Hvorfor utløses ikke tiltakene i Klimakur?

Report 2011/36

Annegrete Bruvoll og Karin Ibenholt

Hvorfor utløses ikke tiltakene i Klimakur?

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2011
Report Number	36
Author(s)	Annegrete Bruvoll Karin Ibenholt
Download	file_download (3.6 MB)
Read in browser	PDF

Offentlig 
ISBN nr. 978-82-93150-05-3 
 
 
 
 	
 	
THEMA Rapport 2011-11 
Vista Analyse Rapport 2011-36 	
Itjnå som kjæm tå sæ sjøl? 	
Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur? 
Annegrete Bruvoll, Kristine Fiksen, Karin Ibenholt og Berit Tennbakk 	
 
 	
Utarbeidet for 
Finansdepartementet og Miljøverndepartementet Oktober 2011

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 2	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 3	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Om prosjektet Om rapporten: 
Prosjektnummer: FIN-2011-1 Rapportnavn: Itjnå som kjæm tå sæ 
sjøl? Hvorfor utløses 
ikke lønnsomme 
klimatiltak? 
Prosjektnavn: Markedssvikt eller ikke- kvantifiserte kostnader Rapportnummer:	 	THEMA rapport 2011-11	 	
Vista Rapport 2011-36 	
Oppdragsgiver: Finansdepartementet og 
Miljøverdepartementet ISBN-nummer 978-82-93150-05-3
 
Prosjektleder: Berit Tennbakk (THEMA 
Consulting Group) Tilgjengelighet: Offentlig 
Prosjektdeltakere
:	 	Karin Ibenholt og Annegrete 
Bruvoll (Vista Analyse) 
Kristine Fiksen (THEMA 
Consulting Group) Ferdigstilt: 7. oktober 2011 	
 
Brief summary in English 
Several studies indicate that various measures to r
educe greenhouse gas emissions are 
profitable in themselves, i.e. without carbon prici ng. The Norwegian Klimakur project has 
identified more than 30 such measures in Norway, ad ding up to 3 about mill.tons of CO	
2e 
reductions. This report investigates why profitable measures are not carried out, specifically 
whether it is due to unquantified cost elements or to market failures or barriers. We conclude that 
some of the measures are indeed likely to be carrie d out before 2020 with current policies and 
prices. For most measures we find that relevant cos ts are not quantified to varying degrees. We 
find few examples of market failure, but external e ffects are currently not fully internalized and 
taxes and levies vary between different sources of emissions. We do not recommend new policy 
means without a more detailed assessment of costs a nd barriers for specific means.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 4	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
 
Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Finansdeparte mentet og Miljøverndepartementet. 
Prosjektgruppen står imidlertid fullt ut ansvarlig for de vurderinger, synspunkter og konklusjoner 
som fremkommer i rapporten. 
Oslo, 7. oktober 2011 
På vegne av prosjektteamet 
Berit Tennbakk, Prosjektleder 
Om THEMA Consulting Group Om Vista Analyse 
Øvre Vollgate 6 Meltzersgate 4 
0158 Oslo 0257 Oslo 
Foretaksnummer: NO 895 144 932 Foretaksnummer: NO 9 68 236 342 
www.t-cg.no www.vista-analyse.no 
THEMA Consulting Group tilbyr spesialist- 
kompetanse innenfor markedsanalyser, 
markedsdesign og strategirådgivning for 
energi- og kraftbransjen. Vista Analyse AS tilbyr samfunnsfaglig 
forskning, utredning og rådgiving innen bl.a. 
klima, miljø, energi, samferdsel, næringspolitikk 
og offentlig virksomhet.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 5	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
INNHOLD 
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ........................ ................................................ 7	 	
1. 	INNLEDNING ..................................................................................................... 13	 	
1.1	 	Problemstilling ................................... ........................................................ 13	 	
1.2	 	Om Klimakur ....................................... ...................................................... 13	 	
1.3	 	Metode og avgrensninger ........................... ............................................... 14	 	
1.4	 	Leseveiledning .......................................................................................... 15	 	
2. 	TEORETISK UTGANGSPUNKT ............................ ............................................ 17	 	
2.1	 	Markedssvikt ............................................................................................. 17	 	
2.2	 	Samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger ......... ............................... 20	 	
2.3	 	Referansebanen........................................................................................ 23	 	
3. 	TILTAK I BYGG ..................................... ............................................................. 25	 	
3.1	 	Energieffektivisering ............................. ..................................................... 26	 	
3.2	 	Konvertering fra fossile energikilder i næringsbygg ................................... 33	 	
3.3	 	Konvertering fra fossile energikilder i boliger ............................................. 41	 	
3.4	 	Samlede vurderinger ................................................................................. 45	 	
4. 	TILTAK I INDUSTRIEN ............................... ....................................................... 49	 	
4.1	 	Energieffektivisering ............................. ..................................................... 49	 	
4.2	 	Konverteringstiltak ............................... ...................................................... 53	 	
4.3	 	Andre tiltak i prosessindustrien .................. ................................................ 58	 	
5. 	TILTAK I TRANSPORTSEKTOREN ........................ ........................................... 59	 	
5.1	 	Reduserte utslipp fra transportmidler ......................................................... 59	 	
5.2	 	Endret transportmiddelfordeling og/eller redusert t ransportmengde .......... 64	 	
5.3	 	Transportmodellberegninger ..................................................................... 71	 	
5.4	 	Vurdering .................................................................................................. 72	 	
6. 	HVA HINDRER GJENNOMFØRING? ........................ ........................................ 75	 	
6.1	 	Utelatte kostnader ..................................................................................... 75	 	
6.2	 	Markedssvikt og inngrep i markedet ................ .......................................... 75	 	
6.3	 	Avkastningskrav og sensitivitetsberegninger ....... ...................................... 77	 	
6.4	 	Andre kostnader ........................................................................................ 78	 	
REFERANSER ........................................ .................................................................... 79

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 6	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 7	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 
Flere nasjonale og internasjonale studier antyder a t det finnes flere tiltak for å redusere utslippene 
av klimagasser som kan være samfunnsøkonomisk lønns omme, uten at disse nødvendigvis blir 
gjennomført. Av alle tiltak som ble vurdert i forbi ndelse med Klimakur, er det anslått at 30 ikke-
overlappende tiltak, tilsvarende rundt 3 mill. tonn CO	
2-ekvivalenter (CO	2e)1, kan gjennomføres til 
null eller negativ kostnad i Norge. I tillegg finne s det, ifølge Klimakurs beregninger, en del tiltak 
som er lønnsomme med dagens virkemidler. 
At et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, er ikke en tilstrekkelig betingelse for at tiltaket 
utløses av seg selv, dvs. uten virkemidler. Om tilt aket realiseres uten inngrep avgjøres av 
privatøkonomiske kostnader og vurderinger, og disse kan avvike fra de samfunnsøkonomiske 
vurderingene. I dette prosjektet har vi gått gjenno m Klimakurs beregninger relatert til bygg, 
industrien og transportsektoren og analysert årsake ne til at de samfunnsøkonomisk lønnsomme 
utslippsreduserende tiltakene som Klimakur har iden tifisert, ikke utløses. Videre er analysene 
avgrenset til identifiserte tiltak med tiltakskostn ad opp til 240 NOK/tonn, som er den CO	
2-
kostnaden Klimakur la til grunn. 
Det er to hovedgrunner til at tiltak som vurderes s om samfunnsøkonomisk lønnsomme ikke settes 
ut i livet. Den ene er at anslagene er feil, nærmere bestemt at kostnadsanslagene er for lave eller 
nytteanslagene for høye. Den andre er at det eksist erer markedssvikt som skaper avvik mellom 
samfunnsøkonomiske og privatøkonomiske kostnader og /eller gevinster. Det gjelder for eksempel 
dersom private aktører ikke stilles overfor miljøko stnader gjennom avgifter. I de tilfellene der 
markedssvikt kan være årsaken, drøfter vi mulige vi rkemidler som kan korrigere markedet på en 
god måte. I den grad vi vurderer virkemiddelbruken, ser vi først og fremst på om det er behov for 
justeringer i virkemiddelbruken. Dersom det ikke ek sisterer markedssvikt, og tiltak som er 
lønnsomme likevel ikke realiseres verken av enkelta ktører eller av kommersielle aktører på vegne 
av andre, drøfter vi om kostnadene ved tiltaket er undervurdert og/eller gevinstene overvurdert. 
For de fleste tiltakene som diskuteres i denne rapp orten, er anslåtte privatøkonomiske 
tiltakskostnader høyere enn de samfunnsøkonomiske t iltakskostnadene. I mange tilfeller skyldes 
det ikke-kvantifiserte kostnader. Analysen har vist at det er vanskelig å finne belegg for at 
markedssvikt eksisterer i særlig omfang, men vi fin ner en del tilfeller der eksterne virkninger ikke 
er fullt ut internalisert gjennom virkemiddelbruken . 
En del av de lønnsomme tiltakene vil bli gjennomfør t 
Vår analyse viser at en del av de identifiserte løn nsomme tiltakene er gjennomført allerede. I 
tillegg finner vi det sannsynlig at en del av tilta kene vil bli gjennomført til 2020 med dagens 
virkemidler. Det er flere gode grunner til at lønns omme tiltak ikke gjennomføres umiddelbart: 
• Det tar tid å planlegge å sette tiltak ut i live 
• Tiltakene gjennomføres samtidig som man gjør andre investeringer/endringer, og det er 
naturlig å innpasse tiltaket i en “naturlig” invest erings- eller vedlikeholdssyklus 
• Det kan være usikkerhetsmomenter som gjør det forn uftig å vente på mer informasjon før 
tiltaket settes ut i livet 
Det er dermed i flere tilfeller grunn til å tro at tiltak som har negative tiltakskostnader, gradvis v il bli 
gjennomført med dagens virkemiddelapparat og -ramme betingelser. 
 	
1 I denne rapporten bruker vi CO	2 som ekvivalent med CO	2e.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 8	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Vurdering av ulike årsaker til avvik 
Vår vurdering av de forholdene som kan være årsaker til at lønnsomme tiltak i Klimakur ikke 
realiseres, er følgende: 
Ikke-kvantifiserte kostnader 
Vi finner at en rekke kostnader ikke er kvantifiser t i tiltaksanalysene i Klimakur. De ikke-
kvantifiserte kostnadselementene er i første rekke knyttet til tidsbruk, informasjonsinnhenting, 
redusert komfort og usikkerhet . For noen tiltak mangler også blant annet utbyggings-, transport - 
og skattekostnader . Dermed framstår de samfunnsøkonomiske beregningen e som mer gunstige 
enn hva de reelle kostnadene tilsier. 
Informasjonsinnhenting krever tid og det er vanskel ig å holde full oversikt over sparemuligheten til 
enhver tid. Når det gjelder konverteringsløsninger finnes det dels motstridende oppfatninger om 
hva som er de beste løsningene på lengre sikt og i det enkelte tilfelle, og dels endrer 
forventninger om relative energipriser seg stadig. Oppmerksomhet om mulige økonomiske 
besparelser knyttet til energibruk konkurrerer med oppmerksomhet om sparepotensialer knyttet til 
kjøp av andre varer og tjenester. Tilrettelegging av informasjon og rådgivning fra myndighetenes 
side reduserer disse kostnadene, men fjerner dem ik ke. Usikkerhet og tidsbruk er reelle kostnader 
både for private og for samfunnet. 
I næringslivet vil det påløpe konkrete utgifter kny ttet til å prioritere og vedlikeholde kompetanse 
om mulighetene for energisparing til enhver tid. I noen tilfeller er effekten usikker og kostnadene 
under en eventuell omlegging kan bli store. Videre kan energieffektivisering i bygg medføre store 
transaksjonskostnader og komfortkostnader i byggepe riodene, både for husholdninger og 
næringsliv. 
I beregningene av gevinster ved samordning av godst ransport har man i Klimakur ikke tatt hensyn 
til nytten aktørene kan ha av selv å ha kontroll på hele distribusjonen. Det betyr at kostnadene 
ved tiltaket mest sannsynlig er undervurdert. 
Feil i antatte avkastningskrav? 
I beregningene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet har Klimakur som en forenkling brukt en 
kalkulasjonsrente på 5 prosent, uten at dette er be grunnet nærmere.	
2 I de privatøkonomiske 
beregningene har Klimakur lagt til grunn et avkastn ingskrav på 7 prosent for tiltak i byggsektoren 
og transportsektoren, mens avkastningskravet i indu strien er satt til 20 prosent. Dersom dette 
stemmer med realitetene, vil spesielt tiltak som in nebærer investeringer i industrien være 
privatøkonomisk betydelig mindre lønnsomme enn den samfunnsøkonomiske analysen skulle 
tilsi.Avvik mellom avkastningskravene kan begrunnes dersom private aktører stilles overfor 
høyere renter eller høyere risiko enn samfunnet for øvrig, finansiell risiko, begrensninger i 
kapitaltilgangen i markedene eller andre typer mark edssvikt, som for eksempel at bedriftsledelsen 
eierne tar hensyn til systematisk risiko.	
3 Vi har ikke funnet holdepunkt for at markedssvikt i 
kapitalmarkedene hindrer gjennomføring av tiltak el ler tilsier et spesielt høyt privatøkonomisk 
avkastningskrav for utslippsreduserende tiltak. Det te begrunner derfor neppe avvik mellom 
samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk avkastningskra v. 
Regulatorisk risiko som bare private stilles overfo r, f.eks. systematisk usikkerhet om rammene for 
industrien fremover (ikke bare knyttet til klimapol itikken) kan tilsi et høyere privatøkonomisk 
avkastningskrav enn det samfunnsøkonomiske. Imidler tid er denne usikkerheten i stor grad styrt 
av utviklingen i internasjonal klimapolitikk og ene rgimarkeder. Denne usikkerheten er dermed 
 	
2 Klif (2010a), s. 57. 
3 Jamfør omtalen av Principal-agent-problemet foran. Bedriftsledelsen kan ha insentiver til å ta hensyn til systematisk risiko av hensyn 
til å opprettholde driften, uten at dette optimerer eiernes overskudd.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 9	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
også relevant for norske myndigheters utforming av en optimal norsk klimapolitikk. Det taler for å 
benytte et samfunnsøkonomisk avkastningskrav som er høyere enn 5 prosent. I så fall er tiltakene 
mindre samfunnsøkonomisk lønnsomme enn beregningene i Klimakur tilsier. Et avkastningskrav 
på 20 prosent (reelt før skatt) er likevel svært hø yt, selv i privatøkonomisk sammenheng. Aktører 
vi har intervjuet stiller seg også tvilende til at det generelt opereres med et så høyt 
avkastningskrav. Årsaker til de store forskjellene i kalkulasjonsrenter bør avklares nærmere, og 
det bør også vurderes om det skal benyttes ulike av kastningskrav for ulike typer tiltak, jf. 
Finansdepartementets veileder. 
Markedssvikt: Mangelfull informasjon 
I noen tilfeller kan det tenkes at det er mangelfull informasjon om muligheter for å redusere 
energibruken eller konvertere til mindre karboninte nsive energikilder. Direkte kampanjer rettet mot 
enkelttiltak der man eventuelt har identifisert man glende informasjon, kan rette opp slik 
markedssvikt. Samtidig er det sterkt mediefokus på energi- og drivstoffutgifter, og det er allerede 
en rekke ordninger for spredning av informasjon om gevinster ved energi- og klimarelaterte tiltak 
og ulike støtteordninger både i kommunene og gjenno m Enova og Transnova. Det er også innført 
energimerkeordninger på hvitevarer, og ved omsetnin g av boliger og næringsbygg etc. Det er 
derfor vanskelig å se at mangelfull informasjon kan utgjøre en betydelig markedssvikt i forhold til 
energitiltak. 
Det er viktig å skille mellom mangelfull informasjon som markedssvikt og manglende bruk av 
eksisterende informasjon . At aktørene velger å ikke innhente eller benytte den informasjonen som 
allerede finnes, henger sammen med at selve informa sjonsinnhentingen innebærer reelle 
privatøkonomiske kostnader, se diskusjonen ovenfor. 
Markedssvikt: Eksterne kostnader 
I de samfunnsøkonomiske beregningene skal det tas h ensyn til alle eksterne kostnader, mens det 
i de privatøkonomiske beregningene er tatt hensyn t il de avgiftene aktørene faktisk betaler. 
Dersom eksterne kostnader ikke er innbakt i prisene gjennom avgifter, vil det gi avvik mellom 
samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk lønnsomhet. De tte gjelder for eksempel utslipp av 
partikler ved overgang fra olje til biobrensel i by gg, siden det ikke er noen avgift knyttet til denne 
type utslipp. 
For godstransport viser tidligere beregninger at ik ke alle eksterne kostnader, for eksempel knyttet 
til støy, slitasje og ulykker, er internalisert. De tte skaper avvik mellom samfunnsøkonomisk og 
privatøkonomisk lønnsomhet, og omfanget av godstraf ikk blir for stort. Blant annet kan dette 
medvirke til at insentivene for bedriftene til å sa mordne godstrafikken er for små. Ufullstendig 
prising av eksterne kostnader kan bidra til at samf unnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke 
utløses. 
Offentlige inngrep som forstyrrer markedet 
Støtte til fornybar kraft kan gi kraftpriser som er lavere enn marginal produksjonskostnad. Dette 
bidrar til å redusere lønnsomheten blant annet for energisparing og investeringer i andre 
energiformer enn de som er subsidiert. Dette trekke r i retning av at energisparingen kan bli lavere 
enn samfunnsøkonomisk optimalt. Spesielt påpeker vi at lave strømkostnader på grunn av 
utbygging av fornybar energi kan motvirke utbygging av fjernvarme og energieffektivisering. 
Elavgiften og sertifikatplikten bidrar til å motvir ke denne effekten for forbrukere innen alminnelig 
forsyning. 
På den annen side er Norge gjennom EØS-avtalen og E Us fornybardirektiv forpliktet til å øke 
produksjonen av fornybar energi. Avtalen om et fell es marked for elsertifikater med Sverige 
forplikter oss også til å bidra til utbygging av øk t kraftproduksjon basert på fornybare energikilder i 
markedsområdet. Dette vil høyst sannsynlig gi laver e kraftpriser i både Norge og Sverige. Siden 
det ikke, gitt disse rammebetingelsene, er et alter nativ å ikke bygge ut fornybar kraftproduksjon,

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 10	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
reflekterer kraftprisen den reelle markedsverdien a v kraft i en uunngåelig overskuddssituasjon. Og 
da er både konvertering til fjernvarme og energisparing mindre samfunnsøkonomisk lønnsomt 
enn det ellers ville vært. 
Egne beslutningsutfordringer for tiltak i offentlig sektor 
Investeringer i kollektivtransport inkludert jernba ne og sykkelveinett skiller seg fra de andre 
tiltakene i Klimakur ved at det er offentlige inves teringer, og ved at klimaeffektene er små. De 
store negative kostnadene for utslippsreduksjoner k nyttet til disse tiltakene kommer av at de gir 
andre, store samfunnsøkonomiske gevinster. Det tyde r på at det kan være momenter knyttet til de 
politiske beslutningsprosessene som hindrer gjennom føring, for eksempel at de budsjettene som 
belastes kostnadene ikke er de samme budsjettene so m nyter godt av gevinstene. Når 
nytteverdien av offentlige tiltak er svært høy, bør det uansett være interessant å vurdere tiltakene 
nærmere. 
Usikkerhet om framtidige priser 
Endringer i forutsetningene og forventningene om fr emtidige energi- og kvotepriser endrer både 
de samfunnsøkonomiske og privatøkonomiske lønnsomhe tsberegningene. 
Prosjektet skulle i utgangspunktet vurdere tiltak s om er lønnsomme både uten CO	
2-pris og med 
dagens “implisitte CO	
2-pris”. CO	2-prisen fremover er usikker, noe som gjør det vansk elig å 
vurdere hva som er “implisitt” CO
2-pris. Dagens kvotepris er f.eks. betydelig lavere enn den CO	2-
prisen Klimakur har lagt til grunn. Tiltak med en v iss tidshorisont som ikke utløses med basis i 
dagens kvotepris må være robuste i forhold til mang e ulike klimapolitiske scenarier knyttet bl.a. til 
utviklingen i EUs kvotemarked og de globale klimafo rhandlingene. Det kan derfor være privat- og 
samfunnsøkonomisk gunstig å vente på bedre informas jon, også for investeringer som fremstår 
som samfunnsøkonomisk lønnsomme med dagens priser. 
Vurdering av noen enkelttiltak 
Tabellen under gir en oversikt over våre vurderinge r av noen viktige tiltak som er vurdert som 
samfunnsøkonomisk lønnsomme i Klimakur, og som repr esenterer et betydelig potensial for 
utslippsreduksjoner. Med unntak av tiltakene i skog s- og jordbrukssektorene gjennomgår vi de 
tiltakene som Klimakur har vurdert som samfunnsøkon omisk lønnsomme med dagens 
virkemidlerTabellen oppsummerer også hvorvidt vi me ner at disse tiltakene vil blir realisert innen 
2020, og om vi mener at det er grunnlag for å vurde re nye virkemidler. Spesielle forhold er også 
kommentert.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 11	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Tabell 1: Oversikt over noen samfunnsøkonomisk lønn somme tiltak som er drøftet i 
rapporten 
 	
Potensial for 
utslippskutt 
(Klimakur) 
mill.tonn 
CO	2e 	
Utløses tiltak med 
dagens virkemidler? 	
Barrierer som gir 
grunn til justert 
virkemiddel-bruk? 	
Kommentarer 	
Energi- 
effektivisering i 
bygg 252.000 
Delvis, bl.a. pga. 
strengere TEK 
Sannsynligvis ikke Flere 
kostnadselementer 
undervurdert/ikke- 
kvantifisert 
Konvertering av 
fossil energi i 
bygg 
950.000 En betydelig andel 
konverters trolig innen 
2020 Nei, men avgjørende 
at det etableres et 
marked for bioenergi Avhenger av 
relative energipriser 
og tilgang på fjern-
varme 
Energi- 
effektivisering i 
industrien 
500.000 Gradvis: 
Energiledelse inn- 
føres, effektivisering 
skjer i hovedsak ved 
ombygginger Ikke mulig å 
konkludere på basis 
av foreliggende data 
Stor usikkerhet 
Mange beslutnings- 
takere 
Konvertering av 
fossil energi i 
industrien 
266.000 
Delvis – ytterligere 
390.000 tonn mulig Ikke mulig å 
konkludere på basis 
av foreliggende data Konvertering til 
fjernvarme er 
vurdert som ikke 
lønnsomt og er ikke 
inkludert i 
potensialet 
Andre tiltak i 
industrien 
40.000 Ja 
Transport: 
reduserte utslipp 
fra transportmidler 525.000 Usikkert, avhenger 
bl.a. av internasjonale 
sertifiseringsordninger 
for skip og utvikling av 
bilteknologier 
Nei Kontraktstruktur for 
godstransport på 
skip kan resultere i 
høyere CO	
2-utslipp 
enn optimalt. 	
Transport: 
endret mønster, 
persontransport 167.000 – 
220.000 
Svært usikkert Ikke markedsvikt, 
men eventuelt 
svakheter i 
styring/finansiering av 
offentlige 
investeringer Manglende 
kostnader, herunder 
redusert 
konsument-
overskudd. Mulig 
lokale myndigheter 
ikke tar hensyn til 
alle –gevinster? 
Transport: 
endret mønster, 
godstransport 
5.000-23.000 Usikkert Eksterne kostnader 
for godstransport på 
vei ikke helt 
internalisert. Kostnadene ved 
samordning 
undervurdert?

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 12	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Anbefalinger 
I de tilfellene markedssvikt er identifisert, som f or eksterne kostnader knyttet til godstransport og 
unntak fra klimaavgifter, anbefaler vi at det innfø res virkemidler som internaliserer disse. I andre 
tilfeller har vi kun en mistanke om at markedssvikt hindrer gjennomføring av samfunnsøkonomisk 
lønnsomme tiltak, og anbefaler nærmere analyser av både eksistensen og eventuelle 
konsekvenser av disse. 
I videre utredninger anbefaler vi at eksistensen og omfanget av ikke-kvantifiserte kostnader, som 
kostnader knyttet til tidsbruk, informasjonsinnhent ing, komfort og usikkerhet, utredes og 
inkluderes, jamfør anbefalinger om verdsetting i Fi nansdepartementets veileder for 
samfunnøkonomiske analyser. Godt grep om de privatø konomiske kostnadene er særlig viktig for 
å estimere realistiske potensialer for utslippskutt . 
Videre anbefaler vi nærmere avklaringer av størrels en på samfunnsøkonomiske avkastningskrav 
ved denne type tiltak, og om det er grunn til avvik mellom privatøkonomisk og 
samfunnsøkonomisk avkastningskrav, og eventuelt stø rrelsen på slike avvik. 
For mange av tiltakene har det vært vanskelig å fra mbringe dokumentasjon om forutsetningene 
bak kostnadsanslagene. Når det gjelder tiltak som o mfatter mange og ulike aktører, er 
beregningene basert på gjennomsnittsbetraktninger o g typiske case, og det er vanskelig å 
vurdere hvor stor del av det identifiserte potensia let som kan realiseres i praksis. Det er også 
generelt en svakhet i beregningene at det ikke er g jort sensitivitetsberegninger av de 
samfunnsøkonomiske kalkylene. Klimakur-beregningene er ikke i seg selv tilstrekkelige til å 
anbefale at det settes i verk konkrete, nye virkemi dler. I de tilfellene der dette kan være aktuelt, er 
det behov for ytterligere utredninger, gjerne der f lere tiltak og sektorer ses i sammenheng.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 13	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
1. INNLEDNING 
Flere studier antyder at tiltak for å redusere utsl ippene av klimagasser kan være 
samfunnsøkonomisk lønnsomme, uten at disse dermed b lir gjennomført. Av alle tiltak som ble 
vurdert i forbindelse med Klimakur er det 30 ikke-o verlappende tiltak, tilsvarende rundt 3 mill. tonn 
CO	
2-ekvivalenter, som iflg. Klimakur kan gjennomføres til null eller negativ kostnad i Norge. Andre 
anslag som peker i samme retning er for eksempel Va ttenfall/McKinsey som i 2007 anslo at opptil 
7 mrd. tonn av verdens utslipp av klimagasser kan r eduseres med til dels betydelig netto 
økonomisk gevinst (McKinsey, 2007). Også Lavenergiu tvalget (OED, 2009) antyder betydelige 
potensialer for energieffektivisering som kan bidra til reduserte klimagassutslipp. 
Hovedformålet med dette prosjektet er å undersøke å rsakene til at tiltak som er vurdert som 
samfunnsøkonomisk lønnsomme ikke utløses. 	
1.1 Problemstilling 
De overgripende problemstillingene som blir drøftet i denne rapporten er: 
• Hvilke typer markedssvikt hindrer at samfunnsøkono misk lønnsomme tiltak utløses? 
• Er det kostnader ved implementering av tiltak som ikke er tatt hensyn til i tidligere 
lønnsomhetsberegninger, slik at netto nytte er over vurdert? 
• Er det reguleringer eller politiske rammebetingels er som utgjør barrierer for at lønnsomme 
tiltak blir gjennomført? 
• Hvis markedssvikt eller reguleringer er en viktig forklaring til manglende gjennomføring, er 
det da behov for endringer i virkemiddelbruken? 
1.2 Om Klimakur 
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 34 ( 2006-2007) Norsk klimapolitikk inngikk et 
bredt flertall på Stortinget et klimaforlik der det ble anslått at det var realistisk å redusere 
utslippene av klimagasser med 15–17 millioner tonn innenlands innen 2020. I 2008 ga 
Miljøverndepartementet Klima- og forurensningsdirek toratet i oppdrag å lede en etatsgruppe som 
fikk navnet Klimakur 2020. I tillegg til Klima- og forurensningsdirektoratet besto etatsgruppen av 
Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegv esen, Statistisk sentralbyrå og 
Oljedirektoratet. Etatsgruppen, i samarbeid med and re sentrale aktører og relevante fagmiljøer, 
vurderte en lang rekke virkemidler og tiltak for å oppfylle det norske klimamålet. Utredningen ble 
lagt fram i februar 2010 (Klif, 2010a). Utredningen danner grunnlag for regjeringens vurdering av 
klimapolitikken, klimameldingen, som skal legges fr am for Stortinget i 2011. 
Ifølge beregningene i Klimakur er det en rekke tilt ak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, se 
Figur 1.1. Disse tiltakene har et samlet potensial på 3 millioner tonn CO	
2.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 14	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Figur 1.1: Samfunnsøkonomiske lønnsomme tiltak iden tifisert i Klimakur 
 
K i l d e : K l i f ( 2 1 a ) 
1.3 Metode og avgrensninger 
Fokus for analysen er tiltak som kan gjennomføres t il 2020. Tiltakene gjelder reduksjoner i 
utslippene ut over det som ligger i referansebanen, dvs. som utslippsreduksjoner i forhold til de 
utslippene vi ville hatt i 2020 uten tiltak. Klimak ur har i tillegg identifisert tiltak som egentlig burde 
vært inkludert i referansebanen fordi de ifølge Kli makur er lønnsomme uten nye klimapolitiske 
virkemidler. Noen av tiltakene som i beregningene e r vurdert som samfunnsøkonomisk 
lønnsomme viser seg å ikke være privatøkonomisk løn nsomme. I dette prosjektet tar vi 
utgangspunkt i de samfunnsøkonomisk lønnsomme tilta kene og drøfter: 
• Er det sannsynlig at tiltakene vil bli gjennomført til 2020 gitt dagens virkemidler? 
• Skyldes manglende gjennomføring at samfunnsøkonomi sk lønnsomhet er overvurdert? 
• Skyldes manglende gjennomføring markedssvikt eller inngrep i markedet som reduserer 
den privatøkonomiske lønnsomheten?

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 15	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Med unntak av tiltakene i skogs- og jordbrukssektor ene gjennomgår vi de tiltakene som er vurdert 
som samfunnsøkonomisk lønnsomme, både tiltak med en negativ tiltakskostnad og tiltak med en 
kostnad lavere enn 240 kr/tonn CO	
2, som er den CO	2-kostnaden Klimakur la til grunn. Sistnevnte 
tilsvarer en implisitt kvotepris på ca. 30 €/tonn. Dagens kvotepris er betydelig lavere enn dette: 
Per ultimo august 2011 er kvoteprisen i EU ETS vel 13 €/tonn, tilsvarende vel 100 kr/tonn CO	
2. 
Kvoteprisen svinger og utviklingen fremover er usik ker. I et 2020-perspektiv er det derfor rimelig å 
vurdere tiltak som har en kvotekostnad opp til 240 kr/tonn CO	
2. 
I denne analysen fokuserer vi på tiltak innen kateg oriene: 
• Energieffektivisering og konvertering til fornybar energi i bygninger 
• Energieffektivisering og konvertering til fornybar energi i industrien 
• Transportmidler og transportmønster 
Innenfor hver av kategoriene har vi gjort et utvalg som er nærmere begrunnet for hver kategori. 
For å besvare de aktuelle problemstillingene har vi tatt utgangspunkt i de mest oppdaterte 
tiltaksanalysene, og da spesielt analysene gjennomf ørt i forbindelse med Klimakur. Analysene i 
Klimakur er komplettert med andre analyser og vurde ringer, enten gjennomført rett i forkant av 
Klimakur eller senere analyser. I tillegg har vi gj ennomført intervjuer/samtaler med et utvalg 
private og offentlige organisasjoner, herunder Nors k Industri, BNL, NOBIO, Klif og Enova. 	
1.4 Leseveiledning 
Rapporten starter med en teoretisk drøfting av ulik e typer markedssvikt som kan hindre at 
samfunnsøkonomisk lønnsomme klimatiltak utløses i m arkedet og hvilke nytte- og 
kostnadselementer som bør inngå i vurderinger av lø nnsomheten av ulike tiltak. I kapittel 3-5 
presenterer vi og drøfter de tiltak som i Klimakur antas å være lønnsomme, men som likevel ikke 
blir gjennomført. I det avsluttende kapitlet (6) pr esenterer vi vår vurdering av hvordan dagens 
virkemidler kan korrigere for den identifiserte mar kedssvikten, alternativt hvordan 
beregningsgrunnlaget kan bedres for bedre å ta hens yn utelatte eller undervurderte 
kostnadselementer eller overvurderte nytteelementer . 
Vurderingene i hvert delkapittel er oppsummert i en tabell. Den første delen av tabellen gir en 
oversikt over hvert tiltak slik det er beskrevet i Klimakur: potensialet for utslippsreduksjoner, hvil ke 
nytte- og kostnadselementer som er inkludert, den s amfunnsøkonomiske tiltakskostnaden og 
hvorvidt tiltaket er privatøkonomisk lønnsomt. Den andre delen av tabellen oppsummerer vår 
vurdering av tiltaket og Klimakurs beregninger: 
• Hva er sannsynligheten for at tiltaket gjennomføre s før 2020 med dagens virkemidler? 
• Er det kostnader som ikke er kvantifisert i beregn ingene i Klimakur? 
• Er det avvik mellom samfunnsøkonomisk og privatøko nomisk lønnsomhet som skyldes 
markedssvikt? 
• Samlet vurdering av tiltakene.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 16	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 17	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
2. TEORETISK UTGANGSPUNKT 
I dette kapitlet går vi kort gjennom teorien knytte t til markedssvikt og beregning av 
samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Et viktig utgangspunk t for beregning av tiltakskostnader er hva 
man antar om utviklingen i klimagassutslipp uten at det gjennomføres noen endringer i 
klimapolitikken, dvs. hva som er referansebanen. Pr insipielle forhold ved referansebanen drøftes 
også. 
2.1 Markedssvikt 
Virkemidler for å fremme samfunnsøkonomisk effektiv e tiltak kan være begrunnet i flere typer 
markedssvikt.	4 I denne sammenhengen, dvs. vurdering av tiltakene i Klimakur, fokuserer vi på 
utslipp av klimagasser som gir eksterne virkninger i form av klimaendringer. I tillegg kan det være 
andre typer markedssvikt som begrunner politiske ti ltak. 
Negative eksterne virkninger - miljøskader 
Utslipp av klimagasser er negative eksternaliteter, dvs. kostnader ved produksjon eller konsum 
som enkeltaktørene ikke blir belastet for i markede t, og derfor ikke tar hensyn til (Pigou 1920). 
Dersom produsenten eller konsumenten ikke blir stil t overfor den samfunnsøkonomiske 
kostnaden ved utslipp av klimagasser, er markedspri sen på varer som genererer utslipp for lav, 
noe som gir for høy produksjon og etterspørsel forh old til hva som er samfunnsøkonomisk 
optimalt. Avgifter på klimagasser eller et kvotesys tem kan rette opp slike eksternaliteter, dersom 
avgiftene/kvoteprisen tilsvarer marginal skade. 
Positive eksterne virkninger – kunnskap og teknolog ispredning 
Investeringer i forskning og utvikling (FoU) genere rer ny kunnskap. Den samfunnsøkonomiske 
avkastningen av FoU er generelt høyere enn den priv atøkonomiske, se for eksempel Griliches 
(1995). Kunnskapen kommer generelt andre til gode, i tillegg til den aktøren som utfører FoUen. 
Med andre ord genereres det en positiv eksternalite t som markedsaktøren ikke tar hensyn til og 
nivået på næringslivets FoU-innsats vil være for la vt sett fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. 
Det tilsier offentlig støtte til FoU tilsvarende de n positive eksterne virkningen. Subsidier til FoU k an 
bidra til å internalisere eksternaliteten. 
Økt FoU-innsats kan også stimuleres gjennom andre t yper virkemidler. Åndsverksloven, 
patentinstituttet og lignende ordninger sørger for at den som utvikler en ny løsning beskyttes fra 
kopiering og at andre skor seg på deres ideer. Ulem pen er at dette hindrer spredning av 
teknologiene, og prisene blir høyere enn det på mar ginen koster å fremskaffe teknologivarene. 
En annen type positive eksternaliteter kan oppstå e tter at teknologiene er utviklet, dersom selve 
implementeringen lærer markedet om hvordan teknolog ien best kan utnyttes. På den måten kan 
en teknologi bli mer produktiv ettersom den blir ta tt i bruk. Denne kunnskapen vil være et 
fellesgode på samme måten som FoU, og begrunner sub sidier til implementering av ny teknologi. 
Det skjer kunnskapsspredning mellom land på samme m åte som mellom bedrifter innen et land. 
Hvis nasjonale myndigheter ikke tar hensyn til denn e kunnskapsoverføringen mellom land ved 
utforming, eksisterer en global markedssvikt (se Go lombek og Hoel, 2009). 
 
 	
4 En effektiv allokering oppnås når det finnes marke der for alle typer goder, eierrettigheter er veldefinerte, det er fravær av 
eksternaliteter, det er fri konkurranse, det er per fekt og symmetrisk informasjon, og det er fravær av kollektive goder.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 18	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Nettverkseksternaliteter 
I noen tilfeller har en aktør nytte av at andre akt ører bruker samme type teknologi. Dette kalles 
nettverkseksternaliteter. For eksempel vil antallet ladestasjoner øke jo flere som kjører med plug-
in hybridbiler og elbiler, noe som igjen gjør det m er attraktivt for andre å kjøpe slike biler. Da 
oppstår igjen positive verdier utover det den enkel te aktør tar hensyn til, noe som kan begrunne 
subsidier. Samtidig kan nettverkseksternaliteter gi såkalte innlåsingseffekter. Da kan det finnes en 
eller flere likevekter i markedet som innebærer høy ere velferd enn den realiserte, samtidig som 
aktørene ikke vil skifte over til en ny likevekt ut en offentlig inngrep. Dersom det er 
samfunnsøkonomisk mer lønnsomt med elbiler, tilsier det at det offentlige i en overgangsperiode 
kan sikre at etablering av tilstrekkelig mange lade stasjoner slik at man vipper over i den nye 
likevekten.	
5 
Psykologiske barrierer 
I utgangspunktet antar en at aktørene gjør rasjonel le valg, og at prosjekter som er 
privatøkonomisk lønnsomme gjennomføres (når det ogs å er tatt hensyn til alle kostnader ved 
nødvendig låneopptak, sparte energiutgifter, esteti ske faktorer etc.). Men flere studier antyder at 
klimavennlige tiltak, som for eksempel energieffekt ivisering, kan være privatøkonomisk 
lønnsomme, uten at disse blir gjennomført. Det kan skyldes fremtidige konsekvenser av dagens 
handlinger som individet ønsker, men ikke selv evne r å ta hensyn til. Det er to forhold som kan 
ligge bak denne formen for markedssvikt. 
Det ene er at vektingen av perioder endres systemat isk ettersom tiden går (hyperbolsk 
tidsdiskontering). Et eksempel er at en foretrekker ett eple i dag fremfor to i morgen, men likevel 
foretrekker en to epler om 51 dager fremfor ett epl e om 50 dager. Det betyr at en vil legge spare- 
og investeringsplaner som er dynamisk inkonsistente . En plan som gir absolutt prioritet til konsum 
her og nå mens fremtiden blir mer jevnt diskontert, vil ikke være mulig å holde. Rent konkret kan 
det føre til at investeringer i for eksempel energi effektivisering blir for lave, eller ikke blir 
gjennomført selv om de er privatøkonomisk lønnsomme . 
Det andre forholdet er ustabile preferanser/valgevn e: Aktøren er ute av stand til å forutse de 
preferansene hun eller han vil bruke til å vurdere alternativer med i fremtiden, eller aktøren er 
uenig med disse fremtidige preferansene. Dette kan også gi for lave investeringer. For eksempel 
kan aktøren i fremtiden ”angre” på at investeringer i energisparing ikke ble gjort på et tidligere 
tidspunkt. 
Slike brudd på rasjonell planlegging kan begrunne o ffentlige inngrep som støtte til effektivisering, 
informasjonskampanjer eller andre tiltak som kan bi dra å korrigere for markedssvikten. 
Asymmetrisk informasjon 
Asymmetrisk informasjon oppstår når informasjonsfor delingen mellom kjøper og selger er skjev. 
Vanligvis sitter selger med mer informasjon om vare n enn kjøper. Når en aktør skal gjøre 
nyinvesteringer, kan det oppleves som kostnadskreve nde å innhente all informasjon om alle 
alternativer i markedet. Tilbyderne kan være selekt ive i informasjonsdelingen for å gjøre 
produktene mer attraktive. 
For noen typer varer og tjenester er det pålegg om at selger må spesifisere gitt informasjon, for 
eksempel finansielle produkter, bl.a. for å reduser e den asymmetriske informasjonen. 
 
 	
5 Greaker og Heggedal (2007) viser at det på forhånd er vanskelig å påvise og sammenligne ikke-realiserte likevekter. Myndighetene 
risikerer å skape teknologisk innlåsing med støtte til enkeltteknologier.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 19	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Principal-agent-problemer 
Principal-agent problemet refererer til situasjoner der en aktør (agenten) opptrer på vegne av en 
annen (prinsipalen), og der disse aktørene har ulik e mål og ulik grad av informasjon. I stedet for at 
agenten er en nøytral videreformidler av interessen e som skal representeres, er det en 
grunnleggende interessekonflikt mellom agenten og p rinvipalen. Dette er en variant av 
asymmetrisk informasjon og problemet er ansett å væ re en viktig barriere for diffusjon av nye og 
mer effektive teknologier (se for eksempel OECD/IEA 2007). For byggsektoren peker OECD/IEA 
på informasjonsforskjeller mellom utbygger og kjøpe r eller leietaker som en årsak til at 
samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke gjennom føres i Norge. Ifølge OECD/IEA er 
energibruken per kvadratmeter i Norge 20 prosent hø yere i leide kontorlokaler enn når brukeren 
selv eier lokalene. Den gruppen som leier lokaler u tgjør ca. 80 prosent av totale kontorlokaler og 
OECD/IEA anslår at tiltak for å redusere denne mark edssvikten kan gi besparelser på opp mot 15 
prosent av total energibruk i tjenesteytende næring er. Denne markedsimperfeksjonen kan 
adresseres ved kontrakter som sikrer at begge parte r nyter godt av effektiviseringen. 
Moralsk risiko 
En lignende type markedssvikt oppstår når en aktør som er beskyttet fra risiko ikke tar fullt ansvar 
for egne handlinger og opptrer mer risikofylt enn h an ville gjort uten beskyttelsen. Eksempelvis 
kan en øke risiko-adferden når en er forsikret, ell er når en vet at det offentlige trer inn og bærer 
kostnadene. Dette er også en variant av asymmetrisk informasjon. 
Mangelfull informasjon 
Ovenfor har vi nevnt noen former for skjev informas jon. I tillegg kan markedet mangle informasjon 
generelt, både om eksterne kostnader og om lønnsomh eten av ulike typer av tiltak/investeringer. 
Dersom forbrukerne ikke får tilgang til kunnskap om hvor mye energi som kan spares med de 
ulike tiltakene, eller kostnadene ved tiltakene, ka n det hindre lønnsomme prosjekter i å 
gjennomføres. Slik markedssvikt begrunner offentlig støttede informasjonskampanjer og andre 
former for spredning av informasjon. 
Det er ikke markedssvikt dersom en aktør er kjent med at infor masjonen finnes, men ikke 
vurderer det som lønnsomt å innhente denne informas jonen og/eller inneha nødvendig 
kompetanse for å vurdere informasjonen. 
Imperfekte kapitalmarkeder 
Manglende informasjon om lønnsomheten i prosjekter kan også føre til at långiver ikke stiller 
tilstrekkelig kapital til rådighet. I kapitalmarked et vil långiver som regel ha mindre informasjon om 
lønnsomhetsforhold og kredittverdighet enn låntaker . Da kan investor eller kredittgiver vurdere 
risikoen som høyere enn den faktisk er, noe som gir seg utslag i høye renter eller at man avstår 
fra å gi lån. Som oftest vil kredittyter kreve sikk erhet i form av pant i eiendeler. Dette kan imidler tid 
være vanskelig når investeringen er i kapital som i kke kan pantsettes, som når aktiva består av 
utstyr med minimal annenhåndsverdi. Slike problemer er trolig mest aktuelle for selve FoU-
virksomheten og i svært tidlig sprednings/utprøving sfase for nye teknologier. Det er mindre rimelig 
å anta at slike imperfeksjoner er fremtredende ved investeringer i allerede kjente teknologier. 
Usikkerhet som følge av politisk endrede rammebetin gelser 
De politiske rammebetingelsene kan endre seg som fø lge av ny informasjon om klimavirkninger 
eller effektiviteten i virkemiddelbruken eller endr ede internasjonale rammebetingelser. Dette er en 
usikkerhet som ikke kan korrigeres og som aktørene må ta som gitt. I tillegg kan det oppstå en 
egen usikkerhet om stabiliteten i langsiktige polit iske rammebetingelser som følge av at 
politikerne på ulike måter signaliserer at de vil k unne skifte standpunkt for eksempel som følge av 
politisk posisjonering. Dette kan innebære et ekstr a risikomoment som reduserer den 
samfunnsøkonomiske effektiviteten.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 20	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Offentlige inngrep 
Markedsprisene kan være feil som følge av at offent lige inngrep. For eksempel vil energipriser 
som er lavere enn marginal produksjonskostnad redus ere lønnsomheten for energisparing og 
innføring av nye energisparende teknologier. I komm uner som selger kommunalt eid 
kraftproduksjon eller konsesjonskraft til egne innb yggere til “selvkost” svekkes incentivene til 
energieffektivisering. Subsidiering av energiproduk sjon, som for eksempel vindkraft, vil trekke i 
samme retning, mens fiskale avgifter vil trekke i r etning av for høye priser, som for eksempel 
elavgiften.	
6 
En annen type effektivitetstap kan være knyttet til manglende eller ikke-konsistente avgifter, se 
også punktet om negative eksterne virkninger. Avgif ter som innføres for å korrigere eksterne 
virkninger er ikke nødvendigvis effektive – det for drer at de er riktig satt, og i prinsippet at alle 
eksterne virkninger er priset inn og prisen satt li k marginal skadekostnad. Et eksempel på ikke-
konsistente avgifter er at utslipp av CO	
2 fra ulike kilder ikke stilles overfor samme CO	2-kostnad. 
De sektorene som omfattes av kvotehandelen i EU sti lles overfor kvoteprisen, mens CO
2-utslipp 
fra andre sektorer stilles overfor avgifter som avv iker fra kvoteprisen, med ulike satser og delvis 
med avgiftsfritak. Petroleumsvirksomhet offshore be taler både kvoter og en egen CO	
2-avgift. 	
2.2 Samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger 
Privatøkonomiske lønnsomhetsberegninger baseres på markedspriser, mens samfunns-
økonomiske lønnsomhetsberegninger skal baseres på p riser som reflekterer de samfunns-
økonomiske kostnadene og avkastningene ved å benytt e ressurser i prosjektet. Utgangspunktet 
er at alle ressurser har en alternativ anvendelse. Kalkulasjonsprisene i en samfunnsøkonomisk 
analyse skal reflektere alternativverdien, det vil si verdien i beste alternative anvendelse av de 
ressursene som brukes. 
Regelen om å verdsette på grunnlag av alternativver dier gjelder også miljøvirkninger og andre 
eksterne effekter. Korrekte kalkulasjonspriser for miljøskader er lik marginalverdien av ren luft, 
rent vann og liknende. Miljøgoder omsettes normalt ikke i markedet og har dermed heller ikke 
noen markedspris som kan brukes i en samfunnsøkonom isk analyse. Man må da anslå verdien 
av miljøgodene. Ideelt sett skal verdien uttrykke s amfunnets (dvs. alle berørte individer) 
betalingsvillighet for (nytte av) det aktuelle gode t. Det man prøver å måle er individenes 
maksimale betalingsvillighet for en miljøforbedring eller minimale kompensasjonskrav for å 
akseptere en miljøforringelse. 
I Klimakur er det i stort sett bare tatt hensyn til endringer i utslippene av NO	
x, PM	10 og 
klimagasser. NO	
x er verdsatt til 50 kr/kg, og PM	10 til 1.050 kr/kg, uten at det er dokumentert hvor 
disse verdsettingsanslagene stammer fra. I noen av transportberegningene er også kostnader 
knyttet til støy tatt med. 
Nytte- og kostnadskomponenter 
Virkningene av et tiltak kan deles inn i fire hoved grupper: 
• Endringer i konsumentoverskuddet ( B). 
• Endringer i produsentoverskuddet ( P). 
• Økonomiske virkninger for offentlig sektor ( S). 
• Endringer i netto nytte for ”tredjepart”, her inng år negative eksternaliteter som 
forurensning, støy og ulykker, og positive eksterna liteter, som læring og nettverkseffekter 
( M) . Normalt inkluderer M også verdien av endringer i klimagassutslipp ( R). 
 	
6 Elavgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, j fr Bruvoll og Dalen (2008).

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 21	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Samlede netto nytte av tiltaket ( K) i periode t uttrykkes som: 
(i) K	
t = B	t + P	t + S	t + M	t 
Hvis hensikten er å beregne tiltakskostnader for re duserte utslipp av klimagasser, kan 
kostnadseffektiviteten måles som endringer i netto nytte utenom verdien av endringer i 
klimagassutslipp per tonn endring i klimagassutslip p: 
(ii) k	
t = (K	t – R	t)/ R	t 
Konsumentoverskudd 
Konsumentoverskuddet viser den samlede differansen mellom konsumentenes betalingsvilje og 
den pris konsumentene betaler for et gode for hele konsumvolumet. Konsumentoverskuddet angir 
dermed det samlede nytteoverskuddet av at konsument enes betalingsvillighet ikke utnyttes fullt 
ut. 
Hvis vi bruker bilreiser som eksempel, uttrykker ko nsumentoverskuddet trafikantenes nytte av 
reisen fratrukket kostnadene for reisen (kjørekostn ader, tidskostnader og andre oppofrelser ved 
reisen). Konsumentoverskuddet kan påvirkes av tilta k for å redusere klimagassutslippene, for 
eksempel en økning av avgiften på bilbruk. Trafikan ter som opplever at kostnadene etter den økte 
avgiften overstiger nytten vil la være å kjøre bil (bytte til et transportmiddel som de betrakter som 
dårligere med hensyn til reisetid, komfort, tilgjen gelighet, frekvens, praktiske hensyn mv., eller la 
være å reise). Disse vil oppleve et individuelt nyt tetap. 
Trafikanter som fortsetter å kjøre like mye bil ett er den økte avgiften vil ikke oppleve nyttetap 
knyttet til selve transporten, men de vil få økte k ostnader fra avgiftsøkningen. Denne kostnaden vil 
ha sin motsats i økte avgiftsinntekter for staten, slik at den samfunnsøkonomiske nytten blir 
uendret. Avgiften representerer kun en overføring f ra de private aktørene til fellesbudsjettet	
7. 
Netto nyttetap for samfunnet blir dermed lik nyttet apet for de trafikantene som skifter til annet 
transportmiddel eller lar være å reise. 
Produsentoverskudd 
Produsentoverskuddet tilsvarer differansen mellom p ris og marginal produksjonskostnad for hele 
produksjonsvolumet. Ved en gitt markedspris vil all e produsenter med en reservasjonspris (dvs. 
laveste pris de er villig til å akseptere) som er l avere enn markedsprisen få solgt godet til en 
høyere pris enn de ville vært villige til å aksepte re. Ved en avgift på produksjonen vil noen 
produsenter falle ut og oppleve et tilsvarende nytt etap som konsumenter som trer ut av markedet. 
Skattekostnad 
Offentlige tiltak som finansieres gjennom skatter m edfører vridningseffekter (effektivitetstap). 
Vridningseffektene tilsvarer den økte differanse me llom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk 
lønnsomhet og at samfunnets ressurser styres bort f ra den samfunnsøkonomisk optimale 
tilpasningen. De samlede skattefinansieringskostnad ene inkluderer innkrevingskostnader og 
vridningseffekter. Finansdepartementet (2005) anslå r skattekostnaden i norsk økonomi til 20 
prosent. Med dette anslaget skal det legges et påsl ag på 20 prosent på alle utgifter som 
finansieres gjennom skatter. 
 	
7 Forutsatt at skattefinansieringskostnadene ikke på virkes.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 22	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Diskontering av fremtidige inntekter og kostnader 
Nytte- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreff er sjelden på samme tidspunkt. For å kunne 
sammenlikne og aggregere nytte- og kostnadsvirkning er over tid, neddiskonteres fremtidige 
kostnader og gevinster ved en kalkulasjonsrente til et uttrykk i dagens verdi (nåverdien). 
Samtidig endres verdsetting og priser (dvs. B, P, S og M i ligningen over) over tid. For eksempel 
kan det argumenteres for at miljøkostnadene (verdse ttingen av miljø) vil øke over tid, både som 
følge av at vi blir rikere og dermed etterspør mer rent miljø, og som følge av at rent miljø kan bli et 
knappere gode. Konsument- og produsentoverskuddene kan bli både lavere og høyere. 
Teknologilæring vil for eksempel bidra til at enhet skostnaden for en gitt teknologi går ned, og 
marginalkostnadene for tiltak vil dermed reduseres. Det betyr at lønnsomheten øker som følge av 
at teknologiene tas i bruk. Det er derfor et spørsm ål om man skal bruke konstante realpriser eller 
la disse variere over tid. Så lenge man ikke godt k an argumentere for sannsynlige prisendringer i 
fremtiden bør konstante priser brukes. 
Usikkerhet 
Samfunnet står overfor en rekke prosjekter med ulik e risikoprofiler, noe som gjør at virkningen av 
risikoen ved flere prosjekter vil jevnes ut når en betrakter hele økonomien. Den delen av risikoen 
som samvarierer mellom prosjektene, såkalt systemat isk risiko, må imidlertid tas hensyn til i den 
samfunnsøkonomiske kalkylen. Samfunnsøkonomisk rele vant risiko for et prosjekt avhenger 
dermed av graden av samvariasjon mellom prosjektavk astningen og avkastningen på den norske 
nasjonalformuen, f.eks. målt ved nasjonalinntekten. 
Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet, 2005) 
omhandler hvordan risiko skal behandles i samfunnsø konomiske analyser. Der framgår det at 
systematisk risiko kan bli ivaretatt på to ulike må ter i en samfunnsøkonomisk 
lønnsomhetsanalyse. Den ene varianten innebærer å e rstatte usikre, framtidige 
prosjektoverskudd med såkalte sikkerhetsekvivalente r og deretter neddiskontere de 
sikkerhetsekvivalente størrelsene med den risikofri e alternativavkastningen. Den alternative 
måten å korrigere for risiko på er å justere kalkul asjonsrenten med et risikotillegg og deretter 
neddiskontere de usikre, framtidige prosjektoversku dd med denne risikojusterte 
kalkulasjonsrenten. 
Dynamiske effekter og avhengighet 
Lønnsomheten for et tiltak eller en teknologi avhen ger også av hvor tiltaket befinner seg i rekken 
av tiltak som gjennomføres. Prinsipielt vil det øko nomiske potensialet for et gitt tiltak reduseres 
med antallet andre tiltak som reduserer utslippene av klimagasser som gjennomføres før dette 
tiltaket. Hvis man allerede har investert i et avan sert energistyringssystem vil ikke nye vinduer gi 
like stor gevinst. Lønnsomheten av ytterligere inve steringer vil derfor bli dårligere.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 23	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
2.3 Referansebanen 
Når en vurderer utslippsvirkningen av et tiltak, må en ta utgangspunkt i hva utslippene ville vært 
uten virkemidlet (referansebanen). Denne kan være v anskelig å anslå når en vurderer effekter av 
tiltak i etterkant. Den historiske utviklingen vil være preget av de virkemidlene som har vært 
innført, og det vil være vanskelig å kontrollere fo r hvilke forhold som er påvirket av det aktuelle 
virkemidlet/-ene og hva som er mer uavhengig av den ne. Det samme gjelder for vurderinger av 
framtidige tiltak. Spesielt vil det være vanskelig å skille generell teknologisk framgang som er 
uavhengig av politikkendringene og teknologiendring er som følger av virkemidlene. 
Generell teknologisk framgang er uavhengig av endringer i klimapolitikken, og re flekterer at det 
hele tiden foregår en kontinuerlig teknologiutvikli ng og -utskiftning. Dette reflekterer bevegelse av 
frontteknologien. Referansebanen tilsvarer altså be vegelsen langs (1) i Figur 2.1. Alt annet likt, vil 
utslippene per produsert eller konsumert enhet gå n ed over tid. 
Virkemidler som påvirker teknologien kan være rette t direkte mot skift i teknologifronten , for 
eksempel støtte til FoU. Da vil frontteknologien bl i mer effektiv enn det som implisitt følger av den 
generelle fremgangen, se (2), og utslippene vil bli varig lavere sammenlignet med 
referansebanen. 
Figur 2.1: Referansebanene og former for teknologie ndring 	
 	
Andre virkemidler kan være rettet mot å framskynde utskifting av teknologi/kapitalutstyr til de 
nyeste teknologiene (3). Effekten av slike virkemid ler er spesielt vanskelige å evaluere. Den 
generelle teknologiske framgangen innebærer at effe kten på utslippene av slike virkemidler vil 
kunne bli helt eller delvis spist opp over tid. La oss ta som eksempel et tiltak som medfører 
teknologiutskiftning i periode 1. Tiltaket gir en umiddelbar reduksjon i utslippsin tensiteten. Men alt 
kapitalutstyr har en viss levetid. Uten dette tilta ket ville utstyret blitt skiftet ut i periode 2, og til en 
enda mer effektiv teknologi enn den framskyndede ut skiftningen i forrige periode. I periode 2 blir 
utslippene høyere med tiltaket som ble gjennomført i periode 1 enn om ikke tiltaket ble 
gjennomført. I periode 3 vil det være omvendt, da levetiden til utstyret so m ble framskyndet 
utskiftet i periode 1 er ute og ny teknologi uføres. I periode 4 vil utslippet være lavest i 
referansebanen etc. Hva som blir den aggregerte eff ekten av tiltaket over tid er uvisst. 	
Tid	
Utslippsintensitet
T
ek
n
ol
o
gi
f
r o
nt
S
ki
f t
 
i 
t e
kn
olo
gif
r
o n
t	
Teknologi i referansebanen
Teknologi ved framskyndet teknologiskift	
periode 1 per. 2 per. 3 ….	
fr
a m
ga
ng -
>	
G e
n er
e ll	
t
e
kn
olo
gi
s
k	
(1)
(4)
(2)

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 24	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
En fjerde type teknologiskift er om utskiftings takten øker, dvs. at periodelengdene i figuren 
reduseres.	8 
Teknologivirkemidlene vil altså ha fundamentalt for skjellige effekter på utslippsintensiteten. 
Dersom utskiftingstakten øker eller teknologifronte n flyttes innover (2), vil reduksjonen i utslipps-
intensiteten være entydig og vedvarende. 
Når man skal definere referansebanen, kan det også være vanskelig å skille ut tiltakseffekter som 
virker gjennom andre markeder. For eksempel kan til takene påvirke oljeprisene og prisene i 
kraftmarkedet, men det vil være vanskelig å skille størrelsesorden på disse effektene fra andre 
drivkrefter i energimarkedene. 
 	
8 Økt utskiftingstakt (dvs. kortere levetid for de e nkelte teknologiene) kan imidlertid føre til økte m iljøkostnader andre steder som følge 
av økt produksjon.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 25	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
3. TILTAK I BYGG 
Bygg står ifølge Klimakur for 26 prosent av energif orbruket i Norge, og ca. 3 prosent av 
klimagassutslippene. Ifølge NVE (2010a) kan utslipp sreduksjoner i bygg bidra med 10-15 prosent 
av ambisjonen om utslippsreduksjoner på 12 millione r tonn CO	
2. 
For eksisterende bygg har Klimakur vurdert tiltak i nnen energieffektivisering og konvertering fra 
fossile brensler til fornybare energikilder. For ny bygg, er det kun energieffektiviseringstiltak som e r 
aktuelle ettersom det siden 2010 i prinsippet er fo rbudt å installere oljekjeler i nye bygg. 
For byggsektoren har Klimakur brukt følgende formle r for å beregne hhv. samfunnsøkonomisk og 
privatøkonomisk lønnsomhet: 
Samfunnsøkonomisk tiltakskostnad: • Investeringskostnad, inkl. installasjon, beregnet med 5 prosent annuitet 
• Netto spart energi (energikostnad før tiltaket – e nergikostnad etter tiltaket) 
• Reduserte eksterne kostnader knyttet til NO	
x og PM	10 (NO	x er verdsatt til 50 kr/kg og PM	10 
til 1.050 kr/kg). 
Privatøkonomisk tiltakskostnad: • Investeringskostnad, inkl. installasjon, beregnet med 7 prosent annuitet. For boliger 
inkluderer dette også mva. 
• Netto spart energi (energikostnad før tiltaket – e nergikostnad etter tiltaket) 
Investeringskostnadene består av kjøp og installeri ng av fysisk utstyr. Drifts- og 
vedlikeholdskostnader ved konvertering er inkludert i energikostnadene. Drift og vedlikehold av 
olje-, gass-, og biokjeler er anslått til 5 øre/kWh . Fjernvarmeprisen reflekterer total kostnad for 
fjernvarme for forbruker. Levetiden for investerin gene varierer fra 10 år for de enkleste 
effektiviseringstiltakene og noen konverteringstilt ak til 30 år for isoleringstiltak. 
Investeringskostnaden består av merkostnaden ved å velge en mer energieffektiv løsning enn 
kravet i TEK07, som var den bygningstekniske forskr iften som var gjeldende da Klimakur ble 
utarbeidet. Kostnadsberegningene gjelder videre de tiltakene som ”flest” velger, dvs. ikke 
gjennomsnittet av høyeste og laveste kostnader, men det vanligste eller forventede tiltaket. I noen 
tilfeller vil tiltaket være billigere og i noen til feller dyrere. Dersom tiltaket er vurdert som lønns omt, 
vil det dermed ikke nødvendigvis gjelde hele det id entifiserte potensialet. 
Utvikling i totalt byggareal er den viktigste forut setningen for beregningene av potensialet for 
reduserte klimagassutslipp i Klimakur. Det er knytt et stor usikkerhet til samlet byggareal og 
sammensetningen av dette arealet. Ifølge NVE er det store svakheter i historisk arealstatistikk og 
det der finnes ikke god historikk for arealutviklin g. Det er dermed også en metodisk utfordring å 
gjøre framskrivninger i byggarealet. NVE (2010a) be nytter en ”bottom-up”-tilnærming for å 
beregne byggarealet i Norge. Rater for nybygging, r ehabilitering og rivning av bygg er også 
usikre. For nybygging har NVE (2010a) brukt histori sk snitt til grunn for framskrivningene. 
Tilsvarende finnes lite statistikk på rehabiliterin g og sanering av bygg, og ratene som er brukt i 
beregningene er derfor basert på skjønn og diskusjo ner med SSB, Prognosesenteret og 
Lavenergiutvalget. På grunn av svakehetene i bakgru nnstallene for byggareal er det stor 
usikkerhet knyttet til estimater for energiforbruk i bygg fram mot 2020. 
Det finnes imidlertid gode forbrukstall for de fles te energikilder. Unntaket er bioenergi der det 
finnes lite statistikk. Endringer i bruk av bioener gi er derfor vanskelig å fange opp. 
NVE (2010a) sin referansebane for energibruk i bygg er basert på gitte forutsetninger om mer 
energieffektive nybygg (TEK07) og rehabiliterte are al, samt økt elspesifikt forbruk til diverse utstyr. 
Samlet gir dette en moderat vekst i elektrisitetsfo rbruket på 0,3 prosent i boliger (mot en vekst på

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 26	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
0,7 prosent per år siden 1996), og 0,1 prosent i næ ringsbygg (noe som trolig tilsvarer omtrent 
historisk vekst). Energiforbruket antas dermed å øk e betydelig mindre enn arealveksten fram mot 
2020 som er på henholdsvis 11 og 9 prosent for boli ger og næringsbygg. 
Referansebanen for utslipp i NVE (2010a) er vesentl ig lavere enn referansebanen for bygg som 
benyttes i Klimakur. For år 2020 anslår NVE (2010a) at klimagassutslippene fra byggsektoren vil 
være 1,7 mill. tonn CO	
2, mens Klimakurs anslag er 2,6 mill. tonn. Det er d ette store potensialet for 
samfunnsøkonomisk lønnsomme utslippsreduksjoner i b yggsektoren er vist i figur 1.1 med søylen 
“Energibruk – bygg (justering på grunn av for høy r eferansebane)”. 	
3.1 Energieffektivisering 
Energieffektiviseringstiltak som Klimakur anslår å være samfunnsøkonomisk lønnsomme er: 
• Energioppfølging 
• Isolering og tetting 
• Lavenergiløsninger for nye bygg 
Tabell 3.1 oppsummerer energieffektiviseringstiltak ene i byggsektoren som er beregnet som 
samfunnsøkonomisk lønnsomme i Klimakur, samt vår vu rdering av om tiltakene er lønnsomme, 
og i tilfelle hvor sannsynlig det er at tiltakene g jennomføres med eksisterende virkemidler, og 
hvilken markedssvikt som eventuelt hindrer at tilta kene utløses. 
Energieffektiviseringstiltakene er ikke med i figur 1.1. En viktig grunn til dette er at potensialet for 
utslippsreduksjoner er små for disse tiltakene. De bidrar først og fremst til redusert 
elektrisitetsforbruk, men siden den norske elektris itetsproduksjonen hovedsakelig er basert på 
fornybar energi, er reduksjonen i norske CO	
2-utslipp marginal. Ifølge Klimakur bør disse tiltak ene 
heller vurderes som energitiltak enn som klimatilta k, hvilket også gjenspeiles i at tiltakskostnaden 
er uttrykt i kr/kWh spart istedenfor kr/tonn CO
2. I NVE (2010a) er det imidlertid gjort beregninger 
av potensielle utslippsreduksjoner og tiltakskostna der, basert på utslippskoeffisienter som oppgitt i 
Tabell 3.2. Her er det antatt at elektrisitet og fj ernvarme ikke har noen CO	
2-utslipp, slik at CO	2-
utslippene (inkludert metan og lystgass) kun stamme r fra bruk av energivarene olje, naturgass og 
pellets. Grunnet en forholdsvis høy beregnet privat økonomisk nytte, men få tonn CO	
2 spart blir 
tiltakskostnadene i størrelsesorden -5.000 - -100.0 00 kr/tonn.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 27	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Tabell 3.1: Oppsummering energieffektivisering i by gg 
Tiltak 	Energioppfølging (EOS) 	Isolering og tetting 	Lavenergistandard 	
Beskrivelse av 
tiltaket Web-løsning med 
eksisterende målere Isolering av yttervegg 
(bolig), tetting av 
luftlekkasje (næringsbygg) EOS, isolering/tetting, 
energistyring og beste 
tilgjengelige teknologi 
Potensial for 
utslippskutt (tonn 
CO	
2e/år) 
Bolig: 8.600 
Næring: 5.300 
Bolig: 42,400 
Næring: 7.800 Bolig: 80.600 
Næring: 107.000 	
Privatøkonomisk 
lønnsomt 
Ja Ja Ikke for eksisterende 
boliger, marginalt for 
næringsbygg 
Inkluderte nytte- og 
kostnadselement Investeringskostnad 6,4 
kr/m2 Investeringskostnad 175 
kr/m2 (bolig), 4 kr/m2 
(næringsbygg) 
Rente: 7 % Investeringskostnad 6,4 
kr/m2 
Rente 7 % 
Samfunnsøko- 
nomisk tiltaks- 
kostnad (kr/kWh) 
-0,68 kr/kWh for bolig 
-0,45 kr/kWh for 
næringsbygg -0,34 kr/kWh for bolig 
-0,48 kr/kWh for 
næringsbygg 0,05 kr/kWh for bolig 
-0,11 kr/kWh for 
næringsbygg 
K i l d e : K l i m a k u r 
Vår vurdering 	Energioppfølging (EOS) 	Isolering og tetting 	Lavenergistandard 	
Gjennomførings- 
sannsynlighet med 
dagens rammer Økte energipriser øker 
sannsynligheten. 
Gradvis og delvis ved 
rehabilitering. Økte 
energipriser øker sannsyn-
ligheten. Energimerke-
ordningen kan gi effekt. Lite sannsynlig. 
Innskjerping av TEK 
reduserer energibruken i 
nye og rehabiliterte bygg, 
reduserer lønnsomheten 
Ikke-kvantifiserte 
kostnader 
Tids- og transaksjons-
kostnader for løpende 
oppfølging. 
Levetiden kan være 
overvurdert – 
vedvarende 
fokus på energi koster. Tidskostnader ved installasjonen for brukeren 
Transaksjons- og komfortkostnader 
Eventuelle rebound-effekter 
7 % rente er sannsynligvis for lav, i hvert fall fo
r 
boligeiere 
Skattekostnad for offentlige bygg 
Markedssvikt/Inn- 
grep i markedet Støtte til fornybar kraft kan 
gi for lave kraftpriser Umodent marked - mulige 
positive eksternaliteter 
ved FoU 
Støtte til fornybar kraft 
kan gi for lave kraftpriser 
Samlet vurdering Usikkert potensial pga.usikre for
utsetninger om areal og rehabiliteringstakt 
Skattekile pga moms gir avvik fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet 
Behov for nøyere vurderinger av ikke-kvantifiserte kostnader

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 28	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Tabell 3.2 Utslippskoeffisienter for CO	2 brukt for bygg. CO	2e/kWh 	
 Boliger Næringsbygg 
 Eksisterende Nye Eksisterende Nye 
Total energimiks 0,015 0,003 0,026 0,003 
Oppvarmingsmiks 0,021 0,005 0,040 0,007 
K i l d e : M u l t i c o n s u l t / N V E 
Nedenfor beskriver vi nærmere de lønnsomme energief fektiviseringstiltakene og de kostnadene 
som inngikk i Klimakurs beregninger. 
Energioppfølging 
Energioppfølging innebærer etablering av et energio ppfølgningssystem (EOS). Tre nivåer er 
inkludert i Klimakur: 
• Lav: Manuell avlesning ved bruk av eksisterende må lere 
• Snitt (det vanligste eller forventede tiltaket): w eb-løsning med bruk av eksisterende 
målere (aktuelt for boligblokker, ikke eneboliger o g småhus) 
• Høy: web-løsning og installasjon av nye og flere m ålere, herunder individuell varmemåling 
i boligblokker. 
Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader for rehabiliter ing av boliger og næringsbygg er 
oppsummert i Tabell 3.3. Selv med bruk av 7 prosent rente er de privatøkonomiske kostnadene 
noe lavere både for boliger og næringsbygg (hhv. -0 ,75 og -0,65 kr/kWh i forventet kostnad). 
Dette skyldes først og fremst at energiprisene som private aktører betaler er høyere enn de 
samfunnsøkonomiske – pga. fiskale avgifter - og at besparelsen derfor blir større i en 
privatøkonomisk betraktning. 
Tabell 3.3: Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader for energioppfølging i eksisterende 
bygninger 
Nivå Inv. kost, kr/m	2 Besparelse, kWh/m	2 Tiltakskostnad, kr/kWh 	
 Bolig næring bolig næring 
Lav 0,05 4 5 -0,82 -0,58 
For- 
ventet 6,4 6 6 -0,68 -0,45 
Høy 20 10 20 -0,56 -0,39 
K i l d e : M u l t i c o n s u l t / N V E 
For nybygg har Klimakur basert beregningene på forv entede kostnader (dvs. en form for 
gjennomsnitt), grunnet manglende erfaringstall. Det te gjelder for alle effektiviseringstiltak. I 
beregningen av tiltakskostnader har man basert seg på en moderat forbedring i forhold til kravene 
i TEK07. For energioppfølging er den samfunnsøkonom iske tiltakskostnadene beregnet til -0,36 
kr/kWh (og de privatøkonomiske til -0,40 kr/kWh) sp art i nye boliger, dvs. at dette er omtrent 
halvparten så lønnsomt i nye bygg som for eksistere nde boliger. Dette kommer av at nye boliger 
har lavere energiforbruk enn eldre boliger, og derm ed mindre energisparingspotensial. For 
næringsbygg er estimert tiltakskostnad -0,20 kr/kWh spart.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 29	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Det er vanlig å forutsette at man kan spare opp mot 10 prosent av energiforbruket ved å øke 
oppmerksomheten om det. Muligheten for å oppdage fe il i systemet øker og man får etter hvert 
kunnskap om hva som øker eller reduserer forbruket. En årsak til at boligeiere og brukere av 
næringsbygg ikke følger med på faktisk energiforbru ket, kan være at man fokuserer på 
energikostnadene. Varierende kostnader kan skyldes både endret energibruk og endrede 
energipriser. 
Så vidt vi har forstått inngår ikke driftskostnaden e for EOS i beregningene i NVE (2010a). Disse 
kan variere fra tidsbruk på omtrent 1 time/mnd. (fo r månedlig avlesning av måler i bolig og 
registrering av forbruket i regneark el.lign.) til bruk av konsulenter som løpende leser av forbruk 
og loggfører dette i avanserte web-løsninger. Det e r uansett grunn til å tro at disse kostnadene er 
marginale sammenlignet med sparte energikostnader. 
Samtidig stilles det krav til personlig oppfølgning : man skal huske på å lese av måleren med jevne 
mellomrom og registrere dette i et eget system. Ved varende bevissthet kan ses på som en 
transaksjonskostnad for tiltakshaver. For boligblok ker og næringsbygg vil oppfølgingen også være 
sterkt avhengig av driftspersonalets kompetanse og interesse. Evaluering av Enovas program for 
energiledelse i bygg (Econ, 2004) viser en gjennoms nittlig levetid på 4 år for denne type tiltak. I 
Klimakur har man utgått fra en levetid på 10 år for denne type tiltak, noe som i så fall 
undervurderer kostnadene. 
Isolering og tetting 
Innenfor gruppen isolering og tetting består de vur derte tiltakene av etterisolering av fasade 
(vegg, tak, gulv), vindsperre, tettelister for vind uer og dører. Skifte av vinduer inngår ikke etterso m 
det ble vurdert som et svært dyrt tiltak. 
Tettelister er den rimeligste løsningen både for bo liger og næringsbygg. Etterisolering av 
yttervegger er som regel et dyrt tiltak, men kan væ re lønnsomt for boliger avhengig av valgt 
isoleringsteknologi/-metode, og ved nybygg av både boliger og næringsbygg. Tabell 3.4 
oppsummerer de samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene for isolering og tetting for boliger, og 
tabell 3.5 tiltakskostnadene for næringsbygg. For n ybygg er det for boliger beregnet en 
samfunnsøkonomisk tiltakskostnad på -0,30 kr/kWh sp art, og for næringsbygg -0,13 kr/kWh. De 
privatøkonomiske tiltakskostnadene er en del høyere for boliger (-0,03 for rehabilitering og -0,02 
for nybygg), og marginalt lavere for nye næringsbyg g (-0,19 kr/kWh). At de privatøkonomiske 
kostnadene for boliger er høyere enn de samfunnsøko nomiske beror på at det her er forholdsvis 
store investeringer og at husholdningenes investeri ngskostnader inkluderer moms. 
Tabell 3.4: Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader for isolering og tetting i eksisterende 
boliger 
Nivå Beskrivelse Inv. kost, kr/m	2 Besparelse, kWh/m	2 Tiltakskostnad, 
kr/kWh 	
Lav Tetting av luftlekkasjer med 
tettelister 10 7 -0,81 
For- 
ventet Etterisolering yttervegg m 
innblåsing 175 20 -0,34 
Høy Etterisolering yttervegg m isolasjonsmatter 1000 40 0,72 
K i l d e : M u l t i c o n s u l t / N V E

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 30	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Tabell 3.5: Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader for isolering og tetting i eksisterende 
næringsbygg 
Nivå Beskrivelse Inv. kost, kr/m	2 Besparelse, kWh/m	2 Tiltakskostnad, 
kr/kWh 	
Lav Tetting av luftlekkasjer med 
tettelister 4 3 -0,48 
For- 
ventet Tetting av luftlekkasje, 
etterisolering yttertak 62 5 0,29 
Høy Etterisolering yttervegg m isolasjonsmatter 40 10 2,03 
K i l d e : M u l t i c o n s u l t / N V E 
Lavenergiløsninger 
I Klimakur har man samlet fem enkelttiltak (EOS, is
olering/tetting, energistyring og teknisk utstyr) i 
en pakke som man kaller for lavenergibygg, og som v il gi et energibehov på ned mot 100 kWh/m	
2. 
Merkostnadene brukt i Klimakur for tiltak som gir l avenergistandard i eksisterende boliger er 
oppsummert i Tabell 3.6. Besparelsen ved å bygge ny e boliger med 25 prosent lavere 
energiforbruk i forhold til TEK07 er beregnet til - 0,16 kr/kWh (basert på investeringskostnader på 
ca. 250 kr/m	
2). 
Tabell 3.6: Samfunnsøkonomisk tiltakskostnader for lavenergiløsning i eksisterende 
boliger 	
Nivå Beskrivelse Inv. kost, kr/m	2 Besparelse, kWh/m	2 Tiltakskostnad, 
kr/kWh 	
Lav Kostnader for boligblokker 490 
For- 
ventet Snitt for boligblokker og 
småhus 578 53 0,05 
Høy Kostnader for småhus 703 
K i l d e : M u l t i c o n s u l t / N V E 
 
Merkostnadene for tiltak som gir lavenergistandard i eksisterende næringsbygg er oppsummert i 
tabell 3.7. Merkostnadene for å bygge nye næringsby gg med en 25 prosent energibesparelse i 
forhold til TEK07 er beregnet til -0,10 kr/kWh spar t (basert på investeringskostnader på ca. 250 
kr/m	
2).

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 31	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Tabell 3.7: Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader for lavenergiløsning i eksisterende 
boliger 
Nivå Beskrivelse Inv. kost, kr/m	2 Besparelse, kWh/m	2 Tiltakskostnad, 
kr/kWh 	
Lav Kostnader for diverse 
bygningskategorier 417 
For- 
ventet Snitt for alle typer 
yrkesbygg 706 121 -0,11 
Høy Kostnader for barnehager 1486 
K i l d e : M u l t i c o n s u l t / N V E 
I vurderingen av dette tiltaket er det mest interes sant å fokusere på rehabilitering av bygninger til 
lavenergistandard. For det første er det her det st ore potensialet finnes (med en nybyggsrate på 
under 2 prosent vil det ta meget lang tid før nybyg g samlet sett utgjør mer enn et marginalt 
potensial). Videre vil strengere forskrifter (TEK) over tid redusere energiforbruket i nye bygg.	
9 De 
nyeste byggeforskriftene (TEK10, gjeldende fra 1.7. 2011) stiller bl.a. strengere krav til 
årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad, bruk av glassareal og forbud mot å installere oljekjel. 
I og for seg vil større rehabiliteringer (dvs. reha bilitering av mer enn 25 prosent av bygget) også 
omfattes av TEK, men slik vi har oppfattet det er d et ikke helt klart hvordan 25 prosent-regelen 
håndheves. 
Det finnes ikke noen helt klar definisjon av hva so m er et lavenergibygg, slik at det kan være 
vanskelig å sammenligne merkostnadene i Klimakur me d andre beregninger. Anbefalte kriterier 
for lavenergi- og passivhusstandard for næringsbygg er gitt i Prosjektrapport 42 fra SINTEF 
Byggforsk og tilsvarende krav for boliger er gitt i NS 3700. Begge dokumentene stiller minstekrav 
til enkeltkomponenter og krav til netto oppvarmings behov, kjølebehov og CO	
2-utslipp, sistnevnte 
gjør at valg av energikilde også spiller inn. Bygni nger med lavt energibruk kan deles inn i flere 
grupper, avhengig av ytelsesnivået: 
• Passivhusstandard (nye og eksisterende bygg) 
• Lavenergistandard (eksisterende bygg) 
• Energikarakter A (nye og eksisterende bygg)	
10 
• Nær nullenergibygninger (nye og eksisterende bygg)	
11 
Generelt krever lavenergistandard en kompakt og godt isolert klimaskjerm, minimalt kj ølebehov, 
energigjerrige tekniske systemer og en smart styrin g som gjør at de ulike energiformål i 
energibudsjettet kan behovsstyres. Tabell 3.8 viser energirammer for lavenergistandard i boliger 
(småhus). Lavenergibygg brukt i Klimakur tilsvarer omtrent klasse 1 og ligger ca. 30 prosent 
 	
9 Erfaringene med tidligere TEK viser at det har vær t vanskelig å overholde kravene til energibruk, for eksempel hadde mange av 
kontorsbyggene som overholdt de teoretiske kravene i TEK97 et vesentlig høyere energibruk i praksis, se for eksempel Econ Pöyry 
(2007). Men ifølge BNL har det vært en endring i br ansjen, bl.a. har bevisstheten og kompetanse hos st ørre entreprenører økt, slik at 
det er større sannsynlighet for at nye (kontor)bygg faktisk vil oppfylle kravene i gjeldende og kommen de TEK. 
10 Energikarakter A 	ifølge Energimerkeforskriften, hvor kravene er base rt på levert energi, og ikke stiller krav til netto energibehov eller 
parametere for enkeltkomponenter. Valg av energibær er og distribusjonssystem for energien spiller derfor en større rolle i forbindelse 
med energikarakterer enn for lavenergi-/ passivhusv urdering. 	
11 (Nær) nullenergibygg 	må ha en svært kompakt og godt isolert klimaskjerm og et minimalt netto energibehov. Det beskjedne behovet 
for oppvarming og eventuelt kjøling, samt for direk te elektrisitet må dekkes av lokal energiproduksjon . Betraktningene med hensyn til 
nær nullenergistandard baseres derfor både på netto energibehov og på levert energi (valg av type energibærer), hvor lokal 
energiproduksjon, termisk og elektrisk, spiller mer inn enn for passivhus og energikarakter A.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 32	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
lavere enn kravene i TEK07. Til sammenligning er kr avene for småhus i TEK10 120 kWh/m	2, dvs. 
ca. 10 prosent lavere enn i TEK07. For næringsbygg legger Sintef til grunn et krav på 
energiforbruk fra 46 kWh/m	
2 i kulturbygg opp til 122 kWh/m	2 for sykehus. 
Tabell 3.8: Eksempel på energirammer for netto ener gibehov i småhus på 250 m	
2, ved 
6,3°C. 	
 Passivhus Lavenergihus TEK07 
 Klasse 1 Klasse 2 
Oppvarming 15,0 30,0 45,0 53,3 
Vannoppvarming 29,8 29,8 29,8 29,8 
Vifte/pumpe 5,1 6,5 8,0 8,0 
Belysning 11,4 11,4 11,4 16,9 
Utstyr 17,5 17,5 17,5 23,4 
Totalt spesifikt, kWh/(m	
2 år) 79 95 112 131 	
Totalt, kWh/år 19 693 23 808 27 923 32 850 
K i l d e : N V E 
Analyse & Strategi (2011) beregner merkostnad for r ehabilitering til lavenerginivå, og for boliger 
ligger denne kostnaden vesentlig høyere enn i Klima kur (hhv. 1.200 kr/m	2 og 490-709 kr/m	2), 
mens kostnaden for næringsbygg ligger omtrent midt i intervallet oppgitt i Klimakur (hhv. 1.100 
kr/m	
2 og 417-1.486 kr/m	2). For nybygg ligger kostnadsanslagene både for bol iger og næringsbygg 
vesentlig høyere i Analyse & Strategi (2011) enn i Klimakur, se Tabell 3.9. 
Tabell 3.9 Anslåtte merkostnader for nybygg til lav energinivå, kr/m	
2 	
Beregning Bolig Næringsbygg 
Klimakur 142-359 248-268 
Analyse & Strategi 800 600 
K i l d e : M u l t i c o n s u l t / N V E o g A n a l y s e & S t r a t e g i 
Xrgia (2011) har sett på faktisk energibruk i 64 lavenergi- eller passivhus, og de konkluderer med 
at målt energiforbruk er høyere enn forventet energ ibruk totalt sett. Det er imidlertid store 
variasjoner mellom byggene, hvor noen bruker mindre , noen akkurat som forventet og noen mer 
energi. Noe av avvikene skyldes feil i bygningskrop pen, tekniske anlegg eller design, dvs. feil som 
det er mulig å utbedre både i eksisterende hus og i nybygg. De største avvikene skyldes imidlertid 
høyere innetemperatur (dvs. at den del av gevinsten tas ut i form av varme) og bruken av 
byggene. De to sistnevnte kan ses som uttrykk for i kke-kvantifiserte kostnader og rebound-
effekter. 
Strengere byggekrav vil alltid medføre økt behov fo r kursing og kompetanseheving. Ifølge KRD 
(2010) mener BNL at mange av deres medlemsbedrifter kan levere passivhus allerede i dag eller i 
de nærmeste årene, men at dette ikke gjelder hovedg ruppen av utførende bedrifter i Norge. BNL 
estimerer at over 100.000 personer i byggenæringen må delta på kortere eller lengre 
opplæringsprogrammer for å klare å etterleve nye by ggekrav. Dersom bransjen skal være ”ferdig

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 33	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
opplært” innen 2016, må 20.000 personer hvert år gj ennomgå en form for opplæring. Svært mye 
av kunnskapsspredningen er antatt for å være konkur ransedrevet, dvs. at det ikke vil kreve 
spesielle tiltak fra myndighetenes side. Kostnadene knyttet til kompetansehevingen vil legges inn i 
den totale byggekostnaden og dermed komme til syne i høyere priser over tid. I Analyse & 
Strategi (2011) er det antatt at disse utgiftene fo r bransjen er tatt med i den beregnede 
merkostnaden for passiv- og lavenergibygg. Disse ko stnadene er mest sannsynlig ikke med i 
beregningene til Klimakur, og kan dermed forklare n oe av kostnadsforskjellene. 
Enova (2011a) anslår at det vil koste 315 mill. kr å øke kompetansen om passivhus hos 
utbyggere, bl.a. i form av standardløsninger dokume ntert i Byggforsks anvisninger, evaluering av 
pilotprosjekter og nye FoU-prosjekter. Det er også sannsynlig at bygging av lavenergibygninger vil 
kreve et kompetanseløft i næringen, som det ikke (n ødvendigvis) er tatt høyde for i beregningen 
av verken de samfunnsøkonomiske eller de privatøkon omiske kostnadene. 
3.2 Konvertering fra fossile energikilder i nærings bygg 
Figur 3.1 viser aktuelle konverteringstiltak som er vurdert i Klimakur. For alle tiltakene er 
energivolumet som potensielt kan konverteres basert på hele forbruket av fyringsolje, parafin og 
gass. Når det er forskjeller i hvor mye CO	
2 som spares ved de ulike alternativene, er det ford i det 
vil være noe utslipp av klimagasser også etter konv ertering. Hvor mye avhenger av hva man 
konverterer til. 
De forventede tiltakskostnadene er markert med en d iamant i figuren under. Den grå linjen 
markerer variasjoner i kostnadsnivåer for tiltaket. Med store variasjoner og usikkerhet i 
tiltakskostnaden, vil det trolig være et stort spri k mellom det rimeligste og det dyreste tiltaket i e n 
kategori. Dermed er det lite sannsynlig at hele vol umet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. 
Samtidig kan noen tiltak være samfunnsøkonomisk løn nsomme selv om de ligger i en kategori 
over, dvs. i en kategori som i snitt ikke er vurder t som samfunnsøkonomisk lønnsom. Noen tiltak 
kan også være privatøkonomisk lønnsomme selv om de ikke er samfunnsøkonomiske 
lønnsomme.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 34	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Figur 3.1: Konverteringstiltak i næringsbygg. Samfu nnsøkonomiske kostnader (kr/tonn 
CO	
2) og reduksjon av klimagassutslipp i 2020 (1000 ton når) 
 	
K i l d e : N V E ( 2 1 a ) 
Som figuren over viser, identifiserer Klimakur diss e tiltakene som samfunnsøkonomisk 
lønnsomme konverteringstiltak i næringsbygg: 
• Konvertering fra olje- og elkjeler til fjernvarme 
• Konvertering fra oljekjeler til fliskjeler (med el kjele som spisslast) 
• Konvertering fra oljekjeler til elkjeler 
• Konvertering fra oljekjel eller gasskjel til bioga ss 
Alle de aktuelle tiltakene gjelder konvertering fra oljekjeler. Klimakur antar at hele forbruket av olje 
til oppvarming i næringsbygg kan konverteres til et t av disse alternativene. Industribygg er ikke 
inkludert i disse tallene, men vurdert under tiltak i industrien.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 35	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Tabell 3.10: Oppsummering av konvertering i nærings bygg 
Tiltak 	Konvertering 
fra olje/elkjel til 
fjernvarme 	
Konvertering 
fra oljekjel til 
fliskjel + elkjel 	
Konvertering 
fra oljekjel til 
elkjel 	
Konvertering fra oljekjel eller 
gasskjel til biogass 	
Beskrivelse av 
tiltaket Utfasing av 
fyringsolje. 
Tilknytning til 
fjernvarme Omlegging fr 
oljekjel til 
bioenergi i lokal 
fliskjele Utfasing av 
fyringsolje. Ta i 
bruk elkjel i 
stedet Erstatte oljekjel. 
Med gasskjel/- 
brenner, ta i bruk 
biogass Erstatte 
naturgass med 
biogass i 
gasskjeler 
Potensial for 
utslippskutt 
(tonn CO	
2e/år) 
Samlet potensial 592 000 
77 500 	
Privatøkono- 
misk lønnsomt 
Ja Ja Ja* Ja Ja 
Inkluderte 
nytte- og 
kostnads- 
element Ombygging 
internt i bygget. 
Varmesentral 
antatt dekket av 
leverandør. 
Reduksjon av 
NO	
x og partikler Investering: 6000 
kr/kW inkl. 
spisslast. Utslipp 
av NO	
x og 
partikler Investeringsansl
ag basert på 1,5 
MW elkjel. 
Reduksjon av 
NO	
x og partikler Investering: 
installasjon av 
gassbrenner i 
eksisterende 
oljekjel. Utslipp 
av NO	
x og 
partikler Ingen 
investerings- 
kostnad, benytter 
samme kjel. 
Utslipp av NO	x 
og partikler 	
Samfunns- 
økonomisk 
tiltakskostnad 
(kr/tonn CO	
2) -182 
-253 -2 - 774 - 670 	
K i l d e : K l i m a k u r 
* I m ø t e m e d N V E k o m d e t f r a m a t n y e o p p l y s n i n g e r o m
 d e t t e t i l t a k e t i n n e b æ r e r a t d e t i k k e l e n g e r v u r d e re s s o m 
b e d r i f t s ø k o n o m i s k l ø n n s o m t

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 36	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Våre 
vurderinger 	
Konvertering 
fra olje/elkjeler 
til fjernvarme 	
Konvertering fra 
oljekjel til fliskjel + 
elkjel 	
Konvertering 
fra oljekjel til 
elkjel 	
Konvertering 
fra oljekjel til 
biogass 	
Konvertering 
fra gasskjel til 
biogass 	
Gjennom- 
førings-
sannsynlighet 
med dagens 
rammer Stor der det 
finnes fjern-
varme. 
Lave strøm- 
priser reduserer 
sannsynligheten Delvis – til bioenergi 
generelt. Avhengig 
av fortsatt Enova-
støtte 
Lav 
Økt sannsyn- 
lighet ved lave 
elpriser 
Lav 
Begrenset tilgang på biogass, 
manglende distribusjons-system 
Ikke- 
kvantifiserte 
kostnader 
Ombygging i 
fyrrom. 
Tidsbruk for 
byggeier. 
Usikkerhet om 
relative 
brenselspriser. 
Skattekostnad 
for offentlige 
bygg.
 Effektleddet i 
nettleien (elkjel). 
Transportkostnader. 
Umodne markeder. 
Arealkostnader. 
Byggeiers tidsbruk. 
Usikkerhet om 
relative brensels-
priser. 
Skattekostnad for 
offentlige bygg. Effektleddet i 
nettleien. 
Skattekostnader 
for offentlige 
bygg. 
Byggeiers 
tidsbruk. 
Usikkerhet om 
relative 
brenselspriser.
 
 Transportkostnader (rørsystem 
eller tankbil).
 
Skattekostnader for offentlige 
bygg. 
Byggeiers tidsbruk. 
Umodent marked. 
Endringer i relative brensels- 
priser. 
Markedssvikt/ 
Inngrep i 
markedet Støtte til ny fornybar kraftproduksjon kan gi laver
e 
strømpriser enn man ellers ville hatt 
Samlet 
vurdering Samfunnsøkonomiske kostnader trolig undervurdert. 
Usikkerhet knyttet til at brenselspriser, og dermed
 kostnadsbildet, kan endres over tid. 
 
Konvertering fra oljekjeler til fjernvarme er aktuelt for bygg som allerede har installert va nnbåren 
varme. Dette er tilfelle for de fleste bygg som har oljekjel som oppvarmingskilde, og kostnader for 
et internt vannbåret anlegg vil dermed ikke utgjøre en ekstra kostnad i eksisterende bygg. En 
forutsetning for beregningene i Klimakur er at fjer nvarme er tilgjengelig i nærheten av bygget. En 
vurdering av samfunnsøkonomi ved utbygging av nye f jernvarmeanlegg var ikke en del av 
sektorrapporten for bygg i Klimakur, og er indirekt e inkludert gjennom fjernvarmeprisen.	
12 Vi 
merker oss imidlertid at det er mer lønnsomt å konv ertere til elkjel eller fliskjel enn å knytte seg til 
fjernvarmenettet. Dersom støtte til elkjel/fliskjel ble gitt også i områder med tilgang på fjernvarme, 
ville det altså være mer lønnsomt å konvertere til el/fliskjel enn til fjernvarme. 
Utslipp fra den andelen av fjernvarmeproduksjonen s om er fossil (olje til spisslast og en gitt andel 
av avfallsforbrenning) er ikke tatt med i beregning ene. NVE (2010a) opplyser at den totale 
samfunnsøkonomiske kostnaden derfor er noe høyere e nn det som er oppgitt i figuren over. I 
NVE (2010a) er det gjort beregninger også av privat økonomisk lønnsomhet for de identifiserte 
tiltakene. Disse viser at den privatøkonomiske lønn somheten ved konvertering til fjernvarme er 
høyere enn den samfunnsøkonomiske. Dette skyldes at prisforskjellen på energibærerne er 
 	
12 Fjernvarmeprisene settes generelt ut fra alternati vet til kunden og slik at det ikke (der det er tilknytningsplikt) skal bli dyrere enn 
kundens alternative oppvarmingsløsning. Vi regner m ed at dette i sum dekker kostnadene ved utbygging og produksjon av fjernvarme.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 37	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
lavere i den samfunnsøkonomiske beregningen enn i d en privatøkonomiske. I tillegg er ikke 
utslippskostnader for NO	
x og partikler inkludert i den privatøkonomiske bere gningen. 
Basert på eksisterende fjernvarmenett og nye støtte tildelinger, forventer Enova en økning i 
fjernvarmeleveranser på 3 TWh innen 2016, og Enova vil med det ha overoppfylt sin målsetting 
på fjernvarmeområdet. Det er ikke satt noe måltall for 2020, og det er uvisst hva som vil skje med 
støtteordningen etter at målsetningen for 2016 er o ppnådd. 
Olje til oppvarming i næringsbygg utgjør ifølge NVE (2010a) 2,2 TWh. 68 prosent av 
fjernvarmeleveransene var i 2009 til tjenesteytende sektor (SSB Fjernvarmestatistikk). Om man 
antar at en tilsvarende andel av økningen i fjernva rme benyttes i næringsbygg, vil en stor andel av 
dagens oljeforbruk kunne dekkes av fjernvarme i 202 0. Fjernvarme er nå tilgjengelig i 19 av de 20 
største byene i landet, i tillegg til en rekke tett steder. Figuren under viser utbredelsen av 
fjernvarme i Norge. Næringsbygg utenfor disse stede ne vil ikke kunne konvertere til fjernvarme. I 
de byene der fjernvarme er utbygd, er det heller ik ke tilgjengelig i hele byen. Vi har ikke oversikt 
over hvor stor andel av næringsbygg som ligger inne nfor et konsesjonsområde for fjernvarme, 
men det vil være et betydelig antall næringsbygg so m ikke har mulighet til å konvertere fra 
oljekjeler til fjernvarme. Potensialet for konverte ring til fjernvarme er dermed usikkert. 
Figur 3.2: Oversikt over hvor det finnes fjernvarme anlegg eller planer om fjernvarme 
 	
K i l d e : E n o v a 
Ved konvertering fra oljekjeler til fliskjeler er kostnadene beregnet basert på en fliskjel på 1, 5 MW. 
De fleste næringsbygg vil ha en grunnlasteffekt som er lavere enn dette. Økonomien i 
flisfyringsanlegg er kjennetegnet ved høye invester ingskostnader og lave driftskostnader. 
Investeringen er høyere per kW for små kjeler enn f or større (Enova). Kostnadsberegninger som 
er basert på kjeler som er større enn det normale b ehovet i næringsbygg, vil dermed være 
underestimert for fliskjeler i de fleste næringsbyg g. I forbindelse med vårt prosjekt har NVE gjort 
nye beregninger for bruk av flis- eller pelletskjel i næringsbygg med lavere installert effekt (400 
kW og 800 kW) basert på erfaringstall vi har fått f ra Enova. Disse beregningene viser at både 
pellets- og fliskjeler i de ulike størrelsene er sa mfunnsøkonomisk lønnsomme. 
Forbrenning av flis krever en mer spesifikk kompeta nse enn bruk av oljekjeler. Dette kan være en 
begrensning for realisering av prosjekter. Etableri ng av et et marked for aktører innen ferdig 
varme vil kunne redusere denne begrensningen. Enova har registrert en økning i søknader om

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 38	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
støtte fra aktører som leverer ferdig varme til byg geiere basert på biobrensel. Prosjekter med 
ferdig varme er generelt større enn prosjekter der byggeier selv søker, og offentlige bygg 
dominerer (Enova 2011b). 
En generell utfordring når det gjelder bruk av biob rensel utenom fjernvarme, er at 
statistikkgrunnlaget er svært mangelfullt. Dette gj ør det vanskelig å følge utviklingen av overgang 
til biobrensel fram mot 2020. Søknader til og tilde linger av støtte fra Enova kan imidlertid gi en 
pekepinn på utviklingen. Figuren under viser energi konvertering i prosjekter som har fått tilsagn 
om støtte fra Enova. Prosjekter med konvertering ti l fliskjeler utgjorde det største energivolumet i 
2008 og 2009, men i 2010 var volumet like stort for flis og pellets-kjeler. Offentlig sektor utgjør ca. 
23 prosent av volumet. I 2008 og 2009 var energivol umet i lokale energisentraler med 
Enovastøtte betydelig høyere for flis enn for pelle ts. I 2010 var volumet for flis og pellets omtrent 
det samme. Det samlede volumet var rundt regnet 50 GWh per år. I tillegg kommer installasjon av 
varmepumper fra luft/vann til vann som har hatt en økning i søknader til Enova de siste tre årene. 
Dersom konvertering fra oljekjeler skjer i tilsvare nde takt fram mot 2020, vil en betydelig andel av 
oljeforbruket i næringsbygg være fjernet. 
Figur 3.3: Enovas energiresultat fra lokale energis entraler fordelt på ulike teknologier 
 
K i l d e : E n o v a ( 2 1 1 b ) 
På landsbasis er markedet for biobrensel (pellets o g flis) umodent. Ifølge Xrgia (2010) må 
pelletsmarkedet i en region utgjøre rundt 20.000 to nn årlig (tilsvarende ca. 100 GWh) for at 
markedet skal fungere. Kun Østlandsområdet har iføl ge Enova et marked for pellets som er 
tilstrekkelig stort for at det skal kunne være velf ungerende per i dag. Bruk av pellets i fjernvarme 
og i industrien er ofte det som skal til for å skap e et tilstrekkelig marked flere steder ved at de 
representerer et stort volum for leveranser. Etable ring av pelletsfabrikken på Averøya kan bidra til 
å skape et marked på Nord-Vestlandet og i Trøndelag , men dette er ennå uvisst. 
Markedet for flis består av flere lokale markeder p å grunn av transportkostnader. På grunn av 
bruk av flis i flere fjernvarmesentraler og i indus trien, er det også for flis et etablert marked på

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 39	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Østlandet. Leveranser av flis til fjernvarme eller lokale varmesentraler skjer også andre steder i 
landet, for eksempel ved at man utvikler en flislev erandør samtidig som man bygger en 
energisentral med en fliskjel. Innovasjon Norge har hatt støtteordninger for å stimulere til 
produksjon av biobrensel. Figuren under viser volum og priser for flis og pellets i ulike regioner. 
Prisforskjeller innad i regioner forklares i stor g rad av transportkostnader. For flis reflekterer ogs å 
prisforskjellene at det er ulike kvaliteter på bren selet. 
Figur 3.4: Regionale flispriser og volumer til varm eleveranse 
 
K i l d e : E n o v a ( 2 1 1 b ) 
Figur 3.5: Regionale pelletspriser og volumer til v armeleveranse 
 
K i l d e : E n o v a ( 2 1 1 ) 
Konvertering fra oljekjeler til elkjeler er samfunnsøkonomisk lønnsomt med de forutsetninge r for 
strøm- og nettleiekostnader som ligger til grunn i Klimakur. Privatøkonomiske kostnader for 
elkjeler kan imidlertid se ganske annerledes ut enn dette. Sammensetningen av nettleien varierer 
mellom ulike nettselskaper, men de aller fleste ope rer med en fast avgift, energiledd og effektledd 
til større bygninger. Energileddet kan variere over året, men er ofte 5 øre/kWh på vinterstid. I 
tillegg kommer effektleddet som ofte ligger i inter vallet 10-30 øre/kWh (Econ Pöyry, 2010). 
Sammenlignet med 8 øre/ kWh i nettleie som ligger t il grunn i Klimakur, vil reell nettleie minst

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 40	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
være det dobbelte. Bruksprofilen ved bruk av strøm til oppvarming vil være ugunstig ved at det 
største forbruket oftest er i høylasstimer eller ku ldeperioder når strømprisen er ekstra høy. 
Strømkostnaden til oppvarming vil dermed ligge over gjennomsnittprisene. Ifølge Econ Pöyry 
(2010) vil dette være i størrelsesorden 3 øre/ kWh. Med disse ekstrakostnadene vil konvertering 
fra olje- til elkjeler ikke være et privatøkonomisk lønnsomt tiltak. Disse tallene gjelder fastkraft. 
Elkjeler som kan kobles ut av nettselskapet (såkalt uprioritert leveranse), vil ha lavere nettleie enn 
det som er oppgitt her. Tariffkostnaden reflekterer sannsynligvis også en samfunnsøkonomisk 
kostnad ved at leveransen ikke lenger kan kobles ut når forholdene i nettet krever det. 
Nettkostnaden er dermed undervurdert også i den sam funnsøkonomiske kalkylen. Bygg som 
benytter utkoblbare elkjeler, må imidlertid ha olje eller andre alternativer klare til bruk dersom 
elkjelen kobles ut. En utkoblbar elkjel kan install eres i tillegg til en eksisterende elkjel. I så fall kan 
fastkraft benyttes (dersom nettselskapet tilbyr det te), og man kan oppnå en delvis konvertering fra 
bruk av oljekjel til elkjel. I så fall blir utslipp sreduksjonen lavere. 
Konvertering fra oljekjel til biogasskjel har lav samfunnsøkonomisk tiltakskostnad, delvis p å grunn 
av at utslipp av partikler og NO	
x reduseres ved overgang til biogasskjel. I beregnin gene har man 
antatt en pris på biogass på 40 øre/kWh, men tiltak et er ifølge NVE (2010a) lønnsomt ved dobbelt 
så høy pris på biogassen. Begrensninger i lokal til gang på biogass vil begrense potensialet som 
kan konverteres i boliger. Ifølge Østfoldforskning og UMB (2008), er det vanskelig å ta i bruk 
biogass der det ikke finnes et distribusjonsnett fo r naturgass. Det er heller ikke etablert en 
infrastruktur for fyllestasjoner for biogass. Bioga ss er tatt i bruk i transport (særlig i busser) flere 
steder i landet. Konkurransen om biogass mot transp ortsektoren vil bidra til å begrense volumet 
som er tilgjengelig for oppvarming. Det finnes færr e fossilfrie alternativer for transport enn for 
varme. Ved knapphet kan betalingsviljen for biogass dermed være høyere i transport enn i 
varmesektoren. 
Figur 3.6: Tilgang på biogass fra ulike kilder 
 	
K i l d e : N V E ( 2 1 b ) 
Konvertering fra gasskjel til biogasskjel utgjør et begrenset potensial for klimagass-reduks joner i 
og med at gasskjeler ikke er veldig utbredt i bygg per i dag. Tiltaket et oppgitt som lønnsomt 
hovedsakelig på grunn av lave brenselskostnader til biogass (40 øre/ kWh) relativt til naturgass 
(50 øre/ kWh). I tillegg er ikke transportkostnader lagt inn i de samfunnsøkonomiske 
beregningene. Økonomien i tiltaket er svært følsomt for prisen på biogass. Ekstra kostnader 
knyttet til komprimering og transport av gass vil i mange tilfeller føre til at tiltaket blir ulønnsomt.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 41	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
En viktig forutsetning for at dette tiltaket skal u tløses, er dermed at biogass er tilgjengelig lokalt 
eller at det allerede finnes et distribusjonsnett f or gass. Lagring kan også være en utfordring, i og 
med at biogass i de fleste tilfeller produseres jev nt over året, mens forbruket av gass til 
oppvarming vil være størst i vintermånedene. 
Figur 3.6 viser kostnadsintervaller ved produksjon av biogass fra ulike kilder av biomasse. Ifølge 
Østfoldforskning og UMB (2008) er potensialet for b iogassproduksjon fra kloakkslam og organisk 
husholdningsavfall størst i Oslo og Akershus der de t er høy befolkningstetthet. Potensialet for 
biogass produsert fra husdyrgjødsel er imidlertid s tørst i Rogaland. I Stavangerområdet finnes det 
også et distribusjonsnett for gass, der biogass fra avfallshåndtering blandes med naturgass i 
distribusjonsnettet. Til tross for at potensialet f or biogass fra husdyrgjødsel er stort, kan 
ressurstilgangen være spredt og derfor logistikkmes sig krevende å ta i bruk (Østfoldforskning og 
UMB, 2008). Produksjon av biogass fra organisk avfa ll har et svært stort kostnadsspenn avhengig 
av størrelse og typer av anlegg, fra ca.30 øre/kWh til over 100 øre/kWh, se Figur 3.6. 
3.3 Konvertering fra fossile energikilder i boliger 
Klimakur identifiserer følgende tiltak som samfunnsøkonomisk lønnsomme konverterings-tiltak i 
boligbygg: 
• Konvertering fra olje- og elkjel til fjernvarme 
• Konvertering fra gasskjel til biogasskjel 
I tillegg er den samfunnsøkonomiske kostnaden ved k onvertering fra parafinkamin til luft-luft 
varmepumper oppgitt til å være lav (143 kr per tonn CO	
2 spart i 2020).

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 42	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Figur 3.7: Konverteringstiltak i boliger. Samfunnsø konomiske kostnader (kr/tonn CO	2) og 
reduksjon av klimagassutslipp i 2020 (1000 tonn/år) 
 	
K i l d e : N V E ( 2 1 a ) 
Konvertering fra oljekjeler til fjernvarme i boliger følger samme resonnementsrekke som for 
næringsbygg. I dag leveres 21 prosent av energien f ra fjernvarmeanlegg til boliger. Ved 
tilsvarende fordeling av den forventede økningen i fjernvarmeleveranser (3 TWh innen 2016), vil 
0,6 TWh av oljeforbruket	
13 på 0,9 TWh kunne dekkes fra fjernvarme. Konverteri ng til fjernvarme 
fordrer at fjernvarme er tilgjengelig ved bygget, n oe som innebærer at en lavere andel av olje-
forbruket enn det figuren over tilsier, kan konvert eres til fjernvarme. De samfunnsøkonomiske 
kostnadene ved konvertering til fjernvarme er avhen gige av størrelsen på bygget. For eneboliger 
er kostnader til stikkledninger og varmeveksler bet ydelig høyere enn for større boligkomplekser. 
NVE (2010a) oppgir at større borettslag har kostnad er som i stor grad tilsvarer næringsbygg. 
Gjennomsnittlig areal for boliger er brukt i beregn ingene i Klimakur, og kostnadene ved de ulike 
tiltakene er ikke vurdert for ulike byggstørrelser. 
 
 	
13 I tillegg vil trolig noe av parafinforbruket være i bygg med vannbåren varme - i så fall vil også det kunne konverteres til fjernvarme

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 43	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Tabell 3.11: Oppsummering konvertering i boliger 
Tiltak 	Konvertering fra olje/ elkjeler til 
fjernvarme 	
Konvertering fra gasskjel til biogass 	
Beskrivelse av 
tiltaket Utfasing av fyringsolje. Tilknytning 
til fjernvarme	
 	
Erstatte naturgass med biogass i 
eksisterende gasskjeler	
 	
Potensial for 
utslippskutt (tonn 
CO	
2e/år) 242 000 36 000 	
Privatøkonomisk 
lønnsomt 
Ja Ja 
Inkluderte nytte- og 
kostnadselement Ombygging og rør som er 
nødvendig internt i bygget for å 
koble på fjernvarme (varmesentral 
er antatt dekket av FV-
leverandøren) 
Reduksjon av NO	
x og partikler	 	
Ingen investeringskostnad, kan benytte 
samme kjel 	
Samfunns- 
økonomisk tiltaks-
kostnad (kr/tonn 
CO	
2) -278 - 278 	
K i l d e : K l i m a k u r 
 
Våre vurderinger	 	Konvertering fra olje/ elkjeler til 
fjernvarme 	
Konvertering fra gasskjel til biogass 	
Gjennomførings- 
sannsynlighet med 
dagens rammer 
Stor der det etableres fjernvarme 
Lav sannsynlighet for konvertering 
eneboliger/mindre bygg pga. 
høyere kostnader Lav sannsynlighet pga. begrenset 
tilgang på biogass 
Ikke-kvantifiserte 
kostnader 
Høyere tilknytningskostnad for 
mindre bygg/eneboliger 
Endringer i fyrrom 
Tidsbruk for byggeier 
Endringer i relative brenselspriser Tidsbruk hos byggeier 
Umodent marked for biogass 
Endringer i relative brenselspriser 
Markedssvikt/Inn- 
grep i markedet 
Støtte til ny fornybar kraftproduksjon kan gi lave 
strømpriser og redusert 
utbygging av fjernvarme 
Manglende infrastruktur for distribusjon av biogass 
Samlet vurdering Samfunnsøkonomiske kostnadselement er ikke kvantifisert 
Endringer i relative brenselspriser kan endre kostn adsbildet

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 44	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
NVE (2010a) viser beregninger som sammenligner samf unnsøkonomiske og privatøkonomiske 
tiltakskostnader for konvertering i boliger. Dette er vist i Figur 3.8. Den privatøkonomiske 
investeringen øker på grunn av at merverdiavgiften legges til. I tillegg benytter man en høyere 
rente (7 prosent) enn i den samfunnsøkonomiske bere gningen. Den privatøkonomiske lønn-
somheten uten støtte er derfor lavere enn den samfu nnsøkonomiske ved konvertering til varme-
pumper, solvarme, vedovn og elkjel. Ved konverterin g til fjernvarme, pellets, biofyringsolje og bio-
gasskjel er den privatøkonomiske lønnsomheten høyer e enn den samfunnsøkonomiske. Årsaken 
til dette er at samfunnets kostnader knyttet til ek sterne utslipp som NO	
x og partikler ikke kommer 
til syne i de privatøkonomiske kostnadene. Flere av tiltakene får imidlertid støtte fra Enova eller 
lokale ENØK-fond (Oslo), noe som øker den privatøko nomiske lønnsomheten for tiltak betydelig. 
Figur 3.8: Privatøkonomisk vs samfunnsøkonomiske ti ltakskostnader for konvertering i 
boliger. Med og uten støtte fra ENØK-fondet i Oslo og Enova. 
 	
K i l d e : N V E ( 2 1 a ) 
Flere av tiltakene som ikke er funnet samfunnsøkono misk lønnsomme i Klimakur, er privat-
økonomisk lønnsomme. Dette gjelder konvertering fra oljekjel til pelletskjel og biogass. På grunn 
av at flere av tiltakene får støtte fra Enova eller lokale støtteordninger for energikonvertering, vil 
ytterligere tiltak være privatøkonomisk lønnsomme. Dette gjelder konvertering fra oljekjeler og 
parafinkaminer til varmepumper og fra parafinkamin til ved. Når man uansett skal bytte ut olje- 
eller parafinkamin, er det derfor relativt stor san nsynlighet for at byggeiere vil velge enn annen 
løsning enn fossil energi. Så lenge dagens løsning fungerer tilfredsstillende, kan imidlertid 
barrierer som tidsforbruk, tilgang på kapital, plun der og heft etc, føre til at tiltakene ikke blir 
realisert. Vi anser det som lite trolig at all foss il energi er konvertert innen 2020.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 45	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
3.4 Samlede vurderinger 
Usikkerhet 
I vurderingen av tiltakene og kostnadene er det vik tig å være klar over at det er stor usikkerhet 
knyttet til tallene som er brukt i beregningene. Us ikkerheten gjelder dels det statistiske grunnlaget 
for bygningsmasse (areal) og energibruk. Sistnevnte har man gode totaltall for inkludert 
fordelingen mellom industri og boliger, men energib ruken i tjenesteytende næringer blir beregnet 
som en ”restpost”. Formålsfordelingen av energibruk en er også usikker, dvs. anslagene på hvor 
mye av energibruken som går til hhv. oppvarming og annet, gjerne kalt elspesifikt forbruk. Hvis 
feilaktig formålsfordeling er lagt til grunn i vurd eringen av sparepotensial vil dette potensialet ogs å 
bli feil (hvis mer energi brukes til oppvarming enn antatt er potensialet undervurdert, og motsatt 
hvis mindre brukes til oppvarming er potensialet ov ervurdert). I tillegg er de kostnadstall man har 
basert beregningene på usikre, og dette gjelder spe sielt for nybygg hvor man har begrenset med 
erfaringstall å støtte seg på. 
Er det sannsynlig at tiltakene blir gjennomført i m arkedet? 
Dersom det er samsvar mellom privatøkonomisk og sam funnsøkonomisk lønnsomhet, vil 
aktørene i markedet gjennomføre tiltakene, hensyn t att til at begge lønnsomhetsbegrepene 
inkluderer også ikke-kvantifiserte kostnader og nyt te. For tiltak som energioppfølging og 
isolering/tetting finnes det ikke noen tall som vis er om man faktisk gjennomfører denne typen tiltak 
eller ikke. Heidenstrøm (2010) drøfter den utflatni ng og mulige reduksjon av husholdningenes 
energibruk som er observert de siste 10 årene. Noen årsaker til dette er strengere regler til 
isolering av boliger, type bolig vi bor i (flere bo r i blokkleiligheter) og økte strømpriser. 
Klimaendringer kan også være en mulig årsak. Andre forklaringsfaktorer er effektivere elektriske 
apparater (teknologisk fremgang), og økt bruk av va rmepumper. Samtidig kan ulike former av 
”rebound-effekter” bidra til at energibesparelsen b lir spist opp av økt forbruk. Rebound-effekter 
oppstår når effektivisering bidrar til at energireg ningen blir lavere (man trenger mindre energi for 
en og samme tjeneste), hvilket gir en inntektseffek t (mer penger kan brukes på andre goder, 
inkludert energi). Størrelsen på rebound-effekten a vhenger delvis av hvilken type virkemiddel som 
utløser energieffektiviseringen, og er forventnings messig lavere ved avgifter (for eksempel på 
fossil energi) enn ved subsidier, se for eksempel I benholt og Liljefors (2009). 
Inntektselastisiteten for elektrisitet (og andre en ergibærere) er generelt vesentlig lavere enn 1 
(Halvorsen og Larsen, 2001). Det betyr at en gitt i nntektsøkning gir en relativt mindre økning i 
energiforbruket. Videre blir det meste av energibru kende utstyr mer effektivt over tid, dvs. at en 
normal utskifting til nytt utstyr over tid vil medf øre redusert energibruk. Men som beskrevet 
ovenfor betyr ikke mer effektiv oppvarming eller is olering nødvendigvis at energiforbruket går ned 
så mye som tiltaket isolert sett skulle tilsi. Lave re strømutgifter vil øke annet konsum, deriblant 
konsum av energi. For eksempel kan det slå ut i økt innetemperatur, oppvarming av flere rom 
eller energiavkjøling om sommeren. Kjøling er troli g mest aktuelt for nyere næringsbygg med 
store glassflater. Varmepumper antas å redusere ene rgiforbruket, men disse kan også brukes til 
kjøling, hvilket bidrar til å motvirke reduksjonen i elforbruk til oppvarming. 
Inntektsvekst kan også øke etterspørselen etter ele ktrisk utstyr. For eksempel økte andelen 
norske husholdninger med minst én PC fra 50 prosent i 1997 til 87 prosent i 2007 (Statistisk 
sentralbyrå, 2008). Deler av inntektsveksten vil og så tas ut i form av økt konsum av tjenester og 
aktiviteter utenfor boligen, som økt antall restaur antbesøk. Da flyttes en del av husholdningenes 
energibruk fra boligen til næringslivet, og først o g fremst tjenesteytende næringer. En analyse av 
tiltak for å øke energieffektiviteten i svenske hus holdninger konkluderer med at disse kan ha 
bidratt til å øke utslippene av klimagasser grunnet vridninger i konsumet (Brännlund m.fl., 2007). 
Dagens virkemidler som kan bidra til at de aktuelle tiltakene blir gjennomført i større omfatning 
enn ellers (dvs. enn referansebanen) er for eksempe l ulike former for enøk-støtte og 
energimerking av bygninger. For effektivisering og konvertering i næringsbygg og større

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 46	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
boligblokker/småhusområder kan man få støtte gjenno m Enova, mens det ikke finnes noe 
tilsvarende tilbud for enkelte boligeiere. Sistnevn te kan i noen tilfeller få lokal støtte (Oslo) for 
gjennomføring av effektivisering og konverteringsti ltak. Evalueringer av støtten fra Enova viser 
som regel av støtten er utløsende, dvs. at den utlø ser tiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført 
Energimerking av bygg kan ventes å ha en viss effek t og gi insentiver til å energieffektivisere 
og/eller konvertere energibruken, men dette forutse tter samtidig at energiprisene er tilstrekkelig 
høye. 
Referansebanen er basert på TEK07, mens det allered e er nå er innført en ny bygningsforskrift 
(TEK10) med noe innskjerpede krav til energibruk. V idere er det sannsynlig med ytterligere 
innskjerpinger i byggeforskriften innen 2020. Etter som dette kun påvirker nybygg og omfattende 
rehabiliteringer, er det usikkert hvor stor betydni ng det har for totalt energibruk i bygningsmassen, 
men gitt at kravene overholdes er det sannsynlig at noe av det identifiserte potensialet vil bli utløst 
med eksisterende virkemidler. 
Årsaker til at tiltakene ikke gjennomføres: Ikke-kv antifiserte kostnader? 
Ikke-kvantifiserte kostnader kan medføre at tilsyne latende samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak 
ikke blir gjennomført. Klimakur nevner en del kostn ader uten å kvantifisere dem, mens noen 
relevante kostnader ikke er nevnt. 
Ikke-kvantifiserte kostnader omfatter:	
14 
• Manglende kompetanse hos aktørene om energibruk, klima, bokomfort, pass ivhus, etc. 
Ifølge Enova er energibevisstheten i norske hushold ninger antatt å være generelt lav, det 
er ikke god kunnskap om sammenhengen mellom dagligd agse gjøremål i boligen og 
strøm/energiregningen. 
• Energiutgifter kan ha lav prioritet fordi det er v anskelig å forholde seg til mye informasjon 
og mange valg. Tilgjengelig informasjon som ikke be nyttes av aktørene, skiller seg fra 
manglende informasjon. Manglende informasjon er en form for markedssvikt. Dersom 
aktørene velger å ikke benytte tilgjengelig informa sjon, tyder det derimot på at det er 
kostnader knyttet til informasjonsinnhenting, herun der orientering i fragmenterte og delvis 
ikke-eksisterende markeder, som er høyere enn den f orventede nytteverdien av 
informasjonen. Dette gjelder for informasjonsinnhen ting generelt, uten at det 
representerer en markedssvikt. Private aktører vil også ha incentiver til å informere om 
(markedsføre) mulighetene for å spare energi, for e ksempel forhandlere av varmepumper 
og energikonsulenter. 
• Å gjennomføre tiltakene kan medføre transaksjonskostnader som ikke er lette å 
kvantifisere. Rehabilitering kan ha komfortkostnade r ved at det forstyrrer boligsituasjonen, 
eiere eller leietakere kan måtte relokaliseres for en periode. Gjennomføring av tiltak i 
næringsbygg kan lede til midlertidig driftsstans og problematiske arbeidsforhold (støy, 
etc.). Oppfølging av håndverkere under selve rehabi literingen er også en form for 
transaksjonskostnad. 
• Reduksjon i selve energibruken vil også medføre komfortkostnader. Oppvarming av flere 
rom i boliger, høyere innetemperatur, terrassevarme re eller flere energikrevende 
installasjoner, avspeiler økende komfortkrav som ig jen kan knyttes til et velferdsnivå som 
reflekterer brukernes preferanser. Å redusere denne energibruken kan gi et velferdstap, 
dvs. representer en kostnad for brukeren . 
 	
14 Se også Econ (2007), Emtairah m.fl. (2008)	, Bellona og Siemens (2007) og Ibenholt og Liljefors (2009).

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 47	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 	
• Etterisolering kan redusere boarealet, hvilket kan påvirke verdien av bygget. I noen 
tilfeller vil det ikke være plass til ekstra isolas jon dersom et rom skal kunne opprettholde 
sin funksjon.	
15 I slike tilfeller vil opplevd kostnad være enda hø yere enn selve reduksjon 
av gulvflaten. 
• En annen type barriere som nevnes spesielt for bol igsektoren er mangel på 
tjenestetilbydere med helhetlige tilbud innen rehab ilitering som knyttes til 
energimerkesystemene. Mangel på marked for tilgjeng elige løsninger tyder på at det 
(foreløpig) ikke lønner seg å tilby denne typen tje nester. Det kan argumenteres for at man 
her er i en markedsintroduksjonsfase hvor læringsef fekter kan begrunne offentlige 
virkemidler, men det er i tilfelle et argument som gjelder alle type teknologier, og ikke bare 
energieffektivisering. 
• En rekke forhold knyttet til usikkerhet bidrar til å øke kostnadene i byggebransjen. Det kan 
være usikkert hvor lenge man kommer til å eie bygni ngen og om man får igjen 
investeringen når man selger	
16, og usikkerhet knyttet til teknologien og om den v il levere 
de forventede besparelsene og fungere tilfredsstill ende. Slike usikkerhetsmoment bidrar 
til at man krever en kort inntjeningstid for invest eringene, og høy avkastning (dvs. høy 
kalkulasjons- eller internrente
17). Byggebransjen er konjunkturfølsom, med store 
variasjoner i aktivitetsnivå avhengig av den økonom iske utviklingen. Dette er også en type 
risiko som kan bidra til mindre fokus på langsiktig het og mindre ressursbruk på FoU.	
18 
Bransjen er åpen og arbeidsintensiv, med stor mobil itet i arbeidsstokken, spesielt for ulike 
typer av spisskompetanse. Mindre lokale aktører kan ha problemer med å få tilgang til og 
å holde på kvalifisert personell, noe som innebærer økte kostnader. Produktene er 
kostbare og har lang levetid, hvilket betyr at utby gger kan ønske å redusere risikoen og 
sikre økonomien i prosjektet gjennom bruk av standa rdløsninger som man har gode 
erfaringer med. Et byggeprosjekt involverer mange a ktører med ulike prioriteringer og 
interesser. I tillegg er mange av aktørene små elle r mellomstore bedrifter, spesielt på 
lokalt og regionalt plan. Disse usikkerhets- og kos tnadselementene er ikke spesielle for 
investeringer i klimateknologier, men kan betraktes som en del av den risikoen markedet 
bærer i større eller mindre grad i ulike investerin gsprosjekter. 
• Videre vil tiltakene møte alternativer som er mer kostnadseffektive. For eksempel vil 
oppvarming med elektrisitet i mange tilfeller være mer energieffektivt enn oppvarming 
med alternative energikilder og bruk av vannbåren v arme. Erfaringer fra bygg med 
vannbåren varme viser at det kan være et fall i ene rgieffektivitet på 10-20 prosent ved 
vannbårne systemer kontra tradisjonell punktoppvarm ing med elektrisitet. Sammenliknet 
med tradisjonell punktoppvarming basert på elektris itet, vil de fleste alternative løsninger 
være beheftet med høyere investeringskostnader som eventuelt kan spares inn over tid. 
Flere av de ovenfor nevnte kostnadselementene er ik ke inkludert i Klimakurs beregninger. 
• Dette gjelder spesielt tids-, komfort- og transaksjonskostnader som er knyttet både til å 
finne informasjon, bygge kompetanse, gjennomføre ti ltakene og velferdstap som følge av 
 	
15 Etterisolering skjer som regel i ytre fasade eller gjennom å tette eksisterende hulrom i veggene, men disse tiltakene er forholdvis 
dyre og lar seg ikke alltid gjennomføre i praksis. 
16 Behovene til den som bygger eller renoverer vil ik ke nødvendigvis være de samme som behovene til nest e beboer. Dersom en 
kjeller eller et loft er tenkt bruk som kalde rom ( soverom, oppbevaring) av den som bygger eller renov erer, vil det ikke lønne seg med 
ekstra isolasjon. Dersom neste beboer endrer bruken av disse rommene, vil imidlertid kostnaden ved etterisolering kunne bli høyere 
enn om det ble gjennomført samtidig som huset ble b ygget eller renovert ved en tidligere anledning. 
17 I evalueringen av Enovas program for Bygg, Bolig og Anlegg fra 2007 vises det til at Enova regner med at bransjen har en krav om 
en gjennomsnittlig internrente på 10 %, mens støtte de prosjekter har en internrente varierende fra 7 til 27 % (Econ,, 2007). 
18 Bygge- og anleggssektoren hadde den nest laveste a ndelen av innovative selskaper i 2008 (Statistisk sentralbyrå, 2010)

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 48	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 	
lavere komfort i byggeperioden, produksjonstap og v ed lavere energibruk etterpå. Disse 
kostnadene er drøftet i Klimakur, men det gjøres ik ke noe forsøk på å kvantifisere disse. 
• Det er uklart om den privatøkonomiske renten som e r brukt i Klimakur er tilstrekkelig for å 
ta høyde for usikkerhet i forhold til tiltakets lønnsomhet og teknologi. D et kan være riktig 
som påpekt i Klimakur at 7 prosent er tilstrekkelig for profesjonelle byggherre/-eiere, men 
det er mest sannsynlig for lavt for boligsektoren.	
19 Det finnes eksempler på analyser som 
viser krav om en avkastning på over 20 prosent på d enne type investeringer (viser seg 
bl.a. i krav om svært kort tilbakebetalingstid), se for eksempel Gillingham m.fl. (2009) og 
Econ Pöyry (2007). Som påpekt over er det flere usi kkerhetsmomenter som kan bidra til å 
øke avkastningskravet, og det kan heller ikke utelu kkes at kravet også gjenspeiler en del 
av komfort- og transaksjonskostnadene. For å vurder e betydningen av valg av 
kalkulasjonsrente har NVE beregnet tiltakskostnader med bruk av 14 prosent rente. Ved 
denne renten er det kun energioppfølging som fortsa tt er lønnsomt. Dette gjelder både for 
boliger og næringsbygg og for rehabilitering og nye bygg. 
• Beregningene i NVE (2010a) inkluderer ikke skattekostnader for rehabilitering og bygging 
av offentlige bygg. Grunnen til dette er at man i t iltaksanalysen ikke skiller mellom private 
og offentlige bygg. I Analyse & Strategi (2011) ans lås den totale bygningsmassen i Norge 
å være på 385 mill. m	
2, hvorav 129 mill. m	2 næringsbygg og 256 mill. m	2 boliger. Av 
næringsbyggene utgjør offentlig eide bygninger (ink l. offentlige boliger) omtrent 1/3. Dette 
betyr at de samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene ka n være undervurdert for omtrent 11 
prosent av den totale bygningsmassen, gitt at det o ffentlige rehabiliterer og bygger nytt 
med samme rater som øvrige byggeiere. 
Årsaker til at tiltakene ikke gjennomføres: markeds svikt? 
Er det manglende informasjon om mulighetene for å r edusere energibruken eller konvertere til 
fornybare energikilder? Det er allerede opprettet g ode ordninger for informasjonsspredning om 
gevinster ved energi- og klimarelaterte tiltak gjen nom informasjonskampanjer og støttetiltak i 
Enova og kommunale enøktiltak. Det er derfor høyst tvilsomt om mangelfull informasjon eksisterer 
som markedssvikt i forhold til energitiltak i byggs ektoren. 
Principal/agent-problematikken er en spesiell form for manglende informasjon, siden det i 
prinsippet dreier seg om at den som gjennomfører in vesteringen sitter på mer informasjon enn 
den som høster fordelene. Med energimerking av bygg og det relativt sterke fokus som er på 
energiutgifter, virker det rimelig at leietaker ogs å har tilgang til informasjon om energibruk og de 
økonomiske fordelene med lavere energiutgifter. Hvo r stor betydning dette har i forhold til andre 
faktorer som påvirker valg av leieobjekt er usikker t, men det må forventes at leietaker gjør en (for 
ham) rasjonell vurdering og prioritering av disse f aktorene. 
Vanskeligheter med å få finansiert investeringene b lir ofte trukket fram som en type markedssvikt. 
Dette gjelder dersom det er imperfeksjoner i kapita lmarkedene generelt, og spesielt om 
risikoviljen hos långiver er for lav i forhold til faktisk risiko. (Det vil i så fall gjelde alle investeringer, 
og ikke byggebransjen eller klimatiltak spesielt.) Lånebetingelsene bestemmes av långivers 
risikovurderinger og rammebetingelser gitt av myndi ghetene. Det er vanskelig å se at 
rammebetingelsene er satt for stramt, eller at risi kovurderingen er overvurdert spesielt for 
investeringer i bygg. Vi drøfter dette nærmere – og på generelt grunnlag – i avsnitt 6.4. 
 	
 	
 
19 Dette bygger på intervju med BNL.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 49	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
4. TILTAK I INDUSTRIEN 
Klimakur oppgir at utslipp av klimagasser fra indus trien utgjorde 14,6 mill.tonn CO	2 i 2007. Det 
tekniske potensialet for utslippsreduksjoner i den landbaserte industrien er beregnet til 4,35 mill. 
tonn CO	
2 i forhold til referansebanen. Da er potensialet kny ttet til CCS (karbonfangst og -lagring) 
ikke inkludert. Nesten halvparten av dette potensia let kan realiseres ved overgang til biokarbon 
som reduksjonsmiddel i ferrolegeringsindustrien og andre tiltak i prosessindustrien. Det øvrige 
potensialet er knyttet til energieffektivisering og konvertering til fornybare energibærere. 
Det er videre beregnet at vel halvparten av det ide ntifiserte potensialet er samfunnsøkonomisk 
lønnsomt til en kvotepris på 350 kr/tonn (40 €/tonn). Men det erkjennes at utslippsreduksjonene 
sannsynligvis vil bli lavere enn dette pga. betydel ig lavere kvotepris i markedet, usikkerhet om 
fremtidig kvotepris og fordi flere av tiltakene ikk e vil fremstå som privatøkonomisk lønnsomme for 
den aktuelle bedriften. 
I tillegg til beregning av samfunnsøkonomisk lønnso mhet er det gjort forenklede beregninger av 
privatøkonomisk lønnsomhet der eksterne kostnader e r erstattet med relevante avgifter, og 
internrenten er satt til 20 prosent. Under disse fo rutsetningene tilsier en kvotepris på 350 kr/tonn 
at det er lønnsomt å redusere utslippene med 1,5 mi ll.tonn CO	
2. 
I dette kapitlet drøfter vi nærmere de tiltakene so m er funnet samfunnsøkonomisk lønnsomme 
med negativ eller lav tiltakskostnad. 	
4.1 Energieffektivisering 
Energieffektivisering utgjør 12 prosent av det pote nsialet for utslippsreduksjoner i industri som er 
identifisert i Klimakur. I referansebanen er det an tatt 1 prosent energieffektivisering per år fram til 
2020. Potensialet som er identifisert i Klimakur ko mmer på toppen av dette. 
Energiledelse som et tiltak på tvers av alle industrier, utgjør et potensiale på 0,24 millioner tonn 
CO	
2-ekvivalenter. Dette tiltaket er beskrevet som ” en systematisk og strukturert metode for å 
kunne utnytte energien bedre (..) og kan bidra til å spare betydelige kostnader til innkjøp av 
elektrisitet, olje, gass og andre energivarer. Bedr e utnyttelse av produksjonskapasitet vil kunne 
defineres som et resultat av energiledelse. ” Energiledelse vil gi økt oversikt og bevissthet o ver 
energibruk i virksomheten, noe som kan gi grunnlag for å sette i verk enkle tiltak for å spare 
energi. Det kan også være en drivkraft til kontinue rlig forbedring og kan lede til organisatoriske 
tiltak som bedrer energibruken (Klif, 2010b). Det e r utarbeidet en standard for energiledelse (NS-
EN 16001), og denne vil trolig erstattes av en euro peisk standard i løpet av 2011. Arbeidet med 
disse standardene er knyttet til intensjonene i EUs Direktiv for effektiv sluttbruk av energi og 
energitjenester (2006/32/EC) og EU Kommisjonens han dlingsplan for å realisere potensialet for 
energieffektivitet med 20 prosent innen 2020. Klima - og forurensningsdirektoratet stiller krav til 
etablering av energiledelse i forbindelse med nye u tslippstillatelser som en følge av krav fra EU 
(Standard Norge, 2011). 
Det er identifisert et potensial for energieffektivisering innenfor næringsmiddelindustr i og annen 
industri . Redusert utslipp av klimagasser ved realisering a v disse tiltakene er i hovedsak et 
resultat av redusert bruk av fossilt brensel som fø lge av redusert energibruk Tiltakene er også 
fordelt på et stort antall tiltak i mange av mindre virksomheter, og det er ikke gjort spesifikke 
vurderinger av hvert enkelt tiltak. Dermed er det u sikkerhet knyttet til både potensialet og 
kostnadstallene. Særlige forhold ved de enkelte anl eggene kan være undervurdert 
kostnadsmessig. 
NEPAS gjennomførte på oppdrag fra Enova i 2007 en s tudie av potensialet for 
energieffektivisering innen næringsmiddelindustrien . Figur 4.1 viser barrierer som ble identifisert 
gjennom intervjuer i studien.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 50	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Figur 4.1: Barrierer mot å innføre tiltak for energ ieffektivisering i næringsmiddel-industrien 
 
K i l d e : N E P A S ( 2 7 ) 
Det kom fram i studien at de bedriftene med lavt en ergiforbruk som sterkest opplever disse 
barrierene og som dermed har flere urealiserte ener gisparetiltak. Bedrifter som bruker mer energi 
enn 50 GWh per år, mener selv at de har gjennomført 60-80 prosent av mulige energisparetiltak. 
Det ble også identifisert en sammenheng mellom ener giledelse og realisering av 
energisparetiltak. 
Tabell 4.1: Potensialet for energieffektivisering i industrien 
Tiltak 	All industri: 
Energiledelse 	
Næringsmidler: Energi-
effektivisering 	
Annen industri: 
Energieffektivisering 	
Beskrivelse av 
tiltaket Systematisk metode 
for å utnytte energien 
bedre og redusere 
bruken av fossil energi Redusere energiforbruket 
per produserte enhet og 
redusere bruken av fossil 
energi Redusere energiforbruket 
per produserte enhet og 
redusere bruken av fossil 
energi 
Potensial for 
utslippskutt (tonn 
CO	
2/år) 
240 000 108 000 148 000 	
Privatøkonomisk 
lønnsomt 
Ja Nei Nei 
Inkluderte nytte- og 
kostnadselement 
Interne investeringer 
og kostnader i be- 
driften og eksterne 
effekter. Besparelser 
ift referansebane (1%) Interne investeringer og 
kostnader i bedriften og 
eksterne effekter 
Interne investeringer og 
kostnader i bedriften og 
eksterne virkninger 
Samfunnsøkonomisk 
tiltakskostnad 
(kr/tonn CO	
2) -771 -384 -339 	
K i l d e : K l i m a k u r

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 51	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Våre 
vurderinger 	
All industri: 
Energiledelse 	
Næringsmidler: Energi-
effektivisering 	
Annen industri: 
Energieffektivisering 	
Gjennomførings- 
sannsynlighet Energiledelse innføres 
gradvis, særlig i større 
virksomheter. Energieffektivisering vil 
trolig gradvis innføres når 
det gjøres endringer eller 
investeringer av andre 
årsaker. Energieffektivisering vil 
trolig gradvis innføres når 
det gjøres endringer eller 
investeringer av andre 
årsaker. 
Ikke-kvantifiserte 
kostnader 
Bevissthet og kompetanse 
er tiltak med begrenset 
varighet 
Usikkerhet om lønnsomhet Bevissthet og kompetanse er tiltak med begrenset 
varighet 
Samfunnsøkonomisk avkastningskrav for lavt. 
Risiko knyttet produksjonsprosesser. 
Usikkerhet om brenselspriser og generelle rammevilk
år 
for industrien 
Markedssvikt/ 
Inngrep i 
markedet Støtte til fornybar kraft kan gi lavere strømprise
r 
Generelt uforutsigbare rammebetingelser for industr ien 
svekker investeringsincentivene 
Samlet vurdering Uvisst hvor mange virksomheter som må innføre energiledelse og gjennomføre 
energieffektivisering for at det totale potensialet skal utløses 
Potensialet består av svært mange ulike tiltak i ma nge ulike bedrifter: Kostnader og 
realiserbart potensial basert på gjennomsnittsbetra ktninger 
Beregningsmåte er ikke oppgitt i Klimakur 
 
I 2009 utarbeidet McKinsey en studie av potensialet for energieffektivisering i norsk landbasert 
industri på oppdrag fra Enova. Denne studien oppgir at 19 prosent av energieffektiviserings-
potensialet begrenses av manglende bevissthet og ko mpetanse. Ytterligere 3 prosent begrenses 
av begrenset tilgang på kapital. Dette utgjør et e nergisparepotensial på 5,9 TWh (summen av 4 
og 5 i Figur 4.2) som er privatøkonomisk lønnsomt. 25 prosent av energieffektiviserings-
potensialet er begrenset av manglende privatøkonomi sk lønnsomhet, og 9 prosent av umoden 
teknologi. I tillegg finnes det et betydelig potens ial for bruk av spillvarme fra norsk industri. Dette 
kan imidlertid ikke tas i bruk uten ekstern infrast ruktur og avtagere for varmeenergien lokalt. Vi 
fokuserer i den videre diskusjonen på privatøkonomi sk lønnsomme tiltak og årsaker til at 
samfunnsøkonomiske tilsynelatende lønnsomme tiltak ikke alltid er privatøkonomisk lønnsomme. 
Utnyttelse av spillvarme er ikke inkludert i tiltak slisten i Klimakur, og ligger dermed utenfor fokus 
for denne rapporten.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 52	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Figur 4.2: Stegvis fjerning av barrierer for energi effektivisering 
 
K i l d e : M c K i n s e y ( 2 9 ) 
Manglende bevissthet og kompetanse er kjennetegnet ved at mulige tiltak enten ikke er kjent for 
ledelsen eller at det ikke finnes eller er begrensn inger i kompetansen som må til for å kunne 
gjennomføre tiltaket. I intervjuer vi har gjennomfø rt har det også kommet fram at bevissthet og 
kompetanse om energi har begrenset varighet. Det vi l si at det kreves en viss kontinuitet i 
ledelsesfokus og ansatte i nøkkelstillinger for at man får gjennomført energisparetiltak. Også 
kompetanse på dette området vil forvitre over tid, og det vil være avgjørende at ansatte med et 
energifokus får faglig påfyll om energieffektiviser ing med jevne mellomrom. 
Begrenset tilgang til kapital er i McKinsey-studien definert til å gjelde ”kapit alintensive tiltak med 
lange tilbakebetalingstider som nedprioriteres ved allokering av begrensede kapitalbudsjetter”. I 
intervjuet har Enova pekt på industriens generelle usikkerhet om framtiden som en begrensende 
faktor når det gjelder allokering av kapital. Inves teringer i energieffektivisering vil fortrinnsvis bli 
gjort i sammenheng med større investeringer i produ ksjons-anlegget for øvrig. Da har man tatt en 
beslutning om å fortsette driften ved anlegget over en lengre periode, og energieffektivisering blir 
dermed mer aktuelt. Mange industribedrifter er en d el av større konsern og må forholde seg til 
interne kapitalmarkeder. Lønnsomme, mindre invester inger får ikke alltid oppmerksomhet i 
konkurranse med større investeringsbeslutninger, fo r eksempel i nye produksjonsanlegg. 
Usikkerhet knyttet til videre eierskap for et anleg g, kan også føre til at man ikke ønsker å 
investere i anlegget. I forkant av et virksomhetssa lg kan det være viktig å redusere gjeldsgraden, 
noe som kan hindre opptak av lån til lønnsomme pros jekter. Eiere med langsiktige planer for et 
anlegg, vil være mer interessert i energieffektivis eringsprosjekter enn andre eiere. 
Den privatøkonomiske attraktiviteten for energieffektiviseringsprosjekter kan bli begre nset av ulike 
former for risiko. Produksjonsprosesser kan være ko mplekse, og endringer som blir gjort for å 
spare energi, kan påvirke disse prosessene. Stans e ller avvik i produksjonen kan utgjøre store 
kostnader, og mulig energieffektiviseringstiltak ka n forhindres av risiko for at kostnader overstiger 
det man sparer ved å gjennomføre tiltaket. Tiltak f or å redusere energiforbruket blir dermed mest 
relevant ved periodiske revisjoner av produksjonsut styret, noe som skjer for eksempel hvert tredje 
år. Videre er det usikkerhet knyttet til energipris er, renter og andre parametre som kan redusere 
lønnsomheten i prosjekter.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 53	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
4.2 Konverteringstiltak 
Av alle tiltak som er identifisert i industrien, ut gjør konvertering til fornybar energi, enten som 
energibærer eller som råvare, 67 prosent av utslipp sreduksjonene. 
Tar vi utgangspunkt i en tiltakskostnad på 240 kr/t onn, identifiserer Klimakur et samlet potensial 
for samfunnsøkonomisk lønnsomme utslippsreduksjoner knyttet til konvertering til fornybar energi 
i industrien på vel 1,0 mill. tonn CO	
2. Disse tiltakene er vist i Figur 4.3, sortert ette r potensial. 
Figuren viser at det er en rekke tiltak som har neg ativ tiltakskostnad (sort kurve), men at mange 
av dem gir relativt små utslippsreduksjoner. 
Figur 4.3: Identifiserte konverteringstiltak i indu strien med tiltakskostnad under 260 kr/tonn 
 	
K i l d e : K l i f ( 2 1 b ) 
I denne sammenhengen avgrenser vi den nærmere analy sen til tiltak som har tiltakskostnader 
under dagens kvotepris på 130 kr/tonn og et potensi al på minst 40.000 tonn utslippsreduksjon. 
Disse tiltakene er nærmere beskrevet i Tabell 4.2, og sortert i forhold til tiltakskostnad, fra lavest til 
høyest. Første del av tabellen oppsummerer resultat ene fra Klimakur og forutsetningene som 
ligger til grunn for beregning av tiltakskostnad. A ndre del oppsummerer vår vurdering av 
gjennomføringssannsynlighet og barrierer for gjenno mføring.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 54	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Tabell 4.2: Konverteringstiltak i industrien med ne gative/lave tiltakskostnader og 
reduksjonspotensial på minst 40.000 tonn CO	
2. 	
Tiltak 	Annen industri: 
Olje til bioenergi 	
Næringsmidler: 
Olje til bioenergi 	
Sement: Økt 
biobrenselandel 	
Kalk: Spillolje til 
biobrensel 	
Beskrivelse av 
tiltaket Omlegging fra 
fyringsolje til 
bioenergi i lokal 
energisentral. Omlegging fra 
fyringsolje til 
bioenergi i lokal 
energisentral. Overgang fra 
fossile brensler til 
avfall med høy 
bioandel. 
En bedrift. Erstatte spillolje 
med biobrensel på 
kalkovn. Gjelder to 
kalkverk. 
Potensial for 
utslippskutt (tonn 
CO	
2e/år) 
150 000 116 000 40 000 85 000 	
Privatøkonomisk 
lønnsomt 
Nei Nei Ja Nei 
Inkluderte nytte- og 
kostnadselement Investering: 
Snitt: 1587 Mkr 
(Fra 933 til 2240) 
Forutsetning 8,5 
Mkr/MW, 4000 
driftstimer pr år. 
Endrede driftskost: 	
 	
182,6 Mkr Investering: 
Snitt: 1081 Mkr 
(Fra 635 til 1526) 
Forutsetning 8,5 
Mkr/MW, 4000 
driftstimer pr år. 
Endrede driftskost: 
- 130 Mkr (energi) 
+ 25 (økt 
tilsynsbehov) 	
Samfunns- 
økonomisk tiltaks- 
kostnad (kr/tonn 
CO	
2) 
-462 
-348 -13 99 	
K i l d e : K l i m a k u r

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 55	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Våre vurderinger 	Annen industri og Næringsmidler: 
Olje til bioenergi 	
Sement: Økt 
biobrenselandel 	
Kalk: Spillolje til 
biobrensel 	
Gjennomførings- 
sannsynlighet med 
dagens rammer Mindre enn 100 %. 
Ikke kartlagt enkelttiltak. Mulig noe av 
fjernvarmepotensialet kan realiseres ved 
omlegging til bioenergisentral. Er ifølge Norsk 
Industri gjennom- 
ført i 2010. 
Relativt høy. Små 
investeringer. 
Lønnsomhet lite 
avhengig av 
relative brensels-
priser. 
Ikke-kvantifiserte 
kostnader 
Usikkerhet om relative energipriser tilsier 
høyere samf.øk. avkastningskrav. 
Gjennomsnittstall med stor intern 
variasjon Ikke grunnlag for 
vurdering. 
Markedssvikt/Inn- 
grep i markedet Lokalt manglende/mangelfullt utbygde 
markeder for levering av bioenergi og 
tjenester knyttet til bioenergisentraler 
(terskelutfordring), kan skyldes 
markedssvikt. 
Usikkerhet om framtidig klimapolitikk og 
kvotepris, samt avgiftspolitikken for bio. Usikkerhet om 
framtidig 
klimapolitikk og 
kvotepris. Trolig 
ulønnsomt med 
dagens CO	
2-pris 	
Samlet vurdering Nettverkseksternaliteter kan reali seres i noen områder gjennom støtte til energi-
sentraler. Må eventuelt vurderes nærmere om og hvor det kan være lønnsomt. 
Dagens støtte til bioenergisentraler (gitt dagens o ljepris) synes å være utløsende. 
Konvertering til bioenergisentral kan være lønnsomt også der det finnes fjernvarme. 
Tilknytningsplikt mulig hinder. 
Generell usikkerhet om rammebetingelser bremser inv esteringer i industrien. 
 
I de følgende avsnittene drøfter vi de utvalgte tiltakene nærmere. 
Konvertering fra olje til bioenergi i annen industr i og næringsmiddelindustri 
Potensialet for konvertering fra olje til bioenergi i annen industri og næringsmiddelindustri tar 
utgangspunkt i det samlede forbruket av olje i de b edriftene som tilhører næringskodene 
næringsmiddelindustri og annen industri. Klimakur h ar ikke gjort prosjektspesifikke anslag. Det er 
tatt utgangspunkt i termisk energibehov i 2007, som er korrigert for energieffektivisering. 
Som Figur 4.4 viser, utgjør konvertering i annen in dustri (inkludert næringsmiddelindustri) om lag 
halvparten av de utredete tiltakene innen stasjonær forbrenning i industrien.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 56	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Figur 4.4: Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenni ng i industrien. Fremskrevne utslipp 
2020 i rødt, utslippsreduksjoner utredet i Klimakur i blått. 
 
K i l d e : K l i f ( 2 1 b ) 
I næringsmiddelindustrien forutsettes det at 80 prosent av det termiske ener gibehovet i 
næringsmiddelindustrien kan erstattes med fjernvarm e eller bioenergi med en temperatur på 
minst 110 °C. Beregnet termisk energibehov i næringsmiddelindu strien i 2020 er 954 GWh. Av 
dette er det antatt at ca. 50 prosent ikke kan tilk nyttes fjernvarme pga. lokalisering, og 
konvertering og utslippsreduksjoner er fordelt slik at 53 prosent oppnås ved konvertering til 
fjernvarme og 47 prosent ved konvertering til bioen ergisentral. 
I annen industri antar man at halvparten av det termiske energibeho vet kan dekkes gjennom 
tilkobling til fjernvarme og resten ved eget flisfy rt energianlegg. Det er tatt utgangspunkt i et 
termisk energibehov i 2020 (korrigert for energieff ektivisering i referansebanen) på 3011 GWh og 
antatt en fordeling med 40 prosent fjernvarme (som gir 66 prosent endring i varmebehov), 40 
prosent bioenergisentral (gir 34 prosent endring i varmebehov), 10 prosent gass og 10 prosent 
elektrisitet. Tiltakene innebærer at all bruk av fy ringsolje og 40 prosent av gassbruken legges om 
til bio i 2020.	
20 
Videre er det forutsatt at bedriftene konverterer t il fjernvarme der fjernvarme er tilgjengelig. 
Potensialene for reduksjoner er dermed fordelt mell om tiltak slik: 
• Antatt lønnsom energieffektivisering gjennomføres 
• Halvparten av gjenværende termisk energibehov konv erterer til fjernvarme 
• Resterende termisk energibehov legges om til bioen ergisentral 
 	
20 Vi har ikke lyktes med å komme helt til bunns i hv a ulikhetene i endring i varmebehov mellom energise ntral og fjernvarme kommer 
av.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 57	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Med dette utgangspunktet, som implisitt forutsetter at konvertering til fjernvarme er mer lønnsomt 
enn konvertering til bioenergisentral, fremstår det noe underlig at omlegging til fjernvarme i 
henhold til Klimakur har en estimert positiv tiltakskostnad på 257 kr/tonn i næringsmiddelindus tri 
og 217 kr/tonn i annen industri, mens omlegging til bioenergisentral har en betydelig negativ 
tiltakskostnad for begge industrikategoriene.	
21 
Av alle tiltak som gjelder stasjonær forbrenning i annen industri, utgjør tiltakene med negative 
samfunnsøkonomiske tiltakskostnader, dvs. konverter ing til bioenergisentral 266 000 tonn, jf. 
tabell 4.2. Disse tiltakene er vurdert til å være s vært samfunnsøkonomisk lønnsomme, men de er 
ikke privatøkonomisk lønnsomme. Det skyldes ifølge Klimakur at investeringskostnadene er 
relativt høye og at det i den privatøkonomiske kalk ylen regnes med et avkastningskrav på 20 
prosent, mot 5 prosent i den samfunnsøkonomiske kal kylen. 
Så vidt vi har klart å bringe på det rene, har man gjort en sjablongmessig vurdering av 
kostnadene ved de ulike løsningene. Det er for ekse mpel ikke gjort noen nærmere vurdering av 
hvor stor del av potensialet som finnes i bedrifter som ligger i nærhet til et fjernvarmeanlegg. 
Videre heter det: “Det er blant annet knyttet usikkerhet til om lokal isering av virksomhetene 
muliggjør overgang til fornybare energikilder, for eksempel fjernvarme. Dessuten om kvaliteten på 
varmeleveranse oppfyller de behov den enkelte har, og om virksomheter kan være for små til å 
bære kostnaden med å etablere egne energisentraler. Det kan også være spesielle bruksområder 
som kan være vanskelig å konvertere, men som vi ikk e har nærmere kjennskap til.” 
Klif oppgir at vurderingen også bygger på Enovas sa tsing på lokale energisentraler. Det er ikke 
gjort anleggsspesifikke vurderinger av tiltakene i Klimakur. Når det gjelder fjernvarme, er bygging 
av store infrastrukturanlegg ikke tatt med i kostna dene, kun tilknytningskostnader for 
fjernvarmeanlegg. Tilknytningskostnadene er anslått til 1 kr/kWh basert på erfaringstall. Vi antar at 
fjernvarmekostnaden er reflektert i den energiprise n som er lagt til grunn etter at tiltaket er 
gjennomført. 
Når det gjelder energisentraler er det også store k ostnadsforskjeller mellom anlegg, bl.a. knyttet til 
skala, og det er mange alternativer når det gjelder teknologi og brensel. 
Tallgrunnlaget og forutsetningene som ligger til gr unn for vurderingen av potensialet for 
omlegging til bioenergisentraler er (foreløpig) noe forvirrende. Dersom de rapporterte 
tiltakskostnadene er riktige, er det grunn til å tr o at det kan være lønnsomt å realisere noe av det 
potensialet som er henført til fjernvarme, ved omle gging til bioenergisentral. På den annen side er 
det store variasjoner innenfor hver av kategoriene, og sånn sett lite trolig at hele potensialet vil bli 
realisert 
Dette skyldes også at tiltakene ikke er privatøkono misk lønnsomme. Følsomhetsanalysen for 
endringer i energiprisene viser at de privatøkonomi ske kostnadene ved tiltakene er svært usikre. 
Det er en svakhet ved analysen at det ikke er gjort tilsvarende følsomhetsanalyser for den 
samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tiltakene. I den grad det høyere privatøkonomiske 
avkastningskrav er knyttet til usikkerhet om fremti dige brenselspriser og tilgang på bioenergi, 
samt optimal fremtidig teknologi, burde det også re flekteres i den samfunnsøkonomiske 
lønnsomhetskalkylen. Også samfunnsøkonomisk er det i lys av disse usikkerhetene fare for å 
velge ikke-optimale løsninger. Det betyr at de samf unnsøkonomiske tiltakskostnadene er 
undervurdert. Høyere oljepris trekker imidlertid i motsatt retning. 
Et privatøkonomisk avkastningskrav på 20 prosent vi rker på den annen side svært høyt. I de 
intervjuene vi har hatt i forbindelse med prosjekte t har vi ikke funnet støtte for at private aktører 
opererer med et så høyt avkastningskrav (reelt før skatt). 
 	
21 Energieffektivisering har også en høyere (om enn n egativ) tiltakskostnad enn omlegging til bioenergisentral i annen industri.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 58	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Når det gjelder Energisentraler, oppgir Enova i int ervju at det er i ferd med å skje en endring i 
markedet, dels ved at det er/blir etablert “hubs” f or levering av biobrensel, og dels ved en 
profesjonalisering av leverandørindustrien i varmem arkedet. Det betyr at bedrifter i større grad 
kan outsource sin varmeforsyning til private levera ndører som kan realisere samordnings- og 
stordriftsfordeler ved å forsyne flere bedrifter i samme område. Det er derfor grunn til å tro at en 
god del av det lønnsomme potensialet knyttet til en ergisentraler vil bli realisert til 2020 uten at det 
settes i verk ytterligere tiltak. Også gjennom andr e intervjuer gjennomført i prosjektet har vi også 
fått inntrykk av at markedsaktørene har positive fo rventninger når det gjelder utbygging av 
bioenergisentraler fremover. Det skyldes dels at st øtten fra Enova oppleves som generøs, og 
antagelig også at oljeprisen er vesentlig høyere en n det som legges til grunn i 
Perspektivmeldingen (400 kr/fat, mens markedet i da g forventer en oljepris på rundt 580 kr/fat i 
2017/2018). 
Økt biobrenselandel i sementindustri 
Tiltaket er identifisert som både samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk lønnsomt, og er i følge 
Norsk Industris kartlegging gjennomført i 2010. Ogs å i en annen sementfabrikk, der tiltaket ikke er 
vurdert som privatøkonomisk lønnsomt, har gjennomfø rt tiltaket i 2010 og redusert utslippene 
med 25 000 tonn. 
Spillolje til biobrensel i kalkproduksjon 
Dette tiltaket har vi ingen nærmere opplysninger om enn det vi kan lese ut av Klimakur-rapporten. 
Her opplyses det at tiltaket gjelder to kalkverk so m benytter fyringsolje som energitilførsel til 
ovnene. Tiltaket er rangert som nummer 16 etter sam funnsøkonomisk lønnsomhet og som 
nummer 8 etter privatøkonomisk lønnsomhet. Tiltaket er heller ikke spesielt følsomt for endringer i 
energipriser i forhold til andre tiltak. 
4.3 Andre tiltak i prosessindustrien 
De to tiltakene som har størst potensial for utslip psreduksjoner, og som ikke er knyttet til 
energieffektivisering eller konvertering av oljefor bruk, er reduserte PFK-utslipp i 
aluminiumsindustrien, ved reduksjon av blussfrekven s og blusstid i elektrolysen, og reduserte 
lystgassutslipp i gjødselindustrien, ved å innføre ny katalysatorteknologi. Disse tiltakene er 
samtidig privatøkonomisk lønnsomme, og vil til samm en redusere utslippene tilsvarende 790 000 
tonn CO	
2. Den samfunnsøkonomiske tiltakskostnaden er beregn et til henholdsvis og 14 kr/tonn 
CO	
2. 
Ifølge en kartlegging gjennomført av Norsk Industri ble tiltaket i gjødselindustrien gjennomført i 
2010, mens tiltak i aluminiumsindustrien i stor gra d vil bli gjennomført før 2013.	
22 Disse tiltakene 
er også identifisert som privatøkonomisk lønnsomme i Klimakur. 
 	
22 Notat fra Norsk Industri til Miljøverndepartemente t 14. januar 2011 om saker i klimapolitikken.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 59	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
5. TILTAK I TRANSPORTSEKTOREN 
Klimakur anslår at det er mulig å oppnå en reduksjo n i utslippene av klimagasser fra transport i 
størrelsesorden 3-4,5 millioner tonn CO	
2 i 2020, tilsvarende omtrent 20 prosent av forvente de 
utslipp i referansebanen. 
Tiltakskostnadene for transport er beregnet ved bru k av flere forskjellige metoder og modeller, og 
er derfor ikke helt sammenlignbare, verken seg imel lom eller i forholdt til andre tiltak. De aller 
fleste tiltakene som er gjennomgått i Klimakur har høye enhetskostnader, og det vil kreves sterke 
virkemidler for å oppnå de nevnte reduksjonene på 3 -4,5 mill. tonn CO	
2. Tiltakene er delt inn i to 
hovedgrupper; reduserte utslipp fra transportmidler og redusert/endret transportmiddelfordeling. 
I hovedsak er kostnadene beregnet ved bruk at tre f orskjellige fremgangsmåter/metoder: 
1. Vurdering av enkelttiltak ved bruk av partielle modeller (for eksempel Urbanets modell for 
veitrafikk) 
2. Vurdering av pakker av tiltak ved bruk av den na sjonale (NTM5) og de regionale (RTM) 
persontransportmodellene (TØI, 2010) 
3. Med excelark (”manuelle beregninger”) 
Nedenfor går vi først gjennom de enkelttiltak som e r beregnet å ha en negativ tiltakskostnad eller 
en positiv kostnad lavere enn 240 kr/tonn CO	
2, deretter ser vi på vurderingen av tiltakspakkene 
ved bruk av transportmodeller. 
Enkelttiltakene som er vurdert er delt inn i tiltak som reduserer utslippene fra de enkelte 
transportmidlene og tiltak som endrer transportomfa nget og fordelingen på ulike typer transport. 	
5.1 Reduserte utslipp fra transportmidler 
Klimakur inkluderer en rekke tiltak for å redusere utslippene fra transportmidlene, hvor de største 
utslippsreduksjonene stammer fra økt bruk av biodri vstoff. Grunnet høye enhetskostnader (800-
1.300 kr/tonn CO	
2 i 2020) for disse tiltakene omtaler vi ikke disse. Av tiltakene som reduserer 
utslippene fra transportmidler er det kun fartsopti malisering for skip som har en negativ 
tiltakskostnad både i 2020 og 2030. I tillegg er øk okjøring anslått å være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt i 2020, men ikke i 2030. Tiltak som har ko stnader under dagens kvotepris for CO	
2, dvs. 
ca. 240 kr/tonn, er effektivisering av personbiler og gjennomføring av Avansert sektoriserings- og 
automatiseringsprosjekt (ASAP) i luftfarten. 
Nedenfor ser vi nærmere på de to lønnsomme tiltaken e, samt effektivisering av personbiler. 
ASAP er under implementering på Oslo lufthavn Garde rmoen, og tiltaket havner derfor utenfor 
den type tiltak vi ser på i denne rapporten. Tabell 5.1 oppsummerer funnene i gjennomgangen, og 
viser bl.a. at det ikke er grunnlag for å hevde at det eksisterer markedssvikt som hindrer at disse 
tiltakene utløses.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 60	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Tabell 5.1 Oppsummering reduserte utslipp fra trans portmidler 
Tiltak 	Økokjøring  	Mer effektive personbiler	 	Fartsreduksjon skip  	
Beskrivelse av 
tiltaket Kurser for kjøring som 
reduserer drivstofforbruket Implementering av EUs 
forordning om CO	
2-utslipp Optimal kombinasjon av 
drivstofforbruk og 
maskinerieffekt 	
Potensial for 
utslippskutt (tonn 
CO	
2e/år) 32.000 397.000 97.400 	
Privatøkonomisk 
lønnsomt 
Ikke beregnet, men 
sannsynligvis ja Ikke beregnet, men 
sannsynligvis ja Ikke beregnet, men 
sannsynligvis ikke 
lønnsomt 
Inkluderte nytte- og 
kostnadselement Kostnader for 
kursvirksomhet Merkostnad for effektivere 
biler 
Redusert engangsavgift 
som følge av lavere CO	
2-
utslipp 	
Samfunns 
økonomisk 
tiltakskostnad 
(kr/tonn CO	
2) 
-200 (2020) 
400 (2030) 
185 (2020) 
490 (2030) -2.800 	
K i l d e : K l i m a k u r 
 
Våre vurderinger 	Økokjøring 	Mer effektive personbiler 	Fartsreduksjon skip 	
Gjennomførings- 
sannsynlighet med 
dagens rammer Middels - krever at det 
arrangeres 
økokjøringskurs 
Høy. Klimakurs 
referansebane for høy - en 
god del av utslipps- 
reduksjonene er allerede 
tatt ut. 
Internasjonal 
teknologiutvikling 
avgjørende. Lav gitt dagens 
rammevilkår. Innføring av 
EEDI på nye skip vil øke 
sannsynligheten 
Ikke-kvantifiserte 
kostnader 
Ingen Kan ha store rebound-
effekter Transaksjonskostnader 
(kontroll mv) 
Kostnader for 
transportørene pga. 
redusert hastighet 
Markedssvikt/Inn- 
grep i markedet - - Principal-agent-
problematikk? 
Samlet vurdering Begrensede potensialer 
Marginal lønnsomhet som kan bli ”spist opp” av rebo und-effekter

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 61	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Økokjøring 
For biler med forbrenningsmotor er drivstofforbruke t avhengig av hvordan bilen kjøres. Ved bruk 
av så kalt økokjøring kan drivstofforbruket reduser es med opp til 10 prosent (Statens Vegvesen 
m.fl., 2010). Drivstoffeffektiv kjøring innebærer: 	
• 	At motoren opererer i de mest effektive driftspunkt ene, hvor riktig kombinasjon av 
motorhastighet og kraftmoment oppnås med lavest mul ig drivstofforbruk. Omfatter f.eks. 
rask akselerasjon til ønsket hastighet og valg av o ptimalt gir. Generelt gir lavere 
motorhastigheter lavere drivstofforbruk for et gitt ønsket kraftmoment 	
• 	Reduksjon av bortkastet bremseenergi 	
• 	Utnyttelse av at drivstofftilførselen kuttes når fo ten løftes av gasspedalen, for eksempel ved 
kjøring inn mot et lyskryss eller i nedoverbakker 	
• 	Å unngå for kraftige akselerasjoner og høye hastigh eter 	
• 	Redusert bruk av ekstrautstyr som klimaanlegg (øker drivstofforbruket) 	
• 	Minimert kjøremotstanden: riktig dekktrykk, ta av t akboks/takstativ når det ikke er i bruk 
Potensialet for utslippsreduksjon påvirkes av kjøre stil i utgangspunktet, størrelsen på bilen, 
trafikkforhold og værforhold. Potensialet reduseres ved tett trafikk, og med en forventet økt tetthet 
av biler på vegene hele døgnet i framtiden vil pote nsialet reduseres. Ny teknologi vil også 
redusere potensialet for reduksjoner, ved at for ek sempel bremseenergien utnyttes i hybridbiler til 
ny akselerasjon av bilen eller til kjøring i tett k øtrafikk bare med energi fra batteriet. Biler som 
anvender elektrisitet til framdrift er i utgangspun ktet betydelig mer effektive enn biler med 
forbrenningsmotor, og potensialet er derfor lite fo r disse. 
TNO m.fl. (2006) anslår et	
 teoretisk potensial på 10 prosent reduksjon for en gjennomsnittssjåfør i 
Europa som praktiserer økokjøring i en gjennomsnitt sbil. Bare 35 prosent av de som 
gjennomfører økokjøringskurs anvender det i praksis , og de klarer å opprettholde 90 prosent av 
effekten over tid. Dette gir et gjennomsnittspotens ial på 3 prosent reduksjon for gjennomsnitts-
europeeren som gjennomfører økokjøringskurs. Basert på disse tallene har man i Klimakur antatt 
at 1,5 prosent av alle førerkortinnehaverne vil del ta på økokjøringskurs pr. år, at 35 prosent av 
disse (nærmere 16.000 bilister årlig) vil anvende ø kokjøring i praksis, med 90 prosent av effekten 
over tid og at utslippsreduksjonen for disse er 10 prosent. Med disse forutsetningene vil totalt 
450.000 bilister ha gjennomført kurset i perioden 2 010-2020, med en gjennomsnittlig 
effektivisering på 3 prosent (Statens vegvesen m.fl ., 2010). I 2020 vil det praktiseres økokjøring 
for 15 prosent, tilsvarende en utslippsreduksjon på ca. 32.400 tonn. 
Kostnadsanslag for kursene er i Klimakur anslått ti l 1.000 kr/person. I tillegg kommer kostnader 
for offentlige kampanjer for å markedsføre kursene til en årlig kostnad på 20 mill. kr. Sparte 
drivstoffkostnader utgjør 53 mill. kr/år. Med disse forutsetningene blir tiltakskostnaden -215 
kr/tonn CO	
2 i 2020. Total investering i 2030 er beregnet til 1 .300 millioner kr., mens sparte 
drivstoffkostnader vil utgjøre ca.74 millioner kr, hvilket betyr at tiltakskostnaden øker til ca. 400 
kr/tonn CO
2 i 2030. 
Ulempe- og tidskostnader er i stor grad tatt hensyn til i beregningen av effekten av tiltaket. 
Grunnen til at mange faller fra og kun benytter øko kjøring i begrenset grad skyldes nettopp at 
dette oppleves som brysomt eller at det krever mer tid, for eksempel å montere av og på takstativ. 
At 1/3 anslås å praktisere økokjøring etter avslutt et kurs, med 90 prosent effekt, kan derfor antas 
å være realistisk.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 62	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
For at tiltaket skal utløses kreves det at Statens vegvesen, eller noen annen aktør for eksempel 
NAF	23, etablerer og tilbyr økokjørings-kurser. At det fo reløpig ikke er noen (private) aktører som 
tilbyr slik kurs skyldes sannsynligvis begrenset et terspørsel. Vi kan imidlertid ikke se at det er 
noen form for markedssvikt knyttet til dette tiltak et som kan begrunne ytterligere virkemidler for å 
stimulere til økt økokjøring. 
Mer effektive personbiler 
Klimakur har med et tiltak som innebærer en økt eff ektivisering av personbiler med 
forbrenningsmotor, utover det som allerede ligger i nne i referansebanen. Dette er imidlertid ikke et 
tiltak på lik linje med øvrige tiltak i Klimakur. Ø kt effektivisering følger EUs forordning om CO	
2-
utslipp fra personbiler som er rettet mot bilprodus entene, og som innebærer at gjennomsnittlige 
utslipp fra nye biler skal reduseres fra ca.160 g/k m i 2008 til 130 g/km fra 2012-2015, og videre til 
95 g/km i 2020. Deler av utslippskravet vil bli opp nådd med elbiler og hydrogenbiler (disse er 
gjennomgått i egne tiltaksbeskrivelser, men siden t iltakskostnadene for disse er høyere enn 240 
kr/tonn CO	
2 inngår de ikke i vår vurdering). Resten må oppnås med effektivisering av 
forbrenningsmotorbilene, og såkalte økoinnovasjoner	24. Grunnet manglende estimat for 
kostnadene ved økoinnovasjoner har man i beregninge ne utgått fra at hele forpliktelsen skjer med 
endret motorteknologi. I tillegg inneholder tiltake t små tekniske effektiviseringskrav som innføres 
gjennom flere EU-direktiver og forordninger (mer en ergieffektive klimaanlegg, utstyr for 
automatisk dekktrykksmåling, girskiftindikasjons-di splay i alle nye biler). 
De forventede ekstrakostnadene for forbrukeren som innføringen av forordningen innebærer for 
gjennomsnittsbilen med forbrenningsmotor er hentet fra AEA (2009). Tiltakets kostnader er 
beregnet som ekstrakostnadene utover det som allere de ligger i referansebanen. 
Ekstrakostnadene for småtiltakene nevnt ovenfor er estimert til 55 €. Økte teknologikostnader er 
antatt å bli oppveiet av redusert engangsavgift gru nnet lavere CO	
2-utslipp. Tiltaket er i Statens 
vegvesen m.fl. (2010) anslått til å gi en utslippsr eduksjon på rundt 0,40 millioner tonn CO	
2 i 2020 
og 1,17 millioner tonn i 2030, og har en tiltakskos tnad på 185 kr/tonn CO	
2 i 2020 og 490 kr/tonn i 
2030. 
Det kan stilles spørsmål ved hva tiltakskostnaden f or effektivere personbiler egentlig uttrykker. 
Det skjer en kontinuerlig utvikling av bilparken, b asert på endrede rammebetingelser og 
etterspørsel. Til tross for denne utviklingen, som må antas ha resultert i effektivere og sikrere 
biler, så har realprisen for en ”normal familiebil” vært mer eller mindre uforandret de siste 20 
årene (Vista Analyse, 2011a), dvs. at effektiviseri ngen ikke har resultert i økte bilpriser. Istedenfor 
å forsøke å isolere kostnadene for teknologiutvikli ng knyttet til lavere utslipp er det sannsynligvis 
mer hensiktsmessig å beregne kostnadene for å få bi leierne til å velge beste tilgjengelige 
klimaalternativ innenfor hvert segment. En viktig g runn til dette er at Norge ikke har noen egen 
bilindustri og at den norske etterspørselen (og føl gelig virkemiddelbruken) er alt for liten for å 
påvirke bilprodusentene. Så vidt vi kan bedømme er det i Klimakur heller ikke beregnet kostnader 
knyttet til virkemidler eller tiltak for å få bilkj øperne til å velge biler med lavere utslipp og høye re 
pris. Det blir dermed uklart hva tiltaket egentlig består av utover produsentens generelle 
utviklingskostnader for å tilpasse seg regler og ma rkedet. 
Effektivere biler betyr at drivstofforbruket pr. km blir redusert, dvs. at bilkjøring blir billigere gitt 
uendrede drivstoffkostnader. Statens vegvesen m.fl. (2010) peker på at dette kan gi rebound-
effekter på 10-20 prosent. Beregningene av kostnade ne ved kjøp og bruk av bil i Statens 
vegvesen m.fl. (2010) viser at disse faller i hele perioden fra 2010 til 2030 hvilket betyr at tiltaket 
 	
23 NAF tilbyr kurs i økonomisk kjøring, hvor redusert drivstofforbruk står sentralt, for bedrifter, og informerer også sine øvrige 
medlemmer om slik kjøring (www.naf.no). 
24 Dette er innovasjoner som reduserer utslippene i r eell trafikk, men som vanskelig lar seg måle og syn liggjøre i offisiell 
utslippsstatistikk. Ifølge Statens vegvesen m.fl (2 010) kan opp til 7 g/km oppnår med slike innovasjon er.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 63	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
vil være lønnsomt for bileierne. De fallende kostna dene vil føre til at flere kjøper bil, og det blir en 
tendens i retning av å kjøpe større biler og/eller kjøre flere km. Det betyr at hvis tiltakets fulle 
effekt skal oppnås, må avgiftene på bilene og drivs toffet øke i perioden for å hindre at bilkjøring 
blir billigere. 
Vista Analyse (2011b) viser at endringene i CO	
2-komponenten i kjøpsavgiften de siste årene har 
hatt effekt på valg av bil, og at bilkjøpere også t ar hensyn til langsiktige driftskostnader når de 
kjøper bil. Solgte biler har et gjennomsnittlig CO
2-utslipp som er lavere enn gjennomsnittet av 
modelltilbudet, dvs. at mange velger biler med lavt CO	
2-utslipp hvis det er mulig. Den norske 
bilparken har en svært høy dieselandel, og med lav motoreffekt og volum i forhold til bilens 
størrelse, hvilket betyr lavere CO	
2-utslipp. Samtidig er grunnen til at ikke flere vel ger biler med 
lave CO	
2-utslipp at dette kun er et av flere momenter som h ar betydning ved valg av bil. For 
eksempel er størrelse, motorkraft og sikkerhet vel så viktige egenskaper, og foreløpig er det få 
biler med lave CO	
2-utslipp som tilfredsstiller disse kravene. Hvis ma n har behov for en terrengbil, 
stor bil, eller mellomklassebil vil man få et nytte tap hvis en liten bil er det eneste man har råd til . 
Referansebanen som er brukt i Klimakur har et gjenn omsnittlig CO	
2-utslipp på 132 g/km i 2020, 
mens faktiske tall for biler med forbrenningsmotor i 2011 (30. april) er på knappe 140 g/km. 
Referansebanen brukt i Vista Analyse (2011b) gir et utslipp på 114 g/km i 2020 for denne type 
biler. Dette tilsier at referansebanen i Klimakur l igger alt for høyt og at en god del av potensialet i 
dette ”tiltaket” allerede er tatt ut og vil fortset tes å tas ut frem mot 2020 med dagens virkemidler. 
Men for å ta ut den siste delen (dvs. ned mot 95 g/ km) vil det kreves kraftige virkemidler. Samtidig 
er det ikke noen markedssvikt som begrunner ytterli gere virkemidler for å øke insentivene til kjøp 
av mer drivstoffeffektive biler. 
Fartsoptimalisering for skip 
Beregninger fra DNV (2009) viser at det er et poten sial for å redusere CO	
2-utslippene med 
nærmere 100.000 tonn ved å innføre fartsbegrensning er på skip. Slike tiltak vil imidlertid være 
vanskelig å utforme og håndheve siden det i praksis vil være umulig å kontrollere hvert enkelt 
skips utgangspunkt for hastighetsreduksjon. DNV anb efaler at individuelle fartsgrenser sees i 
sammenheng med etableringen av ”Energy Efficiency D esign Index” (EEDI) og ”Energy Efficiency 
Operational Indicator” (EEOI), i regi av den intern asjonale maritime organisasjon (IMO). Ved hjelp 
av disse indeksene kan det settes rammer for energi bruk om bord i skip. 
Hvordan tiltakskostnadene er beregnet i Klimakur, o g hvilke kostnader som inngår er det ikke 
mulig å finne ut av i grunnlagsmaterialet (Statens vegvesen m.fl., 2010). Det er derfor ikke mulig å 
vurdere om tiltaket er lønnsomt eller ikke. En form for principal-agent problematikken blir nevnt i 
Statens vegvesen m.fl. (2010) som en årsak til at f arten ikke optimaliseres i forhold til 
drivstofforbruk, dvs. at det er befrakteren som bet aler for bunkers (drivstoffet) og at skipet dermed 
ikke har insentiver til å redusere farten for å spa re på bunkers. Det må imidlertid antas at både 
skip og befrakter har insentiv til å ta hensyn til både tids- og bunkerskostnad og at de 
optimaliserer forholdet mellom disse kostnadene. 
Så lenge det ikke er kjent hvordan kostnadene er be regnet er det ikke mulig å vurdere om det er 
ikke-kvantifiserte kostnader som det ikke er tatt h ensyn til. Samtidig kan vurderingen i DNV (2009) 
tolkes slik at det er flere kostnadsmoment som ikke er inkludert og at tiltakskostnadene dermed er 
undervurdert. Bortsett fra en mulig principal-agent problematikk kan vi ikke se at det er noen form 
for markedssvikt som hindrer gjennomføring av tilta ket. Hvorvidt det faktisk er en slik 
markedssvikt og i tilfelle hvor stor den er er ikke mulig å anslå basert på tilgjengelig informasjon.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 64	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
5.2 Endret transportmiddelfordeling og/eller reduse rt transportmengde 
Klimakur har vurdert i alt 11 tiltak eller tiltakspakker som endrer sammensetningen av 
transportmidler og eventuelt leder til redusert tra nsportmengde. Hele 8 av disse er beregnet å ha 
en negativ tiltakskostnad. Disse er godsstrategi fo r jernbanen, doblet sykkelandel, utbedret 
kollektivtilbud i 6 byer (4 ulike tiltak), samordne t varetransport på vei og samordnet varetransport 
mellom vei, bane og sjø. Når det gjelder godsstrate gi for jernbanen er beregningene av nytte 
knyttet til år 2030, ettersom utbyggingen av jernba nekapasiteten frem til 2020 allerede ligger inne 
i referansebanen, hvilket betyr at dette tiltaket f aller utenfor vår analyse. Tabell 5.2 oppsummerer 
funnene i gjennomgangen. Doblet sykkelandel og bedr et kollektivtilbud framstår som svært 
lønnsomt, men siden flere kostnader er utelatt er d et svært usikkert om de faktisk er så 
lønnsomme. Beslutningsprosessene knyttet til infras trukturinvesteringer er sannsynligvis en grunn 
til at tiltakene ikke utløses på kort sikt. 
Tabell 5.2: Oppsummering endret transportmønster 
Tiltak  	Doblet sykkelandel  	Bedre kollektivtilbud  	Samordnet 
godstransport 	
Beskrivelse av 
tiltaket Sammenhengende 
sykkelveier Økt frekvens, redusert 
takst og vognstørrelse Samordnet 
lastebiltransport, ev. med 
skip og jernbane, i 34 
bygdebyer 
Potensial for 
utslippskutt (tonn 
CO	
2e/år) 143.000 24.000-77.000 5.000-23.000 	
Privatøkonomisk 
lønnsomt 
Ikke beregnet Ikke beregnet Ja 
Inkluderte nytte- og 
kostnadselement Investerings- og 
driftskostnader med 
skattekostnad. Usikre 
tidskostnader og 
overføringspotensial. 
Store helsegevinster Skattekostnad inkludert. 
Generaliserte 
reisekostnader 
Eksterne kostnader i form 
av ulykkes- og 
slitasjekostnader. 
Privatøkonomiske 
kostnader korrigert for 
skatter og avgifter 
Samfunns 
økonomisk 
tiltakskostnad 
(kr/tonn CO	
2) -3.000 - -12.600 -25.000 - -52.000 -20.000 	
K i l d e : K l i m a k u r

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 65	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Våre vurderinger 	Doblet sykkelandel 	Bedre kollektivtilbud 	Samordnet 
godstransport 	
Gjennomførings- 
sannsynlighet med 
dagens rammer Sannsynligvis lav til 2020, 
bl.a. pga. offentlige 
budsjettrestriksjoner og 
lange planprosesser 
Sannsynligvis lav til 2020, 
bl.a. pga. offentlige 
budsjettrestriksjoner og 
lange planprosesser Lav 
Ikke-kvantifiserte 
kostnader 
Tap av 
konsumentoverskudd 
grunnet sterke 
restriksjoner på biltrafikk. 
Overvurdert 
overføringspotensial fra 
bil? Usikkert hvordan 
konsumentoverskuddet fra 
bilister som fortsetter å 
kjøre bil er håndtert ved 
sterke restriksjoner på 
biltrafikken 
Investeringskostnader 
som kreves for å øke 
kollektivtilbudet Transaksjonskostnader 
(utvikling av felles 
systemer) 
Bedriftsinterne vurderinger 
knyttet til ønske om 
kontroll med hele 
leveringskjeden. 
Markedssvikt/Inn- 
grep i markedet 
- - Mulig at eksterne 
kostnader for godstrafikk 
på vei ikke er fullstendig 
internalisert 
Samlet vurdering Primæreffekten av tiltakene er ikke knyttet til klima: den største gevinsten av økt 
sykkelandel er knyttet til helse, men det er usikke rt om det tas hensyn til dette i 
beslutningsprosessene. 
Klimaeffekten avhenger av usikre forutsetninger om atferdsendringer 
Behov for sterke virkemidler tilsier at kostnadene for private er undervurdert 
Store aktører har sannsynligvis høy betalingsvilje for eget transportsystem, men økte 
transportkostnader vil styrke incentivene til å eff ektivisere godstransporten 
Doblet sykkelandel 
Tiltakskostnader for økt sykkelbruk er basert på Ur banet (2010) og beregninger av kostnader og 
utslippsreduksjon gjennomført av Statens vegvesen ( Statens vegvesen m.fl., 2010). 
Urbanet (2009) har vurdert tiltak som kan bidra til å øke sykkelandelen til 8 eller 12 prosent på 
landsbasis, dvs. henholdsvis en dobling og tredobli ng av sykkelbruken. Egenskaper ved 
transporttilbudet i 44 europeiske byer (UITP-databa sen) er benyttet for å belyse hvilke faktorer 
som har størst betydning for befolkningens bruk av sykkel og å evaluere effekten av endrede 
rammebetingelser. Videre er det gjennomført analyse r av hvilke tiltak som skal til for å fordoble 
antall sykkelturer i de største byområdene. 
Urbanet (2009) finner at et sammenhengende nett, sy kkelfelt og det å slippe å sykle i blandet 
trafikk er viktigst for å få flere til å sykle. Vær og topografi, dusj- og garderobefasiliteter på 
arbeidsplass og trygg sykkelparkering er også av en viss betydning. 
Tiltaket som er beregnet i Klimakur omfatter: 
• Utbygging av sammenhengende hovednett for sykkel i byer og tettsteder med mer enn 
5.000 innbyggere 
• Drift og vedlikehold av sykkelstiene 
• Informasjon og kampanjer

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 66	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Det er bare den sykkeltrafikken som overføres fra m otoriserte kjøretøyer som bidrar til reduserte 
klimagassutslipp, men i beregningene av kostnader p r. tonn redusert utslipp inngår alle 
kostnader/nytte ved tiltaket (unntatt CO	
2), også nytten ved at flere kommer i fysisk aktivit et. 
Følgende forutsetninger ble gjort ved beregninger a v kostnader: 
• Investeringskostnader basert på planer for sammenh engende sykkelnett i de sørlige 
fylkene. Kostnadene ved utvikling av sykkelnett er på i underkant av 10 mill. kr pr. km	
2 
areal, eller omtrent 6.000 kr pr. innbygger. Regnet som nåverdi for 2008 utgjør dette 19,2 
mrd. kr. Levetiden er 40 år, og med en rente på 5 p rosent og investeringsperiode 2010-
2020 blir annuiteten av dette 1,11 mrd. kr pr. år. Investeringskostnadene er inklusive 
skattekostnad på 20 prosent. 
• Drifts- og vedlikeholdskostnader hvor standarden f or Oslo er lagt til grunn, dvs. ca 44.500 
kr/km/år. Drift- og vedlikeholdskostnadene utgjør o m lag 0,9 mrd. kr pr. år inkludert 
informasjon og skilting. 
• Med bakgrunn i rapporter fra Sverige og Danmark er det beregnet et overføringspotensial 
på 0,8 km pr. innbygger pr. dag fra bil til sykkel. Dette vil gi en sykkelandel på 11 prosent 
av reisene i byene og 8,5 prosent på landsbasis, og en overføring fra bil til sykkel på 1,1 
mrd. personkilometer pr. år på landsbasis. Med et p assasjerbelegg på 1,13 utgjør dette 
0,97 mrd. kjøretøykilometer. Tallene fra Sverige og Danmark skal være justert for ulik 
topografi og vær. 
• Overføringen fra bil avhenger av restriksjoner på biltrafikken. Kostnadene/nytten ved dette 
er ikke beregnet, og kan endre nettonytten vesentli g ettersom dette vil gi et vesentlig tap 
av konsumentoverskudd. 
• Tidskostnader er hentet fra Statens vegvesens Hånd bok 140 Konsekvensanalyser. Det er 
antatt en gjennomsnittlig lengde på overførte reise r på 3 km, og en gjennomsnittlig 
reisetid for disse reisene på 5-7 min for bil, inkl udert gangtid, og på 10-12 min for sykkel. 
Disse antakelsene er svært usikre. Tidskostnadene u tgjør mellom 1,9 og 3,3 mrd. kr/år. 
• Sparte kjøretøykostnader er anslått til 1,35 mrd. kr pr. år, basert på gjennomsnittstall pr. 
km. 
• Ulykkeskostnadene er antatt lik 0. Dette er en usi kkerhetsfaktor som kan ha stor 
betydning for resultatet. Med separate sykkelveier er det sannsynlig at bil/sykkelulykkene 
reduseres, men økt antall syklister kan samtidig re sultere i flere sykkelulykker. 
• NO	
x-kostnadene er beregnet til -5 mill. kr/år og PM	10-kostnadene til -6 mill. kr/år, beregnet 
med Klimakurs anslag for disse kostnader. 
• Støykostnadene er beregnet ut fra gjennomsnittstal l pr. kjøretøy-km til -76 mill. kr/år. 
• Vegslitasjekostnadene endres ikke merkbart. 
• Sparte helsekostnader pga. økt fysisk aktivitet. I Håndbok 140 brukes 4,10 kr/km for 
syklister som verdsetting av de positive helseeffek tene av fysisk aktivitet, basert på 
reduserte sykdomskostnader for noen sykdomsgrupper.	
25 Tallene innbefatter både 
kortsiktig og langsiktig sykdom og sykefravær. Ut f ra dette er gevinsten av en dobling av 
sykkelandelen beregnet til 4,5 mrd. kr pr. år i 202 0. 
En oppsummering av kostnadene over, delt på 143.000 tonn, gir en samfunnsøkonomisk gevinst 
pr. tonn reduserte utslipp i 2020 på 3.000-12.600 k r, avhengig av verdien på tidskostnadene. 
 	
25 Helsedirektoratet mener at de positive helseeffekt ene av fysisk aktivitet i realiteten er vesentlig høyere enn det som benyttes av 
blant andre Statens vegvesen i dag. Direktoratet gi r et nytt ”konservativt besteanslag” på nåverdien av de positive helseeffektene av 
fysisk aktivitet på i størrelsesorden 3 mill. kr pr . person som går fra å være fysisk inaktiv til å bl i moderat fysisk aktiv.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 67	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Usikkerheten ved anslagene er høy, og Urbanet (2009 ) understryker at dette tallet kun kan brukes 
som et regneeksempel. Antakelsene om helsegevinsten er avgjørende for resultatet, ettersom det 
er denne som gjør at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt.	
26 
En grunn til at disse tiltakene ikke gjennomføres k an være konkurranse om offentlige 
investeringsmidler. Det kan også være en form for s tyringssvikt hvis man på kommunalt/lokalt 
plan ikke vektlegger de positive helseeffektene. De t er usikkert om denne gevinsten kommer 
kommunen til gode direkte og i tillegg vil denne ge vinsten realiseres langt frem i tid. 
Det vil sannsynligvis også være en høy komfortkostn ad for bilistene (dvs. et tap av 
konsumentoverskudd) pga. av at det kreves sterke re striksjoner på bilbruk. Videre kan det ikke 
utelukkes at overføringspotensialet er overvurdert, dvs. at investeringene i sykkelbaner ikke 
utløser så stor overføring fra bil til sykkel. TØI (2010a) viser for eksempel at også med meget 
optimistiske forutsetninger om overføring fra bil t il sykkel vil dette kun gi marginale effekter på 
rushtidstrafikk. TØI (2010b) viser at sykkeltiltake ne i de såkalte sykkelbyene i Region Sør i 
perioden 2006-2010 sannsynligvis ikke har hatt noen effekt på sykkelbruken. 
Ved vurdering av dette tiltaket er det viktig å vær e klar over at det er stor usikkerhet i de 
presenterte tallene. Den samfunnsøkonomiske gevinst en består av den store helsegevinsten. 
Som nevnt ovenfor er det stor usikkerhet knyttet ti l verdien av denne gevinsten. I arbeidet med 
forberedelsene til NTP 2014-2023 har transportetate ne samarbeidet om å utvikle nye og 
konsistente enhetspriser, og hva gjelder helsegevin sten ved sykling falt man ned på å bruke nye 
beregninger fra Helsedirektoratet som er drøye tre ganger høyere enn de tallene som er brukt i 
Klimakur (Jernbaneverket, 2011). TØI gikk også gjen nom anslagene for helsegevinsten og 
anbefalte at de isteden ble redusert med omtrent ha lvparten. TØIs begrunnelse var bl.a. at ikke 
alle som begynner å sykle som følge av et tiltak vi l få helsegevinster ettersom noen av dem 
allerede er aktive og at økt sykling eventuelt bare vil redusere omfanget av annen aktivitet. 
Det kan være flere grunner til at investeringer i s ammenhengende sykkelveier ikke gjennomføres, 
bl.a. måten slike offentlige investeringer finansie res (som regel oppstykket, og sjelden fullstendig 
prosjektfinansiering), politiske prioriteringer ell er manglende koordinering på tvers av ulike 
sektorer. Det er for eksempel usikkert om lokale/re gionale transportplanleggere tar tilstrekkelig 
hensyn til helsegevinster – som kommer langt frem i tid og ikke nødvendigvis tilfaller 
(fylkes)kommunen. 
Uansett er bedret sykkeltilbud først og fremt å bet rakte som et helsetiltak og eventuelt et tiltak 
som bedrer lokal luftkvalitet, men klimagevinsten e r som regel marginal. 
Utbedret kollektivtilbud 
Dette tiltaket omfatter forbedring av kollektivtilb udet i de 6 største byene ved hjelp av økt frekvens , 
redusert takst og vognstørrelse. Investeringer i in frastruktur inngår ikke. Urbanet (2009)	
 har 
vurdert hvilke tiltak/virkemidler som kan bidra til å øke kollektivandelen med 30 til 50 prosent i de 
største byområdene, dvs. at kollektivandelen samlet for disse byene økes fra dagens 10 prosent 
til mellom 13 og 15 prosent. Egenskaper ved transpo rttilbudet i 44 europeiske byer (UITP-
databasen) er benyttet for å belyse hvilke faktorer som har størst betydning for befolkningens bruk 
av kollektivtransport. Det er vurdert virkninger av pakker tiltak/virkemidler for bil- og 
kollektivtransport, og virkning av enkelttiltak for kollektivtransporten. 
Hvis kollektivtransporten klarer å håndtere all økt transportetterspørsel i de aktuelle byene, er det 
anslått å kunne redusere klimagassutslippene med 73 .000 tonn CO	
2 pr. år, tilsvarende 11 prosent 
av forventet klimagassutslipp fra persontrafikken i disse byene i 2020. Dette vil imidlertid kreve 
omfattende tiltak, både i form av restriksjoner på biltrafikken og forbedringer av kollektivtilbudet. 
Urbanet (2009) beregnet effekten av bedret kollekti vtilbud alene og som en kombinasjon av 
 	
26 Hvis man utelater helsegevinsten vil tiltakskostna den bli et sted mellom 15.000 og 28.000 kr/tonn 	CO	2.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 68	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
forbedret kollektivtilbud og restriksjoner på biltr afikken (20 prosent lavere parkeringsdekning i 
sentrum og 50 prosent høyere bilkostnader). 
Resultatene viser at kostnadseffektiviteten av de u like transportpakkene i stor grad avhenger av 
hvor mye kollektivtrafikantene må betale for å reis e, og hvor store de offentlige tilskuddene er. 
Urbanet (2009) konkluderer med at en optimalisering av kollektivtilbudet er klart 
samfunnsøkonomisk lønnsomt, men kostnadseffektivite ten avtar etter hvert som tilskuddene øker. 
Tiltakskostnad pr. tonn redusert CO	
2 vil være størst for små tilskuddsendringer. 
I beregningen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet bestå r kostnaden av det økte tilskuddet, 
inkludert en skattekostnad på 20 prosent. Nytten be står av kollektivtrafikantenes nytte av bedret 
tilbud og reduserte køkostnader pga. mindre biler p å veiene. 
Utelatte kostnader inkluderer eventuelle investerin ger som et økt kollektivtilbud sannsynligvis vil 
kreve, endringer i utslipp av NO	
x og partikler (nettoeffekten er usikker, men uanset t liten) og tap i 
konsumentoverskudd for bilistene i de to alternativ ene hvor det forutsettes at kollektivsatsingen 
kombineres med sterke restriksjoner på biltrafikken (redusert parkeringsdekning og økte 
drivstoffpriser). Hvorvidt disse kostnadene er stør re enn den gevinsten som er beregnet er meget 
usikkert. 
At det må veldig sterke virkemidler til for å utløs e en merkbar overgang fra bil til kollektivtrafikk er 
en tydelig indikasjon på at det er store kostnader for bilistene forbundet med disse tiltakene. 
Hvis tiltaket også med hensyn til disse kostnadene fortsatt er lønnsomme, er det sannsynligvis 
svakheter i den offentlige styringen som forklarer hvorfor tiltakene ikke utløses. Dette kan for 
eksempel være budsjettrestriksjoner i offentlige bu dsjetter, og fordelingen av ressurser mellom 
offentlige innkjøp (finansiering av driften gjennom tilskudd) og investeringer. Kollektivtrafikken 
styres av fylkeskommunene, og fordeling av midler t il denne trafikken gjøres innenfor 
fylkeskommunenes budsjetter. Vi har imidlertid ikke noe belegg for å hevde at fylkeskommunene 
systematisk nedprioriterer kollektivtransport til f ordel for andre fylkeskommunale oppgaver 
(videregående opplæring, kultur og kulturminnevern, tannhelse og regional utvikling). Hvorvidt 
måten kollektivtransport finansieres på er en reell restriksjon for denne type tiltak, og om tiltakene 
faktisk er lønnsomme, bør eventuelt undersøkes nærm ere. 
Samordnet varetransport 
Utslipp fra lastebiler utgjør ca. 40 prosent av de samlede utslippene fra veitrafikken i Norge, 
hvilket tilsvarer 4 mill. tonn CO
2 per år. Lastebilundersøkelsen (SSB) viser at det b le kjørt 
nærmere 16.000 mill. tonnkilometer i Norge i 2007, hvilket er en økning med drøye 16 prosent fra 
2003. De to største hovedvaregruppene er næringsmid ler og fôr (27 prosent av transportarbeidet) 
og stykkgods, metallprodukter og bearbeidede varer (36 prosent). I de aller fleste tilfeller 
transporteres disse varegruppene fra et nasjonalt d istribusjonssenter i Osloregionen eller i Sør-
Skandinavia og direkte til kundene. Hvis avstanden er mer enn ca. 250 km til mottakerne utføres 
vanligvis mellomtransporter, dvs. at varene leveres til en godsterminal for omlasting til en annen 
lastebil i lokal distribusjon alternativt at en con tainer fremføres til et avtalt droppunkt, og der 
overtas av en ny sjåfør. Mellomtransportene kan for etas med både bil, båt og bane, avhengig av 
kravene til fremføringen (dvs. tid, kvalitet, kostn ader). 
Antall terminaler og distribusjonsruter fastsettes primært av antall kunder og deres behov. Som 
regel gjelder at jo flere kunder i et distribusjons område dess kortere er avstanden mellom 
godsterminalene og dess flere ruter brukes. De fles te godsterminaler er omlastingssentre av 
emballert stykkgods, som paller og kartonger. Pakki ng av individuelle kundeordrer skjer i økende 
grad i de store logistikksentrene i Osloregionen el ler der varen produseres. 
Tilbyderne av transporttjenester optimaliserer last utnyttelsen til egne kunder, og samarbeider med 
andre først når lastebilen ikke er full med gods fr a egne kunder innenfor en ordinær arbeidsdag.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 69	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
For å vurdere endringen i CO	2-utslipp og kostnader har Berg og Grønland (2009) b rukt en 
logistikkmodell for følgende scenarier: 
• Referanse: transport som i dag (as-is). 
• Scenario 1: samordning av lastebiltrafikken til/fr a 34 bygdebyer som forutsettes å betjene 
geografiske områder med et beskjedent godsgrunnlag (lav sentralitet). Reduserer den 
lokale distribusjonen. 
• Scenario 2: som foregående alternativ, men slik at en gitt andel av lastebiltrafikken til/fra 
26 av de 34 bygdebyene kan overføres til båt eller bane i 2020 og. Gir en gevinst i form 
av miljøvennligere transportmåter. 
De to hovedvaregruppene stykkgods og næringsmidler representerer 63 prosent av antall 
tonnkilometer. Disse hovedvaregruppene inneholder o gså transport av industriprodukter, 
avfallsprodukter og andre ferdigvarer med liten mul ighet for samlast med andre varegrupper. 
Varegrupper som egner seg for samlast antas å repre sentere halvparten av godsvolumet i de to 
hovedvaregruppene, dvs. 30 prosent av totalt antall tonnkilometer med lastebil. 
Distribusjonen via de 34 terminalene forutsettes å betjene ca. 20 prosent av godsgrunnlaget for 
lastebiltransport. Terminalene ivaretar 15 prosent av befolkningen som bor i kommuner med lav 
sentralitet, samt noen kommuner med sentralitet 2. For kommuner med et høyere 
næringsgrunnlag er det et begrenset grunnlag for sa mtransport på kort sikt, da hver 
transportkjøper kan fylle bilen med varer til/fra e gne kunder med relativt korte kjøreavstander. 
Kommuner med lav sentralitet har et lavere godsgrun nlag per innbygger enn kommuner med høy 
sentralitet, men transportavstandene er lenger. 
Berg og Grønland (2009) antar at distribusjonen til /fra terminalene i bygdebyene representerer 20 
prosent av befolkningen og 25 prosent av antall kjø retøykilometer. Videre antar man, basert på 
Lastebilundersøkelsen for 2007, at en lastebil i di strikts-Norge som frakter stykkgods og 
næringsmidler kjører 300 km per dag, med en gjennom snittlig lastemengde på 2,5 tonn. Til 
sammen gir dette 312 mill kjøretøykilometer i basis -scenariet. 
I scenario 1 ligger samordningsgevinsten primært i avstandene som kjøres fra den lokale 
omlastingsterminalen og til kundene i kjørerutens d istribusjonsområde. Simuleringen av 
samordnet lastebiltrafikk til/fra 34 bygdebyer og o mkringliggende distrikter viser at ca. 7 mill. 
kjøretøykilometer kan spares i scenario 1, tilsvare nde ca. 5.000 tonn CO	
2. Siden 
Logistikkmodellen er basert på optimalisering av pr ivatøkonomisk lønnsomhet vil 
logistkkostnadene også gå ned. I scenario 2, hvor n oe av godset overføres til sjø bane (gitt at 
dette er mer kostnadseffektivt) er beregnet bespare lse i 2020 drøye 35 mill. kjøretøykilometer og 
23.000 tonn CO	
2. Nytteverdien, eksklusive miljøgevinstene, for beg ge scenariene er summert i 
Tabell 5.3.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 70	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Tabell 5.3: Nytteeffekter ved samordnet godstranspo rt, kun lastebil (scenario 1) 
 Scenario 1 Scenario 2 
 2020 (og 2030) 2020* 
Reduserte kjøretøy km, lastebil 7.415.718	
 	35.499.283 	
Redusert ulykkeskostnader, kr 2.150.558 10.294.792 
Reduserte slitasjekostnader, kr 9.788.748 46.859.05 4 
Reduserte støykostnader, kr - 20.944.577 
Reduserte privatøkonomiske kostnader, kr 118.651.48 8 443.678.530 
Total nytte (ekskl. miljøgevinster), kr 130.590.794 521.776.952 
* Tallene for 2030 er marginalt lavere 
K i l d e : B e r g o g G r ø n l a n d ( 2 9 ) 
De privatøkonomiske kostnadene er korrigert for skatter og avgifter og inkluderer tidskostnader. 
Basert på Berg og Grønland (2009) har Klimakur bere gnet tiltakskostnadene til -20.000 kr/tonn 
CO	
2 i 2020 både for scenario 1 og 2 (scenario 2 gir ves entlig større CO	2-besparelse, men 
kostnadene er tilsvarende større). I 2030 er tiltak skostnaden i begge scenariene -30.000 kr. 
I Klimakur vurderes også samordnet godstransport i bysentra, men det er ikke gjort noen egne 
beregninger av lønnsomheten. Basert på utenlandske studier konkluderer man med at det er lite 
sannsynlig å få til varige samordninger av gods gje nnom cityterminaler og liknende tiltak, uten 
noen form for offentlig støtte eller tilretteleggin g. Videre heter det at det er vanskelig å beregne 
totaleffekten av samordnet varetransport, fordi man ge konsepter påvirker transportører/leveranser 
som ikke er med i samordningen. Men basert på at sa mordnet varetransport i by også vil 
redusere lokal luftforurensning og støy samt reduse re arealbeslaget i bygatene regner man i 
Klimakur med at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten sannsynligvis er god. 
Grunnen til at samordningen av godstrafikk fortsatt er forholdsvis lav er ifølge Klimakur først og 
fremt manglende system for mer eller mindre kontinu erlig sammenstilling av de ulike aktørenes 
fremføringsbehov i et felles bestillingssystem. Det mangler både IT-løsninger og standardisering 
av kollistørrelser, varemerking, dokumenter etc. Me n det finnes eksempler på fungerende 
samdistribusjon og for medieprodukter fra trykking til levering er det utviklet moderne IT løsninger 
med offentlig støtte. Innenfor transportnæringen er det imidlertid fokus på proprietære løsninger, 
og ikke samhandling med konkurrerende og/eller supp lerende transportnettverk. Samarbeid 
mellom transportørene kan også potensielt komme i k onflikt med konkurranselovgivningen, men 
Berg og Grønland (2009) konkluderer med at samarbei d om varefremføring i distrikts-Norge i de 
fleste tilfeller vil ligge innenfor lovens krav. Ko stnader som ikke er inkludert i Klimakur er 
produsentens nytte av ”just-in-time”-leveranser, og å ha full kontroll og endringsfleksibilitet i 
forhold til egne varer og leveranser. Andre viktige servicekrav kan også hindre samordning. 
For godstransport på vei er det også usikkert om al le eksterne kostnader er fullt ut internalisert. 
Beregningene i Econ (2003) viser at for godstranspo rt på vei med dieseldrevne biler var avgiftene 
i 2003 i gjennomsnitt lavere enn de eksterne kostna dene. Hvorvidt dette fortsatt gjelder, med 
dagens sammensetning av bilparken, og eventuelle en dringer i avgifter og verdsetting av de 
eksterne effektene er imidlertid usikkert. Men hvis det er tilfelle kan vi snakke om en markedssvikt 
på dette området. En fullstendig internalisering vi lle da bety økte kjørekostnader som i sin tur ville 
gi økte insentiver til samordning. Men hvorvidt det vil være tilstrekkelig for å utløse den type 
samordning som er utredet i Klimakur er imidlertid svært usikkert.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 71	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
5.3 Transportmodellberegninger 
Som et komplement til beregningene av enkelttiltak ble det også gjennomført beregning av 
tiltakskostnader for forkjellige pakker av tiltak. For disse beregningene ble det brukt nasjonal 
modell for personreiser (NTM5), regionale transport modeller (RTM) og nasjonal modell for 
godstransport (PINGO) og i alt omfatter dette 18 mo dellberegninger for persontransport og fire for 
godstransport, i tillegg til referansebaner for hhv . 2020 og 2030 for begge transportslagene (TØI, 
2010c). For godstransport er det kun beregnet poten sial for utslippsreduksjoner, men ikke 
samfunnsøkonomiske kostnader for tiltakene. Grunnen til at man har med disse 
modellberegningene er at transportsektoren er kompl eks og at effekten av mange tiltak er 
avhengig av hvordan andre tiltak og virkemidler utf ormes. Denne kompleksiteten og 
avhengigheten fanges ikke opp i de oven gjenomgåtte enkelttiltakene. 
I beregningen av samfunnsøkonomiske kostnader for d e ulike alternativene er følgende inkludert: 
• Offentlige investeringskostnader og drift- og vedl ikeholdskostnader med en skattekostnad 
på 20 prosent, 
• Endringer i skatteinntekter og overføringer 
• Endringer i konsumentoverskudd for trafikanter og transportbrukere 
• Endringer i eksterne kostnader som utslipp av NO	
x og PM	10, støy og ulykker 
• Endrede inntekter og kostnader drift/vedlikehold f or kollektivselskapene og andre 
operatører i markedet. 
Når det gjelder tiltak som forutsetter vesentlig øk ning i drivstoffavgifter, bompenger og 
parkeringsavgifter er det antatt at disse inntekten e kan finansiere en reduksjon i inntektsskatten. 
Analogt med antakelsen at økte skatter (som ikke er internaliserende) gir en skattekile på 20 
prosent, bør ifølge (TØI, 2010c) en reduksjon i de samme skattene gi en tilsvarende 
effektivisering/gevinst. I Klimakur er det imidlert id lagt til grunn at disse avgiftene etablerer en n y 
vridning gjennom økte transportkostnader og man har derfor, skjønnsmessig, valgt å bruke en 
skattekostnad på 10 prosent for denne type tiltak. Det finnes imidlertid ikke noe empirisk belegg 
for at vridningseffektene ved brukerfinansiering (s om bompenger og parkeringsavgifter) alltid er 
lavere enn for generelle skatter, se for eksempel K ostnadsberegningsutvalget (1997) og Econ 
(2003). 
Kun en av modellberegningene har en negativ tiltaks kostnad i 2020, mens øvrige alternativer har 
en kostnad fra 2.450 til 261.000 kr/tonn CO	
2. Det alternativet med negativ tiltakskostnad (-600 
kr/tonn) er bedret kollektivtilbud (ferdigstillelse av indre Intercity område for jernbanen og økt 
frekvens for langrutebusser) kombinert med dobbel t akst i bomringene i Oslo, Bergen, Stavanger 
og Kristiansand. 
Til tross for at det kun er et alternativ som stren gt tatt passer inn blant den type tiltak vi vurdere r er 
det interessant å omtale transportmodellberegningen e generelt, ettersom de kan ses på som et 
korrektiv til vurderingen av enkelttiltak. En mulig svakhet ved modellberegningene er at de 
inkluderer infrastrukturtiltak med høye kostnader. Vista Analyse gjennomførte en kvalitetssikring 
av modellberegningene hvor man istedenfor disse pak kene beregnet kostnadene knyttet til 
enkelttiltak som økte drivstoffavgifter, dyrere bom ringer og parkering (Vista Analyse, 2010). Men 
samtidig er det usannsynlig at de nevnte tiltakene ikke ville bli komplettert med økte investeringer 
i for eksempel kollektivtrafikken. Generelt sett er kostnadsanslagene i Vista Analyse (2010) noe 
lavere enn i TØI (2010c), i den grad kostnadsanslag ene kan sammenlignes.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 72	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
5.4 Vurdering 
Som påpekt i grunnlagsrapportene til Klimakur er de t stor usikkerhet i beregningene av 
tiltakskostnadene. Denne usikkerheten kommer for ek sempel av at tallene som brukes er usikre, 
av at modellene som er blitt brukt er usikre og ogs å i noen tilfeller er brukt helt på kanten av hva 
er designet for og av at ikke alle kostnader og nyt temomenter er inkludert i beregningene. 
Generelt vurderer vi sannsynligheten for at transpo rttiltakene som ifølge Klimakur har negativ eller 
lav tiltakskostnader blir gjennomført innen 2020 so m lav. Dette skyldes bl.a. at flere av tiltakene 
har en høyere tiltakskostnad enn beregnet i Klimaku r, men også at flere tiltak har en lang 
beslutningsprosess og inngår i langsiktige invester ingsplaner for infrastruktur. Frem mot 2030 
øker sannsynligheten for at noen av tiltakene blir gjennomført. 
Vista Analyse (2010) peker på at beregningene av ti ltakskostnader for tiltak innenfor 
transportsektoren er beheftet med betydelig usikker het. Hvorfor det er slik, illustreres i Figur 5.1, 
som viser sammensetning av nytte ‐ og kostnadskomponenter for et av de vurderte tilta kene 
(doblet drivstoffpris) – sett i forhold til verdien av oppnådde reduksjoner i klimagassutslipp. For de 
fleste av tiltakene vurdert i Statens Vegvesen m.fl (2010) er kostnadsbildet likt, dvs. at gevinsten 
ved reduserte klimagassutslipp er liten sammenligne t med de andre kostnads- og 
nyttemomentene. Det betyr at relativt beskjedne fei l og usikkerheter i beregningen av disse kan gi 
vesentlige utslag i beregnede tiltakskostnader. 
Figur 5.1: Nytte- og kostnadsmomenter ved økte driv stoffpriser 
 
K i l d e : V i s t a A n a l y s e 
De viktigste kostnadene som er utelatt i beregninge ne er knyttet til endringer i konsument- og 
produsentoverskudd. Noen beregninger har med disse kostnadene, men det er usikkert om de 
inkluderer alle momenter som påvirker disse. Konsum entoverskuddet viser den samlede 
differansen mellom konsumentenes betalingsvilje og den pris konsumentene betaler for et gode. 
Ved bilreiser uttrykker konsumentoverskuddet trafik antenes nytte av reisen fratrukket de 
generaliserte kostnadene (summen av kjørekostnader, tidskostnader og andre oppofrelser ved 
reisen). Innen transportøkonomi har det i lang tid vært benyttet metoder til å estimere personers 
valg av reisemidler og beregning av hvordan det for ventede konsumentoverskuddet endrer seg

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 73	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
som følge av endringer i tilgang på reisealternativ er, priser, reisetider, parkeringsforhold, 
frekvenser mm. Beregninger av kostnader som følge a v at det blir dyrere å bruke bil, har derfor en 
solid faglig forankring.	
27 Vista Analyse (2008) gjennomgikk SFTs tiltaksanaly se fra 2007 for 
transportområdet og fant da at den viktigste forkla ringen til at lønnsomme tiltak i transportsektoren 
ikke ble gjennomført var at de ikke var lønnsomme n år nytte/produsenttap ble tatt med. Gjennom 
å ta med disse kostnadene viser Vista Analyse (2008 ) at noen av de ifølge SFT lønnsomme 
tiltakene hadde en samfunnsøkonomisk kostnad på fle re tusen kroner per tonn CO	
2. 
Andre kostnader som ikke er inkludert i Klimakur er for eksempel transaksjonskostnader (kontroll, 
systemutvikling) og kostnader for godseier. Noen av tiltakene vil ha reboundeffekter som betyr at 
hele potensialet ikke vil bli utløst, dette gjelder spesielt effektivere personbiler. 
Overføringspotensialet fra bil til sykkel er, i lys av erfaringene med sykkeltiltak, muligens 
overvurdert i Klimakur. For å avdekke størrelsen på disse kostnadene er det nødvendig med mer 
detaljerte analyser. 
Det kan ikke utelukkes at det er noe markedssvikt i nnen transportsektoren, herunder ufullstendig 
internalisering av eksterne kostnader og principal- agentproblematikk knyttet til kontrakter. Hvor 
stor betydning dette har når det gjelder å forklare hvorfor ikke tilsynelatende lønnsomme tiltak 
Det faktum at CO	
2-reduksjonen for flere av tiltakene kun utgjør en l iten del av øvrig nytte 
poengterer at flere av transporttiltakene ikke prim ært er klimatiltak, men at de, i de tilfeller de 
faktisk har positiv netto nytte, bør gjennomføres a v helt andre grunner. Dette kan for eksempel 
være vesentlig økt trafikantnytte ved tiltak som øk er kollektivtilbudet (og som til største delen 
tilfaller de som allerede benytter seg av kollektiv trafikk) eller de helsegevinster som bedre 
tilrettelegging for sykling kan gi. Det å ta større hensyn til klimaeffekter i disse 
beslutningsprosessene, gjennom å sette en høy pris på utslippene av klimagasser, vil derfor mest 
sannsynlig ikke ha stor betydning for utfallet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noen tiltak lettere 
for politisk støtte hvis de fremstilles som klimati ltak. 
 	
 	
 
27 En klassisk litteraturreferanse er “Discrete Choic e Analysis. Theory and Application to Travel Demand ”, av Moshe Ben-Akiva and 
Steven Lerman, MIT Press (1985).

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 74	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 75	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
6. HVA HINDRER GJENNOMFØRING? 
Som nevnt kan det være to hovedgrunner til at tilta k med anslåtte negative samfunnsøkonomiske 
kostnader, eller tiltak som er lønnsomme med dagens implisitte kvotekostnad, ikke settes ut i livet. 
Den ene er at kostnadene faktisk ikke er negative – fordi kostnadsanslagene er for lave eller 
nytteanslagene for høye. Den andre er at det eksist erer markedssvikt som skaper avvik mellom 
samfunnsøkonomiske og privatøkonomiske kostnader, d vs. markedssvikt som ikke er internalisert 
gjennom reguleringer. Dersom det siste er tilfelle, kan det begrunne endringer i offentlige 
virkemidler for å stimulere gjennomføringen av tilt akene. 
6.1 Utelatte kostnader 
I vår gjennomgang av tiltak i i byggsektoren, indus trien og transportsektoren som Klimakur har 
beregnet som samfunnsøkonomisk lønnsomme, finner vi mange tilfeller der kostnadselementer 
ikke er kvantifisert. Nærmere bestemt kommer transaksjonskostnader og kostnader knyttet 
tidsbruk, informasjonsinnhenting og redusert komfort i tillegg til kostnadene som er inkludert i 
Klimakur-beregningene. For noen tiltak er heller ik ke utbyggings-, transport- og skattekostnader 
kvantifisert. Dermed undervurderes de samfunnsøkono miske kostnadene, og klimatiltakene vil 
fremstår som mer lønnsomme enn de egentlig er. 
6.2 Markedssvikt og inngrep i markedet 
Av de ulike formene for markedssvikt som er nevnt i kapittel 2, har vi funnet eksempler på at 
manglende informasjon , principal-agent-problemer , eksterne kostnader, nettverkseksternaliteter 
og inngrep i markedet ikke er kvantifisert. 	
• Det er lite som tyder på at manglende informasjon om mulighetene for å redusere 
energibruken eller konvertere til mindre karboninte nsive energikilder er et vesentlig 
hindrer gjennomføring. Det er et sterkt mediefokus på energiutgifter, og det er opprettet 
gode ordninger for informasjonsspredning om gevinst er ved energi- og klimarelaterte tiltak 
gjennom informasjonskampanjer via Enova, Transnova og kommunale enøkinitiativ. Det 
er imidlertid viktig å skille mellom markedssvikt o g manglende bruk av eksisterende 
informasjon. Dersom aktørene vet at informasjonen f innes, men velger å ikke finne frem til 
den eller benytte seg av den, er det ikke markedssv ikt. Det siste skyldes at selve 
informasjonsinnhentingen innebærer reelle samfunns- og privatøkonomiske kostnader. 
• I noen tilfeller (mer energieffektive bygg, fartso ptimalisering på skip og samordnet 
godstransport) kan det ikke utelukkes at det eksist erer markedssvikt i form av principal-
agent-problemer som hindrer reduksjon av klimagassutslipp. Utformi ng av 
standardkontrakter (eller kontraktsmaler) som rette r seg mot disse segmentene kan 
redusere denne markedssvikten. 
• CO	
2-avgiften eller -kvoteprisen internaliserer markeds svikt knyttet til eksterne kostnader 
ved utslipp av CO	
2. Ulike aktører stilles imidlertid overfor ulike CO	2-kostnader. Det 
skyldes at avgiften har flere unntak, at ulike sekt orer betaler ulik avgiftssats, at avgiften 
avviker fra kvoteprisen og at noen betaler både avg ift og kvotepris. Dette kan gjøre at 
konverteringstiltak blir privatøkonomiske både mer og mindre lønnsomme enn de er i 
samfunnsøkonomisk forstand. Ideelt sett bør alle ut slipp stilles overfor samme CO	
2-pris. 
• Prosjektet skulle i utgangspunktet se på tiltak so m er lønnsomme uten CO
2-pris og 
lønnsomme med dagens (implisitte) CO	
2-pris. Det er usikkerhet om CO	2-prisen fremover, 
noe som gjør det vanskelig å vurdere hva som er “im plisitt” CO	
2-pris. Det er også en 
vesensforskjell på disse to kategoriene: Mens tilta k med negativ tiltakskostnad er 
lønnsomme uansett CO	
2-pris, er tiltak som fordrer en positiv CO	2-pris følsomme for 
forventinger om CO	
2-prisen i fremtiden. Og fremtidig CO	2-pris henger sammen med

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 76	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 	
utviklingen i EUs kvotemarked, herunder en eventuel l tilstramming i kvotetaket, 
resultatene av de globale klimaforhandlingene og ik ke minst hva resultatet blir uten en 
global klimaavtale. Tiltak med en viss tidshorisont vil derfor ikke utløses med basis i 
dagens kvotepris, med mindre de er robuste i forhol d til mange ulike klimapolitiske 
scenarier (kvoteprisnivåer). Man kunne argumentere for at i den grad aktørene priser inn 
en for lav (eller for høy) CO	
2-pris, burde myndighetene gripe inn for å rette det te opp. Det 
er imidlertid ikke åpenbart hvilken CO	
2-pris som er den rette – dette er en 
“rammebetingelse” som er genuint usikker, også for myndighetene. Det tilsier – også i 
samfunnsøkonomiske beregninger – at det er en verdi knyttet til å vente på bedre 
informasjon. Det kan tilsi at også investeringer so m fremstår som samfunnsøkonomisk 
lønnsomme med dagens priser, bør utsettes, også for å unngå uheldige lock in-effekter. 
Det betyr også at det er grunn til å forvente at en del av de lønnsomme tiltakene vil bli 
gjennomført etter hvert dersom kvoteprisen utvikler seg som forventet eller utviklingen blir 
mindre usikker. 
• Støtte til fornybar energiproduksjon er en type inngrep i markedet som kan føre til for lave 
kraftpriser i markedet, noe som igjen gir igjen lav ere lønnsomhet for implementering av 
energisparing og vrir relative priser som har betyd ning for konvertering. Spesielt påpeker 
vi at lave strømkostnader på grunn av utbygging av fornybar energi kan hindre utbygging 
av fjernvarme og energieffektivisering i industrien . Ordningen med grønne sertifikater 
trekker imidlertid i motsatt retning siden den inne bærer en avgift på strømforbruk, skjønt 
dette gjelder ikke for kraftintensiv industri som i kke er ilagt sertifikatplikt. Usikkerhet om 
fremtidige offentlige inngrep gir uforutsigbare ram mebetingelser for industrien som det er 
grunn til å tro reduserer den privatøkonomiske lønn somheten av energieffektivisering, og 
for investeringer generelt. Usikkerhet om klimapoli tikken og avgiftspolitikken overfor 
bioenergi kan også føre til for lave investeringer. På den annen side fordelsbehandles 
bioenergi gjennom avgiftssystemet, noe som kan føre til for høye investeringer. Økt 
forutsigbarhet og konsistens i klima- og energipoli tikken vil sannsynligvis utløse flere av 
de lønnsomme tiltakene. All den tid norske myndighe ter også står overfor usikkerhet 
knyttet til fremtidig klimapolitikk globalt og i EU , er det ikke nødvendigvis 
samfunnsøkonomisk lønnsomt for myndighetene å avlas te markedene for denne 
usikkerheten: Hva som er samfunnsøkonomisk fornufti g for Norge, avhenger av 
utviklingen i klimapolitikken globalt, og den er us ikker. 
• Investeringer i kollektivtransport og sykkelveinet t er prinsipielt forskjellige fra de andre 
tiltakene i Klimakur, fordi det er offentlige myndi gheter som foretar investeringene. 
Investeringsbeslutningene blir dermed ikke basert p å rene privatøkonomiske vurderinger. 
Svært høye negative kostnader kan tyde på at det er politiske prosesser som hindrer 
gjennomføring. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan bli overstyrt av manglende 
insentiver for politikerne, som hensyn til andre ti ltak som er mer populære, at gevinstene 
kommer langt fram i tid, tilfaller andre budsjetter enn de som tilhører ansvarlige politikere, 
etc. Bedre koordinering og mindre sektortankegang kan bidra til å utløse flere tiltak, men 
det gjelder ikke bare lønnsomme klimatiltak. Samtid ig er det stor usikkerhet i 
beregningene, og klimagevinsten er liten sammenlign et med øvrige kostnads- og 
nyttemomenter.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 77	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
6.3 Avkastningskrav og sensitivitetsberegninger 
Finansdepartementet anbefaler et avkastningskrav på 4 prosent for tiltak med normal risiko, og 
høyere kalkulasjonsrente for tiltak med betydelig s ystematisk risiko. Utgangspunktet for å sette en 
høyere rente enn normalrenten er enten i) høy grad av konjunkturfølsomhet i etterspørselen, eller 
ii) stor andel faste kostander (Finansdepartementet 2005). I beregningene av samfunns-
økonomisk lønnsomhet har Klimakur som en forenkling brukt en kalkulasjonsrente på 5 prosent, 
uten at dette er begrunnet nærmere.	
28 
Siden tiltakene som omfattes av Klimakur er forskje llige, er det grunn til å vurdere ulik 
samfunnsøkonomisk kalkulasjonsrente for ulike tilta k. Finansdepartementets anbefaling 
innebærer høyere kalkulasjonsrenter for investering er som samvarierer med avkastningen på 
nasjonalformuen, det vil si prosjekter som er avhen gig av for eksempel oljeprisen eller 
konjunktursvingninger. Klimakur åpner også for at d et samfunnsøkonomiske avkastningskravet 
kan være satt for lavt for enkelte tiltak.
29 
I de privatøkonomiske beregningene har Klimakur lag t til grunn et avkastningskrav på 7 prosent 
for tiltak i byggsektoren og transportsektoren, men s avkastningskravet i industrien er satt til 20 
prosent. Dersom dette stemmer med realitetene, vil spesielt tiltak som innebærer investeringer i 
industrien være privatøkonomisk betydelig mindre lø nnsomme enn den samfunnsøkonomiske 
analysen skulle tilsi. 
Avvik mellom avkastningskravene kan begrunnes derso m private aktører stilles overfor høyere 
renter eller høyere risiko enn samfunnet for øvrig, på grunn av finansiell risiko, begrensninger i 
kapitaltilgangen i markedene eller andre typer mark edssvikt, som for eksempel at bedriftsledelsen 
eierne tar hensyn til systematisk risiko.	
30 Dersom man ikke finner slike imperfeksjoner, er 
spørsmålet om det samfunnsøkonomiske avkastningskra vet på 5 prosent er satt for lavt for disse 
prosjektene, eventuelt om antakelsen om det privatø konomiske avkastningskravet er vurdert for 
høyt. Våre vurderinger er som følger: 
• Vi har ikke funnet konkrete eksempler på markedssv ikt i kapitalmarkedene som tilsier et 
spesielt høyt privatøkonomisk avkastningskrav for u tslippsreduserende tiltak eller som 
begrunner avvik mellom samfunnsøkonomisk og privatø konomisk avkastningskrav. Om 
det finnes markedssvikt i kapitalmarkedene, vil det te gjelde for alle investeringer, og ikke 
spesielt for investeringer knyttet til reduksjon av klimagassutslipp. 
• Regulatorisk risiko som bare private stilles overf or, f.eks. usikkerhet om rammene for 
industrien fremover (ikke bare knyttet til klimapol itikken) kan tilsi et høyere 
privatøkonomisk avkastningskrav enn det samfunnsøko nomiske. Inntrykket er at 
industrien generelt er tilbøyelig til å utsette man ge typer investeringer inntil 
rammevilkårene er mer avklarte. Imidlertid er denne usikkerheten i stor grad styrt av 
utviklingen i internasjonal klimapolitikk og energi markeder, og gjelder dermed både for 
norske myndigheter og for private aktører. For ekse mpel er oljeprisen nå vesentlig høyere 
enn det som er lagt til grunn i Klimakur, internasj onal klimapolitikk etter Kyoto-perioden er 
uavklart, og det er fundamental usikkerhet knyttet til markedene for bioenergi. Dersom 
usikkerheten er systematisk, trekker det i retning av høyere avkastningskrav, både 
samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk. Dersom det re elle avkastningskravet er høyere 
enn 5 prosent som er brukt i Klimakur, betyr det at tiltakene er samfunnsøkonomisk 
mindre lønnsomme enn beregningene i Klimakur tilsie r. 
 	
28 Klif (2010a), s. 57. 
29 Klif (2010a), s. 134. 
30 Jamfør omtalen av Principal-agent-problemet foran . Bedriftsledelsen kan ha insentiver til å ta hensyn til systematisk risiko av 
hensyn til å opprettholde driften, uten at dette op timerer eiernes overskudd.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 78	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 	
• Et avkastningskrav på 20 prosent (reelt før skatt) er likevel svært høyt i privatøkonomisk 
sammenheng. Aktører vi har intervjuet stiller seg o gså tvilende til at det generelt opereres 
med et så høyt avkastningskrav. 
• Det påpekes også i Klimakur at avkastningskravene som er lagt til grunn er 
sjablongmessige, og at beregningene “er ikke ment å skulle gi grunnlag for direkte 
beslutninger av gjennomføring av enkelttiltak” (s. 134 i hovedrapporten). Vi er enige i at 
beregningene ikke gir grunnlag for å iverksette enk elttiltak uten mer spesifikke utredninger. 
Det bør vurderes nærmere hvilken samfunnsøkonomisk kalkulasjonsrente som bør brukes 
for ulike tiltak – avhengig av systematisk risiko. Det er også behov for å avklare om det er 
grunn til å anta avvik mellom samfunnsøkonomiske og privatøkonomisk avkastningskrav 
ved denne typen tiltak. 	
6.4 Andre kostnader 
For mange av de tiltakskategoriene som er identifis ert i Klimakur, er det store kostnadsforskjeller 
innenfor hver av kategoriene. Dette gjelder for eks empel konverteringstiltak i næringsmiddel-
industrien og energieffektiviseringstiltak generelt . Det betyr at den gjennomsnittlige tiltaks-
kostnaden kan dekke over et stort utfallsrom, noe s om igjen betyr at en del av tiltakene i 
kategorien kan være vesentlig dyrere enn gjennomsni ttet. Da kan man heller ikke regne med at 
hele potensialet vil bli realisert selv om det ikke skulle eksistere er ikke-kvantifiserte kostnader 
eller markedssvikt. 
Tiltakene er vurdert som enkeltstående investeringe r eller tiltak. I mange tilfeller vil de imidlertid 
henge sammen med andre investeringer, enten ved at tiltaket i seg selv medfører at man gjør 
andre endringer samtidig, eller ved at det er tilta k det er mest naturlig å vurdere når man likevel 
gjør andre investeringer. Eksempel på det første er utskifting av vinduer eller isolering av loft, 
mens bygging av sykkelstier eller utskifting av olj ekjel er eksempel på det siste. Dette kan for det 
første bety at lønnsomme tiltak ikke nødvendigvis b lir utløst umiddelbart, men at sannsynligheten 
for at de blir utløst etterhvert er større fordi ma n over tid gjør andre investeringer i 
produksjonsanlegg og bygg. For det andre blir det d a viktig at energieffektiviseringstiltak og andre 
klimatiltak tas med i betraktningen når det likevel skal gjøres (større) investeringer i 
produksjonsanlegg og bygg. Når større investeringer er gjort, kan det være lenge til neste gang 
det blir aktuelt å gjøre endringer, og dyrere å gjø re tiltak som “bare” er motivert ut fra klima. Slike 
betraktninger kan gi grunnlag for å særlig vurdere tiltak som påvirker hvilke løsninger som blir 
valgt ved større investeringer både i bygg, industr i og transport, for eksempel gjennom utarbeiding 
av veiledere, pålegg/konsesjonsvilkår og standarder . 
Klimakur vurderer stort sett tiltakene partielt, og rebound-effekter er derfor ikke vurdert. Når 
energiutgifter går ned som følge av energieffektivi sering eller overgang til billigere energikilder, er 
det ikke gitt at energiforbruket går ned. Via innte ktseffekten vil de reduserte utgiftene vil slå ut i 
annet konsum, deriblant konsum av energi eller andr e varer og tjenester som medfører utslipp av 
klimagasser. Ved bare å se på de direkte effektene, kan altså klimaeffektene, og dermed den 
samfunnsmessige nytten per enhet CO	
2, overvurderes. Rebound-effekter gjør at det også e r 
vanskelig å vurdere hvilke tiltak som faktisk blir, eller er blitt gjennomført: Makrotall som viser 
utviklingen i total energibruk vil undervurdere den faktiske energieffektiviseringen.	
31 
 
 
 	
31 Det er for eksempel ingen tvil om at biler er blit t mer effektive, men energispareeffekten spises opp av at vi kjøper større og flere 
biler.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 79	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
REFERANSER 
AEA (2009): Assessment with respect to the long ter m CO	2-emission targets for passenger cars 
and vans. Report to the European comission. 
Analyse & Strategi (2011): Konsekvensanalyse av å i nnføre nye forskriftskrav til 
energieffektivisering i bygg. 
Bellona og Siemens (2007): Energieffektivisering i norske bygg, Barrierestudien, 
https://www.nwe.siemens.com/norway/internet/no/camp aign/Energieffektivisering/Documents/Barr
ierestudien.pdf. 
Berg, G. og S.E. Grønland (2009): Økt samtransport i spredt bebygde strøk. Sitma, Oslo 
Bruvoll, A. og H. M. Dalen (2008	
): 	Lag på lag i norsk klima- og energipolitikk, Økonom iske 
analyser 5, 29-37. 
Brännlund R., T. Ghalwash, and J. Nordström (2007): Increased energy efficiency and the 
rebound effect: Effects on consumptions and emissio ns, Energy Economics, Vol. 29, Iss 1, 1–17. 
DNV (2009): Tiltaksanalyse – Fartsgrenser for skip som opererer i norske farvann. Rapport nr 
2009-1016, Det Norske Veritas. 
Econ (2003): Eksterne marginale kostnader ved trans port. Rapport 2003-054, Oslo. 
Econ (2004): Evaluering av program for energiledels e i bygg, Econ Rapport 2004–056. Oslo. 
Econ Pöyry (2007): Evaluering av program for bolig, bygg og anlegg, Rapport 2007–133, Oslo. 
Econ Pöyry (2010): Regulering av prisen på fjernvar me, Rapport 2010-017, Oslo. 
Emtairah, T., N. Tojo, Å. Thidell, V. Rozite and M. Hayes (2008): The challenges of energy 
efficiency innovations in the Nordic building secto r, TemaNord 2008:566, Nordisk Ministerråd, 
København. 
Enova (2011a): Kunnskapsbehov for å innføre passivh us som standard, Rapport 2011:4, 
Trondheim. 
Enova (2011b): Enovas varmerapport 2010. Rapport 20 11:6, Trondheim. 
Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkon omiske analyser. 
Golombek og Hoel, M. (2009): International Cooperat ion on Climate Friendly Technologies, 
CESIfo Working Paper No. 2677. 
Greaker, M. og T.R. Heggedal (2007): Lock-in and th e transition to hydrogen cars: When should 
governments intervene?, Discussion Paper 516, Stati stisk sentralbyrå, Oslo. 
Griliches (1995): R&D and productivity: Econometric results and measurement issues. In P. 
Stoneman (ed.): Handbook of the Economics of Innova tion and Technical Change, Blackwell, 
Oxford. 
Halvorsen og Larsen (2001): The fllexibility of Hou sehold Electricity Demand over Time, Resource 
and Energy Economics, 23(1), 1-21. 
Heidenstrøm, N. (2010): A secret sucsess? Arbeidspa kke 1 – validering av data. Prosjektnotat 6-
2010, SIFO, Oslo. 
Hoel, M. (2008): Økonomiske analyser av klimaproble met, Samfunnsøkonomen, 6&7, 2008. 
Ibenholt, K og K. Liljefors (2009): Energy Efficien cy in the Nordic Building Sector, TemaNord 
2009:562, Nordisk Ministerråd. 
Jernbaneverket (2011): Nye enhetspriser for samfunn søkonomiske analyser i transportsektoren, 
innspill fra NTP Prosjektgrupper for samfunnsøkonom iske metoder.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 80	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Klif (2010a): Klimakur 2020, Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020. Rapport TA 
2590/2010, Klima- og forurensningsdirektoratet, Osl o. 
Klif (2010b): Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra norsk industri. En rapport fra 
Klimakur2020 – arbeidsgruppe på industri i Klima- o g forurensningsdirektoratet. TA 2594 - 2010 
Kostnadsberegningsutvalget (1997): Nytte-kostnadsan alyser: Prinsipper for 
lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor. NOU 1997 :27, Finansdepartementet, Oslo. 
KRD (2010): Energieffektivisering av bygg, En ambis iøs og realistisk plan mot 2040. Rapport fra 
KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg , Kommunal- og regionaldepartementet, Oslo. 
McKinsey (2007): A cost curve for greenhouse gas re duction, McKInsey & company. 
McKinsey (2009): Potensial for energieffektiviserin g i norsk landbasert industri. Rapport utført i 
samarbeid mellom McKinsey og Norsk Industri for Eno va 
NEPAS (2007): Store energipotensiale i næringsmidde lindustrien. Energieffektivisering i 
næringsmiddelindustrien – en potensialstudie. Enova rapport 2007:6 
NVE (2010a): Tiltak og virkemidler for redusert uts lipp av klimagasser fra norske bygninger – et 
innspill til Klimakur2020. NVE-rapport 4-2010, Oslo . 
NVE (2010b): Tilgang til fornybar energi i Norge – et innspill til Klimakur2020. NVE-rapport 2-
2010, Oslo. 
OECD/IEA (2007): Mind the Gap, Quantifying Principa l-Agent Problems in Energy Efficiency. 
International Energy Agency, Paris. 
OED (2009): Lavenergiutvalget, Energieffektiviserin g. Olje- og energidepartementet, Oslo. 
Pigou, A.C. (1920): The Economics of Welfare, Macmi llian, London. 
Standard Norge (2011): Energiledelse styrker konkur ranseevnen. 	
www.standard.no	. 	
Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Avinor, Sjøfartsd irektoratet, Kystverket og Klima- og 
forurensningsdirektoratet (2010): Klimakur 2020 Sek toranalyse for transport. Tiltak og virkemidler 
for redusert utslipp av klimagasser fra transport. Arbeidsnotat 2598 Statens Vegvesen, Oslo. 
Statistisk sentralbyrå (2008): Norsk media- baromet er 2007: Økt internett-bruk, færre avislesere, 
www.ssb.no, Publisert 03.04.08	
. 
Statistisk sentralbyrå (2010): Ingen økning i innov asjonsaktiviteten. Innovasjon i norsk næringsliv 
2006-2008. Publisert på 	
www.ssb.no	 13.01.2010. 	
TNO, IEEP og LAT (2006): Review and analysis of the reduction potential and costs of 
technological and other measures to reduce CO2-emis sions from passenger cars. Final Report 
Contract nr. SI2.408212. 
TØI (2010a): Sykkelandeler og trafikkmengder med bi l. Rapport 1115/2010, Transportøkonomisk 
institutt, Oslo. 
TØI (2010b): Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 201 0. Rapport 1101/2010, 
Transportøkonomisk institutt, Oslo. 
TØI, (2010c): Klimakur 2020 – transportberegninger, samfunnsøkonomi og kostnad pr tonn CO	
2. 
Rapport 1056/2010, Transportøkonomisk institutt, Os lo. 
Urbanet (2009): Klimakur, Tiltak for å øke kollekti v- og sykkelandelen. Rapport 13/2009, Oslo. 
Vista Analyse (2008): Klima og transport. Oppdrag f or samferdselsdepartementet. Oslo. 
Vista Analyse (2010): Klimakur: Gjennomgang av tran sport- og samfunnsøkonomiske 
beregninger. Oslo.

Vista Analyse Rapport 2011-36, 	THEMA-Rapport 2011-11:	 Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur?	 	
 	
 	
Vista Analyse A/S Side 81	 	THEMA Consulting Group 	
Meltzersgate 4, 0257 Oslo Øvre Vollgate 6, 158 Oslo 
www.vista-analyse.no www.t-cg.no 
Vista Analyse (2011a): Bilavgifters virkning på CO	2-utslipp fra nye biler. Under ferdigstillelse, 
Oslo. 
Vista Analyse (2011b): Effekt av endringer i kjøpsa vgift og drivstoffavgift. Rapport 2011-20, Oslo. 
Xrgia (2010): Markedsrapport: Pelletsmarkedet i Mid t-Norge. Rapport utarbeidet for Enova, 
Sandvika. 
Xrgia (2011): Energibruk i lavenergi- og passivhus, en sammenligning av forventet og målt 
energibruk. Rapport 2011-003, Sandvika. 
Østfoldforskning og UMB (2008): Potensialstudie for biogass i Norge. Rapportnr OR 21.08, 
Fredrikstad.

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Producer
GPL Ghostscript 8.15
CreationDate
2012-04-25T17:18:24+00:00
ModDate
2012-04-25T17:18:24+00:00
Author
Eier
Pages
81