Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør-Asia

Report 2016/8

Haakon Vennemo, Rasmus Reinvang, Leo Grunfeld, Marcus Gjems Theie og Rune Nellemann

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør-Asia

Category	Reports
Sub-Categories	Evaluation Development Cooperation
Year	2016
Report Number	8
Author(s)	Haakon Vennemo Rasmus Reinvang Leo Grunfeld Marcus Gjems Theie Rune Nellemann
Download	file_download (2.7 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
201	6/08	 	
 	
Indias økonomiske og 	
geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 
 	
Leo A. Grünfeld, Rasmus Reinvang, Haakon Vennemo, Marcus Gje	ms Theie og Rune Nellemann	 	
VISTA ANALYSE AS
 	
For Utenriksdepartementet

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2016/08	 	
Rapporttittel 	 	Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-	
Asia	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-265	-2 	
Forfatter	 	Leo A. Grünfeld, Rasmus Reinvang, Haakon 
Vennemo, Marcus Gjems Thei	e og Rune Nellemann	 	
Dato for ferdigstilling 	 	10.02.2016	 	
Prosjektleder	 	Rasmus Reinvang	 	
Oppdragsgiver	 	For Utenriksdepartementet	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	India, geopolitikk, handel

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	1 	
Forord	 	
Denne rapporten er utarbeidet av Menon Business Economics 	og	 Vista Analyse på 	
oppdrag for 	Utenriksdepartementet. Prosjektet har vært ledet av Leo A. Grünfeld med 	
Marcus Gjems Theie og Rune Nellemann som prosjektmedarbeidere fra Menon	. 	
Rasmus R	einvang har vært prosjektleder i Vista Analyse med 	Haa	kon Vennemo 	som 	
medarbeider. 	I tillegg har Professor Manoj Panda, direktør i IEG, deltatt med ekspert	-	
kompetanse i prosjektet.	 	
Oppdraget for rapporten har vært å utarbeide en studie om Indias økonomiske	 og 	
geopolitiske situasjon i Sør	-Asia. Analysen har et særlig fokus på Indias posisjon, særlig 	
økonomisk, i Sør	-Asia og Asia generelt og i forhold til Kina spesielt. Studien tar for seg 	
bredden av Indias økonomiske integrasjon i regionen. I tillegg har vi 	inkludert en kort 	
analyse og beskrivelse av norske interesser og tilstedeværelse i India. 	 	
Oppdraget er gjennomført i perioden september 2015 	– januar 2016. 	 	
Analysene i denne rapporten er gjennomført helt uavhengig av Utenriksdepartementets 
perspektiver e	ller tolkninger. 	Menon Business Economics og Vista Analyse 	har stått helt 	
fritt i deres arbeid, og forfatterne 	står ansvarlig for alt innhold i rapporten.	 	
 
Leo A. Grünfeld, 	 	
Haakon Vennemo,	 	
Rasmus Reinvang, 	 	
Marcus Gjems Theie	 	
Rune Nellemann

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1 	
1. 	Introduksjon	 ................................	................................	................................	.........	 5 	
2. 	Indias økonomi og veier til vekst	 ................................	................................	........	 8 	
2.1	 	Indias økonomiske fremgang er formidabel	 ................................	.................	 8 	
2.2	 	Økonomisk politikk har lagt til rette for vekst	 ................................	...............	11	 	
2.3	 	India er Kinas økonomiske lillebror i Asia	 ................................	....................	12	 	
2.4	 	Dagens vekstmodell i India, sett i lys av Kina og andre øst	-asiatiske 	land	 ..14	 	
2.5	 	Bred bedring i levekår, men et belte av delstater henger etter	 ....................	15	 	
2.6	 	Delstatenes vekstpotensial og samspill med land rundt India	 ......................	21	 	
3. 	Regional integrasjon og geopol	itikk	 ................................	................................	.25	 	
3.1	 	Bakgrunn: Geopolitiske posisjoner og utenrikspolitisk orientering	 ...............	25	 	
3.2	 	India og Sør	-Asia: En viktig, men ustabil og lite integrert region	 ..................	28	 	
3.3	 	Utviklingen i hand	el med nabolandene	 ................................	.......................	32	 	
3.4	 	India og Kina: Utviklingspartnere eller konkurrenter i Sør	-Asia?	 ..................	37	 	
4. 	Norske interesser i India	 ................................	................................	....................	41	 	
4.1	 	Norske aktører har styrket sin posisjon i India de siste årene	 ......................	41	 	
5. 	Perspektiver fremover	 ................................	................................	........................	49	 	
5.1	 	Modis utfordringer og utsiktene for Indias økonomiske styrke	 .....................	49	 	
5.2	 	Perspektiver	 fremover for interaksjon og samhandling med regionen	 .........	50	 	
5.3	 	India kan bli en viktig arena for norske interesser i framtiden	 ......................	52	 	
Forkortelser	 ................................	................................	................................	...............	53	 	
Referanseliste	................................	................................	................................	............	54	 	
Vedlegg: Metode for gravitasjonsanalysen	 ................................	.............................	56

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	5 	
1.	 	Introduksjon	 	
Kina viser nå svak	ere evne til vekst, og økonomiske aktører verden rundt søker etter nye 	
markeder som kan ta over for Kinas drivende kraft for global vekst i tiden fremover. 
Økonomer peker på India, en stormakt som i lang tid har lidd under underutvikling og lav 
vekst. Men 	etter årtusenskiftet har ting begynt å skje. Indias økonomi har skutt fart og 	
dagens styrende nasjonale politikere ytrer sterk vilje til reform. Det trengs dersom India 
skal klare å følge i fotsporene til Kina gjennom de neste tiårene, for landet sliter fo	rtsatt 	
med en rekke strukturelle og institusjonelle problemer som utelukkende kan utbedres 
gjennom vilje til langsiktig politisk reform. 	 	
Denne rapporten handler om 	Indias økonomiske	 utvikling og landets 	geo	politiske 	
situasjon i Sør	-Asia. Vi er særlig oppt	att av Indias potensial for økonomisk vekst fremover 	
og vier mye oppmerksomhet til forholdet til Kina og Indias naboland, som kilde til og 
hinder for vekst. Rapporten presenterer også en kartlegging av 	Indias 	relasjon til Norge, 	
gjennom handel og investeri	nger. I tillegg trekker vi frem næringsområder der man bør 	
forvente økt handel mellom Norge og India i årene fremover.	 	
India er nærmest overveldende i sin mangfoldighet, med 1,3 milliarder innbyggere, 29 
delstater med ulike og distinkte kulturelle trekk, o	ver 50 millionbyer, nummer tre i verden 	
på listen over flest dollarmilliardærer, en middelklasse på omkring 300 millioner 
mennesker og en by	- og landsbybefolkning hvor godt over halvparten må klare seg på 	
under USD 2 om dagen. India er ikke et land som kan	 sammenliknes med en vanlig 	
nasjon, men snarere en kontinental makt på linje med EU, Kina eller USA. 
Sentraladministrasjonen legger overordnede føringer for den økonomiske utviklingen, 
men mye avgjøres i praksis i delstatene, som har stor makt innenfor Ind	ias føderale 	
struktur. Delstatene har ulike tradisjoner og varierende tilgang på ressurser. De fører ofte 
ulik økonomisk politikk, har nådd svært ulike utviklingsnivåer og har i varierende grad 
taklet problemer med fattig	dom og ulikhet. Delstatene på vest	kysten og i sør gjør det 	
relativt godt økonomisk 	– noe statsminister Modi, med sin bakgrunn som chief minister 	
(leder av delstatsregjeringen) i Gujarat, liker å vise til. Levestandarden og forventet 
levealder minner her om det vi kjenner fra Sørøst	-Asia og	 fertilitetsraten faller. I Sør	-India 	
er befolkningen relativt gammel, bor i byer, har utdannelse og får stadig færre barn. I det 
sentrale nord (særlig i Uttar Pradesh og Bihar med 300 millioner innbyggere) er 
situasjonen en helt annen; her er de fleste fa	ttige, bor på landsbygda og får mange barn. 	
Situasjonen her minner om den vi kjenner i mange afrikanske land. Det er altså ikke ett 
homogent utgangspunkt eller én vekstmodell som i praksis gjør seg gjeldende i India. 
Det er mange modeller som får virke ved	 siden av hverandre.	 	
India er i økende grad en dynamisk aktør i regionen og på den globale scenen. 
Liberaliseringen av økonomien på tidlig 1990	-tall satte i gang en dynamikk i indisk 	
økonomi som har bidratt til å endre fastlåste strukturer. Den viste at In	dia ikke er dømt 	
til såkalt ”hindu growth” på 4 prosent, men at landet kan 	– om man satser riktig 	– følge 	
Kinas eksempel i tiden fremover. Det indiske samfunnet er i endring: Økonomien har 
tredoblet seg siden årtusenskiftet, med en vekstrate på 7 prosent.	 Levestandarden øker 	
raskt og forventet levealder øker enkelte steder med et halvt år per år. Det er ikke annet 
enn imponerende. Nye vellykkede infrastrukturprosjekter som den nye flyplassen og 
metroen i New Delhi har vist at inderne faktisk kan håndtere o	g styre utviklingen i de 	
raskt voksende byene, og en stor diaspora i vesten (særlig i USA) gjør det godt både 
utdannelsesmessig og økonomisk og er forbilder og investorer i hjemlandet. I motsetning 
til Kina som står foran en raskt aldrende befolkning, er I	ndias befolkningssammensetning

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
6 	 	Vista Analyse	 	
godt egnet for å forsyne landet med den arbeidskraft som må til for å støtte opp om en 
fremtidig årlig vekst opp mot 10 prosent. Det faktum at en stor andel av befolkningen 
snakker engelsk er heller ingen ulempe i en globalis	ert økonomi. 	 	
Alle muligheter er åpne for India, men hvor robust er det økonomiske grunnlaget, og 
hvordan kan vi forvente at den regionale økonomiske integrasjonen vil arte seg i årene 
som kommer? Til syvende og sist vil det være Indias økonomiske utviklin	g som vil 	
avgjøre hvor sterkt India vil stå som regional og global aktør, og også Indias kjerne	-	
interesser og sannsynlige geopolitiske handlingsmønster. 	 	
På en konferanse på LSE den 6. november 2015 uttalte den anerkjente indiske 
Nobelpris	-økonomen Amartya	 Sen følgende: 	 	
“India is the only country trying to become a global economic power with an uneduc	ated 	
and unhealthy labour force.”	 	
Uttalelsen gir uttrykk for Sens grunnleggende skepsis til Indias vekstpote	nsial. Han 	
trekker frem at alle andre land som ha	r klart overgangen til en moderne vekstøkonomi, 	
har valgt veien om en modell med universell tilgang på utdanning og helsestell. Sen 
mener det er en umulig øvelse for India å klare denne overgangen uten at landet raskt 
tar tak i disse utviklingsproblemene.	 Kritikerne av Sens syn peker på at India ikke er ett 	
land, men en samling av delstater med høyst ulike utviklingsnivåer. Det innebærer at 
deler av India raskt kan klare det vekstløp mange ser for seg. Delstater med et svakere 
utviklingspotensial vil da ent	en sakke akterut, eller gradvis ta igjen de rikere delstatene, 	
noe som krever effektiv kunnskapsspredning mellom delstatene.	 	
Det politiske forholdet til andre land i den sør	-asiatiske regionen er mildt sagt komplisert, 	
med et kronisk fiendtlig forhold til 	Pakistan, og en uklar status for delstaten Jammu og 	
Kashmir hvor deler er okkupert av henholdsvis Pakistan og Kina. Kina hevder at 
delstaten Arunachal Pradesh ligger på kinesisk (tibetansk) territorium. Relasjonen til 
Bangladesh er også preget av mistillit	, og det er stor og ulovlig immigrasjon fra dette 	
landet. I Sri Lanka har tamilene, som har stor sympati i India, lidd et knusende nederlag 
i borgerkrigen og forholdet til India er anstrengt, men i gradvis bedring. 	 	
Det er konkurranse med Kina om innflytel	se og strategiske posisjoner i regionen. Både 	
Pakistan og Sri Lanka er viktige brikker i kinesiske planer om en 	“maritim silkevei” i form 	
av sikre handelsruter fra Kina gjennom Sør	-Asia og til verdensmarkedet. Handelen 	
mellom India og Kina øker sterkt, men	 handelsbalansen går klart i Kinas favør, noe som 	
uroer mange indiske politikere. 	I India har politikere og militæret næret en dyp mistillit til 	
Kina etter at Kina i 1962 invaderte og tok kontroll over Aksai Chin i delstaten Jammu og 
Kashmir.	 India har tid	ligere søkt allianser med land som USA, Japan og Sør	-Korea for å 	
balansere Kinas innflytelse og sikre utenlandsinvesteringer. Samtidig samarbeider India 
med Kina i nye internasjonale samarbeidskonstellasjoner som BRIKS med formål å 
fremme fremvoksende økon	omiers interesser i verdensøkonomien og i multilaterale 	
organisasjoner. Det er tegn som tyder på at vi står overfor en brytningstid i forholdet 
mellom Kina og India, og potensialet for økt handel er etter våre beregninger enormt.	 	
Rapporten er delt inn i 5 	kapitler. 	I kapittel 2 ser vi nærmere på Indias økonomiske 	
utvikling gjennom de seneste årene, med særlig fokus på de mest sentrale driverne og 
hindrene for vekst. I kapittel 3 tar vi for oss Indias økonomiske samkvem med utlandet, 
med særlig fokus på Kina	 og land i den sørasiatiske regionen. 	Denne gjennomgangen 	
danner et bakteppe for de	 geopolitiske perspektiver knyttet til Indias posisjon i dag og 	
Indias fremtidige utvikling. 	I kap	ittel 4	 ser vi nærmer på hvordan utviklingen i India 	
framover vil påvirke n	orsk næringsliv spesielt. Dette problemkomplekset handler både 	
om potensialet for norsk eksport til India og norske investeringer i India, og om norske

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	7 	
bedrifters fremtidige konkurranse med indiske aktører her hjemme. I kapittel 5 drøfter vi 
potensialet fo	r India som økonomisk og geopolitisk makt i regionen i årene fremover. Vi 	
ser også på potensialet for økt økonomisk samkvem med Norge.

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
8 	 	Vista Analyse	 	
2.	 	Indias økonomi og veier til vekst 	 	
India har opplevd høy økonomisk vekst i dette årtusenet, og med valget av Narendra 
Mo	di som statsminister fra 2014 har landet i tillegg fått en tydelig og klar leder. Det gir 	
India hjemlig styrke til å hevde seg som internasjonal og geopolitisk aktør 	– selv om 	
landet har en lang vei frem til den tilstand kinesisk økonomi har nådd i dag. In	nad i India 	
finner man fortsatt dyp fattigdom i store deler av landet, utbredt analfabetisme, høy 
barnedødelighet og en lang rekke andre veksthemmende forhold. Selv om slike 
problemer er mindre i noen delstater enn i andre, krever de politisk oppmerksomhet	 og 	
gjør at landet har betydelige interne utfordringer. Disse utfordringene kan på ulike måter 
svekke grunnlaget for Indias geopolitiske posisjon fremover. I dette kapittelet 
dokumenterer vi først Indias økonomiske fremgang, som vi også sammenlikner med 
Kinas utvikling. I andre del av kapittelet viser vi til fremgang målt ved sentrale kjennetegn 
for levestandard, og vi peker på gjenværende problemer i sentrale deler av landet langs 
de samme kjennetegnene. En kort gjengivelse av Narendra Modis program for vi	dere 	
utvikling av India avslutter kapittelet.	 	
2.1	 	Indias økonomiske fremgang er formidabel	 	
Vi begynner altså med å dokumentere Indias økonomiske fremgang, som i lys av enkelte 
mediaoppslag kanskje har vært overraskende stor og stabil.	1 Hensikten i dette første	 	
avsnittet er ikke å føre en diskusjon, men å legge et makroøkonomisk faktagrunnlag for 
diskusjonen som kommer senere. Den beste indikatoren for et lands økonomiske 
fremgang får man gjerne ved å studere utviklingen i BNP målt i såkalt 
«kjøpekraftskorrigert	 valuta» og dividert på antall innbyggere.	2 Målt på denne måten har 	
India dette årtusen opplevd en formidabel vekst i materiell levestandard. Om nivået i år 
2001 var 100, hadde det i 2014 steget til 270 (	Figur 	2-1). Det er henimot	 en 	tredobling	 	
på bare 13 år. Denne tredoblingen er kanskje det viktigste empiriske kjennetegn ved 
Indias økonomi dette årtusenet, og ligger under alt vi ellers har å si i denne rapporten. 	 	
 	 	 	
1 The Economist (2012) er ett eksempel blant mange.	 	
2 Ved å studere 	utviklingen i dette målet over tid	 reduserer man problemer knyttet til at det nominelle nivået 	
ikke nødvendigvis måles riktig. Ved å 	kjøpekraftskorrigere	 tar man hensyn til at både priser og lønninger kan 	
være lavere i et land som India, 	uten at levestandarden er like mye lavere. Dessuten blir tallene 	
inflasjonskorrigert. Ved å 	dividere på antall innbyggere	 korrigerer man for økonomisk vekst som skyldes 	
befolkningsvekst, men ikke nødvendigvis hjelper gjennomsnitts	innbyggeren.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	9 	
Figur 	2-1 	Indias ma	terielle levestandard per innbygger er nesten tredoblet fra 2001 til 	
2014. Kilde: 	Menon og Vista Analyse basert på tall fra Det internasjonale pengefondet IMF 	
(2015). Kjøpekraftskorrigert BNP/capita.	 	
 	
Bak tallene for vekst i levestandard finner man høy øk	onomisk vekst. Den økonomiske 	
veksten har i gjennomsnitt ligget på rundt 7 prosent årlig siden 2001. Tallene viser 
imidlertid at vekstraten har vært ujevn (	Figur 	2-2). I første del av årtusenet bygget den 	
seg opp og årlig vekst ko	m nesten opp i ti prosent i 2007. Så ble India rammet av 	
finanskrisen i 2008, før årlig vekst bygget seg opp til ti prosent nok en gang i 2010. 
Deretter gikk veksten raskt nedover igjen. Dette var mot slutten av Manmohan Singhs 
periode som statsminister og	 mange kommentatorer satte den relative nedgangen i 	
forbindelse med hans svake regjering (se f.eks. The Economist, 2012). Fra 2012 har 
imidlertid veksten snudd nok en gang og gått opp nesten like brått som den før gikk ned. 
Til sammen fornemmer man en økon	omi som kjører berg	- og dalbane, men som kan 	
vise til en tydelig langsiktig fremgang. 	 	
Figur 	2-2 	Årlig vekst i BNP i India 2001	-2014. 	Kilde	: Menon og Vista Analyse basert 	
på tall fra Det internasjonale pengefo	ndet IMF (2015). Faste priser.	 
 	
Når et land opplever økonomisk vekst, skjer det sjeldent eller aldri at næringene vokser 
i takt. For utviklingsland er det typiske forløpet at landbrukets andel synker, industriens 
andel flater ut, og tjenestenes andel øker	. Figur 	2-3 viser at India opplever akkurat dette 	
forløpet. Det spesielle med India i en internasjonal sammenheng er at nivået på 
industriens andel er såpass lavt som 27 prosent. Tilsvarende tall for Kina, et land India 
liker å sa	mmen	likne seg med, er oppunder 50 prosent. En viktig og uttalt økonomisk	-	
politisk utfordring under Modi er nettopp å øke industriandelen i India. 	 	
Når tjenester og industri øker samtidig som landbrukets andel faller, er det lett å forklare 
hvorfor India o	pplever urbanisering. Urbanisering er både en konsekvens av økonomisk

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
10	 	 	Vista Analyse	 	
utvikling og vekst, og en kilde til ytterligere vekst. Senere i kapittelet viser vi at veksten i 
Indias byer fører med seg nye problemer, spesielt forurensing. 	 	
Figur 	2-3 	Næringssammensetningen i India: Landbrukets andel synker og 	
industriens andel er stabilt lav. Kilde: 	Databook, Planning Commi	ssion, Government of 	
India (2015	) 	
 	
Hvor har 15 år med økonomisk vekst brakt India i internasjonal 	sammenheng? Det er et 	
interessant spørsmål for å vurdere landets geopolitiske posisjon i dag og i tiden fremover. 
I øyeblikket er India verdens niende største økonomi, med et bruttonasjonalprodukt på 
2051 milliarder dollar i 2014 (	Figur 	2-4). Landets økonomi er større enn Russland, men 	
marginalt mindre enn Italias økonomi. Japan og Kina er de to eneste asiatiske landene 
som er foran på listen. India er med andre ord en regional økonomisk stormakt. Tallene 
tilsier også at India snar	t kan kreve plass i G8 og liknende fora der lederne for de største 	
økonomiene møtes. Tallene i 	Figur 	2-4 er ikke kjøpe	kraftskorrigert, siden det er nominelt 	
BNP som gir opphav til handel og investeringer og gir uttrykk for landen	es styrke i den 	
internasjonale økonomien. 	 	
Figur 	2-4 	India er verdens niende største økonomi. Nominelt BNP i ulike land 2014 	
målt i millioner US dollar. Kilde: IMF (2015)

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	11	 	
2.2	 	Økonomisk politikk har lagt til rett	e for vekst	 	
Det politiske grunnlaget for Indias økonomiske vekst ble lagt et tiår før dette årtusenet 
tok til. De første årene etter frigjøringen i 1947 førte s	tatsminister Jawaharlal Nehru en 	
linje som skulle erstatte Indias import med egen produksjon. Se	ntralisert planlegging 	
skulle 	styre	 industrivirksomheten. Det innebar høye tollbarrierer og styring gjennom 	
lisenser (licence raj), for 	å reguler	e av de private bedriftenes produksjon. Styringen var 	
ment å avhjelpe de økonomiske ulikhetene.	 Den krevde imid	lertid en 	stor	 offentlig 	
administrasjon	 og et tungt byråkrati	. Byrå	krati	et vokste også som 	effekt av statens forsøk 	
på å holde arbeidsledigheten nede. 	 	
Skjerming av bedriftene 	svekket 	Indias konkurransekraft	 på lang sikt	. Licence raj	-	
systemet la 	også 	til 	rette for utstrakt korrupsjon innen byråkratiet. Reguleringene hindret 	
bedriftenes investeringsstrategier og den indiske eksportandelen i verdenshandelen 
sank fra 1,9 prosent i 1950 til 0,6 prosent i 1973. 	En inngrodd s	kepsis til 	å slippe til 	
multinasjonal	e selskaper ledet til at tiltak for modernisering 	måtte	 lånefinansier	es	. India 	
fikk derfor en høy utenlandsgjeld som nådde 75 prosent av BNP	 i 1992	 ifølge IMF	. 	
Narasimha Rao	 tok over som statsminister i 1991 og satt i verk omfattende 	
liberaliseringstiltak 	som gradvis har blitt forsterket gjennom de påfølgende årene. 	India 	
ga likevel ikke helt slipp på sin 	planleggingsfilosofi	. 	Proteksjonisme	 ble delvis 	
opprettholdt	 for strategiske næringer (primært innen jordbruk, råvareproduksjon og 	
industri) 	også etter at	 de utenlandske investeringene økte. Slik ble det mulig å bygg	e 	
opp en innenlandsk produksjon i utvalgte næringer. 	Høye importbarrierer skapte 	
samtidig insentiver for utenlandske investorer til å investere i produksjon i India for salg 
i India. 	IT-industri	en var av de næringene som 	ikke 	ble regnet som strategisk. Det førte 	
til at mye entreprenørkraft og investeringer ble kanalisert til IT	-virksomheter i det som 	
viste seg å være akkurat rett tid. Slik ble det indiske IT	-eventyret skapt nærmest ved et 	
tilfell	e (Gregory m.fl., 2009). 	 	
Reformene i retning av en 	mer 	åpen markedsøkonomi på 1990	-tallet 	bidro til 	raskere 	
vekst. Tiden var preget av liberalisering av økonomien	, som innebar industriell 	
deregulering, privatisering av statseide virksomheter, økt eksport 	av indiske varer, 	og 	
redusert kontroll av utenrikshandelen og utenlandske investeringer. Lisensordningen og 
importkvotene ble fjernet, tollbarrierene ble senket 	og 	bedriftene 	fikk lov til å inngå felles 	
investeringer (	joint ventures	) med utenlandske aktøre	r. På den annen side har 	
myndighetene i New Delhi forsøkt å bremse globaliseringen ved å yte motstand mot de 
vestlige 	initiativene 	i WTO.	 Det er fortsatt utbredt skepsis i de fleste politiske leire i India 	
til globalisering og utenlandske investeringer. Se	lskaper innen detaljhandel som Walmart 	
(USA) og Carrefour (Frankrike) har for eksempel møtt stor motstand og ikke klart å 
etablere kjøpesentre i landet. 	 	
Over så vi at Indias	 øko	nomiske vekst avtok noe fra 2010	. Det skyld	tes 	en kombinasjon 	
av 	nedgang i off	entli	g forbruk, lavere investeringer	 på grunn av investorers tvil til 	
regjeringens vilje til å utvide de økonomiske reformene, og pessimisme 	knyttet til den 	
globale utviklingen. I 2012 kunngjorde 	så 	den indiske regjeringen at den vil	le gjennom	-	
føre flere 	omfattende 	reformer for å unngå en ytterligere nedgang i den økonomiske 	
veksten. Reformene betød at myndighetene til	lot 	sterkere utenlandsk deltakelse i 	
investering	sprosjekter	. Sammen med optimismen som valget av Modi har ført med seg, 	
har dette gitt økende	 vekst igjen. 	 	
Den nye runden med reformer og optimisme har blant annet åpnet dørene for Kina i 
India. Siden tidlig på 2000	-tallet har kinesiske direkteinvesteringer i India økt kraftig, men 	
har allikevel vært relativt beskjedne. Etter Modi kom til makten 	ser det ut til at dette vil

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
12	 	 	Vista Analyse	 	
endre seg. I 2014 lovte Kinas President 	Xi 	investeringer i India til en verdi av 100 	
milliarder dollar over fem år. Dette skal primært gå til infrastrukturutbedringer som 
høyhastighetstog og veiutbygging.	1 	
2.3	 	India er Kinas økonomi	ske lillebror i Asia	 	
I moderne tid er det bare ett annet stort land som kan vise til tilsvarende vekst som India. 
Det landet er naturligvis Kina. Både av historiske, kulturelle, geografiske og 
demografiske årsaker er det naturlig for India å sammenlikne se	g med Kina. India har 	
Kina som nabo, og i århundrer har de to landene påvirket hverandre kulturelt og 
maktpolitisk. Buddhismen ble for eksempel eksportert fra India til Kina, der den lenge var 
en dominerende religion. Vi kommer tilbake til det kulturelle o	g politiske forholdet mellom 	
landene i kapittel 3.	 	
Som en bakgrunn for den senere diskusjonen er det nyttig å sammenlikne 
makroøkonomiske hovedstørrelser i Kina og India. 	Figur 	2-5 summerer opp det viktigste. 	
Figuren viser økonomi	sk vekst i landene siden 2001 med IMFs prognose til 2020. Indias 	
vekst er høy, men hvert eneste år til nå har Kinas vekst vært enda høyere. Vi kunne 
trukket linjene enda lenger tilbake, helt til 1978, og fortsatt ville Kinas årlige vekst vært til 
dels bety	delig høyere enn Indias vekst. Det betyr at Kina per i dag har et helt annet nivå 	
på sin økonomi. Den indiske økonomien er bare en femtedel av den kinesiske, jf. 	Figur 	
2-4.2 	
Figur 	2-5 	Vekst i indisk og kinesisk økonomi, faste priser. Kilde: IMF (2015)	 	
 	
Ser vi fremover i tid, kan bildet bli et annet. IMFs framskrivning til år 2020 tilser at indisk 
økonomisk vekst vil øke opp til åtte prosent i året. Den kinesiske veksten er ventet å g	å 	
ned til om lag seks prosent. For første gang på årtier vil indisk økonomisk vekst ligge 
klart og vedvarende over den kinesiske. I følge tallene skjedde vende	punktet der India 	
gikk forbi, i 2015. 	 	
 	 	 	
1 Times of I	ndia, 13.11.2014, tilgengelig på: 	http://timesofindia.indiatimes.com/business/india	-	
business/China	-to-inves	t-100	-billion	-in-India	-over	-5-years/articleshow/42386772.cms	 	2 Dette forholdet holder også dersom vi ser på BNP per innbygger

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	13	 	
Det er flere forhold som ligger bak det mulige vendepunkt	et. En grunnleggende faktor er 	
at India nå har flere arbeidsføre enn Kina, og innen 2020 vil India ha nesten like stor 
befolkning (	Figur 	2-6). En annen grunnleggende faktor er at India i mange år har hatt en 	
høy sparerate på mello	m 25 og 35 prosent brutto som har bygget opp 	
kapitalbeholdningen i næringslivet og lagt grunnlaget for vekst.	1 Spareraten er ikke så 	
høy som Kinas (	Figur 	2-7), men India har som vi har sett en mindre industribase og hver 	
krone inv	estert betyr da et større prosentvis tillegg til kapitalbeholdningen. Til dette 	
kommer forhåpninger til en vekstvennlig økonomisk politikk i India i årene fremover. 	 	
Dersom India har høyere prosentvis vekst enn Kina i lang tid, vil landet til slutt ta igje	n 	
Kina.	2 Men det er verdt å minne om at én prosent vekst i India i øyeblikket betyr langt 	
færre varer produsert og konsumert enn én prosent vekst i Kina. Siden Indias økonomi 
bare er en femtedel av Kinas, betyr én prosents vekst i India faktisk bare femted	elen så 	
mange varer som én prosents vekst i Kina. For en norsk eller annen eksportør er det jo 
volumet og ikke veksten som teller. Med vekstratene IMF antyder, vil det kinesiske 
markedet fortsette å øke mer enn det indiske målt i kroner ennå i lang tid, og	 den 	
kinesiske økonomien vil derfor overskygge den indiske sett fra utenverden. 	 	
Figur 	2-6 	Indias befolkning tar snart igjen Kinas befolkning. Kilde: IMF (2015)	 	
 	
 	 	 	
1 Som en digresjon skal det nevnes at indere har en forkjærlighet for å spare i gull. Historisk har fattige 
indere uten tilgang t	il bankkonti brukt gull som spareform. De senere år har 	også 	velstående indere begynt 	
å spare i gull, og dette har spredd seg i en slik grad at finansminister Palaniappan Chidambaram for et par 
år siden appellerte til alle indere å «resist the temptation».	 Mer enn halvparten av indisk sparing er kanalisert 	
i fysiske objekter som gull	, og det er dermed tilsvarende mindre som tilflyter bank	- og finanssystemet. Den 	
lave sparingen i bank har for velstående indere sin del sammenheng med at innskudd i bank gir la	v 	
avkastning (Economist 2013). 	Den lave avkastningen sies å skyldes at delstatene betaler en lav rente på 	
sin gjeld.	 	2 Man kan spørre seg hvor lang tid dette vil ta. Hvis vi for enkelhet	s skyld antar at India har to prosentpoeng 	
større vekst enn Kina hver	t år og husker at Kinas økonomi er fem ganger større, vil det ta minst 80 år før 	
India tar igjen Kina. Med litt hell kan altså en indisk statsminister i 2096 fornøyd notere at hans land	 er på 	
høyde med storebror i nord.

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
14	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	2-7 	Spareraten i India er høy, men ikke så høy som Kina sin. 	Kilde	: IMF	 	
 	
2.4	 	Dagens vekstmodell i India, sett i lys av Kina og andre 	
øst	-asiatiske land	 	
Selv etter mange år med liberalisering og avregulering av økonomien i India, er det 
fortsatt tydeli	ge forskjeller på hvordan India og de fremvoksende økonomiene i Øst	-Asia, 	
samt Kina har organisert sin økonomi. I sin omfattende beskrivelse og analyse av Indias 
økonomi, viser Arvind Panagariya (2008) hvordan India gjennom etterkrigsårene valgte 
å følge e	n helt annen vekstfilosofi enn land som Korea og Japan. 60	- og 70	-tallets tunge 	
satsning på importsubstitusjon og nasjonalisering av næringsvirksomhet, sto i skarp 
kontrast til eksempelvis Koreas eksportorienterte vekstmodell, der man bevisst valgte å 
libe	ralisere importen av både forbruksvarer og innsatsvarer til eksportrettet næringsliv. 	
Med en gradvis åpning for økt internasjonal handel og utenlandske investeringer er det 
god grunn til å hevde at India nå legger grunnlag for en lignende vekstbane som det	 man 	
har observert i mange av de fremvoksende økonomiene i Øst	- og Sørøst	-Asia. 	
Panagariya presenterer også en grundig drøfting av i hvilken grad den høye veksten i 
andre asiatiske land kun er et resultat av eksportledet vekst, eller om mye av 
vekstmodelle	ne også hviler på tydelige politiske satsninger på utvikling og investeringer 	
i noen utvalgte næringer. Sannsynligvis kan veksten tilskrives begge forhold, men 
eksportorienteringen med en liberalisert importsektor anses som hovedkilden. 	 	
Når man sammenlign	er omfanget av utenrikshandel i India med Kinas og Malysias 	
utenrikshandel, så viser statistikken at India nå har en høyere eksport og import (målt i 
andel av BNP) enn det man har i Kina (tall fra Verdensbanken). I Kina har denne andelen 
ligget stabilt på 	rundt 20 prosent (både import og eksport) i årene etter 2000. I India har 	
andelen økt fra rundt 13 prosent (samme tall for både import og eksport) i 2000 til knappe 
25 prosent i 2014. Tallene for Malaysia er langt høyere, noe som i stor grad kommer av 
at M	alaysia er en liten åpen økonomi med en relativt liberal handelspolitikk. Det faktum 	
at Kina har en lavere eksport	- og importandel målt i forhold til BNP illustrerer at Kinas 	
sammensetning av økonomien er blitt holdt relativt stabil gjennom en høy 
invester	ingsaktivitet og økende konsum. Dels er investeringene drevet av kinesernes 	
egen sparing, og dels er det drevet av høye utenlandske investeringer. På dette området 
skiller India seg fortsatt markant fra Kina og mange andre land med høy vekst i regionen. 
Innslaget av investeringsvekst i India må bli enda tydeligere. En eksportledet vekst i India 
må støttes opp med høye investeringer for at å sikre høy produktivitetsvekst og sterk 
konkurranseevne.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	15	 	
Det er grunn til å særlig vektlegge utenlandske investorers r	olle i denne sammenhengen 	
i India. Slike investorer sikrer ikke bare kapitaltilførsel. Men også teknologioverføring og 
kunnskapsspredning. India trenger sårt slik kompetanseoverføring ettersom omfanget 
av FoU og kunnskapsproduksjon henger langt etter de la	nd som har hatt høy vekst i 	
Asia. I følge Verdensbanken er andelen av befolkningen i India med utdanning på 
høyskole og universitetsnivå på ca. 10 prosent (2010). I Malaysia er tallet 24 prosent. 
FoU som andel av BNP utgjør 0,7 prosent i India mot 1,1 pros	ent i Malaysia og 1,7 	
prosent i Kina. Ser man på antall forskere og FOU	-ansatte er forskjellene enda grellere. 	
I India finner man 156 forskere per 1 million innbyggere. Tallet for Kina er 903 og for 
Malaysia 1467 (Tall fra Verdensbanken for 2010).	 	
Med så s	tore forskjeller i satsning på FoU, kunnskap og tilgang på utenlandske 	
investeringer kan mange fristes til å si seg enig i Amartya Sens skepsis til potensialet for 
langvarig høy vekst i India. Satsningen på høy vekst gjennom en mer åpen og avregulert 
økono	mi må i større grad gå hånd i hånd med en statsning på FoU, kunnskap, helse og 	
infrastruktur. Det er sannsynligvis her de store utfordringene ligger fremover, men tallene 
i neste kapittel viser at mye går i riktig retning allerede. 	 	
2.5	 	Bred bedring i levekår,	 men et belte av delstater henger 	
etter	 	
Mennesket lever som kjent ikke av BNP alene, og på de neste sidene viser vi hvordan 
indisk økonomisk vekst har spredd seg til en rekke andre levekårsindikatorer. Dette gir 
landet en robust bakgrunn for utenrikspoliti	ske og geopolitiske ambisjoner. Samtidig skal 	
vi vise at det er en rekke indiske delstater som henger igjen i utviklingen. Grovt sett dreier 
det seg om et belte av folkerike stater i den nordlige delen av landet. Her er fortsatt 
fattig	dommen stor, leveald	eren lav, analfabetismen høy osv. De store forskjellene innad 	
i India antyder at landet har mange interne problemer å løse før det fullt ut har 
troverdighet som regional stormakt.	 	
Fattigdommen er halvert på få år, men noen stater henger igjen	 	
Vi begynner m	ed å se på fattigdom, som i likhet med gjennomsnittlig BNP per innbygger 	
er en indikator for materiell levestandard. I likhet med Kina tidligere, har India gjort store 
fremskritt i kampen mot fattigdom. Det ble gjort målinger i 2004, 2009 og 2011. 	Andelen 	
fattige som lever på mindre enn USD 1,90 per dag	1 har sunket fra nesten 50 prosent i 	
1987, og nesten 40 prosent så sent som i 2004, til drøye 20 prosent i 2011 (	Figur 	2-8). 	
Det er en halvering på få år. 	Antallet	 fattige har ikke s	unket like raskt, på grunn av 	
befolkningsveksten, men det gikk ned fra mer enn 400 millioner i 2004 til 265 millioner i 
2011. 	 	
 	 	 	
1 USD 1,90 dagen (i 2011	-priser) er	 fra oktober 2015 Verdensbankens primære fattigdomsmål. Det tilsvarer 	
USD	 1 dagen, som banken brukte fram til 2008 og USD 1,25 dagen (i 2005	-priser) fra 2008.

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
16	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	2-8 	Den ekstreme fattigdommen i India er på god vei nedover. Kilde: 	
Verdensb	anken Development Indicators (2015c)	 	
 	
Fremgangen på nasjonalt nivå kan imidlertid ikke hindre at flere av delstatene i det 
sentrale nord fortsatt sliter med rotfestet, dyp 	fattigdom (	Figur 	2-10	:). I 	Chhattisgarh	, 	
Jharkhand og Manipur er 35	-40 prosent av befolkningen fattig, og i Orissa, Bihar, 	
Madhya Pradesh, Assam og Arunachal Pradesh er andelen 30	-35 prosent. Når det er 	
sagt, så er den ekstreme fattigdommen nesten avskaffet i Kerala og 	And	hra Pradesh i 	
sør, og Him	achal Pradesh lengst i nord. 	 	
Når fattigdommen er såpass stor i enkelte stater, 	er det grunn til å tro at gjennomsnittlig 	
levestandard også er ujevnt fordelt og følger fattigdomsmønsteret. 	Figur 	2-9 bekrefter	 i 	
sto	r grad dette inntrykket, selv om sam	variasjonen ikke er perfekt. Blant delstatene i nord 	
og øst dominerer de røde og gule fargene, som indikerer lavt BNP per innbygger. I sør 
og vest dominerer de lilla og blå fargene, som indikerer forholdsvis høyt BNP pe	r inn	-	
bygger. Lille Goa utmerker seg med en dyp grønn farge, som betyr særlig høyt BNP per 
innbygger. 	 	
Figuren illustrerer imidlertid også at ingen delstat i India kommer opp på europeisk nivå 
hva gjelder materiell velferd. Goa kan sammenliknes med Aserbaj	dsjan. Andre land i 	
sammenlikningen er Zambia, Myanmar, Ghana og Jemen. Trass i høy økonomisk vekst 
i mange år er India fortsatt et meget fattig land.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	17	 	
 
 
Levealderen har økt betydelig, men er mye 
høyere i sør	 	
Når det kommer til stykket, er forventet le	vealder ved 	
fødsel en like viktig levekårsindikator som inntekt og 
frihet fra fattigdom. Forventet levealder i India har 
vokst dramatisk. Så sent som i 1980 var forventet 
levealder bare 48 år. I 2001 var forventet levealder 
62 år. På de ti årene fra 2001 t	il 2011 steg forventet 	
levealder med fem år for menn og seks år for 
kvinner, eller drøyt et halvt år per år om man vil. Det 
må sies å være meget høyt. 	 	
Det er imidlertid ikke i alle delstater man kan forvente 
å leve lenge. Høyest er forventet levealder i K	erala 	
og flere delstater i sør, mens den er lavest i Orissa, 
Madhya Pradesh, Assam og fattige Chhattisgarh. 
Fra disse delstatene og opp til Kerala er det en 
forskjell på 15 år. Det er et betydelig tillegg til en 60	-	
årings liv.	 	
 
 
 
Figur 	2-10: I øst og nord er fattigdommen utbredt, i sør 	
og lengst i nord er den nesten avskaffet.	 Kilde: Reserve 	
Bank of India (2013)	 	
Figur 	2-11 Forventet levealder er om lag 15 år høyere i 	
Kerala	 enn i flere av delstatene i nord. Kilde	: Vital 	
Statistics of India (2013)	 	
Figur 	2-9: BNP per innbygger i indiske delstater, og 	
sammenliknbare land	. Kilde	: www.statisticstimes.com

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
18	 	 	Vista Analyse	 	
Spedbarnsdødeligheten er 	høyere i nord, fødselsratene også	 	
Store forskjeller i forventet levealder ved fødsel er ofte korrelert med forskjeller i 
barnedødelighet. Det følger nærmest av matematikken siden et barn som dør trekker 
kraftig ned på gjennomsnittet. Også i India stemmer d	et at lav forventet levealder betyr 	
høy barnedødelighet. Kerala i sør, som altså har høyest forventet levealder, er delstaten 
med lavest barnedødelighet sammen med Nagaland og Manipur lengst nordøst mot 
Bangladesh. Madhya Pradesh, Assam og Orissa har høyes	t barnedødelighet sammen 	
med Uttar Pradesh. Totalt i India er barnedødeligheten 40 per 1000. I vestlige land er 
den til sammenlikning 4	-6 per 1000. Det er med andre ord fortsatt høy barnedødelighet 	
i India som helhet.	 	
Videre er høy barnedødelighet som ofte	st korrelert med 	høye fødselsrater. Tallene fra 	
India bekrefter i store trekk dette. Uttar Pradesh, Bihar og andre delstater i nord har 
fødselsrate godt over 2, og er på linje med verdens fattigste land. Delstatene i sør har 
fødselsrater helt ned i 1,6, so	m er på linje med mange europeiske land, og lavere enn 	
Norge. 	 	
 
 
Mange flere kan lese og skrive, men flest i sør	 	
Det bildet at delstatene i det sentrale nord og til dels i øst kommer dårligere ut, mens sør 
og vest kommer bedre ut, finner vi igjen langs 	ma	nge levekårsindikatorer. La oss først 	
se på lese	- og skriveferdighet. Det 	er 	langt flere nå enn før som kan lese og skrive i India 	
(Figur 	2-14	). I 1991	 var om lag halvparten av befolkningen analfabeter. I 2011 var 	
andelen analfabeter drøyt 25 prosent, og nesten 75 prosent kunne lese og skrive. Det 	er 	
særlig i byene og blant menn at lese	- og skriveferdigheten er høy. Blant kvinner er den 	
fortsatt bare vel 60 prosent (	Figur 	2-14	). 	
 	 	
Figur 	2-13 Delstatene 	i det lavere nord	 har klart høyere 	
fødselsrater. 	Kilde	: Vital Statistics of India (2013)	 	
Figur 	2-13 Barnedødeligheten i India er høyere i nord 	
og korrelert med forventet levealder. Kilde: The 
Economist

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	19	 	
Som så mye annet, er imidlertid lese	- og skriveferdigheten ulikt fordelt mellom delstater, 	
og i sør er det bedre enn i det sentrale nord. Mens Kerala i sør har omtrent 90 prosent 
lese	- og skriveferdighet, ligger delstatene i det sentrale nord under	 70 prosent, og i 	
folkerike Bihar er andelen nede på 60	-65 prosent. Analfabetisme er både en årsak til 	
fattigdom og en konsekvens av fattigdom, og uansett er det et hinder for økonomisk 
utvikling i noen av Indias fattigste stater. 	 	
 	 	Figur 	2-15 Lese	- og skriveferdigheten i India har økt mye 	
for alle grupper, men kvinner på landsbygda henger 
igjen	. Kilde: Census of India (2011)	 	
Figur 	2-15	 Stor forskjell i lese	- og skriveferdighet 	
mellom Kerala i	 sør og Bihar i nord. Census of India 	
Report (2013).

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
20	 	 	Vista Analyse	 	
 
Elektrisitet, foruren	sing, sanitære forhold: Sør er bedre enn nord	 	
Tilgang til elektrisitet er en annen faktor som korrelerer med fattigdom. For eksempel 
gjør tilgang til elektrisitet at skolegang og lekselesing går lettere, og elektrisitet er en 
essensiell innsatsfaktor for n	æringslivet. Tilgangen til elektrisitet i India er ujevnt fordelt, 	
og igjen er bildet at delstatene i sør har god tilgang (mer enn 90 prosent av befolkningen), 
mens delstatene i det sentrale nord har til dels dårlig tilgang (mindre enn 50 prosent). 
Verst e	r situasjonen i Uttar Pradesh, Bihar og Assam (	Census of India Report (2013)	. 	
Befolkningen i India er kjent for å ha dårlige toalettforhold, og landet er igjen delt mellom 
nord og sør. I sør og rundt kysten bygges toalettkapasiteten ut, men i det sentrale 	nord 	
er det faktisk stadig flere som ikke har tilgang til 	toalett (	Figur 	2-16	). At	 antallet øker, 	
skyldes befolkningsvekst. 	 	
Vi kan også ta med situasjonen når det gjelder forurensing. Mens det er byene i Kina 
som 	får mest oppmerk	somhet for sin forurensing, er det faktisk de indiske byene som er 	
verst. Tall fra Verdens helseorganisasjon WHO publisert i juni 2015 viser at fire indiske 
byer ligger på toppen når det gjelder forurensing målt ved 	PM	2.5, som er de minste	 og 	
farligste partiklene (WHO har samlet tall fra 1600 byer verden over). Til sammen seks 
av de 10 mest forurensede byene i verden ligger i India, og 13 av de 20. Ingen kinesiske 
byer når opp, men kinesiske byer ser ut til å være underrepresentert i oversi	kten. 	
Selvsagt vil en slik liste være påvirket av hvilke byer som velger å måle sin forurensing, 
og også hvordan det måles, men likevel gir den uttrykk for en interessant tendens. 
Indiske storbyer er svært forurenset. 	 	
Oppsummering	 	
India er på vei fremove	r, ikke bare målt ved BNP, 	
men også ved at nesten 150 millioner mennesker er 
brakt ut av ekstrem fattigdom, ved at levealderen 
øker betydelig og analfabetis	men er på rask vei 	
ned. Samtidig har vi sett at delstatene i India har så 
ulikt nivå på viktige ind	ikatorer at det er som om de 	
lever i ulike deler av verden. 	Tidsskriftet The 	
Economist kaller India for «a continent 
masquerading as a country». 	Delstatene i sør anført 	
av Kerala og Karnataka (der IT	-hoved	staden 	
Bangalore ligger) har brukbar levestandard,	 lite 	
ekstrem fattigdom, høy forventet levealder, lav 
barne	dødelighet, lave fødselstall, lite 	
analfabetisme, høy grad av elektrifisering og bedre 
standard på miljø og sanitære forhold. I delstatene i 
det sentrale nord eksemplifisert av Chhattisgarh, 
Madhy	a Pradesh og Bihar er tilstandene langt 	
dårligere langs nærmest alle dimensjoner. India 
opplever en opphoping av gode levekårsindikatorer 
i sør, og dårlige levekårsindikatorer i det sentrale 
nord. 	 	
 	 	
Figur 	2-16 Sanitære forhold er klart bedre i sør, 	
men dårligere enn før i det sentrale nord. Kilde	: 	
The Economist (2014) og Rice Institute

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	21	 	
2.6	 	Delstatenes vekstpotensial og samspill med land rundt 	
In	dia	 	
I denne rapporten er den primære oppgaven å analysere Indias geopolitiske rolle, og det 
faktum at landets delstater er i meget ulik stilling er i første rekke interessant i den grad 
det belyser Indias geopolitiske rolle. Men det kan likevel være verdt 	å skissere en 	
kortfattet forklaring på hvorfor situasjonen er som den er og hva som 	– basert på 	
delstatenes interne prosesser 	– kan skje fremover. 	 	
Det er velkjent at forskjellige regioner i India har ulike tradisjoner for handel og kontakt 
med utlandet, n	oe som virker inn på både økonomisk utvikling og på geopolitikken. For 	
eksempel har en stat som Tamil Nadu i Sør	-India nære kontakter til Sri Lanka hvor det 	
også er en betydelig tamilsk befolkning. Statene på vestkysten er historisk orientert mot 
den arabi	ske gulf og det østlige Afrika, noe som gir viktige føringer for utviklingen av 	
handel og politiske relasjoner der. I nordøst har Vest Bengal stor innflytelse på 
utviklingen av relasjoner med Bangladesh. 	 	
De handelspolitiske relasjonene eller mangel på rel	asjoner preger også delstatenes 	
styresett. Delstatene på vestkysten er kjent for en forholdsvis liberal økonomisk politikk 
og velfungerende institusjoner som altså har frembrakt slikt som tilgang til elektrisitet, et 
skolesystem der barna lærer å lese og s	krive og et helsesystem der barnedødeligheten 	
er lav. Delstatene i det sentrale nord, derimot, er kjent for et byråkratisk styresett, 
manglende infrastruktur og institusjoner som ikke løser analfabetismen og lar 
barnedødeligheten forbli høy.	 	
Disse allmenne	 oppfatningene om indisk styresett og institusjoner på delstatsnivå er 	
nylig blitt testet i to store, sammenliknende analyser fra Cato Institute (2013) og 
Verdensbanken (2015). Cato Institute, som er en konservativ amerikansk tenketank, 
rangerer delstatene	 etter hvor godt de ivaretar «økonomisk frihet». I praksis handler det 	
om tre variable: 	 	
�x 	Størrelsen på offentlig sektor (skatter, offentlige utgifter og offentlig sysselsetting)	 	
�x 	Lovverk og sikkerhet for eiendomsrettigheter	 	
�x 	Regulering av arbeidsmarkedet og 	bedriftene	 	
Verdensbankens analyse fungerer mer som et barometer for endring. Det tas 
utgangspunkt i 98 reformer som delstatene sluttet seg til under en «Make in India» 
workshop i desember 2014 og som tar sikte på å forenkle forretninger (Ease of Doing 
Busi	ness) i landet. Rapporten måler i hvilken grad delstatene har gjennomført de 98 	
reformene. Reformene berører mer spesifikt åtte hovedområder:	 	
1. Å starte en bedrift	 	
2. Adgang til næringsarealer og byggetillatelse	 	
3. Overholdelse av miljøreguleringer	 	
4. Overholdelse av	 arbeidsmarkedsreguleringer	 	
5. Tilgang og tillatelse til vann, strøm, gass, kloakk mv (utilities)	 	
6. Overholdelse av skatteregler	 	
7. Utføring av inspeksjoner	 	
8. Overholdelse av kontrakter	 	
Selv om de to undersøkelsene er noe forskjellige i fokus (én måler status og én 	måler 	
endring, for eksempel) er det mer eller mindre de samme delstatene som skårer best på

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
22	 	 	Vista Analyse	 	
begge. Nummer 1 og best i begge undersøkelsene er Gujarat, en delstat på vestkysten. 
Gujarat bekrefter tesen om at delstatene med åpne økonomier og fokuset vestover	 også 	
har det beste styresettet. Dessuten er det jo særlig interessant at Gujarat kommer på 
topp i lys av at den til 2014 ble styrt av nåværende statsminister Modi. Nummer to på 
Verdensbankens liste og nummer tre på Cato Institute sin liste er Andhra Prade	sh, som 	
befinner seg i sørøst og skårer godt på de ulike levestandard	indikatorer. 	 	
Tabell 	2-1 	Delstatenes styresett rangert av Cato Institute og Verdensbanken 	 	
Delstat 	
nr	 	
Cato Institute 
«Economic Freedom 
of 	the states»	 	
Verdensbanken «State 
Assessment Report»	 	
1 	Gujarat	 	Gujarat	 	
2 	Tamil Nadu	 	Andhra Pradesh	 	
3 	Andhra Pradesh	 	Jharkhand	 	
4 	Haryana	 	Chhattisgarh	 	
5 	Himachal Pradesh	 	Madhya Pradesh	 	
6 	Madhya Pradesh	 	Rajasthan	 	
7 	Rajasthan	 	Odisha	 	
8 	Chhattisgarh	 	Mahar	ashtra	 	
9 	Karnataka	 	Karnataka	 	
10	 	Kerala	 	Uttar Pradesh	 	
11	 	Maharashtra	 	West Bengal	 	
12	 	Jammu og Kashmir	 	Tamil Nadu	 	
13	 	Punjab	 	Telangana	 	
14	 	Uttarakhand	 	Haryana	 	
15	 	Odisha	 	Delhi	 	
16	 	Uttar Pradesh	 	Punjab	 	
17	 	West Bengal	 	Himachal Pradesh	 	
18	 	Jharkhand	 	Kerala	 	
19	 	Assam	 	Goa	 	
20	 	Bihar	 	Puducherry	 	
21	 	 	Bihar	 	
22	 	 	Assam	 	
23	 	 	Uttarakhand

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	23	 	
24	 	 	Chandigarh	 	
25	 	 	Andaman og 
Nicobarøyene	 	
26	 	 	Tripura	 	
27	 	 	Sikkim	 	
28	 	 	Mizoram	 	
29	 	 	Jammu og Kashmir	 	
30	 	 	Meghalaya	 	
31	 	 	Nagaland	 	
32	 	 	Arunachal Pradesh	 	
Merk	: Cato Institute sin	 liste omfatter 20 delstater	 	
 
Deretter skjer det imidlertid en meget interessant dreining i Verdensbankens liste i 
forhold til Cato Institute sin. Cato Institute sin liste følger i store trekk delstatenes 
økonomiske og sosiale suksess. Tamil Nadu i sør lig	ger høyt oppe, sammen med 	
Haryana og Himachal Pradesh lengst i nord	-vest. Jharkhand, Assam og Bihar ligger på 	
bunn. Dette er delstater med problemer. Dersom man tror at sikkerhet for 
eiendomsrettigheter, hensiktsmessig regulering av arbeidsmarkedet og en o	ffentlig 	
sektor som ikke er for stor (i hvert fall ikke dersom det finnes elementer av klassestat) er 
viktige tilstandsparametere for en delstats langsiktige stilling, så forklarer Cato Institute 
sin rangering situasjonen godt.	 	
I Verdensbankens måling, som	 altså legger vekt på endringstempo heller enn tilstand, 	
er det imidlertid flere av de svakeste delstatene som kommer på de neste plassene etter 
Gujarat og Andhra Pradesh (	Figur 	2-17	). Det beltet av delstater vi i denne 	
gjennomgan	gen har vist skårer dårligst langs mange levekårsindikatorer, er faktisk blant 	
de beste i Verdensbankens måling. Delstater som skårer best langs mange 
levekårsindikatorer, som Kerala, hører til i den svakeste gruppen i Verdensbankens 
måling. Verdensbanken 	kaller gruppen som omfatter Kerala for «	Jump Start Needed	». 	
Chhattisgarh og Madhya Pradesh er stolte medlemmer av gruppen 	Aspiring Leaders	.

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
24	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	2-17	 Delstatene i det sentrale nord er de flinkeste til å gjen	nomføre reformer for å 	
bedre forretningsklimaet	. Kilde	: Verdensbanken (2015). Mørk 	blå = best (Aspiring 	
Leaders), grå = nest best (Acceleration Required), lys blå = sist (Jump Start Needed)	 	
 	
Man skal selvsagt ikke legge for mye 	i en slik måling, men den 	antyder like fullt at Indias 	
fattigere delstater i de kommende år vil kunne løse flere av sine største interne problemer 
og nærme seg de rikere delstatene. Det vil i tilfelle legge grunnlaget for et enda sterkere 
India i geopolitisk sammenheng.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	25	 	
3.	 	Regional in	tegrasjon og geopolitikk	 	
3.1	 B	akgrunn: Geopolitiske posisjoner og utenrikspolitisk 	
orientering	 	
3.1.1	 Indias geopolitiske posisjon(er)	 	
Kautilya	 (ca. 350	-283 fvt.) 	var rådgiver for Chandragupta, som bygget opp Maurya	-	
imperiet 	– det første indiske riket som omfattet he	le dagens India (unntatt litt i sør) samt 	
dagens Pakistan og Bangladesh. Kautilya forfattet skriftet 	Arthashastra	, en håndbok for 	
hvordan man skal styre et imperium. Her introduserte Kautilya det strategiske begrepet 
«sirkler av stater	», et begrep indiske 	politikere viser til den dag i dag. Tanken er at riket 	
er omsluttet av tre konsentriske sirkler med stater, som krever ulike strategiske 
innfallsvinkler. Den første sirkelen er naturligvis nabostatene, som man bør ha et godt, 
eller i det minste sterkt forh	old til. Den neste sirkelen er dine naboers naboer, som er 	
viktige for å kunne kontrollere naboene og som kan være gode handelspartnere. Den 
tredje sirkelen er resten av verden, som har mindre strategisk interesse men fortsatt kan 
være viktige handelspartn	ere.	 	
Med Kautilyas perspektiv for øye kan vi si at Indias strategiske omland består av 
følgende tre sirkler (jf. figur 3.1 under): 	 	
1. Nabolandene i Sør	-Asia samt Tibet 	 	
2. Den såkalte 	Indian Ocean Region	, som utgjør e	n bue fra Øst	-Afrika, over 	Saudi	-	
Arabia	 og d	en Persiske Golf, til Afghanistan og Kina, og ned til Thailand, 	
Malaysia, Singapore og Indonesia, samt Det indiske hav	 	
3. Resten av verden inkl. multilaterale fora (FN, G20, WTO, BRIKS etc.)	 	
Figur 	3-1: India og 	utlandet organisert i ”sirkler av stater”. Utarbeidet av Menon og Vista 	
analyse	 	
 	 	 
Indias geografiske plassering gjør at landet gjennom historien har inntatt en rekke 
geopolitiske posisjoner. Mange av disse posisjonen er fortsatt aktuelle og de ligger dyp	t

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
26	 	 	Vista Analyse	 	
rotfestet i indisk selvforståelse. I tillegg skapes nye og mer moderne geopolitiske 
posisjoner basert på nyere økonomiske og politiske forhold.	 	
Det indiske subkontinent er for det første det 	naturlige 	og historiske 	sentrum i regionen 	
Sør	-Asia	. India gren	ser 	til alle land	ene	 i Sør	-Asia	 mens 	ingen 	av de andre grenser til 	
hverandre. Allerede mauryaene (	322	–185	 f.Kr.) styrte hele subkontinentet fra dagens 	
India, nærmere bestemt dagens Patna i delstaten Bihar. Mogulene styrte på 16	- og 1700	-	
tallet et rike med 	en lignende utstrekning som dagens fra Delhi	-området. Deretter kom 	
britene som i styrte kronkolonien India som strakte seg fra Iran i vest og til Burma 
(dagens Myanmar) i øst. 	 	
Det indiske subkontinent utgjør et m	aritim	t bindeledd 	mellom Vest	-Asia og Øst	-Asia	. 	
India har en strategisk plassering i forhold til maritim handel i og gjennom det indiske 
hav, ikke minst som følge av at Andaman	-øyene er indiske. Omkring en fjerdedel av 	
verdenshandelen (varer) passerer gjennom Malakkastredet hver år og inn i den ind	iske 	
delen av det indiske hav. I indisk utenrikspolitikk anses store deler av det indiske hav 
som Indias nærområde, og det anses som viktig at India har en styrende rolle i 
forvaltningen av området og den maritime virksomheten som foregår der.	 	
India er en 	storimportør av fossile energikilder og helt avhengig av sikre forsyninger av 	
olje og gass for å kunne fortsette den økonomiske veksten (Ogden 2014: 62	-64). India 	
er videre i overveiende grad avhengig av import fra Midtøsten (72 prosent, 2010), noe 
som gjø	r aksen vestover særlig viktig. Indiske politikere er således interessert i å utvikle 	
rørledninger for transport av olje og gass vestover, men dette er vanskelig pga. forholdet 
til Pakistan. Også Afrika (særlig Nigeria og Angola) er en betydelig kilde til 	energiimport 	
(16 prosent, 2010), noe som gjør at energistrategiske hensyn virker inn på Indias 
utenrikspolitikk i Afrika. Indiske politikere ønsker å diversifisere energiimporten for å 
gjøre India mindre sårbare, og da er særlig Sentral	-Asia og Myanmar (me	d gassfelt 	
offshore	) områder hvor politikerne ser muligheter for å utvikle samarbeid. Kompliserte 	
politiske relasjoner til naboland som Pakistan og Bangladesh og også 
sikkerhetsspørsmål (Afghanistan) gjør det imidlertid vanskelig å få til.	 	
I en urolig regi	on med mange uavklarte grensestrekninger, flere kriger de siste tiårene, 	
kaldkrigstilstand med Pakistan og ulike former for opprørsgrupper og terror, har Indias 
statsledere søkt utenrikspolitiske allianser som kan styrke Indias posisjon. Under den 
kalde kr	igen utviklet India et nært forhold til Sovjet, som balanserte samarbeidet mellom 	
Pakistan, Kina og USA i regionen. I nyere tid har India styrket forholdet til USA, og i 
begge land ses dette som en hensiktsmessig allianse for å balansere Kinas økende 
innfl	ytelse regionalt. I dagens multipolare verden er allianseforhold imidlertid mindre 	
entydige enn under den kalde krigen. India har de siste årene fått nærere relasjoner til 
Kina, og både USA og Kina har fortsatt nære relasjoner til Pakistan.	 	
3.1.2	 Indisk utenriks	politikk: Økende fokus på økonomi og regionalt samarbeid	 	
Indias første statsminister, Jawaharlal Nehru, uttalte at	 ”foreign policy is the outcome of 	
economic policy, and until India has properly evolved her economic policy	, her foreign 	
policy will be rathe	r vague, rather incoherent	, and will be groping	.”1 	
Når man ser tilbake på det uavhengige Indias utenrikspolitiske historie synes det allikevel 
klart at historisk sett har ulike ideologiske og territorielle hensyn tendert til å trumfe 
økonomiske hensyn i st	aten Indias interaksjon med nabolandene. Dette har skapt en 	
 	 	 	
1 Sitert i Ogden 2014: 53.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	27	 	
historisk bakgrunn 	der økonomisk samhandling er blitt undertrykt, og som gir et stort 	
handlingsrom 	for å realisere regional økonomisk integrasjon i 	årene som kommer	. 	
Nehru var på 1950	- og 1960	-tallet opptatt av at et avkolonisert og sosialistisk orientert 	
India skulle være en ny slags stat, som unngikk å blande seg i stormaktenes maktpolitikk 
og støttet svakere staters rett til autonomi og demokrati. Som en forlengelse av dette 
spilte India en led	ende rolle i den såkalte Non	-Aligned Movement, som skulle utgjøre en 	
middelvei for utviklingsland under den kalde krigen 	– mellom Vesten og Østblokkstatene. 	
Kinas overraskende annektering av Aksai Chin	-platået i Kashmir i 1962 ga imidlertid den 	
indiske ute	nrikspolitiske idealismen (og Jawaharlal Nehru personlig) en knekk, noe som 	
bidro til at indiske politikere styrket Indias strategiske bånd med Sovjet for å balansere 
fiendene Pakistan og Kina. Til tross for Nehrus utenrikspolitiske idealisme i tiden etter	 	
frigjøringen fortsatte indiske myndigheter britenes tradisjon med å føre en semi	-	
imperialistisk politikk overfor små naboland som Nepal, Sikkim og Bhutan. 	 	
Indias utenrikspolitikk fikk på 1970	- og 1980	-tallet en mer realpolitisk orientering, og India 	
innt	ok en aktiv rolle som ”storebror” i nabolaget. India bidro for eksempel militært til at 	
Øst	-Pakistan løsrev seg fra Pakistan i 1971 og ble til Bangladesh, og India var aktiv på 	
Sri Lanka både i 1971 og i perioden 1987	-1989. Dette bidro generelt ikke til at	 de mindre 	
nabolandene ble mer vennligstemt overfor et dominerende India. 	Som Ogden (2014: 	
109) bemerker: 	”India’s interventions across South Asia and overriding asymmetry in 	
virtually all facets have fed the region’s collective suspicion of New Delhi, red	ucing the 	
possibility of regional institutions emerging	.” I 1985 etablerte landene i Sør	-Asia SAARC 	
(South Asian Association for Regional Cooperation	), som den siste regionen i verden til 	
å etablere et slikt forum. 	SAARC har imidlertid så langt vist seg å 	være et lite effektivt 	
forum for konkret samarbeid. 	 	
Avslutningen av den kalde krigen innledet en ny æra i indisk utenrikspolitikk, preget av 
en gradvis liberalis	ering og åpenhet i økonomien, et større fokus på pragmatisme og 	
utvikling av relasjoner i næro	mrådet. Det handlet om en generell utenrikspolitisk 	
nyorientering i en multipolar verden. Statsminister P.V. Narasimha Rao lanserte i 1991 
en ny 	Look East Policy	, rettet mot å styrke relasjoner og øke handelen med Sørøst	-Asia, 	
en politikk som har blitt ful	gt opp aktivt av etterfølgende statsministre og som har gitt 	
gode resultater. Statsminister I.K. Gujral lanserte i 1996 et sett utenrikspolitiske 
prinsipper (”Gujral	-doktrinen”) med henblikk på å bedre det regionale samarbeidet i Sør	-	
Asia. Her anførte Gujr	al at India skal være raus overfor nabolandene, at landene ikke 	
skal blande seg i hverandres interne forhold og respektere grenser, og avklare alle 
uenigheter gjennom forhandlinger. Med det var perioden hvor India fungerte som 
intervenerende storebror i re	gionen effektivt over.	 	
2000	-tallet har, som tidligere omtalt, vært preget av sterk økonomisk vekst og at India i 	
økende grad blir sett på som en makt av global betydning (noe også statusen som 
atommakt etter prøvesprengningene i 1998 bidro til). 	India har 	utviklet en strategisk 	
relasjon 	til 	og økt samarbeid (kjernekraft) med USA siden 2004, og 	har 	spilt en aktiv rolle 	
i multilaterale fora som WTO, BRIKS og G20.	 Dagens India har et utenrikspolitiske 	
perspektiv som kan illustreres med den såkalte Manmohan	-dok	trinen, fra en tale av 	
daværende statsminister Manmohan Singh: 	 	
”[Indian foreign policy] is shaped by our commitment to our economic development and 
to the development of all developing economies, within the framework of an open society 
and an open economy	. It is shaped by our yearning to recover our lost space in the global 	
economy and our economic status in the comity of Nations. It is shaped by our desire to 
build bridges with our neighbours and economic partners. It is shaped by our firm and

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
28	 	 	Vista Analyse	 	
sincere com	mitment to a future of shared peace, freedom and development in our 	
neighbourhood	.”1 	
Indias forholdsvis høye økonomiske vekst siden tidlig 2000	-tall har gjort landet til en av 	
verdens ti største økonomier og gitt landets ledere aspirasjoner om at India ska	l være 	
en global stormakt. Det har gjort indisk utenrikspolitikk mindre fiksert på lokale konflikter 
og gitt et bredere utsyn som har satt lokale problemer i perspektiv. En holdning som har 
blitt mer tydelig i indisk utenrikspolitikk, og som går tilbake ti	l Gujral	-doktrinen, er at India 	
må respektere og være raus overfor sine mindre naboer for å kunne få til en positiv 
dynamikk i regionen. Da den nåværende indiske statsminister Narendra Modi ble innsatt 
som statsminister inviterte han lederne for alle nabol	andene til seremonien, et symbolsk 	
uttrykk for betydningen av å fortsette arbeidet med å styrke samarbeidet regionalt. En 
mer samordnet håndtering av sikkerhetsproblemene i regionen og en positiv økonomisk 
dynamikk er i dag en forutsetning for at India ska	l kunne realisere sine 	
stormaktambisjoner.	 	
3.2	 India og Sør	-Asia: En viktig, men ustabil og lite integrert 	
region 	 	
3.2.1	 Sør	-Asia er viktig som Indias nærområde	 	
Man kan kanskje fort tenke at Sør	-Asia i det store bildet er lite viktig for Indias 	
økonomiske utvikling.	 India er allerede en av verdens ti største økonomier og handelen 	
med nabolandene utgjør en minimal del av dette. I 2013 utgjorde eksporten til 
nabolandene i Sør Asia mindre enn 5 prosent av Indias totale eksport, og nabolandenes 
andel av indisk import var	 enda mindre 	– under 1 prosent (OECD 2015).	 	
Tabellene under gir oss en oversikt over landene i regionen. India er naturligvis giganten, 
men nabolandene er langt fra å være ubetydelige til sammenligning. Til sammen utgjør 
nabolandene et marked på nesten en 	halv milliard mennesker (458 millioner). Landene 	
har i mange henseender en felles historisk bakgrunn og sterke kulturelle bånd, noe som 
gjør potensialet for økonomisk integrasjon stort. Regionen har i flere år nå hatt en kraftig 
økonomisk vekst og Verdensb	anken anslår at årlig økonomisk vekst i regionen vil øke 	
fra 7 prosent i 2015 til 7,6 prosent i 2017 (Verdensbanken 2015). Eksport	- og 	
importtallene vi refererte over illustrerer at India har et enormt uutnyttet 
handelspotensiale i sitt nærområde.	 	
Tabell 3	.1 og 3.2	: Data for India og nabolandene i Sør	-Asia. Utarbeidet av Menon og Vista 	
Analyse	 	
 	
 	 	 	
1 Speech by Prime Minister Dr. Manmohan Singh at India Today Conclave	, New Delhi, February 25, 2005. 	
Tilgjengelig på: 	http://www.mea.gov.in/Speeches	-Statements.htm?dtl/2464/

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	29	 	
 	
 
Bedre samarbeid og stabilitet i regionen vil redusere Indias sikkerhetsproblemer og bidra 
til at regionale ressurser og komplementaritet kan utnyttes langt bedr	e enn i dag. For 	
eksempel ville India kunne bedre sin energisikkerhet med import av olje og gass fra 
Sentral	-Asia og Myanmar, og India ville i større grad kunne investere i utviklingen av 	
nabolandenes økonomier. Videre er det klart at bedre samarbeid og st	abilitet i regionen 	
er av stor betydning for at ulike delstater i India skal kunne utløse sitt økonomiske 
potensial. For eksempel vil bedre relasjoner til Pakistan ha stor betydning for den 
økonomiske utviklingen i stater som Jammu & Kashmir, Punjab og Guj	arat. Og bedre 	
relasjoner til Bangladesh og Myanmar vil ha stor betydning for den økonomiske 
utviklingen i stater som Vest Bengal og Indias 	landlocked	 nordøstlige hjørne (med 	
statene Assam, Nagaland, Tripura). Sør	-Asia er imidlertid en meget vanskelig og 	
komplisert region å operere i, noe vi skal se nærmere på i neste avsnitt.	 	
3.2.2	 Sør	-Asia er en ustabil region med sterke skillelinjer	 	
På tidsskriftet 	Foreign Policy	s årlige rangering av verdens mest skjøre stater (	fragile 	
states	) er alle Indias nabo	land (unntatt	 lille Bhutan) i den øverste femtedelen av verdens 	
land og 	kategori	en	 RØD (	alert	).1 For eksempel er 	Pakistan på nivå med Irak, Bangladesh 	
og Sri Lanka på nivå 	med Kongo, 	og 	Nepal 	på linje 	med Rwanda	. Og situasjonen er ikke 	
stort bedre i neste sirkel (nabol	andenes naboland), hvor vi finner land og territorier som 	
Iran, Afghanistan, Tadsjikistan, Tibet, og Myanmar. 	 	
Alle 	nabolandene har 	svake økonomier	. Som det fremgår av tabellen over har de fleste 	
av nabolandene et kjøpe	krafts	justert BNP per capita på min	dre enn USD 5	 000 (IMF 	
2014), noe som er lavere enn land som Moldova og Laos. Pakistan, med 190 millioner 
innbyggere, har en økonomi som er litt mindre enn Irlands (4,5 millioner innbyggere). Og 
Bangladesh, med 161 millioner innbyggere, har en økonomi som 	er litt mindre enn 	
Romanias (20 millioner innbyggere). 	 	
Regionen er videre preget av dype konflikter, terror og en betydelig grad av mistillit 
overfor India i nabolandene. Vi skal gå litt nærmere inn på det i beskrivelsen av de 
bilaterale forholdene, men v	i kan kort peke på noen forhold som illustrerer omfanget av 	
problemene. Forholdet mellom India og Pakistan er preget av en kaldkrigstilstand, 
landene har utkjempet tre kriger om Kashmir de siste femti årene (senest i 1999) og 
landene er ikke enige om Kashm	ir-regionens status. India har i flere områder uavklarte 	
grenser mot Kina, dagens grense blir ikke alltid respektert og landene har store 
troppekonsentrasjoner på ulike steder langs grensen (for Indias del særlig i Arunachal 
Pradesh). Regionen er plaget av	 islamistisk terror og aktører i Bangladesh og/eller 	
Pakistan støtter militante islamske grupper i India, som har utført aksjoner (mest 
spektakulært i Mumbai i 2008). Revolusjonære maoistiske grupper er aktive i Nepal og 
 	 	 	
1 	http://foreignpolicy.com/2015/06/17/fragile	-states	-2015	-islamic	-state	-ebola	-ukraine	-russia	-	
ferguson/

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
30	 	 	Vista Analyse	 	
betydelige deler av det østlige Ind	ia (naxalittene), og også andre revolusjonære grupper 	
har truet og/eller truer sikkerhet og stabilitet (sikher og tamilske frigjøringsbevegelser, 
militante hindunasjonalister og lokale grupper i nordøst	-India). 	 	
Fattigdom og ulikhet er et stort problem i r	egionen. I sin årlige rapport om Sør	-Asia peker 	
Verdensbanken (2015) på at «	poverty in the region remains high. 	About 399 million 	
people	 – 40 percent of the world’s poor	 – live on less than $1.25 a day. More than 200 	
million people live in slums, and half 	a billion people go without electricity.”	 […]	 Many 	
countries in the region suffer from extreme forms of social exclusion and huge 
infrastructure gaps, and the larger countries are experiencing increases in inequality.	»1 	
Det er således enorme utfordringer k	nyttet til det å forløse en større grad av økonomisk 	
integrasjon og samarbeid i regionen.	 	
3.2.3	 India er i liten grad økonomisk integrert med resten av Sør	-Asia	 	
India er i dag i liten grad økonomisk integrert med nabolanden	e i Sør	-Asia. 	
Verdensbanken	 (2015) beme	rker i si	n siste årsrapport for regionen også at “	South Asia 	
is one of the most dynamic regions in the world, but it is also one of the least economically 
integrated. 	Intraregional trade accounts for just 5 percent of total trade, compared to 25 	
percent in	 the Association of Southeast Asian Nations (ASEAN).	” 	
Dette bildet understøttes av statistikken for Indias eksport til nabolanden	e i Sør	-Asia 	
sammenlignet med ASEAN	-4 (Singapore, Indonesia, Malaysia, Thailand). Mens 	
nabolandene har en samlet befolkning på 	ca. 460 millioner, har ASEAN	-4 en befolkning 	
på ca. 350 millioner (altså vesentlig mindre). Som vi ser i 	Figur 	3-2 under, er Indias 	
eksport til ASEAN	-4 vesentlig høyere enn til nabolandene og har også vokst mer enn 	
eksporten til n	abolandene i perioden 2005	-2013. Videre ser vi at importen fra 	
nabolandene bare er en brøkdel av importen fra ASEAN	-4 og Kina og nesten ikke har 	
vokst i perioden 2005	-2013, mens importen fra ASEAN	-4 og Kina har mangedoblet seg.	2 	
Figur 	3-2: Indias vareeksport til Sør Asia, ASEAN	-4 og Kina 2005	-2013. Kilde: 	FN	. 	
Utarbeidet av Menon og Vista Analyse	 	
 
 	 	 	
1 http://www.worldbank.org/en/about/annual	-report/regions/sar	 	
2 Alle tall for varehandel er hentet fra 	FNs	 database for varehandel (COMTRADE).	 	
 -
 5
 10
 15
 20
 25
 30	
2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	
mrd. USD	
Sør Asia	ASEAN-4	Kina

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	31	 	
Figur 	3-3: Indias vareimport fra Sør	-Asia, ASEAN	-4 og Kina 2005	-2013	. Kilde: 	 FN	. 	
Utarbeidet av Menon og Vista Analyse	 	
 
 
 
Når det gjelder investeringer er interaksjonen mellom India og nabolandene i Sør	-Asia 	
minimal. 	Dette henger blant annet sammen med at det i mange tilfeller er formelle 	
begrensinger på mulighetene for å	 investere i hverandres land. Når det gjelder utgående 	
investeringer fra India, er det kun Sri Lanka hvor statistikken registrerer investeringer i 
2011 (USD 206 mill.) og 2012 (USD 157 mill.) de seneste årene det er data for	1. 	
Inngående investeringer til I	ndia fra nabolandene er praktisk talt ikke	-eksisterende og 	
igjen er det kun fra Sri Lanka man har registrert investeringer, med USD 6 mill. i året i 
2011 og 2012. 	 	
3.2.4	 Hva skulle man forvente av handel mellom India og nabolandene?	 	
For å kunne vurdere graden av	 Indias økonomiske integrasjon i regionen, og potensialet 	
for økt handel, har vi tatt i bruk 	en såkalt «	gravitasjonsmodell	» for handel mellom land. 	
Modellen brukes	 til å 	predikere 	hva Indias handel med nabolandene ideelt sett 	burde	 ha 	
vært i henhold til en	 rekke faktorer som ofte brukes for å forklare variasjon i 	
handelsmønstre. 	Modellen brukes mye i internasjona	l forskning på handelsstrømmer og 	
anses å ha en svært god forklaringsevne. 	 	
Modellen predikerer handelsstrømmene på bakgrunn av avstand, størrelse 	på 	
økonomien (BNP), om landene snakker samme språk, om landene deler grense og om 
landene tidligere har vært kolonisert av samme nasjon. Kort avstand, større økonomi, 
felles kultur, lang felles grense og samme kolonist er forhold som trekker opp potensiale	t 	
for samhandel. Modellen viser således også 	viktigheten av 	særegne regionale	 kulturelle 	
og politiske 	faktorer	 som påvirker økonomisk samhandel i regionen	. 	
 	 	 	
1 Kilde: UNC	TADs database over direkteinvesteringer	 	
0
10
20
30
40
50
60	
2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	
mrd. USD	
Sør Asia	ASEAN-4	Kina

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
32	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 3.3	: Faktisk 	eksport 	i % i forhold til predikert handel 	 	
Land	 	% av predikert 
import fra India	 	
Pakistan	 	5 % 	
Bangladesh	 	30 	% 	
Nepal	 	512 	% 	
Myanmar	 	62 	% 	
Sri Lanka	 	103 	% 	
Kina	 	6 % 	
(R	2=0.78). 	 	
Kilde: Menon og Vista Analyse 
2015	 	
 
Tabell 	3.3	 viser resultatene av analysen. Funnene må naturligvis ses på som indikative, 	
men de viser likevel et intere	ssant bilde. Det er kun med Sri Lanka at India har en 	
tilnærmet «normal» handelsrelasjon i henhold til prediksjonen. Generelt er bildet 
polarisert. Handelen med Nepal er eksepsjonelt høy, mens handelen med de andre 
landene kun er en brøkdel av predikert ha	ndel. Dette gjelder spesielt Pakistan og Kina. 	
I tilfellet med Pakistan reflekterer dette trolig polisk spenning mellom landene. For Kina 
er forklaringen annerledes. Fra et «gravitasjonsperspektiv» forventes handelen mellom 
to giganter som India og Kina so	m deler samme grense å være langt høyere. Kinas 	
handel med USA og Europa, som ligger svært langt unna relativt til India, er i dette 
perspektivet overdimensjonert. I neste underkapittel skal vi se nærmere på de bilaterale 
forholdene og hva som ligger bak o	bservasjonene i tabell 	3.3.	 	
3.3	 Utviklingen i handel med nabolandene	 	
3.3.1	 Positiv utvikling i varehandelen, men fra et meget lavt nivå	 	
Det er en lav grad av økonomisk integrasjon mellom India og nabolandene i Sør	-Asia 	
(med unntak for Nepal og Sri Lanka), men trende	n er at samhandelen (særlig indisk 	
eksport til nabolandene) øker over tid. 	 	
Som vi ser i tabell 3.4 og 	Figur 	3-4 under, har indisk eksport til nabolandene i Sør Asia 	
mangedoblet seg i perioden 2005 til 2013. Særlig eksporten til B	angladesh og Sri Lanka 	
har utviklet seg positivt. Tabell 3.5 og 	Figur 	3-4 viser at også importen øker vesentlig i 	
perioden, og nettopp fra landene India har et underutviklet økonomisk forhold til: 
Bangladesh (økning på 511 prosent	), Myanmar (279 prosent), og Pakistan (228 	
prosent). 	 	
Utviklingen viser at både India og nabolandene 	– særlig Bangladesh, Myanmar og 	
Pakistan 	– har stigende nytte av den økte samhandelen.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	33	 	
Tabell 3.4 	og	 3.5: Indias eksport og import (varer) til naboland 20	05 og 2013	. 	
Kilde: FN	. Utarbeidet av Menon og Vista Analyse	 	
 	
 
 
Figur 	3-4 og 	3-5: Utviklingen i Indias eksport og import (varer), enkelte naboland. Kilde: 	FN	. 	
Uta	rbeidet av Menon og Vista Analyse	 	
 	
 
 	
 -	
 1 000
 2 000
 3 000
 4 000
 5 000
 6 000
 7 000	
2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	
mill. USD	
Indisk vareeksport til naboland i Sør	-Asia	
Pakistan	Bangladesh	Nepal	Myanmar	Sri Lanka	
0	
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600	
2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	
mill. USD	
Indisk vareimport fra naboland i Sør	-Asia

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
34	 	 	Vista Analyse	 	
3.3.2	 Bilaterale relasjoner og økonomisk utviklingsnivå påvirker samhandelen	 	
Bilaterale relasjoner er naturligvis avgjørende for graden av samhandel og forklarer mye 
av ulikhetene i omfanget av samhandel med ulike naboland.	 	
Pakistan	 	
Som vi så i tabell 3.3 er særlig samhandelen med 	Pakistan	 spesielt lav (kun 5 prosent 	
av predikert handel). 	Indias handel med Pakistan	 har et tydelig”	u-landspreg	”: India 	
eksporterer særlig tekstiler/klær, kjemikalier, grønnsaker, matvarer og pla	stikk/gummi til 	
Pakistan (Kilde: FNs COMTRADE database). Disse kategoriene utgjorde 87 prosent av 
Indias vareeksport til Pakistan i 2013. Maskiner og elektriske produkter utgjør kun 2 
prosent av eksporten. Indias import fra Pakistan viser det samme bildet:	 Grønnsaker, 	
tekstiler/klær, mineraler, kjemikalier og drivstoff er de største importkategoriene. Det er 
således lite komplementaritet i handelsbildet.	1 	
Siden Pakistan også er det mest folkerike nabolandet, er det særlig her det ligger et stort 
uforløst po	tensial for økt handel. Det bilaterale forholdet er imidlertid ytterst anspent og 	
komplisert. 	Indias relasjon til Pakistan er blant de aller mest anspente bilaterale 	
relasjonene i verden, og har Kashmir som geografisk brennpunkt.	 Konflikten går på 	
statenes	 eksistensberettigelse. 	Politiske ledere i India har siden uavhengigheten i 1947 	
insistert på at India er en sekulær nasjon med plass til folk av alle religioner, noe som 
også er sikret i grunnloven. Pakistan ble på sin side opprettet ved uavhengigheten so	m 	
et eget land for Indias muslimer, ut fra en holdning om at indiske muslimers interesser 
ikke ville kunne ivaretas i et hindu	-dominert India. Jammu & Kashmir er den eneste 	
staten i India med et muslimsk flertall og pakistanske ledere har siden frigjøringe	n 	
insistert på at staten burde være en del av Pakistan. India ser på sin side det at Jammu 
& Kashmir er en del av India som et bevis på at India er en sekulær stat med plass til 
alle. Konflikten over Kashmirregionen har vært intens og preget av gjensidig 
demonisering. Landene har utkjempet tre kriger 	(1947	-48, 1965, 1999)	 om Kashmir, som 	
siden 1972 i praksis har vært delt langs en fremforhandlet 	line of control 	(LOC).	 Pakistan 	
kontroller vestlige og nordlige deler, mens India kontrollerer selve Ka	shmirdalen	 og de 	
mest folkerike delene av 	området	. Pakistan har siden 1960	-tallet sam	arbeidet nært med 	
Kina, som annekterte en østlig del av Kashmirområdet i 1962 for bedre å kunne 
kontrollere Tibet	-regionen. 	 	
I dag synes India i praksis å ha akseptert LOC som en g	rense mellom India og Pakistan 	
(Ogden 2014: 78). Da India i 1999 slo tilbake Pakistans angrep på Kargil, stanset den 
indiske hæren da den kom til LOC. På pakistansk side har aksepten for tingenes tilstand 
siden 1972 vært mindre enn i India, noe angrepet i 	1999 var et uttrykk for. Krefter i 	
Pakistan har støttet terrorgrupper aktive i India, for å kompensere for militær 
underlegenhet, senest og mest spektakulært under terrorangrepet i sentrum av Mumbai 
i 2008.	 I dag har begge lands posisjoner som atommakter a	ntagelig også bidratt til å 	
sikre en slags stabiliserende terrorbalanse, men aktører i Pakistan er fortsatt fiendtlig 
innstilt til India.	 	
Som vi har vært inne på tidligere har Indias økonomiske vekst og 	økte utenrikspolitiske 	
engasjement utenfor Sør	-Asia 	gjort indisk utenrikspolitikk mindre Pakistan	-sentrert.	 	
Indi	sk utenrikspolitikk 	har 	siden Gujral	-dokrinen i større grad satt	 diplomati og 	
pragmatisme	 i fokus	, og 	India har 	vist tilbakeholdenhet	 overfor Pakistan (både i 1999 og 	
i 2008)	. Den politiske dialoge	n mellom landene har blitt opprettholdt og små skritt har 	
blitt tatt for å bedre samarbeidet og samhandelen. I 	2011 	underskrev landene et 	
 	 	 	
1 Bemerk at noe samhandel pga. restriksjoner går gjennom Dubai, hvilket ikke fanges opp her.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	35	 	
Memorandum of Understanding	 (MoU) 	om økt handel og 	enkelte grenseposter har også 	
blitt åpnet, noe som muliggjør større	 grad av transport og kontakt mellom landene. Dette 	
forklarer den positive utviklingen i samhandelen, samtidig som det er klart at situasjonen 
fortsatt er anspent og usikker. 	 	
Bangladesh	 	
India har også en spesiell historie med 	Bangladesh	, som inntil 1971 v	ar en del av 	
Pakistan som Øst	-Pakistan. Opprettelsen av Bangladesh var begrunnet i et ønske om 	
kulturell autonomi, og India bidro militært til å muliggjøre frigjøringen. Likevel har 
forholdet mellom India og Bangladesh historisk sett vært anspent, noe som 	har vært 	
knyttet til at Bangladesh som et lite land omkranset av giganten India har vært skeptisk 
til sin «storebror» og i utenrikspolitikken ofte har sett seg tjent med at India forblir relativt 
svakt (Sikri 2014: 60	-62). Bangladesh sin identitet som en m	uslimsk stat som definerer 	
seg i motsetning til India, har også bidratt til dette. Bangladesh har i nyere tid også 
orientert seg mot Kina for å balansere Indias innflytelse.	 	
Geografien bidrar til en høy grad av gjensidig avhengighet mellom India og Banglad	esh, 	
noe som gjør den lave graden av samarbeid problematisk for utviklingen av regionen 
innerst i Bengalbukta. Landene deler (og krangler om) vannressurser, har en 	lang felles 	
(og porøs) gr	ense, og det n	ordøst	lige	 India forblir underutviklet 	så lenge 	Bangl	adesh 	
nekter India 	gode 	transittmuligheter.	 Samarbeid om grensekontroll, terrorisme, 	
vannressurser, handel o	g transportkorridorer	 er kontroversielt i Bangladesh	-politikken	, 	
men de senere årene har det vært en positiv utvikling i forholdet. 	I 2007 fikk vare	r fra 	
Bangladesh tollfri 	adgang til det indiske markedet og i 	2011 	underskrev landene en MoU 	
om økt samarbeid	. D	e siste årene er 	det inngått en 	rekke avtaler om 	avklaring av 	
grenser, energi	samarbeid, lån og handel	. De bedrede bilaterale relasjonene forklar	er 	
utviklingen i samhandelen, samtidig som det er klart at mye gjenstår før landene har fått 
et godt samarbeid og en normalisert samhandel. 	 	
Indias handel med Bangladesh	 har i likhet med Pakistan et tydelig 	”u-landspreg”:	 Indias 	
eksport består nesten utelu	kkende av ulike typer råvarer (Verdensbanken 2013). 	
Tekstiler/klær og grønnsaker utgjør alene halvparten av eksporten. Maskiner og 
elektriske produkter utgjør kun 7 prosent av eksporten. Indias import fra Bangladesh 
viser det samme bildet: Tekstiler/klær o	g grønnsaker utgjør alene hele 71 prosent av 	
importen, og andre råvarer utgjør resten. Det er således lite komplementaritet i 
handelsbildet.	 	
Nepal	 	
Forholdet mellom det uavhengige India og 	Nepal	 har vært preget av nære kulturelle bånd 	
og tett samarbeid. Sam	arbeidet er forankret i en 	Treaty of Peace and Friendship 	fra 	
1950	, hvor b	egge land gir hverandres innbyggere samme rettigheter som egne	 	
innbyggere	. Landene har videre en i prinsippet åpen grense og 	Nepals valuta er knyttet 	
til den indiske rupi.	 India gara	nterer 	videre 	for Nepals sikkerhet	 og samarbeider med 	
Nepal i forvaltningen av Nepals grense mot nord. Til tross for det nære samarbeidet har 
ikke forholdet til Nepal vært utpreget harmonisk de siste tiårene. 	Indiske politikeres ofte 	
nedlatende holdning ti	l Nepal (og tidvis innblanding i nepalesisk politikk) har over tid 	
skapt motstand	 (Sikri 2014: 82	-87)	. Nepal er tradisjonelt styrt av grupper fra 	
fjellområdene og det er etniske spenninger mellom disse gruppene og grupper på 
slettelandet i sør, som har mye	 til felles med inderne på den andre siden av grensen. 	
Nepalesisk nasjonalisme 	tender	er 	til å være 	anti	-indisk og 	Kinas sterke vekst og 	
naboskapet til Tibet/Kina har gitt 	Nepal 	muligheter til å orientere seg mot 	Kina for å 	
balansere indisk innflytelse. 	Nep	al har vært politisk ustabilt de siste tiårene, med en 	
maoistisk gerilja som har fellestrekk med den militante naxalitt	-bevegelsen i India.

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
36	 	 	Vista Analyse	 	
Indiske myndigheter har i senere år bestrebet seg på forbedre forholdet til Nepal, i tråd 
med tenkingen om betydning	en av økt regional integrasjon.	 Det er et økende samarbeid 	
mellom landene om indisk import av vannkraft og Nepal fikk liksom Bangladesh tollfri 
adgang for sine varer til det indiske markedet i 2007. Samhandelen utvikler seg på denne 
bakgrunn positivt, med 	et sterkt voksende indisk handelsoverskudd. 	 	
Også	 Indias handel med Nepal 	har et tydelig 	”u-landspreg”: Indias	 eksport er nesten 	
utelukkende ulike typer råvarer (Verdensbanken 2013). Drivstoff, metaller, grønnsaker 
og kjemikalier utgjør over 60 prosent av 	eksporten, mens maskiner og elektroniske 	
produkter kun utgjør 8 prosent (2013). Det samme bildet gjelder importen fra 
Bangladesh, som har falt betydelig (med 40 prosent) siden toppåret 2008. I 2013 
utgjorde kategoriene metaller, matvarer og grønnsaker over	 halvparten av den indiske 	
importen fra Nepal. Det er således lite komplementaritet i handelsbildet.	 	
Myanmar	 	
Myanmar 	er nabolandet hvor Indias politikk har endret seg mest de siste årene.	 Frem til 	
1990	-tallet var Indias relasjon til Myanmar preget av Nehru	viansk idealisme og avstand, 	
som følge av juntastyret i landet og under	trykkingen av demokratiforkjempere.	 På 1990	-	
tallet innførte India en mer pragmatisk politikk, som bl.a. var begrunnet i et ønske om å 
balansere Kinas økende innflytelse, en erkjennelse	 av at Myanmars geografiske 	
plassering gjør landet uomgjengelig i forbindelse med en utvidelse av samarbeidet med 
Sørøst	-Asia, og også av at Myanmar huser en betydelig minoritet med indisk bakgrunn.	 	
Siden 2010 har Myanmar vært inne i en demo	krati	serings	prosess, noe som har bidratt 	
til å løfte økonomiske sanksjoner og en generell åpning av økonomien for utenlandske 
investeringer.	 Lederne i Myanmar har også	 i senere år 	søkt 	mot India for å balansere 	
kinesisk innflytelse.	 Kina var under den økonomiske boiko	tten av Myanmar et av få land 	
som handlet med Myanmar. Dette har åpnet muligheter for India, som indiske ledere har 
forsøkt å utnytte med en aktiv politikk overfor Myanmar. Myanmar er geostrategisk viktig 
for India, med uutnyttede gassressurser offshore, f	or å få til utvikling i de nordøstlige 	
indiske statene og som en buffer mot Kina.	 	
Indias handel med Myanmar	 er karakteris	ert 	ved at India her har et kraftig 	
handelsunderskudd	, i motsetning til situasjonen med de andre nabolandene	. Samtidig 	
er det klart at 	handelen også her har et tydelig ”u	-landspreg”: Indias import (2013) fra 	
Myanmar består praktisk talt utelukkende av tømmer (54 prosent) og grønnsaker (46 
prosent). Indias eksport (2013) er mer differensiert: Kjemikalier (24 prosent), maskiner 
og elektroni	ske produkter (20 prosent), matvarer (16 prosent) og grønnsaker (13 	
prosent) utgjør de største kategoriene. Samtidig er det klart at volumet er lavt 
sammenlignet med de andre nabolandene. Handelsrelasjonen med Myanmar er komple	-	
mentær, mye som følge av at 	Myanmars økonomi rett og slett er underutviklet. 	 	
Sri Lanka 	 	
India har en komplisert nyere historie med Sri Lanka, preget av konflikten mellom 	Tamiler	 	
som er konsentrert i den nordlige delen av Sri Lanka og den buddhistiske 
majoritetsbefolkningen. På den e	ne siden har man i India (og særlig i Tamil Nadu) 	
sympati for 	Tamilenes	 krav om rettigheter og en form for autonomi, og på den andre 	
siden har indiske myndigheter ikke ønsket en egen tamilsk stat på Sri Lanka som kunne 
oppmuntre Tamiler i India til å søke 	uavhengighet. India sendte i perioden 1987	-1989 	
fredsbevarende styrker til Sri Lanka, men måtte trekke seg ut uten å ha klart å 
opprettholde orden, og med militære tap. En selvmords	bomber fra den tamilske 	
frigjøringsbevegelsen på Sri Lanka sprengte i 1991	 Indias daværende stats	minister Rajiv 	
Gandhi i luften. Indias mislykkede inngripen i konflikten på Sri Lanka i denne perioden 
førte til at India på 1990	-tallet mistet «det politiske grepet» på Sri Lanka, som i økende

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	37	 	
grad orienterte seg mot vesten og Kina	. I 2009 nedkjempet den singalesiske hæren den 	
tamilske opprørsbevegelsen på øya.	 	
I Sør	-Asia fremstår Sri Lanka som et	 forholdsvis velutviklet	 land. Sri Lanka var en egen 	
kronkoloni under britene og ikke en	 del av britisk India	. Dette bidrar antagelig til 	at Sri 	
Lanka i mindre grad enn en del andre naboland er instinktivt skeptiske til ”storebror 
India”. Til tross for konflikten omkring 	Tamilene	 har India og Sri Lanka et forholdsvis 	
normalt forhold og et normalt nivå på handelen (ref. tabell 3.3 over). I 19	98 underskrev 	
India og Sri Lanka en frihandelsavtale og India ga i 2007 også Sri Lanka tollfri adgang 
for sine varer på det indiske markedet. Dette forklarer den raske veksten i samhandelen 
det siste tiåret, med et sterkt økende indisk handelsoverskudd.	 	
Indias handel med Sri Lanka er imidlertid også ”u	-landspreget”, noe som avspeiler det 	
økonomiske utviklings	nivået i landene. Indias eksport til Sri Lanka (2013) består i 	
hovedsak av transport (34 prosent), drivstoff (14 prosent), tekstiler/klær (13 prosent)	, 	
kjemikalier (8 prosent) og maskiner og elektroniske produkter (6 prosent). Indias eksport 
fra Sri Lanka (2013) består i hovedsak av grønnsaker (22 prosent), tekstiler/klær (15 
prosent), matvarer (11 prosent), maskiner (10 prosent) og tømmer (9,5 prosent)	. Det er 	
lite komplementaritet i handels	bildet. India har et raskt voksende handelsoverskudd i 	
forhold til Sri Lanka.	 	
3.4	 India og Kina: Utviklingspartnere eller konkurrenter i Sør	-	
Asia?	 	
3.4.1	 Det bilaterale forholdet, politisk og handelsmessig	 	
India og Kina har tr	adisjonelt sett gode relasjoner. 	I førmoderne tid mottok Kina 	
betydelige kulturelle impulser fra India gjennom buddhismen. Kinesiske og indiske riker 
har historisk sett ikke vært i krig med hverandre, noe de store geografiske barrierene 
bidro til. Historis	k sett kan man si at Kina har befunnet seg i den tredje utenriks	politiske 	
sirkelen (ref. 	Figur 	3-1). I nyere tid har begge land vært kolonisert og en følelse av 	
felleskap som nylig uavhengige og frigjorte nasjoner preget den uten	rikspolitiske 	
kontakten i den første perioden etter frigjøringen. 	 	
Dette endret seg brått i 1962, da Kina annekterte Aksai Chin	-platået i delstaten Jammu 	
& Kashmir. Kina var med dette plutselig en del av Indias annen utenrikspolitiske sirkel, 
ja nesten en 	del av innersirkelen (de direkte grensene til Kina er i fjerne og ubefolkede 	
områder). Dette var et sjokk for Nehru og ble starten på en meget skeptisk holdning til 
Kina blant indiske politikere, noe som ble forsterket av Kinas nære samarbeid med 
Pakistan 	fra 1960	-tallet. Kinas raske økonomiske vekst og økende ”forsprang” på India 	
siden 1980	-tallet samt en stadig tydeligere økonomisk tilstedeværelse i Indias 	
nærområde har også bidratt til indisk vaktsomhet og bekymring. Dette forsterkes av 
uavklarte grenseo	mråder i Himalaya og tidvise grensekrenkelser fra kinesisk side. Kinas 	
politikk i Tibet er også med på å forsterke indernes skepsis. India huser en tibetansk 
eksilregjering og mange indere har sympati for tibetanernes sak. 	 	
Til tross for en betydelig Kina	-skepsis i indiske politiske miljøer har forholdet og 	
samhandelen mellom landene utviklet seg til det bedre det siste tiåret. Særlig siden 2008 
har det vært en ø	kende grad av samarbeid 	mellom 	India	 og 	Kina 	internasjonalt	, basert 	
på felles interesser som fre	mvoksende økonomier	 (Reinvang 2014)	. I mindre 	
grupperinger som BRIKS og BASIC (klimaforhandlingene) søker Kina og India aktivt å 
samkjøre posisjoner og forsvare felles interesser overfor OECD	-landene, med 	
varierende hell må sies. Bilaterale møter på topp	-nivå er også blitt vanligere mellom 	
landene de senere årene. Kinas problemer med uighurene i Xinjiang	-provinsen har gitt

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
38	 	 	Vista Analyse	 	
landene en sterkere felles interesse av å arbeide mot islamistisk terror. 	Kina har 	også 	
blitt mer tilbake	holdende med å støtte handelsp	artnere i Sør	-Asia (som Pakistan) i 	
konflikter med India	, og forholdt seg for eksempel passiv da Pakistan ble slått tilbake av 	
India i Kashmir i 1999	. Indias forhold til Kina er altså inne i en positiv utvikling, men 	
uavklarte grenseområder (særlig i Aruna	chal Pradesh) med militært nærvær på begge 	
sider samt forskjellen i politiske systemer gjør at 	tilliten	 fortsatt er begrenset, særlig fra 	
indisk side.	 	
India har et handelsoverskudd med alle nabolandene i Sør	-Asia (med unntak av 	
Myanmar), men et kraftig han	dels	underskudd med Kina (ref. 	Figur 	3-6 under). 	 	
Figur 	3-6: Utviklingen i handelsbalansen India	-Kina 2003	-2013	. Kilde: 	FN	. Utarbeidet av Menon 	
og Vista Analyse 	
 	
 
Det som også er bek	ymrende for indiske myndigheter, er at India fremstår som 	u-landet 	
(rå	vareleverandøren) i handelsrelasjonen. Mens maskiner og elektroniske produkter 	
utgjorde 47 prosent av indisk import fra Kina i 2013, utgjorde maskiner og elektroniske 
produkter kun 5 pro	sent av eksporten (som samlet sett dessuten kun var en tredjedel av 	
importen). India eksporterer i hovedsak tekstiler/klær (31 prosent), metaller (16 prosent), 
mineraler (15 prosent) og kjemikalier (10 prosent) til Kina.	 	
 
3.4.2	 Kinas handel med Sør Asia sammenli	gnet med Indias	 	
Kinas sterke økonomiske vekst de siste tiårene har ført til at Kina har fått et stadig 
sterkere økonomisk nærvær i Sør Asia, Indias nærområde. Det oppleves som 
utfordrende i politiske sirkler i India. Som vi ser av 	Figur 	3-7 og 	Figur 	3-8 under, er Kina 	
en klart større handelspartner for naboland som Pakistan, Bangladesh og Myanmar. 
India er på sin side en klart større handelspartner for Nepal og Sri Lanka. 	 	
 
 
 
 
 
 	
 -45
 -40
 -35
 -30
 -25
 -20
 -15
 -10
 -5
 -	
2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	
mrd. USD

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	39	 	
Figur 	3-7: India	s og Kina	s vareeksport til land i Sør	-Asia. 	Kilde: FN	. Utarbeidet av Menon 	
og Vista Analyse	 	
 	
 
Figur 	3-8: India	s og Kina	s vareimport 	fra	 land i Sør	-Asia (i 1000 mill. 	USD)	. Kilde: FN	. 	
Utarbeidet av Menon og Vista Analyse	 	
 	
 
Når det gjelder investeringer, preges bildet av at Kina investerer betydelig i Myanmar 
(USD 749 mill., 2012) og noe i Bangladesh (USD 33 mill.), Sri Lanka (USD 17 mill.) og 
Nepal (USD 8 mill.) 	(UNCTAD).	 I regionen investerer indiske selskaper på sin side kun i 	
Sri Lanka (USD 150 mill. i 2012, betydelig mer i årene før 	– særlig 2010). Til 	
sammenligning investerte indiske selskaper USD 1 981 mill. i ASEAN	-4 i 2012. Det er 	
0
2
4
6
8
10
12
mrd. USD	
2010	2011	2012	2013	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
mill. USD	
2010	2011	2012	2013

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
40	 	 	Vista Analyse	 	
13 ganger så mye som i de mer folkeri	ke nabolandene i Sør	-Asia. Dette illustrerer den 	
underutviklede økonomiske relasjonen India har med nabolandene.	 	
Investeringer er noe som kan svinge kraftig fra år til år, men dette bildet er entydig for 
perioden 2010	-2012, som er de siste årene det foreli	gger data. Indias naboland i 	
regionen er relativt underutviklede og ønsker investe	ringer. Kinas nærvær er ikke alltid 	
begrunnet av strategiske hensyn om balansering og lignende. Nærværet er også styrt 
av at kinesiske selskaper har kapital å investere, men	s selskapene i India i liten grad (så 	
langt) evner å fylle rollen som investor i regionen.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	41	 	
4.	 	Norske interesser i India	 	
I denne delen av rapporten vender vi blikket mot den økonomiske samhandlingen 
mellom Norge og India. Vi ser spesielt på norsk næringslivs i	nteresser i det indiske 	
markedet og hvordan disse har utviklet seg. Basert på utviklingen vurderer vi også 
potensialet for økonomisk samhandling mellom Norge og India i tiden fremover.	 	
Analysen kan oppsummeres ved følgende påstand: 	 	
Den økonomiske samhandl	ingen mellom Norge og India er av liten betydning for 	
de to landene, men norske aktørers interesser i India	 har styrket seg de siste årene 	
og potensialet for økt integrasjon i framtiden er stort.	 	
Historisk har India som marked i stor grad vært oversett av 	norske investorer og bedrifter. 	
De siste årene ser vi dog at stadig flere norske aktører etablerer seg i India og at trenden 
derfor 	er i ferd med å snu. 	Dette gjelder spesielt innen maritim næring og i olje	- og 	
gassnæringen. Store norske aktører posisjoner	er seg for å møte den fremtidige veksten 	
i India.	 	
India er i dag et lite marked for norske varer.	 Vi ser tegn til at vareeksporten til India har 	
styrket seg, men n	orske eksportører har 	likevel 	tapt markedsandeler i India 	de siste 	
årene 	– også i de markeden	e der Norge har et stort potensiale	. Det er spesielt maritim 	
næring, olje og gass	 og industri	en	 som driver 	vare	eksporten fra Norge til India.	 	
Tjenestehandelen med India øker også	. På eksportsiden øker særlig salget av norske 	
maritime tjenester (shipping og	 tilhørende tjenester). På importsiden er det indiske IT	-	
tjenester som dominerer	. De siste årene ser vi at flere indiske IT	-giganter etablerer seg 	
i det norske markedet og gir de norske IT	-leverandørene hard konkurranse. Stadig flere 	
norske selskaper outso	urcer sine IT	-tjenester til indiske selskaper. 	 	
4.1	 	Norske aktører har styrket sin posisjon i India de siste 	
årene 	 	
Vi ser tydelige tegn på at den økonomiske samhandlingen mellom Norge og India har 
styrket seg. Ser vi norske investorers aktivitet i India i sam	menheng med vare	- og 	
tjenestehandelen er det tydelig at maritim næring er den viktigste arenaen for integrasjon 
mellom Norge og India, men vi ser også økende interesser innen industri, IKT og olje og 
gass.	 	
4.1.1	 Norske investorer retter blikket mot India 	 	
Figur 	4-1 viser indeksert vekst i beholdningen av norske direkteinvesteringer i India i 	
perioden 2006 til 2013.	1 Norske	 direkteinvesteringer i India ble nesten tredoblet i denne 	
perioden. Samtidig ser vi at veksten i sam	lede utenlandske direkteinvesteringer i India 	
har vært høyere enn veksten i norske utenlandske direkteinvesteringer (UDI) til landet. 
Det samlede norske direkteeierskapet i India utgjør altså en stadig mindre andel av den 
samlede kapitalstokken i India. En	 annen måte å si dette på er at Norge har mistet 	
markedsandeler i det indiske kapital	markedet til tross for en økende kapitalbeholdning i 	
landet.	 	
 	 	 	
1 Direkteinvesteringer er investeringer som overgår 10 prosent av et selskaps samlede aksjeverdi. Mindre 
investeringer som 	aksjekjøp, fond eller handelskreditter kalles po	rteføl	jeinvesteringer. Disse er ikke tatt med 	
i analysen ettersom denne typen investeringer ikke reflekterer en 	reell 	«Interesse» i landet.

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
42	 	 	Vista Analyse	 	
Likevel ser vi at norske investorer i økende grad retter blikket mot India. Siden 2009 har 
veksten i norske d	irekte	investeringer i India vært kraftigere enn for Norges 	
direkteinvesteringer samlet. Over perioden har Norges UDI	-beholdning i India som andel 	
av total norsk UDI	-beholdning økt med 47 prosent. Dette er et tydelig tegn på at norske 	
investorer i økende g	rad retter blikket mot India. 	 	
Likevel er omfanget av norske investeringer gjennomgående lavt. Direkteinvesteringene 
i India utgjorde kun 0,03 prosent av den samlede beholdningen av norske 
utenlandsinvesteringer i 2013. Når nivået på direkte	investeringe	ne er såpass lavt vil 	
veksten over tid i stor grad påvirkes av enkeltinvesteringer. Eksempelvis ser 	vi i 	Figur 	
4-1 at de	 norske investeringene gjør et hopp i 2013. Dette skyldes trolig at Telenor i 2013 	
kjøpte 25 p	rosent av aksjene i det indiske teleselskapet Telewings Communications 	
Services for en samlet sum av drøye 1 milliard kroner (Kilde: Datastream). Dette økte 
Telenors eierskap til 74 prosent. I 2014 kjøpte de den resterende aksjeposten på 26 
prosent og eier	 nå 100 prosent av selskapet.	1 Når direkteinvesteringene i utgangspunktet 	
er svært lave vil store transaksjoner som dette i stor grad styre veksten og skape «hopp» 
slik som i 2013. Variasjoner over tid må derfor tolkes med forsiktighet. 	 	
 
Det kan være fler	e grunner til at nivået for direkteinvesteringene er lavt. På den ene 	
siden har India vært et vanskelig marked å etablere seg i for utenlandske aktører. 
Begrensinger på eierskapssiden, tungrodd byråkrati, ulike kravspesifikasjoner på tvers 
av delstater og 	andre investeringsbarrierer kan ha ført til at norske investorer har styrt 	
unna India til fordel for andre land. 	 	
På den andre siden kan det lave nivå skyldes svikt i datagrunnlaget. Tallene fra SSB er 
basert på spørre	under	søkelser til bedrifter som har 	direkteinvesteringer i utlandet. Det 	
er ikke gitt at alle investeringer er inkludert. Likevel tror vi at SSB er den mest pålitelige 
kilden for makrotall på norske direkteinvesteringer.	2 For å si noe mer konkret om norsk 	
 	 	 	
1 http://www.telenor.com/investors/company	-facts/business	-description/telenor	-india/	 	2 SSB rapporter sine tall videre til andre	 til Eurostat, OECD IMF og UNCTAD (FN).	 	
200%	
296%
148%	
320%	
90%
140%
190%
240%
290%
340%	
2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	
Norske UDI i India	Norske UDI totalt	Samlet UDI i India	
Figur 	4-1: Indeksert vekst i beholdningen av 	Utenlandske direkteinvesteringer (UDI) i 	
India, 	basisår 2006.	 Kilde: UNCTAD, SSB og Economist Intelligence Unit

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	43	 	
aktivitet i India er det derfor nødv	endig å se på andre indikatorer. Under ser vi på norske 	
selskapers tilstedeværelse i India direkte. 	 	
 
Hva investeres det i?	 	
Tabell 4.	4-1 gir en oversikt over antall selskaper med norsk majoritetseierskap i India 	
fordelt på næring og	 region.	1 Den inneholder også eksempler på norske selskaper med 	
vesentlige aktiviteter i landet. Tabellen viser at det er flest norske selskaper innen maritim 
næring, industri, og IKT. I tillegg ser vi at flere store aktører innen olje	- og gassproduksjon 	
har etablert seg i India. Dette er en relativt ny utvikling som kommer i kjølevannet av 
Indias olje	- og gassfunn offshore de siste årene.	 	
Tabell 4.	4-1: Oversikt over norske selskaper i India inndelt etter næri	ng og region	 	
 
 
Norges interesser i India domineres av noen få, men store aktører. Nær	ingens betydning 	
for norske interesser drives derfor i stor grad av resultatene til disse aktørene. Det 
foreligger ingen komplett oversikt over selskapenes regnskaper. Dermed er det ikke 
mulig å måle næringenes samlede verdiskaping eller relativ lønnsomhet	 i India. Vi har 	
likevel forsøkt å hente inn så mye informasjon om selskapenes aktivitet som mulig. Totalt 
har vi omset	nings	tall for 2014 for 51 av selskapene. Disse tallene er presentert i 	Tabell 	
 	 	 	
1 Listen 	er satt samm	en ved hjelp av en rekke kilder. Den	 internasjonale bedriftsdatabasen Orbis har data 	
på selskaper verden over og kan identifisere landet der majoritetseieren(e) holder til. Databasen er dog ikke 
komplett. Derfor har vi også vært i kontakt med ambassaden i New Delhi, INTSOK og INTPOW for å 
komplementere. Innovasjon Norge sin oversikt over norske selskaper i India har også blitt benyttet. I tillegg 
har vi vært i kontakt med en rekke selskaper som operer i India:	 Telenor, Jeppesen Norway AS, DNV GL, 	
Statoil, Wilhelmsen Ship Service, Wilhelmsen S	hip Management, Høegh Autoliners, BW Group, DNB Bank 	
ASA, Kongsberg Maritime, Eltek ASA, Axsellit, Varner Gruppen og Jacobsen Elektro AS	. 	
Utvalgte 	norske selskaper i India etter næring	 	Totalt antall norske selskaper i India etter næring	 	
Maritim
 	
 	
 	
IKT
 
Olje og 	gass
 	 	 	
Industri
 	
 	
Totalt antall norske selskaper i India etter region

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
44	 	 	Vista Analyse	 	
4-2: Omsetning blant norske selskaper i India i 2014	. Det er viktig å presisere at disse 	
tallene ikke gir et komplett bilde ettersom vi kun har tall for 40 prosent av de norske 
selskapene i India. Enkelte store aktører, eksempelvis Statoil og Hydro, er ikke inkludert 
i tabellen. Likevel	 kan vi se noen tydelige trekk. 	 	
Tabell 	4-2: Omsetning blant norske selskaper i India i 2014	 	
 	Omsetning 2014 
(mill	ioner kroner	) 	
IKT	 	5 270	 	
Maritim	 	4 817	 	
Olje og gass	 	1 97	0 	
Industri	 	2 397	 	
Øvrig	 	 557	 	
Total	t 	15 011	 	
 
IKT fremstår som den største næringen. Dette skyldes Telenor som omsatte for 4,7 
milliarder i 2014. Maritim næring omsetter også for store beløp i India, etterfulgt av olje 
og gass og industri. 	 	
I maritim næring er BW Maritim og Bergen Group stø	rst med en omsetning på hhv. 1,7 	
og 1,4 milliarder kroner. Innen olje og gass er 	Electromagnetic Geoservices	 (EMGS) det 	
største selskapet med en omsetning på 1,25 milliarder, etterfulgt av Odfjell Well Services 
som omsatte for 600 millioner i India i 2014.	 Statoil har foreløpig ikke kommet i gang 	
med produksjonen i India og rapporterer en omsetning på kun 30 millioner i 2014. For 
industribedriftene ser det ut til at omsetningen er jevnere fordelt. Her har Orkla	-eide MTR 	
Foods høyest omsetning (500 millioner	), etterfulgt av Jotun (400 millioner) og Yara (220 	
millioner). 	 	
Norske interesser i India diversifiseres	 	
En gjennomgang av norske oppkjøp i India de siste 30 årene	1 viser at det har vært et 	
skifte vekk fra investeringer i industrien for norske aktører. Fr	em til tusenårsskiftet fant 	
man flesteparten av de norske aktørene i India innen Industrinæringene. Orkla, Hydro, 
Borregaard og Scancem er eksempler på store norske aktører som kjøpte seg opp i India 
i denne perioden. De siste 10	-15 årene ser vi derimot et	 skifte mot mer tjenestebaserte 	
investeringer, spesielt innen maritim næring og IKT, og i den siste tiden	 også innen olje	- 	
og gassnæringen. 	 	
4.1.2	 Handelsbalansen styrkes, men norske vareeksportører mister 	
markedsandel i India 	 	
I Kapittel 2	 viste vi at veksten i	 den indiske økonomien i hovedsak er drevet av 	
tjenestesektoren. Industrien har ikke vist samme positive utvikling. Dette fører med seg 
høy etterspørsel etter importerte industrivarer og tekno	logi. I 2014 utgjorde industrivarer 	
over 20 prosent av den saml	ede vareimporten til India, kun slått av petroleums	produkter 	
og øvrig brennstoff. Dette er et potensielt viktig marked for norsk eksportindustri, særlig 
 	 	 	
1 Databasen Datastream inneholder en oversikt over norske selskapers oppkjøp i India etter dato.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	45	 	
den som retter seg mot maritime anvendelser. Spesialkompetanse og høyteknologisk 
produksjon er viktige	 komparative fortrinn for norske bedrifter i India. 	 	
Til tross for stort potensiale er v	arehandelen med India beskjeden. Kun 1,3 prosent av 	
den norske vareeksporten gikk til India i 2014 (olje og gass ekskludert). Dette 	utgjorde	 	
kun 18 	prosent	 av eksporten	 til Kina og 12 	prosent	 av eksporten til BRIC	-landene samlet. 	
Norges største eksportmarked forblir Europa som i 2014 sto for 75 	prosent	 av norsk 	
vareeksport i 2014 (utenom olje og gass).	 	
Vareeksporten til India har tredoblet seg siden 2003	 	
Allikevel har ek	sporten av varer til India har økt kraftig siden 2003 og handelsbalansen 	
har vært positiv. 	Figur 	4-2 viser utviklingen i vareeksporten til India, samt 	
handelsbalansen. 	 	
Figur 	4-2: Han	delsbalansen mot India, 2003 	- 2104. Kilde: 	FN	1 	
 	
Norge hadde en kraftig vekst i eksporten i perioden frem til 2008. Samlet økte eksporten 
til India med 260 prosent fra 2006 til 2008 før den falt tilbake til et mer normalt nivå i 
2009. Denne utviklingen sk	yldes primært en økning i eksport av boreutstyr og tilhørende 	
utstyr til en verdi av 111 millioner dollar i 2007 og 390 millioner dollar i 2008.	 I tillegg 	
hadde man store leveranser av skip og skipsutstyr begge årene. Dermed er det naturlig 
å anta at hoppe	t i 2007 og 2008 skyldes en enkeltkontrakt innen olje	- og gassektoren 	
som inntreffer samme år som leveranser innen maritim næring. Slike gigantleveranser 
fører til at utviklingen i eksporten fremstår som volatil. Likevel ser vi at den overordnede 
tendensen	 er at eksporten til India øker. 	 	
Veksten i eksporten drives primært av leveranser innen maritim næring og industri. 
Leveranser innen olje	- og gassnæringen klassifiseres som industrieksport i FNs register 	
over varehandel	2. I tillegg er det også en god del 	overlapp mellom industri og maritim 	
næring. Mesteparten av skipsutstyret som eksporteres er klassifisert som industrivarer. 
 	 	 	
1 Tallene for Norges 	eksport til India	 som brukes i analysen	 er systematisk høyere enn det som rapporteres 	
fra SSB. Dette kommer av at vi har benyttet Indias rapporterte import fra Norge fremfor Norges rapporterte 
eksport til India.	 Disse tallene er hentet fra FNs COMTRADE dat	abase.	 I teorien skulle disse metodene 	
frembringe samme resultat, men det er ikke tilfelle i praksis. Vi har valgt å bruke Indias rapporterte import 
som uttrykk for Norges eksport i rapporten da vi tror dette gir et riktigere bilde av virkeligheten. Dette 	kommer 	
av at land har sterkere insentiver til å overvåke og rapportere import fremfor eksport, blant annet som følge 
av toll	- og andre innførsels	prosedyrer. 	 	2 I handelsdataene fra i COMTRADE	-databasen benyttes HS	-systemet for klassifisering av 	
varehandel	en.	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%	
 -
 200
 400
 600
 800
 1 000
 1 200
 1 400
 1 600
 1 800	
2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	
Mill. USD	
Norsk import fra India	Norsk eksport til Inda	Handelsbalansen som andel av total handel

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
46	 	 	Vista Analyse	 	
Dermed kan mye av industrieksporten også tilskrives maritim næring. I perioden 2009	-	
2014 kunne 48 prosent av eksporten knyttes til m	aritim næring, mens 31 prosent kom 	
fra industrien. 	 	
En viktig del av eksporten innen maritim næring er skip. Verftene Havyard og Aker 
Brattvaag har vært spesielt tungt inne i det indiske markedet og levert til sammen 13 
platform supply	-skip siden 2003 (Cla	rkson Research Database). Dette er skip som er 	
tilknyttet offshorevirksomhet. Funnet av olje og gass i Bengalbukta har med andre ord 
allerede vært viktig for norske aktører innen den petromaritime delen av maritim næring. 
Her er norske aktører verdensleden	de.	 	
Norske aktører taper i konkurransen på det indiske varemarkedet 	 	
Selv om eksporten øker ser vi at norske eksportører mister markedsandel i Indias import. 
I 2014 kom 0,28 prosent av den samlede indiske importen fra Norge, en nedgang på 
over 36 prosent s	iden 2003 og 0,13 prosentpoeng lavere enn snittet for perioden.	 	
Ettersom eksporten til India har økt markant, skyldes fallet i markedsandel en sterkere 
økning i andre lands eksport. Siden 2009 har Indias samlede import økt med 54 prosent, 
mens importen fra	 Norge kun har økt med 14 prosent. I likhet med utviklingen i 	
kapitalmarkedet taper altså norske eksportører mot andre land. 	 	
Det kan tenkes at fallet i markedsandel skyldes at inderne har vridd importen vekk fra de 
varegruppene der norske eksportører er k	onkurransedyktige. Vi finner imidlertid ikke 	
tegn til dette i våre data. India har økt importen også innen maritim næring og industri i 
samme takt som øvrige varegrupper. Samtidig finner vi at markedsandelen har falt i 
maritim næring. I perioden 2003	-2014 	var Norges markedsandel innen maritim næring 	
12 prosent, mens den i perioden 2009	-2014 har vært 8,5 prosent. For industrien har 	
markedsandelen derimot ligget jevnt mellom 0,2 og 0,3 prosent i perioden.	 	
4.1.3	 Tjenestehandelen med India har økt 	 	
Samhandelen mellom	 Norge og India på tjenestesiden er også svært beskjeden. India 	
sto for kun 0	,12 	prosent	 av norsk tjenesteimport i 2014. 	Samtidig gikk kun 0,6 prosent 	
av norsk tjenesteeksport til India	 (SSB).	 Men handelen har økt de siste årene, både på 	
import	- og eksport	siden. 	 	
Siden 2004 har eksporten av tjenester til India som andel av total norsk tjenesteeksport 
økt med 21 prosent (Grünfeld 2007 og SSB). 	Veksten drives primært av en kraftig økning 	
i eksport av maritime tjenester, som økte med 76 prosent fra 2012 til 20	14. Trolig vil 	
etterspørselen etter maritime tjenester i India øke ytterligere. Fra 2003 til 2013 har Indias 
vareimport mer enn seksdoblet seg og hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 20 prosent. 
Dette har naturlig nok ført til en kraftig økning i ettersp	ørselen etter shippingtjenester. 	
Norge har en av verdens største handelsflåter, og et sterkt internasjonalisert 
leverandørmiljø rettet mot rederi	- og havneaktivitet. Etter	som veksten i India ser ut til å 	
tilta (se kapittel 2) vil dette kunne bli et viktig	 marked for norske rederier og relaterte 	
tjenesteleverandører fremover.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	47	 	
Importen av tjenester fra India har økt mer enn 
eksporten. Dette har ført til at handelsbalansen med 
tjenester mot India er negativ 	– i økende grad. Ifølge 	
tall fra SSB økte importe	n av tjenester fra India med 	
1,4 milliarder fra 2011	-2014. Samlet gir dette en 	
økning på 143 prosent og en import av tjenester fra 
India på nær 2,4 milliarder kroner i 2014. Disse 
tallene er et resultat av SSBs spørreundersøkelse til 
et utvalg norske selsk	aper og må derfor tolkes med 	
forsiktighet. 	 	
Figur 	4-3 til høyre viser utviklingen i fordelingen 	
mellom ulike sektorer. Det er primært innen maritim 
næring og IKT at tjeneste	importen fra India 	
forekommer. Samlet st	o disse for om lag 70 prosent 	
av tjenesteimporten fra India i 2014. Innen maritim 
næring kjøper norske aktører primært mannskaps	-, 	
skipsopphuggings	- og havnetjenester i det indiske 	
markedet. 	 	
Merk at IKT	-sektorens andel av total tjenesteimport har falt f	ra 2012 til 2014. Dette 	
skyldes en relativt sterk økning i importen fra de andre næringene, ikke en nedgang i 
import av IKT	-tjenester.	1 Ifølge tallene fra SSB har importen av IKT	-tjenester fra India 	
økt med 25 prosent i perioden. De siste årene har også fl	ere store indiske IT	-selskaper 	
etablert avdelinger i Norge. Dette er i seg selv et tydelig tegn på økt integrasjon i mellom 
Norge og India. 	Tata Consultancy Services, Cognizant Technology Solutions og Infosys 	
er eksempler på 	indiske IT	-giganter som har eta	blert seg i Norge	. Aktiviteten fra disse 	
selskapenes avdelinger i Norge er dog ikke inkludert i 	Figur 	4-3. 	
 
 	 	 	
1 Årsaken til at IKT	-importen som andel av totalt tjenesteimport fra India 	har falt 	kan også skyldes 	
problematikken knyttet til datagrunnlaget. Som nevnt er det grunn til å tro at SSB sin undersøkelse ikke gir 
et komplette bilde av tjenestehandelen. Et	 fundamentalt problem med internasjonal handelsstatistikk (også 	
for varehandel) er at selskapers omsetning fra uten	landske avdelinger ikke plukkes opp.	 	
Figur 	4-3: Tjenesteimporten fra 	India etter 	
næring.	 Kilde: SSB	 	
IKT
47%	43%	
Maritim
20%	24%	
Forretning
stj.	27%	15%	
Reiseliv
5%	10%	
Andre tj.	1%	
7%	
2012	2014	
Figur 	4-4: Lønnsomhet (driftsmargin) for 	indiske IT	-selskaper i Norge, samt Evry	 og Atea. Kilde: Menons 	
reg	nskapsdatabase	 	
-10%
-5%
0%
5%
10%
15%	
2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	
Evry	Cognizant	Tata	Atea

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
48	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	4-4 viser driftsmarginen i Tata og 	Cognizant	 relativt til	 Evry og Atea som er Norges 	
største leverandører av IT	-tjenester. Driftsmarginen er målt som driftsresultat over 	
omsetning og angir hva bedriften tjener per omsatte krone. Dermed er driftsmarginen et 
mål på lønnsomheten i bedriftene.	 	
Som det kommer frem av	 figuren var driftsmarginen i Evry relativt stabil før de indiske 	
IT-selskapene etablerte seg i Norge. Deretter har den falt dramatisk. Dette kan vitne om 	
at selskapet har møtt tøff konkurranse fra indiske og andre internasjonale aktører fra 
lavkostland. E	vry tapte blant annet en stor kontrakt med DNB i 2013 til indiske Tata. Vi 	
ser ikke det samme mønsteret for driftsmarginen i Atea til tross for at de konkurrerer i 
samme marked. Dette tyder på at Atea i større grad en Evry har vært i stand til å møte 
konku	rransen fra India.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	49	 	
5.	 	Perspektiver fremover 	 	
Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, særlig når det gjelder økonomi. Når det er 
sagt, finnes det et stort antall kjennetegn som trekker i retning av at India har et betydelig 
potensial for høy vekst i ma	nge år fremover. I IMFs nyeste prognose for indisk økonomi 	
forventes veksten å holde seg på ca. 7,5 prosent frem til 2020	. Mange mener at man 	
ikke kan forvente vekstrater opp mot 10 	prosent,	 slik Kina har kunnet vise til i mange år.	 	
Professor Lawrence Summ	ers hevder eksempelvis at Kina og India har hatt en unormalt 	
høy vekstrate de siste tiårene, og peker på at veksten må avta over tid. Gradvis vil den 
reduseres til området 3	-5 	prosent. 	Dette naturlige fallet i vekst knytter seg til at 	
produktivitetsveksten	 må avta når landene begynner å nærme seg teknologifronten. Det 	
er ennå langt frem dit for India. Spørsmålet er bare hvor lang tid det vil ta.	 I dette 	
avsluttende kapittelet ser vi fremover og forsøker å nyansere og utdype vekstanslaget til 
IMF. Vi tar ogs	å for oss mulige fremtidige utviklings	trekk på det geopolitiske feltet og 	
implikasjoner for norsk næringsliv. 	 	
5.1	 	Modis utfordringer og utsiktene for Indias økonomiske 	
styrke	 	
Narendra Modis valgseier i 2014 har brakt ny optimisme til India, både internt i la	ndet og 	
ikke minst blant utenlandske investorer og forståsegpåere. Delstaten han har ledet ligger 
først i India når det gjelder å gjennom	føre de reformene som mange vil si er nødvendige 	
for landet som helhet. Økonomisk vekst lever gjerne av politisk	-økono	miske reformer, i 	
minst like stor grad som teknologiske innovasjoner. Gode reformer kan åpne nye stier til 
muligheter og verdiskapende investeringer. Uten reformer tvinges økonomien til å lete 
langs opptråkkede spor etter stadig mer høythengende frukter. D	erfor er et land som vil 	
vokse avhengig av stadig nye politisk	-økonomiske reformer, og det gjelder særlig land 	
som teknologisk sett ikke er på fronten. For disse er den tekno	logien som kan gi dem 	
vekst allerede klar til å tas i bruk. Det som trengs er å o	rganisere samfunnet rundt tekno	-	
logiene bedre.	 	
Modi har lansert en rekke reformer og reformforslag. Som vi så i kapittel 2 er industriens 
andel av den indiske økonomien lavere enn man skulle vente, og for å øke innslaget av 
industri har han lansert den såk	alte «Make in India»	-kampanjen med tallrike små og 	
store initiativer. Verdensbankens barometer som vi også omtalte i kapittel 2, sprang ut 
av en reformerklæring utformet under «Make in India»	-kampanjen. Mer grunnleggende 	
er planen å bruke blant annet forsv	arsindustri og stålindustri som springbrett for en 	
bredere industriell utvikling. Ved siden av å demonstrere «Make in India», har satsingen 
på forsvar og stål åpenbare geopolitiske implikasjoner. Andre initiativer knyttet til «Make 
in India» er liberaliser	ing av reglene for utenlandsk deltagelse i joint ventures, og en 	
sterkere satsing på turisme.	 	
I et forsøk på å legge grunnlag for en mer effektiv offentlig tjenestesektor, samt en mer 
effektiv finanssektor, lanseres det nå et system med personregistrering 	basert på 	
biometri. Sammen med dette skal det rulles ut 150 millioner nye bankkonti, og 600 000 
landsbyer er lovet bredbåndstilknytning. 	 	
For å forbedre statsfinansene og effektivisere finanspolitikken ligger det også på bordet 
et forslag om en generell «G	oods and Services Tax» (forkortet GST). I øyeblikket er det 	
uklart om dette forslaget passerer gjennom Over	huset, som ikke kontrolleres av Modis 	
parti BJP. GST innebærer at penger og makt flyttes fra delstatene til sentralt nivå, og det

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
50	 	 	Vista Analyse	 	
er mange av delsta	tene uinteressert i. Ifølge institusjoner som Verdensbanken og IMF 	
er GST en nødvendig reform.	 	
Verdensbanken (2015b) og IMF (2015) ser alt i alt optimistisk på Indias økonomiske 
fremtid, men det avhenger av at Modi lykkes med de viktigste av sine reformfor	slag. 	
Dersom landet lykkes, kan det på forholdsvis kort tid bli en langt større økonomisk makt 
i regionen. Det er verdt å minne om at syv prosent årlig vekst dobler øko	nomien etter ti 	
år og firedobler den etter tyve år; og at Indias økonomi i dag er like 	stor som Kinas 	
økonomi var for bare 11 år siden, i 2004 (Dagens Næringsliv, 2015). 	 	
Det hevdes ikke sjelden (eksempelvis av Statssekretær Sinha) at India har langt mer 
bærekraftig vekstmodell enn Kinas.	 Kina bruker langt mer energi, stål og sement per 	
enhe	t BNP enn hva India gjør.	 Men dersom regjeringen 	i India	 lykkes med sin kampanje 	
for «Make in India» er det grunn til å tro at bærekraftargumentene som taler for «den 
indiske modellen», vil bli svekket over tid. 	 	
5.2	 	Perspektiver fremover for interaksjon og sa	mhandling 	
med regionen	 	
India	 har de siste femten årene ført en utenrikspolitikk hvor økonomisk utvikling og 	
sterkere regional integrasjon har stått i fokus. Politikken virker: 	Handelen øker	, og selv 	
om India har gitt naboland fordeler som tollfri adgang fo	r varer til det indiske markedet	, 	
så vokser det indiske handelsoverskuddet markant overfor nabolandene (med unntak av 
Myanmar). 	Tendensen går 	nå 	mot økt regional økonomisk integrasjon og en styrking av 	
Indias rolle som regionalt økonomisk senter	. 	
Samtidig 	er det klart at veksten skjer fra et meget lavt nivå og at vi er langt fra å ha en 	
tilnærmet normalt fungerende økonomisk region. Handelen mellom India og 
nabolandene i regionen er ”u	-landsaktig”; p	reget av handel med tekstiler/klær	, matvarer 	
og andre råva	rer. Regionen utgjør fortsatt et ustabilt nabolag, og spørsmålet er om en 	
positive utviklingen vil kunne opprettholdes, og hvorfor fort og langt integrasjonen vil 
utvikle seg før man eventuelt støter på politiske, kulturelle og religiøse hindre.	 	
Geopolitis	ke perspektiver i møtet mellom India og Kina	 	
Sør	-Asia, Sørøst	-Asia og Kina er regioner og land i rask økonomisk vekst og det 	
foreligger en rekke ambisiøse infrastrukturplaner og prosjekter med potensial til å endre 
den geopolitiske dynamikken i Sør	-Asia. V	i har forsøkt å gi en oversikt over en del av 	
dette planbildet, og kanskje de viktigste av planen i figur 5.1 under. Det knytter seg 
betydelig usikkerhet til mange av disse planene. For eksempel er planene om olje/gass	-	
rørledninger fra Iran og Usbekistan t	il India per i dag skrivebordsplaner i skjærende 	
konflikt med hva som er realistisk å få til på bakken.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	51	 	
 
 
 
Figur 5.1	: Planer om nye korridorer og prosjekter i Sør	-Asia	. Utarbeidet av Menon og Vista 	
analyse	 	
 	
 
De røde stjernene i figuren viser havne	r hvor Kina er aktivt involvert i opprustning som 	
skal bidra til økt (kinesisk) handel. Plasseringen illustrerer godt hvorfor en del indiske 
politikere og kommentatorer frykter ”kinesisk innsirkling”. India har de senere årene 
utviklet og styrket marinebas	en i Port Blair på Andaman	-øyene (Reuter 2015), som har 	
en viktig strategisk plassering i Bengalbukta, særlig i forhold til Malakkastredet.	 	
 
I nordvest ser vi at kinesiske myndigheter har ambisiøse planer som er en del av en 
visjon om å radikalt styrke og 	utvikle internasjonale handelsruter over land og til sjøs (det 	
såkalte ”One Belt, One Road initiative”, ref. Summers (2015)). Kinesiske myndigheter 
ønsker å bygge en transportkorridor med jernbane, motorvei og rørledninger fra Kashgar 
I Xinjiang provinsen 	til havnebyen Gwadar i Pakistan. Nylig er det også blitt lansert planer 	
om en lignende korridor fra Kashgar til Teheran i Iran. Dette er enorme prosjekter, og 
hvis de realiseres muliggjøres kinesisk eksport over land til Persiagulfen. Investeringene 
vil og	så redusere Kinas avhengighet av maritim transport gjennom Malakkastredet og 	
dermed den strategiske betydningen til den østlige delen av det indiske hav. 	 	
I nord har kinesiske myndigheter visjoner om å forlenge jernbanen til Lhasa i Tibet videre 
til Kathma	ndu i Nepal, og eventuelt også videre til det indiske jernbanenettet. I så fall blir 	
det jernbaneforbindelse fra New Delhi til Beijing. 	 	
I øst er det flere initiativer for å styrke og utvikle forbindelsen i regionen. Dette inkluderer 
et igangværende prosje	kt om en motorvei fra det nordøstlige India (Moreh i Manipur) via 	
Myanmar (Mandalay) og til Thailand, samt planer om å opprette en fast bussforbindelse

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
52	 	 	Vista Analyse	 	
mellom India og Myanmar (som altså ikke finnes i dag) (NIE 2015). Et enda mer 
ambisiøst prosjekt er kine	siske myndigheters idé om å bygge en høyhastighetsjernbane 	
mellom Kunming (hovedstaden i den sydvestlige Yunnan provinsen i Kina), og Kolkata 
(hovedstaden i Vest Bengal i India) via Myanmar, det nordøstlige India og Bangladesh 
(ET 2015). Forbindelsen er te	nkt å utgjøre ryggraden i den såkalte 	BCIM Economic 	
Corridor	 og styrke handel og bilaterale relasjoner i området. BCIM står for Bangla	desh	-	
China	-India	-Myanmar.	 	
Disse prosjektene illustrerer at mye er i spill i regionen og at India og Kina til tross for 
ulike perspektiver kan komme til å samarbeide og interagere langt mer med hverandre 
og i regionen enn de gjør i dag. Det gjenstår imidlertid å se hvor harmonisk det indisk	-	
kinesiske forholdet vil utvikle seg.	 	
5.3	 	India kan bli en viktig arena for norske interess	er i 	
framtiden	 	
I kapittel 4 viste vi at samhandlingen mellom Norge og India historisk sett har vært av 
liten betydning for begge land. De siste årene ser vi likevel tegn til at denne trenden er i 
ferd med å snu. Vi ser spesielt at samhandlingen innen marit	im næring generelt og 	
petromaritim næring øker. En styrket indisk petroleumssektor lover godt for norske 
aktører innen olje	- og gassnæringen	 	
Vi tolker denne trenden som et tegn på at India vil kunne bli et betydelig viktigere marked 
for Norge i framtiden. 	Ettersom India er et land i kraftig vekst er det naturlig at 	
etterspørselen etter shipping	-tjenester vil øke. Norge har en av verdens største 	
handelsflåter og vi ser allerede tegn til at norske rederier posisjonerer seg sterkere i 
India. 	 	
Dersom den indisk	e oljeproduksjonen vokser vil det kunne være avgjørende for norske 	
selskaper å posisjonere seg tidlig. Innen petromaritim næring og olje	- og gassnæringen 	
er norske selskaper i verdenstoppen. At store aktører som Kongsberg Gruppen, 
Elektromagnetic Geoservic	es	, Statoil, Oddfjell og Aker allerede har etablert seg i India 	
er derfor et tegn på at norsk næringslivs interesser i India vil styrkes i framtiden.	 	
Samtidig er det usikkerhet knyttet til hvordan fallet i oljeprisen vil påvirke de norske 
aktørenes aktivit	et. I Norge er det nedbemanning og redusert produksjon som preger 	
situasjonen. Det er dog usikkert hva dette betyr for selskapenes aktivitet i andre land. Vil 
fallet i oljeprisen gi stans også i utlandet, eller vil vi se økt aktivitet blant norske aktører 	i 	
utlandet for å hente inn tapte inntekter fra produksjonen i Nordsjøen? Svaret på dette 
spørs	målet vil ha stor betydning for den økonomiske samhandlingen mellom Norge og 	
India i tiden som kommer.	 	
Vår analyse av Norges aktivitet og eksport til India viser	 også at det finnes et uutnyttet 	
potensial for norske næringer ved siden av olje	- og gass og maritim sektor. Etter hvert 	
som India vokser vil etterspørselen etter varer der norske bedrifter har mye å tilby kunne 
øke 	– eksempelvis innen akvakultur, fiskeri 	og ren energi. På tjenestesiden er det også 	
store behov i India der norske bedrifter kan spille en viktig rolle. Dette gjelder for 
eksempel innenfor sanerings	tjenester som kloakkhåndtering og rensing av vann. Som 	
vist i kapittel 2 er dette et område der d	et er store behov for forbedring i India. Hvorvidt 	
norske aktører vil kunne dekke dette behovet vil imidlertid avhenge av om de slipper til. 
Markedene for denne typen tjenester favoriserer ofte nasjonale aktører og det kan være 
vanskelig for utenlandske fi	rmaer å etablere seg.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	53	 	
Forkortelser	 	
ASEAN 	– Association of Southeast Asian Nations	 	
ASEAN	-4 – Indonesia, Malaysia, Philippines, and Thailand	 	
BNP 	– Bruttonasjonalprodukt	 	
BRIKS 	– Brasil, Russland, India, Kina og Sør	-Afrika	 	
IMF 	– International Monetary Fund (De	t internasjonale pengeforbundet)	 	
LSE 	– London School of Economics	 	
Mill. 	– millioner	 	
Mrd. 	– milliarder	 	
SAARC 	– South Asian Association for Regional Cooperation	 	
SSB 	– Statistisk Sentralbyrå	 	
UDI 	– Utenlandske direkteinvesteringer	 	
UNCTAD 	– United Nations Confe	rence on Trade and Development	 	
USD 	– Amerikanske Dollar 	 	
WTO 	– World Health Organization (Verdens Helseorganisasjon)

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
54	 	 	Vista Analyse	 	
Referanseliste	 	
Anderson, J. E. & van Wincoop, E., 2003. Gravity with Gravitas: A Solution to the 
Border Puzzle. The American Economic Revi	ew, 93 (1), pp. 170	-192.	 	
Cato Institute (2015). Economic Freedom of the States of India 2013. Academic 
Foundation, New De	lhi. 	
Das, Ch. (2012): India Unbound. From Independence to the Global Information Age. 
Penguin Books.	 	
Economist, The (2012). India’s Eco	nomic Reforms. Now Finish the job. April 15	 	
Economist, The (2014). Sanitation in India. The final frontier. July 19, Print edition.	 	
ET (2015): “New Silk Route? China plans Kunming	-Kolkata railway link”. The 	
Economic Times, 18	. juni 2015. 	Tilgjengelig på: 	
http://articles.economictimes.indiatimes.com/2015	-06	-18/news/63567726_1_rail	-	
corridor	-new	-silk	-route	-banglade	sh	-china	-india	-myanmar	 	
 Gregory, Neil; Stanley Nollen, Stoyan Tenev (2009). New industry from new places. 
The emergence of software and hardware industries in China and India. Stanford 
University Press.	 	
Kamdar, M. (2007): Planet India. The Turbulent Rise 	of the World’s Largest 	
Democracy. Simon & Schuster.	 	
Khilnani, S. (1997): The Idea of India. Penguin Books.	 	
Kulke, H. & D. Rothermund (1990): A History of India. Rupa & Co.	 	
Malone, D.M. (2011): Does the Elephant Dance? Contemporary Indian Foreign Policy. 
Ox	ford University Press.	 	
Menon, R. & R. Kumar (2010): The Long View from Delhi. To Define the Indian Grand 
Strategy for Foreign Policy. Academic Foundation New Delhi.	 	
NIE (2015): “India	-Thailand International Highway Opens in November”. The New 	
Indian Expres	s, 2. 	September 2015. 	Tilgjengelig på: 	
http://www.newindianexpress.com/world/India	-Thailand	-International	-Highway	-Open	s-	
in-November/2015/09/02/article3006971.ece	 	
 OEC (2015): Observatory of Economic Complexity, Country Profile India.	 Tilgjengelig 	
på	: http://atlas.media.mit.edu/en/profile/country/ind/	 	
Ogd	en, C. (2014): Indian Foreign Policy. 	Polity Press.	 	
Panagariya, A. 	(2008): India: The emerging giant, Oxford University Press, New York, 	
New York	 	
Reinvang, R. (2013): “BRIKS 	– Jippo eller politisk realitet?”, i Internasjonal politikk 	
2/2013. Tilgjengelig p	å: 	http://vista	-analyse.no/site/assets/files/6619/briks_	-	
_jippo_eller_virkelighet_reinvang.pdf	 	
Reuter (2015): From remote outpost, India looks to ch	eck China’s Indian Ocean thrust. 	
14. Juli 2014. Tilgjengelig på: 	http://www.reuters.com/article/us	-india	-andamans	-	
military	-idUSKCN0PO2N120150714

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	55	 	
Ruparelia, S. e	t al. (ed.) (2011): Understanding India’s New Political Economy. 	
Routledge.	 	
Sen, A. (2005): The Argumentative Indian. Penguin Books.	 	
Sikri, R. (2014): Challenge and Strategy. Rethinking India’s Foreign Policy. Sage 
Publications.	 	
Summers, T. (2015): “What e	xactly is ‘one belt, one road’?”, i The World Today, 	
October & November 2015: s. 18	-20. 	 	
Tharoor, Sh. (2007): India. From Midnight to the Millennium and Beyond. 	Penguin 	
Books.	 	
Theie, M. G.	 (2014)	, Non	-tariff barriers, trade integration and the gravity mode	l. NUPI 	
Working Paper 843	 	
Verdens helseorganisasjon (2015). Ambient Air Pollution Database Update 2014. 	 	
Verdensbanken (2015): Annual Report 2015/Regions/South Asia. 	Tilgjengelig på: 	
http://www.worldbank.org/en/about/annual	-report/regions/sar	 	
 Verdensbanken (2015a). India Development Update. Towards a higher growth path. 
April. The World Bank Group.	 	
Verdensbanken (2015b). Assessment of state implementation of business reforms. 
Septe	mber. I samarbeid med Make in India, KPMG, Confederation of Indian Industries 	
CII, og FICCI.	 	
Verdensbanken (2015c). World Development Indicators. 	Tables.

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
56	 	 	Vista Analyse	 	
Vedlegg: Metode for gravitasjonsanalysen	 	
Vi presenterer her kort hvordan gravitasjonsmodellen er ut	arbeidet og hvordan analysen 	
er gjennomført. For en grundigere gjennomgang av modellen se for eksempel Theie 
(2014). Det teoretiske grunnlaget for analysen er modellen fra 	Anderson og Wincoop 	
(2003)	. Modellen 	er gitt ved	: 	
( 1 ) 
 	:��	
L	;�;�	
;�	F	���
��2�G
5?
 	
 	
 	
( 2)	 
 	
��5?
L	
�	F���
2�G
5?	;�
;�	
�
�@5	
 	
 	
 
( 3 ) 
 	
2�5?
L	
�	
l���
��
p
5?	;�
;�	
�
�@5	
 	
 	
 
der 	;�, ;� og 	;� er BNP i land 	i, j og totalt i verden (	w).� :��� er eksporten fra 	i til 	j og 	���� er den bilaterale 	
handelskost	na	den. 	2� og 	��	 er de såkalte “multilateral resistance”	-leddene som er definer	t av uttrykk 	
(2) og (3). Disse fanger op	p handelsbarrierer mellom land 	i og 	j og alle de andre landene i datasettet. 	
Disse er ikke	-observerbare og kan derfor ikke estimeres direkte. 	 	
For å estimere modellen empirisk tar man logaritmen av uttrykket på begge sider: 	 	
( 4 ) 
 	
�l�n	:��	
L	
F	�l�n	;�
E	�l�n	;�
E�l�n	;�
E	: s
F	�;�l�n	���
F	: s
F	�;�l�n	��
F	: s
F	�;�l�n� � 2�
E	��� 	
 	
der 	��� er et stokas	tisk feilledd. Uttrykket i (4) kan skrives som en «fixed effects»	-modell:	 	
( 5 ) 
 	
�l�n	:��	
L	%
E	(�
E	(�
E	: s
F	�;�l�n	���
E	��� 	
 	
( 6 ) 
 	
%	
L� 
F�l�n	;� 	
 	
( 7 ) 
 	
(�
L	�l�n	;�
F	: s
F	�;�l�n	�� 	
 	
( 8 ) 
 	
(�
L	�l�n	;�
F	: s
F	�;�l�n	2� 	
 	
Dermed, ved å benytte dummy	-variabler for hvert enkelt land unngår man problemet med at 	
multilateral	-resistance	-leddene ikke er observerbare.

Indias økonomi	ske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
Vista Analyse 	 	 	57	 	
Handelskostnadene er definert ved	 	
( 9) 	���	
L	@���, �AH	�-������	��	>�.�������	��>�/������	��>�0���	89��I 	
 	
 	
�x 	d er avstanden mellom land 	i og 	j, 	
�x 	CONTIG: 	dummy	-variabel som angir om landene deler en grense	 	
�x 	COMLANG: dummy	-variabel som angir om landene deler samme (offisielle) språk	 	
�x 	COMCOL: dummy	-variabel som angir om landene har hatt samme koloniserer 	 	
�x 	COL45: dummy	-variabel som angir om landene har hatt et k	olonialt forhold etter 1945	 	
 
Fremgangsmåte for utregning av tabell 3.3	 	
1. 	Estimer	te modellen for et stort datasett	 	
�x 	Bruker data på handel og BNP fra 	FN	 for 2013. 	Data for elementene som utgjør 	
handelskostnaden er hentet fra CEPII sin database.	 	
2. 	Bruker så estima	tene fra regresjonen til å predikere handelsverdi for 2013 for 	
interesselandene basert på variablene i modellen.	 	
3. 	Ser dette opp mot faktisk handel. Eventuelle avvik mellom predikert handel og faktisk handel 
må forklares av faktorer utenfor modellen, e.g. ge	opolitiske og/eller kulturelle faktorer	.

Indias økonomiske og geopolitiske posisjon i Sør	-Asia	 	
58	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integr	itet. Våre sentrale temaområder 	 	
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 	
 inn	ennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettv	erk med 	 	
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257	 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analy	se.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Leo A. Grünfeld, Rasmus Reinvang, Haakon Vennemo, Marcus Gjems Theie og Rune Nellemann
Producer
Mac OS X 10.10.5 Quartz PDFContext
CreationDate
2016-02-18T20:55:17+00:00
ModDate
2016-02-18T20:55:17+00:00
Pages
60