Naturskadeforsikringsordningen - lønnsomhet og konkurranse

Report 2019/17

Inger Lande Bjerkmann, Haakon Vennemo og Lars Thorvaldsen

Naturskadeforsikringsordningen - lønnsomhet og konkurranse

Category	Reports
Sub-Categories	Statistics and Empirical Analysis Eiendom, bygg og anlegg Reguleringer og konkurranseøkonomi
Year	2019
Report Number	17
Author(s)	Inger Lande Bjerkmann Haakon Vennemo Lars Thorvaldsen
Download	file_download (1.2 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2019/17	 | For Finans Norge	 på 	vegne av 	If, G	jensidige, Tryg 	og Fremtind	 	
 	
 	
 	
Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
Anslag for selskapenes lønnsomhet i ordningen	 	
Inger Lande Bjerkmann, 	Lars Thorvaldsen og Haakon Vennemo	 	
<Sett inn forsidebilde her>

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/17	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
Rapportnummer	 	2019/17	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-413	-7 	
Forfattere	 	Lars Thorvaldsen, Haakon Vennemo og Inger Lande Bjerkmann	 	
Prosjektleder	 	Inger Lande Bjerkmann	 	
Oppdragsleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	Eivind Tandberg	 	
Oppdragsgiver	 	Finans Norge	 på vegne av If, Gjensidige, Tryg og Fremtind 	
Dato for ferdigstilling	 	30. april 2019	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Lønnsomhet, konkurranse, forsikring	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-	
givning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med 	høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-	
maområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 
Ved	 behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 	
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/	17	 	3 	
 
Foror	d	 	
Vista Analyse 	har vurdert 	lønnsomheten i naturskadeforsikringsordni	ngen for 	selskapene	 som er medlem i 	
Norsk Naturskadepool samt konkurransemessige problemstillinger	 i eksisterende ordning og den nye ord-	
ningen foreslått i NOU 2019: 4 Organisering av norsk naturskadeforsikring.	 Oppdragsgiver har vært Finans 	
Norge på vegne av If, Gjensidige, Tryg og Fremtind. 	
Oppdraget startet opp 	i begynnelsen av mars o	g ble fullført i 	slutten av april. Vi takker oppdragsgiver	 for et 	
spennende oppdrag	 og nyttige diskusjoner	. 	
30. april 2019	 	
Inger Lande Bjerkmann	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/17	 	4 	
 
Ordliste	 	
Norsk Naturskade-
pool	 	
Forsikringsselskap som dekker natursk	ade i No	rge skal etter naturskadeforsikrings-	
loven være medlem i Norsk Naturskadepool. 	 	
Instruksen	 	Forskrift om instruks for 	Norsk Naturskadepool (	FOR	-1979	-12	-21	-3420	). Instruksen 	
gir 	regler om organiseringen av	 poolen.	 	
Formell 	naturska-	
dekapital	 	
Med formell naturskadekapital menes d	en kapitalen som medlemmene i Norsk Na-	
turskadepool setter av i henhold til reglene i instruksen til Norsk Naturskadepool.	 	
Reell naturskadeka-
pital	 	
Med reell naturskadekapital menes den kapitalen som gir uttrykk for 	selskapenes 	
(medlemmene i Norsk 	Naturskadepool) faktiske lønnsomhet i ordningen.	 	
Totalregnskapsrap-
porten	 	
Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet 19. februar 	2010 for å utrede 	
totalregnskap for naturskadeforsikringsordningen.	 Rapporten ble levert 31. mars 	
2011	. 	
Illustrasjonsregn-
skapet	 	
En rapport fra 	2006 fra 	et internt utvalg i forsikringsnæringen	 som utredet et illus-	
trasjonsregnskap og forslag til nye prinsipper for avsetning 	til Norsk Naturskade-	
pool	.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/17	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 16	 	
1.1	 	Oppdragets innhold 	– bestillingen fra oppdragsgiver	 	16	 	
1.2	 	Om arbeidet med rapporten	 	17	 	
1.3	 	Rapportens oppbygning	 	17	 	
2 	Dagens naturskadeforsikringsordning og utvalgets forslag	................................	..............................	 18	 	
2.1	 	Kort om dagens naturskadeforsikringsordning	 	18	 	
2.2	 	NOU 2019: 4 	– kort om utvalgets mandat samt flertall	ets vurderinger og forslag	 	18	 	
2.3	 	Premisset for utvalgets forslag er etter vår vurdering ikke tilstrekkelig utredet	 	20	 	
3 	Den historiske lønnsomheten i ordningen 	– tidligere vurderinger og beregninger	 .........................	 21	 	
3.1	 	Illustrasjonsrapporten og Kredittilsynets svar	 	21	 	
3.2	 	Totalregnskapsrapporten	 	22	 	
3.3	 	Utvalgets rapport og Finans Norges dissens	 	27	 	
4 	To hovedberegninger for anslag på reell naturskadekapital	 ................................	............................	 29	 	
4.1	 	Formel	l naturskadekapital	 	29	 	
4.2	 	Reell naturskadekapital	 	30	 	
4.3	 	Nærmere om administrasjonskostnader	 	31	 	
4.4	 	Kapitalkostnad og nødvendig risikokapital	 	31	 	
5 	Eksempel	-beregninger og sensitivitetsanalyser og eksempel	 ................................	..........................	 42	 	
5.1	 	Eksempelberegning som illustrerer betydningen av at naturska	dekapitalen ikke tilhører «ett 	
selskap»	 	42	 	
5.2	 	Sensitivitetsanalyser	 	44	 	
6 	Konsekvenser av utvalgets forslag på konkurranse og samfunnsøkonomisk effektivitet	 ................	 46	 	
6.1	 	Utvalgets forslag	 	46	 	
6.2	 	NOU 2019:4 s	ine vurderinger av konkurranseforhold	 	46	 	
6.3	 	To viktige spørsmål	 	47	 	
6.4	 	Utvalgets forslag er å sammenlikne med selektiv beskatning	 	48	 	
6.5	 	Konsekvensene av selektiv beskatning på effektivitet og konkurranse i markedet	 	49	 	
6.6	 	Selektiv beskatn	ing og kampen om markedsandeler	 	50	 	
6.7	 	Naturskadeforsikringsmarkedet i praksis	 	50 	
7 	Andre momenter	 ................................	................................	................................	..............................	 55	 	
7.1	 	Bærekraft i ordnin	gen over tid	 	55	 	
7.2	 	Solidaritetsprinsippet i ordningen i lys av økende klimarisiko	 	55	 	
8 	Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.........	 57	 	 
Figurer	 	
Figur 3.1	 	Økonomisk resultat i naturskadeordningen ifølge Illustrasjonsrapporten	 ...............	 21	 	
Figur 3.2	 	Ulike rentesatser for å anslå avkastning av naturskadekapitalen. Prosent	 ..............	 23	 	
Figur 3.3	 	Direkte avkastning på naturskadekapitalen ved bruk av ulike renter	 ......................	 24	 	
Figur 3.4	 	«T	eknisk resultat» for naturskadeforsikringsordningen	 ................................	..........	 25

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/17	 	6 	
 
Figur 3.5	 	Totalregnskapsrapportens akkumulerte og forrentete tekniske resultat, 	to 	
alternativer. Mill. kroner	 ................................	................................	..........................	 26	 	
Figur 3.6	 	Totalregnskapsrapportens anslag på nødvendig risikokapital. Mill. kroner	 .............	 27	 	
Figur 4.1	 	Anslag på formell naturskadekapital i selskapene	 ................................	...................	 29	 	
Figur 4.2	 	Formell naturskadekapital i selskapene. Akkumulert. Finans Norges anslag og anslag 
fra Totalregnskapsrapporten. Mill. kroner	 ................................	...............................	 30	 	
Figur 4.3	 	Anslag på reell naturskadekapital i selskapene	 ................................	........................	 30	 	
Figur 4.4	 	Anslått nødven	dig risikokapital i begge hovedberegningene. Mill. kroner	 ..............	 33	 	
Figur 4.5 	 	Utvikling i anslått reell naturskadekapital i de to 	hovedberegningene og anslått 	
formell naturskadekapital. Mill. kroner	 ................................	................................	... 39	 	
Figur 4.6	 	Anslått behov for risikokapital i de to hovedberegningene. Mill. kroner	 .................	 39	 	
Figur 4.7	 	Anslått kapitalkostnad i de to hovedberegningene. Mill. kroner	 .............................	 40	 	
Figur 4.8 	 	Finan	savkastning (v. akse) og akk. finansavkastning (h. akse) i de to 	
hovedberegningene. Mill. kroner	 ................................	................................	............	 41	 	
Figur 6.1	 	Markedsandeler brannforsik	ring	 ................................	................................	.............	 53	 	
Figur 6.2	 	Nærmere om de fire store	 ................................	................................	.......................	 54	 	 
Tabeller	 	
Tabell 5.1	 	Anslag for reell naturskadekapital per 2017 med ulike forutsetninger om 
administrasjonskostnader. Begge hovedbere	gningene. Mrd. kroner	 ......................	 44	 	
Tabell 5.2	 	Anslag for reell naturskadekapital per 2017 med ulike forutsetninger om 
solvenskapitaldekning. Begg	e hovedberegningene. Mrd. kroner	 ............................	 44	 	
Tabell 5.3	 	Anslag for reell naturskadekapital per 2017 med ulike forutsetninger om risikotillegg. 
Be	gge hovedberegningene. Mrd. kroner	 ................................	................................	. 45	 	
Tabell 6.1	 	Aktører innen brannforsikring per 4. kvartal 2018	 ................................	..................	 51

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	7 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Flere 	arbeidsgrupper	 og 	ett 	utvalg har diskutert	 hvor mye kapital som er bygget opp i forsikringssel-	
skapene i form av overskudd	 fra Norsk Naturskadepool.	 I forbindelse med inn	stillingen fra Naturska-	
deutvalget (NOU 2019:	 4) 	er problemstillingen	 stillet skarpt. 	Utvalgets flertall legger til grunn at opp-	
arbeidet naturskadekapital er 8,5 m	rd.	 kroner	 og bygger sine forslag på det	. Mindretallet ved Finans 	
Norge argumenterer for at 	na	turskadekapitalen	 bare er	 om lag	 130 	mill.	 kroner	 når faktiske inntekter 	
og utgifter forbundet med ordningen er korrigert for	. 	
Et viktig spørsmål 	for å forstå 	hva selskapene faktisk har tjent på ordningen	 er om 	et medlemsselskap 	
i poolen 	historisk har kunne	t bruke 	opparbeidet naturskadekapital 	til 	å dekke 	det 	nødvendig	e kapital-	
krav 	for å tilby naturskadeforsikrin	g. 	Flertallet i utvalget synes å svare ja på dette, Finans Norge svarer 	
nei. 	Vi har gjennomgått Finans Norges beregning 	til utval	get, og finner at	 med organisasjonens for-	
utsetning 	om dekning av kapital	krav	 (og våre forutsetninger for øvrig)	 er reell	 naturskadekapital 	ne-	
gativ	 og anslått til	 -2,3 m	rd.	 kroner. 	Hvis vi legger 	til grunn 	flertallets 	forutsetning om dekning av 	
kapital	krav	, er 	reell naturskadekapital positiv 	med en forventning på 	3,3	 mr	d. kroner	, og den kan 	
være så lav som 0,2 mrd.	 kroner.	 Disse størrelsene er betydelig lavere enn tallene som fremkom i 	
utvalge	ts rapport	. 	
Flertallet i Naturskadeutvalget (NOU 2019	: 4) foreslår endringer i organiseringen av og oppgavene 	
til Norsk Naturskadepool. Blant annet foreslår flertallet at det skal bygges opp et eget naturskade	-	
fond i poolen, istedenfor at avsetningene, som i dag, settes av som egenkapital i det enkelte selsk	ap. 	
Utvalgets forslag til overgangsordning medfører at ved underskudd i ordningen, altså i år der premie	-	
inntektene er lavere enn kostnadene, skal selskaper med egen naturskadekapital belastes sin andel 
av underskuddet, mens selskaper uten naturskadekapita	l skal belaste fondet i poolen med sin an	-	
del. Flertallet 	vurderer	 også regler som skal sikre en «riktigere premiefastsettelse enn det som har 	
vært praktisert tidligere»	. I tillegg foreslår flertallet endringer som skal gi 	forsikringskundene større 	
innflytelse i poolen og innsyn for allmennheten.	 Et viktig premiss for flertallsforslaget er at premie-	
inntektene	 over tid har vært 	større	 enn kostnadene, og 	at 	selskapene derfor 	har 	kunnet avsette be-	
tydelig naturskadekapital i sin	e regnskaper (NOU	 2019: 4	, side 	15	). 	
Finans Norges representant i utvalget er på viktige punkter uenig med resten av utvalget. Finans 
Norge	s representant	 mener at flertallets forslag til endringer er basert på premisser som ikke er 	
faglig etterprøvd eller	 utredet. Det skyldes at flertallet ikke har	 anslått selskapenes lønnsomhet ved 	
ordningen, men	 kun sett hen til tidligere vurderinger	. I kapittel 15 i 	utvalgets rapport	 presenterer 	
Finans Norge	s representant	 et 	total	regnestykke 	for ordningen	s historiske 	lønnsomhet	 som anslår 	
det 	organisasjonen	 kaller 	reell naturskadekapital	. 	
Finans Norge har	 på vegne av If, Gjensidige, Tryg og Fremtind, bedt Vista Analyse om en ekstern 	
gjennomgang av 	organisasjonens argumenter og beregninger. 	Gjennomgangen skal munne ut i en 	
sammenfattende samfunnsøkonomisk vurdering	 av utvalgets forslag	 og 	en 	vurdering av konsekven-	
ser for konkurransen i markedet.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	8 	
 
 
Alle er i prinsippet enig om hvordan naturskadekapitalen skal beregnes	 	
I diskusjonen av 	denne problemstillingen er	 det nyttig å starte med en definisjon. 	Formell naturska-	
dekapital	 er definert som den kapitalen som er satt av i selskapene etter reglene i instruksen til Norsk 	
naturskadepool. 	Det følger av instruksen at dersom et selskaps opptjente premie overstiger sels	ka-	
pets andel av erstatningsutbetalingene 	gjennom	 poolen	, og skadereserver for uoppgjorte skader, 	
skal differansen avsettes som særskilt naturskadekapital i selskapet	. 	
Alle parter er enige om at 	reell naturskadekapital	 er noe annet enn formell naturskadekap	ital. 	Med 	
reell naturskadekapital	 menes selskapenes faktiske lønnsomhet forbundet med ordningen når alle 	
relevante kostnader og inntekter korrigeres for. 	For å anslå 	reell naturskadekapital	 kan det tas ut-	
gangspunkt i formell naturskadekapital, men deretter	 må 	selskapenes 	kostnader forbundet med ord-	
ningen	 trekkes fra og 	selskapenes inntekter forbundet med ordningen legges til. 	Ifølge kapittel 8 i 	
NOU 2019: 4, der utvalget diskuterer premiefastsettelse, 	har utvalget vært samstemt om 	dette prin-	
sippet. Det sies	 at 	for å komme fram til en «riktig premie»	 bør man se på hvilke kostnader og inntek-	
ter 	naturskadeordningen 	genererer for selskapene	, og 	det pekes på administrasjonskostnader, 	fi-	
nans	avkastning 	og kapitalkostnader	. Samme resonnement finner vi i den såkalte Totalregnskapsrap-	
porten (2011), en r	apport fra arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet 19. februar 2010 for å utrede 	
totalregnskap for naturskadeforsikringsordningen	. 	
Reell naturskadekap	ital kan beregnes som vist 	i Figur 	S.1	. For å anslå reell naturskadekapital per 2017 	
må man ta utgangspunkt i formell naturskadekapital i startåret (1980) og deretter årlig korrigere for 
relevante 	inntekter og kostnader. Vi legger til grunn at selskapene har både administrasjonskostna-	
der og kapitalkostnader forbundet med ordningen. Disse kostnadene trekkes fra før finansavkastning 
på kapitalen legges til.	 	
Figur 	S.1	 	Fra formell til reell naturskadeka	pital	 	
 	
NOU	-en	s faktagrunnlag er mang	elfullt 	– reell naturskadekapital er ikke anslått	 	
Flere steder i NOU	-en skriver flertallet at 	«premiene over tid har vært satt høyere enn kostnadene, 	
og selskapene har derfor kunnet avsette betydelig 	naturskadekapital i sine regnskaper».	 For å hevde 	
dette, er det etter vår 	vurdering ikke 	tilstrekkelig å 	vise til størrelsen på den 	formelle	 naturskadeka-	
pitalen. 	Det er den 	reelle	 naturskadekapitalen som viser selskapenes lønnsomhet ved ordningen. 	
NOU 2019	: 4 har ikke selv beregnet reell naturskadekapital, 	men baserer seg på en omtrentlig rime-	
lighetsvurdering ved å vise til	 Totalregnskapsrapporten (2011). 	Når utvalget diskuterer premiefast-	
settelse i flertallets forslag til ny ordning (kapittel	 8) skriver de	 «selv om utvalget har vært samstemt 	
om selve dette prinsippet (	administrasjonskostnader og kapitalkostnader trekkes fra, finans	avkast-	
ning	 legges til, vår anmerkning)	, har 	det 	vist seg vanskelig å fastlegge nærmere hvilke kostnader/inn-	
tekter som skal medre	gnes og på hvilken måte	». Flertallet foreslår dermed at dagens

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	9 	
 
 
premiefastsettelse videreføres	, og	 skriver «Utvalgets flertall viderefører i stedet dagens løsning, der 	
selskaper som har naturskadekapital antas å bli kompensert gjennom avkastningen på denne	 kapi-	
talen	». 	
Flertallets forslag til endring av naturskadeforsikringsordningen hviler dermed på en forutsetning om 
den reelle naturskadekapitalens størrelse	 som ikke er ettergått.	 I en omfattende dissens har Finans 	
Norges representant presentert e	n beregning	 som konkluderer med at den reelle naturskadekapita-	
len 	utgjør om lag 	130	 mill. 	kroner	 ved utgangen av 2017	. Utvalget 	drøfter ikke denne beregningen. 	 	
Situasjonen er dermed at 	utvalget ikke 	selv har beregnet reell naturskadekapital	. U	tvalget	 kommen-	
terer 	heller 	ikke 	mindretallets beregning slik den foreligger. 	Det er 	etter vår vurdering 	en 	betydelig 	
svakhet ved utvalgets rapport. 	 	
Vå	r gjennomgang av Finans Norges beregninger 	 	
I det følgende gir vi en samfunnsøkonomisk vurdering av de størrelsene som 	skal trekkes fra og leg-	
ges til for å komme fra formell til reell naturskadekapital. Vi gjennomgår administrasjonskostnader, 
finans	avkastning	 og kapitalkostnader. Det er særlig kapitalkostnadene som viser seg vanskelige å be-	
regne	. Et viktig bidrag fra vår s	ide er å vise hvordan ulike forutsetninger som a priori 	kan være 	like 	
fornuftige, gir til dels radikalt forskjellige resultater. 	Vi legger med andre ord vekt på å vise usikker-	
heten i problemstillingen. 	 	
Konkret viser vi to hovedalternativer for kapitalkost	nader. Innenfor hver av 	hovedalternativene 	ope-	
rerer vi med ett 	sett av forutsetninger 	for de andre usikre størrelsene, men vi vier betydelig plass til 	
å vise konsekvensen	e av 	justeringer i disse	. 	
Vi legger til grunn at 	formell 	naturskadekapital	 kan anslås ved beregnet bruttopremie fratrukket re-	
assurans	epremie og brutto erstatningsbeløp pluss reassurandørenes del av erstatningsbeløpet. Fi-	
nans Norges beregning 	etter dette oppsettet 	gir en akkumulert, formell naturskadekapital i se	lskap-	
ene per 2017 på om lag 8,2 mrd. kroner.	 I NOU 2019: 4, kapittel 3, viser utvalget at kjent naturska-	
dekapital ved utgangen av 2017 er om lag 8,5 mrd. kroner. 	 	
Nærmere om administrasjonskostnad, 	kapitalkostnad og 	finansinntekt	 	
For å komme fra 	formell til reell naturskadekapital må man trekke fra administrasjonskostnader og 	
kapitalkostnader, og legge til finans	avkastning	, jf	. Figur 	S.1	. Administrasjonskostnader 	anses som 	
summen av kostnadene de enkelte medlemsselskapene har	, forbundet med det å tilby	 naturskade-	
forsikring	 ut over erstatningskostnader	. Tidligere anslag på administrasjonskostnader ligger mellom 	
0,010 promille og 0,018 promille av forsikringssummen. 	Utvalget anslår administrasjonskostnader 	
på 0,	010	 promille	. Finans Norges dissens bruker 0,	012	 promille	. Realiteten er at det er lite kunnskap 	
om hvilket tall som er riktig. 	Som vi skal se under	 betyr administrasjonskostnader svært mye for reell 	
naturskadekapital, 	så det er av betydning hva en velger. 	I vår	e hovedberegning	er har vi, i tråd med 	
Finans Norge, lagt til grunn	 administrasjonskostnader på 0,	012 promille av forsikringssummen.	 	
Kapitalko	stnade	n skal dekke kostnaden	 for	 forsikringsselskapene knyttet til 	at 	selskapene må 	stille	 	
risikokapital	 – såkalt solvenskapital 	– for 	å garantere for 	verdiene de har forsikret	. Solvens	-regelver-	
ket	 inneholder 	krav om solvenskapital	 og 	Finanstilsynet publiserer jevnlig 	notater om b	eregning av 	
solvenskapitalkrav for naturkatastroferisiko	. Det er 	imidlertid 	to elementer i kapitalkostnaden,

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	10	 	
 
 
nemlig mengde kapital som må stilles til disposisjon, og 	den avkastningen markedet (investor) krever 	
for å stille kapital tilgjengelig. 	 	
Når det gjelder hvor stor mengde kapital som må stilles til rådighet, eksisterer 	det 	to syn. Det ene 	
synet er at 	når nødvendig risikokapital i et selskap skal anslås	, må det tas hensyn til naturskadekapital 	
som allerede 	er etablert i selskapet. 	Et selskap som har mye akkumulert naturskadekapital vil etter 	
dette synet ikke behøve å 	stille	 risiko	kapital, og har følgelig ingen kapitalkostnad	. Et selskap som ikke 	
har 	akkumulert naturskadekapital	, må 	etter dette synet 	stille h	ele beløpet med risikokapital til dis-	
posisjon	. Dette 	synet ligger til grunn for tidligere arbeider på området	, og er slik sett gjeldende også 	
for utvalgets flertall.	 	
Det andre synet er at 	alle	 selskaper 	må hente hele beløpet fra investorer. Dette synet by	gger på at 	
opparbeidet 	naturskadekapital tilhører 	det enkelte 	selskap og er gjennom årene blitt lagt til egenka-	
pitalen. 	Opparbeidet naturskadekapital k	an derfor ikke brukes til å dekke inn nødvendig 	risiko	kapital.	 	
Dette er Finans Norges syn. 	Finans Norge 	legger	 til grunn at naturskadekapitalen tilhører selskapene 	
og viser til at selskapene siden 1980 har vært eksponert mot naturskaderisko på linje med annen 
forsikringsrisiko samt at det følger av forskrift om instr	uks for Norsk Naturskadepool at naturskade-	
kapitalen tilhører selskapene. Kapitalen er også godkjent som ansvarlig kapital (bundet egenkapital) 
etter solvens 2	-regelverket og kapitalen kan dermed benyttes til å sikre oppgjør av forpliktelser i et 	
stresscena	rio utover kun å dekke naturskader.	 	
I det følgende vil vi presentere konsekvensene av begge syn	. Vi 	vil 	kall	e den første tilnærmingen	, 	
assosiert med flertallet	 i utvalget	, for 	hovedberegning	 1 og det andre synet	, assosiert med Finans 	
Norge,	 for 	hovedberegn	ing	 2. I hovedberegning	 1 legger vi til grunn at det er den reelle 	(og ikke 	den 	
formelle) 	naturskadekapitalen 	fra 	året før 	som skal hensyntas ved beregning av risikokapitalbehovet. 	
Begge 	hovedberegning	ene er 	regnet før skatt, og det tas således ikke hensyn til 	skattemessig be-	
handling av avsetningene eller avkastningen	. 	
Et 	problem med 	å presentere tall for 	hovedberegning	 1, er at for å gjennomføre denne må man 	
egentlig ha opplysninger 	på selskapsnivå gjennom hele perioden. Kun da kan det tas hensyn til hvor 	
mye reell naturskadekapital som er bygget opp i hvert selskap. 	I våre beregninger legger vi til grunn 	
at alle selskapen	e i poolen kan anses som ett selskap. 	Da 	forutsetter vi i praksis 	at et 	selskap som 	
etablerer seg i løpet av 	perioden kan trekke 	på 	naturskadekapital	en	 i andre selskap når 	det beregner 	
sin nødvendige risikokapital	. I virkeligheten er det	 klart at dette ikk	e er mulig.	 Vi mener likevel at 	
hovedberegning	 1 bringer viktige momenter inn i debatten	. For å illustrere problemene med bereg-	
ningen	 presenterer vi i 	avsnitt 	5.1	 eksempel	-beregninger som 	ansl	år reell naturskadekapital 	både 	for 	
et selskap som 	er med i ordningen hele perioden og et annet selskap som etablerer seg i markedet 	
på 	et senere, tilfeldig valgt tidspunkt. 	Etter vår vurdering tyder disse eksemplene på at vi ikke gjør en 	
stor empirisk feil ved å regne som om det 	alle selska	pene er	 ett selskap. 	 	
Det hører med til historien at selskapene	, istedenfor selv å stille risikokapital til disposisjon, kan kjøpe 	
reassuranse. 	Et selskap som kjøper reassuranse, overfører kapitalkravet til reassurandøren, mot en 	
kostnad. Dersom man visste	 hva det 	historisk har 	kostet å reassurere 	hele 	forpliktelsen i naturskade-	
ordningen	 ville man fått en markedsvurdering av 	kapitalkostnaden	. Det kan for øvrig nevnes	 at poo-	
lens reassurandører historisk har hatt en betydelig lavere skadeprosent sammenlignet med 	skade-	
prosenten for 	medlemmene i poolen.	 	
Når det gjelder hvor mye kapital som kreves, enten 	det vi kan kalle 	brutto som i flertallets syn	, eller 	
både brutto og nett	o som i mindretallets syn, så finnes det også ulike oppfatninger. Det er stor

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	11	 	
 
 
enighet om at det formelle solvenskravet ikke er tilstrekkelig. God forretningsskikk tilsier til dels langt 
høyere beløp.	 Ved utgangen av 2017 var solvenskapitaldekningen i skade	forsikringsselskapene på 	
195 prosent (Finansielt utsyn, juni 2018). 	Finans Norge har i sin dissens lagt til grunn en solvenskapi-	
taldekning p	å 110 	prosent	. Dette synes lavt	, både 	i lys av faktisk	 solvenskapitaldekning 	i dag og i lys 	
av 	erfaringer presentert	 av bransjen som viser at det ikke er ønskelig med solvenskapital under 150 	
prosent. 	I hovedberegning	en	e har vi lagt til grunn en solvenskapitaldekning på 1	50	 prosent. 	Etter vår 	
vurd	ering er dette en rimelig vurdering av kapitalkrave	t. 	
Neste spørsmål er hv	ilken avkastning markedet krever for å stille kapital tilgjengelig for å garantere 	
for naturskadepoolen. 	Så vidt vi kan se, er det allmenn enighet om at avkastningen inkluderer en 	
kompensasjon for risiko. 	Med andre ord bør en se 	hen til hvilken avkastning 	midlene hadde gitt der-	
som de ble plassert i en annen anvendelse med samme risiko (alternativavkastning).	 Både 	utvalgets 	
rapport	 og tidligere arbeider 	legger dette synet til grunn.	 	
Spørsmålet er dermed hva som er alternativ an	vendelse med samme risiko. 	Finans Norge legger i 	
sine beregninger til grunn et avkastningskrav lik summen av 	3-årig risikofri rente på norske statsob-	
ligasjoner og et risikopåslag på 	6 prosent. 	Vi mener	 at den risikofrie renten og risikopålaget bør fast-	
sett	es konsistent i den forstand at enten bør begge 	størrelser 	reflektere utviklingen i markedet	, eller 	
så bør begge 	størrelser 	reflektere en langsiktig normalsituasjon. Bakgrunnen for dette er at risikofri 	
rente og mark	edspremien 	(som inngår i risikotillegget	) ikke er uavhengige størrelser. I perioder der 	
markedet preges av pessimisme og/eller usikkerhet er markedspremien lavere	, og (risikofri) rente 	
kan være 	høyere enn i perioder med optimisme og mindre usikkerhet.	 Å anslå et årlig risikotillegg er 	
krevende o	g i alle fall utenfor hva vi har mulighet til innenfor dette oppdraget. V	i mener derfor det 	
er riktig å bruke et	 normalisert risikotillegg og dermed også en normalisert risikofri rente. 	 	
I samfunnsøkonomiske analyser brukes en reell risikojustert kalkulasj	onsrente	 som i prin	sippet 	skal 	
reflekter	e prosjektets alternativkostnad. 	I NOU 2012: 16 og tilhørende rundskriv anbefales 	en reell, 	
risikojustert	 kalkulasjonsrente	 på 4 prosent. Dette avkastningskravet legger til grunn at offentlige 	
prosjekter har en risikoprofil som ligger noe nærmere en statsobligasjon enn et gjennomsnittlig pro-
sjekt finansiert på det globale aksjemarkedet. For prosjekter finansiert på det globale	 aksjemarkedet 	
kan reelt risikotillegg anslås til 3,5 prosent	 jf. NOU 2012: 16. Dette 	gir et reelt avkastningskrav på 6 	
prosent 	når	 risikofri realrente	 anslås til 2,5 prosent 	som i NOU	-en	. 	
Som de to foregående 	avsnittene	 antyder så er det 	stor usikkerhet 	om hvilket avkastningskrav som 	
bør legges til grunn	, men vår vurdering er at 	et reelt 	avkastningskrav	 på 6 prosent 	ikke virker urimelig. 	
Det er ikke bare kompatibelt med 2,5 risikofritt pluss 3,5 risikotillegg, men også f.eks. 0,5 pluss 5,5	, 	
en kombinasjon	 som 	kanskje bedre 	karakteriserer 	situasjonen 	i aksje	- og obligasjonsmarkedene 	de 	
siste årene	. I beregningene tar vi hensyn til at inflasjonen 	har variert over perioden og bruke løpende 	
inflasjon for å 	anslå	 et nominelt avkastningskrav. 	 	
Finans	avkastning	 er den siste komponenten vi trenger for å komme fra formell til reell naturskade-	
kapital. 	Naturskadekapital investeres bare i sikre objekter. 	Finans Norge 	har 	brukt 	renten på treårige 	
statsobligasjoner 	fra 19	87	-2017	, og 	10 prosent for perioden 19	80	-1986 ettersom 	statistikken ikke 	
går så langt tilbake i tid	. Tidligere arbeider har benyttet både 	treårige statsobligasjoner 	og 	avkastning 	
slik den fremkommer av regnskapsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå	. I våre hovedalternativ legger 	
vi til grunn 	den samme 	risikofri renten som 	i avkastningskravet, 	altså 2,5 prosent reelt regnet om til 	
nominell rente med løpende inflasjon	.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	12	 	
 
 
Ifølge 	hovedberegning	ene 	kan	 reell 	naturskadekapital	 i 2017	 anslås til enten 3,	3 mrd. kro-	
ner eller 	-2,3 mrd. kroner	 	
Figur 	S.2	 viser anslått reell naturskadekapital i de to 	hovedberegning	ene sammen 	med 	utviklingen i 	
formell naturskadekapital. 	Begge anslagene for reell naturskadekapital ligger godt under den for-	
melle naturskadekapitalen. 	Anslått reell naturskadekapital 	utvikler seg likt 	i hovedalternativ	ene 	fram 	
til midten av 2000	-tallet, 	men deretter spriker anslagene. 	Grunnen til dette	 er forutsetningene om 	
hvordan nødvendig risikokapital skal beregnes	, som igjen får følger for kapitalkostnadene og finans-	
avkastningen. 	Hu	sk at i 	hovedberegning	 1 bidrar p	ositiv reell naturskadekapital ett år	 til å redusere 	
kapitalbehovet året etter	, mens i	 hovedberegning	 2 er 	kapitalbehovet uavhengig av utviklingen i reell 	
naturskadekapital. 	I begge beregningene er reell naturskadekapital p	ositiv fra rundt år 2000.	 	
Figur 	S.2	 	Utvikling i anslått reell naturskadekapital i de to 	hovedberegning	ene og anslått for-	
mell naturskadekapital	. Mill. kroner	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Finans Norge	 	
Usikkerhet om forutsetninge	ne	 	
Som 	vist over 	har antakelsen om 	hvordan man anslår nødvendig risikokapital svært stor betydning 	
for anslått reell naturskadekapital. I tillegg til dette, 	vil endringer i de øvrige forutsetningene gjøre 	
utslag	. Tabell 	S.1	, S.2 	og S.3 	viser anslått reell naturskadekapital	 i 2017 	i de to 	hovedberegning	ene 	
med ulike forutsetninger om administrasjonskostnader	, solvenskapital	-dekning	 og 	risikotillegg	. 	
Når vi varierer usikkerhetsmomentene ett og ett på den måten vi demonstrerer her, får vi erfarings-
messig et godt bilde av tyng	depunktet av 	usikkerhetsfordelingen gitt at 	variasjonen 	i hvert usikker-	
hetsmoment er relevant og gitt at 	usikkerhetsmomentene er uavhengige av hverandre. 	 	
Alt i alt peker disse momentene i retning at 	reell 	naturskadekapital ligger mellom 0,	2 og 	5,0 mrd	. 	
kroner	 i hovedalternativ	 1, med en forventning på 	3,3	 mrd.	 kroner. I 	hovedalternativ	 2 er

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	13	 	
 
 
naturskadekapitalen negativ under alle de viste kombinasjoner av forutsetninger, og ligger	 avrundet 	
mellom 	-4,0 og 	-0,5 	mrd.	 kroner, med en forventning på 	-2,3	 mrd. kroner	. 	
Tabell	 S.1	 	Anslag for reell naturskadekapital per 2017 med ulike forutsetninger om administra-
sjonskostnader. 	Begge 	hovedberegning	ene. 	Mrd. kroner	 	
Administrasjonskostnader, promille 
av forsikringssum	 	
Anslag	 reell naturskadekapital per 2017	 	
Hovedberegning	 1 	Hovedberegning	 2 	
0,0	10	 	5,4	 	-1,1	 	
0,011	 	4,5	 	-1,7	 	
0,012 (i 	hovedberegning	en	e) 	3,3	 	-2,3	 	
0,01	3 	1,9	 	-3,0	 	
0,014	 	0,4	 	-3,6	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 
Tabell 	S.2	 	Anslag for reell naturskadekapital per 2017 med ulike forutsetninger om solvenska-
pitaldekning. 	Begge 	hovedberegning	ene. 	Mrd. kroner	 	
Solvenskapital	-dekning	 	Anslag reell naturskadekapital per 2017	 	
Hovedberegning	 1 	Hovedberegning	 2 	
140 prosent 	 	4,8	 	-1,2	 	
150 prosent (i 	hovedberegning	en	e) 	3,3	 	-2,3	 	
160 prosent	 	0,8	 	-3,4	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 
Tabell	 S.3 	Anslag for reell naturskadekapital per 2017 med ulike forutsetninger om 	risikotilleg-	
get. Begge 	hovedberegning	ene. Mrd. kroner	 	
Risiko	tillegg	 	Anslag reell naturskadekapital per 2017	 	
Hovedberegning	 1 	Hovedberegning	 2 	
2,5 prosent 	 	5,1	 	-0,6	 	
3,5 prosent (i 	hovedberegning	en	e) 	3,3	 	-2,3	 	
4,5 prosent	 	0,2	 	-4,1	 	
Kilde: Vista Analyse

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	14	 	
 
 
Grunnlaget for utvalgets forslag er svekket	 	
Både 	hovedberegning	 1 og 	hovedberegning	 2 er stiliserte 	modeller	 av hvor mye reell naturskadeka-	
pital som er bygget opp i selskapene. 	Som alle modeller har begge noen trekk som passer godt med 	
virkeligheten, og andre mindre godt. 	Stikkordsmessig kan 	hovedberegni	ng	 1 være egnet 	om 	vi anta	r 	
at 	naturskadeforsikring 	stort sett har foregått i de samme selskapene fra begynnelsen frem til i dag	, 	
og 	vi bør antagelig også anta at deltagende selskaper 	– for eksempel gjennom 	regnskapene 	– gjør 	
sikkerhet og risiko rundt 	natu	rskadeforsikring 	som enkeltprodukt 	til 	kje	nte størrelser 	for 	interesserte 	
investore	r. Hovedberegning	 2 kan være egnet 	hvis vi antar at 	aktører	, deres eiere	 og markedsandeler 	
rullerer, det er utstrakt bruk av reassuranse og 	forsikring av naturskade er integrert med annen for-	
sikring og underlagt 	et felles kapitalkostnadskrav.	 	
Vi vil imidlertid advare mot å legge til grunn at 	rett nivå på reell naturskadekapit	al ligger (midt) mel-	
lom de to punktanslagene.	 Et slikt 	kompromiss 	ville være «halvt feil» 	enten på den ene eller andre 	
måten, og dermed strengt tatt «helt feil»	 med mindre man anser de 	historisk resultatene	 for å være 	
delvis egenkapital	. 	
Selv om vi ikke k	onkluderer 	med	 hvilken av 	hovedberegning	 1 og 	hovedberegning	 2 som treffer 	vir-	
keligheten best, kan vi trekke noen konklusjoner om utvalgets forslag. 	Utvalgets	 flertalls	forslag 	er at 	
selskaper 	med 	formell naturskadekapital	 over tid skal finansiere 	opp 	natur	skadepoolen til en verdi 	
av 4 	mrd.	 kroner. Det synes for oss klart at 	dette forslaget hviler 	på et synspunkt om at reell natur-	
skadekapital i selskapene i hvert fall er godt over 4 	mrd.	 kroner	. Når vi har funnet at reell 	naturska-	
dekapital forventningsmessig bare er 	3,3 mrd.	 kroner	 selv i 	hovedberegning	 1, og at den kan være 	
så la	v som 0,	2 mrd.	 kroner 	i denne beregningen, 	så er det klart at forslaget om å la visse selskaper 	
betale for å bygge opp poolen, 	mister det meste av	 sin moralske legitimitet. Med en tilgjengelig ka-	
pital 	som kan være langt lavere enn 4 mrd. kroner	, så 	er det jo ikke lenger 	bare 	snakk om å gi tilbake 	
til poolen noe som moralsk sett tilhører poolen, men 	det 	er også 	snakk om en skatt på visse selskaper 	
so	m andre selskaper slipper. 	Det er heller ikke utredet hvor stor en slik skatt vil være og i hvor mange 	
år den vil løpe. 	 	
Dette har ikke bare et moralsk og fordelingsmessig element: 	Konkurransemessig fremstår det 	uhel-	
dig 	og svært uvanlig 	å skattlegge noen s	elskaper og ikke andre. En slik regel vil gi selskaper som slip-	
per skat	t, en mulighet til å senke priser og øke utbytte som ikke skyldes at disse selskapene er mer 	
effektive enn andre, men bare skyldes 	at de betaler mindre skatt	. Og motsatt, disse selskape	ne kan 	
holde samme pris som sine konkurrenter 	og opprettholde sin markedsandel 	selv om de er mindre 	
effektive. 	Over tid	 kan mer effektive selskaper se at deres markeds	andel går ned, mens mindre ef-	
fektive selskaper opplever at deres går opp	. Selskaper som u	tsettes for skatt kan 	faktisk ønske denne 	
utviklingen velkommen: De kan t	enke	 at det lønner seg å redusere markedsandelen for å redusere 	
skatten	, siden hver	t markedsandelspoeng innebærer en kostnad som ikke var der før. 	De	nne glid-	
ningen i markedsandel uten annen årsak enn forskjell i beskatning vil 	ikke bare være uheldig for 	
effektivitet på kort sikt, men 	kan 	også påvirke innovasjon og produktutvikling på leng	re sikt. 	 	
Via ulike kanaler 	kan 	altså 	favorisering av visse selskaper på bekostning av andre påvirke ressursallo-	
kering og tillate mindre effektive 	produkter	 å vinne fram i markedet, på bekostning av mer effektive 	
og bedre 	produkter	. Dette gir en samfunnsøk	onomisk kostnad	 som det er vanskelig å anslå størrelsen 	
på, men	 ifølge enkelte beregninger kan 	den 	ligge i området 10	-20 prosent av skattebeløpet. 	 	
En annen observasjon 	er at 	i begge 	beregningene, 	både i 	hovedberegning	 1 og 	i hovedberegning	 2, 	
nådde den re	elle naturskadekapitalen en topp i 2010. Dette ses i 	figur S.2. 	Siden toppåret 2010 er

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 201	9/17	 	15	 	
 
 
kapitalen redusert med om lag 2,5 	mrd.	 i hovedberegning	 1 og 	så mye som 5,5 	mrd.	 i hovedberegning	 	
2. 	Utviklingen gjenfinnes også i tallene for formell naturskadekapital,	 som 	faller med henimot 2 	mrd.	 	
kroner. Med slike utviklingstrekk 	på tvers av beregningene, 	virker det ikke åpenbart at en naturska-	
depool i tråd med utvalgets flertallsforslag vil klare å bygge opp en 	kapitalbase på 4 	mrd.	 kroner i 	
løpet av den perioden utv	alget ser for seg.	 Dette er en risikofaktor for bærekraften i ordningen.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	16	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	Oppdragets innhold 	– bestillingen	 fra oppdragsgiver	 	
Flertallet i Naturskadeutvalget (NOU 20019: 4) foreslår endringer i organiseringen av og oppgavene 
til Norsk Naturskadepool. Blant annet foreslår flertallet at det skal bygges opp et eget naturskade	-	
fond i poolen, istedenfor at avsetningene, som i dag, set	tes av som egenkapital i det enkelte selskap. 	
Utvalgets forslag til overgangsordning medfører at ved underskudd i ordningen, altså i år der premie	-	
inntektene er lavere enn kostnadene, skal selskaper med egen naturskadekapital belastes sin andel 
av undersku	ddet, mens selskaper uten naturskadekapital skal belaste fondet i poolen med sin an	-	
del. Flertallet 	vurderer	 også regler som skal sikre en «riktigere premiefastsettelse enn det som har 	
vært praktisert tidligere», men 	kommer til at premie	n bør fastsettes ut	en 	å ta hensyn til 	selskapenes 	
administrasjons	- og kapitalkostnader 	og finansavkastning	. I tillegg foreslår flertallet i utvalget end-	
ringer som skal gi forsikringskundene større innflytelse i poolen og innsyn for allmennheten. 	 	
Finans Norges representant i	 utvalget, Hege Hodnesdal, er på viktige punkter uenig med resten av 	
utvalget. Finans Norge mener at flertallets forslag til endringer er basert på premisser som ikke er 
faglig etterprøvd eller utredet. 	Flertallet gir flere steder uttrykk for at premien ov	er tid har vært satt 	
for høyt og at selskapene dermed har hatt svært positiv 	lønnsomhet knyttet til ordningen. F	lertallet 	
har 	imidlertid ikke 	beregnet (anslått) selskapenes lønnsomhet ved ordningen, men kun sett hen til 	
oppbygd naturskadekapital slik denne	 er beregnet etter dagens regler	 samt sett hen til tidligere 	vur-	
deringer	, særlig Totalregnskapsrapporten	.1 Finans Norges representant peker på at	 den 	oppbygde 	
naturskadekapitalen	 ikke 	tar 	hensyn til alle relevante kostnader og inntekter selskapene står ove	rfor	, 	
og at den dermed ikke representerer selskapenes lønnsomhet i ordningen	. Kapittel 15 i 	utvalgets 	
rapport	 dekker 	dissen	sen fra 	Finans Norges represe	ntant. Blant annet presenteres en beregning som 	
viser 	selskapenes	 lønnsomhet 	ved ordningen når alle 	kostnader og inntekter som følger av ordningen 	
hensyntas. 	 	
Til denne utredningen har Finans Norge gitt Vista Analyse følgende oppdrag:	 	
«Prosjektet 	skal, i lys av Naturskadeutvalgets utredning (NOU 2019: 4) og flertallets uenighet med 	
Finans Norges representant i utvalget, belyse følgende problemstillinger:	 	
1. Den historiske lønnsomheten i ordningen for selskapene når det tas hensyn til alle relevante 
inntekter og kostnader knyttet til ordningen.	 	
2. Vurderinger av om ordningen er og har vært konkurransevridende, og konkurransemessige 
vurderinger av flertallets forslag. 	 	
3. Bærekraften i ordningen framover, knyttet til flertallets forslag om «riktigere premiefas	tset-	
telse».	 	
4. Solidaritetsprinsippet i ordningen i lys av økende klimarisiko.	 	
I tillegg til dette skal prosjektet levere en sammenfattende samfunnsøkonomisk vurdering.	» 	
 	 	 	
1 Det vi kaller Totalregnskapsrapporten er rapporten fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet 19. februar 2010 for å 
utrede et totalregnskap for naturskadeforsikringsordningen. Rapporten ble levert i 2011.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	17	 	
 
 
Partene var i utgangspunktet enige om å prioritere oppgave 1 og 2. I løpet av oppdraget 	og i lys av 	
den nære sammenhengen mellom utredningens besvarelse av spørsmål 1 og de konkurransemes-
sige implikasjonene, 	ble det besluttet å prioritere oppgave 1. 	 	
1.2	 	Om	 arbeidet med rapporten	 	
Vista Analyse har fått tilgang til alle dokumenter og regneark fra F	inans Norge som er relevant for 	
beregningen	e presentert i kapittel 15 i utvalgets rapport	. I tillegg 	har	 Vista 	Analyse	 fått tilgang til 	
andre sentrale 	dokumenter	: 	
• 	Illustrasjonsregnskapet	 fra 2006	 utarbeidet av et internt utvalg i forsikringsnæringen.	 	
• 	Kredittilsynets (nå Finanstilsynets	) vurdering	 av illustrasjonsregnskape	t i brev fra 	Kredittilsynet 	
til Finansdepartementet datert 27. juni 	2008.	 	
• 	Totalregnskapsrapporten fra 2011	 utarbeidet av 	en arbe	idsgruppe oppnevnt av Finanstilsynet 	
med representanter fra 	Finanstilsynet, forsikringsbransjen, 	NHO, LO	 samt en advokat.	 	
Det har vært gjennomført tre møter mellom Finans Norge og Vista Analyse	: Ett oppstartsmøte, et 	
midtveismøte og et møte i forbindelse m	ed overlevering av rapporten.	 	
1.3	 	Rapportens oppbygning	 	
Vi har bygget opp rapporten på følgende måte: I k	apittel 2	 gjennomgår vi d	agens naturskadeforsik-	
ring	sordning	 og utvalgets forslag	. I k	apittel 3	 gjennomgår vi tidligere vurderinger og 	beregninger av 	
den historiske lønnsomheten	 i ordningen	. Kapittel 4 presenterer våre to 	hovedberegning	er av reell 	
naturskadekapital, med tilhørende forutsetninger. Kapittel 5 diskuterer alternative forutsetninger og 
spil	ler ut et intervall for de beregnede 	størrelsene. Kapittel 6 diskuterer implikasjoner av det vi har 	
funnet, for konkurranse og effektivitet. Til slutt tar kapittel 7 kort opp to andre forhold ved utvalgets 
forslag, nemlig bærekraften i forslaget, og forholdet til ønske	t om å differensiere pre	mien for bedre 	
å oppmuntre til blant annet klimatilpasning.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurran	se 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	18	 	
 
 	
2	 	D	agens 	naturskadeforsikringsord-	
ning	 og utvalgets forslag	 	
2.1	 	Kort om d	agens naturskadeforsikringsordning	 	
Med visse unntak er bygninger og løsøre som 	er brannforsikret, også automatisk forsikret mo	t na-	
turskade	. Med naturskade mener vi 	skade som først og fremst følge	r av storm, flom, skred og storm-	
flo.	2 Naturskadeforsikringspremien er en promille av bran	nforsikringssummen	 og er lik for alle for-	
sikringstakere, 	uavhengig	 av risikoen for naturskade. 	Dette omtales gjerne som solidaritetsprinsippet 	
i ordni	ngen, og er unntak fra vanlig praksis i forsikringsvirksomhet om at prisen (	premien	) skal reflek-	
tere risiko. 	 	
Forsikringsselskaper som dekker naturskade i Norge skal etter naturskadeforsikringsloven være med-
lem av Norsk Naturskadepool. 	 Poolen utlikner oppståtte naturskader mellom forsikringsselskapene 	
i henhold til deres markedsandel i brannforsikringsmarkedet. 	Dersom et selskaps premieinntekter 	
overs	tiger selskapets ansvar overfor poolen i et skadeår, skal overskuddet settes av som naturska-	
dekapital i det enkelte selskap. 	Ved underskudd, altså dersom 	premieinntektene	 er lavere enn	 er-	
statningskostnadene, står sels	kapene selv an	svarlige for sin andel av underskuddet. 	 	
Av dagens instruks (forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool) følger det at pre	mien skal fast-	
settes av poolstyret under hensyn til at samlet premie over tid skal svare til poolens og de enkelte 
selskaps skadebeløp og administrasjonskostnader. De siste årene har premiesatsen vært på 0,07 
promille av brannforsikringssummen.	 	
2.2	 	NOU 	2019: 4	 – kort om utvalgets mandat 	samt	 flertallets vurde-	
ringer og forslag	 	
Utvalgets mandat var å evaluere deler av natursk	adeforsikringsordningen i Norge og eventuelt fore-	
slå nye regler. Hovedhensikten med evalueringen var, ifølge mandatet, å kartlegge om naturskade-
forsikringsordningen fungerer på en hensiktsmessig måte.	3 I kartleggingen skulle utvalget se hen til 	
behovene til forsikringsnæringen (store, små, nye og gamle forsikringsselskap), forsikringstakersiden 
og behovet for tilstrekkelige risikoavsetninger til naturskade. Det skulle tas høyde for fremtidig 
økende risi	ko for naturskader. Sentralt i mandatet var vurderinger av konkurransen i markedet, pre-	
miefastsettingen, utlikningsmekanismene, avsetning til naturskadekapitalen og hvem denne skal til-
falle i fremtiden. I tillegg skulle utvalget vurdere organisering av poo	len, styringsforhold og åpenhet. 	
Naturskadeutvalget har hatt medlemmer fra NHO, Finanstilsynet og Finans Norge samt tre medlem-
mer uten partstilknytning, herunder lederen.	 	
 	 	 	
2 Naturskade omfatter også jordskjelv og vulk	anutbrudd. Andre typer naturskade som f.eks. overvannskade ved kraftig 	
nedbør er ikke dekket av ordningen og omtales gjerne som «uekte» naturskader.	 	
3 Utvalgets mandat kan i sin helhet leses her: 	https://www.regjeringen.no/no/dep/jd/org/sty	re-rad	-og-utval/innstil-	
linger/innstillinger	-fra-utvalg/innstillinger	-levert	-i-2019/lovutvalg	-evaluerer	-deler	-av-naturskadeforsikringsord-	
ningen/id2579170/	.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konku	rranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	19	 	
 
 
Flertallet i utvalget foreslår endringer i organiseringen av og oppgavene til Norsk N	aturskadepool. 	
Blant annet foreslår flertallet at det skal bygges opp et eget naturskadefond i poolen, istedenfor at 
avsetningene, som i dag, settes av som egenkapital i det enkelte selskap. Inntil fondet har nådd en 
viss størrelse forslår 	flertallet 	en ov	ergangsordning. 	Overgangsordningen	 innebærer at ved under-	
skudd i ordningen, altså i år der premieinntektene er lavere enn kostnadene, skal selskaper med egen 
naturskadekapital belastes sin andel av underskuddet, mens selskaper uten naturskadekapital skal 
belastes fondet i poolen med sin andel. Flertallet 	vurdere	r også regler som skal sikre en «riktigere 	
premiefastsettelse enn det som har vært praktisert tidligere», 	men kommer til at premien bør fast-	
settes uten å ta hensyn til selskapenes administrasjons	- og	 kapitalkostnader og finansavkastning	. I 	
tillegg foreslår utvalget endringer som skal gi forsikringskundene større innflytelse i poolen, og innsyn 
for allmennheten	. 	
Flere steder i rapporten er det vist til at flertallet i utvalget mener at 	premiene	 over ti	d er satt for 	
høyt i forhold til 	kostnadene og at selskapene derfor har kunnet avsette betydelig naturskadekapital. 	
Det er også flertallets vurdering at det er problematisk at naturskadekapitalen er ujevnt fordelt mel-
lom selskapene. Dette er bakgrunnen for	 at ordningen må endres	. For eksempel skriver utvalget 	
(avsnitt 4.3.4 side 43):	 	
 «Over tid har 	premieinntekten	 vært større enn 	erstatningsutbetalingene og administrasjonskostna-	
dene,	 og 	medlems	selskapene har derfor kunnet avsette betydelig	 naturskadekapital	 i sine regnska-	
per. Dette tilsier etter 	vurderingen til 	utvalgets 	flertall	 at 	premiene	 kundene har betalt har vært for 	
høye	 over tid. Selskapene har også kunnet inntektsføre finansavkastning på avsatt naturskadekapi-	
tal.	» 	
Videre skriver utvalget:	 	
«Selv om det i de senere år har vært større samsvar mellom inntekter og utgifter i ordningen, er 
utvalgets flertall	s vurdering at den	 avsatte naturskadekapitalen i selskapene er langt større 	enn 	nød-	
vendig ut fra de 	vurderinger	 Finanstilsynet 	har gjort om 	behovet	 for kapital	 i ordningen	. Utvalgets 	
flertall	 deler Finanstilsynets 	vurdering	 om at naturskadekapitalen 	har vokst til en størrel	se som 	
neppe har vært påtenkt av lovgiver.	» 	
Kort oppsummert mener altså flertallet i utvalget at premiene har vært for høye over tid, sammen-
liknet med kostnadene, og at medlemsselskapene derfor har kunnet avsette betydelige beløp i na-
turskadekapital. Det k	ommer også fram i rapporten at 	flertallet	 mener at naturskadekapitalen i sel-	
skapene 	bør bygges ned, men at dette ikke kan skje gjennom redusert 	naturskadepremi	e: 	
«Som Finanstilsynet har	 pekt på, gjør imidlertid endringene i markedsandelene som har skjedd i	 pe-	
rioden ordningen har vært i drift, at det er vanskelig å bygge ned naturskadekapitalen i selskapene 
til et riktigere nivå gjennom å redusere naturskadepremien».	 	
I kapittel 5 kommer det videre frem at	 utvalget legger til grunn at naturskadekapitalen 	i det enkelte 	
selskap tilhører selskapet og at en 	nedbygging av opparbeidet naturskadekapital 	heller ikke 	kan skje 	
ved at 	opparbeidet naturskadekapital i ett selskap brukes til å dekke andre selskapers forp	liktelser	 	
«Utvalget legger (etter dette) til grunn at opparbeidet naturskadekapital tilhører vedkommende sel-
skap	. Det er utvalgets syn at opparbeidet naturskadekapital etter dagens ordning ikke kan anvendes 	
til å dekke andre selskapers forpliktelser».

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og k	onkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	20	 	
 
 	
2.3	 	Prem	isset for utvalgets forslag er 	etter vår vurdering ikke tils	trek-	
kelig utredet	 	
Flertallets forslag er bygget på en forutsetning om at premien over tid har vært satt for høyt og at 
selskapene dermed har hatt svært positiv lønnsomhet knyttet til ordningen. Ut	valget har imidlertid 	
ikke regnet på dette, og heller ikke diskutert hvilke elementer som skal inngå i et slikt regnestykke.	 	
For å vurdere den historiske lønnsomheten i ordningen mener Vista Analyse for det første at det må 
tas utgangspunkt i det faktum at	 den historisk oppbygde naturskadekapitalen (formell naturskade-	
kapital) ikke tilsvarer selskapenes lønnsomhet i ordningen. Dette er noe også flertallet erkjenner når 
de skriver (side 67) at:	 	
«Utvalget har ingen samlet oversikt over hvordan resultatet for n	aturskadeordningen har vært i de 	
årene naturskadeordningen har eksistert»	. Og	 videre	: «… det [er] imidlertid relativt sikkert hva som 	
har vært avsatt i naturskadekapital»	. 	
Med dette erkjenner utvalget at avsatt naturskadekapital ikke er det samme som sels	kapenes lønn-	
somhet ved ordningen. Problemet er imidlertid at flertallet i utvalget langt på vei, i sine forslag og 
konklusjoner, synes å sette likhetstrekk mellom de to størrelsene selv om man erkjenner at det ikke 
er tilfellet.	 	
I kapittel 8 diskuterer utv	alget premiefastsettelse i den nye ordningen. Utvalget erkjenner at (i) sel-	
skapenes årlige administrative kostnader knyttet til ordningen, (ii) selskapenes avkastning på bereg-
net differanse mellom deres premieinntekt for ordningen og deres erstatningsutbet	alinger til de sik-	
rede gjennom året og (iii) selskapenes kapitalkostnader knyttet til den risikokapital de har stilt til 
disposisjon for ordningen er relevant for å anslå «riktig» premie og dermed selskapenes lønnsomhet 
ved ordningen. Ifølge teksten i kapi	ttel 8 har utvalget vært samstemt om dette prinsippet, men det 	
har ifølge utvalget «vist seg vanskelig å fastlegge nærmere hvilke kostnader/inntekter som skal med-
regnes og på hvilken måte». Likevel kommer flertallet til, etter en «omfattende drøftelse» at 	disse 	
elementene ikke skal vektlegges ved premiefastsettelsen. Det står flertallet fritt å mene, men det 
bør være klart at når disse elementene ikke er en del av premiefastsettelsen, så gir heller ikke avsatt 
naturskadekapital i dag et godt bilde på selska	penes historiske lønnsomhet ved ordningen.	 	
Etter vår vurdering er det 	en svakhet ved utvalgets rapport at flertallet ikke har tatt stilling til Finans 	
Norges beregninger. Videre har ikke utvalget, etter 	vårt	 syn, i tilstrekkelig grad dokumentert at «pre-	
mie	ne over tid har vært satt høyere enn kostnadene, og selskapene har derfor kunnet avsette bety-	
delig naturskadekapital i sine regnskaper». For å dokumentere dette kreves en beregning som viser 
utviklingen i selskapenes inntekter og kostnader forbundet med or	dningen. Jf. over er det ikke til-	
strekkelig å se hen til formell naturskadekapital, ettersom denne størrelsen kun uttrykker beløpet 
som selskapene etter instruksen skal sette av. Ut over dette har selskapene både kostnader og inn-
tekter forbundet med ordnin	gen som må korrigeres for før man kan komme til en konklusjon om 	
premien faktisk er satt for høyt og i så fall hvor mye selskapene faktisk har tjent på ordningen.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet 	og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	21	 	
 
 	
3	 	Den historiske lønnsomheten i 
ordningen	 –	 tidligere 	vurderinger 	
og 	beregninger	 	
3.1	 	Illustrasjonsrapporten og Kredittilsynets svar	 	
Norsk naturskadepool tok 	i 1994 	initiativ til å få bedre oversikt over økonomien i naturskadeord-	
ningen, men arbeidet strandet i 1997	 (jf. 	NOU 2019: 4,	 avsnitt 4.3.1)	. Et internt utvalg i forsikrings-	
næringen la	 i 2006 fram 	et 	illustrasjonsregnskap og forslag til nye prinsipper for avsetninger	. I det 	
følgende vil vi kalle 	resultatet fra	 dette arbeidet 	Illustrasjonsrapporten. Illustrasjonsrapporten ble 	
oversendt til Finansdepartementet i 2007	, som ba om Kredittils	ynets (nå Finanstilsynet) vurdering. 	
Kredittilsynets vurdering 	(brev 	av 	27. juni 2008	) var at illustrasjonsregnskapet ikke ga et rimelig bilde 	
av de økonomiske sidene ved ordningen. 	I det følgende gjør vi kort rede for 	Illustrasjonsrapporten 	
og 	Kredittilsy	nets svar.	 	
Ifølge 	Illustrasjonsrapporten 	skal det økonomiske resultatet for naturskadeordningen beregnes etter 	
modell	en vist i 	Figur 	3.1. Illustrasjonsregnskapet tok utgangspunkt i avsetningsbestemmelsen i in-	
struksen	, som gir Resultat 1.	4 Resultat 1 justeres deretter med	 administrasjonskostnader som kom-	
mer til fradrag, finansinntekter av premie	- og erstatningsavsetninger som kommer til innt	ekt og 	ka-	
pitalkostnader som kommer til fradrag.	 	
Figur 	3.1 	Økonomisk resultat i naturskadeordningen ifølge 	Illustrasjonsrapporten	 	
 	
Kilde: 	Illustrasjonsrapporten og 	Kredittilsynets brev til Finansdepartementet 	datert 27. 	juni 2008.	 	
Kreditti	lsynet	s bemerkninger til denne modellen var blant annet at det ses fullstendig bort fra finans-	
avkastning på 	allerede opparbeidet 	naturskadekapital.	5 Videre pekte tilsynet på at 	nødvendig risiko-	
kapital 	ble 	beregne	t uten å ta høyde 	for 	den risikoreduserende effekten av den akkumulerte 	
 	 	 	
4 Instruksen er reglene om organisering av poolen gitt i forskrift om instruks for Norsk Naturskadep	ool	 	
5 I brevet skriver Kredittilsynet at modellen ser fullstendig bort fra finansavkastningen på naturskadefondet. Det som i dag 
omtales som naturskadekapital, ble tidligere kalt naturskadefond. Vi antar at Kredittilsynet mener avkastning på alle-
rede oppar	beidet naturskadekapital.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsom	het og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	22	 	
 
 
naturskadekapitalen 	i selskapene	. Endelig pekte tilsynet på 	at avkastningen på naturskadekapitalen 	
ikke 	ble 	tilfør	t opp	bygget naturskadekapital	. 	
Ifølge Kredittilsynet er forutsetningen 	om at selskapene skal ha kompensasjon for den kapitalen som 	
stilles til rådighet	, og at det i den sammenheng ikke skal tas høyde for naturskadekapitalens størrelse, 	
basert på en oppfatning om at eierskapet til naturskadekapitalen til	hører det enkelte selsk	ap. 	Tilsy-	
net er ikke enig i dette og skriver at de betrakter naturskadekapitalen som en latent forpliktelse 
(gjeld) til kollektivet av forsikringstakere som har tegnet brannforsikring i de aktuell	e selskapene.	 	
Denne vurderingen er, ifølge Kredittilsynet, u	avhengig av at naturskadekapital fra og med 2008 klas-	
sifiseres som egenkapital.	 Kredittilsynet ber om å få avklart 	problemstillingene 	som gjelder	 råderet-	
ten over naturskadekapitalen og eierskapet til denne før det ev	entuelt	 gås videre med 	mer detaljerte 	
vu	rderinger av beregningstekniske forutsetninger for et illustrasjonsregnskap og totalregnskap. 	 	
Kredittilsynet foresl	o også at det skulle settes ned en arbeidsgruppe f	or å gjennomgå ordningen. På 	
anmodning fra F	inansdepartementet	 opprettet Finanstilsynet en arbeidsgruppe for å utrede et to-	
talregnskap for ordningen. Gruppen leverte sin rapport, her kalt 	Totalregnskapsrapporten	, i mars 	
2011	. 	
3.2	 	Totalregnskapsrapporten	 	
Ifølge mandatet 	skulle 	arbeidsgruppen	 fastsette saldo for samlet nat	urskadekapit	al, utarbeide anslag 	
på faktisk avkastning medlemsselskapene i poolen har hatt på naturskadefondet som er akkumulert 
i selskapene	, og vurdere denne avkastningen opp mot et anslag på de faktiske kostnadene selskap-	
ene har hatt ved å administrere 	ordningen. I tillegg skulle arbeidsgruppen 	vurdere	 hvordan den sam-	
lede naturskadekapitalen ville ha utviklet seg dersom forvaltningen av fondet hadde blitt lagt til en 
institusjon utenfor skadeforsikringsselskapene, for eksempel av lignende type som Banken	es sik-	
ringsfond.	 Arbeidsgruppens mandat 	inneholdt flere punkter	, men 	vi omtaler her kun de delene av 	
rapporten	 vi mener er relevante for vårt oppdrag.	 	
Beregningene som er gjort i rapporten må selvsagt sees i lys av mandatet. I tillegg til å vurdere av-
kastn	ingen på naturskadekapitalen opp mot faktiske kostnader, har arbeidsgruppen lag	et opp en 	
«alternativ oppstilling» i tre trinn. Hensikten med oppstillingen er 	ifølge 	Totalregnskapsrapporten 	å 	
gi en illustrasjon av hvilken verdiskaping naturskadeforretningen	 har representert for forsikringssel-	
skapene over tid. Arbeidsgruppen konkluderer 	med at 	alle sammenstillingene 	de har gjennomført 	
gir et bilde av at naturskadeordningen har gitt store inntekter til selskapene. 	 	
3.2.1	 	Totalregnskapsrapportens	 anslag på direkte av	kastning	 	
Innledningsvis presiserer arbeidsgruppen at naturskadeforsikringsordningen ikke er én økonomisk 
aktør, men at forsikringsselskapene som er medlemmer i ordningen, er aktørene og at disse er uav-
hengige av hverandre. Det er selskapene som har premieinntekter,	 kostnader og naturskadekapital. 	
Anslaget på avkastningen av naturskadekapitalen blir derfor en illustrasjon. Videre har arbeidsgrup-
pen ikke tatt hensyn til skattemessig behandling av avsetningene til fondet eller avkastningen på 
fondet. Arbeidsgruppen gjø	r videre beregninger uten rentes rente (men i den alternative oppstil-	
lingen regner de med rentes rente i trinn tre). 	 	
Arbeidsgruppen drøfter følgende tilnærminger for å anslå avkastning av naturskadekapitalen:

Naturskadeforsikringsordningen 	- løn	nsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	23	 	
 
 
• 	Avkastningen slik den 	kommer frem	 av regnskaps	statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB)	. 	
• 	Bruk av en referanseavkastning	: 	
– 	Avkastningssatsen som regnskapsforskriften angir ved beregning av allokert finansavkast-
ning (gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års gjenstående løpetid).	 	
– 	Samme rel	ative avkastning som Bankenes sikringsfond har oppnådd på sin portefølje	. 	
– 	Avkastningen bestemt ut fra en valgt porteføljestrategi, med avkastningsrater som historisk 
er oppnådd på de grupper av finansaktiva som inngår i den valgte porteføljen.	 	
Figur 	3.2 viser utvikling i rentesatser i de ulike tilnærmingene. 	De	 to siste alternativene 	er fra arbeids-	
gruppen ment å 	svare ut 	mandatets 	punkt 	der det bes om en vurderi	ng av hvordan 	samlet naturska-	
dekapital ville ha utviklet seg dersom forvaltningen av kapitalen hadde blitt lagt til en institusjon 
utenfor skadeforsikringsselskapen	e. Arbeidsgruppen har brukt Bankenes Sikringsfond som ett ek-	
sempel og 	forvaltning etter et 	tenkt	 forvaltningsmandat	 som bygger 	på 	aktiva	-sammensetningen	 i 	
Bankenes sikringsfond, men med 	et større innslag av 	norske papirer 	og 	ingen valutasikring	, som et 	
annet eksempel	. 	
Figur 	3.2 	Ulike 	rentesatser for å anslå avkastning av naturskadekapitalen	. Prosent	 	
 	
Kilde: Totalregnskapsrapporten og Vista Analyse	 	
Figur 	3.3 viser 	Totalregnskapsrapporten	s anslag på di	rekte avkastning ved bruk av avkastningen slik 	
den 	kommer frem	 ved bruk av	 SSBs regnskaper og ved bruk av renten fra regnskapsforskriften. 	Av-	
kastningen er anslått under forutsetning om at 	all avsetning til naturskadekapital skjer ved årets slutt 	
og 	avkastn	ingen er 	regnet	 år for år uten rent	ers rente	 og før skatt. 	Figuren viser at valg av 	rente gir 	
til dels store utslag i 	avkastningsanslagene	. Med en rente som i regnskapsforskriften blir samlet av-	
kastning	 om lag 	3,8 mrd. kroner (summen av nominelle beløp), mens 	med avkastning tilsvarende 	
SSBs regnskaper blir samlet avkastning om lag 	3,6 mrd. kroner	 (også sum av nominelle beløp)	. Ar-	
beidsgruppen kommer til at 	anslått 	avkastning 	ved bruk av	 SSBs regnskaper 	gir 	de	t be	ste anslaget på 	
faktisk avkastning.	 Det vises til at 	regnskapsstatistikken ikke 	representerer et 	sikkert grunnlag for å

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	24	 	
 
 
anslå faktisk avkastning, men de mener det ikke foreligger noe annet tallsett som gir et bedre grunn-
lag.	 	
Figur 	3.3 	Direkte avkastning på naturskadekapitalen ved bruk av ulike renter	 
 	
Kilde: Totalregnskapsrapporten og Vista Analyse	 	
3.2.2	 	Totalregnskapsrapportens	 anslag på administrasjonskostnader	 	
Arbeidsgruppen legger til grunn at administrasjonskos	tnader utgjør summen av kostnadene det en-	
kelte selskap har ved å drive naturskadeforsikring ut over kostnadene til erstatninger. Videre er grup-
pens hovedtilnærming at naturskadeforsikring skal bidra til å dekke felleskostnader på om lag samme 
måte som andr	e forsikringsbransjer, men det er uenighet i synet på å legge gjennomsnittskostnader 	
til grunn. Arbeidsgruppen har derfor to alternativer for anslag på administrasjonskostnader, et høyt 
og et lavt. Felles for de to anslagene er at det tas utgangspunkt i ad	ministrasjonskostnader i 2009 og 	
at 	utviklingen bakover i tid 	anslås 	ved å se hen til forløpet for 	kostander	 til skadeforsikring under ett 	
(jevn lineær reduksjon).	 Felles for anslagene er også at administrasjonskostnader kan anslås ved å 	
multiplisere premiesats med kostnadsprosent. Spørsmålet er hvilken premiesats og hvilken kost-
nadsprosent som skal leggs til grunn. 	Det pekes på at ved sammenlikning av kostnadsprose	nter må 	
et «kalibrert premienivå» legges til grunn, altså et premienivå som i et langt tidsperspektiv akkurat 
vil dekke erstatningsutbetalingene. Med andre ord den premieverdien som tilsvarer forventnings-
verdien i sannsynlighetsfordelingen for naturskadeer	statninger. Det er oppgitt i rapporten at Norsk 	
Naturskadepool har beregnet en slik premiesats til 0,07 promille av forsikringssummen	 i 2009	. Fordi 	
naturskadeforsikring har en sannsynlighetsfordeling som er skjev mot høyre og 	har 	stor varians, 	leg-	
ger 	arbei	dsgruppen 	til grunn at det i tillegg til 	kalibrert premienivå 	må legges inn noe 	som sikkerhets-	
margin. 	 	
I de to alternativene anslås administrasjonskostnader som 	en 	promille av forsikringssummen i 2009. 	
I alternativ 1 anslås administrasjonskostnadene til 0,	018 promille av forsikringssummen	, tilsvarende 	
et kalibrert premienivå på 0,10 promille av forsikringssummen 	multiplisert 	med 	en kostnadsprosent	 	
på 	18.	 I alternativ 2 anslås 	administrasjonskostnadene	 til 0,01	0 promille av forsikringssummen	, til-	
svarende et 	kalibrert premienivå på 0,08 promille av forsikringssummen multiplisert med en kost-	
nadsprosent på 12	.

Naturskadeforsikringsordning	en 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	25	 	
 
 	
3.2.3	 	Totalregnskapsrapporten	s «alternative oppstilling»	 i tre trinn	 	
Som nevnt setter T	otalregnskapsrapporten	 også opp en «alternativ oppstilling» i tre trinn.	 Hensikten 	
med oppstillingen er, ifølge rapporten, å gi en illustrasjon av hvilken verdiskaping naturskadeforret-
ningen har representert for forsikringsselskapene over tid. Det må forstås slik at arbeidsgruppen for-
søker å anslå lønnsomheten i ordningen for 	selskapene.	 	
I det første trinnet søker arbeidsgruppen å fokusere på selve resultatet av forsikringsvirksomheten. 
De beregner altså et «teknisk resultat» for naturskadeforsikringsordningen	, se Figur 	3.4. 	
Figur 	3.4 	«Teknisk resultat» for naturskadeforsikringsordningen	 	
 	
Kilde: Totalregnskapsrapporten	 	
Teknisk 	resultat	 vil om lag sammenfalle med form	ell naturskadekapital etter at administrasjonskost-	
nader er trukket fra og allokert finansavkastning lagt til. I trinn to sammenlikner 	Totalregnskapsrap-	
porten	 teknisk resultat med naturskadekapitalen. De finner at naturskadekapitalen i 2009 er 1,9 mrd. 	
kron	er 	høyere enn 	teknisk resultat hvis man legger arbeidsgruppens Alternativ 1 for administrasjons-	
kostnader til grunn	 og 	600 mill. kroner høyere enn teknisk resultat 	hvis arbeidsgruppen Alternativ 2	 	
for administrasjonskostnader	 legges til grunn	. Deretter samm	enstille	s det	 tekniske resultat med an-	
slaget på avkastningen fra naturskadekapitalen (	som anslått i 	avsnitt 	3.2.1	). Ifølge rapporten gir sum-	
men av disse det «enkleste bildet av den samlede effekten av selskapenes 	tekniske	 resultat og den 	
finansielle 	avkastningen	 som kan knyttes til oppsamlingen av midler i	 naturskadefondene». I trinn 	
tre akkumuleres og 	opprentes det tekniske resultat	, som i praksis betyr at renters rente	 legges til	. 	
Begrunnelsen er at d	et 	tekniske	 resultatet gir opphav til finansinntekter som i neste omgang gir opp-	
hav til nye finansinntekte	r. 	
Figur 	3.5 viser T	otalregnskapsrapporten	s akkumulerte og forrente	de tekniske resultat i 	de 	to alter-	
native	ne	 som gjenspeiler de to 	ulike	 anslag	ene	 på 	administrasjonskost	nader	. Vi ser at 	det 	akkumu-	
lerte	 resultatet	 i 2009	 beløper seg til vel 15 mrd. kroner 	med	 administrasjonskostnader som i a	lter-	
nativ	 2 (	laveste anslag på administrasjonskostnader) og vel 12 mrd. kroner 	med	 administrasjonskost-	
nader som i a	lternativ 1 (høyeste anslag på administrasjonskostnader).

Naturskadeforsikringsord	ningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	26	 	
 
 
Figur 	3.5 	Totalregnskapsrapporten	s akkumulerte o	g forrentete tekniske resultat	, to alternati-	
ver	. Mill. kroner	 	
 	
Kilde: Totalregnskapsrapporten og Vista Analyse	 	
3.2.4	 	Totalregnskapsrapporten	 om risikokapital	 	
I T	otalregnskapsrapportens 	modell er det ikke noe fradrag for kapitalkostnader. Om behovet for 	ri-	
sikokapital sier rapporten:	 	
«Det enkelte medlemsselskap i NP (Norsk naturskadepool) er ansvarlig for, og bærer risikoen for sin 
andel av naturskadeerstatningene, slik det fremgår av NPs instruks. Selskapet må stille risikokapital 
til rådighet for å møte 	denne risikoen. Ingen kan forventes å stille risikokapital til rådighet uten ve-	
derlag». 	 	
Totalregnskapsrapporten	 drøfter hvordan nødvendig risikokapital kan fastsettes	 og diskuterer både 	
en tilnærming der størrelsen på risikokapitalen fastsettes på om lag 	samme måte som kravene til 	
solvenskapital fastsettes	, og en tilnærming der Value at Risk (VaR) legges til grunn. Rapporten ender 	
med et anslag for risikokapital som ligger mellom de to 	tilnærmingene	, men nærmere tilnærmingen 	
der kravene	 til solvenskapital	 legges til grunn.	 Ved inngangen til 2009 anslår grupp	en at det er et 	
behov for risikokapital på om lag 1,8 mrd. kroner	. U	tviklingen bakover i tid 	anslås	 ved å legge til grunn 	
en tilsvarende tidsprofil som 	den tidsutviklingen som fremgår av VaR	-beregningene. 	Figur 	3.6 viser 	
rapportens anslag på nødvendig risikokapital.

Naturskadeforsikring	sordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	27	 	
 
 
Figur 	3.6 	Totalregnskapsrapporten	s anslag på 	nødvendig risikokapital. Mill. kroner	 	
 	
Kilde: Totalregnskapsrappor	ten og Vista Analyse	 	
Rapporten viser	 til at den samlede naturskadekapitalen ved utgangen av 2009 var mer enn fem 	
ganger større enn det beregnede behovet for risikokapital. Ved utgangen av 1980 utgjorde samlet 
naturskadekapital noe under 30 prosent av det beregnede behovet for risikokapital. 	Rapporten kon-	
kluderer med at naturskadekapitalen ut fra dette er langt større enn det som kan anses hensiktsmes-
sig for å tjene som en ekstra sikkerhetsbuffer dersom det skulle inntreffe uvanlig store naturskade-
katastrofer i Norge.	 Det er 	ikke	 sagt eksplisi	tt i rapporten, men dette kan vanskelig tolkes på noen 	
annen måte enn at rappo	rten legger til grunn at det ikke skal være fradrag for kapitalkostnader. 	Det 	
er heller ikke gjort noe forsøk på å	 korrigere	 akkumulert og forrentet teknisk resultat 	for	 kapitalk	ost-	
nader, 	noe som 	understøtter denne tolkningen.	 	
3.3	 	Utvalgets rapport og Finans Norges dissens	 	
Naturskadeu	tvalget 	(NOU 2019: 4) 	presenterer ingen egne beregninger 	for å vise medlemsselskape-	
ne	s lønnsomhet ved ordningen.	 I kapittel 8 om premiefastsettelse disku	terer utvalget om 	premien i 	
den nye ordningen flertallet foreslår	, bør inkludere 	selskapenes	 administrasjonskostnader	, selskape-	
nes avkastning (	ev. 	tap) på beregnet differanse mellom premieinntekter og erstatningsutbetalinger 	
gjennom året og	 selskapenes kap	italkostnader knyttet til risikokapitalen de 	har stilt til disposisjon for 	
ordningen. 	Flertallet kommer til at disse elementene ikke skal 	vektlegges ved premiefastsettelsen	. I 	
drøftingen legger utvalget imidlertid fram sitt syn på	 hvordan selskapenes admin	istrasjonskostnader 	
kan anslås (avsnitt 	8.4.2 i rapporten)	. Utvalget	 skriver:	 	
«I sine drøftelser har utvalget valgt å ta utgangspunkt i de beregninger arbeidsgruppen 	[Totalregns-	
kapsrapporten, vår anmerkning] foretok, idet det synes vanskelig å komme fram til vesentlig sikrere 
tall. Samtidig må det gjøres to mindre korreksjoner. 	Ut	gangspunktet må tas i dagens premierate, 	
0,07 promille og skadeoppgjørskostnader må trekke	s ut av beregningen, siden de allerede er ivare-	
tatt i premiefastsettelsen (foran punkt 8.3.2). Helt skjønnsmessig vil disse 	korreksjonene utgjøre 	
0,004 promille. Utvalget legger etter dette til grunn at selskapenes administrasjonskostnader 	knyttet 	
til ordn	ingen kan anslås til 0,010 promille, dvs. halvparten av differansen mellom 0,010 	og 0,018 	
promille med de nevnte korreksjonene på 0,004 promille».

Naturskadeforsik	ringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	28	 	
 
 
Det er ikke rett fram å se hvordan utvalget kommer fram til 0,01 promille. 	En måte å forstå det på er 	
at utva	lget regner gjennomsnittet av de to anslagene (0,014) og deretter trekker fra 0,004 som gir 	
0,01. Utvalget kommenterer imidlertid ikke de to alternativenes anslag på kostnadsprosent. Hvis 
denne skal ligge fast 	vil 	en justering 	av arbeidsgruppens 	alternativ	er, jf. teksten over, 	gi en admini-	
strasjonskostnad på 0,013.	6 	
Kapittel 15 dekke	r Finans Norges særmerknad til utvalget	. Kapitlet inkluderer 	en beskrivelse av hvor-	
dan organisasjonen mener reell naturskadekapital bør beregnes	, inkludert en tabell som viser utvik-	
lingen i 	de ulike størrelsene i beregningen. 	Finans Norges beregning er basert på et anslag på formell 	
naturskadekapital	 som hvert år fratrekkes administrasjonskostnader og kapitalkostnader før finans-	
inntekter legges til	. Finans Norge legger til grunn 	at 	administrasjonskostnader 	utgjør	 0,012 promille 	
av forsikringssummen. 	Forutsetninger for beregningen er beskrevet nærmere i kapittel 15	 i utvalgets 	
rapport	. 	
 	 	 	
6 Alternativ 1 har en kostnadsprosent på 18 som multipliseres med en premiesats på (0,08	-0,004) promille, dette gir 0,0091 	
promille. Alternativ 2 har en kostnadsprosent på 12 prosent som multipliseres med en premiesats på (0,1	-0,0	04) pro-	
mille, dette gir 0,0172 promille. Gjennomsnittet blir 0,013. Det er her lagt til grunn at tallet 0,004 både korrigerer for 
at utvalget mener at dagens premierate bør brukes og at skadeoppgjørskostnader må trekkes ut.

Naturskadefo	rsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	29	 	
 
 	
4	 	To 	hovedberegning	er	 for anslag 	
på reell naturskadekapital 	 	
4.1	 	Forme	ll naturskadekapital	 	
Med formell naturskadekapital mener 	vi 	den kapitalen som 	er satt av i 	selskapene etter 	reglene i 	
instruksen til Norsk Naturskadepool.	 Det følger av instruksen at dersom et selskaps opptjente premie 	
overstiger selskapets relative andel 	av erstatningsutbetalingene som skjer via poolen og skadereser-	
ver for uoppgjorte skader, skal differansen avsettes som særskilt naturskadekapital i selskapet	. 	
Ved å summere 	formell	 naturskadekapital i hvert enkelt selskap vil man få total 	formell 	naturska	de-	
kapital i selskapene. Det har tidligere vært gjort forsøk på å innhente et slikt tallgrunnlag fra selska-
pene, bl.a. ba arbeidsgruppen bak Totalregnskapsrapporten alle medlemsselskapene om informa-
sjon om deres naturskadekapital, men tilbakemeldingen var i	kke tilfredsstillende. 	NOU 2019: 4	, se 	
tabel	l 3	.3, gir en oversikt over 	kjent 	formell naturskadekapital 	i selskapene ved utgangen av 2017. 	
Oversikten er basert på 	innsamlede tall fra Finans	 Norge, SSB/ Finanstilsynet.	 	
Vista Analyse har ikke kjennskap 	utviklingen i formell	 naturskadekapital i de enkelte selskap. På linje 	
med tidligere arbeider, bl.a. 	Totalregnskapsrapporten, må 	utviklingen i formell naturskadekapital 	
derfor anslås. Finans Norge har i sine beregninger ans	lått formell naturskadekapital 	fra 1980 til 2017 	
som vist i 	Figur 	4.1. I det enkelte år er det beregnet et overskudd eller underskudd, ut fra sum premie 	
for egen regning f	ratrukket erstatningsbeløp for egen regning	, og denne summen 	er et anslag for 	
årlig formell naturskadekapital	. I beregningene er det ikke tatt hensyn til historiske administrasjons-	
kostnader ved å drifte Norsk naturskadepool. 	Heller ikke skadeoppgjørskostna	dsrefusjonen	 er hen-	
syntatt. 	 	
Figur 	4.1 	Anslag på f	ormell naturskadekapital i selskapene	 	
 	
Kilde: Finans Norge	 	
 	
I denne rapporten legger vi Finans Norges anslag på formell naturskadekapital til grunn. Bereg-
ningene viser en akkumulert formell naturskadekapital ved utgangen av 2017 på om lag 8,2 mrd. 
kroner. Totalregnskapsrapporten har også anslått formell naturskadek	apital. Arbeidsgruppen la be-	
regningene til 	Illustrasjonsregnskapet til grunn for årene 1980	-2005 og gjorde egne beregninger for 	
årene 2006	-2009. Ved utgangen av 2009 var gruppens anslag på formell naturskadekapital nær 9,5 	
mrd. kroner, mens Finans Norges a	nslag på samme tidspunkt er om lag 9,1 mrd. kroner. 	Figur 	4.2

Naturska	deforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	30	 	
 
 
viser Finans Norge og Totalregnskapsrapportens anslag. Figuren viser at anslagene er nokså sam-
menfallende.	 	
Tabell 3.3. i	 utvalgets rapport (NOU 2019	: 4) viser at kjent, formell naturskadekapital ved utgangen 	
av 2017 var om lag 8,5 mrd. kroner. 	Finans Norges anslag ved utgangen er 2017 er drøyt 8,2 mrd. 	
kroner.	 	
Figur 	4.2 	Formell naturskadekapital i selskapene. Akkumulert. Finans Norges anslag og anslag 
fra Totalregnskapsrapporten	. Mill. kroner	 	
 	
Kilde: Finans Norge, Totalregnskapsrapporten og Vista Analyse	 	
4.2	 	Reell naturskadekapital	 	
For å anslå selskapenes lønnsomhet i ordningen må det tas utgangspunkt i 	prinsippet	 om at alle 	
kost	nader som følger av ordningen må komme til fratrekk og alle inntekter som er relevante for 	
ordningen må legges til. 	Administrasjonskostnader og kapitalkostna	der må trekkes fra, deretter må 	
finans	avkastning	 legges til. 	Figur 	4.3 viser hvordan reell naturskadekapital bør beregnes	. Elementene 	
i oppsettet	 er tråd med Finans Norge	s begninger i kapittel 	15. 	Beregningen er satt opp som om alle 	
medlemsselskapene i ordningen var en enhet (ett selskap). I praksis er reell naturskadekapital opp-
tjent i de enkelte selskap. 	Beregningene	 er gjennomført i nominelle størrelser, dvs. at vi måle	r av-	
kastning i løpende priser. 	Beregningene er før skatt, slik at det ikke tas hensyn til 	skattemessig be-	
handling av avsetningene eller avkastningen.	 	
Figur 	4.3 	Anslag på reell naturskadekapital i selskapene

Natu	rskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	31	 	
 
 
Vi beregner akkumulerte størrelser ved årlig å legge til resultatet fra året før. 	Akkumulert saldo etter 	
at administrasjonskostnader og kapitalkostnader er trukket fra	, tilsvarer dermed akkumulert saldo 	
fra året før tillagt naturskadekapital opptjent i løp	et, altså formell naturskadekapital fratrukket årets 	
administrasjonskostnader og kapitalkostnader	. Deretter tillegges finansavkastning. Finansavkast-	
ningen inkluderer renters rente fordi finansavkastning i år t beregnes på grunnlag av reell naturska-
dekapita	l i år (t	-1) tillagt opptjent naturskadekapital i løpet av år t (formell naturskadekapital fratruk-	
ket administrasjonskostnader og kapitalkostnader). Anslått akkumulert reell naturskadekapital i år t 
blir dermed akkumulert reell naturskadekapital før finans	avkastning i år t tillagt akkumulert finans-	
inntekt i år t (som er lik finansinntekt i år t + finansinntekt i år (t	-1), se nedenfor.	 	
Akkumulert saldo etter administrasjonskostnader og kapitalkostnader år (t	-1) 	
+ Formell naturskadekapital år (t)	 	
-Administras	jonskostnader år (t)	 	
-Kapitalkostnader år (t)	 	
= Akkumulert saldo etter administrasjonskostnader og kapitalkostnader år (t) 	 	
+ Akkumulert f	inansavkastning 	inkl. renters rente 	(t)	 	
= Akkumulert reell naturskadekapital (t)	 	
4.3	 	Nærmere om a	dministrasjonskostnader	 	
Alle forsikringsselskap har 	kostnader knyttet til å kunne drive sin virksomhet, f.eks. salg, markedsfø-	
ring, ledelse, IT	-systemer mv. 	Noen kostnader kan direkte knyttes til et produkt eller en produkt-	
gruppe, mens andre er generelle og kan ikke direkte knytt	es til et produkt eller en produktgruppe. 	I 	
forsikringsbransjen er det vanlig at slike felleskostnader dekkes av de ulike produktgruppene etter 
beregnede fordelingsnøkler. Nøklene kan fastsettes slik at de er proporsjonale med premieinntek-
tene knyttet til 	produktet, eller etter anslått tid som har gått med for å tilby de ulike produktene. 	 	
Tidligere anslag på administrasjonskostnader ligger mellom 0,010 promille og 	0,018 promille av for-	
sikringssum. NOU 2019: 4 anslår administrasjonskostnader til 0,	010 promi	lle	. Det spørs imidlertid 	
om ikke konsekvensen av utvalgets resonnement bør være en 	kostnad på 0,013 promille, jf	. avsnitt 	
3.3	. Finans Norges dissens bruker 	0,012 promille. Realiteten er at det er lite kunnskap om hvilket tall 	
som er riktig. Det er problematisk ettersom administrasjonskostnader betyr svært mye for reell na-
turskadekapital. I 	våre beregninger	 har vi, i tråd med 	Finan	s Norges	, lagt til grunn	 administrasjons-	
kostnader 	på 	0,012 promille av forsikringssum	. Avsnitt 	5.2.1	 viser 	hvordan endrede forutsetninger 	
om 	administras	jonskostnader	 på +/	- 0,01 	og +/	- 0,02 	promille slår ut på anslått reell naturskadeka-	
pital i 2017	. 	
4.4	 	Kapitalkostnad	 og nødvendig risikokapital	 	
Kapitalkostnaden skal dekke kostnaden forsikringsselskapene har knyttet til at 	de 	må stille risikoka-	
pital til rådighet for å garantere for verdiene de har forsikret. Solvens	-regelverket inneholder krav 	
om solvenskapital og Finanstilsynet publiserer jevnlig	 notater om beregning av solvenskapitalkrav for

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	32	 	
 
 
naturkatastroferisiko. Det er to elementer i kapitalkostnaden, nemlig mengde kapital som må stilles 
til disposisjon, og den avkastningen markedet (investor) krever for å stille kapital tilgjengelig.	 	
4.4.1	 	Skal eksi	sterende naturskadekapital hensyntas ved beregning av nødvendig 	
risikokapital?	 	
Det er vel anerkjent at	 det er kostnad	er forbundet med å stille risikokapital til disposisjon. 	Den sent-	
rale problemstillingen 	er knyttet til 	hvor mye risikokapital selskapene må	 stille til disposisjon. 	Her 	
eksisterer det to syn. Det ene synet er at når nødvendig risikokapital skal anslås, må det tas hensyn 
til 	naturskadekapital som allerede er etablert i selskapene. Et selskap som har mye akkumulert na-	
turskadekapital 	vil etter de	tte synet ikke behøve å stille risikokapital, og har følgelig ingen kapital-	
kostnad. Et selskap som ikke har akkumulert naturskadekapital	, må etter dette synet stille hele be-	
løpet med risikokapital til disposisjon. Dette synet ligger til grunn for tidligere	 arbeider på området, 	
og er slikt sett også gjelden	de for utvalgets flertall.	 	
Det andre synet er at 	alle selskaper må stille hele beløpet risikokapital til disposisjon	. Dette synet 	
bygger på at opparbeidet naturskadekapital tilhører det enkelte selskap og 	er gjennom årene blitt 	
lagt til 	egenkapital	en	. All kapital har en kostnad, uavhengig av kilden, fordi kapitalen har en alternativ 	
anvendelse. 	 	
Etter vår oppfatning 	finnes det gyldige argumenter for begge syn	, og vi 	presenterer	 derfor to 	hoved-	
beregning	er. Vi kaller den første tilnærmingen, assosiert med flertallet i utvalget, for 	hovedberegning	 	
1. Det andre synet, assosiert med Finans Norge, kaller vi 	hovedberegning	 2. Begge beregningene 	er 	
før skatt	, slik at 	det 	ikke 	tas hensyn til skatte	messig behandling av avsetningene eller avkastningen	, 	
og i nominelle størrelser	. I hovedberegning	 1 legger vi til grunn at det er den reelle naturskadekapi-	
talen året før som skal hensyntas ved beregning av risikokapitalbehovet.	 	
Det er verdt å presisere at 	begge disse regnemåtene er illustrasjonsberegninger ettersom de gjen-	
nomføres på en slik måte at medlemmene i naturskadepoolen fremstår som ett selskap. Dermed 
fremstår også formell 	og reell 	naturskadekapital som felles naturskadekapital for alle selskapene	. I 	
virkeligheten er poolens medlemmer selvstendige selskap og naturskadekapitalen tilhører det en-
kelte selskap	. 	
Det er særlig i 	hovedberegning	 1 at denne forenklingen medfører 	svakheter. Når vi regner som om 	
alle selskapene er ett selskap, legger vi impl	isitt til grunn at 	et selskap som etablerer seg i løpet av 	
perioden	 kan trekke på 	reell 	naturskadekapital opparbeidet i andre selskap når det beregner sin nød-	
vendige risikokapital.	 I virkeligheten 	er det klart at det ikke er mulig.	 For å gjennomføre beregningen 	
slik at den blir riktig må man egentlig ha opplysninger på selskapsnivå gjennom hele perioden. Kun 
da kan det tas hensyn til hvor mye reell naturskadekapital som bygges opp i hvert selskap og dermed 
hvor mye kapitalkravet i de	t enkelte selskap kan reduseres. Selv om 	hovedberegning	 1 etter dette 	
har noen svakheter, 	er 	dens tilnærming i 	tråd med tidligere arbeider (Totalregnskapsrapporten) 	og 	
vi mener at beregning	en	 bringer viktige momenter inn i debatten. 	For å illustrere proble	mene med 	
beregningen presenterer vi i avsnitt 	5.1	 eksempel	-beregninger	 der vi anslår reell naturskadekapital 	
både for et selskap som er med i ordningen	 i hele perioden og for et selskap som etablerer seg 	i 	
markedet på et senere, tilfeldig valgt tidspunkt. 	Vi skal se at dette ikke ser ut til 	å bety mye. 	 	
Figur 	4.4 viser utvikling i 	anslått 	nødvendig risikokapital	 i begge 	hovedberegning	ene	. Figuren viser at 	
behovet for risikokapital 	følger hverandre rimelig tett i fram til om lag 2000	-tallet. Etter dette

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	33	 	
 
 
fortsetter kapitalbehovet å øke i 	hovedberegning	 2, mens det reduseres 	i hovedberegning	 1 før det 	
igjen øker fra og med 	2012	. Grunnen er at rundt år 2000 blir reell naturskadekapital 	positiv. I 	hoved-	
beregning	 2 får ikke dette betydning, mens i 	hovedberegni	ng	 redusere	s mengden risikokapital som 	
må stilles til disposisjon. 	Når 	nødvendig risikokapital i hovedberegning 	1 igjen øker fra 2012 har dette 	
sammenheng med at reell naturskadekapital synker.	 	
Figur 	4.4 	Anslått nødvendig risikokapital	 i begge 	hovedberegning	ene	. Mill. kroner	 
 	
Kilde: Finans Norge og Vista Analyse	 	
En annen måte å tilnærme seg denne problemstillingen på er å se hen til reassuransemarkedet. For 
skadeforsikringss	elskap er aktiv bruk av reassuranse (eller gjenforsikring) en viktig del av strategi og 	
risikostyring. Reassuranse innebærer at forsikringsselskapet overfører en del av erstatningsrisikoen 
til en eller flere andre selskap, slik at flere i prinsippet går sa	mmen om å dekke risikoen. Reassuranse 	
bidrar 	til 	lavere risiko knyttet til store erstatningsutbetalinger selskapet ikke kan eller ønsker å bære 	
alene. Reassuranse kan dermed lede til at premier og resultater i forsikringsselskapene holdes mer 
stabile enn u	ten reassuranse.	 	
I dagens naturskadeordning ivaretar poolen reassuransedekningen av norsk naturskadeforsikring. 
Poolstyret tegner reassuranse på vegne av medlemmene som dekker skader over 1,5 mrd. kroner. 
Ut over dette kan medlemsselskapene selv kjøpe reas	suranse etter eget ønske for å dekke sine for-	
pliktelser.	 	
I et tenkt tilfelle kan vi se for oss et selskap som velger å kjøpe reassuranse for hele for hele sin 
forpliktelse (	såkalt 	fronting). Tilnærmet all risiko er dermed overført til reassurandør, og sels	kapet 	
(her alle medlemsselskapene i poolen) står igjen med en liten risiko dersom reassurandørene ikke 
kan innfri sine forpliktelser (motpartsrisikoen). Reassuranseselskapet vil beregne solvenskrav ut fra 
den risikoen selskapet står, og må ha en kapital so	m motsvarer risikoen med god margin	.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	34	 	
 
 	
4.4.2	 	Solvensregelverket per 2017 som grunnlag for beregning av nødvendig risi-
kokapital	 	
For å beregne nødvendig risikokapital har vi, som Finans Norge, lagt solvensregelverket per 2017 til 
grunn, også bakover i tid. I store d	eler av tidligere perioder har ikke dagens solvensregelverk vært 	
gjelden	de. Selv om det også i tidligere perioder har vært nødvendig å stille risikokapital til disposisjon, 	
kan det argumenteres for at denne tilnærmingen overvurderer kapitalbehovet bakover 	i tid. 	 	
Videre har reassurandørenes andel av risikoen som tegnes sunket de siste årene, slik at andelen av 
risikokapitalen reassurandørene dekker er lavere i 2017 enn tidligere. Dette taler for en noe lavere 
solvenskapital i tidligere perioder. 	Videre vil også selskapsspesifikke diversifiseringseffekter kunne 	
redusere solvenskravet. Når beregningene gjennomføres som om naturskadeforsikring tilbys av ett 
forsikringsselskap (hele naturskadekapitalen sees under ett) tas det ikke hensyn til selskapss	pesifikk	e 	
diversifiseringseffekter. Dette taler også for at nødvendig risikokapital kunne vært lavere.	 	
På den annen side krever tilsynsmyndigheter og markedene i praksis langt høyere solvenskapitaldek-
ning enn 100 prosent.	 Det er stor enighet som at det for	melle solvenskravet ikke er tilstrekkelig. God 	
forretningsskikk tilsier et langt høyere beløp. 	Ved utgangen av 2017 var solvenskapitaldekningen i 	
skadeforsikrings	-selskapene på 195 prosent (Finansielt utsyn, juni 2018	, figur 4.11).	 	
I våre 	hovedberegning	er har vi	 lagt til grunn en solvenskapitaldekning på 1	50 prosent. Ved å gå så-	
pass lavt er det vår vurdering at kapitalkravet i 	beregningene i 	alle fall ikke overdrives.	 I avsnitt 	5.2.2	 	
viser vi 	hvor sensitivt anslaget for reell naturskadekapital i 2017 er for endringer i denne forutset-	
ningen	. 	
4.4.3	 	Avkastningskrav	: risikofri rente pluss risikotillegg	 	
Med grunnlag i anslått utvikling for risikokapital 	i de to 	hovedberegning	ene skal vi beregne tilhørende 	
kapital	avkastningskrav	. Kapital	avkastningskravet 	kan forstå	s som 	den 	avkastning	en	 markedet 	(inves-	
tor) 	krever for å påta seg risikoen 	forbundet med 	stille kapital tilgjengelig. Hvis det ikke er noen risik	o 	
forbundet med å stille kapital til disposisjon blir avkastningskravet lik en risikofri rente. Hvis det er 
risiko	kapital som skal stilles til disposisjon, krever markedet en avkastning som er høyere enn den 	
avkastningen man kan oppnå ved en risikofri plas	sering	. D	et kreves med andre ord et	 risiko	tillegg	, og 	
det samlede avkastningskravet blir risikofri rente pluss et risikotillegg	. Dette blir parallelt med å se 	
hen til hvilken avkastning midlene hadde gitt dersom de ble plassert i en annen anvendelse med 
samme risiko (alternativavkastning). 	I en samfunnsøkonomisk sammenheng er det alternativkostna-	
den vi er interessert i. 	Det finnes ulike tilnærminger for å anslå 	avkastningskravet	, og i det følgende 	
går vi gjennom flere av disse.	 De ulike tilnærm	ingene belyse	r den samfunnsøkonomiske alternativ-	
kostnaden fra ulike sider. 	 	
Kalkulasjonsrenten i samfunnsøkonomiske analyser	 	
I NOU 2012: 16 skriver utvalget at kalkulasjonsrenten som brukes i samfunnsøkonomiske analyser i 
prinsippet bør reflektere summen av en 	risikofri rente og risikoen i prosjektet, og dermed reflektere 	
prosjektets alternativkostnad. Imidlertid bør diskonteringsrenten som brukes for å vurdere offentlige 
tiltak være basert på enkle regler som fanger opp de viktigste sidene ved problemstillingen	. Til bruk 	
i samfunnsøkonomisk analyse av normale offentlige tiltak anbefaler utvalget en reell risikojustert

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	35	 	
 
 
kalkulasjonsrente på fire prosent (de første 40 årene fra analysetidspunktet). Utvalget skriver videre 
i rapporten at det for tiltak der det er ri	melig å anta betydelig systematisk risiko, bør kalkulasjons-	
renten settes til seks prosent (NOU 2012:16). Fire prosent er summen av en langsiktig risikofri real-
rente på 2,5 prosent og et risikopåslag på 1,5 prosent.	 	
Etter utvalgets innstilling har Finansdep	artementet fulgt opp med et rundskriv for samfunnsøkono-	
miske analyser i Norge (Finansdepartementet, 2014). Det sier at statlige prosjekter normalt skal be-
nytte en kapitalkostnad på fire prosent reelt. Rundskrivet begrunner ikke dette. En mulig begrun-
nelse,	 som også NOU (2012:16) er inne på, er at den kapitalen som trekkes inn i et prosjekt, utløser 	
endringer i andre investeringsbeslutninger og konsumbeslutninger, som utløser nye endringer i et 
stort omfang, men i Norge i dag vil til syvende og sist økte inv	esteringer innenlands motsvares av 	
reduserte investeringer utenlands, først og fremst gjennom Statens petroleumsfond utland. I 2012 
og 2014 var fire prosent regnet som normalavkastning på petroleumsfondet. Senere er den som 
kjent satt ned til tre prosent. 	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse vil man normalt følge Finansdepartementets rundskriv og legge til 
grunn e	t kapital	avkastningskrav	 på 4 prosent reelt. Det gjelder enten man analyserer et offentlig 	
prosjekt eller som i vårt tilfelle et kapitalkrav i privat s	ektor, og grunnen er at resonnementet rundt 	
alternativkostnaden vil bli det samme	: Kostnaden «ender opp» i 	form av endringer i 	petroleumsfon-	
det	. 	
NOU 2012: 16 omtaler også dette. Ifølge NOU	-en 	kan det	 reelle risikotillegget for prosjekter som 	
finansieres på det globale aksjemarkedet anslås til 3,5 prosent. Dette gir et reelt avkastningskrav på 
6 prosent når risikofri realrente anslås til 2,5 prosent.	 	
CAPM	 	
Å reise kapital til å fylle solvenskravet kan s	ies å være i direkte konkurranse med annen bruk av in-	
vestorenes kapital. Med en slik direkte sammenheng, står ikke argumentet om at de samfunnsmes-
sige endringene til syvende og sist ender opp på 	Statens Pensjonsfond utland	, like sterkt. Kanskje er 	
det bare	 snakk om at investorer omdisponerer fra én type finansinvestering til en annen.	 	
Investorenes krav til avkastning reflekterer skadeforsikringsselskapenes kapitalkostnader. En mye 
brukt og anerkjent modell for en teoretisk oppstilling av avkastningskravet 	på egenkapitalen 	er Kapi-	
talverdimodellen (på engelsk Capital Asset Pricing Model (CAPM)). 	 	
Modellen illustreres med følgende formel: 	 	
������(������������)=	������������+	������������(������(������������)−	������������) 	
der 	������ står for expectation (forventningsverdien), 	������ står for return (avkastning), fotskrift 	������ står for 	
market og 	������ brukes for risikofri rente. Modellen beskriver dermed at forventet avkastning for selskap 	
i består av summen av den risikofrie avkastningen og et ledd som beskriver en ekstra avkastning på 
grunn av at det er risiko forbundet med å i	nvestere i selskap i. Dette andre leddet består av en 	mar-	
kedets 	risikopremie som vektes med en beta	-koeffisient som symboliserer investeringens systema-	
tiske risiko. Den systematiske risikoen er den delen av risikoen i investeringen som ikke kan diversifi-
seres bort.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	36	 	
 
 
For å beregne avkastningskravet knyttet til investering i skadeforsikringsmarkedet er det dermed 
nødvendig å kjenne tre størrelser: risikofri rente, markedets risikopremie og systematisk risiko. Alle 
disse størrelsene vil ventelig variere over en	 periode på nesten 40 år. I tillegg vil den systematiske 	
risikoen (beta) variere på selskapsnivå. En helt presis beregning av et gjennomsnittlig avkastningskrav 
for selskapene i løpet av perioden er derfor et omfattende arbeid og vil ikke være mulig å 	gjen	nom-	
føre	 innenfor dette prosjektets rammer.	 Vi kan imidlertid se hen til andres vurderinger.	 	
Spørsmålet er da hva som er den relevante alternative avkastningen i finansmarkedet for en inves-
tering med samme risikograd som å investere i solvenskapital. Her v	il vi anta at det er en generell 	
investering i skadeforsikringsaktiva som er alternativet. I tidligere arbeider foreligger det noen rele-
vante estimater for hver del av det andre leddet i CAPM	-modellen, altså beta og markedspremien. 	
PwC utfører årlig en spø	rreundersøkelse blant medlemmer i Norske Finansanalytikeres Forening for 	
å kartlegge blant annet risikopremien i markedet. I undersøkelsen for 2018 kommer det fram at pre-
mien ligger på fem prosent, og at den har ligget stabilt på dette nivået i løpet av år	ene undersøkelsen 	
er gjennomført 	(PwC, 2018)	. I flere rapporter laget av Thore Johnsen anslås også markedspremien 	
til fem prosent (	 (Johnsen & Gjølberg, 2007)	, (Johnsen, 2017)	). Også Norli 	(2017)	 anslår markedspre-	
mien til fem prosent med utgangspunkt i relevant litteratur.	 	
Investeringens systematiske risiko (beta) kan estimeres ved å undersøke 	i hvor stor grad verdien av 	
investeringen samvarierer med avkastningen på markedsporteføljen. Dagens Næringsliv publiserer 
på sine investorsider estimater for systematisk risiko for aksjeselskaper.	 For Gjensidige forsikring er 	
estimert beta 0,33, mens Spar	ebank1 har en beta på 0,68. Gjensidige har størst markedsandel i 	
brannforsikring/naturskadeforsikring (28 prosent), mens Sparebank1 forsikring er på fjerdeplass 
med 12 prosent. Gjensidige driver imidlertid også med blant annet livsforsikring og Sparebank 1	 dri-	
ver i hovedsak med bank. Det er gjort noen forsøk på å estimere beta for Gjensidige skadeforsikring. 
I 2015 forsøkte to masterstudenter ved NHH i sin masteroppgave å verdsette Gjensidige, og beregnet 
i den anledning en bransjebeta for Gjensidiges skade	forsikringsdel på 0,61 	(Høie & Langehaug, 2015)	. 	
I en annen studentoppgave fra 2016 ble betaen for Gjensidige estimert til 0,7 	(Haaland & Fossen, 	
2016)	. Det foreligger også noe mer grundige undersøkels	er av størrelsen på beta i skadeforsikrings-	
markeder i andre land over tid. 	I en artikkel publisert i 2000 i tidsskriftet 	The Geneva Papers on Risk 	
and Insurance	 estimeres beta for skadeforsikringsbransjen i USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland 	
og Sveits	 (Kielholz 	(2000)	). Undersøkelsen finner at den estimerte betaen ligger tett oppunder 1 eller 	
over 1 i perioden fra 1980 til 1998. 	 	
Basert på dette kan risikotillegget anslås til om lag 5 prosent ved bruk av CAPM	-modelle	n (beta lik 1 	
multiplisert	 med en markedspremie på 5 prosent). Dette gir da uttrykk for 	risikopåslaget i kapitalav-	
kastningskravet til en investor som har investering i skadeforsikringsaktiva som alternativ til å inves-
tere i solvenskapital	. Det må også foru	tsettes at å investere i solvenskapital har samme risikoprofil 	
som å investere generelt i skadeforsikringsaktiva. 	 	
Finans Norges tilnærming i kapittel 15 i NOU 2019: 4	 	
Finans Norge legger i sine beregninger til grunn et avkastningskrav for skadeforsikrings	selskaper lik 	
summen 	av renten på 	treårige norske statsobligasjoner og et risikotillegg på seks prosent	 (dette til-	
svarer da det andre leddet i CAPM	-modellen ovenfor)	. Et påslag på seks prosent er i tråd med EUs 	
forordning som beskriver hvordan Solvens II	-direktivet skal forstås. 	I forordningens artikkel 39 heter 	
det at «The Cost	-of-Capital rate refe	rred to in Article 77(5) of Directive 2009/138/EC shall be

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	37	 	
 
 
assumed to be	 equal to 6%» 	(EU, 2014)	. Artikkel 77 i nevnte direktiv presiserer ytterligere a	t «The 	
Cost	-of-Capital rate used shall be equal to the additional rate, above the relevant risk	-free rate, that 	
an insurance or reinsurance undertak	ing would incur holding an amount of eligible own funds, as set 	
out in Section 3, equal to the Solvency Capital Requirement necessary to support insurance and re-
insurance obligations over the lifetime of those obligations» 	(EU, 2009)	. 	
Dersom investorer har et alternativ i samme risikoklasse som forventningsmessig gir risikofri rente 
pluss seks prosent, er Finans Norges beregning uttrykk for den samfunnsøkonomiske alternativkost-
naden. EUs forordning kan tyde på at det er en del e	uropeiske investorer som nettopp har dette som 	
alternativ. 	 	
Konsistens mellom risikofri rente og risikotillegg	 	
Gjennomgangen ove	r viser at det er noe variasjon i tidligere utarbeidede estimater for påslaget som 	
skal reflektere risikoen i investeringen. Fel	les for de tre versjonene er at de krever et anslag for risi-	
kofri rente, og også for denne størrelsen er det ingen allmenn akseptert praksis for beregningsme-
tode. Et mye anvendt utgangspunkt er å se på renter satt på sikre verdipapirer, som norske statsob-
ligasjoner. Her er det imidlertid en avveining i valg av tidshorisont og både 1	-årig, 3	-årig og 10	-årige 	
renter er mulige alternativer.	 PwC (2018) 	finner 	at 34 prosent av de spurte innen finansbransjen 	
oppgir å anvende 10	-årig statsobligasjoner som anslag p	å den risikofrie renten, mens 28 prosent 	
legger til grunn en normalisert risikofri rente. Blant andelen som benytter en normalisert rente, bru-
ker flertallet en sats på tre prosent. Johnsen & Gjølberg (2007) bruker i sin analyse en nominell risi-
kofri rente 	på fem prosent, og skriver at denne kan tolkes som summen av en langsiktig nøytral real-	
rente på 2, 5 prosent og Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 prosent. Johnsen (2017) legger til grunn 
en nominell risikofri rente på 3,5 prosent (én prosent realrente og 2	,5 prosent inflasjon).	 	
Johnsen (2017) 	argumenterer 	videre for at 	valg av risikofri rente og risikotillegg må settes konsistent	 	
(Johnsen, 2017)	. Med dette menes at en enten bør bruke verdier som reflekterer utviklingen i mar-	
kedet for 	begge størrelser	 eller langsiktige normaliserte 	verdier for begge 	størrelser. Bakgrunnen for 	
dette argumentet er at det er lite som tyder på at 	markedsprem	ien og ris	ikofri rente er uavhengige 	
størrelser	. I perioder der markedet preges av pessimisme og/ eller usikkerhet er det ikke uvanlig at 	
renten på risikofrie investeringer er relativt lave og at risikopåslaget er høyt. Dermed er Johnsens 
argument at det kan være pr	oblematisk å bruke en ikke	-normalisert, og dermed varierende, rente 	
på den sikre avkastningen sammen med et fast risikopåslag. 	 	
Det 	foreligger resultater fra andre land som finner samme indikasjon. Den tidligere nevnte artikkelen 	
av 	Kielholz 	(2000)	 finner at estimater for 	risikopåslaget	 og renten på risikofrie obligasjoner samva-	
rierer en god del, og at differansen mellom disse ofte økte i perioder der den risikofrie renten var 
lav.	 En nyere studie basert på data for ameri	kansk forsikringsvirksomheter finner en negativ korrela-	
sjon mellom beregnet kapital	avkastningskrav 	for egenkapital og den tiårige renten på amerikanske 	
obligasjoner (Treasury bonds) 	(Nissim, 2013)	. 	
Å anslå et årlig risikotilleg	g er krevende og i alle fall utenfor hva vi har mulighet til i dette oppdraget. 	
I våre beregninger legger vi derfor til grunn et normalisert risikotillegg og en normalisert risikofri 
rente.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	38	 	
 
 
Oppsummering	 	
Ettersom dette prosjektet omhandler å beregne kostna	der for selskapene over en periode på nesten 	
40 år, vil tilsynelatende små justeringer i 	avkastningskravet	 gi store utslag for resultatet. Vår gjen-	
nomgang av tidligere arbeider på dette området viser med tydelighet at det 	er flere tilnærminger 	
som kan være	 mulige for å nærme seg dette spørsmålet. 	Et naturlig utgangspunkt i en slik situasjon 	
er å legge til grunn veileder og rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser utgitt av Finansdeparte-
mentet. Som tidligere nevnt, anbefaler Finansdepartement i utgangspunkte	t en 	reell kalkulasjons-	
rente på 4 prosent, der 2,5 prosent utgjør en langsiktig realrente og 1,5 prosent 	utgjør tillegget. 	For 	
prosjekter finansiert på det globale aksjemarkedet 	anslår NOU 2012: 16 et reelt risikotillegg på 3,5 	
prosent og en realrente på 2	,5 prosent. 	 	
I våre beregninger 	legger vi til grunn e	t reelt kapitalavkastningskrav på 6 prosent	 fordelt med 2,5 	
prosent risikofri rente og 3,5 prosent risikotillegg	, som anvist i NOU 2012:	 16. Merk at et kapitalav-	
kastningskrav på 	6 prosent ikke bare er konsistent med 2,5+3,5, men også med for eksempel 0,5+5,5, 	
en kombinasjon som 	passer bedre med situasjonen de siste årene. Kravet på 6 prosent er reelt. 	Vi 	
korrigerer	 med	 løpende inflasjon for	 å beregne nominelt avkastningskrav. 	 	
4.4.4	 	Reell naturskadekapital i de to 	hovedberegning	ene	 	
Figur 	4.5 viser anslått reell naturskadekapital i de to 	hovedberegn	ing	ene sammen med utviklingen i 	
formell naturskadekapital. Begge anslagene for reell naturskadekapital ligger godt under den for-
melle naturskadekapitalen. Anslått reell naturskadekapital utvikler seg likt i 	hovedalternativ	ene fram 	
til midten av 2000	-tallet	, men deretter spriker anslagene. Grunnen til dette er forutsetningene om 	
hvordan nødvendig risikokapital skal beregnes, som igjen får følger for kapitalkostnadene og finans-
avkastningen. I begge beregningene er reell naturskadekapital positiv fra rundt år 	2000. Husk at i 	
hovedberegning	 1 bidrar positiv reell naturskadekapital ett år til å redusere kapitalbehovet året etter, 	
mens i 	hovedberegning	 2 er kapitalbehovet uavhengig av utviklingen i reell naturskadekapital. Vi ser 	
dette tydelig i 	Figur 	4.6 som viser utviklingen i kapitalbehovet i de to 	hovedberegning	ene. Mens ka-	
pitalbehovet i 	hovedberegning	 1 faller fra 2000	-tallet fortsetter kapitalbehovet å øke i 	hovedbereg-	
ning	 2. Figur 	4.7 viser tilhørende beregnet kapitalkostnad.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	39	 	
 
 
Figur 	4.5 	Utvikling i anslått reell naturskadekapital i de to 	hovedberegning	ene og anslått for-	
mell natu	rskadekapital. Mill. kroner	 	 	
 	
Kilde: Vist	a Analyse og Finans	 Norge	 	
Figur 	4.6 	Anslått behov for risikokapital i de to 	hovedberegning	ene. Mill. kroner	 	 	
 	
Kilde: Vist	a Analyse og Finans	 Norge

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	40	 	
 
 
Figur 	4.7 	Anslått kapitalkostnad i de to 	hovedberegning	ene. Mill. kroner	 	 
 	
Kilde: Vist	a Analyse og Finans	 Norge	 	
Figur 	4.8 viser finansavkastning (inkludert renters rente) og akkumulert finansavkastning i de to 	ho-	
vedberegning	ene. Saldoen for reell naturskadekapital er i begge beregninger negativ de første årene, 	
so	m tilsier negativ finans	avkastning	. Igjen ser vi at de to beregningene beveger seg ulikt fra om lag 	
starten på 2000	-tallet, og igjen skyldes dette forskjellene i anslått behov for risikokapital. Når kapi-	
talkostnaden i 	hovedberegning	 2 blir høyere (fordi ri	sikokapitalbehovet er høyere) blir også grunnla-	
get for beregning av finansavkastning mindre og følgelig også finansavkastningen. Tilsvarende blir 
grunnlaget for beregning av finansavkastning høyere i 	hovedberegning	 1, og dermed også anslått 	
finansavkastnin	g. Ettersom finansavkastningen inkluderer renters rente spiller også størrelsen på 	
den reelle naturskadekapitalen tidligere år inn. Figuren viser at akkumulert finansavkastning (stiplede 
linjer) når et nivå på om lag 1,9 mrd. kroner i 2017 i 	hovedberegning	 1, mens tilsvarende størrelse i 	
hovedberegning	 2 er i overkant av 250 mill. kroner.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	41	 	
 
 
Figur 	4.8 	Finansavkastning (v. akse) og akk. finansavkastning (h. akse) i de to 	hovedbereg-	
ning	ene. Mill. kroner	 	 	
 	
Kilde: 	Vist	a Analyse og Finans	 Norge

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	42	 	
 
 	
5	 	Eksempel	-beregninger og sensiti-	
vitetsanalyser og eksempel	 	
5.1	 	Eksempelberegning som illustrerer betydningen av at naturskade-
kapitalen ikke tilhører «ett selskap»	 	
Hovedberegning	ene vi har gjennomført er regnet som om 	medlemmene i naturskadepoolen 	er som 	
ett selskap	, og dermed som om naturskadekapitalen er felles for alle selskapene. Som nevnt i avsnitt 	
4.4.1 får d	enne måten å regne på særlig betydning i 	hovedberegning	 1 (	tilnærmi	ngen som represen-	
terer synet om at det i beregning av nødvendig risikokapital må tas hensyn til allerede opparbeidet 
naturskadekapital i det enkelte selskap	). Ved å la naturskadekapitalen fremstå som felles forutsetter 	
vi egentlig at nye selskap som kommer	 inn kan trekke på eksisterende selskaps 	reelle	 naturskadeka-	
pital og således stille mindre risikokapital til rådighet enn de egentlig må. Selskap som etableres i 
løpet av perioden må stille nødvendig risikokapital til disposisjon, uavhengig av andre selska	ps 	reelle	 	
naturskadekapital.	 	
For å illustrere at dette har betydning har vi satt opp 	to eksempelregnestykke	r. Konkret antar vi at 	
selskap A i utgangspunktet dekker hele markedet for naturskadeforsikring, men at selskap B etable-
rer seg	 senere	 og får en mark	edsandel på 	ti prosent med en gang	 (dvs. at 	selskap B 	med en gang det 	
etablerer seg får	 ti prosent av formell naturskadekapital 	fra og med dette året	 og har ti prosent av 	
administrasjonskostnadene	 mv.)	. Hvilket år vi lar selskapet etablere seg vil få betyd	ning for regne-	
stykket. I vår	e eksempl	er har vi valgt to år: 1996 og 2010.	 	
Eksemplene kan sammenliknes med statistikk for ulike selskapers inntreden i naturskadepoolen, 	se 	
avsnitt 6.7.2	. Ifølge den	ne	 var 	selskaper med en markedsandel på snaut 80 prosent i 2	018, allerede 	
på plass i 2001. Vi har ikke ytterligere informasjon om når disse kom til. 	To av selskapene hadde per 	
2018 en markedsandel på 12 prosent. 	Selskaper med en markedsandel på 	9 prosent i 2018 er kom-	
met til etter 2010. Eksempel 2 kan illustrere noen effekter for disse. 	Eksempel 1 kan illustrere effekter 	
for et selskap som etablerte seg på nittitallet	. For å få fram effekten av årstall som forklaringsfaktor, 	
og siden vi ikke har a	nnen informasjon	, lar vi markedsandelen være den samme, ti prosent, i eksem-	
pel 1 som eksempel 2.	 	
Konklusjonen vi trekker fra eksemplene er at vi ser ut til å gjøre lite feil ved å behandle selskapene i 
poolen som om de var ett og således kan brukes hverandres kapital i eksempel	-beregning 1. I eksem-	
pel	-beregning 2 	gjør vi per definisjon ingen feil, sid	en man der ikke kan bruke hverken egen eller 	
andres kapital 	inn mot solvenskravet. 	 	
Eksempel 1 Selskap B etablerer seg i 1996	 	
Hovedberegning	 1 	
Totalt anslås reell naturskadekapital for A til 2,3 mrd. kroner i 2017, i motsetning til 3,3 mrd. kroner 
dersom	 vi antar at A har hele markedet. For B anslås reell naturskadekapital i 2017 til 0,8 mrd. kroner.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	43	 	
 
 
A kommer dårligere ut fordi 	det i 	perioden etter 1996 	er mange år der	 reell naturskadekapital	 øker 	
(fram til 	2010)	. Når B etablerer seg må A dele denne gevin	sten med B.	 A får 	nytte av opparbeidet, 	
reell naturskadekapital	, i motsetning til B	. For A er imidlertid reell naturskadekapital negativ helt til 	
år 2000, og det er først fra dette tidspunktet A får fordelen av opparbeidet naturskadekapital som B 
ikke har.	 	
Totalt er reell naturskadekapital for A og B lavere enn reell naturskadekapital når vi regner med bare 
ett selskap. Det skyldes at B må stille risikokapital som ikke må stilles når vi regner som om ett selskap 
har hele markedet.	 Reduksjonen i reell naturs	kadekapital er imidlertid ikke stor, 	3,1 mrd. kroner 	
sammenliknet med 3,3 mrd. 	kroner, en reduksjon på 	seks prosent. 	 	
Hovedberegning	 2 	
Totalt anslås reell naturskadekapital for 	A i 2017 til 	-2,3 mrd. kroner, 	det samme med en desimals 	
nøyaktighet som 	når vi antok at A hadde hele markedet alene. For B anslås reell naturskadekapital i 	
2017 til 	0,02 mrd. kroner.	 	
Totalt sett er reell naturskadekapital for A og B i denne beregningen lik reell naturskadekapital når 	vi 	
regner med bare ett selskap. 	A må stille mindre risikokapital til disposisjon når B kommer inn i mar-	
kedet, men B må stille den samme kapitalen tilgjengelig (til samme kostnad). 	 	
Eksempel 2 B etablerer seg i 2010	 	
Hovedberegning	 1 	
Totalt anslås reell natu	rskadekapital for A til 	4,0 mrd. kroner i 2017, i motsetning til 3,3 mrd. kroner 	
dersom vi antar at A har hele markedet. For B anslås reell naturskadekapital i 2017 til 	-0,7 mrd. kro-	
ner.	 	
Totalt er reell naturskadekapital for A og B 	nå 	den samme, med en des	imals nøyaktighet, som	 når vi 	
regner med bare ett selskap.	 Nøkkelen til å forstå dette resultatet er at B kommer inn 	på et tidspunkt 	
med stigende behov for å hente kapital 	- reell naturskadekapital 	er i ferd med å falle. 	I 2010 sitter 	
altså A med en 	høy 	formue	. Når B kommer in	n går As markedsandel ned, men det betyr at utgiftene 	
for A går ned og det tæres saktere på opparbeidet naturskadekapital. 	A vinner altså på at B kommer 	
inn. B må hente kapital i markedet og ender med negativ naturskadekapital i 2017	. B har en høyere 	
rentekostnad enn A	 ville hatt, men med ti prosent markedsandel for B, slår ikke dette ut i lavere 	
samlet naturskadekapital med en desimals nøyaktighet. 	 	
Hovedberegning	 2 	
Totalt anslås reell naturskadekapital for A i 2017 til 	-1,7	 mrd. kro	ner, i motsetning til 	-2,3 mrd. når vi 	
antok at A hadde hele markedet alene. For B anslås reell naturskadekapital i 2017 til 	-0,7	 mrd. kroner. 	 	
Totalt sett er reell naturskadekapital for A og B i denne beregningen lik reell naturskadekapital når vi 
regner 	med bare ett selskap. A må stille mindre risikokapital til disposisjon når B kommer inn i mar-	
kedet	, men B må stille den samme kapitalen tilgjengelig (til samme kostnad).

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	44	 	
 
 	
5.2	 	Sensitivitetsanalyser	 	
5.2.1	 	Administrasjonskostnader	 	
I hovedberegning	ene er 	administrasjonsk	ostnadene anslått til 0,012 promille av forsikringssummen. 	
Det er stor usikkerhet rundt anslaget for administrasjonskostnader. 	Tabell 	5.1 viser anslått reell na-	
turskadekapital ved utgangen av 2017 i de to 	hovedberegning	ene med ulike antakelser om 	admini-	
strasjonskostnader	. 	
Tabell 	5.1 	Anslag for reell naturskadekapital per 2017 med ulike forutset	ninger om administra-	
sjonskostnader	. Begge 	hovedberegning	ene. 	Mrd. kroner	 	
Administrasjonskostnader, promille 
av forsikringssum	 	
Anslag reell naturskadekapital per 2017	 	
Hovedberegning	 1 	Hovedberegning	 2 	
0,010	 	5,4	 	-1,1	 	
0,011	 	4,5	 	-1,7	 	
0,012 (i 	hovedberegning	en)	 	3,3	 	-2,3	 	
0,013	 	1,9	 	-3,0	 	
0,014	 	0,4	 	-3,6	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
5.2.2	 	Solvenskapitaldekning	 	
I hovedberegning	ene	 solvenskapitaldekning satt til 1	50 prosent. Som omtalt i avsnitt 	4.4.2	 var sol-	
venskapitaldekningen i skadeforsikrings	-selskapene på 195 prosent	 ved utgangen av 2017 	(Finansielt 	
utsyn, juni 2018).	 Tabell 	5.2 viser anslått reell naturskadekapital ved utgangen av 2017 i de to 	hoved-	
beregning	ene med ulike antakelser om solvenskapitaldekning.	 	
Tabell 	5.2 	Anslag for reell naturskadekapital p	er 2017 med ulike forutsetninger om solvenska-	
pitaldekning. 	Begge 	hovedberegning	ene. Mrd.	 kroner	 	
Solvenskapital	-dekning	 	Anslag reell naturskadekapital per 2017	 	
Hovedberegning	 1 	Hovedberegning	 2 	
140 prosent 	 	4,8	 	-1,2	 	
150 prosent (i 	hovedberegning	en)	 	3,3	 	-2,3	 	
160 prosent	 	0,8	 	-3,4	 	
Kilde: Vist	a Analyse

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	45	 	
 
 	
5.2.3	 	Risiko	tillegg	 	
I hovedberegning	ene er risikotillegget anslått til 3,5 prosent. Det er stor usikkerhet forbundet med 	
anslaget. 	Tabell 	5.3 viser anslått reell naturskadekapital ved utgangen av 2017 i de t	o hovedbereg-	
ning	ene med ulike antakelser 	om risikotillegget.	 	
Tabell 	5.3 	Anslag for reell naturskadekapital per 2017 med ulike forutsetninger om risiko	til-	
legg	. Begge 	hovedberegning	ene. Mrd. kroner	 	
Risikopremie	 	Anslag reell naturskadekapital per 2017	 	
Hovedberegning	 1 	Hovedberegning	 2 	
2,5 prosent	 	5,1	 	-0,6	 	
3,5 prosent	 (i hovedberegning	en)	 	3,3	 	-2,3	 	
4,5	 prosent	 	0,2	 	-4,1	 	
Kilde: Vista Analyse

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	46	 	
 
 	
6	 	Konsekvenser av utvalgets forslag 
på 	konkurranse og samfunnsøko-	
nomisk effektivitet	 	
6.1	 	Utvalgets forslag	 	
Flertallet i utvalget forslår at 	naturskade	premien i forventningsforstand ikke 	skal 	generere overskudd 	
i poolen. Samtidig legger flertallet opp til at poolen skal bygge opp et overskudd (fond)	 som over tid 	
vil stige opp til 4 m	rd. kroner. Det er selvfølgelig vanskelig å se hvordan disse to premissene henger 	
sammen. Intuitivt må enten premisset om premiene ryke, eller premisset om overskudd, eller begge. 	 	
Flertallet 	forener premissene ved å 	gå inn for at selskaper 	med eksisterende formell naturskadeka-	
pital dekker sin del av eventuelle underskudd gjennom å trekke på egen naturskadekapital. Selskaper 
uten slik kapital skal få dekning fra poolen. 	I underskuddsår vil p	oolen da dekke underskudd ti	lsva-	
rende markedsandelen til selskaper uten formell naturskadekapital, mens selskaper med formell na-
turskadekapital dekker underskuddet selv. I overskuddsår får poolen tilført hele overskuddet. Resul-
tatet er at det 	over tid 	overføres midler fra selskaper s	om per i dag har ege	n naturskade	kapital 	og 	
over til poolen. Ifølge flertallsforslaget skal dette foregå inntil poolen har en kapital på 	4 mrd. kroner	. 	
6.2	 	NOU 2019:4 sine vurderinger av konkurranseforhold	 	
Innledningsvis i kapittel 4 viser utvalget til at major	iteten av forsikringsselskapene overfor utvalget 	
har pekt på at naturskadeordningen er til hinder for reell konkurranse i markedet for skadeforsikring 
ettersom selskapene ikke kan konkurrere på pris for dekning av skadene som utliknes gjennom ord-
ningen. Ut	valget tar ikke stilling til denne problemstillingen fordi det mener kritikken retter seg mot 	
sider ved ordningen som ligger utenfor deres mandat, nemlig solidaritetsprinsippet (at premien skal 
være lik uansett hvor i landet man bor) og reguleringer av hva	 som kan kreves erstattet etter natur-	
skadeforsikringen 	(heller 	ikke er en del av mandatet	). Samtidig understrekes det at naturskadefor-	
sikringen selges som en integrert del av brannskadeforsikring for øvrig og at foretakene kan konkur-
rere på pris på øvrige 	deler av eiendomsforsikringsproduktene, herunder brannforsikringen som na-	
turskadedekningen er knyttet til	. 	
Vider	e refereres det til Fairfondgruppen 	som 	mener at gjeldende ordning har en konkurranseulempe 	
for nye selskaper og selskaper i vekst ved at de eta	blerte selskapene har oppbygget naturskadekapi-	
tal 	som er	 godkjent som solvenskapital	, og som det er mulig å få investeringsavkastning på.	 Fairfond-	
gruppen mente videre at muligheten for å være gjenforsikrer 	(reassurandør) 	har vært en konkurran-	
sefordel for m	edlemsselskaper med god rating. 	Utvalget svarer ikke direkte ut denne kritikken, men 	
foreslår at medlemsselskaper fremdele	s skal kunne stå som 	gjenforsikrere	 i den nye ordningen	. Ifølge 	
flertallet må disse	 selskapene	 konkurrere	 på like vilkår som andre til	bydere, men skal i fremtiden ikke 	
kunne være representert i gjenforsikringsutvalget.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	47	 	
 
 
Utvalget viser videre til Finanstilsynets synspunkt i brev til Finansdepartementet fra januar 2011. I 
brevet skriver tilsynet i korte trekk at en nedbygging av naturskade	kapitalen vil være konkurransevri-	
dende til fordel for selskaper som har vært medlem i poolen i lang tid, ettersom disse vil kunne dekke 
underskudd med opptjent naturskadekapital, mens selskaper som har vært medlem i kortere perio-
der, og dermed ikke har (no	k) naturskadekapital, må dekke underskuddet med annen egenkapital	 	
Flertallet i utvalget, tar så vidt vi kan se, ikke stilling til denne kritikken, men 	konkluderer	 med 	at den 	
avsatte naturskadekapitalen i selskapene er langt større det som har vært påtenkt 	av lovgiver, men 	
at det, på grunn av endringer i markedsandeler over tid, er vanskelig å bygge ned naturskadekapita-
len i selskapene til et riktigere nivå gjennom å redusere naturskadepremien	. I kapittel 	6 viser utvalget 	
til kritikken om	 konkurranseforholdene	 for nyere aktører og peker på at siktemålet med den nye 	
ordningen flertallet forslår	, bl.a. er likeverdige konkurranse mellom forsikringsselskapene	. I kapittel 	
7 skriver utvalget at konkurransen ikke har vært fraværende i brannforsik	ringsmarkedet, men at ut-	
valgets flertall likevel mener at den ujevne fordelingen av naturskadekapital utgjør en ulempe for 
selskaper uten opparbeidet naturskadekapital. Denne ulempen kan ifølge utvalgets flertall hverken 
løses ved at selskaper med naturska	dekapital dekker andre medlemmers andel av erstatningskost-	
nadene, eller ved endret premiefastsettelse.	 Det er bl.a. på denne bakgrunn flertallet foreslår	 løs-	
ning	en	 der det bygges opp et felles fond i poolen. 	Flertallet	 skriver at en av fordelene med et fel	les 	
fond i poolen er at medlemsselskapene 	– i alle fall på sikt 	– vil kunne trekke på fondets midler hvis 	
ordningen går i underskudd det enkelte år, og det vil ikke lenger være noen ulempe ikke å ha oppar-
beidet natur	-skadekapital.	 	
I avsnitt 15.12.3 blir al	le argumentene referert over tilbakevist av utvalgets mindretall, som viser til 	
at naturskadekapitalen ikke er konkurransevridende på grunn av at eier vil kreve avkastning på denne, 
og at selskapene med naturskadekapital vil måtte redusere egenkapital i ne	gative år. Når det gjelder 	
gjenforsikring vises det til at selskapene som har drevet med dette har hatt like vilkår som interna-
sjonale selskaper. Mindretallet viser også til at de store selskapene i markedet har tapt markedsan-
deler over tid.	 	
6.3	 	To viktige spø	rsmål	 	
To viktige spørsmål når 	man	 skal vurdere 	konsekvenser 	av utvalgets forslag for konkurranse og sam-	
funnsmessig effektivitet, er de følgende:	 	
1. Er det opparbeidet 	mer enn 4 mrd. kr	oner	 i reell naturskadekapital gjennom naturskadepoolen 	
frem til nå?	 	
2. Er opp	arbeidet naturskadekapital 	en konsekvens av ufullkommen konkurranse i brannforsik-	
ringsmarkedet?	 	
Hvis 	man	 svarer ‘ja’ på 	begge 	spørsmålene	 så må konklusjonen være at enkelte selskaper i ordningen 	
sitter med en	 form for urettmessig fordel 	som følge 	av ordningens historikk. Dette gir et moralsk og 	
fordelingspolitisk forsvar for	 utvalgets forslag om å overføre 4 m	rd. kroner	 fra de samme selskapene	 	
og tilbake til poolen. 	 	
Hvis man svarer ‘ja’ på disse spørsmålene så 	kan også utvalgets flertallsforslag sies å være et bidrag 	
til bedre konkurranse, og større effektivitet i markedet	. Utvalgets forslag vil da tilbak	estille en fordel 	
enkelte selskaper his	torisk har 	skaffet seg	 gjennom 	en markedsimperfeksjon.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	48	 	
 
 
Dette siste argumentet er imidlertid ikke like 	opplagt	 som det første. Det er jo ikke mulig å gjør	e om 	
på historien, og den eneste testen på utvalgets forslag er egentlig om den fremmer effektivitet o	g 	
konkurranse i markedet fremover. 	Dersom markedet for brannforsikring fungerer godt, er det ikke 	
klart at 	å omfordele kapital mellom selskape	ne	 vil øke (eller forverre) konkurransen. 	Parallellen her 	
er at markedskonkurranse så godt som alltid skjer mellom	 selsk	aper med noe ulik finansiell stilling 	
og ulik grad av egenkapital og gjeld. 	Vanligvis er vi ikke så opptatt av måten disse ulike konfigurasjo-	
nene av egenkapital og gjeld har fremkommet på. 	Det kan ha skjedd på ulike måter. Hovedsaken er 	
om rammevilkå	rene er slik at god konkurranse sikres fremover. 	 	
Uansett diskusjonen i forrige paragraf så er saken at vår utredning i de foregående kapitlene har 
svart 	‘nei’ på spørsmål 1. Selv om vi legger til grunn 	at opparbeidet reell naturskadekapital reduserer 	
behovet for å hente kapital i markedet, er det langt fra godtgjort at opparbeidet reell naturskadeka-
pital er høyere enn 4 mrd. kroner. Den kan være 3,3 mrd., som er vårt forventningsanslag, eller den 
kan vær	e så lav som 0,2 mrd. 	kroner 	eller 	så høy som	 5 mrd. 	kroner. 	Bare i det siste tilfellet 	ligger 	
den høyere enn de kritiske 4 mrd. 	kronene.	 	
Med ‘nei’ på spørsmål 1 bortfaller 	for en stor del 	behovet for å diskutere om 	naturskadekapitalen 	
har oppstått 	som føl	ge	 av ufullkommen konkurranse, 	dvs	. spørsmål 2.	 I det følgende vil vi likevel for 	
argumentets skyld anta at 	naturskadekapitalen 	så langt den rekker	, er fremkommet via ufullkommen 	
konkurranse	. I tillegg vil vi for argumentets skyld legge til grunn 	det synsp	unkt at 	opparbeidet natur-	
skadekapital kan brukes mot 	solvenskravet, i tråd med 	hovedberegning	 1. 	 	
6.4	 	Utvalgets forslag er å sammenlikne med selektiv beskatning	 	
Med presiseringene i forrige avsnitt kan vi oppsummer	e at vi har en situasjon der 	eksisterende sels-	
kaper avkreves et beløp på 4 mrd. kroner. De har en reell natur	kapital som forventningsmessig er 	
3,3 mrd. kroner, men 	den 	er usikker og kan være så lav som 0,2 mrd. kroner. Den kan også være 	
høyere enn 4 mrd. kroner, men det er etter forho	ldene relativt usannsynlig. 	I tillegg til å overgi ek-	
sisterende reell naturkapital, avkreves de 	det vi for enkelhets skyld kall	er en skatt. Dette er ikke en 	
skatt til staten, men til poolen. Dens økonomiske virkninger er imidlertid helt lik en skatt.	 	
Merk	 at vi definerer skatten som forskjellen mellom avkrevd beløp 	og 	reell	 naturskadekapital. Regel-	
verket for betaling av skatten vil imidlertid fravike noe fra dette. Selskaper 	uten 	formell 	naturskade-	
kapital betaler ikke skatten. 	Alle selskaper med formell na	turskadekapital betaler skatten i samsvar 	
med sine markedsandeler. I denne gruppa vil vi ha enkelte selskaper med positiv formell, men nega-
tiv reell naturskadekapital. Disse må betale skatt på linje med de andre. 	Det vil med andre ord være 	
gunstigere for e	t selskap å være uten formell naturskadekapital enn å ha	 «noe» formell naturskade-	
kapital. 	I det siste tilfellet må de betale skatt selv om deres reelle natur	skadekapitalsaldo er negativ	. 	
Dette 	kan være en utilsiktet	 fordelingspolitisk side av forslaget.	 	
Ettersom ordningen løper fremover og selskapene tærer på sine 	formelle naturskadekapitalkonti, vil 	
flere av dem løpe den risiko å sitte med negativ re	ell, men positiv formell naturskadekapital.	 	
Oppsummert	 er u	tvalgets forslag er å sammenlikne med en selekt	iv skatt for det beløpet som over-	
stiger reell naturskadekapital. Skatten betales av selskaper som har formell naturskadekapital.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	49	 	
 
 	
6.5	 	Konsekvensene av selektiv beskatning på 	effektivitet og konkur-	
ranse i markedet	 	
I et velfungerende marked ønsker vi at 	forskjeller i pris og kvalitet mellom leverandører skal skyldes 	
produktivitet og ikke noe annet. 	Over tid	 vil 	høyere pris og dårligere kvalitet føre til at 	forbrukerne	 	
vende	r seg vekk fra de minst produktive enheten	e. De mindre produktive 	enhetene 	oppløses	 over 	
tid 	og gir rom for å danne nye konstellasjoner som kan konkurrere med de 	mest 	produktive.	 	
Denne sammenhengen mellom pris	 og produktivitet kan brytes hvis et 	selskap må betale en skatt 	
som et konkurrerende selskap slipper å betale.	 Anta at selskapene 	er like effektive. Det b	eskattede 	
selskapet må i lys av skatten sette opp sin pris (i tillegg til at kapitaleiere og arbeidstakere også tar 
en belastning) 	og fremstår da i forbrukernes øyne som mindre produktivt, selv om det ikke er det. 	
Forbrukerne trekke	s mot det andre selskapet. Det er i seg selv ikke s	å galt, selskapet er like effektivt 	
som det første. Men det er ikke utenkelig at det andre selskapet bruker sin nye fordel til å slappe av, 
og 	senker sin produktivitet inntil markedsandelene er gjenopprett	et. Da har man status quo i mar-	
kedet 	bortsett fra at markedsprisen er høyere, men 	i virkeligheten er det beskattede selskapet nå 	
det mest produktive. Kundene 	får 	imidlertid 	ingen beskjed gjennom pris og kvalitet om at de burde 	
flokke seg rundt det mest pro	duktive selskapet. 	 	
Det samme poenget gjelder i tilfellet der det beskattede selskapet var det mest effektive	 i utgangs-	
punktet	: Skatten vil bidra til å utviske denne fordelen. Hvis skatten får den ubeskattede konkurrenten 	
til å senke sin aktivitet kan poen	get også gjelde dersom det beskattede selskapet var det minst ef-	
fektive. Men i dette tilfellet kan skatten også tenkes å påskynde den minst effektives avgang. 	 	
Man kan lage eksempler som spinner videre på dette. I konkurranseøkonomisk litteratur er det 
gan	ske vanlig å tenke seg at selskaper inngår stilltiende samarbeid (selv om dette ikke er lov). Slik 	
kan store aktører øke sin markedsmakt. Vi synes imidlertid ikke dette er så naturlig å trekke inn her. 
Vi har vondt for å se for oss at flertallsforslaget i 	seg selv skal føre til endring i forekomsten av stillti-	
ende samarbeid, og resonnementet vårt er kvalitativt og gjelder ulike grader av stilltiende samarbeid 
i utgangspunktet. 	 	
Det resonnementet vi har ført her, taler for at den selektive beskatningen som l	igger i utvalgets fler-	
tallsforslag, har 	ugunstig virkning for konkurransen. Det samme argumentet kan snus på hodet når 	
det gjelder urettmessig opptjent naturskadekapital. 	Urettmessig opptjent naturskadekapital som 	
noen får, men ikke andre, kan brukes 	til å bekoste ineffektiv drift, og dermed kommer ikke effektivi-	
tets	forskjeller til uttrykk i markedet. Det er nok slike effekter utvalgets flertall har hatt i tankene 	– i 	
tillegg til det moralske argumentet 	– når det har avgitt sitt forslag.	 	
Når realiteten	 er at utvalget 	tar for hardt i sammenliknet med 	det som reelt sett er opptjent, kan det 	
se ut som man	 løser et problem ved å skape et nytt. 	 	
Konklusjonen om at man løser et problem ved å skape et nytt er betinget av at 	den økonomiske 	
markedsmodellen vi ha	r forutsatt i dette avsnittet, faktisk gjelder. En viktig forutsetning er at et sel-	
skap med høyere pris og lavere produktivitet, beholder en	 viss	 markedsandel. 	Markedsandelen 	går 	
kanskje 	ned over tid, men det går langsomt og 	kan 	stoppe opp. Alternativet, i	 et marked med hardere 	
konkurranse	, er at prisforskjeller ikke lar seg opprettholde særlig lenge og 	mindre produktive virk-	
somheter slås hurtig ut. I et slikt marked har alle levende bedrifter mer eller mindre samme produk-
tivitet	. Selektiv beskatning vil da	 slå ut de bedriftene som beskattes (med mindre eier er villig til å ta

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	50	 	
 
 
hele tapet, for eksempel 	fordi skatten er midlertidig, som den jo er her	), noe som er uheldig for disse 	
bedriftene, men ikke betyr noe videre for verken konkurransen i markedet eller 	for 	effektivitet. Det 	
var en slik markedssituasjon vi hadde i tankene i 	midtpartiet	 av avsnitt 	6.3	. 	
For å anslå styrken i konkurransen 	er det vanlig å se hen til marke	dsandeler. Vi kommer til det i 	
avsnitt	 6.7.2	. 	
6.6	 	Selektiv beskatning og kampen om markedsandeler	 	
I avsnitt 	6.5	 antok vi implisitt at beløpene som enkelt	e av selskapene må ut med, 	var upåvirkelige 	og 	
kom 	overraskende 	med 	forslaget. Det eneste vi drøftet der var h	vilke konsekvenser 	forslaget kan ha 	
i det selskapene prøver å gjenfinne balansen etter den (overraskende	) skatten.	 	
I virkeligheten vil selskapene 	vite at de kan påvirke 	sin 	beskatning gjennom markedsandeler. 	Jo lavere 	
markedsandel, desto mindre skatt. Tenk da på følgende situasjon: Et selskap har brukt ressurser i 
form av reklame, 	produktdifferensiering	, prisingsstrategi og	 andre virkemidler til å f	remme sin mar-	
kedsandel. En økonomisk sett ikke urimelig antagelse er 	at 	kostnaden ved å få tak i markedsandel er 	
økende, og at selskapet har 	tilpasset seg slik at den marginale inntekten av å øke markedsandel er 	
lik den marginale kostnaden. 	 	
Så introdusere	s betalingen, både det vi har kalt skatt og det som dekker reell naturskadekapital	. Det 	
er ingen forskjell mellom de to i dette resonnementet. Betalingen er knyttet til markedsandel 	på en 	
slik måte at en enhets økning i markedsandel 	vil øke den forventede 	betalingen og en enhets reduk-	
sjon i markedsandel vil redusere den forventede betalingen.	 Dette vil forpurre den opprinnelige ba-	
lanse mellom nytte og kostnad av økt markedsandel. Vi får nå e	n kostnad av økt markedsandel som 	
ikke var der før. Et rasjonelt se	lskap vil reagere ved å redusere sin innsats for å skaffe markedsandel 	
inntil det punkt der balansen mellom marginal inntekt og marginal kostnad inklusive skatten, er gjen-
opprettet. 	 	
Med stigende marginal kostnad og kanskje synkende marginal inntekt av mar	kedsandel, finnes det 	
en slik ny balanse 	– ved en lavere markedsandel for de betalende selskapene. Denne lavere mar-	
kedsandelen har imidlertid ikke korrespondanse i effektivitetsmessige forhold i markedet. Den skyl-
des tilpasning til skatten. For markedet to	tal sett blir effekten at enkelte	 selskaper 	(de betalende) 	
bruker mindre ressurser enn samfunnsmessig optimalt	 på 	å oppnå markedsandel, mens andre	 sels-	
kaper 	(som 	ikke betaler) vil bruke for mye i den sannsynlige situasjon at deres marginale inntekt	 av 	
å skaffe seg markedsandel øker når andre trekker seg tilbake.	 	
6.7	 	Naturskadeforsikringsmarkedet i praksis	 	
Vi har sett at konsekvensene av utvalgets forslag avhenger av markedsforholdene og spesielt hvor 
enkelt det er for selskapene å beholde markedsandel selv 	om de tilbyr høyere pris og dårligere kva-	
litet enn andre. Dette var eksplisitt fremme i avsnitt 	6.5	. I avsnitt 	6.6	 hadde vi det ikke eksplisitt 	
fremme, men det bør være klart at ved virkelig hard konkurranse i markedet kan ingen selskaper 
kontrollere sin markedsandel: Den vil svinne til null ved litt dårligere vilkår enn andre og øk	e til 100 	
dersom man skulle være så heldig å tilby bedre vilkår enn alle andre. Diskusjonen i avsnitt 	6.6	 forut-	
satte med andre ord at konkurransen tillater selskaper m	ed noe dårligere vilkår enn andre, å opp-	
rettholde en viss markedsandel.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	51	 	
 
 
I dette avsnittet ser vi nærmere på hvordan markedet faktisk har utviklet seg. Er det sånn at noen få 
selskaper har en helt dominerende stilling? Finner nye aktører det regningssvarend	e å gå inn i 	mar-	
kedet	? Dette er spørsmål vi ser på. 	 	
6.7.1	 	Avgrensning av markedet	 	
Alle selskaper som til	byr brannforsikring må være medlem av Norsk Naturskadepool. 	Det 	foreligger	 	
imidlertid ikke krav 	eller instrukser om innhenting av data 	fra ordningen, 	og 	det f	innes	 derfor ikke 	
statistikk for forsikringssum på selskapsnivå	. Slike data er nødvendige for å beregne sentrale størrel-	
ser som 	bruttopremie og markedsandeler for hvert selskap over tid. 	 	
Finans Norge har imidlertid omfattende statistikk 	for store del	er av	 brannforsikringsmark	edet over 	
tid	. Statistikken inneholder 	kvartalsvis	 premie 	for 	brannforsikring 	for hvert selskap som er registrert 	
i Finans Norge	.7 Totalt utgjør 	disse 	medlemmene nær sagt hele markedet	. Dermed gir denne sta-	
tistikken et godt bilde 	på utviklingen i brannforsikringsmark	ede	t, og ettersom naturforsikring selges 	
som en integrert del av brannforsikring, mener vi at denne statistikken gir et godt utgangspunkt for 
analyse 	konkurranse i markedet for naturskadeforsikring. 	 	
Tabell 	6.1 nedenfor viser en oversikt over alle aktørene i brannforsikringsmarkedet som var medlem 	
i Finans Norge ved utgangen av 2018. Oversikten 	teller 28 selskaper som totalt utgjør 	99,9	 prosent 	
av mar	kedet (markedsandel beregnet på grunnlag av andel av total premieinntekt).	 	
Tabell 	6.1 	Aktører innen brannforsikring per 4. kvartal 2018	 	
Selskap	 	Første år i statistikken	 	Markedsandel	 	
If skadeforsikring	 	Før 2001	 	21,7	 	
Storebrand	 	2007	 	1,6	 	
Gjensidige	 	Før 2001	 	28,2	 	
Tryg	 	Før 2001	 	12,6	 	
Sparebank 1 forsikring	 	Før 2001	 	12,1	 	
Jernbanepersonalets forsikring	 	Før 2001	 	1,3	 	
Codan	 	2008	 	1,8	 	
Protector forsikring	 	2009	 	1,3	 	
KLP 	skadeforsikring	 	Før 2001	 	2,3	 	
DNB forsikring	 	2009	 	3,7	 	
Nordea	 	2002	 	- 	
Danica	 	2014	 	- 	
Oslo pensjonsforsikring	 	2015	 	- 	
Eika forsikring	 	2013	 	5 	
Telenor forsikring	 	2003	 	- 	
Oslo forsikring	 	2013	 	0,3	 	
Inter Hannover	 	2013	 	- 	
 	 	 	
7 Statistikken finnes her: 	https://www.finansnorge.no/statistikk/skadeforsikring/kvartalsvise	-statistikk	-publikasjoner/pre-	
miestatistikk	-skadefor	sikring/	.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	52	 	
 
 
ACE European Group	 	2008	 	- 	
Frende 	skadeforsikring	 	2008	 	3,5	 	
KNIF trygghet forsikring	 	2009	 	0,6	 	
Landkreditt forsikring	 	2018	 	0,8	 	
Møretrygd	 	2009	 	0,2	 	
Troll forsikring	 	2013	 	0,1	 	
Euro insurance LTD	 	2013	 	- 	
Skogbrand	 	2012	 	0,1	 	
W R Berkley	 	2013	 	0,6	 	
Insr	 	2017	 	1,8	 	
WaterCircles	 	2019	 	0,3	 	
Kilde:	 Finans Norges premiestatistikk for skadeforsikring. 	Etableringsår er basert på når 	virksomheten dukker opp i Finans 	
Norges kvartalsstatistikk for skadeforsikringspremier	. Statistikken er publisert siden 2001	 	
6.7.2	 	Markedsandeler	 	
Standard økonomisk teori 	sier at det v	il være full	kommen	 konkurranse i et marked dersom det ikke 	
foreligger noen markedssvikt. Dette innebærer blant annet at ingen av tilbyderne kan være så store 
at de har markedsmakt	. Et forsikringsselskap med markedsmakt	 vil kunne	 tilpasse prisen til etter-	
spørselen. 	Enhver profittmaksimerende bedrift vil i en slik situasjon ha insentiver til å presse prisen 	
noe 	opp, for å tjene mest mulig 	per solgte enhet. 	 	
For å motvirke denne typen mekanismer inneholder Konkurranseloven	 et forbud mot «utilbørlig 	ut-	
nyttelse av dominerende stilling»	. Ifølge Konkurransetilsynet foreligger det en 	«presumpsjon 	for do-	
minans for et 	foretak 	som har mer enn 50 prosent markedsandel». 	Konkurransetilsynet har tidligere 	
vurdert skadeforsikringsmarkede	t som helhet, med konklusjon om at «det er lite trolig at det fore-	
ligger dominans på større markedssegmenter» 	(Konkurransetilsynet, 2006)	. 	
Basert på 	den nevnte kvartalsstatistikken	 fra	 Finans Norges medlemmer har vi beregnet 	årlige mar-	
kedsandeler	 for hvert selskap for hvert år.	 Figur 	6.1 nedenfor viser utviklingen i markedsandeler for 	
de fire største s	elskapene	 (If, Gjensidige, Tryg og Sparebank1)	 og øvrige selskaper.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	53	 	
 
 
Figur 	6.1 	Markedsandeler brannforsikring	 	
 	
Kilde: Finans Norges premiestatistikk for skadeforsikring. 	Noter: Andelene er beregnet basert på Finans Norges statistikk 	
for virksomhetenes kvartalsvise bestandspremie innen brann	-kombinert	-markedet	 	
Figuren viser at 	markedsandelen for de fire store sammen	lagt har falt med 20 prosent siden 2001	, 	
og de øvrige selskapene har dermed økt tilsvaren	de. 	Figur 	6.2 nedenfor viser 	detaljene i utviklingen 	
av markedsandeler for de fir	e største selskapene.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	54	 	
 
 
Figur 	6.2 	Nærmere om de fire store	 	
 	
Kilde: 	Finans Norges premiestatistikk for skadeforsikring	 	
Oversikten viser at det er I	f som har sunket mest i markedsandel gjennom perioden og står for over 	
halvparten av den samlede reduksjonen for de fire store selskapene. Resten av nedgangen er relativt 
jevnt fordelt på de resterende tre virksomhet	ene	. 	
Beregningen av markedsandelene vise	r at det er fire selskap	er som er en god del større enn re	ste-	
rende bedrifter	, og det er en viss konsentrasjon i markedet	. Likevel er ingen av 	de fire store i nærhe-	
ten av 	en markedsandel 	som Konkurransetilsynet mener tydelig viser at det foreligger markedsd	o-	
minans, altså en markedsandel på 50 prosent.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	55	 	
 
 	
7	 	Andre momenter 	 	
7.1	 	Bærekraft i ordningen over tid	 	
Innholdet i flertallets forslag ble referert i 	sammendraget og kapittel 2	. Flertallsforslaget legger opp 	
til at premien skal holdes lav og i forventningsforstand i	kke generere overskudd i poolen. Samtidig 	
legger flertallet opp til at poolen skal bygge opp et overskudd (fond) som over tid vil stige opp til 4 
mrd.	 kroner. Det er 	som sagt	 vanskelig å se hvordan disse to premissene henger sammen. Dermed 	
er ikke ordninge	n bærekraftig over tid. 	 	
Forutsetningen i flertallsforslaget som 	skal redde bærekraften, er 	som nevnt 	at selskaper med eksis-	
terende 	formell 	naturskadekapital dekker sin del av eventuelle underskudd gjennom å trekke på 	
egen naturskadekapital. Selskaper uten	 slik kapital skal få dekning fra poolen. 	Poolen vil da 	i under-	
skuddsår dekke underskudd tilsvarende markedsandelen til 	selskaper uten formell naturs	kadekapital	, 	
mens 	selskaper med formell naturskadekapital dekker underskuddet selv. I overskuddsår får pool	en 	
tilført hele overskuddet. 	Resultatet er at det overføres fondsmidler fra selskaper som per i dag har 	
eget naturskadefond og over til poolen. Ifølge flertallsforslaget skal dette foregå inntil poolen har en 
kapital på 	4 mrd. kroner	. 	
Fra beregningene i kapittel 	4 ser vi imidlertid at naturskadekapitalen 	har vært	 på vei nedover siden 	
2010. Dette ses i 	Figur 	4.5. Siden toppåret 2010 er kapitalen redusert med om lag 2,5 mrd. i 	hoved-	
beregning	 1 og så mye som 5,5 mrd. i 	hovedberegning	 2. Utviklingen gjenfinnes også i tallene for 	
formell naturskadekapital, som faller med 	henimot 2 mrd. kroner. Med slike utviklingstrekk på tvers 	
av beregningene, virker det ikke åpenbart at en naturskadepool i tråd med utvalgets flertallsforslag 
vil klare å bygge opp en kapitalbase på 4 mrd. kroner i løpet av den perioden utvalget ser for se	g. 	
Dette er en risikofaktor for bærekraften i ordningen.	 	
7.2	 	Solidaritetsprinsippet i ordningen i lys av økende klimarisiko	 	
Flere offentlige utredninger fra de senere årene har stilt spørsmål ved om solidaritetsprinsippet i 
naturskadeordningen er hensiktsmessi	g i en tid med økende klimaskader. Klimatilpasningsutvalget 	
(NOU 2010:10) uttalte at: 	 	
«Naturskadelova gir ikkje høve til å justere pris, eigendel eller vilkår i forhold til risiko. Ordninga i dag 
gir ingen insentiv for tiltak som førebyggjer skade, med un	ntak av høvet til å søkje regress. Forsik-	
ringsselskapa har difor i lita grad fokus på naturskaderisiko ved sal av forsikring». 	 	
I 2015 kom Overvannsutvalget (NOU 2015:16) med støtte til klimatilpasningsutvalget:	 	
«Utvalget støtter derfor anbefalingene i NOU	 2010: 10 (s. 153) om at naturskadeordningene bør 	
gjennomgås for å vurdere differensiering av egenandeler knyttet til naturskaderisiko, og se på mu-
ligheten til å dreie ordningen mer i forebyggende retning, for eksempel gjennom å øremerke deler 
av premien t	il forebyggende tiltak.»	 	
Klimarisikoutvalget (NOU 2018:17) 	uttalte på dette grunnlag	:

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	56	 	
 
 
«I lys av klimaendringene bør myndighetene vurdere om det er behov for en helhetlig gjennomgang 
av naturskadeforsikringsordningen, herunder om prinsippet om lik premiesat	s uavhengig av risiko 	
for naturskade bør revurderes for å gi sterkere insentiver til å investere i skadeforebyggende tiltak.»	 	
Disse spørsmålene reist av tidligere utvalg blir imidlertid ikke diskutert i NOU	 2019:4. 	Utvalget skriver 	
på side 13:	 	
«Kritikken mot ordningen som sådan, herunder kritikk om manglende insentiver til forebygging, ret-
ter etter utvalgets vurdering seg mot sider ved ordningen som følger av de grunnleggende prinsip-
pene for ordningen. Utvalget har derfor ikke sett det som natur	lig å ta stilling til denne kritikken, 	
ettersom utvalget anser dette for å ligge utenfor dets mandat.»	 	
Spørsmålet er imidlertid om det er hensiktsmessig å foreslå omfattende endringer i naturskadepoo-
lens rolle uten å ta stilling til konsekvensene for det a	llment uttalte ønske om endringer i solidari-	
tetsprinsippet. Det er vanskelig å tenke seg særlig differensiering av premiene innen et system der 
poolstyret setter alle premier, slik styret gjør med den ensartede premien i dag. For forsikringstake-
ren blir de	tte som om hun bare har ett selskap å forholde seg til. Dersom ordningen fortsatt er obli-	
gatorisk må ikke bare forsikringstakeren forholde seg til et eneste selskap, hun er i tillegg tvunget til 
å tegne forsikring der. Dette vil oppfattes udemokratisk og i	kke i tråd med vanlig praksis for handel 	
og næringsvirksomhet i Norge.	 	
Det er langt mer naturlig å tenke seg at differensiering av premiene går hånd i hånd med å tillate 
konkurranse mellom selskapene om premier og vilkår. Det vil i tilfelle gi en mindre ro	lle, og i ytterste 	
konsekvens ingen rolle, for poolen som sådan. Det er vanskelig å se det annerledes enn at Naturska-
deutvalgets forslag om å styrke poolens rolle gjennom å samle kapital der, går i motsatt retning av 
hva som er nødvendig hvis en vil differ	ensiere premiene.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	57	 	
 
 	
8	 	Referanser	 	
EU. (2009). 	Directive 2009/138/EC.	 	Hentet fra https://eur	-	
lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2009:335:0001:0155:EN:PDF	 	
EU. (2014). 	Commision Delegated Regulation 2015/35	. Hentet fra 	
http://publicatio	ns.europa.eu/resource/cellar/e0c803af	-9e0f	-11e4	-872e	-	
01aa75ed71a1.0006.03/DOC_477	 	
Haaland, A., & Fossen, A. (2016). 	Verdsettelse av Gjensidige forsikring ASA	. Hentet fra 	
https://fagarkivet.oslomet.no/nb/item/asset/dspace:4438/kand301_kand403_%C3%98AB
AC3900	_200516.pdf	 	
Høie, E., & Langehaug, F. (2015). 	Verdsettelse av Gjensidige forsikring ASA	. Hentet fra 	
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/302152/masterthesis.pdf?sequenc
e=3	 	
Johnsen, T. (2017). 	Risikotillegget i kapitaliseringsrenten i eiendo	msskatten for vannkraftverk.	 Hentet 	
fra 
https://www.regjeringen.no/contentassets/eee491aa42f6465e87969ec892936898/johnse
n_kapitalkostnad_kraftverk.pdf	 	
Johnsen, T., & Gjølberg, O. (2007). 	Investeringer i produksjon av fornybar energi: Hvilket 	
avkastningskra	v bør Enova SF legge til grunn?	 	Hentet fra 	
https://www.enova.no/upload_images/F5155683FB574E9A871FEFA61B3D8F57.pdf	 	
Johnsen, T., & Gjølberg, O. (2007). 	Investeringer i produksjon av fornybar energi: Hvilket 	
avkastningskrav bør Enova SF legge til grunn?	 	Hent	et fra 	
https://www.enova.no/upload_images/F5155683FB574E9A871FEFA61B3D8F57.pdf	 	
Kielholz, W. (2000). 	The Cost of Capital for Insurance Comanies. 	The Geneva Papers on Risk and In-	
surance	. 	
Konkurransetilsynet. (2006). 	Rapport om 	skadeforsikring.	 	
Nissim, D. (2013). Implied Cost of Equity Capital in the U.S. Insurance Industry. 	Columbia Business 	
School Research Paper No. 13	-20	. 	
Norli, Ø. (2017). 	Vurdering av risikotillegget i kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten for 	vann-	
kraftverk.	 	Hentet fra https://www.regjeringen.no/conten-	
tassets/eee491aa42f6465e87969ec892936898/norli_kapitaliseringsrente_vannkraft.pdf	 	
NOU 2012:16. (2012). Hentet fra 	
https://www.regjeringen.no/contentassets/5fce956d51364811b8547eebdbcde52c/no/pdf
s/n	ou201220120016000dddpdfs.pdf	 	
OECD. (2015). 	OECD competition toolkit	. Hentet fra 	
http://www.oecd.org/daf/competition/COMP_Toolkit_Vol.3_ENG_2015.pdf	 	
PwC. (2018). 	Risikopremien i det norske markedet.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	58	 	
 
 
Totalregnskapsrapporten. (2011). 	En rapport fra arbeidsgr	uppe nedsatt av Finanstilsynet 19. februar 	
2010 for å utrede totalregnskap for naturskadeforsikringsordningen.

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	59

Naturskadeforsikringsordningen 	- lønnsomhet og konkurranse	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/17	 	60	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Inger Lande Bjerkmann
CreationDate
2019-06-05T14:58:25+02:00
ModDate
2019-06-05T14:58:25+02:00
Producer
Microsoft® Word for Office 365
Pages
60