Evaluering av fastlegeordningen

Rapport 2019/

Mari Brekke Holden og Ingeborg Rasmussen

Evaluering av fastlegeordningen

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Evaluering Statistikk og empirisk analyse Velferd
År	2019
Forfatter(e)	Mari Brekke Holden Ingeborg Rasmussen
Last ned	file_download (9.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Evaluering av fastlegeordningen

EY og Vista Analyse
2019

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | II Innholdsfortegnelse
Sammendrag ................................................................................................................ III
Forord ......................................................................................................................... VI
DEL I – Om oppdraget, evalueringsdesign og metode .........................................................1Om oppdraget
 ......................................................................................................... 2Om fastlegeordningen, rammer og status
 .................................................................. 7Evalueringsdesign
og metode ................................................................................. 25
DEL II - «Data», evalueringsgrunnlag og funn ................................................................. 43Litteraturgjennomgang
 .......................................................................................... 44�Jegisterdata, statistikk og annet tallmateriale
 .........................................................67Intervjustudien
 ...................................................................................................... 79Spørreundersøkelser
 ........................................................................................... 117
DEL III – Diskusjon og evaluering ................................................................................. 185Diskusjon
 ............................................................................................................ 186Evaluering av fastlegeordningen �� hva nå?
 ............................................................. 198Litteraturliste
 ..................................................................................................... 210
Vedlegg .................................................................................................................... 225

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | III Sammendrag
Hovedformålet med fastlegeordningen er å « sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god
kvalitet, til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til ». Hensikten
med ordningen er først og fremst å gi den enkelte innbygger én fast lege over tid, og på den måten
skape et tettere bånd mellom primærlege og pasient. Denne kontinuiteten og stabiliteten i
lege/pasientforholdet kombinert med forsvarlig legedekning er viktige elementer for å oppnå
tilgjengelige legetjenester av god kvalitet til alle. Ordningen er hjemlet i Lov om helse- og
omsorgstjenester i kommunene som en del av kommunenes «sørge-for» ansvar. Kommunene har
dermed et lovbestemt ansvar for å sørge for en forsvarlig fastlegeordning i sin kommune.
Hovedinntrykket fra våre undersøkelser er at fastlegeordningen vurderes som en formålstjenlig
institusjon. Viktig nøkkelkarakteristikker ved fastlegeordningen, slik som listesystemet og grunnlaget
dette gir for stabile, vedvarende lege/pasientforhold, portvaktrollen fastlegen har mot
spesialisthelsetjenesten, helhetsansvaret for pasienten, samt koordinatorrollen fastlegen har i helse- og
omsorgssektoren er viktige faktorer både fastlegene, kommunene og fastlegenes samarbeidspartnere
jevnt over setter pris på. Idealet om kontinuitet og stabilitet i lege-pasientforholdet trekkes jevnt over
frem som den viktigste enkeltfaktoren for høy kvalitet i allmennlegetjenesten.
Presset på fastlegeordningen er reelt .
Våre undersøkelser viser at fastlegene har opplevd en vesentlig økning i arbeidsbelastning de siste
årene. Mange fastleger opplever nå arbeidssituasjonen som uhåndterbar. Høy arbeidsbelastning
påvirker fastlegenes livskvalitet samt muligheten til å holde ønsket kvalitet på pasientbehandlingen.
Årsakene til økningen i arbeidsbelastning er sammensatte. Både tilførsel av nye oppgaver og
volumøkning på etablerte oppgaver synes å være utslagsgivende. Medisinfaglig og teknologisk utvikling
går raskere enn før og medfører at både i spesialisthelsetjenesten og blant allmennleger øker
mulighetsrommet for behandling. Prosedyrer som tidligere krevde sykehusinnleggelse gjøres nå
poliklinisk eller hos fastlegen. I tråd med LEON-prinsippet forskyves oppgaver til fastlegene. Noe må da
prioriteres bort, såfremt kapasiteten blant allmennlegekorpset ikke øker. En vesensforskjell mellom
spesialisthelsetjenesten og primærleger er at sistnevnte har hatt få muligheter til å delegere videre. Til
tross for at dette bildet er kjent og etablert, har oppgaveøkningen for fastlegene skutt fart de siste
årene. Samhandlingsreformen, eldre og sykere pasienter som behandles i primærhelsetjenesten,
endringer i demografi, holdninger i befolkningen (kravmentalitet og forbrukssamfunnet), og krav i den
revidert fastlegeforskriften fra 2012, er sentrale elementer i dette.
10 prosent av fastlegene har meldt fra til kommunen at de ønsker å slutte som fastlege, og majoriteten
av disse spesifiserer at årsaken er den høye arbeidsbelastningen. Våre statistiske analyser viser også at
sluttilbøyeligheten hos fastlegene øker. Statistikk fra fastlegeregisteret viser at andelen åpne hjemler
og vikarbruk er stigende, noe som langt på vei indikerer at utfordringene som følger av legeavgang
allerede er tilstede i kommunene.
I tillegg er det relativt få blant LIS1-legene/medisinstudentene som oppgir at de ønsker å bli fastlege.
Kun 9 prosent i denne gruppen er trygge på at fastlege er det yrket de ønsker. En større gruppe på 34
prosent oppgir at fastlegeyrket er et reelt alternativ, men at forhold ved yrket gjør at de sannsynligvis
velger en annen karrierevei. Tilsvarende tall fra vår undersøkelse til fastlegevikarer viser at 18 prosent
sannsynligvis kommer til å jobbe som fastlege i egen hjemmel, mens 40 prosent i denne gruppen
vurderer fastlegeyrket. Men noen forhold gjør de usikre. Begge disse gruppene peker på at det er
vesentlige barrierer for å gå inn i fastlegeyrket. Høy arbeidsbelastning, manglende økonomisk trygghet
og fravær av sosiale ordninger som ivaretar dem ved for eksempel egen eller barns sykdom, vektlegges.
En stor andel, både blant LIS1-legene/medisinstudentene og fastlegevikarene, ønsker tryggheten en
fastlønnsavtale representerer og har dette som preferert driftsform under spesialisering. Det er vår
forståelse av LIS1-legene og medisinstudentenes vurderinger at det ikke er fastlønn i seg selv som er

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | IV attraktivt, men snarere tryggheten en fast ansettelse i kommunen representerer; sosial, faglig og
økonomisk sikkerhet som nyutdannet lege, ofte i en etableringssituasjon. Etter spesialisering øker
andelen som foretrekker næringsdrift.
Rekrutteringsutfordringene sprer seg
Rekrutteringsutfordringer og lav stabilitet i legestanden har over tid vært tilstede i små og usentrale
kommuner. Dette ble påpekt i debatten før innføringen av fastlegeordningen, og ble bekreftet i
evalueringen av fastlegereformen i 2006. Våre undersøkelser viser at dette nå er i ferd med å bli
realiteten også for større og mer sentrale kommuner. Uavhengig av hvorvidt arbeidssituasjonen til
fastlegene reelt sett er håndterbar eller ikke, setter dette fastlegeordningen under press. Flere ut og få
inn vil over tid gjør at fastlegedekningen blir dårligere, og kommunene vil i økende grad ha utfordringer
med å ivareta «sørge-for» ansvaret.
Oppgavemengden som ligger på fastlegene er nøkkelutfordringen
Konsekvenser av det økte presset på fastlegeordningen er flere. Fastlegene oppgir at de har
utfordringer med å prioritere kontinuerlig kvalitetsarbeid og at tid er hovedårsaken til dette. Insentivene
og rammebetingelsene legger ikke til rette for å prioritere de svakere pasientgruppene med
sammensatte behov, og samhandling utover konkrete pasientkasus prioriteres ikke. Resultatet er at
dag-til-dag pasientarbeid blir hovedprioritet på bekostning av faktorene nevnt over.
Kommunen ivaretar sitt «sørge-for» ansvar, men oppfølgingen av legene må styrkes
Kommunene ivaretar «sørge-for» ansvaret sitt i stor grad, og har virkemidlene de trenger til dette. De
vurderer at de har tilstrekkelig ressurser både i form av kommuneoverlegefunksjon og administrativ
ledelse til oppfølging av fastlegeordning. Imidlertid peker flere kommuner på at en vanskelig
rekrutteringssituasjon truer ivaretakelsen av «sørge-for» ansvaret, og at de må bruke av frie midler for
å få det til i praksis. De fleste kommunene tilrettelegger godt for avtalefestede samhandlingsfora som
SLU og ALU, og har oppfølgingsmøter med legene. De har derimot i mindre grad formaliserte planer og
strategier for legetjenesten, og oppgir at de ikke klarer å involvere fastlegene i tilstrekkelig grad i slikt
arbeid. Vi finner at organiseringen av ordningen, hvor hovedmodellen er selvstendig næringsdrift, ser ut
til å skape en distanse mellom kommunen og fastlegene. Fastlegeordningen fremstår som en satellitt i
forhold til øvrige helse- og omsorgstjenester. Kommunene gjør det de skal, i henhold til «sørge-for-
ansvaret», og kommunen er fornøyd med egen ledelse og oppfølging av fastlegene. Fastlegene opplever
derimot et oppfølgingsvakuum. Det er behov for en tydeliggjøring av kommunens rolle og ansvar, og en
avklaring av hva fastlegene kan og bør kunne forvente av kommunen.
Fastlegeordningen er underfinansiert
For å ivareta sitt «sørge-for» ansvar tilpasser kommunene seg, stort sett innenfor nasjonale rammer,
basert på sine rammevilkår og forutsetninger. 50 prosent av kommunen har én eller flere fast ansatte
fastleger og 45 prosent av kommunene støtter en eller flere av de næringsdrivende fastlegene gjennom
såkalte 8.2 avtaler. Innholdet i slike avtaler er svært varierende. Vi finner at økonomisk støtte til
kontorlokaler, helsesekretærer og drift av legekontor er vanlig. Slike avtaler kan dermed fungere både
som en økonomisk avlastning for fastlegen ved at kostnadsnivået for praksisen blir lavere, samtidig som
det avlaster fastlegen ved at de i mindre grad selv må håndtere ikke-pasientrelatert administrasjon.
Denne avlastningen oppleves i all hovedsak positivt av fastlegen, men enkelte leger erfarer at det i noen
grad snevrer inn autonomien i arbeidssituasjonen, ved at kommunen får for stor innflytelse på
beslutninger for eksempel knyttet til investeringer og drift.
Vi konkluderer med at fastlegeordningen over tid har hatt ønsket effekt for mange, men ikke for alle.
Legedekningen er god, innbyggere som ønsker det har fått en fastlege, og så godt som hele
befolkningen deltar i ordningen. Derimot er stabiliteten i legekorpset på vei ned, og når fastlegenes
oppgaver blir for mange er det pasientgrupper som ikke får den tiden og oppfølgingen de har behov for.
Endringer i rammevilkår har økt belastingen på fastlegene, og situasjonen er nå uhåndterbar for mange.
Vi finner en klar indikasjon på at det vil være formålstjenlig å få flere fastleger inn i ordningen, og

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | V fastlegen må avlastes med oppgaver. Dersom det ikke kommer flere leger inn i ordningen, eller
oppgaver flyttes fra fastlegenes bord, er sannsynlighet stor for at enda flere allmennleger går ut av
yrket, færre kommer inn og at forutsetningene for at fastlegeordningen skal kunne gi ønskede effekter
faller.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | VI Forord
På oppdrag fra Helsedirektoratet har EY, i samarbeid med Vista Analyse, evaluert fastlegeordningen.
Evalueringen er gjennomført i perioden september 2018 – august 2019.
Fastlegeordningen er en bærebjelke i det norske helsevesenet. Etter innføringen i 2001, hvor meningen
var delt om hvorvidt ordningen i seg selv hadde livets rett, er det nå kun et fåtall som betviler
ordningens fornuft i sin grunnleggende form. Evalueringen viser også at ordningen langt på vei
oppfyller de mest vesentlige intensjonene fra fastlegereformen. Det er like fullt uomtvistelig at
ordningen i dag er under et betydelig press, og at tiltak vil være nødvendig for å sikre en bærekraftig
modell for fremtiden.
Hovedformålet med evalueringen har vært å skaffe til veie kunnskap som kan forene aktørene i og rundt
ordningen bak en felles oppfatning om dagens situasjon. Mange kan mye og vet mye om
fastlegeordningen. Det finnes en stor mengde etablert kunnskap om ordningen og tilgrensende felt.
Selv om vi i løpet av evalueringsperioden ser positive tendenser til en konvergering mot en felles
virkelighetsforståelse på tvers av sentrale aktører, har den offentlige debatten til dels vært preget av
ulike fortolkninger av produsert kunnskap og hva denne innebærer. Det er vår intensjon at gjennom å
etablere et omforent faktagrunnlag, vil evalueringen bidra til at fokus i den videre debatten kan handle
mindre om situasjonsbeskrivelsen og mer om hvilke løsninger som kan styrke ordningen i fremtiden.
Vi vil takke Helsedirektoratet for muligheten til å få gjennomføre denne viktige evalueringen. Vi har
tilnærmet oss oppgaven med stor ydmykhet. I en slik omfattende og kompleks evaluering har vi vært
avhengig av gode støttespillere. En særlig takk rettes til vår referansegruppe som har vært en
uvurderlig støtte for oss gjennom hele evalueringen. Deres aktive bidrag har uten tvil løftet prosessen.
Vi ønsker også å takke alle de som har bidratt med sin tid, kunnskap og kompetanse. Et stort antall
fastleger har stilt opp på intervju og besvart vår spørreundersøkelse, til tross for travle hverdager.
Kommunene vi har besøkt har tatt oss godt imot, og både kommuneadministrasjon og representanter
for helse- og omsorgssektoren har vært velvillige til å prioritere oss og sette av tid. Andre sentrale
aktører som har bidratt er Nav og utvalgte helseforetak. Takk til dere alle!
Avslutningsvis vil vi også få rette en stor takk til Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) og Den
norske legeforening for uvurderlig informasjonsarbeid til sine medlemmer om evalueringen. Uten deres
innsats ville ikke evalueringen fått den oppslutningen og brede deltakelsen som var nødvendig.
Oslo, 1. september 2019
Finn Holm
Partner, EY

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | VII

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 1 Om oppdraget, evalueringsdesign og metode
I denne innledende delen presenterer vi hva evalueringen skal svare på, hvordan vi har gått frem for å
gjøre det, og veileder leseren gjennom resten av rapporten. Lesere som er mindre opptatt av historikk og
metode, som vil raskest mulig til våre funn, kan bla over denne delen.
Kapittel 1 gir en kort innføring i fastlegeordningen, presenterer mandatet for evalueringen som er utledet
av kravspesifikasjonen fra Helsedirektoratet og oppdragsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet,
herunder også hvilke avgrensninger vi har gjort. Videre presenterer vi strukturen for rapporten i en
leseveiledning.
Kapittel 2 tar leseren gjennom historien om fastlegeordningen, fra debatten i forkant av fastlegeforsøket,
til rammene for ordningen slik vi kjenner den i dag i form av lover, forskrifter og avtaler.
Kapittel 3 presenterer evalueringsdesignet som ligger til grunn for evalueringen, og beskriver metoden
for de ulike undersøkelsene. DEL I – Om
oppdraget ,

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 2 Om oppdraget

1.1 Innledning

Fastlegeordningen ble innført i Norge i 2001. Formålet med ordningen er, jf. Forskrift om fastlegeordning i
kommunene , § 1:«å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, og at
personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til» . Alle innbyggere fikk rett til å stå på en
fastleges liste og rett til selv å velge fastlege. Det er også et mål at ordningen skal bidra til bedre
utnyttelse av de samlede legeressursene med riktigere bruk av legevakt og spesialisthelsetjeneste.
Ordningen har stort sett vært uendret siden den ble innført.
Hensikten med innføringen av ordningen var først og fremst å gi den enkelte innbygger én fast lege over
tid. I tillegg ble det pekt på at en fastlegeordning kunne bidra til å skape et fastere bånd mellom
primærlege og pasient, redusere forskjellene i tjenestetilbudet og skape et mer oversiktlig og styrbart
system enn det som var tilfelle før ordningen ble innført. Fastlegene fikk også plikt til å delta i offentlig
legearbeid eller samfunnsmedisin, da man mente at samfunnsmedisinske og grupperettede oppgaver ikke
hadde den posisjonen oppgavene burde ha i kommunens helsetjeneste.
Fastlegeordningen ble hjemlet i Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene. Kommunen har dermed
et lovbestemt ansvar for å sørge for en forsvarlig fastlegeordning i sin kommune. Loven er overordnet og
overlater reguleringen til Forskrift om fastlegeordning i kommunene , samt til avtaler mellom KS/Oslo
kommune og Den norske legeforeningen. Det inngås videre individuelle avtaler mellom kommunen og den
enkelte fastlege. Det er utarbeidet en mønsteravtale for disse som vedheng til rammeavtalen. Pasientenes
rettigheter er regulert i Forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen .
Utgangspunktet for innføringen av fastlegeordningen var lav stabilitet i allmennlegetjenesten i deler av
landet. Det beskrives en situasjon hvor ulike kommuner hadde varierende grad av legedekning, og særlig
utkantkommuner var preget av stor utskiftning av leger og omfattende bruk av korttidsvikarer.
Legemarkedet var uoversiktlig, med mange forskjellige driftsformer, noe som skapte utfordringer både for
pasienter og for styring og regulering av primærlegene. Situasjonen var preget av høy belastning på
legene i kommunene, blant annet som følge av at legene ble beordret til legevakttjeneste og andre
oppgaver i kommunene, i tillegg til å drive ordinær allmennlegepraksis for befolkningen.
Rekrutteringssvikt, spesielt blant unge leger, hadde over tid ført til at det var for få leger til å ta ansvar for
befolkningsgrunnlaget, både på dagtid og i legevakt. Resultatet var at befolkningen i deler av landet hadde
problemer med å få kontakt med en allmennlege. Annet helsepersonell mente det var utfordrende å få en
god dialog med primærlege, særlig knyttet til pasienter med sammensatte og komplekse problemstillinger.
Innføringen av fastlegeordningen søkte i det store å adressere dette bildet ved å legge til rette for: Trygghet
Kontinuitet i lege-pasientforholdet
Tilgjengelighet
Kvalitet

1.1.1 Evaluert som vellykket for perioden 2001-2005, men med noen
utfordringer

Fastlegeordningen hadde vært utredet i over ti år før den ble innført. Ordningen ble testet i Trondheim,
Tromsø, Lillehammer og Åsnes på 90-tallet. Forsøket ble evaluert og det ble fremmet en
Stortingsmelding, St. meld. 23 (1996-97) Trygghet og ansvar, som ledet frem til innføringen i 2001. I
grove trekk viste evalueringen av fastlegeforsøket, gjengitt i Stortingsmeldingen, at ordningen fungerte
etter intensjonene. Det ble imidlertid pekt på utfordringer knyttet til økt ansvarsbyrde, at forsøket ikke

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 3 omfattet utkantkommuner med lavt folketall og heller ikke tok sikte på å bedre de samfunnsmedisinske
oppgavene. Det ble derfor anbefalt justeringer og tilleggsordninger før innføring på landsbasis.
Helse- og omsorgsdepartementets statusrapport for fastlegeordningen fra 2004 konkluderte etter de
første årene med at «Fastlegeordningen fungerer meget bra» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2004, s.
6). Innføringsperioden ble vurdert som svært vellykket. Allmennlegetjenesten var generelt sett blitt
styrket i tråd med formålet med ordningen, men det ble også avdekket svakheter og utfordringer som ikke
var løst. Blant annet ble det pekt på at små kommuner og utkantkommuner fremdeles hadde utfordringer
med rekruttering og stabilitet, mange kommuner hadde for få åpne lister til at pasientene hadde reelle
muligheter for legebytte, og en vesentlig andel pasienter måtte bytte fastlege på grunn av avsluttet
praksis og reduserte lister.
Norges forskningsråd (NFR) sin evaluering for perioden 2001-2005 (Sandvik, 2006) presenterte en
forskningsbasert evaluering med hovedvekt på fire tema relevant for tjenestens kvalitet: legedekning,
tilgjengelighet, kontinuitet og effektivitet. Hovedkonklusjonene fra evalueringen var at legedekningen
hadde bedret seg og at stabiliteten var høy, men at det fortsatt var problemer med legemangel i enkelte
kommuner. Det siste gjaldt særlig små kommuner i distriktene. Tilgjengeligheten var bedret, men
pasientene var noe mindre fornøyde med ventetid på time og telefontilgjengelighet sammenlignet med
andre aspekter ved ordningen. Kontinuiteten ordningen representerte ble satt pris på, både av leger og
pasienter. Pasientene oppga å være svært tilfredse med det personlige forholdet de hadde til fastlegen.
Fastlegene på sin side ga uttrykk for det samme, men det ble også vist til at fastlegene opplevde at
pasientene hadde fått mer makt og at de var blitt mer krevende. Evalueringen viste til funn som indikerte
at allmennlegenes rolle som portvakt til mer avansert medisinsk behandling ved sykehusene
(portvaktrollen) var blitt svekket som følge av fastlegeordningen, med et økende antall henvisninger til
andrelinjetjenesten som resultat. Økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten ble imidlertid trukket frem som
den viktigste årsaken til flere henvisninger. Evalueringen viste videre at kommunene stort sett var tilfreds
med fastlegenes arbeid, men at kommunene hadde små styringsambisjoner og få andre styringsredskap
utover dialog og samarbeid.
1.1.2 Fastlegeordningen på dagsorden – er ordningen i krise?
Fastlegeordningen har i de siste årene vært gjenstand for omfattende diskusjoner. Den gjennomgående
oppfatningen av fastlegeordningen er at den har vært en suksess. Ikke minst gjelder dette for
befolkningen som har fått en fast lege å forholde seg til. Fastlegeordningen får eksempelvis meget gode
skussmål i Difis Innbyggerundersøkelser (Direktoratet for forvaltning og IKT, 2017) . Likevel er det flere
som opplever og hevder at ordningen står overfor en krise, eller i det minste går mot en krise. Krisen
tilskrives først og fremst at arbeidsbelastningen på fastlegene oppleves som for høy, og at en del
kommuner sliter med stabilitet og rekruttering i ordningen, og at der dette tidligere ble opplevd som en
utfordring i utkantkommuner er det nå i ferd med å spre seg til mer sentrale strøk (Legeforeningen,
2019a) . Det hevdes at unge leger ikke lenger ønsker å bli fastlege (Tangvald-Pedersen, 2017; Øren,
2018; Johnsen & Rønning, 2018), og at en økende andel erfarne fastleger ønsker å fratre som fastlege
(Trønderopprøret, 2018; Øren, 2019; Gulliksen, 2018).
En omfattende tidsbruksundersøkelse blant fastleger fra februar 2018 konkluderte med at fastlegene i
gjennomsnitt arbeider nærmere 56 timer i uken, men at variasjonen i arbeidstid er stor (Rebnord I. K.,
Eikeland, Hunskår, & Morken, 2018). Det er også kommet et grasrotopprør fra en gruppe fastleger i
Trøndelag, selvtitulert som «Trønderopprøret». Gruppen omtaler seg som et nasjonalt fastlegeopprør som
jobber for «å ta tilbake kvaliteten i fastlegeordningen» . Trønderopprøret søker å synliggjøre hva som
kreves i jobben som fastlege i dag, og hvilken arbeidsbelastning fastlegene er utsatt for. Trønderopprøret
viser i sin kartleggingsundersøkelse at fastlegene i gjennomsnitt arbeider 9,5 timer hver dag
(Trønderopprøret, 2018).
Årsakene til den økte belastningen synes å være sammensatt. Utfra debatten om ordningen,
Tidsbruksundersøkelsen, Trønderopprøret og flere fagartikler, herunder Christiansen & Sandvik (2017) og

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 4 Rosta & Gjerløw (2016), ser det ikke ut til å være en enkeltoppgave som peker seg ut, men heller
totaliteten av alle fastlegens oppgaver og ansvar. Gjennom samhandlingsreformen har kommunene,
herunder fastlegene, fått flere og mer krevende oppgaver (Norges forskningsråd, 2016). Pasientene som
skal følges opp i kommunen er sykere enn før som følge av at ansvar og oppgaver er flyttet fra
spesialisthelsetjenenesten til kommunenes helse- og omsorgstjenester. En aldrende befolkning med flere
sammensatte helseutfordringer, der stadig flere skal bo hjemme, gir et økende press på de kommunale
helse- og omsorgstjenestene, inkludert fastlegene. En nedbygging av ulike institusjoner gir flere
innbyggere i kommunen som har behov for å møte fastlegen ofte. Det stilles flere krav til dokumentasjon,
drift og samhandling med andre aktører innenfor helse og omsorgstjenestene, spesialisthelsetjenesten,
Nav og andre. I tillegg kommer spesifikke oppgaver som ny førerkortforskrift, nye fraværsregler i
videregående skole med videre.
Det pekes også på at det har kommet en ny generasjon leger inn i yrket (Christiansen & Sandvik, 2017;
Hafstad, 2019). Disse ønsker seg en annen balanse mellom fritid og arbeid enn det leger muligens
tradisjonelt har gjort. Sammenlignet med tidligere synes også flere å ønske seg fastlønnede stillinger, eller
øt sikkerhet og forutsigbarhet i inntektene, der det er enklere å gjøre rom for eget sykefravær,
permisjoner, og fravær knyttet til syke barn, enn hva den opprinnelige hovedmodellen for
næringsdrivende fastleger gir.
Samlet har dette bidratt til rekrutteringsutfordringer i kommunene, noe som er dokumentert og beskrevet
i offentlige medier, fagtidsskrifter og i den offentlige debatten. Riksdekkende aviser har dokumentert
rekrutteringsutfordringer i en rekke kommuner, i tillegg til å ta opp andre utfordringer ved ordningen og
fastlegens arbeidsdag. VG gjennomførte i 2017 en egen undersøkelse der kommunene selv meldte inn sin
rekrutteringssituasjon (Sæther & Nærø, 2017). Et stort antall kommuner meldte rødt, som innebar at de
ikke klarte å rekruttere de legene de ønsket. Legeforeningen har fulgt opp med en ny undersøkelse i 2018
som viser at rekrutteringsutfordringen sprer seg og at stadige flere kommuner sliter med å rekruttere
fastleger (Legeforeningen, 2019a). Mens det tidligere kun var distriktene som hadde utfordringer med
rekruttering og stabilitet, kan det tilsynelatende se ut til at denne utfordringen også gjelder i sentrale
strøk og større kommuner. Fastlegene har argumentert for at ordningen er under betydelig press, noe
som har ført til at både helseministeren og Stortinget har varslet tiltak. Det synes å være enighet om at
det er nødvendig med tiltak for å beholde dagens fastleger og at det må legges bedre til rette for at flere
skal ønske å bli fastlege. Debatten om fastlegeordningen viser også verdien av en god
primærhelsetjeneste der alle innbyggere har et likeverdig helsetilbud over hele landet.
Denne evalueringen må sees i lys av erkjennelsen om at fastlegeordningene synes å være under press, og
kan betraktes som ett av flere initiativ for å forstå mekanismene bak situasjonen som har oppstått. Et
viktig formål med denne evalueringen er å få frem kunnskap om dagens situasjon og utfordringer for
fastlegeordningen i dag sett fra ulike ståsted. Evalueringen vil dermed kunne inngå som en del av
kunnskapsgrunnlaget for å utvikle tiltak som kan bidra til å sikre gode og tilgjengelige allmenn-
legetjenester over hele landet.
1.2 Evaluering av dagens fastlegeordning
Stortinget har gjennom anmodningsvedtak nr. 2 (2017–2018) bedt om at fastlegeordningen evalueres.
Anmodningsvedtaket er fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som igjen har gitt
Helsedirektoratet i oppdrag å anskaffe en evaluering av fastlegeordningen (Helse- og
omsorgsdepartementet, 2018a). Etter en offentlig utlyst konkurranse fikk EY, i samarbeid med Vista
Analyse, i oppdrag å evaluere fastlegeordningen.
1.2.1 Evalueringens formål og mandat
HOD ønsket en bred evaluering. Formålet med evalueringen er ifølge oppdragsbrevet fra HOD « å få
kunnskap om status og utfordringer for fastlegeordningen i dag sett fra ulike ståsted» (Helse- og

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 5 omsorgsdepartementet, 2018a, s. 1). Det pekes spesielt på at
evalueringen må beskrive hva som fungerer
godt, hva som er utfordringer med dagens ordning og hva som bør endres. Utgangspunktet for
vurderingene skal være fastlegenes samfunnsoppdrag, slik dette fremgår av lover, forskrifter og
avtaleverket som rammer inn ordningen. Samtidig viser HOD til at evalueringen bør belyse om dagens
fastlegeordning samsvarer med dagens og morgendagens behov for og forventninger til fastlegetjenester
i befolkningen, i kommunene og hos myndighetene.
Evalueringen er delt i to oppdrag: 1. Folkehelseinstituttet skal evaluere brukernes erfaringer med
ordningen og pasientenes opplevelse av kvalitet i tjenestene. 2. EY og Vista Analyse skal evaluere
ordningen i et tjenesteperspektiv. Mandatet for denne evalueringen er spesifisert gjennom en
kravspesifikasjon utarbeidet av Helsedirektoratet. Kravspesifikasjonen er i sin helhet gjengitt i vedlegg.
Ifølge kravspesifikasjonen skal evalueringen ta utgangspunkt i de krav, føringer, forventninger og mål med
fastlegeordningen som har ligget til grunn i den perioden ordningen har eksistert.
Kravspesifikasjonen fremmer følgende tre evalueringsspørsmål:
1.Har ordningen over tid hatt ønsket effekt?
2. Hvordan har endrede rammebetingelser påvirket ordningen sett fra ulike ståsted?
3. I hvor stor grad er dagens rammebetingelser bærekraftige med tanke på dagens og fremtidens
behov for allmennlegetjenester til befolkningen?
Evalueringsspørsmålene skal belyses gjennom følgende fem definerte temaområder: Kvalitet i tjenesten (organisatorisk og faglig)
Fastlegenes arbeidssituasjon og rammebetingelser
Kommunenes rolle og hvordan de forvalter «sørge-for»-ansvaret
Samarbeidspartneres vurdering av samarbeidet med fastlegene
Fastlegenes vurdering av samarbeidet med andre tjenester
For hvert temaområde skal det vurderes hva som fungerer godt, hva som er utfordringer med dagens
ordning og hva som bør endres.
Evalueringen er gjennomført med utgangspunkt i kravspesifikasjonen. Vi har benyttet tilgjengelig
sekundærdata (evalueringer, statistikk, registerdata, samt nasjonal og internasjonal forskning) for å
sammenstille eksisterende kunnskap om ordningen. I tillegg har vi hentet inn primærdata gjennom
spørreundersøkelser og intervjuer med videre, med ulike målgrupper. Se kapittel 2 for en nærmere
beskrivelse av evalueringsdesign, metode og datagrunnlag.

1.2.2 Avgrensninger

Evalueringen vurderer ikke brukererfaringer og kvalitet sett fra et pasient- eller brukerperspektiv. Dette
behandles i den tidligere nevnte evalueringen som gjennomføres av Folkehelseinstituttet.
Det å måle og evaluere faglig kvalitet i tjenesten komplisert. Det eksisterer ikke en entydig definisjon av
hva god kvalitet i primærhelsetjenesten er, eller hva som er gode kvalitetsmål. Videre er det komplisert å
hente ut data i stor skala, noe som ikke var mulig innenfor rammene av denne evalueringen. Vi har derfor
avgrenset faglig kvalitet i tjenesten til å omhandle fastlegens egen vurdering av faglig kvalitet og
kvalitetsarbeid, samt rammebetingelser for å kunne utøve ønsket og forsvarlig kvalitet og kvalitetsarbeid i
tjenesten.
Evalueringen omhandler heller ikke den pågående piloteringen av primærhelseteam eller andre pågående
forsøk, piloter eller initiativ. Fastlegeordningen er i stadig utvikling, og slike utviklingstiltak og forsøk må
evalueres på egne premisser før de eventuelt etableres permanent i ordningen. Så lenge status på dette er

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 6 som pilot eller forsøk er de ikke en del av den permanente fastlegeordningen, og behandles derfor ikke
direkte i evalueringen.
Vi har ikke kartlagt fastlegens IKT-løsninger. Det er heller ikke kartlagt hvilke elektroniske tjenester
fastlegene tilbyr pasientene. Dette ville krevd mer tid og ressurser enn det som har vært tilgjengelig for
denne evalueringen. Bruk av digitale verktøy i samhandling med andre aktører og pasienter belyses, der vi
særlig har vært opptatt av erfaringer, barrierer for bruk av IKT og innspill til forbedringer. Vi berører også
spørsmål om konsekvenser for etterspørsel, tilgjengelighet og kvalitet som følge av mulighetene som
følger med digitale verktøy. Avgrensningen som er gjort på dette feltet er i tråd med kravspesifikasjonen
og oppdragsbeskrivelsen fra HOD.
1.3 Leseveiledning
Denne rapporten er strukturert på følgende måte.
Rapporten består av fire hoveddeler, med totalt elleve kapitler. Del I omhandler fastlegeordningens
historie, informasjon om oppdraget og evalueringsdesign. Del II gjennomgår funnene våre, og er
grunnlaget for evalueringen. Del III er diskusjon og evaluering basert på våre funn, og Del IV er
anbefalinger og konklusjoner.
Del I Om oppdraget og evalueringsdesign:
I inneværende kapittel 1 introduserer vi fastlegeordningen, mandatet for evalueringen og avgrensninger
til dette. Kapittel 2 redegjør for fastlegeordningens historikk, formelle rammer og status. Lesere med god
kjennskap til fastlegeordningens historikker og rammer kan hoppe over denne redegjørelsen. I kapittel 3
gir vi en gjennomgang av evalueringsdesignet, og hvilke metoder som er benyttet for å samle inn og
analysere data/empiri. Lesere som vil raskest mulig til evalueringens funn kan gå rett til del II.
Del II Evalueringsgrunnlag og funn:
Kapittel 4-7 redegjør i helhet for våre funn, strukturert etter evalueringsdesignets metoder. Vi starter
kapittel 4 med en oppsummering av relevant litteratur som evalueringen bygger på, før vi gjennomgår
relevant statistikk, registerdata og annet tallmateriale i kapittel 5. Deretter går vi inn på funn fra våre
primærundersøkelser. Kapittel6 inneholder funn fra intervjustudien, og kapittel 7 inneholder funn fra
våre spørreundersøkelser.
Del III Diskusjon og evaluering:
I kapittel 8 diskuterer vi våre funn opp mot evalueringens fem hovedtema: «Kvalitet i tjenesten»,
«Fastlegenes arbeidssituasjon og rammebetingelser», «Kommunenes rolle og forvaltning av «sørge-for»
ansvaret», samt avslutningsvis «Samarbeidspartneres vurdering av samarbeid med fastlegene» og
«Fastlegenes vurdering av samarbeid med andre tjenester». De to siste temaene er tett sammenvevd og
omhandler de samme mekanismene, men sett fra to ulike perspektiver, og behandles derfor sammen som
ett tema. I kapittel 9 vurderer vi fastlegeordningen mot de tre definerte evalueringsspørsmålene og -
kriteriene. I samme kapittel presenterer og diskuterer vi våre anbefaleringer for å forbedre
fastlegeordningen og veien videre, samt konkluderer.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 7 Om fastlegeordningen, rammer og status
Kapitlet starter med et kort tilbakeblikk på tiden før fastlegeordningen ble innført, og hvilke utfordringer
og formål ordningen var ment å skulle møte. Videre presenterer vi Stortingets vedtak om innføring av
fastlegeordningen. Vi redegjør kort for revisjonen av ordningen, og pågående forsøk som kan berøre
ordningen, før fastlegeordningen i tall presenteres på et overordnet nivå. Avslutningsvis gjennomgår vi
ordningens rammebetingelser som følger av lover, forskrifter og avtaleverk, før vi konkret ser på
økonomien for de som driver fastlegevirksomhet.
Formålet med kapitlet er å gi bakgrunnskunnskap om hvilke utfordringer som utløste ordningen og målene
som er satt for ordningen, samt å gi et bilde av omfang og ordningens vilkår og rammebetingelser på et
overordnet nivå. I henhold til evalueringens mandat skal utgangspunktet for evalueringens vurderinger
være fastlegenes samfunnsoppdrag, slik dette fremgår av lover, forskrifter og avtaleverk som rammer inn
ordningen. Dette kapitlet danner dermed grunnlaget for evalueringens vurderinger.
Del 2 består av mer detaljert informasjon og analyser av ulike sider ved fastlegeordningen, samt
presentasjon av funn fra evalueringens undersøkelser.

2.1 Bakgrunn og et kort tilbakeblikk

Utbyggingen av allmennlegetjenestene har skjedd gradvis i Norge. I lang tid hadde man to ulike systemer
for allmennlegetjenester i henholdsvis by og bygd. I byer og på steder med en større befolkning var rent
privatdrevet legepraksis det vanlige, mens i distriktene benyttet man distriktsleger. Distriktslegevesenet
bestod av statlig ansatte leger utnevnt av Kongen i statsråd.
Etter andre verdenskrig ble det satset på å bygge ut institusjonshelsetjenesten i Norge. Nyutdannede leger
valgte spesialisthelsetjenesten og rekrutteringen til allmennmedisin var krevende. Særlig var det mange
innbyggere per primærlege i distriktene. I enkelte områder kunne det være over 8.000 personer per lege.
Arbeidsbelastningen var stor og rekrutteringen dårlig.
Helsemyndighetene og legeforeningen så det som nødvendig å styrke primærhelsetjenesten.
Legeforeningen mente imidlertid at allmennpraktikerne i stor grad burde være næringsdrivende, mens
myndighetene ønsket at det offentlige skulle overta både ansvar og drift. Uenigheten mellom
helsemyndighetene og Legeforeningen preget mye av debatten i 1970-årene.
Frem til 1970-årene var solopraksis den vanlige driftsformen, selv om det fra slutten av 1960-tallet ble
noe vanligere med gruppepraksiser. Utgiftene for nyetablerte allmennleger hadde økt på grunn av behov
for gode lokaler, utstyr og helsepersonell. Flere kommuner begynte derfor å subsidiere etableringen av
privat allmennpraksis med kontorer og annet. I disse årene var det et økende antall primærleger som
ønsket offentlig ansettelse på fastlønn på lik linje som leger i sykehus.
Som nevnt var legetjenesten lenge delvis statlig drevet. Dette ble endret i 1984 med innføringen av Lov
om helsetjenesten i kommunene . Ansvaret ble lagt til kommunene. Dette ble i Ot. Prp. nr 36 (1980-1981)
begrunnet i nærhet til innbyggerne, mulighet til å utforme tjenestene i tråd med lokale behov og
prioriteringer, samt muligheten for å få til et bedre samarbeid mellom helsetjenesten og sosialtjenesten i
kommunene. Det statlige distriktslegevesenet ble avviklet, og kommunene overtok ansvaret for å tilby
innbyggerne allmennmedisinske og samfunnsmedisinske tjenester. For å oppnå en mest mulig helhetlig
legetjeneste for befolkningen, ble det besluttet at den privatdrevne allmennlegepraksis skulle innpasses i
det kommunale ansvaret.
Kommunene kunne velge om de ville løse oppgavene ved selv å ansette leger eller ved å inngå avtaler med
privatpraktiserende leger. Departementet mente kommunene måtte velge løsning selv, men anslo at
fastlegestillinger med fastlønnsavtale ville bli hovedregelen på sikt. Begrunnelsen for dette var at
stykkprisrefusjoner kunne føre til at leger av inntektshensyn ikke tilpasset sitt arbeid til det som var

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 8 ønskelig fra en helsepolitisk synsvinkel. Forebyggende arbeid ble oppfattet å være mer forenlig med
fastlønn. En stykkprisfinansiering ble også antatt å være lite egnet i kommuner der en overdimensjonering
av legetjenestene ville være nødvendig av hensyn til store avstander og spredt bebyggelse. Flere
kommuner begynte også etter hvert å tilby fastlønnsstillinger. Flest fastlønnede var det rundt 1990 med
nesten 40 prosent av primærlegene.
Etter den kommunale overtakelsen av ansvaret for legetjenesten, inngikk kommunene ulike avtaler med
legene avhengig av driftsform. Dersom legen var selvstendig næringsdrivende ble det inngått driftsavtale.
Legen mottok da et driftstilskudd som hovedsakelig var avhengig av omfanget av medarbeidere i
praksisen. Andre leger var og forble kommunalt ansatt på fastlønn. Hvis leger verken hadde
næringsdriftsavtale eller var kommunalt ansatt, fikk de refusjon fra folketrygden i tillegg til
egenbetalingen fra pasienten. I tillegg fantes det kombinasjoner av disse tre hovedmodellene.
Evalueringen av perioden 2001-2005 (Sandvik, 2006) påpeker at de ulike tilknytningsformene som
eksisterte før innføringen av fastlegeordningen gjorde at myndighetene fikk dårlig oversikt over
legearbeidsmarkedet, dårlig kontroll over utgiftene, og problemer med å administrere legene.
Med lovendringen i 1984 ble rekrutteringen av leger til kommunene god. Etter hvert ble det imidlertid
igjen utfordringer med rekrutteringen grunnet en sterk vekst i spesialisthelsetjenesten. Flere fastlønnede
leger endret også tilknytningsform til driftsavtale fordi legene mente det var økonomisk mer gunstig, og
opplevde å stå friere enn ved kommunal styring (Norges forskningsråd, 2006).
Mot slutten av 90-tallet var det mange ubesatte stillinger i kommunene. Pasienter klaget over
tilgjengeligheten, den begrensede tiden de fikk med legene og at de stadig måtte forholde seg til nye
leger. Pasienter med store og sammensatte behov ble ikke prioritert og fikk for dårlige tverrfaglige tilbud.
Sykehus og spesialister visste ofte ikke hvilken lege i kommunen de skulle forholde seg til for videre
oppfølging i kommunen. Misnøyen resulterte etter hvert i den fastlegeordningen vi kjenner i dag.
Alment praktiserende lægers forening hadde blitt kjent med prinsippene i et «Listesystem» i
fastlegeordningen på 1970-tallet gjennom studiebesøk til Nederland, England og Danmark. For å utbedre
legetjenesten ble tanken om et listesystem for Norge lansert på slutten av 1980-tallet. Formelt kom dette i
St.meld. nr. 36 (1989-90) Røynsler med lova om helsetenesta i kommunane (Sosial- og
helsedepartementet, 1990) hvor det ble pekt på at man trengte å vurdere de ulike tilknytningsformene
innenfor allmennlegetjenesten i kommunene. Det måtte ses på hvordan tjenesten skulle utvikles og
organiseres videre, og hvordan staten skulle få et bedre grunnlag for kontroll over de totale kostnadene i
helsetjenesten. Departementet mente derfor at det var grunnlag for å prøve ut et listepasientsystem.
Da Stortinget behandlet meldingen, påpekte flertallet i sosialkomiteen viktigheten av at den enkelte
innbygger har mulighet til å bruke en fast lege, og understreket særlig svake gruppers behov for en fast
lege. Flertallet påla departementet å gjennomføre en prøveordning for et listepasientsystem, jf. Innst. S.
nr. 219 (1989-90). Våren 1991 vedtok Stortinget lov 4. juli 1991 nr. 53 om forsøk med
listepasientsystem i kommunehelsetjenesten. Forsøket startet i mai 1993 og varte i tre år. Tromsø,
Trondheim, Lillehammer og Åsnes deltok i forsøket. Formålet med forsøket, slik det ble skissert i
proposisjonen, var å undersøke hvordan en ordning med fast lege, basert på et listesystem, ville fungere
for brukerne, legene, legenes samarbeidspartnere og kommunen. Videre skulle det avklares hvilke
endringer av nåværende finansieringsordning som var nødvendige for å få listepasientsystemet til å
fungere.
Oppslutningen om ordningen var svært god i forsøkskommunene. Pasientundersøkelsen i evalueringen
viste at et stort flertall i de fire forsøkskommunene ønsket å ha en fast lege. I forsøkskommunene gikk en
økende andel av legekontaktene til brukere med store omsorgsbehov. Akuttilbudet til psykiatriske
pasienter ble bedre ivaretatt fordi det nå var kjent hvilken allmennlege som hadde ansvar i akutte kriser.
Personer med psykiske problemer som ikke selv oppsøkte lege, ble imidlertid fremdeles ikke fanget opp i
tilstrekkelig grad. Erfaringen tilsa også at pasientlisten og etableringen av denne var svært avgjørende for
hvordan fastlegesystemet fungerte.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 9 Forsøket ble etterfulgt av St.meld. nr. 23 (1996-1997)
Trygghet og ansvarlighet (Helse- og
omsorgsdepartementet, 1997) .I innledningen til kapittel 2 Hva er problemet med legetjenesten i
kommunene omtaler meldingen hovedutfordringen slik:
Det største problemet i primærlegetjenesten er at det er for svake bånd mellom lege og pasient.
Dagens ordninger gir ikke samme trygghet som den gamle huslegen stod for. Pasientene har vansker
med å skaffe seg sin egen lege, legene vet ikke lenger hvilke pasienter som er «deres» - og
kommunene får ikke dekket alle nødvendige legeoppgaver fordi de ikke klarer å opprettholde stabil
legestab over tid. I tillegg til dette, er det et problem at samfunnsmedisinske og grupperettede
oppgaver ikke har den plass de burde hatt i kommunenes helsetjeneste.
Meldingen oppsummerte erfaringene med fastlegeforsøket. Det het blant annet at legetjenesten syntes å
være bedre tilpasset brukerne. Det ble understreket at også innen grupper med et stort behov for
legetjenester ønsket et flertall å fortsette med ordningen. Det ble likevel pekt på at det overfor disse
brukerne fortsatt var rom for forbedringer av tjenestetilbudet.
Det ble videre pekt på at ordningen la bedre til rette for samarbeid med annet personell og koordinerende
tiltak for pasienter i og utenfor helsetjenesten, samt at forsøket hadde bidratt til en mer hensiktsmessig
oppgavefordeling mellom 1. og 2. linjetjenesten fordi spesialisthelsetjenesten nå visste hvem som var
pasientenes faste allmennlege. Man mente også at ordningen la til rette for bedre økonomistyring fordi
fastlønnskomponenten i legenes lønn var høyere enn tidligere. Departementet viste til at
fastlegeordningen kunne bidra til å skape et fastere bånd mellom primærlege og pasient, redusere
forskjellene i tjenestetilbudet og skape et mer oversiktlig og styrbart system.
Avlønningsformen ble foreslått beholdt uendret fra forsøket, med 50-50 fordeling mellom stykkpris-
tilskudd og per-capita-tilskudd, men ulik vekting av per-capita-tilskudd for ulike befolkningsgrupper ble
frarådet. I fastlegeforsøket mottok legene høyere per-capita-tilskudd for pasienter som var over 75 år. Det
ble også foreslått at fastlegene skulle få plikt til å delta i offentlig legearbeid eller samfunnsmedisin, og at
avtaler om dette skulle fastsettes i driftsavtalene med den enkelte lege før det ble inngått avtale om
listestørrelse.
For å motvirke at pasienter skulle føle seg bundet til en lege de ikke hadde tillit til, ble det foreslått en
lettere adgang til å bytte lege enn i fastlegeforsøket. I tillegg ble det foreslått en rett til
annenhåndsvurdering hos annen lege.
2.1.1 Fastlegeforskriften vedtas med konsekvenser for finansieringen av
tjenesten
Den 11. juni 1997 vedtok Stortinget å innføre en fastlegeordning i Norge. Stortinget endret
avlønningsmodellen fra 50/50 til 30/70 fordeling mellom per-capita-tilskudd og stykkpris-del. Inntjeningen
ble dermed mindre avhengig av listelengden enn i fastlegeforsøket, men det var fortsatt et ønske at
fastleger skulle få økt inntjening dersom de var villig til å ta på seg større lister. Før innføringen av
basistilskuddet hadde kommunene utbetalt et driftstilskudd til hver lege. Det tidligere driftstilskuddet var
en fast sum utbetalt til hver lege basert på antallet ansatte ved kontoret primært. Med Fastlegereformen
ble denne summen gjort avhengig av hvor mange pasienter legen hadde på sin liste. Dette gjorde
legedekningen uavhengig av kommunenes økonomi. Dette må betraktes som et tiltak for å motvirke
utviklingen som ble observert gjennom 80- og 90-tallet der kommuner hadde insentiv for å begrense antall
allmennleger, og også rasjonerte med antall leger for å spare kommunale budsjetter (Bakke, 2013).
Stortingets vedtak om innføring av fastlegeordning
Stortinget vedtok at følgende hovedprinsipper skulle legges til grunn for en fremtidig fastlegeordning i
Norge:
1.Pasientene kan velge fastlege også uavhengig av kommune- og bydelsgrenser basert på nærmere
fastsatte kriterier.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 10 2.
Pasientene kan skifte fastlege inntil to ganger per år og har rett til ny vurdering hos annen lege enn
fastlegen.
3. Pasientene kan stå på liste hos en enkeltlege i egen praksis eller i gruppepraksis.
4. Fastlegen har hovedansvar for pasienten.
5. Legene i fellesskap har ansvar for vikarordninger, legevakt og liknende i samråd med kommunen.
6. En lege skal normalt ikke ha flere enn 2.500 pasienter eller færre enn 500 pasienter på listen.
Legene må etter nærmere avtale med kommunen ha mulighet til å begrense listen til 1.500
pasienter.
7. Alle leger som driver allmennpraksis med eller uten avtale når ordningen trer i kraft, skal få
mulighet til avtale som fastlege. Det samme gjelder dem som midlertidig er ute av arbeid på grunn
av svangerskapspermisjon eller andre permisjoner.
8. Det utarbeides kriterier for anslått legebehov i forhold til folketallet, som brukes som utgangspunkt
for hvorvidt det kan opprettes flere avtaler i en kommune.
9. Fastlegeordningen finansieres med 30 prosent basistilskudd på grunnlag av antall pasienter på
listen og 70 prosent refusjon/egenandel.
10. Alle leger skal ha rett til å sykemelde pasienter, skrive ut trygdeerklæringer, henvise til spesialist og
forskrive resepter for alle pasienter.
11. Pasienter skal ha rett til å stå utenfor fastlegeordningen.
12. Det skal være liberal henvisningspraksis ved blant annet graviditet.
13. Kommunene skal få kompensert alle merutgifter til fastlegeordningen.
Stortinget var også opptatt av at regjeringen måtte ha spesiell oppmerksomhet rettet mot kommuner med
ustabil legedekning.
Arbeidet med innføring av Fastlegereformen ble fra desember 1997 organisert som et prosjekt knyttet til
Helseavdelingen i Sosial- og helsedepartementet. I prosjektgruppen var Statens helsetilsyn og
Rikstrygdeverket representert. Det ble også opprettet et samarbeidsorgan mellom Kommunenes
Sentralforbund, Oslo kommune, Den norske lægeforening og departementet. Ved innføringen av
fastlegeordningen 1. juni 2001 ble dette organet videreført som Sentralt samarbeidsutvalg for
fastlegeordningen (SSU) . Etter fastlegeordningen var innført, ble møtene mindre og mindre hyppige, og
siste møte ble avholdt i 2007. I desember 2017 ble samarbeidet reetablert som et trepartssamarbeid
mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og Legeforening (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).
Legens rettigheter og plikter var i henhold til høringsnotatet Legetjenesten i kommunene – trygghet og
ansvar, forslag til fastlegeordning av 20. oktober 1998:Rett til tilbud om fastlegeavtale i enepraksis eller gruppepraksis
Rett til å inngå individuell avtale om listelengde
Rett til å avgrense antall personer tilknyttet egen liste
Rett til per-capita-tilskudd og trygderefusjon
Rett for fastlønte til å fortsette i fastlønnsstilling
Rett til å være representert i samarbeidsorgan
Plikt til å prioritere personer tilknyttet egen liste og nyvurderingspasienter
Plikt til å yte allmennlegetjenester overfor personer tilknyttet egen liste
Plikt til å delta i de oppgaver som følger av fastlegeavtalen med kommunen
I den endelige tilrådingen fra Sosial- og helsedepartementet, godkjent i statsråd 24. september 1999
(Helse- og omsorgsdepartementet, 1999), ble det fremhevet at formålet med Fastlegereformen var å

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 11 bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved at alle innbyggere som ønsket det skulle kunne få en fast
allmennlege å forholde seg til. Fastlegeordningen skulle gi befolkningen større trygghet gjennom bedre
tilgjengelighet til allmennlegetjenesten. Reformen skulle bidra til kontinuitet i lege-pasient forhold, særlig
viktig for personer med kroniske sykdommer og psykiske lidelser, samt for funksjonshemmede og
pasienter under rehabilitering. Reformen skulle også bidra til en mer rasjonell utnyttelse av de samlede
legeressursene i landet.
De sentrale avtalene for fastlegeordningen var på plass i løpet av september 2000, og de individuelle
avtalene i løpet av november. Reformen ble iverksatt 1. juni 2001. Evalueringen av fastlegeordningen for
perioden 2001-2005 viste at reformen hadde bedret tilgjengeligheten til allmennlegetjenesten og gitt
kortere ventetid og bedre legedekning. Den viste også at kontinuitet/retten til å ha en fastlege ble
verdsatt (Sandvik, 2006).
2.2 Endringer i etterkant av innføringen av fastlegeordningen
Samhandlingsreformen ble innført fra 1. januar 2012. Reformen innebar flere og mer omfattende
oppgaver til kommunene, herunder fastlegene. Denne reformen ble ikke pilotert slik fastlegeordningen
ble, og elementer som medfinansieringsansvaret for somatiske tjenester ble fjernet etter innføringen. I St.
meld. nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, fremgår det at bakgrunnen for samhandlingsreformen
var erkjennelsen av at helse- og omsorgstjenestene var blitt for fragmenterte og var i ferd med å bli for
kostbare (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009). Flere utredninger hadde pekt på behovet for bedre
samhandling og samordning, særlig mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Reformen inneholdt et
bredt sett virkemidler, både rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske.
Målet med samhandlingsreformen var å oppnå bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en
bærekraftig måte. Strategiene var å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og
brukere skulle få tidlig og god hjelp nærmest mulig sitt bosted. Rett behandling til rett tid på rett sted,
gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som var tilpasset den enkelte bruker, var et
uttrykt mål for reformen. For å få dette til ble det innført en ny folkehelselov som skulle styrke
kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer (Folkehelseloven,
2011). Det ble også innført en ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene (Helse- og
omsorgstjenesteloven, 2011). Denne loven skulle samle kommunenes plikter.
Det ble plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide og arbeidsdelingen skulle bli bedre. Kommunene
skulle videre overta ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag og det ble innført
en kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for
akutt hjelp eller observasjon. Plikten ble innfaset i perioden 2012-2015.
Samhandlingsreformen er evaluert av Norges forskningsråd (2016). Det dokumenteres der at
samhandlingsreformen har ført til flere oppgaver til fastlegen. Samtidig viste evalueringen av
samhandlingsreformen at kommuneoverleger og fastleger er lite inne i arbeidet med samarbeidsavtalene
mellom kommunene og sykehus. I evalueringen blir en av effekten av reformen ansett å være et skifte i
kommunehelsetjenestens karakter, i retning av mindre fokus på forebygging og mer innsats på behandling
og pleie av mer spesialisert karakter. Pasienter som sykehusene meldte utskrivningsklare til kommunen
var ofte sykere enn før samhandlingsreformen.
2.2.1 Fastlegeforskriften revideres i 2012
I forlengelsen av Samhandlingsreformen ble fastlegeforskriften revidert. Behandlingen av den nye
fastlegeforskriften var imidlertid ikke uproblematisk. Den såkalte fastlegeaksjonen organiserte
underskrifter fra 2.600 fastleger i opposisjon til det opprinnelige forslaget. Hovedinnsigelsene var både
relatert til prosessen, hvor det ble opplevd at fastlegene gjennom sine organisasjoner og tillitsvalgte ikke
hadde hatt tilstrekkelig anledning til å komme med innspill underveis i arbeidet, og at høringsnotatet som
da forelå inneholdt motstridende krav til fastlegene. Det ble påpekt at, på tross av gode motiver og

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 12 målsettinger, ville endringene innebære en økning i mengde og omfang av arbeidsoppgaver som ikke var
forenlig med krav til for eksempel tilgjengelighet.
I høringsnotatet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011), viste departementet til at det i
stortingsmeldingen om samhandlingsreformen, ble trukket frem at fastlegeordningen ikke fungerte godt
for pasienter som ikke selv oppsøkte legen. Departementet mente dette kunne anses som en naturlig
konsekvens av at fastlegenes rolle i hovedsak hadde vært å ivareta pasienter som oppsøkte legen eller
selv bestilte time. Det hadde ikke vært forventet at legene skulle drive oppsøkende virksomhet.
Videre, og delvis i tråd med dette, påpekes det at forebygging og oppsøkende virksomhet skjedde i for
liten grad. Også samarbeid med kommunal omsorgstjeneste burde bli bedre het det i høringsnotatet. Det
ble vist til at omsorgstjenesten rapporterte at det kunne være problemer med å få hjemmebesøk av
fastlegen og at de derfor i stedet brukte legevakt. Det som har vært en ønsket utvikling, det vil si at flere
av konsultasjonene skulle skje på legekontoret, syntes ifølge departementet å ha gått for langt. Resultatet
ble at fastlegene fikk et skjerpet krav med hensyn til å tilby hjemmetjenester, at de skulle drive mer
oppsøkende virksomhet, samtidig som det også var påvist at samhandlingsreformen før disse
innskjerpelsene, hadde gitt fastlegene flere oppgaver.
Det ble videre uttalt at kommunenes styringsmuligheter overfor fastlegene var for dårlige og at
fastlegetjenesten var for dårlig integrert i den øvrige helse- og omsorgstjenesten i kommunene. For å rette
opp i svakhetene adressert av departementet, ble det i revidert forskrift foretatt: En presisering av kommunens ansvar for fastlegeordningen
En presisering av fastlegens listeansvar, herunder innføringen av krav til funksjon og kvalitet i
tjenesten En forskriftsfesting av sentrale sider ved ordningen som hadde vært avtaleregulert
Krav om rapportering til kvalitets- og styringsformål
Økonomiske sanksjoner mot fastleger ved manglende oppfyllelse av avtalen
Flytting av truende og voldelige pasienter uten samtykke fra en fastlegeliste

2.3 Et politisk mål at fastlegeordningen skal forbedres og
moderniseres

Det pågår stadig initiativ som har som formål å styrke fastlegeordningen. I de neste avsnittene redegjør vi
for pågående initiativ som vil ha påvirkning på fastlegeordningen.
Finansieringen av fastlegeordningen påvirker ordningen i stor grad. Ved årets forhandling om ny
statsavtale ble det vedtatt en styrking av fastlegeordningen med 180 millioner kroner for å bedre
rekruttering, stabilisering og samhandling. Fastlegene får i tillegg samme lønnsvekst som andre grupper
har fått i årets oppgjør, og 50 millioner av kronene brukes på en tilskuddsordning for å «kompensere
næringsdrivende fastleger med mange pasienter på listen som krever mye oppfølging» . 60 millioner av
kronene brukes på en tilskuddsordning «som skal tilrettelegge for at selvstendig næringsdrivende fastleger
i kommuner med rekrutteringsutfordringer spesialiserer seg». Det skal også opprettes en takst for
samhandling mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten, og tilskuddet skal også tilrettelegge for økt bruk
av e-konsultasjon (Regjeringen, 2019).
Videre vil det redegjøres for andre tiltak som gjennomføres for å styrke fastlegeordningen.

2.3.1 Piloteringer

Det fremgår av regjeringsplattformen at fastlegeordningen skal forbedres og moderniseres. Det pågår en
rekke tiltak for å følge opp målet. I statsbudsjettet for 2019 vises det til tre piloter som startet opp i 2018.
Pilotene skal bidra til å utvikle en mer helhetlig og teambasert tjeneste tilpasset brukernes behov der de
samlede personellressursene brukes bedre. Dette er primærhelseteam, oppfølgingsteam og andre runde

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 13 med utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. En egen pilot på legevaktfeltet startet også høsten 2018.
Piloter for allmennlege i spesialisering er også i gang både i vest og nord. Pilotene skal gi kunnskap om
effekten av nye arbeidsformer og arbeidsdeling samt om endringer i organisering og finansiering av
tjenestene. Følgende tabell gir en oversikt over pågående piloter med relevans for fastlegeordningen.
 Piloter av relevans for fastlegeordningen
Prosjekt Tidspunkt Beskrivelse
Primær -
helseteau 2018 - 21 Kjerneteam bestående av fastlege, sykepleier og helsesekretær som har
hovedfokus på pasienter med behov for mer oppfølging.
Oppfølgings -
team 2018 - 21 En pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam startet 1. september 2018 i
seks kommuner. Pilotprosjektets fokus er å få på plass en systematisk måte å
jobbe tverrfaglig, for å sikre tidlig identifisering av brukere med individuelle behov
(Helsedirektoratet, 2019b)
.Medisinsk
avstands-
oppfølging 2018 - 20 I medisinsk avstandsoppfølging gjør teknologiske løsninger det mulig for pasienten
å bli fulgt opp av helsepersonell hjemme. (Helsedirektoratet, 2019c).
Pilot på
legevakt 2018 - 21 To geografiske områder er valgt ut til å delta i prosjektet der det vil bli
interkommunal legevakt mellom kommunene i disse områdene. I piloten vil det
være en lege i en legevaktsentral med koordinerings- og kvalitetsansvar. Det blir
også innført en legevaktsatellitt i områder der det bor relativt få personer som har
lang vei til legevakt eller sykehus (KS, 2018b; Partssammensatt gruppe, 2019;
Uni Research Helse, u.d.).
ALIS - v est
ALIS-nord -
ALIS-vest og ALIS-nord er statsstøttede pilotprosjekter som har som formål å
bedre rekruteringen til fastlegeyrket ved å tilby tilrettelagte og forutsigbare
utdanningsløp for allmennleger i spesialisering (ALIS). ALIS-Vest er inne i sitt
tredje år med pilotering. Piloten omfatter utvalgte kommuner i Hordaland og Sogn
og Fjordane, og også Møre og Romsdal og Rogaland fra 2019. Ved piloten kan
unge leger starte i fastlønnede utdanningsstillinger (ALIS-fastlønn). Prosjektet
skriver på sin hjemmeside at et ønske om også å tilby ALIS med næringsdrift er
registrert og vil bli inkludert (ALIS-Vest, 2019).
Høsten 2018 fikk Bodø kommune tilskudd fra Helsedirektoratet til å starte opp
piloten ALIS-Nord (ALIS-Nord, 2019). Per sommeren 2019 har kommunene fått
tilbud om til sammen 32 ALIS i prosjektet, med henholdsvis 15 ALIS-næring og 17
ALIS-fastlønn (ALIS-Nord, u.d.)
I Legeforeningens utviklingsplan for fastlegeordningen (Legeforeningen, 2019d)
blir en nasjonal ALIS-ordning presentert som ett av ti tiltak for en fremtidsrettet
og bærekraftig fastlegeordning.
T ABELL 2.1:PILOTER AV RELEVANS FOR FASTLEGEORDNINGEN

Nærmere om Primærhelseteam
Meld. St. 26 (2014-2015 ) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet ble lansert mai 2015
(Helse- og omsorgsdepartementet, 2015a). I meldingen ble vektleggingen av sammenhengen i tjenestene
og helsetjenestenes rolle utdypet. I meldingen ble blant annet forsøk med primærhelseteam lansert.
Primærhelseteam kan forstås som en organisasjonsmessig innovasjon med fokus på utvalgte
pasientgrupper. I april 2018 startet et pilotprosjekt i ni kommuner der målet var å teste om
primærhelseteam i fastlegepraksiser gir et bedre tilbud til pasientene enn den vanlige fastlegepraksisen.
Primærhelseteam inneholder flere endringer fra dagens fastlegeordning (Helsedirektoratet, 2017): Ny organisatorisk modell for fastlegenes tjenestilbudd
Team med fastlege, sykepleier og helsesekretær
To finansieringsmodeller
– Driftstilskuddsmodellen (ny modell)
– Honorarmodellen (videreføring av dagens modell, men med basistilskudd og takster for
sykepleier)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 14 Primærhelseteam tester ut nye finansieringsmodeller
De ulike legekontorene som er med i forsøket er delt inn i to ulike modeller med tanke på finansiering,
henholdsvis «Honorarmodellen» og «Driftstilskuddsmodellen».
Honorarmodellen er en videreføring av hovedmodellen for finansiering av fastleger. I honorarmodellen kan
sykepleier utløse takster selvstendig, slik at de kan gjøre oppgaver som legene tidligere har gjort for å få
utløst takst. Dette er ikke tilfelle i dagens fastlegemodell.
I driftstilskuddsmodellen er listebyggertilskuddet et vektet basistilskudd, der fastlegen får ulikt tilskudd ut
ifra kvalitetsindikatorer og karakteristikker ved pasientene som kjønn, alder og levekår. I
driftstilskuddsmodellen erstattes den nåværende ordning for finansiering av fastleger med en modell som i
mindre grad avhenger direkte av aktivitetene i fastlegekontoret. Driftstilskuddet består av et
listeinnbyggertilskudd (86 prosent) og et tilskudd basert på resultat og kvalitet (14 prosent)
(Helsedirektoratet, 2017). Listeinnbyggertilskuddets størrelse avhenger av listeinnbyggernes alder, kjønn,
helsetilstand (ikke innført ennå), levekår og reiseavstand. Levekår og reiseavstand er avhengig av
kommunen hvor fastlegepraksisen er lokalisert. Kvalitetsmålene går blant annet ut på å henvise mindre til
legevakt, sikre tverrfaglig legemiddelgjennomgang, og hvorvidt legene har behandlingsplan for pasientene
med kols og diabetes.
2.3.2 Pågående utredninger fra trepartssamarbeidet
Trepartssamarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Legeforeningen og KS/Oslo kommune ble
reetablert i desember 2017. Målet med trepartssamarbeidet er en tettere dialog mellom partene om
fastlegeordningen, og å ha en arena for å regelmessig kunne drøfte ulike problemstillinger (Helse- og
omsorgsdepartementet, 2017). Det er gjennomført og igangsatt flere større utredninger som følge av
reetableringen. Tabell 2.2 gir oversikt pågående utredninger med relevans for problemstillingene som
denne evalueringen skal belyse. Utredninger fra trepartssamarbeidet
Utredning Ferdigstilles Beskrivelse
Finansierings -
modeller for
fastlegeordningen 01.09.2019 En partssammensatt gruppe som e r nedsatt av trepartssamarbeidet og
ledes av Helsedirektoratet på vegne av HOD, skal ta utgangspunkt i dagens
finansieringsmodell i fastlegeordningen og utrede alternative
finansieringsmodeller for ordningen (KS, 2018a). Kval itet og
innovasjon i
allmennlege-
tjenesten - Trepartssamarbeidet ønsker at temaet kvalitet og innovasjon inngår i
handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020. Derfor skal det nedsettes
en partssammensatt gruppe som skal beskrive status og utrede aktuelle
tiltak innenfor temaet (Partssammensatt gruppe, 2019).
T ABELL 2.2:UTREDNINGER FRA TREPARTSSAMARBEIDET
IKT
Innen teknologi pågår det også flere større og mindre prosjekter som potensielt vil påvirke
fastlegeordningen. Tabell 2.3 gir en oversikt over noen av disse prosjektene.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 15 IKT - prosjekter av relevans for fastlegeordningen
Prosjekt Tidspunkt Beskrivelse
EPJ - løftet EPJ - løftet er et utviklingsarbeid som jobber for å bedre tilpasningen til
EPJ systemene (elektronisk pasientjournal-systemene) så de kan bidra
bedre til å følge dagens krav til effektiv virksomhet ved legekontorene.
Dette omfatter blant annet bedre oversikter, rapportering og
kommunikasjon. Nasjonal
journalløsning for
den kommunale
helse- og
omsorgstjenesten Juli 2018 Juli 2018 ble det levert en konseptvalgutredning fra Direktoratet for e -
helse som vurderer mulige konsepter for etablering av en nasjonal
journalløsning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Utredningen anbefaler at det etableres en nasjonal journal- og
samhandlingsløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Pasientenes
legemiddelliste Planlagt
utprøving er
lagt til 2020,
med plan om
nasjonal
innføring fra
2022. Pasi entens legemiddelliste skal tilgjengeliggjøre pasientens
legemiddelopplysninger i en nasjonal oversikt. Formålet med oversikten
er økt kvalitet i pasientbehandlingen og økt pasientsikkerhet, da
helsepersonell får informasjon om hvilke legemidler pasienten skal bruke
gjennom oversikten. Helseplattformen Prinsippet bak Helseplattformen er «én innbygger – én journal», der
pasienten har felles journal på tvers av ulike helsetjenester. Helse Midt
beskriver prosjektet slik: «Helseplattformen skal gi økt kvalitet i
pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer
og dermed sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en
bedre og mer effektiv måte.» (Helse Midt-Norge, 2019).
T ABELL 2.3:IKT-PROSJEKTER AV RELEVANS FOR FASTLEGEORDNINGEN
2.4 Dagens rammer – samfunnsoppdrag og forankring i styrende
dokumenter (lover, forskrifter, med videre)
2.4.1 Dagens fastleger
Det er i dag i overkant av 4.800 fastleger i Norge og fastlegenes gjennomsnittsalder er 48 år
(Helsedirektoratet, 2019a). Andelen kvinnelige fastleger øker årlig og 31. desember 2018 var andelen på
44 prosent, opp fra 29 prosent da fastlegeordningen ble innført i 2001. I følge Johannsessen (2018) er
det nærliggende å forvente en ytterligere økning av andelen kvinnelige fastleger i årene som kommer
basert på andelen kvinnelige medisinstudenter. 2001 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Fastleger 3585 4240 4316 4475 4563 4643 4687 4753
Økning % - +1,9 +1,8+3,7+2,0 +1,8+0,9 +1,4 Kvinneandel 28,8 36,9 37,9 39,4 40,1 41,4 41,9 42,7
T ABELL 2.4:ANTALL FASTLEGER , MED PROSENTVIS ØKNING FRA ÅRET FØR OG KVINNEANDEL (HELSEDIREKTORATET ,2018 A, S .16)
Det er en forskjell på andelen kvinnelige og mannlige leger som har fastlønn. Selv om det totalt sett er
flere mannlige fastleger, er det blant fastlønnede fastleger flere kvinner som har fastlønn per januar 2019
(Helfo, 2019).
2.4.2 Sentrale lover og forskrifter
Fastlegeordningen er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Helse- og
omsorgstjenesteloven, 2011), mens pasientenes rettigheter er regulert i Lov om pasient- og
brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven, 2001). Omtalen av fastlegeordningen i loven er
overordnet. Nærmere detaljer i utformingen av ordningen er overlatt til forskrift og sentrale avtaler.
Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune
. Kommunens ansvar er i Lov om kommunale helse- ogomsorgstjenester, formulert som et «sørge for-ansvar».
I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 16 kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og
omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper.
Av loven fremgår sentrale tjenester som kommunen skal tilby, herunder blant annet fastlegeordning.
Detaljer i fastlegeordningen er overlatt til forskrift og avtaler. I henhold til loven har kommunen også plikt
til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre
tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven.
Lov om pasient- og brukerrettigheter har som formål å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester
av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. I henhold til
§ 2-1 c har enhver som er bosatt i en norsk kommune rett til å stå på liste hos en lege med fastlegeavtale.
Personer som står på en fastleges liste har rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, og rett til å få en
ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale. Pasient eller bruker kan i henhold
til loven klage til Fylkesmannen.
To forskrifter regulerer fastlegeordningen
Det er to forskrifter som regulerer fastlegeordningen: 1) Forskrift om fastlegeordning i kommunene
(2012) regulerer forholdet mellom fastlegene og kommunen, 2) Forskrift om pasient- og brukerrettigheter
i fastlegeordningen (Forskrift om pasientrettigheter mv., 2012) som regulerer pasientenes rettigheter. I
henhold til forskrift om fastlegeordningen er formålet med ordningen å sikre at alle får nødvendige
allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å
forholde seg til. Forskriften spesifiserer kommunenes ansvar og fastlegenes ansvar. Funksjons- og
kvalitetskrav utdypes. Videre sier forskriften at kommunen skal organisere fastlegeordningen og sørge for
at personer som ønsker det, får tilbud om plass på fastleges liste. Kommunen skal: sørge for at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen
inngå en individuell avtale med alle leger som skal delta i fastlegeordningen
legge til rette for samarbeid mellom kommunen og fastlegene
legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og andre tjenesteytere og sikre en hensiktsmessig
og god integrering av fastlegeordningen i kommunens øvrige helse- og omsorgstjenestetilbud legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten.
Fastleger i fulltidspraksis kan i tråd med forskriften pålegges å delta inntil 7,5 timer per uke i andre
allmennlegeoppgaver i kommunen, som i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sykehjem og fengsler.
Fastlegens deltakelse i administrative møter med kommunen skal iberegnes i de 7,5 timene. Fastlegen
plikter å delta i kommunal eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid og kommunens
organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid. Deltakelse i kommunal legevakt eller interkommunal
legevakt utenfor ordinær åpningstid kommer i tillegg til andre allmennlegeoppgaver kommunen kan
pålegge fastlegen å utføre.
Fastlegeforskriften lister opp en rekke innholdsmessige krav og kvalitetsmål til fastlegens oppgaver som
tilgjengelighetsbestemmelser, krav om å ta en koordinerende rolle opp mot andre relevante tjenesteytere,
tilbud om hjemmebesøk, henvisningspraksis, legemiddelbehandling, elektronisk pasientjournal, bruk av
tolk med mer.
Med hensyn til styring er det verdt å merke seg at i henhold til § 29 skal fastlegen avgi nødvendige data til
styrings- og kvalitetsformål for å ivareta myndighetenes ansvar for et forsvarlig allmennlegetilbud og
faglig utvikling av allmennlegetjenesten. Staten, eller kommunen i samarbeid med fastlegen, fastsetter
hvilke data som skal avgis.
Det er et krav hva gjelder avtaler at kommunen skal inngå en individuell avtale med alle leger som skal
delta i fastlegeordningen. Avtalen skal blant annet regulere åpningstid, listetak, lokalisering og eventuelle
andre legeoppgaver som fastlegen skal utføre på vegne av kommunen, utover det som fremgår av

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 17 listeansvaret. Når det gjelder fastlegelisten skal ikke en fastlege ha flere enn 2.500 personer på sin liste
og et listetak lavere enn 500 personer må avtales med kommunen. Ved innføring av fastlegeordningen i
2001 kunne kommunen stille vilkår om at den enkelte fastlege skulle påta seg ansvar for 1.500 personer
ved et fulltids kurativt årsverk eller 300 personer per ukedag i kurativt arbeid (normtallet). Det ble også
avtalt at eventuelle behov for endringer av normtallet, skulle drøftes mellom partene. Det skulle i så fall
legges vekt på endringer som eksempelvis oppgaveoverføring til fastleger, arbeidsvolum og omfanget av
de arbeidsoppgaver som var eller ville bli tillagt fastlegen.
Forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen har som formål å sikre at innbyggerne får
oppfylt sin rett til å stå på en fastleges liste. Forskriften regulerer blant annet retten til å skifte fastlege og
få en ny vurdering av helsetilstanden hos annen lege enn sin fastlege.
Finansieringen av fastlegetjenestene er regulert i en egen forskrift med hjemmel i folketrygdloven § 5-4
(1997). Takstene i forskriften endres årlig på bakgrunn av forhandlinger mellom Legeforeningen, staten
og KS. Det er takstene i denne forskriften som kalles Normaltariffen. Selv om det forhandles om takstene,
fastsettes normaltariffen formelt sett i en forskrift, og er ikke en sentral tariffavtale med streikerett eller
andre formelle løsninger ved uenighet.
Avtaler
Siden fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001 har det vært en forutsetning at avtalepartene tar et
eierskap til ordningen med uttalt tilbakeholdenhet når det gjelder nye myndighetspålegg gjennom lov og
forskrift. Mye av reguleringen er derfor overlatt til avtalene som inngås.
Fastlegeordningen er basert på et avtalesamarbeid mellom kommunene som har «sørge for» ansvaret for
allmennlegetjenester (KS/ Oslo kommune) og de som skal utføre tjenestene (Legeforeningen). Staten er
også involvert i finansieringen gjennom Statsavtalen. Det er derfor et trepartssamarbeid som ligger til
grunn for fastlegeordningen.
Fastlegene er primært selvstendige næringsdrivende, men enkelte er imidlertid fast ansatt (se kapittel 3.2
for en nærmere beskrivelse). Til sammen regulerer disse avtalene legetjenesten i kommunen: ASA 4310
(rammeavtalen), ASA 4301 (statsavtalen) og SFS 2305 (særavtalen). I tillegg er det inngått en egen
rammeavtale mellom Oslo kommune og Den norske legeforeningen.
Den individuelle avtalen mellom den enkelte fastlege og kommunen er et vedlegg til rammeavtalen. Dette
er en mønsteravtale partene er enige om. Kommunen kan ikke ensidig kreve denne endret, men det er
muligheter for hensiktsmessige tilpasninger ved enighet lokalt.
Rammeavtalen ASA 4310 mellom KS og Den norske legeforeningen regulerer forholdet mellom den
privatpraktiserende legen og kommunen. Avtalen gjelder i utgangspunktet for et år om gangen. Den
forlenges dersom den ikke sies opp av en av avtalepartene. Dette gjør at avtalen forhandles med ujevne
mellomrom. Rammeavtalen og den individuelle avtalen skal bidra til at kommunen og legen kan oppfylle
sine plikter, blant annet etter helse- og omsorgstjenesteloven og fastlegeforskriften. Avtalen regulerer
kommunenes og allmennlegenes oppgaver. Den omhandler blant annet allmennlegeutvalg,
samarbeidsutvalg, kommunens oppgaver og legenes oppgaver. I rammeavtalen gis det tydelige føringer
for at kommunene bør utarbeide en plan for legetjenesten i kommunene. Det heter også i avtalen at legen
minst en gang per år må delta i møte med kommunen med det formål å drøfte legens virksomhet i forhold
til kommunale mål, retningslinjer, planer og vedtak.
Oslo kommune er ikke medlem i KS. Av den grunn er det utarbeidet en egen rammeavtale mellom Oslo
kommune og Den norske legeforening om privat allmennpraksis i fastlegeordningen i kommunen. Avtalen
regulerer kommunens og allmennlegenes oppgaver og omtaler i all hovedsak de samme temaene som i
rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening. Den individuelle fastlegeavtalen inngås mellom
legen og Oslo kommune ved den enkelte bydel. Avtale om legevakt inngås mellom Oslo kommune ved
Helseetaten og legen. I tillegg til rammeavtalen skal det inngås individuell og personlig avtale mellom
bydelen og den enkelte lege i samsvar med mønsteravtalen som ligger ved rammeavtalen.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 18 Statsavtalen ASA 4301
 er avtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og de regionale
helseforetakene på den ene siden og Den norske legeforening på den andre siden om økonomiske vilkår
for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis. Avtalen omfatter
økonomiske vilkår for leger i fastlegeordningen, bestemmelser om listeregulering, tilskudd til leger i
særskilte kommuner og bestemmelser om godtgjøring i kommuner der fastlegeordningen er suspendert.
Avtalen omfatter også bestemmelser om driftstilskudd for legespesialister med avtalepraksis med de
regionale helseforetakene. Avtalen omfatter bestemmelser om honorartakster for allmennleger og for
legespesialister med avtalepraksis med de regionale helseforetakene. Normaltariffen er en del av
statsavtalen. Basistilskuddet reguleres i statsavtalen.
SFS 2305 kalles ofte særavtalen (Særavtalen, 2018). Den er inngått med hjemmel i hovedtariffavtalen
kap. 0. Særavtalen gjelder for leger tilsatt i kommuner/kommunale foretak/interkommunale selskap som
er medlemmer i KS arbeidsgivervirksomhet. I henhold til avtalen er arbeidstiden på 37,5 timer per uke.
Ved full tids kurativ virksomhet kan det ikke stilles vilkår om listeansvar ut over 1500 innbyggere. Avtalen
regulerer blant annet praksiskompensasjon for fravær fra allmennpraksis på grunn av offentlig legearbeid
og kommunal legevaktsordning. Rett til fritak fra legevakt er både regulert i denne avtalen og i
fastlegeforskriften.
Utvalg
Utvalg er i rammeavtalen valgt som et sentralt verktøy i planleggingen og dimensjoneringen av
fastlegeordningen i den enkelte kommune. I henhold til rammeavtalen plikter kommunene å sørge for at
det er nedsatt allmennlegeutvalg og samarbeidsutvalg i kommunen.
Allmennlegeutvalget skal bidra til nødvendig samarbeid mellom legene i kommunene for å ivareta legenes
oppgaver i fastlegeordningen. Kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et allmennlegeutvalg der
alle allmennleger er deltakere. Utvalget skal ha møte minst halvårlig og for øvrig etter behov. Det er
møteplikt med mindre legen har gyldig forfall. Utvalget konstituerer seg selv og velger leder.
Allmennlegeutvalget representerer allmennlegene overfor kommunen. Utvalget har fullmakt til å blant
annet velge representanter for legene til samarbeidsutvalget, fremme saker overfor samarbeidsutvalget,
bistå legenes representanter i samarbeidsutvalget med rådgivning, forberede saker som skal opp i
samarbeidsutvalget, drøfte retningslinjer for håndtering av truende og voldelige pasienter og drøfte
konkrete kasus i anonymisert form. Den norske legeforening kan gi veiledende retningslinjer for
allmennlegeutvalget.
Kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et samarbeidsutvalg. Utvalget skal ha møte minst
halvårlig og for øvrig etter behov. Utvalget skal ha like mange representanter fra allmennlegene som fra
kommunen. Samarbeidsutvalget skal legge til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en
hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom kommunen og allmennlegene. Allmennlegene skal sikres
innflytelse over drift og organisering av egen praksis og eget listeansvar. Kommuneoverlegen kan ikke
velges til samarbeidsutvalget, men har møteplikt i samarbeidsutvalget og er ansvarlig for å tilrettelegge
møtene og følge opp saker hvor det er nødvendig. Berørte samarbeidspartnere (pleie- og
omsorgstjenesten, Helfo, Nav, praksiskonsulenter, med videre) deltar som observatører etter behov.
Samarbeidsutvalget bør i henhold til rammeavtalen gi råd i saker som gjelder fastlegeordningen,
planlegging av kommunens allmennlegetjeneste med hensyn til kapasitet og lokalisering, drøfte
kommunens forhandling med helseforetak om samarbeidsavtaler, allmennlegenes rolle ved oppfølging av
kommunens forpliktelser, herunder løpende vurdere kapasiteten i helseinstitusjonene, tiltak for oppfølging
og viderehenvisning av pasienter med videre, serviceerklæringer for legekontorene i kommunen,
retningslinjer for håndtering av truende og voldelige pasienter, herunder vurdere behov for lokale
tilpasninger av retningslinjene, oppretting av legehjemler, flytting av praksis, midlertidig legemangel,
kollegial fraværsdekning og vikarordninger, fordeling og tilplikting av offentlige legeoppgaver og
kvalitetsarbeid/kvalitetsindikatorer. Samarbeidsutvalget skal også påse at legene sørger for tilstrekkelig
fraværsdekning i forbindelse med ferier.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 19 2.4.3
Organiseringen av fastlegeordningen
Fastlegeordningen inngår i det kommunale «sørge-for» ansvaret, jf. lovverket beskrevet over. Det stilles
krav om at kommunene skal ha fastlegeordningen som en organisatorisk størrelse og sørge for
nødvendige legetjenester til sin befolkning, ellers er «sørge-for» ansvaret overordnet regulert. Dette betyr
at kommunene står fritt med hensyn til hvordan de vil organisere tjenestene sine.
De aller fleste kommunale helse- og omsorgstjenester er en del av kommunen og utøves av kommunalt
ansatt personell. Fastlegeordningen baserer seg i hovedsak på næringsdrift. Legen er selvstendig
næringsdrivende og utfører oppgaver for kommunen etter avtale. En næringsdrivende fastlege har et
totalansvar for blant annet egen inntjening, betale skatter og avgifter, utstyr, lokaler og nødvendige
forsikringer. Dette skiller fastlegeordningen fra de øvrige tjenestene som ligger i under kommunenes
«sørge-for» ansvar. Kommunene kan imidlertid også ansatte fastleger på fastlønn eller inngå avtaler etter
punkt 8.2 i rammeavtalen (ofte omtalt som såkalte 8.2-avtaler), der kommunen dekker hele eller deler av
kostnadene knyttet til for eksempel for kontor, utstyr og ansetter øvrig helsepersonell. 8.2-avtaler hvor
kommunen dekker alle utgifter til drift av legekontor for selvstendig næringsdrivende fastleger, men
beholder basistilskuddet for listeinnbyggere, omtales ofte som «nullavtaler».
Kommunens toppleder har det overordnete ansvaret for de medisinske tjenestene kommunen leverer, jf.
«sørge-for» ansvaret nedfelt i helse- og omsorgsloven. Administrativt er fastlegeordningen underlagt en
kommunalsjef, mens kommuneoverlegen har et medisinskfaglig ansvar i kommunen.
Fast ansatte fastleger er direkte underlagt en administrativ leder i kommunens helse- og omsorgssektor
eller liknende. Imidlertid er de aller fleste leger i fastlegeordningen i dag selvstendig næringsdrivende.
Kommunen har dermed ikke et arbeidsgiveransvar for disse. Forholdet mellom kommunen og de
næringsdrivende fastlegene er regulert i avtale.
Ansattlinjen og avtalelinjen har mange fellestrekk og noen ulikheter. Styringsvirkemidlene er i noen grad
forankret i ulike regel- og avtaleverk. En viktig forskjell er at arbeidsmiljøloven ikke gjelder i avtalelinjen.
Dette betyr blant annet at den næringsdrivende fastlegen ikke er omfattet av denne lovens verneregler
eller har den samme lovfestede rett til beskyttelse av sitt arbeidsmiljø med videre, som fastlegene i
ansattlinjen. I ansattlinjen må kommunen i langt større grad ta hensyn til reguleringer av ansattes
arbeidstid, funksjonsnivå og andre forhold enn det som er påkrevet i avtalelinjen.
2.4.4 Økonomien i fastlegeordningen
Utgiftene til fastlegeordningen, fordelt på innbetalinger fra staten, kommunene og pasientene, utgjør
omtrent 10 milliarder kroner. Utgiftene er lave sammenlignet med andre deler av helse- og
omsorgstjenesten, og spesialisthelsetjenesten.
Mens kostnader tilknyttet til fastlegeordningen i 2017 utgjorde omtrent 10 milliarder kroner (Ipsos &
Samfunnsøkonomisk analyse, 2018), utgjorde kommunale helse- og omsorgsutgifter og utgifter i
spesialisthelsetjenesten henholdsvis 131 (Statistisk sentralbyrå, u.d.(e)) og 138 milliarder kroner
(Statistisk sentralbyrå, u.d.(d)).

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 20 F
IGUR 2.1: STØRRELSEN PÅ KOMMUNALE HELSE - OG OMSORGSUTGIFTER , SAMLEDE UTGIFTER I SPESIALISTHELSETJENESTEN SAMT
UTGIFTER TIL FASTLEGEORDNINGEN I 2017
Siden 2010 har utgiftene til fastlegeordningen økt nominelt med ca. 41 prosent. Utregningen bak denne
prosentandelen er basert på data fra Helfo, samt årlig per capita tilskudd multiplisert med SSBs
befolkningsvekst. I samme periode økte kommunale helse- og omsorgsutgifter med 53 prosent (Statistisk
sentralbyrå, u.d.(e)), mens utgiftene i spesialisthelsetjenesten økte med 35 prosent (Statistisk
sentralbyrå, u.d.(d)).
I faktiske utgifter har fastlegeordningen økt med ca. 3 milliarder siden 2010, mens spesialisthelsetjenester
og andre kommunale helse- og omsorgsutgifter har økt med ca. 35 og 45 milliarder i samme tidsperiode.
F IGUR 2.2: ÅRLIG VEKST I KOMMUNALE HELSE - OG OMSORGSUTGIFTER , SAMLEDE UTGIFTER I SPESIALISTHELSETJENESTEN , SAMT
UTGIFTER TIL FASTLEGEORDNINGEN – LØPENDE PRISER
2.4.5 Tilskudd til legene
Hovedmodellen som ligger til grunn for fastlegeordningen er at leger er private næringsdrivende (Helse-
og omsorgsdepartementet, 1999). Legene vil få inntekter fra å ha pasienter på listen og for
pasientbehandling, og ha utgifter knyttet til drift av praksisen.
Fastlegeordningen finansieres hovedsakelig gjennom tre deler: 1.Basistilskuddet (kronebeløp per listepasient) -
 20 000
 40 000
 60 000
 80 000
 100 000
 120 000
 140 000
 160 000
2017I millioner kronerKommunale helse- og omsorgsutgifter Samlede utgifter i spesialisthelsetjenesten
Utgifter til fastlegeorningen
 -
 20 000
 40 000
 60 000
 80 000
 100 000
 120 000
 140 000
 160 000
2010201120122013 201420152016 2017
I millioner kroner (løpende priser)	År Kommunale helse- og omsorgsutgifter Samlede utgifter i spesialisthelsetjenesten
Utgifter til fastlegeorningen

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 21 2.
Det aktivitetsbaserte tilskuddet (refusjon fra Helfo etter takster på ulike aktiviteter)
3. Egenandel fra pasientene
Basistilskuddet er en gitt årlig sum per pasient som utbetales månedsvis. Det aktivitetsbaserte tilskuddet
er delt opp i takstbasert finansiering fra staten via Helfo, og egenandel betalt av pasientene. Størrelsen på
de ulike delene forhandles årlig av Legeforeningen, staten, og KS. Da fastlegeordningen ble innført i 2001
ble det bestemt at 30 prosent av legenes inntjening skulle komme fra basistilskuddet, og 70 prosent fra
det aktivitetsbaserte tilskuddet.
Basistilskudd
Basistilskuddet er det faste tilskuddet som er basert på antall pasienter legen har på listen, og utgjør for
takståret 2019 499 kroner per pasient per år (Legeforeningen, 2019c; Helfo, 2019). Dersom en lege har
1.000 pasienter på sin liste vil altså basistilskuddet utgjøre 499.000 kroner per år. Kommuner med under
5.000 innbyggere skal gi fastlegene et utjamningstilskudd dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen
er lavere enn en avtalt referanseliste, jf. Forskrift om fastlegeordning i kommunene § 9. Referanselisten er
per 2019 på 1.200 pasienter (Legeforeningen, 2019c). Utjamningstilskuddet blir likt fordelt mellom
legene i kommunen. Basis- og utjamningstilskudd utgjør i hovedmodellen kommunenes bidrag til
finansiering av fastlegeordningen. For fastleger som jobber i full kurativ virksomhet ble det i Ot.prop. 99
(98-99) (Helse- og omsorgsdepartementet, 1999) forventet at legen skal ha 1.500 pasienter på sin liste.
Dette omtales ofte som «Normtallet».
Det aktivitetsbaserte tilskuddet
Det aktivitetsbaserte tilskuddet er refusjoner legen får basert på aktivitetene han eller hun utfører på
legekontoret. Det er kun aktiviteter legen gjør som utløser refusjonen. Hvis helsesekretæren eller en
sykepleier på kontoret gjennomfører samme aktivitet vil dette i de fleste tilfeller ikke utløse refusjon.
Aktivitetene kan være alt fra kirurgiske inngrep til samtaleterapi. Det aktivitetsbaserte tilskuddet er igjen
differensiert gjennom refusjoner fra Helfo, som er statens bidrag til finansiering av fastlegeordningen, og
egenandel fra pasientene.
Utvikling av basistilskudd mot refusjoner
Det aktivitetsbaserte tilskuddet og basistilskuddet blir årlig økt med samme prosentsats. I 2018 var den
ordinære økningen på 3,8 prosent for både basistilskudd og for det aktivitetsbaserte tilskuddet. For
takståret 2018 ble basistilskuddet styrket med 100 millioner utover den normale justeringen
(Legeforeningen, 2018a). I 2019 ble det gitt ca. 180 millioner i friske midler til tiltakene ny
samhandlingstakst mellom fastlege og lege i spesialisthelsetjenesten, etablering av tilskuddsordning for
særlig arbeidskrevende pasientlister, samt etablering av ALIS- tilskudd for næringsdrivende leger
(Legeforeningen, 2019c).
Selv om det aktivitetsbaserte tilskuddet og basistilskuddet fulgte hverandre i prosentmessig økning frem
til 2017 gikk den faktiske andelen ned noe, fra 30 prosent som Stortinget bestemte ved innføringen av
fastlegeordningen, til 26 prosent i 2017 (Ipsos & Samfunnsøkonomisk analyse, 2018). Dette følger av at
tilskuddene på rammen reguleres årlig proporsjonalt, men volumvekst øker det aktivitetsbaserte
tilskuddet ytterligere. I 2018 ble det i statsbudsjettet budsjettert med en volumvekst på 3 prosent (Helse-
og omsorgsdepartementet, 2018b).
Tilskudd
Kommunen får også et særskilt tilskudd for turnuslege(r) dersom kommunen tildeles dette. Utover dette
har Helsedirektoratet en tilskuddsordning for rekruttering av fastleger i kommuner som har
rekrutteringsvansker og/eller manglende stabilitet i allmennlegetjenesten (Helsedirektoratet, 2018b):
Det gis tilskudd til:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 22 Inntil 200 000 kroner for etablering av nyopprettet fastlegeavtale med f� eller ingen innbyggere
p� listen/ hvor det kan dokumenteres rekrutteringsutfordringer Tilrettelegging for spesialistutdanning i allmennmedisin dersom det bidrar til bedre stabilitet og
rekruttering Andre kompetansehevende tiltak i allmennlegetjenesten som bidrar til � bedre stabilitet og
rekruttering
Totalt tilskudd
Summen av de overnevnte tilskuddene utgjør det totale bildet på finansieringen av fastlegeordningen.
Totalt for 2017 fordelte kostnadene seg på følgende måte:

F IGUR 2.3: FORDELINGEN AV FINANSIERING , DELT MELLOM KOMMUNE , STAT OG PRIVATPERSONER .T ALLENE FOR EGENANDELER OG
REFUSJONER ER HENTET FRA KUHR.TALLENE FOR BASISTILSKUDD ER HENTET FRA HELFO .T ALLENE FOR UTJAMNINGSTILSKUDD OG
VANSKELIGSTILTE KOMMUNER ER HENTET FRA «VARIASJONER I FINANSIERINGEN AV FASTLEGEORDNINGEN ».
2.4.6 8.2-avtaler og regionale forskjeller i finansieringen

Hovedmodellen innenfor fastlegeordningen er at fastlegene driver privat næringsdrift. De inngår en
individuell avtale med kommunen i tråd med mønsteravtalen som er et vedlegg til rammeavtalen. Om lag
15 prosent av fastlegene (Helsedirektoratet, 2019a) er likevel fastlønnet, og mange av de
næringsdrivende legene har avtaler med kommunene som bidrar med ulike ytelser overfor fastlegene
gjennom 8.2-avtaler.
8.2-avtaler er en del av Rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening. Det kan avtales mellom
legen og kommunen at kommunen stiller med kontor, utstyr, hjelpepersonell med videre (Rammeavtalen,
2011). Praksisen har en lang historie, og før 1984 ble disse typer avtaler mellom lege og kommune ofte
kalt «prosentavtale» da leien ofte var en gitt prosentsats av legens refusjoner (Helse- og
omsorgsdepartementet, 1999).
I teorien behøver ikke en 8.2-avtale å innebære subsidier til fastlegen, ettersom det kun betyr at det er
inngått en avtale mellom en fastlege og kommunen av for eksempel leie av kontorer. I praksis vil imidlertid
en 8.2-avtale ofte være en måte for kommunene å subsidiere fastlegeordningen utover hovedmodellen
som ble beskrevet innledningsvis. I forarbeidene til fastlegeordningen ble denne type avtaler pekt på som
en måte å minske den økonomiske risikoen ved privat etablering, som særlig vil være relevant for
utkantkommuner.
Innholdet i en 8.2-avtale vil variere, og det finnet utallige lokale variasjoner. Et eksempel er «Nord-Norge
permisjon», som innebærer avtale om fire måneders lønnet permisjon med lønn hvert tredje år. Et annet
 20%
50%
25%
4%
1% Egenandeler Takstbasert finansiering utbetalt av Helfo
Basistilskudd Kommunenes merkostader
Utjamningstilskudd

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 23 eksempel kan være det som ofte omtales som en «nullavtale», som er at kommunen beholder
basistilskuddet, men dekker alle utgifter tilknyttet praksis. Legen vil da ikke ha utgifter, og legens inntekt
vil være refusjoner og egenandeler fra pasienter. En slik ordning vil være en subsidiering dersom
månedlige driftsutgifter er høyere enn basistilskuddet fra kommunen (Johnsen, et al., 2018).
Rapporten Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen (Ipsos & Samfunnsøkonomisk analyse, 2018),
viser at 7 av 10 kommuner tilfører fastlegeordningen tilleggsfinansiering utover basistilskuddet og
utjamningstilskuddet. Med disse avtalene subsidierer kommunene fastlegeordningen ifølge rapporten, med
ca. 400 millioner, eller ca. 15 prosent, utover hovedavtalen. Samme undersøkelse viser at rekrutterings-
og stabiliseringsutfordringer er de hyppigste årsakene til at kommunene utvikler subsidieringstilbud, og de
vanligste subsidieringsmetodene er leie av praksislokaler og/eller utstyr til næringsdrivende, avtaler om
disposisjon av kommunale støttefunksjoner eller annet helsepersonell, eller fastlønn. Rapporten viser at
subsidiering er mest vanlig i de minst sentrale kommunene, og det er derfor regionale forskjeller i
finansieringen av fastlegeordningen.
2.4.7 Takstene og takstforhandlinger
Takstforhandlingene foregår mellom KS, RHF, Legeforeningen og staten. Formelt sett settes takstene i
forskrift, og dersom partene ikke kommer til enighet er det staten som bestemmer rammen. Rammen
fremforhandles med utgangspunkt i frontfagsmodellen, det vil si at den normalt sett justeres som normale
kostnads- og lønnsøkninger. For å finne kostnadsøkningene bruker man delkomponenter av
konsumprisindeksen til SSB samt lønnsøkningen i kommunesektoren (lønnskostnader for hjelpepersonell)
som en tilnærming for de faktiske kostnadsøkningene. Deretter forhandles det om inntektsøkning, og
totalt sett utgjør økningen i kostnads- og inntektskomponenten den utvidete rammen. Basistilskuddet blir
så økt med tilsvarende prosentandel.
Etter at den totale rammen er bestemt vil partene sette seg ned og fordele den fremforhandlede
økonomien på eksisterende enkelttakster og eventuelle nye takster. Det er i dag i underkant av 200 unike
takster, fordelt i kategoriene enkle pasientkontakter, konsultasjoner, prosedyretakster og
laboratorieundersøkelser. I tillegg kommer takstene for sykemelding fastsatt av Nav. Legeforeningen utgir
en kommentarutgave til normaltariffen for å forklare hvordan takstene kan brukes. (Legeforeningen,
2018b) et er også utviklet en egen app som heter Takster (Holmen Innovative Solutions AS, u.d.) for å
hjelpe legene med hvilke typer takster som er relevante for ulike type konsultasjoner. Takstforhandlingene
fungerer i stor grad som en lønnsforhandling for legene, og partene har derfor funnet det hensiktsmessig
å bevilge mesteparten av den økte rammen til takstene mange leger bruker. De fem mest brukte takstene i
2018 (med antall refusjoner og størrelsen på refusjonen i parentes var (oversikt basert på data innhentet
fra Helfo):
1.Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege (13.678.202 stk. á 160 kroner)
2. Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og etterutdanningsprogram (7.996.824 stk. á
97 kroner)
3. Taking av prøver til laboratorieundersøkelse (7.555.257stk. á 55 kroner)
4. Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20 minutter (5.472.444stk. á 201 kroner)
5. Skriving av e-resept (5.205.118stk. á kr 55 kroner)
Totalt i 2018 ble de nesten to hundre ulike takstene totalt sett brukt over 70 millioner ganger. De tjue
mest brukte takstene stod for 62 millioner innsendinger, eller 89 prosent av all takstbruken, ifølge egne
utregninger. De hundre minst brukte takstene stod for 0,4 prosent av takstbruken.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 24 F
IGUR 2.4: DE50 MEST BRUKT TAKSTENE I SYNKENDE REKKEFØLGE .K ILDE :KUHR- DATA TILSENDT FRA HELFO 0
2000000
4000000
6000000
8000000
10000000
12000000
14000000
16000000Total antall takster
Navn på takst

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 25 Evalueringsdesign og metode
I denne seksjonen redegjør vi for evalueringsdesignet og de metodevalgene som er gjort for å besvare
evalueringens problemstillinger. Evalueringsdesignet angir den overordnede planen for hvordan
evalueringen er strukturert og gjennomført. Designet er bestemt ut fra evalueringsspørsmålene som er
reist, og det er en sammenheng mellom disse i den forstand at bestemte spørsmål og problemstillinger
legger opp til bestemte design. Mandatet for evalueringen angir hvilke problemstillinger som skal
besvares, og hvilke spørsmål og temaer som skal være i søkelyset. Mandatet gir også retning for hvordan
evalueringen bør legges opp, hvilke undersøkelser som kreves for å sikre et solid evalueringsgrunnlag,
hvilke effekter som skal vies særskilt oppmerksomhet, samt hvem som er egnet til å gi informasjon om
problemstillingene.
Kapitlet starer med evalueringsspørsmålene og den evalueringsfaglige forankringen (3.1) før vi gir en
overordnet presentasjon av evalueringsdesignet og tilhørende overordnede metodebeskrivelser (3.2).
Beskrivelse av metodene bak evalueringens undersøkelser utdypes nærmere i kapittel 3.3 og 3.4.

3.1 Evalueringsspørsmål, -modell og -kriterier

Hovedspørsmålene evalueringen skal gi svar på følger av kravspesifikasjonen fra Helsedirektoratet. Her
stilles følgende evalueringsspørsmål:
1.Har ordningen over tid hatt ønsket effekt?
2. Hvordan har endrede rammebetingelser påvirket ordningen sett fra ulike ståsted?
3. I hvor stor grad er dagens rammebetingelser bærekraftige med tanke på dagens og fremtidens
behov for allmennlegetjenester til befolkningen?
Spørsmålene skal belyses gjennom fem temaområder, jf. avsnitt 1.2. Det skal svares på hva som fungerer
godt, hva som er utfordringer med dagens ordning og hva som bør endres. Vi har valgt å besvare dette
under hvert av hovedområdene som beskrevet i kapittel 1.
Fastlegeordningens overordnede programteori rammer inn evalueringen
Formålet med fastlegeordningen ble presentert innledningsvis i kapittel 1.1, mens lover, forskrifter og
avtaler som rammer inn ordningen, og som skal danne utgangspunktet for vurderingene er presentert i
kapittel 1.2. Dette danner til sammen grunnlag for å etablere en programteori som vi vil bygge
evalueringen på. Med programteori menes i denne sammenheng en teori eller modell for hvordan
fastlegeordningen er tenkt å virke, det vil si sammenhengen og virkningskjeden fra ordningens
virkemidler, og frem til resultater og virkninger på definerte målområder. Programteorien er skissert i
Figur 3.1.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 26
 F
IGUR 3.1: EN FORENKLET SKISSE OVER FASTLEGEORDNINGENS PROGRAMTEORI (KILDE :EY OG VISTA ANALYSE ,2019

Fastlegeordningen består av en pakke med ulike virkemidler; juridiske, organisatoriske og økonomiske,
som til sammen skal sikre at befolkningen får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,
og en fast allmennlege å forholde seg til. I tillegg har fastlegene og ordningen som sådan en viktig rolle for
å bidra til en effektiv bruk av offentlige helsetjenester generelt, og legeressurser spesielt. Det følger av
dette at fastlegen har en portvokterrolle med hensyn til bruk av spesialisthelsetjenesten, samtidig som
førstelinjetjenesten skal holde en forsvarlig kvalitet og løse mest mulig på et lavest mulig nivå. Fastlegene
har også en viktig rolle som koordinator for sine pasienter opp mot kommunenes øvrige helse- og
omsorgstjenester.
Et tilstrekkelig antall fastleger i landets kommuner er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for
at ønsket effekt på øvrige målområder kan realiseres. Kontinuitet for den enkelte pasient krever stabilitet i
fastlegekorpset, noe som igjen betyr lav utskiftningsgrad for fastleger i hver enkelt kommune. Denne
sammenhengen er skissert i figuren. På individnivå, mellom fastlege og pasient, kan både kvalitet,
stabilitet og tilgjengelighet være i tråd med ordningens målsetting, selv om ordningen samlet sett på
nasjonalt nivå skulle vise seg ikke i tilstrekkelig grad å innfri de målene som er satt. I evalueringen retter vi
oss mot fastlegeordningen, ikke den enkelte fastleges virksomhet.
Virkningsmekanismene i figuren er på langt nær dekkende for alle mekanismene som virkemidlene og
tiltakene i ordningen utløser. Vi mener likevel at de gir et rimelig bilde av de mest sentrale
virkningsmekanismene slik de var tenkt da ordningen ble opprettet. Lov- og avtaleverket, sammen med
finansieringsordningen, ga i utgangspunktet avklarte oppgaver, en tilpasset listelengde, der forventet
arbeidsmengde og inntektskompensasjon skulle balansers, med muligheter for individuelle tilpasninger.
Inntektskompenasjonen og arbeidsbelastningen må sees i sammenheng med legens alternativverdi, for
eksempel inntjening de ville fått i spesialisthelsetjenesten. Det er også et viktig poeng at kommunene i
utgangspunktet skulle være fullt ut kompensert, med andre ord at de ikke skulle ha kostnader med
fastlegeordningen. Små kommuner gis ekstra kompensasjon for å kunne finansiere fastleger i områder der
markedet er for lite til å sikre fastlegene et rimelig inntektsgrunnlag, samtidig som pasientene skal kunne
bytte fastlege, legevaktsordninger skal kunne gå rundt og kommunen skal ha mulighet til å dekke behovet
for øvrig allmennlegetjenester. Markedsreguleringen som følger av kriterier for anslått legebehov i forhold
til folketallet i en kommune, og som brukes som utgangspunkt for hvorvidt det kan opprettes flere avtaler i
en kommune, er sentral i virkningsmekanismen. Reguleringen av antall fastleger i en kommune har
betydning for listelengder, og dermed også arbeidsmengde og inntektspotensial. Disse forholdene inngår i

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 27 den øverste virkningsmekanismen i figuren. Utformingene av finansieringsordningen for drift av
fastlegekontorer virker både på fastlegenes inntekter og gir prioriteringsinsentiver med betydning for
hvilke oppgaver som prioriteres og pasientgjennomstrømning. Dette gir en egen virkningsmekanisme
(nederst i figuren), rettet mot effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Programteorien viser intensjonen med fastlegeordningen ved oppstart
Figur 3.1 gir et overblikk over hovedtrekkene i hvordan vi forstår at fastlegeordningen var tenkt å virke.
De røde rammene rundt enkelte av boksene viser temaområdene som ifølge kravspesifikasjonen skal
belyses spesielt.
1.Kvalitet i tjenesten (faglig og organisatorisk) er et resultatmål som vil bli vurdert kvalitativt.
2. Fastlegenes arbeidssituasjon og rammebetingelser påvirkes av alle elementene i fastlegeordningen,
og gir den viktigste virkningsmekanismen i fastlegeordningen. Rekrutteringsutfordringer og
mangel på leger i primærhelsetjenesten, og da særlig i distriktene, krevde at oppgaver og ansvar
ble avklart, og det ble utformet en finansieringsløsning som gjorde fastlegeyrket konkurransedyktig
med spesialisthelsetjenesten gjennom en balansering av inntekt, ansvar og oppgaver. Avtaleverket
ga også rom for en viss fleksibilitet med hensyn til individuelle tilpasninger og avtaler. Evalueringen
skal vurdere dagens rammebetingelser for fastlegenes arbeidssituasjon, noe som nødvendigvis
også må inkludere inntektsgrunnlag i forhold til arbeidsbelastning. Dette inngår i den øverste
virkningsmekanismen i figuren.
3. Kommunene har en viktig rolle i fastlegeordningen. Det er lovfestet at ordningen organisatorisk
ligger under kommunenes «sørge-for» ansvar . Hvordan kommunene forvalter dette ansvar kan ha
betydning for hvordan fastlegeordningen virker. Dette temaområdet er blant de prioriterte
temaområdene i kravspesifikasjonen, og er merket i programteorifiguren med en rød ramme.
4. De to siste temaområdene fra kravspesifikasjonen retter seg mot vurderinger av samarbeidet
mellom fastlegen og andre tjenester , vurdert fra henholdsvis fastlegene og samarbeidspartnerne.
Spesialisthelsetjenesten og Nav inngår blant samarbeidspartnerne, i tillegg til øvrige kommunale
helse- og omsorgstjenester under «sørge-for» ansvaret og andre tjenester i kommunen. Vi har
samlet dette i virkningsmekanismen «samarbeid» i figuren. Denne mekanismen er viktig for målet
om effektiv bruk av offentlige ressurser og helsetjenester. Samtlige virkemidler i fastlegeordningen
har betydning for hvordan denne virkningsmekanismen virker på ulike delområder.
De tre evalueringsspørsmålene besvares med utgangspunkt i den samme programteorien, men vil
besvares med ulike vinklinger og evalueringsfaglige forankringer. Vi går kort gjennom hvordan de tre
spørsmålene vil besvares.
Effektevaluering: Resultater og virkninger på målområdet
Det første evalueringsspørsmålet retter seg mot ønsket effekt og peker dermed på en effektevaluering.
For å kunne evaluere om ønsket effekt er oppnådd er det nødvendig å kjenne til hvilke utfordringer som
skulle løses av ordningen, samt hvilke mål og forventninger som ble satt til selve tiltaket. Kapittel 2.1
redegjør for utfordringene som skulle møtes gjennom fastlegeordningen, mens målsettingene følger av
formål fastsatt gjennom lover, forskrifter og avtaler som regulerer ordningen, jf. kapittel 2.4.
Rekrutteringssvikt av leger til kommunenes primærhelsetjeneste/førstelinjetjenesten med påfølgende lav
legedekning og tilgjengelighet på legetjenester i kommunene, oppsummerer utfordringsbildet før
ordningen ble etablert. Legemangel eller knapphet på leger i primærhelsetjenesten har konsekvenser for
overordnede målsettinger om likeverdige helsetjenester, kvalitet på tjenesten, lege-pasientforhold og
legenes tilgjengelighet for pasienter så vel som for samarbeidspartnere.
Evalueringskriterier for å vurdere om ønsket effekt oppnås
Hva som er ønsket effekt, og hva det skal måles effekt på, er ikke opplagt. Evalueringen av perioden 2001
– 2005 gir noen målepunkter for hva som er tilfredsstillende effekt på en del delmålområder for
fastlegeordningen. For at ordningen skal kunne sies å ha hatt ønsket effekt over tid, legger vi til grunn at
områder der ordningen tidligere er vurdert som vellykket må ligge på minst samme nivå som ved forrige

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 28 evaluering, mens områder der målene ved ordningene ikke i tilstrekkelig grad var innfridd ved forrige
målepunkt, nå må vise forbedringer for at vi skal kunne si at fastlegeordningen har oppnådd ønsket effekt.
Følgende evalueringskriterier inngår i vurderingene av effekt: Mål på ubesatte stillinger før 2001, periode 2001 – 2005, dagens situasjon
Antall kommuner med rekrutteringsutfordringer/ubesatte stillinger
Tilgjengelighet
Stabilitet
Ivaretakelse av pasientrettigheter (muligheten til å bytte fastlege)
Kostnads- og formålseffektivitet
Utvikling i sluttilbøyelighet og tilgang til fastlegeyrket
Kvalitativ vurdering av organisatorisk og medisinskfaglig kvalitet
Listen er ikke uttømmende. I analysedelen gir vi en utfyllende drøfting av hva som er ønsket effekt
sammenliknet med hva som er oppnådd. Vi legger mest vekt på dagens situasjon og utvikling som har vært
de siste to til fem årene.
Hvordan har endrede rammebetingelser påvirket ordningen?
Det andre evalueringsspørsmålet peker på det som i evalueringsforskningen omtales som en realistisk
evaluering (Pawsey & Tilley, 2014). Denne tilnærmingen er klassifisert som en form for effekt- og
målevaluering. Den er beskrevet som en pragmatisk og kontekstnær tilnærming. I denne tilnærmingen
nyanseres evalueringsspørsmål som reiser spørsmål om virkninger, samtidig som det vektlegges å vise
hvilke mekanismer som er virkningsfulle. Gjennom dette kan evalueringene bringe tilveie vesentlig mer
nyanserte svar på forholdet mellom mekanismer, kontekst og endring enn hva en tradisjonell effektmåling
kan tilby. I stedet for å stille spørsmål om hva som virker, eller fungerer i et bestemt tiltak, tar man
gjennom realistiske evalueringer sikte på å besvare spørsmålet «hva fungerer for hvem under hvilke
forhold, på hvilke måter, og hvordan?». Tilnærmingen er basert på den såkalte kontekst-mekanisme–
outcome konfigurasjonen, og er opptatt av om et tiltak i en gitt kontekst under bestemte betingelser virker
i henhold til intensjonen (Sverdrup, 2013). Med dette som utgangspunkt kan endringer i både ytre
rammebetingelser og virkemidlene som rammer inn en ordning, kontekst, vurderes på en systematisk
måte der endringer som kan ha påvirket virkningsmekanismene står i fokus, jf. Figur 3.1.
Evalueringstilnærmingen har vist seg egnet for evalueringer av virkemidler/tiltakspakker som virker over
lang tid (Vista Analyse, 2017). I tillegg til å svare på hva som fungerer godt, og hva som er utfordringene i
en ordning, legges det også til rette for å kunne beskrive og forstå bakgrunnen for at noe fungerer godt
eller mindre godt. Dette gir igjen et faglig og empirisk grunnlag for å kunne identifisere hva som eventuelt
bør endres for å øke måloppnåelsen med en ordning. Se Vista Analyse (2019) for en nærmere beskrivelse
av hvordan en realistisk evalueringsmodell kan anvendes.
Er dagens rammebetingelser bærekraftige med tanke på fremtidens behov?
Det tredje evalueringsspørsmålet retter seg mot fremtiden og hvorvidt fastlegeordningen slik den er
utformet i dag, vil være bærekraftig med tanke på fremtidens behov. Behovene følger av
befolkningsutviklingen, forventninger i befolkningen og politiske beslutninger og prioriteringer av
spesialisthelsetjenesten kontra primærhelsetjenesten, oppgavefordelingen mellom stat og kommune,
primær- og spesialisthelsetjenesten, avgrensninger av fastlegens oppgaver og ansvar, med videre.
Behovene eller etterspørselen fastlegeordningen skal dekke, vil også kunne påvirkes av utviklingen av
andre kommersielle lege og helsetjenester som tilbys. Det ligger utenfor evalueringens mandat å
modellere fremtidens behov/etterspørsel etter fastlegetjenester. Vi har i stedet vurdert fremtidens behov
gjennom en ekstrapolering av observert utvikling, kombinert med kvalitative justeringer basert på funn i
evalueringens primærdata (jf. kapittel 6 og 7).

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 29 Teknologisk og medisinskfaglig utvikling vil påvirke både etterspørsel og hva primærhelsetjenesten og
fastlegene kan tilby. Dagens rammebetingelser for fastlegenes virksomhet vurderes med hensyn til
robusthet og muligheter til å kunne tilpasse seg en videre utvikling langs de utviklingslinjene som kan
observeres i dag, og som vi har fanget opp gjennom evalueringens ulike undersøkelser.
Med rammebetingelser menes det i denne delen fastlegens oppgaver, samfunnsoppdrag, lover, forskrifter
og avtaleverk, samt den overordnede organiseringen av fastlegeordningen. Gjennom å besvare det andre
evalueringsspørsmålet vil vi ha identifisert hva som fungerer godt i dagens ordning – og hvorfor det
fungerer godt. Vi vil også ha identifisert utfordringer, hva som fungerer mindre godt (for hvem og på
hvilken måte). Ved å legge vekt på utviklingen i forklaringsfaktorer bak det som fungerer godt, og
utfordringer, vil vi kunne si noe om retning og styrke på en del forklaringsvariabler, og med dette
utgangspunktet kunne vurdere ordningens bærekraft med tanke på fremtidens behov. Også i denne delen
vil vi ta utgangspunkt i programteorien vist i Figur 3.1. Oppmerksomheten vil særlig rettes mot
resultatmålet «tilstrekkelig legedekning, stabilitet og rekruttering» som er identifisert som en nødvendig,
men ikke tilstrekkelig forutsetning for at ordningen skal virke.

3.1.1 Evalueringsdesign

Evalueringsspørsmålene og formålet gitt i kravspesifikasjonen fra Helsedirektoratet; å få kunnskap om
status og utfordringer for fastlegeordningen fra ulike ståsted, stiller krav til evalueringsdesignet og hvilke
undersøkelser og analyser som må gjøres for å sikre et transparent og etterprøvbart evalueringsgrunnlag.
Figur 3.2 skisserer evalueringsdesignet og hvordan de ulike delene henger sammen.

F IGUR 3.2: EVALUERINGSDESIGN (K
 ILDE
 :EY
 OG
 V
ISTA
 A
NALYSE
 ,2019)

Boksen «metodetriangulering» i figuren representerer samtlige metoder, undersøkelser, teori og empiri
som evalueringen bygger på. En redegjørelse for dette følger i kapittel 3.2. Gjennom metodetriangulering
etterstreber vi at problemstillingene i utgangspunktet besvares med grunnlag i mer enn én metodisk
tilnærming, datagrunnlag, delanalyse eller teori. Det sikrer også at fastlegeordningen,
rammebetingelsene, virkningsmekanismene og tilsiktede så vel som utilsiktede virkninger belyses fra ulike
ståsted. Dermed får vi også studert hva som fungerer for hvem under hvilke forhold og på hvilke måter, og
hvordan.

3.2 Undersøkelser og metoder

Vi vil i den følgende delen gjøre rede for de overordnede metodiske valgene som ble tatt for kunne svare
ut evalueringsspørsmålene, beskrive og diskutere hovedtemaene, samt gi en overordnet beskrivelse av de
undersøkelser som er blitt gjort i evalueringen. På de neste sidene redegjør vi for metodiske betraktninger

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 30 og bruk av metodetriangulering, før vi gir en oversikt over undersøkelsene som er gjort og samspillet
mellom disse. Vi gir en kort redegjørelse for hver av undersøkelsene, analyseprosessen og avslutningsvis
gjør vi noen betraktninger rundt evalueringens kvalitet, robusthet i datamaterialet samt etiske
vurderinger.

3.2.1 Innledende metodiske betraktninger

På grunn av evalueringsspørsmålenes kompleksitet og ulike natur, vil det være nødvendig å benytte
metodetriangulering for å fremskaffe nødvendig informasjon til å besvare disse. I dette ligger at vi på den
ene siden benytter sekundærdata i form av litteratur, registerdata og statistikk, og på den andre siden
samler inn egen primærdata. I tillegg benytter vi både kvalitative ogkvantitative metoder for å samle inn
primærdata. På overordnet nivå kan vi si at kvalitative metoder er særlig velegnet for å vise variasjon og
gi «rike» beskrivelser, og for å få innsikt i spørsmål som handler om «hvorfor» og «hvordan», mens
kvantitative metoder er mer velegnet til å svare på spørsmål som «hvor ofte» og «hvor mange», og gir
muligheten til å trekke generaliserbare slutninger om en populasjon (Thagaard, 2013; Jacobsen, 2015;
Holter & Kalleberg, 1996; Silverman, 2005). Gjennom å kombinere sekundær- med primærdata, og
kvantitative og kvalitative metoder for datainnsamling, kan vi belyse evalueringsspørsmålene og -temaene
fra ulike vinkler.
Vi vil i evalueringen ikke vitenskapsfilosofisk skille mellom «empiri» og «data». Evalueringen vil for
eksempel benytte tallmateriale (data) som en representasjon av virkeligheten – noe som er mest i tråd
med en positivistisk grunnfilosofi (at det finnes en objektiv, observerbar virkelighet som kan måles og
oppfattes uavhengig av kontekst – gitt at rette metoder benyttes (Alvesson & Sköldberg, 2018; Hernes,
2008). På den andre siden vedkjenner vi oss en sosial konstruktivistisk og fortolkende tradisjon, hvor
empirien som samles inn alltid formes av de som er involvert i prosessen gjennom valg av design,
innsamling, analyser og presentasjon av resultatene. Dette gjelder både for sekundær- og primærdata, og
for kvalitative og kvantitative metoder. Når det gjelder sekundærdata innebærer dette at vi alltid leser,
fortolker og vurderer kildene med en bevissthet på at disse er produsert i en gitt kontekst og med et gitt
formål. Når det gjelder våre primærdata innebærer dette at vi hele veien har vært bevisst hvilke valg som
er tatt på de ulike stegene i prosessen styrker og svakheter, samt hvordan vår rolle som evaluator
påvirker situasjonen.

3.2.2 Referansegruppe

Vi etablerte tidlig i prosessen en bredt sammensatt referansegruppe bestående av viktige interessenter
for fastlegeordningen. Deltakere ble invitert med for å representere ulike perspektiver på
fastlegeordningen. Følgende organisasjoner og/eller grupper var representert: Legeforeningen
Norsk forening for allmennmedisin
Leger i samfunnsvitenskapelige stillinger
Kommunenes Sentralforbund
Norsk Sykepleieforbund
Kommuneoverlege
Helse- og rehabiliteringsleder
Pasientforeningen
Pasientombud Oslo og Akershus
Spesialisthelsetjenesten (ved samhandlingssjef i helseforetak)
I tillegg stilte oppdragsgiver (Helsedirektoratet) som observatør i gruppen

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 31 Referansegruppen ble aktivt benyttet gjennom hele prosessen, hvor de viktigste elementene var:
innledende forståelse av fastlegeordningen og forventninger til evalueringen, kvalitetssikring og justering
av metodisk design og prioriteringer, kontekstualisering av funn underveis, og som generell
diskusjonspartner gjennom prosessen.

3.2.3 Gangen i evalueringen og undersøkelsene som er gjort

Figur 3.3 gir et bilde av gangen i evalueringen og undersøkelsene som er gjort. Som utgangspunkt for
prosessen ble det definert et innledende evalueringsdesign. Dette var i stor grad utledet av
kravspesifikasjonen fra Helsedirektoratet, men det ble også sett til Helse- og omsorgsdepartementets
opprinnelige oppdragsbrev til direktoratet og den overordnede diskursen om fastlegeordningen.

F IGUR 3.3: EVALUERINGSDESIGN (EY OGVISTA ANALYSE ,2019)

En viktig del av det innledende designet var gjennomføringen av en såkalt pre-studie. Pre-studien ga oss
mulighet til å kvalitetssikre innledende hypoteser, øke vår grunnforståelse for relevante tema og
problemstillinger, herunder også hvor det finnes gode sekundærkilder og litteratur, få oversikt over
nøkkelinteressenter og deres oppfatninger, samt kvalitetssikre mulighetsrommet for å gjennomføre våre
undersøkelser. I pre-studien gjennomførte vi såkalte innledende samtaler. Disse samtalene var
utforskende i natur, og spennet i samtalene var bredt. Blant annet inkluderte de fylkeslege,
representanter for Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Direktorat for e-helse, forskningsmiljøer,
fastleger, kommunerepresentanter, Legeforeningen, KS og andre sentrale stemmer. Disse samtalene
inngår ikke formelt i vårt datagrunnlag, men ble benyttet til å justere prioriteringene og
evalueringsdesignet.
Vi gjorde også en gjennomgang av sentrale sekundærkilder, hvor formålet var 1) å øke forståelsen for
status på fastlegeordningen, og 2) identifisere hvor evalueringen trengte å prioritere innsatsen knyttet til
egen datainnsamling. Resultatet av pre-studien var et justert og operasjonalisert evalueringsdesign.

3.2.4 Evalueringens undersøkelser

Vi har benyttet oss av tre former for undersøkelser i vårt evalueringsdesign: Gjennomgang av sekundærdata, herunder litteratur, statistikk og registerdata
Intervjuer
Spørreundersøkelser
Under redegjør vi kort for hensikten for å bruke disse undersøkelsene i evalueringen.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 32 Sekundærdata
Litteratur
Formålet med bruk av eksiterende litteratur er å få en forståelse av hva kunnskapsstatus vedrørende
fastlegeordningen er; på hvilke områder relevant for evalueringen finnes det allerede kunnskap som kan
sammenstilles. Vel så viktig har motsatsen vært; å identifisere hvor det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap,
eller den kunnskapen som finnes enten er a) fragmentert, b) bestridt av ulike miljøer, eller c) metodisk ikke
sterk nok, eller d) ikke oppdatert. Disse kategoriene representerte da kunnskapshull evalueringen så lang
som mulig måtte dekke gjennom primærundersøkelser.
Fordelen med å benytte eksiterende litteratur er at det gir forholdsvis lett tilgang til innsikt i de fem
evalueringsområdene. Samtidig er det viktig å være bevisst på at dette har blitt skrevet av andre som i en
del tilfeller kan ha hatt andre formål enn å belyse akkurat de temaene som vektlegges i denne
evalueringen. Vi har derfor hatt fokus på å forstå konteksten rundt og formålet med teksten og/eller
dataen, samt kritisk vurdere metodiske styrker og svakheter.
Litteratur har vært en viktig kilde til kunnskap for å sikre riktig begrepsbruk og kategorier i våre
undersøkelser. En gjennomgang av litteraturen vi baserer evalueringen på finnes i kapittel 4. Basert på
første gjennomgang av nøkkellitteratur i pre-studien har vi gjort en mer omfattende
litteraturgjennomgang. Denne var dels basert på et strukturert søk etter relevant litteratur, men på grunn
av omfanget av tilgjengelige litteratur som er relevant for fastlegeordningen, har gjennomgangen også
delvis vært preget av såkalt «snowballing».
Statistikk og registerdata
Formålet med statistikk og registerdata er å få oversikt over store datamengder for en hel
befolkningsgruppe innenfor et avgrenset område knyttet til fastlegeordningen. Innblikk i konkrete datasett
har gitt oss mulighet til å koble på nye opplysninger og således se sammenhenger som er relevante for
denne evalueringen. En oppsummering av relevant statistikk, registerdata og annet tallmateriale finnes i
kapittel 6.
Intervjuer
Formålet med å gjennomføre intervjuer er å få innsikt i erfaringer og refleksjoner rundt ulike aspekter ved
fastlegeordningen fra utvalgte personer, som gitt sine stillinger, enten er del av fastlegeordningen,
oppfølging og ledelse av fastlegeordningen, eller som har erfaring fra å samhandle med fastlegene.
Hensikten er således ikke å få et representativt utvalg og generalisere funnene, men å forstå den antatte
store variasjonen i lokale tilpasninger og vurderinger, samt innblikk i informantenes forklaringsmodeller av
status.
Spørreundersøkelser
Formålet med å benytte spørreundersøkelser er å gjøre en bred kartlegging av meninger, opplevelser og
vurderinger av fastlegeordningen, hvor det også er mulig å trekke generaliserte slutninger til en hel
populasjon. Sekundært har spørreundersøkelsene gitt oss anledning til å teste ut konkrete hypoteser vi
har utledet underveis i intervjustudien.

3.3 Intervjustudien

Fra desember 2018 til mai 2019 ble 246 semi-strukturerte intervjuer gjennomført med 262 utvalgte
informanter. Informantene, som ble invitert til å delta i intervju, grupperer seg i fire hovedkategorier: Kommuneadministrasjonen inkludert kommuneoverleger
Fastleger
Fastlegenes samarbeidspartnere på kommunenivå (kommunal helse- og omsorgssektor i tillegg til
Nav)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 33 Spesialisthelsetjenesten
Utvalg og rekruttering av kommuner
I desember 2018 og januar 2019 mottok 25 utvalgte kommuner invitasjon om å delta i intervjudelen av
evalueringen. Utvalget bestod av 22 kommuner og tre bydeler i Oslo kommune, og i rapporten omtales
både kommuner og bydeler som «kommuner».
Utvalget av kommuner ble gjort med hensikt å ha bred dekning blant norske kommuner for å få frem
mangfoldet i kommune-Norge. Følgende kriterier ble benyttet i utvelgelsen av kommuner, her listet i
prioritert rekkefølge:
Geografisk spredning
De utvalgte kommunene representerte 15 fylker; Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og
Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Telemark, Oppland, Hedmark og Oslo.
Videre var alle fire helseregioner representert blant de utvalgte kommunene. Kommunene hadde
spredning i kommunestørrelse og sentralitet innenfor hver helseregion.
Kommunestørrelse
Kommunestørrelse vil ofte ha betydning for hvordan kommunen organiseres og i utvalget valgte vi derfor
bevisst å inkludere kommuner med ulike størrelse, henholdsvis:
1.Små kommuner med opptil 5.000 innbyggere
2. Mellomstore kommuner med mellom 5.001 - 19.999 innbyggere
3. Store kommuner med over 20.000 innbyggere.
Blant de utvalgte kommunene var 7 kommuner små kommuner med under 5.000 innbyggere og utgjorde
28 prosent av kommunene. 8 kommuner var mellomstore kommuner med mellom 5.001 – 19.999
innbyggere og utgjorde 32 prosent av kommunene. Videre deltok ti store kommuner med over 20.000
innbyggere og utgjorde 40 prosent av kommunene i utvalget.
Sentralitet
Statistisk sentralbyrås sentralitetsindeks, som består av 6 nivåer for sentralitet (Statistisk sentralbyrå,
2017), ble brukt som mål på sentralitet. Sentralitet 1 og 2 er de mest sentrale kommunene, mens
sentralitet 5 og 6 er distriktskommuner. Blant de 25 utvalgte kommunene tilhørte 3 kommuner sentralitet
1 (Oslo), 3 kommuner sentralitet 2, 2 kommuner sentralitet 3 og 7 kommuner sentralitet 4, mens 6
kommuner hadde sentralitet 5 og 4 kommuner hadde sentralitet 6. Utvalget har spredning i sentralitet
innenfor hver av de 3 kommunestørrelsene og innen de 4 helseregionene.
KOSTRA-grupper
Utvalget består av kommuner fra ulike KOSTRA-grupper (kommunene gruppert langs tre ulike
dimensjoner: folkemengde, faste kostnader og frie disponible inntekter per innbygger), slik at det er
variasjon i kommunens økonomiske betingelser med tanke på bundne kostnader per innbygger og frie
disponible inntekter (Statistisk sentralbyrå, 2019c).
Kommunens bruk av fastlønnsavtaler
I utvalget ønsket vi kommuner med ulik bruk av fastlegeavtaler for å få innsikt i bredden av løsninger
kommunene har valgt. I utvalget hadde fem kommuner fastlønnsavtaler, fire kommuner hadde rent
selvstendig næringsdriftavtaler, seks kommuner hadde 8.2-avtale med fastlegene (fem av disse seks
avtalene var nullavtaler) og ti kommuner hadde en kombinasjon av ulike avtaleformer med fastlegene. I de
utvalgte kommunene var det hovedvekt av næringsdrivende fastlegene, men noen kommuner hadde ett
legekontor med fastlønnede leger eller enkelte fastlønnede fastleger.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 34 Rekrutteringsutfordringer (legeløse lister)
For å belyse hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre godt i fastlegeordningen, var det viktig at
utvalget inkluderte kommuner både med og uten rekrutteringsutfordringer. Fem kommuner i utvalget
hadde legeløse lister, det vil si lister som mangler fastlege og håndteres av vikarer. Av disse kommunene
var det én liten kommune, to mellomstore og to store kommuner
Netto til-/fraflytting til kommunen
I utvalget av kommune inngikk kommuner med netto tilflytting og netto fraflytting fra kommunen de siste
årene. Hensikten med å velge både kommuner som vokser i antall innbyggere og kommuner som
reduseres i antall innbyggere er at dette kan ha betydning for blant annet rekruttering av fastleger til
kommunen. Blant kommunene i utvalget med netto tilflytting og netto fraflytting var det legeløse
fastlegelister i 2017.
Avstand til sykehus
Kommunene i utvalget hadde varierende avstand til nærmeste sykehuset, da dette kan ha betydning for
både rekruttering og organisering av helsetjenesten i kommunen. I utvalget hadde nesten halvparten av
kommunene sykehus i kommunen.
Organisering av legevaktsordningen
Blant de utvalgte kommunene var det variasjon i kommunenes organisering av legevaktsordningen. Vi
ønsket blant annet både kommuner med og uten interkommunal legevakt.
Øvrige kommentarer til utvalget av kommuner
Distriktskommunene i utvalget (sentralitet 5 og 6) har fastlønnede leger eller 8.2-avtaler. Alle de små
kommunene i utvalget, med under 5.000 innbyggere, har kun ett fastlegekontor i kommunen.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 35 Utvalg og rekruttering av informanter
Tabell 3.1 redegjør for hvilke aktører og roller vi har intervjuet, og hva formålet med å intervjuene nettopp
disse rollene var. Aktør Formål Rolle Antall
Kommune -
administrasjon Forstå kommunenes vurdering av
fastlegeordningen som tjeneste, lokale
tilpasninger og forklaringsmodeller
Fokus på kommunens ivaretakelse av
«sørge-for» ansvaret, styring/ ledelse av
fastlegene, oppfølging og virkemidler Kommunaldirektør/ - sjef/leder 24
Leder under direktør/sjef/leder 8
Kommune - / bydelsoverlege 24
Rådmann
Én rådmann fungerte som kommunens
administrative leder for fastlegeordningen 4
Leder for legevakt 1
Fastlege Forst å fastlegens vurdering av
fastlegeordningen som tjeneste,
arbeidssituasjon og rammevilkår,
kvalitet i tjenesten og samhandling med
andre aktører inkl. kommunal
styringslinje Fastleger 52
LIS - lege 2
Fastlegevikar 1
Kommunale
samarbeids-
aktører Fors tå samarbeidspartneres vurdering
av samhandling med fastlegene blant
annet om svakere brukergrupper Leder/medarbeider i hjemmesykepleien 26
Leder/medarbeider i åpen omsorg 30
Leder/medarbeider i psykiatrisk team 2 7
Leder/medarbeider i tildelingsko ntor 8
Ikke - kommunal
samarbeids-
aktør Forstå Nav sin samhandling med
fastlegene Leder/medarbeider i Nav lokalt 24
Øvrige
samarbeids-
aktører Forstå helsesekretærens daglige
samhandling med fastlegene på
legekontoret Helsesekretær 7
Spesialist -
helsetjenesten:
Systemnivå For stå spesialisthelsetjenestens
vurdering av samarbeidet med
fastlegene og primærhelsetjenesten på
struktur/systemnivå Samhandlingsdirektør/ - sjef eller leder for
samhandlingsenheten 4
Praksiskonsulent/leder for
praksiskonsulent 4
Sp esialist -
helsetjenesten:
Somatisk
avdeling For stå spesialisthelsetjenestens
vurdering av samarbeidet med
fastlegene på praksis-/klinikknivå Overlege
Poliklinisk arbeid og postarbeid som leser
og vurderer henvisninger,
skriver/godkjenner epikriser og
samhandler med fastlegene 6
Assistentlege
Minst 2-3 års erfaring med postarbeid som
samhandler med fastlegene 4
Spesialist -
helsetjenesten:
Psykiatrisk
avdeling For stå spesialisthelsetjenestens
vurdering av samarbeidet med
fastlegene på praksis-/klinikknivå Overlege/lege ved DPS/dagtilbud
Behandlingsansvar og som vurderer
henvisninger og samhandler med
fastlegene 5
Overlege/erfaren lege ved sengepost/
langtidstilbud
Leser og vurderer henvisninger,
skriver/godkjenner epikriser og
samhandler med fastlegene 1
T
ABELL 3.1
Utvalget av fastleger
52 fastleger ble intervjuet. Utvalget av fastleger ble gjort basert på månedlig statistikk tilgjengelig på
Helfo.no over alle fastleger i Norge som mottar basistilskudd. Formålet var ikke å etablere et
representativt utvalg fastleger, men å få tilstrekkelig variasjon i utvalget. Utvalget av fastleger ble gjort på
bakgrunn av følgende kriterier:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 36 1.
Fastlegeavtale gyldig fra
2. Kjønn (kvinne og mann)
3. Avtaleform (fastlønnet eller næringsdrift)
4. Alder
5. Listelengde
6. Spesialist/ ikke spesialist
I kommuner med flere legekontor ønsket vi, i den grad det var mulig, å intervjue fastleger ansatt ved ulike
legekontorer.
Utvalget av fastleger som ble intervjuet bestod av 23 kvinner og 29 menn med en gjennomsnittsalder på
46,5 år. 29 av fastlegene var spesialister i allmennmedisin og 23 hadde ikke spesialistutdannelse.
Fastlegene hadde en gjennomsnittlig listelengde på 1.023 pasienter. 17 av fastlegene hadde fastlønn,
mens 35 av fastlegene var næringsdrivende. I tillegg til de 52 fastlegene ble to fastlegevikarer og en LIS-
lege intervjuet. Videre, 13 av fastlegene jobbet i de 7 små kommunene og hadde fastlønn eller nullavtaler
med kommunen. 15 fastleger jobbet i de 8 mellomstore kommunene og hadde varierte driftsavtaler med
kommunen. 24 fastleger jobbet i de 10 store kommunene og var i stor grad næringsdrivende. De fleste
fastlegene vi kontaktet var positive til å bli intervjuet, men mange leger takket nei grunnet ferie,
permisjon, sykdom, høy arbeidsbelastning, de ønsket ikke å delta eller besvarte ikke henvendelsen.
Utvalget av helseforetak
Fire helseforetak ble invitert til å delta i intervjudelen av evalueringen. Helseforetakene ble valgt ut på
bakgrunn av geografi, størrelse og samhandling med nærliggende kommuner og ga med dette en variasjon
i tilbudet fra spesialisthelsetjenesten fra lokal- til universitetssykehus. Alle de fire regionale
helseforetakene er representert. Ved hvert helseforetak spesifiserte vi hvilke enheter og avdelinger innen
somatikken og psykiatrien, samt roller på systemnivå, som vi ønsket å snakke med for å få innsikt i og
forståelse for samhandlingen med fastlegene fra ulike perspektiver.
Gjennomføringen av semi-strukturerte intervju
Alle intervjuene ble gjennomført fra desember 2018 til mai 2019. Evalueringsteamet besøkte 23 av 25
kommuner og gjennomførte intervjuene «ansikt-til-ansikt» med informantene for å ha muligheten til å
fange opp informantens kroppsspråk og oppklare eventuelle misforståelser underveis. Intervjuene med
informantene fra de to siste kommunene og alle intervjuene med spesialisthelsetjenesten ble gjort over
telefon.
Intervjuene ble gjennomført på informantens arbeidsplass, herunder legekontoret, kommunehuset,
institusjon, bolig og Nav-kontor. De fleste intervjuer ble gjennomført innen normal arbeidstid, mens
enkelte intervjuer ble gjort før eller etter arbeidstid. Intervjuene krevde ingen forberedelser. Varigheten
på intervjuene med fastlegene, kommunene, samhandlingsdirektør/-sjef og praksiskonsulent/leder for
praksiskonsulentene var rundt 60 minutter, mens intervjuene med de kommunale samarbeidspartnerne,
Nav og leger fra spesialisthelsetjenesten varte mellom 30 og 45 minutter. I forkant av intervjuene ble et
informert samtykke gjennomgått med informantene.
Vi gjennomførte semi-strukturerte intervjuer som innebærer en kombinasjon av «struktur» og «flyt».
Intervjusamtalene ble bygget rundt en intervjuguide bestående av hovedspørsmål som dekket tematikken
vi ønsket å snakke med informantene om og med detaljerte prober under hvert tema. Den semi-
strukturerte tilnærmingen lot informantene snakke fritt rundt temaene i intervjuguiden, samtidig som
intervjueren styrte samtalen mot de elementene som er mest relevante, i dette tilfellet informantens
erfaringer og refleksjoner rundt ulike sider ved fastlegeordningen. I intervjuene ble det brukt en

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 37 kombinasjon av introduksjons-, oppfølgings- og inngående spørsmål, spesifiserende, direkte og indirekte
spørsmål, strukturerende og fortolkende spørsmål og taushet (Brinkmann & Kvale, 2010).
De fleste intervjuene ble gjennomført som individuelle samtaler, mens enkelte samtaler ble gjort som
gruppeintervjuer med flere informanter. I hvert intervju var to medlemmer av evalueringsteamet tilstede,
hvor én førte samtalen og én noterte på PC. De fleste intervjuene ble gjennomført av noen få medlemmer
av teamet, mens alle fra evalueringsteamet deltok i minst fem intervjuer for å sikre førstehåndserfaring
med datamaterialet. Intervjuguider ble skreddersydd hver informantgruppe med utgangspunkt i oppdraget
og hovedtemaene (se vedlegg E-J).
Koding og analyseprosessen
I bearbeidelsen av intervjumaterialet har vi brukt innholdsanalyse (Malterud, 2002; Miles, Huberman, &
Saldaña, 2014). Innholdsanalyse er en ofte brukt og anvendelig tilnærming til analyse av innholdet i store
tekstmaterialer. Hensikten med innholdsanalyse er å trekke ut meningsbærende ord, setninger og avsnitt
fra hvert enkelt intervju, og kategorisere dette slik at man kan se mønstre av mening i datamaterialet.
Før vi startet kodingen ble et Excel-dokument opprettet basert på de ulike intervjuguidene; en fane ble
opprettet per informantgruppe. Excel-arket inkluderte samtlige tematiske kategorier som intervjuguidene
var basert på. Alle intervjuene ble kodet av to personer fra evalueringsteamet. Ved oppstarten av
kodingen, ble noen intervjuer fra hver informantgruppe kodet av begge to fra teamet for å sikre felles
enighet om detaljnivået på kodingen samt inter-rater-reliabilitet. Etter å ha kodet noen intervjuer sammen,
ble resten av intervjuene kodet av én person. I koding ble meningsbærende enheter fra intervjunotatene –
ord, setninger og avsnitt – trukket ut av teksten og plassert i riktig tematisk kategori i Excel-arket.
Bearbeidelsen av datamaterialet har vært en iterativ prosess hvor vi i analysen stadig har gått tilbake til
kodearket for å se etter mønstre i teksten, for å så returnere til skriving og etter hvert fortolkning av
funnene.

3.4 Spørreundersøkelser

Som en del av evalueringen har det blitt gjennomført tre spørreundersøkelser, herunder: Spørreundersøkelse til fastleger i egen hjemmel og fastlegevikarer
Spørreundersøkelse til kommuner
Spørreunderundersøkelse til medisinstudenter og LIS1-leger
I de neste avsnittene redegjør vi for en felles metodebeskrivelse for spørreundersøkelsene.
Utforming av spørreundersøkelsene
Spørreundersøkelsene ble utarbeidet med utgangspunkt i føringer som fremgikk av oppdragsbrev og
kravspesifikasjon, samt hypoteser som ble utarbeidet på bakgrunn av dokumentgjennomgang,
presamtaler og intervjuer. Spørreundersøkelsene ble pilotert i den aktuelle populasjonen, og korrigert i
henhold til de viktigste innspillene.
Gjennomgående i spørreundersøkelsene skulle spørsmål der respondentene blir bedt om å vurdere ulike
forhold besvares på en fem-punkts Likert-skala der 1 representerer i svært liten grad og 5 representerer i
svært stor grad, eller 1 representerer helt uenig og 5 representerer helt enig. I tillegg var det lagt inn
fritekstfelt noen steder i undersøkelsen for å fange opp ytterligere nyanser.
For noen av spørsmålene ble respondentene dirigert til ulike spørsmål basert på hva de svarer på et
foregående spørsmål, dette medfører at antall respondenter vil variere for de ulike spørsmålene.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 38
 Oversikt spørreundersøkelser
Spørreundersøkelse fastleger Spørreundersøkelse kommune Spørreundersøkelse
studenter/LIS1
Utvalg Fastleger i egen hjemmel
Fastlegevikarer Kommuneoverleger
Administrativ leder for
fastlegeordningen Bydelsoverleger og
administrative leder i
bydeler i Oslo Sisteårs
medisinstudenter ved
UiO og UiB LIS1-leger hos 14 av 16
fylkesmenn Pilot Pilotert blant 7 fastleger Pilotert blant 4
kommuneoverleger og 4
administrative ledere Pilotert blant 4 LIS 1 -
leger og fire sisteårs
medisinstudenter
Utsendelse Elektronisk
spørreundersøkelse via
Survey Monkey, tilpasset
PC/nettbrett/mobil E-postkoblet utsendelse,
unik lenke som kun kan
besvares én gang Kontaktinformasjon fra
Helfo-samhandlingsregister To påminnelser
Anonym; sitter ikke på
koblingsnøkkel mellom e-
post/IP-adresse og
besvarelse Elektronisk
spørreundersøkelse via
Survey Monkey, tilpasset
PC/nettbrett/mobil E-postkoblet utsendelse,
unik lenke som kun kan
besvares én gang Benyttet e-post for
postmottak kommune, med
instruksjon om å
videresende til aktuelle
roller To påminnelser
Besitter koblingsnøkkel
mellom e-post/IP-adresse
og besvarelse Elektronisk
spørreundersøkelse via
Survey Monkey,
tilpasset
PC/nettbrett/mobil E-postkoblet
utsendelse, unik lenke
som kun kan besvares
én gang Kontaktinformasjon fra
fakultet og fylkesmenn To påminnelser
Anonym; sitter ikke på
koblingsnøkkel mellom
e-post/IP-adresse og
besvarelse Periode for
datainnsamling Mai/juni 2019 Mars/april 2019 Februar/mars 2019
Svarprosen t Sendt ut til 4 . 324 fastleger
som vi vet mottok
basistilskudd i februar
2019, 2132 svar (49%) Sendt ut til 670 leger som
kunne være vikar eller
fastleger i egen hjemmel Sendt ut til ytterligere 358
som var oppført som sluttet
i samhandlingsregisteret 280 av landets 422
kommuner har deltatt med
én eller begge roller (66%) Svar fra kommuneoverleger
i 205 kommuner (49%) Svar fra administrative
ledere i 192 kommuner
(49%) 12 av Oslos 15 bydeler har
deltatt med én eller begge
roller (80%), herunder 8
bydelsoverleger (53%) og 7
administrative ledere (47%) Sendt ut til 520
personer totalt, 355
svart (68%) Sendt ut til 169
medisinstudenter, 104
svar (62%) Sendt ut til 351 LIS1-
leger, 251 svar (72%)
T ABELL 3.2:OVERSIKT OVER SPØRREUNDERSØKELSENES METODE FOR GJENNOMFØRELSE AV DATAINNSAMLING

Utvalg og representativitet
Spørreundersøkelsen til fastlegene
Spørreundersøkelsen ble sendt ut til fastleger i egen hjemmel, samt fastlegevikarer. Utsendelsen var
basert på kontaktinformasjonen som forelå i Helfos samhandlerregister for takstoppgjør, og sammenstilt
med de som mottok basistilskudd basert på fastlegeregisteret for februar 2019. Spørreundersøkelsen ble
sendt ut til 4.324 fastleger som mottok basistilskudd, av disse besvarte 2.132 hele undersøkelsen (49

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 39 prosent). I tillegg ble spørreundersøkelsen sendt til 1.008 leger som ikke hadde mottatt basistilskudd, men
som forelå i samhandlerregisteret. Disse var enten fastlegevikarer eller fastleger i egen hjemmel som ikke
mottok basistilskudd. De inkluderte også leger som hadde registrert sluttdato før utsendelse. Totalt fikk vi
svar fra 2.225 fastleger i egen hjemmel, dette utgjør 46 prosent av antallet fastleger basert på
fastlegestatistikk fra siste kvartal 2018 (Helsedirektoratet, 2019a).
Tabellen under viser karakteristika blant våre respondenter som er fastleger i egen hjemmel,
sammenlignet med karakteristika i den totale populasjonen. Av denne ser vi at respondentene er
sammenlignbare med populasjonen hva angår kjønn, aldersfordeling og status for spesialisering. Det er en
noe lavere andel fastlønnede leger blant våre respondenter. Basert på sammenlignbare karakteristika er
det grunn til å tro at respondentene på spørreundersøkelsen er representative for fastlegepopulasjonen.
Sammenlignbare karakteristika med populasjonen kombinert med en relativt høy svarprosent basert på en
standardisert utsendelse, understøtter undersøkelsens generaliserbarhet.
Det foreligger ingen fullstendig oversikt over vikarpopulasjonen, og det er derfor vanskelig å fastslå hvor
stor andel som har deltatt, samt om vikarene som har deltatt har liknende karakteristika som
vikarpopulasjonen. Fastleger i egen hjemmel Basistilskudd per 31.12.2018
Antall 2225 4818
Status arbeidssituasjon, n (%)
For tiden i arbeid 2118 (95%)
Ute i lengre fravær/permisjon 107 (5%)
Mann/kvinne 1179 (53%)/1046 (47%) 57%/43%
Alder i år, n (%)
26 - 30 71 (3%) ≈
2% 31 - 40 757 (34%) ≈
28% 41 - 55 867 (39%) ≈
39% 56 - 67 498 (22%) ≈
27% ≥
68 32 (1%) ≈
3% Fullført/ikke fullført spesialisering 1466 (66%)/759 (34%) 65%/35%
Praksisform, n (%)
Selvstendig næringsdrift 2044 (91%) 85%
Fastlønn 195(9%) 15%
T
ABELL 3.3
Spørreundersøkelsen til kommunene
Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle landets kommuner. Målgruppen for spørreundersøkelsen var
kommuneoverleger og administrativ leder for fastlegeordningen i kommunen. Kommuneoverlegen
og/eller administrativ leder i 291 kommuner (ekskludert Oslo) har besvart undersøkelsen, som innebærer
at 69 prosent av landets kommuner har deltatt i spørreundersøkelsen (Tabell 3.4). 95 prosent av
respondentene fullførte hele spørreundersøkelsen. Over halvparten av kommunene i hvert fylke har
deltatt i undersøkelsen. Kommunene som har svart synes overordnet å være representative for kommune-
Norge med tanke på kommunestørrelse, sentralitet, fylke og fastlegenes avlønningsform, og understøtter
dermed undersøkelsens representativitet (se Vedlegg B for utdypning).
Kommuneoverleger i 203 kommuner besvarte undersøkelsen, ekskludert Oslo. Dette gir en svarprosent på
48 prosent. Fem av kommuneoverlegene oppgav at de svarte for flere kommuner. Dersom man teller med
disse kommunene, har kommuneoverlegen i 215 kommuner besvart, noe som gir en responsrate på 51
prosent (Tabell 3.4). Administrativ leder i 191 kommuner besvarte undersøkelsen, ekskludert Oslo. Dette
gir en svarprosent på 45 prosent. 17 av disse er både administrativ leder og kommuneoverlege, og svarer
for begge roller.
I Oslo kommune er det de individuelle bydelene som har ansvaret for fastlegeordningen i bydelene. For
Oslo kommune, var derfor målgruppen Oslo sine 15 bydeler. Det foreligger svar fra 12 av Oslos 15

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 40 bydeler (80 prosent). Bydelsoverleger i 8 bydeler besvarte undersøkelsen, dette gir en svarprosent på 53
prosent. Administrative ledere i 7 bydeler besvarte undersøkelsen, dette gir en svarprosent på 47 prosent. Bakgrunnsinformasjon
Bakgrunnsvariabler kommun e Totalt (ekskl.
Oslo) Kommuneoverlege Administrativ
leder Norge
Antall kommuner med minst ett svar,
inkludert flere kommuner per respondent,
n 291 215 191
Antall kommuner med minst ett svar,
inkludert én kommune per respondent, n 283 203 191
Sentrali tetsindeks, n (%)
1 3 (1%) 2 (1%) 3 (2%) 2%
2 21 (7%) 18 (8%) 12 (6%) 6%
3 48 (16%) 41 (19%) 34 (18%) 15%
4 77 (26%) 55 (26%) 55 (29%) 25%
5 88 (30%) 63 (29%) 56 (29%) 28%
6 54 (19%) 36 (17%) 31 (16%) 24%
Antall innbyggere
<5000 136 (47%) 99 (42%) 85 (45%) 52%
5000 – 20 000 112 (38%) 89 (41%) 77 (40%) 34%
>20 000 43 (15%) 36 (17%) 29 (15%) 14%
T
ABELL 3.4
Spørreundersøkelsen til medisinstudenter
Spørreundersøkelsen ble sendt ut til medisinstudenter på siste semester ved UiO og UiB, samt LIS1-leger i
kommunehelsetjenesten i regionene til 14 av landets 16 fylkesmenn. Total gikk undersøkelsen ut til 520
personer, hvorav 169 var medisinstudenter og 351 LIS1-leger. Av disse var det 355 (68 prosent)
respondenter besvarte spørsmål utover bakgrunnsvariabler, dette gir en svarprosent på 68 prosent. Av
medisinstudentene var det 104 som besvarte undersøkelsen (62 prosent) og av LIS1-legene var det 351
(72 prosent) som besvarte undersøkelsen. Svarprosenten på 68 prosent basert på en standardisert
utsendelse understøtter undersøkelsens generaliserbarhet.
Det er vanskelig eksakt å anslå representativiteten svarene fra våre respondenter utgjør, da vi ikke
besitter noen oversikt over alders- og kjønnsfordelingen i populasjonen vi ønsker at respondentene skal
representere. Vi har imidlertid gjort et estimat av representativiteten ved å se til medlemsstatistikk i Norsk
Medisinstudentforening og statistikk på medisinstudenter med midlertidig lisens. Blant medlemmer i Norsk
Medisinstudentforening er 68 prosent kvinner (Legeforeningen, 2019b). Dette gir en indikasjon på
kjønnsfordelingen blant norske medisinstudenter. Understående tabell viser en oversikt over
respondentene som besvarte undersøkelsen. En høyere kvinneandel er dermed som forventet (61 prosent
vs. 39 prosent) og man kunne nesten forventet en høyere andel. Dette kan skyldes at kjønnsfordelingen
blant sisteårs medisinstudenter og LIS1-leger er noe forskjellig fra fordelingen blant nåværende
aldersfordeling på tvers av kull, samt at noen av medisinstudiene i utlandet med lavere andel kvinner enn
norske studiesteder, er underrepresentert i medlemsregisteret.
Av SSBs oversikt over medisinstudenter med midlertidig lisens i 2018 fremgår det at rundt 86 prosent var
i alderen 20-30, 10 prosent i alderen 30-34, og 3 prosent over 35 år (Statistisk sentralbyrå, 2019b).
Studentene mottar midlertidig lisens på nest siste år på medisinstudiet, så aldersfordelingen må forventes
å være forskjøvet noe i vårt materiale, men vil være en indikasjon på hva forventet aldersfordeling bør
være blant medisinstudentene på siste år. Aldersfordelingen synes dermed å være som forventet i denne
populasjonen med hovedtyngden rundt 25-34 år.
Det er potensiale for at det oppstår en skjevhet i utvalget ved at kun medisinstudenter/LIS1 med særskilt
interesse for fastlegeyrket tok seg tid til å gjennomføre en slik undersøkelse. Den høye svarprosenten,
samt at en forholdvis høy andel angir at de tror det er mer sannsynlig at de velger en annen
spesialitet/ikke kommer til å jobbe som fastlege, taler imidlertid imot at dette har medført vesentlige
skjevheter i utvalget

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 41
 Bakgrunnsvariabler

Totalt
 LIS1
 -
 leger
 Studenter

Antall, n
 355
 251
 104

Studie
 -
 /jobbsituasjon, n (%)

Medisinstudent siste semester
 104 (29%)
 -
 -

Lege, for tiden i kommunehelsedelen av LIS1
 213 (60%)
 -
 -

Lege, fullført kommunehelsedelen av LIS1
 38 (11%)
 -
 -

Kjønn, n (%)

Mann/kvinne
 139 (39%)/ 216 (61%)
 98 (39%)/153

(61%)
 41 (39%)/ 63(61%)

Alder i år, n (%)

<25
 16 (5%)
 16 (15%)

25
 -
 29
 209 (59%)
 142 (57%)
 67 (64%)

30
 -
 34
 102 (29%)
 85 (34%)
 17 (16%)

35
 -
 39
 22 (6%)
 19 (8%)
 3 (3%)

≥40
 6 (2%)
 5 (2%)
 1 (1%)

Studiested de tilhører/har tilhørt

UiO
 113 (32%)
 54 (2
 2%)
 59 (57%)

UiT
 35 (10%)
 35 (14%)

NTNU
 49 (14%)
 49 (20%)

UiB
 56 (16%)
 11 (4%)
 45 (43%)

Studiested utenfor Norge
 102 (29%)
 102 (41%)

T
ABELL 3.5:OVERSKRIFTEN ER BASERT PÅ RESPONDENTER SOM HAR BESVART SPØRSMÅL UTOVER BAKGRUNNSVARIABLER OG DERMED
INNGÅR I ANALYSER

Databehandling og analyser
Analysene ble utført ved hjelp av IBM SPSS Statistics versjon 24 og Stata/SE 14.2. Vi har gjennomført
overordnete deskriptive analyser for alle de tre undersøkelsene (gjengitt i Vedlegg A-C). Analysene er
utført basert på overordnet basert på samtlige respondenter som har besvart det aktuelle spørsmålet,
samt brutt ned for undergrupper av respondenter der dette er aktuelt.
For å undersøke om det er signifikante forskjeller mellom ulike variabler, har vi benyttet lineære
regresjoner hvor vi har inkludert forklaringsvariabler vi mener bør inngå i den aktuelle regresjonen. Det er
resultatene av disse vi presenterer når vi i teksten omtaler signifikante sammenhenger.
Et signifikansnivå på med p <0,05 ble ansett å være statistisk signifikant.
Leseveiledning
For å øke lesbarheten i rapporten vil vi i teksten fortolke svar som er angitt på en skala fra 1-5 som ord. For skalasvar der 1 representerer i svært liten grad og 5 representerer i svært stor grad, vil 2
omtales som i liten grad, 4 omtales som i stor grad og 3 omtales som nøytral. For skalasvar der 1 representerer helt uenig og 5 representerer helt enig, vil 2 omtales som delvis
uenig, 4 omtales som delvis enig og 3 omtales som nøytral.
Videre vil vi gjøre forenklinger knyttet til spørsmål- og svarformuleringer i rapporten, men fullstendige
formuleringer fremgår av vedlegg A-C.

3.5 Øvrige aspekter ved datainnsamlingen

Oppbevaring av datamateriale og etikk
Etter hvert intervju ble intervjunotatene overført fra PC til en server, som kun evalueringsteamet hadde
tilgang til. Notatene ble så slettet fra PC. Notatene fra hvert intervju ble anonymisert og gitt et unikt ID-
nummer slik at det ikke skulle være mulig å spore tilbake identiteten til den enkelte informant.
Koblingsnøkkelen ble oppbevart på en server med to-faset innlogging, og var passordbeskyttet slik at kun
de to som kodet intervjuene hadde tilgang. Notatene med det unike ID-nummeret vil bli lagret på server til
september 2021 og blir deretter slettet.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 42 Et informert samtykke ble brukt i intervjuene og spørreundersøkelsene. Hensikten med det informerte
samtykke var å sørge for at informantene i intervjuene og respondentene i spørreundersøkelsene fikk den
samme informasjonen om bakgrunnen for evalueringen og forstod hvordan informasjonen de ga oss ble
oppbevart og behandlet. Samtykket tydeliggjorde at det var frivillig å delta og at deltakerne kunne trekke
seg fra intervjuet eller spørreundersøkelsen underveis eller etterpå, og at deres opplysninger ville slettes.
Samtykket vektla at alle opplysninger ville anonymiseres og at det ikke skulle være mulig å spore data fra
enkeltpersoner i rapporten. Det ble vektlagt at alle opplysninger ville bli behandlet konfidensielt og i
samsvar med personopplysningsloven.
Vurdering av kvalitet
En viktig del av å gjøre en undersøkelse er å reflektere rundt kvaliteten. I denne datainnsamlingen er det
flere forhold som kan ha påvirket kvaliteten på data som ble samlet inn. Fastlegeordningen er et tema som
vi kan anta at de fleste som ble intervjuet eller som besvarte spørreundersøkelse hadde en mening om.
Dette kan ha påvirket svarene som ble gitt i intervjuene og i spørreundersøkelsen. I intervjusammenheng
skal vi heller ikke undervurdere at tilstedeværelsen av to fra evalueringsteamet kan ha påvirket
informantene i sine refleksjoner for eksempel på spørsmål til fastlegene om opplevelse av
arbeidsbelastning og økonomisk trygghet i hverdagen.
Prosessen med å designe, gjennomføre og analysere det kvalitative og kvantitative datamaterialet har blitt
gjort med hensikt å sikre robusthet og troverdighet ; først med innledende samtaler for å forstå nyanser i
«terrenget» og deretter gjennom nøye overveide valg i selve gjennomføringen og bruken av ulike metoder
for å samle inn empiri. Bruk av intervjuguider og erfarne intervjuere har sikret mest mulig lik
gjennomføring av intervjuene, som gjør det mulig å se mønstre i datamaterialet. Videre ga
spørreundersøkelsen en høy svarprosent og gjør det mulig å generalisere funnene. Trianguleringen av
ulike metoder har resultert i et meget omfattende kvalitativt materiale og et rikt kvantitativt datasett, som
gjør at evalueringen av fastlegeordningen bygger på et robust materiale med både bredde og dybde til å
kunne besvare evalueringsspørsmålene.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 43 «Data», evalueringsgrunnlag og funn
I denne delen presenterer vi grunnlaget for evalueringen. Evalueringsgrunnlaget består av både
sekundær- og primærkilder. Del II består av fire kapittel som hver tar for seg ulike metoder vi har benyttet
for å samle inn data.
Kapittel 4 gjennomgår relevant litteratur om fastlegeordningen, og inngår som en del av vår evaluering.
Kapittel 5 gjennomgår registerdata og statistikk som er gjennomgått eller analysert for å gi et bilde av
fastlegeordningen.
Kapittel 6 presenterer vi funn fra våre intervjuer. Intervjustudien ble utført i 25 utvalgte kommuner der vi
intervjuet fastleger, representanter for kommunen (kommuneoverleger og administrative ledere), og et
utvalg av fastlegenes samarbeidspartnere. Vi har i tillegg intervjuet representanter fra fire helseforetak
(fra både kliniske miljøer og fra samhandlingsfunksjoner/PKO).
Kapittel 7 gjennomgår spørreundersøkelsene til alle fastleger, alle kommuner og medisinstudenter ved
UiO og UiB. DEL II - «Data»,
evalueringsgrunnlag

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 44 Litteraturgjennomgang
Gjennomgang av forskningslitteratur, undersøkelser som berører fastlegeordningen og debattinnlegg fra
offentlige medier inngår som en del av evalueringsarbeidet. Litteraturstudien har dannet viktig
bakgrunnsinformasjon for utformingen av våre spørreundersøkelser, intervjuundersøkelsen og hvilke
registerdata og statistiske undersøkelser vi har gjennomført, og også sett det som hensiktsmessig å
presentere i denne rapporten. Det er ikke rom for å redegjøre for hele litteraturstudien som er
gjennomført. Vi har i stedet valgt å konsentrere oss om relevante funn og undersøkelser som belyser
fastlegers arbeidssituasjon og rammebetingelser, samt hvordan kommunen gjennom sitt «sørge-for»
ansvar kan, er forpliktet til, og arbeider for å sikre at de enkelte kommune har en fungerende
fastlegeordning i tråd med det kommunehelsetjenesteloven pålegger. Problemstillinger som kvalitet og
samarbeidsrelasjoner med andre aktører er således gitt mindre oppmerksomhet i gjennomgangen, men
berøres til slutt i kapitlet.

4.1 Fastlegers arbeidssituasjon og rammebetingelser

Primærhelsetjenesten er i utvikling, og fastlegene får en annen arbeidshverdag enn tidligere. Endringer
både på etterspørselssiden og på tilbudssiden gjør det mer krevende enn før å ivareta
primærhelsetjenestens grunnleggende oppgaver. Den siste tiden har det blitt publisert flere rapporter og
artikler som undersøker fastlegers arbeidssituasjon i form av arbeidsmengde og tidsbruk. I forbindelse
med dette har også finansieringssystemet i ordningen blitt vurdert endret for å bedre tilpasse seg
endringene.
Vi vil i de neste avsnittene redegjøre for noe av litteraturen som knytter seg til fastlegers arbeidssituasjon
og rammebetingelser. Det redegjøres først for rapporter som kartlegger fastlegenes endrede
arbeidsoppgaver og arbeidstid. Deretter redegjøres det for undersøkelser rundt finansieringssystemet og
hvordan de ulike modellene vil gi ulike insentiv for fastlegene, og utviklingen i bruk av driftsformer og
preferanser for inntektssystem i fastlegeordningen. Vi redegjør også for IKT og hvordan dette kan påvirke
fastlegenes arbeidssituasjon.

4.1.1 Oppgaveendring og arbeidsbelastning

I artikkelen Den fulle allmennmediske bøtten (Hetlevik, 1999), reflekteres det over følgende
problemstillinger: Hvem definerer innholdet i allmennmedisinen?
Hvordan skjer dette?
Hva er viktigst?
Blir det viktigste prioritert?
Vurderes kapasiteten når nye oppgaver delegeres til allmennlegen?
Artikkelen beskriver en situasjon der sykehuset har en bøtte med oppgaver som er konstant full, der det
som flyter over renner videre til fastlegen (allmennlegen). Det pekes på at det er liten tradisjon for å ta
vekk tilbud i helsevesenet, noe som gjør at allmennlegen/fastlegen får stadig flere oppgaver etter hvert
som spesialisthelsetjenesten utvikles. Når nye oppgaver tilføres en allmennlegetjeneste som fra før har
fulle dager, må man ifølge artikkelforfatterne, regne med at noen eksisterende oppgaver blir nedprioritert.
Konsekvensene det pekes på er at pasienten ikke får time i tide eller at legen ikke rekker å gjøre alt som
anbefales.
Fastlegereformen ble innført etter denne artikkelen ble publisert. Med listeansvar, normtall og insentiver
til effektiv gjennomstrømning, og krav om å utarbeide kriterier som utgangspunkt for å vurdere hvorvidt

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 45 det skulle opprettes flere avtaler i en kommune, skulle balansen mellom arbeidsoppgaver, avlønning og
insentiver for å sikre arbeidsinnsats innen rimelighetens grenser i form av listetak, være ivaretatt.
Spørsmålet om hvem som definerer innholdet i fastlegens oppgaver og hverdag, hva som er viktigst, om
det viktigste blir prioritert, og hvordan oppgaveøkningen har fått skje, er drøftet og behandlet i ulike
sammenhenger etter fastlegeordningen ble innført. Hovedinntrykket fra en omfattende litteratur på
området, er at det ikke er en enkeltoppgave eller forklaring bak en større opplevd arbeidsbelastningen
blant fastleger, men derimot et mangfold av forklaringer og oppgaveendringer som henger mer eller
mindre sammen. Videre i dette delkapitlet refererer vi sentrale funn fra forskningslitteratur, utredninger
og andre relevante innspill som særlig retter seg mot fastlegens arbeidsoppgaver og -belastning.
Enighet blant partene om økt arbeidsbelastning for fastlegene
Vi starter med en kort oppsummering av tarifforhandlingene mellom Legeforeningen og staten sommeren
2018. Forhandlingene førte til brudd og opprettelse av en protokoll der det blant annet står; «For å
beholde dagens fastleger, samt legge til rette for økt rekruttering av fastleger, er partene enige om at det
er behov for å kartlegge omfanget av oppgaver av varig karakter som ikke tidligere er kompensert».
(Legeforeningen & Helse- og omsorgsdepartementet, 2018) .I tråd med protokollen ble det opprettet en
arbeidsgruppe bestående av staten (Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet),
Legeforeningen, KS og de regionale helseforetakene (RHF). Gruppen skulle blant annet vurdere
fastlegenes arbeidsbelastning. Arbeidsgruppen leverte sin sluttrapport 1. mars 2019 (Partssammensatt
gruppe, 2019). I rapporten konkluderes det med at fastlegers oppgaver har økt, der grunnen til
oppgaveøkingen er sammensatt. Det vises videre til at det er vanskelig å gi et fullstendig bilde av hvilke
oppgaver som er økt, men rapporten trekker frem det arbeidsgruppen mener er sentrale bidragsytere.
Endringer i forventninger hos befolkningen, sykdomsendringer og aldersendringer med mer sammensatte
og komplisert sykdom i befolkningen, medisinske endringer som gjør behandling av flere sykdommer mulig
og som gjør at fastlegene bruker mer tid på kompetanseheving, samt nye krav og lovendringer som
fastlegene må sette seg inn i og følge, har samlet ført til mer arbeid. Overføring av oppgaver fra
spesialisthelsetjenesten og en økning i oppgaver fra Nav, har også bidratt til oppgaveøkingen. I rapporten
kommer det også frem at innføring av digital kontakt med samarbeidspartnere har medført at fastlegene
får flere henvendelser herfra, noe som gjør at fastlegene må ta stilling til flere problemstillinger enn
tidligere.
I sum viser gjennomgangen at dette har bidratt til mer arbeid generelt, samt mer arbeid rundt hver enkelt
pasient, og at konsultasjonene har blitt mer omfattende. Pasientrettet arbeid uten pasient til stede, har
ifølge rapporten økt, noe som også medfører en kostnadsøkning for fastlegene. Rapporten peker på at en
reduksjon i listelengde kan være en løsning for å senke arbeidsmengden for mange fastleger, men at dette
vil føre til lavere inntekter fra basistilskudd, noe som kan bidra til at flere velger å beholde listelengden for
å opprettholde inntektsnivået.
I rapporten pekes det konkret på oppgaver som er tilkommet de siste årene. Etterkontroller av kreft, samt
behandling av flere kroniske sykdommer, gjøres i større grad enn tidligere av fastlegene, noe som fører til
mer pågang fra denne pasientgruppen, samt krever kompetanseheving hos fastlegene. Gruppen har også
funnet et økende omfang av det som kalles funksjonelle lidelser, og at pasienter med alvorlige psykiske
lidelser har fått større tilgang til fastlegene, samtidig som antall sengeplasser i psykiatrisk sykehus har
gått ned og lengden på innleggelse har blitt kortere. Pakkeforløp, multidose og medikamentlister har også
medført økt oppgavemengde blant fastlegene, samt oppfølging av «risikanter» - folk som ikke er syke,
men som er utsatt for å utvikle sykdom i fremtiden og som derfor må følges opp. Andelen personer som
ønsker å forsikre seg om at de er friske og derfor besøker legen, har også økt. Rapporten peker videre på
at det er tilkommet flere krav til drift av legekontoret, med internkontrollsystem, IKT-system,
informasjonsbehandling, medisinsk utstyr, med mer.
I oppfølgingen av protokollene gis det følgende oppsummering:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 46 Partene er enige om at beskrivelsen av fastlegenes hverdag og de fakta som for øvrig er beskrevet i
rapporten, herunder Helsedirektoratets tidsbruksundersøkelse, viser at fastlegenes arbeidstid har
økt. Nøyaktig omfang er ikke mulig å fastslå, blant annet på grunn av stor variasjon innad i gruppe.
(s. 21).
Undersøkelser av fastlegens tidsbruk og arbeidsbelastning
Tidsbruksundersøkelsen som det vises til i sitatet over, er en sentral kilde for å vurdere fastlegenes
arbeidsbelastning (Rebnord I. K., Eikeland, Hunskår, & Morken, 2018). Undersøkelsen viser at fastlegene i
gjennomsnitt jobber 55,6 timer i uken. Variasjonen er stor, der 25 prosent av legene jobber mer enn 62
timer i uken, og 10 prosent jobber mer enn 75 timer i uken. Det skilles mellom fastleger med og uten
legevakt. I den aktuelle uken hvor tidsbruken er registrert, jobbet fastleger uten legevakt 49,1 timer i
gjennomsnitt. Av fastlegene som deltok i undersøkelsen hadde 34 prosent legevakt den aktuelle uken.
Legevaktsarbeid utgjorde i gjennomsnitt 19,5 timer for disse legene, uten reduksjon i daglig
fastlegearbeid. I gjennomsnitt brukes 38,8 timer i uken på pasientrettet arbeid, der pasienten er tilstede
på kontoret i 67 prosent av tiden. Mellom 8 og 16 timer i uken brukes i gjennomsnitt på arbeid tilknyttet
mennesker med store og sammensatte behov.
En tilleggsrapport til undersøkelsen viser at gjennomsnittlig arbeidstid er 47,9 timer i uken, dersom
legevakt og ikke-kommunale arbeidsforhold trekkes ut (Rebnord & Eikeland, 2018). I og med at det kun
var 15 prosent av legene i tidsbruksundersøkelsen som hadde andre ikke-kommunale legestillinger,
justeres den gjennomsnittlige arbeidstiden ned med kun 1,2 timer dersom ikke-kommunale oppgaver ikke
inkluderes. Det konkluderes med at ikke-kommunale stillinger i liten grad påvirker fastlegenes totale
arbeidsbelastning, og at bare et fåtall av legene har denne type tilleggsoppgaver.
Der tidsbruksundersøkelsen skiller på driftsavtale mellom fastlege og kommune, fremkommer det at
fastlønnede leger med bonus jobber flest timer i uken totalt (80 timer), mens selvstendig næringsdrivende
har det laveste timetallet (54,4 timer). Undersøkelsen viser videre at fastlønnede fastleger bruker færre
timer i uken tilknyttet pasientrettet arbeid, der fastlønnede fastleger bruker 29,7 timer og selvstendig
næringsdrivende bruker 39,5 timer på alt pasientrettet arbeid. Rapporten peker på at et høyt timeantall
tilknyttet legevakt i form av bakvakt og hjemmevakt trekker opp timetallet til de fastlønnede legene.
Dersom legevakt og ikke-kommunale arbeidsforhold trekkes fra undersøkelsen, jobber selvstendig
næringsdrivende fastleger flest timer i uken (48,4 timer), og fastlønnede fastleger færrest (40,9 timer)
(Rebnord & Eikeland, 2018).
Gjennomsnittlig arbeidstid varierer også basert på kommunestørrelse, der fastleger i små kommuner med
under 5.000 innbyggere har en gjennomsnittlig arbeidstid på over 70 timer. Over 60 prosent av
fastlegene i små kommuner hadde legevaktsarbeid den aktuelle uken, som bidro til å trekke opp
gjennomsnittet. Blant legene i små kommuner som ikke hadde legevaktsarbeid var total arbeidstid på 44,6
timer i gjennomsnitt.
Undersøkelsen viser relativt små forskjeller mellom kjønn, der menn jobber rundt tre timer mer enn
kvinner. Ifølge undersøkelsen har 44 prosent av fastlegene kommunale oppgaver. Sykehjem/eldreomsorg,
helsestasjonsarbeid og administrativ stilling var de vanligste kommunale oppgavene, med henholdsvis 20,
13 og 11 prosent gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Timeantallet brukt på kommunale oppgaver reduseres
med økt innbyggertall. Blant næringsdrivende fastleger uten 8.2-avtale hadde i underkant av 40 prosent
kommunale oppgaver. Blant fastleger med andre driftsavtaler hadde rundt 70 prosent av fastlegene
kommunale oppgaver.
Fastlegene som deltok i undersøkelsen registrerte timebruken sin i én sammenhengende uke. Om lag 41
prosent av Norges fastleger deltok i undersøkelsen. Undersøkelsen har vært diskutert og til dels kritisert,
men som det fremgår av sitatet fra trepartssamarbeidet foran, bestrides ikke undersøkelsen, selv om det
understrekes at nøyaktig omfang av fastlegenes arbeidsmengde ikke kan fastslås.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 47 Fastlegenes arbeidsoppgaver og tidsbruk er også studert av SSB. Artikkelen
Kortere pasientlister, lengre
arbeidsdager? (Texmon, 2018) studerer endringer i fastlegens oppgaver og arbeidsbelastning over tid.
Utgangspunktet for analysene er utviklingen i refusjonskrav til Helfo fra 2010-2017. Det slås fast at antall
konsultasjoner per innbygger har økt med 4,5 prosent når det korrigeres for befolkningsveksten i
perioden. Antall konsultasjoner per fastlege er dog redusert med to prosent i perioden 2012-2017.
Fastlegenes gjennomsnittlige listelengde er ifølge artikkelen, redusert med seks prosent fra 2010-2017.
Det vises at bruk av taksten som utløses ved bruk av ekstra tid i 2010 ble brukt ved rundt en tredjedel av
konsultasjonene. I 2017 ble denne taksten brukt ved nesten 40 prosent av konsultasjonene. Samlet antall
takster som er brukt ved konsultasjoner viser en økning på 18 prosent fra 2010-2017, noe som er høyere
enn veksten på antall konsultasjoner. Kontakt med annet helsepersonell og kommunale omsorgstjenester
har økt med 46 prosent siden 2010, der denne taksten er brukt 600.000 ganger mer enn i 2010. Takst
for skriving av elektronisk resept ble brukt 5 millioner ganger i 2017, uten at pasient nødvendigvis var
tilstede på legekontoret. Bruk av taksten for enkle kontakter med pasienter, som kan være både korte
besøk på legekontoret og telefonkontakt, har også økt. Samlet vekst på de overnevnte takstene tilknyttet
enkle kontakter mellom fastleger og pasienter eller med annet helsepersonell, var på 41 prosent fra 2010-
2017. Dersom takstene korrigeres for at de ulike kontaktformene ikke innebærer samme arbeidsmengde,
blir den samlede veksten 33,8 prosent. Artikkelen bekrefter dermed både at det har vært en
oppgaveendring og at oppgaveendringene krever mer tid per listepasient.
Artikkelen påpeker at den teknologiske utviklingen kan forklare deler av økningen av takstbruken tilknyttet
enkle kontakter. I tillegg kan fastlegene ha fått et utvidet ansvar for pasientene etter reformer innført de
siste årene, som også kan ha bidratt til økt kontakt med helsepersonell og andre tjenester.
Totalt antall kontakter mellom fastlege og pasient, eller representanter for pasient, har ifølge artikkelen
økt med 25 prosent fra 2010-2017. Økningen har vært størst ved enkle kontakter, og når tallene
korrigeres for arbeidsmengde, blir veksttallet 22,4 prosent. Økningen i antall fastlegeavtaler har vært
lavere, på 15,3 prosent. Veksten i antall årsverk i øvrige allmennlegetjenester innen det kommunale
legearbeidet, som legetjeneste ved institusjoner, skolehelse- og helsestasjonstjeneste, har vært på opp
mot 39 prosent.
Artikkelen oppsummerer som følger: Oppsummert er det grunn til å hevde at gjennomgangen bekrefter mer enn avkrefter at det har vært
en større vekst i fastlegenes arbeidsbelastning enn i tilgjengelige legeressurser de siste årene. Dette
gapet ser likevel ikke ut til å være fullt så stort som nyere opplysninger om legenes faktiske
arbeidstid skulle tilsi.
Tidligere undersøkelser viser en større andel fastleger med kommunale oppgaver. Eksempelvis finner en
undersøkelse fra 2004 at 77 prosent av fastlegene hadde kommunale oppgaver, hvorav 37 prosent hadde
tilsynsoppgaver i sykehjem (Kværner, 2005). Undersøkelsen dekket 48 prosent av fastlegene. Dette
indikerer at antall fastleger med kommunale oppgaver er redusert.
4.1.2 Oppgaveendringer og nye oppgaver
I artikkelen Fastlegeordningen forvitrer – hva nå? (Christiansen & Sandvik, 2017) peker forfatterne på
endringer som er tilkommet siden 2001 som har påvirkning på fastlegenes arbeidsvolum. De trekker frem
tre hovedtendenser: 1) Demografisk utvikling med flere eldre, 2) medisinsk utvikling, herunder flere
kroniske syke, mer avansert utredning og behandling, mer oppfølging og kontroll og mer forebyggende
helsearbeid, og 3) politiske reformer, som samhandlingsreformen, fastlegeforskriften,
akuttmedisinforskriften, førerkortforskriften, fraværsgrense for videregående skole og forskrift om
ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
En undersøkelse om 16 – 18-åringers bruk av allmennlegetjenester høsten 2016 sammenlignet med
perioden 2013 – 2015 (Bakken, et al., 2017) viser at antall konsultasjoner i allmennlegetjenesten for 16 –
18-åringer økte med 30 prosent fra høsten 2015 til høsten 2016. Legemiddeluttaket i samme

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 48 aldersgruppe økte med 8 prosent i perioden. Artikkelen konkluderer med at denne utviklingen
sannsynligvis er en konsekvens av de nye fraværsreglene i videregående skole.
Som vist i kapittel 1.1 er det etablert en grasrotgruppe, Trønderopprøret, som har som formål å ta tilbake
kvaliteten i fastlegeordningen. I denne forbindelse har Trønderopprøret fått gjennomført en
spørreundersøkelse blant Norges fastleger i 2018. I undersøkelsen deltok 22 prosent av Norges fastleger.
Det vises til at tidsbruksundersøkelsen gir god innsikt om arbeidstid blant fastleger, men at gruppen
ønsket å spesifisere nærmere hvilke oppgaver som utføres innenfor arbeidstiden. Resultatene fra
undersøkelsen viser at en fastlege i gjennomsnitt håndterer 43 ulike problemstillinger om dagen, signerer
15 epikriser, 26 resepter og 150-200 blodprøvesvar hver dag. Sykemelding skrives ved nesten én
fjerdedel av konsultasjonene. I gjennomsnitt skriver fastlegen 3,2 henvisninger og legger inn 0,5 pasienter
på sykehus om dagen. Fastlegene skriver i gjennomsnitt over tre attester hver dag, hvor 1,1 av disse er
fraværsattester til videregående skoleelever og 0,6 er førerkortattester.
Halvparten av fastlegene iverksetter minst to tilbakeførte oppgaver fra andrelinjetjenesten hver dag. Hver
fjerde dag gjennomføres et møte med en helseaktør, hver syvende dag møter fastlegen Nav og hver femte
dag gjennomføres planlagte sykebesøk hos listepasienter.
Andre eksempler på oppgaver som står i listen er økt krav til tilgjengelighet og elektronisk kommunikasjon
med pasienter og annet helsepersonell, krav til informasjons- og datasikkerhet, økende antall prøvetaking
der legene mener de er «laboratorietjeneste» for sykehus, jordmor og avtalespesialister, uten
kompensering.
4.1.3 Samhandlingsreformen medførte en oppgaveoverføring
Ved samhandlingsreformen ble som nevnt en større del av behandlingen av pasienter overført fra
spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Det vises til kapittel 2.2 der samhandlingsreformen og
evalueringen av den omtales. Evalueringen av reformen bekrefter bildet som gis i litteraturen referert
foran, og at samhandlingsreformen er en vesentlig bidragsyter til at fastlegene, så vel som
kommunehelsetjenesten, har fått tilført nye ressurskrevende oppgaver, uten at finansieringen som fulgte
med samsvarte med oppgaveoverføringen.
Fastlegeordningens betydning for helsetjenesten ble i utgangspunktet tydelig forankret som en del av
reformen. Fastlegene skulle være et fast holdepunkt for en helsetjeneste der innsatsen ble satt inn på
lavest mulig behandlingsnivå og som arbeidet forebyggende. Det fremgår at både fastlegeordningen og
det generelle allmennmedisinske offentlige arbeidet tilknyttet sykehjem, helsestasjoner, skolehelsearbeid
og fengselshelsetjeneste skulle styrkes. Som en del av reformarbeidet ble det også nedsatt en
departemental arbeidsgruppe med mandat til å vurdere og å legge frem forslag til utvikling av
legetjenesten i kommunene (Helsedirektoratet IS-1652). Arbeidsgruppen anslo et behov for om lag 2.000
flere legeårsverk i kommunene i perioden 2009–2015, tilsvarende en økning i legedekningen på 50
prosent. Anbefalingen er ikke fulgt opp.
Av andre undersøkelser med relevans viser vi til Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og
kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen (Riksrevisjonen, 2016). Rapportens
hovedfunn var blant annet at kommunene har tatt over pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet i
sykehus, at samarbeidet om pasienter med behov for tjenester fra både første- og andrelinjetjenesten ikke
er godt nok, og at tilbudet i kommunene innenfor rus- og psykiatriområdet ikke er styrket i takt med
nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. Det vises også til at kommunene i liten grad har
økt kapasiteten og styrket kompetansen etter innføringen av samhandlingsreformen. Undersøkelsen
bekrefter dermed både at kommunene, herunder fastlegene, har fått nye oppgaver, og at dette ikke i
tilstrekkelig grad ble fulgt opp med kapasitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 49
 4.1.4
Finansiering av fastlegeordningen: Ulike insentiver på tvers av
ordninger

Innledningsvis viste vi at den kommunale allmennlegetjenesten historisk har hatt litt ulike former for
finansiering. Valgte finansieringsløsning for fastlegeordningen har følgende sentrale elementer: Legedekningen ble gjort uavhengig av kommunenes økonomi
Basistilskuddet skulle gi en forutsigbar inntektssikring for en gitt pasientliste
Det aktivitetsbaserte tilskuddet skulle stimulere til effektiv bruk av ressursene
I det opprinnelige forslaget ble det lagt til grunn en 50/50-fordeling mellom basistilskuddet og det
aktivitetsbaserte tilskuddet, men dette ble endret til 30/70, som også i store trekk er fordelingen i dag.
For kommunesektoren var det en premiss at ordningen ikke skulle påføre kommunene merkostnader.
Endringen til en lavere andel basistilskudd (fra 50 til 30), styrket finansieringsordningens insentiver til høy
gjennomstrømning og aktivitet målt i refusjonsberettigede aktiviteter. Samtidig innebar endringen en
annen fordeling av finansieringsansvaret mellom stat og kommune enn det som opprinnelig ble foreslått
ved at staten tok en større del av finansieringen.
Ved oppstarten av fastlegeordningen var det også en viktig intensjon at legene skulle honoreres etter
samme hovedmodell i alle kommuner. Det ble likevel åpnet for fastlønn i små kommuner dersom de
økonomiske vilkårene ikke var gode nok til å rekruttere fastleger. I stortingsbehandlingen ble det pekt på
at kommunen eventuelt kunne betale for kontor og hjelpepersonell i tillegg til basistilskuddet. Næringsdrift
med offentlig støtte, eller næringsmodellen, skulle være hovedmodellen.
Fastlegens driftsinntekter i kurativ praksis består som nevnt foran av: Per capita-tilskudd (basistilskudd)
Refusjon fra folketrygden
Egenbetaling fra pasienten (aktivitetsbasert finansiering)
Egenbetaling fra pasienten inngår som et element i den aktivitetsbaserte finansieringen. Et viktig poeng i
denne sammenheng er at det med offentlig støtte, også følger reguleringer og takster for utformingen av
egenandelene. Dette sikrer like priser på tvers av offentlig finansierte fastlegetjenester. Egenbetalingen
fra pasientene utgjør en liten andel av den samlede finansieringen. En privatpraktiserende lege som ikke
mottar offentlig støtte, står fritt til å prise tjenestene som de selv ønsker.
Finansieringsordningene gir ulike insentiver
Aktivitetsbasert finansiering av privatpraktiserende leger har gjennom årene vært grundig undersøkt i
flere sammenhenger. Det er bred enighet om at aktivitetsbasert finansiering gir insentiv for høy aktivitet,
mens per capitatilskudd gir insentiv for det motsatte (Ellis & McGuire, 1986; McGuire, 2000; Gertler &
Gaynor, 1995). I tillegg gir per-capita finansiering insentiv for «fløteskumming» av pasienter, det vil si at
legen vil ønske å ha de friskeste og yngste pasientene på sin liste (Newhouse, 1996; Barros, 2003). Vahidi
et.al. (Vahidi, Mojahed, Jafarabadi, Gholipour, & Rasi, 2013) finner i en systematisk
litteraturgjennomgang at fastlønn er assosiert med lavere tjenestetilbud (færre tjenester tilbudt), og et
høyere antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten sammenlignet med både aktivitetsbasert tilskudd og
per capita tilskudd.
Brekke, Holmås, Monstad, & Straume (2018) finner i en nyere studie fra Norge at aktivitetsbasert
finansiering sammenliknet med fastlønn fremmer følgende adferd hos norske fastleger:
1.De tilbyr flere forlengede konsultasjoner
2. De utfører flere medisinske prosedyrer

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 50 3.
De tar flere lab-tester
4. De tar pasienter oftere inn til oppfølgingstimer (innen 14 dager etter siste time)
5. De gir oftere sykemelding
6. De henviser sjeldnere til sykehus
Funnene samsvarer med en litteraturstudie publisert i 2001 (Gosden, et al., 2001) som finner at også den
aktivitetsbaserte finansieringen, sammenliknet med per capitatilskudd, fører til flere konsultasjoner, flere
diagnostiske og kurative tjenester, færre sykehusinnleggelser og færre fornyelser av resepter.
Litteraturen gir videre støtte for at blandede insentiver med en kombinasjon av basistilskudd og
aktivitetsbasert tilskudd reduserer sannsynligheten for både over- og underproduksjon (Brosig-Koch,
Hennig-Schmidt, Kairies, & Wiesen, 2003). Per capitatiskudd gir insentiver til en mer helhetlig
pasientbehandling, mens den aktivitetsbaserte tilnærmingen stimulerer høy aktivitet.
Fastlegens portvokterrolle og hvordan den påvirkes av avlønningsform er også studert i flere
sammenhenger. Som vist foran kan finansieringsformen både påvirke hvor hyppig fastlegen henviser til
sykehus og hvor ofte de gir sykemelding. Markussen & Røed (2016) har ved hjelp av registerdata studert
om leger over tid blir «snillere» med sykemeldinger når legen mangler pasienter, eller møter konkurranse
ved at en ny fastlege etablerer seg. Svaret på begge spørsmålene er ja. Flere pasienter på listen gir større
økonomisk gevinst. Praktiserer legen en strengere portvokterrolle enn pasienten ønsker i form av
strengere krav til sykemeldinger og henvisninger til videre undersøkelser, så risikerer fastlegen å miste
pasienter, noe som både vil gå ut over basistilskuddet og mulighetene til å hente inn aktivitetsbaserte
inntekter. Ifølge analysene ville sykefraværet i Norge vært lavere hvis fastlegene hadde sluppet å
konkurrere om pasientene. Markussen & Røed (2016) har beregnet en potensiell gevinst på 2,1 milliarder
kroner årlig i form av tapt produksjon dersom enkelte av sykemeldingene var mindre rause. Det fremgår
videre av analysene at fastlønnede leger er strengere med sykemeldinger enn fastleger som må
konkurrere om pasientene. Brekke, Holmås, Monstad, & Straume (2018) bekrefter at
konkurransesituasjonen fører til flere sykemeldinger. De finner at en lege i egen legepraksis skriver ut
flere sykemeldinger enn det som er tilfelle når den samme legen møter tilsvarende pasienter på legevakt.
4.1.5 Driftsavtaler mellom fastlege og kommune
Driftsavtaler som benyttes i fastlegeordningen
Som vist i kapittel 2.4.5 er hovedmodellen i fastlegeordningen en driftsavtale, der fastlegen er selvstendig
næringsdrivende og mottar basistilskudd og refusjoner. Helfo har oversikt over andelen fastleger som er
henholdsvis fast ansatt og selvstendig næringsdrivende, men det finnes ingen fullstendig oversikt over de
ulike variantene av driftsavtaler som finnes innenfor disse to hovedformene. I de neste avsnittene
redegjøres det for undersøkelser tilknyttet de ulike driftsavtalene som benyttes mellom fastleger og
kommuner.
Rapporten Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen (Ipsos & Samfunnsøkonomisk analyse, 2018)
undersøker kommunenes subsidiering av fastlegeordningen gjennom en spørreundersøkelse (57 prosent
svar), intervjuer og statistikk. Rapporten anslår at 7 av 10 kommuner subsidierer fastlegeordningen
utover basistilskuddet og utjamningstilskuddet. Rapporten estimerer at den totale merkostnaden
subsidieringen medfører for kommunene er på 378 millioner kroner i 2017. De vanligste tiltakene fra
kommunens side er leie av praksislokaler og/eller utstyr til næringsdrivende fastleger, avtaler om
disposisjon av kommunale støttefunksjoner eller annet helsepersonell, eller fastlønn. Tilleggsfinansiering i
form av subsidier til næringsdrivende leger utover det som ligger i den ordinære finansieringen, har størst
forekomst i små og mindre sentrale kommuner, og mange av disse har brukt av sine frie inntekter til å
subsidiere ordningen over flere år. Dette synes også å ha vært et nødvendig tiltak for å kunne fylle
kommunens lovpålagte ansvar som følger av «sørge-for» ansvaret. Over halvparten av kommunene som i

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 51 dag ikke finansierer fastlegeordningen utover det som ligger i hovedmodellen, og da spesielt de mer
folkerike kommunene, tror subsidiering blir nødvendig i fremtiden.
Undersøkelsen Fastlegeordningen i kommuner med under 20 000 innbyggere (Abelsen, Gaski, &
Brandstorp, 2016) viser at de fleste fastlegene i disse kommunene var selvstendig næringsdrivende
fastleger med eller uten subsidiering. Under halvparten av avtalene var selvstendig næringsdrift (44,8
prosent). En tredjedel av avtalene (33,9 prosent) var basert på 8.2-avtaler, og 20,1 prosent av avtalene
var basert på fastlønn. Undersøkelsen viser videre at innbyggertallet var en viktigere faktor enn sentralitet
for valg av driftsform, der fastlønn var mest vanlig i kommuner med under 2.000 innbyggere (69,2
prosent), og der andelen av legens inntekt fra den aktivitetsbaserte inntjeningen økte i tråd med økt
kommunestørrelse. Undersøkelsen viser også at kommunens sentralitet har størst innvirkning på legeløse
lister og spesialiseringsgrad. Hele 96 prosent av kommunene under 20.000 innbyggere deltok i
undersøkelsen. 41,6 prosent av fastlegene i Norge tilhørte disse kommunene.
4.1.6 Preferanser for ulike driftsmodeller
Aaraas, Steinert & Halvorsen (2012) gjennomførte i 2009 en utvalgsundersøkelse blant fastleger i Norge,
med 40 prosent svarprosent. I denne undersøkelsen oppga 75 prosent at de var selvstendig
næringsdrivende, mens 52 prosent av respondentene ønsket en slik avtale i fremtiden. 18 prosent av
respondentene hadde 8.2-avtaler, der 26 prosent ønsket dette i fremtiden, og 4 prosent hadde fastlønn
med bonus, 3 prosent ren fastlønn. Henholdsvis 16 og 6 prosent ønsket disse driftsavtalene i fremtiden.
Flere fastleger ønsket seg altså bort fra den etablerte hovedmodellen med ren næringsdrift og over på
8.2-avtaler eller fastlønn.
I 2012 ble en liknende undersøkelse gjennomført av Abelsen, Olsen, Halvorsen & Holte (2015) hvor 30
prosent av fastlegene i Norge deltok. Spørsmålene om faktisk driftsform og foretrukket driftsform var de
samme som i 2009. Her var det liten endring i faktisk driftsavtale, med noe færre rent selvstendig
næringsdrivende (71 prosent kontra 75 prosent i 2009), litt flere 8.2-avtaler (20 prosent kontra 18
prosent i 2009), 4 prosent hadde fastlønn med bonus (6 prosent hadde fastlønn uten bonus og 3 prosent
uten bonus i 2009). Undersøkelsen fant at andelen fastleger som foretrakk selvstendig næringsdrift var
redusert fra 52 prosent i 2009 til 36 prosent i 2012. Undersøkelsen fra 2012 inkluderte et
tilleggsspørsmål ved inntektspreferanser. Her ble respondentene bedt om å svare på om de fortsatt ville
hatt preferanse for samme driftsform, dersom de uansett ble forsikret at de ville ha muligheten til å
kontrollere arbeidstid, fagutvikling, autonomi og inntekt. De aller fleste som opprinnelig foretrakk fastlønn
oppga at de fortsatt ville foretrekke denne driftsformen med de nye forutsetningene. Men bare 38 prosent
av fastlegene som foretrakk næringsdrift, og 21 prosent av de som foretrakk 8.2-avtaler, ville fortsatt
foretrukket samme driftsform med de nye forutsetningene. Resten var enten indifferent eller ville
foretrukket en annen driftsform.
Videre fant de at unge fastleger, fastleger som jobbet i små kommuner, fastleger som hadde flere
pasienter på listen enn ønskelig, fastleger som jobbet mer enn de ønsket, fastleger med lav inntekt, eller
fastleger med få pasienter på listen sin, foretrakk fastlønn.
De fant også en uoverensstemmelse mellom timeantallet fastlegene oppga at de jobbet i gjennomsnitt (45
timer per uke) og ønsket arbeidsmengde (38 timer).
Utvikling i fastlegers inntektspreferanser basert på undersøkelser redegjort for overfor: 2009
(Aaraas et.al.2012) 2012
(Abelsen et.al. 2015)
Privat praksis 52% 36%
8 - 2 avtale 26% 29%
Fastlønn med bonus 16% 24%
Fastlønn uten bonus 6% 12%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 52 T
ABELL 4.1UTVIKLING I FASTLEGERS INNTEKTSPREFERANSER
Abelsen og Olsen (2015) undersøkte preferansene tilknyttet inntektssystemer blant siste års
medisinstudenter samt turnusleger i Norge. Undersøkelsen har en svarprosent på 53 prosent. Overordnet
viste undersøkelsen at aktivitetsbasert inntekt ble rangert nederst av leger tilknyttet både sykehus og
allmennpraksis. Rundt 20 prosent av respondentene foretrakk fastlønn dersom de skulle jobbe som
fastlege. Det var også 20 prosent som foretrakk aktivitetsavhengig inntekt, mens 48 prosent foretrakk
fastlønn med aktivitetsbasert bonus mens 12 prosent svarte «vet ikke».
Undersøkelsen viser videre at økt sikkerhet rundt inntektssystemet førte til økt preferanse blant kvinner
og personer med risikoaversjon. Personer med høye inntektspreferanser og som er opptatt av status,
foretrakk aktivitetsbasert inntektssystem. Det samme gjaldt for dem som taklet et høyt arbeidstempo bra.
Undersøkelsen konkluderer med at majoriteten av medisinstudenter og turnusleger i dag foretrekker
andre inntektsmodeller enn hovedmodellen i fastlegeordningen.
NSDM har publisert to rapporter om sin følgeforskning på prosjektet ALIS-Vest (jf. kapittel 2.2 for omtalte
av ALIS). Rapportene viser at allmennlegene i spesialisering som deltar i prosjektet er opptatt av
tryggheten som de oppnår ved å være fast ansatt. Samtidig ønsker de fleksibilitet i egen arbeidshverdag
og rammer som sikrer tilstrekkelig fritid, og overkommelig arbeidsmengde. Rapportene viser at ALIS-
legene i stor grad får dette gjennom utdanningsstillingene (Brandstorp & Seppola-Edvardsen, 2018a;
2018b).
4.1.7 IKT og utvikling av nye tjenester – nye forventninger og krav til
fastlegene
I DIFIs innbyggerundersøkelse 2017 kommer fastlegen på andreplass blant tjenester som nordmenn er
mest fornøyd med. Samtidig scorer tjenesten lavere på tilfredshet med digitale tjenestetilbud (DIFI, 2017).
Det er gjennomført flere undersøkelser som viser at en stor andel av befolkningen ønsker mer digital
dialog med helsevesenet. Det er også opprettet et eget direktorat for e-helse, underlagt Helse- og
omsorgsdepartementet. Direktoratet ble opprettet 1. januar 2016 på bakgrunn av behovet for sterkere
nasjonal styring og bedre organisering av IKT-feltet i helse- og omsorgssektoren. Det forventes en stadig
utvikling av nye digitale tjenester i tillegg til de som allerede er tatt i bruk. Utviklingen av digitale
tjeneneser berører fastlegen på i hovedsakelig tre måter: 1) fastlegene for tilgang på nye verktøy som kan
bidra til å utvikle nye tjenester og dermed bidra til økt kvalitet og/eller bedre effektivitet, 2) fastlegenes
tilgjengelighet for både listepasienter og samarbeidspartnere økes, 2) det utvikles nye markedsbaserte
tjenester som fastlegene må forholde seg til. Innføring av digitale løsninger og krav til fastlegene på dette
området, stiller også krav til at fastlegene anskaffer og drifter systemer.
Fastlegekontorenes teknologimodenhet
I 2017 testet Forbrukerrådet legekontorene i Norge, med fokus på informasjon, service og digital
tilgjengelighet til brukere som vurderer å bli pasient ved legekontoret. Forbrukerrådet undersøkte alle 1
417 legekontorene i Norge, der 1 374 av dem ble med i det endelige utvalget (Forbrukerrådet, 2017a).
Undersøkelsen avdekket blant annet at 27 prosent av kontorene ikke hadde nettside, 40 prosent av
kontorene manglet mulighet for å bestille time elektronisk, og 63 prosent av kontorene svarte på telefon
innen 2 minutter (Forbrukerrådet, 2017b). Fastlegeforskriften krever at fastlegekontoret skal kunne
motta timebestilling elektronisk (kap 4, § 21, 4. ledd), og at 80 prosent av telefonene normalt skal
besvares innen to minutter (kap 4, § 21, 3. ledd). Vi har ikke funnet relevante oppdaterte undersøkelser
eller kartlegginger av fastlegenes bruk av digitale løsninger.
E-konsultasjon
E-konsultasjon er et eksempel på en digital tjeneste som både fastleger og markedsaktører har tatt i bruk,
og som er under utvikling. Begrepet e-konsultasjon defineres som elektronisk kommunikasjon mellom
pasient og fastlege eller dennes stedfortreder (Legeforeningen, u.d.(a); Zanaboni & Makhlysheva, 2018).

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 53 Konsultasjonen gjennomføres gjennom en digital kanal, som PC, nettbrett, mobil eller liknende.
Konsultasjonen kan skje i sanntid ved video eller chat, eller via meldinger/skjemaer med respons på et
senere tidspunkt (Østvold, Auensen, & Nærum, 2018). E-konsultasjonen som tilbys fra helsenorge.no er
basert på en meldingstjeneste der fastlegen svarer på et senere tidspunkt, normalt innen fem dager etter
henvendelsen.
Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse (2018) har anslått at e-konsultasjon i Norge vil utgjøre en
andel på 30 prosent av alle konsultasjoner hos fastleger i løpet av få år. Rapporten presenterer også en
nytte-kostnadsanalyse, hvor samfunnsøkonomisk gevinst ved innføring av anbefalte tiltak og virkemidler
ved e-konsultasjon er anslått til 534 millioner kroner i netto nåverdi mellom 2019-2028. Redusert
tidsbruk og spart reisekostnad for innbyggerne er grunnlaget for gevinsten. Det antas at tiltakene vil ha
positiv innvirkning på brukeropplevelsen av helsetjenester og bedre tilgjengeligheten.
Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal peker på de samme gevinstene: Spart tidsbruk på
reisetid, mindre jobbfravær og økt fleksibilitet gir gevinster for brukerne og dermed også samfunnet. I
meldingen vises det også til at økt tilgjengelig med enklere tilgang til fastlegen vil kunne øke antallet
henvendelser (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012).
Det er også et politisk ønske at fastleger skal tilby e-konsultasjoner. Det fremgår både i Granavolden-
plattformen (Politisk plattform for en regjering utga ̊
tt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, 2017) og Jeløy-plattformen (Politisk plattform for en regjering utga ̊
tt av Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre, 2018) at regjeringen skal «innføre krav om at fastleger skal tilby e-
konsultasjon til dem som ønsker det».
Bruk av e-konsultasjon på legekontor
Nasjonalt senter for e-helseforskning publiserte i 2018 et faktaark med oversikt av bruk av e-konsultasjon
mellom pasient og fastlege. Tallene var innhentet gjennom en analyse av takstbruk for e-konsultasjon,
innsamlet av Helfo i 2016-2017.
I 2017 utgjorde andelen e-konsultasjon rundt 0,6 prosent av alle fastlegekonsultasjoner. Tallet har økt
noe i 2018, hvor e-konsultasjon utgjorde 2,2 prosent av fastlegekonsultasjonene i oktober 2018
(Helsedirektoratet & Direktoratet for e-helse, 2018). Dette er foreløpig langt fra anslagene på 30 prosent,
og viser også at denne tjenesten til nå representerer en svært begrenset andel av fastlegenes hverdag.
Pleie- og omsorgsmeldinger
Mens e-konsultasjoner og andre digitale tjenester er i startgropen er såkalte PLO-meldinger en digital
tjeneste som i stor grad brukes og har betydning for fastlegene. Med PLO-meldinger menes standardiserte
elektroniske meldinger til bruk i samhandlingen mellom pleie- og omsorgstjenesten, fastlege og
helseforetak (Brugman, et al., u.å.).
PLO-meldinger kan sendes mellom fastlege og kommunale helseaktører, og mellom helseforetak og
kommunale helseaktører. Meldingene kan foreløpig ikke sendes mellom helseforetak og fastleger i hele
Norge, men det pågår utprøving på området. Typiske meldinger mellom kommune og fastlege kan være
orientering om tjenestetilbud, helseopplysninger til lege, legemiddelopplysninger, medisinske
opplysninger, forespørsler og svar på forespørsler, orientering om dødsfall og avvik (Brugman, et al., u.å.;
Støfringsdal, et al.). Direktoratet for e-helse (2018) viser til tall fra Norsk Helsenett der det fremkommer
at antall sendte pleie- og omsorgsmeldinger mellom kommunale pleie- og omsorgstjenester og fastleger
har økt med 87 prosent fra kommunale tjenester og 121 prosent fra fastleger i perioden 2014-2017.
E-respt, medikamentlister og multidose
E-resept er en elektronisk resept. Alle e-resepter som forskrives i Norge lagres i Reseptformidleren, en
nasjonal database (Helsedirektoratet, 2015). Innføringen av e-resept ble blant annet gjort for å gi sikrere,
bedre og mer effektiv legemiddelhåndtering.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 54 Multidose er maskinell pakking av legemidler i dosetter, som gjør det lettere for multidosepasienten å
dosere og huske på å ta legemidlene sine. Før innføringen av multidose ble dosetter benyttet for å bidra til
korrekt bruk av legemidler hos pasienter. Ved bruk av dosett sorteres legemidlene manuelt etter mengde
og tidspunkt for når de skal tas. Administrering av dosett er en manuell og tidkrevende prosess. Derfor er
multidose utviklet, som skal gjøre prosessen mindre manuell og mer maskinelt. Multidose kan tas i bruk av
pasienter som benytter flere legemidler, og har stabil medisinering (Helsedirektoratet, 2015; Helse- og
omsorgsdepartementet, 2015b). Dersom en pasient bruker multidose, sender legen et ordinasjonskort til
et multidoseapotek via telefaks. Ordinasjonskortet fungerer som et reseptdokument, og inneholder en
liste over alle pasientens legemidler i bruk, uavhengig av om de skal pakkes i multidose eller ei. Hos
apoteket pakkes medikamentene som tilhører multidose maskinelt i poser, en for hvert doseringspunkt.
Posene merkes med pasient-ID, legemiddelopplysninger og tidspunkt for inntak. Multidose pakkes vanligvis
for to uker av gangen. I oktober ble multidose benyttet av over 77.000 pasienter (Bergmo, Jøsendal,
Johnsen, Kolstrup, & Johansen, 2018; Helse- og omsorgsdepartementet, 2015b).
Helsedirektoratet utarbeidet i 2015 en rapport med oppsummering av kunnskap og erfaringer av
multidose. Utfordringer som ble identifisert var blant annet at multidose var papirbasert, der telefaks ble
benyttet for å formidle pasientens legemiddelliste mellom aktørene. Dette medførte manuelt arbeid og
økte risikoen for feil. Blant annet ville ikke dobbeltforskrivning av medikamenter oppdages av
multidoseapoteket, da det papirbaserte ordinasjonskortet ikke forholdt seg til eventuelle e-resepter.
Meldingen uttrykker at det er behov for elektronisk formidling (Helsedirektoratet, 2015).
I en rapport fra en arbeidsgruppe som kartlegger fastlegens oppgaver, publisert våren 2019, pekes det på
samme utfordring: At multidose må sendes til apoteket via telefaks (Partssammensatt gruppe, 2019).
Videre nevnes utfordringer med at pasientene som benytter multidose ofte har mange
sykdommer/tilstander og medisiner, såkalt multimorbiditet og polyfarmasi, og ofte er i kontakt med flere
forskjellige aktører i helsevesenet. Derfor kan det forekomme opp til fire ulike legemiddellister som må
samstemmes.
Direktoratet for e-helse holder nå på å innføre en ny funksjonalitet hvor fastlegen elektronisk kan
videreformidle en fullstendig liste over alle legemidler som en multidosepasient bruker. Listen kalles
«multidosemelding» og sendes til et multidoseapotek. Meldingen er en oversikt og ikke en resept, slik at
det også må sendes e-resepter på alle legemidlene. Tiltaket er i gjennomføringsfasen (Direktoratet for e-
helse, 2019).
4.1.8 Konkurranse fra nye helseleverandører, avlastning eller
merbelastning på fastlegen?
Med en utvikling av tjenester som senker terskelen i form av økt tilgjengelighet og lavere tids- og -
planleggingskostnader for brukerne, oppstår det også en ny etterspørsel. Når tjenestene også er enkle å
tilby, med relativt sett lave etableringskostnader, er det naturlig at det dukker opp tilbydere som
konkurrer med fastlegene på enkelte type tjenesteområder.
I løpet av de siste årene er det dukket opp en rekke kommersielle tjenester som tilbyr blant annet
videokonsultasjoner, hjemmebesøk, rådgivning over telefon og andre former for tjenesteyting. Det tilbys
konsultasjoner på telefon og video, i tillegg er det flere aktører som tilbyr hjemmebesøk eller ulike former
for legevaktsordninger. Tjenestene tilbyr blant annet resepter, legeerklæringer og henvisninger, formidlet
gjennom ulike former for «fjernkontakt» over digitale medier.
Østvold, Auensen, & Nærum (2018) viser til en utvikling hvor private legevirksomheter utenom
fastlegeordningen er kommet på banen og tilbyr e-konsultasjoner som et alternativ til den offentlig
finansierte førstelinjetjenesten. Virksomhetene henvender seg direkte til det brede lag av befolkningen, og
markedsfører seg selv med reklame på bussen og TV, eller via forsikringsselskaper, eller gjennom andre
digitale medier som SMS eller over nett. Analysene som refereres viser at utviklingen i bruk av e-
konsultasjoner er raskt økende, men at både det offentlige og de private deltar i utviklingen.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 55 Selv om man som følge av aktiv markedsføring i disse dager kan få inntrykk av at de private aktørene
nærmest tar over markedet for e-konsultasjoner, viser analysen vår at det ikke gir et riktig bilde. Det
er mer riktig å si at det foregår et kappløp der det offentlige og det private kjemper om å tette gapet
mellom innbyggernes forventninger og dagens tilbud av e-konsultasjon. (Østvold, Auensen, &
Nærum, 2018, s. 12)
Tjenestene som tilbys som en del av det offentlige fastlegetilbudet er prisregulert og inngår i fastlegens
takstsystem. Dette i motsetning til de private leverandørene som selv kan sette en pris på ulike tjenester.
En videkonsultasjon kan eksempelvis koste 300-600 kroner for 15 minutter, minuttpriser for
telefonkonsultasjoner koster rundt 25-30 kroner, hjemmebesøk koster om lag 1.400 kroner. Det er også
aktører som tilbyr gratis tilgang til video- og/eller telefonkonsultasjoner som en del av et større tilbud,
eksempelvis som del av en forsikringspakke eller helsepakke i et treningssenter. Legekonsultasjoner blir
da en del av et pakketilbud som bindes opp til andre produkter. I den offentlige debatten om tjenestene
finner vi begreper som engangslege (Eriksen, 2018) og engangspasient (Syvertsen, 2018), det første i
betydningen lege som ikke har tid eller interesse i å følge opp pasienten videre, og det andre i betydning
av en pasient som tidligere ikke har, eller som i svært liten grad, har hatt behov for lege, og som derfor
ikke kjenner fastlegen sin. Engangspasienten har behov for en tilgjengelig lege der de er, og som sliter
med å få kontakt med fastlegen sin raskt nok.
Mange av pasientene som har konsultert meg gjennom KRY, er «engangspasienter». De har ikke hatt
behov for lege før. De kan ha vokst opp i Bergen og vært innskrevet hos en fastlege der som de
kanskje aldri har møtt. Eller de kan ha flyttet til Trondheim nylig for å studere eller jobbe og ennå
ikke fått en fastlege der. Andre kan ha vært på ferie i Hellas eller på hytta si i Norge og er langt fra
fastlegen sin. (Syvertsen, 2018).
I debatten om nye helsetjenester og utviklingen av markedsbaserte tilbud reises også problemstillinger om
fløteskummere som tar seg betalt for å kurere det som ville gått bort av seg selv, og som profitterer på
befolkningens bekymring for egen helse. Det er også stilt spørsmål ved reguleringen av det kommersielle
markedet og om det stilles samme krav til legetilbud og legevakt med hensyn til kompetanse,
spesialiseringen og trening som det stilles til offentlige aktører.
Det er også fremmet ulike synspunkter på hvorvidt utvikling av kommersielle tjenester avlaster eller
belaster fastlegene. Her synes det å være ulike faktorer som trekker i hver sin retning. I noen tilfeller vil
private tilbud kunne avlaste fastlegen ved at pasienter får hjelp uten å belaste fastlegen, mens det i andre
tilfeller fører til rekvirering av prøver og videre oppfølging hos fastlegen som av fastlegen vurderes som
unødvendige utfra sitt langvarige kjennskap til pasienten, tidligere sykdomsforløp, prøver og utredninger.
Vi har ikke funnet oppdaterte forskningsbaserte undersøkelser fra Norge som behandler denne type
spørsmål, og har derfor ikke noe grunnlag for kunne fastslå hvilke faktorer som virker sterkest på
fastlegen. Derimot er det støtte i økonomisk teori for å kunne fastslå at økt tilgjengelighet og lavere
kostnader i form av reisetid og andre kostnader ved å konsultere en lege, vil øke etterspørselen etter en
del tjenester. Når dette kombineres med en utvikling av ulike former for velferdsteknologi på stadig flere
områder, vil dette også bidra til å genere en etterspørsel av ulik art hos fastlegen.
Trygghetsalarmer, GPS-armbånd, synshjelpemidler og medisinroboter er eksempler på produkter og
tjenester som ofte omtales som velferdsteknologi (Forbrukerrådet, 2018), men som også omtales som
helseteknologi. Begrepet helseteknologi kan minne om velferdsteknologi, men knytter seg mer til private
aktører og gründervirksomheter som utvikler produkter ment for vanlige forbrukere. Online helseportaler,
epilepsiarmbånd, helseklokker og glukosemålere er eksempler på helseteknologi. Et tredje liknende begrep
er treningsteknologi. Dette begrepet knytter seg til utstyr og hjelpemidler som benyttes under trening,
som måler og kvalitetssikrer treningen. Dette kan være trenings- og kostholdsapper, aktivitetsmålere,
smart- og pulsklokker (Forbrukerrådet, 2018). Selv om flere av disse produktene isolert sett kan bidra til
bedre helse i befolkningen, vil det også kunne genere etterspørsel etter oppfølging og undersøkelser hos
fastlegen, eksempelvis i tilfeller der helseklokken gir bekymringer for puls, blodtrykk eller andre ting som
måles og rapporteres gjennom ulike produkter. For fastlegen kan dette innebære en økt etterspørsel etter

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 56 tjenester og oppfølging fra personer med god helse og økonomi, med risiko for å fortrenge svakere
grupper med sammensatte og komplekse diagnoser som ikke lar seg «måle» eller følge opp gjennom
helseteknologi.
Det vises også til at leger som ikke kjenner en pasient og deres helsehistorie, ikke har samme grunnlag for
å kunne vurdere behovet for undersøkelser og henvisninger til spesialisthelsetjenesten som en fastlege
som kjenner pasienten.
Brelin, Pahle, & Mjølstad (2018) advarer mot å tro blindt på den digitale hypen, og viser til at
Helsedirektoratet har gitt klarsignal til en studie som skal vurdere den faktiske effekten av
velferdsteknologier. I artikkelen vises det også til at norske fastleger i det stille har gått i bresjen for
digitalisering. Ifølge artikkelforfatterne har mange legekontor lenge tilbudt e-konsultasjoner, SMS-
tjenester, nettsider og liknende. De viser videre til at det fra flere steder rapporteres om urovekkende
episoder der fastlegen må rydde opp i ettertid etter bruk av enkle, markedsbaserte løsninger. Ifølge
artikkelforfatterne finnes det lite forskningsbasert kunnskap om nettjenestene, bortsett fra studier som
indikerer problemer med diagnostikk. Det understrekes at den norske fastlegeordningen bygger på
forskning som bekrefter helsegevinst av kontinuitet i lege-pasientforholdet, og det argumenterer for at
dette er det bærende prinsippet for en god primærhelsetjeneste. I forlengelsen av dette presiseres det at
de er åpne for at videokonsultasjoner med en fast lege som kjenner pasienten og pasientens historikk fra
før, kan bli et viktig supplement i fremtidens helsevesen.
Vi konkluderer med at både teknologi, tjenester og markedet er i utvikling, og at denne utviklingen
kommer til å få større betydning for fastlegenes virke enn det vi observerer i dag.
4.2 Kommunens «sørge-for»-ansvar
Kommunen har «sørge-for» ansvaret for helse- og omsorgstjenester som ikke spesialisthelsetjenesten er
angitt å ha ansvaret for. Ansvaret er regulert i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. og
nærmere utdypet i Forskrift om fastlegeordningen i kommunene. Til dette ansvaret hører at kommunen
skal tilby utredning, diagnostisering og behandling. Fastlegeordningen er det bærende elementet i dette.
For at kommunene skal kunne oppfylle sitt lovpålagte ansvar, må de sørge for at kommunens innbyggere
har tilgang til en tilfredsstillende allmennlegetjeneste, herunder tilgjengelige fastleger. Vi starter dette
delkapitlet med en oppsummering av kunnskap om rekrutteringssituasjonen i kommunene, før vi helt
overordnet refererer fra en rapport som har sett på hvordan kommunene styrer og leder fastlegene. I
kapittel 4.3 omtaler vi noen funn fra litteraturen med relevans for kvalitet. Kvalitet i kommunens helse- og
omsorgstjenester, herunder fastlegetilbudet, inngår også som en del av kommunenes «sørge-for» ansvar.
Rekruttering
I 2015 publiserte KS en undersøkelse utført sammen med TNS Gallup for å kartlegge kommunens behov
for, og dekning av, legetjenester i kommunen (TNS Gallup & KS, 2015). Undersøkelsen ble sendt til ledere
for kommunens fastleger i alle kommuner i Norge. 46 prosent av kommunene deltok. I undersøkelsen
kommer det frem at 4 av 10 kommuner opplever rekruttering av fastleger som vanskelig, der de små og
mindre sentrale kommunene opplever situasjonen noe verre (5 av 10 opplever rekruttering som
utfordrende) enn ved de store sentrale kommunene (3 av 10 opplever rekruttering som utfordrende).
Halvparten av kommunene i undersøkelsen finansierer fastlegene utover basistilskuddet, der andelen
synker med stigende kommunestørrelse (fra 8 av 10 blant de minste kommunene, ingen blant de største).
Sommeren 2017 kartla avisen VG samtlige norske kommuners status på deres legesituasjon, der
kommunene ble bedt om å beskrive rekrutteringssituasjonen i kommunen med en fargeskala fra grønn, gul
til rød. Kartleggingen viser at godt over halvparten av kommunene melder om en grønn tilstand, men 198
av 425 kommuner melder om ulik grad av bekymring rundt legesituasjonen, der 11 kommuner var i en rød
tilstand (Wærnes, 2019). Flere kommuner rapporterer at de har lyst ut en fastlegestilling flere ganger,
grunnet manglende søkertall (Nærø & Sæther, 2017).

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 57 Ledelse og styring
Agenda Kaupang leverte i 2016 rapporten Kommunal legetjeneste – Kan den ledes?, om ledelse av
legetjenesten i kommunen. 15 utvalgskommuner deltok i undersøkelsen, hvor det ble gjennomført
intervjuer med 134 informanter totalt.
Rapporten viser at kommunene leder og styrer legetjenesten i liten grad. Dette forklares delvis med
manglende bevissthet rundt hvordan legetjenesten kan styres, og manglende tid og ressurser til denne
oppgaven hos den kommunale ledelsen. Rapportens hovedinntrykk er at kommunene ikke benytter
tilgjengelige virkemidler og handlingsrom for å lede legetjenesten, men at kommunenes handlingsrom i
styring av fastlegeordningen er noe begrenset.
Agenda Kaupang (2016) viser til at kommunene er heterogene i måten de er organisert på, også rundt
hvordan fastlegeordningen er organisert og hvordan ordningen følges opp. Ofte er kommuneoverlegen
den medisinskfaglige lederen av fastlegeordningen i kommunen, og kommunalsjef er administrativ leder.
Ifølge rapporten prioriteres ikke ledelse av legetjenesten i like stor grad som ved andre helse- og
omsorgstjenester i kommunene. Det finnes store variasjoner i hvor stor kommuneoverlegestillingen er,
utfra andel av innbyggertall. Videre vises det at kommuneoverlegen er viktig i ledelsen av legetjenesten,
der denne rollen må prioriteres faglig og ressursmessig.
Rapportens gjennomgang tyder på at fast ansatte fastleger medfører enklere linjestyring av fastlegene og
tettere integrering, enn styring av næringsdrivende leger. Rapporten poengterer at det likevel ikke er en
selvfølge at kommunene benytter seg av styringsmulighetene som følger av ansettelsesforholdet.
Kommunene har mulighet til å pålegge fastleger 7,5 timer kommunalt arbeid. Rapportens undersøkelse
viser at kommunale oppgaver bidrar til en større helhetsforståelse av det kommunale helse- og
omsorgstilbudet i kommunene. De minste kommunene pålegger fastlegene kommunale oppgaver i stor
grad. De største kommunene ønsket å samle små stillinger til større stillinger, for eksempel fast ansatt
sykehjemslege.
Undersøkelsen viser at flere kommuner ønsker å bruke fastleger til oppgaver som samarbeidsmøter og
planleggingsmøter, som bidrar til dialog og samarbeid. «Frikjøp» av legene er likevel kostbart, og
kommunene forventer at det i basistilskuddet også ligger rammer for dialog og samhandling om pasienter,
og opplever i mange tilfeller at er det utfordrende dersom legen krever kompensasjon for denne type
arbeid. Kommunens styring av selvstendig næringsdrivende leger oppleves å være svak.
På spørsmålet om kommunal legetjeneste kan ledes svarer rapporten at «det er mulig å styre og lede den
kommunale legetjenesten, men det handler til en viss grad om at legene selv vil la seg lede». (s.12).
4.3 Kvalitet i tjenestene
Fastlegeforskriftens kapittel fire inneholder funksjons- og kvalitetskravene fastlegene må forholde seg til. I
§ 16 står det blant annet at «Fastlegen skal drive sin virksomhet i tråd med krav fastsatt i lov- og forskrift,
oppdatert kunnskap og nasjonale faglige retningslinjer». Av lover og forskrifter vil spesielt forskrift om
ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten være relevant. Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. og Lov om helsepersonell er også relevant.
Å måle kvalitet i fastlegetjenesten er komplisert. Dette er det flere årsaker til. Det eksisterer ikke en
entydig definisjon av hva kvalitet i primærhelsetjenesten er, eller hva som er gode kvalitetsmål (Lidal,
Håvelsrud, Mathisen, & Vist, 2012). Videre kan det være komplisert å hente ut data i storskala, både av
tekniske utfordringer, samt begrensninger som følge av helsepersonelloven (Flottorp, et al., 2010). Dette
medfører at man ofte må benytte surrogatmål. Videre kan kvalitetsmålene ha usikker relevans med tanke
på kvalitet, eksempelvis henvisningsrate. Høy henvisningsratio kan tolkes som et tegn på redusert
portvokterfunksjon, men kan også være et tegn på endrede omstendigheter som for eksempel at kortere
liggetid på sykehus, samt endret demografi har ført til endret sykdomsbilde i allmennpraksis.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 58 Med utgangspunkt i mandatet for denne evalueringen er det i første rekke litteratur som vurderer ulike
former for organisatorisk kvalitet som vil være relevant. Dette innebærer kvalitet i samhandling mellom
ulike aktører og hvilke rammebetingelser fastlegeordningen og den enkelte fastlege har for å kunne utøve
sine oppgaver med ønsket kvalitet.
4.3.1 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre
god henvisningspraksis
Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av henvisninger for perioden 2014-2017 for å vurdere
om myndighetene legger til rette for en god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten
(Riksrevisjonen, 2018). Undersøkelsen bestod blant annet av en spørreundersøkelse til 650 sykehusleger
og litt under 700 fastleger.
Undersøkelsen finner at det er stor variasjon i antall henvisninger mellom kommuner, og mellom fastleger,
der verken kommunestørrelse, andel fastleger, andel eldre, om legen er spesialist i allmennmedisin,
sentralitet eller driftsavtale kan forklare forskjellene fullt ut. Henvisning av kommunens befolkning
varierer fra under 6 prosent årlig henvisning av kommunens befolkning, til over 25 prosent. Tilsvarende
forskjeller finner man mellom fastleger. Dette kan indikere at andre forhold enn sykelighet påvirker hvem
som blir henvist.
Spesialisthelsetjenesten har ti dager på seg til å vurdere en henvisning og eventuelt innhente ytterligere
informasjon. Dette gjør at det er viktig at henvisningene holder god kvalitet. I Riksrevisjonens
undersøkelse kommer det frem at de fleste fastlegene skriver gode henvisninger, men ni av ti
sykehusleger opplever stor variasjon i kvalitet på henvisningene. Undersøkelsen viser videre at det er en
mangel på felles forståelse mellom fastleger og sykehusleger om hva en henvisning skal inneholde av
informasjon. Halvparten av sykehusrespondentene opplever jevnlig at henvisingen er uklar på hvorfor
pasienten har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten. Likevel opplyser de fleste fastlegene om at
det fremstår tydelig hva slags informasjon som skal være med i henvisning til somatisk avdeling i
spesialisthelsetjenesten
Enkelte fastleger skiller seg negativt ut i kvaliteten på henvisningene. Ved slike henvisninger savner
sykehuslegene informasjon som: en klart definert problemstilling, opplysninger om pasientens
funksjonsnivå, informasjon om hastegrad og kritiske kjennetegn for alvorlig sykdom. Varierende kvalitet
på henvisningene gjør at 40 prosent av sykehuslegene er bekymret for at henvisningene blir prioritert feil.
Både fastlegene og sykehuslegene savner muligheten for elektronisk dialog med den andre parten, som
kan muliggjøre enkle tilbakemeldinger eller veiledning om henvisningene.
Kommunene og helseforetakene har samarbeidsavtaler som blant annet skal bidra til å sikre god
henvisningspraksis. Riksrevisjonen skriver at disse avtalene ikke inneholder nok informasjon om
henvisningspraksisen som kan være til hjelp for fastlegene. Fastlegene ønsker mer involvering i
utarbeidelsen av disse avtalene, der bare syv prosent av fastlegene synes de var tilstrekkelig involvert i
dette arbeidet.
I tråd med LEON-prinsippet skal oppgaver utføres på laveste effektive omsorgsnivå. Likevel viser
Riksrevisjonens undersøkelse at over en fjerdedel av fastlegene jevnlig henviser pasienter til
spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer medisinsk nytte av utredningen/behandlingen. Videre
skriver Riksrevisjonen at hver tredje sykehuslege jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om
informasjonen i henvisningen tilsier at pasienten ikke burde vært henvist. Mange sykehusleger innkaller
som regel pasienten til utredning når henvisningen mangler informasjon, istedenfor å innhente
tilleggsopplysninger først. Dette kan føre til feil prioritering av pasienter, der de som trenger det mest får
senere behandling. Rundt 70 prosent av sykehuslegene opplever ofte at det gjennomføres utredninger
eller prøvetaking av pasienter i spesialisthelsetjenesten, som burde vært utført i primærhelsetjenesten.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 59 Mange fastleger mener at tilbudet innen rus og psykiatri ikke er godt nok, verken i kommune eller
spesialisthelsetjenesten. Flertallet av både fastlegene og sykehuslegene innen psykiatri mener andre deler
av primærhelsetjenesten i større grad enn i dag burde behandle pasienter med psykiske lidelser.
Undersøkelsen viser også at forståelsen mellom fastleger og sykehusleger innen psykisk helse om når en
pasient skal henvises til spesialisthelsetjenesten innen psykiatri, er ulik, hvor to av tre opplever at den
andre parten har en annerledes forståelse.
Kompetanse i alle ledd er også en nødvendig forutsetning for godt kvalitetsarbeid. Ser vi på resultatene
fra Trønderopprørets undersøkelser fremgår det at 72 prosent av fastlegene er helt eller litt uenige i at de
har den kompetansen som trengs tilknyttet kreftoppfølging fra spesialisthelsetjenesten. 76 prosent er helt
eller litt uenige i at de har rammebetingelsene som trengs for at de kan utvikle seg faglig, der de sier de
ikke kan ta fri fra kurs uten at dette gir vesentlig økonomisk bekymring. Åtte av ti fastleger kjenner
regelmessig på frykt for å gjøre feil i arbeidet. Fastlegene oppgir videre at de ved visse situasjoner kunne
unngått innleggelse, henvisninger og sykemeldinger hvis de hadde hatt bedre tid. Trønderopprøret finner
at økt tid brukt på konsultasjoner gir mindre innleggelser per konsultasjon. De finner videre at økt
konsultasjonslengde resulterer i økt henvisningsfrekvens. Trønderopprøret presiserer at det er knyttet
utsikkerhet til denne sammenhengen.
4.4 Internasjonale erfaringer
Som en del av litteraturkapittelet ser vi også på utvalgte land sine erfaringer med sitt helsesystem som er
mest lik Norge i sin organisering av fastlegeordningen. Hensikten med å se til andre land er å få innsikt i,
og forståelse for utfordringer og reformer knyttet til fastlegeordninger eller ordninger med samme formål
i andre land. Innenfor rammen av denne evalueringen har det ikke vært mulig å gå inn på direkte
sammenligninger mellom de forskjellige landene og Norge. Dette er en øvelse som er meget krevende om
man skal kunne sammenligne like forhold på likt grunnlag. På de neste sidene vil vi derfor redegjøre for
organiseringen i noen utvalgte land, eksempler på utfordringer de har, og noen reformer og initiativ de har
igangsatt for å møte utfordringene. Dette for å bidra med mulig inspirasjon til utviklingen av den norske
fastlegeordningen.
Landene vi har valgt å redegjøre for er Danmark, Nederland, Storbritannia og Sverige. Disse fire landene
har lignende ambisjoner for sine helsesystem som Norge, blant annet høy kvalitet og likeverdig tilgang til
helsehjelp. Videre står alle de fire landene ovenfor lignende utfordringer som Norge (og andre land i
verden) hva gjelder tilgjengelighet og koordinering. Storbritannia og Nederland har allerede vært
inspirasjon for det norske fastlegesystemet de siste tiårene, og Sverige og Danmark ble blant annet valgt
ut med tanke på sosiokulturelle likheter med Norge. Alle landene unntatt Sverige har også en lignende
strukturell modell som Norge for sine fastlegeordninger.
4.4.1 Danmark
Organiseringen av helsetjenesten og fastlegeordningen
Danske borgere kan velge den lege eller det legekontor de ønsker å være tilknyttet. De står fritt til å bytte
lege eller klinikk når det er nødvendig. Det er også mulig å velge å ikke være tilknyttet noen fast lege eller
legekontor, og da kan man henvende seg til alle fastleger uten henvisning. Majoriteten av pasienter (~ 97
prosent) har valgt å være en del av fastlegeordningen (ISPOR, 2015). En fastlegekonsultasjon er gratis,
mens tjenester som tannpleie, psykologkonsultasjoner, kiropraktikk og fysioterapi subsidieres i de fleste
tilfeller.
En undersøkelse fra 2017 oppgir at fastleger, sykepleiere, og legesekretærer er de tre største
arbeidstakergruppene i allmennpraksis (PLO, 2019c). Sykepleiere i Danmark har autorisasjon til å utføre
et begrenset antall kliniske aktiviteter (inkludert begrensede forskrivningsmyndighet) vanligvis under
tilsyn av lege (OECD, 2017a). Helsehjelp etter kontortid i Danmark eller omsorg som ytes i "vakttid" er

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 60 organisert av regionene, først og fremst gjennom en tariffavtale med fastleger. Fastlegene betales av sine
respektive regioner gjennom en todelt finansieringsmodell: basistilskudd (ca. 30 prosent av inntekten) og
innsatsstyrt (70 prosent av inntekten).
Status og utfordringer
Gap mellom tilbud og etterspørsel i primærhelsetjenesten
Danske innbyggere har en høy besøksfrekvens hos fastlege, hvor 46 prosent av pasientene besøker
fastlegen mer enn seks ganger pr år (Eurostat, 2017). Den økende etterspørselen etter helsetjenester i
kommunene samsvarer ikke med økningen av fastleger i primærhelsetjenesten. Den aldrende fastlege-
populasjonen forsterker utfordringene. Én av fire av fastleger er over 60 år, og innen 2025 vil mer enn 28
prosent av dagens fastleger være 65 år eller eldre (PLO, 2019b). Det er grunn til å anta at en tredjedel av
fastlegene vil pensjonere seg i løpet av de neste ti årene (Sundheds- og Ældreministeriet, 2018).
En rapport fra 2018 fra den danske regjeringen peker på utfordringen med å tiltrekke yngre leger til å bli
fastlege, dette kan skyldes at fastlegepraksiser ikke har hatt de samme grad av modernisering og
investering som danske sykehus det siste tiåret (Sundheds- og Ældreministeriet, 2018). De fem regionene
og ulike regjeringer har prioritert andre helseområder høyere enn fastleger, og andelen helseutgifter som
er brukt på fastleger har falt fra 8,7 prosent til 7,8 prosent de siste ti årene (PLO, 2019a).
Reformer og initiativ for møte utfordringer knyttet til kontinuitet og tilgjengelighet
Økt tverrfaglighet og bruk av digitale tjenester
Det er en trend mot gruppepraksis eller flerfaglig helsetjenester, der sykepleiere og annet helsepersonell i
økende grad blir involvert. I Danmark har regjeringen øremerket et budsjett på 600 millioner danske
kroner for å fremme gruppepraksis (Sundheds- og Ældreministeriet, 2018). Antall gruppepraksiser har økt
med rundt 15 prosent fra 2000 til 2018, mens antall solopraksiser har falt med 37 prosent i samme
periode (PLO, 2018b). Det nylige regjeringsforslaget «En lege nær deg» tar sikte på å ha minst 70
prosent, 80 prosent og 90 prosent av praksisene som gruppepraksiser innen henholdsvis 2020, 2025 og
2030 (PLO, 2018a).
Styrket bruk av digitale tjenester og teknologi i fastlegeordninger
I Danmark har antall e-konsultasjoner økt fra 1,0 konsultasjon per dag i 2007, til 8,9 konsultasjoner i
2017, mens telefonkonsultasjoner har gått ned fra 18,7 konsultasjoner per dag i 2007 til 14,4
konsultasjoner i 2017.
Den danske regjeringen foreslår som en del av initiativet «En lege nær deg» flere tiltak som vil styrke
bruken av digitale tjenester i allmennpraksis (Sundheds- og Ældreministeriet, 2018). Disse inkludere
digitale initiativer i allmennpraksis som muliggjør raskere pasientoversikt, bedre forberedelse av
konsultasjoner via spørreskjemaer, forbedrede utskrivningsoppsummeringer og kommunikasjon med
velferdstjenester (Health Europa, 2019) .De senere årene har også Kvalitet i allmennpraksis blitt etablert
for å være en pådriver for kvalitetsforbedring og datadrevet utviklingsarbeid Invalid source specified..
Som en del av planen «En lege nær deg» bevilget også regjeringen 60 millioner danske kroner til å
iverksette ulike initiativer for å styrke fastlegeordningen (Sundheds- og Ældreministeriet, 2019b).
Målrettede og behovstilpassede helsekoordineringsprogrammer
Region Midtjylland har utviklet alternativer for hjemmesykepleie for skrøpelige eldre og kroniske pasienter
ved å etablere en delt akuttenhet, som integrerer tjenester fra fastleger og annet helsepersonell (Forde I,
2016c). I 2019 foreslo den danske regjeringen initiativet "pasienten først", en ny reform i helsevesenet
for å forbedre koordineringen mellom sykehus, primærhelsetjenesten og kommunene. Regjeringen
planlegger å sette opp et støttefond på seks milliarder danske kroner med sikte på å øke antall fastleger
(Sundheds- og Ældreministeriet, 2019a). Primæromsorgen forventes å motta 100 fastleger og 160

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 61 praktikanter i primæromsorgen det neste året i tillegg til innføring av 320 introduksjonsstillinger i
allmennmedisin (TV2 Nord, 2019).
4.4.2 Nederland
Organiseringen av helsetjenesten og fastlegeordningen
Fastlegene spiller en sentral rolle i primærhelsetjenesten med sin funksjon som portvakt inn i
spesialisthelsetjenesten. Alle innbyggere i Nederland er tilknyttet en fastlege, hovedsakelig i nærheten av
der de bor. Pasientene kan selv velge hvilken fastlege de ønsker, og kan fritt bytte fastlege. Fastlegen kan
avvise pasienter dersom pasientlisten er full, eller om pasienten bor for langt unna legekontoret (The
Health Systems and Policy Monitor, 2016) .Behandling hos fastlegen dekkes av den statlige
helseforsikringen, men pasienter over 18 år må betale en egenandel.
I januar 2016 var det 5.028 fastlegekontorer og 11.834 fastleger i Nederland. Av dette var 35 prosent
solopraksiser, 43 prosent var sammen med to andre fastleger, og 22 prosent hadde tre eller flere
fastleger. Gjennomsnittlig fastlegetetthet var 4,3 fastleger per 10.000 innbygger. Sykepleiere og
helsesekretærer spiller også en viktig rolle i primærhelsetjenesten (Zorginstituut Nederland, n.d.).
Status og utfordringer
Utfordringer med fastlegers arbeidsmengde og rekruttering
Nederland har siden 2002 hatt fokus på å flytte behandling fra spesialisthelsetjenesten til
primærhelsetjenesten, hovedsakelig for kroniske sykdommer og for enkle, lavrisikobehandlinger (OECD,
2017b). Antall pasientbesøk hos fastlegen har vært stabile i perioden 2013-2015 (rundt 245 kontakter
per 1.000 innbyggere), men økt etterspørsel etter akutt helsehjelp har gitt økt arbeidsmengde for
nederlandske fastleger (Nivel, 2017). De nederlandske fastlegene bruker stadig mer tid på «ikke-
pasientrelaterte aktiviteter»: 26 prosent blir brukt på indirekte pasientrelaterte oppgaver og 20 prosent
på «ikke-pasientrelaterte oppgaver» (Batenburg R. , 2019). Rundt 54 prosent av tiden brukes på
pasientrelaterte oppgaver. I følge en undersøkelse av 1.600 fastleger, foretatt av den nasjonale
foreningen for allmennleger, er det 64 prosent av fastlegene som ikke fullfører nødvendig arbeid innen
ordinær arbeidstid (Rijkers, 2019). Dette tyder på at den økende arbeidsmengden hos fastleger hemmer
en bærekraftig fastlegeordning, og mer enn halvparten av fastlegene mener at presset er for høyt. Som et
resultat forlater flere fastleger yrket (LHV, 2018b).
For å møte den økende arbeidsmengden, har Nederland hatt fokus på balansen mellom generalister og
spesialister (Eurostat, 2017-data). Totalt antall fastleger vokste med 21 prosent på 10 år. Imidlertid er
det tegn på en overhengende fare for mangel på fastleger i Nederland, som forventes å bli akutt i løpet av
de neste 5-10 årene. En studie fra 2018 undersøkte fem av de 28 regionene i Nederland, og konkluderte
med at det vil oppstå mangel på fastleger og legeassistenter (LHV, 2018a). De regionale forskjellene er
fremdeles små, og det forventes betydelig mangel på fastleger i omtrent 50 prosent av regionene i
fremtiden (Batenburg R. , 2018). Den aldrende fastlegestanden (minst en fjerdedel forventes å utgjøre
personer over 65 år), og endringen i kjønnsbalansen er faktorer som bør belyses. Det har vært 17
prosentpoeng vekst av kvinnelige fastleger det siste tiåret (Velden, LFJ (Lud) van der, 2017).
Høy pasienttilfredshet og høy skår på indikatorer for kvalitet i helsetjenesten
En undersøkelse gjort av The Commonwealth Fund (2016) slår fast at Nederland har et godt administrert
primæromsorgssystem som scorer høyt på punktligheten til helsehjelp (lavest prosentandel av pasienter
som ikke får avtaler neste dag) og tilgjengelighet (laveste prosentandel av pasienter som synes det er
vanskelig å få tilgang til helsehjelp utenfor normal kontortid) (The Commonwealth Fund, 2016).

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 62 Reformer og initiativ for å møte utfordringer med kontinuitet og tilgjengelighet
Etterspørselsbasert planleggingsmodell
The Advisory Committee on Medical Manpower Planning (ACMMP) har utviklet en etterspørselsbasert
planleggingsmodell basert på tidligere arbeid utført av The Netherlands Institute for Health Services
Research (NIVEL). Noen av hovedpunktene i denne modellen er: Målene er spesifikke, målbare og har tidsfrister
En rekke evalueringsparametere med interessenter for å vurdere og estimere dagens ubalanse
mellom tilbud og etterspørsel av fastleger Det er egenevaluering av effektiviteten i planleggingsmodellen for å se om den har bidratt til at
beslutningsprosessen er matematisk forsvarlig, blir verdsatt og akseptert, og dekker alle relevante
parametere
Video- og telefonkonsultasjoner øker
I Nederland har antall konsultasjoner via e-post og telefon økt kraftig de siste årene: antall e-
postkonsultasjoner har gått fra nesten 85 000 til mer enn 336 000 konsultasjoner årlig. Antall
telefonkonsultasjoner med fastleger har også økt, med over 2,5 millioner konsultasjoner på fem år. I 2012
var det 17,9 millioner og i 2017 var det over 20,5 millioner telefonkonsultasjoner (Nivel, 2018).
Målrettede koordineringsprogrammer for multimorbide og langtidspasienter
I Nederland har behandling av kronisk sykdom vært en nasjonal prioritering siden slutten av 90-tallet da
landet begynte å eksperimentere med diagnosebaserte tjenestemodeller. For å øke samhandling i
helsetjenesten, testet Nederland «Bundled Health Care Payments» for diabetes type 2 i 2007. I henhold til
denne modellen betaler forsikringsselskapet en avtalt sum til en omsorgsgruppe – ofte bestående
utelukkende allmennleger – og omsorgsgruppen påtar seg da både klinisk og økonomisk ansvar for en
større gruppe diabetespasienter.

4.4.3 Storbritannia

Organiseringen av helsetjenesten og fastlegeordningen
Innbyggere i Storbritannia har fri tilgang til helsetjenester via National Health Service (NHS), og kan i
tillegg kjøpe privat helseforsikring.
Britiske innbyggere kan velge fastlege. Fastlegen kan avvise en pasient som har registrert seg på listen
ved manglende kapasitet, dersom det er utenfor praksisens opptaksområde eller dersom fastlegen mener
det ville vært upassende å ha pasienten på sin liste. Avvisingen må ikke være diskriminerende (The Health
Systems and Policy Monitor, 2019b). Konsultasjoner hos fastlegen er gratis, med unntak av attester til
arbeidsgiver eller forsikringsselskap (The Commonwealth Fund, 2017).
I tillegg til fastlegen består primærhelsetjenesten av et team av leger, sykepleiere, jordmødre,
hjemmetjenester og andre helsearbeidere i kommunen. Det er et økende antall frivillige som jobber med
psykisk helse og kronisk sykdom. Sykepleiere i primærhelsetjenesten jobber enten på fastlegekontor eller i
kommunehelsetjenesten med å tilby hjemmetjenester (The Health Systems and Policy Monitor, 2019b).
Fastlegene er selvstendig næringsdrivende, og i 2017 hadde 97 prosent av fastlegepraksisene avtaler
med General Medical Services (NHS Digital), som ble forhandlet frem mellom British Medical Association
og staten. Avtalen omhandler fordeling av inntekten: ca. 60 prosent fra grunnbeløp som skal dekke
nødvendige tjenester, 15 prosent fra innsatsstyrt betaling for tilleggstjenester som for eksempel vaksiner
til risikogrupper, og 10 prosent fra en valgfri innsatsstyrt ordning (The Commonwealth Fund, 2017).
Fastlegene er ikke lenger pålagt å ha åpent på kveldstid og i helg (noen gjør det fortsatt), med det
forventes at de har avtaler med andre som sikrer at pasientene på listen har tilgang til legehjelp når
fastlegekontoret er stengt.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 63 I år 2000 etablerte NHS flere klinikker hvor pasienter kan møte opp uten å ha avtalt en time på forhånd.
Dette var et tiltak for å øke tilgangen til primærhelsetjenester. Klinikkene er vanligvis bemannet av
sykepleiere og er åpne på dagtid. Klinikkene ble åpnet for å redusere bruken av legevakt eller akuttmottak
for mindre alvorlige problemstillinger (The Health Systems and Policy Monitor, 2019b).
Status og utfordringer
Primærhelsetjenesten trues av høy arbeidsbelastning
Storbritannia står ovenfor utfordringer med å beholde fastleger, og samtidig rekruttere nok arbeidskraft
for å ha kapasitet tilpasset økt arbeidsmengde. Å eie egen praksis forutsetter en langsiktig forpliktelse og
store økonomiske investeringer. For yngre leger som har lavere inntekt og høy gjeld er denne
organiseringen simpelt hen ikke gjennomførbar (Surveyors, n.d.).
Det rapporteres fra fastleger at administrative oppgaver som brev, lab-arbeid, fornying av resepter og
henvisninger tilsvarer en fem ganger større arbeidsmengde, enn tiden med pasienter som daglig er inne til
konsultasjon. I dokumentet Urgent Prescription Manifesto fra 2017 adresserer den britiske legeforeningen
(BMA) et behov for å sette en grense for antall konsultasjoner en fastlege kan ha per dag, men dette har
foreløpig ikke ført frem (BMA, 2018a). Som en konsekvens av fastlegemangel var det i 2018 to ukers
ventetid for å få time hos fastlege, en økning med 13 prosent fra 2017.
Den økte arbeidsmengden er ikke møtt med en tilsvarende økning i antall fastleger, og det er stor forskjell
mellom antall allmennpraktiserende leger og spesialister per innbygger (Eurostat 2017). Antall
sykehusspesialister har økt tre ganger raskere enn fastleger (BMA, NHS England, 2019). I følge BMA vil
over 600 fastlegepraksiser i England legges ned innen 2022 dersom investeringene ikke økes (BMJ,
2018).
Mens totalt antall fastleger synker, øker antall fastleger som er over 55 år (de utgjorde to- tredjedeler i
2018). Nesten halvparten av fastlegene i Storbritannia er over 45 år. I tillegg vurderer 30 prosent av
yngre fastleger å slutte innen de tre neste årene grunnet årsaker som høyre skattenivå (General Medical
Council, 2018) og høy arbeidsbelastning (Doran, 2016).
Lange pasientlister og portvaktfunksjon hindrer kontinuitet i behandlingen
Stadige sammenslåinger og nedleggelser av fastlegekontor er noe av årsaken til økte listestørrelser og økt
arbeidsmengde (BMA, 2018b). Fastlegens funksjon som portvokter inn i spesialisthelsetjenesten ble
introdusert for å bedre koordineringen av helsetjenestenestene og håndtere spesialistmangel ved å
redusere antall henvisninger og regulere ventetiden i spesialisthelsetjenesten (Rotar, Berg, Schäfer,
Kringos, & Klazinga, 2018) . Portvaktfunksjonen fungerer godt, men den utfordrer i økende grad av EUs
forbruksfokuserte lovgivning og politikk. Undersøkelser viser at selv om mange problemstillinger blir løst i
primærhelsetjenesten, så er pasientene mindre fornøyde enn dem som har direkte tilgang til
spesialisthelsetjenesten (Sripa P, 2019).
Reformer og initiativ for møte utfordringer knyttet til kontinuitet og tilgjengelighet
Plan for å beholde eksisterende fastleger og rekruttere nye leger
I 2015 lanserte Storbritannia et omfattende program med ti hovedpunkter for å møte utfordringene med
mangel på arbeidskraft i allmennpraksis (NHS, 2015). Programmet skal gjøre helsevesenet mer robust,
med blant annet en økonomisk tildeling på 40 millioner pund over 4 år. Det inkluderer mentorprogram
mellom yngre og erfarne fastleger, og bistand til å håndtere administrative og driftsrelaterte utfordringer
knyttet til egen praksis. Som en konsekvens av dette programmet, ble flere initiativ og endringer i
fastlegeordningene gjennomført, blant annet økt fokus på fastleger som vurderte å slutte, eller allerede
hadde sluttet som fastlege og fastleger som nærmer seg pensjonsalder. Det gis økonomisk tilskudd og
kursing for å bidra til at fastlegene skal beholde sin praksis. Fastlegene kan delta i ordningen i 5 år, og det

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 64 gjennomføres en årlig evaluering for å sikre at behovene til fastlegen blir møtt, og at fastlegen holder sin
del av avtalen (NHS, n.d.).
Tverrfaglige team som strategi for å øke samhandling
Satsninger på helhetlige helsetjenester i Storbritannia har tre fokusområder: 1) videreutvikling av
primærhelsetjenesten med tverrfaglig samarbeid, 2) danne integrerte team i kommunehelsetjenesten med
utgangspunkt i fastlegepraksiser og 3) fokus på pasienter med høy risiko for sykehusinnleggelse.
Ved signering av ny fastlegeavtale i januar 2019 støttet NHS England opprettelsen av
primærhelsenettverk for å stimulere til samarbeid og redusere risiko for overarbeid og utbrenthet blant
fastlegene. Primærhelsenettverkene er grupper av fastleger som jobber tettere sammen med andre
aktører i primærhelsetjenesten for å gi et helhetlig, lokalt helsetilbud. Langtidsplanen til NHS har som mål
at hele Storbritannia innen 2021 skal tilby en mer helhetlig helsetjeneste, og primærhelsenettverkene vil
utgjøre en sentral rolle for å nå dette målet (NHS England, BMA, 2019).
Skottland har siden 2012 vært involvert i initiativet med økt fokus på helhetlige helsetjenester i
allmennpraksis. Som en del av regjeringens 2020 visjon for helse og sosialtjenester har initiativet «bedre
sammen» blitt lansert. Dette gir fastlegene mulighet til å øke kvaliteten på sine tjenester ved å legge til
rette for samarbeid mellom fastleger (Scottish Government, 2017).
NHS har siden 1998 eksperimentert med oppdeling av pasientgruppene for å gi helhetlige helsetjenester.
Egne praksiser gir tilpassede tjenester til en definert pasientgruppe med sammensatte problemstillinger.
Et eksempel er “Connected Care Segmentation Model” som skal veilede primærhelsetjenestene og
kommunehelsetjenestene ved å dele pasientpopulasjonen i tre: 1) friske pasienter, 2) moderat syke
pasienter og 3) pasienter med komplekse problemstillinger (Rosen, 2018).
Økt kvalitet med innføring av ytelsesbasert finansiering
Storbritannia er et av de første landene som har tatt radikale grep for å øke fastlegenes insentiver for å
tilby mer helhetlige og bedre koordinerte primærhelsetjenester. I 2004 lanserte NHS en ny modell med
ytelsesbasert finansiering, Quality and Outcomes Fremework (QOF). I tillegg til at fastlegene får betalt for
å levere helsetjenester av høy kvalitet skal modellen stimulere til kommunikasjon og økt koordinering
mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Programmet resulterte i økt kvalitet på tjenestene ved å lage
felles prosedyrer for klinisk håndtering av kroniske sykdommer. Initiativet bidro til å redusere uønsket
variasjon i kvalitet på tjenestene mellom fastleger og oppfordret fastlegene til å bruke systematisk
journalføring. Dette har resultert i standardiserte behandlingsforløp som gjør det lettere å behandle
komplekse problemstillinger. På tross av suksessen har det de siste årene blitt vurdert om rammeverket
skal tas bort, grunnet kritikk rundt manglende individuelle tilpasninger til pasienter (Close J, 2018).
4.4.4 Sverige
Organiseringen av helsetjenesten og fastlegeordningen
Sverige har offentlig finansierte helsetjenester med universell helsedekning. Privat helseforsikring, i form
av tilleggsdekning, står for mindre enn 1 prosent av utgiftene. Privat forsikring, primært i form av
bedriftshelsetjenester, kjøpes for å sikre rask tilgang til spesialister og for å unngå lange ventelister. I
2016 hadde omtrent 10 prosent av alle arbeidsaktive personer i alderen 15 til 74 år privat forsikring (The
Commonwealth Fund, 2017).
Organiseringen av primærhelsetjenesten varierer mellom len, men de fleste legesenter eies og drives av
landstinget og allmennleger. Siden landet ikke har noe formelt portvaktsystem inn i
spesialisthelsetjenesten kan pasientene oppsøke sykehuset eller private avtalespesialister direkte uten
henvisning (The Commonwealth Fund, 2017). I primærhelsetjenesten konkurrerer offentlige og private
tilbydere om pasientene, men de kan ikke konkurrere på pris, da pris bestemmes av landstinget.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 65 Det er rundt 1 200 allmennlegepraksiser, hvorav 40 prosent er privateid. Landstinget kontrollerer
etablering av nye private praksiser ved å regulere åpningstider og økonomiske forhold for akkreditering og
betaling (The Commonwealth Fund, 2017).
Siden 2010 har det vært etableringsfrihet for allmennleger som er godkjent av landstingene. Innbyggere
kan registrere seg hos enhver offentlig eller privat lege som er godkjent av det lokale landstinget; de fleste
registrerer seg som pasient ved et legesenter fremfor enkeltlege. Pasienter kan få time på et legesenter
uten å være registret pasient (The Health Systems and Policy Monitor, 2019a).
Selv om det ikke er noe formelt portvaktsystem, er allmennleger eller sykepleiere i
kommunehelsetjenesten vanligvis det første kontaktpunktet for pasienter. Sykepleierne drar regelmessig
på hjemmebesøk, spesielt til eldre (The Commonwealth Fund, 2017). Den vanligste organiseringen av
primærhelsetjenesten i Sverige er teambasert med fire til seks fastleger, sykepleiere, jordmødre,
fysioterapeuter, psykologer og gynekologer på samme helseklinikk. Privat legepraksis med bare en
fastlege eksisterer, men er sjeldne (The Health Systems and Policy Monitor, 2019a). Legekontorene er
pålagt å gi behandling utenfor normal kontortid, og ofte samarbeider 3-5 praksiser i nærheten av
hverandre om dette. Pasientene som er registrert på legekontoret kan i dette tidsrommet få råd av
fastleger og sykepleiere på telefon eller internett.
Fastlegene lønnes med en kombinasjon av fastbeløp for sine registrerte pasienter (80-95 prosent av total
inntekt), betaling per konsultasjon (5-18 prosent) og ytelsesrelatert betaling (0-3 prosent) for å oppnå
kvalitetsmål på områder som pasienttilfredshet, omsorgskoordinering, kontinuitet, innmelding i nasjonale
registre og etterlevelse av evidensbaserte retningslinjer (The Commonwealth Fund, 2017).
Status og utfordringer
Mangel på kontinuitet og koordinering av helsetjenestene
I Sverige har nesten 40 prosent av pasientpopulasjonen enten «aldri besøkt» eller «besøkt fastlegen 1-2
ganger» det siste året. På grunn av fravær av et pasientregistreringssystem og et formelt portvaktsystem,
kan pasienter gå direkte til spesialister. Pasientene ender ofte opp med legevakten som det første
kontaktpunktet (Vårdanalys, 2017).
Regionale myndigheter kontrollerer bruk av spesialisthelsetjenester gjennom ulike tiltak. I flere landsting
har helseklinikkene økonomisk ansvar for pasientenes legemiddelutgifter, besøk hos andre
primærhelsetjenester og diagnostiske prosedyrer som er inkludert i legesenterets kontrakt. Gjennom
redusert skatt, blir de indirekte økonomisk belastet for besøk i spesialisthelsetjenesten. I tillegg betaler
pasientene en høyere egenandel hvis de går til spesialist uten henvisning (Iversen T, 2016). Imidlertid
ønsker et økende antall partier i Sverige nå en nasjonal reform for primæromsorgen med registering hos
fastlege (Sveriges läkarförbund , 2018).
OECDs fremhever i sin vurdering av kvaliteten på helsevesenet i Sverige koordinering mellom sykehus,
primærhelsetjenester og sosiale tjenester som en av hovedutfordringene. Sverige er preget av et
desentralisert helse- og sosialomsorgssystem. For det første er det delt mellom tre forskjellige politiske
aktører: regjeringen, kommunene og fylker (len), som alle har sine egne skatteregler. For det andre har
len og kommunene betydelig frihet til å organisere seg etter egne forutsetninger. Desentraliseringen
skaper flere og geografisk spredte aktører som må koordineres med hverandre (Nilsson, 2016). Mangel på
en sentral styring og et stort antall uavhengige tilbydere har ført til at det i primærhelsetjenesten brukes
flere ulike datasystemer. Disse systemene er i liten grad tilrettelagt for deling av informasjon mellom ulike
aktører i helsevesenet, og dette kan svekke kvaliteten på tjenestene (OECD, 2016b).
Legetettheten varierer mellom svenske len. De fleste allmennlegene finnes i de tre største byene, mens de
nordlige regionene har utfordringer med rekruttering. Allmennlegene bruker mye tid på dokumentasjon og
administrasjon, 36 prosent av legene rapporterer at de ofte eller veldig ofte utfører oppgaver som ikke er
relatert til yrket sitt. En femtedel av allmennlegene har vært sykemeldt grunnet stress, og hver tredje

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 66 allmennlege har vurdert å slutte på grunn av stor arbeidsmengde. Antall studieplasser på medisinstudiet
økes ikke i samme tempo som etterspørselen etter allmennleger i Sverige. For å håndtere utfordringer
knyttet til regionale forskjeller i fordelingen av helseklinikker og allmennleger, har de tynt befolkede
regionene i Sverige blitt stadig mer avhengige av vikarleger de siste to tiårene. Dette reduserer
kontinuiteten i tjenestene og svekker pasientsikkerheten (West, 2016).
Det er en utfordring å skape et godt læringsmiljø for studenter som skal inn i primærhelsetjenesten
(Cederberg, 2018). Allmennlegene på helseklinikkene har i gjennomsnitt mindre enn én time intern
opplæring i uken, og hver sjette lege har ingen intern opplæring (SLF, 2018).
Antallet leger utdannet i utlandet har økt raskt det siste tiåret (en stor tilstrømning fra Tyskland, Polen og
Irak). Mer enn én av fire leger (27 prosent) har utdannelse eller arbeidserfaring fra utlandet hvorav 15
prosent av disse er svenske statsborgere som har studert i utlandet (OECD, 2017c).
Pasienttilfredshetsundersøkelse og kvalitetsindikatorer peker på utfordringer
I følge pasienterfaringsdata skårer Sverige lavest av 12 land på spørsmål om hvorvidt pasienten opplever
informasjon fra legen som forståelig, og de føler ikke at de deltar i beslutninger som angår dem (OECD,
2016a). En tredjedel eller flere av pasientene i Sverige rapporterer at de må vente minst seks dager før de
får time hos lege eller sykepleier (The Commonwealth Fund, 2016).
Reformer og initiativ for møte utfordringer knyttet til kontinuitet og tilgjengelighet
Etablering av pasientforløp for å fremme koordinering av helsetjenestene
Sverige har eksperimentert med diagnosebaserte modeller, helhetlige pasientforløp og tilpassede tilbud
for eldre med hensikt å knytte sammen primærhelsetjenester, sykehustilbud og øvrige sosialtjenester.
Andre tiltak som muliggjør effektiv bruk av ressurser er avtaler og justering av insentiver (WHO, 2016). Et
eksempel er Norrtälje-modellen som endret finansiering og organisering av helse- og sosialomsorgen for å
gi mer koordinerte helsetjenester til eldre mennesker med sammensatte behov (Bäck MA, 2015).
Investering i infrastruktur for effektiv datautveksling
Sverige har arbeidet med en nasjonal plattform for utveksling av helseinformasjon for å gi pasienter og
leger økt tilgang til pasientdata. Plattformen ble bygd for å integrere lokale og regionale EPJ-løsninger i et
enkelt, virtuelt, nasjonalt EPJ-system. Landsdekkende tilgang til plattformen gjør det mulig å få tilgang til
informasjon i alle EPJ-systemer gjennom et enkelt tilkoblingspunkt og et enkelt API. Ved å bygge videre på
fundamentet som allerede er på plass, i stedet for den nasjonale informasjonsutvekslingsmodellen, har
den svenske regjeringen en visjon om å bli verdensledende innen e-helse innen 2025 (Government Offices
of Sweden, 2016). I henhold til visjonen er den nye strategien rettet mot koordinering og kommunikasjon
mellom interessenter i helsevesenet, implementering av standarder for utveksling av helseinformasjon og
oppretting av nasjonale medikamentlister som bidrar til å øke pasientsikkerheten.
Fremtidige planer for å sikre kontinuitet i helsetjenestene
Den svenske regjeringen vedtok i mars 2017 å opprette et prosjekt for bedre koordinering av
helsetjenester. Prosjektet hadde mandat til å bruke forslagene i rapporten "Effektiv helsehjelp", inkludert
en samlet oppfølging og evaluering av helsetjenestene, se på muligheten for å begrense antall pasienter
som er oppført hos allmennlege og muligheten for å begrense antall ganger per år en pasient kan velge å
bytte lege. For å sikre et godt allmennlegetilbud foreslår rapporten at staten skal finansiere 1250
spesialiststillinger i allmennmedisin i perioden 2019–2027 (Statens Offentliga Utredningar, 2018). I den
tredje delen av rapporten som ble utgitt i juni 2019, er det ytterligere veiledning om samarbeidsområder,
kompensasjonssystemer og forebyggende arbeid for å styrke svensk primæromsorg og næromsorg på
lang sikt (Regeringskansliet, 2019).

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 67 Registerdata, statistikk og annet tallmateriale
Helsedirektoratet publiserer statistikk over utviklingen i flere sentrale forhold, herunder kjønns- og
alderssammensetningen til fastlegepopulasjonen, vikarbruk, legeløse lister og antall fastlegelister med
åpne plasser på listen. Slike bakgrunnsvariabler er nyttige indikatorer for å kunne vurdere endringer i
situasjonen i fastlegeordningen.
Fra Helsedirektoratet har vi fått uttrekk fra Fastlegeregisteret for perioden 2010-2019, som vi har
benyttet til å undersøke geografiske forskjeller i andelen spesialister, listelengde, samt utbredelsen av
fastlønnsavtaler og forskjeller mellom fastlønnede og selvstendige næringsdrivende. Vi har også mottatt
uttrekk fra KUHR over antall konsultasjoner per fastlege per uke, som vi har benyttet til å undersøke
forskjeller mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende leger med fastlegeavtale.
Vi har gjennomført en rekke statistiske analyser for å teste mulige forklaringsvariabler og sammenhenger.
Vi har også sett hen til andre undersøkelser som eksempelvis SSBs undersøkelse av fastlegers inntekter og
kostnader (Statistisk sentralbyrå, 2019a). Der våre analyser har pekt i samme retning som eller bekreftet
tidligere studier, har vi valgt å basere oss på sekundærkilder fremfor å dokumentere egne analyser. Der vi
har funn på områder som tidligere i begrenset grad er belyst, har vi valgt å gi en utdypende beskrivelse av
funnene. Det mest interessante funnet i så måte, er resultatene fra våre undersøkelser av varigheten av
fastlegeavtalene, og om sluttetilbøyeligheten til fastlegene har endret seg over tid. Analysene basert på
registerdata viser at flere fastleger slutter etter kort tid nå, enn de gjorde tidligere. Resultatene stemmer
overens med funn fra andre kilder, herunder intervju og spørreundersøkelser blant fastleger og
kommuner. Vi anser dette som vårt viktigste funn fra våre undersøkelser basert på registerdata og
statistikk, og starter derfor med en presentasjon av analysen av sluttilbøyelighet. Deretter presenterer vi
deskriptiv statistikk og sammenhenger som gir nyttig bakgrunnsinformasjon om fastlegeordningen. Til
slutt ser vi litt mer detaljert på fastlegenes økonomiske rammebetingelser og inntjening enn det som er
gjort tidligere i rapporten.

5.1 Varighet av fastlegeavtalen – sluttetilbøyeligheten blant
fastleger øker

Kontinuitet i lege-pasient-forholdet er regnet som en viktig faktor for kvalitet i tjenesten. En studie fra
2015 har undersøkt om varigheten av fastlegeavtalene varierer med legens kjønn og alder,
kommunestørrelse og listelengde (Brandstorp, Gaski, & Abelsen, 2015). Basert på data fra
fastlegeordningen ble opprettet i 2001 og frem til 2014 finner de at median varighet av en fastlegeavtale i
2014 var 5,9 år for hele landet, men kun 2,75 år i de minste kommunene med under 2.000 innbyggere. I
de største kommunene med over 50.000 innbyggere, var median varighet av en fastlegeavtale 8,37 år,
altså tre ganger så lang varighet som i de minste kommunene. Studien finner videre at utskiftingsandelen
hos fastlegene har økt i løpet av undersøkelsesperioden og at de fleste leger som avslutter en
fastlegeavtale mens de er i arbeidsfør alder, forsvinner til annet enn en fastlegejobb.
I tillegg til å ha betydning for kvaliteten, kan høy utskiftingstakt blant fastlegene være et symptom på
misnøye med jobben blant fastlegene. Videre kan det bidra til rekrutteringsutfordringer for kommunen.
Den ovennevnte forskjellen mellom median varighet av fastlegeavtalene i små og store kommuner
stemmer overens med våre funn fra spørreundersøkelsen til kommunene om at mange små kommuner
(men viktigere: usentrale) har hatt rekrutteringsutfordringer over lengre tid, mens store (sentrale)
kommuner har klart seg fint, opp til nylig.
Basert på registerdata fra Fastlegeregisteret har vi benyttet Weibulls regresjon til å analysere
sluttesannsynligheten basert på fastlegeavtalene inngått mellom 2010-2018. Vi finner at sannsynligheten
for å slutte etter kort tid som fastlege har økt fra 2010-2018, både i sentrale og usentrale strøk. De

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 68 empiriske funnene støtter altså opp under konklusjonen om at rekrutteringsproblemene har økt de siste
årene.
Viser til vedlegg D for nærmere beskrivelse av metoden.
Figuren under illustrerer et av hovedresultatene fra Weibull-analysen, som viser at en større andel av
fastlegene slutter etter kort tid nå enn før. Antall år fra avtalestart måles langs den horisontale aksen.
Andelen avtaler som fremdeles er vedvarende ved det tidspunktet, kan leses av på den vertikale aksen.
Den øverste kurven viser den estimerte overlevelsesandelen blant fastlegeavtalene inngått i 2010; 4 år
etter avtalesoppstart har andelen fremdeles vedvarende avtaler falt til ca. 0,85. Det vil si at ca. 15
prosent av fastlegene med oppstart i 2010 sluttet innen 4 år. Den nederste kurven viser den estimerte
overlevelsesandelen blant fastlegeavtalene inngått i 2018; 4 år etter avtaleoppstart har andelen
fremdeles vedvarende avtaler falt til under 0,5, som vil si at over 50 prosent av fastlegene med oppstart i
2018 estimeres å slutte innen 4 år. Den empiriske analysen basert på registerdata for fastlegeavtaler
inngått mellom 2010-2018 finner altså en betydelig økning i sluttetilbøyeligheten blant fastleger i løpet av
perioden.
F IGUR 5.1: AVTALETIDSPUNKT .F IGUREN ER BASERT PÅ ESTIMATENE FRA WEIBULL -REGRESJONSANALYSEN OG VIL AVVIKE NOE FRA
FAKTISKE SLUTTEANDELER PER ÅR
5.2 Kjennetegn ved fastlegeordningen basert på statistikk
Videre i dette delkapitlet presenterer vi deskriptiv statikk basert på registerdata og annen statistikk. Noen
av funnene følges opp i spørreundersøkelsene som presenteres senere i kapitlet. Statistikken inngår i
evalueringsgrunnlaget og brukes i evalueringens samlede analyser.
5.2.1 Gjennomsnittlig antall konsultasjoner per uke per fastlege
En typisk uke har en selvstendig næringsdrivende fastlege ca. 60 konsultasjoner, fordelt på fire eller fem
kurative dager, som betyr 12-15 konsultasjoner per dag. Fastlønnede fastleger har i gjennomsnitt
halvparten så mange konsultasjoner per uke. Registerdataene gir ikke opplysninger om fastlønnede
arbeider færre kurative dager og har flere timer kommunalt arbeid, om de bruker lengre tid per pasient

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 69 og/eller arbeider kortere dager. I spørreundersøkelsen til fastlegene i forbindelse med denne
evalueringen, kartla vi imidlertid antall kurative dager og har estimert antall timer kommunalt legearbeid
per uke (Vedlegg A).
Tabellen under viser gjennomsnittlig og median antall konsultasjoner en normal uke i 2018 (uke 9) for
ulike kategorier fastleger. Fastleger under 35 år har ca. 10 konsultasjoner færre i uken enn de eldre og
mer erfarne fastlegene. Den samme forskjellen finner vi mellom spesialister i allmennmedisin og ikke-
spesialister. Videre har menn i snitt ti konsultasjoner flere i uken enn kvinner. Antall konsultasjoner per uke per fastlege
Gjennomsnitt Median
Antall konsultasjoner per uke 2018 5759
Antall konsultasjoner i uke 9 2018 (som eksempel på normal uke) 5858 Fastlegens alder
0-34 år
4949
35-54 år 6059
55 år og over 6061 Fastlegens kjønn
Mann
6262
Kvinne 5252 Spesialisering
Spesialist i allmennmedisin
6363
Ikke spesialist 5152 Avlønningsform
Selvstendig næringsdrivende
6162
Fastlønnede 3132
T ABELL 5.1:GJENNOMSNITT OG MEDIAN ANTALL KONSULTASJONER PER LEGE I UKE 92018 (KUHR)
Konsultasjoner hos fastlegen
Tabell 5.2 nedenfor viser konsultasjoner hos fastlegen per 1.000 innbyggere fra 2012-2018 (Statistisk
sentralbyrå, u.d.(a)) Totalt sett har antall konsultasjoner økt med 1 prosent fra 2012–2018. Det er
imidlertid forskjeller på hvilke typer konsultasjoner fastlegen har. Mens konsultasjoner for blant annet
høyt blodtrykk og hjertesykdom har sunket med henholdsvis 15 prosent og 38 prosent, har forebyggende
kontakt økt med 67 prosent i samme tidsperiode. Konsultasjoner for psykisk sykdom eller lidelser har økt
med 8 prosent og er i 2017 den største kategorien og representerer 10 prosent av alle konsultasjonene i
2017. Det er også denne kategorien som har hatt størst økning fra 2012-2018 målt i antall konsultasjoner
per 1.000 innbygger. I vurderingen av endringer over tid, er det relevant å både se prosentvis endring, og
de absolutte endringene. Forebygging har eksempelvis en høy prosentvis endring, men økningen
representerer kun 30 konsultasjoner per 1.000 innbygger. Psykisk sykdom eller lidelser har om lag samme
absolutte økning målt i konsultasjoner per 1.000 innbygger, men får en lavere vekst målt i prosent som
følge av et høyere utgangspunkt i 2012.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 70 T
ABELL 5.2:KONSULTASJONER HOS FASTLEGEN .
T ABELLEN VISER UTVIKLINGEN I KONSULTASJONER PER 1000 INNBYGGERE HOS FASTLEGEN FRA 2012-2018.DEN TOTALE ANDELEN
KONSULTASJONER HAR ØKT MED 1 PROSENT , MEN DET ER VARIASJONER I HVILKE TYPER KONSULTASJONER SOM BLIR BENYTTET
(S TATISTISK SENTRALBYRÅ , U .D .( A))
Gjennomsnittlig var en person 2,7 ganger hos fastlegen i løpet av 2018. Det er relativt små geografiske
forskjeller – der Hedmark, Buskerud og Østfold har høyeste frekvens med 2,9 konsultasjoner per person,
mens Oslo er lavest med et gjennomsnitt på 2,4 konsultasjoner per person (Statistisk sentralbyrå, u.d.(b)).
Variasjonene kan delvis skyldes befolkningssammensetningen i kommunen, og delvis det stedlige tilbudet
av helsetjenester utenfor fastlegeordningen som tilbyr likeartede tjenester som fastlegene.
Menn hadde i 2018 gjennomsnittlig 2,2 konsultasjoner hos fastlegen, mens kvinner hadde 3,1.
Innvandrere har noe færre konsultasjoner per person enn den øvrige befolkningen. I 2018 hadde
innvandrere 2,5 konsultasjoner per person og norskfødte med innvandrerforeldre hadde 2,0
konsultasjoner per person (Statistisk sentralbyrå, u.d.(c)). Over tid har antall konsultasjoner økt fra 2,5 i
2010 til 2,7 i 2018. Dette tilsvarer en økning i antall konsultasjoner på 8 prosent, gitt samme antall
pasienter på listen.
Som Figur 5.2 og Figur 5.3 nedenfor viser er det til dels stor variasjon i hvor ofte enkeltpersoner er hos
fastlegen, og alderen har mye å si for hvor ofte man besøker legen (Statistisk sentralbyrå, u.d.(b)). Konsultasjoner per 1 . 000 innbyggere
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Prosentvis
endring 2012 -
2018
Alle diagnoser 2 644 2 611 2 638 2 633 2 649 2 681 2 682 1 %
Luftveisinfeksjoner,
inkl. ørebetennelse 272 244 230 239 244 250 247 - 9 %
Lokale smerter og
betennelser 213 216 220 221 220 223 218 2 %
Ryggproblemer 94 94 97 98 97 99 97 3 %
Generelle smerter og
muskelplager 36 36 36 37 37 38 36 %
Ledd - og
giktsykdommer 56 56 57 58 59 58 54 - 4 %
Psykisk sykdom eller
lidelse 255 254 259 263 267 275 283 11 %
Atopi, astma, allergi
eller eksem 83 82 87 86 87 90 89 7 %
Høyt blodtrykk 125 123 116 110 108 107 106 - 15 %
Hjertesykdom 14 7 139 128 118 108 99 92 - 37 %
Diabetes 66 65 67 68 69 72 71 8 %
Kreft 35 36 37 39 40 40 41 17 %
Underlivsplager hos
kvinner 36 37 38 37 37 39 40 11 %
Funksjonelle mage -
tarmplager 96 98 102 101 104 106 107 11 %
Hudinfeksjoner 50 50 52 52 51 52 53 6 %
Ulykker og skader 85 86 88 87 89 90 92 8 %
Medfødt sykdom
eller feil 5 5 5 5 5 5 5 %
Svangerskap, fødsel,
prevensjon 109 106 104 104 102 100 100 - 8 %
Frykt for sykdom 16 17 17 16 16 16 16 %
Administrativ
kontakt 46 45 53 55 60 56 65 41 %
Forebygge nde
kontakt 45 66 73 74 75 78 75 67 %
Andre diagnoser 773 755 774 766 774 789 796 3 %

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 71 F
IGUR 5.2: FIGUREN VISER ANDELEN AV BEFOLKNINGEN SOM HADDE HENHOLDSVIS KONSULTASJONER ,1-2 KONSULTASJONER ,3-4
KONSULTASJONER ELLER 5 ELLER FLER KONSULTASJONER I LØPET AV 2018(STATISTISK SENTRALBYRÅ , U .D .( B)) F
IGUR 5.3: FIGUREN VISER GJENNOMSNITTLIG ANTALL KONSULTASJONER FORDELT PÅ ALDER I 2018(STATISTISK SENTRALBYRÅ ,
U .D .( B))
Figur 5.3 viser gjennomsnittlig antall konsultasjoner fordelt på aldersgruppe i 2018. Det er en trend at
personer har flere konsultasjoner jo eldre de blir, med unntak for de aller eldste og aller yngste. Med en
aldrende befolkning vil en større andel av befolkningen komme i alderskategorier som har behov for
hyppigere besøk hos legen. Sykehjem har egen lege, mens hjemmeboende eldre og beboere i aldersboliger
må bruke fastlegen. En nedbygging av institusjonstilbudet, kombinert med en aldrende befolkning og flere
hjemmeboende eldre, vil derfor potensielt øke etterspørselen etter konsultasjoner hos fastlege, isolert
sett.
5.2.2 Legeløse fastlegelister, åpne lister og vikarbruk
Over 50.000 nordmenn står på en fastlegeliste uten fast lege, som følgelig betjenes av vikarer. Andelen
legeløse lister har økt de siste par årene, fra like over 1 prosent våren 2016 til 2 prosent ved utgangen av
2018 (Figur 5.4). Kolonnen lengst til høyre i Tabell 5.3 viser at det er geografiske variasjoner: Over 8
prosent av listene i Troms mangler lege, mens under en halv prosent av listene i Østfold mangler lege.
Innbyggerne skal kunne velge fastlege og stå fritt til å bytte lege. En praktisk forutsetning for at dette skal
være en reell mulighet er at fastlegene i nærheten har åpne lister, det vil si plass til flere pasienter på sin 0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
Andel personer med 0
konsultasjoner hos fastlege (prosent) Andel personer med 1-2
konsultasjoner hos fastlege (prosent) Andel personer med 3-4
konsultasjoner hos fastlege (prosent) Andel personer med 5 eller
flere konsultasjoner hos fastlege (prosent)Andel av befolkningen 0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
Alle
aldre 0-5 år 6-15 år 16-19
år20-29
år 30-49
år 50-66
år 67-79
år 80-89
år 90 år
eller
eldre
Gjennonsnittlig antall konsultasjoner
Alder

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 72 liste. Om dette er tilfellet varierer fra fylke til fylke. Tabell 5.3 viser at antall kommuner i hvert fylke der én
eller færre fastleger (lister uten fast lege ekskludert) hadde åpen liste (ledige plasser). Av landets 422
kommuner har 94 av dem kun én fastlege med åpen liste i kommunen og 40 kommuner har ingen åpne
lister.
Andel vikariater på fastlegelister har økt betydelig de siste to årene. I slutten av 2016 var antall
fastlegepraksiser som hadde vært betjent av vikarer i løpet av siste kvartal på 12 prosent. Andre halvår
2018 var denne andelen økt til 21 prosent Å bli registrert som vikariat innebærer minst 20 prosent stilling
og en varighet på 1 måned eller lengre (Helsedirektoratet, 2019a).
F IGUR 5.4UTVIKLINGEN OVER TID I PROSENTANDELEN LEGELØSE LISTER .K ILDE :S TYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN ,4. KVARTAL
2018. HELSEDIREKTORATET .Fylke Åpne lister Legeløse lister
Antall kommuner med ingen
fastleger med åpne lister Antall kommuner med kun
én fastlege med åpen liste Prosentandel lister uten fast
lege
Østfold 3 2 0.4
Akershus 2 0.8
Oslo 0.6
Hedmark 1 4 3.8
Oppland 4 4.2
Buskerud 1 2 1.2
Vestfold 0.5
Telemark 2 4 2.4
Aust - Agder 3 4 0.9
Vest - Agder 2 1.7
Rogaland 1 7 1.5
Hordaland 2 8 1.1
Sogn og Fjordane 5 3.6
Møre og Romsdal 2 13 3.4
Trøndel ag 6 18 3.4
Nordland 10 13 7.1
Troms 5 3 8.1
Finnmark 2 5 2.1
Hele landet 40 94 2.0
T
ABELL 5.3:(HELSEDIREKTORATET ,2019 A) 0,0
 0,5
 1,0
 1,5
 2,0
 2,5Prosenatndel legeløse lister

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 73 5.2.3
Andel spesialister i allmennmedisin
Fra 2017 er spesialisering i allmennmedisin obligatorisk for alle leger i allmennpraksis. Andelen fastleger
som er spesialister i allmennmedisin blir gjerne sett på som en kvalitetsindikator.
60 prosent av fastlegehjemlene var besatt av en spesialist ved inngangen til 2019. Det er betydelige
geografiske variasjoner i Norge i andelen spesialister i allmennmedisin blant fastlegene. Generelt finner vi
at andelen spesialister er høyere i større kommuner og mer sentrale kommuner. I de minste kommunene
med under 5.000 innbyggere har under 40 prosent spesialisering mot 67 prosent blant fastlegene i de
største kommunene på over 20.000 innbyggere. Andel spesialister i allmennmedisin per 1. januar 2019
Kategorier Andel spesialister Antall spesialister Antall fastlegehjemler
Tota lt 0.60 2968 4928
Kommunestørrelse
1 (0 - 4999 innbyggere) 0.40 266 662
2 (5000 - 19999) 0.54 734 1354
3 (20 000 og fler) 0.67 1968 2912
Sentralitet
1 (mest sentrale) 0.72 636 856
2 0.68 765 1122
3 0.62 746 1207
4 0.53 495 933
5 0.43 248 566
6 (minst sentrale) 0.32 78 244
Fylke
Akershus 0.63 317 498
Aust - Agder 0.72 81 113
Buskerud 0.59 150 255
Finnmark 0.39 43 109
Hedmark 0.55 106 191
Hordaland 0.57 273 479
Møre og Romsdal 0.55 150 271
Nordland 0.46 130 278
Oppland 0.58 115 197
Oslo 0.72 397 529
Rogaland 0.62 260 408
Sogn og Fjordane 0.46 66 142
Telemark 0.51 86 170
Troms 0.55 114 204
Trøndelag 0.61 266 439
Vest - Agder 0.66 120 181
Vestfold 0.63 133 210
Østfold 0.63 161 254
T
ABELL 5.4:TABELLEN VISER ANDELEN OG ANTALLET SPESIALISTER I ALLMENNMEDISIN I HVERT FYLKE OG I KATEGORIER AV KOMMUNER
ETTER KOMMUNESTØRRELSE OG SENTRALITET , BASERT PÅ FASTLEGEREGISTERET PER 1. JANUAR 2019
5.2.4 Listelengde blant selvstendig næringsdrivende og fastlønnede
Gjennomsnittlig listelengde har falt fra ca. 1.200 i 2005 til ca. 1.100 i 2018. I gjennomsnitt har kvinnelige
fastleger over 100 personer færre på sine lister enn gjennomsnittet for mannlige fastleger. Videre har
fastlønnede fastleger betydelig kortere lister enn selvstendig næringsdrivende. Tabellen under viser
utviklingen i gjennomsnittlig listelengde og median listelengde over tid for henholdsvis fastlønnede og
selvstendig næringsdrivende. I 2010 var median listelengde 1.195 blant selvstendig næringsdrivende og
815 blant fastlønnede. I 2019 er median listelengde redusert til 1.144 blant næringsdrivende og 672

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 74 blant fastlønnede. Det har altså vært en større reduksjon i listelengde blant fastlønnede enn blant
næringsdrivende, både i absolutte tall og prosentvis. Antall fastleger Antall hjemler Gj.snitt listelengde Median listelengde
Tidspunkt Fastlønn Næringsdrift Fastlønn Næringsdrift Fastlønn Næringsdrift Fastlønn Næringsdrift
01.01.2010 258 3799 267 3908 838 1195 815 1195
01.01.2011 2 43 3880 251 4000 837 1188 798 1193
01.01.2012 227 3974 237 4093 838 1183 799 1188
01.01.2013 223 4059 234 4196 813 1175 791 1187
01.01.2014 210 4189 220 4331 814 1155 783 1181
01.01.2015 207 4311 215 4432 817 1138 766 1161
01.01.2016 207 4388 210 4477 819 1134 772 1144
01.01.2017 223 4434 244 4521 784 1129 745 1135
01.01.2018 556 4201 577 4280 701 1150 692 1150
01.01.2019 619 4186 652 4276 682 1146 672 1144
T
ABELL 5.5:LISTELENGDE BLANT SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE OG FASTLØNNEDE
Fastlønnsavtaler er mer utberedt i distriktene enn i sentrale strøk. Listelengden er typisk betydelig kortere
i usentrale kommuner med få innbyggere enn i sentrale strøk med større pasientgrunnlag. Tabell 5.6 viser
gjennomsnittlig og median listelengde per januar 2019 etter kommunens sentralitet for henholdsvis
fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fastleger. For næringsdrivende fastleger er det svært stor
forskjell i listelengde mellom sentralitet 1 og sentralitet 6; median listelengde er 555 personer høyere i
sentralitet 1 enn sentralitet 6. Blant fastlønnede fastleger er denne tendensen til kortere liste jo mer
usentral mindre tydelig; den gjør seg gjeldende fra sentralitet 3 til 6, men ikke sentralitet 1 og 2. Tabellen
viser at fastlønnsavtaler er lite utbredt i kommuner med sentralitet 1 og 2, med kun rundt 30 fastlønnede
innenfor hvert av disse sentralitetskategoriene, og at listelengden blant disse fastlønnede er svært kort
sammenliknet med de selvstendig næringsdrivende i samme sentralitetskategori, men også forholdsvis
kort sammenliknet med fastlønnede i noe mindre sentrale områder.
Vi har undersøkt hvilke faktorer som har størst betydning for listelengden når geografi, fastlegens kjønn
og avtaleform tas hensyn til samtidig. Basert på en lineær regresjonsanalyse av listelengden per januar
hvert år for samtlige fastleger i perioden 2010-2018 – der vi kontrollerer for sentralitet,
kommunestørrelse, fastlønn vs. selvstendig næringsdrivende, årstall, varighet av fastlegeavtalen, kjønn,
om fastlegen er spesialist i allmennmedisin og legens alder – finner vi at listelengden i stor grad henger
sammen med kommunens sentralitet; en fastlege i en kommune med sentralitet 1 er estimert å ha 380
flere på listen enn en fastlege i kommuner med sentralitet 6, altså betydelig lengre liste i sentrale strøk.
Kommunestørrelse har også betydning; listelengden estimeres til 180 personer lengre i kommuner med
over 20.000 innbyggere sammenliknet med kommuner med under 5.000 innbyggere.
Differansen i listelengde mellom fastlønnede og næringsdrivende estimeres til 170 personer når vi
kontrollerer for sentralitet, kommunestørrelse med videre. Antall års erfaring som fastlege har betydning
for listelengden; ti års lengre erfaring estimeres å utgjøre en forskjell i listelengde på 180 personer.
Spesialister i allmennmedisin estimeres å ha i ca. 20 personer flere på listen enn fastleger uten
spesialisering.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 75
 Antall fastleger Antall hjemler Gj.snitt listelengde Median listelengde

Fastlønn
 Næringsdrift
 Fastlønn
 Næringsdrift
 Fastlønn
 Næringsdrift
 Fastlønn
 Næringsdrift
Sentralitet 1 33 819 822 34 792 1350 659 1300
Sentralitet 2 30 1086 1091 31 544 1233 402 1231
Sentralitet 3 53 1137 1153 54 812 1133 798 1131
Sentralit et 4 144 752 782 151 764 1000 810 995
Sentralitet 5 193 354 365 201 670 845 694 845
Sentralitet 6 167 54 63 181 590 719 594 745
T
ABELL 5.6:LISTELENGDE FORDELT PÅ ULIKE KOMMUNESENTRALITETER
5.2.5 Takstbruk

Ved hjelp av KUHR-data har vi også sett på takstbruk hos fastlegene.
Tunge takster
Noen pasientgrupper og aktiviteter er mer krevende, og tar lengre tid enn andre. Det finnes ingen
uttømmende liste for hvilke takster som gjelder for tunge pasientgrupper, men for å se en indikasjon på
hvordan slike aktiviteter fordeler seg på legebestanden har vi definert følgende takster som «tunge». Nervesykdommer og sinnslidelser (600-takstene)
Individuell, strukturert veiledning relatert til kosthold og/eller fysisk aktivitet for pasienter med
høyt blodtrykk, sykelig overvekt (BMI>30) eller diabetes 2 (takst 101) Utfylling av Noklus-diabetesskjema og innsending av opplysninger til Diabetesregister for voksen
(takst 109a og 109b) Systematisk legemiddelgjennomgang (takst 2ld)
Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege (takst 11ad)
Tillegg ved sykebesøk til egne pasienter med kronisk, alvorlig sykdom (takst 11e).
Møtegodtgjørelse med reisetid når legen deltar i tverrfaglige samarbeidsmøter (takst 14)
Deltakelse i dialogmøte (takst L36/L36d)
Tunge takster ble i snitt utløst 0,4 ganger per person i 2018. Grafene viser at tunge takster blir brukt mer
i de største kommunene med over 20.000 innbyggere.

F IGUR 5.5GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TUNGE TAKSTER FORDELT PÅ KOMMUNENES INNBYGGERTALL 2018

Fastlegene gjør mer på hver konsultasjon enn tidligere
Fra 2013-2018 har antallet tunge takster i gjennomsnitt økt med 18 prosent per person.
Texmon (2018) finner liknende tendenser. Hun ser på kompleksiteten av takster ved å vekte takstene med
høyest kroneverdi tyngst. Her viser det seg at bruken av komplekse takster har økt betydelig fra 2010 til
 0,33
0,39
0,41
0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0 - 4999 5000 - 19 999 20 000 +Gjennomsnittlig bruk av
tunge takster
Antall innbyggere

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 76 2017. Texmon viser videre at taksten som utløses ved ekstra medgått tid, som har vært i bruk hyppig. I
2010 ble den brukt ved nokså nøyaktig en tredel av konsultasjonene, mens den tilsvarende andelen i 2017
var oppunder 40 prosent (Texmon, 2018). Disse faktorene tyder på at arbeidsomfanget per konsultasjon
har økt.

5.3 Fastlegenes økonomiske rammebetingelser
5.3.1 Legenes inntjeningsgrunnlag

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som er fastlegenes inntekter, kostnader og resultat ettersom de
organiserer fastlegekontorene sine på ulike måter, og kan ha kommunale bi-stillinger eller andre
inntektsgrunnlag i tillegg til det å være fastlege. SSB har, på oppdrag fra Helse- og
omsorgsdepartementet, forsøkt å regne ut inntekten til privatpraktiserende leger med formål om å lage et
grunnlagsmateriale som kan være til hjelp i forhandlingene for fastleger våren 2019 (Statistisk
sentralbyrå, 2019a). Det var 4.741 fastleger per 31. desember 2017. De hadde en gjennomsnittlig
bruttoinntekt på nesten 1,5 millioner kroner dette året. I perioden fra 2014 til 2017 har fastlegenes
bruttoinntekt i gjennomsnitt økt med 100.000 kroner, men justert for inflasjon har det ikke vært vekst i
realinntekten i perioden.
Inntektene til den enkelte fastlegen varierer. 90 prosent av fastlegene har en bruttoinntekt mellom
800.000 kroner og 2,6 millioner kroner, mens fem prosent tjener mindre enn 800.000 kroner og fem
prosent tjener mer enn 2,6 millioner kroner.
SSBs rapport viser at inntektene varierer ut ifra ulike forhold Bruttoinntekt øker med listelengden
Bruttoinntekten ser også ut til å øke med alder
Kommunestørrelse ser derimot ikke ut til å ha vesentlig betydning for fastlegenes bruttoinntekter.
Rapporten Inntekts- og kostnadsundersøkelsen for driftsåret 2016 viser at det er få forskjeller i
inntjeningen mellom de ulike helseregionene i Norge (Legeregnskap, 2018).
SSB-rapporten viser at et klart flertall av fastlegene har organisert virksomheten sin som et
enkeltpersonsforetak. Den gjennomsnittlige inntekten fra driften i disse enkeltpersonsforetakene var i
2017 på 1,9 millioner kroner, og med gjennomsnittlige driftsutgifter på 700.000 satt den fastlegen i snitt
igjen med ca. 1,2 millioner kroner. I tillegg hadde disse fastlegene lønnsinntekter på i gjennomsnitt
300.000 kroner i 2017.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 77 T
ABELL 5.7:RESULTAT FOR FASTLEGER SOM ER PERSONLIG NÆRINGSDRIVENDE HELE ÅRET , HAR ETT ENKELTPERSONSFORETAK , INGEN
ANDRE ROLLER I VIRKSOMHETS - OG FORETAKSREGISTERET , IKKE ER AS OG HAR LEVER NÆRINGSOPPGAVE ELEKTRONISK .
G JENNOMSNITTSBELØP FRA NÆRINGSOPPGAVEN 2014-2017(STATISTISK SENTRALBYRÅ ,2019 A)
5.3.2 Kostnader ved drift av kontorene
Den største kostnadsposten for fastlegene er kontorkostnader, som i gjennomsnitt utgjorde nesten
400.000 kroner i 2017 (Statistisk sentralbyrå, 2019a). Merk at kostnadsstrukturen kan variere mellom
fastleger. Spesielt avhenger kostnadsfordelingen av hvordan fastlegene har organisert seg. En vanlig
ordning er at legekontoret er organisert som et eget selskap. Det enkelte legekontor kan ha ulike
fordelingsnøkler for hvordan kostnader fordeles. Varianter der hele eller deler av kostnadene fordeles
etter inntjening, stillingsandel, pasientliste, i kombinasjon med et fast beløp, er blant løsningene som
benyttes.
Legene har i gjennomsnitt en driftskostnad på 700.000 kroner. Når KS, Legeforeningen og staten skal se
på kostnadsvekst i forbindelse med takstforhandling regner de rundt en tredjedel av kostnadene som lønn
til de ansatte og andre personalkostnader, og omtrent en tredjedel av kostnadene som leie av lokaler, og
en tredjedel av kostnadene er mindre utgiftsposter, eksempelvis varekostnader og avskrivninger.
5.3.3 Sykehjelps- og pensjonsordninger, samt feriepenger
Sykeforsikring
De fleste fastlegene er selvstendige næringsdrivende som driver enkeltpersonsforetak (Statistisk
sentralbyrå, 2019a). Som selvstendig næringsdrivende har man begrensede rettigheter ved sykdom. Man
har bare krav på sykepenger etter 16 dagers sykdom, og sykepengene er begrenset til 65 prosent av
gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de siste tre årene - maksimalt 6G. Lønnsmottakere får til
sammenligning 100 prosent lønn fra første dag inntil 6G (IF, u.d.). Grunnbeløpet (G) er per 1. mai 2019 er
kr 99.858 (Nav, 2019), og 6G tilsvarer kr 599.148.
Pensjonsforsikring
Hvis man er eneste eier og ansatt i eget AS eller enkeltpersonsforetak, kan du spare inntil syv prosent av
inntekt mellom én og tolv ganger folketrygdens grunnbeløp (G) med skattefradrag - det vil si for lønn

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 78 mellom 99.858 kroner og rundt 1,2 millioner kroner (Andreassen, 2019). Hele innskuddet kan føres som
fradrag i næringsinntekten (Samfunnsviterne, u.d.).
Dersom en lege sparer syv prosent, som kan spares fradragsberettiget, vil dette for en lege i et
enkeltpersonsforetak med gjennomsnittlig driftsinntekt, tilsvare om lag 85.000 kroner i året. Det er opp til
den enkelte lege å velge hvorvidt han eller hun ønsker å sette av til pensjonsforsikring. Det er også mulig å
sette av større beløp enn det som er fradragsberettiget, eller å sette av et mindre beløp. Det samme
gjelder innskudd til mulige syke- og pensjonsordninger. Dersom en næringsdrivende lege i et
enkelpersonforetak eller aksjeselskap (eller andre driftsformer) ønsker en pensjon eller sykepenger som
tilsvarer det som gis i statlig sektor, må de selv prioritere dette gjennom ulike syke- og pensjonsordninger
som finnes i markedet.
Som privat næringsdrivende vil man heller ikke ha samme rettigheter som arbeidstakere til dagpenger
(Tveita, 2015). Også dette er noe det er mulig å oppnå gjennom forsikringer, dersom man er villig til å
betale for denne sikkerheten. Legeforeningen har tilbud som fastleger kan benytte og har en egen
Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) sitt
formål er å bidra til økonomisk sikring av medlemmene og deres familie ved arbeidsuførhet, alderdom og
død, samt ved fravær fra egen praksis i forbindelse med sykdom, fødsel og adopsjon (SOP). SOP har
sykdomsytelser, pensjonsytelser, og kollektive sykdomsforebyggende tiltak. I tillegg driver SOP med
rådgivning til leger som har behov for bistand på hvilke sosiale rettigheter de har krav på. SOP følger Nav
sine retningslinjer, og leger har derfor ikke krav på sykelønn de første 16 dagene, eller kompensasjon om
de er hjemme med syke barn. Legene vil få stønad i samme periode som hos Nav, pluss et påslag. Øvre
begrensning hos SOP er 12G, mens det hos Nav er 6G.
5.3.4 Pris på praksis
Etter at en lege har fått tildelt en hjemmel er det opp til den tiltredende og den fratredende lege om å
avtale en pris for overdragelsen av praksisen. I denne prisen ligger verdien på utstyret, men også verdien
av opparbeidet praksis, ofte omtalt som «goodwill» (Legeforeningen, 2015). Argumentet for goodwill er
at det gir legene insentiver til å drive en effektiv praksis, og at de skal få noe igjen for en praksis som de
har brukt mange år på å opparbeide. Dersom den overtakende og fratredende legen ikke blir enige om pris
er det nedskrevet i rammeavtalen (2011) punkt 5.6 at saken går til en nemnd, opprettet av
Legeforeningen (Legeforeningen, u.d.(b)). Nemnden hensyntar kvaliteten på praksisen, og hva tilsvarende
praksiser – hva gjelder kvalitet og lokasjon - har blitt omsatt for tidligere. Nemdens avgjørelse er endelig.
Det har vært tilfeller der leger har søkt og fått tilslag på en hjemmel, men ikke blitt enig om pris med den
fratredende legen og derfor trukket seg (Storvik, 2018).
Kostnader ved å kjøpe en praksis varierer. Vi har konkrete eksempler fra mindre og mellomstore
kommuner der en praksis koster mellom 300.000 og 500.000 kroner (Solstad, Nærø, & Sæther, 2017). I
større byer kan en praksis koste over en million kroner, av og til opp mot 2 millioner kroner (Juel, 2016;
Jervell, 2009).
Det er opprettet en egen låneordning for leger som ønsker å kjøpe en legepraksis. Ordningen gir
muligheter til å låne penger ved oppstart av bedrift. Maksimal kreditt er en million kroner ved første gangs
søknad til Lånefondet. Maksimal nedbetalingstid er tolv år (Legeforeningen, 2018c).

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 79 Intervjustudien

6.1 Kvalitet i tjenesten

I dette delkapitlet redegjør vi for funn fra intervjuene knyttet til kvalitet i tjenesten. For å få et innblikk i
hvordan det jobbes med kvalitet i tjenesten på norske fastlegekontor har vi sett på organisatorisk og faglig
kvalitet gjennom hvordan fastlegene jobber for å sikre kvalitet, hvordan de holder seg faglig oppdatert, og
hva legene gjør for å forebygge uønskede hendelser og håndtere avvik. I intervjuene har vi også sett på
hva kommunene gjør for å tilrettelegge for kvalitetsarbeid som del av «sørge-for» ansvaret.

6.1.1 Rutiner for internkontroll og kvalitetsarbeid på legekontoret

Fastleger har rutiner for internkontroll og kvalitetsarbeid på legekontoret, og at det ofte er en tydelig
ansvarsfordeling av dette arbeidet mellom legene på kontoret. På legekontor med flere fastleger har ofte
en lege det overordnede ansvaret for arbeid med internkontroll og kvalitet. Ved kommunale legekontor
eller legekontor hvor fastlegene har nullavtaler med kommunen, har kommunen hovedansvar for drift. Her
er som regel daglig leder ansvarlig for internkontroll og kvalitetsarbeid. I små kommuner, som ofte kun har
ett legekontor, er det gjerne kommuneoverlegen som har hovedansvaret for arbeid med internkontroll og
kvalitet.
Selv om ofte én person har hovedansvaret for internkontroll og kvalitetsarbeid, er alle ansatte ved et
legekontor ansvarlige for å daglig følge rutiner og prosedyrer for å sikre kvalitet. I arbeid med
internkontroll og kvalitet brukes NOKLUS retningslinjer på laboratoriet av øvrige helsepersonell, mens en
stor andel fastleger bruker daglig Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) som oppslagsverktøy i
pasientrettet arbeid. Videre nevnes kurs i regi av Senter for Kvalitet i Legekontor (SKIL), bruk av ulike
styrings- og kvalitetssystem, eksempelvis Trinnvis, og møter hvor legene og øvrig helsepersonell
gjennomgår avvik og tiltak.
Styrings- og kvalitetssystem, som Trinnvis, brukes i mindre grad i hverdagen enn hva mange leger ønsker.
Dette skyldes hverken investeringskostnader eller systemets brukervennlighet, men den enkelte leges
prioritering av tid i hverdagen. Flesteparten av fastlegene trekker frem tid som den største hindringen for
å arbeide med kvalitet på en strukturert måte og i et langsiktig perspektiv grunnet høy arbeidsbelastning i
hverdagen hvor pasientrettet, kurativt arbeid prioriteres. «Instant medicine»var begrepet en
kommuneoverlege brukte for å forklare hvordan fastlegens dag fylles opp av pasientrettet arbeid – og at
det blir liten tid til annet ekstra arbeid.
Hele dagen består av «instant medicine» og så er dagen over (…) Trinnvis, det startet vi med her,
men ingen hadde mulighet til å følge det opp. Hvis du skal ha et liv utenfor jobben, og det er det flere
og flere som vil. Selv lederen blir fanget inn i løpende driftsavvik og når man får løst det så er dagen
over. (Kommuneoverlege, liten kommune)
Intervjuene gir ikke grunnlag for å bestride kvaliteten i fastlegenes pasientarbeid.

6.1.2 Fastlegenes rapportering til kommunen

Kommunene har «sørge-for» ansvar for å levere helsetjenester med god kvalitet til innbyggerne, og er
avhengige av tilgang på informasjon fra legekontorene. Intervjuene viser stor variasjon knyttet til hvilken
informasjon kommunene innhenter fra legene og i hvilken grad innhentingen er systematisk.
De fleste kommuner innhenter generell informasjon fra legekontorenes hjemmeside, som for eksempel
telefon- og åpningstider, ferieavvikling, ansatte, vikarbruk og hvilke elektroniske tjenester som tilbys
pasientene. Noen kommuner innhenter informasjon fra Helfo. Mange kommuner innhenter informasjon fra
legekontorene om avvik, for eksempel manglende svar på PLO-meldinger mellom fastlegen og kommunale
aktører, avvik på multidoser og reseptlister. Enkelte kommuner gjennomfører fysiske besøk på

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 80 legekontorene for å kartlegge i hvilken grad legekontoret oppfyller kravene til utforming, for eksempel
tilrettelegging for parkeringsplasser og pasienters ankomst, skilting, toaletter, sitteplasser på
venterommet, betalingsautomat, tilpasning til rullestolbrukere, samt i hvilken grad luken tilfredsstiller krav
til lyd- og taushetsplikt. Andre kommuner innhenter informasjon om legekontorenes svartid på telefon ved
å ringe legekontoret noen ganger daglig i en gitt tidsperiode.
Enkelte kommuner skulle gjerne hatt innsikt i journaldata på aggregert nivå for å kunne jobbe med kvalitet
i helsetjenestene som leveres til kommunens innbyggere i et helhetlig, langsiktig perspektiv. Noen av disse
kommunene har tilbudt fastlegene systemer for å tilrettelegge for analyse av journaldata, men erfarer at
få leger har tid til å jobbe systematisk med analyse av journaldata grunnet høy arbeidsbelastning. Enkelte
kommuner forteller om fastleger som er skeptiske til kommunens innhenting av journaldata. I sitatet under
viser en kommuneoverlege hvordan kommunen prøver å tilrettelegge for kvalitetsarbeid på aggregert
nivå, og legens reaksjon på dette:
Vi har en kvalitetsrådgiver som skal tilby legene Trinnvis. Det har kommunen tilbydd og kjøpt til
fastlegekontorene, og man har tenkt at vi da tilfredsstiller kravene til kvalitet. Og så skal vi kjøpe
Med Rave til fastlegene; det som trekker ut ting rett fra journalen og som kan aggregeres på
kommunenivå, og som fastlegene selv kan se hvor mange pasienter de har på diabetes og så videre.
Det kommer i år, hvis alt går som planlagt. I fjor var det satt av penger, nå har tilbudet gått ut til
legekontoret om at de kan få Med Rave gratis hvis de vil. Kommunen stiller fag- og
kvalitetsrådgiveren til disposisjon. De fleste tilbakemeldingene er bra, men noen fastleger er
skeptiske og tenker at kommunen skal se de i kortene, men da sier vi at det skal aggregeres på
kommunenivå og da er holdningen bedre. Det er flere som takket ja. (Kommuneoverlege, stor
kommune)
Spesielt kommuner med næringsdrivende fastleger forteller at det er vanskelig å be fastlegene rapportere
data fra legekontoret. For det første vet de at legene har travle dager med fulle timebøker og lite kapasitet
til ekstra arbeid. For det andre ønsker ikke kommunene å «gå fastlegene i kortene». En helse- og
familiesjef i en stor kommune ønsker å få innsikt i journaldata på innbyggernes antibiotika- og
antidepressivabruk, men sier han ikke har samvittighet til å pålegge kommunens næringsdrivende
fastleger ekstraarbeidet som en slik datainnhenting vil medføre. Også kommuner med kommunale
legekontor innhenter ikke journaldata systematisk grunnet legenes fulle dager i praksisen. Samtidig oppgir
flere kommunalsjefer at daglig drift gjør at kommunen ikke har kapasitet eller ressurser til å arbeide
systematisk med innhenting av data eller arbeid med kvalitet på aggregert nivå. I forlengelse av dette gir
noen kommuner inntrykk av å være usikre på mulighetene innhenting av journaldata gir – og ser heller ikke
omfanget av gevinstene denne informasjonen gi på samfunnsmedisinsk nivå.
Få fastleger oppgir at de kjenner til at kommunen innhenter journaldata fra legekontoret.
Næringsdrivende fastleger uttrykker tilfredshet over at kommunen ikke innhenter journaldata frem dem
da en slik rapportering ville vært nok en «tidstyv» i en ellers presset arbeidshverdag.
6.1.3 Rapportering og håndtering av avvik
De aller fleste fastleger forteller at de har god prosess og dialog med kollegene på legekontoret rundt
håndtering av avvik og feil. Avvik som for eksempel feil ved registrering av laboratoriesvar, feil ved
håndtering av personsensitiv informasjon, feil ved prøvehåndtering eller prøvebestilling registres enten
elektronisk eller dokumenteres skriftlig i en bok eller perm. Registrerte avvik gjennomgås av fastlegene og
det øvrige helsepersonellet på ukentlige statusmøter eller liknende. Samtidig vedkjenner noen fastleger å
ikke ha god nok kjennskap til hvordan avvik skal håndteres.
Fastlegene har mulighet til å rapportere avvik på kommunale samarbeidspartnere, men intervjuene viser
at meget få fastleger gjør dette. Kommunale samarbeidspartnere rapporterer i større grad avvik på
fastlegene, for eksempel når svarfrist på PLO-melding ikke overholdes. Samtidig sender ofte
samarbeidspartneren heller en påminnelse til fastlegen eller en ny PLO-melding, enn å rapportere avvik.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 81 Avdelingslederen for hjemmetjenesten i en stor kommune formulerte det slik;
«vi er mer tålmodige enn
prosedyrer tilsier». I en annen stor kommune etterlyser hjemmetjenesten å få bekreftelse på rapporterte
avvik fra fastlegen, for å sikre et videre godt samarbeid:
Det er ikke mange ganger vi skriver avvik, men noen ganger. Avviksskjema sendes fra oss, fra
lederen vår, til helsesjefen og legen selv. Jeg har ikke fått tilbakemelding på noen avvik. Jeg merker
at tonen på en lege jeg sendte avvik til har fått en midlere tone, så da har det vel skjedd noe, men jeg
skulle gjerne fått tilbakemelding her. Jeg skulle gjerne hatt en tilbakemelding fra fastlegen på dette;
«jeg har sett og mottatt». Det er nesten ikke vits å sende avvik om jeg ikke vet at det leder frem.
(Avdelingssykepleier, hjemmetjenesten, stor kommune)
Grunnen til at avvik ofte ikke rapporteres forklares av kommunale samarbeidspartnere med frykten for at
fastlegen skal oppfatte avviket som kritikk og mange har erfart at rapporterte avvik ikke fører til endring.
Noen kommunale samarbeidspartnere oppgir at de ville rapportert flere avvik dersom meldingene skiftet
navn til «forbedringsmeldinger» da dette vil kunne senke terskelen for å sende slike meldinger til
fastlegene. Det er lite som tyder på at antall avviksmeldinger, som er rapportert fra kommunale
samarbeidspartnere til fastlegene, fanger opp de faktiske tilfellene på avvik fra fastlegen. En
avdelingsleder fra hjemmesykepleien i en mellomstor kommune illustrerer dette med denne kommentaren
hvorfor de ikke sender avviksmeldinger:
Nei, vi prøver å ikke gjøre det. Vi er så tett på hverandre i så mange saker, men skulle vi sendt avvik
hele tiden hadde vi ikke gjort noe annet! Eventuelt sier vi at «hvis vi ikke får svar, må vi ta pasienten
med til legevakten», da får vi svar. (Avdelingsleder, hjemmetjenesten, mellomstor kommune)
6.1.4 Faglig utvikling og sparring
Faglig utvikling vektlegges av de fleste fastleger som en viktig del av deres yrke. Fastlegene omtaler
kursdeltakelse som den viktigste formen for faglig utvikling, men fastleger ønsker å delta oftere på kurs
enn de faktisk gjør. Tid og økonomi hindrer ofte faglig utvikling i hverdagen.
Å finne tid til å delta på kurs er en utfordring for både næringsdrivende og kommunale fastleger. For de
fleste betyr noen dagers fravær fra praksisen en opphoping av arbeid som må tas igjen når de kommer
tilbake, og flere fastleger oppgir at fravær fra praksisen er en viktig grunn til at de sjeldent deltar på kurs.
Næringsdrivende fastleger vektlegger spesielt økonomi og flere beskriver kursdeltakelse som et
«tapsprosjekt» da de ikke har inntjening under kursperioden og samtidig må dekke alle kursutgifter selv.
Videre forteller fastlønnede fastleger, med kontraktsfestet to uker årlig permisjon forbeholdt kurs eller full
lønn ved fravær ved kursdeltakelse, at det kan være utfordrende å finne tid til å delta på kurs i hverdagen.
En fastlønnet lege forklarer sin situasjon slik:
Vi skal ha en pott på for eksempel 20.000 kroner per fastlege per år der vi selv kan velge hva vi vil
reise på av kurs ut fra behovene vi har. Men man skal også ha mulighet til å gjøre det, altså tid. Jeg
har vært på to kurs de siste årene. I år skal jeg gå på fire kurs i vår, men problemet er at man må ha
vikar når vi er borte. (Fastlege, fastlønn, mellomstor kommune)
Det er lav terskel for å sparre med kolleger ved legekontorene og fastleger forteller at de daglig sparrer
med hverandre, for eksempel under konsultasjoner. Flere trekker frem fordelen av å jobbe ved et
legekontor hvor fastlegene drar nytte av hverandres erfaringsnivå og ulike faginteresser. Som en fastlege
forklarte det; «vi drar lasset sammen». Det kan også tyde på at muligheten til faglig sparring er med på å
skape et godt arbeidsmiljø blant fastlegene. Fastleger sparrer også med vakthavende leger eller
spesialister i spesialisthelsetjenesten, enten på telefon eller i enkelte tilfeller på videokonsultasjon. Videre
er intern- og smågruppeundervisning, hvor fastlegene underviser hverandre, også et kjærkomment faglig
tiltak som mange fastleger gir uttrykk for å ha nytte av. Spesielt yngre leger gir uttrykk for at å jobbe tett
på erfarne legekolleger og faglige tiltak som intern- og smågruppeundervisning påvirket deres valg av yrke
og arbeidssted. Det er stor variasjon mellom frekvens og innhold på internundervisning; mens noen
legekontor har ukentlig undervisning, setter andre legekontor av to dager årlig til faglig fordypning.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 82 6.1.5
Pasienterfaringer og klager fra brukere
Ingen fastleger har rutiner for systematisk innhenting av pasienterfaringer ved legekontoret. Kun et fåtall
av fastlegene oppgir å ha tidligere erfaring med systematisk innhenting av pasienterfaringer. I stedet for
systematisk innhenting av pasienterfaringer trekker flere fastleger frem resepsjonen på legekontoret som
en uformell, men viktig kanal for tilbakemeldinger på kvalitet, tilgjengelighet og servicenivå fra
pasientene. Intervjuene med helsesekretærene bekrefter at resepsjonen er en arena for tilbakemelding,
spesielt dersom tilbakemeldingen er av negativ karakter. Enkelte legekontor har for eksempel hengt opp
postkasse på venteværelset for innhenting av anonyme pasienterfaringer, mens andre ønsker en
tilbakemeldingsløsning via Helsenorge.no.
Fastlegene mottar sjeldent klager. Kun et fåtall av legene, som ble intervjuet, har mottatt klager fra
brukerne. Avhengig av klagens omfang og alvorlighetsgrad, forteller legene at de enten behandlet klagen
ved å prate med brukeren eller sendte den videre til fylkes- eller kommuneoverlegen. Også kommunene
har ulike rutiner for mottak og håndtering av klager på fastlegene internt og hvilke klager som sendes
videre til fylkesmannen. Medisinskfaglige klager eller klager av alvorlig karakter sendes som regel til
fylkesmannen, mens klager på fastlegens kommunikasjon eller atferd håndteres ofte av
kommuneoverlegen. Videre forteller kommunene om varierende kommunikasjon med fylkesmannen. I de
tilfeller hvor klager på fastlegene går direkte til fylkeslegen, får ikke kommunen beskjed om klagesaken før
fylkeslegen konkluderer med lovbrudd eller fratar fastlegen autorisasjonen. Konsekvensen av dette er at
kommunen ikke får fulgt opp fastlegen. En kommunalsjef fra en liten kommune uttrykker frustrasjon over
dette:
Klager der legen har bommet på noe, ikke kan ting godt nok, disse klagene får jeg ikke innsyn i. Jeg
har sagt til fylkeslegen at jeg må jo få beskjed om dette; hvis legen trenger forbedring på noe, så må
jeg få beskjed sånn at jeg kan sende personen på kurs. De tilbakemeldingene får vi ikke. De er jo bare
mellom fylkeslegen og legen (…) Da får du ikke fulgt opp som arbeidsgiver (…) Man får ikke beskjed
med mindre fylkesmannen begynner å rasle med autorisasjonen hos legen. (Tjenesleder, liten
kommune)
6.2 Fastlegenes arbeidssituasjon og rammebetingelser
Jeg tror fastlegene er lite tilfreds med sin arbeidssituasjon. De har fått så mange oppgaver de siste
årene. De får mange oppgaver som de ikke får refundert. Det er merarbeid i forhold til oppfølging av
syke, hjemmetjenesten, andre tjenester i kommunen, pålegg fra Nav – alt egentlig. Det blir ikke
refundert for. Mange fastleger har gått ned i listelengde (…) Vi er ikke tjent med at fastlegene går
under. Vil en lege gå ned fra 1200 til 1100 pasienter, jeg kjenner de så godt, at da er det ikke noe å
diskutere. (Helsesjef, mellomstor kommune)
Sitatet over gir innblikk i fastlegenes arbeidssituasjon; en hverdag som er preget av travle dager i kurativ
praksis og med stadig flere arbeidsoppgaver. I likhet med helsesjefen i sitatet over, gir kommuner over
hele landet uttrykk for at reduksjon av listelengde er nødvendig for mange fastleger slik at hverdagen
deres skal kunne gå opp – og for at yngre leger skal ville ønske å velge fastlege som en karrierevei. I dette
delkapitlet redegjør vi for funn fra intervjuene knyttet til fastlegens arbeidssituasjon og
rammebetingelsene for fastlegeyrket. For å få et innblikk i dette har vi sett på dagens finansiering av
fastlegeordningen, fastlegens arbeidsbelastning og utvikling av oppgaver, drift og organisering av
legekontoret, erfaring med elektroniske tjenester og private leverandører og nye digitale
allmennlegetjenester.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 83 6.2.1
Dagens finansiering av fastlegeordningen
Dagens takstsystem
Fastlegene beskriver dagens takstsystem som tungvint og utdatert, og mange ønsker seg et takstsystem
som bedre gjenspeiler de oppgaver de gjør på legekontoret. Daglig gjør fastlegene oppgaver som er
underfinansiert eller som ikke genererer inntekt. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten etter pasienten
har forlatt legekontoret er et eksempel på en oppgave som fastlegen ikke kan ta takst for. Konsultasjoner
med bruk av tolketjeneste, som ifølge mange leger ofte tar lang tid, er et annet eksempel ettersom legen
kan ikke kombinere tids- og tolketakst.
Å utføre oppgaver som ikke kan takstes omtales som å gjøre gratis arbeid. En næringsdrivende forklarer at
han gjør mye administrativt arbeid som ikke genererer inntekt og setter det på spissen med denne
kommentaren; « du må gjøre det om kvelden for på dagen må du tjene penger». En annen næringsdrivende
lege uttrykker sin frustrasjon takstene med dette utsagnet:
Fastlegeordningen er så underfinansiert at det er kun idealister som holder ut! Jeg samler på
kvitteringer; de skal ligge på loftet mitt i 10 år. For 10 år siden kostet en resept 50 kroner. I dag får
jeg ingenting av dette. Jeg får ingenting av pasienten, men 50 kroner fra Helfo. Det sier veldig mye.
Prisutviklingen; 50 kroner i 2009 og 55 kroner i 2019. Kjennetegnet for hvordan fastlegeordningens
finansiering har gått i stå. Pasientene betaler mindre og mindre, selv om de skal ha veldig mye
service av oss. (Fastlege, næringsdrivende, stor kommune)
Næringsdrivende fastleger sier det er viktig å lære seg å takste riktig for å sikre inntekt og intervjuene gir
inntrykk av at takstsystemet, til en viss grad, styrer fastlegens tidsbruk da inntekter til drift av
legekontoret dekkes gjennom Helfo-refusjoner og egenandeler. Konsekvensen av å være avhengig av
inntekter gjennom refusjoner settes på spissen i sitatet under:
De som er kyniske og kategoriske, og ikke vil forholde seg til de vanskelige tingene som å stille på
møte, sykebesøk eller bruke en time på en pasient. Det lønner seg sånn som insentivordningen er
bygd opp. Man kan ikke ha en ordning der man sitter og drikker kaffe hele dagen heller, men
utfordringen i dag er at man får en spagat mellom lojaliteten som man kjenner; de fleste fastleger
ønsker å gjøre en god jobb som er faglig spennende og utfordrende, følge folk og familie over tid,
men systemet legger opp til at man ikke blir belønnet for å gjøre den gode jobben. Hvis en pasient
begynner å gråte på kontoret så er det et problem. Det ødelegger timeboken, hvis man setter det på
spissen. (Kommuneoverlege, stor kommune)
I forlengelse av dette forteller flere fastleger at dagens takstsystem ikke er lagt opp til at det er lønnsomt
å gjøre en god jobb for de svakeste pasientgruppene. Mange fastleger er bekymret for at takstsystemet,
slik det er i dag, gjør det mer lønnsomt for fastlegen å ha en pasientliste med «friske» pasienter enn å
bruke tid på svakere pasientgrupper.
Kostnadsutvikling og driftskostnader
Basert på intervjuene med fastlegene har utgiftene tilknyttet drift av legepraksis økt mer enn inntektene.
Utgifter til IKT-utstyr er ett eksempel på en utgiftspost som har økt kraftig de siste årene. Ett annet
eksempel er økte lønnsutgifter kombinert med et økt behov for mer helsepersonell i praksisen. En fastlege
gir innblikk i regnestykket med utgifter knyttet til sin egen praksis:
Basistilskuddet er for lavt. Når jeg skal betale regninger som ligger rundt 50.000 kroner per måned:
53.000 kroner er leien til AS’et: Kontor, personell, pensjon. Mitt basistilskudd er på 30.000 kroner,
da må jeg tjene inn 23.000 kroner før jeg får tjene til meg selv. Jeg hadde aldri anbefalt noen å bli
fastlege for det er så dårlig finansiert. Det er for dårlig for unge uten spesialisttillegg. (Fastlege,
næringsdrift, mellomstor kommune)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 84 Mange fastleger fornøyde med eget inntektsnivå og vektlegger at lønn ikke er avgjørende for deres valg av
yrke. Samtidig oppgir svært mange leger at de jobber mer i dag enn tidligere, men uten at dette har
påvirket inntjeningen deres. En fastlønnet lege gir innblikk i sin situasjon i sitatet under:
Jeg er fornøyd med lønna mi, men hvis man bare ser på lønna og tenker jeg bare jobber 37,5 timers
uke hadde det vært greit, men jeg jobber i realiteten nesten dobbelt så mye! Jeg har en god lønn og
er fornøyd, men lønna er nok ikke så høy når man deler på antall timer som for eksempel mange her
synes og som ikke skjønner hvor mye tid vi egentlig bruker. (Fastlege, fastlønn, liten kommune)
Fastlegers opplevelse av økonomisk trygghet
Fastlønnede fastleger i større grad enn næringsdrivende fastleger oppgir at de opplever god økonomisk
trygghet i hverdagen. Videre oppgir rent næringsdrivende fastleger at de opplever mindre økonomisk
trygghet enn fastleger med nullavtaler. Dette fordi fastleger med nullavtale ikke starter måneden i minus
slik rent selvstendig næringsdrivende fastleger gjør. Bortsett fra dette trekker fastleger med nullavtaler
frem de samme bekymringene rundt økonomi som rent selvstendig næringsdrivende fastleger.
Pensjon og muligheten til å være borte fra praksisen uten å tape inntjening trekkes frem av mange
fastleger som viktig for at de skal kunne oppleve økonomisk trygghet i hverdagen. Næringsdrivende
fastleger som hverken har pensjon eller mulighet for fravær med lønn, sier de opplever økonomisk
trygghet så lenge helsen holder. Enkelte næringsdrivende fastleger går så langt som å si at «det er en
katastrofe å være syk». Fulle uker med kurativ praksis på legekontoret gir fastlegen forutsigbar inntjening,
mens planlagt fravær ved kursdeltakelse eller fravær som ikke er planlagt eksempelvis ved egen eller
barns sykdom, kan gi næringsdrivende leger økonomiske bekymringer. Sitatet under illustrerer godt den
frustrasjonen som mange næringsdrivende fastleger over hele landet gir uttrykk for når det kommer til
egen økonomi og hvordan fravær fra praksisen har en direkte innvirkning på inntjeningen:
Både meg og kona jobber her. Det er katastrofe med syke barn. Vi har rent tap når de er syke. Vi har
tre barn. Kona var hjemme med syke barn to dager i uken hele desember. Da hadde vi et bruttotap
på 100.000 kroner. Det er hovedgrunnen til at man ikke klarer å rekruttere til fastlegeordningen.
Yngre fastleger vil helst ha mulighet til å være hjemme med syke barn. (Fastlege, næringsdrivende,
mellomstor kommune)
Pensjon er et tema som nevnes i flere intervjuer. Fastleger som ikke faller inn under SOP forteller at de
sparer til pensjon på ulike måter, for eksempel gjennom investeringen i praksisen eller gjennom andre
investeringer. Samtidig gir flere yngre og mindre erfarne fastleger inntrykk av at de ikke har oversikt over
egen pensjonssparing. En næringsdrivende lege med nullavtale og erfaring som fastlege siden tidlig 2000-
tallet deler sine tanker rundt pensjonsoppsparing i dette sitatet:
Jeg opplever litt usikkerhet rundt pensjonisttilværelse. Jeg er ikke noe flink å bry meg om sånne ting
som kommer langt frem i tid. Jeg vet jeg har en godt betalt jobb og føler meg trygg i så måte. Jeg
har vært utsatt for sykdom og ser at terskelen for å bli syk er kjempehøy. Når alt rusler og går har
jeg økonomisk trygghet. Jeg tviler ikke at jeg får fylt opp dagene, men om jeg skal se stort på det så
oppleves det utrygt med sykdom. Pensjonstilværelse har jeg skjøvet fra meg. På den måten vi driver
bør vi ha bedre betalt enn om vi hadde en trygg ordning med sykemelding, fravær og forsikring.
(Fastlege, næringsdrift)
Kjøp og salg av fastlegehjemmel
Det er sammenheng mellom fastlegenes behov for økonomisk trygghet og hvordan de vurderer den
økonomiske risikoen ved å kjøpe en legehjemmel. Intervjuene tegner et bilde av at det er vanskeligere for
fastleger å selge en hjemmel i dag enn tidligere. Dagens marked for fastlegehjemler omtales av fastlegene
selv som «usikkert å investere i» . Spesielt yngre leger forteller at de vurderer den økonomiske risikoen ved
å starte som fastlege som stor. Videre forteller yngre og mindre erfarne leger om en stor

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 85 investeringskostnad ved kjøp av hjemmel, samtidig som de opplever usikkerhet knyttet til om praksisen de
investerer i vil synke i verdi.
I intervjuene hører vi historier om enkelte yngre og mindre erfarne fastleger som ønsker å etablere seg i
store kommuner, men som ikke tørr investere i hjemmel der – samtidig som de heller ikke ønsker den
arbeidsmengden som kreves for å sikre nødvendig inntjening. For disse fastlegene har fastlønnsstillinger i
distriktet blitt løsningen i stedet for kjøp av hjemmel i byen. Fra kommunenes side har vi også eksempler
på fastleger som av ulike årsaker har kapitalbegrensninger, og som ikke får innvilget lån for å investere i
en legehjemmel. Løsningene på denne type problemstillinger kan være en kommunal garanti, lån eller at
kommunen kjøper hjemmelen og leier den ut til den aktuelle legen. Denne type ordninger kan være
utfordrende for kommunen å håndtere, og det vises også til at det kan bli krevende å håndtere en ordning
dersom det er nødvendig med mange forskjellige individuelle løsninger.
Det er behov for en fastlegeordning som gir leger i en etableringsfase den økonomiske tryggheten de
trenger for å kjøpe hjemmel og velge fastlegeyrket som karrierevei. Fastlegeyrket må la seg kombinere
med hverdagen som spesielt yngre leger står ovenfor tidlig i karrieren, og gi dagens fastleger
tryggenheten de trenger for at deres hjemler blir solgt og ikke taper verdi den dagen de slutter i
fastlegeyrket.
ALIS fastlønn omtales av flere fastleger og kommuner som en attraktiv ordning for å gi yngre leger
mulighet til femårig spesialistutdannelse under ordnede forhold før de bestemmer seg for å kjøpe en
hjemmel. En yngre fastlege med ALIS-fastlønnsstilling i en stor kommune forklarer at denne modellen
appellerte til han da han har fastlønn så lenge han er i spesialisering og har små barn, men at næringsdrift
er ønskelig på sikt når barna er eldre og han er spesialist.
Det var et bevisst valg å starte med fastlønn; jeg hadde små barn og ville ha sikkerhet og kurs man
får dekket. Det er ganske store investeringer i starten til utgifter til kurs og fravær fra praksis, og det
å lære seg takstsystemet som man lever av eller som kommunen lever av, det tar tid å komme inn i,
det er ikke noe man lærer på studie. Man driver jo en liten bedrift nå som mange ikke tenker over.
(Fastlege, næringsdrift, stor kommune)
Samtidig uttrykker noen etablerte næringsdrivende fastleger i storbyene bekymring rundt opprettelsene
av nye ALIS-stillinger eller fastlønnede stillinger. Forklaringen som gis i intervjuene er at utbredelsen av
ALIS- og fastlønnsstillinger i kommunen vil kunne gjøre det vanskeligere for dem å selge sin
næringsdrivende praksis den dagen de går av med pensjon. I sitatet under beskriver en næringsdrivende
fastlege denne bekymringen:
Så er det en frustrasjon at de oppretter nullhjemler noen steder samtidig som de ikke får solgt
hjemler andre steder (...) Det opprettes ALIS stillinger, men hvem skal kjøpe oss ut? Da må
kommunen kjøpe oss ut, kjøpe det som vi har brukt til å lage rutiner, opplæring av helsesekretærer,
utstyr; det er to generasjoner av doktorer som føler seg lurt nå. Det er ingen andre tjenester å
selge enn min tjeneste. Min personlige kompetanse selges. Det er ingen som diskuterer det og
mange fastleger er redde. (Fastlege, næringsdrivende, stor kommune)
Muligheter til investeringer på legekontoret
Fastleger i stor grad har økonomi til å investere i det utstyret de trenger til legekontoret. I kommuner med
næringsdrivende fastleger har ikke kommunen påvirkning på legekontorenes valg av investeringer i utstyr
eller IKT, men krever at IKT-løsningene som velges kan samhandle med Helsenett og sende PLO-
meldingene med kommune samarbeidspartnere. Flesteparten av næringsdrivende fastleger oppgir at de
har økonomi til å investere i nødvendig utstyr og IKT-systemer ved legekontoret. Samtidig at det er
variasjon mellom legekontorene hvor det jobber næringsdrivende fastleger og hvilken mulighet de har til å
gjøre investeringer. En næringsdrivende lege beskriver i sitatet under hvordan beslutninger om
investeringer i utstyr til legekontoret påvirkes både av legekontorets økonomi og kollegenes egen
privatøkonomi.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 86 Prosessen er at vi blir enige om det vi fastlegene, men nå har vi så dårlig økonomi at vi sparer til ting.
Vi ønsker oss å kjøpe trykkmåler til øynene for å oppdage grønn stær, men hvis vi skal kjøpe det så
koster det 30.000 kr og da må vi ta av den private økonomien. Vi er i forskjellige livssituasjoner; jeg
har store unger, men de to andre har tre og fire barnehagebarn, som gjør at de ikke kan droppe
vinterferien for å kjøpe utstyr. (Fastlege, næringsdrift, stor kommune)
Kommunale fastlegers ønske om investeringer i utstyr og IKT går via budsjettforhandlinger i kommunen.
Flesteparten av kommunale fastleger er fornøyde med kommunens investeringer på legekontoret. I
distriktskommuner kan investeringer i utstyr til kommunale legekontor, for eksempel ultralydapparat,
gjøre utlyste fastlønnsstillinger mer attraktive for søkere, samtidig som det bidrar positivt til fagmiljøet på
legekontoret.
En «ny generasjon» fastleger
Et gjennomgående funn i intervjuene med både fastleger og kommuner er forskjellen mellom yngre og
eldre fastlegers forventninger til og preferanser knyttet til fastlegeyrket. I intervjuene snakker fastleger
og kommuner over hele landet om «den nye generasjon» fastleger og det vektlegges at yngre leger i dag
ønsker andre rammer rundt jobben som fastlege enn generasjonen før dem. Følgelig må dagens
fastlegeordning rigges for å ivareta både « de gamle fastlegene som er av den gamle skolen, de midt
imellom som er spesialister og de unge som vil ha et levebrød, men også et familieliv» , som en helse- og
velferdssjef i en mellomstor kommune formulerte det.
I flere kommuner vektlegges økningen av kvinnelige fastleger og deres ønsker og behov for en
arbeidshverdag med bedre balanse mellom fastlegeyrket, familie og fritid stiller krav både til kommunenes
tilretteleggelse, men også ordningen som helhet, slik at det skal være attraktivt for kvinnelige leger å
velge fastlege som karrierevei. Intervjuene viser dog at ønsket om en slik balanse ikke kun er forbeholdt
kvinnelige fastleger, men noe som stadig flere yngre leger uavhengig av kjønn ønsker. Ifølge intervjuene
er det mye som tyder på at yngre og mindre erfarne leger har andre krav og preferanser til fastlegeyrket
og at dette i bunn og grunn skyldes ønsket om trygge økonomiske, faglige og sosiale rammer rundt
arbeidshverdag slik at karriere kan kombineres med familieliv. I forlengelse av dette kan det se ut som at
fastlønn og ordnede forhold ser ut til å ha blitt et virkemiddel som stadig flere kommuner benytter for å
imøtekomme yngre legers krav og forventninger til fastlegeyrket. Sitatet under oppsummerer denne
tematikken godt.
Det har vært et generasjonsskifte. De (yngre fastleger) har føringer og fordringer for å ha et liv
utenom og mer strukturert arbeidstid (…) De ønsker å være doktor, men har også behov for
familieliv. Det er en endring. De vil ha bedre rammevilkår for arbeidstid ikke minst. For mange blir
dette viktigere enn pengene. (Kommuneoverlege, mellomstor kommune)
6.2.2 Utvikling i oppgaver og ansvar
Hvilke oppgaver fastlegen utfører, samt omfanget og volumet av disse oppgavene, påvirker fastlegens
helhetlige opplevelse av egen arbeidshverdag i og utenfor praksisen. På de neste sidene vil vi redegjøre
for funn knyttet til fastlegens opplevelse av koordineringsrollen, listelengde- og sammen setning, samt
dagens arbeidsbelastning og hva fastlegene og kommunene tenker er årsakene til dagens
arbeidsbelastning – og hvilke tiltak de ønsker iverksatt for å redusere arbeidsbelastningen.
Fastlegens koordineringsrolle
Fastleger trives godt med å ha en koordinatorrolle for pasientene på listen. Mange fastleger omtaler rollen
som «nav’et» i primærhelsetjenesten og forklarer at de i koordinatorrollen er den som samler trådene,
følger opp og har oversikten over pasienten. Eller som en fastlege uttrykte det, «gullet til
fastlegeordningen er at fastlegen har totaloversikten over deg!» Samtidig viser intervjuene at flere
fastleger opplever at de koordinerer mer for pasienter og samarbeidspartnerne i dag enn før. Dersom
pasienter, kommunale samarbeidspartnere eller spesialisthelsetjenesten er i tvil om noe, havner som regel

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 87 både oppgaven og ansvaret på fastlegens kontor. I intervjuene trekker fastlegens samarbeidspartnere
frem kontinuiteten som koordineringsrollen gir, og de er enstemmig enige om at koordineringsrollen er
positiv både for pasienten og dem selv.
Fastlegens liste- og pasientsammensetning
Fastlegene er fornøyde med egen listesammensetning, men mange opplever flere oppgaver knyttet til
hver enkelt pasient på listen i dag enn tidligere. Det er stor variasjon mellom fastlegers listelengde.
Intervjuene gir inntrykk av at fastleger i små kommuner har et lavere listetall enn fastleger i større
kommuner. Fastleger selv forklarer dette med at en liste i distriktet kan tilsvare samme arbeidsmengde
som lengre liste i en stor kommune. Blant annet nevnes det at leger i distriktet har et tverrsnitt av
befolkningen på listen sin, mens fastleger i store kommuner ofte har en mer ensartet listesammensetning.
Videre trekkes det frem at en stadig eldre populasjon i distriktene gjør fastlegens liste tyngre, samt at i
distriktet må alle fastleger bidra med kommunale allmennlegeoppgaver. En fastlønnet lege i en liten
kommune forklarer hvordan listelengde må sees i lys av kommunens helhetlige ressurssituasjon:
750 pasienter høres veldig lite ut. Jeg er vant til 2500, men her i kommunen driver de 3,5 fastleger
som ikke bare jobber i allmenlegejobben; vi driver absolutt all helsetjeneste. Så jeg har kanskje bare
er par dager i uken jeg egentlig har til rådighet til pasienter, fordi vi gjør så mye kommunale
oppgaver. (Fastlege, fastlønnet, liten kommune)
Listelengde må sees i sammenheng med legens driftsform og avtale med kommunen, kommunale
allmennlegeoppgaver, legevakt og pasientantall- og sammensetning.
Fastlegens opplevelse av dagens arbeidsbelastning Arbeidsbelastningen er stor, men det er verdens beste travle jobb! (Fastlege, næringsdrift, stor
kommune)
Sitatet over oppsummerer godt inntrykket av intervjuene med fastleger. Fastleger liker å være fastleger;
de setter pris på pasientrettet, kurativt arbeid og muligheten for kontinuitet til å følge samme pasient over
flere år. Samtidig viser intervjuene at de fleste fastleger opplever dagens arbeidsbelastning som stor og
mange ønsker seg en «overkommelig hverdag». En stor andel fastleger forteller at de i tillegg til lange
hverdager også bruker helgene på legekontoret for å komme au jour med arbeidet. En næringsdrivende
fastlege beskriver hverdagen sin slik:
Krevende! Det er vanskelig å få tid til noe ved siden av. De fleste dager jobber jeg 11 - 13 timer
dagen, pluss at jeg jobber i helgene. Jeg kommer på kontoret kl. 06:30 - 07:00 og har pasienter fra
kl. 08:00. Jeg kommer hjem til middag. Jeg jobber nok åtte timer i helgen. Kl. 07:00 - 11:00 begge
dager for eksempel, sånn at jeg kan gjøre andre ting resten av dagen. (Fastlege, næringsdrift,
mellomstor kommune)
Noen fastleger forteller at arbeidsbelastningen er så stor at de er redde for å gjøre feil som kan få
alvorlige konsekvenser for pasientenes helse. Krevende dager med høy arbeidsbelastning på kontoret
påvirker også familielivet og fritiden til stadig flere fastleger. Erfarne fastleger forteller at
arbeidsbelastningen spesielt har økt de siste 3 – 5 årene og at hverdagen frem til nå har gått rundt fordi
familien har tilrettelagt for dette. En næringsdrivende lege sier dette om egen familiesituasjon:
Kona har tatt mye ansvar hjemme, ellers kunne jeg ikke gjort det. Jeg har fire unger. Kona var
hjemmeværende i ti år. Privat fastlege er ikke forenelig med små barn og kone i jobb. (Fastlege,
næringsdrivende, mellomstor kommune)
Enkelte fastleger forteller at de ikke ønsker en fremtid i fastlegeyrket. Å forlate fastlegeyrket forklares
blant annet med at dagens arbeidsbelastning ikke er forenelig med familieliv på lengre sikt, mens andre
viser til egen sykdom eller sykdom i nære relasjoner gjør det vanskelig å håndtere en så krevende jobb.
Videre er det flere leger som kan tenke seg å jobbe i spesialisthelsetjenesten da lønnsforholdene,

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 88 arbeidstid, pensjon og sosiale gode de får der oppleves som mer attraktivt enn hva de har i dag. En
kommunal fastlege belyser dette i sitatet under:
Jeg begynte som fastlege fordi jeg hadde lyst til å være mamma også; ha tid til å være delaktig i
mine barns oppvekst. Nå drømmer jeg om å bli sykehuslege igjen for da er jeg på jobb når jeg på
jobb, og så har jeg fri når jeg har fri (…) Akkurat nå så er jeg helt utslitt av å være fastlege etter
bare to år – og jeg er egentlig en ganske god fastlege om jeg skal være så beskjeden i gåsetegn!
Fordi du får kontakt med mennesker på en helt annen måte i primærhelsetjenesten enn du gjør i
svingdør sykehustjenesten (…) Men det sliter meg ut og jeg har heller lyst til å jobbe disse ugunstige
sykehustidene; være en underdog som ikke får bestemme sjøl om jeg skal få fri til Luciafrokosten i
barnehagen eller om jeg kan få fri på 17. mai eller fri på juleaften. Det får så være for jeg orker ikke
dette hardkjøret resten av livet mitt. (Fastlege, fastlønn, mellomstor kommune)
Også erfarne fastleger gir uttrykk for å forstå yngre legers skepsis knyttet til å velge fastlege som
karrierevei, og flere sier at de ikke ville anbefalt sine egne barn å bli fastlege i gitt dagens
arbeidsbelastning og manglende sosiale goder. På samme tid som mange leger melder om stor
arbeidsbelastning, oppgir enkelte fastleger på tvers av kommunene at dagens arbeidsbelastning er
overkommelig.
Intervjuene med kommunen viser at kommunalledere og kommuneoverleger anerkjenner at fastlegene har
stor arbeidsbelastning, og at det har skjedd en oppgaveøking de siste årene. Samtidig påpeker enkelte
kommuner bekymring for at «fastlegene er fastlegene sin verste fiende» ved at legene snakker ned yrket
ovenfor yngre kolleger som står ovenfor et karrierevalg. Konsekvensen av slik holdningspåvirkning kan ta
lengre tid enn endring av forhold i ordningen.
Årsaker til dagens oppgavebelastning På den ene siden har de fått flere arbeidsoppgaver. Det viser jo undersøkelser også. Det andre er at
demografien i Norge endrer seg, så de har flere eldre. Det tredje er samhandlingsreformen,
medfører stort oppgaveskyv ut av sykehusene, pasienter er tidligere sendt ut og er dårligere.
Fastlegen får oppgaver derfra. En stor kilde til endring er at på den ene siden sitter
spesialisthelsetjenesten og definerer hvilke pasienter de vil ta, men fastlegen har ikke et system til å
være likeverdige parter. (Helseleder, stor kommune)
Det pekes på flere årsaker bak den store arbeidsbelastningen som fastleger over hele landet rapporterer
om. Helselederen i sitatet over oppsummerer noen av årsakene til dagens arbeidsbelastning: flere
arbeidsoppgaver, endret demografi og oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene.
Videre viser intervjuene enighet mellom fastleger og kommuner i at dagens pasienter har økte
forventninger til hvilke oppgaver fastlegen skal løse. Terskelen for å ta kontakt med fastlegen er blitt
lavere og intervjuene tegner et bilde av en befolkning som raskere kontakter fastlegen i dag enn tidligere.
Fastlegene forklarer at selv om listelengden deres har blitt redusert, har de mer arbeid med den enkelte
pasient i dag enn tidligere.
Flere arbeidsoppgaver på fastlegen
Fastleger med lang fartstid i yrket forklarer at det har skjedd en oppgaveendring mer enn en reell
oppgaveøkning ettersom de i dag opplever å gjøre mer ikke-kurativt arbeid og ha mindre pasientkontakt
enn tidligere. Videre fortelles det om økte forventninger fra pasienter og samarbeidspartnere til hva
fastlegen skal gjøre, samtidig som at fastlegene i dag oppgir å ha mindre rom for å bruke skjønn til å løse
oppgaver på grunn av økte krav, rutiner og prosedyrer.
Fastleger over hele landet trekker frem et økt dokumentasjonskrav og forskriftsendringer som årsaker til
dagens store arbeidsbelastning, samtidig som det spiser av tiden fastlegen kunne hatt med pasienter.
Flesteparten av fastlegene forteller at de bruker mye tid på å skrive attester til videregåendeskoleelever i
forbindelse med fravær, attester til eldre som får forlenget førerkortet, og attester og legeerklæringer til
forsikringsselskaper. En fastlege forklarte dette slik:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 89 De skal ha attester for alt mulig! Fritak for treningsstudio fordi de er syke, eller at de ikke kan fly. Og
så blir det noen litt mer omfattende attester, ikke bare ved olje og offshore, men også attest for at
du kan kjøre go cart, dykking, utvekslingsstudenter på videregående. Ganske store attester som jeg
ikke ser at har samfunnsnytte, men som tar tid. (Fastlege, fastlønn, stor kommune)
Mange fastleger forteller at de bruker mer tid på dokumentasjon som fyller Nav sine krav nå enn tidligere.
Kjernen i økte dokumentasjonskrav og forskriftsendringer, slik mange fastleger belyser det, er i hvilken
grad dokumentasjon og attester er god bruk av leges tid og kompetanse. En fastlege forteller for eksempel
at han samler opp og lager attester første uken i sommerferien. En annen lege gir alle sine attester til
legevikaren på legekontoret slik at hun selv kan bruke tiden med pasienter.
Til tross for økt arbeidsbelastning viser intervjuene tydelig at det er få fastleger som ønsker å gi fra seg
arbeidsoppgaver. I stedet ønsker fastlegene å gjøre mindre «ikke-medisinske oppgaver» som for eksempel
å utstede attester, skrive legeerklæringer og utarbeide dokumentasjon til Nav.
Med dagen demografi, hvor en stadig eldre befolkning som bor lengre hjemme enn før, eller sendes
tidligere hjem fra opphold på sykehus, får fastlegene mer arbeid med den enkelte pasient. Mange fastleger
forteller om hvordan de bruker mye tid på å følge opp pasienter som har tilstander og sykdommer som
tidligere ville blitt ivaretatt av spesialisthelsetjenesten.
Oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene Fastlegeordningen er blitt en sånn bøtte, sekretærbøtte for alle de andre spesialistene. De har på
en måte fått en tillatelse til å si at «men fastlegen ordner det». (Fastlege)
Samhandlingsreformen trekkes gjennomgående frem i intervjuene som en av årsakene til økt
arbeidsbelastning. Enkelte fastleger omtaler reformen som en oppgavereform snarere enn en
samhandlingsreform . Intervjuene viser at kommunene støtter dette. Her forteller flere kommuner om at
en oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunen og fastlegene har funnet sted etter
samhandlingsreformen uten at ressurser i form av økonomi og flere leger har fulgt med.
Majoriteten av fastlegene som ble intervjuet forteller at de opplever en oppgaveglidning fra
spesialisthelsetjenesten. Mange fastleger forteller at de opplever en forventning fra
spesialisthelsetjenesten om at de skal gjøre administrativt arbeid for spesialisthelsetjenesten. Flere
fastleger beskriver dette som «å gjøre sekretærarbeid» for sykehusene. En fastlege fortalte om sitt møte
med spesialisthelsetjenesten slik:
Det blir bare dytta på oss. Alt havner hos oss – vi er en oppsamlingsbøtte; «det kan fastlegen gjøre»,
«be fastlegen henvise deg», «be fastlegen sykemelde», «be fastlegen kalle deg inn». Hele tiden.
(Fastlege, næringsdrivende, stor kommune)
Fastlegene gir flere eksempler på oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten i intervjuene. Dersom
spesialisthelsetjenesten for eksempel mener det er behov for at en pasient skal henvises videre internt på
sykehuset er det sykehuset som skal henvise pasienten. Det samme gjelder i de tilfellene sykehuset mener
at en pasient i behandling hos dem skal ta blodprøve eller røntgenbilde. Dette skal sykehuset selv bestille
og følge opp. Dersom sykehuset mener at en pasient innlagt hos dem skal sykemeldes, skal sykehuset selv
skrive sykemeldingen. Svært mange fastleger forteller at disse retningslinjene ikke alltid følges, og at
pasienter som har vært eller er i et behandlingsforløp på sykehuset sendes til dem for videre henvisning,
prøvetaking eller utskriving av sykemelding.
Fastlegens historie om oppgaveoverføring bekreftes i intervjuene med samhandlingsdirektører og
praksiskonsulenter fra de utvalgte helseforetakene. I disse intervjuene kommer det frem at ansvar- og
oppgavefordeling mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten vedtas i sykehusenes ledergrupper, og
helseforetakene har fokus på kommunikasjon knyttet til oppgavefordeling mellom sykehuset og fastlegen.
Sitatet under illustrer dette:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 90 Ansvar og oppgavedeling er vedtatt (…) ledergrupper. Alle går for dette. Men i en så stor
organisasjon er det kontinuerlig behov for informasjon, vi snakker om dette hele tiden når vi er
rundt. Dette med at fastleger ofte føler seg misbrukt, de sakene kommer ofte til oss, vi har en sak nå
som ligger der en fl føler seg brukt av kirurgisk avdeling. Det går på at hvis en spesialist vedtar noe,
så må spesialisten følge opp indikasjonen, ta prøvene selv, osv. det skal ikke gjøres av fastlegen. Det
er ganske mange slike eksempler. Det som er litt leit med det er at det skal ikke være mangel på tid
eller travelhet som er indikasjon på oppgavefordeling, alle har fryktelig travle dager. (Avdelingsleder
i avdeling samhandling, spesialisthelsetjenesten)
Legene i spesialisthelsetjenesten oppgir at de er bevisste på hvilke oppgaver de ber fastlegene følge opp
og utføre. En LIS-lege fra somatisk avdeling forklarer dette med denne kommentaren:
Hvis jeg tenker at pasient må videre i spesialisthelsetjenesten, så gjør jeg jo det selv, for jeg har hørt
at fastlegene ikke liker å gjøre det, og det er jeg enig i. (LIS, somatisk avdeling,
spesialisthelsetjenesten)
Samtidig viser intervjuene at leger i spesialisthelsetjenesten oppgir at de ikke kjenner til eller følger
retningslinjene om oppgavefordeling mellom sykehuset og fastlegen. Eksempelvis, i situasjoner hvor legen
i spesialisthelsetjenesten ikke opplever at pasientens tilstand haster, og av den grunn ber fastlegen følge
opp pasienten videre eller vurdere henvisning til en annen instans. En overlege i spesialisthelsetjenesten
beskriver hvordan sykehusleger i enkelte tilfeller helt bevisst henvender pasienten til fastlegen slik at
fastlegen kan følge opp – og bevare relasjonen dem imellom.
Det som er spesielt for oss er at når noen har kreft er de hos oss på poliklinikken hver uke, annen
hver uke, ganske ofte. Så da forsvinner de litt for fastlegen. Ofte må vi si til pasienten at de skal gå til
fastlegen for å få sykemelding, slik at pasienten tar kontakt med fastlegen og fastlegen får følge opp
pasientene, så pasientene får et forhold til fastlegen, selv om de er tett oppfulgt på sykehus. Vi sier
at de må gå til fastlegen for resepter osv. (Overlege, somatisk avdeling, spesialisthelsetjenesten)
Samtidig erkjenner både praksiskonsulenter og samhandlingsdirektører ved helseforetakene at tydelig
oppgavefordeling ikke alltid er like enkelte å gjennomføre i praksis grunnet. I sitatet under reflekterer en
samhandlingsdirektør på dette:
Noen oppgaver er tydelig og avklart, og så vil det alltid være en gråsone. Oppgaver som noen plasser
kan gjøres i kommune, og andre ikke. Det som var oppgavefordelingen for fem år siden er ikke lenger
(oppgavedelingen) i år. Det er hele tiden en drifting. Mai 2019 er kanskje ikke oppgavedelingen i mai
2022. (Samhandlingsdirektør, spesialisthelsetjenesten)
Fastlegene forklarer at pasienter som blir sent tilbake fra spesialisthelsetjenesten kan være utfordrende å
sykemelde da det er sykehuset som har alle informasjon om pasienten. Videre forteller mange fastleger at
de får oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten som de ikke opplever at de har kompetanse til å
utføre. Ett eksempel på dette er oppfølging av kreftpasienter i pakkeforløp for kreft hvor
spesialisthelsetjenesten ber fastlegene «følge opp i henhold til nasjonale retningslinjer» . Slike
retningslinjer er det ikke alle fastleger som kjenner til og som en konsekvens bruker legen mye tid på å
sette seg inn kravene. Samtidig påpeker flere leger ved helseforetakene at de får oppgaver knyttet til
kreftoppfølging sendt i retur fra fastlegene, som bekrefter fastlegenes utsagn.
Tiltak for å redusere dagens arbeidsbelastning La doktoren få være doktor! (Kommuneoverlege, mellomstor kommune)
Både fastleger og kommuner er opptatt av tiltak som kan redusere fastlegens arbeidsbelastning. I de neste
avsnittene tar vi for oss forslag på tiltak som kan redusere dagens arbeidsbelastning slik fastlegene og
kommunene nevner det i intervjuene.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 91 Listereduksjon uten tap av basistilskudd og inntjening
Flesteparten av fastlegene omtaler listereduksjon uten tap av basistilskudd og inntjening som et
nødvendig tiltak for å redusere dagens arbeidsbelastning. Noen fastleger har kontaktet kommunen i
hensikt å få listen redusert eller søke fritak fra kommunale allmennlegeoppgaver og legevakt. Kommunene
støtter fastlegenes ønske om listereduksjon uten tap av basistilskudd. Intervjuene viser at kommunen
tilrettelegger for legens ønsker om reduksjon av liste i den grad kommunens bemanningssituasjon og
økonomi tillater det. Enkelte kommuner tilstreber å til enhver tid ha ledige plasser på listene for å sikre
innbyggerne valgmuligheter mellom fastleger med ulik alder, kjønn og erfaring. I disse kommunene har
opprettelse av nye hjemler vært nødvendig for å innfri legenes ønske om listereduksjon og samtidig sikre
innbyggerne valgfrihet knyttet til lege.
Større kommunale stillinger
Noen mellomstore og store kommuner har samlet flere mindre stillinger rettet mot kommunale
allmennlegeoppgave i større eller fulle stillinger for å kunne imøtekomme fastlegens ønske om fritak fra
andre kommunale allmennlegeoppgaver.
Returnere oppgaver til spesialisthelsetjenesten
I to store kommuner oppfordrer kommuneledelsen fastlegene å returnere oppgaver de mener ikke skal
ligge på dem som fastlege til spesialisthelsetjenesten, eksempelvis det mange leger omtaler som
«sekretæroppgaver». Begge kommunene forteller om positiv respons fra spesialisthelsetjenesten da
begge parter ønsker tydelig oppgavefordeling mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten.
Andre yrkesgrupper avlaster fastlegen
Flere kommuner er positive til at sykepleiere og helsesekretærer avlaster fastlegene med konkrete
arbeidsoppgaver. Enkelte fastleger har positive erfaring med at sykepleiere avlaster dem med oppgaver
og forklarer at dette frigjør tid til de svakeste pasientgruppene på listen. Dersom sykepleiere skal avlaste
fastlegene med oppgaver må dagens takster må tilpasses.
Ledelse og drift av legekontoret
Legekontorets organisering og eierskap, og i hvilken grad fastlegen er omgitt av andre leger og øvrige
helsepersonell påvirker fastlegens opplevelse av egen arbeidshverdag. Bruk av elektroniske tjenester
påvirker også fastlegene i utførelse av arbeidsoppgaver og i interaksjonen med pasienter og
samarbeidspartnere. På de neste sidene vil vi redegjøre for funn fra intervjuene knyttet til organisering og
eierforhold av legekontorene, bruk av elektroniske tjenester og erfaring rundt private aktører av
primærhelsetjenester og nye digitale løsninger innen allmennmedisin.
Organisering av legekontoret
De fleste fastleger arbeider ved legekontor med god organisering og struktur. Antallet fastleger og øvrige
helsepersonell varierer i stor grad fra legekontor til legekontor. De fleste av fastlegene, som ble intervjuet,
var del av et kontorfellesskap, mens kun en fastlege hadde solopraksis. De fleste legekontor har turnus- og
LIS1-leger på kontoret.
Antall helsepersonell som helsesekretærer, sykepleier og bioingeniør som jobber ved norske legekontor
varierer. Enkelte legekontor har fire helsepersonell ansatt per fastlege, har andre legekontor et
helsepersonell ansatt per 3 - 4 fastleger. Fastleger som har sykepleiere ansatt ved legekontoret har god
erfaring med at sykepleierne avlaster dem med konkrete arbeidsoppgaver. Flere leger gir uttrykk for at
det er dyrt å ansette sykepleiere grunnet denne yrkesgruppens pensjons- og forsikringsordninger.
Legekontorets organisering må sees i lys av fastlegenes driftsavtaleform med kommunen. For fastleger
med fastlønns- eller nullavtaler eier kommunen legekontoret. Det samme gjelder også ofte for fastleger
med 8.2-avtaler. Rent næringsdrivende fastleger enten har enkeltpersonsforetak og deler kontorlokale
med andre leger eller er medeiere eller aksjonærer i et aksjeselskap.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 92 Ved kommunale legekontor eller legekontor hvor fastlegene har nullavtaler har ofte kommunen
ledelsesansvaret på legekontoret, for eksempel en kommunalt ansatt daglig leder eller at
kommuneoverlegen fungerer som daglig leder. Daglig leder ved legekontoret som regel har ansvar for
regnskap, økonomi, drift og personalansvar for øvrige helsepersonell.
Ved noen legekontor inngår rollen og ansvaret som daglig leder i stillingen til en av de næringsdrivende
fastlegene. Mange legekontor har også fordelt oppgaver og ansvar utover daglig leders oppgaver mellom
seg. Dette er oppgaver innen IKT, økonomi og personalansvar. Fastlegene forteller at disse
ansvarsområdene er arbeid som fastlegen gjør på ettermiddagen eller helgen. De fleste fastlegene
forteller at det er flat struktur på legekontoret hvor de jobber.
Flere kommuner ønsker å avskaffe solopraksiser i kommunen når fastlegen med slike praksiser
pensjoneres og få legen som overtar listen inn i et etablert legekontor. Kommunene begrunner dette med
at legekontor med flere leger gir fastlegen et fagmiljø med mulighet for sparring med kolleger.
Bruk av elektroniske tjenester
Det er noe variasjon mellom legekontorene når det kommer til hvilke elektroniske tjenester som tilbys
pasientene, men de vanligste elektroniske tjenestene på norske legekontor i dag er time- og
reseptbestilling på internett, SMS og påminnelse ved konsultasjon, elektronisk sykemelding, e-kontakt og
utsending av elektroniske prøvesvar.
Fastlegene forteller om økte krav rundt IKT-systemer på legekontoret og investeringer i IKT-utstyr blir
derfor en stor utgiftspost for fastleger. Mange fastleger beskriver prosessen med å investere i IKT-utstyr
som tidkrevende samtidig som det er vanskelig for legene å vite hva legekontoret bør satse på av IKT-
utstyr fremover. En av grunnene til dette er at hverken innkjøp eller IKT er fastlegers fagfelt, og mye tyder
på at fastlegene bruker mye tid på oppfølgingen av eksisterende og forhandling av nye IKT-avtaler.
Konsekvensen av dette kan bli at mange legekontor at de betaler uten å vite om prisen er akseptabel.
Både fastleger og kommune ønsker en felles nasjonal journalløsning for å sikre at journalløsningene som
tilbys innbyggerne er likt over hele landet. Enkelte fastleger ønsker også tydeligere føringer fra
Legeforeningen knyttet til pris på IKT-utstyr i forkant av IKT-investeringer. Sitatet under oppsummerer
dette godt:
Legeforeningen har vært gode på kollektive løsninger, men vi (fastlegene) mangler
bestillerkompetanse. Vi blir flådd rått i forhold til dette med IKT. Det er strødd utover. Er 70.000
eller 170.000 kroner en rimelig pris for det vi kjøper? Vi trenger ikke ha de samme programmene,
men vi bør ha felles fremforhandlede pakker, slik at vi vet at det vi betaler er rimelig. (Fastlege,
næringsdrivende, stor kommune)
Intervjuene gir inntrykk av at e-konsultasjon fortsatt er lite utbredt ved norske legekontor, men at flere
fastleger har vurdert å ta i bruk denne typen konsultasjon. Flere av fastlegene, som ble intervjuet, gir
allikevel inntrykk av å være skeptiske til å bruke e-konsultasjon fordi man mister en dimensjon av lege-
pasient forholdet. Andre fastleger viser til enkelte pasientgrupper, for eksempel eldre pasienter, og
vektlegger at bruk av e-konsultasjon vil kunne være utfordrende for dem.
E-konsultasjon har vi ikke hatt. Vi har jo snakka om det, men vi har vært litt avventende. Det er
avhengig av pasientene og de er jo litt konservative her, i hvert fall de eldre. (Fastlege, fastlønn, liten
kommune)
Få fastleger oppgir at de bruker videokonsultasjoner, men flere fastleger gir inntrykk av å være positive til
å prøve dette. Spesielt blant fastleger i distriktet blir både tekstbasert konsultasjon og videokonsultasjon
trukket frem som et nyttig verktøy, siden det ofte er store geografiske avstander i kommunen. I
forlengelse av dette er det noen fastleger som vektlegger behovet for å justere dagens takster tilknyttet
videokonsultasjon.
Intervjuene gir tydelig inntrykk av at fastlegene opplever at arbeidsmengden har økt i takt med økende
bruk av elektroniske tjenester. Flere forteller at bruk av elektroniske tjenester kommer i tillegg til ordinære

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 93 konsultasjoner og er nok en ting fastlegen skal finne tid til i en ellers travel hverdag. Flere poengterer
likevel at det er for tidlig å uttale seg om hvorvidt slike tjenester vil føre til økt arbeidsmengde i form av
økt tilgjengelighet og dermed flere henvendelser, eller ei. Flere fastleger spekulerer i hvordan innføring av
e-konsultasjon generelt kan senke terskelen for pasientene å kontakte legen. En fastlege har følgende
refleksjon rundt bruk av e-konsultasjoner:
Men det igjen har blitt en ekstra oppgave. Det frigjør absolutt ingen ting. Mye lavere terskel til å
komme rett inn til legen for en billig penge. For 160 kroner kan du spørre om du klør litt på låret, og
det hadde du ikke giddet gå til legen til. Og de som har frikort har virkelig fri tilgang. Og det merker vi
veldig godt. (Fastlege, næringsdrivende, stor kommune)
Flere leger uttrykker bekymring rundt pasienter med frikort og e-konsultasjoner, og enkelte leger sier de
har opplevd at pasienter med frikort misbruker denne tjenesten. I intervjuene fortelles det om enkelte
pasienter som i løpet av en dag sender ti e-konsultasjoner til fastlegen. En fastlege kaller e-konsultasjon
for en «chattelinje» med pasienten. Enkelte legekontor har sett seg nødt til å lukke muligheten for
pasienter å sende e-konsultasjon. Sitatet under gir et eksempel på det:
I sommer stengte vi for muligheten til kontakt og e-konsultasjon for at det skulle være levelig for de
som var igjen. Når du kommer på mandag morgen og har 10 - 12 e-konsultasjoner og full liste så må
du trekke pusten. (Fastlege, næringsdrivende, stor kommune)
I forlengelse av dette har flere fastleger tydeliggjort behovet for opplæring av pasienter om hensikten med
og bruken av slike meldinger. Også intervjuene med kommuneinformanter bekrefter at pågangen på e-
konsultasjoner til fastlegene kan være stor, som igjen er med å påvirke fastlegens totale
arbeidsbelastning. En kommuneoverlege i en stor kommune belyser fastlegens tilbud og pasientenes
etterspørsel etter raske svar, med denne refleksjonen:
Folk vil ha svar med en gang! På en app, snakke med noen nå, på samme sekund som de har Googlet
noe eller føler seg syk. Så hvis fastlegen svarer innen fem dager, så er det mange som heller vil velge
KRY eller andre som svarer med en gang. Og jeg vet at fastlegene føler seg tvunget til å innføre det
på feil premisser. (Kommuneoverlege, stor kommune)
De fleste poengterer at innføring av teknologiske tjenester likevel har ført til redusert arbeidsmengde for
helsesekretærene. Muligheten til bestilling av time og resepter redusert telefoner inn til legekontoret.
Dette bekreftes både i intervjuene med fastleger og helsesekretærer.
Private leverandører av nye digitale løsninger innen allmennmedisin
Fastlegene i store og mellomstore kommuner gir uttrykk for at private leverandører av nye digitale
tjenester innen allmennmedisin er mer utbredt blant pasientene på deres lister enn fastleger i små
kommuner. Det er flere fastleger som gir uttrykk for at de forstår pasientens behov for en rask
konsultasjon gjennom private leverandører dersom ventetiden på en ordinær konsultasjon hos fastlegen er
lang. Samtidig viser intervjuene at mange fastleger er skeptiske til pasientenes bruk av slike tjenester. Det
vektlegges spesielt at private leverandører av allmennlegetjenester ødelegger for kontinuiteten i forholdet
mellom fastlege og pasient, hvor fastlegen har kjennskap til pasientens historikk kan være nødvendig for
behandling av pågående eller nye tilstander. En fastlege i en liten kommune gir uttrykk for sin skepsis i
denne kommentaren:
Hvis det hadde blitt brukt hos oss hadde jeg blitt veldig fortvilt. At en pasient ringer en lege i Oslo og
får sykemelding, så skal vi følge opp det i etterkant. Jeg hadde blitt litt småforbannet! Det hadde
ødelagt alt dette med fortrolighet. Det er fastlegen som kjenner pasienten og familien. Vi vet utrolig
mye rart som gjør at vi vet på en helt annen måte hvordan vi skal gripe problemene fatt, så det
systemet der, det bør egentlig slås hardt ned på. (Fastlege, fastlønn, liten kommune)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 94 Flere fastleger har erfart at pasienter sendes til dem for oppfølging etter endt konsultasjon med private
leverandører av allmennlegetjenester. Dette er tid- og kostnadskrevende for både lege og pasient. En
fastlege deler av sin erfaring i sitatet under:
Jeg synes det er påfallende ofte pasientene har vært der og forsøkt og så sitter de bare med en
faktura, men ikke et problem som er løst, enten fordi det ikke kan løses på video eller fordi de ikke
kjenner pasientene godt nok til å gi forsvarlig hjelp. Jeg opplever ikke det som en reel trussel. Jeg
tenker det nesten er tulletjeneste. Ville aldri brukt det eller anbefalt det til noen jeg kjenner.
(Fastlege, næringsdrivende, stor kommune)
Til tross for at få fastleger gir uttrykk for at markedets nye allmennlegetjenester er en direkte konkurrent
mot deres virksomhet, er det flere fastleger som fremmer bekymring rundt hvilke oppgaver disse nye
private aktørene tar fra dem – og hvilke konsekvenser dette vil kunne får for fremtidens fastlegeordning.
Kjernen i denne bekymringen ligger i fastleger, som yrkesgruppe, har behov for variasjon i pasienter og
konsultasjoner knyttet til faglige problemstillinger og tidsbruk per pasient. Flere fastleger forklarer denne
bekymringen med at de nye private aktørene skal «skumme fløten» ved å behandle pasienter med enklere
problemstillinger, men deres hverdag vil kunne bli preget av en overvekt av tyngre pasientgrupper med
sammensatte sykdomsbilder. En fastlege uttrykker sin bekymring rundt dette i sitatet under:
De tar alle de lette konsultasjonene som gjør at vi overlever, mens vi blir sittende med alle de tunge
(pasientene). Fastlegeordningen er laget sånn at du tar deg god tid med 15 pasienter, mens de (nye
allmennlegetjenestene) de kan presse igjennom 25 pasienter. Hvis vi mister de 25 pasientene som
var enkle, får vi ikke inntjeningen som det var meningen at vi skulle ha. (Fastlege, næringsdrivende,
stor kommune)
Få kommuner gir inntrykk av å være opptatt av de nye digitale løsningene av allmennlegetjenester.
6.3 Kommunens rolle og hvordan de forvalter «sørge-for»
ansvaret
I dette delkapitlet redegjør vi for funn fra intervjuene knyttet til kommunens rolle og hvordan de forvalter
sitt «sørge-for» ansvar for fastlegeordningen. For å få et innblikk i dette har vi sett på hvordan
kommunene organiserer fastlegeordningen, rekrutteringssituasjonen på tvers av norske kommuner og
fastlegen og kommunens opplevelse av dialogen og samarbeidet seg imellom.
6.3.1 Organisering av fastlegeordningen
Dyktige fastleger, svært fleksible til tross for at de er selvstendig næringsdrivende. De har en høy
indre motivasjon og nesten ikke fravær. De jobber ekstremt mye og er et motivert korps. Samtidig er
det sånn at når vi går inn på KOSTRA så ligger vi lavt på antall fastleger per 10.000 innbyggere. Det
merkes nå. Der har det vært en endring de siste årene. Det kommer nok av at vi har få fastleger og
fastlegene har fått vesentlig tøffere arbeidsdager. (Helseleder, stor kommune)
Sitatet over beskriver godt det inntrykket mange kommuner gir av dagens fastlegeordning.
Fastlegeordningen ser ut til å fungere godt i de fleste norske kommuner. Ordningen bemannes av dyktige
fastleger som jobber mye for å levere best mulige primærhelsetjenester til innbyggerne. Samtidig har
bemannings- og rekrutteringsutfordringer blitt hverdagen for stadig flere kommuner over hele landet.
Bemannings- og rekrutteringsutfordringer påvirker både fastlegene, kommunen og fastlegens
samarbeidspartnere. I intervjuene rapporterer flere kommuner om behov for endringer i dagens
finansieringsordning, herunder en økning av basistilskuddet. På de neste sidene ser vi på funn fastlegers
og kommunenes erfaring med ulike driftsavtaler og belyser fordeler og ulemper som disse driftsavtalene
kan medføre.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 95 Driftsavtaler mellom kommune og fastlege
Det er stor variasjon i driftsavtalene som de 25 kommunene i utvalget har inngått med fastlegene. Små
distriktskommuner enten har fastlønnsavtaler eller 8.2-avtaler med fastlegene. De store kommunene har i
hovedsak mange fastleger på rent selvstendig næringsdrift, og enkelte fastleger eller legekontor som er
kommunale. Videre viser intervjuene at 8.2-avtaler er mindre utbredt i store kommuner. Flere store
kommuner oppgir at de vurderer muligheten for å opprette fastlønnsstillinger til enkelte nye fastleger, av
rekrutterings- og stabiliseringshensyn.
Dersom kommunen har innført 8.2-avtaler med en form for subsidiering fra kommunen er dette som regel
innført med alle fastlegene i kommunen, og mange kommuner har hatt slike avtaler i lengre tid. Dersom
slike avtaler kun tilbys enkelte fastleger i kommunen, gir enkelte intervjuer inntrykk av at dette kan
oppleves som urettferdig for de resterende fastlegene i kommunen. I større kommuner ser man derfor
ofte at avtalene med fastlegene enten består av rent næringsdrivende fastleger eller rent kommunale
avtaler. I flere store kommuner, som hovedsakelig har næringsdrivende fastleger uten tilleggsavtaler, har
kommunen opprettet ett kontor med fastlønnede leger, eller enkelte fastlønnsstillinger. I følge
kommunene er dette for å ivareta enkelte pasientgrupper, tilretteleggelse for ALIS eller at det er lettere å
ha ett eget legekontor med fastlønnede fastleger enn å innplassere fastlønnede leger på et privat
legekontor.
I kommuner som har fastlønnede fastleger varierer både grunnlønnen til fastlegene og om legene får en
prosentsats av inntjeningen, ofte mellom 20 – 60 prosent. I noen kommuner varierte også prosentsatsen
på bakgrunn av om fastlegen var spesialist i allmennmedisin eller ikke. I kommuner som benytter 8.2-
avtaler er nullavtaler den mest utbredte formen for 8.2-avtaler i vårt utvalg. En annen 8.2-avtale, som
flere fastleger nevner, er fire måneder permisjon hvert tredje år, såkalt «Nord-Norge-permisjon». Dette
godet nevner også enkelte fastlønnede fastleger at de mottar. Andre kommuner betaler fastlegene for
deltakelse i utviklingsarbeid, for eksempel med plan for legetjenesten og ALU. Dette defineres ikke som en
8.2-avtale.
Erfaringer med ulike driftsavtaler
Fastleger som har fastlønns- eller nullavtale med kommunen generelt er fornøyde med avtalen de har
inngått med kommunen. Fastlønnede fastleger setter gjennomgående pris på å ha regulert arbeidstid,
stabil inntekt, permisjonsordninger og mulighet for fravær uten tap av inntekt. En fastlønnet fastlege
forklarer at det er «deilig å ha fastlønn i bunn og prosenttillegg som stimulerer til merarbeid» forklart med
at fastlønn i bunn gir økonomisk trygghet, samtidig som prosenttillegget gir den enkelte lege insentiv for å
jobbe mer og følgelig øke egen inntjening. Mange fastlønnede fastleger er glade for å slippe å ha
arbeidsgiveransvar for helsepersonell ansatt på legekontoret. Sitatet under er fra en fastlønnet fastlege
og illustrerer et mønster vi ser i intervjuene med kommunale fastleger; kurativt arbeid trumfer ikke-
medisinske oppgaver.
Det å slippe å være selvstendig er en trygghet i seg selv, og du slipper et økonomisk ansvar og
arbeidsgiveransvar. Du har nok med pasienter i seg selv, og hvis du skal bruke masse tid til å jobbe
for noe annet (…) å jobbe som arbeidsleder og økonom, det er helt hull i hodet. (Fastlege, fastlønn,
liten kommune)
Få fastlønnede fastleger som ønsker å gå over til næringsdrift. Flesteparten av de næringsdrivende
fastlegene oppgir at de er fornøyde med sin avtaleform og få oppgir at de kunne tenke seg fastlønn.
Enkelte yngre fastleger på næringsdrift i distriktet gir derimot utrykk for at de ville gått over på
fastlønnsavtale med kommunen dersom de hadde blitt tilbudt dette. Dette kan forklares med at for yngre
leger, som gjerne er i starten av yrkeslivet, veier vissheten om økonomisk trygghet tungt.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 96 Utfordringer med fastlønnsavtaler
Taksting er en viktig inntektskilde for kommuner med fastlønnede fastleger og noen kommuneledere
oppgir at noen av kommunens fastlønnede fastleger takster mindre enn de har mulighet til. Konsekvensen
for kommunen blir mindre inntekt fra fastlegene. Som et tiltak for å sikre kommunen inntekter har enkelte
kommuner initiert takstkurs for nye fastleger eller bistår fastlegene med innsending av refusjonskrav til
Helfo. I forlengelse av dette gir enkelte fastlønnede fastleger uttrykk for at de opplever det som
stressende å ha ansvar for å sikre kommunen inntekt gjennom taksting.
Fordelen med privatpraktiserende – de tar flere pasienter, man får et insentiv for å jobbe mer. Med
bonusordning gjelder det vel sånn for meg også. Samtidig som jeg opplever det som et
stressmoment. Jeg føler også at jeg har ansvar ovenfor kommunen at jeg får inn så mye som mulig
fra Helfo så min lønn dekkes av det, så man får et stressmoment der også. (Fastlege, fastlønn,
mellomstor kommune)
Fastlegen hvor sitatet over er hentet fra forteller at han syns det er problematisk at finansieringen er
takstbasert også når man er fastlønnet. For ham hadde det vært en betydelig avlastning hvis han kunne
slippe å tenke på takstene.
Videre viser intervjuene at noen næringsdrivende fastleger ønsker at kommunen skal bidra mer økonomisk
med å dekke de økte utgiftene, samtidig som de gir uttrykk for å være bekymret for fastlønnede fastlegers
insentiv til å være effektive nok. I intervjuene gir noen næringsdrivende fastleger uttrykk for at
fastlønnede leger ikke trenger å jobbe like effektivt som dem for å sikre inntjening ettersom de har fast
grunnlønn fra kommunen. Som en direkte motvekt til dette, viser intervjuene at flere fastlønnede fastleger
poengterer at til tross for fast grunnlønn opplever å måtte jobbe effektivt og forteller at de ikke kan gå
hjem før dagens gjøremål er ferdig. For flere fastlønnede fastleger betyr dette arbeid etter vanlig
arbeidstid. Ettersom fastlønnede leger ikke får overtidsbetalt, har også fastlønnede leger insentiver for å
jobbe effektivt på linje med sine næringsdrivende kolleger. Sitatet under er fra en fastlønnet fastlege og
illustrerer dette, samt trekker frem noen andre fordeler fra sitt ståsted ved å ha fastlønn:
Jeg tror en kombinasjon fungerer. En fast grunnlønn med insentiv så du også kan takste. Fordi alle
som er fast ansatt er mindre effektive enn de som ikke er det. Fordeler med å ha en fastlønn er at du
gjør en bedre jobb for alt det som ikke genererer takster. Ulempen er at det kanskje blir litt mer
ineffektivitet. Men egentlig er jeg ikke sikker på om det blir så mye mer ineffektivitet, for
arbeidsmengden er den samme og du prøver å forte deg å komme gjennom det. (Fastlege, fastlønn,
liten kommune)
Enkelte næringsdrivende leger uttrykk for å være ambivalente til å skulle dele kontorfellesskap med
fastlønnede fastleger. Dette er en problemstilling som blant annet dukker opp i kommuner som over tid
har hatt rekrutteringsutfordringer, og som en følge av det omgjør en næringsdrifthjemmel til en
fastlønnhjemmel i forsøk på å få stillingen besatt. Eksempelet under er hentet fra en mellomstor kommune
hvor en næringsdriftshjemmel etter lengre tids utlysning uten søkere ble omgjort til en kommunal
fastlønnsstilling i håp om å tiltrekke nye søkere. Slik forklarer kommunalsjefen hvordan kommunens
næringsdrivende leger reagerte på at de skulle få en fastlønnet kollega på legekontoret:
De var også bekymret for å ha en kollega som er fastlønnet. Vil den ta like mye ansvar for
felleskapet? Vil den jobbe like mye? Ser ut som det var greit, men i starten var det litt skepsis.
(Kommunalsjef, mellomstor kommune)
Næringsdrivende fastleger forklarer at deres bekymring på å ha fastlønnede kolleger på legekontoret går
på tidsbruk og effektivitet. En næringsdrivende lege i en mellomstor kommune, for eksempel, sier at til
tross for godt kollegialt felleskap på legekontoret er den største forskjellen på han selv og hans
fastlønnede legekolleger at «jeg vil ha ting unna og (har) tungt for å sette unna tid til møter som ikke er
nødvendig».

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 97 Behov for andre avtaleformer i fremtiden
Flere kommuner med rene næringsdrifthjemler oppgir i intervjuene at de vurderer å opprette enkelte
fastlønnede hjemler for å imøtekomme behovet til legene som søker på fastlegestillinger. Likevel forklarer
enkelte kommuner at de ikke har mulighet til å opprette fastlønnede hjemler, da overgangen fra ren
næringsdrift til fastlønn, eller 8.2-avtaler, kan medføre utgifter for kommunen. Kommuner som ønsker å
prøve en fastlønnsordning gir tydelig uttrykk for at de ikke forventer at utgiftene de får tilknyttet
fastlønnede fastleger vil bli dekket av inntektene de får gjennom de fastlønnede fastlegenes basistilskudd
og refusjoner. Videre stiller flere kommuner spørsmål ved finansieringen av nye fastlønnsstillinger og
retter spesielt fokus på hvor de skal få ressursene til dette fra. En kommunalsjef i en mellomstor kommune
forklarer hvordan kommunen har lite økonomisk handlingsrom og etterlyser flere ressurser fra staten for
å kunne iverksette de tiltak kommunen har behov for:
Det økonomiske handlingsrommet har vi ikke. Hva har egentlig staten tenkt at vi skal gjøre? Mener
de at vi skal støtte økonomisk, så må de si det, og da må det følge penger med. (Kommunalsjef,
mellomstor kommune)
Enkelte fastleger forteller at de har kontaktet kommunen om å gå fra næringsdrift til fastlønn, men fått
beskjed om at kommunen ikke har økonomi til det. En næringsdrivende fastlege fra en stor kommune
forteller om sin erfaring i dette sitatet:
Jeg har bedt om et samarbeidsmøte med kommunen. Jeg har bedt om å bli ansatt fast og at senteret
blir kjøpt. Kommunen sier de gjerne kunne tenkt seg det, men har ikke råd. Jeg vil gjerne ha fast
arbeidstid og fastlønn. (Fastlege, næringsdrivende, stor kommune)
Variasjon i fastlønnsnivå
Lønnsnivået til fastlønnede fastleger varierer fra kommune til kommune. Fastlegens fastlønn må sees opp
den enkelte leges avtale med kommunen og i hvilken grad legen får en prosentvis andel av inntjeningen i
tillegg til grunnlønn. Videre påvirkes kommunens inntekt av variasjon i fastlegens taksting,
konsultasjonslengde, listelengde- og sammensetting, som gjør at både lønn innad i – og mellom –
kommuner varierer stort og av den grunn kan være lite hensiktsmessig å sammenligne. Lønn ved legevakt
og kommunale allmennlegeoppgaver inngår også i fastlegens totale inntekt. Flere kommuner er usikre på
hvilket nivå fastlønn til fastleger skal ligge på. I sitatet under kommentarer en kommuneoverlege på dette:
Hva bør en fastlønn ligge på hvis man ansetter en allmennlege? Der er det ikke noen gode svar å få.
Det er jo utrolig store sprik på hva kommunen tilbyr som fastlønn. Hvordan forhandle der når den
som ønsker fastlønn sammenlikner med andre kommuner i landet som er veldig variable? Der skulle
jeg ønske at det var mer nasjonalt samsvar (…) Kommunen vil jo ikke gå i minus, de sier «vi kan gi
fastlønn hvis vi går i null». Det er vanskelig å vite hvor mye en lege jobber og tjener.
(Kommuneoverlege, mellomstor kommune)
I flere intervjuer med fastleger og kommune beskrives lønn som et forhandlingskort fra kommunens side
for å tiltrekke seg fastleger til fastlønnede stillinger i distriktet. På den andre side viser intervjuene at også
fastleger bruker lønn som forhandling. Kommunalledere forteller om leger som har søkt på
fastlegestillinger i nabokommunen og bruker dette i forhandling om høyere lønn i nåværende stilling. Flere
fastlønnede fastleger forteller om ulikheter i fastlønn mellom nabokommuner. Ulikheter i lønn kan
oppleves som urettferdig. Her er et eksempel på dette:
En som begynte ett år etter meg i nabokommunen har 1.2 millioner i fastlønn i året. Jeg har
700.000 kroner. Det kunne vært bedre. (Fastlege, fastlønn, mellomstor kommune)
Også kommunene reagerer på situasjoner hvor nabokommuner utkonkurrere hverandre ved å tilby
fastlønnede fastleger høye lønninger. Også fastlønnede fastlegevikarer stiller krav om høyere lønn som
ofte overgår hva kommunene kan tilby. I sitatet under deler en kommuneoverlege erfaringer med
lønnsforventingene fra søkere på fastlønnsstillinger:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 98 Han (søkeren) forestilte seg en begynnelseslønn på 1 million og da spør jeg, hva er sluttlønnen? Det
hadde han faktisk fått tilbudt på en annen kommune. Han endte opp på Østlandet der han fikk fri
bolig og 1 million. Skal en kommune spille ut en annen? Det vil vi ikke. Vi kan ikke ha en lønn på et
kontor og en annen på et annet kontor. (Kommuneoverlege, mellomstor kommune)
6.3.2 Rekruttering og stabilitet
Mange kommuner forteller om utfordringer knyttet til rekruttering og stabilitet i fastlegekorpset. I
intervjuene skildres det hovedsakelig om to ulike rekrutteringssituasjoner; I distriktskommuner har
utfordringen lenge vært å få fastleger til å bosette seg over tid i kommunen og gjennom dette bidra til
stabilitet. I sentrale kommuner er utfordringene med rekruttering av nyere dato og mye tyder på at en
endret arbeidssituasjon gjør det utfordrende for yngre leger å etablere seg i dagens finansieringsordning.
På de neste sidene ser vi på funn knyttet til rekruttering og stabilitet i kommunenes fastlegeordning, samt
kommunenes og fastlegenes samarbeidspartneres erfaring med bruk av vikarer.
Stabilitet
Små distriktskommuner har utfordringer med å få fastleger til å slå seg ned i kommunen over lengre tid og
gjennom dette sikre stabilitet. I noen kommuner beskrives dette med at få leger ønsker å bo i en kommune
med lavt innbyggertall, men fritidsaktiviteter, få jobber til legens partner, få muligheter til å finne seg en
partner og lang avstand til nærmeste by. I andre kommuner forklares det hvordan fastlegeordningen i små
disktriskommuner har vært bygget rundt én «hjørnestenslege» og når denne legen går av med pensjon,
«rakner» fastlegeordningen i kommunen.
Videre viser intervjuene med kommuneledelsen i små distriktskommuner at mangelen på stabilitet ofte
fører til utskifting av kommunenes fastleger. Noen kommuner er tydelige på at instabilitet i
fastlegekorpset inntraff før historiene om «fastlegekrisen» ble synlig i mediene. Videre forteller noen små
kommuner at de har en hjørnesteinslege, men har startet å forberede seg på rekrutteringstiltak til den
dagen denne legen pensjoneres.
Intervjuene med kommuneledelsen i store kommuner gir inntrykk av at rekrutteringsutfordringer skyldes
at legene ønsker endringer i finansieringen og andre inntektsformer enn tidligere, samt mer fritid enn hva
som er mulig i fastlegeyrket i dagen.
Færre kvalifiserte søkere
Ved utlysning av fastlegestillinger vurderer kommunene søkerne etter vedtatte kriterier som for eksempel
utdanning, arbeidserfaring og om søker er spesialist eller i utdanningsløp. Kommunene vurderer også i
hvilken grad søker vil kunne passe inn i kommunen med hensyn på kjønn, alder og arbeidserfaring. De
fleste fastleger oppgir at de involveres i ansettelsesprosessen av nye kolleger og vektlegger viktigheten av
deres involvering når de skal få en ny kollega på legekontoret.
Sentrale kommuner gir uttrykk for at det er færre kvalifiserte fastlegesøkere i dag enn tidligere på
stillinger med næringsdrift. Det vektlegges at det er utfordrende å få tak i spesialister i allmennmedisin.
Mye tyder på at disse utfordringene, som lenge har preget hverdagen til kommuner i distriktet, nå har
nådd store kommuner. Kommuneoverlegen i en stor kommune forteller i sitatet under om hvordan
kommunen for første gang opplever rekrutteringsutfordringer:
Det har aldri vært så vanskelig som nå. Mange stillinger der det ikke er kvalifiserte søkere eller ikke
søkere i det hele tatt. Mange leger som vil slutte, men som ikke får sluttet. Vi hadde gjennomgang
med blanke hjemler. To sider. Første gang i historien at vi har brukt vikarbyrå nå. En eller to hjemler
er gjort om til fastlønn, da får man søkere. En del unge vil heller ha fastlønn enn å drive
næringsvirksomhet. (Kommuneoverlege, stor kommune)
Det er ikke alltid er 1:1-forhold mellom legene som slutter og legene som overtar. Ofte vil fastleger med
lang erfaring være kapable til å behandle flere pasienter grunnet kjennskap til pasienter og mer erfaring

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 99 fra allmennmedisin. Videre oppgir kommunene at yngre leger ønsker å jobbe mindre til fordel for mer
fritid. Disse to faktorene gjør at det ofte må mer enn én ny fastlege til for å erstatte den mer erfarne
legen.
Enkelte kommuneledere i distriktet trekker frem språkkunnskaper som en rekrutteringsutfordring og
forteller om utenlandske leger som ikke behersker norsk godt nok til å kunne jobbe som fastlege i
kommunen. En kommuneoverlege deler sin erfaring med å finne kvalifiserte søkere i dette sitatet:
Vi har lyst ut mange siste 3 år. Fått flere kvalifiserte på fastlønn. Men «ikke-fastlønn», da er det kun
søkere uten norskkunnskaper. Det har noen ganger fungert bra, men for det meste ikke fungert. Man
blir frustrert fordi alle søkerne er dårlige og så blir man litt blind og tar den søker som er minst
dårlig. (Kommuneoverlege, mellomstor kommune)
Konsekvensen av få kvalifiserte søkere eller med begrensede språkkunnskaper kan medføre at enkelte
kommuner må gå på kompromiss med kvalifikasjoner eller språk for å få fastlegestillinger i kommunen
besatt.
Kommunens erfaringer med vikarbruk Vi brukte rundt 2 millioner kroner i året sist vi brukte vikarbyrå. Per lege bruker vi rundt 500.000 -
600.000 kroner per år. Legene er ikke så dyre som de skal ha det til. Så er kvaliteten bedre når vi
har våre egne leger. Vikarene er her kun en måned og tar unna masse pasienter, men når
prøvesvarene er her, da er de gått. Da er det noen andre som må gi pasientene prøvesvarene og
det tar tid. Egne leger gir bedre kvalitet. (Kommunalleder, liten kommune)
Kommuner som ikke har stabil fastlegedekning må benytte vikarer og kommuner landet over er enige i at
vikarer er en utgiftspost som koster dyrt. I tillegg til økonomiske utgifter, medfører vikarbruk et brudd i
kontinuiteten i forholdet mellom fastlege og pasient, samt påvirker stabiliteten i kommunens legedekning.
Flere kommuner jobber for å gjøre seg uavhengig av vikarer. Noen kommuner har ansatt flere fastleger
enn hva det er grunnlag for utfra innbyggertallet i kommunen, mens andre kommuner har ansatt faste
vikarer eller deler vikarer med nabokommunene. En kommuneoverlege fra en mellomstor kommune
forteller dette om kommunens vikarbruk:
Det har vært ekstremt høyt. Inntil den siste hjemmelen for 1 - 2 års siden, da hadde vi 40 til 60
vikarer i året. Toukersvikarer. Det kostet masse. Det funker ikke selv om de er veldig flinke; de tok
ikke trygdesakene, de tok bare unna toppene. (Kommuneoverlege, mellomstor kommune)
Flere kommuner oppgir at det er vanskeligere å få kompetente vikarer i dag enn tidligere. Når vikarer
skaffes gjennom legenes nettverk er kvaliteten som regel god. Situasjonen er ofte en annen dersom
vikarer må skaffes gjennom vikarbyråer. Kommunene erfarer at kvaliteten på vikarer fra
bemanningsbyråer varierer. Kommunens administrative ledd bruker ofte mye tid på å sjekke vikarenes
referanser før ansettelse. Kommunene forteller om vikarer som har blitt sagt opp grunnet manglende
kompetanse, kjennskap til fastlegeordningen eller forståelse for det norske helsesystem. En
kommunalleder i en liten kommune forklarer situasjonen fra kommunen i dette sitatet:
Jeg har hatt fire leger her i sommer, kun en av dem får komme tilbake. Den ene måtte gå på dagen,
han var syk selv. (Kommunalleder, liten kommune)
Selv om kommunene finner vikarer av høy kvalitet, forteller kommunene at vikarbruk ofte fører til
manglende oppfølging av pasientene, da vikarene ikke blir værende i kommunen.
Så er kvaliteten bedre når vi har våre egne leger. Vikarene er her kun en måned og tar unna masse
pasienter, men når prøvesvarene er her, da er de gått. Da er det noen andre som må gi pasientene
prøvesvarene og det tar tid. Egne leger gir bedre kvalitet. (Kommunalleder, liten kommune)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 100 Stabilitet påvirker fastlegens samarbeidspartnere
Fastlegen sammen med andre helse- og omsorgstjenester inngår under kommunens «sørge-for» ansvar
for primærhelsetjenester levert til innbyggerne, og er en del av de samlede helse- og omsorgstjenestene i
kommunen. I tillegg til de kommunale samarbeidspartnerne, samarbeider fastlegen også med Nav og
spesialisthelsetjenesten.
Intervjuene med fastlegens utvalgte kommunale samarbeidspartnere viser at vikarbruk rokker ved
kontinuiteten i forholdet mellom fastlege og pasient. I tillegg til kontinuiteten i fastlegeordningen, trekker
også fastlegens utvalgte kommunale samarbeidspartnere frem tryggheten som fastlegen gir til både
pasient og samarbeidspartnere. Fravær på kontinuitet gjennom å stadig møte nye vikarer beskrives av
mange av de kommunale samarbeidspartnere som en av de største utfordringene ved dagens
fastlegeordning. Dette gjelder spesielt for de samarbeidspartnere som jobber med tunge pasient- og
brukergrupper, som rus og psykiatri. Mangel på stabilitet medfører ofte ekstraarbeid for de kommunale
samarbeidspartnerne, for eksempel tettere oppfølging av bruker, deltakelse på konsultasjon med ny
fastlege eller vikar ofte for å bistå bruker å formidlingen av egen sykdomshistorikk. Konsekvensen av
vikarbruk, slik enkelte kommunale samarbeidspartnere forklarer det, er dårligere oppfølging av bruker da
legen ikke kjenner pasientenes historikk. Mangel på stabilitet kan gjøre det vanskeligere å få med brukeren
til fastlegen, på grunn av manglende relasjon.
For mange av våre brukere vil jo ikke engang til legen. Og hvis det da er en ukjent lege blir problemet
enda større. (Medarbeider, omsorgsbolig, stor kommune)
Intervjuene med Nav viser også at hyppig bytte av fastlege kan gjøre at viktig pasienthistorikk som kan
være relevant for saksgangen glipper.
Legene fra helseforetakene forklarer at vikarer og mindre erfarne fastleger henviser til
spesialisthelsetjenesten enn erfarne fastleger.
Kommunens rekrutteringstiltak
For å møte rekrutteringsutfordringene jobber mange kommuner med konkrete rekrutteringstiltak, og i de
neste avsnittene tar vi for oss noen av tiltakene som fastlegene og kommunelederne nevner.
Tilrettelegge for nye fastleger i distriktet
Distriktskommuner jobber målrettet med å tilrettelegge for at nye leger å bosette seg i kommunen blant
annet ved å bistå med anskaffelse av bolig, arbeid til partner og barnehageplass. Legekontor med godt
fag- og arbeidsmiljø og mulighet til veiledning trekkes også frem som et trekkplaster mot yngre og mindre
erfarne leger. Distriktskommuner oppgir at leger med tilknytning til kommunen er enklere å rekruttere.
Det kan tyde på at distriktskommuner bruker 8.2-avtaler for å tiltrekke seg fastleger, som kan forklare
hvorfor 8.2-avtaler er hyppig brukt i små og mellomstore kommuner.
Samlokalisering
En kommune som sliter med stabiliteten i kommunens fastlegeordning forteller hvordan de jobber for å
samlokalisere fastlegene. Som del av dette arbeidet har kommunen redusert antall fastlegekontor i
kommunen fra syv til to kontorer. Dette tiltaket blir gjennomført som en del av et stabiliseringsprosjekt
med midler fra NSDM.
Langsiktig rekruttering gjennom LIS-lege og tilrettelagte studieløp
Flere kommuner forteller LIS-leger er en god kilde til langsiktig stabilitet. Å tilrettelegge for legenes
gjennomføring av spesialisering i allmennmedisin kan være en vinn-vinn situasjon da kommunen er sikret
legekompetanse i fem år med mulighet for å beholde legen etter endt spesialisering, og legen får mulighet
til å bli spesialist i ordnede forhold. Videre er mange kommuner positive til ALIS-prosjektene i Vest og Nord
og flere kommuner har enten fått innvilget ALIS-stillinger i disse prosjektene eller er i prosess om å søke
økonomiske midler til dette. Noen kommuner har opprettet egne uavhengige ALIS-stillinger. Yngre

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 101 fastleger er positive til ALIS-prosjektene som en introduksjon til fastlegeyrket og mulighet til
spesialisering.
«Halvert liste til halv pris»
For å senke terskelen for å kjøpe en hjemmel, har en kommune innført et lokalt rekrutteringstiltak hvor
listen til leger som går av med pensjon kan deles i to. Da får to nye leger mulighet til å starte i en hjemmel
med «en halvert liste, til halv pris» .
Opprettelsen av kommunale fastlønnsstillinger eller 8.2-avtaler
Økte preferanser for fritid og økonomisk trygghet medfører at kommuner over hele landet erfarer at
kommunale fastlegestillinger og 8.2-avtaler er mer attraktive blant yngre leger, som derfor brukes, eller
vurderes, som tiltak for å møte rekrutteringssvikten.
6.3.3 Dialog og samarbeid mellom fastleger og kommune
De fleste kommuner har et godt samarbeid med fastlegene. Samtidig rapporterer mange fastleger at
kommunen er lagt unna deres kurative hverdag på legekontoret. På de neste sidene redegjør vi for funn
knyttet til kommunens ressurssituasjon, hvordan fastlegetjenesten styres og ledes, arenaer for samarbeid,
og hvordan andre kommunale allmennlegeoppgaver organiseres.
Kommunens ressurssituasjon
De fleste kommuner har tilstrekkelig ressurser til å drifte kommunens fastlegetilbud, men en del
kommuner ønsker romsligere økonomi for å kunne gi innbyggerne et bedre fastlegetilbud.
Kommuneoverlegen
Kommuneoverlegen har en viktig rolle i kommunens fastlegeordning. Stillingsbrøken for
kommuneoverlegen varierer fra kommune til kommunene; i store kommuner med flere kommuneoverleger
er stillingene på mellom 20 – 100 prosent, mens i små kommuner har kommuneoverlegen en stilling på
mellom 20 – 60 prosent enten kombinert med en fastlegestilling eller en kommuneoverlegestilling i
nærliggende kommuner. Kommuneoverlegen i distriktskommuner bistår fastleger i situasjoner hvor
kapasiteten til deres ikke strekker til, mens i større kommuner er kommuneoverlegen mer distansert i sin
støtte til fastlegene. Kommuneoverleger, som også er fastlege i kommunen, viser i intervjuene lojalitet
ovenfor sine fastlegekolleger ved å bruke begreper som «oss» om fastlegene og «dem» om kommunen.
Kombinasjonen av å være kommunens medisinskfaglige leder av fastlegeordningen samtidig som man
leverer primærhelsetjenester til innbyggerne i form av å være fastlege kan før til en opplevelse av rolle- og
identitetskonflikt for kommuneoverlegen.
Administrativ leder
I de fleste kommuner er kommunalsjef eller - leder for helse, velferd, omsorg og familie kommunenes
administrative leder av fastlegetjenesten. Samtidig finner vi at det i enkelte kommuner er
kommuneoverlegen som har det administrative ansvaret for fastlegene. Flere fastleger ønsker at
kommunens administrative leder for fastlegeordningen skal ha helsefaglig bakgrunn da dette vil kunne gi
bedre dialog rundt fastlegens behov og prioriteringer i hverdag.
Samarbeid mellom kommune og fastleger
Styring og ledelse av fastlegene
Fastleger har ulike forventninger til i hvilken grad kommunen skal følge dem opp. Fastleger i små
kommuner oppgir å få god oppfølging fra kommunen; i disse kommunene jobber legene og kommunen ofte
tett på hverandre og terskelen for å ta kontakt beskrives som lav. Sitatet under er hentet fra en liten
kommune og beskriver nettopp betydningen av denne «nærheten»:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 102 Ellers er det jo sånn at det er bare å gå å banke på døren hvis det noe spesielt, å sette seg inn der.
Døra er alltid åpen hvis hun (kommunalsjefen) er på kontoret. Hun sitter jo her rett utenfor
legekontoret så det er jo veldig lett. Hun kommer av og til inn i lunsjen og sånn. (Fastlege, fastlønn,
liten kommune)
Fastleger i store og mellomstore kommuner, derimot, oppgir at det er mer varierende oppfølging fra
kommunens side. Fastleger i store og mellomstore kommuner har lite behov for å ha mer kontakt med
kommunen i hverdagen, for eksempel når det kommer til organisering av egen arbeidsdag i praksisen.
Inntrykket fra intervjuene er at fastlegene opplever at ledelsen av fastlegeordningen i kommunen sitter for
langt unna deres hverdag i kurativ praksis. Dersom det ikke er avviks- eller klagesaker har de fleste
selvstendig næringsdrivende fastleger lite kontakt med kommunen.
Personlig har jeg ryddig og greit forhold til kommunen. De legger ikke kjepper i hjulene for meg. Det
er en viktig rolle kommunen har, men så lenge alt er greit hører vi ikke så mye fra hverandre. Vi har
ikke mast og ikke de heller. (Fastlege, næringsdrivende, mellomstor kommune)
Samtidig viser intervjuene at disse fastlegene ønsker anerkjennelse fra kommunen for den jobben de gjør –
og kommunens hjelp når vanskelige situasjoner oppstår eller for å sikre at leger og kommuneledelse er
omforent i retningen kommunens fastlegetjeneste. Her er to sitater fra fastleger i store kommuner om
dette:
De (kommunen) er helt usynlige, og vi lurer på hvorfor de ikke er innom på legekontorene og spør
om hvordan vi har det? (Fastlege, næringsdrivende, stor kommune)
Hvem skal passe på fastlegen? Hvem passer på hvordan vi har det, det er ingen. Vi er ikke ansatt i
kommunen. Hvem fanger opp når du har det for tøft, hvem skjønner det, når du har hatt det
forferdelig på vakt? (Fastlege, næringsdrivende, stor kommune)
For kommunene kan det være utfordrende å finne denne balansegangen mellom styring og ledelse,
spesielt av næringsdrivende fastleger. Videre, få store kommuner har kapasitet til å gjennomføre årlige
samtaler med alle kommunens fastleger, men vektlegger at de er tilgjengelig om legene har behov for
bistand. En bydelsoverlege i en stor kommune forklarer det slik; «Jeg tenker det er fint å være på
tilbudssiden selv om man ikke formelt er arbeidsgiver» . Kommuner med fastleger på nullavtale forklarer at
dette naturlig gir dem en «fot innenfor» hva gjelder oppfølging av fastlegene. Kommuner med selvstendig
næringsdrivende fastleger oppgir at dette er mer utfordrende
Å lede private fastleger, det kan du bare glemme! Vi har ingen virkemidler (…) Kommunalt ansatte
har vi streng i linje. (…) Ledelse av kommunale leger består i at de må i større grad rette seg etter
faste rutiner man blir enige om. (Kommunalsjef, mellomstor kommune)
Det kan være behov for en forventningsavklaring mellom selvstendig næringsdrivende leger og kommuner
rundt hvilke roller og ansvar partene har ovenfor hverandre. Sitatet under tydeliggjør dette behovet:
Det er en rar ordning; fastlegene er på kontrakt, men ikke en hvilken som helst annen kontrakt. Det
er «stramt» hva de kan gjøre og ikke. Og schizofren holdning fra fastlegene; på den ene siden
kunne de tenke seg å ha en arbeidsgiver som passet på overtid. Det er rart at de kaller det
«overtid», for de er jo næringsdrivende – det styrer de jo selv. De kunne tenke seg å være fast
ansatt når det passer seg, så vil de også ha friheten de har som de har som næringsdrivende med å
bestemme hverdagen selv og mulighet for å tjene litt ekstra. (Kommuneoverlege, stor kommune)
Få kommuner har inntrykk av at fastlegene ønsker mer styring fra kommunen og få kommuner ønsker å
overstyre dette. I den grad kommunen skulle utøvd mer styring ovenfor fastlegene forklares det at
kommunene har få verktøy til dette. Dette gjelder spesielt fastleger som er selvstendig næringsdrivende.
Flere kommunalledere forklarer at det er utfordrende for kommunen å være ansvarlige for
fastlegeordningen og tilbudet til innbyggerne, men ikke ha reell styringsmulighet. Sitatet under illustrerer
dette:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 103 Skal kommunen følge opp fastlegene må de ha myndighet (…) Jeg har liksom ansvaret for helsa og
ordningen, men har ikke makt og myndighet i det hele tatt! Vanskelig å ha ansvaret uten noe makt og
myndighet. Dette må man gjøre noe med. Dette med å ikke kunne styre dem som næringsdrivende er
krevende. (Helse og familiesjef, stor kommune)
Plan for legetjeneste
Omtrent halvparten av kommunene i utvalget har en plan for legetjeneste. Kommuner som oppgir at de
ikke har en plan for legetjeneste trekker ofte frem tid eller kapasitet som hovedgrunner for at dette
dokumentet ikke er utarbeidet. Inntrykket fra intervjuene er at i en travel hverdag prioriterer kommunene
daglig drift og arbeidet med å sikre en stabil legetjeneste, fremfor langsiktig og strategisk planlegging av
utvikling av kommunenes fastlegetjeneste. I enkelte kommuner inngår oversikt over fastlegeordningen i
kommunens helse- og omsorgsplan. Få fastleger kjenner til kommunenes plan for legetjeneste og få
fastleger er med i utarbeidelse av slike dokumenter.
Samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten
Kommuner og helseforetak er forpliktet til å inngå samarbeidsavtaler for å sikre et helhetlig tilbud av
helse- og omsorgstjenester, jamfør Helse- og omsorgstjenesteloven §6. I disse avtalene klargjøres blant
annet oppgavefordeling mellom forvaltningsnivå. Kommuneoverlegen er kommunens representant i
inngåelsen og oppfølgingen av slike avtaler. Få fastleger oppgir å være involvert i kommunenes arbeid
med oppfølging av samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten, og i den grad fastlegene involveres er
dette som regel de tillitsvalgte fastlegene. Samhandlingsdirektørene ved helseforetakene bekrefter dette
og vektlegger at kommunene er ansvarlige for å holde fastlegene informert om innholdet og eventuelle
endringer i samarbeidsavtalene.
Informasjonsdeling til fastlegene
Kommunene informerer fastlegene om kommunens helse- og omsorgstilbud gjennom innlegg i ALU, e-
post, oppdateringer på kommunenes intranettside eller ved besøk på legekontoret. Intervjuene viser at
informasjon deles mer uformelt mellom kommune og fastleger i små kommuner, enten gjennom relasjoner
eller at man er lokalisert i samme bygg. Mange fastleger uttrykk for å sette pris på informasjonen de
mottar fra kommunen slik at de kan holde seg oppdatert på bredden av det kommunale helse- og
omsorgstilbudet som tilbys innbyggerne.
Arenaer for samhandling
I intervjuene med fastleger og kommune er det to arenaer for samhandling som beskrives,
allmennlegeutvalget (ALU) og lokalt samarbeidsutvalg (LSU).
Allmennlegeutvalget (ALU)
Små kommuner med et kommunalt legekontor har ofte ikke egne definerte allmennlegeutvalg (ALU), men
at fastlegene i stedet allerede etablerte møter til dette. I disse små kommunene er fastleger og kommuner
i stor grad enige i vurderingen om å ikke ha et eget møtepunkt. I stor og mellomstore kommuner
arrangeres ALU i stor grad, men det er stor variasjon på frekvens på ALU i disse kommunene. Noen
kommuner arrangerer ALU månedlig, andre har kun ett årlig ALU. Oppmøte i ALU varierer veldig, men de
fleste legekontor prøver å sende en representant fra kontoret. Kommuneoverlegen i en stor kommune
forklarer at «kanskje er det butikktankegangen som er årsaken» til varierende oppmøte i ALU.
Deltakelse i ALU er obligatorisk i de fleste kommuner, men fravær får ingen følger. Noen kommuner
prøver å øke fastlegenes deltakelse ved å tilrettelegge, for eksempel med matservering, mens andre
kommuner kompenserer fastlegene økonomisk. Å delta i ALU gir fastlegene faglig oppdatering og
mulighet til å bygge nettverk med kolleger fra andre legekontor. Mange fastleger forteller at de sender
minst én representant fra legekontoret. Å ikke delta i ALU begrunnes av fastlegene selv høy
arbeidsbelastning, lang reisevei, manglende honorar og lite relevant faglig innhold. En fastlege som ikke
deltar i ALU forklarer det slik:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 104 Tillitsvalgte, kommunen og legevakten er inne og forteller. Forteller om utfordringer med
rekruttering. Samhandlingsproblematikk. Veldig fornuftig og jeg skulle gjerne vært der, men det
kommer på toppen av det andre. Jeg vet ikke om økonomi hadde gjort noe heller. Kanskje måtte det
vært på dagtid og kompensert? (Fastlege, næringsdrivende, stor kommune)
I de fleste kommuner deltar kommunen på første halvdel av møtet med informasjon med siste nytt, mens
siste halvdel er forbeholdt fastlegene. Mange ALU fungerer godt, men flere fastleger forteller at møtene
ofte blir for store til at man kan diskutere rundt enkelttemaer.
Lokalt samarbeidsutvalg (LSU)
Intervjuene viser at de samme små kommunene som ikke har ALU heller ikke har lokalt samarbeidsutvalg
(LSU). Forklaringen fra kommunen er stabilitetsutfordringer. En kommuneoverlege i en liten kommune
forklarer dette med denne kommentaren:
Stabil legesituasjon; i distrikts-Norge er det det vanskeligste av alt. Du får ikke gjort noe annet før du
får en stabil legestab. Du kan ikke opprette LSU og sånn hvis man skifter leger hele tiden.
(Kommuneoverlege, liten kommune)
I små kommuner er det liten kjennskap til LSU blant fastlegene. I store og mellomstore er det varierende
kjennskap til LSU blant legene. I kommuner som har LSU beskrives utvalget som en viktig møteplass
mellom kommunen og representantene for fastlegene. Kommuneoverlegen er ofte sekretær og utvalget
behandler sakene som har blitt tatt opp i ALU, eksempelvis behandling av legeplan, arbeidsmiljø og trivsel,
KAD-plasser, kontorsammenslåing, etterutdanning, rekruttering og etablering av nye hjemler. Det er stor
variasjon på frekvens på LSU, fra månedlige til årlige møter.
Flere kommuner sliter med å få fastleger til å påta seg verv i LSU. Kommuneoverlegen i en mellomstor
kommune forklarer at fastlegene «elle meller mellom seg» om hvem som skal representere dem i LSU og
flere kommuner forteller at de kompenserer fastlegene mer enn hva kommunen er pliktig til for å sikre
deres deltakelse i LSU:
Fastlegene har ikke kapasitet til å være med. Vi har en takst 14 som vi bruker, som er en ganske god
betaling. Tar vi dem ut av jobb så betaler vi dem ordentlig. Vi skjønner at vi ikke kan be dem om å
gjøre gratis arbeid. (Kommunalleder, stor kommune)
Legevakt og andre kommunale allmennlegeoppgaver
Legevakt
Legevaktsordningen fungerer godt i de fleste kommunene. I noen mellomstore og store kommuner dekkes
legevakt hovedsakelig av andre leger enn fastlegene, for eksempel yngre eller utenlandske leger som
ønsker tjene ekstra penger. Disse kommunene gir tydelig uttrykk for å ønske at legevakt i størst mulig
grad skal bemannes av kommunens fastleger ettersom de ofte har lang erfaring som allmennleger, og
deres kjennskap til lokalsamfunnet kan hindre unødvendige sykehusinnleggelser.
En stor andel fastleger i store kommuner forteller at de søker kommunen om fritak fra legevakt eller
bytter bort vaktene sine for å unngå for høy arbeidsbelastning, unngå økonomisk tap ved fri dagen etter
legevakt eller at de ønsker mer tid med familien. I små kommuner er dette ofte ikke mulig da antall
legevakter fordeles på fastlegene dersom kommunen ikke har et interkommunalt legevaktsamarbeid.
Fastleger i distriktet forteller om høy vaktbelastningen og flere trekker frem at det kan være krevende å
være alene på vakt i akutte situasjoner, som trafikk- eller fritidsulykker, hvor fastlegen er den første på
ulykkesstedet – og veien til sykehus er lang. Flere kommunalledere i små kommuner vektlegger at tøffe
legevakter:
De jobber lange vakter. Fredag morgen kl. 08:00 og de jobber til mandag, og så på legekontoret. Da
har de 72 timer vakter. Noen vakter kan være utfordrende. Jeg kan tenke meg at de opplever
helgene som utfordrende. (Kommunalleder, liten kommune)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 105 Over hele landet forteller fastleger at selv om de har krav på fri dagen etter en legevaktnatt, drar de
allikevel på legekontoret for å unngå inntektstap ettersom inntjeningen i kurativ praksis er høyere enn
lønnen på legevakten. En næringsdrivende fastlege forklarer dette slik:
Jeg har ikke råd til å ta fri etter legevakten dagen etter. Jeg taper 10.000 kroner per dag. Jeg tjener
5.000 kroner for en legevakt. Da blir det full legevakt, to timers søvn og så full tid på legekontoret.
(Fastlege, næringsdrivende, stor kommune)
Det er variasjoner mellom inntektsmodellene som kommunene tilbyr fastlegene på legevakten. I noen
kommuner er fastlegene næringsdrivende leger på dagtid og har fastlønn på legevakt. I andre kommuner
er fastlegene fastlønnet før eller etter et visst klokkeslett under legevakten, eller er selvstendige
næringsdrivende hele legevakten.
For små kommuner kan kravet om vaktkompetanse hos legene på legevakten (jamfør
Akuttmedisinforskriften) gi store økonomiske utfordringer. Eksempelvis, dersom kun én av fastlegene er
spesialist, må denne legen ha bakvakt for de andre fastlegene hele året. Rådmannen i en liten kommune
illustrerer under hvor kostbar legevakten er for kommunen:
Jeg tenker spesielt at den vaktordningen som vi har er veldig krevende, spesielt på mindre
legevakter. Det er strenge krav til kompetanse og hva som skal til for at du er vaktkompetent. Hvis
du har en lege som har forholdsvis lite å gjøre når han er på vakt og så skal han ha fri neste dag, så
blir det krevende å drive en legetjeneste, og når du skal ha en annen lege i bakvakt, så blir det
kostbart. Men det er synd at ikke kommunene ser at et tettere samarbeid rundt en legevakt hadde
vært kostnadsbesparende og bedre for brukerne. Det er en dyr legevakt fordi kommunene
organiserer som de gjør. (Rådmann, liten kommune)
Andre kommunale allmennlegeoppgaver
I følge Fastlegeforskriften kan kommunen pålegge fastlegen å jobbe 7,5 timer med andre
allmennlegeoppgaver i kommunen. Fastleger med slike oppgaver har som regel stillinger på mellom 10 og
30 prosent. For mange fastleger har kommunale allmennlegeoppgaver gått fra å være et kjærkomment
avbrekk i hverdagen til å bli en arbeidsbelastning. Lav stillingsprosent gjør at mange leger opplever lite
autonomi rundt allmennlegeoppgavene, samt at de taper inntekt og må bruke tid på å ta igjen arbeidet. Av
den grunn søker flere fastleger kommunen om fritak fra andre kommunale allmennlegeoppgaver. Store
kommuner kan lettere innvilge slike fritak da kommunene har flere fastleger enn mengde av andre
kommunale allmennlegeoppgaver. I små kommuner må alle legene bidra i kommunale bistillinger, og få
fastleger fra små kommuner snakker om fritak fra legevakt eller andre kommunale allmennlegeoppgaver.
Det er samtidig viktig å poengtere at mange fastleger på tvers av landet gir uttrykk for at andre
kommunale allmennlegeoppgaver er et fint avbrekk i hverdagen. Mange gir uttrykk for at de setter pris på
variasjon i arbeidsoppgaver, et lavere tempo enn på legekontoret og at de gjennom andre
allmennlegeoppgaver får innsikt i hva som skjer i kommunen.
Flere kommuner slår sammen mindre stillinger til egne sykehjems- og legevaktstillinger for å avlaste
fastlegene. Andre kommuner har tilrettelagt for interkommunal legevakt på kvelds- og nattetid for å få
ned legevaktbelastningen på fastlegene, som et stabiliseringstiltak. Noen store kommuner samler også
andre kommunale allmennlegeoppgaver i større stillingene fordelt på færre fastleger. I en stor kommune
fritas alle yngre fastleger fra kommunalt arbeid til legene selv opplever å være klare til å kombinere dette
med kurativ praksis. Hensikten med dette er å sikre at mindre erfarne fastleger får tid til å bli trygge i
fastlegerollen før de pålegges ekstra arbeid.
Flere kommuner har positive erfaringer med interkommunalt samarbeid om legevakt med nærliggende
kommuner. Noen distriktskommuner uten interkommunal legevakt ansetter flere fastleger for å få
legevakt og andre kommunale allmennlegeoppgaver til å gå opp. Enkelte kommuner ansetter fastleger 50
prosent og egne legevaktsleger 50 prosent slik at legevaktslegene skal ha mulighet til å bli spesialister. En
annen kommune har tre leger som jobber «Nordsjøturnus» hvor legene jobber to uker og har fri fire uker.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 106 De tre legene deler en fastlegeliste, i tillegg til at de tar mange vakter på legevakten de 14 dagene de er på
jobb. Andre kommuner har legevaktpiloter for å løse bakvakt og vaktbelastning i distriktet.
6.4 Samarbeid mellom fastlegen og utvalgte samarbeidspartnere
For gruppen jeg representerer som kan være litt svak, er det å ha en fastlege alfa omega. At det er
noen som har plikt til å følge en opp. Hvis man hadde gått bort fra ordningen hadde det kanskje vært
akkurat dem som fastlegen ville valgt bort. Nå skal det mye til for at fastlegen kan velge bort
konkrete pasienter. (Avdelingsleder omsorgsbolig for rus og psykiatri, stor kommune)
Fastleger over hele landet samarbeider daglig med ulike samarbeidspartnere på kommunalt og statlig nivå
om å gi innbyggerne helsetjenestene de har behov for og krav på. Som sitatet over trekker frem, er
fastlegen en sentral aktør spesielt for behandling og oppfølging av brukere av primær- og
spesialisthelsetjenester, spesielt de svakeste brukergruppene av disse helsetjenestene.
Fastleger og fastlegens samarbeidspartnere oppgir i stor grad å samhandle godt om behandling og
oppfølging av pasienter. Samtidig er det tydelig at god samhandling fordrer tett dialog og gjensidig
forståelse for hverandres fagområde. I dette delkapitlet redegjør vi for funn fra intervjuene knyttet til
fastlegens og de utvalgte samarbeidspartnernes erfaringer med ulike former for samhandling og hvordan
tilgjengelighet, vurdering av kvalitet på skriftlig informasjonsutveksling og øvrige faktorer påvirker
samhandlingen dem imellom.
Frekvens for samhandling med fastleger
Fastlegen og hjemmesykepleien samhandler daglig, primært gjennom elektroniske meldinger.
Saksbehandlere i Nav har ukentlig kontakt med fastlegene i kommunen, hvor saksbehandlerne vi intervjuet
hovedsakelig samhandler fastlegene i forbindelse med arbeidsavklaringspenger og sykemelding.
Omsorgsbolig og kommunale psykiatriske team samhandler ukentlig til månedlig med fastlegene.
Frekvensen på samhandlingen med fastlegen kommer an på kommunestørrelse, hvordan omsorgsbolig og
psykiatrisk team er organisert i kommunen, antall brukere og hvilket behov de har for fastlegens tjenester.
Kommunale samarbeidspartnere omtaler seg som «mellomleddet» mellom pasient og fastlege. Med dette
menes å ha en fot i begge leirer, der samarbeidspartnerne er tett på pasienten og kjenner godt til
sykdomsbilde og -historikk gjennom daglig interaksjon, samtidig som de er fagpersoner som sammen med
legen skal sikre at pasienten får best mulig helsetjeneste til riktig tid.
Det er stor variasjon i spesialisthelsetjenestens samhandling med fastlegene, men samhandlingen skjer
primært skriftlig via henvisninger og epikriser, samt telefon i enkelte tilfeller.
Tilgjengeligheten gjennom ulike kanaler
Fastlegens tilgjengelighet påvirker samhandlingen med kommunale og statlige samarbeidspartnere – og
kan i ytterste tilfelle påvirke kvaliteten i helsetjenestene som leveres til pasienter og brukere. På de neste
sidene vil vi se nærmere på bruk av telefon, elektroniske meldinger, konsultasjoner og møter som ulike
kanaler for samhandling.
Telefon – mest brukt i akutte situasjoner
Kommunale samarbeidspartnere
Telefon er en mye brukt kanal for samhandling mellom fastleger og samarbeidspartnerne, men
telefonkontakt har de senere årene i stor grad blitt erstattet av elektroniske meldinger. I den grad telefon
brukes er det som regel i akutte tilfeller eller når svarfristen for PLO-meldinger er overgått. En
avdelingsleder for hjemmesykepleien i en liten kommune forklarer dette slik:
Vi må fortsatt purre på noen. Noen reseptbestillinger går ikke gjennom. Disse vet vi om; ‘å det er han
ja, da ringer vi i stedet’. Men det er jo et fåtall med leger der vi fort erfarer vi må ta telefon til (…) Vi

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 107 har ofte internnummer så vi slipper å stå som nummer åtte i køen. (Avdelingsleder,
hjemmesykepleien, liten kommune)
Det er bred enighet blant de kommunale samarbeidspartnerne at det kan være tidkrevende å kontakte
fastlegen per telefon. Til tross for at noen kommunale samarbeidspartnere har direktenummer til
fastlegen, må de fleste av fastlegenes kommunale samarbeidspartnere benytte samme telefonnummer
som pasientene og stå i samme telefonkø. Fastlegen ringer som regel de kommunale samarbeidspartnerne
tilbake samme dag, men ofte etter samarbeidspartnerens arbeidstid. Noen av de kommunale
samarbeidspartnerne som erfarer at det er vanskelig å nå fastlegen på telefon, oppsøker legekontoret
fysisk.
Nav
Saksbehandlere i Nav oppgir at det er utfordrende å nå fastlegene på telefon ettersom legen ofte er
opptatt med pasienter i løpet av dagen og foretrekker å avtale telefonmøter med fastlegene. Dersom
fastlegen ringer saksbehandleren opp igjen, sitter ofte saksbehandler i møte når fastlege ringer.
Spesialisthelsetjenesten
Intervjuene med leger fra spesialisthelsetjenesten viser at samhandlingen med fastleger i stor grad
foregår skriftlig, men at telefon også brukes. Sykehuslegene oppgir at fastlegens tilgjengelighet på telefon
er dårlig, og i likhet med kommunale samarbeidspartnere må også sykehuslegene stå i telefonkø med
pasientene. En sykehuslege forklarer det slik:
Vi må stå i kø med alle pasientene og det kan ta vinter og vår før vi kommer igjennom. Det er ikke
noe vi kan trykke på for å signalisere at vi er kolleger fra spesialisthelsetjenesten som ønsker å ta
kontakt. Vi kan ikke ta direkte kontakt. Om det er endret over tid? Nei, det har vært like dårlig hele
veien. (Overlege, somatisk avdeling, spesialisthelsetjenesten)
Leger fra spesialisthelsetjenesten ringer fastlegen for spørsmål knyttet til en henvisning eller en pasient i
behandling. Andre leger foretrekker å avtale telefonmøte med fastlegen, men også dette kan være
vanskelig å koordinere. Sitatet under illustrerer hvordan dette gjøres:
Jeg kan bruke flere dager på å prøve å koordinere og få til en telefonsamtale med en fastlege. De har
hyppige konsultasjoner, så det er vanskelig å få til telefoner mellom konsultasjonene. De er ofte
forsinket og får ikke holdt avtalene, og når de kan, er jeg opptatt. Mange av de lokale fastlegene har
jeg på Facebook Messenger; der kan vi gjøre avtaler; ikke dele pasientinformasjon, men gjøre
avtaler. Det er lettere der enn ved sekretærer. (Overlege, psykiatrisk avdeling,
spesialisthelsetjenesten)
Leger fra spesialisthelsetjenesten gir inntrykk av deres tilgjengelighet ovenfor fastlegene er bedre da
fastlegen kan ringe direkte til vakthavende lege. Skal fastlegen ha tak i en bestemt sykehuslegen kan
tilgjengeligheten variere mer.
Økende bruk av elektroniske meldinger
Kommunale samarbeidspartnere
Intervjuene viser at PLO-meldinger har blitt hovedformen for informasjonsdeling mellom fastleger og de
kommunale helseaktørene intervjuet. Hjemmesykepleien, omsorgsbolig og psykiatrisk team er enige om at
fastlegens tilgjengelighet er blitt bedre etter innføringen PLO-meldinger. PLO-meldinger er et nyttig
verktøy for å sende, motta og besvare henvendelser uavhengig av partenes arbeidstider, og både
fastlegene og samarbeidspartnere i kommunen vektlegger at meldingene må brukes riktig av begge parter
for å sikre god samhandling.
Fastlegene forklarer at de gjennom bruk av PLO-meldinger er blitt tilgjengelige på en annen måte enn
tidligere; meldinger fra kommunale samarbeidspartnere kan besvares mellom konsultasjoner eller etter
arbeidstid. Også fastlegens kommunale samarbeidspartnere har lagt merke til at fastlegene svarer på
PLO-meldinger utover vanlig arbeidstid. Samtidig forteller en stor andel fastleger om et stadig økende
volum av PLO-meldinger. Terskelen for å ta kontakt med legen har sunket og mye tyder på at PLO-

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 108 meldinger er et
tveegget sverd for mange fastleger. Å besvare PLO-meldinger inngår i en av de oppgavene
som fastlegene i dag rapporterer at de bruker mer arbeidstid på, og som følgelig inngår i det legene
omtaler som «økt arbeidsbelastning» .
De kommunale samarbeidspartnerne oppgir at enkelte fastlegene ikke overholder svarfristen på PLO-
meldinger, som ofte er satt til tre virkedager. Overholder ikke fastlegen fristen, purres det, men få
kommunale samarbeidspartnere melder avvik. Fastlegene gir tydelig uttrykk for at i kritiske situasjoner
skal samarbeidspartnerne ringe til legekontoret. PLO-melding skal ikke brukes i slike situasjoner, da
meldingene ikke alltid leses med en gang de mottas.
Både fastlegen og de kommunale samarbeidspartnere oppgir at det er trygt å sende PLO-meldinger.
Samtidig vektlegges det flere forbedringsmuligheter med PLO-meldingene. Herunder nevnes: 1) Det
etterlyses en oversikt i systemet over besvarte og ubesvarte meldinger for å lettere se hvilke meldinger
som er besvart, og samtidig unngå at informasjon fra fastlegene glipper. 2) Det etterlyses en bekreftelse
på at fastlegen har mottatt PLO-meldingen. 3) Det etterlyses mulighet for å sende PLO-meldinger til en
felles postkasse på legekontoret slik at meldinger som haster kan besvares av andre leger dersom
fastlegen er borte fra praksis.
Nav
Intervjuene viser at det er variasjon fra kommune til kommune i hvordan Nav samhandler elektronisk med
fastlegene. Da Nav ikke er en kommunal helseaktør benyttes ikke PLO-meldinger, men i stedet enten
elektroniske dialogmeldinger fra Nav sitt eget saksbehandlersystem – eller samhandling per telefon eller
papir. Flere saksbehandlere i Nav ønsker et bedre elektronisk meldingssystem for elektronisk samhandling
med fastlegen.
Spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten og fastleger samhandler primært gjennom henvisninger fra fastlegene og
epikriser fra spesialisthelsetjenesten. Noen fastleger oppgir at de mottar epikrisene fra sykehuset for
eksempel etter pasienten har vært hos fastlegen for oppfølging av opphold ved sykehuset. I slike
situasjoner har ofte ikke fastlegen oversikt over hva som er blitt gjort av spesialisthelsetjenesten. Leger
fra spesialisthelsetjenesten erkjenner viktigheten av at fastlegen mottar epikrisen raskt, og oppgir at
epikriser skal sendes samme dag eller dagen etter utskrivelse.
Både fastleger og leger i spesialisthelsetjenesten etterspør et elektronisk system for samhandling, på
samme måte som PLO-meldinger benyttes i kommunene. Enkelte helseforetak gjennomfører pilotprosjekt
på elektronisk kommunikasjon mellom sykehuset og fastleger, og intervjuene viser at sykehusleger som
har tatt dette i bruk oppgir å være fornøyde.
Konsultasjoner og møter
Selv om elektronisk kommunikasjon i stor grad har erstattet fysiske møter, samhandler fastleger og
samarbeidspartnere primært gjennom to typer møter; pasientrettede møter ogsamhandlingsmøter uten
pasient . Intervjuene viser at det er stor variasjon fra kommune til kommune i struktur og frekvens på
møtene mellom fastlegene og de ulike samarbeidspartnerne. Eksempel: Ikke alle fastlege r bruker PLO - meldinger
I en kommune er det uenighet mellom fastlegene og kommunen knyttet til bruk av PLO-
meldinger, som har ført til at kommunenes leger ikke bruker PLO-meldinger. Sammenlignet med
andre kommuner, som bruker PLO-meldinger, beskrives samarbeidet mellom fastlegene og de
kommunale samarbeidspartnerne i denne kommunen som «tungvint», og de kommunale
samarbeidspartnerne oppgir å være mindre fornøyd med samhandlingen med fastlegene enn de
kommunale samarbeidspartnerne i andre kommuner oppgir.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 109 Kommunale samarbeidspartnere
Fastlegens kommunale samarbeidspartnere oppgir at det er nyttig å møte fastlegene, og ønsker flere
fysiske møter med fastlegene i kommunen enn hva fastlegene selv gir uttrykk for.
Det er en positiv ting at vi har en mye tettere og nærere samarbeid med andre kommunale tjenester,
men det spiser også opp vår tid. (…) Det blir 1) alt for mye 2) for ineffektivt og 3) det spiser opp tiden
som jeg burde hatt med pasientene. Så det er litt tveegget. For de andre kommunale helseaktørene
er alltid fastlønnet uansett. De jobber i et helt annet tempo. Sorry to say, men de har tid til å gå på
do og drikke kaffe. (Fastlege, fastlønn, liten kommune)
Intervjuene viser at flere av de kommunale samarbeidspartnerne og fastlegene tidligere hadde flere
koordineringsmøter, på ukentlig eller månedlig basis. Enkelte medarbeidere oppgir at de sammen med
fastlegen da arbeidet mer «forebyggende» enn hva de opplever å gjøre i dag. Til tross for god kontakt via
PLO-meldinger ved avklaringer rundt brukere, gir samarbeidspartnerne uttrykk for at de gjerne skulle hatt
fysiske møtepunkter med fastlegene på overordnet nivå.
I dag møter flere hjemmesykepleien hovedsakelig fastlegene i tverrfaglige samhandlingsmøter sammen
med andre kommunale aktører, som for eksempel tildelingskontoret. Hjemmesykepleien er sjeldent med
pasienten inn på konsultasjonen. Ansatte ved omsorgsboliger og kommunale psykiatriske team forteller at
de ofte er med bruker på konsultasjon hos fastlege. En psykiatrisk sykepleier ansatt i omsorgsbolig
beskriver det slik:
 Jeg følger de og de spør om jeg kan være med inn, fordi de har glemt hva de skal ta opp eller
glemmer hva legen har sagt ti minutter etterpå. De forstår ikke alle faguttrykk eller misforstår om
det er fjerning av medisiner eller øking av dose. Så det er en trygghet at jeg er med. (Psykiatrisk
sykepleier, omsorgsbolig, liten kommune)
Både hjemmesykepleien, omsorgsbolig og psykiatrisk team ønsker seg en tilsynslege for sine brukere. De
ønsker også at fastlegen skal gjennomføre flere hjemmebesøk hos brukere. Sitatene under illustrerer
hvordan hjemmebesøk kan være utfordrende å få til gitt fastlegens tilgjengelighet og brukeres
forventninger til helsetjenester:
Vi har etterspurt hjemmebesøk når det har vært behov; det er veldig vanskelig å få til. Vi har prøvd
alt annet frem til det, så det har tatt flere uker før fastlegen innser at han må gjøre det.
(Sykepleier, hjemmesykepleien, mellomstor kommune)
Både medarbeidere i omsorgsbolig og psykiatriske team beskriver sin rolle som en «trygghet»for
brukeren i møte med fastlegen. En vernepleier fra psykiatrisk team i forklarer det slikt:
Det er noen pasienter som er redde for fastlegen. Det er ting de synes er vanskelig å snakke med
fastlegen om, eller at de har byttet fastlege og er usikre. Da kan de spørre om vi kan bli med og jeg
har ikke opplevd at fastlegen har sagt nei til det. (Psykiatrisk sykepleier, psykiatrisk team, liten
kommune)
Nav
Nav og fastleger har et godt samarbeid rundt sykemelding og arbeidsavklaringspenger, og fastlegene
prioriterer å delta i møter med Nav, spesielt i små og mellomstore kommuner. Nav og fastlegene møtes i
to typer møter; i dialogmøtermed pasienter ogsamarbeidsmøter på systemnivå hvor hensikten er at
partene skal lære hverandre bedre å kjenne.
Det varierer i hvilken grad lokale Nav-kontor inviterer fastlegene til dialogmøter, eksempelvis i forbindelse
med sykefravær. Fastlegen inviteres gjerne dersom Nav ønsker en medisinskfaglig uttalelse fra legen om
hva pasienten er i stand til å gjøre gitt sykdomsbilde og medisinsk tilstand. Dialogmøtene hvor Nav,
fastlegen og pasient deltar gjennomføres i stor grad på legekontoret av to grunner; for det første oppleves
legekontoret ofte som et «tryggere» sted for pasienten enn det lokale Nav-kontoret, og for det andre er
det lettere for legen å prioritere deltakelse i disse møtene.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 110 I samarbeidsmøtene på systemnivå er hensikten at Nav og fastlegene lærer hverandre bedre å kjenne.
Enkelte lokale Nav-kontor inviterer for eksempel fastlegene til emnekurs, distribuerer nyhetsbrev og
besøker legekontorene med informasjon om forskriftsendringer. Enkelte Nav-kontor har positiv erfaring
med å invitere LIS1 og legestudenter til hospitering for å få innsikt i hverdagen til Nav. Andre Nav-kontor
forteller om positive erfaringer der hvor den rådgivende overlegen som er tilknyttet Nav også er fastlege.
Denne legen kjenner hverdagen til både Nav og fastlegene og blir derfor et verdifullt bindeledd som kan
gjøre samhandlingen enklere.
Spesialisthelsetjenesten
Intervjuene med spesialisthelsetjenesten viser leger i somatikken sjeldent møter fastleger. Leger i
psykiatrien møter fastleger i noe større grad, for eksempel i konsultasjoner eller informasjonsmøter og
kurs innen fagfeltet psykiatri.
Fora for samhandling
Kommunene har gjennom sitt «sørge-for» ansvar for fastlegetjenester til innbyggerne et ansvar for å
tilrettelegge for samhandling. Til tross for at kommunene oppgir at de tilrettelegger for samhandling, er
det få kommuner som kan vise til konkrete tiltak som er iverksatt. Verken fastleger eller de kommunale
samarbeidspartnere kjenner til konkrete tiltak som kommunen har iverksatt for tilretteleggelse av
samhandling. Det kan tyde på at kommunen ikke ønsker å «bry» fastlegene med aktiviteter rundt
samhandling som for eksempel utarbeidelse av rutiner for samarbeid med kommunale aktører,
temakvelder, fagsamlinger osv.
Spesialisthelsetjenesten oppgir at de har en rekke tiltak for samhandling med fastlegene og kommunene.
Samarbeidsdirektørene og praksiskonsulentene nevner fora som for eksempel «fastlegerådet» som består
av fastlegerepresentanter fra kommunen og overleger fra sykehuset, «lege-lege-råd», Overordnet
Samhandlingsorgan (OSO), topplederforum, legeråd, dialogmøter og jevnlige emnekurs på sykehuset om
ulike fagtema. Intervjuene med spesialisthelsetjenesten viser at sykehusene har dedikerte personer med
definerte roller knyttet til samhandling som deltar i disse samarbeidsforaene. Samarbeidsdirektørene og
praksiskonsulentene har et inntrykk av at tid og kapasitet er utfordringene for kommunene for å delta i
slike møtefora.
Kjennskap til hverandres roller og hverdag
Intervjuene viser at de fleste kommunale samarbeidspartnerne oppgir at fastlegene har god kjennskap til
deres tjenestetilbud og hva de er forventet å levere til pasienter og brukere. Samtidig betyr ikke det å
kjenne til hverandres tjenester nødvendigvis det samme som å ha forståelse for hverandres hverdag. De
kommunale samarbeidspartnere ønsker i større grad at fastlegene anerkjenner deres kompetanse og
kjennskap til pasienter.
Det er ikke ofte jeg får henvendelse andre veien om en uttalelse. Vi sitter på masse kompetanse og
kunnskap og jeg tenker «hvorfor spurte ikke fastlegen oss, vi kjenner jo pasientene». De kunne
brukt kompetansen vår (…) Vi bruker de veldig mye, men noen ganger skulle jeg ønske at de brukte
oss også. Jeg tror ikke de er opplært til å tenke sånn. (Avdelingsleder rus og psykiatri, mellomstor
kommune)
Selv om fastlegen har det medisinske ansvaret for pasientene, har de kommunale samarbeidspartnerne
innsikt i og forståelse for pasientenes utvikling og behov for legetjenester gjennom daglig oppfølging.
Mange gir uttrykk for at deres kjennskap til pasientene i større grad kunne blitt brukt av fastlegene i
oppfølgingen og vurderingen av behandlingsløp.
Saksbehandlere fra Nav forklarer at samhandlingen deres med fastlegene ofte preges av en rollekonflikt
hvordan fastleger på den ene siden opptrer som portvoktere med samme mål som Nav, men på den andre
siden jobber for å ivareta sin relasjon med pasienten. I situasjoner hvor fastlegen «tar pasientens side»,
kan samhandling være utfordrende da Nav er avhengig av å ha et forutsigbart samarbeid med legen om

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 111 pasientens sykdomsforløp, funksjonsevne og mulighet for å vende tilbake til jobb for å kunne vurdere i
hvilken grad penger skal utbetales. En kontorsjef hos Nav forklarer det slik:
Og så har vi også vært tydelige på at legen kan skrive ut en sykemelding, men det er vi som
bestemmer om de får penger. Vi skal godkjenne og stille krav. (Kontorsjef, Nav, mellomstor
kommune)
Skriftlige rutiner og prosedyrer for samhandling
Intervjuene tegner et tydelig bilde av at svært få av fastlegens utvalgte samarbeidspartnere har
standardiserte skriftlige retningslinjer, rutiner og prosedyrer for hvordan de skal samhandle med
fastlegene. Videre kan det tyde på at fastleger og kommunale og statlige samarbeidspartnere vet hvordan
de skal samhandle gjennom relasjoner og kjennskap til hverandres tjenester, men at samhandling i mange
tilfeller blir personavhengig.
Kommunale samarbeidspartnere
Intervjuene viser at hjemmesykepleien, omsorgsbolig og psykiatrisk team har rutiner for utveklings av
PLO-meldinger, avviksmeldinger, multidose og hjemmebesøk fra fastlegene. Utover dette er det stor
variasjon og lokale forskjeller mellom kommunene når det kommer til rutiner og prosedyrer for
samhandling mellom kommunale helsetjenester og fastlegene. Få kommunale samarbeidspartnere har
skriftlige rutiner og prosedyrer for hvordan de skal samhandle med fastlegene. Fraværet av
standardiserte rutiner og prosedyrer øker risikoen for at samhandlingen mellom fastleger og de
kommunale samarbeidspartnere blir personavhengig – som kan føre til at ulike aktører samhandler ulikt
med fastlegene.
Spesielt i små kommuner forklarer de kommunale samarbeidspartnere at relasjonen til og kjennskap om
den enkelte fastlege er viktigere enn rutiner for samhandling. Sitatet under bekrefter hvordan kjennskap
til fastlegene kan føre til at fastlegens samarbeidspartnere ikke følger standardiserte rutiner for
samhandling.
PLO meldinger; vi har lært hvem som svarer og ikke. Noen må du ringe uansett. (Avdelingsleder,
omsorgsbolig, mellomstor kommune)
Nav
Saksbehandlere ved Nav oppgir at de har rutiner for samhandling med fastlegene som er nedfelt i
lovverket, blant annet i folketrygdloven kapittel 21. Flere trekker også frem rutiner for innhenting av
legeerklæring. Intervjuene viser at disse rutinene kan by på utfordringer i samhandlingen med fastlegene;
på den ene siden oppgir saksbehandlere fra Nav å forstå fastlegens frustrasjon der fastlegen kanskje
mener at kravene Nav pålegger fastlegen er unødvendig omstendige, men der Nav på den andre siden har
et lovverk de må forholde seg til. Sitatet under demonstrerer denne utfordringen.
Det kan forekomme at det legene gjør og det lovverket krever ikke samsvarer. Det at sykemelding
ikke bør vare mer enn 14 dager, det er en kjempefrustrasjon hos fastlegene. De vil sykemelde for en
måned. Og da blir det frustrasjon ovenfor Nav, vi prøver å holde lovverket. (Rådgiver, Nav, liten
kommune)
Videre forteller enkelte saksbehandlere fra Nav at om de velger å avvike fra de nasjonale rutinene, vil det
medføre at brukere får ulik behandling av ulike saksbehandlere. Dersom Nav for eksempel ikke har fått
nødvendig informasjon om en pasient fra fastlegen innen tidsfristen Nav må forholde seg til, er rutinen at
saken skal avvises på grunnlag av manglende informasjon. Flere saksbehandlere forteller at de likevel lar
fastlegen få ekstra tid til å levere inn informasjonen, da de vet at legene i kommunen er presset på tid. Et
slik avvik fra rutinene vil føre til ulik behandling avhengig av om saksbehandler velger å følge rutinene eller
ikke.
 Det er sånn at vi har et regelverk å forholde oss til, og så har vi rutiner for hvordan vi skal gjøre ting.
Men så vet vi jo at ting kan ta lenger tid, de har for eksempel tre uker på å svare på legeerklæring,

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 112 vet at det kan gå opp til seks uker. Har ikke noe skriftlig på at jeg kan vente seks uker, men det er
avhengig av saken. Jeg har et grensesnitt å forholde meg til, men kan ikke se meg blind på det, da
kollapser samarbeidet. Så for min del så bryter jo faktisk vi også loven. Og det er jo litt dumt, for da
blir det ulikheter mellom Nav-kontorene. (Rådgiver, Nav, liten kommune)
Spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten har skriftlige rutiner og prosedyrer for samhandling med fastlegene, eksempelvis
rutiner for tidsfrister på vurdering av henvisning og utsendelse av epikrise, og prioriteringsveiledning på
henvisninger. Samtidig gir enkelte leger i spesialisthelsetjenesten uttrykk for at samhandlingen med
fastlegene ikke nødvendigvis bør detaljstyres av prosedyrer.
Det som jeg tenker er godt er at vi ikke har konkrete skjemaer for hvordan vi skal samarbeide. Vi er
fleksible og kan velge selv hvordan vi skal samarbeide, om vi skal snakke på telefon eller mail, hvilken
metode som passer for hver pasient, at vi ikke har skriftlige regler for hvordan vi skal samarbeide.
Bra for pasient og deretter for oss, at vi kan velge det samarbeidsmønsteret som passer best.
(Overlege, psykiatrisk avdeling, spesialisthelsetjenesten)
Fysisk nærhet
Relasjoner og kjennskap til hverandre påvirker samhandlingen mellom fastleger og fastlegens
samarbeidspartnere. I små distriktskommuner jobber ofte fastleger og kommunale samarbeidspartnere i
samme lokale, for eksempel et kommunalt helsehus. Små forhold gir aktørene mulighet for tett dialog i
hverdagen:
De har samme leder, de er i samme tjenesteenhet. Rus og psykiatri, kreftkoordinator, helsestasjon,
fysioterapi, alle er på samme hus, alle har samme sjef. De får omvisning og får hilse på hverandre
første dagen. Hjemmesykepleien kommer innom daglig. (Kommunalsjef, liten kommune)
Fysisk nærhet senker terskelen for å ta kontakt med hverandre i løpet av arbeidshverdagen sammenlignet
med i store kommuner hvor distansen mellom lege og samarbeidspartner er større. Konsekvensen av
dette er at mye av samhandlingen i distriktet er av uformell karakter enten ved at man legger en lapp i
posthyllen til hverandre eller snakkes i lunsjen. Ved samhandling av uformell kontakt er det en større risiko
for at informasjonen ikke dokumenteres. Samhandlingen risikerer også å bli mer avhengig av
enkeltpersoner.
Vurdering av kvalitet på skriftlig informasjon
Pleie- og omsorgsmeldinger (PLO)
Fastlegene og de kommunale samarbeidspartnere vurderer kvaliteten på innholdet i PLO-meldingene som
godt. Spesielt hjemmetjenesten oppgir at riktig språk og tydelig innholdet er viktig for å få god
kommunikasjons gjennom PLO-meldinger slik at de kan utføre jobben sin. Sitatet under illustrerer dettet:
Men man ser symptomer på at de (fastlegene) har det travelt. I stedet for at det er skrevet korrekt
står de for eksempel at «pasienten skal settes på Paracet x 3». Okay, hvilken styrke? Eller
«pasienten skal ha Paracet 1 gram». Jaha, hvor mange ganger om dagen? Vi ser det er fordi de har
det travelt og må forte seg. (Virksomhetsleder, hjemmesykepleien, liten kommune)
Enkelte fastleger, på sin side, forteller at vage PLO-meldinger er vanskelig å besvare. I sitatet under
forklarer en fastlege viktigheten av å motta en klar bestilling:
PLO-meldinger er stort sett bra, men jeg savner at det skal ligge en klar bestilling. Det står at
pasienten hoster, men hva spør de om? Spør de om vi skal se pasienten eller at vi skal reise ut til
den? Eller vil pasienten ha legetime? (Fastlege, næringsdrivende, mellomstor kommune)
Enkelte medarbeidere fra hjemmesykepleien om fastleger som brukte upassende språkbruk i utveksling av
PLO-meldinger. I intervjuene fortelles det om svar på henvendelser fra fastleger som ikke er egnet å inngå
i pasienten eller brukerens journal:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 113 Først og fremst, informasjon om at dette ikke er en privatmail, men at dette er en pasientjournal.
Dette er jobben min, det er et juridisk dokument. (…) Det kan for eksempel stå «du skal være forsiktig
med hva du skriver i en melding til meg for jeg kan videresende det til helsesjefen» eller «Vil du bli
med ut på middag?» eller «Jeg har sykt barn, så jeg kan ikke svare på e-melding i dag». (Sykepleier,
hjemmesykepleien, stor kommune)
Medisinlister og multidose
Intervjuene med hjemmesykepleien og andre samarbeidspartnere som har medisinansvar oppgir at det
ofte forekommer feil på pasientenes medisinlister. Feil på medisinlister, som for eksempel etter
sykehusinnleggelse, trekkes frem som en av de største utfordringene hjemmesykepleien har i
samhandlingen med fastlegene. Dette skaper merarbeid, samtidig som feilmedisinering kan utgjøre en
alvorlig risiko for pasientens helse. Hjemmesykepleien vektlegger at de har gode rutiner for å fange opp
eventuelle feil på pasientenes medisinlister. I sitatet under forklarer en virksomhetsleder fra
hjemmesykepleien om slurv med medisinlisten fra fastlegen:
Opplever av og til at når pasienten har vært utskrevet fra sykehus, så endrer ikke fastlegen alltid
medisinene i journalen. Så ber vi om multidose, så blir det sendt gammel medisinliste til apoteket.
Legen spør oss om pasienten står på det og det, og jeg spør da «er ikke du legen, bør ikke du vite
det?». Hvis vi skriver ut meldingen vi har fått fra e-link fra sykehuset og viser den til legen, så ser
de det. (Psykiatrisk sykepleier, psykisk helse, liten kommune)
Noen fastleger gir uttrykk for å være motstandere av multidose grunnet at dette er et tidkrevende og
teknologisk utdatert system. I fravær på et elektronisk system for å sende medisinlister, fakser eller
sender enkelte fastleger medisinlister i posten. Dette beskrives av legene som utrygg utveksling av
informasjon, da listene kan forsvinne eller havne hos feil person. En fastlege forklarer dette slik:
Multidose er virkelig en tidstyv. Det er noe herk. Det er veldig bra ordning i forhold til de gamle som
ikke kan håndtere medisiner selv, men det er mye ekstra arbeid for oss som har mange gamle
pasienter på den ordningen. Da multidose kom ville vi være den siste hånd på rattet med sånne ting,
og det skulle bare være på pasienter som var stabilt medisinert. Det har utartet seg fullstendig. De
har vært på sykehjem og sykehus og fått noen nye medisiner, og det blir veldig uoversiktlig. Jeg føler
meg som sekretær; jeg har brukt 20 minutter, opp mot 30 minutter, på å plotte inn medisinene. En
tidstyv! (Fastlege, næringsdrift, stor kommune)
De kommunale samarbeidspartnerne, på sin side, forklarer at multidose sparer dem for mye tid og arbeid,
gitt at ordinasjonskortet er korrekt. Ved feil på ordinasjonskortet må hjemmesykepleien klippe opp
medisindoseringene for å ta ut eller legge til tabletter som øker risikoen for feil.
Intervjuene med spesialisthelsetjenesten viser at sykehuslegene vurderer kvaliteten på medisinlister som
lav og flere har erfart at pasientens medisinliste ikke stemmer. Enkelte nevner at dette kan skyldes at
medisinlistene autogenereres fra Reseptformidleren som tekst, og at ikke det nødvendigvis er fastlegen
som skriver inn feil medisiner.
Det er en uskreven regel at fastlegens medisinliste ikke stemmer. Så da må vi gå inn i
Kjernejournalen, vi får et eget skriv av hjemmesykepleien ofte, vi må spørre pasienten, og gå over all
informasjonen vi har. Og den infoen fra fastlegen er den som stemmer minst. (LIS, somatisk
avdeling, spesialisthelsetjenesten)
Henvisninger fra fastlegen
Leger i spesialisthelsetjenesten oppgir at det er varierende kvalitet på henvisningene fra fastlegene.
Henvisninger fra fastlegene kan være for lange med informasjon som ikke er relevant for
spesialisthelsetjenesten i vurdering av pasienten, eller kan mangle informasjon om pasientens
helsetilstand som gjør vurderingsjobben vanskelig. En overlege fra somatikken forklarer dette slik:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 114 Skremmende dårlig! De har et henvisningssystem som tar med mye unyttig informasjon. Jeg vet ikke
om de er veldig travle eller ikke, men de er ofte sparsomme med informasjon som vi trenger. Det er
for lite av det vi vil ha i en henvisning. (Overlege, somatisk avdeling, spesialisthelsetjenesten).
Ulike klinikker i spesialisthelsetjenesten har eller skal utarbeide maler for henvising, og flere sykehusleger
etterlyser at fastlegen i større grad bruker disse malene slik at sykehuset får den informasjonen de
trenger til å vurdere en henvisning. Dersom spesialisthelsetjenesten mottar en henvisning av dårlig
kvalitet, skjer ofte en av tre ting: 1) Sykehuset innkaller pasienten til konsultasjon for å vurdere pasienten,
2) henvisningen avvises på grunnlag av manglende informasjon eller 3) sykehuset etterspør mer
informasjon hos fastlegen. Henvisninger med dårlig kvalitet kan gi sykehuset utfordringer med å besvare
henvisningen innen avtalt tidsfrist.
I dag kan fastlegene sende henvisning elektronisk til spesialisthelsetjenesten, men de har ingen mulighet
til å sende en elektronisk oppfølging på henvisningen for å supplere med ny informasjon. Dersom fastlegen
ønsker å legge til ny informasjon må en ny henvisning sendes. Flere fastleger sender også henvisninger for
konferering med spesialisthelsetjenesten. Både fastleger og leger i spesialisthelsetjenesten etterspør et
elektronisk system for bedre samhandling.
Epikriser fra spesialisthelsetjenesten
Epikriser fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene sendes elektronisk og er en viktig del av samhandlingen
som sykehuset har med fastlegene. Fastleger over hele landet oppgir at epikrisene fra
spesialisthelsetjenesten i stor grad kommer tidsnok og har god kvalitet. Fastlegene oppgir at det er stor
variasjon mellom klinikkene i spesialisthelsetjenesten når det kommer til innholdet i epikrisene. Kirurgisk
og ortopedisk klinikk skriver ifølge fastlegene korte epikriser, mens medisinsk og psykiatrisk klinikk oppgis
å skrive detaljrike og omfattende epikriser.
Leger fra spesialisthelsetjenesten oppgir at kvaliteten på epikrisene som sendes fastlegene er av god
kvalitet. Epikriser skal inneholde informasjon som er kritisk for fastlegen å kjenne til. Utkast på epikriser
som skrives av LIS-leger godkjennes og signeres av overlege. Likevel påpeker enkelte sykehusleger at
informasjonen i epikrisene ikke alltid er optimal.
Den er nok varierende, det må vi være ærlige på. Det er nok dessverre sånn at ved epikriser, det er
tidkrevende å skrive, en presset arbeidsdag særlig for overleger, og da blir det turnusleger og de
mest uerfarne som skriver epikrisene. Det er ikke alltid informasjonen blir like konkretisert og kunne
sikkert vært mer optimalisert den infoen som går ut. (…) Det er krav, hvis turnuslege skriver epikrise
skal overlege signere den og gå igjennom den, det skal jo være rett. (lege, somatisk avdeling,
spesialisthelsetjenesten)
Flere sykehusleger forteller at de i epikrisen oppsummerer med å skrive en vurdering og plan for videre
oppfølging. Mange fastleger trekker frem at en slik oppsummering er nyttig for dem da de enkelte får
oversikt over sykehusets vurdering for videre behandling – og ikke trenger å lese hele epikrisen. En lege
fra spesialisthelsetjenesten forklarer at dette er en bevisst handling:
Epikrisene vi sender ut etter utskrivelsen er ofte mer detaljerte enn det fastlegen ønsker. Helt til
slutt i epikrisen, under tiltak, skriver vi hva fastlegen må huske for eksempel om medisiner, prøver
som skal tas osv. Vi vet at fastlegen har mye å lese og vi gjør dette for å gjøre informasjonen til
fastlegen klarere. Om de trenger mer informasjon, kan de lese hele epikrisen. (Overlege, somatisk
avdeling, spesialisthelsetjenesten )
Dersom fastlegene mottar mangelfulle epikriser kontaktes sykehuset på telefon. Fastleger erfarer ofte at
epikriser inneholder bestillinger på hvilke oppgaver fastlegen bør gjennomføres i den videre oppfølgingen
av pasienten. Mange fastleger opplever dette som unødvendig bruk av deres tid da dette ofte er oppgaver
som spesialisthelsetjenesten kunne gjort selv. En fastlege forklarer det slik:
Av og til blir det litt bestilling fra spesialistene. Det er jeg ikke veldig glad i. Hvis en sykehuslege har
bestilt ultralyd og så står det at pasienten skal til ny kontroll om tre måneder, da kunne legen bare

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 115 satt opp en ny kontroll istedenfor å be oss om å bestille ny kontroll. Et annet eksempel er røntgen.
Det skal følges opp av spesialistene, så går det tilbake til fastlegen. En pasient som har vært til
hjerteavdeling og så skal videre til lungeavdeling, så ber sykehuslegene fastlegen henvise til
lungeavdeling i stedet for å skrive selv. Jeg forstår ikke den ekstra runden. Det tar ekstra tid.
(Fastlege, fastlønnet, liten kommune)
Spesialisthelsetjenesten tilstreber at epikrisen sendes fastlegen samme dag som pasienten skrives ut.
Fastlegene beskriver at de i stor grad mottar epikriser raskt, som regel innen tidsfristen. Å motta epikrisen
før pasienten kommer til oppfølging hos fastlegene er viktig – både for fastlegens videre oppfølging av
pasienten og pasienten selv. I tilfeller hvor epikrisen ikke er klar, mottar pasient og fastlegen en
midlertidig epikrise når pasienten skrives ut. Samtidig forteller enkelte sykehusleger om dokumenter som
blir liggende i flere uker fordi teksten til epikrisen er blir diktert på bånd og skrives av en helsesekretær før
den sendes til godkjenning av overlege. Denne prosessen fører til at epikrisene blir forsinket med en til to
uker.
Praksiskonsulenter ved enkelte helseforetak har igangsatt arbeid mellom fastlegene i kommunene og
legene i spesialisthelsetjenesten for å sikre bedre samhandling om henvisninger og epikriser. Fordelen
med slik arbeid er at prosesser og krav til innhold og kvalitet blir bredt kjent blant de ulike partene, slik at
det vil være lettere å samhandle i hverdagen.
Dokumentasjonskrav fra Nav
Kvaliteten på informasjonen som Nav mottar fra fastlegene, primært legeerklæringer og sykemeldinger,
varierer. Dette skyldes i stor grad mangelfull funksjonsbeskrivelse i legeerklæringene. For å kunne fatte
vedtak og utbetale penger i forbindelse med sykdom er Nav avhengige av gode funksjonsvurderinger som
redegjør for pasientens sykdomsbilde og i hvilken grad pasienten kan returnere til jobb. Konsekvensen av
å motta mangelfull dokumentasjon fra fastlegene er at Nav ikke kan fatte vedtak, som medfører ventetid
for pasient. En avdelingsleder fra Nav forklarer deres behov for tydelig informasjon fra fastlegene rundt
funksjonsbeskrivelse slik:
I sykemeldinger savner vi en funksjonsbeskrivelse; hvorfor kan ikke pasienten gå innom jobb hver
fredag å spise lunsj med sine kolleger? Kan pasienten jobb 10 prosent? Vi vet jo at dette er viktig; å
ha dialog med kollegene sine. Mange som er sykemeldt 100 prosent tror jeg kan jobbe litt. I mange
yrker går ikke dette, men i mange yrker er dette viktig. Mange leger beskriver dette, for eksempel
en taxisjåfør kan ikke jobbe for han kan ikke jobbe, men det er ofte den opplysningen vi savner. Kan
han ta en vakt hver annen uke? Blir han sykere av det? (Avdelingsleder, Nav, stor kommune)
Flere saksbehandlere fra Nav forklarer at enkelte fastleger legger ved epikriser som ikke har noe med
pasientens nåværende tilstand å gjøre. Andre saksbehandlere forteller om legeerklæringer som bærer
preg av at fastlegen har hatt dårlig tid. Eksempelvis inneholder nye legeerklæringer kopi av gamle
sykemeldinger eller kun består av epikriser som ikke gir Nav den informasjon de trenger til å kunne fatte
vedtak. Sitatet under er et eksempel på begge deler:
Veldig mange leger er dårlige på å gi funksjonsbeskrivelse. På hvilken måte påvirker kreften at de
ikke kan stå i arbeid? Det er den biten man trenger. Noen har ikke så store plager, andre ligger for
døden. Hvordan skal vi vite det? Det er dårlig beskrevet både ved uføre- og
arbeidsavklaringspenger. De (fastlegene) kan godt legge ved epikrise, men også
funksjonsbeskrivelse. Noen epikriser summerer opp et opphold og det er greit å legge inn. Andre
ganger legger de ved en epikrise fra et opphold fra flere år siden som ikke sier noe om dagens
situasjon. Det er det at jeg syns de gir dårlig funksjonsbeskrivelse. Noen ganger bærer de preg av
at legeerklæringen er slurv; de bruker en legeerklæring som ble brukt for et år siden, men at de
glemmer å fjerne kryssene som de hadde og som var relevant for forrige legeerklæring. Så da må vi
sende tilbake og spør hva de tenker her. (Saksbehandler, Nav, stor kommune)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 116 Enkelte fastleger forklarer at det kan være utfordrende å gjøre en funksjonsvurdering av pasienter slik
Nav ønsker at de skal. Nav har egne rådgivende leger som brukes til å vurdere kvaliteten av
dokumentasjon fra fastlegene, men flere fastleger skulle gjerne sett at Nav hadde egne leger for å vurdere
funksjon ut fra fastlegens diagnose. Enkelte Nav-kontor har igangsatt lokale tiltak for bedre samhandling
med fastlegene gjennom å forstå hverandres roller og ansvarsområder.
Fastlegens tilgjengelighet mot utvalgte pasientgrupper Noen er tilgjengelige og går på hjemmebesøk etter arbeidstid. Noen er mer rigide og vanskelige å
komme i kontakt med. (Avdelingsdirektør, hjemmesykepleien, stor kommune)
Sitatet over oppsummerer det bildet fastlegens kommunale samarbeidspartnere gir av fastlegens
tilgjengelighet. De fleste kommunale samarbeidspartnere er fornøyde med fastlegens tidsbruk per pasient.
Samtidig trekkes det frem enkelthistorier om pasienter som ikke fastlegen har nok tid til. Dette gjelder
spesielt svakere pasient- og brukergrupper, som rus- og psykiatripasienter, psykisk utviklingshemmede og
eldre. Medarbeidere fra omsorgsbolig og kommunale psykiatriske team oppgir at enkelte fastleger ikke har
nok tid til deres brukere under konsultasjonen. Å bli møtt av en fastlege som ikke har nok tid påvirke både
brukeren og medarbeidere fra kommunen som for eksempel har jobbet for å få med brukeren til fastlegen.
I forlengelse av dette er det enkelte fra de kommunale samarbeidspartnere som opplever å kjempe mot
fastlegen slik at pasientene, som de følger i det daglige, får den behandlingen de har krav på og behov for.
Vi har kanskje brukt en måned eller to på å få med brukeren til legen. Og når vi endelig får brukeren
dit, så opplever vi at legen ødelegger det. Så vi skulle ønske at fastleger skulle sett an personen,
spesielt med dem som er psykisk utviklingshemmede. (Avdelingsleder boligtjeneste for psykisk og
fysisk funksjonshemmede, stor kommune)
De aller fleste fastleger oppgir at de tar seg nok tid per pasient. Fastlegene vurderer situasjonen og
prøver, i den grad det er mulig, å gi hver pasient den tiden som trengs for å få diskutert sine
problemstillinger. Flere fastleger poengterer at de ofte ber enkelte pasienter bestille dobbelttime dersom
de av erfaring vet at personen har behov for lengre konsultasjonstid enn en ordinær time. En fastlege
forklarer sin prioritering av tid slik:
Jeg tar meg tid. Om man sitter her oppløst i tårer, må jeg ta det og da sier jeg fra på venterommet.
Så blir det deres tur en annen gang. Jeg blir forsinket, jeg tar meg tid ofte. (Fastlege,
næringsdrivende, stor kommune)
Til tross for at fastlegene opplever å ha nok tid til pasienten skulle mange brukt mer tid på rus- og
psykiatripasienter. Fastleger vektlegger det kan ta tid å finne ut hvilket nivå psykiatripasienter er på.
Videre gir mange fastleger uttrykk for at de selv ønsker å behandle pasienter med lettere psykiatriske
lidelser enten grunnet interesse for dette fagfeltet eller grunnet lang ventetid for henvisning til offentlig
psykolog. Behandling av slike pasienter er mye mer tid- og ressurskrevende sammenlignet med behandling
av andre pasienter, og det kan være utfordrende å finne tid i kalenderen til jevnlige støttesamtaler. En
fastlege formulerte det slik:
Jeg kan ikke så godt psykiatri. De letteste psykiatripasientene har vi på kontoret. De mellomste
henviser vi. Vi har også de vanskeligste psykiatripasientene hos oss, for psykiatrien ikke klarer å ta
vare på dem – og pasientene ikke finner seg til rette der. Hjerteinfarkt tar kort tid. Psykiatri tar lang
tid. Psykiatere har 2,6 pasienter per dag, mens vi har disse innimellom alle de andre pasientene.
(Fastlege, næringsdrivende, liten kommune)
Av pasientgrupper som fastlegene gjerne skulle hatt mer tid til nevnes rus- og psykiatripasienter, eldre,
ungdom, brukere av kommunale omsorgsboliger, pasienter med smerteproblematikk og innvandrere.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 117 Spørreundersøkelser

7.1 Spørreundersøkelse til fastleger i egen hjemmel og
fastlegevikarer

Fastlegenes vurdering av hvordan de opplever nåsituasjonen er en sentral del av evalueringen av
fastlegeordningen. Hensikten med spørreundersøkelsen er å evaluere fastlegenes arbeidssituasjon og
rammebetingelser, fastlegenes vurdering av kommunens oppfølging av fastlegeordningen samt
fastlegenes vurdering av samarbeidet med andre tjenester.

7.1.1 Hovedfunn fra spørreundersøkelsen til fastleger og fastlegevikarer

I følgende underkapittel vil vi redegjøre for hovedfunnene fra spørreundersøkelsen som ble utført blant
fasttelger i egen hjemmel og fastlegevikarer. Hovedfokus for undersøkelsen var fastlegenes
arbeidssituasjon og rammebetingelser, kvalitet i tjenesten, fastlegenes vurdering av kommunens
oppfølging av fastlegeordningen, samt vurdering av samarbeidet med andre tjenester. Undersøkelsen
inneholdt også en del tilpasset å evaluere utsiktene til fremtidig rekruttering blant fatslegevikarer, samt
hva de opplever skal til for å øke attraktivtiten til fastlegeyrket.
Fastlegenes arbeidssituasjon
Fastlegene angir at arbeidsbelastningen har økt vesentlig de siste årene, og en betydelig andel av
fastlegene opplever at arbeidsbelastningen ikke er håndterbar. Arbeidsbelastningen påvirker privatlivet,
og de som angir høyest arbeidsbelastning gir uttrykk for at dette påvirker deres helse og livskvalitet.
Fastleger opplever dessuten arbeidsrelatert stress som påvirker livskvaliteten. Ajourhold av innkommende
meldinger samt frykten for at viktig informasjon kan glippe, bidrar til følelsen av arbeidsrelatert stress.
Nærmere 90 prosent av respondentene har iverksatt tiltak for å redusere sin arbeidsbelastning, hvorav de
vanligste er å redusere mengden legevakt, redusere listelengde og redusere mengden offentlige
legeoppgaver. Det synes således som flere av grepene fastlegene har tatt, vil gjøre det mer utfordrende
for kommunen å ivareta sitt «sørge-for» ansvar hva angår tilstrekkelig fastlegedekning, dekning av
legevakt og andre offentlige legeoppgaver. Det fremkommer også av fritekstfelt at noen fastleger har
opplevd at kommunene ikke har kunnet imøtekomme deres ønske om å kutte i listelengde eller kommunale
legeoppgaver.
Arbeidsbelastningen og en arbeidssituasjon som går ut over familielivet er de fremste årsakene til at
fastleger har sluttet, eller ønsker å slutte. Hele 8,6 prosent av fastlegene i egen hjemmel har tatt kontakt
med kommunen og meldt at de ønsker å slutte av årsaker knyttet til sin arbeidssituasjon. Fastleger med
stor interesse og engasjement for fastlegeyrket har sett seg nødt til å slutte grunnet arbeidsbelastningen
som ikke var kompatibel med god livskvalitet og familieliv. Det at fastlegeyrket i hovedsak er dagarbeid,
samt har vært forbundet med fleksibilitet har tradisjonelt blitt sett på som et fortrinn ved fastlegeyrket.
Dette fortrinnet er i ferd med å viskes ut grunnet høy arbeidsbelastning. Det synes således som det vil
være nødvendig å gjøre grep for å verne om de faktorene som tradisjonelt har blitt sett på som attraktivt
ved fastlegeyrket for å sikre rekrutering og stabilitet.
Undersøkelsen understøtter at det er totalen av flere forhold som har bidratt til den økte
arbeidsbelastningen. Overordnet kan økte dokumentasjonskrav fra flere hold, økte forventinger fra
pasienter og samarbeidspartnere, samt belastningen knyttet til økt tilgjengelighet trekkes frem. Hva angår
økte dokumentasjonskrav er det dokumentasjon til Nav som synes å være mest utslagsgivende. Oppgaver
overført fra spesialisthelsetjenesten er også en vesentlig belastning, disse er både i form av administrative
og faglige oppgaver. Hva angår de faglige oppgavene er fastlegene delt i sin oppfatning om hvorvidt disse
bør ligge på fastlegen av hensyn til prinsippet om å behandle oppgaver på beste effektive omsorgsnivå,
men majoriteten vurderer at forholdene ikke ligger til rette for oppgaveoverføringen fra

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 118 spesialisthelsetjenesten. Mange fastleger vurderer det dithen at noen av oppgavene de gjør i dag ikke bør
ligge på dem som fastlege.
Flere av oppgavene som har medført økt arbeidsbelastning er dessuten av administrativ art, noe som
medfører at fastlegene bruker relativt mer tid på ikke-pasientnært administrativt arbeid. Flere gir uttrykk
for at de vurderer administrative oppgaver knyttet til drift av legekontor som belastende.
Fastlegenes økonomiske rammebetingelser
De fleste fastleger er tilfreds til middels tilfreds med sin nåværende inntekt. Legene med ren næringsdrift
er minst tilfreds, de med 8.2-avtale er noe mer tilfreds, og de med fastlønn er mest tilfreds. Majoriteten av
fastlegene er imidlertid uenig i at de er tilfreds med sin nåværende inntekt sett opp mot arbeidsmengde.
Også her er fastleger med ren næringsdrift minst tilfreds.
Fastlegene er delt i spørsmålet i om de opplever å ha økonomisk trygghet. Vi finner en sammenheng med
selvstendig næringsdrift, kortere tid som fastlege samt det å ikke ha fullført spesialiseringen i
allmennmedisin og det å oppleve større grad av økonomisk usikkerhet. Dette kan understøtte at
økonomisk usikkerhet er særlig belastende for yngre leger i en etableringsfase. En stor del av fastlegene
vurderer imidlertid at deres økonomiske rammebetingelser medfører begrensinger for flere forhold,
hvorav de mest fremtredende er begrensede muligheter til fravær ved egen sykdom eller sykt barn,
mulighet for å redusere listelengde og fasiliteter som tillater utvidelse av legekontoret med flere fastleger.
I tråd med at flere fastleger opplever økonomisk usikkerhet, samt å ha økonomiske rammebetingelser som
setter begrensninger, ønsker rundt 60 prosent at basistilskuddet bør økes relativt til den aktivitetsbaserte
finansieringen. I fritekstfelt utdypes nettopp at flere ønsker økning av basistilskudd for å veie opp for
deres økte faste utgifter, samt gi dem muligheten til å redusere listelengden for å gjøre arbeidsmengden
mer håndterbar.
Det at fastlegene ønsker å redusere listelengden, men at dagens økonomiske rammebetingelser setter
begrensninger for dette, understøttes av våre analyser. Ved å se på differansen mellom fastlegenes
listelengde, oppgitt passende listelengde av hensyn til arbeidsmengde/kvalitet, og oppgitt passende
listelengde av hensyn til å sikre økonomisk trygghet finner vi at majoriteten av fastlegene ønsker å
redusere sin listelengde av hensyn til arbeidsmengde/kvalitet, men at de forhindres av hensynet til
økonomisk trygghet. Fastlegene med selvstendig næringsdrift og fire kurative dager angir at en passende
listelengde i snitt ligger rundt 920 pasienter, og er i snitt 20 prosent lavere enn den listelengden de har i
dag.
Fastlegene opplever dessuten at oppgaver som har tilkommet er underfinansiert. Av fritekstsvar
fremkommer det at særlig de av administrativ oppleves å være underfinansiert. Dette har medført en
økning i arbeidsmengde uten at de opplever at det veies opp av aktivitetsstyrt finansiering og ei heller av
basistilskudd.
Samarbeid med andre tjenester
Overordnet vurderer fastlegene samarbeidet med de fleste kommunale tjenestene som middels bra sett
opp imot behovet for samhandling. Gjennomgående vurderer fastlegene samarbeid med andre tjenester
som mindre velfungerende enn det kommunen vurderer. Hjemmetjenesten er den tjenesten fastlegene
samarbeider mest med, men er også den tjenesten fastlegene opplever at samarbeidet fungerer best med.
Pleie- og omsorgsmeldingene har bidratt til opplevelsen av et velfungerende samarbeid, og fastlegene
etterlyser tilsvarende samhandling med kommunale tjenester som ikke har dette. Samtidig er det
utfordringer knyttet til elektronisk meldingsutveksling. Dette går på mengden meldinger, innholdet i disse,
og hvordan de skal brukes. Det synes således at elektronisk samhandling er et tveegget sverd. Det bidrar
til effektiv samhandling, men mengden meldinger kan være belastende, og bidra til følelsen fastlegene har
av alltid å skulle være tilgjengelig og aldri være ajour. De elektroniske meldingene har dessuten i stor grad
erstattet mer overordnede møter. Dette bidrar til en samhandling som i stor grad er ad hoc rundt
enkeltpasienter. Dette kan være negativt for fastlegenes mulighet til å få en oversikt over pasientene som

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 119 følges opp av hjemmetjenesten. Oppsummert fungerer samhandling godt på individnivå, men
sannsynligvis noe dårligere på systemnivå.
Fastlegene opplever at det er mest utfordringer knyttet til samarbeidet med barnevernet. Dette er
sammenfallende med kommunens oppfattelse. I sum tyder dette på at det er grunn til å se nærmere på
denne relasjonen. Fritekstsvar i spørreundersøkelsen er med på å utdype hva som er utfordrende;
fastlegene opplever dialogen som enveis, hvor de får bestillinger, ofte med korte frister, men at fastlegene
opplever å få for lite informasjon tilbake. Det synes således som det er indikasjon for å etablere bedre
rutiner rundt hvordan fastlegene og Barnevernet bør samhandle.
Hva angår samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, peker den psykiatriske virksomheten seg ut som den
det er knyttet mest utfordringer til. Av fritekstsvar fremkommer det at mange fastleger opplever at de
sitter med ansvaret for psykiatriske pasienter de de ikke burde ha eneansvar for. De angir at dette skyldes
at spesialisthelsetjenesten enten ikke tar inn pasienten, har for lange ventetider, eller avslutter
oppfølgingen for tidlig.
Kommunens oppfølging av fastlegeordningen
Flere av spørsmålene i spørreundersøkelsen ble speilet i spørreundersøkelsen til kommunene. Basert på
fastlegenes og kommunenes svar, finner vi at det for flere forhold er en markant forskjell i kommunens
vurderinger sett opp imot fastlegens vurderinger. Især er det en forskjell i vurderingen av kommunens
oppfølging av fastlegene. Kommunene vurderer oppfølgingen av fastlegene som god, sammenlignet med
hva fastlegene mener. Kommunen vurderer også i større grad å informere fastlegene om viktige forhold
sammenlignet med fastlegene. Fastlegene vurderer imidlertid i liten grad at det er behov for mer
kommunal ledelse av dem. Oppsummert kan dette tyde på at det er en uheldig avstand mellom
kommunene og fastlegene. En mulig forklaring på de observerte forskjellene kan være at
fastlegeordningen tradisjonelt har vært en tjeneste i primærhelsetjenesten som i stor grad har vært
selvdreven og krevd lite oppfølging fra kommunen. Når fastlegene opplever utfordringer knyttet til sin
arbeidssituasjon, vil dette kunne medføre at fastlegen forventer mer av kommunen.
Dette understøttes i stor grad i friteksvar: Flere fastleger opplever at kommunen har liten forståelse for
deres situasjon og yter liten støtte og tilpasning ved behov for dette. Videre opplever de at kommunen er
lite lydhøre og at det er et dårlig samarbeidsklima. Fritekstfeltene understreker også at fastlegene ikke
ønsker mer ledelse, men at de først og fremst vil ha en god dialog og samarbeid, som bidrar til at de føler
seg hørt og sett.
Kvalitet i tjenesten
Fastlegene er tilfreds med egen kvalitet på pasientbehandlingen. Vi finner imidlertid at høy
arbeidsbelastning kan bidra til at fastlegene ikke yter den kvaliteten på behandlingen de ønsker, samt at
de i større grad henviser tilstander de selv kunne håndtert. Fastlegene ønsker seg dessuten mer tid per
pasient. Dette kan tyde på at økonomiske rammebetingelser og dagens innretting av takster gir insentiv til
korte konsultasjoner. Det kan også være et tegn på at flere pasienter har komplekse problemstillinger som
ikke kan håndteres innen ordinær konsultasjonstid. Fastlegene er delt hva angår mulighetene de har for
faglig utvikling. Fastlegene under spesialisering er imidlertid lite tilfreds med tilrettelegging av denne,
samt at de opplever det som utfordrende å prioritere kurs.
Majoriteten av fastlegene angir at det er etablert rutiner for internkontroll og kontinuerlig kvalitetsarbeid.
Tid er imidlertid en vesentlig barriere mot å bedrive kontinuerlig kvalitetsarbeid
Attraktiviteten til fastlegeyrket blant fastlegevikarer
Fastlegevikarer er en viktig kilde til rekruttering, da de har vist særskilt interesse for fatslegeyrket. På
tross av dette er det kun 18 prosent som angir at de mest sannsynlig vil jobbe som fastlege i egen
hjemmel, mens 40 prosent vurderer dette, men at forhold ved fastlegeyrket gjør at de er usikker.
Majoriteten av vikarene angir dessuten at forhold knyttet til det å være fastlege i egen hjemmel bidrar til

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 120 at de heller er fastlegevikar. Dette skyldes antagelig at de da får arbeide med et fagfelt de har interesse
av, men uten forpliktelsene og usikkerheten som er knyttet til det å ha egen hjemmel.
I vurderingen av hva vikarene i størst grad angir vil øke attraktiviteten til fastlegeyrket, er resultatene
svært sammenlignbare med resultatene fra spørreundersøkelsen til studenter/LIS1-leger. Vikarene angir
at flere økonomiske forhold; herunder lavere investeringskostnader, bedrede sosiale ordninger og
rettigheter og mindre økonomisk usikkerhet ved næringsdrift vil øke attraktiviteten. Videre er reduksjon i
arbeidsbelastning og administrative oppgaver faktorer som i svært stor grad vil øke attraktiviteten.
Majoriteten av vikarene ønsker fastlønn under spesialisering, men næringsdrift etter spesialisering. Dette
understøtter at yngre leger er opptatt av trygghet i en fase i livet der de ofte også har andre store
investeringer. Da funnene er svært sammenfallende, vil diskusjonen rundt hva som vil være implikasjoner
av vikarenes vurdering av fastlegeyrket være sammenfallende med diskusjonen i LIS1-
/studentundersøkelsen.
Oppsummert understøtter spørreundersøkelsen at fastlegeordningen er under press, og vi vil trekke frem
følgende hovedfunn:
1.Uavhengig av hvordan arbeidssituasjonen er, viser den at utsiktene til rekruttering er dårlig.
Forhold ved fastlegeyrket gjør at potensielle kandidater er usikre på om de ønsker å bli fastlege.
2. Fastlegene er ikke tilfreds med sin arbeidssituasjon og sine rammebetingelser. De opplever
arbeidsbelastningen som høy. Dette går ut over helse og familieliv. En høy andel av legene ønsker å
slutte. Både blant de som ønsker å slutte, og de som har sluttet trekkes arbeidsbelastning som den
fremste årsaken. Flere fastleger opplever økonomisk usikkerhet som setter begrensninger for
muligheten til å være hjemme ved sykdom, samt begrenser mulighetene for tiltak som kunne
bidratt til å redusere arbeidsbelastningen. Det medfører dessuten at flere legekontor har en fysisk
begrensning for å utvide med flere fastleger.
3. Hva angår kvalitet i tjenesten er arbeidsbelastningen et hinder for organisatorisk kvalitet ved at
arbeidsbelastning er den fremste barrieren for å drive kontinuerlig kvalitetsarbeid. Hva angår faglig
kvalitet er arbeidsbelastningen og økonomiske rammebetingelser en barriere for å prioritere kurs
og annen faglig utvikling. Flere fastleger opplever å ikke ha nok tid per pasient. Fastlegene er
tilfreds med egen kvalitet på pasientbehandlingen, men arbeidsbelastningen bidrar til at fastlegene
ikke yter den kvaliteten de ønsker å holde.
4. Fastlegene er ikke tilfreds med kommunens oppfølging. I dette ligger antagelig at fastlegene
opplever at kommunene viser liten forståelse og støtte i deres situasjon, og ikke tilstrekkelig
tilrettelegger for leger som opplever arbeidshverdagen som krevende. Fastlegene ønsker å bli sett,
å forbedre samarbeid og involvering, men ikke mer styring og ledelse, da autonomien er høyt
verdsatt av mange.
Avslutningsvis i spørreundersøkelsen ga fastlegene innspill på hva som skal til for å styrke dagens
fastlegeordning. Innspillene understøtter hovedfunnene, og skisserer mulige tiltak.
Hva angår rekruttering peker flere på viktigheten av å sikre trygghet for yngre leger, og nevner tiltak som
fastlønn under spesialisering /ALIS. Videre peker de på at trygghet må etableres gjennom god oppfølging
og veiledning. Dette krever antagelig at veiledning i større grad kompenseres. Flere peker dessuten på
kjøp og salg av praksis som en vesentlig rekrutteringsbarriere.
Hva angår arbeidsbelastning peker fastlegene på tre hovedtiltak: Fastlegene ønsker å redusere sin listelengde, men understreker at dette fordrer at de blir
kompensert slik at de ikke lider økonomisk. Endring av normtallet for et fullt kurativt årsverk til ca
500 pasienter trekkes frem av flere. Fastlegene tror dette vil lette arbeidsbelastningen, og øke
muligheten for å yte ønsket kvalitet. Fastlegene ønsker at det må skje en regulering av oppgaveoverføringen, især fra
spesialisthelsetjenesten. Fastlegene må være involvert i prosessen med å beslutte hvilke oppgaver
som skal ligge på dem, og oppgaveoverføring må sees opp imot totalen av oppgaver som ligger på
fastlegen.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 121 Fastlegene �nsker at det skjer en reduksjon i dokumentasjonskrav og administrativt arbeid. Dette
preger for stor del av dagen, og tar tiden bort fra pasientn�rt arbeid6
Flere p�peker dessuten at legevakt fortsatt er en vesentlig belastning. Noen foresl�r en annen
organisering av legevakt som i mindre grad er avhengig av fastlegene. Andre nevner at man m� f� bedrm
honorering eller at man m� f� fullkompensert fri etter legevakt.
Innspillene fra fastlegene hva ang�r deres oppgaver synes � peke i retning av tre kategorier av oppgaver6
1) Oppgaver som tilh�rer fastlegen. 2) Oppgaver som kan tas bort fra fastlegen. 3) Oppgaver der
fastlegen skal ha en rolle, men der belastningen p� legen reduseres ved at prosessene forenkles eller at
noen andre avlaster legene for deler av oppgaven6
Hva ang�r �konomisk usikkerhet peker fastlegene p� f�lgende tre hovedtiltak: Fastleger �nsker �kning av basistilskudd for � redusere den �konomiske usikkerheten de har i dag6
Flere taler for en knekkpunktl�sning med h�yere tilskudd for de f�rste 800-1000 pasientene6 Fastlegene �nsker mer trygghet ved frav�r og sykdom, og flere nevner at ordningen med 16
karensdager er sv�rt belastende. De �nsker dessuten bedre pensjonsordninger Fastlegene �nsker endringer i takstsystemet. De etterlyser takster for arbeid de i dag ikke f�r
betalt for. Noen etterlyser en forenkling av takstsystemet. De �nsker at takstene i st�rre gral
underst�tter samhandling og arbeid med tyngre problemstillinger samt forebyggende arbeid6

7.1.2 Funn fra spørreundersøkelsen til fastleger og fastlegevikarer

Over presenterte vi hovedfunnene fra vår spørreundersøkelse til fastleger og fastlegevikarer og våre
vurderinger av disse funnene. I det følgende vil vi gå inn på de mest sentrale funnene som underbygger
dette. Vi gjør dette ved å belyse følgende temaer:
1.Fastlegenes vurdering av sin nåværende arbeidssituasjon
2. Fastlegenes vurdering av økonomiske rammebetingelser
3. Fastlegenes vurdering av samarbeid med andre tjenester
4. Fastlegenes vurdering av kommunens oppfølging av fastlegeordningen
5. Utsiktene til rekruttering blant fastlegevikarer samt fastlegevikarenes vurdering av fastlegeyrket
6. Fastlegenes vurdering av hva som skal til for å styrke fastlegeordningen
Deskriptiv statistikk for samtlige spørsmål i spørreundersøkelsen, samt regresjonsanalyser av utvalgte
sammenhenger, fremgår av Vedlegg A. I presentasjonen av hovedfunnene vil vi fokusere historien rundt
fastleger i egen hjemmel, men mindre det presiseres at vi omtaler fastlegevikarer. Funn brutt ned på
fastleger i egen hjemmel og fastlegevikarer eller brutt ned på andre bakgrunnsvariabler der det er
relevant, fremgår av Vedlegg A.

7.1.3 Fastlegenes vurdering av sin nåværende arbeidssituasjon

For å vurdere forhold knyttet til fastlegenes nåværende arbeidssituasjon har vi sett på overordnede
forhold knyttet til fastlegenes arbeidssituasjon, herunder fastlegenes vurdering av sin nåværende
arbeidsbelastning samt årsaker og eventuelle konsekvenser av denne.
Vesentlig økning i arbeidsbelastningen - mange opplever den som ikke håndterbar
Arbeidsbelastningen har økt vesentlig de siste årene ifølge våre respondenter. Blant fastlegene i egen
hjemmel oppgir over 90 prosent at det har skjedd en økning av arbeidsbelastningen de siste 3-5 årene.
Hele 65 prosent mener det har vært en vesentlig økning. Selvstendig næringsdrivende fastleger, og særlig
de med ren næringsdrift, oppgir dette i størst grad (Figur 7.1). Leger i større kommuner har opplevd en
større økning enn leger i små kommuner. Vi finner ingen signifikant sammenheng med sentralitet.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 122 Arbeidsbelastningen er positivt korrelert med listelengde, antall kurative dager og hvor mange timer
fastlegen arbeider per uke.
Blant fastlegene i egen hjemmel svarer 46 prosent at de er helt eller delvis uenig i at nåværende
arbeidsbelastning er håndterbar. Igjen er det særlig blant fastlegene med ren næringsdrift belastingen
oppleves som verst, mens de med 8.2-avtaler vurderer belastningen som noe bedre og fastlønnede i enda
større grad mener belastningen er håndterbar (Figur 7.1). Forskjellene mellom avlønningsform, som
figuren illustrerer, er signifikant i regresjonsanalysene. Vi finner også at de med spesialisering og de med
flere års erfaring som fastlege i større grad opplever arbeidsbelastningen som håndterbar. Videre er
lavere listelengde, deleliste, færre kurative dager, samt færre konsultasjoner assosiert med en mer
håndterbar arbeidsbelastning. Arbeidsbelastningen oppleves noe mer håndterbar i små kommuner og mer
sentrale kommuner (Vedlegg A).
F IGUR 7.1: FASTLEGER I EGEN HJEMMEL
Høy arbeidsbelastning påvirker helse, livskvalitet og privatliv
Hele 78 prosent av respondentene som oppgir høy arbeidsbelastning sier belastningen går utover deres
helse og livskvalitet. Mange vurderer å slutte som fastlege idet 66 prosent av de med høy belasting sier at
belastningen har bidratt til at de aktivt har undersøkt arbeidsmuligheter utenfor fastlegeyrket. Om lag
halvparten oppgir dessuten at arbeidsbelastningen bidrar til at de i større grad henviser tilstander de selv
burde håndtert, samt at de opplever at dette har gått ut over muligheten til å holde ønsket kvalitet på
pasientbehandlingen (Vedlegg A).
Av fastlegene i egen hjemmel sier 65 prosent seg helt eller delvis uenig at de har nok tid til fritid eller
familie (Figur 7.2). Det er sannsynlig at dette henger sammen med arbeidsbelastningen, noe som også
understøttes av fritekstsvar. 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
Den er
redusert
vesentlig Ja, den er
redusert noe Den er
uendret Ja, den
har økt noe Ja, den
har økt
vesentlig
Har det skjedd en endring i
arbeidsbelastningen din de siste 3-5 årene? Ren næringsdrift Næringsdrift med 8.2-avtale Fastlønn 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
1 (heltuenig) 2
3 45 (helt
enig)
Min nåværende arbeidsbelastning er
håndterbar Ren næringsdrift Næringsdrift med 8.2-avtale Fastlønn

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 123 F
IGUR 7.2FASTLEGER I EGEN HJEMMEL
Mange fastleger opplever arbeidsrelatert stress
Av intervjuer fremgår det at flere fastleger opplever en avmaktsfølelse knyttet til fastlegeyrket, ofte
beskrevet som å «være i et hamsterhjul» eller følelsen av å aldri være ajour, og at dette bidrar til
arbeidsrelatert stress. Stress knyttet til ajourhold av innkommende meldinger, samt at viktig informasjon
kan glippe, synes å bidra til denne opplevelsen av stress (Figur 7.3). Hele 74 prosent av fastlegene i egen
hjemmel opplever stress knyttet til ajourhold av innkommende meldinger i stor eller svært stor grad, og
66 prosent opplever stress knyttet til at viktig informasjon kan glippe (Vedlegg A). Nærmere 70 prosent av
fastlegene i egen hjemmel angir dessuten at arbeidsrelatert stress i stor til svært stor grad går ut over
deres livskvalitet.
F IGUR 7.3: GJENNOMSNITT FASTLEGER I EGEN HJEMMEL .S VAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1=I SVÆRT LITEN GRAD ,5=I SVÆRT
STOR GRAD
Fastlegene har gjort grep for å redusere arbeidsbelastningen
De aller fleste fastlegene i egen hjemmel angir at de har iverksatt tiltak for å redusere sin
arbeidsbelastning. Kun 5 prosent mener det ikke har vært behov for noen tiltak, mens 11 prosent har ikke
iverksatt noen tiltak. Det vanligste tiltaket er å redusere mengden legevakt, og 57 prosent sier de har gjort
dette. Videre har 43 prosent redusert sin listelengde og 33 prosent kuttet i kommunale legeoppgaver
(Figur 7.4). Flere av de vanligste grepene fastlegene tar for å redusere belastningen kan dermed gjøre det
mer utfordrende for kommunen å sørge for tilstrekkelig fastlegedekning, dekning av legevakt og andre
offentlige legeoppgaver. 0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
1 (helt uenig) 23 45 (helt enig) Vet ikke
Jeg har nok tid til fritid og familie 4,0
3,8
3,8
3,0
1
2 34 5
…stress knyttet til ajourhold av innkommende meldinger …arbeidsrelatert stress som går utover din livskvalitet …stress knyttet til at viktig informasjon kan glippe
…stress knyttet til din ventetid til ordinær time Snitt
I hvilken grad opplever du...

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 124 Figur 7.4 Fastleger i egen hjemmel, flere valg var mulig
Fra fritekstsvar der respondentene kunne utdype hvilke tiltak de har iverksatt for å redusere
arbeidsbelastningen fremkommer det at flere har forsøkt å effektivisere arbeidshverdagen mest mulig, og
den hyppigste tilbakemeldingen var at dette var ved å ta i bruk nye digitale løsninger. Flere var dog usikker
på om dette hadde ført til en reell avlastning, også fordi dette har økt tilgjengeligheten. Spesifikt nevnes
mulighet for hjemmekontor som en løsning mange har tatt i bruk.
Flere oppgir at de har håndter arbeidsbelastningen ved å jobbe mer, ved å jobbe lange dager, kveld og
helg. De har ofret fritid og støttet seg på familie for å få hverdagen til å gå rundt. Noen oppgir at partner
har redusert sin stilling, eller sluttet i sin jobb for å avlaste på hjemmebane. Videre nevner flere at de har
redusert sin stilling eller tatt ut lengre eller kortere perioder med permisjon, ofte ulønnet. Noen har også
vært sykemeldt. Flere melder også om vikarbruk i kortere eller lengre perioder. Fastleger angir at de har
satt ut de administrative oppgavene de kan sette ut, ofte med en betydelig ekstra kostnad, samt at flere
oppgaver legges over på støttepersonell.
Flere av tiltakene synes å kunne påvirke kvalitet. Leger melder om at de har måttet droppe kurs og annen
faglig utvikling, og bruker lengre tid på sitt utdanningsløp. Videre meldes det at noen har kuttet i antall
konsultasjoner og måttet begrense sin tilgjengelighet. Flere sier de har måttet senke kravene til seg selv
hva angår tidsfrister, kvaliteten på pasientbehandlingen, utredning og dokumentasjon, samt henvise
pasienter som de tidligere hadde håndtert selv.
Noen skriver i fritekstsvarene at de skulle ønske de kunne iverksette tiltak, men at dette ikke er mulig
innen dagens økonomiske rammer. Flere melder også om at kommunen ikke har kunnet imøtekomme
deres ønske om å redusere listelengde, eller kutte i kommunale oppgaver. Mange har henvendt seg til
kommunen i håp om at de skal kunne utbedre situasjonen. Noen har byttet legekontor, andre har byttet
avtaler til fastlønn eller 8.2-avtale. Noen har omskolert seg, sagt opp eller vurderer å slutte.
Av fastlegene i egen hjemmel har 10 prosent meldt til kommunen at de vil slutte
Av fastlegene i egen hjemmel har 10 prosent tatt kontakt med kommunen og meldt at de ønsker å slutte
som fastleger i egen hjemmel (Figur 7.5). Av disse har 52 prosent mer enn 10 års erfaring, og 64 prosent
er ferdig spesialist. Når vi ekskluderer de som angir at de skal slutte utelukkende grunnet alder eller at de
skal flytte, finner vi at 8,6 prosent av fastlegene i egen hjemmel ønsker å slutte grunnet forhold knyttet til
nåværende arbeidssituasjon. Vi finner at fastleger i usentrale kommuner i signifikant større grad har meldt 0%
10% 20%30%40%50%60%
Har redusert mengden legevakt Har redusert min listelengde
Har redusert mengden offentlige legeoppgaver
Har satt av hele eller deler av virkedager til administrativt arbeid
Annet
Har redusert antall kurative dager Har ikke iverksatt noen tiltak
Har ansatt fastlegevikar som jeg dele den kurative praksisen med
Har ansatt støttepersonell som kan avlaste mine administrative oppgaver Har redusert bistilling
Har ikke hatt behov for tiltak
Har ansatt helsepersonell som kan avlaste noen av mine faglige oppgaver Har startet i en annen fastlegehjemmel med en annen avtale
Har redusert deltidsstilling med samfunnsmedisinske oppgaver i kommunen Har fått deleliste
Har du iverksatt noen tiltak de siste 3-5 årene for å redusere din arbeidsbelastning? I
så fall hvilke?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 125 at de ønsker å slutte. Videre finner vi en sammenheng med høyt antall arbeidstimer per uke, høyt antall
konsultasjoner, og det å ha ren næringsdrift fremfor det å ha 8.2-avtale og det å ønske å slutte.
F IGUR 7.5: FASTLEGER I EGEN HJEMMEL
I en tid hvor flere kommuner opplever rekrutterings- og stabilitetsproblemer, kan man tenke at fastlegene
kan ha ytret slike ønsker overfor kommunen fordi de ønsker å fremforhandle en annen avtale. Vi fulgte
imidlertid spørsmålet opp med et fritekstfelthvor respondentene begrunnet hvorfor de ønsket å slutte. De
fleste ( ≈60 prosent) begrunnet dette ønske med en høy arbeidsbelastning, og flere utdyper at
arbeidsbelastningen i for stor grad har påvirket fritid og familieliv, samt at dette har påvirket deres helse
og livskvalitet. Videre utdypes det at fastlegeyrket ikke lenger er forbundet med den fleksibiliteten de
ønsker. Noen nevner at oppgaveoverføring, og en økning i oppgaver som i stor grad er av administrativ
art, økte forventninger fra pasienter og legevakt har bidratt til denne opplevelsen,
Mange utdyper at økonomisk usikkerhet har bidratt til at de ønsker å slutte. Flere utdyper at de opplever
at inntekten ikke står i forhold til arbeidsinnsats. Utgiftene har økt, samt at flere av oppgavene de utfører i
for stor grad er ukompensert eller ikke kompensert i det hele tatt. Videre påpeker mange at deres sosiale
ordninger og rettigheter har bidratt til avgang.
Noen trekker også frem at de opplever å stå med mye ansvar alene, og er redd for å gjøre feil. Andre
trekker frem vanskelige relasjoner på legekontoret eller mellom dem og kommunen. Manglende mulighet
for faglig utvikling nevnes også. Noen har meldt at de vil slutte grunnet at de skal flytte, eller skal gå av
grunnet alder/pensjon.
Arbeidsbelastning og påvirkning av fritid og familieliv og har bidratt til at fastleger har sluttet
Noen av respondentene vi nådde ut til hadde nylig sluttet som fastlege i egen hjemmel eller fastlegevikar,
og svarte da på en undersøkelse tilpasset dette forholdet. Her vurderte respondentene hvorvidt ulike
faktorer bidro til deres avgang (Vedlegg A).
Blant respondentene som oppgir at de har sluttet ved å gå av med pensjon, angir 1/3 at det var forhold
ved deres arbeidssituasjon foruten alder som bidro til at de gikk av på tidspunktet de gikk av. Av disse
oppgis arbeidsbelastning som den viktigste årsaken, idet samtlige angir at dette i stor eller svært stor grad
bidro til deres avgang på valgte tidspunkt. Stort ansvar synes også til å ha bidratt til at noen gikk av
(Vedlegg A).
Av fastlegene i egen hjemmel som sluttet av andre årsaker enn pensjon hadde 50 prosent fullført
spesialiseringen i allmennmedisin, og hele 41 prosent hadde 10 eller flere års erfaring som fastlege eller
tilsvarende (Vedlegg A). 10 %
5 %
Har du i løpet av de siste 3-5 årene
tatt kontakt med kommunen og meldt at du ønsker å slutte i din hjemmel? Ja, har tatt kontakt og meldt at jeg ønsker å slutte i
hjemmelen jeg nå er i arbeid i Ja, i forbindelse med at jeg sluttet i hjemmelen jeg
tidligere var i arbeid i Nei

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 126 De faktorene som i størst grad bidro at fastleger i egen hjemmel sluttet er arbeidsbelastning og manglende
tid til fritid/familie (Figur 7.6). Hele 83 prosent svarer at arbeidsbelastning i stor eller svært stor grad
bidro til avgang, hvorav 67 prosent svarer i svært stor grad (Vedlegg A). Videre oppgir 74 prosent at
manglende tid til fritid og familie i stor eller svært stor grad har bidratt til at de sluttet (Vedlegg A).
Rammebetingelser som ikke ga rom for ønskede sosiale ordninger og rettigheter, avlønning som ikke stod
i forhold til arbeidsmengde, samt administrativt arbeid knyttet til drift til legekontor synes også å ha
bidratt til avgang hos flere (Figur 7.6). Avgangen angis i liten grad å skyldes mer interesse for et annet
arbeidsområde, utfordringer knyttet til å få jobb et sted man vil bo eller få den praksisformen man ønsker.
F IGUR 7.6: GJENNOMSNITT FASTLEGER I EGEN HJEMMEL .S VAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1=I SVÆRT LITEN GRAD ,5=I SVÆRT
STOR GRAD
Nær halvparten av fastlegene ga ytterligere innspill til hvorfor de sluttet som fastlege i egen hjemmel eller
fastlegevikar i fritekstsvar. Nesten alle oppgav at høy arbeidsbelastning hadde bidratt til deres avgang.
Arbeidsbelastningen har medført omfattende kveldsarbeid og helgearbeid og gått utover livskvalitet og
familieliv. Videre nevner flere at de økonomiske rammebetingelsene ikke står i forhold til arbeidsmengden,
samt at store mengder administrativt arbeid har tynget deres hverdag. Noen oppgir at egen sykdom har
medført at de må slutte som fastlege, grunnet økonomiske rammebetingelsene som ikke var kompatibel
med langvarig fravær. Noen oppgir også at de føler seg låst i sin arbeidssituasjon, da de ikke får noen til å
ta over ansvaret for sin liste, og stillingen således oppleves som «uoppsigelig». Tilbakemeldingene preges
av fastleger med stor interesse og engasjement for sitt fagfelt, men som ser seg nødt til å slutte grunnet
arbeidsbelastningen. 4,4
4,2
3,8
3,6
3,4
2,1
1
234 5
Arbeidsbelasting
Manglende tid til fritid og/eller familie
Rammebetingelser som ikke gav rom for ønskede sosiale ordninger/rettigheter
Adm. arbeid knyttet til drift av legekontor
Avlønning som ikke stod i forhold til arbeidsmengde Mer interesse for en annen spesialisering/ annet arbeidsområde Snitt
I hvilken grad bidro følgende forhold til at du sluttet?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 127 Fastlegene opplever at flere forhold i stor grad har bidratt til økt arbeidsbelastning
Fastlegene angir at flere forhold i stor grad har bidratt til økt arbeidsbelastning, og synes således å
understøtte at summen av flere forhold bidrar til dette. Dokumentasjon til Nav, oppgaver fra
spesialisthelsetjenesten, ajourhold av legemiddellister og økte forventninger blant pasientene synes dog å
ha bidratt i svært stor grad (Figur 7.7).
Flere opplever også administrativt arbeid knyttet til drift av legekontor som belastende; tilnærmet 50
prosent av fastlegene i egen hjemmel sier seg helt eller delvis uenig i at de er tilfreds med mengden
administrativt arbeid knyttet til drift av legekontor (Vedlegg A).
F IGUR 7.7: GJENNOMSNITT FASTLEGER I EGEN HJEMMEL . SVAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1=I SVÆRT LITEN GRAD ,5=I SVÆRT
STOR GRAD
Fastlegers tidsbruk på ulike arbeidsoppgaver
For å kunne få en oversikt over hvilke legeoppgaver fastlegene har, samt et estimere omfanget av disse,
ba vi dem angi i heltall hvor mange timer i uken de i snitt brukte på et utvalg arbeidsoppgaver. En tredel av
respondentene oppgir en samlet arbeidstid med legearbeid mellom 40-49 timer i uken og litt over en
tredel mellom 50-59 timer. Rundt 20 prosent oppgir over 60 timer. Median oppgitt arbeidstid er 50 timer i 4,3
4,3
4,2
4,1
4,0
4,0
3,8
3,8
3,8
3,5
3,4
2,9
2,6
1
2 34 5
…dokumentasjon til NAV
…oppgaver overført fra SHT
…økte forventninger blant mine pasienter …ajourhold av legemiddellister
…pasienter med psykiske problemstillinger
…elektronisk samhandling med pleie- og omsorgssektoren …endringer i førerkortforskriften
…fraværsregler i VGS
…tyngre pasientpopulasjon
…elektronisk samhandling med pasienter …dokumentasjon til forsikringsselskap …legevakt
…ustabilitet i fastlegebestanden på legekontoret/ i kommunen Snitt
I hvilken grad opplever du at følgende har bidratt til økt arbeidsbelastning? Sitater knyttet til hvorfor respondenten sluttet som fastlege
«Det er kun en grunn til at jeg sluttet: Arbeidsbelastningen som økte utover enhver akseptabel grense.
Hadde aldri trodd jeg skulle gå ut av min praksis. Jeg elsket jobben. Men trenger å ha mer i livet mitt enn
bare jobb.»
«De økonomiske rammene står ikke i forhold til arbeidsmengde. Muligheter for å ha færre pasienter er
ikke tilstede da vi er avhengige av et visst volum for å ha driften gående.»
«Jeg hadde aldri planlagt å slutte som fastlege, men har kjent på den økende arbeidsmengden siste
årene som gjelder veldig mange nå.»
«Jeg sluttet fordi livet er for kort til å kastes bort på å jobbe seg ihjel.»
«Totalbelastningen ble for stor, gikk utover familie og venner. Alltid på jobb i form av at det ble umulig å
være ajour.»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 128 uken Fastlønnede fastleger oppgir i snitt noe kortere arbeidstid; median arbeidstid er 45 timer i uken,
mens 15 prosent en samlet arbeidstid på over 60 timer (Tabell 7.1).
Over 40 prosent av respondentene oppgir å ha offentlige legeoppgaver og median oppgitt tid er 6 timer i
uken blant de som har oppgaven. Over 70 prosent av fastlønnede har offentlige legeoppgaver, mens
henholdsvis 67 prosent av fastlegene med 8.2-avtaler og 38 prosent av de med ren næringsdrift oppgir å
ha offentlige legeoppgaver. Fastlønnede har også i større grad samfunnsmedisinske oppgaver i
kommunen, mens de med ren selvstendig næringsdrift har dette i minst grad.
Under halvparten av respondentene oppgir å ha legevakt med tilstedeværelse, 20 prosent har en
bakvaktsfunksjon og under 15 prosent har legevakt med hjemmevakt. Fastleger med ren næringsdrift
oppgir i minst grad å ha legevakt. 30 prosent av fastlegene i egen hjemmel deltar ikke i den kommunale
legevakten, og ytterligere 30 prosent oppgir at de som regel gir bort vaktene (Vedlegg A). Anslagsvis hvor mange timer i uken bruker du i gjennomsnitt på følgende arbeidsoppgaver?
Samlet arbeidstid legearbeid i snitt per uke Fastlege ren
næringsdrift Fastlege 8.2 -
avtale Fastlønn
0 - 19 timer 1% 2% 3%
20 - 29 2% 3% 4%
30 - 39 7% 7% 11%
40 - 49 33% 31% 42%
50 - 59 37% 38% 23%
60 - 69 14% 11% 8%
70 - 79 4% 6% 2%
≥
80 1% 2% 5%
Median timer (prosentandel som har oppgaven)
Samlet arbeidstid legearbeid 50t (100%) 50t (100%) 45t (99%)
Pasientkonsultasjoner 30t (100%) 27t (100%) 25t (99 %)
Pasientrelatert administrativt arbeid 10t (100%) 8t (99%) 8t (100%)
Administrasjon av egen praksis 2t (97%) 2t (86%) 2t (46%)
Offentlige legeoppgaver 5t (38%) 7t (67%) 7t (72%)
Samfunnsmedisinske oppgaver i kommune 4,5t (7%) 8t (24%) 8t (31%)
Bisti lling med annet legearbeid enn nevnt over 4t (25%) 5t (22%) 4t (21%)
Legevakt med tilstedevakt 4t (44%) 6t (59%) 7t (53%)
Legevakt med hjemmevakt 4t (8%) 8t (30%) 15,5t (38%)
Legevakt, bakvakt 3t (16%) 5t (36%) 8t (38%)
T
ABELL 7.1TIMEFORDELING PÅ ULIKE OPPGAVER .O PPGITT I SPØRREUNDERSØKELSE BLANT FASTLEGER
I fritekstfelt kunne respondentene utdype om andre forhold enn de vi ba de vurdere hadde bidratt til å øke
arbeidsbelastningen, og 16 prosent gjorde dette. Fritekstsvarene understøtter at det er den samlede
oppgaveøkningen knyttet til flere forhold som bidrar til den totale arbeidsbelastningen flere opplever.
Videre nevner mange økte dokumentasjonskrav samt ønske om attester fra flere hold. Flere nevner det
økende antall møter det forventes at legene deltar i. Økte krav til digitale tjenester, slik som e-
konsultasjon, og generelt merarbeid knyttet til elektroniske løsninger som fungerer suboptimalt angis også
å bidra. Den generelle forventningen om økt tilgjengelighet, og samhandling via flere kanaler oppgis også
som belastende. Økonomisk usikkerhet, og økte utgifter nevnes også som momenter som øker
arbeidsbelastningen, idet man må jobbe mer for å sikre økonomien.
Flere nevner også at det er belastende at det stadig kommer endringer i retningslinjer fra
helsemyndighetens side, hvor flere oppgaver involverer fastlegen, samt å skulle holde seg oppdatert på
disse. Mange nevner at administrativt arbeid, og drift av legekontor medfører en arbeidsbelastning, samt
at ustabilitet i fastlegebestanden fører til en økt belastning på de som er igjen med å følge opp pasienter
fra andres lister samt veilede uerfarne leger.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 129 Flere utdyper forhold vi har bedt de vurdere. Vedrørende oppgaveøkning knyttet til psykiatri utdyper noen
at de opplever at det er vanskeligere å få spesialisthelsetjenesten eller lokale behandlingstilbud til å ta
imot pasientene, eller følge opp disse. Videre utdyper flere hva de opplever som belastende hva angår
oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten. Her nevner de eksempler som at de blir bedt om å
sykemelde på vegne av spesialisthelsetjenesten og henvise til utredinger på bakgrunn av funn gjort i
spesialisthelsetjenesten. Flere nevner også at overføringen av kreftoppfølging ansees som belastende.
Ajourhold av legemiddellister nevnes også spesifikt som en oppgave som oppleves belastende, og flere
nevner at det er tungvint å oppdatere multidose via manuelle rutiner. Respondentene utdyper videre hva
de opplever som belastende hva angår forventinger fra pasienter, og det de opplever som at pasientene
forventer at de skal yte service. Pasientene kommer ofte med ønsker om hva som skal gjøres basert på
hva de har lest seg til, samt at de forventer at flere problemstillinger blir håndtert på en konsultasjon.
Legevakt synes ikke å være mest utslagsgivende for arbeidsbelastningen
Legevakt har tradisjonelt vært trukket frem som en faktor som har bidratt vesentlig til fastlegenes
arbeidsbelastning. Dette synes ikke lenger å være tilfellet for majoriteten av fastlegene; 38 prosent av
respondentene sier seg helt eller delvis enig i at de er tilfreds med nåværende legevaktsbelastning og 25
prosent angir at dette ikke er aktuelt. Videre har legevakt i mindre grad bidratt til økt arbeidsbelastning
(Figur 7.7). Dette må imidlertid sees i sammenheng med at mange har redusert mengden legevakt for å
redusere arbeidsbelastningen; hele 57 prosent av fastlegene i egen hjemmel angir at det har gjort nettopp
dette, samt at 30 prosent oppgir at de ikke har legevakt og 27 prosent at de som regel gir bort vaktene.
Reduksjonen i mengden legevakt kan ha bidratt til at mange leger nå er tilfreds med sin
legevaktsbelastning (Figur 7.8).
Av fritekstfelt fremkommer det at legevakt fortsatt er belastende for noen leger og 22 prosent av
respondentene er helt eller delvis uenig i at de er tilfreds med nåværende legevaktsbelastning. Fra
regresjonsanalyser finner vi at leger er mindre tilfreds med legevaktsbelastningen dersom de oppgir
høyere antall timer legearbeid i snitt per uke, dersom legene har færre års erfaring som fastlege samt
leger som arbeider i større kommuner og usentrale kommuner.
F IGUR 7.8: FASTLEGEVIKARER OG FASTLEGER I EGEN HJEMMEL
Forholdene ligger ikke til rette for graden av oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten
Fastlegene er delt i spørsmålet om det er riktig at oppgavene som er overført fra spesialisthelsetjenesten
ligger på fastlegen ut ifra prinsippet om å behandle oppgaver på lavest mulige effektive omsorgsnivå; 1/3
sier seg enig, 1/3 stiller seg nøytral, og 1/3 er uenig i dette. Få mener imidlertid at de har kapasitet til å ta
på seg disse oppgavene, idet 4/5 av respondentene sier seg helt eller delvis uenig i at de har kapasitet til
dette. Grenseoppgangen mellom ansvarsområdene til fastlegen og spesialisthelsetjenesten oppfattes 0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
1 (heltuenig) 2
345 (helt
enig) Vet ikke Ikke
aktuelt
Jeg er tilfreds med nåværende
legevaktsbelastning

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 130 dessuten som utydelige. Videre mener 90 prosent av fastlegene i egen hjemmel at oppgavene overført fra
spesialisthelsetjenesten ikke er tilstrekkelig kompensert (Figur 7.9, Vedlegg A). Dette tyder på at
fastlegene ikke synes at forholdene ligger til rette for oppgaveoverføringen.
Respondentene er også delt i om de har den faglige kompetansen til å ta på seg oppgavene som er
overført fra spesialisthelsetjenesten, og 30 prosent av fastlegene i egen hjemmel sier seg helt eller delvis
uenig i at de har kompetansen. Spredning i svarene kan påvirkes av at oppgavene som er overført er
mange, av ulik art og varierer fra region til region.
F IGUR 7.9: GJENNOMSNITT FASTLEGER I EGEN HJEMMEL .S VAR PÅ EN SKALA FRA 1-5,1=I SVÆRT LITEN GRAD ,5=I SVÆRT STOR GRAD
Mange fastleger opplever at oppgaver de gjør i dag ikke burde ligge på fastlegen
Over halvparten av respondentene har gitt tilbakemeldinger i et fritekstfelt vedrørende om det er noen
oppgaver de gjør i dag som de opplever ikke burde ligge på fastlegen.
Av oppgavene som nevnes hyppigst er førerkortvurderinger, attester i forbindelse med fravær i
videregående skole, legeerklæringer og annen dokumentasjon til Nav, legeerklæringer til
forsikringsselskap, tung psykiatri, sykemeldinger og oppfølging av disse, samt oppgaver fra
spesialisthelsetjenesten inkludert kreftoppfølging.
Hva angår oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten nevnes spesifikt det som svært mange omtaler
som «sekretærjobb for spesialisthelsetjenesten», herunder viderehenvisninger til undersøkelser basert på
funn og vurderinger gjort av spesialisthelsetjenesten, samt kontroller, sykemeldinger og utskrivninger av
resepter etter sykehusopphold eller polikliniske besøk. Videre nevnes oppdatering av multidose og
opprydning i reseptformidleren etter at pasientene har vært på sykehus.
Kreftoppfølging av ulike tilstander nevnes av mange som oppgaver som ikke bør ligge på fastlegen. Flere
opplever at de ikke har kompetansen, samt at de ikke har kapasitet til å sette seg inn i de komplekse
retningslinjene. Videre påpekes det at arbeidet kompliseres av at de ikke har systemene til å kunne kalle
inn til kontroller langt frem i tid, eller med bestemte intervaller.
Mange nevner at de opplever at de sitter med oppfølgingen av tyngre psykiatriske pasienter og/eller
ruspasienter som de ikke burde sitte med. Dette skyldes at spesialisthelsetjenesten eller lokale
behandlingstilbud enten ikke tar inn pasienten, har for lange ventetider eller avslutter oppfølgingen.
Videre nevnes det at psykiatrien krever somatiske utredninger de opplever ikke burde ligge på fastlegen.
Flere nevner også den ekstra belastningen ved at pasienter skrives ut tidligere fra sykehuset, samt at
fastlegen pålegges komplekse utredninger, oppfølging og utredning av komplekse tilstander som
revmatologi, oppfølging etter transplantasjon, langt-kommet hjertesvikt og tung geriatri. Noen fastleger 1,8
1,4 1,9 3,1
2,9
1
234 5
Det er tydelige grenseoppganger hva angår ansvarsområdene til fastlegen og spesialisthelsetjenestenOppgavene er tilstrekkelig kompensert
Jeg har kapasitet til å ta på meg disse oppgavene
Jeg har den faglige kompetansen til å ta på meg disse oppgavene Det er hensiktsmessig at de fleste av disse oppgavene ligger på
fastlegen basert på prinsippet om å behandle oppgaver på laveste
effektive omsorgsnivå Snitt
Vurder følgende utsagn knyttet til oppgaver som er overført fra
spesialisthelsetjenesten

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 131 nevner at de pålegges prosedyrer de ikke opplever bør ligge på dem, eksempelvis injeksjonsbehandling
eller fjerning av større hudlesjoner. Prøvetakning og oppfølginger pålagt av avtalespesialister nevnes
også.
Det er også enkelte som peker på en rekke administrative oppgaver ikke burde ligge på fastlegene,
eksempelvis rekvirering av pasientreiser, attester i forbindelse med TT-kort.
På den andre side er det flere som påpeker at oppgavene de gjør i dag bør ligge på fastlegen eller at
oppgavene som ligger på fastlegen stort sett bør ligge til fastlegen, men at det er den totale mengden
oppgaver som er for stor til at fastlegene kan håndtere dette.
7.1.4 Fastlegenes vurdering av økonomiske rammebetingelser
For å vurdere forhold knyttet til fastlegenes økonomiske rammebetingelser, har vi sett nærmere på
fastlegens opplevelse av sin inntekt og økonomisk trygghet i sin arbeidssituasjon, fastlegenes vurdering av
sin listelengde samt deres vurdering av dagens finansieringsmodell.
Middels fornøyd med inntekt – mindre fornøyd med samsvar mellom inntekt og arbeidsmengde
Fastlegene i egen hjemmel er delt i hvor tilfreds de er med nåværende inntekt; 45 prosent er helt eller
delvis enig, 27 prosent stiller seg nøytrale, mens 28 prosent er helt eller delvis uenig i at de er tilfreds med
sin nåværende inntekt. Det er imidlertid forskjeller basert på avlønningsform; blant legene med fastlønn
angir 68 prosent at de er tilfreds med sin nåværende inntekt, mens 61 prosent av de med 8.2-avtale og 40
prosent av de med ren næringsdrift angir det samme (Vedlegg A).
Majoriteten av fastlegene er imidlertid lite fornøyd med samsvaret mellom inntekt og arbeidsmengde; 66
prosent er helt eller delvis uenig i påstanden «jeg er tilfreds med min nåværende inntekt sett opp mot
arbeidsmengde». Det er fastlegene med ren selvstendig næringsdrift som er minst tilfreds, idet 72 prosent
angir at de er helt eller delvis uenig. Tilsvarende angir 52 prosent av de med 8.2-avtale og 35 prosent av
fastlønnede at de ikke er tilfreds med inntekt opp mot arbeidsmengde.
Økonomisk usikkerhet – sammenheng med avlønningsform, erfaring og spesialiststatus
Tilnærmet 40 prosent av fastlegene i egen hjemmel opplever i liten grad å ha økonomisk trygghet i sin
arbeidssituasjon, mens 36 prosent sier seg helt eller delvis enig i at de har økonomisk trygghet (Vedlegg
1.1). Det er forskjeller mellom avlønningsformene; blant fastlegene med ren selvstendig næringsdrift er
44 prosent helt eller delvis uenig i å ha økonomisk trygghet, mens 26 prosent av fastlegene med 8.2-
avtale svarer tilsvarende. Av de fastlønnede opplever 84 prosent å ha økonomisk trygghet.
Fra regresjonsanalyser finner vi at økonomisk usikkerhet er mest uttalt blant leger med ren næringsdrift,
kortere erfaring som fastlege og ikke fullført spesialisering. Dette kan være et tegn på at legene i
etableringsfasen, særlig opplever økonomisk usikkerhet. Vi finner en svak positiv sammenheng med antall
konsultasjoner og oppgitt antall arbeidstimer, som kan skyldes at disse jobber mer for å kompensere for
situasjonen. Fastleger i mer sentrale kommuner og fastleger med flere timer offentlige legeoppgaver i
uken opplever å ha noe mer økonomisk trygghet.
Dagens økonomiske rammebetingelser gir begrensninger for flere viktige forhold
En stor andel av fastlegene i egen hjemmel vurderer at deres økonomiske rammebetingelser setter
begrensinger for en rekke forhold (Figur 7.10). Det å ha 8.2-avtale synes å beskytte noe, mens fastlønn
innebærer ytterligere beskyttelse mot at de undersøkte forholdene begrenses av økonomiske
rammebetingelser (Vedlegg A). I denne sammenheng bør det nevnes at 8.2-avtale og fastlønn kan
innebære at kommunen har det økonomiske ansvaret for noen av forholdene som undersøkes.
Av forholdene som undersøkes er det rom til å være hjemme med sykdom/sykt barn, rom til å redusere
listelengde, samt fasiliteter som gjør det mulig å ta inn flere leger på legekontoret (Figur 7.10). Over 85
prosent av fastlegene med ren selvstendig næringsdrift er helt eller delvis uenig i at deres økonomiske
rammebetingelser gir rom for fravær i forbindelser med sykdom og/eller sykt barn, hvorav over 65

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 132 prosent er helt uenig (Vedlegg A). Fastleger med færre år som fastlege opplever i større grad at det er lite
rom for fravær
F IGUR 7.10: GJENNOMSNITT FASTLEGER I EGEN HJEMMEL .S VAR PÅ EN SKALA FRA 1-5,1=HELT UENIG ,5=H ELT ENIG
Flertallet av fastlegene i egen hjemmel ønsker endringer av fordelingsnøkkelen mellom basistilskudd og
aktivitetsbasert finansiering, da 61 prosent ønsker at basistilskuddet skal økes. Kun 5 prosent mener den
aktivitetsbaserte finansieringen (takstene) bør utgjøre en større andel (Vedlegg A).
Differanse mellom passende listelengde av hensyn til arbeidsmengde/kvalitet og økonomi
Fastlegene angir at det er en betydelig differanse mellom passende listelengde av hensyn til
arbeidsmengde/kvalitet og av hensyn til økonomisk trygghet innenfor dagens rammebetingelser. Oppgitt
passende listelengde av hensyn til økonomisk trygghet er i snitt 51 prosent (ca. 400 pasienter) høyere enn
oppgitt passende listelengde av hensyn til arbeidsmengde og kvalitet blant fastleger i egen hjemmel med
selvstendig næringsdrift og 4 kurative dager (Tabell 7.2). Tilsvarende differanse for fastlønnede leger er
på 34 prosent (Vedlegg A).
Videre er det en differanse mellom oppgitt passende listelengde av hensyn til kvalitet og listelengden
fastlegene har i dag. Fastlegene i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift som arbeider 4 kurative
dager oppgir i snitt at en passende listelengde av hensyn til ønsket arbeidsmengde/kvalitet er ca. 250
pasienter (20 prosent) lavere enn den listelengden de har i dag. Tilsvarende differanse for fastlønnede er
på 6 prosent (Vedlegg A).
I snitt oppgir fastleger med selvstendig næringsdrift som har 4 kurative dager på fastlegekontoret at en
passende listelengde basert på ønsket arbeidsmengde og mulighet for å yte tjenester av god kvalitet er på
920 pasienter, dog er spredningen blant fastlegene stor. Fastleger i mer usentrale kommuner oppgir å
ønske kortere listelengde. Fastleger med fastlønn ønsker kortere listelengde enn fastleger med ren
næringsdrift. Vi finner ikke statistisk signifikant forskjell i ønsket listelengde mellom 8.2-avtaler og ren
selvstendig næringsdrift. Videre ønsker fastleger som ikke har fullført spesialisering kortere listelengde
enn de med spesialisering og lenger erfaring og kvinner ønsker kortere listelengde enn menn. Fastleger
med flere oppgitte arbeidstimer per uke ønsker i større grad kortere listelengde (Vedlegg A). 1,7
1,7 1,9
2,2
2,2
2,3
2,3
2,3
2,5
1
2345
fravær i forbindelse med sykdom og/eller sykt barn å redusere listelengde
fasiliteter som muliggjør utvidelse i antall fastleger ansettelse av nødvendig antall støttepersonell
 å sette av ønskede midler til pensjon/forsikring nødvendige investeringer
deltakelse i møter med kommunen og annen rådgivende rolle overfor kommunen
fritid/ tid til familie
deltakelse i kurs og annen faglig utvikling Snitt
Mine økonomiske rammebetingelser som fastlege gir rom for..

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 133 Vurderinger knyttet til listelengde blant fastleger i egen hjemmel med næringsdrift og 4 oppgitte kurative dager
«Gitt dine nåværende antall kurative dager, hva er pa ssende listelengde basert på ønsket
arbeidsmengde og mulighet for å yte tjenester av god kvalitet», snitt (SD) 920,1 (203,8)
«Gitt dine nåværende antall kurative dager, hva er passende listelengde basert på mulighet
for å sikre økonomisk trygghet innenfor dagens rammebetingelser», snitt (SD)
1327,3 (298, 1)Gjennomsnitt listelengde basert på middelverdi i intervall, snitt (SD) 1122,8 (245,3)
Differanse mellom passende listelengde av hensyn til henholdsvis økonomisk trygghet og
arbeidsmengde/kvalitet, snitt (SD)
407,3 (279,1)Prosentvis differanse mellom passende listelengde av hensyn til henholdsvis økonomisk
trygghet og arbeidsmengde/kvalitet, prosent 51%
Differanse mellom ønsket listelengde basert på arbeidsmengde/kvalitet og oppgitt
listelengde, snitt (SD)
-249,0 (176,6)Prosentvis differanse mellom ønsket listelengde basert på arbeidsmengde/kvalitet og oppgitt
listelengde, snitt (SD) -20%
T ABELL 7.2:FASTLEGENE HAR OPPGITT NÅVÆRENDE LISTELENGDE I INTERVALLER PÅ 100 AV HENSYN TIL ANONYMITET .V I HAR TATT
UTGANGSPUNKT I MIDDELVERDIEN FOR INTERVALLET .
Funnene kan tyde på at fastlegene i egen hjemmel, især fastlegene med næringsdrift, ønsker å redusere
listelengden av hensyn til passende arbeidsmengde og muligheten for å yte tjenester av den kvaliteten de
ønsker, men mener de forhindres av hensynet til økonomisk trygghet. Dette understøttes av at 85 prosent
av fastlegene med ren selvstendig næringsdrift er helt eller delvis uenig i at deres økonomiske
rammebetingelser gjør det mulig for dem å redusere deres listelengde, mens 64 prosent av de med 8.2-
avtale svarer det samme (Vedlegg A).
Selvstendig næringsdrivende fastleger med fire kurative dager angir at en passende listelengde i snitt
ligger rundt 920 pasienter, som i snitt er 20 prosent lavere enn den listelengden de har i dag (Tabell 7.2).
Fastlegene angir at oppgaver som har tilkommet de siste årene er underfinansiert
Hele 84 prosent av fastlegene i egen hjemmel er helt eller delvis uenig i at oppgavene som har tilkommet
de siste 3-5 årene er tilstrekkelig finansiert, hvorav 69 prosent er helt uenig (Vedlegg A). Tilsvarende er
89 prosent helt eller delvis uenig i at oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten er tilstrekkelig
kompensert. Dette understøttes av fritekstsvar; flere fastleger opplever at flere oppgaver ikke
kompenseres og at takstene ikke har fullt utgiftsøkningene.
I fritekstfelt kunne fastlegene gi kommentarer til dagens finansiering av fastlegeordningen, og rundt 25
prosent valgte å gjøre dette. Innspillene understøtter at fastlegene opplever at basistilskuddet bør økes,
og noen utdyper at dette må til for å sikre større økonomisk trygghet, sosiale ordninger og rettigheter og
veie opp for deres økte faste utgifter, samt at basistilskuddet må opp for å understøtte muligheten for å
redusere listelengden. Videre kommenterer også flere at takstene bør økes, at flere oppgaver ikke
kompenseres, og at takstene ikke har fulgt utgiftsøkningen. Det stilles også spørsmålstegn ved hvordan
avtalespesialister kan ha et betydelig høyere basistilskudd og samtidig ikke har samme pålagte krav hva
angår utstyr, lokaler og ansatte.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 134
 7.1.5
Fastlegenes vurdering av samarbeid med andre tjenester

For å evaluere samarbeidet mellom fastlegene og andre tjenester har vi sett nærmere på fastlegenes
overordnede vurderinger av kvaliteten på samarbeidet med kommunale tjenester og
spesialisthelsetjenesten. Det er gått noe mer i dybden rundt samarbeidet med hjemmetjenesten da dette
er identifisert som en viktig kommunal samarbeidspartner.
Fastlegene vurderer samarbeidet med de fleste kommunale tjenester som middels bra
Overordnet vurderer fastlegene samarbeidet med de fleste kommunale helsetjenester som middels bra
sett opp mot behovet for samhandling (Figur 7.11). Hjemmetjenesten er den kommunale aktøren
fastlegen mener samarbeidet fungerer best med. Fastlegene er mellom nøytrale og positive til
samarbeidet med Nav, intermediærenheter, omsorgsboliger, sykehjem, rus/psykiatri, da ca. 60 prosent er
nøytral eller delvis enig i at samarbeidet fungerer godt. Fastlegene angir å være noe mer tilfreds med
kommunens kreftkoordinator (Figur 7.11, Vedlegg A).
Det er samarbeidet med barnevernet flest fastleger oppgir at det er knyttet utfordringer til; av fastlegene i
egen hjemmel angir 44 prosent at de er helt eller delvis uenig i at samarbeidet med barnevernet fungerer
godt. Dernest er det samarbeidet med jordmor og helsesykepleier/skolehelsetjenesten flest fastleger angir
at fungerer mindre godt (Figur 7.11).

F IGUR 7.11 GJENNOMSNITT FASTLEGER I EGEN HJEMMEL , SVAR PÅ EN SKALA FRA 1-5,1=HELT UENIG ,5= HELT ENIG

Fastlegene er overordnet tilfreds med samarbeidet med hjemmetjenesten; 64 prosent av respondentene
er helt eller delvis enig i at samarbeidet fungerer godt. Fastlegene opplever videre tilgjengeligheten til
 3,7
3,5
3,3
3,3
3,3
3,2
3,1
3,1
2,9
2,8
2,6
1
2 34 5
hjemmetjenesten kreftkoordinator sykehjem
omsorgsboliger
intermediærenheter/KAD-plasser
kommunale tjenester innen rus og psykiatri kommunens tildelingskontor NAV
helsesykepleier/skolehelsetjenesten jordmor
barnevernet Snitt
Sett opp med behovet for samhandling fungerer samarbeidet med følgende tjenester godt
 Sitater knyttet til dagens finansiering av fastlegeordningen
«Vi må få bedre basistilskudd! Kutt gjerne takstene tilsvarende. Vi har en grei månedslønn når vi er friske
og ikke har fravær, men vi har ingen økonomisk trygghet, ingen økonomisk mulighet for fravær og ingen
økonomisk trygghet ved sykdom.»
«Man må arbeide over evne for å få en respektabel lønn, relatert til andre lønnsnivå i Norge.»
«En rekke arbeidsoppgaver kompenseres ikke av takstsystemet. Da må basistilskuddet økes om dette
skal betales på noe vis.»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 135 hjemmetjenesten som god; 72 prosent sier seg helt eller delvis enig i dette. Videre tror majoriteten av
fastlegene at hjemmetjenesten opplever deres tilgjengelighet som god (Vedlegg A).
Elektronisk samhandling som et tveegget sverd
Fastlegene mener PLO-meldingene bidrar til en effektiv samhandling med hjemmetjenesten, idet 70
prosent sier seg helt eller delvis enig i dette. Fastlegene er noe mer delt i spørsmålet om antallet PLO-
meldinger oppleves håndterbart, samt om meldingene inneholder den informasjonen de trenger (Vedlegg
A). Majoriteten av fastlegene svarer dog at elektronisk samhandling med pleie- og omsorgssektoren har
bidratt til å øke deres arbeidsbelastning, idet 70 prosent svarer at dette har bidratt til å øke
arbeidsbelastningen deres i stor eller svært stor grad. Det synes således at elektronisk samhandling er et
tveegget sverd. Det bidrar til effektiv samhandling, men mengden meldinger kan være belastende og bidra
til følelsen av alltid å skulle være tilgjengelig og aldri være ajour.
Dette understøttes av innspill fra fritekstfelt, her nevner flere at PLO-meldingene på den ene siden
oppleves som et godt verktøy som har forenklet samarbeidet med pleie og omsorgssektoren. Det nevens
imidlertid at informasjonen i meldingene av og til er mangelfull, samt at det er mindre avklart hvordan
disse meldingene skal brukes. Noen gir eksempelvis uttrykk for at de ofte mottar flere meldinger fra ulike
sykepleiere om samme problemstilling, og at de av og til opplever at PLO-meldinger feilaktig blir brukt til å
melde om akutte problemstillinger. Flere melder også om at totalmengden av meldinger kan oppleves som
belastende. Flere fastleger etterlyser muligheten for elektronisk samhandling med de aktørene som ikke
har dette, eksempelvis helsesykepleier og jordmor.
I fritekstsvar hvor fastlegene kunne komme med ytterligere innspill til samhandling med andre
kommunale tjenester utdyper flere av respondentene at det er et sort antall aktører fastlegen forventes å
skulle samhandle med, og at dette i totalen blir for mye i en travel arbeidshverdag. Det nevnes også at det
er vanskelig å ha oversikt over de tilbudene som finnes i kommunen. Dessuten nevnes det at samhandling
er underfinansiert, og at det er manglende takster for dette. Et hyppig forekommende innspill er at
samhandlingen med flere aktører oppleves som enveis, ved at aktøren etterspør noe fra fastlegen, men at
tjenesten selv ikke yter samme tilgjengelighet eller gir informasjon tilbake.
I samhandlingen med hjemmesykepleien meldes det om et skifte, der tidligere fysiske møter er erstattet
med elektroniske meldinger, og at dette kan ha hatt negative konsekvenser for samarbeidet. Noen melder
at de har gjeninført/beholdt fysiske møtepunkter med hjemmesykepleien og melder at dette har bedret
samhandlingen og/eller redusert antall PLO-meldinger. Andre melder at de gjerne skulle hatt møter, men
at det ikke er tid og ikke er tilstrekkelig kompensert. Fastlegene anerkjenner den jobben pleie- og
omsorgssektoren legger ned, og ser at også disse har et stort arbeidspress.
Noen melder også om faste møtepunkter med andre tjenester, og at dette oppleves som nyttig. Fastleger i
små kommuner beskriver at samarbeidet fungerer godt da de er lokalisert nære hverandre og kjenner
hverandre.
I fritekstfeltene utyper noen fastleger hva de opplever er krevende med samhandlingen med barnevernet.
De angir at barnevernet krever uttalelser fra fastlegen, ofte med korte frister, men at de opplever at
dialogen er enveis, og at informasjon sjelden kommer fra barnevernet. Det meldes også om at særlig
barnevernet bruker Altinn for å nå fastlegen og etterlyse uttalelser, og at dette ikke var en kanal fastlegen
var klar over før de oppdaget henvendelsene. Fastlegene er også betenkt rundt bruk av denne kanalen i
sikkerhetsøyemed.
Flere melder om at de opplever samarbeidet med Nav som krevende og belastende, og at de opplever
tilgjengeligheten til Nav som dårlig. Igjen pekes det på en samhandling som er enveis, der de opplever at
Nav krever mye av fastlegen med korte frister, men ikke selv er tilgjengelig når fastlegene har behov for
dette, samt at de ikke sender informasjon fastlegen burde hatt. Det meldes eksempelvis om at Nav er
dårlig til å besvare fastlegenes dialogmeldinger. Noen melder også om et stadig vanskeligere
samarbeidsklima med Nav. Flere beskriver et skifte fra samarbeid med Nav til at Nav har blitt et

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 136 kontrollorgan. Noen utdyper at Nav fremstår arrogante eller setter spørsmålstegn ved fastlegenes
uttalelser på feilaktig grunnlag.
Både for Nav og barnevern opplever fastlegen at det kan være situasjoner der instansene har misforstått
sin taushetsplikt som medfører at fastlegene ikke får tilsendt informasjon de burde vite om.
Fritekstsvarene understøtter at de kommunene som har kreftkoordinator eller liknende opplever dette
samarbeidet som positivt. Flere fastleger melder at de ønsker et kommunalt psykisk helsetilbud som i
større grad kan avlaste arbeidet med psykiatri og rus.
Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten - samarbeidet med psykiatrien er mest utfordrende
Hovedvekten av fastlegene i egen hjemmel er nøytral eller delvis enig i at samarbeidet med den
medisinske og kirurgiske virksomheten fungerer godt, da rundt 75 prosent av respondentene angir dette.
Samarbeidet med den psykiatriske virksomheten i spesialisthelsetjenesten er mer utfordrende; 47 prosent
av fastlegene svarer at de er helt eller delvis uenig i at samhandlingen med den psykiatriske virksomheten
fungerer godt. Basert på gjennomsnittet av respondentenes vurderinger er det samarbeidet med den
psykiatriske virksomheten som fungerer dårligst av alle tjenestene de er bedt vurdere samarbeidet med
(Figur 7.12).
F IGUR 7.12 GJENNOMSNITT FASTLEGER I EGEN HJEMMEL , SVAR PÅ EN SKALA FRA 1-5,1=HELT UENIG ,5= HELT ENIG
Fritekstsvar er med på å utdype hva fastlegene opplever som utfordrende med samarbeidet med
psykiatriske virksomheter . Noen fastleger angir en økt arbeidsbelastning knyttet til psykiatriske pasienter.
Videre nevner flere at de sitter med oppfølgingen av tyngre psykiatriske pasienter og/eller ruspasienter
som de opplever at ikke burde sitte med eneansvar for. De angir at dette skyldes at
spesialisthelsetjenesten enten ikke tar inn pasienten, har for lange ventetider eller avslutter oppfølgingen.
Videre nevnes at psykiatrien krever somatiske utredninger de opplever ikke burde ligge på fastlegen
(Vedlegg A). 3,4
3,3
2,5
1
2345
den medisinske virksomheten på sykehuset den kirurgiske virksomheten på sykehuset
den psykiatriske virksomheten i spesialisthelsetjenesten Snitt
Overordnet fungerer samhandlingen med enheten godt Sitater knyttet til samhandling med andre tjenester
«Det er bra med samhandling, men tiden strekker ikke til i forhold til møter etc. Det stjeler for mye tid.»
«PLO-meldinger har gitt en ny og bedre hverdag når det gjelder samarbeid.»
«Kort tjenestevei i liten kommune gjør det lokale samarbeidet enkelt.»
 «Nav krever mye, korte frist og mange henvendelser, men fungerer dårlig andre veien, når vi har behov
for kontakt med saksbehandler/ ber om møter osv.»
«Umulig å komme i kontakt med Nav.»
«Barnevernet ber om uttalelser, men vi får aldri noe andre veien. Med andre ord ikke noe samarbeid i det
hele tatt.»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 137 Fastlegene i egen hjemmel er middels tilfreds med tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten, samt tiden
det tar før de får epikrise. Majoriteten av fastlegene stiller seg nøytral eller delvis enig i at de får tak i
spesialisthelsetjenesten innen rimelig tid ved behov, idet 66 prosent av fastlegene angir dette. Fastlegene
synes videre å være middels tilfreds med tiden det tar før de får epikrise. Fastlegene er noe mer tilfreds
med innholdet i epikrisen, da 55 prosent av fastlegene angir at de er helt eller delvis enig i at epikrisene
inneholder den informasjonen de trenger.
7.1.6 Fastlegenes vurdering av kommunens oppfølging av
fastlegeordningen
Fastlegene har fått spørsmål knyttet til kommunens oppfølging og ledelse, informasjonsdeling til dem som
fastleger samt tilrettelegging for samarbeid. Flere av spørsmålene ble speilet i spørreundersøkelsen til
kommunene, noe som muliggjorde en sammenligning av fastlegens og kommunens opplevelse knyttet til
flere forhold.
Fastleger og kommunene har ulik vurdering av kommunens oppfølging av fastlegeordningen
Nå vi ser på fastlegenes opplevelse av sett opp mot kommunens opplevelse av de samme forholdene,
finner vi at det for flere forhold er en markant forskjell i fastlegenes vurderinger, sett opp mot kommunens
vurderinger av samme forhold. Især er dette markant for vurderinger knyttet til oppfølging av fastlegene
(Tabell 7.3). Av fastlegene med næringsdrift svarer 61 prosent at kommunen i liten eller svært liten grad
har god oppfølging av dem som fastlege, 37 prosent av fastlegene med fastlønn angir det samme. Både
administrative ledere og kommuneoverleger angir i stor grad å være tilfreds med kommunens oppfølging
av fastlegene (Tabell 7.3).
Også rundt hvorvidt kommunen informerer om forhold av betydning av legens virksomhet eller
kommunale helsetilbud er det en forskjell i kommunenes og fastlegenes vurderinger. Oppsummert kan
dette tyde på at det er en uheldig avstand mellom kommunene og fastlegene. Dette kan understøttes ved
at fastlegene er middels tilfreds med samarbeidsklimaet mellom fastlegene og kommunen (Tabell 7.3). En
mulig forklaring på de observerte forskjellene kan være at fastlegeordningen tradisjonelt har vært en
tjeneste i primærhelsetjenesten som i stor grad har vært selvdreven og krevd lite oppfølging fra
kommunen. Når fastlegens rammebetingelser endres, vil dette kunne medføre at fastlegen forventer mer
av kommunen.
Fastlegene ønsker mer oppfølging av kommunen, men mener i liten grad det er behov for mer kommunal
ledelse av dem. Det synes således at det kan være behov for en gjensidig forventningsavklaring rundt
hvilken rolle kommunene skal ha ovenfor fastlegene, især i en situasjon hvor fastlegene ønsker mer
oppfølging. I hvilken grad vurderer du at?
Fastlege
næringsdrift Fastlege
fastlønn Kommune -
overlege Adm.
leder
… kommunen har god oppfølging av deg som fastlege (/ av
fastlegene i kommunen) (snitt) 2,2 3,0 3,9 4,1
… kommunen informerer o m forhold som har betydning for din
virksomhet (/den enkelte leges virksomhet) (snitt) 2,8 3,2 4,0 4,3
… kommunen informerer om viktige kommunale helsetilbud som
du som fastlege (/ fastlegene) bør kjenne til (snitt) 2,9 3,4 4,1 4,4
… kommunen tilrettelegge r for samarbeid mellom fastlegene og
andre helse- og omsorgstjenester i kommunen (snitt) 2,7 3,3 3,6 4,1
… det er et godt samarbeidsklima mellom fastlegene og
kommunal administrasjon/ledelse (snitt) 3,0 3,4 - -
T
ABELL 7.3:GJENNOMSNITT FASTLEGER I EGEN HJEMMEL OG KOMMUNEOVERLEGE /ADMINISTRATIV LEDER , SVAR PÅ EN SKALA FRA 1-5,
1= I SVÆRT LITEN GRAD ,5= SVÆRT STOR GRAD

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 138 Vurderinger knyttet til ledelse
Snitt
Jeg opplever at det er behov for mer kommunal ledelse av meg som fastlege
Fastleger ren næringsdrift 2,2
Fastleger 8.2 - avtale 2,3
Fastlønn 2,4
I hvilken grad vurderer du at kommunen har tilstrekkelig ledelse av de fastlønnede fastlegene sett opp mot
kommunens behov for samarbeid, rådgiving og dekning av allmennlegeoppgaver
Kommuneoverleger 3,3
Administrative ledere 3,5
I hvilken grad vurderer du at kommunen har tilstrekkelig ledelse av de næringsdrivende fastlegene sett opp
mot kommunens behov for samarbeid, rådgiving og dekning av allmennlegeoppgaver
Kommuneoverleger 3,7
Administrative ledere 3,9
T
ABELL 7.4:GJENNOMSNITT FASTLEGER I EGEN HJEMMEL OG KOMMUNEOVERLEGE /ADMINISTRATIV LEDER , SVAR PÅ EN SKALA FRA 1-5,
1= I SVÆRT LITEN GRAD ,5= SVÆRT STOR GRAD /1=HELT UENIG ,5= HELT ENIG
Forskjeller i vurderingen av kommunen basert på avlønningsform og kommunekarakteristika
Vi finner at fastleger med selvstendig næringsdrift er signifikant mindre tilfreds med kommunens
oppfølging enn fastleger med 8.2-avtale og fastlønn. Videre finner vi at fastleger med ren næringsdrift,
sammenlignet med fastleger med 8.2-avtaler og fastlønn i mindre grad angir at 1) kommunen informerer
dem om sentrale forhold, 2) i mindre grad er tilfreds med samarbeidsklimaet mellom fastlegene og
kommunen og 3) i mindre grad angir at kommunen tilrettelegger for samarbeid mellom fastleger og andre
kommunale tjenester. Det synes således som at avlønningsform er av betydning for relasjonen mellom
fastleger og kommune, og at 8.2-avtaler kan bidra positivt til denne relasjonen.
For samtlige forhold vi har undersøkt som en indikasjon på relasjonen mellom fastleger og kommune,
finner vi at dette slår signifikant mer negativt ut i usentrale kommuner. For samarbeidsklima mellom
fastlegen og kommunen, og tilrettelegging av samarbeid mellom fastlegene og andre tjenester slår dette
dessuten mer negativt ut i større kommuner. Dette kan ha sammenheng med innspill som har kommet
både i intervjuer og som fritekstinnspill i kommuneundersøkelsen; små kommuner angir at de ofte har et
godt samarbeidsklima fordi det er små forhold, som gjør at de kjenner hverandre godt, samt at tjenester
ofte er samlokalisert.
I et fritekstfelt hadde respondentene mulighet til å komme med ytterligere innspill til kommunens
oppfølging av dem som fastlege, og rundt 20 prosent av respondentene gjorde dette. Majoriteten av
innspillene understøtter at fastlegen ikke er tilfreds med kommunens oppfølging, og utdyper også hva som
ligger i dette. Svært mange skriver at kommunene har manglende forståelse for deres situasjon og yter
liten støtte eller tilpasning dersom det er behov for det. Videre opplever mange at kommunen er lite
lydhøre for fastlegenes ønsker og innspill rundt kommunale forhold. Mange melder om et dårlig
samarbeid, og noen nevner at de i liten grad blir involvert i fora der fastlegen burde hatt en rolle. Noen
etterlyser medarbeidersamtaler. Flere nevner at de opplever å være en satellitt blant de kommunale
tjenestene, noe som gjør relasjonen til kommunen uavklart.
Flere nevner at de ikke vil ha mer kommunal styring/ledelse av dem som fastlege. De ønsker å beholde sin
autonomi som de opplever som svært viktig. De vil ha samarbeid, men ikke styring.
Mange opplever at relasjonen er enveis, der kommunen først og fremst er opptatt av at fastlegene skal
påta seg kommunale oppgaver. Noen nevner at kommunen ikke har imøtekommet deres ønske om i
listereduksjon tross stor arbeidsbelastning. Av konkrete innspill til hva de skulle ønske kommunen kunne
bistå med nevner flere at de ønsker mer bistand rundt å skaffe vikar.
Mange understreker at manglende kompensasjon ved kommunale møter er en vesentlig barriere for
samhandling. Flere nevner dessuten at disse ofte legges til kveld, noe som gjør at mange ikke ser at de kan
prioritere disse.
Noen nevner også at kommunen er dårlig til å informere om forhold fastlegen bør kjenne til. Det nevnes
også av flere at de opplever at kommunen i liten grad tenker langsiktig rundt fastlegeordningen. Noen

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 139 setter også spørsmålstegn ved også om den kommunale ledelsen besitter kompetansen til å forvalte
fastlegeordningen. Noen setter spørsmålstegn ved om kommunen er rette instans til å ha «sørge-for»
ansvaret for fastlegeordningen. Mange mener at kommunene fraskriver seg ansvaret de har ovenfor
fastlegeordningen, og overlater ansvaret til fastlegene. På den annen side er det flere som bemerker at
det især er økonomiske utfordringer som hindrer kommunene i å forvalte fastlegeordningen på en god
måte.
Noen nevner også at det er et svært godt samarbeid mellom dem og kommunen. Noen av disse begrunner
dette med små forhold. Flere melder også om godt samarbeid med kommuneoverlegen.
7.1.7 Kvalitet i tjenesten
Kvalitet i tjenesten henger tett sammen med flere andre forhold som er omtalt tidligere i funnkapitlet. Vi
vil i følgende avsnitt se nærmere på fastlegenes egen vurdering av faglig og organisatorisk kvalitet. Videre
vil vi se nærmere på ventetid og tid per pasient.
Fastlegene er tilfreds med egen kvalitet på pasientbehandlingen
Fastlegene i egen hjemmel er tilfreds med egen kvalitet på pasientbehandlingen, idet 79 prosent angir at
de er helt eller delvis enig i dette. Fastlegevikarene angir tilfredshet i noe mindre grad, men ikke større
enn at forskjellene antagelig kan forklares av ulik erfaring.
Arbeidsbelastning ser ut til å kunne påvirke faglig kvalitet, da 49 prosent av fastlegene som oppgir høyest
arbeidsbelastning svarer at belastningen påvirker muligheten til å holde ønsket kvalitet på
pasientbehandlingen.
Fastlegene er delt i deres oppfatting av om de har mulighet til å holde seg faglig oppdatert; ca. en
tredjedel er uenig, en tredjedel stiller seg nøytral og en tredjedel er enig. Muligheten for faglig sparring
vurderes som noe bedre, idet 56 prosent av fastlegene sier seg helt eller delvis enig i at de har gode
muligheter for dette (Vedlegg A).
De fleste fastleger ønsker mer tid per pasient
Av fastlegene angir 70 prosent at de ønsker mer tid per pasient, hvorav 54 prosent ønsker noe mer og 16
prosent vesentlig mer tid per pasient (Figur 7.13). Fra regresjonsanalyser finner vi at de som oppgir høy
arbeidsbelastning i større grad ønsker mer tid per pasient. Videre oppgir fastlegene med ren næringsdrift
eller 8.2-avtale i større grad at de ønsker mer tid per pasient enn fastlønnede. Det gjør også de med færre
års erfaring som fastlege og de med høyere oppgitt gjennomsnittlig arbeidstid per uke. De som ønsker seg
mer tid per pasient er i noe mindre grad tilfreds med egen kvalitet på pasientbehandlingen.
I snitt angir fastlegene i egen hjemmel at de bruker 19,6 minutter per konsultasjon (Vedlegg A). De med
ren næringsdrift har statistisk signifikant kortere konsultasjoner enn de med fastlønn (effekt på ca. 2
minutter) og de med 8.2-avtale (effekt på ca. 1,3 minutter). De som ønsker mer tid per pasient har også
noe kortere konsultasjoner (effekt på ca. 0,6 minutter). Menn har kortere konsultasjoner enn kvinner
(effekt på ca. 1 minutt), og de som er spesialist oppgir noe kortere konsultasjoner enn de som ikke har
fullført spesialisering (effekt på ca. 0,5 minutter). Fastleger i sentrale kommuner har signifikant kortere
konsultasjoner enn fastleger i mer usentrale kommuner (effekt på ca 1,2 minutter mellom de mest
sentrale og minst sentrale kommunene).

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 140
 F
IGUR 7.13: FASTLEGER I EGEN HJEMMEL

Fastlegene er ikke tilfreds med tilretteleggingen av spesialiseringen
Majoriteten av fastlegene under spesialisering er ikke tilfreds med tilretteleggingen av spesialiseringen
eller muligheten for å prioritere kurs i forbindelse med spesialiseringen; 60 prosent av fastlegene som er
under spesialisering eller ikke har påbegynt spesialisering er helt eller delvis uenig i at spesialiseringen i
allmennmedisin er godt tilrettelagt (Vedlegg A). Videre svarer 65 prosent at de er helt eller delvis uenig i
at det er gode muligheter for å prioritere kurs i forbindelse med spesialiseringen i allmennmedisin. Flere
fastleger som ikke har fullført spesialiseringen svarer dessuten at de ikke er tilfreds med oppfølgingen og
veiledningen som uerfaren fastlege (Vedlegg A).
Fastlegene som har fullført spesialiseringen i allmennmedisin oppgir noe bedre muligheter for å prioritere
kurs for å vedlikeholde spesialiseringen, men fortsatt er det en betydelig andel som sier seg uenig i dette.
Ventetid på ordinær time er i gjennomsnitt 8 dager
I snitt oppgir fastlegene i egen hjemmel at de har en ventetid på 8 virkedager, dog er variasjonen stor, og
tallet er et estimat idet fastlegene har angitt sin ventetid i intervaller. Hovedtyngden av fastleger angir en
ventetid mellom 3-12 virkedager (Figur 7.14). Fra regresjonsanalyser finner vi at menn har kortere
ventetid enn kvinner, de med ren næringsdrift og 8.2-avtale har kortere ventetid enn de med fastlønn, de
som er ferdig spesialist har kortere ventetid enn de som ikke har fullført spesialisering, og de som har
lengre erfaring har kortere ventetid enn de som har kortere erfaring. Vi finner ingen sammenheng med
kommunestørrelse eller sentralitet når vi kontrollerer for avlønningsform.

F IGUR 7.14: FASTLEGER I EGEN HJEMMEL

Tid er barriere for å bedrive kontinuerlig kvalitetsarbeid
Majoriteten av fastlegene i egen hjemmel angir at det er etablert rutiner for internkontroll/styringssystem
samt at det bedrives kontinuerlig kvalitetsarbeid, idet kun om lag 20 prosent svarer at slike rutiner er
 0%
10% 20%30%40%50%60%
Tiden jeg bruker per pasient er passe
Jeg kunne ha ønsket meg noe mer tid per pasient
Jeg kunne ha ønsket meg vesentlig mer tid per pasient
Jeg kunne ha ønsker meg å redusere tiden per pasient noe
Jeg kunne ha ønsket meg å redusere tiden per pasient vesentlig Hva er din vurdering av tid per pasient?0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
Timepå
dagen 1-2
3-45-8 9-12 13-16 17-20 21-32 ≥33
Hvor mange virkedager i snitt må pasientene
dine vente på ordinær time?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 141 etablert i liten grad (Vedlegg A). Fra regresjonsanalyser finner vi ingen sammenheng mellom
avlønningsform, men vi finner vi en sammenheng mellom det å ha etablert rutiner for internkontroll og
kontinuerlig kvalitetsarbeid og det å være flere fastleger på fastlegekontoret.
Fastlegene i egen hjemmel er mer delt i spørsmålet om det er klart hvordan kontinuerlig kvalitetsarbeid på
legekontor skal bedrives, idet 1/3 svarer at dette i mindre grad fremstår klart og 1/3 svarer at dette
fremstår klart (Vedlegg A).
Majoriteten av fastlegene mener imidlertid at det ikke er tid og ressurser til å drive kontinuerlig
kvalitetsarbeid, idet 74 prosent svarer at det i liten grad er tid og ressurser til dette, hvorav 44 prosent i
svært liten grad (Figur 7.15). Av regresjoner finner vi at fastlønnede angir å ha signifikant mer tid til
kvalitetsarbeid enn de med ren selvstendig næringsdrift, samt at fastleger i sentrale kommuner og små
kommuner i større grad angir å ha mer tid til dette. Dessuten angir de som er flere leger på kontoret og de
som har en daglig leder som ikke er fastlege i større grad å ha tid til kvalitetsarbeid.
F IGUR 7.15: FASTLEGER I EGEN HJEMMEL
Fra fritekstfeltet , som over 20 prosent av respondentene benyttet, fremstod manglende tid som den
viktigste barrieren for å kunne bedrive internkontroll og kontinuerlig kvalitetsarbeid, idet halvparten av
innspillene omhandlet dette. Fastlegene utdyper at slik situasjonen er nå, var de nødt til å prioritere
pasientrettet arbeid fremfor administrativt kvalitetsarbeid. Videre understrekes det at arbeidet som gjøres
i dag gjøres på fritid og helg, av fastleger som sterkt ønsker å ha gode rutiner, og således er med på å øke
arbeidsbelastningen.
Videre fremgikk det av en betydelig andel av innspillene at fastlegene opplever at det å bedrive
kvalitetsøkende arbeid er underfinansiert, og at dette burde underbygges med økonomiske insentiver
dersom myndighetene ønsker at dette skal kunne prioriteres høyere av legekontorene.
Flere fastleger understreker at de opplever at kravene som stilles til legekontorene er for omfattende og
byråkratiske, og at det stilles urealistiske forventninger til hva forholdvis små enheter som mange av
legekontorene utgjør, kan etablere rutiner for og forventes å innfri. Flere frykter tilsyn i en situasjon der
de opplever at de gjør det de makter for å holde høy kvalitet på pasientbehandling, men frykter at de kan
tas på formelle krav.
Flere angir også at det er vanskelig å få oversikt over kravenes som stilles, og at det må legges ned
betydelig tid for å få oversikt over feltet. De savner enklere retningslinjer og maler som legekontorene kan
benytte, fremfor at hvert enkelt kontor skal utarbeide egne rutiner. Nye personvernforordninger har
bidratt til å gjøre det enda vanskeligere å få oversikt.
I de tilfellene der kommunen driver legekontoret eller det foreligger 8.2-avtaler beskrives det av noen at
det er uklart hva som er kommunens ansvar og hva som er legenes ansvar hva angår kvalitetsarbeid. Noen
fastleger mener at kommunen må ta et større ansvar for kvalitetsarbeid på legekontor. 0%
10%
20%
30%
40%
50%
1 ( i svært
liten grad) 2
345 (i svært
stor grad) Vet ikke
I hvilken grad er det tid og ressurser til å drive
kontinuerlig kvalitetsarbeid på legekontoret

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 142 Av de som ga ytterligere kommentarer ytret 10 prosent at de benytter kvalitetssystemet Trinnvis. Noen er
veldig tilfreds med dette, andre angir at de opplever løsningen som tung i bruk og at det blir for
omfattende å følge denne til punkt og prikke. Mange sier at de ikke har tid til å følge opp Trinnvis slik de
burde. Flere understreker at løsningen er dyr, og at det burde være støtteordninger for å bruke slike
løsninger, dersom myndighetene ønsker at dette skal benyttes.
Flere beskriver at de har gode rutiner og prioriterer kvalitetsarbeid høyt på kontoret. Noen av disse
utdyper imidlertid at dette er krevende økonomisk. På noen kontor har legene gått sammen for å lønne en
lege for å ta et særskilt ansvar. Andre beskriver at de har gitt støttepersonell stort ansvar hva angår
kvalitetsarbeid.
7.1.8 Utsiktene til rekruttering blant fastlegevikarer samt
fastlegevikarenes vurdering av fastlegeyrket
Fastlegevikarer er en viktig kilde til rekruttering av fastleger i egen hjemmel, da dette er personer som har
vist interesse for fagfeltet. Vi ønsket dermed å undersøke sannsynligheten for at fastlegevikarer ønsker å
bli fastleger i egen hjemmel, og hva som skal til for å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt. Resultatene er i
stor grad sammenfallende med resultatene fra spørreundersøkelsen til LIS1-legene/medisinstudenter, og
understøtter disse funnene.
Forhold knyttet til fastlegeyrket bidrar til at fastlegevikarer er usikre på om de vil bli fastlege
Blant fastlegevikarene oppgir 18 prosent at de mest sannsynlig kommer til å jobbe som fastlege i egen
hjemmel, 40 prosent vurderer å jobbe som fastlege i egen hjemmel, men at noen forhold gjør at de er
usikre, mens 26 prosent tror ikke de kommer til å jobbe som fastlege i egen hjemmel (Figur 7.16).
Det synes således som om forhold knyttet til fastlegeyrket forhindrer rekruttering av leger som i
utgangspunktet kunne tenke seg dette. Dette understøttes av at 72 prosent sier seg helt eller delvis enig i Sitater knyttet til internkontroll og kvalitetsarbeid ved legekontoret:
«Tiden strekker ikke til å kunne ivareta internkontroll og kvalitetsarbeid på en tilfredsstillende måte.»
«Dette kommer i annen hånd, all mental kapasitet er brukt opp på pasientrettet arbeid/adm. oppgaver
og kontordrift forøvrig til at overskuddet til dette er tilstede. Det blir en dårlig samvittighet på toppen
av annen belastning.»
«Internkontroll og kvalitetsarbeid etter forskrifter alt for komplisert og ressurskrevende, og kan ikke
prioriteres fordi arbeidsbelastningen ellers er for stor.»
«Store krav til meget små enheter.»
«Dette er arbeid som bør honoreres, og ikke forventes å bli tatt som gratis dugnad.»
«Vi må få tilført mer midler, alle kravene og oppgavene som tilføres oss er ukompensert, vi betaler for
det av egen lomme!»
«Økende offentlige krav er tidkrevende og belastende og innføres uten forståelse for hvordan
fastlegehverdagen er.»
«Vi har innarbeidet gode rutiner men dette må gjøres i tillegg til alt annet. På kveld og helg.»
«Dette er et svært viktig arbeide som vi prioriterer for å kunne drive kvalitativt god behandling.»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 143 utsagnet «Jeg har interesse for fagfeltet, men forhold knyttet til det å være fastlege i egen hjemmel bidrar
til at jeg heller vil være fastelgevikar» (Vedlegg A).
F IGUR 7.16
Økonomiske forhold er viktig for å øke attraktiviteten til fastlegeyrket
Av faktorene fastlegevikarene i størst grad angir kunne bidratt til å øke attraktiviteten til fastlegeyrket, er
flere knyttet til økonomiske forhold og økonomisk sikkerhet, herunder lavere investeringskostnader, øke
mulighetene for bedre sosiale ordninger og rettigehter samt mindre økonomisk usikkerhet ved selsvendig
næringsdrift. En del svarer også at flere fastlønnstillinger ville bidratt til å gjøre fastlegeyrket mer
attraktivt (Figur 7.17).
Reduksjon i arbeidsbelastning og administrative oppgaver vil øke attraktiviteten til fastlegeyrket
Etter forhold knyttet til økonomisk sikkerhet, er det forhold knyttet til fastlegenes arbeidsbelastning som
er mest fremtredende hva angår å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt. Fastlegevikarene angir at redusert
arbeidsbelastning, og en arbeidssituasjon som gir større rom for fritid og familie i stor grad ville bidratt til
å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt. Videre er reduksjon av administrative oppgaver knyttet til drift av
legekontor viktig for mange fastlegevikarer (Figur 7.17). Dette understøttes i fritekstsvar;
fastlegevikarene ønsker har først og fremst interesse for det pasientnære arbeidet, og store mengder
administrativt arbeid er til hinder for dette.
Flere faglige forhold synes å være viktig for å øke attraktiviteten til fastlegeyrket
En spesialisering som er bedre tilrettelagt, samt økte muligheter for å holde seg faglig oppdatert er også
faktorer som i stor grad angis å kunne øke attraktiviteten til fastlegeyrket (Figur 7.17).
Det er sannsynlig at flere av faktorene fastlegevikarene opplever som barrierer ved fastlegeyrket bidrar til
at fastlegevikarene velger å være fastlegevikarer fremfor å binde seg til en fastlegehjemmel. 0%
5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45%
Jeg tror mest sannsynlig jeg kommer til å jobbe som fastlege i egen fastlegehjemmel
Jeg vurderer å jobbe som fastlege i egen fastlegehjemmel, men noen forhold gjør at jeg er usikker
Jeg vurderer å jobbe som fastlege i egen fastlegehjemmel, men jeg tror det er mer sannsynlig at jeg velger et annet arbeidsområde
Jeg tror ikke jeg kommer til å jobbe som fastlege i egen fastlegehjemmel
Vet ikke
Hvordan vurderer du sannsynligheten for at du vil jobbe som fastlege i egen
fastlegehjemmel?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 144 F
IGUR 7.17: GJENNOMSNITT FASTLEGEVIKARER , SVAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1= I SVÆRT LITEN GRAD ,5= I SVÆRT STOR GRAD
Ønske om fastlønn under spesialisering, men selvstendig næringsdrift etter spesialisering
Av fastlegevikarene ville 55 prosent foretrukket fastlønn dersom de skulle jobbet som fastlege i egen
hjemmel under spesialisering, mens andelen som ønsker seg dette etter fullført spesialisering er 30
prosent. Etter fullført spesialisering ville 56 prosent foretrukket fastlønn dersom de skulle jobbet som
fastlege i egen hjemmel (Figur 7.18).
F IGUR 7.18: FASTLEGEVIKARER
Over 30 prosent av fastlegevikarene utdypet i fritekstsvar hva som skal til for å øke attraktiviteten til
fastlegeyrket. Mange ga uttrykk for at økonomisk usikkerhet knyttet til fastlegeyrket er en barriere. Noen
foreslår fastlønnstillinger som løsning, andre viktigheten av at flere arbeidsoppgaver blir kompensert samt
økt basistilskudd. Noen nevner også at kommunen bør avlaste økonomisk, eksempelvis ved å lønne
personell og kompensere for deltakelse og utvikling. Som ledd i økonomisk usikkerhet, nevnes også at
bedre sosiale ordninger og rettigheter bør på plass for å øke attraktiviteten. Høye investeringskostnader 4,6
4,5
4,5
4,5
4,4
4,4
4,3
4,2
4,2
4,2
4,0
4,0
3,7
3,6
3,4
3,4
3,1
3,0
1
2 345
Reduserte investeringskostnader
Inntekt som i større grad står i forhold til arbeidsmengde
Redusert økonomisk usikkerhet ved næringsdrift
Øke mulighetene for gode sosiale ordninger og rettigheter Redusert arbeidsbelastning
Gjøre spesialiseringen i allmennmedisin bedre tilrettelagt
Gjøre fastlegeyrket mer kompatibelt med fritid og/eller familie
Mindre administrative legeoppgaver knytet til drift av legekontor Øke muligheten for å holde seg faglig oppdatert
Bedre oppfølging og veiledning når man er uerfaren fastlege Høyere inntektsnivå
Øke muligheten for faglige sparring/rådføring Øke muligheten for å jobbe deltid Flere fastlønnstillinger
Redusert legevaktsbelastning Mer fleksibel arbeidstid
Mindre ansvar
Bedre arbeidsmiljø
I hvilken grad kunne følgende forhold bidratt til å gjøre det mer attraktivt å
jobbe som fastlege i egen hjemmel0%
20%
40%
60%
Under spesialisering Etter fullført spesialisering
Dersom du skulle jobbe som fastlege i egen
hjemmel, hvilken avlønningsform/praksisform ville du foretrukket? Fastlønn Selvstendig næringsdrift Vet ikke

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 145 knyttet til kjøp av hjemmel nevnes også av flere, og det pekes på at det fremstår usikkert å betale en høy
sum i et marked der man er usikker på om man får igjen denne investeringskostnaden ved et senere salg.
Det bemerkes at man således risikerer milliontap ved å skulle investere i en hjemmel på nåværende
tidspunkt.
Flere nevner at den høye arbeidsbelastningen bidrar til at fastlegeyrket fremstår mindre attraktivt, særlig
er dette ugunstig i en etableringsfase. Videre oppgis det at administrative oppgaver både knyttet til drift
av legekontor samt knyttet til pasientrettet arbeid fremstår som en barriere. Flere utdyper at de ønsker
først og fremst å drive med pasientrettet arbeid. Av noen nevnes også bedre tilrettelegging for forskning
og fagutvikling, og flere nevner bedre tilrettelegging av spesialiseringsløpet som et viktig tiltak. Videre
etterlyser noen bedre oppfølging som mindre erfaren lege, samt veiledning knyttet til hvordan man skal
være selvstendig næringsdrivende, da dette ikke er noe man utdannes til. Noen opplever at «påtvungede»
kommunale oppgaver også bidrar til å redusere attraktiviteten.
7.1.9 Fastlegenes vurdering av hva som skal til for å styrke
fastlegeordningen
På slutten av spørreundersøkelsen fikk fastlegene mulighet til å komme med generelle innspill til dagens
fastlegeordning og hva de mener skal til for å styrke den. Totalt kom det inn 962 svar.
Hyppigst nevnt var følgende, som kan deles inn i tre hovedtemaer:
1.Redusert arbeidstid /arbeidsbelastning
a.Reduser listelengde/flere fastleger
b. Regulering av oppgaveoverføring
c. Reduser dokumentasjonskrav og administrativt arbeid Sitater knyttet til hva som skal til for å øke attraktiviteten til fastlegeyrket
«Lavere kostnader ved drift og kjøp/salg av praksis. Økt basistilskudd på linje med avtalespesialister.
Fritak fra kommunale oppgaver for de som ønsker, og fritak fra kommunalt legevaktsarbeid for de som
ønsker det.»
«Arbeidsmengden må ned. Jeg kommer til å slutte snart om det ikke bedrer seg. Interessant jobb,
ønsker å beholde alle oppgavene, men må da få færre oppgaver. Vanskelig å forene jobben med to små
barn. Ingen tid til faglig oppdatering, dårlig timebetaling, lite rettigheter.»
«Bedre vilkår for å kombinere barn og fastlege. Jeg velger konsekvent ikke å eie en liste nå, fordi jeg
som ung voksen er i etableringsfase med bolig og barn.»
«Arbeidsbelastningen står ikke i forhold til hverken avlønning eller sosiale behov. Man jobber flere
kvelder i uken, samt helg, for å få unna administrativt arbeid... Dette er ikke forenelig med fritid/familie
og er en stor belastning i etableringsfasen, der man ofte ønsker å rekruttere inn nye fastleger fra.»
«Høyere basistilskudd. Jeg har liten liste som jeg synes gir meg passe arbeidsmengde. Men de faste
utgiftene er så høye, og basistilskuddet så lavt, at hvis jeg må være borte noen dager fra jobb, f.eks syke
barn, er marginene så små at jeg nesten ikke får tatt ut lønn den måneden.»
«Det er lite fristende å kjøpe en hjemmel for 1,4 mill. du ikke vet om du får solgt igjen.»
«Mer tid til pasientene, mindre tid til administrative oppgaver.»
«Økt tilrettelegging for å få gjennomført spesialistutdanning og resertifisering i allmennmedisin, bl a
økonomisk og med tanke på vikardekning for egen praksis ved fravær.»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 146 2.
Minske økonomisk usikkerhet
a.Økt basistilskudd
b. Forbedre sosiale rettigheter
3. Bedre muligheter for faglig utvikling
a.Bedre tilrettelegging for kurs og faglig utvikling
Redusert arbeidstid/arbeidsbelastning
En stor andel av respondentene angir at arbeidsbelastningen er for høy. Flere trekker frem at
fastlegeyrket må bli mer forenlig med familieliv og fritid.
Reduser listelengde/flere fastleger
Redusert listelengde og flere fastleger inn i fastlegeordningen er et tema som opptar svært mange
fastleger i spørreundersøkelsen. Mange fastleger presiserer at endringen må skje parallelt med økt
finansiering eller basistilskudd, slik at dette er økonomisk mulig for fastlegen. Flere foreslår å endre
normtallet for et fullt kurativt årsverk fra 1500 til 1000 pasienter. Grunner som fastlegene trekker frem
for kortere listelengden er at arbeidsbelastningen på nåværende tidspunkt er for høy, og at færre
pasienter gir mulighet til bedre kvalitet. Flere leger etterlyser muligheten for å ha mer tid per pasient.
Regulering av oppgaveoverføring
En stor andel av respondentene angir at det stadig kommer nye oppgaver til dem fra
spesialisthelsetjenesten, uten at de selv har vært involvert i prosessen. Noen ønsker å unngå en
oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten, mens andre synes de nye
oppgavene naturlig kan ligge på fastlegen så lenge de blir kompensert for det. Flere fastleger skriver at de
må være involvert i prosessen før nye oppgaver blir overført til dem, og de ønsker en plan vedrørende
hvilke oppgaver som skal ligge på fastlegen, eller en samarbeidsavtale mellom sykehus og fastleger om
hvem som skal gjøre/følge opp hva. Noen skriver at de ønsker færre oppgaver per pasient.
Flere fastleger påpeker at de per nå føler seg som sekretærene til legene i spesialisthelsetjenesten, der
fastlegene må skrive sykemelding på ukjente problemstillinger på vegne av sykehusleger, får pålegg om
henvisning til andre sykehusavdelinger, må skrive rekvisisjoner på røntgen eller ta blodprøver som ledd i
sykehusets vurdering.
Reduser dokumentasjonskrav og administrativt arbeid
Svært mange av fastlegene mener det er for mange administrative oppgaver og dokumentasjonskrav som
ligger på dem som fastleger, og som stjeler tid fra kurativt arbeid. Spesielt trekker mange frem
forsikringspapirer, førekortattester, Nav-skjemaer og sykeattester til videregåendeelever som tidstyver og
unødvendige oppgaver som ikke tilhører allmennlegevirksomhet. Drift av legekontor er andre momenter
som trekkes frem og som går ut over pasientrelatert arbeid.
Forslag for å redusere dokumentasjonskrav og administrativt arbeid: Sykemelding:
– Sykmeldingssystemet må forenkles
– Mulighet for å sykemelde via e-konsultasjon
– Nav-leger som tar seg av alt sykmeldingsarbeidet Oppgaver som kan tas bort fra fastlegen: fornying av førerkort, legeerklæring ved sykefravær på
skolen, mindre erklæringer og møter med Nav Oppgaver knyttet til privat helseforsikring bør ikke belaste offentlig helsevesen, men bekostes av
forsikringsselskapene og deres kunder Innføre pasientens legemiddelliste
Overordet driftsorganisasjon

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 147 Ekstravaktkontor i kommunen som alle legekontor kunne benyttet ved sykdom hos personalm
Egen HMS-person som har ansvar for flere legekontor
At det utvikles en teknokratutdanning for en stilling knyttet til administrasjon av praksiser
Endringer i legevaktsordningen
Mange fastleger påpeker at det må gjøres endinger i legevaktsordningen. Flere påpeker at belastningen
blir høy på toppen av annet arbeid. Forslag som har kommer inn er blant annet følgende: Obligatorisk legevakt fjernes
Organisere legevakt på annen måte med egne legevaktstillinger
Fastlønnet legevaktsordning
Bedre honorert legevaktsordning
Fullkompensert fri etter legevakt
Legevakt inkludert i 100 prosent stilling
Minske økonomisk usikkerhet
Svært mange av respondentene angir at fastlegeordningen er underfinansiert eller at de ønsker bedre
økonomiske rammebetingelser. Mange påpeker at det må tilføres mer ressurser i fastlegeordningen. Flere
skriver at de nye oppgavene som har tilkommet fastlegene ikke kompenseres økonomisk. Flere påpeker at
de ikke har råd til å bli syk, og mange etterspør bedre økonomisk trygghet. Flere fastleger mener at de
som spesialister i allmennmedisin burde få samme kompensering som andre avtalespesialister.
Økt basistilskudd
Svært mange av fastlegene peker på økt basistilskudd som et tiltak som vil forbedre fastlegeordningen.
Grunner som fastlegene trekker frem er at dette tillater listereduksjon og gjøre arbeidsmengden
overkommelig. Andre skriver at de ønsker at en større andel av faste utgifter blir dekket, og at de ønsker
mindre økonomisk risiko og større trygghet. Enkelte fastleger mener økt basistilskudd vil skape
ineffektivitet i ordningen.
Flere fastleger tar til ordet for en knekkpunkt-løsning for basistilskudd, der man får et høyere basistilskudd
for de første pasientene slik at man kan redusere listen, men mindre tilskudd utover et visst antall
pasienter. De fleste fastlegene som foreslår en knekkpunktløsning, ønsker høyere basistilskudd for de
800-1000 første pasientene.
Bedre sosiale rettigheter
En stor andel av respondentene angir at de ønsker bedre sosiale rettigheter. Mange av dem begrunner det
med mer trygget ved sykdom og fravær. Fastlegene etterspør sykepenger fra første dag, og at 16
karensdager ved egen sykdom må avskaffes. Flere ønsker lønnsgaranti ved fravær grunnet sykt barn.
Flere trekker også frem at pensjonsordningen for fastleger er svært dårlig sammenlignet med
sykehusleger, og ønsker seg pensjon- og sykepengerettigheter på lik linje med sykehusleger.
Endringer i takstsystemet
Mange fastleger påpeker at det må gjøres endinger i takstsystemet. Flere etterlyser nye takster for arbeid
de ikke får betalt for. Noen påpeker at det er ulik tyngde på lister, og at spesielt arbeid med rus- og
psykiatriske pasienter bør honoreres bedre. Noen påpeker at takstsystemet må forenkles.
Forslag som har kommet inn er blant annet følgende: Forenkle normaltariffen
Nye takster for ekstra arbeid som har tilkommet de siste årene
Mulighet for å gjenta telefontakster flere ganger per dag
Takster som fremmer forebyggende arbeid

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 148 Takster for samhandlino
Betaling for pasientrelatert administrativt arbeid
Langvarige konsultasjoner m� finansieres bedre
Kompensasjon for obligatoriske m�ter, som for eksempel allmennlegeutvalget
Sykepleiere/helsearbeidere kan f�re enkelte takster, for eksempel p� diabetes eller blodtryks
Mulighet for � bruke kveldstakster etter kl. 1600 og i helger
Bedre tilrettelegging for kurs og faglig utvikling
En stor andel av respondentene angir at de ønsker bedre tilrettelegging for kurs, eller at de mangler tid til
å holde seg faglig oppdatert. Flere skriver det er vanskelig å prioritere å dra på kurs når dette innebærer
et stort økonomisk tap, og etterspør praksiskompensasjon som dekker driftsutgifter ved kurs. Flere
etterspør også muligheten til å holde seg faglig oppdatert på dagtid uten tap av inntekt og mer tid til
spesialisering.
Andre påpeker problemet med å få tak i vikarer i forbindelse med kursfravær, eller at etterslepet er stort
når de kommer tilbake. En lege foreslår tilrettelegging for forskning på samme nivå som i
andrelinjetjenesten, og at en slik satsning vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster og være avgjørende
for å få en bærekraftig helsetjeneste.
Øvrige innspill
Avlønningsform
Flere peker på at fastleger må ha – eller få tilbudet om – fastlønn. Andre påpeker at en slik ordning er for
dyr eller trekker frem at autonomi i jobben er viktig for dem. Flere leger trekker frem ulike 8.2-avtaler –
blant annet 0-avtale eller Nord-Norge permisjon – som gode tiltak.
Rekrutteringstiltak
En god del nevner ALIS – eller ALIS-liknende tiltak – som en god løsning for å få nye leger inn i
fastlegeyrket. Flere peker på at det er nødvendig med god faglig veiledning i starten, og at god veiledning
av fastlege på kontoret de første årene er viktig. Noen presiserer at veiledning og opplæring av unge
kollegaer må avlønnes.
Flere tar opp temaet med kjøp og salg av praksiser, og at goodwill bør fjernes fra fastlegeordningen. Flere
påpeker at de ikke ønsker å kjøpe seg sin egen arbeidsplass, eller at kjøp av praksis er en barriere som gjør
det mindre fristende å starte opp som fastlege.
Vikarordningen
Flere trekker frem endringer i vikarordningen som tiltak for å bedre fastlegeordningen. Noen etterspør
mulighet til å få hjelp fra kommunen til å få vikar ved ferieavvikling, kursing eller sykdom. Andre ønsker å
kunne takste samme dag som vikar.
Flere påpeker at man kan ikke ha vikar den dagen man har kommunaloppgave ettersom Helfo ikke
godkjenner refusjoner. Enkelte leger trekker frem muligheten til å ha flere leger på samme liste, eller
foreslår mulighet til å ha ekstra vikar gående som "liberovikar" på store legesenter der legekontoret kan ta
inn vikar som jobber på alle listene.
Deleliste
Flere trekker frem endringer i reglene for delelisten som tiltak for å bedre fastlegeordningen. Noen
foreslår å øke de finansielle rammebetingelsene eller basistilskuddet, slik at lønnen ikke halveres når du
åpner opp for deleliste. Andre trekker frem at man burde kunne starte med deleliste fra en tidligere alder
enn 60 år, som er dagens grense.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 149 Styrking av psykiatrien
Flere trekker frem styrking av psykiatrien som tiltak for å bedre fastlegeordningen. Noen peker på at det
må et dedikert tilskudd til denne gruppen. Andre peker på at man må styrke det psykiatriske tilbudet i
kommunen. Flere fastleger har pekt på at det er stor variasjon i listetyngde, og enkelte har foreslått at det
derfor bør være valg om man ønsker tilskudd basert på listelengde eller antall timer på kontoret.
Styring av fastlegeordningen
Flere trekker frem at fastlegeordningen trenger tydeligere styring og en mer konkret plan. Forslag som
har kommet inn er blant annet følgende: Nasjonale retningslinjer som omhandler fastlegens oppgaver, og der fastlegen må være involvert i
utarbeidelsen Formalisert samhandling mellom kommuneoverlege og fastlegene
Fastlegens ansvar og rolle i kommunens totale legevirksomhet må bli klarere
Ansvaret for tilsyn og kvalitet må tydeligere defineres
Opprette et fastlegeforetak som har overordnet ansvar for faglig kvalitet
Formalisert samarbeid mellom kommuner og helseforetak som har plikt til å ta stilling til - og
dokumentere - at samtlige overførte oppgaver kan behandles forsvarlig i kommuner Fastlegeside hvor myndighetene kommer med informasjon om fag og praktiske
ting/retningslinjer/endringer

7.2 Spørreundersøkelse til kommunene

Kommunen har det overordnede ansvaret for at innbyggerne i kommunen tilbys legetjenester i tråd med
nasjonale krav, samt å tilrettelegge for samarbeid mellom kommunen og fastlegene og de kommunale
helse- og omsorgstjenestene. Hensikten med spørreundersøkelsen er å evaluere kommunenes oppfattelse
av forhold knyttet til kommunens «sørge-for» ansvar og rolle overfor fastlegeordningen, samarbeid
mellom fastlegene og andre kommunale helse- og omsorgstjenester, samt status for fastlegeordningen
sett fra kommunenes ståsted.

7.2.1 Hovedfunn

Resultatene fra spørreundersøkelsen til kommunene viser overordnet et bilde hvor kommunene jevnt over
er fornøyd med en rekke forhold knyttet til sin rolle overfor fastlegeordningen. Det er et gjennomgående
trekk at administrativ leder vurderer kommunens oppfølging av fastlegeordningen og fastlegene som
bedre enn kommuneoverlegen. Dette kan skyldes at over halvparten av kommuneoverlegene også jobber
som fastlege, og derfor vil svarene kunne bære preg av kommunens oppfølging sett fra fastlegens ståsted.
Kommunens oppfølging av fastlegeordningen
Kommunene vurderer at de ivaretar «sørge-for» ansvaret for fastlegeordningen slik dette fremgår i lover,
forskrifter og avtaler, og vurderer også i nokså stor grad å ha de nødvendige virkemidlene til dette. Av
innspill fra fritekstsvar finner vi imidlertid at noen kommuner oppgir at rekrutteringsutfordringer gjør det
utfordrende å ivareta «sørge-for» ansvaret, og/eller at det er behov for å benytte egne økonomiske
virkemidler for å få det til i praksis. Jevnt over finner vi at de fleste kommunene selv vurderer å ha
tilstrekkelig stillingsprosent for kommuneoverlege og administrativ ledelse til oppfølging av
fastlegeordningen. Selv om vi også ser en ikke ubetydelig andel kommuner hvor denne ressurssituasjonen
oppleves utilstrekkelig, kan det tyde på at kommunene stort sett klarer å prioritere interne ressurser i tråd
med sitt ambisjonsnivå for oppfølging av fastlegeordningen og ivaretakelse av «sørge-for» ansvaret.
Mange kommuner har ikke formalisert planer og strategier for allmennlegetjenesten. Vi finner at kun om
lag 40 prosent av kommunen har utarbeidet en plan for legetjenesten. En større andel av kommunene

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 150 oppgir imidlertid at de har utarbeidet en oversikt over sentrale forhold knyttet til fastlegeordningen, hvor
dette sannsynligvis inngår i annen dokumentasjon enn en eksplisitt plan for legetjenesten. Kommunene
har i størst grad en oversikt over nåværende situasjon, men i mindre grad utarbeidet oversikt over mer
fremoverrettede forhold som rekrutteringsstrategi, eller strategi for å sikre stabilitet i tjenesten.
Kommuner med innslag av fastlønn og 8.2-avtaler har i større grad enn kommuner med ren næringsdrift
utarbeidet oversikt over strategi for rekruttering og stabilitet. En forklaring kan være at 8.2-avtaler og
fastlønn er virkemidler kommuner som har hatt utfordringer på dette feltet over lengre tid har benyttet,
og at de derfor har hatt høyere behov for å jobbe systematisk på disse områdene.
En viktig mekanisme for både oppfølging og dialog mellom kommunene og fastlegene er de
avtalebestemte utvalgene kommunen er pålagt å etablere og tilrettelegge for. Vi finner at rundt 80
prosent av kommunene har opprettet et samarbeidsutvalg, og over 80 prosent av disse har møter hvert
halvår eller oftere. Kommunene vurderer at samarbeidsutvalget i stor grad synes å benyttes i henhold til
intensjonen, men i mindre grad å bidra til innspill til samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten
sammenlignet med de andre forholdene vi har undersøkt.
Videre finner vi at rundt 50 prosent av kommunene har opprettet et allmennlegeutvalg, men at ytterligere
30 prosent har et møteforum som fungerer som et allmennlegeutvalg. Møtehyppigheten er halvårig eller
oftere for mer enn 80 prosent av kommunene som har et formelt allmennlegeutvalg. Blant kommunene
som angir å ha et møte som fungerer som et allmennlegeutvalg er det ingen som har en møtehyppighet
sjeldnere enn halvårig. Oppmøtet er også bedre i disse møtene sammenlignet med kommunene med
formelle ALU-møter. En slik tilpasning er mest vanlig i små kommuner, og den høyere møtehyppigheten
kan skyldes at disse møtene ofte er sammenfallende med koordinerende møter eller liknende på
legekontorene i disse kommunene. For kommunene som har et formelt ALU angir 20 prosent et
gjennomsnittlig oppmøte på under 50 prosent av fastlegene. Slik kommunene vurderer det synes
allmennlegeutvalget i stor grad å benyttes i henhold til intensjonen. Kommunen oppgir imidlertid å ha
fanget opp at fastlegenes arbeidsmengde påvirker deltagelse og engasjement på kommunale arenaer
negativt.
Kommunene innhenter i nokså stor grad overordnet data om legekontorene slik som åpningstider,
bemanning, og vikarbruk. Informasjon rundt fastlegenes aktiviteter slik som forskrivningspraksis,
henvisningspraksis, hjemmebesøk og sykemeldingspraksis, innhentes derimot i mindre grad. Videre angir
kommunene i stor grad å følge opp klagesaker, men følger kun i middels grad opp krav til interkontroll,
kvalitetsforbedrende arbeid, eller innhenter tilstrekkelig med informasjon til styringsformål. Små
kommuner, og kommuner med fastlønnede leger angir i større grad å innhente tilstrekkelig informasjon til
styringsformål. Dette understøttes også av fritekstsvar: Små forhold og tett dialog bidrar til at kommunen
opplever å ha god oversikt. Kommuner med kommunalt drevne legekontor angir at de til enhver tid har
tilgang til informasjonen de trenger til styringsformål.
Kommunene synes overordnet ikke å ha store utfordringer knyttet til å få dekket legevakt. Enkelte
kommuner kommenterer imidlertid at legevaktsordningen fungerer i dag, men at den er sårbar. I denne
sammenhengen trekkes det særlig frem at akuttmedisinforskriften kan gjøre legevaktsituasjonen mer
utfordrende på sikt. Rundt 80 prosent av kommunene angir at de inngår i en eller annen form for
interkommunalt samarbeid om legevaktsordning, og flere kommuner kommenterer at en velfungerende
interkommunal legevakt har vært viktig for å sikre stabilitet og rekruttering av fastleger.
Relasjonen mellom fastlegene og kommunen
Vi finner også at kommunene er tilfreds både med informasjonsarbeidet til fastlegene og med sin
oppfølging av fastlegene. Et viktig aber er derimot at de samtidig vurderer at fastlegene i noe mindre grad
er fornøyd med oppfølgingen de får fra kommunen. Det kan således virke som at kommunen oppfatter at
fastlegene har høyere forventinger til kommunen, enn det kommunen klarer å innfri. To tredjedeler av
kommunene har i snitt møter med de enkelte legene i kommunen om deres virksomhet én gang i året eller
oftere.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 151 Av undersøkelsen finner vi også at majoriteten av kommunene opplever at fastlegene er tilfreds med sin
arbeidssituasjon, men i mindre grad er tilfreds med sin arbeidsmengde. Flere kommuner kommenterer
også skriftlig at de er klar over at fastlegene opplever økt arbeidsbelastning. De angir også at kommunen
har merket symptomer på dette ved at fastlegene tar kontakt med ønske om å redusere listelengde eller
redusere mengden allmennlegeoppgaver, eller at det er vanskeligere å få dem til å delta i møter.
Kommunene er også tilfreds med fastlegenes tilgjengelighet for dialog når det er behov for dette, men
kommuner med kun næringsdrivende leger vurderer tilgjengeligheten som dårligere enn kommuner med
kun fastlønnede leger. Av fritekstsvarene fremgår det at fastlegenes høye arbeidsbelastning samt at
kommunen ikke har anledning til å kompensere fastlegene for tapt inntekt, er barrierer for involvering av
fastlegene.
Kommunene er overordnet tilfreds med sin ledelse av fastlegene i kommunen sett opp mot sitt behov, men
er noe mer tilfreds med ledelsen av de fastlønnede legene enn ledelsen av de næringsdrivende legene.
Små kommuner er generelt mer tilfreds med ledelsen av sine næringsdrivende leger enn det større
kommuner er. Av fritekstsvar fremgår det at det ikke er tydelig hva slags rolle kommunen skal ha i styring
og ledelse av de næringsdrivende legene. For kommunene er det videre en vanskelig balansegang mellom
hvor mye styring og ledelse de kan ha overfor fastlegene - sett opp mot det å gi rom for fastlegenes
autonomi. Især gjelder dette for de selvstendig næringsdrivende fastlegene. En utfordring kan være hvis
dette skaper en for stor distanse mellom kommunen og fastlegene som gjør at fastlegene ikke blir
tilstrekkelig integrert i den kommunale helsetjenesten.
Hva slags avlønningsformer som er i bruk i kommunen synes å være av betydning for relasjonen mellom
kommunen og fastlegene. Kommuner som kun har selvstendig næringsdrift men med innslag av 8.2-avtale
vurderer oppfølgingen av fastlegene som bedre enn kommuner med kun næringsdrift uten innslag av 8.2-
avtaler. De vurderer også i større grad at kommunen informerer fastlegene om helsetilbud fastlegene bør
kjenne til, følger opp om kontorene ivaretar krav til internkontroll og kvalitetsarbeid, og tror i større grad
at fastlegene opplever kommunens oppfølging som god sammenlignet med kommuner med næringsdrift
uten 8.2-avtaler. Det synes således som at bindingen som oppstår mellom fastlegene og kommunen ved at
kommunen yter tjenester i forbindelse med lokaler/utstyr eller personell virker positivt inn på relasjonen.
Fra kommunens ståsted kan dette skyldes at kommunen bruker mer av egne midler og dermed følger opp
investeringen sin tettere, og det kan tenkes at eierskapet til tjenesten da blir større.
Kommunene med kun fastlønnede leger vurderer at de i større grad følger opp og informerer fastlegene,
følger opp at fastlegekontorene driver interkontroll og kvalitetsarbeid, samt henter inn tilstrekkelig
informasjon til styringsformål sammenlignet med kommuner med kun selvstendig næringsdrift. Disse
kommunene vurderer også at fastlegene er mer tilgjengelig og er mer involvert i utarbeidelsen av
samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten. Dette tyder på at fastlønnede leger er tettere knyttet til
kommunen, og at kommunen i større grad involverer legene i kommunale oppgaver.
Kommunens vurdering av samarbeidet mellom fastlegene og andre tjenester
Kommunene vurderer at de legger godt til rette for samarbeid mellom fastlegene og de andre helse- og
omsorgstjenestene i kommunen. De vurderer også at fastlegenes samarbeid med de fleste kommunale
tjenestene fungerer bra eller i det minste tilfredsstillende, men at samarbeidet er noe mindre fungerende
med barnevernet og spesialisthelsetjenesten. Kommunene rapporterer samtidig at fastlegene i mindre
grad er involvert i utarbeidelse av helse- og omsorgsplaner, og samarbeidsplaner med
spesialisthelsetjenesten. Her virker det å være et potensial for forbedring, og at kommunen kan bli flinkere
til å involvere fastlegene rundt forhold som er av stor betydning for fastlegenes arbeidssituasjon.
Kommunens vurdering av finansieringen av fastlegeordningen
Undersøkelsen tyder på at kommunene mener at en nøkkelutfordring med fastlegeordningen er
underfinansiering. De mener basistilskuddet må opp, og flere oppgir at dette vil kunne bidra til større
økonomisk trygghet for legene, mulighet til å ha kortere liste og dermed lavere belastning. Dette vil igjen

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 152 gjøre yrket attraktivt og gjøre det enklere for kommunene å rekruttere og beholde leger. Av
undersøkelsen finner vi også at majoriteten av respondentene i kommunene vurderer at dagens
totalramme ikke er tilstrekkelig. Kommuner med kun fastlønnsavtaler og de som angir å ha
rekrutteringsutfordringer vurderer i større grad at totalrammen ikke er tilstrekkelig. Et overveiende
flertall av de som vurderer ordningen som underfinansiert, angir at basistilskuddet bør økes isolert sett
eller i kombinasjon med takstene.
Selv om vår spørreundersøkelse ikke er en kartlegging, gir den et godt bilde av driftsformer for fastlegene.
Både fastlønn og 8.2-avtaler er relativt utbredt i kommunene. Rundt 50 prosent av kommunene angir å ha
fastlønnsavtaler og rundt 45 prosent av kommunene har selvstendig næringsdrift med en eller annen form
for 8.2-avtale. Kun ca. 25 prosent av kommunene angir å bare ha selvstendig næringsdrift etter
hovedmodellen (uten tilleggsytelser/8.2-avtaler), noe som understøtter at det er utbredt at mange
kommuner har merutgifter til fastlegeordningen utover bevilget basistilskudd.
Majoriteten av kommunene vurderer at dagens takstsystem bidrar til kostnadseffektive helsetjenester,
men i mindre grad samarbeid med spesialisthelsetjenesten og kommunens behov for samarbeid.
Kommunenes vurdering av dagens rekrutteringssituasjon
Rundt 40 prosent av kommunene angir at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte leger til hjemler i
kommunen. Langvarige rekrutteringsutfordringer synes i hovedsak å ha vært et problem i usentrale
kommuner, men en betydelig andel av mer sentrale kommuner oppgir at dette har blitt vanskeligere de
siste årene. Vi finner dermed klare indikasjoner på at kommuner som tidligere ikke har hatt
rekrutteringsutfordringer, opplever dette i økende grad.
Vi finner også at det er utbredt å bruke tiltak for å sikre rekruttering og stabilitet hvor lønnet deltakelse i
møter, ulike former for subsidiering av legekontor og fastlønn er de vanligste tiltakene kommunene har
iverksatt. Forekomsten av ulike former for tilleggsytelser er nokså sammenfallende med den oppgitte
frekvensen av 8.2-avtaler, og synes dermed å understøtte forekomsten av dette.
7.2.2 Funn fra spørreundersøkelsen til kommunene
Over presenterte vi hovedfunnene fra vår spørreundersøkelse til kommunene, og våre vurderinger av
disse funnene. I det følgende vil vi gå inn på de mest sentrale funn som underbygger dette. Vi gjør dette
ved å belyse følgende temaer:
1.Kommunens oppfølging av fastlegeordningen
2. Relasjonen mellom kommunen og fastlegene
3. Kommunens vurdering av samarbeidet mellom fastlegene og andre tjenester
4. Kommunenes vurdering av finansieringen av fastlegeordningen
5. Kommunenes vurdering av dagens rekrutteringssituasjon
Deskriptiv statistikk for samtlige spørsmål i spørreundersøkelsen, samt regresjonsanalyser av utvalgte
sammenhenger, fremgår av Vedlegg B. Når vi omtaler resultatene fra respondentene samlet, vil dette
inkludere svarene fra både administrativ leder og kommuneoverlege i kommunene. Når vil omtaler
svarene fra kommuneoverlege eller administrativ leder, eller svar basert på andre bakgrunnsvariabler vil
dette spesifiseres. Svarene fra bydelene i Oslo inngår ikke i analysene for respondentene samlet, eller
subkategoriene «kommuneoverlege» eller «administrativ leder». Vi har imidlertid gjort separate analyser
av svarene fra bydelene i Oslo, og vi kommenterer spesifikt dersom disse avviker vesentlig fra svarene fra
øvrige respondenter, eller der dette er relevant.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 153 7.2.3
Kommunens oppfølging av fastlegeordningen
For å vurdere hvordan kommunen følger opp fastlegeordningen, har vi overordnet sett på kommunens
vurdering av sin evne til å ivareta «sørge-for» ansvaret. Videre har vi undersøkt om det er nok ressurser til
å følge opp fastlegeordningen i kommunen. Vi har sett på om kommunene har utarbeidet en legeplan,
hvilke forhold rundt fastlegeordningen de har utarbeidet en oversikt over, samt hvilken informasjon
kommunen innhenter om fastlegekontorene. Vi har også sett nærmere på bruk av allmennlegeutvalg og
lokalt samarbeidsutvalg.
Kommunene vurderer i stor grad å ivareta «sørge-for» ansvaret
Kommunene vurderer overordnet at de i stor grad ivaretar sitt «sørge-for» ansvar for fastlegeordningen,
idet respondentene i snitt svarer 4,4 på en skala fra 1 til 5. Kommuneoverlegene er mindre tilfreds med
kommunens ivaretakelse av «sørge-for» ansvaret sammenlignet med administrative ledere (Figur 7.19),
men også et betydelig flertall (75 prosent) av kommuneoverlegene mener kommunen ivaretar dette i stor
eller svært stor grad (Vedlegg B). Vi finner ingen signifikante forskjeller basert på kommunestørrelse eller
sentralitet.
Respondentene svarer i noe mindre grad at kommunen har virkemidlene til å ivareta «sørge-for» ansvaret
(Figur 7.19), men majoriteten (67 prosent) av de administrative lederne angir at kommunen har
virkemidler til å ivareta «sørge-for» ansvaret i stor eller svært stor grad, mens 47 prosent av
kommuneoverlegene angir det samme (Vedlegg B).
F IGUR 7.19: GJENNOMSNITTLIG FOR KOMMUNEOVERLEGER OG ADMINISTRATIVE LEDERE (EKS .O SLO )S KALA 1-5,1=HELT UENIG ,
5= HELT ENIG .
I fritekstsvar valgte 10 prosent av respondenten å utdype kommunenes «sørge-for» ansvar og
virkemidler. Det vanligste innspillet til kommunenes ivaretakelse av «sørge-for» ansvaret, er at dette
påvirkes negativt av rekrutteringsutfordringer i kommunen. Flere skriver at de opplever kommunenes
egne økonomiske virkemidler eller subsidiering av ordningen som virkemidler som er avgjørende for
fastlegeordningen i kommunen, og flere nevner at begrenset økonomi i kommunen skaper utfordringer.
Noen utdyper at de opplever at kommunen har få eller for dårlige virkemidler. Videre skriver noen at
føringer i lover, forskrifter og avtaler er uklare og i noen tilfeller svært vanskelig å etterfølge. Noen nevner
også at de ser at den nye akuttmedisinforskriften vil skape utfordringer for kommunen. 4,4
3,8
4,0
3,4
1
2
3
4
5
…kommunen ivaretar sitt sørge-for-ansvarfor fastlegeordningen slik det fremgår i lover, forskrifter og avtaler …kommunen har virkemidler til å ivareta sitt
sørge-for-ansvar for fastlegeordningen slik det fremgår i lover, forskrifter og avtalerSnitt
I hvilken grad vurderer du at... Administrative ledere Kommuneoverleger

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 154 Tilstrekkelig stillingsprosent i kommunen til oppfølging av fastlegeordningen i de fleste kommuner
Flertallet av de administrative lederne mener at kommunene har tilstrekkelig stillingsprosent for
kommuneoverlege og administrativ ledelse til oppfølgingen av fastlegeordningen (Figur 7.20).
Kommuneoverlegene mener dette i noe mindre grad: litt under halvparten mener kommunen har
tilstrekkelig stillingsprosent for kommuneoverlege, 24 prosent stiller seg nøytrale og ca. 30 prosent
mener kommunen har dette i liten eller svært liten grad (Vedlegg B).
Respondentene fra bydelene i Oslo kommune svarer i større grad at stillingsprosenten ikke er tilstrekkelig,
både for bydelsoverlegefunksjonen og administrativ ledelse. Blant respondentene fra Oslo kommune,
angir 43 prosent at de i liten eller svært liten grad har tilstrekkelig bydelsoverlegefunksjon til oppfølging
av fastlegeordningen (Vedlegg B).
Kommunene som kun har selvstendig næringsdrivende leger uten 8.2-avtaler svarer i signifikant mindre
grad å ha tilstrekkelig stillingsprosent for administrativ ledelse sammenlignet med kommuner som har
innslag av fastlønn og/eller 8.2-avtaler. Ellers finner vi ikke noen sammenhenger mellom
kommunekarakteristika og det å ha tilstrekkelig stillingsprosent til oppfølging av fastlegeordningen.
F IGUR 7.20: FORDELING KOMMUNEOVERLEGE OG ADMINISTRATIVE LEDERE (EKSKLUDERT OSLO )
Mange kommuner mangler legeplan- flere har utarbeidet oversikt over forhold som omhandler
fastlegetjenesten
Ca. 40 prosent av kommunene angir at det er utarbeidet en plan for legevirksomheten i kommunen. Det er
altså en betydelig andel av kommunene som ikke har utarbeidet en slik plan. Fra fritekstsvarene fremgår
det at ytterligere 10 prosent at denne straks påbegynnes, er under utarbeidelse, eller inngår i andre
planer.
Det at forhold knyttet til fastlegeordningen er inkludert i andre planer fremgår også i undersøkelsen: Av
kommuneoverlegene oppgir 85 prosent at kommunen i stor eller svært stor grad har utarbeidet en
oversikt over nåsituasjon når det gjelder fastlegedekning. Videre svarer 68 prosent at de i stor eller svært
stor grad har en oversikt over bruken av fastleger til andre allmennlegeoppgaver. Kommuneoverlegene 0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
1 (i svært
liten grad) 2
345 (i svært
stor grad)
I hvilken grad vurderer du at kommunen
har tilstrekkelig samlet stillingsprosent for
administrativ ledelse til oppfølging av fastlegeordningen? Kommuneoverleger Administrative ledereSitater knyttet til kommunens «sørge-for» ansvar
 «Inntil for ca. ett år siden hadde vi full kontroll. Nå har vi store rekrutteringsproblemer!»
«De (kommunen) får ingen verktøy sentralt fra, men velger å bruke en del penger på det selv.» 0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
1 (i svært
liten grad) 2
345 (i svært
stor grad)
I hvilken grad vurderer du at kommunen
har tilstrekkelig samlet stillingsprosent for kommuneoverlegefunksjonen tiloppfølging av fastlegeordningen? Kommuneoverleger Administrative ledere

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 155 angir i noe mindre grad at det er laget en oversikt over rekrutteringsstrategi for fastlegeordningen og
strategi for å sikre stabilitet (Figur 7.21).
Vi finner at rekrutteringsstrategi og strategi for å sikre stabilitet er utarbeidet i signifikant mindre grad
hos kommuner som kun har selvstendig næringsdrift uten 8.2-avtaler sammenlignet med kommuner som
har innslag av 8.2-avtaler og/eller fastlønn. En mulig forklaring er at kommuner med innslag av 8.2-
avtaler og/eller fastlønn ofte er distriktskommuner som i større grad har måttet gjøre tiltak for å
rekruttere og stabilisere sin fastlegeordning, og i denne prosessen kan ha utarbeidet en oversikt over
hvordan dette skal sikres. Vi finner imidlertid ikke en sammenheng med oppgitte
rekrutteringsutfordringer.
F IGUR 7.21: GJENNOMSNITT KOMMUNEOVERLEGENE .S VAR ANGITT PÅ SKALA 1-5,1= I SVÆRT LITEN GRAD 5= I SVÆRT STOR GRAD .
S PØRSMÅLSTEKST ER FORKORTET FOR Å TILPASSES GRAF , FOR EKSAKT SPØRSMÅLSTILLING SE VEDLEGG B.
Samarbeidsutvalg er etablert i de fleste kommuner – brukes etter intensjonen
Både blant kommuneoverlegene og administrative lederne angir rundt 80 prosent at det er etablert et
samarbeidsutvalg i kommunen. Større kommuner, samt mer sentrale kommuner har i større grad
opprettet samarbeidsutvalg sammenlignet med mindre og mer usentrale kommuner. Rundt 80 prosent av
kommeoverlegene og 86 prosent av de administrative lederne angir dessuten at samarbeidsutvalget
møtes halvårig eller oftere (Vedlegg B).
Samarbeidsutvalget synes i stor grad å brukes i henhold til intensjonen, i det majoriteten av
kommuneoverlegene og de administrative lederne angir at samarbeidsutvalget i stor grad bidrar til
samarbeid mellom fastlegene og kommunen, rådgivning rundt kommunens allmennlegetjenester samt at
fastleger får innflytelse på forhold av betydning for egen praksis. Utvalget synes imidlertid i mindre grad å
bidra til innspill til samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten (Figur 7.22). 4,3
3,93,7
3,5 3,33,3
1
2
3
4
5
Nåsituasjon
fastlegedekning Bruk av fastleger til
allmennlegeoppgaver Fremtidige behov for
dimensjonering Samarbeidsform mellom
kommunale
helsetjenester Rekrutteringsstrategi
Strategi for å sikre
stabilitetSnitt
I hvilken grad det er utarbeidet oversikt over ulike forhold knyttet til
fastlegetjenesten i kommunen

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 156 F
IGUR 7.22: GJENNOMSNITT FOR RESPONDENTENE SAMLET (EKS .O SLO ) SVAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1= I SVÆRT LITEN GRAD ,
5= I SVÆRT STOR GRAD
De fleste kommuner har allmennlegeutvalg eller liknende møter - brukes i henhold til intensjonen
De fleste kommunene har etablert et allmennlegeutvalg, eller har et forum som fungerer som et
allmennlegeutvalg: Av kommuneoverlegene angir 53 prosent at et allmennlegeutvalg er etablert, og
ytterligere 30 prosent at det ikke er etablert et offisielt allmennlegeutvalg, men at de har et møteforum
som fungerer tilsvarende. Større kommuner har i større grad allmennlegeutvalg eller et møteforum som
fungerer som allmennlegeutvalg.
Av kommuneoverlegene angir 88 prosent at allmennlegeutvalget møtes halvårig eller oftere. En stor andel
av kommuneoverlegene deltar i allmennlegeutvalgene; 54 prosent deltar i hele møtets varighet mens 26
prosent oppgir å delta i deler av møtet.
Deltagelsen i møtene synes å være akseptabel idet rundt 70 prosent av kommuneoverlegene angir at over
halvparten av fastlegene stiller i ALU-møtene. Dog angir 20 prosent av kommuneoverlegene at i snitt
under 50 prosent av fastlegene møter opp (Tabell 7.5).
For møteforumet som fungerer som et allmennlegeutvalg er det ingen av kommuneoverlegene som angir
en møtehyppighet sjeldnere enn en gang i halvåret, og 61 prosent angir at utvalget møtes månedlig eller
oftere. Videre angir 94 prosent at kommuneoverlegen er tilstede i hele eller deler av møtet. Oppmøtet er
godt i disse møteforumene, idet 82 prosent angir et oppmøte mellom 75-100 prosent, og 12 prosent et
oppmøte mellom 50-74 prosent. Det høye oppmøte skyldes nok at slike møter ofte er sammenfallende
med koordinerende møter mellom leger på fastlegekontoret.
Allmennlegeutvalget synes i stor grad å benyttes i henhold til intensjonen, idet majoriteten av
kommuneoverlegene vurderer at allmennlegeutvalget i stor grad bidrar til samarbeid mellom fastlegene,
at det fremmes og forberedes saker til samarbeidsutvalget, samt drøfting av saker til allmennlegeutvalget.
Utvalget synes i mindre grad å drøfte konkrete kasus. Møteforum som fungerer som et allmennlegeutvalg
synes å benyttes på samme måte som det formelle samarbeidsutvalget, men benyttes i større grad til også
å diskutere konkrete kasus. I gjennomsnitt, hvor høy andel av
fastlegene stiller ved
allmennlegeutvalg - møtene?
<25% 2 %
25 - 49% 18 %
50 - 74% 22 %
75 - 100% 49 %
Vet ikke 9 %
T
ABELL 7.5SVAR KOMMUNEOVERLEGER 4,0
3,8
3,8
2,9
1
2 34 5
... samarbeid mellom fastlegene og kommunen ... rådgivning rundt planlegging av kommunens allmennlegetjeneste
... at fastleger får innflytelse over kommunale forhold som er av betydning for egen praksis
... innspill til samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten Snitt
I hvilken grad bidrar samarbeidsutvalgtet i kommunen til..

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 157 F
IGUR 7.23 GJENNOMSNITT FOR RESPONDENTENE SAMLET (EKS .O SLO ), SVAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1= I SVÆRT LITEN GRAD ,
5= I SVÆRT STOR GRAD
Kommunene innhenter overordnet data om fastlegekontorene
De aller fleste administrative ledere oppgir at kommunene innhenter overordnet data om
fastlegekontorene slik som åpningstider (82 prosent), bemanningssituasjon (77 prosent) og vikarbruk (66
prosent). Men en stor andel angir også at det innhentes informasjon om telefontilgjengelighet (69
prosent), utforming av lokaler (60 prosent) og klager (52 prosent). Rundt 40 prosent av de administrative
lederne sier de innhenter informasjon om ventetider, internkontroll, avvikshåndtering og kvalitetsarbeid.
Mens rundt 15 prosent innhenter informasjon rundt fastlegens aktiviteter slik som sykemeldings-,
forskrivnings- og henvisningspraksis, samt hjemmebesøk (Figur 7.24).
Bydeler i Oslo angir i mindre grad å innhente informasjon rundt bemanningssituasjon, utforming av
lokaler, klager, avvikshåndtering, interkontroll og kvalitetsarbeid, samt fastlegens aktiviteter, foruten
hjemmebesøk. Oslo innhenter i større grad enn landet for øvrig informasjon om vikarbruk,
telefontilgjengelighet og hjemmebesøk (Vedlegg B). 3,9
3,5
3,7
2,3 4,3
3,6
3,6
3,4
1
2345
... samarbeid mellom fastlegene i kommunen ... å fremme og forberede saker tilsamarbeidsutvalget
... å diskutere saker fra samarbeidsutvalget
... drøfting av konkrete kasus i anonymisert form Snitt
I hvilken grad bidrar allmennlegeutvalget til ALU Møteforum som fungerer som ALU

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 158 F
IGUR 7.24 SVAR FRA KOMMUNEOVERLEGER OG ADMINISTRATIV LEDERE , AVKRYSSNING PÅ LISTE HVOR FLERE VALG VAR MULIG
I frivillig fritekstsvar fikk respondentene mulighet til å spesifisere eventuelle andre forhold rundt
innhenting av informasjon. De fleste av innspillene gikk på at det ikke var en formell innsamling av flere
nevnte forhold, men at kommunen likevel har kjennskap/tilgang til slik informasjon. Dette begrunnet de
med at det er små forhold og tett dialog, eller at det ved kommunalt drevet legekontor vil være slik at
kommunen til enhver tid vil ha tilgang til informasjonen de forespørres om de innhenter.
Kommunene følger i middels grad opp krav til interkontroll og kvalitetsforbedrende arbeid
Respondentene vurderer i stor grad at kommunen følger opp klagesaker kommunen mottar om fastlegene
(snitt 4,2), samt klagesaker som involverer fylkeslegen (snitt 4,0). Men respondentene er mer delt når det
gjelder om kommunen innhenter tilstrekkelig informasjon fra fastlegekontorene til styringsformål (snitt
3,2), følger opp at fastlegekontorene bedriver kvalitetsforbedrende arbeid (snitt 3,0), samt følger opp at
fastlegekontorene ivaretar krav til internkontroll (snitt 3,0) (Figur 7.25). 0%
20% 40%60% 80%100%
Åpningstider
Bemanningssituasjon
Telefontilgjengelighet
Vikarbruk
Utforming av lokaler Klager
Deltagelse i tverrfaglige møter
Ventetid til ordinær time/ø-hjelp
Avvikshåndtering
Internkontroll/styringssystem Bruk av legevakt i kontorenes…
Kvalitetsarbeid
Sykemeldingspraksis Henvisningspraksis
Hjemmebesøk
Forskrivningspraksis
Annet
Ingen informasjon/data innhentes Vet ikke
Hvilken informasjon/data innhenter kommunen fra/om
fastlegekontorene? Kommuneoverlege Administrativ leder
Sitater knyttet til innhenting av informasjon om fastlegekontorene
 «Med 4 legesenter har vi så god oversikt uten å be om spesifikk informasjon»
«Det finnes bare et legesenter i kommunen, kommunen driver legesenteret - mye er kjent for
kommunen uten at det innhentes data/statisikk»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 159 Bydelene i Oslo angir i mindre grad å innhente tilstrekkelig informasjon til styringsformål, følge opp om
fastlegekontorene ivaretar krav til internkontroll, samt følge opp om fastlegekontorene bedriver
kvalitetsforbedrende arbeid sammenlignet med kommunene for øvrig (Vedlegg B). Videre angir kommuner
med fastlønn og/eller 8.2-avtaler at de i større grad følger opp om fastlegekontorene bedriver
interkontroll og kvalitetsforbedrende arbeid.
Små kommuner angir i statistisk signifikant større grad at de innhenter tilstrekkelig informasjon til
styringsformål, og kommuner med kun fastlønnede leger gjør dette i større grad enn de med kun
selvstendig næringsdrift uten 8.2-avtaler. Kommuner som kun har selvstendig næringsdrivende leger
følger også i mindre grad opp kvalitetsforbedrende arbeid og internkontroll sammenlignet med kommuner
med innslag av fastlønn og/eller 8.2-avtaler.

F IGUR 7.25: GJENNOMSNITT FOR RESPONDENTENE SAMLET (EKS .O SLO ), SVAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1= I SVÆRT LITEN GRAD ,
5= I SVÆRT STOR GRAD

I frivillig fritekstsvar fikk respondentene mulighet til å utdype om de hadde eventuelle kommentarer til
spørsmålene om innhenting av informasjon/oppfølging av fastlegeordningen. Flere av tilbakemeldingene
gikk på klagesaker som involverer fylkesmannen. Flere kommuner skriver at de sjelden informeres om
klagesaker som involverer fylkesmannen og noen utdyper at de kun informeres dersom Fylkesmannen
konkluderer at det har skjedd et brudd på Helsepersonellovginingen. Noen skriver at de opplever det som
problematisk at kommunene ikke nødvendigvis informeres om klagesaker om fastlegene i kommunen som
involverer Fylkesmannen. Noen gir tilbakemelding om at de er små kommuner og sjelden opplever
klagesaker, noe som gjør spørsmålene vanskelig å besvare.
Noen kommuner med fastlønnede leger eller der kommunen holder kontor bemerker at kontorene ansees
å være en del av kommunen, og dermed følges dette naturlig opp av kommunen, og/eller at spørsmålene
således oppleves som mindre relevante.
 4,2
4,0
3,2
3,0
3,0
1
2345
følger opp klagesaker kommunen mottar om fastlegene følger opp klagesaker om fastlegene som involverer fylkesmannen
innhenter tilstrekkelig med informasjon fra fastlegekontorene til styringsformål
følger opp at fastlegekontorene driver kvalitetsforbedrende arbeid
følger opp at fastlegekontorene ivaretar krav til internkontroll/styringssystem Snitt
I hvilken grad vurderer du at kommunen...
 Sitater knyttet til innhenting oppfølging av fastlegeordningen
«Klagesaker til fylkesmannen får vi ikkje beskjed om dersom ikkje legen sjølv informerar oss - dette bør
endrast!»
«Ang. klager som går til fylkesmannen, så er det en stor utfordring at leder ikke blir informert. Legen er
ikke pliktig å informere leder, og fylkesmannen er ikke pliktig å informere leder»
«Fastlegekontoret i kommunen er kommunalt drevet. derfor er kvalitetsarbeid et felles anliggende.»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 160 Interkommunal legevakt er utbredt- synes i stor grad å ha vært vellykket
Respondentene svarer i liten grad at det er vanskelig å få dekket vaktene på legevakten i kommunen (snitt
2,3). Vi finner ingen signifikante sammenhenger med sentralitet, kommunestørrelse eller avlønningsform
som er i bruk i kommunen. Halvparten av respondentene tror imidlertid at endringer i akuttforskriften vil
gjøre det mer utfordrende å dekke vaktene på legevakten (snitt 3,5) (Vedlegg B).
På spørsmål om hvem som dekker legevaktene i kommunen oppgir ca. 40 prosent av kommuneoverlegene
at leger som ikke er fastleger og ikke er engasjert via vikarbyrå er med å dekke legevaktene i kommunen,
8 prosent angir at kommunen benytter leger engasjert via vikarbyrå, og 21 prosent angir at de benytter
seg av fast ansatte på legevakt. Ca. 20 prosent av kommunene har benyttet seg av goder eller
bonusordninger for å dekke legevaktene i kommunen (Vedlegg B).
Over 80 prosent av kommunene oppgir å ha interkommunal legevakt. Blant kommunene som ikke har
interkommunal legevakt svarer flertallet at et slikt samarbeid ikke var aktuelt, og i fritekstsvar utdyper ca.
halvparten at dette skyldes geografiske forhold, og andre halvparent at dette skyldes politiske
beslutninger. Noen beskriver også at legene i kommunen ikke ønsker dette eller at kommunen er godt
tilfreds med dagens legevakt i kommunen, og at legene har en akseptabel vaktbelastning.
I frivillige fritekstsvar understreker flere betydningen av en godt fungerende interkommunal
legevaktsordning og flere uttrykker bekymring rundt innføring av nye kompetansekrav. Ca. 35 prosent av
respondentene benyttet fritekstsvar og majoriteten av innspillene gikk på å utdype hvordan legevakten
var organisert i den aktuelle kommunen. Av innspillene som beskriver hvordan legevaktsordningen
fungerer var det vanligste innspillet at kommunene opplever å ha en interkommunal legevaktsordning som
fungerer godt. Noen utdyper at den interkommunale legevaktordningen har vært avgjørende for
rekruttering og stabilitet og fastleger.
Flere ytrer bekymring rundt de nye kompetansekravene, og hvilke konsekvenser dette vil få for
kommunens mulighet til å dekke opp legevaktene, noen nevner også de økonomiske implikasjonene det vil
ha for kommunen. Noen utdyper at de i dag klarer å dekke opp legevakter ved bruk av vikarer som ikke
fyller de nye kompetansekravene. Videre skriver noen at kravene stiller umulige krav til
distriktskommunene.
Noen kommuner opplever legevaktsordningen i kommunen som sårbar, der ikke mye skal til for å gjøre
legedekningen krevende. Noen utdyper at det er utfordrende med få leger som kan ta legevakt, eller at
flere leger ikke ønsker å ta legevakter, især ikke nattevakter. Noen ytrer bekymring for en aldrende
legestand, der flere leger som har tatt en betydelig andel av legevaktene nærmer seg en alder hvor de kan
kreve vaktfritak. Noen utdyper at det har vært misnøye blant legene hva angår legevaktsbelastningen.
Noen kommuner ytrer at de har måttet gå over til en fastlønnsløsning for legevakt, eventuelt andre typer
bonusordninger, for å øke attraktiviteten rundt å ta legevakter, og noen kommuner vurderer slike
løsninger.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 161 7.2.4
Relasjonen mellom kommunen og fastlegene
For å vurdere relasjonen mellom kommunen og fastlegene, har vi sett nærmere på hvordan kommunene
vurderer at de følger opp fastlegene og hvordan de leder legene. Videre undersøkte forhold knyttet til
involvering av fastlegene og hvordan kommunen vurderer fastlegenes tilgjengelighet. Videre ønsket vi å
undersøke kommunenes inntrykk av fastlegenes arbeidssituasjon.
Kommunene vurderer at de har god oppfølging av fastlegene
Respondentene angir overordnet at kommunene har god oppfølging av fastlegene i kommunen (snitt 4,0).
Vi finner ingen forskjeller basert på kommunestørrelse og sentralitet. Kommuner som kun har selvstendig
næringsdrivende fastleger uten 8.2-avtaler vurderer imidlertid oppfølgingen som statistisk signifikant
dårligere enn kommuner med innslag av 8.2-avtaler og/eller fastlønn. Kommuner som kun har
fastlønnsavtaler er mest fornøyd med oppfølgingen.
Respondentene mener i noe mindre grad at fastlegene er tilfreds med kommunens oppfølging av dem
(snitt 3,5), men overordnet svarer de at fastlegene er tilfreds med kommunens oppfølging. De
administrative lederne vurderer at fastlegene er tilfreds i større grad enn kommuneoverlegene (Figur
7.26). Videre angir små kommuner i signifikant større grad at de opplever at fastlegene er tilfreds med
oppfølgingen. Igjen mener kommuner med kun selvstendig næringsdrift uten 8.2-avtaler i mindre grad at
de opplever at fastlegene er tilfreds med kommunens oppfølging sammenlignet med kommuner med en
blanding av fastlønn og selvstendig næringsdrift. Sitater knyttet til legevaktsordningene i kommunen
«Stor interkommunal legevakt, som dermed reduserer vaktbelastninga for fastlegane er avgjerande for
å sikre rekruttering, vaktbelastninga bør ikkje bli større.»
«Erfart at interkommunal løysing har hatt stabiliserande effekt og gitt kvalitetsheving.»
«Skal vi klare å holde på fastlegene må vi tilby en vaktordning de kan leve med… Ønsker klare krav til
kommunene om arbeidstid, slik at legene skal ha fri dagen etter en legevakt. Slitne leger på jobb etter
legevakt er en risiko!»
«Akuttmedisinforskriften stiller krav om økt nærhet og samtidig økte krav til kompetanse. For
distriktskommuner er det krevende.»
«God og stabil ordning. Men om bakvaktskravet med aktiv bakvakt innføres blir det en katastrofe for
småkommunene!»
«Få av fastlegene i distriktet deltar i legevakten, anslår ca. 30%»
«Må leie inn vikarer også for å avlaste fastlegene i fht. vakthyppighet. Blir svært vanskelig ila neste tre
år når en betydelig andel av legene (eksakt tall endret av hensyn til personvern) i kommunen er over 60
og kan kreve vaktfritak.»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 162 F
IGUR 7.26: GJENNOMSNITT KOMMUNEOVERLEGER OG ADMINISTRATIVE LEDERE (EKS .O SLO ),SKALA 1-5,1=I SVÆRT LITEN GRAD ,5=
I SVÆRT STOR GRAD .
Kommunene mener at de i stor grad informerer fastlegene om forhold som har betydning for den enkelte
leges virksomhet, idet 87 prosent av de administrative lederne og 74 prosent av kommuneoverlegene
angir at kommunen gjør dette i stor grad (Vedlegg B). De svarer videre at kommunen informerer om
viktige kommunale helsetilbud som fastlegene bør kjenne til. Kommuner med kun selvstendig næringsdrift
uten 8.2-avtaler svarer imidlertid i noe mindre grad enn kommuner med innslag av fastlønn og/eller 8.2-
avtaler at de informerer fastlegene om viktige kommunale helsetilbud.
De fleste kommuner har møter med den enkelte lege én gang i året eller oftere
Basert på svaret fra kommunens administrative ledere fremgår det at 68 prosent av kommunene oppgir å
ha møter mellom kommunen og den enkelte fastlege en gang i året eller oftere (Tabell 7.6). Tilsvarende
tall for kommuneoverleger er 48 prosent. Forskjellen kan skyldes ulik kjennskap til slike møter, noe den
høyrere andelen «vet ikke» blant kommuneoverlegene kan være en indikasjon på, samt ulik definisjon av
hva et slikt møte skal være. Basert på dette ser det ut til at mellom en tredjedel og halvparten av
kommunene ikke har årlige møter med den enkelte legen om dens virksomhet.
I fritekstsvarene utdypes det at møter mellom fastlegene og kommunen forekommer, men sjelden er
individuelt slik som spørsmålstillingen i spørreundersøkelsen antyder. Det kan derfor være at møter om
legens virksomhet fremgår hyppigere enn det som fremgår av undersøkelsen. I snitt, hvor ofte forekommer det møter mellom kommunen og den enkelte fastlege om legens
virksomhet?
Kommuneoverl eger Administrative ledere Oslo
En gang i halvåret eller oftere 30% 45% 14%
En gang i året 18% 23% 36%
En gang annethvert år eller sjeldnere 18% 17% 28%
Aldri 23% 11% 21%
Vet ikke 11% 4% 0%
T
ABELL 7.6
I frivillig fritekstsvar valgte ca. 40 prosent av respondentene å komme med ytterligere innspill til
kommunens oppfølging av fastlegene. Svarene indikerer at det er stor variasjon i hvordan oppfølgingen
gjøres i de ulike kommunene, fra kommuner med ukentlige møter, til kommuner som kun har møter ad hoc
eller på etterspørsel fra fastlegene. Noen respondenter utdyper at møtepunktene stort sett består i møter 4,1
3,6
3,9
3,4
1
2
3
4
5
I hvilken grad vurderer duat kommunen har god
oppfølging av fastlegene i
kommunen I hvilken grad opplever du
at fastlegene i kommunen er tilfredse med
kommunens oppfølging av demSnitt
Kommunens oppfølging av fastlegene Administrative ledere Kommuneoverleger

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 163 i ALU eller LSU, skjer ved behov, eller at møtepunktene i stor grad skjer mellom kommuneoverlegene og
fastlegene.
De fleste av disse innspillene var av positiv karakter og flere beskriver et samarbeid med hyppig dialog, og
et godt samarbeid. Noen kommuner med fastlønnede leger beskriver at dette bidrar til tett oppfølging, og
noen små kommuner utdyper at dette bidrar til små forhold og et nært samarbeid.
Noen antyder at kommunen burde bli bedre på å følge opp den enkelte fastlege, og noen nevner at dette
også er diskutert. Andre skriver at det ikke er nok tid til å følge opp fastlegene, eller at fastlegene selv ikke
kan avsette tid til dette.
Kommunene vurderer at fastlegene ikke er tilfreds med sin arbeidsmengde
Majoriteten av respondentene mener fastlegene i stor eller svært stor grad er tilfreds med sin
arbeidssituasjon (snitt 3,5). De opplever imidlertid i mindre grad at fastlegene er tilfreds med sin
arbeidsmengde (snitt 2,9); 43 prosent av kommuneoverlegene og 36 prosent av de administrative lederne
opplever at fastlegene i liten eller svært liten grad er tilfreds med nåværende arbeidsmengde.
En stor andel av respondentene opplever at fastlegene tar kontakt med kommunen med ønske om å endre
sin arbeidssituasjon (snitt 3,7) idet 64 prosent av kommuneoverlegene angir at fastlegene i stor eller
svært stor grad tar kontakt med kommunen med et slikt ønske og 68 prosent av de administrative lederne
angir det samme (Figur 7.27).
Hele 20 prosent av kommunene oppgir at fastlegene i stor eller svært stor grad tar kontakt og uttrykker at
de ønsker å slutte som fastlege (Vedlegg B).
F IGUR 7.27 GJENNOMSNITT FOR RESPONDENTENE SAMLET (EKS .O SLO ), SVAR PÅ EN SKALA FRA 1-5,1= I SVÆRT LITEN GRAD 5=I
SVÆRT STOR GRAD 3,5
2,9 3,7
2,4
1
2 345
…er tilfreds med nåværende arbeidssituasjon …er tilfreds med nåværende arbeidsmengde
…tar kontakt med kommunen med ønske om endring av sin arbeidssituasjon/avtale
…tar kontakt med kommunen med uttrykk om
at de ønsker å slutte som fastlege i kommunen Snitt
I hvilken grad opplever du at fastlegene i kommunen... Sitater knyttet til kommunens oppfølging av fastlegene
«Generelt et meget godt samarbeid mellom fastleger og kommunen.»
«Oppfølging nå med minst ukentlige samtaler med rådmann, som treffer alle fastleger.»
«Det er møter når det er behov vedrørende enkelt hendelser, samarbeid, avvik, oppgaveløsning mm.»
«Det er kun møter dersom fastlege tar kontakt.»
«Det har vært liten stillingsressurs avsatt til oppfølging av fastlegene. Det er ingen tradisjon på dette
fra tidligere, og fastlegene er ikke veldig glade i å skulle avlevere data til kommunen. Siden ikke dette er
spesifisert i avtaleverket, kan det være vanskelig å få ut.»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 164 I frivillig
 fritekstsvar ga 35 prosent av respondentene ytterligere innspill til fastlegenes arbeidssituasjon.
Majoriteten av innspillene preges av at fastlegene angir å ha økt arbeidsbelastning. Flere utdyper at dette
er knyttet til oppgaveøkning, især oppgaveøkning knyttet til oppgaver overført fra
spesialisthelsetjenesten. Noen utdyper at oppgaveøkningen er knyttet til økning i administrativt arbeid,
eller at flere av oppgavene er oppgaver som fastlegene opplever at ikke bør ligge på fastlegen. Noen
nevner at legevaktsbelastningen i kommunen bidrar til den opplevde totale arbeidsbelastningen. Noen
opplever at fastlegene etterlyser mer tid til pasientnært arbeid. Noen nevner også at ustabilitet i
legestanden, bidrar til å øke belastningen på de gjenværende legene. Noen angir at det er økte krav til
fastlegen fra flere hold.
Hva angår konsekvenser av arbeidsbelastning angir flere respondenter at fastleger i økende grad tar
kontakt og ønsker å redusere sin listelengde. Noen utdyper at noen fastleger ønsker å redusere sin
listelengde for å redusere arbeidsbelastningen, men ikke opplever å ha de økonomiske rammebetingelsene
til å kutte tilstrekkelig. Noen nevner at fastlegene ønsker å redusere i mengden legevakt og andre
allmennlegeoppgaver.
Noen respondenter angir at fastlegeordningen i kommunen fungerer godt, og at de opplever at fastlegene
er tilfredse, andre utdyper at det er stor variasjon blant fastlegen vedrørende hvordan de opplever sin
nåværende arbeidssituasjon, samt at yngre leger kan ha andre forventinger til fastlegeyrket.
Fastlegene er tilgjengelige for dialog- mindre involvert i utformingen av helse- og omsorgstjenester
Kommunene synes å være tilfreds med fastlegenes tilgjengelighet for dialog når kommunen har behov for
det (snitt 4,1) (Figur 7.28). Kommuner med kun selvstendig næringsdrift uten 8.2-avtaler vurderer i snitt
fastlegens tilgjengelighet som dårligere enn kommuner med kun fastlønnede fastleger.
Kommunene synes imidlertid å være mer delt hva angår hvorvidt fastlegene er involvert som rådgivere i
utformingen av helse- og omsorgstjenester i kommunen (Figur 7.28). Respondentene fra bydelene i Oslo
angir at fastlegene er involvert i mindre grad enn kommunene for øvrig (Figur 7.28). Ifølge kommunene er
fastlegene i mindre grad involvert i utarbeidelsen og oppfølgingen av samarbeidsavtalene med
spesialisthelsetjenesten (snitt 2,6). Også for dette forholdet angir respondentene fra bydelene i Oslo at
fastlegene er involvert i mindre grad enn kommunene for øvrig (Figur 7.28). Videre finner vi at fastlegene Sitater knyttet til fastlegenes arbeidssituasjon
«Fastlegene arbeider svært mye, mange av våre fastleger arbeider 80-100 timer/uke, de har fått
overført en rekke oppgaver fra andre aktører (sykehus, NAV, skoler osv.) som oftest ikke honorerte.»
«Kommentarar frå fastlegen er at det er mykje oppfølgingsarbeid og dokumentasjon kring enkelt
pasientar, mykje tid i samarbeid med andre innstansar med store krav til kva fastlegen skal
gjennomføre. Summen av dette bidreg til at legane opplever at dei har ei altfor stor arbeidsmengd.»
«Fastlegene har ein krevande arbeidssituasjon, med stadig nye oppgaver, og kommunen har ein viktig
oppgave i å tilrettelegge for best mulig arbeidssituasjon»
«Vi er svært bekymret. 27 % av fastlegene i X har sluttet i løpet av et drøyt år, og alle skulle videre i
annen jobb.»
«Oftere henvendelser om listereduksjon, i snitt har hver fastlege redusert sin liste m 120 pasienter
siden 2014»
«Fastlegene i kommunen er svært ulike, og håndterer sin arbeidssituasjon svært ulikt.»
«Rosenrødt hos oss.»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 165 er signifikant mindre involvert i kommuner med kun selvstendig næringsdrift uten innslag av 8.2-avtaler,
sammenlignet med kommuner med kun fastlønnede leger.
F IGUR 7.28: GJENNOMSNITTLIG FOR RESPONDENTENE SAMLET (EKS .O SLO ) SAMT OSLO , SVAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1= I
SVÆRT LITEN GRAD ,5= I SVÆRT STOR GRAD
I frivillig fritekstsvar valgte ca. 10 prosent av respondentene å utdype spørsmålene knyttet til dialog og
samarbeid mellom fastlegene og kommunen. Flere av innspillene går på at fastlegenes arbeidsmengde
påvirker fastlegenes tilgjengelighet og deltakelse i ulike initiativer, samt at kommunen ønsker å involvere
fastlegene, men at det er manglende interesse fra fastlegestanden. Noen nevner også at involvering av
fastlegene begrenses ved at fastlegene ønsker kompensasjon for deltagelse, noe kommunen ikke har
ressurser til å innfri. Noen nevner informative nettsider og nyhetsbrev som metoder de opplever har
bidratt til god informasjon til fastlegene hva angår helsetilbud og informasjon som fastlegene burde kjenne
til. Flere uttrykte at fastlegene mottar svært mye informasjon fra mange instanser, så noe av utfordring er
å sikre at viktig informasjon fra kommunen når fastlegene.
Noe mer tilfreds med ledelsen av fastlønnede enn næringsdrivende fastleger
I snitt vurderer respondentene at kommunene har tilstrekkelig ledelse av de fastlønnede fastlegene (snitt
3,8), men i noe mindre grad å ha tilstrekkelig ledelse av de næringsdrivende legene (3,4) (Figur 7.29). Men
majoriteten av respondentene angir at ledelsen er tilstrekkelig i stor eller svært stor grad. Små kommuner
er i større grad tilfreds med ledelsen av de næringsdrivende fastlegene sammenlignet med større
kommuner. 4,1
3,12,6
3,5
2,32,2
1
2
3
4
5
... fastlegene er tilgjengelig for dialognår kommunen har behov for dette ... fastlegene er involvert som
rådgivere i utforming av helse- og
omsorgstjenester i kommunen ... fastlegene er involvert i
utarbeidelsen og oppfølgingen av
samarbeidsavtalene medspesialisthelsetjenestenSnitt
I hvilken grad vurderer du at... Totalt Oslo

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 166 F
IGUR 7.29: GJENNOMSNTITT FOR RESPONDENTENE SAMLET (EKS OSLO ) SVAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1= I SVÆRT LITEN GRAD ,
5= I SVÆRT STOR GRAD
Av fritekstsvar fremgår det at forståelsen av hvilken rolle kommunene har i ledelse av fastlegene kan ha
påvirket hvordan respondentene svarer. Noen bemerker at begrepet ledelse er misvisende da kommunene
ikke har arbeidsgiveransvar eller styringsrett slik det fremgår av avtaler, samt at det ikke er en definert
leder av fastlegene i kommunen. Uklarheter rundt hvilken rolle kommunene skal ha ovenfor især de
næringsdrivende legene kan derfor ha påvirket resultatet. Resultatet kan således være påvirket av at
kommunene ikke opplever at de ikke formelt har en ledende rolle overfor de næringsdrivende legene.
Noen respondenter uttrykker at privat næringsdrift vanskeliggjør styring og ledelse av legene.
7.2.5 Kommunens vurdering av samarbeidet mellom fastlegene og andre
tjenester
Respondentene vurderer at kommunen legger godt til rette for samarbeid mellom fastlegene og andre
helse -og omsorgstjenester i kommunen (snitt 3,8). De administrative lederne vurderer tilretteleggingen
som bedre enn kommuneoverlegene, og hele 75 prosent av de administrative lederne vurderer at
kommunen legger til rette for dette i stor eller svært stor grad (Figur 7.30).
F IGUR 7.30: FORDELING KOMMUNEOVERLEGE OG ADMINISTRATIVE LEDERE 3,8
3,4
1 2345
…kommunen har tilstrekkelig ledelse av de fastlønnede
fastlegene sett opp mot kommunens behov for samarbeid,
rådgivning og dekning av allmennlegeoppgaver
…kommunen har tilstrekkelig ledelse av de næringsdrivende
fastlegene sett opp mot kommunens behov for samarbeid,
rådgivning og dekning av allmennlegeoppgaver
Snitt
I hvilken grad vurderer du at... 0%
10%
20%
30%
40%
50%
1 (i svært litengrad) 2
345 ( i svært stor
grad) Vet ikke
I hvilken grad vurderer du at kommunen legger til rette for samarbeid mellom
fastlegene og andre helse- og omsorgstjenester i kommunen? Kommuneoverleger Administrative ledere

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 167 Respondentene oppgir i hovedsak at samarbeidet fungerer godt mellom fastlegene og de fleste
kommunale tjenester, men at samarbeidet er noe mindre fungerende med barnevernet og
spesialisthelsetjenesten. Det er samhandlingen mellom fastlegene og henholdsvis sykehjem,
kreftkoordinator helsesykepleier/skolehelsetjenesten og hjemmetjenesten som fungerer best ifølge
kommunenes vurdering. Samhandlingen mellom fastlegene og barnevernet og spesialisthelsetjenesten
angis å være noe mindre velfungerende (Figur 7.31). De administrative lederne er mer tilfreds med
samhandlingen enn kommuneoverlegene. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at tilnærmet 60
prosent av kommuneoverlegene også jobber som fastlege, og således vil ha fastlegens ståsted med i sin
vurdering.
Respondentene fra bydelene i Oslo kommune vurderer generelt samarbeidet mellom fastlegene og andre
tjenester som noe dårligere, sammenlignet med landet for øvrig.
F IGUR 7.31: GJENNOMSNITT FOR RESPONDENTENE SAMLET (EKS .O SLO ), SVAR PÅ EN SKALA FRA 1-5,1=HELT UENIG ,5= HELT ENIG
Av flere fritekstsvar fremgår at deres inntrykk er at samarbeidet fungerer godt. Noen av disse utdyper at
små forhold og samlokalisering med flere tjenester bidrar til godt samarbeid, andre nevner at kommunalt
ansatte leger bidrar til godt samarbeid med andre kommunale tjenester. Andre utdyper at samarbeidet
fungerer godt på individnivå, men mindre godt på systemnivå.
Flere av innspillene går på at tidspress på fastlegene preger samarbeidet. Noen utdyper at samarbeid
mellom fastlegen og andre tjenester preges av at fastlegen må prioritere kurativt arbeid på legekontoret.
Andre legger vekt på at aktiviteter som kan bidra til økt samhandling ikke er tilstrekkelig finansiert.
Noen kommuner nevner at de har fanget opp at det er utfordringer rundt samarbeidet mellom fastlegene
og Nav, samt at oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten påvirker samarbeidet med
spesialisthelsetjenesten. Noen skriver at mulighet for elektronisk meldingsutveksling med flere tjenester
ville bidratt til bedre samarbeid.
7.2.6 Kommunenes vurdering av finansieringen av fastlegeordningen
For å vurdere forhold knyttet til finansiering av fastlegeordningen, har vi sett nærmere på kommunens
vurdering av totalrammen for finansiering, fordelingsnøkkelen mellom basistilskudd og aktivitetsstyrt
finansiering, innretningen av takstsystemet samt hvilke avlønningsformer som er i bruk i kommunene. 3,3
3,5 3,7
3,7 3,83,9
3,9
3,9 4,1
4,1
4,1
4,2
1 234 5
 barnevernet
 spesialisthelsetjenesten
kommunenes tildelingskontor NAV
 intermediærenheter/KAD-plasser jordmor
kommunale tjenester innen rus og psykiatri
omsorgsboliger
helsesykepleier/skolehelsetjenesten hjemmetjenesten
kreftkoordinator sykehjem
Sett opp mot behovet for samhandling fungerer samarbeidet med følgende
tjenester godt

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 168 Flertallet mener dagens fastlegeordning er underfinansiert og at basistilskuddet bør økes
Respondentene ble bedt om å vurdere utsagnet «totalrammen for fastlegeordningen er tilstrekkelig». I
snitt svarer respondentene i snitt 2,1 og synes dermed i stor grad å være uenig i at totalrammen er
tilstrekkelig. Blant kommuneoverlegene er 74 prosent helt eller delvis uenig i at totalrammen er
tilstrekkelig, og 52 prosent av de administrative lederne angir det samme. Kommuner med kun selvstendig
næringsdrift uten 8.2-avtaler angir i signifikant mindre grad at totalrammen er tilstrekkelig sammenlignet
med kommuner med kun fastlønnsavtaler. Kommuner med rekrutteringsutfordringer vurderer også i
mindre grad at totalrammen er tilstrekkelig.
Respondentene som var uenig i at totalrammen for finansiering er tilstrekkelig, ble stilt
oppfølgingsspørsmål knyttet til hvilken komponent de opplever burde økes. Blant kommuneoverlegene
angir 39 prosent at basistilskuddet bør økes, 58 prosent at både aktivitetsbasert finansiering og
basistilskuddet bør økes, mens kun 1 prosent angir at det aktivitetsbaserte tilskuddet alene bør økes.
Svarene er sammenlignbare for de administrative lederne. Oppsummert mener et overveiende flertall at
basistilskuddet bør økes isolert sett eller sammen med takstene.
På spørsmålet om i hvilken grad fordelingsnøkkel mellom basistilskudd og aktivitetsbasert finansiering er
hensiktsmessig svarer respondentene i snitt 2,7, dette antyder at majoriteten heller mot å være uenig i
dette (Vedlegg B). Respondentene som svarte at de var helt eller delvis uenig i at fordelingsnøkkelen er
hensiktsmessig ble stilt oppfølgingsspørsmål om hvordan fordelingsnøkkelen bør endres. Et overveiende
flertall angir at basistilskuddet bør utgjøre en større andel, idet 98 prosent av kommuneoverlegene angir
dette, og 92 prosent av de administrative lederne angir det samme.
Tilnærmet 60 prosent av kommuneoverlegene svarte at dagens nivå på basistilskudd i stor eller svært stor
grad er til hinder for å rekruttere og beholde fastleger.
Mange kommuner er positive til statlig helfinansiering av fastlegeordningen
På spørsmål om det vil være hensiktsmessig å vurdere kommunal helfinansiering eller statlig
helfinansiering av fastlegeordningen er respondentene i snitt mer positive til å vurdere statlig
helfinansiering (Figur 7.32). Det er ikke signifikante forskjeller i svarene basert på kommunens størrelse
og sentralitet. Oslo er mer positiv til kommunal helfinansiering sammenlignet med landet for øvrig.
Kommunene med kun næringsdrift uten 8.2-avtaler er signifikant mer positiv til helkommunal finansiering
sammenlignet med kommunene som har 8.2-avtaler. Videre er kommunene med rekrutteringsproblemer
siste 10 år noe overraskende mer positiv til helkommunal finansiering. En mulig teori er at dette skyldes at
disse kommunene har tilpasset seg en situasjon der de forventer å benytte en del penger på sin
fastlegeordningen utover basistilskuddet.
F IGUR 7.32: GJENNOMSNITT KOMMUNEOVERLEGER , SVAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1= I SVÆRT LITEN GRAD ,5= I SVÆRT STOR
GRAD 2,7
3,7
1 2345
... det vil være hensiktsmessig å vurdere
en modell med kommunal
helfinansiering av fastlegeordningen
... det vil være hensiktsmessig å vurdere
en modell med statlig helfinansiering av fastlegeordningen
Snitt
I hvilken grad vurderer du at...

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 169 Takstsystemet bidrar i større grad til kostnadseffektivitet enn samarbeid med andre tjenester
Respondentene vurderte utsagn knyttet til dagens innretning av takstsystemet. De mente i nokså stor
grad at dagens innretning bidrar til kostnadseffektive helsetjenester, men at dette i mindre grad
understøtter fastlegenes samarbeids med spesialisthelsetjenesten, samt kommunens behov for samarbeid
med fastlegene (Figur 7.33).
F IGUR 7.33: GJENNOMSNITT FOR RESPONDENTENE SAMLET (EKS .O SLO ), SVAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1=HELT UENIG ,5= HELT
ENIG
Flertallet av kommunene har fastlønn og/eller 8.2-avtaler
Basert på svaret fra administrative ledere, finner vi at rundt 25 prosent av kommunene har kun fastleger
med ren næringsdrift uten 8.2-avtale, som innebærer at legen er arbeidsgiver og holder lokaler/utstyr
selv. 28 prosent av kommunene oppgir å ha kun selvstendig næringsdrivende leger, men at noen eller alle
fastlegene har kommunale ytelser som lokaler/utstyr og/eller personell, omtalt som 8.2-avtaler. En tredel
av kommunene svarer at de har både næringsdrift (kan inkludere 8.2-avtaler) og fastlønn og 14 prosent
av kommunene angir å ha kun fastlønn (Tabell 7.7).
Fastlønn og 8.2-avtaler er altså nokså utbredt; over 70 prosent av kommunene har avlønningsform som
indikerer at kommunen har merutgifter knyttet til fastlegeordningen i kommunen utover bevilget
basistilskudd. Fastlønn uten tillegg er noe mer utberedt enn fastlønn med tillegg av en viss andel av
egenandeler og/eller Helfo-refusjon, og 21 prosent av de administrative lederne angir at kommunene har
fastlønn med tillegg (Vedlegg B).
Bruk av fastlønn og 8.2-avtaler er særlig utbredt i de små kommunene; kun 5 prosent av de små
kommunene har kun selvstendig næringsdrift uten innslag av 8.2-avtaler. Videre er 90 prosent av
kommunene med kun fastlønnede små kommuner og ingen av dem er store kommuner. For de store
kommunene angir 36 prosent at de har ren selvstendig næringsdrift uten bruk av 8.2-avtaler. 2,3
2,3 2,5 2,8
3,4
1 23 45
... understøtter kommunens behov for samarbeid med
fastlegene
... understøtter fastlegenes samarbeid med
spesialisthelsetjenesten
... understøtter fastlegenes samarbeid med
kommunale helsetjenester
... bidrar til riktige prioriteringer i fastlegers tidsbruk
... bidrar til kostnadseffektive helsetjenester
Snitt
Dagens innretning av takstsystemet..

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 170 Kombinasjoner av avlønningsformer som er i bruk i kommunene
Kommunestørrelse i antall innbyggere Total
<5000 5000 - 19 999 ≥
20 000 Både næringsdrift og fastlønn
Kommuneoverleger (%) 27% 33% 43% 32%
Administrative ledere (%) 35% 25% 50% 33%
Kun fastlønn
Kommuneoverleger (%) 35% 3% 0% 16%
Administrative ledere (%) 29% 3% 0% 14%
Kun næringsdrift, inkl. 8.2
Ko mmuneoverleger (%) 30% 23% 11% 24%
Administrative ledere (%) 31% 31% 14% 28%
Kun ren næringsdrift
Kommuneoverleger (%) 8% 41% 46% 29%
Administrative ledere (%) 5% 42% 36% 25%
T
ABELL 7.7
7.2.7 Kommunenes vurdering av dagens rekrutteringssituasjon
For å vurdere kommunens syn på rekruttering, har vi sett på kommunens vurdering av dagens
rekrutteringssituasjon, samt hvordan denne har utviklet seg over tid. Videre har vi sett på hvilke tiltak
kommunene har iverksatt for å rekruttere og beholde leger.
Rekrutteringsutfordringene øker i omfang og sprer seg til mer sentrale strøk
Blant kommuneoverlegene angir over 40 prosent at kommunen i stor eller svært stor grad har
vanskelighet med å rekruttere kvalifiserte leger, i overkant av 20 prosent stiller seg nøytral, mens ca. 30
prosent svarer at kommunen i liten eller svært liten grad har hatt vanskelighet (Figur 7.34).
Usentrale kommuner oppgir i større grad vanskeligheter med å rekruttere kvalifiserte leger. Det gjør også
større kommuner. Videre finner vi at kommuner med kun selvstendig næringsdrift men med innslag av
8.2- avtaler i signifikant mindre grad oppgir å ha rekrutteringsutfordringer enn kommuner med en
blanding av fastlønn og selvstendig næringsdrift. Oslo kommune angir i mindre grad å ha
rekrutteringsutfordringer sammenlignet med kommunene for øvrig.
Rundt 30 prosent av kommunene svarer at de i stor til svært stor grad har hatt vanskeligheter med å
rekruttere kvalifiserte leger til kommunen det siste tiåret (Vedlegg B). Det gjelder i størst grad usentrale
kommuner. Igjen oppgir kommuner med kun selvstendig næringsdrift men med innslag av 8.2- avtaler i
mindre grad å ha hatt rekrutteringsutfordringer det siste tiåret enn kommuner med en blanding av
fastlønn og selvstendig næringsdrift, samt kommuner med kun fastlønnede legger.
Det kan synes som om kommuner med 8.2-avtaler historisk sett har hatt mindre
rekrutteringsutfordringer, og at dette muligens har vært stabiliserende, men at fastlønnsavtaler i større
grad er assosiert med rekrutteringsutfordringer og er en respons på dette.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 171 F
IGUR 7.34: FORDELING KOMMUNEOVERLEGER OG ADMINISTRATIVE LEDERE
Flere kommuner angir at det har blitt vanskeligere å rekruttere kvalifiserte leger til hjemler i kommunen de
siste 1-2 årene (snitt 3,5) (Figur 7.35,Figur 7.34). Store kommuner angir at rekruttering har blitt
vanskeligere de siste 1-2 årene i signifikant større grad enn mindre kommuner. Vi finner ingen
sammenheng med sentralitet.
Usentrale kommuner angir altså større rekrutteringsutfordringer enn mer sentrale kommuner, samt at de i
større grad har hatt utfordringer over lengre tid. Det er imidlertid en utvikling mot at mer sentrale
kommuner også opplever rekrutteringsutfordringer idet 60 prosent av de administrative lederne i de mest
sentrale kommunene (Sentralitet 1-2, ekskludert Oslo) angir at dette har blitt vanskeligere i stor grad
(Figur 7.35).
En kobling av svarene i vår undersøkelse mot legeforeningens undersøkelse blant kommunene om
rekrutteringsproblemer viser at det er sterk korrelasjon mellom de som oppgir å ha
rekrutteringsproblemer i VGs undersøkelse fra 2018, legeforeningens undersøkelse fra 2019 og de som
oppgir å ha fått økte problemer de siste 1-2 årene i vår undersøkelse.
F IGUR 7.35: GJENNOMSNITT FOR RESPONDENTENE SAMLET (EKS .O SLO ) BRUTT NED PÅ SENTRALITETSINDEKSEN TIL SSB 0%
5%
10%
15%
20%
25%
1 (i svært
liten grad) 2
345 (i svært
stor grad) Vet ikke
I hvilken grad har kommunen vanskeligheter med å rekruttere
kvalifiserte leger til hjemler i kommunen? Kommuneoverleger Administrativ leder
3,1
1,3 3,1
3,2
2,8
1,62,6
3,1
3,5
3,7
3,6
3,2
1
2
3
4
5
Samlet populasjon 1-23-45-6Snitt
Sentralitetsgrad
Rekruttering av kvalifiserte leger til hjemler i kommunen I hvilken grad har kommunen vanskeligheter med å rekruttere kvalifiserte leger til hjemler i
kommunen? I hvilken grad har kommunen hatt vanskeligheter med å rekruttere kvalifiserte leger til hjemler det
siste tiåret? I hvilken grad har det blitt vanskeligere å rekruttere kvalifiserte leger til hjemler i løpet av de siste 1-
2 årene?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 172 Noen kommuner har hjemler som er vanskelige å få besatt
Basert på fastlegehjemmelen som sist ble besatt i kommunen synes det som majoriteten av kommunene
relativt raskt fikk besatt denne, idet over 70 prosent av administrative ledere svarer at hjemmelen var
utlyst 6 måneder eller mindre, og 66 prosent svarer den ble besatt etter én utlysning. Dog angir 18
prosent at det tok mer enn 6 måneder, noe som således kan tyde på at de har hatt vansker med å besette
denne. Usentrale kommuner oppgir i signifikant større grad at det tok lang tid før stillingen ble besatt.
Kommuner med kun selvstendig næringsdrift uten 8.2-avtaler svarer også i større grad dette
sammenlignet med kommuner med selvstendig næringsdrift med innslag av 8.2-avtaler (Vedlegg B).
Kommunene ble også spurt om å oppgi lengste tid siden utlysning for hjemlene som for tiden lyses ut.
Over 20 prosent av de administrative lederne svarer at hjemmelen har vært utlyst i mer enn 6 måneder og
over 30 prosent at hjemmelen har vært utlyst tre ganger eller mer (Vedlegg B).
Avlønningsformen til sist besatte stilling var ren næringsdrift i ca. 35 prosent av tilfellene, næringsdrift
med kommunale ytelser i ca. 30 prosent, fastlønn ca. 30 prosent, hvorav ca. 10 prosent fastlønn med
tillegg. At kun 35 prosent av de sist besatte hjemlene i kommunene er næringsdrift der legen holder
personell, utstyr og kontor selv understøtter at ordninger der kommunen må benytte frie midler er relativt
utbredt.
Lønnet møtedeltagelse, subsidiering av legekontor og fastlønn som tiltak for rekruttering og stabilitet
Basert på svarene fra de administrative lederne finner vi at de vanligste tiltakene for å rekruttere og
beholde fastleger er å legge til rette for kortere listelengde (58 prosent), etterfulgt av lønnet deltagelse i
kommunale møter (46 prosent). Ulike former for subsidiering er også utbredt, herunder subsidiering av
kontorlokaler (46 prosent), subsidiering av utstyr (41 prosent) og subsidiering av lønn til medarbeidere
(37 prosent). Subsidiering av vikarbruk er også forholdvis utbredt (27 prosent) (Figur 7.36). Omfanget av
subsidiering er i tråd med andelen administrative ledere som angir at kommunen har en eller annen form
for 8.2-avtale, og er således med på å utdype hva det er vanligst at inngår i en slik avtale. Av de
administrative lederne angir dessuten 36 prosent at kommunen benytter fastlønn.
Av andre tiltak som er forholdsvis hyppig forekommende er reduksjon i antall vakter/fritak fra legevakt,
reduksjon i mengde/fritak fra allmennlegeoppgaver, støtte eller bistand til å finne bolig, ekstra lønn eller
goder ved pliktig legevaktstjenester. Frekvensen i bruk av tiltak oppgis gjennomgående å være høyere for
de administrative lederne, men de samme tiltakene angis å være vanligst av kommuneoverlegene (Figur
7.36).

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 173 F
IGUR 7.36: SVAR FRA KOMMUNEOVERLEGER OG ADMINISTRATIVE LEDERER (EKS OSLO )F IGUREN VISER ET UTDRAG AV DE VANLIGSTE
TILTAKENE , FOR FULLSTENDIG LISTE SE VEDLEGG B
Rundt en tredjedel av kommunene ga ytterligere innspill til rekruttering av fastleger til kommunen i
fritekstsvar . De fleste av disse innspillene gikk på at kommunen opplever at rekrutteringssituasjonen er
krevende. Noen utdyper at de dekker opp ledige hjemler de ikke får tilsatt ved å benytte vikarer. Videre er
det flere kommuner som understreker at kommunen har vært nødt til å tilby mer ettertraktede avtaler slik
som fastlønn, ALIS-liknende ordninger eller 8.2-avtaler for å få tilsatt fastleger i egen hjemmel, og at de
merker etterspørselen etter slike avtaler fra søkerne. Noen utdyper at det er søkernes marked per nå, og
at legene har mulighet til å fremforhandle gunstige avtaler slik rekrutteringssituasjonen er. Noen
kommuner utdyper at de ikke har økonomisk mulighet til å tilby svært lukrative avtaler, men at de har
forsøkt tiltak som korte listelengder eller god veiledning.
Noen av innspillene går på at kommunen opplever å ha god rekruttering. Noen utdyper at veldrevne
legekontorer med godt rykte bidrar til dette. Noen kommuner opplever at de klarer å tilsette kvalifiserte
leger i sine ledige hjemler, men at de har merket en tendens til at antall kvalifiserte søkere har gått ned.
Noen understreker også at de har vært nødt til å senke kravene for å få tilsatt leger.
Noen kommuner nevner dessuten at de opplever vanskeligheter med å rekruttere vikarer når dette er
påkrevd. Noen understreker at krav om at leger må ha gjennomført LIS1-tjeneste har gjort dette mer
krevende. Noen nevner også at de opplever systemet med å få LIS1 til kommunen som uforutsigbart, da
legene har mulighet til å trekke seg dersom et annet tilbud dukker opp. Andre understreker at svarene de
har gitt er basert på at fastlegesituasjonen i kommunen har vært stabil, med leger som har vært ansatt i
mange år, men at de ikke kan utelukke at de kunne hatt rekrutteringsutfordringer dersom de nå skulle ha
ansatt nye leger. 0%
10% 20%30%40%50% 60%70%
Mulighet for å kutte listelengde
Lønnet deltagelse i kommunale møter Subsidiering av kontorlokaler
Støtte til, eller lønnet fravær ved kurs
Subsidiering av utstyr
Subsidiering av lønn til medarbeidere ved legekontoret Fastlønn
Subsidiering av vikarbruk
Reduksjon i antall, eller fritak fra vakter på legevakt Støtte til eller bistand til å finne bolig
Ekstra lønn eller andre goder ved pliktig legevaktstjeneste
Reduksjon i, eller fritak fra allmennlegeoppgaver
Fastlønn, samt at legen beholder en andel av egenandel og/eller refusjon
Tilskudd ved oppstart i nulliste
Hvilke tiltak bruker kommunen for å rekrutter og/eller beholde fastleger? Kommuneoverleger Administrativ leder

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 174
 7.3
Spørreundersøkelse til LIS1/legestudenter

For å få kunnskap om hva studenter og nyutdannede leger tenker er attraktive og mindre attraktive
faktorer med fastlegeyrket, samt hva som er de viktigste barrierene mot å velge fastlegeyrket, har vi
gjennomført en spørreundersøkelse blant utvalgte LIS1/legestudenter. I forkant av spørreundersøkelsen
gjennomførte vi tre fokusgrupper, to blant LIS1-leger og én blant medisinstudenter på siste studieåret.
Resultatene fra fokusgruppene ga viktig kunnskap, og ga også et grunnlag for utformingen av
spørreundersøkelsen. Videre i dette delkapitlet rapporterer vi funn fra fokusgruppene og fra
spørreundersøkelsen.

7.3.1 Hovedfunn

Resultatene fra fokusintervjuene og spørreundersøkelsen blant LS1-leger og medisinstudenter viser at
interessen for allmennmedisin er stor. På tross av dette er det kun 9 prosent i vårt utvalg som svarer at de
mest sannsynlig kommer til å jobbe som fastlege. Det er imidlertid 34 prosent som angir at fastlegeyrket
er noe de vurderer, men at det er forhold ved fastlegeyrket som gjør at de er usikre. Dersom det ikke
gjøres tiltak som utbedrer forholdene LIS1-legene og studentene anser som barrierer, tyder resultatene
fra våre undersøkelser på at rekrutteringen ikke vil dekke behovet for nye fastleger.
Vi finner at medisinstudenter og LS1-leger først og fremst oppfatter forhold knyttet til det pasientnære
arbeidet som attraktivt; De liker kontinuiteten i lege- pasientforholdet og variasjonen i problemstillinger
som følger med fastlegeyrket. Legestudenter og LS1-leger viser også interesse for å jobbe legevakt. Ved å
forvalte yngre interesse for legevaktmedisin på en god måte, viser dette at det det kan være gode utsikter
for en god legevaktdekning fremover.
Videre fremgår det at autonomien knyttet til fastlegeyrket er attraktivt, samt muligheten fastlegeyrket gir
for hovedsakelig å jobbe dagarbeid fremfor å jobbe turnus. Fokusgruppeintervjuer understøtter at det
især er muligheten for dagarbeid som appellerer til en del yngre leger, da dette gir mulighet for å
prioritere fritid og familie. Dette synes å være et viktig fortrinn sammenlignet med andre spesialiteter. Det
pekes imidlertid på at dette fortrinnet er i ferd med å viskes ut ved at man i økende grad også jobber
utenfor ordinær arbeidstid som fastlege. For fremtidig rekruttering vil det antagelig være viktig å ivareta
dette fortrinnet, for ikke å miste yngre leger til andre spesialiteter. Det er også en stor grad av enighet om
at lønnsforholdene er gode, eller i det minste akseptable. Av spørreundersøkelsen fremgår det at LIS1-
leger og medisinstudenter anser følgende som barrierer for å velge fastlegeyrket: Høy arbeidsmengde, og en arbeidshverdag som i for stor grad preges av administrativt arbeid
relativt til pasientnært arbeid. Sitater knyttet til rekruttering av fastleger til kommunen
 «Å få kvalifiserte, eksterne søkere er vanskelig.»
«Fastlegehjemlene er besatt av vikarer. Legene som er rekruttert ønsker ikke å forplikte seg fast.»
«Vi opplever søkere til hjemlene som lyses ut. Vi har som regel få søkere og ingen spesialister. Vi har
valgt å inngå avtale med den som er best kvalifisert og hjelper til med å dekke kurs og legge til rette for
spesialisering.»
«Påfallende forverret rekrutteringssituasjon siste 2 år for privat praksis, men stor etterspørsel etter
fastlønnsstillinger.»
«Enkelt å rekruttere i vår kommune.»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 175 Et stort faglig ansvar helt fra man starter som fastlege, uten at forholdene ligger til rette for raskt
� f�le seg kapabel til � p�ta seg dette ansvaret. Herunder tilrettelegging av spesialisering4
mulighetene for faglig utvikling og mulighetene for veiledning, sparring og r�df�ring. �konomisk usikkerhet, herunder bekymringer knyttet til h�ye investeringskostnader,
inntjeningsgrunnlag ved selvstendig n�ringsdrift samt sosiale ordninger og rettigheter6 Manglende fleksibilitet til teste fastlegeyrket uten � binde seg i for stor grad6
Vi finner ogs� at oppfattelse av fastlegeyrket preges av omtale i medier og blant kollegaer. Negativ omtalm
kan s�ledes bidra til en slags �selvoppfyllende profeti� hva ang�r rekruttering.
Oppsummert fremg�r det av b�de sp�rreunders�kelse og fokusgruppeintervjuene at LIS1-leger og
studenter har behov for st�rre trygghet enn det de oppfatter at de kan f� som fastlege i dag. Dette gjelder
s�rlig i etableringsfasen, der det b�de ettersp�rres �konomisk og faglig trygghet. I tillegg �nsker
studenter og unge leger fleksibilitet til � kunne skifte spesialitet, bytte arbeidsmilj� eller flytte til et annet
sted. Normal arbeidstid og tid til fritid og familie fremst�r ogs� som viktig for de som skal velge spesialitet.
I tr�d med at respondentene anser forhold knyttet til det pasientn�re arbeidet som mest attraktivt med
fastlegeyrket, �nsker de generelt mindre administrativt arbeid knyttet til b�de drift og pasientrettet
arbeid6
Av unders�kelsen fremg�r det at et f�tall �nsker seg selvstendig n�ringsdrift under spesialisering i
allmennmedisin, men at en stor andel vurderer selvstendig n�ringsdrift p� sikt. Dette underst�tter
hypotesen om at det er usikkerhetsmomenter ved selvstendig n�ringsdrift som er mindre attraktivt i ev
etableringsfase, men at det ogs� er elementer ved selvstendig n�ringsdrift som appellerer til yngre leger.
Videre fremg�r det av b�de fokusgruppeintervjuer og fritekstsvarene fra sp�rreunders�kelsen at de har
lite kjennskap om hva det inneb�rer � arbeide som selvstendig n�ringsdrivende. Dette kan ha p�virket
svarene og vurderingene om n�ringsmodellen6
Basert p� hva respondentene angir vil bidra til � �ke attraktiviteten til fastlegeyrket synes det is�r viktig �
gi den n�dvendige faglige og �konomiske tryggheten i etableringsfasen, og samtidig opprettholdm
fortrinnene som gj�r fastlegeyrket attraktivt sammenlignet med andre spesialiteter6

7.3.2 Funn fra spørreundersøkelsen til LIS1-leger/legestudenter

Over presenterte vi hovedfunnene fra spørreundersøkelsen og vurderinger knyttet til dette. Vi vil nå gå
nærmere inn på de funnene som ligger til grunn for dette. Dette gjør vi gjennom å belyse følgende
delspørsmål:
1.Hva er utsiktene til rekruttering til fastlegeyrket blant medisinstudenter og LIS1-leger?
2. Hva opplever medisinstudenter og LIS1 leger som attraktive faktorer ved fastlegeyrket og barrierer
mot å velge fastlegeyrket?
3. Hvilken driftsform foretrekker medisinstudenter og LIS1 leger dersom de skal jobbe som fastlege?
4. Hva skal til for å gjøre fastlegeyrket med attraktivt for medisinstudenter og LIS1 leger?

7.3.3 Hva er utsiktene til rekruttering til fastlegeyrket blant
medisinstudenter og LIS1-leger?

Av spørreundersøkelsen finner vi at respondentene har interesse for fagfeltet, idet 74 prosent av
respondentene sier seg helt eller delvis enig i dette (Figur 7.37). Selv om kun 9 prosent angir at de mest
sannsynlig kommer til å jobbe som fastlege, svarer hele 34 prosent at fastlege er ett av arbeidsområdene
de vurderer, men at noen forhold gjør at de er usikre.
Kvinner angir signifikant høyere interesse for fastlegeyrket, samt at de vurderer det som mer sannsynlig
at de velger fastlegeyrket.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 176 F
IGUR 7.37: INTERESSE FOR FAGFELTET FASTLEGE , OG VURDERINGEN AV SANNSYNLIGHETEN FOR Å JOBBE SOM FASTLEGE
7.3.4 Hva opplever medisinstudenter og LIS1 leger som attraktive
faktorer ved fastlegeyrket og barrierer mot å velge fastlegeyrket?
For å svare på hva studenter og LIS1-leger anser som attraktive og mindre attraktive faktorer ved
fastlegeyrket ble respondentene i spørreundersøkelsen bedt om å vurdere ulike faktorer ved
fastlegeyrket. For samtlige faktorer ble svarene angitt på en skala fra 1-5, hvor 1=helt uenig og 5=helt
enig. Respondentene kunne også svare «vet ikke», og vil da ikke inngå i beregningen av gjennomsnitt.
Følgende figur oppsummerer de mest attraktive faktorene ved fastlegeyrket slik LIS1 og medisinstudenter
i vår undersøkelse oppfatter det.
Følgende figur oppsummerer de mest attraktive faktorene ved fastlegeyrket slik LIS1 og medisinstudenter
i vår undersøkelse oppfatter det. 0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
Jeg tror mest
sannsynlig jeg
kommer til å jobbe
som fastlege Fastlege er ett av
arbeidsområdene jeg vurderer som
sannsynlig, men
noen forhold gjør at
jeg er usikker Fastlege er ett av
arbeidsområdene
jeg vurderer, men
jeg tror det er mer sannsynlig at jeg
velger et annet
arbeidsområde Jeg tror ikke jeg
kommer til å jobbe som fastlege Vet ikke
Hvordan vurderer du sannsynligehten for at
du vil jobbe som fastlege i fremtiden? Samlet populasjon Medisinstudent LIS1-lege 0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40% Jeg har interessse for
fagfeltet Samlet populasjon

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 177 F
IGUR 7.38: ALLE RESPONDENTER , GJENNOMSNITT AV SVAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1=HELT UENIG ,5= HELT ENIG
Faktorer knyttet til det pasientnære arbeidet oppleves som attraktivt
Av respondentene angir 80 prosent at de er helt eller delvis enig i at de liker kontinuiteten i lege pasient-
forholdet, og 75 prosent at de er helt eller delvis enig i at de liker variasjonen i problemstillinger og
arbeidsoppgaver (Vedlegg C). Respondentene har videre interesse for legevaktsarbeid, og 74 prosent er
helt eller delvis enig i at de har interesse for dette, hvorav 42 prosent er helt enig. Hva angår andre
allmennlegeoppgaver, er respondentene mer delt hva angår interessen for andre kommunale oppgaver
som sykehjem, helsestasjon osv. (Vedlegg C). Interessen for legevaktsarbeid henger sammen med
interessen for akuttmedisin som også fremkommer av undersøkelsen.
Liker autonomien og at det hovedsakelig er dagarbeid
Majoriteten av respondentene liker autonomien knyttet til fastlegeyrket og 68 prosent av respondentene
sier seg helt eller delvis enig i dette (Figur 7.38). Videre er 74 prosent av respondentene helt eller delvis
enig i at de liker at det hovedsakelig er dagarbeid (Figur 7.38). Fokusgruppeintervjuene viste at det for
mange er muligheten til å kombinere legeyrket med familieliv og fritid som dagarbeid representerer som
bidrar til å gjøre fastlegeyrket attraktivt. Flere av deltagerne fryktet imidlertid at den økte
arbeidsbelastningen var i ferd med å undergrave denne fordelen med fastlegeyrket.
Barrierer mot å velge fastlegeyrket
De minst attraktive faktorene ved fastlegeyrket er oppsummert under. 4,9
4,2
4,1
4,0
4,0
4
3,9
1
2345
Jeg opplever at fastlegeyrket er samfunnsmessig viktig
Jeg liker kontinuiteten i lege-pasient-forholdet i dagens allmennmedisin
Jeg liker at det ikke er turnus/hovedsakelig er dagarbeid
Jeg liker variasjonen i problemstillinger og arbeidsoppgaver i dagens allmennpraksis
Jeg har interesse for legevaktsarbeid
Jeg har interesse for fagfeltet
Jeg liker at det er høy grad av autonomi Snitt
Attraktive faktorer ved fastlegeyrket

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 178 F
IGUR 7.39: ALLE RESPONDENTER , GJENNOMSNITT AV SVAR ANGITT PÅ EN SKALA FRA 1-5,1=HELT UENIG ,5= HELT ENIG
Administrativt arbeid og selvstendig næringsdrift oppfattes av mange som en barriere
Administrativt arbeid knyttet til drift av legekontor, fremstår som en vesentlig barriere for at LIS1-leger
og medisinstudenter skal velge fastlegeyrket idet 84 prosent av respondentene er helt eller delvis uenig i
at de har interesse for administrativt arbeid, hvorav 64 prosent er helt uenig. Av respondentene er 61
prosent helt eller delvis uenig i at de har interesse for selvstendig næringsdrift (Vedlegg C). Som vi skal se
senere i undersøkelsen, kan den manglende interessen for selvstendig næringsdrift påvirkes av
usikkerheten som dette representerer, især i en etableringsfase. Av fokusgruppeintervjuene og fremgikk
det dessuten at studentene og LIS1 legene har manglende kjennskap til hva det innebærer å være
selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsmengden oppleves som høy med lite tid til pasientnært arbeid
Av respondentene er 55 prosent helt eller delvis uenig i at arbeidsmengden er håndterbar (Vedlegg C).
Medisinstudentene angir i større grad enn LIS1-legene at de er uenig i at arbeidsmengden er håndterbar,
idet 67 prosent av medisinstudentene sier seg helt eller delvis uenig i dette, sammenlignet med 51
prosent av medisinstudentene (Figur 7.39).
Majoriteten av respondentene er også uenig i at det er nok tid til pasientnært arbeid, og 60 prosent angir
at de er helt eller delvis uenig i at det er nok tid til pasientnært arbeid i dagens allmennpraksis. Igjen angir
medisinstudentene lavere scorer enn LIS1-leger (Vedlegg C). Differanser mellom LIS1-leger og
medisinstudenter sin oppfattelse har antagelig sammenheng med at medisinstudentene sin vurdering i
større grad er basert på inntrykket de får gjennom medier, bekjente og omtale på studiet, mens LIS1-
legene sitt inntrykk i større grad er basert på egne erfaringer, og således er mer nyansert.
Lønnsforholdene oppfattes som akseptable- mindre tilfredshet med sosiale ordninger og rettighetene
Av respondentene er 50 prosent helt eller delvis enig i at de opplever lønnsforholdene som gode, mens 27
prosent stiller seg nøytral til dette (ekskludert respondentene som svarte «vet ikke») (Vedlegg C).
Respondentene er imidlertid mer negative til fastlegenes sosiale ordninger og rettigheter. Av
respondentene angir 73 prosent at de er helt eller delvis uenig i at de opplever at fastlegeyrket har gode
sosiale ordninger og rettigheter (ekskludert respondentene som svarte «vet ikke»).
Fokusgruppeintervjuene og fritekstsvar understøtter at yngre leger opplever dagens sosiale ordninger og
rettigheter knyttet til næringsdrift som en barriere, men at de opplever å mangle kunnskap rundt hva det
innebærer å være selvstendig næringsdrivende. Svarene rundt sosiale ordninger og rettigheter kan
således være påvirket av manglende kunnskap om næringsdriftsmodellen. Uavhengig av om svaret
påvirkes av kjennskap til hvordan sosiale ordninger og rettigheter kan sikres som selvstendig 1,6
1,9 2,2
2,2
2,4
2,4
1
2345
Jeg har interesse for administrative oppgaver knyttet til drift av legekontor
Jeg opplever at det er gode sosiale ordninger og rettigheter
Jeg opplever at det er nok tid til pasientnært arbeid i dagens allmennpraksis
Jeg har interesse for selvstendig næringsdrift
Jeg opplever at arbeidsmengden er håndterbar
Jeg opplever at spesialiseringen i allmennmedisin er godt tilrettelagt Snitt
Barrierer mot å velge fastlegeyrket

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 179 næringsdrivende, er det sannsynlig at inntrykket blant studenter og LIS1-legene har av dette, er en
vesentlig barriere.
Flere av respondentene er uenig i at spesialiseringen er godt tilrettelagt
En annen barriere mot å velge fastlegeyrket kan synes å være opplevelsen av manglende tilrettelegging av
spesialiseringen i allmennmedisin. En betydelig andel av respondentene har svart «vet ikke» hva angår
hvorvidt spesialiseringen er godt tilrettelagt, men dersom vi ekskluderer respondentene som svarte «vet
ikke» angir 55 prosent av respondentene at de er helt eller delvis uenig i at spesialiseringen i
allmennmedisin er godt tilrettelagt, og 29 prosent stiller seg nøytral til dette (Vedlegg C). Respondentene
er noe mer delt rundt opplevelsen av veiledningen som uerfaren fastlege/under spesialisering (Vedlegg C).
Av fokusgruppeintervjuer fremkom det at noen oppfatter at spesialiseringen i allmennmedisin især skiller
seg fra andre spesialiteter, ved at man sitter med ansvaret fra dag én, og at man har mindre mulighet for
kontinuerlig konferering med en mer erfaren lege. Det oppleves som skremmende å skulle stå alene
dersom man gjør feil. Dette understøttes også ved at en betydelig andel av respondentene er uenig i at
ansvaret er håndterbart (Vedlegg C)
Fastlegeyrket oppleves som samfunnsmessig viktig
Respondentene er nokså enstemmige hva angår fastlegeyrkets betydning for samfunnet, idet 96 prosent
er helt eller delvis enig i at fastlegeyrket er samfunnsmessig viktig, hvorav 83 prosent angir at de er helt
enig (Figur 7.40). Respondentene er noe mer delt hva angår vurderingen av fastlegeyrkets status, idet 32
prosent angir at de er uenig, 40 prosent stilte seg nøytral, mens 28 prosent angir at de er helt eller delvis
enig (Vedlegg C). Av fokusgruppeintervjuene fremgikk det at statusen til fastlegeyrket muligens påvirkes
av at allmennmedisin får lite fokus de initiale år på medisinstudiet.
F IGUR 7.40: ALLE RESPONDENTER
Inntrykket av fastlegeyrket påvirkes av omtale i medier og blant kollegaer
Av medisinstudentene er 60 prosent helt eller delvis enig i at deres inntrykk av fastlegeyrket påvirkes av
omtale i medier og blant kollegaer (Figur 7.41), 44 prosent av LIS1-legene svarer det samme. Det kan
således synes som at negativ omtale i medier bidrar til å gjøre fastlegeyrket mindre attraktivt blant unge
leger, især blant medisinstudenter. Dette understøttes også av fokusgruppeintervjuene hvor flere
forteller at de har blitt frarådet å velge fastlegeyrket gitt nåværende situasjon, og at negativ belysning i
media er med å påvirke yngre legers oppfatning. 0%
20%
40%
60%
80%
100%
1 (heltuenig) 2
3 45 (helt enig) Vet ikke
Jeg opplever at fastlegeyrket er samfunnsmessig viktig

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 180 F
IGUR 7.41: MEDISINSTUDENTER
7.3.5 Hvilken driftsform foretrekker medisinstudenter og LIS1 leger
dersom de skal jobbe som fastlege?
Driftsform fremstår som en vesentlig faktor som påvirker fastlegeyrket. Fokusgruppene og øvrige
intervjuer antydet at ønsket driftsform kan variere basert på hvilken livssituasjon man er i, hvor ønsket om
økonomisk sikkerhet er større i en etableringsfase. LIS1/studenter ble derfor spurt om hvilken driftsform
de ville foretrukket mens de gjennomfører spesialistutdannelsen, samt hvilken driftsform de vil foretrekke
etter gjennomført spesialistutdannelse.
En betydelig andel av respondentene ville foretrukket fastlønn dersom de skulle jobbet som fastlege under
spesialiseringen, mens selvstendig næringsdrift og fastlønn stiller likt hva angår foretrukket driftsform
etter fullført spesialisering i allmennmedisin. Dette understøtter en hypotese om at økonomisk sikkerhet er
viktigere i en inneledende etableringsfase, men at det også er elementer med selvstendig næringsdrift
som appellerer til en del nyutdannede leger. Av respondentene angir 82 prosent at de ville foretrukket
fastlønn mens de gjennomfører spesialistutdannelsen i allmennmedisin, mens 10 prosent ville foretrukket
selvstendig næringsdrift. Fordelingen er lik hva angår LIS1-leger og medisinstudenter (Figur 7.42).
På spørsmålet om hvilken driftsform de ville foretrukket etter at de hadde fullført spesialiseringen i
allmennmedisin er fordelingen annerledes, 37 prosent ville foretrukket selvstendig næringsdrift, 37
prosent ville foretrukket fastlønn mens 26 prosent har svart «vet ikke». En signifikant høyere andel av
medisinstudentene ville foretrukket selvstendig næringsdrift etter fullført spesialisering, og 45 prosent
angir dette, sammenlignet med 34 prosent av LIS1-legene. For fastlønn er fordelingen lik, så det er
gruppen som angir «vet ikke» som er større hos LIS1-legene (Figur 7.42).
Videre finner vi at en signifikant større andel menn ville foretrukket selvstendig næringsdrift etter
spesialisering, mens vi finner ingen sammenheng mellom kjønn og foretrukket driftsform under
spesialisering. 0%
10%
20%
30%
40%
50%
1 (heltuenig) 2
345 (helt
enig) Vet ikke
Mitt inntrykk av fastlegeyrket påvirkes av omtale
i medier og blant kollegaer

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 181 F
IGUR 7.42
7.3.6 Hva skal til for å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt for
medisinstudenter og LIS1 leger?
Respondentene ble bedt om å gradere viktigheten av ulike faktorer som kan gjøre fastlegeyrket mer
attraktivt. For samtlige faktorer ble svarene angitt på en skala fra 1-5, hvor 1=i svært liten grad og 5=i
svært stor grad. Svarene er oppsummert i følgende figur. Respondenter som har svart «vet ikke» inngår
ikke beregningen av gjennomsnitt.
F IGUR 7.43 0%
10%
20%
30%
40%
50%
Selvstendig
næringsdrivende Fastlønn
Vet ikke
Dersom du skal jobbe som fastlege og har fullført
spesialistutdannelsen i allmennmedisin, hvilken driftsform vil du foretrekke? Samlet populasjon
Medisinstudent
LIS1-lege
4,7
4,6
4,6
4,5
4,5
4,4
4,4
4,3
4,3
4,3
4,2
4,2
1
2345
Lavere investeringer knyttet til å kjøpe en praksis Forbedre sosiale ordninger og rettigheter
Redusere mengden papirarbeid knyttet til klinisk arbeid
Redusere mengden administrative oppgaver knyttet til drift av legekontor
Gjøre spesialiseringen i allmennmedisin bedre tilrettelagt
Sikrere inntjeningsgrunnlag ved selvstendig næringsdrift
Flere faslønnstillinger
Øke muligheten for å holde seg faglig oppdatert
Øke mengden oppfølging og veiledning når man er uerfaren fastlege/under spesialisering
Øke muligheten for faglig sparring/rådføring
Redusere arbeidsmengde
Gjøre fastlegeyrket mer kompatibelt med fritid og/eller familie Snitt
I hvilken grad følgende faktorer kunne bidratt til å gjøre fastlegeyrket mer
attraktivt for respondenten

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 182 Økonomiske forhold og økonomisk sikkerhet synes å være viktige faktorer for å øke attraktiviteten til
fastlegeyrket
Av faktorene som i størst grad pekes på som bidragsytere til å øke attraktiviteten til fastlegeyrket, er flere
knyttet til økonomiske forhold og økonomisk sikkerhet, herunder lavere investeringskostnader, bedre
sosiale ordninger og rettigheter, og sikrere inntjeningsgrunnlag ved selvstendig næringsdrift (Figur 7.43).
Av respondentene angir 89 prosent av respondentene at lavere investeringskostnader knyttet til å kjøpe
en praksis i stor eller svært stor grad kunne bidratt til å øke attraktiviteten til fastlegeyrket, hvorav 72
prosent i svær stor grad (Vedlegg C). I tråd med at respondentene opplever at fastlegeyrket er forbundet
med dårlige sosiale ordninger og rettigheter, er forbedring av sosiale ordninger og rettigheter en annen
faktor mange er opptatt av, og 84 prosent av respondentene angir at dette kunne bidratt til å øke
attraktiviteten i stor eller svært stor grad (Vedlegg C).
Sikrere inntjeningsgrunnlag ved selvstendig næringsdrift og flere fastlønnstillinger er også faktorer en stor
andel av respondentene anser som viktig for å øke attraktiviteten. Bedre lønnsforhold angis også av
mange som en faktor som vil øke attraktiviteten.
Fritekstsvarene nyanserer hvorfor flere av respondentene ikke ønsker selvstendig næringsdrift, især i en
etableringsfase. Yngre leger har betenkeligheter knyttet til den økonomiske usikkerheten det er å
investere i en hjemmel, samt å ha tilstrekkelig inntjening til å dekke utgifter. Som selvstendig
næringsdrivende må man selv sette av penger til forsikring og pensjon for å sikre sosiale ordninger og
rettigheter. Dette ser ut til å bidra til at selvstendig næringsdrift oppfattes som økonomisk usikkert. Det
fremgår også av undersøkelsen at flere opplever at det vil være gunstig å gjøre det mindre forpliktende å
teste ut fastlegeyrket. Risikoen som følger med å investere i en hjemmel, og usikkerhetene rundt å få solgt
i dagens marked kan forsterke opplevelsen av å binde seg til en spesialisering før man har hatt mulighet til
å undersøke om det er et yrke man er sikker på at man vil satse på.
Reduksjon av administrative oppgaver angis å kunne øke attraktiviteten til fastlegeyrket
I tråd med at en stor andel av respondentene viser at de ikke har interesse for administrative oppgaver
knyttet til drift av legekontor, svarer 86 prosent at det å redusere mengden administrative oppgaver
knyttet til drift av legekontor vil bidra til å øke attraktiviteten til fastlegeyrket. Videre angir 88 prosent at
det å redusere mengden papirarbeid knyttet til klinisk arbeid vil bidra til å øke attraktiviteten til
fastlegeyrket, hvorav 70 prosent angir at dette kunne bidratt i svært stor grad.
Manglende interesse for administrative oppgaver knyttet til drift av legekontor er også med på å nyansere
hva respondentene opplever som mindre attraktivt ved selvstendig næringsdrift. Dette er videre med på å
forklare hvorfor flere respondenter opplever at dagens fastlegeyrke er forbundet med for lite tid til
pasientnært arbeid.
Mange opplever at å redusere arbeidsmengden vil bidra til å øke attraktiviteten til fastlegeyrket
Av respondentene angir 79 prosent at det å redusere arbeidsmengden tilknyttet fastlegeyrket vil bidra til
å øke attraktiviteten til fastlegeyrket i stor eller svært stor grad (Vedlegg C). Dette understøttes av at det
å gjøre fastlegeyrket mer kompatibelt med fritid/familie i tilsvarende grad angis å være viktig for å øke
attraktiviteten til fastlegeyrket. Dette er også i tråd med at flere av respondentene angir at de opplever at
fastlegenes arbeidsbelastning ikke er håndterbar. Gitt fokuset som har vært rundt den økende
arbeidsbelastningen i fastlegeyrket, er det interessant å se at det å redusere arbeidsmengden ikke slår ut
som den viktigste faktoren hva angår å øke attraktiviteten til fastlegeyrket.
Flere faglige forhold synes å være viktige for å øke attraktiviteten til fastlegeyrket
I tråd med at flere respondenter er av den oppfattelsen at spesialiseringen i allmennmedisin ikke er godt
tilrettelagt, angir 88 prosent av respondentene at det å gjøre spesialiseringen i allmennmedisin bedre
tilrettelagt vil øke attraktiviteten til fastlegeyrket for dem (Vedlegg C).

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 183 Videre er det å øke muligheten for å holde seg faglig oppdatert, øke mengden oppfølging og veiledning,
samt muligheten for faglig sparring og rådføring, faktorer som oppgis å være viktig for å øke
attraktiviteten til fastlegeyrket (Figur 7.43). Dessuten angir flere av respondentene at de ser det som
viktig at man forbedrer mulighetene for et sosialt arbeidsmiljø (Vedlegg C).
Frisvar understøtter funn fra spørreundersøkelsen
I et frivillig fritekstfelt fikk respondentene mulighet til å komme med andre innspill til hva som skal til for å
øke attraktiviteten til fastlegeyrket. Innspillene understøtter de øvrige funnene fra spørreundersøkelsen,
især forhold knyttet til økonomisk sikkerhet. Flere kommer med innspill knyttet til investeringskostnader
ved å kjøpe en hjemmel. Respondentene som kommer med disse innspillene opplever det å kjøpe en
hjemmel som en vesentlig barriere, noen utdyper at de ikke vet hva som ligger til grunn for prisen, at det
gjør det å teste fastlegeyrket veldig forpliktende, samt at det er oppleves å være en vesentlig kostnad i en
etableringsfase.
Det å redusere den økonomiske usikkerheten fremmes av flere som et bidrag til å øke attraktiviteten til
fastlegeyrket, og mange er opptatt av at det å forbedre de sosiale ordningene og rettighetene vil være
særs viktig for å øke attraktiviteten. Videre er flere opptatt av at flere fastlønnstillinger, eventuelt en
ALIS-liknende ordning ville bidratt til å øke attraktiviteten til fastlegeyrket. På den annen side er andre
igjen bekymret for at fastlønn kan redusere den autonomiteten som er lukrativt med næringsdrift. Flere
nevner også at fastlegene burde fått støtte til kurs i forbindelse med spesialisering i allmennmedisin, og
noen nevner at spesialisering burde vært bedre tilrettelagt.
Mange fremhever videre at arbeidsmengden må reduseres, og at fastlegeyrket i dag preges av lange
arbeidsdager. Noen fremhever at det å redusere listelengden vil bli viktig for å redusere arbeidsmengden,
andre fokuserer på oppgaver fastlegen gjør i dag som de opplever kanskje ikke burde ligge hos fastlegen.
De viser eksempelvis til oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten, især administrative oppgaver,
omfattende papirarbeid knyttet til attester til Nav og fravær i videregående skole. Videre fremhever noen
at det i større grad burde defineres hvilke oppgaver som skal ligge til fastlegeyrket.
Noen nevner også at bedre veiledning som ung lege, og større mulighet for å kunne fordype seg faglig ville
bidra til å øke attraktiviteten. Andre understreker at de ved fastlegeyrket savner den følelsen av kollegialt
fellesskap som de har ved et sykehus.
Noen er skeptiske til dagens takstsystem, de mener dette fører til uheldige insentiver om å ta unna
pasienter, fremfor å gjøre arbeid av god kvalitet og ivareta sin portvakts funksjon. Andre kommenterer at
en stor andel av arbeidet ikke er mulig å takste, og at dette er uheldig.
Noen nevner også at man ikke kommer utenom lønnsforhold. Gode lønnsforhold vil bidra til å øke
fastlegeyrkets attraktivitet, og lønnen må være akseptabel selv med akseptabel arbeidstid.
Under fremgår noen av sitatene som eksemplifiserer innspillene som har kommet.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 184 Sitater knyttet til hva som skal til for å øke attraktiviteten til fastlegeyrket
 «Jeg opplever at det er utrolig vanskelig som nyutdannet lege å starte som fastlege fordi at 1. det er
fryktelig dyrt og en stor investering som man ikke vet hva man betaler for. 2. det er ikke tilrettelagt
for noen rettigheter for eksempel pensjon, foreldrepermisjon, og hvis man blir syk så er det et meget
stort tap.»
 «Trygge rammer sosialt og økonomisk i en fase av livet hvor de fleste yngre leger etablerer seg
karriere- og familiemessig. Økt status.»
 «Vi vil drive medisin, ikke administrasjon og bedriftsøkonomi. Primærhelsetjenesten kan ikke alene
hvile på fastlegen, om det skal være så bør dagens primærhelsetilbud ekspanderes med flere
støttespiller/leger i flere instanser.»
 «Mer tid til pasientkontakt ift administrasjon. Fastlønn med bedre sosiale rettigheter, samt
lavere/ingen etableringskostnader.»
 «Har et stort ønske om å jobbe som fastlege, dersom det lar seg gjøre som samtidig småbarnsmor
med tanke på tid, økonomi, ansvar osv. Håper på tilrettelagte utdanningsstillinger med fast lønn,
sykeordninger, noen å «dele» ansvar med ved f.eks. sykdom, ferier, annet fravær. Forøvrig er
arbeidet spennende, variert og det er flott å følge pasienter over tid.»

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 185 Diskusjon og evaluering
Del III tar utgangspunkt i funnene som er gjort i del II. Her går vi dypere inn i fortolkningen av funnene og
diskuterer disse opp mot hverandre, før vi vurderer opp mot evalueringsspørsmålene.
Kapittel 8 er et diskusjonskapittel hvor vi systematisk går gjennom hovedtemaene i evalueringen. Vi
vurderer hva som fungerer godt, hva som fungerer mindre godt og hva som bør endres.
Kapittel 9 er en vurdering av fastlegeordningen mot evalueringskriteriene. Her ser vi på om ordningen
over tid har hatt ønsket effekt, hvordan endrede rammebetingelser har påvirket ordningen, og om
ordningen er bærekraftig sett opp mot dagens og fremtidens behov. Videre redegjør vi for våre
konklusjoner og anbefalinger for ordningen videre. DEL III – Diskusjon
og evaluering

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 186 Diskusjon
I dette kapitlet vil vi belyse evalueringens hovedtema basert på funnene som ble presentert i del II.

8.1 Kvalitet i tjenesten
8.1.1 Faglig kvalitet

Undersøkelsene viser at kommunene i liten grad følger opp medisinsk faglig kvalitet i legekontorene. I den
grad det gjøres, er det kommuneoverlegen som står for dette. Samtidig har kommunen med sitt sørge-for
ansvar, og på bakgrunn av kvalitetskontrollforskriften, et ansvar for at det drives kvalitetsarbeid også på
legekontorene. Med dagens organisering og praktisering av fastlegeordningen, er kommunene likevel lite
inne i dette arbeidet.
Fastlegene er opptatt av at det skal være god kvalitet på tjenestene. De bruker kvalitetssystemet Trinnvis
og tilsvarende verktøy, har møteplasser og bedriver faglig sparring. Strukturert kvalitetsarbeid synes
likevel å være et område som nedprioriteres når det i det daglige er for mange arbeidsoppgaver og
pasienter som skal følges opp. Legene gir heller ikke inntrykk av at kommunen er en aktiv part i
kvalitetsarbeidet, snarere snakkes det kun om praksisen ved legekontoret når temaet faglig kvalitet
omtales, ikke om kommunens rolle i dette.
Samhandlingsreformen, i kombinasjon en medisinskfaglig teknologisk utvikling, har resultert i en
omfattende oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, der fastlegene har en sentral
rolle. Dette har gitt fastlegene oppgaver og ansvar som tidligere lå under spesialisthelsetjenesten, og som
dermed også krever en form for spisskompetanse innenfor et bredt faglig spekter. Det er verdt å merke
seg at fastlegene er delt i synet på om de har nødvendig kompetanse og kapasitet til å kunne følge opp alle
spesialistområdene som i dag ligger på fastlegenes bord med en tilfredsstillende faglig kvalitet. Når mer
avanserte og spesialiserte oppgaver overføres, og legenes kapasitet er sprengt, er det en risiko for at
kvaliteten svekkes på enkelte områder. Når en stor andel av fastlegene selv mener at egen kompetanse
knyttet til oppgaver som overføres fra spesialisthelsetjenesten ikke strekker til, og at rammebetingelsene
ikke gjør det mulig å sette av tid til faglige oppdateringer og utviklingsarbeid i takt med kravene som følger
oppgavene, kan det stilles spørsmål ved om fastlegeordningen i dag gir likeverdig tjenester over hele
landet. Over tid er det vanskelig å se hvordan et vedvarende arbeidspress uten rom for faglig oppdatering
vil kunne sikre ønsket kvalitet på samtlige oppgaver som i dag ønskes løst av fastlegen. Den
medisinskfaglige utvikling går raskt, det er stadig mer som kan behandles og det blir stadig flere
sykdommer man kan leve med som følge av medisinsk oppfølging. Flere og mer kompliserte lidelser kan i
dag behandles i kommunene, noe som også gjøres. For at disse oppgavene skal kunne utføres med ønsket
kvalitet kreves det både kompetanse og kapasitet i kommunehelsetjenesten. Når fastlegene ikke har
kapasitet og tid til å holde seg faglig oppdatert, er det vanskelig å se hvordan kvaliteten i fastlegetjenesten
kan opprettholdes over tid.
Fastlegeordningen representerer en liten del av kommunenes sørge-for ansvar målt i volum og
ressursbruk. Faglig kvalitet kan derfor med fordel vurderes som en del av det samlede helsefaglige
tilbudet i kommunene. Dette gjøres i svært begrenset grad i dag.
Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt insentivene som følger av takstsystemet og
finansieringsordningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til kvalitet. Finansieringsformen påvirker blant annet
hvordan portvokterrollen håndteres. Fastlønnede leger sykemelder i mindre grad enn legene med
aktivitetsstyrt finansiering, og de henviser også i mindre grad videre til spesialisthelsetjenesten. For
pasienten er ikke alltid mer bedre, samtidig bør terskelen for henvisninger videre i systemet være mest
mulig lik. Takstsystemet stimulerer også til høy gjennomstrømning og en tett timeplan. For pasientene
betyr dette at de kanskje må komme flere ganger dersom de har flere spørsmål, fremfor å få behandlet alt
i sammenheng på samme konsultasjon. Selv om den medisinske og faglige kvaliteten er den samme, vil det

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 187 for pasienten kunne gi en dårligere opplevelse av kvalitet dersom de må møte flere ganger på ting som
kunne vært behandlet under ett.
Dagens system og finansieringsordning stimulerer i stor grad til en høy gjennomstrømning og mange
konsultasjoner, fremfor mer helhetlige konsultasjoner der lege og pasient får anledning til å se flere ting i
sammenheng. For sterke insentiver til gjennomstrømming og korte konsultasjoner risikerer å gå ut over
både kvaliteten og kostnadseffektiviteten i hver enkelt pasientbehandling. Den faglige kvaliteten i
utøvelsen av pasientarbeidet påvirkes dermed av organisatoriske forhold som blant annet
finansieringsordningen.
8.1.2 Organisatorisk kvalitet
Kommunene følger i større grad med på organisatoriske forhold som åpningstider, ferieavvikling, vikarer,
klagesaker, ventetider på telefon og på ordinære timer og andre praktiske forhold enn på den
medisinskfaglige kvaliteten i tjenesteutføringen. Det vises til eksempler der kommunen tar opp med
fastlegene at ventetiden på ordinær time er for lang. Denne skal ifølge fastlegeforskriften normalt ikke
være mer enn fem arbeidsdager. Spørreundersøkelsen til fastlegene viser imidlertid at hele 30 prosent av
fastlegene opererer med over 8 virkedager, uten at dette synes å ha fått noen konsekvenser.
Kommunerepresentantene mener i stort at de henter inn en del relevant informasjon fra fastlegene. Det
gis også uttrykk for at det fra kommunenes side er en høy bevissthet om fastlegenes arbeidspress, og at
flere kommuner derfor er tilbakeholdne med å «bry» fastlegene med spørsmål og innhenting av
informasjon fra virksomhetene. Rolle- og ansvarfordelingen mellom kommunene og fylkesmann/fylkeslege
fremstår som noe uklar når det gjelder kvalitetsarbeid. Flere kommunerepresentanter viser til at det kan
være åpnet tilsynssaker eller fremmet klager som følges opp av fylkeslegen, uten at kommunen som sitter
med sørge-for ansvaret informeres eller involveres i sakene. Det stilles spørsmål ved hvordan kommunen i
realiteten kan følge opp kvaliteten i kommunens fastlegetjeneste når de ikke informeres eller involveres i
klagesaker som går til fylkeslegen.
Modellen med selvstendig næringsdrivende fastleger bidrar til å tilsløre kommunens ansvar for fastlegenes
kvalitetsarbeid i egen praksis. Vi har ingen funn som tyder på at fastlegeordningen i vesentlig grad inngår i
kommunenes øvrige kvalitetsarbeid, som gjøres som en del av sørge-for ansvaret. Der vi finner noen spor
av at fastlegene er en del av det samlede kvalitetsarbeidet i kommunenes sørge-for ansvar, så finner vi
også fastlønnede fastleger som i tillegg til listeansvar også har andre kommunale allmennlegeoppgaver.
Kommuneoverlegen har en sentral rolle i sørge-for ansvaret, men vi finner i liten grad at denne rollen
brukes aktivt som en del av kommunens kvalitetsarbeid for hele sørge-for ansvaret.
Enkelte peker på at kommunene kunne fulgt opp retningslinjer og utskrivning av antibiotika og A/B-
preparater i kommunen. Dette er målbare indikatorer som varierer på tvers av kommunene. Det kan
likevel stilles spørsmål ved om denne type oppfølging bør gjøres på kommunalt nivå eller om dette er
forhold som best kan følges opp på nasjonalt nivå. Fastlegene gir uttrykk for at kommunene i mindre grad
følger dem opp på dette enn hva de selv gjør. På den annen side ønsker ikke legene enda flere
dokumentasjonskrav de må følge opp. En del av kommunerepresentantene peker på det samme og sier de
bruker andre kanaler, som for eksempel legekontorenes nettsider, for å hente inn relevant
styringsinformasjon. Enkelte tar også runden rundt på legekontorene.
Konklusjon: Høy faglig kvalitet, men behov for organisatorisk og faglig utvikling for å
sikre ønsket kvalitet fremover
Vi konkluderer med at strukturert kvalitetsarbeid er en oppgave som med fordel kan løftes. Det finnes i
dag lite kunnskap på kommunalt og nasjonalt nivå om den medisinskfaglige kvaliteten i fastlegeordningen
og de øvrige tjenestene som ligger under sørge-for ansvaret. Det finnes få kvalitetsindikatorer som sier
noe om den medisinskfaglige kvaliteten i legekontorer. Det bør vurderes utviklet flere kvalitetsindikatorer
eller styringsparametere som uttrykker noe om den faglige kvaliteten over tid – og på tvers av kommuner.
Samtidig bør det vises varsomhet ved å utarbeide systemer som øker fastlegenes rapporteringskrav. En

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 188 mulig vei å gå er å etablere lett tilgjengelige prosedyredokumenter og maler for kvalitetsarbeid som gjøres
tilgjengelig for både kommuner og fastleger. Det fremstår som lite hensiktsmessig at hvert legekontor og
hver kommune selv må utarbeide prosedyrer, rutiner og krav som klargjør forventninger, ansvars- og
rollefordeling på en god måte. Her mener vi det er et klart forbedringspotensial.
Basert på funnene i denne evalueringen er det neppe grunnlag for å kunne anta at mer dokumentasjon vil
være kvalitetsfremmende. Derimot ser vi et stort behov for en tydeligere forventningsavklaring mellom
fastlegene og kommunene. Det er også behov for en tydeligere ansvars- og rollefordelingen mellom
fylkeslege og kommune. Hvis kommunene ikke involveres og/eller informeres om klager og tilsynssaker, er
det vanskelig å se hvordan kommunene reelt sett skal kunne følge opp med tiltak som sikrer kvaliteten og
reduserer risikoen for feil.
Fastlegeordningen ble utformet på en tid da fastlegens oppgavespekter var mer oversiktlig, og der
oppgaver som i dag gjøres av fastlegen ble gjort i spesialisthelsetjenesten. Utviklingen fra 2001 har gitt
mer spesialiserte medisinske oppgaver og en rekke oppgaver som krever dokumentasjon og arbeid som
ligger et stykke unna det pasientnære arbeidet. Drift av det organisatoriske og tekniske rundt et
legekontor er med andre ord vesentlig endret. Det er derfor grunn til stille spørsmål ved om det er
hensiktsmessig at en fastlegepraksis med listeansvar nødvendigvis skal drifte legekontoret eller om
eksempelvis kommunen bør drive kontoret og la legen være lege? Er det god bruk av knappe legeressurser
å bruke legens tid til drift av IKT-systemer, innkjøp av kontorutstyr, dokumentasjon og rapportering – eller
bør det tenkes nytt på dette området? Er det oppgaver som kan løses kvalitativt like godt eller bedre av
andre enn leger med listeansvar? Og er det fastlegen selv som skal rapportere og dokumentere på alle
fronter?
Våre undersøkelser viser at samarbeidspartnerne gjennomgående mener at fastlegene leverer høy kvalitet
i pasientarbeidet. Det er fastlegene selv som uttrykker størst bekymring for hvordan de over tid skal kunne
opprettholde den kvaliteten de ønsker under et vedvarende høyt tidspress. Det at en vesentlig andel av
fastlegene rapporterer at de ikke har det de selv mener er tilstrekkelig kompetanse, og heller ikke har tid
til å oppdatere seg, er informasjon som bør tas på alvor. Uten et fastlegekorps som vurderer seg selv som
tilstrekkelig kompetente og er trygge i oppgavene de utfører, så vil neppe fastlegeordningen slik vi kjenner
den i dag kunne opprettholdes over tid.
8.2 Fastlegens arbeidssituasjon og rammebetingelser
8.2.1 Økonomi
Fastlegene rapporterer om at utgiftene til drift av et fastlegekontor har økt. Dette handler blant annet om
økte kostnader og krav til utstyr og IKT, samt økte utgifter til lønn for ansatte ved legekontoret og
pensjonsforpliktelser.
Flere oppgaver har kommet til som fastlegene mener de ikke får betalt for. Dette gjelder blant annet
samhandlingen med spesialisthelsetjenesten og en god del papirarbeid. Utgiftene øker uten at inntektene
øker tilsvarende, er en opplevelse fastlegene sitter med. Dette bekreftes delvis i SSBs undersøkelse av
fastlegers inntekter og utgifter.
Flere fastleger ønsker større økonomisk trygghet. Flere ønsker et sosialt sikkerhetsnett; pensjon,
sykepenger ved egen sykdom og barns sykdom. Enkelte er villig til å gå ned i lønn og over på fastlønn for å
få dette. Enkelte kommuner viser til at fastleger går ned flere hundretusen kroner for å få en
fastlønnsstilling. Dette indikerer at økonomisk trygghet har en stor verdi for flere fastleger, samt muligens
at inntektsmulighetene ikke er som de var uten å ha en svært lang pasientliste og lange arbeidsdager. Det
kan også indikere at arbeidsbelastningen og ansvaret som følger med en fastlegepraksis ikke oppfattes å
stå i forhold til inntjeningen som følger med praksisen. Samtidig verdsettes fritid og fleksibilitet høyere i
dag enn da fastlegeordningen ble etablert.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 189 Yngre, nyutdannede lege vil ikke kjøpe praksis samtidig som de etablerer seg med huslån og familieliv.
Mange har høye studielån – både fordi medisinstudiet er langt og flere har studert utover ordinær
videregående skole for å komme inn på studiet i utgangspunktet.
Våre funn peker klart i retning av dagens praksis for prising og omsetting av en fastlegepraksis er en
barriere for unge nyutdannede leger som vurderer å bli fastlege. Vi finner også erfarne leger som
foretrekker å arbeide som vikar, fremfor å investere i egen praksis. For å sikre rekrutteringen fremover er
det nødvendig å se på praksisen med omsetting av legepraksiser og goodwill elementet. Dette er
elementer av fastlegeordningen som det er mindre oppslutning om nå enn tidligere. Flere fastleger oppgir
at de har problemer med å få solgt praksisen, og blir derfor i stillinger som de ønsker å forlate.
Når legene erfarer at det er vanskeligere å få solgt en praksis med en normalavkastning på investeringene
som er gjort og kompetansen som er bygd opp, vil dette også bidra til at etterspørselen etter å kjøpe seg
inn i en praksis går ned. Vi finner at både nyutdannede leger, studenter og vikarer vegrer seg for å kjøpe
seg inn i en praksis eller å etablere seg som næringsdrivende fastlege. Inngangskostnadene og exit-
mulighetene må her sees i sammenheng. Fleksibilitet til å skifte fra fastlege til annen legevirksomhet, eller
flytte til en annen kommune, kombinert med en høy grad av økonomisk risikoaversjon og høyt
arbeidspress for å sikre avkastning på å investere i en legepraksis, fremstår som en vesentlig barriere for
å få nye fastleger til å etablere seg med næringsvirksomhet. Samtidig tyder våre funn på at
fastlønnsavtalene og vilkårene som kan oppnås i denne type avtaler er blitt bedre enn de var da
fastlegeordningen ble etablert, slik at differansen mellom fastlønn og næringsinntekt er blitt mindre – og
for mange kanskje ikke verdt merbelastningen som følger med næringsdrift.
Et alternativ til kjøp av praksiser er for eksempel bruk av nullavtaler der kommunen driver legekontoret,
flere fastlønnsstilinger og flere ALIS-stillinger med videre. Samtidig bidrar større utbredelse av dette til
usikkerhet hos de etablerte legene. De frykter å ikke få solgt sin praksis, noe som igjen påvirker viljen til å
kjøpe en praksis. Dette kan i seg selv bidra til økt ustabilitet i ordningen. Dersom flere leger skal over på
fastlønn, nullavtaler og ALIS, er det nødvendig å se på overgangsordninger for de legene som er
næringsdrivende i dag. Et alternativ er for eksempel at kommunene kjøper praksisen når de inngår andre
type avtaler med nye fastleger. Vi har funn som viser at dette gjøres. Det vil likevel være et spørsmål om
hva goodwillen da skal settes til, når den i praksis ikke har en markedsverdi så lenge «ingen» vil kjøpe
praksisen.
Vi har også fått innsyn i erfaringer som viser at det kan være utfordringer i driften av et legekontor der
kommunen eier en del av et felles legekontor sammen med selvstendig næringsdrivende leger.
Kombinasjonen kommunalt eierskap og en (eller flere) fastlønnede leger i samme praksis og eierskap som
næringsdrivende leger, fremstår som krevende. Kommunale lån, garantier og økonomisk risikoavlastning
som gjør det mulig å etablere seg i en praksis, er andre tiltak vi har sett eksempler på. Vårt inntrykk er at
flere kommuner både er kreative og frempå for å lete etter gode løsninger, men at det famles og letes
etter den smarte løsningen som hver enkelt kommune makter å tilby innenfor rammebetingelsene som
følger av geografisk beliggenhet, størrelse og kommuneøkonomi. Kommunene skal på den ene siden
imøtekomme krav fra leger de ønsker å rekruttere, og som ikke ønsker å investere i en fastlegepraksis,
samtidig som de skal sikre markedet og arbeidsbetingelsene for de etablere fastlegene i kommunen. Lager
de for gode fastlønnsavtaler eller 8.2 avtaler for nye leger, vil dette kunne gå ut over de etablerte
fastlegene som også må forventes å kreve subsidier fra kommunen til drift av legekontorene på linje med
det nye leger får.
Kommuner som har møtt rekrutteringsutfordringer og/eller som har en stor andel fastleger som har meldt
behov for tiltak, sitter i stor grad med likeartede utfordringer. Samtidig er de også konkurrenter med
hensyn til å få løst sine rekrutteringsutfordringer. Dette kan være en av flere forklaringer på at vi kun
unntaksvis finner samarbeid på tvers av kommuner for å løse utfordringer med fastlegeordningen.
Interkommunalt samarbeid om legevakt fremstår som en suksess, men samarbeid om øvrige
allmennlegetjenester, herunder fastleger, i liten grad synes å forekomme.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 190 Kombinasjonen av økte utgifter, mangel på sikkerhetsnett og økte oppgaver, gjør at flere er misfornøyde
med dagens økonomiske situasjon og heller ønsker fastlønn/8.2-avtale. Det er flere leger som trekker
frem at de har fått mer håndterlige arbeidsoppgaver og en bedre hverdag med fastlønn og 8.2-avtale.
Selv om endringer i fastlegeordningen vil by på utfordringer, bør det ses på muligheten for å inngå ulike
type avtaler med kommunen for å sikre rekruttering og stabilitet fremover. Det må hensyntas at den nye
generasjonen fastleger har andre ønsker for tilknytningsform til kommunen enn tidligere generasjoner av
fastleger har hatt. Det må også tas hensyn til at oppgavene som i dag tilligger en fastlege er vesentlig
forskjellig fra da fastlegeordningen ble etablert. En utbredt bruk av 8.2 avtaler og fastlønn gjør også at
kommunesektoren bærer en større kostnad ved fastlegeordningen enn det som opprinnelige var tenkt da
ordningen ble etablert. Forventningene til kommunene og hvilke rammer og oppfølging skal tilby
fastlegene er større i dag enn i 2001, uten at kommunene er kompensert eller tilført virkemidler som gjør
at de kan svare ut alle forventningene.
8.2.2 Utvikling i oppgaver og ansvar
Fastlegene har fått flere oppgaver og større ansvar. Samhandlingsreformen har medført større ansvar og
flere oppgaver til kommunene og fastlegene. Samtidig er institusjonstilbudet bygd ned i
spesialisthelsetjenesten, antall liggedøgn i sykehusene har gått ned, mens den polikliniske behandlingen i
sykehus har økt. Denne utviklingen fører til mer oppfølging i kommunene og hos fastlegene. Også i
kommunene er målet at mer oppfølging og behandling skal skje i hjemmet, og ikke i institusjon. Dette betyr
også mer oppgaver for fastlegene som har ansvar for stadig sykere pasienter som bor hjemme i
kommunen. Enkelte fastleger gir også uttrykk for at de opplever seg delvis som poliklinikker uten å være
satt i stand til å ta dette ansvaret. Flere syke pasienter som behandles hjemme øker også behovet for at
fastlegene foretar flere hjemmebesøk. Dette passer ikke like godt inn i et system der flere, korte
konsultasjoner er det som gir høyest økonomisk gevinst. Sykere pasienter i kommunene som skal følges
opp i hjemmene, gjør også at andre tjenester i kommunen har et større behov for medisinskfaglig støtte
som allmennleger besitter. Dette øker også presset på kommunenes fastleger og deres tilgjengelighet.
De økte oppgavene gir behov for mer utstrakt samhandling enn tidligere med aktører i
spesialisthelsetjenesten, i øvrige helse- og omsorgstjenester, med Nav osv. Dette stiller store krav til
fastlegenes kapasitet. Et stort ansvar og mange oppgaver er lagt ned til enkeltaktører, fastlegene, som det
er svært krevende for dem å følge opp. Samtidig er det et stort potensial for helhetlig og
sammenhengende tjenester, så lenge kapasiteten innenfor de ulike deltjenestene er tilstrekkelig. Andre
aktørers tilbakemelding på fastlegene tyder på at kapasiteten i dag ikke er tilstrekkelig for å ivareta alle de
oppgaver og krav som er lagt til fastlegene. Fastlegene arbeider svært lange dager for å svare ut det hele.
Flere fastleger og andre aktører gir uttrykk for at kronikerne og de med omfattende problemstillinger ikke
får den oppfølgingen de burde. Det samme gjelder pasienter innen rus og psykiatri, samt noen former for
kreftoppfølging. Alt kan ikke løses i korte konsultasjoner på legekontoret.
Den enkelte fastlege står alene med et omfattende ansvar. Fastlegeordningen er individbasert i
motsetning til andre helse- og omsorgstjenester hvor flere deler ansvaret og ansvaret er lagt til en
organisasjon/tjeneste som en enhet innenfor spesialisthelsetjenesten, hjemmetjenesten i et distrikt, et
bestemt sykehjem etc. Slik fastlegeordningen er utformet, der ansvaret er lagt på en enkelt lege, blir det
sårbart. Det gir tidvis overarbeidede leger som tynges av ansvaret, og som ønsker seg en helt annen
hverdag med mer tid til pasientbehandling og oppfølging av den enkelte pasient.
Enkelte fastleger oppgir at de ansetter faste vikarer som arbeider for dem ukentlig for å få det til å gå
rundt. I praksis bygges det opp legeteam rundt pasientene på en pasientliste. Vi har også sett eksempler
på legekontor som i praksis utøver en form for felleslister. Kommuneledelsen aksepterer dette, og legger i
noen tilfeller langt på vei opp til dette, fordi de ser at det er nødvendig for at det skal gå rundt for den
enkelte fastlege og for at fastlegene skal bli i jobben. I praksis utvanner vikarbruken og slike felleslister
prinsippet om én pasient, én lege. På den andre siden gir det mindre slitne fastleger som får mulighet til å
oppdatere seg faglig, og dermed muligens bedre kvalitet i tjenesten og større trygghet for å få hjelp ved

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 191 behov. Det kan også bidra til et noe større fagmiljø for den enkelte fastlege som igjen kan heve kvaliteten.
For unge, uerfarne leger kan det også gi en større trygghet å være en del av et team der de slippe å sitte
med eneansvar for en lang liste pasienter med ulike behov. Pasientene får et legeteam, kanskje med en
hovedkontakt å forholde seg til.
8.2.3 Ledelse og drift av legekontor
Det finnes ulike modeller for ledelse og drift av fastlegekontorene. Det vises til flat ledelse, delt ledelse,
egen administrativ leder som enten er en av fastlegene på kontoret, eller man har ansatt en sykepleier
eller annen fagkompetanse for å ta lederansvaret. Det vises også til løsninger der kommunen drifter
legekontoret. Variasjonen er stor med hensyn til hvordan kontorene ledes og driftes.
Blant fastlegene er det flere som viser til at et godt ledet legekontor som en av forklaringene på at de
klarer å stå i jobben. Mange beskriver gode kollegiale fellesskap der man hjelper hverandre og sparrer.
Sparringen oppgis som svært viktig. Slik sett synes praksiser med flere fastleger og eventuelt annet
helsepersonell som et viktig element i en vellykket fastlegeordning.
Samtidig er fastlegekontorene jevnt over små enheter. Fastlegene opplever det nettopp også derfor som
viktig at fastlegene selv er med å bestemme hvem som skal få en utlyst hjemmel. I forbindelse med at
kommunen inngår avtale med en fastlege om drift av hjemmel, anses det som essensielt at fastleger som
allerede er en del av kontoret lyttes til og får det siste ordet. Flere kommuneoverleger oppgir at dette
gjøres i praksis, og at fastleger gjerne rekrutterer nye fastleger til kontoret gjennom sitt nettverk.
Et godt styrt og ledet legekontor er en viktig grunnpilar for en god fastlegeordning. Til dette kan det
trenges flere ressurser og verktøy enn hva som er tilfellet i dag for å sikre nødvendig kapasitet og kvalitet.
Gitt veksten i oppgaver og kompleksitet, kan det være nødvendig å utvikle bedre modeller for eksempel
knyttet til kortere utdanningsløp og kurs for styring og ledelse av legekontorer.
Enkelte av fastlegene gir uttrykk for at de gjerne skulle hatt mer annet helsepersonell på legekontoret til å
avlaste fastlegene. Økonomien oppgis å stå i veien for dette. For eksempel kan ikke helsesekretærene og
sykepleiere takste for oppgaver de avlaster fastlegene med. Det vises også til gode erfaringer med
psykolog, sykepleier og en rekke andre faggrupper som inngår i, eller samarbeider nært med et
fastlegekontor. Gitt at det stadig er flere oppgaver og økt kompleksitet, kan det være nødvendig å utvide
fastlegekontorene med personell som avlaster og støtter fastlegene. Finansieringsmodellen for
fastlegeordningen bør understøtte en slik utvikling.
Økt kompleksitet over tid og økt behov for spesialisering medfører også nye krav til administrasjonen av
legekontorene. Kompleksiteten i oppgaver og ansvar, gir muligens et større behov for styring og ledelse
av det enkelte legekontor enn tidligere. Det gir også et større behov for oppfølging og dialog med
kommunen – både på tjenestenivå og trolig også på administrativt nivå .
8.3 Kommunens rolle og hvordan de forvalter «sørge-for»
ansvaret
8.3.1 Bakgrunnsinformasjon om kommunene
Alle kommuner skal ha en fastlegeordning. Hvordan dette er løst varierer imidlertid noe avhengig av
kommunestørrelse og sentralitet. Store kommuner har mest næringsdrivende leger, mens mindre sentrale
og små kommuner i større grad benytter fastlønn og 8.2-avtaler.
Det er også forskjell på hvor mange pasienter det er på listene. I mindre og usentrale kommuner har
fastlegene gjerne kortere lister, men legevakt og andre kommunale allmennlegeoppgaver krever mer.
Legevaktoppgavene er i en god del av kommunene i undersøkelsen løst gjennom interkommunalt
samarbeid. Dette vurderer kommunerepresentantene og fastlegene som en god løsning. Kommuner som

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 192 ikke har interkommunal legevakt viser til geografiske avstander, samt politiske beslutninger som forklaring
på hvorfor de ikke har dette. Fra intervjuene fremgår det at rekrutteringsutfordringen til
fastlegeordningen så langt ikke synes å ha rammet legevaktordninger i samme grad. Dette gjelder
riktignok interkommunale og litt større legevaktordninger der det er egne legevaktleger og andre leger
enn fastleger som også inngår i legevaktordningen.
8.3.2 Organisering av fastlegepraksis
Kommunenes sørge-for ansvar består blant annet i et ansvar for å påse at alle som oppholder seg i
kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Til dette ansvaret tilhører å tilby en del
spesifikke tjenester, herunder en fastlegeordning.
De aller fleste av de kommunale helse- og omsorgstjenester, som kommunen har et sørge-for ansvar for,
utøves av kommunalt ansatte. For legetjenestene i kommunen er ikke dette regelen.
Blant de selvstendig næringsdrivende er det også ulik tilknytning til kommunen. En del utfører kommunale
allmennlegeoppgaver ved sykehjem, helsestasjon og tilsvarende og har faste deltidsstillinger for dette
arbeidet. En del av fastlegene har også avtaler der kommunen betaler husleie, drifter legekontoret og der
annet helsepersonell ved legekontoret er kommunalt ansatte.
Organiseringen av fastlegeordningen kan således deles inn i tre hovedmodeller. Næringsdrift, fastlønn og
en modell der kommunen står for driften av legekontoret. Næringsdrift er klart vanligst i sentrale
kommuner med et større befolkningsgrunnlag, mens bruk av fastlønn gjør seg mer gjeldende i mindre
sentrale strøk av landet. Næringsgrunnlaget synes slik sett å være av betydning for hvilken organisering
som må velges for å kunne tilby forsvarlige allmennlegetjenester i kommunen – ordinære
allmennlegetjenester og legevakt. Slik har det også vært historisk.
De ulike modellene synes å være av betydning når det gjelder styring og ledelse av fastlegeordningen,
samt for hvor integrert fastlegeordningen er i øvrig helse- og omsorgstjeneste. De fastlønnede fastlegene
befinner seg i den ene ytterkanten av skalaen, mens fastlegene på næringsdrift er mer fristilte fra
kommunen.
Fastlegeordningen er i hovedsak organisert som næringsdrift. Det er ikke en direkte styring av fastlegen i
den forstand at vedkommende er direkte underlagt kommuneledelsen. Dette synes å bidra til at
kommunen blir noe mer distansert når det gjelder styring og ledelse av fastlegene. Fastlegene synes å
være på en armlengdes avstand fra kommunen på grunn av organiseringen. Dette gjelder spesielt for
legene som er selvstendige næringsdrivende uten 8.2 avtaler. Legene er i stor grad overlatt til seg selv.
For mange fastleger oppleves dette uproblematisk. Av spørreundersøkelsen fremgår det at fastlegene ikke
nødvendigvis vil styres og ledes tettere enn hva som er tilfellet i dag. Samtidig ønsker legen at kommunen
kjenner til deres situasjon hva angår arbeidsbelastning og stiller opp for at fastlegens hverdag skal kunne
gå rundt.
For å være sikre på at kommunen oppfyller sitt sørge-for ansvar kan den armlengdes avstanden som
organiseringen av fastlegeordningen legger til rette for, være mer problematisk. Flere
kommunerepresentanter har oppgitt at de samler inn noe data og har en del kontakt med fastlegene.
Bildet er nyansert gjennom intervjuene. Flere representanter fra kommunene oppgir å ha lite kontakt med
fastlegene. Dette gjelder spesielt vedkommende som har det administrative ansvaret for ordningen. Det er
i stor grad kommuneoverlegen som har dialogen med fastlegene. Forholdet synes mer å bære preg av
dialog enn styring og ledelse. Kommuneoverlegen er dessuten ofte fastlege selv og det er varierende
hvorvidt vedkommende ser på seg selv som en del av kommunen – eller først og fremst som representant
for fastlegene.
Kommunerepresentanter med stort innslag av næringsdrift opplever at de selv også i liten grad har
myndighet, selv om de har ansvar. Kommunene mener de i liten grad kan kreve styringsinformasjon eller
kan pålegge fastlegene oppgaver som for eksempel mer utstrakt samhandling, da det vil legge bør til

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 193 byrden og pålegge fastlegene oppgaver de ikke blir direkte honorert for. Enkelte gir uttrykk for et behov
for å styre hvilke arenaer lege deltar i, hva de leverer av informasjon og hvordan de samarbeider; dette
tilsier at kommunen burde hatt flere fastlønnede leger. De økonomiske rammene i kommunen tillater
imidlertid ikke dette. Representantene for dette synet opplever slik sett å sitte med en organisering av
fastlegeordningen som ikke understøtter deres behov.
Enkelte kommunerepresentanter oppgir for eksempel at de kan trenge en fastlege til i kommunen, men at
det kan være vanskelig å få til fordi det ikke er ledige kontorer ved noen fastlegekontorer og kommunen
mener det er uheldig å opprette solopraksis. Dagens innretning og organisering av fastlegekontorene blir
slik sett til hinder for en god innretning på antall fastleger og kontorer i kommunen. Denne typen
utfordringer er mindre krevende å løse opp når legene er fastlønnede og/eller kommunen eier og drifter
legekontorene.
Kommunerepresentantene synes å engasjere seg mer i fastlegeordningen når rekrutteringen blir et
problem. Dette er kanskje ikke så overraskende all den tid flere kommunerepresentanter først og fremst
mener kommunen har et ansvar for at det finnes en fastlegeordning og at den er tilstrekkelig bemannet.
Modellen med næringsdrift synes å innebære at et stort ansvar er overlatt til fastlegene og at kommunene
i varierende grad følger opp hvordan legene ivaretar ansvaret og om hvorvidt de er satt i stand til å gjøre
det.
Kommunene har også et ansvar for et tilstrekkelig samarbeid og integrering av fastlegene i øvrig helse- og
omsorgstjeneste. Dette ansvaret synes kommunene i mindre grad å ta ifølge flere samarbeidspartnere.
Modellen med næringsdrift og takster synes å stå i veien for samarbeidet. Organiseringen gjør at
fastlegene oppleves å være noe på siden av øvrig helse- og omsorgstjenestene. Dette er igjen til hinder for
god samhandling, kanskje ikke så mye om den enkelte pasient, som for samhandling på systemnivå for
utvikling av det samlede tjenestetilbudet.
Tjenesten blir for individbasert på systemnivå. Dette kan gå utover helheten i tjenestene og oppleves
problematisk sett fra hjemmetjenestene og spesialisthelsetjenesten. Mye blir opp til den enkelte fastlege –
og den enkelte aktør hos samarbeidspartnere. Dette innebærer at det blir variasjoner mellom kommunene
i hvordan samhandlingen fungerer og hvordan den løses. Dette bidrar til lokale løsninger hvor
samarbeidsmøter legges til legenes kontor, og man ringer opp leger som ikke svarer på PLO-meldinger
innen angitte frister. Hjemmetjenestene gir også uttrykk for å sitte med oversikt over hvilke leger som
samhandler godt og ikke og prøver å lage løsninger som gjør at man kommer rundt dette. Samtidig gir
samarbeidspartnere uttrykk for at mange fastleger er flinke, jobber svært mye og gjør så godt de kan
innenfor dagens system.
Representanter fra spesialisthelsetjenesten mener kommunene ikke pålegger fastlegene å bidra til den
samhandlingen som kommunen selv står ansvarlig for at gjennomføres gjennom samarbeidsavtaler med
spesialisthelsetjenesten. Fastlegenes ansvar i samhandlingen med andre aktører og
spesialisthelsetjenesten er heller ikke regulert i rammeavtalen, herunder i mønsteravtalen.
Representanter fra spesialisthelsetjenesten opplever dette som problematisk. De får ikke fastlegene med
seg på samarbeidsarenaer der dette er nødvendig for å tilrettelegge for felles gode tjenester.
Vår undersøkelse viser at de ulike organisasjonsmodellene gir ulik tilknytning til kommunen. Fastleger på
fastlønn er bedre integrert i de kommunale tjenestene enn fastleger som er selvstendig næringsdrivende.
Fastlønnede leger styres og ledes i større grad av kommunen enn næringsdrivende fastleger og
samhandlingen er tettere og lettere å få til innad i kommunen, blant annet fordi takstene ikke i samme
grad er avgjørende for fastlegenes mulighet/insentiv for samarbeid. 8.2-avtaler og nullavtaler har noe av
den samme effekten. Samtidig opplever samarbeidspartnere at fastlegene uansett organisering har svært
mye å gjøre og kan være krevende å få et nødvendig samarbeid med.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 194 8.3.3
Finansiering
For de fleste tjenester er det en sammenheng mellom hvem som står ansvarlig for en tjeneste og hvem
som finansierer denne. Slik er det i mindre grad innenfor fastlegeordningen. Kommunene betaler i
utgangspunktet om lag 30 prosent av kostnadene for fastlegeordningen Dette gir kommunene svakere
insentiver med hensyn til å styre legene på aktivitet og samhandling. Kommunene opplever heller ikke å ha
mulighet til dette da de ikke finansierer de enkelte tjenestene og økt styring på aktivitet kan måtte
innebære tilleggsfinansiering.
Finansiering bidrar først og fremst til kostnadseffektive helsetjenester, og understøtter i mindre grad
samarbeid med kommunene, med kommunale tjenester eller spesialist, mener kommunerepresentantene.
Innretningen av takstsystemet oppleves ikke å bidra til samarbeid og riktig tidsbruk, men stimulerer til
kostnadseffektivt. Vi stiller likevel et stort spørsmål ved om takstsystemet i for stor grad stimulerer til
gjennomstrømning og korte konsultasjoner der pasienten må møte flere ganger på legekontoret for noe
som i prinsippet både kunne og burde vært løst med ett besøk.
Det faktum at kommunene kun dekker 30 prosent av kostnadene ved fastlegeordningen, mens de dekker
100 prosent av kostnadene ved øvrige tjenestene under sørge-for ansvaret, gir også insentiver til å dytte
oppgaver som andre tjenestesteder kunne utført over på fastlegen. Vi har ikke konkrete funn som
underbygger at dette faktisk gjøres, men insentivet til denne type tilpasninger er opplagt til stede.
Kommuneundersøkelsen tyder på at flere av kommunerepresentantene mener problemene med
fastlegeordningen i stor grad skyldes underfinansiering og dels innretningen av takster versus
basistilskudd. Kommunerepresentantene mener basistilskuddet må opp. Fastlegene mener det samme.
Dette vil ifølge disse aktørene bidra til større økonomisk trygghet for legene, mulighet til å ha kortere
pasientliste og dermed lavere arbeidsbelastning. Dette vil gjøre yrket mer attraktivt og bidra til å gjøre det
enklere å rekruttere og beholde leger. Et høyere basistilskudd, kan også bidra til at det blir lettere å få til
nødvendig samhandling forutsatt at det økte basistilskuddet fører til at legene har færre pasienter på sine
lister. Færre pasienter på listen, følges naturlig av det også må tilføres flere fastlegestillinger. Dersom
listelengden skal opprettholdes, må oppgaver fjernes for at fastleger flest skal få en håndterlig
arbeidsmengde.
Flere kommunerepresentanter mener det kunne være en fordel med flere fastlønnede leger. Da ville de
fått den nødvendige myndigheten i større grad og kunne i større grad styre fastlegene. Flere mener et
tettere samarbeid med hjemmetjenesten kunne vært en fordel og at flere brukere trenger hjemmebesøk.
Men, mange av kommunerepresentantene oppgir å ikke ha økonomiske rammer for å ansette flere
fastleger på fastlønn.
Andre kommunerepresentanter sier de nå planlegger for flere fastlønnede leger fordi de ellers ikke får
rekruttert. Dette gjelder spesielt i mindre sentrale kommuner. Flere kommuner med fastlønnede opplever
imidlertid at legene ikke har samme insentiver til å aktivt bruke takstsystemet, og at kommunene nok ikke
får alle inntektene legene ville fått om de var selvstendige. Legene har ikke samme insentiv til å bruke tid
på å lære seg å bruke takstsystemet for å generere inntekt. Dette kan gjøre det krevende for kommunene,
som må finansiere mer av legetjenestene over kommunerammen. På den annen side er det fastlønnede
leger som sier at de kjenner på at de må takste mest mulig, ellers vet de at kommunen taper penger på at
de er på fastlønn. Med et system der inntekten til kommunen/fastlegene genereres av takster, har
fastlegene insentiver til å takste, men insentivet er sterkere der det har direkte effekt på egen inntjening.
Dette har naturlig nok betydning for fastlegenes tilpasning.
8.3.4 Kommunens oppfølging av fastlegene
Spørreundersøkelsene og intervjuene indikerer at fastlegene følges i mindre grad fra kommunens side enn
øvrige ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Flere av kommunerepresentantene oppgir imidlertid at de
styrer og leder de kommunalt ansatte fastlegene godt og tettere enn de næringsdrivende legene. Dette
synes å ha sammenheng med selve organisasjonsmodellen, men det er trolig også av betydning at fastlønn

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 195 i større grad brukes i små kommuner med tettere og mer oversiktlige forhold. Også næringsdrivende
fastleger i små kommuner følges tettere opp enn øvrig næringsdrivende fastleger.
Den individuelle avtalen som inngås mellom kommunen og de næringsdrivende fastlegene er lite detaljert
med hensyn til hvilke oppgaver legene skal utføre. Avtalen speiler ikke øvrige krav på kommunen til
samhandling og prioritering. Samtidig er det for kommunen vanskelig å legge oppgaver til eller ta
oppgaver fra så lenge ordningen er regulert gjennom takstsystemet og avtaleverket. Dette er tatt opp som
problematisk av enkelte kommunerepresentanter og samarbeidspartnere. Avtalen kunne vært utarbeidet
slik at den påla sterkere føringer for samhandling, forebygging og proaktivitet overfor utsatte grupper
spesielt enn det fastlegen i dag har muligheter til å følge opp. Når nye og mer krevende oppgaver som er
knyttet til fastlegenes listeansvar tillegges fastlegene, så er det gjerne de øvrige avtalefestede oppgavene
som blir salderingsposten.
En ordning med utstrakt bruk av næringsdrift spiller trolig likevel inn på hva kommunene mener de kan
stille av krav til fastlegene. Flere oppgir at de samler inn noe styringsdata som åpningstider, vikarbruk
med mer. Fra intervjuene kan det virke som om kommunene er mer i tvil om hva denne oppgaven betyr for
dem i fastlegeordningen. Det varierer hvor tett kontakt det er mellom fastlegene og kommunen. En del
fastleger gir uttrykk for at det er svært liten kontakt med kommuneadministrasjonen.
Flere kommunerepresentanter har ment at det er behov for en tettere integrering av fastlegene i øvrig
helse- og omsorgstjeneste, og at det iallfall er viktig at fastlegene kjenner til tilbud kommunene har som de
kan henvise til eller som kan avlaste fastlegene. Flere fastleger synes å være av samme oppfatning.
Kommunene uttrykker at de bruker LSU til å informere om tilbud kommunen har. De kan også informere i
ALU, samt sender e-post og brev om det kommunale tilbudet. Noen har også egne nettsider hvor de
samler nyttig informasjon for fastlegene. Andre steder etterlyser fastlegene en slik type
informasjonskanal fordi de får så mye informasjon i flere kanaler, at det oppleves som krevende å holde
oversikten. Enkelte kommuner viser også til samlokalisering av fastlegekontor og øvrige helse- og
omsorgstjenester som gjør informasjonsflyten og utvekslingen enklere og bedre. Særlig på større steder
synes denne informasjonsutvekslingen vanskeligere å få til. Dette gjør blant annet at gode lavterskeltilbud
ikke benyttes fordi fastlegen ikke kjenner til dem. Både gode kanaler for informasjonsutveksling og fysiske
møteplasser mellom kommune og fastlege synes i mange tilfeller å være mangelvare og til hinder for en
god oppfølging av fastlegene og et best mulig felles tjenestetilbud. Fastlegene ønsker mer informasjon om
kommunenes øvrige tilbud, mens kommunene i mange tilfelle erfarer at fastlegene ikke har tid til eller
interesse for å sette seg inn i den informasjonen som gis.
Kommunene oppgir klager som det området de i størst grad følger med på. Ved klager innkaller
kommuneoverlegen gjerne fastlegen til samtale. Er det alvorlige ting, meldes saken til Fylkesmannen.
Kommunene oppgir imidlertid at det ikke er slik at de nødvendigvis får beskjed når en klage er sendt
Fylkesmannen. Denne informasjonen etterlyser kommunen for å kunne følge enda bedre opp at
innbyggerne i kommunen mottar forsvarlige legetjenester.
Kommunene følger ikke opp sine fastleger på samme måte som øvrig helse- og omsorgsarbeider i
kommunen. Spesielt gjelder dette for de næringsdrivende fastlegene. Dette er et naturlig utslag av
næringsdriftsmodellen og den todelte finansieringen. Samtidig kan dette bidra til at fastlegeordningen er
for lite integrert i øvrig helse- og omsorgstjenestene, legenes kompetanse benyttes ikke i tilstrekkelig grad
i utviklingen av tjenestene og legenes økte arbeidsmengde ikke er forstått tidligere.
8.3.5 Dialog og samarbeid
I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen legge til rette for samarbeid mellom
kommunen og fastlegene, legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og andre kommunale helse- og
omsorgstjenester og mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 196 De fleste kommuner har ALU og SLU eller arenaer som minner om dette, som skal legge til rette for
samarbeid med kommunen blant annet. Disse virker å bidra til dialog og samarbeid selv om deltakelse og
frekvens varierer. Et møtepunkt mellom kommune og fastlege fremstår nødvendig og nyttig. Dette
spesielt der fastlegene er selvstendig næringsdrivende og ikke nødvendigvis har andre faste møteplasser
med kommunen. På den annen side beskrives utbyttet litt som varierende; enkelte leger mener ALU er
nyttig, mens andre nedprioriterer dette av tidshensyn. Konklusjonen fra spørreundersøkelsene er likevel
at ALU og LSU fungerer etter intensjonen.
Det er en stor grad av enighet blant fastlegene og de kommunalt ansatte om at PLO-meldingene som er
utviklet har bidratt til bedre samhandling. Samtidig er det flere aktører som gir uttrykk for et potensiale
for bedre samarbeid digitalt og på annet vis. For å sikre bedre samhandling bør fokus rettes på bedring av
kvaliteten på innholdet i PLO-meldingene og reduksjon av volumet av PLO-meldinger som er tidkrevende
for fastlegene å besvare. Undersøkelsen tyder på at det ikke er viljen eller en oppfatning om at det ikke er
behov som står i veien for nødvendig samhandling, men mangel på tid og honorering svarende til tiden
som går med. Antallet meldinger blir uhåndterlig for den enkelte fastlege. Systemet har ikke tatt
tilstrekkelig inn over seg at det er en enkelt lege som skal sitte og håndtere meldinger fra en rekke
tjenester for svært mange listeinnbyggere. PLO-meldingene kunne også med fordel være strukturert
bedre for å gjøre dem enklere å behandle og følge opp.
Når det gjelder samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, gis det uttrykk for av fastlegene i svært liten
grad er inne i utviklingen av dette på systemisk nivå gjennom utarbeiding av samarbeidsavtaler eller
tilsvarende. Kommunene bruker ikke myndigheten sin til å få til nødvendig samarbeid mellom fastlegene
og spesialisthelsetjenesten om utvikling av det samlede tjenestetilbudet, selv om de har forpliktet seg til et
samarbeid som etter representanter for spesialisthelsetjenestens mening, fordrer denne typen samarbeid.
Dette kunne løses gjennom krav i den individuelle avtalen og takster, eller med fastlønnede leger som fikk
dette som en arbeidsoppgave. Ytterligere samarbeid fordrer imidlertid trolig en mindre listepopulasjon.
Samarbeidet på klinisk nivå er bedre selv om det gis uttrykk for at det er vanskelig å få tak i hverandre og
at det er utfordrende at det ikke finnes takster for dette samarbeidet. Enkelte fastleger uttrykker også at
de opplever seg som «sekretærer» for spesialisthelsetjenesten. Dette indikerer at det ikke er én felles
forståelse og praksis for hvilke oppgaver som legges til fastlegene fra spesialisthelsetjenesten.
Sykemeldingspraksisen som beskrives av representanter for spesialisthelsetjenesten er for eksempel ulik.
Enkelte viser til de skriver ut sykemeldingen når pasienten er hos dem, mens andre mener det er viktig at
pasienten viderefører dialogen med fastlegen og ber derfor om at pasienten kontakter fastlegen for å få
sykemelding også for tiden vedkommende har vært innlagt på sykehuset. En bedre grensedragning når det
gjelder oppgaver og en forståelse for hverandres hverdag, vil trolig kunne bidra til bedre samhandling
mellom de ulike aktørene.
8.3.6 Rekruttering
Kommuneundersøkelsen bekrefter at det er mange kommuner som sliter med å rekruttere og beholde
fastleger. Enkelte sier i intervjuer at de får søkere, men at det er færre søkere enn det var tidligere.
For å sørge for tilstrekkelig med fastleger, er det flere kommuner som må ty til rekrutteringstiltak utover
normale utlysninger. Enkelte viser til innføring av fastlønnsstillinger, mens bruk av 8.2-avtaler synes å
være relativt utbredt og synes å ha effekt. Flere av fritekstsvarene i fastlegeundersøkelsen tyder på at
fastleger som har gått over på 8.2-avtaler er svært fornøyde med dette.
Andre tiltak er lengre permisjon med jevne mellomrom, betalt deltakelse på kurs og møter med kommunen
samt fritak for legevakt eller andre kommunale oppgaver.
Bruk av 8.2-avtaler synes å ha god effekt på rekrutteringen. Det samme er sagt om fastlønnstillinger selv
om dette er mindre utbredt som rekrutteringstiltak. Det vises spesielt til at unge nyutdannede leger ønsker
fastlønnsstillinger og ikke det ansvaret det innebærer å drifte egen hjemmel.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 197 Samtidig er det fastleger som uttrykker at det er vanskelig å få slippe andre kommunale legeoppgaver og
legevakt fordi kommunen sliter med å ha for få fastleger og liten ekstra kapasitet på fastlegelistene. Dette
kan være til hinder for rekruttering og stabilitet i ordningen på sikt. Flere små og usentrale kommuner har
hatt utfordringer med å rekruttere lenge og har slik sett alltid måtte ha ulike tiltak for å rekruttere og
beholde fastlegene sine. Det nye i dagens situasjon er at også sentrale kommuner opplever problemer med
å rekruttere og beholde fastlegene sine.
8.4 Fastlegens vurdering av samarbeid med andre tjenester, og
samarbeidspartneres vurdering av samarbeid med fastlegene
Fastleger og fastlegens samarbeidspartnere på kommunalt og statlig nivå samhandler godt om behandling
og oppfølging av pasienter. Samarbeidet om enkeltpasienter går relativt bra og de fleste kommunale
samarbeidspartnere er fornøyde med fastlegens tidsbruk per pasient til tross for at rus- og
psykiatripasienter trekkes frem både av fastlegen og fastlegens samarbeidspartnere som pasientgrupper
legen burde brukt mer tid på.
Våre funn viser at fastlegens tilgjengelighet påvirker samhandlingen med kommunale og statlige
samarbeidspartnere. Dette kan i ytterste tilfelle påvirke kvaliteten i helsetjenestene som leveres til
pasienter og brukere. Mangelen på nødvendig samhandling synes mer å være et spørsmål om kapasitet og
avlønning enn vilje til samhandling. Samhandlingen mellom fastlegen og de kommunale
samarbeidspartnere påvirkes også av den enkelte fastleges faginteresse og engasjement. Det er en stor
utfordring at en fastlege, i form av å være et individ, har en rekke aktører som han eller hun bør
samarbeidet med. I spesialisthelsetjenesten og i øvrige kommunale tjenester og Nav er ikke samarbeidet
på samme måte knyttet til et individ, men til en institusjon.
Det synes å være utfordringer knyttet til samarbeid på systemnivå mellom fastlegen og kommunen, og
videre mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten. Fastlegene er for eksempel for lite involvert i
utformingen av kommunale helse- og omsorgstjenester og i samarbeidsavtaler med
spesialisthelsetjenesten. Kommunene bruker ikke handlingsrommet til å sørge for nødvendig samhandling.
Samtidig er det vanskelig for kommunene å pålegge næringsdrivende fastleger samhandling, for eksempel
ved møtedeltakelse, uten honorering.
Det finnes få skriftlige rutiner, prosedyrer og systemer for samhandling mellom fastlegen og de
kommunale helseaktørene. Dette gjør at samarbeidet blir personavhengig og kan føre til ulike behandling
og oppfølging av pasienter avhengig av aktørene. Videre har fastlegen og de kommunale
samarbeidspartnere ulike forventninger til hverandre, som tyder på at det er behov for tydeligere
avstemning av forventinger mellom partene. God og effektiv samhandling fordrer god dialog og gjensidig
forståelse for hverandres fagfelt og hverdag. Målet bør være at samhandlingen mellom fastlegen og de
kommunale samarbeidspartnere blir mindre individavhengig – og mer systemavhengig.
Samhandling gjennom bruk av PLO-meldinger har vist seg å være meget nyttig for både fastlege og de
kommunale helseaktørene, dersom meldingene brukes riktig. Både fastleger og leger i
spesialisthelsetjenesten ønsker lignede elektroniske løsninger for samhandling. Videre, kan det synes å
være en fordel med noe mer struktur rundt henvisningene som fastlegen sender til
spesialisthelsetjenesten. Dette vil bidra til at samhandlingen mellom partene blir mindre individbasert,
samt føre til bedre kvalitet på henvisningene.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 198 Evaluering av fastlegeordningen – hva nå?
I dette kapitlet svarer vi på de overordnede evalueringsspørsmålene gitt i kravspesifikasjonen; 1.Har ordningen over tid hatt ønsket effekt?
2. Hvordan har endrede rammebetingelser påvirket ordningen sett fra ulike ståsted?
3. I hvor stor grad er dagens rammebetingelser bærekraftige med tanke på dagens og fremtidens
behov for allmennlegetjenester til befolkningen?
For en nærmere beskrivelse av fastlegeordningens programteori og grunnlaget for å svare ut de tre
evalueringsspørsmålene viser vi til kapitel 3 (del 1). Programteorien og resultatene fra evalueringens
undersøkelser med tilhørende analyser gir det empiriske og faglige grunnlaget for å kunne besvare
evalueringsspørsmålene (del 2). I dette kapitlet har vi holdt oss på et overordnet nivå, der vi har lagt vekt
på å få frem hva som fungerer godt og hva som er utfordringer ved dagens ordning. Det vil si at vi i tillegg
til å svare på om ordningen har hatt ønsket effekt, også belyser hvorfor ordningen har, eller eventuelt ikke
har, eller har hatt, den ønskede effekten. Dette gjør vi blant annet ved å vurdere hvordan
rammebetingelsene og endringer i disse har påvirket fastlegeordningen. Avslutningsvis drøfter vi hvorvidt
fastlegeordningen er bærekraftig gitt dagens rammebetingelser, fremtidens behov for
allmennlegetjenester til befolkningen, og ikke minst, sett i lys av utvikling i befolkningens etterspørsel
etter helsetjenester.
Til slutt spør vi: Fastlegeordningen, hva nå?
For mer detaljerte funn og tematiske diskusjoner viser vi til grunnlaget for evalueringen i del 2 og
diskusjonen i del 3.

9.1 Har ordningen over tid hatt ønsket effekt?

Utgangspunktet for å vurdere om fastlegeordningen over tid har hatt ønsket effekt er hentet fra
fastlegeforskriften formålsparagraf der det heter:
Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god
kvalitet til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til.
I stort har man oppnådd formålet med fastlegeordningen; hver innbygger som ønsker det har fått sin
fastlege. Innbyggerne er svært fornøyde med ordningen, og så godt som hele den norske befolkningen
deltar i fastlegeordningen.
Fastlegereformen var en systemreform godt forankret i internasjonal forsking som viste at god tilgang til
og fritt valg av en bestemt allmennlege over flere år gir bedre behandling, bedre helse, mer likeverdige
tilbud og lavere helsekostnader for samfunnet. Reformen ga en klarere ansvars- og oppgavefordeling enn
det som var tilfelle før reformen, og våre undersøkelser viser gjennomgående at det er klart hvem som
skal kunne svare på spørsmål og sørge for at en pasient får nødvendige og koordinerte helsetjenester.
Utfordringen er knapphet på tid og kapasitet, noe som særlig ser ut til å gjelde helse-og omsorgstjenesten
i kommunene, inkludert fastlegen. Når fastlegenes tid ikke strekker til, og de øvrige aktørene som yter
helse- og omsorgstjenester i kommunen heller ikke har kapasitet og tid til å tilpasse seg fastlegens
hverdag, så utfordres LEON-prinsippet. For at dette prinsippet skal kunne gjelde, må
primærhelsetjenesten ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å behandle og ivareta pasientene som
det fra et samfunnsøkonomisk- og medisinskfaglig hensyn er hensiktsmessig å behandle på dette nivået.
Fastlegereformen var et viktig bidrag til dette da reformen ble innført, men etter samhandlingsreformen
fra 2012 begynte å virke, og stadig mer avanserte oppgaver både kan og bør behandles i
primærhelsetjenesten, er kraften i fastlegeordningen svekket, med det resultat at ønskede effekter ikke i
tilstrekkelig grad oppnås overalt, og heller ikke for alle pasientgrupper.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 199 Vi konkluderer med at fastlegeordningen oppnår ønsket effekt mange steder, og at svært mange fastleger
på individnivå sørger for ønsket effekt i sitt lege-pasientforhold. På systemnivå ser vi at stabiliteten i
fastlegekorpset er på vei ned, og at det er store variasjoner på tvers av kommuner, og innad i de store
kommunene. Når noen har muligheter til å knytte seg til en fastlege som er tilstede i kommunen i 10 år,
20 år eller mer, mens andre står på lister til fastleger med en forventet avtaletid i kommunen på under to
år, da er det grunn til å stille spørsmål ved om fastlegeordningen gir likeverdige tjenester. Når fastlegenes
oppgaver blir for mange, vil det også være pasientgrupper som ikke får den tiden og oppfølgingen de har
behov for. Vi finner at fastlegene har utfordringer med å gi gode tjenester til kronikere, brukere med
omfattende behov og til brukere med utfordringer innenfor rus og psykiatri. Fastlegeordningen kan ikke
sies å ha hatt ønsket effekt for disse målgruppene, spesielt ikke etter øvrige tilbud på dette området er
bygd ned, uten at noe annet er bygd opp.
Når fastlegen opplever at hverdagen blir for krevende, tiden ikke strekker til og de ikke har kapasitet til å
levere den kvaliteten de ønsker og selv er bekvemme med til sine pasienter, da trekker flere leger seg ut
av yrket, noe statistikken bekrefter. Dermed er den viktigste suksessfaktoren i fastlegeordningen,
kontinuiteten i lege-pasientforholdet og tilgjengelige allmennleger som pasientene fritt kan velge en fast
lege blant og som følger de over år, brutt. Når det at flere fastleger går ut av yrket kombineres med at få
studenter og yngre leger ønsker å gå inn i fastlegeyrket, så trues også legedekningen.
I stort er formålet med fastlegeordningen oppnådd i løpet av den perioden den har eksistert, men i smått
er det mange forutsetninger for effekt som ikke er oppfylt. Det er også områder der ordningen på langt
nær tilbyr det som kreves dersom likeverdige helsetjenester til hele befolkningen er målet. For enkelte
pasientgrupper og områder kan det ikke konkluderes med at ønsket effekt oppnås i dag, selv om formålet i
stort er oppnådd.
For å svare mer presist på om ordningen har hatt, og har ønsket effekt, tar vi i de neste avsnittene
utgangspunkt i de utfordringene ordningene ble opprettet for å løse, og målene for ordningen slik disse
fremkommer i lover og forskrifter, og ordningens avtaleverk (jf. kapittel 2). I vurderingene støtter vi oss
på evalueringskriteriene presentert i kapittel 3.1, der kriteriene også er begrunnet.
9.1.1 Legedekning, rekruttering og en fast allmennlege å forhold seg til
For at alle personer bosatt i Norge skal få en fast allmennlege å forholde seg til, kreves det en tilstrekkelig
legedekning over hele landet. Dette er også en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for at
fastlegeordningen skal ha ønsket effekt. Fastlegeordningen skulle også gi bedre kontinuitet i lege-
pasientforholdet samtidig som listepasientene ble gitt rett til å skifte fastlege inntil to ganger i år. Hvorvidt
dette er oppfylt, og om fastlegeordningen har hatt ønsket effekt på disse områdene, er tema for de neste
avsnittene.
Fastlegeordningen har lykkes med god legedekning
Et tilstrekkelig antall fastleger i kommunene er en forutsetning for at fastlegeordningen skal virke. Det er
kommunene som gjennom sitt lovpålagte sørge for ansvar har ansvaret for at legedekningen er i tråd med
intensjonene i ordningen. Vi finner at kommunene stort sett har klart å oppfylle sitt sørge for ansvar på
dette området, i den forstand at de har fastleger til å ivareta ordningen. Fastlegeordningen er ikke
suspendert i noen kommune de senere årene. Antall ubesatte fastlegestillinger/allmennlegestillinger ble
kraftig redusert ved innføringen av fastlegeordningen. Evalueringen av fastlegeordningen for perioden
2001-2005 viser at det i juni 2005 var 3.882 fastlegehjemler totalt, hvorav 89 (2,3 prosent) var ledige.
Ved utgangen av 2005 var antallet lister uten fast tilknyttet lege økt til 111 (2,9 prosent). Fra 2005 faller
antall legeløse lister, med laveste registrerte nivå på 1 prosent i juni 2016 (jf. Figur 5.4).
Fastlegeordningen har dermed i en lang periode lykkes med å sikre en god legedekning i kommunene.
Utviklingen fra 2016 kan tyde på at utviklingen på dette punktet har snudd. Statistikken viser en økning i
antall legeløse lister fra midten av 2016, med en tydelig økning i løpet av 2018 fra 1,6 prosent til 2,0
prosent. Dette må betraktes som en dramatisk økning, selv om andelen lister som mangler fastlege

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 200 fremdeles er lav, og på et betydelig lavere nivå enn det som var tilfelle da fastlegeordningen ble innført.
Gjennomsnittlig listelengden på de legeløse listene varierer fra i underkant av 500 innbyggere til nærmere
700 innbyggere, noe som innebærer at mellom 46.000 og 58.000 innbyggere stod på lister som manglet
en fast lege i 2018.
Utviklingen som observeres i 2018 tyder på en akselererende utvikling i negativ retning, der stadig flere
kommuner opererer med legeløse lister, der de er avhengig av vikarer for å sikre kommunens innbyggere
den legedekningen de har krav på. Små, usentrale distriktskommuner hadde de største utfordringene med
å rekruttere og beholde fastleger/allmennleger før ordningen ble opprettet, og det er også i denne
kommunekategorien utfordringene med legeløse lister har vært størst i den perioden ordningen har
eksistert.
Stabiliteten blant fastleger avtar med ulike muligheter til langvarige lege-pasientforhold
Stadig flere kommuner sliter med å rekruttere og beholde fastleger enn tidligere. Det nye er at også store
og sentralt beliggende kommuner sliter med å beholde fastleger. Både fastleger og kommuner melder at
legene i deres kommune ønsker å tre ut av ordningen, der arbeidsbelastningen er den viktigste årsaken til
dette. Statistiske analyser av registerdata bekrefter at fastleger over hele landet er mer tilbøyelige til å
slutte etter kort tid i yrket i dag enn de var for få år siden. Varigheten av fastlegeavtaler har gått ned i
løpet av de siste årene. Dette gjelder for hele landet, men sannsynligheten for å slutte som fastlege etter
kort tid er fremdeles klart størst i usentrale strøk. Median varigheten av en fastlegeavtale i 2014 var 5,9
år for hele landet, men kun 2,75 år i de minste kommunene med under 2000 innbyggere. I de største
kommunene med over 50 000 innbyggere, var median varighet av en fastlegeavtale 8,37 år, altså tre
ganger så lang varighet som i de minste kommunene (Brandstorp, Gaski, & Abelsen, 2015). En median
varighet på 5,9 år for hele landet innebærer at halvparten av fastlegene i 2014 hadde vært fastlege
kortere enn i 5,9 år. I de minste kommunene hadde halvparten hatt fastlegekontrakt i 2,75 år eller
kortere. For pasientene speiles dette med at de har hatt tilsvarende, eller kortere, relasjon til fastlegen. I
motsatt ende av skalaen finner vi de store, sentrale kommunene, der halvparten av fastlegene i 2014
hadde en fastlegeavtale som hadde vart i 8,37 år eller mer. En stor andel av befolkningen har dermed
også hatt muligheten til å inngå et langt og stabilt forhold til en fastlege dersom de har kommet på listen
til en stabil fastlege, og ikke selv har valgt å bytte.
Våre undersøkelser bekrefter at utskiftningsandelen hos fastleger har økt gjennom perioden 2001 til
2014, med en ytterligere økning i perioden 2010 til 2018. Dersom utviklingen for denne perioden
fortsetter, vil 50 prosent av fastlegeavtalene være avsluttet innen fire år (jf. kapittel 5.1).
Utskiftningsandelen og reduksjoner i varigheten på fastlegeavtalene gjelder generelt, men det er
fremdeles store variasjoner på tvers av kommuner og innad i enkeltkommuner. Det er fremdeles en stor
andel fastleger som har vært stabilt tilstede for kommunen og sine pasienter over lang tid, men
kontraktenes varigheter viser at det er en stor del av befolkningen som i realiteten ikke har muligheter til å
ha den samme fastlegen over flere år, slik intensjonene bak fastleger med listeansvar er. Det er i store og
sentralt beliggende kommuner vi finner høyest stabilitet, selv om det også innfor disse kommunene er
områder med lav stabilitet blant fastlegene.
Fastlegeordningen har dermed lykkes med å sikre hele befolkningen tilgang på en allmennlege gjennom
listesystemet, men har på langt nær lykkes med å skape langvarige lege-pasientforhold over hele landet.
Ustabilitet ble pekt på som et problem i enkelte utkantkommuner i evalueringen av perioden 2001-2005
(Norges forskningsråd, 2016). Ustabiliteten har økt, og har spredd seg til flere kommuner, og er dermed
et større problem for fastlegeordningen i dag enn det som var tilfelle ved forrige evaluering.
Flere kommuner sliter med rekruttering og økte rekrutteringskostnader
Med kortere varighet på fastlegekontraktene, følger det et hyppigere behov for å rekruttere nye fastleger
til kommunen. Det bekreftes gjennom intervjuer og spørreundersøkelsene at dette er tilfelle. (jf. del 3).
Med flere fastleger som går ut av yrket etter kort tid, så blir også konkurransen om både nyutdannede og
mer erfarne fastleger større. Dette øker kommunenes rekrutteringsutfordringer og kostnadene knyttet til

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 201 å fylle fastlegehjemlene. Når da også en liten andel legestudenter og LIS1-leger (9 prosent) ønsker seg til
fastlegeyrket slik dette fremstår i dag, utfordres den aller viktigste pilaren – legedekningen – i
fastlegeordningen. Studenter og LIS1-leger som vegrer seg for å gå inn i fastlegeyrket har mange av de
samme forklaringene til dette som vikarleger, og som også flere av de som ønsker å tre ut av fastlegeyrket
oppgir.
Vikarbruken øker og utfordrer stabiliteten i ordningen
Ved utgangen av 2018 er det registrert 996 praksiser med vikar, mot 744 i mars 2017. Dette gir en vekst
på 34 prosent i løpet av snaue to år. Vekst i antall lister uten fast lege og økt vikarbruk henger sammen,
og peker i samme retning som tallene fra våre øvrige undersøkelser og analyser som viser økende
rekrutteringsproblemer og avtagende stabilitet blant fastlegene. Når nær 25 prosent av praksisene er
registrert med vikarer, kan det stilles spørsmål ved hvor reelt det langvarige og faste lege-
pasientforholdet er når pasienten ofte vil møte vikaren fremfor fastlegen.
Gruppepraksis, felleslister og ulike hybridmodeller brukes for å møte utfordringer
I likhet med evalueringen av perioden 2001 til 2005, finner vi at gruppepraksis med felleslister brukes
som et virkemiddel for å sikre stabilitet og rekruttering i områder der legestabilitet har vært eller er en
utfordring. Statistikken viser at antall praksiser, som er del av en fellesliste, er noenlunde konstant (320 til
380 praksiser som deltar i gruppepraksis). Våre undersøkelser kan tyde på at ikke alle som praktiserer
felleslister er registret med felleslister. Det viktige i denne sammenheng er uansett at denne formen for
fastlegepraksis oppgis å fungere godt i en del kommuner, og også har vært brukt gjennom hele perioden
fastlegeordningen har eksistert.
Bruk av faste vikarer, ukentlig eller i perioder, synes å være ett av flere tiltak fastleger tyr til for kunne
håndtere arbeidsmengden. Dermed vannes kontinuiteten i lege-pasient-forholdet ut også i tilfeller der
fastlegen beholder listen, men i praksis tilpasser seg for å dele på listeansvaret og oppgavene som følger
med listen. Kommuner med rekrutteringsutfordringer har over lang tid benyttet felleslister der flere
fastleger på ett kontor sammen betjener en felles pasientpopulasjon. I evalueringen fra perioden 2001 til
2005 vises det til at om lag 10 prosent av fastlegene da arbeidet i gruppepraksis med felleslister. Det
vises også til at dette synes å bidra til stabilitet blant legene, samtidig som det gir befolkningen en form
for stabilitet selv om hele eller deler av fastlegekorpset ikke er stabilt. Andelen registrerte praksiser som
er en del av felleslister er gått noe ned, men våre undersøkelser trekker i retning av at det praktiseres
flere former for formell eller uformell deling av pasienter. Faste vikarer som jobber på listen i en periode
eller faste dager er ett eksempel på dette. Det vises også til gode erfaringer med å trekke andre
helsefaglige profesjoner inn som en del av en gruppepraksis. Kontinuitet sikres da gjennom journal og
dialog mellom fastlegene og annet helsepersonell, noe som gjør pasienten mindre sårbar ved utskiftning
av fastleger, samtidig som fastlegens oppgaver blir mer håndterlige selv for en nyutdannet, uerfaren lege.
Takstsystemet legger ikke til rette for denne type deling og organisering. Denne type løsninger synes
dermed å være hyppigere ved bruk av fastlønnsavtaler og 8.2 avtaler enn ved rendyrkede næringsavtaler.
I større praksiser der flere næringsdrivende leger driver sammen, vil det også være større rom for å dele
på flere stillinger med ulike helsefaglig kompetanse. Flere tar til orde for dette, men rammebetingelsene i
dagens ordning til å etablere denne type kontorer er ikke i tilstrekkelig grad til stede. Risikoen blir for høy –
og dessuten har fastlegene allerede for mye å gjøre med begrenset tid, kapasitet og interesse for
forretningsutvikling.
Våre undersøkelser viser en utstrakt og økende bruk av fastlønnsavtaler og ulike former for ekstraytelser
fra kommunen (8.2-avtaler) for å bedre rekruttering og stabilitet. Vi finner en stor og variert bruk av 8.2
avtaler, og en rekke andre former for økonomisk smøring av fastlegeordningen fra kommunenes side.
Hvorvidt det er fastlønn, avgrensede og forutsigbare oppgaver, fast arbeidstid eller risikoavlastningen
som er forklaringen bak økende preferanser for fastlønn, fremstår som uklart. Observasjonen er uansett
en økende bruk av fastlønn som virkemiddel for å lykkes i å rekruttere og beholde fastleger.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 202 Med en mer utstrakt bruk av fastlønn og 8.2-avtaler, er kommunesektorens økonomiske bidrag til
fastlegeordningen større i dag enn det som ble forutsatt da ordningen ble innført. Fastlegeordningen ble,
som vist i kapittel 4.1.4, gjort uavhengig av kommuneøkonomien. Med økende knapphet på tilgjengelige
fastleger, der det også er behov for å tilføre ressurser i form av avlastningstiltak, inntektssikring og en
tettere oppfølging av fastlegene, er ikke lenger fastlegeordningen uavhengig av kommuneøkonomi.
Kommunenes økonomiske handlingsrom varierer, noe som også gir ulike muligheter til å sikre rekruttering
og en arbeidssituasjon for fastlegene som sikrer en god legedekning og stabilitet. Hensynet til likeverdig
fastlegehelsetjenester utfordres.
Mulighetene til å bytte fastlege er redusert gjennom perioden
Andelen ledige listeplasser ved utgangen av 2018 var på 3,8 prosent. Ifølge Helsedirektoratet har andelen
åpne fastlegelister ligget rundt 40 prosent de siste 10 årene. Ved utgangen av fjerde kvartal i 2018 var
det hele 40 kommuner uten fastleger med åpne lister, og 94 kommuner hadde kun en fastlege med åpen
liste. I tillegg viser vår undersøkelse til fastlegene at 43 prosent allerede har redusert antall listepasienter.
Når vi ser dette i sammenheng med legeløse lister og en høy vikarbruk, er det grunn til å stilles spørsmål
ved om retten til å bytte fastlege inntil to ganger per år gir en reell mulighet til å bytte til fastlege det
forventningsmessig er mulig å opparbeide en langvarig relasjon til der legen kjenner pasienten. Uten reelle
muligheter til å bytte fastlege har ikke pasientene i praksis de rettighetene som følger av lovbestemte
pasientrettigheter.
Sammenliknet med situasjonen før fastlegeordningen ble etablert, var det registret 18 kommuner uten
leger med ledig kapasitet, og 85 kommuner der det var ledig kapasitet hos kun en fastlege. Per
31.12.2003 var det registrert 42 kommuner med bare en fastlegeavtale mens 52,7 prosent av
fastlegelistene var åpne med mulighet for tilknytning (Helse- og omsorgsdepartementet, 2004).
Mulighetene til å kunne bytte, eller selv velge fastlege, fremstår dermed som svekket sammenliknet med
forrige evalueringspunkt og utgangssituasjonen fra før ordningen ble etablert.
9.1.2 Tilgjengelighet, trygghet og LEON-prinsippet
Hovedoppgaven til fastlegen er å være tilgjengelig for pasientene på listen og gi tilbud om forebygging,
undersøkelser og behandling i tråd med de behov som følger med den enkelte pasient. Med listesystemet
fikk fastlegen et tydeligere ansvar for å prioritere egne pasienter – og å avvise andre pasienter. Fastlegen
fikk også et tydeligere koordineringsansvar i behandlingskjeden for egne listepasienter, noe som også
krever tilgjengelighet for kunne samarbeide med andre helsetjenester. Samtidig er fastlegene en del av
kommunens samlede helse- og omsorgstjenester. Lite koordinering på tvers av helsetjenester innad i
kommunen og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten var blant utfordringene som var identifisert før
fastlegeordningen ble etablert. Fastlegeordningen skulle også styrke tilbudet til kronikere og andre
grupper med store og sammensatte behov, samt senke terskelen for grupper som i liten grad oppsøkte
lege for å få nødvendig helsehjelp.
Tilgjengelighet og tjenestetilbud til utsatte grupper fortsatt en utfordring
Samarbeidspartnerne i dag vet hvilken fastlege de skal kontakte. Ansvaret er langt mer avklart enn det var
tidligere. Samhandling er fortsatt en stor utfordring for mange tjenester, men fastlegeordningen bidrar til
at man vet hvem man skal samarbeide med om den enkelte pasient i kommunen, og legger sånn sett til
rette for et bedre samarbeid. Dette bidrar også til at fastlegen i prinsippet blir mer tilgjengelig for svake
grupper med ulike barrierer knyttet til legehjelp. Utfordringen er knapphet på tid og høyt arbeidspress (jf.
Kapittel 6 og 7).
Våre undersøkelser viser også at man fortsatt sliter med å gi gode tjenester til kronikere, brukere med
omfattende behov og til brukere med utfordringer innenfor rus og psykiatri. Dette har ikke innføringen av
fastlegeordningen klart å løse, selv om det var noe av målet. Utfordringen ble identifisert og konkludert
som uløst i evalueringen av perioden 2001-2005, og fremstår fremdeles som uløst. En ordning som
premierer mange og raske konsultasjoner, er ikke tilrettelagt for målgruppene med mer omfattende

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 203 behov. Finansieringssystemet legger ikke til rette for å ivareta dem med omfattende behov som trenger
kontinuerlige oppfølging, lengre konsultasjoner og hjemmebesøk. Når oppgavene øker, og fastlegen
tvinges til å prioritere tiden, og det samtidig er konkurranse om de enkle pasientene som passer i
takstsystemet, så blir insentivene og handlingsrommet for å prioritere tilstrekkelig tid til de som trenger
mye tid, svake.
Ved innføringen av fastlegeordningen var det et klart formulert formål å bidra til kontinuitet i lege-
pasientforholdet, noe som spesielt vil komme folk med stort legebehov, som eksempelvis kronisk syke,
pasienter med psykiske lidelser, funksjonshemmede og pasienter under habilitering/rehabilitering til gode.
Både kommunene og fastlegene strekker seg for å imøtekomme utsatte grupper med et stort og
kontinuerlig legebehov over tid, selv om takst og finansieringssystemet ikke er lagt opp for dette. Med en
kraftig nedbygging av institusjoner og døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, overføres stadig sykere
pasienter til kommunenes helse- og omsorgstjenester der fastlegen har en nøkkelrolle. Verken
kommunene eller fastlegeordningen er rigget eller finansiert for å kunne overta alle oppgavene som er
overført fra spesialisthelsetjenesten. For fastlegenes del er også disse oppgavene kommet i tillegg på et
område som evalueringen i 2005 identifiserte som uløst. Når vi da supplerer med en betydelig andel av
fastlegene selv vurderer at de ikke har tilstrekkelig eller riktig kompetanse til å overta alle oppgavene som
kommer fra spesialisthelsetjenesten, og heller ikke har tid til å oppdatere seg faglig slik at de til enhver tid
er faglig oppdatert, nærmer vi oss også noe av kjerneproblematikken bak manglende rekruttering og økt
sluttilbøyelighet blant fastlegene.
Lange ventetider også for de som trenger legehjelp iblant
For den delen av befolkningen som går til lege en gang iblant er det også en utfordring at belastningen på
fastlegene bidrar til lange ventetider. Selv om befolkningen er fornøyd med fastlegeordningen, kan dette
fort endre seg dersom man ikke får tilgang til lege når man trenger det fordi arbeidsbelastningen på den
enkelte fastlege har blitt for stor. Hele 35 prosent av fastlegene oppgir selv en ventetid på 9 dager eller
mer. I henhold til fastlegeforskriften skal pasienter i en normalsituasjon tilbys time i løpet av fem dager.
Med en såpass stor andel fastleger som opererer med mer enn 9 dager, og som også er bevisst at de har
denne ventetiden, tyder dette på at ordningen også er overbelastet for den relativt friske delen av
befolkningen. Fastlegene slik ordningen er i dag klarer ikke ta unna eller svare på etterspørselen som
følger med listene.
9.2 Hvordan har endrede rammebetingelser påvirket ordningen
sett fra ulike ståsted?
Etter ordningen ble innført i 2001, har flere oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til
kommunehelsetjenesten, herunder fastlegene. Dette har forsterket utfordringene med å gi gode tjenester
til kronikere, brukere med omfattende behov og til brukere med utfordringer innenfor rus og psykiatri.
Ansvaret har blitt større, men finansieringen av legetjenester er fortsatt slik at det lønner seg med mange,
raske konsultasjoner. Intensjonene i samhandlingsreformen er i liten grad fulgt opp med en
finansieringsordning som hensyntar det økte ansvaret som kommunene og fastlegene har fått. Som en del
av samhandlingsreformen ble det anslått et behov for 2.000 nye allmennleger i kommunen – en økning på
nær 50 prosent. Dette er ikke fulgt opp og vi observerer at kapasiteten i fastlegetjenesten i dag er
sprengt. Samhandlingsreformen fremstår i større grad som en overføringsreform på
spesialisthelsetjenestens premisser. Intensjonen bak samhandlingsreformen er ikke oppfylt, da
sykehusene har en større definisjonsmakt og i praksis definerer hvilke oppgaver som kan overfores til
primærhelsetjenesten, uten at verken fastleger eller kommunehelsetjenesten for øvrig samhandler og
finner frem til de beste løsningene gitt kompetanse og kapasitet i ulike behandlingsledd. Fastlegen får
dermed ikke nødvendigvis en koordinerende rolle, utover det å sørge for at medisinlistene blir riktig, og at
de rette dokumentene og opplysningene kommer på rett stedd. En stor andel fastleger re-innlegger

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 204 riktignok ukentlig utskrevede pasienter, men det kan neppe være det som skal være samhandling med
spesialisthelsetjenesten.
Økt arbeidsmengde har også gjort det mer krevende å få time hos fastlegene for dem med enklere
utfordringer. Dette indikerer en svært presset ordning hvor fastlegene sliter med å komme a jour.
Kommunehelsetjenesten har fått økte oppgaver som følge av samhandlingsreformen, og en demografisk
utvikling med en aldrende befolkning der også flere innbyggere lever lengre med omfattende behov for
helsehjelp. Med knappe økonomiske rammer og en massiv oppgaveøking til kommunene, ligger det også et
økonomisk insentiv hos kommunene for å legge oppgaver til fastlegen som kunne vært løst andre steder i
kommunehelsetjenesten. Dette følger av at kommunene kun betaler om lag 30 prosent av kostnadene ved
fastlegeordningen, mens de må dekke 100 prosent av de øvrige helsetjenestene som kommunene er
pålagt.
Fastlegeordningen er på mange måter en «satellitt» i helse- og omsorgstjenestene på armlengdes avstand
fra kommuneadministrasjonen. Dette blir særlig utfordrende i en situasjon der helse- og
omsorgstjenestene i større grad må virke sammen for å kunne gi helhetlige pasientforløp og helhetlige
tjenester. Uten en bedre integrering av fastlegeordningen i øvrig helse- og omsorgstjenestene, vil det bli
krevende for kommunene å oppfylle sitt sørge-for-ansvar på best mulig måte innenfor gitte rammer. Den
massive oppgaveoverføringen til kommunene, der det nå utføres det som var spesialiserte
sykehustjenester i sykehjem og hjemme hos brukeren, gjør også at kommunens øvrige helsetjenester har
behov for tilgjengelige leger for hjemmesykepleien. Dette stiller krav til fastlegens tilgjengelighet og
arbeidsinnsats. Det stiller også krav til den øvrige helse- og omsorgstjenesten, som har noen av de samme
kapasitetsutfordringene som fastlegene melder om.
Det er en utfordring at samhandlingsreformen nettopp skal legge til rette for mer samhandling mellom
spesialist- og kommunehelsetjenesten uten at dette er tatt inn i rammeverket ved at fastlegene, som er
pilaren når det gjelder legetjenester i kommunen, ikke er tatt inn i det systemiske og strategiske arbeidet
med utviklingen av dette samarbeidet. Fastlegene har ikke fått noen synlig rolle i utviklingen av
samarbeidsavtaler og det systematiske arbeidet om samhandling for å legge til rette for en riktig
arbeidsdeling mellom kommune og spesialist – og for en god utvikling av tjenestene.
Det er en utfordring at primær- og spesialisthelsetjenestene ikke oppfattes som likestilte når så mye av
ansvaret og oppfølgingen er lagt til fastlegene og kommunen. Resultatet av samhandlingsreformen har i
større grad handlet om å overføre oppgaver til kommunen enn å samhandle om dem. Det er
spesialisthelsetjenesten som har definisjonsmakten når det kommer til hvilke oppgaver og pasienter som
skal følges opp hvor. Det er mulig at det er de rette oppgavene som er flyttet til kommunene, men dette
synes å ha skjedd på bekostning av arbeidshverdagen til fastleger og muligens også annet helsepersonell i
kommunen. Våre undersøkelser og analyser viser at dette er en avgjørende forklaringsfaktor bak de
observerte utfordringene med å sikre rekruttering og stabilitet i fastlegeordningen.
Fastlegeordningen er også utsatt for en større konkurranse fra andre aktører av allmennlegetjenester enn
det som har vært tilfelle tidligere. Det er i løpet av de siste årene vokst frem en rekke nye tilbud i form av
nettleger, leger som tilbyr hjemmebesøk, videokonsultasjoner, private legevaktsordninger og andre
legetjenester. Tilgjengeligheten for denne type tjenester er økt, og veksten i tilbudet viser også at det
nødvendigvis må være en økende etterspørsel i befolkningen etter disse tjenestene. Konsekvensene for
fastlegene er mange og går i litt ulike retninger. På den ene siden gir alternative tilbud en avlastning i form
av at en del av befolkningen bruker andre alternativer enn fastlegen på en del enklere sykdomsforløp. På
den andre siden viser det seg at konsultasjoner hos digitale leger ofte medfører at pasientene kommer til
fastlegen etterpå for å få tatt prøver eller får henvisninger som er beordret av leger som ikke kjenner
pasienten eller som er kjent med pasientens sykdomshistorie. Dette kan gi unødvendige undersøkelser og
vil i mange tilfeller være en tidstyv for fastlegene i og med at koordineringsansvaret og oppgavene tilslutt
havner hos fastlegen. Med innovative markedsaktører som konkurrerer om de «lønnsomme» pasientene,
er det også kommet et vidt spekter med digitale løsninger som videokonsultasjoner og ulike målinger og
tester som pasienten tar selv der resultatene automatisk går til en lege.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 205 Tilbudsutviklingen generer dermed også en etterspørsel og økte forventninger blant befolkningen etter
liknende løsninger og tilgjengelighet hos fastlegen. Et stadig økende antall fastleger tilbyr også
videokonsultasjon og andre løsninger som gir legen økt tilgjengelighet. Dette kan spare tid på enkelte
konsultasjoner, samtidig som økt tilgjengelighet på enkelte tjenester også kan føre til økt etterspørsel og
bruk, noe som igjen utfordrer fastlegens kapasitet. Kommersielle aktører kan prise tjenestene og dermed
bruke prismekanismer for å sikre samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Hjemmebesøk kan eksempelvis
prises så høyt at etterspørselen blir håndterbar for legene som tilbyr det. Fastleger har ikke den samme
muligheten til å styre etterspørselen, men må betjene etterspørselen etter legetjenester som følger med
pasientlisten. En utvikling der fastlegene må konkurrere med andre aktører på enkelte tjenester, samtidig
som det forventes at fastlegen skal tilby videokonsultasjoner og komme på hjemmebesøk i stedet for at
pasienten kommer til legen, vil øke presset på fastlegens kapasitet. Økt tilgjengelighet i den forstand at
det blir lettere å få kontakt med legen, vil også lede til økt etterspørsel. Parallelt med denne utviklingen
rapporterer fastlegene om stadig lavere terskel til å oppsøke fastlegen, og økende forventninger i
befolkningen til hva fastlegen skal tilby.
Fastlegene viser også til en økende etterspørsel etter ulike attester og undersøkelser som genereres av
helseforsikringer. Det kreves for eksempel helseattest for å få en forsikring, og det kreves også ofte en
rekke undersøkelser og henvisninger til spesialisthelsetjenesten for å få utløst et erstatningsbeløp med
sykdom og skade. I tillegg kommer krav og endringer fra andre sektorer. Fraværsgrensen og krav om
sykemelding i videregående skole og førekortforskriftskriften er eksempler på oppgaver som havner på
fastlegens bord, uten at det er gjennomført konsekvensutredninger i forkant. Dette er oppgaver som er
kommet i tillegg, uten at andre ting er tatt ut eller kapasiteten blant fastlegene er økt.
I løpet av de snart 20 årene som fastlegeordningen har eksistert er det også blitt et mer komplekst
regelverk med tilhørende dokumentasjonskrav fra Nav. Dette er et vesentlig bidrag til økt
arbeidsbelastning med oppgaver som ikke alltid oppfattes som like meningsfulle som det pasientnære
arbeidet. Våre undersøkelser viser gjennomgående en form for slitasje mellom Nav-kontorene og
fastleger, der fastleger og Nav har ulike synspunkter på rolle og ansvarfordeling, og hva som er nødvendig
og tilstrekkelig dokumentasjon til Nav. Samhandlingen og hvilke utfordringer som ligger mellom Nav og
fastlegene viser et overraskende likt bilde i de kommunene vi har besøkt. Med stor variasjon i kjennetegn
på kommunene, gir dette en klar indikasjon på at utfordringene mellom Nav og fastlegene med hensyn til
hva som bidrar til økt arbeidsbelastning og slitasje er ganske entydig. Denne utfordringen fremstår
dermed som løsbar med relativt enkle virkemidler.
Nedbygging av institusjoner og en særlig knapphet på tilbud innenfor rus og psykiatri sies også å ha påført
fastlegene mer dokumentasjons- og papirarbeid. Selv med mye tid og arbeid for å henvise en pasient, så er
avslagsprosenten høy. Lykkes det å få lagt inn en pasient, så skrives pasienten raskt ut igjen, og kommer
tilbake til fastlegen med behov for en ny henvisning. Fastlegen rammes dermed dobbelt opp –
papirarbeidet krever mer tid, og fastlegen blir sittende med pasienter som de selv mener har behov for en
mer langvarig behandling og oppfølging enn det en fastlege har muligheter til å tilby. Det er også et
tankekors at fastlegene har fått flere oppgaver på det området som evalueringen fra perioden 2001-2005
peker på som en av de største utfordringene.
9.3 Er dagens rammebetingelser bærekraftige?
Med økende rekrutteringsutfordringer og avgang fra fastlegeyrket, er ikke dagens rammebetingelser
bærekraftige. Uten at det gjøres noe med den arbeidssituasjonen dagens fastleger opplever å stå i, er det
trolig at fastlegeordningen vil svekke seg fremover. Det vil bli stadig vanskeligere å rekruttere og beholde
fastlegene, og dermed utfordrende å gi forsvarlige legetjenester i kommunene. Når hovedutfordringen er
at arbeidsbelastningen er blitt for høy, er det nødvendig med tiltak som demper arbeidspresset og avlaster
fastlegene for å tilrettelegge for en bærekraftig tjeneste fremover.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 206 Leger, som andre yrkesgrupper, ønsker i større grad fleksibilitet og mobilitet enn det som var tilfellet for
20 år siden. Kombinert med økonomisk risikoaversjon, og for en del nyutdannede leger
kapitalbegrensninger, så synker etterspørselen etter fastlegepraksiser. Etablerte fastleger som ønsker å
tre ut av yrket, enten for å gå av med alderspensjon, flytte til en annen kommune, eller arbeide i en annen
legestilling, risikerer dermed ikke å få solgt praksisen til en pris som de selv mener gir en rimelig
kompensasjon eller avkastning på investeringene som er gjort. Dermed får man mulitplikatorvirkninger der
manglende exit-muligheter virker på prisen og interessen for å investere i næringsvirksomhet. Når dette
kombineres med et stort faglig ansvar og høyt arbeidspress, som også ofte kan sammenfalle i tid med
etableringsfasen med familie, hjem og andre forpliktelser, så har vi et marked som ikke er i likevekt og som
neppe heller løser seg selv uten tiltak. Dette er ikke en bærekraftig situasjon.
Tilgangen på fastleger er for lav, de som er i yrket, er der kortere enn tidligere, og oppgavene og
forventningene til hva fastlegene skal gjøre, øker. Kommunene finansierer allerede i dag en god del mer av
fastlegeordningen enn det som var tenkt i utgangspunktet. Samtidig har kommunene gjennom
samhandlingsreformen fått overført oppgaver uten at finanseringen fullt ut har fulgt med. Kommunenes
handlingsrom er dermed begrenset, og fastlegenes restkapasitet til å gi noe ekstra er brukt opp. Dette er
ikke bærekraftig. Fastlegeordningen skulle i utgangspunktet være uavhengig av kommuneøkonomien. Det
er den ikke i dag og flere kommuner må bruke frie midler for å få ordningen til å fungere. Dersom
likeverdige tjenester er målet, er ikke fastlegeordningen slik den i dag er rigget bærekraftig for å sikre
dette hensynet.
Oppsummert kan vi si at for at rammebetingelsene kan sies å være bærekraftige, må det være: 1.Tilstrekkelig mange som ønsker å være fastlege
2. De må yte tjenester av god kvalitet
3. Kommunene må være økonomisk og faglig i stand til å utøve ansvaret som følger av «sørge-for»
ansvaret
Rekrutteringsproblemer i stadig flere kommuner og kortere varighet av fastlegeavtaler er tydelig
symptomer på at ordningen ikke er bærekraftig. At færre ønsker å være fastlege skyldes i hovedsak økt
arbeidsbelastning, økonomisk risiko og høye krav til det medisinskfaglige arbeidet som også for mange
oppleves å være beheftet med en risiko for å gjøre feil, uten at det er støtte i systemet til verken å
redusere risikoen for feil eller håndtere situasjonen dersom noe går galt. Dette siste skiller seg fra
sykehuspraksis, der legen slipper å stå alene i vanskelige situasjoner.
Når det gjelder kvaliteten i tjenesten ser vi også indikasjoner på at dagens ordning ikke vil være
bærekraftig over tid uten at det gjøres grep. Finansieringen av fastlegeordningen er dimensjonert ut ifra
at fastlegene skal ha en sammensatt gruppe pasienter med ulike hyppighet og kompleksitet i sine behov
for fastlegen. To utviklingstrekk er med på å utfordre denne balansen innenfor dagens økonomiske
ramme: 1) at stadig sykere og eldre bor hjemme som følge av oppgaveoverføring fra
spesialisthelsetjenesten, og justering fra sykehjemsutbygging til mer fokus på hjemmetjenester, 2)
fremveksten av private aktører som i hovedsak tar «enkle» pasientkonsultasjoner som takstsystemet
belønner relativt godt.
Forskning viser at fastlegene påvirkes av insentivene som ligger i dagens finansieringsordning med en
relativt høy andel aktivitetsbasert finansiering (takster) (jf. kapittel 4.1.4). Fremveksten av private aktører
gjør at fastlegene får sterkere konkurranse. Det kan føre til dårligere kvalitet i helsetjenesten gjennom at
1) fastlegene må prioritere hardere de arbeidsmetodene, oppgavene og pasientene som lønner seg
økonomisk, 2) det over tid kan svekke kvaliteten på fastlegestanden fordi det blir mindre attraktivt å være
fastlege og fordi fastlegene har mindre tid til kompetanseheving, 3) oppgavene ikke håndteres effektivt av
riktig instans, men ender på fastlegens bord dersom verken spesialisthelsetjenesten eller private aktører
ønsker oppgaven. Motsatt vil en overbelastet fastlege tendere til å henvise pasienter som i
utgangspunktet kunne vært behandlet hos fastlegen. Takstsystemet påvirker hvilke pasienter som
henvises.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 207 Endringene vi ser med at stadig mer komplekse oppgaver forventes å skulle løses av fastlegen, og at de
enkleste oppgavene i større grad håndteres av private aktører, tilsier at finansieringen av
fastlegeordningen bør justeres for at fastlegene skal ha økonomiske insentiver og handlingsrom til å
håndtere de oppgavene som bør ligge hos fastlegen.
9.4 Fastlegeordningen – hva nå?
Utgangspunktet for fastlegeordningen var identifiserte utfordringer i kommunenes primærhelsetjeneste
og forskning som viser at en fast lege fører til reduserte kostnader, redusert mortalitet, forbedret helse,
færre henvisninger og bedre pasienttilfredshet. Evalueringen fra perioden 2001-2005 viser ingen
signifikante forandringer i varigheten på lege-pasientforholdet i større kommuner. Kontinuiteten var god
før fastlegereformen, og var også god etter fastlegeordningen ble innført (Norges forskningsråd, 2006). I
mindre og spredtbebygde områder ble sitasjonen bedret, og da først og fremst ved at legedekningen over
hele landet ble bedre. Snaue 20 år etter fastlegeordningen ble innført, er stabilitet i fastlegeordning i spill
flere steder i landet. Selv om det fremdeles er en stor andel fastleger som har en stabil og langvarig
praksis, er det nå flere store, sentrale kommuner som har erfaringer med kortvarige fastlegeavtaler.
Legedekningen er fremdeles god, men med flere som går ut og færre som ønsker seg inn i yrket, så er ikke
ordningen bærekraftig.
Et kontinuerlig og langvarig lege-pasientforhold omtales av flere som «juvelen i fastlegeordningen». Vi
finner en bred enighet om at kontinuitet er viktig for så vel kvalitet som samfunnsøkonomisk effektivitet.
Når denne kontinuiteten utfordres ved at fastlegeavtalenes varighet synker flere steder, og flere
kommuner møter utfordringer med stabilitet blant fastlegene, er det grunn til å vurdere om det i større
grad bør åpnes for andre måter å organisere fastlegetjenesten på enn listeansvar knyttet til enkeltleger.
Selv om en fast lege med listeansvar videreføres som idealet, er det verdt å også bygge videre på
erfaringene fra kommuner og praksiser som har funnet løsninger for å gi pasientene stabilitet selv om
fastlegekorpset som sådan har utskiftinger og stadig kortere avtaleperioder. Funnene fra evalueringen fra
2005, og også våre funn, indikerer at dette bidrar til å styrke stabiliteten i en kommunes fastlegekorps i
noen tilfeller.
Om vi kan anta at fastleger er som andre yrkesgrupper så må det forventes en større geografisk og faglig
mobilitet, også blant de som velger fastlegeyrke. Fremfor å tviholde på det lange lege-pasientforholdet
som det eneste riktige, bør det vurderes om stabilitet og effektene som ønskes oppnådd med en fast lege
som kjenner pasienten gjennom år, kan oppnås med andre tiltak. Det er verdt å ta med seg at
fastlegeordningen også omfatter snart 20 års erfaring med tiltak der kommunene gjennom ulike ordninger
har funnet frem til løsninger som gir en grad av stabilitet også i tilfeller der legene skiftes hyppig.
Våre undersøkelser og funn sammenfaller i stor grad med evalueringen fra 2005, noe som indikerer at
gruppepraksis og felleslister er en farbar vei å gå for en rekke kommuner der det er krevende å få leger til
å slå rot. Pasientens behov for kontinuitet imøtekommes, samtidig som kravene til kompleksitet og
spesialkompetanse på flere områder ivaretas. Fastlegen får en mer håndterlig arbeidshverdag og
pasienten blir mindre rammet dersom en fastlege slutter, flytter eller går ut i permisjon (eksempelvis
foreldrepermisjon, studiepermisjon mv.). Unge, uerfarne leger får en mykere og tryggere start der de
deler ansvaret med mer erfarne leger. Legen får også mulighet til å teste både yrke og bosted før man
inngår en livslang økonomisk forpliktelse og et varig lege-pasientforhold med et stort antall mennesker.
Den prekære utfordringen i dagens fastlegeordning er at et ikke tilstrekkelig antall leger ønsker å være
fastleger med den arbeidsmengden, og for noen, økonomiske og faglige risikoen som følger med yrket.
Dette kan teoretisk løses raskt ved å tilføre flere leger, men den praktiske delen av dette vil ta tid.
Samtidig må mange etablere ordninger som trygger særlig unge leger, både økonomisk og faglig. Det er
også et klart behov for en oppgaveavklaring og en vurdering av hva fastlegeordningen skal være, og hvem
den er til for. Skal fastlegene fremdeles yte et tilbud som imøtekommer en stadig mer krevende
befolknings etterspørsel etter ulike helsetjenester? Eller skal fastlegeordningen innrettes for å kunne

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 208 ivareta de som trenger det mest og som ikke ivaretas andre steder? Eller er svaret fortsatt, ja takk begge
deler? Videre, i hvor stor grad forventes det at fastlegen skal være en del av kommunens øvrige helse- og
omsorgstjenester? Er det kommunen eller fastlegen som skal legge føringer i prioriteringen mellom å
støtte hjemmesykepleieren, som også utfører mer avanserte oppgaver, eller sikre en høy
gjennomstrømning med enkle pasienter som lar seg takste, og som det må forventes en stadig større
konkurranse fra kommersielle allmennlegetjenester på?
9.4.1 Det haster med tiltak for å trygge bærekraften i fastlegeordningen
Uten tiltak vil fastlegeordningen svekkes. Evalueringen viser at fastlegeordningen på enkelte områder
nærmer seg den situasjonen som gjaldt da fastlegeordningen ble etablert. Dette vil kunne gi et todelt
helsetilbud på tvers av kommuner, innad i enkelte større kommuner, og på tvers av pasientgrupper.
Identifiserte pasientgrupper som fastlegeordningen skulle gi et bedre tilbud til; kronikere, brukere med
omfattende behov og til brukere med utfordringer innenfor rus og psykiatri, lykkes man ikke i tilstrekkelig
grad med i dag. I senere tid er det for eksempel kommet omfattende pakkeforløp i kreftbehandlingen som
skal følges opp i primærhelsetjenesten, samtidig som etterspørselen etter helsetjenester for den
presumtivt «friske» delen av befolkningen øker. Fremveksten av kommersielle allmennleger som tilbyr
legetjenester til denne gruppen, presser fastlegene til å konkurrere og tilby tilsvarende tjenester til egne
listepasienter som ikke har råd eller mulighet til å oppsøke andre leger i markedet. Finansieringssystemet
med listepasienter gjør også at fastlegene må konkurrere får å få et tilstrekkelig antall pasienter på listen
til at basistilskuddet gir en bekvem og sikker inntekt. Samtidig stimulerer takstsystemet legene til å ha høy
gjennomstrømning og mange konsultasjoner, noe som ikke nødvendigvis er forenelig med pasienter som
har utfordringer som ikke kan takstes, men som trenger tid og kanskje også sammensatte tilbud. Med et
svært detaljert takstsystem og et utall takster, er flere takster neppe veien å gå. Færre takster og en
større tillit til fastlegens vurderinger av hva som er riktig, fremstår som en bedre vei å gå.
Vi finner en klar indikasjon på at det vil være formålstjenlig å få flere fastleger inn i ordningen, i noen
tilfeller bør det også vurderes løsninger hvor det åpnes for at fastlegene i større grad kan samarbeide om
listepopulasjonen, som et tillegg til grunntanken om å sikre et langsiktig forhold mellom pasient og en
enkelt lege. Samtidig er det sannsynlig at annet personell bør inn for å avlaste fastlegene der deres
kompetanse er vel så egnet som fastlegen sin. Det siste innebærer færre oppgaver på fastlegens bord,
men krever i større grad samarbeid om den enkelte pasienten i den daglige legepraksisen. Dersom det ikke
kommer flere leger inn, eller oppgaver ikke flyttes fra fastlegens bord, er sannsynligheten stor for at enda
flere fastleger går ut av yrket, og at forutsetningene for at fastlegeordningen skal kunne gi ønskede
effekter faller.
Antakelig er det nødvendig med flere grep for å snu trenden og sikre en bærekraftig fastlegeordning. På et
overordnet nivå viser denne evalueringen at følgende tiltak kan være relevante og bør vurderes:
1.Fastlegene bør få kortere lister, og det bør gjøres en gjennomgang av hvilke oppgaver som bør
ligge på fastlegens bord. Det er sannsynlig at flere oppgaver i større grad bør kunne håndteres av
andre enn fastlegene.
2. Det bør være mulig for fastleger å bære en mindre økonomisk risiko. Dette kan oppnås på ulike
måter, for eksempel gjennom 8.2-avtaler som også kan ha positive konsekvenser på relasjonen
mellom fastlegene og kommunen. Et annet alternativ er at basistilskuddet økes. Det er naturlig å
vurdere en løsning med basistilskudd i kombinasjon med et knekkpunkt eller gradert basistilskudd
for å motvirke insentivet for lange lister.
3. Fastlegen må sikres kapasitet og kompetanse til å kunne utføre de oppgavene som tilfaller
fastlegen.
4. Hvilke implikasjoner nye markedsaktører innen allmennlegetjenester har på fastlegeordningen bør
utredes.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 209 5.
Kommunehelsetjenestens styrkeforhold i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten må
forbedres slik at det i større grad blir samhandling og mindre grad en ren oppgaveoverføring på
spesialisthelsetjenestens premisser.
6. Kommunene må settes i stand til å kunne følge opp oppgavene og ansvaret som følger av
samhandlingsreformen, og også sikres virkemidler og rammer som gjør det mulig å ivareta
fastlegen som en del av kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester.
I tillegg synes det nødvendig å ta grep ikke bare på fastlegens bord, men også i spesialisthelsetjenesten og
i kommunen. Det bør vurderes om det er behov for: Øke standardiseringen av interaksjonen i interaksjon med spesialisthelsetjenesten?
Bedre utnyttelse av handlingsrommet i kommunen for å legge til rette for samarbeid?
Avklare ambisjonsnivået og forventningene til samarbeid i kommunene?
Et bedre system rundt samarbeidet i kommunen utover PLO-meldinger? Behov for mer
standardisering av PLO-meldinger og den digitale samhandlingen?

9.4.2 En systemrevisjon og forbedringer er påkrevd

Fastlegereformen var en systemreform der formålet var å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten.
Ordningen har fungert og bidratt til bedre kvalitet i primærhelsetjenesten. Det kan være behov for en
systemrevisjon med det formål å løse de utfordringene som fastlegeordningen aldri helt har klart å løse.
Utfordringene på de krevende områdene er også blitt større, noe som tilsier at hele systemet bør
gjennomgås, uten at man endrer på det som faktisk fungerer godt i dag.
Både kommunene og fastlegene strekker seg for å imøtekomme utsatte grupper med et stort, og
kontinuerlig legebehov over tid, selv om takst og finansieringssystemet ikke er lagt opp for dette. Med en
kraftig nedbygging av institusjoner og døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, overføres stadig sykere
pasienter til kommunenes helse- og omsorgstjenester der fastlegen har en nøkkelrolle. Verken
kommunene eller fastlegeordningen er rigget eller finansiert for å kunne overta alle oppgavene som er
overført fra spesialisthelsetjenesten. For fastlegenes del er også disse oppgavene kommet i tillegg på et
område som evalueringen i 2005 identifiserte som uløst. Når vi da supplerer med at en stor andel av
fastlegene selv vurderer at de ikke har tilstrekkelig eller riktig kompetanse til å overta alle oppgavene som
kommer fra spesialisthelsetjenesten, og heller ikke har tid til å oppdatere seg faglig slik at de til enhver tid
er faglig oppdatert, så nærmer vi oss også noe av kjerneproblematikken bak manglende rekruttering og
økt sluttilbøyelighet blant fastlegene.
En ordning som premierer mange og raske konsultasjoner, er ikke tilrettelagt for målgruppene med mer
omfattende behov. Finansieringssystemet legger ikke til rette for å ivareta pasienter med omfattende
behov som trenger kontinuerlige oppfølging og lengre konsultasjoner.
Skal arbeidsbelastningen ned har det betydning for dimensjoneringen av fastlegeordningen; det innebærer
et behov for færre pasienter per fastlege og altså flere fastleger. Alternativt må oppgaver bort fra
fastlegens bord ved at andre profesjoner, eller eventuelt andre allmennleger uten listeansvar, overtar
noen av oppgavene.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 210 Litteraturliste
Aaraas, I., Steinert, S., & Halvorsen, P. (2012). Remuneration and organization in general
practice: Do GPs prefer private practice or salaried positions? Hentet 07 25, 2019 fra
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3520417/
Abelsen, B., & Olsen, J. (2015). Young doctors’ preferences for payment systems: the influence of gender and personality traits. Human Resources for Health 13, Article number: 69 .
Hentet fra https://human-resources-
health.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12960-015-0060-0
Abelsen, B., Gaski, M., & Brandstorp, H. (2016). Fastlegeordningen i kommuner med under 20
000 innbyggere. Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.
Hentet fra
http://arkiv.nsdm.no/filarkiv/File/rapporter/Rapport_Fastlegeordningen_NSDM_2016.pd
f
Abelsen, B., Olsen, J., Halvorsen, P., & Holte, J. (2015). General practitioners’ altered preferences for private practice vs. salaried positions: a consequence of proposed policy
regulations? BMC Health Services Researchvolume 15, Article number: 119 . Hentet fra
https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-015-0777-4
Agenda Kaupang. (2016). Kommunal legetjeneste – kan den ledes? Hentet fra
https://www.ks.no/contentassets/b3154b3436fd4c85beff563a69d17b11/rapport.pdf
ALIS-Nord. (2019, 03 13). Bakgrunn for prosjektet. Hentet fra alis-nord.no: https://www.alis-
nord.no/Bakgrunn/
ALIS-Nord. (u.d.). Status for ALIS-Nord, juni 2019 - 25 kommuner deltar i prosjektet . Hentet 07
24, 2019 fra alis-nord.no: https://www.alis-nord.no/nyhetsarkiv/status-for-alis-nord-juni-
2019-25-kommuner-deltar-i-prosjektet-article245-28.html
ALIS-Vest. (2019, 05). Hvordan går det med ALIS-Vest? Hentet fra alisvest.wordpress.com:
https://alisvest.wordpress.com/2019/05/29/hvordan-gar-det-med-alis-vest/
Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2018). Reflexive Methodology New Vistas for Qualitative
Research. SAGE Publications. Hentet fra https://uk.sagepub.com/sites/default/files/upm-
binaries/88606_Reflexive_Methodology_Chapter_One.pdf
Andreassen, A. (2019, 01 11). Selvstendig næringsdrivende? Nå blir sparing til pensjon enda
gunstigere . Hentet fra storebrand.no: https://www.storebrand.no/smartere-
valg/artikkel/arbeidsliv/selvstendig-naeringsdrivende-na-blir-sparing-til-pensjon-enda-
gunstigere
Bakke, H. (2013). Den lange og krevende veien frem til Fastlegeordningen. Festskrift til
Allmennlegeforeningens 75-årsjubileum . Hentet 07 23, 2019 fra
https://beta.legeforeningen.no/contentassets/b060254dc1a449d4b7be30190521541a
/festskrift-til-allmennlegeforeningens-75-ars-jubileum.pdf
Bakken, I., Wensaas, K.-A., Furu, K., Grøneng, G., Stoltenberg, C., Øverland, S., & Håberg, S. (2017, 08 23). Legesøkning og legemiddeluttak etter innføring av nye fraværsregler.
Tidsskriftet . Hentet 07 29, 2019 fra
https://tidsskriftet.no/2017/08/originalartikkel/legesokning-og-legemiddeluttak-etter-
innforing-av-nye-fravaersregler

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 211 Barros, P. (2003). Cream-skimming, incentives for efficiency and payment system.
Journal of
health economics 22.3 , 419-443. Hentet fra
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0167629602001194
Batenburg, R. (2018, December 2018). Verwachte toename regionale tekorten in huisartsenzorg
vraagt om beleidsmaatregelen op maat . Hentet fra NIVEL:
https://www.nivel.nl/nl/nieuws/verwachte-toename-regionale-tekorten-huisartsenzorg-
vraagt-om-beleidsmaatregelen-op-maat
Batenburg, R. (2019). Huisartsen besteden iets meer dan de helft van hun werktijd aan direct
patiëntgebonden taken . Hentet fra Nivel: https://www.nivel.nl/nl/nieuws/huisartsen-
besteden-iets-meer-dan-de-helft-van-hun-werktijd-aan-direct-patientgebonden-taken
Bergmo, T., Jøsendal, A. V., Johnsen, E., Kolstrup, N., & Johansen, M. (2018). Multidose i e-
resept - Sluttrapport: oppsummering av prosjektet. Rapportnummer 06-2018. Nasjonalt
senter for e-helseforskning. Hentet 07 31, 2019 fra
https://ehealthresearch.no/files/documents/Prosjektrapporter/NSE-rapport_2018-
06_Multidose_i_e-resept.pdf
BMA. (2018a, December 7). Prescribing and the GP practice: Running a general practice . Hentet
fra BMA: https://www.bma.org.uk/advice/employment/gp-practices/service-
provision/prescribing/advice-for-dispensing-gps/the-gp-practice/running-a-general-
practice
BMA. (2018b, December 7). England will lose more than 600 GP practices by 2022 without
urgent investment, BMA analysis reveals . Hentet fra BMA:
https://www.bma.org.uk/news/media-centre/press-releases/2018/may/england-will-
lose-more-than-600-gp-practices-by-2022-without-urgent-investment-bma-analysis-
reveals
BMA, NHS England. (2019). Investment and evolution: A five-year framework for GP contract
reform to implement The NHS Long Term Plan. https://www.england.nhs.uk/wp-
content/uploads/2019/01/gp-contract-2019.pdf: NHS UK.
BMJ. (2018). Over 600 general practices will be lost by 2020 without more funding, BMA warns. BMJ.
Brandstorp , H., & Seppola-Edvardsen, T. (2018a). Utdanningsstillinger i allmennmedisin: ALIS-
VEST. Hentet fra https://www.nsdm.no/wp-content/uploads/2018/04/NSDM-rapport-
Utdanningsstillingeri-ALIS-Vest-April2018.pdf
Brandstorp, H., & Seppola-Edvardsen , T. (2018b). Del 2. Utdanningsstillinger i allmennmedisin:
ALIS-Vest. NSDM. Hentet fra https://alisvest.files.wordpress.com/2019/03/del-2.-
utdanningsstillinger-i-allmennmedisin-alis-vest.-fokus-pc3a5-stabilisering-.pdf
Brandstorp, H., Gaski, M., & Abelsen, B. (2015). Varighet av fastlegeavtaler. Hentet fra
https://tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2015/12/originalartikkel/varighet-av-
fastlegeavtaler
Brekke, K., Holmås, T., Monstad, K., & Straume, R. (2018). How does the type of remuneration
affect physician behaviour? Fixed salary versus fee-for-service. SNF Working paper No
03/18.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 212 Brelin, P., Pahle, A., & Mjølstad, B. (2018, 10 31). Behov for ansvarlige aktører.
Dagens Medisin.
Hentet 07 30, 2019 fra https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/10/31/behov-for-
ansvarlige-aktorer/
Brinkmann, S., & Kvale, S. (2010). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal.
Brosig-Koch, J., Hennig-Schmidt, H., Kairies, N., & Wiesen, D. (2003). How to Improve Patient Care? – An Analysis of Capitation, Fee-for-Service, and Mixed Payment Schemes for
Physicians,. Ruhr Economic Papers, No. 412, ISBN 978-3-86788-467-9, Rheinisch-
Westfälisches Institut für Wirtschaftsforschung (RWI) .
Brugman, S., Maarud, J. W., Richter, J., Pran, E., Venjum, M. L., & Vøyvik, A. M. (u.å.). Veileder for implementering av pleie- og omsorgsmeldinger mellom helseforetak og kommuner.
Bäck MA, C. J. (2015). The Norrtaelje model: a unique model for integrated health and social
care in Sweden. http://doi.org/10.5334/ijic.2244.
Cederberg, J. (2018, July 5). Almedalen 2018: De vill se handling för utbildning och arbetsmiljö i
primärvården . Hentet fra Läkartidningen:
http://lakartidningen.se/Aktuellt/Nyheter/2018/07/De-vill-se-handling-for-utbildning-
och-arbetsmiljo-i-primarvarden/
Christiansen, T., & Sandvik, H. (2017, 11 28). Fastlegeordningen forvitrer – hva nå? Tidsskriftet.
Hentet 07 29, 2019 fra https://tidsskriftet.no/2017/11/kronikk/fastlegeordningen-
forvitrer-hva-na
Close J, V. J. (2018). The Quality and Outcomes Framework (QOF) for.
DIFI. (2017). Innbyggerundersøkelsen 2017 - Hva mener brukerne. Hentet 12 03, 2018 fra https://www.difi.no/rapporter-og-statistikk/undersokelser/innbyggerundersokelsen-
2017/hva-mener-brukerne
Direktoratet for e-helse. (2018, 07). Konseptvalgutredning. Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Hentet fra
https://ehelse.no/publikasjoner/konseptvalgutredning-nasjonal-losning-for-kommunal-
helse-og-omsorgstjeneste
Direktoratet for e-helse. (2019, 05 14). Multidose i e-resept. Hentet fra ehelse.no:
https://ehelse.no/prosjekt/multidose-i-e-resept
Direktoratet for forvaltning og IKT. (2017). Innbyggerundersøkelsen 2017. Oslo: Direktoratet for
forvaltning og IKT.
Doran, N. F. (2016). Lost to the NHS: a mixed methods study of why GPs leave practice early in England. The British journal of general practice : the journal of the Royal College of
General Practitioners .
Ellis, R., & McGuire, T. (1986). Provider behavior under prospective reimbursement: Cost sharing
and supply. Journal of health economics 5.2: 129-151. Hentet fra
http://people.bu.edu/ellisrp/EllisPapers/1986_EllisMcGuire_JHE_MixedPayment.pdf
Eriksen, I. (2018, 10 18). Hjemmelegene. NRK. Hentet 07 30, 2019 fra
https://www.nrk.no/troms/xl/hjemmelegene-1.14201963
Flottorp, S., Nyen, B., Hansen, T. E., Roksund, G., Sandvik, E., & Thesen, J. (2010). Utvikling av
nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten – fastlegevirksomhet og øvrige

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 213 allmennlegetjenester. Notat.
 Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hentet
fra
https://uni.no/media/manual_upload/Notat_2010_fastlegetjenester_kvalitetssystem_1.p
df
Folkehelseloven. (2011). Lov om folkehelsearbeid (LOV-2011-06-24-29). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29
Folketrygdloven. (1997). Lov om folketrygd (LOV-1997-02-28-19). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19
Forbrukerrådet. (2017a, 10 17). Fastlegetestens metode. Hentet fra https://www.forbrukerradet.no/side/fastlegetestens-metode/
Forbrukerrådet. (2017b, 10 17). Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige. Hentet fra https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/test-av-fastlegekontor
Forbrukerrådet. (2018). Digital helsehverdag. Forbrukertrender 2018, del 1. Hentet fra
https://fil.forbrukerradet.no/wp-content/uploads/2018/04/20180417-ke-digital-helse-
rapport.pdf
Forde I, N. C. (2016c). Primary care Review of Denmark. https://www.oecd.org/health/health-
systems/Primary-Care-Review-of-Denmark-OECD-report-December-2016.pdf: OECD.
Forskrift om fastlegeordning i kommunene. (2012). Forskrift om fastlegeordning i kommunene (FOR-2012-08-29-842). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-
29-842
Forskrift om pasientrettigheter mv. (2012). Forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (FOR-2012-08-29-843). Hentet fra
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-843
General Medical Council. (2018). The medical workforce. General Medical Council.
Gertler, P., & Gaynor, M. (1995). Moral hazard and risk spreading in partnerships. RAND Journal
of Economics , 591-613. Hentet fra https://www.jstor.org/stable/2556008
Gosden, T., Forland, F., Kristiansen, I., Sutton, M., Leese, B., Giruffrida, A., & et al. (2001). Impact of Payment Method on Behaviour of Primary Care Physicians: A Systematic
Review. J Health Serv Res Policy. 2001; 6:44-55 .
Government Offices of Sweden. (2016). Vision for eHealth 2025.
https://www.government.se/4a3e02/contentassets/b0fd09051c6c4af59c8e33a3e71fff
24/vision-for-ehealth-2025.pdf: Government Offices of Sweden.
Gulliksen, S. (2018, 08 17). Unge vil ikke være fastleger. Avisa Nordland. Hentet fra Unge vil
ikke være fastleger: https://www.an.no/helsevesen/leger/nordland/unge-vil-ikke-vare-
fastleger/s/5-4-835089
Hafstad, A. (2019, 03 20). Stadig vanskeligere å rekruttere fastleger. Dagens medisin. Hentet
fra https://www.dagensmedisin.no:
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/03/20/fastlegeordningen-vakler-mer-enn-
noen-gang/

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 214 Health Europa. (2019, april 1).
Enhanced data sharing and continuity of care in Denmark . Hentet
fra Health Europa: https://www.healtheuropa.eu/enhanced-data-sharing-and-continuity-
of-care-in-denmark/90990/
Helfo. (2019, 03 01). Basistilskudd for fastlegeordningen i kommunene . Hentet fra helfo.no:
https://helfo.no/helseaktor/kommuner-og-fylkeskommuner/kommunen-og-
legetjenesten/basistilskudd-for-fastlegeordningen-i-kommunene
Helse- og omsorgsdepartementet. (1997). Trygghet og ansvarlighet. (St.meld. nr. 23 (1996-
97)). Hentet 09 25, 2018 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/st-meld-nr-
23_1996-97/id191061/
Helse- og omsorgsdepartementet. (1999, 09 24). Om lov om endringer i lov 19. november 1982
nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen). (Ot.prp.
nr. 99 (1998-99)). Hentet 09 25, 2018 fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-99-1998-99-/id160124/
Helse- og omsorgsdepartementet. (2004). Statusrapport om fastlegeordningen i Norge etter to
og et halvt år. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/hod/rap/2004/0003/ddd/pdfv/2
32628-fastlegerapporten.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet. (2009). Samhandlingsreformen. (St.meld. nr. 47 (2008-
2009)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-
2009-/id567201/
Helse- og omsorgsdepartementet. (2011). Høringsnotat om revidert fastlegeforskrift m.m.
Hentet fra regjeringen.no:
https://www.regjeringen.no/contentassets/e683123127ec414ca71b73a776a8f532/fas
tlegeforskrift.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet. (2012, 11 30). Meld. St. 9: Én innbygger - én journal (2012- 2013).
Helse- og omsorgsdepartementet. (2015a). Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
(Meld. St. 26 (2014-2015)). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/
Helse- og omsorgsdepartementet. (2015b). Legemiddelmeldingen: Riktig bruk – bedre helse.
(Meld. St. 28 (2014–2015)). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/1e17b19947224def82e509ca5f346357/no/
pdfs/stm201420150028000dddpdfs.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet. (2017, Desember 1). https://www.regjeringen.no/no. Hentet
fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/trepartssamarbeidet-om-fastlegeordningen-
reetableres/id2580555/.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2018a, 01 25). Oppdragsbrev - Tilleggsoppdrag 3 - Evaluering av fastlegeordningen. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/889319cb65664b63a9938b3273316033/2
018/tilleggsoppdrag_evaluering_fastlegeordningen_250118.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet. (2018b). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
for budsjettåret 2019. (Prop. 1 S (2018-2019)). Hentet 07 23, 2019 fra

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 215 https://www.regjeringen.no/contentassets/e166b6e0a392456a9f0e84eecea2472f/no/
pdfs/prp201820190001hoddddpdfs.pdf
Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
Helsedirektoratet & Direktoratet for e-helse. (2018). E-konsultasjon hos fastlege og legevakt.
Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/e-konsultasjon-helsedirektoratet-
og-direktoratet-for-e-helse/Rapport%20e-konsultasjon%20-%20Helsedir-%20E-
helse.pdf/_/attachment/inline/597badf2-e478-4744-a9c5-
7ed0eb6b677a:84604a3c7260d55cec2336507f3c7a504e5e29a
Helsedirektoratet. (2015). Multidose – Status og veien videre. Helsedirektoratet. Hentet 07 31,
2019 fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/multidose-status-og-veien-
videre/Multidose%20–
%20Status%20og%20veien%20videre.pdf/_/attachment/inline/0add0ffd-ba4e-44ed-
8d6a-
6689aea2a25c:58565565f58b19f0caa9816954407e98be851749/Multidose%20–
%20Status%20og%20ve
Helsedirektoratet. (2017). Primærhelseteam – Kvalitet, Ledelse og Finansiering. Oslo.
Helsedirektoratet. (2018a). Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Hentet fra
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/leger-i-kommune-og-
spesialisthelsetjenesten/Leger%20i%20kommune-
%20og%20spesialisthelsetjenesten.pdf/_/attachment/inline/da39ed65-f77e-453e-b968-
c7dc50c00328:e35719d53334b1ed7cad7ad736f4d6bd22f1339f/Leger%20i%20k
Helsedirektoratet. (2018b, Oktober 18). Hentet fra https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-trondelag/dokument-fmtl/helse-omsorg-
og-sosialtjenester/tilskudd-til-rekruttering-av-fastleger.pdf
Helsedirektoratet. (2019a, 04 30). Fastlegestatistikk. Hentet fra Helsedirektoratet:
https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/statistikk/fastlegestatistikk
Helsedirektoratet. (2019b, 05 02). Pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam . Hentet 07
24, 2019 fra helsedirektoratet.no: https://www.helsedirektoratet.no/om-
oss/forsoksordninger-og-prosjekter/pilot-for-strukturert-tverrfaglig-oppfolgingsteam
Helsedirektoratet. (2019c, 04 26). Pågående utprøving av velferdsteknologiske løsninger .
Hentet fra helsedirektoratet.no:
https://www.helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi/pagaende-utproving-av-
velferdsteknologiske-losninger
Hernes, T. (2008). Understanding organization as process. Theory for a tangled world.
Routledge.
Hetlevik, I. (1999, 10 10). Den fulle allmennmedisinske bøtten. Tidsskriftet. Hentet fra
https://tidsskriftet.no/1999/10/redaksjonelt/den-fulle-allmennmedisinske-botten
Holmen Innovative Solutions AS. (u.d.). Takster. Hentet 07 23, 2019 fra apple.com:
https://apps.apple.com/no/app/takster/id921399897
Holter, H., & Kalleberg, R. (1996). Kvalitative metoder i samfunnsforskning. Oslo:
Universitetsforlaget.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 216 IF. (u.d.).
Forsikring selvstendig næringsdrivende . Hentet fra if.no:
https://www.if.no/bedrift/rad-og-tips/nyhetsbrev/selvstendig-naringsdrivende-dyrt-a-bli-
syk
Ipsos & Samfunnsøkonomisk analyse. (2018). Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen.
ISPOR. (2015). Denmark – Pharmaceuticals . Hentet fra ISPOR Improving healthcare decisions:
https://tools.ispor.org/htaroadmaps/Denmark.asp
Iversen T, A. A. (2016). Coordination of health care in the Nordic countries. Nordic Journal of
Health Economics , pp. 41-55.
Jacobsen, D. (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser. 3. utgave. Cappelen Damm.
Jervell, F. (2009). Om praksisoverdragelse - synspunkter på dagens ordning, goodwill og badwill. Utposten . Hentet 07 24, 2019 fra https://www.utposten.no/asset/2009/2009-05-22-
23.pdf
Johannessen , L. (2018, 06 26). Vedtok kjønnskvotering på medisinstudiet. Tidsskriftet. Hentet
fra https://tidsskriftet.no/2018/06/aktuelt-i-foreningen/vedtok-kjonnskvotering-pa-
medisinstudiet
Johnsen, N. A., & Rønning, O. (2018, 08 17). Kan bli mangel på fastleger i nord: – Det er et alvorlig problem. NRK. Hentet fra Kan bli mangel på fastleger i nord: – Det er et alvorlig
problem: https://www.nrk.no/nordland/kan-bli-mangel-pa-fastleger-i-nord_-_-det-er-et-
alvorlig-problem-1.14168920
Johnsen, T. M., Berge, V., Høivik, F., Agdestein, C., Grønseth, I. M., Krogh, H. H., . . . Sletten, T. D. (2018). Trønderopprørets fastlegeundersøkelse og helsemedarbeiderundersøkelse.
Hentet fra http://www.flo20.no/rapport-tronderopprorets-fastlegeundersokelse-og-
helsemedarbeiderundersokelse/
Juel, S. (2016, 10 29). Privat formue fra offentlig ordning. Civita. Hentet 07 24, 2019 fra
https://www.civita.no/2016/10/29/privat-formue-fra-offentlig-ordning
KS. (2018a, 11 15). Hvordan går det med fastlegeordningen? Hentet 07 24, 2019 fra ks.no:
https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/fastleger/hvordan-gar-det-med-
fastlegeordningen/
KS. (2018b, 09 14). Nyskapande legevaktsamarbeid blir nasjonal pilot . Hentet fra ks.no:
https://www.ks.no/regioner/ks-vest-Norge/nyskapande-legevaktsamarbeid-i-sogn-og-
fjordane-blir-nasjonal-pilot/
Kværner, K. J. (2005, 04 21). Fastlegers oppfatning av samarbeidet med sykehjem. Medisin og
Vitenskap , s. 2.
Legeforeningen & Helse- og omsorgsdepartementet. (2018). Protokoll mellom Helse- og
omsorgsdepartementet og Den norske legeforening . Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/a83122c716174350b3663b59f4fff174/pro
tokoll---fastlegeordningen.pdf
Legeforeningen. (2015). Veileder for næringsdrivende leger. Hentet fra https://legeforeningen.no/PageFiles/210691/Veileder%20næringsdrivende%20leger.pdf
Legeforeningen. (2018a). Normaltariff for fastleger og legevakt.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 217 Legeforeningen. (2018b).
Kommentarutgave til normaltariffen kapittel II (oppdatert
12.11.2018) . Hentet fra https://beta.legeforeningen.no/:
https://beta.legeforeningen.no/contentassets/7adf34e1e0ee49b6bf10d525b417b4a4/
2018/kommentarutgaven-til-normaltariffen-2018-2019.pdf
Legeforeningen. (2018c). Lånefond for privat legepraksis . Hentet 07 24, 2019 fra
beta.legeforeningen.no:
https://beta.legeforeningen.no/medlemsfordeler/lanefond/lanefond-for-privat-
legepraksis/
Legeforeningen. (2019a). Fastlegesituasjonen forverret, viser ny kartlegging . Hentet fra
https://beta.legeforeningen.no:
https://beta.legeforeningen.no/nyheter/2019/fastlegesitusjonen-forverret-viser-ny-
kartlegging/
Legeforeningen. (2019b). legeforeningen.no. Hentet fra Legestatistikk.
Legeforeningen. (2019c). Normaltariff for fastleger og legevakt 2019-2020 . Hentet fra
https://normaltariffen.legeforeningen.no:
https://normaltariffen.legeforeningen.no/book/Fastlegetariffen-2019-XML-c/m-02
Legeforeningen. (2019d). Utviklingsplan for fastlegeordningen. Hentet 07 30, 2019 fra
https://beta.legeforeningen.no/contentassets/88a40e68b11e44ea9d0853f7d1a3fdfb/u
tviklingsplan-fastlegeordningen-varuke-2019-full.pdf
Legeforeningen. (u.d.(a)). normaltariffen.legeforeningen.no . Hentet fra Legeforeningen.no:
http://normaltariffen.legeforeningen.no/normaltariff.xsp?id=&kap=kap2.1.3
Legeforeningen. (u.d.(b)). Overdragelse av praksis. Hentet 07 24, 2019 fra
beta.legeforeningen.no: https://beta.legeforeningen.no/jus-og-arbeidsliv/drift-av-
legekontor/fastlege/overdragelse-av-praksis/#20242
Legeregnskap. (2018, 04 06). Inntekts- og kostnadsundersøkelse for driftsåret 2016 (IKU 2016) - Landets fastleger. Hentet 07 23, 2019 fra
https://beta.legeforeningen.no/contentassets/6188c9892b084ec2a9bcffecc1ee8e74/i
nntekts-og-kostnadsundersokelse-2016.pdf
LHV. (2018a). Onderzoek: door heel Nederland huisartsentekorten verwacht . Hentet fra LHV:
https://www.lhv.nl/actueel/nieuws/onderzoek-door-heel-nederland-huisartsentekorten-
verwacht
LHV. (2018b). Research: GP shortages expected throughout the Netherlands . Hentet fra LHV:
https://www.lhv.nl/actueel/nieuws/onderzoek-door-heel-nederland-huisartsentekorten-
verwacht
Lidal, I. B., Håvelsrud, K., Mathisen, M., & Vist, G. E. (2012). Listelengde og kvalitet i
fastlegeordningen. Report from Kunnskapssenteret no. 01 −2012. Oslo: Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten. Hentet fra
https://evalueringsportalen.no/evaluering/listelengde-og-kvalitet-i-
fastlegeordningen/Rapport_2012_01_fastleger_listelengde.pdf/@@inline
Malterud, K. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning – forutsetninger, muligheter og
begrensninger. Norsk Legeforening. 122: 2468-72.
Markussen, S., & Røed, K. (2016). The Markt for Paid Sick Leave. IZA DP No. 9825.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 218 McGuire, T. (2000). Physician agency. I J. Newhouse, & A. Culyer,
Handbook of health
economics. Vol. 1 (ss. 461-536). Elsevier. Hentet fra
https://people.emich.edu/jthornton/text-
files/Econ436_article_McGuire_PhysicianAgency.pdf
Miles, M., Huberman, M., & Saldaña, J. (2014). Qualitative Data Analysis: A Methods
Sourcebook. Edition 3. Tousand Oaks: Sage Publications.
Nav. (2019). Grunnbeløpet i folketrygden . Hentet 07 24, 2019 fra nav.no:
https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Utbetalinger/Grunnbelopet+i+f
olketrygden
Newhouse, J. (1996). Reimbursing health plans and health providers: efficiency in production versus selection. Journal of economic literature 34.3 , 1236-1263. Hentet fra
https://www.jstor.org/stable/2729501?seq=1#page_scan_tab_contents
NHS. (2015, January 26). £10 million investment boost to expand general practice workforce .
Hentet fra NHS England: https://www.england.nhs.uk/2015/01/boost-gp-workforce/
NHS England, BMA. (2019). A five-year framework for GP contract reform to.
https://www.england.nhs.uk/wp-content/uploads/2019/01/gp-contract-2019.pdf: NHS
England, BMA.
NHS. (u.d.). National GP Retention Scheme . Hentet fra NHS England:
https://www.england.nhs.uk/gp/gpfv/workforce/retaining-the-current-medical-
workforce/retained-doctors/
Nilsson, P. (2016). Fragmented health and social care in Sweden - a theoretical framework that
describes the disparate needs for coordination for different patient and user groups.
https://www.ijic.org/articles/abstract/10.5334/ijic.2896/.
Nivel. (2017, January 30). News: Nivel. Hentet fra Omvang zorgvraag huisartsenpost weinig
veranderd, urgentie neemt wel toe: https://www.nivel.nl/nl/nieuws/omvang-zorgvraag-
huisartsenpost-weinig-veranderd-urgentie-neemt-wel-toe
Nivel. (2018, May 17). News: Slight increase in GP consultation via telephone and e-mail . Hentet
fra Nivel: https://www.nivel.nl/nl/nieuws/lichte-stijging-huisartsenconsult-telefoon-en-e-
mail
Norges forskningsråd. (2006). Evaluering av fastlegereformen 2001-2005. Norges
forksningsråd. Hentet fra https://evalueringsportalen.no/evaluering/evaluering-av-
fastlegereformen-2001-2005-sammenfatning-og-analyse-av-evalueringens-
delprosjekter./Fastlege.pdf/@@inline
Norges forskningsråd. (2016). Evaluering av samhandlingsreformen: Sluttrapport fra
styringsgruppen for forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen
(EVASAM). Norges forskningsråd. Hentet 09 25, 2018 fra
https://www.forskningsradet.no/prognett-evasam/Forside/1253972204829
Nærø, A., & Sæther, A. (2017). Kampen om fastlegene. VG. Hentet 07 26, 2019 fra
https://www.vg.no/spesial/2017/fastleger/
OECD. (2016a). Health Care Quality Indicators . Hentet fra OECD.Stats:
https://stats.oecd.org/Index.aspx?QueryId=51880#

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 219 OECD. (2016b).
Health policy in Sweden. http://www.oecd.org/health/health-systems/Health-
Policy-in-Sweden-July-2016.pdf: OECD.
OECD. (2017a). Nurses in advanced roles in primary care: Policy levers for implementation.
https://www.oecd-ilibrary.org/docserver/a8756593-
en.pdf?expires=1562748042&id=id&accname=guest&checksum=ACC4FA386A8E617E
D0A6F2CA4254AE65.
OECD. (2017b). State of Health in the EU: Netherlands Country Health Profile. OECD.
OECD. (2017c). State of Health in the EU: Sweden, Country Health Profile 2017. European
Commission.
Partssammensatt gruppe. (2019). Oppfølging etter protokoll av 1.10.2018. Hentet 07 24, 2019
fra
https://beta.legeforeningen.no/contentassets/2306664f050848718351a00964d76a6
7/rapport-oppfolging-av-protokoll-1.10.18.-endelig.-pdf.pdf
Pasient- og brukerrettighetsloven. (2001). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07- 02-63). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63
Pawsey , R., & Tilley, N. (2014). Realist evaluation. Paper funded by the British Cabinet Office.
PLO. (2018a). Mange solopraksis er samarbejdspraksis. Hentet fra
https://www.laeger.dk/sites/default/files/ploanalysemangesolopraksisersamarbejdsprak
sis.pdf
PLO. (2018b). PLO faktaark 2018. PLO.
PLO. (2019a). PLO Analyse: Forslag til afbureaukratisering fra de praktiserende læger. PLO.
PLO. (2019b, April 8). PLO Analysis: Every fourth practitioner is over 60 years of age . Hentet fra
Læger Denmark: https://www.laeger.dk/nyhed/plo-analyse-hver-fjerde-praktiserende-
laege-er-over-60-aar
PLO. (2019c). PLO faktaark 2018.
https://www.laeger.dk/sites/default/files/plo_faktaark_2018.pdf.
Politisk plattform for en regjering utga ̊
tt av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. (2018, januar
14).
Politisk plattform for en regjering utga ̊
tt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti. (2017, januar 17). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/7b0b7f0fcf0f4d93bb6705838248749b/plat
tform.pdf
Rammeavtalen. (2011, 12 01). ASA 4310 – Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening
om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene . Hentet 07 23, 2019 fra
legeforeningen.no: https://legeforeningen.no/Emner/Andre-
emner/Avtaler/Avtalearkiv/Naringsdrivende/Fastleger-KS/Rammeavtalen-mellom-KS-og-
Den-norske-legeforening-om-allmennpraksis-i-fastlegeordningen-i-kommunene/
Rebnord, I. K., Eikeland, O. J., Hunskår, S., & Morken, T. (2018). Fastlegers tidsbruk. Bergen:
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Research Helse. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/e65a3259728c4d7a966ae53664c74da6/fa
stlegers_tidsbruk_180306.pdf

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 220 Rebnord, I., & Eikeland, O. (2018).
Fastlegers tidsbruk - Tilleggsnotat 3. mai 2018. Hentet 07
29, 2019 fra https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/helse-og-
omsorg/fastlegeordningen/rapport-tidsbruksundersokelse-tilleggsbestilling.pdf
Regeringskansliet. (2019, June 5). Fokus på tillgänglighet i framtidens vård . Hentet fra
Regeringen: https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2019/06/fokus-pa-
tillganglighet-i-framtidens-vard/
Regjeringen. (2019, 06 25). Fastlegeordningen styrkes med 180 millioner kroner . Hentet 07 24,
2019 fra regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fastlegeordningen-
styrkes-med-180-millioner-kroner/id2661712/
Rijkers, L. (2019, January 24). Meer tijd voor de patiënt. Hentet fra LHV:
https://www.lhv.nl/actueel/dossiers/meer-tijd-voor-de-patient
Riksrevisjonen. (2016). Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i
helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Hentet fra
https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2015-
2016/samhandlingsreformen.pdf
Riksrevisjonen. (2018). Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god
henvisningspraksis. (Dokument 3:4 (2017–2018)). Hentet fra
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2017-2018/myndighetenes-arbeid-
med-a-sikre-god-henvisningspraksis-fra-fastlegene-til-spesialisthelsetjenesten/
Rosen, R. (2018). Divided we fall: Getting the best out of general practice.
https://www.nuffieldtrust.org.uk/files/2018-02/nt-divided-we-fall-gp-web.pdf.
Rosta, J., & Gjerløw, O. (2016, September). Legers arbeidstid og tid til pasientarbeid i perioden 1994 –  2014. Tidskriftet; Den norske legeforening .
Rotar, A., Berg, M., Schäfer, W., Kringos, D., & Klazinga, N. (2018). Shared decision making between patient and GP about referrals from primary care: Does gatekeeping make a
difference? PLOS,
https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0198729.
Samfunnsviterne. (u.d.). Rettigheter og plikter til arbeidstagere, frilanser, enkeltpersonbedrifter,
aksjeselskaper og samvirkeforetak i Norge . Hentet 07 24, 2019 fra samfunnsviterne.no:
https://samfunnsviterne.no/FAQ/Arbeidsliv-og-karriere/Rettigheter-og-plikter
Sandvik, H. (. (2006). Evaluering av fastlegereformen 2001-2005. Norges forskningsråd. Hentet
fra https://evalueringsportalen.no/evaluering/evaluering-av-fastlegereformen-2001-
2005-sammenfatning-og-analyse-av-evalueringens-delprosjekter./Fastlege.pdf/@@inline
Scottish Government. (2017, Jan 5). Improving Together: A National Framework for Quality and
GP Clusters in Scotland . Hentet fra scot.gov:
https://www.gov.scot/publications/improving-together-national-framework-quality-gp-
clusters-scotland/pages/2/
Silverman, D. (2005). Doing Qualitative Research. SAGE Publications.
SLF. (2018, February 23). Physical education is a concern of the whole community . Hentet fra
SLF: https://slf.se/nyheter/lakares-fortbildning-ar-en-angelagenhet-for-hela-samhallet/

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 221 Solstad, F., Nærø, A., & Sæther, A. (2017, 09 01). Fastlegeordningen: Ane Emaus (43) sier opp
fastlegejobben: - Umulig å kombinere med et vanlig liv. VG. Hentet 07 24, 2019 fra
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wWnmd/fastlegeordningen-ane-emaus-43-sier-
opp-fastlegejobben-umulig-aa-kombinere-med-et-vanlig-liv
Sosial- og helsedepartementet. (1990). Røynsler med lova om helsetenesta i kommunane.
(St.meld. nr. 36 (1989-90)).
Sripa P, H. B. (2019). Impact of GP gatekeeping on quality of care, and health outcomes, use,
and expenditure: a systematic review. https://bjgp.org/content/69/682/e294/tab-pdf:
British Journal of General Practice.
Statens Offentliga Utredningar. (2018). English summary of the inquiry's second interim report
(SOU 2018: 39). SOU.
Statistisk sentralbyrå. (2017, 11 22). Ny sentralitetsindeks for kommunene. Hentet fra Statistisk
sentralbyrå: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/ny-
sentralitetsindeks-for-kommunene
Statistisk sentralbyrå. (2019a). Fastlegers inntekter og kostnader - Om etablering av et
datamateriale. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-
forbruk/artikler-og-publikasjoner/_attachment/382743?_ts=169d880e218
Statistisk sentralbyrå. (2019b). Statistikkbanken. Hentet fra SSB: https://www.ssb.no/statbank
Statistisk sentralbyrå. (2019c). Standard for kommuneinndeling. Hentet fra Statistisk
sentralbyrå: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131/korrespondanser/335
Statistisk sentralbyrå. (u.d.(a)). 10141: Konsultasjoner hos fastlegen, etter alder, kjønn og
diagnose 2012 - 2018 . Hentet 07 23, 2019 fra ssb.no:
https://www.ssb.no/statbank/table/10141/
Statistisk sentralbyrå. (u.d.(b)). 09535: Konsultasjoner hos fastlegen, etter alder og kjønn (F)
2010 - 2018 . Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/statbank/table/09535/
Statistisk sentralbyrå. (u.d.(c)). 09492: Konsultasjoner hos fastlegen, etter alder og
innvandringskategori 2010 - 2018 . Hentet fra ssb.no:
https://www.ssb.no/statbank/table/09492
Statistisk sentralbyrå. (u.d.(d)). 09447: Spesialisthelsetjenesten. Kostnader inkl.
helseforetakenes egenproduksjon, etter kostnadstype, funksjon og helseforetak 2006 -
2018 . Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/statbank/table/09447/
Statistisk sentralbyrå. (u.d.(e)). Utgifter i kommunale helse- og omsorgstjenester. 1 000 kroner .
Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/353214/utgifter-i-kommunale-helse-og-
omsorgstjenester.1-000-kroner
Storvik, A. (2018, 11 29). Legeforeningen tar fastlegesak til retten. Dagens Medisin. Hentet 07
24, 2019 fra https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/11/29/legeforeningen-tar-
fastlegesak-til-retten/
Støfringsdal, K., Rasmussen, E., Nordstokke, O., Bang, A., Simonsen, A., Almenning, G., & Sunde-Tveit, S. (u.d.). Vestlandsheftet - Veileder for utbredelse av elektroniske meldinger
mellom kommune, fastlege og helseforetak på Vestlandet.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 222 Sundheds- og Ældreministeriet. (2018).
En læge tæt på dig: En plan for fremtidens almen
praksis. Sundheds- og Ældreministeriet.
Sundheds- og Ældreministeriet. (2019a). Patienten først. Hentet fra APCO Worldwide: Patienten
først
Sundheds- og Ældreministeriet. (2019b, January 18). More hands and greater job satisfaction.
Hentet fra Regeringen: https://www.regeringen.dk/nyheder/udspil-flere-haender-og-
stoerre-arbejdsglaede/#
Surveyors, G. (u.d.). Primary Care Networks and what this means for GP premises . Hentet fra GP
Surveyors: https://www.gpsurveyors.co.uk/primary-care-networks-and-premises/
Sverdrup, S. (2013). Evaluering av tilbakefallskoordinatorne: en analyse av
implementeringsprosessen. Diakonhjemmets Høgskole Rapport 2013/8.
Sveriges läkarförbund . (2018, April 26). Läkarförbundet välkomnar KD:s utspel om en nationell
primärvårdsreform . Hentet fra Sveriges läkarförbund :
https://slf.se/pressrum/lakarforbundet-valkomnar-kds-utspel-om-en-nationell-
primarvardsreform/
Syvertsen, J. O. (2018, 11 07). Det beste må ikke bli det nest bestes fiende. Dagens Medisin.
Hentet 07 30, 2019 fra https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/11/07/det-beste-
ma-ikke-bli-det-nest-bestes-fiende/
Særavtalen. (2018). Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening om
vilkår for leger og turnusleger/LIS1 i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale,
herunder leger i fastlegeordningen. Hentet fra https://legeforeningen.no/Emner/Andre-
emner/Avtaler/Avtalearkiv/KS/SFS-2305/
Sæther, A., & Nærø, A. F. (2017). Kampen om fastlegene. Hentet fra vg.no:
www.vg.no/special/2017/fastleger/
Tangvald-Pedersen, A. (2017, 06 22). Derfor vil ikke unge leger bli fastleger. VG. Hentet fra
vg.no: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dd2PEX/derfor-vil-ikke-unge-leger-bli-
fastleger
Texmon, I. (2018, 07 09). Kortere pasientlister, lengre arbeidsdager? Hentet fra ssb.no:
https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/kortere-pasientlister-lengre-
arbeidsdager
Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse en innføring i kvalitativ metode. Fagbokforlaget.
The Commonwealth Fund. (2016). The Commonwealth Fund 2016 International Health Policy
Survey of Adults in 11 Countries.
https://www.commonwealthfund.org/sites/default/files/documents/___media_files_even
ts_2017_2016_symposium_presentation_for_mmd_webinar_5172017cfh.ppt.
The Commonwealth Fund. (2017). International Profiles of Health Care Systems.
https://www.commonwealthfund.org/sites/default/files/documents/___media_files_publi
cations_fund_report_2017_may_mossialos_intl_profiles_v5.pdf. Hentet fra
https://www.commonwealthfund.org/sites/default/files/documents/___media_files_publi
cations_fund_report_2017_may_mossialos_intl_profiles_v5.pdf

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 223 The Health Systems and Policy Monitor. (2016).
Health Systems in Transition (HiT) profile of
Netherlands . Hentet fra The Health Systems and Policy Monitor:
https://www.hspm.org/countries/netherlands25062012/livinghit.aspx?Section=2.3%20
Organization&Type=Section.
The Health Systems and Policy Monitor. (2019a). Health Systems in Transition (HiT) profile of
Sweden . Hentet fra The Health Systems and Policy Monitor:
https://www.hspm.org/countries/sweden25022013/livinghit.aspx?Section=5.1%20Publi
c%20health&Type=Section
The Health Systems and Policy Monitor. (2019b). Health Systems in Transition (HiT) profile of
United Kingdom . Hentet fra
https://www.hspm.org/countries/england11032013/livinghit.aspx?Section=2.1%20Over
view%20of%20the%20health%20system&Type=Section
TNS Gallup & KS. (2015). KS Legetjenester i kommunene 2015: Tabellrapport. Hentet fra
http://arkiv.nsdm.no/filarkiv/File/rapporter/KS_20Legetjenester_20i_20kommunene_20
31_03_2015.pdf
Trønderopprøret. (2018). Fastlegeordningen 2.0. Hentet 07 23, 2019 fra Trønderopprøret:
http://www.flo20.no/
Tveita, J. (2015, 08 31). Hjelp! Selvstendig og arbeidsledig – hva nå, har jeg krav på dagpenger?
Hentet 07 24, 2019 fra industrienergi.no:
https://www.industrienergi.no/2015/08/31/hjelp-selvstendig-arbeidsledig-na-krav-pa-
dagpenger/
Uni Research Helse. (u.d.). Pilot legevakt. Hentet fra uni.no: http://uni.no/nb/uni-
helse/nasjonalt-kompetansesenter-for-legevaktmedisin/pilot-legevakt/
Vahidi, R., Mojahed, F., Jafarabadi, M., Gholipour, K., & Rasi, V. (2013). A Systematic Review of the Effect of Payment Mechanisms on Family Physicians Service Provision and Referral
Rate Behavior. Journal of Pakistan Medical Students 3.1 . Hentet fra
https://www.researchgate.net/publication/280708333_A_Systematic_Review_of_the_Ef
fect_of_Payment_Mechanisms_on_Family_Physicians_Service_Provision_and_Referral_R
ate_Behavior
Velden, LFJ (Lud) van der. (2017, August 31). Huisarts anno nu: vaker vrouw en minder vaak
gevestigd . Hentet fra NIVEL: https://www.nivel.nl/nl/nieuws/huisarts-anno-nu-vaker-
vrouw-en-minder-vaak-gevestigd
Vista Analyse. (2017). Fra bostøtte til programarbeid. Vista Analyse, rapport 2017/20, av Tyra
Ekhaugen, Ingeborg Rasmussen, Sofie Skjeflo og Nina Bruvik Westberg.
Vista Analyse. (2019). Evaluering av Bravo-leken. Vista Analyse, rapport 2019-15, av Ingeborg
Rasmussen og Orvika Rosnes.
Vårdanalys. (2017). Primärvården i Europa: En översikt av finansiering, struktur och
måluppfyllelse. Vårdanalys.
West, N. (2016, November 14). Debate: Speaking! Primary care in sparsely populated areas .
Hentet fra Läkartidningen - The medical magazine:
http://lakartidningen.se/Opinion/Debatt/2016/11/Apropa-Primarvarden-i-glesbygder/
WHO. (2016). Integrated care models: an overview. WHO Regional Office for Europe.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 224 Wærnes, D. (2019, 03 21).
Fastlegesituasjonen forverret, viser ny kartlegging . Hentet fra
beta.legeforeningen.no:
https://beta.legeforeningen.no/nyheter/2019/fastlegesitusjonen-forverret-viser-ny-
kartlegging/
Zanaboni, P., & Makhlysheva, A. (2018). Bruk av e-konsultasjon mellom pasient og fastlege. Hentet 11 28, 2018 fra https://ehealthresearch.no/files/documents/Faktaark/Faktaark-
2018-03-Bruk-av-e-konsultasjon-mellom-pasient-og-fastlege.pdf
Zorginstituut Nederland. (u.d.). Alle verzekerde zorg onderwerpen - Huisarts (Zvw) . Hentet fra
Zorginstituut Nederland:
https://www.zorginstituutnederland.nl/Verzekerde+zorg/h/huisarts-zvw
Øren, T. O. (2018). 200 flere LIS1-leger - NÅ! Fastlegen.no. Hentet fra https://fastlegen.no:
https://fastlegen.no/artikkel/200-flere-lis1-leger-n%C3%A5
Øren, T. O. (2019). Hvorfor haster det ikke å redde fastlegeordningen, Bent Høie? Dagens
medisin . Hentet fra https://www.dagensmedisin.no:
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/05/08/hvorfor-haster-det-ikke-a-redde-
fastlegeordningen/
Østvold, R., Auensen, A., & Nærum, E. (2018). Digitale legetimer skyter fart. - Er det riktig
behandling? Hentet fra https://www.accenture.com/t20180829T140637Z__w__/no-
en/_acnmedia/PDF-85/Accenture-Digitale-Legetimer-Skyter-Fart-Report-2018.pdf

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 225 Vedlegg

Resultater fra spørreundersøkelser til fastleger

Beskrivelse av respondentene Bakgrunnsvariabler Totalt
Status arbeidssitusjon, n (%) 2548 (100 %)
Jobber som fastlege i egen hjemmel 2118 (83 %)
Jobber som fastlegevikar 211 (8 %)
Jobber som fastlege i egen hjemmel, for tiden ute i fravær/permisjon 107 (4%)
Jobber som fastlegevikar, for tiden ute i fravær/permisjon 14 (1 %)
Sluttet so m fastlege i egen hjemmel 77 (3 %)
Sluttet som fastlegevikar 21 (1 %)
Kjønn, n (%) 2548 (100 %)
Mann/kvinne 52 % / 48 %
Alder i år, n (%) 2548 (100 %)
26 - 30 125 (5 %)
31 - 40 918 (36 %)
41 - 55 918 (36 %)
56 - 67 527 (21 %)
≥
68 60 (2 %)
Status spesialisering, n (%) 2548 (100 %)
Fullført 1550 (61 %)
Påbegynt 930 (36 %)
Ikke påbegynt 68 (3 %)
Tid som fastlege eller tilsvarende i år, n (%) 2546 (100 %)
0 - 4 712 (28 %)
5 - 9 551 (22 %)
10 - 19 677 (27 %)
≥
20 606 (24 %)
Praks isform (for vikarer vil praksisform være praksisformen for hjemmelen man arbeider i), n
(%) 2548 (100 %)
Selvstendig næringsdrift 2315 (91 %)
Fastlønn 231 (9 %)
Vet ikke/ikke aktuelt 2 (0 %)
Fordeling kommunestørrelse 2538 (100 %)
1 2 32 (9 %)
2 656 (26 %)
3 1650 (65 %)
Sentralitet 2538 (100 %)
1 - 2 1098 (43 %)
3 - 4 1134 (45 %)
5 - 6 306 (12 %)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 226 Bakgrunnsvariabler for respondentene som har sluttet som fastlege i egen hjemmel eller fastlegevikar
Bakgrunnsvariabler Samlet for
respondenter
som har sluttet Sluttet fastlege
egen hjemmel Sluttet fastlege
egen hjemmel
eksl. de som har
gått av med
pensjon Sluttet
fastlegevikar
Sluttet ved å gå av med pensjon
ja/nei, n(%) 18 / 80 16 /61 NA 2 /19
Kjønn, n (%) 98 (100%) 77 (100%) 61 (10 0%) 21 (100%)
Mann/kvinne 52 / 46 (53% /
47%) 41 / 36 (53% /
47%) 27 / 34
(44%/56%) 11 / 10 (52% / 48%)
Alder i år, n (%) 98 (100%) 77 (100%) 61 (100%) 21 (100%)
26 - 30 9 (9%) 3 (4%) 3 (5%) 6 (29%)
31 - 40 39 (40%) 30 (39%) 30 (49%) 9 (43%)
41 - 55 22 (2 2%) 19 (25%) 19 (31%) 3 (14%)
56 - 67 18 (18%) 16 (21%) 9 (15%) 2 (10%)
≥
68 10 (10%) 9 (12%) 1 (5%)
Status spesialisering ved
sluttidspunkt, n ( %) 98 (100%) 77 (100%) 61 (100%) 21 (100%)
Fullført 47 (48%) 43 (56%) 30 (49%) 4 (19%)
Påbegynt 44 (45%) 32 (42%) 31 (51%) 12 (57%)
Ikke påbegynt 7 (7%) 2 (3%) 5 (24%)
Tid som fastlege eller tilsvarende i
år, n (%) 98 (100%) 77 (100%) 61 (100%) 21 (100%)
0 - 4 38 (39%) 23 (30%) 16 (26%) 15 (71%)
5 - 9 18 (18%) 16 (21%) 20 (33% 2 (10%)
10 - 19 16 (16%) 14 (1 8%) 16 (26%) 2 (10%)
≥
20 26 (27%) 24 (31%) 9 (15%) 2 (10%)
Praksisform i praksisen man
arbeidet i n (%) 98 (100%) 77 (100%) 61 (100%) 21 (100%)
Selvstendig næringsdrift 87 (89%) 68 (88%) 53 (87%) 19 (90%)
Fastlønn 11 (11%) 9 (12%) 8 (13%) 2(10%)
Vet ikke/ikke aktuelt 0
Fordeling kommunestørrelse 97 (100%) 76 (100%) 60 (100%) 21 (100%)
1 10 (10%) 7 (9%) 6 (10%) 3 (14%)
2 30 (31%) 22 (29%) 19 (32%) 8 (38%)
3 57 (59%) 47 (62%) 35 (58%) 10 (48)
Sentralitet 97 (100%) 76 (100%) 21 (100%)
1 - 2 34 (35%) 26 (34%) 17 (2 8%) 8 (38%)
3 - 4 45 (46%) 36 (47%) 28 (47%) 11 (52%)
5 - 6 18 (19%) 16 (21%) 15 (35%) 2 (10%)
Bakgrunn for avgang blant respondentene som har sluttet ved å gå av med pensjon
Ja
Nei
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80% Spm. 12: Var det forhold ved din arbeidssituasjon
(foruten alder) som bidro til at du gikk av med pensjon
på tidspunktet du gikk av? (n=18)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 227 Spm. 13: I hvilken grad bidrog følgende forhold til at du gikk av med pensj on på valgte tidspunkt?
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
N=6 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
Arbeidsbelasting (%) 0% 0% 0% 33% 67% 0% 0% 4,7 (0,5)
Avlønning som ikke stod i forhold til arbeids mengde (%) 33% 0% 33% 17% 17% 0% 0% 2,8 (1,6)
Stort ansvar (%) 0% 17% 33% 33% 17% 0% 0% 3,5 (1,0)
Legevaktsbelastning (%) 33% 17% 0% 0% 17% 0% 33% 2,3 (1,9)
Adm. arbeid knyttet til drift av legekontor (%) 17% 17% 0% 33% 33% 0% 0% 3,5 (1,6)
Samarbeidskl ima mellom kommunal
ledelse/administrasjon (%) 50% 0% 17% 0% 33% 0% 0% 2,7 (2,0)
Ustabilitet i legetjenesten på kontoret/ i kommunen (%) 50% 17% 17% 17% 0% 0% 0% 2,0 (1,3)
Bekymring for at praksis skulle falle i verdi ved å vente
med salg (%) 50% 17% 0% 0% 33% 0% 0% 2,7 (2,0)
Spm 14: I hvilken grad bidrog følgende sosiale forhold til at du gikk av med pensjon på valgte tidspunkt?
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
N = 6 1 2 3 4 5 Vet ikke Ikke aktuelt Sni tt (SD)
Manglende mulighet for å jobbe deltid (%) 83% 0% 17% 0% 0% 0% 0% 1,3 (0,8)
Manglende mulighet for deleliste (%) 100% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 1,0 (0)
Manglende fleksibilitet i arbeidstid (%) 33% 33% 17% 0% 17% 0% 0% 2,3 (1,5)
Manglende tid til fritid og/eller familie (%) 17% 33% 17% 17% 17% 0% 0% 2,8 (1,5)
Mangel på sosialt arbeidsmiljø (%) 67% 0% 33% 0% 0% 0% 0% 1,7 (1,0)
Bakgrunn for avgang blant respondentene som tidligere har jobbet som fastlege i egen hjemmel eller
fastlegevikar Spm. 16: I hvi lken grad bidrog følgende forhold knyttet til fastlegenes arbeidssituasjon til at du sluttet som fastlege i egen
hjemmel/fastlegevikar?
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Total: N = 80, Egen hjemmel: N = 61, Fastlegevikar:
N= 19 1 2 3 4 5 Vet
ikke, Ikke
aktuelt Snitt (SD)
Arbeidsbelasting n (%)
Totalt 5% 5% 6% 18% 63% 0% 4% 4,3 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 5% 5% 5% 16% 67% 0% 2% 4,4 (1,1)
Fastlegevikar 5% 5% 11% 21% 47% 0% 11% 4,1 (1,2)
Avlønni ng som ikke stod i forhold til arbeidsmengde
n (%)
Totalt 10% 18% 16% 21% 30% 0% 5% 3,5 (1,4)
Fastlege i egen hjemmel 11% 18% 16% 21% 31% 0% 2% 3,4 (1,4)
Fastlegevikar 5% 16% 16% 21% 26% 0% 16% 3,5 (1,3)
Stort ansvar (%)
Totalt 18% 15% 24% 19% 21% 0% 4% 3,1 (1,4)
Fastlege i egen hjemmel 20% 18% 26% 16% 18% 0% 2% 3,0 (1,4)
Fastlegevikar 11% 5% 16% 26% 31% 0% 11% 3,7 (1,4)
Legevaktsbelastning (%)
Totalt 29% 14% 15% 19% 13% 0% 11% 2,7 (1,5)
Fastlege i egen hjemmel 28% 15% 15% 20% 15% 0% 8% 2,7 (1,5)
Fastlegevikar 32% 11% 16% 16% 5% 0% 21% 2,4 (1,4)
Adm. arbeid knyttet til drift av legekontor (%)
Totalt 19% 11% 15% 14% 29% 0% 13% 3,3 (1,6)
Fastlege i egen hjemmel 11% 10% 16% 18% 34% 0% 10% 3,6 (1,4)
Fastlegevikar 4 2% 16% 11% 0% 11% 0% 21% 2,0 (1,4)
Samarbeidsklima mellom kommunal
ledelse/administrasjon (%)
Totalt 31% 23% 9% 11% 15% 2 % 10% 2,5 (1,5)
Fastlege i egen hjemmel 28% 21% 10% 15% 20% 0% 7% 2,8 (1,6)
Fastlegevikar 42% 26% 5% 0% 0% 5% 21% 1,5 (0,7)
Ustabilitet i legetjenesten på kontoret/ i kommunen
(%)
Totalt 44% 9% 20% 10% 10% 1% 6% 2,3 (1,4)
Fastlege i egen hjemmel 44% 10% 20% 10% 13% 0% 3% 2,4 (1,5)
Fastlegevikar 42% 5% 21% 11% 0% 5% 16% 2,0 (1,2)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 228 Spm. 17: I hvilken grad bidrog følgende organisatoriske og økonomiske forhold til at du sluttet som fastlege i egen
hjemmel/fastlegevikar?
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Total: N = 80, Egen hjemmel: N = 61, Fastlegevikar: N=
19 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
Utfordringer knyttet til å få fastlegejobb et sted jeg
ønsker å bo (%)
Totalt 6 4 % 5% 3% 6% 4% 0% 19% 1,5 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 70% 3% 2% 4% 0% 0% 20% 1,3 (0,8)
Fastlegevikar 42% 11% 5% 11% 16% 0% 16% 2,4 (1,7)
Utfordringer knyttet til å få fastlegejobb et sted
partner kan få jobb (%)
Totalt 6 6 % 4% 3% 1% 3% 1 % 23% 1,3 (0,9)
Fastlege i egen hjemmel 64% 5% 2% 2% 3% 0% 25% 1,3 (1,0)
Fastlegevikar 74% 0% 5% 0% 0% 5% 16% 1,1 (0,5)
Utfordringer knyttet til å få fastlegejobb med den
avlønningsform/praksisform jeg ønsker (%)
Totalt 44% 14% 10% 10% 13% 0% 10% 2,3 (1,5)
Fastlege i egen hjemmel 43% 10% 11% 10% 15% 0% 11% 2,4 (1,6)
Fastlegevikar 47% 26% 5% 11% 5% 0% 5% 2,0 (1,3)
Økonomisk u sikkerhet (%)
Totalt 29% 10% 20% 19% 16% 0% 6% 2,8 (1,5)
Fastlege i egen hjemmel 31% 11% 18% 16% 16% 0% 7% 2,7 (1,5)
Fastlegevikar 21% 5% 26% 26% 16% 0% 5% 3,1 (1,4)
Lønnsnivå sammenlignet med alternative
jobbmuligheter (%)
Totalt 36% 11% 11% 16% 18% 3% 5% 2,6 (1,6)
Fastlege i egen hjemmel 34% 8% 11% 18% 20% 3% 5% 2,8 (1,6)
Fastlegevikar 42% 21% 11% 11% 11% 0% 5% 2,2 (1,4)
Rammebetingelser som ikke ga rom for ønskede sosiale
ordninger og rettigheter (%)
Totalt 15 % 8 % 1 1 % 1 8 % 40 % 4 % 5 % 3,7 (1,5)
Fastlege i egen hjemmel 13% 7% 10% 18% 44% 3% 5% 3,8 (1,5)
Fastlegevikar 21% 11% 16% 16% 26% 5% 5% 3,2 (1,6)
Bekymring for at praksis skulle falle i verdi ved å vente
med salg (%)
Totalt 41% 5% 10% 8% 13% 0% 24% 2,3 (1,6)
Fastlege i egen hjemmel 44% 5% 13% 10% 13% 0% 15% 2,3 (1,6)
Fastlegevikar 32% 5% 0% 0% 10% 0% 53% 2,0 (1,7)
Spm. 18: I hvilken grad bidrog følgende faglige forhold til at du sluttet som fastlege i egen hjemmel/fastlegevikar?
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Total: N = 80, Egen hjemmel: N = 61, Fastlegevikar: N=
19 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt, Snitt (SD)
Mer interesse for en annen spesialisering/ annet
arbeidsområde (%)
Totalt 46% 11% 15% 11% 14% 0% 3% 2,3 (1,5)
Fastlege i egen hjemmel 53% 10% 16% 10% 10% 0% 2% 2,1 (1,4)
Fastlegevikar 26% 16% 11% 16% 26% 0% 5% 3,0 (1,6)
Manglende muligheter til å holde seg faglig oppdatert
(%)
Totalt 25% 16% 20% 24% 11% 0% 4% 2,8 (1,4)
Fastlege i egen hjemmel 25% 16% 21% 25% 10% 0% 3% 2,8 (1,4)
Fastlegevikar 26% 16% 16% 21% 16% 0% 5% 2,8 (1,5)
Manglende tilrettelegging av spesialisering i
allmennmedisin (%)
Totalt 29% 14% 14% 11% 17% 3% 13% 2,7 (1,6)
Fastlege i egen hjemmel 33% 16% 1 0% 11% 15% 0% 11% 2,5 (1,5)
Fastlegevikar 16% 5% 26% 11% 26% 5% 11% 3,3 (1,5)
Manglende oppfølging og veiledning som uerfaren
fastlege/ under spesialisering (%)
Totalt 41% 14% 11% 8% 11% 1% 14% 2,2 (1,5)
Fastlege i egen hjemmel 44% 15% 8% 7% 8 % 2% 16% 2,0 (1,4)
Fastlegevikar 32% 11% 21% 11% 21% 0% 5% 2,7 (1.6)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 229 Spm. 19: I hvilken grad bidrog følgende sosiale forhold til at du sluttet som fastlege i egen hjemmel/fastlegevikar?
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Total: N = 80, Egen hjemmel: N = 61, Fastlegevikar: N=
19 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
Manglende mulighet for å jobbe deltid (%)
Totalt 36% 10% 16% 11% 15% 1% 10% 2,5 (1,5)
Fastlege i egen hjemmel 33% 8% 15% 15% 20% 2% 8% 2,8 (1,6)
Fastlegevikar 47% 16% 21% 0% 0% 0% 16% 1,7 (0,9)
Manglende fleksibilitet i arbeidstid (%)
Totalt 28% 23% 15% 10% 20% 0% 5% 2,7 (1,5)
Fastlege i egen hjemmel 28% 15% 15% 11% 26% 0% 5% 2,9 (1,6)
Fastlegevikar 26% 47% 16% 5% 0% 0% 5% 2,0 (0,9)
Manglende tid til fritid og/eller familie (%)
Totalt 8% 9% 10% 11% 59% 0% 4% 4,1 (1,3)
Fastlege i egen hjemmel 7% 8% 8% 10% 64% 0% 3% 4,2 (1,3)
Fastlegevikar 11% 11% 16% 16% 42% 0% 5% 3,7 (1,4)
For dårlig sosialt arbeidsm iljø (%)
Totalt 47% 14% 5% 15% 12% 0% 6% 2,3 (1,5)
Fastlege i egen hjemmel 44% 15% 7% 15% 15% 0% 5% 2,4 (1,6)
Fastlegevikar 58% 11% 0% 16% 5% 0% 11% 1,9 (1,4)
Språkbarrierer (%)
Totalt 85% 1% 0% 0% 0% 0% 14% 1,0 (0,1)
Fastlege i egen hjemmel 85% 2% 0% 0% 0% 0% 13% 1,0 (0,1)
Fastlegevikar 84% 0% 0% 0% 0% 0% 16% 1,0 (0,0)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 230 Beskrivelse av respondentene som for tiden arbeider som fastleger i egen hjemmel og fastlegevikarer
Oversikt over resp ondentene som for tiden arbeider som fastleger i egen hjemmel eller fastlegevikar. Basert på de som har
fullført første matrise, og således inngår i analyser.
Bakgrunnsvariabler Totalt Fastleger i egen hj emmel Fastlegevikarer
Status arbeidssitusjon, n ( %) 2450 2225 (100 %) 225 (100 %)
For tiden i arbeid 2329 (95%) 2118 (95%) 211 (94 %)
Ute i lengre fravær/permisjon 121 (5%) 107 (5%) 14 (6 %)
Kjønn, n (%)
Mann/kvinne 1275 (52%) / 1174 (48%) 1179 (53%)/1046 (47%) 97 (43%) / 128 (57%)
Alder i år, n (%)
26 - 30 116 (5%) 71 (3%) 45 (20%)
31 - 40 879 (36%) 757 (34%) 122 (54%)
41 - 55 896 (37%) 867 (39%) 29 (13%)
56 - 67 509 (21%) 498 (22%) 11 (5%)
≥
68 50 (2%) 32 (1%) 18 (8%)
Status spesialisering, n (%)
Fullført 1503 (61%) 1466 (66%) 37 (16%)
Påbegynt 886 (36%) 726 (33%) 160 (71%)
Ikke påbegynt 61 (2%) 33 (2%) 28 (12%)
Erfaring som fastlege eller
tilsvarende i år, n ( %)
0 - 4 674 (28%) 509 (23%) 165 (73%)
5 - 9 533 (22%) 510 (23%) 23 (10%)
10 - 19 661 (27%) 648 (29%) 13 (6%)
≥
20 580 (24%) 556 (25%) 24 (11%)
Praksisform, n (%)
Selvstendig næringsdrift
samlet/ren næringsdrift/8.2-avtale NA 2044 (91%) /1782
(80%)/262(12%) NA
Fastlønn saml et/uten tillegg/med
tillegg NA 195(9%)/101 (5%) /94 (4%) NA
Praksisform i hjemmelen man
arbeider i n (%)
Selvstendig næringsdrift NA NA 195 (87%)
Fastlønn NA NA 28 (12%)
Vet ikke/ikke aktuelt NA NA 2 (1%)
Type vikar, n ( %)
Fastlegevikar på le geløs liste NA NA 13 (6%)
Fastlegevikar for lege i lengre
fravær/permisjon NA NA 125 (56%)
Fastlegevikar for fastlege som selv
er i arbeid i egen hjemmel NA NA 43 (19%)
Fastlegevikar på flere lister/kontor NA NA 39 (|7%)
Antall kurative dager, n (%)
0 - 1,5 35 (1%) 17 (1%) 18 (8%)
2 - 3,5 589 (14%) 523 (24%) 66(29%)
4 - 5 1826 (75%) 1685 (76%) 141(63%)
Deleliste ja/nei, n( %) NA 82 (4%) / 2143 (96%) NA
Fastlegevikar i hjemmelen ja/nei,
n(%) NA 1956 (88%) / 269 (12%) NA
Fordeling kommunestørrelse
1 222 (9%) 198 (9%) 24 (11%)
2 626 (26%) 579 (26%) 47 (21%)
3 1593 (65%) 1442 (65%) 151 (68%)
Sentralitet
1 - 2 1064 (44%) 966 (44%) 98 (44%)
3 - 4 1089 (45%) 996 (45%) 93 (42%)
5 - 6 288 (12%) 257 (12%) 31 (14%)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 231 Spm. 29 - 32: Data på konsulta sjoner og ventetid
Fastlege i egen
hjemmel,
n=2225 Ren
næringsdrift 8.2 - avtale Fastlønn
I snitt hvor mange ordinære konsultasjoner har du
anslagsvis i løpet av en full kurativ dag, snitt (SD) 17,3 (5,0) *
18,0 (4,9) 15,2 (4,2) 13,3 (3,8)
I snitt hvor m ange ø - hjelps - konsultasjoner har du
anslagsvis i løpet av en full kurativ dag, snitt (SD) 5,9 (2,8) **
6,2 (2,6) 4,9 (2,9) 4,3 (2,6)
I snitt hvor mange minutter bruker du anslagsvis
per konsultasjon, snitt (S D) 19,6 (3,8) ¤
19,2 (3,6) 20,8 (3,8) 21,9 (4,5)
Hvor mange virkedager i snitt må pasientene dine
vente på ordinær time
& 8,0 (6,5) 7,8 (6,4) 8,3 (6,2) 10,1 (7,8)
*
Av regresjoner finner vi at menn har signifikant flere konsultasjoner enn kvinner, fastleger med ren selvstendig næringsdrift har
signifikant flere konsultasjoner sammenlignet med fastleger med fastlønn, og fastleger med 8.2-avtale, Signifikant flere
konsultasjoner i sentrale kommuner, samt i små kommuner. Signifikant flere konsultasjoner med økende antall år som fastlege.
Signifikant flere konsultasjoner med lengre listelengde. Ingen signifikant sammenheng med spesialiststatus. Signifikant flere
konsultasjoner hos de som ønsker seg mer tid per pasient.
** Av regresjoner finner vi at menn har signifikant flere konsultasjoner enn kvinner, fastleger med ren selvstendig næringsdrift har
signifikant flere konsultasjoner sammenlignet med fastleger med fastlønn, og fastleger med 8.2-avtale, Signifikant flere i små
kommuner. Ingen signifikant sammenheng med spesialiststatus eller antall år som lege. Signifikant flere konsultasjoner hos de som
ønsker seg mer tid per pasient.
¤ Av regresjoner finner vi at menn har signifikant kortere konsultasjoner enn kvinner, fastleger med ren selvstendig næringsdrift har
signifikant kortere konsultasjoner enn de med fastlønn og de med 8.2-avtale, signifikant kortere konsultasjoner i sentrale kommuner,
signifikant kortere konsultasjoner hos de som er spesialist. Ingen sammenheng med antall år som lege. Signifikant kortere
konsultasjoner hos de som ønsker seg mer tid per pasient.
& Snittet er basert på en midtverdi av intervallet fastlegene har oppgitt. Av regresjoner finner vi at menn har signifikant kortere
ventetid enn kvinner, fastlønnede har signifikant lengre ventetid enn de med ren næringsdrift eller 8.2-avtaler, signifikant kortere
ventetid hos de som er ferdig spesialist og med økende erfaring som fastlege, signifikant lengre ventetid hos de som ønsker seg mer
tid per pasient. Ingen signifikant sammenheng med kommunestørrelse eller sentralitet. Spm. 29: I sni tt hvor mange ordinære konsultasjoner har du anslagsvis i løpet av en full kurativ dag, frekvensfordeling
Antall konsultasjoner, intervall Fastlege i egen hjemmel,
n=2229 Ren næringsdrift, n=1773 8.2 - avtale,
n=262 Fastlønn,
n=194
0 - 9 3% 1% 4% 12%
10 - 14 27% 23% 44% 51%
15 - 19 36% 36% 37% 30%
20 - 24 24’% 28% 12% 7%
25 eller over 10% 12% 4% 1%
Spm. 30: I snitt hvor mange ø - hjelps konsultasjoner har du anslagsvis i løpet av en full kurativ dag, frekvensfordeling
Antall konsultasjoner, intervall Fastlege i egen hj emmel, n=2236 Ren næringsdrift 8.2 - avtale Fastlønn
0 - 2 5% 2% 9% 18%
3 - 4 23% 19% 36% 43%
5 - 6 44% 45% 42% 31%
7 - 8 18% 21% 8% 5%
9 - 10 8% 9% 3% 0,5%
11 - 15 3% 3% 0,8% 0,5%
16 - 20 0,5% 0,5% 0,0% 1%
21 eller over 0,4% 0,3% 0,8% 0,5%
Spm. 32: Hv or mange virkedager i snitt må pasientene dine vente på ordinær time?
Virkedager* Fastlege i egen hjemmel, n=2239 Ren næringsdrift 8.2 - avtale Fastlønn
Time på dagen 9% 9% 11% 6%
1 - 2 10% 10% 9% 8%
3 - 4 17% 19% 13% 14%
5 - 8 24% 25% 24% 18%
9 - 12 16% 15% 1 6% 18%
13 - 16 11% 13% 15% 16%
17 - 20 6% 5% 9% 9%
21 - 32 5% 5% 3% 10%
33 eller over 0,7% 0,7% 0,0% 2%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 232 Spm. 33: Deltar du i den kommunale legevaktsordningen?
Ren næringsdrift 8.2 - avtale Fastlønn Fastlege i egen
hjemmel, n=2239 Fastlegevikar,
n=232
Ja 36% 61% 72% 42% 56%
Ja, men jeg gir som regel
bort vaktene 32% 20% 14% 29% 11%
Nei 33% 18% 14% 30% 33%
Spm. 36: Anslagsvis hvor mange timer i uken bruker du i gjennomsnitt på følgende arbeidsoppgaver?
Totalt Fastlege i
egen
hjemmel Fastlege ren
næringsdrift Fastlege 8.2 -
avtale Fastlønn Fastlege -
vikar
Samlet arbeidstid legearbeid,
snitt
0 - 19 timer 2% 2% 1% 2% 3% 10%
20 - 29 3% 2% 2% 3% 4% 8%
30 - 39 8% 8% 7% 7% 11% 12%
40 - 49 33% 33% 33% 31% 42% 28%
50 - 59 35% 36% 37% 38% 23% 26%
60 - 69 13% 1 3% 14% 11% 8% 12%
70 - 79 4% 4% 4% 6% 2% 1%
≥
80 2% 2% 1% 2% 5% 3%
Samlet arbeidstid legearbeid,
median (andelen som har
oppgaven) 50t (100%) 50t (100%) 50t (100%) 50t (100%) 45t (99%) 45t (99%)
Pasientkonsultasjoner,
median (andelen som har
oppgaven) 30t (100%) 30t (100%) 30t (100%) 27t (100%) 25 t (99%) 28t (100%)
Pasientrelatert
administrativt arbeid,
median (andelen som har
oppgaven) 10t (100%) 10t (100%) 10t (100%) 8t (99%) 8t (100%) 10t (99%)
Administrasjon av egen
praksis, median (andelen
som har oppgaven) 2t (89%) 2t (92%) 2t (97%) 2t (86% ) 2t (46%) 1t (64%)
Offentlige legeoppgaver,
median (andelen som har
oppgaven) 6t (43%) 6t (44%) 5t (38%) 7t (67%) 7t (72%) 7t (29%)
Legevakt med tilstedevakt,
median (andelen som har
oppgaven) 5t (47%) 5t (47%) 4t (44%) 6t (59%) 7t (53%) 5t (47%)
Legev akt med hjemmevakt,
median (andelen som har
oppgaven) 7t (14%) 6t (13%) 4t (8%) 8t (30%) 15,5t (38%) 9t (19%)
Legevakt, bakvakt, median
(andelen som har oppgaven) 4t (20%) 4t (20%) 3t (16%) 5t (36%) 8t (38%) 5t (13%)
Samfunnsmedisinske
oppgaver i kommune, median
(andelen som har oppgaven) 5t (10%) 6t (11%) 4,5t (7%) 8t (24%) 8t (31%) 1t (6%)
Bistilling med annet
legearbeid enn nevnt over,
median (andelen som har
oppgaven) 4t (23%) 4t (24%) 4t (25%) 5t (22%) 4t (21%) 7t (14%)
Spørsmål kun for fastlegevikarer
Spm. 37: Hvordan vurderer du sannsynligheten for at du vil jobbe som fastlege i egen fastlegehjemmel?
n (%)
Jeg tror mest sannsyn lig jeg kommer til å jobbe som fastlege i egen fastlegehjemmel 41 (18%)
Jeg vurderer å jobbe som fastlege i egen fas tlegehjemmel, men noen forhold gjør at jeg er usikker 89 (40%)
Jeg vurderer å jobbe som fastlege i egen fastlegehjemmel, men jeg tror det er mer sannsynlig at jeg velger et annet
arbeidsområde 29 (13%)
Jeg tror ikke jeg kommer til å jobbe som fastlege i egen fastlegehjemmel 59 (26%)
Vet ikke 7 (3%)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 233 Spm. 40 Dersom du skulle jobbet som fastlege i egen hjemmel med fullt kurativt årsverk, hvilken listelengde ville vært passen de
basert på ønsket arbeidsmengde og mulighet for å yte tjenester av god kvalitet? (kun vikarer)
Listelengde, snitt (SD)
500 - 799 (%) 13%
800 - 899 (%) 20%
900 - 999 (%) 17%
1000 - 1099 (%) 31%
1100 - 1299 (%) 13%
1300 - 1499 (%) 2%
≥
1500 4%
Spm. 41: Vurder følgende utsagn knyttet til hvorfor du per nå jobber som fastlegevikar fremfor å jobbe som fastlege i egen
hjemmel
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5= helt enig) N=225 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt
(SD)
Jeg ønsker å teste fastlegeyrket som vikar før jeg beslutter om jeg vil
jobbe som fastlege i egen hjemmel (%) 23
% 6
% 11
% 20
% 36
% 4% 3,4
(1,6)
Jeg har interesse for fagfeltet men forhold knyttet til å være fastlege i
egen hjemmel, bidrar til at jeg heller vil være fastlegevikar (%) 10
% 6
% 8% 15
% 57
% 4% 4,1
(1,4)Fastlønn
Selvstendig næringsdrift Vet ikkeSamlet populasjon
55%37% 8%Kvinner
62%28% 9%Menn
46%47% 6%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70% Spm. 38: Dersom du skulle jobbet som fastlege i egen hjemmel, hvilken
avlønningsform/praksisform ville du foretrukket mens du gjennomførte spesialistutdannelsen i
allmennmedisin? Samlet populasjon Kvinner Menn
Fastlønn
Selvstendig
næringsdrift Vet ikkeSamlet populasjon
30%56% 30%Kvinner
30%53% 16%Menn
30%60% 10%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70% Spm 39: Dersom du skulle jobbet som fastlege i egen hjemmel, hvilken
avlønningsform/praksisform ville du foretrukket etter fullførtspesialistutdannelsen i
allmennmedisin? Samlet populasjon Kvinner Menn

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 234 Spm. 42: Vurder følgende utsagn knyttet til hvorfor du per nå jobber som fastlegevikar fremfor å jobbe som fastlege i egen
hjemmel
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5= helt enig) N=225 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
Utfordringer knyttet til å få jobb i hjemmel et sted jeg ønsker å bo bidrar
til at jeg jobber som fastlegevikar (%) 49% 9% 11% 10% 17% 3% 2,3 (1,6)
Utfordringer knyttet til å få jobb i hjemmel et sted der partner kan få jobb
bidrar til at jeg jobber som fastlegevikar (%) 68% 8% 4% 6% 7% 6% 1,7 (1,3)
Utfordringer knyttet til å få jobb med den
avlønningsformen/praksisformen jeg ønsker bidrar til at jeg jobber som
fastlegevikar (%) 33% 8% 15% 19% 19% 6% 2,8 (1,6)
Spm. 43: I hv ilken grad kunne følgende forhold knyttet til fastlegens arbeidssituasjon bidratt til å gjøre det mer attraktivt å
jobbe som fastlege i egen hjemmel
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt i svært stor grad, 5= i svært liten grad)N=225 1 2 3 4 5 Vet ikke Ikke aktuelt Snitt (SD)
Redusert arbeidsbelastning (%) 3% 4% 9% 16% 62% 0,5% 4% 4,4 (1,0)
Redusert legevaktsbelastning (%) 8% 17% 21% 14% 26% 4% 10% 3,4 (1,3)
Mindre administrative legeoppgaver knytet til drift
av legekontor (%) 4% 5% 10% 18% 52% 3% 8% 4,2 (1,1)
Mindre ansvar (%) 14% 18% 26% 17% 19% 1% 5% 3,1 (1,3)
Spm. 44: I hvilken grad kunne følgende forhold knyttet til økonomiske rammebetingelser bidratt til å gjøre det mer attraktivt
å jobbe som fastlege i egen hjemmel
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt i svært stor grad, 5= i svært liten grad)N=225 1 2 3 4 5 Vet ikke Ikke aktuelt Snitt (SD)
Høyere inntektsnivå (%) 6% 7% 18% 22% 45% 0,4% 2% 4,0 (1,2)
Inntekt som i større grad står i forhold til
arbeidsmengde (%) 2% 2% 8% 14% 70 % 3% 1% 4,5 (0,9)
Redusert økonomisk usikkerhet ved næringsdrift
(%) 3% 2% 8% 16% 64% 4% 4% 4,5 (1,0)
Reduserte investeringskostnader knyttet til kjøp
av praksis (%) 1% 2% 8% 11% 67% 4% 6% 4,6 (0,9)
Øke mulighetene for gode sosiale ordninger og
rettigheter (%) 1% 3% 8% 19% 63% 3% 3% 4,5 (0,9)
Flere fastlønnstillinger (%) 12% 10% 13% 12% 37% 12% 4% 3,6 (1,5)
Spm. 45: I hvilken grad kunne følgende sosiale forhold bidratt til å gjøre det mer attraktivt å jobbe som fastlege i egen
hjemmel
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt i svært stor grad, 5= i svært liten grad) N=225 1 2 3 4 5 Vet ikke Snitt (SD)
Øke muligheten for å jobbe deltid (%) 12% 8% 17% 18% 38% 7% 3,7 (1,4)
Mer fleksibel arbeidstid (%) 12% 15% 21% 21% 29% 2% 3,4 (1,4)
Gjøre fastleg eyrket mer kompatibelt med fritid og/eller familie (%) 4% 4% 13% 14% 63% 2% 4,3 (1,1)
Bedre arbeidsmiljø (%) 22% 14% 25% 13% 21% 5% 3,0 (1,5)
Spm. 46: I hvilken grad kunne følgende faglige forhold bidratt til å gjøre det mer attraktivt å jobbe som fastl ege i egen
hjemmel
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt i svært stor grad, 5= i svært liten grad) N=225 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
Øke muligheten for å holde seg faglig oppdatert (%) 4% 4% 13% 27% 50% 2% 4,2 (1,1)
Bedre oppfølging og veiledni ng når man er uerfaren fastlege/ under
spesialisering (%) 4% 4% 15% 24% 50% 4% 4,2 (1,1)
Øke muligheten for faglige sparring/rådføring (%) 4% 7% 17% 28% 41% 2% 4,0 (1,1)
Gjøre spesialiseringen i allmennmedisin bedre tilrettelagt (%) 1% 2% 11% 25% 56% 5% 4,4 (0,8)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 235 Respondenter som er fastlegevikar i egen hjemmel eller fastlegevikar: Arbeidssituasjon og
rammebetingelser Spm. 48: Vurder følgende utsagn knyttet til din arbeidssituasjon og rammebetingelser
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5=helt enig)
Total: N = 2446, Egen hjemmel: N = 2225, Fastlegevikar:
N= 221 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
Jeg er tilfreds med egen kvalitet på pasientbehandlingen
(%)
Totalt 1% 3% 18% 59% 19% 1% 0% 3,9 (0,7)
Fastlege i egen hjemmel 1% 3% 17% 59% 20% 1% 0% 4,0 (0,7)
Fastlegevikar 0% 2% 33% 54% 11% 0% 0% 3,7 (0,7)
Jeg er tilfreds med organiseringen av legekontoret, n (%)
Totalt 2% 7% 20% 44% 26% 0% 0% 3,9 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 2% 6% 20% 45% 27% 0% 0% 3 ,9 (0,9)
Fastlegevikar 4% 11% 23% 38% 23% 0% 1% 3,7 (1,1)
Jeg er tilfreds med mengden administrativt arbeid knyttet
til drift av legekontor (%)
Totalt 20% 28% 24% 14% 9% 1% 5% 2,6 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 20% 29% 24% 14% 9% 0% 3% 2,6 (1,2)
Fastlegevikar 19% 22% 21% 11% 5% 4% 18% 2,5 (1,2)
Jeg har nok tid til pasientnært arbeid (%)
Totalt 20% 31% 25% 16% 8% 0% 0% 2,6 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 20% 31% 25% 16% 7% 0% 0% 2,6 (1,2)
Fastlegevikar 12% 29% 24% 21% 14% 0% 0% 3,0 (1,2 )
Jeg er tilfreds med nåværende legevaktsbelastning (%)
Totalt 12% 11% 14% 18% 20% 2% 25% 3,3 (1,4)
Fastlege i egen hjemmel 13% 11% 13% 17% 20% 1% 25% 3,3 (1,4)
Fastlegevikar 5% 7% 16% 24% 19% 4% 27% 3,6 (1,2)
Ansvaret er håndterbart (%)
Totalt 8% 22% 32% 27% 10% 1% 0% 3,1 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 8% 22% 31% 27% 10% 1% 0% 3,1 (1,1)
Fastlegevikar 6% 13% 36% 29% 15% 0% 0% 3,3 (1,1)
Spm. 49: Vurder følgende utsagn knyttet til dine økonomiske rammebetingelser
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5=helt enig)
Total: N = 2446, Egen hjemmel: N = 2225,
Fastlegevikar: N= 221 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
Jeg opplever å ha økonomisk trygghet i min
arbeidssituasjon (%)
Totalt 17% 22% 24% 19% 17% 0% 0% 3,0 (1,3)
Fastlege i egen hjemmel 17% 22% 24% 19% 17% 0% 0% 3,0 (1,3)
Fastlegevikar 17% 22% 26% 16% 17% 1% 1% 2,9 (1,3)
Ren næringsdrift 20% 24% 26% 18% 11% 0,1% 0% 2,8 (1,3)
8.2 - avtale 11% 15% 21% 29% 24% 0,4% 0% 3,4 (1,3)
Fastlønn 3% 4% 9% 18% 6 6% 0% 1% 4,4 (0,9)
Jeg er tilfreds med min nåværende inntekt (%)
Totalt 10% 18% 27% 28% 17% 0% 0% 3,2 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 10% 18% 27% 29% 16% 0% 0% 3,2 (1,2)
Fastlegevikar 8% 19% 29% 24% 20% 1% 0% 3,3 (1,2)
Ren næringsdrift 11% 19% 2 9% 28% 12% 0% 0% 3,1 (1,2)
8.2 - avtale 6% 11% 22% 36% 25% 0% 0% 3,6 (1,1)
Fastlønn 6% 12% 15% 26% 42% 0% 0% 3,9 (1,2)
Jeg er tilfreds med min inntekt sett opp mot
arbeidsmengde (%)
Totalt 39% 27% 17% 9% 8% 0% 0% 2,2 (1,3)
Fastlege i egen hjemm el 39% 27% 17% 9% 7% 0% 0% 2,3 (1,3)
Fastlegevikar 33% 26% 19% 10% 10% 1% 0% 2,3 (1,3)
Ren næringsdrift 43% 29% 17% 7% 5% 0% 0% 2,0 (1,1)
8.2 - avtale 28% 24% 22% 17% 19% 0,4% 0% 2,6 (1,3)
Fastlønn 18% 17% 12% 20% 32% 1% 1% 3,3 (1,5)
Jeg opplever at op pgavene som har tilkommet
de siste 3-5 årene er tilstrekkelig kompensert (%)
Totalt 67% 15% 6% 2% 4% 3% 2% 1,5 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 69% 15% 6% 2% 4% 2% 2% 1,5 (1,0)
Fastlegevikar 50% 19% 5% 3% 3% 10% 10% 1,6 (1,0)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 236 Spm. 49a: Regresj on «Jeg opplever å ha økonomisk trygghet i min arbeidssituasjon
Koeffisient 95% KI P verdi
Kommunestørrelse (gr. 1 - 6) - 0,09 ( - 0,16, - 0,03) 0,004
Sentralitet (gr. 1 - 6) - 0,06 ( - 0,003, 0,12) 0,06
Avlønningsform
Vikar vs. ren næringsdrift 0,39 (0,20, 0,62) <0,001
Fastlønn vs. ren næringsdrift 1,45 (1,26, 1,69) <0,001
8.2 - avtale vs. ren næringsdrift 0,36 (0,17, 0,54) <0,001
Fullført vs. ikke fullført spesialisering 0,30 (0,19, 0,43) <0,001
Mann vs. kvinne 0,12 (0,02, 0,22) 0,02
Antall år som fastl ege 0,03 (0,02, 0,03) <0,001
Listelengde 0,03 (0,01, 0,05) 0,01
Timer legevakt i snitt per uke - 0,003 ( - 0,003, 0,03) 0,14
Timer offentlige legeoppgaver 0,01 (0,001, 0,03) 0,03
Deleliste - 0,18 ( - 0,46, 0,08) 0,18
Fastlegevikar i arbeid i hjemmelen - 0, 01 ( - 0,17, 0,14) 0,89
Antall ordinære konsultasjoner - 0,01 ( - 0,02, 0,0001) 0,05
Antall ø - hjelp - timer - 0,04 ( - 0,06, - 0,02) <0,001
Antall kurative dager - 0,06 ( - 0,13, 0,01) 0,12
Oppgitt gjennomsnittlig arbeidstid - 0,01 ( - 0,02, - 0,01) <0,001
Spm. 50: V urder følgende utsagn knyttet til dine sosiale forhold
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5=helt enig)
Total: N = 2446, Egen hjemmel: N = 2225, Fastlegevikar: N= 221 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
Jeg har den fleksibiliteten i arbeidstid jeg ønsker (%)
Totalt 11% 23% 30% 27% 9% 0% 3,0 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 11% 23% 31% 26% 9% 0% 3,0 (1,1)
Fastlegevikar 8% 22% 28% 28% 14% 1% 3,2 (1,2)
Jeg har gode muligheter til å jobbe deltid dersom jeg ønsker det (%)
Totalt 45% 2 2% 14% 9% 6% 4% 2,1 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 46% 23% 14% 9% 5% 3 % 2,0 (1,2)
Fastlegevikar 30% 14% 14% 16% 15% 10% 2,7 (1,5)
Jeg har nok tid til fritid og/eller familie (%)
Totalt 35% 28% 19% 12% 6% 0% 2,3 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 36% 29% 19% 12% 5% 0% 2,2 (1,2)
Fastlegevikar 28% 20% 21% 17% 13% 2% 2,7 (1,4)
Jeg har et godt sosialt arbeidsmiljø (%)
Totalt 4% 7% 16% 34% 38% 0% 4,0 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 4% 7% 16% 35% 38% 0% 4,0 (1,1)
Fastlegevikar 4% 9% 19% 24% 43% 0% 4,0 (1,2)
Spm. 51: Vurder følgende utsagn knyttet til fastlegeyrket og faglige forhold
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5=helt enig)
Total: N = 2446, Egen hjemmel: N = 2225, Fastlegevikar: N=
221 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
Jeg har gode muligheter for å holde meg faglig oppdatert (%)
Totalt 9% 26% 32% 24% 9% 0% 0% 3,0 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 10% 26% 32% 24% 9% 0% 0% 3,0 (1,1)
Fastlegevikar 8% 25% 31% 25% 11% 1% 0% 3,1 (1,1)
Jeg har gode muligheter for faglig sparring/rådføring (%)
Totalt 4% 14% 25% 37% 19% 0% 0% 3,5 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 4% 14% 25% 37% 19% 0% 0% 3,5 (1,1)
Fastlegevikar 6% 12% 24% 38% 20% 0% 0% 3,5 (1,1)
Spesialiseringen i all mennmedisin er godt tilrettelagt (%)
Totalt 22% 21% 23% 15% 7% 3% 8% 2,6 (1,2)
De som ikke har fullført spesialisering 33% 27% 22% 9% 5% 2% 2% 2,2 (1,2)
Det er god oppfølging og veiledning når man er uerfaren
fastlege/ under spesialisering (%)
Totalt 15% 21% 23% 13% 5% 5% 17% 2 ,7 (1,2)
Fastlegevikar 26% 25% 21% 11% 6% 4% 6% 2,4 (1,2)
De som ikke har fullført spesialisering 23% 26% 24% 13% 6% 4% 4% 2,5 (1,2)
Det er gode muligheter for å prioritere kurs i forbindelse med
spesialisering i allmennmedisin (%)
Totalt 25% 2 5% 17% 11% 6% 2% 14% 2,4 (1,2)
De som ikke har fullført spesialisering 36% 29% 15% 10% 6% 1% 2% 2,2 (1,2)
Det er gode muligheter for å prioritere kurs for å vedlikeholde
spesialisering i allmennmedisin (%)
Totalt 20% 21% 17% 13% 8% 4% 16% 2,6 (1 ,3)
De som har fullført spesialisering 21% 25% 23% 18% 11% 1% 1% 2,7 (1,3)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 237 Spm. 52: Vurder følgende utsagn:
Min nåværende arbeidsbelastning er håndterbar
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5= helt enig)
1 2 3 4 5 Snitt (SD)
Totalt, n =2222 17% 28% 31% 17% 7% 2,7 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel, n=2116 17% 29% 32% 17% 6% 2,7 (2,2)
Fastlegevikar, n=218 12% 22% 29% 23% 13% 3,0 (1,2)
Ren næringsdrift, n=1772 19 % 30 % 32 % 14 % 5 % 2,6 (1,1)
Næringsdrift med 8.2 - avtale, n=258 12 % 26 % 3 1 % 23 % 8 % 2,9 (1,1)
Fastlønn, n=192 7 % 21 % 32 % 23 % 17 % 3,2 (1,2)
Spm. 52: Regresjon arbeidsbelastning
Koeffisient 95% KI P verdi
Kommunestørrelse (gr. 1 - 6, 1 er minst) - 0,10 ( - 0,158, - 0,0410) <0,001
Sentralitet (gr. 1 - 6, 1 er mest sentral) - 0,09 ( - 0,149, - 0,026) 0,006 *
Praksisform
Vikar vs. ren næringsdrift 0,56 (0,388, 0,731) <0,001
Fastlønn vs. ren næringsdrift 0,58 (0,387, 0,872) <0,001
8.2 - avtale vs. ren næringsdrift 0,24 (0,065, 0,413) 0,007 ¤
Fullført vs. ikke fullført spesialis ering 0,15 (0,045, 0,269) 0,006
Mann vs. kvinne 0,13 (0,038, 0,223) 0,006
Antall år som fastlege 0,01 (0,000, 0,106) 0,041 *
Listelengde - 0,03 ( - 0,042, - 0,009) 0,003 *
Timer legevakt i snitt per uke - 0,003 ( - 0,014, 0,007) 0,506 #
Deleliste 0,341 (0,093 , 0,589) 0,007 *
Fastlegevikar i arbeid i hjemmelen - 0,079 ( - 0,222, 0,064) 0,280
*
Faller bort når man korrigerer for arbeidstid
# Blir signifikant når man korrigerer for arbeidstid
¤ Faller bort når korrigerer for antall konsultasjoner/antall kurative dager
Supplerende regresjoner: Lavere arbeidstid lavere antall ordinære k onsultasjoner, lavere antall ø-hjelpskonsultasjoner, lavere antall
kurative dager er signifikant assosiert med mer håndterbar arbeidsbelastning Spm. 53: Har det skjedd en endring i arbei dsbelastningen din de siste 3 - 5 årene? (Alternativt etter at du startet som fastlege)
Den er
uendret Ja, den er
redusert noe Den er redusert
vesentlig Ja, den har
økt noe Ja, den har økt
vesentlig
Totalt 8% 1% 1% 28% 62%
Fastlege i egen hjemmel,
n=2222 6% 1% 1% 27% 65%
Fastlegevikar, n=218 28% 4% 2% 32% 34%
Ren næringsdrift, n=1772 4% 1% 1% 25% 69%
Næringsdrift med 8.2 -
avtale, n=258 10% 2% 1% 30% 57%
Fastlønn, n=192 16% 3% 3% 40% 39%
Spm. 53: Regresjon endring i arbeidsbelastning, basert på endrin g i arbeidsbelastning er hån dtert som kontinuerlig variabel
Koeffisient 95% KI P verdi
Kommunestørrelse (gr. 1 - 6) 0,05 (0,008, 0,086) 0,02
Sentralitet (gr. 1 - 6) 0,04 ( - 0,003, 0,079) 0,07
Praksisform
Vikar vs. ren næringsdrift - 0,52 ( - 0,635, - 0,40 8) <0,001
Fastlønn vs. ren næringsdrift - 0,31 ( - 0,437, - 0,175) <0,001
8.2 - avtale vs. ren næringsdrift - 0,97 ( - 0,212, 0,019) 0,10
Fullført vs. ikke fullført spesialisering 0,22 (0,149, 0,298) <0,001
Mann vs. kvinne - 0,01 ( - 0,073, 0,049) 0,69
Antall år som fastlege 0,02 (per år) ( - 0,010, 0,006) 0,17 #
Listelengde 0,02 (per intervall på 100) (0,010, 0,032) <0,001 *
Timer legevakt i snitt per uke 0,01 (0,000 - 0,135) 0,05 *
Deleliste - 0,41 ( - 0,577, - 0,247) <0,001
Fastlegevikar i arbeid i hjemmelen 0.13 (0 ,040, 0,231) 0,005
*
Faller bort når man korrigerer for arbeidstid
# Blir signifikant når man korrigerer for arbeidstid
Supplerende regresjoner: Lengre arbeidstid, høyere antall ø-hjelpskonsultasjoner, høyere antall antall kurative dager er signifikant
assosiert med en økt arbeidsbelastning

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 238 Spm. 54 I hvilken grad opplever du
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5=i svært stor grad)
Total: N = 2440, Egen hjemmel: N = 2222, Fastlegevikar: N=
218 1 2 3 4 5 Vet ikke Snitt (SD)
…arbeids relatert stress som går utover din livskvalitet, %
Totalt *
3% 10% 19% 39% 29% 0% 3,8 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 3% 10% 19% 39% 30% 0% 3,8 (1,1)
Fastlegevikar 7% 11% 19% 38% 26% 0% 3,6 (1,2)
…stress knyttet til din ventetid til ordinær time, %
Totalt #
15% 21% 24% 24% 15% 1% 3,0 (1,3)
Fastlege i egen hjemmel 14% 22% 25% 24% 15% 1% 3,0 (1,3)
Fastlegevikar 21% 16% 20% 23% 18% 2% 3,0 (1,4)
…stress knyttet til ajourhold av innkommende meldinger, %
Totalt ¤
3% 8% 17% 37% 35% 0% 4,0 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 2% 7% 17% 38% 36% 0% 4,0 (1,0)
Fastlegevikar 5% 10% 21% 36% 28% 0% 3,7 (1,1)
…stress knyttet til at viktig informasjon kan glippe, %
Totalt &
3% 10% 21% 34% 32% 0% 3,8 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 3% 11% 20% 34% 32 % 0% 3,8 (1,1)
Fastlegevikar 4% 9% 22% 33% 32% 0% 3,8 (1,1)
*
I regresjoner signifikant høyere score hos ren næring sammenlignet med 8.2-avtaler og sammenlignet med fastlønn, signifikant
høyere score hos henholdsvis kvinner, lengre liste, høyere oppgitt arbeidstid per uke, flere ordinære konsultasjoner og flere ø-
hjelpskonsultasjoner, og flere kurative dager. Ingen forskjeller basert på kommunekarakteristika.
# I regresjoner signifikant høyere score hos henholdsvis kvinner, høyere oppgitt arbeidstid per uke. Ikke assosiert med listelengde
eller avlønningsform. Ingen forskjeller basert på kommunekarakteristika.
¤ I regresjoner signifikant høyere score hos ren næring sammenlignet med 8.2-avtaler, vikarer o g sammenlignet med fastlønn,
signifikant høyere score hos henholdsvis kvinner, høyere oppgitt arbeidstid per uke. Ingen forskjeller basert på
kommunekarakteristika.
& I regresjoner signifikant høyere score hos ren næring sammenlignet med 8.2-avtaler, vikarer o g sammenlignet med fastlønn,
signifikant høyere score hos henholdsvis kvinner, lengre listelengde, høyere oppgitt arbeidstid per uke, samt flere kurative dager og
antall ø-hjelpskonsultasjoner. Ingen forskjeller basert på kommunekarakteristika. Spm. 55 Vurder følgende utsagn:
Min nåværende arbeidsbelastning…
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5=helt enig)
Total: N = 1098, Egen hjemmel: N = 1023, Fastlegevikar: N= 75 1 2 3 4 5 Vet ikke Snitt (SD)
…har bidratt til at jeg i større grad henviser tilstander som burde
håndteres i primærhelsetjenesten (%)
Totalt 7% 15% 24% 33% 20% 1% 3,4 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 7% 15% 24% 33% 19% 1% 3,4 (1,2)
Fastlegevikar 3% 15% 21% 35% 24% 3% 3,6 (1,1)
…har bidratt til at jeg ikke holder den kvaliteten jeg ønsker på
pasientbehandlingen (%)
Totalt 6% 15% 29% 32% 18% 1% 3,4 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 7% 14% 30% 31% 18% 0% 3,4 (1,1)
Fastlegevikar 0% 20% 21% 37% 19% 3% 3,6 (1,0)
…har bidratt til at jeg aktivt har undersøkt arbeidsmuligheter
utenfor fastlegeyrket (%)
Total t 12% 8% 12% 20% 46% 1% 3,8 (1,4)
Fastlege i egen hjemmel 13% 9% 11% 21% 45% 1% 3,8 (1,4)
Fastlegevikar 8% 5% 19% 15% 48% 5% 3,9 (1,3)
…har påvirket min helse og livskvaltiet (%)
Totalt 2% 4% 16% 31% 46% 0% 4,2 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 2% 4% 15% 33% 46% 0% 4,2 (1,0)
Fastlegevikar 3% 8% 27% 23% 39% 1% 3,9 (1,1)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 239 Spm. 56 I hvilken grad opplever du at følgende har bidratt til økt arbeidsbelastning…
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5=i svært stor grad)
To tal: N = 2435, Egen hjemmel: N = 2217, Fastlegevikar:
N= 218 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
…dokumentasjon til forsikringsselskap ( %)
Totalt 5% 13% 32% 31% 18% 1% 1% 3,4 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 5% 13% 32% 31% 17% 1% 0% 3,4 (1, 0)
Fastlegevikar 4% 10% 25% 28% 22% 6 % 4% 3,6 (1,1)
…dokumentasjon til NAV (%)
Totalt 1% 3% 11% 37% 47% 1% 0% 4,3 (0,8)
Fastlege i egen hjemmel 1% 3% 12% 37% 47% 0% 0% 4,3 (0,8)
Fastlegevikar 1% 3% 8% 34% 50% 4% 1% 4,3 (0,8)
…endringer i føre rkortforskriften (%)
Totalt 3% 8% 21% 36% 31% 1% 0% 3,8 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 3% 8% 21% 36% 31% 1% 0% 3,8 (1,0)
Fastlegevikar 5% 9% 22% 31% 28% 5% 0% 3,7 (1,1)
…fraværsregler i VGS (%)
Totalt 4% 10% 22% 30% 34% 0% 0% 3,8 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 3% 10% 22% 31% 33% 0% 0% 3,8 (1,1)
Fastlegevikar 4% 9% 17% 27% 40% 2% 2% 3,9 (1,2)
…legevakt (%)
Totalt 12% 14% 22% 12% 9% 2% 29% 2,9 (1,3)
Fastlege i egen hjemmel 12% 14% 22% 12% 9% 2% 29% 2,9 (1,3)
Fastlegevikar 12% 15% 20% 13% 9% 8% 23% 2,9 (1,3)
…oppgaver overført fra SHT (%)
Totalt 1% 3% 13% 36 % 46 % 1% 0% 4,3 (0,8)
Fastlege i egen hjemmel 1% 3% 12% 37% 47% 1% 0% 4,3 (0,8)
Fastlegevikar 1% 4% 19% 34% 38% 4% 4% 4,1 (0,9)
…pasienter med psykiske problemst illinger (%)
Totalt 2% 5% 19% 36% 37% 1% 0% 4,0 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 2% 5% 19% 36% 36% 1% 0% 4,0 (1,0)
Fastlegevikar 2% 4% 17% 29% 44% 5% % 4,1 (1,0)
…økte forventninger blant mine pasienter (%)
Totalt 1% 4% 16% 35% 43% 1% 0% 4,2 (0,9)
Fastlege i egen hjemmel 1% 4% 16% 36% 42% 1% 0% 4,2 (0,9)
Fastlegevikar 2% 2% 12% 30% 49% 4% 1% 4,3 (0,9)
…tyngre pasientpopulasjon (%)
Totalt 3% 9% 22% 32% 31% 2% 1% 3,8 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 3% 9% 22% 33% 31% 1% 0% 3,8 (1, 1)
Fastlegevikar 5% 6% 17% 26% 38% 6% 3% 4,0 (1,1)
…ajourhold av legemiddelli ster (%)
Totalt 1% 5% 16% 34% 42% 1% 0% 4,1 (0,9)
Fastlege i egen hjemmel 1% 5% 16% 34% 43% 1% 0% 4,1 (0,9)
Fastlegevikar 2% 6% 16% 36% 37% 3% 1% 4,0 (1,1)
…elektron isk samhandling med pleie - og omsorgssektoren
(%)
Totalt 2% 8% 19% 34% 36% 1% 0% 4,0 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 1% 8% 19% 34% 36% 1% 0% 4,0 (1,0)
Fastlegevikar 3% 6% 22% 37% 29% 3% 0% 3,9 (1,0)
…elektronisk samhandling med pasienter (%)
Totalt 6% 13% 25% 24% 24% 2% 7% 3,5 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 6% 13% 25% 24% 24% 1% 7% 3,5 (1,2)
Fastlegevikar 5% 11% 21% 28% 27% 3% 5% 3,7 (1,2)
…ustabilitet i fastlegebestanden på legekontoret/ i
kommunen (%)
Totalt 29% 19% 15% 13% 1 5% 3% 7% 2,6 (1,5)
Fastlege i egen hjemmel 29% 20% 15% 13% 15% 2% 6% 2,6 (1,5)
Fastlegevikar 22% 13% 17% 13% 15% 10% 11% 2,8 (1,5)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 240 Spm. 57 Vurder følgende utsagn knyttet til oppgaver som er overført fra spesialisthelsetjenesten
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5=helt enig)
n Totalt=2417, fastleger i egen hjemmel=2200, vikar=217 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
Det er hensiktsmessig at de fleste av disse oppgavene ligger på
fastlegen basert på prinsippet om å behandle oppgaver på laveste
effektive omsorgsnivå (%) Totalt 13% 22% 30% 24% 10% 2% 2,9 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 12% 22% 30% 24% 10% 2% 2,9 (1,2)
Fastlegevikar 15% 28% 30% 17% 7% 2% 2,7 (1,1)
Jeg har den faglige kompetansen til å ta på meg disse oppgav ene (%)
Totalt 7% 24% 35% 25% 9% 1% 3,0 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 7% 23% 35% 26% 9% 1% 3,1 (1,1)
Fastlegevikar 11% 27% 38% 16% 7% 1% 2,8 (1,1)
Jeg har kapasitet til å ta på meg disse oppgavene (%)
Totalt 42% 37% 15% 4% 2% 0,3% 1,9 (0 ,9)
Fastlege i egen hjemmel 42% 37% 15% 4% 2% 0,3% 1,9 (0,9)
Fastlegevikar 38% 37% 18% 5% 3% 0,5% 2,0 (1,0)
Oppgavene er tilstrekkelig kompensert (%)
Totalt 70% 20% 5% 2% 2% 2% 1,4 (0,8)
Fastlege i egen hjemmel 70% 19% 5% 2% 2% 1% 1,4 (0,8)
Fa stlegevikar 59% 21% 9% 6% 2% 4% 1,7 (1,0)
Det er tydelige grenseoppganger hva angår ansvarsområdene til
fastlegen og spesialisthelsetjenesten (%)
Totalt 44% 34% 14% 4% 2% 2% 1,8 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 45% 34% 14% 4% 2% 2% 1,8 (1,0)
Fastle gevikar 41% 33% 16% 5% 3% 3% 1,9 (1,0)
Spm. 59/25: Vurderinger knyttet til listelengde basert på fastlege i egen hjemmel med næringsdrift, 4 oppgitte kurative dager ,
ekskludert deleliste og vikar som jobber på listen
Beskrivelse
Spm 59a «Gitt dine nåv ærende antall kurative dager, hva er passende listelengdebasert på ønsket
arbeidsmengde og mulighet for å yte tjenester av god kvalitet», snitt (SD)
920,1 (203,8)Spm 59b «Gitt dine nåværende antall kurative dager, hva er passende listelengde basert på mu lighet for å
sikre økonomisk trygghet innenfor dagens rammebetingelser», snitt (SD) 1327,3 (298, 1)
Gjennomsnitt listelengde basert på middelverdi i intervall, snitt (SD)* 1122,8 (245,3)
Differanse mellom passende listelengde av hensyn til henholdsvis ø k onomisk trygghet og
arbeidsmengde/kvalitet, snitt (SD) 407,3 (279,1)
Prosentvis differanse mellom ønsket listelengde basert på arbeidsmengde/kvalitet og oppgitt listelengde, snitt
(SD)
51,1 %Differanse mellom ønsket listelengde basert på arbeidsmengde/k valitet og oppgitt listelengde, snitt (SD) - 249,0 (176,6)
Prosentvis differanse mellom ønsket listelengde basert på arbeidsmengde/kvalitet og oppgitt listelengde, snitt
(SD)
-20,1%Spm. 59a: Angitt passende listelengde basert på ønsket arbeidsmengde og mulighet for å yte tjenester av god kvalitet
Fastleger med næringsdrift, 4 oppgitte kurative dager, ekskludert deleliste og vikar som jobber på listen
Mann 953,1 (177,9)
Kvinne 884,9 (220,8)
Ren selvstendig næringsdrift
Totalt 935,0 (201,8)
Mann 972 ,8 (217,3)
Kvinne 896,2 (176,8)
8.2 - avtale
Totalt 807,5 (183,3)
Mann 822,8 (200,2)
Kvinne 786,8 (158,3)
Sentralititet (ekskludert de med fastlønn)
1 1038,5 (229,1)
2 955,5 (185,4)
3 903,8 (185,5)
4 814,0 (164,6)
5 800,0 (206,7)
6 814,3 (267 ,3)
Spm. 59a: Angitt passende listelengde basert på ønsket arbeidsmengde og mulighet for å yte tjenester av god kvalitet
Fasteger med fastlønn og 4 oppgitte kurative dager, ekskludert deleliste og vikar som jobber på listen
Totalt 736,1 (153,4)
Mann 8 13,2 (143,2)
Kvinne 694,3 (143,2)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 241 Spm. 59/25/28: Vurderinger knyttet til listelengde basert på fastlege i egen hjemmel med næringsdrift, alle oppgitte kurative
dager, ekskludert deleliste og vikar som jobber på listen
Beskrivelse, n=1717
Spm 59a «Gi tt dine nåværende antall kurative dager, hva er passende listelengdebasert på ønsket
arbeidsmengde og mulighet for å yte tjenester av god kvalitet», snitt (SD)
919,1 (240,7)Spm 59b «Gitt dine nåværende antall kurative dager, hva er passende listelengde b asert på mulighet for å sikre
økonomisk trygghet innenfor dagens rammebetingelser», snitt (SD) 1321 (350,9)
Gjennomsnittlig antall kurative dager, snitt (SD) 4,1 (0,6)
Gjennomsnitt listelengde basert på middelverdi i intervall, snitt (SD)* 1164 (202,5)
Prosentvis differanse mellom ønsket listelengde basert på arbeidsmengde/kvalitet og oppgitt listelengde, snitt
(SD)
49%Prosentvis differanse mellom ønsket listelengde basert på arbeidsmengde/kvalitet og oppgitt listelengde, snitt
(SD) -19%
Spm. 59/25/2 8: Vurderinger knyttet til listelengde basert på fastlege i egen hjemmel med fastlønn, alle oppgitte kurative
dager, ekskludert deleliste og vikar som jobber på listen
Beskrivelse, n=182
Spm 59a «Gitt dine nåværende antall kurative dager, hva er passend e listelengdebasert på ønsket arbeidsmengde
og mulighet for å yte tjenester av god kvalitet, snitt» (SD) 654,7
(205,9)
Spm 59b «Gitt dine nåværende antall kurative dager, hva er passende listelengde basert på mulighet for å sikre
økonomisk trygghet innenfor dagens rammebetingelser», snitt (SD) 876 (393,9)
Gjennomsnittlig antall kurative dager, snitt (SD) 3,6 (0,9)
Gjennomsnitt listelengde basert på middelverdi i intervall, snitt (SD)* 728 (272,2)
Prosentvis differanse mellom ønsket listelengde basert på arbeidsmengde/kvalitet og oppgitt listelengde, snitt
(SD)
34%Prosentvis differanse mellom ønsket listelengde basert på arbeidsmengde/kvalitet og oppgitt listelengde, snitt
(SD) -6%
Spm. 59: Regresjon på angitt passende listelengde basert på ønsket arb eidsmengde og mulighet for å yte tjenester av god
kvalitet, n=2173
Koeffisient 95% KI P verdi
Kommunestørrelse (gr. 1 - 6) - 2,50 ( - 13,6, 8,6) 0,7
Sentralitet (gr. 1 - 6) - 52,7 ( - 64,3, - 41,2) <0,001
Praksisform
Fastlønn vs. ren næringsdrift - 84,4 ( - 1 20,8, - 47,9)) <0,001
8.2 - avtale vs. ren næringsdrift - 28,1 ( - 60,4, 4,24)) 0,09
Fullført vs. ikke fullført spesialisering 28,5 (7,8, 49,2) 0,007
Mann vs. kvinne 60,0 (42,8, 77,3) <0,001
Antall år som fastlege 3,2 (per år) (2,3, 3,3) <0,001
Timer legev akt i snitt per uke 1,28 ( - 0,7, 3,3) 0,2
Timer offentlige legeoppgaver i snitt per uke 0,68 ( - 1,6, 3,0) 0,6
Deleliste 75,7 (120,9, 146,3) 0,001
Fastlegevikar i arbeid i hjemmelen 6,5 ( - 19,6, 32,7)) 0,625
Antall kurative dager 426,0 (120,9, 146,3) <0,0 01
*
Når legger til oppgitt gjennomsnittlig arbeidstid per uke, finner vi en sammenheng mellom høy oppgitt arbeidstid o g ønske om
kortere listelengde (p<0,001) Spm. 60: Har du i løpet av de siste 3 - 5 årene tatt kontakt med kommunen og meldt at du ønsker å slutte i din hjemmel?
N=2199
Ja, har tatt kontakt og meldt at jeg ønsker å slutte i hjemmelen jeg nå er i arbeid i 10 %
Ja, i forbindelse med at jeg slutet i en hjemmel jeg tidligere var i arbeid i 5 %
Nei 85 %

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 242 Spm. 60: Har du i lø pet av de siste 3 - 5 årene tatt kontakt med kommunen og
meldt at du ønsker å slutte i din hjemmel? N=2199
Ja, har tatt kontakt og meldt at jeg
ønsker å slutte i hjemmelen jeg nå er i
arbeid i
Alder
26 - 30 2%
31 - 35 13%
36 - 40 20%
41 - 45 19%
46 - 50 11%
51 - 55 6%
56 - 60 5%
Ikke spesialist/spesialist 36%/64%
Kommunestørrelse
1 - 2 16%
3 - 4 29%
5 - 6 55%
Sentralitet kommune
1 - 2 33%
3 - 4 47%
5 - 6 19%
Antall år som fastlege
0 - 4 18%
4 - 9 30%
10 - 19 28%
20 og over 24 %
Spm. 62: Har du iverksatt noen t iltak de siste 3 - 5 årene for å redusere din arbeidsbelastning? I så fall hvilke?
N=2195
Tiltak %
Har ikke hatt behov for tiltak 5%
Har ikke iverksatt noen tiltak 11%
Har startet i en annen fastlegehjemmel med en annen avtale 4%
Har redusert min listel engde 43%
Har redusert antall kurative dager 19%
Har redusert mengden offentlige legeoppgaver (helsestasjon, tilsynslege osv.) 33%
Har redusert mengden legevakt 57%
Har redusert deltidsstilling med samfunnsmedisinske oppgaver i kommunen 4%
Har reduser t bistilling (utover offentlige legeoppgaver, legevakt, samfunnsmedisinske oppgaver) 10%
Har ansatt fastlegevikar som jeg dele den kurative praksisen med 11%
Har fått deleliste 2%
Har satt av hele eller deler av virkedager til administrativt arbeid 33%
Har ansatt støttepersonell som kan avlaste mine administrative oppgaver 11%
Har ansatt helsepersonell (eksempelvis sykepleier eller psykolog) som kan avlaste noen av mine faglige oppgaver 5%
Annet (vennligst spesifiser) 21%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 243 Internkontroll og kvalitetsarbeid
Spm. 64 I hvilken grad…
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5=i svært stor grad)
1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
…har legekontoret rutiner for internkontroll/styringssystem
(kontinuerlig prosess for å sikre at aktiviteter er i tråd med gj eldende
lover og forskrifter) (%) Totalt 7% 13% 29% 31% 15% 6% 3,4 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 6% 13% 30% 32% 15% 4% 3,4 (1,1)
Fastlegevikar 12% 10% 21% 17% 10% 30% 3,0 (1,3)
…bedrives det kontinuerlig kvalitets arbeid ved legekontoret (%)
Totalt 7% 17% 31% 27% 14% 4% 3,3 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 6% 18% 32% 27% 15% 2% 3,3 (1,1)
Fastlegevikar 10% 14% 23% 20% 10% 22% 3,1 (1,2)
…fremstår det klart hvordan kontinuerlig kvalitetsarbeid ved et
legekontor skal bedrives n (%)
Totalt 12% 21% 28% 23% 11% 5% 3,0 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 11% 21% 29% 24% 11% 3% 3,0 (1,2)
Fastlegevikar 15% 21% 20% 13% 7% 25% 2,7 (1,2)
…er det tid og ressurser til å drive kontinuerlig kvalitetsarbeid på
legekontoret (%)
Totalt 43% 29% 16% 6% 2% 4% 1,9 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 44% 30% 16% 6% 2% 2% 1,9 (1,0)
Fastlegevikar 30% 19% 20% 8% 2% 21% 2,2 (1,1)
Spm. 65 Hva er din vurdering av tid per pasient?
57 Totalt Fastleger i egen hjemmel Fastlegevikar
Tiden jeg bruker per pasient er passe 27% 27% 32%
Jeg kunne ha ønsket meg noe mer tid per pasient 54% 54% 52%
Jeg kunne ha ønsket meg vesentlig mer tid per pasient 16% 16% 13%
Jeg kunne ha ønsker meg å redusere tiden per pasient noe 3% 3% 2%
Jeg kunne ha ønsket meg å redusere tiden per pasient vesentlig 0,4% 0,4% 0,5%
Finansiering av fastlegeordningen
Spm. 67 Innenfor dagens totalramme, anser du at dagens fordelingsnøkkelen med ca. 30% basistilskudd og ca. 70%
aktivitetsbasert finansering er hensiktsmessig?
Fastleger i egen
hjemmel, n=2181 Ren næringsdrift,
n=1747 8.2 - avtale,
n=253 Fastlønn, n=181
Ja, fordelingsnøkkelen bør forbli som den er 14% 14% 19% 7%
Nei, aktivitetsbasert finansiering bør utgjøre en
større andel 5% 4% 14% 5%
Nei, bas istilskuddet bør utgjøre en større andel 61% 67% 38% 41%
Vet ikke 19% 15% 30% 47%
*
Signifikant sammenheng mellom å ønske mer tid per pasient og avlønnningsform: de med ren næringsdrift eller 8.2-avtale, ønsker
dette i større grad enn fastleger med fastlønn, signifikant sammenh eng med antall år som fastlege; de med kortere erfaring ønske i
større grad mer tid per pasient. Signifikant sammenheng med oppgitt gjennomsnittlig arbeidstid per uke; de med høyere oppgitt
arbeidstid ønsker i større grad mer tid per pasient. Det er også en signifikant sammenheng mellom det å angi høy arbeidsbelastning
og det å ønske mer tid per pasient. Sammenheng mellom det å ønske mer tid per pasient, og det å være mindre tilfreds med egen
kvalitet på pasientbehandlingen Svak sammenheng mellom det å ønske mer tid per pasient og det å være fastlege i en mindre
kommune. Av sammenhengene er avlønningsform og arbeidsbelastning de største forklaringsvariablene.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 244 Spm. 68: Mine økonomiske rammebetingelser som fastlege…
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5= helt enig)
N ren næringsdrift=1747, 8.2 - avtale=253,
fastlønn=181 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
a…gir rom for nødvendige investeringer (utstyr, IKT
osv) (%)
Totalt 22% 33% 24% 11% 3% 1% 7% 2,4 (1,1)
Ren næringsdrift 24% 36% 25% 11% 3% 1% 0,3% 2,3 (1,0)
8 - 2 - avtale 10% 25% 26% 9% 2% 0,6% 0,6% 2,5 (1,0)
Fastlønn 7% 13% 14% 14% 9% 7% 38% 3,1 (1,3)
b…gir rom for deltakelse i kurs og annen faglig
utvikling (%)
Totalt 24% 32% 24% 12% 7% 0% 1% 2,5 (1,2)
Ren næringsdrift 27% 34% 25% 10% 4% 0,2% 0,2% 2,3 (1,1)
8 - 2 - avtale 13% 33% 28% 17% 8% 05% 0,8% 2,8 (1,1)
Fastlønn 4% 13% 9% 18% 43% 1% 12% 3,9 (1,3)
c…gir rom for deltakelse i møter med kommunen og
annen rådgivende rolle overfor kommunen (%)
Totalt 28% 31% 20% 11% 6% 1% 3% 2,3 (1,2)
Ren næringsdrift 31% 32% 20% 10% 2% 1% 1% 2,2 (1,1)
8 - 2 - avtale 22% 33% 22% 13% 5% 1% 5% 2,4 (1,1)
Fastlønn 5% 12% 14% 19% 35% 1% 13% 3,8 (1,3)
d…gir rom for ansettelse av nødvendig antall
støttepersonell ved legekontoret (%)
Totalt 28% 29% 22% 9% 3% 1% 8% 2,2 (1,1)
Ren næringsdrift 32% 32% 23% 9% 2% 0,4% 0,7% 2,2 (1,1)
8 - 2 - avtale 15% 18% 17% 7% 4% 2% 37% 2,5 (1,2)
Fastlønn 9% 14% 14% 10% 13% 6% 34% 3,1 (1,4)
e…gir rom for fasi liteter som muliggjør utvidelse i
antall fastleger (%)
Totalt 37% 27% 15% 5% 3% 3% 10% 1,9 (1,0)
Ren næringsdrift 41% 30% 15% 4% 2% 3% 5% 1,9 (1,0)
8 - 2 - avtale 25% 18% 12% 5% 2% 5% 34% 2,1 (1,1)
Fastlønn 19% 17% 11% 11% 7% 7% 29% 2,5 (1,4)
f…gi r rom for fravær i forbindelse med sykdom
og/eller sykt barn (%)
*Totalt 58% 21% 8% 4% 5% 1% 4% 1,7 (1,1)
Ren næringsdrift 63% 21% 7% 2% 2% 0,5% 3% 1,5 (0,9)
8 - 2 - avtale 44% 29% 12% 4% 4% 1% 5% 1,9 (1,1)
Fastlønn 7% 11% 12% 16% 41% 4% 11% 3,9 (1 ,3)
g…gir rom for fritid/ tid til familie
Totalt 30% 31% 23% 11% 4% 0% 1% 2,3 (1,1)
Ren næringsdrift 32% 33% 24% 8% 2% 0,3% 0,2% 2,2 (1,0)
8 - 2 - avtale 26% 29% 20% 18% 5% 0,4% 1% 2,4 (1,2)
Fastlønn 12% 13% 25% 21% 19% 2% 7% 3,2 (1,3)
h…gir rom for å redusere listelengde
Totalt 53% 25% 11% 4% 3% 1% 4% 1,7 (1,0)
Ren næringsdrift 59% 25% 9% 2% 2% 0,5% 1,4% 1,6 (0,9)
8 - 2 - avtale 38% 26% 16% 9% 3% 1% 8% 2,1 (1,1)
Fastlønn 14% 15% 17% 11% 9% 11% 23% 2,8 (1,3)
i…gir rom for å sette av ønske de midler til
pensjon/forsikring
Totalt 32% 29% 21% 9% 5% 1% 2% 2,2 (1,2)
Ren næringsdrift 36% 31% 22% 8% 3% 0,6% 0,6% 2,1 (1,1)
8 - 2 - avtale 36% 31% 21% 7% 3% 0,6 0,6% 2,6 (1,2)
Fastlønn 8% 9% 13% 18% 28% 4% 20% 3,7 (1,4)
*
Ved regresjon finner vi signifikant lavere score ved ren næringsdrift sammenlignet med fastlønn og 8.2, avtale, færre år som lege,
det å ikke ha deleliste, oppgitt høyere antall timer arbeid per uke, det å jobbe flere kurative dager

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 245 Spm. 69: Vurder følgende utsagn om dagens innretning av takstsystemet…
Dagens innretning av takstsystemet (normaltariffen)…
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1=helt uenig, 5=helt enig)
N total=2393, næringsdrift=2000, fastlønn=181,
vikar=212 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD )
…understøtter at jeg har høy pasientgjennomstrømning (%)
Totalt 4% 8% 22% 28% 25% 11% 2% 3,7 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 4% 8% 23% 28% 26% 10% 1% 3,7 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 4% 8% 16% 24% 24% 16% 9% 3,7 (1,2)
Fastlegevikar 5% 8% 17% 28% 21% 18% 3% 3,7 (1,2)
…understøtter at jeg håndterer de oppgavene som bør
håndteres i primærhelsetjenesten fremfor å henvise (%)
Totalt 18% 28% 28% 15% 4% 6% 1% 2,6 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 18% 29% 30% 14% 4% 5% 0% 2,5 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 15% 22% 27% 19% 3% 9% 6% 2,7 (1,1)
Fastlegevikar 19% 23% 26% 14% 4% 13% 1% 2,4 (1,1)
…understøtter at jeg yter pasientbehandling av god kvalitet
(%)
Totalt 12% 23% 36% 19% 5% 5% 1% 2,8 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 11% 2 4% 37% 19% 5% 4% 1% 2,8 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 11% 17% 38% 18% 4% 8% 6% 2,9 (1,0)
Fastlegevikar 20% 19% 23% 17% 7% 12% 2% 2,7 (1.2)
…understøtter mitt samarbeid med kommunal
ledelse/administrasjon (%)
Totalt 34% 28% 20% 7% 2% 6% 3% 2,1 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 35% 29% 21% 6% 2% 5% 2% 2,0 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 27% 27% 1 9% 8% 1% 10% 9% 2,1 (1,0)
Fastlegevikar 32% 18% 21% 8% 5% 15% 2% 2,2 (1,2)
…understøtter mitt samarbeid med kommunale
helsetjenester (%)
Totalt 17% 28% 31% 17% 3% 3% 1% 2,6 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 17% 29% 31% 17% 3% 3% 1% 2,6 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 16% 23% 26% 17% 6% 7% 6% 2,7 (1,2)
Fastlegevikar 20% 19% 30% 17% 4% 7% 3% 2,6 (1,2)
…understøtter mitt samarbeid med spesialisthelsetjenesten
(%)
Totalt 49% 23% 16% 7% 2% 3% 1% 1,9 (1, 1)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 49% 24% 16% 6% 2% 3% 0% 1,9 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 45% 23% 11% 6% 3% 7% 6% 1,8 (1,1)
Fastlegevikar 46% 15% 17% 11% 3% 8% 1% 2,0 (1,2)
…understøtter min koordinerende rolle over for pasienten
(%)
Totalt 33% 29% 23% 8% 3% 4% 1% 2,1 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 33% 30% 24% 8% 3% 2% 0% 2,1 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 30% 27% 24% 6% 2% 7% 6% 2,1 (1,0)
Fastlegevikar 33% 23% 19% 9 % 4% 11% 0% 2,2 (1,2)
…understøtter at jeg bedriver forebyggende arbeid (%)
Totalt 33% 30% 21% 9% 3% 3% 1% 2,1 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 35% 31% 21% 8% 3% 2% 0% 2,1 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 31% 27% 19% 9% 2% 6% 6% 2,1 (1,1)
Fastlegevikar 25% 23% 25% 13% 4% 8% 1% 2,4 (1,2)
…understøtter at jeg drar på hjemmebesøk (%)
Totalt 19% 21% 26% 22% 8% 2% 1% 2,8 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 20% 22% 27% 22% 7% 2% 0% 2,7 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 17% 19% 25% 19% 9% 4% 7% 2,8 (1,3)
Fastlegevikar 17% 16% 25% 20% 12% 7% 2% 2,9 (1,3)
…understøtter mitt arbeid med tyngre pasientgrupper
(eksempelvis rus, psykiatri, skrøpelige eldre, multimorbide,
kroniske lidelser) (%)
Totalt 35% 31% 19% 9% 4% 2% 1% 2,1 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 36% 32% 18% 9% 3% 2% 0% 2,1 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 28% 27% 21% 12% 3% 4% 6% 2,3 (1,1)
Fastlegevikar 32% 24% 20% 12 % 5% 6% 0% 2,3 (1,2)
Spm. 70 Har du forsøkt å selge praksisen din de siste 3 årene?
N=2181 Fastleger i egen hjemmel
Nei 86%
Ja, har solgt praksis 4%
Ja, men har ikke lykkes med å selge min praksis 3%
Ikke aktuelt/har fastlønn 7%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 246 Spm. 71 - 73. S pørsmål til de som har solgt sin hjemmel
N=91 Fastleger i egen hjemmel
Spm. 71 Hvor lang tid gikk det fra første utlysning av hjemmelen til praksisen ble solgt?
1 måned eller mindre 14%
2 - 3 måneder 29%
4 - 6 måneder 29%
7 - 12 måneder 21%
13 - 24 måneder 7%
>24 måneder 1%
Spm. 72 Hvor mange ganger var hjemmelen tilhørende din praksis utlyst?
1 65%
2 18%
3 11%
4 1%
5 0%
6 1%
7 eller flere 0%
Vet ikke 4%
Spm. 73 Endte det med at kommunen kjøpte din praksis?
Ja 9%
Nei 91%
Spm. 75 - 77. Spørsmå l til de som foreløpig ikke har lykkes med å selge sin hjemmel
N=55 Fastleger i egen hjemmel
Spm. 75 Hvor lang tid har det gått siden første utlysning av hjemmelen?
1 måned eller mindre 21%
2 - 3 måneder 15%
4 - 6 måneder 15%
7 - 12 måneder 24%
13 - 24 m åneder 7%
>24 måneder 18%
Spm. 76 Hvor mange ganger har hjemmelen tilhørende din praksis utlyst?
1 38%
2 29%
3 16%
4 4%
5 0%
6 0%
7 eller flere 0%
Vet ikke 13%
Spm. 77 Hvorfor har ikke hjemmelen blitt tilsatt (flere kryss er mulig)?
Mangel på kvalifiserte søkere 73%
Mangel på enighet om pris 9%
Annet 24%
Spm. 78 Har du forsøkt å få kommunen kjøpte din praksis?
Ja 35%
Nei 65%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 247 Kommunens oppfølging av fastleger og fastlegeordningen
Spm. 80 I hvilken grad vurderer du at…
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5=i svært stor grad)
N total=2385, næringsdrift=1992, fastlønn=181, vikar=212 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
……kommunen har en god oppfølging av deg som fastlege
(%)
*,# Totalt 35% 25% 22% 13% 3% 2% 1% 2,2 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 36% 25% 23% 12% 2% 1% 0% 2,2 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 15% 22% 19% 31% 9% 3% 1% 3,0 (1,2)
Fastlegevikar 41% 20% 14% 9% 3% 8% 4% 2,0 (1,2)
…kommunen informerer om forhold som har betydning for din
virksomhet (%)
*,# Totalt 17% 23% 27% 24% 5% 2% 1% 2,8 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 17% 24% 29% 24% 5% 1% 0% 2,8 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 10 % 17% 22% 38% 9% 3% 2% 3,2 (1,2)
Fastlegevikar 24% 25% 21% 16% 5% 6% 4% 2,5 (1,2)
…kommunen informerer om viktige kommunale helsetilbud
som du som fastlege bør kjenne til (%)
*,#,¤Totalt 15% 21% 30% 26% 7% 1% 0% 2,9 (1,2)
Fastlege i egen hjemme l med selvstendig næringsdrift 14% 22% 31% 26% 7% 1% 0% 2,9 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 8% 13% 22% 41% 13% 1% 2% 3,4 (1,1)
Fastlegevikar 26% 24% 24% 15% 6% 4% 1% 2,5 (1,2)
…det er et godt samarbeidsklima mellom fastlegene og
kommunal administrasjon/ledelse (%)
*,#,¤Totalt 15% 17% 27% 27% 12% 3% 0% 3,0 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 15% 18% 28% 28% 11% 1% 0% 3,0 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 12% 10% 24% 35% 18% 1% 0% 3,4 (1,2)
Fastlegevik ar 18% 14% 23% 17% 9% 17% 1% 2,8 (1,3)
...kommunen tilrettelegger for samarbeid mellom fastlegene
og andre helse- og omsorgstjenester i kommunen
*,#,¤Totalt 16% 26% 30% 20% 5% 3% 0% 2,7 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 17% 27% 31% 19% 4% 2% 0% 2,7 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 8% 14% 27% 36% 13% 2% 1% 3,3 (1,1)
Fastlegevikar 19% 23% 20% 16% 6% 16% 1% 2,6 (1,2)
…kommunen har god organi sering av legevakt, #,¤
Totalt 10% 12% 19% 29% 19% 4% 8% 3,4 (1 ,3)
Fastlege i egen hjemmel med selvstendig næringsdrift 10% 12% 19% 30% 18% 3% 8% 3,4 (1,3)
Fastlege i egen hjemmel med fastlønn 9% 11% 19% 28% 27% 4% 2% 3,6 (1,3)
Fastlegevikar 5% 12% 20% 23% 24% 8% 8% 3,6 (1,2)
*
Signifikant sammenheng med avlønningsform (ren næringsdrift i mindre grad enn 8.2-avtaler og fastlønn
# Signifikant sammenheng med sentralitet (usentrale kommuner mindre grad)
¤ Signifikant sammenheng med størrelse (større kommuner i mindre grad)
For alle regresjoner korrigert for, sentralitet, størrelse, avlønningsform, kjønn, spesialiseringsstatus, antall år som fastlege Spm. 81: Vurder følgende utsagn: Det er behov for mer kommunal ledelse av meg som fastlege
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5= helt enig)
Total: N= 2385, fastlege i egen hjemmel:
N=2173, fastlegevikar: N=212 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
Totalt 34% 20% 20% 10% 5% 12% 2,2 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 35% 20% 20% 10% 5% 10% 2,2 (1,2)
Fastlegevikar 24% 13% 19% 11% 6% 27% 2,5 (1,3)
Spm. 82 Hvor ofte for ekommer det møter mellom deg og kommunen om din virksomhet? (eventuelt
medarbeidersamtale ved fastlønn)
Fastleger total: N=2173, ren
næring: 1740, 8.2: N=252
fastlønn: N=181 Fastleger i egen
hjemmel Ren næringsdrift 8.2 - avtale Fastlønn
Aldri 42% 46% 31% 16%
En gang annethvert år eller
sjeldnere 20% 20% 17% 19%
An gang i halvåret eller oftere 24% 22% 31% 36%
En gang i året 14% 12% 21% 28%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 248 Spm. 83 Prioriterer du deltagelse i allmennlegeutvalget i kommunen?
Fastleger total: N=2173, ren
næring: 1740, 8.2: N=252
fastlønn: N=181 Fastleger i egen
hjemmel Ren næringsdrift 8.2 - avtale Fastlønn
Ja 63% 64% 64% 48%
Av og til 20% 23% 10% 14%
Nei 11% 12% 8% 9%
Ikke aktuelt da det ikke er
etablert allmennlegeutvalget i
kommunen 6% 2% 19% 28%
Spm. 84 I hvilken vurderer du at allmennlegeutvalget i kommunen bidrar til…
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5=i svært stor grad)
1 2 3 4 5 Vet ikke Snitt (SD)
…samarbeid mellom fastlegene i kommunen (%) 5% 12% 29% 36% 15% 3% 3,4 (1,1)
…å fre mme og forbedre saker til samarbeidsutvalget (%) 6% 13% 28% 34% 14% 6% 3,4 (1,1)
…å diskutere saker fra samarbeidsutvalget (%) 5% 13% 28% 34% 13% 6% 3,4 (1,1)
…drøfting av konkrete kasus til samarbeidsutvalget (%) 45% 22% 15% 7% 4% 8% 2,0 (1,2)
Spm. 86 Vurder følgende utsagn om samarbeidet med spesialisthelsetjenesten
(
Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5=helt enig) N total=2379, egen hjemmel=2168, vikar=211 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
Overordnet fungerer samhandlingen med den medisi nske virksomheten
på sykehuset godt (%)
Totalt 3% 12% 36% 41% 7% 0% 3,4 (0,9)
Fastlege i egen hjemmel 3% 12% 36% 41% 7% 0% 3,4 (0,9)
Fastlegevikar 2% 10% 32% 46% 9% 1% 3,5 (0,9)
Overordnet fungerer samhandlingen med den kirurgiske virksomheten
på sykehuset godt (%)
Totalt 4% 15% 38% 36% 7% 0% 3,3 (0,9)
Fastlege i egen hjemmel 4% 15% 38% 36% 6% 0% 3,3 (0,9)
Fastlegevikar 5% 13% 35% 37% 8% 2% 3,2 (1,0)
Overordnet fungerer samhandlingen med den psykiatriske
virksomheten i spesialisthelsetjenesten godt (%)
Totalt 20% 33% 29% 15% 3% 1% 2,5 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 20% 32% 29% 15% 3% 0% 2,5 (1,1)
Fastlegevikar 16% 38% 27% 15% 2% 3% 2,5 (1,0)
Ved behov for rådgivning eller avklaring får jeg tak i
spesialisthelsetjenesten innen rimelig tid (%)
Totalt 6% 17% 30% 35% 11% 0% 3,3 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 6% 18% 30% 36% 10% 0% 3,3 (1,1)
Fastlegevikar 8% 16% 29% 30% 17% 0% 3,3 (1,2)
Jeg får tilsendt epikriser tidsnok
Totalt 8% 20% 31% 33% 8% 0% 3,1 (1,1)
Fastle ge i egen hjemmel 8% 20% 31% 33% 8% 0% 3,1 (1,1)
Fastlegevikar 8% 18% 35% 32% 6% 0% 3,1 (1,0)
Epikrisene inneholder den informasjonen jeg trenger
Totalt 2% 12% 31% 46% 8% 0% 3,5 (0,9)
Fastlege i egen hjemmel 2% 12% 31% 47% 8% 0% 3,5 (0,9)
Fastl egevikar 3% 10% 35% 43% 9% 0% 3,5 (0,9)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 249 Spm. 87 Vurder følgende utsagn om samarbeidet med hjemmetjenesten
(
Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5=helt enig) N total=2379, egen hjemmel=2168, vikar=211 1 2 3 4 5 Vet
ikke I kke
aktuelt Snitt (SD)
Samarbeidet med hj emmetjensten fungerer godt (%)
Totalt 2% 7% 27% 47% 17% 0% 0% 3,7 (0,9)
Fastlege i egen hjemmel 2% 7% 27% 47% 17% 0% 0% 3,7 (0,9)
Fastlegevikar 2% 6% 29% 41% 17% 3% 2% 3,7 (0,9)
Jeg får tak i hjemmetjen esten når jeg har behov for det
(%)
Totalt 1% 6% 19% 44% 28% 1% 0% 3,9 (0,9)
Fastlege i egen hjemmel 1% 6% 19% 44% 28% 1% 0% 3,9 (0,9)
Fastlegevikar 2% 5% 21% 39% 27% 6% 1% 3,9 (0,9)
Jeg tror hjemmetjenesten oppfatter min tilgjengelighet
som god (%)
Totalt 2% 7% 22% 43% 19% 7% 0% 3,8 (0,9)
Fastlege i egen hjemmel 2% 7% 21% 44% 20% 6% 0% 3,8 (0,9)
Fastlegevikar 3% 5% 25% 36% 13% 16% 2% 3,6 (1,0)
PLO - meldingene bidrar til effektive samhandling med
hjemmetjensten (%)
Totalt 4% 8% 18% 37% 33% 0% 0% 3,9 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 4% 8% 19% 37% 33% 0% 0% 3,9 (1,1)
Fastlegevikar 4% 7% 18% 37% 30% 3% 1% 3,9 (1,1)
Antall PLO - medinger er håndterbar (%)
Totalt 9% 17% 27% 29% 17% 1% 1% 3,3 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 9% 18% 27% 28% 17% 0% 0% 3,3 (1,2)
Fastlegevikar 7% 10% 22% 34% 20% 4% 3% 3,5 (1,2)
PLO - meldingene inneholder den informasjonen jeg
trenger (%)
Totalt 7% 22% 35% 27% 9% 1% 0% 3,1 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 7% 22% 35% 27% 9% 0% 0% 3,1 (1,1)
Fa stlegevikar 8% 19% 32% 28% 9% 2% 2% 3,3 (1,1)
Det er behov for flere fysiske møter med
hjemmetjenesten
Totalt 17% 24% 24% 18% 12% 4% 1% 2,9 (1,3)
Fastlege i egen hjemmel 17% 24% 24% 19% 12% 3% 1% 2,9 (1,3)
Fastlegevikar 18% 23% 23% 12% 10% 12% 1% 2,7 (1,3)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 250 Spm. 88 Vurder følgende utsagn om samarbeidet med kommunale helsetjenester
Sett opp mot behovet for samhandling…
(
Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= helt uenig, 5=helt enig) N total=2379, egen hjemmel=2 168, vikar=211 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
…fungerer samarbeidet med
helsesykepleier/skolehelsetjenesten godt (%)
Totalt 12% 20% 26% 20% 8% 8% 6% 2,9 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 12% 21% 26% 20% 8% 8% 5% 2,9 (1,2)
Fastlegevikar 11% 19% 21% 13% 9% 17% 10% 2,9 (1,2)
…fungerer samarbeidet med jordmor godt (%)
Totalt 15% 23% 27% 20% 8% 5% 3% 2,8 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 15% 24% 27% 20% 8% 4% 2% 2,8 (1,2)
Fastlegevikar 12% 19% 25% 21% 5% 11% 6% 2,9 (1,1)
…fungerer sa marbeidet med barnevernet godt (%)
Totalt 16% 27% 32% 13% 3% 7% 1% 2,6 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 16% 28% 33% 14% 3% 6% 1% 2,6 (1,0)
Fastlegevikar 9% 19% 28% 11% 5% 25% 3% 2,8 (1,1)
…fungerer samarbeidet med kommunale tjenester innen rus
og psykiatri godt (%)
Totalt 7% 18% 31% 30% 10% 2% 1% 3,2 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 7% 18% 31% 31% 11% 2% 1% 3,2 (1,1)
Fastlegevikar 9% 19% 33% 20% 8% 9% 3% 3,0 (1,1)
…fungerer samarbeidet med sykehjem godt (%)
Totalt 5% 12% 32% 29% 11% 5% 6% 3,3 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 5% 12% 32% 29% 11% 4% 6% 3,3 (1,0)
Fastlegevikar 4% 10% 27% 25% 10% 18% 7% 3,4 (1,0)
…fungerer samarbeidet med omsorgsboliger godt (%)
Totalt 4% 12% 33% 31% 9% 7% 4% 3,3 (1,0)
Fastlege i egen hjemmel 4% 12% 33% 32% 9% 6% 4% 3,3 (1,0)
Fastlegevikar 4% 11% 29% 22% 7% 20% 6% 3,2 (1,0)
…fungerer samarbeidet med kreftkoordinator godt (%)
Totalt 5% 10% 21% 26% 17% 14% 7% 3,5 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 6% 10% 21% 27% 17% 13% 7% 3,5 (1,2)
Fast legevikar 4% 8% 19% 21% 12% 28% 8% 3,5 (1,1)
…fungerer samarbeidet med kommunens tildelingskontor
godt (%)
Totalt 7% 16% 28% 25% 7% 13% 4% 3,1 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 8% 16% 28% 26% 7% 11% 4% 3,1 (1,1)
Fastlegevikar 3% 15% 26% 13% 7% 30% 6% 3,1 (1,0)
…fungerer samarbeidet med fastlegene og
intermediærenheter/KAD- plasser (eller liknende) godt (%)
Totalt 8% 14% 29% 29% 15% 4% 2% 3,3 (1,2)
Fastlege i egen hjemmel 8% 14% 29% 30% 15% 3% 1% 3,3 (1,2)
Fastlegevikar 9% 10% 26% 23% 13% 13 % 5% 3,2 (1,2)
…fungerer samarbeidet med NAV godt (%)
Totalt 9% 17% 36% 30% 8% 1% 0% 3,1 (1,1)
Fastlege i egen hjemmel 9% 17% 36% 30% 8% 0% 0% 3,1 (1,1)
Fastlegevikar 9% 15% 37% 29% 7% 2% 1% 3,1 (1.0)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 251 Organisering av legekontor
Spm. 90a Hvor mange leger arbeider ved ditt legekontor som
fastlege i egen hjemmel (n=2164)
Antall leger Prosent
0 0,05%
1 3,37%
2 12,43%
3 19,78%
4 21,81%
5 17,56%
6 12,38%
7 6,56%
8 2,13%
9 1,06%
10 1,20%
11 0,42%
12 0,37%
13 0,28%
14 0,3 7%
15 0,18%
16 0,05%
Spm. 90b Hvor mange leger arbeider ved ditt legekontor som
fastlegevikar på legeløs liste (n=2166)
Antall leger Prosent
0 89,34
1 8,96
2 1,34
3 0,14
4 0,09
5 0,09
9 0,05
Spm. 90c Hvor mange leger arbeider ved ditt legekon tor som
fastlegevikar for fastlege i lengre fravær (n=2164)
Antall leger Prosent
0 72,92
1 21,35
2 4,76
3 0,60
4 0,23
5 0,09
6 0,05
Spm. 90d Hvor mange leger arbeider ved ditt legekontor som
fastlegevikar for fastlege i egen hjemmel som selv er i arbeid i
hjemmelen (n=2164)
Antall leger Prosent
0 84,33
1 13,26
2 1,66
3 0,28
4 0,23
5 0,23

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 252 Spm. 90e Hvor mange leger arbeider ved ditt legekontor som
turnuslege (n=2164)
Antall leger Prosent
0 61,46
1 36,09
2 2,31
3 0,05
5 0,05
8 ,05
Spm. 92 Hvilke av disse beskrivelsene om ledelse passer best for ditt legekontor (flere kryss mulig)? (vil summe seg til mer enn
100% da flere valg er mulig)
N=2239 Ren næringsdrift 8.2 - avtale Fastlønn
Legekontoret har en daglig leder som er fastle ge 63 % 33 % 32 %
Legekontoret har en daglig leder som ikke er fastlege 5 % 40 % 39 %
Ved legekontoret er det flat struktur 29 % 24 % 19 %
Fastlegene på kontoret har fordelt lederfunksjoner seg i mellom 69 % 18 % 5 %
Vet ikke % 3 % 3 %
Annet 2 % 8 % 14 %
Spm. 92: Kombinasjoner av svar på spørsmålet «Hvilken av disse beskrivelsene om ledelse passer best for ditt legekontor?»
Ren næringsdrift 8.2 - avtale Fastlønn
Daglig leder ikke fastlege 3 % 33 % 35 %
Fastlege daglig leder 20 % 22 % 25 %
F astlege daglig leder & fordelt lederfunksjoner 26 % 6 % 3 %
Fastlege daglig leder & flat struktur & fordelt lederfunksjon 17 % 2 % 1 %
Flat struktur & fordelt lederfunksjoner 7 % 2 % %
Flat struktur 3 % 10 % 11 %
Annet (dvs. andre kombinasjoner avkr yssing enn overnevnte
kategorier) 24 % 25 % 25 %
Totalt 100 % 100 % 100 %

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 253
 Funn spørreundersøkelse til kommuner

Bakgrunnsinformasjon Bakgrunnsinformasjon
Bakgrunnsvariabler kommune Totalt Kommuneoverlege Administrativ
leder Norge
Antall svar (inkl. flere kommuner per respondent) 394 217 194
Antall respondenter (ekskl. flere kommuner per respondent) 382 205 194
Antall kommuner med minst ett svar, inkludert flere
kommuner per respondent, n 291 215 191
Antall kommuner med minst ett svar, inkludert én kommune
per respondent, n 283 203 191
Sentralitetsindeks, n (%)
1 3 (1%) 2 (1%) 3 (2%) 2%
2 21 (7%) 18 (8%) 12 (6%) 6%
3 48 (16%) 41 (19%) 34 (18%) 15%
4 77 (26%) 55 (26%) 55 (29%) 25%
5 88 (30%) 63 (29%) 56 (29%) 28%
6 54 (19%) 36 (17%) 31 (16%) 24%
Antall innbyggere
<5000 136 (47%) 99 (42%) 85 (45%) 52%
5000 – 20 000 112 (38%) 89 (41%) 77 (40%) 34%
>20 000 43 (15%) 36 (17%) 29 (15%) 14%
Jobber som fastlege (n=203)
Ja NA 116 (57%) NA
Nei NA 87 (43%) NA
Jobber som fastlege i flere kommuner (n=203)
Ja NA 58 (28%) NA
Nei NA 145 (72%) Na
Stilling (n=185)
Rådmann NA NA 4 (2%)
Kommunalsjef NA NA 52 (28%)
Kommunaldirektør NA NA (0%)
Helsesjef NA NA 28 (15%)
Etatsjef NA NA 6 (3%)
Enhetsleder eller tilsvare nde NA NA 69 (37%)
Annet Na Na 29 (15%)
Oslo svar:
a.Jobber som fastlege (n=8): ja=1 (13%), nei=7
b. Jobber som fastlege i flere kommuner (n=8): ja=1 (13%), nei=7
c. Stilling admin.leder (n=6): annet=4, assisterende bydels..=1, avdelingsdirektør=1

Representativitet
Fordelingen i utvalget hva angår kommunestørrelse, sentralitet, fylke og fastlegenes avlønningsform synes
overordnet å være sammenlignbar med fordelingen i kommune-Norge, og understøtter således undersøkelsens
representativitet. Som det fremgår av tabellen over er de mest sentrale kommunene (kategori 1) og de minst sentrale
kommunene (kategori 6) noe underrepresentert. Små kommuner på under 5000 innbyggere er noe
underrepresentert, mens mellomstore kommuner på mellom 5000 og 20 000 innbyggere, og til en viss grad store
kommuner med over 20 000 innbyggere, er noe overrepresentert. Over halvparten av kommunene i hvert fylke har
deltatt. De tre nordligste fylkene og Akershus har de laveste responsratene (se figur).
Kommuner med kun fastlønnede fastleger er videre noe underrepresentert, sammenliknet med kommuner med både
fastlønnede og selvstendig næringsdrivende og kommuner med bare selvstendig næringsdrivende; Over 70 prosent av
kommunene med næringsdrivende leger har svart på undersøkelsen, mens en noe lavere andel av kommunene med
kun fastlønnede leger har svar (54 prosent).

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 254 Databehandling og analyser
Besvarelsene ble knyttet opp mot kommune på bakgrunn av kommunen respondenten selv oppgir å svare på vegne av.
Noen respondenter har oppgitt at oppgitt at de svarer på vegne av flere kommuner. Dette ble håndtert ved å duplisere
denne respondentens svar, og knytte svaret opp mot bakgrunnsvariabler for disse kommunene. Videre ble responsene
på vegne av flere kommuner kodet slik at analyser kunne gjøres ved å inkludere alle kommunene, kun inkludere
kommunen invitasjonen opprinnelig ble sendt til, eller ekskludere alle responsene.
For å inngå svarprosenten har respondenten måttet besvare første spørsmål etter bakgrunnsvariabler.
I de tilfellene hvor det forelå to besvarelser for samme rolle i en kommune, er den besvarelsen som har kommet lengst
talt med i analysene. I de tilfellene hvor det foreligger to fullstendige besvarelser for samme kommune, har begge med
i beregning av gjennomsnittlig respons, men kun den ene er tatt med i regresjonsanalyser og frekvenstabeller slik at
én kommune ikke får større vekt enn de andre.
I analysene der vi ser på resultatene samlet, i resultatene omtalt som «total», inngår svarene både fra administrativ
leder og kommuneoverlege. I disse svarene inngår ikke besvarelense fra bydelene i Oslo, da dette ville ført til en for
stor vekting av resultatene fra Oslo kommune. Gjennomgående presenteres derfor resultatene for Oslo kommune
separat.
Analysene ble utført ved hjelp av IBM SPSS Statistics versjon 24 og Stata/SE 14.2.
Kommunens «sørge-for» ansvar for fastlegeordningen Spm. 8: I hvilken grad vurderer du at du som kommuneoverlege…
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Ko mmuneoverlege Oslo: N =8. Kommuneoverlege resten av landet:
N=190 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
…har en rådgivende rolle overfor fastlegeordningen i kommunen (%)
Oslo 0% 13% 0% 13% 75% 0% 4,5 (1,0)
Resten av landet 2% 4% 10% 25% 58% 1% 4,3 (1,0)
…har en ledende rolle overfor fastlegeordningen i kommunen (%)
Oslo 13% 0% 0% 50% 38% 0% 4,1 (1,0)
Resten av landet 12% 15% 24% 26% 22% 1% 3,3 (1,3)
…har tilstrekkelig påvirkning på kommunale forhold som angår
fastlegeordningen ( %)
Oslo 0% 13% 25% 38% 35% 0% 3,8 (1,0)
Resten av landet 5% 15% 24% 38% 21% 1% 3,5 (1,1)0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100% Prosentandel av kommunene i fylket som har besvart spørreundersøkelsen
Minst én rolle svart for kommunen Kommuneoverlege Administrativ leder

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 255 Spm. 9: I hvilken grad vurderer du at…
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Total: N=39 1. Kommuneoverleger: N=216. Administrativ leder: N=191.
Oslo: N=14 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
…kommunen ivaretar sitt « sørge - for » ansvar for fastlegeordningen slik
det fremgår i lover, forskrifter og avtaler (%)
Total (eks. Oslo) 1% 2% 13% 43% 40% 1% 4,2 (0,8)
Kommuneoverleger 1% 4% 18% 47% 29% 1% 4,0 (0,9)
Administrativ leder 1% 1% 8% 39% 52% 1% 4,4 (0,7)
Oslo 0% 7% 7% 64% 21% 0% 4,0 (0,8)
…kommunen har virkemidler til å ivareta sitt « sørge - for » ansvar for
fastlegeordningen slik det fremgår i lover, forskrifter og avtaler (%)
Total (eks. Oslo) 5% 12% 25% 35% 22% 2% 3,6 (1,1)
Kommuneoverleger 6% 15% 30% 32% 15% 1% 3,4 (1,1)
Administrativ leder 3% 8% 20% 38% 29% 2% 3,8 (1,0)
Oslo 0% 14% 36% 21% 29% 0% 3,6 (1,1)
Spm. 10: I hvilke n grad vurderer du at…
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Total: N=375. Kommuneoverleger: N=202.
Administrativ leder: N=190. Oslo: N=14 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
…kommunen har god oppfølgin g av fastlegene i
kommunen (%)
Total (eks. Oslo) 1% 3% 19% 49% 28% 0% 0% 4,0 (0,8)
Kommuneoverleger 2% 4% 20% 50% 24% 0% 0% 3,9 (0,9)
Administrativ leder 0% 2% 17% 50% 31% 0% 1% 4,1 (0,7)
Oslo 0% 7% 14% 79% 0% 0% 0% 3,7 (0,6)
…kommunen har til strekkelig samlet
stillingsprosent for kommuneoverlegefunksjonen
til oppfølging av fastlegeordningen (%)
Total (eks. Oslo) 7% 15% 22% 31% 22% 0% 2% 3,4 (1,2)
Kommuneoverleger 12% 17% 24% 29% 18% 0% 0% 3,2 (1,3)
Administrativ leder 3% 14% 20% 34% 25% 0% 4% 3,6 (1,1)
Oslo 7% 36% 29% 29% 0% 0% 0% 2,8 (1,0)
...kommunen har tilstrekkelig samlet
stillingsprosent for administrativ ledelse til
oppfølging av fastlegeordningen Total (eks. Oslo) 7% 15% 27% 32% 18% 1% 0% 3,4 (1,2)
Kommuneoverlege r 10% 17% 27% 28% 15% 1% 0% 3,2 (1,2)
Administrativ leder 3% 12% 26% 37% 21% 1% 1% 3,6 (1,1)
Oslo 0% 29% 29% 36% 7% 0% 0% 3,2 (1,0)
…kommunen har tilstrekkelig ledelse av de
fastlønnede fastlegene sett opp mot kommunens
behov for samarbeid, rådgivning og dekning av
allmennlegeoppgaver (%)
Total (eks. Oslo) 2% 5% 13% 27% 17% 0% 36% 3,8 (1,0)
Kommuneoverleger 2% 5% 10% 27% 14% 0% 41% 3,7 (1,0)
Administrativ leder 1% 4% 15% 26% 20% 1% 34% 3,9 (1,0)
Oslo 0% 7% 7% 0% 0% 0% 86% 2,5 (0,7)
…kommunen har tilstrekkelig ledelse av de
næringsdrivende fastlegene sett opp mot
kommunens behov for samarbeid, rådgivning og
dekning av allmennlegeoppgaver (%) Total (eks. Oslo) 6% 10% 26% 32% 10% 1% 15% 3,4 (1,1)
Kommuneoverleger 7% 12% 25% 32% 9% 1% 1 4% 3,3 (1,1)
Administrativ leder 3% 8% 28% 32% 12% 1% 15% 3,5 (1,0)
Oslo 0% 14% 64% 7% 14% 0% 0% 3,2 (0,9)
Spm. 11: Er det utarbeidet plan for legevirksomheten i kommunen?
Total: N=377. Kommuneoverleger:
N=203. Administrativ leder: N=191. Oslo:
N=14 T otal Kommuneoverleger Administrativ
leder Oslo
Ja 39% 42% 38% 57%
Nei 54% 50% 57% 43%
Vet ikke 7% 8% 5% 0%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 256 Spm. 12: I hvilken grad har fastlegene i kommunen vært involvert i utarbeidelsen av plan for legevirksomheten i kommunen?
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Total: N=148. Kommuneoverleger : N=85.
Administrativ leder: N=72. Oslo: N =8 1 2 3 4 5 Vet ikke Snitt (SD)
Total (eks. Oslo) 2% 6% 26% 35% 23% 9% 3,8 (1,0)
Kommuneoverleger 4% 7% 31% 28% 25% 6% 3,7 (1,1)
Administrativ leder 1% 4% 22% 40% 21% 11% 3,8 (0,9)
Oslo 0% 0% 0% 63% 38% 0% 4,4 (0,5)
Spm. 13: I hvilken grad er det i kommunen utarbeidet oversikt over…
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total: N=370. Kommuneoverleger : N=215. Administrativ leder:
N=191. Oslo: N =14 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
...nåsituasjonen hva angår fastlegedekning (%)
Total (eks. Oslo) 3% 3% 7% 31% 55% 1% 4,3 (1,0)
Kommuneoverleger 4% 4% 5% 29% 56% 1 % 4,3 (1,0)
Administrativ leder 2% 2% 8% 33% 55% 1% 4,4 (0,9)
Oslo 0% 0% 0% 43% 57% 0% 4,6 (0,5)
...fremtidige behov for dimensjonering av fastlegetjenesten (%)
Total (eks. Oslo) 5% 9% 20% 38% 26% 3% 3,7 (1,1)
Kommuneoverleger 6% 10% 15% 39% 2 5% 4% 3,7 (1,2)
Administrativ leder 4% 7% 24% 35% 28% 2% 3,8 (1,1)
Oslo 0% 14% 7% 50% 29% 0% 3,9 (1,0)
...rekrutteringsstrategi for fastlegeordningen (%)
Total (eks. Oslo) 9% 14% 32% 29% 14% 3% 3,3 (1,1)
Kommuneoverleger 11% 13% 29% 32% 15% 2 % 3,3 (1,2)
Administrativ leder 6% 15% 36% 29% 12% 3% 3,3 (1,1)
Oslo 0% 14% 14% 57% 14% 0% 3,7 (0,9)
...strategi for å sikre stabilitet i fastlegeordingen (%)
Total (eks. Oslo) 8% 12% 30% 34% 15% 2% 3,4 (1,1)
Kommuneoverleger 11% 13% 25% 34% 16% 2% 3,3 (1,2)
Administrativ leder 4% 11% 36% 34% 13% 2% 3,4 (1,0)
Oslo 0% 21% 29% 29% 21% 0% 3,5 (1,1)
...bruken av fastleger til andre allmennlegeoppgaver i tjenesten
(%)
Total (eks. Oslo) 3% 6% 20% 37% 31% 2% 3,9 (1,0)
Kommuneoverleger 4 % 6% 20% 38% 30% 2% 3,9 (1,0)
Administrativ leder 3% 6% 19% 35% 35% 2% 4,0 (1,0)
Oslo 0% 21% 29% 29% 21% 0% 3,5 (1,1)
...samarbeidsform mellom kommunale helsetjenester n (%)
Total (eks. Oslo) 3% 8% 30% 38% 19% 2% 3,7 (1,0)
Kommuneoverleger 5% 9% 31% 36% 16% 3% 3,5 (1,0)
Administrativ leder 1% 6% 29% 40% 22% 2% 3,8 (0,9)
Oslo 0% 14% 29% 43% 14% 0% 3,6 (0,9)
Sp m. 14: Hvilken informasjon/data innhenter kommunen fra/om fastlegekontorene?
Total: N=372. Kommuneoverleger : N=201.
Administrativ leder: N=188. Oslo: N=14 Total (eks.
Oslo) (%) Kommuneoverlege
(%) Administrativ
leder (%) Oslo (%)
Ingen informasjon/data innhentes 7% 9% 6% 7%
Vet ikke 6% 8% 4% 0%
Åpningstider 78% 76% 81% 86%
Bemanningssituasjon 73% 69% 77% 43%
Utforming av lokal er 56% 53% 60% 36%
Vikarbruk 64% 61% 66% 86%
Telefontilgjengelighet 60% 53% 68% 79%
Ventetid til ordinær time/ø - hjelp 39% 34% 43% 36%
Internkontroll/styringssystem 38% 34% 42% 14%
Kvalitetsarbeid 34% 32% 37% 14%
Avvikshåndtering 39% 36% 42% 29%
Klag er 52% 50% 52% 43%
Henvisningspraksis 12% 7% 17% 7%
Forskrivningspraksis 11% 9% 14% 7%
Sykemeldingspraksis 22% 15% 28% 0%
Hjemmebesøk 14% 12% 15% 36%
Deltagelse i tverrfaglige møter 39% 28% 51% 14%
Bruk av legevakt i kontorenes åpningstid av pasiente r
som tilhører legekontoret 37% 32% 40% 0%
Annet 9% 9% 8% 14%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 257 Spm. 15: I hvilken grad vurderer du at kommunen …
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total: N=370. Kommuneoverleger : N=215. Administrativ leder:
N=189. Oslo: N =14 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
... innhenter tilstrekkelig med informasjon fra fastlegekontorene til
styringsformål (%)
Total (eks. Oslo) 8% 19% 28% 26% 12% 6% 3,2 (1,2)
Kommuneoverleger 10% 19% 26% 26% 11% 7% 3,1 (1,2)
Administrativ leder 8% 20% 27% 29% 12% 4% 3,2 (1,1)
Oslo 14% 29% 43% 14% 0% 0% 2,6 (0,9)
... følger opp at fastlegekontorene ivaretar krav til
internkontroll/styringssystem (%)
Total (eks. Oslo) 13% 22% 27% 25% 10% 3% 3,0 (1,2)
Kommuneoverleger 18% 24% 22% 25% 8% 4% 2,8 (1,2)
Administrativ leder 9% 21% 31% 26% 12% 2% 3,1 (1,2)
Oslo 14% 50% 21% 7% 7% 0% 2,4 (1,1)
... følger opp at fastlegekontorene driver kvalitetsforbedrende
arbeid (%)
Total (eks. Oslo) 14% 19% 29% 24% 11% 3% 3,0 (1 ,2)
Kommuneoverleger 19% 20% 27% 22% 7% 5% 2,8 (1,2)
Administrativ leder 11% 17% 31% 26% 14% 1% 3,2 (1,2)
Oslo 14% 50% 21% 7% 7% 0% 2,4 (1,1)
... følger opp klagesaker kommunen mottar om fastlegene (%)
Total (eks. Oslo) 2% 2% 12% 35% 44% 6% 4 ,2 (0,9)
Kommuneoverleger 2% 3% 14% 34% 40% 7% 4,2 (0,9)
Administrativ leder 3% 1% 9% 36% 47% 4% 4,3 (0,9)
Oslo 0% 0% 0% 43% 50% 7% 4,5 (0,5)
... følger opp klagesaker om fastlegene som involverer
fylkesmannen (%)
Total (eks. Oslo) 5% 5% 11% 27% 40% 12% 4,0 (1,2)
Kommuneoverleger 7% 7% 14% 24% 32% 16% 3,8 (1,3)
Administrativ leder 5% 3% 8% 30% 46% 9% 4,2 (1,1)
Oslo 0% 14% 7% 36% 29% 14% 3,9 (1,1)
Spm. 16: I snitt, hvor ofte forekommer det møter mellom kommunen og den enkelte fastlege o m legens virksomhet?
Total: N=369. Kommuneoverleger: N=201. Administrativ
leder: N=185. Oslo: N =14 Total (eks.
Oslo) Kommuneover
leger Administrativ
leder Oslo
En gang i halvåret eller oftere 38% 30% 45% 14%
En gang i året 21% 18% 23% 36%
En gang anneth vert år eller sjeldnere 17% 18% 17% 29%
Aldri 17% 23% 11% 21%
Vet ikke 8% 11% 4% 0%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 258 Fastlegens arbeidssituasjon og rammebetingelser
Spm. 18: I hvilken grad vurderer du at fastlegene i kommunen …
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total: N=369. Kommuneoverleger : N=200. Administrativ leder:
N=185. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
... er tilfredse med nåværende arbeidssituasjon (%)
Total (eks. Oslo) 4% 11% 26% 43% 15% 1% 3,5 (1,0)
Kommuneoverleger 4% 12% 25% 42% 14% 1% 3,5 (1,0)
Administrativ leder 3% 11% 27% 42% 15% 2% 3,6 (1,0)
Oslo 0% 15% 31% 46% 8% 0% 3,5 (0,9)
... er tilfredse med nåværende arbeidsmengde (%)
Total (eks. Oslo) 13% 27% 26% 27% 7% 1% 2,9 (1,1)
Kommuneoverleger 13% 30% 27% 21% 7% 1% 2,8 (1,1)
Administrativ leder 11% 25% 23% 34% 6% 2% 3,0 (1,1)
Oslo 0% 31% 46% 23% 0% 0% 2,9 (0,8)
... er tilfredse med kommunens oppfølging av dem (%)
Total (eks. Oslo) 2% 10% 29% 38% 10% 9% 3,5 (0,9)
Ko mmuneoverleger 3% 12% 30% 35% 11% 9% 3,4 (1,0)
Administrativ leder 1% 8% 30% 42% 10% 10% 3,6 (0,8)
Oslo 0% 8% 50% 25% 8% 8% 3,4 (0,8)
... tar kontakt med kommunen med ønske om endring av sin
arbeidssituasjon/avtale (%)
Total (eks. Oslo) 7% 10% 15% 43% 23% 2% 3,7 (1,2)
Kommuneoverleger 7% 10% 18% 46% 18% 2% 3,6 (1,1)
Administrativ leder 8% 11% 11% 41% 27% 2% 3,7 (1,2)
Oslo 0% 0% 31% 54% 15% 0% 4,5 (0,5)
... tar kontakt med kommunen med uttrykk om at de ønsker å slutte
som fastlege i kommunen (for utenom naturlig avgang) (%)
Total (eks. Oslo) 32% 19% 19% 14% 7% 10% 2,4 (1,3)
Kommuneoverleger 30% 18% 21% 16% 6% 11% 2,4 (1,3)
Administrativ leder 35% 21% 17% 12% 7% 8% 2,3 (1,3)
Oslo 33% 25% 8% 17% 17% 0% 3,9 (1,1)
Dialog og samarbeid mellom fastleger og kommunen
Spm. 20 og 21: Lokalt samarbeidsutvalg i kommunen
Er det etablert (lokalt) samarbeidsutvalg i kommunen? (%) Total: N=367 Kommuneoverleger:
N=201 Administrativ
leder
:N=183 Oslo:
N=13
Ja 81% 81% 81% 100%
Nei 18% 18% 16% 0%
Vet ikke 1% 1% 2% 0%
Hvor ofte møtes samarbeidsutvalget i kommunen? (%) Total: N=297 Kommuneoverleger:
N=163 Administrativ
leder
:N=150 Oslo:
N=13
Månedlig eller oftere 6% 7% 5% 0%
Annenhver måned 7% 7% 7% 8%
Kvartalsvis 34% 35% 34% 46%
Halvårlig 35% 31% 39% 46%
Årlig 11% 14% 10% 0%
Sjeldnere enn én gang per år 4% 6% 2% 0%
Vet ikke 2% 1% 2% 0%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 259 Spm. 22: I hvilken grad bidrar samarbeidsutvalget i kommunen til …
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total: N=297. Kommuneoverleger : N=163. Administrativ leder:
N=150. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
... samarbeid mellom fastlegene og kommunen (%)
Total (eks. Oslo) 3% 2% 17% 45% 31% 2% 4,0 (0,9)
Kommuneoverleger 4% 3% 17% 45% 29% 1% 3,9 (1,0)
Administrativ leder 1% 2% 15% 46% 34% 2% 4,1 (0,8)
Oslo 0% 0% 15% 62% 15% 8% 4,0 (0,6)
... rådgivning rundt planlegging av kommunens allmennlegetjeneste
(eksempelvis legevakt, offentlig legearbeid, rekruttering og
vikarbruk) (%)
Total (eks. Oslo) 3% 6% 20% 42% 27% 2% 3,8 (1,0)
Kommuneoverleger 3% 9% 21% 40% 25% 1% 3,7 (1,1)
Administrativ leder 2% 3% 18% 43% 31% 3% 4,0 (0,9)
Oslo 0% 8% 8% 62% 15% 8% 3 ,9 (0,8)
... at fastleger får innflytelse over kommunale forhold som er av
betydning for egen praksis (%)
Total (eks. Oslo) 2% 6% 23% 48% 19% 2% 3,8 (0,9)
Kommuneoverleger 3% 8% 23% 49% 15% 2% 3,7 (0,9)
Administrativ leder 0% 5% 23% 47% 23% 2% 3,9 (0,8)
Oslo 0% 8% 23% 54% 15% 0% 3,8 (0,8)
... innspill til samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten (%)
Total (eks. Oslo) 14% 23% 26% 22% 8% 7% 2,9 (1,2)
Kommuneoverleger 19% 28% 22% 16% 9% 5% 2,7 (1,2)
Administrativ leder 10% 16% 32% 27% 7% 8% 3,1 (1,0)
Oslo 15% 15% 23% 23% 15% 8% 3,1 (1,4)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 260 Spm. 23 - 25, 27 - 29 og 31: Allmennlegeutvalg i kommunen
Spm 23: Er det etablert allmennlegeutvalg i kommunen? (%) Total (eks.
Oslo):
N=365 Kommuneov erl
eger: N=201 Administrati
v leder
: N=181 Oslo:
N=13
Ja 50% 53% 50% 100%
Nei, med det er et møteforum som fungerer som et
allmennlegeutvalg 30% 31% 27% 0%
Nei 17% 15% 18% 0%
Vet ikke 4% 2% 6% 0%
Spm 24: Hvor ofte møtes allmennlege utvalget i kommunen?
(%) Total (eks.
Oslo):
N=181 Kommuneoverl
eger: N=106 Administrati
v leder
:
N=90 Oslo:
N=13
Månedlig eller oftere 15% 11% 20% 0%
Annenhver måned 17% 17% 16% 0%
Kvartalsvis 35% 43% 30% 31%
Halvårlig 17% 16% 18 % 62%
Årlig 2% 2% 2% 0%
Sjeldnere enn én gang per år 4% 5% 2% 0%
Vet ikke 9% 6% 12% 8%
Spm 25: Deltar kommuneoverlege i allmennlegeutvalgets
møter? (%) Total (eks.
Oslo):
N=178 Kommuneoverl
eger: N=104 Administrati
v leder
:
N=89 Oslo:
N=13
Ja, i hele møtenes varighet 54% 54% 54% 46%
Ja, men ikke i hele møtenes varighet 26% 26% 27% 54%
Nei 17% 19% 15% 0%
Vet ikke 3% 1% 4% 0%
Spm 27: I gjennomsnitt, hvor høy andel av fastlegene i din
kommune stiller ved allmennlegeutvalg-møtene? (%) Total (eks.
Oslo):
N=181 Kommuneoverl
eger: N=106 Administrati
v leder
: N=90 Oslo:
N=13
< 25% 1% 2% 0% 8%
25 - 49% 14% 28% 11% 8%
50 - 74% 23% 22% 29% 54%
75 - 100% 48% 49% 43% 23%
Vet ikke 14% 9% 17% 0%
Spm 28 : Du har angi tt at det er etablert et møteforum som
fungerer som et allmennlegeutvalg Hvor ofte møtes
møteforumet? (%) Total (eks.
Oslo):
N=108 Kommuneoverl
eger: N=61 Administrati
v leder
: N=48 Oslo:
N=0
Månedlig eller oftere 50% 61% 38%
Ann enhver måned 8% 7% 10%
Kvartalsvis 17% 18% 15%
Halvårlig 13% 10% 17%
Årlig 4% 3% 4%
Sjeldnere enn én gang per år 1% 0% 2%
Vet ikke 7% 2% 15%
Spm 29: Deltar kommuneoverlege i møteforumet? Total (eks.
Oslo):
N=107 Ko mmuneoverl
eger: N=60 Administrati
v leder
: N=48 Oslo:
N=0
Ja, i hele møtenes varighet 81% 87% 75%
Ja, men ikke i hele møtenes varighet 6% 7% 4%
Nei 8% 7% 10%
Vet ikke 5% 0% 10%
Spm 31: I gjennomsnitt, hvor høy andel av fastl egene i din
kommune stiller i møteforumet? (%) Total (eks.
Oslo):
N=108 Kommuneoverl
eger: N=61 Administrati
v leder
:
N=48 Oslo:
N=0
< 25% 2% 2% 2%
25 - 49% 2% 2% 2%
50 - 74% 9% 11% 6%
75 - 100% 76% 82% 69%
Vet ikke 11% 3% 21%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 261 Spm. 26: I hvilken grad bidrar allmennlegeutvalget i kommunen til …
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total: N=181. Kommuneoverleger: N=106. Administrativ
leder: N=90. Oslo: N=13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt
(SD)
... samarbeid mellom fastlegene i kommunen (%)
Total (eks. Oslo) 3% 6% 16% 34% 30% 11% 3,9 (1,1)
Kommuneoverleger 5% 7% 17% 29% 37% 6% 3,9 (1,1)
Administrativ leder 1% 4% 13% 41% 23% 17% 4,0 (0,9)
Oslo 0% 0% 23% 46% 23% 8% 4,0 (0,7)
... å fremme og forberede saker til samarbeidsutvalget (%)
Total (eks. Oslo) 6% 12% 19% 30% 24% 10% 3,6 (1,2)
Kommuneoverleger 8% 14% 18% 25% 30% 4% 3,5 (1,3)
Administrativ leder 2% 11% 19% 36% 16% 17% 3,6 (1,0)
Oslo 8% 8% 8% 46% 15% 15 % 3,6 (1,2)
... å diskutere saker fra samarbeidsutvalget (%)
Total (eks. Oslo) 4% 5% 19% 36% 24% 11% 3,8 (1,1)
Kommuneoverleger 7% 7% 20% 34% 27% 6% 3,7 (1,2)
Administrativ leder 0% 3% 19% 40% 21% 17% 4,0 (0,8)
Oslo 8% 0% 8% 54% 15% 15% 3,8 ( 0,8)
... drøfting av konkrete kasus i anonymisert form (%)
Total (eks. Oslo) 19% 15% 13% 10% 10% 33% 2,6 (1,4)
Kommuneoverleger 29% 19% 13% 8% 9% 22% 2,3 (1,4)
Administrativ leder 12% 10% 10% 13% 10% 44% 2,9 (1,4)
Oslo 15% 31% 23% 0% 0% 31% 3 ,1 (1,4)
Spm. 30. I hvilken grad bidrar møteforumet til …
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total : N=108. Kommuneoverleger : N=60. Administrativ leder:
N=47. 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
... samar beid mellom fastlegene i kommunen (%)
Total (eks. Oslo) 0% 2% 8% 44% 34% 11% 4,3 (0,7)
Kommuneoverleger 0% 2% 10% 46% 39% 3% 4,3 (0,7)
Administrativ leder 0% 2% 6% 44% 27% 20% 4,2 (0,7)
... å fremme og forberede saker til samarbeidsutvalget (%)
Total (eks. Oslo) 5% 10% 16% 30% 16% 24% 3,6 (1,1)
Kommuneoverleger 5% 8% 24% 29% 19% 15% 3,6 (1,1)
Administrativ leder 4% 11% 6% 32% 13% 34% 3,6 (1,2)
... å diskutere saker fra samarbeidsutvalget (%)
Total (eks. Oslo) 6% 8% 17% 31% 14 % 24% 3,5 (1,1)
Kommuneoverleger 5% 8% 20% 34% 17% 15% 3,6 (1,1)
Administrativ leder 6% 6% 13% 30% 11% 34% 3,5 (1,1)
... drøfting av konkrete kasus i anonymisert form (%)
Total (eks. Oslo) 18% 5% 8% 26% 19% 25% 3,3 (1,5)
Kommuneoverleger 18% 7% 10% 27% 28% 10% 3,4 (1,5)
Administrativ leder 17% 2% 4% 26% 7% 43% 3,1 (1,5)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 262 Spm. 32. I hvilken grad vurderer du at …
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total : N=362. Kommune overleger : N=201.
Administrativ leder: N=181. Oslo: N=13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
... kommunen informerer legene om forhold som har
betydning for den enkelte leges virksomhet (%)
Total (eks. Oslo) 0% 4% 12% 46% 34% 2% 1% 4,1 (8,1)
Kommuneoverleger 1% 6% 16% 46% 28% 1% 2% 4,0 (0,9)
Administrativ leder 0% 2% 7% 49% 39% 2% 1% 4,3 (0,7)
Oslo 0% 15% 23% 46% 15% 0% 0% 3,6 (1,0)
... kommunen informerer fastlegene om viktige
kommunale helsetilbud som fastlegene bør kjenne til (%)
Total (eks. Oslo) 0% 3% 12% 46% 38% 1% 0% 4,2 (0,8)
Kommuneoverleger 0% 5% 15% 47% 32% 1% 1% 4,1 (0,8)
Administrativ leder 0% 2% 7% 46% 45% 1% 0% 4,4 (0,7)
Oslo 0% 0% 15% 62% 23% 0% 0% 4,1 (0,6)
... fastlegene er tilgjengelig for dialog når kommunen har
behov for dette (%)
Total (eks. Oslo) 2% 4% 15% 43% 36% 0% 0% 4,1 (0,9)
Kommuneoverleger 2% 3% 17% 44% 35% 0% 0% 4,1 (0,9)
Administrativ leder 2% 4% 12% 43% 38% 1% 0% 4,1 (0,9)
Oslo 0% 8% 46% 38% 8% 0% 0% 3,5 (0,8)
... fastlegen e er involvert som rådgivere i utforming av
helse- og omsorgstjenester i kommunen (%)
Total (eks. Oslo) 9% 22% 29% 25% 13% 1% 0% 3,1 (1,2)
Kommuneoverleger 13% 25% 30% 21% 8% 1% 1% 2,8 (1,2)
Administrativ leder 6% 19% 26% 29% 18% 1% 0% 3,3 (1, 2)
Oslo 15% 46% 31% 8% 0% 0% 0% 2,3 (0,9)
... fastlegene er involvert i utarbeidelsen og oppfølgingen
av samarbeidsavtalene med spesialisthelsetjenesten (%)
Total (eks. Oslo) 19% 25% 21% 17% 7% 6% 4% 2,6 (1,2)
Kommuneoverleger 26% 27% 18% 15% 6% 5% 3% 2,4 (1,2)
Administrativ leder 15% 22% 24% 21% 7% 6% 5% 2,8 (1,2)
Oslo 31% 23% 31% 8% 0% 0% 8% 2,2 (1,0)
Spm. 33: Har kommunen benyttet seg av sanksjoner overfor fastlegene i kommunen de siste 5 - 6 årene?
Total : N=362. Kommuneoverleger: N=201. Administrativ
leder: N=178. Oslo: N =13 Total (eks.
Oslo) Kommuneoverl
eger Administrati
v leder Oslo
Ja 9% 8% 10% 23%
Nei 78% 81% 75% 46%
Vet ikke 13% 11% 15% 31%
Finansiering av fastlegeordningen
Spm. 36. Vurder følgende utsagn:
Totalrammen for finansiering av fastlegeordningen er tilstrekkelig (%)
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total N=362. Kommuneoverleger : N=201. Administrativ
leder: N=178. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt
(SD)
Total (eks. Oslo) 35% 29% 14% 8% 5% 9% 2,1 (1,2)
Kommuneoverleger 44% 30% 6% 6% 5% 8% 1,9 (1,1)
Administrativ leder 25% 28% 22% 10% 5% 11% 2,4 (1,2)
Oslo 8% 46% 38% 0% 0% 8% 2,3 (0,7)
Spm. 37: Du har angitt at du opplever at dagens totalramme ikke er tilstekkeli g. Hvilken komponent anser du at bør økes?
Total N=231. Kommuneoverleger: N=150. Administrativ
leder: N=93. Oslo: N=7 Total (eks.
Oslo) Kommuneoverl
eger Administrati
v leder Oslo
Den aktivitetsbaserte finansieringen bør økes 2% 1% 4% 0%
Basistilskuddet b ør økes 38% 39% 35% 43%
Begge bør økes 55% 58% 53% 57%
Vet ikke 5% 3% 8% 0%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 263 Spm. 38. Vurder følgende utsagn:
Innenfor dagens totalramme er fordelingnøkkelen med ca 30% basistilskudd og ca 70% aktivitetsbasert finansiering
hensiktsmessig… (%) (Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total: N=362. Kommuneoverleger : N=201. Administrativ
leder: N=178. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt
(SD)
Total (eks. Oslo) 10% 27% 22% 14% 5% 22% 2,7 (1,1)
Kommuneo verleger 15% 27% 20% 15% 6% 16% 2,6 (1,2)
Administrativ leder 5% 26% 24% 13% 5% 28% 2,8 (1,0)
Oslo 15% 23% 31% 15% 0% 15% 2,5 (1,0)
Spm. 39: Du har angitt at du opplever at dagens fordlingsnøkkel ikke er hensiktsmessig. Hvordan anser du at
fordelingsnøkkelen bør endres?
Total : N=131. Kommuneoverleger: N=85. Administrativ
leder: N=53. Oslo: N=5 Total (eks.
Oslo) Kommuneover
leger Administrati
v leder Oslo
Aktivitetsbasert finansiering bør utgjøre en større andel 2% 1% 4% 0%
Basistilskuddet bør utgjøre e n større andel 95% 98% 92% 100%
Vet ikke 2% 1% 4% 0%
Spm. 40. Vurder følgende utsagn om dagens innretning av takstsystemet (normaltariffen):
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Dagens innretning av takstsystemet...
Total : N=358. Kommuneoverleger: N=200. Administrativ leder:
N=175. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
... bidrar til kostnadseffektive helsetjenester (%)
Total (eks. Oslo) 4% 16% 26% 27% 15% 13% 3,4 (1,1)
Kommuneoverleger 4% 18 % 22% 32% 21% 4% 3,5 (1,1)
Administrativ leder 3% 13% 29% 22% 11% 22% 3,3 (1,1)
Oslo 0% 23% 62% 0% 15% 0% 3,1 (1,0)
... bidrar til riktige prioriteringer i fastlegers tidsbruk (%)
Total (eks. Oslo) 7% 28% 33% 16% 4% 13% 2,8 (1,0)
Kommuneoverleg er 8% 32% 33% 20% 5% 3% 2,8 (1,0)
Administrativ leder 5% 23% 34% 11% 4% 22% 2,8 (1,0)
Oslo 15% 54% 31% 0% 0% 0% 2,2 (0,7)
... understøtter kommunens behov for samarbeid med
fastlegene (%)
Total (eks. Oslo) 25% 28% 23% 11% 2% 12% 2,3 (1,1)
Kom muneoverleger 31% 29% 17% 13% 2% 8% 2,2 (1,1)
Administrativ leder 20% 25% 28% 10% 1% 17% 2,4 (1,0)
Oslo 23% 46% 31% 0% 0% 0% 2,1 (0,8)
... understøtter fastlegenes samarbeid med kommunale
helsetjenester (%)
Total (eks. Oslo) 18% 26% 27% 14% 3% 11% 2,5 (1,1)
Kommuneoverleger 21% 27% 25% 18% 4% 6% 2,5 (1,1)
Administrativ leder 17% 24% 29% 12% 1% 17% 2,5 (1,0)
Oslo 23% 39% 23% 15% 0% 0% 2,3 (1,0)
... understøtter fastlegenes samarbeid med
spesialisthelsetjenesten (%)
Total (eks. Oslo ) 25% 21% 25% 9% 1% 19% 2,3 (1,1)
Kommuneoverleger 34% 23% 22% 10% 2% 11% 2,1 (1,1)
Administrativ leder 16% 18% 28% 7% 1% 29% 2,4 (1,0)
Oslo 17% 42% 25% 0% 0% 17% 2,1 (0,7)
Spm. 41. I hvilken grad vurderer du at dagens nivå på basistilskuddet er til hinder for å rekruttere og beholde fastleger? n (%)
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total : N=359. Kommuneoverleger: N=200. Administrativ
leder: N=176. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
Total ( eks. Oslo) 6% 10% 21% 24% 20% 19% 3,5 (1,2)
Kommuneoverleger 6% 8% 16% 29% 29% 13% 3,8 (1,2)
Administrativ leder 6% 13% 28% 19% 10% 24% 3,2 (1,1)
Oslo 8% 0% 31% 38% 15% 8% 3,6 (1,1)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 264 Spm. 42. I hvilken grad vurderer du at..
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total : N=356. Kommuneoverleger : N=199.
Administrativ leder: N=174. Oslo: N=13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
... det vil være hensiktsmessig å vurdere en modell
med kommunal helfinansiering av fastlegeordningen
(%) Total (eks. Oslo) 26% 15% 17% 15% 14% 13% 2,7 (1,5)
Kommuneoverleger 30% 15% 18% 14% 14% 11% 2,6 (1,5)
Administrativ leder 23% 13% 16% 16% 16% 17% 2,8 (1,5)
Oslo 8% 8% 0% 62% 8% 15% 3,6 (1,1)
... det vil være hensikts messig å vurdere en modell
med statlig helfinansiering av fastlegeordningen (%)
Total (eks. Oslo) 12% 6% 12% 21% 33% 16% 3,7 (1,4)
Kommuneoverleger 16% 6% 14% 23% 28% 13% 3,5 (1,5)
Administrativ leder 8% 5% 10% 19% 37% 21% 3,9 (1,3)
Oslo 8% 15 % 23% 23% 15% 15% 3,3 (1,3)
Kommunens vurdering av samarbeidet mellom fastlegene og samarbeidspartnere
Spm. 43. I hvilken grad vurderer du at kommunen legger til rette for samarbeid mellom fastlegene og andre helse - og
omsorgstjenester i kommunen?
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total : N=358 Kommuneoverleger : N=200 Administrativ
leder: N=175. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet ikke Snitt (SD)
Total (eks. Oslo) 1% 5% 24% 46% 22% 2% 3,8 (0,9)
Kommuneoverleger 2% 9% 27% 47% 14% 3% 3,6 (0,9)
Administrativ leder 0% 2% 22% 45% 30% 1% 4,1 (0,8)
Oslo 0% 0% 46% 38% 15% 0% 3,7 (0,8)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 265 Spm. 44. Vurder følgende utsagn om samarbeid mellom fastlegene og kommunale tjenester, samt spesialisthelsetjenesten …
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Sett opp mot behovet for samhandling...
Total : N=358. Kommuneoverleger : N=200. Administrativ
leder: N=175. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Ikke
aktuelt Snitt (SD)
... fungerer samarbe idet mellom fastlegene og
spesialisthelsetjenesten godt (%)
Total (eks. Oslo) 0% 7% 33% 43% 6% 11% 1% 3,5 (0,7)
Kommuneoverleger 0% 7% 33% 49% 5% 5% 1% 3,6 (0,7)
Administrativ leder 0% 7% 34% 34% 7% 17% 1% 3,5 (0,8)
Oslo 0% 8% 46% 23% 0% 23% 0% 3,2 (0,6)
... fungerer samarbeidet mellom fastlegene og
helsesykepleier/skolehelsetjenesten godt (%)
Total (eks. Oslo) 1% 3% 19% 43% 31% 2% 1% 4,1 (0,8)
Kommuneoverleger 1% 3% 23% 47% 25% 2% 0% 3,9 (0,8)
Administrativ leder 1% 2% 15% 41% 38 % 2% 1% 4,2 (0,8)
Oslo 0% 15% 15% 62% 0% 8% 0% 3,5 (0,8)
... fungerer samarbeidet mellom fastlegene og jordmor godt
(%)
Total (eks. Oslo) 2% 7% 18% 39% 26% 6% 3% 3,9 (1,0)
Kommuneoverleger 3% 9% 23% 43% 18% 3% 2% 3,7 (1,0)
Administrativ lede r 1% 6% 12% 37% 33% 7% 3% 4,1 (0,9)
Oslo 0% 0% 38% 38% 0% 23% 0% 3,5 (0,5)
... fungerer samarbeidet mellom fastlegene og barnevernet
godt (%)
Total (eks. Oslo) 3% 13% 32% 30% 7% 13% 3% 3,3 (1,0)
Kommuneoverleger 4% 18% 38% 28% 5% 8% 1% 3,1 ( 0,9)
Administrativ leder 3% 8% 23% 34% 10% 17% 5% 3,5 (1,0)
Oslo 8% 23% 38% 15% 0% 15% 0% 2,7 (0,9)
... fungerer samarbeidet mellom fastlegene og kommunale
tjenester innen rus og psykiatri godt (%)
Total (eks. Oslo) 0% 6% 24% 44% 24% 2% 1% 3, 9 (0,8)
Kommuneoverleger 0% 8% 28% 43% 19% 1% 1% 3,8 (0,9)
Administrativ leder 0% 3% 18% 46% 29% 2% 1% 4,0 (0,8)
Oslo 0% 8% 54% 38% 0% 0% 0% 3,3 (0,6)
... fungerer samarbeidet mellom fastlegene og
hjemmetjenesten godt (%)
Total (eks. Oslo) % 2% 13% 51% 32% 1% 1% 4,1 (0,7)
Kommuneoverleger 0% 2% 13% 55% 29% 1% 1% 4,1 (0,7)
Administrativ leder 0% 3% 13% 46% 36% 2% 1% 4,2 (0,8)
Oslo 0% 0% 31% 69% 0% 0% 0% 3,7 (0,5)
... fungerer samarbeidet mellom fastlegene og sykehjem
godt (%)
T otal (eks. Oslo) 1% 4% 10% 42% 37% 1% 5% 4,2 (0,8)
Kommuneoverleger 1% 4% 13% 43% 34% 1% 4% 4,1 (0,9)
Administrativ leder 1% 3% 6% 43% 38% 2% 7% 4,3 (0,8)
Oslo 0% 0% 31% 23% 0% 23% 23% 3,4 (0,5)
... fungerer samarbeidet mellom fastlegene og
omsorgsboliger godt (%)
Total (eks. Oslo) 1% 5% 21% 41% 25% 4% 4% 3,9 (0,9)
Kommuneoverleger 1% 7% 24% 36% 25% 4% 4% 3,8 (0,9)
Administrativ leder 1% 3% 17% 45% 25% 5% 6% 4,0 (0,8)
Oslo 0% 15% 38% 31% 0% 8% 8% 3,1 (0,8)
... fungerer samarbeidet mello m fastlegene og
kreftkoordinator godt (%)
Total (eks. Oslo) 1% 2% 1% 32% 27% 11% 16% 4,1 (0,8)
Kommuneoverleger 1% 3% 16% 30% 25% 11% 16% 4,0 (0,9)
Administrativ leder 1% 2% 7% 35% 29% 10% 17% 4,2 (0,8)
Oslo 0% 0% 31% 54% 0% 8% 8% 3,6 (0,5)
... fungerer samarbeidet mellom fastlegene og
kommunenes tildelingskontor godt (%)
Total (eks. Oslo) 1% 7% 23% 36% 14% 6% 12% 3,7 (0,9)
Kommuneoverleger 2% 10% 24% 35% 11% 8% 12% 3,5 (0,9)
Administrativ leder 0% 3% 21% 39% 19% 4% 13% 3,9 (0,8)
Oslo 0% 8% 23% 54% 0% 8% 8% 3,5 (0,7)
... fungerer samarbeidet mellom fastlegene og
intermediærenheter/KAD-plasser godt (%)
Total (eks. Oslo) 3% 7% 24% 35% 24% 5% 3% 3,8 (1,0)
Kommuneoverleger 4% 6% 25% 39% 21% 4% 2% 3,7 (1,0)
Administrativ leder 1% 7% 22% 31% 27% 7% 4% 3,9 (1,0)
Oslo 0% 15% 15% 31% 0% 23% 15% 3,3 (0,9)
... fungerer samarbeidet mellom fastlegene og NAV godt
(%)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 266 Rekruttering og stabilitet
Spm. 46. I hvilken grad har kommunen vanskeligheter med å rekruttere kvalifiserte leger til hjemler i kommunen? (%)
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total : 358, Kommuneoverleger: 200 Administrativ l eder:
N=175. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt
(SD)
Total (eks. Oslo) 16% 17% 23% 22% 18% 5% 3,1 (1,3)
Kommuneoverleger 14% 17% 23% 23% 20% 4% 3,2 (1,3)
Administrativ leder 19% 17% 22% 22% 15% 5% 3,0 (1,4)
Oslo 54% 15% 15% 8% 8% 0% 2,0 (1,4)
Spm. 47. I hvilken grad har kommunen hatt vanskeligheter med å rekruttere kvalifiserte leger til hjemler i kommunen det siste
tiåret? (%)
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total : N=358. Kommuneoverleger: N=200. Administrativ
leder: N=175. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt
(SD)
Total (eks. Oslo) 24% 19% 20% 19% 13% 5% 2,8 (1,4)
Kommune overleger 23% 19% 21% 20% 15% 3% 2,9 (1,4)
Administrativ leder 26% 20% 18% 18% 11% 7% 2,7 (1,4)
Oslo 62% 15% 0% 8% 0% 15% 1,5 (0,9)
Spm 48. I hvilken grad har det blitt vanskeligere å rekruttere kvalifiserte leger til hjemler i kommunen i løpet av de s iste 1 - 2
årene? (%)
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total : N=358 Kommuneoverleger : N=200. Administrativ
leder: N=175. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet ikke Snitt
(SD)
Total (eks. Oslo) 14% 12% 13% 22% 28% 11 % 3,5 (1,4)
Kommuneoverleger 14% 10% 14% 25% 30% 10% 3,5 (1,4)
Administrativ leder 13% 14% 13% 20% 26% 14% 3,4 (1,4)
Oslo 15% 31% 31% 15% 8% 0% 2,7 (1,2)
Spm 49. I hvilken grad vurderer du at endringen fra gammel turnusordning til søknadsbasert LIS1 - o rdning kan påvirke
mulighetene for rekruttering negativt? (%)
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total : N=358 Kommuneoverleger :N=200. Administrativ
leder: N=175. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet ikke Snitt (SD)
Total (eks. Oslo) 14% 14% 22% 10% 8% 31% 2,7 (1,3)
Kommuneoverleger 18% 13% 25% 11% 9% 25% 2,7 (1,3)
Administrativ leder 11% 16% 18% 9% 9% 37% 2,8 (1,3)
Oslo 31% 15% 31% 8% 0% 15% 2,2 (1,1)Total (eks. Oslo) 1% 6% 28% 32% 17% 12% 4% 3,7 (0,9)
Kommuneoverleger 2% 7% 31% 30% 17% 10% 4% 3,6 (1 ,0)
Administrativ leder 0% 6% 23% 33% 17% 15% 5% 3,8 (0,9)
Oslo 0% 25% 33% 25% 0% 17% 0% 3,0 (0,8)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 267 Spm. 50. Hvilke tiltak bruker kommunen å rekruttere og/ell er beholde fastleger? (flere kryss er mulig)
Total : N=358 Kommuneoverleger: N=200. Administrativ
leder: N=175. Oslo: N =13 Total (eks.
Oslo) Kommuneoverl
eger Administrativ
leder Oslo
Ingen tiltak 9% 12% 6% 46%
Vet ikke 3% 3% 2% 0%
ALIS eller ALIS - lik nende ordning 18% 21% 14% 0%
Fastlønn 36% 35% 36% 0%
Fastlønn, samt at legen beholder en andel av egenandel
og/eller refusjon 18% 16% 22% 8%
Subsidiering av kontorlokaler 43% 40% 46% 0%
Subsidiering av utstyr 38% 34% 41% 0%
Subsidiering av lønn til me darbeidere ved legekontoret 36% 33% 37% 8%
Subsidiering av vikarbruk 28% 28% 27% 0%
Støtte til, eller lønnet fravær ved kurs 38% 35% 41% 0%
Lønnet deltagelse i kommunale møter 45% 43% 46% 38%
Ekstra lønn eller andre goder ved pliktig legevaktstjeneste 22% 18% 26% 0%
Ekstra fridager/permisjon med lønn 14% 13% 16% 0%
Tilskudd ved oppstart i nulliste 15% 15% 18% 0%
Bonusavtaler 4% 3% 5% 0%
Dele ledige hjemler i flere hjemler 7% 4% 11% 8%
Reduksjon i antall, eller fritak fra vakter på legevakt 22% 20% 27% 0%
Reduksjon i, eller fritak fra allmennlegeoppgaver 21% 21% 23% 0%
Bistand i forbindelse med lån ved overtagelse av hjemmel 2% 2% 3% 0%
Mulighet for å kutte listelengde 50% 45% 58% 38%
Tilbud om utvidet veiledning 16% 16% 17% 0%
Bistand med å fin ne lokaler til prakis 11% 10% 12% 0%
Støtte til eller bistand til å finne bolig 22% 18% 27% 0%
Garanti for barnehageplass 11% 13% 10% 0%
Bistand med å finne jobb til partner 10% 9% 11% 0%
Annet 10% 10% 9% 8%
Spm. 51. Kryss av for de typene avlønnings form av fastlegehjemler som er i bruk i kommunen (flere kryss er mulig, kryss av
for alternativene som samsvarer best)
Total : N=358. Kommuneoverleger : N=200. Administrativ
leder: N=178. Oslo: N =13 Total (eks.
Oslo) Kommuneoverl
eger Administrati
v leder O slo
Selvstendig næringsdrift (legen er arbeidsgiver og holder
lokaler/utstyr selv) 48% 50% 49% 100%
Selvstendig næringsdrift med kommunale ytelser (kommunen
yter tjenester som lokaler/utstyr og/eller personell – noen
steder omtalt som «8.2-avtale») 44% 4 2% 46% 0%
Fastlønn uten tillegg 31% 35% 26% 8%
Fastlønn med tillegg av en viss andel av egenandeler og/eller
Helfo-refusjon 17% 14% 21% 8%
Vet ikke 1% 2% 1% 0%
Annet 2% 1% 3% 0%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 268 Spm. 52 - 54. Fastlegehjempler
Spm 52. Hvor man ge fastlegehjemler er for tiden utlyst i
kommunen? ( %) Total (eks.
Oslo):
N=358 Kommun e over -
leger: N=200 Administrativ
leder
:N=175 Oslo: N=13
Ingen 64% 60% 71% 31%
1 18% 20% 15% 46%
2 9% 10% 8% 15%
3 4% 6% 1% 0%
4 2% 2% 2% 0%
5 1% 1% 1% 0%
6 0% 0% 1% 0%
7 0% 1% 0% 0%
8 1% 0% 1% 0%
9 0% 0% 0% 0%
10 eller flere 0% 1% 0% 8%
Vet ikke 1% 1% 0% 0%
Spm 53. Blant fastlegehjemlene som for tiden er utlyst, hva
er den lengste tiden siden første utlysning? (%) Total (eks.
Oslo):
N=127 Kommuneoverl
eger: N=80 Administrati
v leder
:
N=50 Oslo: N=9
1 måned eller mindre 35% 35% 40% 56%
2 - 3 måneder 21% 20% 20% 33%
4 - 6 måneder 13% 10% 16% 0%
7 - 12 måneder 14% 16% 10% 11%
13 - 24 måneder 9% 9% 8% 0%
>24 måneder 2% 1% 4% 0%
Vet ikke 6% 9% 2% 0%
Spm 54. Blant fastlegehjemmelene som for tiden er utlyst,
hva er det høyeste antallet utlysninger på én hjemmel? (%) Total (eks.
Oslo):
N=127 Kommuneoverl
eger: N=80 Administrati
v leder
:
N=50 Oslo: N=9
1 35% 35% 38% 67%
2 23% 21% 24% 33%
3 19% 19% 18% 0%
4 9% 9% 8% 0%
5 2% 0% 4% 0%
6 1% 0% 2% 0%
7 eller flere 1% 0% 2% 0%
Vet ikke 12% 16% 4% 0%
Spm. 55 - 5 7: Fastlegehjemmelen
Spm 55. For fastlegehjemmelen som sist ble besatt i kommunen:
Hvor lang tid gikk det fra første utlysning til hjemmelen ble
besatt? (%) Total (eks.
Oslo):
N=357 Kommuneover
leger: N=200 Administrativ
leder
:N=174 Oslo:
N=13
1 m åned eller mindre 16% 18% 14% 15%
2 - 3 måneder 36% 37% 36% 54%
4 - 6 måneder 20% 20% 20% 23%
7 - 12 måneder 12% 10% 15% 0%
13 - 24 måneder 3% 3% 2% 0%
>24 måneder 2% 2% 1% 0%
Vet ikke 13% 13% 11% 8%
Spm 56. For fastlegeh jemmelen som sist ble besatt i kommunen:
Hvor mange ganger ble fastlegehjemmelen utlyst? (%) Total (eks.
Oslo):
N=357 Kommuneover
leger: N=200 Administrativ
leder
:N=174 Oslo:
N=13
1 63% 61% 66% 100%
2 16% 17% 16% 0%
3 8% 10% 5% 0%
4 1% 1% 2% 0%
5 1% 0% 1% 0%
6 0% 0% 0% 0%
7 eller flere 0% 0% 0% 0%
Vet ikke 12% 12% 11% 0%
Spm. 57. For fastlegehjemmelen som sist ble besatt i kommunen:
Hvilken avlønningsform ble det inngått avtale om? (%) Total (eks.
Oslo):
N=357 Kommuneover
leger: N=200 Administrativ
leder
:N=174 Oslo:
N=13
Selvstendig næringsdrift (legen er arbeidsgiver og holder
lokaler/utstyr selv) 35% 39% 34% 100%
Selvstendig næringsdrift med kommunale ytelser (kommunen
yter tjenester som lokaler/utstyr og/eller personell – noen steder
omtalt som «8.2-avtale») 28% 24% 30% 0%
Fastlønn uten tillegg 22% 24% 20% 0%
Fastlønn med tillegg av en viss andel av egenandeler og/eller
Helfo-refusjon 10% 10% 11% 0%
Vet ikke 2 % 1% 2% 0%
Annet 2% 2% 2% 0%

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 269 Legevaktsordningen i kommunen
Spm 59. I hvilken grad er det vanskelig å få dekket vaktene på legevakten? (%)
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total : N=356. Kommuneove rleger: N=200. Administrativ
leder: N=173. Oslo: N =13 1 2 3 4 5 Vet ikke Snitt (SD)
Total (eks. Oslo) 28% 30% 18% 13% 3% 7% 2,3 (1,1)
Kommuneoverleger 32% 32% 19% 11% 3% 4% 2,2 (1,1)
Administrativ leder 26% 29% 16% 16% 3% 10% 2,3 (1,2)
Oslo 23% 15% 8% 0% 0% 54% 1,7 (0,8)
Spm 60. I hvilken grad tror du endringer i forbindelse med den nye akuttmedisinforskriften vil gjøre det mer utfordrende å
dekke vaktene på legevakten? (%)
(Svar angis på en skala fra 1-5, der 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad)
Total : N=356. Kommuneoverleger : N=200.
Administrativ leder: N=173. Oslo: N=9 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt (SD)
Total (eks. Oslo) 8% 11% 21% 26% 25% 9% 3,5 (1,2)
Kommuneoverleger 10% 11% 21% 30% 25% 5% 3,5 (1,3)
Administrativ leder 6% 12% 21% 23% 25% 13% 3,6 (1,2)
Oslo 23% 15% 8% 0% 0% 54% 3,0 (1,4)
Spm. 61 - 64: Legevakter
Spm 61. Hvem dekker legevaktene i kommunen? (flere
kryss er mulig) (%) Total (eks.
Oslo):
N=356 Kommuneoverl
eger: N=200 Administrati
v leder
: N=173 Oslo: N=13
Fastleger 99% 100% 97% 69%
Fast ansatte på legevakt 22% 22% 25% 54%
Leger engasjert via vikarbyrå 8% 8% 9% 0%
Leger som ikke er engasjert via vikarbyrå, som ikke er
fastleger 35% 41% 31% 38%
Vet ikke 2% 1% 3% 38%
Spm 62. Har dere i lø pet av 2018 benyttet dere av ekstra
goder eller andr e bonusordninger for å få dekket
legevakter? (%) Total (eks.
Oslo):
N=356 Kommuneoverl
eger: N=200 Administrati
v leder
: N=173 Oslo: N=13
Ja 19% 21% 17% 0%
Nei 71% 74% 67% 62%
Vet ikke 10% 5% 16% 38%
Spm 63. Er det interkommunal legevakt i kommunen? Total (eks.
Oslo):
N=356 Kommuneoverl
eger: N=200 Administrati
v leder
: N=173 Oslo: N=13
Ja 83% 84% 82% 0%
Nei 17% 16% 17% 85%
Vet ikke 1% 1% 1% 15%
Spm. 64. Er det aktue lt for kommunen å inngå et
samarbeid om interkommunal legevakt? (%) Total (eks.
Oslo):
N=61 Kommuneoverl
eger: N=33 Administrati
v leder
: N=31 Oslo: N=11
Ja 23% 15% 32% 0%
Nei 41% 55% 29% 64%
Kanskje 33% 27% 35% 0%
Vet ikke 3% 3% 3% 36%
Oversikt over regresjoner
For å undersøke om det er systematiske forskjeller i svarene mellom små og store kommuner, sentrale og
usentrale eller kommuner med ulike avtaleformer blant sine fastleger, er det gjennomført lineære
regresjoner på de fleste spørsmålene. I standard-regresjonen er følgende variable benyttet som
forklaringsvariable: kommunens sentralitet og størrelse, avlønningsformen i kommunen (inndelt i fire
kategorier), samt hvilken rolle som har svart i kommunen (henholdsvis administrativ leder eller
kommuneoverlegen).
For enkelte spørsmål har vi i tillegg gjennomført regresjonsanalyser med flere forklaringsvariable,
eksempelvis om kommunen har lave frie disponible inntekter, er netto-fraflyttingskommune eller har
oppgitt å ha rekrutteringsproblemer (spm. 46, 47 og 48 i spørreundersøkelsen).
Kommunene er inndelt i følgende kategorier etter avlønningsform: 1) kun næringsdrivende uten 8.2-
avtaler, 2) kun næringsdrivende med innslag av 8.2-avtaler (noen eller alle har 8.2-avtale), 3)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 270 blandingskommuner, det vil si at det er både fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fastleger i
kommunen, 4) rene fastlønnskommuner, det vil si samtlige fastleger er fastlønnede.
Kommunene er inndelt i seks sentralitetskategorier og seks størrelseskategorier, basert på SSBs
standardinndeling. Kommuner med lave frie disponible inntekter er angitt av KOSTRA-gruppene. Netto-
fraflyttingskommuner er operasjonalisert til kommuner som ifølge SSBs nøkkeltall har hatt negativ netto
innflytting i 2017 og/eller 2018.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke spørsmål som er analysert med standardregresjonen og om det
var utslag på forklaringsvariablene sentralitet, størrelse og avlønningsform med signifikansnivå på
minimum 5 prosent. Ev. forskjeller mellom svarene til kommuneoverleger og administrative ledere er ikke
angitt i tabellen, av hensyn til oversiktelighet. Der det i tillegg til standardregresjonen er gjennomført
regresjoner med flere forklaringsvariable, fremgår resultatet av kommentar-kolonnen lengst til høyre i
tabellen. Oversikt regresjoner gjennomført på kommuneundersøkelsen
K. er forkortelse for kommune.
Spørsmål Sentralitet Størrelse Avlønningsform Kommentar og tilleggsvariable
8.3 Ingen sign. forskjell
9.1 Ingen sign. forskjell
9.2 Ingen s ign. forskjell
10.1 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig
10.2 Ingen sign. forskjell
10.3 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig
10.4 Rene fastlønnskommuner o g
blandingskommuner mer enig enn k.
med kun næringsdrivende uten 8.2-
avtaler. 10.5 Mindre k.
mest enig
11 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig enn
blandingskommuner
13.2 Ingen sign. forskjell.
Rekrutteringsutfordringer heller ikke
signifikant forklaringsvariabel.
13.3 K . med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig Rekrutteringsutfordringer ikke
signifikant forklaringsvariabel.
13.4 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig Rekrutteringsutfordringer ikke
signifikant forklaringsvariabel.
15.1 Mind re k.
mest enig K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig enn rene
fastlønnskommuner
15.2 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig
15.3 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig
18.2 Mindre k.
mest enig K . med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig enn rene
fastlønnskommuner og k. med kun
næringsdrivende og innslag av 8.2-
avtaler.
18.3 Mindre k.
mest enig K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig enn k. med kun
næringsdrivende og innslag av 8.2-
avtaler 18.4 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig enn rene
fastlønnskommuner og
blandingskommuner
18.5 Større k.
mest enig
20 Sentrale k. mest
enig Større k.
mest enig
23 Større k.
størst grad Større kommuner har i større grad
enten ALU eller et liknende forum

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 271 32.1 Ingen sign. forskjell
32.2 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig
32.3 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig enn rene
fastlønnskommuner
32.4 Ingen sig n. forskjell
32.5 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig enn rene
fastlønnskommuner
36 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mindre enig enn rene
fastlønnskommuner K. med rekrutterings - utfordringer er i
mindre grad enig. Lave frie disponible
inntekter ikke utslagsgivende.
42.1 K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale mer enig enn k. med kun
næringsdrivende og innslag av 8.2-
avtaler K. med rekrutterings - utfordringer siste
10 år mer enig. Lave frie disponible
inntekter ikke utslagsgivende.
42.2 Rekrutteringsproblemer eller lave frie
disponible inntekter ikke
utslagsgivende. 43 Ingen sign. forskjell
44.1 Ingen sign. forskjell
46 Usentrale k.
mest enig Større k.
mest enig Blandingskommuner mer enig enn k.
med kun næringsdrivende og innslag
av 8.2-avtaler Lave frie disponible inntekter og netto -
fraflyttingskommune ikke
utslagsgivende.
47 Usentrale k.
mest enig Fastlønnskommuner og
blandingskommuner mer enig enn k.
med kun næringsdrivende og innslag
av 8.2-avtaler Lav e frie disponible inntekter og netto -
fraflyttingskommune ikke
utslagsgivende. 48 Større k.
mest enig Lave frie disponible inntekter og netto -
fraflyttingskommune ikke
utslagsgivende.
53 Lengre tid blant k. med
rekrutteringsutfordringer
55 Usentrale k.
lengre tid K. med kun næringsdrivende uten 8.2 -
avtale lengre tid enn k. med kun
næringsdrivende og innslag av 8.2-
avtaler
59 Ingen sign. forskjell
60 Ingen sign. forskjell

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 272
 Funn spørreundersøkelse til medisinstudenter og
LIS1-leger

Bakgrunnsinformasjon Bakgrunnsvariabler
Total LIS1 - leger Studenter
Antall, n 355 251 104
Studie - /jobbsituasjon, n (%)
Medisinstudent siste semester 104 (29%)
Lege, for tiden i kommunehelsedelen av LIS1 213 (60%)
Lege, fullført kom munehelsedelen av LIS1 38 (11%)
Kjønn, n (%)
Mann/kvinne 139 (39%)/ 216 (61%) 98 (39%)/153 (61%) 41 (39%)/
63(61%)
Gjennomført praksisperiode i kommunehelsetjenesten, n (%)
Ja/nei 104 (100%)/
(0%)
Alder i år, n (%)
�4�*�- 1�. (�-%) 1�. (1�-%)
�*�- - �*�1 �*�(�1 (�-�1%) 1�,�* (�-�/%) �.�/ (�.�,%)
�+�( - �+�, 1�(�* (�*�1%) �0�- (�+�,%) 1�/ (1�.%)
�+�- - �+�1 �*�* (�.%) 1�1 (�0%) �+ (�+%)
≥�,�( �. (�*%) �- (�*%) 1 (1%)
Studiested
�Mi�G 11�+ (�+�*%) �-�, (�*�*%) �-�1 (�-�/%)
�MiT �+�- (1�(%) �+�- (1�,%)
�FT�F�M �,�1 (1�,%) �,�1 (�*�(%)
�MiB �-�. (1�.%) 11 (�,%) �,�- (�,�+%)
Studiested utenfor �Forge 1�(�* (�*�1%) 1�(�* (�,1%)
Vurderinger knyttet til fastlegeyrket

Jeg tror mest
sannsynlig jeg
kommer til å jobbe
som fastlege Fastlege er ett av
arbeidsområdene jeg vurderer som sannsynlig, men
noen forhold gjør at jeg er usikker Fastlege er ett av
arbeidsområdene
jeg vurderer, men
jeg tror det er mer sannsynlig at jegvelger et annet
arbeidsområde Jeg tror ikke jeg
kommer til å jobbe som fastlege Vet ikke Samlet populasjon
9%34% 25%32%0,30% Medisinstudent
6%31% 35%29% 0% LIS1-lege
11%35% 21%33%0,40%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40% Hvordan vurderer du sannsynligehten for at du vil jobbe som fastlege i fremtiden? Samlet populasjon Medisinstudent LIS1-lege

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 273 Spm. 7: Vurde r følgende utsagn om fastlegeyrket og faglige forhold
(Svar angis i en skala fra 1-5, der 1= Helt uenig, 5= Helt enig)
Alle respondenter; n =353
Medisinstudenter; n=104
LIS1-leger; n=249 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt
(SD)
Jeg har interesse for fagfeltet, ( %)
Alle respondenter 3% 7% 16% 36% 38% 0% 4,0(1,0)
Medisinstudenter 1% 4% 19% 34% 42% 0% 4,1(0,9)
LIS1 - leger 3% 9% 15% 37% 36% 0% 3,9(1,1)
Jeg opplever at det er gode muligheter for å holde seg faglig
oppdatert, n (%)
Alle respondenter 7 % 20% 35% 24% 11% 1% 3,1(1,1)
Medisinstudenter 5% 19% 34% 29% 10% 4% 3,2(1,0)
LIS1 - leger 10% 29% 37% 15% 8% 2% 3,1(1,1)
Jeg opplever at det er gode muligheter for å fordype seg i et
interessefelt, n (%)
Alle respondenter 9% 30% 33% 19% 7% 3% 2,8 (1,1)
Medisinstudenter 6% 35% 21% 29% 3% 7% 2,9(1,0)
LIS1 - leger 10% 29% 37% 15% 8% 2% 2,8(1,1)
Jeg opplever at det er god veiledning som uerfaren fastlege/under
spesialisering i allmennmedisin, n (%)
Alle respondenter 13% 20% 24% 21% 8% 14% 2,9( 1,2)
Medisinstudenter 10% 19% 29% 13% 3% 26% 2,7(1,0)
LIS1 - leger 13% 20% 22% 25% 10% 10% 3,0(1,2)
Jeg opplever at spesialiseringen i allmennmedisin er godt tilrettelagt,
n (%)
Alle respondenter 28% 21% 21% 10% 1% 28% 2,4(1,1)
Medisinstudenter 1 5% 20% 17% 10% 1% 37% 2,4(1,1)
LIS1 - leger 20% 22% 23% 10% 1% 25% 2,4(1,1)
Jeg opplever at det er gode muligheter for faglig sparring/rådføring, n
(%)
Alle respondenter 9% 24% 28% 24% 10% 6% 3,0(1,1)
Medisinstudenter 10% 25% 27% 20% 4% 14% 2,8(1, 1)
LIS1 - leger 8% 24% 28% 25% 12% 3% 3,1(1,2)
Independent sample t - test
Mann, snitt SD Kvinne, snitt (SD) P - verdi
Jeg har interesse for fagfeltet 3,9 (1,0) 4,1 (1,0) 0,047
Independent sample t - test
Studiested i Norge, snitt SD Studiested utenfor N orge, snitt (SD) P - verdi
Jeg har interesse for fagfeltet 4,0 (1,0) 4,0 (1,0) 0,89

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 274 Spm. 8: Vurder følgende utsagn om fastlegens arbeidsoppgaver
(Svar angis i en skala fra 1-5, der 1= Helt uenig, 5= Helt enig)
Alle respondent er; n =352
Medisinstudenter; n=104
LIS1-leger; n=248 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt(SD)
Jeg liker variasjonen i problemstillinger og
arbeidsoppgaver i dagens allmennpraksis, n (%)
Alle respondenter 3% 6% 17% 36% 39% 0% 4,0(1,0)
Medisinstudenter 1% 3% 17% 36% 43% 0% 4,1(0,9)
LIS1 - leger 4% 7% 17% 36% 37% 0% 4,0(1,1)
Jeg liker at det er mindre akuttmedisin enn i
spesialisthelsetjenesten, n (%)
Alle respondenter 27% 27% 23% 12% 10% 1% 2,5(1,3)
Medisinstudenter 16% 28% 31% 11% 13% 2% 2,7(1,2)
L IS1 - leger 31% 26% 20% 13% 9% 1% 2,4(1,3)
Jeg har interesse for kommunale oppgaver som sykehjem
og helsestasjon osv., n (%)
Alle respondenter 21% 19% 25% 23% 11% 0% 2,8(1,3)
Medisinstudenter 14% 23% 25% 26% 13% 0% 3,0(1,2)
LIS1 - leger 25% 18% 25% 21% 11% 0% 2,8(1,3)
Jeg har interesse for legevaktsarbeid, n (%)
Alle respondenter 5% 7% 15% 31% 42% 0,3% 4,0(1,1)
Medisinstudenter 2% 8% 14% 34% 43% 0% 4,1(1,0)
LIS1 - leger 6% 7% 16% 30% 41% 0,4% 3,9(1,2)
Jeg har interesse for administrative op pgaver knyttet til
drift av legekontor, n (%)
Alle respondenter 64% 20% 9% 6% 1% 0,3% 1,6(0,9)
Medisinstudenter 66% 19% 10% 4% 1% 0% 1,5(0,9)
LIS1 - leger 62% 20% 9% 7% 1% 0,4% 1,6(1,0)
Spm. 9: Vurder følgende utsagn om fastlegens arbeidssituasjo n
(Svar angis i en skala fra 1-5, der 1= Helt uenig, 5= Helt enig)
Alle respondenter; n =352
Medisinstudenter; n=104
LIS1-leger; n=248 1 2 3 4 5 Vet ikke Snitt(SD)
Jeg liker kontinuiteten i lege - pasient - forholdet i dagens
allmennmedisin, n (%)
Alle respondenter 2% 3% 14% 33% 47% 1% 4,2(0,9)
Medisinstudenter 1% 2% 10% 27% 60% 0% 4,4(0,8)
LIS1 - leger 2% 4% 16% 35% 42% 1% 4,1(1,0)
Jeg opplever at arbeidsmengden er håndterbar, n (%)
Alle respondenter 26% 29% 33% 15% 4% 4% 2,4(1,1)
Medisin studenter 33% 34% 22% 5% 0% 7% 2,0(0,9)
LIS1 - leger 23% 28% 22% 19% 5% 3% 2,5(1,2)
Jeg opplever at det er nok tid til pasientnært arbeid i
dagens allmennpraksis, n (%)
Alle respondenter 31% 29% 24% 11% 2% 2% 2,2(1,1)
Medisinstudenter 34% 38% 20% 5% 0% 4% 2,0(0,9)
LIS1 - leger 30% 26% 26% 14% 3% 1% 2,3(1,1)
Jeg opplever at ansvaret er håndterbart, n (%)
Alle respondenter 11% 23% 35% 24% 5% 2% 2,9(1,1)
Medisinstudenter 11% 26% 39% 17% 3% 5% 2,7(1,0)
LIS1 - leger 11% 22% 34% 27% 6% 0,4% 3,0(1 ,1)
Jeg liker at det er høy grad av autonomi, n (%)
Alle respondenter 3% 6% 19% 40% 28% 4% 3,9(1,0)
Medisinstudenter 3% 4% 21% 46% 18% 8% 3,8(0,9)
LIS1 - leger 2% 7% 19% 38% 32% 2% 3,9(1,0)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 275 Spm. 10: Vurder følgende utsagn om fastleg eyrket og organisatoriske forhold
(Svar angis i en skala fra 1-5, der 1= Helt uenig, 5= Helt enig)
Alle respondenter; n =351
Medisinstudenter; n=103
LIS1-leger; n=248 1 2 3 4 5 Vet ikke Snitt(SD)
Jeg opplever at lønnsforholdene er gode, n ( %)
Alle respondenter 7% 13% 25% 29% 16% 11% 3,4(1,2)
Medisinstudenter 5% 11% 24% 26% 15% 19% 3,4(1,1)
LIS1 - leger 8% 15% 25% 30% 39% 7% 3,4(1,2)
Jeg opplever at det er gode sosiale ordninger og rettigheter, n ( %)
Alle respondenter 38% 21% 14% 6% 2% 20% 1,9(1,1)
Medisinstudenter 38% 20% 10% 4% 0% 28% 1,7(0,9)
LIS1 - leger 28% 21% 16% 7% 2% 17% 2,0(1,1)
Jeg opplever at det er godt sosialt arbeidsmiljø, n (%)
Alle respondenter 6% 15% 31% 29% 16% 4% 3,3(1,1)
Medisinstudenter 4% 18% 34% 26% 9% 1 0% 3,2(1,0)
LIS1 - leger 7% 14% 29% 29% 19% 1% 3,4(1,2)
Jeg opplever at det er fleksibel arbeidstid, n (%)
Alle respondenter 9% 19% 29% 29% 11% 4% 3,2(1,1)
Medisinstudenter 7% 18% 32% 28% 6% 9% 3,1(1,0)
LIS1 - leger 10% 19% 27% 29% 13% 2% 3,2(1,2)
Jeg liker at det ikke er turnus/hovedsakelig er dagarbeid, n (%)
Alle respondenter 5% 7% 13% 25% 49% 1% 4,1(1,2)
Medisinstudenter 3% 3% 14% 29% 49% 3% 4,2(1,0)
LIS1 - leger 7% 8% 13% 23% 49% 0,4% 4,0(1,2)
Jeg opplever at det er mulighet for å job be deltid, n (%)
Alle respondenter 9% 15% 22% 27% 11% 17% 3,2(1,2)
Medisinstudenter 8% 14% 23% 27% 9% 19% 3,2(1,1)
LIS1 - leger 10% 15% 21% 27% 12% 16% 3,2(1,2)
Jeg har interesse for selvstendig næringsdrift, n (%)
Alle respondenter 40% 20 % 17% 14% 5% 4% 2,2(1,3)
Medisinstudenter 41% 18% 19% 13% 5% 5% 2,2(1,3)
LIS1 - leger 40% 21% 17% 14% 6% 3% 2,3(1,3)
Spm. 11: Vurder følgende utsagn om fastlegeyrkets status og posisjon
(Svar angis i en skala fra 1-5, der 1= Helt uenig, 5= Helt enig)
A lle respondenter; n =350
Medisinstudenter; n=102
LIS1-leger; n=248 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt(SD)
Jeg opplever at fastlegeyrket er samfunnsmessig viktig, n (%)
Alle respondenter 1% 1% 2% 13% 83% 0% 4,9(0,6)
Medisinstudenter 1% 0% 2% 11% 86% 0% 4, 8(0,6)
LIS1 - leger 0,4% 1% 2% 14% 82% 0% 4,8(0,6)
Jeg opplever at fastlegeyrket har høy status, n (%)
Alle respondenter 7% 24% 40% 23% 5% 2% 2,9(1,0)
Medisinstudenter 6% 24% 37% 28% 5% 1% 3,0(1,0)
LIS1 - leger 8% 24% 41% 21% 4% 2% 2,9(1,0)
Mitt i nntrykk av fastlegeyrket påvirkes av omtale i medier og bl ant
kollegaer, n (%)
Alle respondenter 6% 5% 33% 33% 16% 7% 3,5(1,1)
Medisinstudenter 3% 1% 31% 43% 17% 5% 3,7(0,9)
LIS1 - leger 8% 7% 33% 29% 15% 8% 3,4(1,1)
Spm. 12: Vurder følgende utsa gn om fastlegeyrket og private forhold
(Svar angis i en skala fra 1-5, der 1= Helt uenig, 5= Helt enig)
Alle respondenter; n =350
Medisinstudenter; n=102
LIS1-leger; n=248 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt(SD)
Jeg opplever at det er tid til fritid og/eller fam ilie, n (%)
Alle respondenter 9% 19% 31% 31% 8% 3% 3,3(1,1)
Medisinstudenter 15% 23% 37% 17% 3% 6% 2,7(1,0)
LIS1 - leger 6% 17% 29% 36% 10% 2% 3,3(1,1)
Jeg opplever at jeg kan få jobb som fastlege et sted jeg ønsket å bo,
n (%)
Alle respon denter 5% 9% 16% 31% 28% 11% 3,9(1,1)
Medisinstudenter 6% 14% 15% 36% 18% 12% 3,5(1,2)
LIS1 - leger 4% 7% 17% 28% 33% 11% 3,9(1,1)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 276 Spørsmål knyttet til driftsform
Spm. 13 - 14: Vurderinger knyttet til ønsket driftsform
Dersom du som nyutdannet le ge skal jobbe som fastlege, hvilken driftsform vil
du foretrekke mens du gjennomfører spesialistutdannelsen i allmennmedisin? Selvstendig
næringsdrift (%) Fastlønn
(%) Vet
ikke
Mann 13% 77% 10%
Kvinne 8% 85% 7%
Dersom du skal jobbe som fastlege og har fullført spesialistutdannelsen i
allmennmedisin, hvilken driftsform vil du foretrekke?
Mann 42% 37% 20%
Kvinne 33% 37% 30%Selvstendig næringsdrivende
FastlønnVet ikkeSamlet populasjon
10%82% 8%Medisinstudent
9%83% 8%LIS1-lege
11%82% 8%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
Spm.13: Dersom du som nyutdannet lege skal jobbe som fastlege, hvilken driftsform vil du
foretrekke mens du gjennomfører spesialistutdannelsen i allmennmedisin? Selvstendig næringsdrivende
FastlønnVet ikkeSamlet populasjon
37%37% 26%Medisinstudent
45%37% 18%LIS1-lege
34%37% 29%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
50%
Spm. 14: Dersom du skal jobbe som fastlege og har fullført spesialistutdannelsen i
allmennmedisin, hvilken driftsform vil du foretrekke?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 277 Vurderinger knyttet til fastlegeordningens attraktivitet
Spm. 15: I hvilken grad kunne følgende faglige forhold b idratt til å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt for deg?
(Svar angis i en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Alle respondenter; n =347
Medisinstudenter; n=102
LIS1-leger; n=245 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt(SD)
Øke muligheten fo r å holde seg faglig oppdatert, n (%)
Alle respondenter 2% 2% 12% 33% 49% 2% 4,3(0,9)
Medisinstudenter 1% 1% 23% 34% 37% 4% 4,1(0,9)
LIS1 - leger 2% 2% 8% 32% 54% 2% 4,4(0,9)
Øke muligheten for å spesialisere seg innen et interessefelt, n ( %)
Alle respondenter 2% 6% 20% 31% 35% 5% 4,0(1,0)
Medisinstudenter 1% 6% 24% 31% 32% 6% 3,9(1,0)
LIS1 - leger 3% 6% 19% 31% 37% 5% 4,0(1,1)
Øke mengden oppfølging og veiledning når man er uerfaren
fastlege/under spesialisering, n ( %)
Alle respon denter 2% 3% 15% 25% 52% 3% 4,3(1,0)
Medisinstudenter 1% 1% 17% 24% 54% 4% 4,4(0,9)
LIS1 - leger 2% 4% 15% 27% 51% 2% 4,2(1,0)
Øke muligheten for faglig sparring/rådføring, n ( %)
Alle respondenter 1% 4% 13% 29% 51% 3% 4,3(0,9)
Medisinstudenter 1% 2% 16% 28% 50% 4% 4,3(0,9)
LIS1 - leger 1% 4% 12% 29% 51% 2% 4,3(0,9)
Gjøre spesialiseringen i allmennmedisin bedre tilrettelagt, n (%)
Alle respondenter 1% 1% 9% 20% 60% 11% 4,5(0,8)
Medisinstudenter 0% 0% 12% 21% 50% 18% 4,5(0,7)
LIS1 - leger 1% 1% 8% 20% 62% 8% 4,5(0,8)
Mer undervisning om allmennmedisin og drift av allmennpraksis på
studiet, n ( %)
Alle respondenter 8% 13% 26% 18% 30% 6% 3,5(1,3)
Medisinstudenter 7% 15% 30% 19% 27% 3% 3,4(1,2)
LIS1 - leger 8% 12% 24% 18% 31% 7% 3,6(1,3)
Spm. 16: I hvilken grad kunne følgende forhold knyttet til fastlegens arbeidssituasjon bidratt til å gjøre fastlegeyrket mer
attraktivt for deg?
(Svar angis i en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Alle respondenter; n =346
Medisinstudenter; n=102
LIS1-leger; n=244 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt(SD)
Redusere mengden ansvar, n ( %)
Alle respondenter 7% 16% 27% 25% 22% 3% 3,4(1,2)
Medisinstudenter 7% 14% 37% 17% 22% 4% 3,3(1,2)
LIS1 - leger 7% 17% 23% 29% 22% 3% 3,4(1,2)
R edusere arbeidsmengde, n ( %)
Alle respondenter 4% 4% 12% 28% 51% 1% 4,2(1,0)
Medisinstudenter 0% 3% 14% 28% 52% 3% 4,3(0,8)
LIS1 - leger 5% 5% 11% 30% 51% 1% 4,2(1,1)
Redusere legevaktsbelastningen, n ( %)
Alle respondenter 18% 25% 25% 17% 12% 4% 2,8(1,3)
Medisinstudenter 17% 29% 21% 17% 19% 7% 2,7(1,3)
LIS1 - leger 19% 23% 27% 16% 14% 2% 2,8(1,3)
Redusere mengden administrative oppgaver knyttet til drift av
legekontor, n (%)
Alle respondenter 1% 3% 9% 17% 69% 2% 4,5(0,8)
Medisinst udenter 2% 2% 9% 19% 69% 0% 4,5(0,9)
LIS1 - leger 0,4% 3% 9% 17% 68% 3% 4,5(0,8)
Redusere mengden papirarbeid knyttet til klinisk arbeid, n (%)
Alle respondenter 1% 2% 9% 18% 70% 0% 4,6(0,8)
Medisinstudenter 1% 0% 8% 17% 75% 0% 4,6(0,7)
LIS1 - lege r 0,4% 3% 10% 19% 68% 0% 4,5(0,8)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 278 Spm. 17: I hvilken grad kunne følgende organisatoriske forhold bi dratt til å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt for deg?
(Svar angis i en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Alle re spondenter; n =346
Medisinstudenter; n=102
LIS1-leger; n=244 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt(SD)
Gjøre det mindre forpliktende å teste ut fastlegeyrket, n (%)
Alle respondenter 3% 10% 19% 68% 39% 10% 4,0(1,1)
Medisinstudenter 4% 3% 15% 30% 37% 11% 4,1 (1,1)
LIS1 - leger 5% 7% 17% 22% 39% 10% 3,9(1,2)
Bedre lønnsforhold, n (%)
Alle respondenter 4% 6% 19% 22% 46% 5% 4,1(1,1)
Medisinstudenter 4% 6% 21% 22% 40% 8% 4,0(1,1)
LIS1 - leger 4% 5% 18% 22% 48% 3% 4,1(1,1)
Lavere investeringer knyttet til å kjøpe en praksis, n (%)
Alle respondenter 1% 1% 6% 17% 72% 4% 4,7(0,7)
Medisinstudenter 1% 1% 6% 21% 68% 4% 4,6(0,7)
LIS1 - leger 0,4% 1% 6% 15% 73% 4% 4,7(0,7)
Sikrere inntjeningsgrunnlag ved selvstendig næringsdrift, n (%)
Alle respond enter 3% 2% 8% 22% 58% 8% 4,4(0,9)
Medisinstudenter 2% 5% 8% 25% 54% 7% 4,3(1,0)
LIS1 - leger 3% 1% 8% 21% 60% 8% 4,5(0,9)
Flere fastlønnstillinger, n ( %)
Alle respondenter 4% 3% 8% 13% 67% 4% 4,4(1,1)
Medisinstudenter 6% 3% 9% 17% 61% 5% 4,3(1,2 )
LIS1 - leger 4% 3% 8% 12% 70% 4% 4,5(1,0)
Forbedre sosiale ordninger og rettigheter (pensjonsrettigheter,
rettigheter ved sykdom osv.), n (%)
Alle respondenter 1% 1% 6% 16% 68% 8% 4,6(0,8)
Medisinstudenter 1% 2% 7% 20% 63% 8% 4,5(0,8)
LIS1 - lege r 1% 1% 6% 14% 71% 8% 4,7(0,7)
Spm. 18: I hvilken grad kunne følgende øvrige forhold bidratt til å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt for deg?
(Svar angis i en skala fra 1-5, der 1= i svært liten grad, 5= i svært stor grad)
Alle respondenter; n =344
Medisinstudenter; n=102
LIS1-leger; n=242 1 2 3 4 5 Vet
ikke Snitt(SD)
Forbedre mulighetene for et sosialt arbeidsmiljø, n (%)
Alle respondenter 2% 6% 20% 33% 38% 3% 4,0(1,0)
Medisinstudenter 3% 3% 29% 26% 33% 6% 3,9(1,0)
LIS1 - leger 1% 7% 16% 36% 39% 1% 4,1(1,0)
Øke mulighetene for å jobbe deltid, n (%)
Alle respondenter 11% 9% 21% 25% 28% 6% 3,5(1,3)
Medisinstudenter 7% 4% 20% 25% 40% 5% 3,9(1,2)
LIS1 - leger 12% 12% 22% 25% 23% 6% 3,4(1,3)
Øke fleksibiliteten i arbeidstid, n (%)
Alle respondenter 4% 9% 17% 31% 36% 4% 3,9(1,1)
Medisinstudenter 3% 8% 17% 35% 31% 6% 3,9(1,1)
LIS1 - leger 4% 10% 18% 29% 37% 6% 3,9(1,1)
Gjøre fastlegeyrket mer kompatibelt med fritid og/eller familie, n
(%)
Alle respondenter 4% 4% 11% 23% 55% 2% 4,2(1,1)
Medisinstudenter 2% 1% 12% 19% 65% 2% 4,5(0,9)
LIS1 - leger 5% 5% 11% 25% 51% 2% 4,1(1,1)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 279
 Økende slutttilbøyelighet blant fastleger

Bakgrunn: Kontinuitet i forholdet mellom fastlege og pasient er et sentralt mål i
fastlegeordningen. Høy utskifting av fastleger regnes som uheldig for kvaliteten i tjenesten. I
tillegg kan høy utskifting være et symptom på at fastlegene er misfornøyd i jobben og skape
rekrutteringsutfordringer for kommunen. Vi har derfor undersøkt om sannsynligheten for å slutte
som fastlege etter kort tid har økt i løpet av det siste tiåret. Materiale og metode: Undersøkelsen omfatter fastlegeavtalene inngått mellom 2010-2018, totalt
2925 hjemler, hvorav 937 var avsluttet innen 2019. Weibulls regresjon er benyttet for å estimere
sluttesannsynligheten for ulike grupper, samt utviklingen over tid. Resultater: Sannsynligheten for å slutte etter kort tid som fastlege har økt i løpet av de siste ti
årene. Sluttesannsynligheten er, og har lenge vært, høyere i usentale enn sentrale kommuner,
men har økt overalt det siste tiåret.
Dataene
Basert på en empirisk analyse av fastlegeregisteret har vi undersøkt om sannsynligheten for å slutte som
fastlege etter kort tid har økt i løpet av det siste tiåret. Fra Helsedirektoratet har vi fått tilgang på
fastlegeregisteret for årene 2010-2019. Vi har blant annet følgende informasjon om hver fastlegeavtale
per 1. januar hvert år: fastlegens kjønn, alder, om fastlegen er spesialist i allmennmedisin, tidspunkt for
avtaleinngåelse, avtalekommune, listelengde, om fastlegen har fellesliste, deleliste, gruppe- eller
solopraksis, samt om legen er fastlønnet eller selvstendig næringsdrivende 1
. Ved å bearbeide datasettet
har vi et paneldatasett med en observasjon per fastlegeavtale per år fra 2010-2018, med informasjon om
fastlegeavtalen opphører innen januar året etter, om fastlegen har hatt flere fastlegeavtaler samme år
eller flere avtaler i løpet av 2010-2019. Vi har også inkludert informasjon om avtalekommunen, herunder
gruppert kommunene etter sentralitet og kommunestørrelse.
Studien er avgrenset til å studere sluttesannsynligheten blant avtaler opprettet f.o.m. 2010. Totalt
inneholder datasettet 2925 hjemler, hvorav 937 av hjemlene var avsluttet innen 2019. Det er et
paneldatasett med 10 484 observasjoner totalt ila. 2010-2018. Tabellen under viser
gjennomsnittsverdien for utvalgte variable i datasettet.
Oversikt datasett
 Variable
 Gjennomsnitt for

populasjonen
Året avtalen ble opprettet 2014
Alder ved avtaleinngåelse 36 år
Andel spesialister i allmennmedisin (siste gang observert) 29 %
Andel menn 51 %
Andel fastlønnede 14 %
Listelengde 982 personer
Andel gruppepraksis 93 %
Andel felleslister 9 %
Varighet av avtalen per siste gang observert 4 år
Andel avtaler som avsluttes innen 2019 32 %

Ifølge Helsedirektoratet har registreringen av om avtalene er fastlønnsavtaler vært mangelfull før oppryddingen i
2017. Samtlige avtaler som er registert som fastlønnsavtaler i 2018 er følgelig antatt å være fastlønnsavtaler fra
oppstart. Avtaler som har opphørt før 2018 har vi ingen mulighet til å kontrollere om er feilaktig registrert som
selvstendig næringsdrivende.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 280 Andel avtaler som avsluttes, der fastlegen begynner i ny hjemmel innen 1 år 6 %
Andel avtaler der avtalen avsluttes etter å ha overlappet med annen avtale som fortsetter 2 %
Andel avtaler der fastlegen har flere avtaler ila perioden 2010 - 2019, men ik ke samtidig 21 %
Andel avtaler der fastlegen samtidig har en annen avtale (typisk kun deler av tiden avtalen varer) 6 %
Sentralitet (1 - 6, der 6 er minst sentral) 3,4
Størrelse (1 - 3, der 3 er over 20 000 innbyggere) 2,3
Modellen
I denne artikkelen tar vi sikte på å vise sannsynligheten for å slutte som fastlege i et lite tidsintervall etter
et visst tidspunkt gitt at en ikke har sluttet før dette tidspunktet. Denne betingete sannsynligheten kalles
en hasardrate. Et problem med slike varighetsanalyser er at en ikke observerer mulige hendelser før og
etter analyseperioden. Modellen vi benytter prøver å ta noe hensyn til dette ved at den antar at det er
både en venstre og høyresensorering i forløpsdataene.
La X
it være en vektor av variabler som er observert for individ i på tidspunkt t.
La T være varighet av tid som fastlege. Denne varigheten av tid som fastlege er en stokastisk variabel med
en kumulativ fordeling F(X
it,t)
. Grunnen til dette er at det er flere variabler enn de vi observerer som kan
bestemme varigheten av tid som fastlege. Likning (1) angir sannsynligheten for at denne varigheten, T, er
mindre eller lik en observert varighet t. Sannsynligheten for at varigheten T er større enn den observerte
varigheten er gitt i likning (2). F- funksjonen er den kumulative sannsynlighetsfunksjonen
itPr(T t ) F( X ,t ) £ =
Og 1it Pr(T t ) F( X ,t ) > = -
Den tilhørende tetthetsfunksjonen er f(X
it,t)
.
Sannsynligheten for at legen slutter i fastlegejobben i et lite intervall etter den observerte perioden t, gitt
at legen har overlevd i den stillingen inntil da, er hasardraten, h(X it,t): 1
it
it
it f ( X ,t )
h( X ,t )
F( X ,t )=
-
I estimeringen av denne hasardraten vil vi bruke Weibull-modellen. I denne modellen antas det at 1
1 it
it it
it
f ( X .t ) h( X ,t ) t exp( X )
F( X ,t )a	a a b -
= = -
-
Modellen antar at varigheten er gamma fordelt. De koeffisientene vi vil estimere er
a og vektoren	b .
Fra likning (4) ser vi at sannsynligheten for å slutte som fastlege i et lite tidsintervall etter den observerte
perioden t, gitt at en ikke har sluttet før t, øker etter hvert som den observerte tiden går når 1
a> .
Omvendt hvis 1
a< . Hvis 1	a= , så sannsynlighet for å slutte om ett år uavhengig av hvor mange år
man har jobbet som fastlege.
Fra likning (4) ser vi videre at hvis en av koeffisientene i vektoren
b er positiv, vil den variabelen som er
knyttet til denne koeffisienten øke sannsynligheten for å slutte som fastlege ved det observerte
tidspunktet.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 281 Estimater av hasardratemodellen
Modellen er estimert i STATA. Det er benyttet en sannsynlighetsmaksimeringsmetode (Weibull regresjon).
Det betyr at vi har gitt modellen vår den beste sjansen til å forklare de data vi observerer. Tabell 2
oppsummerer resultatene. [95% Conf.interval] betyr at det er 95 prosent sjanse for at den sanne verdien
på en koeffisient er i dette intervallet. Dekker dette intervallet verdien så kan vi ikke forkaste at den
sanne verdien på en koeffisient er lik null. Estimatene presentert her er beregnet basert på Weibull-
regresjon, men hovedkonklusjonene er robuste for andre metoder, eksempelvis Cox-regresjon. Variablerb
:koeffisienter Estimater [95% Conf.interval]
Avtale start år>2009 (ned skalert ved å trekke fra
2000) β
1
0.208 0.168 0.247
Mann=1, =0 ellers β
2
-0.002 -0.1340.129Spesialist=1, =0 ellers β
3
-0.633 -0.821 -0.445
Fastlønn=1,=0 ellers β
4
- 1.183 - 1.412 - 0.954
Sentralitet; 1 (Oslo),,,6 β
5
0.295 0.213 0.377
Kommunestr, 1,2,3 β
6
0.024 -0.1150.162Alder ve d avtalestart (sammenliknet med avtaler
inngått f.o.m. fylte 50 år):
0 - 31 år β
7
-0.319 -0.570-0.06832 - 35 β
8
- 0.510 - 0.778 - 0.241
36 - 42 β
9
-0.340 -0.608-0.07243 - 49 β
10
-0.357 -0.663 -0.051
Listelengde (nedskalert ved å dele på 1000) β
11
-1.132 -1.371-0.893Fellesliste β
12
0.335 0.121 0.549
Gruppepraksis β
13
-0.548 -0.760-0.337Avtalen erstattes av en annen overlappende
avtale=1,
=0 ellers β
14
1.587 1.299 1.876
Fastlegen har flere avtaler ila 2010 - 2019, men
ikke overlappende =1 , =0 ellers β
15
0.805 0.6620.949Konstant β
 0
-5.554 -6.458 -4.650
Varighetsavhengighet
a 1.879
1.7781.986Antall observasjoner 10 484
-1946.4877Log likelihood
Resultater og tolking
Figuren under illustrerer et av hovedresultatene fra Weibull-analysen; en større andel av fastlegene slutter
etter kort tid nå enn før. Antall år fra avtalestart måles langs den horisontale aksen. Andelen avtaler som
fremdeles er vedvarende ved det tidspunktet kan leses av på den vertikale aksen. Den øverste kurven viser
den estimerte overlevelsesandelen blant fastlegeavtalene inngått i 2010; fire år etter avtalesoppstart har
andelen fremdeles vedvarende avtaler falt til ca. 0,85. Det vil si at ca. 15 prosent av fastlegene med
oppstart i 2010 sluttet innen 4 år. 2
 Den nederste kurven viser den estimerte overlevelsesandelen blant
fastlegeavtalene inngått i 2018; fire år etter avtaleoppstart har andelen fremdeles vedvarende avtaler falt
til under 0,5, som vil si at over 50 prosent av fastlegene med oppstart i 2018 estimeres å slutte innen 4 2
FIGUREN ER BASERT PÅ ESTIMATENE FRA WEIBULL -REGRESJONSANALYSEN OG VIL AVVIKE NOE FRA FAKTISKE SLUTTEANDELER PER ÅR .

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 282 år. Den empiriske analysen basert på registerdata for fastlegeavtaler inngått mellom 2010-2018 finner
altså en betydelig økning i sluttetilbøyeligheten blant fastleger i løpet av perioden.
Fra tabell 2 ser vi at sannsynligheten for å slutte som fastlege kort tid etter oppstart har økt det siste
tiåret (fordi
 1
 0
b> ). Det er ikke signifikant forskjell mellom kvinner og menn (jf. at konfidensintervallet til
2	b
inneholder 0). Sluttesannsynligheten er lavere blant spesialister enn ikke-spesialister. Vi finner også at
fastlønnede fastleger har lavere sluttesannsynlighet en selvstendig næringsdrivende.
Videre er sannsynligheten for å slutte høyere i usentrale strøk enn sentrale. Kommunestørrelse gir
derimot ikke et signifikant utslag når vi kontrollerer for sentralitet – det er altså sentralitet og ikke
kommunestørrelse som er utslagsgivende for sluttesannsynligheten.
Figuren under illustrerer den store forskjellen mellom sentrale og usentrale kommuner i varigheten av
fastlegeavtalene; seks år etter avtaleinngåelsen gjenstår kun 30 prosent av fastlegeavtalene i
sentralitetsgruppe 6, mens over 60 prosent gjenstår i sentralitetsgruppe 1, 2 og 3, ifølge de estimerte
overlevelsesandelene. Norgeskartet viser den geografiske fordelingen av de seks sentralitetsgruppene
benyttet i analysen.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 283 Det kontrollers for alderen til legen ved avtaletidspunktet, blant annet for å ta hensyn til pensjonering.
Som det fremgår av tabell 2 er den estimerte sluttesannsynligheten høyere blant fastleger med avtaler
inngått da legen var 50 år og eldre, særlig sammenliknet med fastleger med avtaleinngåelse i tidlig 30-
årene. Siden undersøkelsen kun inkluderer avtaler inngått f.o.m. 2010, vil kun fastlegene som har inngått
avtale som 50-åring eller eldre være ved pensjonsalder i løpet av undersøkelsesperioden.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 284 Sluttesannsynligheten minker med økende listelengde. Den er også lavere i gruppepraksis en solopraksis. I
analysen kontrolleres det også for om det er en fellesliste, om fastlegen har to hjemler parallelt hvor den
ene avtalen erstattes av en annen overlappende avtale samt om fastlegen har flere fastlegeavtaler i løpet
av 2010-2019 som ikke overlapper.
Varighetsavhengigheten
a
	 er større enn 1, som betyr at sannsynligheten for å slutte øker over tid fra
oppstartstidspunktet.
Figuren under illusterer den betydelige forskjellen i estimert varighet mellom avtaler inngått i 2010 og
avtaler inngått i 2018, samt forskjellen mellom usentrale kommuner (sentralitet 6) og sentrale kommuner
(sentralitet 1). De heltrukne linjene viser avtalene inngått i 2010, mens de stiplede linjene viser avtalene
inngått i 2018. Den øverste heltrukne linjen og den øverste stiplede linjen viser den estimerte
overlevelsesandelen til avtaler i de mest sentrale kommunene (Oslo med fem nabokommuner samt
Drammen), mens den nederste heltrukne og den nedereste stiplede linjen viser den estimerte
overlevelsesandelen til fastlegeavtaler i de minst sentrale kommunene.
Figuren illustrerer at sluttetilbøyeligheten har økt både i sentrale og usentrale kommuner det siste tiåret.
Sluttetilbøyeligheten i de mest sentrale kommunene i dag er omtrent som sluttesannsynligheten var i de
minst sentrale kommunene i 2010.
 Intervjuguide til fastleger

Introduksjon
 ►
Hva er din bakgrunn, hvor lenge du har vært fastlege og hvor lenge du har vært fastlege ved dette
legekontoret?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 285
 ►

Hvilken avtale har du med kommunen?
oHvordan opplever du at avtalen du har med kommunen fungerer?
o Fastlønn eller næringsdrivende
o Fastlønn med/uten tillegg fra kommunen
o Næringsdrivende med/uten avtale for lokaler, utstyr eller personell

►
 Overordnet, hva mener du fungerer godt med dagens fastlegeordning?

►
 Overordnet, hva mener du er utfordringene med dagens fastlegeordning?
FASTLEGENS ARBEIDSSITUASJON OG RAMMEBETINGELSER Ledelse og drift av fastlegekontorer

►
Hvordan er legekontoret organisert? (fordeling av oppgaver ift IKT, lab, personale)
oHvem jobber ved legekontoret? (antall leger, helsesekretærer, sykepleier, vikarer)

►
 Hvordan ledes legekontoret?
oHvordan opplever du at dagens organisering av legekontoret fungerer?

►
 Hvem eier legekontoret – kommunen eller fastlegene?
Utvikling i oppgaver og ansvar
 ►
Hvordan opplever du det å være fastlege i dagens fastlegeordning?
oHar du noen gang vurdert å slutte som fastlege?

►
 Hvordan opplever du "koordineringsrollen" som du har for innbyggerne på listen din? o
Hva kunne gjort arbeidet med denne rollen lettere?

►
 Hvordan vil du beskrive listen din? (antall, pasientgrupper, bruker/bruker ikke fastlegen) o
Hva er bakgrunnen for listelengden din?

►
 Hvordan opplever du at arbeidsbelastningen din er nå? o
I hvilken grad opplever du at arbeidsbelastningen har økt over tid? o
Hva mener du kan være årsaker til dette? o
Hvilke oppgaver opplever du er mest belastende?
o Hvilke tiltak mener du kan redusere oppgaveøkningen? (økonomiske, organisatoriske, strukturelle, bemanning, samhandling osv.)

►
 Hvilke oppgaver opplever du har tilkommet? (evt bortfalt)
oEr dette oppgaver du kan føre takst på?

►
 Er det noen oppgaver du gjør i dag som du mener ikke bør ligge på deg som fastlege? o
I hvilken grad opplever du å ha nok tid per pasient?
o Er det noen pasientgrupper du ikke får gjort den jobben du ønsker ovenfor?
o Hvilke kommunale oppgaver har du? (f.eks. legevakt, helsestasjon, skole, fengsel osv.) o
Hvordan opplever du belastningen av dine kommunale oppgaver/ legevakt? o
Er du tilfreds med hvordan legevaktsarbeidet er organisert i kommunen?
Økonomi
 ►
Hvilke tanker gjør du deg om dagens finansieringsordning av fastlegeordningen? o
Hvilke tiltak mener du kunne gjort finansieringsordningen bedre?
 ►

I hvilken grad opplever du økonomisk trygghet i jobben din? o
F.eks. basistilskudd, penger ved månedstart, fravær egen/barns sykdom o.l.

►
 Hvordan opplevde ut den økonomiske risikoen da du startet som fastlege?

►
 Hvordan er mulighetene for å gjennomføre investeringer på legekontoret, f.eks. i kurs, utstyr, IKT
og ansettelser? (økonomi, og legekontoret vs. kommunen)

►
 Opplever du at det er noen arbeidsoppgaver som er underfinansiert i dagens ordning?
Elektroniske tjenester
 ►
Hvilke elektroniske tjenester tilbyr dere pasientene? (f.eks. timebestilling, SMS, elektronisk betaling, e-konsultasjon)
oHar dere planer om ytterligere investeringer i elektroniske tjenester i fremtiden?
 ►

Har bruken av elektroniske tjenester gitt redusert eller økt arbeidsmengde?
 ►

Hvilke erfaringer har dere med e-konsultasjon til pasienter? (melding/ video)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 286 o
Dersom dere ikke har dette, har dere planer om å anskaffe det i fremtiden?

►
 Hvordan påvirker private tjenester og nye digitale løsninger deg som fastlege? KVALITET I TJENESTEN
Medisinskfaglig og organisatorisk kvalitet

►
Hvordan arbeider dere med internkontroll på legekontoret? o
Hvordan følger evt kommunen opp krav til internkontroll på legekontoret?

►
 Hvordan arbeider dere med kvalitetsarbeid på legekontoret? o
Hvem på legekontoret har ansvar for kvalitetsforbedring?
o Hvordan følger evt kommunen opp krav til kvalitetsforbedring på legekontoret?
o Hva er evt hindringer for å drive med kvalitetsforbedring på legekontoret?

►
 Hvilke rutiner har dere for avvikshåndtering på legekontoret?
 ►

Hvilke rutiner har dere for å hente inn pasienterfaringer på legekontoret? o
Hvordan er din tilgjengelighet ift: Øyeblikkelig hjelp og ventetid ordinær time
 ►

Hvilke rutiner har dere for å gjennomgå evt klager fra pasienter/pårørende?
 ►

Hvordan er mulighetene for faglig utvikling for deg som fastlege?
 ►

Hvordan er mulighetene for faglig sparring? KOMMUNENS ROLLE OG HVORDAN DE FORVALTER «SØRGE-FOR» ANSVARET
Kommunens oppfølging av fastlegene

►
Hvordan vil du beskrive samarbeidet mellom kommunen og fastlegene?

►
 Hvordan opplever du at kommunen styrer og leder fastlegeordningen?

►
 Hvordan er informasjonsflyten fra kommunen til fastlegene om kommunale tilbud som fastlegene
bør kjenne til?
Dialog og samarbeid
 ►
Hvordan fungerer allmennlegeutvalget (ALU) i kommunen? o
Hvilke saker behandles typisk i ALU?
o Prioriterer du å delta her? Hvorfor/hvorfor ikke?

►
 Hvordan fungerer lokalt samarbeidsutvalg (LSU) i kommunen?
 ►

Hvordan involveres fastlegene i oppfølging av samarbeidsavtalene med SHT?
 ►

Hvordan følger kommunen deg opp som fastlege? (en-til-en samtale)
Rekruttering
 ►
Hva er ditt inntrykk av hvordan kommunen jobber med rekruttering av fastleger?
oEr fastlegene involvert i rekrutteringsarbeidet?
o I hvilken grad opplever du at kommunen sikrer stabilitet i fastlegetjenesten?
o Hva mener du at bør gjøres annerledes fremover for å rekruttere fastleger?
SAMARBEID MED SAMARBEIDSPARTNERE OG ANDRE TJENENSTER Kommunale helsetjenester

►
Hvordan opplever du, som fastlege, samarbeidet med andre kommunale helsetjenester?
oHvilke kommunale aktører samhandler du mest med?
o Hvilke kommunale aktører burde du hatt et tettere samarbeid med?

►
 Hvordan opplever du tilgjengeligheten til kommunale helsetjenester når du har behov for
avklaringer og samarbeid? oHva kunne gjort samarbeid og kontakt enklere?
o Hvordan tror du kommunale samarbeidspartnere oppfatter din tilgjengelighet?
o Er det etablert arenaer for samhandling mellom fastlegene og andre kommunale
helsetjenester?

►
 Hvordan vurderer du kvaliteten på epikriser, PLO-meldinger og annen skriftlig informasjon fra
samarbeidspartnere? (tilstrekkelig) oHva gjør du om det du mottar mangler informasjon?
o I hvilken grad opplever du at det er forskjeller mellom ulike samarbeidspartner?
o Hvilke tiltak mener du kunne gjort utveklings av informasjon/journaldata bedre?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 287
 ►

Hvordan skjer informasjonsutveksling med ulike samarbeidsparter?
oEr det effektivt nok?
Spesialisthelsetjenesten
 ►
Hvordan opplever du, som fastlege, samarbeidet med spesialisthelsetjenesten?

►
 Hvordan opplever du tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten når du har behov for avklaringer
og samarbeid? oHva kunne gjort samarbeid og kontakt enklere?
o Hvordan tror du spesialisthelsetjenesten oppfatter din tilgjengelighet?

►
 Hvordan vurderer du kvaliteten på epikriser og evt annen skriftlig informasjon fra SHT?
(tilstrekkelig) oHva gjør du om det du mottar mangler informasjon?
o I hvilken grad opplever du at det er forskjeller mellom ulike avdelinger/områder?
o Hvilke tiltak mener du kunne gjort utveklings av informasjon/journaldata bedre?

►
 Hvordan skjer informasjonsutveksling med ulike spesialisthelsetjenesten?
oEr det effektivt nok?
AVSLUTNING
 ►

Hvis du kunne endret noe med dagens fastlegeordning, hva skulle det vært?

►
 Er det noe vi ikke har spurt deg om som du mener det er viktig for oss å høre?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 288
 Intervjuguide til kommunen

Introduksjon:
 ►
Hva er din bakgrunn, din rolle i kommunen og hvor lenge du har hatt denne stillingen?

►
 Hvilken rolle har du mot fastlegene i kommunen? KOMMUNENS ROLLE OG HVORDAN DE FORVALTER «SØRGE-FOR» ANSVARET

►

Hvordan opplever du at fastlegeordningen fungerer i kommunen? o
Kommunalt og fastlegeperspektivet

►
 Hvordan mener du at kommunen er rustet til å utøve «sørge-for» ansvaret for fastlegetjenesten?
 ►

Hvordan er ressurssituasjonen i kommunen ift administrativ og medisinskfaglig ledelse? o
Hvor stor er kommuneoverlegen(e)s stilling? (bør økes/reduseres)
 ►

Hvordan er legevakt organisert i kommunen? (legevakt/ interkom. legevakt/ har ikke) o
Hvordan fungerer dette?
o Dersom kommunen ikke har interkommunal legevakt, har dette vært diskutert og hva er
evt barrierer?

►
 Er det ledige fastlegehjemler i kommunen?
oHva har vært forsøkt for å få hjemlene besatt?

►
 Hvordan er vikarbruken i kommunen?
oEr kommunen involvert i å skaffe vikar?
o I hvilken grad opplever dere å få tak i de vikarene dere trenger?
o Ressursperspektiv og økonomisk perspektiv

►
 Overordnet, hva mener du fungerer godt med dagens fastlegeordning?

►
 Overordnet, hva mener du er utfordringene med dagens fastlegeordning?
Dialog og samarbeid
 ►
Hvordan vil du beskrive samarbeidet mellom kommunen og fastlegene?
oHva består dette samarbeidet i?

►
 Hvordan styrer og leder kommunen fastlegeordningen?
oHvordan tror du fastlegene opplever kommunens rolle i ledelse av fastlegene?

►
 Hvordan er informasjonsflyten fra kommunen til fastlegene om kommunale tilbud som fastlegene
bør kjenne til?

►
 Hvordan er allmennlegeutvalget (ALU) organisert i kommunen?
oHvordan brukes ALU?
o Hvilke saker behandles typisk i ALU?

►
 Hvordan er lokalt samarbeidsutvalg (LSU) organisert i kommunen? o
Hvordan brukes LSU?
o Hvilke saker behandles typisk i LSU?

►
 Hvordan involveres fastlegene i oppfølging av samarbeidsavtalene med SHT? o
Hva mener du kommunen kunne gjort annerledes?

►
 I hvilken grad opplever du at fastlegene er tilgjengelige når kommunen trenger det?
 ►

Hvordan bruker kommunen fastlegene som faglige rådgivere i planlegging og utforming av kommunenes helsetjenester?
Rekruttering
 ►
Hvordan vil du beskrive rekrutteringen av fastleger i kommunen? (er fastleger involvert?) o
Hvordan har rekrutteringssituasjonen endret seg over tid? o
Hva utfordrer kommunen ift å tiltrekke seg de fastlegene dere ønsker?

►
 Hvordan jobber kommunen med rekruttering av fastleger? o
Hvilke kriterier legges til grunn for utvelgelse av fastleger ved rekruttering?
§Opplever dere å få kvalifiserte søkere?

►
 Hva gjør kommunen for å sikre stabilitet i fastlegetjenesten?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 289
 ►

Hvilke tiltak har kommunen igangsatt for å bedre rekrutteringen? (fungert/ ikke fungert/ evt annerledes)
Kommunens oppfølging av fastlegene
 ►
Hvilke dokumenterte planer har kommunen for oppfølging av fastlegetjenesten?
oF.eks. strategidokument, plan for legetjenesten
o Hva er innholdet i denne planen?

►
 Hvordan følger kommunen opp den enkelte fastlege?
 ►

Hva innhenter kommunen av informasjon og data fra fastlegekontorene?
oF.eks. åpningstider, bemanning/vikarbruk, henvisningspraksis, telefontid, tilgjengelighet,
ventetid ø-hjelp og ordinær time
o Hvordan følger kommunen opp om fastlegene ivaretar krav til interkontroll? o
Hvordan følger kommunen opp om fastlegene ivaretar krav til kvalitet i legekontorene? o
Hva er barrierene for å innhente informasjon fra legekontorene?
o Hvordan gir kommunen tilbakemelding til fastlegene på data de leverer?
o Hvilke konsekvenser får det for legekontoret om data ikke leveres til kommunen?

►
 Hvordan følger kommunen opp når fastlegene får klager fra brukere (formelle klagesaker som følges opp av Fylkesmannen)
FASTLEGENS ARBEIDSSITUASJON OG RAMMEBETINGELSER Utvikling i oppgaver og ansvar

►
Hvor tilfreds opplever du at fastlegene er med sin arbeidssituasjon?

►
 Hvordan opplever du at arbeidsbelastningen til fastlegene i kommunen er? o
I hvilken grad opplever du at arbeidsbelastningen har økt over tid? o
Hva mener du kan være årsaker til det? o
Hvilke tiltak mener du kan redusere oppgaveøkningen? (økonomiske, organisatoriske,
strukturelle, bemanning, samhandling osv.)

►
 I hvilken grad tror du at listelengden til den enkelte fastlege skaper arbeidspress? Økonomi

►
Hvilke tanker gjør du deg om dagens finansieringsordning av fastlegeordningen? o
Hvilke tiltak mener du kunne gjort finansieringsordningen bedre?
 ►

Hvilke avtaler har dere med fastlegene i kommunen? (variasjon) o
I hvilken grad opplever du at fastlegene er fornøyde med disse avtalene?

►
 Fordel/ulempe med avtalene – rekruttering, stabilitet, utgifter for kommunen
oHvem eier legekontoret – kommunen eller fastlegene? o
Hvordan tas beslutninger om investeringer, f.eks. i kurs, utstyr, IKT, ansettelser?
(legekontoret vs. kommunen)
Elektroniske tjenester
 ►
Har kommunen en rolle i fastlegekontorenes valg av IKT-løsninger? SAMARBEID MED SAMARBEIDSPARTNERE OG ANDRE TJENENSTER

►

Hvordan opplever du samarbeidet mellom fastlegene og kommunale helsetjenester?
oF.eks. arena for samhandling

►
 Hvordan tilrettelegger kommunen for samarbeid mellom de kommunale helsetjenestene?

►
 Hvordan tilrettelegger kommunen for samarbeid mellom fastlegene og SHT?
AVSLUTNING
 ►

Hvis du kunne endret noe med dagens fastlegeordning, hva skulle det vært?

►
 Er det noe vi ikke har spurt deg om som du mener det er viktig for oss å høre?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 290
 Intervjuguide til kommunale samarbeidspartnere

Introduksjon
 ►
Hva er din bakgrunn, hvilken stilling har du og hvor lenge har du hatt denne stillingen?

►
 Kan du fortelle om en vanlig dag på jobben?
Dialog og samarbeid med fastlegene
 ►
Hvilken rolle har du mot fastlegene i kommunen?

►
 Hva består samarbeidet mellom deg og fastlegen i?
oHvor tilfreds er du med samhandlingen med fastlegene?

►
 Overordnet, hva mener du fungerer godt med dagens fastlegeordning?

►
 Overordnet, hva mener du er utfordringene med dagens fastlegeordning?

►
 I din stilling, når trenger du å komme i kontakt med fastlegen? o
I løpet av en vanlig dag, hvor ofte trenger du å kontakte fastlegene?
o I løpet av en vanlig uke, hvor ofte trenger du å kontakte fastlegene?

►
 Når du trenger å komme i kontakt med fastlegen, hvordan gjør du det?
oTelefon
o Elektronisk kommunikasjon
o Møte
o Annet

►
 I hvilken grad opplever du at samhandlingen med fastlegen er rask nok?

►
 Hva mener du kunne gjort samarbeidet med fastlegene lettere?

►
 Hvordan oppfatter du at tilgjengeligheten til fastlegen i kommunen er? o
I hvilken grad opplever du at dette har endret seg over tid?
KUN NOEN
 ►

Opplever du at fastlegene i kommunen har nok tid per pasient?

►
 Hvilke tilbakemeldinger får du fra dine bruker/pasienter/pårørende på fastlegens tilgjengelighet?
oOpplever du at enkelte brukergrupper ikke får tilstrekkelig oppfølging av fastlegen sett opp
imot deres behov?

►
 Hva er konsekvensen av at fastlegen ikke har nok tid til pasienten?

►
 I hvilken grad er det utarbeidet skriftlige rutiner og prosedyrer for hvordan du skal samhandle med fastlegen i kommunen?
oHvem ar utarbeidet rutinene og prosedyrene?
o Hvordan lærer man om rutinene/ prosedyrene?
o I hvilken grad opplever du at rutinene/ prosedyrene blir fulgt?
o Hva skjer om rutinene/prosedyrene ikke følges?

►
 Hvordan vurderer du kvaliteten på skriftig informasjonsutvekslingen med fastlegene f.eks. henvisninger, PLO-meldinger o.l.?
oI hvilken grad opplever du at innholdet i informasjonen fra fastlegen er tilstrekkelig?
o I hvilken grad opplever du at innholdet i informasjonen fra fastlegen er trygg nok?
o Hva gjør du om det du mottar mangler informasjon?

►
 Hva mener du ville gjort utveklings av informasjon/journaldata bedre?

►
 I hvilken grad mener du at du og fastlegene bør ha mer kontakt?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 291 Kommunens oppfølging av fastlegene

►
Hvordan opplever du samarbeidet mellom de kommunale helsetjenestene i kommunen?
oI hvilken grad legger kommunen til rette for samarbeid mellom de kommunale
helsetjenestene i kommunen? §I hvilken grad opplever du at fastlegene kjenner til deres tjenestetilbud?
o Er det etablert arenaer for å legge til rette for samhandling?
Rekruttering
 ►
Hvordan påvirker stabiliteten i kommunens fastlegeordningen arbeidet ditt?

►
 Hvordan påvirker vikarbruk i kommunene arbeidet ditt?
oPåvirkes kvalitet i behandling, språk, kommunikasjon
AVSLUTNING
 ►

Hvis du kunne endret noe med dagens fastlegeordning, som ville gjort din arbeidshverdag enklere,
hva skulle det vært?

►
 Er det noe vi ikke har spurt deg om som du mener det er viktig for oss å høre?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 292
 Intervjuguide til spesialisthelsetjenesten:
Samhandlingsdirektør/PKO

Introduksjon
 ►
Hva er din bakgrunn, hvilken stilling har du?

►
 Hvor lenge har du hatt denne stillingen?

►
 Kan du fortelle om hva du gjør på jobben?
Dialog og samarbeid med fastlegene
 ►
Hvilken rolle har du mot fastlegene? (evt kommunen, helsesjef, tillitsvalgte o.l.) o
Hvilken rolle har avdelingen du jobber ved mot fastlegene?

►
 Hva består samarbeidet mellom deg og fastlegen i?

►
 Overordnet, hvor tilfreds er du med samhandlingen med fastlegene?

►
 Overordnet, hva mener du fungerer godt med dagens fastlegeordning?

►
 Overordnet, hva mener du er utfordringene med dagens fastlegeordning?

►
 Hvordan er samhandlingsavdelingen ved helseforetaket rigget? (antall PKO, roller o.l.)

►
 Hvordan opplever du dagens ressurssituasjon for å jobbe med og tilrettelegge for samhandling?

►
 KUN PKO: I hvilken grad mener du at stillingsprosenten din er tilstrekkelig for å tilrettelegge for
samhandling?

►
 I hvilken grad opplever du at fastlegene kjenner til og bruker PKO-rollen?

►
 I din stilling, når er du i kontakt med fastlegene? o
I løpet av en vanlig dag, hvor ofte er du i kontakt med fastlegene?
o I løpet av en vanlig uke, hvor er du i kontakt med fastlegene?

►
 KUN PKO: Når du trenger å komme i kontakt med fastlegene, hvordan gjør du det?
o Telefon
o Elektronisk kommunikasjon
o Møte
o Annet

►
 Hvordan kommer fastlegene i kontakt med deg?

►
 Hvordan jobber du/dere for å bedre samhandlingen mellom fastlegene og sykehuset?
oHvordan jobber dere for å skape helhetlige og godt koordinerte pasientforløp for
pasientene?
o Hvordan jobber dere for å skape god samhandling mellom kommunehelsetjenesten og
helseforetaket?

►
 I hvilken grad opplever du at samhandlingen mellom fastlegene og SHT er rask nok?

►
 Hva mener du kunne gjort samarbeidet mellom fastlegene og SHT lettere?

►
 I hvilken grad opplever du at samhandlingen mellom kommunene som dere samhandler med er
forskjellig? oHva mener du er årsakene til dette?
o Kan du komme med et eksempel?

►
 Hva er konsekvensen for pasientene av at SHT og fastlegene ikke samhandler nok?

►
 I hvilken grad mener at fastlegene og SHT bør ha mer kontakt?

►
 Hvordan oppfatter du at tilgjengeligheten til fastlegene er mot aktører i SHT? o
Hvordan har dette endret seg over tid?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 293
 ►

Hvordan opplever du at SHTs tilgjengelighet ovenfor fastlegene er?

►
 I hvilken grad er det utarbeidet skriftlige rutiner og prosedyrer for hvordan fastlegene skal samhandle med SHT?
oHvem har utarbeidet rutinene og prosedyrene?
o Hvordan lærer hhv fastlegene og SHT om rutinene/ prosedyrene?
o I hvilken grad opplever du at rutinene/ prosedyrene blir fulgt?
o Hva skjer om rutinene/prosedyrene ikke følges?

►
 I hvilken grad opplever du at oppgavefordelingen mellom fastlegene og SHT er tydelig?

►
 Har du erfart at fastlegene uttrykker frustrasjon over oppgaver de mener sykehuset kunne gjort
selv? oKan du komme med et eksempel på dette?
o Hvordan har dette endret seg over tid?

►
 I hvilken grad opplever du at fastlegene henviser for mye eller for lite?
oHva gjør du dersom du får henvendelser om dette?
Kommunens oppfølging av fastlegene
 ►
I hvilken grad opplever du at kommunene involverer fastlegene i oppfølgingen av
samarbeidsavtaler med SHT? oHvilket samarbeidsorgan/fora har dere i helseforetaket? (f. eks: overordnet
samarbeidsorgan eller regionalt samarbeidsorgan)
o Hva er typisk SHTs rolle her?
o Hva er typisk fastlegenes rolle her?
o Hva er typisk kommunenes rolle her?

►
 Er det behov for flere arenaer for samhandling mellom SHT og fastlegene?
oGjelder dette for noen spesifikke områder eller avdelinger?

►
 I hvilken grad opplever du at fastlegene kjenner til SHTs tjenestetilbud?
oHva er konsekvensen av at fastlegene evt ikke kjenner til SHTs tjenestetilbud?
Rekruttering
 ►
Hvordan påvirker stabiliteten i fastlegeordningen arbeidet ditt?
 ►

Hvordan påvirker vikarbruk arbeidet ditt? AVSLUTNING

►

Hvis du kunne endret noe med dagens fastlegeordning, hva skulle det vært?

►
 Er det noe vi ikke har spurt deg om som du mener det er viktig for oss å høre?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 294
 Intervjuguide til spesialisthelsetjenesten:
Somatisk/psyikatrisk avdeling

Introduksjon
 ►
Hva er din bakgrunn, hvilken stilling har du?

►
 Hvor lenge har du hatt denne stillingen?

►
 Kan du fortelle om hva du gjør på jobben?
Dialog og samarbeid med fastlegene
 ►
Hvilken rolle har du mot fastlegene?

►
 Hva består samarbeidet mellom deg og fastlegene i?

►
 Overordnet, hvor tilfreds er du med samhandlingen med fastlegene?

►
 Overordnet, hva mener du fungerer godt med dagens fastlegeordning?

►
 Overordnet, hva mener du er utfordringene med dagens fastlegeordning?

►
 I din stilling, når er du i kontakt med fastlegene? o
I løpet av en vanlig dag, hvor ofte er du i kontakt med fastlegene?
o I løpet av en vanlig uke, hvor er du i kontakt med fastlegene?

►
 Når du trenger å komme i kontakt med fastlegene, hvordan gjør du det?
oTelefon
o Elektronisk kommunikasjon
o Møte
o Annet

►
 Hvordan kommer fastlegene i kontakt med deg?
oHvilke muligheter har fastlegene til å sende deg elektroniske meldinger med forespørsler,
tilleggsopplysninger til henvisninger eller liknende?

►
 I hvilken grad opplever du at samhandlingen med fastlegene er rask nok?

►
 Hva mener du kunne gjort samarbeidet med fastlegene lettere?

►
 Hvordan oppfatter du at tilgjengeligheten til fastlegene er?
oI hvilken grad opplever du at dette har endret seg over tid?

►
 Hvordan opplever du at din tilgjengelighet ovenfor fastlegene er?

►
 Hvordan tror du fastlegene oppfatter din/avdelingens tilgjengelighet?

►
 Hvordan vurderer du kvaliteten på skriftlig informasjonsutvekslingen fra fastlegene?
oI hvilken grad opplever du at innholdet i informasjonen fra fastlegene er tilstrekkelig?
o Hva gjør du om det du mottar mangler informasjon?

►
 Hva syns du om kvaliteten på innholdet i informasjonen som sendes til fastlegene?
oNår mottar fastlegene epikrisene?
o I hvilken grad mener du at fastlegene får informasjonen de trenger fra dere raskt nok?
o Hva gjør fastlegene dersom de mangler informasjon?

►
 I hvilken grad opplever du at fastlegene henviser for mye eller for lite?

►
 Hva mener du ville gjort utvekling av informasjon/journaldata bedre?

►
 I hvilken grad mener du at du og fastlegene bør ha mer kontakt?

►
 I hvilken grad er det utarbeidet skriftlige rutiner og prosedyrer for hvordan du skal samhandle med fastlegene?
oHvem har utarbeidet rutinene og prosedyrene?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 295 o
Hvordan lærer man om rutinene/ prosedyrene?
o I hvilken grad opplever du at rutinene/ prosedyrene blir fulgt?
o Hva skjer om rutinene/prosedyrene ikke følges?

►
 Opplever du at fastlegene har nok tid per pasient?
oOpplever du at enkelte brukergrupper ikke får tilstrekkelig oppfølging av fastlegen sett opp
imot deres behov?
o Hva er konsekvensen av at fastlegen ikke har nok tid til pasienten?

►
 Opplever du at dere har nok kapasitet mot pasientene?

►
 Opplever du at oppgavefordelingen mellom dere og fastlegene er tydelig?

►
 Har du noen gang opplevd å få en oppgave tilbake fra fastlegene med beskjed om at de ikke er
utfører av denne oppgaven? oKan du komme med et eksempel på dette?
o Hvordan har dette endret seg over tid?

►
 Opplever du at fordelingen av oppgavene mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegene er
god/formålstjenlig?

►
 Opplever du at det er forskjeller mellom kommunene hvordan de samhandler med dere?

►
 I hvilken grad opplever du at fastlegene kjenner til deres tjenestetilbud i SHT?
oHva er konsekvensen av at fastlegene evt ikke kjenner til deres tjenestetilbud?

►
 Er det behov for flere arenaer for samhandling mellom din avdeling/SHT og fastlegene?
Rekruttering
 ►
Hvordan påvirker stabiliteten i fastlegeordningen arbeidet ditt?
 ►

Hvordan påvirker vikarbruk arbeidet ditt? AVSLUTNING

►

Hvis du kunne endret noe med dagens fastlegeordning, hva skulle det vært?

►
 Er det noe vi ikke har spurt deg om som du mener det er viktig for oss å høre?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 296
 Intervjuguide til helsesekretær

Introduksjon
 ►
Hva er din bakgrunn, hvilken stilling har du og hvor lenge har du hatt denne stillingen?

►
 Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
Dialog og samarbeid med fastlegene
 ►
Hvilken rolle har du mot fastlegene i kommunen?

►
 Hva består samarbeidet mellom deg og fastlegen i?
oHvor tilfreds er du med samhandlingen med fastlegene?

►
 Overordnet, hva mener du fungerer godt med dagens fastlegeordning?

►
 Overordnet, hva mener du er utfordringene med dagens fastlegeordning?

►
 Hvilket ansettelsesforhold har du? (privat ansatt ved legesenteret eller i kommunen)
FASTLEGENS ARBEIDSSITUASJON OG RAMMEBETINGELSER Ledelse og drift av fastlegekontorer

►
Hvordan er legekontoret organisert? (fordeling av oppgaver ift IKT, lab, personale) o
Hvem jobber ved legekontoret? (antall leger, helsesekretærer, sykepleier, vikarer)

►
 Hvordan ledes legekontoret?
 ►

Hvem eier legekontoret – kommunen eller fastlegene? Utvikling i oppgaver og ansvar

►
Hvordan opplever du arbeidsmengden til fastlegene ved legekontoret nå? o
I hvilken grad opplever du at arbeidsbelastningen har økt over tid? o
Hva mener du kan være årsaker til dette? o
Hvilke tiltak mener du kan redusere oppgaveøkningen? (økonomiske, organisatoriske, strukturelle, bemanning, samhandling osv.)

►
 Er det noen oppgaver du mener ikke bør ligge på fastlegene? o
I hvilken grad opplever du at fastlegene har nok tid per pasient?

►
 Hvilke tilbakemeldinger får du fra brukere/pasienter/pårørende på fastlegens tilgjengelighet?
oHva er konsekvensen av at fastlegen ikke har nok tid til pasienten?
Økonomi
 ►
Hvilke tanker gjør du deg om dagens finansieringsordning av fastlegeordningen? o
Hvilke tiltak mener du kunne gjort finansieringsordningen bedre?
 ►

Hvordan er mulighetene for å gjennomføre investeringer på legekontoret, f.eks. i kurs, utstyr, IKT
og ansettelser? (økonomi, og legekontoret vs. kommunen)
Elektroniske tjenester
 ►
Hvilke elektroniske tjenester tilbyr dere pasientene? (f.eks. timebestilling, SMS, elektronisk betaling, e-konsultasjon)
oHar dere planer om ytterligere investeringer i elektroniske tjenester i fremtiden?
 ►

Har bruken av elektroniske tjenester gitt redusert eller økt arbeidsmengde?
 ►

Hvilke erfaringer har dere med e-konsultasjon til pasienter? (melding/ video) o
Dersom dere ikke har dette, har dere planer om å anskaffe det i fremtiden?

►
 Hvordan påvirker private tjenester og nye digitale løsninger deg som fastlege? KVALITET I TJENESTEN
Medisinskfaglig og organisatorisk kvalitet

►
Hvordan arbeider dere med internkontroll på legekontoret? o
Hvordan følger evt kommunen opp krav til internkontroll på legekontoret?

►
 Hvordan arbeider dere med kvalitetsarbeid på legekontoret?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 297 o
Hvem på legekontoret har ansvar for kvalitetsforbedring?
o Hvordan følger evt kommunen opp krav til kvalitetsforbedring på legekontoret?
o Hva er evt hindringer for å drive med kvalitetsforbedring på legekontoret?

►
 Hvilke rutiner har dere for avvikshåndtering på legekontoret?
 ►

Hvilke rutiner har dere for å hente inn pasienterfaringer på legekontoret?
 ►

Hvordan er din tilgjengelighet ift: Øyeblikkelig hjelp og ventetid ordinær time
 ►

Hvilke rutiner har dere for å gjennomgå evt klager fra pasienter/pårørende? KOMMUNENS ROLLE OG HVORDAN DE FORVALTER «SØRGE-FOR» ANSVARET
Kommunens oppfølging av fastlegene

►
Hvordan vil du beskrive samarbeidet mellom kommunen og fastlegene?
Rekruttering
 ►
Hva er ditt inntrykk av hvordan kommunen jobber med rekruttering av fastleger?
oI hvilken grad opplever du at kommunen sikrer stabilitet i fastlegetjenesten?
o Hva mener du at bør gjøres annerledes fremover for å rekruttere fastleger?
SAMARBEID MED SAMARBEIDSPARTNERE OG ANDRE TJENENSTER Kommunale helsetjenester

►
Hvordan opplever du samarbeidet mellom fastlegene og kommunale helsetjenester?

►
 Hvordan opplever du tilgjengeligheten til kommunale helsetjenester når fastlegen har behov for
avklaringer og samarbeid?

►
 Hvordan opplever du tilgjengeligheten til fastlegen når kommunale helsetjenester har behov for
avklaringer og samarbeid?

►
 Hva er din rolle i samarbeidet mellom fastlegen og de kommunale helsetjenestene?
oHvordan har denne endret/ utviklet seg over tid?
Spesialisthelsetjenesten
 ►
Hvordan opplever du samarbeidet mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten?

►
 Hvordan opplever du tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten når fastlegen har behov for
avklaringer og samarbeid?

►
 Hvordan opplever du tilgjengeligheten til fastlegen når spesialisthelsetjenesten har behov for
avklaringer og samarbeid?

►
 Hva er din rolle i samarbeidet mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten?
oHvordan har denne endret/ utviklet seg over tid?
AVSLUTNING
 ►

Hvis du kunne endret noe med dagens fastlegeordning, hva skulle det vært?

►
 Er det noe vi ikke har spurt deg om som du mener det er viktig for oss å høre?

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 298
 Kravspesifikasjon

EVALUERINGSOPPDRAG FASTLEGEORDNINGEN
Beskrivelse av leveransen/kravspesifikasjon og tildelingskriterier
1.0 Innledning og bakgrunn
Stortinget har besluttet at fastlegeordningen skal evalueres. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker en bred
evaluering. Formålet med evalueringen er å få kunnskap om status og utfordringer for fastlegeordningen i dag sett fra
ulike ståsted. Evalueringen må beskrive hva som fungerer godt, hva som er utfordringer med dagens ordning og hva
som bør endres. Utgangspunktet for vurderingene vil være fastlegenes samfunnsoppdrag, slik dette fremgår av lover,
forskrifter og avtaleverket som rammer inn ordningen. Samtidig bør evalueringen belyse om dagens fastlegeordning
samsvarer med dagens og morgendagens behov for og forventninger til fastlegetjenester i befolkningen, i
kommunene og hos myndighetene.
Fastlegeordningen ble innført i Norge i 2001. Formålet med fastlegeordningen den gang var å sikre innbyggerne bedre
tilgjengelighet hos allmennlegene ved å gi innbyggerne rett til å stå på liste hos en fast allmennlege. Kommunene var
og er pålagt å sørge for tilstrekkelig kapasitet ved å inngå fastlegeavtale med nok allmennleger til å oppfylle formålet
herunder mulighet for å bytte fastlege og at pasientene skulle kunne få en "second opinion" hos en annen fastlege.
Fastlegeordningen skal bidra til bedre samhandling om pasientene på alle plan, riktigere bruk av legevakt og
spesialisthelsetjenesten.
I den reviderte fastlegeforskriften av 29. august 2012 ble kommunens overordnede ansvar for kvaliteten i ordningen
presisert og funksjons- og kvalitetskravene til fastlegenes virksomhet utdypet.
De organisatoriske rammene for fastlegeordningen og prinsippene for finansieringen av den, har stort sett vært
uendret siden den ble innført.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) kartlagt hvordan
fastleger bruker sin tid på ulike arbeidsoppgaver og pasientgrupper « Tidsundersøkelsen». Undersøkelsen omfatterkartlegging av hvordan fastleger fordeler sin tid på ulike arbeidsoppgaver og pasientgrupper, på blant annet kurativ
fastlegepraksis, allmennlegeoppgaver i kommunen, legevakt og andre legeoppgaver. Undersøkelsen gir et bilde av
fastlegenes tidsbruk i dagens fastelegepraksis.
Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsbrev av 23. januar 2018 bedt Helsedirektoratet anskaffe en evaluering
av fastlegeordningen gjennom en åpen anbudskonkurranse.
Evalueringsoppdraget er delt i to oppdrag, ett til Folkehelseinstituttet og ett til Helsedirektoratet. Folkehelseinstituttet
og Helsedirektoratet er bedt om å ha en dialog i gjennomføringen for å sikre at de to deloppdragene utfyller
hverandre.
I dette oppdraget vil det være mulig for leverandøren å bruke underleverandører, hvis er behov for å innhente
ytterligere kompetanse.
1.1 Oppdragets innhold
Evalueringen som skal gjennomføres, må ta utgangspunkt i de krav, føringer, forventninger og mål med
fastlegeordningen som har ligget til grunn i den perioden ordningen har eksistert. Har ordningen over tid hatt ønsket
effekt? Hvordan har endrede rammebetingelser påvirket ordningen sett fra ulike ståsted? I hvor stor grad er dagens
rammebetingelser bærekraftige med tanke på dagens og fremtidens behov for allmennlegetjenester til befolkningen?
De viktigste temaene evalueringen skal belyse, er:
·Kvalitet i tjenesten
· Fastlegenes arbeidssituasjon og rammebetingelser
· Kommunens rolle og hvordan de forvalter "sørge-for" ansvaret

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 299 ·
Samarbeidspartneres vurdering av samarbeid med fastlegene
· Fastlegenes vurdering av samarbeidet med andre tjenester
Disse punktene er nærmere utdypet nedenfor.
Evalueringen må beskrive fakta, men også belyse de ulike gruppenes vurdering av status, endringer over tid,
utfordringer og behovet for endring, herunder mulige tiltak.
Leverandøren må samordne arbeidet med andre pågående utviklingsprosjekter i perioden.
Gjennom en analyse av de variasjoner som finnes, og de synspunkter som fremkommer, bør evalueringen gi
informasjon om hvilke faktorer og virkemidler som forklarer variasjon/funn, og som bidrar til henholdsvis
gode/mindre gode resultater. Det er ønskelig at leverandøren kan gi noen anbefalinger om virkemidler for å forbedre
ordningen og skape en fastlegeordning som møter dagens og morgendagens behov og forventninger.
Etter at evalueringen foreligger, vil HOD gjennom dialog med partene og vanlige beslutningsprosesser, vurdere
virkemidler og tiltak.
Oppdraget skal søke å finne svar på følgende:
Kvalitet i tjenesten
Faglig og organisatorisk kvalitet på fastlegenes tjenester skal beskrives og hvis mulig sammenliknes med tilsvarende
tjenester i andre land.
Faglig kvalitet kan omfatte de medisinskfaglige ytelsene til pasienter. Organisatorisk kvalitet gjelder tilrettelegging av
helse- og omsorgstjenestens ytelser, inkludert kontinuitet, koordinering og ressursutnyttelse. Leverandøren bør ta
utgangspunkt i organiseringen av fastlegeordningen, pasientsikkerhet, rettferdig fordeling av tjenester og lege-
pasientforholdet. Leverandøren skal gjøre rede for status for kvalitetsutvikling i tjenesten, hvem som står for
kvalitetsutvikling i fastlegeordningen fastlegekontorene i dag, og utfordringer og muligheter for kvalitetsutviklingen i
allmennmedisin. Dette vil omfatte både fastlegen og kommunen.
Leverandøren skal bruke data som enkelt kan hentes ut fra allerede tilgjengelige kilder. Eksisterende forskning på
området bør også brukes. Leverandøren skal sammenligne organisering og kvalitet i fastlegetjenesten i Norge med
andre sammenlignbare land på de områder det lar seg gjøre. Det må også beskrives de organisatoriske faktorer som
gjør at allmennlegeordningene i de ulike landene ikke uten videre kan sammenlignes.
Pasientopplevd kvalitet som er pasientens opplevelser og vurdering av helsevesenets ytelser, inkludert
kommunikasjon, informasjon, koordinasjon og kontinuitet ivaretas av FHI «Rapport fra Kunnskapssenteret» og«Notat fra Kunnskapssenteret»
.Fastlegenes arbeidssituasjon og rammebetingelser
Evaluering av fastlegens arbeidssituasjon og rammebetingelser omfatter effekter av dagens organisering,
finansieringsmodell, oppgavemengde, arbeidsformer, listelengde, digitalisering, og samhandling.
Hvilke endringer i organiseringen ønsker fastlegene seg for egen praksis for å heve kvaliteten på arbeidet og for å
imøtekomme krav i lov/forskrift.
Evalueringen bør belyse både fakta og fastlegenes vurderinger, herunder forskjeller mellom fastleger i små og store
kommuner, nyansatte, unge versus eldre og erfarne, fastlønte og næringsdrivende, kvinner og menn mv.
Oppdraget skal finne svar på fastlegenes arbeidssituasjon og rammebetingelser med vekt på følgende forhold:

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 300 ·
Økonomi -
Økonomi i og finansiering av fastlegeordningen bør belyses så langt det lar seg gjøre, spesielt de forhold
som ikke dekkes av inntekts- og kostnadsundersøkelsen partene gjennomfører;
oherunder utviklingen i økonomien i fastlegeordningen (makro) sett i forhold til andre deler av
helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten
o utviklingen i basistilskudd mot refusjoner
o andre tilskudd/subsidiering fra kommunen (8.2-avtaler e.l.)
o mulighet for å gjennomføre nødvendige investeringer
o egenkapital/soliditet, og ev. andre relevante forhold ved økonomien i ordningen.
· Utvikling i oppgaver og ansvar -
Årsaken til oppgaveøkning, som følge av samhandlingsreformen, men også som følge av andre krav,
tiltak, utvikling i aldring, sykdom, medisinsk og teknologisk utvikling og annen utvikling av tjenestene.
- Grunnlag for valg av listestørrelse
- Oppgaveportefølje og oppgavemengde, som type oppgaver, herunder legevakt, og endringer over tid, og
forventinger fastlegene møter fra omgivelsene.
- Oppgaveporteføljen i forhold til arbeidsbelastning og søke å beskrive hva som er de viktigste oppgavene,
hva som er mest belastende og hva man ikke ser som ønskelig å videreføre av oppgaver.
- Hvorfor har legen ev mer, eller mindre, arbeid enn det som er ønskelig.
- Oppgaver som er redusert og ev. årsaker til dette.
- Hvilke oppgaver mener legen at andre kan overta.
- Mulighet for å holde seg faglig oppdatert.
- Systematisk kvalitetsforbedringsarbeid, f.eks. samarbeid med SKIL 3
.
· Ledelse og drift av legekontor -
antall år som fastlege og allmennlege
- antall år som allmennlege i någjeldende praksis
- fast ansatt/næringsdrift, listelengde, spesialist/ikke spesialist/under spesialisering
- antall leger og legeårsverk ved legekontoret (herunder antall vikarer og vikarårsverk)
- antallet helsesekretærer og årsverk/annet personell og årsverk (bakgrunn for disse)
- Antall sykepleiere og årsverk
- oppgavedelingen på legekontoret
- om legekontoret eies av kommunen
- organiseringen av kontoret (AS, ledelse mv.)
- IKT-løsninger ved fastlegekontoret
- hvilke elektroniske tjenester tilbys pasientene
- omfanget av andrekommunalt pålagt oppgaver 3
 https://www.skilnet.no/omoss/

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 301 -
annet legearbeid
- organiseringen av og deltakelse i legevakt
- opplever fastlegen at kommunen systematiserende tilrettelegger for god rekruttering og stabilitet i sin
kommune.
- Har de rutiner for internkontroll, ref. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.
Kommunens rolle og hvordan de forvalter "sørge-for" ansvaret
Oppdraget skal finne svar på hvordan kommunen organiserer styring og oppfølging av fastlegepraksisene, med vekt på
følgende forhold:
·Bakgrunnsinformasjon om kommunene -
Kommunestørrelse (f.eks. kilde SSB 4
).
- Antallet fastleger og turnusleger i kommunen.
· Organisering av fastlegepraksis -
Kommunen syn på hvilke effekter dagens organisering av fastlegeordningen har, og effekter av
regulering og finansieringsmodell. Hva de mener fungerer godt, hva de opplever som utfordringer og
hvilke endringer de ser behov for. Hva er forskjeller mellom små og store kommuner, og forskjell på
kommuner i sentrale strøk og i distrikt.
· Kommunens oppfølging av fastlegene -
Hvordan kommunen følger opp om fastlegene ivaretar krav til internkontroll og kvalitet, f.eks.
hvordan kommunen innhenter data fra fastlegene for å vurdere om de følger kravene i
fastlegeforskriften, og hvordan tilbakemeldinger gis til fastlegene.
- Finnes det en plan for oppfølging av fastlegeordningen i kommunen, f.eks. utarbeidet legeplan 5
 .
- Hvordan følger de opp når fastlegene får klager fra brukere, ev formelle klagesaker som følges opp
av Fylkesmennene, jfr. tilsynsmyndighetenes klagesystem NESTOR.
- Hvordan informerer kommunen fastlegene om sin ledelsesaktivitet, og om kommunale tilbud som
fastlegene bør kjenne til og bruke mm.
· Dialog og samarbeid -
Ledelse av og samarbeid med fastlegene og hvordan organiseres dette gjennom bruk av
Allmennlegeutvalget (ALU) og Lokalt samarbeidsutvalg (LSU), stillingsbrøk for kommunelege mm.
- Involveres fastlegene i oppfølging av samarbeidsavtalene med spesialisthelsetjenesten og ev.
hvordan.
- Opplever kommunene at fastlegene deltar/er tilgjengelige for dialog når kommunen trenger det. 4
https://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/_attachment/225199?_ts=14ce4c230d0 5
https://www.asker.kommune.no/globalassets/samfunnsutvikling/strategiske-planer/legeplan-2016-2019.pdf

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 302 -
Bruker kommunen fastlegene som faglige rådgivere i kommunenes helhetlige planlegging/utforming
av tjenestene og på hvilken måte.
- Hvordan er fastlegene tatt inn som deltagere i ulike fora i kommunene.
- Tilrettelegger kommunen for systematisk samarbeid mellom fastlegene og de øvrige tjenestene og i
så fall hvordan
· Rekruttering -
Hva er det samlede utfordringsbildet nå og i tiden fremover.
- Hvordan jobber kommunene konkret med rekruttering
- Hvordan jobber man for å få søkere til stillinger og hvilke kriterier legges til grunn ved utvelgelse.
- Har kommunen utfordringer med rekruttering og stabilitet (turnover, bruk av vikarer, ledige hjemler
osv.)
- Har kommunen iverksatt tiltak for å bedre rekruttering og stabilitet, ev hvilke tiltak. Har kommunen
konkrete erfaringer med, eller målinger som viser at tiltak virker eller ikke virker.
Samarbeidspartneres vurdering av samarbeid med fastlegene
Andre kommunale tjenesters og helseforetakenes opplevelse av samarbeidet med fastlegene. Viktige samarbeids-
partnerne bør inngå, herunder sykehus, omsorgstjenesten, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, jordmor og
kommunalt psykisk helsetilbud mv. I tillegg er koordinerende funksjoner som f.eks. kreftkoordinator og
demenskoordinator også viktige samhandlingspartnere.
Oppdraget skal finne svar på samarbeidspartnernes vurdering av tjenesten:
med vekt på følgende forhold:
·Er det utarbeidet skriftlige rutiner og prosedyrer for samhandling og i hvor stor grad disse blir fulgt opp.
· Får de tak i fastlegene når de trenger det for avklaringer og annet samarbeid.
· Utveksles informasjon og journaldata på en tilstrekkelig, rask og trygg måte.
· Samarbeidspartnernes vurdering av kvalitet på henvisninger, epikriser og pleie- og omsorgsmeldinger
mm.
Fastlegenes vurdering av samarbeidet med andre tjenester
Fastlegenes opplevelse av samarbeid med andre tjenester herunder sykehus, omsorgstjenesten, helsestasjon- og
skolehelsetjenesten, jordmor og kommunalt psykisk helsetilbud mv. I tillegg er koordinerende funksjoner som f.eks.
kreftkoordinator og demenskoordinator også viktige samhandlingspartnere. Det kan også være relevant å trekke inn
andre tjenesteområder og aktører i kommunen som f.eks. NAV, barnevern og frivillig sektor.
Oppdraget skal finne svar på fastlegenes opplevelse av samarbeid med de andre kommunale tjenestene og
spesialisthelsetjenesten, med vekt på følgende forhold:
·Får fastlegene tak i de andre kommunale tjenester og helseforetak, når de trenger det for avklaringer og
annet samarbeid.
· Opplever de at informasjon og journaldata utveksles på en tilstrekkelig, rask nok og trygg måte.
· Fastlegenes vurdering av kvalitet på henvisninger, epikriser og pleie- og omsorgsmeldinger.
1.2 Arbeidsform

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 303 Evalueringen bør bygge på det som finnes av foreliggende data og kunnskap inkl. registerdata, rapporter og forskning,
både nasjonal og internasjonal mv. Relevant her er evalueringen som ble gjort av fastlegeforsøket og evalueringen
Norges forskningsråd (NFR) gjennomførte etter innføringen fra 2006.
Det må gjennomføres en systematisk litteraturgjennomgang. I tillegg må leverandør hente inn ny kunnskap for å
belyse problemstillingene.
Fylkeslegen vil kunne være en av flere viktige informanter i forbindelse med innhenting av informasjon.
Vi ber om at leverandør i tilbudsbrevet skisserer hvordan målene med evalueringen skal gjennomføres. Det er ønskelig
at leverandør bidrar til å tolke og presisere evalueringsoppdraget, samt komme med forslag til metode, bruk av
datakilder og innfallsvinkel for evalueringen.
1.3 Økonomiske rammer
Evalueringsoppdragets økonomiske ramme er begrenset oppad til kr. 13,5 millioner eks. mva. Budsjettet fordeles over
2 år, med kr 9 millioner for 2018 og 4,5 millioner for 2019.
Oppdraget kan påbegynnes fra snarest mulig etter kontraktsinngåelse, men senest 10.08.2018. Sluttrapport skal
ferdigstilles innen 1.9.2019.
Det tas forbehold om Stortingets bevilgning til evalueringen for 2019.
1.4 Opsjon
Dersom det skulle oppstå behov for å få utredet andre temaer/problemstillinger som har sammenheng med
evalueringsoppdraget, men som ikke kan anses omfattet av avtalen (kravspesifikasjon og tilbud), skal
Helsedirektoratet ha opsjon på dette. Det samme gjelder tilgrensede prosjekter.
Dette arbeidet skal i så fall avtales skriftlig og utføres til gjeldende timepriser.
Størrelsen på en ev. opsjon er vanskelig å estimere, men det antas at den vil kunne bli inntil kr. 3 millioner ekskl. mva.
Dette kommer i så fall i tillegg til beløpet som er beskrevet i pkt. 1.3.
1.5 Annet
Det må utarbeides avtaler om innhenting av data og bruk av personopplysninger mellom leverandør og annen part,
når leverandør er valgt og databehov er avklart.
2. Leveransen
2.1. Oppdragsgivers behov
Det vil være behov for både kvalitative og kvantitative kartlegginger for å kunne belyse problemstillingene ovenfor.
Det oppfordres til og gis mulighet for, at flere leverandører kan samarbeide om et tilbud. Tilbyder skal beskrive
metodevalg og begrunnelse i søknaden, samt beskrive hvilke datakilder som skal benyttes.
Rapporten og all dokumentasjon skal utarbeides på norsk og leveres i en elektronisk utgave, som kan gjøres om til pdf-
filer for senere trykking og publikasjon etter behov. Intervjuene skal gjennomføres på norsk. Helsedirektoratet har
rettighetene til datamaterialet, og eventuell bruk utenom oppdraget skal avklares med Helsedirektoratet.
Leverandør må organisere seg slik at fremdrift i evalueringsarbeidet sikres, ved at tidsfrister overholdes og at det som
leveres er kvalitetssikret med hensyn til både form, språk og innhold.
Det vises for øvrig til punkt 1.1 Oppdragets innhold.

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 304 Det forutsettes at leverandøren samordner og avgrenser oppdraget i forhold til oppdraget departementet har gitt til
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet ønsker følgende målepunkter og leveranser: ·
Helsedirektoratet har gjennomført en kartlegging av hvordan fastleger fordeler sin tid på ulike arbeidsoppgaver
og pasientgrupper i 2017, jfr pkt. 1, «Tidsundersøkelsen». Vi ber om at dataene fra dette prosjektet legges tilgrunn i evalueringen.
· Leverandøren må sikre at de to deloppdragene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet utfyller hverandre.
Det forutsettes at leverandøren samordner og avgrenser oppdraget i forhold til oppdraget departementet har gitt
til Folkehelseinstituttet, jfr. pkt. 1.0.
· Sluttrapport sendes til Helsedirektoratet innen 1. september 2019.
· Det bes om at Helsedirektoratet får oversendt utkast til sluttrapport for gjennomsyn før leveransetidspunktet.
Dette etter nærmere avtale.
Resultater fra evalueringen må presenteres på et seminar eller eventuelt et møte.
· Rapporten og all dokumentasjon skal utarbeides på norsk og leveres i en elektronisk utgave, som kan gjøres om til
pdf-filer for senere trykking og publikasjon etter behov. Intervjuene skal gjennomføres på norsk.
Helsedirektoratet har rettighetene til datamaterialet, og eventuell bruk utenom oppdraget skal avklares med
Helsedirektoratet.
· Leverandør må organisere seg slik at fremdrift i evalueringsarbeidet sikres, ved at tidsfrister overholdes og at det
som leveres er kvalitetssikret med hensyn til både form, språk og innhold.
· HOD vil i 2018 reetablere et trepartssamarbeid med partene (KS og Legeforeningen). Dette skal fungere som
referansegruppe for evalueringen. Det er lagt opp til at leverandøren deltar på enkelte møter med
referansegruppen.
· Det vil bli lagt opp til jevnlige møter med Helsedirektoratet og leverandør, for å være i dialog om
evalueringsoppdraget. KS og Legeforeningen inviteres inn ved behov.
Det vises for øvrig til punkt 1.0 Oppdragets innhold.
Krav til tilbudet
Tilbudet må inneholde:
· Leverandørens vurdering/forståelse av oppdraget/oppdragsgivers behov, slik det er beskrevet.
· Forslag til løsning og beskrivelse av valg av metode for å besvare de spørsmålsstillinger evalueringen skal gi svar
på, samt utfordringer og problemstilling knyttet til oppdraget.
· En beskrivelse av hvordan leverandør vil legge opp arbeidet med oppdraget for å sikre at evalueringen gir svar på
de ønskede spørsmålsstillingene.
· Komplett bemanningsplan for oppdraget med navn og rollefordeling. CV‘er og referanser fra ev lignende oppdrag,
må vedlegges.
· Spesifisert gjennomføringsplan med kostnadsoversikt totalt og pr år, som en del av fremdriftsplanen for de ulike
del-aktivitetene med informasjon om totalpris, timepris og timeforbruk.
· Utgifter relatert til oppdraget som ikke er spesifikt angitt i tilbudet, må dekkes innenfor de oppgitte kostnadene.
2.3. Lenker og vedlegg ·Rapport med kartlegging av hvordan fastleger bruker sin tid på ulike arbeidsoppgaver og pasientgrupper,
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm), « Tidsundersøkelsen».·
Evaluering av fastlegeordningen, 2001 til 2005, Norges forskningsråd, «Rapport om evalueringen»·
St. meld. nr. 23 (1996-97) Trygghet og ansvarlighet - Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen·
Ot.prp. nr. 99 (1998-99) Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen)

Evaluering av fastlegeordningen
2019
EY og Vista Analyse | 305 ·
Pasientopplevd kvalitet som er pasientens opplevelser og vurdering av helsevesenets ytelser, inkludert
kommunikasjon, informasjon, koordinasjon og kontinuitet ivaretas av FHI «Rapport fra Kunnskapssenteret»og
«Notat fra Kunnskapssenteret» .

EY
 | Assurance | Tax | Transactions | Advisory

Om EY
EY er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
rådgivning. Gjennom kontinuerlig fokus på kvalitet bygger vi tillit i
kapitalmarkedene og i økonomier over hele verden. Gjennom å utvikle gode
ledere som forplikter seg til å levere det vi lover bidrar vi til å bygge et bedre
arbeidsliv for våre ansatte, kunder og lokalsamfunn.
Ernst & Young AS inngår i det globale nettverket til Ernst & Young, og kan
referere til en eller flere av medlemmene av Ernst & Young Global Limited, der
hvert medlem er en egen juridisk enhet. Ernst & Young Global Limited, er et
britisk selskap med begrenset ansvar og leverer ingen tjenester til kunder. For
mer informasjon, se www.ey.com/no
© 2019 Ernst & Young AS
All Rights Reserved