Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming

Report 2019/35

Oscar Haavardsholm, Magnus Aagaard Skeie og Haakon Vennemo

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming

Category	Reports
Sub-Categories	Statistics and Empirical AnalysisIKT og digitalisering
Year	2019
Report Number	35
Author(s)	Oscar Haavardsholm Magnus Aagaard Skeie Haakon Vennemo
Download	file_download (826.4 kB)
Read in browser	PDF

Rapport 2019/	35	 | For 	Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi)	 	
 	
 	
 	
Anslag	 på	 og kartlegging av m	obilapplikasjoner omfattet av 	krav	 til	 	
universell utforming	 	
 
Oscar Haavardsholm	, Magnus Aagaard Skeie	 og Haakon Vennemo

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjon	er omfattet av krav til universell utforming	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/35	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell 
utforming	 	
Rapportnummer	 	2019/	35	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-431	-1 	
Forfattere	 	Oscar Haavardsholm, Magnus Aagaard Skeie og Haakon Vennem	o 	
Prosje	ktleder	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsleder	 	Oscar Haavardsholm	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik	 	
Oppdragsgiver	 	Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi)	 	
Dato for ferdigstilling	 	27. august	 2019	 	
Kilde forsidefoto	 	Difi	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Mobilapplikasjoner, 	universell utforming av ikt	, kartlegging, 	litteraturstudie, 	
intervjuer, 	spørreundersøkelse	, mobilapplikasjonsdatabase	 	
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	økonomisk utredning, evaluering	, 	
rådgivning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale 	
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har 	meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 	
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/35	 	3 	
 
Foror	d	 	
Vista Analyse 	har på oppdrag fra 	Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi)	, ved Tilsyn for universell utforming av 	
ikt	, beregnet hvor mange m	obilapplikasjoner i Norge	 som omfattes av forskrift om universell utforming av ikt	-	
løsninger. 	 	
Vi benytter anledningen til å ta	kke alle som har stilt seg til disposisjon for intervjuer og på andre måter har 	
bidratt med kunnskap og nyttig informasjon inn i prosjektet.	 Våre kontaktpersoner i Difi har vært 	Brynhild Runa 	
Sterri og 	Vibeke Johnsen Sverdrup. 	Vi takker for et godt 	samarbeid, gode diskusjoner og nyttige innspill.	 	
Haakon Vennemo har vært prosjektleder. Oscar Haavardsholm	 har vært prosjektmedarbeider med ansvar for 	
datainnhenting og analyser.	 Magnus Aagaard Skeie har vært prosjektmedarbeider med ansvar for 	
spørr	eunders	økelsen	. John Magne Skjelvik har stått for kvalitetssikringen.	 	
Oslo, 	5. september	 2019	 	
Haakon Vennemo	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/35	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7 	
Behov for å vite hvor mange mobilapplikasjoner som omfattes av regelverket	 ................................	.......	 7 	
Vi anslår at 3500 mobilapplikasjoner omfattes av regelverket i dag	 ................................	.........................	 7 	
Vi anslår at 6100 mobilapplikasjoner vil omfattes av regelverket i 2021	 ................................	..................	 8 	
Kilder til informasjon om markedet for mobilapplikas	joner	 ................................	................................	......	 9 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 10	 	
1.1	 	Bakgrunn og mandat	 	10	 	
1.2	 	Gjennomføring og metode	 	11	 	
1.3	 	Le	serveiledning	 	11	 	
2 	Kilder til informasjon	 ................................	................................	................................	........................	 12	 	
2.1	 	Litteraturstudie	 	12	 	
2.2	 	Intervjuer med ressurspersoner	 	13	 	
2.3	 	Mobilapplikasjonsdatabase	 	13	 	
2.4	 	Spørreundersøkelse med et utvalg norske virksomheter	 	14	 	
2.5	 	Overordnet metode	 	14	 	
3 	Antall mobilapplikasjoner som faller inn under regelverket	 ................................	............................	 15	 	
3.1	 	Spørreundersøkelse	 	15	 	
3.1.1	 	Utvalg	 	15	 	
3.2	 	Metode for estimering	 	16	 	
3.2.1	 	Re	nsing av data	 	17	 	
3.2.2	 	Forutsetninger for estimeringen	 	18	 	
3.3	 	Antall mobilapplikasjoner per 2019	 	20	 	
3.4	 	Antall 	mobilapplikasjoner underlagt forskrift fra 2021	 	22	 	
4 	Liste over mobilapplikasjoner med tilhørende informasjon	 ................................	............................	 26	 	
4.1	 	Mobilapplikasjonsdatabase	 	26	 	
4.1.1	 	Variabler og informasjon i datasettet	 	26	 	
4.1.2	 	Fordelingen av type mobilapplikasjoner	 	27	 	
4.2	 	Liste over mobilapplikasjoner som omfattes av regelverket	 	28	 	
5 	Aktører og produkter i markedet for mobilapplikasjoner	 ................................	................................	 31	 	
5.1	 	Mobilapplikasjoner før og nå	 	31	 	
5.2	 	Profesjonalisering av mobilapplikasjonsmarkedet i Norge	 	32	 	
5.3	 	Hyppig oppdateringsrate på mobilapplikasjoner	 	33	 	
5.4	 	Kjennskap til og etterfølgelse av regelverket knyttet til universell utforming	 	33	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 35	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 37	 	
A 	Vedlegg: Mandat for utredningen	 ................................	................................	................................	....	 37	 	
A.1	 	Bakgrunn	 	37	 	
A.2	 	Formål med anskaffelsen	 	37

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/35	 	5 	
 
B 	Vedlegg B Spørreskjemaet i spørreundersøkelsen	 ................................	................................	...........	 39	 	
Introduksjon	 	39	 	
Definisjoner	 	39	 	
Spørsmål	 	39	 	
Avslutning	 	42	 	
C 	Deskriptiv statistikk for utvalget i spørreundersøkelsen	 ................................	................................	.. 43	 	
 
Tabeller	 	
Tabell 3.1	 	Fordeling av virksomheter over antall ansatte i populasjonen og kvotert utvalg for 
næringshovedområde A	-N (2019). Prosent.	 ................................	............................	 16	 	
Tabell 3.2	 	Stegene i rensingen av data	 ................................	................................	.....................	 17	 	
Tabell 3.3	 	Estimater for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell utforming 
av IKT	-løsninger for populasjonen av virksomheter i næringshove	dområde A	-N, per 	
2019. Justert for bruk av samme mobilapplikasjon på tvers av næringshovedområder
 ................................	................................	................................	................................	. 20	 	
Tabell 3.4	 	Estimater for antalle	t mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell utforming 	
av IKT	-løsninger for populasjonen av virksomheter i næringshovedområde A	-N, per 	
2019. Med varierende marginalkoeffisient	 ................................	.............................	 20	 	
Tabell 3.5	 	Estimater for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell utforming 
av IKT	-løsninger, fordelt på næringshovedområder, per 2019. Justert for bruk av 	
samme mobilapplikasjon 	på tvers av næringshovedområder	 ................................	. 21	 	
Tabell 3.6	 	Estimater for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell utforming 
av IKT	-løsninger for populasjonen av virksomheter i næringshovedområde A	-N, fra 	
2021. Justert for bruk av samme mobilapplikasjon på tvers av næringshovedområder
 ................................	................................	................................	................................	. 22	 	
Tabell 3.7	 	Estimater for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell utforming 
av IKT	-løsninger for populasjonen av virksomheter i næringshovedområde A	-N, per 	
2021. Med varierende antall unike 	mobilapplikasjoner og marginalkoeffisient	 ......	 23	 	
Tabell 3.8	 	Estimater for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell u	tforming 	
av IKT	-løsninger, fordelt på næringshovedområder, per 2021. Justert for bruk av 	
samme mobilapplikasjon på tvers av næringshovedområder	 ................................	. 24	 	
Tabell 4.1	 	Antall mobilapplikasjoner i uttakene fra mobilapplikasjonsdatabasen	 ....................	 26	 	
Tabell 4.2	 	Mobilapplikasjoner per ho	vedkategori. Prosent av antall unike nedlastede 	
mobilapplikasjoner i Norge på AppStore.	 ................................	................................	 28

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	7 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) har ansvar for å følge opp 	Forskrift om universell utforming av 	
ikt	-løsninger.	 Mobil	applikasjoner er en raskt voksende kategori 	ikt	-løsninger, 	og lite er kjent om hvor 	
mange mobilapplikasjoner som omfattes av forskriften. 	Vi anslår at om lag 	3500 applikasjoner er 	
omfattet i dag, og at tallet vil stige til 	6100 om to år 	når	 det tas bort en aldersbegrensning 	i forskriften.	 	
Anslaget er usikkert.	 	
Behov for å vite hvor mange mobilapplikasjoner som omfattes av regelverket	 	
Forskrift om universell utforming av 	informasjons	- og kommunikasjonsteknologiske 	(ikt	)-løsninger	 	
trådte i kraft i 2013. 	Direktoratet for forvaltning og ikt	 (Difi) har ansvar for å følge opp forskriften. Én av 	
ikt	-løsningene som omfattes	, er 	mobilapplikasjoner. 	Mobilapplikasjoner	 er definert	 som 	dataprog	ram 	
som kan installeres på 	smarttelefon, nettbrett eller andre mobile enheter. 	Det er krav til universell 	
utforming dersom applikasjonen må last	e ned oppdatert informasjon over internett for å funger	e. 	
Fra de første 	ble lansert i 200	8, har	 mobilapplikasjone	r vokst kolossalt i omfang og popularitet	. I dag 	
finnes det 	flere enn to millioner applikasjoner 	i GooglePlay, og 	1,8 millioner applikasjoner 	i AppStore	. 	
Norske brukere har lastet ned 120	 000 	mobilapplikasjoner.	 Så langt er det ikke kjent hvor mang	e av 	
disse applikasjonene som omfattes av 	forskriften	. Det er dette 	vi anslår	 i utredningen. 	Vi skiller mellom 	
hvor mange som omfattes i dag, og hvor mange som vil omfattes fra 2021. I dag er det bare 
mobilapplikasjoner som 	er 	utviklet	 eller vesentlig oppgradert siden 2014 som omfattes. 	Fra 2021 vil alle 	
mobilapplikasjoner	 som norske virksomheter 	bruker i kontakt med 	allmenheten omfattes. Dette er 	
imidlertid langt færre enn de 	120	 000 som er lastet ned. For eksempel er det lastet ned 	henimot 	40	 000 	
ulike spill, stort sett fra utenlandske leverandører direkte til 	brukeren. D	e og mange andre 	som ikke må 	
laste ned oppdatert informasjon fra internett for å fungere, 	er ikke omfattet	 av regelverket	. 	
I tillegg til anslag for antall 	apper 	som omfattes av regelverket	, ønsker Difi med denne utredningen en 	
liste over apper 	som 	brukes av norske virksomheter	 og omfattes av regelverket. Mer generelt ønsker 	
Difi en beskrivelse av markedet for mobilapplikasjoner med 	oversikt over de viktigste leverandørene, 	
hvorvidt samme applikasjon er i bruk i flere virksomhete	r og hvor mange applikasjoner som er utviklet 	
av norske virksomh	eter. 	Vi er også bedt om å kartlegge 	hvilke kilder som 	finnes til informasjon om 	
markedet for mobilapplikasjoner.	 	
Vi anslår at 3500 mobilapplikasjoner omfattes av regelverket i da	g 	
Vi 	er kommet frem til at anslagsvis 3500 mobilapplikasjoner er 	anskaffet eller vesentlig oppgradert etter 	
1. juli 2014, og dermed 	omfattet av regelverket i dag.	 Dette er imidlertid et usikkert tall. 	Vi 	finner 	
anslaget 	gjennom metodetrianguler	ing	 fra to kanter	, en utvalgsundersøkels	e og 	statistikk over 	
mobilapplikasjoner lastet ned i Norge. 	 	
Vår hovedkilde er en utvalgsundersøkelse rettet mot 400 	virksomheter	. Undersøkelsen er vektet mot 	
større enheter 	over 50 ansatte 	som det er grunn	 til å tro bruker mobilapplikasjoner i større omfang enn 	
den gjennomsnittlige virksomheten. 	I disse virksomhetene kartlegger vi hvor mange mobilapplikasjoner 	
som omfattes av forskriften nå, og etter 	2021. 	Det neste og store spørsmålet er hvor mange 	
applika	sjoner det kan være snakk om når vi utvider perspektivet til alle 	Norges 600	 000 virksomheter,

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	8 	
 
 
og dessuten tar med 	lag	 og	 organisasjoner. 	Det er to forhold som gjør at en skal være forsiktig med å 	
øke anslaget for antallet applikasjoner 	for mye	. Det ene er	 at svært mange virksomheter 	ikke har noen 	
applikasjon rettet mot allmenheten. Vi forventer at det gjelder 	så å si alle	 de 400	 000 virksomhetene 	
som ikke har noen ansatte	, men det gjelder også mange	 andre 	virksomheter i privat og offentlig sektor	. 	
Det andr	e er at 	mange 	virksomheter med mobilapplikasjoner mot allmenheten bruker de samme 	
applikasjonene.	 Mange 	holder seg til 	standard applikasjoner som Facebook og LinkedIn. 	Når	 vi utvider 	
perspektivet fra de 400 i utvalget	, er det i mindre grad nye applikasjone	r som blir tatt i bruk.	 Dette ser 	
vi en klar tendens til allerede i materialet på 400 virksomheter.	 Disse forholdene 	leder oss til å 	legge til 	
grunn at 	den marginale andelen nye applikasjoner er 	fem prosent av	 den 	vi fant i de 400 intervjuede 	
virksomheter.	 Dette i	nnebærer 3500 mobilapplikasjoner i alt.	 Dersom samme applikasjon er tilgjengelig 	
på i	OS	 og An	droid, telle	r det som to 	applikasjoner. 	 	
Anslaget på 3500 	kan også begrunnes gjennom å vurdere antallet mobilapplikasjoner i bruk i Norge. 	Det 	
mest håndfaste her er antallet 	mobilapplikasjoner 	som eies	 av virksomheter med hovedkontor i Norge. 	
Dette tallet er 	2900. 	Det er grunn til å tro at langt de fleste av diss	e er rettet mot allmenheten	. Noen 	
norskbaserte applikasjoner 	er likevel rettet mot virksomheters interne formål og omfattes	 dermed	 ikke	 	
av regelverket	, og det kan være enkelte som kun er rettet mot eksport	 og omfattes ikke	. 	
Av de anslagsvis 2	500 som kan v	ære rettet mot norsk allmenhet, anslår vi at 	60 prosent er nyutviklet 	
eller vesentlig oppgradert siden 2014. 	Dette tallet stammer fra utvalgsundersøkelsen. 	Det gir oss om lag 	
1500 mobilapplikasjoner utviklet fra norsk hovedkontor.	 Dermed «mangler» 2000 app	likasjoner på å 	
komme fram til de 3500 som er anslått 	via utvalgsundersøkelsen. 	 	
Siste tema i denne argumentasjonsrekken er	 hvorvidt det er plausibelt at 2000 applikasjoner av 	
utenlandsk opprinnelse	, og som 	er 	ny	e/oppgradert	e etter 2014,	 er tatt 	i bruk av 	norske virksom	heter 	
som retter dem mot allmenheten. 	Om dette vet vi ikke så mye, men vi 	vet at det er mange totalt, 	og at 	
de fleste faller i kategorier som spill, 	underholdning, sport, musikk osv. 	I tillegg til de 	henimot 	40	 000 	
spillene er det 	lastet ned	 om lag 	5000 underholdningsapplikasjoner, 	5000 sportsapplikasjoner	, 5000 	
musikkapplikasjoner	, 5000 reiseapplikasjoner osv. D	et er vanskelig å komme lenger enn dette, men 	vi 	
konkluderer med at informasjonen vi har om utenlan	dske applikasjoner	 i hvert fall 	ikke	 motsier 	det 	
kritiske tallet	 2000. 	Her er det imidlertid flere mulige konklusjoner og ikke noe faglig riktig svar. 	 	
Som denne 	drøftingen vel har gjort klart, er det fortsatt betydelig usikkerhet om antallet 	
mobilapplikas	joner	 som 	faktisk	 omfattes av regelverket. 	Vi har identifisert noen faktorer som tenderer 	
til å trekke anslaget opp, og andre som tenderer til å trekke det ned. 	Anslaget 	på 3500 	
mobilapplikasjoner som er omfattet av regelverket per i dag, 	er 	tilsiktet 	å væ	re 	forventnings	rett	, og	 	
representerer vår beste vurdering på bakgrunn av den informasjonen vi har 	tilgjengelig. 	 	
Vi anslår at 6100 mobilapplikasjoner vil omfattes av regelverket i 2021	 	
Vi bruker samme metodikk som over 	til å anslå at om lag 6100 mobilappli	kasjoner vil omfattes av 	
regelverket 	fra og med 	2021. 	I likhet med anslaget for hvor mange som omfattes i dag, er dette et 	
usikkert tall. 	I tillegg til å 	ta utgangspunkt i alle mobilapplikasjoner identifisert i utvalget, ikke bare de 	
nyere og nylig oppgrad	erte, 	har vi tatt hensyn til at antallet	 virksomheter vokser og 	trolig vil vokse 	
mellom 2019 og 2021.

An	slag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	9 	
 
 
Kilder til informasjon om markedet for mobilapplikasjoner	 	
Utvalgsundersøkelsen 	vi har gjennomført 	og 	statistikk om nedlastede 	mobilapplikasjoner har gitt oss 	
viktig informasjon om dette markedet. Utvalgsundersøkelsen er så vidt vi vet den første i sitt slag i Norge	, 	
og bidrar i kraft av dette med nybrott. 	Statistikken vi har benyttet er innkjøpt fra et av flere selskaper 	
som leve	r av å overvåke applikasjonsmarkedet og videreselge informasjon. De primære aktørene 	
Google og Apple sitter 	på mer detaljert informasjon, men har ikke vært villige til å dele den i forbindelse 	
med denne utredningen. 	 	
Vi har supplert utvalgsundersøkelsen og	 statistikk med 	en 	litteraturstudie	. Det finnes noe litteratur	 om 	
problemstillingen universell utforming av mobilapplikasjoner	. Den 	konsentrerer seg om 	kvalitative 	
elementer	, men kan gi nyttig informasjon om 	behovet for regulering og innretningen	 av regule	ring og 	
forskrift. 	 	
Endelig har vi intervjuet et utvalg aktører med god kjennskap til 	markedet for mobilapplikasjoner. 	Ingen 	
av respondentene hevdet å ha kvantitativ eller detaljert informasjon om antallet 	mobilapplikasjoner 	
rettet mot allmenheten i Norge.	 Respondentene delte kvalitativ informasjon om ulike kunders behov og 	
ulike leverandørers organisering, samt anslag på ulike størrelser knyttet til typer mobilapplikasjoner, 
markedsandeler, utskiftning/oppdatering, hvordan mobilapplikasjonene ble utviklet,	 i hvor stor grad 	
samme mobilapplikasjon ble brukt av flere virksomheter 	og lignende. Denne informasjonen 	
underbygger og utfyller informasjon av mer håndfast karakter og 	kan være nyttig når Difi skal danne seg 	
et helhetsbilde.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	10	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	Bakgrunn	 og mandat	 	
Difi v	ed	 Tilsyn for universell utforming av ikt har engasjert Vista Analyse til å gjennomføre en kartlegging 	
og analyse av mobilapplikasjoner i Norge. Mandatet for utredningen 	er presentert i Vedlegg A.	 	
Vista Analyse 	er engasjert 	til å 	gjennomføre følgende:	 	
1. 	Kartlegge	 hvilke kilder til informasjon som finnes om mobilapplikasjoner med særlig vekt på 	 	
a. 	oversikt over mobilapplikasjoner som er i bruk av norske virksomheter i kontakt 
med kunder og brukere	 	
b. 	oversikt over ansvarlig virksomhet (org	anisasjonsnummer og hvilken 	
næringsgruppe virksomhetene tilhører)	 	
c. 	data som viser bruksvolum/nedlastning for appene	 	
2. 	Utarbeide	 et estimat for hvor mange apper (iOS, Android, og eventuelt andre plattformer) 	
som faller inn under regelverket 	for universell utforming 	per nå, innenfor ulike 	
næringsgrupper	. 	
3. 	Utarbeide	 et estimat for hvor mange apper (iOS, Android, og eventuelt andre pla	ttformer) 	
som f	aller inn under regelverket etter 1.1.2021, innenfor ulike næringsgrupper	 	
4. 	Utarbeide en liste med apper og ansvarlige virksomhet bak appen	e, som faller inn under 	
regelverket per nå og etter 1.1.2021	. 	
5. 	Kartlegge markedet for mobilapplikasjoner	 - hvem er de viktigste leverandørene, i hvor stor 	
grad er appene egenutviklet, i hvor stor grad er en og samme app i bruk av flere 
virksomheter	. 	
Formålet er å få oversikt over populasjonen av mobilapplikasjoner som er aktuelle for kontroll, og bygge 
kunnsk	ap om disse 	mobil	applikasjonene.	 	
Med 	regelverket	 mener tilsynet Forskrift om universell utforming av ikt	-løsninger	1 knyttet til 	
Likestillings	- og diskrimineringsloven	2. En mobilapplikasjon faller inn under regelverket dersom de	n 	
tilfredsstiller følgende kriterier	3 der m	obilapplikasjonen:	 	
• 	Tilbys av en norsk 	virksomhet (privat og offentlig), lag, organisasjoner, og fra 201	9 også 	
opplærings	- og utdanningssektoren	 	
• 	Er rettet mot innbyggere eller kunder i Norge, allmenheten	 	
• 	Er brukt ti	l å informere eller tilby tjeneste	 	
• 	Er ny eller vesentlig oppgradert etter 1. juli 2014	. Etter 1. januar 2021 må også mobilapplikasjoner 	
som ikke er vesentlig oppdatert etter 1. juli 2014	, tilfredsstille regelverket	 	
• 	Må laste ned oppdatert informasjon over 	internett for å fungere.	 	
 	
1 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013	-06-21-732	 	
2 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017	-06-16-51 	
3 https://uu.difi.no/krav	-og-regelverk/kva	-seier	-forskrifta#kvenskalfolge

Anslag på 	og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	11	 	
 
 
Mobilapplikasjoner er dataprogram som kan installeres på smarttelefon, nettbrett eller andre mobile 
enheter.	 Regelverket for universell utforming	 av ikt	 omfatter	 private og offentlige virksomheter, lag og 	
organisasjoner	. 	
Kartleggingen ble gjennomført våren 2019 og er oppsummert i denne rapporten	, sammen med 	en liste 	
over mobilapplikasjoner med tilleggsinformasjon	, som er levert i et eget Excel	-dokument.	 	
1.2	 	Gjennomføring og metode	 	
Utredningen 	bruker 	fire 	tilnærminger	 for å få 	en så robust og fullstendig b	esvarelse	 som mulig	 på	 	
spørsmålene i mandatet	. De fire tilnærmingene er som følger:	 	
• 	Litteraturstudie	 	
• 	Intervjuer	 med ressurspersoner	 	
• 	Uttak fra mobilapplikasjon	sdatabase	 	
• 	Spørreundersøkelse	 blant 	et utvalg 	norske virksomheter	 	
1.3	 	Leserveiledning	 	
Rapporten er strukturert 	etter	 behovene Difi har for informasjon 	om mobilapplikasjoner.	 I kapittel	 2 	
presentere	s kildene til informasjon	 om mobilapplikasjoner	, som 	også er tilnærmingene 	som er	 anvendt	 	
i utredningen	. I Kapittel 3 presenteres	 et estimat på 	antall 	mobil	applikasjoner som faller inn under 	
regelverket	 per 	i dag og 	etter 2021	. I Kapittel 4 presenter	es en l	iste over 	mobil	applikasjoner som 	er 	
kandidater til å falle 	innenfor	 regelverket	. Kapitlet gir samtidig en kryssjekk på estimatet fra kapittel 	3. 	
I kapittel 5 	presenteres m	arkedet for mobilapplikasjoner	. Hvert kapittel inkluderer en omtale av 	
inf	ormasjonsgrunnlaget og metoden som er brukt for å svare på problemstillingen i det enkelte 	
kapittelet. 	I tillegg til 	rapporten leveres 	et 	separat	 Excel	-dokument m	ed 	en 	liste over mobilapplikasjoner 	
med	 tilhørende informasjon.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	12	 	
 
 	
2	 	Kilder til informasjon	 	
Som all	erede nevnt er de	t fire 	viktige kilde	r til informasjon om mobilapplikasjoner	: L	itteraturstudie, 	
intervjuer med ressurspersoner, 	uttak fra en kommersiell database over mobilapplikasjoner og en 	
spørreundersøkelse rettet mot norske virksomheter.	 I dette 	kapitlet 	diskuterer vi disse kildene	 og hva 	
man får ut av dem	. 	
2.1	 	Litteraturstudie	 	
Vi har gjennomført en 	studie av markedsanalyser, artikler, rapporter og akademiske 	artikler og bøker	 	
knyttet til mobilapplikasjoner. 	Se referanselisten for 	fullstendig oversikt over	 den gjennomgåtte	 	
litteraturen.	 Litteraturen er identifisert ved hjelp av internettsøk, 	anbefalinger	 fra oppdragsgiver, 	
eksperter på området og referanselistene i 	kjerne	litteratur	en	. 	
Flere markedsanalyser	 har beskrevet 	den globale 	størrelsen på 	mobilapplikasjons	markedet	 i form av 	
omsetning, nedlastninger og bruk, så vel som historisk utvikling og prognoser for fremtidig utvikling. På 
verdensbasis ble det i 2018 lastet ned 194 	milliarder	 mobilapplikasjoner og brukt 101 	mi	lliarder	 USD i 	
mobilapplikasjonsbutikkene. Den gjennomsnittlige brukeren tilbringer 3 timer på mobilen per dag 
(AppAnnie, 2019)	. Det er 	mer enn to millioner applikasjoner tilgjengelig på GooglePlay, og 1,8 millioner 	
på Apples A	ppStore (Statista.com). 	Enkelte anslår at omsetningen i mobilapplikasjonsmarkedet vil doble 	
seg i løpet av de neste fem årene på verdensbasis. 	Hoveddelen	 av veksten 	forventes å 	komme fra 	
folkerike land som India og Kina	, hvor bruken av mobilapplikasjoner v	okser raskt	 (Allied Market 	
Research, 2017	; Jørgensen, 2014;	 Market Research Future, 2019	; Rakestraw, 2015	; Zion Market 	
Research, 2019	). Kategorien spill dominerer mobilap	plikasjonsmarkedet	, men underholdning, foto og 	
video og livstils	-mobil	applikasjoner har vokst mest de siste årene 	(TensorTower, 2019)	. 	
Vi har identifisert et par 	studier knyttet til 	universell utforming 	av 	mobilapplikasjoner	, som jo er relevant 	
for forskriften.	 Norsk regnesentral gjennomførte en	 studie om beste	 praksis for utvikling av 	
mobilapplikasjoner	 i 2015	 (Norsk Regnesentral, 2015)	. I en masteroppgave fra 2017 undersøkte Bjørg 	
Andrea Lysbakken på NTNU 	digitale tilbakemeldingskanaler	 for å løse 	tilgjengelighet	sut	fordringer på 	
mobilap	plikasjoner	 (Lysbakken, 2017)	. Et 	samarbeidsprosjekt	 mellom MediaLT, NTNU og NAV, støttet 	
av Deltasenteret	s UnIKT	-forum	, analyserte effektiv	iteten av	 ulike metoder for tilbakemeldinger om 	
tilgjengelighetsutfordringer i 	mobilapplikasjoner	, lærte opp 	funksjonshemmede	 i feilrapportering og 	
ønsket å påvirke produsenter 	til å 	forbedre universell utforming i norske 	mobilapplikasjoner	 (MediaLT, 	
2018)	. I begynnelsen av 2019 publiserte IBM en studie om status for tilgjengelighet på 	
mobilapplikasjoner. Studien sjekket 479 Android mobilapplikasjoner fra 23 	forskjellige	 kategorier på 	
GooglePlay	 med 	et data	verktøy	 IBM hadde utviklet for 	automatisert testing av tilgjengelighet	. Verktøye	t 	
identifiserte utfordringer i 90 prosent av mobilapplikasjonene som ble testet 	(Yan, 2019)	. 	
Utfordringer knyttet til 	sikkerhet	, tilgang 	til 	og bruk av data 	er en sentral proble	mstilling for 	
mobilapplikasjoner. Det har vært eksempler på mobilapplikasjoner som har samlet inn data fra brukerne 
uten at brukerne har 	gitt tilgang	 eller 	vært klar over det 	(Reardon et al, 2019)	. Datatilsynet har gjort en 	
kartlegging av utfordringer knyttet til personvern for mobilapplikasjoner 	(Datatilsynet, 2011)	. Det er 	
også skrevet en rekke artikler knyttet til mobilapplikasjonsmarkedet i Norge på kode24	, en norsk 	
nettavis for utviklere.

Anslag på og kartl	egging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	13	 	
 
 	
2.2	 	Intervjue	r med ressurspersoner	 	
Vi har	 intervjuet ressurspersoner og eksperter på 	mobilapplikasjoner	. Intervjuobjektene	 er 	forskere og 	
lærere/forelesere	, journalister,	 utviklere av mobilapplikasjoner og 	ansatte i 	virksomheter i offe	ntlig og 	
privat sektor som benytter seg av mobilapplikasjoner i kontakt med sine kunder og/eller brukere. 	Vi 	har 	
vært i kontakt med 16 aktører og gjennomført 7 intervjuer. Intervjuobjektene 	ble identifisert ved hjelp 	
av internettsøk, 	anbefalinger	 og henvis	ninger fra andre	 intervjuobjekter og oppdragsgiver. 	 	
Det 	ble	 benyttet	 semistrukturerte intervjuer	 basert på en intervjuguide som hadde til hensikt å få 	
informasjon om	: 	
• 	Kilder til informasjon om mobilapplikasjoner	 	
• 	Mobilapplikasjoner 	i bruk av norske virksomheter i kontakt med kunder og brukere. 	Utvikling og 	
forventet utvikling	 	
• 	Kjennskap til og etterfølgelse av regelverket for universell utforming av mobilapplik	asjoner i 	
markedet	 	
• 	Mobilapplikasjoner som faller inn under regelverket i da	g og i 2021	 	
• 	Alderen 	og oppdateringsrate på	 mobilapplikasjoner	 	
• 	Leverandører av mobilapplikasjoner i Norge	 og deres kunder	 	
• 	Markedet for mobilapplikasjoner	 	
Fleksibiliteten i intervjuformen tillot intervjuobjektene å fortelle fritt	 om sin kunnskap om markedet for 	
mobilapplikasjoner	, og	 bidra med innspill om hva som finnes av informasjon og hva som er relevant å 	
se nærmere på i utredningen. Intervjuobjektene kjente markedet for mobilapplikasjoner 	godt, 	var svært 	
behjelpelige med å de	le sine erfaringer og 	ga	 innspill og vurderinger til problemstillingene i utredningen. 	
Respondentene fortalte om 	utviklingen i markedet siden dets begynnelse, pågående trender og 	
forventet utvikling fremover. 	Respondenten	es forslag til kilder og metoder	 for kartleggi	ng	 sammenfalt 	
med 	utredningens tilnærming.	 	
Ingen av respondente	ne	 hevdet å ha kvantitativ eller detaljert informasjon om antall mobilapplikasjoner 	
i Norge	. Det var variasjon i svarene på spørsmål knyttet til regelverket for universell 	utforming	 av IKT	, 	
både	 når det 	gjaldt	 kjennskap	 til regelverket og i hvor stor grad mobilapplikasjonene i markede	t 	
tilfredsstiller	 regelverket. Flere av respondentene hadde mye å fortelle om ulike typer 	
mobilapplikasjoner og de ulike aktørene 	i markedet. 	Respondentene delte	 kvalitativ informasjon om 	
ulike kunders behov og ulike leverandørers organisering, samt anslag på ulike størrelser knyttet til typer 
mobilapplikasjoner, markedsandeler, utskiftning/oppdatering, hvordan mobilapplikasjonene ble 
utviklet, 	i hvor stor grad samme mobilapplikasjon ble brukt av flere virksomheter 	ol.	 	
2.3	 	Mobilapplikasjon	sdatabase	 	
Apple og Google tilbyr ikke data om mobilapplikasjonene som distribueres 	direkte 	på deres plattformer. 	
Det finnes 	imidlertid 	selskaper, som for eksempel 	42matters	4 og AppAnnie	5, som selger 	
analysetjenester og informasjon om mobilapplikasjoner. Selskapene er primært rettet inn mot eiere av 	
 	
4 https://42matters.com/	 	
5 https://www.appannie.com

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	14	 	
 
 
mobilapplikasjoner som ønsker å gjøre det bedre i mobilapplikasjonsmarkedet. 	Selskapene	 samler 	
tilgjengelig	e data om mo	bilapplikasjoner som de bruker til å utvikle egne oppdaterte databaser	, og 	til å 	
tilby råd og analysetjenester. 	 	
I forbindelse med utredningen bestilte vi	 et uttak fra 42matters sin mobilapplikasjonsdatabase med 	
oversikt over relevante mobilapplikasjoner i	 Norge. Dette datasettet er grunnlaget for listen over 	
relevante mobilapplikasjoner med tilhørende informasjon	, som 	er levert som et eget tillegg til rapporten.	 	
2.4	 	Spørreundersøkelse	 med et utvalg norske virksomheter	 	
Selskapene 	og virksomhetene 	som bruk	er mobilapplikasjoner i konta	kt med kunder og brukere	 er en 	
viktig informasjonskilde. 	Vi har innhentet 	informasjon	 gjennom en spørreundersøkelse	 til e	t utvalg 	på 	
400 	norske virksomheter. 	Undersøkelsen gjennomgås detaljert i kapittel 	3. 	
2.5	 	Overordnet metode	 	
Vi har arbeidet	 iterativt mellom de ulike informasjonskildene. 	Det betyr at funn vi har gjort et	t sted har 	
hjulpet 	oss 	å få mer ut av informasjonen vi har funnet 	andre steder	 - både 	i innsamlingsprosessen, så	 	
vel som i analyse	- og tolkningsprosessen. 	Basert på informasjonen fra de ulike kildene 	er det gjort en 	
systematisk gjennomgang av de største virksomhetene og de mest nedlastede mobilapplikasjonene i 
Norge for 	å sikre at de viktigste mobilapplikasjonene er fanget opp i kartleggingen.	 Alle kildene er	 	
vurdert 	samlet og brukt til 	å besvare problemstillingene i utredningen. 	Imidlertid er	 hver kilde til 	
informasjon brukt som hovedkilde for å 	besvare hver av leveranse	ne i utredningen:	 	
• 	Estimatet for antall 	mobil	applikasjoner som faller inn under regelverket bygger i hovedsak på 	
spørreundersøkelsen	, dernest av 	datauttaket fra mobilapplikasjonsbasen	 	
• 	Listen over mobilapplikasjoner som faller inn under regelverket bygger i	 hovedsak på 	datauttaket 	
fra mobilapplikasjonsdatabasen	 	
• 	Beskrivelsen av m	arkedet for mobilapplikasjoner bygger i hovedsak på 	litteraturstudien	 og 	
intervjuene.

Anslag på og kartlegging a	v mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	15	 	
 
 	
3	 	A	ntall mobilapplikasjoner som 	
faller inn under regelverket	 	
I dette kapittelet 	presentere	r vi	 estimater for antall mobilapplikasjoner som faller inn under regelverket 	
per i dag og etter 1. januar 2021, fordelt på 	hovednæringer	. 	
3.1	 	Spørreundersøkelse	 	
Som en del av utredningen har meningsmålingsinstituttet Norstat gjennomført en spørreund	ersøkelse. 	
Primærformålet har vært å innhente kvantitativ informasjon om norske virksomheters bruk av 
mobilapplikasjoner. Informasjonen som er innhentet belyser flere av problemstillingene i utredningen, 
men gir spesielt et grunnlag for å estimere antallet	 mobilapplikasjoner som faller inn under regelverket 	
per i dag og etter 1.1.2021. 	 	
Undersøkelsen ble gjennomført som en telefonundersøkelse. Spørreskjemaet er utformet i 	samspill	 	
mellom Vista Analyse og Difi, med tekniske innspill fra Norstat. Mindre juste	ringer ble gjort i 	
spørreskjemaet etter en 	innledende	 pilottest hos Norstat, og den endelige datainnsamlingen fant sted 	
i siste halvdel av april 2019. Spørreskjemaet er gjengitt i Vedlegg B.	 	
3.1.1	 	Utvalg	 	
Populasjonen for undersøkelsen er norske virksomheter	 ette	r næringshovedområde A til og med N i 	
SSBs standard for næringsgruppering	6: 	
A. Jordbruk, skogbruk og fiske	 	
B. Bergverksdrift og utvinning	 	
C. Industri	 	
D. Elektrisitets	-, gass	-, damp	- og varmtvannsforsyning	 	
E. Vannforsyning, avløps	- og renovasjonsvirksomhet	 	
F. 	Bygge	- og anleg	gsvirksomhet	 	
G. Varehandel, reparasjon av motorvogner	 	
H. Transport og lagring	 	
I. 	Overnattings	- og serveringsvirksomhet	 	
J. 	Informasjon og kommunikasjon	 	
K. Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	
L. 	Omsetning og drift av fast eiendom	 	
M.	 Faglig, vitenskapelig og teknisk 	tjenesteyting	 	
N. Forretningsmessig tjenesteyting	 	
 	
6 https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6	. Næringshovedområde O	-U (bla offentlig administrasjon, undervisning og helse	- 	
og sosialtjenester) er dermed ut	elatt fra populasjonen i denne undersøkelsen. Vi ønsket å maksimere informasjonsverdien 	
i utvalget på 400 virksomheter, og valgte derfor å avgrense populasjonen til de næringshovedområdene som vanligvis tar 
del i Norstats undersøkelser av norske virksomhet	er (A 	– N). Gjennom lenken over finnes også en videre detaljering av 	
næringsområder under hovedkategoriene som er gitt her.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	16	 	
 
 
Et utvalg på 400 virksomheter ble tilfeldig trukket fra populasjonen, i henhold til følgende kvotering:	 	
• 	1-5 ansatte: 50	 	
• 	6-19 ansatte: 75	 	
• 	20	-49 ansatte: 75	 	
• 	Over 50 ansatte: 200	 	
Kvoteringen inneholder ikke virksomheter uten ansatte, som regel enkeltmannsforetak (ENK), da 
informasjonsverdien i en begrenset undersøkelse ville blitt lav når vi antar at denne gruppen i svært 
liten grad bruker mobilapplikasjoner, i hvert fall til utadr	ettet virksomhet. En oversikt over populasjonen 	
og utvalgets spredning over bransjer, fylker og antall ansatte er gitt i vedlegg C. Av tabellene der fremgår 
det at spredningen i utvalget over henholdsvis næringsområder og fylker stemmer godt overens med 
sp	redningen i populasjonen. Dette tilsier at utvalget i praksis er representativt for populasjonen med 	
tanke på 	nærings	hoved	områder	. Det er også i praksis representativt med tanke på geografisk fordeling 	
(fylker)	 isolert sett	, men 	utvalget	 er 	i rekrutteringe	n 	ikke stratifisert med tanke på 	å sikre 	
representativitet	 over næringshovedområder i det enkelte f	ylk	e. 	
Videre er utvalget	 ikke 	representativt 	med tanke på antall ansatte	, og d	ette beskrives nærmere i det 	
følgende	: Vi 	har valgt å legge størst vekt på de 	store virksomhetene i rekrutteringen av utvalget, slik det 	
fremgår av kulepunktene over. Denne kvoteringen speiler imidlertid ikke fordelingen i populasjonen	 av 	
norske virksomheter	 med 	ansatte	, som vist i	 Tabell 	3.1. Bakgrunnen for dette grepet er å maksimere 	
informasjonsverdien i undersøkelsen, for den gitte prosjektrammen. Vi antar a priori at det er de store 
virksomhetene som i særlig grad bruker mobil	applik	asjoner	. Denne vektleggingen av virksomheter med 	
høy andel mobilapplikasjoner innebærer varsomhet når vi skal ekstrapolere fra utvalget til hele 
populasjone	n. 	 	
Tabell 	3.1 	Fordeling av virksomheter over 	antall ansatte i populasjonen og kvotert utvalg for 	
næringshovedområde A	-N (2019)	. Prosent.	 	
Antall 
ansatte i 
virksomheten	 	
Andel 	av norske virksomheter > 	0 ansatt	 	
(populasjonen)	 	
Andel i kvotert utvalg	 	
1-5 	49	 	12,50	 	
6-19	 	36	 	18,75	 	
20	-49	 	10	 	18,75	 	
> 50	 	5 	50	 	
Kilde:	 	SSB/Vista Analyse/Norstat	 	
3.2	 	Metode for estimering	 	
I det følgende presenterer vi vår tilnærming til estimeringen. Vi gjør først rede for 	rensing av data	, og 	
deretter forutsetningene som beregningene bygger på.

Anslag på og kartlegging av mobila	pplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	17	 	
 
 	
3.2.1	 	Rensing av data	 	
Rensing av data	 har 	som formål å fange opp feil, kvalitets	sikre og klargjøre datasettet for den videre 	
analysen. 	Tabell 	3.2 viser hovedstegene i 	rensingen av data	, fra rådata fra undersøke	lsen til et ren	set 	
datasett klart for videre analyse. De enkelte stegene er nærmere forklart under tabellen.	 	
Tabell 	3.2 	Stegene i 	rensingen av data	 	
Steg	 	
Bruttoutvalg uten korreksjoner	 	
Identifisere mobilappl	ikasjoner uten klart navn 	 	
Identifisere protestsvar	 	
Identifisere mobilapplikasjoner til intern bruk	 	
Identifisere mobilapplikasjoner i bruk 	i flere	 virksomheter i samme næringshovedområde	 	
Identifisere mobilapplikasjoner i bruk på tvers av 	næringshovedområder	 	
Nettoutvalg for videre analyse	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Datasettet fra telefonundersøkelsen består av 400 respondenters svar på spørsmålene i et spørreskjema 
(se Vedlegg 	B). For å skape et best mulig grunnlag for estimeringen av antallet mobilapplikasjoner som 	
er underlagt forskrift	en	, var det først behov for å renskrive mobilapplikasjonene som var blitt 	ned	tegnet	 	
av Norstats telefonintervjuere. Det e	r flere eksempler på nedtegning av applikasjoner som ikke er mulig 	
å spore opp på internett i datasettet, enten grunnet stavefeil eller fordi det er oppgitt et for generelt 
navn (eksempelvis «Min side» eller «mobilbanken»). 	Siden	 det ikke finnes grunnlag f	or å vurdere om 	
applikasjonen er i bruk av andre virksomheter eller til intern bruk	, er slike applikasjoner utelatt fra videre 	
analyse. Det finnes også 	ett 	eksemp	el på såkalt protestsvar i datasettet. 	Respondenten	 er utelatt fra 	
videre analyse. 	 	
Til tross 	for at spørreskjemaet 	tydelig oppgir	 når man spør om applikasjoner til intern	t bruk og når man 	
spør om applikasjoner til eksternt bruk	, er det oppgitt en del applikasjoner som åpenbart kun brukes 	
internt i virksomheten. Eksempler på dette er «	Workplace by Facebook» og applikasjoner for timeføring 	
og 	utgiftsrefusjoner	. Mobilapplikasjoner til intern	t bruk skal ikke 	inngå i	 estimatene, og utelates derfor 	
fra videre analyse. 	 	
Estimatene skal gi anslag for antallet 	unike	 mobilapplikasjoner som er un	derlagt forskriften, og det er 	
derfor behov for å korrigere for dobbelttelling i de tilfeller der en applikasjon er i bruk av flere enn én 
virksomhet. For å kunne gi et estimat 	på	 unike applikasjoner fordelt på næringshovedområder utelater 	
vi alle oppgitte	 applikasjoner utover den første, i de tilfeller hvor applikasjonen er i bruk blant flere i 	
samme næringshovedområde. 	 	
Summen av estimatene for unike applikasjoner over næringshovedområder tilsvarer ikke estimatet for 
populasjonen som helhet, 	siden	 det ogs	å finnes applikasjoner som brukes på tvers av 	
næringshovedområder, slik som Facebook og Instagram. Disse estimatene er 	derfor	 som en 	
mellomregning å betrakte. For å kunne estimere antallet unike applikasjoner for populasjonen som 
helhet har vi utelatt alle	 registreringer av samme applikasjon på tvers av næringshovedområder, utover 	
den første registrerte. Dette har gitt oss et rens	et datasett å jobbe videre med.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	18	 	
 
 	
3.2.2	 	 Forutsetninger for estimeringen	 	
Før estimeringsarbeidet var det behov for å identifisere hvil	ke av de oppgitte mobilapplikasjonene som 	
er underlagt forskriften (heretter kalt «relevante mobilapplikasjoner»). Kriteriene som avgjør dette	, ble 	
presentert i avsnitt 	1.1	 og gjentas her. 	Mobilapplikasjonen skal:	 	
1. være rettet mot allmenheten (innbyggere eller kunder i Norge)	 	
2. brukes til å informere om eller tilby tjenester, og skal være en hovedløsning mot publikum og 
kunder	 	
3. være ny eller vesentlig oppgradert etter 1. 	juli 2014	 	
4. måtte laste ned oppdatert informasjon over internett for å fungere	 	
Spørreskjemaet inneholder spørsmål som bruker disse kriteriene for sammen å avgjøre hvorvidt 
mobilapplikasjonen er underlagt forskriften. I estimatet for antallet relevante mobila	pplikasjoner per 	
2019 og per 2021 er det punkt 3 som utgjør forskjellen, siden overgangsperioden da er over og 	alle	 	
mobilapplikasjoner som dekker de øvrige kriteriene vil være underlagt forskriften fra 1.1.2021. Alle 
oppgitte applikasjoner som ikke dekker 	kriteriene,	 er utelatt fra videre analyse. 	 	
Våre populasjonsestimater for 2019 og 2021 bygger på følgende faktorer:	 	
• 	Antallet relevante applikasjoner i utvalget.	 	
• 	Antallet virksomheter i utvalget.	 	
• 	Sammen gir d	isse 	faktorene et antall 	relevante 	applikasjoner	 per virksomhet	 i utvalget.	 	
• 	Populasjonen av virksomheter i næringshovedområde A 	- N per 2019, hentet fra Statistisk 	
sentralbyrå (SSB). For populasjonene i 2021 har vi fremskrevet SSBs tall for 2019 basert på veksten 
i antallet virksomheter i d	et enkelte næringshovedområde de siste ti årene.	 	
• 	En marginalkoeffisient til bruk ved oppskalering fra utvalgsstørrelser til 	populasjonsstørrelser	. Det 	
er behov for en slik faktor fordi man ved å multiplisere antall mobilapplikasjoner per 	virksomhet	 i 	
utvalget	 med antall virksomheter	 i populasjonen 	implisitt antar at hver ny	e gruppe på 400 	
virksomheter (utvalgsstørrelsen) vil tilføre samme antall unike mobilapplikasjoner per virksomhet, 
helt frem til man når den fulle populasjonen av virkso	mheter. Et slikt estimat vil overvurdere 	
antallet mobilapplikasjoner i populasjonen av to grunner:	 	
– 	For det første viser bruksstatistikk for mobilapplikasjoner vi har innhentet i dette prosjektet en 
tydelig skjevfordeling, hvor noen applikasjoner er svært p	opulære, mens mange andre har 	
relativt få brukere. Om vi hadde undersøkt hele populasjonen ville vi ventet at flere og flere av 
virksomhetene vi spurte ville angitt applikasjoner som allerede ville vært nevnt av andre. 	 	
– 	For det andre ser vi for oss at det 	er en grense for hvor mange applikasjoner med unike formål 	
som det vil finnes et marked for innenfor de ulike næringshovedområdene. 	 	
• 	Marginalkoeffisient	en 	representerer et skjønnsmessig gjennomsnitt av andelen applikasjoner som 	
ikke allerede er nevnt tidli	gere hvis man stadig legger til nye grupper av 400 virksomheter på veien 	
mellom utvalg og populasjon. Siden utvalget består av virksomheter fra et bredt spekter av 
bransjer vil man erfare at man gradvis avdekker en samling med unike applikasjoner, mens den	 	
marginale gruppen på 400 vil tilføre færre og færre 	nye	 applikasjoner til denne samlingen. 	
Marginalkoeffisienten 	skal 	altså 	fange opp den gjennomsnittlige tilførselen av 	nye	 applikasjoner til 	
samlingen som gradvis avdekkes dersom man hadde spurt nye grupp	er på 400 til hele 	
populasjonen var dekket.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasj	oner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	19	 	
 
 
• 	Som et utgangspunkt for fastsettelse av marginalkoeffisienten delte vi utvalget på 400 
virksomheter i fire like store deler, med en tilfeldig miks av bransjer og antall ansatte. Vi fant en	 	
raskt	 synkende ande	l7 unike applikasjoner som ikke allerede er nevnt av forrige gruppe, og i den 	
siste gruppen på 100 virksomheter er det kun 50 prosent av oppgitte applikasjoner som ikke er 
nevnt tidligere. Det er grunn til å tro at denne andelen vil synke 	til nær n	ull leng	e før man når 	hele 	
populasjonen	. 	 	
• 	Marginalkoeffisienten er satt til fem prosent	 anvendt på næringsområde A	-N, og null deretter 	
(anvendt på 	næringsområde 	O-U i tillegg).	 	
• 	Ved å multiplisere i) 	antallet 	relevante applikasjoner	 per virksomhet	 i utvalget,	 ii) 	
populasjonsstørrelsen og 	iii) 	marginalkoeffisienten	, finner vi 	våre estimater for 	antall relevante 	
applikasjoner 	per 2019 og 2021.	 	
• 	Fordelingen på næringshovedområder er basert på det enkelte områdes 	andel	 av antallet unike 	
applikasjoner per virksomhet i ut	valget som helhet. Denne andelen brukes som en 	
fordelingsnøkkel når vi fordeler populasjonsestimatene for 2019 og 2021 på 
næringshovedområder.	 	
Tilfeldigheter vil påvirke estimatet for antallet applikasjon	er 	innenfor	 regelverket. Marginalkoeffisienten 	
er usikker og basert på en skjønnsmessig videreføring av en fallende tendens i et lite 	utvalg	. Andel 	
applikasjoner 	i utvalget er en usikker indikator 	for populasjonen som helhet, både fordi det er lite (400 	
av	 58	0 000	 virksomheter i Norge	 i 201	9, forventningsmessig flere i 2021	) og fordi det 	legger vekt på å 	
kartlegge s	tore 	virksomheter der det er grunn til å vente flere mobilapplikasjoner enn	 i 	
gjennomsnittsvirksomheten. 	 	
Når vi skal fordele antallet applikasj	oner på næring, oppstår et nytt lag usikkerhet	 i og med at vi 	
tilfeldigvis kan ha registrert en større andel i én næring enn i en annen. 	Slike over	- og undervurderinger 	
jevner seg ut i et større utvalg, men kommer til syne i tallene på næringsnivå. 	 	
Det fo	rhold at 	utvalget legger vekt på virksomheter som a priori kan tenkes å 	bruke mobilapplikasjoner, 	
taler for at 	vårt estimat er et 	høyt	 anslag på det antallet unike mobilapplikasjoner som 	omfattes av 	
forskriften	. Usikkerheten er imidlertid stor, og det mest	e av den er knyttet til størrelsen på 	
marginalkoeffisienten.	 Den faktiske marginalkoeffisienten 	går etter all sannsynlighet asymptotisk mot 	
null	. Vårt trappetrinnsanslag på 	0,05 for den gjennomsnittlige marginalkoeffisienten 	regnet på 	450	 000 	
virksomheter	 (lik A	-N) og 	0,0 på 	130	 000 virksomheter (lik 	O-U) er valgt ut fra en rimelighetsvurdering.	 	
Andre vurderinger er mulige. 	Vi minner om at	 det bare er 180	 000 virksomheter i Norge som har ansatte. 	
Det støtter	 vår trappetrinnsmodell for marginalkoeffisienten.	 	
Samlet sett har vi ikke grunnlag for å si at anslaget er 	i øvre sjikt, men det understreker behovet for å 	
triangulere mot informasjon f	ra 	listen over mobilapplikasjoner i Norge, som vi kommer tilbake til i neste 	
kapittel. 	 	
 	
7 Henholdsvis 100%, 63%, 62% og 50% over de fire gruppene av 100 virksomheter. Den første gruppen vil per definisjon 
utelukkende ti	lføre unike applikasjoner i denne regneøvelsen, selv om det allerede innenfor gruppen av de første 100 	
finnes flere eksempler på mobilapplikasjoner som er nevnt av andre allerede.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	20	 	
 
 	
3.3	 	Antall mobilapplikasjoner per 2019	 	
Tabell 	3.3 viser estimatet for antallet mobil	applikasjoner underlagt forskriften for populasjonen av 	
virksomheter i næringshovedområde A 	– N per 2019. 	 	
Tabell 	3.3 	Estimater for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell utforming av 
IKT	-løsninger for populasjonen av virksomheter i næringshovedområde A	-N, per 2019. 	
Justert for bruk av samme mobilapplikasjon på tvers av næringshovedområder	 	
Antall unike relevante	 	
mobilapplikasjoner per	 	
virksomhet i utvalget	 	
Populasjon i 
2019	 i gruppe A	-	
N (SSB)	 	
Marginalkoeffisient 
fra utvalg til 
populasjon	 	
Estimert antall unike 
mobilapplikasjoner underlagt 	 	
forskrift i 2019	 	
0,155	 	451 487	 	0,05	 	3 500	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Av	 Tabell 	3.3 ser vi at det i utvalget finnes 0,155 unike, relevante mobilapplikasjoner per virksomhet. Vi 	
legger	 som nevnt	 til grunn en gjennomsnittlig andel marginale, unike applikasjoner på fem prosent i	 	
oppskaleringen fra utvalg til 	en 	populasjon	 på 450 000	, og dette gir et estimert antall unike 	
mobilapplikasjoner underlagt forskrift i 2019 på 3	 500 (avrundet til nærmeste 100). 	 	
Resultatet er følsomt for størrelsen på marginalkoeffisienten. 	For å vise 	utslag	et i estimatet 	om vi 	
varierer 	marginalkoeffisientens størrelse 	har vi 	brukt ulike verdier 	i v	år 	beregnin	gsmodell	. Dette er å 	
regne som en følsomhetsanalyse	, hvor vi undersøker virkningen på resultatet dersom en 	sentral 	
forutsetning i virkeligheten skul	le være annerledes enn den vi baserer 	vårt gjeldende estimat på.	 I Tabell 	
3.4 gjengir vi først vår	t gjeldende estimat for 2019	, med gjeldende forutsetninger. 	Deretter viser vi 	hva 	
estimatet ville blitt dersom vi kun varierer marginalkoeffisientens størrelse, først med e	n reduksjon til 	
0,01, deretter med en økning til 0	,1 og til slutt med en større økning til 0	,5. 	
Tabell 	3.4 	Estimater for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell utforming av 
IKT	-løsninge	r for populasjonen av virksomheter i næringshovedområde A	-N, per 2019. 	
Med varierende marginalkoeffisient	 	
Antall unike relevante	 	
mobilapplikasjoner per	 	
virksomhet i utvalget	 	
Populasjon i 
2019 (SSB)	 	
Marginalkoeffisient 
fra utvalg til 
populasjon	 	
Estimert ant	all unike 	
mobilapplikasjoner underlagt 	 	
forskrift i 2019	, for gitt 	
marginalkoeffisient	 	
0,155	 	451 487	 	0,05	 	3 500	 	
0,155	 	451 487	 	0,01	 	700	 	
0,155	 	451 487	 	0,1	 	7 000	 	
0,155	 	451 487	 	0,5	 	35 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Av 	Tabell 	3.4 ser vi at 	effekten på estimatet av å variere marginalkoeffisienten 	er 	stor.	 Med en 	
marginalkoeffisient på 0	,01	 (en femtedel av den gjeldende)	 vil estimatet bli 700 mobilapplikasjoner	. I 	
den an	dre enden	, med en marginalkoeffisient på 0	,5 (ti ganger større enn 	den 	gjeldende	) blir estimatet 	
35	 000 mobilapplikasjoner.	 	
En marginalkoeffisient på 0,05 tilsvarer at hver 20. mobilapplikasjon som oppgis av virksomhetene ikke 
allerede er nevnt av andre f	ør. Marginalkoeffisienten blir et gjennomsnittstall, og selv om man etter å 	
ha spurt de første 10	 000 eller 100	 000 virksomhetene fortsatt skulle finne én ny mobilapplikasjon for

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omf	attet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	21	 	
 
 
hver 20. som ble oppgitt	, antar vi at tallet for hvor mange 	nye 	mobilapplikas	joner 	man ville finne	, etter 	
man har kartlagt 200	 000, 300	 000 og 400	 000 virksomheter	, ville være betraktelig 	lavere	. Av denne 	
grunn mener vi at 	en	 marginalkoeffisient på 0,05 	anvendt på et volum på 450	 000 	representerer en 	
beste gjetning	, som 	gir et ansl	ag for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift i 2019 og 2021. 	 	
Tabell 	3.5 viser en anslagsvis fordeling av det estimerte antallet mobilapplikasjoner på 	
næringshovedområdene A 	– N. Som nevnt i avsnitt	 3.2.2	 har vi fordelt populasjonsestimatet på de ulike 	
næringshovedområdene ved bruk av andelene gitt i	 Tabell 	3.5. Dette gir så resultatet i høy	re kolonne, 	
som er avrundet til nærmeste 100. 	 	
Tabell 	3.5 	Estimater for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell utforming av 
IKT	-løsninger, fordelt på næringshovedområder, per 2019. Just	ert for bruk av samme 	
mobilapplikasjon på tvers av næringshovedområder	 	
Næringshovedområde	 	Andel av antallet unike 
mobilapplikasjoner per 
virksomhet i utvalget	 	
Estimert antall unike 	 	
mobilapplikasjoner 	
underlagt forskrift i 2019	 	
A Jordbruk, 	skogbruk og fiske	 	0,00	 	<100	 	
B Bergverksdrift og utvinning	 	0,00	 	<100	 	
C Industri	 	0,02	 	100	 	
D Elektrisitets	-, gass	-, damp	- og 	
varmtvannsforsyning	 	0,06	 	200	 	
E Vannforsyning, avløps	- og 	
renovasjonsvirksomhet	 	0,00	 	<100	 	
F Bygge	- og 	anleggsvirksomhet	 	0,08	 	300	 	
G Varehandel, reparasjon av motorvogner	 	0,06	 	200	 	
H Transport og lagring	 	0,08	 	300	 	
I Overnattings	- og serveringsvirksomhet	 	0,11	 	400	 	
J Informasjon og kommunikasjon	 	0,20	 	700	 	
K Finansierings	- og 	forsikringsvirksomhet	 	0,21	 	700	 	
L Omsetning og drift av fast eiendom	 	0,07	 	200	 	
M Faglig, vitenskapelig og teknisk 
tjenesteyting	 	0,02	 	100	 	
N Forretningsmessig tjenesteyting	 	0,09	 	300	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Av	 Tabell 	3.5 ser vi at det ikke finnes noen unike mobilapplikasjoner i bruk i utvalget i 	
næringshovedområde A (Jordbruk, skogbruk og fiske), B (Bergverksdrift og utvinning og E 
(Vannforsyning, avløps	- og r	enovasjonsvirksomhet). Det at tallene er lave (i dette tilfellet null) er i tråd 	
med forventningen, gitt næringsdriftens natur. Vi kan imidlertid ikke utelukke at det finnes relevante 
mobilapplikasjoner i populasjonen for 2019, men antar at det er snakk om	 færre	 enn 100. Flest 	
mobilapplikasjoner per virksomhet i utvalget finner vi i næringshovedområde J (Informasjon og 
kommunikasjon) og K (Finansierings	- og forsikringsvirksomhet). Dette er også i tråd med 	vår forventning	, 	
da informasjons	- og kommunikasjonsv	irksomheter 	i område J 	lever av å formidle informasjon i de rette 	
kanalene, og 	dessuten 	omfatter 	mediesektoren	. Banker og finansinstitusjoner 	i område K 	bruker	 gjerne	 	
flere applikasjoner overfor sine kunder hva gjelder mobilbank, betalingsformidling, spari	ng mv.	 Det er

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	22	 	
 
 
noen 	lite intuitive 	utslag	 i tabellen som 	kan	 skyldes underliggende usikkerhet, for eksempel at 	bygg og 	
anlegg (gruppe F) skulle ha flere mobilapplikasjoner enn varehandel mv (gruppe G). 	Generelt bør de 	
næringsvise tallene brukes med forsikti	ghet. 	 	
3.4	 	Antall mobilapplikasjoner 	underlagt forskrift fra	 2021	 	
Tabell 	3.6 viser estimatet for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskriften for populasjonen av 	
virksomheter i næringshovedområde A 	– N fra	 2021. 	 	
Tabell 	3.6 	Estimater for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell utforming av 
IKT	-løsninger for populasjonen av virksomheter i næringshovedområde A	-N, 	fra	 2021. 	
Justert for bruk av samme mobilapplikasjon på tvers av næringshovedområder	 	
Antall unike relevante	 	
mobilapplikasjoner per	 	
virksomhet i utvalget	 	
Populasjon i 
næringsområde 
A-N i 	2021 	
(Framskrivning 
Vista)	 	
Marginalkoeffisient 
fra utvalg til 
populasjon	 	
Estimert antall unike 
mobilapplikasjoner underlagt 	 	
forskrift i 2021	 	
0,26	 	467 	859	 	0,05	 	6 100	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Fra 1.1.2021 er overgangsperioden fra forskriften trådte i kraft over, og alle mobilapplikasjoner som 
oppfyller kriteriene som angitt i avsnitt 	Feil! Fant ikke referansekilden.	 vil være underlagt krav om 	
universell utforming. Dette gjør at de applikasjoner som er i bruk i utvalget, men ble anskaffet før 2015, 
nå skal medregnes i estimatene.	 	
Av	 Tabell 	3.6 ser vi at det i utvalget finnes 0,26 unike, relevante mobilapplikasjoner per virksomhet når 	
man også medregner de applikasjoner som ble anskaffet før forskriften trådte i kraft, og	 som heller ikke 	
har fått en vesentlig oppgradering siden den gang. Vi legger fortsatt til grunn en gjennomsnittlig andel 
marginale, unike applikasjoner på fem prosent i oppskaleringen fra utvalg til populasjon, og dette gir et 
estimert antall unike mobila	pplikasjoner underlagt forskrift i 2021 på 6	 100 (avrundet til nærmeste 100). 	
Dette anslaget ligger 75 prosent over anslaget for 2019. Det skyldes delvis at det er flere applikasjoner 
per virksomhet i utvalget og delvis at populasjonen av virksomheter vil 	være større i 2021 enn 2019 	
(basert på siste ti års vekst i hvert av næringshovedområdene A 	– N). 	 	
Vi mener det er rimelig å tenke at det finnes en del applikasjoner i bruk blant norske virksomheter som 
ble 	utviklet	 før forskriften trådte i kraft i 2014, m	en som ikke er vesentlig oppgradert siden. Dette vil 	
særlig kunne gjelde applikasjoner hvis primærfunksjon ligger fast, som kun vil trenge mindre 
systemfeilrettinger underveis. Dette	 er i motsetning til applikasjoner som er i stadig endring hva gjelder 	
fun	ksjonalitet, som eksempelvis Facebook og Vipps. Imidlertid vil forskjellen i estimatene for 2019 og 	
2021 i noen grad være følsom for at respondenten selv må tolke og avgjøre hva som utgjør «en vesentlig 
oppgradering» av en mobilapplikasjon. Det kan få utsl	ag for populasjonsestimatet hvis respondentenes 	
tolkning av hva en vesentlig oppgradering er	, systematisk går den ene eller andre veien. Dette har vi 	
ikke grunnlag for å si noe mer om i vårt utvalg, men 	vi 	viser noen utslag på estimatet for 2021 ved å 	
vari	ere først marginalkoeffisienten, og deretter andelen unike mobilapplikasjoner i utvalget, i 	Tabell 	3.7. 	
Dette 	utgjør enkle følsomhetsanalyser, hvor 	den ene forutsetningen varieres	 og alt annet holdes 	
konstant, og deretter	 varierer den andre forutsetningen, med alt annet konstant.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av	 krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	23	 	
 
 
En lavere	 marginalkoeffisient indikerer at 	marginale 	virksomheter i 	mindre grad 	tar i bruk nye 	
applikasjoner,	 og 	motsatt	 for en høyere marginalkoeffisient, jf. diskusjonen over. En 	lavere 	sann 	andel 	
enn 0,26 indikerer at 	vårt utvalg overvurderer 	dette tallet samme	nliknet med hva gjentatte 	utvalg a	v 	
400 virksomheter (av samme type) vil	le 	gitt	. Det kan 	vi aldeles ikke utelukke. Tilsvarende kan 	vi ikke 	
utelukke en 	høyere andel 	enn 	0,26	. 	
Tabell 	3.7 	Estimater for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell utforming av 
IKT	-løsninger for populasjonen av virksomheter i næringshovedområde A	-N, per 2021. 	
Med varierende antall unike mobilapplikasjoner og marginalkoeffisient	 	
Antall unike relevante	 	
mobilapplikasjoner per	 	
virksomhet i utvalget	 	
Populasjon i 
2021 (SSB)	 	
Marginalkoe	ffisient 	
fra utvalg til 
populasjon	 	
Estimert antall unike 
mobilapplikasjoner underlagt 	 	
forskrift i 2021	 	
0,26	 	467 859	 	0,05	 	6 100	 	
0,26	 	467 859	 	0,01	 	1 200	 	
0,26	 	467 859	 	0,1	 	12 200	 	
0,20	 	467 859	 	0,05	 	4 700	 	
0,30	 	467 859	 	0,05	 	7 000	 	
Kilde:	 	Vista 	Analyse	 	
Av 	Tabell 	3.7 ser vi at tilsvarende variasjon i marginalkoeffisienten som i	 Tabell 	3.4 ovenfor gir relativt 	
store utslag. Imidlertid gjelder vår vurdering av marginalkoeffisienten størrelse på samme måte her som 
i kapittel 	3.3	 ovenfor. 	Vi ser også 	at usikkerhet om den initiale andel	en kan betyr mindre for totalen enn 	
usikkerhet om marginalkoeffisienten.	 Basert på vårt arbeid mener vi 	variasjonen i tabellen	 spenner ut 	
et rimelig usikkerhetsrom for estimatet, men fremholder at vi mener est	imatet på 6	 100 utgjør 	vårt 	
beste	 anslag for 2021. 	Tabell 	3.8 viser en anslagsvis fordeling over næringshovedområde av det 	
estimerte antallet mobilapplikasjoner underla	gt forskriften per 2021.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	24	 	
 
 
Tabell 	3.8 	Estimater for antallet mobilapplikasjoner underlagt forskrift om universell utforming av 
IKT	-løsninger, fordelt på næringshovedområder, per 2021. Justert for bruk av samme 	
mobilapplikasjon på tvers av næringshovedområder	 	
Næringshovedområde	 	Andel av antallet unike 
mobilapplikasjoner per 
virksomhet i utvalget	 	
Estimert antall unike 	 	
mobilapplikasjoner 	
underlagt forskrift i 2021	 	
A Jordbruk, skogbruk og fiske	 	0,00	 	<100	 	
B Bergverksdrift og utvinning	 	0,00	 	<100	 	
C Industri	 	0,03	 	200	 	
D Elektrisitets	-, gass	-, damp	- og 	
varmtvannsforsyning	 	0,07	 	500	 	
E Vannforsyning, avløps	- og 	
renovasjonsvirksomhet	 	0,07	 	500	 	
F Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	0,10	 	600	 	
G Varehandel, 	reparasjon av motorvogner	 	0,06	 	400	 	
H Transport og lagring	 	0,07	 	400	 	
I Overnattings	- og serveringsvirksomhet	 	0,12	 	700	 	
J Informasjon og kommunikasjon	 	0,14	 	800	 	
K Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	0,19	 	1 200	 	
L Omsetning og drift av fast 	eiendom	 	0,04	 	300	 	
M Faglig, vitenskapelig og teknisk 
tjenesteyting	 	0,02	 	100	 	
N Forretningsmessig tjenesteyting	 	0,06	 	400	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Av 	Tabell 	3.8 ser vi at blant de næringshovedområder som for 2019 hadde null applikasjoner per 	
virksomhet har område	t Vannforsyning, avløps	- og renovasjons	-virksomhet økt til 0,07 for 2021. Dette 	
skyldes at	 noen renovasjonsselskaper oppgir at de benytter applikasjoner som er eldre enn 	fra 	2015. 	
Disse er nå medregnet. Videre ser vi at det fortsatt er næringshovedområdene J	 (Informasjon og 	
kommunikasjon) og K (Finansierings	- og forsikringsvirksomhet) som har f	lest applikasjoner per 	
virksomhet underlagt forskriften fra 2021, mens næringshovedområde I (Overnattings	- og 	
serveringsvirksomhet) har nesten like mange applikasjoner som område J (Informasjon og 
kommunikasjon). At det også finnes en del applikasjoner i b	ruk i næringshovedområde I (Overnattings	- 	
og serveringsvirksomhet) er i tråd med	 vår	 forventning. 	Det gjelder for 	Tabell 	3.8 som tidligere for 	Tabell 	
3.5 at fordelingen av mobilapplikasjoner over næring er usikker og bør brukes med forsiktighet. 	 	
I estimat	et har vi ikke tatt høyde for eventuell netto tilvekst av relevante applikasjoner	 per virksomhet	 i 	
perioden 2019	-2021. I så måte kan man kalle estimatene konservative, men samtidig er usikkerheten 	
knyttet til estimatene i utgangspunktet antakeligvis større e	nn en eventuell netto tilvekst av relevante 	
applikasjoner. Dersom det skal bli en netto tilvekst frem mot 2021, må det for det første 	per virksomhet 	
anskaffes flere applikasjoner enn det avskaffes i perioden. For det andre vil det bare være nye 
applikasjon	er som ingen andre virksomheter allerede bruker i dag som vil gi en tilvekst til populasjonen 	
av antallet unike, relevante applikasjoner. For det tredje vil det kun være utadrette	de	 applikasjoner som 	
vil telle med, og ikke de applikasjoner som utvikles og 	anskaffes til internt bruk. Samlet sett mener vi

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav ti	l universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	25	 	
 
 
disse forholdene tilsier at våre estimater er tilstrekkelig for et første grovanslag for populasjonen av 
mobilapplikasjoner underlagt forskriften.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	26	 	
 
 	
4	 	Liste over 	mobil	applikasjoner 	med 	
tilhørende informasjon	 	
I dette kapittelet presentere	s et datasett med 	oversikt	 over mobilapplikasjoner	 som 	er lastet ned i Norge 	
eller er eid av norske virksomheter. 	Dette er av selvstendig interesse, og 	utgjør dessuten en annen måte 	
å anslå antallet mobilapplikasjoner under forsk	riften på, enn	 estimatet fra kapittel	 3 Det	 redegjøres	 for	 	
kilde	n, 	metode	n og hvilke valg som ble tatt under utarbeidelsen av 	oversikten. En lis	te over 	
mobilapplikasjoner med all tilhørende informasjon 	i form av 	Excel	-regneark 	er en separat leveranse til 	
Difi.	 	
4.1	 	Mobilapplikasjon	sdatabase	 	
Datasett	et er bestilt fra AppAnnie, jf avsn	itt 	2.3	. Det 	består av	 de mest nedlastede	 mobilapplikasjonene 	
i Norge og 	mobilapplikasjone	r eid av virksomheter 	med hovedkontor i Norge fra GooglePlay og 	
AppStore	. Datasettet 	er brukt 	til å	: 	
• 	Utarbeide 	en liste over mobilapplikasjoner og virksomheter bak dem	 	
• 	Vurdere 	omfanget 	av mobilapplikasjoner 	som faller inn under regelverket 	 	
• 	Kryss	-sjekke 	mot de største virksomhe	tene i Norge	 	
• 	Få informasjon om markedet for mobilapplikasjoner 	 	
4.1.1	 	Variabler og informasjon i datasettet	 	
Følgende informasjon er hentet ut	: 	
• 	Mobilapplikasjoner 	eid av virksomheter 	med 	hoved	kontor	 i Norge	 	
• 	Mobilapplikasjone	r som er 	nedlastet 	i Norge	8 	
• 	All tilhørende informasjon	 	
• 	På både Google og Apple sine plattformer	 	
Datasettet	 er ment å fange 	opp 	alle	 mobilapplikasjonene som brukes i Norge	 og er basert på informasjon 	
gitt av 	Google og Apple	. Datauttak	et favner bredt	 og sikrer at mobilapplikasjoner av interesse er 	
inkludert, samt	idig som det	 gir mulighet for å	 undersøke 	mobilapplikasjonene nærmere.	 	
Tabell 	4.1 	Antall mobilapplikasjoner i uttake	ne fra mobilapplikasjonsdat	abasen	 	
Datasett	 	Antall mobilapplikasjoner	 	
Android m	obilapplikasjoner 	eid av virksomheter 	med 	hoved	kontor	 i 	
Norge	 	
2 538	 	
Android mobilapplikasjoner 	lastet ned 	i Norge	 	68 573	 	
 	
8 App Annie er ikke i stand til å bekrefte overfor oss at dette omfatter a	lle applikasjoner som noensinne er lastet ned i Norge, 	
eller om utvalget er avgrenset på noen måte. Man baserer seg på «top lists» fra Google og Apple som ifølge AppAnnie ikke 
er presist definert. Lista inneholder apper med bare en nedlastning.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til univer	sell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	27	 	
 
 
iOS	 mobilapplikasjoner 	eid av virksom	heter 	med 	hoved	kontor	 i 	
Norge	 	
1 210	 	
iOS	 mobilapplikasjoner 	lastet ned 	i Norge	 	57 901	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og 42matters	 	
Det er noe overlapp mellom d	e fire 	kategoriene	. En iOS mobilapplikasjon 	eid av en virksomhet med 	
hove	dkontor 	i Norge 	vil normalt være nedlastet i 	Norge. 	En iOS 	mobilapplikasjon kan ha en Android	-	
motpart som fra brukerens perspektiv er den samme mobilapplikasjonen	, men som 	er 	programmert i 	
et annet 	programmeringsspråk	. Det er	 identifisert overlapp mellom mobilapplikasjoner ved å se på 	
applikasjoner som har samme n	avn i de ulike 	datasettene	. 	
Basert på dette 	er det	 identifisert	: 	
• 	2 912 unike mobilapplikasjoner 	eid av virksomheter m	ed hovedkontor i Norge på de to 	
plattformene	 	
• 	119 617 unike mobila	pplikasjoner 	lastet ned i 	Norge på de to 	plattformene	 	
Det er noe 	ulik	 informasjon om Android mobilapplikasjoner som distribueres på Google sin plattform og 	
iOS mobilapplikasjoner som distribueres på Apple sin plattform	. Det er allikevel en rekke vari	abler som 	
er overlappen	de. Datasettet 	inneholder	 følgende informasjon om mobilapplikasjonen	e: 	
• 	Tittel	 	
• 	Kategori	 (f.eks. spill, underholdning, 	finans	, mat og drikke, 	læring, reise, nyheter)	 	
• 	Utvikler/	virksomhet	 (virksomheten	 eller 	aktøren	 som eier applikasjonen	) 	
• 	Beliggenhet 	(adressen til 	utvikleren/virksomheten bak applikasjonen)	 	
• 	Vurdering 	(brukervurderinger 	og antall brukervurderinger per applikasjon)	 	
• 	Nedlas	tninger	 (samlet)	 	
• 	Utgivelsesdato	 	
• 	Dato for siste oppdatering	 	
• 	Versjon	 	
• 	Pris	 	
• 	Beskrivelse av app	 	
• 	Tilgjengelige språk	 	
• 	Nettside/url	 	
• 	Appstørre	lse	 	
4.1.2	 	Fordelingen av type mobilapplikasjoner	 	
Mobilapplikasjonsmarkedet er preget av at det finnes 	noen 	få svært populære 	mobil	applikasjoner og 	
mange 	mindre populære. 	Blant mobilapplikasjonene 	nedlastet 	i Norge	 på AppStore	 var det 0,1 	prosent	 	
som hadde over en million tilbakemeldinger og 	73 	prosent	 som hadde under	 tusen 	tilbakemeldinger	 i 	
form av brukereva	lueringer	. Google	 og Apple bruker ulike 	kategorier	 og en 	mobil	applikasjon kan være 	
kategorisert under 	flere 	ulike kategorier	. D	ette gjør det 	vanskelig å gi eksakte tall på fordelingen av 	
mobil	applikasj	onene i datasette	t på 	kategorier	, m	en datasettet 	sammenfaller med 	beskrivelsen	 i 	
oversiktsrapportene til 	selskapene som analyserer mobilapplikasjonsmar	kedet. 	Spill er	 den 	suverent

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	28	 	
 
 
største 	kategorien	 regnet i antall unike nedlastede applikasjoner	. Regnet i	 antall nedlastninger	, som ville 	
vært en annen regnemåte,	 er det mobilapplikasjoner for sosiale medier som er størst.	 (Sosiale medier 	
er registrert i ulike kategorier i 	Tabell 	4.2. Instagram, Snapchat og TikTok er for eksempel i kategorien	 	
Foto og video. Facebook er en del av Nettverksbygging).	 Mobilapplikasjonene som det tilbr	inges mest 	
tid på	, er 	applika	sjoner	 for sosiale medier og underholdning. De mobilapplikasjonene som 	skaper	 størst 	
inntekter på plattformene er spill og underholdning	 (AppAnnie, 2019	; TensorTower, 2019)	. 	
Tabell 	4.2 	Mobilapplikasjoner 	per	 hovedkategori	. Prosent av antall unike 	nedlastede 	
mobilapplikasjoner i Norge på AppStore	. 	
Kategori	 	Andel	 (prosent)	 	
Spill	 	31	 	
Livsstil	 	4 	
Underholdning	 	4 	
Sport	 	4 	
Helse 	 	4 	
Reise	 	4 	
Forretningsvirksomhet	 	4 	
Musikk	 	4 	
Samfunnstjeneste	 	4 	
Medisinsk	 	3 	
Foto 	og	 video	 	3 	
Produktivitet	 	3 	
Bøker	 	3 	
Finans	 	3 	
Utdanning	 	3 	
Referanse	 	3 	
Navigasjon	 	3 	
Mat og drikke	 	3 	
Nettv	erksbygging	 	3 	
Nyheter	 	2 	
Vær	 	2 	
Shopping	 	2 	
Magasiner og aviser	 	0 	
Kataloger	 	0 	
Kilde:	 	Vista Analyse og 	42matters	 	
4.2	 	Liste over 	mobil	applikasjoner som 	omfattes av	 regelverket	 	
Når vi ut fra listen over mobilapplikasjoner skal 	anslå	 hvor mange som 	omfattes av	 regelverket, finner 	
vi det nyttig å ta utgangspunkt i 	de 2912 som 	er eid av virksomheter med 	hovedkontor 	i Norge. 	Vi

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utf	orming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	29	 	
 
 
vurderer at det ikke er noen av disse som kun 	er beregnet på kunder i utlandet, noe som ville unntatt 	
dem fra det norske regelverket. 	 	
Forutsatt	 at de	 2912 	applikasjonene er rettet mot Norge, så er neste spørsmål om de er rettet mot 	
allmennhete	n eller 	brukes internt i	 bedrifter. 	Det er bare de som er rettet mot allmennheten som 	
omfattes av	 regelverket. 	Vi har lite informasjon om hvor mange som er rettet mot allmennheten, men 	
av 	Tabell 	4.2 fremgår det at 	langt de fleste mobilapplikasjonene som er populære i Norge, er rettet mot 	
allmennheten. Det gjelder 	spill	, men også kategorier som underholdning, sport, helse, 	reise, musikk os	v. 	
I kategorier som produktivitet, forretningsvirksomhet mv	. kan det skjule seg applikasjoner rettet mot 	
interne formål, altså ikke allmennheten. 	Vi 	antar at applikasjoner 	eid av virksomheter med 	hovedkontor 	
i Norge	 også 	i hovedsak 	er rettet mot allmennhet	en	.9 Det 	kan tilsi at anslagsvis 	2500	 mobilapplikasjoner 	
eid av virksomheter 	med hoved	kontor i Norge, er rettet mot allmennheten. 	 	
Neste spørsmål	 er hvor mange av disse som 	er utviklet etter 2014 eller 	har gjennomgått en vesentlig 	
oppgradering siden 	2014.	 I datasettet går det fram at 94 prosent av mobilapplikasjonene 	er oppdatert 	
siden 2014, men er oppgraderingen vesentlig	, og hvor mange av disse er 	utviklet (og senere oppgradert) 	
etter 2014	? Spørreundersøkelsen i	 kapittel	 3 ga til resultat at 	60 prosent av mobilapplikasjonene i 	
utvalget var 	enten nyutviklet eller 	vesentlig oppgradert siden 2014 (0,155 i forhold til 0,26)	. Det skulle i 	
tilfellet bety at to av tre 	oppgraderinger 	(60 	prosent 	vs 94	 prosent	) er vesentlige, noe vi vurderer som 	
et rimelig tall. Altså konkluderer vi at de to tallene for oppgradering	/nyutvikling	, 94 prosent totalt og 60 	
prosent vesentlig, står godt til hverandre	, og bruker tallet 60 prosent her. 	Dette anslaget motsies ikke 	
av informasjon vi har fått i intervjuer, gjengitt i avsnitt 	5.3	. 	
Med utgangspunkt i 	2500	 relevante norske mobilapplikasjoner ender vi da opp med 	1500	 norske 	
mobil	applikasjoner 	under regelverket. 	I tillegg kommer utenlandske applikasjoner som tas i bruk av 	
norske virksomheter i 	kontakt med kunder og publikum	 	
Det er 	identifisert 120	 000 	utenlan	dske applikasjoner, men 	ut fra egen kontakt med mobilapplikasjoner 	
og stikkprøver i listen	 har vi grunn til å tro at de aller fleste av dem retter seg direkte mot norsk	 	
allmennhet. 	Utenlandske applikasjoner som 	ikke via en norsk virksomhet 	retter seg mot 	norsk allmenhet 	
er 	utenfor kontrollen til norske myndigheter.	 De relevante for videre beregning er 	utenlandske 	
applikasjoner som tas i bruk av norske virksomheter i sin kontakt med 	allmenheten. 	Den eneste 	
informasjonen vi har om dette er 	den tematiske innde	lingen av mobilapplikasjonene fra 	Tabell 	4.2, og 	
anslaget på norskbaserte mobilapplikasjoner som vi nettopp har kommet fram til.	 Vi har allerede 	
konkludert at langt de 	fleste app	likasjonene	 i Tabell 	4.2 er rettet mot allmenheten	. Noen av dem kan 	i 	
tillegg 	være 	i bruk i 	norske virksomheter	s kontakt med allmennheten	. Vi antar imidlertid 	at kategori	er 	
som spill (31 prosent	 av totalen, 	37	 000 applikasjoner	10), livsstil (5000 applikasjoner), underholdning 	
(5000), sport (5000), musikk (5000), 	reise (5000	), helse (5000)	 i liten grad når norsk allmennhet via en 	
norsk virksomhet	 med mindre spille	t utvikles i Norge, og dermed faller i kategorien applikasjoner med 	
hovedkontor i Norge.	 	
 	
9 Intervj	uene referert i avsnitt 	5.2	 diskuterer også dette spørsmålet, og kan tolkes som at andelen rettet mot bedrifter er større 	
enn 10	-20 prosent. Men intervjuobjektene ski	ller ikke mellom norskutviklede og utenlandsutviklede mobilapplikasjoner. 	
Det er lett å tenke seg at en norsk virksomhet selger en app mot allmenheten, som dermed er i kategorien norskprodusert, 
men samtidig bruker utenlandske apper for interne formål til 	regnskap, reiseregninger osv. 	 	
10 Andelene 	i Tabell 	4.2 refererer til Appstore. Anslaget på 37	 000 spillapplikasjoner osv. forutsetter at applikasjonene på 	
GooglePlay føl	ger samme fordeling, som vi mener er en akseptabel forutsetning.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	30	 	
 
 
Estimatet i avsnitt 	3.3	 indikerer at 3500 applikasjoner er underlagt plikt til universell utforming per i dag. 	
Med bakgrunn i antakelsen om at 1500 av disse er norske mobilapplikasjoner, er det	 et interessant 	
spørsmå	l om antallet utenlandske applikasjoner som tas i	 bruk av norske virksomheter	 etter 2014 (eller 	
er vesentlig modifisert etter 2014) er større eller mindre enn 2000. Dersom tallet er 2000, 	får vi nemlig 	
bekreftet anslaget fra spørreundersøkelsen på 3500. Me	d den informasjonen vi har	, er det vår vurdering 	
at 	et antall på 2000 som kommer til norsk allmennhet gjennom 	at 	norske virksomheter	 tar	 dem i bruk 	
(men ikke eier dem)	, og i tillegg er ny/vesentlig oppgradert siden 2014, 	ikke høres urimelig ut. Det tilsier	 	
noen flere applikasjoner av utenlandsk enn norsk opprinnelse, som er rimelig gitt den store forskjellen 
mellom 120	 000 og 2912 i utgangspunktet 	og	 at l	angt de fleste av de utenlandske applikasjonene 	
henvender seg direkte til norsk allmennhet gjennom spill	, musikk, underholdning, sport osv. 	Alt i alt 	
kommer vi til at listen over populære 	mobilapplikasjoner ikke er uforenlig med at 3500 applikasjoner 	
faller inn under regelverket i dag.	 Her er det imidlertid flere mulige konklusjoner	 og ikke noe faglig riktig	 	
svar. 	 	
Hvis vi kan si at 	3500 faller inn under regelverket i dag, virker det plausibelt at 	det andre anslaget fra 	
kapittel 	3 også stemmer og at 6100 kan tenkes å falle 	innenfor	 regelverket fra 2021. 	 	
Siden 	det ikke er mulig å	 sile ut 	hvilke 	mobilapplikasjoner 	som 	faller inn under regelverket 	har	 vi laget 	
en oversikt	 i form av excel	-filer 	som kan sees på som	 en	 prioritert 	lang liste	 for videre undersøkelse	. Det 	
er heller ikke mulig å identifisere hvilke av mobilapplikasjonene som brukes av norske virksomheter i 
kontakt med sine kunder og brukere, men det finnes inform	asjon om hvilke mobilapplikasjoner som har 	
selskaper med 	hoved	kontor	 i Norge og hvor	 populære de er i form av nedlastninger og 	
brukeranmeldelser	. Dette	 gir Difi	 mulighet til å finne informasjon om de største og	 mest relevante 	
mobilapplikasjonene 	for 	å se nærmere på.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	31	 	
 
 	
5	 	Aktører og produkter i 	m	arkedet 	
for mobilapplikasjoner	 	
I dette kapittelet presentere	s kartlegging	en	 av mark	edet for mobilapplikasjoner. 	Kapittelet i	nkluderer 	
en beskrivelse av u	tviklingen i mobilapplikasjonsmarkedet i Norge, 	hvem 	de vikt	igste leverandørene	 er, 	
hvordan mobilapplikasjonene 	utvikles med mer	. Dette kapittelet 	bygger i stor grad på 	litteraturstudien	 	
og 	intervjuene 	med 	ressurspersoner.	 	
5.1	 	Mobilapplikasjoner	 før og nå	 	
Opprinnelig ble 	mobil	applikasjoner laget for produktivitets	- og informasjonsformål som epost, kalender, 	
kontakter og værmeldinger. Men økt etterspørsel og fremveksten av utviklingsverktøy gjorde at antallet 
og	 bredden i typen mobilapplikasjoner har vokst svært raskt. 	I dag viser u	ndersøkelser at mobilbrukere 	
bruker mer tid på mobilapplikasjoner	, 52	 prosent	, enn på internettlesere på sine smarttelefoner	, 48 	
prosent	. (Wikipedia, 2019)	 	
Det finnes flere type	r mobil	applikasjoner. 	På dataprogrammeringssiden varierer det i hvilken grad de er 	
utviklet for et spesifikt operativsystem («native»), om de er 	utviklet som webapplikasjoner (i HTML),	 	
eller om de er en hybrid. 	Mobilapplikasjoner som er utviklet som webapplikasjoner vil kunne f	ungere på 	
flere forskjellige operativsystem uten tilpas	ning. 	Mobilapplikasjoner	 som er programmert og kompilert 	
for et bestemt mobiloperativsystem vil bare kunne installeres 	der	, med mindre de er utviklet i 	
programmeringsverktøy som har støtte for å kompil	ere versjoner for flere mobilsystemer. 	 	
Hensikten med 	mobil	applikasjoner varierer også. Vi kan skille mellom	: 	
• 	Mobil	applikasjoner 	hvor	 applikasjonen er hovedproduktet, enten gjennom salg av selve 	
mobil	app	likasjon	en, salg i 	applikasjonen 	eller reklame; 	 	
• 	Mobi	lapplikasjoner 	som fremmer 	en virksomhets	 øvrige virksomhet; og 	 	
• 	Mobil	applikasjoner 	med offentlig eller ideelt formål. 	 	
En mobilapplikasjon kan også brukes av virksomheter til markedsføring, kontakt	 med	 og eller tilbud av 	
produkter eller tjenester til bruk	erne. 	Mobilapplikasjonen kan	, men trenger ikke	, være relatert til 	
virksomheten	. Eksempelvis kan en avis ha en 	mobil	applikasjon som 	er relatert til avisvirksomheten, 	som 	
å vise nyheter, eller de	n kan ha 	en 	mobil	applikasjon som ikke er relatert til 	avisvirksomhete	n, som 	for 	
eksempel et 	spill	. Videre kan man kategorisere 	mobil	app	likasjon	ene etter typen innhold. De mest 	
populære kategoriene er spill, forretning, utdanning, livsstil, underholdning, samfunnstjeneste, reise, 
helse og trening, bøker, mat o	g drikke, produktivitet	, jf 	Tabell 	4.2, se også 	Statistica	 (2019	); Business of 	
Apps	 (2019)	. 	
En	 mobilapplikasjon	 må 	tilfredsstille	 kravene til 	eieren	 av plattformen hvor den skal legges ut. Det betyr 	
i praksis at 	Google og Apple kan velge å ikke legge ut	, eller fjerne mobilapplikasjoner fra deres plattform 	
dersom utvikleren ikke imøtekommer deres krav.	 Dette gir 	distributørene	 relativt stor kontroll over 	
mobil	app	likasjons	markedet. De gjennomfører 	kontroll	 og stiller krav til 	applikasjonene på 	sine	 	
plattformer.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	32	 	
 
 	
5.2	 	Profesjonalisering av mobilapplikasjonsmark	edet i Norge	 	
Intervjuobjektene som har jobbet med utvikling av mobilapplikasjoner i Norge forteller at det i 
begynnelsen var 	urealistiske	 forventninger 	knyttet til teknologien. 	På det tidspunktet var det mange 	
selskaper som 	skulle ha en 	mobilapplikasjon	 bare 	for å ha e	n mobilapplikasjon	. Det var ikke 	nødvendigvis 	
klart eller viktig hva som var funksjonen til 	mobil	applikasjonen eller om 	mobilapplikasjon var	 et egnet 	
format for fun	ksjonen. Siden har markedet modnet og mobilapplikasjoner 	er blitt mer spesialiserte og 	
profe	sjonelle. 	Markedet for utvikling av mobilapplikasjoner i Norge består 	i hovedsak 	av 	10	-15	 selskaper 	
som utvikler	 mobil	applikasjoner	 i samarbeid med kunder.	 Eksempler på disse er Shortcut, Bouvet, 	
Accenture, Sopra 	Steria, Knowit, Beck, Computas, Cap	gemini, Making 	Waves, Eggs, Agens, Apps m	ed 	
flere. 	Det er dette arbeidet som i neste omgang har ført til 2912 mobilapplikasjoner eid av norske 	
virksomheter.	 	
Det	 har vært en endring i måten 	mobil	applikasjoner utvikle	s i disse selskapene, ifølge respondenten	e. 	
Tidligere var det store prosjekter som 	endte i	 at en mobilapplikasjon ble	 lansert. Nå er det mer normalt 	
med utvikling gjennom en iterativ prosess	. De	tte er en form for	 smidig prosjekt	-tankegang	 der h	ensikten 	
er å st	adig teste og 	videre	utvikle	 applikasjonen	. Enkelte 	store virksomheter har 	likevel 	sitt eget 	
mobilapplikasjonsmiljø. D	isse	 sier at de trenger å ha kompetanse 	i eget selskap	, men de kjøper fortsatt 	
tjenester fra teknologiselskaper og leier inn konsulenter i perioder, ifølge en av resp	ondentene.	 	
Det er mulig 	sette ut	 utviklingen av en mobilapplikasjon til utlandet, men flere foretrekker å samarbeide 	
med et 	norsk 	selskap og utvikle 	mobil	applikasjonen fra ide til sluttprodukt	, ifølge en av respondentene	. 	
Flere norske selskaper tilbyr kons	eptualisering og rådgivning i en større del av verdikjeden, ikke kun 	
koding. Selskapene bidrar også med vedlikehold og oppdateringer.	 	
Ifølge	 respondentene har det 	også 	skjedd en 	spissing	 av 	mobil	applikasjoner. Trenden har vært at 	
mobilapplikasjoner	 har blitt mer og mer spesialiserte. En 	nyutviklet mobilapplikasjon	 har i dag typisk kun 	
ett formål.	 	
For de store konsulenthusene ble 	mobilapplikasjoner 	et satsningsområde	 for rundt tre	-fire	 år side	, ifølge 	
en av respondentene	. På denne tiden dukket det	 også 	opp	 mobil	applikasjons	utviklingsutdanninger 	i 	
Norge	. Selv om antallet personer med 	mobil	app	likasjons	utviklingskompetanse har vokst mye er det 	
fortsatt høy etterspørsel 	i forhold til tilbu	d, og 	respondentene 	sier det er vanskelig å få tak i 	
kompetansen	. 	
Som vi mange ganger har kommentert i denne utredningen	, kan man 	skille mellom 	mobil	applikasjoner 	
som er rettet mot kunder eller brukere og 	mobil	applikasjoner som brukes til interne 	formål eller som et 	
arbeidsverktøy. 	En av respondentene 	fortal	te at	 hoved	delen	 av deres kunder og prosjekter 	gjaldt 	
mobil	applikasjoner som er rettet mot 	kunde	r og sluttbrukere. En annen 	respondent	 mente at en 	
virksomhet ofte bare hadde 	én mobil	applikasjon 	ut 	mot sine kunder eller brukere, mens de	n kunne 	
bruke 	flere	 og noen ganger sv	ært mange 	mobilapplikasjoner internt. 	Dette kan tyde på at norske 	
virksomheter	 utvikler en 	mobilapplikasjon	 per funk	sjon eller tjeneste de har ut mot sine brukere og 	
kunder	, m	en 	tar	 i bruk 	andre	s applikasjoner til ulike deler av 	sin interne virksomhet	, som 	
timeregistrering, regnskap, 	intern kommunikasjon, 	intranett, 	vedl	ikehold, logistikk, regist	rering, 	
skjemaer etc.	 Det er usikkert	 om 	virksomhetene bruker 	utenlandske eller norske	 applikasjone	r til interne 	
formål	, men vi holder det som sannsynlig at en hel del av de interne 	applikasjonene er felles for mange 	
virksomheter 	og har utenlandsk opphav siden de vil ha et internasjonalt bruksområde.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 201	9/35	 	33	 	
 
 	
5.3	 	Hyppig 	oppdateringsrate	 på mobilapplikasjoner	 	
Ifølge	 respondentene er 	det en hyppig oppdateringsrate på mobilapplikasjoner. 	Det er flere 	
mobilapplikasjoner	 som lever lenge	 og 	mobilapplikasjoner	 ser ut til å leve lengre enn før. 	Det kan	 være 	
fordi det 	i begynnelsen ble laget 	mange 	mobilapplikasjoner	 som ikke hadde livets rett	, m	en det er også 	
en virkning av at 	virksomheter i større grad vedlikeholder, modifis	ere	r og videreutvikler 	
mobil	applikasjonen sin	 i dag	. Ifølge respondentene 	oppdater	es mobil	applikasjoner 	både i form av 	
funksjonaliteter	 og i utforming	 eller 	grensesnitt	. Det k	ommer stadig nye 	modeller 	av 	smar	ttelefoner	, og 	
operativsystem	ene	 på smar	ttelefonene oppdateres også jevnlig	, som gjør det nødvendig for 	
mobil	applikasjoner å oppdateres for å sikre at de fungere	r på riktig måte. 	I tillegg kan det være behov 	
eller ønske om å endre 	funksjonalitet	 eller utforming av mobilapplikasjonen	. Videre har 	operatørene 	
gjennomført «oppryddinger» på 	sine plattf	ormer	 for å fange opp	 mobilapplikasjoner	 som ikke er 	
oppdaterte og	 gamle	 mobil	applikasjoner	 som ikke 	fungerer slik de skal	. I den forbindelse har de stilt 	
krav til oppdatering og fjernet 	mobil	applikasjone	r som ikke er i 	tråd med deres krav	. 	
Som nevnt gjelder regelverket for ikt	-løsninger anskaffet eller vesentlig oppgradert etter 1.7.2014. For 	
å forenkle ble det i	 spørreundersøkelsen bedt om informasjon om mobilapplikasjoner som er blitt 	
anskaffet eller vesentlig oppdatert 	i 2015 eller senere.	 Presiseringen om vesentlig oppdatering 	eller 	
kunnskap om 	oppdateringen på mobilapplikasjonene kan være årsaken til at respo	ndentene i denne 	
spørreundersøkelsen oppga en rekke mobilapplikasjoner 	fra før 	201	5. I vår database	 var det ikke mulig 	
verifisere om 	oppdateringene var av en vesentlig grad	, men den viste at 	mobilapplikasjonene var 	
oppdatert nylig.	 	
5.4	 	Kjennskap til og etterfø	lgelse av regelverk	et	 knyttet til universell 	
utforming	 	
Respondentene 	i intervjuene 	kjen	te til regelverket og flere 	så verdien av 	forskriften	. Det	 er sprikende	 	
tilbakemeldinger når det 	gjelder	 overholdelse av krav om universell utforming av mobilapplikasjoner. 	 	
Flere av respondentene 	vektl	a de positive sidene ved universell utforming	, blant annet at det kan g	i økt 	
brukervennlighet for alle. Videre f	ikk	 vi høre at mange utviklere syn	tes det er	 en interessant utfordring 	
å lage løsninger og 	funksjonaliteter	 som 	tilfredsstiller	 krav til	 universell utforming. 	 	
Ifølge	 en av respondentene er u	niversell utforming langt fremme i 	mobilapplikasjonsm	arkedet fordi 	
brukervennlighet er såpass viktig. 	Andre 	men	te at dersom 	mobil	app	likasjon	en er utviklet i tråd med	 	
standardene	 og 	anbefalingene	 fra 	distributørene	, er 	mobilapplikasjonen 	langt på vei universelt 	
utformet. 	En m	obilapplikasjon 	er 	ofte m	indre omfangsrike	 en	n en 	nettside	 og dermed lettere å 	utforme 	
i tråd med krav til universell utforming	, m	en det er få som etterlever kravene ful	lt ut	 og det er	 et stykke 	
igjen for mange	, ifølge	 en av respondentene. 	 	
Enkelte respondenter 	men	te virksomhete	r som utvikler mobilapplikasjonene 	forstår hvem som er 	
brukergruppen og designer deretter. Yngre grupper har større teknisk kompetanse, 	mens 	det er 	
viktigere med enkelhet og lesbarhet for eldre	. S	pråkbruken skal 	i alle fall 	passe med konteksten. 	Ifølge	 	
en av respondentene	 verdsettes univers	ell utforming høyt blant mange 	utviklere som er opptatt av 	
etiske problemstillinger.	 Det er	 også 	utfordringen 	knyttet til å lage 	universelt utformede løsninger 	som 	
er 	appellerende	 for utviklerne	. Det er faglig stolthet og integritet 	knyttet til 	å kunne lage 	
mobilapplikasjoner 	som fungerer for alle og i alle situasjoner	, fort	alte	 respondenten.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	34	 	
 
 
Det er ikke gjort noen større systematisk testing av universell utforming 	av mobilapplikasjoner i Norge. 	
Det er gjort noen mindre brukertester med 	funksjonshemmede	 (MediaLT, 2018)	. Konklusjonen var at 	
applikasjonene ikke 	er universelt utformet	. Noen av respondentene 	men	te det er svært mange som ikke 	
etterlever reglementet. Respond	entene 	men	te det er nødvendig med testing og sanksjoner for at folk 	
skal overholde regelverket	. 	
Universell utforming er 	et 	relativt nytt 	tema 	i utdanningen av utviklere. 	En respondent opply	ste	 at 	Difis 	
nettsider 	blir brukt i 	undervisning	 for å lære 	bort 	praktiske måter å 	utforme nett	sider universelt. 	
Vedkommende uttrykte et 	ønske om at 	noe tilsvarende kommer for mobilapp	likasjons	utvikl	ing	. Apple 	
og 	Google har manualer 	med 	anbefalinger	 for 	hvordan programmere 	robuste og brukervennlige 	
mobi	lapplikasjoner	, men det	 testes	 ikke 	for 	WCAG 	(Web Content Accessibility Guidelines) 	
retningslinjene	 på disse plattformene. 	Ifølge	 en av respondentene er u	tfo	rdringen med mobil at det 	
mangler 	retningslinjer	 for 	universell utforming	. W3C Mobile access	ibility har ingen egne retningslinjer 	
på mobil	, de er kun	 oversatt fra web. Utfordr	ingen 	ifølge	 en av respondentene er mangelen på 	
eksempler på hvordan operasjonalisere regelverket og utvikle universelt utformede mobilapplikasjoner 
i praksis.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	35	 	
 
 
Referanser	 	
Allied Market Research. (2017). 	Mobile Application Market Outlook 	- 2023	. Retrieved from 	
https://www.alliedmarketresearch.com/mobile	-application	-market	 	
AppAnnie. (2019). 	Retrieved from The State of Mobile in 2019 	– The Most Important Trends to Know: 	
https://www.appannie.com/en/insights/market	-data/the	-state	-of-mobile	-2019/	 	
Business of Apps. (2019, Mai 24). 	App Download and Usage Statistics (2018)	. Retrieved from Business 	
of Apps: http://www.businessofapps.com/data/app	-statistics/	 	
Datatilsynet. (2011). 	Hva vet appen om deg? Kartlegging av personvernutfrodringer knyttet til 	
mobilapplikasjoner.	 	
Difi. (2014). 	Digitalise	-ring for alle? Ei undersøking om universell utforming av 	IKT i private og offentlege 	
verk	-semder.	 	
Difi. (2015). 	Notat om mobilapplikasjoner og forskriftens virkeområde.	 	
Jørgensen, A. (2014). The Future of the Mobile Application Market. 	NTNU	. 	
Lysbakken, B. A. (2017). Digital feedback channels as platforms for s	olving accessibility problems. 	NTNU	. 	
Market Research Future. (2019). Retrieved from Mobile Application Market Research Report 	– Global 	
Forecast to 2023: https://www.marketresearchfuture.com/reports/mobile	-application	-	
market	-4497	 	
MediaLT. (2018). 	App	-løftet	 2018	. Retrieved from http://medialt.no/app	-loeftet	-2018/1354.aspx	 	
Norsk Regnesentral. (2015). Best practices for creating accessible mobile applications.	 	
Rakestraw, T. e. (2015). The mobile apps industry: A case study.	 	
Reardon et al, J. (2019). 50 Ways to	 Leak Your Data: An Exploration of Apps’ Circumvention of the 	
Android Permissions System.	 	
Statistica. (2019, Mai 24). 	Most popular Apple App Store categories in May 2019, by share of available 	
apps	. Retrieved from Statistica: https://www.statista.com/stati	stics/270291/popular	-	
categories	-in-the	-app	-store/	 	
TensorTower. (2019). 	Mobile Market Forecast.	 	
Wikipedia. (2019, Mai 24). 	Mobile app	. Retrieved from Wikipedia: 	
https://en.wikipedia.org/wiki/Mobile_app	 	
Yan, S. a. (2019). The Current Status of Accessibility	 in Mobile Apps.	 	
Zion Market Research. (2019). Retrieved from Global Mobile Application Development Platform Market 	
Will Reach USD 34,768 Million By 2025: Zion Market Research: 
https://www.globenewswire.com/news	-release/2019/03/11/1751155/0/en/Global	-Mobil	e-	
Application	-Development	-Platform	-Market	-Will	-Reach	-USD	-34	-768	-Million	-By	-2025	-Zion	-	
Market	-Research.html

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	36

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	37	 	
 
 
Vedlegg	 	
A	 	Vedlegg	: Mandat for utredningen	 	
Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget	 	
A.1	 	Bakgrunn	 	
Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi	) har ansvar for å følgje opp forskrift om universell utforming av 	
ikt	-løsninger, knytta til likestillings	- og diskrimineringsloven.	 	
Tilsynet for universell utforming av ikt i Difi arbeider med informasjon, rettleiing, handheving og 
vidareutvikling av rege	lverket/forskrifta. Tilsynet driv også med områdeovervaking og statistikk/analyse.	 	
Regelverket skal sikre at ikt	-løysingar i Norge som hovudregel er universelt utforma. Ikt	-løysingar er 	
nettstader, mobilapplikasjonar og automatar. Både private og offentle	ge verksemder, lag og 	
organisasjonar må følgje regelverket frå 1. juli 2014. Opplærings	- og utdanningssektoren er omfatta av 	
forskrifta frå 1. januar 2019. Frå 1. januar 2021 skal alle ikt	-løysingar i Norge følgje krav om universell 	
utforming. 	 	
Tilsynet sk	al i 2019 produsere eit kunnskapsgrunnlag for mobile applikasjonar som er omfatta av 	
regelverket. Mobile applikasjonar er dataprogram som kan installerast på smarttelefon, nettbrett eller 
andre mobile einingar. Formålet er å få oversikt over populasjonen a	v mobile applikasjonar som er 	
aktuelle for kontroll, og bygge kunnskap om desse løysingane. 	 	
Anskaffinga vil vere ein leveranse innan områdeovervaking og samtidig vere eit kunnskapsgrunnlag for 
framtidige kontrollar.	 	
A.2	 	Formål med anskaffelsen	 	
Tilsynet har be	hov for å produsere eit kunnskapsgrunnlag for mobile applikasjonar. 	 	
Kartlegginga/undersøkinga skal munne ut i ein rapport og ei liste over mobilapplikasjonar med 
tilleggsinformasjon slik det går fram over.	 	
Vi har følgande behov:	 	
1. Få gjennomført ei kartlegging av kva kjelder til informasjon som finst om mobilapplikasjonar 
med særleg vekt på 	 	
a. 	oversikt over mobilapplikasjonar som er i bruk av norske verksemder i kontakt med 
kundar og brukarar	 	
b. oversikt over ansvarleg verksemd (organisa	sjonsnummer og kva næringsgruppe 	
verksemdene tilhøyrer)	 	
c. 	data som viser bruksvolum/nedlasting for appane

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	38	 	
 
 	
2. Få utarbeidd eit estimat for kor mange appar (iOS, Android, og eventuelt andre plattformer) 
som fell inn under regelverket per no, innanfor ulike næring	sgrupper	 	
3. Få utarbeidd eit estimat for kor mange appar (iOS, Android, og eventuelt andre plattformer) 
som fell inn under regelverket etter 1.1.2021, innanfor ulike næringsgrupper	 	
4. Utarbeide ei liste med appar og ansvarleg verksemd bak appen, som fell inn und	er regelverket 	
per no og etter 1.1.2021	 	
5. Kartlegge marknaden for mobilapplikasjonar, kven er dei viktigaste leverandørane, i kor stor 
grad er appane eigenutvikla, i kor stor grad er ein og same app i bruk hjå fleire verksemder 
aktuelt	 (sic)	: Oversikt over apper som er i bruk av fleire verksemder

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	39	 	
 
 	
B	 	Vedlegg B	 Spørreskjemaet i 	
spørreundersøkelsen	 	
 
Kartlegging av mobilapplikasjoner i Norge	 	
Introduksjon	 	
Hei, mitt navn er [....] og jeg ringer fra Norstat i forbindelse med en kartlegging av mobile 	applikasjoner 	
som brukes blant norske virksomheter. I den anledning gjennomfører vi en kort spørreundersøkelse, 
på vegne av Direktoratet for forvaltning og ikt. [	Søke riktig respondent: Den som har best oversikt over 	
virksomhetens bruk av eventuelle mobila	pplikasjoner	] 	
Til rette respondent, dersom det er den man først kommer i kontakt med	: Har du anledning til å svare 	
nå?	 	
Til rette respondent, dersom man blir satt over: 	[Gjenta introduksjon fram til og med 	Direktoratet for 	
forvaltning og ikt	] Deretter: Har	 du anledning til å svare nå?	 	
[Ved spørsmål om spørreundersøkelsens lengde, oppgi 	opptil fem minutter.	] 	
 
Hvis positiv: 	Takk skal du ha.	 	
Hvis negativ	: Passer det bedre om jeg ringer ved et senere tidspunkt? 	 	
Dersom ja: Noter avtale om nytt tidspunkt. 	 	
Dersom nei: Den er grei, ha en fortsatt fin dag.	 	
Definisjoner	 	
Først en definisjon: I denne undersøkelsen defineres 	mobilapplikasjon 	som 	et dataprogram som kan 	
installeres på smarttelefon, nettbrett eller andre mo	bile enheter. 	 	
[Viktig at det konsekvent brukes 	mobilapplikasjon	 i undersøkelsen]	 	
Spørsmål	 	
Så til spørsmålene:	 	
1.)	 	Bruker deres virksomhet én eller flere mobilapplikasjoner til formidling av informasjon, 
varer og/eller tjenester?	 	
[PROBE: Dersom respondenten ik	ke svarer iht. svaralternativene, les disse opp.]

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	40	 	
 
 	
a. 	Ja [Gå til sprs. 2]	 	
b. Nei [Gå til sprs. 10]	 	
c. 	Vet ikke [PROBE: Gi noen eksempler på kjente mobilapplikasjoner 	– eksempelvis Vipps 	
(DNB), Æ (REMA 1000), EasyPark parkering, Flytogets app. Har dere en type 
mobila	pplikasjon som kan lastes ned?] 	 	
[Dersom respondenten fortsatt er usikker	: Det er greit, takk for din deltakelse og ha en 	
fin dag videre.]	 	
 	
2.)	 	Bruker deres virksomhet én eller flere mobilapplikasjoner til interne arbeidsformål? [Dette 
spørsmålet kan sløyfes d	ersom det ikke er «tid» nok i spørreundersøkelsen]	 	
a. 	Ja 	
b. Nei	 	
c. 	Vet ikke	 	
 
3.)	 	Hvor mange mobilapplikasjoner bruker dere til formidling av informasjon, varer og/eller 
tjenester? Her tenker vi 	ikke	 på mobilapplikasjoner som kun brukes internt i virksomheten.	 	
a. 	Noter ant	all 	
[PROBE: Dersom vanskelig å si eksakt tall, be om anslag.]	 	
[Dersom umulig å gi anslag er respondenten uegnet og undersøkelsen avsluttes	: Siden 	
det ikke er mulig å anslå hvor mange mobilapplikasjoner som er i bruk avsluttes 
undersøkelsen her. Takk for 	din deltakelse og ha en fin dag videre.]	 	
 	
4.)	 	Vennligst oppgi navnet på mobilapplikasjonen(e)	 	
Applikasjon #1: [Noter navnet på mobilapplikasjonen]	 	
Applikasjon #2: [Noter navnet på mobilapplikasjonen]	 	
. 
. 
. 
Applikasjon #X: [Noter navnet på mobilapplikasjonen]	 	
 	
5.)	 	Er mobilapplikasjonen(e) du nå har navngitt kun i bruk for deres virksomhet eller er det 
flere virksomheter som bruker samme mobilapplikasjon?	 	
Applikasjon #1: [Kun i egen virksomhet/Brukes av andre virksomheter/Vet ikke]	 	
Applikasjon #2: [Kun i egen virksom	het/Brukes av andre virksomheter/Vet ikke]	 	
. 
. 
. 
Applikasjon #X: [Kun i egen virksomhet/Brukes av andre virksomheter/Vet ikke]	 	
 
 	
6.)	 	Når ble mobilapplikasjonen(e) tatt i bruk 	for første gang	? Her ønsker vi at du oppgir årstall 	
for hver av mobilapplikasjonene 	du har navngitt.	 	
Applikasjon #1: [Noter årstall]	 	
Applikasjon #2: [Noter årstall]

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	41	 	
 
 	
. 
. 
. 
Applikasjon #X: [Noter årstall]	 	
 
 	
7.)	 	Har mobilapplikasjonen(e) fått en vesentlig endring eller oppgradering i 2015 eller senere? 
Med dette mener vi større endring i brukerg	rensesnitt eller design, eller endret eller ny 	
funksjonalitet. 	 	
 
Applikasjon #1: [Ja/Nei/Vet ikke]	 	
Applikasjon #2: [Ja/Nei/Vet ikke]	 	
. 
. 
. 
Applikasjon #X: [Ja/Nei/Vet ikke]	 	
 	
8.)	 	Kan mobilapplikasjonen brukes uten tilgang til internett eller mobilnett? 	 	
[Be om 	svar for hver enkelt mobilapplikasjon]	 	
 
Applikasjon #1: [Ja/Nei/Vet ikke]	 	
Applikasjon #2: [Ja/Nei/Vet ikke]	 	
. 
. 
. 
Applikasjon #X: [Ja/Nei/Vet ikke]	 	
 	
9.)	 	Er mobilapplikasjonen(e) utviklet helt eller delvis av et eksternt selskap?	 	
[Les opp svaralternativene for 	de første to mobilapplikasjonene, gjenta ved behov for 	
mobilapplikasjon #3, #4 osv.]	 	
Applikasjon #1: [Egenutviklet, Anskaffet i markedet, Kombinasjon av egenutviklet og 
anskaffet i markedet]	 	
Applikasjon #2: [Egenutviklet, Anskaffet i markedet, 	Kombinasjon av egenutviklet og 	
anskaffet i markedet]	 	
. 
. 
. 
Applikasjon #X: [Egenutviklet, Anskaffet i markedet, Kombinasjon av egenutviklet og 
anskaffet i markedet]	 	
 	
10.)	 	Er dere i ferd med eller har planer om å ta i bruk, anskaffe eller utvikle nye 
mobilapplik	asjoner? 	 	
a. 	Ja 	
b. Nei

Anslag	 på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	42	 	
 
 	
c. 	Vet ikke	 	
 	
11.)	 	Har dere eller planlegger virksomheten deres å fase ut eller pensjonere en eller flere av 
mobilapplikasjonene deres? [Filter: Bare hvis «ja» på Q1]	 	
a. 	Ja [Gå til sprs. 12]	 	
b. Nei [Undersøkelsen er ferdig]	 	
c. 	Vet ikke [Undersøkelsen er fer	dig]	 	
 	
12.)	 	Hvor lang levetid hadde mobilapplikasjonen(e) som skal eller er faset ut? Her ber vi deg 
oppgi antall år fra 	første gangs bruk	 til 	siste gangs bruk	 i markedet, for hver av disse. 	 	
[PROBE: Dersom vanskelig å oppgi eksakt antall, be om anslag. Runde av	 til nærmeste 	
halvår]	 	
Applikasjon A: [Noter antall år]	 	
Applikasjon B: [Noter antall år]	 	
. 
. 
. 
Applikasjon X: [Noter antall år]	 	
Avslutning	 	
Da er undersøkelsen ferdig. Tusen takk for din tid, og ha en fortsatt god dag.

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	43	 	
 
 	
C	 	Deskriptiv statistikk 	for utvalget i 	
spørreundersøkelsen	 	
Tabell 	C.1	 	Fordeling av 	bransjer per	 størrelseskategori i utvalget	.Prosent	 	
 	Fordeling i 	
populasjonen	11 	
Totalt	 	1-5 	
ansa	tte	 	
6-19 	 	
ansatte	 	
20	-49 	 	
ansatte	 	
Over 	
50 	 	
ansatte	 	
Næringshovedområde/Antall	 	 	400	 	50	 	75	 	75	 	200	 	
A Jordbruk, skogbruk og fiske	 	5 	2 	8 	1 	 	2 	
B Bergverksdrift og utvinning	 	0 	0 	
 	 	
 	1 	
C Industri	 	6 	13	 	2 	9 	13	 	18	 	
D Elektrisitets	-, gass	-, damp	- 	
og 	varmtvannsforsyning	 	
1 	2 	 	 	1 	3 	
E Vannforsyning, avløps	- og 	
renovasjonsvirksomhet	 	
1 	2 	2 	3 	 	2 	
F Bygge	- og 	
anleggsvirksomhet	 	
16	 	12	 	6 	9 	16	 	13	 	
G Varehandel, reparasjon av 
motorvogner	 	
27	 	30	 	42	 	48	 	39	 	18	 	
H Transport og lagring	 	7 	6 	8 	1 	4 	7 	
I Overnattings	- og 	
serveringsvirksomhet	 	
6 	7 	6 	1 	5 	10	 	
J Informasjon og 
kommunikasjon	 	
5 	3 	2 	7 	 	4 	
K Finansierings	- og 	
forsikringsvirksomhet	 	
1 	2 	 	 	1 	4 	
L Omsetning og drift av fast 
eiendom	 	
5 	2 	 	3 	1 	2 	
M Faglig, vitenskapelig og 
teknisk 	tjenesteyting	 	
12	 	12	 	22%	 	12	 	12	 	9 	
N Forretningsmessig 
tjenesteyting	 	
6 	8 	2%	 	5 	7 	12	 	
Kilde:	 	Norstat/Vista Analyse	 	
 	
11 https://www.ssb.no/statbank/table/09029/

Anslag på og k	artlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	44	 	
 
 
Tabell 	C.2	 	Fordeling av 	fylker	 per størrelseskategori i utvalget	. Prosent.	 	
 	Fordeling i 	
populasjonen	12 	
Totalt	 	1-5 	
ansatte	 	
6-19 	 	
ansatte	 	
20	-49 	 	
ansatte	 	
Over 	
50 	 	
ansatte	 	
Fylke/Antall	 	 	400	 	50	 	75	 	75	 	200	 	
Østfold	 	5 	6 	8 	4 	3 	7 	
Akershus	 	10	 	14	 	12	 	17	 	13	 	14	 	
Oslo	 	14	 	15	 	14	 	9 	21	 	15	 	
Hedmark	 	4 	5 	10	 	4 	7 	3 	
Oppland	 	4 	5 	2 	3 	7 	6 	
Buskerud	 	5 	6 	8 	9 	5 	4 	
Vestfold	 	5 	4 	8 	7 	4 	2 	
Telemark	 	3 	2 	4 	3 	3 	1 	
Aust	-Agder	 	2 	1 	 	 	1 	2 	
Vest	-Agder	 	4 	2 	2 	 	1 	4 	
Rogaland	 	8 	11	 	18	 	11	 	9 	9 	
Hordaland	 	9 	9 	4 	11	 	7 	10	 	
Sogn og Fjordane	 	3 	1 	 	 	3 	1 	
Møre og Romsdal	 	5 	5 	4 	7 	1 	7 	
Nordland	 	5 	4 	 	5 	3 	4 	
Troms	 	3 	3 	 	3 	3 	4 	
Finnmark	 	2 	2 	 	1 	1 	3 	
Trøndelag	 	9 	8 	6 	7 	8 	8 	
Kilde:	 	Norstat	/Vista Analyse	 	
 	 
 	
12 https://www.ssb.no/statbank/table/07091/

Anslag på og kartlegging av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	45	 	
 
 
Tabell 	C.3	 	Fordeling av populasjonen* for undersøkelsen over næringshovedområde og 
størrelseskategori (2019) 	 	
Næringshovedområde	 	Antall	 	Antall ansatte	 	
Ingen	 	1-5 	6-19	 	20	-49	 	50+	 	
 	Totalt 
451 487	 	
 	 	 	 	 	
A Jordbruk, skogbruk og fiske	 	66 	661	 	59 355	 
 	
5 978	 	1 088	 	191	 
 	
49	 
 	
B Bergverksdrift og utvinning	 	1 615	 	906	 	240	 	245	 	93	 
 	
131	 
 	
C Industri	 	21 122	 	11 446	 	3 819	 	3 568	 	1 355	 
 	
934	 
 	
D Elektrisitets	-, gass	-, damp	- og 	
varmtvannsforsyning	 	
1 774	 	1 008	 	276	 	290	 
 	
132	 
 	
68	 
 	
E Vannforsyning, avløps	- og 	
renovasjonsvirksomhet	 	
2 291	 	1 149	 	377	 	514	 
 	
191	 
 	
60	 
 	
F Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	67 908	 	43 161	 	13 805	 	8 165	 
 	
2 082	 
 	
695	 
 	
G Varehandel, reparasjon av 
motorvogner	 	
71 541	 	29 955	 	16 499	 	21 716	 
 	
2 759	 
 	
612	 
 	
H Transport og 	lagring	 	25 250	 	14 277	 	6 660	 	3 010	 
 	
814	 
 	
489	 
 	
I Overnattings	- og 	
serveringsvirksomhet	 	
16 319	 	6 511	 	3 717	 	4 668	 
 	
1 119	 
 	
304	 
 	
J Informasjon og 
kommunikasjon	 	
23 023	 	15 728	 	4 357	 	2 003	 
 	
598	 
 	
337	 
 	
K Finansierings	- og 	
forsikringsvirksomhet	 	
4 453	 	2 266	 	1 026	 	788	 
 	
216	 
 	
157	 
 	
L Omsetning og drift av fast 
eiendom	 	
59 760	 	51 631	 	6 670	 	1 325	 
 	
106	 
 	
28	 
 	
M Faglig, vitenskapelig og 
teknisk tjenesteyting	 	
61 730	 	43 133	 	12 855	 	4 504	 
 	
869	 
 	
369	 
 	
N Forretningsmessig 
tjenesteyting	 	
28 040	 	19 004	 	4 658	 	2 656	 
 	
975	 
 	
747	 
 	
* Virksomheter i kategorien «ingen ansatte» (som regel enkeltmannsforetak) er imidlertid ikke representert i utvalget av 	 	
respondenter i undersøkelsen.	 	
Kilde:	 	SSB/Vista Analyse

Anslag på og kartleggi	ng av mobilapplikasjoner omfattet av krav til universell utforming	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/35	 	46	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Oscar.Haavardsholm
CreationDate
2019-09-16T15:18:33+02:00
ModDate
2019-09-16T15:18:33+02:00
Producer
Microsoft® Word for Office 365
Pages
46