Apotekenes rolle i helsetjenesten

Report 2023/6

Dag Morten Dalen, Leif Grandum, Ingeborg Rasmussen og Kurt R. Brekke

Apotekenes rolle i helsetjenesten

Category	Reports
Sub-Categories	Reguleringer og konkurranseøkonomi
Year	2023
Report Number	6
Author(s)	Dag Morten Dalen Leif Grandum Ingeborg Rasmussen Kurt R. Brekke
Download	file_download (1.0 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2023/06 
 	
 	
 	
Apotekenes 	rolle i helsetjenesten 	
Verdiskapning og rammebetingelser	 	
Kurt R. Brekke, Dag Morten Dalen, 	Lei	f D. 	Gran	dum og 	Ingeborg Rasmussen

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/06	 	2 	
 
Dokumentdetaljer 
Tittel Apotekenes rolle i helsetjeneste n 
Rapportnummer 2023/06 
Forfattere Kurt R. Brekke, Dag Morten Dalen, Leif D. Grandum og Ingeborg Rasmussen 
ISBN 978-82-8126 -618 -6 
Prosjektnummer 22-DMD -04 
Prosjektleder Dag Morten Dalen 
Kvalitetssikrer Steinar Strøm 
Oppdragsgiver Apotekforeningen 
Dato for ferdigstilling 24. mars 2023 
Kilde forsidefoto Pexels.com 
Tilgjengelighet Offentlig 
Nøkkelord Apotek, legemidler, helsetjenester 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse 
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse e r vinner av Evalueringsprisen 2018. 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/06	 	3 	
 
Forord 
På oppdrag fra Apotekforeningen har vi utredet apotekenes rolle i helsetjenesten . Oppdraget besto av to deler, hvor 
den første og mest omfattende delen var å vurdere den samfunnsøkono miske verdiskapning i apotekene , mens den 
andre var å vurdere den økonomiske reguleringen av apotekene og dens innvirkning på verdiskapningen. 
Vi takke r for et godt og konstruktivt samarbeid med oppdragsgiver gjennom hele prosjektperioden. Thor-Arne Eng-
lun d og Jon Andersen har vært våre to hovedkontaktpersoner . Jon Andersen har sammen med Mattis Brænne Wige-
strand i Farmalogg bistått med datauttrekk. De har dessuten oppdater t prisindeksene som Vista Analyse introduserte 
i forbindelse med områdegjennomgangen av blåreseptordningen . 
Denne rapporten er utarbeidet av Dag Morten Dalen, Leif D. Grandum og Ing eborg Rasmussen i Vista Analyse, sam t 
Kurt R. Brekke, som er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. 
24 . mars 2023 
Dag Morte n Dalen 
P artner 
Vista Analyse AS

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/06	 	4

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/06	 	5 	
 
Innhold 
Sammendrag og konklusjoner	 ...................................................................................................................................... 	7 	
1 Innledning ............................................................................................................................................................. 	9 	
2 Sentrale økonomiske reguleringer ...................................................................................................................... 	10	 	
2.1 Pris - og avansereguleringen 	10	 	
2.2 Generisk bytte og trinnpris 	12	 	
3 Apotekenes verdiskapning .................................................................................................................................. 	14	 	
3.1 Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet 	14	 	
3.2 Omsetning i apoteksektoren 	17	 	
3.3 Kort oppsummert 	19	 	
4 Avansen – apotekenes økonomiske kapasitet .................................................................................................... 	20	 	
4.1 Samlet bruttoavanse 	20	 	
4.2 Apotekenes personalkostnader 	23	 	
4.3 Kort oppsummert 	24	 	
5 Apotekenes rolle i helsetjenesten ...................................................................................................................... 	25	 	
5.1 Sikre tilgang til legemidler 	25	 	
5.2 Bidra til riktig bruk av legemidler 	31	 	
5.3 Andre helsetjenester 	34	 	
5.4 Stimulere til priskonkurranse 	36	 	
5.5 Kort oppsummert 	39	 	
6 Avans emodellen og økonomiske insentiver ....................................................................................................... 	40	 	
6.1 Den regulerte avansen 	40	 	
6.2 Styrker og svakheter ved avansemodellen 	43	 	
6.3 Kort oppsummert 	45	 	
7 Avslutning ........................................................................................................................................................... 	47	 	
Referanser	 .................................................................................................................................................................. 	51	 	
Vedlegg 1	 .................................................................................................................................................................... 	52

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/06	 	6 	
 
Figurer	 	
Figur 3.1 	 Samfunnsøkonomiske nytte og overskudd ..................................................................................... 	15	 	
Figur 3.2	 Omsetning på AUP -nivå (inkl. mva.) per år per varekategori, 2012 – 2021 .................................... 	17	 	
Figur 3.3	 Omsetning (inkl. mva.) per apotek og per pakning, 2012 – 2021. Kroner ...................................... 	18	 	
Figur 4.1	 Bruttoavanse totalt og per apotek, 2012 -2021 .............................................................................. 	20	 	
Figur 4.2	 Bruttoavanse per varekategori, 2012 -2021 .................................................................................... 	21	 	
Figur 4.3	 Bruttoavanse som prosentandel av samlet omsetning per varekategori, 2012 -2021 .................... 	22	 	
Figur 4.4	 Bruttofortjeneste og personalkostnader i faste 2021 -kr. 1000 kr. ................................................. 	24	 	
Figur 5.1	 Antall apotek og innbyggere per apotek, 2003 -2022 ..................................................................... 	26	 	
Figur 5.2.	 Apotek per hundre tusen innbyggere i 2021 .................................................................................. 	27	 	
Figur 5.3	 Antall resepter solgt i 2021 fordelt på alder og trinnprising. .......................................................... 	28	 	
Figur 5.4	 Framskrevet etterspørsel etter resepter ........................................................................................ 	29	 	
Figur 5.5	 Framskrevet etterspørsel etter resepter, per aldersgruppe. .......................................................... 	30	 	
Figur 5.6	 Antall resepter solgt i 2021 fordelt på indikasjonsområde (ATC 1) og trinnprising. ....................... 	31	 	
Figur 5.7	 Sammensetning av årsverk i apotekene ......................................................................................... 	33	 	
Figur 6.1	 Utvikling i maksimalavanse for legemiddel med maks AIP = kr 100 ............................................... 	41	 	
Figur 6.2	 Maksimalavanse for legemiddel med maks AIP = kr 300 ................................................................ 	42	 	
Figur 6.3	 Andel av totalt antall pakker, etter AIP. .......................................................................................... 	43	 	 
Tabeller	 	
Tabell 2.1. 	 Trinnpriskuttene ............................................................................................................................. 	13	 	
Tabell 3.1	 Apotekenes omsetning i 2021 fordelt på varekategori ................................................................... 	18	 	
Tabell 5.1	 Bruk av helsetjenester i apotekene. Omsetning i mill. kroner, ekskl. mva. ..................................... 	35	 	
Tabell 5.2 	 Dekomponering av utvikling i kostnadsnivået for reseptpliktige legemidler .................................. 	38	 	
Tabell A1	 Historiske avansesatser .................................................................................................................. 	52

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 
 
Apotekenes viktigste oppgave er å sørge for at legemidlene er tilgjen gelige for pasientene, og at 
legemidlene utleveres med god informasjon om riktig bruk og i tråd med legenes forskrivning , 
dersom det dreier seg om reseptpliktige legemidler. Det er en gjensidig avhengighet mellom le-
gemiddel industrien som utvikler og produserer legemidler og grossister og apotek som distribu-
erer og selger legemidlene til pasientene. Uten utvikling og produksjon av legemidler er apote-
kene overflødige, men uten apotekenes distribusjonsapparat og farmasøytiske kompetanse til å 
selge legemidlene til pasienter, ville legemiddelindustriens muligheter til å nå ut til pasientene 
vært kraftig begrenset. 
Samfunnskritisk funksjon 
Apotekene kan sies å representere en kritisk samfunnsfunksjon, som både industrien og pasien-
tene er avhengig av for å realisere verdien på legemidler. Den samfunnsøkonomiske verdien av 
apotektjenestene avhenge r dermed av behandlingseffekten av legemidlene. Hvis et nytt og ef-
fektivt legemiddel kommer på markedet, øker den samfunnsøkonomiske verdien av apote kenes 
ressursbruk for å gjøre dette tilgjengelig for pasientene. 
Den samle de omsetningsverdi for legemidler var 24,5 mrd. kroner (ekskl. mva .) i 2021. Siden vi 
anser det som urealistisk å gi pasienter tilgang til legemidler uten at dette utleveres fra apot eker 
(både fysiske og nett) med kvalifisert helsepersonell, vil brutto samfunns økonomisk nytte av apo-
tekene i 2021 ligge på minst 24 mrd. kroner , men er sannsynligvis langt høyere. 
Selv om et slikt beløp viser viktigheten av apotekenes rolle i helsetjenesten, gir det ingen retning 
på den økonomiske reguleringen og rammebetingelsene mer generelt. Det krever mer avgrenset 
analyse av de ulike tjenesteområdene. 
Styrket tilgang 
Antall apotek har økt fra 520 apotek i 2003 til 1046 apotek i 2022 (per november). S elv om be-
folkningen har økt i denne perioden fra ca. 4,5 millioner til 5,4 millioner, er vekstraten i antall 
apotek vesentlig større. Antall innbyggere per apotek har i denne perioden falt fra i underkant av 
8754 til 5194 som tilsvarer en forbedring av apo tekdekningen på over 40 pst. 
Eldrebølgen øker apotekene s samfunnsøkonomiske verdiskapning 
Legemidler har stor betydning for forventet levealder og livskvalitet i det brede lag av befolk-
ningen. En aldrende befolkning vil øke presset på den offentlig finansierte helsetjenesten i årene 
som kommer. I dag er 13 pst. av befolkningen over 70 år, men 2 år frem i tid forventes andelen 
å øke til opp mot 20 pst. Ifølge befolkningsframskrivingene innebærer det nesten 400.000 flere 
over 70 år. Det vil gi en kraftig økning i legemiddelforbruket og dermed også behovet for apotek-
tjenester.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	8 	
 
Antar vi at reseptvolumet per person i de ulike aldersgruppene holder seg uendret, og fremskriver 
antall personer i hver aldersgruppe, vil antall l ege m id d elresepter i Norge �ke fra 5 5 millioner i 
2 02 1 til 72 millioner i 2040. N esten hele �kningen kommer i aldersgruppen 65 �r eller eldre, re-
septvolumet til de over 80 �r mer enn fordobles i denne perioden. 
Bidrar til riktig bruk av legemidler og forebygger kostnader i helsetjenesten 
Apotekene har viktige oppgaver knyttet til å veilede pasienter i riktig bruk av legemidlene og å 
oppdag e feil i reseptene. De som jobber i apotekene snakke r med kunde ne i forbindelse med 
reseptekspedisjonen, ringe r lege r for å løse et problem eller for å oppklare en situasjon. Forskriv-
ningsfeil er en viktig grunn for intervensjon i apotekene, og kan f.eks. dreie seg om feil preparat, 
styrke, dosering og formulering. Apotekene bidrar med dette både til å realisere god behandlings-
effek t og redusere faren for alvorlige bivirkninger og kostnade r i andre deler av helsetjenesten. 
Prisnedgangen som kommer med generisk konkurranse , gir et direkte bidrag til det samfunns-
økonomiske overskuddet av legemiddelforbruket i Norge. Behandlingseffekten vedvarer, men 
prisene faller. Generisk konkurranse krever at apotekene bistår med bytte mellom original merket 
og andre leverandører , inkludert det å informere og trygge pasienten som skal bytte. Generisk 
konkurranse økte alene det samfunnsøkonomiske overskuddet av legemiddelforbruket med om 
lag 3 mrd. kroner i 2021. 
Apotekenes økonomiske kapasitet 
Regulering av avansen påvirker apotekdekningen og dermed tilgjengelighet og tidsbruk for pasi-
entene, den påvirker apotekenes informasjons - og veiledningsinnsats og insentivene til å utvikle 
andre helserelaterte tjenester . Avansens betydning for apotekenes insentiver gjør det ønskelig 
med økt vekt på kronetillegg fremfor pst. -baserte avansesatser. Siden det er en direkte kobling 
mellom realverdien av avansene og apotekenes økonomiske kapasitet til å utvikle tilgjengelighet 
og veiledning for pasientene, vil et nominelt kronetillegg som ligger fast over lengre perioder iso-
lert sett svekke apotektilbudet. 
En avanseregulering som støtter opp under verdiskapningen 
For å gi apotekene økonomiske insentiver til å følge opp eldre pasientene med god veiledning og 
informasjon kan avansesatsene brukes mer målrettet enn i dag. En mulighet er å øk e avansesat-
s en for ekspedering av resepter til pasienter over en viss alder, f.eks. 70 år , og redusere den pro-
venynøytralt for yngre pasienter . For det første blir det mer attraktivt å tiltrekke seg eldre pasi-
enter til apoteket, og det kan gjøre s ved å satse mer ressurser tjenester som eldre verdsetter. For 
det andre kan det påvirke apotekenes lokalisering. Det vil gjøre det ekstra gunstig å etablere apo-
tek i omr åder med større tetthet av eldre – både fordi de bruker mer legemidler og fordi den 
økonomiske belønningen for å utlevere legemidler til eldre øker.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	9 	
 	
1 Innledning 	
Apoteknæringen er gjenstand for omfattende regulering fra myndighetenes side. Denne regule-
rin gen definerer i stor grad apotekenes økonomiske rammebetingelser , og dermed også tilbudet 
av apotektjenester til befolkningen. Myndighetene har definert politiske målsetninger for apote-
kenes virksomhet. I apoteklovens formålsparagraf (§ 1 -1) står det: 
« D enne lov har til formål å sikre forsvarlig utlevering av legemidler til sluttbruker. Den skal med-
virke til riktig legemiddelbruk i befolkningen og til god tilgjengelighet i alle deler av landet til lege-
midler og farmasøytiske tjenester som har god kvalitet og rimelig pris. » 
Apotekene har en eksklusiv rett til å distribuere og selge reseptpliktige legemidler til priser og 
med avanse r fastsatt av myndighetene . I denne rapporten beskriver vi apotekenes rolle i helse-
tjenesten og bransjens bidrag til verdiskapi ng. 
K apittel 2 beskriver de sentrale økonomiske reguleringen e av apotekene, mens k apittel 3 forkla-
rer hvordan verdiskapningsbegrepet forstås innenfor denne næringen. 
K apittel 4 viser utviklingen i apotekenes avanse, som vi i denne rapporten omtaler som apoteke-
nes økonomiske kapasitet . 
Kapittel 5 går inn på de ulike områdene for verdiskapning i apotekene , som den økonomiske ka-
pasiteten muliggjør . Her skilles det mellom apotekenes bidr ag for å sikre tilgjengelighet og riktig 
bruk av legemidler , andre helsetjenester og bidrag til effektiv priskonkurranse på eldre legemidler. 
Selv om d ette er verdiskapning som det er krevende å tallfeste, gis det to eksempler – knyttet til 
riktig bruk av legemidler og effektiv priskonkurranse. 
Kapittel 6 drøfter innretningen av den økonomiske reguleringen og hvordan denne påvirker apo-
tekenes insentiver til å utvikle tjenestene. 
Kapittel 7 avslutter med en oppsummering av de ulike verdiskapningsområdene ti l apoteknæ-
ringen.

Apotekenes rolle	 i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	10	 	
 	
2 Sentrale økonomiske regule-
ringer 	
I 2001 trådte en ny apoteklov i kraft, og med den fikk vi en omfattende deregulering med fri 
etablering av apotek og avvikling av et 400 år gammelt monopolregime. Mens det tidligere kun 
var farmasøyter som kunne eie og drive apotek etter å ha blitt tildelt apotekbevilling, åpnet den 
nye apotekloven opp for fri etablering av apotek uten krav om farmasøytkompetanse på eiersi-
den. 
Dagens apoteklovgivning krever fremdeles offentlig godkjenning av den som skal eie og drive et 
apotek, men det ligger ingen markeds - eller behovsvurdering til grunn for konsesjonene. For å få 
konsesjon må eier kunne dokumentere at virksomheten har økonomisk evne til å drive i samsvar 
med de faglige kravene til apotekvirk somhet, og at virksomheten får et omfang som er stort nok 
til at apotekets kompetanse som faghandel og tilvirker av legemidler sikres og kan holdes ved like. 
Den faglige kvaliteten, og med den også pasientsikkerheten, ivaretas ved å stille krav til farma-
sø ytisk kompetanse både i apotekenes daglige ledelse og til fagpersonalet for øvrig. Apotekeren 
er den faglige og administrative lederen av et apotek, og vedkommende må ha en femårig farma-
søytutdanning. F agpersonalet i apotek består i all hovedsak av farmasø yter og apotekteknikere. 
Alle reseptekspedisjoner må enten utføres eller kontrolleres av en farmasøyt. Både farmasøyter 
og apotekteknikere er autorisert helsepersonell og dermed underlagt helsepersonelloven . 
Selv om apotekloven tillot fri etablering og fje rnet det gamle bevillingssystemet, har apotekene 
dermed beholdt og videreutviklet rollen i helsetjenesten. Både l ovverket og autorisasjonsord-
ningen gir en offentlig kvalitetssikring av apotek tjenestene som skal ivareta pasientsikkerheten. 
Sentralt i lovgiv ningen står krav til forsvarlig yrkesutøvelse, vedlikehold av kompetanse, regler for 
taushetsplikt og dokumentasjon av helsehjelp 
Apotekenes økonomiske rammebetingelser er i stor grad bestemt av myndighetenes reguleringer 
av sektoren. Selv om sektoren ble deregulert i 2001, er apotekene fremdeles underlagt en rekke 
reguleringer. Som definert i apotekloven, er det konsesjonskrav til både eierskap og drift av apo-
tek. I tillegg har myndighetene fastsatt en rekke krav til selve driften, herunder krav til apotek ets 
personale, grunnkrav til virksomheten, samt regler for salg og markedsføring. 
Selv om det ikke lengre er restriksjoner på antall apotek eller apotekenes lokalisering, slik som før 
2001, medfører disse reguleringene ekstra kostnader for aktørene ved eta blering og drift av apo-
tek, noe som isolert sett reduserer lønnsomheten i sektoren. Samtidig vet vi fra økonomisk teori 
at konsesjonskrav og andre regulatoriske krav kan bidra til etableringsbarrierer som beskytter 
etablerte aktører fra konkurranse fra pot ensielle nykommere, noe som i sin tur kan øke lønnsom-
heten i sektoren. Vi skal se nærmere på etablering og lønnsom het i kapittel 4. 	
2.1 Pris - og a vansereguleringen 	
En sentral regulering i apoteksektoren er myndighetenes pris - og avanseregulering som gjelder 
f or salg av reseptpliktige legemidler, herunder også trinnprisordningen og krav om generisk bytte

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	11	 	
 
i apotek. De reseptpliktige legemidler med markedsf�ringstillatelse i Norge , uavhengig av om de 
er refunderbare eller ikke, er underlagt maksimal pris - og avan seregulering.	
1 
Kort sagt s� fastsetter myndighetene en maksimal paknings pris apoteken e skal m�tte betale gros-
sistleddet. Apotekenes maksimale innkj�pspris (AIP) er som en hovedregel satt lik gjennomsnittet 
av de tre laveste prisene i ni referanseland . D eretter tillate s apotekene � tillegge en maksimal 
avanse som er en kombinasjon av et fast kronetillegg og et prosent vis p�slag p� maksimal AIP. 
Pris - og avanseregulering fastsetter apotekenes �konomiske rammebetingelser innenfor apote-
kenes kjernevirksomhet som er distribusjon og salg av reseptpliktige legemidler. Ved � fastsette 
en maksimal AIP og maksimalt avansep�slag , har myndighetene begrenset produktmarginen som 
apotekene kan oppn� ved salg av reseptpliktige legemidler. I tillegg vil d e regulatoriske kravene 
til generisk bytte, lagring, rapportering, informasjon, osv., �ke de variable kostnadene ved distri-
busjon og salg, noe som i sin tur reduserer produktmarginen til apotekene. 
N�r pris - og avansereguleringen strammes til, eller n�r de t tillegges ytterligere regulatoriske krav 
til distribusjon og salg av legemidler, medf�rer det n�dvendigvis lavere produktmarginer og der-
med lavere l�nnsomhet for hvert enkelt apotek og for sektoren som helhet. Apotekene kan �ke 
sine marginer ved � bli me r kostnadseffektive i distribusjon og salg av legemidler og gjennom � 
utnytte kj�permakt overfor leverand�rene i forhandlinger om innkj�psbetingelser . I hvilken grad 
de evner � presse ned innkj�psprisene fra leverand�rene (GIP) er markedsbestemt og ikke av-
hengig av regulatoriske ordninger. Vi skal komme n�rmere inn p� dette ne denfor i kapittel 6. 
De �konomiske rammebetingelsene til apotekene avhenger i tillegg av i hvilken grad salg av lege-
midler flyttes over i andre salgskanaler enn apotek og i hvilken gr ad apotek tillates � selge andre 
produkter enn legemidler. Under dagens reguleringsregime tillates apotek � selge handelsvarer, 
noe som utgj�r en �kende og etter hvert stor andel av apotekenes salgsinntekt og avanse. Deler 
av apotekenes handelsvarer har ogs� medisinsk funksjon som de i hht. apotekloven (� 5-3) har 
plikt til � f�re. Handelsvarer som gis refusjon (bl� resept), s lik som fo rbruksmat eriell og n�rings-
midler, er dessuten pris - og avanseregulert. 
Selv om myndighetene ikke krever at apotekene kun ska l selge legemidler, er det likevel et prin-
sipielt sp�rsm�l om inntekter fra salg av handelsvarer skal medregnes n�r man diskuterer reali-
seringen av de politiske m�lsettingene for sektoren knyttet til apotekdekning osv. 
Statens legemiddelverk fastsetter mak simalpriser og maksimale avansesatser for reseptpliktige 
legemidler. F�lgende maksimale avansesatser gjelder for reseptpliktige legemidler fra 1. juli 2019: 
• 2,0 % av apotekets innkjøpspris (AIP) 
• Kronetillegg kr 29,00 per pakning 
• Kjølevaretillegg 0,5 % av A IP 
• Tillegg for A/B -preparater kr 19,00 per pakning 
Avansereguleringen er altså en form for todelt tariff med en fast avansesats uavhengig av lege-
midlets pris og en variabel avansesats som en prosent andel av apotekets innkjøpspris (AIP). 	
 	
1 For legemidler importert på godkjenningsfritak, er det ingen prisregulering, kun avanseregulering. For apotekprodu-
serte legemidler er det verken avanse- eller prisregulering, men det fastsettes refusjonspriser hvis de oms ett es på 
blå resept. For veterinære legemidler er det verken pris - eller avansereguleringer overhodet.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	12	 	
 
Avansereguleringen definerer maksimal utsalgspris (AUP). I de fleste tilfeller er maksimal AUP = 
maksimal AIP * 1,02 + 29. 
Apotekenes utsalgspris (AUP) kan derfor ikke overstige maksimal AIP tillagt maksimal avansesats. 
Slik sett definerer avansereguleringen maksimal AUP for reseptpliktige legemidler. For � illustrere, 
anta et legemiddel (som ikke er kj�levare eller A/B preparat) med en maksimal AIP p� kr 100. Med 
dagens maksimale avansesatser betyr det at apotekene kan legge til kr 31, slik at maksimal AUP 
er kr 131 (eksklus iv merverdiavgift) for dette legemidlet. Apoteket kan selge legemidlet rimeligere 
og forsake avanse, men prisen kan alts� ikke overstige maksimal AUP. Kombinasjonen av maksi-
mal AIP og maksimal regulert avanse , fastsatt av Statens legemiddelverk, definerer alts� et pristak 
for reseptpliktige legemidler ut til sluttbruker. 	
2.2 Generisk bytte og trinnpris 	
For et utvalg reseptpliktige legemidler som er møter konkurranse fra generika leverandører har 
myndighetene i tillegg introdusert en mak simal refusjonspris for blåresept, kalt trinnpris, hvor 
apotekene pålegges å ha minst ett legemiddel tilgjengelig for salg til denne prisen. Apotekene 
pålegges også å informere kunden om dette alternativet og kreve inn en egenandel dersom kun-
den motsetter seg generisk bytte og ønsker i stedet å kjøpe et dyrere pakning fra e n annen leve-
randør.	
2 Når pasienter motsetter seg bytte, vil det som oftest være basert på et ønske om å bruke 
den originale merkevaren som hadde patentbeskyttelse. Hvis det er medisinske grunner til at pa-
sienten ikke skal bytte, kan legen reservere mot bytte, og da uten at dette belastes pasienten 
med økt ege nbetaling. 
Det er Legemiddelverket fastsetter hvilke legemidler som er byttbare . Et og samme legemiddel 
vil ofte ha flere byttegrupper, for eksempel på grunn av at legemiddel kommer med ulike styrke-
nivåe r. Generisk bytte gir apotekene plikt til å levere ut det billigste alternativet på byttelisten. 
Selv om generiske bytte nå i stor grad er a kseptert av pasientene, var det en krevende regulatorisk 
endring etter apotekreformen , der a potekene har bidratt til å stimulere generisk bytte gjennom 
informasjon og veiledning av pasientene. 	
2.2.1 Trinnprissystemet 	
Trinnprissystem som er koblet til ordningen med generisk bytte er et godt eksempel på hvordan 
økonomiske virkemidler kan gi riktige insentiver til aktørene , inkludert apotekene. Når apotekene 
bytte r til det billigste alternativet (med mindre legen eller pasienten reserverer seg), gir det g ros-
sistene forhandlingsmakt mot leverandørene når det forhandles om innkjøpspriser. Den kjøper-
makten har grossistene hatt helt siden generisk bytte ble innført i 2001, men utfordringen har 
vært å få lavere utsalgspriser i apotek. Flere forsøk måtte til før dagens trinnprismodell ble valgt 
i 2005. 	
 	
2 Med egenandel men es her de 50 pst . av prisen som pasienten selv skal betale (39 pst . før nyttår). Når pasienten 
motsetter seg bytte, må denne betale normal egenandel av trinnpris, og 100 pst . av prisdifferansen mellom prisen 
på utlevert produkt og trinnprisen. Denne differansen er ikke å anse som godkjent egenandel og inngår heller ikke 
i beregningsgrunnlaget for frikort.

Apotekenes rolle i helsetjeneste	n 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	13	 	
 
Trinnprissystemet sikrer at ogs� samfunnet, gjennom folketrygden, f�r nyte godt av prisreduksjo-
nene som apotekkjedene fremforhandler med leverand�rene. I trinnprissystemet reduseres pri-
sen (AUP ) p� et legemiddel tr innvis med faste kuttsatser etter at legemidlet har mistet patentbe-
skyttelse, f�tt konkurranse fra likeverdige legemidler og kommet p� Legemiddelverkets liste over 
byttbare legemidler.	
3 
AIP vil reduseres i to, der kuttsatsene avhenger av legemidlets omsetning (apotekets utsalgspris, 
AUP) i en 12 -m�neders periode f�r den generiske konkurransen starter: 
 
Tabell 2.1. Trinnpriskuttene 	
Omsetning før gene-
risk konkurranse	 	
1. trinnpriskutt 
(umiddelbart)	 	
2. trinnpriskutt 
(tidligst etter 18 mnd	.) 	
Under 100 mill. kroner 59 % Omsetning > 15 mill. kroner: 69 % 
Over 100 mill. kroner 81 % Omsetning > 30 mill. kroner: 88 % 
Omsetning > 100 mill. kroner: 90 % 
 
Apotekene plikter å tilby minimum ett legemiddel til trinnpris innenfor en byttegruppe av tilsva-
rende legemidler (samme virkestoff). Så lenge ett legemid del selges til trinnpris , har apoteket 
mulighet til å selge andre alternativer til en høyere pris, typisk vil dette gjelde originallegemidlet. 
Det er viktig for trinnprismodellen at reservasjoner mot bytte fra lege og pasienter ikke blir for 
omfattende eller skjer i unødvendig stor grad. Det demper konkurransen i leverandørmarkedet 
og svekker grossistenes forhandlingsmakt. Dette kan ha en langsiktig kostnad ved at grossistenes 
in nkjøpspriser blir liggende høyere, noe som kan medføre behov for oppjustering av trinnprisene. 
Jo dyktigere apotekene er til å få pasientene til å bytte til det billigste, desto sterkere blir apote-
kenes forhandlingsmakt. 
 	
 	
3 Trinnpris kan før st utløses når det er inngått en avtale mellom en generikaleverandør og minst é n grossist, og det kan 
dokumenteres leveringsdyktighet.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	14	 	
 	
3 Apotekenes verdiskapning 	
 
I dette kapitlet forklarer vi hva som ligger i apotekenes verdiskapning i samfunnsøkonomisk for-
stand , og hvordan dette i prinsippet skal tallfestes. 
Apotekenes viktigste oppgave er å sørge for at legemidlene som pasientene har behov for er t il-
gjengelige, og at disse utleveres med god informasjon om riktig bruk og i tråd med legenes for-
skrivning dersom det dreier seg om reseptpliktige legemidler. Det er en gjensidig avhengighet 
mellom legemiddelfirmae r som utvikler og produserer legemidler og grossister og apotek som 
distribuerer og selger legemidlene til pasientene . Uten utvikling og produksjon av legemidler er 
selvsagt apotekene overflødige, men uten apotekenes distribusjonsapparat og farmasøytiske 
kompetanse til å selge legemidle ne til pasie nter, ville legemiddelindustriens mulighete r til å nå ut 
til pasientene vært kraftig begrenset. Uten apotekenes salgskanaler , ville pasientenes tilgang til 
legemidlet stoppet og på lengre sikt ville industriens økonomiske insentiver til å utvikle legemidle r 
blitt kraftig svekket. 
Apotekene kan sies å representere en kritisk samfunn sfunksjon, som både industrien og pasien-
tene er avhengig av for å realisere verdien på legemidler. Dermed vil d en samfunnsøkonomisk e 
verdien av apotek tjeneste ne avhenge av behandlingseffekten av legemi dlene. Hvis et effektivt 
legemiddel kommer på markedet , øker den samfunnsøkonomiske verdien av apotekenes ressurs-
bruk for å gjøre dette tilgjengelig for pasientene. 
Prisene på reseptpliktige legemidler i Norge er regulert gjen nom en maksimalprisordning. Regu-
leringen skal sikrer at legemiddelprisene står i et rimelig forhold til verdien av behandling en. For 
legemidler som enten inngår i blåreseptordningen eller som finansieres av helseforetakene sikres 
det ved hjelp av legemiddeløkonomiske analyser , der den dokumenterte behandlingseffekt vur-
deres opp mot behandlingskostnadene , dvs. legemiddelprisene. Legemiddelprisene gir oss derfor 
informasjon om den samfunnsøkonomiske verdi en av legemid delforbruket . Hvis alle prisene var 
lik den samfunnsøkonomiske verdien av behandlingen, ville omsetningen avsløre bruttoverdien 
av legemiddelforbruket i Norge, men til gjen gjeld ville hele det samfunnsøkonomiske overskuddet 
tilfal t industrien , grossistene og apotekene. 
Nedenfor forklarer vi hva som ligger i apotekenes samfunnsøkonomiske verdiskapning , i tråd vel-
etablerte prinsipper for samfunnsøkonomiske analyser. 	
3.1 Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet 	
Siden apotekene utgjør en kritisk samfunnsressurs underlagt detaljerte økonomiske reguler inger, 
gir apotekenes økonomi , målt med avanse og overskudd , liten informasjon om dere s verdiskap-
ning. Den samfunnsøkonomiske nytten av apotekene er langt større, og faller sammen med sam-
funnets verdsetting av helse effekten av legemiddelforbruket. 
Apoteken es verdi i helsetjenesten kan sammenlignes med veienes verdi for næringsliv et og en-
keltindivider. Mobilitet har åpenbart en stor samfunnsnytte , bl.a. gjennom å reduser e reiset iden 
og bedre bedriftenes mulighete r til å nå ut i markedet med sine produkter . I en samfunns -

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	15	 	
 
�konomisk analyse av et nytt veiprosjekt inng�r slike faktorer p� nyttesiden � som samfunns�ko-
nomisk verdi/nytte. Det samfunns�konomiske overskuddet av et veiprosjekt fremkommer ved � 
trekke fra de samfunns�konomiske utby ggings- og driftskostnadene. Tilsvarende vil det sam-
funns�konomiske overskuddet av legemiddel basert pasientbehandling fremkomme ved � trekke 
fra legemiddel kostnadene , som langt p� vei faller sammen med legemiddelprisene vi betaler . 
Figuren nedenfor illustrerer sammenhengen mellom slike omsetningstall og den samfunns�ko-
nomiske verdien av behandlingen. De fallende kurvene i de to figurene viser alle potensielle bru-
kere av legemidlet, rangert etter behandlingseffekt - fra pasientene med h�yest behandlingsef-
fekt til de med lavest behandlingseffekt. Kurven viser alts� niv�et p� behandlingsverdien for de 
ulike pasientene som har nytte av behandlingen. 
Vi antar at pasienter som har en behandlingsverdi ( f.eks. verdien av QALY) som overstiger prisen 
f�r tilgan g p� behandlingen. Figuren til venstre illustrerer en situasjon med en relativt h�y pris p� 
legemidlet, mens figuren til h�yre viser situasjonen med en lav legemiddelpris. 
Bredden p� den bl� boksen (A) viser hvor mange pasienter som f�r nyte godt av behand lingen. 
Behandlingen gir en samlet kostnad lik A , og denne kan vi lett tallfeste siden den faller sammen 
med omsetningsverdien av legemidlet i apotekene. 
Figur 3.1 Samfunnsøkonomiske nytte og overskudd 
 
K ostnaden (A) vil være lavere enn den samlede samf unnsøkonomiske nytten, slik at vi sitter igjen 
e t med positivt samfunnsøkonomisk overskudd. Overskuddet illustreres i figuren som den oransje 
trekanten B , og vil generelt være høyere enn den obser verbare omsetningsverdien A . 
Det er flere grunn er til at den samfunnsøkonomiske nytten av legemiddelsalget gjennom apotek 
overstiger omsetningsverdien : 
1. 	Maksimalprisene	. Disse settet lik gjen nomsnittet av de tre laveste prisene i ni europeisk e land. 
Som et av verdens rikeste land er det rimelig å anta at samfunnets verdsetting av legemidlene 
i Norge er høyere enn reservasjonsprisene i andre land . Referanseprisingen vår sikrer likevel

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	16	 	
 	
at vi ikke betaler mer for legemidlene enn i dis se landene. Interna sjonale prissammenlig-
ninger bekrefter dette. (Dalen, Holden, Lian, Rasmussen, & Skulestad, 2021) . 	
2. 	Trinnpris	. Vi har et effektivt reguleringsregime for å få prisene raskt ned når patenttiden ut-
løper. Den samfunnsøkonomiske nytte n faller ikke av den grunn, hvilket innebærer at det 
samfunnsøkonomiske overskuddet øker kraftig på legemidler som går av patent . Det skjer 
fordi pasienter (og staten) betaler mindre enn før, men også fordi det over tid gir økonomisk 
grunnlag for å utv ide pasientgruppene får behandlingen. 	
3. Anbud	. Mange kostbare legemidler som apotekene utleverer til pasienter, har fått finansie-
ringsansvaret overført til de regionale helseforetakene. Sykehusinnkjøp gjennomfører anbud 
og forhandler om prisene for å presse prisene , ikke bare på generika, men også gjennom så-
kalt terapeutisk konkurranse mellom patenterte legemidler. Terapeutisk konkurranse for å 
presse prisene er nå også under utprøving in nenfor blåreseptordningen.	
 	
4. Legemiddeløkonomiske	 analyser	. Når det gjennomføres legemiddeløkonomiske analyser ifm. 
i nnføring av nye metoder eller blåreseptrefusjon tas kun de direkte helsegevinstene med på 
nyttesiden. Effekten behandlin gen har på arbeidsdeltakelse og produktivitet tas ikke med , 
selv om de en del av den samfunnsøkonomiske nytten. 	
 	
Når prisene presses ned på denne måten , blir avstanden mellom den målbare omsetningsverdien 
(A) og det samfunnsøkonomiske overskuddet (B) større. Dette er illustrert i figuren til høyre oven-
for. Overskuddet øke av to grunner. For det første fordi vi betaler mindre for legemidlene, slik at 
en større del av samlet behandlingsverdi beholdes som et overskudd for samfunnet og pasien-
tene. For det andre er det regningsvarende å la flere pasienter få tilgang til behandlingen når 
prisene faller. Betydningen av den andre effekten avhenger av hvor prisfølsom behandlin gsval-
gene i den offentlige finansierte helsetjenesten er. 
Den samfunnsøkonomiske nytten av å distribuere og selge legemidler , vil kunne ligge langt over 
det vi ser fra omsetningstallene. Trinnprisede legemidler får et prisfall på opp mot hele 90 pst., 
uten at den samfunnsøkonomiske verdien av å bruke disse legemidlene av den grunn har falt. 
Den samlede omsetningsverdi en for legemidler på 24,5 mrd. kroner (ekskl. mva) i 2021 utgjør 
dermed et absolutt nedre anslag på den samfunnsøkonomiske brutto nytten av legemiddelfor-
bruket i Norge. Som våre fire punkte r overfor viser, er det grunn til å tro at også det samfunns-
økonomiske overskuddet er betydelig . 
For å vurdere den samfunnsøkonomiske verdien av apotekene, må vi ta stilling til hva som er det 
beste alternativ et. Vi anser det imidlertid som urealistisk å gi pasienter tilgang til legemidler uten 
at dette utleveres fra apoteker (både fysiske og nett) med kvalifisert helsepersonell. Hvis en slik 
antakelse er riktig , vil den direkte samfunnsnytten (brutto) av denne virksomheten i 2021 være 
lik 24 mrd. kroner pluss det samfunnsøkonomiske overskuddet . 
Umiddelbart kan dette virke overraskende – kan virkelig apotekene krediteres hele det samfunns-
økonomiske overskuddet av legemiddelforbruket? Forklaringen ligger i at apote kdrift ansees å 
være en kritisk ressurs , som muliggjør forsvarlig bruk av legemidler . Det betyr selvsagt ikke at de n 
samfunnsøkonomiske nytten legemidd elbruken i Norge skal høstes av apotekene . Den samfunns-
økonomiske nytten fordeles i all hovedsak mellom pasientene og skattebetalerne , legemiddelin-
dustrien , apotekene og legemiddelgrossistene. 
Det at a potekene har en slik samfunnskritisk rolle i helsetjenesten er i seg en viktig begrunnelse 
for å at legemiddel prisene og avanse n bør reguleres . Uten regulering, ville apotekenes

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	17	 	
 
markedsmakt blitt urimelig stor , med en sterk �konomisk makt b�de mot b�de pasienter og in-
dustrien. R eguleringen b�r utformes slik at apotekene har �konomiske insentiver som st�tter opp 
om den samfunnskritiske roll en. Det kommer vi tilbake til i kapittel 6 . 
Siden samlet legemiddelomsetning utgj�r et absolutt nedre niv� p� samfunnsnytten av apoteke-
nes virksomhet, beskriv er vi nedenfor utviklingen i denne fra 2012. 	
3.2 Omsetning i apoteksektoren 	
Lønnsomheten i apoteksektoren defineres generelt sett av inntekts - og kostnadsforhold som i sin 
tur er delvis påvirket av myndighetenes reguleringer, da særlig for reseptpliktige lege midler, noe 
vi skal komme nærmere inn på nedenfor. La oss først se nærmere på apotekenes salgsinntekter. 
Figuren under viser utviklingen i samlet apotekomsetning fordelt på de ulike varekategoriene. 
Figur 3.2 Omsetning på AUP -nivå (inkl. mva. ) per år per varekategori, 2012 – 2021 
 
Kilde: Farmalogg 
Figuren viser at samlet apotekomsetning har økt fra 24,8 m rd. kroner i 2012 til over 43,5 m rd. 
kroner i 2021, noe som tilsvarer en økning på over 75 pst. i nominelle beløp (prisstigningen i pe-
rioden er på 23,6 pst. som betyr at omsetningen har økt med over 50 p st. i reelle termer). Figuren 
viser også fordelingen av omsetning etter varekategori. Reseptpliktige legemidler er apotekenes 
viktigste varekategori og utgjør noe over 2/3 -deler av samlet omsetning. Dernest kommer han-
delsvarer som utgjør om lag 20 p st., reseptfrie legemidler som utgjør om lag 8 p st., og andre varer 
som utgjør om lag 4 p st. 
Om lag 2 mrd . kroner av handelsvarene finansieres av folketry gden. Det salget skjer til refusjons-
priser satt at staten. Denne fordelingen av omsetning etter varekategori er svært stabil over hele 
tiårs perioden til tross for at samlet omsetning har hatt en sterk økning. Det er altså ikke en kon-
kret varekategori som driver denne økningen i samlet omsetning i apotekene. Tabellen nedenfor 
viser hvordan omsetning i 2021 fordeler seg på de ulike kategoriene: 
 	
0 5
10
15
20
25 30 35
40
45
50
2012 201320142015201620172018201920202021	
Milliarder kroner (nominelle)	
Reseptpliktige legemidler	Reseptfrie legemidler	Handelsvarer	Andre varer

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	18	 	
 	
Tabell 3.1 Apotekenes omsetning i 2021 fordelt på varekategori 	
Varekategori	 	Omsetning	 (mrd	. kr 	inkl	. mva.)	 	
Reseptpliktige legemidler	 	29,5 	
Legemidler med MT	 	28,4 	
Legemidler spesielt godkjenning	sfritak	 	0,8 	
Apotektilvirkede legemidler	 	0,3 	
Reseptfrie legemidler	 	3,3	 	
Legemidler med MT	 	3,2	 	
Apotektilvirkede legemidler	 	0,1	 	
Handelsvarer	 	8,7	 	
Andre varer	 	1,6	 	
Total 	 	43,	0 	
Kilde: Farmalogg 
 
La oss se nærmere på hvordan apotekenes salgsinntekter (omsetning inklusiv mva.) fordeler seg 
per apotek og per pakning solgt til sluttkunde. 
Figur 3.3 Omsetning (inkl. mva .) per apotek og per pakning, 2012 – 2021. Kroner 
 
Kilde: Farmalogg 
Figuren viser at omsetning per apotek har økt fra 33,6 mill. kroner i 2012 til over 42,2 mill. kroner 
i 2021. Det er en omsetningsøkning på 25 p st. i nominelle beløp. Prisstigningen (målt ved KPI) er 
i samme periode på 23,8 p st., noe som tilsier en tilnærmet stabil utvikling i omsetning per apotek 
i reelle termer. I samme periode økte antall apotek fra 738 til 1031, en økning på nær 40 p st. 
Antall ap otek har altså økt med en lavere vekstrate enn økningen i samlet omsetning målt i no-
minelle beløp og med en tilnærmet lik vekstrate når en justerer for generell prisstigning. 
Et interessant spørsmål er om veksten i omsetning (både samlet og per apotek) sk yldes prisøk-
ninger eller økning i salgsvolum (etterspørsel), eller en kombinasjon av dette. Figuren viser utvik-
lingen i samlet omsetning delt på antall pakninger (enheter) solgt som i praksis gir oss en 	
0 50 100 150
200 250 300
0 5
10 15 20
25
30
35 40 45
2012 201320142015201620172018201920202021	
Pakningspris i kroner (nominelle)	Millioner kroner (nominelle)	
Omsetning per pakning	Omsetning per apotek

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	19	 	
 
(volumvektet) gjennomsnittlig salgspris per �r. Vi ser at den gjennomsnittlige pakningsprisen har 
�kt fra om lag 172 kroner til 242 kroner i nominelle termer, noe som tilsvarer en pris�kning p� 
vel 40 pst. for perioden (mens KPI i perioden har en �kning p� 23,8 p st.). I samme periode har 
antall pakninger sol gt fra apotek �kt fra 143 millioner til 173 millioner som tilsvarer en �kning p� 
25 pst. �kningen i omsetning samlet og per apotek skyldes dermed en �kning b�de i priser og 
volum. I kap . 6 ser vi n�rmere p� prisindekser som f�r frem betydningen av priser o g volum for 
den samlede omsetningsutviklingen. 
Samlet omsetning har �kt vesentlig selv n�r en justerer for generell prisstigning. Omsetning per 
apotek har ogs� �kt til tross for at det har blitt etablert vesentlig flere apotek i perioden, men her 
er �kning en tiln�rmet stabil om en justerer for inflasjon. �kningen i omsetning kommer fra alle 
varekategoriene, men reseptpliktige legemidler utgj�r den klart viktigste kategorien for apote-
kene ettersom 2 av 3 kroner i salgsinntekt kommer fra denne varekategorien. 
�konomiske rammebetingelser i apoteksektoren bestemmes imidlertid ikke bare av inntektssi-
den, men ogs� av kostnadssiden. Salgsinntektene skal for det f�rste deles med leverand�rene og 
s� m� apotekene dekke sine kostnader ved distribusjon og salg til sluttkunde, herunder b�de va-
riable kostnader (f.eks. varekostnad, driftskostnad) og faste kostnader (f.eks. kostnader knytte til 
lokaler, lager, og i stor grad personell). Myndighetenes krav knyttet til konsesjon for eierskap og 
drift, samt ogs� personale, gr unnkrav, osv., vil n�dvendigvis ha betydning for kostnadssiden. I 
tillegg vil pris - og avansereguleringen definere et �vre tak for produktmarginene som apotekene 
kan realisere i markedet. Dette ser vi n�rmere p� i de neste kapitlene. 	
3.3 Kort oppsummert 	
• Apotek ene har en kritisk samfunnsfunksjon, som både industrien og pasientene er avhengig 
av for å realisere den samfunnsøkonomiske nytten av legemid delbasert behandling. 
• Samlet legemiddelomsetning gjennom apotek på om lag 2 5 mrd. kroner (ekskl. mva) et ab-
solutt nedre gul v på den d en samfunnsøkonomiske nytten , men er trolig vesentlig større. 
• Legemiddelprisene i Norge er trolig langt lavere enn den samfunnsøkonomiske nytten av le-
gemiddelbruken.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	20	 	
 	
4 A vanse n – apoteken es økono-
miske kapasitet 	
Apotekenes avanse skal dekke driftskostnader og gi avkastning på investert kapital . Avansen av-
gjør apotekenes økonomiske kapasitet til å tilby de tjenestene som bidrar til å realisere den sam-
funnsøkonomiske nytte n. Før vi ser nærmere på disse tjenesteområdene, gir vi her en over sikt 
over utviklingen i apotekenes avanse. 
Det er viktig å skille mellom lønnsomhet og avanse (produktmarginer) når en skal diskutere øko-
nomiske rammebetingelser. Total lønnsomhet ved apotekdrift inkluderer alle inntektsposter og 
utgiftsposter, inkludert faste kostnader ved å etablere og drifte apo tek. Avanse er i praksis pro-
duktmarginer, altså differansen mellom utsalgspris (AUP) og innkjøpspris (AIP), ganget med fak-
tisk salg (antall pakninger solgt). Vi kaller dette for bruttoavanse siden denne variabelen ikke in-
kluderer variable distribusjons - og salgskostnader, men kun varekost som i vår analyse vil være 
faktisk AIP som apotekene må betale som innkjøpspris for et gitt produkt. Ved beregning av net-
toavanse ville man i prinsippet også trukket fra de variable kostnadene ved distribusjon og salg, 
men denne informasjonen er ikke tilgjengelig og den er uansett krevende å estimere. Total lønn-
somhet ved apotekdrift kan man anslå ved å hente inn regnskapstall for det enkelte apotek i lan-
det. Dette gjør Statens legemiddelverk i sin vurdering av avansesatsen e for legemidler. 	
4.1 Samlet bruttoavanse 	
Vi skal i stedet fokusere på bruttoavanse som mål på apoteklønnsomhet i dette kapitlet. 
Figur 4.1 Bruttoavanse totalt og per apotek, 2012 -2021 
 
Kilde: Farmalogg 	
6,2 6,4
6,6 6,8 7,0 7,2 7,4 7,6
7,8
8,0
8,2
0 1
2 3
4
5 6 7 8 9
2012 201320142015201620172018201920202021	
Bruttoavanse per apotek i millioner kr. 	
(nominelle)	
Bruttoavanse i milliarder kroner (nominelle)	
Bruttoavanse per apotek	Bruttoavanse totalt

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	21	 	
 
Figuren viser at det har v�rt en jevn �kning i apotekenes bruttoavanse fra totalt 5,1 mrd. kroner 
i 2012 til 8,3 m rd. kroner i 2021. Det tilsvarer en �kning p� om lag 62 pst . I samme periode var 
prisstigningen (m�lt ved KPI) p� 23,8 pst. , slik at �kningen er relativt stor ogs� i reelle termer. 
Bruttoavansen utgj�r ca. 20 pst. av apotekenes samlet omsetning. Andelen var 21 pst. i 2012 og 
19 pst. i 2021, s� bruttoavansen har �kt med en marginal svakere vekstrate enn samlet omsetning 
som hadde en �kning p� 75 pst. i samme periode (som beskrevet i forrige kapitte l). 
Figuren viser ogs� utviklingen i bruttoavanse per apotek som har en �kning fra om lag 6,9 mill. 
kroner i 2012 til noe over 8 mill. kroner i 2021, noe som tilsvarer en �kning p� om lag 16 pst. 
�kningen i brutt oavanse per apotek er n�dvendigvis svakere enn den samlede bruttoavansen 
siden det ogs� har v�rt en sterk vekst i antall apotek fra 739 til 1031 i samme periode. Med en 
generell prisstigning p� 23,8 pst. i perioden inneb�rer det en reduksjon i bruttoavansen per apo-
tek i reelle termer p� om lag 8 pst. 
Samlet bruttoavanse per varekategori for perioden 2012 til 2021 viser at b�de niv� og vekst er 
sterkest for reseptpliktige legemidler og handelsvarer, mens det er vesentlig lavere b�de i niv� og 
vekst for resept frie legemidler. 
 
Figur 4.2 Bruttoavanse per varekategori, 2012 -2021 
 
Kilde: Farmalogg 
Reseptpliktige legemidler hadde en samlet bruttoavanse på om lag 2,1 mr d. kroner i 2012 og 3,4 
m rd. kroner i 2021, noe som gir en vekst på nesten 60 pst. i perioden. Ha ndelsvarer og andre 
varer hadde en bruttoavanse på om lag 2 m rd. kroner i 2021 og nær 3,5 m rd. kroner i 2021, noe 
som gir en vekst på over 70 pst . Reseptfrie legemidler hadde en bruttavanse på nær 1 m rd. kroner 
i 2012 og nær 1,4 m rd. kroner i 2021. Det gir en vekst på 46 pst. i perioden. Denne veksten er 
sterkere enn den generelle prisstigningen på 23,8 pst. i perioden for alle kategorier. Det er denne 	
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0
2012 201320142015201620172018201920202021
Milliarder kroner (nominelle)	
Reseptpliktige legemidler	Reseptfrie legemidler	Handelsvarer og andre varer

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	22	 	
 
realveksten i samlet brutto avanse som skal dekke �kte kostnader knyttet som f�lge av reall�nns-
vekst , flere �rsverk , apoteketableringer og �kt reseptvolum . 
Vi har ikke sett p� om dette i tillegg har gitt rom for �kt avkastning p� investert kapital i apotek ene. 
Konkurransen mellom apotek ene tilsier imidlertid isolert at realvekst i samlet bruttoavansen over 
tid ikke gi r grunnlag for �kt avkastning. Veksten i antall apotek gjennom perioden (se nedenfor) 
tyder p� at den �kte bruttoavansen �omsettes� til bedre apotektilbud for befolkningen. 
N�r det gjelder niv�, utgj�r reseptpliktig e og handelsvarer henholdsvis 41 og 42 pst. i 2021, mens 
reseptfrie legemidler utgj�r 17 pst. av samlet bruttoavanse. Handelsvarer har �kt sin andel med 
tre prosent poeng siden 2012, mens reseptfrie og reseptpliktige har redusert sin andel med hen-
holdsvis 1 og 2 p rosent poeng. 
Det er likevel interessant � se n�rmere p� den relative st�rrelsen p� bruttoavansen i forhold til 
omsetningen innenfor de tre varekategoriene. Figuren nedenfor viser den prosentvise brutto-
avansen per varekategori for perioden 2012 til 2021. 
Figur 4.3 Bruttoavanse som p rosentandel av samlet omsetning per varekategori, 2012 -
2021 
 
Kilde: Farmalogg 
Figuren viser at selv om reseptfrie legemidler utgjør den minste andelen av samlet bruttoavanse 
er produktmarginene høyere enn de to øvrige var ekategoriene. Bruttoavansen for reseptfrie le-
gemidler er på rundt 42 pst. i 2021, mens den er nesten 35 pst. for handelsvarer og andre varer. 
Ikke så overraskende er bruttoavansen vesentlig lavere for reseptpliktige legemidler med en an-
del på rett over 10 pst. i 2021. For både reseptfrie og reseptpliktige legemidler er det en svakt 
avtakende trend, mens andelen er mer stabil for handelsvarer i denne perioden. 
En viktig forklaring på den lave prosentvise bruttoavansen på reseptpliktige legemidler er myn-
digh etenes pris - og avanseregulering. Reseptfrie legemidler og handelsvarer er som hovedregel 	
0% 5%
10%
15%
20%
25%
30%
35% 40% 45% 50%
2012 201320142015201620172018201920202021	
Reseptpliktige legemidler	Reseptfrie legemidler	Handelsvarer og andre varer

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	23	 	
 
ikke underlagt regulering og apotekene kan dermed fritt sette prisene p� disse to varekategoriene. 
Samtidig er dette varekategorier som er konkurranseutsatt. Reseptfrie legemidler er delvis kon-
kurranseutsatt via LUA -ordningen, mens handelsvarer som selges uten refusjon fra folketrygden 
ikke er underlagt noen form for regulering og produktene selges i konkurranse med �vrige detal-
jister som selger denne typen varer. Som opplyst ovenfor omsettes det refunderbare handelsva-
rer for om lag 2 mrd. kroner i �ret, og det skjer til regulerte priser og avanser. 
I tillegg er det slik at reseptfrie legemidler gjennomg�ende har langt lavere utsalgspriser enn de 
reseptpliktige . Hvis det er kostnad selementer knyttet til distribusjon og salg som er b�de resept-
pliktige og reseptfrie legemidler har til felles, vil det isolert trekke den p rosentvise avansen opp 
for billigere legemidler. 
N�r det gjelder reseptpliktige legemidler, er apotekene tildelt en eksklusiv rett til � distribuere og 
selge denne varekategorien. Konkurransen er da utelukkende mellom andre apotek, samt ogs� 
nettapotek. Likevel er pris - og avansereguleringen s� pass stra m at det gj�r det vanskelig � hente 
ut marginer. Som nevnt ovenfor, tar ikke bruttoavanse hensyn til variable kostnader apotekene 
har ved distribusjon og salg av legemidler, og er dermed et �vre tak p� apotekenes produktmar-
giner. I neste kapittel ser vi n� rmere p� avansen innenfor reseptpliktige legemidler som er apo-
tekenes kjernevirksomhet og hvor de har st�rst avanser og omsetning samlet sett. 
Brutto avansen kan sees p� som a potekenes �konomiske kapasitet til � tilby apotektjenester . Det 
er denne avansen s om skal dekke apotekenes kostnader ved apotekdriften , der l�nn utgj�r en 
stor andel av samlede kostnader. 
Siden reseptpliktige legemidler utgj�re en stor del av samlet omsetning og avanse, er markeds-
st�rrelsen for den viktigste inntektskilden e utenfor apotekenes kontroll. Det er legene som gjen-
nom sin forskrivningspraksis avgj�r hvor stor omsetningen blir. N�r legemiddelforbruket �ker, 
�ker ogs� inntjeningen per apotek , i hvert fall p� kort sikt. Fri etablering av apotek og konkurranse 
om ku ndene vil presse inntjeningen over tid . Dersom den forventede avansen for et apotek �ker, 
vil konkurransen om kundene medf�re at det �pnes flere apotekutsalg og tilbudet i apotekene 
kan styrkes � igjen fordi det blir mer �konomiske gunstig � sikre seg forn�yde reseptkunder. 	
4.2 Apotekenes personalkostnader 	
Det er altså brutto avansen som gir apotekene en økonomisk kapasitet til å tilby og utvikle tjenes-
tene. Den klart viktigst innsatsfaktoren for å kunne tilby innbyggerne god e apotek tjenester er 
arbeidskraften. Målt som andel av bruttofortjenesten har apotekenes samlede lønnskostnader 
ligge t på om lag 60 pst. siden dereguleringen. Basert på Statens legemiddelverks reg nskaps rapp-
orter har vi sammenstilt personalkostnader og bruttoavansen fra 2003, slik den vises i figuren 
nedenfor .

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	24	 	
 
Figur 4.4 Bruttofortjeneste og personalkostnader i faste 2021 -kr . 1000 k r. 
 
Kilde: Statens legemiddelverk 	
4.3 Kort oppsummert 	
• Bruttoavansen kan sees på som apotekenes økonomiske kapasitet til å tilby apotektjenester. 
Det er denne avansen som skal dekke apotekenes kostnader ved apotekdriften, der lønn ut-
gjør en stor andel av samlede kostnader 
• Apotekenes bruttoavanse har hatt en jevn økning fra totalt 5,1 mrd. kroner i 2012 til 8,3 mr d. 
kroner i 2021. Det tilsvarer en økning på om lag 62 pst. I samme periode var prisstigningen 
(målt ved KPI) på 23,8 pst., slik at økningen er relativt stor også i reelle termer 
• Den økte økonomiske kapasiteten har muliggjort nyetableringe r av apotek , fra 739 til 1031 . 
Bruttoavanse n per apotek har øk t fra om lag 6,9 mill. kroner i 2012 til noe over 8 mill. kroner 
i 2021, noe som tilsvarer en økning på om lag 16 p st. Med en generell prisstigning på 23,8 pst. 
i perioden gir det en reduksjon i bruttoavansen per apotek i reelle termer på om lag 8 pst. 	
 -
 1000 000 2000 000 3000 000
 4000 000 5000 000 6000 000
 7000 000 8000 000	
Lønnskostnader i mill kr SLV (2021-priser)	Bruttofortjeneste SLV (2021-priser)

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	25	 	
 	
5 Apotek enes rolle i helsetjenes-
ten 	
Som forklart i kapittel 3 gjør apotekene det mulig å realisere den samfunnsøkonomiske nytten av 
legemiddel basert behandling. I dette kapitlet går vi mer konkret inn på de ulike tjenesteområdene 
som bidrar til å realisere denne nytten. De sentrale områdene er: 
• Sikre tilgang til leg emidler 
• Bidra til riktig bruk av legemidler 
• Tilby andre helsetjenester 
• Stimulere til priskonkurranse 
H vert av disse områdene beskrive s nedenfor, inkludert på hvilken måte de bidrar til samfunns-
økonomisk verdiskapning. Deler av verdiskapningen inngår direkt e i den samfunns økonomiske 
nytten av legemiddelforbruket, slik den er forklart ovenfor, mens andre deler av apotekenes tje-
nesteyting har samfunnsøkonomisk verdi utover dette. 	
5.1 Sikre tilgang til legemidler 	
Det å gi pasientene tilgang til apotek er helt avgjørende for å realisere de n samfunnsøkonomiske 
nytten, men apotekenes tilpasning til de økonomiske rammebetingelsene har også betydning for 
verdiskapning utover dette. Avstand og reisetid til apotekene har både en komforteffekt og en 
tidsverdi. 	
5.1.1 Apotekdekningen 	
Med apotekloven som ble innført i 2001 opphevet myndighetene de eksisterende restriksjoner 
på eierskap, etablering og lokalisering av apotek i landet. Frem til denne loven ble innført var det 
kun farmasøyter som kunne eie apotek og eierskapet var b egrenset til ett eller et fåtall apotek. 
Videre var etablering av et nytt apotek basert på en konkret behovsvurdering i det aktuelle geo-
grafiske området hvor apoteket var tiltenkt lokalisert. Den nye apotekloven opphevet disse rest-
riksjonene i 2001 og ført e til en omfattende deregulering av apoteksektoren. 
Med lovendringen i 2001, ble etablering og lokalisering av apotek i praksis en ren markedsbasert 
beslutning. Dersom det er kommersielt grunnlag for apotekvirksomhet i det lokale geografiske 
området, kan man forvente det vil bli opprettet et nytt apotek. Fi guren under viser utviklingen i 
antall apotek og apotekdekningen i befolkningen.

Apotekenes rolle	 i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	26	 	
 
Figur 5.1 Antall apotek og innbyggere per apotek , 2003-2022 
 
Kilde: Apotekforeningen, Statistisk Sentralbyrå (tall for 2022 er per november) 
Ant all apotek har doblet seg i perioden fra 520 apotek i 2003 til 1046 apotek i 2022 (per novem-
ber). Selv om også befolkningen i Norge har økt i denne perioden fra ca. 4,5 millioner til 5,4 mil-
lioner, er vekstraten i antall apotek vesentlig større. Antall inn byggere per apotek har i denne 
perioden falt fra i underkant av 8754 til 5194 som tilsvarer en forbedring av apotekdekningen på 
over 40 pst. 
I noen deler av landet har forbedring av apotekdekningen bidratt til å redusere reisetiden som 
medgår for å hente ut legemidler . R edusert reisetid har i seg selv en samfunnsøkonomisk verdi , 
og den kommer i tillegg til den direkte samfunnsøkonomiske nytten av legemiddelforbruket. For 
det andre kan redusert reisetid påvirke pasientenes bruk av legemidler. Som vi k ommer nærmere 
inn på nedenfor , vil en del pasienter bruke legemid lene feil, både fordi selve bruken (dosene) ikke 
stemmer med legens anvising og fordi pasientene ikke henter ut nye pakninger og fortsetter be-
handlingen. Selv om vi ikke kjenner til studier a v reiseavstandens betydning for pasientenes et-
terlevelse, er det grunn til å tro at en så kraftig styrking av apotektilbudet har en positiv effekt. 
Apotekutvalget som nylig la frem sin rapport (HOD, 2023) fikk utarbeidet en analyse av utviklingen 
i gjennomsnittlig reise tid (Svendsen & Askar, 2022) . Et viktig funn var at apotek som åpnet etter 
2002 i hovedsak kom i sentrale strøk som allerede hadde flere apotek. Reisetidseffekten av diss e 
etableringene var dermed svært begrenset. 
55 pst. av boenheter har mindre enn 5 minutt reisetid med bil til nærmeste apotek og 88 pst. har 
mindre enn 20 minutt , og de slår fast at disse tallene er rimelig like hvis man ser på reisetid til 
apotek åpnet f ør 2002 og hvis man inkluderer nyere apotek . Gjennomsnittlig reisetid med bil har 
ifølge undersøkelsen falt med litt over to minutter siden 2002. 
Den behovsbaserte reguleringen av antall bevillinger i perioden før 2001 var åpenbart betydelig 
strengere enn det antall apotek som var kommersielt grunnlag for å drifte. D et at antall apotek 
har fortsatt å vokse , selv 20 år etter dereguleringen , må skyldes andre forhold enn overgangen 
fra en behovsbasert ti ldeling av apotek. Etablering av apotek er basert på kommersiell e 	
0 200 400 600
800 1000 1200
0
1000 2000 3000
4000 5000 6000
7000
8000 9000
10000	
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022	
Antall apotek
Innbyggere per apotek	
Antall apotek	Innbyggere per apotek

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	27	 	
 
vurderinger av akt�rene i sektoren og avhengig av tilbuds- og ettersp�rselsforhold, samt myndig-
hetenes reguleringer, som bestemmer den totale l�nnsomheten i apotekd riften, noe vi kommer 
n�rm ere inn p� i de neste kapitlene. 
Vi finner regionale forskjeller i apotekdekningen. Agder har h�y este apotekdekning, med 22 apo-
tek per 100.000 innbygger , mens M�re og Romsdal har lavest dekning, med 16 apotek per 
100.000 innbygger. Kanskje mer overraskend e er det at Troms og Finnmark har samme apotek-
dekning som Oslo, Rogaland og Vestfold og Telemark. 
 
Figur 5.2 . Apotek per hundre tusen innbyggere i 2021 
 
Kilde: Apotekforeningen 	
5.1.2 Tilgang til resept pliktige legemidler 	
Tilgjengelighet er viktig siden volum et, målt med antall resepter som ekspederes er svært høyt. I 
2021 besøkte 56 mill . kunder et apotek i Norge.	
4 Det tilsvarer at 186 000 kunder daglig tok turen 
innom et apotek. Kundebesøk defineres som antall avsluttede ekspederinger i kassen. Et kunde-
besøk kan gjelde utlevering av legemidler eller andre varer etter en eller flere resepter, og/eller 
kjøp av resept frie legemidler eller handelsvarer. Apotekene eksp ederte til sammen 55 mill . re-
septer på le ge m id le r i 2021. Som det fremgår av figuren nedenfor t ar a ldersgruppen mellom 70 
og 80 år ut flest resepter , med 11,3 mill. resepter . 	
 	
4 Apotek.no 	
0 5
10
15
20 25	
Apotek per hundre tusen innbyggere

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	28	 	
 
Figur 5.3 Antall resepter p å le ge m id le r solgt i 2021 fordel t på alder og trinnpris ing. 
K ilde: Farmalogg og egne beregninger 
 
De n demografiske utviklingen går i retning av en økende andel eldre i befolkningen, både på 
grunn av økt levealder og lavere fødselstall. Siden eldre allerede er kraftig overrepresentert i re-
septvolumet, få r dette store konsekvenser for apotektjenestene. I hovedscenariet til SSB vil antall 
person over 70 år øke fra dagens nivå på 0,7 til 1,1 milli oner . H ver 5 . person i Norge vil være over 
70 år. 
Hvis vi antar at reseptvolumet per person i de ulike aldersgruppene holder seg uendret, og frem-
skriver antall personer i hver aldersgruppe, vil antall resepter i Norge øke fra 5 5 millioner til 72 
millioner i 2040. 
 	
0,6 1,31,5 2,1 3,54,65,6
3,7
1,3
1,71,92,6 3,4 4,85,15,7
4,0
1,5
0 246810 12
0-19
20-29 30-39
40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90+
Antall resepter i millioner	
Trinnpriset	Ikke trinnpriset

Apotekenes rolle i helsetjeneste	n 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	29	 	
 
Figur 5.4 Framskrevet etterspørsel etter resepter 
 
Kilde: Farmalogg, SSB og egne beregninger 
 
I Figur 5 .5 har vi splittet opp veksten antall resepter på de ulike aldersgruppene , som speiler den 
demografiske utviklingen. Vi ser at nesten hele økningen på 16 mill . resepter de neste 18 årene 
kommer i aldersgruppen 65 år eller eldre. Reseptvolumet til de over 80 år mer enn fordobles i 
denne perioden. 
Her venter det store oppgaver, som avansereguleringen må gjøre apotekene i stand til å møte. 
Samlet avanse med dagens reguleringsmodell vil automatisk øke, men samtidig komme r volum-
veksten på et område som stille ekstra store krav til informasjon o g oppfølging av medisinbruken . 
Med den sterke knappheten på helsepersonell i den øvrige delen av helsetjenestene , vil effektive 
modeller for rollefordeling mellom apotekfarmasøyter, sykepleiere og leger kunne ha svært stor 
samfunnsøkonomiske verdi. 	
40 45 50
55
60
65 70 75
80
Antall resepter i millioner	
Resepter solgt	Framskriving (hovedscenario)	
Framskriving (høy befolkningsvekst)	Framskriving (lav befolkningsvekst)

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	30	 	
 
Figur 5.5 Framskrevet etterspørsel etter resepter, per aldersgruppe. 
 
Kilde: Farmalogg, SSB og egne beregninger 
Legemidler kateg oriseres etter det internasjonal e klassifisering ssystemet Anatomical Therapeutic 
Chemical (ATC) . Figur 6.6 nedenfor viser vi hvordan reseptvolumet fordeler seg på de ulke tera-
peutiske områdene. 
Legemidler i ATC -gruppe N, som rettes mot nervesystemet , har det klart største reseptvolumet, 
med 14 millioner resept er i 2021. I denne gruppen inngår både smertestillende legemidler og 
antidepressiva. En annen stor gruppe er ATC - gruppe C, som inneholder legemidler for hjerte og 
kretsløp – både forbyggende og behandlende. 
Disse to legemiddelgruppene skiller seg fra hverandre på e n viktig måte . I gruppe C (hjerte og 
kretsløp) er en sto r andel av legemidlene som apotekene ekspedere r trinnprisede legemidler, 
men s majoriteten av legem idlene som utleveres i kategori N (nervesystemet) fremdeles er pa-
tent beskyttet . 
Gjennomsnittsprisen, og dermed omsetningsvolumet i gruppe C vil derfor være mye lavere enn i 
gruppe N , men det betyr ikke at den samfunnsøkonomiske nytten av legemidlene i ATC C -gruppen 
av den grunn er lavere. Når mange av legemidlene har generisk konkurranse, øker det samfunns-
økonomiske overskuddet siden vi betaler mindre. Det blir rett og slett større avstand mellom 
samfunnsøkonomisk nytte og de observerbare omsetningstallene. 	
0123456789
0-4 5-9
10-14 15-19 20-24 25-29 30-34
35-39 40-44 45-49
50-54 55-59 60-64 65-69
70-74 75-79 80-84
85-89 90+
Antall resepter i millioner	
Antall resepter i 2040	Antall resepter i 2021

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	31	 	
 
Figur 5.6 Antall resepter solgt i 2021 fordelt på indikasjonsområde (ATC 1) og trinnpri-
sing. 
 	
5.2 Bidra til riktig bruk av legemidle r 	
Internasjonale s tudier viser at 1 av 30 pasiente r har negative effek ter av sitt legemiddelbruk som 
kunne v ært unngått , og i om lag 25 pst. av disse tilfellene er skade ne livstruende (Hodkinson, 
2020) . I denne store metastudien er legemiddel bruken den hyppigst forekommende årsaken til 
pasientskader. Helsedirektoratets undersøkelser av pasientskader ved norske sykeh us viser at det 
er situasjonen også i Norge . I o m lag 2 pst. av sykehusoppholdene oppstår det en legemiddelre-
latert pasi entskade (Helsedirektoratet, 2022) . En vanlig årsak til leg emiddelrelaterte skader er feil 
ved innleggelse og utskrivning av pasienter . Bedre s amhandling mellom leger, pasienter og far-
masøyter er avgjørende for å redusere om fanget av slike skader. 
Apotekene har her viktige oppgaver knyttet til å veilede pasienter i riktig bruk av legemidlene og 
oppdage feil i reseptene. Et ofte stilt spørsmål i apotekene er «hva sa legen om hvordan du skal 
bruke dette legemiddelet?». Det er mange pasie nter som ikke får med seg informasjonen som 
legen har gitt. Ofte vi legen ha begrenset med tid under konsultasjonen, og pasientene kan ha 
problemer med å konsentrere seg om budskapet. Selv om legen kan ha gitt riktige opplysninger, 
vil ikke pasientene nødvendigvis ha fått dette med seg, eller de kan rett og slett ha glemt det 
innen de skal ta ut medisinen og starte behandlingen . 
Behovet for oppfølging og informasjon i apoteket ved reseptutlevering er derfor ikke bare knyttet 
til potensielle feil hos legen. Like viktig er det at apotekene hjelper pasientene med å hente frem 
informasjon som legen allerede kan ha gitt, og sette dem i stand til å bruke det aktuelle legemidlet 
riktig. 
Utviklingen av nye og mer avanserte legemidler har ført til at leger i spesi alisthelsetjenesten of-
tere treffer behandlingsbeslutninger for pasienter som ikke er innlagt på sykehusene. Som vist i 
områdegjennomgangen til Vista Analyse og EY, har dette gitt store endringer i finansieringsan-
svaret (Dalen, Holde n, Lian, Rasmussen, & Skulestad, 2021). En stadig større andel av kostbare 	
0 2 4
6 8
10
12
14 16
NCA RBGM JH SD LP V	
Antall resepter i millioner	
Trinnpriset	Ikke trinnpriset

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	32	 	
 
legemidler som pasientene f�r utlevert p� sitt lokale apotek, skjer etter henvising fra sykehusle-
ger. 
En slik utvikling redusere forskjellen mellom sykehusapotek og ordin�re a potek. Mange av p asi-
ente r som behandles innenfor spesialisthelsetjenesten kan bruke sitt lokale apotek . Den medi-
sinske utviklingen vil trolig �ke omfanget av legemiddelrelatert poliklinisk behandling i spesialist-
helsetjenesten , og dermed �ke verdien av apotekenes pasientkontakt og -oppf�lging. 
En master student i farmasi ved Universitetet i Oslo intervjuet 15 apotekfarmas�yter i januar og 
februar 2020 (Sundby, 2020) . Samtlige informanter var innom t emaet kommunikasjon i form av 
� snakke med kunde r under reseptekspedisjonen, ringe en lege for � l�se et problem eller � opp-
klare en innviklet situasjon med opphav i det �vrige helsevesen. Forskrivningsfeil var en viktig 
grunn for intervensjon. Slike feil fordelte seg p� feil preparat, styrke, dosering, pakningsst�rrelse, 
formulering, interaksjoner, identifikasjon og refusjon. 
Dette er et tjenesteomr�de med potensielt stor samfunns�konomisk nytte. Det kan dels se s p� 
som aktiviteter som bidrar til � realisere den forventede behandlingseffekten av legemiddelbru-
ken , slik vi omtalte den i kapittel 4 ovenfor. Det gir imidlertid en tilleggevinst ved � redusere faren 
for alvorlige bivirkninger, som b�de gir helsetap og �ker kostnadene i andre deler av helsetjenes-
ten. 
En omfattende studie av oppf�lging av pasienter som bruker det blodfortynnende legemidlet 
Warfarin viser hvordan apotekene utvikle sine tjenester p� dette omr�det (Daniels, 2018) . War-
farin er et legemiddel som kan gi sv�rt alvorlige bivirkninger dersom pasientene ikke f�lges tett 
opp, og er en av grunnene til at bruken av legemidlet i dag har blitt kraftig redusert, til tross for 
en sv�rt lav pris sammenlignet med de nye DOAK -legemidle ne. Se (Dalen, Holden, Lian, 
Rasmussen, & Skulestad, 2021) . I studien ble pasientene fulgt opp av farmas�yter som skulle f�lge 
med p� negative interaksjo ner med andre medisiner og endringer i pasient enes tilstand, for der-
etter ved behov � administrere dosering ene i tr�d med en behandlings protokoll. Protokollen viste 
hvordan Warfarindose ne skulle tilpasses ulike risikofaktorer. Den farmas�ytstyre oppf�lgingen av 
pasientene viste seg � bedre kontrollen av pasientene og reduserte risikoen for alvorlige bivirk-
ninger. 
Den samfunns�konomiske nytten av dette underst�ttes av forskning p� omfanget av legemiddel-
relaterte alvorlige effekter av feilmedisinering. I en studie ved Diakon hjemmet sykehus fikk et 
utvalg p� over 400 pasienter som opps�kte legevakten i perioden april 2017 til mai 2018 en gjen-
nomgang av medisinbruk en (Nymoen, et al., 2022) . Om lag 20 pst. av disse pasientene viste seg 
� ha en legemiddelrelatert �rsak til legevaktbes�ket. Av disse ble 72 pst. kategorisert med nega-
tive bivirkninger som �rsak , mens feil bruk av legemidlene sto for 16 pst. av de legemiddelrela-
terte �rsakene til legevaktb es�ke ne. Hvordan slike situasjoner skal unng� s ble ikke unders�kt i 
denne studien, men forfatterne viser til tidligere studier som viser at mellom 57 og 70 pst. av 
slike tilfeller kunne v�rt unng�tt, bl.a. med bedre oppf�lging av etterlevelse av legens forskrivning 
og justering av dosering. 
Siden knappe ressurser b�de i spesialisthelsetjenestene og hos fastlegene, vil utvikling av apote-
kenes ansv ar for oppf�lg ing den legemiddelrelaterte behandling kunne ha stor samfunns�kono-
misk nytte. Den teknologiske utviklingen kan legge til rette for dette, med nye samarbeidsmodel-
ler (apotek -lege -sykehus) som b�de sikrer effektiv bruk av knappe ressurser og reduserer sam-
funne ts kostnader med feil bruk av legemidler .

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	33	 	
 
Videreutvikling av rollen for apotekene forutsetter at disse har tilstrekke lig faglige farmas�ytiske 
kompetanse til � m�te den �kte ettersp�rselen som f�lger med en aldrende befolkning . 
Figuren nedenfor viser utviklingen i sammensetningen av �rsverkene i apotekene. Da apotekene 
ble deregulert i 2001 , utgjorde farmas�ytene om lag 30 pst. av de totale �rsverkene, med lik for-
deling mellom de med 3 -�rig utdanning og de med har 5 -�rig master i farmasi. Andelen med 5-
�rig farmasiutdanning har siden �kt jevnt opp til 30 pst. De siste fem �rene ser vi ogs� en kraftig 
vekst i andelen med bachelor i farmasi, som n� utgj�r 25 pst. av �rsverkene i apotekene. Andelen 
a potekmedarbeidere uten farmasiutdanning falt kraftig i �rene etter dereguleringen, fra over 20 
pst. til 5 pst . i 2013. Siden har denne andelen ligget stabilt mellom 5 og 10 pst. 
Figur 5.7 Sammensetning av årsve rk i apotekene 
 
Kilde: Apotekforeningen 
Selv om vi ser en økning i bruttoavansen for salg av handelsvarer , har altså ikke det ført t il at 
apotekene erstattet farmasikompetansen med medarbeidere med ren salgs - og kunde behand-
lings kompetanse . Tvert imot ser vi en markant faglig kvalitetsforbedring i apotekene gjennom 
hele perioden med kraftig vekst i apotekdekningen. 
 
Tekstboks 	5 .1 Regneeksempel: Riktig legemiddelbruk – og apotekenes bidrag 	
Behandling med legemidler er en vesentlig del av helsetjenestens tilbud til pasienter når sykdom og 	ska-	
der skal forebygges og behandles. 	Legemiddelmeldingen ( (HOD, Legemiddelmeldingen. Meld. St. 28 	
(2014	- 2015) ) peker på at legemidler er den vanligste medisinske behandlingsformen i den industriali-	
serte delen av verden, og at 6	0 prosent av konsultasjonene i norsk allmennpraksis resulterer i forskrivning 	
av legemidler.	 	
Legemidler er dermed en avgjørende del av pasientbehandling og norsk helsevesen. Som vist foran er det 
også risikofaktorer knyttet legemiddelbruk 	(Nymoen, et al., 2022) . 	
0% 5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45% 50%	
Apotektekniker	Master i farmasi	Bachelor i farmasi	
Medarbeider	Annen utdanning	Annet helsepersonell

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	34	 	
 
I Stortingsmeldingen "God kvalitet 	– trygge tjenester" fra 2012 ble det påpekt at feil bruk av legemidler er 	
en av de vanligste årsakene til pasientskader. I meldingen konkluderte man med at 12 prosent 	av alle pa-	
sientskader skyldtes feil legemiddelbruk. I Helsedirektoratets rapport, 	Pasientskader i Norge 2020, frem-	
går det at legemiddelrelatert skade var den hyppigst forekommende typen pasientskade ved sykehusopp-
hold i Norge i 202	 ( (Helsedirektoratet, Pasientskader i Norge 2020, 2021) 	med en andel på 1,9 prosent av 	
alle sykehusopphold. 	Statens legemiddelverk har uttalt at 5-10 prosent av sykehusinnleggelser skyldes 	
legemiddelfeil, og at 50 prosent av 	legemiddelfeil kan forhindres. En britisk studie har funnet at 76 pro-	
sent av feil, svikt, mangler og skader kan forhindres ved ulike tiltak	. 	
Hva er 	apotekenes rolle i dette bildet?	 Som vist i rapporten gir apotekene råd og veiledning om riktig le-	
gemiddelbr	uk og de sikrer forsvarlig utlevering. Apotekene fanger også opp feil fra rekvirent og sikrer at 	
pasienten får riktig medisin. 	I en kartleggingsstudie gjennomført av Apotekforeningen (Apotekforeningen 	
og Apokus, 2016)	 ble det rapportert en eller flere hendelser i 16,5 pst. av ekspedisjonene. I 3,4 pst. av 	
ekspedisjonene inneholdt resepten feil eller mangler. Apotekansatte intervenerte oftest gjennom 	å 	
snakke med kunden eller en p	årørende. De vanligste å rsakene til at de ap otekansatte kontaktet legen var 	
at det ikke fantes gyldig resept, at det var feil eller mangler ved resepten eller for 	å h åndtere en kontrain-	
dikasjon. 	 Det ble gitt informasjon/veiledning i 60 pst. av ekspedisjonene. Dialog med kunden og/eller 	
egen faglig	 vurdering var det vanligste grunnlaget for r ådgivningen. Det ble oftest gitt informasjon om rik-	
tig bruk av varen/legemiddelet. 	 	
I tillegg til reseptbelagte legemidler	, gir apotekene råd ved bruk av reseptfrie legemidler. Det er tidligere 	
estimert at 	over 92 pst. av alle forbrukere bruker minst ett reseptfritt legemiddel i løpet av et år. Større 	
grad av egenomsorg er identifisert som 	viktig for å gi den enkelte bedre helse og livskvalitet, og også pekt 	
på som en forutsetning for en bærekraftig helse	- o g omsorgstjeneste. 	
Vi har ikke grunnlag for å kunne 	beregne hvor mange alvorlige legemiddelfeil apotekene bidrar til gjen-	
nom ulike intervensjoner 	som følge av hendelser og veiledninger i forbindelse med utleveringer . Som et 	
regneksempel har vi tatt 	utgangspunkt i et svært forsiktig estimat der 5 pst. av sykehusinnleggelsen skyl-	
des feil legemiddelbruk	. Av disse innleggelsene antar vi at apoteke ne kan påvirke 10 pst. gjennom å vei-	
ledning og kontroll. 	Uten apotekenes innsats ville antall innleggelser ved somatiske sykehus med disse 	
forutsetningene vært 	0,5 pst. høyere enn i dag. Med en gjennomsnittspris på 17 000 kroner per sykehus-	
døgn og 4 dagers li	ggetid, tilsvarer dette en årlig besparelse på 263 mill. kroner. Et mer realistisk anslag 	
basert på kartleggingen av ant	all hendelser som gir en eller annen intervensjon , er en reduksjon i antall 	
innleggelser ved somatiske sykehus på 2,5 pst. 	Dette gir besparelser i spesialisthelsetjenesten på 1,3 mrd. 	
kroner. 	 	
Hvis vi for begge alternativene 	(hhv. 0,5 og 2,5 pst.) regner verdien av helserelatert livskvalitet , og antar 	
at 	av de som unngår sykehusinnleggelse som følge av a potekenes intervensjon ville fordelt seg med 1 .pst 	
med	 meget alvorlig skade, 49 pst. med alvorlig skade og 50 pst. med lettere skade, får vi en QALY på hhv. 	
3,3 mrd. kroner og 	16 mrd. kroner. Dette kommer i tillegg til de direkte besparelsen illustrert ovenfor.	 	
 	
5.3 Andre helsetjenester 	
Tabellen nedenfor viser den økonomiske utviklingen i betalte tjenester i apotekene, utover selve 
ekspedering av resepter og salg av reseptfrie legemidler og handelsvarer.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	35	 	
 	
 Tabell 5.1 Bruk av helsetjenester i apotekene. Omsetning i mill. kroner, ekskl. mva . 	
År 	Inhalasjonsveiledning	 	LAR	 	Medisinstart	 	
2016 	2,70 	- 	- 	
2017 2,76 23,57 - 
2018 	3,57 	40,12 	0,91 	
2019 4,64 43,79 1,90 
2020 	3,79 	38,84 	2,64 	
2021 4,62 36,51 3,90 
Kilde: Farmalogg 
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en tverrfaglig spesialisert rusbehandling i spesialist-
helsetjenesten. pasientene henvist til LAR fr a fastlege , psykolog, helse - og sosialtjenesten i kom-
munen eller fra andre deler av spesialisthelsetjenesten. Apotekenes ansvar for LAR -pasienter er 
knyttet til: 
• Registrering og istandgjøring av legemiddel 
• Utlevering med og uten overvåket tilsyn 
• Oppfølging av utleveringsordning og journalføring (administrasjon) 
Apotekene har inngått en av tale med de regionale helseforetakene, som også regulerer finansie-
ringen av apotekenes oppgaver. 
Siden helsef oretakene økende finansieringsansvar for legemidler får disse et større behov for 
apotekenes tjenester. Et eksempel på det er bytte av legemidler (generika og biotilsvarnde) i apo-
tek. Helseforetakenes anbudsordning er basert på at pasientene skal bruke det foretrukne lege-
midlet, fra leverandøren som er anbudsvinner. På samme måte som trinnprisordningen, krever 
dette både administrative systemer, info rmasjon og veiledning i apotekene. Dette er nå tjenester 
som helseforetakene betaler apotekene for å utføre. Når slike avtaler inngås, er det nærliggende 
å tenke seg at helseforetakene har egeninteresse av å finne frem til kostnadseffektive oppgave-
fordelin g knyttet til oppfølging av medisinbruken til pasienter innenfor spesialisthelsetjenesten. 
Medisinstart er en offentlig finansiert veiledningstjenesten som startet opp i mai 2018. Antall 
samtaler har økt e med 32 pst. fra 2020 til 2021.	
5 Siden oppstart i 2018 har apotek gjennomført i 
underkant av 70. 000 Medisinstart-samtaler om hjerte - og karlegemidler. De fleste samtalene 
handler om legemidlene Atorvastatin, Amlodipin, Candesartan eller Metoprolol , og gjennom-
snittsalderen er 65 år. I om lag 5 pst. av samtalene opplyser pasientene at de ikke har startet med 
behandlingen eller har valgt å slutte selv. 
Medisinstart består av to samtaler med en farmasøyt. Hver samtale tar inntil 15 minutter, der 
pasient og farmasøyt snakker uforstyrret om: 
• gode medisinvaner 
• kunnskap om og forståelse for behandlingen 
• praktiske problemer og vanskelige situasjoner 	
 	
5 https://www.apotek.no/nyhetsarkiv/statistikk/70 -000-medisinstart-samtaler -om -hjertemedisin -i-apotek

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	36	 	
 
Medisinstart skal underst�tte legemiddelbehandlingen lege og pasient er blitt enige om. M�let 
er at pasienten skal f� svar p� sine sp�rsm�l og veiledning i bruk av medisinen, slik at de f�r best 
mulig utbytte av behandlingen sin. 
S� lenge legene har selve behandlingsansvaret, inkludert foreskriving av legemiddelbehandling, 
er det ingen fare for at �konomiske insentiver i apotekene skal gi un�dvendig le gemiddelbruk. 
Den frykten er berettiget f�rst n�r foreskriver ogs� f�r inntekter fra medisinsalg. En slik kobling 
setter loververket en stopper for. 	
5.4 Stimulere til priskonkurranse 	
Som forklart i ovenfor er generisk bytte en viktig regulatorisk ordning for å få prisnedgang etter 
patentutløp. Generisk konkurranse er helt avhengig av at pasientene aksepterer og forstår bytte 
til pakninger fra andre leverandører. Et eventuelt byttet skjer i apotekene, og er ikke er noe le-
ge ne kan vite om når resepten skrives ut. Hvorvidt et generikabytte vil skje, avhenger av hvilket 
apotek pasienten oppsøker og leverandøravtalene til apotek et på det tidspunktet. Farmasøytene 
i apotekene er av den grunn de nærmeste til å trygge pasientene i dette valget. 
D ersom apotekene lykkes i å informere og trygge pasientene når det foretas bytte , øker samfun-
nets nytte av to grunner. For det første reduseres risikoen for at pasientenes etterlevelse av for-
skrevet behandling blir svakere, med det gevinster det gir ved øke behandlingseffekten og unngå 
negative bivirkninger. For det andre vil apotekenes forhandlingsmakt mot leverandørene øke. 
Med stor aksept for generiske bytte hos pasientene, vil apotekene kunne sikre seg store volum til 
den leverandøren som tilbyr lavest pris. Prisnedgangen som følger av denne konkurransen, kom-
mer samfunnet til gode gjennom lavere skattefinansierte utgifter. 
Trinnprismodellen gir apotekene en økonomisk belønning for å lykkes med generisk substitusjon , 
men som prisutviklingen viser, tilfalle r likevel en stor andel av bespar elsen samfunnet som helhet. 
Prisindeksen nedenfor underbygger dette. 	
5.4.1 Historisk prisutvikling 	
I forbindelse med områdegjennomgangen av blåreseptordningen utviklet Vista Analyse en indeks 
for dekomponering av utgiftsutviklingen på legemiddelområdet. Det ble opprinnelig avgrenset til 
legemidler som ligger inne i blåreseptordningen. Vi har her oppdatert denne for legemiddelom-
rådet generelt . 
For å skille ut ulike kostnadsdrivere tar vi utgangspunkt i følgende seks kostnadsnivåer – hvorav 
det første er faktisk omsetningsverdi i 2010 (K2010) og den siste er faktisk omsetningsverdi i 20 22 
(K20 22). Hva har skjedd på veien fra 2010 -nivået til 20 22-nivået? Det finner vi ved å gå en omvei 
via følgende fire “hypotetiske” ko stnadsnivåer, K1 til K4: 
• K2010 – Faktisk omsetningsverdi for legemidler som omsatt i 2010.	
6 	
 	
6 Med «e ldre» menes her legemidler som var i markedet i 2010, i motsetning til «nye» legemidler som vi definerer som 
legemidler som første gang ble omsatt etter 2010.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	37	 	
 
• K1 – Hva ville legemidlene som ble omsatt i 2010 kostet i 20 22-priser	7 dersom vi holdt for-
bruket (DDD) på 2010 -nivå? 
• K2 – Hva ville legemidlene som ble omsatt i 2010 kostet i 20 22-priser dersom det totale for-
bruket av disse ble skalert opp til 20 22-nivå, men med samme forbruksmønsteret (relativ bruk 
av ulike legemidler) som i 2010? 
• K3 – Hva kostet legemidlene som ble omsatt i 2010 i 20 22 (med både 2019 -priser og - for-
bruksmønster)? Altså kun omsetningen i 2019 av «eldre» legemidler. 
• K4 – Hva ville samlet kostnad vært i 20 22 dersom prisen på de nye legemidlene som har kom-
met inn etter 2010 hadde samme gjennomsnittspris som legemidlene fra 2010?	
8 
• K20 22 – Faktisk oms etningsverdi for legemidler som ble omsatt i 20 22. 	
Kostnadsforholdet er forholdet mellom samlet omsetningsverdi av legemidler i 20 22 i forhold til 
2010: 	
������������������������������������������������������������
������������������������������������������������������������	 	
Dette forholdstallet kan vi nå videreutvikle slik at vi får fanget opp de ulike d riverne bak dette 
kostnadsforholdet: 	
������������������������������������������������������������
������������������������������������������������������������	=������������������������
������������������������������������������������������������	�����	
|�������������� ������������ ������������ ������������	������������������������������������	 ������������������������������������������������	
 ∙ ������������������������
������������������������	
/	������������������������������������
������������	������������	 ������������	������������ 	������������������������������������������������������������ ������������
������������	������������������������������������	 ������������������������������������������������������������	
∙������������������������
������������������������	�	
������������������������������������
������������	������������	 ������������	������������	������������	������������������������	 ������������	������������	 ������������������������
������������������������������������������������������������ ������������	 ������������ ������������	������������	 ������������	������������	 ������������������������������������������������	
∙ ������������������������
������������������������	�������������������������������������
������������	������������	 ������������	������������	������������	
������������
������������ ������������ ������������ ������������	������������	 ������������	������������	 ������������������������������������������������	
 ∙ ������������������������������������������������������������
������������������������	�����	
|���������
�� � ������������ ������������ ������������	������������	 ������������	������������	 ������������������������������������������������	
 	
Vi kommer altså fra det faktiske omsetningsnivået i 2010 (K2010) til det faktiske nivået i 20 22 
(K20 22) ved å gå veien om de ulike pris - og volumendringene (både aggregert volum og sammen-
setning av dette). 
Uttrykket til høyre i likningen ovenfor vil alltid stemme , i og med at nevneren i første brøk på 
høyre side er lik nevneren på venstre side av likningen og telleren i siste brøk på høyreside er lik 
telleren på venstre side av likningen. Sånn sett vil vi oppnå en dekomponering av kostnadsforhol-
det: samlet omsetnin gsverdi i 2022 i forhold til 2010. Det betyr dermed ikke at veksten i dette 
kostnadsforholde t (	
������������������������������������������������������������
������������������������������������������������������������	−������������) blir perfekt dekomponert, dvs . at denne vekstraten kan avvike fra 
summen av vekstratene for de fem kostnadsforholdene på høyreside av li kningen. På aggregert 
nivå finner vi imidlertid at summen av vekstratene for de fem kostnadsforholdene stemmer 
ganske godt med vekstraten for kostnadsveksten fra 2010 til 20 22.	
 	
5.4.2 Utviklingen for reseptpliktige legemidler 	
I tabellen nedenfor viser vi de ulike forholdstallene som kan forklare kostnadsdriverne fra 2010 
til 20 22 for reseptpliktige legemidler . 	
 	
7 Pris er definert som snittpris per virkestoff per år, beregnet ved å dele kroneomsetning på ant all døgndoser. 
8 Her er gjennomsnittspris i 2010 beregnet ved å dele kroneomsetning på antall døgndoser per område (ATC2).

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	38	 	
 
Tabell 5.2 Dekomponering av utvikling i kostnadsnivået for reseptpliktige legemidler	9 	
Beskrivelse	 	 	Beregnet %	-bidrag	 	
 2010	�22	 	
Priseffekt - eldre legemid ler -15,1 
Forbruksvekst - eldre legemidler 26 
Forbruksprofil - eldre legemidle r 12,1 
Forbruksvekst - nye legemidler 16,9 
Priseffekt - nye legemidler 34,7 
Sum vekst faktorer 74,7 
Total omsetningsvekst 	 	88,4	 	
Kilde: Vista Analyse, basert på rådata fra Farmalogg 
 
Samlet omsetningsverdi for reseptpliktige legemidler i 2022 li gger 88,4 pst. over omsetningen i 
2010. I gjennomsnitt for alle reseptpliktige legemidler har det vært en betydelig prisnedgang på 
eldre legemidler. Dersom “2010 -kurven” av disse legemidlene ble kjøpt til 20 22-priser, ville den 
totale kostnaden vært 15 pst. lavere enn det den faktisk var. Det viser at de andre vekstfaktorene 
må ha vært desto s terkere: 
• Samlet bruk av eldre legemidler (målt med DDD) i 20 22 ligger 26 pst. over 2010 -nivået. 
• I tillegg vrir bruken av eldre legemidler seg mot mer kostbare virkestoffer, og isolert bidrar 
det med en vekstfaktor på 17 pst. i denne perioden, vurdert i forhold til hva kostnadene ville 
ha vært med uendret forbruksprofil. 
• Bruken av nye legemidler bidr ar i seg selv til at samlede ko stnader for blåreseptlegemidler i 
20 22 17 pst. over samlede kostnader for eldre legemidler. 
 
Prisnedgangen som muliggjøres av generisk konkurranse og trinn modellen gir et direkte bidrag 
til det samfunnsøkonomiske overskuddet av legemiddelforbruket i Norge. Behandlingseffekten 
vedvarer, men pris ene faller. Siden mange av de eldre legemidlene som nyter godt av prisned-
gangen fortsatt brukes, gir det en realisert gevinst. Pasienter som eventuelt går over til nyere 
behandling selv om prisene her er høyere, tilsier dessuten at de t gir en gevinst som overs tiger 
den økte nettonytten av eldre legemidler. 
For å illustrere i hvilken størrelsesorden økningen i samfunnsøkonomisk overskudd ligger, har vi 
beregnet hva dagens trinnprisede leg emidler ville ha kostet samfunnet dersom de hadde blitt 
solgt til den maksimalprisene . Trinnprisede legemidler omsatte i 202 1 for 4,2 mrd. kroner (inkl. 
mva ). Hvis dette volumet isteden hadde blitt solgt til maksimalprisene, ville beløpet steget til 7,7 . 	
 	
9 Ekskludert virkestoff overført til de regionale helseforetakene per april 2020 og legemidler uten definerte døgndoser 
(DDD). Merk at kostnadsveksten i refusjonsutgiftene når overførte virkestoff inkluderes, er lavere for perioden 2010 -
19, og særlig de siste årene da disse legemidlene i hovedsak ble overført fra blå - til H -resept.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	39	 	
 
Selv om vi ikke vet hva volumet ville ha v�rt dersom maksimalprisene hadde blitt videref�rt, in-
dikerer dette at trinnprisingen �ker det samfunns�konomiske ov erskuddet av legemiddelforbru-
ket med om lag 3 mrd. kroner . 	
5.5 Kort oppsummert 	
• Antall apotek har doblet seg i perioden fra 520 apotek i 2003 til 1046 apotek i 2022 (per no-
vember). Antall innbyggere per apotek har i denne perioden falt fra i underkant av 8754 til 
5194 som tilsvarer en forbedring av apotekdekningen på over 40 pst. Denne veksten har også 
kommet mer regionale områder til gode, slik at apotekdekningen er forbedret for store deler 
av landets befolkning . 
• Apotekene ekspederte til sammen 55 mil l. resepter på le ge m id le r i 2021 . A ldersgruppen mel-
lom 70 og 80 år tar ut flest resepter p å le ge m id le r, med 11,3 mill . resepter. 
• Hvis vi antar at reseptvolumet per person i de ulike aldersgruppene holder seg uendret, men 
fremskriver antall personer i hver aldersgruppe i tråd med SSBs forutsetninger , vil antall re-
septer på le ge m id le r øke fra 5 5 millioner til 72 millioner i 2040. 
• Nesten hele økningen på 1 7 mill . l e ge m id delresepter de neste 18 årene kommer i aldersgrup-
pen 65 år eller eldre. Reseptvolumet til de over 80 år mer enn fordobles i denne perioden. 
• Samtidig med den kraftige økningen i antall apotek, har apotekene i stor grad økt den faglige 
kvaliteten i tjenestene. Mens farmasøytene samlet sto for om lag 30 pst. årsverkene ved de-
regulering i 2001 , har andelen nå kommet opp i 55 pst. 
• Så lenge legene har behandlingsansvaret, inkludert foreskriving av legemiddelbehandling, er 
det ingen fare for at økonomiske insentiver i apotekene skal gi unødvendig legemiddelbruk. 
Tvert imot, økonomiske insentiver t rekker mer i retning av riktig legemiddelbruk . 
• Trinnprisordningen bidro alene til en økning i det samfunnsøkonomiske overskuddet av lege-
middelforbruket med på om lag 3 mrd. kroner i 2021.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	40	 	
 	
6 Avansemodellen og økonomiske 
insentiver 	
Avansemodellen er avgjøre nde for apotekenes evne til å realisere samfunnsnytten av legemid-
delforbruket. Den er viktig på minst to måter: 1) apotekdekning og 2) insentiver som enten sti-
mulerer eller bremser ulike aktiviteter i apotekene. Med dette kapitlet ser vi nærmere på disse 
m ekanismene, og diskutere mulige justeringer av modell en for å styrke den samfunnsøkonomiske 
verdiskapningen i apotekene. 	
6.1 Den regulerte avansen 	
Maksimalavansen består av et kronetillegg (fast beløp) og et p rosenttillegg på maksimal AIP (va-
riabelt beløp).	
10 Frem til 2018 var prosent tillegget diskontinuerlig, med en høyere sats (7 %) for 
legemidler med en maksimal AIP under kr 200 og en lavere sats (3% fra 2014) for pakninger med 
en maksimal AIP over kr 200. Modellen ble endret fra 2018 hvor det bl e en uniform prosent sats 
(først 2,25% og deretter 2% fra 2019) uavhengig av legemidlets maksimale AIP. Denne endringen 
i avansemodellen ble kombiner t med en signifikant økning i kronetillegget fra kr 25 til 29, samt at 
tillegget for A/B -le ge m id le r også ble økt fra kr 15 til 19. Kjølevarer fikk også en stor økning i 2016. 
Hvordan slår så disse endringene i både avansemodell og faste og variable satser ut for maksi-
malavansen apotekene kan påregne? På den ene siden økes det faste tillegget. Denne endringen 
er uavhengig av legemidlets maksimal AIP, men betyr relativt sett mer for billigere pakninger enn 
for dyre pakninger. På den andre siden kuttes det prosent vise påslaget, særlig for de dyrere lege-
midlene med en maksimal AIP over kr 200, hvor det er en reduksjon på til sammen 5 p rosentpo-
eng i perioden. Dette tilsier relativt m er i kroner og øre for de dyrere pakningene enn de rimelige 
pakningene. Som de to figurene nedenfor illustrerer, har endringen i avansemodellen kvalitativt 
sett ulik virkning på dyre og rimelige legemidler (over og under maks AIP på kr 200). 
 	
 	
10 Se vedlegg 1 for utviklingen i avansesatsene.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	41	 	
 
Figur 6.1 Utvikling i maksimalavanse for legemiddel med maks AIP = kr 100 
 
Kilde: Farmalogg og egne beregninger. 
Figuren viser avanseutviklingen for et legemiddel med en maksimal AIP på kr 100. Søylene viser 
at et standard legemiddel øker sin avanse fra kr 26 i 2012 til kr 31 i 2022 som tilsvarer en økning 
på 4 p rosentpoeng i nominelle termer. I perioden 2012 til 2021 er prisstigningen imidlertid på 
23,6 pst., så om ikke maksimal AIP inflasjonsjusteres medføre r avansemodellen en betydelig ned-
gang i apotekenes maksimal avanse i reelle termer. 
 	
0% 10% 20%
30%
40% 50% 60%
 -
 10,00
 20,00 30,00 40,00 50,00 60,00
20122013201420152016201720182019202020212022	
Standard	A/B+Kjølevare	Prosent av AIP	Prosent av AIP A/B kjøl

Apotekenes rolle	 i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	42	 	
 
 
Figur 6.2 Maksimalavanse for legemiddel med maks AIP = kr 300 
 
Kilde: Farmalogg og egne beregninger. 
 
Figuren over viser utviklingen i avanse for legemiddel med maksimal AIP lik kr 300. Her ser vi at 
avansemodellen har en kvalitativt ulik utvikling for maksimalavansen enn i figur 6.1 (for legemid-
del med maksimal AIP til kr 100), både i absolutt og relativ forstand. Mens legemidler under kr 
200 får en økning i maksimalavansen (det gjelder generelt og ikke bare for eksemplet med kr 100), 
er det motsatt for legemidler med en maksimal AIP over kr 200. Her medfører endringen en ned-
gang. Årsaken er det store kuttet i det prosent vise tillegget fra 7 pst. til 2 pst. For et legemiddel 
med en maksimal AIP på kr 200 utgjør denne reduksjonen i det prosentvise tillegget hele kr 10 
som ikke motsvares av økningen på kr 4 i kronetillegget. Denne differansen er nødvendigvis større 
jo høyere AIP legemidlet har. Om man i tillegg tar hensyn til prisstigningen i perioden, medfører 
endringen i avansemod ellen og justeringen av satsene en betydelig reduksjon i apotekenes mak-
simalavanse, særlig ved overgang til ny modell fra 2018 for legemidlene med en AIP over kr 200. 
Hvordan fordeler så apotekenes salg av legemidler seg etter AIP? Figuren under viser utviklingen 
i andelen av totalt antall pakker som selges etter prisintervaller. 
 	
0% 5% 10% 15%
20%
25%
 -
 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 60,00
 70,00
20122013201420152016201720182019202020212022	
Standard	A/B+Kjølevare	Prosent av AIP	Prosent av AIP A/B kjøl

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	43	 	
 
 
Figur 6.3 Andel av totalt antall pakker, etter AIP. 
 
Kilde: Farmalogg og egne beregninger. 
Vi ser at om lag 60 pst. av pakningen hadde en AIP under kr 100 i 2021 (en reduksjo n fra rundt 65 
pst. i 2012). Videre er andelen pakninger med en AIP i intervallet kr 100 -200 på 18 pst. i 2021 
(opp fra 15 pst. i 2012). Det betyr at nær 8 av 10 pakker som ble omsatt i apotekene hadde en 
AIP under 200 kr og kun 2 av 10 pakker hadde en AIP over kr 200. Det indikerer at figuren med 
legemiddel med AIP til kr 100 er representativ for rundt 80 pst. av salget til apotekene, men den 
gjennomsnittlige utviklingen i maksimalavansen vil også avhenge av hvor dyre de dyre pakningene 
er. Likevel er det slik at avansemodellen medfører en betydelig reduksjon i apotekenes maksimal-
avanse gitt den generelle prisstigningen (som er 23,6 pst. i perioden), og så lenge denne ikke 
reflekteres i maksimalprisreguleringen (fastsettelsen av maksimal AIP) betyr dette en realned-
gang i apotekavansen over tid. 	
6.2 Styrker og svakheter ved avansemodellen 	
En samfunnsøkonomisk evaluering av avansemodellen må avdekke hvordan de økonomiske in-
sentivene påvirker verdiskapningsområdene som vi har redegjort for i denne rapporten. Regule-
ring av avansen påvirker apotekdekningen og dermed tilgjengelighet og tidsbruk for pasientene, 
den påvirker apotekenes informasjons - og veiledningsinnsats, insentivene til å utvikle andre hel-
serelaterte tjenester, og dessuten apotekene s og grossistenes pri sforhandlingsstyrke vis -a -vis le-
gemiddelprodusentene. 
Her avrunder vi rapporten med noen overordnede vurderinge r av dagens modell og om det kan 
være hensiktsmessig å foreta endringer . 
Apotekene konkurrerer om å tiltrekke seg kunder. Flere kunder gir økt sa mlet avanse for apoteket, 
uten at denne spises opp av økte driftskostnader (lønn, energi, husleie, mm.). Apotek som opple-
ver økt salg av legemidler, medisinsk utstyr og handelsvarer, vil derfor øke sin lønnsomhet. Siden 	
0%
10% 20%
30% 40% 50% 60% 70%
2012 201320142015201620172018201920202021	
0 - 100	100 - 200	200 - 300	300 -

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	44	 	
 
en stor del av kundenes ettersp�rsel etter legemidler og medisinsk utstyr er utenfor apotekenes 
direkte kontroll, kan konkurransen i dette markedet best beskrives som en kvalitets - og lokalise-
ringskonkurranse. 
• 	
Lokalisering	. Ved å velge lokaliseringer som kundene opplever som gunstige, f.eks. på grunn 
av nærhet til andre butikker og gode parkerings - eller transportmuligheter, kan omsetnings-
volumet øke. 
• 	
Informasjon og veiledning	. Flere ansatte gir korte ventetider for ekspedering og bedre tid 
til å veilede pasienter, kontrollere pasientenes legemiddelbruk og avdekke eventuelle feil og 
risikosituasjoner. Slike forhold kan øke attraktiviteten til apotek og øk e kundetilgang. 
Både attraktive lokaler og bemanning øker apotekenes kostnade r, og må derfor veies opp mot 
gevinsten av å tiltrekke seg flere reseptkunder. Her spiller avansesatsene en avgjørende rolle. Den 
økonomiske gevinsten av å tiltrekke seg kunder er bestemt av avansens størrelse: Jo høyere 
avanse, desto sterke re insentiver til å øke kvaliteten på apotektjenestene. 
Side n prisøkningen som nødvendigvis følger med økt avanse har svak, eller ingen, etterspørsels-
dempende effekt, vil insentiveffekten av avansenivået kunne være sterk. 	
6.2.1 Prosent eller kronebasert avansesats? 	
Avansens betydning for apotekenes økonomiske evne og ins entiver til å utvikle apotektjenester, 
taler for økt vekt på kronetillegg fremfor p rosentbaserte avansesatser. Det er i tråd med de siste 
justeringene av avansesatsene i 2018, da p rosentsatsen ble redusert fra 7 pst. til 2,5 pst. for le-
gemidler med en innk jøpspris lavere enn 200 kroner og kronetillegget økt fra 25 til 29 kroner. 
Dersom det var en sterk sammenheng mellom legemiddelpris og verdien av apotekenes informa-
sjons - og rådgivningstjenester, vil en p rosentbasert avanse ha gode insentivvirkninger siden apo-
tekene belønnes ekstra økonomisk dersom de lykkes med å tiltrekke seg pasienter som bruker 
dyrere legemidler. På noen områder kan informasjon og veiledning være ekstra viktig for dyre 
legemidler. Et dyrt legemiddel vil reflektere en høy behandlingsverd i, og dermed blir det ekstra 
viktig at pasientene bruker legemidler riktig, og at eventuelle negative effekter oppdages raskt. 
Vi mener likevel at en modell med sterkt innslag av prosent basert avanse er lite treffsikkert med 
hensyn til å belønne apotekene for å gi ekstra oppfølging til utvalgte pasientgrupper. Det er det 
flere grunner til. 
Før det første vil pasienter som bruker dyre legemidler kunne ha en tettere oppfølging av legen 
og høyere egenmotivasjon i å etterleve behandlingsopplegget. For det andr e er den direkte kob-
lingen mellom pris og behandlingsverdi mest aktuell for nyere legemidler som fremdeles har pa-
tentbeskyttelse. En rekke legemidler fortsetter å spille en viktig rolle i behandlingstilbudet selv 
etter patentutløp. Med generisk konkurranse vil prisen på disse falle kraftig, helt opp mot 80 - 90 
pst. Med prosent basert avanse resulterer det i en kraftig svekkelse av apotekenes insentiver til å 
tiltrekke seg denne pasientgruppen. 
En kroneavanse holder apotekenes insentiver konstant, upåvirket av slike prisendringer utenfor 
apotekenes kontroll. Siden apotekene har en viktig oppgave i å stimulere til generisk bytte gjen-
nom veiledning og informasjon til pasientene, er det uheldig dersom apotekene straffes økono-
misk (gjennom p rosentbasert avanse) ved å stimulere til generisk konkurranse.

Apotekenes rolle i helsetjeneste	n 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	45	 	
 	
6.2.2 Inflasjonsjustering 	
Med kroneavanse blir behovet for apotekøkonomien direkte koblet til den generelle prisutvikling 
i økonomien. Apotekenes driftskostnader vil speile den generelle pris - og lønnsutviklingen, men s 
den regulerte kroneavansen ligger fast inntil myndighetene foretar justeringer. Det er selvsagt 
ingen automatikk i at apotekene løpen de skal få sine avanser justert i takt med den generelle 
prisveksten. Siden det er en direkte kobling mellom realverdien av avansene og apotekenes øko-
nomiske kapasitet og insentiver til å utvikle tilgjengelighet og veiledning for pasientene, vil et kro-
netillegg som ligger fast over lengre perioder like fullt svekke apotektilbudet. 	
6.2.3 Differensierte avansesatser 	
Avansesatsene i dagens modell gir et tillegg for A/B -preparater og kjølevarer. Apotektjenestene 
er sammensatt og består av mer enn å utlevere resepter og selge reseptfrie legemidler. Informa-
sjons - og veiledningsoppgavene er viktige, og som følge av den aldrende befolkning en som vi har 
vist til ovenfor, er det grunn til å tro at disse tjenestene blir viktigere i årene som kommer. Det 
blir behov for mer intensivert tilbud av dagens veilednings - og rådgivingstjenester for å møte den 
store økningen i eldre som bruker legemidle r. 
For å gi apotekene økonomiske insentiver til å følge opp disse pasientene med tilstrekkelig vei-
ledning og informasjon kan avansesatsene brukes mer målrettet enn i dag. En mulighet er å øk e 
avansesats en for ekspedering av resepter til pasienter over en viss alder, f.eks. 70 år , med en 
provenynøytral reduksjon for yngre pasienter. Det kan påvirke apotektjenestene på flere måter. 
For det første blir det mer attraktivt å tiltrekke seg eldre pasienter til apoteket, og det kan gjøre s 
ved å satse mer ressurser på tjenester som eldre verdsetter. For det andre kan det påvirke apo-
tekenes lokalisering. Det kan gjøre det ekstra gunstig å etablere apotek i områder med større 
tetthet av eldre, både fordi de bruker mer legemidler og fordi den økonomiske belønningen for å 
utlevere legemidler til eldre øker. 
Et mer indirekte virkemiddel rette t mot eldre er å velge ut noen legemidler som har mange eldre 
brukere, og øke avansesatsen for disse. Fordelen er at tiltaket kan bli mer treffsikkert. Det er ikke 
all legemiddelbruk hos eldre som er informasjon - og veiledningsintensive. Det kan være noen 
pasientgrupper/legemidler som er særlig viktige el ler prioriterte. Disse kan støttes direkte med 
økt avansesats. 
Det er ikke er den direkte provenyeffekten, eller effekten på samlet inntektsnivå for apotekene, 
som er avgjørende, men heller hvilke insentiver til apoteketablering og tjenesteutvikling apote-
k ene har innenfor e n gitt samlet avanseramme. 	
6.3 Kort oppsummert 	
• Den økonomiske gevinsten av å tiltrekke seg kunder er bestemt av avansens størrelse: Jo høy-
ere avanse, desto sterkere insentiver til å øke kvaliteten på apotektjenestene. 
• Vi mener likevel at en modell med sterkt innslag av prosent basert avanse er lite treffsikkert 
med hensyn til å belønne apotekene for å gi ekstra oppfølging til utvalgte pasientgrupper.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	46	 	
 
• En kroneavanse holder apotekenes insentiver konstant, upåvirket av prisendringer utenfor 
apote kenes kontroll. Med kroneavanse straffes ikke apotekene av at det utløses generisk kon-
kurranse. 
• Siden det er en direkte kobling mellom realverdien av avansene og apotekenes økonomiske 
kapasitet og insentiver til å utvikle tilgjengelighet og veiledning for pasientene, vil et kronetil-
legg som ligger fast over lengre perioder isolert sett svekke apotektilbudet. 
• For å gi apotekene økonomiske insentiver til å følge opp disse pasientene med tilstrekkelig 
veiledning og informasjon kan avansesatsene brukes mer målr ettet enn i dag. 
– Et alternativ er å øke avansesats en for ekspedering av resepter til pasienter over en viss 
alder, f.eks. 70 år. 
– Et annet alternativ er å velge ut legemidler eller pasientgrupper som trenger ekstra opp-
følging, og øke avansesatsen for disse . 
• Slike endringer i avansemodeller kan gjennomføres uten å endre forventet inntektsnivå i apo-	
tekene eller statens refusjonsutgifter.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	47	 	
 	
7 Avslutning 	
I denne rapporten har vi vurdert apotekenes samlede verdiskapning . Vi har vektlagt prinsipielle 
avklaringer av hva vi skal forstå med verdiskapning i apotekene, og på hvilke områder apotekene 
har en direkte og dels målbar effekt på helse og samfunnsøkonomisk nytte . 
I analysen har vi redegjort for hvordan samlet verdiskapning i apotekene kan tallfestes og kartlagt 
på hvilken måte apotekene s ulike tjenester og aktiviteter har betydning for verdien av helsetje-
nestene. Prin sippe r for tallfesting av samlet verdiskapnin g (se kap. 3) er viktig for å bidra til en 
felles forståelse av hv a som ligger , og ikke ligger , i verdskapningsbegrepet. Begrepet er ofte brukt 
i næringspolitiske diskusjoner , men ofte uten en presis forståelse av begrepet. 
Vi konkluderer med at apotekenes verdiskapning er svært stor, men uten å tallfest e størrelsen . 
Bel øpet er stort fordi apotekene er å anse som en kritisk faktor for å kunne realisere behandlings-
effekten av legemidler . Uten apotekene ville det vært svært krevende å sikre de rette pasientene 
tilgang på de riktige legemidlene . Når vi likevel avstår fra tallfesting, er det særlig av to grunner. 
For det første er det vanskelig å vurdere hvor stor den samlede helseeffekten av legemiddelbe-
handling er . Den samlede legemiddelomsetningen på 25 mrd. kroner (ekskl. mva) er et absolutt 
nedre nivå på den samfunnsøkonomiske nytten, men ligger trolig langt over dette. For det andre 
er slike aggregerte anslag , basert på en sammenlign ing av en tilstand uten apotek med en tilstand 
der apotekene er i virksomhet som i dag, av liten praktisk verdi for myndighetenes politikkutfor-
ming eller for apotekenes strategier for videreutvikling av sine tjenester. Apotekene har rett og 
slett kommet for å bli . 
Mer relevant er det å identifisere på hvilken måte apotekene s ulike tjenester gjør en forskjell , og 
hvordan disse kan påvirkes og eventuelt styrkes i tiden fremover (se kap. 5) . T abell en nedenfor 
sammenstiller områdene vi har vurdert betydningen av – båd e områder der apotekene allerede 
har en viktig rolle og områder som kan få større betydning for fremtiden s apotektjenester .

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	48	 	
 	
Tabell 7.1 Apotekenes verdiskapning ( ∆ sikter til endring i faktoren som følge av apotekenes tilstede-
værelse eller tjenester). 	
Tjenesteområde	 	Viktigste faktorer som 
påvirkes	 	
Apotekenes 	bidrag	 	
 Apotekenes 	kritiske rolle 	 	
Gi tilgang til lege-
midler A.
 Helserelatert 
livskvalitet 
(QALY) 
B. Produktivitet og 
yrkesdeltakelse 	
C. Kostnader i 	
helse	- og omsorg	 	
∆ (A+B+C) 
Bruttonytte >> Legemiddelomsetning 
Samf unnsøkonomisk overskudd øker ved 
overgang til trinnpris 	
Apotekenes innsats	 	
Riktig bruk av lege-
midler – informa-
sjon og rådgivning A.
 QALY (verdien av 
etterlevelse) 
C. Kostnader i 
helse - og omsorg 
D. Kostnader ved 
komplikasjoner Kvalitativ beskrivelse av hvordan apotekene 
jobber
. 
∆ C og ∆D – hva ville kostnadene vært uten 
god informasjon og rådgivning? 
Andre helsetjenes-
ter 	
A. QALY 
C. Kostnader i 	
helse - og omsorg 	
Apotekene avlaster andre deler av helsetje-
nesten (vaksinasjon og LAR) og kan tilby 
uregulerte helsetjenester med privat beta-
lingsvilje. 
∆A og ∆C 	
Priskonkurranse E. Utgiftene i folke-
trygden og hel-
seforetakene Apotekene bidrar til å øke 
kjøpermakten 
(prisrespons på markedsandeler). 
 ∆E 
Tilgang til apote-
kene 	
F. Reisetid og åp-	
ningstider 	
Apotekdekningen påvirker gjennomsnittlig 
reisetid til et apotek 
∆F

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	51	 	
 
Referanser 
Apotekforeningen. (2020). Apotekstatistikk . Hentet Desember 2020 fra apotek.no: 
https://www.apotek.no/statistikk/apotekstatistikk/apotek	
 	
Apotekforeningen og Apokus. (2016). RAPPORT FRA STUDIEN Kartlegging av apotektjenester - 
Intervensjoner, veiledning og informasjon. 
Atkinson, J. (2022). Advances in Pharmacy Practice: A L ook towards the Future. Pharmacy. 
Dalen, D., Holden, M. B., Lian, Ø., Rasmussen, I., & Skulestad, A. (2021). Riktige legemidler til rett pris. Vista Analyse. 
Daniels, P. m. (2018). Improving inpatient warfarin therapy safety using a pharmacist- managed 
protocol. BMJ Open Quality . 
Helsedirektoratet. (2021). Pasientskader i Norge 2020. 
Helsedirektoratet. (2022). Pasientskader i Norge 2021 - Målt med Global Trigger Tool. 
HOD. (2023). Fremtidens apotek – fleksibelt og forsvarlig. 
HOD. (u.d.). Legemiddelmeldingen. Meld. St. 28 (2014-2015) . 
Hodkinson, A. m. (2020). Preventable medication harm across health care settings: a systematic review and meta -analysis. BMC Medicine . 
Legemiddelind ustrien. (2019). Tall og fakta 2019. Legemidler og helsevesen. LMI. 
Nymoen, L., Björk, M., Flatebø, T., Nilsen, M., Godø, A. .., Oie, E., & Viktil, K. (2022). Drug -related 
emergency department visits: prevalence and risk. Internal and Emergency Medicine, 
1 453 -1462. 
Rémuzat, C., Urbinati, D., Mzoughi, O., El Hammi, E., Belgaied, W., & Toumi, M. (2015). Overview of external reference pricing systems in Europe. J Mark Access Health Policy. 2015;3:1–
11. 
Sundby, K. (2020). Apotekets intervensjoner under resepte kspedisjoner. Masteroppgave i farmasi. 
Universitetet i oslo. 
Svendsen, K., & Askar, M. (2022). Utvikling av reisetid til nærmeste apotek mellom 2002 og 2022. 
UiT. 
Vista Analyse. (2020). Omsetning av legemidler p å resept. En deskriptiv analyse av utviklingen i 
apotek - og grossistavanse fra 2016- 2020. Vista Analyse, rapport 2020/36, av Mari Brekke 
Holden.

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	52	 	
 
Vedlegg 1 
 
Tabell A1 Historiske avansesatser 
 
År 	Kronetillegg	 	Kjølevare	 	Pst.	tillegg <	 kr 	
200	 	
Pst.	tillegg	 	
> kr 	200	 	
A/B prepa-
rat	 	
2012	 	22 	0,0 % 	7,00 % 	4,00 % 	10 	
2013	 	22 0,0 % 7,00 % 4,00 % 10 	
2014	 	25 	0,0 % 	7,00 % 	3,00 % 	10 	
2015	 	25 0,0 % 7,00 % 3,00 % 10 	
2016	 	25 	0,0 % 	7,00 % 	2,50 % 	15 	
2017	 	25 0,0 % 7,00 % 2,25 % 15 	
2018	 	29 	0,5 % 	2,25 % 	2,25 % 	15 	
2019	 	29 0,5 % 2,00 % 2,00 % 19 	
2020	 	29 	0,5 % 	2,00 % 	2,00 % 	19 	
2021	 	29 0,5 % 2,00 % 2,00 % 19 	
2022	 	29 	0,5 % 	2,00 % 	2,00 % 	19

Apotekenes rolle i helsetjenesten	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/06	 	53	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers	 gate 4 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no 	
vista	-analyse.no