Økosystemtjenester i Barentshavet-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger

Report 2013/8

Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem, Rasmus Reinvang og John Magne Skjelvik

Økosystemtjenester i Barentshavet-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Report Number	8
Author(s)	Kristin Magnussen Henrik Lindhjem Rasmus Reinvang John Magne Skjelvik
Download	file_download (4.6 MB)
Read in browser	PDF

Økosystemtjenester i Barentshavet -Lofoten 	
Samfunnsmessige verdier og avveininger

2013/08

Økosystemtjenester i Barentshavet	-
Lofoten:
Samfunnsmessige verdier og avveininger

Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem, Claire Armstrong, 	Harald Bergland, Eirik
Mikkelsen, Rasmus Reinvang og John Magne Sk	jelvik

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	1
Dokumentdetaljer
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2013	/08
Rapporttittel 	 	Verdiskaping og økosystemtjenester i
Barentshavet	-Lofoten: Synergier og
avveininger

ISBN	 	978	-82	-8126	-104	-4
Forfatter	e 	Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem, Claire
Armstrong, Harald Bergland, Eirik Mikkelsen,
Rasmus Reinvang og John Magne Skjelvik.

Dato for ferdigstilling 	 19. februar 2013
Prosjektleder	 	Kristin Magnussen
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgiver	 	Nærings	- og handelsdepartementet	,
Miljøverndepartementet, Fiskeri	- og
kystdepartementet, Kommunal	- og
regionaldepartementet

Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	Web
Nøkkelord	 	Økosystemtjenester, verdiskaping	, Lofoten,
Barentshavet, avveininger,
samfunnsøkonomisk analyse

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	2
Forord ved departementene
Bakgrunnen for denne kunnskapsinnhentingen er Meld. St. 10 (2010 	– 2011) 	Oppdatering av
forvaltningsplan	 for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.	 Her
besluttet regjeringen å gjennomføre to kunnskapsinnhentinger:
Nærings	- og handelsdepartementet, Fiskeri	- og kystdepartementet, Kommunal	- og
regionaldepartementet og Miljøverndepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om
virkninger og 	ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte
virksomheter. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste
oppdatering av forvaltningsplanen. [……]
Olje	- og energidepartementet gjennomfører kunnskapsinnh	enting om virkninger av
petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen
som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om
petroleumsvirksomhet. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som g	runnlag for
neste oppdatering av forvaltningsplanen. [……]
Kunnskapsinnhenting 	- verdiskaping i nord	 omfatter de tre nordligste fylkene (Nordland, Troms
og Finnmark), og har et særlig fokus på kystområdene. Temaene for kunnskapsinnhentingen er
fastsatt i sa	mspill med lokale og regionale myndigheter, samt sektormyndigheter, fagmiljøer,
næringsaktører og andre berørte parter. Det er utarbeidet et program for
kunnskapsinnhentingen som er tilgjengelig på Nærings	- og handels	departementets 	hjemmeside	.
Målet med kunnskapsinnhentingen er å synliggjøre mulighetene for økt bærekraftig verdi	-
skaping i en ressursrik region og tegne et kunnskap	sbasert framtidsbilde av Nord	-Norge fram
mot 2030 og 2050, med særlig vekt på 	fiskeri, havbruk, nye marine næringer, reiseliv, fornybar
energi og mineraler. 	Kunnskapsinnhentingen skal bidra til å gi et bedre beslutnings	grunnlag for
de veivalg som kan tas 	og vise hvilke virkemidler og tiltak som kan påvirke utviklingen og bidra
til å utløse landsdelens verdiskapingspotensial.
Status og potensial i de utvalgte sektorene kartlegges i egne sektoranalyser. I tillegg adresseres
grunnleggende forutsetninger og vi	rkemidler for økt verdiskaping gjennom tverrgående
utredninger som omhandler bruken av økosystemtjenester, etablering av attraktive
lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregioner, styrking av infrastruktur, kompetanse og innovasjon,
samt hvordan kulturminner kan b	rukes for å fremme verdiskaping. For å vurdere samlet
verdiskaping utvikles det en regionaløkonomisk modell. De faglige utredningene kompletteres
med en scenarieprosess hvor en bredt sammensatt gruppe av aktører i regionen er engasjert, og
som skal resulte	re i kvalitative framtidsbilder for Nord	-Norge i 2030.
Denne rapporten er en av de faglige utredningsrapportene i kunnskapsinnhentingen. Rapporten
er laget på oppdrag for de berørte departementene, men utrederen står selv ansvarlig for det
faglige innhold	et.
Departementene vil legge frem resultatene fra kunnskapsinnhentingen i en sluttrapport. Det vil
bli gitt anledning til å kommentere på sluttrapporten i en høringsprosess høsten 2013.
Fiskeri	- og kystdepartementet
Kommunal	- og regionaldepartementet
Mil	jøverndepartementet
Nærings	- og handelsdepartementet

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	3
Forord 	ved Vista Analyse
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Nærings	- og handelsdepartementet	, Fiskeri	- og
kystdepartementet, Kommunal	- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet som ledd
i Kunnskapsinnhenting 	– verdiskaping i nord.
Oppdraget er gjennomført av Vista Analyse i samarbeid med Universitetet i T	romsø (UiT) og
Norut (Northern Research	 Institute). 	Kristin Magnussen (Vista Analyse) har vært prosjektleder.
Medarbeidere fra Vista, 	UiT og 	Norut	 har bidratt både med innspill til opplegg og gjennomføring
og som forfattere og kommentatorer til hele teksten. I tillegg har 	Hans Christian 	Eilertsen	 ved
UiT	 som har bidratt med nyttige innspill og kommentarer særlig til det naturvitenskapeli	ge
grunnlaget i eksemp	elet om taredyrking. 	Vi vil også takke Jannike Falk	-Petersen ved UiT, som
har bidratt med innspill til arbeidet og figurer som illustrerer oversikt over økosystemtjenester
knyttet til de ulike eksempelstudiene. 	Haakon Vennemo (Vista) 	har stått for intern
kvalitetssikring.
I arbeidet med eksempelet om gruvedrift i Kvalsund, har Kvalsund kommune vært behjelpelig
med informasjon.
Ved gjennomføring av eksempelstudien om havvind og storflyplass i 	Vågan kommune i	 Lofoten
har vi gjennomført 	intervjuer og møter med representanter for aktuelle aktører i Lofoten. Vi
setter stor pris på at de har stilt opp og bidratt med informasjon og 	tilbakemeldinger på	 våre
funn	 og analyser	. Vi takker alle som har bidratt, blant annet fra Laukvik, Foreningen M	otbør,
Vågan kommune, Lofotkraft, Vågan næringsforening, Lofoten Golf Links Hov, XXLofoten, Lofoten
Næringsforening og Destinasjon Lofoten.
Kontaktpersoner for oppdraget i NHD har vært Karin Ibenholt og Gaute Wahl, som takkes for
gode og konstruktive innsp	ill i løpet av prosjektet. Vi har også hatt møter og fått innspill fra
representanter fra henholdsvis Miljøverndepartementet (MD), sekretariatet for Økosystem	-
tjenesteutvalget og Fiskeri	- og kystdepartementet (FKD). Martin J.F. Smit, Kirsten Grøn	vik
Bråten	, Bent Arne Sæther (alle MD,), og Olav Rostad og Vegard Haukeland (FKD) takkes alle for
nyttige innspill og kommentarer til oppdraget og en tidligere utgave av rapporten.
Takk til alle som har bidratt!
Forfatterne er selvfølgelig selv ansvarlige for sluttp	roduktet.
19. februar	 201	3

Kristin Magnussen
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	4
Innhold
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1
Forord ved departementene	 ................................	................................	................................	.......................	 2
Forord 	ved Vista Analyse	 ................................	................................	................................	.............................	 3
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 4
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 6
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	..............	 15
1.1	 	Bak	grunn	 og formål	 ................................	................................	................................	..................	 15
1.2	 	Problemstillinger	 ................................	................................	................................	.......................	 16
1.3	 	Avgrensninger og metode	 ................................	................................	................................	......	 16
1.4	 	Disposisjon	 og leseveiledning	................................	................................	...............................	 18
2 	Økosystem, økosystemtjenester og verdiskaping i Barentshavet 	- Lofoten	 ................	 20
2.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	....	 20
2.2	 	Hva menes med økosystem og økosystemtjenester?	 ................................	..................	 20
2.3	 	Økosystem Barentshavet 	- Lofoten	 ................................	................................	....................	 23
2.4	 	Økosystemtjenester fra 	Barentshavet 	– Lofoten	 ................................	...........................	 26
2.4.1	 	Ulike typer økosystemtjenester	 ................................	................................	......................	 26
2.4.2	 	Økosystemtjenester fra Bare	ntshavet 	- Lofoten	 ................................	.......................	 27
2.5	 	«Total samfunnsøkonomisk verdi	» ................................	................................	....................	 28
2.6	 	Økosystemtjenester og verdiskaping	 ................................	................................	................	 29
2.6.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	...............................	 29
2.6.2	 	Økosystemtjenester, verdiskaping og påvirkning på miljøtilstand	 ..................	 29
2.6.3	 	Verdiskaping knyttet til 	havområdet	 ................................	................................	............	 30
3 	Synergier og avveininger i utnyttelse av Barentshavet	- Lofoten 	– prinsipiell og
metodisk tilnærming	 ................................	................................	................................	................................	... 35
3.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	....	 35
3.2	 	Mellom ulike bruksområder	 og økosystemtjenester på samme tid	 ......................	 36

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	5
3.3	 	Over tid og mellom generasjoner	 ................................	................................	........................	 47
3.4	 	Mellom ulike interessentgrupper	 ................................	................................	.......................	 50
3.5	 	Mellom geografiske områder	 ................................	................................	................................	 53
3.6	 	Spesielle utfordringer ved økosystemforvaltning	 og samfunnsøkonomisk
analyse	 ................................	................................	................................	................................	.........................	 55
4 	Virkninger,	 fordelingsvirkninger og avveininger i praksis 	– funn og erfaringer fra
fire eksempelstudier	 ................................	................................	................................	................................	... 60
4.1	 	Valg 	 og gjennomføring av eksempelstudier	 ................................	................................	... 60
4.2	 	Eksempel	 1: Havvind og storflyplass	 i Vågan kommune, Lofoten i Nordland	 ... 61
4.3	 	Eksempel 2: Gruvedrift i Kvalsund kommune	 ................................	...............................	 70
4.4	 	Eksempel 3: Makroalger til bioenergi og bioraffinering	 ................................	............	 77
4.5	 	Eksempel 4: Koraller og fiske	 ................................	................................	...............................	 83
4.6	 	Oppsummering av e	rfaringer og funn fra eksempelstudiene	 ................................	.. 90
4.6.1	 	Innledende betraktninger	 ................................	................................	................................	. 90
4.6.2	 	Erfaringer og funn	 fra hver eksempelstudie	 ................................	..............................	 90
4.6.3	 	Funn og erfaringer knyttet til metodiske spørsmål	 ................................	................	 92
4.7	 	Kun	nskapshull og 	prioritering av videre arbeid	 ................................	...........................	 96
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 97
Vedlegg	 (eget dokument):	 ................................	................................	................................	.......................	101
1. 	Vedlegg 1 Om de ulike delene av økosystemet	 ................................	................................	.101
2. 	Vedlegg 2 Eksempel 1: Havvind og storflyplass i Vågan kommune, Lofoten	........	101
3. 	Vedlegg 3 Eksempel 2: Gruvedrift i Kvalsund kommune	 ................................	.............	101
4. 	Vedlegg 4 Eksempel 3: Makroalger til	 bioenergi og bioraffinering	 ..........................	101
5. 	Vedlegg 5 Eksempel 4: Koraller og fiske	 ................................	................................	.............	101

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	6
Sammendrag
Bakgrunn og problemstillinger
Denne utredningen er en del av kunnskapsinnhentingen som ble initiert i oppdateringen av
forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet 	– Lofoten (Meld.	 St. (2010	-2011)) og som
skal innhente kunnskap om virkninger og ringvirkninger av å satse mer på verdiskaping innen
næringer som fiskeri	, havbruk, nye marine næringer, reiseliv, fornybar energi og mineraler.
Formålet med utredning	en	 er å undersøke synerg	ier og avveininger mellom ulike typer bruk og
forvaltning av økosystemtjenester og naturressurser i regionen.
Følgende problemstillinger 	vurderes	:
1. Hva er de viktigste økosystemer og økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten?
2. Hva er verdiskapingspotensial	et knyttet til de ulike bruksområdene for økosystem	-
tjenestene?
3. Hva er mulige konsekvenser av bruk for opprettholdelse av økosystemenes funksjon?
4. Hvordan er sammenhengen mellom de ulike bruksområdene for økosystemtjenestene 	–
hvilke avveininger må tas og 	hvordan bør det gjøres?
5. Hvordan er sammenhengene over tid og hvilke avveininger må tas? Hvordan skal dagens
generasjoner veies mot fremtidige generasjoner?
6. Er det konflikter mellom ulike brukergruppers interesser? Har for eksempel
storsamfunnet og lokalsa	mfunnet ulike interesser med hensyn til vern versus bruk?
Hvilke avveininger må tas og hvordan bør det gjøres?

I tillegg ser vi på avveininger geografisk, det vil si avveininger hvor det vil være gevinster og
fordeler ett sted og kostnader og ulemper et a	nnet sted, og vi identifiserer kunnskapshull.
Avgrensninger og metode
Utredningen drøfter først problemstillingene generelt, herunder mulig tilnærming for å
håndtere 	eventuelle	 avveininge	r spesielt	. Deretter belyses problemstillingene mer konkret i fire
ek	sempelstudier. Det metodiske rammeverket som benyttes er samfunnsøkonomisk metode, og
vi går gjennom hvordan ulike avveininger kan håndteres i samfunnsøkonomiske analyser. De
fire eksempelstudiene er viktige for mer konkret vurdering av behov for ulike avv	eininger. 	Vi
har ikke hatt anledning til 	å saml	e inn	 nye data, for eksempel verdsettingsstudier av effekter for
økosystemtjenester, men baserer analysene hovedsakelig på eksisterende materiale.
Økosystem, økosystemtjenester og verdiskapingspotensial i Bare	ntshavet 	– Lofoten
Barentshavet er et grunt hav og betegnes som et stort marint økosystem. Barentshavets
flateinnhold utgjør bare ca. 7 prosent av de arktiske havområdene, men hovedmengden av de
arktiske høstbare marine	 ressursene finnes i dette området. Det skyldes blant annet at en
vesentlig del av Nordøst	-Atlanterens fiskeressurser har hele eller deler av sitt livsløp i
Barentshavet.

Næringskjedene i Barentshavet er generelt relativt korte, med få og robuste arter ti	lpasset
klimaet. Bestandene av hver art er store og kan forekomme over store områder. Selv om
bestandene er relativt robuste, kan korte næringskjeder og f	å funksjonelle grupper i
næringsnettet, bidra til at økosystemet er sårbart for negative påvirkninger.

Med økosystemtjenester menes de godene fra økosystemene som gir oss mennesker nytte.
Naturen blir sett i et menneskelig perspektiv, men med utgangspunkt i en økosystembasert

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	7
tankegang. Begrepet økosystemtjenester er blant annet brukt i Konvensjonen om b	iologisk
mangfold (CBD), og i det omfattende prosjektet ”The Economics of Ecosystems and Biodiversity”
(TEEB) i EU	- og UNEP	-regi.	 En oversikt over marine økosystemtjenester i Barentshavet 	–
Lofoten er vist i tabellen nedenfor.

Tabell A	 	 Inndeling av relev	ante marine økosystemtjenester 	(ØT)
Støttende ØT	 	Regulerende ØT	 	Produserende
(forsynende) ØT
Kulturelle ØT
 Ivareta habitater for
migrerende arter
 Opprettholde
genetisk variasjon

 Klimaregulering
 Moderere
ekstremhendelser
 Behandling av
avfall/avløpsvann
 Biologisk kontroll

 Mat
 Vann
 Råmaterialer
 Genetiske ressurser
 Medisinske
ressurser
 Dekorative
ressurser
 Rekreasjon og
turisme
 Estetiske verdier
 Inspirasjon for
kultur, kunst og
design
 Spirituell erfaring
 Informasjon for
kognitiv utvikling
(vitenskap og
utdannelse)
Kilde: Basert på MAES (2012) og TEEB (2010).
En del økosystemtjenester gir et mer eller mindre direkte grunnlag for tradisjonell verdiskaping
i 	næringer 	som fiskeri, akvakultur og reiseliv. Dette er viktige næringer og viktige
økosystemtjenester i Barentshavet og Lofoten	 i dag	. Økosystemene inngår sammen med
arbeidskraft og kapital 	som innsatsfaktorer i	 «produ	ksjon» av	 mange av økosystemtjenestene.
Naturens bidrag utgjør dermed en del av produksjonsverdien. 	Det er næringene fiske og fangst,
akvakultur, petroleum, skipsfart og reiseliv som i dag 	er sentrale	 for verdiskaping	, slik det
regnes	 i BNP	 (brutto nasjonalprodukt) i	 Barentshavet	-Lofoten	-området	. I tillegg kommer
bioprospektering og mulig utnyttelse av o	ffshore vindkraft	 (havvind)	 og mineralutvinning.
Petroleumssektoren, offshore vindkraft, skipsfart og mineralutvinning regnes vanligvis ikke som
sektorer som benytter økosystemtjenester	 da de ikke er basert på levende biologiske ressurser.
Men aktiviteten 	i disse næringene kan påvirke økosystemer og deres evne til å produsere
økosystemtjenester	.

Fire eksempelstudier
Vi har gjennomført fire eksempelstudier for å belyse og illustrere problemstillingene i denne
utredningen. De fire eksemplene, som er valgt 	i samråd med oppdragsgiver, er:
 	Eksempel 1: Havvind og storflyplass i Vågan kommune, Lofoten i Nordland
 	Eksempel 2: Gruvedrift i Kvalsund kommune i Finnmark
 	Eksempel 3: Makroalger til bioenergi og bioraffinering
 	Eksempel 4: Koraller og fiske
Eksemplene re	presenterer aktuelle problemstillinger, næringer og økosystemtjenester	 og er
godt	 egnet til å illustrere problemstillingene, særlig med hensyn til 	sentrale 	avveininger.
Alle eksempelstudiene er gjennomført i tråd med trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse. 	Det
innebærer at de realøkonomiske konsekvensene i eksemplene 	vurderes	 i den grad det er 	mulig	. I
henhold til samfunnsøkonomisk teori vil realøkonomiske konsekvenser f	ortelle oss hva som er
ressursenes verdi i alternativ anvendelse. På denne måten får analysen frem de avveiningene en
står overfor.	 Med unntak av Lofoten	-eksempelet, der vi har gjennomført intervjuer og møter

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	8
med aktuelle aktører i Lofoten, og makroalgeeks	emplet der vi har konsultert ekspert	er, har vi
basert oss på foreliggende materiale. Blant annet på grunn av ulikt omfang av grunnlags	-
materiale, er detaljeringsgraden i analysene 	noe 	forskjellig. Det er viktig å understreke at
eksempelstudiene ikke er ful	lstendige nyttekostnadsanalyser. Hensikten er å illustrere
hovedproblemstillingene, ikke å konkludere med hensyn til hvilken løsning som skal anbefales
eller som er best i samfunnsøkonomisk forstand.
Funn og erfaringer	 fra hver eksempelstudie
Havvind og s	torflyplass i Vågan kommune, Lofoten i Nordland
Det foreligger to mulige større utbyggingsplaner som vil kunne påvirke verdiskaping og
økosystemtjenester i Vågan kommune, og særlig Gimsøy	- og Laukvik	-området. Det gjelder i)
forslag om bygging av et havvind	anlegg nord for Gimsøy og ii)	 forslag om en ny storflyplass for
Lofoten på Gimsøy. Det er disse planene vi har vurdert i dette eksempelet.
Analyse	n av 	havvindanlegget	 (alternativ i) 	viste at alle økosystemtjenester	 som ble vurdert	, men
også interesser som sjøfart og forsvar, ville bli negativt påvirket av et 	slikt 	anlegg. Ulike
interesser kunne bli mer eller mindre påvirket	, og det 	er en	 viss uenighet og usikkerhet knyttet
til hvor store de negative konsekvensene 	ville bli	. Foreløpi	ge økonomiske beregninger (fra NVE
2013) viser at dette tiltaket heller ikke er 	privat	økonomisk lønnsomt. Dermed blir avveiningene
svært enkle i dagens situasjon: Alle virkninger er negative, med unntak av lokal sysselsetting og
noen lokaløkonomiske virkni	nger. Den samme konklusjon kom for øvrig også NVEs konsekvens	-
utredning fram til	. Det betyr at	 det heller ikke er uenighet mellom analyser med ulik metodikk,
og våre spurte interessenter og aktører i Lofoten var også enige i disse konklusjonene.
Problemsti	llingen kan imidlertid bli aktualisert i fremtiden hvis havvindanlegget blir
privatøkonomisk lønnsomt.
Alternativ ii) innebærer bygging av storflyplass på Gimsøy til erstatning for to andre
eksisterende flyplasser i Lofoten. I dette tilfellet er alle priss	atte konsekvenser positive. De fleste
miljøvirkninger er relativt beskjedne, og påvirkning på marine økosystemtjenester er svært
be	grenset, i hvert fall direkte	. Imidlertid må flyplassen benytte et myrareal som i dag er vernet
etter naturvernloven	, et områ	de som dermed er regnet som biologisk verdifullt	. Hvis vi regner at
miljøeffektene først og fremst har verdi for lokalbefolkningen	, må	 betalingsvilligheten 	der for å
unngå miljøeffektene	 være i størrelsesorden 800 000 kroner (i nåverdi) per husstand	, for a	t
flyplassen ikke skal være samfunnsøkonomisk lønnsom. Det er lite 	sannsynlig at betalings	-
villigheten vil være så høy.	 Hvis vi i stedet antar at vernet er begrunnet i nasjonale verdier slik at
hele landets befolkning må antas å ha betalingsvillighet for å	 bevare myrområdet, blir utfallet
mer usikkert. Dersom man legger til grunn	 føre	-var	-betraktninger	 kan det med ulike tolkninger
av føre	-var i praksis bety alt fra at man overhodet ikke kan bygge i et område som er vernet, til
at det legges til grunn at nyt	ten må være en v	iss faktor større enn kostnaden	. Dette er derfor et
interessant eksempel for å illustrere hva ulike beslutningsregler om føre	-var kan bety i praksis.
Gruvedrift i Kvalsund kommune i Finnmark
Gruveselskapet Nussir har søkt om å utvinne en ko	bberforekomst ved Repparfjorden i Kvalsund
kommune. Repparfjorden er nasjonal laksefjord med Repparelva som nasjonal lakseelv. I
eksempelstudien har vi lagt hovedvekten på å vurdere håndtering av avgangsmassene fra
gruvevirksomheten. Avgangsmassene kan ent	en deponeres i et sjødeponi, som i hovedsak vil
påvirke marine (akvatiske) økosystemtjenester eller i et landdeponi, som i hovedsak vil påvirke
terrestriske økosystemtjenester. Vi har vurdert begge disse alternativene.
Kobberutvinning i Kvalsund kommune ka	n gi en årlig verdiskaping på flere hundre millioner
kroner når en legger til grunn realistiske forventninger om fremtidig kobberpris på
verdensmarkedet. Ny gruvevirksomhet i Kvalsund vil gi positive konsekvenser for kommunal
økonomi og for næringsliv og s	ysselsetting i regionen. Gruvevirksomheten innebærer et

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	9
omfattende investeringsprosjekt som vil virke positivt på den samlede økonomiske aktiviteten i
regionen. Effektene kommer i første rekke som direkte etterspørsel knyttet til prosjektering,
tilrettele	gging, anleggsarbeid, transport og administrasjon. Etterspørselsveksten vil igjen
generere økt etterspørsel i form av ringvirkninger. Den samlede aktivitetsveksten er vanskelig å
tallfeste og vil avhenge av prosjektets omfang i forhold til regionens samled	e aktivitetsnivå.
Videre er det usikkert i hvilken grad bedrifter i regionen kan yte leveranser til prosjektet.
Erfaringen fra lignende etableringer i andre lokalsamfunn tyder imidlertid på betydelige positive
effekter lokalt. Etableringen av gruvevirksomh	et vurderes å ha positive konsekvenser for
kommunal økonomi pga. økt inntektspotensial fra skatt på formue og inntekt og mulighetene for
økt eiendomsskatt og økte avgiftsinntekter.
For sjødeponialternativet er spredningen av avgangsmassene i sjøen det mest	 sentrale
spørsmålet når en skal vurdere hvilke konsekvenser tiltaket har på økosystemtjenester.
Avgangsmassene er forventet å inneholde betydelige mengder tungmetaller. Det årlige utslippet
i sjøen er beregnet å være opp mot 232 tonn nikkel, 588 tonn krom	 og 1340 tonn kobber. Dette
vil ha effekter på habitater og det marine miljøet i fjorden. Utredningsmaterialet viser at det er
en viss usikkerhet og faglig uenighet knyttet til hvor store negative effekter utslippene vil ha på
laksefisk og annen fisk, som 	igjen får betydning for fritidsfiske og næringsfiske. I
beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorden er det imidlertid lagt til grunn at virksomhet med
risiko for alvorlig forurensning ikke skal være tillatt, og videre skal føre var	-prinsippet legges til
grunn når kunnskapen om tiltaket er begrenset eller mangelfullt. Vi har derfor vurdert og
forsøkt å prissette både miljøgiftutslipp som sådan og negative virkninger for fiske. I tillegg til de
konkrete utslippene og påvirkning på fisk og fiske, er det ogs	å grunn til å vurdere eventuelt
omdømmetap for fisket i et større område dersom det slippes miljøgifter i fjorden.
Når det gjelder negative konsekvenser 	av landdeponi	-alternativet	 vil 	reindrift	en	 i området 	bli
svært	 negativt berørt	1. Også landskap, 	biologisk mangfold og friluftsliv vil bli negativt berørt	. Vi
har ikke grunnlag for å verdsette kostnadene d	isse	 næringene påføres eller eventuelt kostnader
i form av tapte produserende økosystemtjenester mer generelt.
I dette tilfellet foreligger det omf	attende faglige utredninger fra den gjennomførte konsekvens	-
utredningen, men også til dels motstridende informasjon fra 	faglige 	høringsuttalelser i saken. En
samfunnsøkonomisk analyse 	bør vurdere og behandle	 den natur	vitenskapelige	 usikkerheten
som forelig	ger. Dersom de fleste virkningene er prissatt, kan usikkerhet behandles ved
sensitivitets	-analyser som får fram hvor robust resultatet er dersom forutsetninger endres. I
dette tilfellet er de fleste miljøvirkninger ikke prissatt, og formell sensitivitetsan	alyse kan
vanskelig gjennomføres.
På grunn av den store usikkerheten i det naturvitenskapelige grunnlaget, kan det være 	såkalte
kvasiopsjonsverdier	 i dette tilfellet. Det innebærer	 at man ved å utsette beslutningen 	og
gjennomføre undersøkelser, kan få økt 	kunnskap som kan gjøre at det treffes en bedre
beslutning	 på et senere tidspunkt	. Men dette kan også ha en kostnad, i og med at det er 	store
mulige inntekter 	fra 	uttak av kobber.
Analysen 	ender 	opp med en rekke virkninger som i stor grad er ikke	-prissatt. 	Man kan forsøke å
sette inntektene fra gruvedriften opp mot de negative konsekvensene for økosystemtjenester.
Hvis vi bare er opptatt av marine økosystemtjenester, er opplagt alternativet med landdeponi
best, fordi landdeponi har meget begrenset negativ på	virkning på økosystemene i fjorden og
utenfor. Dersom man alternativt er mest opptatt av landbaserte økosystemtjenester er
sjødeponi best fordi det både er billigere og i mindre grad har negativ påvirkning på landbaserte

1 Reindriften 	vil også bli negativt berørt i alternativet med sjødeponi ved at aktivitetene i området (trafikk, støy
etc.) vil ha negative konsekvenser for reindriften. Dette er konsekvenser som er uavhengig av deponiform.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	10
økosystemtjenester. 	Nåverdien av	 me	rkostnader (til investering og drift) ved å benytte
landdeponi er beregnet til ca. 1,5 milliarder kroner. Dersom myndighetene ut fra en samlet
vurdering pålegger bedriften å bygge et landdeponi, innebærer dette implisitt at man vurderer
ulempene ved et sjø	deponi til å være større enn ved et landdeponi, og at forskjellen i ulempene
mellom de to alternativene for andre enn gruvebedriften har en nåverdi som overstiger
merkostnaden ved landdeponi; 1,5 milliarder kroner.
Makroalger til bioenergi og bioraffinerin	g
Taredyrking er et eksempel på en mulig 	fremtidig 	innbringende 	næring	, som vi per i dag har
liten erfaring med. Det er skissert to mulige utviklingsscenarier 	– enten taredyrking knyttet til
eksisterende fiskeoppdrettsanlegg eller dyrking lenger til havs k	nyttet til installasjoner som
havvindanlegg. Dette eksempelet har mer form av en samfunnsøkonomisk analyse på strategisk
nivå enn de to foregående eksemplene. Det er f	or 	eks	empel	 ikke vurdert nøyaktig hvor anlegg
skal lokaliseres, utover at det skal være l	angs kysten av Nord	-Norge. Det vil si at ulik plassering
og ikke minst tiltakets omfang kan gi ulike lokale virkninger.
Identifisering av virkninger både knyttet til dyrking integrert med fiskeoppdrettsanlegg og
havvindanlegg, viser at det er mange positiv	e og relativt få og begrensede negative virkninger
knyttet til taredyrking	, selv om disse er usikre	. Unntaket er at dyrking i tilknytning til
fiskeoppdrettsanlegg kan gi negative virkninger for rekreasjon og reiseliv fordi arealet som
kreves til taredyrkin	g 	trolig vil være betydelig	 større enn det arealet som beslaglegges til
fiskeoppdrett. Dyrking knyttet til havvindanlegg har få identifiserte negative virkninger, utover
estetisk påvirkning, forutsatt at dyrkingen knyttes til allerede eksisterende installa	sjoner til
havs.
I og med at vi per i dag ikke har erfaring med taredyrking, men kun med høsting av viltvoksende
stortare, er det stor usikkerhet knyttet både til lønnsomhet og virkninger av slik dyrking. En
sentral	 naturfaglig usikkerhet 	gjelder	 påvirknin	gen	 på selve økosystemet, 	siden	 man vil øke
forekomsten av visse taretyper kraftig, og disse vil inngå som en ny komponent i næringskjeden.
Vi regne	r med at mer kunnskap 	gradvis 	vil gi grunnlag for 	bedre	 beslutninger. Taredyrking er
imidlertid 	trolig 	ikke 	et tiltak med irreversible virkninger, slik at en kan tenke seg å prøve seg
fram	 i pilotanlegg	, og undersøke virkninger på økosystem	ene	 samtidig som en tester ut
teknologi og metoder for dyrking og høsting.
Koraller og fiske
Koraller er saktevoksende organ	ismer som raskt kan ødelegges	, for eksempel ved bunntråling
over korallrevet. V	i har sett på to alternativer for økt vern av koraller, enten 	ved 	vern av flere
korallrev (alle kjente pluss dem som antas å bli oppdaget fremover), eller å forby bunntrål.
Ved identifisering av virkninger av disse alternative verneregimene, fant vi at det å verne
korallrev fra bunntråling, 	trolig 	vil ha svært små negative økonomiske virkninger. Tiltaket vil ha
mulige positive konsekvenser også for fiske, fordi korallrevene k	an gi økt fiske på sikt. Vår enkle
analyse antyder dermed at det i hovedsak er 	samfunnsøkonomisk lønnsomt	 å verne
korallrevene.
Det å forby bunntrål generelt kan ha flere konsekvenser 	– positive og negative 	– enn det å verne
korallrev, og det vil kreve fle	re undersøkelser å svare på om dette er samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
Funn og erfaringer knyttet til metodiske spørsmål
Ved a	vveininger mellom bruk av ulike økosystemtjenester	 bør man først v	urder	e om det er behov
for reelle avveininger eller om det 	kun 	er snakk om 	 «skinnavveininger»

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	11
Det kan være muligheter for å øke bruken av flere økosystemtjenester uten at det går på
bekostning av andre tjenester. Avveininger mellom (par av) økosystemtjenester avhenger av
hvordan de påvirker hverandre. For en del økosyst	emtjenester vil det raskt være slik at mer
bruk av én, vil redusere bruk av andre, 	mens det 	for andre kan være rom for økning av begge	.
Korall	- og tareeksemple	ne	 illustrerer	 at en systematisk analyse der man identifiserer alle
virkningene, som i en samfunnsøkonomisk analyse, kan	 tydeliggjøre	 at det ikke nødvendigvis er
interessemotsetninger, eller at det er færre og/eller mindre interessemotsetninger enn det i
første omgang s	er ut til.

For de andre eksemplene er det imidlertid slik at økt omfang av noen aktiviteter medfører
negative konsekvenser for andre. Gruvedrift med utslipp i Repparfjorden vil medføre redusert
omfang og verdi av økosystemtjenester som laksefiske og rekr	easjon i fjorden, mens utnyttelse
av havvind vil 	ha negative effekter særlig for 	fiske, reiseliv	 og	 friluftsliv i Vågan	 kommune	 og
Lofoten.

Det er ingen enkel sammenheng mellom bruk og opprettholdelse av økosystemenes funksjon
Det er ikke noe enkelt svar	 på hvordan sammenhengen er mellom bruk av en økosystemtjeneste
og opprettholdelse av dens funksjon. Det vil variere med ulike tjenester, og ikke minst med ulik
bruk av tjenestene. De fysiske/biologiske sammenhenge	ne	 mellom tjenester	 varierer	, og en kan
væ	re langt fra eller nær skranker som gir raskt økende knapphet i tjenestestrømmer. Det er en
viktig lærdom, at det ikke 	bare 	handler om bruksomfang, men også om hvordan utnyttelsen av
økosystemtjenester skjer. I koralleksempelet	, så vi at det å bevare koral	lrevene ikke behøver å
gå på bekostning av utnyttelse av fiskeressursene 	- snarere tvert i mot.
På samme måte så vi at utnyttelse av havområde	r til taredyrking ikke trenger å gå ut	 over
fiskeoppdrett, og at fiskeoppdrett	s- og havvindanlegg tvert i mot vil	 kunne være 	til nytte for
fremtidig taredyrking	. Det betyr ikke at fiskeoppdrett og havvind 	ikke 	kan ha negativ påvirkning
på andre økosystemtjenester, f	or 	eks	empel	 ved at rømming fra oppdrettsanlegg 	fortsatt 	kan gi
lakselus og påvirke villaksstammer. Et 	havvindanlegg utenfor Gimsøy vil ha negative effekter for
alle øvrige økosystemtjenester, med unntak av eventuelt sparte klimagassutslipp	. S	om
eksempelet også viste (blant annet med bakgrunn i NVEs konsekvensutredning om 15 ulike
vindkraftanlegg), vil omfa	nget av negative konsekvenser variere fra sted til sted langs kysten.

Er l	okalisering viktig for omfanget av konsekvenser, og 	kan 	bedre arealplanlegging forhindre
konflikter	?
Våre resultater fra eksempelstudiene viser at m	ange konflikter kan avverges ell	er reduseres ved
god arealplanlegging der områders egnethet for ulik bruk kartlegges, slik at det er mulig å gjøre
gode avveininger.

Noen økosystem produsere	r tjenester	 ett sted mens man kan høste fruktene av dem et annet
sted. De som «eier» produksjonsst	edet 	– og som har lite igjen for det, har da få incentiver til å
bevare produksjonsstedet, mens de som nyter fruktene i liten grad kan påvirke forvaltningen på
produksjonsstedet. I havet kan dette løses f	or eksempel	 ved utarbeidelse av forvaltningsplaner
som løfter beslutningene opp	 til høyere beslutningsnivåer	.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	12
hvor vindturbinene plasseres, k	an	 redusere de nega	tive effektene. Ved å plassere turbinene
lenger fra land, blir de negative estetiske effektene mindre og dermed påvirkes både estetiske
tjenester, friluftsliv og reiseliv noe mindre negativt. Alle disse eksemplene viser at både omfang
og geografisk plasser	ing er viktig for i hvilken grad økosystemtjenester påvirkes av ulik bruk.

Bruk av andre økosystemtjenester vil i mindre grad være avhengig av romlig fordeling, og man
kan ikke løse alle avveininger ved god arealplanlegging. Det vil også være slik at jo 	mer man vil
ha av en tjeneste eller en næring, jo mindre mulighet har man til å løse	 eller redusere	 problemer
ved hjelp av god romlig planlegging. 	Hav	- og kystområdene er tross alt begrenset. 	Dersom man
skal ha ett havvindkraftanlegg utenfor kysten av Nord	-Norge, kan man tenke seg at man velger
det som gir minst negativ påvirkning på andre interesser. 	Jo flere 	havvindanlegg	 som etableres
eller planlegges	, desto større blir risikoen for at noen av disse blir liggende	 i mer konfliktfylte
områder. Det samme er	 tilfellet med gruvevirksomhet eller tareproduksjon. Dette understreker
betydningen av ikke bare å gjennomføre analyser av enkelttiltak (som vi for så vidt har gjort i
gruveeksempelet og i Lofoten	-eksempelet), men også på mer overordnet eller strategisk ni	vå
(som vi har gjort for makroalge	-eksempelet og koralleksempelet).

Avveininger over tid	 kan gjøres ved d	iskontering og realprisjustering for prissatte tjenester	 og ved
hjelp av	 kvalitative vurderinger om fremtidig verdi for ikke	-prissatte tjenester
De fl	este offentlige tiltak eller forvaltningsalternativer for hav og kyst har virkninger både på
nytte	- og kostnadssiden som strekker seg over flere år. Det gjelder også valgene i eksemplene
våre. For å sammenligne må 	en	 derfor kunne veie sammen samfunnsøkonom	iske kostnader og
nyttevirkninger som påløper på ulike tidspunkt. I tillegg må en vurdere hvordan realprisen for
de aktuelle økosystemtjenestene kan ventes å utvikle seg	, det vil si om det er grunn til å tro at
verdien av disse vil stige mer enn andre gode	r i samfunnet.
For prissatte effekter brukes en kalkulasjonsrente for å sammenligne verdier i nåtid med verdier
i fremtiden, og ved hjelp av diskontering kan fremtidige nytte	- og kostnadsstrømmer beregnes
til en samlet nåverdi.
Det kan være flere grunner	 til a	t naturressurser og økosystemtjenester kan bli mer verdifulle i
fremtiden. En viktig grunn er at tilbudet av mange typer ressurser og miljøgoder er gitt (med
unntak av fornybare ressurser), mens etterspørselen som en hovedregel øker. Det taler isolert
sett 	for en høyere verdi	 i fremtiden	. I tillegg kan økt	e inntekt	er i fremtiden	 øke etterspørselen
etter ulike typer miljøgoder. Dette tilsier 	at det kan være 	behov for	 å justere	 realpris	en for alle
eller noen miljøgoder	. Det er imidlertid vanskelig å gi en gene	rell regel som gjelder for alle
miljøgoder, fordi både knapphet og folks etterspørsel i fremtiden kan variere mellom ulike goder
og tjenester.
Mange av effektene på økosystemtjenester og andre miljøgoder kan bare vurderes som ikke	-
prissatte effekter. Det 	betyr at regler for diskontering og realprisjustering ikke kan anvendes
direkte på disse. Vurdering av nytte	- og kostnadseffekter som oppstår i fremtiden, både når det
gjelder diskontering og realprisjustering er også relevant for ikke	-prissatte virkninger	, men
vurderingene må bli kvalitative	. Det	 gjør at resultatene ikke blir så enkle å tolke som hvis alle
virkninger var prissatt. En måte å synliggjøre 	generasjonsperspektivet når man tar valg	 er å
sette opp fremtidige generasjoner som en av interessegruppe	ne når man vurderer
fordelingseffekter.
Flere av eksemplene vi har 	brukt	 illustrerer åpenbare avveininger over tid, 	og hvor vurderinger
både 	knyttet til	 diskonteringsrente og realprisjustering	 er relevante	. I eksempelet om
gruvevirksomhet i Kvalsund kommun	e står avveiningen mellom inntekter fra utvunnet kobber i
dag (og 	noen	 år fremover) mot potensielt langsiktige miljøeffekter av gruveavfall i
Repparfjorden, for fiske i fjorden, samt laksestammer og oppdrettsanlegg lenger ute. Hvis for

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	13
eksempel villaks i v	assdraget tilknyttet denne fjorden påvirkes direkte, eller norsk laksefiske
mer generelt får et dårligere 	omdømme	, blir spørsmålet om fisketurisme	ns verdi	 sammenlignet
med kobberverdi sentralt. 	I eksempelet om koraller, er en eventuell beslutning om vern n	oe som
vil gi miljøgevinster, og kanskje økt fiske, over mange år.
Forekomsten av mange ikke	-prissatte økosystemtjenester 	gjør det vanskeligere å bruke
samfunnsøkonomiske metoder
Det er vanskelig å vurdere samfunnets verdsetting av prissatte tjenester opp mot ikke	-prissatte.
Det er ingen enkel løsning på dette, utover å forsøke å prissette flere tjenester, samt å gjøre
kvalitative vurderinger av dem som ikke er prissatt. 	En mulig f	ramgangsmåte er å verdsette
ikke	-prisatte, negative effekter implisitt ved å vurdere hvor store verdien av disse måtte være
for å oppveie eventuelle positive, prissatte effekter. Medfører dette svært høye beløp per
husstand som berøres, sammenlignet med re	ssurser som allerede brukes på sammenlignbare
områder, er det kanskje likevel fornuftig å gjennomføre tiltaket. 	En viktig forutsetning er at både
prissatte og ikke	-prissatte tjenester identifiseres og vurderes, slik som vist i eksemplene.
I noen tilfeller	 kan det være en betydelig verdi i å vente med en beslutning 	(kvasi	-opsjonsverdi)
Effektene av mange beslutninger er både usikre og potensielt irreversible	, dvs. 	virkninger som
er slik at man 	i praksis 	ikke kan komme tilbake til utgangspunktet uten store kostnader, og som i
sin ytterste konsekvens kan være ugjenkallelige. I slike situasjoner snakker 	en i miljø	-
økonomien om at det er en kvasi	-opsjonsverdi ved å vente med en beslutning for å få mer
kunnska	p. Denne verdien er ikke en separat kategori av økonomisk verdi, men forskjellen i verdi
av å gjøre en optimal beslutning og en som ikke er optimal, ved at den ignorerer nytten en kan
oppnå ved å utsette en beslutning mens man lærer. 	Kvasi	-opsjonsverdi	er oppstår 	særlig i
forbindelse med mulig irreversibilitet, men bare hvis usikkerheten kan bli redusert ved at 	en
kan lære. Blir 	en ikke klokere av å vente, er det ingen slik verdi.	 Selv om en detaljert beregning
av kvasi	-opsjonsverdi ofte er komplisert, vil l	ikevel en synliggjøring av hvilke konsekvenser det
ev	entuelt	 vil få å vente med en beslutning, være en forbedring sammenlignet med mange
eksisterende analyser.

Ved fare for irreversible inngrep er det behov for å benytte beslutningsregler som f	øre var og	 sikre
minimumsstandarder
Nærmest alle prosjekter eller forvaltningsbeslutninger som i stor grad involverer (utnytter eller
påvirker) økosystemtjenester 	faller 	innenfor 	en kategori	 der	 det 	er stor usikkerhet,
irreversibilitet og muligheter for økt kunnsk	ap om hvordan økosystemer fungerer gjennom
forskning og annen kunnskapsutvikling. Forskjellige formuleringer av føre	-var prinsippet finnes
i litteraturen. Selv om det har vært fremskritt i teoretisk tolkning og formulering av ulike
versjoner av føre var	-pr	insippet, er det fortsatt mange spørsmål som gjenstår i
operasjonaliseringen.	 En mulig praktisk tilnærming er for det første eksplisitt å vurdere fordeler
og ulemper ved å vente, i de tilfeller 	der 	det er stor usikkerhet og liten kunnskap og en aktivitet
har potensielt store, irreversible økosystemeffekter.
En annen tilnærming, som kan supplere den første	, er bruk av såkalte sikre minimums	-
standarder. En enkel tolkning av dette er at en bør avvise endringer som gir fare for irreversibelt
tap av naturressur	ser. Dette er imidlertid ikke lett å forholde seg til i praksis. 	En	 mulig 	tolkning
er at man	 kan legge til en ekstra verdi på nytten av å verne eller bevare økosystemer. På denne
måten vil en fortsatt gjøre avveininger mellom nytte og kostnader, men nytte	n av	 et prosjekt
som forringer eller ødelegger et økosystem ville måtte være «mye 	større	 enn 	kostnaden	» for at
prosjektet skal gjennomføres. 	Hvordan en sk	al anslå denne ekstra 	verdien, er det imidlertid ikke
noe godt svar på.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	14
Alle eksemplene inneholder elem	enter av usikkerhet knyttet til virkninger på
økosystemtjenester. I en del tilfeller kan det også være usikkerhet med hensyn til hvorvidt et
tiltak kan medføre irreversible virkninger.
For flyplasstilfellet er det sannsynligvis ikke så mye mer informasjon 	å hente ved å utsette
beslutningen, vi vet det vi vet om vern og konsekvenser, og det er mer snakk om å sette grenser
for utnytting fordi området er vernet	, enn å vente på mer informasjon. Der mer informasjon
mest åpenbart kan gi grunnlag for bedre beslutn	inger er tilfellet med gruvevirksomhet og tare	-
produksjon. For gruvevirksomhet er det faglig uenighet om miljøkonsekvensene, og det synes
rimelig at noen flere analyser kan redusere denne usikkerheten, det vil si at det kan ha en verdi å
vente med å ta bes	lutningen (men som vi skrev over, har det også en kostnad). For taredyrking
er det også grunn til å vente at mer forskning og flere undersøkelser kan gi mer og sikrere
informasjon om virkningene 	– særlig for selve økosystemet. Her er imidlertid selve tilta	ket trolig
reversibelt, slik at det kan være mulig å prøve seg fram og undersøke miljøkonsekvensene
samtidig som man tester ut tekniske løsninger.
For å synliggjøre av	veininger mellom interesser og geografiske områder 	bør man	 kartlegg	e og
synliggjør	e fordelingseffektene både for prissatte og ikke	-prissatte virkninger
Vi har lagt vekt på 	å belyse	 fordelingsvirkninger i eksemplene. Det er ulike måter å fremstille
fordelingseffekter på, og det kan være ulike inndelinger av interessegrupper som er interes	sant i
forskjellige	 sammenhenger. For eksempel, kan det være av spesiell interesse å vurdere antall
arbeidsplasser som skapes eller forsvinner, verdiskaping og bredere distriktspolitiske hensyn
for ulike alternativer.
I eksemplene har vi lagt vekt på å få 	frem denne type fordelingsvirkninger, også for de ikke	-
prissatte effektene. Vi har gjort det på en relativt enkel måte, ved å sette opp viktige
interessegrupper og vise om disse påvirkes positivt eller negativt av tiltaket. Vi har valgt 	ulike
måter 	å 	dele 	inn	 interessegruppene, f	or eksempel	 sentrale aktører, lokalsamfunn og
storsamfunn, og i en del av eksempelstudiene har vi også inkludert fremtidige generasjoner som
en interessegruppe.
I Barentshavet	-Lofoten er det flere interessegrupper som 	ser ut til å 	 stå mot hverandre. Et skille
synes å gå mellom næringer som i hovedsak baserer seg på utnyttelse av økosystemtjenester
(som fisk og natur) og en mer industriell utvikling (olje og gass, energisektoren, mineralnæring
og annen industri) på den andre siden.
Kunnskapshull
Som i alt arbeid med marine økosystemtjenester er det usikkerhet og kunnskapshull knyttet til
den underliggende naturfaglige kunnskapen	. Dette gjelder	 særlig kvantifiserte sammenhenger
mellom tiltak og effekter på andre økosystemtjenester, og	 sammenhengen mellom ulike
økosystemtjenester. Slike kunnskapshull er imidlertid grundig dokumentert tidligere, i
forvaltningsplanarbeidet for havområdet.	 Det er også mer spesifikke kunnskapshull knyttet til
hvert eksempel, men disse vil vi ikke gå inn på 	her.
I og med at vårt hovedanliggende er en samfunnsøkonomisk og samfunnsmessig vurdering av
bruk av økosystemtjenester, er det kunnskapshull på dette feltet vi er mest opptatt av.
Svæ	rt mange av effektene 	for viktige økosystemtjenester 	er ikke	-prissatte, 	mens metodene for
analyse 	hovedsakelig 	beskrives og diskuteres for prissatte effekter. Hvis man skal komme videre
i dette arbeidet, må man derfor både 	utvikle	 bedre metoder for å inkludere de ikke	-prissatte
effektene og innhente priser for flere effekter m	ed 	tilgjengelige	 verdsettingsmetode	r.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	15
1 	Innledning
1.1	 	Bakgrunn og formål
I oppdateringen av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten	 (Meld.	 St. 10 (2010	-2011)) ble det initiert en kunnskapsinnhenting om
virkninger og ringvirkninger av 	å sats	e mer	 på verdiskaping 	innen næringer 	som reiseliv	, fiskeri
og fiskeoppdrett	. Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskaping gjennom
bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester	2 i Barentshavet 	– Lofoten og samtidig
opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Som del av
kunnskapsinnhentingen	 skal påvirkning på og belastning av økosystemene i h	avet vurderes.
Kunnskapsinnhentingen 	ledes av en departementsgruppe bestående av Nærings	- og
handelsdepartementet, Fiskeri	- og kystdepartementet, Kommunal	- og regional	-departementet
og Miljøverndepartementet	.3,4
Geografisk om	fatter	 kunnskapsinnhentingen de	 tre nordligste fylkene (Nordland, Troms og
Finnmark), med særlig 	vekt	 på 	hav	- og 	kystområdene. Utgangspunktet for avgrensningen er den
oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet 	– Lofoten.
Denne	 utredningen 	er en del av den	ne	 større 	kunnskapsinnhentingen	, der	 formålet er å
undersøke 	spesielt synergier og avveininger 	mellom ulike typer bruk og forvaltning av
økosystemtjenester og naturressurser i regionen. Mange av de mulige satsingsområdene for økt
verdiskaping og regional utvikling i	 Barentshavet 	- Lofoten vil medføre bruk og/eller påvirkning
av økosystemtjenester. Fiskeri, havbruk, vindkraft, bølgekraft, bioenergi fra alger, tang og tare,
havbeite og reiseliv er både eksempler på næringsvirksomhet som baserer seg på bruk av
økosystem	tjenester eller andre naturressurser, og 	virksomhet	 som kan gi økt verdiskaping og
regional utvikling. Noen av disse er allerede etablert som viktige næringer i regionen i dag, for
eksempel fiskeri og reiseliv, mens andre potensielt kan utvikles til 	viktig	e næringer	 i framtiden	,
for eksempel bioenergi fra havet og marin bioprospektering.
Felles for disse og andre næringer som er avhengige av økosystemtjenester eller andre
naturressurser	, er at stor vekt på ett, eller et fåtall bruksområder (for eksempel
en	ergiproduksjon) 	kan	 ha konsekvenser for systemets evne til å gi oss andre goder, og ulike
avveininger kan være påkrevd. På andre områder kan det være synergier, eller i hvert fall slik at
utvidet satsing innenfor ett område ikke nødvendigvis går på bekostn	ing av produksjon av andre
goder og tjenester.
God forvaltning forutsetter kunnskap om status og utviklingstrekk for de ulike økosystemer og 	-
tjenester, samt kunnskap om de fysiske og biologiske sammenhengene mellom tjenester, dvs.
hvordan én type bruk på	virker mulighetene for annen bruk. God forvaltning krever 	også
kunnskap om den samfunnsøkonomiske 	betydningen (	verdien	) av de ulike tjenestene. Det
inkluderer markedsverdier for økosystemtjenester som kan omsettes (for eksempel fisk), samt
anslag for verdi	er av ikke omsettbare økosystemtjenester, for eksempel rekreasjonsverdier.
Videre krever det kunnskap om hvordan økosystemtjenestene kan brukes som innsatsvare i
produksjonen av andre varer og tjenester for eksempel reiseliv. Det kreves også kunnskap om

2 Varer, tjenester og funksjoner i økosystemet 	som gir menneskene nytte. 	Se kapittel 2.	 	3 Olje	- og energidepartementet 	har 	parallelt 	gjennomført 	en kunnskapsinnhenting om virkninger av økt
petroleumsvirksomhet i uåpnede områder i det nordøstlige Norskehavet.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/aktuelt/nyheter/2012/kunnskapsinnhenting.html?id=662698	 	4 http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/tema/reiselivsnaring/prosjekt	-for	-kunnskapsinnhenting	-om	-
verd.html?id=676814

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	16
ringvirkninger og hvordan økonomisk aktivitet i én del av økonomien påvirker produksjon og
etterspørsel i andre deler av økonomien.
Denne utredningen er en av de tverrgående studiene i kunnskapsinnhentingen	. Studien 	er
frittstående, men resultatene skal 	også	 kunne nyttiggjøres i arbeidet med en analyse av mulige
fremtidsbilder for regionen, og den totale vurderingen av de samfunnsmessige effektene av økt
satsing på verdiskaping i nord.	 Resultatene fra utredningen fungere	r også 	som innspill til
arbeidet i 	det 	regjeringsoppnevnte ekspertutvalget om verdier av økosystemtjenester	.5

1.2	 	Problemstillinger
Følgende problemstillinger 	er definert i mandatet og 	belyses 	i utredningen:
1. Hva er de viktigste økosystemer og økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten?
2. Hva er verdiskapingspotensialet knyttet til de ulike bruksområdene for de ulike
økosystemtjenestene?
3. Hva er mulige konsekvenser av bruk for opprettholdelse av økosystemenes funksjon?
4. Hvordan er sammenhengen mellom de ulike bruksområdene for økosystemtjen	estene 	–
hvilke avveininger må tas og hvordan bør det gjøres?
5. Hvordan er sammenhengene 	over tid 	og hvilke avveininger må tas? Hvordan skal dagens
generasjoner veies mot 	frem	tidige generasjoner?
6. Er det konflikter mellom ulike brukergruppers interesser? Har	 for eksempel
storsamfunnet og lokalsamfunnet ulike interesser med hensyn til vern versus bruk?
Hvilke avveininger må tas og hvordan bør det gjøres?

I tillegg ser vi på avveininger geografisk, 	det vil si avveininger hvor det vil være gevinster og
fordeler	 ett sted og kostnader og ulemper et annet sted	, og vi i	dentifiserer 	kunnskapshull.

1.3	 	Avgrensninger	 og metode
Utredningen drøfter 	først 	problemstillingene generelt, herunder mulig	 tilnærming	 for å
håndtere de nevnte avveiningene, og belyser så problemstil	lingene og metodene i fire
eksempelstudier	. I den generelle drøftingen omfatter problemstilling 2 kun en overgripende
vurdering 	fordi denne problemstillingen skal utredes i større detalj for ulike sektorer og
næringer 	i andre 	utredninger innenfor kunnskaps	innhentingen (i de såkalte sektoranalysene).
Det er dessuten komplisert å si noe om enkelte av problemstillingene på generelt grunnlag (for
eksempel problemstilling 3), så 	flere av 	problemstillingene	 	er 	belyst 	nærmere 	i
eksemp	elstudiene, og det er, i	 tråd med mandatet, 	lagt 	betydelig vekt 	på 	eksemplene	. De fire
eksemplene,	 som er valgt i samråd med oppdragsgiver	, er:
 	Eksempel	 1: 	Havvind og storflyplass	 i Vågan kommune,	 Lofoten	 i Nordland
 	Eksempel	 2: Gruvedrift i Kvalsund kommune	 i Finnmark
 	Eksempel	 3: Makroalger til bioenergi og bioraffinering
 	Eksempel	 4: Koraller og fiske
Selv om hovedproblemstillingene belyses i alle 	eksemple	ne, vil enkelte avveininger være mer
fremtredende i 	visse	 eksempl	er. De er valgt nettopp 	for å 	dekke bredden i mulige avvein	inger og

5 www.md.dep.no/okosystemtjenester

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	17
gi mulighet for å gå mer i detalj 	om	 enkelte problemstillinger som er spesielt interessante for
hver	t eksempel	.
Geografisk er utredningen begrenset til kystnære områder og havområder i forvaltningsplan	-
området, nevnt ovenfor. Det betyr at vi ikke kun ser på økosystemtjenester fra havet, men også
påvirkning og utnyttelse av 	naturressurser og 	økosystemtjenester i kystnære områder. Selv om
det er fornuftig å se hav	, kyst	 og land	 i sammenheng, har vi likevel	 ikke tatt mål av oss 	til 	å gå i
detalj 	når det gjelder	 effekter som i hovedsak er landrelatert	 eller 	når det gjelder	 indirekte
effekter.	 De to første 	eksemple	ne er mer geografisk spesifisert enn de to siste som ser på
forvaltningsområdet mer generelt.
De	 fleste definisjoner av økosystemtjenester 	vektlegger	 betydningen av biotiske elementer og
levende organismer, det vil si at biologisk mangfold må spille en rolle for at noe skal kunne
omtales som en økosystemtjeneste. Dette innebærer blant annet at vind	- og vannkraft samt
uttak av 	mineralressurser	, ikke blir kategorisert som økosystemtjenester. Utnyttelse av denne
typen naturressurser påvirker imidlertid økosystemer og økosystemtjenester, og er derfor
relevant i 	vår	 sammenheng. For formål	et i denne utredn	ingen er all utnyttelse av og virkning 	for
økosystemtjenester og andre naturressurser (som for eksempel vind og mineraler) 	av relevans	,
ikke kun den delen som strengt tatt kan kalles økosystemtjenester.
Det metodiske 	rammeverket vi benytter	 	for å belyse ho	vedproblemstillingene er
samfunnsøkonomisk analyse	. Dette er valgt som rammeverk fordi en samfunnsøkonomisk
analyse er egnet til å identifisere, kvantifisere og så langt mulig verdsette alle virkninger av et
tiltak. I alle eksempelstudiene er det derfor gj	ennomført forenklede samfunnsøkonomiske
analyser av ulike utviklingsscenarier for de aktuelle eksemplene. Gjennomgangen av
eksemplene viser at dette er en egnet tilnærming for å vurdere hva som er de faktiske
avveiningene mellom ulik bruk av økosystemtjene	ster, men at det også er en del utfordringer
knyttet til bruk av metoden
I en samfunnsøkonomisk analyse tallfestes alle positive 	og	 negative effekter av et tiltak, prosje	kt
eller forvaltningsvalg	 i kroner så langt det lar seg gjøre. Hovedprinsippet bak denne
verdsettingen er at en 	positiv 	konsekvens er verdt det befolkningen til sammen er villig til å
betale for å oppnå den. Er total betalingsvillighet for alle nyttevirkninger større enn summen av
relevante kostnader for samfunnet, er de	t tiltaket	 som studeres samfunnsøkonomisk lønnsom	t. I
mange sammenhenger, og kanskje særlig i vurderinger av utnyttelse og påvirkning av
økosystemtjenester og naturressurser, vil det være vanskelig å verdsette 	alle 	effektene i kroner.
Ma	n må da vurdere effektene på andre måter, som ikke	-prissatte effekter. Samfunnsøkonomisk
analyse gir et metodisk rammeverk for å systematisere positive og negative effekter av offentlige
beslutninger og er dermed en del av et bredere 	beslutningsgrunnlag (og ikke en beslutnings	-
regel).
Det er den totale samfunnsøkonomiske verdien 	– i form av netto nytte 	– som er av betydning i en
samfunnsøkonomisk analyse. Analysen forholder seg så langt som mulig til prissatte effekter, og
markedsbaser	t verdiskaping	6 er da ett viktig element. Verdiskaping, arbeidsplasser og lokale
velferdseffekter er også viktige som del av fordelingsmessige spørsmål. Prissetting av effekter
som ikke omsettes i markeder er også viktig i samfunnsøkonomiske analyser, men	 ofte en
utfordring, som vi skal se i vår analyse.

6 Verdiskaping er bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier.
Verdiskaping brukes mer presist om den verdiøkning et (uferdig) p	rodukt eller en tjeneste får i hvert ledd
av produksjonsprosessen eller verdikjeden, hvor verdiskapingen er den tilleggsverdi hvert ledd eller hver
bedrift gir produktet eller tjenesten.	 Verdiskaping fordeles mellom arbeidere (lønn), bedriftseiere
(profitt	/utbytte), det offentlige (skatter og avgifter) og kapitaleiere (renter/finanskostnader).

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	18
I denne utredningen 	vil vi vise	 hvordan samfunnsøkonomisk metode kan brukes som
utgangspunkt for å analysere de sentrale avveiningene 	med hensyn til	 bruk og forvaltning av
økosystemtjenester og naturressur	ser i regionen. 	Det innebærer for det første at vi ikke har
ambisjon om å gi anbefalinger om hvilke beslutninger som burde fatte	s i	 de fire 	eksemplene	.
Flere av 	eksemplene	 er underlagt egne analyser som følger vanlige forvaltnings	prosesser	, for
eksempel ko	nsekvensutredninger	 i henhold til Plan	- og bygningsloven	 osv. Mer fullstendige og
grundige	re nyttekostnadsanalyser måtte 	vært 	gjennomført dersom hensikten var å anbefale hva
som er samfunnsøkonomisk beste løsning i hvert eksempel	.
Utredningen er basert på 	analyse av sentrale dokumenter, eksisterende data og statistikk	, samt
intervjuer 	og 	møter 	med utvalgte ressurspersoner	 i noen av eksemplene	. Vi har i dette
prosjektet i	kke hatt mulighet	 til å gjøre primær datainnhenting for eksempel 	gjennom 	egne
verdsettingsstudier av ulike økosystemtjenester. Det betyr at beskrivelsen av 	eksemplene	 i all
hovedsak er basert på eksisterende informasjon (for eksempel konsekvensutredninger,
plandokumenter	 og	 høringsuttalelser). 	For Lofoten	-eksempel	et og for gruv	e-eksempelet	 har
medlemmer	 av prosjektteamet vært i 	eksempel	området og 	konsultert nøkkelpersoner	.
I den grad vi har kunnet verdsette effekter i kroner, er eksisterende prisinformasjon brukt for
goder som omsettes i markeder	, og enkel nytteoverføring fra li	tteraturen anvendt for
illustrasjon for goder som ikke omsettes i markeder. 	Det er klart at det er stor	e kunnskapshull
som 	vanskeliggjør	 en 	fullstendig nytte	-kostnadsanalyse for 	eksemplene	. Det gjelder både i
vurderingen av biologiske effekter og i verdset	ting av nytte	- og kostnadsstrømmer i kroner.
Likevel er sammenstillingen av eksisterende informasjon og analysen av denne med formål å
belyse hovedproblemstillingene, etter vår oppfatning nyttig og illustrativ for å bringe debatten
om utnyttelse av økosys	temtjenester og naturressurser et stykke videre.

1.4	 	Disposisjon	 og leseveiledning
Rapporten er dispone	rt som følger. Kapittel 2 gir en oversikt over sentrale begreper som
«økosystemtjenester» og «total økonomisk verdi». Videre gir 	kapittelet	 en oversikt over de
sentrale marine økosystemtjenestene i Barentshavet	-Lofoten. Denne delen er ment å besvare
problemstilling 1	, men gir også en bedre forståelse av de økologiske sammenhengene mellom
(dagens) 	bruk og opprettholdelse av viktige 	økosystem	-funksjoner (problemstilling 3)	. Andre
del av kapittel 2 belyser problemstilling 2 om verdiskaping basert på ulike naturressurser og
økosystemtjenester i regionen. Siden dette behandles mer detaljert i andre utredninger, gis kun
et overordnet bilde av	 verdis	kaping her	.
Kapittel 2 er ment som en 	kort 	introduksjon til økosystemet i Barentshavet 	– Lofoten, begrepet
økosystemtjenester, og hva som finnes av marine økosystemtjenester og marin verdiskaping i
dette havområdet. For lesere som er godt kjent med disse 	begrepene og temaene, vil det ikke
være mye nytt stoff i kapittel 2, og resten av teksten kan leses uavhengig av at man har lest dette
kapittelet.
Kapittel 3 	er et 	mer	 teoretisk 	og prinsipielt 	kapittel som på generelt nivå 	diskuterer	 hvordan
samfunnsøkono	misk metode kan benyttes til å belyse 	avveiningene som tas opp i
problemstillingene	 4-6; mellom tjenester/goder, over tid, og mellom ulike interessenter.	 I tillegg
inkluderes vurdering av geografiske avveininger.	 Sammenlignet med samfunnsøkonomisk
analyse 	av en typisk offentlig 	investering 	med begrensede effekter på natur og miljø, er det flere
utfordringer ved bruk av samfunnsøkonomisk analyse på området marine og kystnære
økosystemtjenester og naturressurser. Noen av disse, inkludert en vurdering av probl	emstilling
3, diskuteres	 til slutt i kapittel 3.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	19
Kapittel 3 gir en 	relativt	 grundig diskusjon av hvordan de aktuelle avveiningene kan gjøres i
henhold til metodikken for samfunnsøkonomisk analyse, og diskuterer spesielt hvordan viktige
problemstillinger i samfunnsøkonomisk analyse kommer til anvendelse ved forvaltning av
økosystem	 og økosystemtjenester. Det er blant annet lagt vekt på å diskutere 	hvordan
anbefalingene fra siste norske offentlig utredning om samfunnsøkonomiske analyser (NOU
2012) kan forstås 	i sammenheng med	 forvaltning av økosystemtjenester. De	tte	 er ikke 	vurdert	 i
andre norske studier, så langt vi er kjent med. Vi har derfor valgt å gjøre dette nokså utførlig,
med blant annet å gjengi del	er av diskusjonen fra NOU (2012), som er spesielt relevant 	i vår
sammenheng, samt gi vår vurdering av 	hvordan 	de	nnes	 anbefalinger	 bør komme til anvendelse i
forvaltning av marine økosystemtjenester.
For lesere som er godt kjent med samfunnsøkonomisk analyse og NOU	 (2012)	, vil det ikke være
så mye nytt stoff i kapittelet, men det vil gi svar på hvordan vi, på generelt nivå, anbefale	r at
avveininger av ulike slag, kan gjøres i samfunnsøkonomisk analyse, og 	dette utgjør	 også det
generelle, metodiske grunnlaget 	som anvendes i	 eksemplene i kapittel 4.
Kapittel 4 gir 	først 	en inn	ledning til de fire 	eksemplene	 og en beskrivelse av 	trinn	ene	 som er
fulgt i alle 	eksemplene	, det vil si 	hoved	trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse	. Kapittelet gir
en syntes	e av hovedfunnene i hver	 eksempel	studie	, der vekten er lagt på å illustrere de 	generelle
problemstillingene	. Fullstendige 	eksempel	beskrivelser er gjengitt i 	Vedlegg 	2-5. I k	apittel 	4.6	-4.7
ser vi nærmere på hvilke erfaringer og hvilke	n lærdom vi kan trekke ut av eksempelstudiene,
samt en vurdering av viktige kunnskapshull	.
Kapittel 4 	er den konkrete anvendelsen av de mer generelle vu	rderingen	e i kapittel 2 og 3	, og
den delen av utredningen vi har lagt mest vekt på	. For 	en 	mer fullstendig 	dokumentasjon og
gjennomgang av	 eksempelstudiene vises det til vedlegg 	2-5 som inneholder en forenklet
samfunnsøkonomisk analyse av hvert eksempel.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	20
2 	Økosystem, økosystemtjenester og verdiskaping i Barentshavet 	-
Lofoten
2.1	 	Innledning
I dette kapittelet gis en 	kort og forenklet beskrivelse av	 økosystem og økosystemtjenestene i
Barentshavet 	– Lofoten, samt den verdiskaping som skjer knyttet til havområdet. 	Beskrivelsen
bygger på tidligere rapporter og meldinger, særlig Meldingen til Stortinget om «Oppdatering av
forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten» (Meld.
St.10 (2010	-21011)); og Magnussen m.fl. 2010 (a, b) so	m igjen bygger på fellesrapporten for
Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen med tilhørende underlagsrapporter 	–
heretter kalt Faglig forum (2010), samt ”Havets ressurser og miljø” (Havforskningsinstituttet
2009) og Havforskningsrapporten 2010 o	g 2011 (Havforskningsinstituttet 2010, 2011).
Vi tar ikke sikte på 	en	 fullstendig 	gjennomgang	 av økosystem og økosystemtjenester i
Barentshavet her, men viser blant annet 	til 	ovennevnte rapporter for mer utfyllende
beskrivelser av den kunnskap 	– og de kun	nskapshull 	– som finnes om livet i Barentshavet	 -
Lofoten	.
Vi starter med 	å definere	 hva som menes med henholdsvis økosystem og økosystemtjenester, 	og
den samfunnsøkonomiske verdien av disse, 	deretter beskrives viktige forhold ved økosystem og
økosystemtjenester i 	dette 	havområdet. 	Avslutningsvis	 gis en oversikt over viktige sektorer og
aktiviteter som står for verdiskaping basert på 	marine økosystemtjenester i 	havområdene.
2.2	 	Hva menes med økosy	stem og økosystemtjenester?
Et økosystem er et system av levende 	(biotiske) 	organismer og ikke	-levende 	(abiotiske)
elementer, som fjell og vann, som inngår i bestemte funksjoner innen et bestemt område, og
økosystem kan defineres på ulike nivåer. Med ”økos	ystemtjenester” menes de godene fra
økosystemene som gir oss mennesker nytte. Naturen blir sett i et menneskelig perspektiv, men
med utgangspunkt i en økosystembasert tankegang. 	Begrepet ø	kosystemtjenester er blant annet
brukt 	i Konvensjonen om biologisk m	angfold (CBD), og i det omfattende prosjektet ”The
Economics of Ecosystems and Biodiversity” (TEEB) i EU	- og UNEP	-regi.
Forklaring av n	oen vanlig brukte begreper er gitt i 	Boks 2.1	. En illustrasjon av sammenhengen
mellom biologiske strukturer, funksjoner, 	økosystemtjenester og nytte er vist i 	Figur 	2.1.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	21
Boks 	2.1 	Definisjon av begreper knyttet til økosystemtjenester
Definisjon av noen vanlig brukte begreper og plassering av begrepene i forhold til
hverandre:
Biologisk mangfold	 eller 	biodiversitet	 er variasjonen av livsformer, gjerne inndelt i tre nivåer:
gener, arter og økosystemer, i et bestemt geografisk område, eller hele jordkloden.
Et	 økosystem 	er et system der levende organismer og ikke	-levende element	er 	– som fjell, vann,
jordsmonn 	– inngår i bestemte funksjoner innen et bestemt område. Et økosystem kan defineres
på ulike nivåer. I prinsippet vil vi ønske å avgrense økosystemet slik at det er sterk interaksjon
innad i systemet, og svak interaksjon med 	områdene utenfor systemets grenser.
Funksjoner	 kan defineres som prosesser i økosystemene, som (utgjør eller) danner grunnlaget
for økosystemtjenester.
Økosystemtjenester	 kan defineres som varer, tjenester og funksjoner i økosystemet som gir
menneskene n	ytte. Begrepet favner et vidt spekter 	– fra produkter til immaterielle tjenester, fra
synlige til usynlige. Fra tidligere er begrepet ”miljøgoder” mye brukt i samfunnsøkonomien, med
tilnærmet den samme betydningen.

Figur	ene	 2.1 og 	2.2 illustrerer 	sammenhengene mellom de grunnleggende biologiske strukturer
og prosesser, funksjonene disse har og de tjenester som danner grunnlag for vår velferd.
Økosystemtjenester påvirker menneskers velferd og livskvalitet på mange måter.
Grunnleggende økologiske str	ukturer og prosesser gir tjenester av ulike slag som igjen gir
menneskelig velferd eller nytte, som vist i Figur 2.1. Nytten for folk gir seg utslag i flere typer
verdier som kan måles ved hjelp av ulike indikatorer (økonomiske eller ikke	-prissatte). 	Figur
2.1. viser også at funksjoner og en del tjenester inngår i det som kalles mellomprodukter, mens
andre tjenester og goder karakteriseres som sluttprodukter, det vil si tjenester og goder som gir
direkte nytteverdi for mennesker.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	22

Figur 	2.1 	Sammenheng mellom 	biologisk struktur og funksjon,
økosystemtjenester og velferd (nytte)
Kilde: Tilpasset fra: Roy Haines	-Young, presented by J	-L Weber, the Global Loss of Biological Diversity, 5	-
6. mars 2	008, Brussel; gjengitt i TEEB 2008). Her hentet fra oversatt versjon i Magnussen m.fl. 	(2010	).

Figur 	2.2 	Sammenheng mellom ø	kosystem	, o	g økosystemtjenester
Kilde: MAES 	(2012	) Økonomiske og
sosiale verdier
(noen ganger
markedsverdier)
Biologisk struktur
eller prosess
(for eksempel
skogshabitat eller netto
primærproduksjon)	Funksjon
(for eksempel langsom
avrenning, eller
biomasse) 	Tjeneste
(for eksempel
matproduksjon, eller
høstbare produkter)
Nytte (verdi)
(for eksempel
betalingsvillighet for
beskyttelse av skog eller
for mer skog, eller for
høstbare produkter)
Samlet belastning fra
ulike
kilder/politikkområder
Belastninger
Mellomprodukter
Sluttprodukter
Vedlikeholds	-og
restaureringskostnader

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	23
For å illustrere de økologiske funksjonene og tjenestene med økonomiske begreper, kan vi regne
boksen til venstre i 	Figur 	2.2 («ecosystems») som en beholdning eller kapital i økonomisk
forstand.	 Biologisk mangfold vises som den sentrale økosystemkomponente	n som gir
økosystemene den kapasiteten de har til å frembringe tjenester. 	Denne beholdningen gir en viss
”avkastning” for det sosio	-økonomiske systemet (boksen til høyre), som her måles i ulike
tjenester, som produksjon av fisk for konsum, klimatisk regule	ring osv. Disse strømmene kan
måles enten i kroner, dersom priser er tilgjengelige eller mulige å fremskaffe, eller på andre
måter 	– ved kvantitativ eller kvalitativ verdivurdering. En nærmere omtale av definisjoner og
inndeling av økosystemtjenestene følg	er i 	neste underkapittel.
Forenklet kan vi si at avkastningen 	(strømmen av tjenester) er avhengig av beholdningen	s
størrelse, kvalitet og sammensetning	. Dersom vi tar ut deler av beholdningen, kan
strømmen/avkastningen være stor i en periode, men	s avkastni	ngen i de neste periodene 	kan bli
desto mindre fordi vi ”tærer på kapitalen”. Dette bildet er gyldig for ressurser som er fornybare,
eller betinget fornybare, som sjølevende dyr og planter. Dersom vi utnytter en ikke	-fornybar
(tømbar) ressurs, er det jo de	ler av kapitalen som tas ut.
Figuren illustrerer også at økosystemer og biologisk mangfold, eller beholdningen, er utsatt for
diverse 	direkte og indirekte 	påvirkninger og trusler 	(for eksempel arealbruksendringer og
forurensning) 	som kan føre til at kapita	len reduseres 	– og dermed reduseres også de årlige
strømmene av tjenester. 	Via påvirkning på de grunnleggende strukturer fører dette til endringer
i de tjenester som produseres og 	der	med også	 endringer i	 vår velferd.
Sammenhengen mellom beholdning og årlig	e strømmer vil være ulik for ulike planter og dyr
osv	., og det vil også være slik at beholdning og strømmer av en art vil påvirke både beholdning
og strømmer av andre arter. Slike forhold har vi bare delvis kunnskap om, selv om det er lagt
ned mye forsknin	g knyttet til områdene i Barentshavet	 og Lofoten	. Denne mangelen på
kunnskap om enkeltelementer og sammenhenger i økosystemene gjør både at det er vanskelig
eller umulig å verdsette alle aktuelle og potensielle tjenester 	– og at man må treffe	 beslutninger
under usikkerhet og mangel på kunnskap.
2.3	 	Økosystem Barentshavet 	- Lofoten
Kort om økosystemene i området
Barentshavet defineres som et stort marint økosystem, og selv om forvaltningsplanen bare
omhandler den norske delen av Barentshavet, er det mest riktig 	å beskrive økosystemet
Barentshavet som et hele. Kart over forvaltningsplanområdet Barentshavet 	– Lofoten er vist i
Figur 2.3.
Selv om Barentshavets flateinnhold bare utgjør omkring 7	 prosent av de arktiske havområdene,
finnes hovedmengden av de arktiske,	 høstbare marine ressursene i dette området. Dette skyldes
blant annet at en vesentlig del av Nordøst	-Atlanterens fiskeressurser har hele eller deler av sin
livssyklus i Barentshavet.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	24

Figur 	2.3 	Kart over for	valtningsplanområdet Barentshavet 	– Lofoten
Kilde: Polarinstituttet
Innstrømmende varmt atlanterhavsvann gir grunnlag for en stor biologisk produksjon i
Barentshavet, og medfører også at store deler av området er isfritt hele året. Fordi 	det	 er et
grunt h	avområde, blandes vannmassene om vinteren vertikalt helt ned til bunnen og fører
næringssalter opp til de produktive overflatelagene for ny produksjon om våren. Variasjonen i
miljøbetingelser som temperatur, vind og strømforhold fører til store svingninger	 i
produksjonen av plante	- og dyreplankton og gjør at matressursene for fisk, fugl og sjøpattedyr
varierer gjennom året og mellom år, og at rekrutteringen også varierer mellom år.
Havstrømmene er med andre ord viktige for syklene i Barentshavet og havområ	dene utenfor
Lofoten og danner dermed grunnlaget videre for vedlikehold av primærproduksjon, habitater og
næringsnettdynamikk. 	Temperaturen 	i Barentshavet har hatt en stigende trend de siste 30
årene, men er avtagende fra maksimalverdiene i 2006 (Faglig fo	rum 2010). En slik
temperaturforandring fører normalt med seg forskyvninger i de grunnleggende
økosystemfunksjonene, og da spesielt primærproduksjon og habitat. Parallelt med økningen i
temperatur har utbredelsen av havis avta	tt.
Atlanterhavsvann har erst	attet arktisk vann på den nordlige delen av kontinentalsokkelen vest
for Spitsbergen. Dette er forandringer i tilgjengelig 	havmiljø 	som har videre innvirkning på
økosystemfunksjoner som næringsnettdynamikk og biodiversitet. Effekter på artssammen	-
setning	 av plankton og fisk og endret diett er da også påvist i dette området. Etter 2005 er det
observert svikt i reproduksjon hos de islevende artene ringsel, grønlandssel og klappmyss
(Faglig forum 2010).
Iskanten kan betraktes som et eget økosystem der den t	rekker seg gradvis nordover om våren
og sommeren. Dette skaper spesielt gunstige produksjonsforhold for plante	- og dyreplankton.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	25
Lodda som beiter på iskantproduksjonen, frakter ved sine vandringer energien i denne
produksjonen til kystnære farvann i sør de	r den gyter. På denne måten får for eksempel sjøfugl
og andre arter knyttet til kysten også nytte av produksjonen langt nord i havet (Faglig forum
2010). Vannsyklus og temperatur forandrer dermed habitat og primærproduksjon og får en
ekstra romlig dimensjo	n ved at den bringer med seg akkumulert energi (gjennom loddas
vandringer) til kystnære farvann.
Næringskjedene i Barentshavet er generelt relativt korte; med få, men robuste arter tilpasset
klimaet. Bestandene av hver art er store og kan forekomme over store områder. Selv om de
enkelte artene er robuste, kan 	de 	korte næringskjedene og få arter bidra 	til at effekten av negativ
påvirkning kan bli ekstra stor	.7 Tap av viktige arter eller funksjonelle grupper innen et
økosystem (bl.a. grunnet menneskelig aktivitet) kan føre til drastiske økosystemforandringer og
såkalte regimeskifter, fra et økosystemnivå	 til et annet, hvor det nye nivået som regel er av
mindre verdi (med tanke på økosystemtjenester) enn det opprinnelige. Det som utløser
regimeskiftet, er som regel reduksjon i økosystemets motstandskraft (resiliens) (Folke m.fl.
2004).	8 Dette er påvist båd	e i Svartehavet og Østersjøen, og Barentshavet med sine korte
næringskjeder og relativt få arter kan være sårbare overfor reduksjon av motstandskraft i
økosystemet på grunn av menneskelig påvirkning.
Økosystemet består av en rekke ulike deler eller kompone	nter som plante	- og dyreplankton	 og
bunnlevende organismer, samt fisk, fugl og pattedyr. En kort omtale av disse er gitt i vedlegg 1.

Konklusjoner om miljøtilstanden i Barentshavet 	– Lofoten
Kort oppsummert kan dagens miljøtilstand i havområdet karakt	eriseres som følger (Meld. St. 10
(2010	-2011):
 	Barentshavet er et rent og rikt hav.
 	De store fiskebestandene er i god forfatning.
 	Forvaltningsplanområdet har i all hovedsak et lavt forurensningsnivå.
 	Havklimaet er i endring; økende havforsuring, økende hav	temperatur, avtagende
utbredelse av havis.
 	Mengden dyreplankton har avtatt de siste tre år, mens det ikke er noen klar trend for
planteplankton.
 	De fleste sjøfuglbestanden	e er i nedgang.
 	De isavhengige selartene og enkelte fiskebestander har negative utvik	lingstrekk.
 	Kunnskapen om havbunn og forekomst av bunnlevende arter er bedret og nye arter er
oppdaget. Kunnskapen om sjøfugl er bedret.
 	Stor miljøverdi i de særlig verdifulle og sårbare områdene er blitt ytterligere bekreftet og
styrket.

7 På grunn av den store variasjonen i fysiske forhold er imidlertid flere arter i næringsvevet i Barentshavet
funksjons generalister, dvs. at de kan forandre funksjon	srolle (Sakshaug et al. 2009)	. 	8 Resiliens blir også påvirket av forurensning, klimaforandring og naturlige sykluser som de biologiske
organismene og næringsnettet har tilpasset seg.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	26
2.4	 	Økosystemtjenest	er fra 	Barentshavet 	– Lofoten
2.4.1	 Ulike typer økosystemtjenester
Grupperingen av økosystemtjenester i denne rapporten følger 	i hovedsak 	inndelingen i TEEB	.9
TEEB deler økosystemtjenester i produserende (forsynende), kulturelle, regulerende og
habitattjenester	, mens vi har beholdt begrepet «støttende økosystemtjenester» fra 	inndelingen
som er brukt i 	Millennium Ecosystem Assessment (MA)	. En oversikt er gitt i 	Boks 	2.2	. nedenfor.
Boks 	2.2 	Inndeling av økosystemtjenest	er og eksempler
Inndeling av økosystemtjenester og eksempler:
 	Produserende (forsynende) tjenester, dvs. 	de	 produktene mennesker får fra
økosystemer.
Eksempler: 	Fisk, skalldyr, råvarer til industri og genetiske ressurser.
 	Kulturelle tjenester	 gir folk nytte i form av rekreasjon, turisme, estetiske opplevelser,
følelse av tilknytning og identitet.
 	Regulerende tjenester,	 som regulering av klimaet, rensing av vann, erosjonskontroll og
regulering av sykdommer.
 	Støttende tjenester	 (eller 	habitat	tjenester)	, dvs.	 de grunnleggende økosystem	-
tjenestene som er nødvendige for alle andre økosystemtjenester. Spesielt å ivareta
habitater for 	ulike	 arter og genetisk variasjon.

Nedenfor har vi	 identifiser	t de viktigste av disse med tanke på verdiene knyt	tet til Barentshavet
– Lofoten.
Tabell 	2.1 	Inndeling av 	relevante marine 	økosystemtjenester
Støttende ØT	 	Regulerende ØT	 	Produserende
(forsynende) ØT
Kulturelle ØT
 Ivareta habitater for
migrerende arter
 Opprettholde
genetisk variasjon

 Klimaregulering
 Moderere
ekstremhendelser
 Behandling av
avfall/avløpsvann
 Biologisk kontroll

9 Det finnes flere inndelinger av økosystemtjenester, og det diskuteres både internasjonalt og i Norge
hvilken inndeling man bør benytte. En oversikt over ulike tilnærminger er gitt bl.a. i MAES (2012)	.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	27
Figurene 2.1 og 2.2 (ovenfor) illustrerte sammenhengene mellom de grunnleggende 	biologiske
strukturer og prosesser, funksjonene disse har og de tjenester som danner grunnlag for vår
velferd.	10

2.4.2	 Økosystemtjenester fra Barentshavet 	- Lofoten

Produserende økosystemtjenester
De produserende økosystemtjenestene representerer de mest 	kjente og synlige goder og
tjenester fra havet, blant annet fisk, og skalldyr til menneskemat, men også genetiske ressurser
og mulige medisinske ressurser, innbefattet ressurser til farmasøytisk og bioteknologisk
industri. Kommersielt fiske og akvakultur e	r blant de tjenestene som oftest verdsettes i kroner
og øre.	 Av de øvrige tjenestene er det de i kategorien ”råvarer”, som er best undersøkt og enklest
kan prissettes i kroner. Det omfatter 	for eksempel 	fisk som lodde som inngår som en viktig
bestanddel i 	fiskemel	, og fiskeolje som brukes til 	fôr i oppdrett og husdyrhold.
De øvrige produserende godene og tjenestene representerer i stor grad mulige fremtidi	ge
bruksverdier	. Det gjelder for eksempel genetiske ressurser og medisinske ressurser (for
farmasøytis	k, kjemisk og bioteknologisk industri). Dette er områder der det satses betydelige
midler i dag, men der verdiene i liten grad har materialisert seg.
Kulturelle økosystemtjenester
Kulturelle økosystemtjenester inkluderer tjenester som rekreasjon og turism	e, estetiske verdier
og ikke	-bruksverdier (”havets testament”).
Turisme og rekreasjon knyttet til hav og kyst forutsetter i stor grad at det finnes en ren, fin kyst
å reise til, og klart vann for å bade, padle, seile osv., og ressurser som fisk, fugl og h	val for fiske,
jakt og havsafari. 	Det er betydelige rekreasjonsinteresser knyttet til Barentshavet 	– Lofoten.
Imidlertid finnes det lite datagrunnlag knyttet til utbredelsen av ulike aktiviteter, og hvor mange
rekreasjonsdage	r som utøves for eksempel med fiske, jakt, fugletitting, opphold ved kyst og hav
etc.
Øvrige tjenester som e	stetiske verdier	 og verdien av hav som grunnlag for kultur, kunst og
design	, er viktige verdier knyttet til marine områder, men dette er verdier som	 er 	potensielt
vanskelige	re 	å verdsette i kroner	, enn rekreasjon og turisme	.
Støttende økosystemtjenester
De 	støttende 	økosystemtjenestene er grunnleggende for alle de andre, og ivaretakelse av disse
økosystemtjenestene er derfor helt avgjørende for bære	kraften	 til økosystemet.	 Fotosyntesen
gir primærproduksjon. De to økosystemtjenestene som har størst innvirkning på primær	-
produksjonenes størrelse, er det bio	geo	kjemiske kretsløpet (særlig næringsstoffenes, vannets og
karbonets kretsløp), og havets evne t	il å regulere klimaet. 	 Bevaring av leveområder (habitat) for
ulike arter og ivaretagelse av genetiske ressurser er viktig grunnlag for opprettholdelse av

10 Med velferd menes her «velferd» i økonomisk forstand	, dvs. «samlet nytte», der både «vanlige goder»
som melk og brød og miljøgoder og 	–tjenester (i form av økosystemtjenester) inngår i
nytte/velferdsfunksjonen.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	28
biologiske mangfold, og s	amlet gir disse 	støttende økosystemtjenestene 	opphav til de ulike varer
og t	jenester som er til direkte nytte for menneskene.
Regulerende økosystemtjenester
De regulerende økosystemtjenestene	 omfatter blant annet	 klimaregulering	, demping av
ekstremhendelser som flom og oversvømmelser og behandling av avløpsvann.

Verdiene 	av støttende og regulerende tjenester 	i økonomisk forstand fremkommer først og
fremst ved at disse tjenestene legger grunnlag for andre tjenester, som mer direkte inngår i vår
velferdsfunksjon. 	Men en del av de regulerende tjenestene har også mer direkte ø	konomisk
verdi. E	t uttrykk for verdien av regulerende tjeneste	r kan	 for eksempel	 innhentes ved å se på
hva disse regulerende tjenestene i form av havets renovasjons	- og nedbrytingskapasitet kan
spare samfunnet for 	ved at man slipper 	å bygge renseanlegg ell	er rense utslipp på andre måter.
Havet har blant annet en stor evne til å binde klimagassen CO	2, og man kan regne en verdi på det
CO	2 som havet 	binder	 ved å benytte fremtidige kvotepriser eller lignende. Både for CO	2 og andre
regulerende (renovasjonstjenes	ter) må man imidlertid være klar over at renovasjons	-
kapasiteten er begrenset, og hvis man overskrider denne kapasitetsgrensen, kan det få uheldige
følger.
2.5	 	 «Total samfunnsøkonomisk verdi	»
I samfunnsøkonomisk teori er det tradisjonelle verdibegrepet total	 samfunnsøkonomisk verdi
(«Total Economic Value	»: TEV). 	«Total	» viser til at vi ikke kun inkluderer den økonomiske
verdien av den direkte bruken av tjenester og produkter fra økosystemene, men også
økosystemenes økonomiske verdi knyttet til indirekte bruk 	og ikke	-bruksverdier.
Ved økonomisk verdsetting av økosystemene finner en (hele eller deler av) verdien av en
endring 	i kvaliteten eller mengden av økosystemtjenestene.	11 Det er denne tilnærmingen som
brukes i samfunnsøkonomiske analyser, herunder nytte	ko	stnadsanalyser. Her ønsker 	ma	n å
beregne den samfunnsøkonomiske verdien (TEV) av de 	endringene	 som et prosjekt medfører,
sammenlignet med utviklingen 	uten	 prosjektet. TEV er da summen alle økonomiske verdier som
stammer fra endringene i 	økosystem	tjenestene	.
Det er TEV som skal inngå i en eventuell samfunnsøkonomisk analyse. 	Verdien	 (TEV)	 kan
påvirkes	 som følge av ulike konkrete tiltak 	eller forvaltningsvalg 	(for eksempel ta ut mer eller
mindre fisk, bygge ut havvind, verne korallrev, storstilt produksjon a	v biomasse til bioenergi)
som har virkninger for økosystemtjenestene.
TEV deles oftest inn i henholdsvis bruksverdier (direkte	- og	 indirekte	 verdi) og ikke	-bruksverdi
(eksistens	- og bevarings/arveverdi) som vist i 	Boks 	2.3	.12

11 Det ikke alltid klart hvordan noen av de underliggende (mellom	-) tjenestene skal skilles fra 	slutt	-
tjenester, så for å unngå risiko for dobbelttellinger er det fornuftig å legge vekt på verdien av
sluttjenestene. 	 	12 Opsjonsverdi er noen ganger inkludert i oversikter som del av TEV. Opsjonsverdi er tenkt som et
uttrykk for betalingsvillighet for å 	bevare et gode for å kunne bruke det en gang i framtiden, dvs. en type
bruksverdi. Det er imidlertid diskusjon om hvorvidt opsjonsverdi kan regnes som en egen verdi som skal
inkluderes som del av TEV. Det fleste mener at den ikke bør inkluderes, og at både	 fortegn og størrelse på
en slik eventuell verdi dessuten er usikker (se for eksempel Hanley og Barbier 2009 eller Freeman 2003)	.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	29
Boks 	2.3 	Total samfunnsøkonomisk verdi kan deles i flere deler.
Total samfunnsøkonomisk verdi	 (TEV) består av følgende deler:
 	Bruksverdi	: Med 	bruksverdi	 menes verdier knyttet til bruk av godet
Bruksverdien	 kan deles i henholdsvis 	direkte	- og 	indirekte	 verdi	:
- 	Direkte bruksverdier	 vi får fra marine økosystemer er for eksempel verdien av
fiskeriressurser og andre arter med kommersiell verdi, samt rekreasjonstjenester
som bading, dykking, hvalsafari osv.
- 	Indirekte bruksverdi	 referer	er til nytte som er relatert til tjenester vi får fra
funksjonen av marine økosystemer og overlevelse av marine ressurser, selv om disse
ikke har noen direkte kommersiell verdi.

 	Ikke	-bruksverdi	 er verdien av godet/økosystemtjenesten uten tanke på egen bruk, men
knyttet til å ville bevare den for seg selv og andre i dag (	Eksistensverdi	) og for fremtidige
generasjoner (	Bevarings	- eller arveverdi	). Eksistensverdien referer til nytten som
oppstår ut	 fra 	vissheten 	om at marine økosystemer er beskyttet 	og vil fortsette å
eksistere	. Bevaringsverdier referer til nytten som oppstår for et individ ut fra
kunnskapen om at fremtidige generasjoner 	også 	kan ha glede av eksistensen av marine
økosystemer.

Kva	si-opsjonsverdi kan sees som en korreksjonsfaktor til TEV når man har med irreversible
inngrep å gjøre, for eksempel utryddelse av arter, eller endring av økosystemer utover det nivået
der de kan komme tilbake til tidligere tilstand. Kvasi	-opsjonsverdien e	r verdien av ikke å
gjennomføre irreversible tiltak for dermed å kunne utnytte økt fremtidig informasjon (Arrow &
Fisher 1974).
2.6	 	Økosystemtjenester og verdiskaping
2.6.1	 Innledning
Dette del	kapittelet	 gir en kort oversikt over verdiskaping 	knyttet til havområdene	 utenfor	 de tre
nordligste fylkene	; Nordland, Troms og Finnmark. I tråd med mandatet, er hensikten ikke å gå i
detalj, men 	å gi en oversikt. Det er andre utredninger som del av denne kunnskapsinnhentingen
og den som er gjennomført av O	lje	- og energideparte	mentet	, som går mer i dybden på 	temaet
verdiskaping.
2.6.2	 Økosystemtjenester, verdiskaping og påvirkning på miljøtilstand
Økosystem	ene og økosystemenes produkter og tjenester	 inngår 	i mange tilfeller 	sammen med
arbeidskraft og kapital for å «produsere» mange a	v de produktene og t	jenestene	 som bidrar til
vår velferd	. I slike tilfeller, er det ikke riktig å tilegne den totale verdien (eller verdiskapingen)
kun til naturens bidrag. Dette ville i så fall overvurdere naturens bidrag til total økonomisk verdi
og verd	iskaping.
Det er også verdiskaping knyttet til havområdet og kystnære områder som ikke er basert på det
som f.eks. i TEEB	-sammenheng anses som økosystemtjenester, men som kan påvirke dem (som
for eksempel offshore vindkraft). Vi vil starte med en 	gjennomgang av verdiskaping i tradisjonell
forstand knyttet til havområdet.
Det er sektorene fiske og fangst, akvakultur, petroleum, skipsfart og reiseliv som i dag står for
det som regnes som verdiskaping i BNP, knyttet til Barentshavet	-Lofoten. I tillegg	 kommer

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	30
bioprospektering og mulig utnyttelse av offshore vindkraft og mineralutvinning. Petroleums	-
sektoren, energiforsyning til havs (offshore vindkraft), skipsfart og mineralutvinning regnes,
som nevnt, vanligvis ikke som sektorer som foredler økosystemt	jenester. Kunnskap om
verdiskaping i disse sektorene er imidlertid nødvendig både fordi de i sterk grad kan påvirke
økosystemtjenester (for eksempel bruker havets rensekapasitet) og fordi verdiskapingen i disse
sektorene er (potensielt) meget stor.
Dette 	har betydning for avveining mellom sektorer og økosystemtjenester, og når man skal
beregne kostnader ved eventuelle restriksjoner innen disse sektorene for å fremme forekomst
og forsyning av økosystemtjenester. Det er også interessant at virksomheten i en 	del av disse
sektorene ikke eller i svært liten grad påvirkes av miljøtilstanden i havområdet. Det gjelder
petroleumsvirksomhet og eventuell annen produksjon eller forsyning av 	mineraler	, forsyning av
areal og vannveier til skipsfart, og energiproduksjon t	il havs (vindkraft, samt bølge	- og
tidevannskraft dersom det skulle bli aktuelt).
Av de sektorene der verdiskaping er basert på økosystemtjenester og som vanligvis måles i
pengeverdi basert på priser i markeder, er det bare fiskeri, akvakultur og til en vi	ss grad turisme
og reiseliv som blir påvirket negativt av forringet miljøtilstand som følge av norsk virksomhet i
ulike sektorer og som følge av internasjonale tilførsler og endringer (f.eks. klimaendringer	13,
tilførsler av fremmede arter med havstrømmer og	 internasjonal skipsfart osv.). I tillegg er det en
rekke andre økosystemtjenester som blir negativt påvirket som ikke vanligvis inngår i
oversikter over verdiskaping. De tjenestene som påvirker og/eller påvirkes av miljøtilstand, vil
også i stor grad påvi	rke og/eller påvirkes av uttak/bruk av andre økosystemtjenester fordi
mange økosystemtjenester påvirkes av endringer i miljøtilstand.
Vi vil i kapittel 3 komme tilbake til om vi kan si noe generelt om hvordan bruk/utnyttelse av
ulike økosystemtjenester (o	g sektorer) påvirker hverandre. Det kan også være sektorer eller
aktiviteter som påvirker og påvirkes av hverandre selv om de ikke påvirker eller påvirkes av
miljøtilstand og 	økosystemtjenester	, f.eks. fordi de konkurrerer om samme areal.
2.6.3	 Verdiskaping kny	ttet til havområdet
De viktigste næringsaktivitetene i havområdet er i dag fiskerier, skipstrafikk og
petroleumsvirksomhet, men det er også andre næringer som reiseliv og marin bioprospektering,
samt mulig fremtidige næringsaktiviteter som havenergi, bioen	ergi basert på alger og
mineralleting på havbunnen.
Hovedpoenget med å forsøke å kvantifisere og anslå verdien av flest mulig av gevinstene eller
verdiskapingen knyttet til aktiviteter og næringsvirksomhet i Barentshavet 	- Lofoten, er å
synliggjøre avveini	nger mellom ulike typer næringsaktivitet og økosystemtjenester, og eventuelt
avveininger mellom bruk og forsyning av ulike økosystemtjenester. De næringer og aktiviteter
som står for verdiskaping i tradisjonell forstand (bruttoprodukt som inngår i
bruttona	sjonalproduktet) er kort presentert nedenfor.
Fiskerier
Den direkte betydningen av fiskeri	- og havbruksnæringen målt i verdiskaping (bidrag til BNP) er
beregnet til 18 milliarder kroner på nasjonalt nivå i 2009 (Meld.St. 10 (2010	-2011). I tillegg til
fiske	ri, havbruk, fiskeforedling og grossistledd, bidrar fiskeri	- og havbruksnæringen med
ringvirkninger i andre sektorer, som teknologiarbeidsplasser i form av lokal verftsindustri, og
leverandører av diverse teknisk utstyr. Den samlede eksportverdien fra fisk	eri	- og
havbruksnæringen var på 44,7 milliarder kroner i 2009 og 53,8 milliarder kroner i 2010.

13 Varmere hav som følge av klimaendringer kan også øke produktiviteten i fiskeriene.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	31
Totalt ble det landet ca. 1,1 millioner tonn fangstet 	vill 	fisk og skalldyr i 2010. Den totale verdien
av fangst landet i de tre nordligste fylkene utgjorde i 2	010 6,65 milliarder kroner (Sandberg m.fl.
2012). Totalt ble det solgt 373	 000 	tonn 	oppdrettet fisk (rund vekt) fra oppdrettere i Nordland,
Troms og Finnmark i 2010. Nordland var i 2010 det største oppdrettsfylket i Norge med
205	 000 tonn slaktet oppdretts	fisk. Totalt utgjorde oppdrettsfisken en 	førstehånds	verdi på 11,3
milliarder kroner i de tre nordligste fylkene. Oppdrett av laks og ørret står for det aller meste av
denne verdien, øvrige arter stod for en verdi på ca. 227 millioner kroner i 2010. Nøkkelt	all for
sjømatnæringen i Nord	-Norge i 2010 er gjengitt i Tabell 2.2 nedenfor.
Tabell 	2.2 	Nøkkeltall for sjømatnæringen i Nord	-Norge i 2010	*

* Dette er tall for fisk som er landet i de tre nordligste fylkene. Noe fiske fra Barenthshavet 	– Lofoten kan
være landet i andre fylker.
Kilde: Sandberg m.fl. 	(2012	).
Kjerneaktiviteten i sjømatnæringen i Nord	-Norge stod for en verdiskaping på ca. 10,6 mil	liarder
kr i 2010. Denne fordelte seg med 4,2 milliarder kr innen fiske og fangst, 4,4 milliarder innen
akvakultur, 1,8 milliarder innen fiskeforedling og 0,2 milliarder kr innen eksport/handelsledd.
Disse kjerneaktivitetene medførte gjennom ringvirkninger	 i andre bransjer i Norge en
verdiskaping i form av bidrag til BNP på 6,2 milliarder kr i 2010. 	Kjernevirksomheten i
sjømatnæringen i Nord	-Norge 	skapte 	ca. 9750 årsverk i 2010, mens det ble skapt ca. 7400
årsverk i andre bransjer i Norge som følge av denne	 virksomheten (Sandberg m.fl. 2012).
Reiseliv
Reiselivsnæringen er en fellesbetegnelse på bransjer der salget til reisende utgjør en betydelig
del av produksjonen. Overnattings	-, transport	- og opplevelsesbedrifter er deler av reiselivs	-
næringen. Reiselivs	næringen lever av og bidrar til å opprettholde levende kystsamfunn langs
norskekysten. Kystmiljøet, fjordene og havområdene anses å ha et stort potensial i reiselivs	-
sammenheng. Økt antall reisende i en region har ringvirkninger utover den direkte
verdiska	pingen som skjer i reiselivsbedriftene, spesielt innen varehandel.
Statistisk sentralbyrås rapport om reiselivsnæringen (SSB 2010) viser at 	denne næringen
relativt sett utgjør en større del av de tre nordligste fylkenes totale produksjon enn den gjør i
lan	det for øvrig. Det samlede turistkonsumet i Nord	-Norge ble i 2009 beregnet til å være ca. 19
milliarder kroner. Denne summen fordeler seg på de tre fylkene med 8,6 milliarder kroner i
Nordland, 6,6 milliarder kroner i Troms og 3,8 milliarder kroner i Finnm	ark.
Reiselivsnæringen i Nord	-Norge sysselsetter ca. 18	 000 personer i de tre nordligste fylkene,
halvparten er sysselsatt i Nordland, en tredjedel i Troms og en sjettedel i Finnmark.
Reiselivsnæringen er relativt sett viktigere for sysselsettingen i Nordl	and, hvor 8,6 prosent av
totalt antall sysselsatte arbeider innenfor reiselivsnæringen enn i Troms og Finnmark, der
henholdsvis 5,7 og 6,9 prosent er sysselsatt i denne næringen.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	32
Antall gjestedøgn i de nordligste fylkene har økt med 5,9 prosent fra 2005	-20	09. Etter å ha tapt
markedsandeler fra 2003 til 2007 har Nord	-Norge igjen tatt markedsandeler av det samlede
norske overnattingsmarkedet de siste årene (Meld.St. 10 (2010	-2011). Enkelte regioner i
området har hatt en særlig markant vekst i de siste årene. 	Det gjelder spesielt Lofoten som i
perioden 2005	-2009 hadde en økning i totalt antall gjestedøgn på 34,6 prosent (Meld. St. 2010	-
2011).
Dersom deler av natur	- og kulturlandskapet i Lofoten kommer på UNESCOS liste over natur	- og
kulturarv av enestående verd	i, vil dette kunne ha en positiv virkning for en allerede raskt
voksende reiselivsnæring i området. På Vega	-øyene har man sett en seksdobling av 	antall
besøkende 	fra 	da området ble innskrevet på verdensarvlisten	 i 2004	, fram til 2009 (Meld. St. 10
(2010	-20	11). Lofoten har en betydelig vekst og regionen vokser sterkt innen ferie	- og
fritidsmarkedet. Veksten i 	Lofoten	 innen ferie	- og fritidsmarkedet vært på 60% siden 2000, i
følge Midtgard m.fl	. (2012). Mye av denne veksten er sentrert 	i Vågan kommune, som 	også er
området for e	n av våre 	eksemp	elstudi	er. Vintersesongen har hittil hatt mindre vekst, mens det
er sommersesongen som hovedsakelig øker.
Sjøfisketurisme
I følge Borch m.fl. (2011) er det ikke mulig direkte å identifisere reiselivsbedrifter som tilby	r
tilrettelegging for fritidsfiske til turister ut fra norsk offentlig statistikk. Hos Statistisk
Sentralbyrå er bedrifter som tilbyr fiske til turister plassert i kategoriene aktivitetsarrangør,
opplevelsesaktivitet, campingplasser og hotellvirksomhet. Bo	rch m.fl. (2011) gjennomførte
datainnhenting på ulike måter for å forsøke å anslå verdiskaping og ringvirkninger fra dette
turistsegmentet. De fant at denne delen av norsk reiselivsnæring totalt tilbyr 14 968 senger og 2
369 utleiebåter på landsbasis. Det 	totale antall gjestedøgn i disse bedriftene er 1 257 577 hvorav
585 033 er fiskegjestedøgn.
Av det totale antall 	profesjonelle 	fisketurismebedrifter	 med både fasiliteter og vertskap på	 434,
var omtrent halvparten lokalisert i Nord	-Norge. Av antallet fiske	gjestedøgn, var omtrent
halvparten, 262	 798, også lokalisert i Nord	-Norge. Omsetning for båtleie og overnatting utgjorde
ca	. 280 millioner i Nord	-Norge (Borch m.fl	. 2011). Den totale økonomiske virkningen av
sjøfisketurismen for Nord	-Norge ble beregnet til	 507,3 mill	. kroner (hvorav direkte effekter
utgjorde 298,9 mill	. kroner, mens de sekundære virkningene oppsummeres til 208,4 mill	.
kroner). Rapporten anslår ikke antall sysselsatte i sjøfisketurismenæringen.
Skipstrafikk
Trafikken av seismikkskip, 	off	-shore forsyningsskip og tankskip har økt betydelig mer enn andre
fartøygrupper i perioden 2005	-2009, men fra relativt lave nivåer. Tankskipene har også blitt
større. Fiskefartøy sto for de fleste skipsbevegelser i 2008 med ca. 58 prosent av den totale
utseilte distansen i området. Mer enn 80 prosent av all utseilt distanse for skip over 10	 000
bruttotonn i planområdet foregår nå i trafikkseparasjonssystemet Vardø	-Røst, inkludert nær
100 prosent av all trafikk av tankskip. Den resterende trafikken i områ	det domineres av
stykkgodsskip på 1000	-5000 bruttotonn, men det er også aktivitet med andre lasteskip,
offshore	-fartøy og andre servicefartøy. Transitt	-trafikken består av de store tank	- og
bulkskipene til/fra russiske havner. Fram til 2008 har trafikkmeng	den vært relativt stabil både
regnet i lastevolum og antall passerende skip. Lastemengden har vært i størrelsesorden 10 til 12
milliarder tonn per år	, og dette volumet er fraktet på 200 til 240 fullastede tankskip. I 2009 steg
volumet vesentlig, Mye tyder 	på at fraktet volum fra denne transportvirksomheten vil fortsette å
øke de kommende årene. Gjennomsnittlig størrelse på tankskipene som frakter olje forventes å
øke (Meld. St. 10 (2010	-2011).
I Nord	-Norge og Nord	-Trøndelag har den maritime næringen rundt 7	00 bedrifter, med en samlet
omsetning på rundt 15 milliarder kroner (2007) og rundt 10	 000 ansatte. 25 prosent av
sysselsettingen er knyttet til fiskerinæringen	. Nordland står for 3 milliarder kroner 	i

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	33
verdiskaping, Finnmark og Troms vel 1 milliard kroner 	hver. Det er ca. 40 operative verft i Nord	-
Norge som er en del av underleverandørsystemet for skipsfarten.
Petroleumsvirksomhet
Siden oppstart av petroleumsvirksomhet i Barentshavet syd i 1980 og fram til utgangen av 2010
har det i dette området blitt ti	ldelt 79 utvinningstillatelser og påbegynt 85 undersøkelses og 	-
avgrensningsbrønner.	 21 letebrønner er påbegynt i 2005 og senere.
Petroleumsvirksomheten omfatter oljeselskap, leverandørindustri og petroleumsrettede
forsknings	- og utdanningsinstitusjoner. 	Tilsammen står disse for en vesentlig del av norsk
verdiskaping og genererer arbeidsplasser i flere deler av landet (særlig i kystfylkene sør for
Sogn og Fjordane). I 2009 sto petroleumssektoren for 22 prosent av verdiskapingen i Norge og
samme år utgjorde	 petroleumseksporten nærmere 480 milliarder kroner. (Meld. St. 10 (2010	-
2011).
Fordi petroleumsvirksomheten ikke har eksistert så lenge i Nord	-Norge, og bare i lite omfang, er
sysselsettingen der som følge av næringen langt under landsgjennomsnittet. I Nor	d-Norge
sysselsetter olje	- og gassnæringen i overkant av 2	 000 personer, mindre enn én prosent av alle
sysselsatte i landsdelen. Aktiviteten og sysselsettingen i næringen i Nord	-Norge er imidlertid
økende. I alle fylker i Nord	-Norge øker den mer enn landsg	jennomsnittet, og særlig i Finnmark
på grunn av utbygging og drift av Snøhvitfeltet (Meld. St. 10 (2010	-2011).
Menon (2012) anslår for eksempel at verdiskapingen innenfor sektoren maritim, olje og gass i
dag utgjør 200 millioner kroner i Lofotens seks komm	uner, alle i Nordland fylke (Røst, Værøy,
Vågan, Flakstad, Moskenes og Vestvågøy).
Marin bioprospektering
Marin bioprospektering kan beskrives som formålsrettet og systematisk leting etter
bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i marine organis	mer. Marin bioprospektering er
ikke en næring i tradisjonell forstand, men aktivitetene kan fremskaffe ulike forbindelser som
kan tas i bruk på mange forskjellige næringsområder som for eksempel farmasøytisk industri,
næringsmidler, fôr, kosmetikk, bioener	gi og petroleumsindustrien.
I Meld. St. 10 (2010	-11) ser regjeringen på marin bioprospektering som en kilde til ny og
bærekraftig verdiskaping. Verdiskapingspotensialet er vurdert som stort. Regjeringen mener
videre at Norges lange kystlinje og våre havomr	åder gir store muligheter med hensyn til
ressurstilgang og artsmangfold. Det er så vidt vi vet ikke anslått noen verdi for disse ressursene.
Olafsen m.fl.	 (2012) diskuterer marin bioprospektering som en potensielt viktig næring fram
mot 2050.
Off	-shore vin	dkraft
Det er ingen off	-shore vindkraftanlegg i drift i Nord	-Norge per i dag. I 2010 ble det plukket ut 15
lokaliteter langs norskekysten som kunne være aktuelle for off	-shore vindkraft, inkludert flere
utenfor Nord	-Norge. NVE har utarbeidet en konsekvens	utredning av disse 15 lokalitetene,
basert på fagutredninger for ulike forhold som kan bli påvirket (som fiskeaktivitet, landskap,
reiseliv etc.). Et av de 15 aktuelle anleggene er lokalisert 	i Lofoten	, men 	dette ble vurdert som
mindre aktuelt	 i konsekvens	vurderingen av ulike grunner. 	Vi kommer tilbake til dette i vår
diskusjon av Lofoten	-eksemplet.
Mineralutvinning
Kartlegging i regi av MAREANO	-programmet har påvist områder med grus og skjellsand på
kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen i det sør	lige Barentshavet og utenfor Lofoten og
Vesterålen. Forekomstene ligger på 100	-300 meters dyp. Sandlaget her er rikt på karbonat.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	34
Skjellsand er en aktuell ressurs i kystsonen, og kan også tenkes å bli en ressurs på
kontinentalsokkelen på lang sikt.
Også g	rusforekomstene kan ha en potensiell økonomisk verdi på lang sikt. Sørvest for Svalbard
går midthavsryggen ganske nær land. Enkelte steder skjer det en aktiv utstrømming av
mineralrike væsker som kan gi opphav til mulige fremtidige drivverdige forekomster 	av
metallsulfider. I 2008 ble det oppdaget et område med avsetninger som potensielt kan være
økonomisk interessant. Eventuell utvinning av metallsulfider, grus og skjellsand vil først være
aktuell på lang sikt, og det er ikke angitt noen verdier for disse 	ressursene (Meld. St. 10 (2010	-
2011).
Oppsummering
Det er sektorene fiske og fangst, akvakultur, petroleum, skipsfart og reiseliv som i dag står for
hoveddelen 	av 	verdiskapingen i BNP, knyttet til Barentshavet	-Lofoten. I tillegg kommer
bioprospektering og	 mulig utnyttelse av offshore vindkraft og mineralutvinning, som næringer
med potensial fr	emover. Ringvirkningene fra flere av dagens næringer i regionen er store. For
eksempel, medførte kjerneaktivitetene innenfor sjømatproduksjon i Nord	-Norge gjennom
rin	gvirkninger innen andre bransjer i Norge en verdiskaping i form av bidrag til BNP på 6,2
milliarder kr i 2010. Dette er omtrent 60 prosent av verdiskapingen knyttet til
kjerneaktivitetene i sektoren. Petroleumssektoren, energiforsyning til havs (offshore v	indkraft),
skipsfart og mineralutvinning regnes, som nevnt, vanligvis ikke som sektorer som foredler
økosystemtjenester. Imidlertid vil aktiviteten i disse næringene faktisk og potensielt påvirke
annen verdiskaping som er direkte basert på økosystemtjenest	er. Vi ser nærmere på hvordan
avveiningene kan tenkes å være mellom disse sektorene i kapittel 3. Vi har ikke vurdert
verdiskapingspotensial eller ringvirkninger fram i tid generelt for regionen. Dette er temaer for
andre deler av kunnskapsinnhentingen. I 	stedet belyser vi spørsmålet om verdiskapings	-
potensial (og til en viss grad ringvirkninger) i eksempelstudiene.
Ovenfor har vi 	i hovedsak 	gjengitt tall for verdiskaping i form av bruttoprodukt, samt noen tall
for sysselsetting. Dette er tall som ofte 	benyttes for å beskrive verdiskaping i ulike sektorer.
Dersom vi skal kunne gjennomføre en nytte	-kostnadsanalyse f.eks. for å kunne sammenligne
gevinster (nytte) i ulike sektorer med de kostnadene de påfører samfunnet i form av
miljøkostnader, er imidlerti	d ikke bruttoproduktet det tallet vi er ute etter. Da er det nettoverdi i
sektoren vi ønsker 	– det vil bl.a. si at overføringer, subsidier etc. må trekkes ut. Kli	ma	- og
forurensningsdirektoratet (Klif 	2012b) forsøkte å gjøre dette for de aktuelle sektorene	 i
Nordsjøen	-Skagerrak	, men konkluderte med at det foreligger slike tall	 kun for fiskerisektoren	.
Klif har satt i gang et utredningsarbeid for å standardisere hvordan slike tall skal oppgis, men 	vi
har ikke gått nærmere inn på å forsøke å regne om bruttopr	odukttallene til netto
samfunnsøkonomisk verdi	 i denne generelle delen av utredningen	.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	35
3 	Synergier og avveininger i utnyttelse av Barentshavet	- Lofoten 	–
prinsipiell og metodisk tilnærming
3.1	 	Innledning
Dette kapittelet gir en 	kort 	overordnet 	og prinsipiell 	diskusjon av 	sammenhengene mellom ulike
typer bruk eller utnyttelse 	av 	økosystemtjeneste	r og andre naturressurser	14 og eventuelle
avveininger 	som 	en kan komme til å måtte gjøre	. Vi diskuterer så hvordan 	ma	n kan håndtere
slike avveininger	 ved bruk av samfunnsøkonomisk analyseapparat	, supplert med mer
dyptgående vurderinger av spesielle forhold som kan være viktig	e for utnyttelse av
økosystemtjenester og naturressurser. 	Således belyser dette kapittelet problemstillingene 4	-6
(om avveininger	 og ev	entuelle	 synergier) o	g gir noe mer diskusjon av problemstilling 3
(sammenhengen mellom bruk og opprettholdelse av økosystemenes funksjon).
I tråd med avgrensing og vektlegging i denne utredningen, vil diskusjonen i dette kapittelet gi
anbefalinger 	om hvordan man kan analysere og belyse avveininger ved hjelp av
samfunnsøkonomisk metode, snarere enn anbefalinger om hvilke beslutninger som burde fattes
om utnyttelsen av konkrete økosystemtjenester og naturressurser i Lofoten	-Barentshavet.
Hovedformålet	 	med en samfunnsøkonomisk analyse er å klargjøre og synliggjøre
konsekvensene for befolkningen av alternative offentlige tiltak eller valg, som del av
beslutningsgrunnlaget	. Samfunnsøkonomisk	 analyse 	gir 	ikke en normativ beslutningsregel, 	fordi
beslutnings	tager	ne	 også 	kan være opptatt av andre hensyn	 enn dem som påvirker samfunns	-
økonomisk lønnsomhet	.
Det er fire hovedtyper avveininger som er sentrale:
1)	 Mellom tjenester/goder:	 Bruk og forvaltning fremmer en eller noen få tjenester eller
bruksområder, på 	bekostning av andre tjenester og bruksområder	.
2)	 Over tid:	 Forvaltning som gir gevinster eller fordeler på kort sikt, men ulemper og
kostnader på et senere tidspunkt (eller omvendt). For forvaltning og bruk av naturressurser
er det særlig litt lengre tidshor	isont 	en kan være opptatt av, gjerne flere generasjoner. E	t
nøkkelord er bærekraft av økosystemer over tid.
3)	 Mellom interessenter:	 	Prioritering av bruksområder 	som er viktige for noen
interessentgrupper 	frem	for andre	. H	vis slike avveininger må gjøres, vil d	et typisk være noen
interessenter som får hoveddelen av nytten og andre 	som får 	hoveddelen av kostnaden.
4)	 Romlig/geografisk	: Ulike typer reguleringer eller forvaltning vil gi nytte og kostnader som
er geografisk ulikt konsentrert og fordelt. Noen hav	- elle	r kystområder kan få hoveddelen av
nytten, mens andre områder kan få hoveddelen av kostnadene. 	Videre kan verdifulle
ressurser være migrerende, som fiskebestander, slik at tilegning av verdi til ett område, ikke
blir riktig	.

14 Vindkraft, mineraler og andre ikke	-fornybare naturressurser regnes ofte ikke som økosystemtjenester.
Det er ikke avgjørende for diskusjonen i dette kapittelet å benytte denne distinksjonen mellom
økosystemtjenester og 	andre (	abiotiske	) natur	ressurser. De 	inngår alle i det som også kan kalles
«naturressurser og miljø» eller «miljøgoder	»).

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	36
Selv om de fire avveiningene he	nger nøye sammen, 	går 	vi 	i resten av kapittelet inn på hver av
dem	 etter tur. 	En kan si at de to første avveiningene konvensjonelt er relativt grundig behandlet
i standa	rd samfunnsøkonomiske analyser.	 De to siste avveiningene har tradisjonelt vært mindre
sentrale, 	siden de begge handler om fordeling, snarere enn effektivitet	, i samfunnsøkonomisk
forstand	. Det betyr at hvor og hvem nytte	- og kostnadselementene 	tilfaller i standard
samfunnsøkonomisk 	analy	se ikke påvirker hvorvidt et tiltak blir funnet samfunns	-økonomisk
lønnsomt eller ikke	. Det forutsetter at 	dagens inntektsfordeling legges til grunn i summering av
nytte	- og kostnader over berørt befolkning	. Og det er det	te ma	n implisitt antar ved å summer	e
betalingsvillighet likt over befolkningen (dvs. at en krone for en som er fattig telle	r lik	e mye	 som
en krone for en som er rik).
Som vi skal komme tilbake til, er ikke verden så enkel, 	fordi	 fordeling normalt ikke kan 	skilles	 fra
spørsmålet om effektivi	tet (optimal ressursbruk)	 (NOU 2012)	. Videre er det slik at selv om de
kunne separeres, kan beslutningstakerne ha bestemte preferanser for fordeling (også over
tid/generasjoner	) og andre faktorer	, som bør tillegges vekt 	i offentlige beslutninger.

3.2	 	Mellom 	ulike bruksområder	 og økosystemtjenester 	på samme tid
Hva 	skal vi 	mene med	 avveining	 i denne sammenheng	?
En avveining («trade	-off») 	er en situasjon som er slik at 	en må gi opp noe for å oppnå noe annet.
Med andre ord kan en ikke få mer av alt. 	Anta nå først at vi ser på avveining mellom ulik bruk av
naturressurser på samme tidspunkt. 	(Vi utsetter avveininger over tid til neste underkapittel.	) I
samfunnsøkonomi	en	 kan en illustrere 	den	ne type	 avveining ved 	begrepet alternativkostnad
eller 	-verdi	, som er verdien av det beste alternativet som velges bort. Hvis en for eksempel
vurderer å bygge ut e	t vind	kraftanlegg	 til havs og dette medfører at en ikke kan markedsføre et
like godt turistprodukt som før, så betyr det at alternativkostnaden ved å bygge	 ut
vind	kraftanlegget	 er det 	samfunnet	 taper 	ved at turister uteblir	 hvis en i tillegg antar at dette er
den eneste kostnaden)	. Tilsvarende vil bevaring av havområdet fritt for vindkraft ha en
alternativkostnad som tilsvarer netto 	samfunnsøkonomisk 	verdi a	v vindk	raftanlegget.
Alternativverdien er det en må oppgi og som avveiningen dreier seg om. Hvis en 	primært 	er
opptatt av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, bør en velge alternativet med høyest netto nytte.
Siden det i denne rapporten er lagt spesiell vekt på 	økosystemtjenester og andre naturressurser,
vil 	vi 	først 	ved hjelp av noen	 enkle diagram 	illustrere 	hvordan en kan tolke avveining mellom
økosystemtjenester eller mellom økosystemtjenester og andre goder.	 Vi går så nærmere inn på
hvordan avveininger 	frem	kommer i 	en 	konkret samfunnsøkonomisk analyse av ulike tiltak eller
politiske valg.
Illustrasjon av f	ysiske og verdimessige avveininger	 for økosystemtjenester
Litteraturen om 	avveininger mellom 	økosystem	tjenester har til nå hovedsakelig analysert
tjenest	ene målt i fysiske strømmer, for eksempel opptak av CO	2 i havet, vannkvalitet,
fiskeproduksjon osv	. (Kareiva m.fl. 2011)	. Det er klart at det kan foreligge rene biologiske
avveininger: mer av en tjeneste, kan bety mindre av en eller flere andre tjenester. 	For eksempel
kan økt fiske 	av en art 	redusere 	fisket av en annen art, eller redusere andre typer tjenester	 i
havet. Her er det kompliserte 	økologiske 	sammenhenger mellom mange typer forsynende,
regulerende og kulturelle tjenester. 	Hvordan disse sammenhenge	ne er i havet og langs kysten vil

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	37
også være avgjørende for hvordan ulike typer bruk påvirker økosystemenes funksjon. Vi
kommer noe tilbake til det i siste underkapittel.
Det som er sentralt for oss i en samfunnsøkonomisk sammenheng	, er hva en ev	entuel	t må 	oppgi
av en tjeneste for å oppnå mer av en annen	 type tjeneste	. Denne avveiningen er avhengig av de
underliggende fysiske sammenhengene, men også av hvordan tjenestene verdsettes på
marginen. Har man mye av en tjeneste 	– for eksempel store mengder torsk i 	havet 	– vil det å få
en 	enda 	større fiskebestand, kanskje være tilnærmet verdiløs	t. Det kan for eksempel være
begrenset hvor mye mer torsk som kan selges i markedet 	eller hvor mange flere torskemåltider
fiskeren kan spise	. Dermed blir avveiningen mellom me	r torsk og mindre av en annen tjeneste 	–
for eksempel bevaring av marine naturtyper som kan være sårbare for fiskeredskaper	, helt
avhengig av hva dagens strøm av tjenester er og hva verdien er på marginen for begge tjenester.
En	 enkel figur 	kan	 illustrere 	poenget	 (basert på 	Polasky m.fl. 2011)	. Anta at det er fire politiske
valg, reguleringer eller tiltak som vurderes	 for et bestemt hav	- eller kystområde (punktene A, B,
C og D i figuren) og at 	implementeringen av 	disse 	innebærer 	samme kostnad	. Anta videre 	for
enkelhets skyld 	at det 	bare 	er to økosystemtjenester	 eller typer bruk	 beslutningstager bryr seg
om	, for eksempel	 utbygging av e	t vind	kraftanlegg	 til havs og utvikling av et turistprodukt som er
avhengig av urørt natur. Disse to tjenestene er markert som	 økosystemtjeneste 1 og 2 på de to
aksene	 i Figur 3.1	. Med andre ord vil hver av de fire alternativene gi fire forskjellige
kombinasjoner av de to typene økosystemtjenestestrømmer. 	Vi kan tenke oss at aksene viser
enten fysiske størrelser eller økonomiske 	størrelser (kroner).
En	 kan umiddelbart se at alternativene B og C er foretrukket 	frem	for alternativ A, siden en får
mer av begge økosystemtjenester. Hvis 	en i stedet skulle velge mellom B, C eller D (eller mellom
A og D) står en derimot overfor avveininger: hvert alternativ gir mer av 	én tjeneste, 	og	 mindre
av den andre.

Figur 	3.1 	Stilisert eksempel på kombina	sjoner av 	nivå på 	to økosystem	-
tjenester under fire hypotetiske forvaltningsalternativer	.
Kilde: 	Basert på 	Polasky m.fl. (2011)	 A
B
C
D
Økosystemtjeneste 1
Økosystemtjeneste 2

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	38
Hvis 	en i stedet befant seg i en situasjon A, vil det i vår illustrasjon ikke medføre noen avveining
å velge alternativ B	 eller 	C, siden 	disse 	alternati	ve	ne	 gir mer av begge tjenester	.
Hvis vi tenker oss et sett med forvaltningsalternativer som gir de mest effektive kombinasjonene
av de to økosystemtjenestene, kan 	ma	n trekke en linje mellom disse alternativene som definerer
en 	«efficiency frontier»	, produksjonsmulighetskurven for økosystemtjenester	. 	Disse
forvaltnings	alternativ	ene	 er definert ved at man ikke kan oppnå 	(produsere) 	mer av den ene
tjenesten, uten å redusere 	(produsere mindre av) 	den andre, dvs. man står overfor en a	vveining.
Figur 	3.2	 illustrerer fire forskjellige tenkte sammenhenger mellom par av økosystemtjenester.
En kan tenke seg tjenesten	e målt som 	fysisk enhet (C0	2-opptak, rekreasjonsdager, fiske i tonn
osv	.) eller i kroner	. En kan også tenke på verdiskaping el	ler en annen størrelse på førsteaksen
for å forestille seg hvordan marginalavveiningen vil kunne se ut.

Figur 	3.2 	Avveininger mellom par av økosystemtjenester avhenger av hvordan
de påvirker hverandre.
Kil	de: 	Barth m.fl. (ukjent dato)	.
I diagrammet øverst til venstre	 vises	 en forholdsvis typisk sammenheng	 for par av tjenester (og
produksjon av goder)	.15 Hvis 	en er i en situasjon med mye av tjeneste 1	, betyr det at man ved å
redusere denne litt, kan oppnå	 mye mer av tjeneste 2. Denne 	såkalte 	marginale
transformasjonsraten 	mellom tjenestene 	avtar når tjeneste 1 går ned og tjeneste 2 øker. 	Dette
har analogier i virkeligheten for mange typer økosystemtjenester og kommersiell og ikke	-
kommersiell bruk av naturr	essurser. Hvis 	en for eksempel har vernet mye av et havområde mot
fiske og annen kommersiell bruk og sikret en stor, naturlig strøm av regulerende 	og kanskje

15 Denne kan tolkes som typisk forløp av «production possibility frontier»	-kurven i økonomilærebøkene.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	39
kulturelle tjenester	 (tenk på tjeneste 1), vil en ved å løsne på vernet for noen områder, kunne gi
relativt stor verdi på marginen for annen bruk (dvs. ganske mye mer av tjeneste 2	, for eksempel
fiske	). En kan også tolke det omvendt: en kan oppnå ganske mye av tjenesten på fø	rsteaksen
(opp mot 50 punkter i figuren), før en støter på tydelige avveininger i form av gradvis større og
større nedgang i den andre tjenesten.
Polasky m.fl. (2011) modellerer 	for et konkret skogsområde 	en sammenheng med dette forløpet
mellom forventet 	antall bevarte arter (andreaksen) og mulig verdiskaping eller økonomisk
avkastning (førsteaksen)	 av ulik bruk 	for det samme arealet	. Avkastningen er utregnet basert på
alternative typer arealbruk (landbruk, skogbruk, utbygging av boliger og vern). Ulike
reguleringsalternativer gir forskjellige kombinasjoner av bevarte arter og avkastning. Deres
beregninger viser at ved å 	redusere kravene til	 avkastning	 litt	, kan 	en bevare et 	mye større	 antall
arter. En annen måte å se det på, er at de	t er svært kostbart å v	erne 	de siste artene	 –
alternativkostnaden øker på marginen når antall arter som bevares går opp og nærmer seg det
maksimale en kan få til på det aktuelle arealet	. En generell lærdom en kan trekke fra dette
eksemplet, der kurven har et slikt forløp, er at 	en ofte får mest velferd ut av å ha noe produksjon
av begge typer tjenester 	– dvs. ikke prioritere hardt det ene eller det andre.
Dette avveiningsmønsteret forutsette	r substitusjon, og vil kunne gjelde avve	ining mellom
ressurser/tjenester der ingen av de	 berørte alternativene er kritiske for økosystemene. På
mikronivå vil man forholdsvis sjelden støte på ressurser/tjenester som er «kritiske» i en
samfunnsøkonomisk sammenheng. Men summen av samtidige mikroavveininger kan gå ut over
kritiske grenser. D	ette 	er et grunnleggende problem som kan tilsi behov for mer overordnede
tilnærminger som marine forvaltningsplaner eller strategiske analyser. Dette er nærmere
diskutert i kapittel 3.6.
Illustrasjonen øverst til høyre 	i Figur 3.2 	viser 	en 	situasjon der det ikk	e er avveining mellom de
to tjenestene	, innenfor et rimelig intervall (opp til 100 punkter i diagrammet)	. En kan øke
bruken av den ene uten at det går på bekostning av den andre. 	Analogien til 	praktisk	 forvaltning
er at det er mange tjenester som ikke er d	irekte knyttet sammen eller der det er små
påvirkninger mellom dem. En kan tolke det som et mulighetsområde der en kan øke bruken eller
verdiskapingen basert på en ressurs i et ganske stort intervall, uten at det påvirker andre
tjenester. 	Imidlertid, er de	t slik her at en utvidelse utover 100 i diagrammet utraderer den andre
tjenesten fullstendig.
Illustrasjonen rett under 	til høyre i samme figur 	er et nærmest motsatt tilfelle, der valget 	grovt
sett 	står mellom den ene eller den andre bruken. Med andre ord utelukker prioritering av den
ene tjenesten (nesten) 	fullstendig 	den	 andre. I noen tilfeller vil en i praksis kunne støte på denne
type avveining, for eksempel ved 	å reservere	 et 	areal til 	én type b	ruk som så utelukker annen
type bruk eller tjeneste.	 Imidlertid kan en tenke seg at avveiningen blir mer som en buet kurve,
hvis en ser på et større geografisk område der et 	område	 settes av til en type bruk og et annet
areal til noe annet.
Den siste illu	strasjonen 	i Figur 3.2 (nederst til venstre) 	viser en mer eller mindre lineær
sammenheng: «bytteforholdet» mellom tjenestene er omtrent det samme uavhengig av hvor
mye en har 	av den ene eller den andre tjenesten.	 Dette er ikke et typisk forløp mellom tjene	ster.
Figur 	3.3 oppsummerer det samme på et mer generelt nivå, tre mulige sammenhenger mellom
regulerende tjenester (andreaksen) og forsynende/produserende tjenester (på førsteaksen). 	En
endring 	i de forsynende tjenestene vil 	påvirke de regulerende tjenest	ene ulikt avhengig av

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	40
hvilken av de tre kurvene som gir det mest riktige bildet 	av	 den virkelige 	sammenhengen
mellom dem	. For kurve C, for eksempel, kan en ta ut mye av den produserende tjenesten, før den
regulerende tjenesten begynner å gå (kraftig) ned.

Figur 	3.3 	Potensiell avveining mellom forsynende og regulerende
økosystemtjenester.
Kilde: 	Elmqvist m.fl. (2011)	. Se også side 82 i Kumar (2010) 	der den samme figuren diskuteres	.

Diskusjonen over 	illustrerer noen generelle poeng	 med hensyn til	 avveininger, som vi summerer
opp her:
 	Er 	avveininge	ne reelle eller er det snakk om 	«skinnavveining	»? I mange tilfeller kan
en i praksis befinne se	g i en situasjon som punkt A i Fi	gur 	3.1	 (eller som illustrasjonen
øverst 	til høyre i 	Figur 	3.2	). Det er med andre ord mulig å øke strømmen av flere
tjenester samtidig, uten at det går på bekostning av andre tjenester. Det er verdt å
undersøke denne typen synergi eller «vinn	-vinn» og identifiser	e 	om det 	er reelle
avveininger	 det er snakk om	.
 	Bytteforhold 	på marginen er sentralt:	 Hvis det er	 stor strøm av en tjeneste,	 kan det 	i
mange tilfeller være slik at 	en liten reduksjon i denne bety	r relativt stor økning av en
annen. 	Det er bytteforholdet på	 marginen som betyr noe. Hvilket punkt på kurven en
velger avhenger av samfunnets relative verdsetting av den ene tjenesten 	sammenlignet
med	 den andre. 	Ved et typisk forløp av produksjonsmulighetskurven (buet utover) 	vil	 en
hjørneløsning, der en kun har my	e av den ene eller andre tjenesten, sjelden 	være
fornuftig samfunnsøkonomisk sett. Det er bedre å ha noe bruk eller produksjon av begge
tjenester.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	41
 	Sammenhengene mellom tjenester er komplisert:	 Sammenhengen mellom ulike
typer økosystemtjenester kan ta mang	e forskjellige	 forløp, og kompliseres ytterligere av
at det ikke bare er samspill mellom par av tjenester.	 16
Diskusjonen ovenfor har brukt avveininger mellom par av økosystemtjenester som eksempel.
Men denne typen avveininger eksisterer selvfølgelig ikke bare mellom økosystemtjenester, men
også mellom økosystemtjenester og andre goder i samfunnet. Dette 	ble 	illus	trert med eksemplet
til Polasky	 m.fl. ovenfor	, der alternativkostnaden i form av 	tapt avkastning på et landareal
avveies mot antall arter som kan bevares	.

Modellering av økosystemavveininger fra litteraturen
I litteraturen om økosystemtjenester, er det f	lere som forsøker å beregne 	og modellere
sammenhenger mellom flere økosystemtjenester og ulike «efficiency frontiers» (se for eksempel
Kareiva m.fl. 2011	; Naidoo og Rikckets 2006)	. Dette gir en god mulighet til å belyse
avveininger.	17 De aller fleste av dis	se eksemplene er gjort for landbasert forvaltning	, ikke for hav
og kyst. 	Vi gjengir 	likevel 	et illustrativ	t eksempe	l fra litteraturen her 	som eksemp	el på	 hvordan
en 	konkret 	kunne illustrere avveininger innenfor et samfunnsøkonomisk rammeverk.
Betrakt	 først et konkret eksempel 	i Figur 3.4 	fra Elmqvist m.fl. (2011). De ser på	 avveiningen
mellom tre måter å dyrke kaffe på: (1) dyrking i skogen nærmest «vilt» («forest coffee»), (2)
industrielt ved bruk av pestisider og kuns	tgjødsel osv. («sun coffee») og (	3) en mellomting
mellom (1) og (2) («shade coffee»).
Mens (1) gir lav produksjon av kaffe og høy produksjon av regulerende tjenester, er 	det motsatte
tilfelle for 	alternativ (2). I figuren er alternativ (3) illustrert som en mellomting, der ulike måter
å 	dyrke kaffe 	på innenfor denne brede dyrkingsformen	 kan ha ulike konsekvenser for de
regulerende tjenestene.

16 Det kan også være slik at sammenhengene ikke er 	lineære	 som her, m	en ikke	-lineære. Dette kan bli et
problem for den økonomiske analysen (se kapittel 3.6)	 	17 Det finnes egne programpakker, for eksempel InVEST, til dette formålet (se
http://www.naturalcapitalpro	ject.org/InVEST.html	)

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	42

Figur 	3.4 	Et modelleksempel for produksjon av kaffe og opprettholdelse av
regulerende tjenester.
Kilde: Elmqvist m.fl. (2011).

Selv om det	te kan være	 en komplisert modelleringsøvelse beheftet med stor usikkerhet	, kan det
likevel være mye å 	hente ved å grovskissere 	sammenhenger mellom viktige typer bruk og
økosystemtjenester som er sentrale for ulike	 forvaltningsalternativer.	 På denne måten 	kan man
blant annet 	avsløre om det er en reell avveining 	ma	n står overfor	.
Analyse av avveininger	 i konkrete nytte	-kostnadsanalyser
Nytte	-kostnadsanalyse	r gir 	grunnlag for den overordnede samfunnsøkonomiske avvein	ingen
mellom forvaltningsalternativer, i form av 	å søke å beregne 	nåverdien av 	netto nytte	 for hvert
alternativ.	 Den overordnede avveiningen blir tydeliggjort gjennom å forsøke å veie alle nytte	- og
kostnadskomponenter i en enhet, kroner. Ser en bort fra tidsdimensjonen, er nytte	-kostnads	-
analysen utformet nettopp for å kunne besvare spørsmålet om hvordan en bør avv	eie mellom
tjenester og goder på samme tidspunkt.
I tillegg	 til denne overordnede avveiningen mellom hovedalternativer	, vil en i standard nytte	-
kostnadsanalyse 	også 	rapportere alle kostnads	- og nytte	-komponente	r for de alternativene som
vurderes	. Dette gi	r mulighet for å sammenligne underkategorier av nytte og kostnader.
I nytte	-kostnadsanalyse	r gjennomføres i tillegg 	ofte sensitivitetsanalyse	r for	 å vurdere effekten
på ulike nytte	- og kostnadskomponenter av å endre sentrale forutsetninger i analysen. Dett	e er
interessant for å belyse hvordan sentrale avveininger påvirkes av usikkerhet eller endrede
forutsetninger om fremtiden.
Når 	deler av 	nytte	n og kostnad	en	 vanskelig kan prissettes
Siden naturressurser og økosystemtjenester er så sentrale i denne utredni	ngen, nevner vi her en
spesiell utfordring med gjennomføring av en «ideell» nytte	-kostnadsanalyse. 	I NOU (2012) har

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	43
mange typiske effekter som inkluderes i nytte	-kostnadsanalyser som sparte statistiske liv,
reduserte klimagassutslipp, redusert fritid osv., fått anbefalte kalkulasjonspriser 	for
samfunnsøkonomisk verdi 	eller standardiserte måter 	for 	å beregne dem. Men 	fle	re nytte	- og
kostnadselementer, særlig påvirkninger på økosystemer og miljø eller utnyttelse av bestemte
typer økosystemtjenester, vil være vanskelig, 	for ikke å si 	umulig, å verdsette i kroner i en nytte	-
kostnadsanalyse.
I noen tilfeller er det vanskelig	 å anslå de fysiske påvirkningene (for eksempel for
fiskebestander, turisme 	og lignende	) men	s det 	finnes	 markedspriser som kunne bli	tt brukt til å
anslå verdi	. I andre tilfeller, kan 	ma	n anslå 	endringer i 	fysiske 	størrelser	, men det finnes ikke
relevante m	arkedspriser eller andre priser (for eksempel beregnet i verdsettingsstudier). 	Det
kan også	 mangle både 	kvantifiserte 	fysiske 	størrelser	 og egnede priser.
Plussminus	-metoden
I mange tilfeller vil man	 derfor 	ende opp med flere kategorier av effekter som ikk	e kan
prissettes.	 Dette ser vi blant annet i alle eksempelstudiene i denne utredningen.	 Det er ingen
enkel løsning på dette problemet utover å beskrive, diskutere og behandle de ikke	-prissatte
effektene på best mulig måte i analysen, for eksempel ved å føl	ge metodikk for inkludering av
ikke	-prissatte effekter i nytte	-kostnadsanalyser	 (den såkalte «plussminus	-metoden»)	. Denne
metodikken er 	omtalt	 i NOU (2012), 	men nøyere beskrevet i tidligere 	veiledere i nytte	-
kostnadsanalyse	 (se for eksempel 	SSØ 20	10	 og Statens Vegvesen 2006	). I Statens Vegvesen
(2006) er de ikke	- prissatte effektene inndelt i fem fagtema (som har sin rot i konsekvens	-
analyser):
 	Landskapsmiljø
 	Nærmiljø og friluftsliv
 	Naturmiljø, inkludert biologisk mangfold
 	Kulturmiljø
 	Naturressurser
Ingen av disse kategoriene knyttes foreløpig til økosystemtjenester i dagens veiledere.
Kystverkets veileder i samfunnsøkonomiske analyser (som er under revidering) har 	knyttet
disse fagtemaene til kystrelaterte effekter	 (se Kystverket 2	007 og Magnussen m.	fl. 2012). 	For
hver ikke	-prissatt virkning (fagtema) som skal utredes, gjøres det en vurdering som inkluderer
begrepene verdi, omfang og konsekvens, der:
 	Verdi 	uttrykker en vurdering av hvor verdifullt 	eller betydningsfullt 	et område/miljø
som påvirkes av 	tiltaket	 er 	(skala: liten, middels og stor)	,
 	Omfang	 uttrykker en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike
områdene/miljøene, og graden av endring	 (skala: stort positivt til stort negativt)
 	Konsekvens	 er et resultat av vurderingen	 av verdi og omfang.
Konsekvens vurderes ved å sammenholde verdi og omfang. Viften som er vist i Figur 	3.5 er en
matrise som angir aktuell konsekvens gitt verdi 	(betydning i figuren nedenfor) 	og omfang.
Konsekvensen angis med en 9	-delt skala fra meget stor	 positiv konsekvens (++++) til meget stor
negativ konsekvens (	----	), der angir ubetydelig konsekvens.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	44

Figur 	3.5 	Konsekvensviften viser hvordan verdi skal sees i sammenheng med
omfang for å komme frem til konsekvens av et tiltake eller 	en
forvaltningsbeslutning.
Kilde: 	SSØ (2010)	.
Konsekvensgraden fastsettes for hver ikke	-prissatt konsekvens (som er relevant for det 	aktuelle
tiltaket), og en oppsummering for ikke	-prissatte konsekvenser kan for eksempel gis i en tabell
der konsekvensgraden for de ulike temaene og for eventuelle ulike alternativ gjengis.
For sammenstilling av tiltakets samfunnsøkonomiske resultat er det	 lagt opp til en trinnvis
prosess der en først sammenstiller prissatte virkninger, deretter de ikke	-prissatte virkningene
og så sammenstiller prissatte og ikke	-prissatte virkninger til slutt	, for eksempel i tabellformat
med kolonner for hvert alternativ.
Implisitt verdsetting
I de tilfeller hvor 	analysen har funnet at 	et forvaltningsalternativ gir 	en eller få sentrale ikke	-
prissatte effekter, for eksempel 	negativ 	påvirkning på en økosystemtjeneste, er et alternativ å
vurdere	 verdien av denne implisitt. 	Det 	vil si 	å vurdere	 hva verdien av miljøeffekten minst måtte
være for at forvaltningsalternativet skulle bli samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Med andre ord:
hvor stor verdi må vi tillegge de negative miljøeffektene for at netto nytte av forvaltningstiltaket
blir 	null? En kan så vurdere om denne verdien er rimelig eller realistisk, for eksempel ved å se på
hvor mye det ville bety i betaling per husstand lokalt eller nasjonalt per år og for hvor lenge. En
kan også sammenligne størrelsesorden med ressurser som går me	d for å løse sammenlignbare

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	45
miljøproblemer. I gruveeksemplet fra Repparfjorden i Nordland er spørsmålet om verdien av de
miljøkonsekvensene en kan få ved å deponere avfall fra gruven i fjorden er så store som det en
kan tjene ved salg av metallet fra gruve	n. Den implisitte verdien av disse miljøkonsekvensene
kan da sies å være lik verdien av gruveinntektene.
I eksempel	analysene blir de ikke	-prissatte effektene inkludert i nytte	-kostnadsvurderingen
basert på metodikken 	beskrevet over.
Mulige avveininger 	me	llom sektorer og økosystemtjenester	 i Barentshavet	-Lofoten
Det 	er 	krevende å koble den prinsipielle diskusjonen av avveininger ovenfor med en konkret
vurdering av ulike typer bruk og forvaltning av økosystemtjenester og naturressurser i
Barentsha	vet	-Lofote	n. Vi gjør likevel et forsøk på å vurdere sammenhenger, skjematisk og
tabell	arisk	, mellom ulike typer tjenester og bruk. 	Vi behandler sammenhengene overordnet her
mens e	ksemplene	 vil gå mer i dybden.
Tabell 	3.1 	nedenfor 	viser	 en oversikt over henholdsvis hvilke 	økosystemtjenester	 som bidrar til
verdiskaping i ulike sektorer og om disse påvirker og påvirkes av miljøtilstand	en	. Dette sier noe
om i hvilken grad det kan tenkes å være 	behov for 	avveininger.
Tabell 3.2 	viser	 en over	sikt over hvilke sektorer som påvirker hverandre og på hvilken måte.
Tabell 	3.1 	Hvilke sektorer og økosystemtjenester står for verdiskaping i dag og
hvordan påvirker og påvirkes 	ulike sektorer og økosystemtjenester
av miljøtilstand.
Økosystemtjeneste	 	Sektor 	 	Påvirker
miljøtilstand
Påvirkes av
miljøtilstand
Produserende (forsynende)
Mat 	 	Fiske og fangst (målt
verdiskaping)
Ja 	Ja
Akvakultur (målt
verdiskaping)
Ja 	Ja/noe
Råvarer	 	Fisk til fis	kekfôr, fiskemel
etc.
(Petroleum)
(Mineraler)
Ja

(Ja)
(Ja)
Ja

(Nei)
(Nei)
Genetiske ressurser	 	 	 	Ja
Medisinske ressurser (marine ressurser for
farmasøytisk, kjemisk og bioteknologisk
industri)
Bioprospektering

Nei/lite	 	Ja
 	(Fornybar energiproduksjon
til havs) (potensielt, målt
verdiskaping)
Ja 	Nei/lite
 	(Skipsfart) 	 	Ja 	Nei/lite
Kulturelle
Rekreasjon og turisme
a) 	Turisme
Turisme (målt verdiskaping)	 	Ja 	Ja
b) Rekreasjon/friluftsliv	 	 	Ja 	Ja
Ikke	-bruksverdier (estetiske verdier)
Vitenskap og utdannelse
 	 	Ja

Regulerende
Klimaregulering	 	 	 	Ja
Andre regulerende	 	 	 	Ja
Støttende
Vedlikehold av leveområder og genetisk
variasjon
 	 	Ja
Note: Sektorer i parentes betyr at sektoren ikke benytter økosystemtjenester.
Kilde: Utarbeidet med grunnlag i 	Magnussen	 m.fl. (	2010, 	2012).

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	46
Tabell 3.2. viser at p	etroleumsvirksomhet kan påvirke fiskerier ved seismiske undersøkelser,
arealbeslag, eventuelle akuttutslipp (uhellsutslipp av olje).
Skipstrafikk kan også påvirke fiskeri	er ved mulige sammenstøt, samt ved akuttutslipp, og kan
påvirke petroleumsvirksomhet ved mulige sammenstøt og undervannsinnretninger.
Utbygging av olje	- og gassfelt kan medføre økt aktivitet i reiselivsnæringen, spesielt i
anleggsfasen, men også økt kurs	-, konferanse	- og yrkestrafikk til regionen i driftsfasen. I hvilke	n
grad merkevaren Lofoten og Vesterålen som markedsføres som naturbaserte reisemål 	med
autentisitet, godt ivaretatt kulturlandskap, rent hav og opplevelser i spektakulær natur, vil bli
påvirk	et står sentralt for å vurdere eventuelle negative konsekvenser for reiselivet. Det er
usikkert hvordan reiselivet totalt blir påvirket av en eventuell synlig petroleumsvirksomhet,
mens et eventuelt uhellsutslipp enten det kommer fra petroleumsvirksomhet e	ller skipstrafikk
vil ha en negativ påvirkning.
Storskala vindkraftverk til havs kan berøre relativt store arealer. I konsekvensutredningen om
havvind slås det fast at det ikke finnes områder som både er egnet for havbasert vindkraft og
som ikke vil 	påvirke andre miljø	- og arealbruksinteresser	. M	en hvilke interesser og i hvilken
grad, kan variere, både med område, og med valgt utbyggingsløsning. Vindkraft kan ha negativ
påvirkning på fiske pga. restriksjoner på ferdsel og aktivitet. Det er ingen direk	te 	avveining
mellom petroleumsinnretninger og eventuell etablering av havvind, men det kan ikke utelukkes
at det finnes petroleumsforekomster i områdene som er utpekt som potensielle havvind	-
lokaliteter. Havvind kan også påvirke skipstrafikken, hovedsakeli	g knyttet til arealbruk og fare
for kollisjoner.
Etablering av vindkraftverk til havs kan påvirke frilufts	liv	 og reiseliv gjennom, direkte
arealbeslag, samt visuelle virkninger, støy og skyggekast. Virkningene vil avhenge blant annet av
antall vindturbiner	, avstand mellom vindkraftverk og friluftsområder, og verdien av området for
friluftsliv og reiseliv.
I stor grad ser vi at 	avveiningene	 er knyttet til at flere aktører potensiel	t er inte	ressert i samme
areal 	– dvs. arealkonflikter. I tillegg er det noen 	som er mer uavhengig av areal, som at akutte
oljeutslipp kan medføre skade på selve økosystemene, at havvind 	kan 	påvirke 	biologisk
mangfold og 	estetiske tjenester, som igjen kan påvirke friluf	tsliv og reise	liv.
Oversikt over mulige påvirkninger 	mellom sektorer 	er vist i 	Tabell	 3.2	 nedenfor.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	47
Tabell 	3.2 	Hvordan ulike sektorer påvirker	 eller potensielt (pot) 	kan påvirke
andre sektorer positivt (+) eller negativt (	-). Tabellen leses slik at
rute	ne viser hvordan 	sektorene som er listet i kolonnen til venstre
påvirker sektorene som er vist i øverste rad. Tomme ruter indikerer
at det ikke er kjent påvirkning.
Sektor/aktivitet
som påvirker
Petroleum	 	Skips	-
fart
Fisk
e
Hav	-
bruk
Reise	-
liv
Bio	-
prospekter	in
g
Havvin
d (pot)
Mineral	-
utvinning
(pot)
Petroleum	 	 	 	- 	- 	+/- 	-?
Skipsfart	 	- 	 	- 	- 	+/- 	 	-
Fiske	 	 	- 	+/- 	 	+/- 	 	-/+ 	-
Havbruk	 	 	 	 	 	- 	- 	 	-
Reiseliv	 	 	 	 	- 	+/- 	 	-? 	-
Bioprospektering
Havvind (pot)	 	(-?) 	- 	- 	- 	- 	 	 	-?
Mineralutvinning
(pot)
-? 	-? 	-? 	- 	 	-? 	-?
Kilde: basert på opplysninger i Meld. St. 10(2010	-2011).

3.3	 	Over tid og mellom generasjoner
I forrige avsnitt diskuterte vi avveininger mellom tjenester og bruk av naturressurser på samme
tidspunkt, det vil si vi gikk ikke inn på at valg av ulike	 forvaltningsalternativer kan gi nytte og
kostnader som faller på forskjellige tidspunkt.	 Det er særlig to problemstillinger som er
relevant	e i den forbindelse:
 	Diskontering:	 Hvordan skal 	en diskontere verdien av en effekt i 	frem	tiden tilbake til
beslutningstidspunktet slik at alle effekter kan sammenligne	s? Og særlig av relevans for
forvaltning av natur og økosystemtjenester: Hvordan kan en best gjøre dette når
effektene potensielt vil skje langt 	frem	 i tid?

 	Realprisjustering:	 Verdien av ulike go	der og tjenester kan utvikle seg forskjellig over
tid av mange grunner. Det er for eksempel grunn til å tro at enkelte miljøgoder kan bli
relativt sett 	mer verdt i 	frem	tiden, fordi de blir mer og mer knappe. Det kan også være
andre grunner til ulik prisutv	ikling	, for eksempel endringer i folks preferanser	. Hvordan
skal en ev	entuel	t justere for slike forskjeller over tid?
Vi diskuterer d	isse to punktene 	her	 etter tur	, i hovedsak basert på NOU (2012).
Anbefalt håndtering av d	iskon	tering
De fleste offentlige 	tiltak eller forvaltningsalternativer for hav og kyst har virkninger både på
nytte	- og kostnadssiden som strekker seg over flere år. For å sammenligne må vi derfor kunne
veie sammen samfunnsøkonomiske kostnader og nyttevirkninger som påløper på ulike
tidsp	unkt. Noen beslutninger som påvirker miljø, så som klimapolitikk eller bevaring av sjeldne
arter kan ha svært lang horisont, opptil flere generasjoner.
En bruker en kalkulasjonsrente for å diskontere 	frem	tidige nytte	- og kostnads	-strømmer til
beslutningsti	dspunktet	 for å beregne	 samlet nåverdi. Det er to mulige innfallsvinkler til
kalkulasjonsrenten. 	Den 	kan 	ses på som et avkastningskrav i form av den minste økonomiske
kompensasjon per krone investert som kreves for at samfunnet skal være villig til å avstå
konsum i dag 	for å få	 et høyere konsum i fremtiden (NOU 2012). En kan også se på det som en
alternativkostnad ved å forbruke en krone nå 	sammenlignet med	 å sette den i banken og bruke
et noe høyere beløp i 	frem	tiden.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	48
I tillegg til å ta hensyn til denne 	«utålmodighets	effekten	», kan kalkulasjonsrenten også justeres
for å ta hensyn til at både nytte	- og kostnadsvirkninger langt 	frem	 i tid er usikre. Prosjekter som
bidrar til at samfunnets samlede 	risiko	 øker (såkalt systematisk risiko)	, bør således «straffe	s»
med en høyere kalkulasjonsrente enn prosjekter eller tiltak som er sikre	re eller som kun har
såkalt prosjektspesifikk (usystematisk) risiko.
Det er en stor, pågående diskusjon i den internasjonale litteraturen om riktig valg av
kalkulasjonsrente. Denne	 debatten 	har 	særlig kommet i kjølvannet 	av 	klimadebatten, der tiltak
koster i dag og gir potensielt store, men usikre, positive nytteeffekter langt 	frem	 i tid. 	Med en
diskonterings	rente på 5	 prosent	, for eksempel,	 vil nåverdien 	(dagens verdi) 	av 1 krone 	om 50 år
være 8,7 øre og om 100 år bare 0,76 øre.
I NOU (2009) pekes det på 	at det foreligger 	to 	typer 	argumenter 	for at langsiktige klimatiltak
skal vurderes med en lavere diskonteringsrente	 enn andre tiltak	. Dette	 er relevant også for
andre tiltak som ha	r miljøeffekter på lang sikt:
 	Det er usikkert om vi i tilstrekkelig grad tar hensyn til senere generasjoner dersom vi
benytter en relativt høy diskonteringsrente også for langvarige prosjekter.
 	Vi kan være i tvil om 	hvorvidt 	informasjonen i observerbare ma	rkedsrenter er relevant
også for senere perioder.
NOU (2009) påpeker at d	et ikke 	er 	gitt at 	en 	lavere diskonteringsrente 	løser	 problemet med at
frem	tidige generasjoner 	gis for liten vekt eller 	ignoreres	. Hvis 	all nytte og 	alle 	kostnader 	kan
verdsettes 	i kroner	 foreslår de at vi 	helle	r bør	 få 	frem	 i analysen hvem som tjener og taper på
prosjektet	 enn å endre diskonteringsrenten	 (NOU 2012). 	De	t påpekes videre	 at: «hvis prosjektet
har en negativ nåverdi når vi ikke tar hensyn til fordelingsvirkninger, mens d	e som vil tjene på
prosjektet er 	frem	tidige generasjoner, har vi i utgangspunktet et fordelingsproblem og ikke et
diskonteringsproblem». Beslutningstager bør i så fall vurdere om denne positive
fordelingseffekten for 	frem	tidige generasjoner er viktig nok t	il å gjennomføre prosjektet.
NOU (2012) har en omfattende diskusjon om valg av diskonteringsrente og spørsmålet om
avveininger på svært lang sikt. Hovedbegrunnelsen for at de anbefaler en 	viss	 nedtrapping av
diskonteringsrenten over tid 	(se nedenfor) 	er at det er økende usikkerhet rundt
alternativavkastningen (vekstrater i økonomien) over tid. Det 	gis ikke spesielle anbefalinger for
forvaltningsvalg eller prosjekter som påvirker økosystemtjenester eller bruk av naturressurser
eller klima over svært lan	g tid.
Nordhaus (2007) 	på den annen side, 	argumenterer 	på	 bakgrunn 	av	 analyse av klimatiltak	 med	 at
det kan være mer fornuftig å 	gjøre	 konvensjonelle investeringer (som gir høyere avkastning enn
klimatiltak på kort sikt) og så bruke avkastningen fra disse	 på klimatiltak litt senere når disse
kaster mer av seg. Dette er et argument for ikke å bruke spesielt lave diskonteringsrenter for
klimatiltak (som for eksempel Stern	-rapporten argumenterte 	for	). Videre sier Nordhaus (2007)
at hvis 	en er bekymret for å o	verstige terskelverdier i naturen, kan analyser av langsiktige tiltak
legge inn føringer 	(skranker) 	på hvor store miljøendringer som tillates	, og så analysere disse
uten å endre diskonteringsraten per se. Denne tankegangen er overførbar også til andre
besl	utninger som har konsek	venser for miljøet på lang sikt, som forvaltningsbeslutninger som
skal gjøres i Barentshavet	-Lofoten.
NKA	-utvalget 	opp	summerer sin diskusjon av diskonteringsspørsmålet i følgende anbefaling:
«Reell risikojustert kalkulasjonsrente for normale offentlige tiltak før skatt, som for eksempel et
samferdselstiltak, tilrås satt til 4 prosent for de første 40 år. Deretter tilrås en kalkulasjonsrente
på 3 prosent for virkninger de neste 35 år fra 40 til 	75 år 	frem	 i tid. Etter 75 år settes renten til 2
prosent.	»

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	49
Denne anbefalingen utgjør en endring sammenliknet med tidligere praksis, både 	ved	 at rentene
er justert 	noe 	ned, harmonisert og at det anbefales en nedtrapping av kalkulasjonsrenten over
tid. 	Det	te vil gjøre at prosjekter med høy nytte langt 	frem	 i tid relativt sett vil bli mer
samfunnsøkonomisk lønnsomme, og tilsvarende at prosjekter eller forvaltningsvalg med st	ore
negative konsekvenser langt 	frem	 i tid vil bli mindre samfunnsøkonomisk lønnsomme	.
Vi ser ingen tungtveiende grunn	er til å avvike fra denne anbefalingen i våre 	eksempel	analyser
for de 	kostnads	- og nytte	-elemente	ne som er prissatt og dermed kan	 diskontere	s.
Anbefalt 	håndtering av 	realprisjustering
Nytte	- og kostnadskomponentene som e	r verdsatt sammenlignes i reelle priser på samme
tidspunkt, det vil si 	at 	de justeres for generell prisstigning til et basisår, vanligvis
analysetidspunktet.	 Det gjøres for å skille endringer i verdier som skyldes generell inflasjon fra
endringer i mengde av et gode/tjeneste.	 Utviklingen i ulike kalkulasjonspriser over tid 	kan 	være
av vel så stor betydning	 som valg av diskonteringsrenten (som bare er en av fle	re
kalkulasjonspriser). Med andre ord er vurderingen av utviklingen i slike priser også sentral for
vurderingen av avveining	er over tid.
Realprisjustering 	innebær	er 	at 	kalkulasjonspriser 	som forventes å 	stig	e forskjellig fra den
generelle prisstigningen	 (målt ved konsumprisindeksen	), justeres for dette. Realprisjustering
har ikke 	vært	 vanlig praksis i nytte	-kostnadsanalyser i Norge	 fram til nå	.
NKA	-utvalget presenterer en ganske omfattende gjennomgang av relevant litteratur og
argumenter for og i mot real	prisjustering. Vi går ikke inn på den generelle diskusjonen her, men
ser litt nøyere på 	deres 	vurdering av priser for miljøgoder, siden dette er av spesiell relevans for
avveininger i Barentshavet	 - Lofoten	.
Det kan være flere grunner til a	t naturressurser og økosystemtjenester kan bli mer verdifulle i
frem	tiden. En viktig grunn er at tilbudet av mange typer ressurser og miljøgoder er gitt (med
unntak av fornybare ressurser til en viss grad), mens etterspørselen som hovedregel øker. Det
taler	 isolert sett for en 	relativt sett 	høyere verdi. I tillegg kan økt inntekt øke etterspørselen etter
ulike typer 	miljøgoder.	 Men utvalget minner om at en ikke kan vurdere miljøgoder under ett
fordi det kan være mange ulike typer effekter for forskjellige ty	per miljøgoder.
NKA	-utvalget konkluderer med at det ikke er et tilstrekkelig empirisk grunnlag i Norge for å
foreta slik realprisjustering basert på betalingsvillighetsundersøkelser. Utover dette anbefaler
utvalget:
«Det tilrås generelt at nytten av tid o	g verdien av et statistisk liv (VSL) realprisjusteres
tilsvarende realveksten i BNP per innbygger. Inntil nå har vanligvis nytten av tid og et statistisk
liv ikke vært realprisjustert.	»
I tillegg har utvalget et eget kapittel som diskuterer hvordan en skal	 prise 	tiltak og prosjekter
som har effekter på klimagassutslipp. De anbefaler at klimagassutslipp prises likt i alle analyser,
og videre at: «Om norske mål er knyttet til de globale utslipp Norge forårsaker, bør karbon	-
prisbanen baseres på EUs 	frem	tidige 	kvotepriser. Etter hvert bør banen over tid nærme seg en
bane i tråd med FNs mål om maksimalt to graders global oppvarming. Om målene gjelder
innenlandske utslippsreduksjoner, bør karbonprisbanen baseres på dette. I tillegg foreslår vi at
det for enkelte p	rosjekter kan gjennomføres sensitivitetsberegninger der en legger til grunn en
togradersbane for alle år.»

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	50
Vi følger utvalgets generelle anbefaling i våre 	eksempel	analyser.	18 Siden flere av effektene 	kun
vil vurderes som ikke	-prissatt, vil vår diskusjon 	ogs	å 	måtte vurdere mer kvalitativt relativ
endring i potensiell verdi av disse effektene over tid.	 Den store utfordringen er nettopp at
ressurser/tjenester med en markedsverdi skal sammenstilles med ikke	-prissatte
ressurser/tjenester, både for i dag og inn i 	fremtiden. Uten priser kan man ikke neddiskontere
eller realprisjustere, men må likevel vurdere h	va som kan påvirke miljøgoders fremtidige
knapphet og betydning.
Eksempler på avveininger i Barentshavet	-Lofoten med viktig tidsdimensjon
Flere av 	eksemplene	 vi har valgt illustrerer åpenbare avveininger over tid, av relevans både for
diskonteringsrente og realprisjustering. I 	eksempelet	 om gruvevirksomhet i Kvalsundet
kommune står avveiningen mellom inntekter fra utvunnet kobber i dag (og i 	noen	 år 	frem	over)
mot potensielt langsiktige miljøeffekter av gruveavfall i Repparfjorden, for fiske i fjorden og for
mulig laksestammer og oppdrettsanlegg lenger ute. Hvis for eksempel villaks i vassdraget
tilknyttet denne fjorden påvirkes direkte, eller norsk laksefiske me	r generelt får et dårligere
omdømme	, blir spørsmålet om relativ verdiutvikling for fisketurisme sammenlignet med
kobberverdi sentralt. For 	eksempelet	 om koraller, er en ev	en	tuell	 beslutning om vern noe som
vil gi miljøgevinster, og kanskje økt fiske, over 	mange år.

3.4	 	Mellom ulike interessentgrupper
Hvis det var mulig, kunne samfunnsøkonomiske analyser konsentrere seg om effektivitet eller
samfunnsøkonomisk lønnsomhet, mens fordeling kunne overlates til skatte	- og avgiftspolitikken
(NOU 2012).	 I realiteten 	er det imidlertid 	umulig å skille effektivitet fra fordelingsspørsmål, både
mellom generasjoner (forrige 	underkapittel	) og mellom ulike grupper i samfunnet som berøres
av et prosjekt eller en forvaltningsbeslutning. 	Det er fordi det i praksis er umulig å o	mfordele
inntekt ved hjelp av skatter 	uten å endre	 ressursallokeringen i samfunnet	 slik at effektiviteten
faller	. Det 	forekomm	er også eksterne effekter og markedssvikt som forhindrer et slikt skille.
Det 	er 	enighet i den samfunnsøkonomiske litteraturen 	om	 at samfunnsøkonomiske analyser 	skal
ta hensyn til fordelingsvirkningene av et prosjekt eller forvaltningsvalg og hvilket syn
beslutningstakeren har på fordeling. 	I NKA 	regnes 	effekter på folks velferd	, som nevnt,	 under
forutsetning	 om	 at en krone ekstra r	egnes som like viktig for alle berørte personer (NOU 2012).
Det påpekes 	i NOU (2012) og NOU (2009) at dette er en kontroversiell forutsetning som en
neppe kan forvente full enighet om.	 Derfor bør beslutningstaker	ne	 få informasjon om
fordelingseffekter og m	ulige interessekonflikter, slik at 	de	 kan avgjøre hvordan ulike interesser
bør vektlegges.
NOU (2012) har en ganske inngående analyse av fordelingseffekter i samfunnsøkonomiske
analyser.	 Vi går ikke inn i denne diskusjonen her, men gjengir kort utvalgets a	nbefalinger og gir
forslag til hvordan fordelingseffekter kan illustreres.
Anbefalt fremgangsmåte i samfunnsøkonomisk analyse
Fordelingsvekter har vært foreslått og brukt i nyttekostnadsanalyser for å ta 	hensyn til
samfunnets preferanser for fordeling	, for eksempel mellom høyinntekts	- og lavinntektsgrupper	.
Disse vektene kan for eksempel brukes til å vekte opp nyttekomponenter som tilfaller
lavinntektsgrupper. 	Slike vekter har vært brukt i mange samfunnsøkonomiske analyser i andre

18 Vennemo m.fl. (2013) diskuterer hvorvidt realprisjustering av enkelte typer rmiljøgoder bør vurderes.
For enkelhets skyld, og siden det uansett ikke er sentralt i våre eksempler, lar vi denne diskusjonen ligge
her.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	51
land	. Hvis en hadde sl	ike allment aksepterte vekter, ville det være enklere å anbefale at
resultatene fra en NKA kunne tolkes normativt.
NKA	-utvalget har i sitt mandat blitt eksplisitt bedt om å vurdere om slike fordelingsvekter burde
brukes i samfunnsøkonomiske analyser. 	Å an	slå vektene	 krever at en gjør strenge forutsetninger
som i følge utvalget vanskelig kan testes empirisk.	19 De anbefaler derfor at slike vekter 	ikke
brukes, men at NKA fremdeles bør beregne samlet, uveid betalingsvillighet. Videre anbefaler
utvalget at forde	lingsvirkninger 	bør 	belyses spesielt: «Fordelingsvirkningene for særlig berørte
grupper, herunder eventuelle interessekonflikter, bør kartlegges og omtales på en måte som gir
beslutningstakeren et best mulig grunnlag for å ta hensyn til dette i vurderingen	 av tiltaket. Det
bør redegjøres for hvordan ulike mål om fordeling og interessekonflikter kan påvirke
ønskeligheten av å gjennomføre tiltaket.»
NOU (2012) går også kort inn på måter å fremstille og analysere fordelingseffekter på. En ting er
å fordele nyt	te- og kostnader for ulike inntekt	sgrupper	. Det kan også være 	andre	 typer
fordelingseffekter eller andre typer 	gruppe	inndelinger 	man ønsker å se på	.
Det	 kan være av spesiell interesse å 	få fram og vise	 antall arbeidsplasser som skapes eller
forsvinner	, ve	rdiskaping 	og bredere distriktspolitiske hensyn 	for ulike alternativer.	 I
eksemplene	 har vi lagt vekt på å få 	frem	 denne type fordelingsvirkninger, også for de ikke	-
prissatte effektene.
Det kan være flere måter å dele opp i grupper	/interessenter/aktører	 som enten bærer
kostnadene eller 	får 	nytten a	v et prosjekt, tiltak eller forvaltningsbeslutning:
 	Administrative enhet	er (kommune, fylke, region, 	land	)
 	Privat og offentlig sektor
 	Økonomiske sektorer (fiskeri, turisme, annet næringsliv osv.)
 	Grupper med spe	sielle kjennetegn (for eksempel basert på k	jønn, etnisitet, alder,
funksjonshemming	)
 	Geografisk (se neste underkapittel)

Fordelingseffekter	 kan analyseres og illustreres	 på	 ulike måter	. De mest avanserte 	analysene
bruker økonomisk modellverktøy for å beregne hvordan effekter spres i økonomien for ulike
grupper. For slike analyser, er det ofte komplisert å avgrense og beregne effektene. I 	mange
utredning	er, inkludert	 de 	eksemplene	 vi har sett på, er det mer	 realistisk å gjøre grove
vurderinger av hvilke hovedgrupper som direkte berøres. Indirekte effekter og mer perifere
grupper er vanskeligere å vurdere. NOU (2012) nevner interessentanalyse, der en kartlegger
hvilke grupper som berøres, som en mulig tilnærm	ing.
Det kan være utfordrende å si noe spesifikt om hvor mye ulike interessentgrupper vil påvirkes. I
så fall, er et alternativ som nevnes i NOU (2012) å lage en enkel liste over «vinnere» og «tapere»,
det vil si som en 	enkel 	form for interessentanalyse. 	Hvis 	en har 	tilstrekkelig med 	data, anbefales
det at man 	lag	er en 	frem	stilling som viser fordeling på ulike inntektsgrupper.
I tillegg, er det verdifullt etter vår oppfatning, å inkludere fordelingseffekter i
sensitivitetsvurderinger.

19 OECD (2006, s	ide 232) foreslår at slike vekter kunne beregnes ved hjelp av for eksempel
spørreundersøkelser som baserer seg på metoder for oppgitte preferanser («stated preferences»).

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	52
Selv om NOU (2012)	, eller vi i denne utredningen, ikke gir klare anbefalinger for 	hvordan	 en bør
vektlegge ulike interesser eksplisitt når en beslutning skal fattes, er det likevel et 	frem	skritt fra
mange	 tidligere samfunnsøkonomiske analyser å legge mer vekt på å få oversi	kt over
fordelingseffektene.
Enkel	t eksempel
Fordelingseffekte	r for	 ulike interessentgrupper 	kan 	vises som en liste, i tabeller eller i figurer.
Hein m.fl. (2006) viser i en mye sitert artikkel en måte å vise fordelingseffekter på for
kommunale, regionale, nasjonale og globale interesser. 	Dette eksemp	elet	 er vist	 i Figur 3.5
nedenfor. Eksemplet omhandler en vurdering av verdien av strømmen av økosy	stemtjenester
fra en våtmark i Nederland.
Stolpediagrammet viser både relativ verdi per år i Euro av ulike typer tjenester (stråhøsting,
fiskeri, rekreasjon og naturvern) og hvordan disse verdiene fordeler seg på institusjonelle
nivåer. 	Vi 	se	r blant annet	 at naturvern hovedsakelig har verdi nasjonalt (og ev	entuel	t globalt,
her er det satt et spørsmålstegn)	 mens d	e forsynende tjenestene stråhøsting og fiske tilfaller
lokale, kommunale grupper.

Figur 	3.6 	Forh	oldet mellom institusjonell skala og verdien av ulike
økosystemtjenester.
Kilde: 	Hein m.fl. (2006)	.
Typiske interessentkonflikter i Barentshavet	-Lofoten
I Barentshavet	-Lofoten er det flere interessentgrupper som tilsynelatende står mot hverandre.
Et stort skille synes å gå mellom næringer som i hovedsak baserer seg på utnyttelse av ressurser
som fisk og natur for turisme på den ene siden, og en mer industriell utvikling (olje og gass,
energisektoren, annen industri) på den andre siden.
I tillegg er 	det mulige interessekonflikter mellom lokale, regionale og nasjonale nivåer. For
eksempel, er de positive effektene av gruvedrift 	delvis	 lokale	 i form av sysselsetting og inntekter
til kommunen	, og delvis nasjonale eller globale i form av inntekter til eie	rne av gruveselskapet	,
mens en del av miljøeffektene kan være av nasjonal/regional betydning (hvis en vurderer en
mulig påvirkning via en nasjonalt beskyttet laksefjord). Flere av 	eksemplene	 illustrerer mulige
interessekonflikter og fordelingseffekter som 	kan være problematiske, men det er også mulig at
det i enkelte tilfeller er tale om «skinnavveininger»	 - det kan være mulig å ekspandere
ressursutnyttelse på flere områder uten at det nødvendigvis (ennå) går på bekostning av andre
områder.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	53
3.5	 	Mellom geograf	iske områder
I tillegg til at nytte	- og kostnader kan fordeles forskjellig mellom interessentgrupper, kan de
også fordeles ulikt rent geografisk. Samfunnsøkonomisk analyse har tradisjonelt ikke vært
spesielt opptatt av den romlige fordelingen. NKA	-utvalget	 omtaler ikke geografisk fordeling som
et selvstendig punkt, men nevner det svært indirekte som del av diskusjonen om
fordelingseffekter.
Oversikt over geografisk fordeling av nytte og kostnader kan være nyttig
Det kan være grunn til å trekke ut den romlig	e fordelingen spesielt. En viktig grunn er at
forvaltningsbeslutninger, 	som	 lokalisering av et havvindanlegg, makroalgeproduksjon, vern av
korallrev osv	., får direkte konsekvenser for hvilke typer avveininger en vil stå overfor. 	En kan for
eksempel 	gjennom	 lokaliseringsbeslutningen i mange tilfeller 	skape eller 	unngå konflikter
mellom aktiviteter som utnytter økosystemtjenester eller naturressurser.
Innenfor økosystemtjenestelitteraturen er romlig modellering av strømmer av
økosystemtjenester vanlig	, blant	 annet fordi strømmen av tjenester er heterogen, både på hav og
langs kysten	. Geografisk modellering av økosystemtjenester 	inngår i noen tilfeller i fullstendige,
romlige samfunnsøkonomiske analyser. Vi gir i dette under	kapittelet	 en nærmere 	beskrivelse av
hvordan denne typen analyser k	an gjøres. Fullstendige analyser 	av denne typen 	krever ikke bare
kunnskap om sammenhenger mellom økosystemfunksjoner og 	–tjenester, 	men også 	helt konkret
kunnskap om hvordan disse sammenhengene kan plasseres på kartet. Dette 	er utenfor det 	som
er mulig å gjøre i en utredning som dette, men 	eksemplene	 forsøke	r å trekke 	frem	 den
geografiske dimensjonen og vurdere om en kan unngå konflikter ved ulike typer lokalisering av
aktiviteter.
Geografisk 	sammenheng mellom produksjon og ut	nyttelse av økosystemtjenester
En mye brukt oversikt over mulige geografiske sammenhenger mellom hvor en
økosystemtjeneste produseres og hvor den utnyttes eller forbrukes, er gjengitt i Figur 3.	7
nedenfor. Der produksjonen skjer er indikert med «P» i figur	en, mens der tjenesten forbrukes er
indikert med «B» («beneficiary»). Figuren viser fire 	mulige	 romlige sammenhenger. Den første
øverst til venstre i figuren indikerer at en tjeneste både produseres og forbrukes innenfor det
samme, avgrensede området. Dett	e vil kunne være tilfelle der effektene er helt lokale, for
eksempel i et kystområde. Den andre type sammenheng viser at tjenesten forbrukes av
mennesker lokalisert utenfor 	det 	området der tjenesten produseres. Dette er typisk for
havområ	der der det ikke b	or mennesker	, eller for forvaltningsbeslutninger som påvirker
miljøgoder av regional eller nasjonal viktighet.
De to siste sammenhengene (nederst i figuren) viser at nytten av tjenestene tilfaller 	personer
som befinner seg utenfor og i en bestemt geografisk 	retning	 i forhold til produksjonsområdet	. Et
typisk eksempel på 	situasjon 	3 er når et skogområde renser vann som så gir bedre vannkvalitet
for befolkning og vannkraftprodusenter nedstrøms.
Geogr	afisk sammenheng mellom produserende og forbrukende områder (som er svært analogt
med å vurdere romlig fordeling av kostnader og nytte i NKA) er en viktig del av forståelsen av
type avveining eller interessekonflikt. Det er for eksempel vanskeligere å løse	 en konflikt der
kostnaden ved produksjon av en tjeneste (for eksempel i form av miljøforringelse) 	bære	s lokalt,
mens nytten ved forbruk av tjenesten 	oppstår	 utenfor området.
Med litt refleksjon, kan en 	anvende 	denne illustrasjonen (som i utgangspunktet 	er tenkt for
landbaserte økosystemtjenester)	 for	 hav og kyst. Fiske på et sted for eksempel, vil kunne
redusere fangstene i et annet geografisk område. 	Og et enkelt fiske eller fiskebestand kan være
avhengig av flere arealer enn det som studeres. Eksempelv	is er korallrev et mulig viktig område
for fisk, men det er også mange andre områder som er viktige i en arts livsløp. I et slikt tilfelle vil

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	54
området for 	produksj	on	 (P) delvis 	overlappe med 	området for 	forbruk (	B), men
produksjonsområdet omfatter også omr	åder som er utenfor bruksområdet	.

Figur 	3.7 	Mulige geografiske sammenhenger mellom produksjon og utnyttelse
av økosystemtjenester
Kilde: Fisher m.fl. (2009)	.
Anbefalt fremgangsmåte i samfunnsøkonomisk analy	se
Det er mye litteratur som anbefaler måter en kunne gjennomføre denne type romlig NKA	, men
dette 	er 	krevende å gjøre grundig. 	For vårt formål, ønsker vi å belyse hvor tjenester produseres,
og hvor 	de	 som drar nytte av ulike typer tjenester	, har tilhold	. Det kan gjøres ved hjelp av
tabeller og figurer og/eller ved hjelp av enkle kart. Det er denne mer «ad hoc»	-pregede
frem	gangsmåten vi 	har 	valgt i eksempel	studi	ene.
Enkel illustrasjon 	av	 kartfestet	 strøm av økosystemtjenester
Vi viser nedenfor en enkel ill	ustrasjon av kartfestet vurdering av gjennomsnittlige verdier av
økosystemtjenester per arealenhet for et landskap (Figur 3.7). Det er først skilt mellom mange
typer tjenester	, kurver av tjenester («service bundles», inneholdende 	jakt, karbonopptak,
turism	e, hyttebygging osv	.), som indikert i sirkelen nederst til høyre i figuren. Deretter er
arealene klassifisert i 6 forskjellige typer til høyre i figuren	, avhengig av hvilke av tjenestene som
dominerer (som indikert i hver av de 6 sirklene). De 6 typene are	aler kan så gjenfinnes på kartet
til venstre med hvert sitt nummer. Dette er en elegant måte å illustrere hvordan
økosystemtjenester fordeles i landskapet, ved denne type forvaltning, som gir en svært
heterogen utnyttelse. En kunne tenke seg en lignende vu	rdering for hav	- og kystområder, der
utnyttelsen trolig ikke vil vise den samme heterogeniteten eller mangfold av tjenester.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	55

Figur 	3.8 	Gjennomsnittlige verdier av økosystemtjeneste	-kurver over et
landskap.
Kilde: 	Raudsepp	-Hearne (2010	).

Geografiske avveininger i Barentshavet	 - Lofoten
Vi har 	nevnt 	at en godt planlagt	 lokalisering av ulike aktiviteter til en viss grad k	an redusere
konfliktnivå og 	behov for 	reelle avveininger. 	Dette er også tydelig i flere	 av 	eksemplene	 som vi
kommer tilbake til i kapittel 4. For eksempel vil lokalisering av havvindanlegg kunne ha stor
betydning for hvilke økosystemtjenester som blir påvirket	. Det er også slik at noen aktiviteter
enkelt kan flyttes eller lokaliseres for å g	i minst mulig konflikter, mens andre aktiviteter er mer
stedbundet og f.eks. må skje der naturressursen (som mineraler eller petroleum) befinner seg.

3.6	 	Spesielle utfordringer ved økosystemforvaltning	 og samfunnsøkonomisk
analyse
Det er flere utfordringer 	med samfunnsøkonomisk analyse	 for å belyse avveininger 	innenfor
økosystemforvaltning. Viktige grunner til det er at sammenhengene i naturen ofte er ikke	-
lineære 	– det finnes økologiske terskler	 og «tipping points»	, og	 sammenhengene	 er komplekse
og preget av	 usikkerhet. Dette vanskeliggjør flere av stegene i den samfunnsøkonomiske
analysen og påvirker hvordan avveiningene	 kan	 behandles	.
Vi kan ikke 	drøfte denne problematikken i sin fulle bredde her. Vi gjengir noen punkter fra NKA	-
utvalget, som har et eget k	apittel om behandling av katastrofer og irreversible endringer	. I
tillegg supplerer vi 	ellers med annen litteratur, blant annet OECD (2006), NAS (2005), Aslaksen
og Brekke (2012) o	g Perrings og Brock (2009). 	Denne diskusjonen er 	også 	relevant for
spørsmåle	t om konsekvensen av bruk for opprettholdelse av økosystemenes funksjon
(problemstilling 3).
Vi diskuterer særlig t	o hovedpunkter	:
 	Utfordringer ved økonomisk verdsetting og avveininger
 	Usikkerhet og irreversibilitet: Verdien av å vente og være føre var

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	56
Utfordringer ved 	(marginal)	 verdsetting	 og vurdering av avveininger
Det	 kan 	være problematisk i praksis 	å verdsette alle nytte	- og kostnadskomponenter i kroner.
Det kan rent prinsipielt også være problematisk å verdsette	 økosystemtjenester	. En grunn til 	det
er at økosystemene i mange tilfeller oppføre	r seg ikke	-lineært. De kan befinne seg i en stabil
eller ustabil likevekt som ved for stor bruk eller utnyttelse	, kan påvirkes til å vippe systemet
over i en ny	 og dårligere	 tilstand, 	for eksempel 	med mer ell	er mindre permanent lavere
fiskebestander.
Siden økonomisk verdsetting baserer seg på små endringer i et gode eller tjeneste langs en jevn
kurve (	som en 	liten nedgang i en fiskebestand), vil det bety at verdsetting ikke gir mening for
deler av en økosyste	mtjenestekurve som ikke har det jevne	 og kontinuerlige 	forløpet som vi
viste tidligere i 	kapittelet	. Tolkningen av marginalverdi av økosystemforringelse, som er
grunnlaget for NKA, vil være meningsløs hvis en er nær en kollaps i en bestand. 	Hvis 	en i tille	gg
har liten kunnskap om hvordan økosystemer og 	-tjenester endres ved ytre påvirkning, kan det
være fornuftig å supplere økonomisk ver	dsetting med følsomhetsanalyser og med grundige
vurderinger av den underliggende økologiske tilstand.
En annen, relatert u	tfordring som er blitt påpekt særlig 	i økologisk økonomi	-litteratur (som til
en viss grad utfordrer standard miljø	- og ressurs	økonomi), er 	når 	en befinne	r seg på en del av
økosystemtjenestekurven som er svært bratt. Problemstillingen er illustrert i Figur 	3.9. Farley
(2012) bruker uttrykket 	«kritisk naturkapital»	 (førsteaksen). Andreaksen illustrerer marginal,
økonomisk verdi mens den buede kurven illustrerer etterspørsel etter naturkapital. Hvis man
befinner seg til høyre i figuren, er verdien lav og stabil og økonomiske avveininger er
uproblematiske og ofte mind	re viktig	e.
Når naturkapitalen blir knappere, stiger verdien av den på marginen og man kommer inn i det
midtre området i figuren. Her passerer man grensen for «lokal knapphet» av naturkapital	, og
verdien er sterkt økende med økende knapphet. I dette områd	et, argumenterer Farley (2012)
for 	at det blir langt viktigere å vurdere robustheten (resiliensen) av naturkapitalen	, og
avveiningene blir viktigere. Hvis man nærmer seg 	en 	økologisk/økonomisk terskel (som vist
med den vertikale røde linjen) mister margina	lverdi	-begrepet mening	, og en snakker om svært
stor	t (eller uendelig) verdi	tap	 ved ytterligere forringelse av naturkapitalen. Da bli	r det et skift
fra vurdering av marginalverdi til total verdi av en hel 	fiske	bestand, for eksempel, som går tapt.
På så lave	 nivåer av naturkapital, snakker Farley (2012) 	også 	om avveininger som ikke lenger er
mindre viktige, men snarere	 livsviktige	.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	57

Figur 	3.9 	Etterspørselskurve for kritisk naturkapital
Kilde: Farley (2012)	.
Figuren setter selvfølgelig problemet litt på spissen og er kanskje i hovedsak ment som en global
betraktning. Imidlertid bør en vurdere nøye også lokalt og regionalt, som for e	t område som
Barentshavet	-Lofoten	, hvor en kan befinne seg	 på denne	 kurve	n for 	ulike typer økosystem	-
tjenester og ulike grader av påvirkning.
Denne illustrasjonen er del av en bredere debatt om 	substituerbarhet: om 	det er et problem om
en taper enkelte naturressurser eller økosystemtjenester helt eller om en kan substituere med
andr	e goder, som for eksempel menneskeproduserte 	goder	. De som hevder det siste,
argumenterer for et mål om svak bærekraft, der en kan erstatte det meste av naturressurser
med andre goder («weak sustainability»). Når disse ressursene bare blir knappe og dyre n	ok, så
vil alternativer utvikles.	 Med andre ord er det ikke noe problem at en når 	den 	vertikal	e del	en	 av
kurven i Figur 3.9.	 Argumentet om at det finnes kritiske deler av naturkapitalen som ikke kan
erstattes eller substitueres, kalles «sterk bærekraft» («	strong sustainability»). 	Det	 vil være
forskjeller 	mellom	 livsnødvendige 	goder	 som mat og ren luft 	og	 natur for rekreasjon (som
muligens 	kan erstattes med andre typer aktiviteter	20).
Et relatert problem	 med 	samfunnsøkonomisk analyse, er at 	en ikke	 kan vurdere den samlede
effekte	n av mange tiltak. 	Sum	virkningen av en rekke 	enkelt	tiltak	 kan være	 større enn summen
av enkeltvirkningene hver for seg. Et eksempel er at det kan være uproblematisk for
kystlandskap og 	-kultur at det bygges en eller to nye f	iskerihavner langs en kyststrekning, men
skulle det komme 10 nye havner, blir det noe større som endres, noe 	ma	n ikke gjennomskuer
ved enkeltanalyser av hver utbygging. For å komme et slikt problem til livs, må man heve

20 Se kapittel 16 i OECD (2006) som diskuterer sterk og svak bærekraft i sammenheng me	d nytte	-
kostnadsanalyse.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	58
analysen opp på et mer strategisk ni	vå	. Det kan gjøres 	ved å gjennomføre strategiske
konsekvensanalyser av lokalisering av ulike aktiviteter på regionalt nivå.
Til slutt, 	nevner vi et siste, velkjent problem for verdsetting	 av marine økosystemtjenester	, som
blant annet 	påpekt av Magnussen m	.fl. (2010	a). Når en skal summere verdien av ulike
økosystemtjenester, kan det være vanskelig å unngå dobbelttelling, siden avgrensingen mellom
ulike økosystemtjeneste	-kategorier ikke alltid er krystallklar. Anbefalingen er å forsøke å
verdsette slutt	-tjen	ester	 som fisk	, ikke 	de 	underliggende, støttende tjenester som er nødvendige
for 	at 	systemene skal levere slutt	-tjenester.
Uansett hvor	dan en mener man bør angripe disse prinsipielle problemene med økonomisk
verdsetting,	 er det klart at det er stor usikkerhet omkring hvilke typer naturressurser,	 som kan
vurderes som erstattelige og hvilke som er kritiske	. Vi ser i de to neste avsnittene kort på
hvordan en kan forholde seg til ressursbeslutninger under usikkerhet og fare f	or store,
irreversible endringer.

Usikkerhet	 og	 irreversibilitet	: V	erdien av å vente	 og være føre 	var
Verdien av å vente (kvasi	-opsjonsverdi)
Effektene av mange beslutninger er både usikre og potensielt irreversible. NOU (2012) definerer
irreversible vi	rkninger som virkninger som er slik at man ikke kan komme tilbake til
utgangspunktet uten store kostnader, og som i sin ytterste konsekvens kan være ugjenkallelige.
En type irreversibilitet er overskridelse av en terskelverdi i naturen, som vi diskuterte o	venfor.
Som NOU (2012) videre påpeker	, opptrer slike virkninger typisk på en skala fra helt eller nesten
helt reversible virkninger, via økende stivhet eller treghet, til virkninger der det er fysisk umulig
eller økonomisk uaktuelt å komme tilbake til utgangssituasjonen.
I slike situasjoner sn	akker 	en i miljøøkonomien om at det er en kvasi	-opsjonsverdi ved å vente
med en beslutning for å få mer kunnskap. Denne verdien er ikke en separat kategori av 	total
økonomisk verdi, men forskjellen i verdi av å gjøre en optimal beslutning og en som ikke er
optimal	, ved at den ignorerer nytten en kan oppnå ved å utsette en beslutning mens man lærer.
Som påpekt av OECD (2006) så oppstår kvasi	-opsjonsverdi særlig i forbind	else med mulig
irreversibilitet, men bare hvis usikkerheten kan bli redusert ved at 	en ka	n lære. Blir 	en ikke
klokere av å vente, er det ingen slik verdi.
OECD (2006) argumenterer med at beslutninger i stor grad kan bli forbedret ved å ta hensyn til
kvasi	-opsjonsverdien. Det er vanskelig i praksis å beregne denne verdien. Et nyttig, praktisk
spørsmål kan være: Hva ville skje hvis beslutningen, prosjektet eller tiltaket ble utsatt et år? I en
praktisk nytte	-kostnadsanalyse ville det være nyttig å diskutere hva som ville være det beste
tidspunktet for å gjennomføre prosjektet og for eksempel å vu	rdere hva som ville være fordeler
og ulemper ved å utsette beslutningen 1, 5 eller 10 år. Selv om en detaljert beregning av kvasi	-
opsjonsverdi ofte er komplisert eller umulig, vil likevel en synliggjøring av hvilke konsekvenser
det evt. vil få å vente med 	en beslutning, være en forbedring sammenlignet med mange
eksisterende analyser. Det er også dette NKA	-utvalget anbefaler.
Andre beslutningsregler: føre	 var og sikre minimumsstandarder
Standard NKA opererer i en verden der det enten er liten usikkerhet ell	er der en kan gjøre en
beslutning basert på forventede verdier. En annen versjon av NKA tar mer eksplisitt hensyn til
usikkerhet og irreversibilitet. Et hovedpoeng ved denne tilnærmingen er å vurdere nøye
mulighetene for å lære ved å utsette det som fort k	an være en irreversibel beslutning (	som
diskutert i forrige avsnitt).

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	59
OECD (2006) 	påpeker at	 nærmest alle prosjekter eller forvaltningsbeslutninger som i stor grad
involverer (utnytter eller påvirker) økosystemtjenester 	faller 	innenfor denne kategorien: d	et er
ofte stor usikkerhet, irreversibilitet og muligheter for økt kunnskap om hvordan økosystemer
fungerer gjennom forskning og annen kunnskapsutvikling. På denne måten	 får «føre var	-
prinsippet» en konkret og praktisk tolkning, i	 følge OECD (2006). Ved d	enne tilnærmingen vil
man legge større forsiktighet til grunn ved mulig tap av økosystemtjenester, men nytte og
kostnader ville fortsatt bli veiet mot hverandre.
Forskjellige formuleringer av føre	-var prinsippet finnes i litteraturen. Som nevnt av Aslaksen og
Brekke (2012) går et hovedskille mellom sterke og svake versjoner, som i praksis 	går ved det
samme	 skillet som mellom sterk og svak bærekraft.	 Rio	-erklæringen	 fra 1992 legger til grunn at
alle stater skal legge føre var	-prinsippet til grunn (i henhold til sine muligheter).	 Der hvor det
foreligger trussel om alvorlig eller uopprettelig (irreversibel) skade, skal ikke mangel på
fullstendig vitenskapelig visshet k	unne brukes som begrunnelse for å utsett	e kostnadseffektive
tiltak for å forhindre miljøforringelse. Sterkere versjoner er også blitt formulert, for eksempel at
«bevisbyrden» ligger på den som foreslår en mulig, miljøskadelig aktivitet, ikke på samfunnet
ellers. Den sterkeste versjonen av prinsippet er blitt kritisert fra ulike hold, som oppsummert i
Aslaksen og Brekke (2012) og Perrings og Brock (2009). Et problem er at de sterkeste
variantene av prinsippet ofte ville utelukke alle typer tiltak og prosjekt	er fra vurdering,
inkludert status quo	-situasjonen, fordi alle typer politikk har risiko for ulike effekter.
Selv om det har vært fremskritt i teoretisk tolkning og formulering av ulike versjoner av føre
var	-prinsippet, er det fortsatt mange spørsmål som g	jenstår i operasjonaliseringen av dette
prinsippet (Perrings og Brock	, 2009	; NOU, 2012;	 OECD	, 2006).
En mulig praktisk tilnærming er for det første eksplisitt å vurdere fordeler og ulemper ved å
vente, i de tilfeller 	der 	det er stor usikkerhet og liten kun	nskap og en aktivitet har potensielt
store, irreversible økosystemeffekter. Det er en anbefaling som både OECD (2006) og NOU
(2012) gir (selv om NKA	-utvalget ikke knytter denne anbefalingen til økosystemtjenester
direkte	). Som tillegg til dette punktet kan	 nevnes fordelen med målstyrt eller «adaptiv»
forvaltning («adaptive management»), som er trukket 	frem	 blant annet av NAS (2005) som en
god strategi. Adaptiv forvaltning er et forvaltningsregime som eksplisitt tar hensyn til
uunngåelig usikkerhet i forvalt	ningen av store, komplekse økosystemer. Denne type forvaltning
inkluderer mekanismer for systematisk forståelse av sammenhengen mellom økologiske og
sosio	-økonomiske systemer 	og tilpasser og endrer forvaltningen i lys av ny kunnskap.
En annen tilnærming,	 som kan supplere den første	, er bruk av såkalte sikre minimums	-
standarder. Dette begrepet er basert på ideen at man skal minimere det maksimale tap ved en
forvaltningsbeslutning eller prosjekt. 	En 	enkel tolkning av dette 	er at en bør avvise endringer
som 	gir fare for irreversibelt tap av naturressurser	 (NOU 2012)	. Dette er imidlertid ikke lett å
forholde seg til i praksis eller i en NKA. OECD (2006) foreslår som tolkning av dette prinsippet i
NKA at man kan legge til en ekstra verdi («premium») på nytten a	v å verne eller bevare
økosystemer. På denne måten vil en fortsatt gjøre avveininger i kroner mellom nytte og
kostnader, men nytte	-kostnadsbrøken for et prosjekt som forringer eller ødelegger et økosystem
ville måtte være «mye høyere enn en», som OECD (200	6) uttrykker det, for at prosjektet skal
gjennomføres. 	OECD	 kommer imidlertid 	ikke med forslag 	til hvordan en skulle anslå denne
ekstra 	verdien.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	60
4 	Virkninger, fordelingsvirkninger og avveininger i praksis 	– funn
og erfaringer fra f	ire eksempelstudier
4.1	 	Valg 	 og gjennomføring av eksempelstudier
I dette kapittelet gis en kort 	presentasjon	 av de fire 	eksempel	studiene som er gjennomført for å
belyse og illustrere problemstillingene i denne utredningen. En mer utførlig beskrivelse av hvert
eksempel	 er gjengitt i v	edlegg 	2-5.
De fire 	eksemplene	 som er valgt i samråd med oppdragsgiver er:
 	Eksempel	 1: Havvind og storflyplass i 	Vågan kommune,	 Lofoten	 i Nordland
 	Eksempel	 2: Gruvedrift i Kvalsund kommune i Finnmark
 	Eksempel	 3: Makroalger til bioenergi og 	bioraffinering
 	Eksempel	 4: Koraller og fiske
Eksemplene	 er valgt ut fra to 	hoved	hensyn: 	Det ene er at 	eksemplene	 representerer aktuelle
problemstillinger, 	næringer	 og økosystemtjenester. Det andre er at 	eksemplene	 skal være egnet
til å illustre	re problemst	illingene 	i denne	 utredning	en	, særlig med hensyn til ulike avveininger
(jf. kapittel 1).	 Selv om hovedproblemstillingene belyses i alle 	eksemplene	, er enkelte
avveininger mer fremtredende i 	noen	 eksemple	r.
Alle 	eksemplene	 er gjennomført i tråd med trinnen	e i en samfunnsøkonomisk analyse. 	Med
unntak av Lofote	n-eksempel	et, der vi har gjennomført intervjuer og 	møter 	med aktuelle aktører
i Lofoten, 	og makroalgeeksemplet der vi har konsultert ekspertise på makroalger, 	har vi basert
oss på foreliggende materiale	. B	lant annet på grunn av ulikt omfang av foreliggende grunnlags	-
materiale, er detaljeringsgraden i analysene forskjellig. Det er viktig å understreke at
eksempel	studiene ikke er «fullstendige nyttekostnadsanalyse	r» selv om alle trinn i hovedsak er
gjennom	ført	. Hensikten er å illustrere 	hoved	problemstillingene	, ikke å konkludere med hensyn
til hvilken løsning som 	bør	 anbefales eller som er 	optimalt	 i samfunnsøkonomisk forstand.
Presentasjonen av 	eksemplene	 følger samme mal. 	Det 	gis	 en kort 	innledning og 	bakgrunn	,
deretter presenteres	 basisalternativ	et (status quo) 	og ett til to aktuelle tiltak. 	Så	 gis en
oppsummering av identifiserte virkninger og fordelingseffekter, samt en kort diskusjon av hva
eksempelet	 sier om 	de viktigste virkningene, fordeling av n	ytte og kostnader	 og	 behov for
avveininger.	 Det er likevel noen forskjeller mellom eksemplene, 	blant annet 	med hensyn til
hvilke trinn som er vektlagt. Det viktig	ste har vært	 at analysen er best mulig tilpasset det enkelte
eksempel	et. Det viser seg f.eks. 	ved at 	effekter	, interessenter og fordelingsvirkninger kan være
fremstilt noe ulikt i ulike eksempler. Ved vurdering av ikke	-prissatte effekter, er det tatt
utgangspunkt i metodikken for ikke	-prissatte effekter som er beskrevet i kapittel 3. Det
foreligger	 imidlertid ikke omforente vurderingskriterier for alle virkninger som er identifisert,
slik at antall «plusser» og «minuser» i vurdert konsekvensgrad ikke nødvendigvis kan
sammenlignes på tvers av eksemplene.
I vedleggene er hvert 	eksempel	 beskrevet 	i stø	rre detalj og 	etter følgende mal, 	basert på
trinnene i samfunnsøkonomisk analyse	 (men trinnene kan være mer og mindre utførlig
behandlet i ulike eksempler)	:
i) 	Bakgrunn og problembeskrivelse, inkludert beskrivelse av basisalternativ (hva skjer
uten spesielle 	tiltak)
ii)	 Spesifisering av aktuelle tiltak (f.eks. utbygging av havvind, gruvedrift med
sjødeponi)

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	61
iii)	 Spesifisering av 	de viktigste 	virkninger og tallfesting så langt som mulig av fordeler
og ulemper ved aktuelle tiltak, med hovedvekt på å vurdere virkninger 	for marine
(og i noen grad kystnære) 	økosystemtjenester
iv)	 Sammenstilling av 	de viktigste	 nyttevirkninger (fordeler) og kostnader (ulemper) i
den samfunnsøkonomiske analysen, både prissatte	 og	 ikke	-prissatte	 virkninger
v) Klargjøring av fordelingsvirkninger
vi)	 Sensitivitets	vurderinger
vii)	 Oppsummering og konklusjon
I k	apittel 	4.6 forsøker vi å trekke ut mer generelle konklusjoner og funn fra 	eksempel	studiene,
sett i sammenheng med mer generelle problemstillinger og funn i kapittel 2 og 3.	 Kapittel 4.	7
identifiserer 	kunnskapshull.

4.2	 	Eksempel 1: Havvind og storflyplass i 	Vågan kommune,	 Lofoten	 i
Nordland
Introduksjon til eksempel og område
I dette eksempelet har vi sett nærmere på alternativer for bruk av marine økosystem	tjenest	er i
Vågan kommune, nærmere bestemt kystli	njen fra Gimsøy i vest til Lauvik på Austvågøy i øst
(den såkalte ”yttersida” av Vågan kommune)	 i Lofoten	, se Figur 4.1.	 Eksempel	-studien er
presentert mer detaljert i vedlegg 	2.

Figur 4.1 Eksempelområdet
Eksempelstudien er basert på tilgjengelig offentlig informasjon (inkl. statistikk og databaser,
utredninger og offentlige og kommersielle presentasjoner) om regionen og verdiskaping knyttet

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	62
til området. Vi har også gjennomført en 	rekk	e intervjuer og to møt	er med relevante
interessenter	 i området	, som representanter 	blant annet 	for vindkraftverk, reiseliv,
naturverninteresser	 og	 næringsinteresser.
Vågan kommune har 	drøy	t 9 000 innbyggere. Kommunens eneste by er Svolvær, med litt over 4
000 innbyggere. Svolv	ær ligger på innsiden av Lofoten sammen med befolkningssentre som
Henningsvær og Kabelvåg. Fiske er viktigste næringsvei i kommunen, og Vågan er Nordland
fylkes største fiskerikommune. Oppdrettsnæringen står også sterkt i kommunen med 12
oppdrettskonsesjon	er, slakterier og en gryende etablering av nye oppdrettsarter (Vågan
Kommune 2012	21). Vågan har en sterk maritim næringsklynge, inkludert verkstedindustri og
fiskeriservice. Verkstedindustrien i Vågan er blant de største i Nord	-Norge. Andre viktige
næringsv	eier er reiseliv, handel og offentlig og privat tjenesteyting. Lofoten er Nord	-Norges
mest kjente turistreisemål, og storparten av Lofotens hotellkapasitet finnes i Svolvær.
Tradisjonelt har bosetting og aktivitet i Lofoten i stor grad konsentrert seg om i	nnsida, på
bekostning av den mer værharde yttersida. Figuren nedenfor viser et forenklet bilde av viktige
økosystemtjenester og verdier knyttet til området.

Figur 4.	2 	Viktige 	økosystemtjenester	 i eksempel Vågan (yttersida), Lofoten

21
http://www.vagan.kommune.no/PortalPublisher/showpage.jsp?page=c373e91e3c3bbe8685cb00110a30
1467&structureid=c373e91d57c31b3a623000110a301467&structureitem=c373e91d57c46c1abf850011
0a301467

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	63
Aktuelle tiltak i 	området
Det foreligger to mulige st	ørre	 utbyggingsplaner som vil kunne påvirke verdiskaping og
økosystemtjenester i Vågan kommune, og særlig Gimsøy	- og Laukvik	-området.
1. Forslag om utbygging av et havvindanlegg nord for Gimsøy
2. Forslag om en ny 	storflyplass for Lofoten på Gimsøy
Det er disse planene vi har vurdert i dette eksempelet. Det er usikkert hvorvidt noen av planene
vil bli realisert, og det foreligger i ulik grad utredninger vi kunne bygge på i vår vurdering.

Alternativ 1: Utbygging av	 havvind
Lofotkraft Vind AS har for flere år siden meldt inn til NVE planer om et havvindkraftanlegg på
yttersida av Vågan kommune (”Gimsøy Nord”)	. Utredningsområdet ligger 	ca. 5 km. nordøst for
Gimsøy og 2,5 km nordvest for Laukvik/Austvågøy. Et eventuelt	 vindkraftanlegg vil
være i størrelsesorden 100	-500 MW, alt etter hvilke rammevilkår myndighetene setter
og hva som er mest økonomisk.	. 	Det er ikke tatt stilling til hvilken del av
utredningsområdet som eventuelt skal utbygges, og hvor stor del vil blant a	nnet
avhenge av hvor stort anlegg 	– og hvor mange turbiner 	– som eventuelt skal bygges, slik
at det kan være variasjoner mht. hvor nær land etc. et eventuelt vindkraftanlegg vil
komme. 	Området 	ble 	så 	valgt ut 	for en strategisk konsekvensvurdering av	 havvin	dprosjekter i
Norge av 	NVE (2010).	 Denne konsekvens	-utredningen for til sammen 15 potensielle
utbyggingsområder for havvind i Norge ble publisert 4. januar 2013	 (NVE 2013)	, midtveis i vår
gjennomgang av denne studien	.
I NVEs havvindutredning er det lagt ti	l grunn at	 Gimsøy Nord	-området kan bygges ut med 200
MW 	installert effekt	. I Lofotkrafts	 melding	 er det 	angitt 	to alternativ	er med henholdsvis 112 og
308 MW. Fordi de fleste beregningene er gjort for 200 MW har vi tatt utgangspunkt i de	t, dersom
ikke annet	 er sagt.
I NVEs konsekvensutredning 	(NVE 2013) 	vurderes Gimsøy nord slik: «	Ved en helhetlig vurdering
er det imidlertid to områder som ansees 	å ha så store s
amlede konsekvenser for flere enkelttema at NVE anbefaler at det ikke prioriteres 	å åpne disse
utredningsområdene fremfor de andre utredningsområdene. Dette gjelder områdene Nordmela og
Gimsøy Nord. Dette betyr likevel ikke at Nordmela og Gimsøy nord er uegnet for
vindkraftutbygging	.»
Selv om NVEs konklusjon gjør Gimsøy uaktuell for utbygging i den 	nærmeste framtid, er det
likevel interessant å bruke dette eksempelet til illustrasjon. På litt lengre sikt kan både priser på
strøm og karbon endre seg, og problemstillingene her igjen aktualiseres.
Virkninger og fordelingsvirkninger
I Tabell 4.1 har vi 	oppsummert virkningene av utbygging av havvind for marine
økosystemtjenester og andre temaer, sammenlignet med et basisalternativ uten utbygging. For
mer utførlig beskrivelse av forutsetninger og hver enkelt effekt, viser vi til langversjonen av
eksempelet	 i vedlegg 	2. Vurdering av virkninger er i stor grad 	basert 	på vurderinger i NVE
(2013) med underliggende rapporter, samt innsamling av informasjon fra intervjuer og møter i
Lofoten.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	64
Tabell 	4.1. og 	4.2 viser at det kun er 	de som får 	inntekter fra energisal	g og lokal og regional
verdiskaping knyttet til vindkraftutbyggingen, samt eventuelt sparte CO	2-kostnader ved
overgang til vindkraft, som 	får	 positive effekter mens alle andre aktører påføres negative
virkninger. Vurdering av fordelingseffekter og avveinin	ger blir dermed relativt enkle. I en
samfunnsøkonomisk analyse er sysselsettingseffekter ikke en nyttepost, men en kostnadspost
knyttet til betaling av arbeidskraft. I en lokal	- og regionaløkonomisk vurdering anses derimot
sysselsetting oftest som en posit	iv effekt, og dette er derfor tatt med eksplisitt i vår vurdering.
Så lenge kostnadene knyttet til utbygging og drift av havvindanlegget er større enn forventede
inntekter fra energisalg, er det bare disse sysselsettingseffektene som fremstår som positive
mens alle øvrige effekter er negative.

Tabell 	4.1	 	Virkninger av utbygging av havvind Gimsøy nord 	– oppsummert
Virkning	 	Vurdering i kroner eller verbalt
Inntekter fra energisalg	 	Antatt 50 øre/kWh
Utbyggings	- og driftskostnader
havvindanlegg 	– energikostnad
Anslått til 90	-120 øre/kWh (NVE 2013)
Annen verdiskaping knyttet til utbygging
og drift av havvindanlegg (brutto eller
netto) (evt ringvirkningseffekter med
realøkonomisk virkninger)
+++ (	anslått: regionalt: 13 mill kr per MW = 2600
mill v	ed 200 MW. 10 000 årsverk over en 25	-
årsperiode, særlig i utbyggingsfasen. Ca. 1 % av
sysselsatte i Lofoten vil kunne arbeide innenfor
havvindnæringen (NVE 2013)	)
Økt forsyningssikkerhet	 	+
Potensielt sparte kostnader pga	. reduserte
CO	2-utslipp ved overga	ng til vindenergi
+?
Virkninger for fiske	 	---
Virkninger for estetiske verdier (landskap)	 	--
Virkninger for friluftsliv	 	-
Virkninger for reiseliv	 	---
Virkninger for støttende ØT/habitat
(marint dyreliv og sjøfugl)
-
Virkninger for kulturminner og 	kulturmiljø	 	--
Virkninger for skipstrafikk	 	-
Virkninger for petroleumsvirksomhet	 	0
0= ingen effekt
-= liten negativ effekt	; -- middels negativ effekt	; ---	stor negativ effekt	;
+ liten positiv effekt	; ++ middels positiv effekt	; +++ stor positiv effekt

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	65
Tabell 	4.2	 	Fordelingsvirkninger 	– oppsummert
 	Interessegruppe
Virkning	 	Energi	-
selskap
Fiskere
lokalt
Reiseliv
lokalt
Reiseliv
Lofoten
Lokal
Sam	-
funn
Nasjonalt	 	Fremtidige
genera	-
sjoner
Energisalg	 	50 øre/
kWh
 	 	 	 	- (subsidier
vindkraft)
?
Energikostnad
(investering og
drift)
90	-120
øre/kWh
 	 	 	 	-
Sysselsetting/
inntekter
lokalt/
regionalt
 	 	 	 	++
Økt energi	-
forsynings	-
sikkerhet
+? 	 	 	 	+?
Fiske	 	 	-- 	 	 	--
Estetiske
verdier
 	 	--- 	-- 	- 	-- 	--
Friluftsliv	 	 	 	 	 	-- 	-- 	-
Reiseliv	 	 	 	- 	- 	- 	- 	-
Støttende
tjenester
(dyreliv og
sjøfugl)
 	- 	- 	- 	- 	- 	-
Kulturminner	 	 	 	- 	- 	- 	- 	-
Skipstrafikk	 	 	- 	- 	- 	- 	- 	-
Sjøforsvar	 	 	 	 	 	- 	- 	-

Alternativ 2: Storflyplass på Gimsøya
Avinor har pekt på at det kan være hensiktsmessig å bygge en storflyplass for Lofoten på de flate
myrene på Gimsøya, til erstatning for kortbaneflyplassene i Svolvær og Leknes. Dette vil
eventuelt skje 	først om 10	-15 år	, men kan ha betydning både for verdi	skaping og
økosystemtjenester i området, og er derfor inkludert i våre vurderinger.	 	Det er
interessekonflikter knyttet til selve utbyggingen omtalt som «betydelige» i Avinor (2012) blant
annet når det gjelder biologisk mangfold. Flyplassen tenkes bygd i et	 åpent myrlandskap på
Gimsøys sentrale del, hvor en stor del av myrarealene er vernet etter naturvernloven. Se kartet
under, som både antyder flystripens plassering og angir naturreservatet.
Vernet av myrområdene ble vedtatt i 1983. Formålet med fredninge	n var i følge verneforskriften
«å bevare et variert myrområde med flere ulike myrtyper, deriblant et særlig interessant
høymyrkompleks, og tilliggende våtmarksområder».	22

22 http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv	-19831216	-1996.html	. Besøkt 27/1	-2013.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	66

Figur	 4.3	: M	ulig plassering av flyplass på Gimsøya	, og verneområde	. Illustrasjon fr	a
Avinor.
I følge informasjonssider hos Fylkesmannen i Nordland er dette høymyrområdet enestående i
sitt slag i Nord	-Norge	.23 Det forutsettes i Avinor (2012) at vernet av området omgjøres for at
storflyplass skal kunne bygge. Vernet må ses på som viktig i e	t nasjonalt og landsdelsperspektiv,
og at omgjøring av vernet derfor vil innebære betydelige effekter på nasjonalt og regionalt nivå.
Intervjuer med personer i Lofoten/Vågan viser at det er svært ulik grad av kjennskap, forståelse
og syn på betydningen av 	vernet.
Nedenfor har vi oppsummert virkninger av å bygge ny storflyplass på Gimsøy, sammenlignet
med basisalternativ uten utbygging	 (og uten havvindanlegg)	.

23 http://nordland.miljostatus.no/ms	f_themepage.aspx?m=1576#20389	. Besøkt 27/1	-2013.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	67
Tabell 4.3	 	Virkninger av å bygge storflyplass på Gimsøya	 oppsummert for
perioden 2025	-2050	.
Virkning	 	Effekt 2025	-2050
Avinors hensyn i sum
- 	Spart reisetid og 	–kostnader
- 	Flyplass investering og drift
- 	Overskudd flyselskap og annet
- 	Mindre ulykker og klimautslipp
+1,6 mrd kr
(+2,2 mrd kr)
(-1,5 mrd kr)
(+800 mill kr)
(+90 mill kr)
Reiseliv stimulert 	 	+2,6 mrd kr
Andre katalytiske virkninger næringsliv	 	+++
Velferdseffekter for befolkningen (ikke i Avinors analyse)	 	-
Naturvernverdier lokalt	 	-
Kulturverdier lokalt	 	--
Flystøy lokalt	 	-
Endrete økosystemtjenester andre steder i 	Lofoten, på grunn av
økt turisme
-
0= ingen effekt
-= liten negativ effekt	; -- middels negativ effekt	; ---	stor negativ effekt	;
+ liten positiv effekt	; ++ middels positiv effekt	; +++ stor positiv effekt
*) Avinors tall er for perioden 2025	-2050, nåverdi i 	2025 neddiskontert med 4,5% per år.

Når det gjelder negative påvirkning på økosystemtjenester, kan det oppsummeres slik:
 	Støttende	 (habitat og biodiversitet)
o 	Lokalt: Vernet myr. Flystøy. Fugl
o 	Regionalt: 	potensielt 	negative effekter pga. flere turister
 	Regulerende
o 	Lokalt: Myr	, grunnvann, næringssalter
o 	Globalt: Mer klimagassutslipp?
 	Produserende
o 	Lokalt: Landbruk
 	Kulturelle
o 	Reiseliv: Lokalt dårligere miljø
o 	Rekreasjon: Lokalt dårligere	 forhold
 	Annet:
o 	Kulturminner: Lokalt negativt

Nedenfor er fordelingsv	irkninger av tiltaket oppsummert:

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	68
Tabell 4.4	 	Oppsummering av fordelingsvirkninger
Virkning	 	Effekt
2025	-2050
Lokalt	 	Regionalt	 	Andre
Avinors hensyn i sum

- 	Spart reisetid og 	–kostnader

- 	Flyplass investering og drift

- 	Overskudd flyselskap og annet

- 	Mindre	 ulykker og klimautslipp
+1,6 mrd
kr
(+2,2 mrd
kr)

(-1,5 mrd
kr)
(+800 mill
kr)
(+90 mill
kr)

noe

+1,1 mrd
kr

noe

+1,1 mrd
kr

-1,5 mrd
kr
+800
mill kr
+90 mill
kr
Reiseliv stimulert 	 	+2,6 mrd
kr
noe	 	+2,6 mrd
kr
Også
+effekt
Andre 	katalytiske virkninger næringsliv	 	+++	 	+++	 	+++
Velferdseffekter for befolkningen, ikke i
Avinors analyse
0 	0 	0 	0
Naturvernverdier lokalt	 	- 	-
Kulturverdier lokalt	 	-- 	--
Flystøy lokalt	 	- 	-
Endrete økosystemtjenester andre steder i
Lofoten på grunn	 av økt turisme
- 	 	-
0= ingen effek	t
-= liten negativ effekt; 	-- middels negativ effekt; 	---	stor negativ effekt;
+ liten positiv effekt; ++ middels positiv effekt; +++ stor positiv effekt
*) Avinors tall er for perioden 2025	-2050, nåverdi i 2025 neddisko	ntert med 4,5% per år.

Diskusjon: Virkninger, fordelingsvirkninger og b	ehov for avveininger
Når det gjelder tiltak 1: Utbygging av havvind er dette per i dag tilsynelatende ganske enkelt å
vurdere. 	De fleste virkningene er negative, m	ed unntak av 	bedre forsyningssikkerhet og 	lokal og
regional sysselsetting, som er viktig lokal	- og regionaløkonomisk, samt mulig positiv effekt av
reduserte CO	2-utslipp dersom fornybar vindkraft erstatter energi med klimagassutslipp.
Kostnadsbildet er per i dag slik at	 dette tiltaket ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er
også konklusjonene i NVEs konsekvensutredning at dette utbyggingsalternativet har så store
negative konsekvenser for en del utredningstemaer at det ikke anses aktuelt i dag (NVE 2013).
Man kan imid	lertid tenke seg 	at 	utbyggingskostnader for havvindkraft blir lavere på sikt når
teknologien blir mer utprøvd, og man kan tenke seg at «prisen» på CO	2-utslipp kan gå opp
fremover. I et slikt tilfelle kan man tenke seg at avveiningene blir mer reelle, og at	 man i større
grad må veie negative klimaeffekter mot andre, mer lokale miljøeffekter.
For tiltaket storflyplass på Gimsøya foreligger mindre grunnlagsdata for påvirkninger på natur
og miljø, mens det i større grad er regnet på andre samfunnsøkonomiske nyt	te- og kostnads	-
poster. Beregningene viser en betydelig samfunnsøkonomisk nettonytte av tiltaket før
påvirkninger på økosystemtjenester og andre forhold som kulturminner, er regnet inn.
Grunnlaget for å vurdere de ulike miljøkonsekvensene er litt begrenset	, men oversikten ove	nfo	r

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	69
viser at det er flere forhold som påvirkes negativt. Særlig kan man trekke frem at flyplassen vil
bygge ned et vernet myrområde. Vernet tilsier at dette er et naturområde med stor verdi.
Uten å kunne prissette tapet av vernet myr 	eller øvrige miljøkonsekvenser, kan vi gjøre en
vurdering av hvor høy pris man må sette på de samlede økosystemtjenester og øvrige
miljø/kulturminner for at kostnadene ved tapet av disse skal være større enn den nytteeffekten
som er prissatt. Hvis vi regne	r at disse miljøeffektene først og fremst har verdi for
lokalbefolkningen (jf. oversikten over), kan vi beregne hvor stor betalingsvillighet hver husstand
lokalt (i Vågan kommune) må ha ved å dividere samlet nytte, kr 1,6 mrd	. (hvis vi holder
«stimulert re	iselivsnæring» utenfor) med ca. 2000 husstander (9000 personer). Dette viser at
betalingsvilligheten må være i størrelsesorden 800 000 kroner (i nåverdi) per husstand. Det er
svært usannsynlig	 at betalingsvilligheten vil være så høy, selv om beløpet skulle	 fordeles over
10	-20 år. Det kan være rimelig å anta at noen utenfor kommuner kunne ha betalingsvillighet
iallfall for noen av disse miljøgodene, men som vi så er det i stor grad lokale goder som berøres.
I og med at det er en vernet myr som vil gå tapt ku	nne man valgt et annet utgangspunkt for
avveiningen ved å si at «føre	-var»	-prinsippet i slike tilfeller skulle tilsi at man i utgangspunktet
velger 	ikke 	å vurdere alternativ som betyr påvirkning på vernede områder. I så fall tillegger man
vernevedtak meget	 stor vekt, som det ikke er rom for å re	-vurdere. Dette virker svært strengt.
En annen tilnærming til føre	-var kunne være at man faktisk vurderer om dette vernet gjelder et
helt unikt område som ikke kan erstattes, eller om det finnes andre tilsvarende om	råder som
kan erstatte det vernede, hvor sjeldent den aktuelle typen område er etc. Man kunne også legge
til grunn et mer «økonomisk» syn og se på hva det ville koste å verne et alternativt område, eller
eventuelt å legge en «føre	-var»	-bonus inn i regnesty	kket slik at f.eks. nytten av mer tradisjonelle
virkninger må være dobbelt så stor som kostnadene i form av miljøtap for at man skal
konkludere med at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. En kunne også se på om det er en
positiv verdi knyttet til å utse	tte beslutningen, for eksempel at kunnskap om virkningene blir
større (såkalt kvasi	-opsjonsverdi). Dette er imidlertid ikke åpenbart i dette tilfellet.
Vår vurdering er at siden det ikke finnes omforente regler for hva som er riktig i slike
sammenhenger, e	r det en samfunnsøkonomisk (eller annen) utreder kan gjøre å legge til rette og
vise hvordan ulike beslutningsregler vil slå ut, og så er det til syvende og sist de politiske
myndigheter som må gjøre beslutningene basert på et mest mulig opplyst beslutning	sgrunnlag.
Et annet poeng som har blitt viktigere å vurdere i den senere tid, er at Lofotkraft nå har sendt
inn en melding om planer om vindkraftanlegg på land på Gimsøy. En slik utbygging er ikke
forenlig med utbygging av storflyplassen, så her er de	t en 	direkte, geografisk avveining der det
ene utelukker det andre.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	70
4.3	 	Eksempel	 2: Gruvedrift i Kvalsund kommune
Introduksjon til 	eksempel	 og område
I dette 	eksempelet	 behandles virkninger av gruvevirksomhet i Kvalsund kommune i Vest	-
Finnmark. Gruveselskapet 	Nussir ASA ble etablert i 2005 for å utvinne 	en 	kobberforekomst ved
Repparfjorden. Det planlagte tiltaket er av en slik størrelse at det utløser krav om konsekvens	-
utredning i henhold til plan	- og bygningslovens forskrift. Det omfattende utredningsarbeidet	 er
oppsummert i Didriksen (2011). 	Eksempel	studien bygger på plandokumentene Didriksen
(2010	, 2011). Vi har videre lagt til grunn hovedkonklusjonene fra konsekvensutredningene som
foreligger for ulike sider ved prosjektet, samt noen av høringsuttalelsene t	il planprogrammet.
For øvrig har vi benyttet oss av opplysninger fra kommunen og annen offentlig tilgjengelig
informasjon. 	Eksempel	studien beskrives i mer detalj i vedlegg 	3.

Kobberkisforekomstene ved Repparfjorden ble funnet så tidlig som omkring 	år 	1900	. Det ble
drevet kobberutvinning frem til 1931. Folldal Verk AS overtok i 1970 rettighetene til utvinning
og de gjenopptok driften av Repparfjord kobbergruver i 1972. Sviktende kobberpriser førte til
nedleggelse i 1978.
Foreliggende p	lane	r er behandlet i f	lere runder og godkjent av Kvalsund kommunestyre.
Sametinget og Områdestyret for Vest	-Finnmark har innsigelser mot planen fordi 	de mener 	den
samlet sett vil ha vesentlige negative virkninger for reindriften	. Kommunestyret tok	 ikke disse
innsigelsene til følge (i kommunestyremøte 25. oktober 2012), og saken er oversendt Miljøvern	-
departementet for avgjørelse.
Repparfjorden er en relativt beskyttet fjord	, med	 åpninger gjennom Kvalsundet mot nordvest og
Sammelsundet mot nordøst. 	Fjorden er utnevnt til nasjonal laksefjord med Repparfjordelva som
en nasjonal lakseelv	. Den årlige fangsten av laks i Repparfjordelva de siste årene har vært 6 	– 10
tonn, noe som gjør Repparfjordelva til en av de 10	-15 viktigste lakseelvene i Norge. I til	legg
munner Kvalsundvassdraget ut i ytre delen av Repparfjorden (ved Kvalsund tettsted). Begge
disse vassdragene har bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Det er hovedsakelig laksefisk
tilhørende disse to elvene som finnes i Repparfjorden, men også laks 	på vandring til og fra andre
vassdrag i Finnmark kan tenkes å passere fjordsystemet. Området ansees derfor å ha stor verdi
som oppholds	- og vandringsområde for anadrome laksefisk.
Sommer	-reinbeitedistrikt 20 Fálá og 22 Fiettar ligger på henholdsvis Kvaløya	 og sør for
Repparfjorden og nord og sør for Repparfjorddalen. Disse områdene utgjør vår	-, kalvings	-
sommer	- og tidlige høstbeiter og omtales som helt sentrale i reindriftens eksistensgrunnlag
(Nelleman og Vistnes, 2011).
De nye planene for gruvevirksomh	et gjelder et område som strekker seg langs sørsiden av
fjellene Nussir og Svartfjell, samt store deler av fjellområdet Ulveryggen.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	71

Figur 	4.4 Kart over Kvalsund kommune	, med Repparfjorden,	 Vest	-Finnmark

I de	tte 	eksempelet	 er hovedvekten 	lagt 	på 	å vurdere håndtering av 	avgangsmassene fra
gruvevirksomheten, fordi det særlig	 er den siden ved virksomheten som påvirker
økosystemtjenestene. Avgangsmassene (avfall) fra oppredningsprosessen kan deponeres enten 	i
landdeponi eller sjødeponi. For begge alte	rnativene foreligger det konsekvensutredninger. Vi
behandler g	ruvedrift med deponering av avgangsmasser i sjø som et tiltak (alternativ 1),
gruvedrift med landdeponi som et annet (alternativ 2), og ingen gruvedrift som basisalternativet
(alternativ 0).

Økosystemtjenester i området
Repparfjorden og området rundt forsyner samfunnet med en mengde goder og tjenester. En
oversikt over viktige økosystemtjenester fra området er vist i figuren nedenfor.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	72

Figur 	4.5 	Ulike typer økosystemtjenester knyttet til	 ekse	mpel	-området for
gruvedrift i Kvalsund kommune

Land	- eller sjødeponi?
Basert på informasjonen i reguleringsplanen har vi illustrert potensialet for verdiskapingen fra
gruvevirksomheten	. Anslagene er usikre, blant annet på grunn av usikkerhet om fremtidi	ge
kobberpriser, men e	t realistisk anslag viser at det kan dreie seg om en verdiskaping på flere
hundre millioner kroner i året	, og det er antydet 30 års drift for Nussirfeltet og 6	-10 år for det
såkalte Ulveryggen	-feltet.	 Videre kan det forventes store po	sitive økonomiske ringvirkninger i
kommunen og regionen som følge av at gruveplanene realiseres. Dette er trolig bakgrunnen for
at kommunestyret er positivt innstilt til prosjektet, og ønsker ny gruvevirksomhet velkommen.
Etablering av landdeponi er dyrere	 enn å etablere sjødeponi, ekstrakostnadene er estimert til å
ha en nåverdi på i størrelsesorden 1,5 mrd. kr. 	Både 	sjødeponi (Alternativ 1) og landdeponi
(Alternativ 2)	 har	 større eller mindre negative effekt på det marine økosystemet i
Repparfjorden	. Usikkerheten omkring mulige effekter er også størst på dette området. 	Sjødeponi
slår ugunstig ut både for støttende og regulerende økosystemtjenester i fjorden og for
produserende økosystemtjenester basert på marine ressurser. 	Landdeponi	 er særlig ugunst	ig
for reindriftsnæringen, men kommer også noe dårligere ut enn 	sjødeponi	 for 	visse	 kulturelle
økosystemtjenester (	estetikk og	 friluftsliv	) og kulturminner.
Virkninger 	og fordelingsvirkninger
Kobberutvinning i Kvalsund kommune kan	, som nevnt,	 gi en årlig	 verdiskaping på flere hundre
millioner kroner når en legger til grunn realistiske forventninger om fremtidig kobberpris på

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	73
verdensmarkedet. Dette er verdier som fordeles på ansatte, lokalbefolkning og det offentlige i
form av skatteinntekter. Avkastningen	 for investorene er usikker, men kan bli høy dersom
tendensen i kobbermarkedet fortsetter, og utvinningskostnadene ikke blir for høye. Et pålegg
om landdeponi vil bety store investerings	- og driftskostnader, og dermed betydelig lavere
forventet avkastning 	fra prosjektet. Sammen med den generelle usikkerheten om prisutvikling
og andre tekniske og økonomiske faktorer vil et slikt pålegg trolig gi lav eller negativ
bedriftsøkonomisk lønnsomhet. 	De viktigste virkningene er oppsummert i tabellen nedenfor.
Ny gru	vevirksomhet i Kvalsund vil gi positive konsekvenser for kommunal økonomi og for
næringsliv og sysselsetting i regionen. Gruvevirksomheten innebærer et omfattende
investeringsprosjekt som vil virke positivt på den samlede økonomiske aktiviteten i regionen.
Effektene kommer i første rekke som direkte etterspørsel knyttet til prosjektering,
tilrettelegging, anleggsarbeid, transport og administrasjon. Etterspørselsveksten vil igjen
generere økt etterspørsel i form av ringvirkninger. Den samlede aktivitetsveks	ten er vanskelig å
tallfeste og vil avhenge av prosjektets omfang i forhold til regionens samlede aktivitetsnivå.
Videre er det usikkert i hvilken grad bedrifter i regionen kan yte leveranser til prosjektet.
Erfaringen fra lignende etableringer i andre lok	alsamfunn tyder imidlertid på betydelige positive
effekter lokalt. Etableringen av gruvevirksomhet vurderes å ha positive konsekvenser for
kommunal økonomi pga. økt inntektspotensial fra skatt på formue og inntekt og mulighetene for
økt eiendomsskatt og øk	te avgiftsinntekter.
For sjødeponialternativet er spredningen av avgangsmassene i sjøen det mest sentrale
spørsmålet når en skal vurdere hvilke konsekvenser tiltaket har på økosystemtjenester.
Avgangsmassene er forventet å inneholde betydelige mengder tung	metaller. Det årlige utslippet
i sjøen er beregnet å være opp mot 232 tonn nikkel, 588 tonn krom og 1340 tonn kobber. Dette
vil ha effekter på habitater og det marine miljøet i fjorden. Utredningsmaterialet viser at det er
en viss usikkerhet og faglig ueni	ghet knyttet til hvor store negative effekter utslippene vil ha på
laksefisk og annen fisk. I beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorden er det imidlertid lagt til
grunn at virksomhet med risiko for alvorlig forurensning ikke skal være tillatt, og vide	re skal
føre var	-prinsippet legges til grunn når kunnskapen om tiltaket er begrenset eller mangelfullt. Vi
har derfor vurdert og forsøkt å prissette både miljøgiftutslipp som sådan og negative virkninger
for fiske. 	I tillegg til de konkrete utslippene og p	åvirkning på fisk og fiske, er det også grunn til å
vurdere eventuelt omdømmetap for fisket i et større område dersom det slippes miljøgifter i
fjorden.
Når det gjelder negative konsekvenser 	av landdeponi	-alternativet	 vil 	reindrift	en	 i området 	bli
svært	 ne	gativt berørt	24. Også	 landskap	, biologisk mangfold	 og friluftsliv	 vil bli negativt berørt	. Vi
har ikke grunnlag for å verdsette kostnadene d	isse	 næringene påføres eller eventuelt kostnader
i form av tapte produserende økosystemtjenester mer generelt.

24 Reindriften vil også bli negativt berørt i alternativet med sjødeponi ved at aktivitetene i området (trafikk, støy
etc.) vil ha negative konsekvenser for reindriften. Dette er konsekvenser som er uavhengig	 av deponiform.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	74
Tabell 4.5	 	Virkninger 	– oppsummert.
 	Virkninger:	 	Alternativ 1	 (Sjødeponi)	 	Alternativ 2	 (Landdeponi)

Positive

Virkning 1
Verdiskaping
Verdiskaping 350 mill. kr pr år
 (Usikkert anslag)
Lavere enn alternativ 1 pga. store
investerings og 	driftskostnader ved
landdeponi.
Virkning 2
Lokal økonomi
Stor positiv konsekvens (for
kommune,
næringsliv/sysselsetting)
Stor positiv konsekvens (for
kommune,
næringsliv/sysselsetting)

Negative for
habitat og
støttende
økosystem	-
tjenester
Virkning 	3
Marint miljø
Middels eller liten negativ
konsekvens
Ingen eller liten negativ
konsekvens
Virkning 4
Sjøørret	- og
sjørøye
Bestandene
Middels negativ konsekvens 	 	Ikke vurdert (trolig ubetydelig)
Virkning 5
Laksebestanden
Liten negativ konsekvens	 	Ikke vurdert (trolig ubetydelig)
Virkning 6
Biologisk
mangfold
(land og
ferskvann)
Middels til liten negativ
konsekvens
Middels negativ konsekvens

Negative for
produserende
økosystem	-
tjenester

Virkning 7
Reindrift

Svært stor	-kritisk	 	Svært 	kritisk
Virkning 8
Marin Fisk

Middels negativ konsekvens	 	Liten negativ konsekvens
Virkning 9
Laksefiske
Liten negativ konsekvens.
(Samlet årlig verdiskapning av
laksefisket i Repparfjordelva er
beregnet til 2 mill. kr.)
Ikke vurdert (trolig 	ubetydelig)

Negative for
kulturelle
økosystem	-
tjenester
Virkning 10
Landskap
Liten negativ konsekvens	 	Middels til stor negativ konsekvens
Virkning 11
Friluftsliv
Liten til middels negativ
konsekvens
Middels negativ konsekvens
Virkning 12
Kulturminner
2 automatisk fredete
kulturminnelokaliteter kan bli
direkte berørt.
3 automatisk fredete
kulturminnelokaliteter blir direkte
berørt.
Virkning 13
Reiseliv og
turisme
Ikke vurdert (trolig negativ
konsekvens)
Ikke vurdert (trolig negativ
konsek	vens)

De viktigste 	fordelingsvirkninge	ne	 er oppsummert i tabellen nedenfor. Her 	har vi	 angitt de mest
sentrale interessentgrupper som berøres i første kolonne. Flere av disse 	gruppene 	kan oppleve
både negative og positive virkninger. Det gjelder ikke 	minst lokalbefolkningen. Når vi angir +
eller 	– er det ment som et estimat av nettovirkningen basert på vår samlede drøftinger av
konsekvenser	 (jf. vedlegg 	3).

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	75
Tabell 4.6	 	Fordelingsvirkninger 	– oppsummert
 	 	Tiltakene:
 	Alternativ 0:
Ingen gruvedrift
Alternativ 1:
Gruvedrift med
sjødeponi
Alternativ 2:
Gruvedrift med
Landdeponi
Interessenter:
Gruveselskap	 	 	- 	 	+ 	 	-
Lokal befolkning 	 	 	- 	 	+ 	 	+
Reindriftsutøvere	 	 	0 	 	- 	 	-
Fiskere	 	 	0 	 	- 	 	-
Hytteeiere	 	 	0 	 	- 	 	-
Storsamfunn	 	 ? 	 	? 	 	?
Fremtidige generasjoner	 	 	+ (?)	 	 	- (?)	 	 	- (?)

Diskusjon: Virkninger og fordelingsvirkninger og b	ehov for avveininger
Vår gjennomgang bekrefter at dette er en kompleks sak. Både det å skaffe oversikt over og å ta
hensyn til alle typer effekter er krevende. For mange av konsekvensene som er utredet er
usikkerheten stor. Myndighetene må vurdere verdiskapingen opp mot de sam	lede negative
virkningene.
En 	mulig	 strategi er å vente med avgjørelsen til en har mer 	kunnskap	 om skadevirkningene. I
dette tilfelle kan en antakelig 	oppnå dette	 ved ytterligere modellering av spredningen av
avgangsmassene i et sjødeponi, og evt. også in	nhente mer kunnskap om skadevirkningene. Å
vente innebærer imidlertid også en kostnad, bl.a. til ytterligere utredninger/modellering, men
også i form av utsatte inntekter fra gruveaktivitetene. Hvorvidt en bør vente må derfor vurderes
opp mot hva en forven	ter å oppnå av ytterligere informasjon og hvor viktig denne er for
beslutningen i forhold til de samlede kostnadene ved å vente.
Dette 	er et 	eksempel	 på hvordan tradisjonell industrivirksomhet i form av gruvedrift, som
utnytter abiotiske naturressurser påv	irker blant annet marine økosystemtjenester, men også
andre landbaserte økosystemtjenester. 	Det er behov for avveininger langs mange plan 	– både i
tid og rom, mellom ulike interessenter og geografiske områder 	– og mellom ulike
økosystemtjenester.
Eksempele	t er på mange måter klassi	sk	, i det at	 forurensende industri gir verdiskaping og
sysselsetting, som er viktig lokalt, men samtidig påvirker miljøet til lands og/eller til vanns 	– her
uttrykt som påvirkning på marine eller landbaserte økosystemtjenester. 	Di	sse effektene har
potensielt 	ikke bare betydning lokalt, men potensielt også for en større befolkning.
Det ene spørsmålet i en slik analyse, er hvorvidt man overhodet skal tillate gruvedrift, som gir
verdiskaping og samfunnsøkonomisk gevinst, men som også 	har en rekke 	– hovedsakelig 	– ikke	-
prissatte	, negative	 effekter på økosystemet. Et tilleggsspørsmål, som vi også har forsøkt å belyse	,
er om man bør velge landbasert eller sjøbasert deponi dersom det skal være gruvedrift.
Selv om det foreligger en rekke utredninger knyttet til konsekvensutredningen, er tallmaterialet
meget spinkelt, og det gjør vår analyse vanskelig.
Slik det er nå, ender analysen opp med en rekke virkninger som i stor grad er ikke	-prissatt. Man
kan forsøk	e å sette inntektene fra gruvedriften opp mot de negative konsekvensene for
økosystemtjenester. Hvis vi bare er opptatt av marine økosystemtjenester, er opplagt
alternativet med landdeponi best, fordi landdeponi har meget begrenset negativ påvirkning på
øk	osystemene i fjorden og utenfor. Dersom man alternativt er mest opptatt av landbaserte

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	76
økosystemtjenester er 	sjødeponi 	best fordi det både er billigere og i mindre grad har negativ
påvirkning på landbaserte økosystemtjenester. 	I plandokumentet (Didriksen 2	011)	 gis det
anslag for merkostnader 	(til investering og drift) 	ved å benytte landdeponi	. Nåverdien av disse
merkostnadene er beregnet til ca. 1,5 milliarder kroner (j	f. vedlegg 	3). Dersom myndighetene ut
fra en samlet vurdering pålegger bedriften å bygge 	et landdeponi, innebærer dette implisitt at
man vurderer ulempene ved et sjødeponi til å være større enn ved et landdeponi, og at
forskjellen i ulempene mellom de to alternativene for andre enn gruvebedriften har en nåverdi
som overstiger 1,5 milliarder kr	oner	.25
Eksempelet viser at det også er avveininger mellom interessenter og geografiske områder som
må vurderes her.	 Analysen viser at man kan få klarlagt hvilke interesserenter og geografiske
områder som får fordeler og ulemper, og det er et godt grunnlag	 for politiske vurderinger 	– og
etter vår vurdering 	– så langt en faglig analyse kan/bør gå i å anbefale løsninger.
Vi ser f.eks. at ved landdeponi vil særlig samiske interesser bli negativt berørt mens kommune
og eier av gruven vil ha økonomiske fordeler.	 Når det gjelder sjødeponi er det særlig fiskere	, i
næringsfiske og turistfiske	, og all aktivitet knyttet til dette som kan/vil bli negativt påvirket.
Fiskerne bor og lever lokalt, mens turistfiskerne både bor lokalt og kommer tilreisende fra ulike
områder	 i landet. Når det gjelder ikke	-bruksverdier (kulturelle verdier) knyttet til å bevare
Repparfjorden som intakt laksefjord, er kanskje de viktigste interessentene utenfor Kvalsund
kommune.	 En nasjonal laksefjord og laksvassdrag er per definisjon et nasjona	lt miljøgode.
Vi har i dette eksempelet forsøkt å prissette flere effekter enn det som var gjort i
konsekvensutredningene som ligger til grunn for vår analyse. Vi har kunnet frembringe noen
flere kroneverdier, ved å overføre nytteestimater litt røft fra a	ndre studiesteder, f.eks. for
laksefiske i fjorden	 og kostnader ved utslipp av miljøgifter (jf. vedlegg 	3). Men det er fortsatt
mange konsekvenser som vi ikke har kunnet prissette, fordi det ikke har vært rom for å gjøre
egne verdsettingsstudier som del av	 dette prosjektet	, og det mangler studier å overføre verdier
fra. Men også fordi det, også i dette eksemplet, er betydelig usikkerhet knyttet til hva som faktisk
vil skje med fisk og fiske dersom man etablerer et sjødeponi

25 Vi ser bort i fra evt. vurderinger som kommer inn hvis gruveselskapet også har utenlandske eiere osv.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	77
4.4	 	Eksempel	 3: Makroalger til bi	oenergi og bioraffinering
In	troduksjon	 til 	eksempel	 og område
Formålet med de	tte	 eksempel	et er å gjøre en svært forenklet samfunnsøkonomisk analyse av
algeproduksjon i Nord	-Norge. Det inkludere	r mulig påvirkning på annen bruk av marine
ressurser og økosystemtjenester, samt mulige fordelingsvirkninger	 og behov for avveininger	.
Eksempel	studien baserer seg på litteraturkilder og konsultasjoner med eksperter.
Ved taredyrking skilles det mellom dyrki	ng av mikroalger og makroalger. I	 det	te 	eksempel	et
velger vi å studere m	akroalger. Det betyr ikke at vi mener at mikroalgeproduksjon er uaktuelt
for Norge, men at det i vår sammenheng der fokus er på økosystemtjenester og verdiskaping er
me	st interessant å	 se på makro	alge	-produksjon.
Makroalger	 er til forskjell fra mikroalgene primært sukkerholdige, noe som gjør dem egnet til å
produsere bioetanol. Tare kan inneholde inntil 60 % karbohydrater, hvorav 80 % kan
fermenteres til etanol (Wargacki m	. fl. 2012). A	ndre biodrivstoff som butanol og metangass er
også aktuelle produkter (Olafsen m	. fl. 2012). Produktene fra makroalger kan imidlertid være
både mat, fôr, kjemikalier og bioaktive stoffer, i tillegg til energi (Olafsen m	. fl. 2012).
Noen typer makroalger e	r blant verdens hurtigst voksende og mest effektive planter til å 	bind	e
CO	2. Brune makroalger (Laminariales	-ordenen) har en maksimal produktivitet på 1,2	-1,9 kg
karbon per kvadratmeter per år (Lining 1990). Dette er omtrent det samme som regnskog, og 2	-
3 g	anger mer enn sukkerrør, som er ansett som en av de beste plantene for 	dyrking	 til bioenergi.
Makroalger kan dyrkes uten bruk av matjord, ferskvann, sprøytemidler og gjødsel. At tare kan
dyrkes uten bruk av kunstig gjødsling kan være svært viktig. Landba	sert planteproduksjon til
bioenergiformål er avhengig av fosfortilførsel for god vekst, og jordas kjente fosforforekomster
begynner å tømmes. Det kan også være interessant å se på makroalgedyrking som en metode for
å fange fosfat fra sjøvann, blant annet f	or bruk til gjødsel for matproduksjon på land (Handå m.
fl. 2009).
Biodrivstoff fra makroalger vil i utgangspunktet være karbonnøytralt sammenlignet med fossile
energikilder, siden planter binder CO	2, når de vokser og på den måten ikke bidrar til økt CO	2-
konsentrasjon i atmosfæren når energien forbrukes og CO	2 frigis.
Det finnes store arealer som egner seg for industriell dyrking av tare i Norge (Olafsen m. fl.
2012). Våre mange næringsrike, høyproduktive "upwelling"	-områder og elveutløp har fortrinn
for 	produksjon av makroalger. Handå m. fl. (2009) peker på fire faktorer som påvirker hvor
egnet en lokalitet er for taredyrking:
 	Stor forekomst av næringssalter
 	Moderat til sterk strøm
 	Ikke for høy temperatur om sommeren
 	Vannmasser med lite partikler og derme	d gode lysforhold
Et konsept for dyrking av makroalger er integrert med anlegg for havvind. 	Det kan også være at
det er spesielt gode muligheter for å dyrke tare i nærheten av oppdrettsanlegg for laksefisk,
såkalt «Integrert Multitrofisk Akvakultur». Det e	r vist at taren kan utnytte og vokser raskere ved
gjødsling med næringssalter fra oppdretts	-anlegg (Handå m.fl. 2012).	 Kartet nedenfor viser
oppdrettsanlegg i de nordligste fylkene, som kan være aktuelle 	å kombinere med	 taredyrking.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	78

Figur 	4.6	 Matfiskanlegg for laksefisk, 2009.
Kilde: Selvik m. fl. (2010:17)

I 2010 ble 200 000 tonn makroalger høstet i Norge. De har en førstehåndsverdi på ca. 1,1 mrd	.
kr (Olafsen m.fl. 2012). Det er hovedsakelig stortare (ca. 150 000 tonn i 2008), og noe grise	tang
(ca. 20 000 tonn i 2008	26). I Norge har man drevet med kommersiell taretråling i ca. 35 år. All
stortare som ble høstet i Norge per 2009 ble i følge Handå m	. fl. (2009) levert til FMC
Biopolymer AS i Haugesund for alginat og alginsyre	-produksjon. FMC 	Biopolymer AS har en
omsetning på ca. 2,3 mrd	. kr per år.
Forekomsten av stortare langs norskekysten er estimert til rundt 50 millioner tonn stående
biomasse, slik at 200	 000 tonn innhøstet tilsvarer mindre enn en halv prosent. Stortare vokser
imidlertid s	akte og er trolig ikke egnet for 	kommersiell 	dyrking (Handå m.fl. 2009).
Verdikjeden	 for	 tare til biodrivstoff omfatter både dyrking av biomasse og nedstrøms
prosessering til biodrivstoff. Per i dag eksisterer ingen kommersiell verdikjede, men mange
aktører innen industri og forskning jobber med å løse utfordringer knyttet til biologi,
dyrkin	gsanlegg og prosessering, og kommersiell aktivitet forventes innen 2020 (Olafsen m.fl.
2012). Kombinasjonen av norsk biologikompetanse på makroalger, våre miljøer innen
havbruksteknologi og konstruksjoner, og forholdene i norsk kystsone gjør at vi trolig h	ar et
konkurransefortrinn når det gjelder produksjon av makroalger sammenlignet med mange andre
land.

26 http://www.imr.no/temasider/alger/tang_og_tare/nb	-no	. Besøkt 	19/11	-12.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	79
Aktuelle økosystemtjenester
Oversikt over viktige økosystemtjenester i kystsonen for dette 	eksempelet	 er vist i figuren
nedenfor.

Figur 4.	7 	Viktige øko	systemtjenester

Alternativer som er vurdert
Basisalternativet	 i eksempel	et er at 	makroalgeproduksjon	en	 i Norge ikke endres vesentlig,
hverken 	med hensyn 	til hvilke produkter som produseres, eller effektivitet og lønnsomhet i
produksjonen. Produksjonen i 	fremtiden vil da 	ha	 en omsetningsverdi på 	i størrelsesorden 	2,3
mrd	. 2012	-kroner.
Det vurderes to alternativer for m	akroalgeproduksjon i stor skala. Felles for 	dem	 er at det
utvikles ett (eller få) produksjonsanlegg for bioenergi og bioprosessering i Nord	-Norge, samt at
det bygges videre på biologi	- og bioteknologikompetansen i Tromsø til å utvikle
kompetansemiljø og næringsklynge rundt makroalgeproduksjon. Begge alternativene vil også
baseres på at norsk havbrukskompetan	se utnyttes til å bygge opp denne n	æringen, slik at
verdiskapingen der økes.
Alternativ	ene	 som vurderes er:
1. Integrert makroalgeproduksjon i tilknytning til eksisterende lakse	-oppdrettsanlegg i
hele Nord	-Norge,
2. Storskala makroalgeproduksjon i dedikerte vekstanlegg på utvalgte steder i 	Nord	-Norge

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	80
Vi 	har	 vurder	t scenarier for 2030 og 2050 og tar utgangspunkt i Olafsen m	.fl. (2012) anslag om
en makroalgeproduksjon på 4 mill	. tonn i 2030 og 20 mill	. tonn i 2050.
Handå m.fl. (2009) diskuterer forhold rundt de to modellene for produksjon. Med	 makroalge	-
produksjon integrert med fôrbasert havbruk kan man	, i alle fall i teorien,	 komme i en 'vinn	-vinn	-
situasjon ved at utslipp fra 	oppdretts	anleggene fungerer som gjødsel for taren, og ved at man
utnytter mye av infrastrukturen oppdrettsfirmaene alle	rede har. En slik modell krever trolig at
en utnytter tare både som råvare for bioenergi og andre produkter, som alginatproduksjon,
helsekost og andre konsumprodukter. Da vil produksjonen 	kanskje	 ikke være så avhengig av
stort volum for å være lønnsom. Han	då m.fl. (2009) venter at en slik type utnyttelse krever at
aktiviteten konsentreres til noen steder langs kysten for å få kostnadseffektiv logistikk av
råvaren, samt at foredlingen av råvarene skjer ved ett eller få anlegg.
Industrimodellen med store offs	hore anlegg tar hos Handå m.fl. (2009) sikte på storskala drift
med ren energiproduksjon fra algene. Taredyrking kan da kombineres med andre mulige
offshore anlegg, som havbaserte vindturbiner. Vindturbiner til havs vil naturlig måtte disponere
en del area	l med ankerfester og lignende. Mellom vindturbinene. dvs. integrert i
vindkraftanlegget strekkes hengekulturer for dyrking av tare, som dermed sparer betydelige
kostnader med "gratis' forankring, samtidig som arealutnyttelsen blir maksimal. En slik modell
er allerede utredet av ECN (Energy Research Centre of the Netherlands) med tanke på
utplassering i Nordsjøen (Reith m.fl. 2005). 	Dersom de arealbehov som Handå m.fl. legger til
grunn for taredyrking også gjelder for offshore	-anlegg, vil det kreve virkelig 	gigantiske anlegg
for å få den skala som Reith m.fl. har beregnet må til for å få lønnsomhet.

Virkninger	 og fordelingsvirkninger
For vår hensikt med eksempelet, som først og fremst er å vurdere synergier eller konflikter
mellom næring (verdiskaping) og 	økosystemtjenester, viser eksempelet at taredyrking kan ha
positive effekter, særlig på produserende økosystemtjenester. Men det kan også ventes negative
virkninger. For dyrking integrert i fiskeoppdrettsanlegg er det trolig i hovedsak positive effekter
for fiskerier, mens effektene på kulturelle økosystemtjenester som rekreasjon og reiseliv antas
klart negative. For dyrking til havs antas effektene i hovedsak positive	 – forutsatt at dyrkingen
knyttes til installasjoner som allerede er der 	– som havvindanle	gg. Den skala som tidligere
studier har antydet må til for å få lønnsom drift av slike anlegg, innebærer tilknytning til så
gigantiske havvindanlegg at det virker lite sannsynlig at de skal bli realisert. Dersom det må
etableres egne installasjoner for tar	edyrking, blir arealkonflikten knyttet til denne dyrkingen
større, men det øker også kostnadene betydelig, og er derfor sannsynligvis mindre aktuelt av
den grunn. 	I de to påfølgende tabellene er virkninger av henholdsvis alternativ 1 og 2
oppsummert.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	81
Tab	ell 4.7	 	Sammendrag av virkninger for Alternativ 1	: Integrert makroalge	-
fiskeoppdrett	sproduksjon
Virkning	 	Verdsetting/vurdering
 	2030	 	2050
Kommersiell bioenergiproduksjon
Inntekter fra bioetanolproduksjon per år	 og sum neddiskontert i
forhold til 2013 (2013	-kroner), gitt start fullskala
kommersiellproduksjon i 2020
664	-2879 mill kr	 	1,1	-4,7 mrd kr
Kostnader bioetanolproduksjon (FOU, dyrkingsanlegg, høsting og
transport til prosessering, prosesseringsanlegg, prose	ssering,
transport til marked)
? 	?
Verdiskaping fra bioprosessering	 	? 	?
Verdiskaping fra teknologi og kompetansetjenester	 	+ 	+
Effekter på regulerende økosystemtjenester
Karbonbinding	 	+ 	+
Effekter på produserende økosystemtjenester
Fiskeri:
- 	Habitatforbedringer	 for fiskeyngel
- 	Arealkonflikter
- 	Økt primærproduksjon
+
-
0/+
+
-
0/+
Oppdrett:
- 	Volumøkning mulig uten eutrofieringsfare	 	+ 	+
Effekter på kulturelle økosystemtjenester
Reiseliv: Visuell forurensing og arealkonflikter 	 	-- 	--
Rekreasjon	 	-- 	--
Betydning for økt kunnskap og v	itenskap 	 	+ 	+
0= ingen effekt
-= liten negativ effekt	; -- middels negativ effekt	; ---	stor negativ effekt	;
+ liten positiv effekt	; ++ middels positiv effekt	; +++ stor positiv effekt

Tabell 4.8	 	Sammendrag av	 	virkninger for Alternativ 2	: 	Offshore
makroalgeproduksjon integrert med havvind
Virkning	 	Verdsetting/vurdering
 	2030	 	2050
Kommersiell bioenergiproduksjon
Inntekter fra bioetanolproduksjon per år	 og samlet er usikker
Kostnader bioetanolproduksjon	 (FOU, dyrkingsanlegg, høsting og
transport til prosessering, prosesseringsanlegg, prosessering,
transport til marked)
? 	?
Verdiskaping fra bioprosessering	 	? 	?
Verdiskaping fra teknologi og kompetansetjenester	 	+ 	+
Effekter på regulerende 	økosystemtjenester
Karbonbinding	 	+ 	+
Effekter på produserende økosystemtjenester
Fiskeri:
- 	Habitatforbedringer	 for fiskeyngel
- 	Arealkonflikter
- 	Økt primærproduksjon
+
0/	-
0/+
+
0/	-
0/+
Skipsfart	 	0* 	0
Effekter på kulturelle økosystemtjenester
Reiseliv: Visuell forurensing og arealkonflikter 	 	0 	0
Rekreasjon	 	0 	0
Betydning for økt kunnskap og v	itenskap 	 	+ 	+
*gitt at havvindanlegg uansett etableres
0= ingen effekt	, -= liten negativ effekt	; -- middels negativ effekt	; ---	stor negativ effekt	;
+ lit	en positiv effekt	; ++ middels positiv effekt	; +++ stor positiv effekt

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	82
Diskusjon: Virkninger og fordelingsvirkninger og behov for a	vveininger
Dette 	eksempelet	 er forbundet med stor gr	ad av usikkerhet 	da kommersiell	 taredyrking	 til
bioenergi ennå ikke er etablert. Slik taredyrking er avhengig av at flere forhold faller på plass	 for
at det skal bli 	kommersielt interessant	. Man må ta kostnader ved utvikling og utprøving i dag
mens inntektene vil komme til dels langt 	frem	 i tid. 	Bå	de offentlige og kommersielle aktører er
imidlertid inne i et utviklingsløp. De har da gjort avveininger mellom dagens investeringer i FoU
og fremtidens mulige inntekter og kostnader. For vår analyse, og for de virkningene 	som er
prissatt, er det relativt 	greit, 	da vi kan	 bruke diskonteringsrente som anbefalt av Finans	-
departementet og vurdert på ny i NOU 2012 som beskrevet i kapittel 3 i denne rapporten.
En utfordring er at både inntekter og kostnader er beheftet med stor usikkerhet, og særlig på
kostnads	siden foreligger så lite informasjon at det heller ikke oppleves meningsfylt 	å oppgi
anslag i form av kostnadsintervall. Det gjør det også lite meningsfylt å gjennomføre
sensitivitetsanalyser.
Med utgangspunkt 	i at havvindanlegg (eller andre installasjoner	 til havs) allerede er på plass
som en forutsetning for taredyrking, vil slik dyrking føre med seg relativt få ekstra konflikter
der. Det at det kan ventes klare negative effekter for reiseliv og rekreasjon ved integrert dyrking
med fiskeoppdrett tilsier a	t det er behov for god arealforvaltning slik at man unngår de mest
konfliktfylte områdene.
En usikkerhet utover de usikre inntekts	- og kostnadsanslagene, er hvordan introduksjon av
storskala produksjon av tarer vil virke inn på	 det øvrige økosystemet og de	rmed økosystem	-
tjenester (særlig støttende tjenester). Det er derfor også en viss kvasi	-opsjonsverdi 	(verdi av å
vente fordi man lærer mer) 	forbundet med å finne ut mer 	om 	konsekvensene før man tar en
beslutning. 	Taredyrking er 	imidlertid 	ikke 	en irreversi	bel prosess, slik at det kan være mulig å
prøve seg 	frem	 med småskala dyrking og vurdere konsekvenser for økosystem	tjenester
samtidig som man får bedre grunnlag for å vurdere fremtidige inntekter og kostnader.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	83
4.5	 	Eksempel	 4: Koraller og fiske
In	troduksjon	 til 	eksempel	 og område
Kaldtvannskoraller er dyr som består av centimeterstore, anemonelignende korallpolypper som
danner et kalkskjelett. Kaldtvannskoraller skiller seg fra sine tropiske slektninger ved at de lever
på dyp der det ikke skjer fotosyntese, 	og 	de 	har derfor ikke noe symbiotisk forhold til alger.
Lophelia	 er den eneste revdannende kaldtvannskorallen i norske farvann. Kaldtvannskorallenes
polypper har en lengdevekst på 4	-25 mm i året. Etter ca. 300 år kan korallkoloniene bli opp til 2
meter	 høy	e med en diameter på flere meter. Når de når en viss størrelse, knekker revene på
grunn av naturlige prosesser. Deler av disse blokkene kan inneholde levende polypper som kan
vokse opp og gi opphav til nye kolonier. Over tid kan disse prosessene føre til a	t det dannes store
rev 	(Hovland 	og	 Mortensen 	1999	).
Den lave vekstraten betyr at dersom korallene blir skadet, vil det ta flere hundre år før de
eventuelt kan vokse seg store nok til igjen å innta sin opprinnelige økologiske funksjon. Hva
denne økologiske funksjonen går ut på er imidlertid ikke	 godt vitenskapelig belagt. Det er
imidlertid klart at kaldtvannskorallrev inneholder høy	t bio	logisk mangfold	, og ofte også høy
tetthet av mange arter 	(Freiwald, Fosså 	m.fl.	 2004	, Mortensen og Fosså 2006)	.
Den største truss	elen mot kald	tvannskoraller er bunntrålfiske 	(Fosså 	m.fl	. 2002	). Til tross for at
også rester av konvensjonelle redskaper, som line og garn, observeres fast i korallrev, anses
skadeeffektene å være betydelig høyere med bunntrålfiske. Forskere mener at rundt 30	-50% av
kaldt	vannskorallene i norske farvann er ødelagt eller skadet 	(Fossa, Mortensen 	m.fl.	 2002	). Man
har estimert at d	isse ødeleggelsene	 har resultert i årlige fangst	- og inntektstap i uerfisket på 11	 -
29 % 	(Foley, Kahui 	m.fl.	. 2010	).
Langs kysten av Norge finner vi noen av verdens tetteste foreko	mster av kaldtvannskoraller 	(se
Figur 	4.7)	. De finnes langs Hvaler i sørøst til Sørøya i nord, med de hyppigste forekomstene fra
Stavanger til Sørøya. I Norge vokser Lopehliakorallene ned til ca. 500 m	eter	s dyp. Den grunneste
forekomsten finnes i Trondheimsfjorden på 39 m	eter	s dyp.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	84

Figur 	4.8 Kaldtvannskorall langs norskekysten. Gule prikker er korallrev som er
rapportert av fiskere og andre, mens røde prikker er identifiserte
forekomster av KK langs nors	kekysten per 2004
Kilde: Havforskningsinstituttet, hentet fra Miljøverndepartementets hjemmeside

Nye korallrev blir oppdaget med jevne mellomrom. Etter å ha blitt oppdaget, må et korallrev
verifiseres av forskere. Det verifiserte revet blir satt på kartet og merket som et område hvor det
etter loven må vises særlig aktsomhet ved aktiviteter som for ek	sempel fiske. Et sett med
vitenskapelige kriterier bidrar til å bestemme om et verifisert areal skal få ytterligere vern i
form av marint verneområde innen fiskerilovgivningen.

Siden første rev ble beskyttet i 1999 har totalt 10 rev blitt beskyttet (se vedlegg 	5, Tabell 1).
Dette utgjør et areal på 2445 km	2 (se vedlegg 	5, Figur 2), og tilsvarer et område på størrelse med
Vestfold fylke. Med unntak av Selligrunnen i Trondheimsfjor	den, verdens grunneste Lopheliarev,
som er beskyttet etter Naturvernloven, er alle revene beskyttet av fiskerilovgivningen	27. Denne
lovgivningen medfører at det er forbudt å drive fiske med redskap som slepes og berører

27 Forskrift om endring av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen; Kapittel XIII. Beskyttelse av korallrev	, 1999
og senere utvidelser.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	85
bunnen i de angitte områdene, og krever at det 	“utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten
av kjente forekomster av korallrev”. Videre er det forbudt å ødelegge revene med hensikt.

I 2011 ble et område på 1 118	 000 km	2 (hvorav 318	 000 er utenfor norsk	 jurisdiksjon) beskyttet
mot alt bunnfiske under 1000	 meter	 (se vedlegg 	5, Figur 3)	28. Kun ved spesiell godkjenning med
hensyn til krav til rapportering av blant annet skade på sensitive habitat, vil slikt fiske kunne
tillates. 	I praksis betyr imidlertid fo	rbudet mot trålfiske dypere enn 1000 m	eter	 lite siden det
ikke finnes fiskeressurser på disse dypene i våre farvann. 	Når det gjelder allerede eksisterende
fiskefelt, krever denne nye forskriften at fisket må stoppe dersom mengden levende korall
overstiger 	60	 kg per trålhal, line	- eller garnsetting. I slike tilfeller skal dette rapporteres, og
fisket skal flyttes minst 2 nautiske mil fra den posisjon som er nærmest det identifiserte sårbare
bunnhabitatet. Per i dag er det imidlertid ikke bunnfiske i disse om	rådene, og intet prøvefiske er
omsøkt.

Utover disse områdene er bunntrålfiske ikke tillatt innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinj	en	.
Videre eksisterer det en rekke trålfrie områder. Disse reguleringene er imidlertid ikke motivert
av habitathensyn, men 	sna	rere	 på grunn av 	seleksjonsproblemer, brukskollisjoner og hensyn	 til
konvensjonelle fiskerier	.

Næringsinteressene, det vil si fiskerorganisasjonene, har i hovedsak støttet den eksisterende
reguleringen og etableringen av verneområder forbundet med 	kaldtvannskorall. Både fra
Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag har det kommet forslag om stenging av korallfelt for
trålfiske. Fiskebåtredernes Forbund, som organiserer de største fiskefartøyene, deriblant
trålerne, har uttrykt behov for større helhet	stenkning, og inkludering av petroleumsindustrien i
reguleringene, men har støttet de verneområdene som har blitt etablert til nå.
Økosystemtjenester
Figuren nedenfor gir en oversikt over de viktigste økosystemtjenestene knyttet til korallrev.

28 Forskrift om regulering av fiske med bunnredskap i Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Myen
og fis	kerivernsonen ved Svalbard	, 1. september 2011

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	86

Figur 4.	9 	Viktige økosystemtjenester knyttet til kaldtvannskorallrev

Aktuelle tiltak som er vurdert
For å vurdere aktuelle tiltak og avveininger mellom fiske og korallrev har v	i valgt å se på to
mulige alternative tiltak	29:
Alternativ 1. 	Utvidet beskyttelse av 	kaldtvannskorallrev mot bunntrål	ing	. Det vil si, beskyttelse av
alle kjente og forventede korallrevområder, antatt å være et sted mellom 5000 og 10	 000 km	2
Alternativ 2. 	Forbud mot bunntråling	. Krav om endring av redskap, enten direkte eller over tid.

Når det gjelder Alternativ 1, så vernes det per i dag ca	. 2500 km	2 ut fra 	hensyn til 	beskyttelse av
kaldtvannskorallrev. Det er i dag kjent at områder som utgjør totalt ca	. 5000 km	2 måtte
beskyttes om kjente rev skulle vernes. Videre er det svært sannsynlig	 at opptil 10	 000 km	2 totalt
har korallrev av betydning (pers	. med	d. Pål Buhl Mortensen, Havforskningsinstituttet). Det vil si
at dersom alle mulige områder for korallrev skulle vernes	, ville dette medføre en firedobling av
det vernede området.

Dersom k	orallrevene kun vernes mot bunntrål 	medfører 	det ikke særlige kostnader	 for
fiskeriene	 sammenlignet med status quo	, fordi	 tråler	ne også i dag	 i stor grad holder seg unna

29 Vi har valgt å konsentrere oss om alternativer rettet mot bunntrål, som i litteraturen anses som den
største trusselen mot kaldtvannskoraller. Det er imidlertid et spørsmål om ikke det er andre trusler som
og	så bør vurderes i norske farvann, eksempelvis petroleumsvirksomhet og havforsuring. Spesielt
førstnevnte er påpekt i høringer av blant annet Fiskebåtredernes Forbund som aktuelt å inkludere i
forvaltningen av kaldtvannskorall.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	87
korallrev. Dersom revområdene skulle stenges for alt fiskeri, ville kostnadene kunne v	ære
betydelige 	siden	 mange konvensjonelle redskaper aktivt søker korallområder for å fiske i
enkelte sesonger og fiskerier. Et stengt område vil medføre at de må søke til sine nest	-beste
områder, og kostnad per enhet fangst ville øke, mens fangst per enhet	 innsats ville kunne avta.

Når det gjelder Alternativ 2 så er dette lite aktuelt i Norge i dag. Det har imidlertid i flere år vært
et trykk fra eksempelvis miljøorganisasjoner for å redusere eller fjerne bunntråling fra
internasjonale farvann. EUs Fiskeri	kommisjonær foreslo videre i 2012 å fase ut tråling (og
bunnsatt linefiske) på dypvannsarter innen EU, for å beskytte disse ofte saktevoksende artene,
og de marine bunnmiljøene. I Norge har det i de senere år vært økt innsats innen forskning for å
fremme u	tviklingen av flytetrål, og dermed kunne redusere fisketrykket på bunnmiljø. Å skissere
et umiddelbart forbud vil kunne illustrere kostnadene forbundet med en slik endring, og mulige
tap av inntekter, i tillegg til mulige gevinster 	som	 skissert tidligere. Dette ville kreve et større
arbeid enn det som kan gjøres her. Vi vil imidlertid under 	diskutere noen	 fordeler og ulemper.

Beskrivelse av virkninger
Vi har ikke prissatte virkninger av de foreslåtte alternativene. Under skisseres 	derfor mulige
fordeler og ulemper.
Fordeler (nytte)	:
Alternativ 1	 vil	 kun gi fordeler i forhold til basis	alternativet	 dersom tråler	ne faktisk ødelegger
korall	er i dag, eller at stenging av områder vil kunne gi økt vekst i korallområdene. I så fall
gjelder 	fordelene under både Alternativ 1 og 2. Alternativ 2 vil imidlertid på sikt også kunne
medføre økt vekst av koraller i områder som det er potensiale for korallvekst, men som ikke har
det nå på grunn av trålaktivitet.
Per i dag er lite kjent om potensialet	 for økning i fangst, altså produserende tjenester, ved
beskyttelse av økologiske viktige bunnmiljøer som kaldtvannskoraller. En bioøkonomisk
tidsserieanalyse av det norske uerfisket indikerer	, som nevnt,	 imidlertid at det er 	risiko	 for
betydelige reduksjo	ner i inntekter forbundet med tap av kaldtvannskoraller 	(Foley, Kahui 	m.f	l.
2010	). Økte fangster vil kunne medføre lavere priser for konsumenter.
I tillegg til fo	rdelene for 	de 	produserende tjenestene som fisk, er det mulig at andre tjenester,
eksempelvis kulturelle tjenester	 (som kilde til kunnskap og havets testament)	, men også 	mulige
fremtidige 	tjenester	 kunne være beskyttet ved gjennomføring av de foreslåtte 	alternativene.
Ulemper (kostnader):
Virkninger som kunne prissettes ville være eventuelle økte kostnader og reduserte inntekter
forbundet med å måtte flytte fisket til nest	-beste område (for Alternativ 1 gjelder dette kun hvis
det fortsatt tråles på eller	 opp mot korallområder) eller å måtte endre fiskeredskap til nest	-
beste. Noen sesonger og fiskefelt vil ikke kunne utnyttes fullt ut dersom trål ble forbudt, noe som
ville kunne medføre redusert fangst. Dette vil imidlertid kunne gi økt fangst av andre
red	skapstyper og på andre steder i fiskens livssyklus.
Fordelingsvirkninger
Alternativ 1 vil sannsynligvis 	ikke 	medføre store negative eller positive fordelingsvirkninger
dersom trålflåten faktisk unngår kaldtvannskorallområder. Dersom imidlertid trålflåten f	ortsatt
påvirker korallområder negativt, vil stenging av områdene slik skissert i Alternativ 1 medføre at
trålflåten må endre sin adferd, med potensielle direkte negative effekter for denne gruppen. Økt
vekst i korallområder vil kunne bidra til økt vekst i	 kommersielt interessante bestander som
igjen gir positive fordelingsvirkninger både for trålflåten og andre fiskeredskapsgrupper. For

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	88
Alternativ 2 er de positive og negative fordelingsvirkningene forsterket gjennom mulige
kvoteoverføringer mellom redskap	s-grupper (se tabell under).
Tabell 4.9	 	Fordelingsvirkninger 	av alternativ 1 og 2 	– oppsummert
 	Interessent
Virkning	 	Trålfiskere	 	Kystflåte og annen
havfiskeflåte
Storsamfunn	 	Fremtidige
generasjoner
Fordel	 	Potensielt økt
bestand, som
medfører økte kvoter
Potensielt økt bestand
som medfører økte
kvoter
Alt 2: Enda større kvoter,
spesielt dersom disse
overføres fra trål
Eksistensverdier,
og opsjonsverdier.
Potensielt mer
fisk og lavere
priser

Opsjonsverdier,
eksistensverdier,
bevarings	- og
arveverdier.
Po	tensielt mer fisk
og lavere priser

Ulempe	 	Tap av områder; må
gå til nest beste
område,
Alt 2: Evt tap av kvote
dersom denne
overføres til annen
redskapsgruppe

Det er i stor grad trålerflåten som står i fare for å oppleve ulemper forbundet med alternativene
skissert. I dag er det hovedsakelig trålere med torsketrål	- og reketrålkonsesjoner som driver
med bunntråling. Fiskeridirektoratet 	(Anon 2012	) inkluderer 44 torske	- og/eller reketrålere,
samt 118 kystreketrålere	 blant bunntrålerne	. Det vil si at et forbud mot bunntråling potensi	elt
ville 	påvirke 162 trålfartøy negativt. Med i snitt 18,3 årsverk på en torske	-/reketråler og 2,1
årsverk på en kystreketråler, vil dette medføre at 1053 årsverk berøres negativt (eller 2121
sysselsatte slik beregnet av Fiskeridirektoratet) 	(Anon 2012	). De positive effektene fordeles på
en større gruppe (i Alternativ 1 også trålerflåten), kanskje med unntak om kvote kun ov	erføres
til linedrift og annen havfiske (som er et mindre antall fartøy).
Det må imidlertid 	tilføyes	 at en overfør	ing	 av kvoter fra en redskapsgruppering til en annen 	med
dagens regler	 vil 	medføre at i det minste basiskvoten (den delen av totalkvoten som f	ølger
fartøyet) ville måtte kjøpes, eksempelvis av myndighetene, noe som reduserer de negative
effektene for trålflåten. De totale effektene her er imidlertid svært uklare, 	fordi	 et slik	t inngrep
fra 	myndigheten	e ville endre kvotemarkedet og dermed også på	virke kvotepriser, slik at
totaleffekten er høyst uklar.
Diskusjon: Virkninger, fordelingsvirkninger og behov for a	vveininger
Økosystemtjenesteperspektivet anvendt på kaldtvannskorall illustrerer de tjenestene, både
eksisterende og potensielle, som 	påvirkes av mulige tiltak. Det fremgår av dette at dersom det
stemmer at trålflåten faktisk unngår korallområder så er Alternativ 1 (	Utvidet beskyttelse av
kaldtvannskorallrev mot bunntrål	) relativt 	problemfri	tt hva gjelder avveininger. Det vil si at en
fortsettelse av dagens forvaltningspraksis der kaldtvanns	-korallrev løpende beskyttes etter at de
oppdages og verifiseres, er rimelig ukontroversiell. Det reises imidlertid fra fiskerhold spørsmål
om hvorfor det kun er fiskeri som skal begrenses 	for å beskyt	te kaldtvannskorall, noe som klart
kan skape problemer 	på sikt 	omkring legitimiteten av 	en slik regulering.	.
Alternativ 2 (	Forbud mot bunntrål	) reiser mange flere spørsmål hva gjelder forvaltningsmetode
(hvordan alternativet skal innføres), samt fordeling	svirkninger og avveininger. Her er imidlertid
også potensialet for fordeler (nytte) større enn i Alternativ 1, dersom dette alternativet
medfører økt koralltilvekst i tidligere nedtrålede områder, med påfølgende økt
tjenesteproduksjon. De forvaltningsmessi	ge omkostningene vil imidlertid også kunne forventes

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	89
å være høyere, samt ulempene for trålgruppen. Totaleffekten er imidlertid svært uklar 	siden	 en
slik endring i forvaltningspraksis ville medføre en betydelig forandring i markedsstrukturen for
kvoter. Her	 ligger også klart en avveining i tid, 	fordi	 kaldtvannskorall er svært saktevoksende,
slik at de økte tjenestene som Alternativ 2 kan bidra med i forhold til Alternativ 1 vil komme
adskillig lenger 	frem	 i tid. Dermed blir det en avveining mellom de økte om	kostningene og
ulempene i dag mot de potensielle gevinstene i fremtiden.
Videre må det bemerkes at vi har konsentrert oss om forvaltning rettet mot bunntrål	, men som
vi har vært inne på, er	 det mulig at 	også andre	 menneskelig	e aktivitet	er (som oljeboring)	 bør få
større oppmerksomhet fremover	, både av hensyn til kaldtvannskorallenes økosystemtjenester,
og 	ut fra 	legitimitetshensyn.
Det mest interessante med tabellen over, er 	kanskje 	at det faktisk ser ut til å være svært små
konflikter eller behov for avvei	ninger mellom ulike geografiske områder eller interessegrupper
ved økt fredning av områder med korallrev for bunntråling. Vi ser at trålfiskerne vil få noe økte
kostnader i form av at de muligens må gå litt lenger for å fiske og dermed får noe økte
driftsk	ostnader av denne grunn. Men alle andre interessenter vil få positive nytteeffekter som
følge av økt fredning.
Bortsett fra at de fleste virkningene altså peker i 	én og samme	 retning når det gjelder hva som er
samfunnsøkonomisk lønnsomt i dette tilfellet, 	er dette 	eksempelet	 interessant i fl	ere henseende.
Vi har for eksempel i all hovedsak 	med 	ikke	-prissatte effekter å gjøre, og vi har med korallrev
som er svært saktevoksende organismesamfunn, som det tar hundrevis til tusenvis av år å bygge
opp mens det 	kun tar en runde med bunntrål å ødelegge. Eksempelet viser imidlertid noe vel så
interessant: at når man får identifisert og allokert ulike virkninger av alternativ og tiltak, er det
ikke nødvendigvis så store avveiningsproblemer som det kan se ut som på f	orhånd.
Dette er et eksempel på en avveining mellom i utgangspunktet og i hovedsak to
økosystemtjenester 	– fisk og ikke	-bruksverdier. 	Selv om beskrivelsen i vedlegg 5	 i større grad
viser usikkerheten som er forbundet med dette 	eksempelet	, synes det som om 	fiske og ikke	-
bruksverdiene i stor grad har sammenfallende interesser. Ikke	-bruksverdiene øker jo flere
intakte korallrev som vernes	 (mens verdien på marginen trolig går ned, som nevnt i kapittel 3)	.
Men hvis det er riktig, som anekdotisk kunnskap fra fisk	erne sier at fiskeriene er ekstra rike i
områdene rundt korallrevene, og bunntråling over korallrev i tillegg ødelegger trålen, er det
samfunnsøkonomisk lite som skulle tale for ikke å beskytte flere korallrev. Det vil imidlertid
kreve noen kostnader til i	dentifisering, verifisering, kartfesting, regulering 	og kontroll osv	. Det
kan også være et spørsmål om samfunnsregnestykket er like enkelt når områdevernet utvides 	–
til ikke å omfatte bare nåværende kjente, men også potensielle korallrev, hvor langt man 	bør gå i
å aktivt søke etter å oppdage flere korallrev osv. 	For 	å komme lenger i dette, må man gjøre
grundigere studier, både av de faktiske sammenhengene mellom korallrev og produksjon av fisk
og andre organismer og reven	es rolle i økosystemene, 	samt 	verd	ien samfunnet setter på å
bevare korallrev	, og hvordan denne verdsettingen endres ved marginalt økende areal som
vernes.
Eksempelet viser 	at det er betydelige usikkerheter knyttet til kaldtvannskoraller og fiske, og en
del informasjon er anekdotisk	, snarer	e enn forskningsmessig belagt. 	Et	 eksempel 	er 	at fiskere
mener at det er bedre fiske nær korallrevene, og at ødeleggelse av revene dermed vil redusere
fisket. Dette er imidlertid ikke 	tilstrekkelig 	forskningsmessig belagt (bortsett fra	 kanskje	 for uer
i vå	re farvann	), og man vet ikke hvor mye fisket eventuelt øker rundt revene. Det er også
foreløpig svært lite kjent om hvilken verdi man skal sette på kaldtvannskorallene for bruk i
samfunnsøkonomiske analyser og vurderinger knyttet til ulike vernetiltak o.l.	 Det foreligger en
rekke verdsettingsstudier som identifiserer og setter 	pengeverdi 	på 	tropiske koraller	, men disse
verdiene er lite overførbare til norske forhold, blant annet fordi norske koraller med unntak av

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	90
revet i Trondheimsfjorden befinner seg unde	r vanlig dykkedybde og derfor i svært liten grad har
rekreasjonsverdi, mens de store tropiske revene er viktige for rekreasjon og reiseliv.

4.6	 	Oppsummering av e	rfaringer og funn 	fra 	eksempelstudiene
4.6.1	 Innledende betraktninger
I dette 	del	kapittelet vil vi trekke sammen tråder fra eksempelstudiene og de mer generelle
spørsmål, beskrivelser og vurderinger som er gitt i kapittel 2 og 3. Vi vil videre vurdere i hvilken
grad vi kan trekke generelle konklusjoner på bakgrunn av de fire eksempelstu	diene som er
gjennomført som del av utredningen. 	Delk	apittelet er organisert slik at vi i hovedsak 	diskuterer
de spørsmålene om avveininger som ble reist i problemstillingene i mandatet for utredningen
(jf. kapittel 1), men vil også gå noe utover dette 	– der vi mener utredningen 	– og særlig
eksempelstudiene 	– gir grunn	lag	 for	 det.
Vi har gjennomført fire eksempelstudier som på ulike måter berører marine økosystemtjenester,
enten ved at verdiskaping er basert på marine økosystemtjenester (eksemplene om henho	ldsvis
tareproduksjon og koraller og fiske), eller der verdiskaping basert på naturressurser (mineraler
og havvind) kan påvirke marine (og landbaserte) økosystemtjenester (som rekreasjon, reiseliv,
laksefiske, bevaring av intakt «nasjonal laksefjord»).
Eks	emplene med gruvedrift og havvind er vurdert ut fra helt konkret lokalisering, henholdsvis i
Repparfjorden i Kvals	und	 kommune i Finnmark og Vågan kommune i Nordland, mens koraller
og tareproduksjon kan finnes utenfor ulike deler av kysten av Nord	-Norge, og	 der
konsekvensene ikke er vurdert for konkrete lokaliseringer, men på et mer generelt grunnlag ut
fra mulig omfang av forekomst (koraller) eller produksjon (tare).	 En skal naturligvis være
forsiktig med å trekke generelle konklusjoner basert på noen få ek	sempler, men vi vil i det
følgende trekke fram noen viktige erfaringer; delvis knyttet til de metodiske spørsmålene om
hvordan avveininger kan gjøres og delvis knyttet til mer konkrete avveininge	ne i hvert
eksemp	el.
4.6.2	 Erfaringer og funn	 fra hver eksempelstud	ie
Havvind og storflyplass i Vågan kommune, Lofoten i Nordland
Det foreligger to mulige større utbyggingsplaner som vil kunne påvirke verdiskaping og
økosystemtjenester i Vågan kommune, og særlig Gimsøy	- og Laukvik	-området. Det gjelder i)
forslag om byggin	g av et havvindanlegg nord for Gimsøy og ii)	 forslag om en ny storflyplass for
Lofoten på Gimsøy. Det er disse planene vi har vurdert i dette eksempelet.
Analyse	n av alternativ i) viste at alle økosystemtjenester men også interesser som sjøfart og
forsvar	, ville bli negativt påvirket av et havvindanlegg. Ulike interesser kunne bli mer eller
mindre påvirket	, og det 	er en	 viss uenighet og usikkerhet knyttet til hvor store de negative
konsekvensene 	ville bli	. Foreløpige økonomiske beregninger (fra NVE 2013) v	iser at dette
tiltaket heller ikke er 	privat	økonomisk lønnsomt. Dermed blir avveiningene svært enkle i dagens
situasjon: Alle virkninger er negative, med unntak av lokal sysselsetting og noen
lokaløkonomiske virkninger. Den samme konklusjon kom for øvrig o	gså NVEs konsekvens	-
utredning fram til	. Det betyr at	 det heller ikke er uenighet mellom analyser med ulik metodikk,
og våre spurte interessenter og aktører i Lofoten var også enige i disse konklusjonene.
Alternativ ii) innebærer bygging av storflyplass på 	Gimsøy til erstatning for to andre
eksisterende flyplasser i Lofoten. I dette tilfellet er alle prissatte konsekvenser positive. De fleste
miljøvirkninger er relativt beskjedne, og påvirkning på marine økosystemtjenester er svært
be	grenset, i hvert fall di	rekte	. Imidlertid må flyplassen benytte et myrareal som i dag er vernet

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	91
etter naturvernloven	, et område som dermed er regnet som biologisk verdifullt	. Ved å sette
betalingsvilligheten for vern av myr opp mot andre prissatte positive effekter, virker det ganske
klart at vi vil ende opp med at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. 	Hvis vi regner at
miljøeffektene først og fremst har verdi for lokalbefo	lkningen	, må	 betalingsvilligheten 	der for å
unngå miljøeffektene	 være i størrelsesorden 800 000 kroner (i nåverdi) per husstand	, for at
flyplassen ikke skal være samfunnsøkonomisk lønnsom. Det er lite 	sannsynlig at betalings	-
villigheten vil være så høy.	 Tr	ekker vi derimot inn føre	-var	-betraktninger, og setter grenser ut
fra dette, er utfallet mer usikkert. Dette er derfor et interessant eksempel for å illustrere hva
ulike beslutningsregler om føre	-var kan bety i praksis.
Gruvedrift i Kvalsund kommune i Finn	mark
Gruveselskapet Nussir har søkt om å utvinne en kobberforekomst ved Repparfjorden i Kvalsund
kommune. Repparfjorden er nasjonal laksefjord med Repparelva som nasjonal lakseelv. I
eksempelstudien har vi lagt hovedvekten på å vurdere håndtering av avgang	smassene fra
gruvevirksomheten. Avgangsmassene kan enten deponeres i et sjødeponi, som i hovedsak vil
påvirke marine (akvatiske) økosystemtjenester eller i et landdeponi, som i hovedsak vil påvirke
terrestriske økosystemtjenester. Vi har vurdert begge diss	e alternativene.
I dette tilfellet foreligger det omfattende faglige utredninger fra den gjennomførte konsekvens	-
utredningen, men også til dels motstridende faglig informasjon fra høringsuttalelser i saken. En
samfunnsøkonomisk analyse 	bør vurdere og behan	dle	 den naturfaglige usikkerheten som
foreligger. Dersom de fleste virkningene er prissatt, kan usikkerhet behandles ved sensitivitets	-
analyser som får fram hvor robust resultatet er dersom forutsetninger endres. I dette tilfellet er
de fleste miljøvirknin	ger ikke prissatt, og formell sensitivitetsanalyse kan vanskelig gjennom	-
føres.
På grunn av den store usikkerheten i det naturvitenskapelige grunnlaget, kan det være 	såkalte
kvasi	-opsjonsverdier knyttet til at man ved å utsette beslutningen for å gjennomfø	re flere
undersøkelser, kan få økt kunnskap som kan gjøre at det treffes en bedre beslutning	 på et senere
tidspunkt	. Men dette kan også ha en kostnad, i og med at det er store mulige inntekter 	fra	 uttak
av kobber.
Analysen 	ender 	opp med en rekke virkninger	 som i stor grad er ikke	-prissatt. Man kan forsøke å
sette inntektene fra gruvedriften opp mot de negative konsekvensene for økosystemtjenester.
Hvis vi bare er opptatt av marine økosystemtjenester, er opplagt alternativet med landdeponi
best, fordi landde	poni har meget begrenset negativ påvirkning på økosystemene i fjorden og
utenfor. Dersom man alternativt er mest opptatt av landbaserte økosystemtjenester er
sjødeponi best fordi det både er billigere og i mindre grad har negativ påvirkning på landbaserte
økosystemtjenester. 	Anslaget for nåverdien av	 merkostnader (til investering og drift) ved å
benytte landdeponi er beregnet til ca. 1,5 milliarder kroner. Dersom myndighetene ut fra en
samlet vurdering pålegger bedriften å bygge et landdeponi, innebærer det	te implisitt at man
vurderer ulempene ved et sjødeponi til å være større enn ved et landdeponi, og at forskjellen i
ulempene mellom de to alternativene for andre enn gruvebedriften har en nåverdi som
overstiger 1,5 milliarder kroner.
Makroalger til bioener	gi og bioraffinering
Taredyrking er et eksempel på en fremtidig mulig innbringende 	næring	, som vi per i dag har
liten erfaring med. Det er skissert to mulige utviklingsscenarier 	– enten taredyrking knyttet til
eksisterende fiskeoppdrettsanlegg eller dyrkin	g lenger til havs knyttet til installasjoner som
havvindanlegg. Dette eksempelet har mer form av en samfunnsøkonomisk analyse på strategisk
nivå enn de to foregående eksemplene. Det er f.eks. ikke vurdert nøyaktig hvor anlegg skal
lokaliseres, utover at de	t skal være langs kysten av Nord	-Norge. Det vil si at ulik plassering og
ikke minst tiltakets omfang kan gi ulike lokale virkninger.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	92
Identifisering av virkninger både knyttet til dyrking integrert med fiskeoppdrettsanlegg og
havvindanlegg, viser at det er 	mange positive og relativt få og begrensede negative virkninger
knyttet til taredyrking	, selv om disse er usikre	. Unntaket er at dyrking i tilknytning til
fiskeoppdrettsanlegg kan gi negative virkninger for rekreasjon og reiseliv fordi arealet som
kreves t	il taredyrking er større enn det arealet som beslaglegges til fiskeoppdrett. Dyrking
knyttet til havvindanlegg har få identifiserte negative virkninger, utover estetisk påvirkning,
forutsatt at dyrkingen knyttes til allerede eksisterende installasjoner til	 havs.
I og med at vi per i dag ikke har erfaring med taredyrking, men kun med høsting av viltvoksende
stortare, er det stor usikkerhet knyttet både til lønnsomhet og virkninger av slik dyrking. En
sentral	 naturfaglig usikkerhet 	gjelder	 påvirkning	en	 på sel	ve økosystemet, 	siden	 man vil øke
forekomsten av visse taretyper kraftig, og disse vil inngå som en ny komponent i næringskjeden.
En må regne med at mer kunnskap 	gradvis 	vil gi grunnlag for 	bedre	 beslutninger. Taredyrking er
imidlertid 	trolig 	ikke et tilta	k med irreversible virkninger, slik at en kan tenke seg å prøve seg
fram	 i pilotanlegg	, og undersøke virkninger på økosystem	ene	 samtidig som en tester ut
dyrkingsteknologi, kostnadseffektive dyrkings	- og høstingsmetoder etc.
Koraller og fiske
Koraller er s	aktevoksende organismer som raskt kan ødelegges for eksempel ved bunntråling
over korallrevet. V	i har sett på to alternativer for økt vern av koraller, enten vern av flere
korallrev (alle kjente pluss dem som antas å bli oppdaget fremover), eller ved å for	by bunntrål.
Ved identifisering av virkninger av disse alternative verneregimene, fant vi at det å verne
korallrev fra bunntråling, 	trolig 	vil ha svært små negative økonomiske virkninger. Tiltaket vil ha
mulige positive konsekvenser også for fiske, fordi 	korallrevene kan gi økt fiske på sikt. Vår enkle
analyse antyder dermed at det i hovedsak er vinn	-vinn å verne korallrevene.
Det å forby bunntrål generelt kan ha flere konsekvenser 	– positive og negative 	– enn det å verne
korallrev, og det vil kreve flere 	undersøkelser å svare på om dette er samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
4.6.3	 Funn og erfaringer knyttet til metodiske spørsmål
Avveininger mellom bruk av ulike økosystemtjenester: 	Vurder om det er behov for reelle
avveininger eller om det er «skinnavveininger»
Det kan	 være muligheter for å øke bruken av flere økosystemtjenester uten at det går på
bekostning av andre tjenester. Avveininger mellom (par av) økosystemtjenester avhenger av
hvordan de påvirker hverandre. For en del økosystemtjenester vil det raskt være slik	 at mer
bruk av én, vil redusere bruk av andre, for andre kan det være rom for økning av begge osv.
Korall	- og tareeksemple	ne	 illustrerer	 at en systematisk analyse der man identifiserer alle
virkningene, som i en samfunnsøkonomisk analyse, kan klargjøre at	 det ikke nødvendigvis er
interessemotsetninger, eller at det er færre og/eller mindre interessemotsetninger enn det i
første omgang ser ut til.

For de andre eksemplene er det imidlertid slik at økt omfang av noen aktiviteter medfører
negative konsekvens	er for andre. Gruvedrift med utslipp i Repparfjorden vil medføre redusert
omfang og verdi av økosystemtjenester som laksefiske og rekreasjon i fjorden, mens utnyttelse
av havvind vil påvirke 	særlig 	fiske, reiseliv	 og	 friluftsliv i Vågan og Lofoten.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	93
viktig lærdom, også her, at det ikke handler bare om br	uksomfang, men også om hvordan
utnyttelsen av økosystemtjenester skjer. I koralleksempelet, så vi at det å bevare korallrevene
ikke behøver å gå på bekostning av utnyttelse av fiskeressursene 	- snarere tvert i mot.
På samme måte så vi at utnyttelse av hav	området til taredyrking ikke trenger å gå utover
fiskeoppdrett, og at fiskeoppdrett og havvindanlegg tvert i mot vil kunne være gjensidig
berikende	. Det betyr ikke at ikke både fiskeoppdrett og havvind kan ha negativ påvirkning på
andre økosystemtjenester,	 f.eks. ved at rømming fra oppdrettsanlegg 	fortsatt 	kan gi lakselus og
påvirke villaksstammer. Et havvindanlegg utenfor Gimsøy vil ha negative effekter for alle øvrige
økosystemtjenester, med unntak av eventuelt sparte klimagassutslipp som ville være posit	ivt for
miljøet. Men som eksempelet også viste (blant annet med bakgrunn i NVEs konsekvens	-
utredning om 15 ulike vindkraftanlegg), vil omfanget av negative konsekvenser variere fra sted
til sted langs kysten.

Lokalisering kan være viktig for omfanget av 	konsekvenser, og bedre arealplanlegging kan
forhindre konflikter
Mange konflikter kan avverges eller reduseres ved god arealplanlegging der områders egnethet
for ulik bruk kartlegges, slik at det er muligheter for å gjøre gode avveininger.

Noen økosystem 	produsere	r tjenester	 ett sted mens man kan høste fruktene av dem et annet
sted. De som «eier» produksjonsstedet 	– og som har lite igjen for det, har da få incentiver til å
bevare produksjonsstedet, mens de som nyter fruktene i liten grad kan påvirke forval	tningen på
produksjonsstedet. I havet kan dette løses f.eks. ved utarbeidelse av forvaltningsplaner eller
lignende som «løfter» beslutningene opp.

Gruveeksempelet viste at de negative effektene av sjødeponi (og landdeponi) i stor grad har
sammenheng med l	okalisering. Repparfjorden har en del kjennetegn som gjør den spesielt utsatt
for utslipp fra gruvedrift; det er en nasjonal laksefjord, den har en terskel som begrenser
utskifting av vann osv. Det vil si at 	gruvedrift	 i en annen fjord med andre kjennetegn	 muligens
ville gitt færre og mindre negative konsekvenser	, men kobbermalmlokaliseringen er jo gitt	. For
havvindanlegg	 utenfor kysten, kan en i større grad velge lokalisering, men s	elv om det er store
havområder utenfor norskekysten, er 	har	 ikke alle områd	er potensial for vindkraftproduksjon. 	I
vindkrafteksempelet så vi også at med litt tilpasning med hensyn til hvor vindturbinene
plasseres, k	an man i hvert fall redusere de negative effektene. Ved å plassere turbinene lenger
fra land, blir de negative estet	iske effektene mindre og dermed påvirkes både estetiske tjenester,
friluftsliv og reiseliv noe mindre negativt. Alle disse eksemplene viser at både omfang og
geografisk plassering er viktig for i hvilken grad økosystemtjenester påvirkes av ulik bruk.

Bru	k av andre økosystemtjenester vil i mindre grad være avhengig av romlig fordeling, og man
kan ikke «løse» alle avveininger ved god arealplanlegging. Det vil også være slik at jo mer man
vil ha av en tjeneste eller en næring, jo mindre mulighet har man til 	å «løse» problemer ved hjelp
av god romlig planlegging. 	Hav	- og kystområdene er tross alt begrenset. 	Dersom man skal ha ett
havvindkraftanlegg utenfor kysten av Nord	-Norge, kan man tenke seg at man velger det som gir
minst negativ påvirkning på andre inter	esser. Skal man ha et ti	-talls havvindanlegg, er det færre
muligheter til å finne beste løsning, og man må anta at det også må etableres anlegg i mer
konfliktfylte områder. Det samme er tilfellet med gruvevirksomhet eller tareproduksjon. Dette
understreker	 betydningen av ikke bare å gjennomføre analyser av enkelttiltak (som vi for så vidt
har gjort i gruveeksempelet og i Lofoten	-eksempelet), men også på mer overordnet eller
strategisk nivå (som vi har gjort for makroalge	-eksempelet og koralleksempelet).

Av	veininger over tid	: D	iskontering og realprisjustering for prissatte tjenester, kvalitative
vurderinger om fremtidig verdi for ikke	-prissatte tjenester
De fleste offentlige tiltak eller forvaltningsalternativer for hav og kyst har virkninger både på
nytte	- og kostnadssiden som strekker seg over flere år. Det gjelder også valgene i eksemplene
våre. For å sammenligne må 	en	 derfor kunne veie sammen samfunnsøkonomiske kostnader og

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	94
nyttevirkninger som påløper på ulike tidspunkt. I tillegg må en vurdere hvordan re	alprisen for
de aktuelle økosystemtjenestene kan ventes å utvikle seg	, dvs.om det er grunn til å tro at verdien
av disse vil stige mer enn andre goder i samfunnet.
For prissatte effekter brukes en kalkulasjonsrente for å sammenligne verdier i nåtid med verdier
i fremtiden, og ved hjelp av diskontering kan fremtidige nytte	- og kostnadsstrømmer beregnes
til en samlet nåverdi.
Det kan være flere grunner til av verdien 	av naturressurser og økosystemtjenester kan bli mer
verdifulle i fremtiden. En viktig grunn er at tilbudet av mange typer ressurser og miljøgoder er
gitt (med unntak av fornybare ressurser til en viss grad), mens etterspørselen som en
hovedregel øker. Det 	taler isolert sett for en høyere verdi. I tillegg kan økt inntekt øke
etterspørselen etter ulike typer miljøgoder. Dette tilsier behov for realprisjustering. Man kan
ikke vurdere alle miljøgoder 	under	 ett fordi det kan være mange ulike typer effekter for
forskjellige typer miljøgoder.
Mange av effektene på økosystemtjenester og andre miljøgoder kan bare vurderes som ikke	-
prissatte effekter. Det betyr at regler for diskontering og realprisjustering ikke kan anvendes
direkte på disse. Vurdering av nytte	- og 	kostnadseffekter som oppstår i fremtiden, både når det
gjelder diskontering og realprisjustering er også relevant for ikke	-prissatte virkninger, men
vurderingene må bli kvalitative	. Det	 gjør at resultatene ikke blir så enkle å tolke som hvis alle
virkninge	r var prissatt. En måte å synliggjøre valgene for fremtiden (fremtidige generasjoner) er
å sette opp «fremtidige generasjoner» som en av interessegruppene når man vurderer
fordelingseffekter.
Flere av eksemplene vi har valgt illustrerer åpenbare avveininge	r over tid, 	og vurderinger 	både
knyttet til	 diskonteringsrente og realprisjustering	, er relevante	. I eksempelet om gruve	-
virksomhet i Kvalsund kommune står avveiningen mellom inntekter fra utvunnet kobber i dag
(og 	noen	 år fremover) mot potensielt langsikt	ige miljøeffekter av gruveavfall i Repparfjorden,
for fiske i fjorden, samt laksestammer og oppdrettsanlegg lenger ute. Hvis for eksempel villaks i
vassdraget tilknyttet denne fjorden påvirkes direkte, eller norsk laksefiske mer generelt får et
dårligere 	omdømme	, blir spørsmålet om relativ verdiutvikling for fisketurisme sammenlignet
med kobberverdi sentralt. For eksempelet om koraller, er en eventuell beslutning om vern noe
som vil gi miljøgevinster, og kanskje økt fiske, over mange år.
Forekomsten av man	ge ikke	-prissatte økosystemtjenester vanskeliggjør avveininger	 mellom ulik
bruk
Det er vanskelig å vurdere samfunnets relative verdsetting av prissatte tjenester opp mot ikke	-
prissatte. Det er ingen enkel løsning på dette, utover å forsøke å prissette fler	e tjenester, samt å
gjøre kvalitative vurderinger av dem som ikke er prissatt. 	En mulig framgangsmåte er å
verdsette ikke	-prisatte, negative effekter implisitt ved å vurdere hvor store verdien av disse
måtte være for å oppveie evt. positive, prissatte effe	kter. Medfører dette svært høye beløp per
husstand som berøres, sammenlignet med ressurser som allerede brukes på sammenlignbare
områder, er det kanskje likevel fornuftig å gjennomføre tiltaket. 	En viktig forutsetning er at både
prissatte og ikke	-prissatte	 tjenester identifiseres og vurderes, slik som vist i eksemplene. Da har
man også mulighet til å gjøre avveininger.
Verdien av å vente 	(kvasi	-opsjonsverdi)
Effektene av mange beslutninger er både usikre og potensielt irreversible	 (virkninger som er
slik 	at man 	i praksis 	ikke kan komme tilbake til utgangspunktet uten store kostnader, og som i
sin ytterste konsekvens kan være ugjenkallelige	). I slike situasjoner snakker 	en i miljø	-
økonomien om at det er en kvasi	-opsjonsverdi ved å vente med en beslutning fo	r å få mer
kunnskap. Denne verdien er ikke en separat kategori av økonomisk verdi, men forskjellen i verdi
av å gjøre en optimal beslutning og en som ikke er optimal, ved at den ignorerer nytten en kan

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	95
oppnå ved å utsette en beslutning mens man lærer. 	Kvas	i-opsjonsverdi	er oppstår 	særlig i
forbindelse med mulig irreversibilitet, men bare hvis usikkerheten kan bli redusert ved at 	en
kan lære. Blir 	en ikke klokere av å vente, er det ingen slik verdi.	 Selv om en detaljert beregning
av kvasi	-opsjonsverdi	 ofte er komplisert eller umulig, vil likevel en synliggjøring av hvilke
konsekvenser det evt. vil få å vente med en beslutning, være en forbedring sammenlignet med
mange eksisterende analyser.
Føre var og sikre minimumsstandarder
Nærmest alle prosjekter 	eller forvaltningsbeslutninger som i stor grad involverer (utnytter eller
påvirker) økosystemtjenester 	faller 	innenfor 	en kategori	 der	 det 	er stor usikkerhet,
irreversibilitet og muligheter for økt kunnskap om hvordan økosystemer fungerer gjennom
forskning	 og annen kunnskapsutvikling. Forskjellige formuleringer av føre	-var prinsippet finnes
i litteraturen. Selv om det har vært fremskritt i teoretisk tolkning og formulering av ulike
versjoner av føre var	-prinsippet, er det fortsatt mange spørsmål som gjenstå	r i
operasjonaliseringen.	 En mulig praktisk tilnærming er for det første eksplisitt å vurdere fordeler
og ulemper ved å vente, i de tilfeller 	der 	det er stor usikkerhet og liten kunnskap og en aktivitet
har potensielt store, irreversible økosystemeffekter.
En annen tilnærming, som kan supplere den første	, er bruk av såkalte sikre minimums	-
standarder. En enkel tolkning av dette er at en bør avvise endringer som gir fare for irreversibelt
tap av naturressurser. Dette er imidlertid ikke lett å forholde seg ti	l i praksis. 	En	 mulig 	tolkning
er at man	 kan legge til en ekstra verdi («premium») på nytten av å verne eller bevare
økosystemer. På denne måten vil en fortsatt gjøre avveininger mellom nytte og kostnader, men
nytte	-kostnadsbrøken for et prosjekt som forri	nger eller ødelegger et økosystem ville måtte
være «mye høyere enn en» for at prosjektet skal gjennomføres. 	Hvordan en sk	al anslå denne
ekstra 	verdien, er det imidlertid ikke noe godt svar på.
Alle eksemplene inneholder elementer av usikkerhet knyttet til 	virkninger på
økosystemtjenester. I en del tilfeller kan det også være usikkerhet med hensyn til hvorvidt et
tiltak kan medføre irreversible virkninger.
For flyplasstilfellet er det sannsynligvis ikke så mye mer informasjon å hente ved å utsette
beslutning	en, vi vet det vi vet om vern og konsekvenser, og det er mer snakk om å sette grenser
for utnytting fordi området er vernet enn å vente på mer informasjon. Der mer informasjon mest
åpenbart kan gi grunnlag for bedre beslutninger er tilfellet med gruvevirks	omhet og tare	-
produksjon. For gruvevirksomhet er det faglig uenighet om miljøkonsekvensene, og det synes
rimelig at noen flere analyser kan redusere denne usikkerheten, dvs. det kan ha en verdi å vente
med å ta beslutningen (men som vi skrev over, har det 	også en kostnad). For taredyrking er det
også grunn til å vente at mer forskning og flere undersøkelser kan gi mer og sikrere informasjon
om virkningene 	– særlig for selve økosystemet. Her er imidlertid selve tiltaket trolig reversibelt,
slik at det kan væ	re mulig å prøve seg fram og undersøke miljøkonsekvensene samtidig som
man tester ut dyrkingstekniske og kostnadseffektive løsninger.

Avveininger mellom interesser og geografiske områder 	– kartlegg og synliggjør
fordelingseffektene 	– både for prissatte 	og ikke	-prissatte virkninger
Vi har lagt vekt på at fordelingsvirkninger blir spesielt belyst i eksemplene. Det er ulike måter å
fremstille fordelingseffekter på, og det kan være ulike inndelinger av interessegrupper som er
interessant i 	forskjellige	 samme	nhenger. For eksempel, kan det være av spesiell interesse å
vurdere antall arbeidsplasser som skapes eller forsvinner, verdiskaping og bredere
distriktspolitiske hensyn for ulike alternativer.
I eksemplene har vi lagt vekt på å få frem denne type fordeling	svirkninger, også for de ikke	-
prissatte effektene. Vi har gjort det på en relativt enkel måte, ved å sette opp viktige

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	96
interessentgrupper og vise om disse påvirkes positivt eller negativt av tiltaket. Vi har valgt å
sette opp interessegruppene ut fra ulike	 grupperinger, f.eks. sentrale aktører, lokalsamfunn og
storsamfunn, og i en del av eksempelstudiene har vi også inkludert «fremtidige generasjoner»
som en interessegruppe.
I Barentshavet	-Lofoten er det flere interessentgrupper som tilsynelatende står mot hverandre.
Et skille synes å gå mellom næringer som i hovedsak baserer seg på utnyttelse av
økosystemtjenester (som fisk og natur) og en mer industriell utvikling (olje og g	ass,
energisektoren, mineralnæring og annen industri) på den andre siden.

4.7	 	Kunnskapshull og 	prioritering av videre arbeid
Som i alt arbeid med marine økosystemtjenester er det usikkerhet og kunnskapshull knyttet til
den underliggende naturfaglige 	kunnskapen, særlig når det gjelder kvantifiserte sammenhenger
mellom tiltak og effekter på andre økosystemtjenester	, og sammenhengen mellom ulike
økosystemtjenester	. Slike kunnskapshull er imidlertid grundig dokumentert tidligere, i
forvaltningsplanarbeide	t for havområdet.
Det er også mer spesifikke kunnskapshull knyttet til hvert 	eksempel	, men disse vil vi ikke gå inn
på her.
I og med at vårt hovedanliggende er en samfunnsøkonomisk og samfunnsmessig vurdering av
bruk av økosystemtjenester, er det kunnskaps	hull på dette feltet vi er 	mest 	opptatt av.
Det er slående at vi i alle 	eksemplene	 har endt opp med at svært mange av effektene er ikke	-
prissatte, mens metodene for analyse beskrives og diskuteres for prissatte effekter, også i NOU
2012. 	Hvis man skal komm	e videre i dette arbeidet, må man derfor både jobbe videre med å få
bedre metoder for å inkludere de ikke	-prissatte effektene og samtidig innhente priser for flere
effekter med de verdsettingsmetodene som er tilgjengelig.
Per i dag benyttes om oftest metod	er for ikke	-prissatte effekter som er utarbeidet av Veivesenet,
og som blant annet er behandlet i Vegvesenets håndbok 140	 (som vi beskriver kort i kapittel 3)	.
Disse metodene er imidlertid utarbeidet fø	rst og fremst med tanke på å gjennomføre
konsekvensutr	edninger, der det gjennomføres relativt omfattende vurderinger av hvert tema
som skal behandles. Det vil si at disse metodene er vanskelig å anvende dersom det ikke på
forhånd er gjennomført en konsekvens	-vurdering. Dersom det ikke foreligger slikt materia	le,
blir det ofte skjønnsmessig hvordan de ikke	-prissatte effektene vurderes med hensyn til
konsekvensgrad. Det er derfor stor	t behov for å jobbe videre med slike metoder og tilpasse dem
til et typisk nivå for samfunnsøkonomisk analyse, der det ikke kan fo	rutsettes at det foreligger så
omfattende datainnhenting om hvert tema. Dagens konsekvensutredninger benytter dessuten
ikke økosystemtjenestebegrepet, slik at det er et betydelig «oversettings	-arbeid».	 I tillegg er det
stort behov for flere studier som fak	tisk prissetter økosystemtjenester. Det er tidligere
argumentert for at man burde begynne med å plukke ut noen tjenester og fremskaffe
verdsettingsestimater for disse. For eksempel for rekreasjon	 (utover fritidsfiske) og ikke	-
bruksverdier av å bevare havom	råder og marine økosystem.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	97
Referanser
Anon (2012)	: 	Lønnsomhetsundersøkelse i fiskeflåten År 2010. 	Bergen,
Norge,Fiskeridirektoratet.
Arrow, K.J and A.C. Fisher (1974): Environmental preservation, uncertainty and irreversibility,
Quarterly Journal of 	Economics	 88	 (2); 312	–319.
Aslaksen, 	I. og K.A. Brekke (2012):	 Føre var	-prinsippet. 	Samfunnsøkonomen	 6: 42	-47.
Avinor 	(2012	): Nasjonal transportplan 2014	-2023 Fremtidsrettet utvikling av
lufthavnstrukturen	.
Barth, J. m.fl. (ukjent dato)	: Science to inform ecosystem service trade	-offs. 	Presentasjon
tilgjengelig på Google.
Borch, T., M. Moilanen og F. Olsen (2011): Sjøfisketurisme i Norge 	– debatter, regulering,
struktu	r og ringvirkninger. 	NORUT	-rapport 1/2011. 	Northern Research Institute	, Tromsø	.
Didriksen, T.A. (2010): 	Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i
Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Planprogram	. SWECO Rapport nr: 01, 30.06.2010.
Didriksen, T.A. (2011): 	Reguleringsplan med konsekvensutredning for	 planlagt gruvedrift i
Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune.	 SWECO Rapport nr: 02. 03.06.2011
Elmqvi	st, T. m.fl. (2011)	: Managing 	trade	-offs in ecosystem services. 	UNEP.
Faglig forum (2010): Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen
Farley	, J.	 (2012	): Ecosystem services: The economics debate, 	Ecosystem Servic	es 1(1): 40	–49
Finansdepartementet 	(2005	): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. 	Finansdepartementet,
Oslo.
Fisher, B. m.fl (2006)	: Defining and classifying ecosystem services for decision making.
Ecological Economics	 68: 643	-653.
Foley, N. S., V. Kahui, m. fl. 	(2010)	: Estimating Linkages between Redfish and Cold Water Coral
on the Norwegian Coast	, Marine Resource Economics	 25	(1): 105	-120.
Folke C., Carpenter S., Walker., Scheffer M., Elmqvist T., Gunderson L. and C.S. Holding. 	(2004	):
Regime Shifts, Resilience, and 	biodiversity in Ecosystem Management. 	Annu. Rev. Ecol. 	Evol. Syst.
35: 557	-81
Fossa, J. H., P. B. Mortensen, m. fl. 	(2002)	: The deep	-water coral Lophelia pertusa in Norwegian
waters: distribution and fishery impacts	, Hydrobiologia	 471	: 1	-12.
Freeman, M. (2003)	: The measurement of environmental and resource values: Theory and
methods.	 RFF Press.
Freiwald, A., J. H. Fosså, m. fl. 	(2004)	: Cold water coral reefs: out of sight 	- no longer out of mind.
Camebridge, UK, UNEP	-WCMC.

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	98
Handå A, Forbord S, Wang X, Broch OJ, Dahle SW, Størseth TR, Reitan KI, Olsen Y and Skjermo J
(2012)	: Seasonal	- and depth	-dependent growth of cultivated kelp (Sacchar	ina latissima) in close
proximity to salmon (Salmo salar) aquaculture: Implications for macroalgae cultivation in
Norwegian coastal waters. 	Submitted to Aquaculture.
Handå, Aleksander, Silje Forbord, Ole Jakob Broch, Roger Richardsen, Jorunn Skjermo, Kjel	l Inge
Reitan 	(2009	): Dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene.
Sintef rapport SFH 80.
Hanley, N. og E. B. Barbier (2009)	: Pricing nature: Cost	-benefit analysis and environmental policy	.
Edward Elgar.
Havforskningsinstituttet 	(2011	): Havforskningsrapporten 2011. Fisken og havet, særnummer 1	-
2010.
Havforskningsinstituttet 	(2010	): Havforskningsrapporten 2010. Fisken og havet, særnummer 1	-
2010. Redaktører: Gjøsæter, H. et al.
Havforskningsinstituttet 	(200	9): Havets ressurser og miljø. Fisken og havet, særnummer 1	-
2009. Redaktører: Gjøsæter, H. et al.
Hein	, L.	 m.fl. (2006):	 Spatial scales, stakeholders and the valuation of ecosystem services.
Ecological Economics 	57 (2), 209	-228	.
Hovland, M. and P. B. Morte	nsen (1999)	: Norske korallrev og prosesser i havbunnen	. Bergen,
Grieg.
Kareiva, P. m.fl. (eds) (2011)	: Natural Capital 	– Theory and practice of mapping ecosystem
services	. Oxford University Press.
Kumar, P. (ed.) (2010): 	The Economics of Ecosystems and 	Biodiversity: Ecological and Economic
Foundations	, Routledge.
Lüning, K., 	(1990	): 	Seaweeds. Their Environment, Biogeography, and Ecophysiology	, Wiley
Interscience.
MAES 	(2012	): Mapping and Assessment of Ecosystems and their Services. An analytical
framework for Ecosystem Assessment under Action 5 of	 the EU Biodiversity Strategy to 2020.
Discussion paper 	– draft version 9.
Magnussen, K., S. Navrud, O. San Martin, I. Biørnstad og O.M. Gausen (2010a): Verdsetting av
marine økosystemtjenester: Metoder o	g eksempler. Klima	- og forurensningsdirektoratet,
rapport TA	-2582/2010.
Magnussen, K. L. Lillehammer, O.M. Gausen og L.K. Helland (2010b): Marine økosystemtjenester
i Barentshavet 	– Lofoten : Beskrivelse, vurdering og verdsetting. Sweco	-rapport 144531.
Mag	nussen, K., H. Lindhjem og S. Navrud (2012): Hvordan kan effekter på marine
økosystemtjenester håndteres i samfunnsøkonomiske analyser? Rapport fra Vista
Analyse/Sweco Norge, rapport 2012/09, Oslo.
Meld. 	St. 10(2010	-2011): 	Oppdatering av forvaltningsplanen	 for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten. Miljøverndepartemenet.

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	99
Menon 	(2012	): Statusbeskrivelse og framtidsutsikter for lokalt og regional nærings 	– og
samfunnsliv I Lofoten, Vesterålen og Senja. Kunnskapsinnhenting for det nord	østlige
Norskehavet. Utarbeidet på oppdrag fra Olje	- og energidepartementet.
Midtgard, MR, A Buanes, Ø	. Aas, M	. Qvenild og O	. Andersen	 (2012	): Turisme og reiseliv 	–
statusbeskrivelse, utviklingstrekk og konsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordøstlige
Norskehavet. 	Norut Tromsø rapport 15/2012.
Millenium Ecosystem Assessment 	(MA) 	(2005	): Ecosystems and human well	-being: current
state and trends 	- findings of the Condition and Trends Working Group / edited by Rashid
Hassan, Robert Scholes, Neville Ash.
Naidoo, R. og T. H. Ricketts (2006)	: Mapping the 	economic costs and benefits of conservation.
PLOS Biology	 4(11): 2153	-2164.
Nelleman, C. og Vistnes, I.I. (2011):	 Foreslått utbygging av Nussir gruver i reinbeitedistrikt 22
Fiettar 	– konsekvenser for reindr	iften i 22 Fierrar og 20 Fálá .	Norut Alta Rapport 2011.
Nordhaus	, W.	 (2007	): The Challenge of Global Warming. Economic Models and Environmental
Policy.
NOU (2012)	: Samfunnsøkonomiske analyser. Norges offentlige utredninger 2012:16.
NOU (2009)	: Globale miljøutfordringer 	– norsk politikk. Norges offentlige utredninger 2009:16.
NVE 	(2010	): Havvind. Forslag til utredningsområder. Norges vassdrags	- og energidirektorat.
NVE 	(2013	): Havvind. Strategisk konsekvensutredning. Norges vassdrags	- og energid	irektorat.
OECD (2006)	: Cost	-Benefit Analysis and the Environment. 	Recent developments.
Olafsen, T., U. Vinter, Y. Olsen og J. Skjermo (2012): Verdiskaping basert på produktive hav i
2050. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Viden	skabers Selskab
(KNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA.)
Perrings	, C.	 og 	W. 	Brock 	(2009	) Irreversibility in Economics	, Annual Review of Resource
Economics	 1: 219	-238	.
Polasky, S. m.fl. (2011)	: Putting ecosystem service models to work: conservation, management,
and trade	-offs. I 	Kareiva, P. m.fl. (eds) (2011) 	Natural Capital 	– Theory and practice of mapping
ecosystem services	. Oxford University Press.
Raudsepp	-Hearne. C. m.fl. (2010)	: Ecosystem service bundles for analyzing tradeoffs I diverse
landscapes. 	PNAS	 107(11): 5242	-5247.
Sakshaug E., Johnsen G and K. Kovacs (eds). 	(2009	): Ecosystem Barents Sea	. Tapir Academic
Press, Norway.
Sandberg, M.G., K. Henriksen, T. Olafsen, H.Bull	-Berg	, U. Johansen og A. Stokka 	(2012	): Regional
verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010 	– med et utvidet leverandørperspektiv. SINTEF Fiskeri
og Havbruk AS. SINTEF Teknologi og samfunn.
SSØ (2010): Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser. Senter for Statlig Øko	nomistyring
(SSØ).

Økosystemtjenester i 	Barentshavet	-Lofoten: Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	100
Statens vegvesen 	(2006	): Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Veiledning.
Statistisk sentralbyrå 	(2010	): Fiskeristatistikk (	http://www.ssb.no	)
Statistisk sentralbyrå 	(2010	): Reiselivsstatistikk (http://www.ss	b.no)
Stortingsmelding nr. 8 (2005	-2006): Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og
områdene utenfor Lofoten (forvaltningsplanen).
TEEB 	(2008	): The Economics og Ecosystems and Biodiversity. An interim report. European
Commission.
TEEB (2010): The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB). Economic and Ecological
Foundation. Earthscan Publications, London. 	www.teebweb.org
Vennemo, H., N. Heldal, H. Lindhjem og S. Strøm (2013): Samfunnets s	tøtte: En kommentar til
NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. 	Samfunnsøkonomen	, Februar, 2013.
Wargacki, A. J.; Leonard, E.; Win, M. N.; Regitsky, D. D.; Santos, C. N.; Kim, P. B.; Cooper, S. R.;
Raisner, R. M.; Herman, A.; Sivitz, A. B.; Lakshmanaswamy	, A.; Kashiyama, Y.; Baker, D. &
Yoshikuni, Y. 	(2012	): An Engineered Microbial Platform for Direct Biofuel Production from
Brown Macroalgae, 	Science	 335/6066, pp. 308	-313

Økosystemtjenester i Barentshavet	-Lofoten:	 Samfunnsmessige verdier og avveininger
Vista Analyse AS	 	101
Vedlegg (eget dokument):
1.	 	Vedlegg 	1 	Om d	e ulike delene av økosystemet
2.	 	Vedlegg 2 	Eksempel	 1: 	Havvind 	og storflyplass 	i 	Vågan kommune,
Lofoten
3.	 	Vedlegg 	3 Eksempel	 2: Gruvedrift i Kvalsund kommune
4.	 	Vedlegg 	4 Eksempel	 3: Makroalger til bioenergi og bioraffinering
5.	 	Vedlegg 	5 Eksempel	 4: Koraller og fiske