Samfunnsøkonomiske gevinster av skogreising med sitkagran

Report 2011/3

John Magne Skjelvik og Haakon Vennemo

Samfunnsøkonomiske gevinster av skogreising med sitkagran

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2011
Report Number	3
Author(s)	John Magne Skjelvik Haakon Vennemo
Download	file_download (1.0 MB)
Read in browser	PDF

Samfunnsøkonomiske gevinster av skogreising med 
sitkagran	 	
John Magne Skjelvik og Haakon Vennemo	 	
Vista Analyse 16	. februa	r 2011	 	
Rapport 
2011
/03 fra
 Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2011	/03	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomiske gevinster av skogreising 
med sitkagran 	 	
 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-016	-0 	 	
Forfatter	e 	Haakon Vennemo og John Magne Skjelvik	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 18. februar 2011	 	 	
Prosjektleder	 	John Magne Skjelvik	 	 	
Oppdragsgiver	 	Det norske Skogselskap 	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 - www.vista	-analyse.no	 	 	
Publisert 	 	februar	 2011	 	 	
Nøkkelord	 	Samfunnsøkonomisk analyse, skogreising, 
klimatiltak, naturmangfold,

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Vista	 Analyse	 	
Vista Analyse AS er et uavhengig samfunnsfaglig utrednings	- og konsulentselskap, i sin 	
helhet eiet av medarbeidere i selskapet. 	Vi er i dag i alt 19 ansatte med 	lang erfaring og 	
tung kompetanse innenfor sine spesialområder. 	Tre professorer i økono	mi og en 	
professor i evalueringsforskning tilknyttet Vista, og flere andre medarbeidere har 
formell forskerkompetanse. 	 	
Vistas arbeid har et tyngdepunkt i samfunnsøkonomi, med forgreninger til andre 
samfunnsfag, planlegging og evalueringsfag. De tematiske kjerneområdene er energi, 
miljø, transport, byplanlegging og bygg. Etter hvert har vi fått god kompetanse i å 
evaluere 	norsk utviklingssamarbeid, og med prosjektoppgaver i Afrika, Asia og Latin	-	
Amerika. 	 	
Vista Analyse behersker et spenn av metoder, fra makroøkonomiske modellberegninger, 
via tradisjonelle kvantitative analyser basert på registerdata og/eller eget innsamlet 
materiale, til kvalitative tilnærminger. A	lle våre oppdrag skal være 	metodisk og 	
teoretisk forankret	 i en systematisk metodikk som er tilpasset problemstillingen. 	 	
Om forfatterne	 	
John Magne Skjelvik 	er samfunnsøkonom (Cand. Oecon) fra Universitetet i 	
Oslo	 og har arbeidserfaring fra Næringsdepartementet og ECON Analyse 	
(siden 1994). Arbeidsoppgavene har vært miljø	-, energi, transport	- og 	
industriøkonomiske analyser, med fokus på virkemidler og tiltak for å 
redusere utslipp til luft og vann. Klimapolitiske a	nalyser har vært en viktig 	
del av dette. Han har bred erfaring med gjennomføring av nytte	-kostnadsanalyser, 	
evalueringer og ulike typer rådgivningsoppdrag. Han har gjennomført en oppdrag for 
ulike norske og nordiske oppdragsgivere, Verdensbanken og regiona	le utviklingsbanker, 	
OECD, og ulike bistandsorganisasjoner i Øst	-Asia (hovedsakelig Kina), Afrika og Latin	-	
Amerika. 	 	
Haakon Vennemo	 er Dr. Polit 1992 i samfunnsøkonomi. Han har arbeidet i 	
Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling, og flere år i ECON, bla	nt annet 	
som Daglig leder. Han har nå bistilling som Professor i samfunnsøkonomi 
ved Høyskolen i Oslo. Mange av Haakons prosjekter er relatert til energi	- og 	
miljø. Blant annet har Haakon 15 års kontinuerlig erfaring med energi	- og 	
miljøanalyser for Kina. 	Her hjemme har Haakon i flere år vært kvalitetssikrer innenfor 	
det såkalte Kvalitetssikringsregimet i regi av Finansdepartementet, og har der arbeidet 
med såvidt forskjellige ting som kampfly og fotball. Haakon publiserer regelmessig i 
fagfellevurderte tid	sskrifter, og er en etterspurt foredragsholder i næringsliv og 	
departementer.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Forord 	 	
Denne rapporten om samfunnsøkonomiske gevinster av å plante sitkagran er utarbeidet 
på oppdrag for Det norske Skogselskap. Initiativtaker til studien og kontaktperson h	os 	
oppdragsgiver har vært styre	leder	 Johan C. Løken. Vi vil også takke 	Mathias Sellæg	 i 	
Kystskogbruket	, fylkesskogsjef Terje Dahl, 	fylkesmannen i 	Troms	, adm. direktør Trygve 	
Enger, Det norske Skogselskap o	g forsker 	Bernt	-Håvard Øyen	, Skog og landskap	s 	
Regionkontor Vest	-Norge	 for 	nyttige innspill til arbeidet	. Eventuelle feil og mangler er 	
Vista Analyses ansvar.	 	
 
John Magne Skjelvik	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
Innhold	 	
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	................................	...................	 5 	
1. 	Skogreising i globalt perspektiv	 ................................	................................	................................	.......	 9 	
1.1	 	Historisk utvikling	 ................................	................................	................................	........................	 9 	
1.2	 	Framtidsutsikter	 ................................	................................	................................	...........................	 9 	
2. 	Skogreising i Norge	 ................................	................................	................................	............................	 12	 	
2.1	 	Skogreising i kystområdene	 ................................	................................	................................	.. 13	 	
2.2	 	Treslag og produktivitet	 ................................	................................	................................	.........	 16	 	
2.3	 	Potensialet for ytterligere skogreising langs kysten	 ................................	...................	 18	 	
3. 	Norsk skogbruk i klimasammenheng	 ................................	................................	.........................	 20	 	
3.1	 	Skog som karbonsluk	 ................................	................................	................................	...............	 20	 	
3.2	 	Skog i Kyotoprotokollen	 ................................	................................	................................	.........	 22	 	
3.3	 	Skog i en mulig fremtidig klimaavtale	 ................................	................................	...............	 23	 	
3.4	 	Hvor klimavennlig er økt bruk av trevirke?	 ................................	................................	....	 23	 	
4. 	Naturmangfold og norsk skogbruk	 ................................	................................	..............................	 25	 	
4.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	......	 25	 	
4.2	 	Sertifisering	 ................................	................................	................................	................................	. 26	 	
4.3	 	Naturmangfoldsloven	 ................................	................................	................................	..............	 26	 	
4.4	 	Sitkagrana og norsk naturmangfold	 ................................	................................	..................	 28	 	
5. 	Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader	 ................................	................................	..................	 29	 	
5.1	 	Økonomien i sitkagranbasert skogreising	 ................................	................................	.......	 29	 	
5.2	 	Karbonbinding	 ................................	................................	................................	............................	 31	 	
5.2.1	 	Mengde karbon som bindes	................................	................................	..............................	 31	 	
5.2.2	 	Pris (enhetsverdi) av karbonopptak	 ................................	................................	.............	 35	 	
5.3	 	Samfunnsøkonomiske virkninger av å plante sitkagran	 ................................	............	 37	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 39

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
Hovedpunkter	 	
Store are	aler som gror igjen langs kysten	 kan plantes til med 	sko	g, og sitkagran er et 	
aktuelt treslag	. Ved sid	en av å gi skogeierne inntekter	 vil 	skogplanting	 kunne binde 	
betydelige mengder karbon. Vi har undersøkt den samfunnsøkonomiske verdien av disse to 
momentene. Dersom en planter 	sitkagran på 	en million dekar, vi	l det binde anslagsvis 120 	
millioner tonn CO	2. Den samfunnsøkonomiske verdien er mellom 	11	 og 	18	 milliarder 	
kroner. En million dekar er en snau prosent av skogarealet i Norge. 	Analysen tyder på at å	 	
plante sitkagran er et ualminnelig effektivt klimavirkemi	ddel. 	 	
Skogplanting ute og hjemme	 	
Skogene omtales som verdens lunger, men det er så å si lunger med motsatt fortegn: 	CO	2 	
dras inn, og oksygen pustes ut. Skogene renser luften. Derfor er det så viktig å bevare, og 
helst øke skogene i en situasjon der det bygger seg opp 	CO	2 i atmosfæren. Mange 	
internasjonale undersøkelser har funnet at 	bedre skogforvaltning og planting av 	ny 	skog	 	
er noe av det mest effektive man kan gjøre (McKinsey, 200	7). Den norske regjeringen 	
har gjort forvaltning 	og bevaring 	av verdens skoger til sin internasjonale hovedsak. De 	
tre milliarder kronene som er satt av til å bevare regnskogen, har stor symbolb	etydning 	
og vil kunne rekke langt. 	 	
Trærnes evne til å rense luften for karbon er selvsagt ikke 	knyttet til	 skogens 	
nasjonalitet. Også her hjemme er 	bedre 	forvaltning og planting av skog et 	
kostnadseffektivt og godt grep for å redusere oppbyggingen av kar	bon i atmosfæren 	
(LMD, 2009; Klif, 2010	a). En strategi for å forvalte skog for å ta opp karbon vil riktignok 	
måtte balanseres mot blant annet hensynet til naturmangfold, og respektere lokal 
tradisjon og levesett. Det gjelder enten en tenker internasjonalt 	eller nasjonalt. 	 	
Et eksempel som demonstrerer de avveiningene som må gjøres gjelder planting og 
forvaltning av sitkagran. Sitkagran er opprinnelig et treslag fra Nord	-Amerika, men har 	
eksistert i Norge fra 	1880	/90	-årene	. Andre europeiske land har også inn	ført sitkagran, 	
og totalt finnes den nå på 12 millioner dekar i Nordvest	-Europa. Den norske 	
utplantingen har vært forsiktig, og hvis man også tar med lutzgran, som er en krysning 
av sitkagran og vanlig gran, finnes den på drøyt en halv millioner dekar. En 	halv million 	
dekar utgjør omtrent én 250	-del av skogarealet i Norge.	 	
Sitkagranen trives best langs kysten. Der vokser den langt bedre enn vanlig gran, og den 
tåler også uvær bedre. 	Nordpå, hvor vanlig gran har vanskelig for å vokse, er sitkagran 	
eneste ree	lle alternativ til gjengroing. 	Det er vel kjent at norskekysten er i ferd med å gro 	
igjen av naturlige årsaker. Kystskogbruket har nylig foreslått at deler av disse arealene 
bør beplantes, fortrinnsvis med barskog. På den annen side har Direktoratet for 
Naturforvaltning 	sendt 	Miljøverndepartementet (	MD	) en tilrådning om	 innføring av en 	
ny 	forskrift under Naturmangfoldsloven som vil gjøre det svært vanskelig å plante 	
utenlandske treslag, herunder sitkagran. Direktoratet har prinsipielt en streng holdning 
til alle fremmede arter. Konkret er man redd for at sitkagranen skal spre seg utover sitt 
tilmålte areal. Det blir hevdet at sitkagranen fortrenger annet planteliv der den er 
plantet og der den spres. Kystskogbruket er uenig i disse påstandene, og peker bla	nt 	
annet på sitkagranens mer enn hundreårige historie i Norge og de erfaringer og 
undersøkelser som er gjort i våre naboland.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Samfunnsøkonomisk analyse av 	planting av 	sitkagran	 	
Stilt overfor den 	anbefalte 	forskrift	en	 har	 Det norske Skogselskap	 bedt Vista 	Analyse 	
gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av verdiene som ligger i å plante sitkagran 
på begrensede arealer langs kysten. På denne måten vil man gjøre tydelig hvilke 
samfunnsmessige verdier som går tapt dersom planting av sitkagran 	ikke lenger 	skull	e 	
bli	 tillatt eller	 sterkt begrenset. 	 	
Verdier for mellom 	11 	og 	18	 milliarder kroner	 per million dekar	 	
Etter vår beste vurdering vil det å plante til en million dekar gjengroingsmark langs 
kysten med sitkagran tilføre samfunnet en verdi på mellom 	11 	og 	18	 milliarder kroner. 	
Den helt dominerende delen er verdien av karbonopptak. Vi beregner verdien av 
karbonopptaket til 	10	-17 milliarder kroner. I tillegg kommer en snau milliard kroner i 	
inntekt fra salg av tømmeret som plantes.	 	
Hvorfor gir det så stor ka	rbonverdi å plante sitkagran? Det er rett og slett fordi dette 	
tre	slagets evne til å suge opp karbon er formidabel i forhold til om arealet skulle gro 	
igjen på naturlig måte. Ved hjelp av standard metodikk og forutsetninger som heller er 
forsiktige enn det	 motsatte, kommer vi frem til at forskjellen i karbonopptak mellom 	
sitkagranen og alternativet utgjør 	90	-120 millioner tonn 	CO	2 over en 60 års periode. Det 	
tilsvarer 	om lag 	to ganger Norges årlige karbonutslipp, og 	8-10	 ganger den reduksjonen 	
landet streve	r med å få til innen år 2020 	– fra en million dekar! 	 	
For å verdsette sitkagranens karbonopptak, bruker vi en gjennomsnittlig, neddiskontert 
karbonpris på 125 kroner per tonn. Det vil vi si er en forsiktig forutsetning. 	Med 	
usikkerhet om prisen i tillegg t	il usikkerhet om karbonopptaket får vi intervallet på 11 	– 	
18 milliarder kroner. 	 	
Den fremtidige karbonprisen blir høyere enn vi har antatt dersom den mest utviklede 
del av verden gjør alvor av å kutte karbonutslippene med 80 prosent uten at det utvikles 
billige karbontiltak i stort omfang. Den fremtidige prisen blir lavere enn antatt dersom 
målet oppgis, eller det utvikles billige tiltak. 	 	
Det reelle karbonopptaket blir høyere dersom sitkagranen vokser bedre enn antatt, noe 
som blant annet kommer an på are	alenes kvalitet, hvordan skogen skjøttes og 	
klimautviklingen de kommende tiår. Opptaket blir lavere dersom sitkagranen vokser 
dårligere enn antatt. 	Mer	opptaket knyttet til sitkagran blir også 	lavere	 dersom det ikke 	
er gjengroingsmark, men arealer plantet m	ed vanlig gran som er alternativet. Andre 	
forhold, for eksempel om tømmerprisen på sitkagran er høy eller lav, og sitkagranens 
kvalitet som tømmervirke, betyr minimalt i den store sammenhengen.	 	
Vi har i tankene at sitkagran som plantes har en omløpstid på 	60 år. Det vil si at den 	
hugges etter 60 år og det så plantes nytt. Dersom det ikke plantes ny sitkagran etter den 
første generasjonen, 	vil karbonet etter hvert lekke ut igjen	. Ingen kan vite om det i sin 	
tid faktisk vil plantes ny sitkagran for å etterfyl	le arealene. Dersom klimaproblemet er 	
løst, forsvinner åpenbart mye av motivasjonen. Men dersom det fortsatt er med oss, vil 
det være like gode argumenter for å etterplante som det er for å plante første 
generasjon.	 	
Store verdier for eiendommer, kommuner, 	landsdeler og nasjonen

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Med utgangspunkt i 	anslaget over har vi regnet ut hvilke verdier som ligger i å plante 	
sitka på ulike arealstørrelser. Det er lett å fastslå følgende:	 	
 	Eiendomsnivå	: Et	 dekar er det samme som et mål. Planter man sitka på ti dekar, 	
ell	er ti mål som tidligere var gjengroingsmark, skaper man en 	
samfunnsøkonomisk verdi på 1	10-180 000 kroner.	 	
 	Kommunenivå	: 10	 000 d	ekar	 kan være representativt for skogplantingsarealet 	
som er tilgjengelig i en kystkommune. Planting av sitkagran betyr at kommun	en 	
og dens innbyggere tilfører samfunnet en verdi på 1	10 – 180 millioner kroner.	 	
 	Landsdelsnivå	: 1 million d	ekar	 kan illustrere sitkaplanting på landsdelsnivå. 	
Verdien blir som sagt 1	1 – 18 milliarder kroner.	 	
 	Landsnivå	: I hele landet er det i følge 	Kystskogbrukets beregninger gode 	
muligheter for å plante 5 millioner d	ekar gjengroingsmark uten å komme i 	
konflikt med andre verdier. 	 Det kan gi samfunnet en verdi på hele 	55	-90	 	
milliarder kroner og en karbonbinding på 	540	-600 millioner tonn CO	2. 	
De ve	rdiene som skapes for samfunnet kan også uttrykkes ved en samfunnøkonomisk 	
internrente. Den samfunnsøkonomiske internrenten ved å plante sitka er beregnet til 
20	-24 prosent. 	 	
Våre tall sammenliknet med Klif (2010	a) 	
Det å plante til en million dekar med v	anlig gran og en mindre andel sitkagran er i følge 	
LMD (2009) innenfor rammene for bærekraftig skogbruk. Også den store utredningen 
Klimakur (Klif, 2010	b) legger til grunn at det er mulig å plante til en million dekar på 	
gjengroingsmark. Kystskogbruket (20	08) har fremholdt at det i praksis er mulig å plante 	
til mye mer uten å skade naturmangfoldet, og antyder 	fem 	millioner som realistisk langs 	
kysten. LMD (2010) fremfører på generelt grunnlag at et større areal vil gi større 
utfordringer i forhold til natur	mangfold og kulturverdier. Klif (2010a) regner på 	både en 	
og fem millioner.	 Dersom en bestemmer seg for å plante sitkagran, vil det etter vårt 	
skjønn være fornuftig å starte med et relativt sett mindre areal og heller utvide etter 
hvert. For eksempel bruke	r Klif (2010a) som forutsetning at 50	 000 dekar plantes ut 	
årlig over en periode på 20 år. 	 	
Til forskjell fra oss regner Klif på virkningen av å plante til med vanlig gran. Boniteten er 
noe bedre	 en vi har lagt til grunn	. Med d	isse	 forutsetningen	e finner K	lif at det bindes 	
opp 80 millioner tonn 	CO	2. Forskjellen mellom 80 og vårt 	intervall 	på 	90	-120 millioner 	
tonn gir da effekten av å plante med sitkagran fremfor vanlig gran. 	Karbonopptaket med 	
sitkagran 	er 	i følge vår analyse 	inntil 	50 prosent større enn 	Klifs analyse legger ti	l grunn 	
for 	vanlig gran. Dette 	er noe lavere enn	 vanlig brukte forutsetninger om vekstevnen til 	
vanlig gran i forhold til sitkagran (1,0 versus 1,6 	m3/d	ekar	/år	) og bidrar etter vårt 	
skjønn til å bekrefte 	at 	våre beregninger	 i hvert f	all ikke overdriver potensialet	. 	
Virkemidler og insentiver	 	
I en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse som denne er det ikke virkemidler som 
står i fokus. Vi vil likevel kort peke på at for å gi fyllestgjørende insentiver til 
skogplanting i Norge, og ikke bare internasjonalt, er det nødvendig med virkemidler som

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
bel	ønner norske skogeiere som planter og skjøtter skog slik at den opptar mer karbon 	
enn den ellers ville gjort. Det vil være nødvendig å definere et nullnivå for utviklingen i 
stående masse. Binding utover nullnivået vil utløse betaling for karbonbinding. Ut	tak og 	
lavere binding enn nullnivået vil påføre skogeierne avgift. Spørsmålet er blant annet 
hvor nullnivået skal ligge og om masseutviklingen skal registreres lokalt eller sentralt	, 	
og hva som skal regnes som lagret etter avvirkningen	. Mange av spørsmålen	e er 	
prinsipielt de samme som en jobber med internasjonalt. Det synes viktig å komme i gang 
med å avklare dem her hjemme	 også	. 	
Vi registrerer at dagens virkemiddeldiskusjon i Norge ikke dreier seg om slike spørsmål, 
men at det ligger på bordet et forslag s	om gir tydelige insentiver til 	ikke	 å plante skog, i 	
hvert fall dersom den foregår med sitkagran. 	Vårt bidrag til denne diskusjonen har vært 	
å peke på at et slikt forslag 	har en	 meget betydelig	 kostnad	.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
1.	 	Skogreising i globalt perspektiv	 	
1.1	 	Historisk utvikling	 	
Skogforvaltning i Norge er del av et globalt hele, og det er nyttig i en norsk debatt å ha 
klart for seg situasjonen for verdens skoger. 	Verdens skogarealer 	viser	 en nedadgå	ende 	
tendens. 	 	
Figur 	1.1 Utviklingen 	i skogarealer 1990	-2010 fordelt på områder. M	illioner 	
hektar.	 	
 	
Kilde: FAO	 (2010)	 	
Figur 1.1 viser at skogarealet i Afrika og Sør	-Amerika har gått ned siden 1990, mens det 	
har økt svakt i Europa. I Asia har man tilsynelatende klart å snu den negative trenden fra 
1990 til 2000 ved at man fra 2000 til 2	010 har fått en vekst i skogarealet. Det skyldes 	
blant annet målrettet innsats i Kina. Figuren viser også at det faktisk er Europa (trolig 
inklusive Russland) som i dag har størst skogareal, fulgt av Sør	-Amerika. Kartet 	
nedenfor viser utstrekningen av sko	ger i dag. 	 	
1.2	 	Framtidsutsikter	 	
FAO (20	10	) gir en oversikt over 	antatte 	trender for utviklingen av verden	s skoger i 	
årene framover. Det gis ingen tidshorisont for disse trendene, men vi antar at de vil 
gjelde for de nærmeste årene. 	 	
Generelt konstaterer 	FAO (20	10	) at det er en sterk sammenheng mellom økonomisk 	
utvikling og	 skogens tilstand. 	Land som er 	fattige, men 	i rask økonomisk vekst har en

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
tendens til å slite med enormt press	 mot skogene. Derimot er regioner som allerede har 	
nådd et høyt økonomisk ut	viklingsnivå	 vanligvis i stand til å stabilisere eller øke sine 	
skogarealer.	 	
I Afrika	 er tap av skog forventet å fortsette 	i samme takt som i de senere årene, siden 	
innføring av 	standarder for	 bærekraftig skogforvaltning antas å gå langsomt. Afrikas 	
skoger	 møter enorme utfordringer	 knyttet til lave inntekter, svak politikk og umodne 	
institusjoner. Økende befolkning og voksende	 priser på mat og energi 	forventes å	 	
forverre situasjonen, særlig siden ny infrastruktur åpner nye områder.	 	
I det 	østlige Asia og St	illehavet	 forventes	 skogarealer 	å stabiliseres og vokse i de fleste 	
utviklede landene og	 noen av de nye industrialiserte landene (NIC), mens skogen i de 	
skogrike landene med lave eller	 middels inntektsnivåer vil fortsette nedgangen på grunn 	
av ekspansjonen	 av jordbruk, herunder	 produksjon av vekster for biodrivstoff.	 	
I det 	vestlige og sentrale Asia	 er det blandede utsikter. Situasjonen for skogen vil være 	
stabil eller	 bli bedre i noen land med inntektsvekst	 og urbanisering, men bildet er 	
mindre lovende for 	en	 rekke land med lave inntekter og høy jordbruksavhengighet. 	
Avskoging vil fortsette i enkelte land	 som er forholdsvis velstående, men har svake 	
institusjoner. Generelt er 	skog	sektoren lavt prioritert	 innenfor offentlige investeringer	 i 	
disse landene	. 	
I Europa	 ventes skogveksten å fortsette på grunn av	 redusert avhengighet av areal 	som 	
kilde for	 arbeid og inntekt	, voksende inntekter, økende miljøinteresse, og velutviklede 	
politiske og	 institusjonelle rammer.	 	
I 	Latin	-Amerika og Karibia	 vil skogbruket bli 	påvirket av tempoet i økonomisk 	
diversifisering og	 endringene i arealavhengighet. I Sentral	-Amerika og Karibia, der 	
befolkningstettheten er høy, vil	 økende urbanisering medføre et skifte bort fra jordbruk, 	
avskogingen vil avta, og skogen vil vende	 tilbake 	til noe	n allerede avskogede	 område	r. 	
Her er det betydelige muligheter for å trekke nytte av de	 globale sosiale goder som 	
etterspørres fra skog, særlig karbonfangst og lagring, men dette vil	 kreve betydelige 	
forbedringer i politikk og institusjoner. I 	Sør	-Amerika	 er det imidlertid	 i følge FAO 	
usannsynlig at tempoet i avskogingen vil avta i den nærmeste fremtiden til tross for lav	 	
befolkningstetthet. Høye mat	- og energipriser vil favorisere fortsatt konverterting av 	
skogsareal til	 husdyr	hold	 og vekster for ma	t og biodrivstoff	 for å møte den globale 	
etterspørsel.	 	
Bærekraftig skogforvaltning vil fortsette å være en utfordring i en rekke land der det er 
uklart	 hvem som har ansvaret for eiendommene.	 	
I Nord	-Amerika	 vil utviklingen avhenge av hvor raskt man kommer	 over den finansielle	 	
lav	konjunkturens innflytelse på etterspørselen etter trevirke og treprodukter. Sektoren 	
må møte	 klimautfordringene, herunder de hyppigere og mer alvorlige skogbrannene og 	
insektskader.	 Trevirke vil i stigende grad bli etterspurt for e	nergiproduksjon, særlig hvis 	
produksjon av	 biodrivstoff fra cellulose blir lønnsomt. I så fall ventes økte investeringer i 	
skogplanting.	 USA 	og 	Canada 	ventes fortsatt å ha temmelig stabile skogarealer, selv om 	
noen store	 skogselskapers salg kan påvirke sko	gforvaltningen. I 	Mexico 	vil endringer i 	
avskogingsraten	 	avhenge av tempoet i overgangen fra landbruksøkonomi til 	
industriøkonomi.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Sk	oger dekket tidligere et mye stør	re område enn de gjør i dag. Dagens skoger dekker 	på 	
global basis i 	overkant av halvparten	 av	 de områdene som 	det 	er 	realistisk	 å skoglegge. 	
Store skogarealer har tidligere gått tapt til å produsere mat, tømmer og energi, og til å gi 
rom for bosettinger. Det er mulig å plante skog på 	noen av 	disse områdene igjen. 	 	
Figur 	1.2 Arealer hvor det er 	mulig å plante skog	. 	 	
 	
Kilde: World Resources Institute.	1 Eksisterende skog er merket grått.	 	
Figur 	1.2 viser hvor 	det faktisk vokser skog i dag, og hvor det har foregått en betydelig 	
tropisk avskoging i perioden 2000	-2005. Figuren viser også hvor det er	 mulig å øke 	
skogarealet. Mer enn en milliard hektar spredt over mange kontinenter og land kan i 
prinsippet gjøres om til skog. 	Det innebærer at skogarealet kan økes med en fjerdedel. 	
Storskala tilbakeføring er mulig på større arealer med brakkland og avsk	ogede områder 	
som ikke brukes til landbruksformål, og hvor befolkningstettheten er lav. Det er også 
mulig å plante skog på arealer som delvis består av slike områder, men som bl.a. har en 
høy befolkningstetthet.	 	
I tillegg kommer muligheter for skogplanting	 på deler av arealer som domineres av 	
ekstensivt beitebruk	. Dette	 er arealer med større konfliktpotensial, men hvor deler av 	
arealene kan være tilgjengelig for skogplanting. 	 	
 
 	 	 	
1 http://www.wri.org/stories/2009/12/new	-hope	-restoring	-forest	-landscapes

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
2.	 	Skogreising i Norge	 	
Skogene i Norge har fortsatt langt lavere utbredelse enn for 500 år siden. 	Den første 	
store ekspansjonsperioden i norsk skognæring kom i perioden 1520 	– 1620	 	
(Kystskogbruket, 2008)	. Til opp 	mot begynnelsen av forrige århundre var skognæringen	 	
en svært vikt	ig eksportnæring	. Kystområdene i sør var i først	e omgang	 de mest aktuelle 	
eksportområdene	, fordi skogen var lett tilgjengelig, man hadde vannkraft til å skjære 	
tømmeret og transporten på båt var lettvint. Etter hvert som det ble vanskeligere å få 
tak i tøm	mer	, trakk virksomheten lengre inn i landet og lengre nordover langs kysten. 	 	
 
I Kystskogbruket (2008) anslås at de samlede kubikkmasser i landets skoger fra ca 
1500	-tallet til begynnelsen av 1900	-tallet ble redusert fra ca 1 milliard kubikkmeter til 	
ca 3	15 millioner kubikkmeter. For kystfylkene var nedgangen mange steder relativt sett 	
langt større. Rundt forrige århundreskifte bygget det seg derfor opp en nasjonal 
forståelse om at skogene måtte gjenoppbygges. Dette ga støtet til et stort nasjonalt 100	-	
års	prosjekt, kalt Skogsaken, med målsetting om å bygge opp skogene gjennom å føre en 	
langsiktig og målrettet skogpolitikk. Starten på moderne skogpolitikk markeres gjerne 
med 	opprettelsen av Det norske Skogselskap i 1898, etableringen av 	
Landsskogtakseringen	 i 1919 og	 Lov om skogvern 	i 1932.	 	
 
Denne snuoperasjonen har ført til at landets samlede skogvolum 	i følge data fra 	
Landsskogtakseringen 	er godt og vel fordoblet, til 	823	 mill. kubikkmeter	 i 2009	. B	rutto 	
tilvekst av stående masse har økt fra rundt 10 milli	oner kubikkmeter til rundt 25 	
millioner kubikkmeter fra 1919 til i dag. Samtidig har avvirkningen i norske skoger 
ligget relativt stabilt rundt 10 millioner kubikkmeter per år over hele perioden, 
inkludert anslagsvis 2	–3 millioner kubikkmeter ved til energ	iformål. Netto	til	veksten i 	
stående masse har således vært på ca. 15 millioner kubikkmeter/år. Se figur 2.1. 	 	
 
 
Figur 2.1 Utvikling i volum, årlig tilvekst og skogavvirkning.	 	
 	Kilde: Klif (2010	a)

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
 
Stående masse i norske skoger øker årlig med rundt 2	 prosent. Figur 2	.1 viser at 	
utviklin	gen av årlig brutto tilvekst hadde	 et tilsynelatende 	toppunkt	 i 2005. 	Det skyldes 	
skogens aldersammensetning.	 Mye	 av skogen har nådd den mest produktive fasen, og 	
årlig tilvekstrate 	vil dermed 	avta. I tillegg har invest	eringer i etablering av skog over en 	
lengre periode vært lavere enn tidligere. 	Mellom 1960 og 1970	 ble 	det 	plantet 	ca.	 100 	
mill	ioner	 skogplanter pr år, mens det i dag plantes i overkant av 20 mill	ioner	 pr år.	 	
 
Rundt 120 	mill. dekar	 eller 37 prosent av area	let i Norge er dekket av skog (Klif, 2010	a). 	
Dette fordeler seg på rundt 76 	mill. dekar 	 produktiv skog, 17 	mill	. dekar	 uproduktiv 	
skog, 6 	mill. dekar	 trebevokst myr under barskoggrensa og 21 	mill. dekar	 fjellbjørkskog 	
over barskoggrensa og i Finnmark. Som	 	følge av temperaturøkning og 	
arealbruksendringer som blant annet redusert beiting med videre, øker skogarealet, 
spesielt mot nord og opp mot fjellet.	 	
 
Det er til tross for dette ennå ikke like mye skog i Norge som i førindustriell tid. I de fire 
vestlandsfylkene har det stående volum økt ca 6 ganger	, fra	 ca 15 mill. kubikkmeter i 	
1925 til ca 95 mill. kubikkmeter i dag. 	 	
 
For store deler av kystskogbruket var det ikke bare rovhogst og manglende foryngelse 
som 	i sin tid 	reduserte skogene. Omfattend	e beiting har også hatt stor negativ effekt på 	
skogproduksjonen. 	 	
 
2.1	 	Skogreising i kystområdene	 	
Skogressursene i kystfylkene har økt kraftig fra 1925 til i dag. Produktivt 	skogareal har 	
øk	t, men mest har treantall, volum og tilvekst økt.	 	
 
Tabell 2.1. 	Endring i stående volum og årlig tilvekst fra 1925 	- 200	2. Landsdelsvis,	 	
alle treslag, sammenlignet med hele landet (Bruttotall).	 	
 	* Tallene omfatter ikke Finnmark fordi det mangler taksttall.	 	
Kilde: Kystskogbruket (2008)	. 	
 
Tabell 2	.1 viser at stående vol	um med skog langs kysten har økt med vel 180 prosent fra 	
85 til 240 mill. kubikkmeter, mens volumet i landet som helhet er doblet. Videre viser 
tabellen at årlig tilvekst har økt vel 3 ganger, fra 2,4 til 7,3 mill. kubikkmeter pr. år, mens 
hele landets til	vekst har økt knapt 2,4 ganger.	 	
Det er store forskjeller mellom landsdelene. Vestlandet har økt fra minst til størst volum 
og tilvekst (vel seksdobling). Nord	-Norge har også 	øk	t kraftig og har nå en stående 	
masse på 55 mill. kubikkmeter og en årlig 	tilvekst på 1,6 mill. kubikkmeter. Trøndelag	, 	
som i 1925 hadde det største stående volumet, 	har ikke hatt samme kraftige vekst, men

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
også her	 har økningen vært betydelig	. Trøndelag har fremdeles større brutto stående 	
volum enn Nord	-Norge. 	Arealmessig er sko	greising gjennomført på 8,7 	prosent	 av det 	
produktive skogarealet i kystfylkene, varierende fra 0,7 	prosent	 i Trøndelag, 9,3 	prosent	 	
i Nord	-Norge og 15,6 	prosent	 på Vestlandet.	 	
 
Tabell 	2.2. Oversikt over skogarealet i kystfylkene.	 (1000 dekar=1 Km	2=100 hek	tar). 	 	
 	 	
Kilde: Kystskogbruket (2008	) 	
 
Tabell 	2.2 viser at det er stor forskjell på totalt skogkledd areal (alt areal som er 	
skogkledd), og produktivt skogareal (areal med skog som vokser bedre enn 100 liter 
trevolum pr. dekar pr. år) i kystfylkene. 	Skogbruket driver næring bare på det 	
produktive arealet som er økonomisk drivbart.	 Aktiv treplanting og skogforvaltning kan 	
øke det produktive skogarealet. 	 	
I tillegg til disse skogarealene finnes 	det i følge Kystskogbruket (2008) 	også produktive 	
arealer 	i kystfylkene som tidligere ble brukt til ulike jordbruksformål, men som i dag 	
enten ligger brakk eller er i ferd med å gå ut av produksjon. På disse områdene 	er det 	
tiltagende 	gjengroing. Dette er mange steder skogbruksmessige verdifulle områder	 med 	
høy	 bonitet	. 	
Utviklingen i produktivt skogareal er vist i figuren nedenfor.	 	
Figur 2	.2 Utviklingen i produktivt skogareal på kysten. Millioner dekar.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
 
Kilde: Øyen m. fl. (2008)	 	
 
Det produktive skogarealet langs kysten har økt fra 22,3 midt på 1950	-tallet og 	til 31,3 	
mill	. 	daa i 	2005	, 	dvs. 	med om lag 9 mill	. 	daa. Dette tilsvarer i dag en 	
skogdekningsprosent på 15 	i forhold til totalt landareal 	for dette området. Trekker man 	
også inn lauvskogen over barskoggrensen (vesentlig fjellbjørk) vil man i tillegg få med	 	
betydelige skogkledde arealer, og skogprosenten øker til nærmere 20. For alle de tre 
landsdelene har det vært en vekst i det produktive skogarealet, størst på Vestlandet med 
hele 84 	prosent	, men også med en betydelig vekst i Nord	-Norge (31	 prosent	), og i 	
Trøndelag (22	 prosent	).

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
Tabell 	2.3. Netto s	tående kubikkmasse 	og årlig tilvekst i kystfylkene	 	
 	
Kilde: Kystskogbruket (2008)	 	
 
Tabell 	2.3. viser fylkesvise tall for stående kubikkmasse og tilvekst. Tilveksttallene i 	
tabell 	2.3 stemmer ikke helt med tallene for landsdelene i tabell 	2.1. Dette skyldes at 	
tallene i tabell 	2.1 er bruttotall, mens tallene i tabell 	2.3 er nettotall. Dessuten er en 	
fylkesvis oppsplitting av tallene noe	 mer	 usik	ker	 enn landsdelstall. 	 	
 
Dagens gjennom	snittlige skogtilvekst pr. dekar i kystfylkene er på 0,24 kubikkmeter pr. 	
dekar pr. år, mens tilsvarende tall for innlandsfylkene er 0,37 kubikkmeter pr. dekar pr. 
år. Det er således en langt høyere gjennomsnittlig tilvekst i innlandsfylkene. 
Tilveksttalle	ne gir imidlertid i følge Kystskogbruket (2008) mer et situasjonsbilde av 	
skogtilstanden enn av produksjonspotensialet på arealene. Hovedtyngden av 
kystskogene er enten unge eller 	består	 av glissen skog av furu eller lauvtrær, noe som 	
bidrar til at tilveks	ten ligger lavt. 	 	
 
Tall fra Landsskogtakseringen	 (www.skogoglandskap.no)	 viser bl.a. at tilvekstmassen i 	
plantet granskog på Vestlandet er på ca. 1 kubikkmeter per dekar per år. I Nord	-Norge 	
ligger gjennomsnittsproduksjonen i granplantefeltene på ca 0,4 kb	m/daa/år. Den 	
plantede kulturskogen har med andre ord en betydelig høyere produksjon enn annen 
skog.	 	
 
2.2	 	Treslag og produktivitet	 	
Den første innføringen av fremmede treslag til Norge kan antakelig føres tilbake til tidlig 
middelalder i form av frukttrær og b	øk (Øyen, 2008). Fra slutten av 1800	-tallet økte 	
bruken av eksotiske trær. Trefloraen 	i9 	Norge var relativt fattig og man var tidlig på jakt 	
etter treslag som kunne dekke behov som hjemlige arter ikke klarte å fylle, særlig langs 
kysten. Bruken av eksotis	ke arter ble etter at skogforskningen startet opp i Norge i 	
1916	-17 tatt inn som et viktig fagfelt. Flere treslag, bl.a. busk	- og bergfuru, sembrafuru, 	
kontortafuru, kvitgran, sitkagran, lutzgran, engelmannsgran, lerk, edelgran, hemlokk og 
douglasgran, har	 i forsøk vist seg å ha bedre klima	- og voksestedtilpasning, større ytelse 	
og høyere produksjon sammenlignet med norske treslag	 (Øyen et al 2009)	.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
Andre, særlig ulike furuarter, viste tidlig dårlig tilpasning til klima og jordbunnsforhold, 
eller var 	utsatt for skader av ulike slag. Fra 1950	-tallet, gjennom opptrappingen av 	
skogreisingen, ble bruken av utenlandske treslag forankret i skogmyndighetenes ønske 
om effektivt å bygge opp skogressursene.	 	
 
Bruken av eksotiske arter er i følge Øyen (2008) ikke 	noe særnorsk fenomen, men har 	
vært vanlig i de fleste land i Vest	-Europa og ellers i verden. I følge FAOs statistikk 	
kommer nå mer enn halvparten av verdens forbruk av trevirke fra plantasjer med 
eksotiske treslag. I Øyen (2008) vises det til at utenlandsk	e treslag i følge 	
Landsskogtakseringens oppgaver dekker ca. 800 000 	dekar	 samlet for landet, og det alt 	
vesentlige av dette er lokalisert langs kysten. 	Utenlandske treslag er i 	
skogreisi	ngssammenheng benyttet på 10	-15 prosent	 av det tilplantede arealet, 	
ho	vedsakelig i områder hvor ”norske” treslag ikke trives. 	 	
Sitkagran	en	 (populært kalt sitka) er et utpreget kysttre med stor utbredelse langs 	
Stillehavskysten fra California og nordover til Alaska (Kibsgaard, 2001). Det finnes ikke 
lenger	 enn 80 km fra ky	sten. 	Trehøyder er målt til 95 m på	 Vancou	ver Island i Canada, 	
mens de høy	este 	trærne i Alaska er må	lt til 68 m. Treslaget finnes ofte i blanding med 	
andre bartrær.	 	
 
Sitkagranen	 bør stå	 tett for at greinene ikke skal bli for store og grove. Den trives best på 	
næringsrik	 jord med frisk fuktighet	. Den er sterk mot vind og tåler 	ensidig vind godt. 	
Sitkagranen	 kan maksimalt 	bli 800 	– 850 å	r gammel. Den krysser seg med kvitgran som 	
gir lutzgran, som har mange av de samme egenskapene og tåler trolig kalde vintre bedre 
enn sitkagran. 	 	
 
Av	 sitkagran	ene	 som ble sådd i 1898 ved Bergen er det nå blitt enkelttrær med høyde p	å 	
46 m og 	med volum på 	om lag 25	 kubikkmeter. Det ble plantet en del sitka	gran	 langs 	
kysten i mellomkrigstida, men det meste av plantingen langs kysten skjedde i perioden 
1960	-1985 (	Kibsgaard, 2001	). 	
 
Det finnes i dag ca 12 mill. dekar med sitkagran i Nordvest	-Europa, hvorav 	
hov	edtyngden på de britiske øyer. 	I Norge er det 	i følge 	Kibsgaard	 (2001)	 tilplantet et 	
areal på ca 550 000 	dekar	 inkludert lutzgran	. Sitkagran finnes plantet i ytre og midtre 	
fjordstrøk i alle kystfylkene oppover til Troms, og er representert i flere hundre 
forsøksfelt. Lut	zgran er sporadisk plantet i høy	ereliggende fjordstrøk vestafjells samt i 	
kyst	- og fjordstrøk i Nordland og Troms (Øyen, 2008).	 	
 
Mens man for bartrær som sitkagran, vestamerikansk hemlokk, kjempeedelgran, 
douglasgran, kjempetuja og vanlig 	gran kan oppnå en produksjon som overstiger 2,0 	
m3/daa/år, vil lauvtrebestand og furubestandene i følge Øyen (2008) gjennomgående ha 	
en produksjon som ligger et godt stykke under 1,0 m	3/daa/år, og for de fleste lavere enn 	
0,6 m	3/daa/år. Granskogene på Vest	landet har 	som nevnt 	en produktivitet på ca 1 	
m3/daa/år eller en arealeffektivitet som er ca. 4 ganger høyere enn naturskogen av furu	- 	
eller lauvskog. Sammenlikningen er imidlertid noe misvisende da man for granskogene, 
i tråd med de planene som ble lagt p	å 1950	- og 60	-tallet, har gjort et utvalg av bedre 	
markslag til planting. Furuskogene er tilsvarende gjennomgående utbredt på de 
jordbunnsmessige fattige og tørre utforminger.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
Forskjellene mellom treslagene i produktivitet er relativt liten i Trøndelag hv	or 	
naturskogarealene dominerer, mens i Nord	-Norge yter granskogarealene relativt sett 	
2,6 ganger mer enn lauvskogarealene. Om gjennomsnittsproduktiviteten på 
Vestlandsarealene settes til 100	 prosent 	har Trøndelag en ytelse på 58	 prosent	 og Nord	-	
Norge 38	 pr	osent (Øyen, 2008)	. 	
 
Produksjonspotensialet i kystskogene er størst for de sørvestligste fylkene og faller noe 
med økende breddegrad. Men nærhet til havet og Golfstrømmens klimautjevnende 
effekt nordover utvisker en god del av breddegradseffekten. Selv på 	70°	 grader nord i 	
ytre kyststrøk finnes forsøksfelt med lutzgran hvor middeltilveksten ligger over 1,0 
m3/daa/år, og i Bardu i indre Troms har en i følge Øyen (2008) gjort forsøk med vanlig 	
gran hvor middeltilveksten så langt har kommet opp i 1,2 m	3/daa/år	. 	
 
2.3	 	Potensialet for ytterligere skogreising langs kysten	 	
I følge Kystskogbruket (2008) finnes det fortsatt store arealer som egner seg for 
skogreising/treslagskifte. 	Man har i dag en forventning om at	 gjengroingen på kysten i 	
løpet av de neste 60 år vil 	omfatte 8	-10 mill d	ekar	. Det gjenstår anslagsvis 2,2 mill. dekar 	
i forhold til skogreisingsplanene fra 1954. Det er grunn til å anta at dette arealet	, og med 	
små	 miljømessige konsekvenser godt og vel kan fordobles	. Gjengroingsarealer bør også 	
kunne komme i	 betraktning, slik at et mulig tilplantingsareal i følge Kystskogbruket 	
(2008) godt kan være vel 5 mill	ioner	 dekar.	 Et slik	t ekstra tilplantingsareal vil 	øke det 	
produktive skogarealet i kystfylkene med en sjettedel	. 	
 
Treslagsvalg vil være svært viktig for mengden biomasse som dannes og 	CO	2 som 	
bindes.	 Vi kommer tilbake til det i kapitlet om 	samfunnsøkonomisk nytte og kostnader. 	
Uansett hvilket treslag som velges må 	treslaget passe til lokalklimaet der det plantes. 	 	
Øy	en (2008) skisserer 	tre 	alternative tiltaksplaner for Vestlandet for å øke 	CO	2-	
bindingen i skogen og skogarealet over en 60	-årsperiode:	 	
 	Alt. 1 og Alt	. 2: 	Produktivt skogareal vokser fra 31,2 til ca. 36 mill	. dekar	 	
 	Alt	. 3: Produktivt skogareal vokser fra 31,3 til 40 mill. 	dekar	. 	
 
Det er forutsatt at tyngden av nyplantning vil foregå på gjengroingsarealer i de midtre 
og indre	 fjordstrøkene	. 	
 
En satsing 	av denne størrelsen 	må søke å ivareta mangfoldet av naturskogtyper o	g 	
naturskogkvaliteter i et slikt omfang at miljøkvalitetene ikke forringes. Dette kan i følge 
Øyen (2008) gjøres på ulike måter, og forholdet er bl.a. behandlet i 	St.meld. 21 (2004	-	
2005) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.	 En større vektleg	ging av 	
biologisk mangfold i skogbruket har de siste tiårene bidratt til at det kartlegges og 
avsettes biologisk viktige områder (BVO) i skogbruksplanleggingen. Disse velges ut på 
grunnlag av miljøregistreringer (MIS). Det er ikke noe krav til fredning av 	slike arealer 	
(noen miljøer vil kreve 	spesiell 	skjøtsel), og normalt forvaltes de av skogeiere. 	 	
 
Et nytt skogprogram betinger større fokus også på de miljøverdiene som ligger utenfor 
dagens kulturskoger, gjengroingsarealene og snaue arealer. Skogreising p	å nye arealer

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
bør skje planmessig hvor det bl.a. tas hensyn til biologisk mangfold. 	For eksempel har 	
man i følge Øyen (2008) 	i Danmark laget retningslinjer på hvordan en slik omforming 	
bør skje	, noe som også bør kunne være aktuelt i Norge	.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
3.	 	Norsk skogbruk 	i klimasammenheng	 	
3.1	 	Skog som karbonsluk	 	
Skog og skogsjord utgjør viktige karbonlagre. Trær som vokser tar opp karbon i form av 
CO	2 fra atmosfæren og bygger på den måten opp store karbonlagre. Når skog hugges og 	
trevirket	 forbrennes eller brytes ned 	biologisk, frigjøres karbon i form av CO	2 (Klif, 	
2010). 	Internasjonalt fremheves ofte skogens betydning som karbonsluk, og ikke minst 	
fremheves det fra norsk side. 	I Norge har vi i mange år hatt en situasjon der tilveksten 	
har vært høyere enn hogsten, og v	i har derfor hatt et nettoopptak av CO	2. Det årlige 	
nettoopptaket i den norske skogen har de fem siste årene vært mellom 25	–30 millioner 	
tonn CO	2, noe som tilsvarer rundt halvparten av de menneskeskapte 	
klimagassutslippene i Norge. Selv om nettoopptaket ka	n variere mellom år, øker det 	
totale karbonlageret i norske skoger.	 	
 
Skogsjord inneholder også store mengder karbon. Karbonet i jorda kommer 
hovedsakelig fra strøfallet fra trær og andre planter. Forenklet vil det si at alle faktorer 
som øker 	planteproduksjonen også øker strøproduksjonen. Tilveksten har dermed en 	
betydning for karbontilførselen til jorda. Eksempler på faktorer som påvirker 
karbonlageret i jord er alder på skogbestande	n, treslag, skogskjøtsel, tilgang på 	
næringsstoffer, geografi	sk område, temperatur, pH, forhold mellom næringsemner, 	
fuktighet, samt at kvaliteten på strøet påvirker nedbrytningen av jordas organiske 
materiale. Mye av karbonet forsvinner gra	dvis fra jorda ved jordrespirasjon og gjennom 	
avrenning av oppløst organisk 	materiale. Det som blir igjen i jorda har imidlertid 	
potensial til å lagres i svært lang tid (Klif, 2010).	 	
 
Figur 3.1 Årlig 	CO	2-opptak i Norge. Millioner tonn 	CO	2-ekvivalenter. 	 	
 	Kilde: Klif (2010	a)

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
Figur 	3.1 viser hvordan 	CO	2-opptaket i skogen har 	utviklet seg over tid. Vi ser at 	
opptaket nådde en topp i 2005. I følge Klif (2010	a) forventes opptaket å avta i årene 	
framover. Dette skyldes at 	årlig tilvekstrate vil avta på grunn av skogens 	
aldersammensetning (det meste av skogen har nådd den mest	 prod	uktive fasen), og at 	
investeringene	 i etablering av skog over en lengre periode 	har 	vært lavere enn tidligere.	 	
 
Karbonlageret i jorda bygger seg vanligvis opp i løpet av et 	vekst	omløp, eller er 	
tilnærmet stabilt. Etter hogst får jorda en ekstra tilførsel 	av organisk stoff via 	
hogstavfall	et, dvs.	 greiner, kvister, nåler/blad og døde røtter. Dette kan gi en midlertidig 	
økning i karboninnholdet i jorda. I tillegg blir jorda eksponert for mer lys, mer nedbør og 
større temperaturendringer. Forholdene for nedbry	ting blir påvirket, noe som kan slå 	
be	gge veier. Det er 	knyttet	 noe	 usikkerhet 	til 	hvor store mengder karbon som er lagret i 	
jorda og hvordan ulike skogtiltak påvirker dette lageret.	 	
 
Figur 3.2 	CO	2 bundet i stående trær i kystskogen (ekskl. Finnmark) fordelt på 	
dominerende treslag. Kun produktive skogarealer er inkludert.	 	
 	Kilde: Øyen m.fl. (2008)	 	
 
Figur 3.2 viser at k	ystskogene per i dag har bundet om lag 3	70	 mill	. tonn 	CO	2 i stående 	
masse utenom 	jord.	 Samlet sett er det største karbonlageret å finne 	i de store 	
arealgruppene, bl.a. med granskog i Trøndelag (6 mill	. daa) 	og	 lauvskogen i Nord	-Norge	 	
(7 mill daa	.). I forhold til areal fremstår de ca. 1,6 mill	. daa med granskog på Vestlandet 	
med den kla	rt størst	e arealeffektiviteten som 	karbon	lager og har så langt bundet om lag 	
33 mill	. tonn 	CO	2. 	
 
I tillegg til karbonbindingen i stående masse kommer karbonbindingen i skogsjorda, 
som altså er usikker, men som er anslått til å være omlag 4 ganger større (Ø	yen m.fl., 	
2008).

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
Tabell 3	.1 Årlig tilvekst og hogst (mill. m	3) og årlig nettobinding av 	CO	2 (mill.tonn).	 	
 	Vestlandet 	 	Trøndelag 	 	Nord	-Norge	 	Kysten	 	
Bruttotilvekst	 	3,436	 	2,334	 	1,565	 	7,335	 	
Hogst	 	0,310	 	0,789	 	0,210	 	1,309	 	
Nettotilvekst 	 	3,126	 	1,545	 	1,355	 	6,026	 	
CO	2-binding	 	4,7 mill. tonn	 	2,3 mill.tonn	 	2,0 mill. tonn	 	9,0 mill. tonn	 	
Kilde: Øyen m.fl. (2008) 	 	
 
Tabell 3	.1 viser at trærne i kystsonen årlig akkumulerer 9 mill	. tonn 	CO	2. I tillegg kan 	
man forvente at det skjer 	en viss akkumulering av karbon	 i jordsmonnet gjennom 	
nedbrytning av død ved, humusoppbygging etc	., jf	. også figur 3.1	. 	
 
3.2	 	Skog i Kyotoprotokollen	 	
Kyotoprotokollen gir ikke Norge anledning til å få godskrevet opptak fra skog fullt ut, 
fordi	 det er satt et tak på hvor mye landene kan kredi	tere 	i karbonbinding 	fra skog for 	
første forpliktelsesperiode 2008	–2012 (Klif, 2010	a). Med dagens regler får et land under 	
Artikkel 3.3 regnskapsført alt opptak og utslipp av klimagasser som følge av aktivitetene 
skogreising og avskoging (dvs. arealbruksen	dringer) på områder hvor skogreising og 	
avskoging har funnet sted	 etter 1990, og deler av opptak og utslipp som følge av de 	
aktivitetene under Artikkel 3.4 landet frivillig velger å rapportere. Norge har valgt å 
rapportere aktiviteten skogskjøtsel. Taket f	or hvor mye et land kan regnskapsføre av 	
opptak fra aktiviteten skogskjøtsel under Artikkel 3.4 er for de fleste land satt til 3 
prosent av landets klimagassutslipp i 1990. 	For Norge vil det si 1,5 mill.	 tonn CO	2-	
ekvivalenter. 	 	
 
Skogreising etter 1990 vil 	binde relativt lite karbon i Norge frem til 2020	. Avskoging vil	 	
på den annen si	de	 gi utslipp siden det er fullvoksen skog som felles. Nyere beregninge	r 	
viser i følge Klif (2010a) at A	rtikkel 3.3 samlet vil gi et nettoutslipp på 0,1	–0,2 mill	. tonn 	
per år i 	Kyoto	-perioden og være tilnærmet null i 2020. 	 	
 
Da Stortingets klimaforlik ble fremforhandlet i 2008, ble det i følge Klif (2010	a) lagt til 	
grunn at dagens regler under Kyotoprotokollen skulle videreføres til 2020. I tillegg lå 
det inne en antagelse om at 	aktivitetene under Artikkel 3.3. kunne bi	dra med et opptak 	
på 1,5 mill.	 tonn CO	2 innen 2020, slik at Norge til sammen ku	nne få regnskapsføre 3 mill.	 	
tonn CO	2 av opptaket i skogen i 2020. Dette er inkludert i klimaforlikets målsetting om å 	
redusere klimagas	sutslippet 	med 15	–17 mill. tonn innen 2020. 3 mill.	 tonn CO	2 fra 	
skogen representerer gratiskvoter Norge får uten å iverksette ytterligere tiltak, basert 
på daværende kunnskap og eksisterende bokføringsregler. 	Som vist ovenfor viser nyere 	
beregninger at de	tte er betydelig overdrevet når det gjelder opptak under Artikkel 3.3.	 	
 
Ved måling og beregning av nettoopptaket av CO	2 er det i tråd med retningslinjene til 	
Klimakonvensjonen forutsatt at 	karbon i 	tømmer som avvirkes til bruk som 	
byggematerialer og til 	bioenergi, regnes som utslipp i det tømmeret forlater skogen. I 	
det norske klimagassregnskapet er det derfor heller ikke korrigert for at en stor andel 
av karbonet som fjernes fra skogen lagres over lang tid som trematerialer i bygninger, 
møbler og lignend	e. Dette er i tråd med retningslinjene for rapportering til 	
Kyotoprotokollen.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
Iverksetting av nye tiltak i skogen, som redusert avskoging og økt planting av skog på 
nye arealer vil føre til økt opptak av klimagasser. Dette økte opptaket kan være bidrag 	til 	
å nå framtidige utslippsmål. 	 	
3.3	 	Skog i en mulig fremtidig klimaavtale	 	
Dagens regelverk under Kyotoprotokollen, med et tak på krediteringen fra skogskjøtsel 
gir få insentiver til nye klimamotiverte tiltak. En forbedring av dette regelverket for 
neste forp	liktelsesperiode vil kunne utløse store potensialer for utslippsreduksjoner og 	
opptak av CO	2. Enkelte utviklingsland er imidlertid i følge Klif (2010	a) kritiske til å åpne 	
for endrede regler for skog og arealer fordi de ikke stoler på at industrilandene på	tar seg 	
strengere forpliktelser dersom rammene for kreditter utvides.	 	
 
Hvordan et eventuelt nytt klimaregime kan bli seende ut frem mot 2020 er usikkert. I de 
pågående forhandlingene diskuteres i følge Klif (2010	a) blant annet størrelsen på de 	
samlede utsl	ippsforpliktelser for den andre forpliktelsesperioden (etter 2012) for 	
Anneks I	-landene (landene med tallfestede utslippsforpliktelser), og herunder i hvor 	
stor grad skog og arealbruksendringer skal inkluderes. Det diskuteres hvordan opptak 
og utslipp av C	O2 fra skogskjøtsel bør beregnes for å bedre insentivene til skogtiltak som 	
optimaliserer opptaket av karbon i skogen. I tillegg diskuteres det om man skal ta inn 
nye aktiviteter for å sikre en mer helhetlig inkludering av skog og arealer og om det skal 
in	kluderes regler som korrigerer for ekstreme hendelser som skogbrann og 	
insektangrep.	 	
 
Det	 vurderes	 også	 om andre aktiviteter 	som binding av 	CO	2 i produkter 	skal inkluderes i 	
rapporteringen. Et mulig utfall fra disse forhandlingene er i følge Klif (2010	a) a	t Norge i 	
2020 kan få kreditert opp mot 5 millioner tonn CO	2 fra skog uten å gjennomføre nye 	
skogtiltak utover de som allerede er nevnt ovenfor. Dette er fremdeles svært usikkert.	 	
 
3.4	 	Hvor klimavennlig er økt bruk av trevirke?	 	
Det synes å være bred enighet i 	alle fagmiljøer om at trær som vokser binder opp karbon 	
fra atmosfæren og således bygger betydelige karbonlagre over tid. Pga	. dette er 	
skogplanting og redusert avskoging sett på som viktige og billige klimatiltak. Det er 
videre enighet om at skog som avvi	rkes og benyttes i bygninger m.v. som innebærer 	
fortsatt lagring av karbon er positivt, og de fleste ser ut til å mene at dette bør trekkes 
inn i klimagassregnskapene og i en framtidig klimaavtale. 	 	
Uenigheten oppstår når skogen skal avvirkes og virket ben	yttes i ulike sammenhenger 	
til erstatning for bl.a. bruk av fossile energivarer. Økt avvirkning bidrar til nærmest 
umiddelbart utslipp av lagret karbon dersom virket brennes eller benyttes som råstoff i 
treforedling og lignende som ikke innebærer langvarig	 lagring i treprodukter. I 	
Holtsmark (2010) pekes det også på at økt avvirkning vil føre til økte utslipp i svært 
mange år fra hogstavfall som blir liggende igjen og avgi karbon. Her vises et eksempel 
hvor en fra en situasjon med ”steady state”	, i den fors	tand at omløpstiden er konstant 	
over tid slik at skogen er kommet over i en tilstand der uttak og stående masse er 
konstant	 øker uttatt masse med 500 m	3 hvert år, og planter nye trær på de områdene 	
som hugges. Dette gir økte utslipp over mange år ettersom det tar tid før de nyplantede 
trærne tar opp større mengder karbon. Det vises også at selv om en trekker fra 
reduserte utslipp som følge av at virket om	dannes til pellets og erstatter bruk av kull i

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
varmekraftverk, benyttes som ved for å erstatte en sentral oljefyr eller benyttes til 
produksjon av biodiesel, så vil økt uttak innebære en netto utslippsøkning i 
størrelsesorden 80 	– 180 år framover avhengig 	av hva virket erstatter. 	 	
 
Denne analysen er blitt heftig kritisert fra en rekke hold, se bl.a. Sellæg (2010) og 
Solberg og Sjølie (2010). Det pekes bl.a. på at det er valgt et stilisert eksempel hvor det 
bl.a. hogges langt mer enn tilveksten i skogen, men	s vi i Norge i dag hugger mindre enn 	
halvparten av tilveksten. Dessuten ser en bort fra at hogst gir flere ulike kvaliteter 
samtidig (skurtømmer, massevirke, og energivirke) som fordeles til ulike typer 
videreforedling i markedet, og at det i dag bare er h	ogstavfall som benyttes til 	
energiformål. 	Bioenergivirke er i hovedsak et biprodukt fra trelastindustrien og 	
skogskjøtselen, og økt etterspørsel etter bioenergi vil bare i liten grad påvirke 
avvirkningen. 	Videre ser beregningene bort fra at mye av den nors	ke hogstmodne 	
skogen er glissen og utnytter markas produksjonsevne dårlig. Dersom denne skogen 
hogges og den nye skogen skjøttes godt vil karbonopptaket øke betydelig over tid. 	Det 	
hevdes derfor at avvirkningen i Norge kan økes uten at det stående volumet 	reduseres 	
permanent, og at klimagevinsten av økt avvirkning drastisk undervurderes i Holtsmark 
(2010).	 	
Vi vil peke på at IPCCs retningslinjer for føring av klimagassregnskap definerer landenes 
bruk	 av biomasse som karbonnøytralt blant annet fordi nettoutsl	ippene fra hogging av 	
skog registreres i landenes klimagassregnskap (IPCC, 2006). Dermed vil utslippene i 
prinsippet tas hensyn til så lenge uttaket av biomasse skjer i et land med 
utslippsforpliktelser (Annex I	-land), for eksempel når norskprodusert virke	 benyttes. 	
Behandlingen av bruk av biomasse som en karbonnøytral råvare er således helt i tråd 
med retningslinjene for det internasjonale klimasamarbeidet og bl.a. hvordan 
Kyotoprotokollen skal oppfylles. Protokollen regner imidlertid ikke med utslipp fra 	alle 	
typer endringer i skog og landskap. En annen ting er at dagens regnskapsføring ikke gir 
brukerne av biomassen noen in	sentiver til å ta hensyn til utslippene fra bruken av 	
biomassen når man står overfor valget mellom å benytte biomasse eller andre 
inns	ats/energivarer basert på fossile råvarer. 	 	
Uansett 	burde 	alle	 debattanter kunne være 	enige om at 	planting	 av ny skog er et svært 	
kostnadseffektivt klimatiltak som kan binde mye karbon i årene framover. Et viktig 
tilleggsmoment i denne forbindelse er at	 skogplanting gir fleksibilitet mht	. framtidig 	
virkesbruk og utslipp av 	CO	2. Når skogen som plantes i dag skal hogges om 60	-120 år, 	
kan klimaproblemet være løst, eller en kan ha kommet til at klimaproblemet er så 
alvorlig at en ikke kan forbrenne virket ut	en 	CO	2-rensing	. Uansett vil en da ha et 	
betydelig ressursgrunnlag som kan høstes og benyttes til energiformål eller som råstoff 
til ulike industriprosesser som vi i dag kanskje ikke kjenner. Planting av skog fremstår 
derfor som en god og billig forsikrings	strategi for å begrense klimaendringene.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
4.	 	Naturmangfold og norsk skogbruk	 	
4.1	 	Bakgrunn	 	
Hensynet til biologisk mangfold har blitt et stadig viktigere premiss for 
skogbruksaktivitetene. I Kystskogbruket (2008) 	pekes det på at det i de siste tiårene 	
med jevne mellomrom har dukket opp diskusjoner om gran hører hjemme på Vestlandet 
eller i Nord	-Norge nord for Saltfjellet. Det vises til at det er uklart om man i denne 	
diskusjonen har vært mest opptatt av de estetisk	e og visuelle sidene knyttet til 	
granplantefeltene eller om bekymringene har vært motivert ut fra hensynet til 
natur	mangfold. 	 	
 
Dels har det blitt hevdet at gran ikke finnes naturlig i disse delene av landet og at den 
derfor heller ikke bør innplantes. Gr	an finnes spontant utbredt i alle fylker i Norge. Når 	
den bare lokalt og i begrenset grad så langt har klart å etablere seg vest for de indre 
fjordstrøkene på Vestlandet og kun sporadisk nord for Saltfjellet, skyldes det i første 
rekke at den har hatt begr	enset med tid til rådighet, dels at spredningen har vært 	
hindret av topografiske forhold og hard beiting	 (Kystskogbruket, 2008)	. 	
 
Behovet for vern av skog i Norge er pekt på fra mange hold. I dag er ca 1,5 	prosent	 av det 	
nasjonale produktive skogarealet ve	rnet, tilsvarende verneandel for kystfylkene er 2,3 	
prosent.	 Gjennom ”frivillig vern”	-systemet 	har en oppnådd at stadig mer	 skog vernes, og 	
at konfliktene rundt dette er redusert. Konfliktene oppstår ofte ved at verneforslagene 
gjerne kommer i gammelskogen	 og ofte i den sentralt beliggende	 delen av den	. 	
 
I Kystskogbruket (2008) vises det til at 	natur	mangfoldet i skogsamfunnet er i stadig 	
endring, både i naturskog og i skoger med aktivt skogbruk. Alle skogarealene i Norge, 
inklusive alle de vernede arealene	, vil derfor ha et annet 	natur	mangfold om 50 år enn 	
det de har i dag. Ulike arter av lav, planter, fugler og dyr vil måtte forflytte seg til et 
annet sted etter hvert som skogene endrer seg og leveforho	ldene for artene i skogen 	
endres	. Utfordringen blir de	rfor å ta vare på 	natur	mangfoldet samtidig som naturen 	
endrer seg.	 	
 
I de siste tiårene har det fra miljø	vern	hold blitt en økende bekymring for spredning eller 	
spredningspotensialet for eksotiske treslag	, og man har ønsket å klarlegge effektene en 	
slik spredning kan ha på det biologiske mangfoldet, 	bl.a.	 på landskapsbildet (Øyen, 	
2008). Studier på dette feltet både for å klarlegge spredningen (areal, tid) og de 
økologiske effektene har pågått i lang tid.	 	
 
Ifølge utsagn i pressen vil det bli ørken under sitka	- og lutzgran fordi det ikke kommer 	
lys ned til bakken. På dette området er sitkagranen i følge 	Sellæg	 (2010) imidlertid 	
akkurat som andre bartrær. Skogbruksmessig er det en fordel at skogen vokser med 
riktig tetthet, fordi vi	rkeskvaliteten da blir best (jf.	 Vadla 2007), og det er viktig når en 	
satser på langsiktig produksjon på et avgrenset areal. Det hevdes derfor fra 
skogbrukshold at sitkagranskoger ikke påvirker presumtivt norske arter mer enn annen 
granskog.	 	
Det nevnes som et problem at sitkagranas frøsetting og spredning er sterkere enn hos 
norske bartrær, og at den derfor vil spre seg ”som kaniner i Australia”. For norske 
bartrær er den naturlig foryngelse gjennomgående svak langs hele kysten. De	t meste av

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
bartreskogene må derfor plantes, mens lauvtrærne kommer gjennom naturlig 
foryngelse. Dersom sitkagranen sprer seg til steder den ikke skal være, hevdes det fra 
skogbrukshold at man ganske enkelt kan rydde den vekk. 	Det skyldes blant annet at den	 	
eventuelt vil bruke meget lang tid på å spre seg. Foreløpig har man ikke sett spredning i 
nevneverdig skala.	 	
4.2	 	Sertifisering	 	
Siden 1998 har miljøbevegelsen og skognæringen stått bak en felles standard kalt 
Levende Skog, som legger rammer for et bærekrafti	g skogbruk. 	Dette har vært et frivillig 	
system med nøytrale kontrollører som jevnlig kontrollerer at skogene drives i tråd med 
standardene. I kystskogbruket finnes i tillegg spesielle forvaltningsopplegg rundt 
spesielt registrerte kystbarskoger. I Kystskog	bruket (2008) anslås det at dette systemet 	
har medført	 at minst 5	-7 	prosent	 av det produktive skogarealet tas ut av drift og 	
forbeholdes produksjon av miljøelementer.	 	
I tillegg finnes det en rekke ulike internasjonale standarder og sertifiseringsordninger	. 	
Konsekvensen for en skogeier 	av	 å overtre lover og regler 	for	 ivaretakelse av 	
naturmangfold	 vil være at man ikke får solgt tømmeret	, evt. nektes tilskudd til 	
investeringen eller endog straffes med bøter.	 	
I forbindelse med forhandlingene om revidering av 	deler av denne standarden og 	
etablering av en norsk Forest Stewardship Standard (FSC) har miljøorganisasjonene 
World Wildlife Fund 	(WWF) 	og Samarbeidsrådet for Biologisk Mangfold (Sabima) 	
krevet at det ikke skal kunne gjennomføres skogreising/treslagsskift	e med gran på nye	 	
arealer ved FSC	-sertifisering. I	 Levende Skog skal 	det 	settes så sterke begrensninger at 	
det i følge skogeierorganisasjonene	 	i 	praksis knapt blir noen planteaktivitet 	
(Pressemelding av 29.06.2010 fra Norges Skogeierforbund og Norskog). De	tte 	
samarbeidet mellom skogeierne og miljøvernorganisasjonene er således brutt sammen. 	 	
4.3	 	Naturmangfoldsloven	 	
Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) trådte i kraft 1. juli 
2009. Den erstatter naturvernloven og deler av lakse	- og innlandsfiskeloven og 	
viltloven. Loven gir nye regler for bruk og vern av norsk natur. 	 	
Etter Naturmangfoldslov	ens § 30, første ledd bokstav a kreves det tillatelse for å sette ut 	
organismer av arter og underarter som ikke finnes naturlig i Norge, herunder 
utenlandske treslag. Etter § 30 første ledd bokstav b er det dessuten hjemmel til å gi 
forskrift om krav til t	illatelse for utsetting av organismer som ikke fra før forekommer 	
naturlig på stedet. 	 	
Direktoratet for Naturforvaltning (DN) utarbeidet 	i 2010 	utkast til forskrift om utsetting 	
av utenlandske treslag. Forslaget 	ble	 sendt 	på	 offentlig høring med frist for	 merknader 	
06.08.2010. 	Det kom inn en rekke merknader til utkastet, se nedenfor. DN oversendte 	
10.12.2010 sitt forslag til forskrift til Miljøverndepartementet, hvor det kun er gjort 
mindre endringer i forhold til høringsutkastet. 	 	
Det heter i brevet 	som f	ulgte med utkastet som ble sendt på høring 	bl.a. at fremmede 	
organismer er en voksende utfordring i Norge, og at innførsel og utsetting av fremmede 
organismer kan gjøre stor skade på naturmangfoldet.	 Å hindre spredning av fremmede

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
organismer som utgjør en 	risiko for naturmangfoldet er derfor et viktig bidrag til å 	
stanse tap av naturmangfold. Formålet med forskriften er således å hindre at utsetting 
av utenlandske treslag medfører eller kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet. 
Forskriftsutkastet leg	ger opp til at det må søkes om tillatelse om utsetting av 	
utenlandske treslag til skogbruksformål i henhold til et fastsatt skjema senest to 
måneder før den eventuelle utsettingen er ment å finne sted. Utenlandske treslag 
defineres i forskrift	forslaget	s §	 3 a) som ”	 arter, underarter, sorter eller provenienser av 	
trær som ikke har sitt nåværende eller historiske naturlige utbredelsesområde i Norge	”. 	
I brev av 6.8.2010 hilser Sabima utkastet velkommen, og utdyper sitt syn på utplanting 
av fremmede treslag.	 Det pekes på at hovedårsaken til tapet av biomangfold er tap av 	
leveområder på grunn av endret arealbruk, og at planting av fremmede treslag endrer 
de økologiske forholdene fullstendig. For mange arter knyttet til løvskog og 
kulturlandskap går det ut på e	tt om området asfalteres eller plantes til med fremmede 	
treslag	, i følge Sabima	. 	
Treslagsskifte på Vestlandet og i Nord	-Norge utgjør i følge Sabima et økologisk problem. 	
I Hordaland dekker allerede	 fremmede treslag godt over 20 prosent	 av det produktive 	
skogarealet, og i 10 kommuner er mer enn 30 	prosent	 av arealet treslagsskiftet. Det	 	
hevdes at dette	 har gått ut	 over mange viktige naturtyper, for eksempel de artsrike 	
edelløvskogene og de opprinnelige furu	/løvtreblandingsskogene på prod	uktiv mark.	 	
Sabima peker videre på at problemet med treslagskifte ikke bare 	ligger 	i de arealene 	
som er plantet til. Treslagene som brukes	, produserer frø i mange tiår før de er 	
hogstmodne. Mellom 300 og 400 småplanter pr. m	2 er registrert i nærheten av 	
plantefelt. I tillegg er mange av de brukte treslagene skyggetålende og blir høyere enn 
stedegne trær. Det hevdes at skogbruket ikke har kontroll på spredningen, og at det er 
uansvarlig å diskutere tilplanting av nye arealer uten å ha i tankene at tilstøtend	e 	
arealer vil bli dominert av fremmede treslag i neste tregenerasjon. Ingen naturtyper 
skånes i spredningen, og natur som er sårbar, sjelden e	ller av andre grunner verdifull	 	
går tapt	 i følge Sabima	. 	
Disse påstandene bestrides fra skogbrukshold, og f	lere a	v skogbrukets organer har 	
protestert heftig på forskriftsutkastet. Det norske Skogselskap (DnS, 2010) peker i sin 
høringsuttalelse bl.a. på at Stortingskomiteen ved behandlingen av Ot	. prp. nr. 52 (2008	-	
2009), jfr. Innst. O. nr. 100 (2008	-2009), var helt k	lare på at utenlandske treslag skal 	
kunne brukes bl.a. i ordinær skogproduksjon, og at praktiseringen av loven ikke skal bli 
til hinder for dette. Det vises derfor til at komiteen tar til orde for at kravet om tillatelse 
for utsetting av utenlandske tresla	g skal praktiseres på en enklest mulig måte, bl.a. ved å 	
åpne for generelle tillatelser til bruk av utenlandske treslag. Det vises videre til at det 
går klart fram av Naturmangfoldsloven og forarbeidene at loven ikke kan brukes direkte 
til å regulere utset	ting av norske treslag. Det bes på denne bakgrunn om at 	
forskriftsforslaget trekkes tilbake. 	 	
Også Landbruksdepartementet ber om at forskriftsutkastet omarbeides vesentlig og 
sendes på ny høring, jfr. Landbruksdepartementet (2010). 	Som nevnt ovenfor har	 nå 	
DN oversendt sitt forslag til forskrift til Miljøverndepartementet.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
4.4	 	Sitkagrana og norsk naturmangfold	 	
Diskusjonen rundt planting av sitkagran reiser to problemstillinger, nemlig spørsmålet 
om sitkagran er en fremmed art i norsk natur som ikke bør innføres og om en planting 
av sitkagran bidrar til å redusere det biologiske mangfoldet ved at den bl.a. 	gjenno	m 	
ukontrollert spredning kan komme til å true andre	 arter. 	 	
Etter hva vi forstår er 	 det sistnevnte problemstilling som er desidert viktigst. Ut fra DNs 	
forslag til forskrift (DN, 2010) legges det ikke opp til noen prinsipiell avvisning av 
planting av sit	ka og andre fremmede arter	, og det vises til at 	utenlandske treslag har 	
vært utplantet i lengre tid i Norge	. Det er således sitkagranas mulige skadelige effekter 	
på andre arter som er avgjørende for om tillatelse til utplanting skal gis.	 	
Mulige 	skadevirkninger ved planting må da avgjøres ut fra en konkret	 vurdering i det 	
enkelte tilfelle. Dette vil etter vår oppfatning bl.a. måtte innebære at forekomstene av 
sjeldne eller truede arter i nærheten av et planlagt plantefelt må vurderes, herunder 
sa	nnsynligheten	 for spredning av sitkagrana slik at disse artene kan bli utryddet og 	
mulighetene for å stanse en slik spredning. 	 	
Det	 burde slik vi ser det være mulig å komme fram til konkrete avveininger av hvor 	
sitkagran og andre aktuelle treslag kan plant	es, og hvor dette ikke bør skje 	av hensyn til 	
mulig risiko for å skade andre arter ut fra en samlet vurdering av hvor sårbar den 
aktuelle arten er i Norge. Dette bør bl.a. omfatte 	en konkret risikovurdering av hvor 	
arten bør skjermes pga. stor sannsynlighe	t for å bli truet og hvor dette er mindre 	
sannsynlig og planting av sitkagran dermed kan tillates.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
5.	 	Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader	 	
Det er i hovedsak tre forhold som er viktig i en samfunnsøkonom	isk vurdering av 	
skogreising med 	sitkagran:	 	
 	Økonomien i sitkagranbasert skogreising, dvs. forholdet mellom inntekter og 
utgifter	. 	
 	Sitkagranens evne til å binde karbon og således bidra til å redusere 
klimaproblemet.	 	
 	Sitkagranens virkning på naturmangfold	. 	
Det er relativt opplagt at forhold	et mellom inntekter og utgifter hører hjemme i en 	
samfunnsøkonomisk vurdering. Forholdet uttrykkes i form av netto nåverdi regnet med 
samfunnsøkonomisk relevant rente. 	 	
De verdiene karbonbindingen representerer kommer ikke til uttrykk i den opplevde 
økonom	ien av skogreising og bør derfor legges til i den samfunnsøkonomiske 	
vurderingen som en merinntektspost. 	 	
Hvorvidt de samfunnsmessige verdiene tilfaller grunneier eller andre, er et noe annet 
spørsmål enn spørsmålet om hvor store verdiene er. Her konsentre	rer vi oss om hvor 	
store verdiene er. I den gr	ad verdiene tilfaller grunneier	 er det grunn til å vente at de 	
blant annet vil uttrykkes i form av økt kapitalverdi for skogreisingsfeltene. 	 	
Sitkagran (som andre treslag) 	kan påvirke	 naturmangfoldet der den pl	antes, og kan 	
potensielt også berøre naturmangfoldet på tilstøtende områder. Nyere studier og 
litteratur som omfatter effekter er sammenstilt av bl.a. Nygaard & Stabbetorp 	(2006	), 	
Øyen et al. 	(2009	). Som vi har sett er det uenighet om hvor store områder s	om kan bli 	
påvirket, og også om endringene er positive eller negative for samfunnet. I en 
prinsippoppstilling av	 	de samfunnsøkonomiske virkningene av	 	sitkagranbasert	 	
skogreising	 er det ingen tvil om at virkningen på naturmangfoldet skal med. I praksis er 	
det imidlertid ikke å vente at en skal kunne oppnå konsensus om hva kostnaden (eller 
verdien) 	av denne virkningen 	eventuelt skulle være. 	 	
Vi velger derfor å fremstille den samfunnsøkonomiske virkningen av sitkagranbasert 
skogreising på følgende måte: Vi reg	ner ut det økonomiske potensialet, og legger til 	
anslått verdi av karbonbindingen. Det tallet vi da får, må holdes opp mot virkningen på 
naturmangfold	 og eventuelle andre hensyn, som 	for eksempel	 næringsutvikling	. Som 	
nevnt i avsnitt 4.4 bør det kunne være	 mulig å finne fram til områder hvor sitkagran kan 	
plantes uten å komme i konf	likt med bevaringen av biologisk mangfold, noe som 	
indikerer at kostnadene knyttet til tap av biologisk mangfold kan bli relativt lave.	 	
5.1	 	Økonomien i sitkagranbasert skogreising	 	
Et nyttig utgangspunkt for å komme fram til et anslag for økonomien i sitkagranbasert 
skogreising kan være Klif (2010a). I denne spesialanalysen 	for Klimakur	-prosjektet har 	
Klima	- og forurensningsdirektoratet (Klif)	 arbeidet sammen med Landbruks	- og 	
matde	partementet, Norsk institutt for skog og landskap og Institutt for naturforvaltning 	
ved UMB for å studere klimaeffekten og 	– kostnaden av ulike tiltak i skogbruket. Tiltaket 	
som har størst relevans for oss, kalles Planting av skog på nye arealer.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
I tiltake	t Planting av skog på nye 	arealer h	ar Klif som forutsetning at én million dekar 	
naturskog	2 plantes med vanlig gran. Klif presiserer ikke hvor i landet plantingen skjer, 	
men oppgir at det dreier seg om bonitet G20	-G26	3. Det henvises også til utredningen til	 	
Kystskogbruket (2008). 	 	
Viktige økonomiske data i analysen til Klif er:	 	
 	Plantekostnad på fem kr per plante, fordelt med anslagsvis tre kr i innkjøp og to 
kr til selve utplantingen. 	 	
 	Skurtømmerpris for gran på 420 kroner, og massevirkepris på 230 kroner. 
Prisene er formelt sett konstante og må betraktes som gjennomsnittspriser.	 	
 	Fire prosent kalkulasjonsrente.	 	
Priser og kostnader er samfunnsøkonomisk relevante, dvs. de er regnet før effekten av 
skatt, avgift og tilskudd. Videre antas det at det plantes 200 	planter per dekar, og at 	
skogen sluttavvirkes etter 60 år.	 Med disse forutsetningene finner Klif (2010a) at 	
skogplanting på én million dekar gir et økonomisk overskudd på rundt 780 millioner 
kroner.	4 	
Klif illustrerer også effekten av å beplante fem 	millioner dekar med gran, altså fem 	
ganger så mye. Det er beregnet å gi et overskudd på rundt 3000 millioner kroner, som er 
snaue fire ganger så mye. En kan spørre seg hvorfor det ikke gir fem ganger så stort 
overskudd å beplante et fem ganger så stort are	al. Svaret kan ligge i forutsetninger om 	
hastigheten i skogplantingen. I det første tilfellet (en million dekar) forutsettes det at 
man planter ut 50	 000 dekar per år i 20 år. I det andre tilfellet (fem millioner dekar) 	
forutsettes det at man planter ut 10	0 000 dekar per år i 50 år. Det større arealet 	
innebærer altså en tidsforsinkelse, og denne tidsforsinkelsen er en viktig grunn til at 
overskuddet (som er regnet i nåverdi) ikke stiger proporsjonalt.	 	
Spørsmålet er så i hvilken grad økonomien i å plante sit	kagranskog er annerledes enn i 	
Klifs anslag, som gjelder gran av ubestemt type. Vi har spesielt undersøkt om prisen på 
sitkagran er annerledes enn referanseprisene Klif bruker. Foreløpig selges det små 
volum sitkagran i Norge (og Sverige). I Vestskog 	BA 	er 	for tiden 	 15	-20 prosent av 	
avvirkningen sitkagran. Den eksporteres til Tyskland siden kvantumet foreløpig er for 
lite til å avsette egne linjer ved norske sagbruk. Skurtømmerprisen Vestskog får for 
sitkagran ligger ca 40 kroner lavere enn vanlig gran,	 mens for massevirke er prisen den 	
samme. Med 60	-40 fordeling mellom skurtømmer og massevirke er gjennomsnittsprisen 	
syv prosent lavere.	5 Virkesegenskaper i norsk sitkagran er bl.a. drøftet av Vadla (2007).	 	
Lavere 	tømmer	pris tilsier lavere overskudd. På de	n annen side vokser sitkagranen 	
hurtigere og gir mer tømmer enn vanlig gran. Det tilsier høyere overskudd. Mens vanlig 
gran på Vestlandet har en midlere produktivitet på om lag 	1 m	3/daa/år	, vil sitkagranen 	
 	 	 	
2 ”Gjengroingsmark med underoptimal tretetthet og mindreverdig virke”, Klif (2010a). 	 	3 Bonitet angir hvor høyt treet er blitt 40 år etter at det har nådd 1,3 meter (”brysthøyde”). Bonitet G20 
betyr gran på 20+1,3 meter. 	 	4 Klif rapporterer 78 millioner tonn CO	2-ekvivalenter og ”rundt 	-10 kr” i tiltakskostnad. 	 	5Opplysningene fra Vestskog kommer fra administrerende direktør Olav Taskjelle.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
ha en produktivitet i området 	1,6 m3/daa/år	 (se ka	pittel 	3), og dette vil innebære en 	
forbedring i lønnsomheten.	6 	
Siden økningen i produktivitet er prosentvis større enn reduksjonen i pris, mener vi det 
er grunn til å regne med at lønnsomheten ved 	å plante sitkagran alt i alt er større enn å 	
plante vanlig gran. Det forholdet at mange skogeiere er interessert i å plante sitkagran 
istedenfor vanlig gran, tyder jo også på at sitkagran er mer lønnsomt. 	I områder i Nord	-	
Norge er dessuten ikke vanlig gran	 noe alternativ.	 	
For å finne ut hvor mye mer lønnsomt	 planting av	 sitkagran er, skulle vi ideelt sett matet 	
forutsetningene inn i den modellen Klif har benyttet. Detaljene i modellen er imidlertid 
ikke oppgitt i Klif (2010a), slik at dette er vanskelig. 	 	
I denne situasjonen mener vi det er grunnlag for følgende konklusjon:	 	
Å plante sitkagran på 1 million dekar vil minst gi en lønnsomhet på 800 millioner kroner. 	 	
Betegnelsen ”minst” innebærer at lønnsomheten vil være høyere enn 800 millioner 
(hvis øvrige fo	rutsetninger holder), men vi vet ikke hvor mye høyere. Vanlige 	
aktsomhetsprinsipper tilsier uttrykket 	minst 800 millioner	 fremfor å prøve seg på et 	
konkret anslag som uansett trolig vil bomme på realitetene	. 	
5.2	 	Karbonbinding	 	
For å beregne den samfunnsøkonomis	ke verdien av karbonbinding, er det to forhold 	
som er viktige: mengden karbon som bindes og verdien av karbonbindingen. 	 	
5.2.1	 Mengde karbon	 som 	bind	es	 	
Formelen for å beregne binding av CO	2 i skogbiomassen tar utgangspunkt i 	
produksjonen av stammevirke	 per areal	enhet	. Stammevirket 	 måles i volum og 	må 	
multipliseres med egenvekten (for tørrstoff)	 for å få et tall uttrykt i masse eller vekt	. 	
Stammevirket i vekt må så multipliseres med den såkalte biomasseekspansjonsfaktoren 
(BEF). Denne faktoren tar hensyn til at d	et medfølger greiner, nåler, bark, stubbe og 	
røtter til stammen. 	 	
Den størrelsen en da får, gir et anslag for all biomasse i vekt knyttet til et tre. Treet 
består imidlertid av mer enn karbon og det må multipliseres med karbonandelen i 
tørrstoff (0,5). Til	 slutt multipliseres det med molvekten for CO	2 (44/12). 	 	
Karbonbindingen i biomassen på arealet før planting med sitkagran må trekkes fra. 	 	
Karbonbindingen på et areal påvirkes av skogens tilvekst, alder og struktur og ikke 
minst den skogskjøtsel som foreg	år. I eksempelet 	i Klif 	(2010a)	, der vanlig gran plantes 	
ut over en periode på 20 år, er det for eksempel negativt opptak de første ti årene. 
Grunnen til 	dette	 er at det i eksemplet er lagt inn fjerning av	 eksisterende	 lauvtrær 	
 	 	 	
6 Et annet støttepunkt er at i følge Norsk institutt for skog og landskap sin 	kalkulator for treslagsskifte 	
(http://www.skogoglandskap.no/kalkulator/konvertering_treslag/skiftKalk	) er G20 lik S22, altså ti 	
prosent økning i høyde, og G26 er lik S29, som gir drøyt ti prosent økning. (S står for Sitkagran). Dette er 
jo imidlertid ikke volummål.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
(treslagskifte). Dersom skog	kulturen betinger markberedning eller grøfting vil 	det 	også 	
avgis	 CO	2 i noen år inntil v	eksten i granskogen kommer godt i gang. 	 	
I Klif (2010a) stiger 	opptaket frem til om lag 40 års alder	, som er 	tidspunktet for 	
maksimal løpende tilvekst	. Deretter faller 	opptaket	 med alderen, se figur 5.1. Etter hogst 	
og ny planting begynner et nytt omløp på de samme arealene. 	 	
I alle skoger med 	ensidig aldersfordeling vil tilveksten ha en 	slik 	bølgetendens. Først når 	
en etter en tid har fått normalisert 	skogen, dvs. når alle alderstrinn er forholdsmessig 	
representert, vil tilveksten og karbonbindingen være stabil. 	 	
Ideelt skulle en beregnet karbonopptaket med en dynamisk modell som følger skogens 
utvikling over tid. Her har vi ikke mulighet til det, men b	ruker en 	
gjennomsnittsbetraktning. 	 	
Figur 5.	1 CO	2-opptak fra beplanting av en million dekar med gran	 	
 	
Kilde: Klif (2010a)	 	
Vi diskuterer nå 	tallanslag for de faktorene som inngår i beregningen av karbonbinding.	 	
Produksjon av st	ammevirke per arealenhet:	 	Øyen (2008) anslår sitkagranens 	
produksjonsevne til om lag 	1,6 m3/daa/år	. Øyen (2010) begrunner dette ved å peke på 	
at gjennomsnittlig bonitet på forsøksskogene vi i dag har på Vestlandet og i Nord	-Norge 	
er S22, som tilsvarer nettopp 	1,6 m3/daa/år	 ved 60 års omløpstid.	 Produksjonstabeller 	
for sitkagran i Vest	-Norge (Øyen 2005)	 angir en produksjonsevne fra 12,0 (S40=14) til 	
32,5 (S40=29), men omløpstiden er da fra 140 år på laveste bonitet til 60 år på høyeste. 
S22 er et forsiktig anslag i forhold til Klifs utgangspunkt, se fotnote 	6.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
Biomasse	ekspansjonsfaktoren (BEF):	 BEF 	er i følge Øyen (2010) om lag 2,0 når en tar 	
med binding i stubbe og røtter. Johnsen (2009) fant en gjennomsnittlig BEF på 1,65 
(inkluderte kun 	fraksjoner over stubbe) for sitkagran plantet i Hordaland og Nordland. 	
BEF var i denne undersøkelsen størst i unge bestand	er	 og falt med bestandsalder. 	
Undersøkelser 	på de britiske øyer	 (bl.a. Levy et al.	, 2004) angir at andelen av biomasse 	
og karbon i fra	ksjonene stubbe, grovrøtter og finrøtter er på 41	 prosent 	av de 	
overjordiske fraksjonene. Brukes en faktor på 1,41 vil en BEF for alle fraksjoner være 
1,65*1,41 = 2,33. Levy et al 	(2004)	 angir en BEF over bakken på 1,438 (std=0,176) og 	
0,410 (std=0,367) 	under bakken. Dette skulle gi en samlet BEF på 2,03. 	En avrundet 	
BEF	-faktor på 2,0 	synes	 derfor	 rimelig dekkende for å estimere 	mengden karbon	 bundet 	
i biomasse i norske sitkagranbestand. 	 	
Med utgangspunkt i en million dekar gir dette følgende årlige gjennomsnittsbinding: 	 	
Produksjonevne * egenvekt * BEF * C	-innhold * molvekt	 	
1,6 mill m	3/år * 0,4 tonn	/m	3 * 2,0 * 0,5 * 3,667 = 2,35 millioner tonn CO	2/år	 på en mill. 	
dekar. 	 	
Det tallet vi nå ha	r funnet kan kontrolleres mot anslag i litteratur fra naboland. 	
Litteraturens anslag er gje	rne angitt i tonn karbon (C) per hektar og år. 2,35 millioner 	
tonn CO	2 per år på en million 	deka	r tilsvarer 6,4 tonn C per hektar og år. 	 	
Kowalaski et al. (2004) har 	til sammenlikning 	angitt størrelsen av karbonbinding og tap 	
knyttet til etablering og hogst i plantede sitkagranbestander i UK. 	De 	fant et 	
gjennomsnittlig nettoopptak på ca. 6 tonn C per hektar og år over korte omløp på 40 år. I	 	
Irland fant Phillips (2000) at netto C	-akkumulering i skog lå på 5 tonn C per ha og år 	
over en sekvens på 40 år. Magnani et al (2007) målte maksimum netto produksjon av C i 
bestand mellom 3 og 30 år på 5,5 tonn C per ha og år. Produktiviteten på disse are	alene 	
var 1	,6 m3/	daa/år, på nivå med det man oppnår i produksjonsskog i de ytre	 strøkene på 	
Vestlandet, langs T	røndelagskysten og i Nordland. Hovedforskjellene er at man i Norge 	
normalt vil drive skogen med noe lengre omløp sammenliknet med Skottland og Ir	land. 	 	
Et forsiktig	 estimat for binding	 i norske bestand med sitkagran 	kan 	på denne 	
bakgrunnen	 være 	5 til	 6,4 tonn 	C per ha og år	. Den øvre grensen på 6,4 følger som nevnt 	
av 	formelen over. Et anslag på 5,0 kan begrunnes med den siterte litteraturen. Et an	slag 	
på 5,0 betyr for øvrig at en eller flere av faktorene i formelen må gi seg. 	Det kan for 	
eksempel passe med at produksjonen av stammevirke per areal er 	1,25	 m3/daa/år	. 	
Dermed får vi: 	 	
I løpet av 60 år vil en totalt binde opp 	110 	- 140 millioner tonn 	CO	2 på en million dekar.	 	
Nå er det som sagt noe CO	2 som bindes opp selv om en ikke planter til med sitkagran. 	
Som vi har sett i kapittel	 2.1	, ligger den gjennomsnittlige produksjonsevnen	 for 	lauvskog 	
i kystskogarealene på 0,25 m	3/daa/år	. Dette tallet er antakelig rimelig dekkende for 	
arealer med sakte tilgroing av bjørk, selje, o	sp, rogn osv	. dersom tettheten er 	
tilfre	dsstillende. Tall fra L	andsskogtakseringen viser at gjengroingsarealene utviser et 	
stort spenn i tetthet, men at det er større frekvens av gruppert gjenvekst og 
utilfredsstillende tetthet på slike arealer.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
Bestand	 med lauvtrær har lavere 	BEF	, anslagsvis 1,6. Egenvekten av veden er på den 	
annen side noe høyere, anslagsvis 0,5 tonn/m3. Dette gir en årlig gjennomsnittsbinding 
dersom man ikke planter sitkagran, på snaue 0,4 millioner tonn CO	2 på en million dekar. 	
Over 	60 år blir det til 22 millioner tonn CO	2. 	
Vi har nå endelig gjort alle mellomregninger ferdig og kan presentere et anslag for 
opptak av CO	2 dersom man planter sitkagran på en million dekar som tidligere var 	
gjengroingsmark. 	 	
Opptak 	over 60 år	 på en million	 dekar	 gjengroingsmark	: 2	2 millioner tonn CO	2 	
Netto	-opptak 	over	 60 år	 på en million dekar	: 90	-120 millioner tonn CO	2 	
Dersom en tenker seg at fem millioner dekar plantes med sitkagran og arealene har 
tilsvarende kvalitet, og alternativet er gjengroingsmark,	 så blir karbonopptaket fem 	
ganger så stort. Over 60	-66	 år kan en i så tilfelle binde opp hele 600 millioner tonn CO	2. 	
Det tilsvarer 12 år med norske utslipp 	– på et område som fortsatt bare utgjør i overkant 	
av 4 prosent av landets skogdekte areal.	 	
Det er	 for ordens skyld viktig å påpeke at vi nå har beregnet opptak over ett omløp. For 	
å unngå at bindingen lekker ut igjen senere, er det viktig at arealene holdes i hevd ved 
gjenplanting etter hogst. Dersom klimaproblemet etter hvert finner sin løsning, kan 	man 	
velge å la arealene ligge snaue eller foreta treslagskifte	. Uansett	 har man muligheter for 	
å benytte en betydelig andel av karbonet til byggematerialer eller til energiproduksjon. 	 	
I den senere tid har spørsmålet om 	skogens albedo blitt trukket inn i 	debatten om 	
skogplanting. Spørsmålet er om skogens mørke flater, som trekker til seg sollys, bidrar 
til global oppvarming. Forskning tyder på at det kan finnes en slik effekt, men at 
størrelsen på den kommer an på svært mange forhold. Det finnes dessuten m	otvirkende 	
effekter, som at skogen skiller ut luktstoffer (terpener) som bidrar til et	 tynt, avkjølende 	
skylag over et	 skogbestand. Alt i alt behandler vi albedo og terpener på linje med alle de 	
andre forhold	ene	 som bidrar til d	en allmenne usikkerheten om 	karbonbindingen.	 	
Anslaget på 	90	-120 millioner tonn over 60 år tar ikke hensyn til at trær som hugges, 	
men ikke brennes, vil fortsette å holde på sitt karbon i lang tid. Inkluderer man både de 
kortsiktige og langsiktige substitusjonseffekte	ne	 blir den saml	ede effekten av bindingen 	
i skogsektoren større. På den annen side tar vi ikke hensyn til at uttak av virke krever 
veibygging, maskiner og transport som gir klimagassutslipp. I en ideell verden hvor alle 
utslipp har en pris vil disse annenordensvirkningene	 tas hensyn til 	i kostnadene 	og 	
dermed komme til uttrykk i punktet som heter økonomien i skogplanting, men i den 
faktiske verden bør mange av annenordensvirkningene regnes inn eksplisitt. 	 	
Våre tall i forhold til Klif (2010a)	 	
Det kan være nyttig å 	sammenlikne vårt anslag med det i Klif (2010a). Klif (2010a) 	
finner at ved å plante vanlig gran (G20	-G26) på en million dekar vil en i løpet av 70 år 	
binde opp 78 millioner tonn CO	2. Klif velger 70 år istedenfor 60 for å ta hensyn til at 	
trærne er forutsat	t utplantet over en 20	-årsperiode. Etter 70 år skal alle være hugget.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
Klifs forutsetning på dette punktet innebærer en tidsforskyvning av karbonbindingen 
uten at det endrer sluttresultatet.	7 	
Grunnen til at Klif (2010a) får lavere tall enn oss ligger derfor	 høyst sannsynlig i 	
forutsetningene om skogens produksjonsevne. Det er velkjent og vist i flere 
undersøkelser at vanlig gran har om lag 35 prosent lavere produksjonsevne enn 
sitkagran på samme markslag (Øyen & Tveite, 1998). Vanlig gran er først og fremst 	et 	
egnet treslag for arealer i de midtre og indre fjordstrøk, mens sitkagran har sitt klareste 
fortrinn i de ytre, vindutsatte strøkene. Dersom vi i vår kalkyle bruker en 
produksjonsevne på 1,15 istedenfor 	1,25	-1,6 m3/daa/år	, får vi samme 	CO	2-opptak over 	
60 år som Klif. En produksjonsevne på 1,15 samsvarer godt med det som ellers brukes 
om vanlig gran, rundt 1,0. Resten av forskjellen (fra 1,15 til 1,0 om en vil) kan skyldes 
ulik metodikk i kombinasjon med Klifs forutsetning om noe bedre boni	tet. 	Vårt 	intervall 	
indikerer en usikkerhet, 	og tilsvarende kan det være usikkerhet rundt Klifs metodikk. 	
Alt i alt mener vi at Klifs noe lavere tall for gran ikke gir grunnlag for å justere vårt 
anslag for virkningen av å plante sitkagran.	 	
5.2.2	 Pris (enhetsver	di) av karbonopptak	 	
Den samfunnsøkonomiske enhetsverdien av å ta opp CO	2, kan anslås på ulike måter. Det 	
vanlige er å sammenlikne med hva samfunnet direkte eller indirekte priser CO	2 til i 	
andre sammenhenger, eller å sammenlikne med hva samfunnet må prise 	CO	2 til for å 	
oppnå viktige politiske mål. 	 	
De ulike metodene gir dessverre ulike resultater. 	Figur 	5.2 illustrerer hvordan 	CO	2 	
prises i dag. Vi ser 	at prisen ligger mellom null og drøyt 350 kroner per tonn avhengig av 	
sektor og anvendelse. 	 	
Figur 5.	2 Pris på CO	2 i ulike sektorer og anvendelser	. 	
 	
Kilde: Finansdepartementet	 	
 	 	 	
7 Klif neddiskonterer ikke selve karbonbindingen i beregning av kostnadseffektivitet mv.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
Et av trappetrinnene i figuren gjelder kvotepliktig industri. Den står overfor EUs 
kvotepris på klimagassutslipp, som varierer. I skrivende øyeblikk er den 15 euro per 
tonn, som tilsvarer ca 120 kroner. Dette er noe lavere enn historiske priser. Det såkalt	e 	
Olsenutvalget (NOU, 2009) anbefaler at EUs kvotepris legges til grunn for norske 
offentlige beslutninger som har virkninger for klimagassutslipp. 	 	
Et annet utgangspunkt er den internt norske målsettingen om å redusere nasjonale 
utslipp fra ca. 60 til ca	. 45 millioner tonn CO	2-ekvivalenter innen 2020. Den store 	
utredningen Klimakur (Klif, 2010b) konkluderer at 	for å nå 	dette målet 	må en 	prise 	CO	2-	
utslippene	 til mellom 1100 og 1500 kroner per tonn, altså langt mer enn EUs kvotepris. I 	
enkelte beregninger i 	Klimakur går 	CO	2-prisen helt opp i 3400 kroner per tonn.	 	
Det kan også være av interesse hvordan andre land priser klimagassutslipp. Den britiske 
regjeringen har valgt å legge til grunn for beslutninger at 	CO	2 har en pris i 2010 på snaue 	
300 kroner per tonn	, og en realprisstigning på to prosent i året. Dette gir priser i 2030 	
og 2050 på 450 og 650 kroner per tonn. Den franske regjeringen har vedtatt å legge til 
grunn 100 	euro 	i 2030 og 200 	euro	 i 2050 (NOU, 2009). 	 	
De prisene som her er nevnt, er 	stort sett 	fremtidspriser. I en økonomisk kalkyle foretatt 	
i dag, må de diskonteres ned og det naturlige er å bruke samme diskonteringsrate som 
ellers i analysen, dvs. fire prosent.	8 Det er bare den franske prisen som holder seg oppe i 	
neddiskontert forstand	, i det d	en stiger fire prosent i året mellom 2030 og 2050.	 	
En må også ta hensyn til det 	faktum at 	de internasjonale forhandlingene bare i begrenset 	
grad 	har 	anerkjent 	karbonopptak i skog som et klimagassreduserende tiltak	. Det har 	
implikasjoner for den prisen karb	onopptak har i det internasjonale samfunnets øyne. 	 	
Det kan være ulike grunner til 	at forhandlingene ikke fullt ut anerkjenner karbonopptak 	
i skog	. Mange peker på at beregnede reduksjoner er usikre og dermed mindre verdifulle. 	
Forhandlingene er imidlertid 	på glid i dette spørsmålet, og Norge er av de landene som 	
presser mest på for å inkludere såkalte skogtiltak. I en verdimessig betraktning vil dette 
heve verdien fra dagens formelle verdi på null, til en verdi som er sammenliknbar med 
andre tiltak.	 	
Prisen 	vi velger	 	
Vi er ute etter én gjennomsnittsverdi på CO	2-opptak fra sitkagran som kan brukes til å 	
verdsette opptak gjennom hele 60	-årsperioden. Vi har in mente at opptaket er størst i 	
midtre og andre del av perioden. 	 	
Vi mener alt i alt det er godt forsvarl	ig å bruke en pris på 125 kroner i 2010, som er 	
stigende med fire prosent i året. Dette gir karbonopptaket over 60 år, knyttet til å plante 
en million dekar med sitkagran, en verdi på hele 	11	- 15 milliarder kroner. 	 	
Andre kombinasjoner av priser og prisstigning vil også gi en verdi rundt 15 milliarder 
kroner. For eksempel vil en høyere pris innledningsvis kombinert med lavere 
prisstigning kunne gi samme verdi. En skal derfor ikke legge mye vekt på at vår 
 	 	 	
8 Et alternativ kunne vært å bruke en lavere diskonteringssats på klimagassutslipp. Men det er jevngodt 
med å bruke vanlig sats, men tilsvarende høyere prisstigning. Vi	 foretrekker å bruke vanlig sats, men 	
prisstigning, og synes det gir best uttrykk for de underliggende realitetene.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
karbonpris s	tarter på 125 kroner og stiger fire prosent i året. Det er først og fremst en 	
regneteknisk forenkling. Det viktige i vårt regnestykke er at den gjennomsnittlige, 
neddiskonterte prisen er 125 kroner.	 	
Det er i dag ingen gitt å si hvilken pris på karbon samfu	nnet vil akseptere i midtre og 	
andre del av 60	-årsperioden. Verdenssamfunnet har meget ambisiøse mål for 	
karbonreduksjon i midtre del av århundret, for eksempel 80 prosent reduksjon i rike 
land, men det er uklart om de blir realisert. Per i dag er ikke de	n prisbanen vi bygger på 	
tilstrekkelig til å realisere 80 prosent, men det er sannsynlig at det kommer 
teknologiske forbedringer som gjør målet lettere å oppnå. 	 	
5.3	 	Samfunnsøkonomiske virkninger av å plante sitkagran	 	
Vi har i dette kapitlet sett på et konkret	 eksempel, nemlig å plante sitkagran på en 	
million dekar som tidligere var bevokst med gjengroingsmark. Forutsetningene er valgt 
slik at de skal passe for skogreising langs kysten på Vestlandet og i Nord	-Norge.	 	
Analysen finner at ved å plante sitkagran kan	 samfunnet oppnå et forventet økonomisk 	
overskudd i tømmermarkedet på minst 800 millioner kroner	 og en 	samfunnsøkonomisk 	
verdi 	i området	 12	-16 milliarder kroner. 	 	
Anslaget på 	12	-16 milliarder kroner 	inkluderer	 	usikkerhet	 	om den fysiske 	
karbonbindingen, me	n ikke om prisen	. Hvis en også 	tar	 hensyn til usikkerhet om prisen 	
og ta	r hensyn til at oppsiden for prisen er mye større enn nedsiden, vil vi skjønnsmessig 	
anslå at 	det samfunnsøkonomiske overskuddet fra karbonbinding og økonomisk drift 	
ligger i området 1	1 – 18 milliarder kroner.	 	
Det samfunnsøkonomiske overskuddet er som nevnt beregnet til en kalkulasjonsrente 
på fire prosent. En annen tilnærming er å regne ut den samfunnsøkonomiske 
internrenten, dvs den rentesatsen som gjør overskuddet lik null. Med utgan	gspunkt i en 	
investeringskostnad på fem kroner per plante og 1000 kroner per dekar beregner vi den 
samfunnsøkonomiske internrenten til 20	-24 prosent. 	 	
Arealet som beplantes er holdt på en million dekar. Dersom en istedenfor en million 
dekar tenker seg fe	m millioner, og en kan gjøre den forutsetningen at de ytterligere fire 	
millionene også er gjengroingsmark av samme kvalitet, er det bare organisatoriske 
forhold 	og eventuelt hensynet til biomangfold	 som hindrer at det samfunnsøkonomiske 	
overskuddet fra kar	bonopptak og drift blir fem ganger større. Dersom arealene er 	
gjengroingsmark av samme kvalitet og organisatoriske spørsmål løses	 uten konflikt med 	
biomangfoldet	, vil det samfunnsøkonomiske overskuddet fra karbonopptak og drift med 	
andre ord ligge på 	55	-90	 milliarder kroner. 	 	
Det er et empirisk spørsmål om det finnes arealer som svarer til disse forutsetningene. 	I 	
Landbruksdepartementets klimamelding (Landbruksdepartementet, 2009) antas det at 
etablering av ny skog på 	en	 million dekar vil være innenfor ram	mene for bærekraftig 	
skogbruk. I følge Landbruksdepartementet (2009) er 	det 	grunn til å anta at 	planting på 	
fem millioner dekar 	ville medføre betydelige utfordringer i forhold til ulike miljøverdier 	
som kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold. F	orut for etablering av ny 	
skog i kyst	strøk som klimatiltak, må det	 imidlertid	 gjennomføres grundige vurderinger 	
av areal	- og miljøkonsekvenser. Departementet legger 	således implisitt 	til grunn at slike

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
konsekvensvurderinger vil avklare at det ikke er aktue	lt med så omfattende etablering 	
av skog på nytt areal i kyststrøk	 som fem millioner dekar	. 	
Anslaget på 	11 	– 18 	milliarder må i en endelig samfunnsøkonomisk betraktning veies 	
mot virkningen av sitkagranplanting på naturmangfoldet. Dersom sitkagran på en 
mil	lion dekar vurderes å redusere naturmangfoldets verdi med mindre enn 	11 	– 18 	
milliarder kroner, vil skogplanting v	ære samfunnsøkonomisk	 lønnsomt også etter at en 	
har tatt hensyn til virkningen på naturmangfold. Vi tar ikke stilling til det utover å 
bemerke	 at 	11	-18 	milliarder naturligvis er mange penger	 å betale for den eventuelle 	
naturmangfoldsgevinsten	.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
Referanser	 	
DN (2010): 	Tilrådning fra Direktoratet for naturforvaltning om forskrift om utsetting av 	
utenlandske treslag til skogbruksformål 10.12.2010	. Direktoratet for naturforvaltning, 	
Trondheim. 	 	
DnS (2010): Høringsuttalelse, forskrift om utsetting av utenlandsk	e treslag. Det n	orske 	
Skogselskap 19.august 2010. 	 	
FAO (2010): Global Forest Resources Assessment 2010. 	Main report.	 	
Holtsmark (2010): Om tø	mmerhogst og klimanøytralitet. 	Økonomiske Analyser 3/2010, 	
Statistisk sentralbyrå. 	 	
IPCC (2006): 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories, Volume 4: 
Agriculture, Forestry, and Other Land Use	. Prepared by the National Greenhouse Gas 	
Inve	ntories Programme. 	 	
Johnsen, P. (2009):	 Overjordisk biomasse for sitkagran (	Picea sitchensis	) i Norge. 	
Masteroppgave ved institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø og 
biovitenskap, 35 s.	 	
Kibsgaard (2001): 	Sitkagran (Picea sitchensis). 	Histori	en om et viktig fremtidstre	 på 	
Helgelandskysten	. Særtrykk fra Årbok for Helgeland 2001 med tillegg fra 2010. Utgitt av 	
Helgeland Skogselskap og Nord	-Norges Skogmannsforbund august 2010. 	 	
 
Klif (2010a): Tiltak og virkemidler for økt opptak av klimagasser 	fra skogbruk. Klimakur 	
2020, sektorrapport skogbruk. TA 2596/2010, Klima	- og forurensningsdirektoratet.	 	
Klif (2010b): Klimakur 2020. Tiltak og virkemidler for å nå norsk klimamål mot 2020. 
TA 2590/2010, Klima	- og forurensningsdirektoratet. 	 	
Kowalaski et al	. (2004):	 Paired comparisons of carbon exchange between undisturbed 	
and regenerating stands in four managed forests in Europe. 	Global Change Biology 10, 	
1707	-1723.	 	
Kystskogbruket 	(2008): Melding om kystskogbruket. Finnmark, Troms, Nordland, Nord	-	
Trøndelag,	 Sør	-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. 	
Prosjekt Kystskogbruket, januar 2008. 	 	
Landbruksdepartementet (2009): St. meld nr. 39 (2008	-2009). Klimautfordringene 	– 	
landbruket en del av løsningene. 	 	
Landbruksdepartementet (2010):	 Høring 	– utkast til forskrift om innføring og utsetting 	
av utenlandske treslag. Brev av 27.08.2010 fra Landbruksdepartementet til Direktoratet 
for Naturforvaltning. 	 	
Levy et al. (2004): Biomass expansion factors and root:shoot ratios for coniferous trees	 	
in Great Britain. 	Forestry 77(5), 421	-430.	 	
Magnani et al. (2007	): The human footprint in the carbon cycle of established temperate 	
and boreal forests. 	Nature 447, 848	-850.

Samfunnsøkonomiske 	gevinster av skogreising med sitkagran	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
McKinsey (2007	): A cost curve for greenhouse gas 	reduction. 	The McKinsey Quarterly 	
2007 Number 1. 	 	
NOU (2009): Globale miljøutfordringer 	– norsk politikk. Norges Offentlige Utredninger 	
(NOU) 2009:16. 	 	
Nygaard, P. & Stabbetorp, O. E. 	(2006):	 Økol	ogiske effekter av skogreising. 	
Oppdragsrapport Skogforsk 1/06, 24 s.	 	
Phillips (2000):	 An investigation of C	-stocks in the tree biomass and soils of Sitka spruce 	
stands in England. 	Dissertation, Univ. Of Edinburgh. 	 	
Sellæg (2010): Manglende kunnskap om skogen. Kronikk i Bondebladet 23. september 
2010.	 	
Solberg og Sjølie (2010): Uegnet modell for skogbasert bioenergi. Innlegg i Dagens 
Næringsliv 18 august 2010. 	 	
Vadla, K. 	(2007):	 Sitkagran. Utbredelse, egenskaper og anvendelse. Viten fra Skog og 	
landskap 2/07, 27	-31.	 	
Øyen, B.	-H. 	(2005):	 Vekst og produksjo	n i bestand med sitkagran (Picea sitchensis Bong. 	
Carr) i Norge. Rapp. Skogforsk 4/05, 46 s.	 	
Øyen (2010): Om utenlandske treslag og økonomiske effekter av restriksjoner foreslått i 
DNs forskrift. Notat, Bernt	-Håvard Øyen, Skog og landskap. 	 	
Øyen, B.	-H. m.f	l. (2009):	 Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte 	
bartreslag i Norge. Viten fra Skog og landskap 01/09, 40 s.	 	
Øyen, B.	-H.m.fl. (2008): Kystskogbruket. Potensial og utfordringer de kommende 	
tiårene. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 1/2008.	 	
Øyen, B.	-H. & Tveite, B. (1998):	 En sammenligning av høydebonitet og produksjonsevne 	
mellom ulike treslag på samme voksested i Vest	-Norge. Rapp. Skogforsk 15/98, 1	-32.

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Ingeborg Rasmussen
CreationDate
2011-02-18T08:05:49+00:00
ModDate
2011-02-18T08:05:49+00:00
Producer
Microsoft® Office Word 2007
Pages
41