Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase

Report 2013/23

Simen Pedersen og Kristin Magnussen

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Report Number	23
Author(s)	Simen Pedersen Kristin Magnussen
Download	file_download (1.9 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2013/23	 	
Simen Pedersen og Kristin Magnussen	 
 	
Samfunnsøkonomisk analyse 
av utdyping av farleden inn til 	
Polarbase

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2013/23	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til 
Polarbase	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-119	-8 	 	
Forsidebilde	 	Lastet ned fra www.polarbase.no	 	 	
Forfatter	e 	Simen Pedersen og Kristin Magnussen	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 30. august 2013	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	John 	Magne Skjelvik	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	30. august	 2013	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, farled	, petroleum, Barentshavet S	ør	 	
og offentlig investering

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har, på oppdrag fra Kystverket 	avd	eling	 Troms og Finnmark utarbeidet en 	
samfunns	økonomisk analyse av 	utdyping av farleden inn til Leirvika/Polarbase	-	
området	. Analysen er 	gjennomført	 innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista 	
Analyse AS om ´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´. 	 	
Cedric Baum	 og	 Arnt Edmund	 Ofstad 	har vært Kystverkets kontakt	personer, og 	kommet 	
med innspill og oppklarende informasjon	 i utredningsarbeidet.	 En spesiell takk må 	
rettes til	 Petter Lindgren i ECON Oil & Gas	. Han 	har vært behjelpelig i prosessen med å 	
forstå petroleumsaktiviteten i Barents	havet og kommet med råd om hvordan man kan 	
beregne forventet antall rigganløp til Polarbase. 	 	
I prosjektet er det 	gjennomført befaring til Polarbase	-området	, med deltakelse fra flere 	
lokale aktører, og vi har også hatt 	kontakt med flere av disse og andre aktører 	i etterkant 	
av befaringen.	 	
Vi takker vår oppdragsgiver	, samarbeidspartnere	 og lokale kontakter for alle bidrag og 	
et godt samarbeid.	 	
 
30 august 2013	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista A	nalyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 6 	
1 	Metodisk tilnærming	 ................................	................................	................................	............................	 7 	
1.1	 	Kort om 	samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	.................	 7 	
1.2	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	.........	 7 	
1.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte effekter	 ................................	................................	.......................	 8 	
1.4	 	Hvorfor kan ikke KVIRK benyttes for å vurdere dette tiltaket?	 ................................	. 9 	
1.5	 	Disposisjon av rappor	ten 	- leseveiledning	 ................................	................................	.........	 9 	
2 	Bakgrunn for tiltaket	 ................................	................................	................................	.........................	 10	 	
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	.........	 10	 	
2.2	 	Interessenter og kaianlegg	 ................................	................................	................................	....	 11	 	
2.3	 	Petroleumsvirksomhet i Barentshavet	 ................................	................................	.............	 11	 	
2.4	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 13	 	
2.5	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 13	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 15	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 15	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 16	 	
4 	Samfunnsøkonomiske kostnader	 ................................	................................	................................	. 18	 	
4.1	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	............	 18	 	
4.2	 	Påvirkning på naturmiljø	 ................................	................................	................................	.......	 19	 	
4.3	 	Påvirkning på havbruk, fiskeri og øvrige natur	- og kulturtemaer	 .........................	 19	 	
4.4	 	Skattefinansieringskostnaden	 ................................	................................	..............................	 20	 	
4.5	 	Samlet vurdering av kostnadene	 ................................	................................	.........................	 20	 	
5 	Samfunnsøkonomisk nytte	................................	................................	................................	..............	 21

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
5.1	 	Redusert ulykkesannsynlighet	 ................................	................................	.............................	 21	 	
5.2	 	Reduserte transportkostnade	r ................................	................................	............................	 23	 	
5.3	 	Nyskapt trafikk fra LNG	-skip	 ................................	................................	................................	 24	 	
5.4	 	Økt sannsynlighet for realisering av industriarealer	 ................................	..................	 24	 	
5.5	 	Samlet vurdering av nytten	 ................................	................................	................................	... 25	 	
6 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	................................	 26	 	
6.1	 	Hva må betalingsviljen per riggan	løp være?	 ................................	................................	.. 26	 	
6.2	 	Usikkerhet i antall rigganløp til Polarbase	 ................................	................................	......	 28	 	
6.3	 	Usikkerhet ved valg av kalkulasjonsrente	 ................................	................................	.......	 29	 	
6.4	 	Usikkerhet ved valg av analyseperiode	 ................................	................................	............	 30	 	
6.5	 	Usikkerhet i investeringskostnadene	 ................................	................................	................	 31	 	
6.6	 	Samlet vurdering av 	følsomhetsanalysene	 ................................	................................	......	 32	 	
7 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	. 34	 	
7.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 34	 	
7.2	 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	..........................	 34	 	
7.3	 	Tiltakets lokale ringvirkninger	 ................................	................................	............................	 35	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 36	 	
Vedlegg 1 	– Konsulterte	 ................................	................................	................................	.............................	 37	 	
Vedlegg 2 	– Betalingsvilje per rigganløp	 ................................	................................	.............................	 38	 	
Vedlegg 3 	- Forventet antall rigganløp til Polarb	ase i analyseperioden	 ................................	. 40	 	
V2.1	 	 Priser på olje og gass	 ................................	................................	................................	...............	 40	 	
V2.2	 	 Transportløsning for gass	 ................................	................................	................................	.....	 41	 	
V2.3	 	 Oppdagede ressurser i Barentshavet Sør	 ................................	................................	.......	 41	 	
V2.4	 	 Uoppdagede ressurser i Barentshavet Sør	 ................................	................................	.....	 43	 	
V2.5	 	 Letevirksomhet	 ................................	................................	................................	.........................	 44	 	
V2.6	 	 Feltutbygging og boring	 ................................	................................	................................	.........	 45	 	
V2.7	 	 Riggaktivitet i Barentshavet og rigganløp til Polarbase	 ................................	............	 46

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
Tabeller: 	 	
Tabell 1.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen	 ................................	................................	..........	 8 	
Tabell 4.1	 	Samfunnsøkonomiske kostnader, nåverdi sammenstilt i 2018 og målt i 	
millioner 2012	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 20	 	
Tabell 5.1	 	Samfunnsøkonomisk nytte, nåverdi sammenstilt i 2018 og målt i millioner 	
2012	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 25	 	
Tabell 6.1	 	Samfunnsøkonomisk nytte og kostnad, nåverdi sammenstilt i 2018 og 	
målt i millioner 2012	-kroner	 ................................	................................	................................	.........	 26	 	
Tabell 7.1	 	Samfunnsøkonomisk nytte 	og kostnad, nåverdi sammenstilt i 2018 og 	
målt i millioner 2012	-kroner	 ................................	................................	................................	.........	 34	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 1.1 	 	Konsekvensviften for vurdering av ikke	-prissatte	 effekter	 ................................	....	 8 	
Figur 2.1	 	Oversiktsbilde over Polarbaseområdet	 ................................	................................	.......	 10	 	
Figur 2	.2 	Sjøkart over Leirvika/Polarbaseområdet med lokalisering av deltiltakene i 	
havneområdet	 ................................	................................	................................	................................	......	 11	 	
Figur 2.3	 	Oversikt over felt og funn i Barentshavet Sør	 ................................	...........................	 12	 	
Figur 3.1	 	Forventet antall rigganløp til Polarbase i referanse	- og tiltaksalternativet	 .. 16	 	
Figur 5	.1 	Illustrasjon av den delen av farleden som er 17 meter eller dypere, før og 	
etter tiltak	 ................................	................................	................................	................................	..............	 22	 	
Figur 5.2	 	Illustrasjon av retningen for utfylling av Polarbase	-område	t .............................	 23	 	
Figur 6.1	 	Beslutningskurve 	– Hva må betalingsvilje per rigganløp være for at tiltaket 	
skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt?	 ................................	................................	...............	 27	 	
Figur 6.2	 	Beslutningskurve med forventet antall anløp til Polarbase per år	 ...................	 28	 	
Figur 6.3	 	Beslutningskurve med henholdsvis 25 prosent flere og 25 prosent færre 	
rigganløp til Polarbase per år	 ................................	................................	................................	.........	 29	 	
Figur 6.4	 	Beslutningskurve med ulike kalkulasjonsrenter	 ................................	.....................	 30	 	
Figur 6.5	 	Beslutningskurve med kortere analyseperiode	 ................................	.......................	 31	 	
Figur 6.6	 	Beslutningskurve med høyere og lavere investeringskostnader	 ......................	 32	 	
Figur 6.7	 	Resultater fra følsomhetsanalysen	 ................................	................................	................	 33

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Sammendrag	 	
Utdyping av farleden inn til Leirvika	/Polarbaseområdet	 gir en 	negativ	 prissatt netto	-	
nytte for samfunnet på 	86,7	 millioner kroner. 	Nåverdien av samlet prissatt nytte er 	5,5 	
millioner	 kr	oner	. De viktigste prissatte kostnadselementene er investerings	kostnaden 	
og den tilhørende skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	
92,2 millioner kroner.	 	
Tabell A	 	Samfunnsøkonomisk nytte og kostnad, nåverdi sammenstilt	 i 2018 	
og målt i millioner 2012	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Mill	ioner	 kroner	 	
Investeringskostnader	 	77,3	 	
Påvirkning på naturmiljø	 	0/	- 	
Påvirkning på havbruk og fiskeri, kulturminner og friluftsliv	 	0/	- 	
Skatte	finansierings	kostnad	 	14,9	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	 Mill	ioner	 kroner	 	
Redusert ulykkesannsynlighet	 	fra + til ++++	 	
Reduserte transportkostnader	 	5,5	 	
Sum prissatt netto nytte	 	 -86,7	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
De	n viktigste nytte	komponenten er	 redusert 	ulykke	sannsynlighet	 for riggene som 	
anløper Polarbase	. Basert på kostnadstall og forutsetninger om framtidige rigganløp til 	
Polar	base, har vi beregnet at 	betalingsvilje	n1 per rigganløp for den reduserte ulykke	-	
sannsynlighet	en minst må være lik 2,	4 millioner kroner for at tiltaket 	skal være	 	
samfunns	økonomisk lønnsomt. Til sammen	likning koster det mellom 2,5 og 3,3 	
millioner kroner 	per døgn 	å leie en rigg.	2 Det er betydelig 	usikkerhet knyttet til 	om 	
riggeiernes 	betalingsvilje	 for redusert ulykke	sannsynlighet	 minst	 overstiger 	det	 	
betalings	vilje	n må være for at tiltaket 	skal være	 samfunns	økonomisk 	lønnsomt.	 	
Utover redusert ulykkesannsynlighet for rigger k	an tiltaket bidra til nyskapt trafikk fra 	
LNG	-fartøyer inn til Polarbase, samt legge til rette for økt utvikling av 	industri	området i 	
Leirvika/Strømsnes. Disse effektene er såpass usikre og avhengige av så mange forhold 
utover tiltakene i dette prosjektet,	 at vi ikke har kunnet konkretisere, kvantifisere eller 	
prissette dem. De vil imidlertid bli omtalt i analysen. 	 	
En av Kystverkets hovedoppgave	r er å utvikle og vedlikeholde farleder som 	farleden inn 	
til 	Polarbase, og gjennom dette sørge for sikker og effe	ktiv ferdsel inn til basen. Nytten 	
av	 tiltaket 	tilfaller 	i all hovedsak Polarbase og deres kunder	, mens kostnadene i all 	
hovedsak bæres av Kystverket (investeringskostnader) og storsamfunnet (skatte	-	
finansierings	kostnader). 	Polarbase 	ble	 utpekt	 som en stamnetthavn	 i St.meld. 16 (2008	-	
2009). Gjennom denne utpekingen signaliserte regjeringen at Polarbase ansees som en 
viktig havn i regional og nasjonal	 sammenheng.	 Slik sett må tiltaket sies å oppfylle 	
viktige målsettinger for Kystverket knyttet ti	l sikker ferdsel og levende lokalsamfunn.	 	
 	 	 	
1 I økonomisk litteratur 	er betalingsvilje ofte 	omtalt som betalingsvillighet.	 	
2 Kilde 	www.offshore.no	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
1 	Metodisk tilnærming	 	
Denne analysen omhandler en samfunnsøkonomisk vurdering av 	utdyping av farleden 	
inn til Polarbase i Hammerfest kommune.	3 Den samfunnsøkonomiske analysen av 	
tiltaket er gjennomført i henhold til 	Kystverkets veileder for samfunnsøkonomiske 	
analyser, men med enkelte tilpasninger for bedre å fange opp noen effekter	 som er 	
spesielt viktige i denne analysen	. 	
1.1	 Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilg	jengelige midlene til ulike 	
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringen	e mellom de ulike formålene, enten de 	
foretas på administrativt eller politisk pl	an, er velbegrunnede og gjennom	tenkte. For å 	
kunne foreta en f	ornuftig prioritering må konse	kven	sene av alternative tiltak være 	
undersøkt og godt dokumentert. 	 	
Hovedformålet med samfunnsøkonomiske analyser er å klarlegge, synliggjøre og 
systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike 
konsekvenser omfatter 	blant annet	 kostnader som belastes offentlige budsjetter, 	
inntekts	- og kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv	, i tillegg 	
til virkninger for miljø, helse og sikkerhet. 	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bru	k av en 	
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike 
tiltak. De viktigste forutsetningene for rangering 	av	 ulike alternativer bør i størst mulig 	
grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nytte	-kostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning 	
av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en 
beregning av prissatt nytte og kostnader av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis 
tiltak ikke gjennomføres (referanse	alternativet). Den prissatte nettonytten suppleres 	
med verbal beskrivelse og eventuelt fysiske indikatorer 	for	 ikke	-prissatte virkninger	. 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative 
ikke	-prissatte virkninger, vurd	eres et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser for 
hvert av de aktuelle alternativene. 	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner	 nåverdien (dagens 	
verdi) av fra	mtidige nytte	- og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien 	
beregnes med utgangspunkt i analyseperiode og kalkulasjonsrente. 	 	
1.2	 Beregningsforutsetninger	 	
Beregningsforutsetningene i denne analysen bygger på anbefalingene i NOU (2012:16). 
Når det gjelder valg av 	analyse	periode følger vi anbefalingen til Vennemo (2011). T	abell 	
4.1 gir en oversikt over beregningsforutsetningene i analysen. 	 	
 	 	 	
3 Bakgrunnen for tiltaket gis i kapittel 2, og en spesifikk tiltaksbeskrivelse gis i avsnitt 3.2.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
Tabell 	1.1 	Beregningsforutsetninger i analysen	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 
årene etter 2012, 3 prosent fra og med 2053 	
til og med 2067 og 2 prosent etter dette	 	
Sammenstillingsår	 	2018	 	
Analyseperiode	 	75 år	 	
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengitt i Pedersen og Magnussen (2013a).	 	
1.3	 Prissatte og ikke	-prissatte effekter	 	
Det er	 ikke mulig å sette en pris på alle kostnads	- og nytteeffektene 	som 	utløses av 	
tiltaket i farleden inn til Polarbase	. De ikke	-prissatte effektene er behandlet 	ved bruk av	 	
den såkalte konsekvensviften. Finansdepartementet (2005a) og Kystverket (2007) 
anbefaler at denne metoden 	benyttes 	for vurdering av ikke	-prissatte effekt	er. 	 	
Figur 	1.1 	Konsekvensviften for vurdering av ikke	-prissatte effekter	 	
 	
Kilde: Kystverket (2007)	 	
I denne metoden vurderes først effektens verdi på en skala fra liten til stor, deretter 
vurderes omfanget av	 endringen, som tiltaket vil medføre, på en skala fra stort negativt 	
til stort positivt. Til slutt vurderes konsekvensen gjennom å sammenholde verdi og 
omfang, ved bruk av den såkalte konsekvensviften	, se Figur 1.1.	 Konsekvensen angis på 	
en skala fra meget	 stor positiv konsekvens (angis som ++++) til meget stor negativ 	
konsekvens (angis som 	----	). Metoden er først og fremst utviklet for å vurdere konse	-	
kvenser for landskap, friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og fiskeri/akvakultur.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
1.4	 Hvorfor kan ikke KVIRK 	benyttes for å vurdere dette tiltaket?	 	
Tiltaket i farleden til Polarbase 	forventes å 	utløse en investerings	kostnad på	 mellom 40 	
og	 100 millioner kroner. 	Innenfor Kystverkets virkeområde er tiltak i en slik størrelses	-	
orden definert som et 	mindre tiltak	. I 	motsetning til større tiltak (investeringer over 100 	
millioner kroner) har man åpnet for at den samfunnsøkonomiske analysen av mindre 
tiltak kan gjennomføres som en forenklet vurdering. 	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analyser innenfor Kystverkets virkning	sområde skal i 	
prinsippet gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak	 	
(KVIRK	).4 Den	 viktigste nytte	effekten av tiltaket er redusert ulykkesannsynlighet for 	
rigganløpene til basen. Denne effekten er behandlet som en ikke	-prissat	t effekt i KVIRK 	
v1.0. En NKA der en betydelig del av nytten er vurdert som en ikke	-prissatt effekt har en 	
mindre verdi som beslutnings	underlag enn en analyse der en større del av nytten er 	
prissatt. Vi har derfor, til tross for at tiltaket kostnadsmessig	 kvalifiserer til å få en 	
forenklet vurdering ved bruk av KVIRK, ikke benyttet KVRIK, ved gjennomføring av en 
NKA av tiltaket.	 	
En KVIRK	-analyse bygger på et fastsatt metodisk rammeverk (se Pedersen og 	
Magnussen, 2013	a), som blant annet har fastsatt i modellen hvilke effekter som skal 	
inkluderes, hvilke som prissettes osv. I dette tilfellet var	 det behov for en litt annen 	
fra	mgangsmåte for å kunne gi et best mulig beslutningsgrunnlag. Siden vi ikke følger 	
KVRIK i denne 	analysen, har vi ikke funnet det hensiktsmessig å omtale alle effektene 	
som skal vurderes etter «oppskriften» i KVIRK, men kun inkludert de effektene som er 
relevante for dette tiltaket. Følgelig har vi lagt opp til en analyse 	– og rapportstruktur 	
som avvi	ker fra disposisjonen som skal benyttes i en KVIRK	-analyse, men som er	 	
skredder	sydd for denne 	beslutningssituasjonen.	5 	
1.5	 Disposisjon av 	rapporten	 - lese	veiledning	 	
I kapittel 2 gjennomgås bakgrunnen for tiltaket, mens kapittel 3 gir en beskrivelse av de 
to 	alternativene	: referanse	- og tiltaksalternativet. I kapittel 4 og 5 gjennomgår vi 	
henholdsvis de samfunnsøkonomiske kostnad	s- og nytteeffektene som antas å bli utløst 	
av tiltaket. Kostnads	- og nytteeffekter som ikke kan prissettes er vurdert 	i henholdsvis 	
kapittel 4 og 5. Siden det er vanskelig å prissette redusert ulykkes	annsynlighet	 (den 	
viktigste nytteeffekten av tiltaket) presenterer vi i kapittel 6 en beslutningsregel for hva 
betalingsvil	lighet	en for redusert ulykkes	annsynlighet	 må være 	for at	 tiltaket	 er	 	
samfunns	økonomisk lønnsomt. I det samme kapittelet gis det en gjennomgang av hvor 	
robust denne beslutningsregelen er overfor partielle endringer i de viktigste usikker	-	
hets	faktorene. Avslutningsvis, i kapittel syv, drøftes tiltakets betydning for 	lokal	-	
samfunnet, samt fordelingseffekter av tiltaket.	 	
 	 	 	
4 KVIRK er 	nærmere dokumentert i 	Pedersen og Magnussen (2013a).	 	
5 Se Pedersen og Magnussen (2013b	,c) for 	eksempler på disposisjonen som skal benyttes i en KVIRK	-	
analyse.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
2 	Bakgrunn	 for tiltaket	 	
Kystverket har gjennomført et forprosjekt (Kystverket	, 2013)	 av utdyping av 	farleden 	
inn til Leirvika / Polarbaseområdet. Havna ligger i Rypefjord, c	irka	 5 	kilometer	 fra 	
Hammerfest	 sentrum, i Hammerfest kommune i Finnmark.	 Hammerfest kommune har 	
cirka 10	.000 innbyggere. 	 	
Polarbase ble utpekt som en stamnetthavn i St.meld. 16 (2008	-2009). Gjennom de	tte 	
signaliser	er	 regjeringen at Polarbase ansees som en viktig havn i regional og nasj	onal 	
sammenheng. 	I dag er 	Polarbase AS 	den største operatøren i den aktuelle delen av 	
havna. Deres virksomhet består av forsyning av leteoperasjoner med flytende bore	-	
rigger i Barents	havet, og forberedende installasjoner for operasjon, drift og vedlikehol	d 	
av operative felt i samme område. Det er også havn for taubåter for LNG	-terminalen på 	
Melkøya. I tillegg til taubåthavna består havna av to tungløftkaier 	som er 	13 meter	 dype	. 	
En ny tungløftkai med dyb	de 17/22 meter 	ble ferdigstilt den 1. juni 2013	. I Le	irvika er 	
det et tidligere fiskebruk der det nå er etablert petroleumsrelatert virk	somhet. 	I 	
Rypefjord, p	å den andre siden av hovedhavna	, ligger en 	statlig fiskerihavn	. 	
2.1	 Plan	- og influensområde	 	
Figur 	2.1 viser et oversiktsbilde ov	er Polarbaseområdet	, mens Figur 2	.2. viser et kart 	
over Leirvika/ Pola	rbaseområdet der det aktuelle tiltaket er tegnet inn	. Som det fra	mgår 	
av figuren vurderes det å	 gjennomføre en utdyping av innseilingen og deponering av 	
disse massene ved forlengelse av dagens næringsarealer for Polarbase. Deltiltakene 	er 	
nærmere beskrevet i avsnitt 3	.2.	 	
Figur 	2.1 	Oversiktsbilde over Po	larbaseområdet	 	
 	
Kilde: www.Polarbase.no

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Figur 	2.2 	Sjøkart over 	Leirvika/Polarbaseområdet med	 lokalisering 	av 	del	-	
tiltakene i havneområdet	 	
 	
Kilde: Kystverket (2013)	 	
2.2	 Interessenter og kaianlegg	 	
Utdypingen av 	farleden inn til Leirvika/Polarbaseområdet	 har et potensial for å 	
generere positive effekter 	både for Polarbase og riggene som anløper basen	. Polarbase 	
industriområde ble etablert i 1984 og er siden utvidet flere gange	r. Polarbase er en 	
viktig base for olj	e- og gassrettet virksomhet. Baseområdet har et variert innslag av 	
industri og annen næringsvirksomhet. Forsyningsvirksomhet for olje	- og gassindustrien 	
med flere servicefirma	er	 er lokalisert på området. En del av området er reservert for 	
fiskeindustri, fr	yseri, lakseslakteri etc.	 	
Noen sentrale størrelser for havnevirksomheten er gjengitt nedenfor	:6 	
 	Sertifisert 	ISPS	-havn / 	OLF	-godkjent område	 	
 	Utendørs areal 400.000 m	2 	
 	Innendørs areal 30.000 m	2 	
 	Kai 1	 er 	295 m	eter lang og 	10 m	eter	 dy	p 	
 	Kai 2 er 	90 m	eter lang og 	12 m	eter dyp	 	
 	Kai 3 er 8	0 m	eter lang og 13	 meter dyp	 	
 	Kai 4 er 7	0 m	eter lang og 22	 meter dyp	 	
I tillegg inneholder havna 3 flytekaier á 	40 m	eter med	 7 m	eter	 dybde	. 	
2.3	 Petroleumsvirksomhet i Barentshavet	 	
Bruken 	av farleden 	som tiltaket skal gjennomføres i har 	sammenheng med 	rigganløp 	
som genereres av	 olje	- og gassvirksomhet i Barentshavet	. Som et bakte	ppe for analysen 	
gir vi derfor en beskrivelse av petroleumsvirksomheten i dag, og forventninger om fram	-	
tidig aktivitet	 i analyseperioden.	 	
 	 	 	
6 Kilden er 	www.polarbase.no	.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
Figur 	2.3 	Oversikt over felt og funn i Barentshavet Sør	 	
 	
Kilde: Oljedirektoratet og ArcGIS, bearbeidet av ECON Oil & Gas	 	
Barentshavet sør ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980. I løpet av de første årene 
etter åpning ble Snøhvitfunnene identifisert (Snøhvit, Askeladd, Albatross m.	fl.). Funn	-	
ene ble imidlerti	d ikke bygget ut før på 2000	-tallet. Det fantes nemlig ikke evakuerings	-	
muligheter for naturgass fra Barentshavet. Med feltutbyggingen bygde Statoil med part	-SNØHVIT	
GOLIAT	
7220/8	-1 Skrugard	
7220/7	-1 Havis	7225/3	-1 Norvarg	
7120/2	-3 S Skalle	
MELKØYA

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
nere et LNG	-anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Derfra kan naturgassen fryses ned 	
og transporter	es på skip til hele verden. 	 	
I dag er det to	 utbygde	 felt i Barentshavet 	– Snøhvit og Goliat. Det er i tillegg identifisert 	
omkring 12 kommersielle og ikke	-evaluerte funn i Barents	havet S	ør. I 2011 gjorde 	
operatørene Statoil og Total to meget spennende fu	nn, henholdsvis Skrugard og 	
Norvarg. Skrugard er et oljefunn 100 kilometer nord for Snøhvit	-feltet. Året etter 	
identifiserte Statoil enda et funn i samme lisens 	– Havis. Til sammen utgjør de to 	
funnene, nå omtalt som Johan Castberg, et stort oljefunn. Stat	oil er allerede i gang med å 	
modne prosjektet 	fram mot utbygging og produksjon. 	I tillegg er det flere letelisenser i 	
området omkring Johan Castberg med en rekke interessante leteprospekter. Tiden vil 
vise om disse prospektene inneholder kommersielle hydro	karboner. Norvarg er et stort 	
gassfunn på Bjarmelandsplattformen, nordøst for Snøhvit	-feltet. Total borer for tiden en 	
avgrensning av dette funnet. Det er flere prospekter også i nærheten av Norvarg. I tillegg 
har ENI og Lundin 	gjort	 hvert sitt mindre gas	sfunn. 	 	
Barentshavet mangler infrastruktur for transport av gass. I dag er det kun LNG	-anlegget 	
på Melkøya som tilbyr 	transport ut av	 naturgass. Snøhvit	-feltet er imidlertid relativt 	
stort i forhold til eksportkapasiteten til LNG	-anlegget	, og med dagens kapasitet vil ikke 	
Snøhvit være tømt før etter midten av 2040	-tallet. Partnerne i Snøhvit	-lisensene har i 	
flere år diskutert hvorvidt det skal investeres i ett eller flere LNG	-tog på Melkøya. En 	
studie av Gassco i 2012 viste at en rørløsning	 er fullt mulig og relativt billig. 	Med dagens 	
og framtidens 	kjente 	leteaktivitet	 er det grunn til å anta at det	 vil bli identifisert nok gass 	
til å løfte økt 	transportkapasitet 	for naturgass fra Barentshavet i perioden omkring 	
2020	-2025.	 	
Leteaktiviteten i	 Barentshavet er i dag høy. Operatørene i Barentshavet har planer om å 	
fortsette denne aktiviteten. Det finnes fortsatt letemodeller i Barentshavet	 som ikke er 	
testet ut	. Basert på	 Oljedirektoratets ressursanslag	, finnes 	det 	betydelige ressursvolum i 	
Baren	tshavet. 	Det er derfor grunn til å 	tro at det vil bli betydelig petroleumsaktivitet i 	
Barentshavet i årene	 framover	, både innenfor leting, utbygging og produksjon. 	 	
2.4	 Utløsende behov	 	
Tiltaket ble initiert av Hammerfest havn 	på grunn av	 endrede behov for 	Polarbase, 	
gjennom havnekravet fra Hammerfest Havn KF (2011)	 til Kystverket	. B	ehovet er direkte 	
knyttet til næringsutviklingen ved bas	en	. Tiltaket er ønsket for å kunne videreutvikle 	
Polarbase som 	stamnetthavn	 for oljeservicenæringen	 med til	hørighet til 	Barentshavet 	
Sør	. Ved slik utdyping kan man 	sikrere ta flyterigger til Polar	baseområdet, der det er 	
tilrettelagt 	for at det kan gjennomføres service	, vedlikehold og modifisering	 av riggene	. 	
I Leirvikadelen av havna planlegges det utvidelse av 	basevirksomheten. Det er ut	-	
arbeidet 	et 	skisseprosjekt for en ny offentlig godshavn	, og omfattende nye industri	-	
arealer er planlagt i tilknytning til det samme havnebassenget (Strømsnes). Farleds	-	
utbedringen er derfor i utgangspunktet også	 knyttet til dett	e planlagte fra	mtidige 	
tiltaket (Kystverket	, 2013).	 	
2.5	 Mål	 	
Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets overordnede hovedmål angitt av Fiskeri	- og 	
kystdepartementet (FKD):

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
 	Bidra til effektiv sjøtransport 	 	
 	Sikre trygg ferdsel i norske farvann 	 	
 	Hindre eller 	begrense miljøskade som følge av akutt forurensing i norske hav	-	
områder eller på norsk territorium	 	
På basis av disse 	hovedmålene 	er Kystverkets mål	 konkretisert som følger	: 	
 	Sikker seilas 	 	
 	Rent miljø 	 	
 	Fra vei til sjø 	 	
 	Livskraftige kystsamfunn 	 	
 	Kvalitet i a	lle ledd 	 	
 	Alltid til stede

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
3 	Alternativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet 
å gjennomføre tiltaket 	i farleden inn til Polarbase	. Tiltaket er samfunnsøkonomisk lønn	-	
somt hvis vi kan sannsynliggjøre at nettonyt	ten av å gjennomføre tiltaket (tiltaks	-	
alternativet) er høyere enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referanse	-	
alternativet).	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse er utgangspunktet at effekten skal vurderes ut fra 
referansealternativet. Når man vurde	rer effekten av en nytte	- eller kostnadskomponent 	
ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidra til redusert nytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidr	a til økte kostnader	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader	 	
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller sparte 
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller 
økte kostnader (tap for s	amfunnet). Det legges opp til at alle relevante nytte	- og 	
kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å summere opp alle gevinster 
og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har man beregnet den samlede 
netto nytteeffekten av å gj	ennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle effektene av tiltaket lar seg prissette	. Det 	kan gjelde	 effekter på ulykke	-	
sannsynlighet	, landskap, miljø, forurens	ning mv. Disse ikke	-prissatte	 effektene er 	
systematisert og beskrevet slik at de sammen med de prissatte 	eff	ekt	ene gjør det mulig 	
for beslutnings	taker 	å sannsynliggjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt 	
eller ikke. 	 	
3.1	 Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og utviklingen framover som tiltaksalterna	-	
tivet	 skal vurderes ut fra. Det innebærer at man under vurderingen av hver nytte	- og 	
kostnadskomponent tar stilling til hva som vil skje hvis tiltaket ikke blir gjennomført. 
Denne rapporten dokumenterer alle vurderinger som er gjort. Ved å lese disse får man 
en	 detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og ventes å være i 	
framtiden uten tiltaket, med andre ord referansealternativet.	 	
Samtaler med lokale informanter forteller oss at tiltaket ikke har en signifikant inn	-	
virkning på antall rigganl	øp til Polarbase. Riggene må uansett vedlikeholdes og opp	-	
graderes, og til dette vil man uansett benytte Polarbase. Samtidig ligger de alternative 
kaianleggene (med samme dybde) i Tromsø, og på sikt Kirkenes, for langt unna det 
sørlige Barentshavet 	- der f	orventet aktivitet vil foregå. Effekten av tiltaket på riggene 	
som anløper Polarbase omfatter derfor kun redusert 	ulykkesannsynlighet	. 	
Vår forventning er at 7	6 rigger vil anløpe Polarbase i referanse	- og tiltaksalternativet	 i 	
løpet av analyseperioden (2018	-2092)	. Beskrivelsen av hvordan vi har kommet fram til 	
denne 	forventningen er dokumentert i vedlegg 2 og 3	. Samtaler med lokale informanter 	
tyder på at dette er en positiv for	ventning.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
Figur 3.1 viser hvordan rigganløpene til Polarbase fordeler seg i 	analyse	perioden. 	
Forventet Aktiviteten er størst i 2025 og 2026, med tre rigganløp til Polarbase for hvert 
av årene. 	 	
Figur 	3.1 	Forventet antall rigganløp til Polarbase i referanse	- og 	
tiltaksalternativet	 	
 	
Kilde: ECON Oil & Gas og Vista Analyse	 	
I følge Finansdepartementet (2010) skal referansealternativet inneholde de vedlike	-	
hold	sinvesteringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være 	
reelt. 	Det vil imidlertid ikke være forskjeller i	 vedlikeholdsutgifter i de to alternativene. 	 	
3.2	 Tiltaksalternativet	 	
Tiltaket	 innebærer utdyping av farleden til plandybde 	-17 m	eter	 LAT (prosjektert 	-17,5 	
meter	). Kart over in	fluensområde	t er vist i figur 2.2	. Utdypingen	 skjer ved å fjerne 	
masse, i hovedsak fjell, på 	siden	 av dagens innseiling.	 Det vil være behov for noe 	
flåsprenging i randsonene. De totale mengdene som skal fjernes som følge av tiltaket er 
beregnet 	av Kystverket 	til c	irka	 130	.000 t	fm	3. Utfordringen 	som u	tløser høyere kost	-	
nader 	er i følge Kystverket (2013) den store plandybden.	 	
Det er ikke konstatert forurensede masser blant dem som vil bli fjernet. Det antas derfor 
at deponeringen kan utføres uten spesielle sikringstiltak.	 	
Deponiområdet er et område nær 	Polarbase, i forlengelsen av dagens næringsarealer, 	
som uansett skal fylles ut. Deponiet reguleres sammen med regulering av Polarbase	om	-	
rådet. Det foreligger allerede tillatelse til deponering av masser i det aktuelle området. 	 	
Det antas ikke å være behov	 for ny merking av tiltaket. Utdypingsområdet vil ligge inntil 	
Nordmannsbåen. Sektorene på lykt Strømmen er sannsynligvis styrt av andre hindre og 
vil ikke berøres av utdypingen. Dette vil bli videre vurdert av Kystverket. Sjømerkene 
mellom Nordmann	sbåen o	g Kirkegårdsholmen vil bli overflødig etter hvert som ut	-	
fyllingsplanene til Polarbase blir realisert. Disse justeres derfor senere og er ikke tatt 0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5	
2018	2020	2022	2024	2026	2028	2030	2032	2034	2036	2038	2040	2042	2044	2046	2048	2050	2052	2054	2056	2058	2060	2062	2064	2066	2068	2070	2072	2074	2076	2078	2080	2082	2084	2086	2088	2090	2092	
Antall rigganløp per år til Polarbase

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
med i merkeplanen. Kanten av utdypingsområdet kan vurderes merket. Forslag til ny 
merkeplan er under utarbei	delse i regionen.	 	
Det vil være behov for midlertidig merking	 på grunn av den store trafikken i området. På 	
grunn av dybdene utenfor utdypingsområdet kan det være vanskelig med flytebøyer.	 	
Tiltaket vil ikke være nevneverdig til hinder for sjøtrafikken i anl	eggsperioden da det er 	
godt med plass på vestsiden av utdypingsområdet. Det er imidlertid periodevis stor 
trafikk i leden, slik at god merking er viktig. 	Tiltaket vil ikke utløse 	ekstra 	bil	trafikk	 på 	
land	.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
4 	Samfunns	økonomiske kostnader	 	
Prinsipielt beregnes 	de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressursbruk verdsettes ved hjelp av kalkulasjonspriser. 	 	
Finansdepartementet (2005b) sier 	følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal 	
brukes i samfunnsøkonomiske analyser:	 	
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer med privat virksomhet, benyttes 
følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene: 	 	
 	Arbeidskraft: Lønn inklusive	 skatt og arbeidsgiveravgift mv. 	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusive toll og avgifter, men inklusive avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.” 	 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser 
uten mer	verdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 	
virkninger. 	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 
generelle skatter, den såkalte skatte	finansierings	kostnaden.	7 Denne kost	naden skiller 	
seg fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (2005b) presenterer den slik:	 	
”Økonomiske utredninger av statlige tiltak skal inkludere kostnadene ved skatte	-	
finansiering. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Grunnlaget for 	beregningen 	
av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det 
offentlige finansieringsbehovet.”	 	
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av å 
gjennomføre tiltaket i farleden til Pol	arbase, er Kystverkets investeringskostnader. 	I 	
tillegg vil tiltaket kunne bidra til følgende ikke	-prissatte kostnadsposter (ulemper):	 	
 	Eventuell negativ påvirkning på naturmangfold	 	
 	Eventuell negativ påvirkning på havbruk og fiskeri og øvrige natur	- og kult	ur	-	
temaer	 	
Disse kostnadspostene omtales videre i k	apittelet	, i den 	rekkefølge	 de er nevnt over	. 	
4.1	 Investeringskostnader	 	
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet 
til å gjennomføre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivels	en, se avsnitt 2.1, innebærer 	
tiltaket 	utdyping av farleden til plandybde 	-17 meter LAT (prosjektert 	-17,5 meter)	. 	
Kystverket (2013) anslår at den samlede investeringskostnaden for	 Kystverket er 92 	
millioner 2012	-kroner inkl	udert	 	merverdiavgift. Siden mer	verdiavgiften på 	
investerings	kostnad	ene er å regne som en overføring, regner vi ikke med denne 	
 	 	 	
7 Også omtalt som skattekostnad.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
kostnaden som en del av den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden. Den 
relevante samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er derfor 73,6 millioner kroner. 
Vårt mandat innebærer at sammenstillingsåret skal være 2018 mens investerings	-	
kostnaden forventes å påløpe i 2017. Den oppdiskonterte investeringskostnaden fra 
2017 til 2018, med en 	kalkulasjons	rente på 4 pro	sent, er lik 77,3 millioner 2012	-kroner.	 	
4.2	 Påvirkn	ing på naturmiljø	 	
Det foreligger ingen informasjon om at det er marine verneplaner, verneområder eller 
spesielle naturtyper som vil bli berørt av tiltaket. Av arter som er registrert i arts	-	
databasen er det bare svartbak, gråmåke og krykkje i nærområd	et. V	ed sjekk av 	
Naturbasen fra	mkommer det at Polarbase er hekkeområde for rødnebbterne. Tiltaket 	
vil ikke ha direkte innvirkning på denne (Kystverket	, 2013). Tiltaket kan påvirke 	
naturmangfoldet, i alt vesentlige det biologiske mangfoldet. Forprosjektet har ko	n-	
kludert med at tiltaket ikke vil påvirke naturmangfoldet på en slik måte at det må treffes 
spesielle tiltak. 	 	
Deponering av massene vil skje i områder der det allerede er gitt tillatelse til utfylling. 
Det antas derfor ikke at deponering av massene fra t	iltaket vil gi ytterligere konse	-	
kvenser for naturmiljø.	 	
Det gjennomføres for tiden en konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplan 
for området, men denne forelå ikke da denne utredningen ble gjennomført. Det må 
derfor tas forbehold om at konsekve	nsutredningen kan komme fram til hittil ukjente 	
konsekvenser for naturmiljø. Med dette forbehold	et anslås effekten for naturmiljø med 	
dagens kunnskap om området til «liten	-ubetydelig negativ konsekvens».	 	
4.3	 Påvirkning på havbruk	, fiskeri og øvrige natur	- og k	ulturtemaer 	 	
I Storbukt er det gitt en skalldyrkonsesjon (blåskjell) 	noe som også er gitt 	i Lille 	
Akkarfjord (kråkeboller). Førstnevnte er cirka 2,5 k	ilometer	 fra tiltaket mens sistnevnte 	
er cirka 6 	kilometer	 unna	. 	
Tiltaket ligger i ytterkanten av fiskepl	asser for passive redskap, og det er antatt at til	-	
taket vil ha liten innvirkning på dette fisket. 	 	
Det er ikke gjennomført marinarkeologiske undersøkelser for planlagt tiltak, men 
kultur	myndigheten har ikke hatt kommentarer eller innvendinger til at tilt	aket 	
gjennomføres. Ut fra Kystinfo er det registrert kulturminner i nærheten av planlagt 
tiltak, men ikke så nært at det kommer i berøring med tiltaket.	 	
Selve tiltaket skjer nær et kommersielt havneområde og i en farled med mye trafikk, og 
det er antatt at	 det i liten grad vil påvirke friluftslivet. 	 	
Det må derfor tas forbehold om at 	den ovennevnte 	konsekvensutredningen kan komme 	
fram til hittil ukjente konsekvenser for fiskeri og akvakultur, kulturminner eller 
friluftsliv. Med dette forbehold anslås effekt	en for disse ikke	-prissatte temaene med 	
dagens kunnskap om området til «liten	-ubetydelig negativ konsekvens».

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
4.4	 Skatte	finansierings	kostnaden	 	
Skatte	finansierings	kostnaden	 er ifølge Finansdepartementet (2005a,b	) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det offentlige finansieringsbehovet 
er i dette tilfelle kostnader som 	påløper	 Kystverkets budsjetter. 	 	
Som vi kommer tilbake til i kapittel 5, bidrar tiltaket til en kostnadsbesparel	se for 	
Polarbase på 5,5 millioner kroner. En kostnadsbesparelse for en norsk bedrift	, alt annet 	
likt,	 utløser økte skatteinntekter til staten. Under forutsetning av at besparelsen i sin 	
helhet tas ut som utbytte, utløser 1 krone i økt lønnsomhet 0,48 krone	r i skatte	-	
inntekter.	8 Hvis bedriften velger å ta ut et lavere utbytte, er det rimelig å anta at 	
egenkapitaloppbyggingen vil gi en økt framtidig avkastning. Forventet framtidig av	-	
kastning på kostnadsbesparelsen innebærer at man kan vente høyere skatteinnt	ekter i 	
framtiden. Vi kan ikke forutsi om Polarbase velger egenkapitaloppbygging framfor 
utbytte eller omvendt, men legger til grunn i beregningene at besparelsen tas ut som 
utbytte. Følgelig skal 48 prosent av Polarbases kostnadsbesparelse trekkes fra det	 	
offentlige finansieringsbehovet, og dermed reduseres samlet skattekostnad med cirka 
2,7 millioner kroner.	 	
Det samlede offentlige finansieringsbehovet knyttet til tiltaket i farleden til Polarbase 
beregnes dermed til e	n nåverdi på 74,6 millioner 2012	-krone	r, hvilket gir en skatt	e-	
kostnad på 14,9 millioner 2012	-kroner.	 	
4.5	 Samlet vurdering av kostnadene	 	
De samlede prissatte kostnadene for tiltaket 	er beregnet til	 om lag 92,2 millioner 201	2-	
kroner, se Tabell 4.1. I tillegg til disse kostnadene er det vurdert noen	 ikke	-prissatte 	
konsekvenser for henholdsvis naturmiljø, havbruk og fiskeri, kulturminner og friluftsliv	. 	
Alle er vurdert til å ha en ubetydelig til liten negativ	 konsekvens. Den samlede effekten 	
er 	derfor 	vurdert til å være ubetydelig	/liten negativ	, men m	ed forbehold om at 	den 	
igang	satte	 konsekvensutredning	en	 kan komme til 	å e	ndre konklusjone	n. 	
Tabell 	4.1 	Samfunnsøkonomiske kostnader, nåverdi sammenstilt i 2018 og mål	t 	
i millioner 2012	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	Mill	ioner	 kroner	 	
Investeringskostnader	 	77,3	 	
Påvirkning på naturmiljø	 	0/	- 	
Påvirkning på havbruk og fiskeri, kulturminner og friluftsliv	 	0/	- 	
Skattekostnad	 	14,9	 	
Sum prissatte kostnader	 	92,2	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 	 	 	
8 Se Pedersen og Magnussen (2013a) for forklaring på 	hvordan man kan komme fram til 0,48.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
5 	Samfunnsøkonomisk nytte	 	
Ved gjennomgang av bakgrunnsdokumenter og samtaler med lokale informanter har vi 
identifisert 	fire 	potensielle 	samfunnsøkonomiske nytteeffekter som 	kan 	utløses av 	
tiltaket. Disse er:	 	
 	Redusert 	ulykkesannsyn	lighet 	for lete	- og produks	jonsriggene som anløper 	
Polarbase	 	
 	Reduserte kostnader ved transport av løsmasse til utfylling av Polarbaseområdet	 	
 	Nyskapt trafikk fra LNG	-fartøyer	 	
 	Økt sannsynlighet for realisering av industriarealer i Leirvikadalen 	– Strømsne	s 	
Vår vurdering er at de to første effektene (redusert ulykkessannsynlighet og reduserte 
transportkostnader) med sikkerhet vil inntreffe, mens de to andre effektene er 	mer 	
usikre. 	I det følgende gjennomgås hver av 	de fire 	potensielle 	nytteeffektene.	 	
5.1	 Redusert	 ulykkesannsynlighet	 	
Det aller viktigste argumentet for tiltaket er at utdypingen vil bidra til redusert 	ulykke	-	
sannsynlighet	 for de 	riggene 	som 	anløper Polarbase	, se figur 3.1	. Andre f	artøy	er	 som 	
passerer gjennom farleden	 antas 	i liten grad	 å bli påvirket	 fordi de 	ikke 	stikker	 så dypt at 	
de vil få redusert ulykkes	annsynlighet	. Tiltaket vil sannsynligvis ikke påvirke antall 	
rigganløp til basen (se drøft	ing under avsnitt 3.1), men bidra til at hvert anløp blir 	
gjennomført på en tryggere måte.	 	
Det er en 	kraftig tidevannsstrøm i området. Straumen skiller Seiland fra Kvaløya. I 	
Strømmen, nordre innløp til sundet, varierer strømstyrken sterkt	. Etter innhentede 	
opplysninger kan gjennomsnittsfarten anslås til 2	-3 knop. Ved 	spesielle vindforhold 	sies 	
strømmen å	 kunne 	gå med opptil 4 knop (fra ”Den norske los”). 	Den sterke strømmen i 	
sammenheng med kursendringen riggene må gjennomføre for å komme inn til Polar	-	
base, gjør at en bredere farled reduserer 	sannsynligheten 	for grunnstøt	ing	. 	
Den reduserte 	ulykkesannsyn	ligheten 	skyldes at den delen av farleden (cirka 	300 	
meter) som i dag har for liten dybde blir utdypet til 17 meter. Dette gjør at riggenes 
sannsynlighet 	for grunn	støt reduseres. 	Figur 5.1.	 illustrerer hvordan farleden endres 	
ved gjennomføring av tiltaket.	 	
En bredere farled gir i prinsippet også redusert 	sannsynlighet	 for kollisjoner mellom 	
fartøyer og rigger som anløper basen. Vår vurdering er at den	ne	 reduserte 	uly	kke	-	
sannsynlighet 	er neglisjerbar. Vurderingen bygger på det faktum at farleden i utgangs	-	
punktet er 550 meter bred, at riggene som anløper sees på lang avstand og at fartøyene 
kan tilpasse seg 	sannsynligheten	 og	 gå på vestsiden av Bokkøya. 	 	
Den samfunnsøkonomiske 	nytten 	av redusert 	sannsynlighet 	for grunnstøting 	kan måles 	
som hva 	rigg	operatørene	 minst må være 	villige til å betale for å unngå den. Forventet 	
betalingsvilje	 vil være lik summen av følgende 	tre 	elementer: 	 	
 	den forventede sannsynli	gheten for grunnstøt multiplisert med tids	- og opp	-	
rettingskostnadene hvis riggen går på grunn

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
 	betalingsvilje	n for å unngå plunder og heft	9 ved at man i dag 	må 	tilpasse 	inn	- og 	
utseilingen	 slik at det er god klaring m	ot skjærene (som skal fjernes)	 	
 	betaling	svilje	n for å unngå den generelle utrygghetsfølelsen av å passere 	
gjennom farleden	 	
Figur 	5.1 	Illustrasjon av den delen av farleden som er 17 meter eller dypere, 
før og etter tiltak	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
På de	n ene siden har riggene god plass til å passere gjennom farleden slik situasjonen 	er 	
i dag. Det taler for at riggene som passerer tar forhåndsregler og tilpasser farten slik at 
sannsynligheten 	for grunnstøting 	bli	r så liten som mulig. På den andre siden ka	n man 	
argumentere for at kost	naden	e ved en eventuell grunnstøting 	er stor	e. Dette forteller 	
oss at 	betalingsvilje	n for å unngå 	grunnstøt 	kan være betydelig selv om 	sannsynligheten 	
er liten. Disse to argumentene 	betyr også	 at det er utfordrende å utføre en direkte 	
verdsetting av hva rigg	operatørene	 er villige til å betale for å redusere 	ulykke	-	
sannsynligheten	. I første runde har vi derfor valgt å behandle effekten som en ikke	-	
prissatt effekt. 	 	
Vår vurdering er at tiltaket v	il bidra til redusert 	ulykkesannsynlighet	, men at det er 	
utfordrende å beregne gevinsten av redusert 	sannsynlighet	. Med utgangspunkt i at kost	-	
nadene ved en ulykke kan være 	meget 	store, er vår vurdering at effekten har en verdi 	
mellom liten positiv konsekv	ens (	angis som 	+) 	og 	en meget stor positiv konsekvens 	
(angis som ++++). Effekten er med andre ord 	positiv, men 	størrelsen	 er 	meget usikker	 	
og vanskelig å fastslå	. 	
 	 	 	
9 Plunder og heft kan i denne sammenheng 	tolkes som alle kostnader knyttet til selve passeringen 	
gjennom farleden. Eksempelvis tidsbruk som brukes på eventuell heving av riggen, økt beredskap mv. 	 Før tiltak:
550 meter med 
17 meter dybde 
eller mer	Etter tiltak:
850 	meter med 	
17 meter dybde 
eller mer

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
Dette er den 	eneste 	ikke	-prissatte effekten som kan ha en betydelig størrelse, og dermed 	
kan 	forsvare at Kystverket gjennomfører 	tiltaket. I kapittel 6 vil	 vi derfor 	vurdere 	
nærmere 	hva betalingsvil	lighet	en for redusert 	ulykke	sannsynlighet 	minst 	må være for 	
at tiltaket totalt sett skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt.	 	
5.2	 Reduserte transportkostnader	 	
Polarbaseområdet har vært under kontinuerlig utvikling siden 2002. Utviklingsarbeidet 
har ført med seg en oppfylling av grunnene fra fastlandet til Kirkegårdsøya, og senere til 
Finnøya. All fyllmasse er hentet/hentes med lastebil fra uttak i nærområdet. De	t fore	-	
ligger 	konkrete og godkjente 	planer for utfylling videre ut mot skjærene som ligger i 	
retning Bokkøya. Utfyllingsplanene er illustrert med den oransje pilen i figur 5.2.	 	
Beregninger tilsier at utdypingen vil frigjøre cirka 130.000 t	fm	3. Denne 	ma	ssen	, som i all 	
hovedsak 	består av	 sten, er planlagt dumpet i forlengelsen av halvøya. Siden Polarbase 	
har klare planer for videre forlengelse av basen	, vil 	utfylling	 skje uavhengig av tiltaket. 	
Tiltaket vil dermed ikke bidra til utvikling av nye næringsareale	r. Polarbase får 	
imidlertid en kostnadsbesparelse 	ved	 gjennomføring fordi de slipper å betale for 	
transport av 130.000 tm	3 masse. Polarbase oppgir at hver tm	3 koster 40 kroner å 	
transportere. Samlet sett gir massene fra tiltaket dermed en kostnadsbesparelse på 5,2 
millioner kroner. 	 	
Figur 	5.2 	Illustrasjon av retningen 	for utfylling av Polarbase	-området	 	
 	
Kilde: 	www.polarbase.no	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Den samfunnsøkonomisk relevante verdien av kostnadsbesparelsen er hva de frigjorte 
ressursene (arbeidskraft og lastebiler) er verdt i sin beste anvendelse (alternativ	-	
verdi	en). Polarbases kostnadsbesparelse på 5,2 millioner kroner uttrykker markeds	-	
verdien av ressursene, som kan sies å 	være 	ressursenes verdi i sin beste alternative 	
anvendelse. Oppdiskontert fra 2017 til 2018, med en 	kalkulasjons	rente på 4 prosent, 	
innebærer 	det en samlet kostnadsbesparelse på 5,5 millioner 201	2-kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
5.3	 Nyskapt trafikk fra LNG	-skip	 	
Det går ikke LNG	-skip	 inn til Polarbase i dag. 	Infrastrukturen 	på Polarbase kan ta imot 	
større fartøyer, med en lengde opp mot 350 meter	, men farleden er for smal til at 	
fartøyer av denne størrelsen kan anløpe basen	. Samtaler med Kystverket og lokale 	
informanter 	tyder på at LNG	-fartøyer vil kunne benytte Polarbase som liggehavn (ved 	
for eksempel vedlikehold og reparasjoner) 	etter at ut	dypi	ngen er gjennomført. 	 	
Polarbase må konkurrere om oppdrag med andre lokasjoner som kan stille tilsvarende 
kaianlegg til rådighet. Hvis LNG	-fartøyene benytter seg av Polarbase vil det bety at en 	
annen leverandør ikke kan tilby eller få utnyttet sine tilsvare	nde tjenester. Dette regnes 	
som en samfunnsøkonomisk nytteeffekt hvis tiltaket bidrar til redusert import av 
service	- og reparasjonstjenester fordi redusert import vil bidra til økt produksjon i 	
Norge, og økt verdiskaping i landet som helhet. I hvilket omf	ang LNG	-fartøyene vil 	
benytte Polarbase, i stedet for å importere tilsvarende tjenester fra utlandet, avhenger 
av bedriftsøkonomiske vurderinger som er krevende å anslå.	 	
Vedlikehold og reparasjoner av LNG	-skip på Polarbase kan også tenkes å gå på 	
bekostnin	g av redusert aktivitet i Tromsø og Kirkenes. Dette regnes som en samfunns	-	
økonomisk effekt såfremt: 	 	
 	LNG	-fartøyene får reduserte reisekostnader	 	
 	LNG	-fartøyene får redusert ulykkesannsynlighet	 	
Vår vurdering er at det er stor usikkerhet om, og eventuelt i hv	ilket omfang, LNG	-fartøy 	
vil benytte Polarbase ved en eventuell utdyping. Det er også knyttet usikkerhet til hva 
den samfunnsøkonomiske effekten av økt aktivitet til Polarbase vil ha for landet som 
helhet i form av redusert import og/eller reduserte reise	- og vedlikeholds	kostnader. På 	
grunn av den store usikkerheten har det ikke vært mulig å vurdere verdien av nyskapt 
trafikk av LNG	-skip til Polarbase i denne analysen.	 	
5.4	 Økt	 sannsynlighet for realisering av industriarealer	 	
Farledsutbedringen vil kunne være a	v betydning for ny offentlig godshavn og om	-	
fattende nye industriarealer i Leirvika	dalen 	– Strømsnes.	 Nærings	området	 og gods	havna 	
er foreløpig kun skisseprosjekter, og det vil kreves betydelige investeringer før området 
eventuelt står klart. Selv om Kys	tverkets utdyping av farleden inn til Polar	base med stor 	
sannsynlighet vil øke den framtidige nytten av næringso	mrådene, av	henger nytten av at 	
næringsarealene faktisk blir realisert.	 	
Hvis vi skulle inkludere nytten av Kystverkets tiltak for et hittil ik	ke	-realisert 	
næringsareal, måtte vi kvantifisere tre størrelser:	 	
 	Verdien av næringsareal og godshavn under forutsetning av at de blir realisert	 	
 	Sannsynligheten for at næringsareal og godshavn blir realisert, med og uten 
utdyping	 	
 	Næringsarealets og godshavn	as verdiøkning som følger av å gjennomføre 	
utdypingen i farleden inn til Polarbase	 	
Ved å identifisere forventet realiseringstidspunk kunne vi ved hjelp av disse tre størrels	-	
ene kvantifisert forventet nåverdi av Kystverkets tiltak.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
Dette prosjektet 	forsøker å vurdere hvilke nytte	- og kostnads	effekter det aktuelle 	
farledstiltaket har for samfunnet. Dersom vi skulle inkludere tiltakets effekt for ny 
offentlig godshavn og nye industriarealer, måtte vi også inkludert kostnader ved å 
realisere arealene o	g bygge godshavn. Siden det foreløpig ikke foreligger konkrete 	
planer og kostnadsestimater for disse utbyggingene, er det per i dag ikke mulig å pris	-	
sette forventede kostnader og nytte, eller synliggjøre effektene ved å behandle dem som 
ikke	-prissatte eff	ekter.	 	
Utdypingen vil imidlertid kunne ha den positive virkningen at det øker sannsynligheten 
for at industriarealene og godshavna blir realisert og/eller øker verdien av industri	-	
arealene og godshavna hvis de blir realisert.	 	
5.5	 Samlet vurdering av nytten	 	
Den	 prissatte nytten 	av	 tiltake	t er beregnet til 5,5 millioner kroner, se tabell 5.1.	 	
Tabell 	5.1 	Samfunnsøkonomisk nytte, nåverdi sammenstilt	 i 2018 og målt i 	
millioner 2012	-kroner	 	
Samfunnsøkonomisk	 nytte	 	 Millioner kroner	 	
Redusert 	ulykkesannsynlighet	 	fra + til ++++	 	
Reduserte transportkostnader	 	5,5 	
Sum prissatte 	nytte	 	5,5	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
I tillegg til d	en prissatte nytteeffekten av reduserte transport	kostnade	r, er det én ikke	-	
prissatt konsekvens (verdi av redusert 	ulykkesannsynlighet	) som er vurdert 	til å kunne 	
være av betydelig størrelse	. Den reduserte 	ulykke	sannsynligheten 	har en positiv verdi, 	
men 	størrelsen 	er vanskelig å fastsette.	 Det er også verdt å nevne	 at Kystverkets tiltak 	
kan bidra til:	 	
 	økt aktivitet på Polarbase, i form av at basen vil kunne tilby reparasjon	s- og 	
vedlikehold	stjenester til	 LNG	-skip, og	 	
 	økt sannsynlighet for realisering av industriarealer i Leirvika	dalen/Strømsnes og 	
bygging av ny god	shavn i tilknytning til dette området og eventuelt økt verdi av 	
realisert godshavn og næringsareal.	 	
Disse effektene er såpass usikre og avhengige av så mange forhold utover tiltakene i 
dette prosjektet, at vi ikke har kunnet konkretisere, kvantifisere elle	r prissette dem.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
6 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Tallfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av utdypingen i farleden inn til 
Polarbase er beregnet til 92,2 millioner kroner. Tallfestet forventet samfunns	-	
økonomisk nytte er beregnet til 5,5 millioner	 kroner. Differansen mellom kostnader og 	
nytte	 forventes dermed å være 86,7 millioner, dvs. at tiltaket har en negativ 	tallfestet 	
netto	nytte. Tallene er neddiskontert til 2018, og mål	t i 2012	-kroner.	 	
Tabell 	6.1 	Samfunnsøkonomisk nytte og kostnad, nåverdi sammenstilt	 i 2018 	
og målt i millioner 2012	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Mill	ioner	 kroner	 	
Investeringskostnader	 	77,3	 	
Påvirkning på naturmiljø	 	0/	- 	
Påvirkning på havbruk og fiskeri, kulturminner og 	friluftsliv	 	0/	- 	
Skattekostnad	 	14,9	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	 Mill	ioner	 kroner	 	
Redusert 	ulykkesannsynlighet	 	fra + til ++++	 	
Reduserte transportkostnader	 	5,5	 	
Sum prissatt netto nytte	 	 -86,7	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Som poengtert i avsnitt 5.2 er det vanskelig å vurdere i hvilken grad tiltaket vil bidra til 
redusert 	ulykkesannsynlighet	. Enda vanskeligere er det å vurdere riggeiernes betalings	-	
vil	je for den reduserte 	sannsynligheten	. I stedet for å forsøke å estimere 	riggeiernes	 	
betalings	vilje	 per rigganløp direkte, kan vi beregne hvor stor deres samlede 	betalings	-	
vilje	 må være for at total samfunnsøkonomisk nytte skal være minst like stor som totale 	
samfunns	økonomiske kostnader. Som kjent er det forutsetningen for at	 tiltaket kan sies 	
å være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre.	 	
Fra tabell 6.1 ser vi at r	iggeierne	s samlede 	betalingsvilje	 for redusert 	ulykke	sann	-	
synlighet 	minst 	må 	være lik 86,7 millioner kroner neddiskontert over analyse	perioden, 	
for at tiltaket 	skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det tils	vare	r en årlig 	
betalingsvilje	 på 3,	4 millioner kroner.	 	
6.1	 Hva må 	betalingsvilje	n per rigganløp	 være?	 	
Med utgangspunkt i vår forventning 	om 	fram	tidige rigganløp	 til Polarbase	 (se figur 3.1)	, 	
har vi ut	arbeidet en b	eslutningskurve, se figur 6.1. Kurven forteller hva riggeierne	s 	
betalings	vilje	 (for den reduserte 	ulykkesannsynligheten	) minst må være 	for at tiltaket 	
skal være samfunns	økonomisk lønnsomt. 	 	
Som vi ser 	av	 figuren	, reduseres 	naturlig nok 	nødvendig 	betalingsvilje	 per rigganløp 	
med 	antall rigganløp til Polarbase	. Flere anløp til basen gjør at nødvendig 	betalingsvilje	 	
per anløp	 synker, 	fordi	 det 	bli	r flere anløp å dele kostnaden på.	 	
Årsaken 	til at kurven er konveks	 (avtar mer og mer)	 er	 for det ene 	at et gitt beløp i 	
betalingsvilje	 i år	 er verdt 	om lag 4 prosentpoeng mer 	enn 	samme 	be	løp i be	talings	vil	je 	
neste år	, og for det andre 	at årlig antall rigganløp forventes å variere i	 løpet 	av 	
analyseperioden	. For å korrigere for 	dette, og finne 	betalingsvilj	en per år	, har vi regnet

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
om rigganløp i analyseperioden 	til helårsekvivalenter. En helårsekvivalent kan forstås 	
som et vektet gjennomsnittlig antall rigganløp per år	. Vekten er lik 1 for ferdig	stillelses	-	
året (2018) og avtar med statens årlige avkastnings	krav på 4 prosent.	 	
I figuren ser vi at nødvendig 	betalingsvilje	 per rigganløp er følsomt for antall rigg	anl	øp 	
til	 Polarbase. Hvis Polarbase 	i gjennomsnitt 	får 	ett riggbesøk i året	, må 	betalingsviljen	 	
per anløp	 være 	minst 	lik 3,8	 millioner kroner. 	Hvis derimot Polarbase i gjennomsnitt får 	
tre rigganløp 	per	 år	, behøver	 ikke 	betalingsviljen	 per rigganløp å være mer enn 1,2 	
millioner kroner	 for at samfunnsøkonomisk nytte skal være like stor som samfunns	-	
økonomisk kostnad	. 	
Figur 	6.1 	Beslutningskurve 	– Hva må 	betalingsvilje	 per rigganløp være for at 	
tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt?	 	
 	
*Gjennomsnittet er vektet med di	skonterings	faktoren. Diskonteringsfaktoren	 er et tall mellom 1 og som 	
angir vek	ten som tilskrives hvert av årene i analyseperioden. Diskontering	sfaktoren	 er 	beregnet ved hjelp 	
av følgende formel:	 1/	[(1+r)	t], der r er lik 	kalkulasjons	renten 	og t angir analyseåret.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Det er vanskelig å vurdere om nåverdien av en samlet 	betalingsvilje	 for redusert 	
ulykkesannsynlighet 	i en 75	-årsperiode på 86,7 millioner kroner er mye eller lite. For å 	
gi beslutningstakerne et bedre underlag har vi	, som nevnt over,	 anslått hva 	betalings	-	
vilje	n for redusert 	ulykkesannsynlighet 	per rigganløp minst må være for at tiltaket skal 	
være samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Når vi legger til grunn vår	t hoveda	lternativ for	 framtidige rigganløp til Polarbase, basert 	
på olje	- og gassfunn i området og erfarin	ger fra andre områder, viser v	åre beregninger, 	
som er dokumentert i vedlegg 2	 og vist i figur 6.2	, at betalingsvil	jen	 for redusert 	ulykke	-	
sannsynlighet 	per rigganløp minst må være lik 	2,4 millioner kroner 	for at tiltaket skal -	
 500 000
 1 000 000
 1 500 000
 2 000 000
 2 500 000
 3 000 000
 3 500 000
 4 000 000
 4 500 000	
0	1	2	3	4	5	6	7	8	
Nødvendig betalingsvilje per år for at tiltaket 	
skal være lønnsomt, kroner per anløp	
Gjennomsnittlig antall rigganløp til Polarbase per år, vektet etter 	
diskonteringsfaktoren*

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
være samfunns	økonomisk lønnso	mt	. Til sammenl	ikning koster det mellom 2,5 og 3,3 	
millioner kroner å leie en rigg et døgn.	10 Om dette kan anses som en betydelig størrelse 	
er diskutert ytterligere i avsnitt 6.6.	 	
Figur 	6.2 	Beslutningskurve me	d forventet antall anløp til Polarbase	 per år	 	
 	
*Gjennomsnittet er vektet med diskonteringsfaktoren. Diskonteringsfaktoren er et tall mellom 1 og som 
angir vekten som tilskrives hvert av årene i analyse	perioden. Diskonteringsfaktoren er beregnet ved 	hjelp 	
av følgende formel: 1/[(1+r)	t], der r er lik kalkulasjonsrenten og t angir analyseåret.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
6.2	 Usikkerhet i antall rigganløp	 til Polarbase	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn 	en	 forventning om	 76	 rigganløp til Polarbase i 	
analysep	erioden	. Vår forventning bygger på flere usikre forutsetninger, og 	man 	kan 	ikke 	
se bort fra	 at antall rigganløp 	kan 	bli høyere 	eller	 lavere enn 	det	 vi har kommet fram til	. 	
For å undersøke om konklusjonen er robust 	dersom det blir flere eller færre rigganlø	p, 	
har vi gjennom	ført en følsomhetsanalyse med 25	 prosent 	færre	 og 	25 prosent 	flere	 rigg	-	
anløp til basen, se figur 6.3.	 	
Figuren viser at 	betalingsvilje	n for redusert 	ulykkesannsynlighet 	per rigganløp må øke 	
fra 2,4	 til 	3,3 millioner ved 25	 prosent færre ri	gganløp. Det tilsier at den gjennom	-	
snittlige betalingsvil	lighet	en må være 	37,5	 prosent høyer	e når antall anløp synker med 	
25	 prosent, for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt.	 	
Motsatt, ved en 	økning 	i antall rigganløp på 25	 prosent trenger ikke 	betalingsvilj	en å 	
være mer enn 1,9	 millioner kroner per anløp for at tiltaket 	skal være	 lønnsomt. Det 	
 	 	 	
10 Kilde 	www.offshore.no	. 2 400 000 	
1,5	
 -	
 500 000
 1 000 000
 1 500 000
 2 000 000
 2 500 000
 3 000 000
 3 500 000
 4 000 000
 4 500 000	
0	1	2	3	4	5	6	
Nødvendig betalingsvilje per år for at tiltaket 	
skal være lønnsomt, kroner per anløp	
Gjennomsnittlig antall rigganløp til Polarbase per år*	
Beslutningskurve
Forventet antall rigganløp

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
tilsvarer en nedgang i nødvendig 	betalingsvilje	 på 	20,8	 prosent i forhold til hoved	-	
alternativet.	 	
Figur 	6.3 	Beslutningskurve	 med 	henholdsvis 	25	 prosent flere og 2	5 prosent 	
færre rigganløp til Polarbase	 per år	 	
 	
*Gjennomsnittet er vektet med diskonteringsfaktoren. Diskonteringsfaktoren er et tall mellom 1 og som 
angir vekten som tilskrive	s hvert av årene i analyse	perioden. Diskonteringsfaktoren er beregnet ved hjelp 	
av følgende formel: 1/[(1+r)	t], der r er lik kalkulasjonsrenten og t angir analyseåret.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
6.3	 Usikkerhet 	ved valg av 	kalkulasjonsrente	 	
Nytte	- og 	kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å 	
kunne sammenlikne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt 	
benyttes en beregningsmetode som	 kalles nåverdimetoden. Alle fra	mtidige kostnader og 	
gevinster neddi	skonteres 	med en kalkulasjonsrente, slik at alle størrelsene uttrykkes i 	
dagens verdi (nåverdien). Utgangspunktet for neddiskontering	en	 er at inntekter og 	
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekte	r og kostnader som påløper i 	
fra	mtiden. Jo len	ger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn 
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et 	samfunns	-	
økonomisk 	pers	pektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hovedalternativ har vi b	rukt en kalkulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den 	
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et ”normalt” risikopåslag for 
samferdselsinvesteringer	. I tråd med anbefalingen fra Hagen	-utvalget 	(NOU 2012:16) 	
reduseres denne til 	3 prosent fra og med 2053 til og med 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent 	
etter dette	. For å illustrere betydningen av endret risikovurdering	, har vi også gjennom	-2 400 000	
1,5 	
1 900 000 	
3 300 000 	
 -	
 500 000
 1 000 000
 1 500 000
 2 000 000
 2 500 000
 3 000 000
 3 500 000
 4 000 000
 4 500 000	
0	1	2	3	4	5	6	
Nødvendig betalingsvilje per år for at tiltaket 	
skal være lønnsomt, kroner per anløp	
Gjennomsnittlig antall rigganløp til Polarbase per år*	
Forventet antall rigganløp
25 prosent flere rigganløp
25 prosent færre rigganløp

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
ført beregninger med	 en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere og 	
1 prosentpoeng høyere enn 	kalkulasjonsrenten	 i hovedalternativet, angitt som 3 prosent 	
og 5 prosent i figur 6.4	. 	
Figur 	6.4 	Beslutningskurve med	 ulike kalkulasjonsrenter	 	
 	
*Gjennomsnittet er vektet med diskonteringsfaktoren. Diskonteringsfaktoren er et tall mellom 1 og som 
angir vekten som tilskrives hvert av årene i analyse	perioden. Diskonteringsfaktoren er beregnet ved hjelp 	
av følgende forme	l: 1/[(1+r)	t], der r er lik kalkulasjonsrenten og t angir analyseåret.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Med 	en 	kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hovedalterna	-	
tivet	, må 	betalingsvilje	n per anløp 	minst 	være lik 	1,6	 millioner	 kroner for at 	tiltaket skal 	
være lønnsomt	. Siden kostnadene kommer tidlig, og nytteeffektene sent i prosjektets 	
levetid, vil lavere rente innebære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av	 	
kostnadene. Med en rente som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i ho	ved	-	
alternativet	, må 	betalingsvilje	n være lik 3,3	 millioner kroner per anløp for at tiltaket skal 	
være 	samfunnsøkonomisk 	lønnsomt.	 	
6.4	 Usikkerhet 	ved valg av	 analyseperiode	 	
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken analyseperiode man 
bruker, har også betydning for den samfunnsøkonomiske nytten. A	nalyseperioden 	bør 	i 	
prinsippet settes lik økonomisk relevant levetid	, som løper så lenge prosjektet gir 	
økonomisk interessante effekter (Vennemo, 2011). Økonomisk relevant levetid er ofte 
lik 	teknisk levetid, men kan være både lengre og kortere. Med rimelige forutsetninger 	
om risiko og kalkulasjonsrente, veier effekter etter 75 år bare 5 prosent av sin nominelle 
størrelse. Derfor vil det 	ofte være praktisk å avslutte analysen 75 år	 etter ferdig	stillelse, 	
og det er også gjort i hovedalternativet	. Det kan imidlertid argumenteres for at tiltaket i 2 400 000 	
1,5 
3 300 000 	
1 600 000 	
 -	
 500 000
 1 000 000
 1 500 000
 2 000 000
 2 500 000
 3 000 000
 3 500 000
 4 000 000
 4 500 000	
0	1	2	3	4	5	6	
Nødvendig betalingsvilje per år for at tiltaket 	
skal være lønnsomt, kroner per anløp	
Gjennomsnittlig antall rigganløp til Polarbase per år*	
Beslutningskurve
Beslutningskurve med 5 prosent diskonteringsrente
Beslutningskurve med 3 prosent diskonteringsrente
Forventet antall rigganløp
Forventet rigganløp med 5 prosent diskonteringsrente
Forventet rigganløp med 3 prosent diskonteringsrente

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
havna	 kan	 ha en økonomisk levetid som er 	både kortere	 og lenger 	enn dette. 	Vi har 	
derfor gjennomført følsomhetsanalyser hvor levetiden er satt lik henhol	dsvis 40 og 100	 	
år	. 	
Å forlenge levetiden med 30 år har 	lite å si	 for resultatet	, grunnet diskontering av 	
fra	mtidig nytte	 og en forventning om lite aktivitet i Barentshavet Sør	 etter 2092	. Vi har 	
derfor valgt ikke å vise resultatet av denne endringen.	 	
Som 	det fra	mgår av 	figur 6.5 	vil det ha 	en signifikant betydning å redusere analyse	-	
perioden med 35 år. 	Betalingsvilj	en per rigganløp må øke fra 2,4	 millioner kroner til 	3,1	 	
millioner kroner	 når analyseperioden reduseres til 40 år	. Det er en økning på 	29,2	 	
pro	sent.	 	
Figur 	6.5 	Beslutningskurve	 me	d kort	ere analyseperiode	 	
 	
*Gjennomsnittet er vektet med diskonteringsfaktoren. Diskonteringsfaktoren er et tall mellom 1 og som 
angir vekten som tilskrives hvert av årene 	i analyse	perioden. Diskonteringsfaktoren er beregnet ved hjelp 	
av følgende formel: 1/[(1+r)	t], der r er lik kalkulasjonsrenten og t angir analyseåret.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
6.5	 Usikkerhet i investeringskostnadene	 	
I hovedalternativet har vi benyttet forventede 	investeringskostnader. Det er ikke 	
gjennomført noen egen usikkerhetsanalyse 	for	 disse kostnadene. For å ta hensyn til at 	
det er usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi gj	ennomfø	rt en følsomhets	-	
analyse 	der kostnadene er henholdsvis 25	 prosent	 lavere og 	25	 prosent 	høyere enn 	
forventet verdi, se figur 6.6	. 	
Som vi ser a	v figuren 	bidrar 25	 prosent høyere investeringskostnader til at 	betalings	-	
vilj	en for redusert 	ulykkesannsynlighet 	per rigganløp må stige fra 2,4	 til 	3 millioner 2 400 000 
3 100 000 	
 -	
 500 000
 1 000 000
 1 500 000
 2 000 000
 2 500 000
 3 000 000
 3 500 000
 4 000 000
 4 500 000	
0	1	2	3	4	5	6	
Nødvendig betalingsvilje per år for at tiltaket 	
skal være lønnsomt, kroner per anløp	
Gjennomsnittlig antall rigganløp til Polarbase per år*	
Beslutningskurve
Beslutningskurve med 40 år analyseperiode
Forventet antall rigganløp
Forventet rigganløp med 40 år analyseperiode

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
kroner for at 	tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Med 20 prosent lavere 	
investerings	kostnader derimot reduseres nødve	ndig 	betalingsvilje	 med 6	00.000 kroner	. 	
Det tilsvarer en nedgang på 25	 prosent.	 	
Figur 	6.6 	Besl	utningskurve	 med høyere og lavere investeringskostnader	 	
 	
*Gjennomsnittet er vektet med diskonteringsfaktoren. Diskonteringsfaktoren er et tall mellom 1 og som 
angir vekten som tilskrives hvert av årene i analyse	perioden. Diskonteringsfaktoren er beregn	et ved hjelp 	
av følgende formel: 1/[(1+r)	t], der r er lik kalkulasjonsrenten og t angir analyseåret.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
6.6	 Samlet vurdering av følsomhetsanalysene	 	
Figur 	6.7 viser resultatet fra følsomhetsanalysen. Som vi ser a	v figuren er 	nødvendig 	
betalingsvilje	 meget 	følsom for endringer 	i 	antall 	rigganløp og	 kalkulasjons	rente. 	
Eksempel	vis varierer 	betalingsvilj	en for redusert 	ulykkesannsynlighet 	mellom 1,6 og 3,3 	
millioner kroner når vi velger en kalkulasjonsrente på h	en	holds	vis 3 og 5 prosent.	 	
Nødvendig 	betalingsvilje	 er også følsom for endringer i 	analyseperiode og investerings	-	
kostnader	, men ikke så følsom som for rigganløp og kalkulasjonsrente.	 	
Selv om nødvendig 	betalingsvilje	 er følsom for endringer 	i beregningsforutsetningene	, er 	
hovedtrekk	ene i vår konklusjon robust. Den sier at 	betalingsvilj	en for den reduserte 	
ulykkesannsynligheten 	må være positiv og av en 	betydelig	 størrelse for at tiltaket skal 	
være samfunnsøkonomisk lønnsomt. 	 	
Vår vurdering er at en 	betalingsvilje	 per rigganløp på 	over	 1,6 millioner kroner	 er en 	
betydelig	 størrelse. Da har vi også tatt i betraktning at riggenes drifts	- og leiekostnader 	
generelt er høye i forhold 	til 	kontantstrømmer og ressursbruk man observerer i norsk 	
økonomi for øvrig.	 3 000 000 
2 400 000 	
1,5 	
1 800 000 	
 -	
 500 000
 1 000 000
 1 500 000
 2 000 000
 2 500 000
 3 000 000
 3 500 000
 4 000 000
 4 500 000
 5 000 000	
0	1	2	3	4	5	6	
Nødvendig betalingsvilje per år for at tiltaket 	
skal være lønnsomt, kroner per anløp	
Gjennomsnittlig antall rigganløp til Polarbase per år*	
Beslutningskurve
Forventet antall rigganløp
25 prosent høyere investeringskostnad
25 prosent lavere investeringskostnad

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
Figur 	6.7 	Resultater fra følsomhetsanalysen	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 3 300 000 	3 300 000 	
3 100 000 	3 000 000 	
1 900 000 	
1 600 000 	
2 300 000 	
1 800 000 	
 -	
 500 000	
 1 000 000
 1 500 000
 2 000 000
 2 500 000
 3 000 000
 3 500 000	
25 prosent flere og 25	
færre rigganløp	
Kalkulasjonsrente på 3	
og 5 prosent	
Analyseperiode på hhv.	
100 og 40 år	
25 prosent	
lavere/høyere	
investeringskostnader	
Nødvendig betalingsvilje per år for at tiltaket skal 	
være lønnsomt, kroner per anløp	
Følsomhetsintervall	Forventing

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
7 	Samlet vurdering	 	
7.1	 Måloppnåelse	 	
I avsnitt 2.5 gjennomgå	s Kystverkets målset	tinger. Tiltak i Kystverkets regi 	har som mål 	
å b	idra til sikker seil	as, rent miljø, 	overføring av transport 	fra vei til sjø og	 livskraftige 	
kystsamfunn. 	Blant disse fire målene synes det klart at tiltaket i farleden inn til Polar	-	
base vil bidra til en sikrere seilas	 og til et livskraftig kystsamfunn i Hammerfest	. Det er 	
vanskelig å	 se	 at 	tiltaket vil bidra til oppnåelse av de 	øvrige	 målene.	 	
Polarbase ble utpekt som en stamnetthavn i St.meld. 16 (2008	-2009). Gjennom de	tte 	
signaliser	er	 regjeringen at Polarbase ansees som en viktig havn i regional og nasjonal 	
sammenheng.	 	
7.2	 Samfunnsøkonomisk	 vur	dering	 	
Utdyping av farleden inn til Leirvika/Polarbaseområdet	 gir en 	negativ	 prissatt 	
netto	nytte for samfunnet på 	86,7	 millioner kroner. Nåverdien av samlet prissatt nytte er 	
5,5 millioner	 kr	oner	. De viktigste prissatte kostnadselementene er investerings	-	
kostnaden og den tilhørende skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede 	
kostnader er 	92,2 millioner kroner. Tabell 7.1 oppsummerer resultatene.	 	
Tabell 	7.1 	Samfunnsøkonomisk nytte og kostnad, nåverdi sa	mmenstilt	 i 2018 	
og målt i millioner 2012	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	Millioner kroner	 	
Investeringskostnader	 	77,3	 	
Påvirkning på naturmiljø	 	0/	- 	
Påvirkning på havbruk og fiskeri, kulturminner og friluftsliv	 	0/	- 	
Skatte	finansierings	kostnad	 	14,9	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Redusert 	ulykkes	annsynlighet	 	fra + til ++++	 	
Reduserte transportkostnader	 	5,5	 	
Sum prissatt netto nytte	 	 -86,7	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Tiltaket gir 	noen	 virkninger som ikke er prissatt	. Det gjelder først og fremst	 redusert 	
ulykkesannsynlighet 	for riggene som anløper Polarbase	. Samlet sett må d	enne	 	
virkningen 	ha en verdi	 minst lik 3,4 millioner kroner per år	 for at tiltaket skal være 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt.	 	
Våre beregninger	 tilsier at 	betalingsvilje	n per rigganlø	p for den reduserte 	ulykke	-	
sannsynligheten 	minst må være lik 2,4 millioner kroner for at tiltaket er samfunns	-	
økonomisk lønnsomt. Til sammenlikning koster det mellom 2,5 og 3,3 millioner kroner å 
leie en rigg per døgn.	11 	
 	 	 	
11 Kilde 	www.offshore.no	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
Det er betydelig 	usikkerhet knyttet til 	om riggeiernes 	betalingsvilje	 for redusert 	ulykke	-	
sannsynlighet 	overstiger 	det	 betalingsvilj	en må være for at tiltaket 	skal være	 samfunns	-	
økonomisk lønnsomt. 	 	
En av Kystverkets hovedoppgave er å utvikle og vedlikeholde farleder som P	olarbase, og 	
gjennom dette sørge for sikker og effektiv ferdsel inn til basen. Nytten av	 tiltaket 	tilfaller 	
i all hovedsak 	Polarbase og deres kunder. Hvis det viser seg at tiltaket er samfunns	-	
økonomisk lønnsomt, d	et 	vil 	si at 	betalingsvilj	en for redusert 	ulykkesannsynlighet 	per 	
rigg	anløp er over 2,4 millioner kroner, er det 	mulig	 at tiltaket 	kunne blitt	 realisert 	også 	
uten offentlige in	vesteringer	. Polarbase k	unne	 på vegne av brukerne 	gjennomfør	e 	
tiltaket og finansiere investeringen ved hjelp av brukerbet	aling. Et argument mot 	en slik 	
løsning	, er at brukerbetalingen kan resultere i avvisning, ved at riggene benytter seg av 	
liknende fasiliteter for eksempel i Tromsø. En slik tilpasning har negative konsekvenser, 
som unødvendig reisetid, drivstoff	- og kapita	lkostnader.	 	
7.3	 Tiltakets lokale ringvirkninger	 	
Utdypingen i farleden inn til Polarbase vil bidra til at basen er bedre tilpasset framtiden, 
i den forstand at havna er bedre egnet for rigganløp. Denne egenskapen ved havna kan 
kapitalisere seg i økt næringsakti	vitet i Hammerfest. Kystverkets tiltak i farleden inn til 	
Polarbase vil ikke ha en signifikant innvirkning på omfanget av olje	- og gassfunn og 	
medfølgende aktivitet i Barentshavet Sør. I det perspektivet er det nærliggende å anta at 
eventuelt økt næringsa	ktivitet i Hammerfest kan gå på bekostning av næringsaktivitet i 	
konkurrerende havner i Tromsø, og på sikt i Kirkenes.

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
Referanser	 	
Finansdepartementet (2005a): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Veileder, 	
Finansdepartementet. 	 	
Finansdepartementet (2005b): 	Behandling av kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjons	-	
priser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser	, Rundskriv R	-109/2005, 	
Finans	departementet.	 	
Finansdepartementet (2010	): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, dat	ert 28. april 	
2010, Finans	departementet.	 	
Hammerfest Havn KF (2011): 	Krav om utdyping av farled 	– stamnetthavn	, brev fra 	
Hammerfest Havn KF v/Havnedirektøren til Kystverket, datert 19. mai 2011.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kys	tverket.	 	
Kystverket (2011): 	Prognoser for skipsfart	, Bearbeiding av grunnprognoser for 	
godstransport i NTP 2014	-2023, 27. oktober 2011, Kystverket. 	 	
Kystverket (2013): 	Forprosjekt 	– Utdyping av farleden inn til Leirvika/Polarbaseområdet	, 	
2. februar 2013, K	ystverket. 	 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (2013	a): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.0	, Vista	-rapport 2013	/17	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (2013b): 	Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i 	
Båtsfjord fiskerihavn	, Vista	-rapport 2013/21	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (2013c): 	Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og 	
avkorting av m	olo i Sommarøy fiskerihavn	, Vista	-rapport 2013/17	, Vista Analyse AS.	 	
St.meld nr. 16 (2008	-2009): 	Nasjonal transportplan 2010	-2019	. 	
St.meld nr. 1	2 (2012	-2013	): 	Perspektivmeldingen 2013	. 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
Vedlegg 1 	– Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Christian Astrup Bakke	 	Hammerfest kommune	 	Hammerfest den 	16	. april 2013	 	
Harris Utne	 	Rystad	 	Telefonsamtale 24. mai 2013	 	
Herold Paulsen	 	Polarbase	 	Hammerfest den 	16	. april 2013	, 	
og telefonsamtale den 27. mai 
2013	 	
Kjartan Mikalsen	 	Pro Barents	 	Hammerfest den 	16	. april 2013	 	
Odd Edvardsen	 	Hammerfest kommune	 	Hammerfest den 	16	. april 2013	 	
Petter Lindgren	 	Econ Oil & Gas	 	Telefonsamtale 24. mai 2013	 og 	
møte 25. og 27. mai 2013	 	
Roll Harto Stiansen	 	Hammerfest Hamn KF	 	Hammerfest den 	16	. april 2013

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
Vedlegg 2 	– Betalingsvilje	 per rigganløp	 	
For å gi beslutningstakerne et bedre underlag har vi anslått hva 	betalingsvilje	n for 	
redusert 	ulykkessannsynlighet 	per rigganløp minst må være for at tiltaket skal være 	
samfunns	økonomisk lønnsomt. Under forutsetningen om at betalingsvil	lighet	en per 	
rigganløp (	u) er konstant over tid, og 	NV	 angir nåverdien av årlig 	betalingsvilje	 for å 	
unngå 	ulykker 	i analyseperioden, 	kan vi sette opp følgende sammenheng:	 	
Likning 1	 	 	 	 	 	 	∑	 	
( ) 	 	 	
der 	 angir rigganløp i år t og 	r er 	kalkulasjons	renten. 	 	
Vi har vurdert om det er grunn til å tro at betalingsviljen per rigganløp vil endres over 
tid, og følgelig burde realpr	isjusteres. Vår vurdering er at betalingsviljen vi her snakker 	
om i stor grad er knyttet til redusert sannsynlighet for materielle skader, ikke liv og 
helse. Det er nærliggende å tro at betalingsviljen for redusert sannsynlighet for 
materielle skader på en	 lete	- og borerigg henger sammen med oljeprisen. Økt framtidig 	
oljepris taler for høyere betalingsvillighet over tid, og redusert oljepris det motsatte. 
Som påpekt i perspektiv	meldingen 2013 (se 	St.meld nr. 12, 2012	-2013) er framtids	-	
utsiktene i norsk pet	roleums	virksomhet usikker. Et tilbakeslag gjennom redusert 	
etterspørsel fra Kina og andre framvoksende økonomier vil redusere oljeprisen. Med 
dette som utgangspunkt har vi valgt å holde betalingsviljen for redusert sannsynlighet 
for å unngå ulykker konsta	nt i hele analyse	perioden.	 	
Med en 	kalkulasjons	rente på 4 prosent får vi at likning	 1 kan skrives om til:	 	
Likning 2	 	 	 	 	 	 	 	
∑	 	( ) 	 	 	
Vi vet at nåverdien (NV) minst må være lik 86,7 millioner. For at tiltaket skal være 
samfunnsøkonomisk lønnsomt m	å: 	
Likning 3 	 	 	 	 	 	 	 	
∑	 	( ) 	 	 	
For å løse likningen har vi anslått hvor mange rigganløp vi forventer 	til	 Polarbase hvert 	
år i analyseperioden. Forventningen bygger 	på 	forutsetning	er	 om boreaktivitet 	i 	
Barentshavet S	ør	, angitt i figur 	V2A	, og anta	ll rigganløp til Polarbase angitt i figur 	V2.1B	. 	
Forutsetningene som ligger til grunn for disse bore	- og anløpsprofilene 	er nærmere 	
beskrevet i vedlegg 3	. 	
Ved å sette inn anløpsprofilen i likning 3 får vi at:	 	
Likning 	4 	 	 	 	 	 	 	
 	 	
Dette forteller 	oss at betalingsvil	jen	 for redusert 	ulykkesannsynlighet 	per rigganløp 	
minst må være lik 2,4 millioner kroner for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
Figur 	V2.1	 	Forventet antall boringer i Barentshavet Sør og anløp til Polarbase	 	
A – Forventet	 antall boringer i Barentshavet Sør, fra 2013 til 2092	 	
 	
B – Forventet antall rigganløp til Polarbase, fra 2018 til 2092*	 	
 	
Kilde: ECON Oil & Gas	 og Vista Analyse	 0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0	
2013	2015	2017	2019	2021	2023	2025	2027	2029	2031	2033	2035	2037	2039	2041	2043	2045	2047	2049	2051	2053	2055	2057	2059	2061	2063	2065	2067	2069	2071	2073	2075	2077	2079	2081	2083	2085	2087	2089	2091	
Antall boringer i Barentshavet sør	
Prodbrønn - oppdagede
Prodbrønn - uoppdagede
Letebrønner (inkl. avgrensningsbrønner) 0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5	
2018	2020	2022	2024	2026	2028	2030	2032	2034	2036	2038	2040	2042	2044	2046	2048	2050	2052	2054	2056	2058	2060	2062	2064	2066	2068	2070	2072	2074	2076	2078	2080	2082	2084	2086	2088	2090	2092	
Antall rigganløp per år til Polarbase

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
Vedlegg 3 	- Forventet antall rigganløp til Polarbase i analyse	-	
perioden	 	
I denne studien 	har det vært nødvendig å kartlegge petroleumsvirksomheten i Barents	-	
havet 	Sør 	og deretter beregne et forventningsrett anslag 	for	 om	fanget av denne 	
virksomheten fra	m mot 2092. Et slikt anslag hviler på en rekke 	forutsetninger om ulike 	
parametere	. For å 	komm	e fram til	 et slikt anslag har vi kvantifisert utfallet på disse 	
parameterne. Det er knyttet stor usikkerhet til utfallet på disse parameterne. Vi mener 
imidlertid at vår beregning er et godt anslag gitt dagens informasjon om ressurser i 
Barentshavet, petr	oleumsvirksomheten generelt på norsk sokkel og prisene på olje og 	
gass. 	 	
For å gi innsikt i våre beregninger har vi utarbeidet dette vedlegget. Vi har her forsøkt å 
redegjøre for forutsetninger og antakelser som ligger til grunn for våre beregninger. 	 	
For	 å beregne antall anløp til Polarbase har vi først beregnet antall brønner som vil 	
bores i Barentshavet Sør. Dette gjelder både lete	- og produksjonsboringer. Produksjons	-	
boringer omfatter utvinningsbrønner, injeksjonsbrønner og observasjonsbrønner. 	 	
De vik	tigste parameterne i vår beregning er diskutert innenfor følgende deltemaer:	 	
 	Priser på olje og gass	 	
 	Transportløsning 	for gass	 	
 	Oppdagede ressurser i Barentshavet Sør 	 	
 	Uoppdagede 	ressurser 	i Barentshavet Sør 	 	
 	Letevirksomhet 	 	
 	Feltutvikling og boring 	 	
 	Riggaktivitet i Barentshavet og rigganløp til Polarbase	 	
Disse deltemaene blir diskutert nedenfor. For å gi full innsikt i våre beregninger	, har vi 	
lagt ved flere tabeller og figurer. 	 	
V2.1	 Priser på olje og gass	 	
Vi har ikke gjort noen selvstendig analyse 	for	 utvikl	ingen i olje	- og gassprisene fra	mover 	
mot 2092. Vi vet imidlertid at prisene må være relativt høye for å rettferdiggjøre 	stor	 	
aktivitet i området. Spesielt gjelder dette for utvikling og produksjon av gassfunn. Gass 
oppnår generelt lavere priser 	per 	energiekvivalenter og krever større infra	struktur	-	
investeringer i transportkapasitet enn olje. Barentshavet Sør er langt fra potensielle 
gassmarkeder. Leting etter gass, utvikling av gassfunn og produksjon av gass i Barents	-	
havet Sør er derfor avhengi	g av en relativt høy gasspris. 	 	
Det hersker stor usikkerhet ved anslag 	for	 olje	- og gasspriser. Oljeprisen bestemmes av 	
global etterspørsel og tilbud	, samt andre faktorer som politisk	e konflikt	er	, substitusjo	n 	
til gassbruk på skip, osv. Fra	mtidig tilbud av	 ukonvensjonell olje, f.eks. skiferolje og 	
sandolje, er vanskelig å forutse. Samtidig er det 	vanskelig å si	 hvordan OPEC 	vil 	reagere 	
på en eventuell økning i tilbudet av olje. De s	iste	 årene har oljeprisen vært relativt høy. 	
Vi 	antar at	 olje vil fortsette 	å oppnå en relativt høy pris i verdensmarkedet.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
Gassprisen er ikke global. Per dags dato opereres det hovedsakelig med tre markeder for 
naturgass: USA, Europa og Øst	-Asia. Med stor økning i tilbudet av skifergass er prisene 	
relativt lave i USA. Prisene i 	Europa er middels høye, mens prisene i Øst	-Asia har vært 	
meget høye de s	ist	e årene. Mens man tradisjonelt knyttet gassprisen i Europa opp mot 	
utviklingen i oljeprisen	, er det 	i den senere tid 	blitt større innslag av spot	tpris på gass. 	
Spo	ttprisen har vist 	seg å være på et lavere nivå enn den oljeindekserte prisen. Dette er 	
en trend som truer den relativt høye gassprisen oppnådd for norsk gass i Europa. Med 
økt tilbud av flytende naturgass (LNG) tror mange at arbitrasjen mellom markedene vil 
reduseres over t	id. Samtidig er gass 	et 	substitutt til mange andre typer energi, f.eks. kull. 	
Utviklingen i prisen på gass til produsentene er derfor avhengig av prisen på andre typer 
energi samt prisen på CO	2-kvoter. I 	vårt 	anslag har vi basert oss på relativt høye 	
gassp	riser, på noenlunde samme nivå som norske produsenter oppnår i dag. 	 	
V2.2	 Transport	løsning 	for gass	 	
Gass har ingen 	transportløsning 	fra Barentshavet Sør utenom LNG	-anlegget på Melkøya. 	
Gitt de store ressursvolumene på Snøhvitfeltet er det imidlertid liten, om ingen, 
kapasitet for 	produksjon av LNG fra 	andre funn før fra	m mot 2050. Det er jevnlige 	
diskusjoner blant partnerne på Snøhvit 	om 	å øke	 transportkapasiteten 	for å produsere 	
stør	re volum fra Snøhvit. Det har foreløpig ikke resultert i noen 	reelle 	plan	er	. 	
Alternative	ne	 Snøhvitpartnerne står overfor er ett eller flere LNG	-tog på Melkøya eller 	
gassrørledning fra Barentshavet til Nors	kehavet. Der kan et eventuelt gassrør knyttes til 	
Åsgard Transport, Polarled eller prosesseringsanlegget i Nyhamna. Vi mener 	derfor 	at 	
ved	 en fortsatt	 relativt høy gasspris vil det bli mulig å utvikle 	eventuelle nye 	gassfunn i 	
Barentshavet. Vi har an	tatt a	t en 	transportløsning 	for gass er på plass i 2025. 	 	
V2.3	 Oppdagede ressurser i Barentshavet Sør	 	
Oljedirektoratets ressursoversikt viser at det i alt er 2 felt og 12 funn i Barentshavet Sør 
i dag. 	 	
Snøhvitfeltet består av flere større funn 	– Snøhvit, A	lbatross, Askeladd, samt noen 	
mindre funn. I konsekvensutredningen (KU) for Snøhvit er det fastslått at Snøhvit skal 
bygges ut i tre trinn.	12 Først skal Snøhvitfunnet bygges ut, deretter Askeladdfunnet. Til 	
slutt vil Albatrossfunnet bygges ut. I dag er Snøh	vitreservoaret bygd ut med 10 brønner. 	
Utbyggingen av Askeladdfunnet er planlagt først i 2014. Vi har derfor også 	forutsatt 	
forsinket utbygging av Albatrossfunnet med tre år i forhold	 til planen slik den er lagt 	
fra	m i KU. 	 	
Tabell V2.1	 Estimat 	for	 brønner og plan for utbygging i konsekvensutredning 	
(KU) og vårt estimat	 	
Funnavn	 	KU	-estimat	 	KU	-plan	 	Vårt estimat	 	
Snøhvit	 	8 	2007	 	- 	
Askeladd	 	8 	2011	 	2014	 	
Albatross	 	5 	2018	 	2021	 	
Kilde: Oljedirektoratet	, bearbeidet av ECON Oil & Gas	 og Vista Analyse	 	
 	 	 	
12 Statoil (2001): http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stprp/20012002/stprp	-nr-35	-	
2001	-2002	-/2.html?id=205917

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Goliatfeltet er under utbygging. Tre brønner er allerede boret i 2013. I følge konsekvens	-	
utredning	en	 skal Goliat bygges ut med 22 brønner.	13 Vi har lagt dette anslaget til grunn 	
for vår beregning. Vi forventer at 	boreperioden 	er 2013	-2016. 	 	
For andre funn i Barentshavet finnes det mindre informasjon. Vi antar at flere av de små 
gassfunnene i Hammerfestbassenget, f.eks. Tornerose 7120/12	-2 og 7120/12	-3 kan 	
bygges ut i tilknytning til Snøhvitfeltet. Vi har derfor oppstart 	av	 disse funnene før 	
transportløsning 	er på plass. For de andre funnene har vi anslått oppstart etter at en 	
transportløsning 	er på plass (se avsnitt 	transportløsning 	for gass). Vi antar at Johan 	
Castberg	-funnet starter produksjon i 2021 (Skrugardreservoaret). Ressurs	anslaget f	or 	
alle funnene er hentet fra 	Oljedirektoratets (	ODs) database. Anslaget for antall brønner 	
er basert på gjennomsnittlig behov for brønner på felt på norsk sokkel. Det er tatt 
utgangspunkt i antall brønner per Sm	3 oljeekvivalenter (	o.e.	) på felt som er fer	dig 	
produsert eller som har mindre enn 10 prosent ressurser.	14 Vår metode predikerer at 	
det vil bores 57 produksjonsbrønner på Johan Castberg	-funnet, mens det 	vil 	bli boret 30 	
brønner	 for Norvarg	-funnet	. 	
Tabe	ll V2.2	 Anslag 	for	 oppstartsår, ressursvolum og 	antall produksjonsbrønner 	
ved oppdagede funn, etter ressurskategori (OD)	 	
Ressurs	kategori (RK)	 	Navn på funn	 	Opp	-	
start	sår	 	
Ressurser	 	
(mill. Sm	3 	
o.e)	 	
Antall 	
brønner	 	
RK 4 	- funn i planleggings	fasen	 	Tornerose	 	2017	 	3.9	 	3.0	 	
 	
Johan Castberg 
(Skrugard)	 	2021	 	40.9	 	27.0	 	
RK 5 	- funn hvor utvikling er	 	
sannsynlig men ikke avklart	 	
Johan Castberg 
(Havis)	 	2024	 	45.4	 	30.0	 	
 	
Norvarg	 	2025	 	44.4	 	30.0	 	
RK 7 	- funn som ikke er	 	7120/12	-2 	2019	 	8.1	 	6.0	 	
evaluerte	 	7120/12	-3 	2019	 	1.8	 	2.0	 	
 	
Skalle	 	2025	 	5.0	 	4.0	 	
 	
Salina	 	2025	 	6.0	 	4.0	 	
 	
Caurus	 	2027	 	6.0	 	4.0	 	
 	Ververis	 	2027	 	0.2	 	1.0	 	
Kilde: Oljedirektoratet	, bearbeidet av Econ Oil & gas og Vista Analyse	 	
Produksjonsboring ved eksisterende felt og funn i Barentshavet Sør er vist i	 figur 	V2.1	. I 	
årene fra	mover vil det foregå produksjonsboring	 på Goliat og Snøhvitfeltet (Askeladd	-	
funnet). Etter 2020 bidrar utbyggingen av Johan Castberg	-funnet (Skrugard/Havis) og 	
Norvarg	-funnet til at antall produksjonsboringer blir relativt høyt for oppdagede 	
ressurser på 2020	-tallet. 	 	
 	 	 	
13 ENI (2008, s. 67): 	http:/	/eni.offshorefilm.com/web/GOLIAT_Konsekvensutredning.pdf	 	
14 Vi har i tillegg tatt ut store felt fra beregningen fordi vi vet at disse har planlagt boreprogrammer i 
sluttfasen.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
Figur V2.1	 	Produksjonsbo	ring på eksisterende felt og funn i Barentshavet Sør	 	
 	
Kilde: 	Oljedirektoratet	, bearbeidet av ECON Oil & Gas	 og Vista Analyse	 	
Vi har utelatt marginale funn, dvs. ukommersielle funn, fra vårt anslag. Det kan hende at 
disse marginale funnene blir ansett kommersielle i framtiden, med f.eks. høyere gasspris 
eller mer infrastruktur. Vi har imidlertid valgt 	å ikke	 medregnet de marginal	e funnene i 	
Barentshavet. 	 	
V2.4	 Uoppdagede ressurser i Barentshavet Sør	 	
Vi har benyttet ODs anslag 	for	 uoppdagede ressurser som grunnlag for hvilke ressurser 	
som vil 	kunne 	bli funnet og utviklet i dette området. Ressursgrunnlaget er vist i 	figur 	
V2.2	. Sam	let sett er det forventningsrette anslaget for uoppdage	de ressurser i 	
Barentshavet Sør 960 millioner Sm	3 oljeekvivalenter (o.e.). Det fordeler seg på mest 	
gass, 510 millioner Sm	3 o.e., noe mindre olje, 400 millioner Sm	3 og 50 millioner Sm	3 o.e. 	
konden	sat.	 	
Figur V2.2	 	Forventet volum av uoppdagede ressurser i Barentshavet Sør, etter 
type ressurs (millioner Sm	3 o.e.)	 	
 	
Kilde: Oljedirektoratet, bearbeidet av ECON Oil & Gas	 og Vista Analyse	 0
5
10
15
20
25	
2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	
Antall produksjonsboringer	
Funn
Felt 400	
510	
50	
960	
Olje	Naturgass	Kondensat	Totalt

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
V2.5	 Letevirksomhet	 	
For å anslå leteaktiviteten i Barentshavet Sør trenger vi ikke bare ressursanslag fra 
Oljedirektoratet, men vi må identifisere verdier 	for	 en rekke parametere. Når det gjelder 	
leteboring trenger vi verdier 	for	 følgende parametere:	 	
 	Antall år med leteboring 	før samlet ressursvolum er identifisert	 	
 	Gjennomsnittlig ressursvolum per letebrønn	 	
 	Endring i gjennomsnittlig ressursvolum per letebrønn over tid	 	
 	Funnvolum per år	 	
Vi har antatt at det samle	de petroleumsvolumet i Barentshavet Sør blir funnet i løpet av 	
75 år	. Siden området ble åpnet i 1980 har vi altså anslått at det tar i overkant av 100 år å 	
finne det forventningsrette anslaget 	for	 petroleumsressursene i området. Det er 	
imidlertid usikkert hvor lang tid det tar å finne alle hydrokarbonene. Vi inkluderer 
der	for en sensitivitet av dette anslaget hvor vi endrer forutsetningen fra 75 år til 	
hen	holds	vis 50 og 100 år. 	 	
Det er også knyttet stor usikkerhet til det gjennomsnittlige ressursvolumet per lete	-	
brønn. Spesielt krevende er det å vite hvordan dette utvikler 	seg over tid. På den ene 	
siden er det vanlig at man 	gjør 	de største funnene tidlig i letefasen for et område	, og 	
deretter mindre og mindre funn. Dette følger av at man statistisk sett har større sjanse 
til 	å finne ressurse	ne	 med størst utbredelse først. Me	n det er også slik at selskapene 	
borer letebrønner på de beste prospektene først. Disse forholdene taler for at man 
finner mye per brønn i en tidlig fase i letingen i et petroleumsområde. På den annen side 
skaffer man seg mer informasjon om et basseng over	 tid. Selskapene og myndighetene 	
har langt bedre forståelse av Barentshavet Sør i dag enn da 	de startet virksomheten der	 	
tidlig på 1980	-tallet. Slik forståelse og kompetanse om området tilsier at man finner mer 	
ressurser per brønn over tid. De første f	akto	rene	 er oftest sterkere enn de sist	nevnte	. Vi 	
forventer derfor at selskapene finner mer ressurser tidlig i analyseperioden enn sent. 
Figur V2.3	Feil! Fant ikke referansekilden.	 viser det årlige funnvolumet og det 	
akkumulerte funnvolumet fra 2013 til 2092. Det er helt vanlig for petroleumsbassenger 
at de	n akkumulerte kurven er konkav. Det betyr nemlig i grove trekk at selskapene 	
finner de største funnene først. 	 	
Figur V2.3	 	Anslag 	for	 funnvolum, årlig og akkumulert, per år (mill	. Sm	3 o.e.)	 	
 0
20
40
60
80
100
120	
0	
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1000	
2013	2015	2017	2019	2021	2023	2025	2027	2029	2031	2033	2035	2037	2039	2041	2043	2045	2047	2049	2051	2053	2055	2057	2059	2061	2063	2065	2067	2069

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Kilde: 	ECON Oil & Gas	 og Vista Analyse	 	
I figur V2.3 viser vi hvord	an ressursvolumet per brønn forventes endret over tid. Denne	 	
forventningen 	er basert på gjennomsnittet for norsk sokkel. Barentshavet Sør har hatt et 	
noe høyere ressursvolum per brønn siden 2010, men dette har vært spesielt 	på 	grunn	 av	 	
funn av både Johan C	astberg og Norvarg	, samt flere mindre funn. Vi har derfor valgt å 	
benytte et noe mindre volum per brønn som utgangspunkt for 2013. 	 	
Figur V2.3	 	Forventet påvist ressursmengde per letebrønn over tid, 2013	-2092	 
 	
Kilde: 	ECON Oil & Gas	 og Vista Analyse	 	
V2.6	 Feltutbygging og boring	 	
Vi har også beregnet boring i tilknytning til produksjonen av de uoppdagede ressursene. 
Produksjonsboring er definert som all boring i tilknytning til ekstraksjon av petroleums	-	
ressursene. Det gjelder utvinnings	-, injeksjons	- og obs	ervasjonsbrønner. For beregning 	
av antall produksjonsbrønner er vi avhengig	e av verdier på disse parameterne:	 	
 	Ledetid	 	
 	Produksjonsboringsprofil ved utbygging av funn	 	
 	Antall produksjonsbrønner per enhet ressursvolum	 	
 	Hvor stor andel av samlet ressursvolum som	 er kommersielt	 	
Ledetid er perioden fra funn til produksjon. Vi har satt denne ledetiden til 12 år. 
Gjennomsnittet for norsk sokkel er omkring 10 år. Det er grunn til å tro at det kan ta noe 
lenger tid å modne funn i Barentshavet Sør enn 	det	 som er gjennom	snittet på norsk 	
sokkel.	 	
For de fleste felt bores produksjonsbrønnene i utbyggingsperioden. Noen felt borer flere 
brønner underveis i produksjonsperioden. Særlig større felt har en boringsprofil med 
større andel av boringen etter topproduksjonen. I denne s	tudien har vi forenklet beregn	-	
ingen ved å anslå boringen til å finne sted kun i utbyggingsperioden. Boringsprofilen er 
vist i tabell 	V2.2.	 0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
2013	2015	2017	2019	2021	2023	2025	2027	2029	2031	2033	2035	2037	2039	2041	2043	2045	2047	2049	2051	2053	2055	2057	2059	2061	2063	2065	2067	2069	
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1000	
Årlig ressursvolum funnet (mill 	
Sm3oe)	
Akkumulert ressursvolum (mill 	
Sm3oe)

Samfunnsøkonomisk analyse	 av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
Antall brønner som trengs for å produsere petroleumsressursene er basert på samme 
metode som i de allerede oppdagede	 ressursene. Dette er diskutert i avsnittet Opp	-	
dagede ressurser. 	 	
Tabell V2.2	 Boringsprofil for uoppdagede ressurser	 	
Tidsperiode	 	Boringsandel	 i prosent	 	
Tid 0	 – året før produksjonen starter	 	30	 	
Tid 1	 – første produksjonsår	 	30	 	
Tid 2	 – andre produksjonsår	 	30	 	
Tid 3	 – tredje produksjonsår	 	10	 	
Kilde: 	ECON Oil & Gas	 og Vista Analyse	 	
En del av ressursene i ODs ressursanslag vil være ukommersielle. Det skyldes enten at 
ressursene befinner seg langt fra annen infrastruktur, at ressursene befinner seg under 
krevende geologiske og geofysiske omstendigheter eller at ressursene er for små ti	l å 	
rettferdiggjøre utbygging. Det er vanskelig å vite hvor stor andel av ODs ressursanslag 
som ikke blir bygget ut grunnet ulønnsomhet. Vi har satt denne andelen til 30 prosent. 
Det er imidlertid viktig å notere seg at det hefter stor usikkerhet ved dette	 anslaget. 	 	
V2.7	 Riggaktivitet i Barentshavet og rigganløp til Polarbase	 	
Vi har til nå konsentrert diskusjonen omkring beregningen av antall lete	- og 	
produksjonsbrønner. Det er tid for å diskutere hvordan dette kan oversettes til antall 
rigger. 	 	
Vi har ta	tt utgangspunkt i riggdata fra Oljedirektoratet. Der har vi benyttet informasjon 	
om boring av lete	- og produksjonsbrønner fra halvt nedsenkbare rigger (	semisubs	) for 	
perioden 2005 til 2012. Vanndybden i Barentshavet er jevnt over for 	stor 	til at jack	-ups 	
kan betjene området. Vi har heller ikke lagt inn utbyggingsløsninger med egne boretårn. 	 	
Vi har tatt et gjennomsnitt av antall boringer rigger hvert år har boret. Rigger som ikke 
har boret i ett år er ikke med i gjennomsnittsberegningen for det året. Vi har	 også valgt å 	
begrense antall boringer oppad til 8 brønner per rigg per år. Denne begrensningen er 
lagt til fordi vi ser at flere rigger i noen år har usedvanlig mange boringer. Dette skyldes 
primært at riggen da kun har tjenestegjort på ett stort felt, f.	eks. Troll eller Gullfaks Sør. 	
Det er imidlertid lite sannsynlig at Barentshavet vil tilby rigger slike oppgaver. 	 	
I figur V2.4 	vises en oversikt over beregningen av gjennomsnittsboring per halvt ned	-	
senkbar rigg på norsk sokkel. De blå prikkene viser det 	årlige gjennomsnittet med 	
begrensning oppad til 8 brønner. Figuren viser at gjennomsnittet for perioden er 4,4 
brønner med begrensning og omkring 5 brønner per rigg uten begrensning. 	 	
Ved å dividere antall beregnede boringer på gjennomsnittstallet for per	ioden 2005 til 	
2012 får vi en helårs riggekvivalent. Det betyr hvor mange rigger som trengs 	ders	om 	
riggene settes til arbeid i Barentshavet 	hele 	året. Ofte blir rigger transportert til andre 	
deler av sokkelen etter endt arbeid i Barentshavet.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av farleden inn til Polarbase	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
Figur V2.4	 	Antall boringer per aktive rigg, gjennomsnitt, begrenset (<9 brønner) 
og ubegrenset	 	
 	
Kilde: Oljedirektoratet, bearbeidet av ECON Oil & Gas	 og Vista Analyse	 	
Nest	e spørsmål	 er hvor mange av riggene som betjener selskapene i Barentshavet 	som 	
vil anløpe Polar	base	. Dette er et krevende spørsmål. Vi mener at med 2	-4 rigger i 	
aktivitet i Barentshavet vil minst 1 rigg trenge Polarbases tjenester. Som diskutert 
ovenfor har vi omregnet riggaktivitet til helårsekvivalenter. 2	-4 rigger betyr omkring 2 	
helårsriggekviva	lenter, avhengig av hvor lenge hver rigg oppholder seg i Barentshavet. 	
Av disse to helårsekvivalentene vil altså én rigg anløpe Polarbase. Dette er nok 	en positiv 	
forventning	. Men med utbygde fasiliteter på Polarbase vil dette bli en attraktiv rigghavn. 	
Sa	mtidig forventes 	stor	 aktivitet 	på	 andre deler av sokkelen, f.eks. i nordlige Norske	-	
havet. Dette bidrar til 	stor	 etterspørsel også for andre tilsvarende havner, og dertil 	
relativt bedre tilgjengelighet ved Polarbase. I tillegg er Barentshavet et petroleum	s-	
område med ekstra krevende klima	- og værforhold. Riggene kan derfor trenge mer 	
modifikasjoner og reparasjoner for Barentshavsaktivitet enn ved andre deler av norsk 
sokkel. Dette taler også for relativt mye bruk av Polarbase. 	 	
 
 
 0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0	
2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	
Antall brønner per rigg, 	
gjennomsnitt	
Årlig gjennomsnitt, begrenset boring
Periodegjennomsnitt, begrenset boring
Periodegjennomsnitt, ubegrenset boring

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen Pedersen
CreationDate
2013-08-30T16:57:09+02:00
ModDate
2013-08-30T16:57:09+02:00
Producer
Microsoft® Word 2010
Pages
50