Utvalgte emner Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse

Report 2014/7

Haakon Vennemo

Utvalgte emner Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2014
Report Number	7
Author(s)	Haakon Vennemo
Download	file_download (1.1 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
201	4/07	 	
 	
Utvalgte emner i Statnetts 	
håndbok i samfunnsøkonomisk 	
analyse	 
 	Haakon Vennemo og K	ristine 	von Simson

Rapporttittel	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	201	4/07	 	
Rapporttittel 	 	Utvalgte emner i Statnetts håndbok i 
samfunnsøkonomisk analyse	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-148	-8 	
Forfatter	 	Haakon Vennemo og Kristine von Simson	 	
Dato for ferdigstilling 	 	31. januar 2014	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	Annegrete Bruvoll	 	
Oppdragsgiver	 	Statnett	 	
Tilgjengelighet	 	Pdf 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Samfunnsøkonomisk analyse, kraftnett

Rapporttitt	el 	
Vista Analyse 	 	 	 	1 	
Forord	 	
Under arbeidet med 	Statnetts håndbok i samfu	nnsøkonomisk analyse 2013	 ble det avdekket 	
behov for å gå dypere ned i utvalgte emner. Denne rapporten samler betenkningsnotater om 
fire emner. Tanken er at hovedpunkter fra 	notatene	 tas inn i Statnetts håndbok i 	
samfunnsøkonomisk 	analyse.	 	
 
Haakon Vennemo	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Rapporttitt	el 	
Vista Analyse 	 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	............	 1 	
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	...............................	 5 	
1. 	Nettap	 ................................	................................	................................	................................	... 7 	
1.1	 	Prinsipper	 ................................	................................	................................	.....................	 7 	
1.2	 	Praktisk gjennomføring	 ................................	................................	................................	 9 	
2. 	Reinvesteringer	 ................................	................................	................................	..................	 10	 	
2.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	..................	 10	 	
2.2	 	Kostnadseffektivitetsanalyser	................................	................................	....................	 10	 	
2.3	 	Nytte	-kostnadsanalyse	 ................................	................................	..............................	 12	 	
2.4	 	Reinvestering versus utbyggingsalternativ	 ................................	................................	 14	 	
2.5	 	Praktisk tilnærming	 ................................	................................	................................	....	 14	 	
3. 	Analyseperiode, levetid og restverdi	 ................................	................................	..................	 16	 	
3.1	 	Analyseperiode og levetid	 ................................	................................	.........................	 16	 	
3.2	 	Levetid og restverdi	 ................................	................................	................................	... 16	 	
3.3	 	Modeller for praktisk beregning av restverdier	 ................................	.........................	 20	 	
3.4	 	Praktisk tilnærming	 ................................	................................	................................	....	 22	 	
4. 	Skattekostnad	 ................................	................................	................................	.....................	 23	 	
4.1	 	Prinsipper	 ................................	................................	................................	...................	 23	 	
4.2	 	Prisfølsomheten i etterspørselen etter elektrisitet	 ................................	...................	 26	 	
4.3	 	Praktisk tilnærming	 ................................	................................	................................	....	 30	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	... 31	 	
Vedlegg	 	Formell utredning av effektivitetstap per skattekrone	 ................................	.........	 32	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 3.1	 	Økonomisk levetid for viktige anleggskategorier i Statnetts prosjekter	 ...............	 18	 	
Tabell 4.1 Elastisiteter i sluttbrukermarkedet	................................	................................	.............	 27	 	
Tabell 4.2 Elastisiteter i spotmarkedet	 ................................	................................	.......................	 29	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 1.1	 	Samfunnsøkonomisk effekt av tap i nettet	 ................................	.............................	 7 	
Figur 2.1 Reinvestering for å opprettholde dagens kapasitet	 ................................	....................	 11	 	
Figur 2.2	 	Rangering av nettonytte	 ................................	................................	........................	 13

Rapporttittel	 	
Vista Analyse	 	4 
Figur 4.1 Effektivitetstapet ved å øke avgiften på en vare eller tjeneste	 ................................	... 24	 	
Figur 4.2 Effektivitetstapet ved bratt versus slak etterspørselskurve	 ................................	.........	 25

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	5 	
Hovedpunkter	 	
I tilknytning til arbeidet med å revidere Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse 
diskuterer vi i denne rapporten fire emner: behandlingen av 	nettap	 i samfunnsøkonomisk 	
analyse, behandling	en	 av 	reinvesteringer	, spørsmålet om et prosjekts 	levetid og restverdi	, og 	
spørsmålet om det for Statnetts prosjekter bør regnes et effektivitetstap knyttet til 
finansieringen av prosjektene, a la 	skattekostnaden	 for offentlige investeringer. Vi redegjør her 	
for	 de rådene vi gir om praktisk gjennomføring. Begrunnelsen for de praktiske rådene finnes i 	
enkeltkapitlene i rapporten. 	 	
Nettap	 	
Kvantifisering av tap	 	
Tap beregnes automatisk i alle simuleringer med Samlast og Samnett.	 I forhold til 	
investeringsanalyser har	 Statnett to 	modeller som egner seg spesielt for tapsberegninger	, 	
Samlast og	 PSS/E	. 	
Det må i beregningene skilles mellom tapsendringer i Norge og i resten av Norden. Det er i 
hovedsak Norge som er den samfunnsøkonomiske analysens interessefelt. 	 	
Verdsettin	g av tap	 	
Ved tapsberegninger i Samlast 	eller en av de andre modellene 	brukes kraftprisene fra 	
modellen.	 Økt proveny fra elavgift og økt inntekt fra påslag for grønne sertifikater legges til 	
nytten. (Reduksjoner trekkes fra	). Se d	en prinsipielle analysen over og diskusjonen i håndboka 	
avsnitt 5.7.	 	
Ved bruk av PSS/E brukes Statnetts anslag på langsiktige kraftpriser	, jf håndboka avsnitt 3.4. 	
Man bør minimum 	skille	 mellom 	sommer	 og 	vinter.	 	
Reinvesteringer	 	
Reinvesteringer oppstår når 	komponenter i en opprinnelig investering oppnår sin forventede 	
levetid og må byttes ut for å kunne opprettholde eller videreføre tjenestestrømmen. Vi skiller 
mellom 3 ulike scenarioer:	 	
1. Reinvesteringer for å 	opprettholde dagens situasjon	/unngå strømbrudd	, og 	
nytteeffektene i ulike reinvesteringsalternativer er av lik type. 	I dette	 tilfellet er 	netto 	
nytte a priori positiv og 	det 	er 	hensiktsmessig å gjøre en 	kostnadsminimeringsanalyse 	
eller 	kostnadseffektivitetsanalyse. Kostnadene for de ulike tiltakene bereg	nes, og det 	
tiltaket som har lavest kostnader blir valgt. 	Alternativet	 er ikke å gjøre noen ting, det 	
vil si beholde dagens situasjon uten å reinvestere.	 	
2. Reinvesteringer der 	nyttevirkningene i ulike reinvesteringsalternativer er av forskjellig 	
type. 	Dersom	 dette er vesentlig må nyttesiden 	inkluderes og verdsettes i en nytte	-	
kostnadsanalyse. De ulike alternativene rangeres etter nettonytte, og alternativet med 
høyest nettonytte velges.	 	
3. Reinvesteringer der 	et av alternativene er å bygge nytt	. Her må analys	en foregå 	
stegvis, og det skilles mellom to tilfeller: i) reinvestering gir høyere nytte enn å 
beholde dagens situasjon uten reinvestering. I dette tilfellet sammenliknes i neste steg	 	
utbyggingsalternativene med reinvesteringsalternativet, som har tolkning	 som 	
nullalternativ. ii) reinvestering gir lavere nytte enn å beholde dagens situasjon uten

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	6 	
reinvestering. I dette tilfellet sammenliknes i neste steg utbyggingsalternativene med 
dagens situasjon uten reinvestering.	 	
Levetid og restverdi	 	
For å beregne restv	erdi anbefaler vi i hovedsak følgende metode: i) Anta reinvestering frem til 	
passende avslutning av levetiden. ii) Vurdering av markedsverdien av prosjektets eiendeler 
deretter. Restverdien ved analyseperiodens slutt beregnes som nytte minus kostnad, pluss	 	
restverdi ved levetidens slutt.	 	
Etter 60 år skal transformatorer skiftes ut og det kan være naturlig at levetiden til et prosjekt 
som inneholder mye transformator, avsluttes der. Etter 70 skal ledning i stålmast skiftes og det 
er naturlig at et prosjekt s	om inneholder mye av dette, men ikke transformator, avsluttes der. 	
Prosjekter som ikke inneholder mye av noe av dette, kan vanligvis avsluttes tidligere.	 	
Restverdien ved levetidens slutt av tomter og bygninger settes ut fra markedsbetraktninger. 
For tomter	 i pressområder regnes vanligvis realprisstigning på tomt. For bygninger må det tas 	
hensyn til elde, men bygninger har ellers annenhåndsverdi i markedet. For andre 
kapitalgjenstander regnes vanligvis ikke restverdi.	 	
Skattekostnad	 	
Det bør legges til grunn a	t Statnetts investeringer medfører et finansieringsmessig 	
effektivitetstap (skattefinansieringskostnad, MCF) på 20%, på linje med offentlige 
investeringer. 	 	
Grunnlaget for effektivitetstapet er prosjektets beregnede virkning på nettleie under hensyn til 
virkningen på Statnetts øvrige inntektskilder, minus eventuell økning av offentlige inntekter. 	 	
Uten annen informasjon kan man regne med at virkningen på Statnetts øvrige inntektskilder er 
null og at 45 prosent av verdiskapingen i privat sektor som følger av	 prosjektet, tilfaller det 	
offentlige. Dersom prosjektet øker etterspørselen etter elektrisitet i forhold til nullalternativet, 
bør man også regne inn økt elavgift.	 	
Formelen for det finansieringsmessige effektivitetstapet (skattekostnaden) ser da slik ut:	 	
Skattekostnad = 0,2 x (prosjektkostnad 	– 0,45 x privat sektor verdiskaping 	– økt 	
elavgiftsproveny)	 	
Alle størrelsene er summert og neddiskontert over prosjektets analyseperiode. Skattekostnad 
knyttet til restverdi beregnes på tilsvarende måte, men forenklet	 om nødvendig.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	7 	
1.	 Nettap	 	
Tanken er at det meste av dette kapitlet danner håndbokas avsnitt 5.5.	 	
1.1	 	Prinsipper	 	
Ved all omforming eller overføring av energi vil en del av energien gå tapt i prosessen. 
Prinsipielt skilles mellom overføringst	ap, tap ved like	-/veksel	retting	 og tap som følge av 	
spenning, blant annet tomgangstap. Hydrologiske tap kan også være aktuelle. 
Overføringstapet er det 	største og 	viktigste. 	 	
Den samfunnsøkonomiske effekten av et tap i nettet kan uttrykkes i en prinsippskisse (	Figur 	
1.1). 	
Figur 	1.1 	Samfunnsøkonomisk effekt av tap i nettet	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
Vi antar at det mellom to områder er b	ygget en ledning som er så stor at prisforskjellen	 	
mellom 	områdene	 er 	eliminert. 	Samlet tilbud til sluttbrukerne var hele linjestykket B før 	
ledningen ble bygget. Avsnitt 5.3 i håndboka viser hvordan man beregner samfunnsøkonomisk 
nytte av en ledning mellom to områder, uten å ta hensyn til overføringstap. Med ledningen 
følge	r det imidlertid overføringstap, som reduserer samlet tilbud til linjestykket A. 	
Overføringstapet er dermed linjestykket 	AB. 	Overføringstapet	 fører til at samlet tilbud av kraft 	
går noe ned, og 	markedsprisen	 noe opp, 	i forhold til om man ikke tok hensyn ti	l tapet. 	 	
Kostnaden ved tapet er gitt ved arealet ABCD, som er tapt mengde vurdert til ny 	markeds	pris, 	
pluss arealet KFH. 	Det er greit å forstå at a	realet ABCD er 	et tap for samfunnet. 	Dette er tapt 	
salgsinntekt og 	et tap	 i produsentoverskudd. 	(I avsnittet	 under vurderer vi kompliserende 	
momenter som kan tilsi å bruke en annen pris enn markedspris). 	 	
Hva med arealet KFH? Overføringstap f	ører til at 	område	prisen øker	 i forhold til om tapet ikke 	
var der	, noe som gir en overføring fra konsumenter til produsent	er. Det vil imidlertid også 	
oppstå	 et tap i konsumentoverskudd som følge av at konsumentene konsumerer mindre. 	
Dette er representert ved arealet KFH og kommer til på følgende måte: Vi skal i utgangpunktet 
vurdere arealet avgrenset av JHI mot arealet avgren	set av JFG. Det er ganske mye felles, men 	
ved å studere figuren kan man se at arealet HFEI bare opptrer når man tar hensyn til tap, og 	
L
F 	
M
F 	
D 	
B 	A 	
C 	
J
F 	
I
F 	
H
F 	
F
F 	
G
F 	
E 	
K
F

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	8 
LMGE bare opptrer når man ikke tar hensyn til tap. Nå er imidlertid trekantene KLI og FMG helt 
like 	– den ene er bare en 	parallellforskyvning av den andre. Det betyr at området KFEI er helt 	
likt som LMGE, og at gevinsten HFEI er mindre enn tapet LMGE. Forskjellen er KFH.	 Jf. også 	
avsnitt 5.7 i håndboka, som omhandler ny produksjon, det motsatte av økte overføringstap. 	 	
Derso	m 	overførings	tapet er lite i forhold til markedet, beveger prisen seg lite og området KFH 	
er lite. Som andel av totalkostnad ved tap er imidlertid ikke KFH nødvendigvis mindre når tapet 
selv er lite. Et lite tap fører jo til at området ABCD også er lite.	 	
I enkelte tilfeller kan det tenkes at økt pris (som følge av nettap) utløser økt produksjon. Det er 
tilfellet dersom det finnes investeringsprosjekter der beslutningen vipper fra «ikke bygg ut» til 
«bygg ut». Eller det kan tenkes en politisk styrt prosess m	ed formål å skjerme forbrukerne fra 	
prisøkning som følge av nettap. Dersom en kjenner til at ny produksjon skal erstatte den som 
går tapt i overføring, kan en trekke inn dette momentet i analysen. Arealet KFH forsvinner 
dermed (eller blir mindre, eller for	andrer til og med fortegn dersom prisen går ned) og arealet 	
ABCD erstattes av kostnaden ved å bygge ut ny produksjon. 	 	
I større analyser vil en se på hele systemet, hvor det eksisterer tap både før og etter 
investeringen i ledning. 	Da må man selvsagt vurde	re endringen i tap. 	Dersom tapsvolumet er 	
”skjevfordelt” over året eller over døgnet, bør tap på et tidspunkt prises med prisen 	(med 	
eventuelle tillegg, se under) 	som gjelder på samme tidspunkt, og verdien av tapene summeres 	
over alle tidspunkter	 – med og 	uten prosjektet	. Det samme gjelder dersom verdien av tapene 	
påvirkes av stokastiske faktorer. Dette er parallelt med hvordan for eksempel 
flaskehalskostnader bør beregnes. I tillegg til ”tap gange	r pris” kommer altså tapet knyttet til 	
høyere markedspris, s	varende til KFH i figuren. Dette vil også variere med underliggende 	
forhold. En god modellanalyse fange	r opp slik variasjon og sørge	r for den nødvendige 	
summeringen.	 	
Resonnementene i dette avsnittet gjelder også når prisen i de to endene av ledningen som 
forårsaker overføringstapet ikke er utjevnet, men man må da beregne et gjennomsnitt av 
prisene i hver ende. 	 	
Dersom prosjektet påvirker 	tap ved like	-/vekselretting, 	eller	 tap som følge av spenning	, 	
verdsettes tapet til markedspris eller markedspris med till	egg, se neste avsnitt. Eventuell 	
endring i markedsprisen som følge av økt reelt tilbud kan i slike tilfeller vanligvis ses bort fra.	 	
Bør tap verdsettes til noe annet enn 	markeds	prisen?	 	
Figur 	1.1 og teksten over la til grunn at tap	 verdsettes til 	markeds	prisen	 i området. I følge 	
økonomisk teori er vi egentlig ute etter å verdsette tapt betalingsvillighet. I et idealisert 
marked er markedsprisen for kraft lik den marginale betalingsvilligheten for kraft. Indirekte 
verdsettes dermed o	verføringstapet til betalingsvilligheten.	 I virkelighetens verden må vi i 	
tillegg til markedsprisen ta hensyn til avgifter når vi skal finne marginal betalingsvillighet. 
Svaret på spørsmålet i overskriften er derfor vanligvis ja. Tapet bør verdsettes til m	arkedspris 	
med tillegg av relevante avgifter.	 	
Som kommentert i teksten over kan marginalkostnad ved ny produksjon brukes istedenfor 
pris/marginal betalingsvillighet, men bare dersom det kan knyttes en direkte sammenheng 
mellom økt nettap og beslutningen om	 ny produksjon.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	9 	
Enkelte kunder betaler alminnelig elavgift. I prinsippet bør endring i elavgiftsproveny som følge 
av økt nettap (i forhold til hva dette provenyet ville vært etter nettinvestering, men uten 
nettap) beregnes. 	Redusert	 proveny som følge av ne	ttapet legges til kostnaden ved nettap. 	
Økt	 proveny legges til nytten. Jf også avsnitt 5.7 i håndboka.	 	
Kunder som betaler alminnelig elavgift, må også betale et påslag som dekker kostnaden 
knyttet til grønne sertifikater. Inntil videre er dette påslaget li	te i forhold til elavgiften, i 	
underkant av to øre per kWh i 2013	-2014, jf. håndbokas avsnitt 5.3. Lov om elsertifikater 	
regner ikke nettap som såkalt beregningsrelevant forbruk. Det betyr at tiltak som øker 
nettapet, alt annet like, reduserer inntektene f	ra påslaget for grønne sertifikater. Dette 	
representerer tapt betalingsvillighet og legges til kostnaden ved nettap. Eventuelle økte 
inntekter fra påslag for grønne sertifikater legges til nytten. 	 	
Ved redusert nettap vil tilbudet av sertifikatpliktig kraf	t øke. Markedet for sertifikatpliktig kraft 	
kan ha elementer av renprofitt, jf. håndbokas avsnitt 5.7. Det faller likevel utenfor rammen for 
analysen av nettap å diskutere hvorvidt det er tilfellet for det tilbudet som kommer til. 	 	
I tillegg til grønne se	rtifikater kan det stilles spørsmål ved om norsk kraftproduksjon bør ha en 	
ekstraverdi fordi produksjonen er uten 	CO	2-virkninger. På den annen side har den europeiske 	
kraftprisen gjennom kvotemarkedet innslag av en pris for 	CO	2-utslipp. Denne prisen slår i	nn i 	
nytte	-kostnadsanalysen gjennom vurderingen av inntekter og utgifter knyttet til endret nettap. 	
Avsnitt 7.3 i håndboka drøfter problemstillingen og argumenterer for at 	CO	2-utslipp i 	
kraftmarkedet håndteres best gjennom anslag for kraftprisen. Prosjekte	ts fortrengning av 	CO	2-	
utslipp i kraftmarkedet håndteres på samme måte best via inntekt eller kostnad fra redusert 
eller økt nettap. 	 	
1.2	 	Praktisk gjennomføring	 	
Kvantifisering av tap	 	
Tap beregnes automatisk i alle simuleringer med Samlast og Samnett.	 I forhold	 til 	
investeringsanalyser har Statnett to 	modeller som egner seg spesielt for tapsberegninger	, 	
Samlast og	 PSS/E	. 	
Det må i beregningene skilles mellom tapsendringer i Norge og i resten av Norden. Det er i 
hovedsak Norge som er den samfunnsøkonomiske analyse	ns interessefelt. 	 	
Verdsetting av tap	 	
Ved tapsberegninger i Samlast 	eller en av de andre modellene 	brukes kraftprisene fra 	
modellen.	 Økt proveny fra elavgift og økt inntekt fra påslag for grønne sertifikater legges til 	
nytten. Redusert proveny og inntekt f	ra påslag for grønne sertifikater trekkes fra. Se den 	
prinsipielle analysen over og diskusjonen i håndboka avsnitt 5.7. 	 	
Ved bruk av PSS/E brukes Statnetts anslag på langsiktige kraftpriser	, jf håndboka avsnitt 3.4. 	. 	
Man bør minimum 	skille	 mellom 	sommer	 og vinter.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	10	 	
2.	 Reinvesteringer	 	
Reinvesteringer er per nå ikke et eget kapittel eller tema i håndboka. Vi foreslår å utvide 
håndboka med et avsnitt om temaet. Det meste av teksten i kapitlet her kan tas inn. 	 	
Reinvesteringer oppstår når komponenter i en opprinne	lig investering har nådd forventet 	
levealder og må skiftes ut for å kunne opprettholde tjenestestrømmen. Man erstatter altså en 
eksisterende gjenstand med en ny som har samme kapasitet. Dette i motsetning til 
vedlikehold, som defineres som handlinger knytt	et til å gjenvinne eller opprettholde en 	
gjenstands tilstand slik at den kan oppfylle krevd funksjon.	 	
2.1	 	Innledning	 	
I prinsippet skal reinvesteringer med kortere levetid enn analysehorisonten inngå som en del 
av det opprinnelige utbyggingsalternativet. For ek	sempel er teknisk levetid på hjelpeanlegg og 	
kontrollanlegg gjennomsnittlig 20 år, jf 	Tabell 	3.1 under og håndbokas vedlegg 3. Det må da 	
legges inn nødvendige reinvesteringer i utbyggingsalternativet hvis analyseperioden overgår 
20 år. Disse kostnadene legges inn på det tidspunktet de forventes å oppstå, og 
neddiskonteres på alminnelig måte. 	 	
Reinvesteringer kan også betraktes som et eget alternativ som trer i kraft etter at 
økonomisk/teknisk levetid er utgått. Store deler av det 	norske kraftnettet ble bygget fra 1950	-	
tallet og fram til 1980	-tallet. Flere av nettanleggene nærmer seg forventet økonomisk/teknisk 	
levetid. For å kunne opprettholde forsyningssikkerheten og dagens kraftproduksjon i det 
eksisterende nettet, er det derfor 	nødvendig å skifte ut aldrende utstyr med nytt. Nye 	
sikkerhetsforskrifter kan også kreve reinvesteringer. Nullalternativet vil i disse tilfellene si å 
ikke reinvestere, noe som medfører at anlegget over tid ikke lenger kan benyttes. Det er denne 
type reinv	esteringer som er tema for dette kapitlet. 	 	
2.2	 	Kostnadseffektivitetsanalyser	 	
I mange tilfeller vil reinvesteringene være av en slik art at det er tilstrekkelig eller 
hensiktsmessig å gjøre en kostnadseffektivitetsanalyse. I en kostnadseffektivitetsanalyse 
sam	menligner man kostnad og effekt for to eller flere alternative tiltak. De ulike tiltakene er 	
rettet mot å nå et gitt mål, og tiltakenes nytteeffekter kan måles i samme enhet. 	 	
La oss tenke oss et anlegg der manglende reinvesteringer gjør at det ikke lenger	 er mulig å 	
overføre strøm, slik at konsekvensen blir strømbrudd. Målet med reinvesteringen vil være å 
sikre forsyningen av strøm i nettet. La oss anta at det finnes alternative reinvesteringstiltak for 
å nå dette målet.	 Nullalternativet er å beholde eksis	terende situasjon uten å reinvestere, det 	
vil si å gjøre ingenting. Formålet med kostnadseffektivitetsanalysen vil da være å finne frem til 
det tiltaket, eller den sammensetningen av tiltak, som sikrer overføring av strøm til lavest 
mulig samfunnsøkonomisk	 kostnad. 	 	
Situasjonen beskrevet ovenfor er illustrert i 	Figur 	2.1. Dagens kapasitet er betegnet ved k*. 	
Ved t = t	1 er teknisk levetid for komponenten utløpt, og det er ikke lenger mulig å overføre 	
strøm. Den stiplete linjen vis	er overføringskapasitet etter nødvendig reinvestering.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	11	 	
Figur 	2.1 Reinvestering for å opprettholde dagens kapasitet 	 	
 
 	
 
 
 	
 	
 
 
 
Ulik	 styrke på	 nytte	n langs samme dimensjon	 	
I sin enkleste form medfører kostnads	effektivitetsanalyse en sammenligning av to eller flere 	
alternativer med identisk effekt, slik at man bare behøver å måle kostnader 
(kostnadsminimeringsanalyse). I de fleste tilfeller kan ulike reinvesteringsalternativer 
imidlertid ha noe ulik nytte. Denne	 nytten kan imidlertid ofte måles langs en felles 	
sammenlignbar effektskala. I slike tilfeller er det ikke nødvendig å verdsette nytte i kroner. 
Derimot kan det være nyttig å beregne kostnadseffektivitetsraten, definert som kostnader per 
vunnet effekt. 	 	
 o	stnadseffektivitetsrate 	 otale kostnader	
 nheter av effektmålet	 	
På denne måten kan tiltak med ulik nytte normaliseres med hensyn til nyttens størrelse, og 
rangeres kun etter kostnader. 	 	
Som et stilisert eksempel på kostnadseffektivitetsanalyse kan vi te	nke oss et anlegg der 	
levetiden for en komponent utløper, og det er nødvendig å reinvestere for å sikre fortsatt 
forsyning av strøm. Det er to ulike komponenter å velge mellom. De to komponentene er helt 
identiske med hensyn til kapasitet og kvalitet, men 	skiller seg fra hverandre når det gjelder 	
lengden på forsyningssikkerheten. Dette reflekteres også i prisen. 	 	
 	Komponent 1: Levetid 40 år, pris 120 MNOK	 	
 	Komponent 2: Levetid 20 år, pris 70 MNOK	 	
For å sammenligne kostnadene forbundet med de to komponentene, 	regner vi ut 	
kostnadseffektivitetsraten. Komponent 1 har en kostnadseffektivitetsratio på 3, mens 
komponent 2 har en kostnadseffektivitetsratio på 3,5. Komponent 1 er dermed mer 
kostnadseffektiv enn komponent 2, til tross for en høyere totalkostnad.	 	
Reinv	esteringer før forventet levetid er nådd	 	
I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å gjøre reinvesteringer før teknisk levetid er nådd. 
Alt nett er for eksempel ikke like geografisk tilgjengelig, og det kan påløpe ekstra kostnader 	
Tid	 	
Kapasitet	 	
t1 	
k*

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	12	 	
knyttet til frakt av u	tstyr og personell. Når man først skifter ut komponenter i et område som 	
ligger vanskelig til, kan det dermed være økonomisk fordelaktig å skifte ut andre komponenter 
samtidig. Det kan også være synergieffekter med andre prosjekter, som bidrar til å fremsk	ynde 	
reinvesteringen. Disse fordelene utgjør nyttesiden av å skifte en komponent før tida. 	 	
Å bytte ut en komponent før levetiden er utgått, påfører på den annen side samfunnet tap i 
form av fremskyndete kostnader. For å identifisere merkostnaden av å frem	skynde en 	
fremtidig reinvestering, må man ta hensyn til at man ved å skifte ut komponenten i dag unngår 
man å måtte skifte den ut i fremtiden. Nåverdien av å fremskynde en fremtidig reinvestering 
beregnes ved å neddiskontere reinvesteringskostnaden med kal	kulasjonsrenten. Likningen 	
under viser merkostnaden som påløper ved å fremskynde en reinvestering, og er uttrykt ved 
forskjellen mellom kostnaden ved å reinvestere i dag og den neddiskonterte kostnaden av å 
reinvestere når teknisk levetid er nådd:	 	
Merkostn	ad	 = 	 	 
( ) 	 	( 	 	
( ) ) 	
der 	RI = reinvesteringskostnader, 	r = kalkulasjonsrente og 	T = restlevetid på komponenten.	 	
Likningen over viser at merkostnaden ved å fremskynde reinvesteringen avhenger av to 
variable størrelser: nivået	 på kalkulasjonsrenta og restlevetiden til komponenten. Jo høyere 	
kalkulasjonsrente eller jo lenger restlevetid på komponenten som skiftes ut, desto høyere blir 
merkostnaden ved å fremskynde reinvesteringen. Hvis komponenten som skiftes ut for tidlig 
har e	n restlevetid som kan benyttes andre steder i nettet eller selges, bør restverdien av 	
komponenten (definert som alternativverdien i markedet) inkluderes på nyttesiden i analysen.	 	
I den endelige vurderingen balanseres mindrekostnaden (eller nytten) ved å sk	ifte ut en 	
komponent sammen med andre, mot merkostnaden etter salgsinntekt ved å fremskynde 
utskifting av en komponent. Nytten forutsettes å være den samme i begge alternativer, slik at 
vi gjennomfører en kostnadsminimeringsanalyse. Dersom komponentene bli	r bedre over tid, 	
vil ventealternativet gi høyere nytte og man bør bruke kostnadseffektivitetsanalyse på de to 
alternativene. 	 	
De samme prinsippene gjelder når man vurderer flere enn to alternativer. 	 	
2.3	 	Nytte	-kostnadsanalyse	 	
I noen tilfeller kan ulike reinv	esteringstiltak ha nytteeffekter langs flere dimensjoner. For 	
eksempel kan det være slik at noen av reinvesteringstiltakene innebærer oppgraderinger eller 
kapasitetsutvidelser som i tillegg til å øke forsyningssikkerheten også har andre nyttevirkninger 
kny	ttet til for eksempel nettap, miljø, økt produktivitet osv. I slike tilfeller bør nyttesiden 	
inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Man kan så rangere ulike alternativer etter 
nettonytte. Sammenlikningsgrunnlaget er å gjøre ingenting, som prinsipiel	t også kan gi en viss 	
nytte. 	Figur 	2.2 illustrerer situasjonen.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	13	 	
Figur 	2.2 	Rangering av nettonytte	 	
 	
I Figur 	2.2 gir alternativ 3 høyeste nettonytte, både sam	menlignet med nullalternativet og de 	
andre alternativene. 	 	
Når skal nyttesiden inkluderes?	 	
Om nyttesiden skal verdsettes og inkluderes i analysen avhenger av flere forhold. Hvis 
reinvesteringstiltakene har vesentlige nyttevirkninger i én retning og det er 	klart at nytten 	
åpenbart er større enn kostnaden, kan det være riktig å gjøre en kostnadseffektivitetsanalyse. 
Et tiltak som hovedsakelig bare sikrer mot strømbrudd kan for eksempel ofte behandles i 
kostnadseffektivitetsanalyse, se over. Et tiltak som har 	nyttevirkninger i flere retninger og det 	
ikke er a priori klart om nytten er større enn kostnadene, bør behandles i nytte	-	
kostnadsanalyse. Selv i situasjoner der nyttevirkningen hovedsakelig går i én retning bør man 
likevel beskrive alle relevante nyttevir	kninger med ord, slik at beslutningstaker får et 	
utfyllende beslutningsgrunnlag. 	 	
Noen ganger har forskjellige alternativer klare nyttevirkninger som varierer mellom de ulike 
tiltakene, men det er ikke mulig å verdsette nyttevirkningene i kroner. I slike t	ilfeller kan man 	
gjøre det som kalles en kostnads	-virkningsanalyse, jf. håndbokas kapittel 3. I tillegg til 	
kostnadsberegninger gis en kvalitativ beskrivelse av nyttevirkningene som legges til grunn i 
vurderingene av tiltakene.	 	
Realopsjoner	 	
Av og til kan v	alget stå mellom å reinvestere i hele stasjonen på en gang, der også deler som 	
ikke nødvendigvis trenger å skiftes ut erstattes, eller å utsette hele eller deler av 
reinvesteringen til man ser om det er strengt nødvendig. Sistnevnte tilfelle er det som i 
håndboka kalles realopsjoner (se avsnitt 5.11 i håndboka). På den ene siden reduseres 
kostnadene dersom reinvesteringen utsettes til et senere tidspunkt. Samtidig vil realopsjoner 
ofte føre til utsettelser som har kostnader i form av tapt nytte de første år	ene. Det henvises til 	
håndboka for en nøyere utredning om realopsjoner.	 	
 	
 	
 	
 	
Nullalternativ	 	Alt. 1	 	Alt. 2	 	Alt. 3	 	
Nettonytte

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	14	 	
2.4	 	Reinvestering versus utbyggingsalternativ	 	
Noen ganger kan det være aktuelt å sammenligne reinvesteringsalternativet med et 
utbyggingsalternativ. For eksempel kan det være aktuelt å leg	ge ned eksisterende stasjon og 	
heller føre lasten over nye linjer i stedet for å reinvestere. 	 	
Reinvesteringsalternativ bør sammenliknes med å gjøre ingenting. Samtidig har vi et 
utbyggingsalternativ som i følge håndboka bør sammenliknes med et nullalterna	tiv hvor det 	
blant annet inngår reinvesteringer, jf. håndbokas kapittel 4.3. Hvordan skal vi kunne 
sammenlikne to alternativer som hver for seg skal sammenliknes med ulike grunnlag? 	 	
Sammenlikningen gjøres i to steg. Først beregnes netto nytte av reinveste	ringsalternativet i 	
forhold til å gjøre ingenting. Hvis netto nytte av dette er positiv, beregnes nytten av å 
gjennomføre utbyggingsalternativet i forhold til reinvesteringsalternativet. 
Reinvesteringsalternativet er da et nullalternativ. Dersom utbyggings	alternativet har positiv 	
netto nytte i forhold til reinvestering, foretrekkes dette alternativet. I motsatt fall foretrekkes 
nullalternativet/reinvesteringsalternativet.	 	
La oss også undersøke den muligheten at reinvesteringsalternativet har negativ nytte i	 forhold 	
til å gjøre ingenting. I dette tilfellet vil det i neste omgang være naturlig å sammenlikne 
utbyggingsalternativet med å gjøre ingenting. I det tilfellet fraviker vi altså den generelle 
regelen å sammenlikne utbyggingsalternativet med nullalternat	iv. Dersom 	
utbyggingsalternativet har høyere nytte enn å gjøre ingenting (samtidig som 
reinvesteringsalternativet har lavere nytte enn å gjøre ingenting) foretrekkes 
utbyggingsalternativet. Hvis ikke, er det beste alternativet å gjøre ingenting.	 	
Som et sti	lisert eksempel kan vi tenke oss en situasjon der dagens anlegg nærmer seg teknisk 	
levetid, og det må gjøres betydelige reinvesteringer for å opprettholde forsyningssikkerheten. 
Det vurderes som opplagt at dette har positiv netto nytte. Eksisterende anlegg	 ligger imidlertid 	
sjenerende til i naturen, og det vurderes derfor å bygge ny stasjon på et bedre egnet sted som 
tilfredsstiller samme kapasitetskrav og forsyningssikkerhet. I alternativet ligger også kostnader 
til fjerning av eksisterende anlegg.	 	
 	Alterna	tiv 	0: Reinvestere i eksisterende stasjon. Estimert nåverdi av 	
investeringskostnad: 100 MNOK	. Estimert netto nytte ift å gjøre ingenting: Positiv	 	
 	Alternativ 	1: Bygge ny stasjon, rive eksisterende anlegg. 	 	
Estimert nåverdi av investeringskostnad, inkludert 	fjerning av eksisterende anlegg: 	 	
250 MNOK	 	
Hvorvidt alternativ 1 er en bedre løsning enn alternativ kommer an på verdsettelsen av 
miljøgevinsten knyttet til alternativ 1. Forskjellen i kostnader mellom alternativ og 1 er 150 
MNOK. Dersom samfunnet har 	en betalingsvillighet for fjerning av eksisterende anlegg som 	
overstiger differansen i investeringskostnaden, vil alternativ 1 være den beste løsningen basert 
på en samfunnsøkonomisk totalvurdering. 	 	
2.5	 	Praktisk tilnærming	 	
Reinvesteringer oppstår når komponen	ter i en opprinnelig investering oppnår sin forventede 	
levetid og må byttes ut for å kunne opprettholde eller videreføre tjenestestrømmen. Vi skiller 
mellom 3 ulike scenarioer:

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	15	 	
1. Reinvesteringer for å 	opprettholde dagens situasjon	/unngå strømbrudd	, med 	
nytte	effekter som kan måles i samme enhet	. I dette tilfellet er 	netto nytte a priori 	
positiv og 	det 	er 	hensiktsmessig å gjøre en 	kostnadsminimeringsanalyse eller 	
kostnadseffektivitetsanalyse. Kostnadene for de ulike tiltakene beregnes, og det 
tiltaket som har l	avest kostnader blir valgt. 	Alternativet	 er ikke å gjøre noen ting, det 	
vil si beholde dagens situasjon uten å reinvestere.	 	
2. Reinvesteringer der 	nyttevirkningene 	i ulike reinvesteringsalternativer er av forskjellig 	
type. 	Dersom dette er vesentlig må n	yttesi	den må inkluderes og verdsettes i en nytte	-	
kostnadsanalyse. De ulike alternativene rangeres etter nettonytte, og 	alternativet med 	
høyest nettonytte velges. 	 	
3. Reinvesteringer der 	et av alternativene er å bygge nytt	. Her må analysen foregå 	
stegvis, og det ski	lles mellom to tilfeller: i) reinvestering gir høyere nytte enn å 	
beholde dagens situasjon uten reinvestering. I dette tilfellet sammenliknes i neste steg 
utbyggingsalternativene med reinvesteringsalternativet, som har tolkning som 
nullalternativ. ii) rein	vestering gir lavere nytte enn å beholde dagens situasjon uten 	
reinvestering. I dette tilfellet sammenliknes i neste steg utbyggingsalternativene med 
dagens situasjon uten reinvestering.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	16	 	
3.	 Analyseperiode, levetid og restverdi	 	
Tanken er å sette det siste avs	nittet, Praktisk tilnærming, inn i håndboka som avsnitt 6.2.5. 	 	
3.1	 	Analyseperiode og levetid 	 	
Det er vanlig å skille mellom analyseperiode og levetid. Levetiden er den tida prosjektet gir 
nytte og genererer kostnader. Analyseperioden er den tida som regnes me	d når man beregner 	
nytte og kostnader. Dersom analyseperioden er kortere enn levetiden, vil prosjektet ha en 
restverdi ved slutten av analyseperioden. 	 	
I følge Olje	- og energidepartementet (2013) skal analyseperioden for et alternativ tilsvare 	
nettanlegget	s økonomiske levetid.	 I Tabell 	3.1 under (hentet fra håndbokas vedlegg 3) viser vi 	
økonomisk levetid for viktige anleggskategorier i Statnetts prosjekter	. Denne bygger bl.a. på 	
Statnett (2013). Som det framkommer av tabellen, vil 	økonomisk levetid variere mye for ulike 	
anleggskategorier.	 	Vi forholder oss derfor til beslutningsnotatet «Endring av 	
kalkulasjonsrente» datert 4. mars 2013, som fastsetter at analyseperioden på 40 år 
opprettholdes. 	Selv om 	analyseperiode	n er 	40 år, må ana	lysen beskrive virkninger som varer 	
lenger	, på en like omhyggelig måte som om de varte 	40 år. Det gjelder for eksempel 	
irreversible miljøvirkninger.	 	
3.2	 	Levetid og restverdi	 	
Prinsipielt om levetid	 	
Hvis prosjektets nytte er 	a, kostnader er 	b og diskonteringsren	ten er 	r, sammenliknes 	
prosjektets nytte med prosjektets kostnader ved hjelp av nåverdiformelen	 	
 	
NV	 er nåverdi. Mens prosjektet bygges, dvs i de første periodene vil nytten 	a typisk være null 	
og kostnaden 	b stor pga investeringsutgift	ene. I senere perioder vil det være omvendt, nytten 	
a vil være større enn kostnaden 	b. a og 	b med fotskrift viser til tidsperioder, 	a0 er inntekt i 	
periode 	0 osv. 	 	
I nåverdiformelen er	 levetiden 	T bestemt av tidsutstrekningen til 	a og 	b. Det vil si at så l	enge 	
prosjektet genererer 	a eller 	b forskjellig fra null, fortsetter 	T å løpe. 	 	
Dette ses enkelt ved å anta det motsatte. Anta for eksempel at man istedenfor å la 	T dekke alle 	
a og 	b velger å avslutte på tidspunkt τ, som befinner seg et antall år før 	T. Man velger da å 	
beregne en størrelse vi kaller 	NV’	, en avkortet nåverdi:	 	
				
T
t	tt	t	
r
b	a	b	a	NV	
1	0	0	)	1(

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	17	 	
 	
Den reelle 	NV	 vil kunne skrives	 	
 	
Ved å avslutte analysen før tida	 taper man nytte og kostnad representert med størrelsen 	
. Denne størrelsen kan være liten dersom 	a og 	b går mot null eller 	r er stor, men 	
prinsipielt blir det feil å ikke ta med seg all nytte og kostnad. Derfor konkluderer blant anne	t 	
Hagenutvalget (NOU 2012:16, s 80) at «for å fange opp alle relevante nytte	- og 	
kostnadsvirkninger bør analyseperioden i utgangspunktet sammenfalle med tiltakets levetid». 
OED (2013) sier at «analyseperioden for et alternativ skal tilsvare nettanleggets ø	konomiske 	
levetid». 	 	
Med økonomisk levetid menes ”så lenge 	a og eller 	b er forskjellig fra null”. Ofte er økonomisk 	
levetid lik teknisk levetid 	– når tiltaket ikke fungerer lenger, gir det ikke mer nytte. I prinsippet 	
er det imidlertid mulig at 	a og 	b er 	null selv om den tekniske levetiden ikke er over. Det kan 	
skje dersom prosjektet ikke lenger genererer økonomisk relevant nytte eller kostnader. Et IT	-	
prosjekt kan være eksempel. Det er også mulig at den tekniske levetiden er slutt, men 	a 	
og/eller 	b fortse	tter å være forskjellig fra null. Dette kan for eksempel skje dersom et prosjekt 	
har langsiktige miljøvirkninger utover den tekniske levetiden til selve prosjektet. Den 
økonomiske levetiden kan altså være både kortere og lengre enn den tekniske levetiden.	 	
Prinsipielt om restverdi 	 	
Sett nå at man velger å avslutte analyseperioden på et tidlig tidspunkt som vi har kal	t tidspunkt 	
τ, men man legger til en restverdi. Det uttrykket man beregner er ikke 	NV’	 som ble vist foran, 	
men en størrelse vi kaller 	NV’’	. NV’’	 inkluderer restverdi (kalt 	R) og ser sånn ut:	 	
 	
Hvis vi sammenlikner	 NV’’	 med den riktige	 NV	, ser vi at	 NV’’	 er lik	 NV	 ved	 	
 	
Restverdien skal 	altså 	være lik den neddiskonterte verdien av fremtidige nytte og kostnader fra 	
analyseperiodens slutt til den økonomiske levetidens utløp. 	Dette følger Hagenutvalget (NOU 	
2012:16, s.	 86): «Dersom analyseperioden er kortere enn tiltakets levetid, må det beregnes en 	
restverdi som er et anslag på den samlede samfunnsøkonomiske netto nåverdi som man 
regner med at prosjektet vil gi etter utløpet av analyseperioden og ut prosjektets levetid	.» 	
				

1	0	0	)	1(	t	tt	t	
r
b	a	b	a	VN 						
			
		
				
T
t	tt	t	T
t	tt	t	
t	tt	t	
r
b	a	VN	r
b	a	
r
b	a	b	a	NV	
1	1	1	0	0	)	1(	)	1(	)	1(			
 	
	T
t	tt	t	
r
b	a
1	)	1(	 	
	
	R	r
b	a	b	a	R	VN	VN	
t	tt	t		
						1	0	0	)	1( 	
		
T
t	tt	t	
r
b	a	R	
1	)	1(		

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	18	 	
Restverdien vi her har definert, kan skrives 	. Det hender restverdi 	
defineres som 	, og i så tilfelle må man diskontere med 	før man 	
beregner restverdien i nåverdien.	 	
Opprydningskostnader e	r prinsipielt forskjellig fra restverdien. Opprydningskostnader påløper 	
ved slutten av levetiden. I formlene vil opprydningskostnader uttrykkes som økte 	bT,mens 	
skrapverdi øker 	aT. 	
Det er i enkelte sammenhenger blitt foreslått at restverdien skal beregnes 	som en andel av 	
investeringskostnaden, nærmere bestemt investeringskostnad multiplisert med forholdstallet 
«gjenværende teknisk levetid ved slutten av analyseperioden delt på total teknisk levetid». 
Denne beregningsmetoden tar utgangspunkt i kostnadssiden 	av prosjektet, mens det riktige 	
altså er å ta utgangspunkt i nyttesiden. Vi har dessuten nettopp sett at økonomisk levetid kan 
være forskjellig fra teknisk levetid. Den nevnte beregningsmetoden anbefales derfor ikke.	 	
Restverdi som begrunnelse for å beregne	 nytte og kostnad på forenklet måte	
 	En interessant side ved den 	korrekte	 restverdien er at den tilsynelatende gjør valget av 	
analyseperiode irrelevant. I formelen 	NV’’	 kan τ anta alle verdier. Dersom τ er liten, dvs. 	
analyseperioden er kort, kompenserer 	R med å begynne tilsvarende tidlig, osv. 	 	
Det paradoksale er at med en riktig beregnet restverdi tilfører det ikke analysen noe å operere 
med størrelsen restverdi! Man må uansett beregne nytte	- og kostnadsstrømmer gjennom hele 	
den økonomiske levetiden. Det k	ravet kommer man ikke utenom. Unntaket er hvis effektene 	
er veldig små, men da er det effektenes ubetydelighet som gjør at man ikke tar dem med, ikke 
i seg selv det forholdet at de inntreffer langt ut i tid.	 	
Hagenutvalget legger vekt på at nytte og kostnad	er kan beregnes på en forenklet måte i 	
restverdiperioden. Dermed deler begrepet restverdi analysen inn i to perioder: i) I 
analyseperioden beregnes nytte og kostnader så godt det lar seg gjøre. ii) Etter 
analyseperioden beregnes nytte og kostnader på foren	klet måte, ved hjelp av restverdi. 	
Restverdibegrepets egentlige funksjon er etter dette å sette et skille mellom den tidsperioden 
man beregner nøye, og den perioden man ikke beregner så nøye. 	 	
Problematisering av begrepet levetid	 	
Før vi går inn på de ulike	 forslagene til å beregne restverdi i praksis, er det nyttig å 	
problematisere begrepet levetid. Levetiden til et prosjekt definerer yttergrensen for 
restverdien. 	 	
Hovedkomponentene i Statnetts investeringsprosjekter har ulike a priori levetider, jf. 	Tabell 	
3.1, som er hentet fra håndbokas Vedlegg 3.	 	
Tabell 	3.1 	Økonomisk levetid for viktige anleggskategorier i Statnetts prosjekter	 	
Type anlegg	 	Økonomisk 
levetid	 	
Type anlegg	 	Økonomisk 
lev	etid	 	
Luftledning, stålmast	 	70 år	 	Krafttransformatorer	 	60 år	 	
Luftledning, tremast	 	50 år	 	Øvrige primæranlegg	 	40 år	 	
Kabler	 	50 år	 	HVDC primæranlegg	 	40 år	 	
Bygg	 	50 år	 	Kontrollanlegg konvensjonelle	 	35	-40 år	 	
	
		
T
t	tt	t	
r
b	a	
r	R	
1	)	1(	)	1(	
1	
	 	
		
T
t	tt	t	
r
b	a	R	
1	)	1( )	1(	1	r

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	19	 	
Kontrollanlegg datamaskinbaserte	 	20 år	 	
Tomter	 	Evig	 	Hjelpeanlegg	 	20 år	 	
Kilde: Bygger bl.a. på Langtidsplan for reinvesteringer og større vedlikeholds	- og 	
beredskapstiltak for Statnetts eksisterende stasjons	-, lednings	- og kabelanlegg for perioden 	
2014	-2020	 	
Levetiden spenner fra 20 år (hjelpeanlegg og datam	askinbaserte kontrollanlegg) til Evig 	
(tomter). Bortsett fra tomter er luftledning i stålmast den lengstlevende komponenten, med 
70 år. 	 	
Sett nå at vi analyserer et prosjekt som består av primæranlegg og luftledninger med stålmast. 
Etter 40 år er primæranl	eggets levetid over. Én mulighet er å si at da er prosjektets levetid 	
også over. På den annen side er levetiden til ledningene langt fra over. En annen mulighet er 
derfor å reinvestere i primæranlegg, som vil øke prosjektets levetid til 70 år. Men etter 70	 år 	
kan man reinvestere i nye ledninger osv. Slik kan man holde på å forlenge prosjektets levetid, i 
prinsippet til uendelig.	 	
Med uendelig levetid kan restverdien bli en helt annet enn om levetiden er for eksempel 70 år. 
Hva skal man så gjøre? Det teoretis	k riktige vil være å beregne 	optimal	 levetid. Optimal levetid 	
er den levetiden som gir størst nytte totalt sett. Dersom analyseperioden er kortere enn alle 
aktuelle levetider, kan man beregne dette ved hjelp av restverdier. Den optimale levetiden er 
den so	m gir høyest restverdi. 	 	
For eksempel man kan med utgangspunkt i en analyseperiode på 40 år vurdere levetid på 40 
og 70 år. Levetid på 40 år gir restverdi av ledningene og stålmastene som har 30 år igjen. 
Levetid på 70 år gir restverdi lik nytte i 30 år mi	nus reinvestering i primæranlegg, pluss 	
restverdien av primæranlegg som har ti år igjen. På samme måte kan man beregne alle mulige 
andre alternativer.	 	
Istedenfor på forhånd å vurdere om 40 eller 70 år (eller noe annet) er den optimale levetiden, 
kan man be	trakte beslutningen som et sekvensielt valg av opsjoner. Etter 40 år har man for 	
eksempel opsjonen til å fortsette med en reinvestering, dersom det virker fornuftig, eller man 
kan legge ned. Da mister man imidlertid opsjonen til å fortsette etter 70 år, os	v. 	
Det sier seg selv at å beregne optimal levetid kan være en ganske tung optimeringsprosess. Et 
alternativ er å bestemme seg for en levetid som er slik at gjenværende levetid på de tyngste 
investeringskomponentene er forholds kort. For eksempel kan det væ	re bedre å anta levetid 	
på 70 enn 40 år, fordi det etter 70 år bare står igjen ti år på primæranlegget. Etter 40 år står 
det fortsatt igjen 30 år av den presumtivt tyngre investeringen i ledningen. Det spiller også inn 
at ved 4 prosent rente er en krone om	 70 år verdt 6 øre i dag. En krone om 40 år er verdt 21 	
øre, som er en del mer.	1 	
I praktiske beregninger av restverdi kan det være nyttig å anta uendelig levetid, se under. Det 
representerer også en bestemmelse om levetid. 	 	
 	 	 	
1 Resonnementet er at dersom man setter 6 øre i banken i dag til 4 pro	sent rente, vil beløpet ha vokst til 	
1 krone etter 70 år. 6 øre i dag og 1 krone om 70 år er derfor likeverdige størrelser. Tilsvarende for 21 
øre og 1 krone etter 40 år. Se Håndbokas kapittel 6 for mer om dette.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	20	 	
3.3	 	Modeller for praktisk beregnin	g av restverdier	 	
Vi drøfter fire alternative beregningsmetoder:	 	
- 	Markedsverdi for kapitalutstyr ved levetidens slutt	 	
- 	Lineær nedtrapping av netto nyttestrøm til levetidens slutt	 	
- 	Konstant veksttakt eller reduksjonstakt i netto nyttestrøm til uendelig	 	
- 	Reinvest	ering fram til levetidens slutt, konservativ restverdi deretter	 	
Metodene kan også supplere hverandre på den måten at man bruker ulike metoder på de 
ulike effektene. 	 	
Markedsverdi for kapitalutstyr ved levetidens slutt	 	
Nesten uansett hvordan man velger lev	etid, vil det altså ved levetidens slutt være igjen 	
kapitalutstyr med gjenværende brukstid. Dersom dette kan selges i markedet, vil salgsverdien 
være et godt anslag for restverdien. Typisk vil tomten kunne selges for en god verdi, og 
dersom ingen vil kjøpe	 til noen pris, er det trolig et tegn på at restverdien ikke er særlig stor. 	
Bygninger vil ofte også kunne selges på rot. Imidlertid kan det ofte være vanskelig å finne 
kjøpere som vil betale mer enn skrapverdien for master og ledninger. Det kan reflektere	 høye 	
kostnader ved å demontere utstyret, og sette det opp igjen et annet sted. Men det kan også 
reflektere et tynt og sviktende marked. 	 	
Ofte kan man oppleve at verdien av spesialisert og fastboltet kapitalutstyr er større ved 
fortsatt drift enn om man le	gger ned. Dette er av betydning for valg av levetid, jf. diskusjonen 	
over. 	Gitt	 en bestemt levetid er det irrelevant om utstyret kunne hatt en verdi dersom man 	
hadde fortsatt driften. Det er utstyrets verdi i 	alternativ	 anvendelse som teller.	 	
Lineær nedtra	pping av netto nyttestrøm til levetidens slutt	 	
Nyttestrømmen fra et prosjekt er en eller annen størrelse når analyseperioden tar slutt, og den 
er null når levetiden tar slutt. En mulig hypotese kan være at nettonytten faller lineært mellom 
de to tidspunkte	ne. Hypotesen bak dette er at kapitalutstyret som genererer nytte, 	
depresieres lineært over tid. Hagenutvalget (NOU 2012:16) drøfter denne muligheten og 
argumenterer for at restverdien i så fall kan skrives 	 	
 	 	
aτ er netto nytte ved analyseperiodens slutt, er levetiden og τ er analyseperioden. tter det 	
vi kan se har Hagenutvalget her neglisjert at netto nytte må diskonteres også i perioden fra 
analyseperiodens slutt til levetidens slutt. Man kan redde resonneme	ntet hvis man antar at 	
det er neddiskontert nytte som faller lineært over tid. Men det tilsier en depresieringsprofil av 
kapitalutstyret som er ikke	-lineær i akkurat en slik grad at det motvirker effekten av 	
depresiering. I tillegg må uttrykket som står ov	er diskonteres ned til periode null. 	 	
Et annet forhold er at formelen tar utgangspunkt i en konstant netto nytte per år. Dette passer 
ikke dersom man vurderer restverdien av en linje, for eksempel, som gir nytte så lenge 
komponentene rundt lever, men ikke 	lenger. Man kunne tenke seg at formelen beskrev 	
situasjonen etter reinvestering, men det blir jo heller ikke riktig. Etter reinvestering har 
anlegget full kraft inntil neste komponent dør. På det tidspunkt oppstår samme problem igjen. 
Det generelle poenget	 her er at den vanlige tenkningen omkring prosjekter går ut på at 2	
)	(					T	a	R

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	21	 	
kapitalutstyr har full nyttegenererende evne inntil det plutselig dør. Formelen over forutsetter 
en annerledes depresieringsprofil, en lineær avtapping av nytten i takt med depresiering.	 	
Sel	v om det er mange situasjoner den ikke passer, kan formelen til Hagenutvalget passe godt i 	
situasjoner der kapitalutstyret slites langsomt ned. En vei som ikke vedlikeholdes fullt ut kan 
kanskje være et eksempel, eller et bygg som ikke vedlikeholdes fullt 	ut. Den kan også passe på 	
effekter, for eksempel miljøeffekter, som depresieres i naturen over tid. 	 	
Konstant veksttakt eller reduksjonstakt i netto nyttestrøm til uendelig tid	 	
Som vi har vært inne på, er det mange ganger vanskelig å si når levetiden til e	t prosjekt 	
avsluttes. Enkelte ganger kan det faktisk være forenklende å anta at levetiden er uendelig. 
Anta som over at 	aτ er netto nytte ved analyseperiodens slutt. Størrelsen 	g er endringstakten i 	
netto nytte. Endringen i netto nytte kan være positiv der	som betalingsviljen er stigende, og 	
negativ dersom kapitalen som gir grunnlag for nytte, depresieres med en konstant sats. Vi ser 
da på konstant geometrisk depresiering, istedenfor konstant lineær depresiering som 
Hagenutvalget brukte. Dessuten bringer vi 	inn diskonteringsrenta, størrelsen r.	 	
Restverdien blir nå (regnet i periode τ, størrelsen må altså neddiskonteres før den inngår i 
nåverdiformelen)	 	
 	
For å anvende denne formelen på restverdien av hele prosjektet må man tenke seg 
kapitalkostnadene inklusive reinvesteringe	r omgjort til en årlig brukerpris på kapital, en 	
annuitet. Det blir det samme som å ta reinvesteringene inn i vedlikeholdet som en årlig 
kostnad, istedenfor en sprangvis kostnad. Med denne forutsetningen gir det mening å anta at 
netto nytte 	aτ (egentlig 	aτ - bτ) følger en konstant vekst	- eller reduksjonsbane. Ved hjelp av 	
periodiske reinvesteringer finansiert av årlige avsetninger sørger man for at prosjektet faktisk 
har mulighet til å leve evig. Noen synes dette alt i alt blir en urealistisk modell av vir	keligheten 	
siden prosjektet garantert ikke vil funksjonere til evig tid. Andre vil legge vekt på at det meste 
av nytten blir realisert i løpet av de første tiårene og at den feilen man gjør utover i tid er til å 
leve med. 	 	
Det går også an å bruke formelen 	for enkelteffekter i et prosjekt. Et eksempel kan være 	
irreversibel miljøskade. I tilfellet irreversibel miljøskade er det ingen depresiering av den 
fysiske effekten, men det kan være «verdistigning». 	 	
Reinvestering frem til levetidens slutt	 	
En pragmatisk 	tilnærming kan være å se an det enkelte prosjekt. Dersom prosjektet ved 	
slutten av analyseperioden har igjen mye kapital med gjenstående levetid, men med liten 
alternativ anvendelse, bør man for analytiske formål anta en reinvestering. Man gjør så en ny 
vu	rdering når neste komponent dør osv. Restverdien vil da være lik nytten over levetiden etter 	
analyseperioden, pluss restverdi ved levetidens slutt, minus kostnaden til reinvesteringer over 
levetiden etter analyseperioden. På grunn av diskonteringen er det 	mindre og mindre å hente 	
på å forlenge levetiden jo lenger ut i tid man går. Etter 60 år er en gitt verdi ca 10 prosent av 
samme verdi i dag. Etter 70 år er altså verdien 6 prosent. Det betyr at når det blir tid for å 
skifte transformatorstasjon (etter 60 	år) og ledning og master (etter 70 år), som ofte er tunge 	
investeringskomponenter, så er det grunn til å avslutte levetiden. 	 g	r	
g	a	
r
g	a	R	
t	t
t	

		
	

	
)	1(	
)	1(	
)	1(	
1	
	

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	22	 	
Levetiden bør vurderes fra prosjekt til prosjekt ut fra hva som er vesentlig. Levetiden bør 
vanligvis settes til 60 år dersom tran	sformatorstasjoner er vesentlige, og 70 år dersom 	
ledninger og master (men ikke transformatorstasjoner) er vesentlige. 	 	
Når levetiden er over, bør restverdi av hver gjenlevende komponent settes lik 
alternativverdien. For tomter og bygninger kan restverdien	 være en vesentlig andel av den 	
opprinnelige investeringen, men for annet utstyr vil restverdien i mange tilfeller være null. 	 	
3.4	 	Praktisk tilnærming	 	
For å beregne restverdi anbefaler vi i hovedsak den siste metoden som er skissert: 
Reinvestering frem til pas	sende avslutning av levetiden. Vurdering av markedsverdien av 	
prosjektets eiendeler deretter. Restverdien ved analyseperiodens slutt beregnes som nytte 
minus kostnad, pluss restverdi ved levetidens slutt.	 	
Etter 60 år skal transformatorer skiftes ut og det 	kan være naturlig at levetiden til et prosjekt 	
som inneholder mye transformator avsluttes der. Etter 70 skal ledning i stålmast skiftes og det 
er naturlig at et prosjekt som inneholder mye av dette, men ikke transformator, avsluttes der. 
Prosjekter som ikk	e inneholder mye av noe av dette, kan vanligvis avsluttes tidligere.	 	
Restverdien ved levetidens slutt av tomter og bygninger settes ut fra markedsbetraktninger. 
For tomter i pressområder regnes vanligvis realprisstigning på tomt. For bygninger må det tas 
hensyn til elde, men bygninger har ellers annenhåndsverdi i markedet. For andre 
kapitalgjenstander regnes vanligvis ikke restverdi.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	23	 	
4.	 Skattekostnad	 	
Planen er å sette en forkortet utgave av dette kapittelet inn i håndbokas delkapittel om 
Skattekostnad. Den pr	insipielle delen forkortes, den praktiske ikke. 	 	
4.1	 	Prinsipper	 	
Skatter og avgifter som ikke korrigere	r for negative eksterne effekter, medfører forskjeller 	
mellom samfunns	økonomis	k og privatøkonomisk lønnsomhet	 og bidrar til at samfunnets 	
ressurser styres bo	rt fra den samfunnsøkonomisk beste tilpasningen. Eksempelvis kan 	
inntektsskatten medføre at samfunnsøkonomisk lønnsomt arbeid ikke gjennomføres, fordi 
bedriftens lønnskostnad avviker for mye fra lønnsmottakerens inntekt etter skatt. 	 	
Effektivitetstapet kan	 illustreres med et eksempel, hentet fra Finansdepartementets veileder i 	
samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet, 2005): ”Dersom person A er villig til å 
utføre en tjeneste for person B for 100 kroner og B synes tjenesten er verdt 110 kroner, er d	et 	
til begges fordel at tjenesten blir utført. Dersom A har en marginalskatt på 50 pst., mottar han 
imidlertid bare 55 av de 110 kronene B er villig til å betale. Tjenesten blir derfor ikke utført, og 
den potensielle gevinsten på 10 kroner blir ikke realis	ert.”	 	
Effektivitetstapet, sammen med de (marginale) administrative kostnadene knyttet til 
skatteinnkrevingen, gjør at offentlig finansiering av prosjekter har en samfunnsøkonomisk 
kostnad.	 For alminnelige offentlige prosjekter som direkte eller indirekte f	inansieres av økte 	
skatter og avgifter, anbefaler Finansdepartementet (2005) at effektivitetstapet per krone 
settes til 20%. 	Effektivitetstapet	 utgjør en ekstrakostnad i alminnelige offentlige prosjekter. 	
Dette kapitlet diskuterer om effektivitetstapet per krone i Stat	netts prosjekter bør være 0%, 	
20% eller et annet tall. Kapitlet diskuterer også hvor store beløp som omfattes av 
effektivitetstapssatsen.	 	
Effektivitetstap per skattekrone	 	
Det er altså nyttig å skille mellom effektivitetstap per krone som prosjektet må reis	e i form av 	
ekstra skatteinntekt, og selve størrelsen på beløpet som må reises. Effektivitetstapet er 
produktet av disse to. Vi diskuterer først effektivitetstap per krone. I neste avsnitt ser vi på 
beløpet. 	 	
Statnetts investeringer finansieres av brukern	e av sentralnettet. Investeringene gir derfor 	
ingen umiddelbare budsjettvirkninger for det offentlige. 	Likevel oppstår det i markedet en type 	
effektivitetstap som er sammenliknbar med effektivitetstapet fra skattefinansierte prosjekter. 
Alt annet like vil 	en økning i Statnetts investeringsutgifter over tid slå ut i økt nettleie.	1 	
Regionale nettselskaper utlikner nettleien på strømforbruket, og den møter forbrukeren som 
 	 	 	
1 Det skal nevnes at NVE for tiden (2013	-2014) vurderer systemet for inntektsreguleringen av Statnett, 	
slik at denne sammenhengen kan endres. 	http://www.nve.no/no/Nyhetsarkiv	-/Pre	ssemeldinger/Vil	-	
vurdere	-den	-okonomiske	-reguleringen	-av-Statnett/

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	24	 	
en fast sats per kWh.	1 En økning i satsen vil oppmuntre forbrukeren til å bruke mindre st	røm, 	
men dette har ikke noe motstykke i at marginalkostnaden ved å frembringe strøm har økt. 
Situasjonen er sammenliknbar med skattefinansiering. 	 	
Det kan vises (se vedlegget) at det marginale effektivitetstapet i økonomien knyttet til å øke 
avgiften på en	 vare eller tjeneste (på engelsk kjent som Marginal Cost of Funds) er lik 	 	
Effektivitetstapet ved å øke avgiften på en vare/tjeneste nr i = 	 	
I uttrykket er 	τi skatten (avgiften) som andel av sluttbrukerpris, mens	 eii er 	den direkte 	
priselastisiteten og 	eij er krysspriselastisitetene (det prose	ntvise utslaget i forbruk av vare 	j når 	
prisen på vare 	i øker en prosent). Krysspriselastisitetene må vektes med budsjettandelene i 	
forbruket av hver vare. 	αj uttrykker budsjettandelen for vare 	j. 	
Figur 	4.1 Effektivitetstapet ved å øke avgiften på en vare eller tjeneste	 	
 	
I Figur 	4.1 er etterspørselen etter elektrisitet markert horisontalt langs x	-aksen. Pris på 	
elektrisitet inklusive nettleie er markert horisontalt. Symbolet 	p marker	er pris utenom nettleie. 	
Som følge av prosjektet stiger nettleien noe. Her har vi antatt at den stiger fra null til 	t. p+t	 er 	
altså prisen med nettleie.	 	
Som figuren viser, er provenyet fra økt nettleie lik området A (kvantum som omfattes av 
nettleie ved pr	isen 	p+t	, multiplisert med nettleien t). Tapet i konsumentoverskudd som følge 	
av at nettleien stiger fra null til t, er imidlertid 	A+B	. Det er da nødvendig at prosjektet gir en 	
nytte lik 	A+B	 for at det skal være lønnsomt. 	 	
 	 	 	
1 Hafslund beskriver for eksempel systemet på følgende måte: 	«Myndighetene tildeler hvert nettselskap 	
en ramme for hvor store inntekter de kan ha (inntektsrammen). Nivået på nettleien regn	es ut i tre trinn: 	
1. Myndighetene fastsetter inntektsrammen for et nettselskap. 2. Selskapet anslår hvor mange kWh 
kundene deres vil bruke i året som kommer. 3. Ut fra det regner man ut hvor stor nettleien blir per 
kWh.	» http://www.hafslundnett.no/nett/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=43	 	
 	
		
ij	ij	i
j	j	iii	e	e	
			1	
1

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	25	 	
Anta at prosjektets kostnad er A 	slik at prosjektet er fullfinansiert av økt nettleie. Vi kan da ikke 	
lenger anvende regelen «aksepter prosjektet dersom nytte > kostnad» siden det ville medført 
å sammenlikne nytten med størrelsen A. I stedet må vi forlange «aksepter prosjektet dersom 
nytt	e > A(1+B/A)». Størrelsen B/A er det marginale effektivitetstapet per krone. 	 	
Helningen på etterspørselskurven er av stor betydning for det marginale effektivitetstapet. I 
Figur 	4.2 viser vi virkningen av en brattere etterspørsels	kurve. Det er opplagt at arealet B og 	
dermed effektivitetstapet går ned jo brattere etterspørselskurven er. Det er det samme 
forholdet som den matematiske formelen beskriver. 	 	
Figur 	4.2 Effektivitetstapet ved 	bratt versus slak etterspørselskurve	 	
 	
I tilknytning til 	Figur 	4.2 kan det	 verdt å merke seg at dersom etterspørselselastisiteten er 	
mindre enn én i tallverdi vil etterspørrerne bruke mer penger på elektrisitet når 
prise	n/nettleien går opp. Det blir da mindre igjen til andre varer og tjenester, slik at 	
etterspørselen etter disse jevnt over går ned. Mange av krysspriselastisitetene 	eij er altså i 	
dette tilfellet negative. 	Alt annet like vil det 	bidra	 til det marginale effektivitetstapet. De	t man 	
vinner på lavere direkte etterspørselselastisitet 	kan	 i noen grad 	bli 	oppveid av økte utslag i 	
andre markeder.	 	
Virkninger på Statnetts øvrige inntekter	 	
Det er ingen opplagt sak hvilket beløp som må reises for å finansiere en nettinvestering. Et 
viktig kontrollspørsmål er om det som følge av prosjektet oppstår endringer i Statnetts 
inntekter utenom nettleien, for eksempel flaskehalsinntekt eller inntekt fra salg over 
utenlandsforbindelsene. Dersom Statnetts inntekter utenom nettleien reduseres som f	ølge av 	
prosjektet, vil det øke behovet for økt nettleie. 	 	
Det å redusere flaskehalser er en viktig begrunnelse for Statnetts investeringer. 	Reduserte 	
flaskehalser	 gir støtet til lavere flaskehalsinntekter og dermed 	økt	 behov for nettleie. Det er 	
imidlertid bare én av effe	ktene. Virkningene for Statnetts øvrige inntekter bør vurderes 	
konkret i større prosjekter. I mindre prosjekter, og som utgangspunkt for større prosjekter, kan 
man anta at Statnetts øvrige inntekter ikke endrer seg som følge av prosjektet.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	26	 	
Virkninger på of	fentlige budsjetter	 	
I tillegg til virkninger for nettleien	 vil Statnetts 	investeringe	r påvirke alminnelige o	ffentlige 	
budsjetter	. Det skjer 	via 	endringer i sluttbrukernes 	skatteinnbetalinger.	 	
Mer k	onkret påvirker Statnetts prosjekter 	offentlige budsjett	er via	: 	
 	Endringer i statens inntekter fra elavgift	 	
 	Endringer i produsentoverskudd for næringskunder	 	
Merverdiavgift og arbeidsgiveravgift påvirkes ikke, ettersom økt omsetning av strøm og bruk 
av arbeidskraft forutsettes å fortrenge henholdsvis annet forbru	k eller alternativ bruk av 	
arbeidskraften med samme avgiftssatser.	 	
Endringer i statens inntekter fra elavgift	 oppstår som følge av endringer i avgiftsbelagt 	
produksjon eller forbruk. 	Å regne på inntekt fra elavgiften vil i første rekke være relevant for 	
prosjekter som legger til rette for økt strømforbruk, dvs i situasjoner hvor nullalternativet uten 
prosjektet innebærer lavere nasjonalt strømforbruk enn alternativet eller alternativene med 
prosjektet.	 	
Endret	 produsentoverskudd for næringskunder	 forutsette	s å gi seg utslag i endret skattbart 	
overskudd i bedriftene. Dette 	fører til 	økte skatteinntekter og økt utbytte.	 NOU 1997:27 	
anbefaler at man «som hovedregel antar at 45 pst av økt verdiskaping tilfaller offentlig sektor i 
form av økte skatteinntekter	.» 	
Det kan være tvil om tidsrommet som beløpene bør regnes over. Det riktige vil normalt være å 
regne alle beløp, og de kostnader og inntekter som ligger bak dem, neddiskontert gjennom 
prosjektets analyseperiode. Dersom det er store verdier i prosjektet et	ter analyseperioden og 	
dermed høy restverdi, bør restverdien deles i økte inntekter med 45 prosent offentlig andel, 
og kostnader med 100 prosent nettleie. 	 	
Den videre strategien i dette kapitlet er å undersøke hvor bratt etterspørselskurven etter 
elektris	itet er i praksis. Vi måler dette ved etterspørselselastisiteter. På grunnlag av anslag for 	
etterspørselselastisiteten i ulike delmarkeder vil vurdere om MCF for nettleie er signifikant 
forskjellig fra 0,2. Deretter vil vi foreslå en praktisk tilnærming. 	 	
4.2	 	Prisfølsomheten i etterspørselen etter elektrisitet	 	
Hvor prisfølsom etterspørselen etter elektrisitet er, avhenger av en rekke faktorer. For 
eksempel antar man gjerne at etterspørselskurven etter elektrisitet er slakere på lang sikt enn 
på kort sikt, ford	i man på lengre sikt har større fleksibilitet og flere substitusjonsmuligheter. 	
Elastisitetene er heller ikke konstante over etterspørselskurven, men avhenger av hvor i 
prisbanen man befinner seg. Ofte tenker man seg at etterspørselen etter elektrisitet bl	ir mer 	
og mer uelastisk etter som prisen øker, fordi man ved høye priser allerede har gjennomført de 
mest lønnsomme endringene i forbruket og dermed har mindre mulighet til å substituere seg 
bort fra elektrisitetsbruk når prisene stiger enda mer. Prisfølso	mheten i etterspørselen etter 	
elektrisitet vil normalt også variere mellom mikro	- (individ) og makronivå (aggregert), mellom 	
ulike forbrukergrupper og mellom sektorer.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	27	 	
Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling har gjennom flere studier analysert prisføls	omheten i 	
elektrisitetsforbruket. De fleste analysene tar utgangspunkt i husholdningsforbruket, men det 
er også gjennomført studier som gjelder andre deler av alminnelig forsyning.	1 Mye av denne 	
forskningen er oppsummert i Halvorsen (2012), og vi vil gå gj	ennom en del av disse studiene 	
under, samt andre norske studier. Hovedfokuset vil være på nyere studier fra 2000	-tallet, og 	
oversikten er ikke utfyllende. Vi deler studiene inn etter om de ser på sluttbrukermarkedet 
eller spotmarkedet. 	 	
Prisfølsomhet i slu	ttbrukermarkedet	 	
De fleste studiene som ser på prisfølsomheten i sluttbrukermarkedet tar utgangspunkt i 
husholdningssektoren. Husholdningene utgjør rundt en tredjedel av total etterspørsel, og vil 
derfor være en viktig kundegruppe. Siden de	t fortsatt	 er 	forholdsvis 	få h	usholdn	inger 	som 	
faktureres 	for sanntidsforbruk	 (AMS)	, er det den langsiktige prisfølsomheten som er mest 	
relevant 	– det vil si elastisiteter beregnet på årsdata.	 	
Tabell 	4.1 Elastisiteter i sluttbrukermarkedet	 	
Fokus	 	Referanse	 	Da	ta 	Priselastisitet	 	Periode	 	
Husholdninger	 	Halvorsen 
mfl (2005)	 	
Årsdata	 	-0,65 	 	
Krysspris: 	 	
Olje 	-0,067 	 	
Parafin 0,003 	 	
Ved 0,011	 	
1993	-1995	 	
Husholdninger	 	Thilert 
(2008)	 	
Årsdata	 	-0,63	 	
Barnefamilier: 	-0,54 	 	
Enpersonshush. 	-0,81 	 	
Flerpersonshush. u/barn: 	-0,62 	 	
Lav inntekt: 	-0,82 	 	
Høy inntekt: 	-0,54	 	
1993	-1995	 	
Husholdninger, 
industri	 	
Enova	 	Baserer seg 
på 
beregninger 
fra SSB	 	
Husholdninger: 	-0,235 	
Treforedling: 	-0,772 	 	
Kjemiske råvarer: 	-1,868 	 	
Ikke	-jernholdige metaller: 	-	
0,843 Metaller ellers: 	-0,646 	 	
Anne	n industri: 	-0,388	 	
Sent 1990 
og tidlig 
2000	 	
Husholdninger 
og industri i 
OECD	 	
Gang (2004)	 	Årsdata	 	Husholdninger: 	-0,157 	 	
Industri: 	-0,044	 	
1978	-1999	 	
Husholdninger	 	Nesbakken 
(1999)	 	
Årsdata	 	-0,50	 	
Lav inntekt: 	-0,33 	 	
Høy inntekt: 	-0,66 	 	
1993	-1995	 	
 
 	 	 	
1 Alminnelig forsyning består av alt forbruk utenom kraftintensiv industri (dvs husholdninger, 
tjenesteytende sektor, annen ind	ustri, noe forbruk innen jordbruk, skogbruk og fiske samt bygg	- og 	
anleggsvirksomhet

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	28	 	
Halvorsen	 mfl (2005) analyserer hvordan husholdninger reagerer på endringer i energipriser. 	
Studien baserer seg på årsdata fra et utvalg husholdninger fra forbruksundersøkelsene i 
perioden 1993	-1995. Både direkte priselastisiteter og krysspriselastisiteter (olje, p	arafin og 	
ved) beregnes i rapporten. Forfatterne finner at hvis gjennomsnittlig sluttbrukerpris på 
elektrisitet gjennom året øker med én prosent, reduseres forbruket av elektrisitet i 
husholdningene med 0,65 prosent; det vil si en direkte priselastisitet p	å 	-0,65. 	
Krysspriselastisitetene for effekten av olje	-, parafin	- og vedpris er henholdsvis 	-0,067, 0,003 og 	
0,011. Resultatene er sammenfallende med internasjonale funn estimert på samme type data.	 	
Thilert (2008) bruker samme data og ser på samme periode (	1993	-1995) som Halvorsen mfl 	
(2005), men beregner elastisiteter for ulike husholdningsgrupper, som en	- 	og 	
flerpersonshusholdninger, høy	- og lavinntektshusholdninger og hvor i landet husholdningene 	
holder til. Thilert finner at barnefamilier er mindre følso	mme for prisendringer enn enpersons	- 	
og flerpersonshusholdninger uten barn; de direkte priselastisitetene er henholdsvis 	-0,54, 	-	
0,81 og 	-0,62. Husholdninger med lav inntekt (definert som under 150 000 kr) responderer mer 	
på endringer i elektrisitetsprisen	 enn husholdninger med høyere inntekt (	-0,82 versus 	-0,54), 	
mens det ikke er store forskjeller mellom ulike regioners prisfølsomhet (spenner fra 	-0,58 til 	-	
0,69).	 	
Gang (2004) har beregnet gjennomsnittlige priselastisiteter for industrien og husholdninger i	 	
europeiske OECD	-land i perioden 1978	-1999. For husholdninger finner Gang en kortsiktig 	
priselastisitet på 	-0,03, mens den langsiktige prisfølsomheten er beregnet til å være 	-0,157. For 	
industrien er de tilsvarende elastisiteter henholdsvis 	-0,013 og 	-0,04	4. 	 	
Rapporten ”Baseline 	– energiforbruk til 2020” utarbeidet av nova	1, benytter priselastisiteter i 	
sine framskrivninger. Priselastisitetene har forfatterne av rapporten delvis hentet ut fra 
konsumblokken i SSBs generelle likevektsmodell MSG	-6 og delvis r	egnet ut selv. For 	
husholdninger benytter rapporten en direkte priselastisitet på 	-0,235. Denne elastisiteten er 	
en del lavere (i absoluttverdi) enn elastisiteten funnet i f.eks. Halvorsen mfl (2005). Noe av 
årsaken skyldes antakeligvis at den førstnevnte 	elastisiteten er beregnet på makrodata, mens 	
Halvorsen mfl. bruker mikrodata i sine beregninger. For industrien benytter Enova	-rapporten 	
upubliserte beregninger fra SSB utført på paneldata fra industristatistikken for tidsperioden 
1992	-2003. Følgende prise	lastisiteter for de ulike industriene benyttes i rapporten:	 	
 Treforedling: 	-0,772	 	
 Kjemiske råvarer: 	-1,868	 	
 Ikke	-jernholdige metaller: 	-0,843	 	
 Metaller ellers: 	-0,646	 	
 Annen industri: 	-0,388	 	
 	
 	 	 	
1 Se: 	http://www2.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?	publicationID=209

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	29	 	
Dette indikerer til dels betydelig større prisfølsomhet i industrien	. I en analyse fra SSB 	
(Nesbakken, 1999) vises det fram et spenn fra 	-0,3 til 	-0,6 for husholdninger, avhengig av 	
inntektsnivå. Finansdepartementet på sin side 	har brukt	 en priselastisitet på 	-0,2 i sine 	
beregninger av effekten av elavgiften (jfr Finansdepart	ementets sak 06/4655)	1. 	
Prisfølsomhet i spotmarkedet	 	
Kraftprisen utgjør omtrent en tredjedel av sluttbrukerprisen forbrukeren møter i markedet. 
Det betyr at hvis kraftprisen øker med seks prosent, vil dette øke sluttbrukerprisen med rundt 
to prosent (så le	nge nettleie og andre avgifter holdes konstant). Forbrukets prosentvise utslag 	
som følge av en prosents økning i spotprisen bør av denne grunn multipliseres med om lag 3 
for å være sammenliknbar med priselastisitetene i sluttbrukermarkedet. 	 	
Studier som ta	r for seg prisfølsomhet i spotmarkedet baserer seg ofte på time	-, døgn	- eller 	
ukedata, og ser dermed på den kortsiktige responsen i etterspørselen på variasjoner i prisen. 
Dette bidrar til at elastisitetene har lave tallverdier. Det finnes imidlertid noen 	unntak, som 	
studien til Holstad og Pettersen (2011) som baserer seg på månedsdata. 	 	
Tabell 	4.2 Elastisiteter i spotmarkedet	 	
Fokus	 	Referanse	 	Data	 	Priselastisitet	 	Periode	 	
Alminnelig 
forsyning	 	
Johnsen og Lindh 
(2001)	 	
Ukesdata	 	-0,05	 	1996	-2001	 	
Hele 
spotmarkedet	 	
Bye og Hansen 
(2008)	 	
Timesdata	 	Vinter: 	-0,14 	 	
Sommer: 	-0,04	 	
2000	-2004	 	
Alminnelig 
forsyning	 	
Holstad og 
Pettersen	( 2011)	 	
Månedsdata	 	-0,05	 	1996	-2010	 	
Hele 
spotmarkedet	 	
Vista Analyse 
(2011)	 	
Timesdata	 	-0,4 	- 0,0 	Desember 2010 
– April 2011	 	
 
Johnsen og Lindh (2001) undersøker hvordan forbruket av elektrisitet faller når spotprisene 
øker. De modellerer den norske kraftetterspørselen for tre forbrukergrupper: vanlige 
forbrukere (husholdninger, tjenesteyting og min	dre industri), elektrokjeler og kraftintensiv 	
industri. Elastisitetene er basert på et ukentlig gjennomsnitt av døgnmarkedsprisen i 
spotmarkedet. Forfatterne finner en elastisitet på 	-0,02 til 	-0,03 for alminnelig forsyning på 	
kort sikt. På lang sikt (ette	r 16 uker), når økningen i døgnmarkedsprisen har slått gjennom i økt 	
sluttbrukerpris til husholdningene er elastisiteten nær 	-0,05. 	Selv om man multipliserer med 	
tre er jo dette ganske lave elastisitet	er sammenliknet med undersøkelsene vi refererte over.	 	
Bye og Hansen (2008) har estimert både kortsiktig og langsiktig prisfølsomhet i etterspørselen 
på spotmarkedet. Analysen er	 basert på timesdata for perioden 2000	-2004, og omfatter 	
aggregert etterspørsel i hele spotmarkedet 	– ikke bare alminnelig forsyning. Forfatterne viser 	
at etterspørselen etter elektrisitet er klart prisfølsom, spesielt om vinteren. På kort sikt (time 
 	 	 	
1 	http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg	-ii/fin/svar	-til-	
stortinget/sporretimesporsmal/2006/svar	-pa	-spm	-10	-fra	-finanskomiteenfrps	-fr.html?id=272639%22

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	30	 	
til t	ime) er den direkte spotpriselastisiteten 	-0,02 om vinteren og null på sommeren. På lengre 	
sikt (13 til 26 uker) er elastisitetene betraktelig høyere: 	-0,14 om vinteren og 	-0,04 om 	
sommeren. 	 	
Holstad og Pettersen (2011) ser på hvordan strømforbruket i almi	nnelig forsyning tilpasser seg 	
endringer i spotprisen på kraft. Studien er basert på månedsdata for perioden 1996	-2010. 	
Analysen finner at hvis kraftprisen øker med én prosent, reduseres etterspørselen etter kraft 
med 0,05 prosent fra en måned til den nest	e. 	
Vista Analyse (2011) undersøker hvordan etterspørselen i Norden reagerte på de periodevis 
høye prisene som oppsto i spotmarkedet gjennom vinteren 2009	-2010. Man finner 	
elastisiteter fra 	-0,4 til 0,0 avhengig av område. I Midt	-Norge var for eksempel elas	tisiteten 	-	
0,02. 	 	
Konsekvenser for effektivitetstapet per krone	 	
Priselastisitetene for elektrisitet i Norge ser ut til å være under én i tallverdi. På grunnlag av 
den informasjonen som da forelå, brukte Finansdepartementet i 2006 en elastisitet på 	-0,2. 	
Enova har brukt 	-0,235 for husholdninger og en god del høyere for industrien. Nesbakkens 	
studier finner noe høyere tall for husholdninger, men ikke mer enn 	-0,65. Studier av den 	
kortsiktige elastisiteten basert på sp	otmarkedsdata finner gjennomgående noe lavere 	
elastisiteter. 	 	
Samlet sett ligger disse priselastisitetene etter vår vurdering i samme området som mange 
andre priselastisiteter i Norge, det vil si «rundt minus 0,5». 	Kanskje er de lavere. 	Når vi også tar 	
hensyn 	til behovet for enkelhet og samordning med Finansdepartementets retningslinjer, taler 	
empirien	 etter vårt syn for at man også i Statnetts virksomhet bør legge til grunn et 	
effektivitetstap per krone på 20%. 	 	
4.3	 	Praktisk tilnærming	 	
Det bør legges til gr	unn at Statnetts investeringer medfører et finansieringsmessig 	
effektivitetstap (skattefinansieringskostnad, MCF) på 20%, på linje med offentlige 
investeringer. 	 	
Grunnlaget for effektivitetstapet er prosjektets beregnede virkning på nettleie under hensyn t	il 	
virkningen på Statnetts øvrige inntektskilder, minus eventuell økning av offentlige inntekter. 	 	
Uten annen informasjon kan man regne med at virkningen på Statnetts øvrige inntektskilder er 
null og at 45 prosent av verdiskapingen i privat sektor som følg	er av prosjektet, tilfaller det 	
offentlige. Dersom prosjektet øker etterspørselen etter elektrisitet i forhold til nullalternativet, 
bør man også regne inn økt elavgift.	 	
Formelen for det finansieringsmessige effektivitetstapet (skattekostnaden) ser da slik	 ut:	 	
Skattekostnad = 0,2 x (prosjektkostnad 	– 0,45 x privat sektor verdiskaping 	– økt 	
elavgiftsproveny)	 	
Alle størrelsene er summert og neddiskontert over prosjektets analyseperiode. Skattekostnad 
knyttet til restverdi beregnes på tilsvarende måte, men fore	nklet om nødvendig.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	31	 	
Referanser 	 	
Bye, T. og P.V. Hansen (2008), 	How do spot prices affect aggregate electricity demand?	 	
Discussion Papers No. 527, Statistisk sentralbyrå	 	
Finansdepartementet (2005), 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	. Finansdepartemente	t. 	
Gang, L. (2004), Estimating Energy Demand Elasticities for OECD Countries, A Dynamic Panel 
Data Approach. 	Discussion Papers No. 373, Statistisk Sentralbyrå	 	
Halvorsen, B. (2012), 	Utviklingen i strømforbruket, prisfølsomheten og strømmarked	. 	
Rapporter 2/2	012, Statistisk sentralbyrå	 	
Halvorsen, B., B.M. Larsen og R. Nesbakken (2005), 	Pris	- og inntektsfølsomhet i ulike 	
husholdningers etterspørsel etter elektrisitet, fyringsoljer og ved	. Rapporter 2005/08, Statistisk 	
sentralbyrå.	 	
Holstad, M. og F.E.L. Petterse	n (2011), Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning 	
på endringer i spotpris? 	Økonomiske analyser	 2/2011.	 	
Johnsen, T.A. og C. Lindh (2001), Økende knapphet i kraftmarkedet. 	Økonomiske analyser	 	
6/2001, Statistisk sentralbyrå.	 	
Nesbakken, R. (1999	), Price Sensitivity of Residential Energy Consumption in Norway. 	Energy 	
Economics 	21.	 	
NOU (1997:27), Nytte	-kostnadsanalyser. 	 	
NOU (2012:16), Levetid, analyseperiode og restverdi. Kapittel 6 i NOU (2012:16) 
Samfunnsøkonomiske analyser	. 	
Olje	- og energidepa	rtementet (2013), 	Veileder 	– Konseptvalgutredninger og ekstern 	
kvalitetssikring av store kraftledningssaker	. 	
Statnett (2013), Langtidsplan for reinvesteringer og større vedlikeholds	- og beredskapstiltak 	
for Statnetts eksisterende stasjons	-, lednings	- og ka	belanlegg for perioden 2014	-2020, mai 	
2013. 	 	
Thilert, K. (2008), 	Husholdningsgruppers respons på en elavgiftsendring	. Rapporter 2008/06, 	
Statistisk sentralbyrå.	 	
Vista Analyse (2011), 	Kraftetterspørselens kortsiktige prisrespons vinteren 2009/2010. 	Rapport	 	
2011/07. Av Tyra Ekhaugen, Steinar Strøm og Karin Ibenholt.

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	32	 	
Vedlegg	 	Formell utredning av effektivitetstap per skattekrone	 	
Utgangspunktet er at konsumentprisen 	Pi til forbruker på vare 	i (for eksempel strøm) består av 	
en produsentpris 	pi og et 	additivt	 av	giftsledd 	ti (for eksempel nettleie). 	Altså 	. For 	
enkelhets skyld antar vi at de andre konsumentprisene kan beskrives på samme måte.	 	
Vi kaller forbrukernes forbruk av vare 	i for 	ci. ci er på vanlig måte en funksjon av priser og 	
innte	kt.	1 Den indirekte nyttefunksjonen for befolkningen er 	V(P	1…P	N;y). Vi lar den være 	
normert slik at 	. Normeringen betyr ingenting for resultatene	. Det er 	N+1	 	
forbruksgoder i økonomien	 (og N relative priser)	. Det offentliges inntektskrav kaller vi 	R. 	
Samf	unnsplanleggerens problem er å innrette avgiftene slik at nytten blir høyest mulig 	
samtidig som det offentlige oppnår sitt inntektskrav 	R. Problemet kan løses ved å danne 	
Lagrangefunksjonen	 	
 	
For å finne marginalkostnaden av offentlige	 utgifter knyttet til å øke avgiften på vare 	i 	
deriveres Lagrangefunksjonen med hensyn på denne avgiften.	 	
 	
 	 	 	
1 Opplegget kan enkelt generaliseres til å inkludere arbeidstilbud.	 i	i	i	t	p	P		 1			y	V 					
j	jj	i	i	R	ct	y	t	p	V	)	(	)	...;	(...		 		
				
	
j	i
j	j	i	i	i	t
c	t	c	c	t	0	)	(	

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista A	nalyse 	 	 	 	33	 	
Videre regning på dette uttrykket gir	 
 	
I det siste uttrykket er 	τj skatten (avgiften) på gode j i prosent av sluttbrukerprisen. 	αj er 	
budsjettandelen for vare j. 	eij er d	en prosentvise endringen i etterspørselen etter vare 	j ved en 	
prosents endring i 	konsumprisen	 Pi. 	
Enkelte kan være vant til å se 	skatteformler beskrev	et ved kompenserte etterspørselskurver. 	
Uttrykket blir da	 	
 	
 
I dette uttrykket er 	εij den kompenserte etterspørselselastisiteten for vare 	j mhp pris 	i. 	
 
 
 
 
 
 

	
	
	


	
	
		
	
		
	
		
	

		
		
	

		
	
ij	ij	i
j	j	iii	
ij	ij	ii
jj	
j
j	ii	i
i	
ij	ij	ii
jj	
j
j	ii	i
i	
ij	i
j	
j
i	
ii
jj	
j
j	
i
i	
i
i	
i
i	
j	i
j	j	i	
i	
e	e	
e	
y	
cP	
y	
c	P	
P
t	e	P
t	
e	cP
c	P	
P
t	e	P
t	
P
c	
c
P	
cP
c	P	
P
t	
P
c	
c
P	
P
t	
t
c	t	c	
c	

			

1	
1	
1	
1	
1	
1	
1	
1 			
				
	
ij	j	
j	j	ijj	iii	y
c	t				
	
1	
1

Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Vista Analyse	 	34

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Ingeborg Rasmussen
CreationDate
2014-02-24T17:20:17+01:00
ModDate
2014-02-24T17:20:17+01:00
Producer
Microsoft® Word 2010
Pages
36