Samfunnsøkonomisk analyse av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus

Report 2013/26

Henning Wahlquist og Haakon Vennemo

Samfunnsøkonomisk analyse av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Report Number	26
Author(s)	Henning Wahlquist Haakon Vennemo
Download	file_download (1.0 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
[2013/26	] 	
 Snorre Kverndokk, Haakon Vennemo og Henning Wahlquist	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av 	
investeringer i nytt sentralnett i Oslo og 	
Akershus

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport nummer 2013/26	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk	 analyse	 av investeringer i 	
nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-122	-8 	 	
Forfatter	 	Snorre Kverndokk, Haakon Vennemo og 
Henning Wahlquist	 	
 	
Dato for ferdigstilling 	 5. november 2013	 	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	 	
Oppdragsgiver	 	Sta	tnett	 	 	
Tilgjengelighet	 	Ikke offentlig	 	 	
Publisert 	 	Pdf	 	 	
Nøkkelord	 	Kraft, nett, Oslo	 	 	
Versjon	 	Etter ekstern kvalitetssikring 	og diskusjon med 	
Statnetts konsernledelse 	er det gjort mindre 	
endringer i rapporten i forhold til tidligere 
versjon	er	 fra 	14. 	juni	, 24. september 	og 18. 	
oktober 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	2 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 2 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 4 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.................	 7 	
2 	Tre investeringskonsepter belyses	 ................................	................................	................................	. 8 	
2.1	 	Nærmere om investeringskonseptene	 ................................	................................	.................	 8 	
2.2	 	Nullalternativet behandles for seg	 ................................	................................	........................	 9 	
2.3	 	Litt om forsyningssikkerhet	 ................................	................................	................................	.....	 9 	
3 	Metoden følger OEDs og andres veiledning	................................	................................	..............	 10	 	
4 	De viktigste nytte	- og kostnadsvirkningene i kort	form	 ................................	.......................	 11	 	
5 	Investeringskostnader: Konsept 1 er dyrest	 ................................	................................	............	 12	 	
6 	Prissatte v	irkninger: 	Kostnadene ved avvist etterspørsel vil være mye større enn 	
investeringskostnadene	 ................................	................................	................................	.............................	 13	 	
6.1	 	Store kostnader ved avvist etterspørsel	 ................................	................................	...........	 13	 	
6.1.1	 	Nærmere beskrivelse av metodikk og forutsetninger	 ................................	...........	 13	 	
6.1.2	 	Beregnet avvist etterspørsel	 ................................	................................	............................	 15	 	
6.1.3	 	Prissetting av avvist etterspørsel basert på KILE	-satsene	 ................................	... 17	 	
6.1.4	 	Sensitivitetsanalyse: Resultatene avhenger av hva man legger til grunn som 	
enhetskostnad	 ................................	................................	................................	................................	......	 18	 	
6.2	 	Overføringstapet går ned ved alle konseptene	 ................................	..............................	 20	 	
6.3	 	Oppsummering av prissatte virkninger	 ................................	................................	...........	 21	 	
7 	Ikke	-prissatte virkninger: 	Frigjort areal og redusert luftforurensning kan	 gi store 	
gevinster	 ................................	................................	................................	................................	..........................	 22	 	
7.1	 	Verdien av økt areal i natur og boligområder kan bli betydelige	 ...........................	 22 	
7.2	 	Klimaeffekter gjennom flere el	-biler kan gi betydelige gevinster	 ..........................	 23	 	
7.3	 	Lokal luftforurensnin	g kan også reduseres betydelig ved overgang til el	-biler	 24

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
7.4	 	Forsyningssikkerhet: Konsept 1 og 3 gir lavest avbruddskostnader ved 	
tekniske feil	 ................................	................................	................................	................................	................	 24	 	
7.5	 	Realopsjoner: Konsept 3 har størst fleksibilitet	 ................................	............................	 25	 	
7.6	 	Oppsummering av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	. 26	 	
8 	Fordelingsvirkninger skiller lite mellom konsep	tene	 ................................	..........................	 27	 	
9 	Usikkerhetsanalysen av investeringskostnader endrer ikke på konklusjonene	 .......	 28	 	
10	 	Rangering og konklusjoner: Konsept 3 er best	................................	................................	... 29	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 30	 	
 
Tabeller	 	
Tabell 1:	 	De viktigste nytte	- og kostnadsvirkningene	................................	...............................	 11	 	
Tabell 2: 	 	Reduserte overføringstap ved de ulike konseptene. GW/h og mill. 2013	-kr	 20	 	
Tabell 3: 	 	Prissatte virkninger ved investeringsalternativene i forhold til 	
nullalterna	tivet, mill. 2013	-kr	 ................................	................................	................................	........	 21	 	
Tabell 4: 	 	Ikke	-prissatte virkninger ved investeringsalternativene i forhold til 	
nullalternativet.	 ................................	................................	................................	................................	... 26	 	
Tabell 5: 	 	Nåverdien av investeringskostnader for de ulike konseptene, 	
forventningsverdi og P85, mrd. 2013	-kr	 ................................	................................	...................	 28	 	
 
Figurer	 	
Figur 1:	 	Sannsynlighetsfordeling for effektetterspørsel, MW. Kilde: Kanak (2013)	 ... 13	 	
Figur 2:	 	Normalisert lastvarighetskurve fra 2010	 ................................	................................	... 14	 	
Figur 3:	 	Prognose for årlig maksimal last i Oslo og Akershus, MW	 ................................	... 15	 	
Figur 4:	 	Avvist etterspørsel per år	, GWh	 ................................	................................	......................	 16	 	
Figur 5:	 	Timer med avvist etterspørsel per år	 ................................	................................	...........	 17	 	
Figur 6:	 	KILE	-kostnader per år, løpende mrd. 2013	-kr	................................	..........................	 18	 	
Figur 7:	 	Kostnad av framtidig avvist kraf	tetterspørsel, nåverdi mrd. 2013	-kr	 ............	 19

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	4 	
Sammendrag	 	
Vi vurderer tre konsepter for å møte økt etterspørsel etter elektrisitet i Osloområdet. Vi 
finner at 	konseptet der en legger til rette for å oppgradere spenningsnivået til 420 kV er 	
det beste fra en samfunnsøkon	omisk synsvinkel. Dette konseptet har høyest 	
forsyningssikkerhet og minst overføringstap, samtidig som det sparer arealer og ikke er 
dyrere enn no	e a	nnet konsept. 	 	
Bakgrunn og problemstilling	 	
Dagens sentralnett for Osloområdet er gammelt og trenger utskifting. Befolkningen i 
Osloområdet vil dessuten øke i årene fremover, med høyere etterspørsel til følge. Dette 
gjør det aktuelt å vurdere økt nettka	pasitet sammen med utskifting av nettet. En 	
konseptvalgvurdering drøfter behovet for ny nettkapasitet i Osloområdet og stiller opp 
mål for, og krav til konsepter som kan løse behovet. Konseptvalgutredningen ser på 
ulike muligheter for å møte behovet, inkl	usive tiltak på etterspørselssiden. Det 	
konkluderes med at tiltak på forbrukssiden ikke vil være tilstrekkelig, og at tre 
utbyggingskonsepter er det som bør vurderes videre i den såkalte alternativanalysen. 	 	
Det ene utbyggingsalternativet går ut på å vider	eføre dagens spenningsnivå og fysiske 	
nettstruktur, men kapasiteten vil øke. Det andre går ut på å videreføre dagens 
spenningsnivå, men forbedre kvaliteten på ledningene, noe som øker kapasiteten 
samtidig som det sparer areal. Det tredje går ut på å legge 	til rette for å oppgradere 	
spenningsnivået, forbedre kvaliteten på ledningene og forenkle strukturen. Det som 
skiller alternativ 2 og 3 er stasjonene, der man i alternativ tre bygger stasjoner beregnet 
på 420 kV, mot dagens 300 kV. Når et tilstrekkelig ant	all stasjoner er skiftet ut, vil man 	
da med tiden kunne drifte på 420 kV. 	I tillegg legges det til rette for 	høyere 	
forsyningssikkerhet 	ved tekniske feil 	enn i alternativ 2. 	 	
Sentralt i alternativanalysen står samfunnsøkonomiske analyse	r. Denne rapporten e	r 	
den samfunnsøkonomiske analysen av konseptalternativene. Formålet med rapporten 
er å vurdere nytte og kostnader av hvert konseptalternativ i forhold til et nullalternativ. 
Vi gjennomfører en kostnads	-virkningsanalyse der enkelte nyttevirkninger er priset	, og 	
andre ikke. Prisede og ikke	-prisede nyttevirkninger sammenliknes med konseptenes 	
neddiskonterte levetidskostnader. Som avslutning på analysen blir konseptalternativene 
rangert. 	 	
Konklusjoner	 	
Vi finner at nullalternativet, dvs. kun vedlikehold av dage	ns anlegg, ikke vil kunne møte 	
den økte etterspørselen etter elektrisitet i Osloområdet, og at alternativet over tid vil 
innebære 	avvist etterspørsel i form av 	kraftig kvantums	- eller prisrasjonering. Det vil gi 	
betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Utb	yggingsalternativene unngår dette og 	
sett fra utbyggingsalternativenes ståsted blir unngått	e kostnader ved avvist etterspørsel	 	
den viktig	ste	 prise	de	 nyttevirkning	en	. 	
Det er noe uklart hvordan man bør prise enhetskostnadene ved avvist etterspørsel	 og 	
derme	d nyttevirkningen av å unngå dette	. Ved kvantumsrasjonering kan en første

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
tilnærming være kostnaden ved ikke	-levert strøm, KILE. Gjennomsnittlig foreslått KILE 	
gir en samfunnsøkonomisk kostnad på 160 milliarder kroner dersom det anvendes på 
all avvist ette	rspørsel (Figur A). Gjeldende KILE gir 86 milliarder. Det er gode 	
argumenter for at kostnadene går ned på lang sikt som følge av adferdsendringer hos 
forbruker og bedrifter, og at 	diesel	aggregater 	 osv 	vil bli 	utbredt 	dersom man ikke kan 	
stole på stabil st	rømtilførsel over nettet. 	For enkelte aktører kan kostnaden ved slike 	
alternativer danne den langsiktige 	alternativ	kostnaden	 ved avvist etterspørsel	. For 	
andre aktører er det kostnaden ved å flytte ut av området som danner den langsiktige 
kostnaden.	 	
Figur	en nedenfor viser hvordan 	det samfunnsøkonomiske overskuddet av 	
utbyggingsalternativene 	avhenger av hvilken kostnad som blir lagt til grunn. Selv om 	
kostnadene per avvist KWh blir lavere på sikt, ser vi det som lite sannsynlig at nåverdien 
av avvist etters	pørsel blir lavere enn nåverdien av investeringskostnadene. 	 	
 	
 	
Figur	 A: 	 	Samfunnsøkonomiske virkninger av investeringsalternativene i 	
forhold til nullalternativet, mrd. 2013	-kr	 	
Ut fra en samlet vurdering velger vi å verdsette	 avvist etterspørsel ved hjelp av 	
gjeldende KILE	-sats	. Ved denne satsen blir 	nytte	n av å fjerne avvist etterspørsel 	langt 	
høyere enn 	neddiskonterte levetidskostnader. 	Reelt samfunnsøkonomisk overskudd kan 	
altså 	være lavere enn dette, men vi finner det godt	 begrunnet at a	lle 	
utbyggingsalternativene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, jf. tabell A	. 	
 
 
 KILE	
Foreslått KILE	
Rullerende 	rasjonering	
50 % 	rasjoneringskvote	
Inv. kostnad0
20
40
60
80
100
120
140
160
180	
0	10	20	30	40	50	60	70	
Nåverdi, mrd. 2013
-kr	
kr/kWh avvist etterspørsel

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	6 	
 	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Konsept 3	 	
Prissatte 
virkninger	 	
Investeringskostnader	 	 12,1	 	11,1 	 	11,1	 	
 	Mulige u	nngåtte kostnader 	
ved avvist etterspørsel	 	
 86,1	 	 86,1	 	 86,1	 	
 	Redusert overføringstap	 	0,4 	0,2 	 0,4 	
 	Netto prissatt nytte	 	 74,	4 	75,	2 	75,	4 	
Ikke	-prissatte 	
virkninger	 	
Frigjøring av arealer	 	
 	
0 	+++	+ 	++++	 	
 	Klima	 	++	 	++	 	++	 	
 	Lokal luftforurensning	 	++	 	++	 	++	 	
 	Forsyningssikkerhet ved 
tekniske feil	 	
++	 	+ 	++	 	
 	Realopsjoner	 	+ 	+ 	++ 	
Fordelings	-	
virkninger	 	 	Like	 	Like	 	Like	 	
Total rangering	 	 	3 	2 	1 	
 
Tabell A: 	 	Samfunnsøkonomiske 	virkninger 	av investeringsalternativene i 	
forhold til nullalternativet	, mrd.	 2013	-kr	 	
 
Spørsmålet er 	så	 hvilket utbyggingsalternativ som er 	mest	 samfunnsøkonomisk 	
lønnsomt	. Vi sammenlikner først konsept 1 og konsept 3. Konsept 3 er billigere enn 	
konsept 1 og frigjør betydelig arealer, uten at kapasiteten er noe dårligere. Konsept 3 er 
derfor bedre enn konsept 1.	 	
Vi sammenlikner så konsept 2 og	 konsept 3. Disse konseptene har like kostnader og 	
frigjør like mye areal. Overføringstapet er lavere i konsept 3, forsyningssikkerheten er 
bedre og konseptet har 	mer 	tilleggskapasitet dersom etterspørselen skulle øke 	utover 	
det som er 	forutsett. Konsept 3 er derfor bedre enn konsept 2. 	 	
Siden konsept 3 er bedre enn både konsept 1 og 2, konkluderer vi at konsept 3 rangeres 
høyest i den samfunnsøkonomiske analysen. Vår vurdering er videre at konsept 2 
rangeres som nummer to, og konsept 1 	rangeres som nummer tre. Nullalternativet 	
rangeres sist. Detaljerte beregninger og vurderinger er oppsummert i tabell A og 
begrunnes i rapportens hovedtekst.

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
1 	Innledning	 	
Dagens sentralnett for Oslo og Akershus er gammelt og trenger snart utskiftinger og 
re	investeringer. De eldste luftledningene er fra 1928, mens de nyeste er fra 1990. Den 	
eldste stasjonen er også fra 1928. 	Befolkningen i Osloområdet vil dessuten øke i årene 	
fremover, med høyere etterspørsel til følge. Dette gjør det aktuelt å vurdere økt 
ne	ttkapasitet sammen med utskifting av nettet.	 	
Flaskehalsen for sentralnettet er den maksimale etterspørselen etter effekt, dvs. den 
timen i året hvor forbruket av strøm er størst. Denne vil normalt være på en kald dag 
med stort oppvarmingsbehov, og det høye	ste forbruk i nettet var i januar 2010 hvor 	
effektetterspørselen var på 4250 MW. Dette er tett oppunder kapasiteten i dagens nett. 
Det antas at 	dagens nett 	kan operere ved en forsyningssikkerhet på N	-1 (se nedenfor) 	
ved en effektetterspørsel på ca	. 4400 MW	 og en maksimal kapasitet på ca. 4700 	
(forsyningssikkerhet på N	-0). Prognoser utarbeidet av Kanak (2013), tyder på at 	
effektetterspørselen vil kunne overskride den maksimale kapasiteten i løpet av 5	-10 år. 	
Hvis det ikke foretas nye reinvesteringer i sentra	lnettet, men kun vedlikehold av det 	
eksisterende nettet, er det rimelig at kapasiteten i nettet faller over tid.	 	
I denne samfunnsøkonomiske analysen vil vi vurdere de samfunnsøkonomiske 
gevinstene av å investere i et nytt sentralnett for Oslo og Akershus i	 forhold til å 	
vedlikeholde dagens nett. Analysen tar for seg de ulike konseptene som Statnett 
vurderer som realistiske, og vi vil oppsummere 	med 	en rangering av disse til slutt.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	8 	
2 Tre investeringskonsepter belyses	 	
2.1	 	Nærmere om investeringskonseptene	 	
Statnet	t vurderer følgende investeringskonsepter i Konseptvalgutredningen, hvor 	
forsyningssikkerhetsbegrepene er forklart i avsnitt 2.3 nedenfor: 	 	
 	Konsept 1:	 Reinvestere med dagens spenningsnivå (300 kV) og beholde dagens 	
struktur	 	
o 	Dette konseptet kan være et alte	rnativ til nullalternativet, se avsnitt 2.2., 	
når behovet for reinvesteringer melder seg	 	
o 	Areal frigjøres ikke i forhold til nullalternativet	 	
o 	Effekten på lang sikt vil være på minimum 6800 MW 	 	
o 	Forsyningssikkerheten er N	-1, men konseptet har også et tilleggskrav om 	
at 	og ved to samtidige feil skal det være mulig å gjenopprette forsyningen 	
innen 2 timer	 (se nedenfor)	 	
 	
 	Konsept 2:	 Reinvestere med dagens spenningsnivå og reduksjon i antall 	
forbindelser	 	
o 	Det vil være en ny 	standard på ledninger, men spenningsnivået på 300 kV 	
beholdes	 	
o 	Forsyningssikkerhet er tilsvarende N	-1 	
o 	Effektkapasiteten vil være på minimum 6800 MW mot slutten av 
investeringsperioden	 	
o 	Arealer kan frigjøres som i konsept 3	 	
 	
 	Konsept 3:	 Spenningsoppgradering t	il 420 kV og reduksjon av antall forbindelser	 	
o 	Forsyningssikkerheten er N	-1, men konseptet har også et tilleggskrav om 	
at 	og ved to samtidige feil skal det være mulig å gjenopprette forsyningen 	
innen 2 timer	 (se nedenfor)	 	
o 	Effektkapasiteten vil være på minim	um 6800 MW mot slutten av 	
investeringsperioden	 	
o 	Arealer kan frigjøres som i konsept 2	 	
o 	Under dette konseptet vil det brukes et spenningsnivå på 300 kV i flere år, 
inntil det blir et behov for en spenningsoppgradering 	 	
Ved konseptene 2 og 3 vil det foreligge 	ulike trasévalg	, da en del av forbindelsene kan 	
rives. Foreløpig er ikke trasé valgt, men det antas at kostnader og nytte	virkninger	 ved 	
disse ikke vil variere mye. Kostnadsusikkerhet er tatt hensyn til i usikkerhetsanalysen.	 	
Alle konseptene drøftes i forho	ld til 	nullalternativet	 i den samfunnsøkonomiske 	
analysen	.

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2.2	 	Nullalternativet behandles for seg	 	
Nullalternativet innebærer å fortsette med dagens stasjoner og ledninger, med tillegg av 
nødvendige vedlikeholdsinvesteringer.	1 Et slikt alternativ kan være reali	stisk i en fem	-	
tiårsperiode basert på den tekniske tilstanden til anlegget. Nullalternativet 	har 	en 	
kapasitet på ca. 4	 400 MW dersom en skal sikre at enkelutfall ikke skal påvirke 	
strømforsyningen (N	-1 sikkerhet). Dersom en ikke har dette kravet, vil kapas	iteten være 	
ca. 4	 700 MW i dagens nett (N	-0 sikkerhet). 	Dette regnes som maksimal kapasitet	, slik at 	
all etterspørsel over dette vil bli avvist	. Samtidig vil 	enkeltutfall som følge av tekniske 	
feil kunne redusere strømforsyningen, spesielt hvis 	etterspørselen ligger på 	
kapasitetsgrensen.	 	
Nullalternativet vil altså bare levere denne kapasiteten i fem	-ti år hvis en ikke begynner 	
å reinvestere. Av beregningstekniske grunner vil vi i den samfunnsøkonomiske analysen 
likevel anta at nullalternativet ka	n levere 4	 700 MW i effekt gjennom hele 	
analyseperioden. Tanken er at dersom ett eller flere av konseptene er lønnsomt under 
denne forutsetningen, vil de helt sikkert være lønnsomme i det mer realistiske tilfellet at 
makseffekten i nullalternativet dør hen	. For sammenlikninger mellom 	
konseptalternativene spiller ikke dette noen rolle.	 	
Drifts	- og vedlikeholdskostnadene i nullalternativet har samme størrelsesorden som 	
drifts	- og vedlikeholdskostnadene i utbyggingskonseptene. Den samfunnsøkonomiske 	
analysen re	gner ikke eksplisitt på disse kostnadene verken i nullalternativet eller i 	
konseptalternativene. Beregningsteknisk har derfor nullalternativet en kostnad på null.	 	
2.3	 	Litt om forsyningssikkerhet	 	
Ovenfor har vi referert til ulike begreper om forsyningssikkerhet	. For ordens skyld 	
forklares disse nærmere nedenfor.	 	
Under N	-1 alternativene kan man ha utkobling av én komponent (ledning) uten at det 	
påvirker strømforsyningen. Statnett har tolket dette som at nettet «...planlegges slik at 
enkeltutfall ved inntak nett m	aksimalt fører til bortfall av 200 MW forbruk av 1 times 	
varighet», se Statnett (2012b), s. 33. I praksis innebærer det at nett planlegges slik at det 
ikke skal bli avbrudd etter 	én 	feil. Utkobling av to ledninger vil derimot føre til at ikke all 	
etterspør	sel vil bli tilfredsstilt hvis etterspørselen ligger på kapasitetsgrensen. 	 	
 
I følge forsyningssikkerheten Statnett har pålagt nettet i Stor	-Oslo skal det tilfredsstille 	
N-1, men i tillegg kan det være aktuelt å pålegge at dersom «... det oppstår en ytterligere 	
feil før første feil er rettet, skal det som minimum være mulig å gjeno	pprette forsyningen 	
av alt forbruk innen 2 timer» (Statnett, 2012b, s. 33). Vi antar da at dette alternativet 
kan gi et avbrudd på maksimalt 2 timer. 	 	
For å finne den maksimale kapasiteten i et anlegg brukes begrepet N	-0. I motsetning til 	
N-1 (med og uten 	tilleggskrav)	 vil det ikke være reservekapasitet som kan brukes ved en 	
utkobling av en komponent. Tekniske feil vil da umiddelbart føre til redusert kapasitet.	 	 	
 	 	 	
1 Nullalternativet driftes på ulikt spenningsnivå, men de fleste ledningene og kablene har et spenningsnivå på 
300 kV.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	10	 	
3 Metoden følger OEDs og andres veiledning	 	
Vår samfunnsøkonomiske analyse bruker metodikk anbefal	t av OED (2013) sin veileder 	
i Konseptvalgutredninger, som henviser til Finansdepartementet (2005) sin veileder i 
samfunnsøkonomisk analyse og NOU 2012:16, en fersk offentlig utredning 	om metoder 	
for samfunnsøkonomiske analyser.	 	
Konkret har vi i nåverdiber	egningene valgt en analyseperiode på 40 år regnet fra 2015 	
og en diskonteringsrente på 4 % (3 % de siste to årene). 2013 er vårt henføringsår. Det 
er ikke funnet grunn til å modifisere markedspriser på kostnadssiden. På nyttesiden er 
en hovedproblemstillin	g at nullalternativet over tid fører til at mange husholdninger, 	
bedrifter og institusjoner ikke får dekket sitt behov for strøm. Det finnes ulike priser og 
verdier å ta utgangspunkt i for å beregne betalingsviljen per kWh ikke	-levert strøm, og 	
mulighetene	 diskuteres senere i rapporten. 	 	
Selv om analyseperioden er 40 år	, vil en del av investeringene ha lengre levetid. 	
Stasjoner forventes å ha en levetid på 40 år, men ledninger forventes en levetid på 70 år. 
I tillegg er det slik at en del av investeringene 	under de ulike konseptene foretas et 	
stykke ut i planleggingsperioden. Dette trekker i retning av at nytten av investeringene 
vil vare lenger enn selve analyseperioden og at de beregnede nytteeffektene vil være 
enda større enn de som framkommer i denne ana	lysen.	 Restverdi ved utløpet av 	
analyseperioden 	skal i utgangspunktet være med i en samfunnsøkonomisk analyse	, jfr. 	
NOU 2012:16. Det er imidlertid ikke opplagt hvordan denne restverdien beregnes da de 
ulike investeringskomp	onentene har ulik levetid, samt a	t de er avhengig av hverandre 	
for å gi nytte, dvs. å føre fram strøm til mottakerområdet. Som det kommer fram av 
analysen nedenfor vil disse restverdiene ikke ha betydning for om prosjektene 	blir	 	
samfunnsøkonomisk lønnsomme eller ikke, samt at de i liten g	rad vil skille mellom 	
konseptene. 	Vi kommenterer dette mer i avsnitt 7.5	 Realopsjoner.	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen skal i følge veiledning bygge på forventningsverdier 
for kostnader beregnet i usikkerhetsanalysen, under hensyn til konseptenes 
systema	tiske usikkerhet. Systematisk usikkerhet er tatt hensyn til gjennom renta, og 	
forventede kostnader fra usikkerhetsanalysen er lagt til grunn. Usikkerhetsanalysen er 
gjennomført ved hjelp av standard metodikk på området. 	 	
Kanak	 (2013) har gjennomført en usikkerhetsanalyse for forbruk. Denne danner 	
grunnlaget for den samfunnsøkonomiske analysens beregning av omfang og verdi av 
ikke	-levert strøm i nullalternativet 	– og fjerning av dette problemet i 	
konseptalternativene. Beregninge	n av omfang av verdi av ikke	-levert strøm bygger på 	
hele spredningen av muligheter når det gjelder framtidig etterspurt forbruk, altså ikke 
bare forventningsverdien. Dette gjør vi nærmere rede for nedenfor.

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
4 De viktigste nytte	- og kostnadsvirkningene i ko	rtform	 	
De viktigste nytte	- og kostnadsvirkningene er listet opp i tabellen nedenfor. Vi skiller 	
mellom prissatte	- og ik	ke	-prissatte virkninger, hvor de ikke	-prissatte virkningene er 	
virkninger av investeringene som det er vanskelig å kvantifisere bl.a. på 	grunn av ikke	-	
eksisterende markeder.	 	
Alle prissatte virkninger vil være neddiskonterte størrelser og vurderes i forhold til 
nullalternativet. På kostnadssiden beregner vi investeringskostnadene uten hensyn til 
drift og vedlikehold, siden drift og vedlikeho	ldskostnader er omtrent de samme i 	
konseptene som i nullalternativet. På nyttesiden beregner vi eliminert kostnad ved 
avvist etterspørsel. Bakgrunnen er at man i nullalternativet styrer mot en situasjon der 
mange kunder ikke får levert den strømmen de ette	rspør. Dette har en høy kostnad. I 	
konseptene fjernes denne kostnaden, noe som fremstår som en nyttevirkning sett fra 
konseptalternativenes side.	 	
Vi regner også på verdien av reduserte overføringstap. Differansen mellom disse 
nyttekomponentene og kostnad g	ir et uttrykk for netto prissatt nytte. 	 	
Foruten de prissatte effektene vurderer vi virkninger 	av	 frigjorte arealer til 	natur, 	bolig 	
og næringsformål, 	samt 	klima, 	lokal luftforurensning, 	forsyningssikkerhet og fleksibilitet 	
i nettet. Med forsyningssikkerhe	t mener vi nettets evne til å motstå hendelser der deler 	
av nettet faller ut	 som følge av tekniske feil	. Disse effektene har vi valgt å vurdere som 	
ikke	-prissatte effekter. Dette betyr likevel ikke at de ikke kan ha stor betydning for 	
nytten av prosjektet,	 og nytten kan også bli større over tid. 	 	
Til slutt vurderer den samfunnsøkonomiske analysen fordelingsvirkninger av 
konseptene, og deres robusthet i forhold til usikre forutsetninger. 	 	
Prissatte virkninger	 	Investeringskostnader	 	
 	Unngåtte kostnader ved 	avvist etterspørsel	 	
 	Redusert overføringstap	 	
 	Netto prissatt nytte	 	
Ikke	-prissatte virkninger	 Frigjøring av arealer	 	
 	 	Klima	 	
 	Lokal luftforurensning	 	
Forsyningssikkerhet ved tekniske feil	 	 	Forsyningssikkerhet	 	
 	Realopsjoner	-fleksibilitet	 	
Fordelingsvirkninger	 	 	
Tabell 	1: 	De viktigste nytte	- og kostnadsvirkningene

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	12	 	
5 	Investeringskostnader: Konsept 1 er dyrest	 	
Statnett (2013) har beregnet de totale kostnadene ved å investere i de ulike konseptene. 
I notatet har 	man 	imidlertid kun beregnet de totale investeringskostnadene for hvert 	
enkelt konsept. Vista har på bakgrunn av denne rapporten samt planer for 
gjennomføringsrekkefølgen for konsept 2 og 3, beregnet nåverdiene av konseptene. For 
konsept 1 foreligger det ikke 	noen klar investeringsplan. Vi har imidlertid lagt til grunn 	
at det vil følge et tilsvarende forløp som konsept 3, og at de ekstra investeringene som 
konsept 1 innebærer kommer på slutten av investeringsperioden (2027	-2031).	 	
Konsept 1	: Totale investeringsk	ostnader vil være 	16,9 milliarder kroner 	
(forventningsverdi)	. Vi har beregnet forventet nåverdi til å være på 	ca. 12,1 milliarder 	
(2013 kroner)	. 	
Konsept 2	: De totale investeringskostnadene er beregnet til å være på 15,1 milliarder 	
kroner (forventningsverdi	). Både dette og det neste konseptet vil være billigere enn 	
konsept 1 på grunn av lavere ledningkostnader som følge av reduksjon i antall 
forbindelser. Forventet nåverdi av investeringene er beregnet til å være ca	. 11,1 	
milliarder (2013 kroner)	. 	
Konsept 3:	 De totale investeringskostnadene er også her beregnet til å være på 15,1 	
milliarder kroner (forventningsverdi). Forventet nåverdi av investeringene er beregnet 
til å være ca 	11,1 milliarder (2013 kroner)	. 	
Nedenfor vil vi også gi en vurdering av 	usikkerheten i disse investeringskostnadene.

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
6 	Prissatte 	virkninger	: Kostnadene ved avvist etterspørsel vil være 	
mye større enn investeringskostnadene 	 	
6.1	 	Store kostnader ved avvist etterspørsel	 	
For å studere den samfunnsøkonomiske betydning av å investere i 	nytt sentralnett, har 	
vi simulert den framtidige kraftetterspørselen og beregnet hvor mye av denne 
etterspørselen som vil bli avvist i nullalternativet, altså hvis kapasiteten i dagens nett 
opprettholdes. Vi definerer her avvist etterspørse	l som avviket me	llom framtidig 	
kraftetterspørsel og sentralnettets kapasitet, fratrukket lokal produk	sjon. 	Etterspørsel 	
utover nettets kapasitet	 kan medføre avbrudd i kraftforsyningen	 eller rasjonering	 hvis 	
kraftmarkedet ikke er i balanse, men det er også godt mulig at 	pr	isene stiger og 	
forbruket reduseres på lengre sikt og at avbrudd forhindres hvis markedet og 
myndigheter forventer framtidig knapphet på effekt. 	Vi har imidlertid ikke modellert det 	
dynamiske forholdet mellom svekket forsyningssikkerhet	/knapphet på effekt	 og 	
redusert kraftetterspørsel	. Da	 det er usikkert	 hva den faktiske kostnaden ved avvist 	
etterspørsel og eventuelt avbrudd vil være, vil vi illustrere og drøfte implikasjonene av å 
legge ulike enhetskostnader (kr/MWh) til grunn, blant annet satsene fra 	KILE	-	
ordningen.	 Sensitivitetsanalysen viser at enhetskostnaden ved avvist etterspørsel er 	
spesielt viktig for utbyggingsalternativenes lønnsomhet	, men 	at denne	 lønnsomheten er 	
robust og positiv selv hvis man legger relativt små enhetskostnader til grunn. 	 	 	 	
6.1.1	 Nærmere beskrivelse av metodikk og forutsetninger	 	
Den framtidige effektetterspørselen er simulert basert på usikkerhetsanalyse og 
prognoser for maksimal årlig effekt, utarbeidet av Kanak (2013). Utfallsrommet for 
beregningsårene 2020, 2030, 2	040 og 2050 er vist i 	Figur 	1. 	
 	
Figur 	1: 	Sannsynlighetsfordeling for effektetterspørsel, MW. Kilde: Kanak 
(2013)	 	
For å gjøre våre beregninger mest mulig riktige er det viktig å ta hensyn til hele 
spredningen i etterspørselsprognosene. Utfallsrommet fra usikkerhetsanalysen er

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	14	 	
videreført ved hjelp av vårt egenutviklede program for Monte Carlo	-simuleringer. 	
Programmet t	rekker tilfeldige persentiler fra overnevnte sannsynlighetsfordelinger for 	
alle fire beregningsår med perfekt seriekorrelasjon. Samme persentil trekkes altså 
samtidig for alle beregningsår, noe som både er mer realistisk enn ukorrelerte 
trekninger	 og nødve	ndiggjør færre trekninger for å sikre konvergens. Maksimal 	
effektetterspørsel interpoleres for øvrige år innenfor analyseperioden 2015	-2050. 	
Resultatene for perioden 2010	-2020 er basert på trukket verdi for 2020 og kjent verdi 	
for 2010. Verdiene etter 2050	 representerer ekstrapolert trend fra perioden 2040	-2050. 	
Gitt effektetterspørselen som trekkes, sentralnettets kapasitet på 4700 MW og 168 MW 
forutsatt lokal produksjon	2, beregnes årlig avvist etterspørsel i timen med maksimallast. 	
Effektetterspørselen i	 alle de øvrige timene av året, tilknyttet hver trekning for 	
maksimal effektetterspørsel, blir grovt beregnet ved å legge til grunn den normaliserte 
lastvarighetskurven for Oslo og Akershus fra 2010, vist i 	Figur 	2. 	
 	
Figur 	2: 	Normalisert lastvarighetskurve fra 2010	 	
Vi gjennomfører 20.000 iterasjoner for å sikre konvergens og representativ bruk av 
forutsatte sannsynlighetsfordelinger. Gitt en analyseperiode på 40 år og 8.760 timer per 
år, simuleres altså effektetterspørsel, last i sentralnettet og tilknyttet avvist 
effektetterspørsel for rundt 7 milliarder timer. Metodikken kan ved første øyekast virke 
unødvendig komplisert for å beregne forventet avist etterspørsel og tilknyttede 
kostnader. Konsekvensen av usikker framtidig effektetterspørsel er imidlertid 
asymmetrisk	, noe som krever en grundig analyse. 	- Hvis etterspurt effekt er høyere enn 	
sentralnettets kapasitet, vil resultatet bli avbrudd, rasjonering e.l., og medføre store 
kostnader for samfunnet. Hvis etterspurt effekt er lavere enn sentralnettets kapasitet, 
unn	gås tilsvarende konsekvenser, men det har lite å si hvor stor marginen er mellom 	
etterspørselen og kapasiteten (i alle fall når man ser bort fra risiko for tekniske feil). Den 
avviste etterspørselen, gitt forventet maksimallast, vil dermed være vesentlig l	avere enn 	
 	 	 	
2 Dette er en forenkling. Tilgjengelig lokal vinterproduksjon i Oslo og Akershus er i dag på ca. 80 MW. Dette er 
perioden hvor etterspørs	elen er størst. Økt fremtidig kraftproduksjon er imidlertid ikke utenkelig.

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
den forventede avviste etterspørselen. Forskjellen mellom de to størrelsene hadde blitt 
spesielt synlig hvis forventet framtidige etterspørselen lå veldig nær sentralnettets 
kapasitet, samtidig som det var en stor risiko for høyere etterspørsel.	 	
6.1.2	 Beregnet avvist etterspørsel	 	
Vi beregner nå u	tfallsrom	met 	for simulert avvist etterspørsel i alle trekninger 	basert på 	
metodikken som er beskrevet ovenfor. 	 	
Figu	r 3 og Figur 	4 viser simulerte forventningsverdier, 15	-persentil og 85	-persentil for 	
henholdsvis årlig maksimal last i 	sentralnettet og tilknyttet avvist etterspørsel i Oslo og 	
Akershus. 	 	
 	
Figu	r 3: 	Prognose for årlig maksimal last i Oslo og Akershus, MW 	 	
 
 0	
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000	
Forventing	15-persentil	85-persentil

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	16	 
 	
Figur 	4: 	Avvist etterspørsel per år, GWh	 	
Maksimal årlig last 	forventes å overstige dagens kapasitet (4700 MW) fra 2019. 	
Framtidig maksimallast må ligge under simulert 15	-persentil for at dagens kapasitet 	
skal overholdes i hele analyseperioden. Hvis kapasiteten i dagens sentralnett 
opprettholdes, forventer vi altså v	esentlige mangel på effekt, også når lasten er lavere 	
enn årlig maksimallast. Den avviste etterspørselen vokser sterkt utover 
analyseperioden, fra å være ubetydelig i 2019 til et forventet nivå på nærmere 600 GWh 
per i 2054. Av 	Figur 	5 ser vi at forventet antall timer med avvist etterspørsel stiger til 	
nærmere 1000 per år i slutten av analyseperioden. Timeantallet har imidlertid en 
konkav form, i motsetn	ing til avvist energ	ietterspørsel, noe som skyldes 	
lastvarighetskurvens karakter 	– ved ekstremt høy forbruksvekst vil man i stor gra	d 	
oppleve avvist etterspørsel på de samme tidspunktene, men mengde avvist energi 
vokser stadig.	 	
 	 0	
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600	
Forventing	15-persentil	85-persentil

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
0
Figur 	5: 	Timer med avvist etterspørsel per år	 	
6.1.3	 Prissetting av avvist etterspørsel basert på KILE	-satsene	 	
Det er vanskelig å vite hvilken enhetskostnad man burde legge til grunn for å beregne 
kostnadene ved avvist etterspørsel og eventuelt 	avbrudd. Samtidig er dette antagelig 	
analysens viktigste enkeltforutsetning.	 Som en hovedtilnærming b	ruker 	vi 	satsene fra 	
KILE	-ordningen. KILE	-ordningen angir avbruddskostnader per kW ikke	-levert energi, 	
og benyttes for kvalitetsjustering av nettselskapen	es inntektsrammer. Satsene er 	
avhengig av når avbruddet forekommer, det vil si tidspunkt, ukedag og måned. I de 
gjennomførte simulereringer blir relevant sats tilknyttet hver trekning funnet ved hjelp 
av egenskapene til lastvarighetskurven fra 2010. Vi fo	rutsetter samtidig standard 	
forbruksmiks oppgitt i Statnetts KILE	-modell og at avbruddene er varslet.	 	
Hvis vi legger til grunn satsene fra KILE	-ordningen vil den forventede nåverdien av 	
kostnadene knyttet til framtidig avvist etterspørsel være hele 86,1 mrd. 	2013	-kr, altså 	
rundt 7	-8 ganger høyere enn nåverdien av investeringskostnadene i konsept 1	-3. KILE	-	
satsene impliserer 33	,3 kr/	kWh i gjennomsnittlig avbruddskostnad.	 	
Den tilknyttede årlige fordelingen av kostnadene	, ved bruk av KILE	-sats,	 er vist i	 Figur 	6. 	
He	r ser vi faktisk at de 	årlige	 forventede kostnadene er høyere i slutten av 	
analyseperioden enn de totale investeringskostnadene i utbyggingskonseptene. 	85	-	
persentilen for de totale beregnede kostnadene har en samlet nåverdi på 199,6 mrd. 
2013	-kr.	 Det er el	lers interessant å merke seg at nåverdien er beregnet til 33,4 mrd. 	
2013	-kr i scenariet hvor den forventede framtidige effektetterspørselen realiseres, altså 	
vesentlig lavere enn de forventede KILE	-kostnadene. 	 	
 	 0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500	
Forventing	15-persentil	85-persentil

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	18	 	
 	
Figur 	6: 	Kostnader 	per år, 	ved bruk av KILE	-sats, 	løpende mrd. 2013	-kr	 	
6.1.4	 Sensitivitetsanalyse: Resultatene avhenger av hva man legger til grunn som 
enhetskostnad	 	
Det er flere usikkerhetsmomenter ved beregningene over. For det første 	er det et 	
spørsmål om KILE	-satsen 	er d	en riktige prisen 	å bruke på lang sikt, dvs. når man vet at 	
mye 	av kraftetterspørselen vil bli avvist i vintermånedene, og at dette vil gjenta seg år 	
etter år. 	Vi har av den grunn gjennomført en sensitivitetsanalyse som viser 	hvordan 	
nåverdien for kost	nadene ved avvist 	etterspørsel avhenger av enhetskostnadene for 	
slike hendelser, hvor sistnevnte måles i kr/	kWh.	 Resultatene er illustrert i 	Figur 	7. 	 0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50	
Forventing	15-persentil	85-persentil

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	19	 
 	
Figur 	7: 	Kostnad av framtidig avvist kraftetterspørsel, 	ved ulike 	
enhetskostnader, 	nåverdi mrd. 2013	-kr	 	
 
Et moment som trekker i retning av høyere kostnader ved avvist etterspørsel er en 
mulig revisjon av dagens KILE	-satser. 	Pöyry og SINT	EF (2012) presenterer resultater av 	
en omfattende studie av samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd og rasjonering. 
Rapporten foreslår også nye satser til bruk i KILE	-ordningen. Ved å 	bruke	 de foreslåtte 	
KILE	-satsene	3 og samme forbruksmiks, blir de 	framti	dige kostnadene ved avbrudd 	
nesten doblet til 6	4 kr/	kWh, som vist i øverste høyre hjørne i 	Figur 	7. Her ser vi også at 	
kostnadene blir noe lavere hvis	 vi legger til grunn de estimerte enhetskostnader ved 	
rullerende rasjonering (50	 kr/	kWh), og omtrent lik	 kostnadene ved dagens KILE	-	
ordning hvis enhetskostnader ved 50 % rasjonering forutsettes (3	4 kr/	kWh).	 	
Det er imidlertid flere forhold som kan medføre b	etydelig lavere kostnader ved avvist 	
etterspørsel	, dvs. at man beveger seg nedover linja i figuren	. 	
En mulighet i en anstrengt situasjon, vil være å innføre et eget prisområde i	 Stor	-Oslo. 	
Forbrukerne av strøm (husholdninger og næringsliv) vil da ikke opp	leve rasjonering i 	
form av utkobling, men rasjonering i form av høyere priser	. Generelt vil prisrasjonering 	
gi lavere kostnader enn kvantumsrasjonering fordi det er forbrukere med lavest 
betalingsvilje for strøm som forbruker mindre.	 Innføring av a	vanserte	 måle	- og 	
styringssystemer (AMS)	 kan	 redusere kostnadene ytterligere, spesielt i kombinasjon 	
med et eget prisområde i Stor	-Oslo. 	 AMS	 gjør det mulig å fakturere konsumentene 	
basert på sanntidsforbruk	, noe som 	vil legge til rette for mer optimal prising av 	effekt og 	
gi sterkere insentiver til redusert kraftforbruk.	 Vedvarende og store prisforskjeller 	
mellom områder er ikke politisk ønskelig, jf. St.	 melding 14 2011	-2012, men det vil 	
neppe utkobling i stort omfang heller være.	 	
 	 	 	
3 Da de foreslåtte KILE	-satsene er inndelt i andre timebolker enn eksisterende KILE	-satser, har vi foretatt 	
forenklede, skjønnsmessige tilpasninger for å kunne bruke samme rammeve	rk.	 KILE	
Foreslått KILE	
Rullerende 	rasjonering	
50 % 	rasjoneringskvote	
Inv. kostnad0
20
40
60
80
100
120
140
160
180	
0	10	20	30	40	50	60	70	
Nåverdi, mrd. 2013
-kr	
kr/kWh avvist etterspørsel

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	20	 	
Kostnadene av å redusere kraftf	orbruket og spesielt effektforbruket, vil være lavere ved 	
tiltak som påvirker eller hindrer investeringer og etablering av nytt kraftforbruk, 
sammenlignet med situasjoner hvor kraftkonsumenter har tilpasset seg et høyere 
kraftforbruk, men opplever avbrudd 	eller rasjonering på kort varsel. 	Etterspørselen kan 	
også gå ned ved at virksomheter og husholdninger flytter ut av Oslo og Akershus. Dette 
fører til at linja i figuren flytter nedover. 	Kostnadene ved avvist kraftetterspørsel på lang 	
sikt avhenger også i s	tor grad av den politiske betalingsviljen og Statnetts tolkning av 	
tilknytningsplikten. 	 	
Til tross for usikkerhet knyttet til hvilke enhetskostnader som burde legges til grunn ved 
avvist etterspørsel, virker investeringskostnadene i utbyggingsalternativene	 relativt 	
små sammenlignet med kostnadene av framtidig avvist etterspørsel i nullalternativet. 
Dette betyr at det å unngå disse kostnadene etter all sannsynlighet vil gjøre alle 
konseptene samfunnsøkonomisk lønnsomme.	 	
6.2	 	Overføringstapet går ned ved 	alle kons	eptene	 	
Konsept 3, som innebærer en oppgradering til 420 kV, vil halvere tapene i forhold til 300 
kV	 (konsept 2)	, men også de øvrige alternativene vil medføre reduksjon av 	
overføringstap sammenlignet med dagens nett	, da nye forbindelser er mer effektive	. 	
Både konsept 1 og 2 driftes på 300 kV, men konsept 1 vil gi et mindre overføringstap 	på 	
sikt 	enn konsept 2 da flere forbindelser vil redusere tapet.	 	
 
Nye beregninger vi har fått oversendt fra Statnett innebærer følgende redusert	e 	
overføringstap 	i 2030 	ved 	konseptene i forhold til nullalternativet	 oppsummert i 	
tabellen under:	 	
 
 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Konsept 3	 	
Tapsbesparelser per år 
(GWh/år)	 fra 2030	 	
 86	 	 38	 	 87	 	
Tapsbesparelser, nåverdi	 	
millioner kr (2013) 	 	
354	 	190	 	358	 	
Tabell 	2: 	Reduserte overføringstap ved de ulike konseptene.	 GW/h og 	mill. 	
2013	-kr	 	
 
For å beregne nåverdien av dette gjør vi følgende antagelser. De første utbyggelsene av 
nye forbindelser starter i 2016, mens de siste 	er 	ferdig	e i 2030. Vi antar derfor at 	
redusert overføringstap øker lineært fra 2016 til 2030. 	Fra 2030 holdes redusert 	
overføringstap konstant per år. 	Tapene i alle konseptene er like fram til 	og med 	2029 og 	
følger banen for konsept 2, da vi antar identiske utbyggin	gsforløp og at alt driftes på 	
samme spenningsnivå. Fra og med 2030 vil tapene være ulike da	 konsept 3 driftes på 	
300 kV fram til 2030, men skifter til 420 kV i 2030. 	I konsept 1 vil man også begynne å 	
bruke flere ledninger fra 2030 noe som vil redusere ove	rføringstapene. 	Dette innebærer 	
at det blir store besparelser i konsept 	1 og 	3 i forhold til 2 	fra og med 2030.

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
For å verdsette de reduserte nettape	ne	 må vi gi et anslag på verdien av strøm framover. 	
Vi bygger 	på Statnett (2012d) 	og 	bruker en pris på 34 øre per KWh i 2020 og 37 øre i 	
2030 (2013 kroner), og gjør en 	lineær	 framskrivning 	basert på prisøkningen fra 2020 til 	
2030 	at prisen i 2055 blir 45 øre	. Dette innebærer en 	prisøkning fra 2020 til 2055 på ca	. 	
32%, eller en årlig gjenno	msnittlig 	prisstigning på 	0,8%. 	 	
Valg av prisbane kan selvsagt diskuteres. Vi finner det imidlertid naturlig å velge 
Statnetts egne anslag på priser. Hadde vi alternativt valgt en framskrivning basert på 
den gjennomsnittlige veksttakten mellom 2020 og 2030	, ville forskjellene 	for 	
overføringstapet 	bli neglisjerbare. Dette skyldes 	at den årlig gjennomsnittlige 	
prisveksten fra 2020 til 2030 er 0,85%, altså nesten likt med 2020	-2055, og at 0,85% er 	
et så lite tall at veksten er tilnærmet lineær. 	 	
Basert på d	iss	e forutsetningene kommer de største gevinstene i konsept 	3 (nåverdi på 	
358	 millioner).	 	
6.3	 	Oppsummering av prissatte 	virkninger	 	
Tabellen nedenfor oppsummerer de prissatte 	virkningene	 ved de tre 	
investeringsalternativet i forhold til nullalternativet. Når det gjelder unngåtte kostnader 
ved avvist etterspørsel, har vi valgt å bruke KILE	-kostnaden	 som et basisestimat	. Som 	
diskutert over er det stor usikkerhet med hensyn på hvilken enhets	kostnad som bør 	
benyttes, men KILE	-kostnaden representerer etter vårt skjønn det beste alternativet	 gitt 	
at man skal oppgi et punktestimat	. 	
 	Konsept 1	 Konsept 2	 Konsept 3	 	
Forventede investeringskostnader	 	12 100	 	11 100	 	11 100	 	
Unngåtte kostnader ved 	avvist etterspørsel	 	 86 100	 	86 100	 	86 100	 	
Redusert overføringstap	 	354	 	190	 	358	 	
Prissatte gevinster	 	 86	 454	 	86 	290	 	86 458	 	
Netto prissatt nytte	 	 74 	354	 	75 	190	 	75 358	 	
Tabell 	3: 	Prissatte 	virkninger	 ved investeringsalternativene i forhold til 	
nullalternativet, mill	. 2013	-kr

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	22	 	
7 Ikke	-prissatte virkninger: 	Frigjort areal og redusert 	
luftforurensning kan	 gi store gevinster	 	
7.1	 	Verdien av 	økt areal 	i natur og boligområder 	kan bli betydelige	 	
Ser man bort fra 	byggeperioden, vil miljøvirkningene i stor grad være knyttet opp til 	
frigjøring av areal i form av nytte for friluftsli	v, naturmiljø og biologisk mangfold	. Ved 	
Konsept 2 og 3 vil det kunne fjernes enkelte kraftlinjer og dermed frigjøres areal både i 
boligo	mråder og i Oslomarka. Verdien av arealene som frigjøres vil til en viss grad 	
avhenge av trasévalg, men dette blir ikke vurdert i vår analyse. Tilsammen kan det 
frigjøres ca. 350 km ledning.	 	
 
Flere typer areal kan frigjøres:	 	
 	Areal innenfor markagrensen	 	
 	Areal 	i boområder 	som ikke kan brukes til utbygging, men som frigjøres til 	
friareal, og der tilgrensende boliger slipper å se/oppleve kraftlinjer	 	
 	Areal som kan brukes til bolig/næringsareal i de berørte kommunene	 	
 
I prinsippet kan noe av dette 	arealet verd	settes, mens det vil være mer problematisk å 	
verdset	te andre typer 	areal. 	Basert på norske studier om verdsetting av miljøgoder er 	
det imidlertid mangelfullt grunnlag for å angi et bestemt kronebeløp for verdien av å 
slippe å se kraftmaster/kraftledninger 	i terrenget, eller for andre miljø	- og 	
landskapsvirkninger. Statens vegvesens håndbok i samfunnsøkonomisk analyse og 
konsekvensanalyser (	Statens Vegvesen, 2006	) som brukes som en håndbok og 	
veiledning av mange sektorer (også utenfor Vegvesenet) behandler o	gså 	
arealbeslag/frigjøring som ikke prissatt effekt. Vi har derfor valgt å behandle frigjøring 
av areal som en ikke	-prissatt effekt.	 	
 
La oss først se på areal innenfor markagrensen. 	Det vil kunne frigjøres 10.000 dekar 	
naturareal under konsept 2 og 3, hvor	av ca	. 30% ligger innenfor markagrens	en	 	
(Statnett, 2012b, s. 115f). Dette er arealer som i utgangspunktet ikke er tenkt til 
boligbygging eller næringsliv, men som har betydning for friluftsliv. Disse arealene er i 
dag forringet, bl.a. visuelt, som naturomr	åder pga. kraftledningene.	 	
 
Det er vanskelig å verdsette verdiøkningen av disse arealene ved at kraftledningene 
fjernes. Da Oslomarka er vernet for boligbygging er det rimelig å anta at arealene har en 
verdi som er høyere enn areal til bolig eller næringsf	ormål. Protestaksjoner mot ulike 	
markaetableringer tyder også på en høy verdsetting av disse arealene i befolkningen. 
Store deler av arealene ligger imidlertid i kommuner med en lavere pris på boligareal 
enn i Oslo og Bærum	 hvor det kan frigjøres areal til	 boligområder. Hvis vi 	f.eks. 	antar at 	
tomteprisene	 i Oslo o	g Bærum har en 	gjennomsnitts	verdi på 	4000 kroner 	per 	
kvadratmeter	 (4 millioner per mål)	, vil boligareal i de andre berørte kommunene 	
antagelig ha en verdi lavere enn dette	. Luftledninger vil også innebære mindre inngrep i 	
naturen enn nærings	- og boligbygging. Dette trekker i retning av en lavere verdistigning 	
ved å frigjøre disse arealene enn om man f.eks. hadde tilbakeført boligarealer. Hvis vi 
som et 	regne	eksempel verdset	ter verdien av å tilbakeføre arealene til naturareal til 	
1000 kroner per kvadratmeter, antar en årlig realprisstigning tilsvarende

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
reallønnsveksten på 1,4	 %, og at disse arealene frigjøres i perioden 2021	-2030, vil det gi 	
en nåverdi på over 7 milliarder kr	oner. 	Realprisøkningen kan begrunnes med at uberørt 	
natur antagelig vil bli et knappere i gode i årene framover som følge av stor 
befolkningsøkning i Oslo	-området og større press på naturarealer. 	Merk at dette kun er 	
et eksempel, men det viser uansett at d	et kan 	ligge store verdier i å frigjøre naturarealer	. 	
Disse arealene har et stort	 omfang	 og	 konsekvensen av å frigjøre dem vil berøre mange 	
mennesker	. Dette 	fører til at de vil ha en stor potensiell verdi.	 	
La oss nå se på frigjøring av areal i boområder. 	Ved Konsept 2 og 3 vil det kunne fjernes 	
kraftlinjer også i 	sentrale områder i Oslo og 	Akershus. 	I dag bor ca. 28.500 mennesker 	
100	-200 meter fra en kraftledning. Disse vil bli positivt berørt av at ledninger fjernes, 	
både visuelt, men også pga. redusert stråling, selv om vi ikke kjenner til noen 
dokumentert effekt av dette (se drøfting i Statnett, 20	11, s. 47). Det er anslått at antall 	
nærføringer reduseres med mellom 5 000 til 10 000 (15 	– 35%), avhengig av trasevalg i 	
disse 	konsept	ene	. I omfang berører dette mange mennesker, men det er vanskelig å si 	
noe om konsekvensene av dette og dermed verdien.	 	
Fjern	ing av 	kraftlinjer i 	sentrale områder	 kan 	også 	frigjøre arealer både til nærings	- og 	
boligformål	 (se Statnett, 2012b)	. D	isse	 areale	ne	 kan økes ytterligere ved kabling på 	
enkelte strekninger. 	Areal til nærings	- og boligformål vil være det enkleste area	let å 	
prissette. 	Alt areal som kan frigjøres i boligområder kan 	imidlertid 	av ulike årsaker ikke 	
benyttes til bolig	- og næringsformål, og vi har ikke nok informasjon om hvor mye areal 	
som kan 	brukes	 til dette kun ved fjerning av eksisterende kraftlinjer. 	Vi har derfor ikke 	
foretatt en verdivurdering av 	slike arealer	. Da tomtearealene 	i Oslo og Bærum har en 	
høy verdi	 - ovenfor har vi foreslått kr 4000 per kvadratmeter	 - kan dette ha stor verdi. 	
Likevel vil de samlede nye arealene til bolig og næringsformål 	bli betraktelig mindre enn 	
frigjort naturareal, noe som trekke	r i retning av at de vil utgjøre en mindre 	
samfunnsøkonomisk gevinst enn frigjøring av naturarealene.	 	
7.2	 	Klimaeff	ekter gjennom flere el	-biler	 kan gi betydelige gevinster	 	
Når man skal vurdere klimae	ffektene av investeringsalternativene må man drøfte dem 	
opp mot nullalternativet. I nullalternativet vil det bli mangel på 	kraft 	etter noen år. Dette 	
kan ha flere ulike virkninger. Hvis det fører til alternativ energiproduksjon f.eks. ved 
dieselaggregater 	eller oljefyrer vil klimagassutslippene i nullalternativet bli store. På 	
den 	andre siden kan mangel på strøm føre til lavere produksjon og dermed lavere 	
inntekt og mindre etterspørsel etter varer og tjenester. Dette vil begrense 
klimagassutslippene. Langva	rig mangel på kraft vil også kunne føre til at industri og 	
tjenesteyting flytter ut av Oslo	-området, noe som også har betydning for bosetting og 	
klimagassutslipp. Alt i alt er det 	likevel 	vanskelig å si noe om hvordan utslippene i 	
nullalternativet vil være	. 	 	
La oss nå se på investeringsalternativene. 	Det vil bli økte klimagassutslipp i byggefasen 	
under alle 	disse	. Etter byggefasen vil tilgangen på kraft bli større til Oslo/Akershus enn 	
under nullalternativet. Det er likevel verdt å merke seg at kraftsekto	ren fram til år 2020 	
er regulert gjennom EU	-ETS. Dersom EU	-ETS fortsetter også etter 2020, betyr dette at 	
det ikke vil bli endringer i utslipp fra kraftsektoren i Europa som følge av utbyggingen. 
Det kan derimot bli utslippsendringer hvis EU	-ETS erstattes 	av en regulering som lar 	
klimagassutslipp variere, eller den økte strømtilførselen erstatter fossile brensler i 
sektorer som ikke er regulert gjennom EU	-ETS, slik som transportsektoren. Et eksempel

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	24	 	
på det siste er økt bruk av el	-biler som det ikke ville væ	re rom for innenfor dagens 	
kapasitet. Med den veksten i el	-bilforbruket som ligger til grunn for effektprognosene i 	
Kanak (2013), kan dette få betydning for klimagassutslippene. Verdien av denne 
utslippsreduksjonen vil avhenge av hva man legger til grunn s	om en riktig 	
samfunnsøkonomisk kostnad på klimagasser framover.	 	
La oss som et regneeksempel anta at CO	2-utslippene fra vanlige biler er 150 gram per 	
kilometer, at en daglig kjørelengde per el	-bil er 60 km (antatt i Kanak, 2013), og at antall 	
el-biler som e	rstatter vanlige biler er 200.000.	4 Da vil reduserte CO	2-utslipp være 	
657.000 tonn per år. Verdsetter vi CO	2-utslippene til 320 kroner per tonn,	5 får vi en 	
verdi av årlige reduserte utslipp på 210 millioner kroner. Over en 40	-årsperiode vil 	
dette utgjøre en nåverdi på ca	. 4,2 milliarder kroner. Merk at prognosene til Kanak 	
(2013) gir en økning i el	-biler i basisframskrivningen fra 78.000 i 2020 til	 713.000 i 	
2050, mens vi har lagt 200.000 til grunn i alle år. Uansett viser dette at reduserte 
klimakostnader ved å legge til rette for økt el	-bilforbruk kan være betydelige. Merk 	
imidlertid at klimaeffektene vil være like for alle konseptene (1	-3).	 	
7.3	 	Lokal	 luftforurensning kan 	også 	reduseres betydelig ved overgang til el	-	
biler	 	
Hvis el	-biler erstatter bensin og/eller dieselbiler, vil de også redusere lokal 	
luftforurensning spesielt på vinterstid. I Jernbaneverkets Metodehåndbok 
(Jernbaneverket, 2011) verdset	tes lokal luftforurensning i storbyer omtrent som 	
klimagassutslipp.	6 Basert på d	ette 	vil	 verdien av redusert luftforurensning også bli 	
betydelig, jfr. 	regneeksempelet over.	 Merk imidlertid at Jernbaneverkets anslag er basert 	
på en overgang fra vei til bane	, mens ved el	-biler vil det fortsatt være hjul på veien. Dette 	
trekker i retning av at verdien av redusert lokal luftforurensning kan bli noe mindre enn 
verdien av reduserte klimagassutslipp.	 	
7.4	 	Forsyningssikkerhet: Konsept 1 og 3 gir lavest avbruddskostnader	 ved 	
tekniske feil	 	
Under prissatte virkninger har vi beregnet hva tapet blir i nullalternativet ved at ikke all 
etterspørsel kan dekkes framover, men avbrudd kan også skje ved tekniske feil. 	Under 	
avsnitt 2.2 har vi kommentert at kapasiteten i nullalternat	ivet kan falle permanent over 	
da anlegget er gammelt.	 Dette 	vil øke verdien av å unngå avvist 	etterspørsel og er 	derfor 	
ikke tatt hensyn til 	nedenfor 	da vi nå vil studere tekniske feil som 	ikke endrer 	
kapasiteten på lang sikt	. 	
Verdien av a	vbrudd som skjer ved at komponenter dør, er komplisert å beregne i en 	
økonomisk analyse. For å kunne verdsette reduserte avbrudd som følge av tekniske feil, 
 	 	 	
4 Det er 	i dag	 uklart hvorvidt el	-biler erstatte	r bilbruk eller kollektivtransport. 	Imidlertid vil den store veksten i 	
el-biler som ligger til grunn for 	effektprognosene i Kanak (2013)	 være en storstilt overgang fra bensin	- og 	
dieselbiler til el	-biler,	 da det er urealistisk at denne økningen i særlig grad kan komme som tilleggsbiler.	 	5 I KLIMAKUR 2020, se KLIF (2010) legges det til grunn en kvotepris i 2020 på 40 Euro.	 	6 0,058 kroner per kilometer mens	 CO	2-utslipp verdsettes til 0,06 kr per kilometer.

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
må vi gjøre antagelser om hvordan sannsynligheten for slike feil avhenger av 
forbruksvekst og spenn	ingsnivå (300 kV i forhold til 420 kV). Det er rimelig å tro at 	
sannsynligheten for tekniske feil øker med effektetterspørselen, men vi har ikke 
grunnlag for å kvantifisere dette. Vi har gjennomgått statistikk for driftsforstyrrelser for 
2005 og 2011 (Stat	nett, 2005; 2012	c), men denne gir ikke et godt nok grunnlag for å si 	
noe om hvordan feilene avhenger av spenningsnivået.	 	
Tekniske feil vil også skje uavhengig av hvilket investeringskonsept man velger. Mens 
teknisk utstyr er den dominerende årsaken til dri	ftsforstyrrelser i krafttransformatorer, 	
er tordenvær og vegetasjon viktige årsaker til driftsforstyrrelser for kraftledninger. I 
2011 skyldtes f.eks. 55,9	 % av driftsforstyrrelsene omgivelsene (Statnett 2012	c), men 	
dette var et spesielt år med hensyn til	 ekstremvær.	 	
Nasjonal statistikk over feil for 2005 gir en viss indikasjon over størrelsen på feilene 
(Statnett, 2005):	 	
 	Det er flere driftsforstyrrelser i 300	-220 kV anlegg enn i 420 kV anlegg, men det 	
kan skyldes at det er flere av førstnevnte kategori og	 at de er eldre. 2	 % av ikke	-	
levert energi skyldes avbrudd i 420 kV	-anlegg, mens 16	 % var i 300	-220 kV 	
anlegg. Det er 2573 km med kraftlinjer i 420 kV nettet, mens det er 5694 km i 
300	-220 kV nettet, dvs. ca	. 220	 % mer. 	 	
 	Ingen av avbruddene har vart mer en	n 20 minutter i 420 kV anlegg, mens det var 	
avbrudd i intervallet 4	-8 timer i 300	-220 kV anlegg. I gjennomsnitt varte 	
avbruddene 8 minutter.	 	
 	Avbrutt effekt har ligget på mellom og 400 MW.	 	
 	Den totale KILE	-kostnaden (samfunnsøkonomisk kostnad ved avbrudd) 	i nett 	
med spenningsnivå større eller lik 132 kV var omlag 21,2 millioner kroner.	 	
Oppsummeringen viser at avbruddskostnadene som følge av tekniske feil ikke var 
spesielt store, og vil være spesielt små sett i forhold til kostnadene ved investeringer i 
nytt	 sentralnett. 	 	
Sammenligner man investeringskonseptene med nullalternativet, vil likevel gevinster 
ved reduserte avbrudd som følge av tekniske feil bli betydelig større enn det statistikken 
viser. Dette skyldes at det i nullalternativet er antatt N	-0 forsy	ningssikkerhet	 ved 	
etterspørsel høyere enn 4400 MW	, mens det er antatt forsyningssikkerhet på 	
henholdsvis N	-1 og N	-1 med et tilleggskrav	 i investeringskonseptene.	 	
Konsept 1 og 3 	har 	høyere forsyningssikkerhet enn	 konsept 2	, da de i tillegg til 	
forsyningss	ikkerhet N	-1 også har et krav om at 	ved to samtidige feil skal det være mulig 	
å gjenopprette forsyningen innen 2 timer	. Konsekvensene av tekniske feil vil derfor bli 	
minst i konsept 1 og 3.	 	
7.5	 	Realopsjoner: Konsept 3 har størst fleksibilitet	 	
Muligheter til å 	gjøre endringer i underveis, som å endre kapasiteten eller gjøre 	
miljøtilpasninger	, kan ha 	en samfunnsøkonomisk verdi. Disse mulighetene vil være 	
tilstede 	under alle de tre investeringsalternativene, men ikke i nullalternativet. 	
Investeringsalternativene v	il dermed være mer fleksible enn nullalternativet. Denne 	
fleksibiliteten har betydning hvis etterspørselsprognosene viser seg å ikke slå til	, da man

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	26	 	
kan utsette investeringer. 	Verdien av dette synker som funksjon av sannsynligheten for 	
virkelig høy etterspørsel. 	Det er vanskelig å verdsette denne fleksibiliteten, men de	n har	 	
etter vårt skjønn 	ikke 	en stor verdi sammenlignet med investeringskostnadene.	 	
 
Under konsept 3 	kan	 man k	jøre anlegget på flere spenningsnivåer enn under de andre 	
konseptene.	 Dette gjør konseptet mer fleksibelt enn de andre. 	Vanligvis antar man at 	
kapasiteten i en ledning som driftes på 420 kV vil være ca. 40	 % høyere enn om 	
ledningen driftes på 300 kV.	 Hvis 	etterspørselen blir høyere enn forutsatt 	vil	 økt 	
kapasitet 	bli verdifullt	. I følge behovsanalysen (Kanak, 2013) 	er det 14% sannsynlighet 	
for at etterspørselen etter effekt i 2050 vil være høyere enn 6800 MW, slik at denne 
ekstra 	fleksibiliteten vil ha en f	orholdsvis lav forventet verdi innen en 	
planleggingshorisont på 40 år. Investeringene vil imidlertid ha en levetid utover 2055 
slik at verdien utover planleggingsperioden (restverdien) 	vil	 bli høyere.	 	
7.6	 	Oppsummering av ikke	-prissatte 	virkninger	 	
Tabellen 	nedenfor oppsummerer de ikke	-prissatte gevinstene ved de tre 	
investeringsalternativet i forhold til nullalternativet. Effektene er illustrert med plusser 
(+) som gevinster og minu	ser (	-) som kostnader, hvor disse er går fra en skala fra 1 til 	
fire kjent fr	a bl.a. 	Finansdepartementet (2005)	. Den veier sammen omfang og 	verdi til 	
konsekvens	. Hvis effekten er nøytral i forhold til nullalternativet betegnes disse som null 	
(0).	 En slik effektskala vil selvsagt alltid være subjektiv og ulike faglige eksperter vil 	
kunne ha forskjellig oppfatning om antall pluss eller minus på den enkelte punkter. I 
tabellen under fremgår vår oppfatning. For å få et inntrykk av størrelsen på omfang og 
konsekvens har vi i vurderingen skjelet til de illustrerende regnestykkene som er 
presentert over. 	I dette ligger at vi har tatt hensyn til omfang (for eksempel omfang av 	
areal) og verdi (f.eks. retningsgivende tomtepriser) og utledet konsekvens. 	På denne 	
måten er vår skala valgt slik at mange pluss skal peke i retning høy forventet nytt	e på 	
samme måte som en priset nyttekonsekvens. 	Vi har valgt å skalere dette slik at ved fire 	
plusser vil vi tro at det ikke er urealistisk at nyttevirkningene kan være på linje med 
investeringskostnadene. 	 	
 	Konsept 1	 Konsept 2	 Konsept 3	 	
Frigjøring av 	arealer	 	
 	
0 	+++	+ 	+++	+ 	
Klima	 	++	 	++	 	++	 	
Lokal luftforurensning	 ++	 	++	 	++	 	
Forsyningssikkerhet	 	++	 	+ 	++	 	
Realopsjoner	 	+ 	+ 	++ 	
 Tabell 	4: 	Ikke	-prissatte 	virkninger	 ved investeringsalternativene i forhold til 	
nullalternativet	.

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
 
8 Fordelingsvirkninger skiller lite mellom konseptene	 	
Hvis man ikke foretar investeringer i et nytt sentralnett, men satser på nullalternativet, 
forventes det altså å bli mye avvist etterspørsel etter kraft i Oslo og Akershus om noen få 
år. 	Kon	sumentene 	i disse områdene vil derfor	 komme dårligere ut. 	 	
Alle investeringskonseptene vil derfor være til fordel for konsumenter i Oslo og 
Akershus, både næringsliv og husholdninger. Konsept 2 og 3 vil i tillegg frigjøre areal, 
noe som vil være spesielt gunstig for h	usholdninger som bor i nærheten av 	
kraftledningene. Frigjøring av areal 	kan 	også føre til flere tomter til boligformål, noe som 	
isolert sett vil øke tilbudet av boliger og virke i retning av en lavere pris på disse. Dette 
vil derfor 	være gunstig for befolk	ningen i 	Oslo	-regionen.	 	
Den kraften som forbrukes i Oslo og Akershus produseres i hovedsak utenfor dette 
området. Forsterket nett inn til Oslo og Akershus vil antagelig gi liten vekst i 
kraftproduksjonen da alternativet vil være å selge kraften til utlande	t. Alle store 	
nettinvesteringer vil i	midlertid gi økte strømtariffer for 	kunder	 også bosatt utenfor 	
investeringsområdet. I dette tilfellet vil derfor de store investeringene i 	Oslo	-området gi 	
negative 	pris	virkninger for 	strømkunder utenfor Stor	-Oslo	. 	
I kap	ittel 6.1 har vi kort diskutert et alternativ til rasjonering av kraft, nemlig økte 	
priser. En mulighet er å innføre et eget prisområde i Oslo og Akershus med høyere 
kraftpriser enn resten av landet. Dette vil ramme forbrukerne i Stor	-Oslo og vil derfor 	
væ	re ugunstig om man betrakter kraftmarkedet isolert. Ulike prisområder er også i strid 	
med målsettingen i Nettmeldingen (St. Meld. 14 (2011/2012)). Alle 
investeringsalternativene vil bringe prisen på kraft ned til samme nivå som resten av 
Sør	-Norge, og vil 	slikt sett være gunstig om man ønsker en lik pris for kraft i landet.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	28	 	
9 	Usikkerhetsanalysen av investeringskostnader endrer ikke på 
konklusjonene 	 	
Ovenfor har vi gjengitt forventede investeringskostnader ved de tre konseptene. Statnett 
(2013) gjengir usikke	rheten i disse investeringskostnadene. S	om e	n del av 	
usikkerhetsanalysen har vi også beregnet nåverdien av 85 persentilen for disse 
investeringskostnadene (P85) under de ulike konseptene.	 	
I følge Statnett (2013) er de totale investeringskostnadene under P8	5 for de tre 	
konseptene henholdsvis 	26,2 milliarder (konsept 1), 22,9 milliarder (konsept 2) og 22,4 	
mrd	. (konsept 3)	. Antar vi at disse fordeler seg over tid på samme måte som under 	
nåverdiberegningene av forventet investeringskostnad over, kan vi beregne	 	
nåverdianslagene for P85. Disse er gjengitt i tabellen nedenfor. 	 	
 	Konsept 1	 Konsept 2	 Konsept 3	 	
Forventningsverdi	 	 12,1 	 	11,1	 	11,1	 	
P85	 	 18,8	 	16,9	 	16,4	 	
Tabell 	5: 	Nåverdien av investeringskostnader for de ulike konseptene, 
forventningsverdi og P85, m	rd.	 2013	-kr	 	
 
Som tabellen viser, vil usikkerhet i investeringskostnadene ha liten betydning for om 
investeringsalternativene er samfunnsøkonomisk lønnsomme eller ikke.

Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av investeringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
 
10	 Rangering og konklusjoner: Konsept 3 er best	 	
De største 	samfunnsøkonomiske gevinstene ved et nytt sen	tral	nett i Oslo og Akershus 	
vil være reduserte kostander som følge av avvist etterspørsel. 	Det er ikke opplagt 	
hvordan man skal verdsette disse, men de reduserte kostnadene 	vil 	mest sannsynlig 	føre 	
til at alle i	nvesteringskonseptene vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsomme i 	
forhold til nullalternativet. Det gjenstår da å finne ut hvilket alternativ som er 	mest	 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt.	 	
Vi sammenlikner først konsept 1 og konsept 3. Konsept 1 har høyere kostna	d enn 	
konsept 3, men gir lavere nytte. Konseptet gir lavere nytte fordi det beslaglegger mer 
areal, 	jf. tabellen nedenfor.	 Konsept 3 er derfor mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn 	
konsept 1.	 	
Vi sammenlikner så konsept 2 og konsept 3. Konseptene har samme 
inv	esteringskostnad og 	omtrent samme netto prissatt nytte. K	apasiteten er 	også 	den 	
samme	 i planleggingsperioden	. Konsept 3 har imidlertid høyere forsyningssikkerhet enn 	
konsept 2 og større fleksibilitet. Konsept 3 er derfor mer samfunnsøkonomisk lønnsomt 
enn 	konsept 2. Siden konsept 3 er mer lønnsomt enn både konsept 1 og konsept 2, 	
konkluderer vi at konsept 3 er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet. 	 	
Ved valg mellom konsept 1 og 2 vil det bli en avveining mellom kostnader, frigjorte 
arealer og fo	rsyningssikkerhet. Dette er en vanskelig avveining, men konsept nr	. 1 sine 	
store arealkrav er etter vår vurdering en forholdsvis vesentlig ulempe ved konseptet. De 
prissatte konsekvensene (prissatt nytte minus investeringskostnad) er i følge den 
samfunnsøk	onomiske analysen 1 milliarder lavere i konsept 1 enn konsept 2. Dette 	
skyldes høyere investeringskostnad. Konsept nummer 1 er også et uferdig konsept med 
forholdsvis stor usikkerhet i seg. Disse faktorene vurderes å være viktigere enn den 
ekstra forsyning	ssikkerheten alternativet gir.	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen tilsier dermed følgende rangering av konseptene:	 	
Konsept nr. 3	 	
Konsept nr. 2	 	
Konsept nr. 1	 	
Nullalternativet

Samfunnsøkonomisk analyse	 av i	nvesteringer i nytt sentralnett i Oslo og Akershus	 	
 
Vista Analyse AS	 	30	 	
Referanser	 	
Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser.	 	
Jernbaneverket (2011): Metodehåndbok J.D. 205 	– Samfunnsøkonomiske analyser for 	
jernbanen, versjon 3.0, juli 2011.	 	
Kanak (2013): Energi	- og effektprognoser for Stor	-Oslo 	– Usikkerhetsanalyser for 	
framtidig effektbehov, 5. mai.	 	
KLIF (2010): KLIMAKUR 2020 	– Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 	
2020, Klima	- og forurensningsdirektoratet.	 	
NOU 2012:16: Samfunnsøkonomiske analyser, Finansdepartementet.	 	
OED (2013): Veileder i konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring og store 
kraftledningssaker	. 	
Pöyry og SINTEF (2012): Samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd og 
spenningsforstyrrelser 	– implikasjoner for regulering. Rapport fra Energi Norge.	 	
Statens Vegvesen (	2006): Konsekvensanalyser, Håndb	ok 140.	 	
Statnett (2005): Driftsforstyrrelser i 33	-420 k	V nettet 	– Årsstatistikk 2005, juli.	 	
Statnett (2011): Behovsanalyse for ny sentralnett	sløsning Oslo og Akershus, 1. 	
november.	 	
Statnett (2012a): Analyserapport: Nettplan Stor	-Oslo 	– Mer kapasitet, bedre 	
forsyningssikkerhet og færre ledninger, juni.	 	
Statnett	 (2012b): Alternativanalyse for ny sentralnett	sløsning i Oslo og Akershus, 	
november.	 	
Statnett (2012	c): Årsstatistikk 2011 	– Driftsforstyrrelser og feil i 33	-420 kV nettet, juni.	 	
Statnett (2012d):	 Langsiktig markedsanalyse 2012	-2030 	- Helhetlig utvikling av	 	
kraftsystemet i Norden og Nord	-Europa	, juni.	 	
 
Statnett (2013): Rapport fra usikkerhetsanalyse, april	 	
Stortingsmelding 14 (2011/2012): Vi bygger Norge 	– om utbygging av strømnettet, Olje	- 	
og energidepartementet, 2.mars 2012

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Henning Wahlquist
CreationDate
2013-11-05T10:55:44+01:00
ModDate
2013-11-05T10:55:44+01:00
Producer
Microsoft® Word 2010
Pages
33