Tapere og vinnere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Report 2022/12

Ingeborg Rasmussen, Mari Holden og Mina Skille Mariussen

Tapere og vinnere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Category	Reports
Sub-Categories	Velferd Statistics and Empirical Analysis
Year	2022
Report Number	12
Author(s)	Ingeborg Rasmussen Mari Holden Mina Skille Mariussen
Download	file_download (3.8 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2022/12	 | Norsk Sykepleierforbund

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgs	tjenesten

Likeverdige	 tjenester av god kvalitet, uavhengig	 av 	alder og bosted	?
Ingeborg Rasmussen, Mari Brekke Holden og Mina Skille Mariussen

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 2022	-12	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten
Rapportnummer 	 	2022	-12
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen, Mari Brekke Holden og Mina 	Skille Mariussen
ISBN	 	978	-82	-8126	-570	-7
Prosjektnummer	 	21-INR	-52
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen
Kvalitetssikrer	 	Dag Morten Dalen
Oppdragsgiver	 	Norsk Sykepleierforbund
Dato for ferdigstilling	 	28.juni 2022
Tilgjengelighet	 	Offentlig etter godkjenning fra 	oppdragsgiver
Nøkkelord	 	Helse	- og velferd, kompetanse i helsesektoren, utvikling, undersøkelser og analyse

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, eva	luering,
rådgivning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre
sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, 	helse	 og velferd. Vista Analyse er
vinner av Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og 	internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 2022	-12	 	3

Forord
Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Norsk 	Sykepleierforbund. 	Utredningen består av to deler	.
I den første delen kartlegger 	og 	vurdere	r vi	 i hvilken grad det er sammenheng mellom behov, ressurser og
kompetanse i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene. 	I den andre delen 	ser vi på hvordan
kommunene arbeider for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse for å 	møte behovene i de
kommunale hel	se- og omsorgstjenestene.
Rapporten inneholder en 	omfattende kartlegging basert på tilgjengelig statistikk, registerdata,
litteraturgjennomgang	, en spørreundersøkelse rettet mot samtlige sykepleiere i de 	aktuelle tjenestene i
kommunene og intervjuer.
Vi 	takker alle som har tatt seg tid til å svare på spørreundersøkelsen. Svarene har gitt verdifull kunnskap og
informasjon. En takk også til kommunaldirektører og ressurspersoner 	som stilte seg til disposisjon for
intervjuer.
Prosjektet har vært gjennomført 	i nær dialog med Sykepleierforbundet. En stor takk til alle som har deltatt
i prosessen	. En spesiell takk til vår kontaktperson, Bjørn Lydersen, for et konstruktivt og hyggelig samarbeid.
Fra Vista Analyse har Mari Brekke Holden arbeidet med regist	erdata,	 intervju	- og spørreundersøkelsen.
Mina 	Skille Mariussen	 har deltatt i analysearbeidet og på	 intervjuer. Hun er også ansvarlig for rapportens
kartpresentasjoner. 	Stine Mari Godeseth og Veronica Strøm	 har bistått med innhenting av statistikk og
systematisering av data. Ingeborg Rasmussen har vært prosjektleder og deltatt i alle deler av analysen.
Professor Dag Morten Dalen har vært prosjektets kvalitetssikrer.

Ingeborg Rasmussen
Partner
Vista Analyse	 AS

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenest	en

Vista Analyse	 I Rapport 2022	-12	 	4

Ordliste 	og forkortelser
DRG	 	Diagnoserelaterte grupper (DRG) er et pasientklassifiseringssystem hvor sykehusopphold eller
polikliniske konsultasjoner i somatiske institusjoner klassifiseres i grupper som er medisinsk
meningsfulle og ressursmessig ti	lnærmet homogene.	 DRG gir både medisinsk og økonomisk
informasjon. Pasienter plassert i samme gruppe skal ligne hverandre medisinsk og bruke
tilnærmet like mye ressurser.
Utskrivningsklare
liggedøgn
Utskrivningsklare liggedøgn er antall døgn pasienten hadde 	på sykehus etter at han/hun ble
registrert ferdig behandlet i påvente av 	
 f
 en kommunal tjeneste.
Utskrivningsklar
pasient
En utskrivningsklar pasient er en pasient som trenger oppfølging i ko	mmunehelsetjenesten
etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Betegnelsen utskrivningsklar innebærer at
sykehuset ikke kan skrive ut pasienten før kommunen kan gi vedkommende de nødvendige
tjenestene pasienten har behov for	. Se Lovdata: 	Forskrift om kom	munal betaling for
utskrivningsklarepasienter	. Utskrivnings	klare	 pasienter 	er unike pasienter 	som er innlagt med
minst ett døgnopphold	 hvor pasienten er meldt utskrivningsklar i det aktuelle året.
Utskrivningsklare
opphold
Avsluttede sykehusopphold (utskrivninger) 	hvor pasienten er meldt utskrivningsklar, og har
oppholdt seg på sykehuset	 over døgnskillet	. Definisjonen 	inkluderer utskrivningsklare
pasienter, men 	i motsetning til utskrivningsklare pasienter som teller 	unike	 pasienter i løpet
av året, teller 	utskrivningsklare opphold 	hvor mange 	pasienter totalt som skrives ut til videre
behandling i kommunehelsetjenesten	. En enkelt pasient kan ha mer enn ett opphold og
dermed telles flere ganger	.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 2022	-12	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	...............	 9
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.....	 17
1.1	 	Mandat og problemstillinger	 	18
1.2	 	Organisering av rapporten	 	19
2 	Datagrunnlag	 ................................	................................	................................	................................	 20
2.1	 	Utvikling i årsverk og kompetansesammensetning	 	21
2.2	 	Behov og etterspørsel 	t kilder og usikkerhet	 	26
2.3	 	Koblingen mellom årsverk og tjenestemottakere	 	29
2.4	 	Tjenestebehov, utfall og kvalitet	 	30
2.5	 	Supplerende datainnhenting	 	31
3 	Utviklingen i innhold og omfang	 ................................	................................	................................	.. 32
3.1	 	Utviklingen i kommunens samlede helse	- og 	omsorgstjenester	 	33
3.2	 	Helsetjenester i hjemmet og institusjonstjenester	 	33
3.3	 	Tjenestemottakere fordelt på boformer og tjenestekategorier	 	42
3.4	 	Samhandlingsreformens bidrag til vekst og kompleksitet	 	46
3.5	 	Vekst innenfor rus og psykiatri og nedbygging og kor	tere liggetid	 	51
3.6	 	Oppsummering 	t behov og etterspørsel	 	51
4 	Utvikling i årsverk for institusjon, hjemmetjenesten og bofellesskap	 ................................	.........	 53
4.1	 	Utviklingen i avtalte årsverk fordelt på tre tjenestekategorier	 	53
4.2	 	Utvikling i 	kompetansesammensetning	 	60
4.3	 	Kostnader og behov	 	64
5 	Behov, ressurser og kompetanse	 ................................	................................	................................	. 66
5.1	 	Beskrivelse av tjenestene	 	67
5.2	 	Utfordringer	 	74
5.3	 	Vurderinger av kompetanse og kapasitet	 	81
5.4	 	Betydning av organisering	 	86
5.5	 	Geografiske variasjoner	 	96
6 	Hvordan arbeider kommunene?	 ................................	................................	................................	 102
6.1	 	Utvalg, metodisk tilnærming og tolkning av data	 	102
6.2	 	Metodisk utgangspunkt, tolkning og generaliserbarhet	 	103
6.3	 	Behov og strategiske planer	 	104
6.4	 	Rutiner for å gjennomgå og v	urdere grunnbemanning 	t normtall?	 	106
6.5	 	Tiltak for å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere og annet helsepersonell	 	107
6.6	 	Treffer myndighetenes politikk og virkemidler?	 	109
6.7	 	Kommunens strategiske arbeid sett fra tillitsvalgtes side	 	109
7 	Samlet	 analyse	 ................................	................................	................................	............................	 112
7.1	 	Datagrunnlag og vurdering av tilgjengelig styringsinformasjon	 	112
7.2	 	Sammenheng mellom behov, ressurser og kompetanse?	 	113
7.3	 	Hvordan arbeider kommunene strategisk for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse
for å møte behovene i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene?	 	124

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 2022	-12	 	6

Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	...............	 129
A 	Spørreundersøkelsen	 	130
B 	Statistikk fra spørreundersøkelse	 	131
Tabeller	 og figurer
Tabell 2.1	 	KOSTRA funksjon 254 Helse	- og omsorgstjenester til hjemmeboende. Uttrekk	 ........	 22
Tabell 2.2	 	KOSTRA funksjon 253 Helse	- omsorgstjenester i institusjon. Uttrekk	........................	 23
Figur 3.1	 	Endringer i bruk av ulike helse	- og omsorgstjenester fra 2012 til 2020 per 31.12	 ....	 33
Figur 3.2	 	Brukere av kommunale helsetjenester inkludert institusjonstjenester etter
bistandsbehov per 31.12, 2012	-2020. Vekst i brukere og befolkningsvekst	 ..............	 34
Figur 3.3	 	Endring 2012	-2020 i antall brukere med avgrenset bistandsbehov fordelt på tjenester
 ................................	................................	................................	................................	... 35
Figur 3.4	 	Endring 2012	-2020 i antall brukere med omfattende bistandsbehov fordelt på
tjenester	 ................................	................................	................................	.....................	 35
Figu	r 3.5	 	Tjenestemottakere per 31.12, fordelt på institusjon og helsetjenester. Aldersfordelt
 ................................	................................	................................	................................	... 36
Figur 3.6	 	Aldersgruppenes andel i befolkningen og brukerandel av tjenestene, 2012 og 2020
 ................................	................................	................................	................................	... 37
Figur 3.7	 	Andel med tjenester i aldersgruppen under 67 år	 ................................	.....................	 38
Figur 	3.8	 	Andel med tjenester i aldersgruppen 67 år og eldre	 ................................	.................	 39
Figur 3.9	 	Aldersfordelt gjennomsnittlig antall timer per uke til 	brukere med omfattende behov
 ................................	................................	................................	................................	... 40
Figur 3.10	 	Timer helsetjenester i hjemmet fordelt på aldersgrupper	 ................................	.........	 41
Figur 3.11	 	Aldersgruppers andel av tildelte timer av helsetjenester i hjemmet og andel brukere
av totalt antall brukere med helsetjenester i hjemmet gjennom å	ret, 2012 og 2020	41
Tabell 3.1	 	Anslått fordeling av tjenestemottakere basert på Helsedirektoratet (2021)	 .............	 43
Figur 3.13	 	Antall tjenestemottakere gjennom året, kort tids institusjon	 ................................	....	 44
Figur 3.14	 	Helsetjenester i hjemmet i løpet av året og per 31.12. 2012 til 2020	........................	 46
Figur 4.1	 	Utvikling i avtalte årsverk fordelt på tjenestetypene (nasjonalt nivå)	 ........................	 54
Figur 4.2: 	 	Årsverk tilknyttet bofellesskap per 10	 000 person	 ................................	.....................	 55
Figur 4.3 	 	Årsverk i institusjon per 10	 000 person	................................	................................	......	 56
Figur 4.4 	 	Årsverk i institusjon per person over 80 år	 ................................	................................	 56
Figur 4.5 	 	Årsverk i hjemmesykepleien per 10	 000 p	erson	 ................................	........................	 57
Figur 4.6	 	Årsverk i helse og omsorg per 10	 000 person på kommunalt nivå 	 ...........................	 59
Figur 4.7 	 	Gjennomsnittlig antall årsverk per 10	 000 innbygger f	ordelt etter kommunenes
sentralitet	 ................................	................................	................................	...................	 60
Figur 4.8	 	Kompetansesammensetning i tjenestene i 2015 og 2020 (ikke vekte for befolkning)
 ................................	................................	................................	................................	... 61
Figur 4.9	 	Utvikling i sykepleierandelen i tjenesten	 ................................	................................	....	 62
Figur 4.10 	 	Utvikling i andel årsverk til spesialsykepleiere	 ................................	...........................	 62
Figur 4.11	 	Utvikling i andel årsverk utført av ufaglærte i landets kommuner fra 2015 til 2020	 . 63
Figur 4.13	 	Sammenheng mellom andel av befolkning over 80 og netto driftsutgifter til helse	- og
omsorgstjenester som prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter	 ...........	 65
Figur 5.1 	 	Bruker per ansatt for institusjon og heldøgns omsorg fordelt på vakter	 ...................	 67
Figur 5.2 	 	Sykepleierandelen fordelt på vakter og type institusjon	 ................................	............	 69
Figur 5.3 	 	Sammenheng mellom sentralitet og bruker per ansatt	 ................................	.............	 70
Figur 5.4 	 	Sammenheng mell	om sentralitet og sykepleierandelen målt i sykepleier per ansatt	 70
Figur 5.5 	 	Andelen respondenter som har oppgitt at de har 	tilgang til støttepersonell	 ............	 71

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 2022	-12	 	7

Figur 5.6 	 	Organisering av måltider: fordeling mellom svaralternativer	 ................................	....	 71
Figur 5.7 	 	Brukere besøkt på dag og kveldsvakt	 ................................	................................	.........	 72
Figur 5.8	 	Beregnet tid hos bruker per besøk	 ................................	................................	.............	 72
Figur 5.9	 	Hvor ofte opplever du at reisetiden utgjør	 mer enn halvparten av vaktene? (kryss av
for det alternativet som passer best).	 ................................	................................	........	 73
Figur 5.10 	 	Tidsbruk på ulike oppgaver i hjemm	etjenesten (minutter)	 ................................	........	 73
Figur 5.11 	 	«I hvilken grad er følgende forhold en utfordring på din arbeidsplass? Svar på en skala
fra 	1 til 5, der 1 betyr "i svært liten grad" og 5 betyr "i svært stor grad".» (gjennomsnitt
av alle tjenestetyper)	 ................................	................................	................................	. 74
Figur 5.12 	 	Utfordringer på arbeidsplassen, etter tjenestetype. 	Svar på en skala fra 1 til 5, der 1
betyr "i svært liten grad" og 5 betyr "i svært stor grad	 ................................	..............	 75
Figur 5.13 	 	Svarfordeling etter tjenestetype, om utvikling i brukernes behov og arbeidsbelastning
 ................................	................................	................................	................................	... 76
Figur 5.14	 	Utgjør følgende oppgaver	 en større/mindre del av arbeidshverdagen din i dag enn
for	 3-4 årene?	 ................................	................................	................................	............	 77
Figur 5.15 	 	I hvilken grad har brukerne tilstrekkelig tilgang til følgende tjenester. Svar på en skala
fra 1 til 5 der 1 betyr i svært liten grad, 5 betyr i svært stor grad	 ..............................	 79
Figur 5.16 	 	Hvilke utsagn mener du beskriver forholdet mellom ressurser og behov på din
arbeidsplass? Flere svar er mulig	 ................................	................................	...............	 80
Figur 5.17	 	Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? Svar på en skala fra 1 til 5 der 1 er «helt
uenig» og 5 er «helt enig».	................................	................................	.........................	 81
Figur 5.18 	 	Andel med dekket og udekket behov for opplæring fra spesialisthelsetjenesten	 .....	 82
Figur 5.19 	 	I hvilken grad er du enig/uenig i disse påstandene? Svar på en skala fra 1 til 7, der 1
betyr "helt uenig" og 7 betyr "helt enig	 ................................	................................	.....	 84
Figur 5.20 	 	I hvilken grad opplever du at tiden som settes av i vaktlisten til hver bruker, tilpasses
den individuelle brukers behov? Svar på en	 skala fra 1 til 5, der 1 betyr "i svært liten
grad" og 5 betyr "i svært stor grad"	 ................................	................................	...........	 85
Figur 5.21 	 	Hvor enige du i utsagnet «Jeg 	bruker for mye tid på oppgaver som kunne vært gjort
av ansatte med lavere kompetanse.» Svar på en skala fra 1 til 5, hvor 1 betyr «helt
uenig» og 5 betyr «helt enig». Svar fordelt etter tjenestested	 ................................	.. 87
Figur 5.22 	 	Hvor enige du i utsagnet «Jeg bruker for mye tid på oppgaver som kunne vært gjort
av ansatte med lavere kompetanse.» Svar på en skala fra 1 til 5, hvor 1 betyr «helt
uenig» og 5 betyr «helt enig». Svar fordelt etter utdanningsnivå	 ..............................	 87
Figur 5.23 	 	Hvor enig er du i utsagnet: «Jeg har tilstrekkelig	 tid til oppgaver som krever
sykepleierkompetanse.» Svar på en skala fra 1 til 5, hvor 1 betyr «helt uenig» og 5
betyr «helt enig»	 ................................	................................	................................	........	 88
Figur 5.24 	 	I hvilken grad anvendes personalets ressurser og kompetanse på en hensiktsmessig
måte på din arbeidsplass, når det gjelder følgende arbeidsoppgaver? Svar på en skala
fra 1 til 5, der 1 betyr "i svært liten grad" og 5 betyr "i svært stor gra	d .....................	 89
Figur 5.25 	 	Hvordan er matlagingen organisert på din arbeidsplass? Kryss av for utsagnene du er
enig i. Kombinert med 	spørsmålet; I hvilken grad anvendes personalets ressurser og
kompetanse på en hensiktsmessig måte på din arbeidsplass? Skala 1	-5. ..................	 90
Figur 5.26 	 	I hvilken grad anvendes personalets ressurser og kompetanse på en hensiktsmessig
måte på din arbeidsplass (svar fra 1 til 5), kombinert med spørsmål om tilgang til
støttepersonell (stolpefarge).	 ................................	................................	....................	 91
Figur 5.27 	 	I hvilken grad er sykefravær en utfordring på din arbeidsplass, kombinert med
vurdering av i hvilken grad avsatt til der tilpasset i	ndividuelle behov (hjemmetjeneste)
 ................................	................................	................................	................................	... 93

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 2022	-12	 	8

Figur 5.28 	 	I hvilken grad er deltidsstillinger en utfordring på din arbeidsplass, kombinert	 med
vurdering av i hvilken grad avsatt til der tilpasset individuelle behov (hjemmetjeneste)
 ................................	................................	................................	................................	... 93
Figur 5.29 	 	Svar på 	spørsmålet: På en skala fra 1 til 5: Hvor godt tilpasset er tiden som settes av
til hver bruker?" Kombinert med svar på spørsmålet: «Hvor ofte utgjør reisetiden over
halvparten av vakten (stolpefarger)	 ................................	................................	...........	 95
Figur 5.30 	 	Geografiske forskjeller i sykepleieres vurdering av utfordringer i tjenestene	............	 96
Figur 5.31	 	Utvikling i arbeidsbelastning og brukernes behov i landets kommuner de siste 3	-4
årene	 ................................	................................	................................	..........................	 98
Figur 5.32 	 	Bruker per ansatt på dagvakt og tilstrekkelighet av ansatte på dagvakt	 ....................	 99
Figur 5.33 	 	Bruker per ansatt på helgevakt og tilstrekkelighet av ansatte på helgevakt	 ..............	 99
Figur 5.34 	 	Sykepleierandel på dagvakt og tilstrekke	lighet av andel faglærte på dagvakt	 .........	 100
Figur 5.35 	 	Sykepleierandel på helgevakt og tilstrekkelighet av andel faglærte på helgevak	t ... 101
Figur 6.1	 	I hvilken grad har du som tillitsvalgt innflytelse på følgende forhold? Svar på en skala
fra 1 til 5, der 1 	betyr "i svært liten grad" og 5 betyr "i svært stor grad".	 ................	 111

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	9

Sammendrag og konklusjoner
Vi undersøker 	i hvilken grad det er sammenheng mellom behov, ressurser og kompetanse i de
kommunale helse	- og omsorgstjenes	tene. Vi finner at veksten i etterspørselen etter tjenester har vært
betydelig høyere enn befolkningsveksten i perioden 2012 til 2020, med en særlig sterk vekst etter 2015.
Veksten er drevet av brukere under 67 år der en stor andel har omfattende tjenesteb	ehov. Antall
brukere over 80 år er redusert i perioden 2012 til 2020.
Samhandlingsreformen trådte i kraft fra 	1.1.	201	2. Reformen 	medførte en oppgaveoverføring til
kommunene der pasienter som tidligere ville ligget på sykehus til den medisinske behandlingen var
avsluttet, meldes som utskrivningsklare så snart pasienten kommer i bedring. Dette har gitt
kommunene pasienter med mer komp	lekse og sammensatte behov enn tidligere. Flere av pasientene
har spesialiserte medisinske behov som krever opplæring i spesialtilpasset utstyr eller særskilte
prosedyrer. Vi ser et skifte i kommunene i retning av mer behandling og pleie som krever helsefa	glig
kompetanse. Mer medisinsk behandling og pleie har kommet på bekostning av enklere tjenester.
Resultatet er en høyere terskel for å motta tjenester. Eldre med mer langsiktige behov 	er tapern	e.
Institusjonstilbudet for denne gruppen er redusert, og redu	ksjonen er 	på langt nær kompensert	 med
helsetjenester i hjemmet for den eldre delen av befolkningen.
Kommunene må betale en døgnpris for pasienter som blir liggende på sykehus etter de er meldt
utskrivningsklare. De er dermed stimulert gjennom økonomiske	 insentiver til å prioritere oppgaver som
følger av samhandlingsreformen. I tillegg har kommune et lovpålagt ansvar for å sørge for 	gode og
forsvarlige helse	- og omsorgstjenester	 til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose.
Hvordan kommunen	e organiserer tjenestene, og hvilke krav som settes til forsvarlighet i tjenestene, er
det langt på vei opp til den enkelte kommune å definere. Vi finner store variasjoner på tvers av
kommunene	s ressursbruk, bemanning og kompetansesammensetning i helse	- og	 omsorgstjenestene.
Med betydelige variasjoner i andelen ufaglærte, sykepleierandel, brukere per sykepleier og ansatt i
ulike tjenester, er det vanskelig å se at 	vi i dag har	 likeverdige tjenester, uavhengig av 	alder og 	bosted.
Vekst	en i etterspørsel og b	ehov har også gitt en vekst i antall årsverk i sektoren. På tross av en kraftig
vridning i tjenestene mot tyngre helsefaglige oppgaver og medisinsk behandling, er kompetanse	-
sammensetningen nær uendret fra 2015 til 2020. På dette området finner vi også sto	re variasjoner på
tvers av kommunene. Kommunene har med andre ord i ulik grad en utvikling som tilsier at ressurser og
kompetanse i sektoren kan ha fulgt etterspørselen og 	endringer i 	de helsefaglige behovene.
Flere kommuner strever med å rekruttere og be	holde sykepleiere og annet helsefaglig personell. I
intervjuer med et utvalg kommuner	, bekreftes det at kommunene har en høy bevissthet om
rekrutteringssituasjonen og at de kjemper om de samme knappe ressursene. En bedre oppgave	-
fordeling der sykepleiere b	rukes til sykepleieroppgaver står høyt på kommuneledernes agenda.
Spørreundersøkelsen der sykepleiere som arbeider i kommunens helse	- og omsorgstjenester er hørt,
viser at det er et stort potensial for forbedringer på dette punktet. Bedre grunnkapasitet og	 en høyere
sykepleierandel synes også å tåle flere brukere per ansatt enn motsatt. God bruk av støttepersonell ser
videre ut til å virke positivt på arbeidsbelastningen og vurderingen av tilstrekkelighet i tjenestene. Dette
tilsier at det er mulig med orga	nisatoriske forbedringer som kan gi en bedre anvendelsene av
ressursene enn det som er tilfelle i en stor del av kommunene i dag.
Videre finner vi at kommunenes vilje og muligheter til å prioritere helse	- og omsorgssektoren varierer.
I noen kommuner opple	ver helse	- og omsorgslederne at de får de ressursene de ber om, og at sektoren
gis høy politisk oppmerksomhet. I andre kommuner er rammene strammere og ressurskampen mot
andre sektorer hardere. 	Kommunelederne er også svært tydelige på at 	utfordringene fram	over vil øke
i styrke 	etter hvert	 som	 eldrebølgen slår inn.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	10

Er det samsvar mellom behov, ressurser og kompetanse?
Gjennom samhandlingsreformen 	fra	 2012 	har det 	vært	 en betydelig oppgaveoverføring fra
spesialisthelsetjenesten til kommunene. Målet med samhandlingsreformen er å sikre en bærekraftig
helsetjeneste med god kvalitet. Ved å overføre en større del av helsetjenestene til kommunene, skal
veksten i sykehustjenes	ter dempes. Kvalitet i tjenestene skal blant annet sikres gjennom å styrke
ansattes kompetanse og øke samarbeidet mellom kommune	- og spesialisthelsetjenesten.	 Det er ikke
foretatt evalueringer fra myndighetenes side for å vurdere hvorvidt økningen i årsver	k og kompetanse
i kommunene er tilstrekkelig til å ivareta økningen i oppgaver og ansvar som følger av
samhandlingsreformen.	 Formålet med denne undersøkelsen er å bidra med kunnskap på dette området
gjennom å belyse følgende to spørsmål:
1. I hvilken grad er	 det sammenheng mellom behov, ressurser og kompetanse i de kommunale
helse	- og omsorgstjenestene?
2. Hvordan arbeider kommunene strategisk for 	
 sikre nødvendige ressurser og kompetanse for

møte behovene i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene?
Probl	emstillingene besvares 	ved hjelp av statistikk og registerdata som forteller noe om utviklingen i
innhold, omfang og kompleksitet i oppgaver i 	tre tjenestekategorier: heldøgns omsorg, institusjon
(sykehjem) og helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie). 	I 	tillegg er det gjennomført en
spørreundersøkelse rettet mot sykepleiere som arbeider i disse tjenestene. 	For å belyse spørsmål om
kommunenes strategiske arbeid	, er det gjennomført en intervjuundersøkelse 	blant kommuneledere i et
mindre utvalg kommuner	, og 	stilt spørsmål til tillitsvalgte gjennom spørreundersøkelsen	.
Arbeidet med utredningen 	har vist	 at det var mer krevende å finne gode data	 enn det vi hadde forestilt
oss. Vi har derfor fremmet en tredje problemstilling der vi spør om eksisterende 	data	grunn	lag	 gir
myndighetene 	tilstrekkelig styringsinformasjon til 	å kunne utarbeide virkemidler og sørge for at
kommunene 	kan gi	 likeverdige tjenester av god kvalitet, uavhengig av kjønn, alder og bosted	.
Behov for bedre data 	på tjenestenivå
Vi konkluderer med at det i dag ikke finnes god nok styringsinformasjon 	på 	nasjonalt	 nivå 	til at 	sentrale
myndigheter kan utarbeide 	treffsikre virkemidler som sikrer lik tilgang til likeverdige 	kommunale 	helse	-
og omsorgs	tjenester av god kvalitet, uavhengi	g av kjønn, alder og bosted. Det finnes ikke gode data som
gjør det mulig å vurdere hvorvidt det er sammenheng 	mellom behov, ressurser og kompetanse i de
kommunale helse	- og omsorgstjenestene. Det finnes data om utviklingen i antall brukere innenfor ulike
tjenestekategorier, fordelt på alder og kjønn, men det mangler gode data som sier noe om hvilke
tjenestebehov ulike brukere faktisk har.	 Tilgjengelige data om utviklingen i 	årsverk og kompetanse, lar
seg 	heller 	ikke koble til 	de ulike tjenestene på et tils	trekkelig finmasket nivå	.
Det finnes også lite kunnskap om kvaliteten på 	de kommunale helse	- og omsorgs	tjenestene. Vi har
vurdert mulige utfallsmål som reinnleggelser og overliggerdøgn, men disse indikatorene alene er ikke
tilstrekkelige som mål på kvalit	eten på tjenestene til pasienter som skrives ut til kommunene.
Informasjon om kvalitet på de øvrige tjenestene er svært mangelfull, og heller ikke på en form som gjør
det mulig å sammenligne kvaliteten i tjenestene på tvers av kommunene eller over tid. 	Kom	munene selv
oppgir at de 	har 	oversikt over behov	, etterspørsel 	og kapasitet 	i egen kommune, 	men 	for å sikre
likeverdige tjenester på tvers av kommunene	, kreves det styringsinformasjon som gjør det mulig å følge,
og å sammenligne utviklingen i kommunene. 	Vi har supplert datagrunnlaget med en spørreundersøkelse
og intervjuer med representanter fra et utvalg kommuner. 	I tillegg har vi 	støttet oss på andre

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	11

undersøkelser og utredninger	. Til sammen	 har vi 	etablert	 det vi vurderer som 	et 	tilstrekkelig 	robust
kunnskaps	grunnlag for å kunne besvare utredningens problemstillinger.
Utviklingen i innhold, omfang og kompleksitet i de tre tjenestene
Gjennomgangen er rettet mot de tre tjenestene som denne utredningen omhandler; sykehjem,
heldøgns 	omsorg og helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie). 	Disse tjenestene dekker om lag 70
prosent av kommunenes helse	- og omsorgstjenester i 2020. En vekst i disse tre tjenestene har kommet
på bekostning av enklere 	tjenester i hjemmet. 	Følgende figur viser u	tviklingen 	i ulike tjenester. De
mørkeblå søylen	e representerer tjenestene som inngår i denne utredningen, mens den turkise søylen
viser andre hjemmetjenester. Vi ser at det har vært en vridning fra institusjon og til helsetjenester i
hjemmet	.
Figur S	1. 	Utvikling i antall brukere fordelt på tjenester fra 2012 til 2020	 (alle brukere	 31.12	)

Kilde: Statistikkbanken tabell 06971
I tillegg til en vridning fra enklere tjenester til 	tyngre helsefaglige tjenester, har det også vært en vekst i
antall brukere. 	I perioden 2012 til 2015 fulgte utviklingen i antall brukere 	befolkningsveksten. Fra 2015
viser	 omfang 	målt i antall brukere 	og kompleksitet i tjenestene en eskalerende vekst	. Vi f	inner også en
vridning i andelen brukere med enklere tjenestebehov til 	brukere med mer omfattende tjenestebehov.
Ser vi på den aldersmessige fordelingen, finner vi en nedgang i antall brukere 	over 80 år, og en svak
vekst i antall brukere i aldersgruppen 6	7-79 år	 (se Figur S2)	. Veksten i antall brukere i aldergruppen 	67	-
79 år	, er likevel lavere enn befolkningsveksten for samme aldersgruppe. 	Den største veksten er kommet
i aldersgruppene under 50 år. Det er også blant disse brukerne vi finner 	den høyest	e and	elen	 brukere
med omfattende bistandsbehov.
Figur S2.	 	Utvikling i antall brukere fordelt på alder 	og 	tjenester fra 2012 til 2020 	(per 31.12)

Kilde: Statistikkbanken tabell 06971
-10,000	-5,000	0	5,000	10,000	15,000	20,000	25,000	30,000	35,000
Sum alle helse- og omsorgstjenester
Helsetjenester i hjemmet
Andre hjemmetjenester
Tidsavgrenset opphold i institusjon
Langtidsopphold i institusjon
-10,000	-5,000	0	5,000	10,000	15,000
Helsetjenester i hjemmet
Institusjon (kort- og langtid, tidsbegrenset mv.)
Helsetjenester i hjemmet
Institusjon
Helsetjenester i hjemmet
Institusjon (kort- og langtid, tidsbegrenset mv.)
Helsetjenester i hjemmet
Institusjon (kort- og langtid, tidsbegrenset mv.)
Helsetjenester i hjemmet
Institusjon (kort- og langtid, tidsbegrenset mv.)
0-49	år
50-66	år
67-79	år
80-89	år
90 år	eller	eldre

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	12

I tillegg til 	vekst 	i behov og etterspørsel som skyldes befolkningsvekst og endringer i befolkningen, har
kommunene også fått nye oppgaver gjennom samhandlingsreformen.
Vi finner en unison enighet om at samhandlingsreformen har gitt kommunene flere 	dårligere pasienter
med omfattende 	behandlings	- og pleiebehov. Spesialisttjenesten har også en økende andel pasienter
med ressurskrevende behov	. Gjennomstrømningen i spesialist	helsetjenesten er økt, liggetiden på
sykehus er redusert og flere pasienter behandles poliklinisk eller med dagb	ehandling	. 	Økt
gjennomstrømning og stadig kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten	, gjør at flere utskrivningsklare
pasienter er dårligere og	 krever mer spesialisert viderebehandling i kommunene. Økt gjennom	-
strømming 	og kompleksitet 	i spesialisthelsetjenesten forplanter seg videre til kommunehelsetjenesten	.
Veksten i utskrivningsklare pasienter var særlig stor de første årene etter samhandlin	gsreformen.
Veksten 	har flatet noe ut	 etter 2015	, men 	det synes 	som det	 fortsatt er en økende 	kompleksitet,	 tyngre
behandlingsbehov og vekst i 	antall 	pasienter 	med spesialiserte krav til den videre behandlingen 	etter
utskrivning. 	Etter 2015 har det vært en	 årlig 	vekst i antall utskrivningsklare oppholdsdøgn på	 4-6 prosent	,
med unntak av 2019 til 2020 der 	antall utskrivningsklare oppholdsdøgn ble redusert med 4 prosent. 	Tall
fra 2021 viser 	en vekst fra 2020 	og 	bekrefter dermed at nedgangen fra 2019 til 	2020 i stor grad var
korona	relatert.
Vi finner ulike syn på hvorvidt kommunene hadde kapasitet og kompetanse til å 	mestre oppgavene som
ble overført i den første perioden av samhandlingsreformen. Riksrevisjonen (2016) stiller spørsmål ved
kommunenes kapas	itet, og om kommunene var i stand til å ta imot flere og sykere pasienter på en god
måte. Andre studier konkluderer med at kommunene mestret oppgavene. 	Etter 2015 ser det ut som
an	delen 	reinnleggelser og liggedøgn etter utskrivning	 har stabilisert seg. 	Hve	r femte utskrivningsklare
pasient rei	nnlegges innen 30 dager. 	Det er sammenfall mellom 	gjennomsnittlig liggetid som
utskrivningsklar og andel reinnleggelser. 	Pasienter som blir tatt imot 	av kommunen samme dag, har 	den
høyeste andelen reinnleggelser. 	Foret	aksområder med relativt lav andel reinnleggelser	, har lengre
gjennomsnittlig liggetid enn områder med høy andel reinnleggelser. 	Disse funnene kan være en
indikasjon på at	 en del utskrivninger skjer for tidlig	, dvs at pasientene som skrives ut til kommunene 	er
for dårlige til at 	kommunehelsetjenesten er i stand til å 	overta den videre behandlingen	 på en god nok
måte	. Kommunene betaler en døgnpris for utskrivningsklare pasienter som 	blir liggende på sykehus	.
Prisen i 2020 var på 5036 kroner og er økt til 5306 	kroner i 2022. 	Kommunene 	har dermed økonomiske
insentiver til å ta 	imot	 dårlige pasienter	, selv om 	helsetjenestene som tar 	imot	 pasientene ikke
nødvendigvis vurderer 	det som helsefaglig forsvarlig eller ønskelig å over	ta pasienten.
Vi har 	ikke 	funnet grunnlag for å kunne vurdere om kommunene mestrer oppgavene som følger med
samhandlingsreformen bedre eller dårligere enn 	da Riksrevisjonen (2016) 	stil	te spørsmål ved
kommunenes kapasitet, og om kommunene var i stand til å ta imot flere og sykere pa	sienter på en god
måte.	 Det er likevel tydelig at oppgavene fremdeles øker i kompleksitet	. Det er	 stadig behov for 	mer
samhandling med 	spesialisthelsetjenestene, inkluder	t opplæring i spesialiserte oppgaver som følger
med 	flere 	sykere pasienter	. Sykepleier	ne i kommunene melder om dårligere pasienter og økt
arbeidsbelastning	, og stadig flere kommuner strever med å rekruttere sykepleiere og annet
helsepersonell. 	Dette	 er klare indikasjoner på 	at belastningen kan ha blitt for stor, og at
kommunehelsetjenesten 	ikke 	vil være i stand til å ta imot	 flere og sykere pasienter fra sykehusene	 på
en god måte 	framover	 uten betydelige løft i kompetanse og kapasitet i tjenestene	. Det er 	riktignok 	store
variasjoner på tvers av kommunene	 langs de aller fleste indikatorene. N	oen variasjoner, men på langt
nær alle, kan forklares ved strukturelle forskjeller	. Dette tilsier at 	det er kommuner som mestrer
oppgavene i dag, 	men det er også kommuner som 	neppe 	makter å ta 	imot	 alle pasientene som overføres
på en god måte.

Ta	pere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	13

Terskelen for å motta tjenester har økt.	 Tilbudet til eldre er redusert
Terskelen for å motta tjenester har økt. 	Dette gjelder særlig for eldre brukere over 80 år. 	Andelen i
aldergruppen 67 år og oppover som mottar helsetjenester i hjemmet og institusjonst	ilbud	, er fallende,
med unntak av aldersgruppen over 90 år der andelen med institusjonstilbud er noenlunde stabilt.	 Vi
konkluderer med at tjenestene for de eldste gruppene er tilbudsstyrt, og at det i en stor 	andel av
kommunene er en udekket etterspørsel e	tter helsetjenester i hjemmet	. Det 	er også en udekket
etterspørsel etter institusjonsplasser	 (kort	- og langtids), 	bemannede og ubemannede 	omsorgsboliger
for brukere med langsiktige behov. 	Det spesialiserte 	tjenestetilbudet som fulgte med
samhandlingsreform	en,	 er som vist foran i større grad etterspurtstyr	t i den forstand at kommunene må
ta 	imot	 pasienter som meldes utskrivningsklare. 	Tilbudet til eldre med behov for helse	- og
omsorgstjenester 	fastsetter kommunene selv der hver og en kommune definerer 	nivået	 på tilbudet som
gis	. Med stramme økonomiske rammer	 vil 	denne delen av tjenesten kunne bli en salderingspost 	for å 	få
plass til 	oppgavene som fulgte med samhandlingsreformen og 	andre lovpålagte oppgaver 	med
bemanningsnormer eller andre former for formelle krav. 	Resultatet blir høyere terskel for å motta
tjenester, der nivået på tilbudet som gis avhenger av 	den hver enkelt 	komm	unens økonomi og
prioriteringer. 	Høyere terskel for å motta tjenester	, og en til	synelatende udekket etterspørsel etter
tjenester fra de eldste aldersgruppen	e, tilsier at 	kapasiteten ikke har fulgt utviklingen i etterspørsel og
behov.
Utviklingen i årsverk og kompetansesammensetning i tjenestene
Med en større andel brukere med omfatte	nde bistandsbehov øker også kompetansekravene til de som
skal yte tjenestene. 	Overføringen av stadig mer spesialiserte og komplekse behandling	er fra
spesialisthelsetjenesten stiller også krav til kompetanse	sammensetningen. 	Vi finner at de tre tjenestene
samlet har en vekst i antall årsverk fra 100	 000 i 2015 til 116	 000 årsverk i 2020. 	Kompetanse	-
sammensetningen er forbausende l	ik i 2015 og 2020	. Andelen sykepleiere er noe redusert	, men en liten
økning i antallet sykepleiere med spesial	isering/videreutdanni	ng	, gjør at sykepleierandelen holder seg
på noenlunde samme nivå. 	Det er også store variasjoner i antall årsverk i de tre tjenestene målt per
10	 000 	innbygger	. På tross av en vekst i etterspørsel og behov, finner vi kommuner som har redusert
antall årsverk	 i perioden. 	Vi finner store forskjeller på tvers av fylker og kommuner når det gjelder
sykepleierandel, andelen ufaglærte og utviklingen i disse andelene. 	Følgende kart viser andelen
ufaglærte i de tre tjenestene samlet	, og utviklingen i denne andelen fra	 2015 til 2020.
Figur S3:	 	Utvikling i andel årsverk utført av 	ufaglærte	 i landets kommuner fra 2015 til 2020

Kilde: Uttrekk fra registerdata fra SSB

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	14

De blå fargene viser andelen ufaglærte i kommunene	, der sterkere farge betyr en større andel 	ufaglærte	.
Som det framgår av skalaen, finnes det kommuner der halvparten av de ansatte i de tre tjenestene er
ufaglærte. Kartet til høyere viser 	den relative 	endringen	 i andelen ufaglærte	, der røde kommuner har
økt andelen ufaglærte og grønne har redusert	 andelen.
Behov, ressurser og kompetanse. Vurderinger basert på spørreundersøkelsen
For å supplere kunnskapsgrunnlaget sendte vi en elektronisk spørreundersøkelse til omtrent 24 100
sykepleiere tidlig i januar 2022. Spørreundersøkelsen var rettet mot ansa	tte i institusjon, heldøgns
omsorg (bofellesskap, jf. kap 2) og hjemmetjenesten. Formålet var å få en bedre forståelse og mer
kunnskap om utvikling i arbeidsbelastning og brukeres behov, utfordringer i arbeidshverdagen, innhold
og kompleksitet i oppgaver, 	for å nevne noe. Spørreundersøkelsen ble påbegynt av over 8000, og
omtrent 6200 respondenter besvarte hele spørreundersøkelsen på tvers av institusjon, heldøgns
omsorg og hjemmetjenesten.
Resultatene viser at sykepleierne er samstemte i at brukernes behov 	har blitt mer omfattende og at
arbeidsbelastningen har økt. 	De bekrefter også at terskelen for å motta tjenester er økt, og at det stadig
stilles større krav til samhandling og opplæring i bruk av spesialutstyr og prosedyrer ved mottagelse av
utskrivningsk	lare pasienter.
Følgende figur vise	r sykepleiernes	 vurdering av 	utviklingen i arbeidsbelastning og brukernes 	behov de
siste 3	-4 årene. 	Respondentens svar er plassert på en skala fra 	-2 til 2, der 	-2 betyr at
arbeidsbelastningen eller brukernes behov er ve	sentlig redusert, og 2 betyr en vesentlig økning i
arbeidsbelastning og brukerbehov. Dermed er røde farger forbundet med høyere arbeidsbelastning, og
grønn forbundet med lavere arbeidsbelastning i gjennomsnitt i kommunen. De hvite kommunene har
vi ikke til	strekkelig data på. I hver retning betyr mørkere farge mer eller mindre arbeidsbelastning. Det
vil si at respondentene mener at arbeidsbelastningen og brukernes behov har økt mest i kommunene
som er mørkest røde.
Figur S3:	 	Vurdering av	 arbeidsbelastning og	 brukernes behov
 	Kilde: 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Respondenten	e har 	utdypet 	hvilke oppgaver som er bidratt til økt arbeidsbelastning. Et gjennomgående
svar er 	at det kommer sykere pasienter fra sykehus, og at det	 ofte kreves opplæring for å følge opp
enkelte pasienter	. Hele 67 prosent oppgir at de har hatt behov for 	opplæring fra 	spesialisthelsetjenesten

Tapere og vinnere 	i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	15

i bruk av utstyr eller behandlinger i løpet av det siste året blant ansatte i hjemmetjenesten, mens
andelen er noe lavere, rundt 50 prosent for ansatte i institusjon og heldøgns omsorg. Av de 	som 	oppgir
at de har hatt behov for opp	læring, svarer 80 prosent at de har fått opplæring.
Økt kompleksitet, økt 	levealder	 og hyppigere kontakt med helseforetak, lege og legevakt	, er andre
forklaringer 	bak økt arbeidsbelastning	. Sykepleierne bruker også mer tid på å 	koordinere mellom ulike
tjenester. Det vises videre til 	økt behov for avanserte prosedyrer i forbindelse med pasienter som
meld	es utskrivningsklare, ofte på kort varsel. 	Det gis 	eksempel	 på sykepleiere som på eget init	iativ 	har
sett på prosedyrefilmer på You Tube, 	for å lære seg pasientens utstyr og prosedyrer. Flere palliative
pasie	nter, 	er andre eksempler som gis. 	Flere	 palliative pasienter bekreftes også i dataene der vi ser en
nedgang i antall pasienter som dør på s	ykehus, 	og en tilsvarende økning i 	kommunale helseinstitusjoner.
Videre vises det til beboere eller brukere med 	langtkommende	 demens	 i hjemmetjenesten	, hvorav noen
er utagerende og 	derfor	, etter respondentenes vurdering, 	burde vært på skjermede 	avdelinger.
På andre variable er det større variasjon mellom tjenestene og også geografiske variasjoner.	 Vi finner
store variasjoner i hvor mange brukere det er per ansatt på vakt, 	og store variasjoner mellom ulike
vakter. Helg og natt har 	betydelig flere	 brukere per ansatt enn dagvakter. 	På spørsmål om
hensiktsmessig bruk av tilgjengelig kompetanse og ressurser 	svarer 	nær 70 prosent av respondentene
at de er enig eller helt enig i at de bruker for mye tid på oppgaver som kunne vært gjort av ansatte med
lavere kompetanse. Samtidig framgår det 	at en liten andel (20	-30 prosent) mener at de har nok tid til å
utføre sykepleieroppgaver. 	Der sykepleierne har tilgang til støtteressurser renhold, 	vaktmesteroppgaver
og administrative oppgaver, vurderes ressursbruken	 som mer hensiktsmessig.
Både antall brukere 	per ansatt og sykepleierandelen på ulike vakter varierer mellom kommuner og
fylker. Følgende kart viser sammenhengen mellom oppgitt sykepleierandel på vakt og vurderingen av
tilstrekkelighet 	med hensyn til ande	l faglærte. 	Sterke rød viser lavere sykepleierandel og mindre grad av
tilstrekkelighet	. Som det framgår av kartet, er det store variasjoner på tvers av fylkene. Variasjonene
innad i hvert fylke er gjennomgående større.
Figur S3:	 	Sykepleierandel og vurderi	ng	 av tilstrekkelig andel faglærte	 på dagvakt

Kilde: 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Vi finner 	ellers	 en sammenheng mellom vurderingen av tilstrekkelighet i forhold til andelen faglærte og
hva som oppleves som tilstrekkelig antall ansatte på vakt. Der sykepleierandelen er høy, eksempelvis 	i
Agder, 	tåles 	det 	flere brukere per ansatt på vakt	 enn der sykeple	ierandelen er lav	.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	16

Hvordan arbeider kommunene strategisk for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse
for å møte behovene i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene?
Kommunene opplever større krav i form av flere brukere og en større andel brukere med o	mfattende
behov, samtidig som de aller fleste 	strever	 med å rekruttere og beholde tilstrekkelig helsefaglig
kompetanse i tjenesten. Samtlige av våre informanter gir uttrykk for at kommunene har god oversikt
over behovet for kapasitet og kompetanse på kort 	og lang sikt, og de fleste har også dette nedfelt i ulike
former for planer. Planstatus og 	strategisk 	forankringen av planene varierer	. Samtlige informanter
oppgir at de har ulike tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere og annen helsefaglig kompetan	se,
og de aller fleste har prosesser på gang der de vurderer bruk av kompetanse og arbeidsdeling mellom
faggrupper. Det pekes på at alle kjemper om de samme knappe ressursene, det samarbeides med
helseforetak og utdanningsinstitusjoner, turnusordninger, lø	nn	- og 	arbeidsbetingelser	 vurderes og
brukes også som virkemiddel for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse og kapasitet.
Knapphet på sykepleierkompetanse synes også i mange tilfeller å tvinge fram organisatoriske endringer
der sykepleiere brukes til helse	faglige oppgaver som krever sykepleierkompetanse mens assistenter og
andre faggrupper overtar andre oppgaver.
Informantene er delt i synet 	på bemanningsnormer	 som virkemiddel for å sikre kapasitet og kompetanse
i tjenesten. På den ene siden argumenteres det for at normtall vil bidra til å sikre at sektorens behov når
opp i budsjettkamper og 	kunne gi 	budsjetter som muliggjør en forsvarlig drift. På den andre sid	en pekes
det på sektorens kompleksitet, behovet for individuelle tilpasninger og fleksibilitet til å sikre forsvarlige
tjenester	 til hver enkelt bruker	. Det ytres også en bekymring over konsekvensene 	av å ikke klare å innfri
fastsatte normtall. Hvis mangle	nde oppfyllelse 	fører til budsjettkutt, sies det å bli enda mer krevende å
få ønsket kompetanse og kapasitet på plass. 	Det er en sammenheng mellom 	syn på 	bemanningsnorm
og opplevelsen av å bli	 prioritert i kommebudsjettene. 	Funnet er interessant, men kan i	kke generaliseres
på grunnlag av 	et lite utvalg kommuneledere	.
Undersøkelsen rettet mot tillitsvalgte 	viser at	 få opplever å ha innflytelse over arbeidsplassens 	måltall
for antall årsverk og sykepleierårsverk i forhold til antall brukere.
Samlet analyse	 og konklusjon
Avslutningsvis gir vi en samlet analyse der vi ser alle delundersøkelsene i sammenheng og svarer på
undersøkelsens problemstillinger.
Det har vært en 	årsverksvekst i samtlige tjenester. Med større helsefaglige behov, og en større andel
bruk	ere med omfattende behov, stiller vi spørsmål ved om kompetansen til å dekke behovene kan være
tilstrekkelig i samtlige kommuner. Det er uansett for store variasjoner 	mellom kommunene til at 	målet
om likeverdige tjenester uavhengig av bosted med en rimelig	 grad av sannsynlighet kan være oppf	ylt.
På tross av en høy vekst i antall årsverk, konkluderer vi med at kapasiteten i tjeneneste	ne	 er redusert	 i
forho	ld til veksten i antall brukere og tjenestebehov	. Dette har gått ut over de eldste 	aldersgruppene
med mer langsiktige behov for helsetjenester i hjemmet, insti	tusjonsplass eller andre former for
omsorgsboliger. 	Kapasitet til å ta 	imot	 utsk	rivningsklare pasienter	 fra sykehusene	, har i større grad fulgt
etterspørselen	, men også på dette pu	nktet er vi usikre på om 	samtlige kommuner er i stand til å 	møte
veksten i 	overførte pasienter med 	komplekse og spesialiserte behov på en god måte.
Kommunene strever med å sikre tjenestene tilstrekkelig kapasitet og kompetanse	, og 	bruker stort sett
de sam	me virkemidlene 	for å få tak i ønsket kompetanse. Det finnes ulike former for planer	 for å 	møte
innbyggernes behov på kort og lang sikt. Den politiske forankringen 	og 	de budsjettmessige forpliktelsene
og prioriteringene av sektoren varierer stort på tvers 	av kommunene.

Tapere og vinnere i den kommunale 	helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	17

1	 	Innledning
Det er politisk enighet om at norske helse	- og omsorgstjenester skal være basert på prinsipper om lik
tilgang til likeverdige tjenester av god kvalitet, uavhengig av kjønn, alder og bosted. Like tilfeller skal
behandles likt jf. N	OU 2018:16, det viktigste først og Meld. St. 34(2015	-2016), verdier i pasientens
helsetjeneste.
De kommunale helse	- og omsorgstjenestene utgjør grunnmuren i 	våre 	helsetjeneste	r. Gjennom
samhandlingsreformen har det siden 2012 blitt gjennomført en betydelig oppgaveoverføring fra
spesialisthelsetjenesten til kommunene. 	Målet med samhandlingsreformen er å sikre 	en bærekraftig
helsetjeneste	 med god kvalitet. 	Ved å overføre 	en 	større del av helsetjenestene til kommunene	, skal
veksten 	i sykehustjenester dempes. 	Kvalitet i tjenestene skal blant annet sikres gjennom å styrke
ansattes kompetanse og øke samarbeidet mellom kommune	- og spesialisthelsetjenesten. 	Som følge av
samhandling	sreformen 	har antall årsverk for sykepleiere og helsefagarbeidere 	i kommunene 	økt	. For 	at
målet om 	lik tilgang til likeverdige tjenester av god kvalitet skal kunne realiseres, må 	kommune	-
helsetjenesten	 gis rammebetingelser som 	gjør det mulig 	å fylle opp	gav	ene og ansvaret som er lagt til
kommunene.	 Kommunene må sikre at tjenestene har nødvendig 	kapasitet og kompetanse til møte
befolkningens behov og etterspørsel etter 	helse	- og omsorgstjenester. 	Dette inkluderer	 å sørge	 for at
de ulike tjenestene er sammensa	tt med riktig kompetanse, og 	at kapasiteten i tjenestene er tilpasset
behovene og etterspørselen som skal dekkes	.
Det er ikke foretatt evalueringer	 fra myndighetenes side for å vurdere hvorvidt økningen i årsverk og
kompetanse i kommunene er tilstrekkelig	 til å ivareta økningen i oppgaver og ansvar	 som følger av
samhandlingsreformen	. Den eneste undersøkelsen vi har funnet der 	behov, kompetanse og kapasitet
er vurdert, er en undersøkelse 	Riksrevisjonen gjennomførte 	i 2015. Målet 	med undersøkelsen 	var	 å
vurdere om samhandlingsreform	en	 så langt hadde bidratt til å nå overordnede helsepolitiske mål om
bedre ressursutnyttelse	 og tjenester med bedre kvalitet 	(Riksrevisjonen, 2016)	. Resultatene fra
undersøke	lsen 	viser at liggetiden på sykehus 	gikk ned etter reformen	. Videre finner 	Riksrevisjonen a	t 95
prosent av kommunene opplevde at pasientene typisk var sykere når de ble overført til kommune	-
helsetjenesten sammenlignet med før reformen. 	Selv om kommunene br	uk	te noe mer penger på pleie
og omsorg i 2014	 sammenlignet med 2010, 	viser undersøkelsen at kapasiteten i kommune	-
helsetjenesten i liten grad 	var stryket. 	Blant annet vises det til at få kommuner hadde etablert
forsterkede 	korttidsplasser	 til utskrivningsk	lare 	pasienter, rehabiliteringsplasser, omsorgsboliger eller
langtidsplasser i sykehjem etter innføringen av samhandlingsreformen. 	Få kommuner hadde økt antall
årsverk i hjemmetjenesten 	og	 sykehjem	. Riksrevisjonen 	konkluderer	 med at kapasitetsveksten i
kom	munene 	var begrenset fram til 2015	, og at tilbudet til brukere og pasienter så langt ikke var i tråd
med de forventningene som ble stilt til kommunehelsetjenesten i forbindelse med reformen.
Riksrevisjonen understreker at kommunene etter innføringen av samhandlingsreformen 	mottok	 nye og
mer krevende pasient	- og brukergrupper	. Samtidig 	viser undersøkelsen at	 mange kommuner mangle	t
kompetanse	 p
 flere 	områder	. Blant annet vises det til at nær h	alvparten av kommunene 	mente at de
ikke hadde nok sykepleiere, på tross av at antall sykepleierårsverk i kommunen hadde økt med 16
prosent i perioden 2010 til 2014.
Det er vist gjennom flere utredninger at sektoren fortsatt 	preges av en lav andel 	helsefag	arbeidere,
sykepleiere og spesialsykepleiere, 	en høy andel ufaglærte og utbredt bruk av deltid 	(Gautun, 2020)	.
Kommunene sliter med rekruttering	, og 	det rapporteres fortsatt om stadig sykere og mer krevende
pasienter 	som 	skrive	s ut fra sykehus	 (Johansen, 2020)	. Samtidig er 	det 	en befolkningsdrevet vekst i

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	18

etterspørselen etter kommunale tjenester 	(Vista Analyse, 2019)	. SSB har i en utredning vist at den
demografiske utviklin	gen alene vil gi en vekst i etterspørselen etter sykepleiere som vil gi en manko på
28	 000 sykepleiere i 2035 	(Hjem	
s, Zhiyang, Kornstad, & Stølen, 2019)	.
Det finnes mindre kunnskap 	om 	sammenhengen mellom behov, 	ressurser og kompetanse	, der
utviklingen i etterspørsel og beh	ov vurderes i sammenheng med utvikling i årsverk og kompetanse.
Norsk Sykepleierforbund 	ønsket på denne bakgrunn en 	utredning som skulle	 fremskaffe solid
dokumentasjon 	om 	utviklingen i	 bemanning	 og kompetanse 	innenfor 	institusjon	 (sykehjem)	, heldøgns
omsorg og hjemmesykepleie	 i kommunene	. Formålet med utredningen er å 	dokumentere 	forskjeller og
utvikling i oppgaver, kompetanse	 og ressurser	 på tvers av kommunene	, samt å belyse hvordan
kommunene ar	beider for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse for å møte behovene i de
kommunale helse	- og omsorgstjenenestene.
1.1	 	Mandat og problemstillinger
Utredningen	s mandat	 retter seg mot to hovedproblemstillinger:
1. 	I hvilken grad er det sammenheng mellom b	ehov, ressurser og kompetanse i de kommunale
helse	- og omsorgstjenestene?
2. 	Hvordan arbeider kommunene strategisk for 	
 sikre nødvendige ressurser og kompetanse for

møte behovene i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene?
Under 	hver hovedproblemsti	lling	 er 	det formulert flere forskningsspørsmål. 	Disse besvares 	i kapittel 	7,
basert på gjennomgangen og delanalyser 	fra de øvrige kapitlene.
Utredningen skulle i utgangspunktet baseres på tilgjengelige registerdata 	og statistikk 	fra KS (PAI)	, SSB
og Helsedirektorate	t (IPLOS, KPR). Disse dataene viste seg på langt nær å være tilstrekkelige til å kunne
besvare oppdragets problemstillinger.
Arbeidet med å etablere gode data for å kunne vurdere hvorvidt 	økningen i årsverk og kompetanse i
kommunene	 er tilstrekkelig til å	 ivareta økningen i oppgaver og ansvar	, viste 	seg å	 være mer 	krevende
enn vi hadde forestilt oss ved prosjektstart. 	Vi finner heller ikke gode utfallsvariable 	for kvalitet som gir
informasjon om konsekvensene av 	variasjone	r i den kommunale helse	- og omsorg	stjenesten	.
Erfaringene fra gjennomgangen av tilgjengelige data 	gjør at 	vi har reist en tredje problemstilling	:
3. Er styringsinformasjonen god nok til å kunne 	utarbeide virkemidler 	og sørge for at
kommunene har rammebetingelser som 	sikrer 	lik 	tilgang til likeverdige tjenester av god
kvalitet, uavhengig av kjønn, alder og bosted	?
For å 	vite hva som virker og hva som forklarer forskjeller	, samt hvilken betydning observerte forskjeller
har for kvaliteten i tilbudet, er det behov for 	bedre data enn	 det som er tilgjengelig i dag	. Regjeringen
har oppnevnt 	en 	helsepersonellkommisjon	 som skal se 	på hvordan 	nok 	fagfolk med riktig kompetanse i
helse	- og omsorgstjenesten	 kan sikres. 	Helse	- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol uttaler	 i forbindelse
med oppnev	nelsen av 	kommisjonen	1: «	En av de største oppgavene vi står overfor er å utdanne,
rekruttere og beholde nok kvalifisert fagfolk i helse	- og omsorgstjenesten. For å lykkes med dette, trenger
vi et godt kunnskapsgrunnlag og treffsikre tiltak	».

1 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen	-har	-oppnevnt	-helsepersonellkommisjonen/id2892577/

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorg	stjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	19

Et formål me	d denne rapporten er å bidra til kunnskapsgrunnlaget, der vi også har 	vie	t litt plass til å
vurdere kunnskaps	- og styringsgrunnlaget for å nå 	de målene som er satt for sektoren. 	På tross av
svakheter i 	deler av datagrunnlaget mener vi at rapportens funn og	 konklusjoner 	er relevante	 og 	robuste	.
I tillegg til registerdata som viser utviklingen i kompetansesammensetning i tre utvalgte tjenester, er det
gjennomført en spørreundersøkelse 	rettet mot sykepleiere i 	de samme tjenestene. 	Spørre	-
undersøkelsen supplerer 	med kunnskap og erfaring der registerdataene er svake, og gir også kunnskap
om sammenhenger og 	vurderinger fra 	de som har aller best forutsetninger til å kunne vurdere hvorvidt
kapasitet og kompetanse strekker til for å kunne 	møte b	ehovene i tjenesten. 	Vi har også støttet oss på
andre utredninger	 og analyser med relevans for problemstillingene. 	Til sammen	 gir dette et solid
grunnlag for 	å kunne	 besvare 	oppdragets problemstillinger.
1.2	 	Organisering av rapporten
Vi starter med e	n presenta	sjon og drøfting av datagrunnlaget som er vurdert og brukt	 i utredningen
(kapittel 2). Kapitlet gir grunnlaget for 	å kunne konkludere på	 tilleggsproblemstillingen vi 	har reist om
styringsgrunnlaget er tilstrekkelig	 til at det på et nasjonalt nivå kan utarb	eides treffsikre virkemidler	.
I kapittel 	3 går 	vi gjennom data og kunnskap om utviklingen i innhold og omfang 	i de kommunale helse	-
og omsorgstjenestene. Gjennomgangen 	er rettet mot 	helsetjenester i hjemmet og sykehjem
(institusjon), men inkluderer noe me	r av bredden i de kommunale tjenestene der det er relevant.
Kapitlet danner grunn	laget for å vurdere utviklingen i behov og etterspørsel.
Kapittel 	4 går gjennom 	utviklingen i årsverk 	for ulike kompetanse/fagområder i t	re utvalgte tjenester;
bofellesskap, institusjon (sykehjem) og hjemmesykepleie (helsetjenester i hjemmet). 	Kapitlet bygger	 på
registerdata fra SSB der vi har spesialbestilt uttrekk 	for de nevnte tjenestene. I presentasjonen av
dataene har vi lagt vekt på å vise både utvikling 	fra 2015 til 2020, og geografiske variasjoner.
Kapittel 5 følger opp de to foregående 	kapitlene	 ved at vi har hentet inn kunnskap og vurderinger fra
80	00 sykepleiere som arbeider i landets kommuner 	i de tre tjenestene. Spørreundersøkelsen supplerer
med faktakunnskap	, vurderinger av behov	 og tilstrekkelighet i kompetanse og kapasitet sett i 	forhold til
behovene. Spørreundersøkelsen gir også kunnskap om organisering, bruk av kompetanse og
utfordringer som 	kan bidra til å	 forklare vurderinger av tilstrekkelighet.
I kapittel 6 	retter vi oss 	mot	 ledere i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene gjennom intervjuer og
kunnskapsinnhenting i 8 casekommuner. 	Vi refererer også hovedfunnene fra spørreundersøkelsen
rettet mot tillitsvalgte sykepleiere i de tre aktuelle tjenestene	.
I kapittel 7 samler vi	 trådene gjennom en samlet analyse der vi svarer ut 	oppdragets 	forskningsspørsmål
basert på delanalysene og datagrunnlaget som er presentert i de foregående kapitlene.
Hvert kapittel starter med innledning 	som inkluderer en kort oppsummering av kapitlets 	hovedfunn.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	20

2	 	D	atagrunnlag
I dette kapitlet går vi gjennom datagrunnlaget som 	utredningen bygger på og hvilke kilder som er
vurdert for å kunne besvare oppdraget. 	På bakgrunn 	av 	gjennomgangen av tilgjengelige data kan vi også
konkludere på 	utredningens tred	je problemstilling:
Er styringsinformasjonen god nok til å kunne utarbeide virkemidler og sørge for at kommunene
har rammebetingelser som sikrer lik tilgang til likeverdige tjenester av god kvalitet, uavhengig
av kjønn, alder og bosted?
Vi konkluderer med	 at det i dag ikke finnes god nok styringsinformasjon 	på nasjonalt ni	vå 	til 	at
myndighetene kan utarbeide	 treffsikre virkemidler og sørge for at kommunene har rammebetingelser
som sikrer lik tilgang til likeverdige 	tjenester av god kvalitet, uavhengig av k	jønn alder og bosted. 	Det
finnes ikke gode data som gjør det mulig	 å vurdere hvorvidt det er sammenheng 	mellom behov,
ressurser og kompetanse i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene	. Det finnes data 	om utviklingen
i antall brukere innenfor ulike 	tjeneste	kategorier	, fordelt på alder og kjønn, men 	det mangler 	gode 	data
som 	sier noe om hvilke tjenestebehov ulike brukere faktisk har. 	Det er også en stor grad av overlapp
mellom ulike registreringer	 i og med en og samme bruker kan motta flere tjenester.	 Tallene om antall
brukere 	av de ulike tjenestene blir derfor upresis	e. Kombinert med mangelfull informasjon om 	hvilke
behov	 brukerne har	, blir 	det også vanskelig å si noe presist om hvilken kapasitet og kompetanse det
faktisk er behov for.
For å kunne vu	rdere 	utviklingen i 	kompetanse og kapasitet mot 	behov og etterspørsel, er det nødvendig
med data som viser 	kompetansesammensetning og årsverk i de ulike tjenestene	 i kommunene. Denne
type data finnes, men 	da	taene er ikke strukturert på en måte som gjør det	 mulig å 	koble årsverk til
brukerbehov i 	de tre tjenestekategoriene som denne undersøkelsen er rettet mot. 	Det er særlig
utfordringer 	knytte	t til å kunne koble årsverk til tjenesten «heldøgns omsorg». 	På et litt mer aggregert
nivå finnes det data som viser	 årsverk	- og kompetanseutviklingen i kommunenes helse	- og
omsorgstjeneste	r. Hvordan ressursene brukes, hvilke konkrete tjenester og brukerbehov 	som dekkes	,
kapasitet og kompetanseprofil 	i de ulike tjenestene	 vurdert mot brukernes behov, finnes det mindre
kunnskap om. 	Kommunene selv oppgir at de har oversikt over behov, kapasitet og kompetanse, men
det er på langt nær tilstrekkelig til å sikre likeverdige tjenester på tvers av kommunene.
Sammenlikninger på tver	s av kommuner krever naturlig nok data på kommunenivå. 	Statistikkloven og
krav om anonymisering gjør at «små tall» som gjør at 	personer eller bedrifter kan identifiseres, må
anonymiseres	 ved at det oppgis en «prikk» i stedet for et tall. For å unngå 	prikki	ng, har vi slått sammen
flere utdannings	/fagkategorier. 	Tidsseriebrudd og 	svakheter i registeringen gjør også at vi har måtte
begrense analyseperioden 	for 	utviklingen i 	årsverk	 og kompetanse til perioden 2015 	t 2020.
Det finnes også lite kunnskap om kvali	teten på tjenestene. Vi har vurdert mulige utfallsmål som
reinnleggelser og overliggerdøgn, men 	disse indikatorene alene er ikke tilstrekkelige som mål på
kvalite	ten på tjenestene 	til pasienter 	som skrives ut til kommunene. 	Informasjon om kvalitet på de
øv	rige tjenestene er svært mangelfull	, og heller ikke på en form som gjør det mulig å sammenligne
kvaliteten i tjenestene på tvers av kommunene eller over tid.
Vi har s	upplert 	datagrunnlaget	 med en spørreundersøkelse 	og 	intervjuer med representanter fra et
utvalg kommuner. 	Ved å kombinere informasjon og 	kunnskap fra flere kilder, gir det samlede
datagrunnlag 	et robust grunnlag for å kunne besvare utredningens problemstillinger.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	21

2.1	 	Utvikling i årsverk og kompetansesammensetning
For å besvare spørsmålet om hvordan antall årsverk, kompetanse og kompetansesammensetning 	har
utviklet seg i sykehjem, heldøgns omsorg og hjemmetjenesten i de kommunale helse	- og
omsorgstjenestene har utviklet seg i perioden 2012 	-2020	, har vi basert oss p	å spesialbestilte uttrekk
fra SSB. Vi har også bestilt uttrekk fra KS sitt lønns	- og arbeidstakerregister, PAI	-registeret. PAI	-registeret
er et register med lønns	- og personalopplysninger om samtlige ansatte i kommunal sektor. Etter en
vurdering av dataene	 har vi valgt å basere oss på data fra SSB	 der vi har brukt PAI	-registeret som
supplement der dette har vært relevant	.
Vi har også brukt data fra Helsedirektoratets statistikk om personell og kompetanse i den kommunale
helse	- og omsorgstjenesten 	(Helsedirektoratet, 2021)	. Helsedirektoratet har i likhet med oss basert seg
på statistikk fra SSB	, kombinert med spesialbestilte data for å vurdere utviklingen i personell og
kompetanse i den kommunale helse	- og omsorgssektoren. 	I tillegg har 	Helsedirektoratet	 supplert med
data fra noen andre kilder. Vi har et litt annet uttrekk i vår bestilling av data enn Helsedirektoratet har i
sine spesialbestilte data, men begge datasettene er fra den samme hovedkilden (a	-registeret/SSB).
Hel	sedirektoratet rapporte	rer	 tall på nasjonalt nivå og kan da ha en mer findelt inndeling av
utdannings/yrkestitler enn vi har i vår bestilling. Vi har slått sammen flere utdannings/yrkestitler i vårt
utvalg fordi vi ønsket data som viser utviklingen på komm	unenivå fordelt på de tre tjenestekategorien
som skulle studeres i dette oppdraget. Statistikkloven gjør at SSB er pliktig til å anonymisere data dersom
kategorien blir 	liten 	for sikre at ikke personer kan identifiseres. I kategorier der det kun ligger 1	- 2 private
foretak, må også tallene anonymiseres for at tallene ikke skal avsløre noe om foretakene som ligger bak.
Anonymiseringen omtales som «prikking» og innebærer at dataene vi har fått tilgang på har en prikk i
stedet for et tall der statistikkloven k	rever anonymisering. Anonymiseringskravet medfører også såkalt
«sekundærprikking», dvs en ekstraanonymisering for å sikre at det ikke er mulig å regne seg tilbake til
tall som kan identifisere person og/eller foretak. For å redusere «prikkingen» på kommune	dataene har
vi derfor slått sammen en del utdanningskategorier som Helsedirektoratet i sin oversikt oppgir for seg
på nasjonalt nivå.
Registerdataene fra SSB er basert på a	-ordningen fra 2015. Før 2015 var dataene basert det gamle AA	-
registeret. Omlegging	en i 2015 svekker sammenligningsgrunnlaget mellom perioden før og etter 2015
(SSB, 2016)	. Vi har derfor basert analysene på data fra perioden 2015 til 2020. For perioden før 2015
har vi i all hovedsak basert oss på avsluttede t	idsserier for årsverk fram til 2016 fra statistikkbanken/SSB.
Uttrekket fra PAI	-registeret går fra 2012 til 2020. Uttrekket viser seg å ha flere «hull» på kommunenivå,
og vi mistenker også at det særlig før 2015 er en del feilregistreringer mv. som gjør at	 vi ikke har vurdert
dataene som egnet grunnlag for å besvare denne utredningens problemstillinger.
Konkret har vi fått levert uttrekk for utvalgte næringer under KOSTRA funksjon 254 	Helse	- og
omsorgstjenester til hjemmeboende	 og KOSTRA funksjon 	253 Helse	- omsorgstjenester i institusjon	.
Uttrekkene er beskrevet i 	Tabell 	2.1.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	22

Tabell 	2.1 	KOSTRA funksjon 254 Helse	- og omsor	gstjenester til hjemmeboende. Uttrekk
Næring/funksjon	 	Kommentar
86.901 Hjemmesykepleie	 	Spesialbestilt uttrekk for å vise utviklingen i
hjemmetjenesten. Funksjonen inneholder også
hjemmehjelp, men vi har kun inkludert
hjemmesykepleie fordi vi ønsket å studere
utvikling i årsverk og
kompetansesammensetning knyttet til
helsetjenester i hjemmet	. Hjemmehjelp retter
seg mot praktisk bistand uten helsetjenester
og er derfor ikke inkludert i analysene.
87.203 Bofellesskap for psykisk
utviklingshemmede
Spesialbestilt uttrekk for å vise utviklingen i
heldøgns omsorg. Merk at 87.303 kun har fast
tilkn	yttet personell deler av døgnet. Denne
kategorien representer 5	-6 prosent av
årsverkene og tilsier at antall årsverk til
heldøgn omsorg kan være noe for høyt i vår
framstilling. På den andre siden er det også
tjenestemottakere med heldøgns omsorg som
bor h	jemme og som mottar tjenester fra
hjemmesykepleie	n. Det innebærer at
bofellesskap ikke fanger opp samtlige brukere
med heldøgns omsorg. I mangel av andre
avgrensninger vurderer vi de tre kategoriene
bofellesskap som «beste tilgjengelige»
datasett for å vur	dere utviklingen årsverk	- og
kompetansesammensetting for heldøgns
omsorg. Se avsnitt 	2.1.1	 der begrepet heldøgns
omsorg, datagrunnlag og begrunnelse	 for vår
avgrensning drøftes.
87.302 Bofellesskap for eldre og
funksjonshemmede med fa	st tilknyttet personell
hele døgnet
87.303 Bofellesskap for eldre og
funksjonshemmede med fast tilknyttet personell
deler av døgnet
Merk at bofellesskap og 	hjemmesykepleie inngår i samme KOSTRA	-funksjon. I tillegg inngår også andre
omsorgstjenester i denne funksjonen som vi har definert ut av problemstillingene for denne analysen.
Der vi har vurdert det som relevant å sammenlikne utviklingen med årsverk i and	re tjenester, har vi
brukt statistikk på funksjonsnivå hentet fra Statistikkbanken/IPLOS.
Uttrekket for årsverk og kompetansesammensetning i institusjon er vist i 	Tabell 	2.2.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	23

Tabell 	2.2 	KOSTRA funksjon 253 Helse	- omsorgstjenester i institusjon	. Uttrekk
Næring/funksjon	 	Kommentar
86.107 Rehabiliterings	- og
opptreningsinstitusjoner
87.101 Somatiske 	spesialsykehjem
87.102 Somatiske sykehjem
87.301 Aldershjem
87.304 Avlastningsboliger/	-institusjoner
87.201 Psykiatriske sykehjem
Denne KOSTRA	-funksjonen består i
hovedsak av næringene listet opp til
venstre i tillegg til barneboliger. Årsverk
knyttet til 	barneboliger er ikke inkludert i
uttrekket.
Uttrekket vi har fått har følgende kode:
Institusjon (ekskl. 87.503 Barneboliger) og
inkluderer kodene til venstre.

2.1.1	 	Heldøgns omsorg: avgrensing og definisjon 	– vurdering av bofellesskap som
kilde for 	utvikling i årsverk og kompetanse innen heldøgns omsorg
Heldøgns omsorg (Heldøgns tjenestetilbud) kom først inn som egen rapporteringskategori for
tjenestemottakere i 2019. I 2019 ble	 5,5 prosent av tjenestemottakere 	rapportert med et
heldøgnsopphold	 (20 9	15 personer)	, men det var kun	 58 prosent av kommunene 	som rapportere på
denne indikatoren	. I 2020 viser rapportering 56	 581 tjenestemottakere med heldøgnstilbud. Økning
skyldes at flere kommuner har rapportert i 2020 	(Helsedir	ektoratet, 2021)	.
I definisjonen av tjenesten framgår det at følgende 	kriterier må være 	til stede	2:
• 	Personen 	som 	har behov for tjenester hele døgnet (dag, kveld natt 	t gjennom hele uken).
• 	Behov for hjelp oppdages raskt, forsvarlige og 	nødvendige hjelpetiltak iverksettes på kort
varsel.
• 	Personen må kunne tilkalle bistand eller hjelp hele døgnet enten ved personbistand eller via
velferdsteknologiske løsninger.
• 	Behovet for hjelp må kunne avdekkes uavhengig av brukers mulighet for å varsle
helsepersonell direkte. Det vil si at tjenesteytere må kunne oppdage behov for bistand.
I utdypningen av definisjonen framgår det at det er innholdet i og omfanget av tjenestetilbudet som
bestemmer om det er heldøgnstilbud, ikke boform eller organisasjon	sform. Det presiseres videre at
tjenestetilbudet i kommunene er i stadig utvikling og at individuelle behov kan dekkes på mange ulike
måter. Det oppgis at flere personer mottar omfattende tjenestetilbud i hjemmet. Det framgår også at
digital overvåkning ka	n brukes i heldøgns omsorg, men da med krav til responstid.
Definisjonen av heldøgns omsorg og antall registrerte brukere av tjenesten i 2020 tilsier at vår
tilnærming der vi har brukt bofellesskap som funksjon for å kartlegge årsverk og kompetanse knytte	t til
heldøgns omsorg, ikke er helt presis. Rapporteringen til KPR (IPLOS) har fra 2019 kategorien «bolig
kommunen disponerer til helse	- og omsorgsformål». Kategorien erstattet «omsorgsbolig og annen
bolig» i IPLOS. Tallene viser 51	 256 tjenestemottakere i	 2017 og 49	 894 tjenestemottakere i 2020 i

2	 https://www.helsedirektoratet.no/veiled	ere/registrering	-av-iplos	-data	-i-kommunen/rapportering	-av-tjenester	-med	-
definisjoner	-og-rapporteringskrav/heldøgnstjenestetilbud

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	24

denne kategorien. Dette er færre tjenestemottakere enn de som er oppgitt med heldøgns omsorg i
2020.
I KOSTRA	-skjema 4 	t heldøgns beboere 2015	-2020, inngår kategoriene «Beboere med bolig m/ fast
tilknyttet bemann	ing hele døgnet» og «beboere 80 år og over i bolig med fast tilknyttet bemanning hele
døgnet». Tallene for disse kategoriene viser hhv 25	 316 og 8	 501 tjenestemottakere, til sammen i
underkant av 34	 000 tjenestemottakere. KOSTRA	-tallene på dette området ti	lsier at en stor andel av
tjenestemottakerne av heldøgns omsorg da må motta tjenester i hjemmet dersom rapporteringen for
heldøgns omsorg i 2020 er riktig.
KOSTRA	-skjema 6: Hjemmetjenestevirksomhet omhandler hjemmetjenestevirksomheter i Enhets	-
registeret. Følgende virksomheter rapporteres:
• 	86.901 Helsetjeneste i hjemmet	 (tidligere hjemmesykepleie)
• 	87.203 Bofellesskap for personer med utviklingshemming
• 	87.302 Samlokaliserte omsorgsboliger 	t bemannet hele døgnet
• 	87.303 Samlokaliserte omsorgsbolig	er 	t bemannet deler av døgnet
• 	88.101 Praktisk bistand
Det er disse kategorien (med unntak av 88.101 Praktisk bistand) vi har fått uttrekk fra. Fra veiledningen
i skjema 6 framgår det at 	tjenester til personer med utviklingshemming og rusproblemer	, i den gr	ad det
hovedsakelig dreier seg om helse	- eller omsorgstjenester	, inng	år i hjemmetjenester.	 Videre vises det til
at både 	ansatte 	i ambulerende hjemmetjenestevirksomheter og fra personellbaser knyttet til
samlokaliserte boliger/bofellesskap ofte 	ytes 	både he	lsetjeneste i hjemmet (tidl	igere	 hjemmesykepleie)
og praktisk bistand (tidl	igere	 hjemmehjelp). For ambulerende hjemmetjenestevirksomheter 	skal	 da
enten 86.901 Helsetjeneste i hjemmet eller 88.101 	velges 	som hovednæring.
I samlokaliserte omsorgsboliger ell	er bofellesskap med bemanning 	der det er en personalbase som 	yter
tjenester til personer utenfor de samlokaliserte (nærliggende) boligene eller bofellesskapet, 	skal det
krysses 	av	 for 	både Hjemmetjenestetilbud 	- samlokaliserte omsorgsboliger/bofellesskap m	ed tilknyttet
personell 	og	 Hjemmetjenestetilbud 	t base for ambulerende tjenester til beboere i omsorgsbolig eller
privat hjem.	 En arbeidstaker kan med andre ord være registrert både under ambulerende
hjemmetjenester og bofellesskap. I vårt uttrekk som vise	r årsverk og kompetansesammensetning, er
rapporteringen gjort om til årsverk under hhv bofellesskap og hjemmesykepleie (tilsvarende funksjon
86.901 Helsetjenester i hjemmet).	 Antall årsverk i 	personalbaser tilknyttet bofellesskap/bemannede
bolig 	må antas å	 være riktig. Utfordringen er at vi ikke 	verken har gode tall som forteller hvor mange
beboere disse årsverkene 	er rettet mot, eller hvor mange årsverk 	i den ambulerende hjemmetjenesten
som totalt brukes på denne bruker	gruppen.
2.1.2	 	Svakheter og usikkerhet i d	atagrunnlag om utvikling i årsverk og
kompetansesammensetning i heldøgns omsorg og helsetjenester i hjemmet
Heldøgns omsorg ytes både i bofellesskap og i hjemmet. Det kan også være tjenestemottakere i
bofellesskap som ikke mottar heldøgns omsorg. Selv om e	n omsorgsbolig/bofellesskap ikke er
bemannet hele døgnet, kan det være beboere i boligen som mottar heldøgns omsorg. Den ambulerende
hjemmetjenesten som yter helsetjenester i hjemmet (tidligere hjemmesykepleie) kan også gi tjenester
til tjenestemottakere i	 omsorgsboliger, og personal knyttet en personalbase for omsorgtjenester kan gi

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	25

tjenester til hjemmeboende. Kategorien «bofellesskap» som vi har brukt som utgangspunkt for å
vurdere årsverk og kompetansesammensetning innenfor heldøgns omsorg, blir derfor u	presis.
Antall brukere med heldøgns omsorg ble som nevnt over, første gang registrert som egen kategori fra
2019, men da med mangelfull rapportering fra en rekke kommuner. Rapporteringen fra 2020 inkluderer
de fleste kommunene og framstår som mer komplett	. Vi har dermed kun tall fra 2020 som viser antall
tjenestemottakere med heldøgns omsorg utenfor institusjon. Tallet er høyere enn antall registrerte
tjenestemottakere i bofellesskap, noe som tilsier at det er flere årsverk knyttet til heldøgns omsorg enn
de som er knyttet til bofellesskap. Tallet sier ikke noe om utviklingen fram til 2020.
Både KOSTRA og IPLOS har historiske data som viser brukere av ulike boformer med heldøgns	- eller
delvis heldøgns bemanning. KOSTRA	-registeringen bruker bolig som grunne	lement i rapportering	en	, der
heldøgnsbegrepet knyttes til bemanningen i boligen, og ikke omfanget av tjenesten den enkelte er
tildelt. IPLOS har hatt en enda mer avgrenset definisjon og knytter heldøgnsbegrepet til personell og
organisering og definerer at	 boligen må ha fast tilknyttet personell hele døgnet og være organisert
nærmest som en institusjon for å komme inn under begrepet 	(Helse	- og omsprgsdepartementet og KS,
2017)	. Det er dermed betydelige sprik mellom KOSTRA og 	IPLOS mht til antall tjenestemottakere med
heldøgns omsorg, og begge kildene gir betydelig lavere tall enn det som følger av den nye definisjonen
og registeringen fra 2019.
I et notat fra Helse	- og omsorgsdepartementet og KS vises det til at de ulike bete	gnelsene som har vært
brukt på heldøgns tjenestetilbud, har sitt utgangspunkt i det som var mer standardiserte tjenestetilbud
i kommunen. Det pekes på at det skaper utfordringer for forskning og statistikk når eldre begreper
brukes til å beskrive dagens tj	enester. Det er også kommunenes vedtak om 	helse	- og omsorgstjenester
som danner grunnlaget for 	
 vurdere om det aktuelle tjenestetilbudet kan anses for 	
 utgjøre et
heldøgns tjenestetilbud i statistikk og forskningssammenheng	, ikke organisering eller bof	orm	.
Kommunene er forskjellige, og organiserer heldøgnstilbud på ulike måter 	(Helse	- 	og
omsprgsdepartementet og KS, 2017)	.
Helse	- og omsprgsdepartementet og KS (2017)	 gir en grundig gjennomgang av lovgrunnlag og
definisjoner,	 og vi oppfatter også at 	notatet	 danner grunnlaget for endringen i rapportering fra 2019.
Det er derfor grunn til å tro at statistikken framover blir bedre også på dette området.
Vår avgrensning av heldøgns omsorg gir utfordringer med kobling til tjeneste	mottakere
I denne utredningen må vi forholde oss til de dataene og definisjonene som er brukt historisk, og vi
bruker da årsverk og kompetansesammensetning i kategorien «bofellesskap» som utgangspunkt for å
vurdere utviklingen innenfor heldøgns omsorg. 	Når	 det gjelder utvikling i tjenestemottakere som kan
kobles til årsverkene, er det 	svært	 stor usikkerhet som følge av definisjoner og avgrensninger.
Rapporteringen fra 2020 trekker klart i retning av at en andel av årsverkene som vi har registrert under
hje	mmesykepleie også yter heldøgns omsorg. Hvor mange årsverk dette gjelder, og hvordan utviklingen
i antall brukere og årsverk for de som mottar heldøgns omsorg i hjemmet har vært, har vi ikke grunnlag
for å kunne vurdere. Vi mener likevel at årsverkene er f	anget opp i hjemmesykepleien (helsetjenester i
hjemmet), selv om vi ikke 	har god informasjon	 om andelen brukere og årsverk som er i kategorien
heldøgns omsorg av de som mottar helsetjenester i hjemmet.
I og med både bofellesskap og helsetjenester i hjemme	t (hjemmesykepleie) rapporteres under 	KOSTRA
funksjon 254 Helse	- og omsorgstjenester til hjemmeboende	, vil summen av de de to kategoriene vi har
bruk (bofellesskap og hjemmesykepleie), gi et rimelig riktig bilde av årsverk	- og kompetanseutviklingen

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	26

knyttet	 til helsetjenester hjemme hos bruker. Usikkerheten ligger i fordelingen mellom årsverk som går
til heldøgns omsorg og årsverk som går til tjenestemottakere som bor hjemme (eller i bofellesskap)
enklere/mindre beistandsbehov	 Vi har dermed ikke datagrunnlag	 som gjør det mulig å si noe presist om
utviklingen i antall og andel årsverk og kompetansesammensetning som går til heldøgns omsorg.
2.1.3	 	Mangelfull registrering og 	anonymi	sering	 av data på kommunenivå
Krav om anonymisering gir som redegjort for over, «prikk	ing»	 (utelate	lse)	 av data på kommunenivå for
små kommuner for en del kategorier. I tillegg finner vi mangler i registreringen også for enkelte større
kommuner. Eksempelvis finner vi en stor kommune som er registrert med null ansatte i
hjemmetjenesten i 201	7 og 2019 i registerdataene fra SSB. De øvrige årene ligger antall ansatte i
hjemmetjenesten for den samme kommunen fra 690 til 730, med høyest antall i 2015.
Registerdataene inneholder avtalte årsverk for hver 	helsepersonellgruppering; spesialsykepleier,
sykepleier, assistenter, helsefagarbeidere og vernepleiere, innenfor hver av tjenestetypene,
bofellesskap, hjemmesykepleie og institusjon. Dataene er fra 2015 til 2020 for alle kommunene.
Grunnet personvernhensy	n og mange små kommuner	, er mye av datagrunnlaget utelatt i
registerdataene vi mottok. Dette har gjort at registerdataene vanskelig lar seg benytte til 	presise
analyse	r av utvikling over tid i kommunene.
Det er også mangler og svakheter i rapporteringen. 	Ser vi kun på årene 2015 og 2020, er det 6,5	-, 2,8	-
og 13, 5 prosent av kommunene som har fullstendige data for henholdsvis bofellesskap,
hjemmesykepleie og institusjon. Videre er det kun to kommuner, Oslo og Stavanger, som har
fullstendige data for disse 	to årene. For de større utdanningskategoriene, samt uttrekket av ufaglærte,
er det mindre anonymisering og en større grad av fullstendig	e data 	på kommunenivå, men fremdeles
med 	mangler som gjør dataene lite egnet for å gjøre analyser over tid på kommunenivå.
Det er tilsvarende utfordringer i PAI	-registeret. Vi finner også til dels store avvik mellom registrene for
enkelte kommuner der dataene framstår som fullstendige i begge re	gistrene. For begge registrene er
datakvaliteten bedre etter 2015. Vi har derfor i all hovedsak brukt 2015 til 2020 som analyseperiode.
På fylkesnivå er datakvaliteten bedre, mens nasjonale data er uten anonymisering.
2.2	 	Behov og etterspørsel 	– kilder og us	ikkerhet
For å vurdere utviklingen i behov og etterspørsel har vi basert gjennomgangen på flere kilder:
• 	KOSTRA/statistikkbanken (SSB)
• 	IPLOS/KPR
• 	Statistikk fra Helsedirektoratet
• 	Rapporter om 	Kommunale helse	- og omsorgstjenester 	fra SSB og Helsedirektorat	et med
tilhørende tallgrunnlag (SSB fram til 2017, Helsedirektoratet fra 2018 til 2020)
• 	Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI)	, Helsedirektoratet
• 	Utredninger og rapporter der utvikling i behov og etterspørsel etter kommunale helse	- og
omsorgstjenester har v	ært tema med tilhørende	 tallgrunnlag der dette finnes.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	27

Vi har forsøkt å avgrense gjennomgangen til de samme KOSTRA	-funksjonene som vi har årsverk og
kompetansesammensetning for, jf. avsnitt 	2.1	, men har supplert med enkelte oversikter som viser et
litt større bilde for å gi et bilde av utviklingen i det samlede tjenestetilbudet.
Det er stort sett det samme datagrunnlaget som ligger bak de ulike kildene, men uttrekk,	 tidsperioder,
aggregeringsnivå og avgrensninger varier.
IPLOS	-registeret (Individbasert pleie	- og omsorgsstatistikk)	 inneholder informasjon om personer som
har søkt om eller har mottatt helse	- og omsorgstjenester fra sin kommune i perioden 2007	- 2017.
Statistisk sentralbyrå (SSB) 	var 	databehandler for IPLOS	-registeret 	fram til 2017 mens 	Helsedirektoratet
var behandlingsansvarlig, og finansierte utvikling og drift av registeret.	 I 2018 ble IPLOS erstattet av
Kommunalt pasient	- og brukerregister (KPR). Samt	idig tok Helsedirektoratet over rollen som
databehandler fra SSB, og dermed ansvaret for datainnsamling og forvaltning av registeret.
Helsedirektoratet produserer statistikk på en noe annerledes måte enn SSB. Overgangen til ny metode
har gått ut over datak	valiteten i 2018 og 2019 	(Helsedirektoratet, 2021)	. Datakvaliteten for disse to
årene er dermed dårligere enn for de øvrige årene. Det er også gjort endringer i enkelte definisjoner og
variable, blant annet ble kategorien	 «heldøgns omsorg» innført i 2019.
Statistikkbanken/KOSTRA har statistikk over brukere fordelt på ulike tjenester, alder, bistandsbehov
kommune mv. Statistikken bygger på data fra IPLOS/KPR, men er ikke på individnivå. Brukerkategorier
med få brukere finn	es kun på fylkes	- eller nasjonalt nivå.
Helsedirektoratet har en egen statistikktjeneste for statistikk basert på helseregistre, deriblant KPR. I
likhet med SSB er brukere anonymisert av personvernhensyn for kategorier der det er få brukere.
Helsedirekto	ratet utgir årlige rapporter om kommunale helse	- og omsorgstjenester. Fram til 2017 ble
disse rapportene utgitt av SSB.
Data fra KPR	 ble tilgjengelig høsten 2021 og gir muligheter for detaljerte analyser og koblinger. Det er
imidlertid en del usikkerhet knyttet til dataene, blant annet som følge av svakheter i kodingen og
organiseringen av dataene. Svakheten gjelder særlig data om hels	etjenester i hjemmet 	(Andrews, et al.,
2021)	. Svakhetene i selve rådataene i KPR har gjort at vi har funnet det like hensiktsmessig å basere
brukerdata på statistikk basert på registerdata fra Helsedirektoratet og/eller SSB. Vå	re tall skal da
samsvare med Helsedirektoratet (2021) der vi har brukt samme avgrensning og aggregeringsnivå.
Andrews, et al. (2021) har i en analyse av kostnadsveksten i kommunale pleie	- og omsorgstjenester
trukket ut de mest kostnadskrevende tjenestene 	fra KPR og gjort egne analyser av utviklingen i utvalgte
tjenester. De har også sammenliknet resultatene med data som er publisert i Helsedirektoratets rapport
om kommunale helse	- og omsorgstjenester 2019. Resultatene viser i hovedsak samme nivå, men de
finner noe sterkere vekst for enelte tjenester i analyseperioden 	(Andrews, et al., 2021, ss. 28	-29)	. I og
med vi har basert oss på det samme statistikkgrunnlaget som Helsedirektoratet bruker i sine rappoter,
vil våre tall	 kunne vise en noe svakere veskt i brukere for enkelte tjenester enn Andrews, et al. (2021)
legger til grunn for sin kostnadsanalyse.
SINTEF 	har på	 oppdrag fra Helsedirektoratet samlet inn 	
rsverkstall for psykisk helsearbeid i alle landets
kommuner	 fra 	2007	. Årverkene fordeles på tiltak, herunder 	hjemmetjenester/ambulante tjenester til
personer som er hjemmeboende	 og tiltak i bofellesskap mv 	(Ose & Kaspersen, 2020)	. Årsverkene som
er kartlagt i denne studien skal i hovedsak og	så være inkludert i våre uttrekk. Kartleggingen gir imidlertid
mer detaljert kunnskap om fordelingen av årsverk og kompetanse brukt på ulike brukergrupper,
fordelingen mellom årsverk til boliger og ambulerende tjenester samt innholdet i tjenestene for denn	e

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	28

brukergruppen. Kartleggingen er relevant som grunnlag for å kunne forklare deler av utviklingen i
årsverk og kompetansesammensetning.
2.2.1	 	Samhandlingsreformens bidrag til omfang og kompleksitet
Det eksisterer mye statistikk og registerdata 	over behandlinge	r i spesialisthelsetjenesten. 	Vi har i
hovedsa	k basert oss på variablene: utskrivningsklare pasienter, utskrivning	sklare liggedøgn og
reinnleggelser	. Disse variablene viser hvor mange pasienter som meldes utskrivningsklare for videre
behandling i 	kommunehelsetjenesten	, hvor mange 	døgn 	utskrivningsklare pasienter ligger på sykehus
etter de er meldt utskrivningsklare	 og hvor mange pasienter som må reinnleggelse etter utskrivning	.
Vi har også hentet inn data om liggetid på sykehus, antall 	døgnbehandl	inger, polikliniske behandlinger
og innleggelser. 	For å få en indikasjon på 	kompleksiteten og hvor ressurskrevende pasienter som skrives
ut til 	kommunene helsetjenestene	 er, har vi også hentet inn data 	om utviklingen i DRG	-poeng (se
definisjon side 4). 	DRG	 gir noen indikasjoner på utviklingen i kompleksiteten og ressurs	bruken i
spesialist	helsetjenesten, men 	er ikke 	en god indikator	 for å vurdere hvor ressurskrevende den videre
behandlingen 	vil være i kommunehelsetjenesten. Som en indikasjon på utviklingen,	 vil DRG sammen
med annen informasjon, kunne bidra til å komplementere 	andre data.
Antall utskrivningsklare pasienter viser hvor mange som skrives ut fra sykehus til kommune	-
helsetjenesten. Vi har ikke funnet statistikk 	som viser hvor	 mange av disse som va	r brukere av institusjon
(kort	- eller langtids), helsetjenester i hjemmet eller heldøgns omsorg før behandling i sykehus.	 Gjestsen,
Brønnick, & Testad	 (2018)	 finner 	at omtrent halvparten av eldre med kommunale hjemmetjenester
hadde minst en sykehusinnleggelse i løpet av 12 måneder. 	Resultatene er basert på en studie 	i en
kommune. 	Abelsen, Gaski , Nødland , & Stephansen	 (2014)	 skrive	r: «majoriteten av utskrivningene
gjelder eldre pasienter som pleie	- og omsorgssektoren kjenner fra før fordi de er eksisterende
pasienter/brukere	». Hvor stor andel av pasientene som skrives ut	 kommunene allerede har som
brukere, 	har vi ikke funnet tall fo	r.
Av de som skrives ut til videre behandling i kommunehelsetjenesten	, vil det også være pasienter som er
nye for kommunene. 	Antallet 	og h	vor lenge 	denne gruppen 	behandles og mottar tjenester fra
kommunene, har vi heller ikke funnet tall for.
I en telling av antall unike brukere i helse	- og omsorgstjenestene i løpet av året, vil 	brukere som har vært
innom en sykehusbehandling en eller flere ganger i året, ikke 	få noe utslag på omfanget brukere i
kommunehelsetjenesten. 	Derimot 	har det konsekvens	er 	for	 ressursbruk og kompetansekrav at
kommunene overtar 	pasientene tidligere for v	idere behandling som 	før samhandlingsreformen ble gjort
på sykehus. 	Hvor mange ekstra pasientdøgn med 	behandlingsoppfølging 	som er overført til
kommunene, 	finnes det mindre	 kunnskap om. 	Sykehusene har redusert antall liggedøgn, men 	det er
flere årsaker til denne reduksjonen enn 	overføringer til kommunehelsetjenesten. 	Det er også en
utvikling der stadig flere pasienter behandles poliklinisk eller med dagbehandling. 	Dette gjel	der også for
brukere av kommunens helse	- og omsorgstjenester. 	Disse pasientene må følges opp 	i
kommunehelsetjenesten mens de er under behandling i spesialisthelsetjenesten, og for noen vil det
også innebære en videre behandling og oppfølging i kommunehelse	tjenesten.
For å svare på spørsmålet om 	Samhandlingsreformens betydning for utviklingen i omfang og
kompleksitet i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten har vi 	støttet oss på andre undersøkelser	.
Statistikk og registerdata er brukt i den grad vi har fu	nnet de	t relevante	 og mulig innenfor dette
prosjektets rammer	.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	29

2.2.2	 	Helse	- og omsorgstjenester i hjemmet og utfordringer i datagrunnlaget
Helse	- og omsorgstjenester i hjemmet inneholder alle typer tjenester som ytes hjemme hos pasienten.
Selv når vi avgrenser oss til kategorien helsetjenester slik oppdragsbeskrivelsen for denne utredningen
angir, er det flere ulike tjenester som inngår; hjem	mesykepleie, fysioterapi mv. Dette gir utfordringer
knyttet til overlappende observasjoner, mange heterogene tjenester der også avgrensningen av
variablene kan by på problemer. For denne utredningen er det som vist over særlig utfordringer knyttet
å avgren	se brukere med heldøgns omsorg uavhengig av bosituasjon, og å skille mellom brukerkategorier
i bofellesskap.
Av relevante studier som har supplerte kunnskapen på dette området vil vi særlig peke på 	en analyse av
det	 bemannede botilbudet i hjemmetjenesten	 av Abrahamsen, Berntsen, & Hoen 	(2022)	. I analysen har
forskerne definert bemannende boliger som 	den delen av det kommunale botilbudet som betjenes av
en tilknyttet personalbase i nærområdet.	 	Rapporten tar utgangs	punkt i tall fra SSBs
hjemmetjenestekartlegging fra 2021, som identifiserte 2 273 virksomheter rapportert som
samlokaliserte omsorgsboliger eller bofellesskap med personellbase. Disse blir i rapporten omtalt som
boligbaser, og var tilknyttet totalt nærmere	 30 000 boenheter. Kartleggingen undersøkte blant annet
hvilke målgrupper boligbasene rettet seg inn mot. Fra kartleggingen framgår det at målgruppen for
personer med utviklingshemning var mest omfattende, målt i antall boligbaser, boenheter og
kommuner me	d slikt tilbud. De resterende målgruppene var som regel å finne i boligbaser som var rettet
mot mer enn én målgruppe. Det ble identifisert tre hovedgrupperinger av boligbaser med inntil to
målgrupper, som til sammen dekket 92 prosent av boligbasene og 88 p	rosent av boenhetene. De finner
at det i boligbaser med inntil to målgrupper, er to tredjedeler rettet mot personer med
utviklingshemning. Videre finner de at målgruppen eldre utgjør i underkant av 5000 boenheter.
Funnene er relevant for vår analyse av ut	viklingen i årsverk og kompetansesammensetning i
bofellesskap som vi har brukt som grunnlag for å si noe om heldøgns omsorg. Forfatterne konkluderer
med at resultatene tyder på at hjemmetjenestenes botilbud for eldre foreløpig er relativt lite utbredt
samm	enlignet med institusjonstjenestens tilbud. Videre finner de at d	e store kommunene hadde i større
grad et spesialisert tilbud, både i form av å ha færre målgrupper per boligbase, og at boligbasene i
mindre grad var organisert i kombinasjon med andre virkso	mhetstyper. 	De finner også variasjoner
mellom store og små kommuner i andelen boenheter for personer med utviklingshemning og andelen
personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Dette er relevante funn også for vår analyse.
Rapporten inkluderer et data	grunnlag fordelt på kommuner som vi har brukt for å søke etter
forklaringsvariabel og vise forskjeller mellom ulike kommunekategorier.
2.3	 	Koblingen mellom årsverk og tjenestemottakere
Med usikkerhet i årsverksdataenes fordeling mellom heldøgns omsorg og øvri	ge helsetjenester i
hjemmet, og usikkerhet i datagrunnlaget mht brukerkategorier og bistandsbehov blant brukere i
bofellesskap, blir også koblingen mellom årsverk og tjenestemottakere i de tre tjenestekategoriene
denne utredningen handler om usikker. I utg	angspunktet var det en entydig kobling mellom IPLOS	-
tjenester og KOSTRA	-funksjoner. Denne koblingen synes å være noe mer uklar med overgangen til KPR
og revidering i avgrensning og definisjonen av ulike tjenestekategorier. Dette gjelder særlig
heldøgnsbegr	epet og tjenesteomfanget til ulike brukergrupper i kategorien bofellesskap. Fra 2019 er
kategoriene «omsorgsbolig» og «annen bolig	» erstattet med 	«bolig kommunen disponerer til helse	- og
omsorgsformål». I Helsedirektoratet 	(2021)	 pekes det på at det var en underrapportering på denne
tjenesten i 2019, og at rapporteringen i 2020 fortsatt viser noe lave tall. De kommunale helse	- og

Tapere og 	vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	30

omsorgstjenenesten har også vært i stadig utvikling fra IPLOS	-kategoriene ble etablert	, og det er
kommet nye kategorier til underveis. Tjenestene er også blitt stadig mer heterogene der kommunene
har valgt litt ulike løsninger og organisasjonsformer, noe som også gir glidninger i de ulike kategoriene
kommunene rapporterer på. Koblingen fra 	KOSTRA	-funksjon og næringsinndeling til brukergrupper og
behov, blir dermed mindre ensartet, noe som gjøre det vanskelig å sammenligne utviklingene på
kommunenivå over tid.
Innholdet i ulike tjenester er i stadig utvikling, hvorav noen endringer er en kon	sekvens av
oppgaveoverføringer til kommunene og nye krav til tjenestene. Kommunenes arbeid innen rus og
psykiatri er et eksempel på et område i vekst, men som i liten grad fanges opp i kommunenes ordinære
rapportering. Som nevnt foran har Helsedirektoratet	 og Helse	- og omsorgsdepartementet gitt SINTEF i
oppdrag å hente inn informasjon fra kommunene om utviklingen i innhold i tjenestene og årsverk
knyttet til dette feltet fra 2007 og fram til i dag. 	Dataene er så langt ikke koblet til KOSTRA 	eller KPR	.
Svak	heter i data om de kommunale pleie	- og omsorgstjenestene pekes også på i en utredning av
enhetskostnader i den kommunale helse og omsorgstjenesten utarbeidet på oppdrag fra
Helsedirektoratet	 ( (Agenda Kaupang, 2019)	. Følgende sitat fra utredningen er illustrerende også for vår
utredning:
 Underveis har vi strevd mer enn vi trodde p	
 forhånd med 	
 etablere et datagrunnlag med god
kvalitet. Enhetskostnadene blir beregnet ved 	
 dividere utgiftene p	
 timer eller 	døgn som brukerne har
mottatt. Vi har erfart at kvaliteten for dataene ikke er s	
 god som ønsket verken for telleren eller
nevneren i denne brøken.
(Agenda Kaupang, 2019, s. 6)
Også vi har erfart at kvaliteten og tilgjenge	lige data på langt nær er så gode som ønsket, og at det gjelder
for både telleren og nevneren. Telleren i vår analyse skulle vært årsverk for ulike kompetanseområder
fordelt på tre tjenester 	mens nevneren skulle vært antall brukere i tjenestene vektet for 	tjenestebehov.
Denne tilnærmingen er fulgt så langt som mulig, 	men tolkningen og resultatene må brukes med
varsomhet og sees opp mot andre resultater	. Utredningens spørreundersøkelse blant sykepleiere i de
aktuelle tjenestene gir et viktig bidrag 	der oppga	ver, kapasitet og kompetanse sees i sammenheng	.
2.4	 	Tjenestebehov, u	tfall og kvalitet
Flere studier viser at kompleksiteten i 	sykdomsbildet	 og bistandsbehovene til pasienter og brukere har
økt. 	For sykehuspasienter kan dette måles i såkalte DRG	-vekter som sa	mmen med kortere liggetid og
mer poliklinisk behandling tilsier at 	pasienter som skrives til kommunehelsetjenesten, eller som er
avhengig av 	helsetjenester fra kommunen mens de er i poliklinisk behandling også har økt.
Kommunesektoren har ikke en tilsvarende indikatorer, men vurderer bistandsbehov etter en rekke
kritiserer	. Vi har valgt å bruke bistandsbehov som indikatorer for kompleksiteten i behovene.
Utfordringen med denne indikatoren er at den ikke sier noe om hvilk	e kompetansebehov økt
kompleksitet i tjenestene gir.
På dette området må vi derfor støtte oss på andre studier som har 	studert 	utviklingen i 	kompleksitet 	og
kompetansebehov 	i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene.
Utfallsdata 	som sier noe entydig om k	valitet som kan knyttes til kapasitet og kompetanse er 	også
vanskelig å bruke. Vi har vurdert reinnleggelser og overliggerdøgn som 	mulige indikatorer	.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	31

Overliggerdøgn har en sammenheng med kommunenes mottakskapasitet som igjen kan knyttes til
årsverk og kom	petanse. 	Derfra til å si noe om pasientkvaliteten er verre	. Overliggerdøgn	 henger
sammen med hva pasienten 	kan 	skrives ut til. Det siste kan ha sammenheng med reinnleggelser.
Samtidig skriver Helsedirektoratet i sin omtale av 	reinnleggelse som indikator a	t «n	oen reinnleggelser
kan skyldes at pasientens sykdomsbilde krever tett oppfølging og hyppigere sykehusinnleggelser, og vil
da kunne være en del av god pasientbehandling	».
Resultatene kan også være påvirket av hvilke behandlings	- og pleietilbud pasienten	 får etter utskrivning,
det vil si i primærhelsetjenesten.	 Utfordringen er at dataene ikke skiller mellom reinnleggelser som er
«god» pasientbehandling og 	reinnleggelser som skyldes mangelfull behandling i primærhelsetjenesten.
Videre er det	 brudd i stati	stikken fra 2016 til 2017	, og med mange små kommuner blir 	antall
utskrivninger få	 og kan være preget av tilfeldigheter	. Vi har derfor ikke presentert eller lagt vekt på
analyser der vi har forsøkt å koble årsverk og kompetansesammensetning til 	reinnleggelser. Vi tror det
er mulig å gjøre mer på dette området, men at det da er nødvendig å vurdere kvalitet over tid	 og
inklude	re flere variable.
2.5	 	Supplerende datainnhenting
Som en del av utredningen er det gjennomført en intervjuundersøkelse i 8 kommuner. Undersøkelsen
er presentert i kapittel 	6, der 	vi også redegjør for	 utvalget og den metodiske tilnærmingen	 for
undersøkelsen	.
I tillegg er det gjennomført en 	elektronisk 	spørreundersøkelse rettet mot sykepleiere 	som arbeider i 	de
kommunale helse	- og omsorgstjenestene	. Undersøkelsen er gjenn	omført i samarbeid med Norsk
Sykepleierforbund, og er sendt til 	medlemmer 	som er registeret med kommunehelsetjenesten som
arbeidssted. Det er inngått en databehandleravtale mellom Norsk Sykepleierforbund og Vista Analyse
om bruk av uttrekk fra medlemsregis	teret, og sikring 	av individdata. 	Respondentene er sikret full
anonymitet og det vil ikke bli gitt ut data som gjør det mu	lig å identifisere noen av respondentene. 	Alle
individdata vil 	bli 	slettes etter prosjektet er ferdigstilt.
Spørreundersøkelsen ble sendt til	 24	 100 sykepleiere tidlig i januar 2022. Spørreundersøkelsen var
rettet mot ansatte i institusjon, heldøgns omsorg (bofellesskap, jf. kap 2) og hjemmetjenesten.
Undersøkelsen ble	 påbegynt av over 8000, og omtrent 6200 respondenter besvarte hele
spørreunde	rsøkelsen på tvers av institusjon, heldøgns omsorg og hjemmetjenesten	. Se kapittel 5 for en
nærmere beskrivelse og rapportering av resultatene.
Begge undersøkelsene er godkjent av Vista Analyses personvernombud og følger vanlig praksis og krav
til denne t	ype undersøkelser. 	Oversikt over respondenter, frafall og andre kjennetegn 	ved
respondentene 	i spørreundersøkelsen 	er gitt i vedlegg B. Spørreskjema 	finnes i vedlegg A.

Tapere og vinnere i den ko	mmunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	32

3	 	Utviklingen i innhold og omfang
En forståelse av hva som driver veksten og innholdet t	jenestene, er viktig for å kunne vurdere
sammenhengen mellom behov og utviklingen i årsverk og kompetanse.	 I dette kapitlet 	presenterer vi
resultatene fra gjennomgangen av relevant statistikk og funn 	fra 	andre undersøkelser 	der utviklingen i
behov og etter	spørsel etter kommunale 	helse	- og omsorgstjenester er 	studert	. Gjennomgangen er
rettet mot 	de tre tjenestene som denne utredningen omhandler; sykehjem, heldøgns omsorg og
helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie).
Resultatene viser	 at 	utviklingen 	som ble beskrevet i Riksrevisjonens undersøkelse 	for perioden 2010 til
2015	 (Riksrevisjonen, 2016)	 fortsetter	. Både omfang og kompleksitet 	i tjenestene 	for	 perioden 	2015 til
2020 viser en 	eskalerende vekst sammenlik	net med perioden 2010 til 2015	.
Oppsummert finner vi:
• 	En betyde	lig sterkere vekst i antall brukere fra 2015 enn befolkningsveksten og den
demografiske utviklingen skulle tilsi
• 	Veksten i antall brukere kommer både innenfor s	omatikk	 og rus/psykiatri
• 	En kr	aftig vekst i antall brukere under 67 år	. Dette	 gjelder særlig 	fra 	2015
• 	En reduksjon i antall brukere over 80 år	 fra 2012 til 2020, på tross av	 vekst i antall innbyggere i
aldersgruppen
• 	Brukere/pasienter er blitt mer krevende, med 	økt 	bistandsbehov for kom	munenes del og 	økt
DRG for sykehusene. Utviklingen med mer krevende brukere/d	årligere pasienter	 fortsetter
• 	Flere pasienter behandles poliklinisk eller ved dagbehandling i spesialisthelsetjenesten	, dette
gir flere pasienter med 	kompliserte behov som må følges opp i kommunen
• 	Økt gjennomstrømning og stadig kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten gjør at flere
utskrivningsklare pasienter er dårligere og krever mer spesialisert viderebehandling i
kommunene. 	Økt 	i gjennomstrømming 	i spesialisthelsetjenesten 	forplanter seg videre til
kommunehelsetjenesten
• 	Vekst i antall	 pasienter med stort behov for sammensatte og kompliserte tjenester	 der det er
behov for mye utstyr	, spesialiserte 	prosedyrer	 og krav 	til kompetanse.	 Dette 	krever 	stadig	 mer
samhandling mellom spesialist	- og kommunehelsetjenesten.
• 	En vridning i tjenestene der helsetjenester i hjemmet har tatt veksten, mens
institusjonstilbudet 	er 	redusert.
• 	Mer kompliserte tjenester har 	kommet på bekost	ning av enklere tjenester
• 	Terskelen for å motta tjenester er 	økt	. Dette gjelder særlig for eldre brukere over 80 år.
• 	Andelen i aldergruppen 	67 år og opp	ove	r som mottar helsetjenester i hjemmet 	og
institusjonstilbud 	er 	fallende, med unntak av aldersgruppen over 90 år der andelen med
institusjonstilbud er noenlunde stabilt.
Resultatene trekker i retning av at 	kapasiteten ikke har fulgt utviklingen i etterspørsel og behov	. Med en
større andel brukere med omfattende bistandsbehov øker også kompetansekravene til de som skal yte
tjenestene. Bruk av institusjon, korttids	- og langtids, er noe redusert i perioden og tilskrives en ønsket
vridning fra institusjon til helsetjenester 	i hjemmet. 	En	 økende andel yngre bruker	e stiller 	større krav til
bredden i kommunenes helsetilbud. Innbyggere over 80 år er en mer homogen gruppe i forhold til
behovet for helse	- og omsorgstjenester enn yngre grupper (Helsedirektoratet, 2017). Yngre bruker	e
med omfattende bistandsbehov krever flere timer per uke, samtidig som de også kan ha mer
sammensatte behov som krever helsefaglig kompetanse. 	Overføring av stadig dårligere pasienter fra
sykehus	 stiller større krav til kompetanse og opplæring i kommunehe	lsetjenesten.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	33

3.1	 	Utviklingen 	i kommunens samlede helse	- og omsorgstjenester
371 319 personer mottok	 kommunale helse	- og omsorgs	tjenester i 2020. Dette utgjør 6,9 prosent av
befolkningen	. Av disse 	mottok 	251	 555 helsetjenester i hjemmet	 mens 	45	 933 personer 	ble registeret
med tjenesten langtids	opphold	 i institusj	on 	(Helsedirektoratet, 2021)	. Det er registrert 	63	 400 	brukere
med korttids institusjonsopphold i løpet av 2020. 	Helsetjenester i hjemmet er den 	tjenestekategorien
som har hatt desidert størst vekst målt i antall brukere gjennom de siste årene	 med en vekst på 50	 000
brukere fra 2012.
Praktisk hjelp i til daglige gjøremål har til sammenlikning hatt et fall på 18 000 brukere fra 2012 til 2020.
Mens 	praktisk bistand i utgangspunktet ikke avhenger av helsefaglig kompetanse, krever naturlig nok
helsetjenester i hjemmet helsefaglig kompetanse.
Tallene over refererer til antall brukere gjennom året	, der samme person kan være registrert 	med mer
enn en tje	neste	 gjennom året	. I tillegg til å registrere antall brukere gjennom året, registreres også antall
brukere som til enhver tid mottar tjenester. Dette gjøres 	ved å registrere 	antall brukere den siste dagen
i året, 	31.12	 (øyeblikksbilde). Øyeblikksbilde sie	r noe 	om 	kapasiteten og hvor mange som til 	enhver	 tid
mottar 	kommunale helse	- og omsorgstjenester. 	Ser vi på øyeblikksbilde 	mottok	 290	 000 personer helse	-
og omsorgstjenester fra kommunen	 21.12.2020	. 70 prosent av disse brukerne dekkes av tjenestene 	som
de	nne utredningen er rettet mot. 	De øvrige 	dekkes av	 andre tjenester i hjemmet, brukerstyrt personlig
assistent og en rekke andre tjenester	 som i begrenset grad krever helsefaglig kompetanse på samme
nivå som helse	tjenester i hjemmet og institusjonstjenester.
Figur 	3.1 viser hvordan 	veksten i antall bruk	ere fordeler seg mellom de ulike tjenestene. 	De mørkeblå
søylene	 viser 	tjenestene som dekkes av denne utredningen mens den turkise 	søylen	 viser andre
tjenester. Som vi 	ser,	 har det vært en reduksjon 	i enklere 	tjenester som i mindre grad krever helsefaglig
kompetanse, mens det har vært en sterk vekst i helsetjenester i hjemmet. Den 	grå søylen 	viser
endringen i antall brukere av de kommunale helse	- og omsorgstjenestene totalt.
Figur 	3.1 	Endringer i 	bruk av ulike	 helse	- og omsorgstjenester fra 2012 til 2020	 per 31.12

Kilde: Statistikkbanken	 tabell 06971
3.2	 	Helsetjenester i hjemmet og institusjonstjenester
Figur 	3.2 viser 	antall brukere som mottar 	helsetjenester i hjemmet eller institusjonstjenester	 etter
bistandsbehov 	per 31.12 	for perioden 201	2 til 2020. 	Helsetjenester i hjemmet 	inkluderer
tjenestemott	akere med h	eldøgns omsorg og 	tjenestemottakere	 i bofellesskap som mottar helse	-
tjenester	 (jf. kapittel	 2.2	). Figuren viser også den samlede veksten for antall brukere av disse tjenestene
(rød line) og befolkningsveksten 	(grønn linje) 	for den samme perioden	.
-10,000	-5,000	0	5,000	10,000	15,000	20,000	25,000	30,000	35,000
Sum alle helse- og omsorgstjenester
Helsetjenester i hjemmet
Andre hjemmetjenester
Tidsavgrenset opphold i institusjon
Langtidsopphold i institusjon

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	34

Figur 	3.2 	Brukere av kommunale helsetjenester 	inkludert institusjonstjenester 	etter
bistandsbehov	 per 31.12	, 201	2-2020	. Vekst	 i brukere og befolkningsvekst

Kilde: Statistikkbanken	 tabell 	06971
Antall	 brukere 	øker 	i takt med 	befolkningsveksten fram til 2015	. Fra 2015 	er veksten i antall brukere
betydelig	 sterkere enn befolkningsveksten	. Veksten i antall brukere 	med 	omfattende	 bistandsbehov
ligger også 	godt 	over befolkningsveksten.
I 2020 viser data fra SSB/Statistikkbanken	; 42 714	 institusjonsbrukere per 31.12 mot 48	 410
institusjonsbrukere på samme tidspunkt i 2012. Helsedirektoratet viser i sin rapport om de kommunale
helse	- og omsorgstjenestene for 2020 litt flere brukere, 42	 482 	(Helsedirekto	ratet, 2021)	. Dette gir en
differanse mellom disse to kildene på under 1 prosent i 2020, og er ikke vesentlig. Det er større sprik i
ulike kilder mht antall institusjonsbrukere i 2012, men det ser vi i første omgang bort fra.
Helsetjenester i hjemmet	 har økt med nær 30	 000 tjenestemottakere i perioden og har dermed mer
enn kompensert for nedgangen i 	antall 	institusjonsplasser.
Videre i dette delkapitlet 	ser vi nærmere på innholdet i den observerte veksten	, og mulige forklaringer
bak 	den økte veksten fra 2015. 	Kunnskap om innholdet i veksten er viktig for å kunne vurdere 	hvilken
kapasitet og kompetanse som 	kreves for å kunne 	møte brukerne med ønsket kvalitet.
3.2.1	 	Vekst i antall 	og andel 	brukere med omfattende 	bistandsbehov
I Figur 	3.2 er t	jenestemottakerne 	delt	 inn 	i fire kategorier etter funksjonsnivå/bistandsbehov: «noe
bistandsbehov», «middels til stort bistandsbehov» og «omfattende bistandsbehov»	 i tillegg til uoppgitt
bistandsbehov 	(Helsedirektoratet , 2020)	. Det er kommunene som vurderer og fastsetter bistands	-
behov	. Fastsettelsen danner grunnlaget	 for å kunne vurdere tiltak, omfang og innhold	, og 	å gjøre vedtak
om hvilket tilbud den enkelte skal få.
Som det framgår av 	figuren,	 har det vært en endring i andelen tjenestemottakere 	innenfor de ulike
bistandskategorier	 fra 	201	2 til 2020	. Både 	antallet 	og andelen 	brukere 	med omfattende bistandsbehov
har ø	kt. Dersom 	vi 	kun 	ser på mottakere av h	elsetjenester i hjemmet	, finner vi	 en vekst på 	hele 	31
100%
105%
110%
115%
0
50,000
100,000
150,000
200,000
250,000
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020
Vekst 2010=100
Brukere av kommunale helsetjenester
Uoppgitt bistandsbehov	Noko/avgrensa bistandsbehov
Middels til stort bistandsbehov	Omfattande bistandsbehov
Vekst i antall brukere	Befolkningsvekst

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	35

prosent i antallet 	brukere 	med omfattende behov	 fra 201	2 til 2020. 	Det har også vært en vridning fra
institusjon	 til hjemmebaserte tjenester	 (jf.	 Figur 	3.3). Dette har vært en ønsket vridning 	som innebærer
at veksten i tjenestemottakere med behov for helsehjelp	, også i gruppen m	ed omfattende bistands	-
behov,	 har kommet i 	hjemmetjenesten	 (jf. 	Figur 	3.4).
Endringene i tjenestemottakernes behov og 	i de ulike tjenestekategoriene er vist i 	Figur 	3.3 og	 Figur 	3.4.
Vi ser at 	det samlet sett har vært en reduksjon i antall tjenestemottakere totalt med avgrenset bistands	-
behov, men at det har vært en vridning fra andre hjem	metjenester til helsetjenester i hjemmet. 	Videre
ser vi at antall brukere med omfattende bistandsbehov har økt totalt, 	også for andre hjemmetjenester.
De to figurene samlet gir en klar indikasjon på 	at terskelen for å motta helse	- og 	omsorgstjenester fra
kommunen har økt. Figurene viser også tydelig at etterspørselen etter tjenester som krever helsefaglig
kompetanse har økt kra	ftig	. Antall brukere 	med et avgrenset behov for andre hjemmetjenester	, er
redusert tilsvarende, og vel så det	. Reduksjonen reflekterer neppe 	en reell nedgang i etterspørselen
etter disse tjen	estene. 	En mer sannsynlig forklaring	 er at det er tilbudsbegrensninger	, dvs at
kommunene har redusert 	tilbudet av andre 	enklere tjenester	 for å kunne 	ivareta personer med beho	v
for helsetjenester og 	personer med	 mer omfattende bistandsbehov	.
Figur 	3.3 	Endring 	2012	-2020 	i antall brukere med 	avgrenset bistandsbehov fordelt på
tjenester

Figur 	3.4 støtter opp under en hypotese om at det er tilbudsbegrensninger	, og ikke 	en 	redu	ksjon i
etterspørslene eller 	behov for tjenester som forklarer nedgangen i institusjon	 og andre
hjemmetjenester	 for personer med et avgrenset bistandsbehov	. Figuren viser en kraftig 	vekst i alle
kategoriene for personer med omfattende bistandsbehov, men me	d en desidert størst vekst for helse	-
tjenester i hjemmet.
Figur 	3.4 	Endring 2012	-2020 i antall brukere med omfattende bistandsbehov fordelt på
tjenester

Kilde: Statistikkbanken	 tabell 06971
Figurene over viser ytterpunktene	 i registrerte bistandsbehov	. Kategorien	 middels 	stort bistandsbehov
har 	en reduksjon i langtids institusjon på over 	2000 bruker, og 	omtrent dobbelt så stor reduksjon i
tidsavgrenset 	institusjon som 	vises i 	Figur 	3.3 for brukere med avgrens	et bistandsbehov. 	Helsetjenester
-10,000	-8,000	-6,000	-4,000	-2,000	0	2,000	4,000	6,000	8,000	10,000
Sum alle helse- og omsorgstjenester
Helsetjenester i hjemmet
Andre hjemmetjenester
Tidsavgrenset opphold i institusjon
Langtidsopphold i institusjon
0	1,000	2,000	3,000	4,000	5,000	6,000	7,000	8,000	9,000	10,000
Sum alle helse- og omsorgstjenester
Helsetjenester i hjemmet
Andre hjemmetjenester
Tidsavgrenset opphold i institusjon
Langtidsopphold i institusjon

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenest	en

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	36

i hjemmet har den største veksten også i gruppen med middels	 bistandsbehov	, mens 	andre hjemme	-
tjenester har en vekst som tilsvarer 18 prosent av reduksjonen 	i brukere med et avgrenset
bistandsbehov. 	Selv om det tas hensyn til at 	de	t ikke er oppgitt bistandsbehov for 9 prosent av brukerne
i 2020, er andelen 	brukere med økt bistandsbehov økt på bekostning av brukere med 	et avgrenset
bistandsbehov.
3.2.2	 	Aldersfordelt 	utvikling fordelt 	på utredningens tre tjen	ester
Perioden 2012 til 2020 har også vært preget av en sterk vekst i tjenestemottakere under 67 år, 	og da
særlig med en kraftig vekst i 	tjenestemottakere under 49 år fra 	2015 til 2020	. Figur 	3.5 viser
øyeblikksbilde per 31.12 for årene 	2012, 2015 og 2020 der tjenestemottakere er fordelt etter alder o	g
bruk av hhv. Institusjon og helsetjenester i hjemmet. 	Helsetjenester i 	hjemmet 	inkluderer 	brukere i
bofellesskap med ti	lknyttet personalbase	 og heldøgns omsorg utenfor	 institusjon	 (jf. kapittel 	2.2.2	). Det
har også vært en vekst i 	bruk av helsetjenester i hjemmet for aldersgruppen 50 til 79 år	, med en nedgang
i både institusjonsbruk og helsetjenester i hjemmet for aldersgruppen 80 til 89 	år. Også for den eldste
gruppen (over 90 år)	, er det en reduksjon i institusjonsbruk 	fra 2015 men	s det er en svak vekst i hele
perioden i bruk av helsetjenester i hjemmet.
Utviklingen i 	antall brukere av institusjon og hels	etjenester i hjemmet 	for ulike a	ldersgrupper 	er vist i
Figur 	3.5.
Figur 	3.5 	Tjenestemottakere 	per	 31.12	, fordelt på institusjon og 	helsetjenester. Aldersfordelt

Kilde: Statistikkbanken tabell 	11645
Som det framgår av figuren over har 	den største veksten kommet i 	aldersgruppen under 50 år. 	Hele 60
prosent av den observerte veksten drives av denne aldersgruppen. 	Tar vi med aldersgru	ppen 50 til 66
0
5,000
10,000
15,000
20,000
25,000
30,000
35,000
40,000
45,000
50,000
Helsetjenester i hjemmet	Institusjon (kort- og langtid,
tidsbegrenset mv.)	Helsetjenester i hjemmet
Institusjon
Helsetjenester i hjemmet	Institusjon (kort- og langtid,
tidsbegrenset mv.)	Helsetjenester i hjemmet	Institusjon (kort- og langtid,
tidsbegrenset mv.)	Helsetjenester i hjemmet	Institusjon (kort- og langtid,
tidsbegrenset mv.)
0-49 år	50-66 år	67-79 år	80-89 år	90 år eller eldre
Antall tjenestemottakere
2012	2015	2020

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	37

år, så forklarer veksten 	i antall bruker	 under 67 år så mye som 	85 prosen	t av den samlede veksten
tjenestene	.
Veksten i brukere under 67 år er dermed den viktigste forklaring bak 	en høyere vekst i 	antall 	mottakere
av helsetjenester fra den kommunale helse	- og omsorgstjenesten	 enn befolkningsveksten skulle tilsi	.
For de eldste aldersgruppene finner vi størst vekst	 i aldersgruppen 67	-79	. Denne gruppen står for 	i
underkant av 40 prosent av den samlede veksten i tjenestemottakere	 og 42 prosent av
befolkningsveksten.	 Den observerte veksten i denne aldersgruppen skyldes dermed at det er blitt
tilsvarende flere 	innbygger	e i aldersgruppen. 	For aldersgruppen 80 til 89 år har det vært en nedgang i
antall tjenestebrukere	. Nedgangen reduserer	 den samlede 	veksten med 30 prosent	. Aldersgruppene
representerer også en minimal andel av befolkningsveksten, men det har likevel vært en vekst i antall
innbyggere i aldersgruppen. 	Dette viser at aldersgruppen 80 til 89 har hatt 	en 	betydelig reduksjon i
bruken av 	helse	- og institusjonstjenes	ter.
Befolkningsveksten for den eldste gruppen har vært sterkere, noe som også viser seg i vekst i antall
tjenestemottakere. 	Veksten i antall tjenestemottakere over 90 år forklarer 	likevel kun 6 prosent av
veksten	, mens 	aldersgruppen har 13 prosent av bef	olkningsveksten. Dette betyr at også den eldste
gruppen 	har en reduksjon i andelen i aldersgruppen som mottar tjenester fra kommunen. 	Veksten i
antall og andel yngre tjenestemottakere framgår tydelig av 	Figur 	3.6. I figuren vises hhv aldersgruppenes
andel av befolkningen og aldersgruppenes andel av brukerne av de aktuelle tjenestene i 	2012 og 2020.
Figur 	3.6 	Alder	sgruppenes andel i befolkningen og brukerandel av tjenestene, 2012 og 2020

I 2012 utgjorde aldersgruppen under 49 år 66 prosent av befolkningen og 18 prosent av brukerne av
institusjon	- og helsetjenester	. I 2020 er 	aldersgruppens andel av befolkningen falt til	 64 prosent 	mens
gruppens andel av brukerne er økt til 23 prosent	.
66%
21%
9%
4%
1%
18%
14%
18%
34%
16%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
0-49	50-66
år
67-79
år
80-89
år
90 år
og
eldre	2012
64%
21%
11%
3%	1%
23%
15%
21%
26%
15%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
0-49	50-66
år
67-79
år
80-89
år
90 år
og
eldre	2020

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	38

På tross av en høy brukervekst i aldersgruppen 	under 67 år, er fremdeles aldersgruppen over 67 år den
største brukergruppen med 	63 prosent av tjenestemottakerne i 2020.
Den observerte veksten i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene gjennom de siste 10 årene kan
dermed ikke forklares med en aldrende 	befolkning. Antall brukere over 80 år er redusert med i
underkant av 5700 brukere. Eldrebølgen ligger fremdeles foran oss på nasjonalt nivå selv om en stor
andel av landets kommuner står midt i eldrebølgen som følge av en annen befolkningssammensetning
enn	 det vi finner på nasjonalt nivå.
3.2.3	 	Økt 	andel 	i de yngre aldersgruppene	 med behov 	for 	helse	tjenester 	i hjemmet
Veksten i brukere under 67 år skyldes både 	en større andel med tjenestebehov i aldersgruppen og
befolkningsvekst. 	I Figur 	3.7 vises 	andelen mottakere av hhv. 	helsetjenester i hjemmet og institusjons	-
tjenester for 	aldergruppene under 67 år.
Figur 	3.7 	Andel med tjenester i 	aldersgruppen under 67 år
Andelen med institusjonstjenester viser et
svakt fall	 samtidig som det er en svært liten
andel i de	 yngste aldersgruppene som er på
institusjon. Dette er i tråd med politiske
må	lsettinger.
Andelen som mottar helsehjelp i hjemmet i
aldersgruppen 	0-49 	er også liten	, men som
figuren viser har 	andelen tjeneste	-
mottakere i denne aldersgruppen økt. 	I en
undersøkelser 	gjennomført at SINTEF om
årsaker 	til kostnads	vekst i kommunale
pleie	- og omsorgst	jenester	, vises det til
flere forklaringer bak en vekst i antall unge
brukere 	(Andrews, et al., 2021)	. Blant annet
pekes det på bruker med rusproblemer
og/eller 	psykiske helseutfordringer, herunder unge med blant annet alvorlig	e spiseforstyrrelser	. Videre
viser de til 	kommuner som har erfart vekst 	i tjenester til brukere med psykisk utviklingshemming.
Flere som overlever og vokser opp med skader i forbindelse med ulykker	 forklarer også en del av
veksten. Videre ser vi at d	emens	sykdom 	også 	rammer den yngre delen av befolkningen
(Helsedirektoratet, 2018)	. I en undersøkelse av bruk av kommunale helse	- og omsorgstjenester til
personer i alderen 15	-49 	år, fant Helsedirektoratet 	at 	psykiske lidelser er den vanligste 	diagnosen blant
barn og unge som har mottatt helsetjenester i hjemmet. 	I alt 	17 prosent 	av gruppen hadde 	en eller flere
diagnoser relatert til psykiske lidelser	. Dernest kom personer med utviklingshemming med 	9 prosent
me	ns nevrologiske lidelser og ruslidelser 	utgjorde henholdsvis 3 og 5 prosent	 (Helsedirektoratet, 2019)	.
Veksten i yngre brukere 	med andre helseutfordringer og behov enn det som tradisjonelt har vært
knyttet til 	eldreomsorgen	, stiller også andre krav til kompetanse i kommunehelsetjenesten.	 En
konsekvens av utviklingen som er skissert i dette avsnittet er 	krav om større heterogenitet med
kompetanse	krav på flere områder enn 	det som krevdes tidligere da tjenestene i	 all hovedsak var rettet
mot eldre.

0.0 %
0.5 %
1.0 %
1.5 %
2.0 %
2.5 %
3.0 %
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020
Andel av aldersgruppen med
tjenestetilbud
0-49 år Helsetjenester i hjemmet
0-49 år Institusjon (kort- og langtid,
tidsbegrenset mv.)50-66 år Helsetjenester i hjemmet

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	39

3.2.4	 	Befolkningsdrevet 	utvikling	 for de eldre	 og 	høyere terskel for å 	få 	tjenester
Ser vi på utviklingen i befolkningsandelen som mottar helsetjenester i hjemmet eller institusjons	-
tjenester i de eldre aldersgruppene får vi 	et annet bilde. 	Her finner vi et kraftig fall i andelen	 tjeneste	-
mottakere 	i institusjon i aldersgruppen 90 år og eldre. 	I 2012 	mottok 	33 prosent 	institusjonstjenester 	i
denne aldersgruppen 	mot 27 prosent i 2020. Andelen som mottar helsetjenester i 	hjemmet,	 har vært
stabil gjennom perioden og svinger mellom 41 og 42 prosent. 	Færre med institusjons	tjenester er med
andre ord ikke kompensert 	fullt ut 	med helsetjenester i hjemmet.	 Bedre helse og mindre behov for
bistand, kan være en mulig forklaring bak	 en mindre andel som mottar	 enten institusjon	- eller
helsetjenester i hjemmet for denne gruppen. 	Ser vi på statistikken over 	registrerte bistandsbehov 	blant
de som mottar hjemmetjenester 	i denne aldersgruppen	, finner vi 	en økning på 	15 prosent i gruppen
me	d omfattende bistandsbehov fra 2014 til 2020 	mens det er et fall i gruppen med 	noe/avgrenset
bistandsbehov på 13 prosent. 	Tallene 	inkluderer de	 som mottar praktisk bistand	.
Det er altså en større andel med omfattende bistandsbehov som mottar 	hjemmetjenest	er i 2020 enn
det var i 2014 i aldersgruppen over 90 år, og en mindre andel i denne aldersgruppen som mottar
institusjonstilbud eller helsetjenester	 i hjemmet	. Dette 	er en sterk indikasjon på	 at terskelen for å få
plass på institusjon er blitt høyere	 for a	ldersgruppen over 90 år, og at 	færre institusjonsplasser ikke i
tilstrekkelig grad er kompensert med helsetjenester i hjemmet for den eldste gruppen	. Enklere tjenester
i hjemmet er erstattet med mer omfattende helsehjelp i hjemmet	 og færre brukere over 80 år f	år et
tilbud fra kommunen.
Undersøkelsen blant sykepleiere i sektoren bekrefter at det er blitt vanskeligere å få institusjonsplass i
kommunene, og at terskelen for å få hjelp i hjemmet også er økt i de aller fleste kommuner (jf. 	Figur
5.31	. side 	98	 og kapittel 	5.2	).
Figur 	3.8 	Andel med tjenester i aldersgruppen 67 år og eldre
For aldersgruppen 80	- 89 år
finner vi i likhet med
aldersgruppen 90 år og eldre,
ett tydelig fall i andelen som
mottar institusjonstjenester.
For denne aldersgruppen 	finner
vi også et svak	t fall i andelen
som mottar 	helsetjenester i
hjemmet. 	Heller ikke i 	denne
alders	gruppen finner vi grunn	-
lag for å kunne anta at bedre
helse og 	mindre behov for
helsehjelp forklarer reduksjons i
antall tjenestemottakere. Dette
begrunnes med 	en 	økning i
hjemmetjenestebrukere med
omfattende behov på 	9
prosent, og en reduksjo	n i
brukere med noe/avgrenset
behov på 	23 prosent.	 Andelen
med uopp	gitte bistandsbehov er høyere for denne aldersgruppen, men selv om det korrigeres for

0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020
Andel av aldersgruppen med tjenestetilbud	67-79 år Helsetjenester i hjemmet
67-79 år Institusjon (kort- og langtid, tidsbegrenset mv.)
80-89 år Helsetjenester i hjemmet
80-89 år Institusjon (kort- og langtid, tidsbegrenset mv.)
90 år eller eldre Helsetjenester i hjemmet
90 år eller eldre Institusjon (kort- og langtid, tidsbegrenset mv.)

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	40

usikkerhet knyttet plasseringen av denne gruppen, er det en økning i brukere med omfattende behov
på b	ekostning av brukere med mindre behov. 	Som nevnt foran er det også færre brukere av disse
tjenesten i aldersgruppen 80	-89 i 2020 enn det var i 2012.
For aldersgruppen 67	-79 	år 	er både andelen som mottar institusjonstjenester og andelen som mottar
helsetje	nester i hjemmet noenlunde stabil. 	Veksten i denne 	aldersgruppen skyldes 	store årskull i
aldersgruppen. 	Det er i denne gruppen de store etterkrigskullene ligger, og som 	må forventes å gi et
økende press på 	kommunenes helse	- og omsorgstjenester framover.
3.2.5	 	Tildelte timer 	– en økende andel timer går til de 	yngre årsklassene
Et sentralt trekk i utviklingen fra 201	2 er 	som vi har vist over	, et stadig økende behov etter helsetjenester
i hjemmet i 	de yngre 	aldersgr	uppen	e. Ser vi på 	gjennomsnittlig antall 	tildelte timer i hjemmetjenesten
totalt 	etter bistandsbehov, finner vi at yngre brukere tildeles flere timer enn eldre brukere med samme
bistandsnivå. 	Det har også vært en vekst 	i gjennomsnittlig antall tildelte tim	er innenfor hver
bistandskategori. Dette framgår av 	Figur 	3.9. Figuren viser 	kun timefordeling til brukere med
omfattende bistandsbehov, men vi finner samme utvikling i de øvrige kategoriene.
Figur 	3.9 	Aldersfordelt gjennomsnittlig antall timer per uke til brukere med omfattende
behov

Kilde: SSB	- statistikkbanken tabell 09933
Med en vekst i antall og andel yngre brukere, vekst 	i brukere med omfattende bistandsbehov, vekst i
antall brukere som følge av 	befolkningsvekst og en vridning fra institusjonstjenester til helsetjenester i
hje	mmet, er det også rimelig at det er en vekst i antall 	tildelte timer til helsehjelp i hjemmet. Her minner
vi om at 	tjenestemottakere i bofellesskap og omsorgsboliger inngår i 	hjemmetjenestene.
0
10
20
30
40
50
60
70
80
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021
Timer per uke gjennomsnitt per bruker med
omfattende bistandsbehov
Alder i alt Omfattande bistandsbehov
0-17 år Omfattande bistandsbehov
18-49 år Omfattande bistandsbehov
50-66 år Omfattande bistandsbehov
67-79 år Omfattande bistandsbehov
80-89 år Omfattande bistandsbehov
90 år eller eldre Omfattande bistandsbehov

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	41

Figur 	3.10	 	Time	r helsetjenester i hjemmet fordelt på aldersgrupper

Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 11643
Figur 	3.10	 viser veksten i tildelte timer helsehjelp i hjemmet fordelt på aldersgrupper. 	Aldersgruppen
19	-49 år er den gruppen som mottar flest timer 	helsehjelp i	 hjemmet 	fra kommunen	 med aldergruppen
80 til 89	 år som nummer 	to. 	Det er verdt å merke seg veksten i time	r som går til de tre yngste
aldergruppene med tanke på 	behovsutviklingen framover	. Bistandsbehovet øker normalt med alder,
samtidig andelen 	med tjenestebehov 	også 	øker med alder.
3.2.6	 	Oppsummering: vridning i 	alderssammensetning	, behov og vekst 	i tildelte timer
per tjenestemottaker
I Figur 	3.11	 har vi oppsummert 	aldersfordelingen a	v tildelte timer og andel	en	 brukere av 	helse	tjenester
i hjemmet. Som det framgår av figuren	, nærmer aldergruppen under 6	7 år seg halvparten av tildelte
timer	 selv om andelen av de som mottar 	helsetjenester i hjemmet gjennom året er nærmere 40 prosent.
Figu	ren tydeliggjør vridningen i aldersfordelingen 	for helsetjenester i hjemmet ved at 80 år 	pluss har falt
i andel mens aldersgruppen under 67 har økt i andel.
Figur 	3.11	 	Aldersgruppers andel av tild	elte timer av 	helsetjenester i hjemmet 	og andel brukere
av totalt antall brukere med helsetjenester i hjemmet gjennom året, 2012 og 2020

Kilde: SSB Statistikkbanken
4,000,000
5,000,000
6,000,000
7,000,000
8,000,000
9,000,000
10,000,000
11,000,000
12,000,000
13,000,000
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	Timer helsetjenester i hjemmet i løpet
av året
0-49 år	50-66 år	67-79 år	80-89 år	90 år eller eldre
40%
16%
43%	47%
18%
35%	36%
20%
44%	42%
22%
36%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Under 67 år	67-79 år	80 år pluss	Under 67 år	67-79 år	80 år pluss
2012	2020
Andel av tildelte timer	Andel brukere

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	42

3.3	 	Tjenestemottakere fordelt på boformer 	og 	tjenestekategorier
Som vist i kapittel 2 ønsker	 vi å belyse utviklingen i heldøgns omsorg, institusjon og h	elsetjenester i
hjemmet. I gjennomgangen foran er det ikke skilt mellom helsetjenester til hjemmeboende og
helsetjenester til 	personer i bofellesskap eller andre omsorgsbolig med en tilknyttet per	sonalbase.
Helsedirektoratet 	(2021, s. 24)	 har et eget temakapittel 	som omhandler 	heldøgns tjenestetilbud	. Det
framgår der at det ble rapportert 	56	 581 personer med 	heldøgntjenestetilbud i 2020	. Dette er en vekst
fra 2019	, men veksten må i første rekke tilskrives at det kun var 	58 prosent av kommunene som
rapporterte på dette punktet i 2019 mot 94 prosent i 	2020. 	Vi vurderer dermed 2020	-rapporteringen
som nær komplett	, men kan ikke bruke 2019	-rapporteringen til å si noe om utviklingen fra 2019 til 2020.
I og med det ikke er rapportert om heldøgns tjenestemottakere tidligere, har vi ikke historiske tall for
denne kategorien.
Som vist i kapittel 	2.2.2	 er 	datagrunnlaget for å vurdere utviklingen 	i tjenestemottakere og 	-omfang 	for
brukere i bofellesskap og 	omsorgsboliger	 mangelfullt	. Fra 2020 har det også vært en omlegging i
fordel	ingen av tjenestemottakere etter 	bosituasjon der 	rapporteringen nå skjer på grunnlag av tjenester
som er aktive per 31.12	. Dette i motsetning til tidligere der fordelingen ble gjort på grunnlag av 	både
tjenesterapportering og opplysninger om bemanning knyttet til bolig. 	Det er derfor gjort en omlegging
av rapporteringen 	for	 å indikere hvor personen bor utfra tjenestetilbudet	 per 31.12 	(Helsedirektoratet,
2021, s. 25)	. Følgende figur illustrerer 	hvordan tjenestemottakerne er fordelt	 etter 	bosituasjon	:
Figur 	3.12	 	Tjenestemottakere per 31.12 etter bosituasjon

Kilde: 	(Helsedirektoratet, 2021, s. 25)
Helsedirektoratet presiserer i sin rapport	 at kategorien tjenestemottakere i eget hjem 	er en restpost for
personer som ikke fal	ler under andre kategorier 	etter bosituasjon og antas å bo i eget hjem. 	Kategorien i
Helsedirektoratets oversikt inkluderer også 	andre tjenester 	i eget hjem enn helsetjenester	. For å få et anslag
over fordelingen mellom kategoriene vi 	har brukt for å fordele årsverk og kompetanse, bruker vi 	samme
tilnærming som er brukt i Helsedirektoratet (2021). 	Som en forenkling forutsetter vi at samtlige
tjenestemottakere i boliger kommunene 	disponerer til helse	- og omsorgsformål	, mottar helsetjenester
under 	KOSTRA funksjon 254	 som er oppgitt i 	Tabell 	2.1. Resultatet av denne tilnærmingen er vist i 	Tabell 	3.1
0
50,000
100,000
150,000
200,000
250,000
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020
Tjenestemottakere antall
Langtidsopphold i institusjon
Tidsbegrenset opphold i institutusjon
Boliger kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål
Tjenestemottakere i eget hjem

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	43

Tabell 	3.1 	Anslått fordeling 	av tjenestemottakere basert på Helse	direktoratet (2021)
Anslag for fordeling av brukere 	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020
Institusjon samlet 	 	42 901	 	42 210	 	42 253	 	41 994	 	41 786	 	41 244	 	43 841	 	43 804	 	42 665
Helsetjenester til tjenestemottakere i eget hjem
156 973	 	160 568	 	165 	341	 	173 128	 	179 326	 	185 037	 	190 082	 	207 777	 	208 482
Helsetjenester til tjenestemottakere i boliger kommunen disponerer
44 846	 	44 772	 	44 188	 	44 014	 	44 454	 	44 529	 	43 775	 	40 031	 	43 073
Oppgitte tall for 	tjenestemottakere i boliger kommunen 	disponerer er trolig for lavt i 2019 grunnet endringer
i innrapporteringen ved overgangen fra SSB til Helsedirektoratet. Det kan også være feilrapporteringer i 2018
og 2020	. Kategorien	 dekker også boliger som ikke er bemannet med 	en personalbase	, og er der	med ikke
tilstrekkelig til å kunne si hvor mange 	tjenestemottakere som kan knyttes til 	årsverk som er rapport under
bofellesskap.
Abrahamsen, Berntsen, & Hoen	 (2022)	 har undersøkt det bemannede botilbudet i hjemmetjenesten basert
på en 	kartlegging 	i kommunene i 2021. 	Formålet med undersøkelsen var å 	forsøke å tallfeste omfanget av
boenheter 	i samlokaliserte boliger og bofellesskap med fast tilknyttet personell. 	Det ble	 identifisert 30	 000
boenheter	 hvorav i underkant av 20	 000 	boenheter 	hadde 	en tilknyttet personalbase. 	De resterende
boenhetene ble betjent av de ordinære ambulerende hjemmetjenestene på lik linje med hjemmeboende.
En bo	enhet 	har ofte plass til 	to personer, slik at par kan bo sammen lengst mulig. 	Kommunen gir søker
enkeltvedtak om bemannet omsorgsbolig	, begrunnet i helse	- eller omsorgsbehov. 	Dersom beboer i tillegg	,
har behov for helse	- og omsorgstjenester skal det gi	s egne enk	eltvedtak om 	(Abrahamsen, Berntsen, & Hoen
, 2022, s. 15)	.
Anslag på antall brukere i bofellesskap	: 25 	-30	 000 tjenestemottakere
Dersom vi antar at antall tjenestemottakere 	i boliger kommunene disponerer ligger	 mellom 4	5 000 og 43	 000
personer (jf. 	Tabell 	3.1) og 	ser dette mot 30	 000 boenheter	, får vi 	i underkant av 1,5 beboere per boenhet.
Med 20	 000 boenheter med tilknyttet personalbase får vi 	et sted mellom 	25	 000 og 30	 000
tjenestemottakere i 	boliger med tilknyttede personalbaser. 	Disse antas å også være i heldøgns omsorg.
Registerdataene over årsverk i bofellesskap antas å være knyttet til disse brukerne.
Hvis antagelsene er riktige vil det være 	omtrent like mange tjenestemottakere med heldøg	ns omsorg i egne
hjem eller boliger som ikke er tilknyttet en personalbaser. 	I tillegg 	kan beboere i boenheter med tilknyttet
personalbase motta tjenester fra den ambulerende hjemmetjenesten, og det er eksempler der personal fra
en personalbase 	deltar i den ambulerende hjemmetjenesten.
Dersom anslaget på brukere i bofellesskap 	med bemanning er riktig, så er det 	omtrent like mange som mottar
heldøgns omsorg i egne hjem 	(eller ubemannede boliger kommunen disponerer) 	som 	vi finner i bemannede
bolig	er (bofelleskap).
3.3.1	 	Korttidsinstitusjon 	– et mangfold av tilbud	 og høy gjennomstrømning
Formålet med tidsbegrensede opphold i institusjon kan være utredning og behandling, habilitering og
rehabilitering eller annet. 	Bruk av 	tidsbegrensede 	institusjonsopphold økte etter	 at samhandlingsr	-
eformen tr	ådte	 i kraft	 til nær 68	 000 brukere 	gjennom åre	t i 201	9, med en nedgang 	i 2020.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	44

Hvorvidt nedgangen skyldes koronasitu	asjonen eller om det har vært en reell nedbygging er uklart. Fra
intervjuene framkommer det at kommuner som før koronasituasjonen mente at de hadde tilstrekkelig
institusjonskapasitet og tilbud om langtidsplasser, har fått press på disse tjenestene som føl	ge av lavere
dødelighet. Korttidsplasser benyttes da som «venteplass» på langtidsplass, med mindre kapasitet i
korttidstilbudet som resultatet.
Figur 	3.13	 viser utvik	lingen i antall tjenestemottakere 	med tidsavgrenset institusjonstilbud 	fordelt 	på
utredning/behandling, 	habilitering/rehabilitering og annet. 	Det er noen avvik mellom 	ulike kilder, men
forskjellene ligger på +/	- 1 til 3 prosent. Sum korttidstilbud (linjen)	 blir tilnærmet 	uavhengig av kilde	. I
figuren er summen av de tre kategoriene vist i linjene der både	 data fra SSB og Hdir er tatt med. 	Figuren
har også inkludert dagopphold institusjon. Dagopphold eller ikke inkludert i sum institusjon.
Figuren viser ant	all tjenestemottakere gjennom året. 	Antall tjenestemottakere per 31.12 	ligger rundt
10 prosent av antall tjenestemottakere gjennom året. Gjennomstrømningen i denne tjenesten er
derme	d relativt høy sammenlignet med de øvrige tjenestene. For dagopphold er 	de	t omtrent halvparten
så mange registrerte 	per 	31.12 som gjennom året.
Figur 	3.13	 	Antall tjenestemottakere gjennom året, korttids institusjon

Kilde: SSB Statistikkbanken	, tabell 11642 og Hdir (2021)
Vi ser at kategorien utredning/behandling er den største kategorien, 	og at det heller ikke var nedgang i
denne kategorien i 2020. 	Habilitering/rehabilitering øker fra 	2012 	til 	2019, men begge disse kategoriene
reduseres fra 201	9 til 2020.
Utredning/	behand	ling	 brukes både	 	til å ta imot utskrivningsklare pasienter med tunge
oppfølgingsbehov	, og observasjon med behandling av 	personer som kan trenge døgn	oppfølging eller
behandling for en tidsavgrenset periode	. Habilitering/rehabilitering 	tar også 	imot	 utskrivningsklare
pasienter fra sykehus for videre oppfølging. Den store kategorien annet, 	inneholder etter det vi skjønner
et bredt spekter tjenestekategorier, hvorav flere er spesialiserte helsefaglige tilbud.
0
10,000
20,000
30,000
40,000
50,000
60,000
70,000
0
5,000
10,000
15,000
20,000
25,000
30,000
35,000
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020
Sum kortitids inst. uten dagopphold) gjennom
året
Antall brukere per inst.tjeneste gjennom året
SSB Tidsavgrensa opphald - utreiing/behandling
SSB Tidsavgrensa opphald - habilitering/rehabilitering
SSB Tidsavgrensa opphald - anna
SSB Dagopphald i institusjon
Hdir Sum institusjon Hdir
Hdir Sum institusjon SSB (uten dagopphold institusjon)

Ta	pere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	45

Innholdet i tilbudet i korttidsinstitusjon krever i de fleste tilfeller spesialisert helsefaglig kompetanse der
det tilbys helsetjenester som for få år siden kun ble tilbudt i spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder
også for helsetjenester i hjemmet, me	n korttids institusjon har kanskje i større grad en spesialisert
funksjon enn hjemmetjenestene.
Korttidsavdelinger brukes ofte til p	alliativ behandling
Korttidsavdelinger	 brukes 	også 	til palliativ behandling. 	Palliativ behandling gis i 	tillegg i 	egne bol	iger	,
egne skjermede avdelinger 	eller 	egne tilpassede boliger/institusjoner	.
Bruvik et al. (2017) 	viser at pasienter som ble overflyttet fra sykehus til sykehjem etter at
samhandlingsreformen var innført, var eldre. 	De finner at flere	 døde på korttidsopph	old ved sykehjem
etter overføring fra sykehus. 	Forfatteren konkluderer med at dette trolig	 har konsekvenser for
kompetanse og bemanningsbehov i sykehjem.
NOU 2017: 16 På liv og død 	t Palliasjon til alvorlig syke og døende, beskriver noen av tjenestekraven	e
som følger med omsorg for døende.	 Pasientgruppen har mange og sammensatte utfordringer som
krever helsetjenester på ulike nivåer og helsefaglig kompetanse. Det antas at tre fjerdedeler av de som
dør, mottar kommunale helsetjenester. Det vurderes som avgj	ørende at tjenestetilbudet har høy
kvalitet, og at det også er tilgjengelig hele døgnet. Det forventes at kommunene skal tilby tjenesten
hjemme, og at det også skal være kapasitet til å ta imot døende i institusjoner der det er tilrettelagt for
tjenesten.
Dødsårsaksregisteret viser at det det har vært en reduksjon i andelen som 	dør på sykehus fra 33 prosent
i 2012 til 27 prosent i 2020. 	Deler av denne reduksjonen kan tilskrives samhandlingsreformen der eldre
skrives ut fra sykehus til palliativ behandling i kommunehelsetjenesten.
For årene 2016	-2019 	mottok 	94 prosent 	av de som døde 	i aldersgruppen	 90 år og eldre 	helsetjenester
i hjemmet 	eller 	institusjonstilbud (sykehjem).	 Fire av fem av de som dør i aldersgruppen 60 år og
oppover er enten på sykehjem eller mottar 	helsetjenester i hjemmet	 (SSB)	.
3.3.2	 	Økt gjennomstrømning 	også 	helsetjenester i hjemmet
Antall brukere per 31.12 gir et 	øyeblikks	bilde av hvor mange brukere som til enhver tid mottar
kommunale helsetjenester. 	Kapasitet og kompetanse forventes å tilpasses et gjennomsnittsbehov som
stemmer med øyeblikksbilde målt per 31.12. 	I tillegg er det 	også 	relevant å vurdere hvor mange brukere
so	m 	mottar	 helsetjenester i løpet av året. 	Dette omtales som gjennomstrømning. For å kunne vurdere
utviklingen i kapasitet og kompetanse i forhold til behov, er det interessant å se på utviklingen i
gjennomstrømningen i forhold til grunnbelastningen målt per	 31.12.
Følgende figur viser både gjennomstrømningen og 	grunnbelastningen	 av brukere som mottar
helsetjenester i hjemmet 	i perioden 201	2 til 2020.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	46

Figur 	3.14	 	Helsetjenester i hjemmet i løpet av året og 	per 31.12. 2012 til 2020

Kilde: Statistikkbanken	 tabell 	11642:	 og tabell 	11645
Antall brukere som mottar helsetjenester i hjemmet i løpet av året 	har	 økt med 	50 000 fra 201	2 til 202	0
mens økningen i 	grunnbelastningen	 målt per 31.12 har økt med 	30 000 bru	kere. Dette illustrerer at
gjennomstrømmingene har økt. 	I perioden 2012 til 2020 har det vært en	 vekst i gjennomstrømningen
på 	26	 prosent mot en vekst i 	grunnbelastningen	 på 	21	 prosent.
En høy gjennomstrømning stiller ekstra krav til kompetanse og kapasit	et i tjenestene	.
3.4	 	Samhandlingsreformen	s bidrag til vekst	 og kompleksitet
I tillegg til befolkningsvekst 	og endringer i befolkningene	, har også samhandlingsreformen påvirket
innhold, omfang og kompleksite	t i 	oppgavene for tjenestene	. Det 	finnes 	etter 	hvert	 en rik litteratur,
artikler, utredninger og forskning	 som 	har vurdert ulike konsekvenser av samhandlingsreformen. Det 	er
en bred enighet om at 	pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare til kommunen	 ofte er sykere
n
 enn 	det som var tilfelle 	før samhandlingsreformen. Antall utskrivninger 	til kommunehelsetjenesten
økte særlig i den første perioden	 mens 	utviklingen i senere år er 	preget 	av 	en høy vekst i poliklinisk
behandling og dagbehandlinger. 	Gjennomstrømningen i spesialisthelsetjenesten øke	r, og det 	utføres
stadig mer avansert medisinsk behandling. 	Liggetiden for pasienter som legges inn går ned, 	og det er et
økt tempo i 	utskrivningsprosessene	 (se blant annet SAMDATA	).
Helsedirektoratet 	(2018)	 viser at den typiske pasient som skrives ut til kommunehelsetjenesten har flere
lidelser, og mer enn ni av ti pasienter som skrives ut med behov om kommunale tjenester, har mer enn
en	 sykdom. Gjennomsnittsalderen	 for utskrivningsklare pasienter i 2017 var 79 år.
I 2020	3 var det totalt omtrent 76 400 utskrivningsklare pasienter	. Dette er en reduksjon fra 2019.
Reduksjonen tilskrives et lavere aktivitetsnivå som følge av korona	-epidemien. 	Fra 2016 til 2019 økte
an	tall utskrivningsklare pasienter fra 	70	 800 til 79	 000. 	Antall utskrivningsklare opphold 	var på i

3 Tall i dette avsnittet er hentet fra Helsedirektoratet statistikk:
https://statistikk.helsedirektoratet.no/bx/Dashboard/f6ee3122	-67d3	-4f53	-abbf	-091e199d039b?e=false&vo=viewonly

0
50,000
100,000
150,000
200,000
250,000
300,000
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021
Tjenestemottakere
Helsetenester i hjemmet i løpet av året	Helsetjenester i hjemmet per 31.12

Tapere og vinnere 	i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	47

underkant av 121	 200 i 	2020. 	Fra 2016 til 2019 økte antall utskrivningsklare opphold fra 	110	 300 til
126	 200. 	Av alle utskrivnings	klare pasienter var 83 prosent i alderen 67 år eller eldre i 2020. Denne
andelen har vært noenlunde stabil i perioden 2016 til 2020.
Fra 2012 til 2015 økte antall opp	hold for utskrivningsklare pasienter fra 44	 000 til 	104	 000. 	Det	te
tilsvarer mer enn en d	obling	 av antall	. Veksten i antall 	utskrivningsklare pasienter var med andre ord
størst de første år	ene	 etter samhandlingsreformen, med en utflating i veksten etter 2016	 (jf. 	Figur 	3.15	).
Figur 	3.15	 	Utviklingen i antall utskrivningsklare opphold

Kilde: Helsedirektoratet. SAMDATA 	spesialisthelsetjenesten
Omlag en av fem av 	utskrivningsklare pasienter ble reinnlagt 	innen 30 dager i 2018. 	Omtrent en av fem
utskrivningsklare pasienter ble reinnlagt innen 30 dager i 2018. Tilsvarende for pasienter som ikke var meldt
utskrivningsklar ble færre enn en av ti reinnlagt. Pasienter so	m ble tatt imot av kommunen samme dag som
meldt utskrivningsklar, hadde høyeste andel reinnleggelser (20,1 prosent). Av pasientene som ikke ble tatt
imot av kommunene samme dag som meldt utskrivningsklar, ble 17,8 prosent reinnlagt innen 30 dager
(Helsedirektoratet , 2019 a)	.Andelen reinnleggelser innen 30 dager har vært noenlunde stabil 	fra 2015.
3.4.1	 	Kortere liggetid, dårligere pasienter og økt spesialisering
Riksrevisjonen	s undersøkelse for perioden 2010	-2015 viste at 95 prosent av kommunene opplevde at
pasientene typisk 	var	 sykere 	ved overføring	 til kommunehelsetjenesten sammenlignet med før
samhandlingsreformen trådte i kraft. Kortere liggetid og en sterk økning i antall u	tskrivningsklare
pasienter bekreftes. Videre vises det at flere enn halvparten av kommunene opplevde at de ikke fikk
tilstrekkelig informasjon om pasientens forventede utvikling ved utskrivning til videre behandling og
oppfølging i den kommunale helse	- og 	omsorgstjenesten. Informasjon fra sykehusene kom ofte ikke
tidsnok til at kommunen ble i stand til å legge til rette for gode tjenester i den videre behandlingen.
Dette vurderes som ressurskrevende for både kommunene og spesialisthelsetjenesten. For tidlig
utskrivning og reinnleggelser, er andre temaer som omtales.
Det vises at antallet mottakere av hjemmetjenester og korttids institusjonsopphold økte noe etter
reformen, men at det i flere kommuner også var blitt vanskeligere 	
 f
 plass ved sykehjem, båd	e korttids	-
og langtidsplasser.
Riksrevisjonen stiller videre spørsmål ved kommunenes kapasitet, og om kommunene var i stand til å ta
imot flere og sykere pasienter på en god måte. Det vises til at f	
 kommuner hadde etablert forsterkede
0
20,000
40,000
60,000
80,000
100,000
120,000
140,000
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	Antall utskrivningsklare opphold

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	48

korttidsplasser t	il utskrivningsklare pasienter, rehabiliteringsplasser, omsorgsboliger eller langtids	-
plasser i sykehjem etter innføringen av samhandlingsreformen.
 Etter Riksrevisjonens vurdering er det grunn til 	
 følge utviklingen nøye, både når det gjelder om
pas	ienter overføres for raskt til kommunene, og om kommunene er i stand til 	
 ta imot flere og sykere
pasienter p	
 en god måte.
(Riksrevisjonen, 2016, s. 8)
Riksrevisjonen undersøkelse av tiden fram til 2015, trekker i retni	ng av at kommunene ikke i tilstrekkelig
grad hadde tilpasset kapasiteten i tjenestetilbudet til etterspørsel og behovet for tjenester som fulgte
med samhandlingsreformen.
Resultatene støttes blant annet av 	utredningen: 	Samhandlingsreformens konsekvenser f	or det
kommunale pleie	- og omsorgstilbudet	 (Abelsen, Gaski , Nødland , & Stephansen, 2014)	. I utredningen
vises det at pasienter oftere 	forlater sykehuset med mer alvorlige, mer behandlingskrevende og/eller
mer 	komplekse sykdomstilstander	 etter samhandlingsreformen	. Dette har gitt mer	 behandling og pleie
av kort varighet og av mer spesialisert karakter. 	Abelsen, Gaski , Nødland , & Stephansen (2014) finner
en vekst 	i andelen korttidsplasser og andelen plasser til	 habilitering/rehabilitering, men 	at veksten i
hovedsak 	er kommet på	 bekostning av langtidsplasser. 	Resultatet er en høyere terskel for 	
 f

sykehjemsplass og hjemmetjenester	. Det indikeres at 	oppbygging av kortsiktig medisinsk behandlings	-
og oppfølging	stjeneste til de utskrivningsklare	, har gått ut over det langsiktige tjenestetilbudet til eldre.
Hagen & Melberg 	(2016)	 kommer til en annen konklusjonen enn Riksrevisjonene. 	De mener at
kommunene har klart 	
 imøtekomme den ekstra belastningen som reformen 	medførte	, blant annet
gjennom 	
 øke bruk av	 korttidsopphold i sykehjem, styrking av hjemmesykepleien og bedring av
kompetansen i sykehjem.	 Hvorvidt terskelen for å få 	motta tjenester e	r endret, berøres ikke i denne
studien.
Hagen, Ambugo, & Melberg 	(2016)	 finner ved hjelp av en statistisk analyse 	at pasienter som er definert
som utskrivningsklare og skal ha tjenester fra kommunene, redusere	r liggeti	dene 	mer 	enn andre
pasienter	. De finner	 ingen endringer i reinnleggelsesratene	 etter 	Samhandlingsformen	. Pasienter som
meldes utskrivningsklare har høyere reinnleggelsesrater enn de som ikke meldes utskrivningsklare, men
det skjer ingen generelle endringer	 i reinnleggelsesraten for denne gruppen fra før til etter innføringen
av Samhandlingsreformen for noen av pasientgruppene	 som er studert	. De finner	 imidlertid store
variasjoner mellom helseforetak og kommuner.	 Det konkluderes med at liggetiden 	reduseres v	ed
innføringen av Samhandlingsreformen mens det ikke skjer generelle endringer i reinnleggelsesratene
for de pasientgrupper som er analysert. 	Hagen, Ambugo, & Melberg 	(2016)	 tolker dette som	 at
kommunene 	håndterte	 den økte omsorgsbelastningen som fulgte av Samhandlingsreformen.
Som en del av Samhandlingsreformen ble det også innført en betalingsordning der kommunene måtte
betale for 	opphold på sykehus etter pasienten var meldt utskrivningsklar. 	Det er vist	 i flere studier at
betalingsordningen bidro til 	
 redusere liggetidene for pasientene som ble meldt utskrivningsklare.
Grimsmo 	(2015)	 viser også til en sterk økning i 	utskrivningsklare pasienter	. I tillegg peker han p	å at
pasientene ble 	meldt utskrivningsklare tidligere enn fø	r, og at	 det o	fte 	ikke ble	 tatt tilstrekkelig hensyn
til hvor dårlige pasientene var eller at de hadde andre samtidige kroniske sykdommer. 	Han mener videre
at det ble vist liten	 fleksibilitet i fo	rhold til kommunenes behov for tid til å planlegge.

Tapere og vinnere i den kommunale 	helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	49

Ifølge Grimsmo 	opplevd	e kommunene et	 økt trykk på spesialisering av tilbud og personell. 	I artikkelen
rettes 	det 	kritikk mot ideen om diagnosespesifikke pasientforløp i kommunene 	begrunnet i at
multisykdom foreligger hos nesten alle pasienter med behov for kommunale tjenester	. Det vises til at
diagnosegrupper som er store i sykehus, eksempelvis kols, hjertesvikt og s	lag, er lavfrekvente blant
pasienter som mottar pleie	- og omsorgstjenester. 	Kommunene må 	ivareta hele pasienten med alle
diag	nosene	. Diagnosespesifikke pasientforløp og spesialutdanning av helsepersonell i forhold til
enkeltdiagnoser	, vurderes derfor	 verke	n som 	funksjonelt eller bærekraftig i primærhelsetjenesten.
SINTEF har studert 	omfanget av oppgaver som er overført fra sykehus til kommunene	. Som en del av
studien er det	 hentet	 erfaringer fra kommuner om samhandling med sykehu	s (Rohde, Grut, Lippestad,
& Anthun, 2020)	. De finner at	 mange kommuner både kan og vil følge opp utskrevne pasienter med det
de har behov for hjemme eller på kommunal institusjon. 	For å kunne følge opp pasienter som overføres
fra spesialisthelsetjenesten	 til kommunehelsetjenesten, pekes det på at det i mange tilfeller krever
veiledning fra spesialisthelsetjenesten, god oversikt over medikamentbehov og tilgang på utstyr 	for å
kunne følge opp pasientene med forsvarlig helsehjelp	. Dersom kommunene får for ko	rt tid på seg og
det ikke følger med epikriser, opplæring og medikamentlister	, oppstår det problemer for kommunene
og 	helsepersonellet som	 får ansvaret for den videre oppfølgingen	.
Av 	endringer i senere år pekes det på at kommunene har få	tt nye 	oppgaver knyttet til pasienter med
stort behov for sammensatte og kompliserte tjenester, uansett alder, og der det er behov for mye utstyr
og krav til kompetanse. 	Disse utfordringene sies å gjelde både 	kompliserte problemstillinger innen
somatikk, rus, psy	kiatri og demens. 	Det vises til s	krøpelige eldre og utagerende demente som ikke passer
inn i noe system, 	og som 	tar mye ressurser.
SINTEF 	finner at b	åde sykehusene og kommunehelsetjenesten kan vise til at deres pasienter/brukere er
blitt noe mer krevende,	 målt med bistandsbehov for kommunenes del og DRG for sykehusene.
SINTEF anbefaler at a	rbeidet med kompetanseheving i kommunene bør styrkes ved en systematisk
gjennomgang av hvilke pasientgrupper som er de dominerende. 	Det vil gi mer kunnskap om	 hvilke
pa	sientgrupper som er såpass sjeldne at det er naturlig at spesialisthelsetjenesten følger opp med sin
kompetanse så langt det er behov for det.
3.4.2	 	Store variasjoner på tvers av fylker og kommuner
I flere av studiene referert over, vises det til at det er stor	e variasjoner på tvers av helseforetak, fylker
og kommuner. 	Vi finner store variasjoner langs de aller fleste indikatorene	; reinnleggelser,
overliggedøgn, innleggelser, mv.	 Det er ikke mulig å vurdere forklaringer bak 	variasjonene innenfor
rammene av disse	 studiene. Vi konstaterer at de	t er 	store	 variasjoner, og eksemplifiserer med å vise
utviklingen i reinnleggelser av eldre etter 30 dager fordelt på fylker	. Det er større variasjoner mellom
kommunene enn det er mellom fylkene.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	50

Figur 	3.16	 	Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre etter 30 dager	. Fylkesfordelt

Kilde: Hdir Statistikk
Helsedirektoratet (2019 a) viser at utskrivningsklare pasienter tilhørende Helse Midt	-Norge og Helse
Nord l	
 lengre p	
 sykehus enn utskrivningsklare pasienter tilhørende Helse Sør	-Øst og Helse Vest i 2018.
De geografiske forskjellene var størst for liggetiden etter at pasienten var meldt utskrivningsklar. I
områder	 med lengst gjennomsnittlig liggetid etter me	ldt utskrivningsklar l	
 pasientene i gjennomsnitt
nesten tre ganger s	
 lenge som i 	områder	 med kortest liggetid.	 Helse Vest og Helse Sør	-Øst har i hele
perioden 	201	2-201	20 	hatt en 	høyere andel reinnleggelser enn Helse Midt	-Norge og Helse Nord. Det er
et 	sammenfall mellom andel reinnleggelser og gjennomsnittlig liggetid etter meldt utskrivningsklar.
Mange 	områder 	med en relativt lav andel reinnleggelser, har samtidig lengre gjennomsnittlig liggetid
enn 	områder	 med høy andel reinnleggelser. 	Dette indikerer 	at det kan være en direkte sammenheng
mellom liggetid og reinnleggelser. 	Det kan være mange forklaringer bak lengre liggetid	 og
reinnleggelser. Kommunenes kapasitet og kompetanse til å ta 	imot pasienter	 kan påvirke 	liggetiden	 på
sykehus og sannsynligheten for reinnleggelse i hver sin retning. 	Kvaliteten på tjenesten på sykehus og i
kommunen, samt samhandlingen ved overføring	, vil også 	kunne påvirke sannsynligheten for
reinnleggelse	. Alder og diagnose spiller inn, 	for eksempel 	øker sannsynligheten for reinnleggelse etter
30 dager med alder, helt opp til den eldste aldergruppen der 	sannsynligheten for reinnleggelser faller.
En mulig forklaring bak reduksjonen kan være at en større andel i denne aldersgruppen dør innen 30
dager et	ter utskrivning.
Vi finner også store 	variasjoner	 mellom kommunene i omfang av 	utskrivningsklare opphold og hvor
lenge pasienten ligger på sykehus etter meldt utskrivningsklar. 	Dette er en av flere indikasjoner på 	at
kommunene har ulik kapasitet på de kom	munale helse	- og omsorgstjenestene	, og i ulik grad er i stand
til å ta imot utskrivningsklare pasienter på en god måte.
3.4.3	 	Kommunene skal tilby heldøgns, medisinsk akuttberedskap (KAD/ØHD)
Samhandlingsreformen krevde også at kommunene skulle tilby heldøgns, 	medisinsk akuttberedskap
(KAD/ØHD). 	De første plassene ble opprettet i 2012, og tilbudet ble faset inn i kommunene fram mot
10%
11%
12%
13%
14%
15%
16%
17%
18%
19%
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019
Akershus	Aust-Agder	Buskerud	Finnmark
Hedmark	Hordaland	Møre og Romsdal	Nordland
Oppland	Oslo, fylke	Østfold	Rogaland
Sogn og Fjordane	Telemark	Troms	Vest-Agder
Vestfold

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorg	stjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	51

2016 og lovfestet fra 1.1.2016. I første omgang omfattet tilbudet i hovedsak somatiske diagnoser, men
fra 1.1.2017 ble plikten utvid	et til 	
 gjelde voksne pasienter med psykisk helse	- og/eller
rusmiddelproblemer. Formålet med opprettelsen av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene, er
blant annet 	
 unng	
 innleggelser i sykehus.
Riksrevisjonen undersøkelse fra perioden 2010	-2015 	(Riksrevisjonen, 2016)	, samt en rapport fremstilt
av Helsedirektoratet, viser at ØHD førte til en nedgang i 60 000 liggedøgn ved somatiske sykehus blant
alle pasientgrupper fra tiltaket ble innført i 2012 til 2015 (Helsedirektor	atet, 2016). Den største
reduksjonen av liggedøgn er et resultat av at ferdigbehandlede pasienter har blitt overført til sine
hjemkommuner, og tilbragt et kortere opphold ved en ØHD.
Swanson og Hagen (2016) viser at tiltaket reduserte antallet akutte innl	eggelser ved indremedisinske
avdelinger for aldersgruppen over 80 år. Etter denne undersøkelsen ble gjennomført er antall pasienter
økt, trolig som følge av at tilbudet ble lovfestet. Helsedirektoratet har estimert at det i 2019 var drøye
100	 000 liggedøgn	 i ØHD i 2019.
Hvorvidt ØHD har spart liggedøgn i større eller mindre grad i spesialisthelsetjenesten er ikke så relevant
for denne rapportens problemstillinger	. Derimot er det relevant at antall liggedøgn i ØHD i kommunene
har passert 100	 000. Dette er e	n tjeneste som krever høyt kvalifisert helsepersonell. Ulik organisering
og rapportering i kommunene gjør at det er usikkerhet knyttet til hvorvidt personell tilknyttet ØHD kan
være rapportert inn under institusjon og dermed ligger i vårt datagrunnlag for 	en større eller mindre
andel av kommunene.
3.5	 	Vekst 	innenfor r	us og psykiatri 	og nedbygging 	og kortere liggetid
Veksten i spesialisthelsetjenestene innenfor rus og psykiatri har, i likhet med somatikk,	 vært innen
poliklinisk behandling. Pasientene bor da i egen eller kommunal bolig. Hvis pasientene ikke responderer
på behandling i spesialisthelsetjenesten vil de bli avvist der. Når de distriktspsykiatriske enhetene 	(DPS)
ikke fungerer som ønsket, blir d	et kommunen som sitter med ansvaret for til dels dårlige pasienter
(Rohde, Grut, Lippestad, & Anthun, 2020)	. Bliksvær, Andrews, Bardal, & Waldahl	 (2020)	 understreker i
en studie av aldring i rur	ale strøk at spesialisthelsetjenesten har redusert tilbudet om døgnbehandling
også for personer med rusproblemer og/eller psykiske helseutfordringer, og at dette sammen med
kortere liggetid for somatiske pasienter	, stiller krav til kommunene både med tanke	 på fagkompetanse
og ressursbruk.
3.6	 	Oppsummering 	– behov og etterspørsel
Gjennomgangen i dette kapitlet viser at	 vekst i antall brukere under 67 år er 	den sterkeste driveren bak
økningen i antall brukere av 	de kommunale helse	- og omsorgstjenestene	. Aldersgruppen under 67 år
har nær halvparten av 	vedtakstimene	 i 2020	. Med en vekst i brukere under 67 år	, har det 	også fulgt	 med
en større heterogenitet i etterspørselen 	og en større andel brukere med omfattende bistandsbehov.
Antall brukere over 80 år lavere i 2020 enn i 2012.
Tallene trekker i retning av 	at 	terskelen for å motta helsetjenester i hjemmet eller institusjonspla	ss, er
blitt høyere	 gjennom perioden, og at dette kanskje særlig 	gjelder 	for de eldste gruppene (over 67 år).
Veksten har kommet i helsetjenester i hjemmet, med en	 nedgang i langtidsplasser 	på 	institusjon.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	52

Økt gjennomstrømming i spesialisthelsetjenesten	, kortere liggetid, og mer poliklinisk behandling
medfører mer 	komplekse oppgaver i kommunesektoren. 	Økt gjennomstrømning i spesialist	-
helsetjenesten forplanter seg 	også 	til 	kommunehelsetjeneste	n. Dette vises 	gjennom en sterkere vekst i
antall brukere gjenno	m året enn 	vekst i antall brukere per 31.12	. For tjenestekategoriene vi har vurdert
øker antall tjenestemottakere gjennom året med 	drøye 50	 000 personer	, noe som gir en vekst på 18
prosent for perioden 2012	-2020. Tilsvarende vekst 	målt i antall brukere per 31.12	, er på 	26	 000
personer, noe som gir en vekst på 	14,5 prosent.
Noe av den økte gjennomstrømningen kan tilskrives kortere liggetid på sykehus og r	askere utskrivning
av pasienter til kommunehelsetjenesten. Overføringer fra spesialisthelsetjenesten til kommune	-
helsetjenesten krever samhandling på tvers av sektorene, i mange tilfeller også opplæring i bruk av
utstyr og/eller spesialiserte behandlingspr	osedyrer. Dette tar tid, og krever kompetanse og medfører
også at de som skal følge opp pasientene etter utskrivning stadig får nye og spesialiserte oppgaver som
må læres.
Det er også godt dokumentert at pasientene	/brukerne er blitt mer ressurskrevende må	lt i DRG for
spesialisthelsetjenesten og bistandsbehov i kommunehelsetjenesten.
Befolkningsveksten forklarer en liten del av veksten fram til 2020	, men med en nedgang i antall brukere
over 80 år	, er det ikke en aldrende befolkning som	 forklarer veksten. M	ed store etterkrigskull, og en
økende andel brukere i de yngre årsklassene, må det forventes et økt press på tjenestene framover.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	53

4	 	Utvikling i årsverk 	for 	institusjon	,
hjemmetjenesten og bofellesskap
Riksrevisjonens undersøkelse av samhandlingsreformen fra	m til 2015, finner at 	nær halvparten av
kommunene 	vurderte at	 de ikke har nok sykepleiere	. Riksrevisjonen viser også at 	mange kommuner
mangle	t både kapasitet og 	kompetanse	 p
 flere områder	 sett i forhold oppgavene som fulgte med
samhandlingsreformen	. (Riksrevisjonen, 2016)	. I dette kapitlet ser vi på hvordan utviklingen i
kompetansesammensetningen og årsverk 	har vært etter 2015. Gjennomgangen er basert på uttrekk fra
registerdata fra 	SSB. 	For en nærmere beskrivelse av data	grunnlaget	, viser vi til kapittel 	2.1	.
Vi star	ter med en nasjonal oversikt over utviklingen i årsverk og kompetansesammensetning	, før vi 	ser
på geografiske variasjoner	 der vi ser på 	årsverk per 10	 000 innbygger 	for ulike kompetanseområder.
Videre viser vi betydningen av enkelte strukturelle variable.
Vi finner at 	den samlede veksten i antall årsverk for de tre nevnte tjenesten er på 17 prosent fra 2015
til 2020. 	Veksten i årsverk per innbygger er på 13 prosent. 	Kompetansesammensetning er nær uendret
fra 2015 til 20	20. Bofellesskap skiller seg fra de t	o øvrige tjenestene med en lavere sykepleierandel. 	Det
er 	en 	større spredning 	i sykepleierandel 	i gruppen små og usentrale kommuner enn i større 	og 	mer
sentralt 	beliggende 	kommuner.
Resultatene viser at det	 er store geografiske variasjoner	, og at variasjonene er større på kommunenivå
enn på fylkesnivå. Videre finner vi noen systematiske variasjoner i ressursbruk 	målt i netto driftsutgifter
til helse og omsorgssektoren, men vi finner også store variasjoner i 	denne variabelen som ikke kan
forklares med strukturelle variasjoner.
Dataene gir grunnlag for å kunne konkludere med at målet om likeverdige tjenester 	uavhengig av bosted,
neppe kan være oppfylt. 	Med den kraftige veksten i etterspørsel og 	helsefaglige 	be	hov 	som har vært
etter 2015, er 	det ikke grunnlag for å anta at situasjonen er 	vesentlig bedre enn den var da
Riksrevisjonen konkluderte med 	at mange kommuner mangle	t kompetanse 	og kapasitet 	på flere
områder.
I kapittel 5 følger vi opp 	spørsmålet om årsve	rk, kompetanse og tilstrekkelighet i forhold til behov med
resultater 	fra 	utredningens spørreundersøkelse rettet mot sykepleiere i de tre tjenestene.
4.1	 	Utviklingen i avtalte årsverk fordelt på tre 	tjenestekategorier
Figur 	4.1 beskriver utviklingen i avtalte årsverk fordelt på tre tjenestetyper; bofellesskap, institusjon og
hjem	mesykepleie	. Hjemmesykepleie er den tidligere betegnelsen på det som nå omtales som
helsetjenester i hjemmet. 	I bofellesskap er det her inkludert årsverk	 innenfor boliger for personer med
utviklingshemming, samt 	samlokaliserte 	omsorgsboliger, både de som er bemannet hele og deler av
døgnet	 (jf. kapittel 	2.1	). Både	 bofellesskap og helsetjenester i hjemmet ligger under den samme
KOSTRA	-funksjon	en (254)	, og begge tjenestene inkluderer som vist i kapittel 	2, tjenestemottakere me	d
heldøgns omsorg.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	54

Hjemmesykepleie er brukt 	som betegnelse 	i registerdataene fra SSB	 og skal sammenfalle med
funksjonene helsetjenester i hjemmet	. Vi har valgt å bruke betegnelsen i registerdataene i
gjennomgangen av årsverk.
Figur 	4.1 	Utvikling i avtalte årsverk fordelt på tjenestetypene (nasj	onalt	 nivå	)

Kilde: Uttrekk fra registerdata fra SSB
De tre tjenestene hadde 	til sammen	 i underkant at 100	 000 årsverk i 2015, med en økning til 116	 000
årsverk i 2	020. 	Dette gir 	en samlet 	vekst på 1	7 prosent. 	Vektet for befolkningsvekst får vi en
årsverk	svekst på 	13 prosent.
Bofellesskap har størst vekst 	målt i antall årsverk	 og øker fra 	31 500 	årsverk i 2015 	til 	39	 800 årsverk i
2020. Dette gir en 	uvektet 	vekst på 	26 prosent. 	Ose & Kaspersen 	(2020)	 viser at det i 2020 var 5	 251
årsverk knyttet til bolig med fast personell 	innen	 psykisk helse	- og rusarbeid til voksne. 	Dette tilsier a	t
om lag	 13 prosent av stillingene 	i denne kategorien er 	direkte relatert til rus	- og 	psykisk helse	.
Tjenesten hjemmesykepleie	 øker fra 15	 200 årsverk i 2015 til 	21	 500 årsverk i 2020. 	 Dette gir	 en 	uvektet
vekst på 6	 300 årsverk (41 prosent) fra 2015 til	 2020	. Ose & Kaspersen 	(2020)	 finner at	 2635 	årsverk 	i
hjemmetjenesten er knyttet til rus	 og psykisk helse. Hjemmetjenesten inkluderer flere tjenester enn
hjemmesykepleie	 (helsetjenester i hjemmet)	. Vi har ikke informasj	on om hvor stor andel av stillingene i
denne kategorien som 	sorterer under hjemmesykepleie.
Som det framgår av figuren har antall årsverk i institusjonstilbudet vært noenlunde stabilt, men med en
svak vekst	, tilsvarende 1800 årsverk (4 prosent vekst). 	Vektet for befolkningsvekst 	er det ingen endring
i denne kategor	ien.
Kompetansesammensetning er nær uendret fra 2015 	t 2020. Dette vises i 	Figur 	4.8, og følges opp i den
samlede analysen i kapittel 	7.
4.1.1	 	Geografisk fordeling av årsverk 	i forhold til befolkning
Vi starter med å se 	på h	vordan 	årsverk i de tre tjenestene målt per 10	 000 innbygger varierer mellom
fylkene	.
Figur 	4.2 viser hvordan årsverkene 	registret under bofellesskap	, institusjon og hjemmetjenesten
fordeler seg mellom fylkene	 i 2015 og 2020	. For alle tjenestetypene er 	utviklingen	 målt i antall årsverk
0
10,000
20,000
30,000
40,000
50,000
60,000
2015	2016	2017	2018	2019	2020
Avtalete årsverk
Bofellesskap	Institusjon	Hjemmesykepleie

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	55

per 10	 000 innbygger	. F	or institusjon er det i tillegg målt per person over 80 år	. Figurene viser også den
relative endr	ingen mellom 	de to årstallene.
I kartene	 er sammenslåtte tidsserier benyttet for fylkene som har 	opplevd endringer i struktur 	de siste
årene. 	Mørkere farge betyr 	flere årsverk per innbygger enn lysere farge. 	Kartet lengst til høyre i hver
figur viser den 	relative endringen mellom 	de to årene	4. Her betyr tall over én at antallet har steget, og
tall under én betyr at antallet har sunket. Dette representeres av henholdsvis grønne og 	røde	 farger.
I Figur 	4.2 går s	kalaen går fra 	96 	-111 årsverk per 10	 000 innbyggere til 	30	-46 	årsverk per 10	 000
innbygger. 	Som det framgår av 	kartene,	 har det vært en vekst i antall årsverk 	målt i forhold til
befolkningen i samtlige fylker. 	Det er også mindre variasjon i	 antall årsverk per 10	 000 innbygger i	 2020
enn det var i 2015.
Figur 	4.2: 	Årsverk 	tilknyttet bofellesskap 	per 10	 000 person
 	Kilde: Uttrekk fra registerdata fra SSB	 og SSB 	tabell 07459: Befolkning, etter statistikkvariabel, region, år og alder
På nasjonalt nivå har antall årsverk tilknyttet bofellesskap økt med 	8 200 årsverk, noe som tilsvarer en
vekst på 26 prosent. Økningen 	synes i første rekke å kunne tilskrives tyng	re bistandsbehov blant
brukerne og i mindre grad en veks	t i antall brukere. 	Som det framgår av 	kartene,	 har det vært en vekst
i forhold til 	befolkningsgrunnlaget i samtlige fylker.
Vi har ikke funnet statistikk som viser antall beboere i 	døgn	bemannede boliger	/bofellesskap. Basert på
tilgjengelige data har vi anslått at antall beb	oere i denne type boliger ligger mellom 25 	t og 30	 000.
Antall årsverk tota	lt var på 	39	 813	 i 2020.
Bruke	rdata	ene tyder på at det 	antall brukere i kategorien bofellesskap er noenlunde stabilt	, men
tallgrunnlaget på dette området er svakt.

4 Fordi 	områdene kan ha opplevd endringer uten å 	endre fargeintervall 	(for ek	sempel fra nedre del av intervallet til øvre del)
vil figurene med relativ endring kunne indikere endring til tross for at 	området	 har den samme fargen i begge årstallene.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	56

Figur 	4.3 	Årsverk 	i institusjon 	per 10	 000 person
 	Kilde: Uttrekk fra r	egisterdata fra SSB	 og SSB 	tabell 07459: Befolkning, etter statistikkvariabel, region, år og alder
Institusjon er den største tjenesten målt i årsverk, og har hatt en samlet årsverksvekst på 4 prosent	 med
54	 000 	avtalte årsverk i 2020. 	Målt per 10	 000 innbygger er det ingen endring i antall årsverk. 	Antall
institusjonsplasser er noe redusert på landsbasis	, men brukerne	 har større bistandsbehov i 2020 enn i
2015.	 Det er 	også 	en viss mulighet for at enkelte kommuner	 kan ha rapportert årsverk 	tilknyttet
ØHD/KAD under institusjon.
I og med det i første rekke er de eldste aldersgruppene som 	har et institusjonstilbud	, viser vi også årsverk
i institusjon per person over 80 år	 (neste kart). 	Målt i årsverk per person over 	80 år	, finner vi en samlet
nedgang på 4 prosent	.
Som vi ser av begge kartene er 	det 	flere fylker med en reduksjon i årsverk i institusjon	, men det er også
fylker som har hatt en vekst	 i årsverk tilknyttet institusjon	 målt per 10	 000 person	. Troms og 	Finnm	ark
har en økning når det måles per 	10	 000 	person	, men får en nedgang når det måles per person over 80
år. 	Andre fylker som har en nedgang målt per person får en sterkere nedgang når det måles per person
over 80 år. Disse forskjellene reflekterer demografi	ske forskjeller	.
Figur 	4.4 	Årsverk 	i institusjon 	per person over 	80 år
 	Kilde: Uttrekk fra registerdata fra SSB	 og SSB 	tabell 07459: Befolkning, etter statistikkvariabel, region, år og alder
Hjemmesykepleie (helsetjenester i hjemmet) er den tjenesten med størst vekst i antall brukere, og har
også den største 	prosentvise veksten 	i antall 	årsverk 	med	 41 prosent vekst. Målt i 	antall årsverk	, er

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	57

veksten likevel lavere enn for 	bofellesskap	. Totalt er det registeret 	21	 535	 årsverk i hjemme	sykepleien i
2020.
Som det vises i følgende 	figur,	 har det vært en vekst i årsverk 	i hjemmesykepleien 	i forhold til
befolkningen i samtlige fylker.
Figur 	4.5 	Årsverk 	i hjemmesykepleien 	per 10	 000 person
 	Kilde: Uttrekk fra registerdata fra SSB	 og SSB 	tabell 07459: Befolkning, etter statistikkvariabel, region, år og alder
I 2015 var det størst variasjon i landet i årsverk per 	10	 000 	person innenfor 	bofellesskap	 og institusjon	,
mens variasjonen er størst i 	bo	fellesskap	 i 2020. 	Antall årsverk per 	10	 000 	person synes å være me	st
stabil for 	institusjon	. En vekst i antall årsverk i hjemmetjenesten følger av 	økt behov	 og etterspørsel
etter helsetjenester i	 hjemmet, og da særlig fra 	de yngre aldersgruppe	ne	.
Bofellesskap kan også ha litt forskjellig organisering	 på tvers av kommunene	. Noen steder vil beboerne
stort sett få dekket 	sine tjenestebehov	 fra 	personalbasen, mens det andre steder er den ambulerende
hjemmesykepleien som står for helsetjenestene. 	Tjenestemottakere med heldøgns omsorg	 er delvis i
bemannede bofellesskap og delvis i 	egne hjem. 	Ifølge	 Helsedirektoratet er det 56	 000
tjenestemottakere 	med heldøgns omsorg i 2020. 	Dette er en ressurskrevende brukergrupper	.
Kommunenes organisering av dette tilbudet, har betydning for fordelingen av årsverk mellom
bofellesskap og hjemmesykepleie.
Hva forteller kartene	?
Fra kartene	 kan 	det observeres	 noen 	sammenhenger. 	Møre og Romsdal 	har høyest 	antall årsverk i
bofellesskap	, og ligger 	relativt	 høyt på antall årsverk i institusjon	 i begge årene	. Samtidig 	har de relativt
få årsverk i hjemmetjenesten. Nordland 	har flest årsverk i institusjon	, etterfulgt av Tr	oms og Finnmark	.
Det nordligste fylket har også flest 	årsverk 	i hjemmetjenesten	 per 10	 000 innbygger	.
Et relativt høyt antall årsverk i bofellesskap	, kombinert med få årsverk i hjemmetjenesten, 	har
sammenheng med hvordan tjenestetilbudene er organ	isert. 	Årsverksbehovet i hjemmesykepleien
avhenger blant annet 	av 	i hvilken grad hjemmesykepleien brukes til 	å yte helsetjenester til brukere i
bemannede boliger. 	Det samme gjelder for årsverksbehovet 	i bofellesskap.
De nordligste fylkene har en stor ande	l kommuner med spredt befolkning	 og lang reisetid mellom
kommunens yttergrenser. 	Dette kan forklare 	en høy andel institusjonsplasser, og 	et høyt antall årsverk

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	58

per 10	 000 person i hjemmetjenesten. 	Lang reisetid 	vil gjøre at det både er mer kostnadseffektiv	t og gir
bedre kvalitet med et institusjonstilbud enn å bo hjemme. 	Lange reiser gjør også at 	en mindre del av
arbeidsdagen er «ansikt	-til ansikt» kontakt	, noe som tilsier at det er behov for flere årsverk per bruker.
Oslo 	er 	det 	fylket der årsverk per 	10	 000 innbygger er lavest for hver tjenestetype	, etterfulgt av 	Rogaland,
Viken og 	Trøndelag for henholdsvis 	bofellesskap, institusjon og hjemmetjeneste 	både 	i 2015	 og 2020	.
I kartet med relative endringer 	kan det observeres at det kun 	er 	i institusjon a	t antall årsverk per 10	 000
person 	som 	har sunket i flere fylker. 	I de to andre tjenestetypene har 	dette tallet steget, og mest 	har
det steget for årsverk per 10	 000 person i hjemmetjenesten. 	Oslo, etterfulgt av 	Troms og Finnmark 	har
den største relative økn	ingen i årsverk 	i hjemmesykepleien	, mens Rogaland 	har 	holdt seg på omtrent
samme nivå som i 2015.
Flere	 fylker har 	redusert 	antall 	årsverk per 10	 000 person i institusjon	, og størst relativ reduksjon sees i
Oslo og Nordland. 	Vestfold og Telemark 	befinner seg på andre siden av denne 	skalaen, med en økning
på 11 prosent i årsverk per 10	 000 person i institusjon.
Riksrevisjonens undersøkelse 	av utviklingen i perioden 2010	-2015	 konkluderte med at	 flere kommuner
ikke ha	dde 	tilstrekkelig kapasitet i tjenestene	 	til å 	løse oppgavene som fulgte med
samhandlingsreformen 	(Riksrevisjonen, 2016)	. Kombinert med den 	betydelige veksten i etterspørsel og
behov som 	har vært etter 2015, 	kan det stilles spørsmål 	ved om 	det kan være tilstrekkelig kapasitet i
tjenestene i 	dag i samtlige 	fylker	. Dette gjelder spesielt for fylker som startet lavt, og 	som også har hatt
en lav v	ekst i antall årsverk.
Ser vi på den samlede veksten	 fra 2015 til 2020	 i antall 	tjenestemottakere gjennom året	 for de aktuelle
tjenestene, er den på 	12 prosent. Veksten 	målt i antall mottakere per 31.12 er på 10 prosent. 	Når det
også tas hensyn til 	at and	elen tjenestemottakere med mindre omfattende behov er redusert på
bekostning av 	tjenestemottakere med omfattende behov, 	kan det stilles spørsmål ved om 17 prosent
vekst i årsverk er tilstrekkelig til å både dekke gapet 	Riksrevisjonen avdekket per 2015, og 	utviklingen i
behov og etterspørsel som har vært etter 2015.
Større variasjoner på kommunenivå enn på fylkesniv	å
Datagrunnlaget er ikke tilstrekkelig 	til å kunne 	presentere 	utviklingen i årsverk på tjenestenivå	 på
kommunalt nivå. 	Slår 	vi 	sammen tjenesten	e, 	får vi	 rimelig gode data for de fleste kommunene. 	I Figur
4.6 viser vi utviklingen i årsverk på kommunenivå for de tre tjenestekategoriene samlet. 	Vi har sett bort
fra 	kommuner der det har vært kommunesammenslåinger. 	Disse er markert som hvite i kartene.
Sterkere blåfarge indikerer 	et 	høyere 	antall 	årsverk per 10	 000 person. I kartet for relativ endring er
grønne kommuner der 	antall årsverk per 10	 000 person	 har steget, mens de røde 	kommunene 	er der
det har vært nedgang i antall årsverk per 10	 000 person	. Sterkere farge indikerer en større endring.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	59

Figur 	4.6 	Årsverk i helse og omsorg per 	10	 000 	person på kommunalt nivå 	5

Kilde: SSB tabell 12209: Utvalgte nøkkeltall for helse og omsorg, etter region, år og statistikkvariabel
Intervallet for årsverk per 	10	 000 	person har sunket 	noe i 	perioden, og det laveste nivået er høyere	 i
2020 enn i 2015. Dette tilsier at det er mindre spenn mellom kommunene i 2020, enn i 2015	. Fra kartet
til høyre ser man at 	utviklingen er negativ 	fra 2015 til 2020 for mange kommuner. 	Denne utviklingen ser
ikke ut til å være konsentrert i 	én del av landet, men tilfalle 	kommuner spredt 	fra sør til nord. 	Blant
kommunene med nedgang i årsverk per 10	 000 	person	 finner vi noen som 	lå høyt 	i 2015 og som har
nærmet seg gjennomsnittet i 2020	. Vi finner imidlertid også kommuner som ikke lå spesielt høyt på
antall årsverk i 2015 og som har redusert 	antall årsverk per 10	 000 person i 2020. Dette på tross av en
generell vekst i etterspørse	len etter tjenester. 	En følge av denne type reduksjoner, kan være at 	terskelen
for å få tilbud og helsetjenester i hjemmet eller institusjonsplass 	er 	kraftig hevet.
4.1.2	 	Kommunenes sentralitet og størrelse spiller inn
Kommunenes størrelse måles i 	befolkningsst	ørrelse mens sentralitet måles med en indikatorer som 	går
fra 1	-6 (SSBs sentralitetsindeks	6). Både kommunestørrelse og sentralitet 	forklarer noen forskjeller, og er
også til en viss grad overlappende. Her viser vi 	sammenhengen mellom sentralitet og årsver	k per 10	 000
innbygger.
Dersom vi ser på 	gjennomsnittlige årsverk per 10	 000 innbygger per sentralitetsklasse ser vi at 	antall
årsverk øker med økende sentralitetsklasse. Dette vises i følgende figur:

5 Årsverk helse og omsorg er ikke fordelt på tjenestetype i kommunene.
6 Sentralitetsindeksen er en kode med en verdi for hver kommune, som gir et mål for kommunens sentralitet	. Sentralitet	 er
basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner	, og skalaen går fra 1 til 6, der 6 er de minst sentrale kommunene

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	60

Figur 	4.7 	Gjennomsnittlig antall årsverk 	per 10	 000 innbygger fordelt etter kommunenes
sentralitet

Figuren viser at de	 mest	 sentralt beliggende	 kommune	r bruker færre årsverk 	per 10	 000 innbygger 	på
helse	- og omsorg	stjenestene	 enn de mindre 	sentrale 	kommunene	. Det samme gjelder 	når vi
kontrollerer 	for kommunenes størrelse. Store kommuner har færre årsverk per innbygger enn mind	re
kommuner. 	Dette kan delvis forklares med strukturelle variable som befolkningens
alderssammensetning, spredt	 bosetting	 med tilhørende lengre reisevei for hjemmetjenesten	. Det kan
også være noen smådriftsulemper som gjør at 	det er behov for flere årsverk i tjenestene. 	Vi finner også
at en høyere andel av innbyggerne over 80 år bruker hjemmetjenester i de desentrale kommunene	, og
at 	utgiftene til 	de kommunale helse og omsorgs	tjenestene per innbygger er større i desentrale
kommuner enn i sentrale komm	uner. 	Høyere utgifter til sektoren henger sammen med den
demografiske utviklingen. Mange små kommuner har en 	eldre befolkning enn landsgjennomsnittet og
større kommuner. 	En høyere 	andel brukere over 80 år	 kan ha flere mulige forklaringer. Kommunenes
befolkning over 80 år kan være skrøpeligere enn gjennomsnittet	 og 	dermed 	ha sterkere behov for
tjenester	. Det kan også være et tegn på at terskelen for å motta hjelp er lavere enn i stør	re kommuner.
Oppsummert finner vi 	store variasjoner på tvers av fylker og kommuner målt i årsverk	 brukt i den
kommunale helse og omsorgstjenesten	. Deler 	variasjonene 	av har strukturelle forklaringer, men det er
også mange uforklarte forskjeller.
Med denne	 utviklingen som bakteppe 	vil vi videre beskrive utviklingen i kompetanse og
kompetansesammensetning.
4.2	 	Utvikling 	i kompetansesammensetning
Én måte å vurdere utviklingen i kompetansesammensetning er å se på utviklingen i andeler årsverk
fordelt på 	ulike helse	personellgrupper	. Figuren nedenfor viser endringer i 	andelen årsverk fordelt på
helsepersonellgrupper 	i 2015 	og 	2020.
0
100
200
300
400
500
600
1	2	3	4	5	6

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	61

Figur 	4.8 	Kompetansesammensetning i tjenestene i 2015 og 2020
 	Kilde: Uttrekk	 fra registerdata fra SSB
Vi ser av figuren over at kompetansesammensetningen er forbausende lik i 2015 og 2020. 	Kategorien
annet personell helse	 og vernepleier	, viser en svak økning	 i andel	. Andelen u	faglærte faller 	med 0,9
prosentpoeng	 totalt og reduseres i samtlige tjenester. 	Bofellesskap skiller seg ut 	med 	størst andel
ufaglærte	, men 	ufaglærte 	har også en høy andel i institusjon og hjemmesykepleie	. Nær 	hver femte
ansatt	 i hjemmesykepleien og på sykehjem (institusjon) er ufaglært.
7%
6%
12%
10%
6%
5%
8.1 %
6.7 %
3%
3%
12.6 %
12.5 %
2%
2%
6.0 %
5.6 %
36.9 %
37.3 %
36.6 %
37.0 %
43.5 %
44.3 %
39.8 %
40.9 %
7.4 %
6.1 %
2%
2%
5.4 %
4.7 %
4.6 %
4.0 %
25.7 %
25.8 %
6%
6%
21.8 %
22.2 %
17.1 %
17.5 %
18.8 %
20.7 %
30.3 %
31.9 %
19.6 %
20.2 %
23.1 %
24.0 %
1%
1%
1%
1%
1%
1%
1.1 %
1.3 %
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%
Hjemmesykepleie
Hjemmesykepleie
Bofellesskap
Bofellesskap
Institusjpn
Institusjon
Sum tjenester
Sum tjenester
2020
2015
2020
2015
2020
2015
2020
2015
Annet personell helse
Vernepleier
Helsesekretær, omsorgsfag, aktivitør, hjelpepleier, helsefagarbeider og annen videregående helseutdanning
Spesialsykepleier
Sykepleier (uten spesialisering/videreutdanning)
Ufaglærte
Uspesifisert

Tapere og 	vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	62

Hel	sefagarbeidere 	og andre grupper med videregående helseutdanning 	representerer den største
andelen i samtlige tjenester. 	Andelen sykepleiere uten spesi	alisering er 	redusert med 0,4 prosentpoeng
totalt	, mens andelen sykepleiere med spesialisering er økt med 	0,6 prosentpoeng.	 Samlet sett er
dermed sykepleierandelen på omtrent samme nivå som i 2015, men en liten andel 	har tilegnet seg mer
formalkompetanse.
Sett i lys av 	utviklingen i 	de helsefaglige oppgavene som er beskrevet foran, og Riksrevisjonens påpeking
av mangel på sykepleiere per 2015 	(Riksrevisjonen, 2016)	, ville det vært naturlig 	å forvente	 en økning i
andelen sykepleiere	, i tillegg til flere 	sykepleiere med spesialisering.
4.2.1	 	Utviklingen i 	sykepleierandeler 	fordelt på fylk	er
Figuren nedenfor viser hvordan 	utviklingen i kompetanse	 utspiller seg i landets fylker. 	Figur 	4.9 viser
sykepleierandelen	 i fylkene i 2015 og 2020	 mens 	Figur 	4.10	 viser tilsvarende for spesialsykeplei	ere	.
Kartene lengst til høyere viser den relative endringen der rød farge betyr at sykepleierandelen er
redusert, mens grønn betyr at andelen har økt.
Figur 	4.9 	Utvikling i	 sykepleierandelen 	i tjenesten
 	Kilde: Uttrekk fra registerdata fra SSB
Figur 	4.10	 	Utvikling i andel årsverk til spesialsykepleiere
 	Kilde: 	Uttrekk	 fra registerdata fra	 SSB

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	63

Ytterpunktene for 	sykepleierandelen	 i fylkene er 	konstant 	mellom 	de to årene. Likevel har flest 	fylker
redusert 	sykepleierandelen	 i perioden. 	Kun 	Viken og 	Vestfold og Telemark har en 	svært liten, men
positiv utvikling i andel årsverk utført av sykepleiere. 	Reduksjonen i 	sykepleierandelen	 er størst 	på
Vestlandet	, men 	fylket har likevel en høyere sykepleierandel 	i 2020 	enn 	Innlandet og Troms og Finnmark.
Sistnevnte har for øvrig også en 	relativt stor reduksjon i sykepleierandelen på tross av 	at 	de 	lå under
gjennomsnittet i 2015. 	Også Trøndelag har en re	lativt stor reduksjon fra 2015 til 2020, men ligger likevel
over landsgjennomsnittet i 2020.
For andelen årsverk utført av spesialsykepleiere er utviklingen annerledes. Her 	er intervallet for 	andel
årsverk utført høyere	 i 2020 enn i 2015	 og andelen	 har st	eget i omtrent alle landets fylker. Kun Troms
og Finnmark har 	en svært liten, men negativ	 endring i	 andel årsverk utført av 	spesialsykepleiere.
Økningen er størst i 	Vestfold og Telemark, som også 	har økt 	andelen sykepleiere uten spesialisering.
Vestfold og Telemark lå under gjennomsnittet for 	sykepleierandel i 2015, men har kommet over
gjennomsnittet i 2020	 når vi ser på de to sykepleierkategoriene samlet. 	Agder hadde den desiderte
høyeste sykepleierandele	n i 2015, og har beholdt denne posisjon i 2020 på tross av en reduksjon i
sykepleierandelen fra 2015 til 2020.
4.2.2	 	Utviklingen i andelen ufaglærte fordelt på fylker
I lys av den skisserte utviklingen i andelen sykepleiere og spesialsykepleiere	, er det videre 	interessant å
se hvordan andelen 	årsverk utført av 	ufaglærte	 har varier i landets kommuner i samme periode.
Ufaglærte er 	ansatte uten formell utdanning	. Gruppen betegnes også som 	«assistenter»	. Vi har valgt å
bruke samme begrep som brukes i datauttrekket v	i har fått fra SSB. 	Ufaglærte er den eneste gruppen vi
har rimelige gode data 	for på kommunenivå. 	Uttrekket gjelder for samtlige tre tjenester	 SSB	7.
Figur 	4.11	 	Utvikling i andel årsverk utført av 	ufaglærte	 i landets kommuner fra 2015 til 2020

Kilde: Uttrekk fra registerdata fra SSB

7 Grunnet 	personvern er noe av dette datagrunnlaget ikke tilgjengelig for analyse. 	Av 3259	 celler	 med informasjon om årsverk til faglærte og 	assistenter	 i 2015 og 2020 er 	349 celler utelatt. 	Disse er nokså jevnt fordelt 	mellom årene, mellom gruppene og mello	m kommunene. 	Vi 	tar likevel høyde for at noen feil kan forekomme.

Tapere og vinnere i den ko	mmunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	64

I kartene betyr mørkere 	farge at 	prosent	andelen årsverk utført av 	ufaglærte	 er høyere. 	I kartene 	har
kommunene markert i mørkest f	arge over 4	6 prosent av årsverk	ene	 utført av 	ufaglærte	, mens de med
lysest farge har under ti prosent av sine årsverk utført av 	ufaglærte	.
I kartet til høyre er kommuner der andelen årsverk utført av 	ufaglærte	 har steget markert i rødt, mens
kommuner der andelen har sunket er markert i grønt. 	I Bjerkreim	, Modalen og Skiptvedt	 er andelen
årsverk utført av 	uaglærte	 mer enn 	halvert. 	I disse 	kommunene er fargen mørk grønn	. Der fargen er
mørkest rød har 	denne 	andelen 	mer enn	 doblet seg på disse årene. Dette er kommuner som Åseral,
Hattfjelldal, 	Aure og Smøla	. Der andelen har steget mest, har den steget med 	nesten 150 prosent	.
Vi ser at det er 	noen kommuner som har 	en 	veldig lav andel årsverk som er utført av 	ufaglærte	 i 2020	.
Dette er blant annet	 Ulvik, Vegårshei	 og	 Bjerkreim,	 som 	er 	representert av nesten hvit farge i 2020.
Noen kommuner som har hatt stor absolutt endring i 	retning av at størr	e andel årsverk utføres av
ufaglærte i 	denne femårsperioden er	 Jevnaker, Hattfjelldal, 	Smøla og Lierne. Flere 	kommuner 	har altså
hatt	 både stor absolutt, og relativ endring i andelen årsverk som utføres av 	ufaglærte	 i denne
femårsperioden	.
Hvorvidt 	variasjonene	 i årsverk og kompetansesammensetning	 samsvarer 	med 	budsjettet kommunene
har til rådighet i den kommunale helse og omsorgssekto	ren	, samt behovene de møter	, er 	temaet for
neste avsnitt	.
4.3	 	Kostnader og behov
Én av indikatorene på hvor mye kommunene bruker på helse og omsorg 	er en variabel som beskriver
netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto dri	ftsutgifter	. I kartene
nedenfor er variasjon mellom kommunene i denne prosent	andelen	 beskrevet.
Figur 	4.12	 	Utvikling i netto driftsutgifter til helse og omsorg i landets kommuner fra 2015 til 2020

Kilde: SSB tabell 12209: Utvalgte nøkkeltall for helse og omsorg, etter region, år og statistikkvariabel
I kartene er kommuner der vi ikke har datagrunnlag 	eks	kludert	, og mørkere 	blåfarge 	betyr	 høyere 	netto
driftsutgifter til omsorgstjenester som prosent a	v kommunenes samlede netto driftsutgifter. 	I kartet til

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	65

høyre	 er den relative endringen i denne prosentandelen fra 2015 til 2020 representert. Her betyr røde
farger at prosentandelen har sunket, mens grønne farger betyr at den	ne andelen	 har steget.
En kan tenke seg at kommuner med 	eldre befolkning, eller befolkning med større bistandsbehov trenger
å bevilge 	en 	større andel av 	budsjettet til helse og omsorgstjenester. 	Figuren nedenfor gir en indikasjon
på at det kan finnes en sammenheng mellom 	en 	høye	re andel av befolkningen som er over 80 år og
høyere andel av budsjettet til omsorgstjenester i kommunene.
Figur 	4.13	 	Sammenheng mellom andel av befolkning over 80 og 	netto driftsutgifter til 	helse	-
og 	omsorg	stjenester som prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter	8

Kilde: SSB 	tabell 07459: Befolkning, etter statistikkvariabel, region, år og alder og 12209: Utvalgte nøkkeltall for helse og omsorg, et	ter region,
år og statistikkvariabel (2020)
Her ser vi at kommuner med 	en	 høyere andel av befolkning over 80 år 	i gjennomsnitt har høyere netto
driftsutgifter til helse og omsorg, som andel av totale netto driftsutgifter. 	Dette tyder på at en eldre
befolkning sammenfaller med høyere utgifter til hel	se og omsorg. 	Samtidig som befolkningen blir stadig
eldre, er det	 som vist i kapittel 3	, også store 	endringer	 i bistandsbehovet i befolkningen.
Det er også en positiv korrelasjon mellom netto driftsutgifter og 	årsverk per 10	 000 innbygger.
Distriktskommun	er har gjennomgående 	en eldre befolkning enn sentralt 	beliggende	 kommuner	, og
bruker en større andel av netto driftsutgifter på helse	- og omsorgssektoren. Det er 	også mange unntak
fra dette mønsteret og flere forklaringsvariabler bak variasjoner i kommunen	es 	budsjettmessige
prioriteringer av sektoren.

8 Tall hentet fra SSB i kommunene 2020
0
10
20
30
40
50
60
0.000	0.020	0.040	0.060	0.080	0.100	0.120
Netto driftsutgifter
Andel befolkning over 80 år

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	66

5	 	Behov, ressurser og kompetanse
Gjennomgangen i 	kapittel 	3 viser en vekst i etterspørselen etter tjenester som er høyere enn
befolkningsveksten, og vi viser at de som mottar tjenester i 2020 har mer omfattende og komplekse
behov enn 	i 201	2. Gjennomstrømningen har 	økt	, både	 spesialist	- og kommunehelsetjenesten	, og	 det
stilles 	stadig 	større 	faglige krav til kommunehelsetjenesten 	i samhandlingen med spesialist	-
helsetjenesten ved mottakelse av utskrivningsklare pasienter	. Liggetiden	 på sykehus går 	fortsatt 	ned og
kommunene tar 	imot	 stadig dårligere pasienter med spesi	aliserte behov	 som skal behandles videre i
kommunehelsetjenestene	. I kapittel 	4 viste vi at det har vært en vekst i antall årsverk	, men at
kompetansesammensetninge	n er omtrent uendret på nasjonalt nivå. 	Sykepleierandelen er på samme
nivå i 2020 som den var i 2015, men en noe større andel av sykepleierne har spesialisering eller
videreutdanning. 	Dataene gir flere indikasjoner på at terskelen for å motta tjenester fra	 kommunene
har økt. 	Vi har også vist at det er store variasjoner på tvers av kommuner og fylker 	i andelen ufaglærte i
tjenestene og 	i sykepleierandelen. Det er også store variasjoner i antall årsverk 	i de tre tjenestene 	målt
per 10	 000 innbygger på tvers av kommunene.
På tross av solid dokumentasjon og mye data, 	er funnene	 ikke tilstrekkelig til å kunne 	belyse
sammenhengen mellom behov, ressurser og kompetanse i helse og omsorgstjenestene.	 Vi mangler data
for kvalitet	 og	 hva som er 	«tilstrekkelig	» kapasitet og kompetanse for å kunne 	møte behovene og
etterspørselen i sektoren. 	I tillegg er det behov for mer konkret kunnskap om utviklingen i brukernes
behov	 og	 innhold i betegnelsen «omfattende» behov. 	Dataene gir heller ikk	e muligheter til 	presise
koblinger mellom utviklingen 	i behov og etterspørsel mot kompetanse og 	kapasitet/årsverk	 (jf. kapittel
2). For å 	supplere kunnskapsgrunnlaget	 sendte vi en elektronisk spørreundersøkelse til 	omtrent 24	 100
sykepleiere tidlig i januar 2022. Spørreundersøkelsen var rettet mot ansatte i 	institusjon	, heldøgns
omsorg 	(bofellesskap, jf. kap 2) 	og hjemme	sykepleien (helsetjenester i hjemmet)	. Formålet 	med
undersøkelsen 	var å få en bedre forståelse 	og mer kunnskap om	 utvikling i arbeidsbelastning og brukeres
behov, utfordringer i arbeidshverdagen	, innhold	 og kompleksitet i oppgaver, for å nevne noe.
Spørreundersøkelsen ble påbegynt av over 8000, og omtrent 6200 respondenter besvarte hele
spørreundersøkelsen på tvers av 	institusjon	, heldøgns omsorg og hjemmetjenesten. 	Spørsmålene
respondentene 	ble bedt om å besvare 	er av ulike 	typer	. Én type 	er gradssp	ørsmål, hvor 	respondentene
ble bedt om å vurdere en rekke forhold på en 	numerisk skala	, en annen type spørsmål 	er å velge type
utsagn som best stemte overens med deres arbeidshverdag, og 	i noen tilfeller ble respondentene
oppfordret til å svare deskriptivt	. Spørreskjemaet følger i vedlegg A. 	Oversikt over respondentene gis i
vedlegg 	B.
Kapit	telet starter med en bes	krivelse av tjenestene der vi har spurt respondentene om faktainformasjon
om 	tjenestene. Deretter går vi gjennom 	vurderinger av utfordringer og 	sykepleierens vurdering av
kompetanse og kapasitet i ulike sammenhenger. 	Til slutt analyserer 	vi sammenhenger mellom svar der
vi ved å krysse variable søker å finne forklaringsvariabel bak funnene i de første kapitlene. 	Vi viser også
geografiske variasjoner på 	sentrale variable	r.
Resultatene viser at s	ykepleierne er 	samstemte	 i at 	brukernes behov har blitt 	mer omfattende og at
arbeidsbelastningen har økt. 	De bekrefter også at terskelen for å motta tjenester er økt, og at 	det stadig
stilles større krav til samhandling og 	opplæring i 	bruk av spesialutstyr og prosedyrer ved mottagelse av
utskrivningsklare pasienter. 	Dette gjelder for hele landet. 	På andre vari	able er det større variasjon
mellom tjenestene og også geografiske variasjoner.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	67

5.1	 	Beskrivelse av tjenestene
Vi starter med å 	beskrive svar	 på 	faktaspørsmål	 om tjenestene og arbeidshverdagen	. Under følger flere
figurer	, som gir en oversikt over 	svar	ene	 på et overordnet 	nivå	. Svarene 	tas videre til analyser	 og sees i
sammenheng med andre funn 	i etterfølgende kapitler.
5.1.1	 	Institusjon	 og heldøgns omsorg
I institusjon	 og heldøgns omsor	g har respondentene 	svart på de	 samme spørsmålene. I det følgende
presente	rer vi derfor 	resultatene 	for begge disse tjenestetypene sammen. 	Der det er relevant og
vesentlige forskjeller på 	hvordan respondenten har svart	, har vi 	også skil	t mellom 	langtids	- og
korttidsopphold i 	institusjon	.
Respondentene bl	e spurt om hvor mange ansatte de er på 	ulike typer vakter	, og hvor mange brukere
de har på sin avdeling.	 Dette har gitt grunnlag for å kunne beregne hvor mange brukere det er per ansatt
på 	ulike vakter. 	Figur 	5.1 viser 	gjennomsnittlig antall brukere per ansatt på vakt for ulike typer vakter.
Figur 	5.1 	Bruker per ansatt	 for institusjon og heldøgns omsorg fordelt på 	vakter

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Vi ser at det er 	store likheter mellom tjenestetypene i bruker per ansatt på de ulike vaktene. 	Det er
færre ansatte på vakt på kvelden enn i helgen, og dekningen 	er spesielt lav på nattev	aktene.
Gjennomsnittlig 	antall brukere per ansatt	 i heldøgns omsorg på nattevakt er 	på 	hele 13 brukere	, og noe
lavere for korttids inst	itusjon. Vi ser av figuren at kort	tids institusjon har noe færre brukere per ansatt
en	n de øvrige 	to kategoriene og at dette særlig gjelder for natt.
Korttidsinstitusjon	 brukes	 blant annet til å ta 	imot	 utskrivningsklare pasienter fra sykehus	, behandling
av dårlige og også ofte døende pasienter	, observasjoner og utredning. 	Sett i lys 	av 	funksjonen
ko	rttidsinstitusjon	 har fått, 	framstår forskjellene som små	.
Det ble også spurt om hvor mange sykepleiere det vanligvis er 	på vakt på avdelingen. 	Flere av
res	pondentene	 har 	besvart dette spørsmålet ved å oppgi intervaller	, eller knyttet en 	kommentar til
svaret	. Svarene kan vært av typen; mellom 2	-5, minst 1, 	0-1, av og til ingen, 	stort sett 1, 	en på dag enten
lørdag eller søndag, 	1 på 16 pasienter eller 2 på 44 pasienter, 	1 ell	er 	kun	 tilgjengelig 	sykepleier i bakvakt,
0
2
4
6
8
10
12
14
 Korttidsopphold
institusjon
 Langtidsopphold
institusjon
Heldøgns omsorg
Bruker per ansatt
 Dagvakt
Kveldsvakt
Helg
Natt

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenest	en

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	68

1 men ikke hver 	dag, en	kelte helger ingen sykepleier, ikke hver kveld, 	1-2 på dag 	på avdelingen og 1
sykepleier på tre avdelinger natt og helg	, av 	og	 til er det kun meg	, en på hele huset	, en på fire	- fem	-seks
avdelinger natt, 	ofte ingen, 	osv	.
Vi har kodet disse svarene om til tall. Der 	antall sykepleiere på vakt er	 oppgitt 	med 	et intervall	, har vi
brukt 	gjennomsnittsverdien. 	Der	 svaret er av og til ingen	, har vi 	lagt inn 	null som en verdi og forsøkt å
beregne	 et vektet gjennomsnitt basert på informasjonen som er oppgitt. 	Der det er oppgitt 1 sykepleier
på 3 avdelinger har vi regnet 1/3 sykepleier per avdeling. 	Kodingen	 og de store 	variasjonene	 i svarene
for	 helg	, natt, og kveldsvakt	, gir 	en mulig feilkilde og 	gjør at resultatene på spørsmålet 	om antall
sykepleiere på vakt	, er mindre 	presise 	enn svaret på spørsmålet om antall 	ansatte på vakt.
Med denne usikkerheten	 i anslagene for antall sykepleiere på vakt	, har vi 	brukt 	tallet videre 	til å beregne
sykepleierandel	en	 på	 ulike vakter. 	Resultatet av beregningen er vist i 	Figur 	5.2. Som i ove	nstående figur
ser vi at det er 	nattevaktene som skiller seg ut. 	Her skille	r nattvakt seg ut med en høyere sykepleierandel
enn på de øvrige vaktene	. Fra intervjuene har vi fått opplyst at 	det er vanlig å stille krav til at det alltid
skal være en sykepleier på vakt, og at også ofte 	stilles krav til 	viss dekning av sykepleiere for	 å sikre
forsvarlig drift	. Andre	 faggrupper kan	 i større grad 	kan velges bort på nattevaktene.
I datamaterialet ser vi en 	stor andel svar 	som 	til en viss grad 	kan bekrefte denne praksisen	. Vi finner 	650
respondenter 	i kategorien sykehjem 	som	 har svart at 	det kun er 1	 sykepleier 	alene 	på vakt natt, noe
som 	naturlig nok trekker sykepleierandelen opp. 	I gjennomsnitt er det oppgitt 	18 	beboere på disse
avdelingene, men med en spredning fra 	8 til 60 beboere per 	sykepleier på vakt. 	Til	svarende 	er det 	om
lag	 60 	respondenter	 i kategorien heldøgns omsorg som har svart at det kun er en sykepleier på vakt
natt	. Disse har i gjennomsnitt ansvaret for 2	1 beboere med	 en 	spredning fra 12 til 60 	brukere per
sykepleier. 	Til s	ammenligning er det 	450 respondenter i kategorien s	ykehjem	 som har svart at det er 	2
på vakt natt, hvorav 1 	er 	sykepleier.	 I gjennomsnitt er det 	20 beboere på	 disse avdelingen med en
spredning fra 	6 til 45 beboere. 	Vi har også om lag 1100 respondenter som har oppgitt at det ikke er
sykepleier på nattvakt, men noen av disse har 	oppgitt at de har 	tilgang til bakvakt. Dette er avdelinger
som dekker fra 1 til 60 brukere, med 	et gjennomsnitt 	på 	14 brukere per ansatt. Dett	e tilsier at på langt
nær samtlige institusjoner 	følger en praksis om at det alltid skal være minst en sykepleier på vakt.
Ellers ser vi at sykepleierdekningen synes lavest i langtidsopphold i 	institusjon	, og noe høyere 	på
korttidsavdelingene. Dette kan h	a sammenheng med at brukerne i korttidsopphold har mer akutte
og/eller 	komplekse	 helse	behov i 	enn gjennomsnittet for hhv langtids institusjon og he	ldøgns omsorg	.
Figuren må tolkes i lys av us	ikkerheten som følger av kodingen fra	 oppgitte intervaller og 	svarene som
er gitt på spørsmålet om antall sykepleiere på 	ulike vakter. 	Beregningen av sykepleierandelen på natt
vurderes som 	mest	 usikker	, men tendensen med en betydelig høyere sykepleierandel på natt enn på
øvrige vakter	, er rob	ust	. Resultatene viser 	ellers	 stor spredning i sykepleierandelen, noe som særlig ser
ut til gjelde for natt	.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	69

Figur 	5.2 	Sykepleierandelen 	fordelt på vakter og type institusjon

Kilde: 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	.
En høy sykepleierandel på natt skyldes	 lav bemanning total slik det framgår av 	Figur 	5.1. Antall brukere
per syk	epleier 	på vakt på natt 	for institusjon og 	heldøgns	 omsor	g har et gjennomsnitt fra 	15 til 2	5, og
går opp til 100 beboere per sykepleier. 	I tillegg kommer som nevnt en stor andel avdelinger hvor det
ikke er sykepleier 	på vakt natt, helg og/eller kveld.
Sykepleierandelen på vakt, er 	høyere enn sykepleierandelen vi finner i registerdataene for hhv
institusjon og bofellesskap. Dette gjelder sæ	rlig for bofellesskap. 	En mulig forklaring på denne forskjellen
kan være at	 en andel av 	de øvrige årsverkene ikke er direkte knyttet til pasientarbeid	, og derfor ikke
definert inn i det å være på vakt. 	Bofellesskap har en stor andel brukere som 	krever akti	visering og
oppfølging på dagtid	. Aktivitører, fysioterapeuter, rusteraputer og andr	e faggrupper	, er dermed ikke
nødvendig på det som betegnes som å være på vakt	, selv om de arbeider med brukerne. 	I
spørreundersøkelsen definerte vi ikke heldøgns omsorg	. Re	spondentene definerte selv hvilken kategori
de utførte sitt hovedarbeid i. Heldøgns omsorg kan derfor dekke en større gruppe enn 	det som tilsvarer
registerdataenes funksjon bofellesskap. 	Heldøgns omsorg 	ble som tidligere vist, en egen	 kategori i
statistikk	en fra 2019, men er kun 	registret for tjenestemottakere. 	Resultatene fra spørreundersøkelsen
kan derfor gi et riktigere bilde av årsverk og sykepleierandel i denne tjenestekategorien enn 	å bruke
registrerte 	årsverk i bofellesskap	.
Strukturelle 	sammenhenger og forklaringer
Sykepleierandelen 	fordelt på vakter og institusjonst	yper	 variere	r med en rekke faktorer. Én av disse
faktorene	 er kommunens sentralitet. I det følgende har vi generert gjennomsnittsverdier for brukere
per ansatt og 	sykepleieran	del	 på kommunalt nivå, og 	sett dette opp mot kommunens sentralitet. 	Vi har
brukt SSB sin sentralite	tsindeks der 1 er de mest sentrale 	kommunene og 6 de minst sentralt beliggende
kommunene. 	Her er de mest sentrale områdene i landet på venstre side	 (laveste 	sentralitetsindeks)	,
med stigende verdier for mindre sentrale områder. 	Som vi ser av figuren er det minst variasjon mellom
de mest sentrale kommunene	, mens det er betydelig større variasjoner i de 	minst sentrale kommunene.
0
0.1
0.2
0.3
0.4
0.5
0.6
0.7
0.8
 Korttidsopphold
institusjon
 Langtidsopphold
institusjon
Heldøgns omsorg
Sykepleierandel
Dagvakt
Kveldsvakt
Helg
Natt

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	70

Figur 	5.3 	Sammenheng mellom sentralitet og bruker per ansatt

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022 og 	Sentralitet 2020 	- Kommuneinndeling 2020 (SSB)
Ser vi på sykepleierandelen viser den en	da større variasjon der spredningen øker med 	sentralitetsklasse.
Dette betyr med andre ord at sykepleierandelen i de mest sentrale kommunene er	 har mindre spredning
på tvers av kommunene	, mens denne andelen viser stor spredning i de mindre sentrale kommune	ne.
Det er 	blant de minst sentrale kommunene vi finner den høyeste sykepleierandelen, men også 	der vi
finner den laveste sykepleierandelen	. Vi får det samme bilde om vi kontrollerer for størrelse, der
spredningen er størst i gruppen med små kommuner.
Figur 	5.4 	Sammenheng mellom sentralitet og s	ykepleier	andelen målt i sykepleier	 per ansatt

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022 og Sentralitet 2020 	- Kommuneinndeling 2020 (SSB)
Resultatene stemmer godt med 	vurderingene av betydningen sentralitet og kommunestørrelse har for
de ulike tjenestetilbudene	, årsverk per 10	 000 innby	gger og sykepleierandel	en beregnet fra register	-
dataene. 	Sykepleierandelen ligger som nevnt høyere enn det som framkommer fra registerdataene.
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
0	1	2	3	4	5	6
Bruker per ansatt
Sentralitetsklasse
Bruker per ansatt i institusjon	Bruker per ansatt i heldøgns omsorg
0.0
0.2
0.4
0.6
0.8
1.0
1.2
0	1	2	3	4	5	6
Sykepleier per ansatt
Sentralitetsklasse
Sykepleier per ansatt i institusjon	Sykepleier per ansatt i heldøgns omsorg

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	71

5.1.2	 	Betydning av støttepersonell
Videre 	ble	 respondentene spurt om hvorvidt 	sykepleierne	 har støttepersonell på sin arbeidsplass, som
kan	 hjelpe 	og avlaste 	med 	følgende 	tre typer oppgaver	; renhold, vedlikehold og administrasjon.
Figur 	5.5 	Andelen respondenter som har oppgitt at de har tilgang t	il støttepersonell

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Figuren viser andelen 	respondenter som har svart at de har støttepersonell til disse oppgavene på
arbeidsplass	en sin	. Det er flere ansatte i 	institusjon	 som svarer at 	de har	 tilgang til støttepersonell	, enn
ansatte i heldøgns omsorg. 	Størst forskjell er det i bruk av støttepersonell til renhold og vasking. 	Kun 34
prosent 	oppgir at de har tilgang til disse funksjonene 	i heldøgns omsorg, mot 58 prosent i 	institusjon	.
Kategorien administrasjon dekker	; å svare på telefoner, bestille transport	 og varer, ringe etter vikarer
m.m. 	Renhold inkluderer klesvask, mens vedlikehold er 	forklart med «vaktmestertjenester».
Videre er respondentene spurt om hvordan de organ	iserer måltider på sin arbeidsplass. 	Figuren under
viser fordeling av antall svar innad i de to tjenestetypene på ulike utsagn som er ment å beskrive 	måten
matlaging organiseres	 på	. Det var mulig å krysse av for flere alternativer	. Prosentandelen viser til prosent
av respondentene som har 	krysset av for alternativet og summerer seg derfor til over 100 prosent	.
Figur 	5.6 	Organisering av m	åltider	: fordeling mellom svaralternativer

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
Renhold	Vedlikehold	Administrasjon
Prosent
Heldøgns omsorg	Institusjon
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
Heldøgns omsorg	Institusjon
Noen ansatte har i sin stilling særlig ansvar for å forberede måltider
De ufaglærte har ansvaret for å forberede måltidene
Sykepleierne har i liten grad ansvar for å forberede måltidene
Alle de ansatte på avdelingen har like mye ansvar for å forberede måltidene
Middag til beboerne lages eksternt og varmes opp på avdelingen

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	72

Figur 	5.6 viser hvordan	 respondentene svarer at måltider er organisert på 	arbeidsplassen sin	. Vi ser at
flest 	(over 50 prosent) 	svarer at alle ansatte på avdelingen har like mye ansvar for å forberede 	måltidene	,
og færrest svarer at 	ufaglærte	 har ansvar	et 	for dette	. Svarfordelingen er 	omtrent lik for institusjon og
heldøgns omsorg, men med 	en 	noe større andel sykepleiere på institusjon som 	slipper å forberede
måltider	. I delkapittel 	5.4	 kommer vi tilbake til spørsmålet om 	organisering av matlaging og bruk av
støttepersonell 	der svarene settes i sammenheng med 	vurderinge	r av hvorvidt respondentene mener
at ressurs	er og kompetanse 	brukes hensiktsmessig	.
5.1.3	 	Hjemme	sykeplei	en
Respondenter ansatt i 	hjemmesykepleien	 ble stilt litt andre spørsmål enn 	ansatte i de to tjenestetypene
beskrevet over. 	Her er antallet brukere de besøker på en vanlig vakt, samt tiden de oppgir å bruke på
reising 	interessante variabler.
Figuren	e under viser gjennomsnittlig antall brukere respondentene besøker i løpet av 	en 	vakt, samt
gjennomsnittlig tid de bruker inne hos	 disse brukerne. 	Gjennomsnittlig tid hos bruker	 er utledet på
bakgrunn av tiden respondentene oppgir å reise	 i løpet av en gjennomsnittlig vakt	.
Figur 	5.7 	Brukere besøkt 	på dag og kveldsvakt	9
I gjennomsnitt besøker respondentene litt over 11
brukere på en vanlig dagvakt, og 13.5 på en vanlig
kveldsvakt. Her er det ganske stor variasjon i
svarene. Standardavviket for antall brukere besøkt
er omtrent 4 og 4.7 for henholdsvis dag	- og
kveldsvakt. I	 vedlegg 	B er det inkludert et diagram
som viser spredningen i disse svarene for bruker
besøkt per dag på kommunenivå.

Figur 	5.8 	Beregnet tid 	hos bruker per besøk
I Figur 	5.8 vises beregnet tid hos bruker per besøk
der det framgår tydelig at respondentene bruker
mindre tid på sine brukere på kveldsvakter, enn på
dagvaktene. Dette følger direkte av at de besøker
flere i 	gjennomsnitt på kveldsvaktene, ettersom
disse gjennomsnittsverdiene er utledet på
bakgrunn av respondentene som har oppgitt
reisetiden sin på en gjennomsnittlig vakt. Det er
ikke tatt hensyn til ulik tid til administrasjon
og/eller pauseavvikling i disse b	eregningene,
ettersom vi ikke har datagrunnlag til å si noe om
dette.

9 Her er det ekskludert de respondentene som har svart at de ikke besøker noen brukere. Gjennomsnittlig tid inne hos bruker
er utledet på bakgrunn av 	oppgitt total reisetid og gjennomsnittlig antall brukere besøkt i løpet av vakt. Det er ikke tatt hensyn
til at administrasjon og pausetid kan variere.
10
10.5
11
11.5
12
12.5
13
13.5
14
Dagvakt	Kveldsvakt
Antall
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
Dagvakt	Kveldsvakt
Minutter

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	73

I gjennomsnitt reiser respondentene litt over 1,5 time i løpet av vakten. Også her er det en del spredning
i svarene som er oppgitt. Likevel har 	i underkant av 	nitti prosent av 	respondentene svart verdier som
ligger under 2,5 time	 mens	 den maksimale observerte verdien er rundt 7 timer	10.
Vi har også spurt om hvor 	ofte respondentene opplever at reisetiden utgjør mer enn halvparten av
vaktene. 	Svarene vises i 	Figur 	5.9. Som det framgår av figuren er det d	et over 10 prosent som opplever
at reisetiden utgjør over halve vakten. Fra intervjuene har vi fått informasjon om at det er særlig
krevende 	å rekruttere sykepleiere og annen helsefaglig kompetanse til 	stillinger der en stor andel av
arbeidstiden går til reising. 	Vi finner eksempler der vaktområder er slått sammen for å fordele
reisebelastningen	. Denne type tilpasninger kan forklare 	at nær 30 p	rosent svarer at 	reisetiden utgjør
mer enn halvparten av vakten på minst hver femte vakt. 	Det må antas at de fleste tjenestemottakerne
med lang reisevei	 mottar tjenester oftere 	enn det som tilsvarer 	20	-50 prosent av en sykepleieres vakter.
Resultatene trek	ker dermed i retning av at reisebelastningen fordeles	, noe som også må bety at
brukerne må forholde seg til flere personer.
Figur 	5.9 	Hvor ofte opplever du at reisetiden utgjør mer enn halvparten av vaktene? 	(kryss av
for det alternativet som passer best).

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Respondenter ansatt i hjemme	sykepleien	 ble	 også spurt om tidsbruk på e	n rekke oppgaver hos
tjenestemottakeren	. Figur 	5.10	 viser gjennomsnittlig oppgitt tidsbruk på disse oppgavene.
Figur 	5.10	 	Tidsbruk på ulike o	ppgaver	 i hjemmetjenesten	 (minutter)

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022

10 Vi har ansett verdier som ligger over 7,5 time som ulogiske. Disse har derfor blitt ekskludert.
Over halvparten av
vaktene (over 50
prosent)
Minst hver femte
vakt (20-50 prosent)
Minst 1/20 vakter (5-
20 prosent)
Færre enn 1/20
vakter (under 5
prosent)
Aldri
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
0
10
20
30
40
50
60
70
Støttestrømper	Medikament
administrasjon
Morgenstell (delvis
selvhjulpen)
Morgenstell
(pleietrengende)
Morgenstell (sterkt
pleietrengende)
Minutter

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	74

I gjennomsnitt bru	ker respondentene rundt 	ti minutter på å hjelpe til med støttestrømper og
medikamentadministrasjon. Som forventet stiger gjennomsnittlig tid brukt på morgenstell med graden
av 	bistandsbehov hos bruker. 	Også her er det en del spredning i 	oppgitt tid blant respondenter. 	Relevant
i denne sammenheng er også økningen i både andel og antall brukere som er registrert med omfattende
behov (jf. 	kapittel 	3).
Nesten 40 prosent av respondentene ansatt i 	hjemme	sykepleien	 oppgir at noen av brukerne de besøker
bor i heldøgns omsorgsboliger	. Dette har liten effekt på 	hvor mange brukere de oppgir å besøke i
gjennomsnitt i løpet av sin vakt	, men disse oppgir å reise 	rundt 8 minutter mer i gjennomsnitt enn 	de
som ikke besøker brukere som bor i heldøgns omsorgsboliger. 	At disse reiser mer, men besøker like
mange	, kan tilsi at det er mer effektivt å besøke brukere i omsorgsboliger, 	ettersom flere 	brukere bor
på	 samme ste	d. 	Vi ser også at 	en 	større andel 	besøker 	brukere	 som bor i omsorgsboliger dersom de
arbeider i mindre sentrale strøk.
Videre 	i kapittelet 	beskrives utfordringer 	på arbeidsplassen 	skissert av respondentene, før 	vi viser
hvordan 	respondentene	 vurderer bruken av kompetanse og ressurser	, betydningen av organisering og
bruk av strategisk arbeid.
5.2	 	Utfordringer
I det følgende beskrives ulike utfordringer respondentene oppgir 	å møte i sin arbeidshverdag.
5.2.1	 	Utfordringer på arbeidsplassen
Respondentene i undersøkelsen bl	e bedt om å oppgi svar knyttet til utfordringer og endring i belastning
på arbeidsplass	en sin	. Blant spørsmålene er 	«i hvilken grad 	er 	følgende forhold en utfordring på 	din
arbeidsplass	». I Figur 	5.11	 er svarfordelingen på utfordringene vist for alle respondenter.
Figur 	5.11	 	«I hvilken grad er følgende forhold en utfordring på din arbeids	plass? Svar på en skala
fra 1 til 5, der 1 betyr "i svært liten grad" og 5 betyr "i svært stor grad".» 	(gjennomsnitt
av alle tjenestetyper)

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%
Sykefravær (gj.snitt 3.89)
Turnover (gj.snitt 3.17)
Rekruttering (gj.snitt 3.85)
Deltidsstillinger (gj.snitt 3.25)
1	2	3	4	5

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	75

Respondentene svarer relativt likt på tvers av tjenest	etypene. 	Figur 	5.11	 viser gjennomsnittsverdien for
de fem mulige utfordringene for tjenestetypene hver for seg.
Det er 	flest	 som mener at rekruttering og sykefravær i stor grad 	er 	en utfordring på arbeidsplass	en sin	.
Turnover 	oppfattes	 som en noe mindre	 utfordring blant res	pondentene	, men har likevel 	en
gjennomsnittsverdi	 på over 3	 og må betraktes som en vesentlig utfordring.
Figur 	5.12	 	Utfordringer på arbeidsplassen, etter tjenestetype	. Svar på en skala fra 1 til 5, der 1
bet	yr "i svært liten grad" og 5 betyr "i svært stor grad

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
At gjennomsnittverdien på alle 	utfordringene 	ligger over tre tyder på at respondentene i snitt mener 	at
samt	lige forhold	 er en utfordring på arbeidsplass	en sin	.
Sykefravær og turnover er i størst grad en utfordring i hjemmetjenesten, mens rekruttering og
deltidsstillinger er størst utfordringer i in	stitusjon. Merk at det er ganske små forskjeller mellom
tjenenestetypene i deres vurdering av utfordringene.
Sykepleierens vurderinger av utfordringene er analysert i sammenheng med kommunenes vikarbruk. I
vedlegg B viser vi en analyse av sammenhengen mel	lom kostnader til vikar målt per innbygger i
kommunen og 	sykepleier	nes vurderinger av	 utfordringer på arbeidsplassen. Vi finner en signifikant
sammenheng mellom alle utfordringene og bruken av vikartjenester. I den samme analysen har vi også
vurdert betydn	ingen av sentralitet på vikarbruk og kostnader til vikarbruk. Analysen bekrefter for det
første at sykepleierne har en realistisk vurdering av utfordringene	, og at de som opplever de største
utfordringene også har en omfattende vikarbruk. For det andre vis	er svarene at utfordringene oppfattes
som belastende i arbeidshverdagen.
5.2.2	 	Utvikling i brukernes behov og arbeidsbelastning
Videre 	ble	 respondentene bedt om å vurdere hvorvidt arbeidsbelastning og brukernes behov har endret
seg de siste 3	-4 årene. 	For alle 	tjenestetypene sett under ett svarer rundt 85 prosent av respondentene
at arbeidsbelastningen har økt noe, eller at den har økt vesentlig de siste 3	-4 årene. Videre svarer en
like stor andel at brukernes behov har økt noe eller vesentlig	 i perioden	.
0.00
0.50
1.00
1.50
2.00
2.50
3.00
3.50
4.00
4.50
Sykefravær	Turnover	Rekruttering	Deltidsstillinger
Gjennomsnittsverdi
 Heldøgns omsorg	 Hjemmetjenesten	Institusjon

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	76

Ser v	i på tjenestetypene hver for seg, 	svarer 	en størst andel	, hele 47 prosent, at arbeidsbelastningen
har økt vesentlig i 	hjemmetjenesten	. Likevel svarer 	en 	størst andel 	at brukernes behov har økt vesentlig
i institusjon, 	hele 57 prosent. Dette sett i sammenheng kan støtte opp om at flere tyngre pasienter bor
hjemme lenger, og at når de først kommer på 	institusjon	, er de dårligere enn de var tidligere. 	Videre 	har
arbeidsbe	lastningen økt mer i kort	tidsavdeling, enn i langtidsavdeling på 	institusjon	.
Figur 	5.13	 	Svarfordeling etter tjenestetype, om utvikling i brukernes behov og
arbeidsbelastning
Kilde: Spørreundersøkelse gjen	nomført av Vista Analyse
2022
På spørsmål om arbeidsbelastningene har økt ser vi at de aller fleste mener den den har økt noe eller
vesentlig. 	Det samme gjelder for vurderingen av endringer i brukernes behov. Svarene indikerer at
endringer i brukernes behov 	i liten, om noen grad, samsvarer med 	sektorens kapasitet til å møte
behovene.
På spørsmål 	om hvorvidt det har blitt vanskeligere å få 	instit	usjon	splass i kommunen de siste årene
svarer omtrent 80 prosent av respondentene at brukerne må være mer pleietrengende nå enn for 3	-4
år siden for å få tildelt 	institusjon	splass. 	Svarene støtter opp under gjennomgangen i de foregående
kapitlene som viser 	økt kompleksitet i behov og etterspørsel 	som kommunen skal dekke	, uten at
kommunenes kapasitet og kompetanse	 i tjenestene nødvendigvis har fulgt med.
5.2.3	 	Spesialisthelsetjenesten	, komplekse oppgaver og samhandling med andre
instanser
På spørsmål om	 hvo	rvidt	 komplekse oppgaver fra spesialisthelsetjenesten knyttet til somatiske
pasienter utgjør 	en 	mer eller mindre 	del 	av arbeidshverdagen nå enn for 3	-4 år siden svarer over 40
prosent av respondentene totalt at dette utgjør en mye større grad av arbeidshver	dagen. Av disse er
det 	en 	størst andel av ansatte i 	hjemmetjenesten	 som mener at komplekse oppgaver fra
spesialisthelsetjenesten utgjør en mye større grad av oppgavene enn tidligere.
På spørsmål om hvorvidt komplekse oppgaver knyttet til pasienter med rus	- og/eller psykiske lidelser
opptar mer av arbeidshverdagen enn tidligere	, svarer over 60 prosent i alle tjenestetypene at dette
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
50%
Vesentlig
redusert
Noe
redusert
Uendret	Økt noe	Økt
vesentlig
Prosent
Endring i arbeidsbelastning
Heldøgns omsorg	Hjemmetjenesten	Institusjon
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
50%
Vesentlig
redusert
Noe
redusert
Uendret	Økt noe	Økt
vesentlig
Prosent
Endring i brukernes behov
Heldøgns omsorg	Hjemmetjenesten	Institusjon

Ta	pere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	77

utgjør enten litt større del, eller mye større del av arbeidshverdagen. Disse andelene er relativt stabile
på tvers av tjeneste	typene.
På spørsmål om hvorvidt samhandling med andre instanser tar mer tid nå enn for 3	-4 år siden svarer
flest i 	hjemmetjenesten	 at dette opptar mer tid enn tidligere. Til sammen i 	hjemmetjenesten	 har over
70 prosent svart at 	samhandling med andre insta	nser	 opptar litt større, eller mye større del av
arbeidshverdagen. 	Pasienter 	som overføres fra spesialisthelsetjenestene har ofte mer omfattende og
komplekse behov, og det brukes også tid på 	opplæring i bruk av utstyr og prosedyrer for å ivareta
brukernes 	behov 	når de overføres til kommunehelsetjenesten. 	Dette kommer vi tilbake til i delkapittel
5.3.1	 der vurdering av kompetanse er tema	.
Figur 	5.14	 	Utgjør følgende oppgaver	 en større/mindre del av arbeidshverdagen din i dag enn
for	 3-4 år	 siden	?

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
5.2.3.1	 	Oppgaver og endringer 	i arbeidsdagen oppgitt i 	fritekstsvar
På spørsmålet om 	hvilke oppgaver som 	utgjør en større eller mindre del av arbeidsdagen nå enn for 3	-
4 år siden var det også mulig å svare i et fritekstfelt. 	Under har vi listet opp noen utsagn som er
representative	 for 	et stort antall svar:
Svar	 relatert til samhandlingsreformen og samarbeid med spesialisthelsetjenesten
• 	Det kommer hjem sykere pasienter. Må læres opp så godt det går!
• 	Avanserte oppgåver som tidlegare låg til spesialisthelsetjenesten er flytta ut i kommunane
etter samhandlingsr	eforma som: dialyse, cytostatika på veneport, 	smertebehandling,	 SVK,
rehabilitering, rus og psykiatri. Mange avanserte oppgåver utan at det følger midlar med til
kompetanseheving og meir ressursar.
• 	Større kompleksitet, fleire sjukdommar m	ed	 auka levealder,	 tyngre brukarar, tidligare ut frå
sjukehus, hyppigare kontakt m	ed	 helseføretak, lege, legevakt etc
• 	Sykepleier 	bruker mye tid til koordinering fastlege, apotek, 	sykehus og	 primærhelsetjeneste
• 	Ser klart at pasienter som tidligere var innlagt på sykehus skri	ves tidligere ut og er hjemme
med oppfølging fra hjemmesykepleien. F eks: total parenteral ernæring eller væskebehandling
via cvk eller piccline/midline. Kreftbehandling med smertebehandling fra hjemmesykepleien.
0%
10%
20%
30%
40%
50%
Komplekse oppgaver fra
spesialisthelsetjenesten knyttet
til somatiske pasienter
Komplekse oppgaver knyttet til
pasienter med rus- og/eller
psykiske lidelser
Samhandling med andre
instanser
Mye mindre del	Litt mindre del	Uendret de siste 3-4 årene	Litt større del	Mye større del

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	78

Ellers smertebehandling med smertepumper. H	jemmedialyse. O2 behandling, hostemaskin
har vi pasienter som har og har hatt pasient hjemme med hjemmerespitator.
• 	Avanserte prosedyrer til pasienter som blir meldt på kort varsel. Har ofte sett prosedyrefilmer
på YouTube som jeg håper samsvarer med pasie	ntens utstyr og prosedyre (om dette
foreligger, noe det sjelden gjør).
Økende behov i befolkningen generelt 	og mer komplekse oppgaver
• 	Behovet for kompetanse har økt, noe som gjør at det blir mer oppgaver for de som har den
kompetansen, men 	kommunehelsetjenesten opererer fortsatt med bemanning som kun kan
ivareta grunnleggende primærbehov	 (stell,mat,toalettbesøk o.l), men på korttidsavdelinger i
dag er det i størst mulig grad pasienter som kommer fra sykehus, som ikke er ferdigbehandlet
og so	m krever observasjon og vurdering av behandlingsoppfølging, noe som ofte krever en
høy kompetanse for å ivareta og følge opp
• 	Fle	ire 	palliative pasientar
• 	Pasientene har blitt sykere og krever mere spesialkompetanse
• 	Flere administrative oppgaver, stadig fl	ere skjemaer å følge opp.
• 	Flere pasienter og sykere pasienter i hjemmet enn før.
• 	Økende andel pasienter med kognitiv svikt har gitt utfordringer ift	 tid. Det tar lengre tid å
behandle/ivareta demente enn pasienter som tar instruksjon og kan følge opp på egen hånd
• 	Pasienter som krever tett oppfølging og observasjon. Medisinsk krevende. Rett og slett
skummelt med så marginale pasienter som kan få livstr	uende tilstand på kort tid, er utrygg på
om vi har kompetanse og ressurser som trengs.
• 	Får dårligere pasienter som trenger mer komplekse behandlinger. Krever mer kompetanse fra
sykepleier
• 	Flere u	tagerende	 pasienter, passer ikke på et sykehjem
• 	Pasientene le	gges i mindre grad inn på sykehus. Behandles på sykehjemmet
• 	Mye ansvar for sykepleier: legen 9,5t/uke. Pasientgruppe med de dårligste som bor på
sykehjem: fysisk tungt og stor auke i demente som ikke lenger kan bu hjemme: krevende
utagerende og skjemingsbe	hov.
• 	Palliasjon med smertepumpe, væskebehandling, administrering av antibiotika
• 	Personell som vaktmester, fysio, ergoterapeut, aktivitører, avdelingshjelp, kjøkken ol er borte
fra avdelingen. De kan være vanskelige å få tak i+ at vi har tatt over mange av	 oppgavene.
• 	Får stadig inn beboere som ikke passer inn i omsorgsboligprofile; psykiatri, langtkommet
demens (	skulle vært skjermet), sterkt pleietrengende (vi mangler hjelpemidler + at boligen
ikke er tilrettelagt).

Blant de som mener at enkelte oppgaver 	er blitt mindre belastende enn tidligere er 	det 	flere som
begrunner dette i frisvaret. Det vises 	blant annet 	til at tildelingskontoret i noen tilfeller har overtatt en
del oppgaver som sykepleiere tidligere måtte gjøre, og opprettelse	 av ambulerende team i	 rus/psykiatri
som letter arbeidet med denne 	pasientgruppen. Det vises også til andre team, palliative team	 og
demensteam som eksempel på avlastende funksjoner.

Tapere og vinnere 	i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	79

5.2.4	 	Tilgang på tjenester
Respondentene bl	e bedt om å oppgi 	i hvilken grad deres brukere har 	tilgang på andre tjenester, som
fastlege	/tilsynslege	, tjenester i spesialisthelsetjenesten, ergo	- og fysioterapeut og psykolog. 	Ser vi
tjenestetypene i sammenheng, vurderer de ansatte i 	institusjon	 tilgangen på fastlege	/tilsynslege	 som
best, etterfulgt av 	heldøgns omsorg, og 	hjemmetjenesten	. Tilgangen til tjenester i spesialist	-
helsetjenesten ser ikke ut til å avhenge av 	hvilken type tjeneste brukeren benytter, men i gjennomsnitt
vurderes tilgangen som dårligere sammenliknet med tilgangen på fastlege	/tilsyn	sle	ge	.
Tilgangen på ergo	- og fysioterapeut ser ut til å være best for brukere av hjemmetjenester, 	og dårligst
for beboere i 	institusjon	. Her er det 	en 	større spredning i svarene	, sammenliknet med vurderingen for
tilgang på de andre tjenestene. Videre vurd	eres tilgangen på psykolog og/eller psykiater til å være 	dårlig
på tvers av tjenestetypene, hvor gjennomsnittet av svarene ligger under 2	, der	 1 er det dårligste
alternativet. 	Det kan også være verdt å merke at 	de ansatte i 	institusjon	 og heldøgns omsorg h	ar større
spredning i sine svar enn det ansatte i 	hjemmetjenesten	 har	.
Figur 	5.15	 viser gjennomsnittlig svar per tjenestetype for vurderingen av tilgang på disse tjenestene. Her
er 1 «har i svært liten grad tilgang», og 5 er «har i svært stor grad tilgang» til tjenestene. 	Det vil si at de
høyeste stolpene er der tilgangen er best.
Figur 	5.15	 	I hvilken grad har 	brukerne	 tilstrekkelig tilgang til følgende tjenester	. Svar på en skala
fra 1 til 5 der 	1 betyr i svært liten grad, 5	 betyr i sv	ært stor grad

5.2.5	 	Ressurser og behov
Respondentene 	ble	 bedt om å velge utsagn som beskriver 	forholdet mellom ressurser og behov på
arbeidsplassen 	sin. 	Respondentene kunne velge mellom følgende utsagn:
• 	Vi har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene
• 	Vi har god nok tid til å gjøre alle oppgavene
• 	Mange skal ha litt hjelp som gjøre det vanskelig å rekke alt
• 	Mange har komplekse behov som kun faglærte 	kan hjelpe
• 	Enkelte brukere har spesialiserte behov so	m, er vanskelig å dekke
0
0.5
1
1.5
2
2.5
3
3.5
4
4.5
Fastlege	Spesialisthelsetjenesten	Ergo- og fysioterapeut	Psykolog
Gjennomsnittsverdi
 Heldøgns omsorg	 Hjemmetjenesten	Institusjon

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	80

• 	Tilgangen på legehjelp er ikke god nok
• 	Ingen av de overnevnte
Figur 	5.16	 viser andelen av respondentene som har svart 	ulike utsagt, fordelt på tjenestetype. Her er
det i tillegg skilt mellom svar gitt av ansatte i kort	- og langtidsavdeling på 	institusjon	.
Figur 	5.16	 	Hvilke utsagn mener du beskriver forholdet mellom ressurser og behov på din
arbeidsplass? Flere svar er mulig

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Nærmere 50 prosent 	på tvers av	 tjenestetypene har svart at mange skal ha litt hjelp som gjør det
vanskelig å rekke alt. Dette er mest utpreget i langtidsavdeling på 	institusjon	. Videre mener over 40
prosent at mange har komplekse hjelpebehov som kun faglært	e kan avhjelpe. Dette er 	den 	klart størst	e
utfordring på korttidsavdelingene på 	institusjon	. Videre er det høyest andel respondenter som svarer at
de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene på korttidsavdelingene. Det vil si at de har mange
pas	ienter med komplekse hjelpebehov, men vurderer også at kompetansen er tilstrekkelig på
korttidsavdelingene. 	Samtidig ser vi 	at nær 40 prosent 	oppgir at enkelte har spesialiserte behov som er
vanskelig å dekke	, og at denne vurderingen også gjelder for korttidsavdeling institusjon. 	I kapittel 3 viste
vi at korttidsavdeling har 	en høy gjennomstrømning sammenlignet med langtidsavdeling	. Det er også
korttidsavdelingene som i hovedsak tar 	imot	 utskrivningsklare pasi	enter som har behov for videre
behandling	, palliativ behandling, observasjon	er mv. 	Det er derfor rimelig at 	det er en tettere bemanning
med spesialsykepleiere, sykepleiere og annen helsefaglig kompetanse på denne type avdelinger enn 	på
andre avdelinger.
Svarene	 tyder 	uansett 	på at forholdet mellom ressurser og behov preges av både 	mange brukere, og
komplekse 	og spesialiserte 	hjelpebehov i 	en stor andel av 	tjenestene. 	Svarene indikerer også at de mest
komplekse behovene 	med høye krav til helsefaglig kompeta	nse preger korttidsavdelingene på sykehjem	,
men 	at også langtidsavdelingene møter har 	en stor andel brukere som kun faglærte kan hjelpe.

Tapere og vinnere i den kommunale 	helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	81

Tilgangen på legehjelp ser ut til å være best for beboere på 	institusjon	, og dårligst for beboere i heldøgns
omsorg, 	etterfulgt	 av 	brukere av 	hjemmetjenesten	. Disse tjenestene skal som hovedregel dekkes av
hver enkelt bruker sin fastlege. Svarene	 understøttes delvis av 	svarene 	på spørsmål om tilgangen til
fastlege	/tilsynslege	, hvor 	institusjon	 ble vurdert 	som 	best	.
5.3	 	Vurderinger av kompetanse	 og kapasitet
I det følgende 	ser vi nærmere på	 ulike sammenhenger mellom vurderingen av kompetanse og kapasitet
og andre forhold på arbeidsplassene	. Formålet med gjennomgangen er 	å forsøke å avdekke hvilke
forhold som er bestemmend	e for vurderingene	 av kompetanse og kapasitet.
Først vurderes ulike forhold som påvirker vurderingen av kompetanse, som opplæring, tilgang til
tjenester og brukernes behov, før vurderingen av kapasitet blir beskrevet.
5.3.1	 	Kompetanse
Respondentene 	fikk en re	kke	 spørsmål knyttet til 	deres 	egen 	komp	etanse	 og 	kompetanse	-
sammensetningen 	på 	avdelingen de arbeider på. 	I dette delkapittelet 	gir vi en	 oversikt over 	hvordan
respondentene vurderer sin egen kompetanse, og kompetansen på vaktene 	deres	, samt 	utdype	r hvilke
forhold	 som ser ut til å påvirke denne vurderingen.
Over 80 prosent 	av respondentene svarer 	at d	e selv 	har tilstrekkelig kompetanse til å løse oppgave	ne
de står overfor	. Kun	 3 prosent mener at de ikke har 	tilstrekkelig kompetanse	. Vurderingen av hvorvidt
egen kompetanse er tilstrekkelig ser ut til å avhenge lite av utdanningsnivå eller antall år med erfaring
hos respondentene.
Til tross for dette	 svare	r en mindre andel at kompetansen til de ansatte på vakt er tilstrekkelig i forhold
til brukernes behov. 	Over 30 prosent på dagvakt, og over 60 prosent på helgevakt mener at
kompetansen til ansatte på vakt ikke 	er tilstrekkelig	 i forhold til brukernes behov	. Svarene tyder	 på at
mange opplever at det arbeider for mange 	ufaglærte	, eller 	personer 	med 	lite tilpasset	 kompetanse 	til å
kunne	 ivareta brukernes behov	 godt nok	. Her er 	tjenestetypene forholdsvis like.	 Svar 	på	 disse utsagnene
vises derfor samlet 	for alle tjenestetypene samlet.
Figur 	5.17	 	Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? Svar på en skala fra 1 til 5 der 1 er «helt
uenig» og 5 er «helt enig».

Kilde: Spørreundersøkelse	 gjennomført av Vista Analyse 2022
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%
Helg: I hvilken grad er du enig/uenig i at kompetansen til
de ansatte på en vanlig vakt er tilstrekkelig i forhold til
brukernes behov?
Dag: I hvilken grad er du enig/uenig i at kompetansen til
de ansatte på en vanlig vakt er tilstrekkelig i forhold til
brukernes behov?
Jeg har tilstrekkelig kompetanse til å løse oppgavene jeg
står overfor.
Uenig. Ikke tilstrekkelig kompetanse.	Verken eller	Enig. Har tilstrekkelig kompetanse.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	82

Vurderingen av egen 	kompetanse	 ser ikke ut til å avhenge av kommunestørrelse eller sentralitet	, m	en
respondentene vurderer kompetansen på avdelingen som mer tilstrekkelig i små og usentrale
kommuner. 	Dette kan tenkes å henge sammen med 	sykepleierandelen i personalgruppen	. I 	Figur 	5.4 er
det vist at spredningen i 	sykepleierandelen	 er høyere 	blant kommuner i	 mindre sentrale område	r,
sammenliknet med de mest sentrale områdene i landet. Dette kan tenkes å bidra til at 	respondentene
vurderer kompetansen på avdeling som 	mer tilstrekkelig i mindre sentrale områder.
Videre er d	et er en svak negativ, men signifikant sammenheng mellom færre brukere per ansatt og
mindre sentrale områder. I 	Figur 	5.3 er det vist at spredningen i bruker per ansat	t er mye høyere for de
mindre sentrale områdene, sammenliknet med de mest sentrale områdene i landet. 	Dette kan også
være med på å påvirke vurderingen av tilstrekkelighet i mindre sentrale områder.
Behov for opplæring fra 	spesialisthelsetjenesten
Respondentene b	le 	videre spurt om hvorvidt de har hatt behov for opplæring fra
spesialisthelsetjenestene det siste året, og hvorvidt de har fått dette	 behovet dekket	. Hele 67 prosent
oppgir å ha hatt 	behov for opplæring fra spesial	isthelsetjenesten i bruk av utstyr eller behandlinger i
løpet av det siste året	 blant ansatte i 	hjemmetjenesten	, mens andelen er noe 	lavere, rundt 	50 prosent
for ansatte i 	institusjon	 og heldøgns omsorg. Videre er 	det rundt 20 prosent 	av de som oppgir å ha	 hatt
dette behovet, 	men ikke fått tilbud om 	opplæring. Denne andelen er 	slående 	lik på tvers av
tjenestetypene	. Det er 	en 	større andel som oppgir å ha hatt behov for opplæring fra
spesialisthelsetjenesten i hjemmetjenesten, men her er det også flere som h	ar fått opplæring. 	 Andel	en
respondenter med et udekket behov for opplæring fra spesialisthelsetjenesten 	ser ikke ut til å avhenge
av kommunestørrelse eller sentralitet	. 	Figur 	5.18	 viser 	andelen med dekket og udekket
opplærings	behov i de tre tjenestetypene	.
Figur 	5.18	 	Andel med dekket og udekket behov for opplæring fra spesialisthelsetjenesten	 av de
som har oppgitt at de har hatt behov for opplæring 	det siste året

Dersom vi ser 	behovet for opplæring	 i sammenheng med svarene på hvorvidt respondentene oppgir å
ha tilstrekkelig kompetanse til å løse sine arbeidsoppgaver	, ser vi at 	de som 	har hat	t behov for
opplæring, men ikke mottatt dette, 	utgjør en høyere andel 	av de som mener at de ikke har tilstrekkelig
kompetanse, sammenliknet med de som mener de har dette.
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Heldøgns omsorg	Hjemmetjenesten	Institusjon
Hatt behov, fått tilbud	Hatt behov, ikke fått tilbud

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorg	stjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	83

Omtrent 40 prosent av de som oppgir å ikke ha tilstrekkelig kompetanse oppgir også å	 ha et udekket
behov for opplæring fra spesialisthelsetjenesten, mot 	rundt 20 prosent av de som mener de har
tilstrekkelig kompetanse. 	Dette tilsier at opplæring fra 	spesialisthelsetjenesten	 er medvirkende til at
respondentene opplever å ha tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene de står overfor.
Flere faktorer spiller inn på vurdering av egen kompetanse
Videre finner v	i også en sammenheng mellom vurderingen av	 hvorvidt	 kompetanse	n er tilstrekkelig	 og
om brukerne har tilstrekkelig tilgang på fastlege	/tilsynslege	, tjenester i 	spesialisthelsetjenesten	 og
fysio	terapeut	. Her finner vi både sammenheng med egen kompetanse og vurderingen av kompetansen
på avdelingen på en vanlig vakt.
Blant	 de 1	1 prosentene	 som svarer at	 brukernes	 tilgang til fastlege	/tilsynslege	 ikke er tilstrekkelig	, svarer
kun 	36	 prosent	 av disse at 	kompetansen på avdelingen er tilstrekkelig 	i forhold til	 behovet	 på dagvakt	.
Til sammenlikning svarer 	omtrent	 60	 prosent	 at kompetansen er tilstrekkelig blant de som har svart at
tilgangen på fastlege	/tilsynslege er tilstrekkelig.
Det er over tre ganger så høy sannsynlighet for å svare at brukerne ikke har tilstrekkelig tilgang 	på
lege	/tilsynslege	, tjenester i spesialisthelsetjenesten	, fysio	- og ergoterapeut	, dersom respondenten
svarer at kompetansen på avdelingen ikke er tilstrekkelig.
De som svarer at tilgangen 	til tjenester som lege, fysioterapeut, psykolog og tjenester i
spes	ialisthelsetjenesten 	ikke er tilstrekkelig	, svarer 	med andre ord	 også i større grad at de	 selv	 ikke har
tilstrekkelig kompetanse	 og at avdelingen ikke har tilstrekkelig kompetanse på en vanlig vakt	. Det kan
tenkes at denne sammenhengens skyldes at dårlig t	ilgang 	på tjenester	 medfører høyere krav til
sykepleierne	 og de øvrige ansatte	 i pleie	- og omsorgstjenesten. 	Denne hypotesen støttes av fler	e av
frisvarene som ble gitt på spørsmålet om endringer i oppgaver de siste 3	-4 årene (jf. avsnitt 	5.2.3	). Det
pekes der på spesialiserte oppgaver, mangelfull opplæring	, og et bredt ansvar på mange områder.
Det er o	gså mulig at respondentene som opplever at kompetansen ikke er tilstrekkelig, i større grad har
ønsket seg mer kontakt med lege, 	spesialisthelsetjenesten, psykolog osv., og av denne grunn vurderer
dekningen av disse tjenestene som dårligere. Mekanismen kan	 derfor tenkes 	å virke begge veier. 	En
annen mulighet er at steder med dårligere tilgang til 	lege, psykolog og andre tjenester	 har brukere med
mer krevende bistandsbehov. 	Opplevelsen av manglende kompetanse er antakelig avhengig av
utfordringene man m	øter 	hos brukerne, 	ettersom	 utdanningsnivå og erfaring ha	r liten	 betydning for
vurdering av egen kompetanse.
I kapittel 	5.2.2	 ble det tydelig at de fleste respondenter m	ener at brukernes behov har økt betraktelig
de siste 3	-4 årene. 	Blant de 	33	 prosentene	 som svarer at kompetansen på dagvakt ikke er tilstrekkelig 	i
forhold til brukernes behov	, svarer 	65	 prosent	 at brukernes behov 	for hjelp 	har økt vesentlig 	i løpet av
de siste 3	-4 årene	. Til sammenlikning	 svarer kun	 46 p	rosent	 av de som svarer at kompetansen på dagvakt
er tilstrekkelig	 det samme.	 Det ser derfor ut til å være en sammenheng mellom økt behov blant brukere,
og 	vurderingen av 	uti	lstrekkelig kompetanse på vakt.
5.3.2	 	Kapasitet
Videre bl	e alle respondentene bedt om å 	svare på	 hvorvidt de mener det er tilstrekkelig antall ansatte,
samt andel faglærte på dag	- og helgevakt. 	I likhet med flere andre spørsmål der respondentene skal
vurdere ti	lstand	en	 på ukedag og helg, kommer helgevaktene dårligere ut i 	gjennom	snitt, sammenliknet

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	84

med 	vaktene på ukedag	. Ansatte i 	institusjon	 vurderer tilstanden 	av tilstrekkelig antall ansatte, samt
tilstrekkelig andel ansatte på begge type vakte	r som dårligere enn ansatte i 	hjemmetjenesten	 og
heldøgns omsorg.
Kun 	38 p	rosent 	av respondentene 	fra 	institusjon	 svarer at det er tilstrekkelig antall ansatte på dagvakt	.
Til sammenlikning svarer	 52 p	rosent	 i hjemmetjenesten	 og 48 p	rosent	 i heldøgns omsor	g det samme.
Omtrent 	40 	prosent	 av respondentene svarer 	at 	kapasiteten 	verken 	er 	utilstrekkelig 	eller tilstrekkelig.
Figur 	5.19	 viser gjennomsnittet av respondentenes svar på følgende 	spørsmål: 	I hvilken grad er du
enig/uenig i disse påstandene?
Figur 	5.19	 	I hvilken grad er du enig/uenig i disse påstandene? Svar på en skala fra 1 til	 7, der 1
betyr "helt uenig" og 7 betyr "helt enig

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
I Figur 	5.19	 betyr høyere gjennomsnittsverdi at respondentene er mer enig i påstanden. Det er	 færre
som vurderer 	antall ansatte og 	andelen faglærte som tilstrekkelig	 på helgevakter, men andelen faglærte
kommer spesielt dårlig ut	 for 	helgevaktene	. Hele 2	3 prosent	 svarer 	at de er «helt uenig»	 i at det er
tilstrekkelig andel faglærte på helgevakt. 	Kun 	3 prosent	 svarer at de er 	helt 	enig i at andel	en faglærte på
helgevakt	 er 	tilstrekkelig.	 Til sammenlikning er	 de samme andelene henholdsvis 11	- og 8 prosent for
vurderingen på dagvakt. 	Vi ser videre at dersom ansatte i 	hjemmetjenesten	 vurderer at 	antall ansatte
på vakt er tilstrekkelig	, mener de også at tiden som settes av i vaktlisten er bedre tilpasset individuelle
behov hos brukerne.
Som vist foran er syke	pleier	andelen betydelig 	lavere på helgevakter enn på dagvakter i uken, samtidig
som det også er flere brukere per ansatt 	totalt i helgene	 på sykehjem og heldøgns omsorg	. Lavere
bemanning totalt gjør også at 	sykepleiere og andre faglærte må gjøre en større del av 	oppgavene som
ikke krever fagkompetanse, noe som forsterker virkningen av at det er få faglærte på vakt i helgene.
Samlet sett vurderes resultatene som svake selv om to av 	påstandene så vidt vipper over 	3,5 og får et
positivt gjennomsnitt.
1	2	3	4	5	6	7
Det er tilstrekkelig andel faglærte på helgevakt. (snitt
2,9)
Det er tilstrekkelig andel faglærte på dagvakt. (snitt
3,9)
Det er tilstrekkelig antall ansatte på helgevakt. (snitt
3,2)
Det er tilstrekkelig antall ansatte på dagvakt. (snitt
3,8)
Enighet i påstand
Institusjon	Hjemmetjenesten	Heldøgns omsorg

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	85

Vurdering av om tiden er tilpasset den individuelle brukerens behov
Ansatte i 	hjemmetjenesten	 ble bedt	 om å vurdere hvorvidt de 	opplever at tiden som settes av i vaktlisten
til hver enkelt bruker tilpasses tilstrekkelig til den individuelle brukers behov. 	Her er det igjen betydelige
forskjeller på 	vurderingene gitt for en typisk ukedagsvakt og en helgevakt. 	På dagvakt i ukedagene
mener over halvparten av respondentene at tiden som settes av til brukeren er tilpasset individuelle
behov. Til sammenlikning mener under 	30 prosent det samme er tilfellet i helgene. 	Tilsvarende andel
for kveldsvakt i ukedagene er rundt 40 prosent.
Figur 	5.20	 viser svarfordelingen på 	spørsmål	: I hvilken grad opplever du at tiden som settes av i vaktlisten
til hver bruker, tilpasses den individuelle brukers behov?	 Spørsmålet	 er kun stilt til ansat	te i
hjemmesykepleien.
Figur 	5.20	 	I hvilken grad opplever du at tiden som settes av i vaktlisten til hver bruker, tilpasses
den individuelle brukers behov? Svar på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr "i svært 	liten
grad" og 5 betyr "i svært stor grad"

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Vurderingen av hvorvidt tiden tilpasses den enkelte brukers behov blant ansatte i 	hjemmetjenesten	 ser
ut til å 	påvirkes av en rekke faktorer. Vi finner at dersom respondenten 	oppgir å besøke flere 	brukere i
løpet av en vanlig vakt	, mener de i større grad a	t tiden ikke er tilpasset individuelle behov. 	Dette henger
også sammen med 	hvordan respondenten vurderer sin egen kompetanse, samt oppgitt tidsbruk på en
rekke oppgaver. Dersom 	respondenten 	i større grad 	vurderer at hen 	har tilstrekkelig kompetanse og tid
til oppgaver som krever sykepleierkompetanse	, mener hen i gjennomsnitt at tiden er bedre tilpasset
brukernes behov. 	Dett	e kan sees i lys av at de som 	i gjennomsnitt bruker mer tid inne hos hver enkelt
bruker, samt kortere tid på gitte oppgaver, som medikam	entadministrasjon og hjelp med
støttestrømper	, også 	oppgir 	at tiden til hver bruker er bedre tilpasset.
De som besøker færre brukere 	i løpet	 av sin vakt har mer tid inne hos bruker	11, og 	som 	bruker relativt
kort tid på 	standardiserte oppgaver	, mener at tiden som settes av til brukerne er bedre tilpasset
individuelle behov hos bruker.

11 *Merk: Gjennomsnittlig tid inne hos bruker er utledet på bakgrunn av oppgitt total reisetid og gjennomsnittlig antall brukere
besøkt i løpet av vakt. Det er ikke tatt hensyn til at administrasjon og pausetid kan variere.

0%	20%	40%	60%	80%	100%
På dagvakt ukedag (snitt 3,45)
På kveldsvakt ukedag (snitt 3,22)
På helgevakt (snitt 2,84)
Prosentvis fordeling
1	2	3	4	5

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	86

Dersom vi vurderer enkelte respondentgrupper for seg	, finner vi	 sammenhenger som avviker fra 	denne
helhetlige vurderingen. Dette ser vi for eksempel dersom vi sam	menlikner respondentene fra Nordland
og Troms og Finnmark med resten. 	Respondenter fra disse fylkene	 har i 	gjennom	snitt mer tid hos bruker,
men vurderer at tiden er dårligere tilpasset 	den enkelte brukers behov, noe som motstrider 	trenden for
hele utvalget	.
I arbeidet med å finne disse sammenhengene har 	vi ikke kunnet kontrollere for brukernes behov, eller
ulike rutiner for administrasjon og pauseavvikling i løpet av arbeidsdagen. Dette kan 	muligens	 forklare
hvorfor enkelte respondenter 	tilsynelatende har 	mye tid hos bruker, men likevel vurderer at tiden er
lite tilpasset den enkeltes behov	, slik som i de nordlige fylkene	.
Andre faktorer som påvirker vurderingen av hvorvidt tiden som settes av til bruker er tilpasset
individuelle behov	, synes å være viktig	heten av pårørendes innsats og 	tilgangen på andre helsetjenester.
I gjennomsnitt mener respondentene at 	tiden som settes av til brukerne er bedre tilpasset dersom de
også vurderer at brukerne har bedre tilgang på andre helsetjenester	 (lege, spesialisthelse	tjenesten og
fysioterapeut	), samt dersom pårørendes innsats vurderes som mindre viktig for tjenesten.
Det kan virke som at 	der tilgangen til andre helsetjenester er dårlig, er det også større sannsynlighet for
at hjemmetjenesten er mer presset på tid,	 enten som følge av mye reisetid, eller mange og sterkt
pleietrengende brukere. 	I lys av dette er det naturlig at pårørendes innsats vurderes som viktigere for
tjenesten i områder der 	tjenestene er mer utilgjengelige, eller under større press. 	Sammenhenger
mellom vurderingen av hvorvidt tiden er tilpasset til brukernes behov og reisetid 	på vakt	, er beskrevet i
delkapittel 	5.4.5	.
Respondentene som er ansatt i heldøgn	s omsorg og 	institusjon	 ble ikke spurt om å vurdere hvorvidt
tiden som settes av til brukere er individuelt tilpasset. 	For disse respondentene 	er det naturlig 	å heller
vurdere hvorvidt det er sammenhenger mellom vurderingen deres av tilstrekkelighet av ans	atte og
andel faglærte på vakt opp mot an	delen sykepleiere på vakt, samt antallet brukere per ansatt på vakt.
Ikke overraskende øker sannsynligheten for å svare at antall ansatte er tilstrekkelig 	dess	 færre brukere
per ansatt	 respondenten oppgir å ha på sin avdeling	. Vi	dere	 finner 	vi 	også 	at høyere sykepleierandel
øker sannsynligheten for å svare at 	det er tilstrekkelig antall ansatte	 på vakt på 	avdelingen	. Både færre
brukere per ansatt og høyere sykepleierandel øker sannsynli	gheten for å svare at det er tilstrekkelig
andel faglærte	 på vakt	.
Det er imidlertid et stort spenn i hvor mange brukere per ansatt det er på avdelingen til respondentene
som svarer at det er tilstrekkelig antall ansatte	, selv når vi 	skiller mellom 	institu	sjon	 og heldøgns omsorg
og type avdeling	. Dette tilsier at det er et stort spenn i hva som oppleves som tilstrekkelig antall ansatte
på vakt.
5.4	 	Betydning av organisering
I dette delkapittelet beskriver vi respondentenes svar på spørsmål rundt organisering a	v arbeidshverdag
sin	, og vurderer sammenhenger mellom disse forholdene og deres vurdering av kompetanse og
kapasitet.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	87

5.4.1	 	Hensiktsmessig ressursanvendelse
Respondentene bl	e bedt om å vurdere 	i hvilken grad personalets ressurser og kompetanse anvendes på
en hensiktsmessig måte på sin arbeidsplass. 	Ett av de sentrale spørsmålene her er 	vurderingen av hvor
enige de er i utsagnet «	Jeg bruker for mye tid på oppgaver som kunne vært gjort av ansatte m	ed lavere
kompetanse	.» Her svarer respondentene på en skala fra 1 til 5, hvor 	5 betyr «helt enig».
Figur 	5.21	 	Hvor enige 	du	 i utsagnet «Jeg bruker for mye tid på oppgaver som kunne vært gjort
av ansatte med lavere kompetanse.» 	Svar	 på en skala fra 1 til 5, hvor 	1 betyr 	«helt
ue	nig» og 	5 betyr «helt enig»	. Svar fordelt etter tjenestested

Kilde: 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
I denne vurderingen er respondentene i de ulike tjenestetypene relativt enige	, men vi ser at
hjemmetjenesten	 har 	noe	 høyere gjennomsnitt enn de andre tjenestetypene. 	Figuren viser at nær 70
prosent av re	spondentene er 	enig eller helt enig i at de bruker for mye tid på oppgaver som kunne vært
gjort av ansatte med lavere kompetanse. I motsatt ende er det kun 	mellom 12 og 15 prosent som er
uenige eller helt uenige i dette utsagnet.
Vurderingen på dette spør	smålet avhenger noe av utdanningen respondentene har. 	Figur 	5.22	 viser
svar på samme vurdering som i 	Figur 	5.22	, men her er respondentene delt inn etter deres høyeste
oppnådde utdanning.
Figur 	5.22	 	Hvor enige 	du	 i utsagnet «Jeg bruker for mye tid på oppgaver som kunne vært gjort
av ansatte med lavere kompetanse.» 	Svar	 på en skala fra 1 til 5, hvor 	1 betyr «helt
uenig» og 	5 betyr «helt enig»	. Svar fordelt etter utdanningsnivå

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomfør	t av Vista Analyse 2022
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%
Heldøgns omsorg (snitt 3,9)
Hjemmetjenesten (snitt 4,0)
Institusjon (snitt 3,96)
Helt uenig	2	3	4	Helt enig
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Sykepleier	Sykepleier med
master eller ph.d.
Sykepleier med
spesialisering
Sykepleierstudent	Total
Helt uenig	2	3	4	Helt enig

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	88

Omtrent halvparten av sykepleierne mener de bruker for mye tid på oppgaver som kunne vært utført
av ansatte med lavere kompetanse, mot rundt 20 prosent av sykepleierstudentene. Merk at blant både
sykepleiere med master	/ph.d. og syke	pleiere med spesialisering oppgir 	en 	lavere andel at de er helt
enige i at de bruker for mye tid på slike oppgaver. Muligens blir disse gruppene gitt oppgaver som bedre
utnytter deres spesialkompetanse, mens sykepleierne uten videreutdanning i større grad 	må hjelpe til
med oppgaver som ikke krever deres utdanning.
Vi har også spurt	 respondentene 	om hvorvidt	 de har tilstrekkelig tid til oppgaver som krever
sykepleierkompetanse. 	Her vil det i motsetning til figuren	e over være positivt å ha svart 	«helt enig».
Figur 	5.23	 	Hvor enig er du i utsagnet: 	«Jeg har tilstrekkelig tid til oppgaver som krever syke	-
pleierkompetanse.» 	Svar	 på en skala fra 1 til 5, hvor 	1 betyr «helt 	uenig» og 	5 betyr
«helt enig»

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Vi ser at de ansatte i 	institusjon	 sier seg uenig i at de har tilstrekkelig tid til oppgave	r som krever syke	-
pleierkompetanse	 i større grad enn ansatte i de to andre tjenestetypene. Best ut ser heldøgns omsorg
å komme i denne vurderingen	 der 27 prosent er enig eller helt enig i at de har tilstrekkelig tid til	 oppgaver
som krever sykepleierkompetanse	.
Dersom vi ser svarene 	i sam	menheng med svarene på spørsmålet om sykepleierne gjør oppgaver andre
med lavere kompetanse kunne gjort, 	kan det se ut som andre oppgaver fortrenger oppgaver som krever
sykepleierkompetanse. 	Bruk av sykepleiere til andre oppgaver kan derfor neppe forklares	 med at det
ikke er nok sykepleieroppgaver til 	å fylle stillingene med oppgaver som krever kompetanse. 	Oppgavene
og behovene er der, men 	når 	sykepleierne 	brukes til 	mange andre oppgaver 	blir det ikke nok tid igjen til
de faglig	e oppgavene. 	Det må også inne	bære at det er tjenestemottakere som ikke får den helsehjelpen
de kunne fått 	med en bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. 	For sykepleiere som ønsker å bruke
sin kompetanse, er det også rimelig å anta at de vil være tilbøyelige til å søke seg til and	re stillinger der
de i større grad får tid og muligheter til å utøve den kompetansen de har ervervet.
Sykepleiere	 i institusjon	 og heldøgns omsorg bl	e videre spurt om å vurdere 	i hvilken grad ansattes
ressurser benyttes hensiktsmessig i forbindelse med en	 ulike	 oppgaver	. Hensikten med spørsmålet var
å få en 	vurdering av konkrete oppgave	r. Oppgavene var 	forhåndsdefinert i spørreskjemaet og 	det ble
bedt om en vurdering fra 	på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr "i svært liten grad" og 5 betyr "i svært stor
grad".
Figur 	5.24	 viser 	spørsmålet og 	svarfordelingen 	til respondenter ansatt i 	institusjon	.
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%
Institusjon (gj.snitt 2.84)
Hjemmetjenesten (gj.snitt 2.79)
Heldøgns omsorg (gj.snitt 2.62)
Helt uenig	2	3	4	Helt enig

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	89

Figur 	5.24	 	I hvilken grad anvendes personalets ressurser og kompetanse på en hensiktsmessig
måte på din arbeidsplass, når det gjelder følgende arbeidsoppgaver? Svar på en skala
fra 1 til 5, der 1 betyr "i svært liten grad" og 5 betyr "i svært stor grad

Kilde: Spørreu	ndersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Det å være i kontakt med pårørende, og stell av be	boere oppfattes av 	de 	flest	e som svært god bruk av
ressurser og kompetanse på 	institusjonene	. Rydding, vasking, osv., 	aktivisering av beboere, samt arbeid
i for	bindelse med måltider til beboere anses av 	størst andel som unyttig bruk av 	sykepleier	ressurser.
Hele 687 respondenter svarer at 	sykepleierressursene	 i svært liten grad 	benyttes 	hensiktsmessig i
forbindelse med rydding og vasking. Mange av disse har valgt	 å utdype hvorfor de har svart slik. En av
respondentene utdyper:
«Sykepleiere bruker hver dag flere timer på å tilberede mat, vaske klær og vaske rom. Arbeidsoppgaver
som andre kunne utført. 	Det stjeler alt for mye tid fra pasienten	.»
Funnene i 	Figur 	5.24	 tas med til videre analyse 	i de neste avsnittene 	der 	vi knytter	 organisering av
måltider 	og	 bruk av støttepersonell	 mot vurdering av hensiktsmessig bruk av	 ressurser og kompetanse.
5.4.2	 	Organisering av måltider
Respondentene bl	e spurt om 	i hvilken grad personalets 	ressurser	 og kompetanse anvendes på en
hensiktsmessig måte på sin arbeidsplass	. I Figur 	5.25	 ser vi 	andel	en	 respondenter som har svart de ulike
alternativene for hvordan måltider tilberedes i 	institusjon	. D	eretter er respondentene delt inn etter 	hva
de svarte på spørsmål om hvorvidt de mener at kompetanse og ressurser anvendes hensiktsmessig på
sin arbeidsplass.
Fargen på s	tolpene	 viser hva respondentene har svart på 	spørsmålet «	I hvilken grad anvendes
personalets ressurser og kompetanse på en he	nsiktsmessig 	måte 	på din 	arbeidsplass?»	. Høyden på
stolpen	e viser 	andelen som har svart de ulike alternativene for ma	torganisering.
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%
Måltider til beboere (snitt 3,0)
Rydding, vaksing, klesvask, pynting til høytider mv.
(snitt 2,7)
Stell av beboere (3,6)
Følge beboerne til andre helsetjenester,
kulturtilbud mv. (3,0)
Aktivisering av beboere (3,0)
Kontakt med pårørende (snitt 3,9)
Ringe etter vikar ved fravær (snitt 3,1)
Svært liten grad	2	3	4	Svært stor grad

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	90

Figur 	5.25	 	Hvordan er mat	lagingen organisert på din 	arbeidsplass? Kryss av for utsagnene du er
enig i	. Kombinert med spørsmålet; 	I hvilken grad anvendes personalets ressurser og
kompetanse på en hensiktsmessig måte på din arbeidsplass?	 Skal	a 1-5.

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 202	2
Blant	 respondentene 	som 	har svart «Alle ansatte på 	avdelingen	 har like mye ansvar for å forberede
måltidene	», mener 	de aller fleste 	at 	ressursene i liten grad 	benyttes 	hensiktsmessig	 (mellom 80 og 90
prosent	, blå stolper	). Ser vi derimot på 	alternativene «	ufaglærte	 har ansvaret for å forberede
måltidene» og «sykepleierne har liten grad ansvar for å forberede måltidene»	, som antas å være to
alternativ som ofte velges sammen, ser vi at respondentene har svart at 	ressursene i	 mye større grad
ben	yttes 	hensiktsmessig	 (rød og oransje stolpe er høyest)	. Merk også at 	de som har svart at ufaglærte
har ansvaret 	for å forberede måltidene	 har en forsvinnende liten andel som 	har svart at ressursene i
svært liten grad brukes på en hensiktsmessig måte.
Ders	om middag lages eksternt og varmes opp	, har dette 	i seg selv 	ingen entydig effekt på vurderingen.
Resultatene viser at	 organisering	en av matlaging	 i institusjonene	 har 	en 	sterk påvirkning på hvorvidt
sykepleierne mener 	at 	ressursbruken på 	arbeidsplassen er god. De	t kan tyde på at der 	arbeidsdelingen
er 	tydeligere 	mellom faglærte og 	ufaglærte	, oppfattes ressursbruken som bed	re. 	Respondentene er
invitert flere steder i spørreundersøkelsen til å gi 	utdypende	 svar omkring deres 	arbeidssituasjon	. Én
sykepleier 	svarer:
«Alle de ansatte gjør de samme oppgavene, 	men sykepleierne har sykepleieroppgaver i tillegg	.
Sykepleiere deltar i stell, vasker, rydder, lager mat og har aktiviteter i like stor grad som alle andre
ansatte.»
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
Noen ansatte har i
sin stilling særlig
ansvar for å
forberede måltider.
De ufaglærte har
ansvaret for å
forberede
måltidene.
Sykepleierne har i
liten grad ansvar for
å forberede
måltidene.
Alle de ansatte på
avdelingen har like
mye ansvar for å
forberede
måltidene.
Middag til beboerne
lages eksternt og
varmes opp på
avdelingen.
Andel som har svart på utsagn om organisering av matlaging
I svært liten grad (1)	I liten grad (2)	Verken eller (3)	I stor grad (4)	I svært stor grad (5)

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	91

Resultatene trekker kla	rt i retning av	 at mer bruk av arbeidsdeling, samt bruk av støttepersonell til
oppgaver som ikke krever helsefaglig kompetanse	, er viktig fo	r å lette arbeidsbelastningen på
sykepleierne. 	Det kan også se ut som det er nødvendig for at sykepleierne skal få t	ilstrekkelig tid til 	å
dekke brukernes helsefaglige behov.
Videre ser vi på hvordan 	vurderingen 	av kompetanse og hensiktsmessig ressursbruk 	kan påvirkes av å
ha støttepersonell på 	institusjonene	.
5.4.3	 	Støttepersonell
Respondentene i 	institusjon	 og heldøgns omsorg	 ble videre spurt om hvorvidt de har støttepersonell
som kan bistå med en rekke oppgaver på arbeidsplassen, deriblant renhold, vedlikehold og
administrasjonsoppgaver.
I Figur 	5.26	 ser vi	 hvordan svarene på dette samsvarer med vurderingen respondentene oppgir på
hvorvidt ressurser anvendes hensiktsmessig på sin arbeidsplass. 	Stolpefargen 	viser hvorvidt de har
støttepersonell, og høyden på stolpene er gjen	nomsnittsverdien 	på spørsmålet «	"I hvilken grad
anvendes personalets ressurser og kompetanse på en hensiktsmessig måte på din arbeidsplass?"	.
Figur 	5.26	 	I hvilken grad anvendes personalets ressurser og 	kompetanse på en hensiktsmessig
måte på din arbeidsplass	 (svar fra 1 til 5)	, kombinert med spørsmål om tilgang til
støttepersonell 	(stolpefarge).

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Vi 	ser at i alle tilfeller der respondentene op	pgir å ha støttepersonell er de i gjennomsnitt mer 	enig i at
ressursene på arbeidsplassen anvendes hensiktsmessig. 	Dersom vi sammenlikner de som ikke har
støttepersonell til renhold og klesvask, samt administrasjon, med de som har dette, er 	sistnevnte	 grup	pe
mye mer fornøyd med ressursbruken.
Videre svarer respondentene også i større 	grad at antall	et 	ansatte 	på avdelingen 	er tilstrekkelig når de
oppgir å ha støttepersonell.	 Dette tyder på at bruken av støttepersonell avlaster 	sykepleiere med
oppgaver som ikke krever sykepleierkompetanse. Dette	 gjør at 	respondentene	 vurderer	 at 	ressurs	-
2.8	2.9	2.9	2.9	2.7
3.1	3.2	3.1
3.4
1
1.5
2
2.5
3
3.5
4
4.5
5
Renhold, klesvask	Vedlikehold, vaktmesteroppgaver	Admin.	Gjennomsnittsverdi for vurdering fra 1
-5 på
hensiktsmessig ressursanvendelse til oppgitte
oppgaver
Nei, har ikke	Delvis	Ja, har følgende støttepersonell

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	92

bruken	 og antallet ansatte på vakt er bedre 	tilpasset 	behovene som skal møtes og oppgavene 	som må
gjøres	. En nærliggende 	og for	enklet 	tolkning er at når vaktmesteren gjør vaktmester	oppgaver og
assistenter tar seg av klesvask og renhold, så får sykepleierne 	tid 	og muligheter til å møte brukernes
helsefagli	ge og medisinske behov.
Vi ser at b	lant 	de som svarer at de er 	helt enig	 i at antall ansatte er tilstrekkelig, har de med
admin	istrasjon	sstøtte	 i gjennom	snitt flere brukere per ansatt enn de som ikke har 	denne typen støtte	.
Dette er en indikasjon på at 	gode 	administrative 	støttefunksjoner	 kan bidra til	 noe økt 	kapasitet	 uten at
arbeidsbe	lastningen for helsepersonell øker. 	Vi finner imidlertid ingen klar 	sammenheng mellom 	tilgang
på administrasjonsstøtte 	og	 ulike grader av 	vurderinger av tilstrekkelighet målt mot antall ansatte på
vakt. 	Det er kun 	i gruppen som svarer at de er helt enige i at ansatte på vakt er tilstrekkelig	 at vi 	finner
en 	forskjell	 blant de med og uten administrasjonsstøtte. 	Blant 	gruppen som mener det er 	tilstrekkelig
antall ansatte på vakt	, kan	 de med administrasjonsstøtte ha omtrent 0,7 flere brukere per ansatt, og
fortsatt mene at antallet ansatte er tilstrekkelig.
Det er flere av respondentene som er ansatt i 	institusjon	 som svarer at de helt eller delvis har hjelp til
administrasjon, renhold og klesvask enn i heldøgns omsorg.
5.4.4	 	Sykefravær, turnover, rekruttering og deltid
I delkapittel	 5.2	 så vi hvordan respondentene vurderer hvorvidt sykefravær, rekruttering, turnover og
deltidsstillinger 	er en utfordring på arbeidsplass	en sin	.
For respondentene som arbeider i 	institusjon	 ser vi en klar sammenheng mellom flere av disse
utfordringene og vur	deringen av hensiktsmessig ressursanvendelse, og hvorvidt de har tilstrekkelig tid
til oppgaver som krever sykepleierkompetanse.
Dersom respondenten oppgir at sykefravær	, turnover 	eller andelen deltidsstillinger 	er 	et større problem
på arbeidsplassen	, er d	et mindre sannsynlig at de mener at personalets ressurser anvendes
hensiktsmessig	, og 	de opplever i mindre 	grad å ha tilstrekkelig tid til oppgavene som krever syke	-
pleierkompetanse.	 Dette er en årsakssammenheng som kan tenkes å gå i begge retninger.
Uhens	iktsmessig bruk av ressursene og lite tid til sykepleieroppgaver kan tenkes å være en konsekvens
av sykefravær, høy turnover og mange deltidsstillinger. Samtidig kan 	uhensiktsmessig ressurs	- og
tidsbruk tenkes å føre til høyere sykefravær og turnover	 blant	 sykepleierne, grunnet en mer presset
arbeidshverdag, hvor man potensielt 	kan sitte igjen med en f	ølelse av å ikke strekke til.
Disse utfordringene er også avhengige av oppgitt kapasitet, målt ved 	tilstrekkeligheten i antallet ansatte
på vakt. Dette sees 	ved at 	respondentene i mindre grad svarer at antall ansatte er tilstrekkelig når de
oppgir å ha større utfordringer med sykefravær og turnover.
Hjemmesykepleien har 	en annen type oppgaver i og med at de går hjem til bruker/pasient 	for å bistå
brukere/pasienter med helsefaglige og 	medisinske behov. 	Brukerne er en heterogen gruppe med et
stort spenn av individuelle behov som skal dekkes. Spennet går fra 	avansert medisin	sk behandling som
kan kreve mye tid hos bruker, til medisinutdeling 	eller 	enkel 	hjelp til medisinering som 	ikke trenger
tilsvarende 	tid hos bruker. 	Respondenter ansatt i hjemmesykepleien ble 	spurt om 	hvorvidt tiden som
settes av til hver bruker tilpasses d	en individuelles behov. 	Svarene er 	vurdert i sammenheng med denne
gruppens vurderinger av utfordringer 	knyttet til 	sykefravær, deltid	, turnover og rekruttering	.
Figur 	5.27	 og 	Figur 	5.28	 viser	 at jo større 	utfordringer respondentene oppgir å ha med sykefravær og
deltidsstil	linger, 	dess	 mindre enige er de i at tiden som settes av til brukerne tilpasses individuelle behov.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	93

I begge figurene er stolpehøyden gjennomsnittsverdien 	på hvorvidt tiden er individuelt tilpasset
brukernes behov 	på de ulike vaktene. Fargen på stolpene vis	er hva respondentene har svart på hvorvidt
sykefravær og deltidsstillinger er et problem på sin arbeidsplass.
Figur 	5.27	 	I hvilken grad er sykefravær en utfordring på din arbeidsplass, kombinert med
vurdering av i hvilken grad 	avsatt til der	 tilpasset 	individuelle behov
(hjemmetjeneste)

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Figur 	5.28	 	I hvilken grad er deltidsstillinger en utfordring på din arbeidsplass, kombinert med
vurdering av i hvilken grad avsatt ti	d er tilpasset individuelle behov (hjemmetjeneste)

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista An	alyse 2022
Respondentene i 	hjemmetjenesten	 oppgir i	 større 	grad at de har utfordringer med sykefravær, 	turnover
og deltidsstillinger hvis de også vurderer at tiden som settes av til bruker er mindre tilpasset individuelle
behov. 	Vi ser også at 	de som oppgir at de har større utfordringer med sykefravær, turnover og
rekruttering i snitt bruker mindre tid inne	 hos bruker, samt besøker flere brukere 	per vakt. 	Muligens
fører disse utfordringene til 	en mer presset arbeidshverdag, 	hvor flere brukere må besøkes i løpet av en
vakt	. Tiden inne hos bruker blir 	da kortere	, og dermed blir tiden 	trolig 	dårligere tilpasset	 individuelle
behov hos bruker.
1.00
1.50
2.00
2.50
3.00
3.50
4.00
Tid tilpasset dag	Tid tilpasset kveld	Tid tilpasset helg	Gjennomsnittsverdi på grad av
utfordring med sykefravær (skala fra
1-5).
Type vakt
Svært liten grad (1)	2	3	4	Svært stor grad (5)
0
0.5
1
1.5
2
2.5
3
3.5
4
4.5
Tid tilpasset dag	Tid tilpasset kveld	Tid tilpasset helg
Gjennomsnittsverdi grad av utfordring 	med deltidsstillinger (skala fra 1
-5)
Type vakt
1	2	3	4	5

Tapere og 	vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	94

Videre ser vi en overrepresentasjon av respondenter som oppgir at deres kommune samarbeider med
andre kommuner om hjemmetjenestene der sykefravær og andelen deltidsstillinger angis å være større
utfordringer. 	Muligens gjør	 høyt sykefravær og mange deltidsstillinger at kommunene må samarbeide
for å få tjenestene til å bli forsvarlige, spesielt i de små kommunene. 	Samarbeid på tvers av kommuner
kan også føre til at ansvaret for sykefravær	, rekruttering og 	bruk av deltidsstill	inger blir utydelig med
pulverisering av ansvar som mulig utfall.
5.4.5	 	Betydning av reisetid	 og antall brukere besøkt	 i hjemmetjenesten
Respondenter som oppgir å arbeide i 	hjemmetjenesten	 ble stilt spørsmål 	om	 reisetid 	på vakt.
Sykepleierne	 ble spurt om hvor ofte de opplever at det er gangavstand mellom brukere, og spørsmål
om tiden de bruker på reising i	 løpet av en vanlig vakt.
Hele 12,5 prosent av respondentene opplever at det er gangavstand mellom de fleste av brukerne på
listen i over halv	parten av sine vakter, mens 24 prosent aldri opplever at det er gangavstand mellom de
fleste brukerne.
Respondenter 	som oppgir å oftere oppleve gangavstand mellom brukere 	reiser i 	gjennom	snitt mindre	 i
løpet av vaktene sine	, og bor i mer sentrale områder.	 Jo oftere respondentene oppgir å oppleve gang	-
avstand mellom de fleste av sine brukere, 	dess	 bedre vurderer de at tiden som settes av til brukeren er
tilpasset individuelle behov	.
Det er ellers ingen observert sammenheng mellom å ha mye gangavstand og be	søke flere 	eller færre
brukere i løpet av en typisk vakt	.
Respondentene	 vurderer også	 at tiden er bedre tilpasset brukernes individuelle behov hvis de sjeldnere
opplever at reisetid utgjør mer enn halvparten av sin vakt. Dette ser vi av 	Figur 	5.29	. I figuren viser
høyden på stolpene 	svar på spørsmålet om 	hvor godt tilpasset tiden som settes av til hver bru	ker er	.
Respondentene 	har her	 svar	t på en skala fra 1 til 5	 der 5 er best	. I figuren er gjennomsnittsverdien på
ulike vakter vist. 	Fargene på stolpen	e viser hvor ofte 	reisetiden utgjør over halvparten av vaktene.
Svaralternativene her er «aldri», 	«færre enn 1 av 20 vakter», «minst 1 av 20 vakter», 	«minst hver femte
vakt» og «over halvparten av vaktene».

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	95

Figur 	5.29	 	Svar på spørsmålet:	 På en skala fra 1 til 5: H	vor godt tilpasset er tiden som settes av
til hver bruker?"	 Kombinert med svar på spørsmål	et: «H	vor 	ofte 	utgjør	 reisetiden
over halvparten	 av vakten (	stolpefarger)

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Sett i sammenheng med vurderingen av hvorvidt tiden er tilpasset bruker er det altså positivt å kunne
gå mellom brukerne, mens det er negativt å reise mye.
Respondentene i undersøkelsen oppgir hv	or mange brukere de besøker på en vanlig vakt. Her er
gjennomsnittet rett over 11 brukere besøkt i løpet av en vakt. Kun ti prosent av respondentene besøker
mer enn 16 brukere i løpet av en vanlig vakt. Av disse 	høyeste ti prosentene 	befinner flesteparten 	seg
midt på treet i sentralitet (klasse 2, 3 og 4).
Det at h	øy	 reisetiden 	gjør at antall	 brukere det er mulig å besøke synker	, er som forventet	. At tid avsatt
til å møte brukernes individuelle behov 	vurderes som mindre tilpasset der reisetiden er høy, er 	kanskje
noe mer overraskende. 	Dette kan både ha med 	kommune	økonomi å gjøre, men det kan også ha
sammenheng med tilgjengelige ressurser	. Intervjuer	 med 	representanter fra kommuner med 	store
geografiske områder	, bekrefter 	en høy bevissthet 	i forhold til reisetid, og at 	nye brukere som krever 	mye
reisetid, ikke nødvendigvis gir flere stillinger eller større budsjetter. 	For å rekke å 	alle, må da tiden hos
tjenestemottaker 	reduseres	 dersom det kommer inn nye brukere som krever 	mye reising	. En a	v
informantene 	fra intervjuundersøkelsen ga 	ellers	 også uttrykk for at det motsatte kunne være tilfelle.
På intervjutidspunktet hadde 	kommunen	 ingen brukere som krevde lange reiser, noe som også gjorde
at 	hjemmesykepleien hadde god tid hos bruker. 	De	t ble	 fulgt med på 	utviklingen hos eldre	 innbyggere i
kommunens randsone	 med lang reisevei fra kommunesenteret. 	Dersom, eller når, noen av disse 	skulle
få behov for tjenester fra kommunen, 	ble det antatt at behovene måtte dekkes	 innenfor dagens
ressurser.	 Med samme antall brukere må da tiden hos brukerne reduseres.
Vi finner også	 noe forskjell i antall brukere besøkt i Troms og Finnmark, og Nordland, sammenliknet med
resten av landet. I fylkene sør for Nordland er gjennomsnittet av brukere besøkt per vakt 	på 11.5. Til
sammenlikning er dette tallet nesten 10 i de nordlige fylkene. Samtidig er total reisetid i snitt	 kun	 8
minutter lengre i de nordlige fylkene. 	Det kan tilsi at de	t er andre faktorer enn reisevei som påvirker
antallet brukere de besøker i løpet	 av vakten i 	de nordlige fylkene	. Mulige forklaringer kan inkludere 	at
brukerne har 	andre hjelpebe	hov	, 	og	/eller	 at 	de praktiserer	 annerledes pause	- 	og/eller
administrasjonsavvikling	.
0
1
2
3
4
5
Tid tilpasset dag	Tid tilpasset kveld	Tid tilpasset helg	Gjennomsnittcerdi på vurdering av
tilpasset tid (skala 1
-5)
 Aldri	 Færre enn 1/20 vakter	 Minst 1/20 vakter
 Minst hver femte vakt	 Over halvparten av vaktene

Tapere og vinnere i den ko	mmunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	96

Videre kan r	eisetid knyttes til antall brukere besøkt på to måter;
i. 	Jo fl	ere brukere man besøker i løpet av en vakt, 	dess	 mer må man nødvendigvis reise
ii. 	Jo mer man reiser i løpet av en vakt, 	dess	 færre brukere får man tid til å besøke
Disse to effektene er klart motstridende, og tilsier at det finnes et 	(teoretisk) 	optimalt punk	t for reisetid
gitt en rekke faktorer	, dersom man ønsker å besøke så mange brukere som mulig i løpet av en vakt.
5.5	 	Geografisk	e variasjon	er
I kapittel 	5.2.1	 så vi 	hvorvidt respondentene mener en rekke forhold er utfordringer på arbeidsplass	en
sin	. Det var små forskjeller mellom tjenestetypene i denne vurderingen. Dersom vi vurderer forskjell i
vurderingen 	fylkesvis,	 er det større variasjoner. 	Figur 	5.30	 viser fire kart over Norge	 som 	viser hvordan
de fire utfordringene varierer mellom fylkene	. Her er mørkere farger forbundet med større utfordring i
gjennomsnitt i fylket. 	Her 	bety	r svar rundt 1 	at respondenten vurderer forholdet til å være en utfordring
i «svært liten grad», og 5 	betyr at forholdet er 	vurdert som 	en utfordring i «svært stor grad». 	Det vil si
at 	dersom 	gjennomsnittsverdien ligger på 3 i et fylke mener res	po	ndentene 	at dette forholdet 	verken 	i
liten eller stor grad 	er 	gjelden	de på deres arbeidsplass.
Figur 	5.12	 (side 	75	) viser gjennomsnittverdien 	og 	hvilke vurderinger som er gjort av de ulike tjenestene
på n	asjonalt nivå. 	Sykefravær er på nasjonalt nivå vurdert med et gjennomsnitt på 	3,89 	og 	må vurderes
som en 	vesentlig 	utfordring. 	I k	artet som viser den geografiske vurdering av sykefravær som 	en
utfordring, 	representerer gulfargene vurderinger som er bedre e	nn landsgjennomsnittet	. O	ransje og
rød 	representerer høyere tall	 og 	viser dermed hvilke fylker 	der 	sykepleierne vurderer sykefravær som
en større utfordring enn landsgjennomsnittet. Jo sterkere farge, dess større vurderes utfordringen.
Tilsvarende for turnover der landsgjennomsnittet 	ligger på 3,17.
Figur 	5.30	 	Geografiske forskjeller i 	sykepleieres vurdering av utfordringer i tjenestene

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	97

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Rekruttering er vurdert med en gjennomsnittverdi på 	3,85 på nasjonalt nivå, mens deltidsstillinger er
vurdert med 	en verdi på 3,25.
Fargeskalaene er relative for hvert kart	 og viser hvilke deler av landet sykepleierne vurdere de nevnte
utfordringene som størst	. Nordland kommer dårligst ut i vurderingen av 	sykefravær, turnover og
rekruttering, mens Vestfold og Telemark 	har størst utfordringer med deltidsstillinger. 	Hvorvidt Vestfold
og Telemark har en større andel deltidsstillinger enn de 	øvrige fylkene har vi ikke informasjon om.
Spørreundersøkelsen gir kun	 informasjon om hvordan sykepleierne i fylket vurderer ulike utfordringer.
Som vist foran og i vedlegg B	, finner vi en signifikant sammenheng mellom sykepleiernes vurderinger av
de ulike 	utfordringene og vikarbruk. Videre finner vi en sammenheng mellom vik	arbruk og kostnader til
vikarbruk og sentralitet og kommunestørrelse.
For sykefravæ	r, r	ekruttering og 	deltidsstillinger	 har alle fylkene gjennomsnittsverdier over 3. 	Det vil si
at de i 	noe grad vurderer dette til å være utfordringer på sin arbeidsplass.
5.5.1	 	Gjennomgående økning i arbeidsbelastning og behov 	i de aller fleste
kommunene
I kapittel 	5.2	 så vi at 	de fleste mener at både 	arbeidsbelastningen og brukernes behov har steget de siste
årene. 	Under 	følger 	to kart, hvor gjennomsnittsverdien for denne vurderingen e	r vist 	kommunevis	.
Figur 	5.13	 (side 	76	) viser 	sykepleierens	 vurdering av 	utvikli	ngen i arbeidsbelastning og brukernes behov
de siste 3	-4 årene på nasjonalt nivå. 	Vi så	 der 	at de aller fleste har svart at både arbeidsbelastningen og
brukernes behov har økt 	noe eller vesentlig. I følgende figur viser vi 	sykepleiernes vurderinger i lande	ts
kommuner. Kommuner som er hvite i kartet, har vi 	ikke nok respondenter som har besvart
undersøkelsen. I de øvrige kommunene er det gjennomsnittet av 	de som har svart på spørsmålet i de
respektive kommunene som danner grunnlaget for tallfestingen.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	98

Figur 	5.31	 	Utvikling i arbeidsbelastning 	og brukernes behov 	i landets kommuner de siste 3	-4
årene

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022
Respondentens	 svar 	er plassert på	 en skala fra 	-2 til 2, der 	-2 	betyr at 	arbeidsbelastningen eller
brukernes behov	 er vesentlig redusert, og 2 betyr 	en vesentlig økning	 i arbeidsbelastning og
brukerbehov	. Dermed 	er røde farger forbundet med 	høyere arbeidsbelastning, og 	grønn forbundet med
lavere arbeidsbelastning i gjennomsnitt i kommunen. De 	hvite	 kommunene har vi 	som nevnt 	ikke
tilstrekkelig data på	. I hver retning	 betyr mørkere farge 	mer eller mindre 	arbeidsbelastning. Det vil si at
respondentene mener at arbeidsbelas	tningen 	og brukernes behov 	har 	økt	 mest i kommunene som er
mørkest røde.
Det er kun respondenter i Halsvik 	kommune som vurderer at arbeidsbelastningen er 	noe re	dusert. 	Ellers
har alle kommunene i gjennomsnitt vurdert at både 	arbeidsbelastning	 og brukeres 	behov har økt. 	Der
fargen er mørkes rød mener respondentene i gjennomsnitt at 	arbeidsbelastning og behov har økt
vesentlig de siste årene.
5.5.2	 	Bruker per ansatt og 	tilstrekkelig	het
Som vist er det en rekke faktorer som spiller inn på vurderingen av hvorvidt ansatte på 	institusjonene
og heldøgns omsorg 	er 	tilstrekkelig 	for å møte 	brukernes behov	. Én av disse faktorene som er særs viktig
er antallet brukere per ansatt	. Vi finner at det	te tallet 	varierer noe fra fylke til fylke. 	Dette varierer fra
2,9 til 3	,6 brukere per ansatt på dagvakt, og fra 3	,4 til 4	,5 på vakt i helgene	 i gjennomsnitt i fylkene	.
Figurene under viser 	fordelingen 	i fylkene, og 	hvorvidt antallet ansatte vurderes å vær	e tilstrekkelig på
dagvakt og helg. 	Hvorvidt antallet ansatte vurderes 	som	 tilstrekkelig 	angis	 på en skala fra 1 til 7, der 	1
betyr at respondenten er helt uenig i at antallet er tilstrekkelig, og 7 betyr at respondenten er helt enig
i at antallet er tilst	rekkelig. Det vil si at jo lavere gjennomsnittsverdi fylket har på denne vurderingen, jo

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	99

mindre tilstrekkelig vurderes antallet ansatte til å være.	 Dårligere vurdering av 	tilstrekkelighet
representeres av mørkere farge.
Figur 	5.32	 	Bruker per ansatt 	på dagvakt 	og tilstrekkelighet	 av ansatte på dagvakt

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022

Figur 	5.33	 	Bruker per ansatt på helgevak	t og tilstrekkelighet av ansatte på helgevakt

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenest	en

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	100

Merk at fargeskalaen er individuell for hver figur. Dermed er det ikke mulig å direkte sammenlikne
kartene for bruker per ansatt på dag	- og helgevakt. 	Vi ser at bruker per ansatt er høyest i 	Trøndelag	,
både på dag og helgevakt. 	Sett bort ifra Oslo er det	 også her vurderingen av hvorvidt antallet ansatte er
tilstrekkelig er dårligst. 	Troms og Finnmark har 	færrest 	antall brukere per 	ansatt, 	og 	er også	 ganske enige
i at antallet ansatte strekker til. I Agder er det derimot noe dissonans mellom antall 	brukere per ansatt
og 	vurderingen	 av tilstrekkelighet	. Til tross for et relativt høyt antall 	brukere per ansatt vurderes
tilstrekkeligheten relat	ivt godt. 	Her 	er det	 muligens andre faktorer enn antallet brukere per ansatt som
forklare	r sykepleierens	 vurdering av tilstrekkeligheten.	 Én av disse faktorene kan være andelen faglærte
på vakt. 	Fra 	kapittel 4 vet vi at Agder har den høyeste sykepleierande	len i tjenestene målt per 10	 000
innbygger.
5.5.3	 	Sykepleier	andel og	 vurdering av 	tilstrekkelig	het
Vurderingen av hvorvidt andelen faglærte 	er tilstrekkelig er også påvirket av flere faktorer. 	Spesielt viktig
for denne vurderingen er andelen sykepleiere på vakt. 	Andelen sykepleiere 	varierer 	i gjennomsnitt i
landets fylker, fra 0	,31 til 0	,4 på dagvakt, og fra 0	,21 til 0	,3 på helgevakt	12. Det er altså 	færre sykepleiere
på vakt, og flere 	assistente	r, i helgene enn i 	ukedagene	. Figurene under viser fordelingen i fylkene, og
hvorvidt a	ndelen 	faglærte 	vurderes å være tilstrekkelig på dagvakt og helg. 	Hvorvidt respondentene
mener at andelen faglærte er tilstrekkelig vurderes på samme skala som hvorvidt 	de vurderer antallet
ansatte som tilstrekkelig, altså fra 1 til 7, hvor 1 er dårligst og 7 er best.
Figur 	5.34	 	Sykepleier	andel	 på dagvakt og tilstrekkelighet av andel faglærte på dagvakt

Kilde: 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022

12 I beregningene har vi vurdert sy	kepleier per ansatt. O,31 tilsvarer dermed en sykepleierandel på 31 prosent, 0,21 tilsvarer
21 prosent osv.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	101

Figur 	5.35	 	Sykepleier	andel	 på helgevakt og tilstrekkelighet av andel faglærte på helgevakt

Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Vista 	Analyse 2022

Merk at fargeskalaen er individuell for hver figur. Dermed er det ikke mulig å direkte sammenlikne
kartene for bruker per ansatt på dag	- og helgevakt. Vi ser at 	sykepleierandelen	 er høyest i Agder	 på b	åde
dag	- og 	helgevaktene	. Den 	relativt 	høye andelen 	sykepleiere	 kan være med på å forklare hvorfor Agder
kom godt ut i vurderingen av hvorvidt antallet ansatte er tilstrekkelig. 	Muligens kan en høy	ere	 tetthet
av faglærte gjøre at 	en kan ha flere brukere per ansatt	, uten at dette 	vurder	es som 	uforsvarlig.
Videre ser vi at de i Troms og Finnmark i gjennomsnitt vurderer at 	tilstrekkeligheten av andelen faglærte
er god, til tross for 	en 	relativt lav sykepleierandel, både på dagvakt og helgevakt. 	Troms og Finnmark 	har
også det	 lavest 	antall	 brukere per ansatt	, og vurderte at tilstrekkeligheten av antallet ansatte var god.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	102

6	 	Hvordan arbeider kommunene?

Del 2: 	Hvordan arbeider kommunene strategisk for å sikre nødvendige ressurser og
kompetanse for å møte behovene i de kommunale helse	- og 	omsorgstjenestene?

For å belyse hovedproblemstilling 2 med tilhørende underpunkter, har vi gjennomført en casestudie i 	8
kommuner. 	I tillegg hadde spørre	undersøkelsen 	rettet mot sykepleiere en 	tilleggsdel med spør	smål av
mer strategisk art rettet mot till	ittvalgte. Hovedfunnene fra 	denne delen av spørreundersøkelsen
rapporteres i dette kapitlet	.
Undersøkelsene bekrefter 	utfordringsbildet fra de foregående kapitlene. 	Kommunene opplever større
krav i form av flere brukere og en større andel brukere med omfa	ttende behov, samtidig som d	e aller
fleste sliter med å rekrutter	e og beholde tilstrekkelig helsefaglig kompetanse i tjenesten. 	Samtlige av
våre informanter gir ut	trykk for at kommunene har 	god oversikt over 	behovet for kapasitet og
kompetanse på kort og l	ang sikt, og de fleste har også dette nedfelt i 	ulike former for planer	. Planstatus
og forankringen av planene 	varierer, og planene har også ulik strategisk forankring. Flere viser til
plankrav som følger av Leve hele livet reformen, mens and	re viser til m	er interne planer. 	Samtlige
informanter oppgir at de har ulike tiltak for å rekrutter	e og beholde sykepleiere og annen helsefaglig
kompetanse, og de aller fleste har prosesser på gang der de vurderer 	bruk av kompetanse 	og
arbeidsdeling mellom faggrupper. 	Det pekes på at alle kjemper om de samme 	knappe ressursene, 	det
samarbeides med helseforetak og utdanningsinstitusjoner, turnusordninger, lønn	- og arbeids	-
betingelser vurderes og brukes også som virkemiddel for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse og
kapasitet. 	Knapphet på sykepleierkompetanse synes også i mange tilfeller å tvinge fram 	organisatoriske
endringer der sykepleiere 	brukes til helsefaglige oppgave	r som krever 	sykepleierkompetanse mens
assistenter og andre faggrupper overtar andre oppgaver. Informantene 	er delt i synet på normtall som
virkemiddel for å sikre 	kapasitet og kompetanse i tjenesten. På den ene siden argumenteres det for at
normtall 	vil b	idra	 til å sikre at sektorens behov når opp i 	budsjettkamper og budsjetter som muliggjør
en forsvarlig drift. På den andre siden 	pekes det på 	sektorens kompleksitet, behovet for individuelle
tilpasninger og 	fleksibilitet 	til å sikre forsvarlige tjenester.
I Vista Analyse	 (2019)	 ga kommunene uttrykk for at virkningene av samhandlingsreformen	 var kommet
raskere og sterkere enn forventet	, med en dertil tilhørende betydelig grad av 	usikkerhet med tanke på
hvordan utfordringene	 skulle og kunne møtes. 	I denne undersøkelsen finner vi en samstemt erkjennelse
av at 	økende kompleksitet i brukerbehovene 	og 	vekst i 	antall 	brukere, er	 en vedvarende tilstand	, der
utfordringer 	må løses 	innenfor en 	sta	dig større	 knapphet på helsefaglig kompetanse.
6.1	 	Utvalg	, metodisk tilnærming og tolkning av 	data
Kommunene som ble valgt ut med utgangspunkt i KOSTRA	-data om kommunene. Kommunene som ble
valgt ut varierte med hensyn til størrelse (målt i antall innbyggere), geografis	k plassering,
sentralitetsklasse, 	Kostragruppe	13, registrerte årsverk per bruker av helse	- og omsorgtjenesten, årsverk

13 Kommunene er gruppert langs tre ulike dimensjoner: Folkemengde, bundne kostnader og frie disponible inntekter per
innbygger.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	103

i helse	- og omsorgstjenesten per 10 000 innbygger, overliggerdøgn (høy til lav), fraflyttings/ikke
fraflyttingskommune og vertskommune fo	r sykehus/ikke vertskommune for sykehus. De to minste
kommunene 	i utvalget har	 under 2000 innbyggere, to kommuner 	har	 mellom 3000 og 10 000 innbygger,
2 kommuner 	har	 mellom 10 000 og 50 000 innbygger, 2 	har	 mellom 50 000 og 100 000 og en kommune
har	 over 1	00 000 innbyggere.
For å komme i kontakt med informanter sendte vi epost med informasjon med forespørsel om å delta i
prosjektet på vegne av kommune	n der vi spurte om deltagelse på kommunalsjefnivå	. 7 kommuner stilte
med kommunalsjef eller fungerende komm	unalsjef, mens 	1stilte med	 2 rådgiver	e.. Dette er
representanter som må kunne forventes å uttale seg med troverdighet om kommunens strategiske
arbeid for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse for å møte behovene i de kommunale helse	- og
omsorgstjenest	ene. 	Undersøkelsen ble gjennomført i januar	 og februar 2022	, og falt sammen med 	en
topp i smitteutbrudd som følge av spredning 	og usikkerhet knyttet 	Omikr	on	-varianten av COVID	-19.
Dette	 medførte	 en ytterligere belastning på kommunehelsetjenestene, noe som 	også begrunnet at
enkelte av kommunene vi henvendte oss til oppga at de ikke hadde kapasitet til å sette av tid til intervju.
Kommunene som takket nei	, ble da erstattet med andre kommuner med tilsvarende kjennetegn som
kommunene som falt ut.
Datainnsamlin	gen ble i forkant av godkjent av Vista Analyses personvernombud. Hvert intervju tok
mellom 	en	 og en og en halv time. Det ble i forkant av intervjuene utformet en intervjuguide som ble
sendt til informanten før intervjuet	. Som del av forberedelsene til inte	rvjuene ble KOSTRA	-informasjon
om casekommunene gjennomgått og det ble gjort søk på kommunenes hjemmesider der vi spesielt så
etter strategiske planer eller andre planer der helse	- 	og omsorgssektoren inngikk.
Bakgrunnsinformasjonen om casekommunene er også	 bruk	t i analysene.	 Intervjuene ble 	gjennomført
som videointervjuer via TEAMS og 	tatt 	opp 	etter godkjenning fra informant.	 Det er	 skrevet referat fra
hvert av 	intervjuene.
6.2	 	Metodisk utgangspunkt, tolkning og 	generaliserbarhet
Det metodiske utgangspunktet for den kvalitative delen av utredninger er at informantenes utsagn kan
tolkes både «faktuelt» og som «begrep/fenomen» (Drageset & Ellingsen, 2010). Faktuelle intervju har
til hensikt å innhente faktisk informasjon, mens fenome	nintervju har som formål å kartlegge eller utdype
nyanser eller variasjoner av fenomener som i dette tilfelle 	innebærer	 vurderinger av	 utfordringer 	og
strategier	, eventuelt manglende	 strategier for å møte utfordringene.
I analysene har vi lagt vekt på å f	å fram forskjeller og fellestrekk der vi også har hensyntatt bakgrunns	-
variabler om casekommunene. Vi mener det er rimelig å legge til grunn at kommunalsjefer (eller de som
svarer i stedet for kommunalsjefen) er troverdige kilder til faktainformasjon og re	fleksjoner rundt
utfordringer og strategier	 i egen kommune	, og også har innsikt 	som 	gjør at deres	 refleksjoner er
relevante for utredningens øvrige problemstillinger. Samtidig 	har vi også lagt	 til grunn at informantene
og deres vurderinger påvirkes av dere	s bakgrunn og den situasjonen de og kommunene de
representerer står 	i, med tilhørende lokale rammebetingelser.	 Vi kan derfor ikke legge til grunn at
intervjuundersøkelsen gir et fullstendig 	bilde av hvordan ulike kommuner arbeider på et strategisk nivå
for	 å sikre nødvendige ressurser og kompetanse for å møte 	behovene i den kommunale helse	- og
omsorgstjenesten. 	Derimot er det vår vurdering at 	intervjuundersøkelsen gir et allment bidrag til
forståelse av 	behov, utfor	dringer	 og strategiske vurderinger 	sett fr	a kommunenes perspektiv	, og at
resultatene 	også bidrar til å forklare og forstå 	funn fra utredningens kvantitative del.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	104

Resultatenes relevans og overførbarhet til andre kommuner styrkes 	av 	funnene fra den kvantitative
delen og at 	utfordringene knyttet til knapphet på ressurser og kompetanse sett mot behov i 	helse	- og
omsorgstjenesten, er bredt er	kjent og 	etter hvert	 også allment akseptert. 	Casekommunene er også valgt
ut for å sikre størst mu	lig variasjon med hensyn til en rekke variable som antas å kunne ha betydning for
hvilke behov 	som skal dekkes så vel som	 betingelsene for å kunne møte dagens og fremtidens behov i
kommunenes helse og omsorgstjeneste. 	7 av kommunene som inngår i casestudie	n har res	pondenter
som 	har 	besvart spørreundersøkelsen. 	De	r det har vært mulig, og relevant, er intervjuresultatene sett i
sammenheng med resultatene fra spørreundersøkelsen rettet mot sykepleiere.
Funnene fra	 intervjuundersøkelsen	 kan ikke 	generaliseres	. Resultatene	 gir heller ikke	 grunnlag for
vekting eller en kvantifisering 	som kan si noe om hvordan 	kommune	-Norge sett under ett arbeide	.
Funnene	 sammen med utredningens øvrige undersøkelser	, bidrar 	likevel 	med både forklaringer og
kunnskap om mulige trend	er som 	gir et rimelig godt bilde a	v kommunenes opplevelse av utfordringer
og hvordan de arbeider for å møte utfordringene.
6.3	 	Behov og strategiske planer
For fem av kommunene 	fant vi planer 	for hele	- eller deler av helse	- og omsorgstjenesten på
kommunenes hjemmeside. 	Planene har litt ulik 	karakter, 	- alt fra politiske dokument til mer
administrativ 	planlegging av kapasitet i forhold til behov	, til arbeidsdokumenter som en del av en
utviklings	prosess	 innenfor en eller flere tjenester	. På spørsmål om k	ommunene hadde 	egne 	strategiske
planer	 for helse	- og omsorgssektoren	, var det flere av kommunene som ga uttrykk for at de arbeidet
med dette, hvorav noen 	planer 	også skulle behandles pol	itisk i løp	et av 2022. 	Andre oppgir at de ikke
har noen 	plan og heller ikke har hatt det de siste årene, men at de arbeider med planer i ulike
sammenhenger. 	Enkelte av informantene viste til 	Leve hele livet reformen	 og 	planarbeid 	knyttet til
denne reformen.
Uavhengi	g av 	om 	kommunene oppga at de 	hadde fungerende	 planer, mente samtlige informanter at
de hadde oversikt over 	kommunens personell, planlagte pensjoneringer og befolkningens behov	 i dag,
samt forventet behov for helse	- og omsorgstjenester framover. 	Større kommuner ser i st	ørre grad ut til
å ha formelle planer enn små kommuner, men de små kummene virker til å ha vel så god oversikt over
kompetansebehov på kort og lang sikt. 	Flere små kommuner legger også vekt på at de må 	ha høy
helsefaglig kompetanse 	som kan møte bredden i behovene som kan komme, men at de ikke kan
spesialisere kompetansen inn mot 	spesielle områder før behovene er der. Demens	- og palliativ
kompetanse 	vet at 	de 	trenger, men den store bredden av 	særskilte behov som kan komme, må 	løses
nå	r behovene er der. Dette gjelder også i bruk av teknologi der flere presiserer at dette må være
behovsstyrt 	og at en liten kommune ikke kan skaffe 	«all mulig» 	teknologi på et område før de har
brukere.
Informantene er samstemte i at 	brukernes behov er mer	 krevende og komplekse enn tidligere og at en
større andel brukere har omfattende hjelpebehov	, kombinert med at antall brukere øker. Dette
gjenspeiles blant annet i følgende sita	t:
 Samhandlingsreformen	 har ført til at 	pasientene skrives ut før og er d	årligere. Ikke bare 	innen
somatikk	, men også innenfor 	også psykiatri. 	Det er også s	tørre forventinger i befolkningen nå enn før
som 	krever mye av spesialisthelsetjenesten	 som igjen 	krever mer av kommunehelsetjenesten	.
Representant fra en 	mellomstor kommune

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	105

Det gis også uttrykk for at helsetjenestene kommunene skal yte er blitt mer medisinskfaglig krevende
og det vises til 	at 	kommunehelsetjenesten i dag utfører et bredt spekter tjenester som for få år siden
kun kunne gjennomføres på sykehus	:
 	Det er et økende trykk på hjemmetjenestene 	både fordi pasienter skrives ut tidligere fra
spesialisthelsetjenesten og fordi de skal følges opp med avanserte tjenester og 	ofte også spesialtilpasset
utstyr. 	Smertepumper, intravenøs behandling, ernæring	, sår	 t mange spesialområder skal dekkes	 t
både smale og bred	e områder	.
Representant fra en mellomstor kommune
I tillegg til 	forventninger om at 	stadig mer helsefaglig krevende pasienter 	skal ha tjenester, 	baserer
kommunene sine fremtidige forventninger p	å 	befolkningsframskrivinger	 fra SSB	, ressursportalen	,
og/eller KS, kombinert med	 egne justeringer basert på lokalkunnskap. 	Kommuner	 der hele, eller deler
av befolkningen bor spredt	, eller har avsidesliggende tettsteder, bygder eller øyer	 med lang reisevei fra
kommunesenteret, viser til at de har en særlig oppmerksomhet rettet mot befolkningen i
avsidesliggende områder	. Dette for å 	kunne imøtekomme behov som følger med en aldrende befolkning
i hele kommunen	. Planleggingen må ta hensyn til 	at tjenestene tilpasses de	 geografiske behovene 	i
kommunen	.
Flere av informantene viser til at de arbeider med planer	, oppdateringer 	og annet utviklingsarbeid, men
at mye har vært satt på vent under koronapandemien. 	Det vises også til at det kan være fler	e ulike
planprosesser	, og flere nivåer med planer. I 	noen tilfeller er planene forankret politisk i forbindelse med
budsjettbehandlinger	 eller andre politiske prosesser. De fleste oppgir at de har en eller annen form for
rekrutteringsplan eller 	strategi, e	ller i det minste 	en liste med tiltak for å sikre tilstrekkelig og forsvarlig
kapasitet og kompetanse i tjenestene.
 Vi har kompetanse	- eller rekrutteringsplaner både for på kort og mellomlang sikt for 	institusjon	,
omsorgssentrene, bemannet omsorgsboli	ger og hjemmesykepleien. Det som er utfordrende er at vi har
dette veldig godt for hver etat, men vi mangler en mer robust overordnet plan. Det er det HR	-skal jobbe
med og 	de 	har 	det 	på sin blokk, men 	det	 har blitt skjøvet litt på i de 	to årene vi har vært igjennom.
Representant 	fra	 en stor kommune
En del av kommunene oppgir at de har ganske konkrete planer der særlig tema	planer kan være svært
detaljerte. I de minste kommunene 	kan det være helt konkrete planer nesten	, på personnivå	, med
he	nsyn til 	antall med demens som trenger bolig, skrøpelige eldre som bor langt unna	 eller i
uhensiktsmessige boliger	.
På spørsmål 	til et par kommuner 	om eldre eller andre brukere flyttes, 	svares det at all flytting er frivillig	,
men at 	brukere som bor langt	 unna, eller i uhensiktsmessige boliger der 	det 	er krevende å gi bistand,
gjerne prioriteres og også søkes å motiveres til å flytte	 til omsorgsboliger	. Det synes å være en felles
enighet om at det 	er et mål at eldre skal bo hjemme lengst mulig og at det sk	al gis tjene	ster i hjemmet.
Samtidig vises det til at det 	kan være tilfeller der det kan bli svært ressurskrevende å yte tjenester
uavhengig av bosituasjon og geografi, og at det derfor også er behov for 	omsorgsboliger eller tilsvarende
løsninger 	med sentr	al beliggenhet for å kunne 	imøtekomme behovene. 	En av informantene viser også
til at kommunen holder 	på å utarbeide planer for 	egen 	bygningsmasse der flere mindre og
uhensiktsmessige institusjoner/boliger 	i større grad skal samles og utformes med tanke på effektiv
ressursutnyttelse av helsepersonell. 	Med en stor og økende knapphet på helsepersonell	, må det 	ifølge

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	106

denne informanten	, tilrettelegges sånn at 	kommunen og brukerne får mest mulig helsehjelp ut av
tilgjengelige ressurser.
Reisetid og 	brukere i distrikter med spredt befolkning pekes på som en utfordring. 	I en kommune	 sies
det også at de har hatt 	særlig 	utfordringer med å få 	bes	att områder med mye reising, og 	de 	derfor har
måtte utvide noen 	områder for å kunne fordele reisebelastningen på flere. 	En annen liten kommune
oppgir at 	alle 	dagens brukere	 av kommunens tjenester bor 	med gåavstand til hjemmetjenesten, 	men at
det er områder	 i kommunen der det kan komme brukere 	som vil kreve lang reisetid	 med påfølgende
konsekvenser for kostnader og kapasitet i tjenestene. 	I en kommunene følger de spesielt godt med i et
område der befolkningen er aldrende, 	og der reiseveien er lang og også kr	ever ferge. 	Flere kommuner
oppgir at de har områder i kommunene 	som	 er særlig krevende å få	 gitt tjenester 	i, og å skaffe
bemanning til.
 Vi har ikke brukt framskrivingene direkte i strategien for omsorgstjenestene, men vi er klar over
utfordringene vi står overfor. Det er mange eldre, men de er utrolig spreke, men noen få trenger
selvsagt assistanse. Vi har styrket demensomsorgen nå.
Representant fra en 	liten	 kommune
På spørsmål om hvordan planene brukes 	er det to svar som går igjen; i)	 planene brukes mot politikerne
for å nå fram i budsjettkampen, 	ii) planene brukes for å sikre kapasitet og kompetanse og riktig bruk av
tilgjengelige ressurser.
 Planene brukes 	opp mot politikerne	, det har vært lett å bli hørt opp mot budsjett, men de	t blir
stadig tøffere mot oppvekst
Representant fra en liten kommune
 	Vi l	everer kompetanseplaner hvert år. Strategiske mål for enheten, resultatmål, tiltak og
ambisjoner.	 Politikerne etterspør 	det,	 og vi bruker planene 	i arbeidet med å sikre 	forsvarlig tjenester
Representant fra en 	mellomstor	 kommune
6.4	 	Rutiner for å gjennomgå og vurdere grunnbemanning 	– normtall?
De aller fleste har en eller annen form for 	rutiner for 	å gjennomgå og vurdere grunnb	emanningen. Noen
synes å gjøre dette løpende, men	s andre har faste målepunkter, feks hver måned eller hvert halvår der
dette gjøres. 	Kun en av våre informanter oppgir at kommunen har og bruker normtall. 	Flere informanter
oppgir 	og beskriver krav til forsvarlig bemanning, eksempelvis krav om 	antall 	sykepl	eier på vakt, eller
bakvakt, 	mv., uten at det er fastsatt noen form for 	normtall. Flere legger vekt på at 	bemanningen må
være behovsstyrt, og at det derfor ikke er hensiktsmessig med et fast normtall	 for bemanning	. Andre
ønsker seg førende 	bemanningsnormer	 for 	å ha noe å strekke seg etter og for kunne bruke 	fastsatte
bemanningsnormer 	i kampen om ressursene i budsjettsammenheng.
På spørsmål om 	bemanningsnormer er ønskelig viser følgende to sitater spennet i vurderingene:

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	107

Bemanningsnorm? Etterlyser det. Hadde vært en god veileder	 og 	rettesnor 	for å sikre riktig	 nivå.
Men hva skal den si noe om? Tenker 	uansett 	at det hadde vært utelukkende p	ositivt.
Representant fra en	 liten	 kommune
 -Vi er liten kommune. Jeg står som sjef for avanserte tjenester 24	-7 og har ikke særlig større
budsjett enn skoleves	enet. Men på den annen side, skal vi straffes om vi ikke får tak i folk	? Vi 	klarer ikke
allt	id å rekruttere.	 Vet ikke hvordan 	bemanningsnorm	 skulle beregnes engang. Hvert menneske er unikt,
noen trenger 2 pleiere i mange situasjoner i perioder, mens andre trenger bare tilstedeværelse som gir
trygghet, også har du alt imellom. I sykehjemmene har v	i fast bemanning ut ifra antall senger tilgjengelig,
mens i hjemmetjenesten er det mer variabelt	. Vi må ha	 et fleksibelt system	. Vi 	burde 	kunne 	flytte
mellom sykehjem og hjemmesykepleie, men det er vanskelig å få ansatte med.
Representant fra en 	liten	 kommune
Samtlige informanter gir uttrykk for at de har god oversikt over grunnbe	manningen og at de følger med
på 	behovene	 for å tilpasse bemanningen	. Det vises til at en bruker eksempelvis kan skape mye uro på
en sykehjemsavdeling	 og at det da kan være nød	vendig å øke 	bemanningen knyttet til en enkeltbruker.
Denne type tilfeller søkes å løses gjennom grunnbemanningen, eventuelt ved å omdisponere ressurser,
men det vises også til at det kan bli nødvendig å hente inn ressurser fra vi	karbyrå. 	Bemanningsnormer
vil i denne type tilfeller kunne være til hjelp, men vil 	neppe 	kunne 	løse den store variasjonen i
individuelle behov.
 	Vi gjennomgår tall for antall brukere i de ulike tjenestene årlig. Diskuterer turnusavtale med
tillitsvalgt	 årlig og diskuterer da grunnbemanningen. Mye tilbakemelding på at det er travelt og lite folk
Representant fra en 	mellomstor	 kommune
 Har ikke måltall, men standard på minimum en sykepleier på vakt per enhet. For eksempel på åtte
pasienter kan det være to ansatte, men det er ikke helt bestemt hvilken kompetanse disse to skal ha.
Men dette varierer utfra avdeling. Er det mye vanskelig adf	erd er det jo annerledes enn i sykehjem med
relativt friske brukere. 	Ser på nivåer per plass. 	Det h	andler om å harmonisere tjenestene litt. Tall justeres
ut ifra hvor godt ting fungerer. Alltid en pågående prosess.
Representant fra en	 stor	 kommune
6.5	 	Tiltak f	or å rekruttere	, mobilisere og beholde sykepleiere og annet
helsepersonell
Så godt som samtlige informanter oppgir at de har rekrutteringsutfordringer og at de sl	iter med å 	skaffe
sykepl	eiere og annen helsefaglig kompetanse. 	En 	representant oppgir imidlert	id at de har fått relevante
søkere på utlyste sykepleierstillinger 	og at alle sykepleierstillinger er dekket med sykeple	iere	. I motsatt
ende av skalaen finner vi en liten kommune som s	trever	 med å få tak i 	sykepleiere og som 	også sliter
med stramme budsjet	ter.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	108

Vi får ikke tak i folk og vi har ikke penger heller. Fastlegene spiser 	en 	stor 	del av budsjettet.
Representant for en liten kommune
Andre oppgir at de har en lang rekke tiltak og strategier for å rekruttere	; lønnsbetingelser, 	tilpasning av
turnus	, oppgavedeling, samarbeid med utdanningsinstitusjoner og 	helseforetak brukes 	i stor grad i
arbeidet med å rekruttere. Heltidsstillinger sies å være det eneste som 	fungerer, men at det åpnes for
deltid for de som ønsker det.
Oppgavedeli	ng og riktig bruk av kompetanse, og da særlig kompetanse det er knapphet	 på	, står høyt på
dagsorden hos de aller fleste informantene. Det er også et gjennomgående trekk at det er knapphet på
kompetanse 	og ikke 	økonomiske	 hensyn 	som driver arbeidet med å vu	rdere nye måter å organisere
tjenestene på.
 Vi ser jo at vi kan erstatte noen av arbeidsoppgavene som nå helsefagarbeidere og sykepleiere gjør
med andre yrkesgrupper.
Representant for	 en stor kommune
Flere viser også til 	læring gjennom 	pandemien der de ble tvunget til å tenke oppgavedeling. Flere viser
til gode erfaringer med å trekke inn annen kompetanse for å avlaste helsefagarbeidere	 og sykepleiere	.
 Alle etatene har kartlagt hvordan sykepleiere brukes i dag, og hvordan de kan bru	kes bedre. Vi ser
nå på oppgavefordelingen mellom sykepleiere og helsefagarbeidere, og at vi ser det er et
kompetansebehov hos helsefagarbeidere for at de skal kunne ta over flere oppgaver som sykepleier gjør
i dag. Vi ser også at det er nødvendig å tydeli	ggjøre bruk av vernepleiere.
Representant for	 en 	stor kommune
 	Vi ønsker å få til en god oppgavefordeling sånn man gjør det man er utdannet for. I dag så er jo
kritikkene veldig mye at alle gjør alt og sykepleierne gjør enda litt til. Det er fryktelig 	bortkastet tid når
vi ikke har nok folk	.
Representant for	 en 	mellom	stor kommune
Det tas til orde for 	at 	det er mulig å bli mer rendyrket og at 	helsefagarbeiderne 	må få muligheter til å
bruke	 utdannelse	n sin. En av informantene peker også på at kommunene 	og Sykepleierforbundet kan
bli flinkere til å vise at det faktisk er 	spennende og kompetansekrevende oppgave	r i kommunesektoren.
Kommunesektoren har faglig utfordrende oppgaver som er spennende 	og som ka	n være minst like
faglige som stillinger på sykehus. 	Informanten understreker dette 	ved å vise til at oppgaver som tidligere
kun kunne gjøres på sykehus nå gjennomføres i kommunehelsetjenesten. Hvorfor var disse oppgavene
mer spennende da de var på sykehus	? På den andre siden er 	det 	andre som ytrer en bekymring for at
oppgavene er blitt for kompliserte og 	at ansvaret på vakt er for stort. På sykehus sies det å være
prosedyrer, andre sykepleiere og l	eger 	som støtter og følger opp, mens man i kommunehelsetjen	estene
ofte blir stående alene 	uten faglig 	støtte 	som gir den nødvendige tryggheten. 	Organisering i ulike former
for team der sykepleiere jobber sammen i team, eller inngår i tverrfaglige team	, er løsninger flere tester
ut eller ønsker å teste ut. Kombinas	jonen faglig trygghet og s	amtidig tilstrekkelig faglig utfordr	ing	, er
hensyn som flere på ulikt vis forsøker å balansere.
Kommunene oppgir også at de satser på videreutdanning og 	kompetanseheving.

Ta	pere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	109

Flere viser til den samlede knappheten på sykepleiere og 	annet helsepersonell og at det er en
konkurranse ikke alle kan vinne	. Sykehusene sies å kunne gi bedre vilkår og at dette særlig gjelder på
natt. 	Andre viser til at de har gått opp i lønn for å kunne konkurrere med helseforetakene.
Det vises til at det kan oppstå 	diskusjoner om hva sykepleierfaget er og hvor pasientnær det er
nødvendig å være for å kunne yte god helsehjelp. 	Erfaringene viser at det kan være ulike synspunkter
også i 	ansattegrupper	 der noen sykepleiere 	mener at de må o	bservere 	og 	at 	det krever nær kontakt
med pasientene, mens andre er mer bekvemme med å overlate observasjoner og nærkontakten til
assistenter og andre helsefagarbeidere. Trygghet og faglighet synes uansett å være gjennomgående for
å skape gode arbeidsmiljø	er og riktig bruk av kompetanse.
6.6	 	Treffer myndighetenes politikk og virkemidler?
 I hvilken grad 	treffer 	statlige myndigheters 	politikk kommunenes	 behov for kompetanse i helse	- og
omsorgstjenestene, i dag og fremover?	 Svarene på det	te spørsmålet viser stor	e sprik. En informant
mener at de statlige virkemidlene og tilgangen til prosjektmidler fra eksempelvis statsforvalteren er
svært gunstige 	og treffer behovene. Andre gir uttrykk for at de ikke ser noen statlige virkemidler som
treffer	, kanskje med unntak a	v Leve hele livet reformen. Hvorvidt Leve hele livet har relevante
virkemidler 	er det 	imidlertid	 ulike syn på. 	En informant 	sier at hele reformen burde vært lagt ned, og at
det kreves mer ressurser å få 	tak i prosjektmidler enn det er mulig å få. 	Det still	es også spørsmål ved om
reformen faktisk retter seg mot de viktigste områdene 	sett i forhold til kommunenes faktiske behov og
utfordringer. Andre sier at de har 	fått noe hjelp av reformen, og da kanskje først og fremst 	når det
gjelder	 å få oppmerksomhet og 	noe større forhandlingsmakt i budsjettspørsmål.
Kompetanseløftet 2025 nevnes av flere, men sies også å være lite konkret og lite tilpasset kommunene.
Det etterlyses også mer og bedre relevant utdanning for kommunehelsetjenesten. 	Ifø	lge en av
informantene har ikke utdanningen hengt med og tatt inn over seg den oppgaveoverføringen som har
vært. Kommunene tilbyr avanserte medisinske tjenester, men 	hvor lærer sykepleiere prosedyrer og alle
oppgavene som faktisk utføres i kommunene? 	Det f	oreslås at kommunene blir pliktige til å stille med
praksisplasser og at de også får støtte 	t økonomisk og kompeta	nsemessig til å følge opp praksisplasser.
6.7	 	Kommunens strategiske arbeid	 sett fra tillitsvalgtes side
Tillitsvalgte respondenter fikk noen till	eggsspørsmål om kommunens strategiske arbeid og deres
opplevde påvirkningskraft. Ca. 660 tillitsvalgte fra 246 kommuner er representert i undersøkelsen.
Generelt ser svarene ikke ut til å avhenge av om den tillitsvalgte arbeider i hjemmetjenesten, heldøgns
omsorg	 eller på institusjon.
Bekrefter rekrutteringsutfordringen og 	det er iverksatt tiltak for å rekruttere og beholde
Nesten alle oppgir at kommunen har utfordringer med å rekruttere sykepleiere og annet helsepersonell
og de aller fleste har også utfo	rdringer med å beholde sykepleiere og annet helsepersonell.
I 70 p	rosent 	av kommunene representert i undersøkelsen er det minst én tillitsvalgt som oppgir at
kommunen har «iverksatt spesifikke 	tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere og annet
helsepersonell	», mens i ca. 60 p	rosent	 av kommunene oppgis det at kommunen har «	iverksatt tiltak for

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	110

å styrke ledelsen av sykepleietjenestene (kompetanseheving, redusert lederspenn, støttefunksjoner
o.l)	».
I over halvparten av kommunene oppgis det at kommunen har 	samarbeidet med helseforetak og	/eller
universitets	- og høyskolesektoren	 for å «	ivareta behovet for opplæring og kompetanseutvikling hos
egne ansatte	» (ca. 60 p	rosent	) og/eller «sikre nødvendig tilgang til personell» (ca. 40 p	rosent	).
Strategiske planer i mange kommuner, men 	ingen felles forståelse av hva en plan er
I 70 p	rosent	 av kommunene representert i undersøkelsen er det minst én tillitsvalgt som oppgir at
kommunen har «	egne strategiske planer for helse	- og omsorgstjenestene	». Basert på kommunene der
flere tillitsvalgte har svart på spørsmålet kan man imidlertid se at	 i hele 53 p	rosent	 av kommunene har
de tillitsvalgte svart motstridende på spørsmålet (ikke medregnet «vet ikke»), mens i 34 p	rosent	 har
begge/alle svart bekreftende på at kommunen har en plan og i 13 p	rosent	 har begge/alle svart at
kommunen ikke har en pl	an. I tillegg har over 40 p	rosent	 av de tillitsvalgte svart «vet ikke». De
motstridende svarene og den høye andelen «vet ikke» kan enten skyldes at det er uklart om
dokumentene kommunen har faller inn under kategorien «strategiske planer for helse	- og
omso	rgstjenestene» eller at mange tillitsvalgte ikke har kjennskap til planene som foreligger.
Intervjuene 	trekker i retning av det kan være uklart 	hva som menes med en strategisk plan	 og at det
også varierer på tvers av kommunene hva 	som menes med en 	«plan» f	or helse	- og omsorgssektoren.
Tolkningen av svarene om strategisk plan gjøres i lys av 	at 	det ikke 	er etablert 	et 	felles 	begrep	 på tvers
av kommunene	 på planer som lages for sektoren	.
Videre ble de tillitsvalgte spurt om kommunen har «	rutiner for å revurd	ere grunnbemanningen	 i
institusjon, heldøgns omsorg og institusjon opp mot endringer i antall brukere og behov». I litt over 40
prosent	 av kommunene representert i undersøkelsen	, er det minst én tillitsvalgt som svarer bekreftende
på at kommunen har slike rutiner. Igjen finner vi motstridende svar i om lag halvparten av kommunene
der flere tillitsvalgte har besvart spørsmålet. Det gjelder også tillitsvalgte innen samme tjenestetyp	e, det
være seg institusjon, heldøgns omsorg eller hjemmetjenesten, så forklaringen ser ikke ut til å ligge i at
en 	kommune har bedre rutiner for en tjeneste enn en annen. Også på dette spørsmålet har over 40
prosent	 av de tillitsvalgte svart «vet ikke».
23 pros	ent svarer at kommunen har måltall	, men få kan oppgi hva måltallet er
Blant de tillitsvalgte oppgir 23 	prosent	 (ca. 150 stk) at kommunen har «fastsatt 	måltall for andel årsverk
for sykepleiere, helsefagarbeidere osv. i institusjon, heldøgns omsorg og	 hjemmetjenester», mens hele
55 	prosent	 svarer «vet ikke». Svært få kan oppgi hva måltallet er og kun 16 respondenter svarer at
måltallet er «oppnådd» (5 stk) eller «nesten oppnådd» (11 stk).
Det er positiv korrelasjon mellom kommuner som oppgis å ha egne	 strategiske planer for helse	- og
omsorgstjenestene og de som oppgis å ha rutiner for å revurdere grunnbemanningen. Det er også
positiv korrelasjon mellom å ha strategiske planer og å ha iverksatt tiltak for å rekruttere og beholde
helsepersonell. Sterkest	 korrelasjon er det mellom kommuner som oppgis å ha måltall og å ha rutiner
for å revurdere grunnbemanningen.

Tapere og vinnere 	i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	111

Tillitsvalgte har i liten grad innflytelse over 	arbeidsplassens rekrutteringsstrategi og måltall
Overordnet opplever de fleste tillitsvalgte ikke 	å ha særlig innflytelse på kommunens og arbeidsplassens
rekrutteringsstrategi; om lag 40 	prosent	 svarer at de i liten eller svært liten grad har innflytelse på hhv.
kommunens og arbeidsplassens strategi for å rekruttere og beholde sykepleiere, mens 18	-25 	prosent
svarer at de har innflytelse over dette i stor eller svært stor grad. Ser vi kun på de som har svart at
kommunen har «	egne strategiske planer for helse	- og omsorgstjenestene	», er andelen som opplever
innflytelse noe større, hhv. 27 	prosent	 opplever 	å ha innflytelse over kommunens strategiske arbeid for
å rekruttere og beholde sykepleiere og 35 	prosent	 opplever å ha innflytelse over arbeidsplassens
strategiske arbeid for å rekruttere sykepleiere.
Få av de tillitsvalgte opplever å ha innflytelse over «	arbeidsplassens måltall for antall årsverk og
sykepleierårsverk i forhold til antall brukere»; kun 8	-9 prosent	 svarer at de har innflytelse over dette i
stor eller svært stor grad. Over en firedel har svart «Ikke relevant/vet ikke» på spørsmålet. Blant de
tillitsvalgte som har svart at kommunen har «fastsatt måltall for andel årsverk for sykepleiere,
helsefagarbeidere osv. i institusjon, heldøgns omsorg og hjemmetjenester», oppgir 18 	prosent	 å ha stor
eller svært stor innflytelse over arbeidsplassens måltal	l for antall sykepleierårsverk i forhold til antall
brukere, mens kun 4 	prosent	 svarer dette blant tillitsvalgte i kommuner som ikke har «fastsatt måltall
for andel årsverk for sykepleiere, helsefagarbeidere osv. i institusjon, heldøgns omsorg og
hjemmetje	nester».
Figur 	6.1 	I hvilken grad har du som tillitsvalgt innflytelse på følgende forhold? Svar på en
skala fra 1 til 5, der 1 betyr "i svært liten grad" og 5 betyr "i svært stor grad".

0%	20%	40%	60%	80%	100%
Kommunens strategi for å rekruttere og beholde
sykepleiere (snitt 2,5)
Din arbeidsplass sin strategi for å rekruttere sykepleiere
(snitt 2,8)
Din arbeidsplass sin strategi for å beholde sykepleiere
(snitt 2,7)
Din arbeidsplass sitt måltall for antall årsverk ift brukere
(snitt 2,3)
Din arbeidsplass sitt måltall for antall sykepleier-årsverk
ift brukere (snitt 2,3)
1	2	3	4	5	Ikke relevant/Vet ikke

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	112

7	 	Samlet analyse
Denne utredningen skulle svare på 	følgende to hovedspørsmål:
i. 	I hvilken grad er det sammenheng mellom behov, ressurser og kompetanse i de kommunale
helse	- og omsorgstjenestene?
ii. 	Hvordan arbeider kommunene strategisk for å sikre nødvendige ressurser og komp	etanse
for å møte behovene i de kommunale helse	- og omsorgstjenestene?
Vi fremmet også en tredje problemstilling:
iii. 	Er styringsinformasjonen god nok til å kunne utarbeide virkemidler og sørge for at
kommunene har rammebetingelser som sikrer 	lik tilgang til 	likeverdige tjenester av god
kvalitet, uavhengig av kjønn, alder og bosted	?
Under hver 	av 	de to første problemstillingen er det stilt konkrete forskningsspørsmål 	i oppdragets
mandat	. I dette kapitlet ser vi funnene fra 	delanalysene i de foregående kapitlen	e i sammenheng og
svarer ut 	forskningsspørsmålene	.
7.1	 	Datagrunnlag og vurdering av tilgjengelig styringsinformasjon
Oppdragsbeskrivelsen stiller krav til dokumentasjon og at analysene i størst mulig grad skulle baseres
på autorative data, dvs registerdata og	 offentlig statistikk. Som vist i kapittel 	2 har vi hatt utfordringer
med å etablere et datasett som gjør det mulig å regne på utviklingen i behov og etterspørsel i	 forhold
til ressurser og kompetanse. Underveis i arbeidet med å etablere et datasett, har vi reist en tredje
problemstilling der vi spør om tilgjengelig styringsinformasjonen er god nok til å kunne utarbeide
virkemidler og sørge for at kommunene får ramme	betingelser som sikrer 	lik tilgang til likeverdige
tjenester av god kvalitet, uavhengig av kjønn, alder og bosted	.
Vårt svar på dette spørsmålet er nei. Det mangler gode data som gjør det mulig å koble behov mot
kapasitet og kompetanse når det brytes ned på tjenestenivå og brukergrupper på kommunenivå.
Kommunene har også organisert tjenestetilbudet sitt forskjellig, og	 de er forskjellige mht
befolkningsstørrelse, sammensetning, beliggenhet, nærhet til sykehus, kommuneøkonomi mv., og bør
derfor neppe strebe etter å organisere tilbudene sine på samme måte.
Det bør likevel være mulig å etablere bedre data som i større gra	d enn 	i dag gjør det mulig å koble
ressurser til tjenester og brukergrupper på en mer entydig måte	. Eksempelvis har vi data over hvor
mange årsverk og hvilken kompetanse som er knyttet til bofellesskap med bemanning, men vi mangler
gode tall over hvor mang	e tjenestemottakere disse årsverkene skal dekke. Vi har en del informasjon om
målgruppene for bemannede boliger, men lite data over de faktiske behovene disse målgruppene har.
Når vi da også vet at beboere i bemannede boliger kan motta helsetjenester fra d	en ambulerende
helsetjenesten i tillegg, sliter vi med å avgrense og vurdere utviklingen, ressursbruk og kompetanse som
går til helsetjenester i hjemmet	 og	 tjenestemottakere som bor i bemannede boliger	.
SINTEF kartlegger utviklingen i årsverkinnsats for u	like tjenester til voksne og barn/unge innen psykisk
helsevern og rusarbeid 	(Ose & Kaspersen, 2020)	. Kartleggingen er imidlertid ikke koblet til KOSTRA	-
funksjoner og hjelper oss derfor bare et stykke på vei. Andre har kartlagt b	oenheter i bemannede boliger
(Abrahamsen, Berntsen, & Hoen , 2022)	, men mangler et fullstendig bilde av tjenestetilbudet. 	For å

Tapere og vinnere i den kommunale 	helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	113

kunne følge utviklingen i behov, kapasitet og kompetanse, er det nødvendig med 	data som i større grad
gjør det mulig å koble ans	attegrupper til brukergrupper på et mer detaljert nivå enn det som gjøres i
dag. 	En oppsplitting av KOSTRA	-funksjoner sli	k det blant annet anbefales 	i Oslo Economics og Roland
F�rst	 (2021)	, kan være et første skritt. De	rnest bør både ressursbruk og brukere innen 	rus og psykiatri
kobles til de øvrige rapporteringene framfor å rapporteres i et eget 	satellittregnskap	.
Det mangler også kvalitetsindikatorer som gjør det mulig å sammenlikne kvalitet i tjenestene på tvers
av k	ommuner. 	Vi finner at 	terskelen for å motta tjenester er økt, 	men hvordan kvaliteten 	i tjenesten har
utviklet seg for de som mottar tjenester	, har vi ikke grunnlag for å kunne vurdere.
Det er politisk enighet om at norske helse	- og omsorgstjenester skal	 være basert på prinsippet om lik
tilgang til likeverdig tjenester av god kvalitet, uavhengig av kjønn alder og bosted. 	Målet med
samhandlingsreformen var blant annet å sikre 	en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet. 	For å
vurdere om målene nås, og å 	kunne utvikle virkemidler 	som 	kan bidra til å realisere ambisjonene, kreves
det bedre data 	og trolig også noen styringsvirkemidler som sikrer at kommunene	 følger opp
ambisjone	ne 	om likeverdig tjenester	 av god kvalitet	.
7.2	 	Sammenheng mellom behov, ressurser og kompetanse	?
Spørreundersøkelsen trekker klart i retning av at både behov og arbeidsbelastning har økt	. Et	 stort
flertall mener at det ikke er tilstrekkelig kompetanse og ka	pasitet til å møte brukernes behov. Av de som
har svart på spørreundersøkelsen svarer over 80 prosent at de 	selv 	har tilstrekkelig faglig kompetanse
til å løse oppgavene de står overfor, men over 60 prosent mener at 	den samlede 	kompetansen på
helgevakt ikk	e er tilstrekkelig. Tilsvarende for dagvakt er 30 prosent.
Ser vi på utviklingen i kompetansesammensetningen fra 2015 	til 2020 ser vi at den er nær uendret	,
samtidig som det er godt dokumentert at brukerne har fått mer komplekse og omfattende behov. 	Dette
gjelder innenfor somatikk, men også innenfor rus og psykisk helsevern.
Gjennomgangen i kapittel 	3 viser en høy vekst i antall brukere, der det er brukere under 67 år som står
for den største andelen av veksten. Vi finner også 	en økning i andelen	 tjenestemottakerne med
omfattende tjenenestebehov på bekostning av brukere med mindre tjenestebehov.
Samhan	dlingsreformen har ført til kortere liggetid på sykehus, tidligere utskrivninger og større
helsefaglige behov hos pasientene som overføres til kommunehelsetjenesten. Det er kjent og erkjent at
samhandlingsreformen har bidratt til mer komplekse oppgaver i k	ommunehelsetjenesten 	(Rohde, Grut,
Lippestad, & Anthun, 2020)	. Dette burde i større grad speiles i kompetansesammensetningen i
tjenestene. 	Sykepleier	ne	 i tjenestene oppgir at de bruker mer tid på samhandling	 med spesialist	-
hels	etjenesten	 enn tidligere	, og en stor andel oppgir at de har hatt behov for opplæring fra
spesialisthelsetjenesten siste år. 	Diagnosegrupper 	og behandlingsprosedyrer 	som er store i sykehus, er
ofte 	lavfrekvente blant pasienter som mottar pleie	- og omsorgstj	enester	 i kommunene	. Kommunene
må ivareta hele pasienten med alle diagnosene	, men kan ikke	 dekke samme spesialkompetanse som
sykehusene	 i grunnbemanningen	. Nødvendig o	pplæring og samhandli	ng med spesialisthelsetjenesten
for kunne ivareta 	pasienter med spes	ialiserte behov, 	krever både kompetanse og kapasitet i de
kommunale tjenestene.	 Spesialisthelsetjenesten 	må også bruke	 den tiden som er nødvendig ved
overføring av pasiente	r. 	Spørreundersøkelsen viser	 at de som har hatt behov for opplæring fra
spesialisthelsetjenesten stort sett har fått 	dette, men 	det er også 20 prosent av sykepleierne 	med behov
for opplæring 	som oppgir at de ikke har fått nødvendig opplæring. 	Fra frisvarene gis det eksempler der
syke	pleiere har funnet instruksjonsvideoer på 	Youtube	, og flere oppgir at de bruker mye tid 	som følge
av mangelfull informasjon om pasienten ved overføring. Epikriser, legemiddelliste 	og planer for videre

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	114

behandling følger på langt nær alltid med pasienten. 	I tillegg til at 	det må brukes tid på å koordinere og
innhente informasjon og kunnskap, ser vi også at 	mangler i samhandlingen 	og manglende opplæring 	har
betydning for opplevelse	n av utilstrekkelighet 	i tjenesten. 	Der tilgangen til lege og annet helsepersone	ll
i kommunehelsetjenesten er dårlig	, forsterkes vurderingen av utilstrekkelighet.
Gjennomgangen	 av brukerstatistikk og spørreundersøkelsen bekrefter at terskelen for å motta tjenester
er blitt høyere. Dette gjelder særlig for aldersgruppen over 80 år, me	n strekker seg også ned til
aldersgruppen mellom 67 og 80 år der en mindre andel av befolkningen mottar tjenester i dag enn det
som var tilfelle i 2012. 	Kapasitet i forhold til behov er dermed svekket. 	Kommunenes kapasitet til å ta
imot	 utskrivningsklare pasienter, ser i større grad ut til å følge etterspørselen.	 Antall liggedager etter
meldt utskrivningsklar og reinnleggelser 	viser 	imidlertid 	store variasjoner på tvers av kommunene	. Dette
tilsier at ikk	e alle 	kommuner holder tritt med etterspørselen 	fra 	pasienter som skrives 	fra sykehus til
videre behandling i kommunene. 	Andelen 	korttidsplasser 	til behahandling/observasjon 	gjennom året
har	 økt, men økningen har 	skjedd på bekostning av langtidsplasser. 	An	delen som mottar helsehjelp i
hjemmet gjennom året 	har	 økt, 	noe som betyr at andelen mottakere med stabile 	og 	mer varige tjenester
er redusert. 	En samtidig reduksjon i andelen beboere i institusjon og 	andel som mottar 	stabile
helsetjenester i hjemmet 	blant	 de eldste	, er enda en indikasjon på 	at oppbyggingen av 	kortsiktig
medisinsk behandlings	- og 	oppfølgingstjenester	 for å kunne ta imot 	utskrivningsklare	 pasienter, 	har gått
ut over det langsiktige tjenestetilbudet til eldre. 	Denne effekten av samhandlingsreformen og 	de
økonomiske insentivene som følger av at kommunene må betale 	for pasienter etter de er meldt
utskrivningsklare	, ble også vist i	 av 	Abelsen, Gaski , Nød	land , & Stephansen	 (2014)	. Våre funn viser at
effekten er forsterket fra 2015 og fram til idag.
Riksrevisjonens 	undersøkelse av psykiske helsetjenester	 (Riksrevisjonen, 2021)	, viser til at 	de
kommunale helse	- og omsorgstjenestene har en lovfestet rolle i behandlingen av unge med samtidige
psykiske plager/lidelser og rusmiddelproblemer, men at mange kommuner ikke har gode nok tjenester
til denne gruppen. Riksrevisjonenes undersøkelse viser at	 nær 40 prosent av kommunene opplyser at
behandlingstilbudet til unge med samtidige psykiske plager/lidelser og rusmiddelproblemer ikke er godt
nok 	i deres kommune, og omtrent hver tredje kommune opplyser at behandlingstilbudet ikke har
tilstrekkelig kapas	itet. 	Personer med r	us	- og 	psykiske lidelser	 er blant målgruppene for bofelleskap	. I
tillegg mottar flere 	i denne gruppen 	ambulerende helsetjenester i hjemmet. På tross av 	en 	vekst i
årsverkene til tjenester til denne målgruppen, konkluderer Riksrevisjonen med det ikke er tilstrekkelig
kapasitet og kompetanse i tilbudet. 	Vår	 spørreundersøkelse 	svarer over halvparten av sykepleierne at
komplekse oppgaver knyttet til 	pasienter me	d rus	- og/eller psykiske lidelser tar 	en 	litt	, eller mye større
del av arbeid	sdagen i dag enn for 3	-4 år siden.
Spørreundersøkelsen bekrefter 	videre 	at brukernes behov har økt de siste 3	-4 årene, og at
arbeidsbelastningen i tjenestene har økt. På dette sp	ørsmålet finner vi små geografiske variasjoner.
Vi finner at kapasiteten målt i årsverk har økt, men på tross av økt kapasitet, mener sykepleierne i
tjenenestene at arbeidsmengden også har økt. En høy grad av turnover, sykefravær og
rekrutteringsutfordrin	ger, trekker i retning av at arbeidsbelastningen vurderes å være for høy, og/eller
at oppgavene er for krevende til at kommunehelsetjenesten oppfattes som tilstrekkelig attraktiv for
sykepleiere og andre med høyere helsefaglig kompetanse. Knapphet på sykep	leiere og
rekrutteringsutfordringer bekreftes i casestudien.
Funnene trekker til sammen i retning av at ressurser og kompetanse ikke i tilstrekkelig grad har fulgt
utviklingen i behov og etterspørsel. Det er også grunnlag for å hevde at terskelen for å mo	tta tjenester
har økt. Dette ser særlig ut til å gjelde for de eldre aldersgruppene.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorg	stjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	115

Det er store geografiske variasjoner. Vurdering	en	 av økende behov og arbeidsbelastning er likevel nær
entydig på tvers av kommunene. Stor variasjon betyr også 	at 	det er k	ommuner der kapasitet og
kompetanse har fulgt behovene og etterspørselen samtidig som det i mange kommuner 	må være
motsatt.
Videre svarer vi på delspørsmålene under punkt 1 i oppgavebeskrivelsen.
7.2.1	 	Utviklingen i årsverk og kompetanse
I 2020 var det totalt 	149	 000 årsverk i den kommunale omsorgstjenesten	14. Antall årsverk har økt med
11 prosent fra 2015. Ser vi på veksten i årsverk per 10	 000 innbygger viser den 8 prosent. Veksten i
årsverk har med andre ord vært høyere enn befolkningsveksten. Brudd i tidsse	rien gjør det lite relevant
å se på utviklingen fra 2012 under ett. Den årlige veksten i perioden 2012 til 2015 viser imidlertid en til
to prosent, og antas å gi et rimelig bilde av utviklingen før 2015.
Ser vi på kompetansesammensetningen totalt finner v	i en vekst i antall sykepleiere (årsverk) på 3	 600
(12 prosent)	 i perioden 2015	-2020	, noe som gir drøye 32	 000 sykepleierårsverk i 2020 og (psykiatrisk og
geriatrisk sykepleier, sykepleier med og uten spes./videreutdanning ). Antall helsefagarbeider har i
samme periode økt med 12	 000	, mens assistenter uten helsefaglig utdanning har økt med 18	 000 (6
prosent). Sykepleierandelen i de samlede kommunale omsorgstjenestene har vært stabil på rundt 22
prosent i perioden 2015 til 2020	.
Årsverk, 	kompetanse og utvikling i sykehjem, bofellesskap og hjemmesykepleie
Basert på uttrekk av registerdata fra SSB har vi vurdert utviklingen i kompetanse og
kompetansesammensetning i sykehjem og i hjemmetjenesten. Det registreres ikke årsverk i kategorien
heldøgns omsorg.
For å belyse utviklingen i årsverk for denne kategorie	n, har vi bedt om registerdata for årsverk tilknyttet
bemannede boliger/bofellesskap. Kategorien dekker også boliger og brukere uten heldøgns omsorg. På
den andre siden dekker kategorien trolig ikke tjenestemottakere med heldøgns omsorg i egen bolig.
Beboe	re i bofellesskap med en fast tilknyttet personalbase kan i tillegg motta tjenester fra den
ambulerende hjemmetjenesten mens personell tilknyttet en boligbase kan være en del av den
ambulerende hjemmetjenesten. Dette skal til en viss grad være hensyntatt i	 fordelingene av årsverk,
men gjør likevel at det er beheftet usikkerhet mht hvor mange årsverk som faktisk disponeres til
helsetjenester for tjenestemottakere i bemannede boliger (se kapittel 	2.1	 for en vurdering og diskusjon
av datagrunnlag og avgrensninger). Vi har heller ikke klart å etablere gode data som viser antall brukere
i bemannede boliger som mottar heldøgns omsorg eller omfanget av tjenester mottakere i 	bemannede
boliger får. Når dette kombineres med usikkerhet om hvor stor andel av boligene som kommunene
disponerer til helse	- og omsorgsformål som er bemannet, gir tilgengelig data alene begrensede
muligheter til å analysere sammenhengen mellom årsverk og 	behov over tid	 fordelt på 	helsetjenester i
hjemmet og bofellesskap	/bemannede boliger	.
Resultatene fra spørreundersøkelsen rettet mot sykepleiere i landets kommuner	, gir derfor et viktig
supplement, og da særlig for tjenestene bofellesskap med bemannet per	sonalbase	.

14 https://www.ssb.no/statbank/table/11924/tableViewLayout1/	 oppgir 	ca 2800 flere årsverk i omsorgstjenesten enn
Helsedirektorat oppgir for 2020 i rapport fra kompetanseløftet 2020.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	116

Samlet vekst i årsverk i de tre tjenestene på 17 prosent fra 2015 til 2020
Den samlede veksten i antall årsverk for de tre nevnte tjenesten er på 17 prosent fra 2015 til 2020. Det
er med andre ord en høyere vekst for disse tjenestene enn for om	sorgstjenestene totalt. Antall
sykepleiere med og uten spesialisering øker fra 	21296	 i 2015 til 	25131	 i 2020. 	Dette gir en vekst i antall
sykepleiere på 3835 årsverk fra 2015 til 2020. Veksten i antall sykepleierårsverk innenfor disse tre
tjenestekategorie	ne blir med dette høyere enn den samlede veksten i sykepleierårsverk for samtlige
omsorgstjenester.	 Dette kan være riktig dersom sykepleierstillinger er overført fra andre tjenester, men
det kan også være feilkilder i sammenlikningen i og med tallene er he	ntet fra ulike kilder.
Følgende figur viser kompetansesammensetningen og antall årsverk innenfor de tre
tjenestekategoriene vi har uttrekk fra registerdata for hhv 2015 og 2020.
Figur 	7.1 	Kompetansesammenset	ning og antall årsverk 2015 og 2020 for tre tjenester

Kilde: SSB uttrekk av registerdata fylkesfordelt
Sykehjem 	– små endringer 	i antall årsverk og kompetansesammensetning
Som det framgår av figuren, er det små endringer i kategorien institusjon (sykehjem). Antall årsverk øker
med 4 prosent, mens antall sykepleier uten spesialisering øker med 2 prosent. Den tydeligste endringen
i kompetansesammensetning, er en økning på 18 p	rosent spesialsykepleiere samt økningen i
vernepleiere og annet personell helse. En høy prosentvis vekst for spesialsykepleiere gir likevel en
begrenset vekst i antall i og med det i utgangspunktet var få spesialsykepleiere.
0	10,000	20,000	30,000	40,000	50,000	60,000
Hjemmesykepleie (86.901)
Hjemmesykepleie (86.901)
Bofellesskap (87.203,302,303)
Bofellesskap (87.203,302,303)
Institusjon (ekskl. 87.503 Barneboliger)
Institusjon (ekskl. 87.503 Barneboliger)
2020
2015
2020
2015
2020
2015
Årsverk
Annet personell helse
Vernepleier
Helsesekretær, omsorgsfag, aktivitør, hjelpepleier, helsefagarbeider og annen videregående helseutdanning
Spesialsykepleier
Sykepleier (uten spesialisering/videreutdanning)
Ufaglærte
Uspesifisert

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	117

Sykepleierandelen (med og uten	 spesialisering) av totalt antall årsverk 	i institusjon	 (sykehjem)	, ligger på
samme nivå i 2015 og 2020 (27 prosent).
Den største økningen i antall spesialsykepleiere kommer fra 2015 til 2018, og sammenfaller dermed
med lovfestingen av kommunens plikt til	 å tilby 	heldøgns, medisinsk akuttberedskap (KAD/ØHD).	 Dette
tilbudet er ofte knyttet til eller inngår som en del av institusjonstilbudet. ØHD skal riktignok rapporteres
under en annen funksjon enn de vi har fått data for, men med et stort spenn i måten ko	mmunene har
organisert dette tilbudet, kombinert med uklarhet mht rapportering, er det sannsynlig at en del
kommuner som har ØHD	-tilbudet i sykehjem/institusjon også rapporterer årsverk under
sykehjem/institusjon.
Øyeblikksbilde viser 	en 	svak nedgang i an	tall institusjonsbrukere	 dersom vi 	baserer oss på SSB	.
Helsedirektoratet	 (2021) antyder en svak vekst i samlet institusjonsbruk fra 2015 til 2020 	i oversikten
som viser tjenestemottakere per 31.12 etter bosit	uasjon	. En nedgang fra 2019 til 2020 skyldes tro	lig
koronasituasjonen i 2020. 	Gjennomstrømningen på korttids	avdelingene har 	uansett	 økt i perioden	 fram
til 2019	, med en særlig økning i tjenestekategorien 	utredning/behandling	. Kommunene behandler med
andre 	ord 	flere i korttidstilbudet gjennom året i 20	19 og 2020 enn de gjorde i 2012.
Bofellesskap 	-størst vekst i antall årsverk. Omsorgsarbeidere og annet helsepersonell driver
veksten
Bofellesskap er den nest største av de tre tjenestene	 målt i 	antall 	årsverk	, men har den laveste
sykepleierandelen. Vekste	n i årsverk er på drøye 8	 200 (26 prosent), mens antall sykepleierårsverk økte
med 885. Sykepleierandelen øker fra 7,4 prosent i 2015 til 8,1 prosent i 2020. Veksten 	i årsverk 	drives
av ulike fagarbeidere med videregående utdanning, helsefagarbeidere, hjel	pepleiere og annet
helsepersonell som står for over halvparten av veksten. Vernepleiere står for 13 prosent av veksten
mens sykepleiere 	tar	 10 prosent av veksten.
Fra kartleggingen av psykiatri	- og rustilbudet 	(Ose & Kaspersen, 2020	) framgår det at 5	 251 årsverk i
bolig med fast personell er knyttet til rusarbeid og psykisk helse. Denne målgruppen representerer
dermed 13 prosent av årsverkene.
Grunnlaget for å vurdere utviklingen i antall brukere i bemannede boliger er 	svakt	. Utfra de dataene vi
har, kan det tyde på at antall brukere 	har vært	 noenlunde stabilt, men med en svak vekst. 	Antall
tjenestemottakere i 	boliger kommunene disponerer til helse	- og omsorgsformål ligger stabilt rundt 	43	-
44	 000. 	Hvor stor andel av diss	e boligene som er bemannet	, er mer usikkert. 	Vi har 	anslått	 at 	25	- 30	 000
brukere bor i bemannede boliger. 	Bistandsbehovet til 	denne gruppen ser imidlertid ut til å ha økt kraftig
i perioden. Dette innebærer at hver bruker i bemannede boliger synes å kreve	 mer ressurser i 2020 enn
det som var tilfelle i 2012. Her er det imidlertid stor usikkerhet i tallmaterialet.
Hjemmesykepleie 	– høyest prosentvis vekst, men minste tjeneste målt i antall årsverk
Hjemmesykepleie er den tidligere betegnelsen på det som nå 	kategoriseres som helsetjenester i
hjemmet. Veksten i antall årsverk totalt fra 2015 til 2020 er på 6240 (41 prosent). Den største veksten i
antall årsverk er kommet i den sammenslåtte kategorien helsesekretær, omsorgsfag, osv, med en vekst
på 2250 årsverk	. Denne kategorien forklarer 35 prosent av veksten. Inkluderer vi annet helsepersonell
representerer disse to samlekategoriene halvparten av 	årsverk	sveksten fra 2015 til 2020.
Sykepleie	re er økt med 2277 årsverk hvorav 674 er spesialsykepleiere. Sykepleie	randelen har vært
noenlunde stabil, men med en svak økning fra 31,9 prosent i 2015 til 33,2 prosent i 2020. Veksten i

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	118

antall assistenter (ufaglærte) er på 892 årsverk, og er dermed høyere enn årsverksveksten for
spesialsykepleiere. Spesialsykepleiere og sy	kepleiere tar hhv 11 og 25 prosent av veksten, mens
ufaglærte tar en mindre del av veksten (14 prosent).
Fra spørreundersøkelsen framgår det at n	ær 70 prosent av respondentene i hjemmetjenesten 	har hatt
behov for opplæring fra spesialisthelsetjenesten i lø	pet av det siste året. 	Det har også vært en kraftig
vridning fra tjenestemottakere med enklere behov, til tjenestemottakere med omfattende behov i
tjenesten. I tillegg kommer veksten i antall brukere, der 	helsetjenester	 i hjemmet har erstattet
institusjons	tjenester for flere brukergrupper. 	Veksten i antall årsverk har vært noe større enn veksten i
antall brukere, men sykepleieren oppgir likevel at arbeidsbelastningen har økt	. Flere sykere pasienter
med mer komplekse tjenestebehov	, flere palliative pasienter	, flere pasienter som krever avanserte
prosedyrer og/eller utstyr i behandlingen 	og mer koordinering mot fastlege	, sykehus, legevakt mv. er
noen av oppgavene 	som forklarer	 økt arbeidsbelastning selv om antall brukere per årsverk er noe
redusert	 i perioden. 	Over 70 prosent av sykepleierne i 	hjemmesykepleien oppgir at komplekse oppgaver
fra 	spesialisthelsetjenesten	 knyttet til somatiske pasienter tar en my	e større del eller litt større del av
arbeidsdagen i dag enn for 	3-4 år siden.
Kartleggingen	 av 	psykisk helse	- og rustilbudet 	(Ose & Kaspersen, 2020)	 viser 	at rus	- og psykisk helse
legger beslag på 2635 	årsverk 	i hjemmetjenesten	, inkludert hjemmesykepleie. 	Dersom samtlige
stillinger inngår som en del av hjemmesykepleie	n representerer disse stillingene 12 prosent av
årsverkene i hjemmesykepleien i 2020. 	Fra spørreundersøkelsen ser vi at 	60 prosent av sykepleierne i
hjemmetjenesten oppgir at komplekse oppgaver knyttet til pasienter med r	us- og/eller 	psykisk 	helse	 tar
en m	ye større del eller litt større del av arbeidsdagen	 i dag enn for 3	-4 år siden.
Variasjon i kompetansesammensetning på tvers av tjenestene og kommuner
Figur 	7.2 viser	 kompetansesammensetningen for de tre tjenestene i 2015 og 2020. På tross av en 	tidels
høy	 vekst i 	antall 	årsverk er kompetansesammensetningen relativt uendret fra 2015 til 2020. Det
framgår også tydelig av figuren at bofellesskap skiller seg fra hjemmesykepleie og institusjon med en
betydelig lavere andel sykepleiere og en større andel vernepleiere enn de øvr	ige tjenestene.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	119

Figur 	7.2 	Kompetansesammensetning: Hjemmesykepleie, bofelleskap og institusjon, 2015 og
2020

Kilde: Spesial	bestilte uttrekk fra registerdata fra SSB
Sett i lys av oppgavevridningen som har vært i 	den kommunale helse	- og omsorgstjenesten der 	en stadig
større del 	av tjenesten handler om behandling og pleie som krever helsefaglige prosedyrer	 og
kompetanse, på bekostning av de mer tradisjonelle 	og ensarted	e helse	- og omsorgstjenestene som
eldre 	etterspør, 	kan det stilles spørsmål ved om kompetansesammensetningen har fulgt med
kompetansekravene som følger av 	oppgavevridningen.
Geografiske variasjoner
I kapittel 	4.1	 viste vi hvordan utviklingen i årsverk og enkelte kompetanseområder varierer på tvers av
fylker og kommuner. Oversikten viser svært store variasjoner i sykepleierdekning, andelen
assistenter/ufaglærte, samt utvikling i årsverk per 10	 000 innbygger. Selv o	m sykepleierandelen viser en
svak økning på nasjonalt nivå, og antall årsverk i de tre tjenestekategorien øker, er det også en stor andel
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	Hjemmesykepleie	Hjemmesykepleie	Bofellesskap	Bofellesskap	Institusjon	Institusjpn
2015	2020	2015	2020	2015	2020
Uspesifisert
Ufaglærte
Sykepleier (uten spesialisering/videreutdanning)
Spesialsykepleier
Helsesekretær, omsorgsfag, aktivitør, hjelpepleier, helsefagarbeider og annen videregående
helseutdanningVernepleier
Annet personell helse

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	120

kommuner som har en negativ utvikling i kategoriene som er gjennomgått over. Deler av forskjellene
kan forklares med s	trukturelle forskjeller, men det gjelder på langt nær samtlige observerte variasjoner.
Spørreundersøkelsen bekrefter at det er geografiske variasjoner	, og at variasjonene også omfatter
utfordringer knyttet til sykefravær, turnover, rekruttering og deltids	stillinger. Det er også store
variasjoner i sykepleierandelen på vakt, samt antall brukere per ansatt på vakt. 	Vi finner	 en stor grad av
sammenheng mellom 	kommuner	 der sykepleieren har oppgitt mange brukere per ansatt og få årsverk
per 10	 000 innbygger. Sa	mmenhengen er større når bofellesskap og hjemmesykepleie slås sammen enn
når tjenestene vurderes hver for seg. Vår tolkning av dette funnet er at det er flere som både arbeider
i den ambulerende tjenesten og i personalbase tilknyttet bofellesskap, og at 	skille 	mellom
kategoriseringen	e derfor kan bli upresis.
I kapittel 	5.5	 viser vi geografiske variasjoner	 fra spørreundersøkelsen	 langs en rekke variabler. 	Vi finner
store	 geografiske variasjoner i sykepleierandelen på dagvakt der bofellesskap og institusjon er slått
sammen, samt sykepleierens vurdering av tilstrekkelighet mht faglærte. Tilsvarende variasjoner finner
vi på kvelds	- og nattevakt, men med ulike styrker. I	nnenfor hvert fylke finner vi også store variasjoner
på tvers av kommunene	.
Noen av de geografiske variasjonene kan forklares med strukturelle forhold som kommunestørrelse og
sentralitet, men en stor del av variasjonene har vi ikke funnet strukturelle 	for	klaringer bak	.
Kommuneøkonomi og prioriteringer forklarer deler av forskjellene. I tillegg har kommunene ulike
utfordringer med hensyn til å rekruttere og beholde sykepleiere og annet helsepersonell.
De store variasjonene på tvers av kommuner og fylker so	m ikke har strukturelle forklaringer, kombinert
med vurderinger fra sykepleiere i tjenesten	, tilsier at fagkompetansen i tjenestene vurdert mot
behovene, på langt nær er tilstrekkelig i alle landets kommuner. Variasjonen er størst i små og/eller
usentrale 	kommuner der vi finner både «de beste» og «de verste»	 kommunene	. Større og mer sentrale
kommuner	, er mer homogene, men likevel med variasjoner med hensyn til andel faglærte og
sykepleiernes 	vurdering av 	om det er et 	tilstrekkelig 	antall 	faglærte på vakt.
Vi har ikke grunnlag for å kunne vurdere forsvarlighetene i tjenestene som gis, men resultatene støtter
opp under en 	hypotese	 om at det på langt nær gis likeverdige tilbud på tvers av kommuner og 	tjenstlige
helsefaglige behov.
7.2.2	 	Utvikling	 i innhold og kompl	eksitet i oppgaver
Totalt fikk 380	 000 unike brukere tjenester fra den kommunale helse	- og omsorgstjenesten i 2020. Dette
er i underkant av 45	 000 flere brukere enn i 2012 og representerer en vekst på 15 prosent.
Etterspørselen etter kommunale helse	- og 	omsorgstjenester har økt med mer enn befolkningsveksten
målt i antall brukere. Helsetjenester 	i hjemmet 	har økt med mer enn den samlede veksten og 	har	 økt
på bekostning av enklere tjenester. Veksten er drevet av tre drivere; samhandlingsreformen med
tilhør	ende oppgaveoverføring fra spesialist	- til kommunehelsetjenesten, en større andel unge brukere
og befolkningsvekst.
Flere oppgaver enn tidligere løses nå i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten. 	Kortere liggetid,
mer poliklinisk behandling	 og tidligere utskrivninger i 	spesialisthelsetjenesten	, har gitt kommunene flere
og mer avanserte helsefaglige oppgaver. Kommunene har avlastet spesialisttjenesten, blant annet
gjennom tjenesten 	heldøgns, medisinsk akuttberedskap	. Helsedirektoratet har esti	mert at denne
tjenesten alene ga 100	 000 liggedøgn i kommunehelsetjenesten i 2019. Dette kommer i tillegg til
tidligere utskrivninger fra spesialisthelsetjenesten med overføring til kommunehelsetjenesten for videre

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	121

behandling og oppfølging. 	Selv om veksten	 i utskrivningsklare pasienter har flatet ut etter 2015, er 	det
fremdeles 	en vekst fra 2015 til 2020 på 	over 15 prosent utskrivninger til kommunehelsetjenesten.
Utskrivning og overføring av mer behandlingstrengende pasienter krever også mer samordning og
opplæring knyttet til enkeltpasienter enn tidligere da pasientene fikk lengre opphold i
spesialisthelsetjenesten. Spørreundersøkelsen bekrefter at sykepleiere bruker mer tid på samordning
og dialog med spesialisthelsetjenesten i dag enn det gjorde for få å	r siden, og at det ofte er behov for
spesifikk opplæring i bruk av spesialutstyr og spesialprosedyrer tilpasset enkeltpasienter. Dette
samsvarer med funn fra andre undersøkelser 	(Rohde, Grut, Lippestad, & Anthun, 2020)	.
En stø	rre andel unge brukere med sammensatte og komplekse behov stiller større krav til kompetanse
og bredde i tjenestetilbudet enn institusjonstjenester til eldre som ansees som en mer homogen gruppe
med et mer ensartet tjenestebehov. 	42 prosent av brukerne i 2	02	0 er under 67 år, mot 38 prosent i
2012. Yngre brukere har en større andel med omfattende bistandsbehov, og de mottar også flere timer
bistand enn eldre brukere i samme bistandskategori. Veksten i årsverk som observeres i perioden har i
stor grad gått ti	l brukere under 67 år.
I perioden har det vært en klar vridning fra praktisk tjenester og avlastning	, til tyngre og mer
sammensatte helsetjenester	. Tjenestemottakere som får helsetjenester i hjemmet har økt med 60	 000,
noe som tilsvarer en vekst på 30 pro	sent fra 2012 til 2020. Det indikeres også en kraftig vekst i brukere
med heldøgns omsorg. 	Heldøgns tjenestetilbud	 kom inn som en ny opplysning i rapporteringen fra 2019,
og er registrert med 56	 581 unike personer i 2020. Hvordan utviklingen innen heldøgns	 omsorg har vært,
og hvorvidt rapporteringen av denne tjenestekategorien er fullstendig, er uklart	. Det er likevel grunn til
å anta at det har vært en vekst i antall tjenestemottakere med heldøgns omsorg, og at det også har vært
en vekst i antall tjenestem	ottakere som krever 2	-1 oppfølging 	(Andrews, et al., 2021)	.
Heldøgns omsorg gis både i egen bolig og i boliger kommunen disponer til helse	- og omsorgsformål.
Antall tjenestemottakere i boliger kommunen disponerer	, ligger stabil	t rundt 43	- 44	 000 brukere. I 2020
er det registrert 50	 000 brukere i kommunale boliger i løpet av året. Denne type boliger betjenes ofte
som en del av hjemmetjenesten og tjenestetilbudet er også som hovedregel registrert under
hjemmetjenester. I 	Abrahamse	n, Berntsen, & Hoen	 (2022)	 refereres en grundig kartlegging av
kommunenes bemannede botilbud i hjemmetjenesten med gjennomgang av ulike kilder der
tjenestetilbudet er kartlagt. I KOSTRA	-registeringer framkommer det at om lag 25	 000 brukere er
registre	rt me	d heldøgns bemannede kommunale boliger. Tall fra IPLOS ligger 6	 000 lavere og ble
registrert fram til 2018. Tilgjengelige data kan tyde på at antall mottakere av heldøgns omsorg i boliger
som kommunen disponerer er relativt stabilt, 	og	 at veksten i første 	rekke er kommet blant mottakere
som bor i eget hjem.	 Helsedirektoratet (2021) oppgir at 38 prosent av tjenestemottakerne i 	boliger
kommuner disponerer til helse og omsorgsformål har omfattende bistandsbehov. 	Disse kan også 	være
i kategorien som bor i beman	nede boliger med heldøgns omsorg.
7.2.3	 	I hvilken grad er det samsvar mellom veksten i behov/etterspørsel, oppgaver
og kompleksitet i disse tjenestene	, og i utvikling i årsverk og kompetanse?
I vurderingen av i hvilken grad det er samsvar mellom veksten i behov og utvikling i årsverk og
kompetanse, må det også tas hensyn til de store geografiske variasjonene. Deler av variasjonene kan
som nevnt forklares med strukturelle forhold og tilpasninger	 som er rasjonelle for å ivareta brukernes
behov innenfor tilgjengelige ressursrammer. For små kommuner med en spredt befolkning, vil det være
rasjonelt å samle flere brukere i bofellesskap eller i ulike former for omsorgsboliger for å kunne yte gode
helse	tjenester og andre tjenester i hjemmet. Det kan også være rasjonelt å bygge institusjoner med noe

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	122

overkapasitet og fylle opp kapasiteten gjennom å senke terskelen for å få denne type tilbud. 	Der
avstandene er store	, kan	 en sentralisering av 	alder	stilpassed	e boliger	 være nødvendig for å kunne 	gi
helsetjenester i hjemmet 	på varig basis. 	Våre funn indikerer at det er særlig krevende å sikre rekruttering
av riktig kompetanse til vakter/tjenester der reise utgjør en stor andel av arbeidshverdagen.
Vi finner stø	rre variasjoner i ulike dekningsgrader i små og usentrale kommuner enn vi finner i de større
kommunene. Det er også eksempler på at kommuner kjøper institusjonsplasser i nabokommuner, for
eksempel for å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra spesial	isthelsetjenesten. I noen tilfeller kan
dette være planlagt og en del av et samarbeid som har vært medvirkende til at kommuner som selger
plasser har en planlagt overkapasitet. I andre sammenhenger kan det 	være adhoc	situasjoner som
tvinger fram kjøp av pla	sser i nabokommuner som et alternativ til overliggerdøgn ved utskrivninger. 	Kjøp
av plasser i nabokommuner og 	mange liggedøgn på sykehus etter 	en pasient er meldt utskrivningsklar,
kan også være et tegn på en vedvarende lav prioritering av sektoren, eller 	utfordringer med å rekruttere
og beholde helsefaglig kompetanse. For å studere denne type variasjoner, er det nødvendig å hente inn
detaljerte data fra hver enkelt kommune, eller et utvalg kommuner. I materialet vi har tilgjengelig, finner
vi 	eksempelvis	 gamle HVPU	-kommuner	. Disse kommunen	e framstår med en større andel bemannede
boliger, og 	flere årsverk	 i forhold til befolkningen 	enn 	de reelt sett har.	 I statistikken vil 	disse kommunene
framstå med 	en 	høyere dekningsgrad som følge av 	at 	de har en relativt 	stor andel 	ressurskrevende
brukere	 som i utgangspunktet tilhører andre kommuner. 	Fra case	-studien og en sjekk i et par andre
tilsvarende kommuner, framkommer det at det arbeides med å konvertere 	spesialisert 	personell
tilpasset denne brukergruppen	 til 	fago	mråder der 	etterspørselen i dag er størst, eller forventes å øke
framover. 	Interkommunalt samarbeid der 	kommuner kjøper plasser	 eller kapasitet fra andre kommuner,
eller motsatt, 	kan også 	bidra til feil i sammenligningen av kommuner.
På tross av 	mulige feilkilder	 på et detaljert nivå, 	er 	variasjone	ne	 mellom kommunene såpass store 	at det
neppe	 kan være samsvar mellom veksten i etterspørsel, oppgaver og kompleksitet og utviklingen i
årsverk og kompetanse	 i samtlige kommuner	. Intervjuene bekrefter og	så at flere kommuner strever
med 	å rekruttere	 og beholde helsefaglig kompetanse, sykepleiere så vel som helsefagarbeidere.
Spørreundersøkelsen viser at sykepleiere i så godt som samtlige kommuner mener at arbeids	-
belastningen og brukerbehovene har økt løpet av de siste tre årene. De vurderer også at terskelen for å
få ulike type tjenester har økt, samtidig som antall brukere har økt.
Riksrevisjonen (2016) stiller spørsmål ved kommunenes kapasitet, og om kommunene 	var i stand til å
ta imot flere og sykere pasienter på en god måte fram til 2015. Det vises til at f	
 kommuner hadde
etablert forsterkede korttidsplasser til utskrivningsklare pasienter, rehabiliteringsplasser,
omsorgsboliger eller langtidsplasser i sykeh	jem etter innføringen av samhandlingsreformen.	 Abelsen,
Gaski , Nødland , & Stephansen (2014) 	studerte	 hvordan samhandlingsreformens ordning med
kommunal betaling fra dag 	 n for utskrivningsklare pasienter, p	
virke	t tjenestetilbudet innenfor pleie	-
og om	sorgsektoren i kommunene	 de første årene etter reformen trådte i kraft. 	De finner 	finner en vekst
i andelen korttidsplasser og andelen plasser til habilitering/rehabilitering, men at veksten i hovedsak er
kommet på bekostning av langtidsplasser. Resultatet	 er en høyere terskel for 	
 f
 sykehjemsplass og
hjemmetjenester. Det indikeres at oppbygging av kortsiktig medisinsk behandlings	- og oppfølgings	t
tjeneste til de utskrivningsklare, har gått ut over det langsiktige tjenestetilbudet til eldre.
Vår undersøk	else viser at terskelen for å få 	sykehjem	splass og 	helsetjenester i hjemmet
(hjemmesykepleie) er blitt enda høyere etter 2015	. Sykepleierne opplever 	at arbeidsbelastningen har
økt de siste 3	-4 årene på tross av flere stillinger.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	123

Vi konkluderer derfor med at kapasiteten i tjenestene ikke har fulgt veksten i etterspørsel 	og beh	ov 	etter
2015.
Hvilke konsekvenser har variasjoner i tilgang på ressurser og kompetanse i ulike kommuner,
for eksempel når det gjelder forbruk av spesialist	helsetjenester eller andre relevante
utfallsmål?
Flere studier og rapporter har vist at andel reinnleggelser økte etter innføringen av
Samhandlingsreformen. I rapporten Samhandlingsstatistikk 2014	-15 ble det gjennomført analyser som
indikerer at kortere l	iggetid øker risikoen for reinnleggelse for utskrivningsklare pasienter. 	Utviklingen
etter 2015 viser at det er sammenfall mellom reinnleggelser og gjennomsnittlig liggetid etter meldt
utskrivningsklar. 	Foretaksområder med en relativ lav andel reinnleggels	er, har en lengre g	jennomsnittlig
liggetid enn områder med 	en 	høy andel reinnleggelser. 	Kommuner som ikke har kapasitet til å ta imot
utskrivningsklare pasienter, 	må betale for liggetid etter utskrivning	. I den grad dette reduserer
sannsynligheten for rein	nleggelse, vil det	 trolig være bedre for pasienten å bli liggende noen dager
ekstra på sykehus framfor å risikere å bli skrevet 	med en høyere forventning om å måtte legges 	innen
30 dager. 	Det er mange 	faktorer som 	spiller inn, men 	dersom sannsynligheten fo	r reinnleggelser kan
reduseres med noe lengre liggetid før utskrivning, vil dette kunne 	redusere presset på
kommunehelsetjenesten og også være en fordel for pasientene. 	Vi har ikke tilstrekkelig	e data til å kunne
vurdere hvordan tilgangen på ressurser og k	ompetanse i tjenestene pasientene skrives ut til påvirker
sannsynligheten for reinnleggelser, eller dødelighet. 	En hypotese er at sannsynligheten for
reinnleggelser 	og dødelighet 	øker	 der det er knapphet på kapasitet og kompetanse	 og hvor	 kommunen
likevel velger å ta imot pasienter som meldes utskrivningsklare for å unngå å måtte betale for 	ekstra
liggedøgn. 	For å teste hypotesen må det blant annet kontrolleres for alder, liggetid før utskrivning og
diagnose. I tillegg kreves det ytterlige	re finmaskede data om hvordan kommunen bruker tilgjengelig
kapasitet og kompetanse. Dersom 	alle ressursene og tilgjengelig kompetanse prioriteres på 	pasienter
som skrives ut 	fra sykehus, kan konsekvensene vise seg som høyere terskel for 	eldre med 	mer varig	e
behov, og i verste fall høyere 	dødelighet	, dårligere forebygging og økt sannsynlig for innleggelser blant
andre deler av den eldre befolkningen. 	I kommuner der ressursene fordeles 	på alle brukerne uten
prioritert på utskrivningsklare pasienter, 	kan event	uelle konsekvenser vise seg i reinnleggelser eller
overliggerdøgn.
Kortere	 liggetid kan føre til at kommunene tar imot sykere pasienter enn før	. Økt	 sannsynlighet for
reinnleggelse kan indikere at kommunene ikke har nok ressurser eller kompetanse til 	
 følge opp
pasientene	 de tar 	imot	. For tidlig utskrivninger	, manglende opplæring	 eller 	andre former for 	svikt i
samhandlingen, 	er andre mulige forklaringsvariabler. 	Den typiske pasienten som skrives ut til
kommunehelsetjenesten har flere lidelser, og mer enn	 ni av ti pasienter har mer enn 	 n sykdom.
Sannsynligheten for reinnleggelser øker med alder.
Sannsynligheten for reinnleggelser etter 30 dager varierer på tvers av helseforetakene, sykehus og
kommuner.	 Innenfor dette prosjektets rammer, har vi ikke hatt	 muligheter til å 	hente inn ytterligere
data fra kommunene, eller et utvalg kommuner, der kompetanse og kapasitet 	avgrenset til tilbudet
overførte pasienter mottar vurderes. 	Vi finner en rekke sammenhenger, herunder mellom liggetid og
reinnleggelser, men 	for å kunne konkludere med årsakssammenhenger kreves det ytterligere analyser.
Vi har vurdert dataene for reinnleggelser og gjort noen enkle analyser, men har ikke funnet kla	re
signifikante sammenhenger mellom årsverk og kompetanse 	i tjenestene 	og reinnleggelser. Det er
identifisert kommuner med høy sannsynlighet for reinnleggelser og kommuner med lav sannsynlighet
for reinnleggelser. For å kunne analysere forklaringsfaktorer 	bak utfallene, er det behov for å hente inn

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	124

ytterligere informasjon om de enkelte kommunene. Det har ikke vært mulig innenfor rammen av dette
prosjektet.
Vi har heller ikke grunnlag for å kunne vurdere hvorvidt 	kvaliteten i kommunenes tjenester til
utskri	vningsklare pasienter er blitt bedre eller dårligere etter Riksrevisjonens rapport fra 201	6.
Riksrevisjonen (2016)	 stiller spørsmål ved kommunenes kapasitet, og om kommunene var i stand til å
ta imot flere og sykere pasienter på en god måte	 fram til 2015	. Det vises til at f	
 kommuner hadde
etablert forsterkede korttidsplasser til utskrivningsklare pasienter, rehabiliteringsplasser,
omsorgsboliger eller langtids	plasser i sykehjem etter innføringen av samhandlingsreformen. 	Andre
studier, finner at kommunene	 mestret oppgavene som ble overført 	i den perioden Riksrevisjonen
undersøkte. 	Vi finner at institusjonstilbudet er ytterligere redusert, men at det har vært en høy vekst i
helsetjenester i hjemmet.
Veksten i antall utskrivningspasienter har fortsatt etter	 2015, men er flatet noe ut. På nasjonalt nivå
synes det som antall liggedager etter utskrivning, og andelen reinnleggelser har stabilisert seg. 	Antall
liggedager totalt etter utskrivning 	synes å øke noe, men det skyldes flere utskrivninger. 	Kommunene
syne	s dermed å holde 	noenlunde 	tritt med etterspørselen	. Det er 	imidlertid	 store variasjoner 	på tvers
av kommunene.
7.3	 	Hvordan arbeider kommunene strategisk for å sikre nødvendige
ressurser og kompetanse for å møte behovene i de kommunale
helse	- og omsorgstjenes	tene?
Kommunene i vårt utvalg (8 kommuner) har god oversikt over sitt 	behov for helsepersonell på kort,
mellomlang og lang sikt	. Samtlige kommuneledere peker på knapphet på helsefaglig kompetanse
generelt, og sykepleiere spesielt, som en utfordring på kort	 og lang sikt.
Kommunene kjemper om de samme knappe ressursene og de konkurrerer mot spesialisthelsetjenesten.
For å tiltrekke seg kompetanse er det flere som sier at de bruker lønn som et virkemiddel, det utlyses
kun heltidsstillinger, det samarbeides me	d utdanningsinstitusjoner og det arbeides med organisering og
oppgavefordeling for at sykepleiere skal brukes til sykepleieroppgaver. 	En bedre oppgavefordeling og
bruk av sykepleiere tvinger seg fram som følge av knapphet på 	denne kompetansen.
Spørreundersøkelsen 	viser at nær 70 prosent av sykepleierne 	mener	 at de bruker mye tid på oppgaver
som kunne vært gjort 	av ansatte med lavere kompetanse. Kun en liten andel (20	-30 prosent) mener at
de har nok tid til å 	utføre	sykepleieroppgaver	. Der s	ykeple	ierne har tilgang til støtteressurser som
renhold, vaktmesteroppgaver og 	administrative oppgaver, vurderes ressursbruken som mer
hensiktsmessig. Der sykepleierandelen på vakt er høy	, synes det også som det tåles flere brukere per
ansatt 	enn i tilfeller der	 sykepleierandelen er lav. 	Spørreundersøkelsen bekrefter 	dermed 	langt på vei at
kommunenes strategiske arbeid retter seg mot de viktigste 	utfordringene i stort. 	Vi observerer at
kommunene 	i vårt utvalg arbeider på litt ulike måter, 	og at begrepet strategis	k plan ikke er et etablert
begrep. 	Det er også ulike rutiner og praksis for å 	utarbeide og 	revurdere	 grunnbanningen i ulike
tjenester, 	og i hvilken grad tillitsvalgte tas med i denne type arbeid. 	De økonomiske rammebetingelsene
og 	varierer, det samme gjør 	opplevelsen av politisk prioritert i kommunen.
Våre informanter er delt i synet på bemanningsnorm. De som ønsker seg en bemanningsnorm
begrunner dette med at 	kommunene	 vil få noe å strekke seg etter, og at de vil stå sterkere i
budsjettforhandlingene mot 	andre sektorer som har bemanningsnormer og lovpålagte krav som må
følges. På den andre siden ytres det en bekymring over at bemanningsnormer kan gjøre det enda

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	125

vanskeligere ved at kommuner som ikke klarer å innfri normene vil straffes økonomisk. Av de som 	ikke
ønsker bemanningsnorm legges det også vekt på behovet for fleksibilitet for å kunne møte brukerbehov
med tilpassede tjenester, der ressursene kan brukes der de gir mest nytte. Vårt inntrykk er også at
bemanningsnormer vurderes som mindre relevant for 	kommuner der helse	- og omsorgssektoren er
høyt prioritert enn i kommuner der andre sektorer oppfattes å stå sterkere når kommunebudsjettene
skal fordeles.

Tapere og 	vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	126

Referanser
Abelsen, B., Gaski , M., Nødland , S., & Stephansen, A. (2014). 	Samhandlingsreformens konsekvenser for
det kommunale pleie	- og omsorgstilbudet.	 Rapport IRIS 	- 2014/382 .
Abrahamsen, D., Berntsen, Ø., & Hoen , B. (2022). 	Bemannet botilbud i hjemmetjenesten.	 Målgrupper
og omfang.	 SSB Rapporter 2022/1.
Agenda Kaupang. (2019). 	Enhetskostnad norske kommuner.	 Agenda Kaupang på oppdrag fra
Helsedirektoratet. Rapport datert 30.01.2019.
Andrews, T., Tjerbo, T., Ambugo, E., Bliksvær, T., Fabritius, M. K., Aguinaldo, 	S. R., & Hagen, T. (2021).
Årsaker til kostnadsvekst i kommunale pleie	- og omsorgstjenester.	 Nordlandsforskning. NF
rapport nr. 10/2021.
Bliksvær, T., Andrews, T., Bardal, K., & Waldahl, R. (2020). 	"Et godt å bli gammal". En studie av aldring i
rurale komm	uner.	 Norlandsforskning. NF rapport nr: 11/2020.
Drageset , S., & Ellingsen, S. (2010, 10 04). Å skape data fra kvalitiativt forskningsintervju. 	Sykepleien
Forskning	.
Finansdepartementet. (2021). 	Meld. St. 14. Perspektivmeldingen 2021.
Gautun, H. (2020). 	En utvikling som m	
 snus Bemanning og kompetanse i sykehjem og
hjemmesykepleien.	 OsloMet, Nova rapport nr. 14/20.
Gjestsen, Brønnick, & Testad. (2018). Characteristics and predictors for hospitalizations of home	-
dwelling older persons 	receiving community care: a cohort study from Norway. 	BMC Geriatrics
18:203	.
Grimsmo, A. (2015, september 22). Samhandlingsreformen 	t hva nå? 	Tidsskr Nor Legeforen nr. 17, 2015;
135	.
Hagen, T., Ambugo, E., & Melberg, H. (2016). 	Liggetider og reinnleggelser	 i somatiske sykehus før og
etter Samhandlingsreformen.	 Univesirtetet i Oslo. HERO. Working paper 2016: 5 .
Hagen, T., & Melberg, H. (2016). Liggetider og reinnleggelser i somatiske sykehus før og etter
samhandlingsreformen. 	Tidsskrift for omsorgsforskning	, 02, s. 143	-158.
Haukelien, H., Vike , H., & Vardheim, I. (2015). 	Samhandlingsreformens konsekvenser i de kommunale
helse	- og omsorgstjenestene.	 Telemarksforskning. Rapport 362.
Helse	- og omsorgsdepartement. (2009). 	St.meld. nr. 47 (2008	-2009) Samhandlin	gsreformen. Rett
behandling 	- på rett sted 	- til rett tid.
Helse	- og omsorgsdepartementet . (2015). 	Meld. St. 26 (2014	-2015). Fremtidens primærhelsetjeneste 	t
nærhet og helhet.
Helse	- og omsorgsdepartementet . (2016). 	Meld. St. 34 (2015	t2016) Verdier i p	asientens helsetjeneste
v	 Melding om prioritering .	 Tilråding fra Helse	- og omsorgsdepartementet 3. juni 2016,
godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg).

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	127

Helse	- og omsprgsdepartementet og KS. (2017). 	Heldøgns. Et notat om bruken av begrepet «hel	døgns
helse	- og omsorgstjenester» i statistikk, forskning og tilskuddsforvaltning.
Helsedirektoratet . (2019 a). 	Utvikling og variasjon i opphold, liggetid og andel reinnleggelser for
utskrivningsklare pasienter 2011	-2018.	 SAMDATA kommune IS	-2813.
Helsedi	rektoratet . (2020). 	Kommunale helse	- og omsorgstjenester 2020.
Helsedirektoratet. (2017 a). 	Samdata kommune.	 Helsedirektoratet rapport IS	-2575.
Helsedirektoratet. (2018). 	Liggedager og reinnleggelser for utskrivningsklare pasienter 2012	-17.
Analysenotat 	5/2018 SAMDATA kommune.
Helsedirektoratet. (2018). 	Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer
med demens 2018.
Helsedirektoratet. (2019). 	Kommunale helse	- og omsorgstjenester til personer i alderen 15	-49 	
r
SAMDATA kommune.	 Helsedirektoratet. Rapport IS	-2809.
Helsedirektoratet. (2021). 	Kommunale helse	- og omsorgstjenester 2020.
Hjem	
s, G., Zhiyang, J., Kornstad, T., & Stølen, N. (2019). 	Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot
2035.	 Statitisk sentralbyrå	. Rapporter 2019/11.
Johansen, L. B. (2020, 02 13). 	«De pasientene vi får nå, var de som fikk behandlingen på sykehuset
tidligere».	 Hentet fra Sykepleien: https://sykepleien.no/2020/02/de	-pasientene	-vi-far	-na	-var	-
de	-som	-fikk	-behandlingen	-pa	-sykehuset	-tidli	gere
NOU 2018:16. (2018). 	Det viktigste først. Prinsipper for prioritering i den kommunale helse	- og
omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester .	 Norges offentlige utredninger
2018: 16. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resol	usjon 5. april 2017. Avgitt til Helse	-
og omsorgsdepartementet 13. desember 2018.
Ose, S., & Kaspersen, S. (2020). 	Kommunalt psykisk helse	- og rusarbeid: Årsverk, kompetanse og innhold
i tjenestene. 2020.	 SINTEF.
Oslo Economics og Roland F	�rst p	
 oppdrag	 for KS. (2021). 	Analyse av mulige oppdelinger av Kostra	-
funksjon 254.	 Oslo Economics.
Riksrevisjonen. (2016). 	Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten
etter innføringen av samhandlingsreformen.	 Riksrevisjonen, Dokume	nt 3:5 (2015	t2016).
Riksrevisjonen. (2021). 	Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester.	 Riksrevisjonen,
Dokument 3:13 (2020	t2021).
Rohde, T., Grut, L., Lippestad, J., & Anthun, K. S. (2020). 	Samhandling mellom kommuner og sykehus.
Sintef rappo	rt 2020	-05	-13 .
SSB. (2016, mai 27). 	Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk	. Hentet fra
https://www.ssb.no/arbeid	-og	-lonn/naermere	-om	-forholdet	-mellom	-gammel	-og	-ny	-statistikk
Vista Analyse. (2019). 	Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg! Sy	kepleiemangelen vil gjøre det stadig
mer krevende 	
 sikre forsvarlige og like	- verdige helse	- og omsorgstjenester.	 Vista Analyse
rapport 2019/27 Av Anette Kristiansen, Ingeborg Rasmussen og Inger Lande Bjerkmann.

Tapere og vinnere i den ko	mmunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	128

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	129

Vedlegg

H	ei og takk for at du har vist interesse for vår undersø	kelse!
P	å oppdrag for N	S	F	 undersø	ker V	ista A	nalyse sam	m	enhengen m	ellom	 behov og ressurser i de kom	m	unale pleie- og
om	sorgstjenestene. D	enne undersø	kelsen er en av flere kilder som	 blir benyttet.
U	ndersø	kelsen handler om	 ulike sider ved arbeidssituasjonen til sykepleiere som	 arbeider innen sykehjem	, heldø	gns om	sorg eller
hjem	m	esykepleien, sam	t litt om	 kom	m	unen du arbeider i.
D	et er frivillig å delta i undersø	kelsen. Innsam	lede data vil kun bli brukt til det ovennevnte form	ålet. A	lle dataene blir anonym	isert, og
ingen resultater vil kunne spores tilbake til deg. A	lle data behandles konfidensielt og i tråd m	ed gjeldende personvernregler.
U	ndersø	kelsen tar ca. 15 m	inutter å besvare. D	ine svar er svæ	rt viktig for oss, slik at vi får hø	yest m	ulig svarprosent. V	i håper du er villig
til å delta!
H	vis du har spø	rsm	ål om	 undersø	kelsen, kan du ta kontakt m	ed V	ista A	nalyse v/M	ari B	rekke H	olden på e-post
m	ari.brekke.holden@	vista-analyse.no eller tlf. 98625699.
* 1	. V	il d	u	 d	e	lta	?
H	v	is	 d	u	 ø	n	s	k	e	r å	 d	e	lta	 i u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	n	, m	å	 d	u	 k	ry	s	s	e	 a	v	 i b	e	g	g	e	 b	o	k	s	e	n	e	 u	n	d	e	r.
V	e	d	 å	 k	ry	s	s	e	 a	v	 b	e	k	re	fte	r d	u	 a	t d	u	 h	a	r m	o	tta	tt o	g	 fo	rs	tå	tt in	fo	rm	a	s	jo	n	e	n	 o	m	 u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	n	.
H	v	is	 d	u	 ik	k	e	 ø	n	s	k	e	r å	 d	e	lta	, k	a	n	 d	u	 lu	k	k	e	 d	e	tte	 v	in	d	u	e	t.
Jeg sam	tykker til å delta i spø	rreundersø	kelsen.
Jeg godtar at innsam	lede data kan brukes anonym	t i forbindelse m	ed V	ista A	nalyses utredning for N	S	F	 om	 de kom	m	unale
pleie- og om	sorgstjenestene.
V	ed å bruke knappene «F	orrige» og «N	este» kan du navigere fram	 og tilbake i spø	rreskjem	aet. D	ine svar registreres fortlø	pende. N	år
du er ferdig, trykker du på knappen «F	erdig» på siste side i spø	rreskjem	aet. E	tter dette vil det ikke lenger væ	re m	ulig å endre dine svar.
K	likk på knappen «N	este» for å kom	m	e til fø	rste spø	rsm	ål i spø	rreskjem	aet.
H	v	o	r jo	b	b	e	r d	u	?
* 2	. H	v	is	 fle	re	 k	a	te	g	o	rie	r p	a	s	s	e	r, s	å	 s	v	a	r u	t ifra	 h	o	v	e	d	v	e	k	te	n	 a	v	 d	itt a	rb	e	id	.
H	jem	m	esykepleien
S	ykehjem
H	eldø	gns om	sorg
Ingen av disse (da avsluttes undersø	kelsen)
T	a	k	k	 fo	r in	te	re	s	s	e	n	!
T	a	k	k	 fo	r a	t d	u	 s	v	a	rte	, m	e	n	 d	u	 tre	n	g	e	r ik	k	e	 s	v	a	re	 p	å	 fle	re	 s	p	ø	rs	m	å	l. D	e	n	n	e	 u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	n
g	je	n	n	o	m	fø	re	s	 k	u	n	 b	la	n	t a	n	s	a	tte	 i h	je	m	m	e	s	y	k	e	p	le	ie	n	, s	y	k	e	h	je	m	 e	lle	r h	e	ld	ø	g	n	s	 o	m	s	o	rg	.

H	v	o	r a	rb	e	id	e	r d	u	?
* 3	. F	y	lk	e
H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 i A	g	d	e	r?
* 4	. H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 a	rb	e	id	e	r d	u	 i?
H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 i In	n	la	n	d	e	t?
* 5	. H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 a	rb	e	id	e	r d	u	 i?
H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 i M	ø	re	 o	g	 R	o	m	s	d	a	l?
* 6	. H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 a	rb	e	id	e	r d	u	 i?
H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 i N	o	rd	la	n	d	?
* 7	. H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 a	rb	e	id	e	r d	u	 i?
H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 i R	o	g	a	la	n	d	?
* 8	. H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 a	rb	e	id	e	r d	u	 i?
H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 i T	ro	m	s	 o	g	 F	in	n	m	a	rk	?

* 9	. H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 a	rb	e	id	e	r d	u	 i?
H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 i T	rø	n	d	e	la	g	?
* 1	0	. H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 a	rb	e	id	e	r d	u	 i?
H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 i V	e	s	tfo	ld	 o	g	 T	e	le	m	a	rk	?
* 1	1	. H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 a	rb	e	id	e	r d	u	 i?
H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 i V	e	s	tla	n	d	?
* 1	2	. H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 a	rb	e	id	e	r d	u	 i?
H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 i V	ik	e	n	?
* 1	3	. H	v	ilk	e	n	 k	o	m	m	u	n	e	 a	rb	e	id	e	r d	u	 i?
S	v	a	r u	t ifra	 d	e	n	 o	p	p	g	itte	 k	o	m	m	u	n	e	n
I re	s	te	n	 a	v	 u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	 b	e	s	 d	u	 s	v	a	re	 u	t ifra	 e	rfa	rin	g	e	n	e	 d	in	e	 fra	 d	e	n	n	e	 k	o	m	m	u	n	e	n	, d	e	rs	o	m	 d	u	 h	a	r
a	rb	e	id	e	t i fle	re	 k	o	m	m	u	n	e	r.
H	je	m	m	e	s	y	k	e	p	le	ie	n	 - tid	s	b	ru	k

S	tø	ttestrø	m	per
M	edikam	ent-
adm	inistrasjon
M	orgenstell - delvis
selvhjulpen (inkl. hjelp til
frokost, m	edisin etc.)
M	orgenstell -
pleietrengende (inkl. hjelp
til frokost, m	edisin etc.)
M	orgenstell - sterkt
pleietrengende (inkl.
ivareta all personlig
hygiene. S	engetø	yskift
v/inkontinens. F	rokost,
m	edisiner o.l.)
1	4	. H	v	o	r m	a	n	g	e	 m	in	u	tte	r b	ru	k	e	r d	u	 v	a	n	lig	v	is	 h	o	s	 b	ru	k	e	r p	å	 fø	lg	e	n	d	e	 o	p	p	g	a	v	e	r, d	e	rs	o	m	 d	e	tte	 e	r e	n	e	s	te
o	p	p	g	a	v	e	?	 E	r d	e	re	 fle	re	 h	o	s	 b	ru	k	e	re	n	, s	å	 o	p	p	g	i s	u	m	m	e	n	 a	v	 b	e	g	g	e	s	 tid	.
 	1	2	3	4	5
P	å dagvakt ukedag
P	å kveldsvakt ukedag
P	å helgevakt
* 1	5	. I h	v	ilk	e	n	 g	ra	d	 o	p	p	le	v	e	r d	u	 a	t tid	e	n	 s	o	m	 s	e	tte	s	 a	v	 i v	a	k	tlis	te	n	 til h	v	e	r b	ru	k	e	r, tilp	a	s	s	e	s	 d	e	n	 in	d	iv	id	u	e	lle
b	ru	k	e	rs	 b	e	h	o	v	?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 5	, d	e	r 1	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt lite	n	 g	ra	d	" o	g	 5	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt s	to	r g	ra	d	".
H	je	m	m	e	s	y	k	e	p	le	ie	n	 - re	is	e	tid
1	6	. H	v	o	r o	fte	 o	p	p	le	v	e	r d	u	 a	t d	e	t e	r g	a	n	g	a	v	s	ta	n	d	 m	e	llo	m	 d	e	 fle	s	te	 b	ru	k	e	rn	e	 p	å	 lis	te	n	?
O	ver halvparten av vaktene (over 50 prosent)
M	inst hver fem	te vakt (20-50 prosent)
M	inst 1/20 vakter (5-20 prosent)
F	æ	rre enn 1/20 vakter (under 5 prosent)
A	ldri

1	7	. H	v	o	r o	fte	 o	p	p	le	v	e	r d	u	 a	t re	is	e	tid	 u	tg	jø	r m	e	r e	n	n	 h	a	lv	p	a	rte	n	 a	v	 v	a	k	te	n	?
O	ver halvparten av vaktene (over 50 prosent)
M	inst hver fem	te vakt (20-50 prosent)
M	inst 1/20 vakter (5-20 prosent)
F	æ	rre enn 1/20 vakter (under 5 prosent)
A	ldri
H	vis det er vanskelig å svare på hva som	 er "vanlig" på de neste spø	rsm	ålene, så svar ut ifra din forrige d	ag	vakt.
Tim	er
M	inutter
* 1	8	. O	m	tre	n	t h	v	o	r m	a	n	g	e	 tim	e	r o	g	 m	in	u	tte	r a	v	 a	rb	e	id	s	d	a	g	e	n	 g	å	r v	a	n	lig	v	is	 m	e	d	 til re	is	in	g	?
D	agvakt
K	veldsvakt
* 1	9	. H	v	o	r m	a	n	g	e	 b	ru	k	e	re	 b	e	s	ø	k	e	r d	u	 v	a	n	lig	v	is	 p	å	 e	n	 v	a	k	t?
* 2	0	. P	å	 d	e	 to	 fo	rrig	e	 s	p	ø	rs	m	å	le	n	e	, s	v	a	rte	 d	u	 u	t ifra	 e	n	 g	je	n	n	o	m	s	n	ittlig	 v	a	k	t e	lle	r e	n	 v	a	k	t m	e	d	 re	la	tiv	t m	y	e	/lite
re	is	in	g	 i fo	rh	o	ld	 til v	a	n	lig	?
en ganske gjennom	snittlig vaktliste
en vakt m	ed relativt m	ye reising
en vakt m	ed relativt lite reising
H	je	m	m	e	s	y	k	e	p	le	ie	n
2	1	. B	o	r n	o	e	n	 a	v	 b	ru	k	e	rn	e	 d	u	 b	e	s	ø	k	e	r i h	e	ld	ø	g	n	s	 o	m	s	o	rg	s	b	o	lig	e	r?
Ja
N	ei
V	et ikke
S	y	k	e	h	je	m

2	2	. H	v	ilk	e	n	 ty	p	e	 a	v	d	e	lin	g	 a	rb	e	id	e	r d	u	 p	å	?
Langtidsopphold
K	orttidsopphold
Ingen av kategoriene passer
H	e	ld	ø	g	n	s	 o	m	s	o	rg
V	e	lg	 d	e	n	 k	a	te	g	o	rie	n	 s	o	m	 p	a	s	s	e	r b	e	s	t.
2	3	. H	v	ilk	e	n	 k	a	te	g	o	ri s	te	m	m	e	r b	e	s	t fo	r d	in	 a	rb	e	id	s	p	la	s	s	?
B	em	annet hele dø	gnet
B	em	annet deler av dø	gnet
2	4	. H	v	ilk	e	n	 b	ru	k	e	rg	ru	p	p	e	 re	tte	r a	rb	e	id	s	p	la	s	s	e	n	 d	in	 s	e	g	 m	o	t?
E	ldre
U	tviklingshem	m	ede
P	sykisk helse og rus
Ingen av kategoriene passer
* 2	5	. M	o	tta	r b	e	b	o	e	rn	e	 h	je	m	m	e	s	y	k	e	p	le	ie	?
D	e fleste
O	m	 lag halvparten
M	indre enn halvparten
Ingen
V	et ikke
B	e	m	a	n	n	in	g
D	agvakt ukedag
K	veldsvakt ukedag
D	agvakt helg
N	attevakt
* 2	6	. H	v	o	r m	a	n	g	e	 a	n	s	a	tte	 e	r v	a	n	lig	v	is	 p	å	 v	a	k	t p	å	 a	v	d	e	lin	g	e	n	?

D	agvakt ukedag
K	veldsvakt ukedag
D	agvakt helg
N	attevakt
* 2	7	. H	v	o	r m	a	n	g	e	 s	y	k	e	p	le	ie	re	 e	r v	a	n	lig	v	is	 p	å	 v	a	k	t p	å	 a	v	d	e	lin	g	e	n	?
* 2	8	. H	v	o	r m	a	n	g	e	 b	e	b	o	e	re	 e	r d	e	t p	å	 a	v	d	e	lin	g	e	n	?
2	9	. A	rb	e	id	e	r d	u	 d	a	g	v	a	k	t?
Ja
N	ei, (nesten) bare nattevakt.
O	rg	a	n	is	e	rin	g	 a	v	 a	rb	e	id	s	o	p	p	g	a	v	e	r
* 3	0	. H	v	o	rd	a	n	 e	r m	a	tla	g	in	g	 o	rg	a	n	is	e	rt p	å	 d	in	 a	rb	e	id	s	p	la	s	s	?	 K	ry	s	s	 a	v	 fo	r a	lle	 u	ts	a	g	n	e	n	e	 d	u	 e	r e	n	ig	e	 i.
N	oen ansatte har i sin stilling sæ	rlig ansvar for å forberede m	åltider.
D	e ufaglæ	rte har ansvaret for å forberede m	åltidene.
S	ykepleierne har i liten grad ansvar for å forberede m	åltidene.
A	lle de ansatte på avdelingen har like m	ye ansvar for å forberede m	åltidene.
M	iddag til beboerne lages eksternt og varm	es opp på avdelingen.
1	2	3	4	5
* 3	1	. I h	v	ilk	e	n	 g	ra	d	 a	n	v	e	n	d	e	s	 p	e	rs	o	n	a	le	ts	 re	s	s	u	rs	e	r o	g	 k	o	m	p	e	ta	n	s	e	 p	å	 e	n	 h	e	n	s	ik	ts	m	e	s	s	ig	 m	å	te	 p	å	 d	in
a	rb	e	id	s	p	la	s	s	?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 5	, d	e	r 1	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt lite	n	 g	ra	d	" o	g	 5	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt s	to	r g	ra	d	".

1	2	3	4	5
Ikke relevant/ vet
ikke
M	åltider til beboere
R	ydding, vasking,
klesvask, pynting til
hø	ytider m	v.
S	tell av beboere
F	ø	lge beboerne til andre
helsetjenester,
kulturtilbud m	v.
A	ktivisering av beboere
K	ontakt m	ed pårø	rende
R	inge etter vikar ved
fravæ	r
3	2	. I h	v	ilk	e	n	 g	ra	d	 a	n	v	e	n	d	e	s	 p	e	rs	o	n	a	le	ts	 re	s	s	u	rs	e	r o	g	 k	o	m	p	e	ta	n	s	e	 p	å	 e	n	 h	e	n	s	ik	ts	m	e	s	s	ig	 m	å	te	 p	å	 d	in
a	rb	e	id	s	p	la	s	s	, n	å	r d	e	t g	je	ld	e	r fø	lg	e	n	d	e	 a	rb	e	id	s	o	p	p	g	a	v	e	r?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 5	, d	e	r 1	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt lite	n	 g	ra	d	" o	g	 5	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt s	to	r g	ra	d	".
 	N	ei	Ja	D	elvis	V	et ikke
R	enhold, klesvask
V	edlikehold, vaktm	ester-
oppgaver
A	dm	inistrasjon (ta
telefon, bestille transport
og varer, ringe etter vikar
m	.m	.)
A	nnet stø	ttepersonell? (vennligst spesifiser)
* 3	3	. H	a	r d	e	re	 s	tø	tte	p	e	rs	o	n	e	ll s	o	m	 b	is	tå	r m	e	d	 fø	lg	e	n	d	e	 o	p	p	g	a	v	e	r p	å	 d	in	 a	rb	e	id	s	p	la	s	s	?
O	p	p	fø	lg	in	g	s	s	p	ø	rs	m	å	l
3	4	. D	u	 h	a	r s	v	a	rt a	t e	n	 e	lle	r fle	re	 a	v	 a	rb	e	id	s	o	p	p	g	a	v	e	n	e	 "i s	v	æ	rt lite	n	 g	ra	d	" e	r h	e	n	s	ik	ts	m	e	s	s	ig	 lø	s	t p	å	 d	in
a	rb	e	id	s	p	la	s	s	. V	il d	u	 u	td	y	p	e	?
S	a	m	s	v	a	re	r b	e	m	a	n	n	in	g	 o	g	 k	o	m	p	e	ta	n	s	e	 m	e	d	 b	e	h	o	v	e	n	e	?

1	2	3	4	5	6	7
D	et er tilstrekkelig antall
ansatte på dagvakt.
D	et er tilstrekkelig antall
ansatte på helgevakt.
D	et er tilstrekkelig andel
faglæ	rte på dagvakt.
D	et er tilstrekkelig andel
faglæ	rte på helgevakt.
* 3	5	. I h	v	ilk	e	n	 g	ra	d	 e	r d	u	 e	n	ig	/u	e	n	ig	 i d	is	s	e	 p	å	s	ta	n	d	e	n	e	?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 7	, d	e	r 1	 b	e	ty	r "h	e	lt u	e	n	ig	" o	g	 7	 b	e	ty	r "h	e	lt e	n	ig	".
 	1	2	3	4	5	6	7
D	agvakt
H	elgevakt
* 3	6	. I h	v	ilk	e	n	 g	ra	d	 e	r d	u	 e	n	ig	/u	e	n	ig	 i a	t k	o	m	p	e	ta	n	s	e	n	 til d	e	 a	n	s	a	tte	 p	å	 e	n	 v	a	n	lig	 v	a	k	t e	r tils	tre	k	k	e	lig	 i fo	rh	o	ld
til b	ru	k	e	rn	e	s	 b	e	h	o	v	?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 7	, d	e	r 1	 b	e	ty	r "h	e	lt u	e	n	ig	" o	g	 7	 b	e	ty	r "h	e	lt e	n	ig	".
O	p	p	fø	lg	in	g	s	s	p	ø	rs	m	å	l
* 3	7	. H	v	ilk	e	 u	ts	a	g	n	 b	e	s	k	riv	e	r b	e	s	t m	a	n	g	e	le	n	 p	å	 k	o	m	p	e	ta	n	s	e	 p	å	 e	n	 v	a	n	lig	 d	a	g	v	a	k	t p	å	 d	in	 a	v	d	e	lin	g	?	 F	le	re	 s	v	a	r
m	u	lig	.
D	et er for hø	y andel ansatte m	ed lite erfaring.
D	et er for lav andel ansatte m	ed helsefaglig utdannelse.
D	et er for lav andel ansatte m	ed m	inst 3 års universitets- eller hø	yskoleutdanning innen helsefag.
D	et er behov for spesialkom	petanse som	 avdelingen ikke har i dag.
A	nnet (vennligst spesifiser)

* 3	8	. H	v	ilk	e	 u	ts	a	g	n	 b	e	s	k	riv	e	r b	e	s	t m	a	n	g	e	le	n	 p	å	 k	o	m	p	e	ta	n	s	e	 p	å	 e	n	 v	a	n	lig	 h	e	lg	e	v	a	k	t p	å	 d	in	 a	v	d	e	lin	g	?	 F	le	re
s	v	a	r m	u	lig	.
D	et er for hø	y andel ansatte m	ed lite erfaring.
D	et er for lav andel ansatte m	ed helsefaglig utdannelse.
D	et er for lav andel ansatte m	ed m	inst 3 års universitets- eller hø	yskoleutdanning innen helsefag.
D	et er behov for spesialkom	petanse som	 avdelingen ikke har i dag.
A	nnet (vennligst spesifiser)
3	9	. H	v	ilk	e	n	 k	o	m	p	e	ta	n	s	e	 s	a	v	n	e	r d	u	 (e	v	e	n	tu	e	lt s	k	u	lle	 d	u	 g	je	rn	e	 h	a	tt m	e	r a	v	) p	å	 a	v	d	e	lin	g	e	n	?	 F	le	re	 s	v	a	r m	u	lig	.
H	elsefagarbeidere uten spesialisering
H	elsefagarbeidere m	ed spesialisering
S	ykepleiere uten spesialisering
S	ykepleiere m	ed spesialisering
V	ernepleiere
A	ktivitø	rer, m	iljø	terapeuter e.l.
S	tø	ttepersonell (renhold, m	atlaging, adm	inistrasjon m	v.)
A	nnet (vennligst spesifiser)
O	p	p	fø	lg	in	g	s	s	p	ø	rs	m	å	l 2
D	u	 h	a	r s	v	a	rt a	t «	d	e	t e	r b	e	h	o	v	 fo	r s	p	e	s	ia	lk	o	m	p	e	ta	n	s	e	 s	o	m	 a	v	d	e	lin	g	e	n	 ik	k	e	 h	a	r i d	a	g	»	.
4	0	. K	a	n	 d	u	 u	td	y	p	e	 h	v	ilk	e	n	 k	o	m	p	e	ta	n	s	e	?

4	1	. K	ry	s	s	 a	v	 fo	r o	m	rå	d	e	n	e	 d	u	 m	e	n	e	r d	e	t e	r b	e	h	o	v	 fo	r m	e	r k	o	m	p	e	ta	n	s	e	 p	å	, p	å	 d	in	 a	v	d	e	lin	g	?
S	om	atikk
D	em	ens
P	sykisk helse
R	us
R	ehabilitering
P	alliasjon
B	arn
A	nnet (vennligst spesifiser)
* 4	2	. H	a	r d	u	 h	a	tt b	e	h	o	v	 fo	r o	p	p	læ	rin	g	 fra	 s	p	e	s	ia	lis	th	e	ls	e	tje	n	e	s	te	n	 i b	ru	k	 a	v	 u	ts	ty	r e	lle	r b	e	h	a	n	d	lin	g	e	r i lø	p	e	t a	v
d	e	t s	is	te	 å	re	t?
N	ei
Ja
V	et ikke
* 4	3	. H	a	r d	u	 få	tt tilb	u	d	 o	m	 o	p	p	læ	rin	g	 fra	 s	p	e	s	ia	lis	th	e	ls	e	tje	n	e	s	te	n	 i b	ru	k	 a	v	 u	ts	ty	r e	lle	r b	e	h	a	n	d	lin	g	e	r i lø	p	e	t a	v
d	e	t s	is	te	 å	re	t?
N	ei
Ja
V	et ikke
D	in	 a	rb	e	id	s	s	itu	a	s	jo	n

1	2	3	4	5
Jeg har tilstrekkelig
kom	petanse til å lø	se
oppgavene jeg står
overfor.
Jeg har tilstrekkelig tid
til oppgavene som
krever
sykepleierkom	petanse.
Jeg bruker for m	ye tid på
arbeidsoppgaver som
kunne væ	rt gjort av
ansatte m	ed lavere
kom	petanse.
* 4	4	. H	v	o	r e	n	ig	/u	e	n	ig	 e	r d	u	 i fø	lg	e	n	d	e	 p	å	s	ta	n	d	e	r?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 5	, d	e	r 1	 e	r "h	e	lt u	e	n	ig	" o	g	 5	 e	r "h	e	lt e	n	ig	".
O	p	p	fø	lg	in	g	s	s	p	ø	rs	m	å	l
D	u	 g	a	 u	ttry	k	k	 fo	r a	t d	u	 b	ru	k	e	r fo	r m	y	e	 tid	 p	å	 a	rb	e	id	s	o	p	p	g	a	v	e	r s	o	m	 k	u	n	n	e	 v	æ	rt g	jo	rt a	v	 a	n	s	a	tte	 m	e	d
la	v	e	re	 k	o	m	p	e	ta	n	s	e	.
4	5	. K	a	n	 d	u	 u	td	y	p	e	 h	v	ilk	e	 o	p	p	g	a	v	e	r o	g	 e	v	e	n	tu	e	lt h	v	o	rfo	r d	e	t ik	k	e	 lø	s	e	s	 m	e	r h	e	n	s	ik	ts	m	e	s	s	ig	 i d	a	g	?
H	a	r d	in	 a	rb	e	id	s	h	v	e	rd	a	g	 e	n	d	re	t s	e	g	 i lø	p	e	t a	v	 d	e	 s	is	te	 3	-4	 å	re	n	e	?
H	v	is	 d	u	 h	a	r k	o	rte	re	 e	rfa	rin	g	 e	n	n	 3	-4	 å	r, s	å	 s	v	a	r u	t ifra	 d	e	n	 tid	e	n	 d	u	 h	a	r a	rb	e	id	e	t i tje	n	e	s	te	n	.

M	ye m	indre del	Litt m	indre del
U	endret de siste
3-4 årene	Litt stø	rre del	M	ye stø	rre del
Ikke relevant /
vet ikke
K	om	plekse oppgaver fra
spesialisthelsetjenesten
knyttet til som	atiske
pasienter
K	om	plekse oppgaver
knyttet til pasienter m	ed
rus- og/eller psykiske
lidelser
S	am	handling m	ed andre
instanser
A	nnet (vennligst spesifiser)
4	6	. U	tg	jø	r fø	lg	e	n	d	e	 o	p	p	g	a	v	e	r e	n	 s	tø	rre	/m	in	d	re	 d	e	l a	v	 a	rb	e	id	s	h	v	e	rd	a	g	e	n	 d	in	 i d	a	g	 e	n	n	 fo	r 3	-4	 å	re	n	e	?
4	7	. H	a	r a	rb	e	id	s	b	e	la	s	tn	in	g	e	n	 d	in	 e	n	d	re	t s	e	g	 d	e	 s	is	te	 3	-4	 å	re	n	e	?
D	en er uendret
D	en er redusert noe
D	en er redusert vesentlig
D	en har ø	kt noe
D	en har ø	kt vesentlig
4	8	. H	a	r b	ru	k	e	rn	e	s	 b	e	h	o	v	 fo	r h	je	lp	 i s	n	itt e	n	d	re	t s	e	g	 d	e	 s	is	te	 3	-4	 å	re	n	e	?
D	et er uendret
D	et er redusert noe
D	et er redusert vesentlig
D	et har ø	kt noe
D	et har ø	kt vesentlig
V	et ikke

1	2	3	4	5
Ikke relevant/ vet
ikke
F	astlege/tilsynslege
T	jenester i
spesialisthelsetjenesten
E	rgo- og fysioterapeut
P	sykolog/psykiater
K	om	m	entar?
4	9	. I h	v	ilk	e	n	 g	ra	d	 h	a	r b	ru	k	e	rn	e	 tils	tre	k	k	e	lig	 tilg	a	n	g	 til fø	lg	e	n	d	e	?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 5	, d	e	r 1	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt lite	n	 g	ra	d	" o	g	 5	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt s	to	r g	ra	d	".

1	2	3	4	5
Ikke relevant/ vet
ikke
P	årø	rendes innsats er
helt avgjø	rende for
tjenesten.
M	ange pårø	rende har
for om	fattende
pleieansvar.
5	0	. I h	v	ilk	e	n	 g	ra	d	 e	r d	u	 e	n	ig	/u	e	n	ig	 i fø	lg	e	n	d	e	 p	å	s	ta	n	d	e	r o	m	 p	å	rø	re	n	d	e	s	 in	n	s	a	ts	?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 5	, d	e	r 1	 b	e	ty	r "h	e	lt u	e	n	ig	" o	g	 5	 b	e	ty	r "h	e	lt e	n	ig	".
 	1	2	3	4	5	V	et ikke
S	ykefravæ	r
Turnover
R	ekruttering
A	ndelen deltidsstillinger
A	ndre utfordringer? (vennligst spesifiser)
* 5	1	. I h	v	ilk	e	n	 g	ra	d	 e	r fø	lg	e	n	d	e	 fo	rh	o	ld	 e	n	 u	tfo	rd	rin	g	 p	å	 d	in	 a	rb	e	id	s	p	la	s	s	?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 5	, d	e	r 1	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt lite	n	 g	ra	d	" o	g	 5	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt s	to	r g	ra	d	".

* 5	2	. H	v	ilk	e	 u	ts	a	g	n	 m	e	n	e	r d	u	 b	e	s	k	riv	e	r fo	rh	o	ld	e	t m	e	llo	m	 re	s	s	u	rs	e	r o	g	 b	e	h	o	v	 p	å	 d	in	 a	rb	e	id	s	p	la	s	s	?	 F	le	re	 s	v	a	r
m	u	lig	.
V	i har tilstrekkelig kom	petanse til å utfø	re arbeidsoppgavene.
V	i har god nok tid til å gjø	re alle arbeidsoppgavene.
M	ange skal ha litt hjelp som	 gjø	r det vanskelig å rekke alt.
M	ange har kom	plekse hjelpebehov som	 kun faglæ	rte kan hjelpe.
E	nkelte brukere har spesialiserte behov som	 er vanskelig å dekke.
Tilgangen på legehjelp er ikke god nok.
Ingen av de ovennevnte
O	m	 d	in	 k	o	m	m	u	n	e
5	3	. H	a	r m	u	lig	h	e	te	n	 fo	r å	 b	li tild	e	lt la	n	g	tid	s	p	la	s	s	 p	å	 s	y	k	e	h	je	m	 i k	o	m	m	u	n	e	n	e	 e	n	d	re	t s	e	g	 d	e	 s	is	te	 3	-4	 å	re	n	e	?
N	ei, ingen endring de siste 3-4 årene.
Ja, brukerne kan væ	re m	indre skrø	pelige enn fø	r.
Ja, brukerne m	å væ	re noe m	er skrø	pelige.
Ja, brukerne m	å væ	re vesentlig m	er skrø	pelige.
V	et ikke
5	4	. S	a	m	a	rb	e	id	e	r d	in	 k	o	m	m	u	n	e	 o	m	 h	je	m	m	e	s	y	k	e	p	le	ie	 m	e	d	 a	n	d	re	 k	o	m	m	u	n	e	r?
Ja
N	ei
V	et ikke
5	5	. S	a	m	a	rb	e	id	e	r d	in	 k	o	m	m	u	n	e	 o	m	 in	s	titu	s	jo	n	s	p	la	s	s	e	r m	e	d	 a	n	d	re	 k	o	m	m	u	n	e	r?	 (e	k	s	e	m	p	e	lv	is	 k	n	y	tte	t til
p	a	s	ie	n	te	r u	ts	k	re	v	e	t fra	 s	y	k	e	h	u	s	)
Ja
N	ei
V	et ikke

5	6	. E	r d	e	t s	a	m	lo	k	a	lis	e	rte	 b	o	lig	e	r e	g	n	e	t fo	r e	ld	re	 o	g	 a	n	d	re	 m	e	d	 h	je	lp	e	b	e	h	o	v	 i d	in	 k	o	m	m	u	n	e	?
Ja
N	ei
V	et ikke
* 5	7	. E	r d	e	le	r a	v	 p	le	ie	- o	g	 o	m	s	o	rg	s	tje	n	e	s	te	n	 i k	o	m	m	u	n	e	n	 te	a	m	o	rg	a	n	is	e	rt i tv	e	rrfa	g	lig	e	 te	a	m	?
Ja
N	ei
V	et ikke
O	p	p	fø	lg	in	g	s	s	p	ø	rs	m	å	l o	m	 te	a	m
5	8	. H	v	ilk	e	 ty	p	e	(r) te	a	m	 k	je	n	n	e	r d	u	 til a	t e	r e	ta	b	le	rt i d	in	 k	o	m	m	u	n	e	?
P	alliativt team
A	C	T	 eller FA	C	T	 team	 (rettet m	ot psykiatri- og ruspasienter)
R	usteam
D	em	ensteam
K	artleggingsteam
Tidlig intervensjonsteam
U	tskrivingsteam
H	abiliteringsteam
R	ehabiliteringsteam
A	m	bulante akutteam	 (kriseteam	)
P	rim	æ	rhelseteam	 i fastlegepraksiser (fastlege, sykepleier og helsesekretæ	r)
O	ppfø	lgingsteam
S	årteam
A	nnet (vennligst spesifiser)
* 5	9	. A	rb	e	id	e	r d	u	 s	e	lv	 i e	lle	r s	a	m	a	rb	e	id	e	r m	e	d	 e	tt e	lle	r fle	re	 a	v	 d	is	s	e	 te	a	m	e	n	e	?
N	ei
Ja, ett
Ja, flere

O	p	p	fø	lg	in	g	s	s	p	ø	rs	m	å	l o	m	 te	a	m
6	0	. H	v	ilk	e	t te	a	m	 e	r d	u	 d	e	l a	v	 e	lle	r s	a	m	a	rb	e	id	e	r m	e	d	?
P	alliativt team
A	C	T	 eller FA	C	T	 team	 (rettet m	ot psykiatri- og ruspasienter)
R	usteam
D	em	ensteam
K	artleggingsteam
Tidlig intervensjonsteam
U	tskrivingsteam
H	abiliteringsteam
R	ehabiliteringsteam
A	m	bulante akutteam	 (kriseteam	)
P	rim	æ	rhelseteam	 i fastlegepraksiser (fastlege, sykepleier og helsesekretæ	r)
O	ppfø	lgingsteam
S	årteam
[Insert text from	 O	ther]

1	2	3	4	5
Ikke relevant /
vet ikke
K	valitet for brukerne
P	asientsikkerhet
R	essursutnyttelse i
kom	m	unen
Trivsel/trygghet/utvikling
for ansatte
R	ekruttering av ansatte
K	om	m	entar?
6	1	. I h	v	ilk	e	n	 g	ra	d	 h	a	r te	a	m	o	rg	a	n	is	e	rin	g	 fø	rt til b	e	d	rin	g	 la	n	g	s	 fø	lg	e	n	d	e	 d	im	e	n	s	jo	n	e	r?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 5	, d	e	r 1	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt lite	n	 g	ra	d	" o	g	 5	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt s	to	r g	ra	d	".
O	p	p	fø	lg	in	g	s	s	p	ø	rs	m	å	l o	m	 te	a	m

6	2	. H	v	ilk	e	 te	a	m	 e	r d	u	 d	e	l a	v	 e	lle	r s	a	m	a	rb	e	id	e	r m	e	d	?
P	alliativt team
A	C	T	 eller FA	C	T	 team	 (rettet m	ot psykiatri- og ruspasienter)
R	usteam
D	em	ensteam
K	artleggingsteam
Tidlig intervensjonsteam
U	tskrivingsteam
H	abiliteringsteam
R	ehabiliteringsteam
A	m	bulante akutteam	 (kriseteam	)
P	rim	æ	rhelseteam	 i fastlegepraksiser (fastlege, sykepleier og helsesekretæ	r)
O	ppfø	lgingsteam
S	årteam
[Insert text from	 O	ther]

1	2	3	4	5
Ikke relevant /
vet ikke
K	valitet for brukerne
P	asientsikkerhet
R	essursutnyttelse i
kom	m	unen
Trivsel/trygghet/utvikling
for ansatte
R	ekruttering av ansatte
K	om	m	entar? (feks om	 svarene dine gjelder flere av team	ene eller kun ett)
6	3	. I h	v	ilk	e	n	 g	ra	d	 h	a	r te	a	m	o	rg	a	n	is	e	rin	g	 fø	rt til b	e	d	rin	g	 la	n	g	s	 fø	lg	e	n	d	e	 d	im	e	n	s	jo	n	e	r?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 5	, d	e	r 1	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt lite	n	 g	ra	d	" o	g	 5	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt s	to	r g	ra	d	".
D	in	 b	a	k	g	ru	n	n

6	4	. H	v	a	 e	r d	in	 h	ø	y	e	s	te	 s	y	k	e	p	le	ie	fa	g	lig	e	 u	td	a	n	n	e	ls	e	?
S	ykepleierstudent
S	ykepleier
S	ykepleier m	ed spesialisering/videreutdanning
S	ykepleier m	ed m	aster eller ph.d.
6	5	. O	m	tre	n	t h	v	o	r m	a	n	g	e	 å	r h	a	r d	u	 a	rb	e	id	e	t i p	le	ie	- o	g	 o	m	s	o	rg	s	tje	n	e	s	te	n	?
6	6	. H	v	o	r la	n	g	 e	rfa	rin	g	 h	a	r d	u	 p	å	 n	å	v	æ	re	n	d	e	 a	rb	e	id	s	p	la	s	s	?
U	nder ett år
1-2 år
3-10 år
O	ver 10 år
6	7	. E	r a	rb	e	id	s	p	la	s	s	e	n	 d	in	 p	riv	a	t e	lle	r k	o	m	m	u	n	a	lt d	re	v	e	t?
P	rivat
K	om	m	unalt
* 6	8	. E	r d	u	 tillits	v	a	lg	t?
Ja
N	ei
T	ille	g	g	s	s	p	ø	rs	m	å	l til tillits	v	a	lg	te
S	id	e	 1	 a	v	 2	. D	e	re	tte	r e	r u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	n	 fe	rd	ig	.

Ja	N	ei	V	et ikke
utfordringer m	ed å
rekruttere sykepleiere og
annet helsepersonell?
utfordringer m	ed å
beholde sykepleiere og
annet helsepersonell?
iverksatt spesifikke tiltak
for å rekruttere og
beholde sykepleiere og
annet helsepersonell?
egne strategiske planer
for helse- og
om	sorgstjenestene?
6	9	. H	a	r d	in	 k	o	m	m	u	n	e	...
 	Ja	N	ei	V	et ikke
sikre nø	dvendig tilgang
til personell?
ivareta behovet for
opplæ	ring og
kom	petanseutvikling hos
egne ansatte?
7	0	. H	a	r d	in	 k	o	m	m	u	n	e	 s	a	m	a	rb	e	id	e	t m	e	d	 h	e	ls	e	fo	re	ta	k	 o	g	 u	n	iv	e	rs	ite	ts	- o	g	 h	ø	y	s	k	o	le	s	e	k	to	re	n	 fo	r å	...
7	1	. H	a	r d	in	 k	o	m	m	u	n	e	 iv	e	rk	s	a	tt tilta	k	 fo	r å	 s	ty	rk	e	 le	d	e	ls	e	n	 a	v	 s	y	k	e	p	le	ie	tje	n	e	s	te	n	e	 (k	o	m	p	e	ta	n	s	e	h	e	v	in	g	,
re	d	u	s	e	rt le	d	e	rs	p	e	n	n	, s	tø	tte	fu	n	k	s	jo	n	e	r o	.l)?
Ja
N	ei
V	et ikke
7	2	. H	a	r d	in	 k	o	m	m	u	n	e	 ru	tin	e	r fo	r å	 re	v	u	rd	e	re	 g	ru	n	n	b	e	m	a	n	n	in	g	e	n	 i s	y	k	e	h	je	m	, h	e	ld	ø	g	n	s	 o	m	s	o	rg	 o	g	 s	y	k	e	h	je	m
o	p	p	 m	o	t e	n	d	rin	g	e	r i a	n	ta	ll b	ru	k	e	re	 o	g	 b	e	h	o	v	?
Ja
N	ei
V	et ikke

* 7	3	. H	a	r d	in	 k	o	m	m	u	n	e	 fa	s	ts	a	tt m	å	lta	ll fo	r a	n	d	e	l å	rs	v	e	rk	 fo	r s	y	k	e	p	le	ie	re	, h	e	ls	e	fa	g	a	rb	e	id	e	re	 o	s	v. i s	y	k	e	h	je	m	,
h	e	ld	ø	g	n	s	 o	m	s	o	rg	 o	g	 h	je	m	m	e	tje	n	e	s	te	r?
Ja
N	ei
V	et ikke
T	ille	g	g	s	s	p	ø	rs	m	å	l til tillits	v	a	lg	te
S	id	e	 2	 a	v	 2	. D	e	re	tte	r e	r u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	n	 fe	rd	ig	.
7	4	. H	v	a	 e	r k	o	m	m	u	n	e	n	s	 m	å	lta	ll fo	r s	y	k	e	p	le	ie	re	?
7	5	. E	r m	å	lta	lle	t o	p	p	n	å	d	d	?
Ja
N	esten
N	ei
V	et ikke

1	2	3	4	5
Ikke relevant /
vet ikke
K	om	m	unens strategi for
å rekruttere og beholde
sykepleiere
D	in arbeidsplass sin
strategi for å rekruttere
sykepleiere
D	in arbeidsplass sin
strategi for å beholde
sykepleiere
D	in arbeidsplass sitt
m	åltall for antall årsverk
ift brukere
D	in arbeidsplass sitt
m	åltall for antall
sykepleier-årsverk ift
brukere
* 7	6	. I h	v	ilk	e	n	 g	ra	d	 h	a	r d	u	 s	o	m	 tillits	v	a	lg	t in	n	fly	te	ls	e	 p	å	 fø	lg	e	n	d	e	 fo	rh	o	ld	?
S	v	a	r p	å	 e	n	 s	k	a	la	 fra	 1	 til 5	, d	e	r 1	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt lite	n	 g	ra	d	" o	g	 5	 b	e	ty	r "i s	v	æ	rt s	to	r g	ra	d	".

K	o	m	m	e	n	ta	re	r?
7	7	. D	u	 h	a	r b	e	s	v	a	rt a	lle	 v	å	re	 s	p	ø	rs	m	å	l. D	e	rs	o	m	 d	u	 h	a	r k	o	m	m	e	n	ta	re	r til e	tt e	lle	r fle	re	 te	m	a	e	r s	o	m	 v	i to	k	 o	p	p	 i
s	p	ø	rre	s	k	je	m	a	e	t, v	e	n	n	lig	s	t s	k	riv	 d	e	 h	e	r:
T	a	k	k	!
D	u	 e	r n	å	 fe	rd	ig	 m	e	d	 u	n	d	e	rs	ø	k	e	ls	e	n	 o	g	 d	in	e	 s	v	a	r e	r re	g	is	tre	rt.
P	å	 v	e	g	n	e	 a	v	 N	S	F	 o	g	 V	is	ta	 A	n	a	ly	s	e	 v	il v	i ta	k	k	e	 d	e	g	 fo	r d	e	lta	k	e	ls	e	n	!

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	131

B	 	Statistikk fra spørreundersøkelse
B.1	 	Beskrivende statistikk
Tabell 	B.1 	Oversikt over respondentene, svarprosent og frafall
Påbegynt	 	Besvart 	relevante
spørsmål
Fullført
undersøkelsen
Pst. frafall fra første
matrise til fullført
Antall
resp	ondenter
8348	 	7456	 	6278	 	16 %
Heldøgns omsorg	 	965	 	879	 	740	 	16 %
Hjemmesykepleie	 	3156	 	2619	 	2 168	 	17 %
Sykehjem	 	4 227	 	3958	 	3 370	 	15 %
Antall kommuner	 	346

342

Heldøgns omsorg	 	173	 	165	 	154	 	7 %
Hjemmesykepleie	 	314	 	300	 	293	 	2 %
Sykehjem	 	337	 	333	 	323	 	3 %

I neste tabell vises 	prosentvis fordeling av respondenter i hver tjenestetype. Det vil si at hver kolonne
summerer til 100 prosent, mens hver rad gir informasjon om andelen med gitt utdanning og
erfaringstype innad i hver tjenestetype.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenest	en

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	132

Tabell 	B.2 	Høyeste oppnådde utdanning og antall års erfaring fra pleie	- og omsorgssektoren
Heldøgns
omsorg
Hjemmesykepleie	 	Sykehjem	 	Totalt
Høyeste oppnådde utdanning (prosentvis	 fordeling etter tjenestetype	)
Andel sykepleiere	 	55.89	 	63.88	 	57.72	 	59.63
Andel sykepleiere med master eller ph.d.	 	4.47	 	3.00	 	3.98	 	3.70
Andel sykepleiere med
spesialisering/videreutdanning
38.02	 	31.55	 	36.96	 	35.22
Andel sykepleierstudenter	 	1.62	 	1.57	 	1.34	 	1.45
Antall års erfaring (prosentvis	 fordeling etter tjenestetype	)
0-10 år	 	31.54	 	39.38	 	32.54	 	34.79
10	-20 år	 	37.07	 	36.25	 	37.77	 	37.16
20	-30 år	 	23.32	 	18.71	 	20.84	 	20.39
Over 30 år	 	8.07	 	5.66	 	8.85	 	7.66

Figur 	B.1 	Antall svar vektet med befolkning i fylkene

Antall kommuner representert i hver tjenestetype er vist i neste tabell

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	133

Tabell 	B.3 	Beskrivende statistikk om 	respondentene i spørreundersøkelsen
Beskrivelse 	 	Andel
Tjenestetype
o 	Hjemmehjelp
o 	Sykehjem
o 	Heldøgns omsorg

100 %
o 	38 %
o 	51 %
o 	12 %

Tittel
o 	Sykepleier
o 	Sykepleier med
master eller phd
o 	Sykepleier med
spesialisering
o 	Sykepleierstudent

60 %
4 %
35. %
1. %
Privat
Kommunalt
4 %
96 %
SSBs sentralitetsindeks
o 	1 (mest sentrale)
o 	2
o 	3
o 	4
o 	5
o 	6 (minst sentrale)

12 %
22 %
26%
20	%
14	 %
7 %

B.2	 	Statiske beregninger basert på spørreundersøkelsen
Tabell 	B.4 	Reisetid og variasjon
 	Antall
respondenter
Gjennomsnittsverdi	 	Standardavvik	 	P10	 	P90
Total reisetid oppgitt	 	1917	 	93 minutter	 	49 minutter	 	40
minutter
150
minutter
Brukere besøkt i løpet
av vakt (dagvakt)
2316	 	11.4	 	4.0	 	7 	16
Brukere besøkt i løpet
av vakt (kveldsvakt)
2256	 	13.5	 	4.7	 	8 	20
Tid hos bruker (dag)*	 	1926	 	35.3	 	14.3	 	20.7	 	52.5
Tid hos bruker (kveld)*	 	1873	 	30.2	 	13.8	 	17.1	 	45

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	134

Tabell 	B.5 	Reisetid og variasjon
Oppgave	 	Antall
respondenter
Gjennomsnittsverdi	 	Standardavvik	 	P10	 	P90
Støttestrømper	 	 2550 	 	9,12	 	4.7	 	 5 	15
Medikament administrasjon	 	2555 	 	10,3	 	8.3	 	5 	15
Morgenstell (delvis 	selvhjulpen)	 	2542 	 	26,0	 	8.8	 	15	 	35
Morgenstell (pleietrengende)	 	2501 	 	41,1	 	13.1	 	30	 	60
Morgenstell (sterkt
pleietrengende)
2423 	 	62,3	 	21.3	 	40	 	90

Tabell B.6 viser korrelasjon mellom gjennomsnittlig oppgitt bruker per ansatt på ulike vakter i kommunene, hentet fra
spørreundersøkelsen, og årsverk per 10	 000 innbygger i helse og omsorg, hentet fra SSB. Det er signifikant og negativ
samvariasjon mellom 	kommuner med høyere bruker per ansatt og lavere årsverk per 10	 000 innbygger. 	Kommunene
som har flere brukere per ansatt har dermed i gjennomsnitt lavere årsverk per 10	 000 innbygger.
Tabell 	B.6 	Sammenh	eng mellom bruker per ansatt på ulike vakter og årsverk per 10	 000 innbygger i helse
og omsorg

Variables	 	(1)	 	(2)	 	(3)	 	(4)	 	(5)
(1) Årsverk helse og
omsorg p	er 10	 000
innbygger
1.000

(2) Dagvakt	 	-0.177*	 	1.000
 	(0.000)
(3) 	Kveldsvakt	 	-0.176*	 	0.999*	 	1.000
 	(0.000)	 	(0.000)
(4) Helg	 	-0.181*	 	0.998*	 	0.998*	 	1.000
 	(0.000)	 	(0.000)	 	(0.000)
(5) Nattevakt	 	-0.175*	 	0.995*	 	0.995*	 	0.994*	 	1.000
 	(0.000)	 	(0.000)	 	(0.000)	 	(0.000)
*** p<0.01, ** p<0.05, * p<0.1

B.3	 	Sammenheng mellom vikarbruk og utfordringer på arbeidsplassen
Respondentene i undersøkelsen er bedt om å vurdere hvorvidt fire utfordringer er en utfordring på sin arbeidsplass i
spørsmål nummer 51. Jo høyere tallverdi som angis, jo større utfordring er fo	rholdet. Dette er satt sammen med utgifter

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	135

til vikarer per innbygger i kommunene fra 2020. Tabellene nedenfor viser analyse av sammenhengen mellom kostnader
til vikar per innbygger og gjennomsnittlig vurdering av utfordringer på arbeidsplassen.
Analyser	 er gjort 	ved bruk av gjennomsnittsverdier 	på kommunalt nivå	.
 	Tabell 	B.7 Korrelasjon mellom vikarutgifter og utfordringer
Variables	 	(1)	 	(2)	 	(3)	 	(4)	 	(5)
(1) Vikarutgift 2020	 	1.000

(2) 	Sykefravær	 	-0.055*	 	1.000
 	(0.000)
(3) Turnover	 	0.020*	 	0.442*	 	1.000
 	(0.174)	 	(0.000)
(4) Rekruttering	 	0.176*	 	0.334*	 	0.340*	 	1.000
 	(0.000)	 	(0.000)	 	(0.000)
(5) Deltidsstillinger	 	-0.121*	 	0.147*	 	0.129*	 	0.048*	 	1.000
 	(0.000)	 	(0.000)	 	(0.000)	 	(0.000)
*** p<0.01, ** p<0.05, * p<0.1
Tabellen viser at det er s	ignifikant sammenheng mellom alle forholdene og bruken av vikartjenester. Korrelasjonen
med sykefravær og turnover er svært lav. Det er noe større sammenheng mellom utfordring med rekruttering og
deltidsstillinger og vikarbruk. Høyere kostnader til vikar s	ammenfaller med dårligere vurdering av rekruttering på
arbeidsplassen, og bedre vurdering av bruken av deltidsstillinger.
De tabellen nedenfor viser regresjon med utgift til vikarbruk per person i kommunen som den avhengige variabelen,
og utfordringene, s	amt kommunens sentralitet som forklaringsvariabler.
I tabellen nedenfor er alle forklaringsvariablene signifikante i å forklare variasjon i vikarbruken. Størst utslag gjør
rekruttering, etterfulgt av deltidsstillinger og sykefravær. Dersom gjennomsnittsve	rdien i rekruttering øker med én
(altså vurderes til en større utfordring), og alt annet holdes likt, øker kostnadene til vikarbruk per person i kommunen
med 230.5 kroner	15. For tilsvarende endring i deltidsstillinger og sykefravær (større 	utfordring med disse) synker
kostnaden til vikarer med henholdsvis 175 kroner og 129 kroner. Dette er på tvers av tjenestetypene.
Sentralitet måles her på en skala fra 1 til 6 der 1 er de mest sentrale kommunene og 6 er de minst sentrale kommunene.
Mindre 	sentrale områder har høyere kostnad til vikarbruk per innbygger enn mer sentrale områder. Dersom
sentraliteten synker med én, stiger gjennomsnittlig kostnad til vikarbruk med 81 kroner, dersom alt annet holdes likt.

Tabell 	B.8 	Regresjonstabell
Vikarutgift per
innbygger
 Coef.	 	 St.Err.	 	 t-value	 	 p-value	 	 [95% Conf	 	 Interval]	 	 Sig
Sykefravær	 	-129.394	 	25.688	 	-5.04	 	0 	-179.755	 	-79.033	 	***
Turnover	 	70.458	 	23.067	 	3.05	 	.002	 	25.236	 	115.681	 	***
Rekruttering	 	230.514	 	22.128	 	10.42	 	0 	187.133	 	273.896	 	***
Deltidsstillinger	 	-174.744	 	17.896	 	-9.76	 	0 	-209.829	 	-139.659	 	***

15 Utfordringene vurde	res på en skala fra 1 til 5. Der 1 betyr «utfordring i svært liten grad» og 5 betyr «utfordring i svært stor
grad».

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	136

Sentralitet	 	80.693	 	5.282	 	15.28	 	0 	70.338	 	91.048	 	***
Constant	 	-45.393	 	112.151	 	-0.40	 	.686	 	-265.268	 	174.481

Mean dependent var	 	250.570	 	SD dependent var 	 	495.014
R-squared 	 	0.107	 	Number of obs 	 	4275
F-test 	 	102.031	 	Prob > F 	 	0.000
Akaike crit. (AIC)	 	64709.561	 	Bayesian crit. (BIC)	 	64747.724
*** p<.01, ** p<.05, * p<.1

Figurene under viser sammenhengen mellom vikarutgift per innbygger og gjennomsnittlig vurdering av utfordringene.
På x	-aksen er vikarutgift per innbygger i 2020, og y	-aksen viser gjennomsnittsverdien på vurdering av utfordring på
tvers av tjenestetypene.
Figur 	B.2 	Utfordringer og vikarbruk

Tabell B.	9 viser sammenhengen mellom utgifter til vikarbruk og gjennomsnittlig vurdering av utfordringene i
kommunen fordelt på tjenestetype. 	Merk at vikarbruk ikke er fordelt på tjenestetype, og er derfor den samme verdien
i de tre tilfellene.
Alle utfordringene e	r forklarende for utgiftene til vikarbruk i institusjon, turnover er ikke forklarende i heldøgns
omsorg, og verken sykefravær eller turnover er forklarende i hjemmetjenesten.
Utfordringer med sykefravær, rekruttering og deltidsstillinger ser ut til å ha s	tørst påvirkning på utgifter til vikarbruk i
institusjon. Merk at høyere utfordringer med sykefravær og deltidsstillinger ser ut til å redusere utgiftene til vikar, mens
høyere utfordringer til rekruttering øker denne utgiften, i tråd med funnene i tabell 	B.8.

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	137

Effekten av sentralitet på utgifter til vikarbruk er størst i hjemmetjenesten. Det vil si at de i hjemmetjenesten ser ut til
å ha størst negativ endring i form av høyere vikarutgifter enn de to andre tjenestetypene dersom sentraliteten reduseres.
Ta	bell 	B.9 	Regresjonstabeller fordelt på tjenestetype

Linear regression Institusjon
Vikarutgifter per
innbygger
 Coef.	 	 St.Err.	 	 t-value	 	 p-value	 	 [95% Conf	 	 Interval]
Sig
Sykefravær	 	-159.283	 	28.454	 	-5.60	 	0 	-215.082	 	-103.485	 	***
Turnover	 	49.907	 	25.803	 	1.93	 	.053	 	-.692	 	100.506	 	*
Rekruttering	 	192.616	 	25.628	 	7.52	 	0 	142.359	 	242.872	 	***
Deltidsstillinger	 	-127.865	 	19.954	 	-6.41	 	0 	-166.994	 	-88.736	 	***
Sentralitet	 	76.482	 	7.075	 	10.81	 	0 	62.607	 	90.356	 	***
Constant	 	149.814	 	128.796	 	1.16	 	.245	 	-102.754	 	402.382

Mean dependent var	 	257.813	 	SD dependent var 	 	497.752
R-squared 	 	0.108	 	Number of obs 	 	2318
F-test 	 	55.718	 	Prob > F 	 	0.000
Akaike crit. (AIC)	 	35115.502	 	Bayesian crit. (BIC)	 	35149.993
*** p<.01, ** p<.05, * p<.1

Linear regression Heldøgns omsorg
Vikarutgifter per
innbygger
 Coef.	 	 St.Err.	 	 t-value	 	 p-value	 	 [95% Conf	 	 Interval]
Sig
Sykefravær	 	-83.923	 	40.829	 	-2.06	 	.04	 	-164.123	 	-3.724	 	**
Turnover	 	25.941	 	29.257	 	0.89	 	.376	 	-31.53	 	83.411
Rekruttering	 	105.225	 	35.664	 	2.95	 	.003	 	35.17	 	175.281	 	***
Deltidsstillinger	 	-79.08	 	27.516	 	-2.87	 	.004	 	-133.129	 	-25.031	 	***
Sentralitet	 	57.197	 	13.103	 	4.37	 	0 	31.459	 	82.935	 	***
Constant	 	180.283	 	159.377	 	1.13	 	.258	 	-132.783	 	493.348

Mean dependent var	 	241.341	 	SD dependent var 	 	410.185
R-squared 	 	0.068	 	Number of obs 	 	554
F-test 	 	8.043	 	Prob > F 	 	0.000
Akaike crit. (AIC)	 	8210.352	 	Bayesian crit. (BIC)	 	8236.255
*** p<.01, ** p<.05, * p<.1

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	138

Linear regression 	Hjemmetjenesten
Vikarutgifter per
innbygger
 Coef.	 	 St.Err.	 	 t-value	 	 p-value	 	 [95% Conf	 	 Interval]
Sig
Sykefravær	 	25.39	 	30.682	 	0.83	 	.408	 	-34.798	 	85.577
Turnover	 	28.816	 	27.614	 	1.04	 	.297	 	-25.353	 	82.984
Rekruttering	 	145.376	 	28.565	 	5.09	 	0 	89.342	 	201.41	 	***
Deltidsstillinger	 	-117.629	 	25.004	 	-4.70	 	0 	-166.679	 	-68.579	 	***
Sentralitet	 	102.274	 	9.969	 	10.26	 	0 	82.718	 	121.83	 	***
Constant	 	-473.88	 	140.832	 	-3.36	 	.001	 	-750.144	 	-197.615	 	***

Mean dependent var	 	242.249	 	SD dependent var 	 	520.572
R-squared 	 	0.089	 	Number of obs 	 	1403
F-test 	 	27.456	 	Prob > F 	 	0.000
Akaike crit. (AIC)	 	21412.362	 	Bayesian crit. (BIC)	 	21443.840
*** p<.01, ** p<.05, * p<.1

Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten

Vista Analyse	 I Rapport 	2022	-12	 	139

Vista Analyse AS
Meltzers gate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analyse.no