Avanseregulering i bokbransjen. Hensiktsmessig implementering av boklovens regulering av innkjøpsrabatt for papirbøker i allmennmarkedet

Report 2024/22

Rasmus Bøgh Holmen, Veronica Strøm, Dag Morten Dalen, Andreas Stranden Hoel-Holt, Tore Slaatta, Helge Rønning, Christian Riis, Espen Rasmus Moen og Olav Torvund

Avanseregulering i bokbransjen. Hensiktsmessig implementering av boklovens regulering av innkjøpsrabatt for papirbøker i allmennmarkedet

Category	Reports
Sub-Categories	Culture and creative industries Economic Analysis
Year	2024
Report Number	22
Author(s)	Rasmus Bøgh Holmen Veronica Strøm Dag Morten Dalen Andreas Stranden Hoel-Holt Tore Slaatta Helge Rønning Christian Riis Espen Rasmus Moen Olav Torvund
Download	file_download (1.8 MB)
Read in browser	PDF

---	 	
Rapport 2024/22 	| Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	
 	
 	
 	
Avanseregulering i bokbransjen	 	
Hensiktsmessig implementering av boklovens regulering av	 	
innkjøpsrabatt	en	 for 	papir	bøker 	i allmennmarkedet	 	
Rasmus Bøgh Holmen, Veronica Strøm, Dag Morten Dalen, 	Andreas 	Stranden 	Hoel	-Holt, 	 	
Tore Slaatta, Helge Rønning, Christian Riis, Espen Rasmus Moen og 	Olav Torvund	 	 	
 	
Torvund Olav	 ENK

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Avanseregulering i bokbransjen	: Hensiktsmessig implementering av boklovens regulering 	
av innkjøpsrabatten for papirbøker i allmennmarkedet	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2024/22	 	
Forfattere	 	Rasmus Bøgh Holmen, Veronica Strøm, Dag Morten Dalen, 	Andreas 	Stranden 	Hoel	-Holt, 	
Tore Slaatta, Helge Rønning, Christian Riis, Espen Rasmus Moen og Olav Torvund	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-684	-1 	
Prosjektnummer	 	24	-RBH	-04	 	
Prosjektleder	 	Rasmus Bøgh Holmen	 	
Kvalitetssikrer	 	Dag Morten Dalen	 	
Oppdragsgiver	 	Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	18. juli 2024	 	
Kilde forsidefoto	 	Iñaki del Olmo, Unsplash	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Bokbransjen; avanseregulering; innkjøpsrabatt; forskrift

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22	 	3 	
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse	 er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning og 	
forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 	by-	
utvikling	, energi, 	klima, 	kultur,	 næringsutvikling, regulering, 	 samferdsel og velferd. Våre medarbeidere har meget 	
høy akademisk kompetanse og bred utredningserfaring. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper 
og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskap	et er i sin helhet eid av medarbeiderne.	 	
Om TSL Analytics	 	
TSL Analytics 	er et uavhengig utrednings	- og konsulentbyrå for bedrifter, organisasjoner og myndigheter i kultur	- og 	
kunnskapsfeltene. Vi søker å styrke beslutningsgrunnlag med dokumentert og etterrettelig kunnskap og å gjennom-
føre analyser og utredninger med høye krav 	til etisk standard. Kunnskap og kreativ tenking skal kombineres i vårt 	
arbeid med ledelse og strategiutvikling.	 	
Om Oeconomica	 	
Oeconomica 	driver konsulent	- og utredningsvirksomhet innenfor fagfeltet økonomi. Selskapets to partnere er også 	
ansatte som professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. 	Selskapet	 driver med økonomisk forskning på 	
internasjonalt nivå som publiseres i internasjonalt ledende økonomitidsskrifter. 	Oeconomicas 	forretningsidé er å ut-	
føre praktisk økonomisk analyse basert på høy akademisk kompetanse. Selskapet har blant annet oppdragsgivere 
innenfor bokbransjen, kraftsektoren, telesektoren, næringsmiddelindustrien, sa	mferdsel	 og	 offentlig organisering, 	
samt en rekke av landets ledende advokatkontorer.	 	
Om Torvund Olav	 	
Torvund Olav	 er konsulentselskapet til professor i rettsvitenskap Olav Torvund ved Universitet i Oslo. 	Selskapet ar-	
beider særlig med opphavsrett og pengekravsrett, IKT	-kontrakter, e	-handel og digitale medier. Torvund har skrevet 	
flere bøker og artikler om dette og regnes som en av Norges ledende eksperter innenfor disse rettsområder. Han har 
også bakgrunn som advokat og som juridisk rådgiver i næringslivet. Torvund 	har 	også omfattende erfaring som vold-	
giftsdommer og fra annen tvisteløsning knyttet til IT	-leveranser	. Ha	n er en dyktig	 og	 etterspurt foredragsholder. Da 	
Universitetet i Oslo under markeringen av sitt 200	-årsjubileum i 2011 valgte ut en del av sine beste forelesere som 	
«UiO	-ambassadører»	, som ble sendt ut til videregående skoler, var han en av disse.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22	 	4 	
 
Forord	 	
I denne r	apporten 	utredes	 hvordan	 forskriften til 	boklovens §	 12 om regulering av innkjøpsrabatt mellom bokhandel 	
og forlag kan	 og bør 	utformes	. Oppdragsgiver er 	Kultur	- og likestillingsdepartementet	. I utredningen sette	r vi 	det 	
som 	et 	premiss at en avanseregulering i bokbransjen skal vedtas i tråd med Stortingets lovvedtak	, hvilket innebærer 	
at 	vi ikke legger opp	 til en omkamp om selve reguleringen	. Prosjektet	 er 	gjennomført 	av de samarbeidende konsu-	
lentselskapene Vista Analyse, TSL Analytics, 	Oeconomica og	 Torvund	 Olav	. 	
Oppdraget ble ledet av 	Rasmus Bøgh Holmen	 med Dag Morten Dalen	 som 	aktiv 	kvalitetssikrer	, begge i Vista Analyse	. 	
Utredningens p	rosjektmedarbeidere inkluderer	 for øvrig 	Veronica Strøm	 og Andreas Stranden Hoel	-Holt i Vista Ana-	
lyse	, Tore Slaatta	 og	 Helge Rønning	 i TSL	 Analytics	, Christian Riis	 og	 Espen Rasmus Moen 	i Oeconomica 	og 	Olav Tor-	
vund ved 	Torvund Olav	. 	
TSL	 Analytics	 har 	stått for	 kartleggingen av	 forholdene i europeiske land med 	boklover	 og 	for 	gjennomgang av 	hø-	
ringsrunden	e, samt	 foretatt intervjuene i samarbeid med Vista Analyse. 	Oeconomica	 har hatt hovedsvar for den 	
prinsipielle gjennomgangen og	 stått for gjennomgangen av grunnmodellene sammen med Vista Analyse. 	Torvund 	
Olav 	har foretatt de juridiske vurderingene og implementeringen 	i samarbeid med Vista Analyse.	 Vista Analyse har 	
utarbeidet	 de øvrige delene av utredningen	 og	 stått for 	samstillingen av rapporten	. Samtlige 	organisasjoner	 i kon-	
sortiet har 	gitt innspill til de ulike delene av utredningen og bidratt	 til revideringer	. 	
Utredningens anbefalinger har framkommet etter innspill fra 	de ulike 	organisasjonene	 i konsortiet, der Vista Analyse 	
har 	balansert innspillene	 og 	hatt det siste ordet	 i den grad 	deltakerne	 har hatt ulike perspektiver	. Oeconomica og 	
Torvund Olav 	stiller seg bak	 hovedtrekkene i 	anbefalingene	, mens 	TSL	 Analy	tics	 har avvikende vurde	ringer	 av anbe-	
falingene	. Synspunktene til 	TSL	 Analytics vil bli redegjort for 	kort 	i et 	kommende	 notat (Sl	aatta og Rønning	 2024).	 	
Mia Benedicte Sund Aasli og Ellen Knutsen har vært henholdsvis oppdragsansvarlig og kontraktsansvarlig hos opp-
dragsgiver. 	Kultur	- og likestillingsdepartementet har 	vært 	en konstruktiv og tilretteleggende oppdragsgiver, uten at 	
det har blitt lagt føringer for våre vurderinger eller anbefalinger. 	Departementet har også lagt til rette for at vi har 	
fått tilgang til høringsinnspillene knyttet til 	bokloven	. Vi ønsker 	å takke departementet 	for 	et godt 	samarbeid	 og et 	
interessant oppdrag	. 	
Flere aktører i bokbransjen	 har stilt til intervju og bidratt med data og andre innspill til utredningen. Vi ønsker å takke 	
samtlige for deres innspill til vår utredning.	 	
Rasmus Bøgh Holmen	 	
Partner ved	 	
Vista Analyse AS	 	
Mandag 1	8. juli 2024

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22	 	5 	
 
Ordliste	 	
Avansegulv	 	Nederste	 tillatte 	innkjøpsrabatt	 ifølge en avanseregulering	 	
Avanseregulering	 	Regulering som begrenser fortjenestemarginen som kan legges 	til kostprisen på et gode	 	
Avansetak	 	Øverste tillatte innkjøpsrabatt	 ifølge en avanseregulering	 	
Betalingsbetingelser	 	Kontraktbetingelser knyttet til gjennomføringen av betalingen	 	
Departementets hånd	 	Instans utpekt til å opptre på vegne av 	departementet	 	
Differensiert regulering	 	Regulering som varierer avhengig av 	faktorer knyttet til transaksjonen og tilknyttede forhold	 	
Distribusjonsbetingelser	 	Kontraktbetingelser knyttet til distribusjonen	 	
Eksterne virkninger	 	Konsekvenser av en økonomisk aktivitet for en tredjepart, som ikke reflekteres i prisene	 	
Fastpris	 	Bundne videresalgspriser innenfor en viss periode	 	
Fellesgode	 	Et gode som kan 	benyttes	 av flere individer samtidig, uten at noen utestenges	 	
Forhandlingsmakt	 	Evnen til å påvirke 	utfallet av en forhandling	 	
Førsteeksemplarrabatt	 	Innkjøpsrabatten for det første solgte eksemplaret	 	
Grunnrabatt	 	Startnivå for innkjøpsrabatten som ligger til grunn for forhandlingene	 	
Inngripende	 	Begrensende innvirkning av regulering på økonomisk atferd	 	
Inngjerdingsproblematikk	 	Utfordring med å avgrense 	en regulering og hindre lekkasjer	 	
Innkjøpsrabatt	 	Rabatt mellom detaljist og grossist	 	
Kjederabatt	 	Påslag i innkjøpsrabatten basert på kjedetilhørighet	 	
Leveringsplikt	 	Forlagenes plikt 	til å levere	 etterspurte bøker	 til bokhandlere	 	
Litteraturabonnement	 	Abonnement	 på ny litteratur,	 som gir en 	førsteeksemplarrabatt og 	en 	sortimentsrabatt	 	
Litteraturpolitiske mål	 	Mål i kulturpolitikken typisk knyttet til produksjonen og distribusjonen av litteratur	 	
Markedsmakt	 	Evnen til en aktør i et marked til å påvirke pris og kvantum i markedet	 	
Markedspakke	 	En samling 	av 	markedstiltak	 	
Markedstiltak	 	Et tiltak f	or å øke synligheten og salget av bøker	 	
Målbar	 	Forholdene	 kan kvantifisere	s og evaluere	s ved hjelp av 	observerbare 	kriterie	r 	
Nedkorting	 	Salgsbetingelser for bøker reforhandles når fastprisen er utløpt	 	
Nettbokhandelrabatt	 	Komponent av innkjøpsrabatten som baserer seg på salg i nettbokhandel	 	
Normregel	 	Regel som er ment å fremme ønskelig atferd	 	
Opsjon	skontrakt	 	En rett til å realisere betingelsene i en forhåndsdefinert kontrakt	 	
Ordrelinjerabatt	 	Komponent av innkjøpsrabatten som baserer seg volum per ordrelinje	 	
Rabattspenn	 	Spennet mellom nedre og øvre rabatt	 	
Returrett	 	Muligheten for 	bokhandlere å returnere usolgte bøker til forlaget for refusjon	 	
Skaffeplikt	 	Bokhandlere	s plikt til å skaffe alle bøker som forlagene har på lager etter kundens forespørsel	 	
Skjulte rabatter	 	Kostnadsforpliktelse	r som	 produksjonsleddet	 påtar seg utover innkjøpsrabatten	 	
Sluttrabatt	 	Rabatt til sluttkunde sett i forhold til ordinær utsalgspris	 	
Substitusjon	 	Erstatning av et gode med et annet for å opprettholde nytteverdi	 	
Sortimentsrabatt	 	Påslag på innkjøpsrabatten knyttet til 	litteraturabonnementsordningen	 	
Uniform regulering	 	Regulering som er lik for alle transaksjoner	 	
Vertikal integrasjon	 	Eierskap av samme aktør i flere ledd av en verdikjede

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22	 	6 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 8 	
1 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 11	 	
1.1	 	Bakgrunnen for oppdraget	 	11	 	
1.2	 	Vårt mandat	 	13	 	
1.3	 	Litteraturpolitiske målsetninger	 	13	 	
1.4	 	Regulatorisk rammeverk	 	14	 	
1.5	 	Innholdet og dynamikken i bokbransjen	 	16	 	
2 	Informasjonsgrunnlag	 ................................	................................	................................	................................	.........	 19	 	
2.1	 	Datakilder	 	19	 	
2.2	 	Metodikk	 	20	 	
3 	Prinsipielle hensyn i utformingen av avansereguleringen	 ................................	................................	..................	 22	 	
3.1	 	Utgangspunktet for samfunnsøkonomiske vurderinger av avansereguleringsmodeller	 	22	 	
3.2	 	Valget mellom private avtaler og offentlig regulering	 	26	 	
3.3	 	Inngjerdingsproblematikk	 	30	 	
4 	Foreliggende studier	 ................................	................................	................................	................................	...........	 35	 	
4.1	 	Litteratur om norsk bokbransje generelt	 	35	 	
4.2	 	Litteratur om avanseregulering i bokbransjen	 	37	 	
5 	Lærdommer fra 	erfaringskartlegginger	 ................................	................................	................................	..............	 40	 	
5.1	 	Lærdommer fra erfaringskartleggingen av andre land	 	40	 	
5.2	 	Lærdommer fra erfaringskartleggingen av andre bransjer	 	41	 	
6 	Innspill fra aktørene om avansereguleringen	 ................................	................................	................................	.....	 42	 	
6.1	 	Gjennomgang av høringsinnspillene og beslutningsprosessen forut for lovvedtaket	 	42	 	
6.2	 	Intervjurunden	 	47	 	
7 	Kvantitative bakgrunnsanalyser	 ................................	................................	................................	..........................	 56	 	
7.1	 	Status og utvikling i litteraturpolitiske mål	 	56	 	
7.2	 	Status og utviklingen for bokbransjen	 	61	 	
8 	Grunnmodellene for avanseregulering	 ................................	................................	................................	...............	 67	 	
8.1	 	Uniform avanseregulering	 	68	 	
8.2	 	Produktbasert differensiert avanseregulering	 	71	 	
8.3	 	Normbasert differensiert avanseregulering	 	74	 	
8.4	 	Opsjonsbasert avanseregulering	 	77	 	
9 	Regulering av spesifikke forhold knyttet til avansereguleringen	 ................................	................................	.......	 79	 	
9.1	 	Fastsettelse av reguleringens avansesatser	 	79	 	
9.2	 	Andre kontraktsbetingelser	 	84	 	
9.3	 	Regulatorisk oppfølging	 	86	 	
10	 	Sammensatte modeller for avanseregulering	 ................................	................................	................................	....	 88	 	
10.1	 Definisjon av de sammensatte avansereguleringsmodellene	 	88	 	
10.2	 Rangering av de sammensatte avansereguleringsmodellene	 	89

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22	 	7 	
 
11	 	Juridisk vurderinger og implementering i forskrift	 ................................	................................	.............................	 92	 	
11.1	 Sentrale juridiske hensyn i utformingen av forskrift om avanseregulering	 	92	 	
11.2	 Konkrete forslag til forskrifter om avansereguleringer	 	95	 	
11.3	 Merknader til forskriftene om avanseregulering	 	101	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	 107	 	
A. 	Oversikt over vertikalt integrerte aktører	 ................................	................................	................................	........	 115	 	
B. 	Intervjuguide	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 116	 	
B.1	 	Innledning til intervjuguiden	 	116	 	
B.2	 	Intervjuspørsmål	 	116	 	
C. 	Utdyping av erfaringskartlegginger	 ................................	................................	................................	..................	 119	 	
C.1	 	Utdyping av erfaringskartleggingen av andre land	 	119	 	
C.2	 	Utdyping av erfaringskartleggingen av andre bransjer	 	125

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	8 	
 
Sammendrag og 	konklusjoner	 	
På oppdrag for Kultur	- og likestillingsdepartementet foreslår vi i denne utredningen en hensikts-	
messig implementering av avansereguleringen i § 12 i den nye bokloven. Reguleringen skal innbe-
fatte et tak og et gulv, og er i vårt oppdrag begrenset til papirb	øker i allmennmarkedet under 	
fastprisperioden. Målet er å oppnå boklovens formål, samt å forebygge misbruk av forhandlings-
makt og vertikale eierposisjoner. I reguleringens forskrift foreslår 	flertallet i utredningsgruppen	 å 	
overlate mye av det konkrete innholdet til partene, men med vern for uavhengige aktører og ad-
gang til at en instans utpekt av departementet kan gripe inn ved mangel på enighet eller i spesielle 
tilfeller. Vår foretrukne avansereguleringsmodell legger ti	l rette for at partene kan innføre både 	
normbasert og produktbasert differensiering og opsjonskontrakter med minimumsbetingelser, 
om de ønsker det. Vi tar også sikte på å begrense adgangen til å utnytte markedstiltak og end-
ringer i distribusjons	- og betali	ngsbetingelser som måter for å omgå reguleringen.	 	
I dette oppdraget ber Kultur	- og likestillingsdepartementet om en vurdering av hvordan avanse-	
reguleringen	, angitt i 	§12 i bokloven av 2023	, kan utformes på en hensiktsmessig måte. Paragra-	
fen slår fast at innkjøpsrabatten mellom forleggere og bokhandlere bør reguleres med et tak og 
et gulv. Reguleringen gjelder allmennmarkedet for bøker under fastprisperioden, der videresalgs-
prisene til sluttm	arkedet er bundne. Oppdraget er ytterligere avgrenset til papirbøker og byr ikke 	
opp til en omkamp om selve regulerin	gen.	 	
Målet med reguleringen 	er å bidra	 til å oppnå boklovens formål og ivareta behovene til aktørene 	
i bransjen. Bakgrunn	en	 for innføringen av reguleringen er bekymringer om misbruk av forhand-	
lingsmakt og betydelige vertikale eierposisjoner. 	Bekymringer om avansereguleringen har 	invol-	
vert	 lekkasjeproblemati	kk 	knyttet til	 markedstiltak og distribusjons	- og betalingsbetingelser, ra-	
battens funksjon for 	at partene kan fremme titler de vurderer til å ha	 høy kvalitet, substitusjon 	
mot andre bøker og varer	, og butikkdø	d. I bransjen har det vært strid om i hvilken grad disse 	
utfordringene gjør seg gjeldende i praksis og 	om en	 avanseregulering vil 	bidra til 	å oppfylle	 de	 	
litteraturpolitiske 	målsetninger	, herunder bredde, mangfold, kvalitet og tilgjengelighet.	 	
Utredningen anvender en bred metodisk tilnærming og bygger på samfunnsøkonomiske vurde-
ringer, litteraturpolitiske og juridiske vurderinger av både prinsipiell og praktisk art. Foruten teo-
retiske drøftelser omfatter vårt vurderingsgrunnlag på gjennomgang av	 foreliggende studier, er-	
faringskartlegginger fra andre land	 og 	næringer, høringsinnspill, intervjuer og kvantitative analy-	
ser. I tillegg kommer kvantitative analyse	r som både belyser utviklingstrekk for bransjen og litte-	
raturpolitisk måloppnåelse.	 	
Rabattsatsene i bokhandelen er i dag over 50 prosent og har steget over tid. Videre har både 
forlagsleddet og bokhandlerleddet vært gjenstand for betydelig konsolidering i senere år. Likevel 
er ikke lønnsomheten i de vertikalt integrerte bokhandlerkjedene 	spesielt høy. Samtidig 	har bran-	
sjen 	– til tross for 	reguleringsvern 	– blitt utfordret	 av digitalisering	 av 	formater og 	slagsarenaer	, 	
ledsaget av en betydelig nedgang i 	antall bokhandlere	. 	
Basert på 	økonomisk teori 	og 	praksiser i bokbransjen 	løfter vi fram og diskuterer fire	 grunnmo-	
deller for avanseregulering	: 	
• 	Enkel avanseregulering	, også kjent som 	uniform	 avanseregulering	, er en avanseregule-	
ring med	 kun et tak og 	et 	gulv	. Reguleringen	 har 	dannet	 utgangspunktet for de fleste

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	9 	
 	
tidligere studier 	og diskusjoner 	om avanseregulering i 	bok	bransjen.	 Den er enkel å for-	
holde seg til, men 	kan være inngripende for noen titler uten å binde for andre.	 	
• 	Produktbasert differensiert avanseregulering	 er en 	avanseregulering m	ed 	gulv	 og tap	 	
som avhenger av egenskaper ved transaksjonen	. Reguleringen	 er en	 utvidelse av den uni-	
forme avansereguleringen, 	der satsene kan differensieres i henhold til 	observerbare	 og 	
verifiserbare	 kjennetegn ved 	transaksjonen.	 Eksempler	 er voluminntak	, bokgrupper	 og 	
andre 	målbare 	transaksjonskjennetegn. 	Differensieringen ivaretar hensynet	 til heteroge-	
niteten i 	utgivelsene	, men	 modellen 	kan	 også fremstå som mer	 kompleks	 og innebære 	
økte	 utfordringer med inngjerding.	 	
• 	Normbasert 	differensiert avanseregulering	 er en avanseregulering m	ed mulighet for å 	
endre	 rabattspennet ved litteraturfremmende tiltak	. Normbasert avanseregulering har 	
en tydelig forankring i de franske og tyske boklovene, og har tidligere blitt foreslått også 
i en norsk sammenheng. Normbasert differensiert avanseregulering kan være en løsning 
for å stimulere til atferd som fremmer littera	turpolitiske mål, men krever gjennomtenkte	, 	
observerbare og verifiserbare	 normregler.	 	
• 	Opsjonsbasert 	avanseregulering	 er en avanseregulering som 	i tillegg inneholder en op-	
sjon på en standardkontrakt som forlag og bokhandlere kan falle tilbake på i forhand-
lingen	. Opsjonselementet i en opsjonsbasert avanseregulering representerer en lite inn-	
gripende 	måte	 å styrke små aktørers forhandlingsposisjon	 på	. Samtidig er det 	først og 	
fremst relevant for transaksjoner med mindre volum	, siden	 store volum gjerne 	ledsages 	
av høyere rabatter, og 	motparten kan svare med å justere voluminntaket.	 	
Oppdragets anbefalinger	 deles av 	Vista Analys	e, Oeconomica	 og	 Torvund Olav	, mens 	TSL Analy-	
tics	 har kommet med innspill	. TSL Analytics	 betraktninger 	om anbefalingene 	til 	forskriften om 	
avansereguleringen 	vil bli redegjort for i et kommende notat (Slaatta og Rønning 2024).	 	
Vi finner det hensiktsmessig å 	delegere 	detaljeringen av 	innholdet 	i reguleringen til forhandlinger 	
mellom partene	 i bransjen	, slik praksisen har vært gjennom	 bokavtalen.	 Dette 	kan bidra til en 	
omforent løsning, samtidig som partene har	 et informasjonsfortrinn 	med tanke på hensiktsmessig 	
fastsettelse av 	reguleringens detaljer	. For 	å imøtegå 	små aktørers 	bekymringer om de store for-	
lagshusenes dominerende posisjon har vi i tillegg foreslått vern	 for de uavhengige	 aktørene	, der 	
det kreves 25 prosent 	tilslutnin	g av 	aktører som ikke er majoritetseid av vertikalt integrerte kon-	
sern 	innen	 begge organisasjonsområder.	 Denne delen av reguleringen vil	 ta høyde 	for en situa-	
sjon, 	der de vertikal	t integrerte konsernene blir mer dominerende på forlagssiden og 	uenighet-	
ene	 større på bokhandlersiden. Samtidig 	åpner grepet for 	større aksept for at 	partene får bidra 	
til reguleringens utforming	. 	
I mangelen på enighet og	 i særlige tilfeller kan 	den 	departementet 	utpeke	r fastsette satsene og 	
reguleringens øvrige innhold. 	I så fall bør departementets løsninger bygge på 	inngående regule-	
ring, 	eventuelle nært framforhandlede 	løsninger 	og innsamlet empiri.	 Det er ikke mening at den 	
departementet peker på skal 	komme opp med helt egne løsninger	. T	erskelen 	for at departemen-	
tets hånd	 griper inn	 bør være høy.	 	
Basert på grunnmodellene utformer vi fire sammensatte 	avanseregulering	smodeller	. Modellene 	
kombinerer mulighetene for differensierte avansesatser basert på normkriterier og transaksjons-
kriterier, og opsjonskontrakter med minimumsbetingelser. 	I og med at vår	 anbefaling 	innebærer 	
å delegere fastsettelsen av reguleringens innhold til partene	, vil reguleringene i praksis ikke	 vil 	
avvike	 radikalt fra hverandre. De sammensatte modellene setter like fullt forskjellige rammer for

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	10	 	
 
utformingen av reguleringen, hvor sterkt reguleringen står i forhold til annet lovverk	, og hvorvidt 	
den 	er obligatorisk uavhengig 	av medlemskap i bransjeforeningene.	 	
Vi rangerer modellene 	ut fra hvorledes de bidrar til å oppfylle	 lovens formål,	 herunder 	styrking av 	
de	n litteraturpolitiske mål	oppnåelsen, og 	styrking av 	små og mellomstore aktørers 	forhandlings-	
posisjon.	 I vår foretrukne modell foreslår vi å tilrettelegge for at partene kan differensiere rabatt-	
kriteriene basert på normkriterier, volum	, bokgruppe	 eller andre forhold	, dersom de ønsker det. 	
Vi foreslår også å legge til rette for at partene kan forhandle fram opsjonskontrakter med mini-
mumsbetingelser for både forlag og bokhandlere	. Vi argumenterer for	 at 	opsjonskontrakt	 er et 	
målrettet virkemiddel for å styrke	 små og mellomstore aktørers forhandlingsposisjon i tråd med	 	
lovens intensjon	 enn	 differensiering	. Basert på disse vurderingene blir 	rangeringen	 av 	de sam-	
mensatte 	avansereguleringsmodellene i prioritert rekkefølge som følger:	 	
1. Avanseregulering med eksplisitt adgang til differensiering og opsjonskontrakt	 	
2. Uniform avanseregulering med eksplisitt adgang til opsjonskontrakt	 	
3. Avanseregulering med eksplisitt adgang til differensiering	 	
4. Uniform avanseregulering	 	
Uavhengig av avansereguleringsmodell foreslår vi at reguleringen innføres med 	utgangspunkt i	 et 	
gulv på 35 prosent og et tak på 55 	prosent. Et slikt rabattspenn vil kunne binde	, uten at det er 	
veldig inngripende. 	Bransjeforeningen	e kan deretter 	gjennom forhandlinger øke eller snevre inn 	
spennet	, men aldri videre enn 20 prosent	 til 	70 prosent. De kan også	 introdusere	 annet innhold i 	
reguleringen	 om ønsker det	. Partene kan i prinsippet reforhandle avansereguleringen årlig, men 	
bestemmer selv hyppigheten av reforhandlingene utover dette. 	I den grad det er mulig, og loven 	
åpner for dette, foreslår vi 	blant annet	 å begrense adgangen til å 	benytte markedstiltak og end-	
ringer i distribusjons	- og betalingsbetingelser med den hensikt å 	omgå	 reguleringen. Modellene 	
er spesifisert i alternative forskrifter med merknader.	 	
Rapporten	 er strukturert som følger: Vi begynner	 med	 å redegjøre for bakgrunnen for utred-	
ningen i kapittel 	1 og 	går igjennom 	datakilder og metodikk 	i kapittel 	2. Videre redegjør vi for 	prin-	
sipielle hensyn i utformingen av avansereguleringen i kapittel 	3. I de neste kapitlene redegjør vi 	
for 	vurderingsgrunnlaget	 for våre vurderinger	, herunder foreliggende studier i kapittel 	4, og	 erfa-	
ringskartlegginger 	fra	 andre 	europeiske	 land og 	andre 	næringer i kapittel 	5. Vi behandler	 aktøre-	
nes posisjoner i kapittel 	6 og 	status og utvikling for litteraturpolitisk måloppnåelse og bransjen i 	
kapittel 	7. I kapittel 	8 skisser	er vi de	 alternative 	grunnmodelle	ne	 for 	avanseregulering	, før vi	 drøf-	
ter håndteringen av tilstøte	nde forhold	 i kapittel 	9. Til slutt spesifiser	er vi de sammensatte avan-	
seregulering	smodellene	 i kapittel 	10	 og 	skisserer 	hvordan reguleringene kan forankres i forskrift 	
med tilhørende merknader 	i kapittel 	11	. Bakgrunnsinformasjon er gitt i	 appendikser, 	inkludert	 en	 	
oversikt over forlagskonsernene i appendiks 	A, vår intervjuguide i appendiks 	B og 	utdyping av	 	
erfaringskartlegginge	ne	 i appendiks 	C.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	11	 	
 	
1	 	Bakgrunn	 	
I dette 	innledende 	kapittelet 	vil 	vi kort redegjøre for oppdraget	 og	 vårt mandat, 	og 	i grove trekk 	
skissere 	de	t litteraturpolitiske 	og 	økonomiske 	bakteppe	t for utredning	en	. 	
1.1	 	Bakgrunnen for oppdraget	 	
Bokloven 	(2023) 	trådte i kraft 	1. januar 2024	, men 	lovens	 § 12 om regulering av innkjøpsrabatten 	
bokhandlerne får fra forlagene	, var unntatt.	1 Paragrafen trer først i kraft når tilknyttede forskrifter 	
er klare. 	Unntake	t fra ikrafttredelsen 	kom som følge av at flertallet i 	stortingskomiteen i sin 	inn-	
stilling var enige om å be	: 	
… regjeringen gjennomføre en ekstern gjennomgang av avanseregulering, som varslet, for å av-
stemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen om slik regulering settes i kraft	. 	
Innst. 461 L 	(2022	-2023	), side 14 og 17	 	
Vår 	utredning 	handler om implementering	 i forskrift	 av innkjøpsrabatt	en	 i boklovens § 12	, som 	
lyder:	 	
For papirbøker med fastpris etter § 5 skal det være en maksimalsats og en minimumssats for inn-
kjøpsrabatt fra utgiver til forhandler. Departementet gir forskrift om størrelsen på disse satsene.	 	
Første ledd gjelder ikke for fagbøker for profesjonsmarkedet eller lærebøker for høyere utdanning.	 	
Første ledd er ikke til hinder for at utgivere og forhandlere kan inngå avtaler om salgsfremmende 
tiltak, så lenge slike tiltak bidrar til å oppnå lovens formål og er målbare.	 	
Rabatter ved litteraturabonnement etter § 8 gjelder uavhengig av første ledd.	 	
Departementet kan gi forskrift om innkjøpsrabatt for e	-bøker og digitale lydbøker	. 	
Boklove	n (2023	), § 12	 	
Boklovens	 fastprisregulering innebærer at prisen holdes fast i 	tolv måneder	 for hvert format fra 	
første gang formatet av boka utgis	. I denne perioden 	er det ikke lo	v å ta en annen pris for salget 	
av boka enn fastprisen som er satt av utgiver.	 Fordi 	forhandler ikke kan gi rabatt til sluttkunden i 	
fastprisperioden, 	medfører denne lovreguleringen	 at innkjøpsrabattene 	mellom utgiver og for-	
handler 	blir til et særlig viktig konkurranseelement	 i denne perioden	. 	
Bokloven	 (2023	) erstatter til dels 	den gjeldende 	bransje	avtalen mellom	 Den norske 	Forleggerfo-	
reningen	 (Forleggerforeningen	) og Bokhandlerforeningen	, kjent som bokavtalen fra 2017	. Siden 	
1962 har 	partene i bokbransjen hatt 	fullmakt til å inngå en	 egen 	bokavtale	 med frivillig tilslutning	. 	
Avtalen har	 gjennom ulike forskrifter vært unntatt fra 	konkurranselov	givningens	 bestemmelser 	
om prissamarbeid,	 senest ved 	Konkurranselovens 	(2023) 	§ 10.	 Lenge var avanseregulering 	også 	
en del av 	dette 	avtaleverket. 	I bransjeavtalen 	av 	1998 forsvant imidlertid rabattaket	2 på 43,5 pro-	
sent ut av avtaleverket	, med ikraft	tredelse året etter.	 En ny avanseregulering lå inne i 	bokloven 	
fra 2013	 med et avansetak på 50 prosent	, men på grunn av regjeringsskifte	t trådte loven aldri i 	
 	
1 Lovens § 7 om henholdsvis skaffe	- og leveringsplikt for digitale lydbøker var også unntatt.	 	
2 I bokbransje	n avtales prisen 	mellom forhandler og utgiver som en «rabatt», målt 	som et 	fratrekk 	fra	 utsalgsprisen.	 	
Rabatten angir altså forhandlerens 	avanse.	 I denne rapporten bruker vi begge begreper.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	12	 	
 
kraft.	 De gamle bokavtalen	e fastsatte forhåndsbestemte rabattprosenter for alle bokgrupper ba-	
sert på voluminntak.	 	
Regulering av innkjøpsrabatt mellom forlegger og bokhandler, såkalt avanseregulering, 	er 	et om-	
stridt virkemiddel i bokloven	. Reguleringen 	ha	r i mange 	år 	blitt debattert 	i bokbransjen	, særlig 	
siden 	opptakten til lovarbeidet med bokloven fra 2013.	 Fra 	faglig hold har flere motstridende 	
mekanismer på aktørene og måloppnåelse forhold til boklovens formål blitt påpekt	, mens	 empi-	
riske 	forhold knyttet til rabattene har blitt undersøkt. Vi kommer tilbake til dette i 	kapittel	 4. Stor-	
tingsbehandlingen og høringsrundene 	gjenspeiler også	 den senere års debatt i bransjen	. Særlig 	
flere s	må og mellomstore forlag har 	uttrykt frykt	 for at de blir forfordelt av de store bokhandler-	
kjedene, som 	er vertikalt integrert med de store forlagene.	3Favorisering av 	«egne	» forlag	 blant 	
bokhandlerkjedene 	med press av lønnsomhet ut i verdikjedeleddet	, de	r de	 vertikalt integrerte 	
aktørene eier mest	, blir 	sett som	 en 	mulig 	utfordring.	 Som svar på disse bekymringene har 	flere 	
av de små og mellomstore aktørene	 ønsket et avansetak	. Eventuelt 	kan taket 	suppler	es med et 	
avansegulv som forebygger diskriminering av de små bokhandlerne.	 Intensjonen er også at sikring 	
av små og mellomstore forlag 	i neste instans 	vil komme forfatternes økonomi til god	e. Antakelsen	 	
er at	 avanseregulering vil 	øke mangfo	ldet	 i forlagsleddet	, sikre flere utgivelser, styrke forfatter-	
økon	omien 	og	 dermed 	innfri 	boklovens formål.	 	
De store vertikale kjedene 	ha	r mot dette 	framhevet 	bokhandelkjedenes	 bidrag 	til opprettholdelse 	
av distriktsbokhandlere og et generelt stort antall bokhandler	e i Norge. 	Ifølge disse utgjør opp-	
rettholdelse av 	forhandlingsrommet og innovasjonsviljen som i dag finnes mellom forlag og bok-	
handel	, en betingelse for at mangfoldet skal bevares og utvikles	. Mulighete	n for at lønnsomme 	
transaksjoner 	ikke lenger gjennomføres	, og trusselen om substituering mot andre formater, 	pro-	
dukter	 og salgsarenaer har også blitt fr	amhevet.	 Det empiriske belegget	 for å hevde	 at bokhand-	
lerleddet i de vertikal	t integrerte kjedene utnytter sin sterke posisjon har også blitt utfordret	 av 	
de 	vertikalt integrerte kjedene og 	bokhandlersiden	. B	lant annet 	har	 bransjens 	utfordringer med 	
digitalisering og asymmetriske kostnadsøkninger	 blitt 	fram	hevet	. Fra bokhandle	rhold har det 	
også blitt hevdet	 at avanseregulering vil 	kunne føre til bokhandlerdød	, noe som 	vil 	bryte med 	den 	
nye 	bokloven	s formål	. 	
Det er flere forhold ved enkle avansereguleringer som kan være problematiske om ikke regule-
ringen tar høyde for dem. Et eksempel er svekkelsen av et forlags mulighet til å realisere store 
volum når de ikke har mulighet til å stimulere salget gjennom høye r	abatter. Et annet eksempel 	
er 	at 	et forbud mot å gi ordinære rabatter kan gi utslag i såkalte skjulte rabatter i form av interne 	
og eksterne markedstiltak, så vel som betalings	- og distribusjonsbetingelser inklusive returretts-	
ordninger.	 Bokloven (2023) 	fas	tslår 	at 	markedsinnsatsen begrenses til tittelspesifikke tiltak	. 	
Kjernen i	 implementeringen av	 avansereguleringen er fastsettelsen av gulvet og taket, samt spen-	
net mellom de to grenseverdiene. En avanseregulering kan også gi rettigheter og plikter til par-
tene og eventuelt åpne for differensiering av satsene 	etter	 bokgruppe	r innenfor allmennmarke-	
det	, volum	, bruk	 av litteraturfremmende tiltak	 eller ann	et. Det er også spørsmål om hvor ofte 	
satsene og innholdet i avansereguleringen skal revideres og hvordan.	 	
Adgangen til å endre andre kontraktsbetingelser	 forbundet med markedstiltak og distribusjons	- 	
og betalings	betin	gelser 	vil ha	 betydning for hvordan reguleringen vil virke i praksis.	 Det samme 	
 	
3 Merk at vi i denne rapporten 	i omtalen av vertikal integrasjon først og fremst er opptatt av integrasjonen mellom 	
forlag og bokhandlere. Det bør likevel påpekes at 	bransjen også 	omfatter integrasjon mellom andre 	segmenter	, 	
hvilket vi til dels kommer tilbake til i delkapittel 	1.5	 og appendiks 	A.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	13	 	
 
vil håndteringen av 	grenseflater	 den	 fysiske fastprisboka i 	bokhandelen har 	mot andre	 formater 	
og salgsarenaer.	 I tillegg spiller	 den r	egulatorisk	e oppfølging	en	 inn	, herunder 	eventuelle krav om 	
innrapporteringer og løsninger for tvistehåndtering.	 	
1.2	 	Vårt mandat	 	
I dette oppdraget ønsker Kultur	- og likestillingsdepartementet å hente inn en ekstern vurdering 	
av hvordan en innkjøpsrabatt 	som angitt i 	Boklovens	 (2023)	 § 12 kan innrettes på en hensikts-	
messig måte. I dette ligger det at 	reguleringen bidrar til å oppnå boklovens formål og 	ivaretar	 	
behovene til 	aktørene i bransjen	. Vårt mandat	 innebærer	: 	
Vi skal u	tarbeide minimum tre forslag til modeller for 	hvordan satsene for innkjøpsrabatter kan 	
innrettes i forsk	rift.	 Modellene skal rangeres etter deres egnethet til å oppfylle boklovens 	formål.	 	
Samtlige modeller	 må være inne	nfor de juridiske rammene 	satt 	av forskriftshjemmelen i bokloven 	
§ 12 første ledd.	 	
Vi skal vu	rdere vilkårene for hva som skal til for å oppnå maksimal rabatt, som omtalt 	på side 83 	
i Prop. 82	 L (2022	-2023)	. For hver av modellene skal vi beskrive de antatte økonomiske kon-	
sekvensene for bokbransjen og eventuelt samfunnet for øvrig.	 Vi skal prioritere forslagene ut ifra 	
hvor godt de kan bidra til å oppfylle boklovens formål, jamfør	 vår omtale av de litteraturpolitiske 	
målsetningene i	 delkapittel 	1.3	. Eventuelle	 andre	 utfordringer	 modellene kan medføre for 	bran-	
sje	aktørene	 skal også omtales	. 	
I tillegg 	er det avklart mellom 	oppdragsgiver og oppdragstaker	 at problemstillinger som tilstøter	 	
avansereguleringen	s utforming	, bør inngå i den videre diskusjonen, men ikke i de konkrete mo-	
dellene.	 Regulatorisk oppfølging inkludert innrapportering og 	innrapportering kan vurderes i sam-	
menheng med avansereguleringen, men hører ikke hjemme i 	forskriften.	 	
I mandatet 	fram	heves det 	at aktørenes høringsinnspill skal vurderes med bakgrunn i	 Stortingets 	
anmodningsvedtak og departementets vurderinger i Prop. 82 L (2022	-2023)	. Vi bes også eksplisitt 	
om å innhente oppdaterte innspill fra Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, så vel som 
aktørene i bransjen.	 	
Mandat	et klargjør også enkelte begrensninger på oppdraget.	 Dette gjelder spesielt:	 	
• 	Oppdragsgiver ønsker ikke at 	en rev	urdering av om det bør innføres innkjøpsrabatt 	eller 	
ikke. Med dette legges Stortingets vedtak om 	bokloven	s § 12 	vedrørende	 innkjøpsrabatt 	
og 	etterfølgende implementering til grunn.	 	
• 	Oppdragsgiver ønsker ikke at det gis bestemmelser i forskriften om innkjøpsrabatten som 
vedrører e	lektroniske 	bøker eller digitale lydbøker med henvisning til boklovens § 12 siste 	
ledd.	 	
1.3	 	Litteraturpolitiske målsetninger	 	
Boklovens 	(2023) 	formål er presisert i lovens 	§ 1. Paragrafens første ledd lyder	: 	
Lovens formål er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som utgis i Norge, 
og å sikre at alle i landet har god tilgang til denne litteraturen.	 	
Bokloven	 (2023	), § 1	 første	 ledd

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	14	 	
 
Målsetningene om b	redde, mangfold og kvalitet 	relaterer seg til	 produksjonen av 	litteratur. Til-	
gjengelighet	 går derimot på distribusjonen av litteratur, 	hvilket innbefatter 	dimensjonene pris, 	
geografi og plattformer.	 Utviklingen i alle	 disse	 målsetningene kan i prinsippet anslås ved bruk av 	
håndgripelige målindikatorer.	 Hoved	linjene i	 boklovens	 litteraturpolitiske 	målsetninge	r ligger fast 	
i forhold til tidligere 	politiske måldokumenter	 og deles også av bokavt	ale	ne	. 	
I boklovens 	§ 1 andre ledd 	utdypes 	ytterligere litteraturpolitiske målsetninger, som til dels er mål-	
bare og 	overlappende med målsetningene i første ledd:	 	
Loven skal også	: 	
a. 	ivareta interessene til 	forfattere, oversettere, visuelle kunstnere og lesere	 	
b. 	legge til rette for et mangfold av aktører	 	
c. 	bidra til å fremme ytringsfrihet og kultur	- og kunnskapsformidling	 	
d. 	bidra til å styrke skriftkulturen for bokmål, nynorsk, de samiske språkene og de 	nasjonale 	
minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes.	 	
Bokloven	 (2023	), § 1	 andre ledd	 	
1.4	 	Regul	atorisk 	rammeverk	 	
Samlet sett er en god oversikt over litteraturpolitisk kontekst viktig for å danne seg et bilde av 
hvordan avansereguleringer og andre politiske virkemidler samspiller med	, og bidrar til å oppfylle	, 	
boklovens formål.	 I de	t følgende vil vi derfor gi en 	kort 	oversikt over 	det regulatoriske rammever-	
ket bokbransjen opererer i.	 	
Konkurranselovens	 (2023)	 § 11 forbyr utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. For at vilkå-	
rene om en dominerende stilling skal være oppfylt	, må imidlertid en aktør være i stand til i bety-	
delig grad å opptre uavhengig av sine konkurrenter, kunder og sluttbrukere. Bokbransjen er unn-
tatt 	konkurranselovens § 10 om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak	. Av 	bo	klovens 	
§ 13 framgår det at 	konkurranseloven generelt også gjelder for bokbransjen, men at 	bokloven har 	
forrang når lovene kommer i konflikt. 	Boklovens § 11 innebærer forbud av forskjellsbehandling 	
mellom utgivere og forhandlere basert på eierskap, hvilket også nedlegges av 	Bokavtalens	 § 4.1. 	
Ut ifra 	bokavtalens § 5.1 har både forlag og bokhandel informasjonsplikt om tiltak som anses å ha 	
betydning for forutsetningen for avtaleinn	gåelsen 	mellom	 partene	 Bokhandlerforeningen	 og	 Den 	
norske Forleggerforeningen 	2016	). Bokavtalen forventes å reforhandles i nær framtid.	 	
Mens bokavtalen kun gjeld	er medlemmene til Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen	, 	
gjelder bokloven hele bransjen. 	Bokloven har flere ordninger som tidligere lå under 	bokavtalen	 	
og er ment å bygge opp under den	 litteraturpolitiske måloppnåelsen	. Disse ordningene vil i vari-	
erende grad interagere med avansereguleringen.	 De inkluderer:	 	
• 	Fastprisordningen	 (boklovens 	§ 5 og 	bokavtalens 	§ 2.1): Forlag skal fastsette utsalgspri-	
sen på sine nye bøker	 utenom 	skolebøker	 i en gitt periode.	 Fra og med innføringen av 	
bokloven har fastprisordningen blitt obligatorisk	 og gjelder et	t år fra utgivelsen istedenfor 	
ut utgivelsesåret og 	ut 	april året etter	, som var tilfellet i bokavtalen	. Fastprisperioden kan 	
forlenges med inntil sju år for særlig 	ressurskrevende utgivelser, 	gitt at	 forhandlerne får	 	
full returrett.	 I fastprisperioden 	kan 	elektroniske 	bøker og digitale lydbøker bare omset-	
tes ved eksemplarsalg.	 Departementet gir forskrift 	for kvantumsrabatter til sluttkunder,

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	15	 	
 	
rabatter til biblioteker og rabatter ved samtidig salg av ulike formater	 under fastprispe-	
rioden og kan også forlenge fastprisen 	på reelle nyutgivelser.	 	
• 	Skaffe	- og leveringsplikt	 (boklovens 	§ 6 og bokavtalens 	§ 3.1	): Bokhandlere har plikt til å 	
skaffe alle bøker som forlagene har på lager etter kundens forespørsel, og forlagene har 
plikt til å levere 	etterspurte 	bøker 	til bokhandlere. 	Begge deler skal skje innenfor gitte 	
tidsrammer. 	Dette skal øke tilgjengeligheten av norsk litteratur.	 Bokloven innebærer at 	
ordningen blir obligatorisk	. Plikten	 gjelder ikke bare 	papir	bøker, men også	 elektroniske 	
bøker og digitale bøker (der sistnevnte format er ivaretatt av boklovens 	§ 7).	 	
• 	Litteraturabonnementsordning	er (boklovens 	§ 8 og bokavtalens 	§ 3.2	): Bokloven fastslår 	
at utgivere kan samarbeide om kollektive 	abonnementsordninger	. Loven fastslår videre 	
at alle forhandlerne skal tilbys abonnementer på like vilkår. Det åpnes også for at depar-
tementet kan gi forskrift om rabattsatser og returbetingelser knyttet til litteraturabonne-
mentene. 	Bokavtalen fastslår at 	bokbransjen skal ha	 en kollektiv abonnementsordning. 	
Forhandlere som tegner seg for å motta et bestemt utvalg titler	, får førsteeksemplarene 	
til en fast rabatt som varierer etter abonnementstype. Ordningen inkluderer flere mulige 
abonnementer 	av forskjellig	 omfang 	for ulike litteraturgrupper. Rabatten for første-	
eksemplaret varierer fra 70 til 74 prosent, avhengig av abonnementets omfang. I tillegg 
gis en fast sortimentsrabatt på to prosent for de mest omfattende abonnementene. Må-
let med litteraturabonnementene er å 	spre litteratur i Norge.	 	
Boklovens § 10 fastslår at forlag og bokhandlere kan samarbeide om felles standardbetingelser 
for betaling, frakt og levering for bøker. Det er også en åpning for at departementet kan spesifi-
sere betingelser i forskrift utover det som går på skaffe	- og lev	eringsplikten. Bokavtalens § 4.1 	
fastslår at markedstiltak skal inneholde gjensidige og målbare tiltak når midler ytes til markeds-
samarbeid. Avtalen slår fast at frakt og leveringsbetingelser e	r bestemt av et dokument utarbei-	
det av Forleggerforening	en	 i 20	05	. 	
Bokavtalen inneholder også en del momenter som ikke behandles av bokloven	 med betydning	 	
for bransjen	. Vi vil 	fram	heve de delene av avtaleverket mellom partene som går på sluttrabatter. 	
Bokavtalen	 fra 	201	6 fasts	lo at alle salgskanaler kan gi inntil 12,5 prosent rabatt på fastprisbøker 	
foruten billigbokutgaver, verk og fagbøker	 (Bokhandlerforeningen	 og	 Den norske Forleggerfore-	
ningen	 2016	). Denne muligheten forsvant med den nye 	Bokloven (2023). 	Offentlige biblioteker 	
og sluttbrukere som kjøper mellom 50 og 199 eksemplarer av en tittel, kan få inntil 20 prosent 
rabatt, mens de som kjøper minst 200 eksemplarer kan få fri rabatt (se bokavtalens § 2.2). Bok-
klubber kan tilby hvert nytt medlem opptil t	re gratis velkomstbøke	r som ikke er underlagt fastpris, 	
forutsatt at medlemmet forplikter seg til ett års medlemskap (se bokavtalens § 2.3). I tillegg kan 
Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen arrangere 	«M	ammutsalg	» i fellesskap, der hvert 	
forlag bestemmer nettopris og veiledende utsalgspris på sine bøker (se bokavtalens § 4.2).	 	
Representanter for forfattere, illustratører og oversettere kan samarbeide om normalkontrakter 
med utgivere eller representanter for utgivere. Normalkontraktene kan inneholde bestemmelser 
om honorarsatser for forfattere og illustratører, provisjonssatser f	or deres agenter og oversetter-	
honorarer.	 Bokloven	s § 4	 åpner for normalkontrakter	 og 	for at ytterligere føringer for kontrak-	
tene 	fastlegges ved forskrift.	 	
I punkt 6.1 	dagens 	normalkontrakt	 for sakprosa	 mellom Forleggerforeningen og Norsk Faglitterær 	
forfatter	- og oversetterforening	 er roy	altygrunnlaget forlagets inntekt fra salget, men dette skal 	
være minst 	50	 prosent	 av fastprisen i fastprisperioden, altså a	t royalty ikke kan beregnes med

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	16	 	
 
utgangspunkt i en rabatt på mer enn 50	 prosent	 i fastprisperioden.	 For skjønnlitteratur beregnes 	
royalty av	 veiledende pris	 reflektert i	 fastpris	en	, dog slik at for innbundne bøker regnes royalty av 	
85	 prosent	 av denne prisen	, jamfør avtalens seksjoner	 2.8.1 og 2.8.2	 Vi referer til 	Den norske 	
Forleggerforeningen	 (2024	) for en oversikt over foreningens avtaler	. 	
Norsk litteratur 	subsidieres	 gjennom merverdiavgiftsfritak og 	støtteordninger fra Kulturrådet. 	Alle 	
papirbøker og lydbøker er fritatt for 	merverdiavgift, noe som gir dem et konkurransefortrinn sam-	
menli	knet med andre plattformer.	 Kulturrådet 	administrerer innkjøpsordninger for norske bibl	io-	
teker 	og gir tilskudd gjennom generelle statlige forfatterstipender, 	generell produksjonsstøtte, 	
støtte 	til 	utviklingsprosjekter	 og støtte til litteraturformidling.	 Se for eksempel	 «Litteraturpolitik-	
kens verktøykasse	» av 	Rønning og Slåtta (2019) for detaljer.	 	
1.5	 	Innholdet og dynamikken i bokbransjen	 	
Forfattere	 er essensielle for litteraturbransjen. Det fins forfattere langs hele spekteret fra 	debu-	
tanter og 	nisjeforfattere	 til 	bestselgerforfattere	 og andre etablerte forfattere	. Forfattere 	skriver	 	
innen 	en	 rekke forskjellige sjangere, der saksprosaforfattere og skjønnlitterære forfattere utgjør	 	
hovedskille	t i allmennmarkedet	. Muligheten for store gjennombrudd og betydningen av forfatte-	
rens navn sammenliknet med tittelen avhenge	r av sjanger. 	Blant 	mindre etablerte 	forfattere 	skri-	
ver noen	 innenfor 	smale segmenter	, mens andre 	retter seg mot 	segmenter med bred appell og 	
håper på det store gjennombruddet	. Ytterligere en gruppe forfattere skriver 	bøker	 av mer tema-	
tisk karakter, hvor salgspotensialet ofte er enkler	e å forutsi. 	Andre innholdsleverandører til bøker 	
inkluderer	 oversettere	 av utenlandske titler	, illustratører	, samt stemmeskuespillere i tilfellet 	lyd-	
bøker.	 Oversetterne får som regel fast honorar per oppdrag og er ikke avhengige av boksalget for 	
inntekten sin. Illustratørene leverer omslag og eventuelt innvendige illustrasjoner til bøker. 
Norske forfattere 	og oversettere 	er organisert i foreninger der navnet er en refleksjon av hva slags 	
litteratur forfatterne skaper	. Disse inkluderer	 Den norske Forfatterforening, Forfatterforbundet, 	
Norske barne	- og ungdomsforfattere, Norsk oversetterforening, Norsk faglitterær	- forfatter og 	
oversetterforening	 og	 Norsk drama	tikerforbund. 	 	
Forlagene 	utgir bøker og blader basert på manuskripter fra forfattere og sørger for at titlene blir 	
bearbeidet, redigert, trykket, innbundet og distribuert. 	Siden millenniumskiftet har Cappelen 	
Damm, 	Gyldendal og 	Aschehoug 	utgjort tre store forlag i en norsk kontekst. 	I løpet av 2010	-tallet 	
vokste Vigmostad 	& Bjørke seg til å bli det 	fjerde 	store forlagshuset gjennom oppkjøp	, med særlig 	
vekst på 	fagbøker, skolebøker og lærerbøker	. I motsetning fra de tre andre er Cappelen Damm 	
utenlandskeid ved danske Egmont	, fram til 2021	 i felleskap med svenske Bonnier	. Disse fire for-	
lagshusene eier også en rekke små og mellomstore forlag, både individuelt og sammen.	 For ek-	
sempel spiller 	Fagbokforlaget 	en	 helt sentral 	rolle	 i Vigmostad 	& Bjørke	, og B	azar Forlag eies av 	
Cappelen Damm, 	mens 	Oktober Forlag	 eies av Aschehoug	. Egmont eier også Story House	 inklu-	
dert 	lydbokforlag	et Storytell	. Konsernet er dessuten	 en betydelig utgiver av blader, magasiner, 	
tegneserier og digitale tjenester med fokus på nye plattformer. 	Forlagshuset Forente ble stiftet i 	
2022	 med Gyldendal som majoritetseier og Mat	er som stor minoritets	eier	. Det	 er en sammenslå-	
ing av Forlaget Press, Spartacus Forlag, Pax Forlag og Dreyers Forlag.	 	
De uavhengige forlagene spenner 	i størrelse 	fra mellomstore forlag med 	vel	 hundre millioner i 	
omsetning til mikroforlag med én eller to titler, med småforlag et sted imellom. I det øvre sji	ktet 	
har 	det de senere år skjedd en konsolidering. 	I 2021 	kjøpte 	svenske Bonnier opp det som den 	
gang het	 Strawberry Publishing	, mens danske 	JP 	Politiken Forlag	 gikk inn som 	majori	tetseier av

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	17	 	
 
Kagge Forlag	. Disse forlagene utgjør Norges fjerde og femte største forlagshus	 innenfor skjønnlit-	
terære verker	. Norskeide mellomstore forlag inkluderer blant annet det tradisjonsrike nynorsk-	
forlaget Det Norske Samlaget 	og det samiske forlaget Davvi Girji, så vel som	 flere unge forlag som 	
Frisk Forlag	, Orage, 	Strand	 Forlag	 og Zebra. Eksempler på små forlag er 	Agenda Res Publica, For-	
laget Manifest, Forlagshuset Vest, Gursli Berg Forlag, 	Orkana Forlag, Pelikanen Forlag	, Skald For-	
lag	 og Vega Forlag	. 	
Forlagene er organisert i Forleggerforeningen	, skjønt	 en del av forlagene har valgt å stå utenfor. 	
Blant dem er Vigmostad 	& Bjørke	, Pelikanen Forlag og Skald Forlag	. Forlagenes profiler varierer 	
med hensyn til hvilke titler de har i sine porteføljer	, og hvilke salgskanaler de retter seg mot.	 Med 	
Bo	nnier, Egmont og Politikens inntreden i det norske 	bokmarkedet har man i større grad fått e	n 	
felles nordisk bokbransje	 i Norg	e. 	Ellers i Norden har det lenge vært betydelig tverreierskap	. Glo-	
bale forlag 	representerer 	for øvrig 	potensielle utfordrere gjennom netthandel og fremmedspråk-	
lige bøker som mulige inngangsporter.	 	
Detaljistleddet i bokbransjen er preget av 	stort innslag	 av vertikal integrasjon. 	Blant 	bokhandlerne	 	
dominerer	 Ark og 	Norli	, særlig i 	allmenmarkedet. 	Ark eies av Gyldendal, mens Norli eies av Asche-	
houg og 	Norges	Gruppen.	 Norli 	tok over konkurrenten Libris i 2010	. Den tredje 	største 	bokhand-	
leren, 	Akademika	, dominerer 	med 	faglitterære bøker og lærebøker. 	Akademika har siden 2014 	
vært	 eid av Vigmostad 	& Bjørke, som også eier 	nettbokhandelene	 Haugenbok og Ebok.	 Nettbok-	
handlene Bokkilden og Nettbok eies av De Norske Bokklubbene, som igjen har Aschehoug og Gyl-
dendal som majoritetseiere. 	Cappelen Damm 	hadde lenge også sin egen bokhandel i 	Tanum	, men 	
butikkene	 ble solgt og kjeden avviklet i 202	1. 	
Utfordrer	kjeden	 Notabene ble slått konkurs i 2013	, for deretter å gjen	oppstå fra konkursboet 	
som Ny Notabene.	 I 2017 ble selskapet overtatt av Bokkompaniet Holding	, som også eide 	den 	
andre	 uavhengige 	fysiske 	bokhand	ler	kjede	n Boklageret. Både	 Boklageret	 og 	Notabene	 slo seg 	
konkurs i 2019.	 På nett utgjør 	Nordens	 største 	nett	bokhandel	, Bonnier	-eide 	Adlibris	, en betydelig 	
utfordrer.	 Blant mindre bokhandlere har mange valgt å være en del av 	sammenslutningen	 Fri 	
Bokhandel. Enkelte operer derimot uavhengig, for eksempel Bislett Bokhandel, Boksalongen, Sa-
gene Bokhandel 	og 	Tronsmo	, som også har en egen 	side for 	nettbokhandel	. Aschehoug	 har rik-	
tignok en liten minoritet	saksjepost i Tronsmo gjennom Forlaget Oktober	 sammen med blant an-	
net Mater	. De fleste bokhandlere er organise	rt i Bokhandlerforeningen.	 Internasjonale 	nett	bok-	
handlere 	som Amazon 	og Apple 	utgjør konkurrenter i markedene for fremmedspråklig litteratur 	
på nett.	 	
Når det gjelder andre distribusjonskanaler	, hadde 	bokklubbene	 en viktigere rolle for noen 	år til-	
bake. 	Flere	 av disse 	eies av de	 største allmennforlagene	, deriblant	 Bestselgerklubben av Cappelen 	
Damm, Bonniers Bokklubb	, som 	er integrert i Bonnier Forlag, og	 De Norske Bokklubbene	, som 	
nevnt over.	 Når det kommer til 	strømme	tjenester	, eies Storytel Norge likt av	 svenske Storytel	 	
Egmont 	gjennom Cappelen Damm	, mens 	BookBeat eies av 	Bonnier	, og Fabel eies av Gyldendal 	
og Aschehoug. Det fin	ne	s også andre internasjonale utfordrere som Svenske Nextory og Podimo. 	
An	net butikksalg	 inkluderer dagligvarebutikker	, kiosker	, museer	 og butikker med bredt var	eut-	
valg	. Andre salgskanaler inkluderer 	biblioteker gjennom innkjøp fra Norsk Kulturråd eller Biblio-	
teksentralen, bedriftsmarkedet, jubileumsmarkedet, direkte salg til s	luttbruker	, internasjonale 	
nettsider og eksport.	 I de senere år har det vært en dreining mot det digitale.	 	
Distribusjonssentralene	 spiller en sentral rolle i logistikken mellom forlag og bokhandlere, samt 	
rapporteringsarbeidet. Sentralene koordinerer og pakker bøkene inn i nøytrale forsendelser. I

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	18	 	
 
Norge er det store forlagssentraler. Den 	ene	 er Forlagssentralen, som 	lenge 	var eid av Aschehoug 	
og Gyldendal	 sammen	, inn	til Gyldendal 	kjøpte Aschehougs eierandel i 2021	. Den andre er Sentral-	
distribusjonen, som eies av Cappelen Damm. I tillegg kommer Bladcentralen som lenge har vært 
eid av de største forlagshusene.	 Bladc	entralen eies i dag av Aller Media, Bonnier, Cappelen 	
Damm, Egmont og Vigmostad 	& Bjørke. Dessuten håndterer Forlagshuset Vigmostad 	& Bjørke sin 	
distribusjon gjennom sine forlag. Flere utfor	drere har over årenes løp blitt drevet ut av markedet	, 	
inkludert Notabene Distribusjon i 2012, Reitan	-Gruppens Interpress og Boklagerets Norsk Bokdis-	
tribusjon i 2019	. 	
I tilknytning til bokbransjen har det også oppstått en rekke 	støttetjenester	. E	nkelte	 særeg	ne ak-	
tører er verdt å nevne spesifik	t. Bokbasen er ment å tilrettelegge for digitale løsninger i bransjen. 	
Selskapet eies direkte og indirekte av de fire store forlagshusene via forlagene, bokhandlerne og 
distribusjonssentralene, samt Egmont og Fri Bokhandel. 	Videre kommer B	iblioteksentralen	 som 	
leverer tjenester til norske biblioteker. 	I 2019 ble 	Foreningen Tekstallianse stiftet som en partipo-	
litisk uavhengig 	interesse	-, kompetanse	- og samarbeidsorganisasjon	 på 	litteraturfeltet i Vestland 	
fylke	. Foreningen har også spilt en sentral rolle i op	prettelsen av et nyt	t samarbeidsforum for 	
uavhengige forlag og bokhandlere.	 	
Andre støttetjenester inkluderer bransjeorganisasjoner, advokater, informasjonsrådgivere og 
konsulenter. 	For papirbøker er trykkerier og leverandører av bokpapir viktig.	 Skuespillere og for-	
fattere 	leser inn	 lyd	bøker, mens IKT	-spesialister	 bidrar til digitale formater.	 Litteraturkritikere er 	
vesentlige i formidlingen av litteraturen, samt i vurderingen av ulike titlers kvalitet. 	Overgang fra 	
papiraviser til digitale formater har svekket litteraturkritikernes rolle. Samtidig har uformell litte-
raturkritikk fått komme til utrykk gjennom blogger og sosiale medier.	 	
Leserne	 utgjør m	ålgruppen 	for bøker i 	allmennmarkedet i 	siste instans.	 Disse befinner seg 	på en 	
skal	a fra smålesere til storlesere. Småleser	ne kjøper typisk bøker med bred appell i forbindelse 	
med ferier og gavekjøp. Storleserne 	er derimot gjerne målbe	visste 	i hva de ønsker og handler 	
bøker mer kontinuerlig.	 Andre kundegrupper inkluderer biblioteker	, virksomheter	 og 	utlendinger, 	
i sistnevnte tilfellet gjerne etter oversettelse.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	19	 	
 	
2	 	Informasjonsgrunnlag	 	
I dette kapittelet redegjør	 vi kort	 for 	informasjonstilfanget	, som	 vi bruker	 i utredningen.	 	
2.1	 	Datakilder	 	
Utredningen bygger på en rekke datakilder. Disse 	inkluderer kvantitative datakilder, 	intervjuer, 	
og 	litteratur	- og dokumentgjennomganger	. 	
2.1.1	 	Kvantitative 	datakilder	 	
I utredningen 	benytter vi oss av kvantitativ dataanalyse for å belyse to forhold:	 	
• 	Litteraturpolitisk måloppnåelse	 i form av indikatorer for 	kvalitet, bredde, mangfold og 	
tilgjengelighet 	 	
• 	Status og utviklingen for bransjen	 i form av analyse av markedsandeler og lønnsomhet	 	
Bransjedata er hentet fra Forleggerforeningen	, Bokhandlerforeningen	, Kultur	direktoratet	 og 	
Norsk litteratur utland	 (NORLA	), så vel som 	mottatt fra 	Ark	 og	 Norl	i. Videre har vi	 benyttet	 oss av	 	
data fra	 foretaks	- og virksomhetsregistrene i Brønnøysund	, bearbeidet av Proff Forvalt	. Dessuten 	
har vi tatt i bruk	 Statistisk sentralbyrås 	sysselsettingsstatistikk	, nasjonalregnskap	 og prisstatistikk	. 	
2.1.2	 	Litteraturgjennomganger	 	
Litteratur	gjennomgang	er som kaster lys over	 bokbransjen og avanseregulering	, har utgjort en 	
viktig del av 	utredningen vår.	 Litteraturen 	vi baserer oss på	 inkluderer	: 	
• 	Beslutningsdokumenter	 knyttet	 til avtaler og reguleringer, samt høringsinnspill	, den 	til-	
hørende beslutningsprosessen 	og andre debattinnspill.	 	
• 	Faglitteraturen	, som	 inkluderer tidligere utredninger og vitenskapelig litteratur.	 	
Faglitteratur og relevante beslutningsdokumenter har vært vesentlig for redegjørelsen	 av opp-	
dragets bakgrunn, litteraturgjennomgangen av den norske bokbransjen, erfaringskartlegginger 
fra andre land og næringer og gjennomgang 	av 	høringsinnspillene til den nye bokloven	. 	
2.1.3	 	Intervju	er	 	
I forbindelse med utredningen har vi foretatt tolv dybdeintervjuer med nøkkel	aktører i bransjen	, 	
som til sammen representer 	16	 organisasjoner	. Intervjuobjektene er nøye valgt ut for å dekke 	
bredden i bransjen.	 	
Vi har listet opp intervjuobjektene i	 Tabell 	2.1, hvor vi har angitt hva slags aktører det er snakk 	
om. Det verdt å merke seg at aktørbildet i praksis inneholder noen flere nyanser, som ikke kom-
mer fram i en slik klassifisering. Kagge Forlag er majoritetseid av danske Politiken, som utvilsomt 
er et stort 	konsern. Forlaget er likevel klassifisert som uavhengig, siden konsernet ikke vurderes 	
som tilstrekkelige dominerende i den norske bokbransjen. Videre er 	Ark heleid av Gyldendal,

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	20	 	
 
Forente Forlag og Forlaget Press majoritetseid av Gyldendal, og Norli er majoritetseid av H. As-
chehoug & Co W. Nygaard, men i begge tilfeller har selskapene betydelige minoritetseiere utenfor 
de fire store forlagskonsernene. Fri Bokhandel og Tekstalliansen	 er begge foreninger bestående 	
av flere aktører, men disse er utelukkende uavhengige.	 	
Tabell 	2.1 	Oversikt over intervjuobjekter	 	
 	Forlegger	 	Bokhandlere	 	Andre 	aktører	 	
Tilknytning til d
e 	
fire store
 	
konsern
ene
 	H. Aschehoug & Co W. Ny-
gaard	a, Forente Forlag	b, For-	
laget Press	b, Forlaget Okto-	
ber	a og Cappelen Damm	 	
Ark og Norli	d 	 	
Uavhengige
 	
aktører
 	
Kagge Forlag, Pelikanen For-
lag og Skald Forlag	c 	
Fri Bokhandel og 	Sagene 	
Bokhandel	 	 	
Foreninger
 og 	
sammenslut-	
ninger
 	
Forleggerforeningen	 	Bokhandlerforeningen	d 	
Den norske forfatterfore-
ningen og Foreningen Teks-
tallianse	c 	
De fire store	 konsern	ene	 inkluderer Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal og Vigmostad 	& Bjørke. Toppskrifter indi-	
kerer intervjuer som er fortatt med flere aktører samtidig.	 	
Kilde: TSL Analytics og Vista Analyse	 	
Samtlige intervjuobjekter ble tilsendt en intervjuguide i forkant	 av hvert intervju	, som gjengitt i	 	
appendiks 	B. Intervju	guiden består av 	tolv spørsmål, fordelt over fire temaer. Disse inkluderer	: 	
1. Selve avansereguleringen	 	
2. Skjulte rabatter og litteraturpolitiske hensikter	 	
3. Substitusjon mot andre titler, formater og salgsarenaer	 	
4. Regulatorisk oppfølging	 	
To viktige premisser for intervjuene var at vi 	ønsket deres synspunkter og bidrag til vårt utred-	
ningsoppdrag, 	men	 ikke ønsket å 	få bekreftet	 allerede	 kjente posisjoner m	ed 	tanke på	 om	 man 	
skal ha 	en 	avanseregulering eller ikke	. I arbeidet med utredningen har v	i gått nøye igjennom 	inn-	
spillene fra tidligere høringer.	 	
Hvert intervju var anslått å ta en time, skjønt enkelte av dem varte vesentlig lenger.	 Enkelte in-	
tervjuobjekter valgte også å utdype sine posisjoner i skriftlige utdypninger i etterkant av intervju-
ene. 	 	
2.2	 	Metodikk	 	
I dette delkapittelet 	vil 	vi kort redegjøre for metodikken benyttet i utredning	en	. Dette inkluderer:	 	
• 	Kvantitativ empirisk analyse 	belyse	r status og utvikling for lønnsomhet og markedsande-	
ler i bokbransjen og indikatorer for litteraturpolitisk måloppnåelse. Denne bakgrunnsin-
formasjon	en	 bidra	r til forståelsen av de objektive empiriske premissene for utformingen

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	21	 	
 	
av avansereguleringen. 	Vi basere	r oss	 på	 de kvantitative dataene samlet inn i forbindelse 	
med kartleggingen av litteraturpolitiske målsetninger og bokbransjen, samt andre kvan-
titative fakta som kommer på bordet i forbindelse med den øvrige informasjonsinnsam-
ling	en	. 	
• 	Kvalitativ empirisk analyse 	utnyttes for	 å danne en oversikt over nåsituasjonen og dyna-	
mikken i bokbransjen med tanke på økonomiske forhold og litteraturpolitiske måloppnå-
else. Her 	har vi 	ønske	t å få	 fram 	vurderinger og posisjoner om hva avansereguleringen 	
bør behandle, og hvordan avansesatsene bør fastsettes. De kvalitative analysene bygge	r 	
videre på våre intervjuer, høringsrundene, litteraturkartlegginger 	med vekt på tidligere 	
utredninger	 og	 analyser av situasjonen internasjonalt.	 	
• 	Samfunnsøkonomiske vurderinger	 har	 vær	t viktige for å forstå avansereguleringens og 	
det øvrige reguleringsrammeverkets innvirkninger på markedene og verdikjedene, og 
dernest de litteraturpolitiske målsetningene på produksjonssiden og distribusjonssiden. 
De samfunnsøkonomiske vurderingene 	bygger på innsikter fra	 særlig konkurranseøko-	
nomi og kulturøkonomi	, mekanisme design og virkemiddelanalyse	. 	
• 	Litteratursosiologiske, litteraturpolitiske og medievitenskapelige vurderinger	 har vært 	
vesentlig for	 å forstå relevansen av nyere utviklingstrekk i bransjen, deriblant utviklingen 	
av nye formater og formatlogikker. Videre 	bruker vi	 denne innfallsvinkelen til å se avan-	
seregulering i lys av en bredere litteraturpolitisk kontekst. Herunder	 kommer	 forståelsen 	
av hvordan boklovens formål best oppnås	, og hvordan samspillet mellom avanseregule-	
ring og andre litteraturpolitiske virkemidler, i og utenfor bokloven ka	n optimaliseres. 	 	
• 	Juridiske vurderinger 	har vært	 forbundet med hensyn som må tas i utformingen 	av 	for-	
skrift for avanseregulering for bokbransjen og konkrete forslag til utforming. Slike vurde-
ringer vil være helt vesentlig	e i skisseringen av ulike alternative utforminger av forskriften 	
for avanseregulering i bokbransjen.	 	
De samfunnsøkonomiske, litteraturpolitiske og juridiske vurderingene 	innehold	er alle	 elementer 	
av 	prinsipielle og praktiske vurderinger	. Merk at vi henviser til skillet mellom prinsipielle og prak-	
tiske vurderinger som noe som bygger på teoretisk forankre	de resonnementer 	– altså 	prinsipielle 	
vurderinger	 – og resonnementer som er forankret i empirien 	– altså 	praktiske vurderinger. I begge 	
disse formene for vurderinger 	har	 det vær	t vesentlig å forstå hvordan man kan tette «lekkasjer» 	
som svekker ordningen, og hvilke avveininger man står overfor.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	22	 	
 	
3	 	Prinsipielle hensyn i utfor-
mingen av avansereguleringen	 	
Dette kapitlet 	er viet viktige	 prinsipielle vurderinger av alternative implementeringer av avanse-	
reguleringer	, og	 som 	vi betrakter som	 sentrale	 momenter	 i vurderingen av 	modellene for 	avan-	
seregulering. Før modellene for avanseregulering etableres, vil det være vesentlig å etablere de 
sentrale hensynene som	 reguleringen	 bør	 ta høyde på	. 	
Diskusjonen i 	kapittelet 	er fundert i samfunnsøkonomisk teori. 	Vårt fokus er	 på de økonomiske 	
utfordringene forbundet med innføring av avanseregulering gjennom forskrift. 	Vi kommer tilbake 	
til 	håndteringen av disse 	utfordringene	 i kapittel 	8 om utforming av 	grunn	modellene.	 	
Vi vil starte med utgangspunktet for samfunnsøkonomiske vurderinger	 knyttet til dynamikken i	 	
bokbransjen	. I diskusjonen videre tar vi først for oss noen prinsipielle spørsmål angående forhol-	
det mellom offentlig regulering og bransjens egen regulering gjennom bokavtalen. I forlengelsen 
av denne diskusjonen drøfter vi enkelte utfordringer forbundet med offentl	ig regulering av bok-	
bransjen. Vi avslutter med en gjennomgang av mulige uheldige sideeffekter av avanseregulering	 	
– momenter som etter vår vurdering er 	av betydning for departementets behandling.	 	
3.1	 	Utgangspunktet for samfunnsøkonomiske vurderinger av 	avanse-	
reguleringsmodeller	 	
Avansereguleringen griper inn i de vertikale forhandlingene 	mellom forleggere og bokhandlere 	
om innkjøpsrabatter og andre vilkår 	i bokbransjen. 	Forhandlingene mellom partene 	har 	så langt 	
ikke vært underlagt noen direkte føringer	. De	 foregår	 på rent kommersielle vilkår	, basert på indi-	
viduelle avtaler	 innenfor rammene som bokloven og bokavtalen setter	. 	
Vår forståelse er at departementet er bekymret for at utviklingen over de siste tiårene kan ha 
medført at enkelte aktører har fått for stor makt i forhandlingene. Dette kan være et resultat av 
et økende innslag av vertikal integrasjon, men kan også gjenspe	ile en generell tendens til økt 	
markeds	konsentrasjon, og derav styrking av enkelte aktørers markedsposisjon. 	En vesentlig b	e-	
kymring er at en eventuell maktforskyvning kan medføre et uheldig press på mindre aktørers 
økonomi, og som en konsekvens svekke både	 bredden i litteraturen og nyskapingen.	 	
Departementets vurdering er at en begrensning på friheten til å fastsette avansesatser kan bidra 
til å styrke mindre aktører, og gjennom det oppnå de målsettinger myndighetene har innenfor 
litteraturfeltet	 (Prop. 82 L 2022	-2023)	. Regulering av avansesatser griper direkte inn i de kom-	
mersielle forhandlingene. Et viktig utgangspunkt for vurderingen av reguleringsdesign vil derfor 
være å ha en god forståelse for forhandlinge	ne	s betydning for verdiskapingen. 	 	
Følgelig	 gir 	vi først en generell 	og kortfattet	 diskusjon av forhandlinge	ne	s effektivitetsegenskaper 	
innenfor bokbransjen. Med effektivitetsegenskaper sikter vi til bransjens evne til	 å gjøre den sam-	
lede verdiskapingen innen litteraturfeltet størst mulig. 	Deretter vil vi redegjøre kort om avanse-	
reguleringens intensjon og komme inn på behovet for en avanseregulering i bokbransjen.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	23	 	
 
Mot slutte	n vil vi trekke fram noen utvalgte og viktige innsikter 	basert på samfunnsøkonomisk 	
analyse, spesielt med henblikk på mulige utfordringer og potensielle skadevirkninger 	av regule-	
ringen	 i sin rene form	, og hvordan reguleringen kan utformes for å dempe problemene	. 	
3.1.1	 	Forhandlingenes effektivitetsegenskaper	 	
Det er 	en	 vel etablert faglig innsikt at forhandlinger og kontrakter mellom selskaper som befinner 	
seg på ulike nivåer i en vertikal kjede i utgangspunktet	, er effektive. Vertikale relasjoner har i 	
utgangspunktet karakter av å være komplementære, i betydningen at partene har en felles inter-
esse av å inngå kontrakter som gjør verdiskaping	en i bransjen	 størst mulig. 	I så måte står vertikale 	
avtaler i skarp kontrast til horisontale avtaler mellom selskaper på samme nivå i verdikjeden. Slike 
avtaler er ofte konkurranseh	emmende, tar form av kartellavtaler, og er med noen få unntak for-	
budt i henhold til konkurranseloven.	 4 	
Et spesielt innslag i bokbransjen er	 at de vertikale avtalene er inngått som	 kollektive 	avtale	r mel-	
lom bransje	organisasjoner	. Avtalen var 	tidligere 	kjent	 som bransjeavtalen for bokomsetning og 	
er nå 	kjent 	som bokavtalen. 	De	t spesielle	 avtaleverket 	i bokbransjen	 må	 sees i lys av 	bransjens	 	
særtrekk, og der sentrale elementer i avtalene 	kan	 ha	 effektivitetsforbedrende	 virkninger	. Dette 	
er 	inngående drøftet i tidligere rapporter	. V	i viser her til Moen og Riis (2004) for en systematisk 	
gjennomgan	g. 	
Det er særlig to særtrekk som har betydningen for denne konklusjonen. Det ene er bøkers karak-
ter av å være informasjonsgoder, noe som tilsier at insentivene på bokhandlerleddet blir spesielt 
viktige for god spredning av litteraturen. Det andre er at kostna	dene ved en utgivelse i vesentlig 	
grad er båret når boken lanseres. Dette tilsier at vertikale kontrakter, som påvirker salgsinsenti-
vene, har stor betydning for verdiskapingen. Fastprisordningen er en viktig del av dette bildet. 
Dette er en ordning som avs	kjærer den enkelte bokhandels mulighet til å vinne markedsandeler 	
i salget av nye bøker gjennom å sette ned prisen	. Det skjer	 gjennom å etablere en attraktiv boka-	
rena at bokhandelen vinner markedsandeler, et in	sentiv som samsvarer med bransjens kollektive 	
interesse.	 Selv om p	artene	 i bransjen har 	en 	felles interesse av høy verdiskaping	, har de motstri-	
dende interesser vedrørende fordelingen av verdiene som skapes. En vil derfor forvente at kont-
raktene designes	, slik at partenes insentiver optimalisere	s. Dermed blir	 verdiskapingen blir størst 	
mulig,	 samtidig som partenes respektive forhandlingsstyrke bestemmer fordelingene av verdiene 	
mellom dem.	 	
Det er korrekt, som departementet skriver	 i Prop. 82 L 	(2022	-2023)	, at høy forhandlingsstyrke i 	
visse situasjoner kan svekke den 	langsiktige	 effektiviteten. Hvis et lite forlag forventer at de vil bli 	
presset til å yte høye rabatter for å få tilgang til salgsarenaen, vil det gjøre det mindre lønnsomt 
å lansere nye titler og rekruttere nye forfattere i utgangspunktet. Innslaget av vertikal inte	grasjon 	
utgjør ytterligere en utfordring. Dersom store vertikalt integrerte kjeder kan presse lønnsomhe-
ten over i de	t leddet av verdikjeden	, der 	de har størst eierkontroll, kan det medføre at avtaler 	
som er kommersielt lønnsomme for den integrerte kjeden	, ikke samsvarer med det som maksi-	
merer den samlede verdiskapingen. 	 	
 	
4 Det kan i visse situasjoner være en risiko for at vertikale avtaler benyttes som et instrument til prissamarbeid. Som 
følge av fastprisordningen er konkurransen mellom forlagene avgjørende for at forbrukerne får tilgang til bøker til 
lave priser. Vurdering	ene av detaljene i forskriften må følgelig også hvile på en analyse av hvordan reguleringen 	
kan påvirke konkurransen mellom forlag	ene	. Vi kan imidlertid ikke se at de alternative modellene for regulering av 	
avansen gir ulike effekter på konkurransen	 mellom forlagene.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	24	 	
 
Avtalene samlet sett er ofte komplekse. Bokhandlere	 opererer med 	ulike former for rabattkom-	
ponenter, som til dels er relatert til markedspakker og distribusjon.	 Dette inkluderer grunnrabatt, 	
sortimentsrabatt	 og	 ordrelinjerabatt	, samt eventuelt 	kjederabatt	 og 	nettbokhande	lrabatt.	 Grunn-	
rabatten gjelder uansett, mens de andre rabattene 	er knyttet til kjedetilhørighet, litteraturabon-	
nementene, volum per ordrelinje og nettbokhandler. I forhandlinger om ulike former for rabatter 
og øvrige betingelser	, kan 	det vær	e situasjoner	, der	 en 	aktør	 med sterk forhandlingsposisjon 	bru-	
ker den	 til å styrke sin 	markeds	posisjon	 ytterligere.	 	
3.1.2	 	Avansereguleringens intensjon	 	
Avansereguleringens hensikt er å legge begrensninger på forlagenes og bokhandlernes forhand-
lingsrom. Det skal 	gjennomføres	 i form av en øvre og nedre avgrensning av den tillatte avanse-	
satsen. Stortinget har besluttet at en avanseregulering skal innføres	. Det står	 imidlertid	 åpent 	
både hvilken form reguleringen skal ha, og i hvor sterk grad den skal legge begrensninger på for-
handlingsrommet.	 	
Regjeringens motivasjon for avansereguleringen beskrives slik i Prop. 82 L 	(2022	-2023), der det 	
på side 8 står: 	 	
Målet med en regulering av avanse er å sikre at en forholdsmessig andel av inntektene fra boksalg 
blir holdt i 	produksjonsleddet, og dermed legge til rette for at det skapes og gis ut et mangfold av 	
litteratur	. 	
Prop. 82 L (2022	-2023), side 8	 	
Det 	fram	går av proposisjonen at departementets hypotese er at balansen i fordelingen av verdier 	
innen bokbransjen er forrykket på en uheldig måte over tid, blant annet gjennom et økt innslag 
av vertikal integrasjon. Over de siste tiårene har enkelte av de større f	orlagene blitt integrert med 	
bokhandlere, noe som har medført en økt konsentrasjon i bokhandlersegmentet. En slik økt kon-
sentrasjon 	kunne	 tenkes å ha kanalisert mer av verdiskapingen til bokhandlerleddet på bekost-	
ning av forlagssiden gjennom utnytt	else av forhandlingsmakt, hvilket vi vil komme tilbake til i ka-	
pittel 	4 og 	7. 	
Utviklingen i satsene for innkjøpsrabattene vil imidlertid også drives av endringer i den underlig-
gende kostnadsstrukturen til bokhandlere og forlag	, samt	 endringer i etterspørselen	. For 	fullt 	in-	
tegrerte forlag har en slik 	omfordeling	 ingen realøkonomisk betydning, siden de 	er interntrans-	
aksjoner innen konsernet. For uavhengige forlag kan imidlertid en slik endring oppleves som en 
trussel. Den kan potensielt svekke tilfanget av ny litteratur som følge av dårligere økonomiske 
betingelser for disse forlagene.	 	
I tillegg til direkte avanseregulering foreslår departementet at det legges restriksjoner på kont-
raktene på bakgrunn av eierskap, med henvisning til proposisjonens formulering på side 6:	 	
Forslaget må sees i forhold til et mål om å sikre likebehandling i et marked med få aktører på 
forhandlersiden og stor grad av vertikal integrasjon der forlag eier bokhandler. Det foreslås også 
et forbud mot forskjellsbehandling, slik at utgivere og forhan	dlere ikke kan forskjellsbehandle med 	
bakgrunn i eierskap	. 	
Prop. 82 L (2022	-2023), side 	6 	
Formålet formuleringen 	reflekterer	 å forebygge diskriminering av forlag eller bokhandlere.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	25	 	
 	
3.1.3	 	Alternative prinsipper for en avanseregulering	 	
Et sentralt spørsmål vedrører forholdet mellom myndighetenes regulering gjennom forskrift og 
den 	reguleringen som bransjen selv iverksetter gjennom bokavtalen. En viktig del av departemen-	
tets vurdering vil være hvor detaljert og inngripende forskriften bør være. En svært detaljert re-
gulering stiller store krav til myndighetenes oppfølging og sanksjone	ring. En alternativ innfallsvin-	
kel består i at forskriften legger generelle føringer for avansesatsene, som utover en fastsatt 
nedre og øvre grense, overlater 	til bransjen gjennom bokavtalen ansvaret for å avtalefeste detal-	
jene og implementere regelverket. Vi kommer tilbake til den prinsipielle vurderingen 	i kapittel 	9. 	
Et sentralt anliggende er vurderingen av de utilsiktede virkningene av en regulering. Enhver regu-
lering påvirker 	atferd	en i markedet, dels gjennom å dempe et identifisert problem, men også dels 	
ved å skape uønskede sideeffekter	. Dette berører dels spørsmålet	, nevnt i foregående avsnitt	, om 	
forholdet mellom offentlig regulering og bransjens «selvregulering». Siden bransjen har en kol-
lektiv interesse av å dempe uheldige sideeffekter	 på verdiskapingen	, kan de langt på vei også ha 	
de rette in	sentivene til å inn	rette detaljene i reguleringen gjennom bokavtalen	. Dermed kan	 ska-	
devirkningene 	begrenses	. 	
Dette	 berører	 også	 spørsmålet	 om 	forholdet mellom avanseregulering o	g andre virkemidler som 	
er til myndighetenes disposisjon. Vi sikter her til	 andre deler av	 virkemid	delapparatet	 som	 er 	mer 	
direkte	 rettet inn mot å realisere litteraturpolitiske målsettinger. Generelt nyter bokbransjen godt 	
av høye subsidier gjennom fritaket	 for merverdiavgift	. I tillegg er innkjøpsordningene viktige in-	
strumenter til å understøtte økonomien til utgivelser med begrenset kommersielt potensial, men 
som representer viktige bidr	ag til litteraturen. 	Samspillet i virkemiddelbruken er et viktig vurde-	
ringstema, men det ligger utenfor vårt mandat.	 	
En viktig innsikt i samfunnsøkonomisk analyse er at et virkemiddel som regel kun kan løse et sett 
av problemer om gangen. Dersom reguleringen skal forebygge misbruk av forhandlingsmakt og 
utnyttelse av markedsmakt i ulike ledd av verdikjeden, er det denne 	utfordringen virkemiddelet 	
bør evalueres mot. Hvor effektivt et virkemiddel er med tanke på samfunnsøkonomisk effektivitet 
og i hvilken grad fordelingsvirkningene er nøytrale og ønskelige, må veies opp mot hva som kan 
oppnås 	ved hjelp av	 andre virkemidler.	 Utilsiktede virkninger i form av omgåelse av reguleringen 	
og lekkasjer mot ulike former av substitutter vil være en del av denne vurderingen.	 	
Neste 	seksjon	 skisserer enkelte innsikter fra samfunnsøkonomisk teori, som et bakteppe for dis-	
kusjonen videre.	 	
3.1.4	 	Lærdommer fra kontraktslitteraturen	 	
En viktig gren av økonomifaget er analysen av forhandlinger og kontraktsinngåelser (se for ek-
sempel Riis og Moen 2022	). Enkelte generelle innsikter fra denne litteraturen har relevans for vår 	
diskusjon.	 	
I de enkleste 	lærebokmodellene	 skilles det mellom variable og faste betalingsforpliktelser i en 	
kontrakt.	5 Disse to elementene knyttes direkte til 	de 	to aspektene beskrevet ove	r. Det dreier seg 	
om	 den kollektive interessen 	kontraktspartnerne har	 av å maksimere verdiskapingen	 på den ene 	
siden	 og 	interessemotsetningen 	angår	 verdi	fordelingen	 mellom partene 	på den andre siden	. 	
 	
5 Det klassiske eksemplet er «todelt tariff» bestående av en variabel enhetskomponent og en fast overføring.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	26	 	
 
De variable elementene i kontrakten, som rabattvilkår er et eksempel på, 	er instrumenter som 	
påvirker 	insentiv	ene til partene. Ved	 å optimalisere disse 	elementene 	understøttes	 høyest mulig 	
verdiskaping. 	Et eksempel er nettopp utformingen av rabattstrukturen og virkningene den har 	på	 	
bokhandelens innretting av salgsvirksomheten.	 	
Fordelingen av verdiene	, slik den	 avhenger av relativ forhandlingsstyrke	, gjenspeiles 	i fastsettel-	
sen av den 	volumuavhengige	 betalingsforpliktelsen. Nettopp som følge av at denne er fast og 	
volumuavhengig, vil den ikke påvirke 	atferd	en og derved heller ikke forstyrre verdiskapingen. Der-	
med fungerer den som en ren overføringsmekanisme.	 	
Tatt bokstavelig, skulle dette tilsi at det vil være feil å regulere den variable komponenten i en 
kontrakt, hvis målet er å påvirke fordelingen. Det vil	 kunne	 svekke verdiskapingen uten å oppnå 	
formålet med reguleringen. Imidlertid vil den enkle versjonen av 	lærebokmodellen	 neppe repre-	
sentere en realistisk beskrivelse av bokbransjen, siden innslaget av faste betalingskomponenter 
er begrenset, spesielt for mindre forlag. Det betyr at en regulering av de variable elementene 
likevel kan få fordelingseffekter	. Regulering av avansesatser griper inn i partenes mulighet til å 	
fastsette variable komponenter i kontrakten	. Den kan	 derfor potensielt ha uheldige effektivite	ts-	
virkninger.	 	
En viktig modifikasjon er de langsiktige virkningene av kontraktsforhandlinger på effektivitet, et 
moment som står sentralt hos departementet. 	Som en illustrasjon kan man betrakte en bokhand-	
lerkjede som har svært sterk forhandlingsmakt overfor et forlag. Utøvelsen av denne makten har 
som en konsekvens at vesentlige deler av de verdiene forlaget opprinnelig har skapt gjennom nye 
satsinger, rekrutt	ering av forfattere med videre, kanaliseres til bokhandlerkjeden.	 Det svekker de 	
langsiktige 	insentiv	ene til forl	aget til nye satsinger	. Dermed 	reduseres	 også verdiskapingen.	 En 	
slik utfordring kunne vært et argument for å styrke de små og uavhengige aktørenes forhand-
lingssituasjon. De grunnleggende innsiktene fra kontraktslitteraturen vil ha relevans også i denne 
sammenhengen.	 	
Kontrakt	sfaglige vurderinger kommer også til anvendelse når det gjelder hvordan andre kontrakt-	
betingelser enn selve rabattsatsen. Vi kommer tilbake til dette i 	delkapittel	 3.3	. 	
3.2	 	Valget mellom private avtaler og offentlig regulering	 	
Et sentralt 	prinsipielt 	spørsmål vedrører bokavtalens rolle i forskriften. 	Spørsmålet er	 hvorvidt 	det	 	
er en fornuftig balanse mellom direkte regulering fra myndigheten	es side og en indirekte regule-	
ring gjennom mer generelle føringer, der bransjen selv gis et ansvar i utformingen av detaljene.	 	
3.2.1	 	Bokavtalens	 rolle	 	
Som nevnt har bransjeavtalen en lang forhistorie. I takt med tiden har kontraktsformene mellom 
forlag og bokhandlere endret seg over tid. Etter endringene i konkurranselovgivningen tidlig på 
2000	-tallet, 	gjennom	 forbudsbestemmelsene, ble det ansett som nødvendig å gi avtalene i bran-	
sjen et særskilt unntak fra konkurranseloven gjennom en forskrift	, for å unngå at avtalen kom i 	
konflikt med § 10	. Imidlertid la verken	 bransjeavtalen eller forskriften begrensninger på forhand-	
lingsrommet mellom forlag og bokhand	el. Avtalene om vilkår	, inkludert rabatter	, var hele tiden 	
basert på frie kommersielle forhandlinger.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	27	 	
 
Riktignok lå det en målformulering til grunn. Gjeldende bokavtale	ns § 4.1 har følgende ordlyd	 	
(Bokhandlerforening	en og	 Den 	norske 	Forleggerforeningen	 2016)	: 	
Salgsbetingelser avtales individuelt mellom det enkelte forlag og den enkelte bokhandel eller sam-
menslutninger av bokhandler (kjeder eller lik	nende). I forhandlinger om innkjøpsavtaler skal bok-	
avtalens formål legges til grunn. Innkjøpsavtalene skal bidra til å fremme effektivitet samtidig som 
det skal tas hensyn til mindre aktørers bidrag til spredning og mangfold av bøker. Skal det ytes 
midler t	il markedssamarbeid, skal disse inneholde gjensidige tiltak som er målbare. Forhandlere 	
og leverandør kan ikke di	skriminere på bakgrunn av eierskap	. 	
Bokhandlerforening	en og 	Den norske Forleggerforeningen	 (2016)	, § 	4.1 	
Denne formuleringen har klare likhetstrekk med departementets beskrivelse av formålet med 
avansereguleringen. Det kan synes som at departementet anser bokavtalens formuleringer på 
dette punktet som 	utilstrekkelig	e for å oppnå formålet	. Argumentasjonen peker i retning av et 	
behov for en direkte regulering av rabattsatsene for å bedre innfri de litteraturpolitiske målset-
tingene knyttet til spredning og mangfold, samt hensynet til mindre aktører. 	 	
En slik regulering reiser noen viktig	e prinsipielle spørsmål om rollefordelingen mellom offentlig 	
reguleringer og private bransjeavtaler. Det er besluttet at det skal innføres en avanseregulering 
gjennom forskrift. Samtidig reiser en slik regulering noen 	ytterligere 	utfordringer, der spørsmålet 	
om fordeling av ansvar mellom bransjen og det offentlige blir en vurdering. Vi kommer tilbake til 
det i 	de 	neste delkapitlene, hvor vi går noe dypere i fordelene og ulempene ved offentlig regule-	
ring. 	Vi ser først på 	de generelle utfordringene ved en offentlig regulering.	 	
3.2.2	 	Direkte regulatoriske kostnader ved offentlig regulering	 	
Regulering påfører samfunnet direkte kostnader forbundet med implementering, kontroll av et-
terlevelse og sanksjonering av brudd på forskriften. Tiltakene vil typisk også kreve offentlig finan-
siering, som igjen vil være assosiert med effektivitetskostnader 	ved inndragelse av skatt eller re-	
duksjon i øvrige offentlige tiltak. Disse kostnadene må veies opp mot gevinstene ved en regulering.	 	
Dernest kan reguleringer 	potensielt	 svekke forutsigbarheten i markedet. Spesielt kan hyppige 	
endringer i reguleringens utforming, og eventuelt uforutsigbare endringer 	i avanseregulering	en	.6 	
Uforutsigbar regulering kan påvirke langsiktige beslutninger knyttet til innovasjon 	– både innen 	
logistikk, vedrørende utviklingen av digitale formater (som faller utenfor reguleringen) og andre 
formater, samt for nye boksatsinger. Generelt tilsier dette 	at en regulering bør være enkel, trans-	
parent og forutsigbar. 	 	
Enkle	 og	 standardiserte reguleringsmekanismer kan imidlertid reise noen utfordringer som følge 	
av den betydelige heterogeniteten i markedet. Forskriften skal legge begrensninger på forhand-
lingsrommet mellom forlag og bokhandel, men vi snakker her om svært ulike fo	rhandlingsproses-	
ser. Avtalene som inngås mellom større forlag og bokhandlerkjeder er resultat av profesjonelle 	
 	
6 Vi merker oss at departementet skriver følgende:	 	
Ved en avanseregulering i bokloven foreslo departementet at satsene for innkjøpsrabatten fra utgiver til forhandler fast-
settes i forskrift. Dette vil gjøre det mulig å justere de fastsatte satsene forholdsvis enkelt dersom utviklingen i bransjen	 	
skulle til	si det	. 	
Prop. 82 L 	(2022	-2023)	, side 80	 	
Det gir mulige gevinster i form av en bedre tilpasset regulering, men kan samtidig svekke verdiskapingen som følge av 
svekket forutsigbarhet. Å binde seg til faste regler kan ofte gi langsiktige gevinster.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	28	 	
 
forhandlingsprosesser mellom kommersielle aktører. Slike forhandlinger er svært forskjellig fra 
de som finner sted mellom små forlag og små uavhengige bokhandlere. Markedssituasjonene er 
høyst ulike, noe som kan tilsi at rimelige intervaller for avansesats	er også er svært ulike.	 	
Dernest er det erfaring for at kontrakter kan være svært ulike mellom bokgrupper og også i noen 
grad mellom ulike titler. Også her vil en enkel standardisert regulering kunne ha uheldige utilsik-
tede effekter. Vi kommer tilbake til denne i diskusjonen av de	 konkrete alternative utformingene 	
av en avanseregulering	 i kapittel 	8. 	
3.2.3	 	Direkte kostnader ved privat regulering gjennom bokavtalen	 	
En modell	 der bransjen selv tilordnes et større ansvar gjennom bokavtalen er forbundet med 	
kostnader. Det er direkte kostnader knyttet til forhandlingsprosesser, kontraktsinngåelse og 
håndheving av avtaler.	 	
Dernest kan det oppstå utfordringer forbundet med interne interessekonflikter i bransjen. 	Depar-	
tementets	 intensjon med avanseregulering er å styrke små og uavhengige aktører. Det griper di-	
rekte inn i fordelingen av verdiskapingen internt i bransjen. 	 	
En effektiv privat regulering fordrer at bransjen kollektivt evner å ta inn over seg myndighetenes 
målsettinger. I prinsippet ivaretas det ved at det private ansvaret er betinget på partene selv ev-
ner å realisere målsettingen med reguleringen. Ved at konse	kvensen av manglende resultatopp-	
nåelse er direkte regulering fra myndighetenes side, vil bransjen ha en egeninteresse av å tilpasse 
kontraktene slik at direkte regulering unngås.	 	
Det er to hensyn som i særlig grad kan tale 	for 	et betydelig privat innslag. Det ene er informa-	
sjonsutfordringene forbundet med en offentlig regulering, noe vi behandler i neste punkt. Det 
andre er hensynet til utilsiktede effekter av reguleringen. 	Bransjeaktørene har	 motstridende	 in-	
teresser vedrørende fordelingen 	av bokkrona	. De	 har 	likevel	 en fellesinteresse av å så langt som 	
mulig dempe de utilsiktede effektene av reguleringen. Disse kommer vi nøye tilbake til i 	del	kapit-	
tel 3.3 om inngjerdingsproblemer.	 	
3.2.4	 	Informasjonsutfordringer ved offentlig reguleringer	 	
En generell utfordring ved offentlig regulering er at myndighetene har begrenset informasjon. 
Aktørene i bransjen har et betydelig informasjonsfortrinn. Det tilsier at private avtaler, alt annet 
likt, er fordelaktige 	– både med hensyn til treffsikkerhet og	 i å begrense problemene ved utilsik-	
tede virkninger.	 	
La oss illustrere med følgende	 eksempel 	fra 	Prop. 82 L (2022	-2023	),der det heter:	 	
Tredje ledd åpner	 opp for at utgiver og forhandler kan inngå avtaler om salgsfremmende tiltak, så 	
lenge slike tiltak	 bidrar til 	å oppnå 	lovens formål	 og er målbare.	 	
Prop. 82 L (2022	-2023)	, side 93	 	
Det er vanskelig å se hvordan regulerende myndigheter kan implementere et kontrollsystem	 som 	
i praksis kan trekke opp en grense mellom salgsfremmende tiltak som understøtter lovens formål 
og de som undergraver formålene.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	29	 	
 
I dette tilfellet	 har	 bransjen et informasjonsfortrinn. Det er tenkelig at bransjens organer kan 	
etablere et sett av retningslinjer for hvilke markedsføringstiltak som er legitime. Bransjen har en 
kollektiv interesse av å opprettholde attraktive bokhandlere som en felles salgs	arena, og de har 	
et informasjonsfortrinn	 i vurderingen av egnede virkemidler for dette	. 	
Det tilsier at b	ransjen	 også	 har et bedre informasjonsgrunnlag	. I tillegg har den	 de rette 	insenti-	
vene, til å etablere ordninger for	 tvisteløsning. 	Det er her verdt å understreke at selv om bransjen 	
har motstridende interesser vedrørende avansereguleringens direkte formål (omfordeling til for-
del for små aktører), har de en kollektiv interesse av å dempe negative utslag av reguleringen på 
bokmarkedet.	 Vi kommer tilbake til disse vurderingene i gjennomgangen av alternative modeller 	
for avanseregulering	 i kapi	ttel 	10	. 	
3.2.5	 	Offentlige reguleringers rolle i håndteringen av markeds	- og styringssvikt	 	
Motstridende interesser kan være til hinder for at 	bransjen kommer fram til kollektive løsninger 	
på ulike spørsmål. Det vil spesielt være tilfellet for ordninger av stor fordelingsmessig betydning 
og med en slagside i favør av den ene parten.	 	
Eierstruktur generelt, og vertikal integrasjon spesielt, kan skape utfordringer for kollektive løs-
ninger. Riktignok har bransjen en fellesinteresse av å etablere rasjonelle kollektive avtaler uav-
hengig av eierstruktur. Samtidig vil sterk forhandlingsmakt l	ett øke konfliktnivået i forhandlingene, 	
noe som kan være til hinder for at effektive kollektive avtaler kan inngås. I en slik	 situasjon vil en 	
offentlig inngripen kunne være berettiget. Inngripen kan være 	en 	korreksjon til uheldige sider ved 	
kollektive av	taler. Det kan også skje ved at trusselen om offentlig inngripen fungerer som et ris 	
bak speilet, som disiplinerer aktørene til å komme til enighet. Som vi kommer tilbake til i de konk-
rete vurderingene av spesifikke forhold knyttet til avansereguleringen i	 kapittel 9, kan også myn-	
dighetene påvirke den reelle forhandlingsstyrken gjennom voteringsregler som nedfelles i for-
skriften.	 	
Ofte kan	 aktører i næringslivet foretrekke at det offentlige står for administrative kostnader for-	
bundet med regulatorisk oppfølging som tvisteløsning og innrapportering. I utgangspunktet er 
det imidlertid aktørene som er opphav til behovet for slike kostnader som	 bør betale for dette, 	
hvilket vil virke disiplinerende 	ved	 at kostnadene internaliseres	 i bransjen	. Vi kommer tilbake til 	
regulatorisk 	oppfølging	 i delkapittel 	9.3	. 	
Av hensyn til konsument	ene	 er det en generell bekymring for at sama	rbeid på bransjenivå,	 i form 	
av kollektive kontrakter mellom ulike ledd i verdikjeden, kan benyttes som instrument til å dempe 
konkurransen horisontalt 	– mellom forlag. Fastprisordningens rasjonale hviler på at forlagene set-	
ter prisene uavhengig av hverandre. 	 	
I bokbransjen er imidlertid høy verdiskaping viktig for å sikre en bærekraftig økonomi i en bransje 
som sikrer et kollektivt gode gjennom produksjon og distribusjon av norsk litteratur. 	Dette kollek-	
tive gode	t anses å ha en verdi utover 	bransjens verdiskaping,	 herunder de verdier som skapes for 	
det lesende publikum, til også å gjelde mer overordnete hensyn knyttet til opplysningsnivå, kultur 
og demokratisk meningsutveksling.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	30	 	
 	
3.3	 	Inngjerdingsproblematikk	 	
Reguleringe	r påvirker 	atferd	. Mye av påvirkningen er	 tilsiktet, noe som er reguleringens hensikt. 	
Men det er også utilsiktede virkninger som kan være både positive og negative. Som påpekt i 
delkapittel 	3.1	, og som også vist til i proposisjonen, vil en avanseregulering som begrenser for-	
handlingsrommet lett slå ut i form av en 	endringer i kostnadsfordeling og	 i omfang	et av markeds-	
føringstiltak.	7 	
Stimuleringen av markedsføringstiltak, som en konsekvens av avanseregulering, kan ha proble-
matiske sider. Det ene er at økt omfang av markedsføringstiltak kan undergrave reguleringens 
hensikt, ved å bidra til en svekkelse av mindre og uavhengige forlags ma	rkedsmuligheter. Det 	
andre er 	at 	avansereguleringen kan bidra til å svekke, snarere enn å styrke, bokhandlerarenaens 	
attraktivitet	 ved at bokhandlernes	 inntjening på bøker svekkes. 	Disse problemstillingene	 er for-	
bundet med inngjerdingsproblematikken knytte	t til omgåelse av regulering ved bruk av andre 	
kontraktsvilkår	. 	
3.3.1	 	Omgåelse av avansereguleringen ved bruk av andre kontraktbetingelser	 	
Markedstiltak kan spille en viktig rolle i bokbransjen	s formidling av litteratur som vurderes til å 	
være av høy kvalitet. Likevel vil markedstiltak innbefatte problematiske sider under en avanse-
regulering. Det samme gjelder betalings	- og distribusjonsbetingelser. En enkel avanseregulering 	
med kun tak og gulv k	an helt eller delvis omgås gjennom justeringer i andre kontraktsvilkår som 	
markedstiltak og betalings	- og distribusjonsbetingelser.	 	
Dersom forlagene påtar seg mer av kostnadene gjennom øvrige kontraktbetingelser, vil det langt 
på vei virke som om de yter bokhandlerne gunstigere innkjøpsbetingelser. Man kan betrakte den 
direkte rabatten som den intensive rabatten	, og rabatten etter at alle kostnader er tatt hensyn 	
til, som den ekstensive rabatten. Begrepet 	skjulte rabatter	 har oppstått som en beskrivelse av 	
kostnadsforpliktelsene forlagene påtar seg utover det som ligger i innkjøpsrabatten.	 	
En	 rekke kontraktbetingelser mellom forlagene og bokhandlerne	, andre	 enn 	rabatt	satsene,	 med-	
fører økonomiske forpliktelser. Enkelte salgsfremmende tiltak ligger også utenfor forhandlingene 
ved at ansvaret naturlig tillegges den ene parten eller at kostnadene fordeles i etterkant. 	 	
Eksempler på tiltak inkluderer:	 	
• 	Interne markedstiltak	 som inngår i forhandlingene	, inkluderer plassering i bokhandel, plakat 	
i butikk, boksignering, egen nettside, sosiale medier og nyhetsbrev. Enkelte interne mar-
kedstiltak er også ekskludert fra forhandlingene, inkludert anbefalinger fra ansatte og kjede-
samling (helt utenfor	 forhandlingene	) og kampanjesalg (forhandles i ettertid)	 	
• 	Eksterne markedstiltak	 som inngår i forhandlingene	, inkluderer	 plakater, TV	- og radiore-	
klame, avisreklame, katalog	- og postreklame, nettannonse og markedsføring på sosiale me-	
dier.	 	
• 	Betalingsbetingelser 	som fakturakrav, betalingsfrist, håndtering av uregelmessigheter i fak-	
turaene og håndtering av overdragelse av fordringer og gjeld til tredjepart	 	
 	
7 En avanseregulering 	vil være begrensende	 forhandlingsrommet	, dersom 	frie forhandlinger ville ha gitt en rabatt som 	
ligger utenfor 	rommet	 som 	tillatte	s av reguleringen	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	31	 	
 
• 	Distribusjonsbetingelser 	som inngår i forhandlingene	, inkluderer innpakning, nedkorting, re-	
turrett, lagerinntak og voluminntak.	 	
Det er følgelig et bredt sett av forhold	 som inngår i skjulte rabatter. De vil ikke nødvendigvis	 være	 	
enkle eller hensiktsmessig å ta hensyn til i en eventuell avanseregulering. Flere av dem vil heller 
ikke inngå i rabattforhandlingene, mens andre kan være uhensiktsmessig å inkludere i en avan-
seregulering	. 	
3.3.2	 	Undergraving av reguleringens formål	 	
Formålet med reguleringen er å styrke posisjonen til små og uavhengige forlag. Det er elementer 
i reguleringen, knyttet til omgåelsesproblematikken, som direkte kan undergrave reguleringens 
formål. Vi tar her for oss to viktige forhold. Det ene er at subst	itusjon mot markedstiltak direkte 	
favoriserer ressurssterke forlag. Det andre er risikoen for en svekkelse av bokhandlenes kvalitet.	 	
Departementet skriver i proposisjonen følgende side 83 til 84:	 	
Departementet foreslår at det i tillegg til den avtalte rabatten skal være tillatt å inngå avtaler om 
salgsfremmende tiltak for bøker som faller innenfor bestemmelsens virkeområde, så lenge tilta-
kene bidrar til å oppnå lovens formål og er målbare. Dette vi	l ha en konkurransefremmende effekt, 	
ettersom forlaget får mulighet til å inngå avtaler om markedsføringstiltak, eksempelvis særskilte 
markedsføringskampanjer eller betaling for hylleplassering. 	 	
I en situasjon hvor forhandlingsmakten er ulikt fordelt mellom utgiver	- og forhandlersiden, vil en 	
maksimal rabattsats kunne omgås gjennom krav til uspesifisert eller generell markedsstøtte, som 
forlag opplever at de må akseptere for å få adgang til å omse	tte gjennom de store kjedene. For-	
slaget til avanseregulering åpner derfor ikke for generell markedsstøtte. Markedsstøtten må, som 
nevnt over, være målbar og bidra til å oppnå lovens formål.	 	
Prop. 82 L (2022	-2023)	, side 83 til 8	4 	
Departementet viser her til avtaler om salgsfremmende tiltak som …:	 	
… markedsføringstiltak, eksempelvis særskilte 	markedsføringskampanjer eller betaling for hylle-	
plassering.	 	
Prop. 82 L (2022	-2023)	, side 8	4 	
Det er prinsipielt sett to sett av uheldige effekter forbundet med omgåelse gjennom markedstil-
tak. Det ene er at det endrer den underliggende kostnadsstrukturen til forlag på en måte som er 
analog	t til økte 	stordriftsfordeler	, noe som direkte styrker større forlag. Det andre er at markeds-	
tiltak har en direkte sideeffekt knyttet til at utgivelser som ikke blir tilgodesett med markedstiltak	, 	
får et svekket salgspotensial 	– et problem forbundet med 	eksterne virkninger	 av markedstiltak. 	 	
3.3.3	 	Markedstiltak medfører et økt innslag av stordriftsfordeler	 	
Det er en viktig observasjon at markedstiltakene som her er beskrevet 	i seksjon 	3.3.1	, er tiltak 	
som i hovedsak representerer en fast ressursoppofrelse, det vil si at kostnadene forbundet med 
markedstiltak er i vesentlig grad uavhengig av omsatt volum. Siden rabattene er direkte volum-
avhengig	e, vil økt omfang av markedstiltak medføre at mer av omfordelingen fra forlag til bok-	
handel skjer gjennom faste overføringer (markedstiltak) og mindre gjennom variable overføringer 
(rabatter).

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	32	 	
 
Sett fra forlagets side betyr det at de stilles overfor kostnadsstruktur med et lavere innslag av 
variable kostnader (mindre rabatter), og et høyere innslag av faste kostnader (mer markedstiltak), 
noe som per definisjon leder til et økte stordriftsfordeler	. Stordriftsfordeler er definert som en 	
situasjon der gjennomsnittskostnaden er synkende i omsatt volum. Faste kostnader i form av 
markedsføringskampanjer eller betaling for hylleplass har nettopp den egenskapen 	– de har be-	
skjeden betydning	, hvis salgsvolu	met til forlaget er høyt. 	 	
Hvilken vekt dette momentet har, vil avhenge av hvor restriktiv avansereguleringen utformes. 
Hvis det settes et lavt spenn mellom øvre og nedre rabattsats, vil en forvente at omfanget av 
salgsfremmende tiltak øker, og at innslaget av stordriftsfordeler bli	r sterkere. Det vil isolert sett 	
svekke små forlag.	 	
3.3.4	 	Eksterne virkninger forbundet med markedstiltak	 	
Ideelt kan m	arkedstilta	k bidra til lovens formål ved å stimulere salget av litteratur av høy kvalitet.	 	
Siden markedstiltak er spesifikke for bestemte utgivelser, vil de 	imidlertid 	være forbundet med 	
en relativ svekkelse av 	markedssituasjonen for	 utgivelser som ikke 	tilgodeses	 med tilsvarende 	
tiltak. Med andre ord er ikke nettoeffekten på det 	samlede	 salget av høykvalitetslitteratur helt 	
åpenbar, siden en vesentlig virkning er forbundet med endret sammensetning av salget.	 Dette 	
innebærer at	 markedstiltak som	 stimulerer salget av noen titler	, helt eller delvis 	kan 	kannibalisere 	
på salget av titler som ikke er gjens	tand for markedstiltak.	 	
Kjøp av hylleplass er det klareste eksemplet på en negativ ekstern virkning. Et slikt tiltak fronter 
ett forlags titler på bekostning av andres, og gevinsten for forlaget er at synlighet 	øker 	sannsyn-	
ligheten for 	at et kjøpe utløses	, med den 	dirkete	 konsekvens	en	 at sannsynligheten for kjøp av 	
titler som nå er mer bortgjemt	, synker	. I tillegg	 er det en risiko for at	 kvaliteten på bokhandlera-	
renaen som kollektiv salgskanal	 svekkes	. Den forventede kvaliteten til en bokhandel, sett fra kun-	
denes 	perspektiv	, er høyest når bokhandelen har en nøytral innstilling til den informasjonen og 	
de anbefalinge	ne	 den gir kundene. Hvis kundene har en oppfatning om at bokhandelens anbefa-	
linger er «kjøpt», svekkes bokhandelens kvalitet som kollektiv arena.	 	
Endelig vil hylleplasskjøp, som en fast kostnad, være spesielt uheldig for mindre forlag	 – et mo-	
ment som er relatert til forrige avsnitt.	 Hylleplasskjøp som fenom	en	 har vært et sentralt tema 	
både innenfor debatten om fysisk handel generelt, spesielt dagligvarebransjen, og også i forhold 
til digitale portaler, herunder søkemotorer. I diskusjonen er butikkenes og portalenes «portvok-
terrolle» 	fram	hevet. Fra regulerende myndigheters side har det initiert vurderinger av forbud mot 	
hylleplasskjøp som et potensiel	t viktig virkemiddel, hvilket også er	 blitt	 implementert i enkelte 	
land. For hylleplasskjøp er effekten åpenbar. 	Det er 	like fullt	 grunn til å tro at den vil spille inn ved 	
andre former for salgsfremmende tiltak 	– markedsføringspakker, utstillinger og andre former for 	
salgsfr	amstøt sentralt i bokhandelens lokaler. De er 	i forventing	 beheftet med negative eksterne 	
virkninger, noe som aktualiserer debatten om bokhandelens «por	tvokterrolle».	 	
Derimot vil «uspesifisert» eller «generell	» markedsstøtte være tiltak som kanskje har det svakeste 	
innslaget av negative eksterne virkninger, ved at det ikke legger direkte føringer på bokhandelens 
innretting av salgsvirksomheten. Det er derfor ikke helt opplagt at dette er tiltak som en 	avanse-	
regulering	 ikke skal gi rom for.	 Like fullt er det ikke ønskelig at 	bokhandlerkjeder med sterk for-	
handlingsstyrke kan kreve at 	små og mellomstore 	forlag	 takker ja til betydelige markedspakker, 	
der det er uklart 	hva fo	rlagene får igjen.	 Flere små og mellomstore forlag	 har 	uttrykt bekymring

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	33	 	
 
for markedspakker, jamfør delkapittel 	4.2	 og seksjon 	6.2.4	. Hensynet for transparens	, forhindring 	
av omgåelse av 	avansereguleringen	 og forebygging av rene lumpsumbetalinger 	taler 	for at bok-	
handlerne ikke skal kunne kreve tillegg for generelle markedstiltak	, med	 mindre de kan 	redegjør 	
for hva pengene går til	. 	
3.3.5	 	Målbarhet	en og nivået på markedstiltak	 	
Departementet påpeker risikoen for at en maksimal rabattsats omgås gjennom inngåelse av av-
taler om markedstiltak, og stiller som betingelse at den må være målbar og bidra til lovens formål. 
Målbarhet er nødvendig for nettopp å unngå at tiltaket blir et ins	trument for 	omgåelse av avan-	
sereguleringen	. Det er imidlertid krevende å se hvordan det kan implementeres uten innføring av 	
svært ressurskrevende kontrollsystemer. I tillegg knytter det seg betydelig skjønnsmessige vur-
deringer til hvorvidt et tiltak bidrar	 til lovens formål. Det er derfor betydelig risiko for at avanse-	
regulering lett kan omgås. 	 	
Bildet knyttet til skjulte rabatter blir enda mer komplisert ved en avanseregulering, fordi nivået 
på markedstiltak og lemping på betalings	- og distribusjonsbetingelser vil kunne øke utover hva 	
aktørene ville ha funnet hensiktsmessig uten en regulering. En	 regulering som stimulerer aktivi-	
teter og ordninger som er forbundet med faste betalingsstrømmer kan 	som nevnt	 ha uheldige 	
konkurransevirkninger, 	så vel som	 skadelige effektivitetsvirkninger. Dermed kan det oppstå uhel-	
dige og utilsiktede bivirkninger. For 	eksempel kan forlagene ta kostnader ved returrett, hvilket i 	
neste instans svekker bokhandlernes salgsinsentiver.	 	
Når det gjelder bruk av markedstiltakene, risikerer man ved en avanseregulering at nivået på mar-
kedsføringen bli uhensiktsmessig høyt. For eksempel kan man ved bestselgere isteden legge opp 
til betydelige spesifikke markedstiltak internt og eksternt, hvilk	et igjen bidrar til et enda større 	
skille mellom disse bøkene og andre bøker. Et annet eksempel er hvis det gis gunstigere returbe-
tingelser, 	hvilket 	kan svekke salgsinsentivene. I tillegg til å undergrave selve rabattordningen kan 	
dermed såkalt skjulte rab	atter ha utilsiktede og muligens uheldige konsekvenser i form av mar-	
kedsføringskonsentrasjon og svekkede salgsinsentiver. Dette taler for at disse hensynene bør 
håndteres nærmere i forskriften utover å kreve at markedstiltakene skal være spesifikke.	 	
Denne formen for omgåelse av reguleringen vil kunne bidra til at avansereguleringen ikke funge-
rer 	etter hensikten	. På en annen siden vil adgangen til å endre på andre kontraktsvilkår fungere 	
som en effektiv ventil i tilfeller der avansereguleringer innskrenker aktørens forhandlingsrom og 
står til hinder for effektive løsninger. Det er en mulighet til å overlate håndt	eringen av dette til 	
frie forhandlinger. Avansereguleringen vil i så fall binde i mindre grad, og man får en ventil i ret-
ning av større forhand	lingsrom. Det åpner imidlertid for at bruken av markedstiltak øker, og at 	
reguleringen skaper press på salgsfremmende tiltak.	 	
Bokbransjen har en kollektiv interesse av å understøtte en attraktiv og åpen salgsarena, som pre-
senterer hele bredden i litteraturen, og der ulike forlag stiller på lik linje. Generelt kan utford-
ringen med salgsfremmende tiltak oppsummeres ved to iboende e	ffekter. De kan bidra til å utvide 	
markedet for bøker	 ved å øke interessen for litteratur, rekruttere nye kunder og øke salget til 	
eksisterende kunder. Men det kan også øke salget til forlaget bak kampanjen på bekostning av 
andre forlags salg. I forhold ti	l lovens formål er den første effekten å betrakte som gunstig, men 	
ikke den andre. Økt salg på bekostning av andre forlag, skaper ingen netto samfunnsøkonomiske 
verdier 	– det er en negativ ekstern virkning.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	34	 	
 
Ventilen 	som 	markedstiltak kan representere ved en konvensjonell avanseregulering	, vil kunne	 	
svekke små forlags markedsposisjon. Som tidligere 	redegjort for	, vil 	en bindende 	avanseregule-	
ring	 forventes å 	stimulere tiltak som motvirker reguleringens effekt ved å reallokere verdier mel-	
lom partene. Departementet viser her til ulike former for salgsfremmende tiltak» eller markeds-
føringsvirkemidler, eksempelvis betaling for hylleplassering, eller særskilte mark	edsføringskam-	
panjer. I hovedsak representerer eksemplene på salgsfremmende tiltak en fast ressursoppofrelse. 
Det vil si at avansereguleringen kan ha som konsekvens at variable kostnader (rabatten som ytes 
bokhandel) transformeres til faste kostnader (salgs	fremmende tiltak).	 	
3.3.6	 	Substitusjon mot andre produkter og salgsarenaer	 	
Substitusjon fra titler som rammes av avansereguleringen til andre produkter og salgsarenaer 
utgjør en annen type utfordring med avansereguleringer. For det første kan begrensning av for-
handlingsrommet for rabatter ha en selektiv effekt som er uheldig. For	 eksempel er det erfaring 	
for at forlag benytter høye rabatter som et instrument til å stimulere salget av utgivelser som 
forlaget har særskilt tro på. En del transaksjoner med forventet lønnsomhet knyttet til et optimalt 
salgsvolum av en tittel blir ikke 	lenger gjennomført ved en avanseregulering som binder. Hvis 	
reguleringen avskjærer forlaget fra en slik mulighet, kan det direkte svekke bransjens samlede 
inntjening.	 	
For det andre kan avansereguleringen påvirke inntaket av titler og grenseflatene mot andre for-
mater enn fastprisbøker og andre produkter. Innskrenkning av rabattsatsene kan i enkelte tilfeller 
være til hinder for at forlagene kan satse på titler de har sær	lig stor tro på, og at bokhandlerne 	
tar inn titler de i utgangspunktet vurderte som mest lønnsomme. Avansereguleringen kan føre til 
at bokhandlerne vrir sortimentet mot friprisbøker, leketøy og øvrige varer, der den relative av-
kastningen på marginen øker s	om følge av reguleringen. Videre kan forskjellsbehandling mellom 	
fysiske fastprisbøker og digitale formater som lydbøker og elektroniske bøker bidra til en vridning 
mot disse formatene. Fastprisregimet for nye papirbøker, inkludert fastprisperiodens varigh	et og 	
krav om eksemplarsalg for digitale formater, står sentralt i forhold til inngjerdingsproblematikken 
mot friprisbøker.	 	
For det tredje kan man få en vridning fra fysiske bokhandlere til andre salgsarenaer, for eksempel 
direkte salg over egne forlagsportaler. Indirekte kan det svekke bokhandlerarenaen. Boklovens 
krav om at avanseregulering skal gjelde for alle forhandlere ka	n dempe disse utfordringene, men 	
foreløpig er ikke distribusjon av digitale formater omfattet.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	35	 	
 	
4	 	Foreliggende studier	 	
I dette kapittelet redegjør vi 	forsknings	- og utredningslitteratur som kaster lys over avanseregu-	
lering i bokbransjen og andre tilstøtende emner av relevans	. 	
4.1	 	Litteratur om norsk bokbransje generelt	 	
Den norske bokbransjen har gjennom årene vært gjenstand for en rekke utredninger og forsk-
ningsstudier. En del av disse studiene kommer inn på forhold med relevans for vårt oppdrag om 
utforming av avansereguleringen. Vi vil her gå inn på et knippe av disse.	 	
En del av studiene går på den litteraturpolitiske måloppnåelsen, som avansereguleringen er ment 
å bidra til. 	På oppdrag for Kulturdepartementet 	be	skriver	 Oslo Economics, Simonsen Advokat-	
firma og Oeconomica (2011) en positiv utvikling i litteraturpolitisk måloppnåelse til det 	litteratur-	
politiske	 virkemiddelapparatet. I en komparativ studie over europeiske land konkluderer også 	
Rønning med flere (2011) med at bokloven bidrar til å oppnå de litteraturpolitiske målene. 	 	
I et nyere studie redegjør 	Rønning og 	Slaatta (2019) for de viktigste norske litteraturpolitiske vir-	
kemidlene. De argumenterer for viktigheten av en aktiv litteraturpolitikk. De dokumenter at det 
utgis et relativt stort antall bøker i Norge, tatt i betraktning at det er	 et lite land. Larsen, Colbjørn-	
sen og Tallerås (2022) finner konsensus i bransjen om hovedlinjene i litteraturpolitikken. Midt-
tømme med flere (2021) ser på ulike indikatorer for litteraturpolitisk måloppnåelse det siste tiåret. 
De finner indi	kasjoner på økt kvalitet i form av tildelinger og oversettelser. Bredden i form av 	
antall	et førstutgivelser har blitt redusert, noe som til dels skyldtes overgang til elektroniske for-	
mater. For mangfoldet i form a	v antall forlag og forfattere holdt seg mer stabilt. Når det gjelder 	
tilgjengelighet, har både antall bokhandlere og antall kommuner med bokhandlere blitt redusert, 
samtidig som andre salgskanaler jevnt over har blitt viktigere. Andre nyere studier tar for 	seg 	
digitaliseringen av bokbransjen (	se fo	r eksempel 	Wischenbart 2016,	 Gilbert 2015, 	Poort	 og	 van 	
Eijk	 2017	, Berger og Hviid 2019,	 Shaver og Shaver 2020 og Colbjørnsen 2021).	 I sin gjennomgang 	
av den norske 	bransjen	 framhever Myhre (2021) digitalisering og internasjonalisering som 	de	 fun-	
damentale endringsprosesse	ne	. 	
Et annet tema i litteraturen om bokbransjen med relevans for vår utredning er den norske fast-
prisordningen og avtaleverket mer generelt. Fastprisordningen er essensiell for forståelsen av 
avansereguleringen. Fastprisregimet fjerner bokhandlernes mulighet f	or å konkurrere på pris og 	
flytter priskonkurransen til produksjonsleddet. Videre eliminerer fastprisordningen risikoen for 
dobbelmarginalisering knyttet til konsentrasjon i bokhandlerleddet	8 og gir	 insentiver til komple-	
mentær tjenesteyting	 mellom forlag	 og bokhandlere	. Bokhandlerens fokus flyttes dermed fra 	
 	
8 Dobbelmarginalisering er en økonomisk situasjon der både produsent og 	detaljist legger til sin egen fortjenestemargin 	
på prisen, noe som kan føre til høyere sluttpriser og redusert salg sammenli	knet med en situasjon der bare én part 	
setter prisen. I et tenkt friprisregime vil konsentrasjon i bokhandlerleddet medføre at prisen til kunde inkorporerer 
en margin på en grossistpris som allerede inneholder en margin fra forlagene, derav dobbelmarginalis	ering. Ut-	
fordringen med dobbelmarginalisering illustrerer komplementariteten i prisbeslutninger mellom forlags	- og for-	
handlerleddet i den vertikale kjeden. Hver av partene er tjent med at den andre parten setter en lavere pris. Kon-
sekvensen er at pris til 	forbruker blir lavere hvis partene kan samordne prissettingen enn hvis den skjer gjennom 	
uavhengige beslutninger.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	36	 	
 
priskonkurranse i sluttmarkedet til rabattforhandlingene med forlagene og kvalitetsfremmende 
tiltak i sluttmarkedet, som mer aktivt informasjonsarbeid og utvikling av en attraktiv salgsarena.	 	
Mens	 Konkurransetilsynet	 (2004	) har vært negativ til 	fastprisen	 på grunn av	 svekket priskonkur-	
ransen i detaljistleddet	, argumenterer Moen og Riis (2004) for at fastprisordningen 	understøtter	 	
priskonkurransen 	ved at forlagene setter bokprisene uavhengig av hverandre	. Samtidig	 fremmer 	
konkurranse	n i bokhandlerleddet	 langs kvalitetsdimensjoner	, hvilket er	 viktig av hensyn	 til litte-	
raturpolitiske målsettinger	. Konkurransedirektør Sørgard (2018) i Konkurransetilsynet vedgår at 	
bokavtalen ikke er en kartellavtale for priskoordinering på bøker, men 	uttrykker	 likevel fortsatt 	
tilsynets skepsis til	 avtalens unntak fra konkurranselovgivningen.	 	
I sitt empiriske bidrag 	finner	 Løyland og Ringstad (2012) at et frivillig fastprisregime den gangen 	
utgjorde en liten forbedring i forhold til et lovbestemt fastprisregime, i hvert fall på kort sikt.	 Bin-	
dingstiden i fastprisordningen påvirker utfordringen med 	at 	forbruker	e venter med 	bokkjøp	 til 	
prisen faller; et problem som er kjent under betegnelsen Coases formodning (Coase 1972). I sin 
undersøkelse av reduksjonen i fastprisperioden ved innføring av ny bokavtale i 2005 finner 
Daljord (2022) at forlag i al	lmennmarkedet vil ønske å binde se	g for å unngå konkurranse mot seg 	
selv. Daljord (2014) 	finner at bransjen i mindre grad lyktes med intertemporal prisdiskriminering	 	
etter liberaliseringen	. Omreguleringen ledet til høy pris 	i starten av perioden	 og lav pris senere. 	
Fishwick	 (2008) finner derimot at overgangen til et friprisregim	e økte prisen på bøker i England.	 	
Foros og Kind (2024) argumenterer for at	 forlagenes	 tidligere 	mulighet 	til å stå utenfor fastpris-	
ordningen 	ved ikke å være medlem av 	Forleggerforeningen 	fungerte som en disiplinerende sik-	
kerhetsventil på priskonkurransen.	 Jullien og Rey (2007) 	påpeker 	at et fastprisregime gir mer 	
transparent 	prissetting	. Foros, Hjelmeng og Kind 	(201	3) viser at høyere konkurranse i detaljist-	
leddet sammenliknet med forlagsleddet er avgjørende for at prisnivået under fri prisfastsettelse 
skal være lavere enn under fastprisregimet.	 Telser 	(1960) finner at bindende videresalgspriser 	
reduserer problemene med handelslekkasje fra bokhandlere som investerer i salgsfremmende 
tiltak. 	Dette impliserer at f	astprisordningen kan bidra til å løse fellesgodeproblematikken knyttet 	
til at forbrukere kan skaffe seg informasjon om bøker i en bokhandel, for deretter å 	anskaffe den 	
i en annen	 forhandler	. Andre forfattere demonstrerer hvordan bindende videresalgspriser effek-	
tivt kan optimalisere 	nivået på 	markedsføring	en	 vertikalt i verdikjeden	 (Deneckere	, Marvel	 og 	
Peck 	1997 og Mathewson og Winter 	1984	). 	
Andre studier tar for seg problematikk forbundet med vertikalt eierskap i bokbransjen. Oslo 
Economics, Simonsen Advokatfirma og Oeconomica (2011) vurderer forholdene i bokbransjen til 
å ligge til rette for konkurranse. I sin masteroppgave studerer Skola (2	014) utfordringer med ver-	
tikalt eierskap i bokbransjen ut	 fra et teorirammeverk. Ibenholt (2017) fastslår at små og mellom-	
store forlag opplever at de ikke får like gode vilkår som de større forlagene. Hun finner likevel ikke 
grunnlag for å konkludere med a	t konkurransen i bransjen ikke er på like vilkår i bransjen. 	Midt-	
ømme med flere (2021) evaluerer bokbransjens unntak fra Konkurranseloven § 10. De foreslår å 
sette en absolutt frist for når nye utgaver av en tittel ikke lenger kan underlegges fastpris. Videre 
anbefaler de å presisere at aktørene ikke kan avtale seg 	bort fra forlagenes individuelle rett til å 	
justere bindende videresalgspris under fastprisperioden. Forfatterne ser også for en bekymring 
for vidtrekkende horisontalt samarbeid kan begrense den 	litteraturpolitiske måloppnåelsen.	 	
Internasjonal	t tar flere forfattere tar for seg bokbransjen som en del av kulturnæringen (se for 	
eksempel Thompson 2013 og Towse 2019). 	Fra økonomifaglig ståsted kan boka forstås som et 	
kulturgode med ukjent og subjektiv kvalitet	 med 	behov for markedsføring og eksponering.	 Flere

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	37	 	
 
studier tar for seg bruken av markedstiltak. I sin masteroppgave finner Paulsen (2014) at bok-
handlerne ikke prioriterer ressurser til kompetanseutvikling, til tross for at de anerkjenner at kom-
petanse blant personalet er en viktig konkurransefaktor i bokbr	ansjen. Videre finner han at kun 	
26 prosent av sluttbrukerne setter pris på anbefalinger fra personalet og at bare ti prosent av 
kundene sjekker priser hos flere detaljister før de kjøper en bok.	 	
I en annen 	masteroppgave finner Rolfsen (2014) tendens til favorisering basert på eierskap i den 	
norske bokbransjen, med fokus på titler som får attraktive plasseringer i bokhandlene. Funnene 
er basert på fysiske undersøkelser av bøker med attraktive produktplasser h	os bokhandlerne Ta-	
num, Ark og Norli Libris, som den gangen var eid av henholdsvis Cappelen Damm, Gyldendal og 
Aschehoug. Overrepresentasjonen er spesielt stor innenfor temagruppen «mat og helse». Rolf-
sen ser dette i sammenheng med at bokhandlernes tap ved 	å diskriminere bøker vil være mindre 	
for homogene produktgrupper, der kvalitetsforskjellene er relativt små.	 	
På oppdrag for Forleggerforeningen har Lilleengen og Langford (2017) ved Bing Hodneland Ad-
vokatselskap undersøkt bruk av markedsstøtte i 43 forlag. Året før lå andelen av forlag som hadde 
hovedsamarbeidsavtale med én eller flere bokhandlere 	på	 26 prosent og var økende. Kartleg-	
gingen avslører betydelig avvik i bruk av markedstiltak. Flere små forlag var gjennomgående skep-
tiske	 til markedsstøtteordninger, mens andre små forlag oppga at ikke hadde noen erfaringer 	
med slike ordninger. Trolig kan forskjeller i f	orlagenes størrelse også være med på å forklare hvor-	
for to tredeler av forlagene ikke investerte i markedsføring som kan tilskrives bokhandlerleddet, 
mens sju prosent brukte over halvparten av sine markedsmidler i detaljistlegget. 70 prosent av 
forlagene o	ppga at de hadde systemer som ga oversikt over utbetalt markedsstøtte. Kun sju pro-	
sent har generelle markedsstøtteavtaler som ikke er knyttet til spesifikke titler eller aktiviteter.	 	
I Lilleengen	s (2021) oppdaterte markedsundersøkelse for Forleggerforeningen er det kun 25 re-	
spondenter, hvorav tre var lite aktive i perioden 2019 til 2020. Vel halvparten av de aktive res-
pondentene hadde hovedsamarbeidsavtale med én eller flere bokhandlere, altså en m	arkant øk-	
ning siden undersøkelsen til Lilleengen og Langford (2017). Kun 35 prosent av respondentene 
oppga at de hadde systemer som ga oversikt over utbetalt markedsstøtte, altså en markant ned-
gang fra forrige undersøkelse. Derimot hadde innsl	aget av generell markedsstøtteavtaler økt til 	
18 prosent. Fortsatt uttrykker flere forlag skepsis til ordning med overvekt av de små forlagene. 
Noen forlag bekymrer seg for at markedsstøttens andel av bokkrona er økende	, og for at bok-	
handlernes returrett på bøker etter salgsperioden	, slik den er	 definert av 	bokavtalen.	 	
4.2	 	Litteratur	 om avanseregulering i bokbransjen	 	
Med den nye avansereguleringen blir den norske bokbransjen 	et særtilfelle	 med 	både 	fastpris-	
ordning og	 avanseregulering. Relativt få studier tar for seg denne kombinasjonen av reguleringer. 	
I det følgende vil 	vi 	gjennomgå noen tidligere utredninger av avanseregulering under fastpris i 	
den norske bokbransjen.	 	
Et særtrekk ved bokbransjen er at det både er flere vertikalt integrerte og uavhengige aktører i 
både grossistleddet og detaljistleddet. Moen og Riis (2017) diskuterer vanskelighetene med å re-
gulere eventuelle utfordringer med misbruk av forhandlingsmakt o	g forfordeling av egne vertikalt 	
integrerte motparter 	i sammenheng med	 bokbransjens	 verdikjedestruktur.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	38	 	
 
Løyland med flere (2009) diskuterer avansereguleringen i bokbransjen med utgangspunkt i den 
gamle reguleringen i bransjeavtalene som varte fram til 1999. Avtalen innebar et tak på 50 pro-
sent og forhåndsbestemte rabattprosenter for alle bokgrupper basert på	 voluminntak. Forskerne 	
argumenterer for at denne reguleringen ga begrensede insentiver til å etablere vertikalt inte-
grerte kjeder, som kunne styrke sin forhandlingsmakt. De hevder at overgangen til rabattforhand-
linger var en direkte drivkraft bak dannelse	n av bokhandelkjeder i Norge rundt årtusenskiftet.	 	
På oppdrag for Bokhandlerforeningen peker 	Von der Fehr (2013) på at kunstig høye innkjøpsra-	
batter i bokbransjen kan oppstå hvis bokhandlerleddet har mer makt enn forleggerleddet. Et an-
net mulig scenario er at de vertikalt integrerte kjedene bruker sin markedsmakt i verdikjeden til 
å presse lønnsomh	eten ned til bokhandlerleddet, der de har betydelige markedsandeler. Von der 	
Fehr argumenterer for at det ikke er dokumentert at dette er tilfelle. Han mener at en regulering 
av rabattstrukturen vil hindre forhand	linger om effektive avtaler mellom forleggere og bokhand-	
lere, mens et rabattak vil begrense forhandlingsrommet. Forskeren nevner også regulering av 
gjennomsnittlige innkjøpsrabatter som et alternativ. Hvis avanseregulering i form av et tak ram-
mer bokhandle	rne, kan dette i neste omgang ramme forlagene 	gjennom svekket distribusjon av 	
bøker	. Von der Fehr argumenterer for at en avanseregulering i form av et tak eller regulering av 	
rabattstruktur vil være vanskelig å håndheve i praksis og lett kan omgås.	 	
I sin masteroppgave i samfunnsøkonomi studerer Selseng og Træen (2013) de teoretiske implika-
sjonene av avanseregulering i bokbransjen med utgangspunkt i reguleringen som ble vedtatt i 
bokloven av 2013. Selseng og Træen argumenterer for at avanseregulering kan bidra til en mer 
optimal fordeling av bokinntektene i tilfeller der bokhandlerne har uforholdsmessig stor forhand-
lingsmakt. Videre fastslår de at avanseregulering kan redusere parte	nes forhandlingskostnader 	
og styrke salgsfremmende atferd for forlag so	m ellers havner i en marginskvis. Forfatterne mener 	
imidlertid at en avanseregulering vil begrense nytten av å bruke rabatter som et instrument for å 
formidle informasjon om titlers salgspotensial. De argumenterer for at dette kan lede til en vrid-
ning mot 	salg av eldre bøker og økte utsalgspriser gjennom svekket konkurranse i forlagsleddet. 	
Selseng og Træen argumenterer for at muligheten til å forhandle hylleavgiften representerer et 
smutthull i loven og at manglende presisjon i lovverket gjør vurderingen a	v hva som ligger gjensi-	
dige ytelser problematisk.	 	
Selseng og Træen er også kritisk til ikke	-diskrimineringsprinsippet i 	bokloven fra 2013, som har til 	
hensikt å sikre at små forlag og bokhandlere ikke blir forfordelt. De 	fram	hever at prinsippet har 	
en uheldig slagside ved at det kan hindre individuelle avtaletilpasninger og innebære håndhe-
vingskostnader. De for	eslår å erstatte lovens avanseregulering og ikke	-diskrimineringsprinsipp 	
med en bestevilkårsklausul for rabatter og andre salgsvilkår. Prinsippet styrker små og mellom-
store forlags forhandlingsmakt v	ed at alle forlag kan kreve de samme vilkårene som deres kon-	
kurrenter fra et forlag. Reguleringen åpner for å bruke høye rabatter kan benyttes når det er 
effektivt. Vi vil skyte inn at en bestevilkårsklausul også har problematiske sider, enten den gjelder 
forlagene eller bokhandleren. Blant annet vil faren for stilltiende samarbeid mellom parten som 
står overfor reguleringen	, øke. 	Dette kan i neste instans før til at potensielt lønnsomme	 transak-	
sjoner ikke blir gjennomført.	 	
På vegne av Forleggerforeningen vurderer Holmen med flere (2017) alternative former for avan-
seregulering i bokbransjen. Bransjeintervjuer utgjorde en av flere informasjonskilder i utred-
ningen, hvilket har bidratt til at flere deler av bransjen kjenner til 	arbeidet. Rapporten er imidlertid 	
konfidensiell og vil derfor ikke omtales videre her.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	39	 	
 
Basert på data fra forlagene og distribusjonssentralene studerer Lilleengen (2021) rabattutvik-
lingen på tvers av bokgrupper for bøker til fast pris, inkludert salg til sortimentsrabatt og uten salg 
av førsteeksemplar. I perioden mellom 2016 til 2020 økte i	nnkjøpsrabatten fra 49,4 prosent til 	
52,1 prosent for sakprosa (bokgruppe 3), fra 50,5 prosent til 54 prosent for skjønnlitterær littera-
tur (bokgruppe 4) og fra 51,3 prosent til 56,4 prosent for billigbøker (bokgruppe 5). Lilleengen 
understreker setter den	 historiske høye rabattøkningen på rundt 5 prosent mellom 2002 til 2006 	
i sammenheng med at det ble i bokavtalen avtalt at bokhandlerne skulle avgi deler av rabatten i 
form av 12,5 proenent rabatt til sluttkunde.	 	
På vegne av Bokhandlerforeningen vurderer Grünfeld, Reiso og Vennerød (2023) behovet avan-
seregulering. De hevder at det vil 	være	 umulig å regulere andre kontraktsbetingelser	, slik at avan-	
sereguleringen i praksis kan omgås	. Forfatterne frykter at bokhandlere 	vil drives ut av markedet 	
ved innføring av et rabattak	, og at et rabattgulv kan gi lavere lønnsomhet i forlagsleddet. Deres 	
vurdering 	er 	at markedssituasjonen taler mot en slik reguleringen. De argumenterer også for at 	
en 	avanse	regulering 	med tak og gulv	 ikke nødvendigvis vil styrke de små og uavhengige forlagenes 	
boksalg. Forfatterne finner at 	de små 	forlagene ikke gir høy innkjøpsrabatt, også etter å ha justert 	
for bruk av kvantumsrabatter og bruk av høye rabatter for førsteeksemplaret. Vi har fått tilgang 
til underlagsdataene fra Ark og Norli og 	finner heller ingen klare indikasjoner på forfordeling	. 	
Forleggerforeningen ved Austlid (2022) kritiserer 	Grünfeld, Reiso og Vennerød (2023) 	for å ha 	
benyttet estimater for å analysere rabattutviklingen basert på deres statistikk	 for bruttoomset-	
ning	, fordi	 denne 	statistikken også inkluderer direktesalg til forbruker.	9 Selv om dette 	kan ha en 	
viss påvirkning på 	rabattnivåene, beskriver b	åde 	Austlid (2022) og	 Grünfeld, Reiso og Vennerød 	
(2023) 	en rabattutvikling som	 er svakt økende over tid	. 	
 	
9 Merk at den omdiskuterte grafen i Grünfeld, Reiso og Vennerød (2023) er hentet fra Midttømme med flere (2021).	 	
Kritikken kom opp, ettersom 	Kultur	- og likestillingsdepartementet (2023)	 framhever funnene 	i sitt høringsnotat	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	40	 	
 	
5	 	Lærdommer	 fra erfaringskart-	
legginger	 	
I dette kapittelet løfter vi fram erfaringer fra andre land og næringer med relevans for 	avanse-	
regulering i den norske bokbransjen.	 Vi utdyper 	erfaringskartleggingene både over 	land og bran-	
sjer i appendiks 	C. 	
5.1	 	Lærdommer	 fra erfaringskartlegginge	n av andre land	 	
I Europa har 	elleve	 land 	egne boklover inkludert Norge	 (se Rønning og Slaatta 2024 for en over-	
sikt).	 Norge er det eneste av disse landene som har en 	bok	lov med	 presise bestemmelser om 	
maksimum	- eller minimumssatser	 for innkjøpsrabatten mellom forlag og bokhandlere. 	Bortsett 	
fra i Tyskland og Frankrike er det ikke vanlig at innkjøpsrabatter og forhandlinger mellom bok-
handlere, utgivere og distributører	, er omtalt i lovene. I Frankrike og i Tyskland sier loven at små 	
aktører skal hensyntas, og spesielt i den 	franske bokloven er det opprettet et avtaleverk mellom 	
bransjeorganisasjonene som sikrer at det legges vekt på kvalitative kriterier, når rabatter forhand-
les og gis til distributører. En rabatt kan, som i det tyske tilfellet, også være fastsatt allerede i 
forbindelse med fastprisen. Ellers skal lovene sikre gode konkurranseforhold, og det henvises til 
annen lovgivning om god forretningsskikk både i den tyske og franske loven.	 	
Bedre betingelser skal	, ifølge både den tyske og franske bokloven	, fortrinnsvis gis til små eller 	
spesielt gode bokhandlere, som utmerker seg kvalitativt ved sine tjenester, service og kompetan-
ser og bransjefremmende tiltak. Indirekte har man da gitt mindre aktører muligheten til å få større 
fortjeneste av salg av enkelt	titler, og rabatter som ellers bare gis til distributører, kjeder og store 	
bokhandlere. Avtalene mellom bransjeorganisasjonene angir hvilke kriterier som spesifikt skal 
gjelde for rabatter, 	på hvilken måte de skal gis. 	 	
Erfaringene fra andre land har enkelte lærdommer som kan dras nytte av	, i arbeidet med den 	
norske forskriften. Forskriften bør 	– om den skal gjøre den norske bokloven mer lik den tyske og 	
franske 	– utfylle boklovens §	 12 med klarere formuleringer om at hensikten med satsene er å	: 	
• 	Ivareta interessene til de små og uavhengige aktørene	 	
• 	Fremme bruk av kvalitative snarere enn kvantitative argumenter for å innrømme større 
rabatter	 	
• 	Ellers sikre like konkurransevilkår, og distributørenes utjevnende rolle	 	
Som påpekt i forbindelse med de	n franske bokloven, er regulering av innkjøpsrabatter tett for-	
bundet med hvordan returrett og andre samarbeidsvilkår i bransjen håndteres. I norsk sammen-
heng vil abonnementsordningene og mammutsalg eksempler på relaterte ordninger og praksiser. 
Erfaringene 	fra Frankrike og Tyskland og utformingen av forskriften til §	 12 aktualiserer hvordan 	
den norske bokavtalen utvikles og revideres. For departementets videre arbeid er det derfor vik-
tig at man også tar hensyn til det generelt	 gode forhandlingsklimaet i bransjen.	 	
Særlige	 i den franske forskriften er det normative grunnlaget 	for normregler forankret mellom 	
forhandlinger mellom organisasjonene	 i en bokavtale.	 Den norske forskriften kan også legge opp

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	41	 	
 
til at bransjen	 innføre	r normregler	 som bygger opp under de	n litteraturpolitiske mål	oppnåelsen	. 	
Den norske bokbransjen har hatt en tradisjon for å kunne inngå avtaler, og 	av 	at avstanden mel-	
lom forlag og forhandlere gjerne er liten, uansett størrelse. Forskriften kan komme til å gi viktige 
føringer for bransjeorganisasjonenes videre samarbeid. Som i den franske forskriften kan man la 
organisasjonene bygge avtaleverk som underb	ygger og regulerer	, der loven ikke gjør det	. Det kan 	
skje	 i samforståelse og dialog med den utøvende myndighet, altså	 Kultur	- og likestillingsdeparte-	
mentet	 eller departements hånd	. 	
I delappendiks 	C.1	 utyper vi innsiktene knyttet til 	bokbransjene i 	utvalgte land med overførings-	
relevans for Norge. I tillegg til Tyskland og Frankrike inkluderer 	disse	 Portugal, Spania, Italia og 	
Nederland.	 	
5.2	 	Lærdommer	 fra erfaringskartlegginge	n av andre bransjer	 	
Problemstillinger forbundet med kombinasjoner bredere samfunnshensyn og vertikale utford-
ringer med misbruk av forhandlingsmakt og vertikale eierskap håndteres ganske forskjellig i ulike 
bransjer. Avanseregulering er ikke vanlig, men eksisterer i noen særeg	ne bransjer med legemid-	
delbransjen som den fremste parallellen. Reguleringen fungerer ikke i et vakuum, men interage-
rer 	med	 andre reguleringer og må ses i sammenheng med dem. Særlig bindende videresalgspriser 	
er direkte avgjørende for hvordan reguleringen 	fungerer, hvilket også kun eksisterer unntaksvis. 	
I tillegg står bransjene over målrettede virkemidler som er ment å forsøke 	å korrigere både for 	
markeds	- og forhandlingsmakt, og ivareta hensynene til ulike felles goder og eksterne virkninger.	 	
Ikke	-diskrimineringsprinsipper går igjen i flere bransjer. De går i flere tilfeller utover eierskap, men 	
hindrer typisk ikke 	aktører 	å differensiere basert på objektive kriterier. Videre utfordrer digitali-	
sering flere bransjer til å tenke nytt. Lønnsomheten i deler av bokbransjen blir også utfordret, 
skjønt reguleringsvernet og egenverdien av å lese en fysisk bok forskåner bransjen samm	enliknet 	
med for eksempel musikkbransjen.	 	
Markedstiltak har også blitt diskutert i et kritisk lys i andre bransjer. Blant annet har mange i dis-
kusjonen om konkurransesituasjonen dagligvarebransjen sett 	med	 stor bekymring på hylleplas-	
sering som et middel for å ekskludere små aktører og omprioritering av varer fra de	m med størst 	
salgspotensial. Dette står i sterk kontrast til Stortingsproposisjonen for Bokbransjen, der hylle-
plassering 	fram	heves som et tiltak med konkurransefremmende effekt (Prop. 82 L 2022	-2023). 	
Dagligvarebransjen er for øvrig også 	et eksempel på en bransje med et eget tvistehåndteringsor-	
gan, uten at våre anbefalinger vedrører dette.	 	
I delappendiks 	C.2	 utyper vi innsiktene knyttet til utvalgte 	bransjer	 med overføringsrelevans for 	
bo	kbransjen	. Bransjene som 	omhandles inkluderer legemiddelbransjen, bransjen for polvarer, 	
bransjen for mobiltelefoni, bransjen for elektrisitetsdistribusjon, avisbransjen, musikkbransjen og 
dagligvarebransjen.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	42	 	
 	
6	 	Innspill fra aktørene	 om avanse-	
reguleringen	 	
I dette kapittelet gjennomgår vi 	innspillene fra aktørene til avansereguleringen. Først 	gjengir vi 	
hovedmomente	ne	 fra 	hørings	innspillene til den nye bokloven	 og den tilknyttede 	prosessen	. Der-	
etter presenterer vi 	hovedtrekke	ne	 fra vår intervjurunde om implementeringen av reguleringen.	 	
6.1	 	Gjennomgang av hørings	innspillene	 og beslutningsprosessen 	
forut for lovvedtaket	 	
Beslutningsprosessen forut for innføringen av 	bokloven 	med tilhørende høringsinnspill 	bygger på 	
et rikt v	urderingsgrunnlag og 	en rekke forskjellige argumenter. 	I det følgende	 gjennomgå	r og la-	
ge	r vi	 en systematisk oversikt over høringsforslagene fra aktørene i bok	bransjen	 med bakgrunn i 	
Stortingets anmodningsvedtak og departementets vurderinger i Prop. 82 L (2022	-2023). 	Vi legger	 	
vekt på innspill som kaster lys over økonomiske og litteraturpolitiske konsekvenser av avanse-
reguleringer	, så vel som andre forhold	 aktørene mener 	det 	bør tas hensyn til i utformingen av 	
avanseregulering.	 	
6.1.1	 	Utgangspunktet	 for høringsrunden	 	
Vi har gjennomgått høringene og vurdert proposisjonen og innstillingen til Stortinget i lys av vårt 
oppdrag. I proposisjon til Stortinget	 (Prop. 82 L (2022	–2023) fremmet departementet sitt forslag 	
til vedtak for Lov om omsetning av bøker (bokloven). En bred høring var gjennomført i forkant, 
og departementet hadde i høringsnotatet bedt om synspunkter på	 …:	 	
1. … 	om det burde innføres en avanseregulering i loven	. 	
2. … 	hvordan den nærmere innretningen på en slik regulering eventuelt bør være. 	 	
Situasjonen, sett fra departementets synspunkt, var at det ikke forelå regulering av rabatt mellom 
utgiver og forhandler verken i gjeldende forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10, eller i 
gjeldende bokavtale. 	I § 	4.1 	om Handels	- og betalingsbetingelser i 	bokavtalen	 fastslo tvert 	imot	 	
at salgsbetingelser mellom det enkelte forlag og den enkelte bokhandel skulle 	«avtales individu-	
elt	», dog slik at bokavtalens formål skulle legges til grunn. 	Bokavtalen	s § 4.1 	om salgsbetingelser 	
er gjengitt i seksjon 	3.2.1	 (Bokhandlerforeningen	 og	 Den norske Forleggerforeningen 2016	). Pa-	
ragrafen innebærer at 	avtalene skal fremme effektivitet og samtidig ivareta mindre aktørers bi-	
drag til mangfold og spredning av bøker. 	Diskriminering av forlag eller bokhandlere basert på ei-	
erskap er ikke tillatt.	 Det fastslås at markedssamarbeidet skal inkludere gjensidige og målbare 	
tiltak.	 	
Bokavtalens formål var for øvrig knyttet til regulering av fastpris og hadde generelle formåls	-for-	
muleringer om å bevare og utvikle norsk språk og litteratur gjennom kultur	- og kunnskapsformid-	
ling, og fremme utgivelse og salg av litteratur ved blant annet 	å legge til rette for innovasjon, 	
utvikling og virksom konkurranse m	ed mer	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	43	 	
 
Departementet sendte 18. august 2022 forslag til ny lov om omsetning av bøker (bokloven) på 
høring, med frist for merknader 18. november 2022. I høringsnotatet ba departementet om syns-
punkter på: 	 	
… om det bør innføres en avanseregulering i loven, og hvordan den nærmere innretningen på en 
slik regulering eventuelt bør være. Målet med en regulering av avanse er å sikre at en forholds-
messig andel av inntektene fra boksalg blir holdt i produksjonsleddet,	 og dermed legge til rette for 	
at det skapes og gis ut et mangfold av litteratur. Departementet foreslo en avanseregulering som 
fastsetter en maksimalsats og en minimumssats for innkjøpsrabatt fra utgiver til forhandler, knyt-
tet til titler som er bundet 	av fastpris. Innenfor maksimal	- og minimumssatsen har utgiver og for-	
handler individuell forhandlingsfrihet med hensyn til innkjøpsrabatt innenfor de forskjellige utgi-
velsesområdene og ut fra utgivelsens forutsetninger. For å oppnå den maksimale rabattsatse	n bør 	
det forutsettes at bokhandelen yter noe ekstra med hensyn til formidlingen av utgivelsen, som for 
eksempel god eksponering, lav returrett og bestillingsrutiner som er effektivitetsfremmende	. 	
Prop. 82 L (2022	-2023), side 8	0 	
Ved en avanseregulering i 	bokloven foreslo departementet at satsene for innkjøpsrabatten fra 	
utgiver til forhandler fastsettes i forskrift. Dette vil gjøre det mulig å justere de fastsatte satsene 
forholdsvis enkelt dersom utviklingen i bransjen skulle tilsi det. Departementet fore	slo at det i 	
tillegg til den avtalte rabatten, skulle være tillatt å inngå individuelle avtaler om andre ytelser, 
herunder markedssamarbeid, så lenge gjensidige tiltak bidrar til å oppnå lovens formål og er mål-
bare. Dette ville etter departementets vurderi	ng ha en konkurransefremmende effekt, ettersom 	
utgiver får mulighet til å bidra til salgsfremmende tiltak knyttet til sine utgivelser.	 	
6.1.2	 	Første høringsrunde	 	
I delkapittel 16.3 i Prop. 82 L (2022	–2023) 	gikk departementet gjennom de innkomne høringene. 	
Vi gjengir ikke de enkelte høringssvarenes argumenter enda en gang her, men viser til departe-
mentets gjennomgang og de enkelte høringsinstansenes svar. 	 	
Høringen synliggjorde ifølge departementet at det var stor uenighet blant aktørene i bokbransjen 
knyttet til behovet for og virkningene av en avanseregulering. Departementet vurderte likevel 
generelt situasjonen slik, også etter gjennomgangen av høringsutt	alelsene, at avanseregulering 	
fortsatt var et 	«egnet og nødvendig tiltak	» for å sikre det litteraturpolitiske målet om mangfold. 	
Mangfold ble her forstått gjennom to indikatorer	. Det første er	 antall aktører på utgiversiden	. Det 	
andre 	angår	 den antatte for	bindelsen mellom antall forlag	 og 	utgivere	, og den samlede produk-	
sjon av	 «en mangfoldig litteratur som sprer seg over ulike sjangre og med ulike nedslagsfelt og 	
publikum	» (ibid.)	. 	
Ifølge departementet var f	ormålet med en regulering av avanse	 først og fremst	 å sikre at en for-	
holdsmessig andel av inntektene fra boksalg ble holdt i produksjonsleddet. I sin argumentasjon 
vektla departementet et maktkritisk perspektiv på konkurransesituasjonen, der små aktørers ut-
satte posisjoner og deres svekkede forhandlingsmak	t ble 	fram	hevet. Dette ble sett i sammenheng 	
med de senere årenes utvikling	, der bokhandlerkjedenes posisjoner 	etter 	departementet	s vurde-	
ringer	 var blitt relativt sett sterkere. D	epartementet uttrykte en oppfatning om at bokhandlenes 	
rabatter, forstått som andelen av omsetningen som tilfaller bokhand	lerleddet, hadde økt innen 	
allmennmarkedene for skjønnlitteratur og sakprosa. Denne utviklingen ble videre belyst som pro-
blematisk	, fordi eierforlagene var redusert fra tre til to aktører. Konkurransesituasjonen ville der-	
med bli styrket av at avanseregulering ble tatt i bruk. Flere høringsinstanser ga departementet

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	44	 	
 
støtte til sin argumentasjon, blant annet forfatterforeningene og en rekke små og mellomstore 
forlag.	 I tillegg var Den norske Forleggerforeningen delt i synet på saken.	 	
Som 	departementet også gjorde rede for, var 	det imidlertid 	vektige stemmer klart 	imot	 departe-	
mentets forslag. Av bransjens aktører var særlig Bokhandlerforeningen og Aschehoug forlag ty-
delig 	imot	 avanseregulering. De fikk også støtte fra blant annet Konkurransetilsynet og Advokat-	
foreningen. 	Flere argumenter ble 	fram	satt	 mot avanseregulering	 med henvisning til faktagrunn-	
laget. Det ble hevdet at	 det vertikale eierskapet styrket	, og ikke svekket	, den litteraturpolitiske 	
måloppnåelsen	. Vid	ere ble det argumentert for at	 både 	mangfoldet av fysiske bokhandlere i dist-	
riktene	 og	 mangfoldet i tit	ler og salg i den enkelte bokhandel var større enn noen gang	. I tillegg 	
ble det hevdet	 at små forlag ikke ble diskriminert, men heller godt ivaretatt. Det ble dermed ar-	
gumentert mot påstanden om at konsentrasjon og vertikal integrasjon var uttrykk for en 	syste-	
matisk utnyttelse av markeds	- og forhandlingsmakt	, men tvert imot 	at dette 	sikret dagens balanse 	
mellom bransjens aktører. På mer prinsipielt grunnlag ble avanseregulering sett som konkurran-
sepolitisk snarere enn 	et 	litteratur	- og kulturpolitisk	 tiltak	. De	res svar antyder	 dermed	 at anse-	
regulering utgjør 	et inngripende og uavklart virkemiddel m	ed hensyn til	 hvordan det ville slå ut	, i 	
en situasjon som ikke var tilstrekkelig utredet. 	 	
Når det gjaldt 	«avansereguleringens innretning	» i seksjon 16.4.2 i Prop. 82 L (2022	–2023)	, sa de-	
partementet seg enig i forbehold som 	framgikk	 i høringsuttalelsene 	med hensyn til	 bokgruppe 2. 	
Fra Norsk faglitterær forfatter	- og oversetterforening (NFFO) var det argumentert for at satsene 	
i en eventuell forskrift måtte gjenspeile ulik praktisering av rabattering og forhandlinger i de ulike 
bokgruppene. Departementet fulgte imidlert	id Forleggerforeningens mer vidtrekkende forslag 	
om å unnta fagbøker for profes	jonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning (bokgruppe 2) 	
fra kravet om avanseregulering i §	 12. Man opprettholdt imidlertid forslaget om å fastsette en 	
forskriftshjemmel som åpner for 	at 	en eventuell mulig avanseregulering 	også kunne gjelde 	for 	
innkjøp av e	lektroniske 	bøker og digitale lydbøker. 	 	
6.1.3	 	Andre 	høringsrunde	 	
Da Stortinget behandlet saken i Kultur	- og familiekomiteen våren 2023, 	ble det 	gjennomført en 	
ny høring. Det kom 19 innspill, hvorav særlig 	tre 	omtalte avanseregulering spesielt (Bokhandler-	
foreningen, Aschehoug og Forleggerforeningen), og én omtalte rabatter (Norske barne	- og ung-	
domsbokforfattere) relativt generelt.	 	
Bokhandlerforeningen argumenterte for at avanseregulering kunne komme til å endre betingel-
sene for lønnsom drift i bokhandlene, og at dette ville kunne gå ut over leseren på minst to måter:	 	
1. 	Bokhandelen blir tvunget til å satse mer på andre varer enn nye bøker. Det vil redusere bred-
den og mangfoldet av bøker	 	
2. 	Bokhandler	e som allerede har marginal lønnsomhet, vil måtte legge ned. Innfører Stortinget 	
avanseregulering 	– som et føre	-var	-tiltak 	– må en ikke bli overrasket hvis bokhandler blir lagt 	
ned 	– som et føre var	-tiltak 	– når det nærmer seg fornyelse av dyre husleiekontrakter. Dette 	
vil særlig gå utover bokhandler som ligger i distriktene og på belastede områder i byene. Men 
det 	er ikke bare et utkant	-, eller distriktsproblem. Det vil være situasjonen over hele Norge, 	
og gjelde både kjedebokhandler og selvstend	ige bokhandler.	 	
(…)	 	
Hvis Stortinget likevel velger å innføre avanseregulering, er det vesentlig at:

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	45	 	
 	
• 	Bokhandelen ikke ender opp med dårligere betingelser enn i dag. Det vil si at et rabattvindu 
må legge til rette for et gjennomsnitt som tilsvarer dagens praksis. Da må man ta høyde for 
at de fleste bøker selges i få eksemplarer, både i små og store bokhand	ler. Selv de bøkene 	
som selger svært godt, selger sjelden mer enn 1	 til 	2 eksemplarer i uka i en gjennomsnittlig 	
bokhandel, også i høysesong.	 	
• 	Rabatt	-taket må tilsvare dagens nivå på titler som kjøpes inn i store volum. Dette ivaretar 	
insentivet til å kjøpe større volum av enkelte titler. Dette er også viktig for forlagene, og bidrar 
til å ivareta effektiv drift.	 	
• 	Det fortsatt er mulig med reelle og individuelle forhandlinger. Å sette rigide kriterier for å 
oppnå ulike rabattnivåer vil være både problematisk og umulig å gjennomføre i praksis. Dette 
blant annet fordi:	 	
− 	Alle bokhandler er ulike og drives forskjellig. Derfor kan de heller ikke forhandle på 
samme grunnlag eller utfra samme fastlåste kriterier.	 	
− 	Spredning og eksponering av bøker kan skje på ulike måter i ulike 	bokhandler, av-	
hengig av bl	ant annet 	beliggenhet og størrelse. Bestemte føringer vil hindre fri for-	
midling av litteratur og den lokale bestemmelsesretten til bokhandelen.	 	
− 	Det vil være uheldig om forlaget, i tillegg til å sette prisen på utgivelsen, også skal gis 
makt til å bestemme rabatten til bokhandel og i hvilken grad og hvordan boka skal 
eksponeres	. 	
Bokhandlerforeningen (202	3) 	
Forleggerforeningen var på sin side spesielt opptatt av at forskriften måtte konkretisere rabatt-
reguleringen. Spesielt gjaldt dette begrepene og punktene knyttet til	 «målbar og formålstjenlig 	
markedsstøtte	». Foreningen	 mente: 	 	
Høringen foreslo at forhandler bør yte «noe ekstra» til «formidling, eksponering, lav returrett og 
effektive bestillingsrutiner» for å få maksimal innkjøpsrabatt. Forleggerforeningen pekte i hø-
ringen på tolkningsutfordringer for disse begrepene, og hvor vi	ktig det er at ytelsene er konkrete 	
og spesifikke. I proposisjonen opprettholdes forslaget, men likevel drøftes ikke hvordan dette skal 
forstås. Uten en konkretisering, kan hele rabattreguleringen enkelt omgås.	 	
Lovforslaget legger opp til at det i tillegg til maksrabatt skal være mulig å avtale «målbar og for-
målstjenlig» markedsstøtte. Da det heller ikke her konkretiseres hvilke kriterier målingen og for-
målstjenlighet skal foregå etter, er det vanskelig å se hvor	dan dette i praksis skiller seg fra generell 	
markedsstøtte. Forleggerforeningens flertall viser til utfordringene med etterprøvbarhet og fore-
slår et forbud mot all markedsstøtte.	 	
• 	Merknader bør presisere at forskriftene konkret må angi hvordan forhandlers ytelser 
som «formidling, eksponering, lav returrett og effektive bestillingsrutiner» for å få maks-
rabatt skal forstås	 	
• 	Uten et generelt forbud mot markedsstøtte vil en rabattregulering lett kunne omgås	. 	
Den norske Forleggerforeningen (2023)	 	
Som tredje bransjeaktør som spesielt kommenterte avanseregulering, argumenterte Aschehoug 
som 	følge	r: 	
Loven foreslår avanseregulering overfor forhandlerne, d	et vil	 si i all hovedsak bokhandelens ra-	
batter ved innkjøp av bøker fra forlagene. Dette grepet har til hensikt å skape en rettferdig kon-
kurranse og å sikre god balanse i bokøkonomien mellom utgiver og forhandler. Det er et godt 
prinsipp, men vi vil som utgiver pek	er på noen utfordringer ved en slik regulering: når et forlag 	
ønsker å satse på nye titler og nye navn som skal bygges opp i markedet, kreves det insentiver 
overfor forhandlerne. Ofte vil dett	e være økte rabatter, markedspakker, 	og 	avvikende og bedre

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	46	 	
 	
betingelser enn for den regulære samhandlingen. Dersom en avanseregulering med minimums	- 	
og maksimumsnivåer medfører at handlingsrommet blir for trangt, kan bokhandlerne i mindre 
grad se seg tjent med nye satsinger. En slik regulering vil da bidra til å ko	nservere status quo og 	
stå i veien for bredden i litteraturen. Om en avanseregulering fører til at lønnsomheten i forhand-
lerleddet svekkes, vil bestselgerne få større fokus, og det vil være nødvendig for bokhandelen å 
fokusere på disse, siden inntjeningen 	vil være størst her. En avanseregulering kan også føre til en 	
prioritering av andre varer fremfor bøkene, fordi marginene er høyere for disse. Hele bokøkono-
mien hviler i stor grad på kryssubsidiering, og med en trang regulering av handlingsrommet mel-
lom to	pp og bunnivåer for avanse i bokloven, kan denne balansen være truet.	 	
Vi bygger resonnementet vårt på forlagsperspektivet. Selv om en regulering isolert sett kan bety 
en svak forbedring i marginen til de store forlagene med mange bestselgere, vil vi advare mot ikke	-	
intenderte effekter over tid. Den fysiske bokhandelen har ma	nge konkurrenter og opplever pres-	
sede marginer som store deler av den norske varehandelen. Mange av titlene i bokhandelen er 
ikke lønnsomme. Om bokhandelen som en følge av bokloven blir mer risikoaverse og ikke vil satse 
på nye, usikre utgivelser, vil det 	være svært uheldig.	 	
H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS (2023)	 	
I Innstillingen gjorde flertallet i komiteen flere bemerkninger til departementets forslag som 
fulgte de tre høringsinnspillene referert over. I forbindelse med punkt 2.20 om innkjøpsrabatter, 
het det på s	ide	 14 i innstillingen:	 	
Debatten og innspillene i forbindelse med arbeidet om bokloven har vist at det er ulike syn på 
regulering av innkjøpsrabattene som i dag fastsettes i forhandlinger mellom utgiver og forhandler 
av bøker. Høringen viser at det er stor uenighet om behovet for	 en slik regulering og usikkert om 	
en avanseregulering vil bidra til å styrke eller svekke formålet med bokloven. Flertallet viser til 
uttalelse fra Den norske Bokhandlerforening, som er bekymret for at avanseregulering vil redusere 
bokhandlernes mulighete	r til å forhandle	 fram 	frie rabattavtaler ved store innkjøp av bøker, og at 	
dette vil frata bransjen en nødvendig dynamikk for å møte nye endringer. Flertallet understreker 
at det fortsatt vil være mulig med individuelle forhandlinger innenfor rabattvinduet, som vil sikre 
at bok	handlenes store variasjon i behov og størrelse ivaretas. Samtidig er flertallet opptatt av at 	
en eventuell avanseregulering ikke fører til dårligere rammer for bokhandlene, som igjen vil kunne 
svekke tilgjengeligheten.	 	
Flertallet konstaterer at offentlig fastsatt avanseregulering er et sterkt virkemiddel, som vil være 
særlig begrunnet dersom det tas i bruk. Lovforslaget fra regjeringen godtgjør ikke på en tilstrek-
kelig måte at en slik regulering er nødvendig, og høringsu	ttalelsene viste svært ulike vurderinger 	
fra aktørene i sektoren. Flertallet mener at det er tilstrekkelig begrunnet fra regjeringens side at 
det kan være nødvendig å ta i bruk slik regulering, men at det er uheldig å gjennomføre en regu-
lering med for svak	t begrunnet behov og ikke tilstrekkelig utredet utfall. Derfor foreslår flertallet 	
at det i loven bør gis hjemmel til å kunne innføre avanseregulering, men at regjeringen skal gjen-
nomføre en ekstern gjennomgang før bestemmelsen settes i kraft.	 	
Flertallet er opptatt av at avansereguleringen ikke skal settes på et nivå som er lavere enn dagens 
rabattsatser, og at det i vurderingen av fastsettelsen av størrelsen på den øvre rabatten, må tas 
hensyn til dagens rabattsats. Flertallet viser også til at	 bokhandelens avanse på bøker i fastpris vil 	
øke som en følge av forslaget om å fjerne muligheten til å gi en generell sluttkunderabatt på 12,5 
pst. Flertallet viser til at dette omtales av departementet i lovproposisjonen.	 	
Flertallet viser til lovproposisjonen, der det fremheves at for å få maksimal innkjøpsrabatt, forut-
settes det at bokhandelen må yte noe ekstra med hensyn til formidling av utgivelsen, som god 
eksponering, lav returrett og bestillingsrutiner som er effektiv	itetsfremmende. Flertallet registre-	
rer at dette ikke er nærmere spesifisert i lovforslaget, og har forventning til at en nærmere spesi-
fisering vil gjøres i et eventuelt forskriftsarbeid.	 	
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	47	 	
 	
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern gjennomgang av avanseregulering, som vars-
let, for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen om slik regulering set-
tes i kraft.»	 	
Innst. 461 L 	(2022	-2023)	, side 14	, som tidligere gjengitt av 	Bokhandlerforeningen (2024)	 	
Bokhandlerforeningens og Aschehougs høringsinnspill ble dermed tydelig tillagt vekt i Stortingets 
behandling av saken. 	Det er v	erdt å merke seg, er Stortingets pålegg om å 	«avstemme de ulike 	
innspillene	» og vektleggingen av at 	«avansereguleringen ikke skal settes på et nivå som er lavere 	
enn dagens rabattsatser	». Videre at det 	«i vurderingen av fastsettelsen av størrelsen på den øvre 	
rabatten, må tas hensyn til dagens rabattsats	». Innstillingen tok også tak i Forleggerforeningens 	
oppfordring om at maksimal innkjøpsrabatt må konkretiseres, ut fra at bokhandelen pålegges å 
«yte noe ekstra med hensyn til formidling av utgivelsen, som god eksponering, lav returrett og 
bestillingsrutiner som er effektivitetsfre	mmende	». Stortinget uttrykte her en klar forventning til 	
at 	«en nærmere spesifisering vil gjøres i et eventuelt forskriftsarbeid	». Stortinget vedtok med 	
dette departementets forslag til § 12 om innkjøpsrabatt	, altså en	 avanseregulering.	 	
6.2	 	Intervju	runden	 	
I vår intervjurunde	 gjennomførte vi tolv intervjuer med et bredt utvalg av 	aktører i bokbransjen.	 	
Disse 	dekker 	ulike forlag og bokhandlere	, både innenfor og utenfor de fire store forlagskonser-	
nene.	 I tillegg intervjuet vi	 fire foreninger 	– Forleggerforeningen	, Bokhandlerforeningen	, Den 	
norske forfatterforeningen og Foreningen Tekstallianse	. Vi refererer 	til seksjon	 2.1.3	 for nærmere 	
informasjon om innretning	en	 på intervjuene og	 appendiks 	B for vår intervjuguide.	 	
Samtalene med aktørene 	var	 informative	 og 	preget av at aktørene er kompetente i sin forståelse 	
av bransjen og egen rolle og posisjon i den store helheten.	 Samtidig 	ble våre spørsmål	 om 	avan-	
sereguleringen og tilstøtende 	problematikk 	sett på som 	krevende	 blant flere	. Særlig gjaldt det 	
indirekte mekanismer og hvordan ulike forhold samvirker. 	Det var høyt engasjement om tema-	
tikken, men også der var det noen variasjoner. 	Informantene med relativt klarest standpunkter 	
gikk også lengst i å antyde hvilke 	indirekte 	mekanismer som var i spill og 	å sette avanseregule-	
ringen inn større kontekst, uten	 at 	deres argumenter sammenfaller. 	Enkelte valgte å utype sine 	
svar skriftlig.	 	
Aktørene viste god forståelse for vårt oppdrag og svarte etter beste evne på alle spørsmål. 	Jevnt 	
over fikk vi	 nyttige	 og engasjerte svar fra alle aktørene vi var i kontakt med. Det er ingen tvil om 	
at bokloven som helhet er godt mottatt 	blant våre informanter 	og at bestemmelsene i §	 12 ble 	
sett som et viktig punkt i loven, enten man var for den eller ikke. 	Dette må sees i sammenheng 	
med at lovens paragraf om avanseregulering representerer en av de største endringene i det re-
gulatoriske rammeverket	 fra bare	 bokavtale til også ha en boklov, i tillegg til at loven gjør mange 	
av bransjens ordninger obligatorisk	e. Gjennomgående ga flere av aktørene uoppfordret uttrykk 	
for at bransjen endelig hadde fått på plass en boklov	. De forventet at den ville bidra til økt lesing, 	
tilgjengeliggjøring og bredde, samt en sunn og 	fram	tidsrettet bokbransje.	 	
6.2.1	 	Der skillet går	 	
I tråd med	 vår 	gjennomgang av høringene 	i delkapittel 	6.1	 var aktørene svært uenige om lovens	 	
§ 12.	 Det store skillet går mellom de	m som på den ene siden vil at forskriften til §	 12 skal gjøre

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	48	 	
 
paragrafen til en klart inngripende regulering, og de	m som ønsker at forskriften skal dempe am-	
bisjonene og gjøre §	 12 minst mulig inngripende.	 	
Uenigheten går, som høringene også har vist, ikke mellom forlag og bokhandlere, men mellom 
store og små aktører på begge sider.	 Hovedskillet går 	mellom 	majoriteten 	av 	bokhandlerne og 	de 	
vertikalt integrerte forlagene 	på den ene siden og forlagene som ikke er vertikalt integrerte	, for-	
fatterinteressene	 og en alliansefri bokhandel 	på den andre siden.	 Den sistnevnte gruppen 	inklu-	
derer ikke bare små og mellomstore uavhengige forlag, men også et stort	 forlag	 som ikke er ver-	
tikalt 	integrert	, og 	et mellomstor	t forl	ag 	som inntil nylig ikke var det.	 I tillegg er enkelte 	små og 	
uavhengige bokhandlere mot reguleringen.	 Posisjonene til aktørene sammenfaller i hovedsak 	
med ha de anser som egne økonomiske 	direkte 	interesser og ellers eventuelt historiske ståsteder.	 	
Informantenes svar	 reflekterer den skepsis	en	 som de små har til de 	vertikalt integrerte kjedene	. 	
Skepsisen	 gjelder	 særlig 	kjedenes	 mulighet til å utnytte 	sine allerede sterke 	markeds	- og forhand-	
lingsposisjoner	 til ytterligere 	å styrke sine stillinger. 	Tilhengerne av avansereguleringen er bekym-	
ret for utnyttelse	 av forhandlingsmakt og for at lønnsomheten presse	s igjennom verdikjeden til 	
et ledd der de vertikalt integrerte kjedene har høyere eierandel. 	Et lite forlag	 tok til orde for 	å 	
begrense høye rabatter,	 selv om d	et selv sjelden opererte nært et rabattak	. De fleste av de små 	
og mellomstore forlagene var imidlertid mest bekymret for at de selv måtte gi for høye rabatter 
når de hadde en solid tittel.	 	
Motstanderne av avansereguleringen er bekymret for at innskrenket forhandlingsrom hindrer 
lønnsomme transaksjoner 	fra 	å finne sted. Majoriteten av bokhandlerne hevder også at en for-	
skyvning i lønnsomheten vil gi bokhandlerdød og mindre rom for innovasjon og tilpasning til tren-
der. 	De 	vertikalt integrerte aktørene	 har tiltro til sin egen rolle som opprettholder av bredde, 	
tilgjengeliggjøring, effektivitet og innovasjon i bransjen, og argumenterer ut fra at de, vel så mye 
som de mange små, også bidrar til opp	fyllelse av lovens formål.	 	
En del trodde også at innskrenkningen av forhandlingsrommet for innkjøpsrabatter i enkelte til-
feller kan redusere inntaket av enkelte titler i vesentlig andel. Det var overvekt av motstandere 
av avansereguleringen som vektla dette, men også en del tilhenge	re så dette som en potensiell 	
utfordring i enkelte tilfeller. Denne utfordringen 	ville 	imidlertid 	bli 	vanskelig å gjøre noe med, så 	
lenge man har en avanseregulering. De vertikalt integrerte aktørene vektla at mangelen på mu-
lighet for forlagene til å gi hø	ye innkjøpsrabatter	, kan hindre forlagene i å ta inn bøkene med 	
størst salgspotensial. De små og mellomstore forlagene mente derimot at dette kunne bidra til 
større bredde i litteraturen i bokhandelen.	 	
Slik motstanderne av avansereguleringen forstår vårt oppdrag, signaliserer de tydelig at de ønsker 
størst mulig spenn. 	De 	uavhengige aktørene	 ønsker 	derimot 	gjennomgående å ha et snevert 	
spenn som klart regulerer forhandlingene og variasjonen i innkjøpsrabattene. De 	to gruppe-	
ringene frem	mer altså to helt motstridende 	nivåer	 for maks	- og minimum	. Distinksjonen blir 	yt-	
terligere 	klargjort	 når vi spør om hva maksimumssats og minimumssats for innkjøpsrabatten bør 	
være	. Hovedtendensen 	var som følger	: 	
• 	De små vil ha en avgrensning oppover på 	50	 prosent	, i praksis egentlig 48	 prosent	 utenom 	
sortimentsrabatten	 eller	 med en mulighet for å gi maksimalt 50	 prosent	 ved bestemte 	
ytelser	. De ønsker	 en nedre grense på 	rundt 	40	 prosent	, med noe variasjon fra 38 til 42 	
prosent	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	49	 	
 	
• 	De store vil ha en avgrensning som nærmer seg å ikke være en avgrensning i det hele tatt	, 	
altså 	et rabattspenn fra	 til 	100	 prosent	. De ønsker i hvert fall ikke et spenn som er	 lavere	 	
enn 	20 til 	30	 prosent	 eller høyere enn	 70 til 	80	 prosent	. 	
Også her var det nyanser.	 Et stort forlag	 blant våre utvalgte informanter, som tidligere var eier av 	
en kjede med bokhandlere, sto sammen med de små aktørene i ønsket om en maksimumsrabatt 
på 50	 prosent	. Det sannsynliggjorde at det nettopp er det vertikale eierskapet som avgjør forla-	
genes primære posisjoner. Derimot kunne de	n samme aktøren	 tenke seg et 	rabatt	gulv på 30	 pro-	
sent	. I tillegg tenderer bokhandlerne til å ønske høyere nivåer på tak og gulv enn forlagene.	 	
Slik vi forstår det, ut fra intervjuene, reflekterer 	dette 	de ulike rabattene som gis til forhandlere	 i 	
partenes 	«gi-og	-ta»-strategier i fordeling av inntekter og kostnader.	 Den enes fordel er den and-	
res ulempe, og enhver innrømmelse av fordel (	ved å 	gi) søkes gjenspeilet i en gjenytelse (	ved å 	
ta).	 Flere av informantene	 har ikke 	tenkt like 	mye gjennom indirekte virkninger	 og fokuserer spe-	
sielt lite på dem når de er til egen ugunst.	 I det hele tatt 	anerkjenner 	ikke eller vektlegger ikke 	
mange av informantene motargumenter mot sitt primærstandpunkt, dog med enkelte unntak.	 	
Alle partene har uansett felles interesse av økt omsetning, enten det skyldes kundenes økte be-
talingsvillighet i forhold til pris, eller 	deres 	økte interesse i å kjøpe flere bøker. Sett fra et littera-	
turpolitisk ståsted	, trenger man en sunn bransje, der konkurranse, kvalitet og fornyelse ivaretas 	
av begge parter. Det snakkes om en form for balanse, og når den ene siden snakker om glidning 
i gal retning, snakker den andre om økte kostnader. Når 	tilhengerne	 av reguleringen	 snakker om 	
vertikal integrasjon og e	iermakt som utnyttes, snakker 	motstanderne	 om behovet for innovasjon 	
og stordriftsfordeler i et presset marked. Når 	motstanderne	 snakker om at kjedene opprettholder 	
og kryssfinansierer distriktsbokhandelen, snakker 	tilhengerne	 om de små forlagenes oppfyllelse 	
av ytringsmangfold og bredde.	 	
Flere 	andre mo	menter	 kommer 	fram 	i våre samtaler: Noen mener 	for eksempel	 at innkjøpsrabat-	
tene i bokgruppe 2 	(fagbøker og lærebøker) 	– som ikke faller inn under reguleringen 	– kunne hatt 	
større	 behov for regulering enn bokgruppe 3 	(sakprosa	) og 	bokgruppe 	4 (skjønnlitteratur)	. Andre 	
mener	 at forskjellene i bokgruppe 3 	(sakprosa) 	kan være større enn i bokgruppe 	4 (skjønnlittera-	
tur)	. Det er også forskjellige henvisninger til særtilfeller	. Et eksempel er når eller hvis	 en liten, 	
uavhengig bokhandel følger opp en bestilling i butikk til et lite forlag, som ikke kan tilby mer enn 
en svært lav rabatt (f	or eksempel	 30	 prosent	). E	t annet eksempel er	 når et lite forlag opplever 	
stort salg av én tittel, men ikke har inngått avtaler som har tatt høyde for at dette kunne skje.	 	
Flere ønsket at partene skulle ha en rolle i fastsettelsen av satsene, men mange av de uavhengige 
var likevel bekymret for de vertikale kjedenes rolle i foreningene. I den sistnevnte gruppen mente 
noen at et offentlig organ burde bestemme satsene, mens and	re mente det var tilstrekkelig at 	
det offentlige hadde en «nødspak». Noen mente at rabattsatsene 	i forskriften	 burde ligge mer 	
eller mer mindre fast, jo mindre noe spesielt 	hadde 	skjedd. Andre så for seg en jevnlig oppdate-	
ring	, eller i hvert fall vurdering	 av behov for oppdatering	, for eksempel hvert tredje eller femte år.	 	
6.2.2	 	Forhandlinger og eksisterende rabattyper	 	
Det var liten uenighet om at forhandlingsklimaet mellom aktørene er rimelig godt	. M	ange fr	am-	
hevet det sammenfallet av interesser som finnes mellom forlag og bokhandlere om å tilgjenge-
liggjøre god litteratur til lesere og kjøpere av bøker, og å høyne verdien av lesing, gode bøker og 
gode forfatterskap. 	Riktignok uttrykte enkelte uavhengige aktører 	bekymring for de store

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	50	 	
 
forlagshusenes sterke posisjon i 	begge foreningene	. I tillegg har	 forfattere	 interesser 	i at det sel-	
ges flere bøker, også av bestselgende forfattere, men de fr	amhever gjerne samtidig at	 også bred-	
den må ivaretas. 	 	
Det var heller ikke uenighet i bransjen om at forhandlinger stort sett foregikk i ordnede forhold, 
til tross for at man ikke ha	r innsyn	, og at avtaler ikke 	er transparente. Bokråd og bokpresentasjo-	
ner i forlagene er godt integrerte rutiner i bransjen, og både store og små aktører har tilgang og 
nettverk til personer i bransjen. 	Noen små aktører 	opplever det utfordrende å kjempe om opp-	
merksomheten	. Flere	 andre argumenterte 	derimot 	for at ordnede forhold bidro til en slags rett-	
ferdighet	 og at 	oppmerksomheten var styrt av sunn konkurranse.	 Det er 	likevel 	mye tillit mellom 	
partene, og mange har erfaring fra 	«flere sider av bordet	» tidligere i sine karrierer. 	Samtid	ig 	er 	
mange 	nokså realistiske til spørsmålet om at konkurranse virker	 og at sterke posisjoner potensielt 	
kan utnyttes til	 økt fortjeneste. 	Aktørene har	 svært ulik	e tilnærminger til 	sin 	egen	 konkurransesi-	
tuasjon	. De	r n	oe	n små søker å utnytte nisjer og lokale posisjoner, 	søker	 de store 	gjerne	 effektivi-	
tet og innovasjonseffekter i logistikk og stordriftsfordeler.	 	
I forhandlingen mellom uavhengige aktører ligger differensieringen av rabattsatsene typisk på 	to 	
til 	fire	 prosent for 	bokgruppe 3 (sakprosa) og bokgruppe 4 (skjønnlitteratur)	. Rabattspennet vil 	
typisk 	være langt større når de store aktørene 	med store volumer 	er involvert. Den avtalte rabat-	
ten legges automatisk til i bokhandlerkundenes bestillingsportaler hos distribusjonssentralene, 
som altså er informert om avtalene og har lagt dem inn i sine systemer. Enkelte forlag gir uansett 
flat grunnrabatt, kanskje 	langt opp på 40	-tallet	. D	et vanlige er 	likevel 	å angi stiger for å friste 	
bokhandlere til å unngå bestilling av én og én bok. Betingelser i forbindelse med retur kan i tillegg 
variere og være gjenstand for videre forhandlinger.	 	
Flere aktører ønsket ikke differensiering av satsene	 i avanseregulering	en	, for eksempel basert på 	
bokgruppe eller kvantum. Det var flere argumenter for dette, inkludert lite behov for ulike tak	 for 	
egen del	, ønske om en enkel regulering eller generell motstand mot avansereguleringen. 	Andre	 	
aktører argumenterte derimot for forretningsmessige behov for ulike rabatter avhengig av volum 
og bokgrupper	. De mente	 at en regulering burde ta hensyn til denne heterogeniteten for ikke å 	
ramme skjevt.	 De fleste aktørene	 hadde ellers en klar forvent	ning om at reguleringen skulle virke 	
på tittelnivå og ikke et høyere aggregeringsnivå.	 	
I enkelte av intervjuene kom 	muligheten for å inkludere 	normregler 	i avansereguleringen opp.	 	
Vedkommende 	anså	 inkludering av normer som en mulighet 	og en akseptabel løsning. Vi disku-	
terte imidlertid ikke normregler systematisk 	med alle informantene 	og vet fra tidligere arbeider 	
og meningene spriker 	noe	 på dette punktet.	 Vi gikk ikke i detalj på h	vilke normregler som er for-	
nuftige	, eller hvordan de bør hånd	heves.	 	
6.2.3	 	Bokavtalen og eksisterende forhandlingspraksis	 	
Bokavtalen dukker opp i våre intervjuer	. Bransjen, gjerne representert ved de to partene 	Bok-	
handlerforeningen og 	Forleggerforeningen, har felles interesser i å redusere hverandres kostna-	
der knyttet til 	distribusjon	. Forhandlinger om den totale innkjøpsrabatten knyttes til ulike former 	
for rabatt	komponenter	, der en form for gjenytelse gis som forlaget er tjent med, eller som bran-	
sjen sammen har forhandlet seg	 fram 	til. De vanligst forekommende er:

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	51	 	
 	
• 	Grunnrabatt	en	 angir 	innkjøpsrabatten	 som forhandlingspartene ser som utgangspunkt 	
for videre 	rabatt	forhandlinge	ne	. Det	 tilsier i praksis det minimum som bokhandler	ne	 kan 	
få, og som forlag må gi.	 	
• 	Sortimentsrabatt	en	 angir 	et påslag på 	innkjøpsrabatten	 utover førsteeksemplaret	 på 2 	
prosent	, som er knyttet til 	litteratur	abonnementsordningen	. 	
• 	Ordre	linje	rabatt	en	 angir 	et påslag på innkjøpsrabatten utover førsteeksemplaret	 som en 	
bokhandler kan få, fordi en ordre fremmes med mange eksemplarer av samme tittel.	 Ra-	
batten	 er knyttet 	til 	den enkelte ordrelinje, altså 	kombinasjon mellom 	hver 	avsender	 og 	
mottaker.	 	
• 	Førsteeksemplarabatt	en	 angir en egen 	innkjøps	rabatt for det første 	solgte eksemplare	t i 	
hver ordelinje	. Bokavtalen mellom forleggerforeningen og bokhandlerforeningen angir 	
hvordan litteraturabonnementene gir anledning til å selge det første eksemplar	et med 	
rabatt 	på 	mellom 70	 til 	74	 prosent	. I våre intervjuer fr	amkommer det at førsteeksemp-	
larrabatt i dag praktiseres på alle titler, uavhengig av om de er i litteraturabonnement 
eller ikke, og at ordningen er automatisert i distribusjonssentralene.	 	
De ulike rabattene kan enten legges til prosentvis, for eksempel som 2 prosent sortimentsrabatt 
i tillegg til grunnrabatt	en	. Videre kan det legges til et fast beløp	 som reflekterer at	 flere eksemp-	
larer av samme tittel bestilles hos distributør	en	 som en form for ordrelinjerabatt. I det daglige 	
håndteres dermed rabatteringer av de to distributørenes nettsider og i oppsettet av bokhandler-
nes kundeforhold. Bestillinger legges inn, og avtalte rabatter gis automatisk. 	 	
Innkjøpsrabatten beregnes ut fra samle	t utsalgsverdi for innkjøpte bøker til ordinære betingelser	 	
utover det første eksemplaret. 	Inntil innføringen av 	Bokloven 	(2023	) kunne b	okhandlerne	 gjen-	
nom bokavtale	n gi en 	sluttrabatt	 på 	12,5 prosent 	til sluttkundene	 på fastprisbøker	, utenom	 billig-	
bøker	, verk og fagbøker	 (Bokhandlerforeningen	 og	 Den norske Forleggerforeningen 2016	). 	
En del andre rabattkomponenter ble også 	løftet	 i intervjuene. Ikke alle 	informantene hadde 	hatt 	
befatning med disse eller hadde 	et klart for	 seg	 hva som lå 	i disse	. Kjederabatten	 betegner	 et 	
påslag 	på innkjøps	rabatten knyttet til 	fast inntaksavtale med kjedene	, mens	 nettbokhandelrabat-	
ten	 er en betegnelse for	 et påslag i inn	kjøpsrabatten 	ved leveranser 	til nettbutikker.	 Flere 	infor-	
manter var 	kritiske til slike rabatter 	og 	skeptiske 	til 	deres økonomiske fundament, mens andre 	
mente de kunne være begrunnet	 i stordriftsfordeler og bakenforliggende kostnader.	 Noen få små 	
aktører nevnte også	 tilfeller	, der 	det å stå u	tenfor 	Forleggerforeningen kunne	 gi dårligere beting-	
elser.	 En vertikal	t integrert aktør 	nevnte at 	det	 kunne være 	tilfellet, men at det i så fall ikke var 	
en 	bevisst strategi.	 	
Flere forlag nevnte at de i sine lønnsomhetskalkyler ikke tok høyde for forventet rabattnivå når 
de satt	e fastprisen.	 	
6.2.4	 	Andre kontraktsvilkår	 	
Rabatter som er systembaserte, og utløses i kundeforholdet med distributørene, er gjerne avtalt 
i langsiktige avtaler mellom bokhandlere og forlag. 	Enkelttitler forhandles også separat, når f	or 	
eksempel 	en bokhandlerkjede etter et bokmøte følger opp med en ordre knyttet til et forslag til 	
rabatt, utover standardbetingelser. 	Det kan også skje om	 en tittel begynner å selge godt	, og en 	
bokhandel vil følge opp med en ordre og møte etterspørselen raskt. Det man da gjerne forhandler 
om, er knyttet til følgende fo	rhold:

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	52	 	
 
Fordeling av kostnader til salgsfremmende tiltak:	 Både kjedebokhandlere og forlag vil kunne ta 	
initiativ til at bestemte titler blir gitt ekstra oppmerksomhet, noe som kan føre til ønsker eller 
forventninger om 	salg og 	ytterligere rabatt.	 Mange anerkjente at markeds	tiltak 	– som sammen 	
med betalings	- og distribusjonsbetingelser 	– kan fungere som en form for 	«smutthull» 	for regu-	
leringen, også kalt	 «skjulte rabatter»	. Markedstiltak ble med dette ansett som muligheter til å 	
omgå maks	- og minimum for store aktør	er eller andre med store titler. 	Det ble påpekt at det er 	
de totale kostnadene som er viktig	st for partene og ikke 	innpakningen	. I tillegg mente en del at 	
muligheten til å omgå avansereguleringen gjennom markedstiltak	, kunne lede til et overforbruk 	
av markedsføring	. 	
Noen 	forventet at forskriften også gjorde det klart at dette ikke måtte gi konkurransevridende 	
fordeler.	 De 	små og mellomstore 	forlagene	 ønsket en streng praktisering av og et snevert for-	
handlingsrom for innkjøpsrabatt.	 En del	 av våre informanter	 med overvekt av de små aktørene 	
og forlagene 	mente	 at forskriften	 burde forsøke å begrense adgangen til å 	bruke markedstiltak til 	
å omgå reguleringen.	 Andre av våre informanter med overvekt av de store og bokhandlerne 	
mente at det vill	e være umulig å regulere dette 	smutthullet	. En del	 var	 bekymret for	 at tredje 	
ledd i 	§ 12 i bokloven gir adgang til 	å inngå 	avtaler om 	salgsfremmende tiltak	. Enkelte tok også til 	
orde for at forskriften om 	avanseregulering	 ikke burde angi	 målbare kriterier for 	denne formen 	
for 	rabatter.	 De så for seg at dette ville kunne resultere i at man f	or eksempel	 vektla utgifter til 	
plakater og butikkmateriell, snarere enn andre og viktigere tiltak som f	or eksempel	 formidling 	
eller uformell bruk av sosiale medier.	 Markedstiltak ble sett 	på	 som mindre aktuel	t for de små 	
aktørene	. Uavhengige 	små og mellomstore forlag	 fortalte likevel om press	 når 	forlag 	kom med en 	
tittel med	 stor	t salgspotensial	 og bokhandlerne ville 	iverksette markedstiltak.	 	
Kjedeforhandlere tilbyr i dag markedstiltak i såkalte pakker, som ifølge våre intervjuer ikke nød-
vendigvis følger gi	-og	-ta logikk, men for noen fr	amstår som krav om ekstra rabatt.	 Uavhengige 	
aktører tenderte også til å være noe mer negative til markedstiltak, spesielt når de	t var snakk 	om	 	
lite transparente markedspakker og 	generelle tiltak som ikke var tittelspesifikke. Særlig bokhand-	
lerkjedene fr	amhevet derimot tiltakene som et litteraturpolitisk virkemiddel. 	I tillegg til den rene 	
maksimum	- og minimumssats	en	 kan forskriften m	ed andre ord	 også spesifisere hvilke ytelser som 	
kan tilbys, når og hvordan, og at de f	or eksempel	 må være transparente og detaljerte om ulike 	
ytelser	. Ordet 	«målbare	» er her iblant benyttet i denne forbindelse, noe som skaper tvil om hvilke 	
tiltak som vil bli omfattet, og om de vil føre til at mindre effektive virkemidler tas i bruk, for syns 
skyld	, som	 eksempelvis plakater.	 	
Fordeling av risiko for å sitte igjen med usolgte bøker	: Lagerkostnader vil ingen ha	. Når bøker 	
forblir usolgt	e, risikerer man at de blir liggende hos forhandler eller returnert til forlag. Bøker 	
oppleves stadig mer som 	«ferskvare	», og avtaler om innkjøpsrabatter reflekterer i stadig større 	
grad uviljen mot å ha gårsdagens titler tilgjengelige, når de nye fastpris	-bøkene og høstlistens 	
bøker skal inn.	 	
Fordeling av kostnader ved retur:	 Returrett ble pekt på som en annen viktig kontraktbetingelse 	
som faller utenfor reguleringen	. De aller fleste forlag dekker all frakt til bokhandel, men betingel-	
ser for retur kan variere både med hvor lang frist som gis, og hvor stor andel av bøkene som kan 
returneres kostnadsfritt. Noen forlag foretrekker å gi større rabatter, mot å	 dele kostnader ved 	
retur. I så fall vil gjerne fristen for retur være lang. 	Det meste kan reforhandles	. Om og når f	or 	
eks	empel	 en uavhengig bo	khandel melder inn en ny ordre på en tittel som er begynt å selge, kan 	
det være anledning for å	 reforhandle betingelser om retur. Timingen i markedet er blitt stadig 	
viktigere, ikke minst bøkene i det gamle fastprisregime, som har gjort at nye titler fort faller i pris

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	53	 	
 
allerede 1. mai. Straks maisalget i kjedebokhandelen er over, må bøkene ut og vekk, slik at nybok-
salget igjen kan forberedes.	 	
Spesielt hvor stor del av de usolgte bøkene som kan returneres fra forhandler til forlag, og etter 
hvor lang tid, er et viktig punkt i forhandlinger. For bokhandlere generelt gjelder at de ofte har 
lite lagerplass, og de tar større risiko enn normalt ved å	 gjøre store bestillinger. Dette gjelder 	
spesielt små og uavhengige bokhandlere. Dette anses for noe lettere for kjedene, som kan koor-
dinere mellom ulike butikker. 	Likevel må også de	 håndtere lager og retur	. De	 jobber 	derfor 	mye 	
for å få ned kostnadene på 	dette. På den annen side kan de koordinere mellom ulike butikker og 	
utnytte logistikk effektivt. I våre intervjuer fr	amkommer bekymringer rundt kostnadene for retur 	
fra alle parter, og hvordan dette påvirket forhandlingssituasjonen	, er helt essensielt.	 Forlag kunne 	
mene 	at bokhandlene lot forlagene ta både risiko og kostnader, og var opptatt av å sikre seg mot 	
kostnader for retur. Dermed hadde de nesten avskaffet risiko, mente de, og hadde dermed egent-
lig for lave 	insentiv	er til å faktisk å selge en tittel.	 Med andre or	d mente flere uavhengige forlag 	
at en dreining i 	det 	økonomisk	e ansvar	et for retur 	av bøker 	i retning av forlag	ene	 ville svekke 	
bokhandlernes salgsinsentiver. De vertikalt integrerte kjedene vektla derimot betydning av for-
handlingsfleksibilitet.	 	
Forhandlinger om nedkorting:	 Ne	dkorting er et begrep som benyttes når bokhandlere tar kontakt 	
for å reforhandle salgsbetingelser, snarere enn å benytte seg av returrett, når fastprisen er utløpt. 
Både forlagene og forhandlerne observerte fr	amveksten av en ny praksis, der bøker heller ble 	
forsøkt realisert til lavere priser, og ergo lavere rabatter, enn å bli returnert. Det ble håndtert 
relativt spontant	, men 	likevel	 forutsigbart knyttet til fastprisens utløpsperi	ode 1. mai. Dette vil 	
ikke lenger ha den samm	e betydningen	, i og med den nye 	Bokloven 	(2023)	 i § 5 slår fast	 at «fast-	
prisen gjelder for utgivere og forhandlere i tolv måneder for hvert format fra første gang formatet 
av boka utgis». Men 	nedkorting er i og for seg blitt en normal praksis, som både forlag og bok-	
handlere kan ha interesse av.	 	
Effektiv distribusjon og metadata:	 Gode bestillingsrutiner og nettsider, 	så vel som	 effektiv distri-	
busjon	, ble fr	amhevet som viktige for bransjen som helhet. 	Salget etter fastprisperiodens utløp 	
ble 	imidlertid 	sett av flere som mulig undergraving av den allmenne forståelse av 	«hva en bok bør 	
koste	», og verdien av litteratur, bøker og forfatterskap. Noen 	informanter	 uttrykte at de så distri-	
busjonssentralene som en forlengelse av det vertikale eierskapet. Andre var mer opptatt av hvor-
dan det fungerte for dem,	 og mente nettsidene og kundeportalene kunne være dårlige. Få eller 	
ingen uttrykte uoppfordret konkrete bekymringer for kontrollen distribusjonsselskapene har over 
metadataene. Samspillet med Mentor og 	Bokdatabasen er viktig for bokhandlernes oversikt.	 	
6.2.5	 	Andre innspill til forskriften	 	
Flere av aktørene var innforstått med formuleringer i den tyske og den franske bokloven, om 
forskjellsbehandling og konkurransevilkår formulert i lov, 	forskrift	 eller avtale mellom partene, 	
der mer kvalitative eller normative, snarere enn kvantitative og målbare krav, ble fremmet. Det 
var gjerne i denne forbindelse at man understreket at bokloven var god, men at §	 12 ikke måtte 	
bli for inngripende. Det ble også vist til Stortingets vedtak om og understrekningen av at forhand-
linger måtte kunne finne sted	, og	 at reguleringen av innkjøpsrabatter i liten grad trengte å avvike 	
fra dagens praksis.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	54	 	
 
Vi fikk høre fra forlagenes side, at kostnadene for trykte bøker var gått opp	 i de siste årene	, at 	
forhandlerne tok stadig mer av bokkrona	. De fortalte at f	orlagene var sterkt presset på konkur-	
ranse og marginer fra andre forlag og medier	. Til t	ross 	for dette 	er det	 et stort mangfold av for-	
fattere og bøker i salg	, og et jevnt tilsig av nye gode bøker. Den fysiske boken anses som bærer 	
av den symbolske verdien av litteratur og forfatterskap, 	samt	 at den fungerte som utgangspunkt	 	
for øvrige formater (e	lektronisk 	bok og lydbok). D	ette ble ansett som	 viktig for hele bransjen. 	
Videre ble	 styrk	ing av	 den fysiske boken i den fysiske bokhandelen	 vurdert til å være viktig	. Forla-	
gene	 fryktet derfor at for streng regulering av innkjøpsrabatter for fastprisbøker kunne føre til at	 	
andre boktyper og produkter ville bli foretrukne varer å selge	. En del fryktet også	 at for streng 	
regulering kunne være i strid med boklovens formål. Ikke	 minst var det en frykt for at	 friprisbøker 	
inkludert eldre bøker og 	importerte bøker	 kunne bli mer attraktive på bekostning av fastprisbøker.	 	
Vi fikk tilsvarende høre fra forhandlernes side at kostnadene ved å drive bokhandel var gått opp,	 	
særlig i forbindelse med eiendom.	 Digitalisering ble også nevnt som en trend som la press på 	
lønnsomheten i både forlagleddet og bokhandlerleddet. 	Videre hevdet de at det	 var en myte at 	
forhandlerne tok en større andel av bokkrona. Tvert imot var driften av fysiske bokhandlere stabilt 
høy, og sterkt påvirket av økt konsumprisindeks	. F	orlagene, slik bokhandlerne så det, sparte 	der-	
imot 	stadig mer på trykking i ut	landet og vekting mot digitale formater og strømming. Lydbøker 	
ble sett som en trussel, 	«selv om ingen tjener på dem	», som flere bemerket. 	Elektroniske bøker 	
ble i	 mindre 	grad oppfattet	 som en trussel	. Det ble likevel påpekt at e	ierforlagene og kjedene har 	
solid	 infrastruktur 	til å takle økt substitusjon, som	 kan bidra til å svekke 	den fysiske bokhandelen	 	
over tid, ifølge flere informanter	. Bokloven og fastprisen ble ellers sett som helt avgjørende for å 	
stoppe lekkasjen mot dagligvarehandel, kiosksalg, bok	klubber og former for kommisjonssalg.	 	
6.2.6	 	Innspill om r	egulatorisk 	oppfølging	 	
Det var gjennomgående stor skepsis til kostnadene ved overvåking	, både for bransjen og det of-	
fentlige	. Mange mente likevel	 at noe 	overvåking måtte til	, og at det trengtes former for transpa-	
rens. 	Samtidig ble det påpekt at 	transparens i så fall	 måtte 	skje 	som 	en	 form for tilsyn og ikke	 	
innebære deling av prisinformasjon i strid med skattelovgivningen	. 	
Mange erkjenner at de	t kan være vanskelig for en liten aktør å komme 	i konflikt med 	et stort 	
forlagskonsern	. Behovet for et tvisteløsningsorgan anses størst blant de små aktørene.	 Blant de 	
små aktørene som ønsket et snevert forhandlingsrom og klar håndheving av maks	- og minimums-	
satser, var det generelt sterk skepsis til at bransjen kunne håndtere dette selv. 	De ser 	for seg 	at 	
en ekstern aktør for dette ansvaret, for eksempel	, enten det	 er 	rådgivende eller	 har vedtaksmyn-	
dighet. Meningene om hvem det skulle v	ære	, var ikke like sterke	. Den ene b	ransjeforeningen 	var 	
imidlertid	 bekymret for at de skal måtte bære kostnadene for et slikt organ.	 	
Et gjennomgående problem for bransjens håndtering av §	 12 er at begge de tradisjonelle partene 	
i bokavtalen, Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen, er splittet på spørsmålet om man 
trenger eller ikke trenger en streng rabattregulering. Dermed problematiseres de interne stem-
mereglene i de to foreningene, 	som på ulikt vis vekter de få store aktørene opp mot de mange 	
mellomstore og små. Å drive	 fram 	en dårlig regulering, enten den går i den enes eller andres favør, 	
vil kunne ha som kostnad at den høye ti	llit	en	 og det gode samarbeidet som gjennom mange år er 	
bygget mellom partene, vil lide	, ifølge disse stemmene	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	55	 	
 
Det er også et problem som mange ser, med transparens, ved at frie forhandlinger og sunn kon-
kurranse blir for sterkt innskrenket. Det man kan få i stedet, er, som vi har nevnt ove	r, et press 	
mot andre, mer skjulte former for bruk av markedstiltak og skjult rabattering. Som en av de in-
tervjuede sa, har 	«majonesen en tendens til å tyte ut andre steder	». 	
Selv om meningene er sterke, både for og imot et snevert og strengt praktisert rabatteringsrom, 
er det få som har tenkt klart igjennom hvordan det skal overvåkes, og hvordan eventuelle tvister 
skal behandles. Igjen er det enkelte av de små, som klart mener	 at bransjen selv ikke kan håndtere 	
tvister, fordi de store sitter på alle krakkene	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	56	 	
 	
7	 	Kvantitative bakgrunnsanalyser	 	
Vi vil nå 	presentere noen 	overordnede	 og oppdaterte	, kvantitative 	analyser	 som innføring av en 	
avanseregulering bør ses i lys av. 	Først retter vi søkelyset mot 	status og utvikling i 	litteraturpoli-	
tiske mål. Deretter vender vi blikket mot	 status og utviklingen for bokbransjen.	 Vi henviser til 	
seksjon	 2.1.1	 for en kort oversikt over våre kvantitative datakilder.	 	
7.1	 	Status og utvikling i litteraturpolitiske mål	 	
Et viktig bakteppe når utformingen av avansereguleringen skal vurderes og utformes, er status og 
utviklingen i 	den 	litteraturpolitisk	e måloppnåelse	n. I dette delkapittelet vil	 vi gi en kort oppdatert 	
oversikt over status og utvikling for litteraturpolitiske mål	. Dette inkluderer	 kvalitet, bredde	 og	 	
mangfold 	som mål for litteraturproduksjon 	og tilgjengelighet	 som mål for litteraturdistribusjon	. I 	
praksis henger de fire litteraturpolitiske målene tett samme	n og er langt på vei gjensidig avheng-	
ige av hverandre	. Likevel vil ikke utviklingene i målene nødvendigvis være sammenfallende.	 	
7.1.1	 	Litteraturproduksjon	 	
Vår tolkning av 	bredde	 knytter seg først og 	fremst til antall utgivelser, men 	antall produsenter av 	
litteratur 	kan også være 	en mulig tolkning.	 I tråd med 	Oslo Economics, Simonsen Advokatfirma 	
og Oeconomica 	(2011	) benytter vi 	totalt antall titler og antall nye titler som 	indi	katorer.	 Også 	
Midttømme med flere (2021)	 bruker antall nye titler som indikator for bredde.	 I Figur 	7.1 viser vi 	
utviklingen 	i bredde basert 	på 	title	ne	 til Forleggerforeningens medlemsforlag.	 	
Figur 	7.1 	Utviklingen i totalt antall titler og nye 	titler solgt i allmennmarkedet	 	
 	
Kilde: Den Norske Forleggerforening og Vista Analyse	 	
Merk at forgjengeren til 	Bonnier Norsk Forlag	 – Strawberry Publishing	 – var utenfor foreningen i 	
2018 og 	nærmere to år fra sommeren 2020	. Forlagshuset er der	for 	ikke	 med i statistikken for 	
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500	
0	
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Antall nye titler	
Totalt antall solgte titler	
Bredde 	
Totalt antall solgte titler (v.a)	Antall nye titler (h.a)

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	57	 	
 
2018 og tidligere, eller i	 2020. 	Forlaget	 er Norges fjerde største forlagshus 	innenfor allmennmar-	
kedet 	og dermed mye av driveren for nedgangen i antall titler fra 2019 til 2020. Korrigert for dette 	
har bredden holdt seg relativt stabil fram til 2020, men uten å få et løft da 	Bonnier Norsk Forlag	 	
kom inn igjen i statistikken i 2021.	10 	
Vi tolker	 mangfold	 i norsk litteratur som 	variasjonen av	 utgivelse	r og litteraturprodusente	r. Her 	
kunne man 	tatt for seg 	antall titler og 	produsenter	 av ulikt slag, men vi velger isteden å benytte 	
enklere mål.	 Oslo Economics, Simonsen Advokatfirma og Oeconomica (2011)	 benytter ikke noe 	
mål for mangfold, men	s Midttømme med flere 	(2021)	 tar for seg medlemstallene i forfatterfore-	
ningene og antall forlag.	 I de senere år 	har imidlertid 	forfatterstanden 	vært gjenstand for en om-	
organisering med Forfatterforbundet	 som en ny interesseorganisasjon.	 Videre 	oppfatter vi antall 	
forlag 	til dels som et 	normativt mål, fordi det 	angår	 hvordan forlagsleddet velger å organisere seg. 	
Vi foreslår derfor å isteden 	indikere	 utviklingen i mangfold med antall 	sysselsatte 	i forl	agsleddet	 	
og for	fatter	leddet	 basert på Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk.	 Resul-	
tatet er vist i 	Figur 	7.2. Figuren 	antyder en gradvis styrkning i mangfoldet målt i antall 	forfattere	 	
og noe svingende utvikling i an	tall sysselsatte i forlag	sleddet	 over tid uten klar retning på trenden.	 	
Figur 	7.2 	Utviklingen i antall forfattere og antall sysselsatte i forlag	 	
 	
Kilde: 	Registerbasert sysselsettingsstatistikk	 ved Statistisk sentralbyrå 	og Vista Analyse	 	
Hva som vurderes å 	utgjøre kvalitetslitteratur	, er nødvendigvis normativt. 	Kritiske vurderinger 	og 	
litteratureks	port	 utgjør etablerte	 indikatorer	 for litteraturens 	kvalitet	. Som kvalitetsindikatorer 	
velger	 vi å benytte 	antall 	skjønnlitterære og 	sakprosa	 titler 	som har 	mottatt	 støtte av Kulturrådets 	
innkjøpsordning	er eller	 oversettelse	stilskudd	 til andre språk	 fra 	NORLA	. Vi ser riktignok klare svak-	
heter i disse indikatorene. 	I dag er det både automatiske og selektive 	innkjøpsordninger 	for 	
skjønnlitteratur 	for barn og voksne	, mens	 innkjøpsor	dningene 	for 	sakprosa er basert på søknad	er. 	
Merk at	 disse	 innkjøpsordningene	 betydelig i 2021, 	hvilket 	medfører	 at 	denne	 indikatoren	 blir 	
enda mer problematisk	. 	
 	
10 Vigmostad og Bjørke er og var heller ikke med i Forleggerforeningen, men her er det ikke et tilsvarende problem med 
forlag som går ut 	og 	inn av foreningen med tanke på tolkningen av indikatoren	. 	
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
Antall personer	
Mangfold	
Antall forfattere	Antall sysselsatte i forlag

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	58	 	
 
Videre impliserer	 kompleksiteten i N	ORLA	s tilskuddsordning at tolkningen av denne indikatoren 	
ikke er rett fram	. Andre s	vakhet	er med indikatorene	 med tanke på å måle kvalitet	 er at de av-	
henger av 	tilskudds	ramme	ne	 og utviklingen i internasjonal økonomi, 	hvilket i varierende grad 	
også gjelder	 indikatore	ne for de	 øvrige litter	aturpolitiske 	målsetningene	. Vi benytter oss likevel 	
av 	begge indikatorene	 i mangelen på gode	, etablerte 	alternativer	. Begge indikatorene har tidli-	
gere blitt benyttet for 	indikatorer for kvalitet av både 	Oslo Economics, Simonsen Advokatfirma og 	
Oeconomica (2011)	 og	 Midttømme med flere (2021)	, dog 	kun for	 skjønnlitterære titler 	i tilfellet 	
Kulturrådets innkjøpsordning	. Resultatet for indikatorene er vist i 	Figur 	7.3. Begge indikatorene 	
har en svak neg	ativ trend uavhengig 	om vi legger 	til grunn 	2022	 som sluttår. 	Indikatorene inne-	
bærer imidlertid vesentlig målefeil 	med tanke på	 å fange opp utviklingen 	i kvalitet, samt	idig som	 	
svingningene år fra år 	imidlertid 	relativt	 store	. Derfor 	legger vi ikke mye vekt på disse resultatene	. 	
Figur 	7.3 	Utviklingen i antall skjønnlitterære og sakprosa	titler	 som har fått støtte av Kul-	
turrådets innkjøpsordning	er og antall oversettelser av norske 	titler	 til andre 	
språk med støtte fra 	NORLAs	 oversettelsestilskudd	 	
 	
Kilde: 	Kultur	direktoratet	, NORLA	 og Vista Analyse	 	
Alt i alt finner vi ikke dramatiske utslag i 	utviklingen i målene for litteraturproduksjonen i senere 	
år. Til sammenlikning finner Oslo Economics, Simonsen Advokatfirma og Oeconomica (2011) en 
generelt positiv utvikling	, mens utviklingen	 Midttømme med flere (2021) finner, er mer blandet.	 	
7.1.2	 	Litteraturdistribusjon	 	
Litteraturdistribusjonen måles ved 	tilgjengelighet	. Den vanligste tolkningen av t	ilgjengelighet 	er 	
fysisk tilgje	ngelighet	, men begrepet kan også tolkes på andre måter inkludert 	tilgjengelighet over 	
formater	, tilgjengelighet over	 salgsarenaer	, og pris.	 Oslo Economics, Simonsen Advokatfirma og 	
Oeconomica (2011) 	og	 Midttømme med flere (2021)	 undersøker tilgjengeligheten av litteratur 	
basert på	 alle disse tolkningene.	 	
I tråd med tidligere utredninger måler vi 	tilgjengelighet 	som antall bokhandlere	 i Figur 	7.4. I tillegg 	
viser vi utviklingen i	 boksalget knyttet til allmennmarkedet som finner sted utenfor bokhandelen 	
uavhengig av formater	. Denne variabelen reflekterer både overgangen til lydbøker og 	
0
100
200
300
400
500
600
700
800	
2018	2019	2020	2021	2022	
Antall forekomster	
Kvalitet	
Tildelinger	Oversettelser

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	59	 	
 
elektroniske formater og digitaliseringen av salgsarenaer. 	Også i tråd med tidligere	 utredninger 	
finner vi en nedgang i antall bokhandlere, men nedgangen flater ut i 201	9 og har deretter en svak 	
negativ trend.	 Videre ser vi at andelen 	av boksalget knyttet til allmennmarkedet som finner sted 	
i andre salgsarenaer enn	 bokhandelen	, uavhengig av formater	, bikker 	halvparten 	i 2021. Dette 	
skyldes i stor grad 	overgangen til 	lydbøker og elektroniske bøker, men også større salg 	av 	papir-	
bøker 	gjennom andre salgsarenae	r bidrar over tid.	 	
Figur 	7.4 	Utvikling	 i antall bokhandlere og andel av boksalget 	knyttet til	 allmennmarke-	
det som finner sted 	i bokhandelen uavhengig av formater	 	
 	
Kilde: 	Bokhandlerforeningen	, Den Norske Forleggerf	orening	 og Vista Analyse	 	
Prisutviklingen 	for p	apir	bøker i allmennmarkedet 	var relativt 	sterkt	 fra 20	19 og 2020, men 	har 	
ellers 	i perioden	 2018 	til 2022 	ikke vært særlig sterk i	 forhold til andre 	konsumpriser	 utenom 	
avgifter og energi	. Dette 	framgår av 	Figur 	7.5 og 	skulle tilsi høyere tilgjengelighet	. Prisutviklingen 	
for spill, leker og hobbyobjekter 	– som typisk utgjør andre varer i bokhandleren 	– har imidlertid 	
vært svakere en prisutviklingen 	for	 papirbøker i allmennmarkedet siden 2019. 	Prisutviklingen for	 	
aviser, bøker og papirvarer har 	samlet 	over perioden	 vært ganske lik som	 for papirbøker i all-	
mennmarkedet	, men vesentlig jevnere.	 	
40%
42%
44%
46%
48%
50%
52%
54%	
420
440
460
480
500
520
540
560	
2018	2019	2020	2021	2022	
Salgsandel i bokhandelen	
Antall forhandlere	
Tilgjengelighet	
Antall bokhandlere (v.a)
Salgsandelen for allmennmarkedet utenfor bokhandelen, uavhengig av format (h.a)

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	60	 	
 
Figur 	7.5 	Prisutvikling for papirbøker	 i allmennmarkedet	 og andre 	utvalgte 	kon	sumvarer	 
 	
Kilde: 	Den Norske Forleggerforening, Statistisk sentralbyrå og Vista Analyse	 	
Prisutviklingen for 	fysiske og filbaserte lydbøker og elektroniske bøker har vært vesentlig mer 	
volatile	 enn prisutviklingen for bøker i allmennmarkedet	, jamfør 	Figur 	7.6. S	amlet sett 	har disse 	
formatene 	en relativ svak prisutvikling over perioden.	 Dette tilsier 	isolert sett	 økt tilgjengelighet 	
for 	bokkjøpere, men utfordrer samtidig lønnsomheten i bokhandlerleddet.	 Forleggerforeningens 	
bransjestatistikk indikerer at p	risen for filbaserte lydbøker i allmen	nmarkedet kollapset tilsynela-	
tende i 2022	, men denne delen av statistikken bygger på relativt få titler.	 Prisutviklingen reflekte-	
rer også vekst i	 strømmemarkedet	, mens f	ilbaserte lydbøker 	har blitt mindre viktig	. 	
Figur 	7.6 	Prisutvikling for bøker i allmennmarkedet, fordelt på papirbøker, fysiske lyd-
bøker, filbaserte lydbøker og elektroniske bøker	 	
 	
Kilde: 	Den Norske Forleggerforening og Vista Analyse	 	
90
95
100
105
110
115
120
 2 018	 2 019	2020	2021	2022	Indeksert prisutvikling (baseår 2018)	
Pris over konsumvarer	
Papirbøker i allmenmmarkedet	Aviser, bøker og papirvarer	
Spill, leker og hobbyer	Konsumpriser utenom avgifter og energi	
85
90
95
100
105
110
115
120
125
 2 018	 2 019	2020	2021	2022	Indeksert prisutvikling (baseår 2018)	
Pris over formater	
Papirbøker i allmenmmarkedet	Fysiske lydbøker i allmenmmarkedet	
Filbaserte lydbøker i allmenmmarkedet	Elektroniske bøker i allmenmmarkedet

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	61	 	
 	
7.2	 	Status 	og	 utviklingen 	for	 bokbransjen	 	
I forbindelse med 	en vurdering og	 utforming av avanseregulering	 i bokbransjen	 er det hensikts-	
messig å se på	 status i bransjen i dag og utviklingen de siste	 årene. Bokbransjen har 	de siste 	fem 	
til ti	 årene	 gjennomgått 	noen større 	omveltninger med oppkjøp og sammenslåinger, samt	 inntre-	
den av 	skandinaviske	 aktører.	 Bransjen domineres fortsatt av de fire store forlagshusene 	Cappe-	
len Damm, Gyldendal, 	Aschehoug og Vigmostad & Bjørke	. D	e store forlagshusene	 dominerer 	også 	
bokhandelen	 gjennom sine eierskap 	i særlig 	Norli	 ved 	Aschehoug	, Ark	 ved Gyldendal 	og	 Akade-	
mika	, Ebok og Haugenbok	 ved 	Vigmostad & Bjørke	, samt	 Tanum 	ved Cappelen Damm 	inntil av-	
viklingen	 i 2021	. Det er imidlertid fo	rskjeller 	i det vertikale eierskapet. Mens Gyldendal eier Ark 	
alene, eier	 Aschehoug	 kun 51 prosent av Norli	. Videre er 	Vigmostad & Bjørke	s eierskap 	en vesent-	
lig mindre aktør i allmennmarkedet i begge 	ledd i verdikjeden, mens Cappelen Damm ikke har 	
vært vertikalt integrert 	mellom forlag og bokhandlere 	siden avvikling	en av Tanum.	 	
Det svensk	eide forlaget Bonnier Norsk Forlag 	har	 i tillegg fått fotfeste i markedet og 	blitt e	t relativt 	
stor	t forlagshus	 etter at 	Bonnier 	Books	 begynte å kjøpe	 seg opp i 	den norske 	bokbransjen	 i 2019	. 	
Det	 samme gjelder	 Kagge	 Forlag	 ble	 en del av en 	av 	de 	større 	skandinaviske	 forlagsgruppe	, da	 det 	
ble kjøpt opp 	av det 	danske forlaget JP	 Politikens Forlag i 2021.	 Samme år kjøpte Egmont 	opp 	
Bonniers halve eierandel i 	Ca	ppelen Damm	. 	
En gruppe av 	mellomstore	 forlag slo seg også 	offisielt 	sammen i 202	2 og dannet Forente Forlag	. 	
Disse inkluderer	 Forlaget Press, Spartacus Forlag, Pax Forlag og Dreyers Forlag.	 Gyldendal 	gikk	 inn 	
som 	majoritetseier i 	forlagshuset	. Hensikten med alliansen er å styrke deres posisjon i bokmarke-	
det gjennom samarbeid og felles ressurser, men fortsatt gi ut bøker under selvstendige redaktø-
rer og redaksjoner	. Selv om de 	har beholdt en viss autonomi, kan de derfor betraktes som å ha 	
blitt vertikalt integrerte i løpe	t av vår studieperiode.	 	
Gitt utviklingen i eierskap 	i bokbransjen som vi har	 beskrevet over, presenteres markedsandeler 	
og lønnsomhet blant forlagene i fire grupper	 i våre analyser	. Disse inkluderer d	e store forlagshu-	
sene	, de to mellomstore skandinaviske forlagene	 og de mellomstore aktørene 	i Forlagshuset Fo-	
rente.	 I tillegg kommer gruppen med 	de små og mellomstore forlagene, som vi omtaler som	 uav-	
hengige.	 Forleggerforeningens statistikk 	over allmennmarkedet 	viser kun tall for forlag me	d over	 	
5 millioner k	roner i omsetning	, mens de øvrige 	forlagene er oppgitt i en restkategori. Ettersom 	
denne restkategorien i praksis 	omfatter forlag innenfor de ulike gruppene, betegner vi 	forlagene 	
i restkategorien for ukjent	e. 	
På 	bokhandlersiden har de	 mellomstore	 forlagene innenfor Forente og 	de 	med 	skandinavisk	 ei-	
erskap i	kke noe eierskap på bokhandlersiden i Norge, slik at vi	 kun 	skiller mellom bokhandlerne i 	
de store forlagshusene og 	de uavhengige forlagshusene. 	Vi referer	er til d	elkapittel 	1.5	 for en ut-	
førlig gjennomgang av 	bokbransjen	. For en oversikt over aktørbildet i 	bokbransjen	, med hoved-	
vekt på de større konsernene, viser vi til 	appendiks	 A. 	
I dette delkapittelet vil vi gi en oppdatert oversikt over status og utvikling for bokbransjen i form 
av markedsandeler og lønnsomhet for forlag og bokhandlerne.	 Bakteppet for vår undersøkelse 	
av status og utvikling i bokbransjen er påstander om at de store forlagskonsernene utnytter sine 
posisjoner til å oppnå fordeler overfor de små og mellomstore aktørene. Flere av de store for-
lagshusene er vertikalt integrerte	 med eierskap i både forlagsleddet og bokhandlerleddet. En mu-	
lig utfordring er utnyttelsen av f	orhandlingsmakt i verdikjeden	 (den vertikale dimensjonen).

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	62	 	
 
Utnyttelsen av markedsmakt i samme ledd i verdikjeden kan også være en utfordring (den hori-
sontale dimensjonen), særlig i kombinasjon med mulig misbruk av forhandlingsmak	t. 	
7.2.1	 	Markedsandeler	 	
I et lengere perspektiv 	har forlags	leddet i bokbransjen vært gjenstand for 	konsolidering (	Oslo 	
Economics, Simonsen Advokatfirma og Oeconomica	 2011 og Midttømme med flere 2021	). Figur 	
7.7 under viser utviklingen i 	markedsandeler 	i allmennmarkedet 	blant forlagene	 i Forleggerfore-	
ningen	 i årene 2020 til 2022	, målt ved 	omsetning.	 I tillegg til	 sakprosa	 (bokgruppe 3)	, skjønnlitte-	
ratur 	(bokgruppe 4) 	og billigbøker	 (bokgruppe 5)	 inkluderer 	statistikken	 verker	 (bokgruppe 	6), 	
elektroniske bøker og 	lydbøker	 rettet mot allmennmarkedet 	(bokgruppe 8.1 og 8.4 til 8.8) og 	
norske serieromaner, oversatte underholdningsromaner, og sakprosa og skjønnlitteratur på ori-
ginalspråket (bokgruppe 9)	. Merk at t	allene 	ikke 	omfatter 	Forlagshuset 	Vigmostad & Bj	ørke	 eller 	
uavhengige forlag som ikke er medlem av Forleggerforeningen.	 	
Figuren 	indikerer at de 	store forlagshusene 	sto for 	72	 prosent	 av allmennmarkedet 	i 20	18	. I 2022 	
lå de store forlagshusenes samlede markedsandeler	 i allmennmarkedet på 	73	 prosent om man 	
regner med Forente	-forlagene	. Nedgangen	 må imidlertid ses i sammenheng med 	de	 skandina-	
viske forlagshusene kjøpte seg opp i 	de norske 	mellomstore forlag i samme periode	 og har vunnet 	
terreng	. Merk 	igjen	 at Bonnier Norsk Forlag kom inn i 	Forleggerforeningen	 i 2022 etter at for-	
gjengeren 	Strawberry Publishing	 Bonnier	 hadde vært utenfor i 2020 og 2021	. Forlaget 	var heller 	
ikke medlem av foreningen i 2018 eller tidligere. Det	 er 	derfor ikke er med i statistikken for 	2018 	
og 	202	0. Markedsandelen til 	kategorien med de	 uavhengige 	og ukjente forlagene 	har 	holdt seg 	
relativt stabil 	med 	små	 nedgang	er på e	t prosent	poeng	 hver	. Dersom man tar med i betraktningen 	
at 	Forlagshuset	 Forente 	nå er	 tilknyttet Gyldendal	-konsernet og skiller ut de mellomstore forla-	
gene som har fått 	skandinavisk eierskap, 	tyder	 det likevel på at andel uavhengige forlag har blitt 	
redusert i perioden 2018 til 2022.	 	
Figur 	7.7 	Utvikling i markedsandeler	 i allmennmarkedet 	blant medlemsforlag i Forleg-	
gerforeningen basert på omsetning	 	
 	
Kilde: Den Norske Forleggerforening og Vista Analyse	 	
72%	72%	76%	69%	69%	
4%	5%	4%	4%	4%	
10%	11%	9%	15%	16%	
5%	5%	4%	4%	4%	8%	7%	7%	7%	7%	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
2018	2019	2020	2021	2022	
Markedsandel i allmennmarkedet	
Forlagenes markedsandeler	
De store forlagshusene	Forente-forlagene	Mellomstore skandinaviske	Ukjente	Uavhengige

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	63	 	
 
Bokhandlerkjedene eid av de store konsernene utgjorde i 2022 hele 94 prosent av omsetningen 
i bokhandelen samlet. Markedsandelen til disse store bokhandlerne har økt gradvis fra 86 prosent 
i 2018, slik 	Figur 	7.8 under viser.	 Utviklingen tyder likevel på at de 	vertikale kjedene har	 fått et 	
stadig større grep om bokhandelen.	 Dette er til	 tross 	for	 at Tanum 	– som var eid	 av Cappelen 	
Damm og 	utgjorde 	en betydelig aktør i bokhandlermarkedet i 2018 	– gradvis 	ble 	avviklet 	i 2020 	
og 2021	. Veksten i markedsandelen til de store bokhandlerkjedene har skjedd på bekostning av 	
de uavhengige bokhandlerne. Omsetningen til de små, uavhengige har falt med nesten 60 pro-
sent mellom 2018 og 2022. 	Også blant de små bokhandlerne har viktige aktører som Notabene 	
og Boklageret forsvunnet	, nærmere bestemt	 i 2019. 	Sammenslutning 	Fribokhandel represent	erer 	
i dag de fleste uavhengige bokhandlerne.	 	
Figur 	7.8 	Utvikling i markedsandeler 	til bokhandlere 	i allmennmarkedet 	levert av	 med-	
lemsforlag i Forleggerforeningen basert på omsetning	 	
 	
Kilde: Den Norske Forleggerforening og Vista Analyse	 	
7.2.2	 	Lønnsomhet	 	
Lønnsomheten i forlagsgruppene målt ved nettodriftsmargin svinger en del fra år til år. 	I Figur 	7.9, 	
som viser utviklingen i årene fra 2016 til 2022, danner det seg et bilde av at lønnsomheten til de 
mellomstore skandinaviske 	forlagene 	og til de store forlagshusene til tider et speilbilde av hver-	
andre.	 Dette innebærer at i	 de årene de store forlagene har hatt gode år, har de mellomstore, 	
internasjonale forlagene dårligere år, og motsatt.	 Videre har lønnsomheten til de mellomstore 	
skandinaviske	 forlagene falt siden 2020, mens de store forlagene har gått bedre	. Dette er inter-	
essant i lys av	 Figur 	7.7, som viser at de mellomstore internasjonale forlagene har tatt markeds-	
andeler på bekostning av de store forlag	shusene	. Det 	kan tyde på	 en skjerping i	 forlagskonkur-	
ransen 	etter at 	Bonnier og 	Politiken	s sat	sninger på det norske 	markedet, hvilket også ser ut til å 	
ha gitt utslag i deres lønnsomhet mot slutten av perioden.	 	
De uavhengige forlagene har ikke hatt utpreget dårligere lønnsomhet målt ved nettodriftsmargin 
enn de store forlagshusene. Dette skjer samtidig som at omfanget av uavhengige forlag har blitt 
mindre. Også de uavhengige forlagenes lønnsomhet svinger i stor g	rad i motsatt retning av 	
86%	88%	89%	90%	94%	
14%	12%	11%	10%	6%	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
2018	2019	2020	2021	2022	
Markedsandel i allmennmarkedet	
Bokhandlernes markedsandeler	
Vertikalt integrerte bokhandlere	Uavhengige bokhandlere

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	64	 	
 
lønnsomheten til de store forlagshusene. Forente	-forlagene hadde fram til opprettelsen av for-	
lagshuset i 2022 flere år med relativt stabil lønnsomhet, men gikk i betydelig underskudd i 2022.	 	
Figur 	7.9 	Utvikling i nettodriftsmargin	 (EBIT) 	over grupper av forlag	 samlet	 	
 	
Kilde: 	Foretaksregisteret	 og Vista Analyse	 	
Når det kommer til lønnsomheten 	blant bokhandlerne	, viser	 Figur 	7.10	 under	 på at 	det er	 noe	 	
større 	årlig 	variasjon i	 lønnsomheten blant de uavhengige 	forhandlerne 	sammenli	knet med de 	
store kjedene	, selv om trenden 	er 	relativt lik. 	Dette er ikke så 	uventet	, i og med 	store aktører 	er 	
mer 	diversifiserte	. Som vi så i 	Figur 	7.8, har de 	uavhengige bokhandlerne mistet markedsandeler	. 	
Likevel ser vi av	 Figur 	7.10	 at lønnsomheten 	vært bedre enn fo	r de store bokhandlerkjedene 	i 	
perioden 2020 til 2022.	 Figuren 	viser	 også på at lønnsomheten i begge bokhandlergruppene	 har 	
styrket	 seg 	i etterkant	 av 	en periode der 	at 	bokhandlere	 i begge grupper som har slitt økonomisk	 	
har forsvunnet ut av markedet	, hvilket vi også kom inn på i forbindelse med 	utviklingen av til-	
gjengeligheten av bøker i seksjon 	7.1.2	. Gitt nivået på marginene 	framstår 	det 	likevel ikke 	som 	
veldig lønnsomt å drive bokhandel, uten at vi har sett på	 kapitalavkastningen direkte.	 	
-10%
-5%
0%
5%
10%
15%
20%	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Nettodriftsmargin (EBIT
-margin)	
Forlagenes lønnsomhet	
De store forlagshusene	Forente-forlagene	
Mellomstore skandinaviske	Uavhengige

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	65	 	
 
Figur 	7.10	 	Utvikling i nettodriftsmargin (EBIT) over grupper av bokhandlere samlet	 	
 	
Kilde: Brønnøysundregisteret og Vista Analyse	 	
I diskusjonen om 	utviklingen i innkjøpsrabatter 	i bokbransje	n blir det ofte snakk om 	at innkjøps-	
marginene	 har økt over tid	, jamfør 	delkapittel 	4.2	 og 	delkapittel 	6.2	. Rabattutviklingen bør imid-	
lertid ses i sammenheng med partenes kostnader.	 Figur 	7.11	 viser prisutviklingen for viktige inn-	
satsfaktorer i bokbransjen.	 På forlagssiden 	viser figuren at 	prisutviklingen	 på	 papir og papirvarer 	
var relativt svak 	og i lengre perioder negativ 	fram til rundt 2013	, men at den deretter har tatt seg 	
opp.	 Videre har prisutviklingen 	på trykking og 	gjen	innspilling	 av opptak vært relativt svak gjennom 	
hele perioden.	 Både bokhandlere og f	orlag	 benytter seg av eiendomstjenester, men 	detaljistled-	
det	 trenger ofte arealer	 i sentrale strøk, slik at de er relativt viktige for bokhandlerne.	 Pris	utvik-	
lingen	 på eiendomskapitalen 	– anslått ved 	prisutviklingen på gamle boliger 	– er langt mer aggres-	
siv enn 	den generelle 	prisutviklingen. 	Prisutviklingen på o	msetning og drift av eiendom	 har	 der-	
imot 	fulgt den generelle prisutviklingen for 	fastlandsproduksjonen	 relativt tett. 	Det samme gjel-	
der prisutviklingen på post og 	distribusjon over tid, som riktignok har sving vesentlig mer år for 	
år.	 Denne prisindeksen kan ses i sammenheng med partenes fraktkostnader.	 	
Samlet sett 	understøtter hovedtrekkene for prisutviklingen på produktinnsatsen 	hypotesen om 	
at bokhandlernes kostnader har økt	 mer enn forlagenes kostnader siden millenniumskiftet.	 Ten-	
densen 	om relativ høy pris	stigning i bokhandlerleddet 	har	 imidlertid ikke 	like klar 	og åpenbar 	de 	
siste fem til ti årene	, mye på grunn av økte priser på papir og papirvarer	. Vi vil ikke undersøke 	
kostnads	utviklingen 	knyttet til	 partenes 	produktinnsats 	nærmere her.	 	
-10%
-5%
0%
5%
10%
15%
20%	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Nettodriftsmargin (EBIT
-margin)	
Bokhandlernes lønnsomhet	
Vertikalt integrerte bokhandlere	Uavhengige bokhandlere

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	66	 	
 
Figur 	7.11	 	Prisu	tvikling 	på utvalgte produktinnsatser for bokbransjen	 i form av produk-	
sjonsprisindekser og 	prisindeksen for brukte boliger	 	
 	
Kilde: 	Statistisk sentralbyrå	 og Vista Analy	se 	
En vesentlig del av forlagenes og bokhandlernes driftskostnader er knyttet til lønnskostnader. 	I 	
Figur 	7.12	 har vi illustrert 	utviklingen i partenes	 lønnskostnader per lønnstaker	, sett opp mot mar-	
kedsrettet fastlandsvirksomhet og Fastlands	-Norge samlet.	 Figuren 	illustrerer	 at 	lønnsutviklingen 	
var	 relativt	 svak innenfor detaljhandel 	i årene etter millenniumskiftet	, men 	den viser 	ingen radi-	
kale forskjeller i senere år.	 Forlagenes kostnader svinger noe mer	 med syklusene i årene etter 	
millenniumskiftet	, hvilket kan 	ses i sammenheng med	 flere høyere utdannede	 og at	 forlag for 	
programvarer også inngår i 	prisindeksen for forlagene.	 	
Figur 	7.12	 	Utvikling i lønnskostnader per lønns	taker 	i bokbransjen og Fastlands	-Norge	 	
 	
Kilde: 	Statistisk sentralbyrå	 og Vista Analy	se 	
40
60
80
100
120
140
Indeksert prisutvikling (baseår 2015)	
Pris på bokbransjens produktinnsats	
Produksjon av papir og papirvarer	Trykking og gjeninnspilling av opptak	
Post og distribusjon	Omsetning og drift av eiendom	
Eiendomskapital (gamle boliger)	Fastlands-Norge	
50
60
70
80
90
100
110
120
Indeksert prisutvikling (baseår 2015)	
Lønnskostnader per lønnstaker	
Detaljhandel utenom motorvogner	Forlag for publikasjoner og programvarer	
Markedsrettet fastlandsvirksomhet	Fastlands-Norge samlet

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	67	 	
 	
8	 	Grunnmodellene for avanse-
regulering	 	
I dette kapittelet	 utformer	 og evaluerer	 vi alternative 	grunn	modeller for 	avanseregulering	 i bok-	
bransjen.	 Vurderingene tar sikte på å utrede hvordan en innkjøpsrabatt som angitt i bokloven § 	
12 kan innrettes på en hensiktsmessig måte som 	vi mener	 bidrar til å oppnå boklovens 	litteratur-	
politiske målsetninger	 og 	samtidig 	tar hensyn til behovene til 	bransjens aktører	. Vurderingene 	
bygger i hovedsak på virkemiddelanalyse	 fundert i samfunnsøkonomisk teori, men litteraturpoli-	
tisk	e og juridisk	e vurderinger	 har også spilt en rolle.	 Vi vurderer også 	hvor	dan 	alternative virke-	
midler 	virker	 på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og hvilke fordelingsvirkninger 	som følger.	 	
Utgangspunktet er at alle 	grunn	modelle	ne	 må 	bestå av	 et tak og 	et 	gulv, ettersom dette forutset-	
tes av bokloven. 	Vi kommer tilbake til	 reguleringen av andre tilstøtende forhold	 i kapittel 	9. Sam-	
let gjennomgår vi fire grunnmodeller for avanseregulering	en i bokbransjen	: 	
• 	Enkel avanseregulering	, også kjent som 	uniform	 avanseregulering	, med kun et tak og 	et 	
gulv	 	
• 	Produktbasert d	ifferensiert avanseregulering	 med 	gulv	 og ta	k som er av	henger av egen-	
skaper ved transaksjonen	 	
• 	Normbasert 	differ	ensiert 	avanseregulering	 med mulighet for 	å endre	 rabattspennet ved 	
litteraturfremmende tiltak	 	
• 	Opsjonsbasert avanseregulering	 med 	opsjon for en standardkontrakt som forlag og	/eller	 	
bokhan	dlere	 kan 	velge i stedet for å forhandle	 	
De fire 	utvalgte gr	unn	modellene 	er klar	t forankret i økonomisk teori og	 i bransje	praksis	. Kapitte-	
lets 	anbefalinge	r deles av Vista Analyse, 	Oeconomica og Torvund Olav	, mens TSL Analytics har 	gitt 	
innspill til dem	. Vi henviser til 	Slaatta og Rønning (2024) for 	TSL Analytics sine 	overordnede 	be-	
traktninger om anbefalinge	r til forskrift	en	 om avanseregulering	. 	
Uniform avanseregulering 	har dannet utgangspunkt for de fleste 	tidligere faglige studiene	 om 	
avanseregulering i bransjen, jamfør delkapittel 	4.2	. Som 	det framgår av 	delkapittel 	6.1	, er det 	
også den modellen 	som 	typisk har blitt lagt til grunn i	 diskusjone	r om avanseregulering i bransjen	. 	
Fra et økonomi	faglig ståsted vil 	den	 produktbasert differensiering	en	 være en 	logisk 	utvidelse av 	
den 	uniforme	 avanseregulering	en.	 Heterogeniteten i markedet	 tilsier 	at hva som er 	et 	formåls-	
tjenlig	 spenn i 	de 	tillatte innkjøpsrabattene	 vil variere	 avhengig av	 bokgruppe	 og volumtiltak	 med 	
mer	. Slike forskjeller	 er lettere å 	ivareta 	innenfor en differensiert regulering. Den produktbaserte 	
differensierte reguleringen har ikke blitt viet	 så 	mye 	oppmerksomhet	 i debatten om avanseregu-	
lering	, men 	enkelte 	aktører	 i bransjen 	ønsker differensiering	 av reguleringen velkommen	, jamfør 	
delkapittel 	6.2	. 	
Normbasert	 avanseregulering	 har 	klar forankring i de franske og tyske boklovene	 med hen	visning 	
til delkapittel 	5.1	 og	 er 	tidligere	 blitt foreslått også i en norsk kontekst	 (se for eksempel 	Prop. 144 	
L 2012	–2013	). Norm	basert differensiert avanseregulering kan være en måte å 	løse fellesgode-	
problematikk 	på	, forebygge konkurransehemmende atferd	 og ellers stimulere til atferd	 som vur-	
deres til å fremme	 den litteraturpolitiske måloppnåelsen.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	68	 	
 
Opsjons	kontrakter	 har ikke vært like 	fram	tredende i diskusjonen om avanseregulering	, men er 	
likevel 	velkjent 	for bransjen i form av standardkontrakter 	med forlagene 	for forfattere og andre 	
innholdsprodusenter.	 Opsjonselementet i en o	psjonsbasert avanseregulering 	utgjør	 en lite inn-	
gripende 	måte 	å styrke små aktørers forhandlingsposisjon på.	 	
I den videre 	virkemiddelanalysen	 fokuserer vi spesielt på utfordringene avansereguleringen er 	
ment å behandle, nemlig eventuell misbruk av forhandlingsmakt og utnyttelse av vertikalt eier-
skap til å presse lønnsomheten ut i det leddet	, der kjedene har høyest eierandel. Videre vurderer 	
vi virkninger på 	den 	litteraturpolitisk	e måloppnåelsen på både produksjonssiden og distribusjons-	
siden	. Vi diskuterer også utilsiktede bivirkninger av ulike reguleringer, og hvordan 	reguleringene	s 	
elementer	 interagerer med hverandre. 	Mange av våre vurderinger er prinsipielle, men vi trekker 	
inn empiriske og erfaringsbaserte innsikter avdekket og dokumentert i rapporten når det er rele-
vant. I tillegg vurderer vi 	kort 	reguleringenes legitimitet innad i bransjen.	 	
8.1	 	Uniform	 avanseregulering	 	
En 	uniform	 avanseregulering	 som anvendes	 på tittelnivå	 er den	 enkleste modellen for regulering 	
av innkjøpsrabatten.	 Reguleringen 	vil forby innkjøpsrabatter utenfor et intervall	 mellom en øvre 	
og en nedre grense for rabatten	 for alle utgivelser i allmennmarkedet innenfor fastprisperioden.	 	
Den enkle avanse	reguleringen er forpliktende 	for alle 	og 	relativt inngripende	, avhengig av spen-	
nets størrelse	. Reguleringen 	er 	samtidig 	enkel og transparent	, og 	skaper små kontrollproblemer	. 	
En enkel avanseregulering	 vil 	ha en utfordring	 knytte	t til heterogeniteten i markedet, både med 	
hensyn til kjennetegn ved 	aktørene	 og til de enkelte titlene. Kontrakter som inngås som resultat 	
av forhandlinger	, er gjerne skreddersydd	e til de enkelte titlene	. De skal ikke bare fordele verdiene 	
mellom	 partene	, men 	også	 fordele risiko	 knyttet til	 kostnader ved 	store opplag og 	retur m	ed vi-	
dere	. Kontrakten	 utformes med sikte på å etablere effektive insentivstrukturer	 i forhandlerleddet, 	
samt 	understøtte	 effektive 	bestillingsrutiner og returordninger	. Det betyr at rabattsatsen kan va-	
riere betydelig mellom utgivelser, 	ikke minst 	ut fra vurderinger av titlenes ulike 	salgspotensial og 	
hva slags bok det ellers er snakk om	. Insentivstrukturen i bokhandlerleddet 	kan	 ventelig ha større 	
betydning 	innenfor sjangere med 	stor	 variasjon 	i salgspotensialet	, og	 der publikum har begrenset 	
informasjon om 	utgivelsene.	 	
Kostnadsstrukturen til både forlag og bokhandlere vil variere over titler avhengige av sjanger, 
salgspotensial, egenskaper ved forfatterskapet og øvrige kontraktsbetingelser. Derfor vil rabattak 
og rabattgulv kunne ventes å binde for noen typer bøker og ik	ke andre. Med dette endres forla-	
genes og bokhandlernes forutsetninger for å tjene penger på bøker. En del transaksjoner som i 
utgangspunktet var lønnsomme, vil trolig ikke videreføres i samme omfang som tidligere.	 	
Bokhandelens 	innretting av salgsvirksomheten 	ha	r stor	 betydning for kundenes	 kjøps	beslutning	, 	
men hviler 	i liten 	grad på informasjon direkte fra 	forlagene	. For eksempel kan forlagene se større 	
behov for å tilby høye rabatter for nye kri	mromaner for å stimulere bokhandelens salgsinnsats, 	
enn hva de gjør for kokebøker som	 er mer homogene av natur	.11 Mulighetene til og behov for å 	
gi store rabatter vil 	trolig 	variere mellom forlag	 som retter seg inn mot mer populære sjangre og 	
forlag som retter seg 	inn mot nisjemarkeder	. Dermed vil også 	en	 enkel avanseregulering	 ramme 	
 	
11 I faglig forstand kan det naturligvis være store faglige kvalitetsforskjeller mellom kokebøkene til matinfluensere og 
profesjonelle kokker, men det reflekteres ikke nødvendigvis av titlenes salgspotensial.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	69	 	
 
forlag	ene	 ulikt. Det samme gjelder bokhandlere, der det går et skille mellom breddebokhandlere 	
i urbane strøk	 og bokhandlere i mer grisgrendte strøk	, som typisk vil ha større innslag 	andre varer 	
på grunn av 	lavere markedstilgang	. En d	ist	riktsbokhandel 	kan	 være 	særlig viktig for	 forlag med 	
regional	e publikasjoner	, som for eksempel 	utgivelser 	om 	lokalhistorie eller 	kjente personer lokalt	. 	
Også innenfor	 ulike	 bokgrupper 	og	 sjangere	 kan en forvente en differensiering av kontraktsele-	
mentene. 	Markedsutfordringen ved salg av en ny tittel fra en etablert forfatter er ulik utfordring-	
ene ved salg av en tittel fra en ung debutant. 	Noen 	sjangere	 som 	for eksempel	 selvhjelpsbøker og 	
store biografier kan i stor grad være selvselgende. For barne	- og ungdomslitteratur kan kjennskap 	
til forfatterne og visuelt inntrykk være viktig.	 	
Heterogeniteten 	i titlene 	gjør det utfordrende å falle ned på en felles øvre og nedre 	be	grensning 	
i rabatten. Et gitt sett av regulerte satser kan være uten konsekvenser for forhandlingene om 
noen utgivelser, samtidig som det representerer en kraftfull og kanskje uheldig restriksjon i andre 
forhandlinger.	 Felles satser kan imidlertid bidra til å gjøre reguleringen mer transparent og 	over-	
siktlig	, noe som generelt er en fordel i reguleringssammenheng. Heterogeniteten tilsier likevel at 	
spennet mellom øvre og nedre avansesatsen ikke bør være for smalt.	 	
Ettersom forhandlingene i utgangspunktet skjer på tittelnivå, vil avansereguleringen ta utgangs-
punkt i 	den enkelte tittelen.	 En	 avanseregulering på høyere aggregeringsnivå 	er i prinsippet også 	
mulig. 	Det reiser imidlertid betydelige utfordringer knyttet til vekting av ulike titler, og vi forfølger 	
ikke dette alternativet videre. Dessuten var r	espondentene våre fra 	intervjuene skeptiske til en 	
slik modell	, jamfør delkapittel 	2.1.3	.12 	
På et aggregert nivå kan rabattaket forventes å gi en vridning i sortimentet fra titler til forlagene 
ikke lenger kan gi høy rabatter for, til andre fastprisbøker, frisprisbøker og andre varer. Dette 
følger 	av 	at titlene som når rabattaket blir relativt mindre lønnsomme for bokhandlerne. Det sam-	
lede boksalget kan imidlertid også 	bli 	svekke	t over tid	 ved at titlene som 	forlagene 	i utgangspunk-	
tet så potensial i	, ikke lenger prioriteres like høyt	 som forventet i bokhandelen.	 	
I e	n tenkt 	situasjon der et vertikalt integrert forlag gir kunstig høye rabatter til en vertikal integrert 	
bokhandler	 – hvilket 	har vært bekymring ytret av enkelte små og mellomstore forlag 	– begrense	s 	
derimot denne atferden.	 I deler av	 bokbransjen 	har det 	vært	 påstander om og frykt for at de store 	
aktørene misbruker sin forhandlingsmakt, 	og at	 de vertikale integrerte kjedene 	kanaliserer mer 	
av overskuddet	 over i bokhandlerleddet	.13 I et slikt tilfelle ville uavhengige forlag som gir innkjøps-	
rabatter som møter taket, komme bedre ut av forhandlingene, gitt at 	gevinsten ved lavere rabatt 	
ikke elimineres av redusert volum	. 	
Det er imidlertid flere potensielle utfordringer for mindre aktører forbundet med en regulering. 
Ettersom 	inntak av 	titler 	med rabatter som når rabattaket	 blir mindre lønnsomt for	 bokhandlerne, 	
vil trolig volumet	 i mange tilfeller reduseres.	 I tillegg vil 	de uavhengige 	forlagene kunne rammes 	
 	
12 Det virker 	lite 	hensiktsmessig og mindre transparent å legge avansereguleringen på et annet aggregeringsnivå enn 	
det man forhandler om på i dag. Her vil det også være forskjeller mellom store og små og ulike forlag i forhold 	til 	
hvor mange titler man har, og hvordan sammensetningen er i forhold til salgspotensial. En aggregert regulering vil 
for	 gitt	e rabattnivå	er for tak og gulv 	være mindre inngripende. Det kan imidlertid gi noen litt snodige sammenset-	
ningseffekter, dersom lave rabatter for en nisjebok skal kunne åpne for høye rabatter for en bestselger. Hvordan 
man skal aggregere fra et tittelnivå til et høyere aggregeringsnivå, 	er heller ikke rett fram.	 	
13 Vi minner om	 at Gyldendal	-konsernet gjennom Ark har større eierskapsandel i bokhandlerleddet. Situasjonen er litt 	
mer blandet for Aschehoug, som tross alt «bare» eier halvparten av Norli.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	70	 	
 
indirekte	, dersom	 bokhandlerleddet svekkes. 	Følgelig	 vil det ikke 	være gitt at de vil komme bedre 	
ut ved en avanseregulering.	 	
Selv om 	enkel avanseregulering vil 	innskrenke 	mulighetsrommet	 for 	rabattforhandlinger, kan	 i 	
noen tilfeller kan bidra til at små og mellomstore aktører styrker sine forhandlingsposisjoner over-
for er store aktører	. Det	 vil det også 	kunne 	påvirke forhandlingene mellom mer likestilte parter. 	
Det kan føre til krav om	 at små forlag må gi etter	 på andre kontraktsvilkår forbundet med mar-	
kedspakker og 	distribusjons	- og betalingsbetingelser	. Dette gjelder særlig 	for titler med høyt for-	
ventet salgspotensial	, som det	 i utgangspunktet	 forventes	 høye rabatter i forhandlingene. 	 Små 	
forlag 	kan fort	 ende opp	 med å bli 	taperne 	i en verden der	 markedspakker og kjøp av hylleplass 	
blir mer 	fram	tredende	, jamfør diskusjonen i 	del	kapittel 	3.3	. Resonnementet understøttes av	 at 	
særlig de små og mellomstore forlagene tenderer til å se mindre nytteverdi av markedspakker 
enn de store bokhandlerkjedene	, jamfør delkapittel 	4.2	 og seksjon 	6.2.5	. 	
Høye rabattnivåer er særlig aktuelle 	ved	 litterære satsninger	 til forlaget	, der forlaget ønsker å 	
promotere en tittel eller 	har forventning om store 	salgsvolumer	. Omfanget av høye rabatter synes 	
å være særlig stort i kontraktene mellom store forlag og store bokhandlere. Reguleringen vil her 
kunne medføre negative effektivitetsvirkninger, jamfør kapittel 3. 	Selv om intensjonen med avan-	
sereguleringen er å styrke de små aktørenes forhandlingsposisjon, er dem mange av dem som i 
dag ikke opererer med rabatter so	m kan forventes å rammes av reguleringen med henvisning til 	
delkapittel	 4.2	 og 	seksjon	 6.2.1	. Dersom avansereguleringen derimot 	binder, risikerer 	de	 at salgs-	
volumet reduseres	 i fraværet	 av rabatter som salgsfremmende instrument.	. 	
Avansereguleringen vil stå overfor lekkasjeutfordringer ved at andre kontraktsvilkår utnyttes for 
å omgå reguleringen, som diskutert i kapittel 3	 og delkapittel 	9.2	. Det vil dels svekke reguleringens 	
effekter, og samtidig være kilde til andre 	former for effektivitetstap.	 Det vil 	stimulere	 til økt bruk	 	
av markedspakker, 	noe som lett får karakter av	 en lite produktiv kamp om 	publikums oppmerk-	
somhet, med potensielt 	sterke negative 	sidevirkninger for forlag som ikke har	 ressurser	 til å fi-	
nansiere markedspakker.	 Dersom forlagene tar en 	større	 del av kostnadene forbundet med dis-	
tribusjon, 	noe som er en måte å omgå reguleringen på, 	kan det også svekke bokhandlernes salgs-	
insentiver. Når man først ønsker å ha en avanseregulering, vil det være hensiktsm	essig å be-	
grense denne lekkasjen	, spesielt der lekkasjen blir 	kilde til andre former for effektivitetstap.	 	
Alt i alt vil enkel avanseregulering ha uklar 	samlet 	virkning på de små og mellomstore forlagene.	 	
For forhandlinger mellom større aktører vil re	guleringen ha en direkte negativ effektivitetsvirk-	
ning som følge av 	at 	de avskjæres fra å optimalisere de forretningsmessige avtalene. For små 	
aktører kan reguleringen skape mer forutsigbarhet og sikre at større 	andel	er av verdiene tilfaller 	
dem, men med en betydelig usikkerhet forbundet med den samlede effekten. Det er særlig to 
direkte 	effekter som her spiller inn	. Det ene er at reguleringen, hvis den er effektiv, kan medføre 	
at bokhandelen reduserer voluminntaket som følge av at salget blir mindre lønnsomt. Det andre 
er den økte konkurransen om eksponering i bokhandelen svekker små forlags mulighet til å få 
kunden	es oppmerksomhet. I neste instans kan forlagene påvirkes negativt gjennom substitusjon 	
mot andre	 bøker og varer, samt eventuelt 	ringvirkninger fra 	svekkelse av bokhandlerkjedene.	 	
Som vi har vært inne på i kapittel 	6 er det i	 bokbransjen det steile fronter når det gjelder 	avanse-	
regulering	. Innføringen	 av et snevert spenn trolig 	få tilslutning	 hos	 små og mellomstore forlag	, 	
mens	 de vertikalt integrerte kjedene og bokhandlerne	 vil anse et stort spenn som ønskelig.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	71	 	
 	
8.2	 	Produktbasert d	ifferensiert avanseregulering	 	
Som vi var inne på i forrige seksjon 	er det stor variasjon	 i rabattstruktur	, avhengig av	 forlag, 	for-	
fatter,	 sjangre	, bokgrupper	 og forventet salgsvolum med videre	. Videre avhenger forlagenes til-	
bøyelighet	 for 	å gi rabatt for en tittel av kostnadsstrukturen og vurderinger av salgspotensialet. 	
Det kan tilsi at formålstjenlig regulering av rabattsatser også vil variere 	over de ulike segmentene.	 	
Ved 	en 	produktbasert differensiert regulering	 varierer reguleringen etter observerbare og objek-	
tive kriterier ved det enkelte markedssegment. 	Det kan dreie seg om 	bokgrupper og andre kate-	
gorier utgivelser, forventningene og usikkerheten knyttet til salgspotensial, egenskaper ved for-
fatterskapet og så videre. 	Poenget ved 	produktbasert 	differensiering er å hensynta at markeds-	
utfordringene er ulike for ulike kategorier utgivelser	. En produktbasert differensiert avanseregu-	
lering kan ta høyde for at kostnadsstrukturen og inntjeningspotensialet til bokhandlerne og til 
forlagene kan variere over ulike typer titler på en systematisk måte.	 Dette	 reflekteres i at avanse-	
satsene	 typisk varierer mellom titler under frie forhandlinger på en systematisk måte.	 	
Produktbasert differensiering kan funderes på forretningsmessige hensyn for ulike rabatter, re-
flektert i historiske mønstre for variasjoner i avansesatser mellom 	produktkategoriene.	 Variasjo-	
nen i rabattene	 gir et informasjonsgrunnlag for å utforme et mer finmasket reguleringssystem, 	
som kan dempe de uheldige effektivitetsvirkningene av den enkle avansereguleringen.	 Et hvert 	
empirisk mønster for variasjoner i rabattsatser mellom utgivelser er i prinsippet relevant for vur-
dering av en differensiering i satsene. Vi vil her gi noen eksempler	 på 	forhold som forklarer varia-	
sjonen i rabattsatsene	. E	ksemple	ne	 illustrerer 	også 	hvor komplekst det vil være å 	utforme 	en 	
differe	nsiert regulering	. 	
Kostnadene ved en utgivelse er i det vesentlige faste, noe som medfører at kostnaden per solgte 
eksemplar av en tittel synker med økende salgsvolum, altså stordriftsfordeler. Innslaget av stor-
driftsfordeler kan imidlertid variere mellom titler. For det før	ste kan det være forskjeller i 	forfat-	
tere	ns innsats i utarbeidelsen av	 en tittel	. For det andre vil forskjellige titler ha ulikt behov for 	
bearbeidelse fra forlagets side, blant annet knyttet til format og redaksjonell oppfølging. 	 	
Videre	 opererer 	bokhandlerne 	i praksis med ulike former for rabattkomponenter, som til dels er 	
relatert til markedspakker og distribusjon. Disse inkluderer grunnrabatt, kjederabatt, sortiments-
rabatt, orderabatt og nettbokhandelsrabatter. 	Rabattelementene er framforhandlet og nedfelt i 	
private vertikale avtaler	, De 	skal forutsetningsvis ivareta ulike hensyn i verdiskapingen i bokbran-	
sjen	, for eksempel ved	 å stimulere 	bokhandelens salgsinnsats	 og sørge for rimelig 	fortjeneste	 for 	
begge parter.	 	
I tillegg til at høye rabatter benyttes som instrument til å stimulere bokhandelens promotering av 
en tittel, kan høye rabatter også løse et koordineringsproblem forbundet med «nettverkseffek-
ter» av en tittels salgstall. En bok som kommer høyt opp på salgslistene, får økt oppmerksomhet 	
i media og generelt hos publikum, noe som gjerne løfter omsetningen ytterligere. For en tittel 
som et forlag anser som å ha et særskilt potensial for høyt volum, k	an høye rabatter til alle bok-	
handlene være et instrument til å	 utløse nettverkseffekten. Betydning av dette momentet i prak-	
sis skal vi ikke spekulere i. Konsentrasjonen i bokhandlerleddet vil dempe effekten.	 	
Mangel på differensiering av avansereguleringen kan ventes å bidra til vridninger i retning av titler 
der høye rabatter spiller en mindre rolle, for å fremme titler med et salgspotensial som forlagene 
anser som høyt, men som bokhandlerne anser som usikkert	. Reguleringen vil påvirke

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	72	 	
 
bokhandlernes og forlagenes lønnsomhetskalkyler og dermed føre til endringer i deres priorite-
ringer, på tvers av hva som i utgangspunktet var salgsfremmende.	 	
Selv om det er empiriske mønstre for variasjoner i rabattnivåer i bokmarkedet, som i prinsippet 
gir et grunnlag for differensiert regulering, er det 	betydelige praktiske utfordringer ved en 	imple-	
mentering.	 Myndighetene har neppe informasjonsgrunnlag for å utforme en finmasket regulering 	
som ivaretar de ulike hensynene, i tillegg til at reguleringer gjerne tilstreber en vesentlig større 
grad av standardisering 	når 	de	t gjelder 	kontrollkostnader, forutsigbarhet og transparens.	 	
Dersom avansereguleringen ikke differensieres og innbefatter et relativt stort spenn, kan man 
havne i en situasjon, der avansereguleringen kun binder for noen grupper titler med høyt forven-
tet salgsvolum. Satt på spissen innebærer det at man i praksis kun 	regulerer 	avansen for 	de type 	
titlene som typisk har et stort salgspotensial, selv om reguleringen formelt sett omfatter alle titler. 
I så fall vil reguleringen først og fremst ha direkte virkninger på forhandlingene mellom forlag med 
mulige bestselgere og	 bokhandlere som potensielt kunne tenke seg å ta inn store volum av disse 	
titlene. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at det er i forhandlingene om potensielle bestsel-
gere at de uavhengige aktørene vil ha svake forhandlingsposisjon. Dersom man derimo	t innfører 	
en enkel avanseregulering med et snevert spenn, vil det derimot innebære at forhandlingene om 
flere typer bøker berøres direkte. Samtidig vil det være svært inngripende for de titlene man i 
utgangspunktet solgte mange av	 og begrense forlagenes m	ulighet å gi rabatter på bøker de har 	
tro på. Dette taler for å differensiere avansereguleringen basert på produktbaserte egenskaper.	 	
Det kan være ulike oppfatninger om salgspotensialet i titler, men forlagene må kunne antas ge-
nerelt å ha satt seg vesentlig bedre inn i sine egne titler enn behandlerne. Når de ikke kan gi høye 
rabatter på titler de har tro på, blir det vanskelig for bokha	ndleren å skille mellom hvilke titler 	
forlagene sier er bra, og hvilke de er villig til å satse skikkelig på. På sett og vis kan forlagets adgang 
til å gi rabatter løse et koordineringsproblem. Salgspotensialet utløses først hvis mange bokhand-
lere begynner	 å selge en bok aktivt, slik at nettverkseffekten utløses. Mangel på differensiering 	
av avansereguleringen kan ventes å bidra til vridninger i retning av titler der høye rabatter spiller 
en mindre rolle, for å fremme titler med et salgspotensial som forlag	ene anser som høyt, men 	
som bokhandlerne anser som usikkert. Reguleringen vil påvirke bokhandlernes og forlagenes 
lønnsomhetskalkyler og dermed føre til endringer i deres prioriteringer, på tvers av hva som i 
utgangspunktet var salgsfremmende.	 	
For eksempel kunne man sett for seg en differensier	ing	 av rabattgulvet og rabattaket etter bok-	
grupper, kan man som tar hensyn til at det generelt ytes høyere rabatter for billigbøker	 (bok-	
gruppe 5)	 enn for skjønnlitterære utgivelser 	(bokgruppe 4) 	og fagbøker	 (bokgruppe 3), jamfør 	
delkapittel 	4.2	. Det at reguleringen i dag kun omfatter bokgruppe 3 til 5, altså henholdsvis sak-	
prosa, skjønnlitterære	re bøker og billigbøker, bidrar til å gjøre at behovet for en slik differensie-	
ring 	noe mindre	. Dersom	 flere bokgrupper 	blir 	gjenstand for regulering, vil dette endre seg	.14 	
En annen mulighet er å differensiere mellom 	ulike typer forfatterskap	. Det er mindre åpenbart at 	
en slik differensiering 	basert vil være	 fornuftig. 	For det første vil det være vanskelig å finne objek-	
tive og målbare kriterier som fanger opp egenskaper ved forfatterskapet som reflekteres i 	
 	
14 Et mer grunnleggende behov for differensiering 	vil oppstå, dersom	 elektronisk bøker og lydbøker	 også 	tas i regule-	
ringen. Det samme vil gjelde dersom 	§ 1	2 gjøres gjeldende for kunnskapslitteraturen i bokgruppe 2 for fagbøker og 	
lærebøker til profesjonsmarkedet og høyere utdanning. Her er gjerne forlagenes kostnader til produksjon langt 
høyere enn for skjønnlitteratur og litterær sakprosa, hvilket skulle ti	l at et tenkt avansereguleringsspenn mellom 	
maksimum	- og minimumsats burde ha ligge lavere ved en regulering.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	73	 	
 
forlagenes kostnadsstruktur og behov for å fremme titler. For det andre vil ofte motstridende 
effekter spille inn. Ta for eksempel 	forfatterskapets	 modenhet, for eksempel operasjonalisert ved 	
skille	ne	 mellom kjente og ukjente forfattere	, eller nye og gamle forfattere	. Forlagenes behov	 for 	
å gi rabatt for å 	framme titler	 de vurderer til å ha høy 	kvalitet kan være 	større	 for relativt ukjente 	
forfattere. Samtidig kan høyt forventet og sikkert salg av titler fra kjente forfattere gi større rom 
for å gi rabatter	. Det 	er ikke rett fram å avgjøre hva som ligger i forfatterskapets modenhet, og 	
hvordan det bør måles.	 Spesielt er det vanskelig å se for seg	 at myndighetene 	kunne	 implemen-	
tere en direkte regulering som ivaretar disse nyansene	 	
Et tredje eksempel er å skille	 mellom titler	 basert på voluminntaket i butikkene. 	I dag praktiseres 	
den volumbaserte differensiering av rabatter for å friste 	bokhandlere til å bestille flere bøker 	
samtidig, da det er kostbart for forlagene å sende ut én og én bok	. Bruken av stiger blir mest 	
transparent	e i bruken direkte mellom likeverdige parter. Når kjedene velger titler de vil satse på 	
i forbindelse med vårens 	bokmøter,	 forhandler de med forlagene om samlet oppkjøp	. Skalaene 	
vil da være av en annen orden.	 Objektive forskjeller 	som volum	 tilsier at avansesatsene bør kunne 	
reflektere dette.	15 	
Reguleringen 	kunne i så fall	 angi trapper for rabatt	en	 knyttet til 	den 	volum	baserte	 ordre	linje	ra-	
batt	. En differensiert avanseregulering kan således ta høyde for	 stordriftsfordelene forlagene har 	
ved 	produksjonen av bøker. Samtidig 	kan de ta hensyn til	 at fraktkostnadene reduseres ved høyt 	
volum og flere antall titler i samme ordre	linje	 mellom e	t forlag og en bokhandel	, og for at lager-	
kostnader og eventuelle delte returkostnader kan komme til å øke for bokhandelen. 	Det essensi-	
elle er at differensieringen er 	i henhold til objektive observerbare 	kjennetegn 	og verifiserbare 	
kostnader 	forbundet med produktet	. I motsatt tilfelle	 blir det umulig å praktisere reguleringen	. 	
En differensiert regulering innebærer mer detaljregulering	 enn en 	uniform regulering	, hvilket kan 	
medføre uheldige sidevirkninger. Blant annet kan man støte på høyere kostnader ved revide-
ringer og inngjerdingsproblematikk i praktiseringen av reguleringen. 	Videre vil r	egulering være 	
mer kompleks enn den enkle avanseregulering	, hvilket	 innebærer at reguleringen blir mindre 	
transparent	 og	 potensielt	 kan 	øke de regulatoriske kostnadene. 	Reguleringen kan møte utford-	
ringer med implementeringen av differensieringskriterier som er vanskelige å overholde, for ek-
sempel de som er forbundet med sjanger og forfatterskap. Det vil også være uheldig hvis det gis 
insentiver til å kategorisere publikas	joner i grenseland mellom ulike bokgrupper, enten den ene 	
eller andre veien, for å oppnå andre rabattsatser.	 	
På den andre siden 	vil 	den produktbaserte 	differensiert avanseregulering ha fordelen av at avan-	
sesatsene vil kunne tilpasses typiske kjennetegn ved transaksjonene. Dermed demper de hetero-
genitetsproblemet som følger av en enkel og uniform avanseregulering.	 Dessuten 	kan differen-	
sieringen av 	satsene bidra til at 	reguleringen har en 	reell	 funksjon 	i et 	sjangersegment	 med relativt 	
lavt rabattnivå	 (for eksempel lyrikk)	, uten 	at de	n virker svært inngripende på 	et annet 	segment 	
med 	typisk	 høyere rabattnivå	 (for ek	sempel krim)	. Dermed ka	n reguleringen 	virke	 mer nøytral	t 	
inn	 på forhandlingene i de to 	segmentene	. I forlengelsen av dette blir virkningen på 	de 	små forlag 	
i d	e to 	segmentene	 mer nøytral.	 	
Produktbasert differensiering har ikke blitt viet mye oppmerksomhet i diskusjonen om avanse-
regulering. Våre intervjuer i delkapittel 6.2 viser at enkelte aktører i bransjen mener en slik 	
 	
15 Den konkurranserettslige forståelsen av prisdiskriminering er at ulik pris ikke er diskriminerende, hvis det kan be-
grunnes i objektive forhold. Det gjelder også motsatt ved at lik pris vurderes til å være diskriminerende, hvis objek-
tive forhold skulle tils	i ulik pris. Volumrabatt 	trenger	 følgelig ikke 	å stå i konflikt med 	en 	avanseregulering.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	74	 	
 
differensiering vil være hensiktsmessig, mens andre mener den vil være for komplisert eller ikke 
ønsker å inngå i diskusjonen på grunn av generell motstand mot reguleringen. Ettersom det er et 
klart forretningsmessig og økonomifaglig rasjonale for å differ	ensiere satsningene basert på 	
transaksjonsegenskaper, kan det likevel være at partene kan enes om en slik regulering, gitt at 
bransjen er pålagt å ha en avanseregulering.	 	
8.3	 	Normbasert 	differensiert 	avanseregulering	 	
En 	normbasert 	differensiert 	avanseregulering	 vil typisk innebære at det stilles krav om at høye 	
innkjøpsrabatter skal gjenspeile en 	eksplisitt, 	litteraturfremmende gjenytelse	 fra bokhandleren.	 	
Mer spesifikt kan det skriftlig formuleres spesifikke målsetninger med avanseregulering som kob-
les til generelle krav.	 De høyeste og laveste innkjøpsrabattene pålegges mer eksplisitte forvent-	
ninger om eksplisitte gjenytelser	 som oppfyller boklovens formål	 fra henholdsvis forlagene og 	
bokhandlerne.	 Slike krav kan med a	ndre åpne opp for differensiering av 	rabattgulvene og rabat-	
takene 	basert på oppfyllelse av normkriterier.	 Reg	lene som gis i forskrift eller i underliggende 	
avtaleverk	, må sikre	 at de definerte gjenytelsene 	samsvarer med boklovens	 litteraturpolitiske 	mål	. 	
Som vist i vår gjennomgang av boklovene i Tyskland og Frankrike	 i delkapittel 	5.1	 og delappendiks 	
C.1	, er det i begge land slike løsninger. 	I den franske forskriften er det normative grunnlaget vi-	
dere forankret i forhandlinger mellom organisasjonene. Det munner ut i en avtale	 med en del 	
likhetstrekk med	 den norske bokavtalen. En 	eventuelt norsk norm	regulering kan 	dermed 	hente 	
inspirasjon fra særlig den franske reguleringen	 for	 tilleggsbestemmelser og utdypinger av formå-	
let med den lovpålagte maksimum	- og minimumssatsen. Det vil være naturlig å tenke seg at 	
normregulering kan utgjøre en 	særlig 	viktig del av forskriften, dersom det spennet som angis, er 	
relativt stort.	 Hovedfunnene i v	åre 	erfaringskartlegginger over land 	er 	gitt delkapittel 	5.1	 med	 	
utdypninger 	delappendiks 	C.1	. 	
I den franske forskriften er som nevnt det normative grunnlaget videre forankret i forhandlinger 
mellom organisasjonene. Det munner ut i en avtale med en del likhetstrekk med den norske bok-
avtalen. Adgangen til å framforhandle normregler vil også kunne inn	gå som tilleggsbestemmelser 	
og utdypninger av formålet med den lovpålagte maksimum	- og minimumssatsen i en avanseregu-	
lering i Norge. Oppfyllingen av målkriterier kan tenkes å legges til grunn for differensiering av 
avansesatsene, der oppfyllelse gir adgang	 til forhandlinger i et bredere rabattspenn.	 	
Normbasert 	differensiering 	kan	 bidra til gode praksiser	 som 	kan forstås som en form for fellesgo-	
der for bransjen	 og for kjøpere av bøker	. Disse fellesgodene støtter opp under den litteraturpoli-	
tiske måloppnåelsen. 	Merk at fellesgoder i økonomisk forstand er goder som verken er eksklu-	
derbare eller rivaliserende.	 Spesifikke 	norm	kriterier	 knytter seg gjerne til bestemte tiltak. De	 vil 	
gjerne være 	relativ	t enkle	 å verifisere og observere	. Ge	nerelle normkriterier kan 	imidlertid være 	
mer 	fleksib	le 	og	 utvikles 	ove	r tid gjennom felles forståelse	. De kan innebære en anmodning 	om	 	
en mer sunn forretningspraksis.	 Normregler kan også bidra til å s	ette 	presedens for ønskede prak-	
siser 	for å oppnå litteraturpolitiske målsetninger, selv når de er utfordrende å følge. 	Dersom reg-	
lene blir for lite konkrete, 	risikerer man samtidig at 	de	t fr	amstår at 	innsatsen for å nå de littera-	
turpolitiske målsetningene 	framstilles i et bedre lys enn det er grunnlag for	. 	
Innenfor ulike spenn vil en forskrift om maksimums	- og minimumssatser kunne utfylles med 	mer 	
normative regler	 for 	når og 	hvordan rabatter skal gis. Som gjennomgangen av andre lands boklo-	
ver viste, inneholder ikke disse detaljert regulering av maksimum	- og minimumssatser. Det betyr

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	75	 	
 
derimot 	ikke at partene i disse landene står fritt i forhandlingene	, og at rabattene er uregulerte. 	
Både i den tyske og den franske loven 	gis det 	tydelige føringer for hvordan innkjøpsrabatter og 	
forholdet mellom partene skal praktiseres. Det gjøres imidlertid gjennom normative føringer og 
ikke gjennom å oppgi maksimum og minimumsrater. Den norske bokloven slår derimot fast at 
reguleringen skal inne	holde tak og gulv, slik at det vil være snakk om en kombinasjon.	 	
En utfordring med en normbasert avanseregulering 	kan være	 at 	enkelte normkriterier	 kan være 	
vanskelig å følge opp 	innenfor en regulering	. En del 	ønskelige normer for bransjen	 kan også	 være 	
behandlet av 	bokloven med tilknyttede forskrifter eller i bokavtalen	. For eksempel angir § 11 i 	
Bokloven (2023) et forbud mot forskjellsbehandling basert på vertikalt eierskap, mens bokavta-
lens § 5.1 innebærer både gjensidig en 	lojalitetsplikt og en gjensidig informasjonsplikt forbundet 	
med kontraktsforhold mellom forlag og bokhandel	 (Bokhandlerforeningen	 og	 Den norske Forleg-	
gerforeningen	 2016	). 	
Reguleringsmyndigheter som kjenner bransjen god	t, kan ha	 fornuftige formeninger om hvilke 	
normregler som kan fremme de litteraturpolitiske målsetningene.	 Det er likevel vanskelig for	 per-	
soner utenfor bransjen å vurdere nøyaktig hv	ilke normregler som er med og hvordan de bør for-	
muleres. 	I så måte har bransjen et informasjonsfortrinn	 i å bestemme hvilke kriterier 	som bør 	
gjelde. 	Bransjen har informasjonsfortrinn i vurderingen av hva som er god litteratur og gode salgs-	
arenaer. 	Det er bransjen selv som kjenner 	seg 	selv 	best	, står for oppfølgingen av 	av	talene	 og 	
bærer mesteparten av kostnadene ved eventuelle uhensiktsmessig	e normkriterier.	 Dette taler 	
for utformingen av normkriterier bør være bransjens eget anliggende.	 	
I hovedsak tror vi 	derfor 	at 	bransjene vil være best egnet til 	selv	 å bestemme eventuelle norm-	
regler.	 Dersom bransjen kommer fram til at de ønsker å innføre normkriterier, taler det derimot 	
for at det ikke fornuftige for bransjen.	 Like fullt er det også argumenter for at en	 statlig regule-	
ringsmyndighet med bransjekompetanse 	helt eller delvis bør ha ansvaret.	 Innføring av slike norm-	
regler fra statlig hold bør	 dette	 i så fall ses mot alternative måter å oppfylle målene, 	de	, samt 	å ta 	
hensyn til	 eventuelle oppfølgingskostnader. 	Statlig medvirkning	 kan 	ta hensyn til litter	atur	poli-	
tiske 	mål	setninger som går uto	ver bransjens 	egeninteresse, herunder	 generelt opplysningsnivå	 	
og	 betydningen for norsk kulturarv 	med videre	.16 I de fleste tilfeller vil likevel bransjen selv ha 	
bedre forutsetninger enn myndighetene til å forutsette hva som er gode normregler.	 	
Bokbransjen 	selv	 kan implementere normkriterier og sanksjon	smekanismer på en måte som sik-	
rer etterlevelse. 	Ettersom de litteraturpolitiske målsetningene støttes opp under 	av 	andre mer 	
målrettede ordninger med subsidieelementer	. De	t kan 	riktignok	 være problematisk om ord-	
ningen lener seg mye på bransjeorganisasjonenes kapasitet og evne til håndhevelse og tvisteløs-
ning, 	noe 	som kan utfordre 	ordningens 	legitimitet	 ved høyt konfliktnivå	. Like fullt faller håndhe-	
velsen i utgangspunktet under bransjens ansvarsdomene. 	Uten slik ordninger vil sivile søksmål 	
forbli et alternativ, men det vil som regel være tøft og vanskelig for små og uavhengige aktører, 
jamfør seksjon 	9.3	. 	
 	
16 Dersom de vertikalt integrerte aktørene alene setter premissene for hvilke betingelser som inkluderes og ekskluderer 
i avtalen, kan det likevel tale for at en statlig reguleringsmyndighet bør kunne diktere betingelsene i mangel av 
tilstrekkelig enighet. De	 litteraturpolitiske målene utover hva som er bransjens anliggende. I den grad normregler 	
skaper litteraturpolitiske gevinster som ikke tilfaller bransjen, men for eksempel leserne eller norsk kulturarv, vil 
disse i utgangspunktet heller ikke tas hensyn ti	l av bransjen selv. Et eksempel er å fremme synlighet og kunnskap 	
om litteratur på norske språk og 	om	 norske forfattere i bokhandelen. Et annet eksempel er å fremme salg og dis-	
tribusjon av litteratur på norske språk med høy kvalitet.	 I en del tilfeller vil også litteraturpolitiske målsetningene 	
kunne ivaretas av andre mer målrettede ordninger.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	76	 	
 
En del normregler har vært oppe til diskusjon 	og	 anvendes i andre land som Tyskland og Frankrike. 	
På forlagssiden kan noen av normkriteriene 	utgjøre	 mer elle	r mindre allmenne 	praksiser	 som 	man 	
ønsker at bransjen skal	 leve opp til i end	a større grad 	for å bedre den litteraturpolitiske målopp-	
nåelsen. 	Noen normregler kan vedrøre 	forhold som forlagene i utgangspunktet etterlever, men 	
som man ikke ønsker noen unntak fra.	 Eksempler	 på 	slike ordninger kan være	 innmelding til vur-	
dering og tilgjengeliggjøring av titler for innkjøpsordningen, og overhold av normalkontrakter og 
opphavsrettslige forpliktelser.	 	
Tilsvarende 	norm	kriterier på bokhandlersiden kan være at bokhandlere er raskt ute og uten opp-	
hold melder salg av førsteeksemplar, 	bestiller neste eksemplar innenfor abonnementsordningen	 	
og 	bidrar til at forfattere blir invitert til lokale arrangementer.	 I stor grad følges disse	 normene	 	
allerede i dag	, men 	eventuell 	spesifisering i form av normregel 	kan sikre enda større etterlevelse	. 	
I forlengelse av det kriteriet 	om bestilling av	 neste eksemplar innenfor abonnementsordningen	 	
vil et annet normkriterium være	 at bokhandlerne følger opp og bestiller flere bøker når salg synes 	
å utvikle seg, skjønt et slik krav måtte konkretiseres for å være virksomt i praksis.	 	
Ytterligere en 	form for	 normregel på bokhandlersiden 	som har blitt diskutert, 	er at 	bokhandlerne 	
står for ytelser som ikke 	bare 	tilbys	 bestselgende forfattere og titler. 	Slike	 normregle	r har en for-	
del i at 	de 	ofte vil kunne være målbar	e og etterprøvbare	, det vil si 	observerbare	 og verifiserbare	. 	
Det kan vri markedsføringen i retningen av større bredde. Samtidig bør man unngå å operasjona-
lisere kriteriet på en måte som stimulerer til for høyt nivå på markedsføringen	. Normkriterier kan 	
også stimulere til aktiviteter man ønsker mer av, som for	 eksempel 	bokhandlernes tilretteleggelse 	
for	 forfatterturneer. Slike turnéer forekommer allerede, men et normkriterium kunne stimulert 	
til flere, om det	 ansees som ønskelig.	 Forlagene har allerede insentiver til å fremme sine forfattere. 	
I utgangspunktet burde imidlertid forlagene og bokhandlerne ha insentiver til å gjennomføre slike 
turneer allerede, dersom de er lønnsomme. Forfatterturneer kan også ses på som en form for 
ma	rkedsføring. Det er derfor ikke åpenbart i hvilken grad man ønsker å stimulere til flere slike 	
turneer. En slik normregel kunne likevel virke positivt, om det bidro å løse et slags koordinerings-
problem mellom forlag og bokhandlere.	 	
I den franske avtalen er 	høy	t kompetent personal	e nevnt som kriterium.	 Dette utgjør ikke nød-	
vendigvis et kriterium som er aktuel	t i en norsk kontekst, men illustrerer likevel 	mulige	 utford-	
ringer 	som bør 	vurderes ved utvelgelsen av normkriterier	. Dersom dette ikke innebærer noen 	
formell kompetanse, vil kriteriet være vanskelig å måle. Dersom kriteriet derimot innebærer krav 
om formelle kompetanse	r, kan man risikere at man innfører en ordning som stimulerer til mer 	
kurs og utdanning enn det som er samfunnsøko	nomisk lønnsomt. I utgangspunktet vil bokhand-	
lerne selv ha insentiver å sikre at deres personell innehar den hensiktsmessig kompetanse, der 
gevinsten av kompetansen veies opp mot kostnaden av å skaffe den. Skulle en form for kompe-
tansekrav i bokhandleren v	ære fordelaktig for omsetningen av bøker, 	for eksempel	 gjennom 	Fag-	
skolen for bokbransjen	, vil bokbransjen selv være nærmest til å vurdere dette.	 Enkelte av perso-	
nalet kan ha opparbeidet høy uformell kompetanse fra lang erfaring i bransjen uten å ha noen 
formell kompetanse	. Det er også viktig å unngå at kompetansekrav øker etableringsterskelen for 	
nye bokhandlere.	 	
Andre mulige normregler på forlagsiden går på ytelse av markedstiltak, for eksempel gjennom at 
de 	yter støtte til litteratur	- og forfatterformidling i samarbeid bokhandelen.	 Slike tiltak 	bør i så fall	 	
bidra 	klart 	til 	den litteraturpolitiske måloppnåelsen	 og 	ikke være mer eller mindre rene 	markeds-	
tiltak	. Et annet eksempel	 på markedstiltak 	– hentet 	fra den franske avtalen	 – er 	framvisning av 	
mangfold av titler gjennom katalog	. Kataloger kan være en god måte å fr	amvise litteratur på	,

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	77	 	
 
skjønt hensyn til salg i utgangspunktet er 	ivaretatt av aktørenes forretningsmessige interesser	. 	
Samtidig 	er 	slike markedstiltak	 noe 	store 	bokhandlerne 	tenderer til å være mer opptatt av enn 	
små forlag	, jamfør delkapittel 	4.2	 og 	seksjon	 6.2.4	. Å premiere for mangfold vil	 åpenbart vil være 	
en fordel for store forlag med mangfoldig portefølje	. Om kriterie	t om mangfold	 skal være	 etter-	
prøvbart, trengs også 	noen objektive målekriterier som operativt definerer hva som ligger i 	de	m, 	
i den grad	 det lar seg gjøre.	 Kanskje kunne man sett antall 	forfattere	 i forhold til forlagets størrelse, 	
men	 det 	er 	ikk	e åpenbart at det er ønskelig.	 	
Fra	 bokhandlersiden 	kan det være ønskelig med 	prioritering 	av salg av titler av særlig kvalitet	, 	
som representerer bredde og bredt utvalg av 	bøker	 tilgjengelig i butikk	. Dette er imidlertid 	ek-	
sempler på mulige 	forhold	 som	 det	 kan være utfordrende å 	operasjonalisere i normkriterier 	på 	
grunn av måleproblematikk	. Det kan likevel ha positive virkninger på den litteraturpolitiske mål-	
oppnåe	lsen om 	man lykkes med	 å stimulere bokhandlerne til å prioritere 	bøker	 i enda større grad	 	
fram	for andre varer. 	Kravet om bredde vil 	imidlertid også	 favorisere bokhandlere med bredt ut-	
valg i sentrale strøk med høyt markedsgrunnlag overfor bokhandlere med 	relativt stor	t innslag av 	
andre varer i mer grisgrendte strøk med lavere markedsgrunnlag. 	En slik favorisering	 eksemplif	i-	
serer at normregler som andre reguleringer ofte 	kan	 ha utilsiktede bivirkninger, hvilket 	det	 er 	
viktig å være oppmerksom på i en eventuell utforming og innføring av normregler.	 	
Alt i alt 	kan normregler 	bidra til å 	stimulere til gode 	praksiser i bokbransjen	. Samtidig	 er det en	 	
mye s	om kan gå galt i utformingen av normregler til tross for gode intensjoner.	 De	rfor bør man 	
tenke nøye gjennom hvilke kriterier man skal innføre, dersom man går denne veien.	 Noen norm-	
regler kan virke positivt på bransjen og de litteraturpolitiske målsetningene, mens andre kan 	være 	
virkningsløse eller medføre utilsiktede negative konsekvenser. 	Dersom normregler skal kunne 	
heve tak eller senke gulv i en avanseregulering	, stilles det også 	visse krav 	til at det går an å etter-	
prøve hvorvidt normkriteriene er oppfylt eller ikke	. Sammenliknet med en enkel avanseregulering 	
kan etterlevelsen av en normbasert differensiert avanseregulering være vanskeligere å overvåke	, 	
avhengig 	av de gje	ldende normkriteriene	. Ventelig kan det i enkelt	e tilfelle	r være mer utford-	
rende å avgjøre om enkelttilfeller og inngåtte avtaler er innenfor eller utenfor det normgitte spen-
net. Slike utfordringer bør det tas hensyn til ved en eventuell utvelgelse av normkriterier.	 	
Elementer av normative kriterier fins allerede i den gjeldende bokavtalen	. Bokhandlerforeningen 	
har tidligere vært en tilhenger for en form for normregel. Dersom normkriterier gir adgang til et 
videre spenn, kan reguleringen oppfattes som mer spiselig blant en del av aktørene som i ut-
gangspunktet var mot avanseregulering. Samtidi	g vil «ikke	-målbare» kriterier kunne skape uklar-	
heter.	 En del andre i bransjen har tidligere uttrykt skepsis i til reguleringen 	kontekst (	Prop. 144 L 	
2012	–2013	). En normbasert diffe	rensiert avanseregulering kan inneholde målkriterier som har til 	
hensikt å bidra til å oppfylle boklovens formål og vil oppfylle intensjonen til lovens § 12	. 	
8.4	 	Opsjonsbasert	 avanseregulering	 	
I en 	opsjonsbasert avanseregulering	 gis de	t enkelte forlag 	og/eller den enkelte 	bokhandel en 	op-	
sjon	 på en standardkontrakt for den enkelte tittel	 som spesifiserer rabattsatsen	. Det innebærer 	
at 	den enkelte	 aktøren 	– ved å utløse opsjonen 	– sikre	r seg 	en kontrakt med de	 betingelsene som 	
ligger i standardkontrakten for en tittel.	 	
Det essensielle ved en opsjonsregulering er å sikre at mindre forlag eller mindre bokhandlere har 
rett til å kreve de betingelser som standardkontrakten spesifiserer, men uten at det legges

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	78	 	
 
begrensninger på forhandlingsrommet	 generelt i markedet	. Videre står partene fritt til å gjøre de 	
justeringer som sikrer at avtalen er bedre tilpasset de hensyn som er viktige for den enkelte utgi-
velsen. Med andre ord kan partene på selvstendig grunnlag forhandle fram en privat avtale med 
et annet innhold enn 	opsjonskontrakten	, som under frie forhandlinger. Dermed dempes proble-	
mene forbundet med direkte regulering av avansesatser.	 Samtidig kan den enkelte parten garan-	
tere seg de betingelser som ligger i sta	ndardkontrakten.	 	
Dermed	 vil opsjonen påvirke forhandlingsstyrken til den enkelte part, siden ingen part vil aksep-	
tere en kontrakt som alt i alt setter den i en 	svakere 	posisjon enn ved utløs	ing av	 opsjonen. 	Det	 	
styrke	r forhandlingsposisjonen til små aktører med behov for forutsigbarhet. 	Opsjonen vil direkte 	
påvirke partenes forhandlingsmakt i forhandlingene om en tittel i favør av den svake parten	 og 	
ivareta 	vedkommende sitt 	behov for forutsigbarhet	, noe som nettopp er departementets inten-	
sjon med avansereguleringen.	 Som fo	r en avanseregulering kan motparten ved en opsjonskon-	
trakt trekke seg fra volumforpliktelser knyttet til transaksjonen utover det som følger abonne-
mentsordningen og skaffe	- og levering	splikten. Opsjonskontrakten blir derfor spesielt relevant 	
for transaksjoner med 	mindre volum, ettersom større volum ofte gir høyere rabatter, og motpar-	
ten kan tilpasse sitt volumopptak deretter.	 	
En opsjonskontrakt vil etter vårt skjønn ivareta myndighetenes målsetting med reguleringen.	 En 	
opsjonsregulering kan generaliseres i ulike retninger.	17 Den kan kombineres med en avanseregu-	
lering med gulv og tak, som kreves av bokloven.	 Innføringen av en opsjonskontrakt alene medfø-	
rer ikke en radikal endring fra dagens 	praksis	, siden partene står fritt til å utforme alternativ	e 	
avtale	tekster	. Standardkontrakter 	er også velkjent i bokbransjen 	ved kontrakter fra forfattere og 	
andre innholdsprodusenter.	 Ettersom opsjonskontrakten vil kunne ivareta	 en del av de små ak-	
tørenes interesser, vil det	 gi 	rom for 	at avansereguleringen	s rabattspenn er	 bredere 	og	 mindre 	
inngripende	. Dermed vil også de store aktørene 	i større grad kunne forhandle fritt seg imellom 	
som før.	18 	
Kort oppsummert er de	n rene opsjonsmodellen den minst inngripende form	en	 for avanseregule-	
ring. Partene står fritt til å forhandle kontraktene, men hver av dem kan når som h	elst gjøre krav 	
på en standardkontrakt. Modellen er lite inngripende ved at den ikke innvirker på forhandlingene 
mellom store aktører som uansett	 vil 	fram	forhandle kontraktene på fritt grunnlag. 	Den	 gir 	imid-	
lertid 	små forlag og 	eventuelt 	bokhandlere en bedre fo	rutsigbarhet ved at de alltid kan sikre seg 	
standardkontraktens betingelser.	 Introduksjonen av en opsjonskontrakt vil også 	åpne for	 et bre-	
dere rabattspenn i en avanseregulering	. 	
 	
17 Standardkontrakten kan differensieres etter bokgrupper eller andre kjennetegn. Den kan inneholde elementer som 
de to partene forhandler 	om	. Den kan gjelde den ene parten eller begge. Den enkleste reguleringen med to op-	
sjonskontrakter vil innebære like gi like betingelser for både forlag og bokhandlere. I en variant med ulike opsjons-
kontrakter bør bokhandlernes betingelser være mer attraktiv 	forlagene, og vi	ce versa, for at den skal fungere. Det 	
åpner imidlertid for et noe underlig spill i tilfeller aktiveringen av opsjonen kan være aktuelt for begge parter, hvor 
begge parter venter på at den andre skal aktivere kontrakten. Like fullt er kontraktene først og fr	emst ment for 	
tilfeller der den ene parten har vesentlig sterkere forhandlingsstyrke enn den andre, hvilket innebærer at det sjel-
dent vil være aktuelt for begge partene å aktivere sin opsjon samtidig.	 	
18 Avansereguleringen kan videre kombineres med ulike spesifikasjoner av hva som er inneholdt i en standard kontrakt. 
Det kan også representeres ved at opsjonen som utløses også gir rom for forhandlinger, for eksempel ved at op-
sjonsalternativet representeres 	ved en forhandling 	innenfor	 et avansespenn.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	79	 	
 	
9	 	Regulering av 	spesifikke	 forhold	 	
knyttet til	 avansereguleringen	 	
I det følgende vil vi gå nærmere inn på spesifikke forhold ved reguleringen som handler mer om 
de praktiske sidene snarere enn de prinsipielle sidene av avansereguleringen.	 Disse inkluderer	 	
fastsettelsen av satsene	 og	 håndteringen av andre 	kontrakt	sbetingelser. I tillegg vil vi 	diskutere	 	
den regulatoriske oppfølgingen	. Regulatorisk oppfølging	 vil 	ha relevans for 	hvordan avanseregu-	
leringen fungerer	, men 	det faller utenfor vårt mandat å foreta en	 fullstendig vurdering	 av	 innret-	
ningen	. Anbefalingene i kapittel	et deles av 	Vista Analyse, 	Oeconomica og Torvund 	Olav	. TSL Ana-	
lytics har kommet med innspill	 til dem	 (se 	Slaatta og Rønning 2024	 for deres 	egne 	vurderinger	). 	
9.1	 	Fastsettelse av 	reguleringens avanse	satse	r 	
I det følgende	 tar vi	 for oss v	urderingsgrunnlag	et for fastsettelsen av avansesatsene	, og hvordan 	
vi foreslår at satsene fastsettes i praksis. De	retter	 går vi kort inn på revideringen av satsene og 	
foreslåtte 	unntak fra reg	uleringen	. 	
9.1.1	 	Vurderingsgrunnlag for 	fastsettelsen av avansesatsene	 	
Rabattaket og 	rabatt	gulvet er en helt vesentlig del av avansereguleringen	 og sentralt i vår utred-	
ning	. Dette inkluderer både nivået på satsene i seg selv og 	rabatt	spenne	t mellom dem. 	Merk at 	
rabattspenn	 betegner 	avstanden mellom rabattgulvet og rabattaket	. På den ene siden vil et	 sne-	
vert spenn 	bidra	 til at 	avanseregulering	en	 binder	 oftere	 og 	begrenser 	forlagenes adgang til å gi 	
høye rabatter for 	å stimulere salget	. Bokhandlerne 	får	 heller ikke 	anledning til å tilby lave rabatter	 	
for å 	ta inn spesifikke publikasjoner	. På den andre siden vil et	 bredt spenn bidra til at mye av 	
forhandlingsrommet opprettholdes	, og at reguleringen blir mindre inngripende.	 	
I vår utredning har vi både gått 	gjennom 	tidligere publikasjoner om temaet i delkapittel 	4.2	 og 	
fått innblikk i bakgrunnsdataene knyttet til noen av studiene.	 Gjennomgangen viser	 at 	gjennom-	
snittsrabattene i dag befinner seg over 	50 prosent	 og har vært svakt økende i et litt lengr	e tids-	
perspektiv	. De har vært	 en del høyere rabatter for billigbøker 	(bokgruppe 5) 	enn for skjønnlitte-	
rære bøker	 (bokgruppe 4)	, som igjen er en del høyere enn for	 sak	prosa	 (bokgruppe 3)	. Videre tar 	
vi for oss utviklingen i aktørenes lønnsomhet og markedsandeler i delkapittel	 7.2	. Funnene herfra 	
viser 	blant annet 	at det har vært	 en tilbakegang i antall bokhandlere	, og at de 	vertikalt integrerte 	
bokhandlerne ikke har vært spesielt lønnsomme.	 	
Digitalisering av bøkene og 	salgsarenaene for 	bøker utfordrer bransjen	. Dette kan både bidra til 	
at de store aktørene ikke opplever at de har spesielt mye å gi, samtidig som de mindre aktørene 
får en forsterket opplevelse av å være under press.	 Vi 	kommer 	delvis 	inn på digitaliseringen av 	
bransjen i forbindelse med foreliggende studier i delkapittel 	4.1	, vår oppdaterte analyse av bran-	
sjeutviklingen i delkapittel 	7.2	 og erfaringskartleggingen av musikkbransjen og avisbransjen i del-	
kapittel 	5.2	 og 	C.2	. Tolkninger av bokbransjens rabattutvikling 	og bransjestruktur 	bør ses i	 lys av 	
disse	 utvikling	strekkene	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	80	 	
 
Videre belyser erfaringskartleggingen over land, som redegjort for i delkapittel 	5.1	 og delappen-	
diks 	C.1	 Sammenliknet med andre land ligger rabattnivåene i Norge relativt høyt. 	Vi er 	oppmerk-	
somme	 på at avansesatsene i en del andre land med fastprisregime på bøker, inkludert Tyskland 	
og 	Frankrike	, ofte ikke overstiger 50 prosent	. I utgangspunktet er imidlertid ikke disse rabattnivå-	
ene direkte sammenliknbare med rabattnivåene i Norge, før man har tatt høyde for ulike lands-
spesifikke forhold	. Blant annet er de regulatoriske rammeverkene forskjellige, for eksempel ved	 	
at fastprisperioden 	har	 lengre varighet i Tyskland og Frankrike enn i Norge.	 Markedene for bøker 	
på disse språkene er også 	forskjellige fra det norske, blant annet ved at 	median	forbrukerne 	har 	
lavere betalings	vilje	 og ved at markedene er	 betydelig større en	n markedene for norske språk. 	
Dessuten vil kostnadene 	som 	partene må ha dekket inn	, variere betydelig over land, blant annet 	
på grunn av ulike lønnsnivåer og eiendoms	kostnade	r. 	
I tillegg	 har aktørene i bransjene kommet til innspill gjennom sine høringsinnspill og våre interv-	
juer, jamfør 	del	kapittel 	7.2	. Informasjonen til aktørene har 	bidratt til	 innsikt i dynamikken i fast-	
settelsene av satsene og partens argumenter om rabattnivåer	. I tillegg til egne erfaringer har flere 	
oppfatninger 	om hvordan tilstanden er ellers i bransjen.	 Vi oppfatter partenes oppfatninger om 	
eventuell forskjellsbehandling og pressing av marginer gjennom verdikjeden som relevante	, men 	
at hva som skjer i	 frie forhandlingene mellom 	andre 	likestilte parter	, ikke er deres anliggende.	 	
Både intervjuene og departementets høringsrunde vitner om at f	lere aktører er opptatt av 	at 	
rabattene har økt 	siden	 foreningenes avanseregulering 	ble opphevet	 på midten av 1990	-tallet. 	 	
Vertikal 	integrasjon 	og større markedskonsentrasjon i bokhandlerleddet kan 	ha 	bidra	tt til en slik 	
utvikling	, både gjennom	 styrking av forhandlingsposisjon og oppnåelse av stordriftsfordeler. 	Det 	
blir imidlertid misvisende å se på rabattene alene. Innkjøpsrabattene skal dekke inn bokhandler-
nes kostnader, mens forlagene skal h	a sine kostnader dekket. I et lengre tidsperspektiv har kost-	
nadene økt	 relativt mye	 på bokhandlersiden	, blant annet ved eiendom på sentrale lokasjoner	. På 	
forlagssiden 	har prisutviklingen	e på lengre sikt vært svakere for papir og trykkeritjenester, selv 	
om 	de har tatt seg opp i senere år	. Det er tegn til	 at de store aktørene vinner markedsandeler i 	
forhold til de små, men heller ikke de store aktørene er veldig lønnsom	me	. 	
I noen tilfeller kan 	avansereguleringen 	styrke de	 små forlag 	i forhandlinge	r me	d kjedene	, der de 	
ønsker å promotere en tittel	. De vil kunne 	slippe unna med lavere rabatter, men også 	risikere at	 	
færre eksemplarer 	tas 	inn i bokhandleren	. Reguleringen vil imidlertid 	også 	kunne ha 	indirekte 	
negative virkninger	 på de små og mellomstore 	forlagene. Den vil	 også 	legge føringer på det som 	
i utgangspunktet var frie forhandlinger mellom likestilte parter i form av stor	e forlag og stor	e 	
bokhandler. 	Videre har s	tore for	lag ofte muligheten til å gi større rabatter enn små forlag. Det 	
kan skyldes stordriftsfordeler og relativt flere titler med stort salgspotensial. Store forlag utenfor 
de store kjedene har ingen insentiver 	til 	å gi mer 	enn	 nødvendig, men helt eller delvis vertikalt 	
integrerte kan potensielt være mer tilbøyelig til å gi 	høye	 rabatt	er. 	
For en gitt transaksjon vil lavere 	innkjøpsrabatter for tittelen 	innebære at bokhandlerne får 	
mindre igjen for salget. 	Bokhandlerne kan respondere 	på	 en slik begrensing i rabattmulighetene 	
med å omlegge sortimentet i retning av andre titler og	 andre	 varer.	 Transaksjonene som bok-	
handlerne substituerer seg mot kan imidlertid	 fra deres ståsted 	forventes å 	gi noe	 lavere	 lønn-	
som	het, hvis ikke ville 	de ha	 valgt dem i utgangspunktet.	19 Det kan skyldes lavere salgbarhet eller 	
dårligere betingelser for bokhandleren. 	Bokhandlere kan 	dermed 	for	vente lavere lønnsomhet 	ved 	
 	
19 Et unntak 	kan være	 forfordeling av eget forlag	, der 	kjedebokhandlere tar igjen tapt lønnsomhet i bokhandlereddet 	
ved høyere lønnsomhet i forlagsleddet	. Vi har ikke empiriske holdepunkter for 	å hevde 	at det	te er tilfellet i dag.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	81	 	
 
en avanseregulering.	 Som vi så i	 delkapittel 	7.2	, er ikke lønnsomheten i de vertikalt integrerte 	
kjedene spesielt god.	 I visse situasjoner kan det 	derfor 	være en	 risiko for at et lavt rabattak vil 	
svekke bokhandlerleddet ved nedleggelser og substitusjon fra fastprisbøker. Selv om forlagene 
kan komme bedre ut av enkelte forhandlinger, vil de 	dermed 	kunne bli negativt påvirket av 	gene-	
relt 	redusert volumtiltak 	som følge av 	et svekket detaljistledd.	 	
I dag ligger satsene ofte i spennet 40 til 50 prosent for nisjebøker, mens prosentsatsen for rabat-
ter for bøker med bestselgerpotensial typisk 	ligger på 50	-tallet. De	 for	eslåtte spennene mellom 	
rabattgulvet til rabattaket fra aktørenes side varierer fra 20 til 80 prosent på den ene siden og 	fra	 	
40 til 50 prosent på den annen med 35 til 55 prosent som et eksempel på en mellomting. I og 
med at kjedene ofte operer	er med kontrakter med rabattsatser på 	over	 50 prosent for 	forlagenes 	
litterære satsninger,	20 vil et rabattak virke ganske inngripende. Merk at avansetake	t er betydelig 	
mer omstridt e	nn avansegulvet.	 	
9.1.2	 	Fastsettelsene av 	avanse	satsene i praksis	 	
Samlet sett taler risikoen for 	å ikke 	ramme	 detaljist	leddet hardt for 	at 	rabattaket 	ikke 	settes	 for 	
lavt. Det virker også rimelig at det er en viss symmetri i reguleringen, der små bokhandlere ikke 
kan presses for hardt av forlagene. 	Samtidig 	vil en regulering som ikke begrenser adgangen til 	
ekstreme rabatter	, være vi	rkningsløs	. Vi tolker bokloven dithen at avansereguleringen i praksis 	
bør kunne binde.	 	
Vi har 	vurder	t vårt empiriske grunnlag for å sette fornuftige satser som 	utilstrekkelig	. Det er vans-	
kelig å vite hva det 	eksakte rabattnivået bør være. Dersom rabattsatsene skal fastsettes av det 	
offentlige, bør det foretas nærmere kartlegging av rabattnivåene og øvrige betingelser	 utover det 	
vi har muligheten til i vårt oppdrag	. Status og utvikling i betingelsene	 bør ses i sammenheng	 med 	
partenes kostnadsstruktur	er og 	etterspørselen etter bøker.	 	
Vi mener p	artene	 er selv nærmest 	til 	å vurdere hva rabattsatsene bør være. Dette vil kunne gi 	
bransjen større mulighet til å justere reguleringen i tråd med deres behov. Bransjeforeningene 
har imidlertid 	implementert en	 avanseregulering 	i senere år	, og mange av aktørene ønsker ikke 	
reguleringen. Flere små og mellomstore aktører vil trolig innvende at de vertikalt integrerte kje-
dene vil sitte på begge sider av forhandlingsbordet	, og at mangel på støtte for reguleringer kan 	
føre til et rabattspenn som er såpass bredt at det blir virkningsløst. 	De frykter at dominansen til 	
store aktørene vil medføre at betingelsene settes på deres premisser.	 	
Vi tar ikke stilling til detaljene i 	avanse	regulering	en	. Vi vil imidlertid 	påpeke	 at den betydelige 	
usikkerheten om reguleringens virkninger for formålet	. Både h	eterogeniteten	 i markedet og de 	
potensielle skadevirkningene tilsier at man bør være varsom med å gjøre reguleringen 	for 	inngri-	
pende.	 Et mulig unntak er den rene opsjonsmodellen	, som 	sikrer	 små aktører minimumsbeting-	
elser. Denne modellen er 	relativ	t lite inngripende, samtidig som den retter seg mot det vi oppfat-	
ter som 	en del av 	problemets kjerne	 – å sikre små aktører forutsigbar lønnsomhet.	 Like fullt er 	
aktørene nærmere til å vurdere hva som	 er fornuftige satser 	for eventuelle opsjonskontrakter for 	
forlagene og bokhandlerne. 	De tilsier at man kan overlate fastsettelsen av satsene til forhandling-	
ene mellom partene. 	Det kunne for eksempel dreid seg om en opsjon på 42 prosent for 	
 	
20 Forlagenes litterære satsninger vil si titler som forlagene ønsker å promotere i bokhandlerne og tilby høye rabatter 
for, typisk for å få tittelen inn hos bokhandleren og på grunn av forventninger om høye salgsvolumer.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	82	 	
 
bokhandlerne og forlagen	e, som nivåmessig ikke ligger langt unna dagens	 nivåer på	 grunnrabat-	
ten	. De store aktørene 	vil isolert sett ikke ha insentiver til å gi de små aktørene minimumsbeting-	
elser, men kan se seg 	tjent med det om det gir rom for en mindre inngripende avanseregulering.	 	
Vista Analyse mener d	ette	 kan løses ved at man i tillegg til at rent flertall i foreningene kreve	r 	
tilstrekkelig tilslutning fra aktører som ikke vertikalt integrerte. Det kan for eksempel dreie seg 
om minst 25 prosent tilslutning fra 	aktører som ikke er majoritetseid 	på begge sider av bordet. 	
En bieffekt av et slik	t krav kan riktignok være at det i visse tilfeller kan være til hinder for konsoli-	
dering. Det kan på den ene siden forebygge oppbygging av økt eierkonsentrasjon og på den andre 
siden hindre utnyt	telse av stordriftsfordeler.	 	
Ved en regulering som overlates fullstendig til partene kan det oppstå en situasjon, der de verti-
kalt integrerte forlagshusene kan bestemme betingelsene for 	avanse	reguleringen. Løsningen	 	
med krav til 25 prosent tilslutning fra aktører utenfor 	de vertikalt integrerte kons	ernene	 gir sam-	
tidig en hånd på rattet	, hvilket ikke ville være tilfellet om eksterne skulle fastsette 	betingelsene	. 	
I praksis vil vernet for de uavhengige trolig ikke ha så mye å si i dagens situasjon. Aschehoug og 
Gyldendal er de eneste store vertikalt integrerte aktørene i Forleggerforeningen og må derfor 
uansett søke flertall fra de andre forlagene. På bokhandlerside	n er Fri Bokhandel enig med Ark 	
og Norli om hovedtrekkene i avansereguleringen. For noen år tilbake, da Cappelen Damm eide 
Tanum, hadde derimot vertikalt integrerte kjeder flertall i begge bransjeforeningene. I et slikt 
scenario ville et vern for de uavhen	gige være nødvendig om de vertikalt integrerte ikke skulle 	
kunne diktere avtalen alene. Det ville i så fall vært underlig, i og med at reguleringen er ment å 
sikre de uavhengige mot de sterke forhandlingsposisjonene til de vertikalt integrerte aktørene. 
Ve	rnet sikrer dermed en viss medbestemmelse for de uavhengige aktørene. Satsen på 25 prosent 	
er likevel ikke spesielt høy, slik at innflytelsen ikke blir urimelig stor.	 	
På andre rettsfelt er det rettspraksis for at de som organiserer en vesentlig de	l av sitt organisa-	
sjonsområde kan representere hele organisasjonsområdet. 	Et eksempel på dette er saker om 	
opphavsrett med avtalelisens, der lisensinnehavere kan anvende verk som er beskyttet av opp-
havsrett uten å måtte innhente individuell tillatelse fra opphavspersonen.	 Et annet eksempel er 	
allmenngjøring av tarifforhandlinger.	 	
I forbindelse med avansereguleringen	 foreslår vi at Bokhandlerforeningen og Forleggerfore-	
ningen kan representere hvert organisasjonsområde i forhandlingene om avansereguleringen. 
For å ta høyde for at flere bransjeforeninger kan komme til foreslår vi at organisasjoner som re-
presenterer minst	 ti prosent av omsetningen i siste regnskapsår innenfor sitt organisasjonsom-	
råde gis en plass rundt forhandlingsbordet	 etter godkjenning av departementet	. Stemmene in-	
nenfor hvert organisasjonsområde vektes etter omsetningsandeler, der aktører med medlem-
ska	p i flere foreningen innenfor samme organisasjonsområde må avklare sin tilhørighet i forhand-	
lingene.	 	
Som et startpunkt foreslår 	Vi at avansegulvet og avansetaket settes til henholdsvis 35 og 55 	pro-	
sent inntil partene har 	fram	forhandlet andre satser.	 Dette rabattspennet har en reell innvirkning 	
på avansesatsene i tråd med lovens intensjon, samtidig som det ikke er for inngripende. 	Partene 	
kan deretter 	fram	forhandle satser, som de mener hensiktsmessige. For å sikre at reguleringen er 	
reell 	mener 	vi imidlertid	 at avansegulvet og avansetaket aldri 	bør	 settes utenfor spennet fra 20 	
til 70 prosent, sett bort 	fra	 det første eksemplaret og bibliotekenes innkjøp.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	83	 	
 
Vi foreslår derfor at det legges litt romslige rabatts	penn	 til grunn, før rabattsatsene revideres av 	
partene eller eventuelt av myndighetene etter nærmere empiriske undersøkelser. For eksempel 
kan man ta utgangspunkt i spennet 35 til 55 prosent. Dersom man i tillegg vil innføre differensie-
ring av satsene, kan det	 gjøres etter forhandlinger eller at myndighetene har kartlagt satsene mer 	
nøyaktig. 	Differensiering	 – enten det er normbasert eller produktbasert	 – taler for at man kan ha 	
trinnvise spenn som både er smalere og bredere enn spennet som benyttes ved en unif	orm avan-	
seregulering.	 	
Bransjen vil ha en egeninteresse av å komme fram til løsninger ved at en ekstern fastsatt sats kan 
virke som en ris bak speilet.	 Det er 	likevel	 en reell risiko for at partene ikke klarer å avstemme 	
satsene. Dersom partene ikke blir enige eller kommer	 fram 	til et virkningsløst forhandlingsresul-	
tat, kan man gi adgang til departementet å overstyre satsene.	 Ansvaret for oppfølgingen 	er ikke 	
ment	 å ligge hos	 Kultur	- og likestillingsdepartementet, 	men kan	 delegeres til andre myndighe-	
ter.	21 Departementet kan også be om ekstern bistand og fatte beslutninger selv basert på dette.	 	
«Departements hånd	» kan innsamle informasjon om status og utvikling i satser, og ta hensyn til 	
hva partene har forhandlet om fram tidligere og nesten forhandlet fram ved brudd.	 	
Dersom et flertall 	i begge organisasjonsområder	 og en vesentlig andel av de uavhengige aktørene 	
vurdere	r det som fornuftig med et bredt spenn, skal det imidlertid gode grunner til for å overstyre 	
resultatet.	 De eksakte forskjellene mellom satsene blir enda mer problematisk når man begynner 	
å snakke om differensiering basert på normer eller produktegenskaper.	 Departements hånd kan 	
legge g	jeldende satser 	og praksiser og eventuelle 	nært 	fram	forhandle forhandlingsløsninger	 ved 	
en eventuell inngripen.	 Det er ikke vår intensjon at departements hånd skal komme 	fram til noe 	
radikalt annerledes enn det 	en påtvungen konsensus i 	bransjen 	ville innebåret.	 	
9.1.3	 	Revidering av satsene	 	
Rigide rabattsatser kan gjøre det vanskeligere å ta høyde for trender og endringer i kostnads-
strukturen som påvirker fordelingen mellom partene og dermed rabattsetningen. 	Dette taler for 	
at satsene 	i avansereguleringen 	bør kunne revideres ved jevne mellomrom. På en annen side vil 	
stabilitet 	i satsene kunne bidra til økt forutsigbarhet i bransjen. 	Forskriften bør ta stilling til hvor 	
ofte forskriftens og eventuelt supplerende bestemmelser i bokavtalen om innkjøpsrabatter bør 
evalueres o	g revideres, og hvorvi	dt det bør skje regelmessig eller sporadisk, dersom departemen-	
tet eller partene ser behov for det.	 	
Den gangen avansereguleringen sist gang var en 	del	 av bokavtalen, var det snakk om hvert tredje 	
år. 	En mulighet er at forskriften benytter samme mal for periodisk evaluering og revisjon som de 	
tidlige bokavtalene, der det var tre år mellom hver revisjon. 	Vi foreslår at bransjeforeningene selv 	
vil ha adgang til å forhandle om satsene i de årlige bokavtalene. 	Det innebærer at de selv kan 	
bestemme 	om 	frekvensen på 	reforhandlinge	ne skal være årlig eller sjeldnere	. I tillegg virker det 	
fornuftig at departementet	s hånd	 får	 mulighet til å gripe inn når partene ikke makter å komme 	
fram til en omforent løsning eller andre særlige hensyn skulle tale for det	, jamfør seksjon 	9.1.2	. 	
 	
21 Eksempler på myndigheter som kan 	fungere som departementets hånd er	 Konkurransetilsynet, Kulturdirektoratet, 	
Medietilsynet eller e	n nemnd	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	84	 	
 	
9.1.4	 	Unntak fra reguleringen	 	
Førsteeksemplarrabatter er knyttet til abonnementsordningene og bør være unntatt av bestem-
melsene i forskriften. Disse rabattene ligger i dag i sjiktet 70 til 74 prosent, idet mange av titlene 
i liten grad blir omsatt. Dersom disse rabattene hadde vært omf	attet av reguleringen, ville det 	
virket radikalt inn på dagens struktur, også ved rabattak som eller vil anses for å være ganske 
høye. Virkemiddelbruken knytt	et til formålet med førsteeksemplarrabattene kan vurderes nær-	
mere av andre virkemidler som gjenkjø	psforpliktelsen og håndteringen av bokhandlere med flere 	
filialer, men dette ligger utenfor vårt mandat å vurdere nærmere.	 	
Andre former for rabatter bør være omfattet av rabattaket og rabattgulvet. Det vil i praksis lede 
til en nedgang på gulvet og taket på prosent. Sortimentsrabatten kan eventuelt holdes utenfor, 
hvis den holdes stabil og ikke endres for å omgå reguleringen. 	Dersom sortimentsrabatten inklu-	
deres av reguleringen, betyr det i praksis at aktører som ikke er med i litteraturabonnementsord-
ningen	, har to prosent større rom å forhandle om. Rabatter utelukket basert på eierskap som ikke 	
gjenspeiler eventuelle stordrift	s- og samdriftsfordeler	, bør ikke være tillatt. Eventuelle rabatter 	
knyttet til medlemskap i bransjeforeningene	, kan kun forsvares i den grad foreningene yter fel-	
lesgudstjenester som kommer hele bransjen til gode.	 I prinsippet kan avtaler inngått mellom 	
bransjeforeningene allmenngjøres og dermed gjelde for all	e uavhengig av medlemskap	. 	
9.2	 	Andre kontraktsbetingelser	 	
I praksis 	fram	forhandles rabattene sammen med andre kontraktbetingelser. I dette delkapittelet 	
diskuterer vi utgangspunktet for å regulere disse betingelsene og hvordan vi mener avanseregu-
leringen bør forholde seg til dem.	 	
9.2.1	 	Utgangspunktet for reguleringen av andre kontraktsbetingelser	 	
Som diskutert i 	delkapittel	 3.3	 og til en viss grad 	kapittel 	8 bør reguleringen 	ta høyde for 	interne 	
og eksterne markedstiltak og distribusjons	- og 	betalingsbetingelser.	 Særlig markedspakker og dis-	
tribusjonsbetingelser kan utgjøre en lekkasjeproblematikk	 ved at disse kontraktbetingelsene 	
fungerer som en ventil for såkalte skjulte rabatter. 	Ventilene de andre kontraktbetingelsene re-	
presenterer kan riktignok også være en måte å unngå negative konsekvenser av en avanseregu-
lering med gulv og tak, men det strider 	mot	 reguleringens intensjon.	 	
I tillegg 	til å 	utgjøre	 en måte å unngå	 reguleringen på, vil omgåelsene i seg selv ha problematiske 	
sideeffekter	. Generelt kan b	ruk av markeds	tiltak	 istedenfor rabatter kunne 	bidra til at for store 	
ressurser b	rukes på 	rettet	 markedsføring	 av 	enkelttitler	. På distribusjonssiden kan for eksempel 	
ansvarsovertakelse for 	returrett	 fra bokhandler til forlag svekke 	bokhandlernes 	salgs	insentiver.	 	
Det 	kan	 kreves at markedstiltakene er spesifikke og ikke generelle,	 for på den 	måten	 å unngå at 	
tiltakene	 bare blir en måte 	for bokhandlerne å kreve mer penger fra forlagene for	, eller 	motsatt	. 	
I avansereguleringen i Bokloven av 2013, som aldri 	tråd	te i kraft, l	igger	 det inne at:	 	
Satsen […] er ikke til hinder for at forhandler og leverandør kan inngå individuelle avtaler om at 
forhandler mot særskilt godtgjørelse skal yte særlige ytelser.	 	
Bokloven	 (2013	), § 	9

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	85	 	
 
Bokloven	 åpner for spesifikke motytelser	 kan	 avtales utover avansetaket.	 Ulempen	e med 	å kreve 	
spesifikke 	tiltak er imidlertid	 at direkte føringer på bokhandlernes salgsvirksomhet ikke nødven-	
digvis er heldig.	 I tillegg vil spesifikke tiltak oftere innbefatte negative sideeffekter enn generelle 	
tiltak, jamfør seksjon 	3.3.4	. Det hører til historien at 	særlig 	små og mellomstore forlag tillegger 	
markedspakker relativt mindre betydning enn de	t bokhandlerkjedene	 gjør	. Dette 	taler også for at 	
markedspakker med relativt liten synlig salgsfremmende effekt ikke bør kunne finansieres utenfor 
rabattbeløpet.	 Forskjellsbehandling av markedstiltak kan like fullt føre til en vridning i retning av 	
tiltakene man har adgang til uten å bli begrenset av reguleringene.	 	
9.2.2	 	Avansereguleringens h	åndtering av andre kontraktbetingelser	 	
Vi mener at partene selv kan fastsette 	mange av 	spilleregler for bruk av andre 	kontraktsbetingel-	
ser	 enn rabattsatsene	 innenfor gitte rammer	. Vi går 	ikke inn i detaljene om hva et slikt avtaleverk 	
bør inneholde	. 	
Når det først innføres en avanseregulering	, blir det 	like fullt 	rimelig å legge til grunn at den bør 	
fungere uten smutthull. 	Det vil uansett være vanskelig å begrense smutthullene som andre kon-	
traktsbetingelser representerer. 	Sett ut ifra dette premisset har 	dessverre 	bokloven enkelte	 be-	
stemmelser som kan gjøre det 	enda 	vanskeligere å inngjerde 	smutthullene i avansereguleringen 	
i form av rabatter.	 For det første 	åpnes det i	 lovens § 12 tredje ledd 	for at partene kan	 avtale 	
salgsfremmende tiltak som bidrar til å oppnå lovens formål og er målbare. 	For det andre åpner 	
love	ns § 10 adgang til inngåelse av standardbetingelser for 	distribusjon	- og betalingsbetingelser	. 	
Begge disse bestemmelsene 	kan gjøre det 	enklere å omgå avansereguleringen.	 	
Det er likevel vår oppfatning at man bør etterstrebe at merkostnader knyttet til 	andre kontrakt-	
betingelser under avansereguleringen	 begrenses 	i den grad det lar seg gjøre	. For markedstilta-	
kene betyr det 	at 	disse bør relateres til den enkelte tittel om de skal inngå rabattforhandlingene 	
og ikke 	utnyttes for å omgå reguleringen. 	Det samme gjelder kostnads	drivende	 avvik i distribu-	
sjons	- og betalingsbetingelsene den ene eller andre veien.	 	
Kontraktbetingelser som 	det 	ikke	 er mulig 	eller hensiktsmessig 	å måle 	kostnadene 	ved, men som 	
anses som viktige, kan eventuelt håndteres 	av 	norm	regler	, enten de er knyttet til avanseregule-	
ringen eller 	gjelder mer generelt. 	Dersom de er forbundet med selve avansereguleringen, vil det 	
typisk dreie seg om et normbasert 	element 	i en avanseregulering med differensiering. 	Eventuelle 	
normregler som går på andre kontraktbetingelser, men ikke inngår i avansereguleringen, faller 
utenfor vårt oppdrag å vurdere i detalj.	 Forbud kan vurderes for tiltak som 	vurderes til å være 	
særlig skadelige	 i den forstand at de enkelt kan misbrukes	 for 	å utøve markeds	- og forhandlings-	
makt	, eller på annen måte 	forventes å virke negativt inn på den litteraturpolitiske måloppnåelsen	. 	
Bokb	ransjen står i utgangspunktet nærmest til å vurdere hva som er gode normregler gjennom 	
bransjeforeningene 	med krav om tilslutning fra tilstrekkelig mange aktører 	utenfor de vertikalt 	
integrerte kjedene på	 begge sider av bordet	, jamfør seksjon 	9.1.2	. Kontroll med at markedstilta-	
kene understøtter kulturelle målsetninger	, er noe som pålegges bransjen gjennom bokavtalen. 	
Bransjen må komme	 fram 	til et sett av prinsipper for hvordan bøker skal promoteres. Det er opp 	
til bransjen hvordan de skal utformes, men viktige er at de reduserer mest mulig de negative 
markedstiltatekene og distribusjons	- og betalingseksemåler. 	Dersom departementet	s hånd	 vur-	
derer at høy markedskonsentrasjon eller andre særlige hensyn er til hinder for eventuelle fornuf-
tige normregler, kan de vurdere å innføre disse. 	Markedstiltak som ikke 	inngås 	før etter

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	86	 	
 
rabattforhandlingene	, som for eksempel fellesarrangementer i bokhandelen	, trenger ikke å inngå 	
i reguleringen.	22 	
En del markedstiltak 	kan bidra til å svekke konkurransen 	og bokhandelen som salgsarena. I slike 	
tilfeller kan man vurdere et forbud. 	I Stortingsproporsjonen 	nevnes kjøp av hylleplassering 	som 	
et egnet salgsfremmende tiltak som kan 	forhandles om 	i markedstiltak 	(Prop. 82 L 2022	-2023).	 	
Dette er 	oppsiktsvekkende, ettersom	 et 	kjøp av hylleplassering 	innebærer at bokhandelen ikke 	
tilstrekkelig 	prioriterer bøkene d	e i 	utgangspunktet	 hadde mest tro på	. I dagligvaremarkedet har 	
slike tiltak blitt debattert over 	leng	re tid som	 et 	tiltak 	som	 kan benyttes til å utestenge små aktører	 	
(Konkurransetilsynet 2015 og NOU 2013:6)	. Et annet eksempel på 	et tiltak med destruktive side-	
effekter er begrensninger på arealutnyttelse som følge av rene markedsføringstiltak for et enkelt 
forlag eller en enkel tittel.	 	
9.3	 	Regulatorisk oppfølging	 	
Det ligger utenfor vårt mandat å anbefale forslag knyttet til regulatorisk oppfølging, herunder 
innrapportering og tvistehåndtering. Disse elementene hører ikke hjemme i forskriften for avan-
sereguleringen og har også blitt vurdert i prosessen som ledet fra	m til den nye bokloven. Det er 	
likevel innenfor vårt mandat å vurdere hvordan den regulatoriske 	oppfølgingen 	samspiller med 	
avansereguleringen. Vi vil derfor gå kort inn på både innrapportering og tvistehåndtering i det 
følgende.	 	
9.3.1	 	Innrapportering	 	
Mangel på innsyn	 i kontraktene og avansebetingelsene er en 	utfordring	 når man skal v	urdere 	
empiriske spørsmål 	forbundet med	 misbruk av markedsmakt og forhandlingsmakt, 	så vel som 	
avansesatser og bruk av markedspakker. Samtidig 	kan 	full	 transparens om 	avansesatser og andre	 	
kontraktsbetingelser 	være	 problematisk, 	ved at det kan legge til	 rette for	 stilltiende pris	samar-	
beid	. Innrapporteringskrav	 til 	en 	utpekt myndighet	 – for eksempel 	Konkurransetilsynet	,23 Medie-	
tilsynet	 eller	 Kult	urdirektoratet	 – kunne vært en 	løsning.	 	
Obligatorisk	 innrapportering 	kan imidlertid medføre en 	del unødvendig byråkrati, så vel som ad-	
ministrative kostnader for bransjen.	 Innrapportering til 	myndighetene	 ved stikkprøver eller fore-	
spørsel	. Muligens kunne distribusjonssentralene spilt en rolle i en eventuell effektiv informasjons-	
innsamling om kontraktsbetingelser.	 	
9.3.2	 	Tvistehåndtering	 	
Tvistehåndtering	 og håndtering av uklarheter i forskriften 	kan 	fort også bli et tema i oppfølgingen 	
av en avanseregulering.	 I utgangspunktet vil tvister 	overlates til sivile søksmål	, med mindre noe 	
annet er presisert i lov eller forskrift.	 Trolig vil det være høye barrierer for små aktører for å	 gå til 	
 	
22 Det forutsettes at forlagene og bokhandlerne står fritt til å velge om hvorvidt de vil være med på tiltakene eller ikke. 
Dette burde være en selvfølge, men vi har merket oss at enkelte små og mellomstore forlag tidligere har uttrykt at 
de har blitt stilt o	verfor krav om å kjøpe markedspakker i rabattforhandlingene.	 	
23 Konkurransetilsynet har uttrykt at det er 	motstander 	av avanseregulering, men 	bør	 kunne forventes å håndtere en 	
slik oppgave på en god	 og nøytral	 måte. Tilsynet har åpenbart ekspertise innen konkurranseøkonomi.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	87	 	
 
søksmål mot de store kjedene	, sel	v i tilfeller der de utgangspunktet burde hatt en god sak.	 Det er 	
mulig å 	innføre støtteordninger	, et 	rådgivende 	tvisteløsnings	organ	 eller e	t tvisteløsningsorgan	 	
med utøvende makt	. Organer som bistår ved tvister, kan bidra til å redusere partenes kostnader 	
forbundet med tvistehåndtering. 	Slike ordninger vil imidlertid kunne være kostbare.	 	
På offentlig side er Konkurransetilsynet, 	Medietilsynet	 og 	Kulturdirektoratet 	eksempler på 	aktø-	
rer som eventuelt kunne blitt delegert et ansvar.	 I andre kulturbransjer følges en voldgiftsordning 	
i tråd med Lov om voldgift, eksemplifisert ved Kopinors vedtekt §	 9 (Kopinor 2023). I tråd med 	
dette kunne det for eksempel oppnevnes en voldgiftsrett bestående av tre sakkyndige medlem-
mer, innstilt av bransjeorganisasjonene og departementet, og nærmere angis hvordan saker kan 
bringes inn.	 Igjen kan det være en avveining mellom i hvor stor grad man skal sikre at forskriften 	
etterleves og kostnadene knyttet til regulatorisk oppfølging, men ordinære søksmål i	nnebærer 	
også 	oppfølgingskostnader	 for staten og aktørene.	 	
Partene kan selv etablere et tvisteløsningsorgan. Det kan 	for eksempel 	være e	t organ med et 	
medlem oppnevnt av hver av partene, og en uavhengig leder. Velger man en voldgift	srett vil av-	
gjørelser fra denne være bindende for partene. Men partene må da inngå en avtale om voldgift. 
En 	«mykere	» versjon vil være at et slikt organ kommer med uttalelser som ikke er rettslig bin-	
dende. 	Det finnes en rekke nemnder som håndterer forbrukertvister innenfor ulike bransjer, 	
nemnder som godkjennes etter godkjenningsloven	 (Godkjenningsloven	 2016)	, men også	 kom-	
mersielle avtaler	 brukes	. Utta	lelser fra slike 	nemnd	er 	er ikke rettslig bindende, men de blir som 	
regel fulgt i praksis. 	Det er ikke uvanlig at den som ikke vil akseptere resultat	et som 	en slik nemnd 	
kommer fram til, må bringe saken inn for domstolene. 	Slike mekanismer kan fastsettes	 når man 	
eventuelt etablerer et slikt tvi	steløsningsorgan. Fordelen med slike tvisteløsningsorganer er at 	
behandlingen kan være mindre omfattende, og dermed også rimeligere, sammenli	knet med e	n 	
behandling i retts	vesenet. 	 	
Generelt	 bør 	det 	utøves varsomhet med å innføre byråkratiske	 og kostbare	 ordninger	. Det er 	også	 	
bransjen	 selv som 	er nærmest 	til å håndtere tvister	 og 	sikre gode 	praksiser i egen bransje	. Bran-	
sjen vil også ha en 	egeninteresse av at kollektive spilleregler følges. 	Dette taler for at bransje-	
foreningene 	kan spille en rolle i tvistehåndteringen	. Samtidig 	kan 	de	 sentrale rollene som de	 store 	
aktørene	 spiller i 	foreningene	, utgjøre en utfordring. D	et kan muligens hjelpe at de små aktørene 	
også involveres	, men det er ikke gitt at det er tilstrekkelig	. I slike tilfeller kan tvistehåndtering på 	
bransjenivå komme til kort i forhold til statlig håndtering.	 Det kan også bidra til å drive opp kost-	
nadene ved privat håndtering sammenliknet med for eksempel en enkel 	nemnd	 utnevnt av det 	
offentlige	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	88	 	
 	
10	 	Sammensatte 	modeller for 	
avanseregulering	 	
I dette kapittelet vil vi kort definere våre sammensatte avansereguleringsmodeller	 som ligger til 	
grunn for 	våre alternative forskrifter	. Deretter vil vi 	rangere dem	 etter 	egnethet til 	å bygge opp 	
under de litteraturpolitiske målsetningene, unngå 	negative 	bivirkninger	 og	 forebygge forhand-	
lingsmakt	 og betydelig vertikalt eierskap. I tillegg vil 	vi kort vurdere utsikten for aksept og 	legiti-	
mitet hos aktørene	. Vista Analyse	, Oeconomica og Torvund Olav	 står bak 	anbefalingene	 i dette 	
kapittelet	, mens TSL Analytics har kommet med innspill	. TSL Analytics sine 	overordnede 	vurde-	
ringer 	vil bli	 gitt	 i Slaatta og Rønning 	(2024	). 	
10.1	 	Definisjon av de sammensatte avansereguleringsmodellene	 	
De 	sammensatte 	avansereguleringsmodeller 	vi videre skal presentere 	bygger videre på de fire 	
forskjellige grunnmodelle	ne	 for avanseregulering	, som vi presenterte i 	kapittel 	8. Disse 	inkluder	er 	
enkel	 avanseregulering	 presentert i delkapittel 	8.1	, produktbasert differensiert avanseregulering	 	
i delkapittel 	8.2	, normbasert differensiert avanseregulering 	i delkapittel 	8.3	 og opsjon	sbasert 	
avanseregulering	 i delkapittel 	8.4	. 	
Vi ser behovet for at bransjen selv kan forhandle over tid om avansesatsene	. I delkapittel	 9.1	 	
klargjorde	 vi at vi 	anbefaler å	 delegere ansvaret 	til partene	 om	 å fram	forhandle detaljene i avan-	
sereguleringen	 innenfor et relativt bredt spenn	 fra 	20 prosent til 70 prosent	. Dette 	ligger tett opp 	
mot	 det bredeste rabattspennet som det opereres med i dag. 	Utgangspunktet for reguleringen 	
ved innføring vil være et spenn fra 35 til 55 prosent.	 	
I tillegg kommer et	 krav om en	 tilslutning 	på	 minst 25 prosent 	fra aktører som ikke er majoritets-	
eid av de vertikalt integrerte konsernene 	innenfor hvert organisasjonsområde	. Dessuten	 kommer	 	
en 	ventil	, der departement	ets hånd kan fastsette innholdet 	av 	reguleringen ved mangel på enig-	
het eller andre spesielle tilfeller.	 Innenfor rammen av loven	 kan 	partene 	også forhandle om 	de	 	
øvrige kontraktsbetingelse	ne	, som diskutert i delkapittel 	9.2	, men 	disse betingelsene bør ikke 	
fungere som smutthull	. 	
Gitt 	vår anbefaling om å delegere 	detaljene i	 reguleringens innhold til partene, vil de sammen-	
satte avansereguleringsmodellene 	i praksis 	ikke 	avvike 	radi	kalt fra	 hverandre. 	Partene 	kan innen-	
for rammen av bokloven	 og forskriften for avanseregulering	 fram	forhandle 	detaljer 	i regule-	
ringen.	 De sammensatte modellene vil li	kevel sette ulike rammer for 	utformingen av regule-	
ringen	, og 	hvor sterkt reguleringen står overfor annet lovverk	, samt kunne være obligatorisk uav-	
hengig av foreningsmedlemskap	. De 	setter også ulike premisser for hva 	departement	ets hånd 	
kan gjøre i mangel 	av enighet eller andre særlige tilfeller.	 Følgelig varierer våre sammensatte m	o-	
deller 	i forhold til	 hvor 	godt de legger til rette for de ulike grunnmodellene.	 	
Reguleringer med d	ifferensiering av avansesatser basert på produktkriterier og normbaserte kri-	
terier kan 	samlet 	omtales som	 differensiert avanseregulering	er. Mens 	produktbasert	 differensie-	
ring skjer på bakgrunn av forretningsmessig hensyn, er intensjonen med normbasert differensie-
ring at å bidra til gode praksiser som kan forstås som en form for fellesgoder for bransjen.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	89	 	
 
I alle reguleringene ser vi behov for at det settes begrensninger på ventilen markedspakker og 
distribusjons	- og betalingsbetingelser representerer med tanke på å omgå en regulering.	 	
Differensiert avanseregulering og avanseregulering med opsjonskontrakt kan i prinsippet 	også 	
kombineres. Basert på kombinasjoner av grunnmodellene velger vi ut fire avansereguleringer til 
evaluering og implementering ved forskrift:	 	
• 	Uniform	 avanseregulering	: Denne modellen 	legger til grunn at partene 	kun 	fram	forhand-	
ler	 en enkel avanseregulering med kun gulv og tak. 	Den er imidlertid ikke til hinder for at 	
partene kan enes om mer kompliserte modeller.	 	
• 	Avanseregulering med eksplisitt adgang til differensiering	: Denne modellen tilrettelegger 	
for at partene kan differensiere 	rabattgulvet og rabattaket	 basert på normkriterier og 	
transaksjonsrelaterte kriterier. 	Den 	legger imidlertid 	en uniform regulering til grunn f	ør 	
annet er 	fram	forhandlet	. Det	 pål	egger	 ikke partene å benytte seg av differensiering og 	
hindrer dem ikke i å 	fram	forhandle en opsjonskontrakt.	 	
• 	Uniform avanseregulering med 	eksplisitt adgang til 	opsjonskontrakt	: Denne modellen til-	
rettelegger for at partene kan 	innføre 	opsjonskontrakter med minimumsbetingelser.	 Den 	
legger imidlertid en uniform regulering til grunn før annet er 	fram	forhandlet	. Modellen	 	
pålegger ikke partene å benytte seg av 	opsjonskontrakten	 og hindrer dem ikke i å 	fram-	
forhandle en 	differensiert avansereregulering basert på normkriterier og transaksjonsre-	
laterte kriterier	. 	
• 	Avanseregulering med eksplisitt adgang til differensiering og opsjonskontrakt	: Denne 	
modellen tilrettelegger både for at 	partene kan differensiere avanserereguleringe	n ba-	
sert på normkriterier og transaksjonsrelaterte kriterier	, og at de kan inn	føre opsjonskon-	
trakter med minimumsbetingelser	. Den legger imidlertid en uniform regulering til grunn 	
før annet er 	fram	forhandlet, 	og 	pålegger ikke partene å benytte seg av differensiering	 	
eller opsjonskontrakter	. 	
10.2	 	Rangering	 av 	de sammensatte avansereguleringsmodellene	 	
Mandatet 	som 	Kultur	- og likestillingsdepartementet	 har gitt for utredningen	, innebærer at	 utre-	
der 	skal 	rangere 	modellene 	for avanseregulering 	etter	 deres	 egnethet til å oppfylle boklovens 	
formål	. Vi vil nå rangere de sammensatte avansereguleringsmodellene spesifisert i delkapittel 	
10.1	, som ligger til grunn for våre skisserte forskriftsalternativer. Som vi har vært inne på 	i forrige 	
delkapittel	, innebærer 	vår anbefaling om å delegere fastsettelsen av reguleringens innhold til par-	
tene	 at reguleringene i praksis ikke 	avviker radikalt fra hverandre.	 De sammensatte modellene 	
setter like fullt forskjellige rammer for utformingen av reguleringen, 	hvor sterkt	 reguleringen	 står 	
i forhold til	 annet lovverk	 og hvorvidt den avhenger	 av medlemskap i 	bransje	foreninge	ne	. 	
De fire foreslåtte avansereguleringsmodellene 	skiller 	med hensyn 	til to aspekter	: 	
• 	Uniform ava	nseregulering versus	 avanseregulering med 	eksplisitt adgang til 	differensie	rt 	
avanseregulering	 basert på	 normkriterier eller produktbaserte 	krit	erier	. 	
• 	Ingen opsjonskontrakter versus opsjonskontrakter, der 	forlag og bokhandlere 	kan 	gjøre 	
krav på en standardkontrakt	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	90	 	
 
Når det gjelder 	de	t første 	aspektet	, vil differensiering av satsene 	komplisere 	reguleringen	. Det 	
kan også oppstå enkelte 	utfordringer med implementeringen	, for eksempel forbundet med inng-	
jerdingsproblematikk 	knyttet til når normkriterier og produk	tbaserte 	kriterier er oppfylt.	 	
Det er imidlertid åpenbart at 	behovet for differensiering varierer 	vesentlig over titler, ettersom 	
de underliggende kostnadsstrukturene	 og etterspørsel	 kan variere betydelig	. Videre 	vil bransjen	 	
selv ha grunnl	ag for å vurdere 	hva som er fornuftige kriterier og nivåer på differensieringen. 	Dette 	
taler 	for at 	bransj	en bør ha adgang til å komme fram 	en fornuftig differensiering, dersom den 	
oppnår stø	tte fra flertallet i begge foreninger	. I tillegg kan man kreve	 en vesentlig andel av par-	
tene som ikke er gjenstand for vertikal integrasjon	 – for eksempel 25 prosent	 i hver bransje-	
forening	 – for å 	sikre	 at interessene til aktørene utenfor kjedene ivaretas	. 	
Dersom bransjeforeningene ikke kommer til enighet om avansesatsene,	 er det ikke vår intensjon 	
at departementets håndlanger skal innføre egne regler for 	differensiering	. Dersom 	den 	departe-	
mentet 	utpeker 	finner særskilte grunner for det, 	kan de likevel gjøre det. 	For eksempel 	kan det 	
ha v	ært 	en differensiering	 fram 	til enigheten 	opphørte	, eller 	partene	 var nær enighet	 om 	en dif-	
ferensiert løsning.	 Eller de	t kan være at	 departementets håndla	nger har	 innsamlet empirisk in-	
formasjon om hvordan satsene	 viser	 store avvik i rabatter for ulike grupper av titler eller 	ser sær-	
lige behov for 	bedre etterlevelse av enkeltnormer	. Det bør imidlertid understrekes at terskelen 	
for at departementets håndlanger	 skjærer igjennom og legger inn en differensiering i avanseregu-	
leringen	, bør være svært høy.	 	
En produktbasert differensiert avanseregulering vil i større grad kunne ta hensyn til variasjoner i 
bransjen, mens normbasert differensiert avanseregulering potensielt kan stimulere til ønsket at-
ferd.	 Vår vurdering er at 	ivaretakelsen av den litteraturpolitiske måloppnåelsen 	kan være vesent-	
lige bedre ved 	differensiering	 der man tar hensyn til heterogeniteten i bransjen. Samtidig forster-	
kes ikke	 eventuelle 	utfordringe	r med 	de små aktørene	s svake	 forhandlingsposisjoner	. 	
I bransjen 	uttrykker flere 	behov for en 	normbasert eller produktbasert 	differensiering av avanse-	
satsene, mens andre mener at en slik regulering vil være for kompleks	 og er bekymret for imple-	
menteringen	. En del tilhengere av avanseregulering frykter at en differensiert avanseregulering 	
vil føre til at avansereguleringen ikke binder. En del av motstanderne av avanseregulering er der-
imot mindre interessert i å diskutere differensiering av satsene og 	med det	 bidra til innføringen 	
av en regulering som de i utgan	gspunktet er imot. 	Det er likevel 	vår	 oppfatning at 	aktørene bør 	
ha mulighet til å 	diskutere differensiering og 	at 	det vil være i deres egeninteresse.	 Når debatten 	
om avanseregulering i bokbransjen har kjølnet	 og reguleringen ligger fast	, tror vi	 differensiering 	
vil kunne oppnå	 aksept og legitimitet hos aktørene.	 Dersom partene 	heller 	ønsker en	kle kriterier, 	
er det ingenting i veien for 	at de lar være	 å benytte seg av adgangen til differensiering.	 Akkurat 	
hva 	som ligger i 	fornuftige kriterier	 for di	fferensiering	, kan	 også	 være vanskelig å vurdere av andre 	
enn bransjen selv, spesielt 	før	 kriteriene er etablert.	 	
Når det gjelder	 muligheten for	 opsjonskontrakt	er, vil 	slike	 kontrakte	r styrke	 forhandlingsposi	sjo-	
nen til små aktører uten at forhandlingsrommet mellom aktøre	ne	 påvirkes. 	Dette igjen bidra til å 	
bygge opp under de 	litteratpolitiske målsetni	ngene 	g at man kan løsne noe på stramheten	 på 	
avansereguleringen ved at de små er ivaretatt.	 Vi finner det fornuftig at 	opsjonskontrakter innfø-	
res både for forlag og bokhandlere. 	Igjen 	har bransjen et 	informasjonsfortrinn, hvilket innebærer 	
at kont	raktene i utgangspunktet bør ligge innenfor deres forhandlingsdomene.	 Også her kan man 	
kreve vesentlig tilslutning fra forlag og bokhandlere som ikke er vertikalt integrerte, skjønt det er 
mindre kritisk en	n for avansesatsene. 	Dersom partene i bokbransjen ikke kommer fram til

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	91	 	
 
fornuftig	e opsjonskontrakter	, kan 	departementet 	eventuelt 	vurdere	 å innføre det for å styrke de 	
små aktørenes forhandlingsposisjoner.	 	
Opsjonskontrakter for detaljist og grossist har ikke vært like mye diskutert i bokbransjen som 
andre avanseviremidler, skjønt virkemiddelet har blitt tatt opp før. Standardkontrakter er imid-
lertid kjent i bokbransjen fra forhandlingene mellom forlagene og 	forfatterne. 	Vår	 oppfatning er 	
at flere i bransjen vil stille seg positive til opsjonskontrakter i forhandlingene mellom bokhand-
lerne og forlagene, skjønte mange vil være mer opptatt av andre sider av en ny avanseregulering. 
Vi tror det vil være mulig å vi	nne aksept og legitimitet hos aktørene ved innføringen av en slik 	
ordning og at adgangen til å innføre den fra bransjens side eller departementets side vil 	være 	
spiselig blant noen og tas vel imot av andre	. Store aktører har isolert sett ikke 	insentiver til å gi 	
små aktørene større forhandlingsmakt, men kan i en totalvurdering 	med andre virkemidler inne i 	
bildet 	likevel 	vurdere det som hensiktsmessig.	 	
De to 	komponentene	 i regulering	en	 – differensiering av 	avanse	satsene og adgangen til opsjons-	
kontrakt	er – virker	 lang	t på vei	 uavhengig av hverandre	. De kan både komplementere og substi-	
tuere hverandre	. I og med at o	psjonskontrakte	r bidrar til å ivareta de 	uavhengig	e aktørens inter-	
esser	, uten at forhandlingsrommet 	påvirkes	, kan det tilsi 	noe bredere satser også i en 	differensiert 	
avanseregulering.	 En differensiert avanseregulering 	vil likevel bidra	 til at man tar hensyn til den 	
underliggende kostnadsstrukturen 	og markedspotensialet 	knyttet til ulike titler, 	i tillegg til	 at den 	
eventuel	t kan	 premiere	 litteraturpolitiske tiltak. 	Samlet sett	 an	befaler	 vi derfor både differensie-	
ring og adgang til opsjonskontrakter. Etter vår	t skjønn er 	muligheten for	 å gi opsjonskontrakter 	
et effektivt 	virkemiddel 	for å styrke små og mellomstore aktørers forhandlingsposisjon	 i tråd med 	
intensjon	 som ligger bak boklovens 	§ 12	. Muligheten for å differensiere satsene basert på pro-	
duktbaserte 	kriterier 	gir muligheten til	 at satsene k	an ta hensyn til heterogeniteten og stimulere 	
til etterlevelse av ønskede bransjenormer.	 Opsjonskontrakten har en klarere sammenheng med 	
hva som vi oppfatter som intensjonen med avansereguleringen 	– nemlig å styrke de 	små aktøre-	
nes forhandlingsposisjon. Vi rangerer derfor 	alternativet med 	eksplisitt adgang til opsjonskontrakt	 	
over alternativet med	 eksplisitt adgang til differensiering	. 	
Vi minner om at forskjellen mellom avansereguleringsmodellene	 likevel ikke er 	stor, i og med at 	
vi overlater detaljene i reguleringens innhold til partene. 	For rangering av avansereguleringsmo-	
dellene i prioritert rekkefølge blir dermed som følger:	 	
1. Avanseregulering med eksplisitt adgang til differensiering og opsjonskontrakt	 	
2. Uniform avanseregulering med eksplisitt adgang til opsjonskontrakt	 	
3. Avanseregulering med eksplisitt adgang til differensiering	 	
4. Uniform 	avanseregulering

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	92	 	
 	
11	 	Juridisk vurdering	er	 og imple-	
mentering	 i forskrift	 	
I dette kapittelet vil vi 	komme med forslag om hvordan de 	alternative avansereguleringene 	for 	
bokbransjen 	bør implementeres i forskrift, herunder sentrale hensyn i og konkrete forslag til ut-	
forming med juridiske vurderinger av modellene opp mot «juridiske rammer».	 Vurderingene av 	
forskriftene deles av 	Vista Analyse, 	Oeconomica og Torvund Ola	v. TSL Analytics har 	gitt	 innspill	 	
underveis 	og 	kommer med	 sine overordnende vurderinger i Slaat	ta og Rønning (2024)	. 	
11.1	 	Sentrale juridiske hensyn i utformingen av forskrift om avanse-
regulering	 	
I de	t følgende vil vi ta for oss noen	 viktige hensyn som bør tas når forskriften 	for avanseregule-	
ringen i bokbransjen 	utformes, og hva som kreves for at den skal 	tilfredsstille	 de juridiske ram-	
mene lovene setter.	 	
Utformingen av vår forskrift følger samme oppbygging av lik	nende reguleringer i andre bransjer, 	
som apotekbransjen, dagligvarebransjen og telekommunikasjon. I tillegg har vi lagt vekt på å be-
grense bruken av paragrafer som vi mener er overflødige eller ikke vil være virksomme i praksis.	 	
11.1.1	 	Forskriften	s formål	 	
Bokloven	s (2023)	 § 1 angir følgende formål med loven:	 	
Lovens formål er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som utgis i Norge, 
og å sikre at alle i landet har god tilgang til denne litteraturen.	 	
Loven skal også	: 	
a. 	ivareta interessene til forfattere, oversettere, visuelle kunstnere og lesere	 	
9b. 	legge til rette for et mangfold av aktører	 	
c. 	bidra til å fremme ytringsfrihet og kultur	- og kunnskapsformidling	 	
d. 	bidra til å styrke skriftkulturen for bokmål, nynorsk, de samiske språkene og de nasjonale 	
minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes.	 	
Bokloven	 (2023	), § 1	 	
Forskriften må utformes slik at den bidrar til å fremme lovens formål. 	De viktigste formålene som 	
forskriften må ivareta er de som følger av første ledd, samt 	andre	 ledd bokstav	 b. Et større mang-	
fold vil bidra til å ivareta hensynene i bokstavene a, c og d.	 	
Loven § 12 første ledd sier at det 	skal	 være en maksimalsats og en minimumssats for innkjøpsra-	
batt fra utgiver til forhandler	. Det må derfor fastsettes en ytre ramme for avansen. 	Loven er ikke 	
til hinder for at det nyanseres innenfor denne rammen, slik at det kan være en m	odell med flere 	
trinn innenfor denne.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	93	 	
 	
11.1.2	 	Unntak fra avansereguleringen	 	
Visse former for bidrag til bokhandler faller utenfor avansereguleringen	. Vi viser til	 boklovens 	§ 	
12 tredje ledd:	 	
Første ledd er ikke til hinder for at 	utgivere og forhandlere kan inngå avtaler om salgsfremmende 	
tiltak, så lenge slike tiltak bidrar til å oppnå lovens formål og er målbare.	 	
Bokloven	 (2023	), § 12	 tredje ledd	 	
Bestemmelsen gir utfordringer når det gjelder å avgjøre om tiltakene bidrar til å oppnå lovens 
formål, og når det gjelder at 	tiltakene skal være målbare.	 	
Loven inneholder flere bestemmelser om at det 	kan	 gis forskrifter på tilgrensende områder. 	 	
Dette gjelder	 § 8 tredje ledd	 om litteraturabonnement	: 	
Departementet kan gi forskrift om rabattsatser og returbetingelser for litteraturabonnementene.	 	
Bokloven	 (2023	), § 	8 tredje ledd	 	
Dette gjelder 	§ 10 	andre	 ledd	 om Betalings	-, frakt	- og leveringsbetingelser:	 	
Departementet kan gi forskrift om hvilke betingelser for betaling, frakt og levering som skal gjelde 
ved omsetning av bøker når ikke annet er avtalt og ved gjennomføring av pliktene etter 	§§ 6 og 7	. 	
Bokloven	 (2023	), § 1	0 andre	 ledd	 	
Dette gjelder tredje 	§ 12 tredje og fjerde ledd:	 	
Departementet kan gi forskrift om hvilke betingelser for betaling, frakt og levering som skal gjelde 
ved omsetning av bøker når ikke annet er avtalt og ved gjennomføring av pliktene etter 	§§ 6 og 7.	 	
Bokloven	 (2023	), § 12	 tredje og fjerde ledd	 	
Vi 	foreslår	 ingen slike forskrifter, noe 	vi heller ikke 	har blitt	 bedt om.	 	
11.1.3	 	Bokavtalens rolle i forskriften	 	
Adgangen til å inngå bransjeavtaler mellom partene spiller en sentral rolle i våre foreslåtte regu-
leringer. Det er ikke uvanlig med bransjeavtaler i bokbransjen. Et generelt problem med bransje-
avtaler er at de kan være i strid med konkurranseloven § 10. Bo	kloven § 13 sier at ved motstrid 	
skal bestemmelsene i den loven gå foran konkurranseloven. Dette bør også gjelde forskrifter fast-
satt i medhold av bokloven.	 	
Ved å ta inn i forskriften om avanseregulering at det kan inngås bransjeavtaler som regulerer 
nærmere angitte forhold innenfor rammen av de maksimums	- og minimumssatser som fastsettes 	
i forskriften. Man vil da kunne ha en avanseregulering bestemt i en bransjeadgang, eventuelt med 
bestemmelser som gjør det enklere å innføre differensierte satser og opsjonskontrakter. Skulle 
slike modeller vise seg å få u	heldige virkninger, vil departementet kunne gripe inn ved å endre 	
forskriften.	 	
11.1.4	 	Allmenngjøring	 av avtalen om avansereguleringen	 	
Et utgangspunkt er at parter kan binde seg gjennom avtaler. Som hovedregel blir avtalene bare 
bindende for de som er part i avtalen. Man kan gi noen fullmakt til å inngå avtaler på sine vegne,

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	94	 	
 
for eksempel ved at man er medlem av en organisasjon som i sine vedtekter eller andre regler 
som medlemmene har akseptert, kan inngå avtaler som er bindende for medlemmene.	 	
Det finnes noen tilfeller hvor organisasjoner kan inngå avtaler som også er bindende for parter 
som ikke er medlemmer av disse organisasjonene. For at en slik avtale skal være bindende for 
andre enn de som er parter i avtalen, må dette ha hjemmel i lov ell	er i forskrifter fastsatt i med-	
hold av lov.	 	
Et eksempel som bokbransjen bør være godt kjent med, er avtalelisenser innenfor opphavsretten. 
Slike avtalelisenser kan inngås på områder som er angitt i Åndsverklovens (2018) §§ 46, 47, 50 og 
57. Åndsverkloven § 63 tredje ledd inneholder generelle vilkår 	for slik avtalelisens:	 	
For avtalelisens etter første og andre ledd må avtalen inngås av en organisasjon som er godkjent 
av Patentstyret på grunnlag av at den på området representerer et betydelig antall opphavere til 
verk som brukes i Norge, og er egnet til å forvalte rettighete	ne på området. For bruk på nærmere 	
angitte områder kan departementet i forskrift bestemme at den organisasjonen som godkjennes, 
må være en felles organisasjon for de berørte rettighetshavere. Godkjenning kan trekkes tilbake 
dersom organisasjonen ikke lenge	r oppfyller kravene i dette ledd eller andre særlige grunner tilsier 	
det. Godkjente organisasjoner plikter å melde fra til Patentstyret om forhold som kan ha betydning 
for godkjenningen, slik som endringer med hensyn til organisasjonens representativitet.	 	
Åndsverkloven	 (2018)	, § 63 tredje ledd	 	
Slike avtalelisenser gjør det mulig for organisasjonene å inngå avtaler om bruk av verk innenfor 
sitt område, som også gjelder opphavere som ikke er organisert, og organisasjonene krever inn 
vederlag for bruken som så på ulike måter fordeles blant de aktue	lle gruppene av opphavere.	 	
Organisasjonen må representere et betydelig antall aktører innenfor det aktuelle området. I ånds-
verkloven står det "et større antall", men det kan også være for eksempel "et flertall". Et problem 
om man krever et flertall, er at det i praksis kan utelukke 	at det er flere organisasjoner og forut-	
setter en høy organisasjonsgrad, slik at det faktisk finnes 	én organisasjon som representerer et 	
flertall. Det er mange som skriver, og en stor del av disse er ikke medlem av noen skribentorgani-
sasjon. Det er neppe no	en organisasjoner som kan hevde å representere et flertall av alle skriv-	
ende mennesker i Norge.	 For avtaler mellom forlag og bokhandlere vil det 	derimot 	være praktisk 	
vanskelig om det er flere konkurrerende organisasjoner med ulike avtaler.	 	
Det må videre være en ordning for at organisasjoner godkjennes, slik at det ikke kan dukke opp 
flere organisasjoner som hevder å representere de aktuelle aktørene, og som ikke er godkjent. 
Tidligere var det departementet som godkjente organisasjoner som ku	nne inngå avtalelisens. Et-	
ter innføringen av Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. (2021) ble Patentstyret tilsyns-
organ etter den loven, og godkjenningen av organisasjonene ble overført til Patentstyret. For av-
taler i bokbransjen vil det være mes	t hensiktsmessig at det er departementet som godkjenner. 	
Videre må det angis hva slags avtaler som kan inngås, og som er bindende for andre enn de som 
direkte er parter.	 	
Et annet område hvor avtaler kan gjøres gjeldende for aktører som ikke er parter i avtalen, er 
allmenngjøring av tariffavtaler etter Allmenngjøringsloven (1993). Etter denne loven skal det opp-
nevnes en egen tariffnemnd, som kan treffe vedtak om at en tarif	favtale helt eller delvis skal 	
omfatte alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, i en bransje eller en 
del av en bransje.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	95	 	
 
Dersom det velges en modell hvor det innenfor rammen av forskriften kan inngås en bransjeav-
tale som binder alle aktører i bransjen, må det i forskriften fastsettes at organisasjonene må god-
kjennes av departementet. Vi foreslår at organisasjoner må ha minst	 ti prosent tilslutning innen-	
for sitt organisasjonsområde for å få et sete rundt bordet. Organisasjonene må 	samlet 	represen-	
tere et flertall av aktørene på sitt område, basert på 	den relaterte 	omsetning	en	 i siste offentlig 	
tilgjengelige regnskapsår.	 Denne o	msetningen legges også til grunn for stemmevektingen. Sels-	
kaper med dobbeltmedlemskap innenfor et organisasjonsområde må avklare sin tilhørighet i 
stemmeavgivningen.	 	
11.1.5	 	Forskriftens oppbygging	 	
Forskriften må 	først 	spesifisere formål	 og virkeområde	. Med dette bør den lenkes opp 	til lovens 	
§ 12	 om innkjøpsrabatt	. Reguleringen 	tar sikte på å forebygge 	asymmetrisk forhandlingsmakt og 	
vertikalt eierskap	, men det trengs ikke å sies 	eksplisitt, hvilket heller ikke er gjort i loven	. Forskrif-	
ten	 bør også	 ivareta formålet 	i lovens § 1	, herunder de 	litteraturpolitiske målene kvalitet, mang-	
fold, bredde og tilgjengelighet.	 Deretter	 bør	 forsk	riften spesifisere 	virkeområde	t. Først bør de 	
grenses 	til 	bøker	 i allmennmarked	et 	for bøker	, jamfør lovens § 	3. Dernest	 bør det	 begrense	s til 	
bøker i fast prisperioden, jamfør 	lovens 	§ 5, og 	til 	elektroniske bøker og 	digitale 	lyd	bøker, jamfør 	
lovens § 5 femte ledd	. 	
I u	tformingen av reguleringer 	bør	 lovens ordlyd 	følges opp.	 Innretningen	 må klargjøres	, så vel 	
som	 hvordan	 maksimum og minimum avansesats 	skal fylles 	med innhold. 	Forskriften	 må også	 	
avklare partenes og myndighetenes rolle i fastsettelsen av satsene	, samt hvordan de	 kan	 eventu-	
elt endres.	 Dersom partene tillegges en rolle, bør det 	avklares hva som skal til for at partene skal 	
anses å ha kommet til enighet.	 	
Det bør spesifiseres	 hvordan innkjøpsrabatt	en 	for f	ørsteeksemplarer utenfor 	abonnementsord-	
ningen	 forholder seg 	til 	reguleringen, også når det er holdt utenfor 	i henhold 	til lovens	 §§ 8 og 12 	
fjerde ledd	. 	
Avansereguleringen bør videre avklare sin grenseflate mot salgsfremmende tiltak og distribu-
sjons	- og betalingsbetingelser.	 Inngjerdingen mot disse kontraktbeting	elsene begrenses ved lo-	
vens § 12 tredje ledd i tilfellet salgsfremmende tiltak og lovens § 10 i tilfellet distribusjons	- og 	
betalingsbetingelser.	 	
Dersom reguleringen omfatter opsjonskontrakter, konkretiseres denne 	bestanddelen av regule-	
ringen i en egen paragraf. Til slutt må loven angi tidspunkt for ikrafttredelse.	 	
11.2	 	Konkrete forslag til forskrifter om avansereguleringer	 	
I dette delkapittelet 	formulerer vi forskrifter for	 våre	 foreliggende modelle	r for implementeringen 	
av avansereguleringe	n i bokbransjen.	 Vi foreslår 	å navngi forskriften 	«Forskrift om regulering av 	
Innkjøpsrabatt	en i bokbransjen	».

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	96	 	
 	
11.2.1	 	Uniform	 avanseregulering	 	
§ 1 	Formål	 	
Forskriften angir maksimum	- og minimumssats for 	innkjøpsrabatter, som kan avtales mellom et 	
forlag og en forhandler i henhold til lovens § 12.	 	
Reguleringen skal støtte opp under 	formålene definert 	av	 lovens § 1.	 	
§ 2 Virkeområde	 	
Forskriften er begrenset til det saklige og geografiske området definert lovens § 3.	 	
Forskriften gjelder 	innbundne og ikke	-innbundne 	papirbøker 	i fastprisperioden 	i henhold til 	bok-	
lovens § 5	. 	
§ 3 Innretning på reguleringen av innkjøpsrabatten	 	
Maksimalsats	en	 og minimumssats	en	 for innkjøpsrabatt settes til henholdsvis 35 og 55 prosent	 	
ved iverksettelse av forskriften	. 	
Partene 	kan 	ved enighet i	 bransjeforhandlingene 	fravike satsene i første ledd	. 	
Satsene kan ikke fravikes mer enn 15 prosentpoeng i forhold satsene første ledd.	 	
§ 4 Krav til enighet	 	
For enighet kreves	: 	
Simpelt flertall i foreningen	(e)	 som 	representerer 	bokhandlerne	 	
a. 	Simpelt flertall 	i foreningen	(e)	 som representerer forlagene	 	
b. Minst 	25 prosent	 tilslutning	 i foreningen	(e)	 som representerer bokhandlerne 	blant bok-	
handlerne som ikke 	er majoritetseid av konsern som også 	har majoritetseierskap i 	forlag	 	
i Norge	 	
c. 	Minst 25 prosent tilslutning	 i foreningen	(e) som representerer forlagene	 blant forlag som 	
ikke er majoritetseid av 	konsern som også har majoritetseierskap i 	bokhandlere i Norge	 	
d. Stemmevekt	ene	 regnes etter omsetning	 knyttet til de respektive organisasjonsområdene 	
ved	 siste offentlig tilgjengelige regnskapsår	 blant medlemmene 	av foreningene 	som del-	
tar i forhandlingene	. 	
Foreningen(e) 	både på bokhandlersiden og for	leggersiden 	må ha minst 	50 prosent i tilslutning	 	
innenfor sitt organisasjonsområde for at resultatet skal være gjeldende.	 	
Dersom en aktør	 er medlem av flere foreningen innenfor samme organisasjonsområde, må 	aktø-	
ren	 avklare hvilke	n forening 	som skal representere 	vedkommende	 i forhandlingene.	 	
Foreninge(r) med mer enn 10 prosent tilslutning innenfor sitt organisasjonsområde 	målt i omset-	
ning i 	siste offentlig tilgjengelige regnskapsår 	kan søke 	departementet om godkjenning til å delta 	
i forhandlingene.	 Organisasjonene godkjennes av departementet	 	
Godkjente organisasjoner som representerer et flertall av de ulike aktørene i bokbransjen, kan 
inngå bransjeavtaler om forhandlerrabatter innenfor rammen av denne forskriften	. Avtalen vil 	
være	 bindende for alle aktører i bransjen.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	97	 	
 
§ 5 Mangel på enighet og særlige konkurransemessige hensyn	 	
Dersom partene ikke kommer til enighet eller særlige konkurransemessige hensyn skulle tilsi det, 
kan 	departementet	, eller 	den departementet 	utpeker,	 fastsette satsene.	 	
§ 6 Førsteeksemplar	rabatter	 	
Førsteeksemplarrabatten 	er un	ntatt 	avansereguleringen.	 Dette 	gjelder også	 førsteeksemplarer 	
som ikke inngår i et litteraturabonnement	, jamfør 	lovens 	§§ 8 og 12 fjerde ledd	. 	
§ 7 Salgsfremmende tiltak	 	
Interne 	og eksterne 	salgsfremmende 	tiltak	, som nevnt under lovens § 12 tredje ledd,	 skal ikke	 	
utnyttes for	 å omgå avansereguleringen.	 De salgsfremmende tiltakene 	som inngår i 	rabattfor-	
handlingene,	 skal 	relatere seg	 til den enkelte tittel.	 	
§ 8 Distribusjons	- og 	betalingsbetingelser	 	
Distribusjons	- og betalingsbetingelsene 	skal ikke u	tnyttes for å omgå avansereguleringen	. Distri-	
busjons	- og betalingsbetingelsene som inngår i rabattforhandlingene, skal relatere seg direkte til 	
den enkelte tittel	. 	
Adgangen til å 	inngå 	standardbetingelser, som a	ngitt i lovens § 10	, er 	likevel ti	llatt.	 	
§ 9 Ikrafttredelse	 	
Forskriften trer i kraft 1. januar 2025 og gjelder utgivelser etter denne datoen.	 	
11.2.2	 	Av	anseregulering	 med 	eksplisitt 	adgang til differensiering	 	
§ 1 Formål	 	
Paragrafen sammenfaller med § 1 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 2 Virkeområde	 	
Paragrafen sammenfaller med § 2 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon	. 	
§ 3 Innretning på reguleringen av innkjøpsrabatten	 	
Maksimalsats	en	 og minimumssats	en	 for innkjøpsrabatt settes til henholdsvis 35 og 55 prosent 	
ved iverksettelse av forskriften.	 	
Partene kan ved enighet i bransjeforhandlingene fravike satsene i første ledd.	 	
Partene kan gjennom bransjeforhandlingene 	fram	forhandle differensierte satser for maksimal-	
sats og en minimumssats basert på normkriterier, salgsvolum, bokgrupper, sjangre, forfatterska-
pe	ne	s egenskaper	 eller andre kriterier innenfor rammene satt av § 4.	 	
Differensieringen skal skje på bakgrunn av målbare	 og etterprøvbare	 kriterier. 	 	
Satsene kan ikke fravikes mer enn 15 prosentpoeng i forhold satsene første ledd.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	98	 	
 
Differensieringen skal ikke skje på bakgrunn av eierskap med henvisning til lovens § 11 om forbud 
mot forskjellsbehandling.	 	
§ 4 Krav til enighet	 	
Paragrafen sammenfaller med § 4 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 5 Mangel på enighet og særlige konkurransemessige hensyn	 	
Dersom partene ikke kommer til enighet eller særlige konkurransemessige hensyn skulle tilsi det, 
kan departementet, eller den departementet utpeker, fastsette satsene	 med eventuell differen-	
siering av dem	. 	
§ 6 Førsteeksemplarrabatter	 	
Paragrafen sammenfaller med § 6 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 7 Salgsfremmende tiltak	 	
Paragrafen sammenfaller med § 7 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 8 Distribusjons	- og betalingsbetingelser	 	
Paragrafen sammenfaller med § 8 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 9 Ikrafttredelse	 	
Paragrafen sammenfaller med § 9 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
11.2.3	 	Uniform a	vanseregulering	 med opsjonskontrakt	 	
§ 1 Formål	 	
Paragrafen sammenfaller med § 1 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 2 Virkeområde	 	
Paragrafen sammenfaller med § 2 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 3 Innretning på reguleringen av innkjøpsrabatten	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	3 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 	
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	99	 	
 
§ 4 Krav til enighet	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	4 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 	
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 5 Mangel på enighet og særlige konkurransemessige hensyn	 	
Paragrafen sammenfaller med § 5 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 6 Førsteeksemplarrabatter	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	6 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 	
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 7 Salgsfremmende tiltak	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	7 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 	
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 8 Distribusjons	- og betalingsbetingelser	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	8 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 	
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 9 Opsjonskontrakt	er 	
Partene 	kan 	gjennom bransjeforeningene 	inngå avtaler 	om	 opsjonskontrakter	. Dette er kontrak-	
ter med 	minimumsvilkår som forlagene og bokhandlerne kan 	falle tilbake på.	 	
Ved en eventuell 	opsjonskontrakt 	for forlagene kan forlaget 	påberope	 seg en maksimumrabatt 	
for eksemplarer solgt utenom førsteeksemplaret	. Bokhandlerne står fritt til å regulere sitt inntak 	
av bøker utover det som følger av skaffe	- og leveringsplikten på papirbøker	, fastsatt av	 boklovens 	
§ 6.	 	
Ved en eventuell opsjonskontrakt for forlagene kan forlaget 	påberope	 seg en minimumsrabatt 	
for eksemplarer solgt utenom førsteeksemplaret	. Forlagene står fritt til å regulere sitt salg av bø-	
ker utover det som følger av skaffe	- og leveringsplikten på papirbøker	, fastsatt	 av boklovens § 6.	 	
Avansereguleringen innføres uten opsjonskontrakter	 inntil	 annet 	er 	fram	forhandlet mellom par-	
tene	. 	
Partene kan gjennom	 bransjeforhandlingene enes om opsjonskontrakter for forlagene og bok-	
handlerne.	 	
Dersom partene ikke kommer til enighet eller 	særlige konkurransemessige hensyn skulle tilsi det, 	
kan departementet fastslå satsene.	 	
§ 10	 Ikrafttredelse	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	9 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 	
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	100	 	
 	
11.2.4	 	Avanseregulering med 	eksplisitt adgang 	til differensiering og opsjonskon-	
trakt	 	
§ 1 Formål	 	
Paragrafen sammenfaller med § 1 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 2 Virkeområde	 	
Paragrafen sammenfaller med § 2 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 3 Innretning på reguleringen av innkjøpsrabatten	 	
Paragrafen sammenfaller med § 3 i forskriftsforslaget for den avanseregulering med eksplisitt 
adgang til differensiering. Vi henviser til seksjon 	11.2.2	 for spesifikasjon.	 	
§ 4 Krav til enighet	 	
Paragrafen sammenfaller med § 4 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 5 Mangel på enighet og særlige konkurransemessige hensyn	 	
Paragrafen sammenfaller med § 5 i forskriftsforslaget for den 	avanseregulering med eksplisitt 	
adgang til differensiering	. Vi henviser til seksjon 	11.2.2	 for spesifikasjon.	 	
§ 6 Førsteeksemplarrabatter	 	
Paragrafen sammenfaller med § 6 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 7 Salgsfremmende tiltak	 	
Paragrafen sammenfaller med § 7 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 8 Distribusjons	- og betalingsbetingelser	 	
Paragrafen sammenfaller med § 8 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.	 	
§ 9 Opsjonskontrakter	 	
Paragrafen sammenfaller med § 9 i forskriftsforslaget for 	den 	uniform	e avanseregulering	en	 med 	
opsjonskontrakt	. Vi henviser til seksjon 	11.2.3	 for spesifikasjon.	 	
§ 10 Ikrafttredelse	 	
Paragrafen sammenfaller med § 9 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Vi 
henviser til seksjon 	11.2.1	 for spesifikasjon.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	101	 	
 	
11.3	 	Merknader	 til forskrifte	ne	 om avanseregulering	 	
I det følgende 	kommer spesifikke merknader 	til forskriftene. 	For faglige vurderinger og begrun-	
nelser bak bestemmelsene viser vi til kapittel 8	. 	
11.3.1	 	Uniform	 avanseregulering	 	
§ 1 Formål	 	
Målet med reguleringen er å forhindre uheldige utslag av asymmetrisk forhandlingsmakt og ver-
tikale eierskapsrelasjoner på måloppnåelsen av de litteraturpolitiske målsetningene. Siden 
problemstillinger forbundet med forhandlingene ikke 	fram	heves eksplisitt av bokloven, 	påpekes 	
ikke dette eksplisitt i paragrafen	. 	
§ 2 Virkeområde	 	
Forskriften gjelder innbundne og ikke	-innbundne bøker i fastprisperioden i henhold til 	boklovens 	
§ 5.	 Den	 gjelder ikke for omsetning av skolebøker til grunnskolen og videregående skole eller 	
omsetning av brukte bøker	, ettersom lovens § 	3 femte ledd	 spesifiserer dette.	 Den gjelder heller 	
ikke fagbøker for profesjonsmarkedet, lærebøker for høyere utdanning eller bøker i allmennmar-
kedet utenfor fastprisperioden, jamfør § 12 andre ledd.	 Forskriften	 gjelder 	dessuten	 ikke	 for	 	
elektroniske bøker eller lydbøker	, jamfør lovens § 12 femte ledd	. Det er hjemmel for å gi forskrif-	
ter om 	innkjøpsrabatter for	 elektroniske bøker eller lydbøker 	i lovens § 12 femte ledd. 	Departe-	
mentet 	har foreløpig ikke 	gitt slike	 forskrifter.	 	
§ 3 Innretning på reguleringen av innkjøpsrabatten	 	
Innkjøpsrabatten mellom forleggere og bokhandlere skal ikke være lavere enn forskriftens rabatt-
gulv eller høyere enn forskriftens rabattak, jamfør lovens § 12 første ledd.	 Reguleringen av rabat-	
ter skal gjelde på tittelnivå og ikke et høyere aggregeringsnivå. Ellers er r	eguleringen av innkjøps-	
rabatten fleksibel innenfor de rammene som forskriften og loven setter	. Forskriften	 impliserer et 	
absolutt rabattgulv og et absolutt rabattgulv.	 Modellen innebærer at rabatten aldri kan settes 	
utenfor intervallet 20 til	 70 prosent, uavhengig av den nøyaktige innretningen som	 partene enes 	
om	. Intervallet 35 til 55 prosent anses som et normalintervall ved tidspunktet for innføringen av 	
forskriften, gitt tilgjengelig informasjon. 	Partene 	kan fastsette 	operative s	atser for rabattgulvet 	
og rabattaket innenfor dette spennet.	 	
§ 4 Krav til enighet	 	
Reguleringen tar høyde for at	 organisasjonsstruktur 	kan	 endres fra dagens situasjon, slik at flere 	
at bokhandlersiden	, forlagssiden 	eller begge parter 	representeres av flere foreninger	. I så fall 	vil 	
omsetningsandele	ne	 knyttet til hvert organisasjonsområde 	fra 	det 	siste offentlig	gjorte	 regnskaps-	
året fungere som stemmevekter	. 	
§ 5 Mangel på enighet og særlige konkurransemessige hensyn	 	
Departementet kan 	bemyndiggjøre 	andre	 ansvaret for å vurdere hva som er særlige hensyn og 	
stå for fastsettelsen av satsene. 	Det er ikke spesifisert spesifikt i forskriften at departementet kan 	
delegere 	som er særlige hensyn 	til andre, men det er heller ikke nødvendig.	 Terskelen for at noe 	
vurderes til å være særlige hensyn bør være høy, men 	det 	bør samtidig være en reell mulighet

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	102	 	
 
som fungerer som et ris bak speilet.	 Det er ikke 	forskriftens 	intensjon at departementet skal fung-	
ere som et slags tvisteløsningsorgan	 eller at det skal være nødvendig å innføre et kostbart tviste-	
løsningsorgan	. 	
§ 5 Førsteeksemplarrabatter	 	
Førsteeksemplarrabatten knyttet til 	litteraturabonnement er unntatt avanseregulering basert på 	
lovens § 8	. Førsteeksemplarrabatten	 unnta	s forskriften, også når de faller utenfor	 litteraturabon-	
nementer, jamfør lovens § 12 fjerde ledd.	 	
§ 6 Salgsfremmende tiltak	 	
I lovens § 12 tredje ledd	 om 	avansereguleringen	 åpnes det for 	at partene 	selv 	kan avtale 	salgs-	
fremmende tiltak	 som 	bidrar til å oppnå lovens formål og er målbare.	 I praksis 	kan	 dette	 gjøre det 	
noe 	vansk	eligere å 	tette i 	smutthullene knyttet til avansereguleringen	 knyttet til bruk av markeds-	
tiltak	, samt 	forebygge 	muligheten for overforbruk av slike tiltak	. Målba	re tiltak 	må forstås 	som 	
tiltak som er observerbare	. I tillegg legger vi til grunn at de må være etterprøvbare, det vil si	 med 	
verifiserbare kostnader. 	I den grad loven åpner for det bør	 tittelspesifikke salgsfremmende tiltak 	
bekostet av forlaget k	unne	 avtales mellom partene og kommer 	til fradrag fra maksimumssats. 	
Dersom avansetaket binder eller hadde bundet om de tittelspesifikke salgsfremmende tiltak var 
innregnet i avansen, må ytelser til markedssamarbeid fra forlagets side gjenspeile gjensidige og 
målbare tiltak fra bokhandlerne. Tilsvarende 	bør	 tittelspesifikke salgsfremmende tiltak bekostet 	
av bokhandleren 	kunne	 avtales mellom partene og kommer i tillegg til minimumssats	, i den grad 	
loven åpner for det	. Dersom avansegulvet binder eller hadde bundet om de tittelspesifikke salgs-	
fremmende tiltak var innregnet i avansen, må ytelser til markedssamarbeid fra bokhandlerens 
side gjenspeile gjensidige og målbare tiltak fra forlagene.	 Loven § 8 tredje ledd gir departementet 	
hjemmel til å gi forskrifter om visse sider ved litteraturabonnementene	. Departementet har fore-	
løpig ikke funnet det nødvendig å gi slike forskrifter.	 	
§ 7 Distribusjons	- og betalingsbetingelser	 	
Bestemmelse	n om distribusjons	- og betalingsbetingelser er ikke hinder for inngåelse av standard-	
betingelser, som a	ngitt i	 lovens § 10.	 I praksis kan gjøre det noe vanskeligere å tette i smutthullene 	
knyttet til avansereguleringen knyttet til bruk av 	distribusjons	- og betalingsbetingelser	, samt fo-	
rebygge 	muligheten for	 en in	effektiv fordeling av distrib	usjonsansvar	. Det bør kunne legges til 	
grunn at d	istribusjons	- og betalingsbetingelser bekostet av forlaget kan 	avtales mellom partene 	
og kommer i fradrag fra maksimumssats.	 Dersom avansetaket binder, skal overføring av økono-	
misk ansvar forbundet med distribusjon og betaling til forlagene gjenspeiles av gjensidige og mål-
bare tiltak. Det samme gjelder om kostnadsoverføringen ville ført til at avansetaket ble overste-
get, dersom 	det 	ble innregnet i avansen.	 Tilsvarende bør det kunne legges til grunn at d	istribu-	
sjons	- og betalingsbetingelser bekostet av bokhandleren, kan avtales mellom partene og kommer 	
i tillegg til min	imumssats.	 Dersom avansegulvet binder, skal overføring av økonomisk ansvar for-	
bundet med distribusjon og betaling til bokhandlerne gjenspeiles av gjensidige og målbare tiltak. 
Det samme gjelder kostnadsoverføringen ville ført til at avansetaket ble oversteget, dersom	 ble 	
innregnet i avansen.	 	
§ 8 Ikrafttredelse	 	
Tidspunkt fra ikrafttredelse 	vil avhenge	 av når departementet	s vedtak foreligger.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	103	 	
 	
11.3.2	 	Avanseregulering med 	eksplisitt 	adgang til differensiering	 	
§ 1 Formål	 	
Paragrafen	 sammenfaller med 	§ 1 i 	forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 2 Virkeområde	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	2 i forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 3 Innretning på reguleringen av innkjøpsrabatten	 	
Innkjøpsrabatten mellom forleggere og bokhandlere skal ikke være lavere enn forskriftens rabatt-
gulv eller høyere enn forskriftens rabattak, jamfør lovens § 12 første ledd. Reguleringen av rabat-
ter skal gjelde på tittelnivå og ikke et høyere aggregeringsniv	å. Ellers er reguleringen av innkjøps-	
rabatten fleksibel innenfor de rammene som forskriften og loven setter. 	Forskriften impliserer et 	
absolutt rabattgulv og et absolutt rabattgulv. Modellen innebærer at rabatten 	aldri kan settes 	
utenfor intervallet 20 til 70 prosent, uavhengig av den nøyaktige innretningen som. Intervallet 35 
til 55 prosent anses som et normalintervall ved tidspunktet for innføringen av forskriften, gitt 
tilgjengelig informasjon. Partene kan fasts	etteoperative satser for rabattgulvet og rabattaket in-	
nenfor dette spennet.	 Forskriften legger føringer på at differensieringen skal skje på bakgrunn av 	
objektive og målbare kriterier, hvilket forhindrer innføringen av kriterier som ikke vil væ	re mulig 	
å e	tterprøve i praksis	. Differensieringen basert på målbare 	og etterprøvbare 	kriterier innebærer 	
at 	kriteriene	 er observerbare og verifiserbare	. Normkriterier må her forstås som tiltak som bidrar 	
til å oppfylle lovens formål. Her er det både mulig med spesifikke kriterier, som 	gjerne går på 	
bestemte tiltak	, og mer generelle kriterier, som er i tråd med bransjens og myndighetenes inten-	
sjoner og gir, der rettspraksisen i større grad må gå seg til. Produktbaserte kriterier kan gå på 
salgsvolum, bokgruppe, sjanger	 og 	egenskaper ved forfatterskapene 	med mer. Fastsettelse av 	
slike kriterier knyttet til hva som fanger opp behovet variasjoner i innkjøpsrabattene	. og hvorvidt 	
disse variasjonene lar seg fange opp operasjonelt av en differensiert regulering på en god måte.	 	
Gjennom boklovens § 13. Bokbransjen er i utgangspunktet unntatt Konkurranselovens § 10 om 
horisontalt markedssamarbeid og mye av den øvrige konkurranselovgivningen. I utgangspunktet 
gir dette partene adgang til å inngå avtaler om differensierte avansereg	uleringer, så lengene sat-	
sene i kontrakten er mellom gulvet og taket til en eventuell avanseregulering nedfelt i forskrift. 
Forskriftens § 3 kan imidlertid styrke partenes posisjon i en eventuell tvist om reguleringen med 
konkurransemyndighetene. Nedfellin	g i forskriftens § 3 kan sette noen rammer for partene i vur-	
dering av hvorvidt en form for differensiering er ønskelig eller ikke. Det sender også et signal om 
at differensiering er noe bransjen bør vurdere nærmere.	 	
§ 4 Krav til enighet	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	4 i forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 5 Mangel på enighet og særlige konkurransemessige hensyn	 	
Departementet kan 	bemyndiggjøre andre	 ansvaret for å vurdere hva som er særlige hensyn og 	
stå for fastsettelsen av satsene. Det er ikke spesifisert spesifikt i forskriften at departementet kan 
delegere som er særlige hensyn til andre, men det er heller ikke nødvendig. Terskelen for at noe

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	104	 	
 
vurderes til å være særlige hensyn bør være høy, men 	det 	bør samtidig være en reell mulighet 	
som fungerer som et ris bak speilet. 	Det er ikke forskriftens intensjon at departementet skal fung-	
ere som et slags tvisteløsningsorgan eller at det skal være nødvendig å innføre et kostbart tviste-
løsningsorgan.	 Forskriften gir dessuten departementet	, eller den departementet utpeker,	 adgang 	
til å innføre en differensiert regulering om partene ikke kommer til enighet eller særlig konkur-
ransehensyn skulle tilsi det.	 De	partementet	 eller den departementet utpeker,	 vil ikke ha en slik 	
adgang 	uten at det presiseres i forskriften.	 Terskelen for at noe vurderes til å være særlige hensyn 	
bør være høy, men 	det 	bør samtidig være en reell mulighet som fungerer som et ris bak speilet. 	
Terskelen for at departementet skal kunne differensiere satsene bør være svært høy, jo mindre 
den baserer seg på tidligere enighet eller nær enighet i forhandlingene mellom partene. 	Det er 	
ikke intensjonen at departementet skal fungere som et slags tv	isteløsningsorgan.	 	
§ 6 	Førsteeksemplarrabatter	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	6 i forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 7 Salgsfremmende tiltak	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	7 i forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 8 Distribusjons	- og betalingsbetingelser	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	8 i forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 9 Ikrafttredelse	 	
Paragrafen sammenfaller med § 9 i 	forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
11.3.3	 	Uniform avanseregulering med opsjonskontrakt	 	
§ 1 Formål	 	
Paragrafen sammenfaller med § 1 i 	forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 2 Virkeområde	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	2 i forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 3 Innretning på reguleringen av innkjøpsrabatten	 	
Paragrafen sammenfaller med § 3 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. 	Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	105	 	
 
§ 4 Krav til enighet	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	4 i forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 5 Mangel på enighet og særlige konkurransemessige hensyn	 	
Paragrafen sammenfaller med § 5 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Det 
henvises til seksjon 	11.3.1	 for paragrafens merknad.	 	
§ 6 Førsteeksemplarrabatter	 	
Paragrafen sammenfaller med § 6 i 	forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 7 Opsjonskontrakter	 	
Bokbransjen er i utgangspunktet unntatt Konkurranselovens § 10 om horisontalt markedssamar-
beid og 	deler av den	 øvrige konkurranselovgivningen gjennom 	boklovens § 13. Dermed er partene 	
i utgangspunktet ikke forhindret i å inngå avtaler om opsjonskontrakter, så lenge satsene i kont-
raktene er mellom gulv	et og tak	et til en eventuell avanseregulering 	nedfelt i forskrift	. Likevel kan 	
forskriftens § 9 bidra til at partene står sterkere enn det skulle oppstå en konflikt med konkurran-
semyndighetene. Til sammenlikning kan forfatternes opsjonskontrakter anses som mindre prob-
lematiske av konkurransemyndighetene, fordi forfatter	leddet av natur er langt mer fragmenter 	
enn forlagsleddet og bokhandlerleddet. En egen bestemmelse om opsjonskontrakter setter også 
klarere rammer for bransjen om hvordan dette kan gjøres. I tillegg gir forskriften departementet 
adgang til å innføre 	eller 	videreføre 	en differensiert avanseregulering	 om partene ikke kommer 	
til enighet eller særlig konkurransehensyn skulle tilsi det. Bransjeavtalen åpner ikke for en tilsva-
rende adgang.	 	
§ 8 Salgsfremmende tiltak	 	
Paragrafen sammenfaller med § 7 i 	forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 9 Distribusjons	- og betalingsbetingelser	 	
Paragrafen sammenfaller med § 8 i 	forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 10 Ikrafttredelse	 	
Paragrafen sammenfaller med § 9 i 	forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
11.3.4	 	Avanseregulering med 	eksplisitt 	adgang til differensiering og opsjonskon-	
trakt	 	
§ 1 Formål	 	
Paragrafen sammenfaller med § 1 i 	forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	106	 	
 
§ 2 Virkeområde	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	2 i forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 3 Innretning på reguleringen av innkjøpsrabatten	 	
Paragrafen sammenfaller med § 3 i forskriftsforslaget for avansereguleringen med adgang til dif-
ferensiering. 	Det henvises til	 seksjon 	11.3.2	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 4 Krav til enighet	 	
Paragrafen sammenfaller med § 4 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen. Det 
henvises til seksjon 	11.3.1	 for paragrafens merknad.	 	
§ 5 Mangel på enighet og særlige konkurransemessige hensyn	 	
Paragrafen sammenfaller med § 5 i forskriftsforslaget for avansereguleringen med adgang til dif-
ferensiering. Det henvises til seksjon 	11.3.2	 for paragrafens merknad.	 	
§ 6 Førsteeksemplarrabatter	 	
Paragrafen sammenfaller med § 6 i 	forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 7 Opsjonskontrakter	 	
Paragrafen sammenfaller med § 7 i forskriftsforslaget for den uniforme avansereguleringen med 
opsjonskontrakt. 	Det henvises til	 seksjon 	11.3.3	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 8 Salgsfremmende tiltak	 	
Paragrafen sammenfaller med § 7 i 	forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 9 Distribusjons	- og betalingsbetingelser	 	
Paragrafen sammenfaller med § 	8 i forskriftsforslaget	 for 	den uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	. 	
§ 10 Ikrafttredelse	 	
Paragrafen sammenfaller med § 9 i 	forskriftsforslaget	 for 	den 	uniforme avansereguleringen	. Det 	
henvises til	 seksjon 	11.3.1	 for 	paragrafens merknad	.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	107	 	
 
Referanser	 	
Allmenngjøringsloven (1993). Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.	 v. (allmenngjøringsloven). (LOV	-	
1993	-06	-04	-58). URL: 	https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1993	-06	-04	-58	 	
Almuzara (2021). La distribución del libro. Relación entre el editor y el distribuidor. 06/04/2021. Sist besøkt 
20. mai 2024.	 URL: 	https://almuzaralibros.com/blog.php?blog=25&edi=1	 	
APEL (2024). About us. Sist besøk 20. mai 2024, URL: 	https://www.apel.pt/apel/quem	-somos/	 	
Associazione Librai Italiani (2019). Disposizioni per la promozione e il sostegno della lettura. AC 478 e testi 
abbinati (AC 1410, AC 1516, AC 1614, AC 1686). Camera dei deputait. Commissione VII Cultura. Osserva-
zioni. Roma, 14 	Maggio 2019. URL: 	https://www.camera.it/application/xmanager/projects/leg18/atta-	
chments/upload_file_doc_acquisiti/pdfs/000/001/674/4._Memoria_ALI.pdf	 	
Austlid, H. (2022). Feil i høringsnotat	. Den norske 	Forleggerforening. Oslo 28.09.2022	. Mottatt fra Forleg-	
gerforeningen	. 	
Berger, S., & Hviid, M. (2019). Who Should Set Book Prices. Centre for Competition Policy, University of 
East Anglia, Norwich, UK. Working Paper series, University of East Anglia, Centre for Competition Policy 
(CCP), 7. URL: 	https://ideas.repec.org/p/uea/ueaccp/2019_07.html	 	
Bhuller, M., Havnes, T., McCauley, J., & Mogstad, M. (2024). How the internet changed the market for print 
media. American Economic Journal: Applied Economics, 16(2), 318	-358. DOI: 	
https://doi.org/10.1257/app.20210689	 	
Bokhandlerforeningen (2023). Positive til lovfestet fastpris som inkluderer fagbøker, men kritiske til avan-
seregulering. Høringsinnspill fra Bokhandlerforeningen. Høring: Lov om omsetning av bøker (bokloven). 
Innspillsdato: 25.04.2023. Sist besøkt 6. mai 2	024. URL: 	https://www.stortinget.no/no/Hva	-skjer	-pa-Stor-	
tinget/Horing/horingsinnspill/?dnid=32147&h=10004842	 	
Bokhandlerforeningen (2024). Dette er det viktigste du trenger å vite om bokloven og bokforskriften. Bok-
handlerforeningen. Sist besøkt 9. juni 2024. URL: 	https://bokhandlerforeningen.no/dette	-er-det	-viktigste	-	
du	-trenger	-a-vite	-om	-bokloven	-og-bokforskriften/	 	
Bokhandlerforening	en	, & Den 	norske Forleggerforeningen (201	6). Bokavtalen.	 Sist besøk 6. mai 2024	. URL: 	
https://forleggerforeningen.no/bokavtalen/	 	
Bokloven (	2013	). Lov om omsetning av bøker (bokloven	), OPPHEVET	. (LOV	-2013	-06	-21	-96	). URL: 	
https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2013	-06	-21	-96	 	
Bokloven (2023). Lov om omsetning av bøker (bokloven). (LOV	-2023	-06	-16	-64).	 URL: 	https://lov-	
data.no/dokument/NL/lov/2023	-06	-16	-64	 	
Brekke, K. 	R., Dalen, D. M., Grandum, L. D., & Rasmussen, I. (2023). Apotekenes rolle i helsetjenesten. Ver-	
diskapning og rammebetingelser. Vista Analyse Rapport 2023/06. URL: 	va-rapport_2023	-06_apoteke-	
nes_rolle_i_helsetjenesten.pdf	 	
Brekke, K. R., & Straume, O. R. (2003). Pris	- og avanseregulering i legemiddelmarkedet. En prinsipiell 	disku-	
sjon og en vurdering av den norske modellen, Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunns	-studier, Univer-	
sitetsforskning Bergen, 	desember	 2003.	 URL: 	https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch	-	
xmlui/handle/1956/1387

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	108	 	
 
Buchreport (2021). Konditionenschere mit freiwilliger Selbstkontrolle. Markt | Buchpreisbindung. Buch-
handel, Markt, Verband, VerlageDienstag, 18. 	mai 2021. Sist besøkt 20. mai 2024. URL: 	
https://www.buchreport.de/news/konditionenschere	-mit	-freiwilliger	-selbstkontrolle/	 	
Bundesministerium der Justiz, & Bundestamt für Justiz (2002). Gesetz über die Preisbindung für Bücher. 
Ausfertigungsdatum: 02.09.2002.	 Sist besøkt 20. mai 2024. URL: 	https://www.gesetze	-im	-inter-	
net.de/buchprg/BJNR344810002.html	 	
Bundesverband (2024a). Höchstrabatte. Preisbindungsglossar. Sist besøkt 18. mai 2024. URL: 
https://www.boersenverein.de/politik	-recht/buchpreisbindung/preisbindungsglossar/detail/hoechstra-	
batte/	 	
Bundesverband (2024b). Konditionengestaltung der Verlage. ABC des Zwischenbuchhandels. Sist besøkt 18. 
mai 2024. URL: 	https://www.boersenverein.de/beratung	-service/abc	-des	-zwischenbuchhandels/de-	
tails/konditionengestaltung	-der	-verlage/	 	
Coase, R. (1972). Durability and Monopoly. Journal of Law and Economics, 15, 143	-149. DOI: 	
https://doi.org/10.1086/466731	 	
Colbjørnsen, T. (2021). Strømmemarkeder og litteraturpolitikk. Et kunnskapsbasert notat. Oslo, 15. oktober 
2021. Institutt for arkiv, bibliotek	- og informasjonsfag. OsloMet 	– storbyuniversitetet.	 URL: 	https://forleg-	
gerforeningen.no/wp	-content/uploads/2022/01/Colbjornsen_Strommemarkeder	-og-litteraturpolitikk.pdf	 	
Colbjørnsen, T., & Tallerås, K. (2022). En norsk bokbransje i endring og interesseorganisasjonenes politiske 
påvirkningsarbeid. Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift, 25(1), 43	-60. DOI: 	https://doi.org/10.18261/nkt.25.1.4	 	
Dalen, D. M., & Strøm, S. (2004). Pris	 og avanseregulering for legemidler, Frischsenteret, Rap	-port 4/2004.	 	
URL: 	https://www.apotek.no/Files/Filer_2014/Apotekbransjen/Rapporter/HEB_II.pdf	 	
Daljord, Ø. (2014). Commitment, vertical contracts and dynamic pricing of durable goods. Mimeo, Univer-
sity of Chicago. URL: 	https://marketing.wharton.upenn.edu/wp	-content/uploads/2016/10/11	-06	-2014	-	
Daljord	-%C3%98ystein	-Paper	-JMP	-Main.pdf#page=1&zoom=100,0,0	 	
Daljord, Ø. (2022). Durable goods adoption and the consumer discount factor: A case study of the norwe-
gian book market. Management Science, 68(9), 6783	-6796. DOI: 	https://doi.org/10.1287/mnsc.2021.4208	 	
Den norske Forleggerforeningen (2023). 	Høringsinnspill fra Den norske Forleggerforening. 	Forleggerfore-	
ningens innspill til Prop 82L (2022	-2023) forslag til ny boklov. Høring: Lov om omsetning av bøker (bokloven). 	
Innspillsdato: 25.04.2023. Sist besøkt 6. mai 2024. URL: 	https://www.stortinget.no/no/Hva	-skjer	-pa-Stor-	
tinget/Horing/horingsinnspill/?dnid=32153&h=10004842	. 	
Den norske Forleggerforeningen (2024). Avtaler. 	Sist besøkt 29. mai 2024. 	URL: 	https://forleggerfore-	
ningen.no/avtaler	-og-jus/avtaler/	 	
Deneckere, R., Marvel, H.P.	, & 	Peck, J. (1997). Demand uncertainty and price maintenance: mark	-downs as 	
destructive competition. American Economic Review 87(4), 619	–641.	 	URL: 	
https://www.jstor.org/stable/2951366	 	
Di Liberia Nuovo Avventura (2024). Le librerie, lo sconto e la legge sul libro. Vita da Librai. Luglio 20, 2019. 
Sist besøkt 20. mai 2024. URL: 	https://www.librerianuovaavventura.it/2019/07/20/librerie	-sconto	-legge	-	
sul	-libro/	 	
Entreprendre Service Public (2023). Vente de livres : prix de vente, droit de retour, label. Vérifié le 23 
décembre 2023 	- Direction de l'information légale et administrative (Premier ministre), Ministère chargé 	
de la culture et de la communication. Sist b	esøkt 20. mai 2024. URL: 	https://entreprendre.service	-pub-	
lic.fr/vosdroits/F22713

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	109	 	
 
Federación de Gremios de Editores de España (2016). Comercio Interior del Libro en España. URL: 
https://www.federacioneditores.org/img/documentos/Comercio_Interior_16.pdf	 	
Fishwick, F. (2008). Bookprices in the UK since the end of the resale price maintenance. The International 
Journal of the Economics of Business, 15(3), 359	–377. DOI: 	https://doi.org/10.1080/13571510802465120	 	
Foro	s, Ø., Hjelmeng, E.	, & 	Kind, H. J. (2013). 	Fastpris på bøker, Samfunnsøkonomen nr. 4/2013.	 URL: 	
https://samfunnsokonomene.no/app/uploads/2019/04/Artikkelprisen	-2014.pdf	 	
Foros, Ø, & Kind, H. J. (2024). Boken og havresekken. Samfunnsøkonomen nr. 3/2024. URL: 
https://www.samfunnsokonomen.no/journal/2024/3/m	-153/Boken_og_havresekken	 	
Forskrift om forbud mot negative servitutter som begrenser etablering av dagligvarevirksomhet (2023). 
Forskrift om forbud mot negative servitutter som begrenser etablering av dagligvarevirksomhet. (FOR	-	
2023	-12	-11	-2037).	 URL: 	https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023	-12	-11	-2037	 	
Gilbert, R. J. (2015). E	-books: A tale of digital disruption. Journal of Economic Perspectives, 29(3), 165	-184. 	
DOI: 	https://doi.org/10.1257/jep.29.3.165	 	
Godkjenningsloven (2016). Lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker (godkjenningsloven). 
(Lov 2016	-06	-17	-29). URL: 	https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016	-06	-17	-29	 	
Grünfeld, L. A., Reiso, K. H., & Vennerød, Ø. (2023). Boklov og regulering av innkjøpsrabatter. Me	-non	-	
publikasjon 	nr. 65/2023	. URL: 	https://www.menon.no/wp	-content/uploads/2023	-65	-Boklov	-og-regule-	
ring	-av-innkjopsrabatter.pdf	 	
Grünfeld, L.	 A., Westberg, N. B., Guldvik, M. K., Erraia, J., Gaustad, T., 	& Gran A.	-B. (2020). Kultursektorens 	
økonomi i Norge 2018. Menon	-publikasjon nr. 55/2020. URL: 	https://www.menon.no/wp	-con-	
tent/uploads/2020	-55	-Kultursektorens	-%C3%B8konomi	-2018.pdf	 	
H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS (2023). 	Høringsinnspill fra H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS	. Hø-	
ringsinnspill til boklov. Høringsinnspill til Prop. 82 L (2022	-2023)	. Lov om omsetning av bøker fra Aschehoug	. 	
Høring: Lov om omsetning av bøker (bokloven). Innspillsdato: 25.04.2023.	 URL: 	https://www.stor-	
tinget.no/no/Hva	-skjer	-pa-Stortinget/Horing/horingsinnspill/?dnid=32149&h=10004842	 	
Hansen, B. (2022)	. Bidrar norsk teleregulering til høye priser på mobiltjenester? 	Samfunnsøkonomen nr. 	
1/2022	. URL: 	https://www.samfunnsokonomen.no/asset/Utgaver/2022/01/Samfunnsokonomen	-2022	-	
1.pdf	 	
Holmen, R. B., Grünfeld, L. A., Riis, C., Rønning, H., Moen, E. R., Eide, L. S., Myklebust, A., & Midtømme, K. 
(2017). Avanseregulering i ny boklov 	– Konsekvenser for aktørene i bokbransjen og virkninger på litteratur-	
politiske mål. Menon	-publikasjon 	nr. 48/2017.	 Konfidensiell.	 	
Høst, S. (2016). Papiravisene lever, og de satser digitalt, notat nr. 1/2016 Høgskulen i Volda, Møre	-forsk-	
ning.	 	URL: 	https://bravo.hivolda.no/hivolda	-xmlui/bitstream/handle/11250/2372995/No-	
tat_01_2016_H%C3%B8st_HVO.pdf?sequence=1&isAllowed=y	 	
Ibenholt, K. (2017). Virkemidler for næringsutvikling i bokbransjen, Kunnskapsverket, Nasjonalt senter for 
kulturelle næringer, rapport 08/2017.	 	URL: 	https://static1.squarespace.com/sta-	
tic/576280dd6b8f5b9b197512ef/t/5a9504fd652dead4392964d1/1519715593019/Bokbransjen+Rap-
port+08	-2017+Kunnskapsverket.pdf	 	
Innst. 461 L (2022	-2023)	. Innstilling fra familie	- og kulturkomiteen om Lov om omsetning av bøker (boklo-	
ven). 	Prop. 82 L (2022	–2023). 	URL: 	https://www.stortinget.no/no/Saker	-og-publikasjoner/Publikasjo-	
ner/Innstillinger/Stortinget/2022	-2023/inns	-202223	-461l/

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	110	 	
 
Josué, P. (2019). Las principales 	distribuidoras de libros en España. En Distribución de Libros. Publicado 29 	
enero, 2019. viveLibro. Sist besøkt 20. mai 2024. URL: 	https://www.vivelibro.com/blog/2019/01/29/las	-	
principales	-distribuidoras	-de	-libros	-en	-espana/	 	
Jullien, B.	, &	 Rey, P. (2007). Resale Price	 Maintenance and Collusion. 	Rand Journal of Economics 38(1), 983	–	
1001.	 DOI: 	https://doi.org/10.1111/j.0741	-6261.2007.00122.x	 	
Konkurranseloven (2023). Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger. 
(LOV	-2004	-03	-05	-12). URL: 	https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2004	-03	-05	-12	 	
Konkurransetilsynet (2004). Kven lyt setje pris på boka 	- ei vurdering av den norske bokmarknaden, 	Kon-	
kurransetilsynets skriftserie 	2/2004, juli 	2004.	 Tidligere nedlastet 	fra nettsidene	. 	
Konkurransetilsynet (20	15). Betaling for hylleplass. Virkninger for konkurransen i dagligvaremarkedet i 	
Norge. Konkurransetilsynets skriftserie 2/2005.	 URL: 	https://konkurransetilsynet.no/publications/betaling	-	
for	-hylleplass/	 	
Kopinor (2023). Kopinors vedtekter. Vedtatt på 	konstituerende representantskapsmøte 30. april 1980, sist 	
endret 5. juni 2023. Besøkt 8. juni 2024. Tilgjengelig på: 	https://www.kopinor.no/artikler/kopinors	-vedtek-	
ter	 	
Kulturdepartementet (2013). Rapport fra Nordgård	-utvalget, juli 2003.	 URL: 	https://www.regje-	
ringen.no/globalassets/upload/kud/kunstavdelingen/rapporter_utredninger/rapport_nordgardutval-
get.pdf	 	
Kultur	- og likestillingsdepartementet (2023). Forslag til lov om omsetning av bøker (Bokloven). Høringsno-	
tat. Høringsfrist 18. november 2022.	 	URL: 	https://www.regjeringen.no/conten-	
tassets/6e7b0483c7124c5683b036fbc18322aa/horingsnotat	-ny-lov	-om	-omsetning	-av-boker	-boklo-	
ven.pdf	 	
Larsen, H., Colbjørnsen, T., & Tallerås, K. (2022). En norsk bokbransje i endring og interesseorganisasjone-
nes politiske påvirkningsarbeid. Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift, 25(1), 43	-60.	 	DOI: 	
https://doi.org/10.18261/nkt.25.1.4	 	
Lilleengen, M. (2021). Marginundersøkelse og undersøkelse av markedsstøtte, Bing Hodneland advokatsel-
skap, notat, Dato: 26. oktober 2021. Ikke offentlig.	 	
Lilleengen, M.	, & 	Langford, B. (2017). Marginundersøkelse og undersøkelse av markedsstøtte, Bing Hodne-	
land advokatselskap, 19.05.2017, Oslo.	 Ikke offentlig.	 	
Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (2020). Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. (LOV	-2020	-	
04	-17	-29).	 URL: 	https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020	-04	-17	-29	 	
Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. (2021). Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. 
(LOV	-2021	-05	-28	-49)	. URL: 	https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2021	-05	-28	-49	 	
Løyland, K., Hjelmbrekke, S., Håkonsen, L. Lunder, T.E. og Ringstad, V. (2009). Evaluering av bokav	-talen, TF 	
rapport nr. 249.	 URL: 	https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kkd/kultur/rapporter	-og-utred-	
ninger/rapport_nr249_evaluering_av_bokavtalen_mai2009.pdf	 	
Løyland, K., & Ringstad, V. (2012). Fixed or free book prices: is a hybrid system superior?. International 
journal of cultural policy, 18(2), 238	-254. 	DOI: 	https://doi.org/10.1080/10286632.2011.573850	 	
Marina Eguaras (2013). Reparto de porcentajes en la edición de un libro impreso. por Mariana Eguaras | 
Ene 24, 2013 | Edición, Libros, Sector editorial | 210 Comentarios. Marina Eguaras Consultoria Editorial.. 
Sist besøkt 20. mai 2024. URL: 	https://marianaeguaras.com/reparto	-de	-porcentajes	-en	-la-edicion	-de	-un	-	
libro	-impreso/

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	111	 	
 
Mathewson, G.F.	, &	 Winter, R.A. (1984). An economic theory of vertical restraints. 	The Rand Jour	-nal of 	
Economics, 15(1), 27	–38.	 DOI: 	https://doi.org/10.2307/3003667	 	
Meld. St. 19 (2014	–2015). Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter, Helse	- og omsorgsde	-partmen-	
tet.	 URL: 	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.	-st.-19	-2014	-2015/id2402807/	 	
Midttømme, K., Karttinen, E., Vennerød, Ø., Reiso, K. H., Myklebust, A., Grünfeld, L., Slaatta, T., Rønning, 
H., & Hjelmeng, E. (2021). Utredning av unntaket fra 	konkurranselovens § 10 for samar	-beid ved omsetning 	
av bøker. Menon	-publikasjon Nr. 104/2021.	 URL: 	https://www.menon.no/wp	-content/uploads/2021	-104	-	
Unntaket	-fra	-konkurranseloven	-%C2%A7	-10	-for	-samarbeid	-ved	-omsetning	-av-boker.pdf	 	
Moen	, E. R., &	 Riis	, C.	 (2004). Bransjeavtalen for bokomsetning, Oeconomica, 2004.	 URL: 	
http://www.oeconomica.no/rapporter/r1.pdf	 	
Moen, E. R.	, &	 Riis, C. (2015). Vurdering av Nkoms markedsanalyse og varsel om vedtak av 16.9.2015.	 Til-	
gjengelig 	ved	 forespørsel.	 	
Moen, E. R., & Riis, C. (2017). Incentiver til utestengelse. Prosjektet har mottatt midler fra det alminnelige 
prisreguleringsfondet. Konkurransetilsynet Rapport 5/2017. URL: 	https://konkurransetilsynet.no/wp	-con-	
tent/uploads/2018/08/5_2017	-Incentiver	-til-utestengelse	-med	-forside.pdf	 	
Myhre, E. (2021). Utviklingstrekk i bokmarkedet. ERMY Consulting AS. 20. desember 2021. URL: 	https://for-	
leggerforeningen.no/wp	-content/uploads/2022/01/20211220	-Utviklingstrekk	-i-bokmarkedet	-1.pdf	 	
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (2015). 	Nkom	 varsler fortsatt regulering i mobilmarkedet, publisert 	
17.09.2015, revidert 08.11.2015.	 Tidligere nedlastet	 fra	 nettside	ne	. 	
Neves, S., Beja, R., dos Santos, J. A., dos Santos, J. A. (2014). Comércio livreiro em Portugal. Estado da arte 
na segunda década do século XXI. Apel, Ciesoiul. Setembro de 2014. URL: 
https://ria.ua.pt/handle/10773/14229	 	
Norges vassdrags	- og energidirektorat (2024). Økonomisk regulering av nettselskap. Reguleringsmyndighe-	
ten for energi. Publisert 07.10.2015, sist oppdatert 18.01.2024.	 Sist besøkt 20. mai 2024. URL: 	
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk	-regulering	-av-nett-	
selskap/	 	
NOU (2010:14). Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt 	– en moderne mediestøtte. Norges offentlige 	
utredninger. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Kulturdepartementet den 19. oktober 2009. Avgitt 16. 
desember 2010.	 	URL: 	https://www.regjeringen.no/conten-	
tassets/f70a8a6489734042adacb836601142db/no/pdfs/nou201020100014000dddpdfs.pdf	 	
NOU (2013:6). God handelsskikk i dagligvarekjeden. 	Norges offentlige utredninger. Utredning fra et utvalg 	
oppnevnt av Landbruks	- og matdepartementet, Barne	-, likestillings	- og inkluderingsdepartementet og For-	
nyings	-, administrasjons	- og kirkedepartementet	 26. oktober 2012. Avgitt til 30. april 2013.	 URL: 	
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020	-04	-17	-29?q=Lov%20om%20god%20handelsskikk%20i	 	
Oslo Economics	, &	 Oeconomica (2017). Etableringshindringer i dagligvaresektoren, Oslo Econo	-mics	-rap-	
port nr. 2017/46, 29. september 2017.	 URL: 	https://osloeconomics.no/wp	-content/uploads/2017/10/Etab-	
leringshindringer	-i-dagligvaresektoren_ref2.pdf	 	
Oslo Economics, Simonsen Advokatfirma	, &	 Oeconomica (2011). Utredning om litteratur	- og språkpolitiske 	
virkemidler, Oslo Economics	-rapport 2011	-16.	 	URL: 	https://www.regjeringen.no/globalas-	
sets/upload/kud/kulturvernavdelingen/rapporter_utredninger/utredning_om_litteratur	-og_spraakpoli-	
tiske_virkemidler_2012.pdf

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	112	 	
 
Paulsen, H. (2014). Konkurransen blant bokhandlene under fastprissystemet: En undersøkelse av konkur-
ransefaktorer og hvordan konsumentene blir påvirket av disse	. Masteroppgave innenfor økonomi og admi-	
nistrasjon ved Norges Handelshøyskole, våren 2014.	 URL: 	https://openaccess.nhh.no/nhh	-xmlui/bits-	
tream/handle/11250/223299/masterthesis156.PDF?sequence=1&isAllowed=y	 	
Poort, J., & van Eijk, N. (2017). Digital fixation: 	The law and economics of a fixed e	-book price. International 	
journal of cultural policy, 23(4), 464	-481. DOI: 	https://doi.org/10.1080/10286632.2015.1061516	 	
Prop. 144 L (2012	–2013)	. Lov om omsetning av bøker (bokloven)	. Proposisjon til Stortinget (forslag til lov-	
vedtak). URL: 	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop	-144	-l-20122013/id725129/?ch=1	 	
Prop. 82 L (2022	–2023). Lov om omsetning av bøker (bokloven).	 Proposisjon til Stortinget (forslag til lov-	
vedtak)	.. Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). URL: 	https://www.regjeringen.no/no/dokumen-	
ter/prop.	-82	-l-20222023/id2968954/	 	
Pumbo (202	4). Support. Boekhandelskorting, de complete handleiding. 24 Mar 2023. Bewerkt: 12 Jun 2024.	 	
Sist besøkt 20. mai 2024. URL: 	https://www.pumbo.nl/support/boek	-uitgeven/boekhandelskorting	-de	-	
complete	-handleiding	 	
Riis, C., & Moen, E. R. (2022), Moderne mikroøkonomi, 5. utg.	 Tilgjengelig for kjøp på: 	https://www.gylden-	
dal.no/faglitteratur/oekonomi	-og-administrasjon/samfunnsoekonomi/moderne	-mikrookonomi/p	-	
10032399	-no/	 	
Rolfsen, M. (2014). Favorisering basert på eierskap i den norske bokbransjen: Hvilke incitamenter har de 
vertikalt integrerte aktørene?	 Masteroppgave innenfor økonomi og administrasjon ved Norges Handels-	
høyskole, våren 2014.	 URL: 	https://openaccess.nhh.no/nhh	-xmlui/bitstream/handle/11250/223591/mas-	
terthesis161.PDF?sequence=1&isAllowed=y	 	
Ryssevik, J. (2022). Trender i norsk og internasjonal musikkbransje. En kunnskapsoppsummering. Ideas2evi-
dence rapport 19/2022.	 URL: 	https://musicnorway.no/uploads/documents/Trendrapporten	-2023.pdf	 	
Rønning, H	., & Slaatta, T. (2019)	. Litteraturpolitikkens verktøykasse. Oslo. Pax.	 Tilgjengelig for kjøp	 på: 	
https://www.pax.no/litteraturpolitikkens	-verktoeykasse	-den	-norske	-modellen.6228544	-331611.html	 	
Rønning, H., & Slaatta, T. (2021a). Konkurranse og 	litteraturpolitisk regulering i Europa: Er	-faringer med 	
europeiske fast	- og friprissystemer for omsetning av bøker i utvalgte land. TSL Ana	-lytics Rapport 3/2021.	 	
URL: 	https://www.slaatta.org/wp	-content/uploads/2022/04/TSLAnalyticsRapport03	-21Konkurranse	-og-	
litteraturpolitisk	-regulering.pdf	 	
Rønning, H., & Slaatta, T. (2021b). Fastprisregulering i Europa. TSL Analytics Rapport 4/2021. 	URL: 	
https://www.slaatta.org/wp	-content/uploads/2022/04/TSLanalyticsRapport04	-2021Fastprisregulering	-i-	
Europa.pdf	 	
Rønning, H., & Slaatta, T. (2024). Book Laws in European Countries: A comparative analysis. Logos, 34(4), 
7-30.	 URL: 	https://brill.com/view/journals/logo/34/4/article	-p7_2.xml	 	
Rønning, H., Slaatta, T., Torvund, O., Larsen, H., & Colbjørnsen, T. (2011). Til bokas pris, 15. februar 2012. 
URL: 	https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/hoeringsdok/2012/201201052/til_bo-	
kas_pris_utredning_av_litteraturpolitiske_virkemidler_i_europa.pdf	 	
Selseng, S.	 H., & 	Træen, M.	 N. (2013). Avanseregulering i den norske bokmarknaden. Teoretiske og prak-	
tiske effektar	. Masteroppgave innenfor økonomi og administrasjon ved Norges Han	-delshøyskole og SNF, 	
SNF arbeidsnotat 40/13.	 	URL: 	https://openaccess.nhh.no/nhh	-	
xmlui/bitstream/handle/11250/166680/A40_13.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	113	 	
 
Shaver, D., & Shaver, M. A. (2020). Books and digital technology: A new 	industry model. In The Changing 	
World of Publishing (pp. 71	-86). Routledge.	 	URL:	 	https://www.taylorfrancis.com/chap-	
ters/edit/10.4324/9781003059110	-1/books	-digital	-technology	-new	-industry	-model	-dan	-shaver	-mary	-al-	
ice	-shaver	 	
Skola, T. (2012). 	Bokmarkedet 	– Vertikale integrerte kjeder, masteroppgave ved Økonomisk insti	-tutt ved 	
Universitetet i Oslo, 27.4.2012.	 URL: 	https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/17082/Skola	-Mas-	
ter.pdf?sequence=1&isAllowed=y	 	
Slaatta, T., & Rønning, H. (2022). Om rabattering i forbindelse med europeiske boklover. TSL Analytics Notat 
2/2022. URL: 	https://www.slaatta.org/wp	-content/uploads/2022/04/TSLnotat02	-2022KultdeptMars2022	-	
7.pdf	 	
Slaatta, T., & Rønning, H. (2024). Redegjørelse vedrørende utredning om avanseregulering ved Vista Ana-
lyse. Notat under arbeidelse. Kommer på:	 https://www.slaatta.org/prosjekter/	 	
Statens legemiddelverk (2016). Evaluering av apotekavanse og trinnpris, 1. desember 2016. URL: 
https://www.dmp.no/contentassets/1258bc813b784fd3b952c74964e33754/evaluering	-apotekavanse	-	
og-trinnpris	-20161201.pdf	 	
Statens legemiddelverk (	2020	). 	Evaluering av apotekavanse 2020. 14.12.2020	. URL:	 	
https://www.dmp.no/contentassets/1258bc813b784fd3b952c74964e33754/slv	-evaluering	-av-apotek-	
avanse	-2020	-publisert.pdf	 	
Strand, S. (2017). Priser og avgifter, Her kan du lese om hvordan prisene på våre produkter fastsettes.	 Sist 	
besøkt 20. mai 2024. 	URL: 	https://www.vinmonopolet.no/content/om	-oss/priser	-og-avgifter	 	
Syndicat de la librairie française (2022). Le guide du libraire. Mis à jour le 11 avril 2022. Sist besøkt 20. mai 
2024. 	URL: 	https://guide.syndicat	-librairie.fr/commercial/la	-remise	-libraire	 	
Syndicat 	national de l‘	edition (2017). FAQ Circuit du livre. Mis à jour le: 2 novembre 2017. Sist besøk 	18	. 	
mai 2024. URL: 	https://www.sne.fr/vendre	-un	-livre/faq/	 	
Sørgard, L. (2018). Bør bokbransjens unntak fra konkurransereglene videreføres? Samfunnsøkonomen 	
5/2018. URL: 	https://samfunnsokonomene.no/app/uploads/2020/05/Samfunns%C3%B8konomen	-nr-5-	
2018.pdf	 	
Telser, L. G. (1960). Why should manufacturers want fair trade?. The journal of law and economics, 3, 86	-	
105. DOI: 	https://doi.org/10.1086/466564	 	
Thompson, J. B. (2013). Merchants of culture: the publishing business in the twenty	-first century. John 	
Wiley & Sons.	 	URL: 	https://www.nlobooks.ru/upload/iblock/180/dslzmdjaqa-	
bgn2pajo85tbs0oy1mpf2t/Thompson_1_38.pdf	 	
Torp, Ø., Gran, A.	-B., Tøien, I. E., & Theie, M. G. (2017). Musikkbransjen i Norge 2011 	– 2015. Økonomisk 	
analyse av fem delbransjer og elleve undergrupper, 2017 Centre for Creative Industries BI og Menon Eco-
nomics, Rapport nr. 2 2017 ved Centre for Creati	ve Industries BI.	 URL: 	https://www.arrangor.no/me-	
dia/2249384/rapporten	-musikkbransjen	-i-norge	-2011	-2015.pdf	 	
Towse, R. (2019). A textbook of cultural economics. 	Cambridge University Press.	 URL: 	https://www.cam-	
bridge.org/highereducation/books/a	-textbook	-of-cultural	-econo-	
mics/390A6AF7FE2FA85C575B58A5440062D0#overview	 	
Verlo, K. R., Fladen, B. A., Meling, A., & Sira, U. (2020). Oppsummering av høring og anbefaling til endringer 
i nettleiestrukturen. Reguleringsmyndigheten for energi 	– RME. RME	-rapport nr. 6/2020.	 URL: 	https://pub-	
likasjoner.nve.no/rme_rapport/2020/rme_rapport2020_06.pdf

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	114	 	
 
Von der Fehr, N.	-H. (2013). Regulering av bokhandlernes avanse 	– noen momenter, 15. mars 2013.	 Tidli-	
gere 	mottatt 	fra Forleggerforeningen.	 	
Wischenbart, R. (2016). The Business of Books 2016: Between the first and the second phase of transfor-
mation, An overview of market trends in North America, Europe, Asia and Latin America, and a look beyond 
books, White Paper, Summer 2016.	 	URL: 	https://fill	-livrelecture.org/wp	-content/up-	
loads/2016/07/white_paper_business_of_books_june_2016.pdf	 	
Åndsverkloven (2018). Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). (LOV	-2018	-06	-15	-40). URL: 	
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018	-06	-15	-40

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	115	 	
 
A.	 Oversikt over vertikalt inte-	
grerte aktører	 	
I Tabell A.1 	under gir vi en oversikt over utvalgte aktører blant de vertikalt integrerte aktørene i 	
bokbransjen. 	Oversikten 	gir et oppdatert bildet av eierskapet i bransjen	 basert på eierskapsregis-	
teret i Brønnøysund og selskapenes annonseringer	. Selskapene er oppgitt med 	eierandelen 	til 	
hvert av de seks 	konsernene	. Noen selskaper er 	kun 	deleid	 av konsernene, enten direkte eller 	
indirekte, for eksempel 	via	 datterselskaper og imprint.	 Vi har også 	angitt år for 	eventuell	 avviklin	g. 	
Tabell 	A.1 	Oversikt over utvalgte foretak innenfor seks store forlagskonsernene i bok-
bransjen per 2024 med angivelse av ultimate eierandeler	 	
Konsern	 	Forlag	 	Bokhandler	 	Andre i bokbransjen	 	
Aschehoug	 	
Aschehoug Forlag (100 %), Bestselgerforlaget 
(avviklet i 2019), Forlaget Oktober (91 %), 
Spektrum Forlag (100 %	, avviklet i 2019	), Tiger-	
forlaget (100 %) og Universitetsforlaget (100 %)	 	
Norli 	(51%	, tidligere 	
Norli	-Libris	) og 	Grav-	
dal 	(100 %	) og 	
Tronsmo bokhandel 
(7,2 prosent)	 	
Bladcentralen (20 %), 	Bokba-	
sen (	21,5 	%). Bokkilden	 	
(48,	2 %, samt 4	,9 % 	ved 	Wil-	
liam Nygaard	), De Norske bok-	
klubbene (48,5%)	, Fabel	 Lyd	 	
(50 %	, tidligere Lydbokforla-	
get	), Nettbok (48,5%),	 og 	
Norli Distribusjon 	(100 %	) 	
Cappelen 
Damm	 	
Arneberg forlag (100 %), Bazar Forlag (100 %), 
Cappelen Damm Forlag (100 %), Ex Libris Forlag 
(100 %), Flamme Forlag (100 %), Font forlag 
(100 %), Fontini Forlag (100 %)	 	
Larsforlaget (66 %) og N. M. Damm & Søn 
(100 %)	 	
Tanum 	(avviklet	 i 	
2021)	 	
 	
Bladcentralen 	(20 %	, samt 	
20 % ved Story House Eg-
mont	), Bokbasen (2	6,3 %	), Fa-	
bel (50 %), 	Sentraldistribusjo-	
nen 	(100 %	), Story House Eg-	
mont (100 % av Egmont, utgi-
ver av blader)	 og Storytel 	
Norge (50 %)	 	
Gyldendal	 	
Bestselgerforlaget (	solgt ut i 	2018	), Fabel Lyd 	
(50 %), 	Forente Forlag (50 %	, inkludert 	Dreyers 	
Forlag, 	Forlaget Press, 	Pax Forlag og 	Spartacus 	
Forlag	), Gyldendal Norsk Forlag (100 %), 	Kolon 	
Forlag (100 %), Kunnskapsforlaget (	nedlagt	 i 	
2020) og 	Megafon Forlag (60 %)	 og Tiden Norsk 	
Forlag (100 %)	 	
Ark 	(100 %	) 	
Bladcentralen (20 %). 	Bokba-	
sen (	31, 6 %	), Bokkilden	 	
(49,4 %), De Norske bokklub-	
bene (48,5 %)	, Fabel Lyd 	
(50 %, tidligere Lydbokforla-
get)	, Forlagssentralen 	(100 %	) 	
og Nettbok (48,5%)	 	
Forlagshuset 
Vigmostad 	og 	
Bjørke	 	
Bladkompaniet 	(100 %	), Cantando Musikkforlag 	
(100 %), Ena forlag (	avviklet	 i 2022), Eide forlag 	
(100 %), Fagbokforlaget 	(100 %	, inkludert Ped-	
lex 	Forlag 	og Caspar 	Forlag	), John Grieg 	Forlag 	
og Vigmostad & Bjørke (100 %)	 	
Akademika 	(100 %	), 	
Ebok.no 	(100 %	), Hau-	
gen bok 	(100 %	) og 	VB 	
import 	(100 %	) 	
Bladcentralen 	(20 %	) 	
Bokbasen (	11,9 %) 	
J.P. Politikken	 	Kagge Forlag 	(70 %	) og 	J.M. Stenersen Forlag 	
(100 %	) 	 	 	
 
Bonnier Books	 	
Armad	a Forlag (	avviklet	 i 2020	), Bastion Forlag 	
(100 %), Bonnier Norsk Forlag (95 %, tidligere 
Strawberry Publishing), Canoa Forlag (100 %	, 	
fusjonert inn i Strawberry Publishing fra 2020	), 	
Capitana Forlag (100 %	, fusjonert inn i 	
Strawberry Publishing fra 2019	), Pil	ar Forlag 	
(avviklet 2020	), Pioner forlag (100 %, tidligere 	
Juritzen Forlag), Pitch Forlag 	(100 %) og Zeppe-	
lin Forlag (49 %)	 	
Adlibris (100 % av 
Bonnier AB)	 	
Bladcentralen 	(20 %	) og Book-	
Beat (100 % av 	Booniers 	
Books AB, svenskregistrert)	 	
Kilde: Eierskapsregisteret i Brønnøysund, Proff 	Forvalt og Vista Analyse

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	116	 	
 
B.	 	Intervjuguide	 	
I dette appendikset redegjør vi for intervjuguiden benyttet under intervjuene.	 Gjennomføringen 	
av intervjuene er nærmere redegjort for i seksjon 	2.1.3	, mens 	informasjonstilfanget er presentert 	
i delkapittel 	6.2	. 	
B.1	 	Innledning	 til intervjuguiden	 	
Vi takker for at dere tar dere tid til å stille til intervju. Som kjent gir 	boklovens §	 12 instruks om at 	
forskriften skal fastsette maks	- og minimumssatser. Vårt oppdrag er å fastslå hvordan forskriften 	
bør implementeres, samt eventuelt komme med supplerende forslag til reguleringen. Oppdraget 
blir ledet av Vista Analyse og gjennomføres i sa	marbeid med TSL Analytics, Oeconomica og Tor-	
vund Olav på vegne av Kultur	- og likestillingsdepartementet. Vår utredningsgruppe vil følge opp 	
intervjuene med en høringsru	nde.	 	
I intervjuet ønsker vi innspill på selve utformingen av reguleringen og hvilke hensyn en avanse-
regulering bør ta høyde for. Premisset for vårt oppdrag, og dermed intervjuet, er at det innføres 
avansetak og avansegulv. I intervjuet ønsker vi derfor ikke en 	diskusjon om hvorvidt man skal ha 	
en 	avanseregulering eller ikke, forskjeller i aktørenes empiriske verdensbilde eller en repetisjon 	
av argumenter fra høringsinnspillene. Det er derimot viktig at intervjuene 	fram	skaffer innspill om 	
hvordan avanseregulering	en bør implementeres, og hvordan eventuelle utfordringer bør hånd-	
teres. Utgangspunktet 	for oppdraget 	er implementeringen av selve avansereguleringen i forskrift, 	
men det ligger også innenfor mandatet og under intervjuet å diskutere tilstøtende problemstil-
linger innenfor lovens rammer og som eventuelt vil kreve tilpasninger i loven.	 	
B.2	 	Intervjuspørsmål	 	
I det følgende 	presenteres	 våre intervjuspørsmål.	 Vi søker 	først og fremst	 svar på alle spørs	mål i 	
den grad intervjuobjektene har det	, men	 tilstøtende 	forhold og andre temaer	 med relevans for 	
utredningen kan tas opp 	om tiden tillater det.	 	
B.2.1	 Selve avansereguleringen	 	
Vi begynner med å ta for oss selve avansereguleringen.	 	
1. Hva mener dere at satsene for avansetak og avansegulv bør være, og hvorfor?	 	
2. Hvordan bør satsen fastsettes, oppdateres, og hvem bør gjøre det (reguleringsmyndighet 
eller partene)?	 	
3. Fastprisen gjelder for utgivere og forhandlere i tolv måneder for hvert format fra første 
gang formatet av boka utgis. På hvilket grunnlag bestemmes fastprisen ut fra kalkylen på 
de ulike bøkene, og hvordan vil den samspille med fastsettelsen av avansesats	en og en 	
avanseregulering?	 	
4. Grunnlaget for avansesatsene avhenger som kjent av salgspotensialet, og hvordan fast-
prisen fastsettes, for ulike titler. Bør satsene gjelde for hver enkelt tittel eller flere titler 
samlet, eller være forskjellige for ulike bokgrupper eller kvantum, og hvo	rfor?

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	117	 	
 	
5. I praksis deles innkjøpsrabatten av og til inn i ulike komponenter, slik som grunnrabatt, 
kjederabatt, sortimentsrabatt, ordre	linje	rabatt og nettbokhandelrabatt. Bør forskriften 	
skille mellom ulike rabattkomponenter, og i så fall hvordan?	 	
B.2.2	 Skjulte rabatter og litteraturpolitiske hensikter	 	
I tillegg til rabattene inneholder ofte kontrakten mellom forlegger og bokhandel andre typer tiltak 
med tilhørende betingelser. Disse inkluderer:	 	
• 	Interne markedstiltak	 (plassering i bokhandleren, anbefalinger til ansatte, plakat i butikk, 	
boksignering, egen nettside, sosiale medier, nyhetsbrev, ansatteksemplar, kampanje-
eksemplar og kjedesamling)	 	
• 	Eksterne markedstiltak	 (litteraturkvelder, ekstern plakat, TV	-reklame, radio	-reklame, 	
avisreklame, kataloger, postreklame og nettannonse)	 	
• 	Distribusjonsbetingelser	 (voluminntak, lagerinntak og returrett)	 	
Avansefordelingen mellom forlag og bokhandler avhenger ikke bare av innkjøpsrabatten, men 
også de nevnte betingelsene. Dette har gitt opphav til begrepet «skjulte rabatter». Proposisjon 
og Innstilling til Stortinget vektlegger imidlertid forhandlingsfrihet	 og at salgsfremmende tiltak 	
bør kobles til lovens formål.	 	
6. Hvordan bør kontraktsvilkår knyttet til slike tiltak (interne og eksterne markedstiltak og 
distribusjon) eventuelt håndteres av reguleringen?	 	
7. Hvilken betydning har slike tiltak for de litteraturpolitiske målsetningene om produksjon 
(kvalitet, bredde og mangfold) og distribusjon (tilgjengelighet over plattformer, pris, geo-
grafi og ulike salgskanaler)?	 	
B.2.3	 Substitusjon mot andre titler, 	produkter, 	formater og distribusjons-	
kanaler	 	
En avanseregulering kan ikke bare endre den økonomiske fordelingen mellom bokhandler og for-
legger. Den kan også påvirke inntaket av titler og grenseflatene mot andre formater enn fastpris-
bøker og andre distribusjonskanaler enn bokhandleren.	 	
1. En bekymring er at innskrenkningen av forhandlingsrommet for innkjøpsrabatter i en-
kelte tilfeller kan redusere inntaket av enkelte titler. Hvor reell er den utfordringen, og 
hvordan kan den eventuelt håndteres eller forebygges?	 	
2. Fastprisbøker konkurrerer mot bøker i andre formater, herunder friprisbøker, lydbøker, 
elektroniske bøker, selvpubliseringer og podkaster. Bør avansereguleringen ta hensyn til 
eventuell inngjerdingsproblematikk mot disse grenseflatene, og i så fall hvordan	? 	
3. Hvordan spiller andre distribusjonskanaler enn den fysiske bokhandelen inn på fastset-
tingen av avansen og 	hvordan avansereguleringen virker, herunder direkte salg fra forlag, 	
nettbokhandlere, kiosk, dagligvarehandel, biblioteker og bokklubber?

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	118	 	
 
B.2.4	 Regulatorisk oppfølging	 	
Innføringen av avanseregulering åpner spørsmål om mulig behov for regulatorisk oppfølging, her-
under innrapportering og håndteringen av tvister.	 	
1. En mulighet er å rapportere avansebetingelser til en reguleringsmyndighet. Det kan gi 
bedre grunnlag for håndheving, men vil også medføre innrapporterings	- og tilsynskost-	
nader. Er det hensiktsmessig med en slik innrapportering, og hvem tenker du i så fall 	bør 	
stå for oppfølgingen (eksempelvis departementet, et tilsyn, et nytt organ eller bransje-
foreningene)?	 	
2. I utgangspunktet vil tvister måtte håndteres ved ordinære sivile søksmål med mindre noe 
annet er 	presisert i lov eller forskrift. Bør det være et eget rådgivende organ eller tviste-	
løsningsorgan som håndterer tvistesaker, eller bør det overlates til det ordinære sivile 
rettsvesenet?

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	119	 	
 
C.	 	Utdyping av e	rfaringskartleg-	
ginger	 	
I dette 	appendikset	 utdyper	 vi 	våre erfaringskartlegginger	 fra andre land og næringer med rele-	
vans for avanseregulering i den norske bokbransjen.	 Hovedfunnene fra disse kartleggingene blir 	
presenter	t i kapittel 	5. 	
C.1	 	Utdyping av e	rfaringskartlegging	en av	 andre land	 	
I dette 	delappendikset	 vil vi foreta erfaringskartlegging	er av avansereguleringer for bokbransjen 	
i andre land. 	Delappendikse	t utdyper vurderingsgrunnlag	et som ligger til grunn for 	lærdommene 	
fra kartleggingen	, som 	presenter	es i delkapittel 	5.1	. 	
I oppdraget fra departementet ble man bedt om å se hen til 	erfaringer fra	 bokbransjen i andre 	
land	 med hensyn til den litteraturpolitiske måloppnåelsen.	 	
På vegne av Kultur	- og likestillingsdepartementet 	for	etok 	Rønning og Slaatta 	(2021a)	 en kompa-	
rativ analyse av europeisk bokbransje og litteraturpolitikk i forbindelse med «	utredning av unnta-	
ket fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker	». Her ble særlig de 	skandi-	
naviske landene og boklovene i Tyskland og Frankrike gjennomgått, med tanke på fastprisregule-
ring 	spesielt	, og på sammenhengen mellom fastprisregulering og andre litteraturpolitiske virke-	
midler. Rønning og Slaatta foretok en mer fokusert diskusjon av fastprisregulering i en rapport på 
oppdrag for Forleggerforeningen, samme år (Rønning og Slattaa 2021b). I et n	yere arbeid fra 2022, 	
utarbeidet på oppdrag fra Kultur	- og likestilings	departementets i forbindelse med forarbeidet til 	
den norske bokloven, har	 Slaatta og Rønning (2022) fokusert spesielt på forholdet mellom lov	 og 	
forskrift i forbindelse med innkjøpsrabatter og avanseregulering i europeiske boklover. 	 	
Dette 	delappendi	kset bygger videre på de nevnte studier, men fokuserer mer eksplisitt på hvor-	
dan regulering av innkjøpsrabatt for bøker fra utgiver til forhandler er behandlet. Igjen 	fram	står 	
Frankrike og Tyskland som særlig relevante land å se hen til, både fordi de to landenes boklover 
har vært modeller for andre lands lovarbeid, og fordi de representerer to ulike modeller for hvor-
dan rabattering og avanseregulering kan behandles i lov o	g forskrift.	 	
Boklover finnes i 	elleve	 europeiske land, inkludert Norge	 (se 	Rønning	 og 	Slaatta	 2024	 for en over-	
sikt	). Ingen av de 	ti øvrige landene med boklov har så presise bestemmelser om maksimum	- eller 	
minimumssatser som den norske bokloven, i og med §	 12. Om de overhodet har bestemmelser 	
som angår innkjøpsrabatter eller avansefordeling mellom bokhandlere og forlag, har de formule-
ringer som er av mer prinsipiell karakter. 	 	
I to europeiske land er 	innkjøpsrabatte	ne i bokbransjen	 regulert i lovverket	. Den første er den 	
tyske loven, der bestemmelsene om innkjøpsrabatter ene og alene gitt i boklovens §	 6. Den andre 	
er den franske loven, der også innkjøpsrabattering er beskrevet i lov	. I tillegg finnes det bestem-	
melser i forskrift som videre er understøttet av en detaljert, men også generell	, avtale mellom 	
hovedpartene, det vil si den franske bokhandlerforeningen og forleggerforeningen.	 Forstått som 	
regulering gjør den tyske måten å gjøre det på, innkjøpsrabattering til et kombinert juridisk og

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	120	 	
 
økonomisk virkemiddel. 	Den franske er 	på sin side 	pedagogisk	 og 	normativ. Dette utgjør en for-	
skjell, fordi den tyske lovens bestemmelser blir prøvet i rettsvesenet, mens den franske hviler på 
avtaler som er 	fram	forhandlet av bransjens hovedparter. Her vil eventuelle tvister bli løst av bran-	
sjen selv. For nærmere beskrivelse av ulike litteraturpolitiske virkemidler 	referer vi til 	«Litteratur-	
politikkens verktøykasse	» av Rønning og Slaatta 	(2019	). 	
Den norske boklovens §	 12 binder forskriften til en økonomisk form for avanseregulering gjennom 	
pålegget om at det skal angis maksimum	- og minimumssatser. Dette utelukker ikke at den norske 	
forskriften også kan gi utfyllende bestemmelser, og være mer pedagogisk eller normativ, o	g at 	
den også kan trekke inn partene i bransjen, som den franske forskriften gjør.	 	
C.1.1	 Tyskland	 	
I Tyskland er forholdet mellom forlag og bokhandlere regulert i 	den tyske bok	lovens §	 6 om dis-	
tribusjon	 (Bundesministerium der Justiz	 og	 Bundestamt für Justiz 2002)	.24 Den tyske bokbransjen 	
er organisert i 	Der Börsenverein des Deutschen Buchhandels	. Foreningen behandler paragrafen 	
spesielt i s	in ordforklaring	 over de ulike aspektene ved bokloven under avsnittene 	om maksimal 	
rabatt	 (Bundesverband 2024	a) og i «	ABC 	for mellomleddet i bokbransjen	» under avsnittet 	om 	
forlagenes vilkår	 (Bundesverband 2024b)	. 	
I utgangspunktet står utgivere fritt å bestemme størrelsen på innkjøpsrabatten til bokhandlerne. 
Det står 	likevel 	klart i paragrafens første setning at det man først og fremst skal ta hensyn til i 	
forhandlinger om særlige rabatter, er de små bokhandlene og vektlegging av kvalitetsmessige 
kriterier ved bokhandlernes tjenester. Implisitt betyr dette er at man ikke skal 	gjøre avtaler bare 	
basert på omsetning og dermed gi de store kjedene fordeler, fordi de kjøper store kvanta. Om 
rabatter gis, bør det ifølge B	örsenverein bare gjøres om det er snakk om helt spesielle, nyska-	
pende og særlig kostbare salgskampanjer.	 	
Forlagene blir generelt rådet til å være tilbakeholdende med unntak fra bestemmelsen om likt 
rabattak for alle forhandlere, og den høyeste rabatten som gis, bør ikke overstige 50 prosent	 	
(Bundesverband 2024a)	. Det er generelt heller ikke tilrådelig å gi høyere rabatter til noen for-	
handlere framfor andre, i henhold til paragrafens andre setning. Börsenverein peker i sine veiled-
ninger også på avsnittet 	om prisavtaler	 i kartellovgivningen	, der det er forbud mot betingelsesav-	
taler. Alle som er organisert i Börs	enverein, er med andre ord frarådet fra å inngå bindende avta-	
ler om minimums	- eller maksimumsrabatter som skiller mellom ulike forhandlere	 (Bundesver-	
band 2024b)	. 	
Artikkel 2 i lovens 	§ 6 sier at man heller ikke kan gi bedre betingelser til 	«bransjefremmede	» ak-	
tører, noe som særlig tilsier at supermarkedkjeder og andre som vil selge bøker, i tillegg til alt 	
 	
24 Den tyske bokloven 	(Bundesministerium der Justiz	 og Bundestamt für Justiz 2002) si	er (fri oversettelse)	: 	
(1) Forlag må ta hensyn til bidraget små bokhandler gir til omfattende tilgang på bøker og deres bokhandlertjenester når 
de fastsetter salgspriser og andre salgsvilkår overfor forhandlere. De kan ikke basere rabatter kun på omsetningen opp-
nådd med en forha	ndler.	 	
(2) Forlag får ikke levere til ikke	-bransjerelaterte forhandlere til lavere priser eller bedre betingelser enn det som tilbys 	
bokhandelen.	 	
(3) Forlag får ikke sette høyere priser eller dårligere betingelser for 	distributører	 enn for sluttforhandlere som de leverer 	
direkte til	. 	
Syndicat national de l‘edition (2017)

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	121	 	
 
annet, ikke kan få bedre betingelser enn bokhandlere. Dette er selvfølgelig spesielt relevant i for-
hold til Amazons rolle i Tyskland. Ifølge informasjon vi har innhentet, har praksis for rabattering i 
Tyskland endret seg noe de senere årene, i og med at ve	ksten i kjededannelser og nettsalgsbu-	
tikker har endret styrkeforholdene i forhandlerleddet. De store bokhandelkjedene og Amazon 
antas gjennom sine massekjøp å være tilkjent stadig høyere rabatter.	 	
Det er først og fremst når en bokhandler yter særlige tjenester i forbindelse med lanseringen eller 
står for spesielt kostbare arrangementer for å fremme bøker og lesning, at de skal kunne få en 
høyere rabatt	 (Bundesverband 2024a og 2024b)	. Ifølge §	 5 i bokloven 	får forlagene	 samtidig an-	
ledning til å gi sluttpris på flere måter, ved å angi priser for seriesalg, massesalg, abonnementssalg 
og særlige priser til 	«institusjoner som har medvirket til bokproduksjonen	» med mer	. Forlagene 	
kan med andre ord fastsett	e én fastpris for bokhandlene og én for distributørene. Det er først når 	
de ikke gjør dette, at det må inngås avtaler i	 henhold til	. §	 6. 	Denne paragrafen skal tilgodese små 	
og bransjefremmende forhandlere	. I denne blandede situasjonen har prisgapet økt, og med årene 	
har striden om hvorvidt bokprislovens ånd og bokstav fortsatt overholdes	, tiltatt	. 	
I 2021 avholdt Börsenverein to rundebordskonsultasjoner med ulike bransjerepresentanter. Bak-
grunnen var blant annet erkjennelsen av at mye markedsmakt nå er konsentrert hos Amazon og 
den markedsledende bokhandlerkjeden Thalia. Begge omsetter for mer enn 1 	milliard euro hver. 	
Langt mer enn både andre store og mellomstore kjeder og langt mer enn enkeltbokhandlere. Det 
ble besluttet at man for å unngå en rettstvist med usikkert utfall, skulle forholde seg til følgende 
prinsipper:	 	
• 	Utgiverne skulle foreta en justering av sine vilkår	. 	
• 	Store forhandlere skulle foreta en justering av sine 	forhandlingsstandarder.	 	
• 	Mellomstore og mindre bokhandlere skulle gradvis oppnå forbedrete vilkår og betingel-
ser. 	 	
Men utviklingen har også ført til uenigheter mellom distribusjonsselskapene og enkelte forlag om 
hvorvidt boklovens ånd og paragrafens tredje 	ledd	, overholdes. Ifølge tredje avsnitt i §	 6 er det 	
nemlig ikke tillatt å gi høyere rabatter til bokhandlene enn til bokdistributørene. Og her kommer 
vi inn på et særlig forhold i det tyske bokmarkedet. I Tyskland er det tre store distributører av 
bøker 	– Zeitfracht GmbH, Libri GmbH og Umbreit. De	 to første er langt større enn den tredje, og 	
utgjør dermed et slags d	uopol. De tre sentraldistributørene har ulike eierkonstellasjoner, sepa-	
rate kundegrensesnitt og logistikksystemer. 	I likhet med	 norske papiraviser samarbeider de om 	
fysisk distribusjon, og alle bøker i salg fra alle tyske forlag skal på denne måten også kunne gjøres 
tilgjengelig hos alle bokhandlere, uansett kundeforhold.	 	
På norsk kan den rabatten som et forlag kan gi mellomleddet benevnes som 	«kontantutsalgsra-	
batten	». I prinsippet står de tyske forlagene fritt til å bestemme størrelsen på kontantrabatten. 	
Lovens	 § 6 tredje ledd sier altså samtidig at bokhandlere ikke kan gis høyere rabatter enn dem 	
som distributørene får. Grunnen til dette er 	at også distributørene betraktes som å ha en viktig 	
rolle i formidlingen av bøker som er «	kulturelt gode	», og deres konkurranseevne derfor ikke må 	
forringes. 	 	
Det interessante er at det er kommet til en rettsak på dette punkt, mellom distributøren Libri og 
den store reiseforlagsgruppen MairDumont for Landgericht Stuttgart. Domstolen gav her Libri 
rett i at deres tilleggstjenester innen kategoristyring, forlagsma	rkedsføring og returstyring, kunne 	
vurderes som "typiske for produktutvalget" og dermed berettiget til ekstra rabatt. MairDumont

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	122	 	
 
argumenterte imidlertid for at distributører alltid får maksimal rabatt, noe som ellers svært få 
forhandlere oppnår og at de aktuelle bonusene var utenfor boklovens område. 	 	
Problematikken	 syntes å være snudd: De oppnådde ifølge MairDumont langt bedre betingelser 	
enn bokhandlene. Slik prøves altså den tyske lovens bestemmelser om innkjøpsrabatter for dom-
stolene	 Buchreport (2021)	. 	
Ved overgangen fra bokavtale til boklov i 2002 vurderte man hvorvidt det skulle settes et absolutt 
tak på rabatten, som tidligere hadde vært avtalt på 50 prosent. Men man antok at EUs overvå-
kingsorgan ville reagere, om så ble gjort. Den tyske bokloven inne	holder derfor ikke mål på tillatte 	
maksimum	- eller minimumsrabatter. Bundeskartellamt har også avgjort at det ikke lenger er én 	
gyldig grense. Likevel vurderer våre kilder i Börsenverein det slik i dag, at rabatter på over 50 
prosent er en indikasjon på at	 rabattene har fått for 	et 	stort virkningsfelt, og at det kan bli nød-	
vendig å håndheve § 6 annerledes enn i dag. 	 	
C.1.2	 Frankrike	 	
En oversikt over reglene for samhandling mellom forlag og bokhandlere i Frankrike finnes under 
en fane for ofte stilte spørsmål	 på nettsiden til Syndicat national de l’edition (SNE)	. Forlaget kan 	
innrømme en rabatt til bokhandleren som framforhandles på kontraktbasis i henhold til ulike 
kvantitative eller kvalitative kriterier som er definert i kjøps	- og leveringsbetingelser som forleg-	
gere og bokhandlerforeningene er blitt enige om. Ra	batten er vanligvis mellom 25 prosent og 40 	
prosent av den offentlige sal	gsprisen på boka. En bokhandler har rett til å returnere en usolgt bok 	
til forlaget	 (Buchreport 2021)	. 	
Den franske bokloven 	§ 2 sier eksplisitt, som den tyske, at kvalitative kriterier kan brukes til å 	
forsvare en rabatt som avviker fra den som er satt i utgangspunktet. Der loven ikke sier mer, trer 
bransjeorganisasjonene inn og forhandler og gjør avtaler seg imellom. Mens det tysk	e regimet og 	
organisasjonenes inndragelse i reguleringsregimet er preget av at bokhandlere, bokdistributører 
og forleggere er organisert i samme forening, står de franske foreningene kun til ansvar overfor 
den ene part. Det gjør de	t franske systemet mer avtalebasert og i og for seg transparent.	 I punkt 	
6 og 7	 i SNEs redegjørelse	 heter det	 at (fritt oversatt)	: 	
Forlagene eller deres salgsavdeling, når de har det, eller deres distributør, fastsetter rabatten som 
bestemmer forhandlerens margin, med den offentlige prisen fastsatt av forlaget (fast pris eller 
unik pris). Oppdelingen av rabatten er angitt i salgsvilkå	rene. Salgsvilkårene (artikkel L.441	-6 i han-	
delsloven) må være tilgjengelige for enhver kunde som ber om det. Disse utgjør grunnlaget for 
forhandlingsprosessen. Grunnrabatten må spesifiseres, samt satsene som gjelder for kvalitative 
og kvantitative rabatte	r. 	
Syndicat national de l‘edition 	(2017	) 	
Rabattbetingelsene skal altså redegjøres for, i forbindelse med fastsettelsen av fastprisen. Men 
det er likevel en forhandlingssituasjon overfor den enkelte bokhandel. Da skal kvalitative kriterier 
veie 	tyngre enn kvantitative, sier den franske bokloven	 (fritt oversatt):	 	
Lov om Lang fra 1981 fastslår at den totale kvalitative rabatten må være større enn den totale 
kvantitative rabatten. Protokollen om handelspraksis fra 2001 definerer åtte kvalitative kriterier 
som gjelder for rabatter. Minst fire av disse kriteriene må ve	lges	. 	
Syndicat national de l‘edition 	(2017	)

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	123	 	
 
De franske bransjeorganisasjonene har konkretisert dette kravet i loven i en fr	amforhandlet pro-	
tokoll, og minst fire av de åtte kriteriene man er blitt enige om, må være tilfredsstilt, dersom en 
særlig rabatt skal kunne gis. Protokollen der kriteriene er formulert, ble sist reforhandlet i 2008, 
og på denne bakgrunn kan man si at krite	riene er stabile og å anse som godt innarbeidet i bransjen. 	
Organisasjonene møtes imidlertid jevnlig i et forum der behov for reforhandlinger kan fremmes. 
Protokollen har seks 	punkter, der man først angir de fire obligatoriske, kvalitative kriteriene	 (Syn-	
dicat de la librairie française (2022).	 De handler om at bokhandlene må kunne	 …:	 	
• 	… b	etjene sine kunders ønsker og bestillinger overfor helheten av boktilbudet	. 	
• 	… 	ha tilstrekkelig kvalifisert personale	. 	
• 	… være 	en etablert og stabil relasjon til leverandør	. 	
• 	… bidra til 	arrangementer	 som fremmer oppmerksomheten om litterære tema, forfatter-	
skap, priser	 med mer i samarbeid med utgivere	. 	
Tilleggskriteriene handler om	 …: 	
• 	… b	okhandelens utvalg målt i forhold 	til 	tilbudet av nye bøker	 	
• 	… h	vor mange titler fra forlagets katalog 	som bokhandlerne	 tar inn	. 	
• 	… i	 hvilken grad 	bokhandlerne	 gjør bruk av kataloger eller bibliografiske databaser overfor 	
kundene	. 	
• 	… b	okhandlerne	 abonnerer på forlagenes formidling om nye bøker og gjør forhåndsbe-	
stillinger.	 	
I tillegg er det et punkt om bokhandlernes arbeid med promoteringer og 	et 	om bruk av digital 	
infrastruktur.	 Så følger punktet om rabattene, der det angis at man må fastsette en utgangsrabatt, 	
og så angi den kvalitative tilleggsrabatten, og til sist den kvantitative. Det gjentas at de kvalitative 
kriteriene skal telle mest. Alle bokhandlere skal gis poeng på alle	 de nevnte kriteriene, og for 	
kjeder gjelder det at hver enkelt bokhandel vurderes på sitt utsalgsted. Protokollen angir videre 
en returrett innenfo	r en tidsramme som forlaget kan gi, og det forutsettes transparens i fakture-	
ring med mer.	25 Når bransjeorganisasjonene forhandler, henger altså vilkårene for rabattering 	
sammen med returretten av usolgte bøker, som i Frankrike normalt gjelder i 3 å	r (Entreprendre 	
Service Public 2023).	 	
Oppsummert kan vi si at den franske loven har li	knende, men mindre detaljert regulering enn den 	
tyske loven, mens den franske forskriften og det underliggende avtaleverket er langt mer detal-
jert. Det skyldes at foreningene er motparter i Frankrike, og kan forhandle om avtaler. Som vi har 
pekt på ovenfor,	 er bokhandlere og forleggere med i samme forening i Tyskland. Dette gjør at 	
forhandlinger der avgjøres innenfor foreningens rammer, og det er derfor mulig å hevde at det 
er mer transparens i Frankrike, men 	samtidig kanskje mindre incitament for å føre tvister for 	
rettsapparatet enn i Tyskland. I Frankrike har man dessuten et større statlig byråkrati og en egen 
avdeling i 	det nasjonale k	ulturdepartementet som overvåker bransjen. Selv om avtaleverket 	
rundt avanseregulering er inngått mellom interesseorganisasjonene, følger departementet med 
på utviklingen i bransjen. 	 	
Den franske avtaleprotokollen angir at de berørte partene skal møtes jevnlig for å ta opp og for-
sikre seg om at loven fungerer og blir fulgt. Det heter det også at dette forumet skal informere 
kulturdepartementet årlig om at møter er avholdt, og at eventue	lle uenigheter mm. er avklart. 	
 	25 For en oversikt over hvordan de ulike rabattypene praktiseres	 i Frankrike 	henviser vil til 	avsnittet 	om leveransen	 i 	
Syndicat de la librairie française 	(2022).

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	124	 	
 
Ifølge våre informanter har det aldri vært rapportert til departementet om uløselig uenighet eller 
konflikt, og ingen parter eller enkeltaktør har gått til sak, i Frankrike. Vi er ikke kjent med et tilsva-
rende organ i Tyskland, der også mer av den juridisk	e og bransjemessige overvåkingen tilsynela-	
tende foregår i de tyske delstatene.	 	
C.1.3	 Portugal	 	
De kontraktmessige forholdene mellom forleggere og bokhandlere er ikke spesifikt behandlet i 
den portugisiske bokloven. For øvrig er forlag og bokhandlerne i landet	 – som	 i Tyskland	 – orga-	
nisert i samme forening	, Associação Portuguesa de Editores e Livreiros	, APEL	 (2024	). I Portugal 	
har det 	– som i andre land med fastprissystemer 	– vært diskusjon om hvordan forholdet mellom 	
forlag og bokhandlere skal praktiseres. Dette gjelder særlig spørsmålet om rabattsatsene. I Por-
tugal varierer disse slik at uavhengige bokhandlere vanligvis får 35 til 40 prosent rabatt på salgs-
prisen fra forlage	ne, mens de store kjedene kan oppnå opp til 55 prosent rabatt. Det er så vidt vi 	
kjenner til, ingen planer om å regulere dette. Vi har funnet fram til dette via ulike forskningsrap-
porter, reportasjer i presse og tidss	krift og innlegg på ulike nettsider	 (Neves med flere 2014	). 	
C.1.4	 Spania 	 	
Heller ikke i Spania har vi funnet noen formelle reguleringer av rabattene fra forlag til distributø-
rer. Men en studie fra 2016 slår fast at den rabatten som gis til distributører, de	t vil si til grossist-	
leddet, er anslått til 48,1 	prosent	. Videre varierer r	abatten til bokhandlere av ulike type	r mellom 	
21,2 	prosent	 og 37,4 	prosent	. Det er kjedene som oppnår høyest rabatt	 (Federación de Gremios 	
de Editores de España 2016)	. 	
I det spanske systemet innehar distributøren en særlig funksjon	. Funksjonen	 kan som i de	t tyske 	
systemet	 betraktes som å være tenkt inn som del av rabattsystemet. Det er fire distribusjonssel-	
skaper i landet	 (Josué 	2019)	. Ut fra det vi har kunnet finne ut, er situasjonen slik at distributørens 	
vanlige rabatt er 55 	prosent	 av veiledende pris for bøkene som selges. Ved eksport gir forlaget 	
normalt 65 	prosent	 rabatt til distributørimportøren, som bærer transportkostnadene fra forlagets 	
lager til eget lager. 	Det bør	 her bemerkes at eksport av bøker er en viktig del av det spanske 	
bokmarkedet. Åpenbart gir distributøren, i tillegg til sine egne generelle kostnader, lagring, mar-
kedsføring og transport, også en rabatt til bokhandlere	. Disse	 kan variere fra 40 	prosent	 for store 	
kjeder til 20 	prosent	 for små salgssteder	 (Almuzara 2021)	. Hvis salgsstedet er en stor butikk, vil 	
en høyere prosentandel bli rabattert, slik at distributøren sitter igjen med 10	 til 	15	 prosent	 og 	
storbutikken med 45	 til 	50	 prosent	. Hvis salgsstedet er middels eller lite, 	tilbys hver enkel lik	 pro-	
sentandel. Dette betyr at det er blitt anslått at den spanske bokkrona fordeler seg slik	 – 10 prosent 	
til forfatteren, 30 prosent til forlaget og 60 prosent til distributør og bokhandel	 Marina Eguaras 	
(2013)	. Det er så vidt vi kjenner til, ingen planer om å regulere innkjøpsrabatter ytterligere.	 	
C.1.5	 Italia	 	
Heller ikke i Italia er de økonomiske forholdene mellom forlag og bokhandel regulert i loven. Men 
den italienske bokhandlerforeningen har i en kommentar til loven kommet inn på hvordan praksis 
er når det gjelder rabatter både i til publikum, i bokhandlene 	og i forholdet mellom produsenter, 	
distributører og forhandlere. I denne kommentaren vises det også til lovene i Frankrike, Tyskland

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	125	 	
 
og Spania	 (Associazione Librai Italiani 2019)	. Som i disse landene er det en tendens, sies det, til at 	
kjede	bokhandlere	 oppnår høyere rabatter enn uavhengige bokhandlere. Det kommenteres at de 	
mindre bokhandlene gjerne også har kortere kredittperiode enn de store kjedene. I tillegg er det 
slik at distributørene spiller en vesentlig rolle når det gjelder hvordan den italien	ske bokkrona er 	
sammensatt. Det er to dominerende distributører i landet	 – Fastbook og CentroLibri. Den siste er 	
den klart minste. Både k	jedene og de mindre uavhengige bokhandlene får bøkene sine gjennom 	
disse. Den italienske bokkrona er i gjennomsnitt fordelt slik at forfatteren får 7 prosent, forlegge-
ren 8 	til 10 prosent, bokhandleren 30 	til 35 prosent og distributøren 55 	til 60 prosent	 (Di Liberia 	
Nuovo Avventura 2024)	. 	
C.1.6	 Nederland	 	
I Nederland finnes det heller ikke noen bestemmelse i bokloven om hvordan rabatten mellom 
forlegger og bokhandel skal fastsettes, men det foregår forhandlinger i bransjen om hvordan ra-
batten skal være for bøker i allmennmarkedet og andre boktyper, tilsvare	nde en bokavtale. 	Ge-	
nerelt 	er det 	returrett for usolgte bøker i Nederland	. Videre	 antyde	s det	 at standardrabatten 	i 	
forhandlingene 	for allmennmarkedet er på 42 prosent	, m	en i praksis er den antatt å være høyere. 	
Bokhandlerkjedene og nettbokhandlene oppnår 	for eksempel	 en rabatt på opptil 50 prosent.	 	
Merk at elektroniske bøker ikke omfattet av loven. 	Ifølge våre kilder er de gjennomsnittlige ra-	
battene for ulike boktyper i det nederlandske markedet som følger: 	Allmennmarkedet 42 prosent, 	
undervisning, skolebøker 24,1 prosent, faglitteratur og vitenskapelig litteratur 27,2 prosent	 	
(Pumbo 202	4). 	
C.2	 	Utdyping av e	rfaringskartlegging	en av	 andre 	bransjer	 	
I dette 	delappendikset	 gjennomgår vi 	paralleller med	 andre bransjer med sikte på å identifisere 	
relevante lærdommer for bokbransjen.	 Delappendikse	t utdyper vurderingsgrunnlaget som ligger 	
til grunn for lærdommene 	fra b	ransjekartleggingen	, jamfør	 delkapittel 	5.2	.Flere andre bransjer 	
står overfor utfordringer forbundet med vertikale relasjoner i verdikjedene og digitalisering. I en-
kelte andre bransjer reguleres også avansen, eller de leverer produkter med 	samfunnsnytte ut-	
over den privatøkonomiske.	 	
Kort oppsummert er det ingen bransjer i Norge 	som 	ha	r de samme kjennetegnene og regule-	
ringene som bokbransjen. 	Flere bransjer deler like fullt viktige 	trekk 	med bokbransjen	, slik at det 	
vil være mulige å trekke noen lærdommer fra 	reguleringer og utviklingstrekk	 i disse bransjene	. 	
Legemiddelbransjen	 er kanskje den klareste parallellen, idet bransjen også står overfor bredere 	
samfunnsmål, vertikal integrasjon og avanseregulering.	 Bransjen for polvarer har også form for 	
avanseregulering og goder av 	usikker	 kva	litet, men 	har ellers både en ulik struktur og 	har negative 	
snarere enn positive eksterne negative virkninger.	 	
Bransjen for mobiltelefoni er et annet eksempel på en bransje 	med 	vertikal integrasjon	, men 	ei-	
erskapskonsentrasjon	en	 er i grossistleddet	. Tilgangsprisen til den største grossisten	 er regulert	, 	
slik at differansen til	 sluttmarkedspriser og tilgangspriser	 begrenses	, og detaljister likebehandles.	 	
En annen parallell blant infrastrukturbransjene er elektrisitetsdistribusjon, der en inntektsregule-
ring forebygger misbruk av markedsmakt og sikrer bredere samfunnshensyn.

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	126	 	
 
Andre 	bransjer som avisbransjen og 	musikkbransjen	 har stått overfor parallelle utfordringer 	for-	
bundet med	 digitalisering.	 Sist, men ikke minst, utgjør d	agligvarebransjen	 en interessant parallell 	
i forhold til kjøp av hylleplassering	 og andre markedstiltak, så vel som	 håndtering av 	utfordringer 	
med d	iskriminering og 	tvisteløsning	. 	
C.2.1	 Legemiddelbransjen	 	
I likhet med bokbransjen utgjør 	Legemiddelbransjen 	en bransje med bredere samfunnsmål og 	
vertikal integrasjon 	(se for eksempel Brekke og 	Straume 2003, Dalen og Strøm 2004, 	Statens le-	
gemiddelverk	 2016 og	 2020	, og 	Brekke med flere	 2023). Bransjen utgjør dermed en interessant 	
parallell til bokbransjen, da den både innbefatter avanseregulering og et gode med nytteverdier 
utover det rent privatøkonomiske. Til forskjell fra bokbransjen er det ikke fri priskonkurranse i 
grossistleddet. 	En stor de	l av legemiddelfor	bruket dekkes av det offentlige, enten gjennom blå-	
reseptordningen eller direkte av helseforetakene. Pasientenes egenandeler er normalt svært 
lave, og det er en viktig grunn til at prisene er regulerte. Om lag 65 prosent av apotekenes om-
setning kommer fra r	eseptpliktige legemidler, mens handelsvarer (som ikke er legemidler) står 	
for 20 prosent av omsetningen. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) fastsetter maksi-
malpriser på alle reseptpliktige legemidler.	 	
En annen viktig forskjell fra bokbransjen er at alle produktene som omsettes	, utvikles for det glo-	
bale markedet. Fra et norsk ståsted er det derfor ingen avveining mellom statisk og dynamisk 
effektivitet i samfunnsøkonomisk forstand. Produktene utvikles uavhengig av det norske marke-
det, i motsetning til bokbransjen der forlagene og	 forfatterne opererer på et norsk marked og 	
spiller en viktig rolle for å utvikle norsk litteratur og språk.	 	
Avansereguleringen for legemidler gjelder detaljistleddet, det vil si apotekene. I legemiddelbran-
sjen domineres grossistleddet av tre store aktører med internasjonalt eierskap. For reseptpliktige 
legemidler får grossistene fastsatt sin maksimale pris til a	potek av staten. Apotekenes maksimale 	
utsalgspris blir bestemt av avansereguleringen i apotekleddet. Den maksimale avansen består av 
både et fast beløp og et prosenttillegg som reduseres trinnvis med økende pris på pakningen.	 	
Siden 2001 har apotekdekning vært markedsbasert, slik at mulighetene for lønnsom drift av apo-
tek avgjør befolkningens nærhet til apotek. 	Jo romsligere avanse	n er	 i detaljistleddet, desto ster-	
kere insentiver til å etablere apotekutsalg. Apotekavansene påvirker også insentivene til å utvikle 
kvaliteten på tjenestene (beliggenhet, informasjon og veiledning) i apotekene. 	Apotekene har en 	
plikt til å kunne levere alle legemidler som etterspørres, med strenge krav til leveringstid.	 	
En svært stor andel av apotekene er eid av de tre grossistene. For disse er ikke avansereguleringen 
avgjørende for lønnsomheten, kun den avledede maksimale utsalgsprisen i apotek. Når avansen 
på apotekleddet likevel reguleres, er det for å sikre etablering	smuligheter også for mindre, kje-	
deuavhengige apotek i en situasjon med høy markedskonsentrasjon i grossistleddet. 	 	
Gitt reguleringsutformingen, kan også legemiddelbransjen sies å ha en fastprisordning, men med 
den store forskjell	en	 at fastprisen settes direkte av staten. Innkjøp av legemidler for helseforetak 	
og allmennlegenes reseptansvar kan sammenliknes med innkjøpsordningene i bokbransjen. Det 
finnes derfor både fastprisordning og en innkjøpsordning, men med en annen begrunnelse	 enn 	
det vi har i bokbransjen. Mens man i bokbransjen snakker om friprisbøker og fastprisbøker, snak-
ker man i apotekleddet av legemiddelbran	sjen om reseptbelagte og ikke	-reseptbelagte

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	127	 	
 
legemidler. Reseptfrie legemidler kan kjøpes uten resept til en markedsbestemt pris for sluttkun-
den, mens bruken av reseptbelagte bestemmes av legene og prisen bestemmes av staten.	 	
C.2.2	 Bransjen for polvarer	 	
En polvare er i likhet med en bok eksempel på et gode med usikker kvalitet og 	eksterne virkninger 	
som går utover forbruket. De eksterne virkningene av alkohol er imidlertid negative, samtidig som 
strukturen i bransjen for polvarer er svært forskjellig fra bokbransjen.	 	
I bransjen for polvarer har Vinmonopolet et statlig monopol på alkoholholdige drikkevarer med 
en styrke over 4,7 prosent, selv om det møter konkurranse fra taxfree	-ordningen, importlekkasje, 	
hjemmeproduksjon og alkoholsalg i dagligvarehandelen. Alkohol har	 negative skadevirkninger ut-	
over det sluttkundene internaliserer ved kjøp. Det viktigste alkoholpolitiske virkemiddelet er al-
koholavgiften, som balanserer verdsettelsen av tilgang til polvarer mot skadevirkningene av alko-
holkonsum. Øl skattlegges hovedsake	lig per liter, mens vin og brennevin ilegges en prosentsats 	
basert på alkoholstyrke. Norsk alkoholpolitikk er redegjort for i Meld. St. 19 	(2014	–2015).	 	
Vinmonopolets avansemodell og innkjøpsordning bidrar til å begrense tilsiget av billig sterkøl, vin 
og brennevin, samtidig som den er ment å sikre kvaliteten på polvarene. Avansemodellen funge-
rer som en form for avanseregulering, siden den delvis bestemmes	 politisk og ikke er motivert av 	
profittmaksimering. Reguleringen stiller krav til Vinmonopolet til likestilling av grossistnivå	et. Vin-	
monopolets avanse beregnes som en kombinasjon av et fast påslag og et prosentpåslag på inn-
kjøpsprisen eksklusive avgifter	, og skal i utgangspunktet dekke kostnadene ved innkjøp og salg av 	
det enkelte produkt. Avansereguleringen for polvarer setter både et tak og et gulv på avansen. I 
praksis betyr dette at dyre alkoholvarer blir relativt billigere sammenli	knet med i utgangspunktet 	
billige alkoholvarer med samme styrke. Dette likner bestselgernes implisitte krysspublisering av 
nisjebøkene i bokbransjen. Over tid er det de mestselgende produktene innenfor hver pris	- og 	
produktkategori som beholder plassene i V	inmonopolets hylle	r. Vinmonopolets prisingsmodell er 	
redegjort for i mer detalj i Strand (2017).	 	
C.2.3	 Bransjen for mobiltelefoni	 	
I likhet med bokbran	sjen	 er bransjen for	 mobiltelefoni 	gjenstand for vertikal integrasjon	, men 	
eierskapskonsentrasjonen er i grossistleddet og ikke i 	detaljistleddet	. I bransjen for mobiltelefoni 	
er det ikke sluttmarked	sprisen	, men tilgangsprisen	 til den største 	grossisten	 som er regulert.	 	
Dette bidrar 	til at 	priskonkurransen finner sted i detaljistmarkedet og ikke i grossistmarkedet, som	 	
i bokbransjen.	 	
Mobile elektroniske 	kommunikasjons	tjenester	 inkluderer tale, SMS og datatjenester, samt 	i 	
økende grad nettjenester til tingenes internett. Inntreden i grossistmarkedet for mobiltelefoni 
krever vesentlige infrastrukturinvesteringer, hvilket begrenser antall aktører, særlig i et vidstrakt 
land med relativt lav befolkningstetthet som Norge. For å 	sikre konkurransen i grossistmarkedet 	
og robustheten i nettet har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Samferdselsdepartementet 
et mål om at det skal være landsdekkend	e mobilnett i Norge i framtiden.	 	
I den norske bransjen for mobiltelefoni sikrer grossistene seg egne radiofrekvensbånd gjennom 
offentlige frekvensauksjoner. Grossistmarkedet domineres av Telenor og Telia, som har basesta-
sjoner over hele landet. Ice utgjør en tredje aktør med et nett som e	r bygd ut i store deler av

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	128	 	
 
landet. Selskapet	 eies av kraft	- og telekommunikasjonskonsernet Lyse	. De	t overtok Tele2s base-	
stasjoner i 2014, som i praksis ble drevet ut av markedet etter å ha tapt en stor offentlig frekvens-
auksjon. Det har ikke vært forsøk på å etablere et fjerde mobilnett i byene eller grensetraktene 
på 15 år, skjønt det fins enkelte spesia	liserte leverandører fokusert på tingenes internett og sa-	
tellittbaserte tjenester. Det er imidlertid imperfekt konkurranse mot fastnettet knyttet til bred-
båndstjenester og i noen min	dre grad taletjenester. Fastnettet preges av en rekke lokale mono-	
poler og oligopoler. Telenor og Altibox	-samarbeidet 	mellom lokale	 og regionale	 fiberleverandører	 	
– inkludert Lyse 	– står sterkt i mange av dem	. 	
Grossistene innenfor mobiltelefoni er vertikalt integrerte og konkurrerer med flere andre opera-
tører på detaljistnivå. T	elenors t	ilgangspris reguler	es gjennom en marginskvistest som begrenser 	
differansen mellom sluttmarkedspriser og tilgangspriser. Hansen (2022) argumenterer for at den 
regulerte grossisten kan respondere på reguleringen ved å sette en høy tilgangspris. Siden gross-
prisen og sluttmarkedsp	risen fungerer som strategiske komplementer, innebærer den høye til-	
gangsprisen at grossisten sluttmarkedsp	risen også settes høyere og at likevektsprisen i markedet 	
blir høyere enn den ellers ville ha vært, ifølge forskeren.	 	
Konkurransen i mobilmarkedet er for øvrig regulert av et ikke	-diskrimineringsprinsipp, som på-	
legger Telenor som dominerende aktør å gi andre operatører tilgang til sitt nett til en rimelig pris 
og støtte utbyggingen av andre nett (Moen og Riis 2015 og Nasj	onal kommunikasjonsmyndighet 	
2015). I kjølvannet av innføringen av ikke	-diskrimineringsprinsipper i ekomloven i 2004 oppsto 	
det en periode med en rekke klagesaker til daværende Post	- og teletilsynet, så vel som rettsaker 	
mellom små aktører og Telenor.	 	
C.2.4	 Bransjen for elektrisitetsdistribusjon	 	
Bransjen for elektrisitetsdistribusjon	 er en svært regulert bransje 	(se for eksempel Verlo med flere 	
2020	 og 	Norges vassdrags	- og energidirektorat 2024	). Den 	skiller seg fra bokbransjen 	blant annet 	
i struktur	, leveranse av et homogent gode	, infrastrukturavhengighet og andre reguleringer som 	
konsesjoner og 	inntektsregulering	. En	 fellesnevner e	r like	 fullt 	et sett av 	reguleringer	 som fore-	
bygger 	misbruk av 	markeds	makt	 og	 ivaretar 	bredere samfunnshensyn	. 	
Prisen på elektrisitet fastsettes gjennom den markedsbaserte omsetning	en	 av kraft. Distribu-	
sjons	- og transmisjonsleddene er derimot underlagt regulering. Selv om 	elektrisitetsdistribusjon 	
er en samfunnskritisk aktivitet, er hovedårsaken til den økonomiske reguleringen kostnadsstruk-
turen. Dette er naturlige monopoler med store faste kostnader knyttet til selve nettet. Konkur-
ranse er derfor ikke mulig, og prisene 	– kalt nettleie 	– blir regulert.	 	
Reguleringen av nettleie er ikke en avanseregulering. For å bygge og drive 	et nettanlegg må man 	
ha konsesjon	. Nettselskapene f	år angitt	 en maksimal 	tillatt 	inntekt 	av reguleringsmyndighetene 	– 	
kalt inntektsramme	 – for å forhindre at nettselskape	r misbruker sin markedsmakt	 (ibid.)	. Selska-	
pet har frihet til å bestemme de individuelle prisene 	selv	. Nettselskapene benytter en todelt ta-	
riffstruktur, med en pris per enhet (	typisk 	kilowattime	r, kWh) og en fast avgift per tidsenhet. Den 	
faste avgiften avhenger nå o	gså av kundenes maksimale effektbruk. Over tid må den samlede 	
inntekten fra de todelte tariffene ikke overstige inntektsrammen.	 	
Et viktig formål med reguleringen er å oppnå kostnadseffektivitet og riktige investeringssignaler. 
Modellen belønner kostnadseffektivisering ved at inntektsrammen ikke påvirkes av nettselskape-
nes egne kostnader. Jo lavere kostnader	 er, desto høyere blir avkastningen. For å sikre at

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	129	 	
 
kostnadskutt ikke går utover nettets kvalitet (manglende strømbrudd), justeres inntektsrammen 
også basert på strømbrudd. 	Norges vassdrags	- og energidirektorat 	fastsetter egne priser for så-	
kalt 	«ko	mpensasjon for 	ikke	-levert energi	» (KILE), som blir trukket fra nettselskapets inntekts-	
ramme.	 	
I bokbransjen 	bør	 slike drastiske reguleringer unngås	, fordi det er mulig å opprettholde konkur-	
ranse mellom forlagene. En betydelig del av kostnadene i forlagene er variable og knyttet til ut-
viklingen av enkeltutgivelser. Dette skaper et bedre grunnlag for konkurranse mellom forlagene. 
I motsetning til nettse	lskapene kan forlagene også i stor grad påvirke markedsvolumet gjennom 	
antall utgivelser og kvaliteten på disse. Selv om etterspørselen etter elektrisitet er prisfølsom, er 
endringer i det totale marked	svolumet for strøm utenfor nettselskapenes kontroll	, for eksempel 	
demografi, mobilitet	, næringsstruktur	 og teknologisk utvikling. Det er et viktig premiss for inn-	
tektsrammeregulering. 	 	
C.2.5	 Avisbransjen	 	
Avisbransjen leverer et samfunnsgode i form av folkeopplysning nasjonalt og regionalt. I likhet 
med bøker bidrar aviser til folkeopplysning og norsk kultur. 	Aviser	 kan 	som bøker	 leses av flere, 	
men 	mye kortere levetid gjør at dynamikken bli	r en helt annen enn i bokbransjen.	 Norsk medie-	
politikk har som målsetning å stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier. Dette minner 
utvilsomt om de litteraturpolitiske målsetningene. Andre målsetninger på mediefeltet med over-
føringsrelevans for bokbransjen inklud	erer å sørge for likestilling på medieområdet og å bidra til 	
modernisering av samfunnet gjennom digitalisering (NOU 2010:14).	 	
Pressestøtte i form av produksjonsstøtte til dagspressen gis til aviser og andre medier som har 
journalistisk produksjon, nyhetsformidling, formidling av aktualitetsstoff og bidrag til samfunns-
debatten til allmenheten som hovedformål. Aviser som mottar stø	tte	, må i tillegg ha en redaktør, 	
ta betalt og selge minst halvparten av sitt opplag gjennom abonnementer. De kan ikke i hovedsak 
være vinklet mot markedsføring, begrense seg til noen få samfunnsområde	r eller være vinklet 	
mot målgrupper med en spesifikk ba	kgrunn. I tillegg kommer enkelte spesifikke støtteordninger 	
knyttet til minoritetsinteresser og kompetanseheving, samt produksjonsstøtte til periodiske pub-
likasjoner.	 	
I likhet med bokbransjen møter avisbransjen bindende videresalgspriser i sluttmarkedet. Dette 
medfører at priskonkurransen flyttes fra detaljistleddet til grossistleddet. I praksis operer de fy-
siske avisene både i løssalgsmarkedet og abonnementsmarkedet. F	or løssalgsmarkedet kan en 	
skille mellom delmarkeder i form av dagligvarer, kiosk og andre utsalgsmarkeder, mens man i 
abonnementsmarkedet kan skille mellom delmarkeder for privatkunder og virksomhetskunder.	 	
Digitaliseringen har kommet mye lenger i avismarkedet enn i bokmarkedet, med en massiv og 
kontinuerlig nedgang i papiravissalget siden 1990	-tallet. I mars 2016 ble merverdiavgiften på nett-	
aviser fjernet for å eliminere konkurranseulempen i forhold til papi	raviser. Høst (2016) finner at 	
papiravisene lever videre, men 	at de 	digitaliseres. Over det siste tiåret har finansieringen av nett-	
aviser beveget seg gradvis seg i retning fra å være abonnementsfinansierte til å være reklamefi-
nansierte. Samtidig spiller po	dcast og nett	-TV	 en viktigere rolle enn tidligere.	 Bhuller med flere 	
(2024) 	belyser hvordan internettilgang har påvirket	 fallet i trykte medier	 kausalt	. 	
Dagspressen og andre daglige nyhetsmedier har vært underlagt egne eierskapsreguleringer. Fra 
1999 til første halvår 2016 hadde Medietilsynet, gjennom Medieeierskapsloven, myndighet til å

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	130	 	
 
stoppe fusjoner i bransjen for å forhindre for stor eierskapskonsentrasjon og sikre mediemang-
fold. I juli 2016 ble denne loven erstattet av Lov om åpenhet om eierskap i medier, som begrenset 
Medietilsynets rolle til overvåking. Eierskapsreguleringen ble de	rmed overført til Konkurransetil-	
synet under Konkurranseloven.	 	
C.2.6	 Musikkbransje	n 	
Musikkbransjen	 er i likhet med bokbransjen 	en kommersiell kulturbransje konsentrert rundt én 	
vare. 	Markedet	 for innspilt musikk har også gjennomgått en betydelig digitalisering både av pro-	
duktet og distribusjonsarenaen. Bransjen har imidlertid ikke hatt samme reguleringsvern som 
bokbransjen. Samtidig har det blitt utviklet nye betalingssystemer og reklamekanale	r på nettet 	
gjennom globale programvarer for musikkinnspilling. På begynnelsen av 2000	-tallet var privatko-	
piering utbredt, mens strømmetjenester har gradvis tatt over.	 Mulighet for strømming 	kan være 	
gunstig for konsumentene, men 	kan også 	utfordre 	inntjeningen til musikere 	med lavt til moderat 	
salg 	og 	bidra 	til 	mindre transparens som følge av 	strømme	tjenestene	 får sterk	e posisjon	er. 	
Samlet har digitaliseringen ført til betydelig butikkdød	 i musikkbransjen	, med 	et knippe	 større 	
kjeder og spesialbutikker som overlevende, samt en dreining i vareutvalget mot data	- og 	TV	-spill. 	
Forskjeller i kontraktstrukturen mellom grossistleddet og detaljistleddet har bidratt til at Plate-
kompaniet har overlevd relativt lenge sammenliknet med Hysj! Hysj! 	(senere Musikkverket) 	og 	
andre tidligere konkurrenter.	 Digitalisering 	vil fortsette	 å utfordr	e bokbransjen	, som ikke 	er like 	
digitalisert som 	markedet	 for musikkutgivelser. 	I først	e omgang 	fram	står s	ærli	g det 	fysiske bok-	
handlerleddet	 som 	utsatt	. 	
Det er like fullt noen vesentlige forskjeller mellom bok	- og musikkmarkedet	, også utover regule-	
ringsvernet	. Vi har alltid måttet bruke teknologi for å lytte til innspilt musikk. Å skifte fra en tek-	
nologi til en annen er et mindre sprang enn det er å skifte fra å lese 	papir	bøker til å lese bøker 	
ved hjelp av et teknisk virkemiddel. Trolig har multimedier fremdeles et uforløst potensial, der 
elektroniske bøker får et større gjennomslag og multimediale bøker kan bli en videreutvikling 
derfra. For musikk er gamle formater i sto	r grad bundet til at lytteren har et forhold til formatet. 	
Musikken er imidlertid den sam	me ved avspilling, bortsett fra eventuelt kvalitetsforskjeller mel-	
lom nye og gamle teknologier. I tillegg er konserter en viktig del av musikknæringen. Høytlesing 
fra bøker blir ikke det samme.	 	
Folk har en tendens til å høre på den samme musikken om og om igjen. Særlig strømming av 
musikk vil omfatte mye ganske gammelt. Folk leser ikke bøker, ikke minst bøker fra ungdomstiden, 
på nytt på samme måte. 	Strømming 	er nok	så annerledes	 før bøker, 	der lyttingen	 sammenliknet 	
med musikk 	krever en annen form for oppmerksomhet og 	tar langt lengre tid per produksjon	. 	
Strømming 	ny norsk litteratur 	med den norske bokloven 	kan 	heller ikke	 inngå abonnementene til 	
strømmeplattformer	 (se 	Bokloven 2023 og 	Foros og Kind 2024	 for detaljer	). 	
Bokmarkedet er mer orientert mot nye utgivelser, selv om noen klassikere går igjen. Barrieren for 
nye artister å komme inn i strømmetjenesten er ikke nødvendigvis så stor, men man må krysse 
noen barrierer for at produksjonene blir inntektsbringende. Likeve	l ligger det mye bredde strøm-	
metjenestene, uten at superstjernenes posisjon ser ut til å dominere mer enn tidligere. 	For mer 	
om denne bransjen referer vi til Kulturdepartementet (2013), Torp med flere (2017)	, Grünfeld 	
med flere (2020)	 og Ryssevik (2022).

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	131	 	
 
C.2.7	 Dagligvarebransjen	 	
Dagligvarebransjen har flere	 paralleller	 til bokbransjen i forhold til bruk av markedstiltak og ut-	
fordringer med 	markeds	- og forhandlingsmakt	. I likhet med bokbransjen inngås 	kontraktene mel-	
lom grossist og detaljist 	i dagligvarebransjen ofte ved hjelp av ikke	-lineære innkjøpstariffer. Ge-	
nerelt er det imidlertid igjen bindinger på videresalgspriser. Markedskonsentrasjonen i detaljist-
leddet er som i bokbransjen relativt stor, men den vertikale integrasjonen er mindre	. 	
I detaljistleddet er NorgesGruppen er den klart største aktøren, etterfulgt av Coop Norge og Rema 
1000. Butikkene av det som hadde vært den fjerde kjeden 	– ICA Norge 	– ble overdratt til Coop 	
Norge i 2014. I 2009 ga LIDL opp å etablere seg i Norge, mens Lim	e Minipris ble drevet ut av 	
marked på grunn av økonomisk kriminalitet. I dag utgjør Bunnpris og 	Oda 	– en dagligvarehandel 	
på nett	 – markante aktører utenfor de tre store kjedene. 	Mange av 	grossistmarkedene 	domineres 	
av	 store aktører, men 	flere 	leverandør	segmenter	 har også	 betydelig	 innslag av	 små 	aktører.	 	
I perioden 2005 til 2016 hadde de største kjedene meldeplikt for avtaler med markedsledende 
leverandører. Fra 2016 ble meldeplikten om fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet for å få 
en mer helhetlig oversikt over hvordan endringer i bransjen påvirker	 konkurransesituasjonen. I 	
tillegg fikk Konkurransetilsynet i oppgave å kartlegge informasjonsutvekslingen mellom kjedene 
med særlig fokus på hvordan mer tilgjengelig prisinformasjon gi lede til uheldig priskoordinering.	 	
En	kelte	 markedsføringsstrategier kan svekke konkurransen og bokhandelen som salgsarena. I 	
slike tilfeller kan et forbud vurderes. 	Et eksempel er kjøp av 	markedsføringstiltak, som nevnes 	
eksplisitt av Stortingsproposisjonen om 	den nye bokloven som noe som kan forhandles om 	(Prop. 	
82 L 2022	-2023).	 En slik regulering kan ha uheldige effekter, da hylleplassering innebærer at bok-	
handelen ikke prioriterer bøkene de opprinnelig hadde størst tro på. 	Potensielt kan hylleplasse-	
ring benyttes som 	et middel	 for å ekskludere små aktører. 	Men	s man i forbindelse med bokbran-	
sjen kan 	se ut til å 	ha 	omfavnet 	hylleplassering	, har 	mange i debatten i dagligvarebransjen sett på	 	
det med sterk 	bekymring.	 I dagligvaremarkedet har slike tiltak vært debattert av konkurranse-	
myndighetene over lengre tid som metoder som kan bru	kes til å ekskludere små aktører (Konkur-	
ransetilsynet 2015 og NOU 2013:6).	 	
Oslo Economics og Oeconomica (2017) vurderer etableringshindre i dagligvarebransjen. De vur-
derer relative volumgevinster i innkjøp forbundet med stordriftsfordeler i leverandørenes pro-
duksjon til å være det største etableringshindre. Etableringshindret bli	r ytterliggere forsterket av 	
høy butikktetthet kombinert med knapphet på attraktive lokaler. Innslag av vertikal integrasjon, 
der de etablerte detaljistene kontroller grossistmarkedet utgjør også en vesentlig barriere.	 	
I dagligvarebransjen har man også innført en egen lov for god handelsskikk (	Lov om god handels-	
skikk i dagligvarekjeden 2020	). Loven inneholder flere rettesnorer	 som 	anmoder og krever en god 	
forretningsskikk i bransjen.	 Bransjen har en	 egen etat, dagligvaretilsynet, som har ansvaret for 	
oppfølging.	 Etaten har 	mange møter med bransjen, men kan også 	fatte vedtak i tvistesaker.	 Ved 	
inngangen av 2024 ble etableringen av negative servitutter 	– altså en begrensning i adgangen til 	
bruk av eiendom 	– innført i dagligvarebransjen (	Forskrift om forbud mot negative servitutter som 	
begrenser etablering av dagligvarevirksomhet 2023).

Avanseregulering i bokbransjen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/22 | Kultur	- og likestillingsdepartementet	 	132	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no