Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger

Report 2013/4

Rasmus Reinvang og Haakon Vennemo

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Report Number	4
Author(s)	Rasmus Reinvang Haakon Vennemo
Download	file_download (3.3 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
[2013/04	]
Rasmus Reinvang	 og	 Haakon Vennemo

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet:
Kartlegging og virkninger

Dokumentdetaljer
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	201	3/04
Rapporttittel 	 	Norsk økonomi og økosystemer i utlandet:
Kartlegging og virkninger

ISBN	 	978	-82	-8126	-100	-6
Forfatter	e 	Rasmus Reinvang, Haakon Vennemo
Dato for ferdigstilling 	 1. mars 2013
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo
Kvalitetssikrer	 	Henrik Lindhjem
Oppdragsgiver	 	Regjeringens e	kspertutvalg for 	verdier av
økosystemtjenester

Tilgjengelighet	 	pdf
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Import, S	tatens 	Pensjonsfond Utland	,
direkteinvestering	er	, bistand, 	økosystem	-
tjenester, miljø.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 1
Forord

Dette arbeidet er en 	bakgrunnsrapport til 	Regjeringens e	kspertutvalg for 	verdier av
økosystemtjenester, som skal levere 	sin 	innstilling 	til miljøvernministeren 	innen 31.
august 	2013.	 	En referansegruppe opp	nevnt av utvalgets sekretariat
(Miljøvernd	epartementet) 	ha	r fulgt arbeidet	 med rapporten	, men har 	ikke ansvar for
utredningens innhold.

1 mars 2013
Haakon Vennemo
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	2
Innhold
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	........................	 1
Forord	 ................................	................................	................................	................................	..........	 1
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	........	 2
Tabeller	 ................................	................................	................................	................................	.......	 3
Figurer	 ................................	................................	................................	................................	.........	 4
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	..............................	 5
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	............................	 1
1.1	 	Bakgrunn og problemstilling	................................	................................	................................	......	 1
1.2	 	Rapportens oppbygning	 ................................	................................	................................	.............	 2
1.3	 	Begrensninger og avgrensninger	 ................................	................................	...............................	 2
1.4	 	Definisjoner av kjernebegreper	 ................................	................................	................................	.. 3
2 	Begrepsmessige og metodiske vurderinger og avklaringer	 ................................	.....................	 5
2.1	 	Hvordan og hvorfor er økosystemer og økosystemtjenester viktige	 ................................	.........	 5
2.1.1	 	MEA: Verdens økosystemer er viktige for mennesker og under sterkt press	 ...................	 5
2.1.2	 	TEEB: 	Verdens økosystemer har stor økonomisk betydning som bør tas høyde for	 ........	 6
2.1.3	 	International Resource Panel: Prioriteringer av om	råder og frakopling	 ...........................	 8
2.2	 	Hvor er det særlig store verdier og hvor er sårbarheten høy?	................................	.................	 10
2.3	 	Hvor og hvordan påvirker Norge økosystemer i utlandet?	................................	......................	 13
2.4	 	Hva er uakseptabel miljøpåvirkning?	 ................................	................................	......................	 14
2.4.1	 	Påvirkning av viktige økosystemer i stort omfang og/eller høy intensitet	 ......................	 14
2.4.2	 	Problematisering: Når har nors	ke aktører egentlig et ansvar for påvirkningen?	 ............	 15
2.5	 	Problematisering: Motposter og følgeeffekter knyttet til investering og 	import	 ....................	 17
3 	Kartlegging av norsk økonomisk engasjement i utlandet	 ................................	.....................	 21
3.1	 	Investeringer: Hvor og i hva investerer norske aktører?	 ................................	.........................	 21
3.1.1	 	Norske direkte utenlandsinvesteringer	 ................................	................................	...........	 21
3.1.2	 	Statens Pensjonsfond Utland	 ................................	................................	..........................	 25
3.1.3	 	Samlet oversikt over investeringer 2010/2011 mht økosystempåvirkning	 ....................	 28
3.2	 	Import: Hvor importerer Norge fra og hva importeres?	 ................................	..........................	 29
3.3	 	Hvor gir Norge bistand og til hva?	 ................................	................................	...........................	 32
3.4	 	Norsk miljøpåvirkning i utlandet 	– problemstillinger i offentligheten	 ................................	.....	 34
3.4.1	 	Norske fond er strukturelt delaktig i å fremme miljømessig negativ virksomhet	 ...........	 35
3.4.2	 	Norske fond investerer i enkeltselskaper som påvirker miljøet negativt	 .......................	 35
3.4.3	 	Norske selskaper er engasjert i miljømessig negativ virksomhet	................................	....	 35
3.4.4	 	Import av varer produsert under ikke	-bærekraftige vilkår	 ................................	.............	 36
3.5	 	Oppsummering og prioriteringer av land og forhold	................................	...............................	 36
4 	Vurdering av effekt på økosystemer og økosystemtjenester	 ................................	................	 38
4.1	 	Norges strukturelle påvirkning g	jennom forbruk og økonomisk virksomhet	 ..........................	 38
4.1.1	 	Global Environmental Outlook	 ................................	................................	........................	 39

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 3
4.1.2	 	Import	 ................................	................................	................................	..............................	 39
4.1.3	 	Investeringer i SPU	................................	................................	................................	...........	 41
4.1.4	 	Norske direkteinvesteringer	 ................................	................................	............................	 44
4.2	 	Virkninger av investeringer i ukonvensjonell petroleum (USA)	 ................................	...............	 45
4.2.1	 	Miljøaspekter ved utvinning av ukonvensjonell petroleum	 ................................	............	 45
4.2.2	 	Norsk engasjement i skifergass i USA	 ................................	................................	..............	 46
4.2.3	 	Avsluttende kommentarer	 ................................	................................	..............................	 49
4.3	 	Virkninger av import av forbruksvarer fra Kina	 ................................	................................	.......	 52
4.3.1	 	Kinas miljøkrise	 ................................	................................	................................	................	 52
4.3.2	 	Norsk import som drivkraft for miljøproblemer i tekstilindustrien	 ................................	 53
4.3.3	 	Hvilke økosystemer og økosystemtjenester er særlig 	utsatt?	 ................................	........	 56
4.4	 	Innvirkning av norsk bistand (Brasil, Uganda, Tanzania)	 ................................	........................	 59
4.4.1	 	Virkning av skogbistand: Brasil	 ................................	................................	........................	 59
4.4.2	 	Virkning a	v støtte til ren energi	 ................................	................................	.......................	 63
4.4.3	 	Innvirkning av kjernestøtte til multilaterale organisasjoner	 ................................	...........	 64
4.4.4	 	Avsluttende kommentarer	 ................................	................................	..............................	 66
5 	Avsluttende bemerkninger	 ................................	................................	................................	. 68
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	. 70
Tabeller
Tabell 2.1	 Økosystemtjenester: Typer og eksempler	 ................................	................................	.....	 6
Tabell 2.2	 Hvordan norske aktører påvirker økosystemer i utlandet	 ................................	.. 13
Tabell 3.1	 SPUs aksjebeholdning i utvalgte land og i sektorene råvarer, olje og gass,
samt industri (inkl. alle ikke	-OECD >4 mrd.)	 ................................	.............................	 27
Tabell 3.2	 Norske beholdninger i utlandet totalt 2010 (direkte investeringer) og 2011
(SPU), inkl. topp 10 ikke	-OECD med viktigste sektorer. I NOK.	..........................	 28
Tabell 3.3	 Utenrikshandel med varer fordelt på varegrupper totalt og for viktigste ikke	-
OECD land (Kina, Russland, Brasil) 20	11	 ................................	................................	... 30
Tabell 3.4	 Import 2011; alle råvarer, topp 11 landfordeling	 ................................	....................	 31
Tabell 3.5	 Topp 10 land for norsk bistand 2000	-2011 samt største mottagere i 2011	 . 32
Tabell 3.6	 Bilateral bistand til miljøvern og skogforvaltning/vern 2000	-2011	................	 33
Tabell 4.1	 Norsk import og trusler mot internasjonale rødlistearter	 ................................	... 41
Tabell 4.2	 De ti viktigste importvarene fra Kina til Norge	 ................................	.........................	 53
Tabell 4.3	 Vurdering av påvirkningen av norsk import fra Kina	 ................................	............	 58
Tabell 4.4	 Eksempler på verdsettin	g av økosystemtjenester i tropisk skog	 ......................	 60

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	4
Figurer
Figur 2.1	 Eksempler på verdsetting av økosystemtjenester	 ................................	..........................	 7
Figur 2.2	 Primærnæringer og økosystemtjenesters andel av nasjonal GDP sammenlignet
med andelen av fattiges levegrunnlag	 ................................	................................	..................	 8
Figur 2.3	 Frakobling mellom økonomisk vekst og ressursbruk og/eller miljøbelastning	 . 9
Figur 2.4	 De 17 megadiverse landene med 70% av klodens biologiske mangfold	 .............	 11
Figur 2.5	 Verdens viktigste, representative økoregioner. Fargene indikerer forskjellige
typer økosystemer.	 ................................	................................	................................	...................	 11
Figur 2.6	 Grad av utnyttelse av økosystemer, per land (rødt = ikke	-bærekraftig nasjonalt
utnyttelsesnivå, grønt = bærekraftig utnyttelsesnivå)*	 ................................	.............	 12
Figur 2.7	 Lands kvalitet på miljøforvaltning (grønn = sterk, brun = svak)	 ............................	 12
Figur 3.1	 Landfordeling norske direkte utenlandsinvesteringer i 2010 (topp 10 uten EU	-
land)	 ................................	................................	................................	................................	................	 21
Figur 3.2	 Sektorfordeling av norske direkte utenlandsinvesteringer i 2010 (topp 8 +
fiske)	 ................................	................................	................................	................................	...............	 22
Figur 3.3	 Sektorfordeling av SPUs aksjeportefølje per 31.12.2011	 ................................	..........	 26
Figur 3.4	 Fordeling av norsk import 2011 for EU, USA, Canada og alle ikke	-OECD
land >7,5 mrd.	 ................................	................................	................................	.............................	 29
Figur 3.5	 Bistand fordelt på temaområde 2005	-2011. Millioner kroner.	 ...............................	 33
Figur 4.1	 Truede arter knyttet til tysk import og malaysisk eksport	 ................................	.......	 40
Figur 4.2	 Statoils rettighetsområde i skifergassformasjonen Marcellus, USA	 ......................	 46
Figur 4.3	 Et utvalg tekstilfabrikker som har sluppet ut illegalt siden 2007	 ..........................	 55

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 5
Hovedpunkter
Norge er en liten åpen økonomi. Om lag 30 prosent av etterspørse	len dekkes gjennom
import. Eksporten er større enn importen	. Per definisjon er eksport minus import lik
nett	o utenlandsinvestering	, slik at 	Norge	 også bygger seg opp investeringer og kapital i
utlandet.
Mange miljøproblemer knyttet til utslipp til luft og vann er etter hvert redusert her i
landet i takt med at industrien er bygget ned og samfunnets bevissthet om	 denne typen
miljøproblemer har økt. Men samtidig fortsetter vi å forbruke omtrent de samme
produktene som før, i større omfang enn noen gang. Dette kan få en til å lure på om
norsk forbruk i virkeligheten baserer seg på at miljøskadelige varer og tjeneste	r
importeres. Har 	miljøkonsekvensene	 flyttet ut av Norge? I så fall kan det argumenteres
for at miljøkonsekvensene av norsk forbruk bare tilsynelatende er blitt bedre.
Spørsmålet strekker seg videre til 	utenlands	investeringene i regi av Statens
Pensjonsfond Utland 	(SPU) 	og store norske bedrifter som Statoil	, Hydro	 og Yara. Dette
er norsk kapital som investeres i virksomhet 	i utlandet og 	med tiden skal gi grunnlag for
norsk inntekt og norsk forbruk	, og som kan ha b	etydelig påvirkning på miljø i utlandet.
Lite er kjent om de reelle virkningene av norsk import og norske investeringer for
utenlandske økosystemer og deres evne til å levere økosystemtjenester. Vår utredning
bidrar til kunnskapsgrunnlaget på dette punktet	. Vi søker	 å kartlegge 	i hvilken grad
norsk	 import	, investeringer	 i utlandet	, og 	bistand	 påvirker økosystemene i land vi
samhandler med samt	 økosysteme	nes	 evne til å levere økosystemtjenester	.
Investeringer og import er mye større enn bistanden
For å fors	tå omfanget av norsk påvirkning er det nyttig å starte med å danne seg et bilde
av grunnleggende fakta om norsk samhandel med utlandet	 og størrelsen på forskjellige
former for økonomisk engasjement	.
Tabell A viser størrelsesorden for norsk import, SPU si	ne investeringer, direkte	-
investeringer i utlandet og bistand, i 2011.
Tabell A	 	Omfanget av norske investeringer, import og bistand, 	i kroner, 	2011
Norske investeringer i utlandet, SPU, kapital, per 31.12 2011 	 	3300 milliarder
Norske direkteinvesteringer	 i utlandet, kapital, per 2010	 	1100 milliarder
Norsk import 2011	 	 500 milliarder
Norsk bistand 2011	 	 	27 milliarder
 Kilde: Vista Analyse
Tallene er ikke direkte sammenliknbare fordi tallene for investert kapital direkte og
gjennom SPU er beholdningstall, mens import og bistand er strømningstall. Likevel gir
de et inntrykk. 	SPU sine investeringer beløp seg til 3	 300 milliarder kroner ved slu	tten
av 2011, og ved slutten av 2012 	lå de 	på 	ca	. 3 800 milliarder kroner. Importen til Norge
var ca	. 500 milliarder kroner i 2011. Bistanden utgjorde 27 milliarder kroner. Tallene
tyder på at selv om bistand kan ha størst miljøeffekt per krone, og gjerne 	i positiv

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	6
retning, er det såpass mange flere norske kroner brukt til investeringer og import at
virkningen alt i alt blir størst der.
Metodiske hovedgrep
I prinsippet er v	irkni	ngen på utenlandske økosystemer av norsk aktivitet lik med
forskjellen mellom da	gens situasjon og en tenkt situasjon der 	norsk import, norske
investeringer og norsk bistand ikke fantes, dersom man strøk Norge av kartet, så å si.
Men hva ville kjennetegnet en slik tenkt situasjon? Hva er med andre ord
referansebanen? 	I denne utredningen velger vi i hovedsak å legge til grunn at dersom
norsk import, bistand og investeringer forsvant, så ville belastningen på økosystemene
bli tilsvarende lettere. 	Vi gjør dette valget fordi det bidrar til å belyse hvorvidt norsk
forbruk o	g levestandard er avhengig av 	utenlandske økosystemer.
Men det er likevel ikke	 et opplagt valg: For eksempel foregår mange av Norges
investeringer i utlandet på den måten at eiendeler blir solgt fra en tidligere eier til den
norske eieren. For økosystemen	es del spiller det ingen rolle hvem eieren er, og man kan
argumentere med at det bare er endringen i økosystembelastningen som følge av norsk
overtagelse	, som er av interesse. Tilsvarende på handelssiden: Dersom Norge ikke
fantes, ville produsentland ofte 	funnet et annet land å eksportere til.	 Det ville imidlertid
krevd en meget omfattende analyse å trekke inn omverdens reaksjon på det hullet som
etterlates av Norges hypotetiske ikke	-væren. I	 mange tilfeller vil den virkningen vi
beskriver, utgjøre en først	erundevirkning i den fullstendige analysen.
Beskrivelsen av en tenkt situasjon der norsk import, investeringer og bistand ikke
fantes, må ideelt sett også ta hensyn til de økonomiske sammenhengene mellom
størrelsene import, investeringer og bistand. For e	ksempel vil en enhets reduksjon i
importen alt annet like føre til en enhets reduksjon i utenlandsinvesteringene. En enhets
økning i bistanden gir alt annet like også en enhets reduksjon i utenlandsinvesteringene.
Dessuten er det visse balansekrav som gjel	der. Utenlandsinvesteringer foretas for en
vakker dag å kunne tære på formuen, for eksempel. Det betyr at man bør ikke se seg
blind på de størrelsene som er store akkurat nå. Og endelig gir det ofte bedre mening å
fokusere på netto	- enn bruttostørrelser. E	t land med stor import, men også stor eksport
belaster 	ikke alltid 	utenlandske økosystemer mer enn et land med liten import og
eksport. Det kommer helt an på sammensetningen av import og eksport. Ved å forfølge
virkningene av norsk import, investeringer og	 bistand hver for seg, tar vi ikke hensyn til
virkningene mellom størrelsene, verken i rom eller tid.	 Det ville imidlertid krevd en
meget omfattende analyse å trekke inn samvirket mellom størrelsene.
De fleste økosystemvirkninger er indirekte
Vi finner	 det hensiktsmessig å skille mellom direkte 	norsk 	økosystem	påvirkning	 knyttet
til spesifikke næringssektorer og land, og indirekte 	norsk 	økosystem	påvirkning	 knyttet
til 	deltagelse i 	verdensøkonomien som helhet. De klart fleste 	norske
økosystem	påvirkning	ene	 er indirekte	, som følge av at langt størstedelen av norske
investeringer og import er knyttet til OECD	-land med forholdsvis gode
miljøforvaltningssystemer og aktivitet som ikke påvirker økosystemer direkte. 	Tabell B
viser hvilke land og regioner Norge inv	esterer i, og importerer fra	 i 2011	.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 7
Tabell B	 	SPUs aksjebeholdning	, norske direkteinvesteringer og norsk import i
og fra de viktigste landene	. Milliarder kroner
Land	 	SPU aksje	-
beholdning	 (2011)
Kapital investert i form av
direkteinvesteringer	 (2010)
Import
(2011)
EU	 	811	 	617	 	320
USA 	 	588	 	114	 	27
Japan	 	110
Kina (inkl. HK)	 	53	 	 	46
Canada	 	53	 	35	 	20
Brasil	 	33	 	15	 	8
Sør Korea	 	29	 	 	13
Russland	 	25	 	47	 	11
Singapore	 	7 	82
Tyrkia	 	7 	14
Bermuda	 	 	44
Angola	 	 	29
Aserbajdsjan	 	 	24
Kilde: Vista Analyse
Hovedbildet er at investeringer og import 	i hovedsak 	retter seg 	mot EU og USA.
Investeringer og import 	fra	 	EU og USA tenderer til å forgrene seg ut i
verdensøkonomien. For eksempel eier SPU 0,7 prosent av den svenske kleskjeden H&M.
Norske forbrukere kjøpe	r dessuten 	mye	 klær fra H&M. Disse innkjøpene 	er r	egistrert
som import fra Sverige	 på grunn av lagring og bearbeiding, men også fra K	ina,
Bangladesh, Thailand og andre nasjoner med stor tekstilindustri. Virkningene på
økosystemer og deres tjenester som føl	ge av import fra	- og investering i H&M er
eksempler på indirekte effekt. På samme måte er det med de fleste andre investeringer i,
og import fra EU og USA som ikke er knyttet til helt spesielle næringer	: D	e er indirekte.
Indirekte økosystemvirkninger 	tend	erer til å være gjennomsnittlige per krone
Indirekte økosystem	virkning	er tenderer til å være gjennomsnittlige. SPU har som
strategi å være eksponert i hele verdensøkonomien og eide 	ved utgangen av 2011 	1,1
prosent av verdens 	samlede aksjeportefølje. 	 Eier	skapet er noe større nå. Effekten av
dette er at Norge via SPU kjøper seg inn i hele verdens økonomi	 og hele dens påvir	kning
av verdens økosystemer og økosystemtjenester.
Investeringer i petroleum fortoner seg risikofylte for utenlandske økosystemer
Av 	områder med potensielt store 	direkte effekter 	på økosystemer og
økosystemtjenester 	peker investeringer i petroleum seg ut	, men også innenfor
risikoområder som gruvevirksomhet, kjemikalier (kunstgjødsel) og vannkraft spiller
norske selskaper en betydelig ro	lle internasjonalt.	 Petroleum er sektoren med klart
størst andel av norske direkt	einvesteringer med 20	-25 prosent av totalen (260
milliarder kroner, figur A). Direkteinvesteringer i land som Angola og Aserbajdsjan 	(ref.
tabell B	) er nesten utelukkende petr	oleum, og petroleum utgjør også en stor del av
investeringene i USA, Canada og Russland. I tillegg kommer SPUs investeringer i
petroleum på 224 milliarder. Royal Dutch Shell Plc er SPUs størst	e enkeltinvestering	. I
alt har Norge investeringer for 500 milli	arder i den utenlandske petroleumssektoren.
Denne vektleggingen av petroleum skiller norske utenlandsinvesteringer fra for
eksempel svenske og danske	, og gir norske investeringer en annen risikoprofil	.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	8
Figur A	 	Petroleum er den	 viktigste sektoren for norske	 direkteinvest	er	inger
Kilde SSB (2012c). Bearbeidet av Vista Analyse
Investeringer i petroleum finner ofte sted innenfor virksomhet med betydelige
miljøutfordringer 	knyttet til 	ukonvensjonelle ressurser, og flere av lan	dene det
investeres i, har relativt	 svake miljøregimer	. Dette er aktivitet som ofte f	oregår i meget
stor skala og som er risikofylte for ø	kosystemer	, bl.a. 	gjennom habitatfragmentering og
forurensing. Så fremt risiko håndteres forsvarlig, er det imidlertid ikke gitt at
virksomheten nødvendig	vis innebærer negativ innvirkning i stor skala.
Import fra biodiversitetsrike land med svake miljøreguleringe	r er risikofylt
I tillegg til investeringer i petroleum vil vi trekke fram import av forbruksvarer fra land
med stort og truet artsmangfold, 	der	 miljøreguleringene er 	forholdsvis 	svake. Kina og
Brasil er 	de beste eksemplene	. Import fra 	Kina 	har vokst raskt gjennom det siste tiåret
og landet er nå 	Norges 	tredje 	største importland	. P	roduksjonen av forbruksvarer	 i Kina
baserer seg på energi fra kull so	m forårsaker massive forurensingsproblemer lokalt,
regionalt og globalt. Per i dag er det særlig klær og sko som importeres fra Kina, fulgt	 av
tele og elektronikk	. Den kinesiske tekstilproduksjonen er kjent for å bidra stort til
vannforurensing i landet	, s	om bl.a. 	skaper 	eutrofiering og truer helse. Import av
soyabønner fra Brasil i milliardklassen er et annet eksempel på problematisk import,
siden produksjon av soyabønner i mange tilfeller går på bekostning av regnskog.
Energi	-, miljø	- og skogbistand bidrar positivt, men begrenses av skala
Norsk bistand legger betydelig vekt på bevaring av regnskog, på å fremme ren energi og
på miljøvernbistand. Skogbistanden har 	potensielt 	direkte og omfattende positiv
innvirkning på økosystemer og øko	systemtjenester i utlandet, gjennom bidrag til
redusert avskoging i forholdsvis stor skala. Bistanden er dessuten ment å virke
strategisk gjennom kapasitets	- 	og institusjonsbygging, noe som ofte kan gi
multiplikatoreffekter av innsats gjennom at langsiktig	e rammeverk etableres for bedre
forvaltning i sektorer med store miljøavtrykk. Dette gir jevnt over positive bidrag også
til økosystemtjenester, som dog er vanskelig å måle. I et overordnet bilde begrenses
effekten av bistanden av at den har lite volum sam	menlignet med investeringer og
import.
Petroleumssektor
Omsetning og drift av fast eiendom
Kjemikalier og kjemiske produkter
Lufttransport
Sjøtransport
Produksjon av metaller
Kraftproduksjon
Finanstjenester
Fiske, fangst og fiskeoppdrett
Annet

1 	Innledning
1.1	 	Bakgrunn	 og problemstilling
I oktober 2011 oppnevnte regjeringen et offentlig ekspertutvalg som skal arbeide med
verdier av økosystemtjenester og hvilke konsekvenser det har 	for samfunnet at disse
tjenestene forringes. Ekspertutvalget skal levere sine anbefalinger i en NOU innen 31.
august 2013	, og utvalgets sekretariat er lagt til Miljøverndepartementet.
Økosystemtjenester omfatter 	alle goder naturen gir oss. Begrepet inklude	rer goder som
omsettes i markeder, f eks	 mat, fiber, tømmer og brensel	; og goder	 som ikke kjøpes og
selges, for eksempel vannrensing, pollinering, vern mot stormer og flom, 	binding og
lagring av karbon og naturopplevelser. Det er vanlig å kategorisere økos	ystemtjen	estene
i produserende (også kalt ”forsynende”	), regulerende, støttende og kulturelle tjenester.
Utvalget	s arbeid er en del av Norges oppfølging av 	det internasjonale initiativet	 The
Economics of Ecosystems and Biodiversity 	(TEEB) om hvordan verdse	tting av
økosystemtjenester kan bli inkludert i politiske beslutninger. Utvalget ønsker også å
adressere spørsmål knyttet til hvordan norske myndigheter, produsenter og forbrukere
påvirker økosystemene i land vi samhandler med, og disse økosystemenes evne 	til å
levere tjenester.
På denne bakgrunn	en	 har utvalget bestilt 	denne 	rapport	en	, som skal	 kartlegge om,
hvordan og i hvilken grad norsk	e 	investeringer	, 	import	 	og 	bistand	 	påvirker
økosystemene i land vi samhandler med, og 	hvordan vi påvirker 	økosystemenes	 evne til
å levere økosystemtjenester	. Utredningen skal videre gjennomgå blant annet følgende
typer av problemstillinger:
 	Hvor 	foregår	 Norges utenlandsinvesteringer og i hvilke bransjer og næringer?
Hva slags miljøreguleringer finnes i land vi investerer	 mye i?	 Hvilke muligheter
har Norge som investor og eier til å påvirke slike miljøreguleringer?
 	Finner vi eksempler på investeringer i land og/eller bransjer/næringer som gir
store og i noen tilfelle 	uakseptable effekter	 på økosystemene	? Hva betyr det at
effekten er uakseptabel?
 	Hvorfra stammer norsk import og hva slags varer og tjenester importeres? Hva
slags miljøreguleringer finnes i land vi importerer mye fra?
 	Finner vi eksempler på import fra land og/eller av varer som gir 	store og 	i noen
tilfeller 	uakseptable effekter 	på økosystemene 	i eksportlandet? 	Hva betyr det at
effekten er uakseptabel? Hva vet vi om effektene på økosystemer og
økosystemtjenester?
 	Hva vet vi om miljøeffekter av norsk bistand?	 Hva vet vi om effektene på
økosyste	mer og økosystemtjenester?
 	Hvilke typer virkemidler og tiltak kan vurderes?

Siden nesten alt forbruk og produksjon har miljøvirkninger, må utredningen for øvrig
drøfte hva som kan defineres som 	”	akseptable	”	 miljøpåvirkninger og hva som
kjennetegner uakse	ptable påvirkninger på økosystemene, gitt at vi faktisk ønsker
økonomisk samkvem med utlandet.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	2
Spørsmål om Norges fotavtrykk på miljøet utenlands og innvirkning av norsk politikk som
helhet på utvikling i fattige land, har for øvrig vært berørt i flere offentlige utredninger og
stortingsmeldinger de siste årene: 	Samstemt for utvikling?	 (NOU 2008:14)	, Interesser,
ansvar og muligheter	 (St. Meld. 15, 	200	8-2009), 	Mot en grønnere utvikling	 (St. Meld	. 14	,
2010	-2011), samt 	Rapport om samstemt politikk for utvikling	 (St. Prop. 1 S, 2011	-2012).
Denne rapporten kan således også ses som et bidrag til oppfølging	 av NOU 2008:14 og de
øvrige dokumentene.
1.2	 	Rapportens oppbygning
Utredningen gjennomgår en meget omfattende og kompleks problemstilling. For å få
grep om denne på en konsistent måte har vi bygget opp 	rapporten	 i tre hoveddeler:
I kapittel 2 gjennomgår vi det politiske og faglige utgangspunktet for utredningen, i form
av en gjennomgang av internasjonale initiativer knyttet til 	bedre integrering av
miljøkostnader i økonomisk virksomhet. På bakgrunn av dette og internasjonale
ranger	inger av miljøverdier og trusselbildet for økosystemer, risser vi opp et
rammeverk som kan brukes til å vurdere hvor og på hvilken måte det er størst risiko for
at norsk økonomisk engasjement i utlandet fører til negative miljøpåvirkning. Vi drøfter
også k	riterier som kan legges til grunn for vurderinger av i hvilken grad negativ
miljøpåvirkning kan sies å være uakseptabel og når norske aktører har ansvar for denne.
I kapittel 3 gjennomfører vi en kartlegging av volum og kapitalstrømmer knyttet til
investe	ringer, import og bistand. Vi kartlegger også hvilke typer problemstillinger
knyttet til negativ norsk miljøpåvirkning i utlandet som har vært oppe i offentlig debatt.
På denne bakgrunn får vi et risikobilde og vi velger avslutningsvis ut fire eksempler so	m
illustrerer 	hvordan	 og 	hvor	 Norge 	i særlig stor	 grad	 påvirker økosystemer i utlandet.
I kapittel 4 utdyper vi de fire eksemplene;
a) 	påvirkning 	globalt 	gjennom deltagelse i en ikke	-bærekraftig verdensøkonomi,
b) investeringer i ukonvensjonell petroleum	 (eksempel: skifergass i 	USA),
c) import av forbruksvarer fra 	land med svake miljøregimer (eksempel: 	Kina	)
d) 	innvirkning på økosystemer 	gjennom bistand (eksempel: Brasil og Afrika)	.
Med dette viser vi hvordan norsk økonomisk engasjement konkret 	material	iserer 	seg i
effekter på økosystemer og økosystemtjenester på bakken, ut fra den informasjon som
er tilgjengelig.	 Kapittel 5 	inneholder	 avsluttende 	bemerkninger	, hvor vi bl.a. 	kort
vurderer	 hvilke	 type tiltak som er 	relevante	 for de forskjellige typer av ø	konomisk
innvirkning	 som gjør seg gjeldende.
1.3	 	Begrensninger og a	vgrensninger
Dette er en oversiktsrapport og vi 	har 	ikke 	hatt ressurser til å utføre egne undersøkelser
av spesielle forhold. En følge av dette er at vi først og fremst kartlegger 	det 	risikob	ildet
som følger av handels	- og 	kapitalstrømmer 	inn og ut av Norge, 	mht	. alvorlig eller
”uakseptabel” påvirkning på økosystemer og økosystemtjenester, og 	gir 	eksempler	 på
hvilke effekter dette får. Vi 	legger særlig vekt på e	ffekter lokalt og nasjonalt i mo	ttaker	-

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 3
/importland, og 	lite vekt på r	egionale og globale effekter gjennom	 forhold som transport
og klimagassutslipp	.
Det er ytterst krevende å kartlegge og vurdere miljøfotavtrykket av handelsstrømmer og
bistand 	på en måte som både tar hensyn til 	reeksportert import og som dekker
fotavtrykket fra vugge til grav	. Det finnes per i dag ikke noen fagbasert og autoritativ
database som slik informasjon kan hentes ut fra og de vitenskapelige tilnærmingene til
slik kartlegging og vurdering er fortsatt unde	r utvikling. For eksempel har det selv for
CO	2 (og andre klimagasser), som er det området som er mest og presumptivt best
analysert, vist seg å være mer krevende enn mange trodde: Det kreves både svært
detaljerte data for energikilder/klimagassinput for hv	er enkelt næringssektor, og en
multiregional kryssløpsanalyse som krever handelsstatistikk som følger hele
produksjonskjeden, ikke bare bilateral handelsstatistikk. Det siste finnes bare i Global
Trade Analysis Project	 (GTAP)	, en forskningsbasert database 	som utarbeides 	på frivillig
grunnlag med oppdateringer hvert 	hvert tredje år. Analyser og beregninger uten begge
disse krevende datatypene har vist seg å kunne være direkte misvisende for hva som er
det reelle ”fotavtrykket” (jf. Peters og Solli 2010). Kar	tlegging av internasjonal handels
innvirkning på økosystemer er kommet langt kortere enn arbeidet med CO	2, og de
modellene vi trekker på i rapporten må regnes som foreløpige og først og fremst
indikative.
Det er også vanskelig i en oversiktsrapport å gå n	ærmere inn på skillet mellom
”økosystemer” og ”økosystemtjenester”, og hvordan påvirkning på økosystemer
innvirker på økosystemtjenester. Vi har lagt til grunn at man på en generell basis kan si
at økosystemer og økosystemtjenester henger uløselig sammen o	g at negativ påvirkning
på økosystemer generelt kan antas å medføre negativ påvirkning på økosystemtjenester.
I en mer detaljert analyse og i enkelte 	konkrete 	tilfeller er imidlertid ikke dette
nødvendigvis riktig, siden engasjement i form av høsting (land	bruk, fiskeri,
tømmerhogst) kan medføre økt bruk av en viss type (produserende) økosystemtjeneste
samtidig som det går på bekostning av en annen type økosystemtjeneste (for eksempel
opprettholdelse av biologisk mangfold). Dette er forhold vi ikke har kunne	t gå nærmere
inn på og som kunne nyansere analysen ytterligere. Vi anser dog ikke at en dypere
analyse av slike forhold ville forandre selve hovedbildet vi tegner i rapporten, av
hvordan og hvor Norge gjen	nom investeringer, import og bistand påvirker økosy	stemer
i utlandet.
1.4	 	Definisjoner	 av kjernebegreper
Utredningen ser på innvirkningen av norske 	investeringer	, 	import	 og 	bistand	 på
økosystemer	 og 	økosystemtjenester	 i utlandet.
Investeringer
Det er naturlig å dele utlandsinvesteringer i to kategorier: No	rske direkte
utenlandsinvesteringer, som er utført av private aktører, og Statens Pensjonsfond
Utlands (SPU) investeringer, som utføres på vegne av den norske stat. Norske direkte
utenlandsinvesteringer defineres av Statistisk Sentralbyrå som investeringer	 hvor en
norsk aktør eier mer enn 20% av et selskap i utlandet. Investeringer hvor eierne eier
mindre enn 20% betegnes som porteføljeinvesteringer. Statens Pensjonsfond Utlands
investeringer er porteføljeinvesteringer. Norske porteføljeinvesteringer utenom	 SPU er

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	4
således ikke omfattet av vår analyse i det følgende, men skulle utgjøre et beskjedent
beløp sett i forhold til SPUs porteføl	jeinvesteringer.
Import
Import = varer og tjenester som norske aktører kjøper fra utlandet.
Bistand
Bistand er økonomiske ov	erføringer og annen hjelp til utviklingsland, gitt av den norske
stat og rapportert til 	OECDs utviklingskomit	é DAC.
Økosystemer
Økosystem er et begrep i økologien som betegner et samfunn av organismer (planter,
dyr og andre levende organismer) som fungerer sammen med sitt levemiljø (habitat)
som en enhet. 	Et økosystem danner en dynamisk og kompleks helhet som utgjør en
økologisk en	het. Et økosystem kan forekomme på forskjellige nivåer og variere i
størrelse, som en dam, en innsjø, en skog eller en ørken. Ofte er økosystemer avgrenset
av geografiske barrierer som elver, fjell eller fjorder.
Økosystemtjenester
Økosystemtjenester bete	gner naturens	 og økosystemenes	 funksjoner som er av
betydning for mennesker, som kan være støttende, regulerende, forsynende eller
kulturelle. Vi utdyper økosystemtjenestebegrepet i kapittel 3. Siden økosystemtjenester
er uløselig knyttet til økosystemer, 	vil vi av praktiske hensyn i rapporten ofte henvise til
innvirkning på økosystemer 	eller miljø 	samtidig som det med dette innbefattes
økosystemtjenester.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 5
2 	Begrepsmessige og metodiske 	vurderinger og 	avklaringer

2.1	 	Hvordan og hvorfor er ø	kosystemer og økos	ystemtjenester	 viktige
Vi legger i rapporten 	til grunn 	statusbeskrivelsen og 	terminologien i Millenium Ecosystem
Assement (MEA)	 og Global Environmental Outlook 5	, rapportene fra 	The 	Economics of
Ecosystems and 	Biodiversity	 (TEEB) initiativet	 samt vurdering	ene fra UNEPs International
Resource Panel (IRP)	. TEEB og IPR er begge del av FNs miljøprogram UNEPs 	Green
Economy	 initiativ som ble lansert	 i 2008, med vekt på å fremme bæ	rekraftig global
utvikling gjennom i større grad, og på en sosialt inkluderende 	måte, å integrere hensyn til
miljø i økonomisk utvikling.
2.1.1	 	MEA: Verdens økosystemer er viktige for mennesker og under sterkt press
MEA	-rapporten ble utgitt i 2005 og utgjør en syntese av arbeidet til over tusen ledende
biologer og naturvitenskapsfolk som ha	r vurdert tilstanden for jordens økosystemer	 og
på hvilke måter økosystemene har en nytteverdi for mennesker	 	i form av
økosystemtjenester	. MEA	-rapporten 	konkluderer 	at mennesker over de siste 50 årene har
forandret økosystemer raskere og i et større omfang	 enn på noe annet tidspunkt i
menneskehetens historie. Hovedårsaken er menneskehetens raskt voksende og stadig
økende behov for mat, ferskvann, tømmer, fiber og brennstoff. Resultatet har vært en
betydelig og i stor grad irreversibel nedgang i biologisk ma	ngfold på jorden. Endringene
av økosystemer har bidratt til økonomisk vekst og økt velstand for store
befolkningsgrupper, men samtidig har de forringet naturens evne til å levere	 mange typer
økosystemtjenester, økt risiko for kollaps av viktige bestander m	ed biologiske ressurser
(for eksempel fiskebestander) og risiko for andre ikke	-lineære endringer i økosystemer,
og redusert det økonomiske grunnlaget	 for en del befolkningsgrupper.
Forfatterne av 	MEA	-rapporten peker på at utarmingen av jord	ens økosystemer	 ligger an
til å 	fortsette i første halvdel av det 21. århundre og utgjør en barriere 	for å oppnå globale
utviklingsmål (tusenårsmålene) og redusere fattigdom. Dagens trender knyttet til
utnyttelse av jordens økosystemer er ikke bærekraftig og vil, hvis de	 ikke endres, forringe
fremtidige generasjoners muligheter til å skape velstand og økonomisk vekst.	 1
MEA	-rapporten 	karakteriserer	 	økosystemer som 	menneskehetens 	”livsstøttende
systemer	” (life	-support systems	) og beskriver hvordan økosystemer leverer forsk	jellige
former for økosystemtjenester som mennesker drar nytte av.	 Økosystemtjenester kan
deles opp i 	forsynende, regulerende, støttende og kulturelle	 tjenester	 (ref. tabell 2.1)	.
Forsynende økosystemtjenester er typisk råstoff eller produkter som tømmer, fisk og
annet som mennesker nyttiggjør seg av. Regulerende økosystemtjenester er funksjoner
som naturlige systemer står for og som regulerer systemer av betydning for mennesker,
som for eksempel klimaregulering og naturlig 	vannrensing 	i vassdragssystemer.

1 I rapporten har man set	t nærmere på 24 økosystem	er og forfatterne konkluderer at fire av disse har
styrket seg over de siste 50 årene, at femten er i alvorlig tilbakegang og at fem overordnet sett er stabile
men presset i noen deler av verden.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	6
Støttende økosystemtjenester betegner ulike underliggende funksjoner økosystemer står
for, som for eksempel fotosyntese og fundamentale biogeokjemiske sykluser. Kulturelle
økosys	temtjenester referer til den kulturelle verdi økosystemer har i forskjellige former,
for eksempel som kilde til rekreasjon, inspirasjon og identitet.
 Tabell 	2.1 	Økosystemtjenester: Typer og eksempler
 	Støtt	ende
tjenester
Regulerings	-
tjenester
Forsynings	-
tjenester
Kulturelle
tjenester
Eksempler

Primærproduksjon
(fotosyntese)
Kli	matisk og
atmosfærisk
regulering
Forsyning av mat	 	Rekreasjon og reiseliv
Opprettholdelse	 av
biogeokjemiske sykluser
Reduksjon 	av
eutrofiering
Forsyning av ikke	-spiselige
produkter	 (som 	tømmer,
ferskvann, drivstoff)
Estetiske verdier
Opprettholdelse	 av
næringsnettdynamikk
Regulering av
skadelige stoffer
Forsyning av genetiske
ressurser
Vitenskap og
utdannelse
Opprettholdelse	 av
biodiversitet
Biologisk
regulering
Forsynin	g av biologiske
ressurser (som 	enzymer)
Inspirasjon for kunst,
kultur og design
Opprettholdelse	 av
habitater (leveområder)
Sediment retensjon	 Forsyning av area	l 	Kulturarv
Opprettholdelse	 av
robusthet
 	 	Åndelig inspirasjon og
tilhørighet
Kilde: Utarbeidet av Vista Analyse på grunnlag av Millenium Ecosystem Assessment og The Economics of
Ecosystems and Biodiversity.
2.1.2	 	TEEB: Verdens økosystemer har stor økonomisk betydning som bør tas høyde for
TEEB	-initiativet er et internasjonalt initiativ med form	ål å øke 	kunnskap	 om 	den globale
økonomiske nytten av biologisk mangfold	 (ref. figur 2.1)	, øke bevisstheten om de
voksende kostnadene ved forringelse av økosystemer og tap av biologisk mangfold, og
sa	mle ekspertise fra forskjellige vitenskaper, økonomi og politikk med henblikk på å
identifisere praktiske løsninger	 som kan settes i verk.	 TEEB er primært støttet av FNs
miljøprogram UNEP samt tyske, britiske, japanske, nederlandske, sveitsiske, norske og
svenske myndigheter.
TTEB oppsto som følge av et miljøministermøte i Potsdam, Tyskland, i mars 2007, hvor
tyske myndigheter 	foreslo en global studie av den økonomiske betydningen av tap av
biologisk mangfold: 	”The Economics of Ecosystems and Biodiversity” (TEEB). Foreløpige
funn ble presentert 	i form av 	TEEB Interim Report	 under partsmøtet under
Konv	ensjonen om Biologisk Mangfold i	 2008, noe som økte interessen for ytter	ligere
arbeid knyttet til verdsetti	ng av n	aturkapital og 	økosystemtjenester samt ønsker om
utredninger som presenterer tematikken på en måte tilpasset forskjellige
interessentgrupper.
I 2010, ble TEEB grunnlagsrapporten 	Economic	s of Ecosys	tem	s and Biodiversity.
Ecological and Economic Foundations 	(Kumar 2010) publisert, samt egne TEEB	-

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 7
rapporter med spesifikt fokus på hvordan man kan integrere TEEB i nasjonal og
internasjonal politikkutvikling, i regional og lokal politikkutvikling samt innenfor
næringslivet. 	TEEB	 har også senere utgitt rapporter rettet mot spesifikke temaer som
utfordringer for byer, betydningen av våtmarker og naturens rolle i en grønn økonomi.
Figur 	2.1 	Eksempler på verdsetting av økosystemtjenester
 	Kilde: TEEB (2010a)
TEEB	-initiat	ivet er i dag inne i en tredje fase	, som legger vekt på	 implementering. TE	EB	-
rapportene har ført til en rekke forespørsler fra nasjonale myndigheter om støtte til å ta
i bruk verdsettingsmetodikk knyttet til naturkapital. TEEB initiativet er således nå rettet

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	8
inn mot å støtte implementering av TEEB	-prinsipper gjennom kapasitetsb	ygging på
nasjonalt, regionalt og lokalt nivå	, særlig i utviklingsland med henblikk på å skreddersy
vurderinger av den økonomiske betydningen av økosystemer og økosystemtjenester og
å integrere slike vurderinger i politiske prosesser. 	Økosystemtjenester e	r ofte særlig
viktige i utviklingsland, siden 	mange 	fattige er direkte avhengige av økosystemtjenester
for sitt levegrunnlag	 (ref. fig. 2.2)	.
Figur 	2.2 	Primærnæringer og økosystemtjenesters andel av nasjonal 	GDP
sammenlignet med andelen av fattiges levegrunnlag
Kilde: TEEB (2010a)
2.1.3	 	International Resource Panel	: Prioriteringer av områder og	 fra	kopling
FNs internasjonale ressurspanel (IPR) har gjort en rekke vurderinger av problemer med
knappe biologiske og ikk	e-biologiske ressurser samt hvilke typer aktivitet som i størst
grad bidrar til overutnyttelse av ressurser. Dette er nyttig når vi skal vurdere hvilke
typer økonomisk engasjement som har negativ innvirkning på økosystemer.
IPR påpeker at problemer 	skapt 	av 	økende 	ressursknapphet er knyttet til endringer 	i
forbruk og produksjon. S	ituasjonen 	er i dag overordnet sett 	at utviklingsland går fra å
være landbrukssamfunn til industrialiserte samfunn som i større grad legger beslag på
ressurser, mens de allerede i	ndustrialiserte landene fortsetter å konsumere stadig
større mengder naturressurser.
I rapporten 	Decoupling natural resource use and environmental impacts from economic
growth	 (2011) påpeker I	RP at den beste strategien for å sikre fremtidig velstand og
bæ	rekraft er å 	fra	kople (	decouple	) fremtidig økonomisk vekst fra tiltagende
ressursuttak og derav følgende miljøeffekter i hele kj	eden av produksjon og forbruk.
Fra	kobling av økonomisk vekst fra 	henholdsvis ressursbruk og 	miljøeffekt involverer
imidlertid fo	rskjellige årsaksforhold og krever forskjellige typer tiltak	 (ref. fig. 2.3)	.
Videre er det klart at mens det for eksempel i nordiske land	 er gode eksempler på relativ
fra	kobling av økonomisk ve	kst og ressursbruk i form av økt	 effektivitet	 per enhet, så er
det få	 eksempler på absolutt fra	kobling i form av at den samlede ressursbelastningen
faktisk minker.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 9

Figur 	2.3 	Fra	kobling mellom økonomisk vekst og ressursbruk og/eller
miljøbelastning
 	Kilde: I	RP (2012)
Særlig innenfor sektorer som landbruk, transport, bygg og tungindustri kan
ressurseffektivitet forbedres markant	, påpeker I	RP. I	RP påpek	er at en omstilling i
retning radikalt forbedret ressurseffektivt vil kreve store investeringer over	 tid, og
understreker 	at de samlede kost	na	dene ved ikke å gjøre denne type investeringer, blant
annet i form av tap av økosystemtjenester, vil være langt høyere.	 Beskjeden er således at
selv om omstilling er dyrt og kan være vanskelig på kort til mellomlang 	sikt, så er det
nødvendig og lønnsomt i et langsiktig perspektiv siden det muliggjør bærekraftig
verdiskaping på (i prinsippet) ubestemt tid.
I rapporten 	Priority Products and Materials	 (2010) har I	RP forsøkt å identifisere hvilke
deler av økonomien som h	ar mest kritisk innvirkning på miljøet, for slik å kunne
identifisere områder som bør prioriteres når man skal se på tiltak for å 	fra	kople
økonomisk vekst fra miljøbelastning. 	I rapporten vurderer forfatterne dette fra tre
vinkler; 	a) 	Produksjon; hvilke 	sektorer har størst innvirkning på miljø?	, b) 	Forbruk;
hvilke produkter og forbruksområder har størst innvirkning på miljø sett i et
livs	løps	perspektiv	?, c) 	Ressurser; hvilke materialer har størst innvirkning på miljø?
Forfatterne legger 	i studien 	til gru	nn at de mest kritiske innvirkninger på miljøet er de
som er knyttet til i	) økosystemers tilstand, ii	) menneskelig	 helse og iii	) utarming av
ressurser. Forfatterne anfører videre at arealendringer er den viktigste enkeltårsak til
forringelse	 av habitater, 	mens luftforurensing 	(særlig SO	2 og NO	x) og klimaendringer
(forårsaket av utslipp av klimagasser) 	er de viktigste enkeltforhold som påvirker
menneskelig	 helse.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	10
På denne bakgrunn vurderer forfatterne at	:
 	Med hensyn til 	sektorer og produksjon, så er det f	ørst og fremst 	landbruk	, fiskeri
og 	produksjonsprosesser basert på bruk av fossile energikilder	 som har størst
innvirkning	.
 	Med hensyn til forbruk, så er f	orbruk i industriland 	per i dag den viktigste
driveren 	for 	ikke	-bærekraftig 	produksjon globalt. 	I ind	ustriland står 	private
husholdninger	 for langt 	den 	største delen av det miljømessige fotavtrykket
knyttet til fo	rbruk	; mat, transport, bruk av elektriske apparater og bolig 	står
typisk 	for 70% av husholdningens miljømessige fotavtrykk	, sett i et
livsløps	pe	rspektiv	.
 	Med hensyn til materialer/råstoff med størst miljøpåvirkning, så er de viktigste
kategoriene	 a) 	landbruksprodukter og annet bio	logisk	 råstoff	 (tømmer, fisk), b)
fossile energikilder og produkter	 (plast), og c) 	metaller	 (jern, stål, aluminium).
Forfatterne understreker for øvrig at det er viktig å forstå produksjon og forbruk 	som
aktiviteter som er sammenkjedede, men hvor det ikke er så enkelt som at forbrukervalg
alene dikterer produksjon. Husholdningers forbruk har miljøeffekter gjennom
årsaksk	jedene knyttet til produksjon og transport, men forbrukervalg påvirker ikke
alene hvordan den samlede økonomien fungerer. Skal man fremme bærekraftig forbruk
og produksjon må man ta høyde for helheten i årsakskjedene og sikre at eventuelle
målrettede enkel	ttiltak (som forbud mot regnskogstømmer som ikke er miljøsertifisert)
blir supplert med tiltak	 rettet mot systemer og strukturer	.
Boks 	2.1 	Internasjonal handel forsterker truslene mot truede arter

2.2	 	Hvor er det særlig store verdier og hvor er sårbarheten høy?
Som bakgrunn for kartleggingen av betydelig 	norsk 	miljøpåvirkning 	i utlandet 	er det
viktig å være bevisst 	om 	hvor det foreligger spesielt rike 	og vikt	ige økosystemer	. I en tid
hvor økosystemer er truet globalt har det vært gjort flere forsøk på å prioritere de
I en anal	yse av global handel har en gruppe internasjonale forskere (Lenzen et al., Nature
486: 109	-112, 2012) koblet forbruk med aktivitet i bestemte land som medvirker til at
arter 	av global betydning 	er truet	. Det vil si arter på IUCNs offisielle internasjonale
rødliste og en tilsvarende liste over truede fuglearter fra Bird Life International, til
sammen 7000 arter 	– som vel og merke er langt færre enn antallet arter på de nasjonale
rødlistene	. Modellen viser at internasjonal handel er en underliggende årsak fo	r truslene
mot 	30% av alle 	internasjonalt 	truede arter og at industriland typisk er ”netto
importører” av trusler mot biodiversitet m	ens utviklingsland	 er ”netto eksportører”.
Modellen viser at for land som Madagaskar, Sri Lanka og Honduras, så er over ha	lvparten
av aktiviteten som truer arter av internasjonal betydning knyttet til eksport. 	Modellen
viser for Norges del at 	norsk 	forbruk bidrar til å true eksistensen til 35	 internasjonal
truede arter i Norge og	 31 	internasjonalt truede 	arter utenfor Norg	e. 	Forbruk i Tyskland
truer	 eksistensen til 330 arter 	i Tyskland	 og 394 arter i utlandet, mens indisk fo	rbruk
truer 1036 arter i India	 og 114 i utlandet. 	 Andre f	orskere (Essl et al., Nature 487: 39,
2012), har komm	entert at modellen underkommuniserer	 den negative effekten av
internasjonal handel på biodiversitet siden den kun vurderer arter som er truet globalt
og ikke arter som er truet på regionalt 	og nasjonalt 	nivå.
Vi kommer tilbake til arbeidet til Lenzen 	m.fl. i kapittel 4.1.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	11
viktigste land og områder med hensyn til å bevare klodens biologiske mangfold.	 Sytten
land er allment anerkjent som såkalt ”megadiverse”, 	fordi 	de har et meget høyt antall
arter og et meget høyt antall stedegne (endemiske) arter.
Figur 	2.4 	De 17 megadiverse	 land	ene	 med 70% av klodens biologiske
mangfold
 	Kilde	: Australia	n G	overnment (2012)
De 17 landene 	(ref. fig 2.4) 	understøtter alene mer enn 70% av klodens biologiske
mangfold. 	De sytten landene er, etter antall stedegne arter innenfor landets grenser;
Brasil, Indonesia, Sør	-Afrika, Col	ombia, Australia, Papua Ny Guinea, Mexico, Kina,
Filippinene, Madagaskar, India, Malaysia, Venezuela, Peru, Ecuador, USA og Kongo.

Internasjonale miljøorganisasjoner som 	WWF og 	Conservation Inter	national 	har
identifisert verdens viktigste økoregioner for å bevare klodens biologiske man	gfold, et
kart som	 i stor	 grad sammenfaller med de sytten megadiverse landene	 (ref. fig. 2.5)	.
Figur 	2.5 	Verdens viktigste, representative 	økoregioner	. Fargene indikerer
forskjellige typer økosystemer.
Kilde:	 WWF (2012)	. En liste over de 200 økoregionene er tilgjengelig her:
http://wwf.panda.org/about_our_earth/ecoregions/ecoregion_list/ecoregions_country/

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	12
I kartlegginge	n av hvor i utlandet norsk aktivitet sannsynligvis har betydelig effekt på
økosystemer er det også av betydning å vurdere hvilke land og regioner som er særlig
sårbare. Vi vurderer at	 det i land som preges av overutnyttelse av naturressurser og
økosystemtj	enester er større sjanse for at negativ miljøpåvirkning finner sted	 og at denne
har store konsekvenser	, enn det er i land som i mindre grad preges av overutnyttelse av
naturressurser og økosystemtjenester	 (ref. fig. 2.6)	.
Figur 	2.6 	Grad av 	utnyttelse av ø	kosystemer	, per land	 (rødt = ikke	-bærekraftig
nasjonalt utnyttelse	snivå, grønt = bærekraftig	 utnyttelsesnivå	)*
 	Kilde: Global Footprint Network	 (2011)	. * I forhold til den nasjonale ressursbasen.
Man 	kan videre anta	 at det i land med svak miljølovgivning og/eller evne til å
implementerer 	miljølovgivning er større sannsynlighet	 for at negativ miljøpåvirkning
finner sted som følge av norsk økonomisk engasjement. 	Yale Universitys 	Environmental
Performance	 Index 2012	 (Yale	 2012)	 rangerer land etter kvalitet på miljøforvaltning og
indikerer hvor det er større risiko for negativ påvirkning 	fra	 økonomisk aktivitet	 (ref. fig.
2.7)	.
Figur 	2.7 	Lands kvalitet på milj	øforvaltni	ng (grønn = sterk, 	brun	 = svak)
 	Kilde: Yale University	 (2012)

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	13
Overordnet sett har vi i 	den videre 	analysen lagt til grunn at ikke	-OECD	-land har svakere
miljøregimer enn OECD	-land, noe som i generell forstand dokumenteres i 	Environmental
Performance Index 2012	 – selv om enkelte utviklingsland gjør det bedre enn OECD	-land.
Til sammen skulle oversikten over verdens viktigste økosystemer, graden av
overutnyttelse av naturressurser per land samt kvaliteten på miljøforvaltningen gi et godt
gru	nnlag for å vurdere hvilke regioner og land som har størst potensial for at norsk
økonomisk engasjement medfører betydelig miljøpåvirkning.
Med hensyn til risiko for negativ miljøpåvirkning gjennom økonomisk engasjement, ser vi
altså overordnet sett bl.a.	 at følgende land 	og områder 	i særlig grad peker seg ut:
- 	Sør Afrika, østlige Afrika og India, med store naturverdier, meget høy grad av
overutnyttelse av økosystemer (ikke data for østlig	e Afrika), og meget svak
miljøforvaltning.
- 	Kina, med store naturverdi	er, meget høy grad av overutnyttelse av økosystemer og
en svak miljøforvaltning
- 	USA, som det eneste OECD	-land blant de 17 megadiverse landene og me	d en
miljøforvaltning 	med svakheter (på tross av enkelte styrker) 	i OECD	-sammenheng.
2.3	 	Hvor	 og	 hvor	dan påvirk	er Norge økosystemer i utlandet?

Når man skal vurdere norsk påvirkning på økosystemer i utlandet er det en rekke
problemstillinger som reiser seg. Vi vurderer at det er hensiktsmessig å skjelne mellom
forskjellige typer og grader av påvirkning, som vi opp	summerer 	i tabell	 2.2	.
Tabell 	2.2 	Hvordan norske aktører påvirker økosystemer i utlandet
 	Direkte påvirkning	 	Indirekte
påvirkning
Faktorer som
intensiverer
påvirkning
Investeringer	 	Investeringer i 	primærnæringer
og ekstraktive industrier
Investeringer i andre
næringer

- Volum
- Land med rik
biodiversitet
- Land preget av
overutnyttelse
- Land med svake
miljøregimer
Import	 	Standardiserte r	åvarer
(commodities	)
Forskjellige typer
bearbeidede p	rodukter
Bistand	 	Støtte til prosjekter med
hovedformål å sikre økosystemer
(e.g. REDD, naturvern)
Støtte til prosjekter som
innebærer stor grad av direkte
negativ påvirkning på
økosystemer og miljø
Støtte til 	prosjekter som
sikrer ivaretage	lse av hensyn
til økosyst	emer og miljø.
Støtte til prosjekter som
medfører indirekte negativ
påvirkning på økosystemer
og miljø.
Kilde: Vista Analyse
Norsk påvirkning må for øvrig ofte vurderes i forhold til en referansebane, dvs. i forhold
til hvilken utvikling som ville kunne 	forventes om den norske aktøren ikke var engasjert.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	14
Dette gjelder både i forhold til investeringer og bistand, som vi skal drøfte nærmere i de
utvalgte eksemplene vi ser på i kapittel 4 (ref. 4.1 og 4.4).
I St. Meld. 15 (2008	-2009) 	Interesser, ansvar og 	muligheter	 oppsummerer 	regjeringen
viktige sektorer hvor Norge har et fotavtrykk på miljøet utenlands som ka	n være
problematisk (kap. 16.3);	 petroleum, vannkraft, skipsfart og oppdrett. I 	fremstillingen av
norske fotavtrykk på det globale miljøet, 	fremheve	r meldingen for øvrig også Statens
Pensjonsfond Utland 	som en betydelig investeringsaktør glo	balt	 samt import av
miljømessig problema	tiske varer som tropisk tømmer.
Vi vil i utgangspunktet 	først og fremst 	identifisere og trekke frem forhold hvor norske
aktører har direkte 	påvirkning på økosystemer	 i stort omfang	. Slik sett vil vi teste om og
i hvilken grad beskrivelsen i St. Meld. 15 er presis.	 Samtidig er det klart at store volum
av investeringer i næringer og aktivitet med indirekte innvirkning på økosys	temer, kan
innebære at samlet sannsynlig innvirkning på økosystemer 	globalt 	er større som følge
av disse kapitalstrømmene. Dette er forhold vi også vil synliggjøre	 i det følgende	.
2.4	 	Hva er uakseptabel	 miljø	påvirkning	?
Vi er av oppdragsgiver bedt om å vurdere 	hvor, hvordan og 	i hvilken grad norsk
påvirkning av økosystemer i utlandet gjennom investeringer, import og bistand er
”uakseptabel”. Dette reiser en rekke spørsmål.
2.4.1	 	Påvirkning av viktige økosystemer i stort omfang	 og/eller høy intensitet
Spørsmålet om hva som er uakseptabel påvirkning 	er 	først og fremst 	knyttet til	 hvordan
verden der ute påvirkes	. Her vil 	omfang og intensitet av påvirkning samt
kvaliteten/vik	tigheten av det som påvirkes	 indikere i hvilken grad 	den	 negative
påvirkningen er 	alvorlig eller 	uakseptabel. 	Både 	øko	logiske og sosiale faktorer 	spiller inn i
en vurdering av i	 hvilken grad en påvirkning er uakseptabel	 eller ikke. 	I utgangspunktet
mener	 vi det 	er	 naturlig å legge følgende tre	 kriterier til gru	nn for vurderingen av om
innvirkning er uakseptabel:
a) at man innvirker negativ	t på 	truede (	rødlistede	) arter	 og naturtyper
b) at man innvirker negativt på økosystemer som 	verts	land	et er forpliktet 	av nasjonal
lovgiving eller 	overfor internasjonale 	for	a til å bevare
c) at man innvirker negativt 	i en vesentlig grad 	på økosystemer som er av stor direkte
betydning for ma	nge	 mennesker	, særlig fattige og urfolk.
Andre kriterier er også mulig	 å legge til grunn	. I I	RP har man som vi har sett tidligere
valgt å 	prioritere sektorer ut fra om de har kritiske innvirkninger	 på i) økosystemers
tilstand, ii	) menneskelig	 helse og iii	) utarming av ressurs	grunnlaget	.
Denne utredningen skal gi et overblikk over hvor og hvordan norsk økonomisk aktivitet
påvirker økosysteme	r i utlandet, og vil i liten grad ha rom for å gå ned i lokale forhold ut
over forhold som allerede er solid dokumentert i offentlig tilgjengelig informasjon. Vi vil i
utredningen videre bruke punktene a	), b	) og c	) som rettesnorer når vi i forskjellige
eks	empler vurderer graden av påvirkning av norsk økonomisk aktivitet i utlandet.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	15
At spørsmålet om 	uakseptabel miljøpåvirkning	 er 	fremhevet i mandatet for	 utredningen
medfører i praksi	s at oppmerksomheten i større	 grad 	enn ellers 	rettes mot utviklingsland.
Det	 er særlig i utviklingsland	 at vi finner	 biodiversitetsrike 	(ofte tropiske) 	økosystemer	, at
mennesker er direkte avhengige av økosystemer for sin overlevelse,	 og 	vi finner 	svake
myndighetsstrukt	urer som i større grad gir rom for	 overutnyttelse og tilsidese	ttelse av
lokalbefolkning	en	s interesser. Det er derfor på en generell basis større sannsynlighet for
at vi finner uakseptabel miljøpåvirkning her.
2.4.2	 	Problematisering: 	Når har norske aktører 	egentlig 	et ansvar for påvirkningen?
Ordet ”uakseptabel” har 	også 	en	 normativ dimensjon. 	Spørsmålet om uakseptabel
påvirkning involverer også et spørsmål om ansvar og om når 	det kan/bør anses som
naturlig at en eventuell norsk aktør gjennomfører tiltak, for å forhindre at en uakseptabel
miljøpåvirkning som man medvirker ti	l, opphører	 eller blir mindre	. Dette fører oss inn i
en rekke kompliserte problemstillinger, så lenge aktiviteten det er snakk om ikke er
ulovlig i rettslig forstand.
I en globalisert økonomi vil norske aktører på mange måter, direk	te og indirekte, være
involvert 	i aktiviteter 	utenlands 	med negativ miljøpåvirkning. 	Én 	ting er at det foregår en
miljøpåvirkning som er sterkt problematisk, men når er det rimelig å si at en norsk aktør
har et ansvar for den 	lovlige 	påvirkningen som finne	r sted og hvilken grad av ansvar er
det rimelig å plassere hos den norske aktøren i forskjellige tilfeller	 av dette	? Har
forskjellige typer aktører forskjellig typer ansvar?	 Noen eksempler kan illustrere
problemstillingen	e.
Det synes klart at h	vis et nors	k selskap gjennomfører en aktivitet i et annet land med
store negative miljøkonsekvenser, kan man si at denne miljøforringelsen direkte skyldes
den norske aktøren	 og at den norske aktøren bærer et ansvar for denn	e. Men hva hvis
det norske selskapet bare er	 medeier i selskapet som står for aktiviteten; skal da bare en
del av miljøeffekten tilskrives den norske aktøren? Og hva hvis den norske aktøren er en
mindretallsaksjonær, og kanskje til og med har arbeidet	 mot det miljøforringende
pros	jektet i styret;	 sk	al miljøforringelsen da tilskrives 	den norske aktøren 	og i 	så fall 	i
hvilken grad?	 Skal norske aktører holde seg helt unna problematiske sektorer og
selskaper med miljømessig problematiske aktiviteter, eller skal man engasjere seg og
forsøke å påvirke i en	 riktig retning inne	nfra? Hvordan og hvem kan vurdere om en
norsk aktør gjør nok i en slik situasjon for å motvirke virksomhet med negative
miljøkonsekvenser? Hvor går grensene for hv	a norske aktører kan/bør være i	nvolvert i?
I denne sammen	heng kan man not	ere at mange	 norske multinasjonale selskaper 	(bl.a.
Norsk Hydro, Orkla, Statoil og Telenor)	2 scorer 	høyt 	på rangeringer over verdens mest
bærekraftig	e selskaper	 innenfor forskjellige sektorer. Man kan på generelt grunnlag
anta at det vil være bedre at 	sels	kaper 	som skårer høyt på troverdige rangeringer av
bærekraftig virksomhet 	er involvert i potensielt miljøskadelig aktivitet i utlandet	, enn at
selskaper	 som skårer lavt er det	, så fremt denne aktiviteten kan antas å ville finnes sted
uansett	. Samtidig er vi skeptiske til å anta at det ofte er bedre at norske selskaper er

2 I Dow Jones Sustainability Worl	d Index for 2011 ble DNB Nor, Norsk Hydro, Orkla, Statoil og Telenor regnet
blant de ti present beste innenfor 	sin bransje på bærekraftighet, i	 en analyse av verdens 2500 største selskaper.
Kilde: Storebrand (2011).

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	16
engasjert i miljømessig problematisk virksomhet, enn at andre er det. Vi har ikke kunnet
finne forskning som underbygger en slik antagelse. En høy score på en internasjonal
bær	ekraftsindeks betyr ikke nødvendigvis at et norsk selskap er ledende mht. å
håndtere lokale miljøsp	ørsmål, men kan 	avspeile andre type forhold som for eksempel
gode arbeidsvilkår. Det er mange eksempler på at multinasjonale selskaper som har et
sterkt og k	ritisk miljøsøkelys på seg fra offentlighetens side, bestreber seg i særlig stor
grad for å håndtere miljøspørsmål forsvarlig	 (for eksempel Coca Cola og McDonalds).
Norske selskaper har antagelig i en del sammenhenger mindre press på seg enn en del
andre m	ultinasjonale selskaper for å integrere miljøhensyn på en innovativ måte.

Et annet spørsmål er om den norske stat som økonomisk aktør	 har	 en annen type ansvar
enn andre typer norske aktører. Er det aktiviteter som det er uakseptabelt at den norske
stat er involvert i, men som det ikke 	er uakseptabelt at andre norske aktører er
involverte i? 	Generelt sett vil stater med ambisiøse mål knyttet til miljø og utvikling ha et
mindre politisk rom for involvering i miljømessig problematiske aktivitet i utlandet enn
for eksempel stater med mindre	 grad av miljømålsettinger, og private aktører. 	Generelt
kan man anta at jo større grad av direkte engasjement i miljøskadelig aktivitet som
påvirker mennesker negativt og jo større grad av statlig eierskap, desto mer
legitimitetsmessig problematisk er det	 at en norsk aktør er involvert i aktivitet som
innvirker negativt på økosystemer og økosystemtjenester.
Den norske regjeringen og Finansdepartementet har i forvaltningen av Statens
Pensjonsfond Utland (SPU) forholdt seg til en rekke av disse problemstilli	ngene og gjort
avgrensninger som 	indikerer	 hvordan man kan tenke omkring disse problem	stillingene.
Regjeringen 	har 	identifisert en rekke sektorer som SPU av etiske årsaker ikke skal
investere i, herunder tobakk og produksjon av klasevåpen. 	Fondet er imidle	rtid ikke
utestengt fra å investere i bestemte sektorer som har særlig stor negativ innvirkning på
miljø. 	Stortinget 	har 	etablert etis	ke retningslinjer for SPU og et	 Etikkråd som har
mandat å identifisere selskaper som det innebærer et brudd med fondets e	tiske
retningslinjer å investere i. 	Et av kriteriene for uttrekk, er at det medfører betydelig
risiko for å bidra til alvorlig miljøskade å investere i et bestemt selskap. Forvalteren av
Er det uakseptabelt at Statens Pensjonsfond Utland invester i BP?
Ved utgangen av 2010 hadde Statens Pensjonsfond Utland eierandeler verd NOK 16
mrd. i det britiske oljeselskapet BP (dvs. ca. 3%), noe som utgjorde den fjerde største
beholdningen SPU hadde i et enkeltselskap ved utgangen av det året.
BP opererte borerigg	en Deepwater Horizon i Mexicogulfen, som eksploderte og sank
22. april 2010. 11 av 156 arbeidere omkom under ulykken, som forårsaket et
oljeutslipp som varte i tre måneder 	- det største menneskeskapte oljeutslippet i
historien 	- og hadde store negative eff	ekter på sårbare økosystemer i Mexico	-gulfen
og lokalsamfunn avhengige av økosystemtjenester (fiske). BP opprettet etter
ulykken et fond på $20 mrd., for å dekke erstatningskrav knyttet til ulykken. BP fikk
også tidenes største bot ($4 mrd.) av amerikanske	 myndigheter, som følge av
”kriminell adferd” forut for ulykken (DN 2012a).
Har Norge som f�lge av sin eierandel p� 3%, ansvar for 3% av dette? Er det
uakseptabelt at Norge investerer i virksomhet som inneb�rer risiko av en slik type?

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	17
SPU, NBIM (Norges Bank Investment Management), utøver for øvrig	 etisk	 forsvarlig
eierskap gjennom eierdialog med selskapene man investerer i	 og produksjon av
forventningsdokumenter	, med sikte på å bidra til stadig høyere standarder knyttet til
forhold som menneskerettigheter og miljø.
Ved utgangen av 2011 hadde SPU trukket	 investeringer ut av 7 selskaper av hensyn til
miljø, i hovedsak gruveselskaper (med henvisning til uansvarlig elvedeponering av
avgangsmasser). Vi har ikke hatt anledning til å studere 	Finansdepartementets etiske
forvaltning av SPU etikkrådets 	i detalj, m	en inntrykket er at terskelen for	 uttrekk er høy
(Etikkrådet 2012: 16	) og at begrepet ”	alvorlig miljøskade” primært	 forstås i lys av gjengs
praksis og lovgiving 	– og ikke nødvendigvis i forhold til den fysiske påvirkningen som
gjør seg gjeldende. I behandl	ingen av miljøsakene fremgår det 	at en investering 	anses
som uakseptabel hvis et selskap er direkte ansvarlig for aktiviteter med store negativ
innvirkning på mennesker og/eller miljø, som tydelig strider mot etablerte standarder i
bransjen og gjerne også 	lovgiving i land	et det investeres i 	- og at selskapet ikke viser
vilje til forbedring. Det uakseptable består altså ikke primært av at den negative
påvirkningen er stor i omfang og/eller intensitet, men i at den negative praksis som
utøves representerer et	 tydelig brudd med gjengs praksis og standarder. 	Som det
fremgår av en rekke mediesaker knyttet til SPUs investeringer (se 	avsnitt	 3.4	), er det
mange enkeltpersoner og organisasjoner som opplever at dette er en for snever
definisjon av 	hva som bør anses som ”uakseptabelt”.
Ordet ”uakseptabelt” kan også tas i bruk i en 	mer fu	ndamental	 forstand. 	Overordnet sett
foregår det en utarming av jordens ressurser og utryddelse av arter i et omfang som ikke
er sett på millioner av år, som følge av menneskers økonomiske aktivitet	, jf MEA (2005)	.
Hundrevis av millioner mennesker lever i d	yp fattigdom og er ofte direkte avhengige av
økosystemtjenester for sin overlevelse, økosystemtjenester som ofte f	orringes kraftig
som følge av den globale middelklasses økende forbruk og de miljøkonsekvenser det
forbruket har. Dette er grunnleggende sett	 uakseptabelt. Unike livsformer som det har
tatt millioner av år å utvikle og som, så vidt vi vet, kun finnes her i universet blir
utryddet for all tid. Tap av biologisk mangfold og reduksjon av naturens evne til å levere
økosystemtjenester skyldes i stor g	rad 	etterspørsel	 i industriland	, men rammer verdens
fattige i særlig stor grad og i mange tilfeller med fatale følger. Dagens globale og løpende
reduksjon av naturkapital innebærer at vi etterlater våre etterkommere dårligere vilkår
for å skape velstand en	n det vi selv har. Dette er	 eksempler på 	forhold som kan anses
som 	uakseptab	le ved dagens form for ressursutnyttelse.
2.5	 	Problematisering: 	Motposter og følgeeffekter knyttet til investering og
import
Utredningens problemstilling er knyttet til investeringer	, import og bistand. Det 	kan
være vanskelig nok å utrede hvilke virkninger på økosystemer og økosystemtjenester
som følger av dette. Men 	størrelsene import, investering og bistand er i tillegg avhengig
av hverandre 	– man kan ikke endre på en størrelse uten	 å endre på minst en annen.
Dessuten er import, investering og bistand rammet inn av balansekrav på lang sikt.
Importen kan være mye større enn eksporten på et visst tidspunkt, men dette må før
eller siden betales av en eksport som er større enn import. 	Og	 omvendt. 	Derfor kan det
være misvisende å legge for stor vekt på hvilke størrelser som er store akkurat nå. 	Med
balansekravene og sammenhengene in mente er det p	å lang sikt 	særlig

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	18
sammensetningen av import, eksport, investeringer og bistand som teller, og	 ikke først
og fremst volumet.
Vi er imidlertid de første til å erkjenne at 	det å fokusere på sammensetning i tid og rom,
er vanskelig.	 Derfor får ikke resonnementet i dette avsnittet konkrete følger for vår
empiriske analyse. Avsnittet har mer karakter a	v å demonstrere at dette er en
problemstilling vi vil at leseren skal kjenne til, og som bør sette preg på leserens bruk av
våre tall. 	Vi bruker dessuten utvalgte resultater fra drøftingen i avsnitt 	4.1	. Lesere som
ikke er interessert i den bakgrunnsdiskusjonen som foretas her en, kan lese avsnitt 	4.1
og resten av utredningen uten å lese problematiseringen i dette avsnittet.
Av	snittet problematiserer 	altså 	bruken av volumet på dagens impo	rt, investering og
bistand som uavhengige	 indikatorer for 	utenlandske 	økosystemvirkninger	. Vi gjør det
ved å anta a	t det bare finnes én sammensetningseffekt i tid og rom, nemlig en forskjell
mellom økosystemvirkningene av investeringer, kontra import. 	(Generelt karakteriserer
en sammensetningseffekt det forhold at import, eksport, investeringer osv er ulikt
sammensatt)	. Ved å følge et strengt	 resonnement rundt dette, kommer vi frem til at
volumeffekten av norsk import og investeringer strengt tatt er null på lang sikt. Med en
gitt sammensetning spiller det slik sett ingen rolle for den langsiktige økosystemeffekten
om n	orsk import og investeringer et enkelt år er stor eller liten. Ved å vise at for gitt
sammensetning er effekten null, blir konklusjonen 	ikke 	at økosystemvirkningene
utenlands 	alltid 	er null, men at økosystemvirkningene til syvende og sist bestemmes av
samm	ensetningseffekter	. Dessuten vil jo økosystemvirkningene 	på et gitt tidspunkt	 følge
blant annet volumene.
Resonnementet i detalj
Vi ser 	i rapporten 	på import, men man kan ikke ha import uten eksport. 	 På samme måte
som norsk import belaster andre lands ø	kosystemer, innebærer norsk eksport at andre
lands økosystemer blir avhjulpet. Et land med stor eksport og stor import belaster ikke
nødvendigvis verdens økosystemer noe mer enn et land med liten eksport og liten
import. Handel innebærer et 	bytte	 av varer 	og tjenester med innbakt 	bytte	 av
økosystemtjenester.
Ut fra dette resonnementet burde en kanskje legge vekt på handelsbalansen	 siden
handelsbalansen måler nettovirkningen av eksport minus import. Bakom
handelsbalansen ligger det veldig mange transaksjoner inn og ut av landet, som hver har
sine miljøvirkninger. Siden norsk handelsbalanse er positiv, eksporten er større enn
importen, kan d	et tenkes at hovedtyngden av handelsvirkninger faktisk går i retning av
å avhjelpe utenlandske økosystemer. 	Gitt en forutsetning om at alle transaksjoner har
samme effekt	, er dette tilfelle.
På samme måte kan det skilles mellom brutto og netto investerin	ger. Norske
investeringer i utlandet har i større eller mindre grad sitt motstykke i utenlandske
investeringer i Norge. Det er 	etter vårt skjønn ikke a priori tilfelle at	 et land med store
investeringer 	inn og ut	 av landet, belaster verdens økosystemer mer	 enn et land med
små investeringer inn og ut av landet. Dersom investeringer ut og inn av landet er
tilbøyelig til å nøytralisere hverandre, kan det være en idé å se spesielt på norske
nettoinvesteringer i utlandet. Norske nettoinvesteringer i utlandet er 	per definisjon lik
driftsbalansen med utlandet. Bakom driftsbalansen med utlandet ligger det veldig

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	19
mange transaksjoner inn og ut av landet, som hver har sine miljøvirkninger. Siden norsk
driftsbalanse er positiv, går altså hovedtyngden av investeringsvirk	ningene i retning av
å belaste utenlandske økosystemer. 	Gitt en forutsetning om at alle transaksjoner har
samme effekt	 er 	dette tilfelle	. Vi legger da til grunn at en gjennomsnittlig investering er
belastende for økosystemene.
Samlet sett kan det argument	eres for at hovedtyngden av handelsvirkningene er
positive for økosystemer fordi handelsbalansen 	i Norge 	er positiv. Hovedtyngden av
investeringsvirkningene er negative for økosystemene fordi driftsbalansen er 	positiv	.
Selvsagt overser et slikt argument at	 det innunder både handelsbalansen og
driftsbalansen ligger svært mange transaksjoner med ulik karakter, men det kan likevel
være nyttig å se hen til henholdsvis handelsbalansen og driftsbalansen for å fange opp
tyngdepunktene på handels og investeringssid	en.
Det kan også være av interesse å vurdere hva som alt annet likt er viktigst av
økosystemvirkningene via handelsbalansen og økosystemvirkningene via
driftsbalansen. 	Per definisjon er 	overskuddet på driftsbalansen lik overskuddet på
handelsbalansen, plu	ss overskuddet på rente og stønadsbalansen. I stønadsbalansen
ligger bistanden. Dette åpner for følgende fascinerende innsikt: Anta at overskudd på
driftsbalansen samlet sett belaster utenlandske økosystemer via investeringskanalen.
Anta at overskudd på ha	ndelsbalansen samlet sett avhjelper utenlandske økosystemer
via handelskanalen. Men overskudd på driftsbalansen og overskudd på handelsbalansen
er nesten en og samme ting! Det er snakk om to nesten like store størrelser som ligger i
hver sin vektskål og bi	drar til en form for balanse i økosystemvirkninger.	 I mellom ligger
bistanden. Rentebalansen ligger også i mellom, og for Norges del kan den potensielt
være stor. Men til nå har faktisk avkastning (i motsetning til normalisert avkastning) på
SPU vært svært	 liten regnet i prosent.
Anta at handelsbalansen er lik driftsbalansen og begge er positive. Dersom
transaksjonene innen handel har effekt A, og transaksjoner innen investeringer har
effekt B, blir nettoeffekten på økosystemene lik A	-B.
I håp om at lesere	n har fulgt med så langt, introduserer vi enda et poeng. Ingen land har
positiv driftsbalanse til evig tid. Hvorfor? Fordi overskudd på driftsbalansen betyr at en
nasjon sparer/investerer, landet bruker mindre enn det tjener. Før eller siden vil dette
snu 	og landet går over til ikke	-positiv driftsbalanse. Er man evig rentenist vil målet for
driftsbalansen 	på lang sikt 	kanskje være null. Tillater man å tære på formuen, vil
driftsbalansen bli negativ. 	Da har vi følgende situasjon: Nettoinvesteringene er null 	eller
negative. Det tilsier etter resonnementet over at økosystemene i utlandet avhjelpes.
Handelsbalansen er negativ. Det tilsier etter resonnementet over at økosystemene i
utlandet belastes. Rollene er dermed snudd i forhold til det kortsiktige perspekti	vet!
Den som virkelig vil studere virkningene av norsk økonomisk engasjement for
utenlandske økosystemer har altså to sett med vektskåler å forholde seg til. I den
kortsiktige vektskålen ligger en positiv driftsbalanse og en positiv handelsbalanse og
tende	rer til å trekke økosystemene i utlandet i hver sin retning. I den langsiktige
vektskålen ligger en negativ driftsbalanse og en negativ handelsbalanse. Her trekkes
også økosystemene i hver sin retning, men rollene er snudd i forhold til den første
vektskål	en.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	20
Anta at et kortvarig overskudd på handelsbalansen/driftsbalansen følges av et
underskudd på handels/driftsbalansen som til sammen summerer seg til samme beløp
som det opprinnelige overskuddet. Anta at økosystemvirkningene er konstante over tid.
Da får 	vi (A	-B)+(B	-A) = 0.
Det resonnementet vi nå har fulgt tyder på at desto flere 	volum	effekter man trekker inn,
jo mer tenderer de samlede virkningene på utenlandske økosystemer til å 	nærme seg
null.
Det betyr 	som nevnt innledningsvis 	at nettovirkninger over tid av norsk samhandel med
utlandet må finnes i sammensetningseffektene. Kilde til sammensetningseffekter kan
like gjerne finnes på eksportsiden som på importsiden. 	For eksempel ser et
underliggende premiss for oppmerksomheten rundt	 utenlandske økosystemer ut til å
være at de rike landene eksporterer tjenester og lite ressurskrevende varer, men
importerer jordbruksprodukter og tungindustrielle varer fra fattigere land. For Norges
del vil mange peke på at N	orge eksporterer 	petroleum.
Det er klart at hvis sammensetningseffektene i handel er sterke, blir ikke lenger eksport
lik import med motsatt fortegn og det er importen, ikke import minus eksport, som er
interessant for økosystemvirkningene. Det samme gjelder investering: med substans	iell
forskjell mellom investeringer hjemme og ute, blir ikke lenger investering ute lik
investering hjemme med motsatt fortegn og det er bruttoinvesteringene som er
interessante.
Virkeligheten er kanskje et sted midt i mellom 	– sammensetningseffektene er 	til stede og
fører til at økosystemvirkninger i særlig grad er knyttet til 	import 	og til investeringer i
utlandet. Men 	volum	effektene er ikke forsvunnet, de ligger i bakgrunnen og modererer
bildet	 som skapes ved å fokusere på dagens import, investering og 	bistand med dagens
sammensetning og dagens volum	.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	21
3 	Kartlegging av norsk økonomisk engasjement i utlandet
Norge er et lite	, men rikt land 	med en åpen økonomi og har en påvirkning på økosystemer
i utlandet som sannsynligvis er større enn Norges befolknings	tall umiddelbart skulle tilsi.
I følge det internasjonale pengefondet (IMF 2012)	 har Norge verdens 24. største økonomi,
mens Norge er nummer 118 når det gjelder befolkning	 (FN 2012)	. Norske 	aktørers
økonomiske di	sposisjoner kan	 derfor 	ha vesentlig betydning for 	økosystemer i 	land vi
samhandler med.
I kartleggingen gir vi et øyeblikksbilde av Norges økonomiske engasjement i utlandet,
med fokus på typer engasjement med risiko for betydelig miljøpåvirkning. 	Det er viktig å
ha klart for se	g at det i det følgen	de presenteres forskjellige typer av tall, som ikke alltid
kan sammenlignes. I beskrivelsen av investeringer gir vi tall for balanseposter eller
beholdninger, som gir et øyeblikksbilde på verdien av investeringene som er gjort opp til
dato. I beskrivelsen av import, er det kapitalstrømmen som har gått til betaling av
importvarer over ett enkelt år (2011) som gis. I beskrivelsen av bistand, gir vi tall for
bistanden det siste tiåret samt 2011.
3.1	 	Investeringer: 	Hvor og i hva investerer nors	ke aktører?
3.1.1	 	Norske direkte utenlandsinvesteringer
Nor	ske direkte utenlandsinvesteringer 	(balanseposter per 2010) 	var i 2010 på 1,1 mrd.
kr	 (SSB 2012b) og 	går i hovedsak til EU	-land 	(617 mrd.), særlig våre naboland med
Sverige på topp, 	og USA	 (114 mrd.)	. Et	ter EU og USA er S	ingapore (82 mrd.) den st	ørste
investeringsdestinasjonen	, etterfulgt av Russland (47 mrd.), Bermuda (44 mrd.), 	Canada
(35 mrd.), 	Angola	 (29 mrd.)	, Aserbajdsjan	 (24 mrd.)	, Brasil (15 mrd.) og 	Tyrkia	 (14
mrd.).	 Det bør bemerkes at direkte u	tenlandsinvesteringer er vanskelig å klassifisere
presis, siden investeringer ofte går gjennom holdingselskaper i tredjeland.
Figur 	3.1 	Landfordeling	 norske 	direkte 	utenlandsinvesteringer	 i 2010	 (topp
10 uten 	EU	-land	)
 	Kilde: SSB (2012b)	. Utarbeidet av Vista Analyse.
EU
USA
Canada
Singapore
Russland
Bermuda
Angola
Aserbajdsjan
Brasil
Tyrkia
Andre

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	22
Norske aktører har også milliardinvesteringer i utviklingsland som Algerie (10 mrd.),
Thailand (7 mrd.), Liberia (6 mrd.), India (4 mrd.), Malaysia (2 mrd.), Nigeria (2 mrd.),
Libya (2 mrd.) og Sø	r Afrika (2 mrd.).	3
Når vi ser på fordelingen av norske utenlandsinvesteringer per sektor over det siste
tiåret og for 2010 (	figur 3.2	), ser vi at det foruten eiendom særlig er (ekstraktiv) industri
og transport som skiller seg ut. Investeringer 	(balansep	oster) 	i petroleum er den klart
største sektoren (261 mrd. i 2010), etterfulgt av kjemikalier og kjemiske produkter (91
mrd.), lufttransport (80 mrd.), sjøtransport (69 mrd.), produksjon av metaller (52 mrd	.)
og kraftproduksjon (48 mrd.).	 Investeringer i fiskerisektoren kommer 	betydelig 	lenger
ned på lista, med et volum på 2 mrd. i 2010.	 SSB	s statistikk bryter ikke ned
sektoroversikten per land.	4
Figur 	3.2 	Sektorfordeling av norske 	direkte 	ute	nlandsinvesteringer i 2010
(topp 8 + fiske)
 	Kilde: SSB (2012c)	. Utarbeidet av Vista Analyse.

3 Bemerk at SSB løpende oppdaterer data	, også tilbake i tid. Oversikten 	over landinvesteringene 	er basert på
statistikk for direkte utenlandsinvesteringer i 2010 (tabell 04837), hentet ut av SSBs statistikkdatabase i oktober
2012 (SSB 2012b). SSB har etter ferdigstilling av rapportteksten, den 	16. januar 2013, oppdatert tabell 04837
med tall for 2011 og i prosessen også justert allokeringer for året 2010. Endringene er gjennomgående små
justeringer, men har i et par tilfell	er store utslag. Mest bemerk	elsesverdig er at direkteinvesteringer i Russ	land i
den oppdaterte versjonen av tabellen er 	redusert fra 47 mrd. til 1 mrd.	 Investeringer i Brasil er redusert fra 15
mrd. t	il 13 mrd. SSB opplys	er at justeringene skyldes at direkte investeringer rent teknisk skal registreres på
førsteland, uansett om 	de i realiteten bare er på vei til et annet land. Dette har medført at 46 mrd. som faktisk
endte opp i Russland i 2010, måtte flyttes til andre land (bl.a. Bermuda) hvor investeringene var innom på veien.
Det samme gjør seg gjeldende for de 2 mrd. som har 	blit	t flyttet fra Brasil i den 	oppdaterte tabellen. For vårt
formål anser vi derfor fortsatt tallene vi angir for direkte investeringer i 2010 (per oktober 2012) som dekkende.
Det er imidlertid viktig at leseren er klar over at tabellen har blitt oppdatert	, og også i fremtiden kan bli oppdatert
med konsekvenser for statistikken.
4 Statistisk Sentralbyrå gir ikke en oversikt over hvordan norske direkte investeringer i utlandet fordeler seg per
sektor i hvert land. Årsaken er at statistikkloven av personvernh	ensyn krever at data skal aggregeres i grupper på
minst tre. For mange av landene det er snakk om, særlig utviklingslandene, er det færre enn tre norske investorer
som er involvert.
Petroleumssektor
Omsetning og drift av fast eiendom
Kjemikalier og kjemiske produkter
Lufttransport
Sjøtransport
Produksjon av metaller
Kraftproduksjon
Finanstjenester
Fiske, fangst og fiskeoppdrett
Annet

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	23
Norske direkte petroleumsinvesteringer
Norske petroleumsinvesteringer i utlandet er i all hovedsak fra Statoil	, hvor den norske
stat er største 	aksjonær	. Statoil	 har aktivitet knyttet til leting og pro	duksjon av
petroleum i USA (skifergass i Nord Dakota	, Pennsylvania og Texas)	, off	shore i Alaska og
Mexicogulfen	), Canada (	oljesand	 i Alberta, 	offshore ved Newfoundland	), 	Russland
(offshore 	i Barentshavet	 og Okhotskha	vet, Vest	-Sibir	), Angola (offshore), Aserbajdsjan
(gass	 offshore	), Brasil (	tungolje og olje 	off	shore) samt land som Venezu	ela, 	Indonesia,
Nigeria	, Mosambik, Tanzania, 	Algerie, Libya	 og Irak	, i tillegg ti	l Irland og Storbritannia
(vind	energi)	.
Statoil har de siste årene satset på 	ukonvensjonell petroleum i Nord Amerika, med
investeringer på ca. 20 mrd. 	i oljesand i Alberta, Canada, samt investeringer på 60 mrd. i
skifergass i USA (Marcellus i Pennsylvania og	 Eagle Ford i Texas = NOK 34,5 mrd.,
Bakken og Three Forks i Nord Dakota og Montana = 24,5 mrd.)	.5 For øvrig er Russland
og Brasil satsingsområder for Statoil. 	 I Afrika har Statoil de siste årene investert
betydelig i Angola, med investeringer på	 over 40 mrd. de siste årene	 – noe som er 	langt
høyere enn 	samlet 	norsk bistand til Afrika i samme periode	 (Utenriksdepartementet
2011)	.
Norske direkte investeringer	 (kapital)	 i kjemikalier og kjemiske produkter
De	 to største norske selskape	ne innenfor 	kjemikalier og kjemiske produkter er Yara	 og
Jotun	. Yara 	er en av verdens største leverandører av mineralgjødsel. Utenfor 	OECD,	 har
Yara investert i produksjonsanlegg i Brasil, 	Kina, Libya, M	alaysia og Trinidad og Tobago	.
Yara har videre operasjoner og salgsaktiviteter i de fleste OECD	-land samt 27 ikke	-
OECD	-land.	 Yara har nylig tilbudt NOK 4,2 mrd. for gjødselvirksomheten i det
brasilianske selskapet Bunge, og vil hvis kjøpet godkjennes bli den største leverandør av
gjødsel i Brasil (Aftenposten 2012a).
Jotun er en av verdens største leverandører av malin	g og pulverlakker, med en
omsetning i 2011 på 15 mrd., 8 600 ansatte på verdensbasis og 39 produksjonsanlegg på
alle kontinenter. Jotuns virksomhet er konsentrert i Europa og Midtøsten/Nord Afrika,
men selskapet har også produksjonsanlegg 	(og salgskontorer	) i land som Brasil, USA,
Pakistan, India, Kina, Sør Korea, 	Thailand, Kambodsja, Vietnam, Malaysia, Indonesia,
Filippinene og Australia.
Norske direkte investeringer (kapital) i sjøtransport i utlandet
Næringen sjøtransport består av de seks næringsundergruppene: utenriks sjøfart,
innenriks godstransport, innenlandske kystruter, 	slepebåter og forsyningsskip,
kysttrafikk i Norge ellers og transport på elver og innsjøer	. I denne sammenheng
innebærer sjøtra	nsport utenriks sjøfart samt slepebåter og forsyningsskip 	– som
inkluderer 	offshoreleverandørvirksomhet i utlandet.
Utenriks sjøfart omfatter foretak og bedrifter som driver skip eller leier ut skip som
primært går i utenriksfart og er involvert i passasj	ertransport og godsfrakt. Godsfrakten
skjer med handelsskip som transporterer a) bulkvarer som malm, korn, trelast med
videre, b) olje og oljeprodukter, c) gasser (flytende petroleumsgass, flytende naturgass,

5 Kilder: Teknisk Ukeblad (2010) og DN (2012).

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	24
ammoniakk med videre, d) kjemikalier og annen f	lytende bulk, e) stykkgods, f)
containere, g) annet gods (som biler biler/kjøretøy, kjølevarer med videre). Norge har
hundrevis av selskaper knyttet til utenriks sjøfart og offshorevirksomhet, og flere meget
store selskaper. De siste årene har norske offsh	oreselskaper satset sterkt på Brasil, hvor
offshore petroleum er i rask utvikling, og oppnådd en betydelig markedsandel.
Et eksempel er	 Wilh. Wilhelmsen, som er en global, maritim industrigruppe. Selskapet
tilbyr logistikk	- og maritime servicetjenester g	jennom et nettverk som omfatter 13 000	–
14 000 medarbeidere fordelt på i overkant av 330 kontorer i 72 land	 (Wikipedia 2012a)	.
W	ilh. 	W	ilhelmsen 	driver avansert, industriell shipping og er markedsledende innen
transport av rullende last	 globalt	. Sammen med p	artnere kontrollerer W	ilh. 	W	ilhelmsen
162 bilskip og roll	-on roll	-off skip, som opererer i et globalt ru	tenett. Gjennom
Wilhelmsen Ships Service	 blir s	kip betjent i rundt 2	 200 havner i 115 land. I 2007
håndterte dette forretningsområdet 195	 000 produktleveranser til 20	 000 skip i tillegg
til å håndtere 54	 000 havneanløp. Årlig frakter Wilh Wilhelmsens shippingselskaper
samlet nærmere 5,3 millioner biler	 til sjøs og 2 millioner biler på land. I tillegg kommer
tung, rullende last samt statisk last.
Norske direkte investeringer (kapital) i produksjon av metaller
Det største norske selskapet innenfor metallproduksjon er Norsk Hydro. 	Norsk Hydro 	er
en norsk leverandør av aluminium og aluminiumprodukter	 globalt, med aktivitet
gjennom hele verdikjeden 	– fra utvinning av bauxitt (gruvevirksomhet) og inngående
logistikk til produksjon og utgående logistikk av produkter. Selskapet har 22	 000
medarbeidere	 i mer enn 40 land, og virksomhet på alle kontinenter (	Hydro 2012)	. Den
norske stat eier ca. 44% av aksjene i Norsk Hydro.	 Høsten 2012 ble Norsk Hydro og
Orkla enige om å slå sammen sin respektive aluminiumsvirksomhet i et selskap som
anslagsvis vil få 25 	000 ansatte og nærmere NOK 50 mrd. i årlig omsetning, bl.a. med
motivasjonen å satse videre i fremvoksende markeder (ABC 2012).
Norsk Hydro investerte i 2010 NOK 30 mrd. i Brasil, hvor selskapet overtok Valeas
aluminiumsvirksomhet. Hydro fikk med dette fu	ll kontroll over gruvevirksomheten
knyttet til bauxitt i Paragominas, 91% i verdens største aluminiumsraffineri Alunorte,
51% i aluminiumsverket Albrad og 81% i 	aluminaraffineriprosjektet CAP.	 Andre ikke	-
OECD land hvor Hydro har produksjon av aluminiumspro	dukter er Argentina, Kina,
India, Malaysia, Marokko og Mexico. Orkla har aluminiumsvirksomhet i blant annet land
som India og Vietnam.
Norske direkte investeringer (kapital) i kraftproduksjon
Det største norske kraftselskapet er Statkraft, som er Europas 	største selskap innenfor
fornybar energi (	Statkraft 2012)	. Konsernet	 produserer og utvikler vannkraft, vindkraft,
gasskraft og fjernvarme og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene.
Statkraft 	er heleid av den norske stat. Selskapet 	har 3400 me	darbeidere i mer enn 20
land.	 Statkrafts virksomhet er primært basert på vannkraft, og selskapet driver i alt 239
vannkraftverk hvorav 142 i Norge. Statkraft driver blant annet 59 vannkraftverk i
Sverige og 10 i Tyskland samt 21 vannkraftverk utenfor Europ	a gjennom selskapet SN
Power. SN Power er opprett av Statkraft og Norfund, et fond som eies av den norske stat
og som investerer i utviklingsland.
Utenfor Europa har Statkraft prosjekter i Afrika (Zambia), Asia (Filippinene, India, Laos,
Nepal, Singapore,	 Sri Lanka, Thailand, Vietnam), og Latin Amerika (Brasil, Chile, Costa

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	25
Rica, Panama, Peru). SN Power eier sammen med to regionale norske kraftselskaper
(BKK, TrønderEnergi) selskapet Auga Imara, som investerer i kraftprosjekter (primært
vannkraft) i Mellom	 Amerika (Costa Rica, Panama og Nicaragua) og i det sørlige Afrika
(ut fra en base i Sør	-Afrika). Problemstillinger knyttet til vannkraft i utviklingsland
illustreres i kapittel 4.4. med et eksempel fra et bistandsprosjekt i Tanzania.
3.1.2	 	Statens Pensjonsfond	 Utland
SPU hadde 	ved utgangen av 2011 	en samlet beholdning på NOK 3	 312 mrd. 	og 	hadde
ak	sjeinvesteringer	 i 8005 selskaper globalt	 (NBIM 2012a,	 NBIM 2012b)	. Ved utgangen
av 2012 ser beholdningen ut til å bli mellom 3	 800 og 3	 900 mrd. 	SPU	s referanseindeks
tilsier at investeringer skal fordeles i 60 prosent aksjer, 35	 prosent rentepapirer og
inntil 5 prosent eiendom. 	Ved utgangen av 2011 var fondet investert med 58,7 prosent i
aksjer, 41 prosent i rentepapirer og 0,3 prosent i eiendom	 (NBIM 2012b)	.
Investeri	ngene er spredt globalt utenfor Norge.
SPUs investeringer er porteføljeinvesteringer (SPU eier gjennomgående mindre enn
10% av aksjene selskapet de investerer i) og investeringsstrategien er å eksponere
fondet bredt mot de internasjonale markedene for aks	jer, obligasjoner og eiendom.
Fondet har samtidig en aktiv investeringsstrategi, hvor man med utgangspunkt i
referanseindeksen FTSE Global All Cap søker å optimere porteføljen 	for	 å oppnå høyere
avkastning enn referanseindeksen. Fondsforvalterenheten NBIM 	(Norges Bank
Investment Management) søker å identifisere investeringsmuligheter i enkeltselskaper i
utvalgte sektorer og fondets porteføljeforvaltere gis mandater til å analysere og
investere i børsnoterte selskaper i spesifikke sektorer eller markeder hvo	r man
forventer å kunne oppnå god avkastning over tid. Vi har tidligere beskrevet fondets
etiske retningslinjer og de begrensninger de gir for virksomheten	 (ref. kap. 2.4.2)	.
SPU investerer i hovedsak i 	Europa og Nord Amerika, hvor over 80% av porteføljen
(aksjer og rentepapirer) 	er plassert.	 Fondets klart største investeringsdestinasjon	er i
2011 (NBIM 2012b)	 va	r USA	 (967 mrd.), etterfulgt av Storbritannia (513 mrd.),
Frankrike (282 mrd.), Tyskland (232 m	rd.), Japan (166 mrd.), 	Sveits (136 mrd.), Spani	a
(136 mrd.), Canada (93 mrd.), 	Nederland (93 mrd.) og Sverige (86 mrd.)	.
SPUs ti største enkeltinvesteringer i selskaper var i 2011	 (NBIM 2012b)	: Royal Dutch
Shell Plc (31 mrd., Storbritan	nia), Nestlé SA (2	5 mrd., Sveits), HSBC Holdings Plc (20
mrd., Storbritannia), Novartis AG (19 mrd., Sveits), Vodafone Group Plc (19 mrd.,
Storbritannia), BP Plc (17 mrd., Storbritannia), Exxon Mobil Corp (17 mrd., USA), Roche
Holding AG (16 mrd., Sveits), Apple Inc (16 mr	d., USA), GlaxoSmithKline Plc (16 mrd.,
Storbritannia).
Fordelingen av investeringer mellom aksjer, rentepapirer og eiendom varierer mellom
regioner, med størst innslag av aksjer i Asia og Oseania (76%), etterfulgt av Amerika,
Afrika og Midtøsten (62%) o	g Europa (55%)	 (NBIM 2012b)	. SPU har så langt kun
investert i eiendom i Europa. 	Fondets gjennomsnittlige eierandel i børsnoterte 	selskaper
globalt var ved utgangen av 2011 på 1,1%	 (NBIM 2012b)	. Den 	gjennomsnittlige
eierandel 	var på 2,3% 	i børsnoterte 	europ	eiske selskaper 	(det vil her si 	EU, EFTA,
Georgia, Russland og Tyrkia) og på 0,7%	 i børsnoterte 	selskaper utenom Europa	 (NBIM
2012b)	. Regjeringen har vedtatt en justeri	ng	 av SPUs referanseindeks, som innebærer at
fondet vektes ned ca. 10 prosentpoeng i Europa og tilsvarende opp i Amerika/Afrika og

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	26
Asia/Oseania	 (Finansdepartementet 2011)	. Dette vil også innebære en økning i såkalte
fremvoksende markeder 	– bl.a. Brasil Russl	and, Kina og India.	6
SPUs samlede aksjeportefølje	 var i 2011 på 1 944 mrd.	 (NBIM 2012b)	, som fordelte seg
som følger på sektorer: Finans 20% (383 mrd.), industri 13% (255 mrd.), konsumvarer
13% (246 mrd.), olje og gass 12% (224 mrd.), konsumtjenester 9% (1	74 mrd.), helse 9%
(185 mrd.), utvinning og prosessering av råvarer (	Basis Materials	) 8% (152 mrd.),
tekniske produkter og tjenester 8% (153 mrd.), telekommunikasjon 4% (85 mrd.) og
offentlige tjenester som vann, kloakk, gass, elektrisitet (	Utilities	) 4% (	83 mrd.).
Figur 	3.3 	Sektorfordeling av SPUs aksjeportefølje per 31.12.2011
Kilde: NBIM	 (2012	c). Utarbeidet av Vista Analyse.
I tråd med vurderingene til FNs internasjonale ressurspanel, vurdere vi i
utgangspunktet at det særlig er investeringer i olje og gass, industri og råvarer (	Basic
Materials	) som innebærer risiko for direkte negativ miljøpåvirkning. I kategorien
”offentlige tjenester” (	Utilities	), finner vi bl.a. kraftproduksjon som også i mange 	tilfeller
er problematisk (se eksempelet 	fra Tanzania i 	kap. 4.4)	. K	ategorien ”offentlige tjene	ster”
er en sekkekategori hvor vi ikke klarer å skille ut den andelen som er
vannkraftinvesteringer, 	og derfor vil vi ikke fokusere på 	kategorien i det følgende.

6 SPU bru	ker 	indeksleverandøren FTSE som ved utgangen av 2011 klassifiserte aksjemarkeden	e i følgende
land som fremvoksende: Brasil, Ungarn, Mexico, Polen, Sør	-Afrika, Taiwan, Argentina, Chile, Kina,
Colombia, Tsjekkia, Egypt, India, Indonesia, Malaysia, Marokko, Pakis	tan, Peru, Filippinene, Russland,
Thailand, Tyrkia og De forente arabiske emirater.
7,8 %
12,7 %
9,0 %
19,8 %
9,5 %
13,1 %
11,6 %
7,9 %
4,4 %	 4,3 %
Sektorfordeling av SPUs aksjeportefølje
Basic Materials
Consumer Goods
Consumer Services
Financials
Health Care
Industrials
Oil & Gas
Technology
Telecommunications
Utilities
100 % = NOK 1	 944 mrd.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	27
De største investeringsdestinasjonene blant ikke	-OECD	-land er: Kina (inkl. Hong Kong)
53 mrd., Brasil 33 mrd., Russland 25 mrd., Taiwan 20 mrd., India 10 mrd., Sør Afrika 9
mrd. Singapore 7 mrd., Tyrkia 7 mrd., Malaysia 7 mrd., Mexico 5 mrd. og Indonesia 	4
mrd. 	Av disse landene skiller følgende land seg ut med hensyn til store (>2 mrd.)
investe	ringer i sektorer som 	olje og gass	, råvarer og industri (se også tabell 3.1)	:
 	Kina, med investeringer på 5 mrd. i råvaresektoren og 2 mrd. i olje og gass
 	Brasil, med	 investeringer 	på 	5 mrd. i råvaresektor og 7 mrd. i olje og gass
 	Russland, med investeringer på 17 mrd. i olje og gass
 	Taiwan, med investeringer på 3 mrd. i råvaresektoren
 	Sør Afrika, med investeringer på 2 mrd. i råvaresektoren
Tabell 	3.1 	SPUs aksjebeholdning i utval	gte land og i sektorene råvarer	, olje og
gass, samt industri 	(inkl. alle ikke	-OECD >4 mrd.)
Land	 	Total
Aksjebeholdning
Råvaresektor	 	Olje og gass	 	Industri
USA 	 	588	 mrd.	 	19,5	 	66,1	 	68,3
Storbritannia	 	318 mrd.	 	32,1	 	65,5	 	27,6
Japan	 	110 mrd.	 	7,2	 	4,0	 	26,2
Kina (inkl. HK)	 	53 mrd.	 	4,5	 	2,2	 	9,3
Canada	 	53 mrd.	 	10,1	 	15,1	 	3,8
Brasil	 	33 mrd.	 	4,6	 	7,2	 	2,1
Sør Korea	 	29 mrd.	 	6,1	 	0,8	 	2,8
Russland	 	25 mrd.	 	1,6	 	16,9	 	0,2
Taiwan	 	20 mrd.	 	2,8	 	0,3	 	3,8
India	 	10 mrd.	 	0,7	 	1,3	 	2,1
Sør Afrika	 	9 mrd.	 	2,2	 	0,8	 	1,2
Singapore	 	7 mrd.	 	- 	0,6	 	0,9
Tyrkia	 	7 mrd.	 	0,4	 	0,5	 	1,0
Malaysia	 	6 mrd.	 	0,1	 	0,7	 	1,3
Mexico	 	5 mrd.	 	1,5	 	- 	0,5
Indonesia	 	4 mrd.	 	0,8	 	- 	0,6
Kilde: NBIM	 (2012	c). Utarbeidet av Vista Analyse.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	28
3.1.3	 	Samlet over	sikt 	over	 investeringer	 2010/2011	 mht økosystempåvirkning
Vi 	oppsummerer her hvor stor andel av norske direkteinvesteringer og SPU	-
investeringer som innebærer risiko for negativ og direkte påvirkning på økosystemer i
utlandet	, samt se i hvor stor grad diss	e investeringene foregår i ikke	-OECD	-land med
relativt svake miljøforvaltningsregimer.
 	For norske direkte investeringer 	var 	41% (452 mrd.) av 	investeringene 	i 2010
knyttet til sektorer med betydelig risiko for direkte negativ miljøpåvirkning	.
 	For SPU var	 ca. 22 %. (714 mrd.	, inkl. 	Utilities	) av investeringene i 2011 	knyttet til
sektorer med betydelig risiko for direkte negativ miljøpåvirkning	.
 	Totale norske investeringer i utla	ndet utgjorde i 2010/2011	 4,4 mrd. 	og av dette
forekom 26%	 i sektorer med risik	o for direkte negativ miljøpåvirkning.
 	Med henblikk på sektorer, skiller investeringene i petroleumssektoren seg klart
ut med et samlet beløp på 485 mrd. (dir	. invest	. 261 m	rd., SPU	 224 mrd.).
 	Andre store sektorer er industri (SPU 255 mrd.), råvarer (SPU	 152 mrd.),
kjemikalier 	og kjemiske produkter (	dir	. invest. 	91 mrd.)	, produksjon av metaller
(dir. invest. 	52 mrd.	), og k	raftproduksjon	 (dir. invest. 	48 mrd.	).
Tabell 	3.2 	Norske beh	oldninger i utlandet 	totalt 2010	 (direkte investeringer)
og 	2011	 (SPU)	, inkl. topp 10 ikke	-OECD med viktigste sektorer. I NOK.
 	Topp 10
ikke	-OECD
Total
2010/2011
Sektorer med særlig store
direkte investeringer
SPU i sektorer med store
direkte investeringer
1 	Singapore	 	89	 mrd.	 	Maritim, fornybar energi	,
holding selskaper
Ikke data
2 	Russland	 	72	 mrd.	 	Petroleum	 	17 mrd.
3 	Kina	 	53	 mrd.	 	Ingen	 	-
4 	Brasil	 	48	 mrd.	 	Petroleum	, maritim,
aluminium
7 mrd. (olje og gass)
5 mrd. (råvarer)
2 mrd	. (industri)
5 	Bermuda	 	44	 mrd.	 	Maritim	, holding selskaper	 	Ikke data
6 	Angola	 	29	 mrd.	 	Petroleum	 	Ikke investert
7 	Aserbajdsjan	 	24	 mrd.	 	Petroleum	 	Ikke investert
8 	Tyrkia	 	21	 mrd.	 	Vannkraft	 	-
9 	India	 	14	 mrd.	 	Telekom	munikasjon,
vannkraft
0,3	 mrd.
(Offentlige tjen.	) 0,8	 mrd.
10	 	Sør Afrika	 	11	 mrd.	 	-
Kilde: NBIM	 (2012	c). Utarbeidet av Vista Analyse.
Hvis vi slår sammen direkte investeringer (2010) og SPU investeringer (2011) 	peker en
rekke ikke	-OECD	-land seg ut hvor Norge har store investeringer i sektorer som

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	29
innebærer betydelig risiko for 	negativ miljøpåvirkning (ref. tabell 3.2)	. Her peker særlig
Russland (72 mrd., petroleum) og Brasil (48 mrd. petroleum, offshore, aluminium,
gjødsel)	 seg ut, mens Kina (53 mrd.) også er viktig idet hele økonomien i stor grad er
basert på energi fra forbren	ning av kull 	– 	noe som medfører enorme
forurensingsproblemer (ref. kap. 2.1 og 4.3). Store deler av investeringene som er
registrert på Singapore og Bermuda er investeringer som går gjennom holding	-
selskaper og endrer i tredjeland. Angola (29 mrd.) og Aser	bajdsjan (24 mrd.) peker seg
ut som risikable land med store direkte investeringer i petroleumssektoren. Tyrkia (21
mrd.) og India (14 mrd.) er eksempler på land med store direkte investeringer i blant
annet vannkraft.
3.2	 	Import: 	Hvor importerer Norge fra o	g hva importeres?
Norge importerte i 2011 varer for NOK 508 mrd. 	(SSB 2012d). 	De 	ti 	viktigste
importlandene for Norge var Sverige (68 mrd.), Tyskland (61 mrd.), Kina	 (46 	mrd.),
Danmark (32 mrd.), Storbritannia (28 mrd.), USA (27 mrd.), Nederland (21 mrd.),
Canada (20 mrd.), Frankrike (17 mrd.) og Sør Korea (13 mrd.).
Størstedelen av norsk import kom	 i 2011	 fra EU (63%) og Nord Amerika (10%).
Importen fra Kina har imidlert	id steget raskt det siste tiåret	 og fortsatt øker import fra
Kina mer enn de andre landene	 (SSB	 2011	). Kina er Norges tredje største importland og
det eneste ikke	-OECD landet som er blant Norges ti største importland.	 Når vi ser på
ikke	-OECD land er de vik	tigste importlandene Kina	 (46 mrd.	, altså 	nesten 	10%	),
Russland 	11 mrd.) 	og Brasil	 (8 mrd.)	. Importen fra Afrika (9 mrd.) er samlet sett på
høyde med Russland	 og Brasil	, men det største enkeltlandet er Sør Afrika med import
for 3 mrd.	 (2011).
Figur 	3.4 	Fordeling av norsk import 2011	 for	 EU, USA, Canada og 	alle ikke	-
OECD 	land >	7,5 mrd.

Kilde: SSB (2012d). Utarbeidet av Vista Analyse.
EU
USA
Canada
Kina
Sør Korea
Russland
Afrika
Brasil
Rest

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	30
Boks 	3.1 	Utdyping av imp	ortkategorier

Norsk import fordeler seg som fø	lger på følgende overordnede varegrupper: Maskiner
og transportmidler (38%), bearbeidde varer (15%), forskjellige ferdigvarer (15%),
kjemiske produkter (10%), råvarer unntatt mat og brenselsstoffer (8%), brenselsstoffer
(7%), matvarer og levende dyr (6%), 	drikkevarer og tobakk (1%).
Det er særlig importvarer i kategoriene mat, drikkevarer og tobakk, brenselsstoffer,
andre råvarer som innebærer risiko for direkte negativ påvirkning på økosystemer.
Total import innenfor disse kategoriene i 2011 utgjorde 82 mr	d., som er 22% av total
import. Størstedelen av norsk import (78%) er altså knyttet til varekategorier med mer
indirekte påvirkning på økosystemer.
Tabell 	3.3 	Utenrikshandel med varer fordelt på varegrupper 	totalt og for
viktigste ikke	-OECD land (Kina, Russland, Brasil) 2011
 	Total
import
Import fra
Kina
Import fra
Russland
Import fra
Brasil
Matvarer og levende dyr	 	31 mrd.	 	0,5 mrd.	 	0,5 mrd.	 	3,0 mrd.
Drikkevarer og tobakk	 	5 mrd.	 	- 	- 	-
Råvarer unntatt mat 	og
brenselsstoffer
39 mrd.	 	- 	0,6 mrd.	 	4,0 mrd.
Brenselsstoffer (inkl. råolje og
naturgass), elektrisk strøm mv.
33 mrd.	 	- 	5,0 mrd.
Råvarer unntatt mat og brenselsstoffer	 vil i hovedsak si skinn, rågummi, tømmer,
papirmasse, tekstilfiber, rå gjødningsstoffer og mineraler, malmer og avfall av metall samt
animalske og vegetabilske råvarer som ikke er spiselige.
Brenselsstoffer	 vil si kull, koks og briketter, petroleum og petroleumsprodukter samt
elektrisk strøm.
Maskiner og transportmidler	 vil si maskiner av alle slag, fra industrimaskiner til
kontormaskiner og databehandlingsutstyr samt telekommunikasjonsappara	ter, andre
elektriske maskiner og apparater (husholdning) og kjøretøyer.
Kjemiske produkter	 	vil i hovedsak si medisiner og farmasøytiske produkter,
rengjøringsprodukter, uorganiske kjemiske produkter, plastråstoffer og plast, samt farge	-
og garvestoffer.
Bearbeidde varer	 vil i hovedsak si metaller og varer av metaller, papir og papp og varer av
papir og papp, tekstiler og tekstilvarer, varer av gummi og varer av tre og kork (unntatt
møbler).
Forskjellige ferdigvarer	 vil si forbruksvarer som klær, fottøy, 	tilbehør, reiseeffekter (vesker
og lignende), vitenskapelige og tekniske instrumenter, fotografiske og optiske artikler,
møbler og pre	-fabrikkerte bygninger.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	31
Dyre	- og plantefett og planteolje	 	4 mrd.	 	- 	-
Kjemiske produkter	 	50 mrd.	 	1,0 mrd.	 	0,5 mrd.
Bearbeidde varer	 	75 mrd.	 	6,0	 mrd.	 	4,0 mrd.	 	0,5 mrd.
Maskiner og transportmidler	 	195 mrd.	 	22,0 mrd.	 	0,4 mrd.	 	-
Forskjellige ferdigvarer	 	74 mrd.	 	17,0 mrd.	 	- 	-
Andre varer og transaksjoner	 	2 mrd.	 	- 	 	-
I alt	 	508 mrd.	 	46 mrd.	 	11	 mrd.	 	8 mrd.
Kilde: SSB (2012e)	. Tall i norske kroner. 	Utarbeidet av Vista Analyse.
Av land utenfor OECD	 er det særlig Kina som peker seg ut	 som et viktig importland og
importen fra Kina er hovedsakelig i kategorier med en indirekte virkning på
økosystemer; maskiner (22 mrd.), forskjellige ferdigvarer (17 mrd.	) og bearbeidde varer
(6 mrd.). Innenfor disse kategoriene er det særlig datamaskiner og mobiltelefoner
(maskiner) og tekstiler og tilbehør (forskjellige ferdigvarer) som dominerer. 	Kinas andel
av Norges totale import av forskjellige ferdigvarer i 2011 var	 på 23%, mens andelen av
maskiner var på 11% og andel	en av bearbeidde varer på 8	%.
Tabell 	3.4 	Import 2011; alle råvarer, topp 11 landfordeling
Mat	 	 	Brenselsstoffer	 	Råvarer (andre)	*
Danmark	 	3,4 mrd.	 	Sverige	 	9,3 mrd.	 	Canada	 	15,5 mrd.
Sverige	 	3,2 mrd.	 	Danmark	 	5,4 mrd.	 	Brasil	 	4,2 mrd.
Brasil	 	2,6 mrd.	 	Russland	 	4,5 mrd.	 	Sverige	 	4,1 mrd.
Tyskland	 	2,2 mrd.	 	Storbritannia	 	2,7 mrd.	 	Botswana	 	1,8 mrd.
Nederland	 	1,8 mrd.	 	Nederland	 	2,4 mrd.	 	Sør	-Afrika	 	1,5 mrd.
Storbritannia	 	1,8 mrd.	 	USA	 	2,2 mrd.	 	Nederland	 	1,3 mrd.
Spania	 	1,7 mrd.	 	Belgia	 	1,1 mrd.	 	Tyskland	 	1,1 mrd.
Frankrike	 	1,3 mrd.	 	Polen	 	1,1 mrd.	 	Danmark	 	0,8 mrd.
Italia	 	1,1 mrd.	 	Irland	 	0,8 mrd.	 	Irland	 	0,6 mrd.
USA	 	0,9 mrd.	 	Nigeria	 	0,8 mrd.	 	Russland	 	0,6 mrd.
Peru	 	0,9 mrd.	 	Ekvatorial	-Guinea	 	0,8 mrd.	 	Storbritannia	 	0,5 mrd.
Kilde: SSB (2012e)	. Kilde: SPU (2012). Utarbeidet av Vista Analyse.
Note: 	* Ikke inkl	usive	 ”Drikkevarer og tobakk” og ”Dyre	-og plantefett og planteolje”.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	32
Det er i hovedsa	k import av matvarer og 	dyr, 	brenselsstoffer, 	og 	råvarer unnta	tt mat og
brenselsstoffer	 som har direkte innvirkning på økosystemer i utlandet. 	Innenfor disse
kategoriene er det flere ikke	-OECD land som Norge importerer fra i betydelig grad	,
særlig Brasil (	+7 mrd.) og Russland (+ 5 mrd.)	.
I perioden januar til august 2012 sto Brasil (forråvar	er, kaffe og frukt) for 42	% av
landbruksimporten fra 	utviklingsland etterfulgt av Kina (mange varegrupper) med 9%,
Peru (for	 råvarer, kaffe og fruk	t) med 9% og Sør Afrik	a med 5% (SLF 2012). 	Råvarer til
dyre	- og fiskefôr utgjør den største landbruks	importen fra utviklingslandene.	 Dette er
for det meste produkter med høyt proteininnhold 	(særlig soyabønner fra Brasil)	 som
inngår i norsk produksjon av fôr til husdyr og 	oppdrettsfisk	 (SLF	 2011)	. Tradisjonelle
tropiske produkter som kaffe og bløte frukter 	(bl.a. bananer) 	er også viktige importvarer
fra utviklingsland. 	Når det gjelder import av petroleum (brenselsstoffer) er Russland det
tredje viktigste land	et Norge 	import	erer fra 	og det klart viktigste ikke	-OECD land, med
en 	norsk 	import på 4,6 mrd. i 2011. Norge importerer også noe petroleum fra 	Nigeria
(0,8 mrd.) 	og Ekvatorial	-Guinea	 (0,8 mrd.).
Med hensyn til import er det altså i særlig grad Kina og Brasil som peker s	eg ut, mens
Russland, Botswana og Sør Afrika også er ikke	-OECD land med import på over 1 mrd. i
2011 innenfor sektorer med risiko for negativ miljøpåvirkning.
3.3	 	Hvor gir Norge bistand og til hva?
Norsk bistand er et av virkemidlene i norsk utviklingspolitikk	 og har som mål å redusere
fattigdom og 	å fremme menneskerettigheter. Bistandspolitikken skal bidra til å fremme
bærekraftig utvikling, herunder FNs tusenårsmål, 	og bidra til å redusere 	globale miljø	-
og ressursutfordringer samt mer spesifikt klimaendringe	r og tap av biologisk mangfold.
Tabell 	3.5 	Topp 10 land for norsk bistand 2000	-2011 samt største mottagere i
2011
Bistand 	Topp 10	 	2000	-2011	 	2011
Afghanistan	 	6,3 mrd.	 	0,8 mrd.
Tanzania	 	6,3 mrd.	 	0,6 mrd.
Sudan	 	5,3 mrd.	 	0,6 mrd.*
Mosambik	 	5,0 mrd.	 	0,5 mrd.
Zambia	 	3,9 mrd.	 	0,4 mrd.
Uganda	 	3,9 mrd.	 	0,5 mrd.
Brasil	 	3,3 mrd.	 	1,4 mrd.
Somalia	 	2,7 mrd.	 	0,4 mrd.
Etiopia	 	2,6 mrd.	 	0,2 mrd.
Nepal	 	2,3 mrd.	 	0,3 mrd.
Multilateral (særlig FN)	 	58,9 mrd.	 	6,6 mrd.
Total bistand	 	228,5 mrd.	 	27,6 mrd.
* Både Sudan og Sør Sudan
Kilde: Norad (2012a)	. Utarbeidet av Vista Analyse.
Norsk bistand har et eksplisitt fokus på miljø, illustrert ved regjeringens 	Handlingsplan
for miljørettet utviklingssamarbeid 	(2006), samt stortingsmeldingene 	Klima, konflikt og
kapital	 (2008	-2009) og 	Mot en grønnere utvikling 	– om sammenhengen i miljø og
utviklingspolitikken	 (2010	-2011). 	Norsk bistand representerer således en kapitalstrøm

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	33
til utlandet som blant annet er rettet m	ot å påvirke økosystemer og økosystemtjenester i
utlandet i positiv retning.	 Andelen 	norsk bistand rett	et mot miljø og 	en	ergi og 	har økt
markant siden 2005 (	jf. 	Figur 	3.5).

Figur 	3.5 	Bistand fordelt på temaområde	 2005	-2011. Millioner kroner.
 	Kilde: Norad 	(2012	b). Utarbeidet av Vista Analyse.
Innenfor temaområdet ”miljø og energi”, finner vi 	støtte til energiproduksjon 	og
distribusjon	 (9,2 mrd., 2000	-2011)	, miljøvern (6,4 mrd., 2000	-2011) og skog (6,1 mrd.,
2000	-2011). Energibistanden 	inkluderer støtte til bærekraftig forvaltning av
petroleumsressurser samt utvikling av fornybar energi. Å bidra til en kompetent og
miljøm	essig forsvarlig petroleumssektor i ut	viklingsland er 	blant annet 	viktig for å
redusere 	miljørelaterte ris	ikoer knyttet til petroleumsvinn	ing.	 Støtte til utvikling av
fornybar energi, ofte vannkraft, er viktig av utviklings	- og klimahensyn men kan ofte
vær	e problematisk i forhold til økosystemer og økosystemtjenester lokalt	.

Tabell 	3.6 	Bilateral bistand til miljøvern og skogforvaltning/vern 2000	-2011
Bistand til miljøvern	 	2000	-2011	 	 	Bistand til skog	 	2000	-201	1
Kina	 	402 mill.	 	 	Brasil	 	2 551 mill.
Tanzania	 	379 mill.	 	 	Guyana	 	388 mill.
Zambia	 	222 mill.	 	 	Indonesia	 	242 mill.
Indonesia	 	179 mill.	 	 	Tanzania	 	53 mill.
Sør Afrika	 	138 mill.	 	 	Mexico	 	45 mill.
Etiopia 	 	130 mill.	 	 	Sudan	 	22 mill.
India	 	102 mill.	 	 	Eritrea	 	15 mill.
Kongo	 	94 mill.	 	 	Kosovo	 	13 mill.
Total	 	6 363 mill.	 	 	Total	 	6 094 mill.
Kilde: Norad (2012b). Utarbeidet av Vista Analyse.
Norges bistand øremerket 	henholdsvis 	miljøvern 	og	 skog utgjorde i perioden 2000	-2011
totalt 12,5 mrd.

0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
7000
2005	2007	2009	2011
Godt styresett
Helse og sosial
Miljø og energi
Multilateral
Nødhjelp
Utdanning
Økonomisk utvikling og handel

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	34
Kina var den største mottager av 	miljøvernbistand	 i perioden (402 mill.), etterfulgt av
Tanzania (379 mill.) og Zambia (222 mill.). Det er verd å merke seg at profilen på
miljøvernbistanden i størr	e grad enn tradisjonell bistand	 er orientert mot store
utvi	klingsland 	(Kina, India, Indonesia, Sør Afrika) 	med sterk økonomisk vekst. Her er
konflikten mellom utvikling og miljø mest presserende, samtidig som støtte og tiltak har
potensial til å ha effekt i stor skala.

Miljøvernbistanden til Kina er som regel re	ttet mot de alvorlige forurensingsproblemene
land	et opplever (se også kapittel 4	 senere) og består av ekspertsamarbeid mellom
kinesiske og norske institusjoner på områder som luftforurensing og miljøforvaltning.
Hvilke økosystemer og økosystemer er det rent konkret som drar nytte av det og i
hvilken grad? Det er det vanskelig å si noe	 spesifikt om, men samtidig er det klart at det
å bidra til bedre standarder og bedre forvaltningspraksis i et land som Kina vil ha effekt i
stor skala og i positiv retning på volumet av miljøbelastning.

Skogbistanden	 er knyttet til regjeringens Klima	- og skogprosjekt	 (KOS	-prosjektet)	, som
søker 	å redusere klimagassutslipp fra tropisk skog (hovedsakelig regnskog). Det er
således viktige regnskogsland som først og fremst står i fokus, med Brasil (2,6 mrd.),
Guyana (388 mill.) og Indonesia (242 mill.) som d	e største mottagere av skogbistand så
langt. 	I skogbistanden er modellen at norske myndigheter, etter inngått avtale, belønner
land som er i stand til å redusere avskoging i forhold til en referansebane.

Det er	 vanskelig 	å kartlegge	 i hvilket omfang hvord	an 	norsk	 bistand p	åvirker
økosystemer og økosystemtjenester i utlandet. 	For det første er e	n stor del av bistanden
(rundt	 halvparten i 2011) 	ikke ”geografisk fordelt”, typisk siden den utgjør støtte til
multilaterale organisasjoner (primært FN organisasjon	er og Verdensbanken) som
utfører bistandsrelatert aktivitet. Det er dermed vanskelig å si akkurat hvor 	og hvordan
disse midlene påvirker, selv om man i mange tilfeller vil kunne identifisere spesifikke
programmer som Norge er med på å støtte.

En 	stor del 	av bistanden 	går til 	sekt	orer som helse og sosial	 nødhjelp samt økonomisk
utvikling og handel. Denne delen av bistanden er ikke rettet mot å ivareta eller fremme
miljøforhold, men vil i den grad miljøhensyn er integrert bidra positivt til å ivareta
økosyst	emer og økosystemtjenester.	 Dette gjelder særlig støtten til økonomisk utvikling
gjennom utvikling av primærnæringer som landbruk (4 mrd., 2000	-2011), fiskerier (1,5
mrd., 2000	-2011) og mineraler/gruvedrift (0,8 mrd., 2000	-2011). 	Andre viktige
områder for 	norsk bistand er ”godt styresett” og utdanning, som bidrar til å få på plass
forutsetninger for å bedre ivareta et lands økosystemer og økosystemtjenester. Den
konkrete innvirkningen 	av dette 	er imidlertid 	igjen 	vanskelig å estimere.

I bistandssammenhen	g er det altså særlig Kina og Brasil som peker seg ut som land hvor
Norge har gjort en særlig innsats i forhold til miljø. 	Vi skal i kapittel 4 gå nærmere inn på
innvirkningen av norsk bistand på økosystemer og økosystemtjenester.
3.4	 	Nors	k miljøpåvirkning i utlandet 	– problemstillinger	 i offentligheten
Følgende er en sammenfatning av problemstillinger som har gjort seg gjeldende 	i
offentlig debatt 	om	 	inn	virkning av norsk økonomisk aktivitet i utlandet.
Sammenfatningen er basert på en 	rekke enkeltsaker som har	 vært	 omtalt i med	ia de
siste årene, og vi oppgir kilder for utvalgte eksempler. Sammenfatningen er ikke

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	35
nødvendigvis uttømmende, men vi vurderer å ha identifisert de viktigste typer negativ
miljøpåvirkning	 i utlandet	 som har vært 	gjenstand for offentlig debatt.
3.4.1	 	Norske fond er strukturelt delaktig i 	å fremme 	miljømessig negativ virksomhet
En del av debatten om Statenes Pensjonsfond Utlands investeringer dreier seg om
hvorvidt fondet generelt fremmer en bærekraftig type utvikling ell	er om fondet har en
investeringsprofil på forskjellige områder som tvert imot fremmer en ikke	-bærekraftig
utvikling. Regnskogsfondet og Naturvernforbundet (Regnskogsfondet (2012a)) har
utarbeidet en rapport som peker på at SPU i 2011 hadde beholdni	nger på 	82 mrd. i 73
selskaper i syv bransjer	 som er engasjert i aktivitet som bidrar til tropisk avskoging i
land som Borneo, Brasil, Indonesia, Kongo og Papua Ny Guinea. Regnskogsfondet peker
på at Norge med dette investerer langt mer i selskaper som bidrar til 	avskoging enn de 3
mrd. Norge gjennom bistanden	 (KOS)	 har satt av årlig til å redusere avskoging.
WWF (WWF 2009) har 	rettet søkelys mot SPUs energirelaterte investeringer i Kina.
Miljøorganisasjonen peker i en gjennomgang av fondets Kina	-investeringer i 2	008 på at
SPU dette året hadde beholdninger på 1,7 mrd. i kinesiske kull	- og petroleumselskaper
og 15 mill. i kinesiske fornybar energiselskaper. Organisasjonen peker på at en slik
investeringsprofil innebærer at man investerer norske pensjoner i energiløs	ninger som
har enorme helse	- og miljøkostnader lokalt og vil føre til ytterligere temperaturøkninger
globalt	, på bekostning av å investere i nye energiteknologier	.
3.4.2	 	Norske fond investerer i enkeltselskaper som påvirker miljøet negativt
Offentlig debatt er	 også preget av en rekke enkeltsaker, hvor SPU eller andre norske
fond investerer i selskaper som blir beskyldt for alvorlig miljøskade. Her dukker en
rekke av selskapene Regnskogsfondet peker på i regnskogssammenheng	 opp	. SPU har
også blitt kritisert for 	å investere i selskaper som driver gruvevirksomhet i
utviklingsland, bl.a. med henvisning til at et av selskapene fondet investerer i er knyttet
til miljøskadelige innvirkninger knyttet til gruvevirksomhet i Zambia (FIVH 2012a).
Det forekommer også 	eksemp	ler	 på at andre norske fond tilsynelatende er involvert i
problematiske investeringer.	 For eksempel har Kirkefondet Opplysningsvesenets fond
blitt kritisert for investeringer i treplantingsselskaper i Mosambik, som angivelig skal ha
ført til at opprinnelig	 skog har blitt hugget ned og at lokale bønder har mistet adgang til
landbruksjord (FIVH 2011a).
3.4.3	 	Norske selskaper er engasjert i miljømessig negativ virksomhet
En tredje type på	virkning er knyttet til norske selskapers aktiviteter i utlandet. Her har
flere	 organisasjoner for eksempel kritisert Statoils engasjement i utvinning av
ukonvensjonell petroleum 	(som oljesand, skiferolje, skifergass) 	i land som Canada og
USA, med henvisning til risiko for alvorlig miljøskade samt betydelige utslipp av
klimagasser (N	RK 2012). Andre eksempler er at SN Power har blitt kritisert for
engasjement i et kontroversielt vannkraftprosjekt i Chile (Utrop 2011), Norsk Hydro har
blitt kritisert for å bygge et aluminiumsverk i Qatar som vil føre til store
klimagassutslipp (DN 2010)	, Yara har blitt kritisert for at et ensidig fokus på
kunstgjødsel ikke er løsningen for afrikansk landbruk på sikt og kan være negativt for
økosystemer (Bistandsaktuelt 2012), fiskeoppdrett	-selskapet Cermaq har blitt kritisert
for oppdrett	svirksomhet i Ch	ile hvor det brøt ut alvorlig sykdom i oppdrettsanlegget
(FIVH 2011b), og det norske selskapet Green Resources har blitt kritisert fort at deres

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	36
treplantasjer i Uganda tilsidesetter hensyn til lokalbefolkning og miljø (FIVH 2012b).
Norsk Hydro har for øvri	g fått rosende omtale for miljøinnsats og skogplanting knyttet
til gruvevir	ksomhet i Brasil (Aftenposten 2010	), et eksempel på at norske selskaper også
kan påvirke miljø og økosystemer positivt gjennom sin virksomhet	.
3.4.4	 	Import av varer	 produsert under ikke	-bærekraftige vilkår
En fjerde type innvirkning er 	gjelder 	import av 	varer som er produsert på måter som
innebærer miljøskade. Behovet for	, samt styrker og svakheter ved	, miljøsertifiserings	-
ordninger for varer som (	tropisk) tømmer, fisk, kaffe, bananer er hyppig gjenstand for
debatt, ofte med henvisning til enkelteksempler på miljøskade. Kjeksprodusenten Sætre
har blitt kritisert for å importere 1500 tonn palmeolje i året, som produseres på måter
som fører til avskog	ing av tropisk skog i Indonesia og Malaysia (Regnskogsfondet
2012b). 	Konge	- og tigerreker	 har blitt stadig mer populært i Norge, men Grønn Hverdag
peker på at 	konge	- og tigerreker	 blant annet i land som Bangladesh produseres på måter
som er skadelig for mi	ljøet (Grønn Hverdag 2009). Et lignende forhold	, som vi trakk
fram tidligere i rapporten,	 gjelder import av soyabønner, særlig fra Brasil, hvor
produksjon ofte bidrar til avskoging (Regnskogsfondet (2012a), Aftenposten 2012).
WWF og NTNU (NTNU 2008) har v	idere utgitt en rapport som har beregnet fotavtrykket
av norske forbruksvarer og import. Rapporten peker på at norsk import 	i perioden
2001	-2006 i økende grad skiftet	 mot	 utviklingsland og samtidig ble	 skitnere per enhet,
idet forbruksvarer i stadig stø	rre	 grad ble produsert	 under svakere miljøregimer og med
mer kullbasert energi enn i OECD. Dette medfører miljøskade i utviklingsland, særlig i
Kina som er et av Norges største importland.
3.5	 	Oppsummering og 	prioriteringer	 av land og forhold
Langt den største de	len av Norges økonomiske engasjement i utlandet er knyttet til en
bred deltagelse gjennom investeringer og import i økonomien i EU og Nord	-Amerika.
Dette er en type økonomisk engasjement som først og fremst har en indirekte
innvirkning på økosystemer og øk	osystemtjenester, men som er så stor i omfang at den
sannsynligvis utgjør størstedelen av Norges samlede påvirkning på økosystemer i
utlandet gjennom økonomisk aktivitet (investeringer, import, bistand). Det gjør det
naturlig å rette oppmerksomhet mot den 	strukturell	e påvirkning	 gjennom særlig det
økonomiske engasjementet i EU og USA.	 Når vi i neste kapittel skal se nærmere på
hvordan Norge konkret påvirker økosystemer og økosystemtjenester i utlandet, vil vi
derfor først se nærmere på implikasjoner og prob	lemstillinger knyttet til Norges
strukturelle deltagelse i verdensøkonomien.
Sektorer som har direkte innvirkning på økosystemer og økosystemtjenester er særlig
primærnæringer og ekstraktive industrier. Det gjør det naturlig å rette
oppmerksomheten mot la	nd med betydelig norsk engasjement i slike sektorer og
miljøproblemstillinger knyttet til aktivitet i slike sektorer	. Her peker
petroleumssektoren seg ut, som sektoren med størst norsk engasjement. Vi har valgt å
se nærmere på risiko knyttet til utvinning 	av 	ukonvensjonelle petroleumsressurser
og valgt 	USA	 som et eksempelområde.
Av	 OECD	-land 	med betydelig norsk engasjement 	skiller USA seg	 nemlig 	ut	. USA er et av
verdens 17 megadiverse land med hensyn til naturmangfold	, skårer liksom resten av
OECD	-landene	 høyt på press på naturressurser og har i følge Yale Universitys

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	37
Environmental Performance Index	 en	 svakere miljøforvaltning enn mange andre OECD	-
land. 	Statoil har investert ca. 60 mrd. i sk	ifergassvirksomhet 	i USA 	siden 2008	, noe som
innebærer miljørisiko	 i betydelig skala	 –so vi beskriver nærmere i kap. 4.2	.
Av ikke	-OECD land skiller 	som vi har sett 	følgende land seg i særlig grad ut som følge av
økonomisk engasjement i størrelsesorden over NOK 50 mrd.: Singapore, Russland, Kina
og B	rasil, men store dele	r av investeringen i Singapore går gjennom holding	-selskaper.
Investeringene i Russland domineres av petroleum, som vi allerede har dekket med
USA	-eksempelet.	 Både 	Kina og Brasil	 er 	imidlertid 	representative for andre typer
problemstillinger	, og er 	interessante siden Norges engasjement er bredt (investeringer,
import og bistand) og raskt voksende.
Kina	 er et premieeksempel på en økonomi med produksjonsprosesser knyttet til fossil
energi (i sin mest skitne form: kull), som FNs ressurspanel peker på er	 av aktivitetene
med aller størst negativ miljøeffekt. Samtidig er Kina et av verdens 17 megadiverse land,
opplever en miljøkrise som følge et voldsomt press på naturressurser og har langt igjen
å gå før miljøforvaltning er oppe på OECD	-nivå. Negativ miljø	påvirkning i Kina har store
effekter både lokalt og globalt, blant annet gjennom klimagassutslipp og
grenseoverskridende forurensing. Norsk import fra Kina har de siste årene vokst raskt
og blitt Norges tredje største importland (og eneste ikke	-OECD land i	 topp 10). Importen
fra Kina ligger også an til å fortsette å vokse i forhold til andre importland. Videre er
Kina et betydelig og voksende investeringsdestinasjon for SPU. Disse momentene tilsier
at miljøeffekten av Norges økonomiske engasjement i Kina er	 et viktig forhold å se
nærmere på, n	år vi vurderer innvirkningen av norsk økonomisk engasjement globalt.
Brasil	 er enkeltlandet med størst naturkapital og med økosystemtjenester av lokal og
global betydning	. Brasil 	var 	Norges største mottager av bistand	 i 2011	, som følge av
KOS	-prosjektet. 	Brasil er for øvrig også en viktig investeringsdestinasjon	 (petroleum,
metaller, gjødsel) 	og import	land	 (landbruksprodukter)	. Et fokus på Brasil og regnskog
generelt, gir en god anledning til å vurdere Norges 	positive 	effekt på økosystemer og
økosystemtjenester i utlandet gjennom bistand. Vi vil også i den forbindelse se på andre
eksempler på positiv og negativ effekt av bistand	, for slik å dekke inn aspektet om
positiv påvirkning av norsk økonomisk engasjement på øko	sy	stemer	,
økosystemtjenester	 og verdens fattige som er avhengige av slike	.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	38
4 	Vurdering av effekt på økosystemer	 og økosystemtjen	ester
Vi skal i dette kapittelet se nærmere på fire forhold, som viser hvordan norske
investeringer, import og bistand konkret og 	i stor grad påvirker økosystemer og
økosystemtjenester i utlandet:
- 	Strukturell påvirkning gjennom forbruk og deltagelse i en miljømessig ikke	-
bærekraftig verdensøkonomi
- 	Investeringer i ukonvensjonelle petroleumsressurser, med skifergass i USA som
eksempel
- 	Import av forbruksvarer produsert med kullbasert energi, med Kina som
eksempel
- 	Bistand til bevaring av regnskog	 og miljøtiltak, med Brasil (og utvalgte andre
land) som eksempel
4.1	 	Norges strukturelle påvirkning gjennom forbruk og økonomisk
virksomhet
Norges	 påvirkning 	på 	utenlandske økosystemer oppstår i kjølvannet av en mengde små
transaksjoner med utlandet som hver har virkninger 	på	 utenlandske økosystemer
innebygget i seg. I kapittel 	3 innførte vi skillet mellom direkte og indirekte innvirkning
på økosystemtjenester. Indirekte innvirkning refererer seg til virkninger av det brede
økonomiske engasjementet som Norge har i sektorer utenom petroleum, råvarer og
industr	i, og gjennom investeringer i, og import fra USA, EU og andre OECD	-land	 – som
igjen ofte har importert innsatsfaktorer fra andre land.
Kapittel 	3 viste at omfangsmessig må størstedelen av norsk virkning 	på 	utenlandske
økosystemer, klassifiseres som indirekte. Styrken i slik påvirkning, per enhet så å si, kan
være moderat eller gjennoms	nittlig, men det 	er nylig publisert en 	modellanalyse som
antyder at påvirkningen samlet sett bidrar til å true rødlistearter	 (Lenzen 2012)	, som vi
nevnte som et mulig kriterium for vurdering av uakseptabel virkning	. Den dekkes med
dette samlet sett av begr	epet uakseptabel miljøpåvirkning slik vi definerte det i kapittel
2.
I dette avsnittet skal vi gi noen resonnementer om de indirekte virkningene av norsk
import f	ra, og investeringer i utlandet	. Etter en innledning som kort minner om
utviklingen i verdens økosystemer, drøfter vi virkninger av norsk import med
utgangspunkt modellen til Lenzen m.fl. (2012). Norske investeringer i utlandet har form
av investeringer gj	ennom SPU og direkteinvesteringer. 	Vi drøfter økosystemvirkningene
ved hjelp av et konkret eksempel på en investering SPU nylig har gjort. Drøftingen legger
vekt på at økosystemvirkningene i stor grad kommer an på hvilken betraktningsmåte
man anlegger. En 	betraktningsmåte er å forfølge økosystemvirkningene av de
virksomhetene SPU og andre norske aktører eier under 	den forutsetning at Norges
forholdsmessige ansvar er lik eierandelen. En annen betraktningsmåte er å forfølge de
materielle endringene i driften 	som følger av at nordmenn kjøper eierandeler. Den ene
betraktningsmåten legger vekt på driften, den andre legger vekt på endringer i driften.
Dette gir en konkret illustrasjon av problemstillinger som ble drøftet på generelt nivå i
kapittel 	2.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	39
Uten at vi har plass til å 	konkretisere	 det nærmere, kan det nevnes at også importens
økosystemvirkninger kan vurderes på 	samme måte som investeringene. Ved å 	legge til
grunn arbeidet til Lenzen m.fl. (2012) fokuserer vi på importvolumene. Alternativt
kunne vi fokusert på endringen i produksjon som følge av at det er nettopp nordmenn
som etterspør, i motsetning til andre.
4.1.1	 	Global Environmental Outlook
Bakteppet	 for å vurdere indirekte virkninger er utviklingen i verdens miljøtilstand.
Oversikter over utviklingen i verdens miljøtilstand inklusive økosystemer og
økosystemtjenester publiseres regelmessig av ulike forfattere. I 2005 ble for eksempel
Millennium Ecosy	stem Assessment (MEA) publisert, se omtale i avsnitt 	2.1.1	. MEA
konkluderte at menneskene over de siste 50 årene har forandret økosystemer raskere
og i et større om	fang enn på noe annet tidspunkt i menneskehetens historie. Resultatet
har vært en betydelig og i stor grad irreversibel nedgang i det biologiske mangfoldet på
jorden.
En grundig rapport fra 	2012	 er UNEPs Global Environment Outlook nr	. 5 (GEO	-5) fra
UNEP (2012). GEO	-5 gjentar alt i alt advarslene fra Millenium Ecosystem Assessment	 og
peker på en rekke forhold som synliggjør hvordan en miljømessig ikke	-bærekraftig
verdensøkonomi fører til skade på økosystemer og forringelse av økosystemt	jenester	,
på en måte som 	ofte og 	i særlig grad 	primært 	rammer fattige i utviklingsland	:
 	Verdens urskoger er redusert med 300 millioner hektar siden 1990, et område
større enn Argentina.
 	Redusert landbruksproduksjon som følge av luftforurensing medfører et
økonomisk tap anslått til 	USD 	14	-26 mrd. årlig.
 	I år 2000 kunne fiskefangst vært mellom 7	-36% høyere om ikke bestandene
hadde blitt overf	isket. Dette medførte økonomisk	 tap på 	USD 	4-36 mrd., sett i
forhold til et bærekraftig referansealternativ.
 	Dårlig van	nkvalitet (ofte som følge av forurensing) er den viktigste enkeltårsak til
helseproblemer, og har 	medfører 	enorm	e kostnader	. Det anslås at mer enn 600
millioner mennesker i 2015 vil være uten adgang til rent drikkevann. 	Begrensing
av forurensin	g til vann	 i OECD vurderes å kunne gi bespar	elser	 i helserelaterte
kostnader på mer enn 	USD 	100 mill.
 	Perioden 2000	-2009 var etter alt å dømme det varmeste tiåret so	m er målt og
utslippene fra fos	sil energi og sement var i 2010 de høyeste som noensinne er
målt.
Informasjonen fra GEO	-5 og andre kilder gir således forskningsmessig bakgrunn for å si
at verdens økosystemer er i tilbakegang, og 	økosystemenes kapasitet til å levere
tjenester er dermed også i tilbakegang, 	som følge av menneskelig aktivitet og vårt
økonom	iske system. 	Norge har en andel i de negative effekter det gir	.
4.1.2	 	Import
60 prosent av norsk import kommer fra USA og Europa, og den omfatter nær sagt alle
slags varer og tjenester 	– fra tannbørster til feriereiser til biler. Men opphavsstedene i
Europa og U	SA er bare et stopp i en logistik	k-kjede som bringer varer, og
innsatsfaktorer til varer, fra hele verden til Norge. De siste årene har forskere prøvd å
beskrive disse internasjonale logistik	k-kjedene og sette dem i sammenheng med

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	40
økosystemvirkninger. Det 	har vært mest oppmerksomhet 	om 	klimagassutslipp. Nylig
har det imidlertid kommet et par arbeider som vurderer logistikk	-kjedenes betydning
for biologisk mangfold, se 	Boks 	2.1.
Forskerne produserer kart som vist i figur 4.1.	7 Kartet viser økosystemeffekter med
utgangspunkt i to økonomiske drivere: Import til Tyskland (blå linjer) og eksport fra
Malaysia (rød linjer). Norge og Tyskland er ikke så forskjellige, så økos	ystemvirkninger
av import til Tyskland er trolig ikke veldig forskjellige fra virkninger av import til
Tyskland. På grunn av størrelsen viser data at import til Tyskland truer eksistensen til
394 	arter på den internasjonale 	rødliste	n i utlandet, mens impor	t til Norge truer 31 	slike
arter 	utenfor Norge	.
Figur 	4.1 	Truede arter knyttet til tysk import og malaysisk eksport

Kilde: Lenzen m.fl. (2012)
Kartet viser at import til Tyskland har forgreninger til økosystemer så langt borte som
Filippinene og Australia i østlig retning, til USA og Argentina i vestlig retning, og til
Sudan og Madagaskar i sørlig retning. Spesielt peker kartet på at importen til	 Tyskland
av dadler, tomater og sitrusfrukter fra Marokko truer vannymfen (øyenstikker)
Calopteryx exul	, fordi vann fra bekker og elver benyttes til irrigasjon. Dadler, tomater og

7 Tilsvarende kart for Norge er i øyeblikket ikke tilgjengelig.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	41
ikke minst appelsiner fra Marokko er også populære importvarer til Norge. Ka	rtet peker
i tillegg på at import fra Madagaskar av krydder og matvarer (som vanilje, kakao, kløver
og ris) truer hele 17 arter i landet. Det er imidlertid langt fra bare økosystemer i
utviklingsland som rammes; arter i USA, EU, Russland og Ukraina kommer 	også under
press.
Kartet viser for øvrig hvordan et enkelt land både er driver av trusler mot arter (pga.
egen import) og mottaker av trusler mot arter (pga. andre lands import). Jf. f.eks. Kina,
som kommer ut 	som mottager av 11 trusler fra utlandet (drev	et av andre lands import)
og som driver 11 trusler i andre land via egen import. 	Dette illustrerer handelens doble
betydning for økosystemer, et tema vi var inne på i avsnitt 	2.5	.
Som referert i 	Boks 	2.1 er norsk import 	anslått til	 å true 31 	arter på den 	internasjonal	e
rødlist	a utenfor Norge. I følge analysen har norsk import f	orgreninger 	til	 intet mindre
enn 184 land. De ti viktigste landene er gjengitt i 	Tabell 	4.1. Vi ser at ingen	 land peker
seg ut i samme grad som tilfellet er for tysk import.
Tabell 	4.1 	Norsk import og trusler mot 	internasjonale 	rødlistearter
Hjemland for internasjonal rødlisteart	 	Antall arter truet p.g.a. norsk im	port
Danmark	 	1,22
Russ	land	 	1,21
Sverige	 	1,07
Kina	 	1,06
Tyskland	 	0,90
USA	 	0,89
Thailand	 	0,88
Oman	 	0,75
 Kilde: Lenzen m.fl. (2012), bearbeidet av Vista Analyse.
Lenzen m.fl. presenterer også drivere bak de aggregerte tallene. Det er «klimaendring»
og «biologiske ressurser» som driver tallene for Norge.	 Tanken er med andre ord at
norsk import fra ulike land bidrar til klimaendring og til endringer i biologiske ressurser
i landene som så er med å påvirke	 levevilkårene for utsatte arter.
4.1.3	 	Investeringer	 i SPU
Hva er den samlede virkningen for utenlandske økosystemer av SPUs eierandeler i 8005
selskaper, og i tillegg investeringer for 1300	-1400 milliarder kroner i rentebærende
papirer? Som nevnt i 	avsnitt	 3.5	 får SPU kritikk fra miljøorganisasjoner for enkelte av
sine investeringer i utviklingsland, men disse investeringene er 	ikke egentlig
representative for 	størstedelen	 av fondets investeringer. Fondets filosofi 	er å investere i
et representativt tverrsnitt av verdensøkonomien, en såkalt indeksportefølje. SPU kjøper
seg inn i verdensøkonomien, og man kan si at fondet bærer et forholdsmessig ansvar for
verdensøkonomiens virkninger på verdens økosystemer	 tilsvarende	 fondets eierandel i
verdensøkonomien	.
Som 	et 	eksempel på SPUs investeringspraksis ser vi på en av fondets investeringer
høsten 2012: oppkjøp av halvparten av kjøpesenteret Meadowhall i Sheffield,
Storbritannia (se 	Boks 	4.1). Meadowhall er Storbritannias syvende største kjøpesenter. I
følge Wikipedia (2012	a) har det 30 millioner besøkende hvert år.	 Meadowhall er 	vel og

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	42
merke 	ikke en representativ investering for SPU, som foreløpig bare har 0,3 prosent av
investeringsporteføljen i fast eiendom, men eierandelen skal opp til fem prosent, slik at
Meadowhall kan være mer representativ for fondets 	marginale	 investeringer. Videre er
det for økosystemvirkningenes del ikke så stor forskjell på om SPU eier en liten bit av
hvert selskap, eller en bit av kjøpesenteret som huser selskapene.
Boks 	4.1 	SPUs investering i kjøpesenter

Hvilken vi	rkning har investeringen i Meadowhall på verdens økosystemer? Spørsmålet
kan betraktes fra tre sider:
 	Ved å vurdere Meadowhalls egen drift
 	Ved å forfølge virkninger av innkjøpene på Meadowhall
 	Ved å analysere om SPUs investering gir noen materielle endring	er på
Meadowhall
De samme innfallsvinklene kan brukes om alle SPUs eiendeler. Derfor har diskusjonen
av Meadowhall generelle implikasjoner.
Det er 	enklest å vurdere Meadowhalls egen drift. 	Dette er betraktningsmåte nummer 1.
Artikkelen om Meadowhall på Wik	ipedia	8 forteller for eksempel at kjøpesenteret
gjenvinner 97 prosent av sitt avfall, og at det samler inn 120.000 liter regnvann til bruk i

8 http://en.wikipedia.org/wiki/Meadowhall_Ce	ntre	. Besøkt 18.12.12.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	43
toalettene. Samtidig er denne informasjonen bare i begrenset grad relevant for
spørsmålet om SPUs påvirkning av ver	dens økosystemer.
Hva med innkjøpene på Meadowhall? Innkjøpene er utvilsomt betydelige. Hvis hver av
de 30 millioner besøkende legger igjen 200 kroner, blir omsetningen 6 milliarder kroner
året. 6 milliarder i innkjøp betyr 6 milliarder i mat, klær, leke	tøy, kaffe latte og alt hva
man ellers finner på et kjøpesenter. 6 milliarder i etterspørsel på et europeisk
kjøpesenter utløser aktivitet i kinesiske fabrikker, blant brasilianske kaffebønder, i
thailandske systuer osv. Dette krever energi og råvarer, spr	øytemidler og kunstgjødsel.
Slik bidrar omsetningen på Meadowhall til å opprettholde verdens økonomiske system,
og må ta sin forholdsmessige del av ansvaret for belastningen på verdens økosystemer.
Dette er betraktningsmåte nummer to. Den l	eder til en tank	e om forholdsmessig ansvar,
i likhet med den vi la til grunn innledningsvis.
Så kan en også spørre om SPUs investering egentlig gir noen materielle endringer på
Meadowhall	? Det leder til betraktningsmåte nummer tre. 	SPU 	har tross alt 	kjøpt sin
andel 	av no	en andre. 	Dersom driften forsetter som før, blir ikke belastningen på verdens
økosystemer påvirket av at eierskapet skifter. Spørsmålet blir om SPUs oppkjøp av
Meadowhall endrer 	driften slik at 	belastningen på verdens økosystemer	 skifter	. De fleste
vil vel	 svare nei til det på kort sikt. Over tid er likevel SPU ikke uten ansvar for driften	s
innretning	.
Spør vi 	som i betraktningsmåte nummer tre 	om hvilke materielle endringer SPUs
overtagelse fører til, får vi et annet svar enn om 	vi spør hvilke økosystemvir	kninger
driften gir. Det illustrerer generelle poenger vi diskuterte i avsnitt 	2.4	: Bør vi som
nordmenn tillegge det betydning at det er nordmenn som har overtatt k	jøpesenteret,
selv om kjøpesenteret drives som før? Det er jo tross alt slik at omfanget av
økosystemvirkninger som eies av nordmenn, øker. Hvis vi synes det skal ha betydning at
økosystemvirkningene eies av nettopp nordmenn, ender vi fort i betraktningsmå	te
nummer to. Det forhold at norske eiere ofte har mulighet til å legge om virksomheten i
mer miljøvennlig retning, taler også for betraktningsmåte nummer to. 	Hvor stor denne
muligheten er i praksis, er et nøkkelpunkt i følge resonnementet i avsnitt 	2.4.2	. Men h	vis
vi anlegger et slags økosystemenes alternativkostnadstankegang, og påpeker at
økosystemvirkningene tross alt må eies av noen, er det endringene nordmenn bringer
med seg som er inter	essante, og vi trekkes mot betraktningsmåte nummer tre.
Disse spørsmålene er konkretiseringer av problemstillingene vi drøftet i avsnitt 	2.4	. Vi
prøvde der å 	drøfte hvilken av betraktningsmåte to og tre som var best egnet i forhold til
ulike grad av eierskap (majoritetseier, minoritetseier) og aktør (stat, statsbedrift,
privat). D	et finnes ingen endelige svar, men for praktiske formål er det
betraktningsmåte nummer to som oftest blir brukt i diskusjonen av SPU og
økosystemvirkninger.
De ulike måtene å vurdere kjøpet av Meadowhall på, lar seg overføre til SPUs portefølje
mer genere	lt. 	Som før referert eier 	SPU nå om lag 1,1 prosent av 	verdens 	samlede
aksjeportefølje	 (NBIM, 2012b)	. I tillegg kommer fondets investeringer i obligasjoner og
eiendom. 	Sammensetningen av porteføljen er forholdsvis representativ for
verdensøkonomien. 	Etter 	betraktningsmåte nummer to kan man således tilskrive fondet
ansvar for 1,1	 prosent	 av den globale økonomiens effekt på verdens økosystemer og
økosystemtjenester, og legge litt på for obligasjoner og eiendom	.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	44
Som nevnt i avsnitt 	2.4.2	 forholder SPU seg til en rekke av problemstillingene rund	t sitt
medansvar for ulike globale samfunnsproblemer. Fondet og dets etiske råd praktiserer
en ord	ning med negativt uttrekk	. Vi 	vurderer dessuten at negativt uttrekk først og
fremst begrenser 	«outliers» 	i fondets portefølje, ikke hovedstrømmen i porteføljen.
4.1.4	 	Norske direkteinvesteringer
59 prosent av norske direkteinvesteringer i 2010 var i sektorer som ikke er
problematiske i kapi	ttel 	3 sin forstand, men som gir indirekte effekter på verdens
økosystemer.
Som før nevnt er direkteinvestering	er	 kjennetegnet ved at eierandelen er mer enn	 20
pr	osent. 	Det tilsier at eieren har ambisjoner om å bidra til driften og utforme strategi og
investeringspolitikk etter oppkjøpet. Og dette igjen innebærer at driften snart vil endre
seg om følge av den norske eierandelen.
Det er ellers mange formelle likhet	strekk mellom SPUs porteføljeinvesteringer og de
norske direkteinvesteringene. Begge fokuserer på investeringer i USA og Europa, som
innebærer at man kjøper seg inn i økosystemvirkninger som spenner over hele kloden.
Begge består av en blanding av oppkjøp 	i bedrifter og investeringer i form av at man
som eier blir med på bedriftenes påfølgende realinvesteringer. Det er altså ikke i de
formelle strukturene at direkteinvesteringene og SPUs porteføljeinvesteringer skiller
lag, men i det forhold at direkteinves	teringer ofte foretas i den hensikt å endre driften.
Dersom man legger stor vekt på betraktningsmåte nummer tre vil man derfor legge mer
vekt på direkteinvesteringene enn omfanget av slike investeringer skulle tilsi. På den
annen side kjenner vi ikke til o	venfra	-og	-ned informasjon som kan gi en oversikt over
hvordan norske selskapers eierstyring etter overtagelse påvirker verdens økosystemer.
Målinger tyder på at enkelte norske selskaper relativt sett er blant de beste til å ta
hensyn til «bærekraft», men 	vi kjenner ikke detaljene i dette. Uten sikre holdepunkter er
det vanskelig å si at nordmenn som regel legger om driften i den ene eller annen retning.
Dermed er det vanskelig å konkludere noe annet enn at direkteinvesteringene regnet i
form av investert k	apital omfattet omtrent en tredjedel av SPU i 2011, og hadde en
betydning for verdens økosystemer som var sammenliknbar med en tredjedel av SPU.
Over tid vil SPU øke i størrelse i forhold til direkteinvesteringene.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	45
4.2	 	Virkninger av i	nvesteringer i ukonvensjonell 	petroleum	 (USA)
Petroleum er den klart største sektor som norske aktører investerer i	, i utlandet.
Petroleum er per i dag essensiel	l for verdens energiforsyning og det er således klart at
utvinning og bruk av petroleum er nødv	endig, selv om det er betydelige
miljøutfordringer knyttet til det. Vi forsøker i det følgende å beskrive den innvirkning på
økosystemer og økosystemtjenester som norsk petroleumsaktivitet, primært knyttet til
ukonvensjonell petroleum, i utlandet medfører 	eller kan medføre, uten å ta stilling til om
eller under hvilke omstendigheter slik aktivitet er mer eller mindre ønskelig.
4.2.1	 	Miljøaspekter ved utvinning av ukonvensjonell petroleum
Ukonvensjonell olje og gass er petroleumsressurser man inntil for få år sid	en ikke
trodde det var mulig å utnytte. Ukonvensjonell petroleum er olje og gass fra skifre, samt
oljesand og tungolje 	(dvs. olje som er så tungtflytende og fast at den ikke kan flyte til
brønnene ved vanlige temperaturer).	 Det finnes enorme lagre av ukonv	ensjonell
petroleum	, og kommersialiseringen av denne ressursen innebærer at verden ikke vil gå
tom for petroleum i overskuelig fremtid. Utvinning av ukonvensjonelle ressurser er
imidlertid generelt mer krevende med hensyn til miljø, forurensing 	av vann og
avfallsprodukter 	og utslipp av 	CO	2 enn tradisjonell petroleumsvirksomhet.	 Miljø	- og
klimabelastnin	gen ved utvinning av u	konvensjonelle 	petroleums	reserve	r vil 	variere
mye fra sted til sted og 	etter 	i hvilken form ressursen forefinnes. Generelt vil	 det	 være
slik at gass er mindre klimabelastende enn olje og tjære, men lokale variasjoner så som
behov for rensing og oppgradering og transportavstander, kan 	påvirke dette.
Skifergass og skiferolje
Skifergass og skiferolje er 	olje og gass som er igjen i 	skiferlag 	etter at det meste 	av oljen
og gassen 	har blitt presset ut og migrert oppover i sediment	-lagene. Det er olje og gass
som er bundet i skifer eller finkornete siltsteiner. 	Utvinning av skiferolje og skifergass
krever injis	ering av store mengder med vann blan	det med sand og kjemikalier 	(som
benzen og formaldehyd) 	under høyt trykk i lange horisontale brøn	ner	 så	 skifrene
sprekker opp	 og oljen og gassen forløses 	slik at	 den kan strømme til brønnen. 	Denne
metoden kalles 	fracking	. Bare en mindre del av vannet komme	r tilbake og produseres
sammen med gassen. Selv om det injiseres ferskvann på land vil det produserte vannet
ofte være meget salt (opptil 20	-30 prosent) på grunn av osmotiske reaksjoner med
overflatene på mineraler i bergartene. Dette må reinjiseres på en 	forsvarlig måte eller
fraktes vekk.
Utvinning av skifergass er en ny næring og det hersker betydelig usikkerhet om effekter
aktiviteten kan ha. 	Mange steder er folk bekymret for at forurenset vann fra
skifergassproduksjon skal spre seg i grunnvannet	. Vite	nskapelige studier har ikke
kunnet vise noen entydig kobling mellom forurensing av grunnvann og utvinning av
skifergass som er utført med moderne metoder og på riktig måte (Statoil 2011).	 Det
finnes imidlertid indisier som peker mot at utvinning av skiferg	ass kan være
problematisk (se f	or eksempel New York Times (NYT 2011	) om erfaringer fra
Pennsylvania, USA	). 	I USA 	innførte staten New York for fire år siden et moratorium på
skifergassutvinning fordi det hersker usikkerhet om konsekvenser av slik aktivitet.
Statlige miljømyndigheter har nylig gjennomført omfattende undersøkelser av
implikasjoner av stor	-skala skifergassutvinningsaktivitet i staten New York (NYSDEC
2011) og delstatsmyndighetene vurderer nå om man skal oppheve moratoriet.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	46
Tjæresand og tungolje
For å utvinne tungolje og tjæresand må 	gjøres oljen 	mer lettflytende ved å øke
temperature	n med vanndamp, slik at oljen kan strømme til oljebrønner og bli
transportert i rør. For å lage damp må det som regel brennes olje eller gass og det kan
trenges et f	at olje for å produsere 2	-3 fat olje, slik at det blir det cirka 30	-40
prosent	 ekstra 	CO	2-utslipp 	i forhold til konvensjonell olje 	(Bjørlykke 2012)	. Tjæresand
inneholder ofte en rekke miljøskadelige stoffer (	for eksempel 	svovel, nikkel, bly,
kvikksølv og 	arsenikk)	 som forløses når tjæresanden varmes opp og v	annet som
produseres sammen med olje eller gassen er ofte forur	ensende og må lagres forsvarlig i
kunstige dammer som kan bli meget store.
Tjæresanden i Athabasca i Alberta, Canada består av forholdsvis 	løs sand avsatt av
elver.	 Denne oljen kan utvinnes ved å grave ut sanden som her er ganske løs i dagbrudd
og skille oljen fra sanden med varmt vann.	 Det kreves store mengder vann til
utvinningen fra åpne dagbrudd og forurenset vann må renses og lagres. De	r tjæresanden
ligger dypere (2	-300 meter) kan oljen utvinnes ved å bore lange grunne horisontale
brønner. Det bores en brønn for injeksjon av damp og en parallell brønn litt nedenfor
som skal produsere den oppvarmete oljen. 	Med denne metoden unngår man dag	brudd
og d	et er en slik utvinning 	Statoil er engasjert i i Alberta	. Dette krever også mye vann og
energi for å lage dampen. Det blir	 også 	ved denne metoden 	produsert forurenset vann
som må reinjiseres eller lagres forsvarlig.
4.2.2	 	Norsk engasjement i skifergas	s i USA
Statoil har investert store summer de siste årene i ukonvensjonell petroleum i Nord
Amerika og særlig i USA. Statoil har investert omkring 20 mrd. i oljesandproduksjon i
Alberta i Canada, omkring 35 mrd. i skiferolje i Nord Dakota og Texas, og omkr	ing 25
mrd. i skifergass i primært den nordlige delen av Pennsylvania (se kart under). 	SPU er
for øvrig 	indirekte involvert i denne typer virksomhet, gjennom sitt eierskap i de fleste
større internasjonale petroleumselskaper. For eksempel er Exxon et av de	 selskaper SPU
har størst investeringer i, og Exxon er engasjert i Marcellus	-feltet i USA	 (Reuters 2011)	.
Figur 	4.2 	Statoils rettighetsområde i skifergassformasjonen Marcellus	, USA
 	Kilde: Statoil	 (2012a)

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	47
Vi 	skal i det følgende se nærmere på effekter som kan knyttes til skifergassaktivitet i den
nordlige delen av Marcellus	-feltet, da amerikanske miljømyndigheter nylig har publisert
resultat av omfattende undersøkelser knyttet til dette. Dette indikerer hvilke 	typer
miljøproblemstillinger som er knyttet til Norges økonomiske engasjement i
skifergassektoren i området.
Statoils rettigheter 	(Statoil 2012a) 	omfatter ca. 730 000 hektar i statene Pennsylvania,
West Virginia, New York og Ohio, og inkluderer over 32 000	 leiekontrakter på
landområder. Statoil vurderer at selskapet med dette har sikret seg adgang til
utvinnbare ressurser i størrelsesorden 2,5	-3 milliarder fat olje	-ekvivalenter. Statoil
forventer en utvinning på 50 000 fat oljeekvivalenter per dag i 2012 og	 minst 200 0	00
fat oljeekvivalenter i 2020. Statoil forventer	 sammen med sin amerikanske partner 	å
bore mellom 13 500 og 17 000 horisontale brønner i området over de neste 	20	 årene.
Skifergassutvinning har flere faser hvor miljøpåvirkning gjør seg gjeldende; rydding av
land for å anlegge veier og sette opp produksjonsanlegg, konstruksjon av veier og
anlegg, operasjonell aktivitet (bl.a. boring, 	fracking	, uthenting av gass og forurense	t
vann, transport av gass, lagring/deponering av forurenset vann og annet avfall), og til
sist restaurering av området når produksjon er overstått.
Som følge av usikkerhet knyttet til effekter av stor	-skala skifergassutvinning 	(high	-
volume hydraulic frac	turing	) har miljømyndighetene i staten New York nylig utgitt en
miljøkonsekvensvurdering av slik aktivitet (NYSDEC 2011). 	Vi oppsummerer i det
følgende hovedpunkte	r knyttet til miljøpåvirk	ning:
Vannuttak	: Utvinning av skifergass krever mye vann, noe som ka	n ha negativ
innvirkning på lokale vannkilder om ikke vannuttak reguleres på en helhetlig måte.
Myndighetene anslår at hvis ca. 2 500 skifergassbrønner skulle komme i produksjon i
staten, vil aktiviteten årlig kreve over 34 milliarder liter ferskvann. Dett	e er mye	, men
allikevel ikke mer enn 0,24% av statens årlige forbruk per i dag. Belastningen på
vannressurser er således ikke et problem, så fremt uttak reguleres 	og fordeles 	ordentlig.
Forurensing av grunnvann	: Selve bore og 	fracking	-prosessen innebærer ikke spesielt
store eller vesentlig annerledes påvirkning på grunnvann eller vannressurser
sammenlignet med annen boreaktivitet. Myndighetene slår videre fast at det er 	meget
usannsynlig at kjemikalier under 	fracking	-prosessen unnslipp	er og forurenser
grunnvann, og henviser til at myndighetsrepresentanter i femten stater som har
skifergassutvinning	, har bekreftet at denne typen forurensing ikke har funnet sted.
Håndtering av spillevann: 	Det forurensede vannet som kommer tilbake med
sk	ifergassen etter 	fracking	 inneholder en rekke tilsatte kjemiske stoffer 	av forurensende
karakter samt et høyt saltinnhold. Dette vannet må håndteres forsvarlig og renses før
det kan slippes ut i naturen igjen. Renseprosessen må spesifikt tilpasses de stoff	ene som
gjør seg gjeldende og kommunale rensepraksiser er ikke nødvendigvis alltid gode nok.
Lagring bør skje under robuste forhold, slik at lekkasjer ikke kan forekommer selv ved
ekstreme værfenomener og flommer.
Overflateforurensing/søl	: Søl av forurense	t vann under transport og produksjon kan ha
betydelig negativ innvirkning på overflatevann, matjord og de øverste jord	- og vannlag.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	48
Luftforurensing	: Modellering utført av miljømyndi	ghetene pekte på at kontrollti	ltak vil
være nødvendig for å sikre at aktivi	tet ikke medfører utslipp til luft som overstiger
nasjonale krav mht	. NO	2 og PM2,5.	 Myndighetene vurderte utslipp av klimagasser (CO	2
og CH	4 (metan) og anbefaler særlig tiltak som reduserer metan	-utslipp med henvisning
til at dette er den mest potente klim	agassen.
Påvirkning på økosystemer	: Storskala skifergassutvinning vil ha stor innvirkning på
økosystemer i staten New York	, siden det vil innebære betydelig utvikling av ny
infrastruktur og mye aktivitet i landområder	. Dette vil uunngåelig medføre negativ
påvirkning knyttet til habitattap, habitatendringer, habitatfragmentering, endringer
knyttet 	til	 artsfordeling og populasjoner, samt biodiversitet generelt. Slike virkninger
kan minskes med planlegging og tiltak, men ikke unngås. 	I den delen av Marcellus	-
området som ligger i staten New York 	finnes	 habitater for 18 arter som er truede og
beskyttet av statlig lov. Truede arter vil bli negativt påvirket av storskala
skifergassutvinning, særlig arter som er sårbare for endringer som følge av lav mobilitet
(for	 eksempel 	Blanding’s turtle	 og 	club shell mussel	). Betydelig transportvirksomhet øker
også sjansene for introduksjon av fremmede arter, med negativ innvirkning på lokale
økosystemer.
Påvirkning på områder med særlig status	: I staten New York finnes en rekk	e såkalte
state	-owned lands	, som er offentlig eide landområder som skal utgjøre rekreasjons	-
områder for befolkningen, habitater for flora og fauna og hvor kun bærekraftig
naturbruk er tillatt. Myndighetene vurderer at storskala skifergassutvinning i state	n
New York antagelig vil 	innvirke på rekreasjonsbruken og habitatene knyttet til 	state	-
owned lands	. Disse områdene er deler av større økosystemer og særlig er større
sammenhengende skogområder viktige for en re	kke arter som krever stor	e områder.
Fragmentering av naturområder 	i og/eller 	rundt 	state	-owned lands	 vil 	innvirke negativt
på naturen inne i 	state	-owned lands	.
Lokal miljøpåvirkning:	 Storskala skifergassutvinning vil medføre konstruksjon, aktivitet
og transport som vil påvirke kar	akteren til bygdene som er berørt.
Miljømyndighetene anbefaler på denne bakgrunn bl.a. følgende tiltak hvis man skal
tillate storskala skifergassutvinning i staten New York:
 	Det bør ikke foregå	 skifergassboring i områder som utgjør drikkevannskilder	,
ink	l. en buffersone på 4 000 fot, 	for byene New York og Syracuse (hvor
vannforsyningen er ufiltrert)
 	I staten New York er 18 geologiske formasjoner med særlig høy vanngiverevne
(grunnvannsbasseng	) blitt identifisert som 	”prioriterte 	grunnvannsbasseng	”
(primar	y aquifiers	), siden de er særlig viktige for offentlig vannforsyning. Vertikal
skifergassboring bør ikke skje i prioriterte 	grunnvannsbasseng	 inkl. en
buffersone på 500 fot.
 	Vertikal skifergassboring bør ikke skje i bestemte 	state	-owned lands	, siden det
strider mot he	nsikten med state	-owned lands.
 	I staten New York er en rekke 	grunnvannsbasseng	 identifisert som ”viktige
basseng	” (	principal aquifiers	), selv om de per i dag ikke utnyttes i stor grad til
offentlig vannforsyning. Vertikal skifergassboring bør 	ikke tillates i slike områder
uten at en stedsspesifikk miljøkonsekvensanalyse har blitt utført.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	49
 	Vertikal skifergassboring bør ikke skje nærmere enn 2 000 fot fra offentlig
vannforsyningsanlegg (reservoarer og lignende), som følge av risiko for
overflatef	orurensing.
 	Langs vassdrag bør vertikal skifergassboring ikke skje innenfor sonen for 100	-års
flommen.
 	Vertikal skifergassboring bør ikke skje innenfor 500 fot fra en privat eller
kommunal vannkilde uten tillatelse av eieren.
 	I sammenhengende skogområder p	å mer enn 60 hektar og sammenhengende
prærieland på mer enn 12 hektar som er innenfor områder utpekt som 	Forest
and Grassland Focus Areas	, bør vertikal skifergassboring ikke tillates uten at en
stedsspesifikk miljøkonsekvensanalyse har blitt utført.
 	Selska	per som utvinner skifergass bør	 	være forpliktet til å meddele
myndighetene hvilke kjemikalier de tilsetter borevannet	. M	yndighetene har rett
til å offentliggjøre dette, så lenge det ikke utgjør forretningshemmeligheter.
Selskaper	 bør også vurdere alternati	ver som minske risiko for skadelig
forurensing av vannressurser.
 	Selskaper bør ha en plan for å minimere utslipp av klimagasser mest mulig.
4.2.3	 	Avsluttende kommentarer
Petroleum er en ekstraktiv industri og en næring med betydelig potensial for negativ
innv	irkning 	på økosystemer og økosystemtjenester. Petroleum er også den enkeltsektor
i utlandet med klart størst norsk økonomisk engasjement, med investeringer i
milliardklassen. Store deler av de norske investeringene er i ukonvensjonell petroleum,
som ofte 	innebærer større miljøbelastning og miljørisiko enn tradisjonell
petroleumsutvinning. Store deler av norske utenlandsinvesteringer i petroleum er
dessuten i land med forholdsvis svake miljøregimer	 	og lite gjennomsiktige
forvaltningssystemer	 	(som Angola og 	Aserbajdsjan, hvor investeringene er i
konvensjonell petroleum)	, noe som bidrar til økt risiko for negativ miljøpåvirkning.

Statoils engasjement i skifergass i USA som vi har beskrevet over, illustrerer det store
omfanget av påvirkning som Norges aktivit	et i petroleumssektoren utenlands ofte
innebærer. 	Det synes klart at et av de største risikoområdene med hensyn til negativ
norsk påvirkning av økosystemer og økosystemer utenlands er knyttet til norsk
petroleumsengasjement.

I hvilken grad er norsk 	petroleumsvirksomhet i utlandet uakseptabel? For det første er
det klart at selv om en bestemt type virksomhet foregår i stor skala og innebærer
betydelig risiko, så vil ikke det nødvendigvis si at denne risiko ikke blir håndtert	 og
negativ innvirkning i b	etydelig grad avverget	. Man kan også vurdere om det kan være
bra 	for økosystemene som er berørt at et norsk selskap som skårer høyt på
internasjonale bærekraftindekser er engasjert i slik virksomhet, fremfor aktører som
skårer mindre høyt på slike indekser	. Videre kan man anføre at norske selskaper er
engasjert i slik virksomhet i tråd med nasjonale (og som oftest, men ikke alltid,
demokratisk fattede) beslutninger i det pågjeldende land om at man ønsker slik
virksomhet under de rammevilkår som er gitt og 	med 	den risiko det innebærer. Slik sett
kan 	man 	normalt ikke betegne norsk petroleumsengasjement i utlandet for uakseptabel.

Vi har tidligere pekt på at det fra et miljø	- og utviklingssynspunkt bør anses som
uakseptabelt å ha økonomisk engasjement som inn	virker negativ på truede arter og

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	50
naturtyper, innvirker negativt på økosystemer det pågjeldende land er forpliktet
nasjonalt og/eller internasjonalt til å bevare, og at man innvirker negativt på
økosystemer og økosystemtjenester som er av stor direkte bety	dning for mange
mennesker. Det er flere elementer ved skifergassvirksomhet i Marcellus	-formasjonen
som er problematisk i forhold til disse kriteriene.

Figur 4.3: Appalachian Blueridge Forest: En av verdens 200 viktigste økoregioner
i følge WWF
 	Kilde: W	WF (	www.worldwildlife.org/science/wildfinder/	)
Miljømyndighetene i New York anfører for eksempel at slik virksomhet vil påvirke 18
allerede truede arter, som myndighetene har et forvaltningsa	nsvar for, i negativ retning.
Skifergassvirksomhet vil videre føre til fragmentering av degradering av habitater.
Marcellus	-regionen overlapper med økoregionen 	Appalachian Blueridge Forest	, som den
internasjonale miljøvernorganisasjonen WWF har pekt ut som	 en av de 200 viktigste
økoregionene globalt for å bevare klodens biologiske mangfold. Videre er det klart at det
er en liten risiko for at skifergassvirksomhet kan bidra til forurensing av
drikkevannskilder til titalls millioner mennesker i Pennsylvania o	g New York State.

Miljømyndighetenes analyser gjelder den samlede effekten av skifergassvirksomhet,
hvorav Statoil kun vil stå for en del. Statoils nåværende rettighetsområde overlapper så
vidt vi kan vurdere akkurat ikke 	Appalachian Blueridge Forest	 (me	n dette kan endre seg

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	51
om Sta	toil lykkes med planene om å utvide rettighetsområde	t sitt	). Norge kan således
ikke sies å være direkte engasjert i uakseptabel miljøbelastning i Pennsylvania og New
York State, men det er et eksempel på et område hvor det er ri	siko for at Norge kan bli
engasjert i miljøbelastning i en grad og av et omfang som kan anses som uakseptabelt.

Figur 4.4: Skifergassvirksomhet i Marcellus	-feltet og økosystemtjenester som
påvirkes
Økosystemtjeneste
som påvirkes
x = noen grad,
 xx = betydelig grad
Næring som
påvirker:
Skifergass	 i USA
(Marcellus feltet	)
Eksempler på effekt
Støttende tjenester
Opprettholdelse av
biodiversitet
xx 	Habitatfragmentering og degradering.
18 truede arter påvirkes negativt.
Regulerende tjenester
Luf	tkvalitet	 	x 	Lokale luftforurensings	-problemer
(NO	x og PM 2.5)
Kretsløp av vann	 	xx 	Lokale vannforekomster overutnyttes
Klimaregulering	 	xx 	Utslipp av CO	2 og metan
Opprettholde jordas
fertilitet
x 	Lokal forurensing/søl av forurenset vann kan
medføre 	betydelig skade
Forsynende	 tjenester
Vann 	 	xx 	Risiko for forurensing av vannressurser
Kulturelle 	tjenester
Rekreasjon og turisme	 	xx 	Naturområder for lavere kvalitet mht	. biodiversitet
og sammenheng
Estetiske verdier	 	xx 	Naturområder preges i større	 grad av industriell
aktivitet
Norge er involvert gjennom:	 	Investeringer	 (direkte og gjennom SPU)
Kilde: Vista Analyse

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	52
4.3	 	Virkninger av import av forbruksvarer fra Kina
FNs internasjonale ressurspanel har påpekt at produksjonsprosesser som benytter seg
av fossile energikilder (særlig kull)	 bør regnes blant de aller mest miljøskadelige typer
økonomisk virksomhet.	 I Kina er ca. 	80% av 	kraft	produksjonen basert på kull	, noe som
er en høyere andel enn i de fleste andre større land	. (USA har for eksempel ca 50
prosent). 	Allment la vi i kapittel 	2 til grunn at det i land som preges av overutnyttelse av
naturressurser og økosystemtjenester er større sjanse for at negativ 	miljøpåvirkning
finner sted, særlig hvis miljøforvaltningen også er svak. Dette er kriterier som fylles av
Kina, som dessuten er ett av verdens 17 megadiverse land med hensyn til biologisk
mangfold.
Om lag ti prosent av norsk import kommer direkte fra Kin	a, jf. kapittel	 3, og importen fra
Kina vokser fortsatt raskt	. Norge importerer ikke lignende volum fra andre land hvor
produksjonen i samme grad e	r basert på energi fra forbrenning av kull. 	Norske
selskaper og SPU har	 for øvrig	 gjort investeringer i Kina for om lag 50 milliarder kroner.
De siste 15 årene eller så har Norge hatt et miljøsamarbeid med Kina finansiert over
bistandsbudsjettet. Samlet se	tt er det 	således 	å vente at norsk aktivitet påvirker
kinesiske økosystemtjenester	, noe vi vil utdype i det følgende.
4.3.1	 	Kinas miljøkrise
Det er velkjent at Kina belaster sine økosystemer kraftig samtidig som landet opplever
høy økonomisk vekst. Sammenhengen	 er beskrevet i en rekke 	artikler og bøker	, også på
norsk.	9 Fremstillingen her bygger på og trekker sammen stoff fra disse arbeidene.
Kinas økonomi er størst i verden på en rekke områder:
 	Verdens største energiforbruker
 	Verdens største produsent av sement	 og stål. Landet står for omtrent halvparten
av verdens produksjon.
 	Verdens største utslippskilde for klimagasser. Landets utslipp er nå 50 prosent
større enn USA, og forskjellen ned til USA er raskt økende.
 	Verdens største utslippskilde for 	SO	2 og 	NO	x.
Verdensbanken (2007) peker på at utslippene av 	SO	2 og 	NO	x, sammen med utslipp av
partikler, fører til skadevirkninger på vegetasjon, materialer og fremfor alt helse. Det er
vanskelig å beregne helsevirkningene presist, men beste anslag tyder på mellom en h	alv
til en million for tidlige dødsfall årlig fra utendørs og innendørs luftforurensing.
Landets elvesystemer er også i dårlig forfatning. Særlig gjelder det elvene nord i landet,
men det gjelder for eksempel også områdene rundt Shanghai. I over halvparte	n av
elvesystemene er vannet av så dårlig kvalitet at det ikke kan brukes som
drikkevannskilde, og heller ikke for eksempel bades i. Det er generelt anbefalt å unngå
berøring med vannet. Det er mistanke om at overhyppighet av diaré blant barn, samt
visse k	reftformer, skyldes eksponering mot forurenset vann, men dette er vanskelig å
bevise vitenskapelig (Verdensbanken, 2007).

9 Vennemo (2012) og Vennemo, Aunan og Seip (2006) er eksempler på norsk. Verdensbanken (2007) er en
omfattende engelskspråklig gjennomgang.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	53
Den betydelige forskjellen mellom nord og sør skyldes at svært mye av det kinesiske
jordbruket og tungindustrien befinner seg i nord, 	samtidig som det er veldig tørt der.
Presset på vannressursene blir derfor stort. Tapping av grunnvann er et annet stort
problem i 	store områder i nord	. Også dette har en forurensingsdimensjon. 	Enkelte
steder er	 grunnvannet forurenset	, slik at inntak kan g	i helseskader. 	Andre steder	 siver
forurensinger blant annet fra jordbruket ned i grunnvannet, eller sjøvann trenger inn i
grunnvannsbassenge	ne	 og skaper brakkvann.
Kina har i de senere år gjenopptatt en betydelig utbygging av vannkraft, som har bidratt
til å 	begrense	 landets utslipp av klimagasser, men som har belastet økosystemene blant
annet i Yunnan	-provinsen, kjent for uvanlig rik biodiversitet. Positive trekk i	 bildet er at
vannkvaliteten i elvesystemene tross alt er i bedring, og at 	SO	2-utslipp er på vei ned.
Når det gjelder de terrestriske økosystemene er bildet blandet: Kina har jobbet hardt for
å stoppe erosjon og forørkning. Skogene øker i utbredelse, og «	sloping land conversion
programme», som skulle begrense pløying i særlig bratt terreng, regnes som et vellykket
eksempel på betaling for økosystemtjenester. I den vestlige delen av landet (Xinjiang
Autonomous Region) har man store problemer med overbeiting	 fra sauer. Kina har
henimot 400 nasjonalparker på nasjonalt nivå, som dekker ti prosent av landarealet.
Provinser og lokale myndigheter har fredet ytterligere fem prosent.	10 Det er imidlertid
rapportert at mange av nasjonalparkene mangler finansiering til	 drift, slik at den
beskyttelsen som ytes til utsatte arter, kan være svak.
4.3.2	 	Norsk import som drivkraft for miljøproblemer i tekstilindustrien
Kinas økonomi er bygget på uttak av kull, olje og metaller 	– og på fri bruk av miljøgoder.
Den økonomiske veksten 	er i særlig grad drevet 	fra	 provinsene, som sørger for at store
mengder kapital investeres og reinvesteres i økonomiske industrilokomotiver innen sin
jurisdiksjon. Noe av industrien bygger opp annen industri. Tungindustrien, for eksempel
stål og sement, le	verer innsatsvarer til lettere industri, og den leverer til Kinas store
satsing på boliger og transportinfrastruktur. Den lettere industrien er eksportrettet, og
det er her påvirkning fra norsk import kommer inn. Hvis vi tenker oss at
importetterspørsel fr	a Norge øker, vil responsen i Kina i første omgang være økt
produksjon av det Norge etterspør (	Tabell 	4.2)11. Tatt i betraktning at ressursene har
alternativverdi, vil 	responsen i neste omgang være at 	produksjons	ressurser 	(arbeid og
kapital) 	hentes over fra annen produksjon	, som også ville påvirket økosystemer om den
hadde fortsatt. 	Det kommer altså vanligvis en positiv virkning på økosystemene for hver
negative virkning	. Her er vi inne på problemstillinger 	à la dem vi drøftet i avsnitt 	2.5	.
Tabell 	4.2 	De ti viktigste importvarene fra Kina til Norge
Vare og varegruppe	 	Importverdi,
mrd. kr	. 2011
84 Klær og tilbehør til klær	 	7,8
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr	 	7,4
76 Telekommunikasjonsapparater	 	6,0

10 http://en.wikipedia.org/wiki/Protected_areas_of_China	. Besøkt 18.12.12.	 	11 Tabell 	4.2 er en disaggregert utgave av 	Tabell 	3.3.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	54
89 Forskjellige ferdige varer	 	3,6
79 Andre transportmidler	 	3,4
77 Elektriske maskiner og apparater	 	3,1
69 Varer av metaller	 	1,9
85 Fottøy	 	1,6
82 Møbler og deler	 	1,6
65 	Tekstilgarn, 	-stoffer og 	-varer	 	1,0
Kilde SSB Utenrikshandelsstatistikk. Gjelder 2011. Varekodene er to	-siffer SITC	-kode, en internasjonal
betegnelse.
Vi forfølger nå førsterundeeffekten, altså økt produksjon av det Norge etterspør. Det er i
tråd med meto	dologien i for eksempel Lenzen m.fl. (2012). For å gjøre diskusjonen
håndterbar, tar vi for oss klær, sko og stoffer, bestående av Klær og tilbehør til klær,
kategori 84, Fottøy (85), og Tekstilgarn, 	-stoffer og 	–varer (65). Til sammen står disse
kategori	ene for 10,5 milliarder i import i 2010, 25 prosent av 	den 	totale	 norske
importen	 fra Kina.
En allianse av kinesiske og utenlandske miljøorganisasjoner under ledelse av Institute of
Public & Environmental Affairs (IPE) har nylig utgitt en rapport om miljøu	tslipp fra 	den
kinesiske 	tekstilindustrien (IPE, 2012). Rapp	orten til IPE innleder med å peke på at
vannforurensing går kritisk utover viktige økosystemtjenester i Kina. Vannforurensing
gir helseskader både direkte, og indirekte fordi forurenset vann brukes til vanning i
jordbruket. I følge Kinas miljøvernminister b	lir mer enn 12 millioner tonn korn
forurenset av tungmetaller hvert år. 	Verdensbanken (2007) diskuterer også dette
problemet. IPE peker også på at 	Kina	s vannmangel blir mer kritisk når 	det tilgjengelige
overflatevannet	 er forurenset.
Rapporten peker deret	ter på at tekstilindustrien er blant de største kildene til
vannforurensing. 	Med rapportens ord,
«The textile industry is one of the biggest water polluters in China. It uses more water than
almost any other industry and pollutes nearly all the water it 	uses. China’s apparel exports
account for 30% of the global market, and the environmental impacts of the industry are
enormous.»
Industrien bruker, forurenser og slipper ut 2,5 	milliarder	 tonn	 spillvann (wastewater)
årlig, og 1,3 millioner tonn KOF (COD). 	Rapporten peker på følgende problemer ved
spillvannsutslipp fra tekstilindustrien
 	KOF	-innholdet kan bli ekstremt høyt og nå over 10.000 mg/L.
 	pH	-verdien er høy og kan overstige 10 fra visse fargingsprosesser. Dette dreper
organismer i vannet.
 	Det er høy m	etning; en stor mengde organiske komponenter, og spillvannet 	har
store mengder farge	, b	lekemidler	 og h	jelpestoffer (auxillary agents).
 	Temperaturen i vannet og vannmengdene kan variere voldsomt på grunn av
endringer i produksjonsprosesser og produksjonsvo	lumer.
Spillvanntemperaturen kan gå over 40°C og redusere virkningen av vannrensing i
betydelig grad.
Rapporten peker også på at nye teknologier ikke nødvendigvis gjør saken bedre:

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	55
«New processes, new raw materials, and new dyes are being continuously deve	loped and
applied, which makes the wastewater and pollutants that are discharged ever more complex
and increasingly difficult to treat. For example, the alkali deweighting and islands	-in-sea
processes that have become popular in recent years create wastewa	ter with COD content that
can reach several tens of thousands mg/liter. These types of dyeing factories account for only
5% of wastewater volume but account for 55% or more of total COD load. The production
volume for polyester is the largest out of all fi	ber production in China and alkali deweighting
processes are an important part of polyester production. The terepthalic acid produced by
the alkali deweighting process is difficult to treat whether using biochemical or
physiochemical methods.»
Alt dette gj	elder regulære utslipp i tråd med lover og regler. 	Hovedproblemet som
dokumenteres i IPE (2012) er imidlertid at svært mange tekstilfabrikker lar være å følge
lover og regler.
Figur 	4.3 	Et utvalg tekstilfabri	kker som har sluppet ut illegalt siden 2007
 	Kilde: IPE (2012)

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	56
IPE driver China Pollution Map Database, der mer enn 6000 tekstilfabrikker er registrert
med overtredelser av miljøreguleringer. Kartet i 	Figur 	4.3 viser et lite utvalg av disse.
Dette er større illegale utslipp av spillvann siden 2007 som er rapportert i kinesiske
media. De rødmerkede byene har opplevd mer enn ett illegalt utslipp. 	Kart	et viser for
øvrig også at tekstilproduksjonen i Kina er lokalisert langs kysten. Den har et
tyngdepunkt i 	Jiangsu	-provinsen nær Shanghai	, og Shandong	-provinsen som ligger nord
for Jiangsu. De fleste overtredelsene er imidlertid rapportert i Zhejiang	-provi	nsen rett
sør for Jiangsu.
IPE (2012) ser i detalj på fire av de rapporterte sakene. For eksempel heter det om
Zhejiang Qingfeng Textile Dyeing and Printing Company at bedriften i 2009 ble inkludert
i en liste over kjemiske fabrikker for farging og ferd	iggjøring som var blitt straffet
(corrective punishment) av lokale myndigheter, og den var gitt status «gul». I 2010 ble
statusen endret til «rød». En rød status innebærer (i denne kommunen) at bedriften
overholder utslippskonsesjonene mindre enn halve tid	en og/eller den har begått en
alvorlig miljøforseelse. Zhejiang Qingfeng Textile Dyeing and Printing Company oppgir
på sin nettside å levere tekstiler til Guess, Gap, Levi’s, Hugo, Esprit, Polo, Tribal, Sag
Harbor, Hema, Marks & Spencer, Wal	-Mart, Itochu o	g Youngor. I flere tilfeller vil
produkter fra dette firmaet ende opp i Norge	, eventuelt	 via et opphold i andre land.
Organisasjonene bak rapporten har også sendt brev til 48 utenlandske klesmerker for å
få dem til å kontrollere sine underleverandører. Se	lv om kjente merker som H&M og
Nike	12 har tatt henvendelsen alvorlig, er det de færreste som har brydd seg med å svare.
Det er fortsatt dialog med flere av selskapene.
4.3.3	 	Hvilke økosystemer og økosystemtjenester er særlig utsatt?
Vi	 diskutere	r ikke	 ytterlige	re virkninger av norsk import i detalj, men vi vil nevne at
norsk import ikke bare påvirker vannforurensing (som en førsteordenseffekt), men også
luftforurensing. Energien som trengs for å drive industrien i Kina kommer som nevnt for
en stor del fra kull. 	Kullfyrte kraftverk gir utslipp av lokal og regional art (	SO	2, NO	x, PM),
og også global art (klimagasser, kvikksølv). Disse utslippene påvirker i neste omgang
Kinas evne til å produsere helse til sin befolkning, og de påvirker klimaregulerende
tjenester.	 	Det kan nevnes at Kinas elektronikkindustri, som sammen med
tekstilindustrien preger listen over importvarer til Norge, også er preget av høy grad av
vannforurensing, og luftforurensing indirekte via energibruken.
Som en motvekt mot de handelsmessige forbin	delsene kommer det forhold at Norge i
mange år har hatt et aktivt miljøsamarbeidsprogram på bistandssiden, se 	Boks 	4.2
under	. Det er imidlertid vanskelig å estimere d	en positive påvirkningen dette har
medført for økosystemer og økosystemtjenester (ref. innledningen til 4.4).

12 SPU eide ved utgangen av 2011 0,7 prosent av H&M og 0,4 prosent av Nike.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	57
Boks 	4.2 	Miljøsamarbeidet med Kina

På bakgrunn av analysen av norsk import fra Kina har vi satt opp en overordnet
vurdering av hvilke økosystemtjenester som påvirkes. Metodikken er som ne	vnt før, en
studie av førsteordenseffekter etter mønster av Lenzen m.fl. og andre som har analysert
dette.
Kapittel 	2 anførte at uakseptabel miljøpåvirkning er til	 stede når man innvirker negativt
i en vesentlig grad på økosystemer som er av stor direkte betydning for mange (særlig
fattige) mennesker. Vannsystemene i Kina har en slik karakter, men også luftkvaliteten
er av stor betydning. 	På grunnlag av den påvirkni	ng ikke minst tekstilindustrien, men
også elektronikkindustrien har på vann og elvesystemer, kommer vi fram til at særlig
vannkvalitet er en økosystemtjeneste som påvirkes i «betydelig grad» per krone.
Økosystemenes evne til å produsere helse for befolknin	gen påvirkes også i betydelig
grad, det skyldes både luft	- og vannforurensing. Analysen til Lenzen m.fl. (2012) tyder
på at norsk import fra Kina truer 1,0 internasjonal rødlisteart, vesentlig på grunn av
klimaendringstrusler som følge av klimagassutslipp.	 Dette er ikke en konkret art, men et
Norges miljøsamarbeid med Kina begynte midt på 1990	-tallet. Gjennom hele perioden
er det lagt vekt på kapasitetsbygging innen luft	- og vannforurensing, supplert med
teknisk bistand til datamodeller og overvåkingssystemer. Viktige prosjekter de første
årene	 på luftsiden var NILUs prosjekter for kostnadseffektiv luftkvalitetsplanlegging
etter «Urbair»	-modellen i byene Guangzhou og Yantai, som senere ble fulgt opp med
et liknende prosjekt i Shanxi	-provinsen. Prosjektene i Guangzhou og Shanxi	-provinsen
ble utfø	rt sammen med ECON og CICERO. I Guangzhou	-prosjektet var også IFE med.
NIVA var en annen tidlig aktør, blant annet med et prosjekt på 1990	-tallet for bedre
vannforvaltning i Heilongjiang	-provinsen. NIVA er kanskje den norske institusjonen
som alt i alt har	 arbeidet mest med miljøsamarbeid med Kina. Blant annet har NIVAs
prosjekter bidratt vesentlig til å løfte frem kvikksølvutslipp på den miljøpolitiske
dagsorden i Kina. Offentlige institusjoner som KLIF og DN har også utført viktige
miljøsamarbeidsprosjekt	er med Kina. Det samme har SINTEF. Geografisk har
prosjektene spredd seg over et stort antall provinser, fra Heilongjiang i nord til
Qinghai i vest, Jiangsu i vest og Guangdong i sør. Guizhou	-provinsen, Kinas fattigste,
har mottatt kapasitetsbyggende støtt	e for å redusere kvikksølvutslipp (et stort
problem i provinsen) og for å drive forurensningskontroll etter KLIFs beste praksis.
Over tid har målsettingen med prosjektene gått litt frem og tilbake mellom å støtte
provinsmyndigheter og å støtte Kinas 	miljødirektorat og senere 	-departement, MEP.
Det har imidlertid i alle år vært en uttalt norsk politikk å støtte opp om
miljøforvaltningen for til syvende å sist å styrke dens posisjon vis a vis andre mektige
departementer i Kina. Miljøsamarbeidet med Kina	 er kommet opp i 400 millioner
kroner siden år 2000, og det er mer enn noe annet land. Så er jo også miljøproblemene
i Kina enorme og landet består av 32 provinser med størrelse av europeiske (eller
afrikanske) land. Enkelte av disse er fortsatt svært fatt	ige. Det anslås at 30 millioner
kinesere fortsatt bor i huler og over 100 millioner lever i følge Verdensbanken på
mindre enn 1.25 dollar dagen. I en tid med diplomatisk kulde mellom Norge og Kina
er det interessant at miljøsamarbeidet fortsatt er i funksj	on, med nye avtaler inngått
høsten 2012.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	58
statistisk uttrykk for risiko. Likevel kan en ta det som uttrykk for uakseptabel
påvirkning etter “rødlisteart	-kriteriet”.

Tabell 	4.3 	Vurdering av påvirkningen av norsk 	import fra Kina
Økosystemtjeneste som påvirkes	 	Aktivitet som påvirker:
Produksjon av forbruksvarer
x = noen grad «per krone»,
xx = betydelig grad «per krone»
Kina
Forsynende økosystemtjenester
Vann 	 	xx
Medisinske ressurser	 	xx
Regulerende tjenester
Regulering av luftkvalitet	 	xx
Klimaregulering	 	xx
Behandling av avfall/avløp (inkl. vannrensing)	 	xx
Opprettholde jordas fertilitet	 	x
Kulturelle økosystemtjenester
Rekreasjon og turisme	 	x
Estetiske verdier	 	x

Norge er involvert gjennom	: 	Import, 	investeringer, miljøbistand
Kilde: Vista Analyse
Vi finner også at økosystemenes evne til å regulere luftkvalitet og tilby klimaregulering
påvirkes i betydelig grad, noe som skyldes energibruk og kullforbruk. Vannrensing
påvirkes også vesentlig. Vi var in	ne på at forurenset vann brukes til vanning av
jordbruksområder. Det reduserer jordas fertilitet, men områdene er ikke så omfattende
at det sva	rer til betydelig grad. Rekreasjon, turisme og estetiske verdier er andre
økosystemtjenester som berøres, vesentl	ig fra vannsiden, men også i form av lokal og
regional luftforurensing.
Norges arbeid for å forbedre kvaliteten på miljøforvaltningen i Kina danner en viss
motvekt mot trykket fra handel og investeringer, men summen til miljøbistand er altså
400 millioner 	kroner over 12 år, som ved et raskt overslag blir noe i overkant av en
promille av importen i samme periode.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	59
4.4	 	Innvirkning av norsk bistand (Brasil	, Uganda, Tanzania	)
Bistand er veldig ofte forebyggende, noe som gjør det vanskelig å vurdere den konkrete
effekten siden det er vanskelig å vite hvordan utviklingen ville vært uten bistanden.
Bistand adresserer dessuten ofte rammevilkår, noe som gjør det vanskelig å vite presis	t
hvilke økosystemer og økosystemtjenester som drar nytte av innsatsen. Ofte vil den
største effekten av miljøvernbistand være at man bidrar til å avverge fremtidig
miljøskade, for eksempel ved støtte til å få på plass miljøregelverk og 	-forvaltning
knyttet	 til gruvedrift i et afrikansk land 	– slik Norge har gjort i Zambia. Slik støtte kan ha
effekt i stor skala i tiår fremover og bidra til å redde store naturverdier og viktige
økosystemtjenester for lokalbefolkningen, hvis prosjektet er vellykket. Slik effe	kt er
imidlertid vanskelig å fange opp og vurdere. 	Det er derfor mulig	 at 	norsk 	miljø	bistand
har 	en systemisk effekt som er langt større enn de konkrete effekter som kan måles i
dag, og som vi skal gi eksempler på i det følgende.	 Samtidig er det klart at b	istand
generelt på mange forskjellige måter fremmer økonomisk utvikling, noe som også ofte
medfører et økt økologisk fotavtrykk. Den 	generelle 	motsetningen som i dag foreligger
mellom økonomisk utvikling og miljø	hensyn, gjør seg også gjeldende i
bistandssa	mmenheng.
Vi gir i det følgende 	eksempler 	knyttet til skogbistand, ren energi, naturvern og
landbruk. Eksemplene 	fra	 naturvern og landbruk er hentet fra den multilaterale
bistanden. Norge gir naturligvis også bilateral bistand til naturvern og
landbruks	prosjekter. Miljøbistand knyttet til reduksjon av forurensing omtaler vi i
kapittelet om Kina, som er største mottager av miljøvernbistand det siste tiåret.
4.4.1	 	Virkning av skogbistand: Brasil
Norge lanserte 	i 2007	 klima	- og skogprosjektet og forpliktet seg 	til å bidra med opp til 3
mrd. kroner årlig til tiltak mot avskoging i utviklingsland (det fulle avsatte beløpet er så
langt ikke blitt utbetalt). Regjeringen beskriver i statsbudsjettet for 2013 (UD 2012	a) at
den vil fortsette innsatsen for å redusere avs	koging og skogforringelse i utviklingsland
(REDD+). 	FNs klimapanel regner bevaring av tropisk skog (og særlig regnskog) for å
være et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene og et av de meste treffsikre og
effektive tiltakene med henblikk på å bevare b	iologisk mangfold	 og sikre verdifulle
økosystemtjenester (ref. tabell 4.4)	. Regjeringens Klima	- og skogprosjekt er således et
eksempel på en strategisk og spisset allokering av norsk kapital med henblikk på å sikre
viktige økosystemer og økosystemtjenester	 i stor skala.
Den største mottaker av norsk skogbistand er Brasil (så langt 2,55 mrd.), men også
Guyana har mottatt betydelige beløp i bistandssammenheng. Norge har annonsert at
man er rede til å støtte redusert avskoging i Indonesia med opp mot $1 mrd. 	og redusert
avskoging i Kongo med 0,5 mrd. (M	D 2012	a).
Den norske skogbistanden til Brasil foregår i hovedsak gjennom innbetalinger til
Amazonasfondet, et fond etablert av den brasilianske regjeringen og som er åpent for
bidrag fra nasjoner, privatpersone	r og næringsaktører. Fondet finansierer aktiviteter
som støtter opp under de brasilianske myndigheters innsats mot avskoging. Fondet har
en resultatbasert tilnærming til bidrag, slik at omfanget av bidrag som søkes er direkte
relatert til reduksjoner i avs	kogingen relativt til et historisk referansenivå. I 2008 lovet
statsminister Jens Stoltenberg inntil $ 1 mrd. USD til Amazonasfondet, dersom Brasil

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	60
reduserte utslippene fra avskoging. Norge	 var den første giveren til Amazonasfondet, og
er	 i dag	 den største	 (MD 2012a)	.
Tabell 	4.4 	Eksempler på verdsetting av økosyst	emtjenester i	 tropisk skog
Kilde: TEEB (2010a)
Økosystemer og økosystemtjenester i brasiliansk Amazonas
Brasil rommer 70 % av alle verdens 	registrerte dyre og plantearter (CBD 2012	),
primært i 	regnskogen i 	Amazonas. 	Regnskogen strekker seg over ca. 5,5 millioner km	2
og størsteparten av 	den	 (ca. 60 %) 	ligger	 i Brasil. Amazonas	-regnskogen utgjør mer enn
halvparten av den gjenværende regnskogen 	globalt. Amazonas	-regnskogen er videre
den mest biodiversitetsrike typen av regnskog. Som følge av regnskogen, anslås det at
Brasil alene rommer mellom 15 til 20 % av verdens totale biodiversitet og det største
antall stedegne arter. Det bor videre over 25	 millioner mennesker i brasiliansk
Amazonas. Regnskogen rommer mange opprinnelige folkeslag som er nært knyttet til
regnskogen økonomisk og kulturelt. Det er registrert over 200 forskjellige opprinnelige
folkeslag og 170 forskjellige språk i Brasil.
I forb	indelse med TEEB	-prosessen er det utført e	n eksempelstudie om Amazonas
(Eileen & Portela 2010). Forfatterne peker på at Amazonas leverer økosystemtjenester i
stor skala på fire nivåer; globalt, kontinentalt, regionalt og lokalt.
På 	globalt nivå	 bidrar Amaz	onas å lagre og oppta karbon og bidrar betydelig til global
klimaregulering. Amazonas bidrar også betydelig til å opprettholde habitater og

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	61
biodiversitet inkl. genressurser av global betydning. Verdien av potensielt
kommersialiserbare ressurser 	er	 blitt an	slått til $73 mill. per år.
Boks 	4.3 	Norge i Brasil: Business, bananer og bistand

På 	kontinentalt nivå	 er Amazonas kritisk for kontinental klimaregulering som følge av
dens avgjørende betydning for nedbørssykluser. Dette er av stor betydning for
produktiviteten til landbruk på det søramerikanske kontinentet, en verdi som har	 blitt
estimert til $1	-3 mrd. per år. Nedbørsreguleringen har også stor betydning for
vannkraftproduksjon, en verdi som er anslått til mellom $75	-750 mill. per år.
På 	regionalt nivå	 (nedbørsfelt) har Amazonas stor betydning som leverandør av fiber
og tømmer og verdien av bærekraftig skogbruk er anslått til mellom $4	-7 mrd. per år.
Regnskogen bidrar også til å forhindre erosjon, noe som motvirker problemer med slam
for vannkraftverk, 	til en verdi av $60	-600 mill. per år. Amazonas bidrar også til å rense
vann og å opprettholde økosystemer for ferskvannsfisk som brukes av mennesker, til en
anslått verdi av $100	-500 mill. per år.
Norge har et omfattende økonomisk engasjement i Brasil, som investor,
bistandsaktør og 	importør av landbruksprodukter	. Er 	Norges samlede økonomiske
innvirkning på økosystemer og økosystemtjenester i Brasil positiv eller negativ? Det
vet vi ikke per i dag, men det følgende gir en samlet oversikt over Norges
økonomiske engasjement i Brasil og berøringsflater mot økosystemer:
 	No	rge er i dag den syvende største utenlandsinvestor i Brasil (UD 2011), noe
som innebærer at Norge har en ikke ubetydelig strukturell delaktighet i
brasiliansk økonomi og miljøbelastningen den genererer.
 	Norske aktører hadde per 2011 beholdninger verdt rund	t NOK 50 mrd., med
hovedvekt på sektorer som olje og gass, maritim, metaller og kjemiske
produkter. Med unntak av maritim sektor, er dette ekstraktive og industrielle
sektorer hvor aktivitet ofte innebærer betydelige naturinngrep og risiko for
forurensing.	 	Innenfor olje og gass offshore (Statoil) samt
aluminiumsproduksjon (Hydro), er norske aktører blant de største i Brasil og
har således en betydelig rolle å spille når det gjelder å overholde og utvikle
miljøstandarder som hensyntar økosystemer og økosyste	mtjenester. Yara har
nylig tilbudt NOK 4,2 mrd. for gjødselvirksomheten i det brasilianske selskapet
Bunge, og vil hvis kjøpet godkjennes bli den største leverandør av gjødsel i
Brasil 	– og styrke Norges posisjon ytterligere.
 	Norge importerer landbrukspro	dukter fra Brasil i betydelig skala; i 2011 i form
av forråvarer for 4 mrd. og matprodukter (særlig kaffe og frukt) for 3 mrd.
Forråvarer 	er som regel	 produkter med høyt proteininnhold 	(særlig soya) 	som
inngår i norsk produksjon av fôr til husdyr og oppdre	ttsfisk.	 I Brasil er det
mange eksempler på at soya	-produksjon har bidratt til avskoging i stor skala
(Norad 2012b), som følge av at regnskogsområder ryddes for å gi plass til
soyaproduksjon.
 	Gjennom Klima	- og skogprosjektet har Norge bidratt med 2,55 	mrd. til
brasilianske myndigheter og bidratt til at avskoging er redusert med 60% i
forhold til referanseperioden 1996	-2005. Norge har med dette bidratt til å
redusere avskoging med flere tusen km	2.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	62
På 	lokalt nivå	 bidrar Amazonas	-regnskogen med mat og andre	 naturlige ressurser, til
en anslått verdi av $0,5	-1 mrd. per år. Regnskogen bidrar også med estetiske og
landskapsmessige kvaliteter som er viktig for livskvalitet og for reiselivsnæring, til en
anslått verdi av $0,4	-1 mrd. per år. På lokalt nivå utgjør r	egnskogen leveområdet til
mange urfolksgrupper, hvis identitet og kultur er uløselig knyttet til regnskogen. Dette
utgjør en eksistensverdi som vanskelig kan måles i kroner og øre.
Offisielt r	esultat av norsk skogbistand til Brasil	: 60% reduksjon i avskogi	ngsraten
Brasil har som ett av sine nasjonale klimamål å redusere avskoging i Amazonas	-regionen
med 80 % i 2020, sammenlignet med 1996	-2005	-perioden. Den gjennomsnittlige årlige
avskogingen (målt fra august til juli hvert år) var i 1996	-2005	-perioden på 12	 500 km	2. I
2004 var avskogingen på rekordhøye 27 423 km	2. De siste årene har vist en dalende
avskogingstrend, til 7 000 km	2 i skogåret 2010, 6 418 km	2 i skogåret 2011 og	 4 600 km	2 i
skogåret 2012 (til tross for at avskogingstakten faktisk stiger i enkelte	 brasilianske
delstater (BBC 2012)). Tallene for skogåret 2010 	viste en redu	ksjon i avskogingstakten
på 60 % sammenlignet med	 referanseperioden, noe som i 	2011 utløste nye 1 mrd. i
støtte fra Norge til Amazonasfondet	 (MD 2011)	.
Det synes klart at Norge har bidratt til å redusere avskoging i Amazonas på flere tusen
kvadratkilometer de siste årene. Hvor stor andel av denne reduksjonen som kan
tilskrives Norge er 	imidlertid 	uklart. KOS	-prosjektets følgeevaluering og brasilianske
for	skere	 	peker på at Norges støtte til Amazonasfondet har vært en viktig
motivasjonsfaktor for å innføre og gjennomføre en tøffere politikk mot avskoging i
Brasil, men det er vanskelig å si med sikkerhet hvor viktig det har vært (Norad 2012	b).
Det er også ukl	art i hvilken grad tiltak utløser karbonlekkasje, i form av at selskaper som
er involvert i avskoging i Amazonas flytter avskogingsvirksomhet til andre land (Norad
2012	b).
Regjeringen anfører i sin rapportering i statsbudsjettet for 2013 (	UD 2012	a), at ”d	en
reduserte avskogingen i Brasils Amazonas de siste årene utgjør antakelig det største
klimatiltaket i verden til nå. Utslippsreduksjonen er anslått til en milliard tonn CO	2 i året.
Dette tilsvarer eksempelvis Tysklands årlige utslipp eller 20 ganger Norg	es årlige
utslipp.	” I følge Norad utgjør Norges bidrag til Amazonasfondet på 2,55 mrd. betaling for
reduksjoner som tilsvarer 83,6 millioner tonn 	CO	2 (Norad 2012	b).13 Det er ikke
rapportert anslag på den norske skogbistandens betydning for bevaring av økosy	stemer
og økosystemtjenester i Brasil.
Skogbistanden belønner land for reduksjoner i avskoging, 	etter	 at reduksjonene har
funnet sted. I Brasils tilfelle går pengene til Amazonasfondet, som skal brukes til å støtte
nye tiltak som reduserer avskoging. De fl	este av de norske midlene som er satt av til
Amazonasfondet 	er	 ikke blitt brukt enda, som følge av problemer med å få fondet til å
fungere effektivt. De tiltak mot avskoging som det er meningen at norske midler skal
utløse direkte, har således i stor grad 	en	nå	 ikke manifestert seg.

13 I følge Norad (2012b: 60) tilsvarer reduksjon i avskoging i brasiliansk Amazonas i skogåret 2011 nærmere 367
mill. tonn CO	2, bortimot syv ganger Norges totale utslipp det året. Dette er ca. en tredjedel av det Regjeringen
anfører i statsbudsjettet for 2013 (UD 2012a) uten å oppgi kilde og det er uklart for oss hva dette spriket skyldes.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	63
Når det gjelder sk	ogbistanden bør effekt	 ikke kun vurderes	 i forhold til utviklingen i de
enkelte land, men også ses i en 	global 	politisk kontekst. Prosjektet ble lansert under
klima	-forhandlingene på Bali i 200	7, har stimulert 	lignende innsats fra andre aktører
(dog ikke i samme skala som Norges engasjement)	, og har generelt bidratt til å øke den
økonomiske verdien av urørt regnskog samt det politiske fokuset på dette spørsmålet.
Det har 	således 	sannsynligvis hatt en positiv eff	ekt på bevaring av økosystemer og
økosystemtjenester knyttet til tr	opisk skog globalt,	 i forhold til et referansescenario.
4.4.2	 	Virkning av støtte til ren energi
Det overordnede målet med bistanden er å avskaffe fattigdom og i den sammenheng er
tilgang til 	energi en viktig faktor. I dag lever 1,3 mrd. mennesker uten tilgang til
elektrisitet, mens 2,7 mrd. mennesker bruker helsefarlige kokeovner som forbruker så
mye biomasse at det mange steder leder til avskoging og skogforringelse (Norad 2012	b).
Samtidig er	 energiproduksjon og 	–forbruk en av de største kildene til globale utslipp av
klimagasser. Det internasjonale energibyrået IEA har anslått at det globale
energiforbruket i ikke	-OECD land vil øke med 60 % frem mot 2035. Tiltak som bidrar til
at vekst i ener	giproduksjon og 	-forbruk i ikke	-OECD land kommer fra effektive og mest
mulig rene energikilder, er således av stor betydning for å redusere fremtidige utslipp av
klimagasser samt å begrense overutnyttelse av biomasse som leder til avskoging og
skogforringe	lse. Bistanden til ren energi har således stor betydning for å ivareta
økosystemer knyttet til skog samt økosystemtjenester som klimaregulering,
opprettholdelse av habitater og forsynende tjenester knyttet til biomasse.

Laos: Økt adgang til elektrisitet f	or 200 000 husstander
Norge har i perioden 2005	-2010 bidratt med 56 millioner kroner til
landsbyelektrifisering i 	Laos	 gjennom Verdensbankens 	Rural Electrification Program	.
Den norske støtten har gått til å finansiere infrastruktur, bl.a. solcellepaneler.
Befolkningens tilgang til elektrisitet økte fra 15 % i 1995 til 71 % i 2010, noe som
tilsvarer 734 600 husstander	, hvorav anslagsvis 200 000 fikk strøm via Verdensbankens
program som Norge har bidratt til (Norad 2012	b). Det er uklart hvor stor andel av dis	se
resultatene som kan tilskrives Norges bidrag. Det er også uklart i hvilket omfang Norges
og Verdensbankens støtte har bidratt til å avverge negativ påvirkning på økosystemer
og økosystemtjenester gjennom ikke	-bærekraftig uttak av biomasse og utslipp av
klimagasser. Det synes imidlertid klart at en positiv innvirkning har funnet sted.

Uganda: Ren energi til 1,7 millioner mennesker og avverging av 54 000 tonn CO	2 årlig

Uganda	 lider av manglende tilgang på kraft og har problemer med å tiltrekke seg
kommersielle investeringer i energisektoren. Norfund fikk i 2008 Trønder Energi med
på etableringen av Tronder Power og utbygging av vannkraftverket Bugoye vest i
Uganda. For å bidra til å gjøre prosjektet lønnsomt ga norske myndigheter 60 millioner
kroner	 i bistand i form av et rentefritt lån, noe som finansierte omkring en femtedel av
anlegget (Norad 2012	b). Kraftverket begynte å produsere strøm i 2009 og har en
kapasitet på 13MW, noe som er lite i norsk målestokk. I 2011 produserte kraftverket 82
GWh, so	m tilsvarer strømforbruket til 1,7 millioner mennesker i Uganda. Unngåtte
utslipp gjennom redusert bruk av dieselaggregater er beregnet til 54 000 tonn 	CO	2 i
2011. Det er uklart i hvilket omfang prosjektet har bidratt til å avverge negativ

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	64
påvirkning på økosystemer og økosystemtjenester gjennom ikke	-bærekraftig uttak av
biomasse.

Tanzania: Ren energi i stort omfang, men alvorlige skader på sjeldent økosystem

Planleggingen av Lower Kihansi Hydropower Project i 	Tanzania	 begynte i 1991 og
Norge kom inn i prosjektet med bistandsmidler fra 1995. Norge bidro med 380 millioner
kroner i perioden 1995	-2002 (Norad 2012), noe som utgjorde ca. 20% av den totale
utbyggingskostnaden ($237 millioner). Også Verdensbanken, svenske Sida	, tyske KfW,
Den europeiske investeringsbanken og Tanzania bidro til å finansiere prosjektet.
Kraftverket åpnet i 2000, har en kapasitet på 180 MW og en årlig produksjon på rundt 1
TWh 	– det dobbelte av	 Alta	-kraftverket i Norge. Kraftverket står i dag for 	32 % av
Tanzanias produksjon av vannkraft og 20% av landets energiproduksjon. Det er uklart i
hvilket omfang prosjektet har bidratt til å avverge negativ påvirkning på økosystemer og
økosystemtjenester gjennom ikke	-bærekraftig uttak av biomasse og utslipp 	av
klimagasser. Det synes imidlertid klart at en positiv innvirkning har funnet sted i forhold
til dette.

Lower Kihansi	-prosjektet er imidlertid også et eksempel på konflikt mellom
energibehov og miljøhensyn. Kraftutbyggingen førte til store endringer i 	det som regnes
som et av verdens mest artsrike økosystemer (	Norad 2012b)	. I en oppfølgende
miljøkonsekvensvurdering av prosjektet, utløst av norske myndigheters tekniske
gjennomgang av prosjektet, ble det avdekket at vannsprøyt fra fossefallet skapte et
sp	esielt mini	-økosystem med arter som ikke var kjent noe annet sted i verden, inklusive
en hittil ukjent paddeart og flere ukjente plantearter (Norad 2012	b). Kraftutbyggingen
medførte at mye av Kihansi	-elva og fossen ble lagt i rør, med den følge at 95% av
økosystemet rundt fossen mistet den naturlige vannsprøyten. Dette presset ut
fuktavhengige planter til fordel for planter som trives i tørrere klima og den sjelden
paddearten begynte å dø ut. Gjennom Verdensbanken ble det iverksatt et eget
miljøprosjekt til	 $6 millioner (2001	-2011) for å forsøke å motvirke og bøte på de
negative miljøeffektene av prosjektet. Ved hjelp av kunstige vanningsanlegg, tiltak for å
holde mennesker unna det sårbare økosystemet samt restriksjoner på
kraftproduksjonen (for å sikre nød	vendig vanntilførsel i elven) har man lyk	kes med å
gjenopprette mye av det opprinnelige økosystemet (Norad 2012	b). Den sjeldne
paddearten har imidlertid ikke overlevd i det fri og i dag finnes kun noen få eksemplarer
som har overlevd i fangenskap. Det arbe	ides fortsatt med å finne ut om det kan være
mulig å gjenopprette hele økosystemet og få paddene til å overleve i sitt naturlige miljø.
4.4.3	 	Innvirkning av kjernestøtte til multilaterale organisasjoner
I 2011 gikk 45 % av det norske bistandsbudsjettet (12,5	 mrd.) til multilaterale
organisasjoner. Mer enn halvparten av dette var kjernestøtte til organisasjonene, som
organisasjonene selv disponerer og hvor det er vanskelig å følge hvordan midlene
konkret brukes. Ved å sammenholde organisasjonenes rapporterte r	esultater med
Norges andel av midlene til organisasjonene, kan man anslå en norsk andel av de
resultater som er oppnådd (Norad 2012	b).

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	65
Naturvern av en halv million hektar land gjennom UNDP
Norge har bidratt med 5 % av inntektene til FNs utviklingsprogra	m UNDP siden 2001 og
kan således med en viss rimelighet tilskrives 5 % av resultatene. Norad (Norad 2012)
rapporterer at UNDP i perioden 2005	-2010 har etablert vern av landområder
tilsvarende 11 millioner hektar for å sikre biodiversitet, og at den norske 	andelen (5%)
av dette således kan estimeres til i overkant av en halv million hektar land. Vern og
bærekraftig bruk av biodiversitetsrike naturområder er særlig viktig for å opprettholde
støttende og regulerende økosystemtjenester.
UNDP rapporterer (UNDP 2	012) selv at mer enn 140 land drar nytte av UNDP	-støtte i
arbeid for å verne og sikre bærekraftig bruk av biodiversitet og samt opprettholdelse av
økosystemtjenester. UNDP fremholder at mer 2 000 verneområder har blitt etablert
eller styrket i 85 land, med	 et samlet areal på 2,7 millioner km	2. I tillegg har tiltak blitt
gjennomført i primærnæringer og knyttet til planlegging/regulering til gode for
biodiversitet og økosystemtjenester, i 38 land og med følger for et areal på 2,4 millioner
km	2. Norges andel (	5%) av UNDPs resultater kan således grovt sett anslås til vern eller
styrking av 100 verneområder med et areal på 136 000 km	2 (et område tilsvarende
Bangladesh) samt forbedrende tiltak på bruksområder tilsvarende 120 000 km	2 (et
område tilsvarende Nicaragu	a).
Norge har en andel i UNDPs resultater, men hvor stor er vanskelig å si presis	t siden
disse resultatene ikke kan tilskrives UNDPs aktiviteter alene. Mange av prosjektene kan
for øvrig også være støttet av andre organisasjoner som Norge også bidrar til,	 slik som
Global Environmental Facility under Verdensbanken.
Økt produktivitet og matsikkerhet i Afrika og Asia	 gjennom landbruksforskning
Norge har i perioden 1989	-2011 bidratt med 2,5% av totalbudsjettet til Consultative
Group for International 	Agriculture Research (CG	IAR). Norges støtte til 	CGIAR	 har i
gjennomsnitt ligget på ca. NOK 60 mill. årlig i perioden. 	CGIAR	 består av 16
forskningssentre med forskjellige spesialiseringer innen landbruk og skog. CGIAR har i
resultatstudier funnet ut at for	 hver krone investert i landbruksforskning, blir matvarer
tilsvarende 9 kroner produsert (Norad 2012	b). Norges bistand til 	CGIAR	 har altså en
betydelig innvirkning på forsynende økosystemtjenester i form av matproduksjon.
I Asia anslås for eksempel de sam	lede årlige økonomiske gevinstene av 	CGIAR	s forsking
til $0,8 mrd. for mais, $2,5 mrd. for hvete og $10,8 mrd. for ris. Norges årlige andel av
dette (2,5 %) blir henholdsvis $20 mill. for mais, $63 mill. for ris og $270 mill. for ris.
CGIAR	 har utviklet me	r enn 50 nye plantesorter som er motstandsdyktige mot tørke og
som nå brukes på omkring en million hektar i det sørlige og østlige Afrika. Disse
plantesortene gir i gjennomsnitt en avkastning på 20	-50 % mer enn det de gamle artene
ville gjort. På omtrent h	alvparten av områdene som blir brukt til dyrking av	 bønner i
Vest	- og Sentral	-Afrika	, benyttes nå forbedrede versjoner av bønner utviklet av 	CGIAR	.
Det anslås at 5,3 millioner husholdninger har forbedret sin matsikkerhet og økt sin
inntekt som følge av det	te og 132 500 (2,5 %) av disse kan tilskrives norsk bistand.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	66
1,7 millioner mennesker har fått adgang til bedre vannkilder	 gjennom Verdensbanken
Norges støtte til Verdensbankens internasjonale utviklingsfond utgjør 1,5	 % av det
totale innskuddet og Norg	e kan således med en viss rimelighet tilskrives 1,5	 % av
resultatene. I følge Verdensbanken har mer enn 113 millioner mennesker fått adgang til
bedre vannkilder og 5,8 millioner mennesker har fått sanitærtilgang som følge av
fondets virksomhet (Norad 2012	b). Norges bidrag kan dermed sies å ha ført til at 1,7
millioner mennesker har fått tilgang til bedre vannkilder og 87 000 mennesker har fått
sanitærtilgang. Adgang til drikkevann er en forsynende økosystemtjeneste.
4.4.4	 	Avsluttende kommentarer

Overordnet sett 	er det klart at norsk bistand utgjør en kapitalstrøm med en positiv
effekt på økosystemer og økosystemtjenester i utlandet. Dette gjelder særlig KOS	-
prosjektet som er direkte rettet mot å begrense avskoging og dermed bevare
økosystemer og økosystemtjeneste	r. Tropisk regnskog utgjør så rike økosystemer og
har så mange økosystemtjenestefunksjoner at vi ikke har funnet det meningsfullt å lage
en tabell som viser hvordan bevaring av regnskog i Brasil påvirker økosystemer og
økosystemtjenester; en slik tabell vi	lle rett og slett ha store kryss for positiv innvirkning
i alle felt. All aktivitet innebærer imidlertid risiko, også bistand.

Lower Kihansi	-prosjektet i Tanzania er et eksempel på et bistandsprosjekt med en
uakseptab	el negativ innvirkning på økosystemer	, siden prosjektet har innebåret alvorlig
miljøskade på et sjeldent og rikt mini	-økosystem og i ytterste konsekvens kan innebære
at en sjelden paddeart blir helt utryddet. Til forsvar for Norge som aktør må det anføres
at innvirkningene først ble oppdaget 	etter at prosjektet var satt i gang og at norske
myndigheter og andre partnere har gjennomført og fortsatt arbeider med avbøtende
tiltak for å rette opp skaden.

Begrepene økosystemer og økosystemtjenester er så vidt vi kan se i dag ikke integrert
på	 en systematisk og konsekvent måte i bistanden, for eksempel ved at alle prosjekter og
rapporter skal beskrive potensiell innvirkning på økosystemer og økosystemtjenester.
Det foreligger således heller ikke per i dag noen systematisk oversikt over hvordan
norsk bistand som helhet påvirker økosystemer og økosystemtjenester i utlandet. 	Særlig
begrepet økosystemtjenester synes i begrenset grad å være operasjonalisert i norsk
bistand. I Norads resultatrapport for Bistand til naturressursforvaltning (Norad 2012	b),
nevnes begrepet ”økosystemtjenester” kun to ganger i tekstbokser som gir
bakgrunnsinformasjon. Rapporten gjennomgår 22 eksempler på prosjekter med effekt
på naturressursforvaltning, uten at begrepet ”økosystemtjenester” brukes i den
sammenheng. Dette sk	yldes antagelig til dels at det i et gitt prosjektområde som regel
ikke finnes en etablert og omforent forståelse av hva som utgjør økosystemtjenester,
hvordan forskjellige økosystemtjenester kan avgrenses overfor hverandre og hvilken
verdi de har. Så frem	t et bistandsprosjekt ikke eksplisitt har som formål å adressere
økosystemer og økosystemtjenester og kan avklare slike forhold som en del av
prosjektet, blir det dermed vanskelig å benytte seg av begrepet på en konsistent måte.
Vi registrerer at begrepet 	økosystemtjenester i begrenset grad er integrert i norsk
bistand, til tross for at TEEB	-prosessen som Norge støtter	, er opptatt av en bedre
integrering av dette begrepet innenfor alle politikkområder. Vi kan imidlertid ikke uten

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	67
å gjennomføre ytterligere undersøkelser, vurdere om og hvordan det vil være mest
hensiktsmessig å integrere begrepet økosystemtjenester mer systematisk i norsk
bistand. I utgangspunktet kan man anta at en mer gjennomført og systematisk fokus på
økosystemtj	enesteaspektet ved prosjekter og tiltak vil medføre at bistand bidrar til å
synliggjøre og utvikle modeller for å definere og anslå verdien av økosystemtjenester,
noe som igjen vil bidra til at verdien av naturkapital i større grad integreres i politisk
planlegging og beslutninger i utviklingsland. Dette vil være i tråd med TEEB	-initiativets
anbefalinger. Samtidig må kostnadene ved å gjennomføre en systematisk integrering av
begrepet økosystemtjenester i bistanden ses opp mot forventet effekt, 	og dette må 	også
ses i forhold til og opp mot utviklingen innenfor bistandsmetodikk i OECD	-DAC gruppen
av bistandsland.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	68
5 	Avsluttende bemerkninger
Norge påvirker økosystemer og økosystemtjenester i utlandet på mange måter	 og
overordnet sett negativt. Dette er ikke overraskende og ligger i sakens natur, gitt at
verdensøkonomien per i dag fungerer på en måte som 	generelt sett 	innebærer en ikke	-
bærekraftig belastning på jordens økosystemer. Norges økonomiske engasjement i
utl	andet er en integrert del av dette overordnede bildet.
Norske d	irekte investeringer i utlandet skjer i stor grad i 	sektorer med betydelig
miljøavtrykk og/eller risiko for betydelig miljøpåvirkning, noe som antyder at
miljøfotavtrykket av norske direkteinv	esteringer kan være større enn for en del land
som det kan være naturlig å sammenligne seg med. Norge er videre et rikt land med et
høy forbruksnivå, noe som også medfører et stort milj	øfotavtrykk gjennom import per
capita sammenlignet med andre land.
Det 	mest interessante 	i et eventuelt videre arbeid med tematikken 	er kanskje å få
klarlagt 	hvordan Norge 	mer presist 	påvirker økosystemer i utlandet og hvilke
muligheter som foreligger for å minimere negativ påvirkning	, der hvor det foreligger
klare årsakssamm	enhenger. Blant annet med hensyn til norsk import og sektorer med
betydelig risiko 	for miljøpåvirkning (som petroleum og vannkraft), kan dette være
naturlig	. I dette prosjektet har vi ikke hatt mulighet til å gå dypt inn i dette. Vi har
imidlertid kunnet a	vdekke volumet av forskjellige typer økonomisk engasjement og
risikobildet som gjør seg gjeldende, noe som vi har utdypet med eksempler.
I det følgende vil vi kort beskrive mulige typer tiltak som er relevante for å redusere
negativ miljøpåvirkning av fors	kjellige typer pengestrømmer, etter hvor vi anser det for
å være størst miljøeffekt.
Det største volum av miljøeffekt knyttet til norsk økonomisk aktivitet i/med utlandet er
etter alt å dømme knyttet til de 	indirekte effekter	 av Norges generelle deltagels	e i
verdensøkonomien, hovedsakelig gjennom investeringer og samhandel med EU og USA.
Norge har slik sett en andel i miljøfotavtrykket til EU og USA. Videre deltar Norge i
verdensøkonomien o	gså utenfor EU og USA. SPU eier altså 	1,1 prosent av verdens
børsno	terte bedrifter og slik sett kan Norge i prinsippet tilskrives 1,1 prosent av
miljøbelastningen til verdens børsnoterte bedrifter. For å begrense Norges negative
innvirkning på økosystemer i utlandet, er det således først og fremst tiltak 	(særlig
multilate	ralt) 	som kan føre til at miljøhensyn i større grad hensyntas i
verdensøkonomien som vi ha effekt.
Av 	direkte effekter	 peker særlig investeringer i petroleum seg ut på investeringssiden,
etterfulgt av betydelig internasjonal virksomhet innenfor metaller o	g kjemikalier
(gjødsel). Dette er ekstraktiv og industriell virksomhet som ofte har betydelig
miljøfotavtrykk. Det synes klart at i den grad norske selskaper er ledende innenfor sitt
felt og/eller i et bestemt land, så har selskapene et ansvar for å bidra 	til å minimere
miljøbelastning. Dette gjelder særlig i land med svake miljøregimer. Norske myndigheter
har på sin side et ansvar for å legge til rette for at norske selskaper kan utfylle en slik
rolle samtidig som konkurransedyktighet sikres i et internasj	onalt marked. Videre kan
man tenke seg at det i utviklingsland kan være naturlig at norske myndigheter er
engasjert i institusjonsbygging og utvikling av miljøstandarder innenfor sektorer hvor
norske 	(statseide) 	selskaper er aktive i betydelig skala.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	69
Av 	direkte effekter	 peker også vareimport fra Kina og andre ikke	-OECD land med
verdifulle økosystemer og ofte svak miljøforvaltning seg ut. Kina er e	t av Norges største
importland, og d	et raskest voksende importland	et, samtidig som produksjonen av
forbruksvare	r baserer seg på energi fra kull som forårsaker massive
forurensingsproblemer lokalt, regionalt og globalt. Når det gjelder import er det kanskje
enda mer naturlig enn når det gjelder investeringer, at norske myndigheter engasjerer
seg i tiltak som kan beg	rense negative miljøeffekter av norsk forbruk. Det er på mange
måter passende at Kina er den største mottaker av miljøvernbistand fra Norge de siste
årene.
Når det gjelder å begrense negativ miljøeffekt av import er handelspolitiske tiltak
aktuelle innen	for handlingsrommet definert av WTO. Dette kan være i form av en
karbon	- eller miljø	-skatt på varer produsert i land med svake miljøstandarder og høy
miljøbelastning, men det er et meget kontroversielt tiltak. Andre virkemidler kan være
utvikling av miljøs	ertifiseringsordninger, retningslinjer for offentlige innkjøp med krav
om innkjøp av miljøsertifiserte produkter hvis mulig, og større grad av tilgjengelighet av
miljøinformasjon for forbrukeren. Det er også mulig systematisk 	å 	kanalisere
bistandsmidler ti	l preventive tiltak rettet mot sektorer med stort miljøavtrykk i ikke	-
OECD	-land som Norge importere	r mye fra.
Innenfor bistanden, som blir liten sammenlignet med investeringer og import, har Norge
evnet å gå foran med tiltak som målrettet bevarer økosy	stemer og økosystemtjenester i
stor skala i form av 	Klima	-og	-skog	prosjekte	t. 	Klima	-og	-skogp	rosjektet er imidlertid
primært begrunnet som et klimaprosjekt	 	og effekter knyttet til andre
økosystemtjenester er i liten grad klarlagt	. Vi har inntrykk av at 	TEEB	-prosessen og de
verktøy som utvikles der ikke er fullt ut integrert i norsk bistand, og at det antagelig
foreligger et potensial for å integrere verdsetting av naturkapital inklusive
økosystemtjenester. Det vil imidlertid kreve nøyere undersøkelser å 	vurdere hvordan
det eventuelt kan gjøres og om merverdien vil stå i forhold til innsats. Samtidig bør en
eventuell slik innsats være koordinert med utviklingen innenfor det bredere
internasjonale bistandsmiljøet (OECD	-DAC	-gruppen).

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	70
Referanser
ABC (2012):	 Hydro og Orkla skaper aluminiumsgigant. 	ABC Nyheter	 15.10.2012.
Tilgjengelig på: 	http://touch.abcnyheter.no/penger/oekonomi/2012/10/15/hydro	-og	-
or	kla	-skaper	-aluminiumsgigant

Aftenposten (2012a): 	Yara blir størst i Brasil	. Tilgjengelig på:
http://www.aftenposten.no/okonomi/Yara	-blir	-storst	-i-Brasil	-7064191.html

Aftenposten (2012	b): 	Kraftfor i krybben	. 14.12.2012. Tilgjengelig på:
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Kraftfr	-i-krybben	-7069969.html

Aftenposten (2010): Hydro: Gigant i Brasils regnskog. 	29.8.2010. Tilgjengelig på:
http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3787525.ece

Australian Government (2012): 	Biodiversity Hotspots/Megadiverse Countries	.
Department of Sustainability, Environment, Water, Population and Communities.
Tilgjengelig på:
http://www.environme	nt.gov.au/biodiversity/hotspots/index.html#megadiverse	 Lest
25.11.12.

BBC (2012): Amazon deforestation ’at record low’. 	BBC	 27.11.2012. Tilgjengelig på:
http://www.bbc.co.uk/news/world	-latin	-america	-20512722	 Lest: 12.12.2012.
Bistandsaktuelt (2012): 	Kritisk til grønn revolusjon og Yara	. Bistand	saktuelt 12.11.2012.
Tilgjengelig på: 	http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter	-og	-reportasjer/arkiv	-nyheter	-
og	-reportasjer/kritisk	-til	-grønn	-revolusjon	-og	-yara

Bjørlykke, K. (2012): Ukonvensjonell olje og gass forurenser mer. 	Forskning.n	o
2.10.2012. Tilgjengelig på: 	http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/335322
Lest: 25.11.2012.
CBD (2012): 	Brazil 	– Country profile	. Convention of Biodiversity. 	Tilgjengelig på:
http://www.cbd.int	 Lest 21.10.2012.
DN (2012a): 	Må ta rekordbot	. Dagens Næringsliv 16.11.2012.

DN (2012	b): Kritisk til Statoils strategi	. Dagens Næringsliv 	31.1.2012. Tilgjengelig på:
http://www.dn.no/energi/article2320636.ece	 Lest 5.11.2012.

DN (2010): 	Krass kritikk av Hydros prestisjeprosjekt	. Dagens Næringsliv 11.4.2010.
Tilgjengelig på 	http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1875121.ece 	Lest
5.11.2012	.

Eileen, T.J. & Portela, R.: How the TEEB Framework Can Be Applied: The Amazon Case, i
Kumar, P	. (2010): 	The Economics of Ecosystems and Biodiversity. 	Ecological and Economic
Foundations, 	Earthscan 2010: s. 307	-323	.
Essl et al. (2012): 	Trade threat could be even more dire	, Nature	 487: 39, 2012.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	71
Etikkrådet (2012): Årsmelding 2011. Tilgjengelig på:
http://www.regjeringen.no/pages/1957930/Arsmelding	-2011.pdf

Finansdepartementet (2011): 	Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011	. Meld. St. 17
(2011	–2012). Tilgjengelig på:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2011	-2012/meld	-st-17	-
20112012/2/3.html?id=676422

FIVH (2012a): 	Oljefondet 	investerer i svartelistet selskap	. Framtiden i Våre Hender.
Tilgjengelig på: 	http://www.framtiden.no/201204185562/aktuelt/etiske	-
investeringer/oljefondet	-investerer	-i-svartelistet	-selskap.html

FIVH (2012b): 	Ny kritikk mot Green Resources.	 Framtiden i Våre Hender 12.9.2912.
Tilgjengelig på: 	http://www.framtiden.no/201209125770/aktuelt/bedrifters	-
samfunnsansvar/ny	-kritikk	-mot	-green	-resources.html

FIVH (2011a): 	Sterk kritikk mot norsk kirkefond i Mosambik	. Framt	iden i Våre Hender.
Tilgjengelig på: 	http://www.framtiden.no/201112045373/aktuelt/etiske	-
investeringer/sterk	-kritikk	-mot	-nor	sk	-kirkefond	-i-mosambik.html

FIVH (2011b): 	Laksegigant innrømmer miljøsvikt	. Framtiden i Våre Hender 11.8.2011.
http://www.framti	den.no/201108113812/aktuelt/bedrifters	-samfunnsansvar/laksegigant	-
innrommer	-miljosvikt.html

GEO5 (2012): Global Environmental Outlook 	- 5. United Nations Environment Programme.
Tilgjengelig på: 	http://www.unep.org/GEo/geo5.asp

Global Footprint Network (2011): 	The National Footprint Accounts	. 2011 edition.

Grønn Hverdag (2009): 	Scampi til besvær	. 30.11.2009. Tilgjengelig på:
http://www.gronnhverdag.no/nor/Mat	-drikke/Scampi/Fakta	-om	-scampi

Hertwich, E. (2012): Remote responsibility, 	Nature 	vol 486: 36, 2012.

Hydro (2012): 	www.hydro.com	. Lest 10.12.2012.

IPE (2012): 	Cleaning up	 the fashion industry	. Green Choice Apparel Supply Chain
Investigation 	– Draft Report. 	2012.04.09. Tilgjengelig på
http://www.ipe.org.cn/Upload/Report	-Textiles	-One	-EN.pdf

IRP (2012):	 Synopsis of Findings from the International Resource Panel	. United Nations
Environment Program.

IRP	 (2011): 	Decoupling natural resource use and environmental impacts from economic
growth. 	United Nations Environment Program	.

IRP (2010): 	Priority Products and Materials. 	United Nations Environment Program.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	72
Lenzen	, M.; D. Moran, K. Kanemoto, B. Foran., L. Lobefaro og A. Geschke	 (2012):
International trade drives biodiversity threats in developing nations	, Nature	 vol. 486:
109	-112, 2012	.

ME	A (2005): 	Living Beyond Our Means: Natural Assets and Human Well Being	. Millenium
Ecosystem Assessment. Tilgjengelig på:
http://www.millenniumassessment.org/documents/docum	ent.429.aspx.pdf

MD (2012a): Regjeringens klima	- og skogprosjekt. 	Miljøverndepartementets hjemmeside	.
Tilgjengelig på:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/klima/klimaogskogprosjektet.html?id=5
48491

MD (2011): 	Rekordlav avskoging utløser 1 mrd. til Amazonas	-fondet	. 12.12.2011.
Miljøverndepartementet. Tilgjengelig på:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2011/rekordlav	-avskoging	-
utloser	-1-mrd	-til	-am.html?id=666388

NBIM (2012a): Norges Bank Investment Managements hjemmeside. 	Tilgjengelig på:
www.nbim.no/no/

NBIM (2012b): 	Statens Pensjonsfond Utland Årsrapport 2011	. Tilgjengelig på:
http://www.nbim.no/no/media	-og	-publikasjoner/Rapporter/810/1062/

NBIM (2012c	): 	Beholdninger per 31. Desember 2011	. Tilgjengelig på:
www.nbim.no/no/Investeringer/beholdninger/

Norad (20	12a): 	Norsk bistand i tall	. Tilgjengelig på: 	http://www.norad.no/no/om	-
bistand/norsk	-bistand	-i-tall

Norad (2012b): 	Resultatrapport 2012: Bistand til naturressursforvaltning	. Tilgjenge	lig
på: 	http://www.norad.no/no/resultater/norads	-resultatrapporter/resultatrapport	-
2012

NRK (2012): 	Den verste oljen	. 23.5.2012. Tilgjengelig på:
http://www.nrk.no/okonomi/statoil	-utslipp	-skaper	-sinne	-1.7632838

NTNU (2008): 	Norwegian Consumption, Chinese Pollution	. 8.1.2008. Tilgjengelig på:
http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=41da29a6	-9bdf	-477b	-b436	-
bc8c1b7bc2b3&groupId=10370

NYSDEC (2011): 	Revised Draft SGEIS on the Oil, Gas and Soluti	on Mining Regulatory
Program (September 2011).	 New York State Department of Environmental Conservation.
Tilgjengelig på: 	http://www.dec.ny.gov/energy/75370.html

NYT (2011): The Fracturing of Pennsykvania. 	New York Times	 17.11.2011. Tilgjengelig
på: www.nytimes.com/2011/11/20/magazine/fracking	-amwell	-
township.html?pagewanted=all&_r=0

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	73
Peters, G. og Solli, C	hr. 	(2010): 	Global Carbon Footprints	. TemaNord 2010: 592.

Regnskogsfondet (2012a): 	Beauty and the Beast 	– Norway’s investments in rainforest
protection and its destruction	. Regnskogsfondet og Naturvernforbundet 2012.

Regnskogsfondet (2012b): 	Kjeksprodusent ny palmeoljeversting	. Regnskogsfondet
29.6.2012. 	Tilgjengelig på:
http://www.regnskog.no/nyheter/nyhetsarkiv/regnskogfondet/kjeksprodusent	-ny	-
palmeoljeversting

Reuters (2011): Exclusive: Exxon b	uys two Marcellus companies for $1.7 billion. 	Reuters
8.6.2011. Tilgjengelig på: 	http://www.reuters.com/article/2011/06/08/us	-phillips	-
exxon	-idUSTRE7577492011	0608

Statoil (2012a): Marcellus. 	Statoils hjemmeside	, publisert 30.1.2012. Tilgjengelig på:
http://www.statoil.com/en/About/Worldwide/NorthAmerica/USA/Pages/ShaleGasMa
rcellus.aspx

SLF (2012): 	Nedgang i importen fra utviklingsland i 2. tertial.	 17.10.2012. Statens
Landbruksforvaltning. Tilgjengelig på: 	https://www.slf.dep.no/no/internasjonal	-
handel/import/tollnedsettelser/Nedgang+i+importen+fra+utviklingsland+i+2.+tertial.1
9756.cms

SLF (2011): 	Forts	att importøkning fra utviklingslandene. 	21.2.2011. Statens
Landbruksforvaltning. Tilgjengelig på: 	www.slf.dep.no/no/intern	asjonal	-
handel/import/tollkvoter/Fortsatt+importøkning+fra+utviklingslandene.13312.cms

SSB (2012a): 	Tabell 06282: Norges porteføljeinvesteringer i utlandet, etter sektor og land
(mill. kr)	. SSB Statistikkdatabanken.	 Hentet ut. 4.10.12.

SSB (2012b): 	Tabell 04837: Direkteinvesteringer i utlandet. 	Balanseposter etter land
(mill.kr)	. SSB Statistikkdatabanken.	 Hentet ut. 4.10.12.

SSB (2012c): 	Tabell 04836: Direkteinvesteringer i utlandet. Balanseposter etter næring
(SN2002) (mill. Kr.)	. SSB Statistikkdat	abanken.	 Hentet ut. 4.10.12.

SSB (2012d): 	Minifakta om Norge 2012	: Utenrikshandel.	 SSB. Tilgjengelig på:
http://www.ssb.no/minifakta/main_16.html

SSB 	(2012e):	 Underemne 09.05: Utenrikshandel	. SSB Statistikkbanken. Tilgjengelig på:
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?Productid=09.05&PXSid=0&nv
l=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=09

SSB (2011): 	Eksport til og import fra Kina. 	Ingen Nobel	-effekt foreløpig. 	6.9.2011.
Tilgjengelig på: 	http://www.ssb.no/magasinet/analyse/art	-2011	-09	-06	-01.html

Statkraft (2012): 	www.statkraft.no	.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	74
Statoil (2011): 	Annual Report.	 Tilgjengelig på:
http://www.statoil.com/annualreport2011/en/sustainability/casestudytheshalerevolu
tion/pages/casestudytheshalerevolu	tion.aspx

Storebrand (2011): 	Seks norske selskaper blant verdens mest bærekraftige	. Publisert
12.9.2011. Tilgjengelig på
http://www.storebrand.no/site/stb.nsf/Pages/nyhet_djsi_2011.html

TEEB (2010a): 	The Economics of Ecosystems and Biodiversity: Mainstreaming the
Economics of Nature: A synthesis of the approach, conclusions and recommendations of
TEEB	. TEEB.

TEEB (2010b)	: The Economics of Ecosystems and Biodiversity. Ecological and Economic
Foundations	. TEEB.

Teknisk Ukeblad (2010): 	Satser nye milliarder på skifer	. 11.10.2010. Tilgjengelig på:
http://www.tu.no/olje	-gass/2010/10/11/satser	-nye	-milliarder	-pa	-skifer

UNEP (2012): 	GEO5 (Press release og Keeping Track of our Changing Environment)	.
Tilgjengelig på 	http://www.unep.org/GEo/geo5.asp	.

Utenriksdepartementet (2011): 	Landsider Angola	. Sist oppdatert 21.4.2011. Tilgjengelig
på: 	www.landsider.no/land/angola/fakta/bilaterale/

Utrop (2011	): SN Power trekker seg fra Sør	-Chile.	 5.5.2011. Tilgjengelig på:
http://www.utrop.no/Nyheter/Utenriks/20434

Vennemo, H. (2012): Kina 	– en bærekraftig utviklingsmodell? I Bekkevold. J.I. og H.
Kristoffersen (red): 	Kinas økonomi	. Gyldendal norsk forlag.

Vennemo, H., K.. Aunan og H.M. Seip (2006): En jord der blomster gror, kan de ønske mer?
Miljø og utvikling i Kina. 	Økonomisk forum	, 3, 1	-9.

UD (2012a): 	Prop. 1 S (2012	-2013), 8.2 Klima og miljø	. Utenriksdepartementet.

UNDP (2012): 	Fast Facts. Biodiversity and Ecosystems	. United Nations Development
Programme. 	Tilgjengelig på:
http://www.undp.org/co	ntent/dam/undp/library/corporate/fast	-facts/english/FF	-
Biodiversity	-and	-Ecosystems.pdf

Verdensbanken (2007): 	Cost of pollution in China. 	Conference version.	 Tilgjengelig på
http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/EASTASIAPACIFICEXT/EX
TEAPREGTOPENVIRONMENT/0,,contentMDK:21252897~pagePK:34004173~piPK:3400
3707~th	eSitePK:502886,00.html

Wikipedia (2012a): Wilh. Wilhelmsen. Tilgjengelig på:
http://no.wikipedia.org/wiki/Wilh._Wilhelmsen	 Lest 10.12.2012.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	75
Wikipedia (2012	b): Meadowhall centre. Tilgjengelig på
http://en.wikipedia.org/wiki/Meadowhall_Centre	 Lest 1.12.2012.

WWF (2012): 	G200 maps (1999	-2000).	 Tilgjengelig på:
http://wwf.panda.org/about_our_earth/ecoregions/maps/	 Hentet ned 25.11.12.

WWF (2009): 	Investing in Global Warming. A Survey of the World‟s Second Largest
Sovereign Wealth Fund‟s holdings in China in 2008	. WWF Norway 2009. Tilgjengelig på:
http://awsassets.wwf.no/downloads/investing_in_global_warming_sovereign_wealth_fun
d_in_chi	na_wwf_norway_may2009.pdf

Yale (2012): 	Environmental Performance Index 2012. 	 Yale University. 	Tilgjengelig på:
http://epi.yale.edu	 Hentet ned 25.11.12.

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	76

Norsk økonomi og økosystemer i utlandet: Kartlegging og virkninger
Vista Analyse AS	 	 	77