Samfunnsøkonomisk analyse av molo og utdyping i Tromvik fiskerihavn

Report 2015/26

Simen Pedersen og Magnus Aagaard Skeie

Samfunnsøkonomisk analyse av molo og utdyping i Tromvik fiskerihavn

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Transport Eiendom, bygg og anlegg Fisheries and aquaculture Local and regional development
Year	2015
Report Number	26
Author(s)	Simen Pedersen Magnus Aagaard Skeie
Download	file_download (2.5 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2015/26	 	
Simen Pedersen og Magnus Aagaard Skeie	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse 
av molo og utdyping i Tromvik 	
fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	201	5/26	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak 	i Tromvik fiskerihavn	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-222	-5 	 	
Forfatter	 	Simen Pedersen og 	Magnus Aagaard	 Skeie	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 18. januar 2016	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	18. januar 2016	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn og offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket avd. 	Troms og Finnmark	 utarbeidet en 	
forenkle	t samfunns	økonomisk analyse av	 forlengelse av 	molo i 	Tromvik	 fiskerihavn. 	
Analysen er gjennomført innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS 
om ´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´.	 	
Arnt Edmund	 Ofstad	, Cato	 Solberg	, Ragnhild	 Døble 	og Øystein Linnestad 	har vært 	
Kystverkets kontakt	personer, og kommet med innspill og oppklarende informasjon i 	
utredningsarbeidet. I prosjektet er det gjennomført befaring til 	Tromvik 	med delt	akelse 	
fra flere lokale aktører	 og vi har også hatt 	kontakt med flere av disse og andre aktører i 	
etterkant av be	faringen. 	 	
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et god	t samarbeid.	 	
 
18 januar 2016	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	...............	 8 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9 	
2.1	 	Plan	- og 	influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 ................................	............................	 10	 	
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 11	 	
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 12	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 13	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 13	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 14	 	
4 	Metode	................................	................................	................................	................................	.....................	 17	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 17	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 17	 	
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	...............	 18	 	
4.4	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	......	 18	 	
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	............	 20	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 21	 	
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 ................................	............	 21	 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 ................................	.............................	 22	 	
6.3	 	Redusert ventetid for fartøy	 ................................	................................	................................	.. 22	 	
6.4	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	..................	 22	 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 23	 	
6.6	 	Restverdi	 ................................	................................	................................	................................	.......	 26

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 27	 	
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 ................................	................................	...................	 28	 	
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 ................................	...........	 28	 	
7.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 ................................	.. 28	 	
7.4	 	Skattefinansieringskostnaden	 ................................	................................	..............................	 29	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 30	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	..............................	 30	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 30	 	
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	.......................	 31	 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 31	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	................................	.........................	 31	 	
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen forurensing	 ................................	............................	 31	 	
8.7	 	Landskap/estetiske tj	enester	 ................................	................................	...............................	 32	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	................................	................................	.. 33	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 33	 	
9.2	 	Gevinster ved redusert risiko for personskader	 ................................	...........................	 33	 	
10	 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	...............................	 34	 	
10.1	 	Prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 34	 	
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.......	 35	 	
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.............	 36	 	
10.4	 	Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte virkninger	 ...................	 36	 	
10.5	 	Samlet	 vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	.............	 36	 	
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	......................	 37	 	
11.1	 	Kalkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 37	 	
11.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 38	 	
11.3	 	Levetid	 ................................	................................	................................	................................	...........	 38	 	
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	............	 39

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 39	 	
11.6	 	Virkninger av en mindre molo (alternativ 3)	 ................................	................................	. 40	 	
11.7	 	Kvalitativ vurdering av moloskisse fra Norway Seafoods	 ................................	.........	 41	 	
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	............................	 43	 	
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 43	 	
12.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 43	 	
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 44	 	
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 ................................	..............	 44	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 45	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 ................................	................................	................................	..............................	 46	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.....	 19	 	
Tabell 6.1	 	Pris	satte samfunnsøkonomiske produktivitetsvirkninger av tiltaket i 	
Tromvik, nåverdi (2022) i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	 26	 	
Tabell 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske 	virkninger av å gjennomføre tiltaket i 	
Tromvik fiskerihavn, nåverdi i 2022 i millioner 2016	-kroner	................................	..........	 35	 	
Tabell 10.2	 	Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	..............................	 35	 	
Tabell 11.1	 	Sammenligning mellom alternativ 3 og tiltaksalternativet	 .............................	 40	 	
Tabell 12.1	 	Vurdering av måloppnåelse	 ................................	................................	.........................	 43	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1	 	Flyfoto over influensområdet i Tromvik på Kvaløya	 ................................	.................	 9 	
Figur 2.2	 	Kart over Tromvik fiskerihavn og næringsliv i havna*	 ................................	.........	 10	 	
Figur 2.3	 	Kart over mottaksanle	gg i nærområdet til Tromvik fiskerihavn	 .......................	 11	 	
Figur 3.1	 	Kart over tiltaksområdet i Tromvik fiskerihavn, med lokalisering av 	
deltiltakene	 ................................	................................	................................	................................	............	 14	 	
Figur 3.2	 	Illustrasjon av deltiltak 1 	– forlengelse av molo i sjarkhavna	 .............................	 15

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 3.3	 	Illustrasjon av deltiltak 2 og 3 	- Molobygging og utdyping utenfor Norway 	
Seafoods’ anlegg	 ................................	................................	................................	................................	.. 16	 	
Figur 5.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i	 løpet av 	2014, samt 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 20	 	
Figur 6.1	 	Mulig nytt næringsareal innerst i sjarkhavna	 ................................	...........................	 22	 	
Figur 6.2	 	Illustrasjon av potensielt nytt næringsareal	 ................................	..............................	 23	 	
Figur 6.3	 	Maksimal vindstyrke målt ved Torsvåg fyr	 ................................	................................	 24	 	
Figur 6.4	 	Målt vindstyrke ved Torsvåg fyr fra og med september 2014 til og med april 	
2015	 ................................	................................	................................	................................	......................	 26	 	
Figur 8.1	 	Registrerte ulykker i området rundt Tromvik i perioden 1981	-2012	 .............	 30	 	
Figur 10.1	 	Prissatt	e samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (i 	
2022) i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......	 34	 	
Figur 11.1	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike 	kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 37	 	
Figur 11.2	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 38	 	
Figur 11.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik levetid, i millioner 2016	-	
kroner	 	 ................................	................................	................................	................................	.................	 39	 	
Figur 11.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investeringskostnader, i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	....	 39	 	
Figur 11.5	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikkvolum, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 40	 	
Figur 11.6	 	Prissatt samfunnsø	konomisk nytte og kostnad ved alternativ 3, nåverdi (i 	
2022) i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......	 41	 	
Figur 11.7	 	Skisse over ønsket molo fra Norway Seafoods	 ................................	.....................	 41

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Forlengelse av nordre molo i 	Tromvik fiskeri	havn, 	farledsmerking, 	samt oppføring av ny 	
molo og utdyping foran fiskebruket til Norway Seafoods gir en negativ prissatt 
nettonytte for samfunnet på 	136	 millioner kroner. Tiltaket gir flere virkninger som ikke 	
er prissatt og noen som ikke vurderes i KVIRK. Samlet sett må disse	 virkningene ha en 	
årlig verdi på 	6,9	 millioner kroner for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 	
lønnsomt. 	Vår vurder	ing er at det er lite sannsynlig at den årlige verdien av virkningene 	
som ikke er prissatt og ikke vurdert i KVIRK er store nok til å gj	øre tiltaket 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt. 	 	
Nåverdien av samlet prissatt nytte er 	cirka 	26 millioner kroner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til reduserte reisekostnader ved økt tilgang til nye liggekaier ved fiskebruket, 
verdi av nye næringsarealer	 og produ	ktivitetsgevinster for bedrifter i havna	. De 	
viktigste prissatte kostnad	ene er investeringskostnaden, kostnaden av å etablere nye 	
kaianlegg og den tilhørende skattefinansieringskostnaden. Nåverdien av samlede 
kostnader er 	om lag 161	 millioner kroner. Vi ha	r identifisert to ikke	-prissatte virkninger. 	
Tiltaket vil etter vår vurdering bidra til redusert ulykkesrisiko, men også økt 	støy	- og 	
luftforurensning i anleggsperioden	. 	
Utfallet av analysen er 	lite	 følsomt 	for endringer i kalkulasjonsrente, reallønnsvekst	, 	
levetid og trafikkvolum. Følsomheten er 	noe større for 25 prosent 	endring i 	
investerings	kostnaden	. I hovedalternativet	, heretter kalt alternativ 4,	 legger vi til grunn 	
at moloen foran fiskebruket bygges 	så stor at det dannes	 en vendesirkel på 130 meter 	i 	
diameter. Et tidligere 	vurdert 	alternativ	, heretter kalt alternativ 3,	 innebar	 en molo med 	
vendesirkel på 86 meter i diameter, 	mens øvrige deltiltak var like	. Påvirkningen på 	
resultatet av en endring av moloalternativ foran fiskebruket er relativt stor, 	men 	
konklusjonen endres ikke. Med alternativ 3 blir nåverdien av samlet prissatt nytte 19,	4 	
millioner kroner og samlede kostnader 	92,8	 millioner kroner. Det gir en negativ 	
nettonytte på 	73,4	 millioner kroner.	 	
Vi vil også nevne at Norway Seafoods Tromvik 	har laget et eget, skissemessig forslag til 	
plassering av moloen, som de mener er mer framtidsrettet enn de for	eslåtte to 	
alternativene som vi har utredet i denne rapporten	. Denne 	moloen 	vil bli noe lenger	 enn 	
alternativene 3 og 4	, og derfor	 dyrere	 enn	 alt	ernativ 4, som er det mest kostbare av de 	
vurderte alternativene. Samtidig har moloen et potensial for å utløse levendelagring av 
fisk i Tromvik	. I dag finnes det ikke noe areal i Tromvik fiskerihavn tilgjengelig til slik 	
lagring. Fiskemottaket uttrykker i	nteresse for å undersøke muligheten for å investere i 	
et slikt anlegg hvis moloen blir en realitet. Levendelagring utgjør et betydelig økonomisk 
potensial for både Tromvik og Norge som helhet. Vår tilrådning er derfor at man utreder 
et lengre moloalternati	v som muliggjør levendelagring.	 	
I tillegg til de samfunnsøkonomiske virkningene kan tiltaket i Tromvik fiskerihavn ha	 	
ringvirkninger for lokalsamfunnet. Disse virkningene bør imidlertid vurderes separat fra 
selve nytte	-kostnadsanalysen. Vår vurdering er at	 tiltaket legger til rette for utvikling i 	
fiskeforedlingsnæringen i havna, blant annet gjennom en planlagt investering i sløyelinje 
ved fiskebruket. Siden vårt mandat ikke har omfattet å vurdere fiskerihavnstrukturen i 
området	, må vi ta forbehold om at øk	t fiskeriaktivitet i Tromvik kan gå på bekostning av 	
aktivitet i omkringliggende fiskerihavner.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
1 	Prosjektark	 	
Prosjektarket oppsummerer resultatene fra vår vurdering av 	molobygging og 	
utdypingen av havna i Tromvik	. Beregnin	gsforutsetningene som ligger til gr	unn for 	
hovedalterna	tivet er dokumentert i avsnitt 4.4	. Tiltaks	alternati	vet er beskrevet i avsnitt 	
3.2.	 	
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	5,3	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	4,0	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	12,5	
Restverdi	3,7	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	25,5	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	96,9	
Vedlikeholdskostnad	4,0	
Reinvesteringskostnad	0,9	
Kostnad ved nye kaianlegg	40,9	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	0,0	
Skattefinansieringskostnad	18,8	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	161,4	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-135,9	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	-	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	-	
Landskap/estetiske tjenester	0,0	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	-1,45	-135,9	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-1,40	-129,8	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-1,48	-140,4	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	-1,47	-138,3	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	-1,42	-132,1	
Levetid 40 år	-1,50	-139,4	
Levetid 100 år	-1,54	-144,2	
Investeringskostnad - 25 prosent	-1,54	-106,8	
Investeringskostnad + 25 prosent	-1,40	-165,0	
Trafikkvolum +10 prosent	-1,44	-135,2	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	-1,46	-136,6	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Molobygging og utdyping i Tromvik fiskerihavn
Målet med tiltaket er å skape en trygg og god havn, samt bedre regulariteten ved fiskebruket. Målet oppnås ved å forlenge nordre molo i 
havna, sette opp farledsmerking, bygge molo utenfor fiskebruket og utdype foran fiskerikaia. 
Investeringkostnader 96,9 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 4,9 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 93,8 mill. kroner
Investeringskostnadene er oppgitt uten merverdiavgift.
Reguleringsplan er under utarbeidelse.
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -135,9 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 6,9 mill. kroner.	
161,4	
25,5	
-135,9	
-200 ,0
-150 ,0
-100 ,0
-50,0
0,0
50,0
100,0
150,0
200,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2 	Bakgrunn	 	
Kystverket har gjennomført et forprosjekt (Kystverket, 	2015	) for forlengelse av nordre 	
molo, samt bygging av ny molo ved fiskebruket til Norway Seafoods og utdyping foran 
kaia i Tromvik havn, på Kvaløya i Tromsø kommune, i Troms. Tromvik er en bygd med 
drøyt 100 innbyggere, og er et aktivt fiskevær med lokal fiske	flåte og fiskeforedling. 	
Norway Seafoods AS avd. Tromvik (Tromvik Fisk AS) er lokalisert i havna, og 
sysselsetter 12	-20 personer, antallet varierer med sesongen. Hoveddelen av 	
næringslivet i bygda er knyttet til fiske, men det finnes også noe jordbruk. 	 	
Bø	lgepågangen mot havna skaper i dag problemer, blant annet for brukere av flytekaia 	
som ble lagt ut fra søndre molo i 2010. Den ytterste halvdelen er så eksponert at sjarker 
(i all hovedsak fiskefartøy under 11 meter) sliter løs puller	ter (fortøyningsfeste 	på 	
fartøy), og bevegelser i brygga og sjø som skyller over, hindrer brukere fra å komme ut 
til fartøyene sine. Bevegelser i flytekaia forplanter seg innover i anlegget, og dette 
medfører økt slitasje både på fartøy og kaianlegg. Det er også fremmet ønske o	m at 	
roligheten ved fiskebruket bedres, slik at landinger kan gjennomføres også i mer 
krevende vær. Slik situasjonen er i dag kan ikke bruket motta fisk ved vind av styrke 
liten kuling eller mer grunnet bølgepågangen mot den uskjermede kaia.	 	
2.1	 	Plan	- og influ	ensområde	 	
Figur 2.1 viser havna og dens umiddelbare omgivelser. Denne analysen baserer seg på 
det som i forprosjektet (Kystverket 2015) kalles «alternativ 4», som i denne rapporten 
omtales som tiltaksalternativet. Det finnes også et tidligere vurdert alter	nativ, kalt 	
«alternativ 3», som vi kommer tilbake til 	i følsomhetsanalysen i kapittel 11. Begge 	
alternativer innebærer forlengelse av nordre molo i havna, farledsmerking og bygging 
av ny molo, samt utdyping, fora	n fiskebruket nord for havna. 	Deltiltakene, 	og forskjellen 	
mellom alternativ 3 og 4, er 	nærmere beskrevet i avsnitt 3.2.	 	
Figur 	2.1 	Flyfoto over influensområdet i Tromvik på K	valøya	 	
 	Kilde	: Norgeskart

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 	
I det følgende beskriver vi kort de viktigste virksomhetene 	som kan tenkes å bli påvirket 	
av tiltaket. 	I kapittel 6, 7	 og	 8 kommer vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke 	
fiskemottaket og fiskefartøyene som leverer/har tilhørighet til havna.	 Figur 2.2 gir en 	
oversikt over næringslivet og sjarkhavna i Trom	vik.	 	
Figur 	2.2 	Kart over Tromvik fiskerihavn og næringsliv i havna*	 	
 	
*Kartet gir ikke et fullstendig bilde av næringslivet 	i Tromvik	 fiskerihav	n, men viser de bedriftene som 	
står sentralt i denne analysen. Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Norway Seafoods AS avd. Tromvik	 	 	
Fiskerihavna har én mottaksbedrift for hvitfisk, Norway Seafoods AS avd. Tromvik. 
Tromvik har en geografisk gunstig	 beliggenhet, med flere store fiskefelt i umiddelbar 	
nærhet (Kystverket, 2015). Fiskesesongen strekker seg over store deler av året, og det 
er aktivitet i alle årets måneder, med unntak av juli. Deres produkter består av ferske, 
saltede og tørkede fiskepro	dukter. Fiskeproduktene transporteres ved hjelp av trailer til 	
marked	ene. Norway Seafoods har 12 fast ansatte og opp mot 20 sysselsatt i sesong	-	
toppene. 	Bedriften har ledig mottakskapasitet per 	i dag.	 Norway Seafoods	-konsernet har 	
totalt 14 fiskemottak la	ngs norskekysten, og eksporterer fisk til Europa, USA og Asia. 	 	
Hordafor	 	
En annen interessent vi vil nevne er selskapet Hordafor	, omtalt i Pedersen m.fl. 	(2012)	. 	
De er ikke lokalisert i Tromvik	 i dag	, men vil sette opp en sløyelinje ved fiskebruket om 	
moloen i tiltaksalternativet oppføres. Hordafor 	omgjør biprodukter fra fiskenæringen til 	
marine fôringredienser	, og vil hente produktinnsats fra sløyelinjen	 med sin fôrbåt, som 	
kan anløpe i all slags vær	 om moloen oppføres. Dette regnes ikke som en samfunns	-	
økonomisk virkning av tiltaket, men kan ha lokaløkonomiske ringvirkninger. Se avsnitt 
12.4. 	 1	Norway Seafoods Avd. Tromvik	
2	Nedlagt fiskemottak	
1	
2	
A	Sjarkhavn med 	allmennkai	
A

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Som illustrert i figur 2.3 ligger nærmes	te fiskemottak i Vengsøy (11 kilometer	), 	
Kvaløyvågen (30 	kilometer	), Brensholmen (32 	kilometer	) og Løksfjord (34 	kilometer	). 	
Figur 	2.3 	Kart over mottaksanlegg i nærområdet til Tromvik fiskerihavn	 	
 	
*Kartet illustrerer 	de nærmeste 	hvitfiskmottak	ene til Tromvik	. Kilde: Kystinfo,	 bearbeidet av Vista 	
Analyse	 	
2.3	 	Utløsende behov	 	
Tromvik havn har flere molofyllinger, hvorav nordre og østre molo er lagt ut for å 
beskytte havneområdet mot bølger. De andre leder elvevann og adkomst til kaier. Havna 
er åpen mot øst, og pålandsvind fra nordli	g, nordøstlig eller østlig retning gir høye 	
bølger som slår innover kaianlegget. Dette skaper ifølge Kystverket (2015) problemer 
for sjarkflåten med tilhørighet til havna. Problemene er knyttet til økt slitasje på 
fortøyde fartøy og flytekaia	 og	 hindrer br	ukere i å komme ut til fartøyene sine ytterst på 	
flytekaia grunnet bevegelser og overskylling. Det er også etablert en rekke faste kaier 
langs nordre molo, men disse er skjermet bak molen. 	 	
Norway Seafoods kai ligger ifølge Kystverkets forprosjekt (Kystver	ket, 2015) uskjermet 	
for sjøen. Ved vindstyrker på liten kuling eller sterkere er det ikke mulig for 
fiskefartøyene å legge til ved kaia for å levere fisk. I perioder med sterk vind reduseres 
råstoffleveringene til fiskemottaket, noe som reduserer anlegget	s inntektsmuligheter. I 	
tillegg 	mener våre lokale informanter	 at vedlikeholdsbehovet av kaia øker som følge av 	
bølgepågangen, og 	at vedlikeholdsbehov og 	-kostnader	 vil kunne reduseres betraktelig 	
ders	om kaia blir skjermet.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
Hensikten med det foreslåtte til	taket er å bedre roligheten i havnebassenget og foran 	
fiskerikaia. Bedret rolighet vil, ifølge Kystverket (2015), øke levetiden på dagens flytekai 
betydelig. I tillegg vil redusert bølgepågang i innseilingen mellom moloer kunne 
redusere risikoen for ulykke	r. Oppføringen av moloen utenfor fiskebruket vil samtidig 	
kunne bedre regulariteten ved kaia, og utdypingen foran kaia vil effektivisere 
leveransene ved at fartøyene kan snu innenfor moloen i stedet for å bakke inn eller ut.	 	
2.4	 	Mål	 	
Regjeringens overordnede 	mål for transportsystemet er: «Et transportsystem som er 	
sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet».	 	
Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er transportsystemets 
primære funksjon (framkommelighet) og	 hvilke hensyn som skal tas ved utviklingen av 	
dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet om fram	komme	-	
lighet), klima og miljø):	 	
 	Framkommelighet	: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet	 	
 	Transportsikkerhet	: Redu	sere transportulykker i tråd med nullvisjonen	 	
 	Klima og miljø	: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et 	
lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser	 	
For hvert hovedmål er det etappemål som uttrykker mål for planperiode	n. 	 	
Relevante etappemål for framkommelighet:	 	
 	Transportsystemet skal bli mer robust og pålitelig	 	
 	Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	
 	Transportkostnader for godstransport skal reduseres, de ulike transport	-	
midlenes fortrinn utnyttes og mer gods ove	rføres fra vei til sjø og bane	 	
Relevante etappemål for transportsikkerhet	: 	
 	Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
 	Unngå ulykker med akutt forurensning	 	
Etappemål for klima og miljø	: 	
 	Redusere klimagassutslippene i tråd med Norges kli	mamål	 	
 	Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy	 	
 	Begrense tapet av naturmangfold	 	
Målene 	forventes av Kystverket, avd. Troms og Finnmark, å 	oppnås gjennom følgende 	
fire deltiltak i 	Tromvik	 fiskerihavn:	 	
 	Deltiltak 1 	– Forlengelse av nordre molo i	 sjark	havna	 	
 	Deltiltak 2 	– Oppføring av molo foran fiskebruket ti	l Norway Seafoods	 	
 	Deltiltak 3 	– Utdyping foran kaia ved fiskebruket	 	
 	Deltiltak 4 	– Farledsmerking på moloforlengelse og utenfor fiskerikaia

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
3 	Alternativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet 
å gjennomføre tiltaket i 	Tromvik	 fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk lønnsomt 	
hvis vi kan sannsynliggjøre at nettonytten av å gjennomføre tiltaket (tiltaks	alternat	ivet) 	
er større enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets virkning på hver 
enkelt nytte	- og kostnadsvirkning. Utgangspunktet er at virkningen skal vurder	es ut fra 	
referansealternativet. Når man vurderer virkningen av en nytte	- eller kostnads	virkning 	
ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidra til redusert nyt	te for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader for én eller flere aktører	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader for én eller flere aktører	 	
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller reduserte 
kos	tnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller 	
økte kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle 	
relevante nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å 	
summere opp alle g	evinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har 	
man beregnet den samlede nettonyttevirkningen av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle 	virkning	ene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK. KVIRK	 legger til 	
rette for	 en kvalitati	v vurdering av flere av disse 	virkning	ene. 	Dette er	 virkning	er på 	
ulykkes	risiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen 	virkning	er 	er (foreløpig) 	ikke 	
inkludert i	 KVIRK. Disse 	sistnevnte	 virkning	ene er systematisert og 	omtalt	 slik at de 	
sammen med de pris	satte og ikke	-prissatte 	virkning	ene gjør det mulig for beslutnings	-	
taker 	å sannsynlig	gjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 	Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og 	ventet 	utvikling framover	, uten	 tiltaket,	 	
som tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fiskerihavn	a skal være 	
beskrevet i avsnitt 	2.2 	og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel	 5. Kystverket har 	
utviklet prognoser for skipstrafikk. KVIRK ivaretar prognosene ved at nytte	virkning	er 	
som avhenger av antall fartøyer og fartøysammensetning korrigeres i tråd med 
prognosene. Metodikken er dokumenter	t i Pedersen og Magnussen (2015	). 	
I KVIRK vurderes effekten av hver nytte	- og kostnads	virkning	 sammenlignet med 	
referanse	alternativet. Det 	innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostnads	-	
komponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne 
rapporten skal dokumentere alle vurderinger som er gjort. Ved å lese disse 
vurderingene får man en detaljert	 beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og 	
ventes å være i framtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet. 	 	
Ifølge Finansdepartementet (2010) skal referansealt	ernativet inneholde de 	
vedlike	holds	investeringer og oppgraderinger s	om er nødvendige for at alternativet skal 	
være reelt. I vurderingen av Kystverkets vedlikeholds	- og re	investeringskostnader,

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
avsnitt 7	.2, gis en vurdering av disse kostnadene. Beskrivelsen av referansealternativet 	
skal også inkludere en beskrivelse av andr	e vedtatte investeringer i influensområdet.	 Vi 	
er ikke kjent med at det er planlagt investeringer utover Kystverkets foreløpige planer i 
Tromvik (tiltaks	alternativet).	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 	
Som nevnt under avsnitt 2.1	, foreligger det fra Kystverket (2015) t	o tiltaksalternativer 	
som er aktuelle i Tromvik, kalt alternativ 3 og 4. 	Alternativ 1 og 2 er forkastede 	
alternativer. 	Den eneste forskjellen mellom de	 to alternativene 	er 	innretningen og 	
lengde på moloen foran fiskebruket. Moloen er 86 meter lang i altern	ativ 3 og 130 meter 	
lang i alternativ 4. Vårt mandat har omfattet å vurdere virkninger av alternativ 4 	(senere 	
omtalt som tiltaksalternativet) 	i forhold til referanse	alternativet (beskrevet i del	kapittel 	
3.1). Virkningene av alternativ 3 gjennomgås nær	mere i delkapittel 11.6. I	 tillegg har 	
Norway Seafoods Tromvik laget et eget	 skisse	messig forslag	, til 	en lengre molo enn 	
alternativ 3 og 4. P	lassering av 	denne 	moloen, som 	Norway Seafoods	 mener er mer 	
framtidsrettet enn	 både alternativ 3 og 	tiltaksalternativet gjennomgås i delkapittel 11.7.	 	
Som nevnt er vårt mandag å vurdere alternativ 4 (tiltaksalternativet), se figur 3.1.	 	
Figur 	3.1 	Kart over tiltaksområdet i Tromvik fiskerihavn, med lokaliserin	g av 	
deltiltakene

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
Kilde: Kystverket (	2015	), bearbeidet av Vista Analyse AS.	 	
Deltiltakene	 i tiltaksalternativet	, som er illustrert i figur 3.1, er:	 	
 	Deltiltak 1 	– Forlengelse av nordre molo i 	sjark	havna	 	
 	Deltiltak 2 	– Oppføring av molo foran fiskebruket til	 Norway Seafoods AS	 	
 	Deltiltak 3 	– Utdyping foran kaia ved fiskebruket	 	
 	Deltiltak 4 	– Farledsmerking på moloforlengelse og utenfor fiskerikaia	 	
I det følgende gis en detaljert beskrivelse av 	de fire 	deltiltakene.	 	
Deltiltak 1 innebærer å forlenge moloen østove	r i lengderetning med 70 meter. Figur 3.2 	
illustrerer dette. Det vurderes i forprosjektet (Kystverket, 2015) at bredden på 35 meter 
mellom firemeters	-kotene (høyde under laveste astronomiske tidevann) er tilstrekkelig 	
til innseiling for fartøyer opptil 	15 	meter	. Derfor vil det ikke være behov for utdyping 	
utenfor kaia, i området markert med rød ring. En moloforlengelse på 70 meter skal gi 
tilstrekkelig rolighet inne i havnebassenget. Moloen dimensjoneres for overskyll, og 
toppen legges til kote +5,0. Det gå	r en vei utover på eksisterende molo, men denne vil 	
ikke bli videreført, da innsiden på moloforlengelsen ikke skal tilrettelegges for 
liggekaier. 	 	
Figur 	3.2 	Illustrasjon av deltiltak 1 	– forlengelse av molo i 	sjarkhavna	 	
 	
Kilde: Kystverket (2015)	 	
Deltiltak 2	, se figur 3.3, omfatter å bygge en ny molo som skjermer kaia foran Norway 	
Seafoods’ mottaksanlegg. Skjermingen muliggjør landing også i vind med liten kuling 
styrke eller mer, noe som ikke er mulig i dag. 	 	
Deltiltak 3 innebærer mudring i området representert ved det lysebrune feltet i figur 
3.3. Utdypingen planlegges til kote 	-5,0, og volumet i utdypingsfeltet er beregnet til 2	 	
261 m	3. Dette vil skape en vendesirkel på 130 meter i diameter, noe som gjør at f	artøy 	
slipper å bakke ut eller inn ved landing. Det foreslåtte deponiområdet for bunnmassene 
er avmerket til høyre i kartet.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
Figur 	3.3 	Illustrasjon av deltiltak 2 og 3 	- Molobygging og utdyping utenfor 	
Norway 	Seafoods	’ anlegg	 	
 	
 
Kilde: Kystverket (2015), bearbeidet av Vista Analyse AS. 	 	
Deltiltak 4 innebærer farledsmerking to steder. Det skal brukes lanterner med indirekte 
belysning. En av dem skal stå utenfor fiskerikaia, den andre på 	moloforlengelsen i 	
ligge	havna. 	Disse er skissemessig avmerket som he	nholdsvis 4a og 4b i figur 3.1.

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
4 	Metode	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike 
gode formål. Det er derfor viktig at 	prioriteringene mellom ulike formål, enten de foretas 	
på administrativt eller politisk pl	an, er velbegrunnede og gjennom	tenkte. For å kunne 	
foreta en f	ornuftig prioritering, må konse	kvensene av alternative tiltak være	 undersøkt 	
og godt dokumentert.	 	
Hovedfo	rmålet med 	en 	samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge, synliggjøre og 	
systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike 
konsekvenser omfatter 	blant annet	 kostnader som belastes offentlige budsjetter	 og	 	
inntekts	- og kostnadse	ndringer for private husholdninger og privat næringsliv	, i tillegg 	
til virkninger	 for miljø, helse og sikkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en 
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike 
tiltak. De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør 
i størst mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning 	
av prissatt nytte og kostnader av tiltak sammenlignet m	ed situasjonen hvis tiltak ikke 	
gjennomføres (referanse	alternativet). Den beregnede prissatte nettonytten suppleres 	
med 	en vurdering i form av 	verbal beskrivelse	 og	 eventuelt 	kvantifisering og/eller bruk 	
av 	fysiske indikatorer	 for ikke	-prissatte virkninge	r. 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative 
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser 	for 	
hver	t av de aktuelle alternativene.	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens 
verdi) av fr	amtidige nytte	- og kostnadsstrømmer som ut	løses av tiltaket. 	Nåverdien 	
beregnes med utgangspunkt i valgt analyseperiode og kalkulasjonsrente. 	Analyse	-	
periode	n angir i denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av nå	-	
verdien. 	Kalkulasjons	renten er det årlige avkastningskravet til ti	ltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnussen (2015) for en mer omfattende beskrivelse av 
samfunns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analyser innenfor Kystv	erkets virkningsområde skal 	
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). 
KVIRK 	v1.06	, modellversjon som benyttes til å vurdere dette tiltaket, er dokumenter	t i 	
Pedersen og Magnussen (2015	). Modellen er utviklet i henhold	 til DFØ og Kystverkets 	
veiledere i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2014; Kystverket, 2007)	, og	 KVIRK 	
v1.06	 legger til grunn beregnings	forutsetningene anbefalt av i Finansdepartementets

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
rundskriv om prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomi	ske analyser 	
(Finans	departementet, 2014). 	Levetiden av tiltaket er satt lik 75 år,	 i tråd med 	
anbefaling fra Vennemo (2011). 	Denne versjonen 	av KVIRK har 	implementert nye tids	- 	
og distanse	avhengige kalkulasjonspriser for fiske	fartøy, utarbeidet av 	Pedersen (2014).	 	
Dette er en forskjell fra tidligere versjoner.	 	
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 	
Som nevnt over, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, mens andre er 	
vanskeligere å finne prisen på. I KVIRK v1.06 inngår følgende henholds	vis prissatte og 	
ikke prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem nyttevirkninger for 
fiskerihavnprosjekter:	 	
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til hav	na	 	
 	Redusert ventetid for fartøyer	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystverkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdsk	ostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
For de virkningene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å prissette i KVIRK v1.06, er 
modellrammeverket tilpasset å 	vurdere syv 	ikke	-prissatte virkninger	. Disse er:	 	
1. Endret ulykkesrisiko	 	
2. Virkninger for fiske og akvakultur	 	
3. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
4. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)	 	
5. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
7. Virkninger for landskap/estetiske tjenester	 	
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostnadsvirkningene for det 	
aktuelle tiltaket er dokumentert i kapittel 6, 7 og 8.	 	
4.4	 	Beregnin	gsforutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede beregningsforutsetninger for analysen	, se tabell 	4.1.	 Det 	
vises til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK v1.06 (Pedersen og Magnussen, 2015) for 
ytterligere presisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente**	 	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 
årene etter 2012, 3 prosent fra og med år 41 	
til og med år 75 og 2 prosent etter det	 	
Sammenstillingsår	 	2022	 	
Kroneverdi	 	2016	 	
Analyseperiode	 	40 år	 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år:	 	
 	
 Kostnader	 	0 	
 Nyttevirkninger som innebærer spart 
tid	 	
1,3	 	
 Øvrige nyttevirkninger	 	0 	
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengitt i 	Pedersen og Magnussen (2015). 	
** Se definisjon i avsnitt 11.1.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
5 	Trafikkdata	 	
Ifølge 	AIS	-statistikk, komplettert med sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet for 	
fiskefartøy, 	ble det i løpet av	 2014 	gjennomført 	2 208	 anløp til 	Tromvik	 fiskeri	havn.	1 Det 	
tilsvarer cirka 	seks	 anløp per døgn.	 	
Figur 5.1 	viser anløp for ulike fartøyskategorier i	 løpet 	av 2014 	og deres g	jennom	-	
snittlige bruttotonnasje. Figuren viser at 	2180	 anløp ble gjennomført av fiskefartøy, 	13 	
av stykkgodsskip, 9 	av fartøy i ukjent fartøyskategori, inkludert fritidsfartøy, og 6 av 	
andre offshorefartøy. Fiskefartøyene hadde i gjennomsnitt en lengde på 11,6 meter, 
mens gjennomsnittlig bruttotonnasje for stykkgodsskip og andre offshorefartøy var lik 
henholdsvis 937 og	 229.	 	
Figur 	5.1 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 
2014, samt gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde 	(meter	), mens alle andre fartøys	kategorier	 er målt i 	
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.06	 	
 	 	 	
1 AIS	-registreringer inkluderer fartøy over 15 meter. Fartøy under 15 meter er ikke pålagt å være utstyrt 	
med AIS	-sender, men en økende andel har slike sendere.	 12	
937	
0	
229	
0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1 000	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i 	
meter for fiskerfartøy)	
Årlig antall anløp til fiskerihavnen	
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 	
KVIRK v1.06, dokumentert i Pedersen og Magnussen (2015), legger til rette for pris	-	
setting av fem nyttevirkninger, se avsnitt 4.3. Disse prissatte nyttevirkningene 
be	handles i dette kapittelet. 	Ikke alle nyttevirkninger lar seg vurdere i KVIRK. Disse 	
virkningene gjennom	gås i kapittel 9.	 	
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 	
Ved den værutsatte kaia foran Norway Seafoods	’ anlegg er det i dag én til tre 	
liggeplasser, avhengig av fartøyenes lengde. Disse kan benyttes over natta av fartøyer 
som har levert fisk, men er ikke et attraktivt sted å ligge lenge 	på 	grunn	 av	 utrygge 	
liggeforhold. Fiskebruket disponerer allerede tre l	iggeplasser i sjarkhavna sør for 	
bruket, men der er det svært begrensede muligheter for å ligge for de større fartøyene 
(over 15 meter) Om den foreslåtte mololøsningen oppføres, vil det kunne skapes 
omtrent 150 nye kaimeter ved bruket. Disse vil primært be	nyttes av fartøy på 18 meter 	
og lengre. I perioder med vind av styrke liten kuling eller mer kan ikke fartøy legge til 
ved fiskerikaia, slik at landinger må gjennomføres ved alternative mottak. Vengsøy er 
nærmest, men har ikke liggeplasser for fartøy med d	enne lengden. Ifølge sjefen på 	
fiskebruket vil slike fartøy velge landing der det er tilgjengelige liggeplasser, og derfor er 
alternativet Tromsø havn, som er en sjøreise på 56 kilometer fra Tromvik. 	 	
AIS	-statistikk for Tromvik fra 2014, supplert med slutt	seddelstatistikk fra samme år, 	
viser at det totalt ble gjennomført syv landinger av tre unike fartøy over 18 meter. Det 
finnes ikke datagrunnlag for rimelige beregninger av forventet økning i antall landinger 
fra slike fartøy om den foreslåtte moloen skull	e bli oppført, men et anslag fra sjefen på 	
fiskebruket sier en forventet femdobling. Selv om dette er en stor økning, er det ikke et 
urimelig anslag med tanke på de store forbedringene moloen vil gi for landing i dårlig 
vær, og tatt i betraktning at det bl	ir nye liggeplasser og at det i utgangspunktet er få 	
landinger per år. Forventet antall landinger på årsbasis fra fartøy over 18 meter blir 
dermed 35, som gir en økning på 28. Fra AIS	-statistikken finner vi at gjennomsnitts	-	
lengden på de tre større fartøye	ne som anløp Tromvik i 2014 er 20 meter. Med 150 	
meter ekstra kai, får man omtrent syv liggeplasser. Hvis vi forutsetter at alle de for	-	
ventede landingene skjer på ulike dager i året, vil antall døgn det er behov for ligge	- og 	
nødkai være 28 per år. Siden 	vi forutsetter kun én landing hvert av disse døgnene, og det 	
dermed er behov for kun én av de syv liggeplassene, nedjusterer vi etterspørselen på 28 
døgn per år til en syvendedel for å korrigere for dette. Basert på disse forenklingene, 
anslås etterspørsel	en for hele den ekstra kailengden å være i gjennomsnitt fire døgn per 	
år. 	 	
Hvis vi antar at den forventede økningen i antall landinger kommer fra fartøy som fisker 
utenfor Tromvik og omegn, og at nærmeste alternativ er Tromsø havn, sparer disse både 
tids	- og reisekostnader ved å anløpe Tromvik i stedet. Denne kostnadsbesparelsen 	er en 	
samfunnsøkonomisk 	gevinst	, fordi et gitt kvantum fisk kan leveres til videre	foredling til 	
lavere bedriftsøkonomiske kostnader enn før. 	 	
Med utgangspunkt i disse forutsetningene, kan vi estimere den årlige forventede 
samfunnsøkonomiske verdien av økt	 tilgang til flere kaiplasser i Tromvik til omtrent 	
255 000 kroner per år. Neddiskontert over analyseperioden tilsvarer det en samlet 
samfunns	økonomisk verdi på 	5,3	 millioner kroner i løpet av 40 år.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
Selv om	 de fleste innseilinger til Tromvik kommer fra nord, vil innfarten til fiskerikaia 	
bare marginalt bli påvirket. Fartøyene må riktignok gjøre en sving rundt enden av 
moloen, men bedret rolighet foran kaia gjør manøvrering enklere, og kan dermed spare 
noe dr	ivstoff. Moloforlengelsen på 70 meter i havna vil ha samme effekt, men også her 	
antar vi marginal påvirkning på innfarten. Samlet sett vurderer vi derfor påvirkningen 
på reisekostnader for dem som allerede bruker havna til å være ubetydelig. 	 	
6.3	 	Redusert vent	etid for fartøy	 	
I KVIRK kan man prissette verdien av spart ventetid for fartøy. Ifølge lokale kilder er det 
i dag ingen ventetid for å komme inn i havna. Vår vurdering er derfor at tiltaket ikke gir 
redusert ventetid.	 	
6.4	 	Nye næringsarealer	 	
I forbindelse med u	tdypingen foran kaia til Norway Seafoods’ mottaksanlegg fjernes 	
bunnmasser som kan brukes til utjevning av landareal og realisering av nytt 
næringsareal. Figur 6.1 viser området innerst i sjarkhavna, som i dag ikke kan brukes til 
noe. Ifølge næringsrådgive	r i Tromsø kommune er dette et mulig nærings	areal, hvor 	
man kunne satt opp fiskebuer for redskaper og annet for fartøyene som bruker havna. 
Områdets areal er omtrent 34 500 kvadratmeter. 	 	
Figur 	6.1 	Mulig nytt	 næringsareal innerst i sjarkhavna	 	
 	
Kilde: Kystverket, bearbeidet av Vista Analyse AS.	 	
Det beregnede volumet 	av	 frigjorte bunnmasser etter utdypingen er cirka 2 260 kubikk	-	
meter. Hvorvidt utjevningsmassene vil synke noe ned i fjæra ved en utjevning er 	uvisst, 	
men om vi legger til grunn at det er behov for én meters høyde i utjevningsarealet vil 
bunnmassene kunne dekke et areal på cirka 2 260 kvadratmeter, som er omtrent 
tilsvarende arealet vist i figur 6.2. Næringsrådgiveren mente dette området med stor	 	
sannsynlighet kan bli regulert som næringsareal i ny reguleringsplan for havna. På 
denne bakgrunn har vi valgt å prissette de nye næringsarealene. Ved hjelp av KVIRK 
finner vi at de nye næringsarealene har en verdi på 4	,0 millioner 2016	-kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
Figur 	6.2 	Illustrasjon av potensielt nytt næringsareal	 	
 	
Kilde: Kystverket, bearbeidet av Vista Analyse AS	. 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
Tiltaket vil kunne øke produktiviteten ved Norway Seafoods	’ anlegg og red	usere plunder 	
og heft for fiskefartøyene som har tilhørighet til havna. Basert på samtaler med lokale 
informanter og egne vurderinger, har vi identifisert følgende 	tre	 	
produktivitetsgevinster:	 	
1. Sparte landtransportkostnader i perioder med dårlig vær	 	
2. Reduser	te vedlikeholdskostnader på kaianlegget	 	
3. Redusert plunder og heft for sjarkflåten	 	
I det følgende gjennomgår vi de tre virkningene.	 	
Produktivitetsvirkning 1	 - Sparte landtransportkostnader i perioder med dårlig vær	 	
Ved lengre perioder med dårlig vær må 	Norway Seafoods i øk	ende	 grad benytte 	
landtransport for mottak av innsatsfaktor og levering av ferdigvarer, sammenlignet med 
perioder med bedre vær. Det skyldes at det er svært begrensede muligheter for å legge 
til ved kaia utenfor fiskebruket når det er s	terk vind. Vinteren 2014/2015 var det større 	
hyppighet av slike vindstyrker enn tidligere. Værdata fra Torsvåg fyr	, den nærmeste 	
værmålestasjonen	2, viser at vindstyrkene denne vinteren ikke er representative i et 	
femtiårsperspektiv, så vi vil nedjustere de	n følge	nde beregningen noe til slutt. 	Sjefen på 	
fiskebruket anslår at på grunn av begrenset lagerplass	, trenger man 10 lastebiler á 20 	
tonn ut på veien med ferdigvarer en slik vinter. Varene skal fraktes fra Tromvik til 
Ålesund, via Oslo, for videre distri	busjon. Alternativet er sjø	transport til Ålesund, som 	
 	 	 	
2 Ifølge Kystinfo ligger T	orsvåg fyr 67 kilometer unna Tromvik.	 2263 m	2

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
koster omtrent en tredjedel av det landtransport gjør. Derfor er det i praksis slik at man 
ved fiskebruket i dag svært sjelden benytter seg av land	transport, men heller venter på 	
roligere vær. Dette e	r en samfunnsøkonomisk kostnad, fordi produksjonen må stoppes 	
på grunn av begrenset lagerplass. Med roligere forhold foran kaia, som moloen vil bidra 
til, vil produksjonen kunne gå som normalt i perioder med dårlig vær, fordi ferdigvaren 
da likevel kan hen	tes fortløpende med skip. 	 	
Selv om man i dag nødig velger den dyrere landtransporten i perioder med dårlig vær, 
og heller stopper produksjonen, er dette tapt verdiskaping for samfunnet. Vi tar derfor 
utgangspunkt i en situasjon hvor bedriften faktisk oppre	ttholder produksjonen i lengre 	
perioder med dårlig vær, og derfor benytter seg av ekstra landtransport. Om moloen 
bygges, vil bedriftens landtransportkostnader reduseres sammenlignet med situasjonen 
uten molo, og dette regner vi som en produktivitetsgevins	t. Transportkostnaden på vei 	
anslås av Norway Seafoods til å være 2 kroner per kilogram ferdigvare, mot 0,6 kroner 
per kilogram på sjø. Det gir en differanse på 1,4 kroner per kilogram, eller 1 400 kroner 
per tonn. 10 biler á 20 tonn gir 200 tonn per år, o	g samlet årlig besparelse av å slippe 	
bruken av landtransport blir omtrent 280 000 kroner. Selvfølgelig er dette et usikkert 
anslag, men det beste anslaget vi har tilgang til.	 	
Som nevnt er vinteren 2014/2015 ansett som en vinter med spesielt mye dårlig vær	. Det 	
taler for at anslaget til Norway Seafoods bør justeres ned. En nærmere gjennomgang av 
værdata fra Torsvåg fyr, bekrefter dette 	– se figur 6.3. Figuren viser at gjennomsnittlig 	
maksimal vindstyrke fra 1965 til 2015 (målt fra september til april) var 1	6 prosent 	
lavere enn gjennomsnittlig maksimal vindstyrke de samme månedene vinteren 
2014/2015. Vi har derfor nedjustert Norway Seafoods’ anslag med 16 prosent, og får at 
virkningen kan verdsettes til 2	35	 000 	kroner per år.	 	
Figur 	6.3 	Maksimal vindstyrke målt ved Torsvåg fyr	 	
 	
Kilde: E	-klima, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Produktivitetsvirkning 2 	– Reduserte vedlikeholdskostnader på kaianlegget	 	
Slik bølgepågangen ved kaia er i dag, er det behov for jevnlig vedlikeh	old på kaia ved 	
fiskemottaket. Ifølge Norway Seafoods, som sist gjennomførte slikt vedlikehold i 2014, 21,2	
17,5	
25,8	
19,7	
21,8	
30,2	
26,8	
15,7	
Gj.snitt fra sep. til 
apr. 1965	-2015	
Gj.snitt fra sep.14 	
til apr.15	
0
5
10
15
20
25
30
35	
sep.14	okt.14	nov.14	des.14	jan.15	feb.15	mar.15	apr.15	
Maksimal vindstyrke i meter per 	
sekund

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
påløp vedlikeholdskostnader på omtrent 800 000 kroner eksklusive merverdiavgift. 
Uten molo forventer man at slike vedlikeholdskostnader vil påløpe hvert 	femte	-sjette år, 	
noe som tilsier en gjennomsnittlig årlig vedlikeholdskostnad på cirka 130	 000 kroner. 	
Dette er en kostnad man forventer blir betydelig redusert 	med en molo utenfor anlegget. 	
Samtidig er det naturlig å tro at kaia fortsatt må vedlikeholdes.	 Uten andre holdepunkter 	
legger vi sjablongmessig til grunn at vedlikeholdskostnaden reduseres med 75 prosent 
når kaia blir skjermet, 	noe 	som gjennomsnittlig 	vil 	spare Norway Seafoods Tromvik for 	
cirka 100 000	 kroner per år.	 	
Produktivitets	virkning 	3 	
Som ne	vnt innledningsvis skaper bølgepågangen problemer for brukere av sjarkhavna. 	
Problemene er størst i perioder med sterk vind. Ifølge forprosjektet er den ytterste 
halvdelen så eksponert at sjarker sliter løs puller	ter og hindrer brukere fra å komme til 	
fart	øyene sine grunnet bevegelser i brygga og overskyllende sjø. Fiskerlagslederen i 	
Trom	vik forteller at ved stormvarsel blir eierne av fartøyene nødt til å flytte dem over til 	
de mer skjermede liggeplassene langs nordre molo, og legge dem på ytter	sidene a	v de 	
fartøy	ene	 som allerede ligger der. På denne måten sparer de slitasje	kostnader på 	
fartøyene. Samtidig medfører det likevel plunder og heft for fiskerne, som må bruke 
fritid på å flytte fartøyene. 	 	
Fritid har en verdi, og ifølge Finansdepartementet (20	14) skal én time fritid verdsettes 	
tilsvarende netto reallønn, altså lønn etter skatt. Om nordre molo forlenges	, vil brukerne 	
av flytekaia slippe å flytte fartøyene ved stormvarsel. SSBs lønnsstatistikk oppgir 
gjennomsnittlig månedslønn på 41 900 kroner fo	r arbeidere innen jordbruk, skogbruk 	
og fiske	. Dette 	tilsvarer 502	 800 kroner per år. Ved å legge til grunn Skatteetatens 	
skatte	kalkulator finner vi at man må skatte 28,1 prosent, som tilsvarer 141	 300 kroner 	
per år 	– vi sitter da igjen med netto årslønn 	på 361	 500 kroner. Legger vi til grunn at det 	
i gjennomsnitt jobbes 1 750 timer i året	, får vi en netto timelønn på om lag 205 kroner. 	 	
Det er ikke urimelig å legge til grunn at det går med to timer fritid per fiskefartøy som 
flyttes, når man inkluderer av	brytelse av pågående fritidssyssel og reisetid (og reise	-	
kostnader) til og fra havna i tillegg til selve flyttingen. Det 	betyr	 410 kroner per flytting.	 	
Ifølge fiskerlagslederen i Tromvik er det 38 liggeplasser på flytebrygga, som utnyttes 
fullt ut ved dårl	ig vær. Det blir påstått at den ytterste halvdelen er eksponert for bølgene 	
som slår inn i havna. Legger vi til grunn at halvparten av fiskefartøyene som benytter 
seg av flytebrygga, må flyttes ved sterk kuling eller mer, må 19 fartøy flyttes. Vi får da en	 	
kostnad er cirka 7	 800 per stormvarsel. 	 	
Fra E	-klima har vi detaljerte vinddata fra Tromsvåg fyr for vinteren 2014/2015, det vil 	
si fra september til og med april. Vindstyrken i meter per sekund er vist i figur 6.4. Man 
kan argumentere for at flyttingen s	kjer på bakgrunn av værvarselet, som kan være feil, 	
ikke det faktiske været. Vi legger derfor til grunn at skipene blir flyttet ved stiv kuling, 
vindstyrken som tradisjonelt utløser stormvarsel. I løpet av vinteren 2014/2015 var det 
registrert cirka 30 per	ioder med vindhastigheter 	tilsvarende 	stiv kuling eller 	sterkere	. 	
Legger vi til grunn 	en	 total flyttekostnad på 7	 800 kroner per stormvarsel	, gir dette et 	
anslag på 234	 000 kroner per år.	 	
Vinteren 2014/2015 var som nevnt en vinter med spesielt mye dårlig v	ær. Det taler for 	
at anslaget på 234	 000 kroner per år bør justeres ned med samme faktor som ble

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
benyttet over 	– det vil si med 16 prosent. Vi ender da opp med et anslag på verdien av 	
spart plunder og heft med å flytte fiskefartøy ved dårlig vær på 198	 000	 kroner per år. 	
Siden virkningen omfatter spart tid legger vi også til grunn at den realprisjusteres.	 	
Figur 	6.4 	Målt vindstyrke ved Torsvåg fyr fra og med september 2014 til og 
med april 2015	 	
 	
Kilde: E	-klima,	 bearbeidet av Vista Analyse	 	
Samlede produktivitetsgevinster	 	
Basert på gjennomgang og prissetting av de tre produktivitetsvirkningene over, finner vi 
at de tre produktivitetsgevinstene utgjør 	536 400	 2016	-kroner i året, noe som utgjør 	
12,	5 millioner kroner	 neddiskontert over analyseperioden på 40 år.	 	
Tabell 	6.1 	Prissatte samfunnsøkonomiske produktivitetsvirkninger av tiltaket i 
Tromvik, nåverdi (2022) i millioner 2016	-kroner	 	
Produktivitetsvirkning	 	Millioner 	kroner	 	
1 - Sparte landtransportkostnader i perioder med dårlig vær	 	4,9	 	
2 - Reduserte vedlikeholdskostnader på kaianlegget	 	2,0 	
3 - Redusert plunder og heft for sjarkflåten	 	5,6	 	
Totalt	 	12,5	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
6.6	 	Restverdi	 	
Moloen, moloforlengelsen og utdypingen forventes å ha en levetid på 75 år. Dette gjør at 
de samme årlige nyttevirkningene som finner sted i analyseperioden på 40 år også vil 
påløpe fra år 41 til 75. Den neddiskonterte verdien av denne nytten, kalt restverd	i, er 	
beregnet til totalt 	3,7 	millioner kroner i 2022.	 Stiv kuling	
0
5
10
15
20
25
30
35
Vindstyrke i meter per sekund

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 	
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene 	av	 et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressursbruk verdsettes v	ed hjelp av kalkulasjonspriser.	 	
Finansdepartementet (	2014	) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som s	kal 	
brukes i samfunns	økonomiske analyser:	 	
” I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer m	ed privat virksomhet, 	
benyttes 	følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: Brutto reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgivera	vgift og sosiale 	
kostnader.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merverdiavgift, men inklusiv avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.	” 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser 
uten merver	diavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 	
virkninger.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 
generelle skatter, den såkalte skattefinansieringskostnaden.	3 Denne kostnaden	 skiller 	
seg fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (2014) presenterer den slik:	 	
”Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra 	
skattekrone. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle 
sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning 
for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet. 	” 	
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av 
tiltak i 	fiskeri	havna	, berører Kystverkets og kommune	ns: 	
 	investeringer i 	utdyping, moloer og merking	 	
 	kostnader ved investeringer	, drift	 og re	-investeringer	 i kommunale og private 	
kaianlegg og næringsarealer	. 	
Et hvert teknisk inngrep av den typen som vurderes her, vil ha 	virkninger på landskap, 	
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike virkninger er i 
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må 
ha for å akseptere dem). Denne kostnaden kan man anslå for større	 virkninger ved bruk 	
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK v1.06 (se Pedersen og Magnussen, 
2015) behandler disse virkningene som ikke	-prissatte virkninger. Disse virkningene er 	
vurdert i kapittel 9.	 	
 	 	 	
3 Også kalt skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 	
Den samfu	nnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet 	
til å gjennom	føre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, 	se avsnitt 3.2, 	innebærer til	-	
taket	 tre	 deltiltak.	 	
Kystverket 	forventer at 	den samlede 	investeringskostnaden	 av å gjennomføre tiltaket 	er	 	
84,3	 millioner 201	56-kroner	 inkludert	 merverdiavgift	. Det tilsvarer 	67,7	 millioner 	
kroner eksklusiv merverdiavgift. 	Med usikkerhetspåslag på 25 prosent og 10 prosent 	
fagadministrasjonskostnader	, blir den samlede forventede inve	sterings	kostnaden lik 	
93,1 millioner kroner.	 	
Vårt mandat innebærer at sammenstillingsåret skal være 	2022 og	 at 	investerings	-	
kostnaden forventes å påløpe i 	2021.	 Den oppdiskonterte	 investeringskostnaden	 	
eksklusive merverdiavgift	 fra	 2021	 til	 2022	, med 4	 pr	osent 	kalkulasjonsrente	, er lik	 96,9	 	
millioner	 2016	-kroner	. 	
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 	
Som beskrevet i tiltaksbeskrivelsen (se avsnitt 3.2) innebærer tiltaket forlengelse av 
nordre molo i havna, farledsmerking, bygging av ny molo	 og utdyping foran kaia ved 	
fiskebruket. Ifølge Kystverket er vedlikeholdskostnadene knyttet til utdypingen og 
moloarbeidene samlet sett 10 prosent av entreprisekostnad	 på 62,3 millioner kroner	, 	
som tilsvarer 	6,2	 millioner kroner. Det vil bli behov for vedlikehold av både utdypingen 	
og moloene (nymoloen og forlengelsen på 70 meter) hvert 25. år. Levetiden er anslått til 
å være godt over 75 år for begge deler, slik at det ikke blir behov for re	-investeringer.	 	
Ifølge Kystverket påløper det for farledsmerkingen en vedlikeholdskostnad på 7,5 
prosent av investerings	kostnaden på 500 000 kroner, som tilsvarer 37 500 kroner per 	
merke. Siden det skal settes opp to merker, vil vedlikeholdskostnaden være lik 	75	 000 	
kron	er. Disse påløper hvert femte år, og re	-investering hvert 15. år. 	 	
Den neddiskonterte kostnaden over analyseperioden på 40 år for vedlikehold av 
utdyping, moloene og farledsmerking er 	2,6	 millioner 	2016	-kroner. Re	-investerings	-	
kostnaden for farledsmerkinge	n påløper hvert 15. år, og neddiskontert over analyse	-	
perioden er denne 9	00	 000 kroner. Til sammen utgjør Kystverkets ned	diskonterte 	
vedlikeholds og re	-investeringskostnader 	3,5	 millioner 2016	-kroner.	 	
7.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses 	av tiltaket	 	
Norway Seafoods Tromvik vil med stor sannsynlighet investere i kaianlegg på innsiden 
av den nye moloen hvis den oppføres. Som nevnt er det snakk om 150 meter ekstra kai, 
og nåverdien av kostnaden er beregnet til 4	0,9 millioner kroner. Leder for	 teknisk 	
avdeling i Tromsø havn anslår en vedlikeholdsfrekvens på nye kaianlegg på 20 år. 
Vedlikeholds	kostnaden anslås til mellom fem og ti prosent av investeringskostnaden, og 	
vi legger derfor 7,5 prosent til grunn i beregningen. Neddiskontert over analy	seperioden 	
utgjør vedlikeholds	kostnadene på dette kaianlegget samlet sett cirka 	1,4 millioner	 	
kroner. Utover dette f	oreligger det	 ingen konkrete planer om investeringer i Tromvik 	
havn som utløses av tiltaket. 	 De samlede vedlikeholds	- og re	-investeringsko	stnadene er 	
altså lik 4,9 millioner kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
7.4	 	Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansieringskostnad	en er ifølge Finansdepartementet (	2014	) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det offentlige finansieringsbehovet 
er i dett	e tilfelle kostnader som 	finansieres over	 statlige og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede offentlige finansieri	ngsbehovet knyttet til tiltaket	 ved	 Tromvik	 fiskerihavn 	
er beregnet til en nåverdi på 	93,7	 millioner 	2016	-kroner	, hvilket gir en 	skatte	-	
finansieri	ngs	kostnad på 	18,	8 millioner 2016	-kroner. 	Dette er noe lavere enn 20 prosent. 	
Årsaken er at KVIRK ivaretar at produktivitetsvirkningene, som er prissatt i avsnitt 6.5, 
bidrar til økte skatteinntekter til staten, og dermed reduserer skatte	finansierings	-	
kostnaden noe.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
I dette kapittelet vil vi vurdere de ikke	-prissatte virkningene (kapittel 8.1	-8.7). En del av 	
de ikke	-prissatte virkningene er vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. For disse 	
gis en kort begrunnelse for d	ette.	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
Det er ingen registrerte ulykker i Tromvik havn i perioden 1981	-2012, som vist i figur 	
8.1. De røde trekantene viser ulykker registrert av Sjøfartsdirektoratet i perioden 1981	-	
2012. Safetec (2014) har foretatt en kvalita	tiv risikoanalyse i Tromvik i forbindelse med 	
det foreslåtte tiltaket. Det påpekes at en forlengelse av nordre molo i havna vil skape en 
smalere moloåpning, og kan medføre økt risiko for grunnstøting da fartøy kan bli 
presset lengre sør mot det grunne områ	det utenfor den sydlige moloen	, s	e markering 	
med rød ring i figur 3.2 under avsnitt 3.2. Dette området vurderes i forprosjektet 
(Kystverket, 2015) som unødvendig å utdype. Moloen ved fiskebruket vurderes av 
Safetec til ikke å skape problemer for fartøy ved	 anløp, og anses som en stor forbedring 	
sammenlignet med dagens situasjon. Utdyping foran fiskerikaia vil også redusere 
risikoen for grunnstøting. Vi vurderer samlet konsekvens av endret ulykkesrisiko til å 
være liten positiv (+).	 	
Figur 	8.1 	Registrerte ulykker i området rundt Tromvik i perioden 1981	-2012	 
 	Kilde: Kystinfo	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 	
Fiskemottaket på Tromvik blir et mer attraktivt landingssted med den foreslåtte 
moloen. Kostnadsbesparelser for fiskere k	nyttet til reiseavstand til alternativ havn når 	
været er for dårlig for landinger i Tromvik, er behandlet i avsnitt 6.5. 	 	
Ifølge havbruksdatabasen på Kystinfo er det ingen nærliggende godkjente lokaliteter for 
akvakultur. Imidlertid vil realiseringen av de	n foreslåtte moloen muliggjøre etablering 	
av ventemerder på innsiden av den. Ifølge sjefen på fiskebruket blir det ikke mulig både

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
å ha ventemerder og ta imot større fiskefartøyer samtidig med den foreslåtte moloen. 
Det er derfor vanskelig å si hvorvidt ve	ntemerdene vil bli etablert som følge av tiltaket. 	
Samlet ikke	-prissatt konsekvens for fiske og akvakultur settes til 	ubetydelig (0)	. 	
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Moloforlengelsen vil bedre roligheten i havna, og spesielt øke bruksverdien for flytekai	a 	
som lider under bølgepågangen. Dette vil i prinsippet kunne styrke reiseliv og turisme, 
ved at det blir mer attraktivt å legge fritidsfartøy ved havna og drive sportsfiske. Ifølge 
fiskerlagslederen er omtrent 75 prosent av fartøyene som bruker flytekaia 	fiskefartøy, 	
og resten fritidsfartøy. Gitt dagens kapasite	t, som er sprengt, vil det ikke	 bli mer plass til 	
fritidsfartøy uten annen utbygging. Derfor vil nytten knyttet til rekreasjon og friluftsliv 
av økt rolighet i havna tilfalle de fritidsfartøyene som	 allerede ligger der. Vi legger til 	
grunn at moloen og utdypingen foran fiskebruket 	ikke har noen	 innvirkning på 	
rekreasjonsmuligheter, friluftsliv og turisme, da disse deltiltakene knytter seg direkte 
opp mot fiskebruket som næring, og ikke påvirker de nevnte interesser i nevneverdig 
grad. 	 	
Ifølge lokale kilder er det i dag ingen spesiell lokalbasert	 turistnæring 	– mye er forankret 	
i reisende fra Tromsø. Det er også en del nordlysturisme med 	utenlandske 	tilreisende, 	
men liten verdiskaping lokalt. Det er ikke grunn til å tro at Kystverkets tiltak vil påvirke 
rekreasjon og friluftsliv/turisme i vesentli	g grad, og samlet ikke	-prissatt konsekvens 	
settes til 	ubetydelig (0)	 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 	
Ifølge Kystverket (2015) er det ingen kulturminner i havneområdet. Kulturminnesøk på 
hjemmesiden til Riksantikvaren gir kun treff på land rundt havna. Ingen k	ulturminner 	
påvirkes av tiltaket 	i havna, og virkningen vurderes derfor til ubetydelig (0) 	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	
Innenfor havneområdet er det registrert følgende rødlistede fuglearter: 	 	
 	Fiskemåke. Arten er kategorisert som nær tr	uet. 	 	
 	Krykkje. Arten er kategorisert som sterkt truet.	 	
 	Alke. Arten er kategorisert som sårbar. 	 	
I tillegg er det registrert 	oter, som også er på	 rødliste	n, der a	rten er kategorisert som 	
sårbar. 	 	
I forprosjektet antas bunnfaunaen å være naturlig artsrik og 	mangfoldig for området. 	
Det ble flere steder observert flat, hard sandbunn og lite vegetasjon. Det antas videre at 
området rundt Tromvik er hekkeplass for de vanligste sjøfuglene en finner langs kysten. 
Det konkluderes	 med at utbedringene som er planlagt i	 havna	, ikke vil medføre ulemper 	
for naturressursene i området	 (Kystverket 2015), men 	på grunn av	 de rødlistede artene 	
i havneområdet vurderer vi virkningen av tiltaket på naturmiljø, inkludert marint 
biologisk mangfold	, til å være liten negativ (	-). 	
8.6	 	Forur	ensede sedimenter og annen forurensing	 	
Det er gjort undersøkelser i havna for å kartlegge miljøtilstanden i overflatesediment på 
sjøbunnen i planområdet. Analysene viser at miljøtilstanden i overflatesedimentet er

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
god. Det er ikke tatt opp miljøprøver ved 	fiskebruket. Omfanget av mudring er beregnet 	
til 2261 	m3 i dette området, og det må avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling 	
om det kreves miljøprøver også i dette området. I forprosjektet vurderes mulig 
forurensning av mudringsmasser, og tilgang på mo	loblokk, som de største usikker	-	
hetene. (Kystverket, 2015) 	 	
Om vi legger til grunn at det er samme kvalitet på sedimenter utenfor fiskebruket som i 
resten av planområdet, så vil det ikke være noe forurensning av betydning som fjernes 
knyttet til utførelsen	 av tiltaket. I forprosjektet fr	amkommer det at nærmeste åpne 	
massetak ligger i Urdalen inne i Kaldfjorden, drøyt 2 mil fra Tromvik. I anleggsperioden 
vil det bli økt støy	- og luftforurensning lokalt som følge av transporten av blokker og 	
fyllmasse til mol	oene. Alternativt kan massetaket/bruddet som man antar ble brukt ved 	
tidligere moloarbeider, gjenåpnes. Dette ligger noen hundre meter fra havna, og vil 
minske forurensningen i anleggsperioden. 	 	
Samlet konsekvens for forurensning settes til 	liten negativ (	-). 	
8.7	 	Landskap/estetiske tjenester	 	
Ifølge Kystinfo er den nordlige moloen i dag om lag 280 meter lang. En forlengelse på 70 
meter tilsvarer et tillegg på en fjerdedel av eksisterende lengde. Dette vil etter vår 
mening ikke endre verdien av landskapet ved mo	loen i særlig grad. Moloen foran 	
fiskebruket vil utgjøre et visst inngrep i utsikten utover havet, men da den plasseres 
foran allerede eksisterende fiskerikai vil den 	gli	 inn i havnebildet. I tillegg er det kun en 	
håndfull hus med sikt mot området foran fi	skebruket. Vår vurdering er derfor at 	
virkningen av tiltaket på landskap/estetiske tjenester er ubetydelig (0).

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at 
virkninger som ikke 	er inkludert i KVIRK v1.06, i utgangspunktet ikke inkluderes i 	
analysen. Vi har likevel valgt å omtale disse virkningene. Beslutningstaker vil dermed ha 
mulighet til å vurdere om de nytte	- og kostnadsvirkningene som ikke er inkludert i 	
KVIRK v1.06 trekker 	den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre 	
retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnadsvirkninger som ikke 	
er inkludert i KVIRK v1.06: 	 	
 	Trafikale virkninger	 	
 	Gevinster	 ved redusert risiko for personskader	 	
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hver av virkningene.	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 	
KVIRK 	v1.06 inkluderer ikke vurderinger av trafikale virkninger som:	 	
 	Nyskapt og overført trafikk.	 Fiskerihavn	tiltaket	 kan bidra til	 flere fartøy til sjøs 	
uten	 at det blir mindre transport på land	 eller flere fartøy til sjøs ved at det 	blir	 	
mindr	e transport på land. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	økonomisk 	
gevinst 	dersom	 trafikken samlet sett blir mer kostnadseffektiv eller miljøvennlig.	 	
 	Mer last per	 skip	 og større 	skip	. Fiskerihavn	tiltaket kan bidra til at f	artøy som 	
benytter seg av havna kan ha større last og	/eller fartøy	størrelsen kan øke over 	
tid.	 Den samfunnsøkonomiske verdien av slik tilpasning er at realkapitalen blir 	
bedre utnyttet, samt at l	ogistikken langs kysten generelt blir forbedret.	 Siden 	
modellrammeverket ivaretar Kystverkets for	ventninger om framtidig fartøys	-	
utvikling	, handler denne 	virkning	en kun om diskrete endringer i fartøystørrelsen 	
som blir utløst av tiltaket.	 	
 	Redusert drivsto	ffbruk ved mindre bølger.	 En ny eller utvidet molo kan bidra 	
til mindre drivstofforbruk for fartøyene som skal ut av fiskeri	havna	. Mindre tung 	
sjø, spesielt for fartøy med retning ut av havna som kjører motstrøms, kan 
redusere drivstofforbruket.	 	
9.2	 	Gevinster 	ved redusert risiko for personskader	 	
Ved gjennomføring av tiltaket finnes det delgevinster å hente knyttet til personskade	-	
risiko både fra flytekaia i havna og liggekaia foran fiskebruket. Som nevnt i innledningen 
er den ytterste halvdelen av flytekaia 	utsatt for bevegelser og overskylling ved bølge	-	
pågang inn i havna, som i de aktuelle periodene øker risikoen for personskader om 
brukere av flytekaia må, eller vil, ut til fartøyene sine på tross av været. Foran 
fiskebruket er det i dag mellom én og tre l	iggeplasser, avhengig av lengden på fartøyene 	
som benytter dem. I stabilt vær kan fartøyene ligge over natten etter landing. Imidlertid 
meldes det fra lokalt hold at fiskere i bekymring for slitasje og ødeleggelse på fartøyene 
sine nærmest ligger 	parat for	 å kunne kaste loss hurtig dersom været blir dårlig mens de 	
ligger fortøyd ved fiskerikaia. Med skjermede liggeplasser vil person	skaderisikoen 	
knyttet til slike episoder/tilfeller reduseres.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
10	 Samfunnsøkonomisk vurdering	 	
I det følgende oppsummeres alle sa	mfunnsøkonomiske virkninger som er vurdert og 	
omtalt i analysen. I avsnitt 10.1 gjennomgås de prissatte virkningene og i avsnitt 10.2 
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til 	
å vurdere nytte	- og kostnadsvir	kningene. Relevante virkninger som ikke er inkludert i 	
KVIRK v1.06, er oppsummert i avsnitt 10.3. 	I avsnitt 1	0.4 synliggjør vi hvilken størrelse 	
de ikke	-prissatte 	virkning	ene må ha for at tiltaket totalt sett skal v	ære samfunns	-	
økonomisk lønnsomt. Til slut	t gir vi en samlet vurdering av tiltaket.	 	
10.1	 Prissatte virkninger	 	
Nåverdien av t	allfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	tiltaket i 	
Tromvik	 fiskerihavn	 er beregnet til	 minus 	161,4	 millioner kroner	. Nåverdien av 	
tallfestet for	ventet samfunns	økon	omisk nytte er beregnet til 	25,	5 millioner kroner. 	
Differansen mellom kostnader og 	tallfestet nytte	 forventes dermed å være	 135,9	 	
millioner kroner	, d	et 	vil 	si at tiltaket har en 	negativ	 prissatt 	nettonytte. Tallene er 	
neddisk	ontert til 2022 og måles i 2016	-kroner	. 	
Figur 10.1 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte 
virkninger.	 	
Figur 	10	.1 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (i 
2022) i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
Tabell 10.1 	gir en oversikt over de ulike 	virkning	ene som er prissatt og deres størrelse. 	
Som vi ser fra tabellen, har vi prissatt fire kostnads	virkning	er og fire nyttevirkninger. 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverk	ets investering i fiskerihavna bygger på 	
noen sentrale forutsetninger. I denne sammenheng er det nyttig å under	søke om 	
resultatene er robuste for partielle endringer i disse forutsetningene. Resultater fra 
følsomhets	analysen er rapportert i kapittel 1	1. 161,4	
25,5	
-135,9	
-200
-150
-100
-50
0
50
100
150
200
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prisatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prisatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
Tabell 	10	.1 Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket 
i Tromvik fiskerihavn, nåverdi i 2022 i millioner 2016	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner	 	
Kystverkets 	investeringskostnader	 	96,9	 	
Vedlikeholds	- og reinvesteringskost	na	der	 	4,9	 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	40,9	 	
Skattefinansieringskostnad	 	18,8	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt 	tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	5,3 	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0,0 	
Redusert ventetid for 	fartøy	 	0,0 	
Nye næringsarealer	 	4,0	 	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	12,	5 	
Restverdi	 	3,7 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
10.2	 Ikke	-prissatte virkninger	 	
I tabell 10.2 gis en oppsummering av de ikke	-prissatte virkningene og vurderingen av 	
disse.	 	
Tabell 	10	.2 Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 	
Ikke	-prissatte 	virkning	er 	Vurdering*	 	
Verdi av endret 	ulykkesrisiko	 	+ 	
(Fiske) og akvakultur	 	0 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0 	
Kulturminner (kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	- 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	- 	
Landskap/estetiske tjenester	 	0 	
*Definisjon av 	vurderingen av ikke	-prissatte virkninger fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
stor negativ konsekvens (	----	), angir at virkningen er vurdert til ikke å være signifikant forskjellig fra 	
null.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Dette er en 	forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK V1.06 til å prissette 	
og vurdere nytte	- og kostnadsvirkningene som ventes å oppstå som følge av tiltaket. 	
Noen 	relevante virkninger er ikke inkludert i KVIRK v1.06, men er omtalt i analysen. 	
Disse e	r: 	
 	Trafikale virkninger	 	
 	Gevinster ved redusert risiko for personskader	 	
10.4	 Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte 	
virkninger	 	
I en forenklet analyse som dette er ikke alle virkninger prissatt. For at tiltaket skal være 
lønnsomt, må de ikke	-pri	ssatte virkningene og virkninger som ikke vurderes i KVIRK 	
minst være lik 	135,9	 millioner kroner, det tilsvarer en årlig nytte (annuitet) på 	6,9	 	
millioner kroner i løpet av analyseperioden.	 	
10.5	 Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 	
Tiltaket i Tromv	ik 	gir en 	negativ prissatt netto	nytte for samfunnet på 	135,9 	millioner 	
kroner. Tiltaket gir flere virkninger som ikke er prissatt og 	noen som ikke vurderes i 	
KVIRK	. Samlet sett må disse virkningene 	ha minst	 en årlig verdi på 	6,9	 millioner kroner 	
for at tiltaket skal være 	samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 25,	5 millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert 	reisekostnader ved økt tilgang til nye liggekaier i det nye havne	-	
bassenget, verdi av nye nærin	gsarealer og restverdi	. De viktigste prissatte kostnads	-	
elementene er investeringskostnaden	, kostnaden av å etablere nye kaianlegg	 og den 	
tilhørende skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	161,4	 	
millioner kroner. Vi har identifise	rt tre ikke	-prissatte virkninger. Påvirkning på 	
ulykkesrisiko vurderes til liten positiv (+), for naturmiljø, inkludert marint biologisk 
mangfold, vurderes den til liten negativ (	-) og for forurensede sedimenter og annen 	
forurensning vurderes den til liten	 negativ (	-). Vi har også identifisert to nytte	- og 	
kostnadsvirkninger som ikke vurderes i KVIRK: trafikale virkninger og redusert risiko 
for personskade.

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
11	 Følsomhetsanalyser	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger p	å 	
noen få sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er ro	-	
buste for partielle endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har gjennom	-	
ført følsomhetsanalyser for gjelder tiltaksalternativet (alternativ 4), og ink	luderer 	
kalkulasjonsrenten, realinntektsveksten, analyse	perioden, investerings	kostnadene og 	
trafikkvolum. Resultatene fra disse følsomhets	analysene er gjen	gitt i avsnittene 11.1 til 	
11.5. Som nevnt vil vi også vurdere påvirkningen på nettoresultatet av	 at man i stedet 	
gjennomfører alternativ 3, med en molo nærmere fiskerikaia. Her vil både nytte	-	
virkning	ene og kostnadene endres, og dette utdypes nærmere i avsnitt 11.6.	 	
11.1	 Kalkulasjonsrenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på 	samme tidspunkt. For å 	
kunne sammen	likne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt	, 	
benyttes en beregnings	metode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnader og 	
gevinster ned	diskonteres ved en 	kalkulasjonsrente,	 slik at alle st	ørrelsene uttrykkes i 	
dagens verdi (nåverdien).	 Utgangs	punktet for ned	diskontering	en	 er at inntekter og 	
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kostnader som påløper i 
fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, de	ss lavere nåverdi vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn 
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et 	samfunns	-	
økonomisk 	perspektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig an	vendelse.	 	
I tiltaks	alternativ	et har vi b	rukt en kalkulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den 	
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for 	
samferdselsinvesteringer. 	I tråd med anbefalingen i NOU 2012:1	6 (Hagen	-utvalget) 	
reduseres denne til 	3 prosent fra og med 2053 til og med 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent 	
etter dette	. For å illustrere betydningen av endret risikovurdering	, har vi også gjennom	-	
ført beregninger med en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 	1 prosentpoeng lavere og 	
1 prosentpoeng høyere enn diskonteringsrenten i hovedalternativet, angitt som 3 
prosent og 5 prosent i figur 11.1	. 	
Figur 	11	.1 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjo	nsrenter, i 	
millioner 2016	-kroner	 	
 	 	
Kilde: KVIRK v1.06	 -129,8	-135,9	-140,4	
-160,0
-140,0
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0	
0,0	
Kalkulasjonsrente	
lik 3 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 4 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 5 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	-	
alternativet, 	endres nettonytte av tiltake	t fra	 minus 135,9	 millioner til 	minus 129,8	 	
millioner kroner. 	Siden kost	nadene kom	mer tidlig og nytte	virkning	ene sent i prosjektets 	
levetid, vil lavere rente innebære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av	 	
kostnadene. Med en rente som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i 
hovedalternativet,	 endres nettonytte fra 	minus 135,9 	til 	minus 140,4 	millioner kroner. 	
Endret kalkulasjonsrente har altså liten	 betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
11.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid 	
prisjusteres med forventet v	ekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet har vi real	-	
prisjustert alle nytte	virkning	er som innebærer spart tid med en forventet vekst i real	-	
inntekt på 1,3	 prosent per år. 	For å vurdere betydningen av denne forutsetningen	, har vi 	
beregnet følsomheten a	v reallønnsveksten, gj	ennom et lavt alternativ med 0,3	 prosents 	
vekst per 	år og et høyt alternativ med 2,3	 prosent per år.	 Endret reallønnsvekst har liten 	
betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.2 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i 
millioner 2016	-kroner	 	
 	 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
11.3	 Levetid	 	
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken levetid man bruker, har 
også betydning for den samfunnsøkonomiske 	nytten. I tråd med Finans	departementet 	
(2014) legger vi til grunn en analyseperiode på 40 år. Som anbefalt av Vennemo (2011) 
er levetiden på prosjektet satt lik 75 år. Det er beregnet en netto restverdi for nytte	- og 	
kostnadsvirkninger som påløper mellom 	40 og 75 år. Figur 11.3 viser utfallet av at leve	-	
tiden endres fra 75 år til 40 og 100 år.	 Endret levetid har liten betydning for netto 	
nåverdi av tiltaket. 	 -138,3	-135,9	-132,1	
-160,0
-140,0
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0	
0,0	
Realinntektsvekst	
lik 0,3 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 1,3 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 2,3 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
Figur 	11	.3 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ve	d ulik levetid, i millioner 	
2016	-kroner	 	
 	 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
11.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader. Det er ikke 
gjennomført noen egen usikkerhetsanalyse for disse kostnadene. For å ta hensyn til at 
det 	mest sannsynlig er en viss usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi gjort 	
en følsomhetsanalyse der kostnadene er henholdsvis 25 prosent lavere og høyere enn 
forventet verdi, se figur 11.4	. Ettersom kostnadene kommer tidlig i analyseperioden vi	l 	
endringer i disse ha stor 	virkning	 for	 prissatt nettonytte av tiltaket.	 Endrede 	
investerings	kostnader har 	middels	 betydning for netto 	nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.4 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte 	ved lavere og høyere 	
investerings	kostnader, i millioner 2016	-kroner	 	
 	 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
11.5	 Trafikkvolum	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser 
for fartøys	utvikling. Det er ikke sikkert at prognosen treffer	 100 prosent, og fartøys	-	
trafikken til Tromvik fiskerihavn kan bli høyere eller lavere enn prognosen. For å under	--139,4	-135,9	-144,2	-160,0
-140,0
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0	
0,0	
Levetid 40 år	Levetid 75 år	Levetid 100 år	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015 -106,8	
-135,9	
-165,0	-180,0
-160,0
-140,0
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0	
0,0	
Investeringskostnad	
-25 prosent	
Forventet	
investeringskostnad	
Investeringskostnad	
+25 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
søke om konklusjonen er robust overfor avvik fra forventet trafikkvolum, har vi 
gjennom	ført en følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 prosent 	lavere og høyere 	
fartøystrafikk til 	havna, se 	figur 11.5. Endret trafikkvolum har liten betydning for netto 	
nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.5 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikk	-	
vo	lum, i millioner 2016	-kroner	 	
 	 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
11.6	 Virkninger av en mindre molo (alternativ 3)	 	
I denne rapporten har vi til nå vurdert tiltaksalternativet (alternativ 4). I tillegg har 
Kystverket vært opptatt av at alternativ 3, som et reelt alternativ til tiltaksalternativet, 
utredes. 	Moloen i alternativ 3 er mindre kostbar enn den i alternativ 4, 	men de prissatte 	
nyttevirkningene er også mindre. 	Tabell 11.1 viser forskjellen mellom de to 	
alternativene.	 Etter arbeid med alternativ 3 i en egen KVIRK	-analyse har vi 	
sammenfattet tallene for både alternativ 3 og 4 i tabell 11.1	. 	
Tabell 	11	.1 Sammenligning mellom alternativ 3 og tiltaksalternativet	 	
Alternativ	 	Moloens 	
avstand fra 
fiskerikaia	 	
Prissatt 
nytte	* 	
Prissatte 	
kostnader* 	 	
Nettonytte* 	 	
Alternativ 3	 	86 meter	 	19,	4 	92,8	 	-73,4	 	
Tiltaksalternativet (alt. 4)	 	130 meter	 	25,	5 	161,4	 	-135,9	 	
*Enheten er nåverdi (2022) i millioner 2016	-kroner. 	Kilde: Vista Analyse	 	
Alternativ 3 har en 	neddiskontert 	prissatt 	netto	nytte på 	minus 73,4	 millioner kroner. 	
Sammen	lignet med 	neddiskontert 	netto	nytte i 	tiltaksalternativet	 (alternativ 4	) øker 	
netto	nytte 	fra 	minus 	135,9	 millioner kroner til 	minus 73,4	 millioner kroner, 	halveres 	
nesten den negative nettonytten.	 	
I den forstand er følsomheten knyttet til endring i deltiltaket fra større til mindre molo 
foran fiskebruket, samti	dig som molo	forlengelsen, farledsmerkingen og utdypingen står 	
uendret, relativt stor. Grunnen til dette er hovedsaklig at investeringen i kaianlegg hos 
Norway Seafoods, beregnet til nåverdi på 	40	,9 millioner kroner, bortfaller med 	
alternativ 3, da det ifø	lge fiskebruket blir for knapt med manøvreringsplass for større -135,2	-135,9	-136,6	
-160,0
-140,0
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0	
0,0	
Trafikkvolum
+10 prosent	
Forventet
trafikkvolum	
Trafikkvolum
-10 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
fartøy om det etableres liggekai på innsiden av moloen i dette alternativet. Da faller 
samtidig nytte	virkningen av økt tilgang til ligge	- og nødkai bort. Imidlertid utgjør denne 	
i utgangs	pun	ktet bare snaut tolv prosent av nåverdi av investerings	kostnaden for 	
kaianlegget i alternativ 4, så når kostnadene som bortfaller er omtrent 10 ganger større 
enn nytten som faller bort, bidrar det til en merkbar økning i samfunnsøkonomisk 
netto	nytte fra 	alternativ 4 til 3, selv om den fortsatt er ne	gativ. F	igur 11.6 	viser 	prissatt 	
samfunns	økonomisk nytte og kostnad ved alternativ 3 alene. 	 	
Figur 	11	.6 	Prissatt	 samfunnsøkonomisk nytte og kostnad ved alternativ	 3, 	
nåverdi (i 2022) i millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
11.7	 Kvalitativ vurdering av moloskisse fra Norway Seafoods	 	
Vi vil også nevne at Norway Seafoods Tromvik har laget et eget, skissemessig forslag til 
plassering av moloen, som de mener er mer fram	tidsrettet enn	 tiltaksalternativet, se 	
figur 11.7	. Denne vil bli noe lenger, og derfor mer kostbar	. Samtidig har moloen et 	
potensial for å utløse levendelagring av fisk i Tromvik	. 	
Figur 	11	.7 	Skisse over 	ønsket molo fra Norway Seafoods	 	
 	
Kilde: Norway Seafoods, bearbeidet av Vista Analyse	 84,7	
19,8	
-64,9	-80
-60
-40
-20
0
20
40
60
80
100
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prisatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prisatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
I dag finnes det ikke noe areal i Tromvik fiskerihavn tilgjengelig til slik lagringsaktivitet. 
Fiskemottaket uttrykker interesse for å undersøke muligheten for å invester	e i et slikt 	
anlegg hvis moloen blir en realitet. Levendelagring utgjør et betydelig økonomisk 
potens	ial for både Tromvik og Norge som helhet. Nærings	- og fiskeridepartementet 	
publiserte i den anledning et strategidokument for å øke bruken av levendelagri	ng langs 	
norske	kysten (se Boks 11.1). I Pedersen og Lindgren (2015) tallfestes nytten av 	
mulighet for levendelagring i Kjøllefjord. I lys av at både alternativ 3 og 
tiltaksalternativet kan sies å være ulønnsomme i samfunnsøkonomisk forstand, er vår 
anbefa	ling at man undersøker kostnader og nytte ved moloalternativet presentert i figur 	
11.7.	 	
Boks 	11	.1 	Informasjonsboks om strategidokumentet	 	
«Nærings	- og fiskeridepartmentet (NFD) publiserte i juni 2014 et strategi	dokument om 	
levendelagring av fisk (NFD, 2014). Bakgrunnen var at torskefisket i Nord	-Norge har en 	
«markant sesongprofil hvor mesteparten av råstoffet fra kystflåten landes fra nyåret og frem 
til påske» (NFD, 2014: 2). Samtidig blir torsken solgt til ‘godt	 betalende markeder’ og 	
eksporten er avhengig av stabile helårlige leveranser (NFD, 2014: 2). Bedre fordeling av 
fiskeproduksjonen sikrer også mer stabile, helårlige arbeidsplasser. Det er derfor et behov for 
å styrke kapasiteten til å fordele fangsten uto	ver året. Leve	ndelagring av fangst fra 	
hovedsesongen er et av virkemidlene for at Norge kan tilby fersk fisk gjennom hele året. 	 	
Det sesongpregete fisket bidrar til at det er store prisvariasjoner på ferske fiskeprodukter. 
Eksportverdien av Norges fiskeres	surser vil øke med bedre fordeling av fiskeproduksjonen. 	 	
I 2014 var det 12 mottaksanlegg i Nordland, Troms og Finnmark. For optimal utnyttelse av 
fiskeressursene, bør anleggene således plasseres etter torskens vandringsmønster. Nærings	- 	
og fiskeridepartem	entet ser spesielt for seg å øke kapasiteten i Finnmarksregionen.	 	
I 2014 økte man kvotebonusen for fisk levert til levendeanlegg fra 20 prosent til 50 prosent. 
Ifølge Nærings	- og fiskeridepartementets strategidokument er dette en midlertidig praksis 	
med et	 3-årsperspektiv.	 	
Selv om privat finansiering av levendelagringsanlegg vil spille en sentral rolle i utviklingen av 
å fordele ferske fiskeprodukter utover året, kan aktører søke om finansiell støtte gjennom de 
tradisjonelle programmene til Innovasjon Nor	ge. Norge vil også satse mer på forskning og 	
innovasjon for å realisere det samfunnsøkonomiske gevinstpotensialet i levendelagring.	 	
Kilde: Nærings	- og fiskeridepartementet (2014)

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
12	 Samlet vurdering	 	
12.1	 Måloppnåelse	 	
Regjeringens overordnede mål for 	transportpolitikken er som nevnt i avsnitt 2.4: «Et 	
transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til 
lavutslippssamfunnet».	 Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er 	
transportsystemets primære funksjon (f	ramkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas 	
ved utviklingen av dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet 
om fram	komme	lighet), klima og miljø). For hvert hovedmål er det etappemål som ut	-	
trykker mål for planperioden. Tabell 	12.1 oppsummerer etappemålene og vår vurdering 	
av mål	oppnåelsen. 	 	
Tabell 	12	.1 Vurdering av måloppnåelse	 	
Etappemål	 	
Er målet vurdert?	 	Har tiltaket 
betydning for 
mål?	 	
For f	ramkommelighet	 	 	 	
Transportsystemet 	skal bli mer robust og 	
pålitelig	 	
Se delkapittel 6.3	 	Nei	 	
Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	Se delkapittel 6.1 og 6.5 	 	Ja 	
Transportkostnader for godstransport skal 
reduseres, de ulike transportmidlenes 
fortrinn utnyttes og mer gods overføres 	fra 	
vei til sjø og bane	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert 	 	
For transportsikkerhet	 	 	 	
Opprettholde og styrke det høye 
sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
Se delkapittel 8.1	 	Ja 	
Unngå ulykker med akutt forurensing	 	Se delkapittel 8.1	 	Ja 	
For klima og miljø	 	 	 	
Redusere 	klimagassutslippene i tråd med 	
Norges klimamål	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Bidra til å oppfylle 	nasjonale mål for ren luft 	
og støy		
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Begrense tapet av naturmangfold		Se delkapittel 8.5	 	Ja (negativt)	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
12.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Fordi investeringskostnadene er ganske høye mens de prissatte nyttevirkningene er 
relativt små, er prosjektet samfunnsøkonomisk ulønnsomt hvis vi ser på de prissatte 
virkningene. Det er flere grunner til at de prissatte samfunn	søkonomiske nytte	-	
virkningene ikke blir store nok til å veie opp for kostnadene. For det første er verdien av 
økt tilgang til ligge	- og nødkai begrenset da trafikkgrunnlaget for fartøyene som antas å 	
benytte disse, med lengde 20 meter eller mer, er begrens	et. Selv med en forventet 	
femdobling av anløp av slike fartøy på årsbasis, er det kun snakk om rundt 35 anløp per 
år. For det andre er verdien av næringsarealene som kan anlegges også begrenset fordi 
det er	 moderate mengder muddermasser som skal fjernes ved utdypingen. For det 	
tredje er produktivitetsgevinstene hos Norway Seafoods i form av reduserte kostnader, 
samt redusert plunder og heft knyttet til flytting av fartøy ved stormvarsel, ikke

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
tilstrekkelig st	ore sammenlignet med investeringskostnaden. Selv om nyttevirkningene 	
ikke er uviktige, utgjør de totalt kun 15 prosent av total investeringskostnad. 	 	
Fire av de ikke	-prissatte nyttevirkningene er vurdert til å være ubetydelige. De tre som 	
ikke er det, end	ret ulykkesrisiko, påvirkning på naturmiljø og forurensning, har hen	-	
holdsvis lite positivt, lite negativt og lite negativt bidrag til nytten. 	 	
Resultatet av analysen er ikke særlig følsomt for endringer i forutsetningene. Det største 
utslaget på resultate	t gis av en 25 prosent reduksjon av investeringskostnaden, men 	
resultatet blir fortsatt negativ netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte; lik 	106,8	 	
millioner kroner. Konklusjonen må derfor anses som robust.	 	
12.3	 Fordelingsvirkninger	 	
Nytten av tiltaket tilfaller i	 hovedsak Norway Seafoods Tromvik og eierne av fiske	-	
fartøyene med tilhørighet til fiskerihavna. De prissatte kostnadene bæres delvis av 
Norway Seafoods Tromvik gjennom investeringen i kaianlegg på innsiden av den nye 
moloen, tilsvarende omtrent en fjerded	el av samlede kostnader. Resten bæres av 	
storsamfunnet, gjennom direkte bevilgninger fra Kystverket og gjennom skatte	-	
finansierings	kostnaden.	 	
12.4	 Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 	
Den mest konkrete ringvirkningen 	av tiltaket er mulig 	utvik	ling 	av	 næringslivet på 	
fiskerikaia. 	Selskapet Hordafor	 planlegger, som tidligere nevnt, å	 sette opp en sløyelinje 	
ved fiskebruket 	ders	om moloen oppføres.	 De vil hente produktinnsatsen 	med sin fôrbåt, 	
som kan anløpe i all slags vær 	hvis	 moloen oppføres. Øk	t aktivitet i fiskerinæringen i 	
Tromvik kan bidra til økt lokal sysselsetting og verdiskaping. 	 	
Tiltaket	 vil 	bidra til at fiskerihavna	, herunder spesielt fiskebruket, 	i Tromvik 	er bedre 	
rustet for fr	amtiden i den forstand at havna kan ta imot flere og stør	re fartøyer. Denne 	
egenskapen kan kapitaliseres i økt næringsaktivitet. Siden tiltaket ikke vil påvirke 
omfang og størrelser på fiskekvotene, kan 	økte leveranser ved fiskebruket i Tromvik	 gå 	
på bekostning av aktiviteten i andre fiskerihavner. Sett i sammen	heng med aktivitetene i 	
nabohavnene, er det grunn til å tro at tiltaket har potensial til å bidra til lokale ring	-	
virkninger. Som ved andre enkelttiltak er det imidlertid viktig å være klar over at økt 
aktivitet i en havn som følge av nye tiltak ofte kan g	å på bekostning av aktivitet i andre 	
fiskerihavner i nærområdet. Slik sett burde man ideelt vurdere større områder og flere 
tiltak i sammenheng for å vurdere samlet resultat for lokalsamfunnene.

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Referanser	 	
DFØ (2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartementet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 	
2010, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (2014): 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv.,	 Runds	kriv R	-109/2014, Finansdepartementet.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.	 	
Kystverket (2015): 	Tromvik 	- Tiltak i fiskerihavn,	 Kystverket.	 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Nærings	- og fiskeridepartementet (2014): 	Strategi for levendelagring av fisk	, datert 14. 	
juni 2014, Nærings	- og fiskeridepartementet.	 	
Pedersen S., K. Ibenholt og H. Lindhjem (2012	): 	Samfunnsøkonomisk analyse av Austevo	ll 	
fiskerihavn	, Vista	-rapport 2012	/01	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (2015	): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.0	6, Vista	-rapport 2015	/16	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og P. Lindgren (2015): 	Samfunnsøkonomis	k analyse av tiltak i Kjøllefjord 	
fiskerihavn	, Vista	-rapport 2015/31, Vista Analyse AS.	 	
Safetec (2014): 	Hovedrapport 	– Kvalitativ risikoanalyse	 Tromvik	, ST	-10381	-3, Safetec.	 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport	 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Arnt Hansen 	 	
Bernt	-Ole Berntsen	 	
Tromsø havn, teknisk avd.	 	
Tromvik båthavn	 	
Telefonsamtale 25. juni 2015	 	
Tromvik den 7. januar 2015	 	
Håkon Robertsen 	 	Fisker	 	Tromvik den 	7. januar 2015	 	
Magnar Olufsen	 	Tromvik fiskerlag	 	Tromvik den 7. januar 2015	 	
Magne Amundsen	 	Tromsø kommune	 	Tromvik den 7. januar 2015	 	
Mari	-Ann Johansen	 	Tromvik utviklingslag	 	Tromvik den 7. januar 2015	 	
Oskar Høgstad	 	
Odd	-Geir 	
Lindrupsen	 	
Løksfjord AS	 	
Tromvik fiskerlag	 	
Telefonsamtale 24. juni 2015	 	
Tromvik den 7. januar 2015	 	
Ragnhild Johansen	 	Tromvik utviklingslag	 	Tromvik den 7. januar 2015	 	
Roar	-Arne 	
Robertsen	 	
Tromvik fiskerlag	 	Tromvik den 7. januar og 
telefonsamtaler 29. mai, 24. og 25. 
juni 2015	 	
Ståle Martinsen	 	Tromvik båthavn	 	Tromvik den 7. januar 2015	 	
Torbjørn Lakseide	 	Norway Seafoods 	 	Tromvik den 7. januar og 
telefonsamtaler 29. mai, 09.	-11. og 	
23. juni 2015	 	
Øyvind Rasmussen	 	Tromsø kommune	 	Tromvik den 7. januar og 
telefonsamtale 5. juni 2015

Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i Tromvik fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	47