Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi

Report 2016/45

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi – i dag og i fremtiden

Oscar Haavardsholm, Haakon Vennemo og Simen Pedersen

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi – i dag og i fremtiden

Category	Reports
Sub-Categories	Statistics and Empirical Analysis Velferd IKT og digitalisering Climate change and the green transformation Culture and creative industries Reguleringer og konkurranseøkonomi
Year	2016
Report Number	45
Author(s)	Oscar Haavardsholm Haakon Vennemo Simen Pedersen
Download	file_download (1.3 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2016/45

Delingsøkonomiens betydning
for norsk økonomi 	–	 i dag og i
fremtiden
 	Simen Pedersen, Oscar Haavardsholm og Haakon Vennemo
VISTA ANALYSE AS

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden

Dokumentdetaljer
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2016/45
Rapporttittel 	 	Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i
dag og i fremtiden
ISBN	 	978	-82	-8126	-302	-4
Forfatter	e 	Simen Pedersen, Oscar Haavardsholm og Haakon
Vennemo
Dato for ferdigstilling 	 	07.10.2016
Prosjektleder	 	Simen Pedersen
Kvalitetssikrer	 	Steinar Strøm
Oppdragsgiver	 	Kommunal	- og moderniseringsdepartementet
Tilgjengelighet	 	Offentlig etter avtale med oppdragsgiver
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Delingsøkonomi, 	IKT, 	realøkonomiske virkninger,
norsk økonomi	, usikkerhetsanalyse	 og økonomisk
prognose

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	1
Forord
Vista Analyse har på oppdrag fra Kommunal	- og moderniseringsdepartementet (KMD)
kartlagt alle eksisterende delingsøkonomiske initia	tiver i Norge og vurdert delings	-
økonomiens betydning for norsk økonomi i dag (2015) og i fremtiden (2025). Utrednings	-
arbeidet har pågått sommeren og høsten 2016.
Vi benytter anledningen til å takke alle som har stilt seg til disposisjon for intervjuer o	g
på andre måter har bidratt med kunnskap og nyttig informasjon inn i prosjektet. Vår
kontaktperson i KMD har vært Nils 	Ø. Gulbrandsen. 	Vi har fått innspill fra en rekke
personer i departementene og blant de delingsøkonomiske initiativene. En fullstendig
liste med informanter og bidragsytere er gitt i vedlegg A.
Simen Pedersen, Oscar Haavardsholm og Haakon Vennemo	, alle i Vista Analyse, har
gjennomført det meste av arbeidet med utredningen	 og ført rapporten i pennen	. Geir
Engdal (	daglig leder	 i Snapsale), M	arika Lüders (førsteamanuensis UiO) og Steinar
Strøm (Vista Analyse) har 	kommet med faglige råd i løpet av utredningsprosessen og
kvalitetssikret sluttrapporten.

Takk til alle som har bidratt!

Simen Pedersen
Prosjektleder
Vista Analyse A	S

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
2 	 	Vista Analyse
Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	..........................	 1
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..................	 4
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	.............	 7
1.1	 	Bakgrunn for oppdraget	................................	................................	................	 7
1.2	 	Problemstillinger	 ................................	................................	..........................	 7
1.3	 	Leseveiledning	 ................................	................................	.............................	 8
2. 	Definisjon og kategorisering av delingsøkonomien	 ................................	..........	 9
2.1	 	Definisjon	 ................................	................................	................................	.....	 9
2.2	 	Kategorisering av delingsøkonomiske initiativ	er ................................	.........	 14
3. 	Teoretisk gjennomgang av delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi
 	15
3.1	 	Delingstjenestenes fortrinn i markedet	 ................................	.......................	 15
3.2	 	Betydningen av lavere kostnader	 ................................	...............................	 16
3.3	 	Betydningen av bedre kvalitet	 ................................	................................	....	 18
3.4	 	Den samlede betydningen av effektivitet og kvalitet	 ................................	... 18
3.5	 	Betydningen for norske forhold	................................	................................	... 20
3.6	 	Delingsøkonomiens negative sider	 ................................	.............................	 22
4. 	Oversikt over delingsøkonomiske initiativer i Norge i dag	 .............................	 24
4.1	 	Bolig og eiendom	 ................................	................................	.......................	 25
4.2	 	Bil og transport	 ................................	................................	...........................	 28
4.3	 	Tjenester	 ................................	................................	................................	....	 38
4.4	 	Øvrige initiativer	 ................................	................................	.........................	 42
5. 	Vurdering av delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi i dag	 ..........	 47
5.1	 	Metodisk tilnærming og sentrale 	forutsetninger	 ................................	..........	 47
5.2	 	Hovedresultater fra usikkerhetsanalysen	 ................................	....................	 47
5.3	 	Fordeling av omsetningen	 ................................	................................	..........	 48
6. 	Vurdering av delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi i fremt	iden	 50
6.1	 	Metodisk tilnærming og sentrale forutsetninger	 ................................	..........	 50
6.2	 	Hovedresultater fra usikkerhetsanalysen	 ................................	....................	 51
6.3	 	Fordeling av omsetningen	 ................................	................................	..........	 53

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	3
6.4	 	Spesielt om markedet for overnatting og markedet for persontransport med
sjåfør	 53
Referanser	 ................................	................................	................................	.................	55
Vedlegg A 	– Informanter i prosjektet	 ................................	................................	.......	57
Vedlegg B 	– Liste me	d identifiserte delingsøkonomiske initiativer	 ......................	59
Vedlegg C 	– Dokumentasjon av forutsetninger i usikkerhetsanalysen	 .................	61
VC.1	 Usikkerhetsanalyse for betydningen av delingsøkonomien i dag (2015)	 .....	61
VC.2	 Usikkerhetsanalyse for betydningen av delingsøkonomien i fremtiden (2025)
 	68

Figurer:
Figur S.1	 	Oversikt over delingsøkonomiinitiativene i de ulike kategoriene	 ................	 5
Figur S.2	 	S-kurve for delingsøkonomiinitiativenes omsetning i 2025	 ........................	 6
Figur 2.1	 	Ulike sirkler i delingsøkonomien	 ................................	...............................	12
Figur 2.2	 	Kategorisering av de delingsøkonomiske initiativene	 ...............................	14
Figur 3.1	 	Virkningen av lavere kostnader på tjenestene som tilbys	 .........................	17
Figur 3.2	 	Virkning av høyere kvalitet på tjenestene som tilbys	 ................................	18
Figur 3.3	 	Virkning av laver	e kostnader og høyere kvalitet på tjenestene som tilbys	 19
Figur 3.4	 	Delingsøkonomien: Tilfellet med liten fortrengning	 ................................	...21
Figur 4.1	 	Oversikt over delingsøkonomiinitiativene i de ulike kategoriene	 ...............	24
Figur 4.2	 	Omfang av Airbnb sin virksomhet i verden	 ................................	...............	27
Figur 5.1	 	S-kurve for delingsøkonomiinitiativenes omsetning i 2015	 .......................	48
Figur 5.2	 	Fordeling av forventet omset	ning i 2015 på hovedkategorier av
delingsøkonomiinitiativene	 ................................	................................	..........................	49
Figur 5.3	 	Fordeling av forventet omsetning i 2015 på underkategorier av
delingsøkonomiinitiativene	 ................................	................................	..........................	49
Figur 6.1	 	Kategorisering av de	lingsøkonomien i 2025	 ................................	.............	50
Figur 6.2	 	S-kurve for delingsøkonomiinitiativenes omsetning i 2025	 .......................	52
Figur 6.3	 	Tornadodiagram over usikkerhetsfaktorene	 ................................	.............	52
Figur 6.4	 	Fordeli	ng av forventet omsetning i 2015 på hovedkategorier av
delingsøkonomiinitiativene	 ................................	................................	..........................	53

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
4 	 	Vista Analyse
Sammendrag og konklusjoner
Vi kartlegger delingsøkonomiske initiativer i Norge, og anslår delingsøkonomiens
økonomiske betydning i 2015 og	 om ti år. Vi har identifisert i underkant av 50 initiativer
innen segmentene bolig og eiendom, transport, tjenester, og «annet». De fleste
initiativene er grunnlagt de siste to	-tre årene. Vårt best	e anslag er at delingsøkonomien
omsatte for 500 millioner 	kroner i 2015. Fremover venter både aktørene selv og
observatører en høy vekst. På usikkert grunnlag anslår vi en omsetning på 42 milliarder
kroner i 2025. Det innebærer henimot 60 prosent vekst i året.
Begrepet delingsøkonomi er nytt i Norge 	– og i verden	. Søkeordet «the sharing
economy» på Google ble først tatt i bruk i noe omfang i 2013. Wikipedias oppslag
Delingsøkonomi ble opprettet i januar 2016. Men fra en sped begynnelse har
delingsøkonomien fanget verdens oppmerksomhet med eksplosiv vekst. Selskape	t
Airbnb er i september 2016 verdsatt til 30 milliarder dollar. Det er en vekst på fem
milliarder dollar 	- siden januar. Her hjemme er det satt ned et offentlig utvalg under
ledelse av professor Tommy Staahl Gabrielsen med mandat å vurdere om reguleringen
av delingsøkonomiske initiativer er hensiktsmessig.
Kunnskapen om delingsøkonomien i Norge er mangelfull. Hvor mange delings	-
økonomiske initiativer finnes? Hvem er aktørene? Hvor mye omsetter de for? Og hva
kan delingsøkonomien tenkes å bety i fremtiden? 	Det er spørsmål som mangler svar. I
denne utredningen besvarer vi disse spørsmålene så langt det lar seg gjøre.
Digital plattform, ledige ressurser og privatpersoner er kjennetegn ved
delingsøkonomien
En kartlegging og oversikt av den typen vi gjør, må sta	rte med en definisjon av
delingsøkonomi. Det er forbausende lite enighet i litteraturen om hva delingsøkonomi
egentlig er, men 	de fleste	 er enige om at initiativer som Airbnb og 	Uber	 er en del av
denne økonomien. Delingsøkonomiske initiativer kan være firm	aer eller ideelle
nettsteder. Vi legger til grunn at et delingsøkonomisk initiativ må møte følgende kriterier:
�x 	Det som omsettes er en tjeneste fra realkapital eller kompetanse. Overføring av
eierrettigheter omfattes ikke.
�x 	Digitale plattformer 	– applikasjo	ner 	– er en sentral del av tjenesten, som
formidlingsarena mellom kjøper og selger, og/eller som en kvalitet ved tjenesten
�x 	Initiativet er opprettet for å utføre tjenestene i første kulepunkt ved hjelp av
teknologien i andre kulepunkt
Disse kriteriene er pr	agmatisk basert, men søker å fange opp det vi kan kalle kjernen i
delingsøkonomien. I denne kjernen befinner de nye delingsøkonomiske firmaene og
initiativene seg. Delingsøkonomi slik vi beskriver det, omfatter handel mellom personer
og/eller firmaer (juri	diske personer). Begrepet er riktignok forbundet med handel mellom
privatpersoner, men firmaer er i økende grad tilstede som kjøpere og/eller selgere, og
det er ikke hensiktsmessig å begrense seg til privatpersoner. Når det gjelder tjenesten
som formidles 	tar vi med kompetanse, som også kalles humankapital. Våre kriterier
omfatter med andre ord real	- og humankapital.
Det er flere og flere firmaer fra den gamle økonomien som utvikler digitale plattformer og
møter konkurransen fra delingsøkonomi	-initiativene	. Disse kunne vært inkludert, noe
som ville økt det økonomiske omfanget av delingsøkonomien betydelig, men vi har ikke
gjort det. Det er noen grunner for å holde dem utenfor, blant annet har de gjennom	-
gående ikke de regulatoriske utfordringene som Gabriel	sen	-utvalget skal se på. Vår

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	5
avgrensning betyr at vi ikke inkluderer i delingsøkonomien formidling av finanskapital og
formidling/	strømmin	g av lyd og bilde. Her skiller vi oss fra en kjent kartlegging utført av
PwC (2014	ab	).
Omtrent 50 delingsøkonomiske i	nitiativer i Norge
Vi har funnet nesten 50 delingsøkonomiske initiativer i Norge som er aktive per
september 2016. 	Dette er på nivå med identifiserte initiativer i Storbritannia. 	Listen er
kanskje ikke komplett, men den utgjør summen av alle initiativer so	m vi og
ressurspersoner vi har spurt, kjenner til. Figur 	S.1	 gir en oversikt over 	de om lag 30
initiativene	 vi har kommet i dialog med og/eller har funnet informasjon om på internettet	.
Figur S.	1 	Oversikt over delingsøkonomiini	tiativene i de ulike kategoriene

Kilde: Vista Analyse.
De fleste av initiativene er små. Ett firma har registrert seks transaksjoner i 2015. Men
12	 firmaer hadde mer enn 5 millioner kroner i omsetning i 2015. Firmaet med størst
omsetning kom opp i 	over 2	00	 millioner kroner.
Mellom 440 og 570 millioner kroner i 2015
Delingsøkonomien utgjorde etter våre beregninger mellom 440 og 570 millioner kroner i
omsetning 2015. Vårt beste anslag er 500 millioner kroner	, tilsvarende 	0,16	 promille av
total	økonomien	 (BN	P) i 2015. 	 Anslaget fordeler seg på bolig og eiendom (45 prosent),
bil og transport (39 prosent), tjenester (12 prosent) og øvrige (4 prosent). Den største
omsetningen finner vi altså innen bolig og eiendom, fulgt av bil og transport.
Mellom 28 og 57 mi	lliarder kroner i 2025
Delingsøkonomien vil etter våre beregninger utgjøre mellom 28 og 57 milliarder i
omsetning i 2025. Vårt beste anslag er 42 milliarder kroner. Det betyr med andre ord at
delingsøkonomien beregnes å vokse henimot 60 prosent (nøyaktig 	tall er 56 prosent)
hvert år 	i 10 år fremover. Det største potensialet ser vi innen bolig og eiendom, men også
bil og transport har stort potensial. Dessuten tror vi at delingsøkonomien vil spre seg til
nye områder, for eksempel helse og omsorg. Størstedel	en av veksten skyldes markeds	-
vekst, men delingsøkonomi	-initiativene vil også kunne ta markedsandeler fra etablerte
aktører. Selv om potensialet er stort, innebærer anslaget likevel at delingsøkonomien
Bolig og eiendom
•Bolig•Airbnb•Couchsurfing•Nærings	-	eiendom og lokaler•Eventum
Bil og transport
•Person	-	transport, med sjåfør•UBER•HAXI•Person	-	transport, uten sjåfør•Bilkollektivet•Bildeleringen•Trondheim bilkollektiv•Hertz bilpool•Nabobil•GoMore•Varetransport•Nimber•Foodora
Tjenester
•Stedbundne tjenester•Finn småjobber•Zappy•Jobbr•WeClean•Freska Norge•Ikke	-	stedbundne tjenester•Konsus•Graphiq
Øvrige
•Båt•Boatflex•Nabobåt•Annet•Leieting•Plendit•Peerby•Vpark•Resterant•Grabster•To Good to Go•Eat in Common•EatWith

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
6 	 	Vista Analyse
bare vil utgjøre en drøy prosent av totaløkonomien (	BN	P) i 2025.	 Anslaget 	ville blitt
høyere med en utvidet definisjon, det gjelder også anslaget for 2015.
Så tidlig i løpet vil et anslag for delingsøkonomiens størrelse ti år fra nå, selvsagt være
usikkert. Det er mange forhold som kan påvirke: teknologisk u	tvikling, det regulatoriske
rammeverket, urbanisering, holdninger til delingsøkonomi og dens alternativer (f.eks. til
bilen som statussymbol). Delingsøkonomien, eller i hvert fall deler av den, er dessuten
preget av at nytten og funksjonaliteten øker desto	 flere som er med, jf	. bildeling. Det gir
ulike muligheter for fremtiden: enten tar dette av, eller det gjør det ikke.
Vi har gjennomført en 	usikkerhetsanalyse 	for å sette tall på usikkerheten. I tillegg til
drivere som teknologi og reguleringer, som kan p	åvirke hele bransjen i mer eller mindre
samme grad, er det usikkerhet om hvert segment: boligutleie, nærings	eiendomsutleie,
persontransport med sjåfør osv. Slik spesifikk usikkerhet er også blitt diskutert og
tallfestet. For å fastlegge tallene samlet vi 	et utvalg spesialister med ulike perspektiver
fra bransjen, fra offentlig sektor og fra akademia, i tillegg til Vista Analyse. Analysen er
subjektiv i den forstand at den bygger på forsamlingens subjektive vurderinger, men det
viser seg nyttig å bryte den 	store usikkerheten ned i deler og så utarbeide konsensus	-
anslag om usikkerheten rundt hver del. Utfallet av analysen er en S	-kurve, se figur 	S.2	.
Figur S.	2 	S-kurve for delingsøkonomiinitiativenes omsetning i 2025
Kumulativ san
nsynlighet

Millioner kroner
Kilde: Vista Analyse.
S-kurven har fått navn etter sin form, og er en statistisk fordelingsfunksjon. Gitt analys	-
ens forutsetninger kan vi uttale oss statistisk presist om usikkerheten. Utsagnet om at
delingsøkonomien vil u	tgjøre mellom 28 og 57 mrd. 	kroner i 2025 gjelder for eksempel
med 80 prosent sannsynlighet. Det er, slik vi ser det, 10 prosent sannsynlig at om	-
setningen vil være under 28 milliarder, og 10 prosent sannsynlig at den vil være over
57 milliarder. Med and	re ord er det 80 prosent sannsynlig at den vil være mellom 28 og
57 milliarder. Omsetningen kan ikke gå under null, slik at oppsiden er større enn ned	-
siden.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	7
1.	 Innledning
1.1	 Bakgrunn for oppdraget
Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede hvo	rdan delingsøkonomien
kan gi mer effektiv ressursbruk. 	Tommy Staahl Gabrielsen, professor i økonomi ved
Universitetet i Bergen, leder utvalget. Utvalgets mandat omfatter følgende hovedpunkter:
�x 	Vurdere om reguleringer bør justeres for å oppnå større grad av	 symmetri mellom
delingsøkonomien og tradisjonelle virksomheter, og vurdere om det eksisterer
reguleringer som enkelte aktører bør unntas fra.
�x 	Vurdere mulige virkninger av delingsøkonomien for arbeidslivet, herunder for
arbeidstakere og oppdragstakere. Utv	alget skal vurdere konsekvensene av at
det kan bli flere selvstendig næringsdrivende, og om det er behov for endringer i
reglene for denne gruppen.
�x 	Undersøke reguleringer i enkeltmarkeder der delingsøkonomiaktører er særlig
frem	tredende, og vurdere om det 	er behov for endringer av reguleringene som
følge av ny teknologi eller nye forretningsmodeller.
�x 	Vurdere om det er behov for å endre reguleringer på tvers av markeder,
innbefattet forbrukerrettigheter og krav til standarder.
Utvalget har frist til 1. febru	ar 2017 med å legge 	frem	 sin innstilling. 	Utvalgets sekretariat
ledes av Finans	departementet og har medlemmer fra Arbeids	- og sosialdepartementet,
Barne	- og likestillingsdepartementet, Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	,
Samferdselsdepartementet	 og 	Nærings	- og fiskeridepartementet. Utvalgets sluttprodukt
blir en 	NOU (	Nor	ges offentlige utredninger)	.
1.2	 Problemstillinger
Som en del av arbeidet i utvalget var det behov for å kartlegge omfanget av og
potensialet for delingsøkonomien i Norge. Vår kartlegging	 skal derfor svare på følgende
problemstillinger:
A.	 Kartleggingen skal gi en oversikt over hvilke delingsøkonomiske initiativer
som finnes i Norge i dag.
Oversikten skal inneholde relevant informasjon om initiativene, slik som:
�� 	Hvilke markeder de driver in	nenfor.
�� 	Når er de etablert og av hvem.
�� 	Om de er kommersielt eller ikke	-kommersielt innrettet.
�� 	I hvilken skala virksomhetene driver (inntjening, omsetning, markedsandeler).
�� 	Hvilke ambisjoner/vekststrategier virksomheten bak hvert enkelt initiativ har.
�� 	Om de er lokalt basert, nasjonale eller internasjonale.
�� 	Hvilken konkurranseflate virksomhetenes har mot eksisterende aktører.

B.	 Det skal gis en vurdering av hva delingsøkonomien betyr for norsk
økonomi i dag.
Vurderingen baseres blant annet på oversikten 	fra punkt 1 og kunnskap om tilsvarende
aktivitet i andre land. Estimatene skal så langt det er mulig tallfestes for eksempel i
omsetningstall, samtidig som usikkerhetsmarginene må beskrives.
C.	 Det skal gis en vurdering av hva delingsøkonomien vil kunne komme	 til å
bety for norsk økonomi i 	frem	tiden.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
8 	 	Vista Analyse
Vurderingene baseres blant annet på 	frem	skrivn	inger basert på oversikten fra punkt 	A,
og kunnskap om veksttall fra sammenlignbare/representative bransjer/initiativer innen	-
lands og utenlands. Vi vil også bruke fa	glig økonomisk skjønn med utgangspunkt i at
delings	økonomi er en måte å redusere transaksjonskostnader og øke produktiviteten
(kanskje særlig kapitalproduktiviteten) i utvalgte tjenestenæringer. Vi kobler denne er	-
kjennelsen med kunnskap om næringsvridnin	ger under økonomisk vekst. Estimatene
skal så langt det er mulig tallfestes for eksempel i omsetningstall, samtidig som usikker	-
hets	marginene beskrives.
1.3	 Lese	veiledning
Rapporten er delt inn i seks kapitler. I kapittel 2 gis en gjennomgang av 	definisjon a	v
delings	økonomien og kategorisering av delingsøkonomiinitiativene. 	Kapittel 3 omfatter
en 	teoretisk gjennomgang 	av 	delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi	. I kapittel
4 svarer vi på problemstilling A og beskriver delings	økonomiske 	initiativer 	som 	opererer
i Norge i dag, og hva som kjennetegner dem og hvilke 	ambisjoner/	vekststrategier de har
etc	. Basert på de identifiserte initiativene og innsamlede/	anslåtte omsetningstall vurderer
vi betydningen av de delingsøkonomiske initiativenes betydning 	i d	ag i kapittel 5. For å
vurdere betydningen av delingsøkonomien for norsk økonomi i fremtiden har vi gjennom	-
ført et usikkerhetsseminar med eksperter, dokumentert i vedlegg 	A. Resultatene og 	det
overordnede 	rasjonale bak forutse	tning	ene som er lagt til grun	n for usikkerhets	analysen	,
er dokumentert i kapittel 6	. Alle 	for	utsetninge	ne	 for 	usikkerhets	analysen er dokumentert
i vedlegg 	C.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	9
2.	 Definisjon og kategorisering av
delingsøkonomien
2.1	 Definisjon
Hvordan man definerer delingsøkonomi vil være svært viktig for r	esultatene av vår
analyse. Det er en glidende skala av initiativer som 	kan	 regnes som en del av
delingsøkonomien avhengig av hvilke avgrensninger man bruker, men det er en kjerne
av initiativer som «alle» regner som en del av delingsøkonomien. Vi finner de	t nyttig å
gruppere delingsøkonomiske initiativer etter nærhet til delingsøkonomiens kjerne.
Ulike definisjoner i litteraturen
I mandatet til utvalget som skal utrede delingsøkonomien beskrives delingsøkonomi på
følgende måte:
«Ny teknologi endrer økonomi	en.	 Kombinasjonen av internett, smarttelefoner og metoder
for å samle og bearbeide store datamengder gir nye eksempler på dette, bl.a. ved å senke
kostnadene ved å inngå avtaler og gjennomføre transaksjoner på stadig nye områder. En
del av denne IKT	-drevne	 utviklingen omtales ofte som delingsøkonomi, men har
anvendelse utover nye muligheter for å erstatte eie av realkapital, for eksempel bil, med
leie av tjenester. «Formidlingsøkonomi» eller «plattformsøkonomi» er også begreper som
brukes, gjerne for å tyde	liggjøre at kjøp og salg gjøres via IKT i nett. Delingsøkonomien
skaper nye markedsmuligheter og forretningsmodeller. Bedre utnyttelse av eiendeler
som hus, bil og verktøy, eller nye former for kobling av selger og kjøper av arbeidskraft,
kan gjøre bruken 	av de samlede ressursene mer effektiv. Det kan også være bedrifter
som tilbyr tjenester og ledige ressurser gjennom delingsplattformer til andre bedrifter.»	1
Dette er kanskje ingen klar definisjon, men peker på karakteristika for å kjenne igjen
delingsøkon	omien når man ser den, for eksempel kjøp og salg via IKT i nett, bedre
utnyttelse (enn før) av eiendeler eller nye former for koblinger mellom selger og kjøper
av arbeidskraft.
Oppdragsbeskrivelsen til oppdraget fra KMD fanger formelt sett opp de viktigst	e trekkene
fra omtalen i mandatet til utvalget ved å uttale:
«Følgende er en vanlig definisjon av delingsøkonomi: Kobling mellom enkeltpersoner
og/eller juridiske personer gjennom digitale plattformer som legger til rette for ytelse av
tjenester og/eller d	eling av eiendeler/eiendom, ressurser, kompetanse eller kapital uten
å overføre eierrettigheter.»	2
IKT er blitt til digitale plattformer, bedrifter er blitt til juridiske personer og arten av
tjenester som kan inkluderes i begrepet er presisert, men defin	isjonen er ellers en
ganske konsis gjengivelse av de definerende karakteristika i den lengre omtalen i
mandatet.
Samtidig kan tonen i det KMD kaller en vanlig definisjon sies å være en annen enn i
mandatets omtale. Det nevnes ikke at tjenesten skal være 	ny og grensesprengende,
kanskje fordi dette er vanskelig å måle. Tas den siterte definisjonen på alvor, må man

1 	https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dep/fin/pressemeldinger/2016/utvalg	-skal	-utrede	-
delingsokonomien/mandat	-for	-utvalget/id2478227/
2 https://www.doffin.no/Notice/Details/2016	-315571

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
10	 	 	Vista Analyse
inkludere Oslo Taxi på linje med 	Uber	. Oslo Taxi har som kjent en applikasjon til å
formidle taxiturer, og en drosjetur er ikke noe annet enn en 	midlertidig bruksrett til en bil
med sjåfør «uten å overføre eierrettigheter». Strengt tatt må man også inkludere
kollektiv	billetter formidlet via Ruters applikasjon, for en bussbillett gir bruksrett til den
tjenesten som en buss formidler, bussen er en k	apitalgjenstand, busselskapet er en
juridisk person, og den reisende har intet ønske om å kjøpe bussen.
Slike konsekvenser aktualiserer delingsøkonomiens avgrensingsproblem. Kronikken
«Delingsøkonomi uten deling» i Dagbladet i januar i år 	(Pettersen, 2016	) hevder at det
egentlig ikke er store forskjellen på 	Uber	 og Oslo Taxi, de bare oppfattes forskjellig. Hva
med formidling av utleie på 	FINN	.no versus 	Airbnb? Hvor stopper delingsøkonomien og
hvilke kriterier er det som plasserer noe innenfor og noe utenfo	r? Svaret på disse
avgrensnings	spørsmålene er ikke bare av akademisk interesse (skjønt det også), men
de er viktige for problemstillingene i denne utredningen.
Ulike forslag til definisjon av delingsøkonomi sirkler rundt begrepene enkeltperson,
digitale p	lat	tformer og kapital. Skatteetaten har for eksempel denne definisjonen	3:
Delingsøkonomi er en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler
direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper.
Her åpnes det for salg av tjenes	ter, men lukkes på den annen side for juridiske personer.
Det står ingenting om digitale plattformer, derimot formidlingsselskaper. Et notat av Juel
(2016) legger til grunn omtrent samme definisjon som Skatteetaten, men tar med digitale
plattformer:
Deli	ngsøkonomi forbindes først og fremst med at enkeltpersoner bruker digitale plattformer til å
selge ledig kapasitet i kapitalvarer de eier, eller egen arbeidskraft, i et åpent marked. Begrepet kan
også brukes når mange bedrifter kobles sammen via digitale l	øsninger for å effektivisere
distribusjon/ produksjon av produkter.
Vekten er igjen på enkeltpersoner. I tillegg hevder Juel at begrepet brukes når mange
bedrifter kobles sammen via digitale løsninger, men det har vi ikke sett andre steder.
Hva med utenla	ndske definisjoner? Wikipedias oppslag The Sharing Economy slår fast
at det finnes en rekke forsøk på å avgrense begrepet delingsøkonomi, fra snevre til vide:
A variety of definitions exist. "The people who share" is one of the broadest definitions, which
encompasses the	 on	-demand economy	, the	 gig economy	, social media	, and a great 	deal else.
Academic definitions tend to be narrower, limiting the sharing economy to only peer	-to-peer
transactions, and sometimes further limiting the definition to only peer to peer transactions that
relate to the temporary exchange of physical goods.	4 Another set of narrow definitions used by free
culture activists, members of the co	-operative movement and similar, excludes for	-profit companies
from the sharing economy, even if they facilitate just peer to peer transactions. Sometimes called
the "real" o	r "true" sharing economy, organisations that operate within such definitions are mostly
small and localist, run by volunteers on a cooperative basis, though sometimes also by
governments and municipal authorities. They can include some organisations that o	perate without
online transactions, such as	 bike kitchens	. The "true" sharing economy does include some large
internationally available web sites however, such as	 Freecycle	.
«Mennesker som deler» er altså ifølge Wikipedia den vide definisjonen, mens
transaksjon mellom privatpersoner, og leie av fysiske goder/kapital er elementer i en

3 www.skatteetaten.no/delingsøkonomi
4 Her viser W ikipedia til en rapport av 	Goudin (2016).

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	11
snever definisjon. En enda snevrere defini	sjon kutter ut transaksjoner som formidles av
en «for profit» aktør.
Organisasjoner, bevegelser, n	ettsteder og bloggere er opptatt av delingsøkonomi og har
i den anledning foreslått definisjoner. 	Ouishare presenterer seg selv som «The think and
be	-thank fo	r a collaborative society»	, og 	definerer The collaborative economy som
følger	5:
The collaborative economy is defined as initiatives based on horizontal networks and participation
of a community.	 It is built on "distributed power and trust within communitie	s as opposed to
centralized institutions" (R. Botsman), blurring the lines between producer and consumer. These
communities meet and interact on online networks and peer	-to-peer platforms, as well as in shared
spaces such as fablabs and coworking spaces.
Denne teksten er oversatt og brukt som definisjon av delingsøkonomi i den norske
utgaven av Wikipedia. Den legger vekt på digitale plattformer og medvirkning der man
det ene øyeblikket er produsent («utleier») og det andre øyeblikket er konsument
(«leietage	r»).
En anne	n organisasjon eller bevegelse	 kaller seg The people who share, med målsetting
«to mainstream the sharing economy worldwide». Nettstedet legger en meget vid
definisjon av delingsøkonomi til grunn	6:
The Sharing Economy is a socio	-economic ecos	ystem built around the sharing of human, physical
and intellectual resources	.
Videre:
A Sharing Economy enables different forms of value exchange and is a hybrid economy. It
encompasses the following aspects: swapping, exchanging, collective purchasing, 	collaborative
consumption, shared ownership, shared value, co	-operatives, co	-creation, recycling, upcycling, re	-
distribution, trading used goods, renting, borrowing, lending, subscription based models, peer	-to-
peer, collaborative economy, circular economy,	 on	-demand economy, gig economy, crowd
economy, pay	-as-you	-use economy, wikinomics, peer	-to-peer lending, micro financing, micro	-
entrepreneurship, social media, the Mesh, social enterprise, futurology, crowdfunding,
crowdsourcing, cradle	-to-cradle, open so	urce, open data, user generated content (UGC) and public
services.
Vi antar at ecosystem signaliserer et system der aktørene, først og fremst enkelt	-
personer, er avhengig av hverandre og kan skifte mellom produsent	- og konsumentroller.
Det skilles ikke mel	lom eie og leie.
Delingsøkonomi er også tema for bøker. Gansky (2010) er innom mange av momentene
som er gjengangere i senere definisjoner når hun sier:
1. The core offering is something that can be shared, within a community, market, or value chain,
inclu	ding products, services, and raw materials. 2. Advanced Web and mobile data networks are
used to track goods and aggregate usage, customer, and product information. 3. The focus is on
shareable physical goods, including the materials used, which makes loca	l delivery of services and

5 http://ouishare.net/en/about/collaborative_economy
6 Definisjonen er ført i pennen av Benita Matofska, som har t	ittelen Chief Sharer i The People
Who Share. 	Hun innleder sin artikkel på følgende vis: “I’m frequently asked to define the Sharing
Economy and decided it was high time to pen the definitive answer.”

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
12	 	 	Vista Analyse
products	—and their recovery	—valuable and relevant. 4. Offers, news, and recommendations are
transmitted largely through word of mouth, augmented by social network services	.
Endelig tar vi med Stephany (2015), som kort og godt si	er
The sharing economy is the value in taking underutilized assets and making them accessible online
to a community, leading to a reduced need for ownership of those assets.
Fra delingsøkonomiens kjerne til dens ytterkant
Vår oppsummering av definisjonene	 over er at de alle graviterer rundt de tre første
punktene til Gansky, altså arten av gjenstander og tjenester som deles, karakteristika
ved de som deler dem, og bruken av digitale plattformer for å formidle deling.
En mulig måte å tenke på i praktisk 	sammenheng er å dele aktivitetene i delings	-
økonomien inn i kategorier eller sirkler, se figur 2.1.
Figur 	2.1 	Ulike sirkler i delingsøkonomien

Kilde: Vista Analyse.
I innerste sirkel finner vi aktører som 	alle er enige om er sentrale i delingsøkonomien.
De er kjennetegnet ved sin 	nye forretningsmodell	 som er 	kritisk avhengig	 av digitale
plattformer og som formidler 	realkapitaltjenester	 mellom 	privatpersoner	. Formidleren kan
Alt annet som
formelt tilfredsstiller
delingsøkonomi
Eksisterende
bedrifter
Kompetanse
Juridiske personer
Realkapital
Privatpersoner
Ny forretningsmodell
Kritisk avhengig av
digitale plattfomer

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	13
imidlertid være en juridisk perso	n (Airbnb, 	Uber	). I disse aktivitetene kjenner man igjen
delingsøkonomien når man ser den.
I nest innerste sirkel plasserer vi formidling av tjenester utenom realkapital, ikke minst
kompetansearbeidskraft	. Et eksempel er WeClean, som formidler vaskehjelp. 	Se mange
flere eksempler 	i delkapittel 4.3	. I denne sirkelen legger vi også aktiviteter med 	juridiske
personer	 på tilbuds	- og/eller etterspørselssiden.
I tredje sirkel plasserer vi 	eldre bedrifter	 som tar i bruk nye teknologiske plattformer. Her
er det man	ge eksempler: Finn.no, de etablerte taxiselskapene, bilutleiefirmaer osv.
Aktiviteter der det offentlige er sentral på tilbudssiden er også i denne sirkelen. Det
inkluderer for eksempel bysykkelordningene vi har i storbyene.
I fjerde sirkel har vi bedrift	er som formelt sett møter en definisjon av delingsøkonomi,
men som ikke er en del av vår forståelse av delingsøkonomien, for eksempel fordi de i
for stor grad er dominert av juridiske personer, de er for gamle og tradisjonelle, og de er
ikke kritisk avheng	ig av en ny IKT	-applikasjon. Eksempler kan være Ruter, hotels.com
og nettbasert kurs og undervisning (inklusive massive open online courses, MOOCs).
Vi konsentrerer oss om de to innerste sirklene
I vår kartlegging av delingsøkonomiske initiativer i Norge i	 dag, deres nåværende og
fremtidige omfang, konsentrerer vi oss om de to innerste sirklene. Det betyr at vi studerer
initiativer	 som
�x 	Formidler tjenester fra realkapital eller kompetanse
�x 	Formidler tjenester mellom privatpersoner og/eller juridiske personer
�x 	Er kritisk avhengig av digital plattform
En praktisk grunn til å inkludere juridiske personer er at initiativer som tidligere formidlet
tjenester mellom privatpersoner, over tid har fått større innslag av juridiske personer på
selger og kjøpersiden. For e	ksempel er det flere og flere firmaer som aksepterer
overnatting via Airbnb og transport med 	Uber	 på reiseregningen.
Vår avgrensing til de to innerste sirklene innebærer bortvalg som ikke er opplagte. Blant
annet ekskluderer vi delingsøkonomiinitiativer i 	regi av etablerte, gamle firmaer.
Begrunnelsen for dette er ikke strengt prinsipiell, men den har å gjøre med at etablerte
firmaer av mange ikke oppfattes som initiativer innen delingsøkonomien. Videre er det
ofte vanskelig å beregne hvor stor del av omset	ningen i etablerte firmaer som er
avhengig av den teknologiske plattformen. Dette er jo firmaer som hadde omsetning før
plattformen kom. De regulatoriske forholdene som interesserer Gabrielsen	-utvalget, er
mer avklart for de eldre bedriftenes del.
Avgrensn	ingen til tjenester basert på realkapital, og kompetanse, innebærer at vi
ekskluderer formidling av tjenester innen finanskapital, ikke minst «peer	-to-peer» og
«crowdfunding» finans. PWC (2014	ab	), som beregner omfanget av den globale delings	-
økonomien i 20	25, har med disse formidlingstjenestene av finanskapital. PWC har
dessuten med strømmetjenester for musikk og video, som faller utenfor i vårt opplegg
siden det ikke er snakk om tjenester basert på realkapital og det også er å strekke
definisjonen hvis man	 skulle kalle det tjenester basert på kompetanse.	 Bibliotekenes
tjenester rammes av samme avgrensning, og her er det i tillegg en offentlig aktør på
tilbudssiden.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
14	 	 	Vista Analyse
2.2	 Kategorisering av delingsøkonomiske initiativer
Vi finner det hensiktsmessig å dele tjeneste	r fra realkapital inn i hovedkategoriene bolig
og eiendom på den ene siden og bil på den annen side. I tillegg har vi personlige
tjenester, og en restkategori for	 øvrige tjenester. Kapittel 4 	går gjennom delings	-
økonomiske initiativer i Norge i dag, og gir	 i den forbindelse mange eksempler.
Det viser seg også fornuftig å dele hovedkategoriene i underkategorier. Bolig og
eiendom deles for eksempel i bolig og næringseiendom. Bil deles i biltjenester med sjåfør
og biltjenester uten sjåfør. Her er det mulig å d	ele videre opp i tjenester rettet mot
persontransport og tjenester rettet mot varetransport. Pe	rsonlige tjenester deles i
stedbundne og ikke stedbundne tjenester. Sted	bundne tjenester kan for eksempel være
vaktmestertje	nester og vask, ikke sted	bundne kan v	ære grafisk design. Gruppen for
øvrige tjenester omfatter en lang rekke aktiviteter, som leie av båt, små kapital	-
gjenstander, parkeringsplasser osv. Figur 2.2 viser grupperingen.
Figur 	2.2 	Kategorisering av d	e delingsøkonomiske initiativene

Kilde: Vista Analyse.

Delingsøkonomien i 	2015
Bolig og eiendom
Bolig
Næringseiendom og 	-	lokaler
Bil og transport
Persontransport, med 	sjåfør
Persontransport, uten 	sjåfør
Varetransport
Tjenester
Stedbundne tjenester
Ikke	-stedbundne tjenester
Øvrige
Båt
Annet

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	15
3.	 Teoretisk gjennomgang av delingsøkonomiens
betydning for norsk økonomi
I dette kapitlet drøfter vi delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi. Formålet er
først og fremst å begrunne måleindikator	er som kan brukes når vi senere skal beregne
den økonomiske betydningen (omfanget) av delingsøkonomien i Norge. Kapitlet kan
dessuten være nyttig som bakgrunn for å forstå delingsøkonomiens virkemåte og
potensiale. Vi drøfter også kort negative virkninger 	av delingsøkonomien.
3.1	 Delingstjenestenes fortrinn i markedet
Vår drøfting av delingsøkonomiens betydning i norsk økonomi tar utgangspunkt i
delingstjenestenes fortrinn i markedet. Kort oppsummert er disse fortrinnene
�x 	Pris: Delingstjenestene tilbys 	gjennomgå	ende 	i markedet til lav pris, som gjør
dem til interessante alternativer for kundene.
�x 	Kostnader: Den lave prisen har sin kjernebegrunnelse i at delingstjenestene er
kostnadseffektive, eller på godt norsk billige å produsere. For eksempel bidrar de
til bed	re utnyttelse av realkapital med lav alternativverdi.
�x 	Kvalitet: Delingstjenestene er i mange kunders øyne mer bekvemme og bedre
enn tradisjonelle alternativer. Tjenestene baserer seg på 	applikasjon	er (digitale
plattformer) som mange finner attraktive, med 	mulighet for å evaluere den andre
parten i transaksjonen, med god oversikt over tilgjengelig tilbud, med enkel
betalingsløsning osv.
�x 	Kultur: For enkelte kunder er delingstjenestenes kulturelle konnotasjoner av
betydning. Kundene liker at delingstjenestene 	kan bidra til lavere miljø	belastning,
at de utfordrer næringer som oppfattes som monopoler med dårlig service, at de
bidrar til å viske ut skillet mellom konsument og produsent, og fremmer en følelse
av fellesskap.
�x 	Transaksjonskostnader: 	Applikasjon	ene h	ar ikke bare som funksjon å fremme
kvaliteten på tjenestene. En minst like viktig funksjon for 	applikasjon	ene 	–
sammen med infrastruktur som betalingsløsninger, smarttelefoner osv	. – er å
gjøre 	flere 	transaksjoner praktisk mulig. Leverandører med underutny	ttet
kompetanse eller kapital kan 	ved hjelp av appene 	møte kunder med udekkede
behov. Dette gjør det mulig å levere effektive tjenester til lav pris og høy
kvalitet/kultur, altså de fire første kulepunktene.
�x 	Smitteeffekter: Fordi delings	økonomien utfordre	r den tradisjonelle 	økonomien
kan tekniske og kostnadseffektive l	øsninger for kontakt mellom kj	øpere og
selgere i delings	økonomien (U	ber	) bli tatt i bruk ogs	å i den tradisjonelle
økonomien (Oslo Taxi).
Ser vi nøyere på kulepunktene, legger vi merke til at 	punktet om pris og kostnader
egentlig er det samme. Vi kaller det kostnader fra nå av. Kultur kan slås sammen med
kvalitet siden begge handler om attributter ved tjenestene som gjør dem attraktive.
Transaksjonskostnader handler om at teknologien gjør det m	ulig å realisere tjenester til
lav kostnad og høy kvalitet. Smitteeffektene følger av delings	økonomien	s innovasjoner

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
16	 	 	Vista Analyse
av kvalitet og kostnad basert på teknologi.	7 Sagt på en annen måte er det kostnad og
kvalitet som er det viktige for den økonomiske betydn	ingen av delingsøkonomi.
3.2	 Betydningen av lavere kostnader
Det er nyttig å isolere de to effektene lavere kostnader og høyere kvalitet fra hverandre.
Vi ser først på effekten av lavere kostnader, og antar da for enkelhets skyld at kvaliteten
er den samme. 	Vi antar altså nå at delingstjenestene er kvalitetsmessig til forveksling
like tradisjonelle tjenester i markedet, men delingstjenestene er billigere å frem	bringe. I
delingstjenestenes kostnader inngår vederlag til formidleren, altså Airbnb, Uber osv., i
tillegg til vanlige kostnader ved utleie. Alternativkostnaden av arbeidstid inngår også i
kostnadene. Siden alle produserer til forveksling like tjenester, finnes det én pris i dette
markedet.
I en teoretisk modell for dette vil nye aktører i markedet, so	m kan tilby en tjeneste til
lavere pris, føre til et skift nedover i tilbudskurven.	8 Etterspørselskurven endrer seg ikke
siden de nye aktørene tilbyr den samme tjenesten som tidligere aktører.
Skiftet i tilbudet fører til lavere pris og større mengde som 	omsettes. Den nye aktøren vil
til dels ta markedsandeler fra de etablerte aktørene, tilsvarende 	størrelsen	 m i figur 3.1,
og til dels generere ny aktivitet, tilsvarende området 	n. Størrelsesforholdet vil avhenge
av helningen på de ulike kurvene.

7 Smitteeffektene er økonomisk sett en ekstern virknin	g som kan ses som en selvstendig kilde til
velferd og verdiskaping, men er svært vanskelig å tallfeste. Våre mål på delingsøkonomiens
omfang og betydning omfatter ikke dette momentet.
8 Et skift nedover i tilbudskurven innebærer at 	samme	 kvantum tilbys ve	d en lavere pris, og dette
er tilfelle for 	alle	 kvanta. Forskjellen i pris er i figuren størrelsen s. Et skift i tilbudskurven må ikke
forveksles med en bevegelse langs tilbudskurven, som er at 	mindre	 kvantum tilbys ved lavere
pris.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	17
Figur 	3.1 	Virkningen av lavere kostnader på tjenestene som tilbys

Kilde: Vista Analyse.
En viktig prediksjon fra denne modellen er altså at prisen går ned i markedet. Dette har
vært situasjonen i mange byer etter at	 Uber	 og andre drosjeliknende tjenester er blitt
introdusert: De nye tjenestene har bydd ned prisen. Etablerte aktører som ikke kan
levere til den prisen blir tvunget ut av markedet. Samtidig har volumet økt, men de nye
tjenestene sitt volum har økt mer.
Modellen predikerer også forholdet mellom prisreduksjon, volumøkning og kostnads	-
besparelser. Kostnadsbesparelsene stammer fra det forhold at de nye tjenest	ene kan
utnytte ledig realkapital og kompetanse til å tilby tjenester billigere. I figuren er
produ	ktivitet	søkningen målt ved størrelsen 	s målt vertikalt mellom de to tilbudskurvene.
s forteller hvor mye billigere de nye tjenesteleverandørene kan levere tjenesten. Som
figuren viser, reduseres prisen i markedet, men ikke så mye som 	s. Det betyr at
produ	ktivitetsøkningen 	s per enhet blir delt mellom konsumenter (som får billigere
tjenester) og produsenter som kan ta noe av sin høyere produktivitet ut i overskudd.
I delingsøkonomien er det en del tjenester som gis bort, byttes eller selges til lavere pris
enn markedspris.	9 Figuren kan tilpasses disse situasjonene. Spesielt vil figuren kunne
beskrive en situasjon der en tjeneste gis bort, med den endringen at det ikke er pris, men
marginal betalingsvilje (hvilken pris man er villig til å betale) på y	-aksen.	 Betydningen av
tjenesten kan i dette tilfellet indikeres av marginal betalingsvilje multiplisert med kvantum
(skjønt det spiller også en rolle hvordan tjenestene deles ut). Utfordringen i en slik
situasjon er å kalkulere hva marginal betalingsvilje er.

9 Coyle (2016) legger	 vekt på dette.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
18	 	 	Vista Analyse
3.3	 Betydningen av bedre kvalitet
Vi snur nå på situasjonen fra forrige avsnitt, og antar at 	nye delingstjenester produksjons	-
teknisk sett er likeartet med tradisjonelle tjenester. De nye tjenestene har med andre ord
samme kostnader, og samme tilbudskurve, som	 de gamle. Derimot oppfattes de nye
tjenestene jevnt over som bedre enn de gamle. Til enhver pris etterspørres det da mer
enn før siden kvaliteten er høyere.
Dette gir en situasjon som indikert av figur 	3.2	. Som i tilfellet med kostnadsbesparelse
er pred	iksjonen at kvantum går opp. Kvantum går imidlertid mindre opp enn den nye
tjenestetilbyderens kvantum, slik at eksisterende tilbydere taper.
Figur 	3.2 	Virkning av høyere kvalitet på tjenestene som tilbys

Kilde: Vista Analyse.
Mange av momentene fra forrige avsnitt gjør seg gjeldende i denne situasjonen, i
tilpasset grad. Økningen i betalingsvilje blir delt mellom konsumenter (økt nytte) og
produsenter (økt overskudd) og det er størrelsen på prisøkningen so	m avgjør denne
fordelingen.
3.4	 Den samlede betydningen av effektivitet og kvalitet
Neste skritt er selvsagt å sette sammen de to effektene vi har omtalt, lavere kostnader,
og bedre kvalitet. Da fremtrer et bilde som i figur 	3.3	.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	19
Figur 	3.3 	Virkning av lavere kostnader og høyere kvalitet på tjenestene som tilbys

Kilde: Vista Analyse.
Det viktige å ta med seg fra denne figuren er at virkningene på pris (ned i tilfellet med
lavere kostnader, opp i tilfellet med hø	yere kvalitet) har en tendens til å utlikne hverandre
slik at det ikke nødvendigvis skjer mye med prisen. Virkningene på kvantum har en
tendens til å legge seg oppå hverandre slik at det skjer mye med kvantum. Slik vi har
tegnet figuren går prisen alt i al	t litt ned. Det betyr at enkelte eksisterende tjeneste	-
leverandører i den eksisterende økonomien presses ut. (Merk at prisutslaget er en god
indikator på fortrengningen). Men i hovedsak lever de nye tjeneste	leverandør	ene side
om side med de gamle.
Omsetn	ingen i delingsøkonomien	 er lik med området A+B i figuren. Verdiskapingen i
delingsøkonomien er lik med området A. Verdiskapingen er lik med omsetningen minus
kostnadene B.
Dersom	 prisen er uendret skjer det ingenting i resten av økonomien og omsetningen
A+B i delingsøkonomien viser seg som en like stor økning i landets brutto produksjons	-
verdi. Verdiskapingen A i delingsøkonomien viser seg som økning i BNP. Dersom
prisene går litt opp eller ned skjer det bevegelser i resten av økonomien som gjør at
sammen	hengen mellom delingsøkonomi og BNP og brutto produksjonsverdi ikke blir
eksakte.
Utslaget på pris har altså sammenheng med 	virkningen	 av kostnad i forhold til 	virkningen
av kvalitet. Om utslaget av kostnad og kvalitet virkelig er like store, vil trolig v	ariere fra
tjeneste til tjeneste. Noen delingstjenester får først og fremst et marked på grunn av
kostnader, andre på grunn av kvalitet og dette inngår i ulike blandingsforhold fra marked
til marked.
Utslaget på kvantum har altså sammenheng med summen av 	utslaget av kostnad og
utslag av kvalitet. De store økonomiske effektene på omsetning av delingsøkonomiens

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
20	 	 	Vista Analyse
inntreden får vi i markeder der både tilbuds og etterspørselskurve er flate, dvs	. begge
reagerer mye på pris. Dersom begge er bratte, dvs	. de reagere	r lite på pris, blir utslaget
mindre.
3.5	 Betydningen for norske forhold
I drøftingen over, inkludert den samlede drøftingen i forrige avsnitt, er det uklart om
delingsøkonomi gir høyere eller lavere pris. 	I Norge er vårt inntrykk at delings	-
økonomiens virkni	ng på kostnader er viktigere enn virkningen på kvalitet. Med andre ord
fører delingsøkonomiske initiativer 	jevnt over 	til lavere pris i markedet. Det er 	for
eksempel 	tilfelle for de store initiativene innen bil og eiendom. Dersom det var kvalitet
som domin	erte, ville delingsinitiativene gitt høyere pris i markedet. Formidling av
restaurantmåltider 	kan kanskje være et eksempel	 på at dette skjer i praksis	, men slike
eksempler er i mindretall.
I tillegg til pris gir drøftingen over prediksjoner om virkningen 	på kvantum, og spesielt om
samlet kvantum øker like mye som delingsøkonomiens kvantum, slik at det ikke oppstår
fortrengning. Drøftingen s	ier at fortrengningseffekten av delingsøkonomien henger
sammen med prisvirkningen. Når prisen 	går ned må deler av det 	eksisterende markedet
fortrenges. Alt annet like fortrenges mer av det eksisterende markedet desto mer prisen
går ned. Aktører i delingsøkonomiens uttaler i intervjuer med oss at fortrengnings	-
effekten er liten fordi delingsøkonomien skaper nye markeder	 og	 når frem til n	ye kunder.
Aktører i den tradisjonelle økonomien kan nok være uenig i dette. 	Innen det teoretiske
rammeverket er 	delingsaktørenes utsagn en påstand 	om at etterspørselskurven er 	slak	,
eller elastisk, med hensyn på prisen.	 Dersom etterspørsele	n er slak	 vil en imidlertid vente
liten	 nedgang i prisen, og vi er tilbake til det forholdet at alt annet like fortrenges mer av
det eksisterende markedet desto mer prisen går ned. Hvis vi holder virkningen på pris
fast er det en bratt (uelastisk) 	tilbudsk	urve	 fra de tradisjonelle aktørene som må til for å
unngå fortrengning (	Figur 	3.4).
Spørsmålet som avgjør fortrengning er derfor dels hvorvidt prisene går mye ned, og dels
hvor bratt, uelastisk, tilbudskurven er. Vi kjenner ikke t	il empiriske estimater for hvor bratt
tilbudskurven 	er for eksempel i det tradisjonelle taximarkedet eller utleiemarkedet og
hotell	markedet i Norge. Vi vil forvente at den er brattere på kort sikt enn på lang sikt. På
kort sikt er det mange 	av aktørene på	 tilbudssiden	, for eksempel hotelle	iere	 og
taxisjåfører, som fortsetter omtrent som før selv om inntektene går ned. På lengre sikt
vil man tilpasse seg	; la være å bygge ut hoteller, droppe å kjøre tradisjonell taxi	.
En annen faktor, som har betydning både	 for størrelsen på delingsøkonomien og den
tradisjonelle økonomien, er økonomisk vekst. Med økonomisk vekst øker etterspørselen
i gjennomsnittsmarkedet av seg selv og det ser ut som det er rom både for tradisjonell
økonomi og delingsøkonomi, med andre ord 	ingen fortrengning. Men likevel vil det være
fortrengning etter linjene beskrevet over i forhold til situasjonen uten delingsøkonomi.
Det vil arte seg som at tradisjonell økonomi	 ellers ville vokst mer.
Delingsøkonomien er kjennetegnet ved at den har nett	verksvirkninger. Det vil si at nytten
avhenger av andres bruk og tilbud ved hjelp av tjenesten. Det kan være nettverks	-
liknende virkninger knyttet til at en aktør har hele markedet ved at alle er på samme
markedsplass. Dette handler om hvorvidt markedet er	 i stand til å ta ut nettverks	-
effektene. Det er grunn til å tro at nettverkseffektenes betydning er forskjellig fra marked
til marked.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	21
Figur 	3.4 	Delingsøkonomien: Tilfellet med liten fortrengning

Forklari	ng	: I figuren har vi antatt at etterspørselskurven ikke skifter siden utslaget på pris ser ut til
å dominere. Men vi har antatt slak, elastisk etterspørselskurve. Gitt virkningen på pris blir da
fortrengningen mindre desto bratter	e den opprinnelige tilbuds	kurven er	 i omegnen rundt det
tidligere markedspunktet (altså når den dreies rundt dette punktet)	.
I den empiriske analysen i kapittel 	6 trekker vi opp flere faktorer som påvirker
markedsutviklingen for delingsøkonomi:
�x 	Preferan	ser/holdninger.	 Preferanser/holdninger til moderne delingsøkonomi
påvirker omfanget av hele delingsøkonomien. Dette arter seg som et skift i
etterspørselskurven og fører altså til økt etterspørsel (men også til at aktørene
kan ta økt pris, jf. avsnitt 	3.3	.)
�x 	Teknologisk utvikling.	 Teknologisk utvikling av delingsplattformer påvirker
omfanget av hele delingsøkonomien.	 Dette påvirker størrelsen 	s i Figur 	3.1.
Med stor teknologisk utvikling vil 	s i fremtide	n bli et stort tall og tilbudskurven
vil skifte mer enn om den teknologiske utviklingen er liten	.
�x 	Offentlige reguleringer.	 Offentlige reguleringer av delingsøkonomien og
markedene de opererer i påvirker omfanget av hele delingsøkonomien.
Dersom delingsakt	ørene blir hardere regulert, vil det trolig redusere størrelsen
s i Figur 	3.1 siden aktørene mister noe av sin kostnadsfordel.
�x 	Arbeidsledighet og ulikhet.	 Arbeidsledighet og ulikhet i samfunnet påvirker
omfanget av hele delingsøk	onomien.	 Arbeidsledighet reduserer alternativ	-
kostnaden av å tilby sin arbeidskraft og kompetanse i delingsøkonomien. Det
er med andre ord en faktor som øker 	s. Ulikhet vil, alt annet likt, kunne øke
omfanget av individer som er avhengig av å økonomisere m	ed ressursene.
Disse vil kunne øke delingsøkonomien både gjennom skift i tilbudskurven og
skift i etterspørselskurven. I Norge er 	arbeidsløsheten lav og 	ulikheten liten,
men dette vil kunne endre seg som følge av immigrasjon, utdanning, systemet

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
22	 	 	Vista Analyse
for lønnsf	orhandlinger, skattesystemet og den alminnelige samfunns	-
utviklingen.
�x 	Urbanisering.	 Graden av urbanisering påvirker omfanget av delings	-
økonomien innenfor bolig og eiendom, og bil og transport.	 Både etterspørsel	-
kurven (gjennom tilgjengelighet av biler mv)	 og tilbudskurven (gjennom
tilgjengelighet av kunder mv) vil kunne skifte utover. 	En artikkel av Cohen og
Kietz	mann (2014) er opptatt av dette innen transportmarkedet. I Norge bor vi
forholdsvis spredtbygd sammenliknet med andre land, men urbaniseringen
øk	er også her. Det kan over tid øke markedet for delings	tjenester.
3.6	 Delingsøkonomiens negative sider
Som varslet i innledningen til kapitlet er det også en del av «betydningen for norsk
økonomi» at delingsøkonomiske initiativer kan gi negative virkninger. N	egative
virkninger har å gjøre med at delingsøkonomiens aktører unngår gjeldende regelverk,
eller uthuler gjeldende regelverk. Ulike delingsøkonomiske initiativ kan potensielt påvirke
�x 	arbeidsrettigheter og forbrukerrettigheter
�x 	skattebetaling
�x 	beskyttelse a	v personinformasjon
Over har vi lagt vekt på at delingsinitiativer ofte kan produsere til lavere kostnader enn
etablerte konkurrenter. En god grunn til det er at delingsinitiativer betjener seg av ledig
eller underutnyttet realkapital og kompetanse. Det ka	n imidlertid også være at
delingsinitiativer fortoner seg billige fordi aktører i initiativene unndrar seg beskatning,
eller fordi initiativene ikke følger regelverk for konkurranse, rettigheter eller beskyttelse
av informasjon.	10
Særlig i de innledende fa	ser av et delingsøkonomiinitiativ kan det være et problem at
regelverk ikke følges. Med tiden må man regne med større oppmerksomhet fra regulator.
Den skattemessige behandlingen av U	ber	-sjåfører og andre taxiliknende tjenester er
fortsatt ikke avklart, så 	vidt vi skjønner. Når det gjelder boligutleie tillater regelverket
betydelig utleie i egen bolig uten at det utløser skatteplikt, men den som leier ut hele
boligen, faller inn under strengere regler. Allment er det blitt påpekt at delingstjenester
betales 	med betalingskort, som i prinsippet bør gjøre transaksjonene mulig å skattlegge.
Så langt er også delingsinitiativer lettere regulert enn tradisjonelle konkurrenter. Mens
hoteller gjerne har krav til brannsikring, rømningsveier, sprinkleranlegg osv., har 	en vert
på Airbnb ikke andre krav enn de som gjelder til boliger. Mens det i mange byer og land
er krav til drosjesjåførers utdanning, kommunikasjonsutstyr i bilen, barnesete og
handikaptilpasning, kan en U	ber	-sjåfør klare seg uten utdanning og utstyr.
Hv	orvidt lettere regulering er en negativ virkning av delingsinitiativene eller ikke, kommer
an på om reguleringene er velbegrunnet eller ikke. Hvis man synes de er velbegrunnet
så representerer delingsinitiativenes unntak en negativ virkning. Hvis man synes	 de er
unødvendige så representerer delingsøkonomiens unntak ikke noe negativt, kanskje
snarere tvert om. Vårt inntrykk er at i mange byer og land fører den regulatoriske
ulikheten mellom nye og gamle aktører til en velkommen debatt om hvilke reguleringer
som egentlig er nødvendige og hensiktsmessige, slik Gabrielsen	-utvalget er et tegn på.

10 Et arbeidsnotat av Einav m.fl. (2016) drøfter noen av momentene i dette avsnittet nærmere.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	23
En hypotese er at det ut av denne debatten vil komme en likere behandling av nye og
gamle aktører, men at noen av dagens reguleringer antagelig kan oppheves. For
eksempe	l er det ikke sikkert det er nødvendig med taksa	metre i taxier i fremtiden når en
ser hvor godt nye taxiliknende initiativer klarer seg uten.	11

11 Forskrift om krav til taksametre trådte til orientering i kraft 1. januar 2010, med 21 paragrafer.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009	-10	-01	-1226

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
24	 	 	Vista Analyse
4.	 Oversikt over delings	økonomiske initiativer i
Norge i dag
I dette kapittelet presenterer vi en oversikt over d	e delingsøkonomiske initiativene i
Norge i dag.
Vi har funnet nesten 50 delingsøkonomiske initiativer i Norge som er aktive per
september 2016. 	Dette er på nivå med antall initiativer identifisert i Storbritannia, se
Office for National Statistics (2016).	 Listen er kanskje ikke komplett, men den utgjør
summen av alle initiativer som vi og ressurspersoner vi har spurt, kjenner til.	 Figur 	4.1,
og vedlegg B,	 gir en oversikt over de om lag 30 initiativene vi har kommet i dialog med
og/eller har funnet informas	jon om på internettet.	 Listen vil kunne ha mangler, særlig er
det svært mange internasjonale delingsøkonomiske aktører som kan tenkes å ha
aktivitet i Norge, men vi gir ikke en fullstendig oversikt over disse.
Figur 	4.1 	Oversikt over delingsøkonomiinitiativene i de ulike kategoriene

Kilde: Vista Analyse.
Basert på listen intervjuet vi sentral	e person i initiativene. 	Vi gjennomførte også en
litteraturstudie for å identifisere relevante studier av delingsøkono	mien og eventuelle
funn som kan være nyttige for prosjektet. 	Hensikten med intervjuene og litteraturstudien
var å få svare på følgende spørsmål:
i. 	Innenfor hvilke markeder 	operer initiativene?
ii. 	Når er de etablert og av hvem	?
iii.	 	Om de er kommersielt eller ikke	-ko	mmersielt innrettet	?
iv.	 	I hvilken skala virksomhetene driver (inntjening, omsetning, markedsandeler)	?
v. 	Hvilke ambisjoner/vekststrategier virksomheten bak hvert enkelt initiativ har	?
vi.	 	Er de lokalt basert, nasjonale eller internasjonale?
vii.	 	Hvilke 	konkurranseflate	r har initiativene 	mot eksisterende aktører	?
Bolig og eiendom
•Bolig•Airbnb•Couchsurfing•Nærings	-	eiendom og lokaler•Eventum
Bil og transport
•Person	-	transport, med sjåfør•UBER•HAXI•Person	-	transport, uten sjåfør•Bilkollektivet•Bildeleringen•Trondheim bilkollektiv•Hertz bilpool•Nabobil•GoMore•Varetransport•Nimber•Foodora
Tjenester
•Stedbundne tjenester•Finn småjobber•Zappy•Jobbr•WeClean•Freska Norge•Ikke	-	stedbundne tjenester•Konsus•Graphiq
Øvrige
•Båt•Boatflex•Nabobåt•Annet•Leieting•Plendit•Peerby•Vpark•Resterant•Grabster•To Good to Go•Eat in Common•EatWith

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	25
Omtalene av initiativene i delkapittel 4.1 til 4.4 dokumenterer ikke svar på alle disse
spørsmålene. Det skyldes enten at vi ikke har fått aktørene i tale eller at aktørene ikke
har gitt oss tilstrekkelig inform	asjon.
4.1	 Bolig og eiendom
Bolig
I Norge er det i dag to delingsøkonomiaktører av betydning som formidler bolig og
overnatting, Airbnb og Couchsurfing. Disse formidler kortidsutleie eller lån av hele eller
deler av boliger mellom verter og gjester over digi	tale plattformer. Dette er en deling av
kapital	ressursen bolig mellom i hovedsak privatpersoner, ved hjelp av teknologiske
plattformer. Vi har valgt å se bort ifra tradisjonell boligutleie, også den som formidles
over digitale platt	former som Finn.no.
Vi har også identifisert en rekke initiativer som har etablert seg i andre land, men som vi
er usikre på om har etablert seg i Norge. Vi har identifisert ti initiativer som ligner på
Airbnb, disse er: FlipKey, HomeAway, VRBO, Roomorama, OneFineStay, Wimdu, 	9flats,
Travelmob, Cancelon og Travelzoo. Og fire initiativer som ligner på Couchsurfing; Global
freeloaders, HospitalityClub, Stay4Free og BeWelcome. Disse 14 initiativene antas å
være små i både omsetning og transaksjoner. Vi omtale	r ikke disse aktørene,	 men
anerkjenner at de eksisterer og i hovedsak ligner Airbnb/Couchsurfing 	- selv om det vil
være enkelte ulikheter.
Airbnb er kommersielt innrettet og har en forretningsmodell hvor både vertene som leier
ut over deres plattform og Airbnb selv tjener penge	r på denne aktiviteten. Couchsurfing
startet som ikke	-kommersielt innrettet og har et ideelt formål. Couchsurfing ble et for	-
profittforetak i 2011 og tjener på blant annet reklame på sin plattform, men vertene tar
ikke betalt for overnattingene som skjer g	jennom Couchsurfing.
Denne typen aktivitet kan potensielt ha to virkninger. For det første kan man tenke seg
at Airbnb og Couchsurfing får en økt aktivitet som følge av at overnattingsgjestene som
vanligvis leier seg inn på hotell	- og andre overnattingstil	bud heller velger å bo hos
privatpersoner. For det andre kan man tenke seg at det nye overnattingstilbudet, som
følge av lave priser og en annen type tilbud (mer sosial interaksjon med vert etc.), bidrar
til mer reising og følgelig overnatting. Spørsmålet 	er hvor stor andel av denne aktiviteten
skjer over disse plattformene som er ny aktivitet, og hvor mye av den er tatt fra
tradisjonell hotellvirksomhet.
Airbnb.	 Airbnb er en delingstjeneste av rom og boliger. Det er en teknologisk plattform
som setter per	soner som ønsker å leie ut hele eller deler av boligen sin i kontakt med
folk som ønsker å leie den. Airbnb driver en komplett markedsplass med mulighet til å
legge ut, søke etter, oppdage og bestille overnattinger over hele verden. Airbnb er en
tjeneste s	om tilbyr formidling av både korttids	- og langtidsutleie. Noen utleiere kan
imidlertid tenkes å bruke et korttidsopphold til å vurdere leietager og senere, etter
opprettet kontakt, leie ut til den samme personen 	– uten behov for å organisere
utleieforholde	t gjennom Airbnb.
Personer som ønsker å bli vert på Airbnb kan legge ut sine rom på Airbnb sin
internettside med en beskrivelse og pris. Potensielle gjester kan finne frem til og booke
disse rommene, gjennom kontakt med og godkjenning fra utleier. Platt	formen har
funksjoner som sørger for en best mulig kobling i form av sted, pris og standard. I tillegg
har både vertene og gjestene profiler hvor andre brukere som har vært i kontakt med
dem kan gi en vurdering og skrive anbefalinger. Vertenes bolig er bes	kyttet med en

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
26	 	 	Vista Analyse
forsikring, kalt vertsgaranti, som dekker skader opp mot 7	 mill. kroner. Airbnb håndterer
hele transaksjonen mellom vert og gjest. Airbnb tar en tjenesteavgift på 6	-12 prosent av
leieprisen fra gjestene og et tjenestegebyr på 3 prosent av lei	eprisen fra vertene.	12
Airbnb ble etablert i 2008 av Joe Gebbia, Brian Chesky og Nathan Blecharczyk. Airbnb
er basert i San Fransisco, California i USA. Det har hatt en solid vekst siden oppstarten
og fått svært mye støtte fra investorer.	13
Airbnb har ikke ø	nsket å gå ut med detaljert informasjon om deres omsetning og
omfanget av den økonomiske aktiviteten som formidles over deres plattformer. Men de
har publisert noen nøkkeltall for deres aktivitet i Norge i 2015. Basert	 på denne og annen
informasjon	, samt v	åre egne vurderinger har vi laget et anslag for den økonomiske
aktiviteten som er generert over Airbnb sin plattform i Norge i 2015. Dette er den desidert
største aktøren innen bolig og overnatting i delingsøkonomien i Norge, men det er fortsatt
en liten a	ndel av tradisjonell hotell	- og overnattingsvirksomhet i Norge.
Airbnb konkurrerer mot tradisjonell hotell	- og overnattingsvirksomhet. 	Det blir ofte hevdet
at 	Airbnb	s aktivitet 	i liten grad går på bekostning av vanlig hotel	laktivitet. Det er
utfordrende å	 kvantifisere om dette er tilfelle, men det finnes en studie fra USA som
hevder at Airbnb har hatt en negativ innvirkning på inntjeningen til tradisjonell
hotellvirksomhet i studieområdet, Austin Texas. Virkningen er anslått til å være lik 8	-10
prosent (Ze	rvas 	m.fl	., 2016). Dette må sees i fo	rhold til hvor mye aktivitet Air	bnb
genererte totalt sett. Det er viktig å presisere at dette ikke er direkte overførbart til andre
steder, da det kan være spesielle forhold på studiestedet og 	-tiden som forklarer
ansla	get. Airbnb sin omsetning er fortsatt svært liten i forhold til tradisjonell
hotellvirksomhet på verdensbasis.
Airbnb har hatt svært rask vekst, og har en stor brukergruppe (Airbnb, 2016)	. Samtidig
har de møtt på juridiske utfordringer i flere byer relat	ert til lovligheten av utleien over
plattformen og annen motstand i relatert til skattelegging og gentr	ifisering 	– det vil si at
lokalbefolkningen blir presset ut av sine nabolag på grunn av høyere boligpriser som
følge av mulighet for å leie ut på Airbnb	 (Schneiderman, 2014)	.14 Airbnb har 	imidlertid
gjort undersøkelser for å synliggjøre de positive ringvirkningene av Airbnb aktivitet for et
nabolag	 (Airbnb action, 2016)	. I de tilfeller hvor Airbnb presser opp boligprisene kan man
se på tradisjonelle langtid	sutleieformidling, eksempelvis Finn.no, som en konkurrent.

12 https://www.airbnb.no/help/article/104/what	-are	-guest	-service	-fees
https://www.airbnb.no/help/article/63/what	-are	-host	-service	-fees
13 https://en.wikipedia.org/wiki/Airbnb
14 http://www.aftenposten.no/verden/Turist_	-det	-er-du	-som	-er-terrorist	-Spanjoler	-har	-fatt	-nok	-av	-
ferierende	-utlendinger	-400739b.html
http://www.aftenposten.no/bolig/Vil	-begrense	-Airbnb	-utleie	-789705_1.snd
http://www.aftenposten.no/okonomi/Airbnb	-og	-Uber	-trenger	-ikke	-a-betale	-skatt	-i-Norge	-
29369b.html

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	27
Figur 	4.2 	Omfang av Airbnb sin virksomhet i verden

Kilde: 	https://www.airbnb.no/about/about	-us
Couchsurfing. 	Couchsurfing er en tjeneste som setter medlemmer i kontakt med et
globalt nettverk av reisende. Plattformen kan brukes til å komme i kontakt med andre
medlemmer for å overnatte hos dem. Det er ingen krav til å stille sin egen bolig til
dispos	isjon for å kunne overnatte hos andre. Det er et ideelt foretak som ønsker å sette
folk i kontakt med hverandre og legge til rette for reising og opplevelser. Medlemmene
lager brukerprofiler, hvor andre medlemmer kan vurdere og skrive anbefalinger, for å
øke tilliten og sørge for bedre 	kobling	 av medlemmer. Plattformen legger ikke kun til rette
for overnattinger, men også annen interaksjon mellom medlemmene som arrangementer
og kunnskapsutveksling.
Couchsurfing ble grunnlagt i 2004 av Casey Fenton, Daniel H	offer, Sebastian Le Tuan
og Leonardo Bassani da Silveira. Det startet som et lite ideelt prosjekt, men vokste raskt
og ble en bedrift i 2011.
Couchsurfing er internasjonale og har over 12 millioner medlemmer i over 200	 000 byer.
Basert på deres medlemstall	 og popularitet i form av konsept og kulturelt fenomen er det
grunn til tro at det er ganske mange overnattinger som genereres over deres plattform.
Ifølge deres nettside er det 1315 verter i Norge per september 2016.
Couchsurfing har en visjon om å gjøre 	verden bedre gjennom reiser og kontakt mellom
mennesker. 	Medlemmer deler livene sine med menneskene de møter og fostrer kulturell
utveksling og gjensidig respekt. De har en plattform som gjør det enkelt for folk å melde
seg inn og oppfordrer til det.
Dere	s konkurranseflate er til dels mot tradisjonelle overnattingstilbud. Det er allikevel en
kultur for gratis overnatting og interaksjon mellom medlemmer som gjør at de er bedre
egnet for visse segmenter. Couchsurfing vil for eksempel antagelig ikke konkurrer	e om
markedet for forretnings	reiser.
Næringseiendom og 	-lokaler
I Norge er det i dag kun et delingsøkonomiinitiativ som driver med formidling av
eiendommer og lokaler som ikke er til privat overnatting. Eventum formidler utleie av

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
28	 	 	Vista Analyse
lokaler til ulike formå	l over sin plattform. Det finnes en rekke utenlandske aktører som
formidler deling av lokaler til lignende type arrangementer og annen forretnings	-
virksomhet over digitale plattformer. Breather, CoPass, HiRise, Liquidspace, Peer	-
Space, PivotDesk, SHareDesk	, Storefron og WeWork er alle eksempler på dette. Det er
mulig at disse allerede kan ha noe aktivitet i Norge som vi ikke kjenner til	. A	ktiviteten er
i så fall marginal. Vi vil ikke omtale alle initiativene, men ser at dette er et område som
vokser frem i 	utlandet og kan potensielt bli stort i Norge i fremtiden.
Eventum.	 Eventum er en plattform for utleie av lokaler for selskaper, arrangement,
møter og konferanser. Konseptet har blitt omtalt som Airbnb for selskap og
arrangementer. Brukere kan legge ut og f	inne lokaler som kan bookes over plattformen.
Det er funksjoner for søk på kategori, antall deltagere, pris, tid, lokasjon og andre
tilhørende tjenester. Brukerne settes i kontakt med hverandre, men selve transaksjonen
går ikke over platt	formen.
Tjeneste	n ble lansert i 2014 og sysselsetter syv personer. Eventum er basert i Oslo, men
formidler utleie av lokaler over hele landet. De har ambisjoner om å vokse i Norge, og
ser på mulighetene utenlands.
Eventum har i dag flere profesjonelle aktører på tilbudssi	den som også kan tilby flere
tjenester i tillegg til selve lokalet, som servering, catering og vasking. I Norge har de
ingen direkte konkurrenter. Ifølge Eventum er dette tradisjonelt et marked hvor aktører
har måttet finne frem til utleiere gjennom søk i 	telefonkatalog eller ulike 	lister over lokaler
til utleie.
4.2	 Bil og transport
Som nevnt i delkapittel 2.2 har vi valgt å kategorisere bil og transport inn i tre segmenter;
persontransport med sjåfør, persontransport uten sjåfør og varetransport. I det følgen	de
gir vi en beskrivelse av identifiserte initiativer innenfor de tre segmentene.
Persontransport, med sjåfør
I Norge er det i dag to delingsøkonomiaktører som tilbyr formidling av persontransport
med sjåfør. Disse er Uber og Haxi. Begge aktørene er kommer	sielt innrettet. De to
aktørene formidler persontransport med sjåfør over deres plattform. Brukere som ønsker
å bli kjørt en strekning kan bestille dette over plattformen og vil bli matchet med en av
aktørenes sjåfører.
Markedet for persontransport med sj	åfør i Norge er preget av lovverket rundt
drosjevirksomhet. Det har vært mye diskusjon om lovligheten av Uber og Haxi med tanke
på at de ikke tilfredsstiller kravene til taxinæringen da deres sjåfører ikke har taxiløyve.	15
Ingen sjåfører fra noen av tjenest	ene har til nå blitt funnet skyldig i brudd på
yrkestransportloven, og en sak som involverte sjåfører tilknyttet Haxi 	ble frikjent i
høyesterett der de også ble frikjent.	 Aktørene har også vært under kritikk for at deres
sjåfører ikke blir regnet som ansat	te og dermed ikke får de tilhørende rettighetene.	16
Dette er imidlertid ikke ulikt dagens drosjesystem	 når det gjelder at	 løyvehavere er
selvstendig næringsdrivende	 og	 kan ansette sjåfører på provisjonskontrakter	.

15 http://www.online.no/delingsoekonomi/uber.jsp
16 http://www.bt.	no/btmeninger/debatt/Uber	-er-ikke	-delingsokonomi	-309536b.html

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	29
Ifølge Econ Pöyry (2009) kan man kategorise	re det tradisjonelle drosjemarkedet i fire
delmarkeder; spotmarked, oppringing	17, definerte ruter og langsiktige avtaler. Ut fra
samtaler med delingsinitiativene er det største konkurranseflater mot spot og opp	-
ringnings	markedet, men også definerte ruter (	spesielt på ruter til/fra flyplasser). På de
definerte rutene er det også eksempler på at delingsøkonomiinitiativene og deres
sjåfører konkurrerer mot andre offentlige transporttilbud, som buss og tog. Uber og Haxi
og deres sjåfører konkurrerer imidlertid 	per i dag ikke om de langsiktige avtalene med
helseforetak, kommuner etc. Delingsøkonomiinitiativene selv mener at de og deres
tilknyttede sjåfører er en sterk konkurrent til ordinær privatbilisme og pirat	taxivirksomhet.
Så langt har ikke Uber og Haxi vær	t i direkte konkurranse med hverandre da Uber
foreløpig kun har hatt virksomhet i Oslo, mens Haxi har fokusert på andre deler av landet.
Begge plattformene formidler tjenester som kan konkurrere mot tradisjonell
taxivirksomhet på pris. I tillegg har disse 	plattformene noen funksjonaliteter som taxiene
ikke har. Dette er til dels endret da flere taxiselskap har utviklet 	applikasjon	er i møte med
den nye konkurransen. Ifølge Uber og Haxi selv har de i liten grad har tatt markeds	-
andeler fra taxinæringen og i s	tedet generert ny virksomhet. 	Data fra SSB 	viser at
omsetningen i drosjemarkedet i Oslo har holdt seg på cirka samme nivået fra 2014 til
2015	. Vi vet imidlertid ikke 	hvilket nivå 	omsetningen i drosjemarkedet	 hadde vært på
dersom Uber ikke hadde vært på mar	kedet.	18
Flere mener at Uber og Haxi har tatt over markedet for pirattaxi. Dette gjelder også de
som kjører venner på kveldstid som skjer i rotasjon eller i bytte mot betaling. Disse
plattformene tilbyr en måte å organisere 	kobling	en av tilbydere og folk so	m etterspør
denne typen tjeneste.
Uber.	 Uber	 er en online plattform som	 formidler kjøreoppdrag mellom passasjerer og
Uber	-tilknyttede sjåfører over deres digitale plattform og 	applikasjon	. Brukerne må ha en
smarttelefon for å bruke tjenesten, da plattform	en bruker informasjon om deres lokasjon
til sentrale deler av plattformens funksjoner. 	Kvalifiserte sjåfører laster ned en app	lika	-
sjon	 som kan brukes til å motta oppdrag	, mens 	passasjerene bruker en 	annen
ap	plikasjon 	som kan brukes til å forespørre transp	ort fra tilgjengelige sjåfører.
Sjåførene bruker sine egne biler til transporten. Uber formidler flere typer tjenester. Uber
POP er persontransport med vanlige biler	 hvor sjåførene bruker sine egne biler til
transporten,	 mens Uber	BLACK er en limousine	-serv	ice med finere biler	, og ligner mest
på tradisjonell taxivirksomhet. UberBLACK bilene har alle selskapsvognløyve og
sjåførene har kjøreseddel utstedt av politiet, og UberBLACK opererer dermed innenfor
det nåværende lovverket. Selskapsvognløyve kan tildeles	 biler som har en eksklusiv
standard som brukes til forhåndsbookede tjenester. De kan ikke plukke opp kunder i
gatemarkedet men kan forhåndsbestilles via nett telefon eller en app	likasjon	, og det er
derfor ikke noe krav om taksameter i bilen, kjøreplikt fo	r løyvehaver, eller kjentmanns	-
prøve for sjåførene. Antallet selskapsvognløyver i Oslo er meget sterkt begrenset og er
per i dag	 90 løyver. 	I Oslo har Uber også lansert 	UberEL for elektriske biler og UberXXL
for større biler	 med turvognløyve	.

17 Det finnes også eksempler på drosjesentraler som har tatt i bruk bestillingsapper og betaling
via vipps. 	Oslo Taxi er et eksempel på det.
18
https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hove	dtabellHjem.asp?KortNavnWeb=drosje&C
MSSubjectArea=transport	-og	-reiseliv&checked=true

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
30	 	 	Vista Analyse
I USA har Ub	er lansert tjenestene Uber RUSH for varelevering og Uber EATS for
levering av mat fra restauranter, men disse er ikke enda kommet til Norge. 	Et av de
største vekstproduktene til Uber er tjenesten UberPOOL, som baserer seg på at biler
plukker opp flere pass	asjerer som alle skal i samme retning. Dette produktet
representerer nå 40	 prosent	 av alle Uber	-turer i San Francisco og Los Angeles, som 	er
to av Ubers første markeder. Ifølge Uber har de allerede spart amerikanske byer for
millioner av trafikkilometer og	 tusenvis av tonn med CO2 utslipp som følge av suksessen
til UberPOOL.
Brukerne av tjenesten har brukerprofiler og 	både passasjer og sjåfør 	gir hverandre
vurderinger	 etter hver tur	. Uber	 håndterer transaksjonene som gå	r over deres plattform
og tar en andel	 på 20 prosent av prisen i betaling. En algoritme kalkulerer prisene	 basert
på medgått tid og distanse	. B	etalingen går automatisk over plattformen.
For å balansere tilbud og etterspørsel bruker Uber, som i dag kun opererer i Oslo, et
system de kaller dyna	misk prising 	(eller surge	). Dynamisk prising vil si at en algoritme
kan midlertidig oppjustere prisen i et område der det skulle være for stor etterspørsel i
forhold til antallet biler. Dette har en dobbel effekt, først og fremst at tilgjengelige sjåfører
kjører mot området der det er mye etterspørsel, ettersom de får ekstra betalt for turer i
det området. I tillegg velger enkelte potensielle passasjerer å vente til prisene går ned
igjen før de forespør en bil. Når dynamisk prising er aktivert kommer dette 	tydelig frem i
app	likasjon	en.
Det finnes lite tall om Ubers nåværende størrelse i Oslo, men de skriver at i august 2016
ble det gjennomført 39 000 kjøreoppdrag av cirka 500 unike sjåfører, som i gjennomsnitt
gir 78 kjøreoppdrag per sjåfør.
Det stilles en 	rekke krav til sjåfører som ønsker å bruke tjenesten UberPOP. For å bli
sjåfør starter man med å melde sin interesse gjennom Ubers internettside. For å få
tilgang til kjøreoppdragapplikasjonen må vedkommende dokumentere god vandel
gjennom en vandelsattest,	 være over 20 år, hatt førerkortet i minst ett år og ha tilgang
på en bil som er yngre enn 10 år. I tillegg sjekker Uber vognkort og forsikrings	-
dokumentasjon for sjåførene. I tillegg må man komme på et informasjonsmøte hos Uber
i Oslo hvor potensielle sjå	fører får opplæring i app	likasjon	en og kan stille spørsmål til
selskapet.
Uber ble grunnlagt i 2009 av Travis Kalanick og Garret Camp. Uber har hovedkvarter i
San Fransisco, USA. De har hatt rask vekst og fått stor investorstøtte. Uber ble lansert i
Norge 	i 2014.
Ifølge The Economist (2016) formidler Uber tjenesten i 425 byer i 72 land over hele
verden. De har ambisjoner om videre vekst. De er også langt frem i utviklingen av
selvkjørende biler og begynte å teste sine selvkjørende biler i Pittsburgh USA i
september 2016.	19
Uber hadde en samlet inntjening på 1,5 mrd. USD i 2015.	20 I Norge hadde de ifølge
Brønnøysundregisteret registrerte driftsinntekter på 5,7 millioner i 2015. Disse
driftsinntektene fanger 	ifølge Uber 	kun opp en 	an	del av de 20 prosentene av
transaksjonene som går til Uber. De ønsket ikke å være konkrete på denne andelen.

19 https://www.ft.com/content/bd0f43fe	-7a2a	-11e6	-ae24	-f193b105145e
20 https://en.wikipedia.org/wiki/	Uber	_(company)

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	31
I fremtiden har Uber ambisjoner om å rulle ut tilbudet sitt til andre norske byer, i tillegg til
Oslo. De ønsker å starte med de store byene og etter hvert tilby tjenester ov	er hele
landet. De ønsker å bli regulert på lik linje med andre aktører i økonomien, men at slik
regulering skal holdes på et minimum og åpne for å bruke teknologi for å sørge for
forbrukersikkerhet og trygghet for brukerne av plattformen.
Haxi.	 Haxi formi	dler transportoppdrag mellom sine brukere over deres plattform. Det er
en markedsplass hvor passasjerer og sjåfører kobles sammen. Personer som har bil og
ønsker å være sjåfør kan melde seg på plattformen	. Passasjerer kan finne frem til en
sjåfør eller leg	ge ut et en strekning de ønsker å bli kjørt på plattformen, for så å bli
kontaktet av sjåfører som ønsker å kjøre dem. Kommunikasjon og betaling mellom
passasjer og sjåfør skjer over plattformen. Alle brukerne har profiler med vurderinger fra
andre brukere	 som har vært i kontakt med dem over plattformen.
Haxi skiller seg fra Uber ved at de ikke	 er innblandet 	i prissetting eller reiseplanlegging.
Dette avtales mellom brukerne som er kommet i kontakt over Haxi sin plattform. Haxi
faller inn under definisjone	n samkjøring og ikke drosjevirksomhet ifølge Aleksander
Soender, direktør i Haxi Norge.
Haxi ble opprettet	 i 2013	 av Aleksander Soender, Joonas Kirsebom and Robert Daniel
Nagy, en gruppe ingeniører fra Finland, Norge og Danmark. De jobbet tidligere med et
delingssystem for lange reiser, men det var vanskelig å 	etablere	 en kritisk masse. Etter
å ha undersøkt andre muligheter oppdaget de at det på mange steder var høy pris på
og dårlig tilgang til taxier. Dermed utviklet de Haxi som ble raskt tatt i bruk. Tj	enesten
bygger videre på såkalt kompiskjøring hvor personer avtaler å kjøre hverandre over
sosiale medier.
Ifølge Aleksander Soender har Haxi 8300 registrerte sjåfører i Norge, mens taxi	næringen
har rundt 8	600.
Haxi finnes i Norge, Sverige og Island, men	 er størst i USA. Mens Uber har fokusert på
tett befolkede byer har Haxi rette seg inn på markedet i områder som er tynnere befolket.
Haxi er til dels konkurrerende med tradisjonell taxivirksomhet. Ifølge Aleksander
Soender har Haxi fokusert på et marked s	om taxinæringa ikke dekker og fungerer sånt
sett som marketsutvidende.
Persontransport, uten sjåfør
I Norge er det i dag ni delingsøkonomiaktører som tilbyr formidling av persontransport
uten sjåfør. Aktørene driver med formidling av bildeling, samkjøring	 eller bilutleie over
digitale plattformer.
Bilkollektivene i Norge 	– Bilkollektivet (med hovedbase i Oslo), Bildeleringen (med
hovedbase i Bergen) og Trondheim bilkollektiv 	– har alle en organisering som baserer
seg på felles eierskap og deling av biler.	 De har eksistert i Norge siden midten av 1990	-
tallet og var inspirert av bilkollektiv i Sveits	, Tyskland	 og Østerrike. Bilkollektivene gir
mulighet til booking av bil over digitale plattformer og formidler deling av biler mellom
privatpersoner, og en mind	re andel bedrifter. Personer blir medlemmer ved å kjøpe en
eierandel samt betale depositum og årsavgift. Har de tilgangen kan de booke og bruker
bilene som kollektivet disponerer, og betaler kun en times	- og kilometerpris for den
faktiske bruken av bilene.	 Bilene står på faste plasser hvor medlemmene henter og
levere bilene innenfor tiden de har booket den. Bilkollektivene eier og leaser bilene som
er tilgjengelige for sine medlemmer og har noen få ansatte som tar seg av den generelle
driften av bilene og p	lattformen. Alle medlemmene har stemmerett ved årlig
generalforsamling og kan påvirke valg om drift og utvikling av kollektivet og tjenestene.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
32	 	 	Vista Analyse
Hertz Bilpool og Move About er private aksjeselskaper som eier og drifter biler som
kunder kan benytte seg av gj	ennom en abonnementsordning som i stor grad ligner den
hos bilkollektivene. Medlemmene betaler depositum og månedsavgift for tilgang bilene
og betaler en times	- og kilometerpris for den faktiske bilbruken. Forskjellen er at de ikke
er medeiere og har ikke 	det samme ansvaret eller innflytelsen som medlemmene av
bilkollektivene har. Ifølge Hertz Bilpool har de også et større tjenestetilbud enn bil	-
kollektivene.
Aktørene som driver med bildeling ser på mangelen på egnede parkeringsplasser som
deres største ut	fordring. De mener kommunene må inkludere parkeringsplasser til
bildeling inn i byplanleggingen dersom man skal kunne realisere potensiale for bildeling.
De peker på studier som er gjort av TØI som viser at bildeling reduserer den totale
bilparken og mener	 det 	ikke er noen	 regulatoriske utfordringer knyttet til disse aktørene.
Nabobil, GoMore og Avamera er alle selskaper som organiserer bilutleie mellom
privatpersoner. Organiseringen foregår over digitale plattformer som formidler kontakt
mellom personer s	om ønsker å leie ut bilen sin og personer som ønsker å leie en bil.
Selskapene eier ingen biler selv, men driver kun med 	kobling	 av brukere. Brukerne har
profiler med beskrivelse av bilen og/eller personen	, og det er 	mulig	 for andre brukere å
gi vurdering	er og skrive anbefalinger. Det er funksjoner på plattformene for å finne bil
etter lokalisering, pris og type, samt booke for spesifikke perioder. Hele transaksjonen
går gjennom plattformen. Det er også noen initiativer som formidler utleie av flere ting,
inkludert biler. Disse aktørene har ikke biler som sitt hovedfokus, og blir derfor omtalt i
delkapittel 4.4. GoMore organiserer i tillegg samkjøring, det vil si at de setter personer
med ledig plass i bilen i kontakt med personer som ønsker å kjøre samme r	etning.
Aktørene som driver med privat bilutleie ønsker å bli anerkjent som legale og
samfunnsnyttige foretak. De ønsker å få bedre rutiner for skattlegging for å forenkle
privatbilutleie. De 	ser	 ingen regulatoriske utfordringer knyttet til privatbilutlei	e.
Tradisjonelle bilutleieselskaper stiller seg kritiske til dette og mener det er ulike
konkurranseforhold.
Transfercar4u/Returbil er et initiativ som formidler kontakt mellom aktører som har biler
de ønsker kjørt fra et sted til et annet med personer so	m er villig til å gjøre det for dem.
Dette kan typisk være et leiebilselskap som skal ha en bil fra en by til en annen og en
person som ønsker å reise den strekningen og bruker denne bilen som fremkomst	-
middel. På denne plattformen listes biler som skal kj	øres med et referansenummer,
tidspunkt for når de skal kjøres samt hvilken by den skal kjøres fra og til.
Alle disse aktørene tilbyr en plattform for kobling mellom tilbydere og etterspørre av biler
uten sjåfør. Noen vil mene at denne virksomheten er i ko	nkurranse med tradisjonell
bilutleie og privat bileierskap/	-bruk. Sammenlignet med størrelsen på tradisjonell
bilutleie, som var på anslagsvis over én milliard i 2015, har delings	økonomiinitiativene
en meget liten markedsandel. Disse aktørene ser likevel 	ikke på tradisjonell bilutleie som
sin hovedkonkurrent, men privatbilismen.
Argumentasjonen for bildeling er at bilen er underutnyttet. Det gjelder i størst grad for
privateide biler som i gjennomsnitt står ubrukt 95 prosent av tiden	 (American Planning
As	sociation, 2005)	. Tradisjonell bilutleie har en høyere dekningsgrad og kan, med en
bredere klassifisering enn det vi har brukt her, regnes som en form for delingsøkonomi.
Inntrykket er at aktørene ikke ser på verken hverandre eller tradisjonell bilutleie s	om
konkurrenter, og mener at det er et stort marked å ta av dersom man kan få flere som
eier biler til å gå over til bildeling, samkjøring og eller bilutleie. Dette kan være å gå fra å
eie to til å eie en bil, eller fra å eie en til ingen bil. Potensialet 	for dette vil avheng	e av
brukervanene og bilbehovet til ulike grupper, men også kvaliteten og omfanget av

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	33
alternativ transportmuligheter som kollektivtilbud, gang	- og sykkelmuligheter, bildeling,
samkjøring og bilutleie. Sammen	lignet med privat bileierska	p er denne delen av
delingsøkonomien svært liten. Det er 2,	6 millioner privateide biler i Norge i dag	.21
Bilkollektivet.	 Bilkollektivet ble etablert i 1995. Deres mål er å kunne erstatte behovet
for å eie 	egen	 bil for sine medlemmer. Medlemmene skal ha muli	ghet til å låne bil når de
trenger det, mens andre i kollektivet kan bruke bilen mens de selv ikke gjør det. Dermed
deler medlemmene på utgiftene ved kjøp og vedlikehold av bilene, og kan ha tilgang til
flere typer biler.
Bilkollektivet er et samvirkefore	tak, det vil si at det er eid av medlemmene og er ikke
kommersielt innrettet. De ønsker ikke en høyest mulig avkastning på innskuddene, men
et best mulig biltilbud for sine medlemmer. I den grad de går i overskudd skal det gå
tilbake i bedriften for å fina	nsiere investeringer eller lavere priser.
I 2015 hadde Bilkollektivet 35 millioner kroner i driftsinntekter. Dette gjenspeiler inntekter
fra innbetaling av depositum, årsavgift, timespris og kilometerpris ved leie av biler for
medlemmene og er sånt sett et	 mål på omfanget av den økonomiske aktiviteten fra dette
initiativet. Bilkollektivet er den største av bilkollektivene i Norge og utgjør en betydelig
andel av persontransport uten sjåfør i delingsøkonomien. Sett i forhold til tradisjonell
bilutleie og priv	atbileierskap utgjør de en svært liten andel av markedet.
Bilkollektivet har nærmere 6 000 brukere og nærmere 4 000 an	delseiere. En andelseier
kan ha	 registrert flere sjåfører/brukere. Det er hovedsakelig privatpersoner og en liten
andel bedrifter. Det er 	cirka 160 andelseiere som er registrert som bedrift. I tillegg er det
en del enkeltmannsforetak hvor andel og kontingent betales privat, men som
viderefakturerer den delen av utleien som går til bedriftsbruk, dette gjelder cirka 40
medlemmer. Bilkollektive	t har ikke hatt noe markedsføringsbudsjett tidligere, men
planlegger å drive markedsføring fremover. Økningen i medlemmer og omsetning de
første 15 årene var i gjennomsnitt 20 prosent i året. De siste årene har økningen i
medlemmer vært det samme, med en n	etto økning på cirka 400 medlemmer årlig.
Direktøren 	i Bilkollektivet venter at veksten vil være noe større når de øker synligheten
av Bilkollektivet.
Bilkollektivet har biler i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Tromsø. I tillegg har de avtaler
med Bildeler	ingen i Bergene og Trondheim bilkollektiv. Ifølge daglig leder i Bilkollektivet
har de ikke mål om å bli landsdekkende, men ønsker å være tilstede der det er naturlig
grunnlag for det. Ekspansjonen utenfor Oslo er gjennom kommunale eller lokale initiativ
som ønsker å ha dem der.
Bilkollektivet ser ikke tradisjonelle bilutleieselskap eller nye delingsøkonomiske aktører
som direkte konkurrenter. TØI gjorde en undersøkelse av Bilkollektivets medlemmer i
2011 og 2012, om bruksmønster, motiv og effekt	. Undersøke	lsene kommer frem til at
bildeling fører til færre biler på veien og mindre bilbruk	, se 	TØI	(2011	) og 	TØI(	2012)	.
Bildeleringen.	 Bildeleringen driver i likhet med Bilkollektivet innenfor markedet bil	-
utleie/bil	deling i Bergen kommune. De har for øvrig samar	beid med Bilkollektivet i Oslo
og Trondheim bilkollektiv. Bildeleringen ble etablert i 1996. Det ble startet av 7 stykker

21 http://ssb.no/transport	-og	-reiseliv/statistikker/bilreg

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
34	 	 	Vista Analyse
og ledet av Susanne Urban som var inspirert av bildeling i Østerrike og ønsket et
lignende tilbud i Bergen.	22
Bildeleringen er et samvi	rkeforetak, det vil si at det er eid av medlemmene og er ikke
kommersielt innrettet. De ønsker ikke en høyest mulig avkastning på innskuddene, men
et best mulig biltilbud for sine medlemmer.
I 2015 hadde Bildeleringen driftsinntekter på cirka 19 millioner.	 Med dette er de blant de
største aktørene i persontransport uten sjåfør i delingsøkonomien, men svært liten sett i
forhold til tradisjonell bilutleie og privatbileierskap.
Bildeleringen ønsker å vokse. De driver ikke aktiv markedsføring, men skal få nytt
bestillingssystem og er i en omstillingsfase. De ønsker å være tryggere på at alt er på
plass før de går offensivt ut. De har hatt stabil vekst på 10	-15 prosent årlig og har i dag
rundt 1 550 medlemmer. Det er høyt gjennomtrekk av medlemmer hvor cirka en t	redjedel
av medlemmene skiftes ut hvert år. Det kan ifølge initiativet selv henge sammen med at
det er mange utenlandske som er i Bergen i en periode og at bildeling egner seg spesielt
godt i noen livsfaser.
Bildeleringen ser på seg selv som en konkurrent	 til privatbilismen, og har et ideelt formål
om å redusere den totale bilbruken i samfunnet. De ser konkurranseflaten mot tradisjon	-
elle bilutleiefirmaer som liten. Andre bildelingsaktører er konkurrenter, men Bilkollektivet
har tro på at det er god plass 	til dem og nok av privatbilisme å ta av.
Trondheim Bilkollektiv.	 Trondheim Bilkollektiv ble etablert i 1996, og driver innenfor
markedet bilutleie/bil	deling i Trondheim by og omegn. De har etablert samarbeid med
Bilkollektivet i Oslo og Bildeleringen i Be	rgen. Trondheim Bilkollektiv er et samvirke	-
foretak, det vil si at det er eid av medlemmene og er ikke kommersielt innrettet.
I 2015 hadde Trondheim Bilkollektiv driftsinntekter på 7,5 millioner. De er mindre enn
både Bilkollektivet og Bildeleringen, men h	ar fortsatt en moderat andel av person	-
transport uten sjåfør i delingsøkonomien.
Trondheim Bilkollektiv har 860 medlemmer og cirka 1 300 brukere tilknyttet. De vokser
med 20 prosent i året og har hatt 100 nye medlemmer netto hvert år. De ønsker organisk
vekst og ser at veksten øker med antall medlemmer og tror på fortsatt 20 prosent vekst
fremover.
Daglig leder i Trondheim bilkollektiv mener fokuset på delingsøkonomi burde gi dem
fordeler og er ikke bekymret for konkurrenter. «Vårt bidrag er at vi bidrar 	til færre
privatbiler. Vi bidrar til å få ned bilparken og bilbruken.» 	- Leif Tore Anderssen, daglig
leder i Trondheim Bilkollektiv.
Hertz Bilpool.	 Hertz Bilpool driver innenfor markedet bilutleie/bildeling i hovedsak i Oslo,
men er også tilstede i 	Bergen,	 Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Lillehammer. Oslo
Bilpool ble etablert i 2004 etter initiativ fra flere bla Selvaag Forvaltning og Avantor,
begge store eiendomsutviklere. Hertz overtok Oslo Bilpool 1 juli 2010 og har hatt
ansvaret for den videre dri	ften siden det.	23
Hertz Bilpool er kommersielt innrettet og er en del av virksomheten Hertz Norge.
Ettersom det drives under samme selskap er ikke driftsinntektene til Hertz Bilpool

22 http://www.ba.no/byutvikling	/bil/okonomi/som	-om	-jeg	-spurte	-folk	-om	-de	-ville	-dele	-kone/s/5	-8-
368089
23 https://www.hertzbilpool.no/om	-oss/

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	35
spesifisert	. Basert	 på driftsinntektene til Hertz Norge for øvrig og andele	n av bilparkene
deres som brukes til Bilpool, kan man få et anslag på omfanget	, som er brukt i
kartleggingen i kapittel 5	. Basert på dette anslaget har de en moderat andel av markedet
for persontransport uten sjåfør i delingsøkonomien.
Hertz Bilpool har ha	tt en rask vekst siden de startet opp, men den kunne vært betydelig
større dersom de hadde hatt tilgang til mer og bedre parkeringsplasser ifølge leder i
Hertz Bilpool. De ønsker også å vokse fremover.
Hertz har vært ledende i Norge på bilutleie og ønsket 	å være tidlig i markedet og lage en
ordning for bildeling. Prismodellen og metoden for å få tilgang til bil er lik som for
bilkollektivene, men tjenesten er forskjellig. Bilkollektivene er selveide, non	-profit og
medlemmene har mer ansvar. 	Ifølge Hertz Bil	pool har de nyere bilflåte og er et
differensiert tilbud med et fullservicekonsept.	 Hertz Bilpool har dialog med bilkollektivene
og 	andre aktører innenfor bildeling for å hjelpe til med å skape det nye markedet for slike
tjenester	.
Nabobil.	 Nabobil ble et	ablert i 2015, er et kommersielt rettet aksjeselskap og driver
innenfor markedet bilutleie/bildeling i hele landet. Nabobil.no er en markeds	plass som
kobler privatpersoner som trenger en bil med personer som leier ut en bil. Aktiviteten i
ulike deler av l	andet avhenger av brukere som ønsker å leie ut og leie bil over deres
plattform. De har naturlig nok størst aktivitet i de store byene i tråd med befolknings	-
størrelsen og komplementerende transporttilbud. Plattformen har funksjoner for valg av
biler baser	t på tid, lokasjon, pris og attributter ved bilen. Alle biler som leies over Nabobil
er forsikret gjennom If som har en samarbeids	avtale med Nabobil. I tillegg er det
brukerprofiler hvor brukerne gir hverandre vurderinger og anbefalinger. Brukerprofilene
skal sikre at folk har tillit til hverandre og dermed vil benytte seg av tjenesten.
Nabobil har vært tilbakeholdne med detaljert informasjon om deres aktivitet i oppstarts	-
fasen. Etter ett år rapporterer de å ha over 50 000 registrerte brukere, 3 000 bile	r og 13
000 leietransaksjoner.	24 Driftsinntektene til Nabobil gjenspeiler ikke den økonomiske
aktiviteten som genereres på deres markedsplass fordi kun en andel av utleiesummen
går som betaling til Nabobil. De har hatt en rask vekst og hovedvekten av aktivi	teten har
dermed i skjedd i senere tid. Basert på et estimat på gjennomsnittlig pris på utleiebiler
og nøkkeltall som de har gått ut med, omsatte de for omkring 20 millioner kroner i løpet
av deres første år. Av omsetningen tjener Nabobil cirka 20 prosent 	i provisjon.
Nabobil utgjorde antagelig en liten andel av markedet for persontransport uten sjåfør i
delingsøkonomien i 2015, men vokser raskt. Per i dag utgjør Nabobil kun 1,1 promille av
alle registrerte kjøretøy i Norge. Nabobil er nasjonalt basert og h	ar utleiere i stadig flere
steder i landet. Nabobil har ambisjoner om å kapre Norge med god margin. Deretter vil
det bli svært aktuelt å se på Norden, og deretter Europa, ifølge 	Even Heggernes	 i
Nabobil.	25
Nabobil har konkurranseflate mot tradisjonell bilut	leie, men de ser på privatbilmarkedet
som et stort marked og tror de vil utvide omfanget av privat bilutleie og i mindre grad ta
kunder fra tradisjonell bilutleie.
GoMore.	 GoMore er et kommersielt rettet aksjeselskap og driver innenfor markedet
bilutleie/b	ildeling i hele landet med hovedvekt av aktiviteten i de store byene. GoMore er

24 http://www.dn.no/grunder/2016/09/09/0807/Delingskonomi/nabobil	-er-ett	-r--slik	-har	-det	-gtt
25 http://www.dn.no/privat/dnBil/2015/09/11/1244/Grnderv	irksomhet/0100	-p-sekunder	-for	-privat	-
leiebil

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
36	 	 	Vista Analyse
en markedsplass for privatbilutleie og har i stor grad de samme funksjonene som Nabobil
på sin plattform. GoMore er et dansk selskap som startet opp i Norge i 	201	5, og har i
tillegg operasjoner i Sverige, Frankrike og Spania.	 GoMore har konkurranseflate mot
tradisjonell bilutleie, men opplever at deres kunder får behov som ikke ble dekket av
tradisjonell bilutleie og at de dermed er med på å utvikle et ikke tidligere eksisterend	e
marked.
GoMore er i likhet med Nabobil forsiktige med å gå ut med informasjon om deres aktivitet
i oppstartsfasen da dette kan være sensitiv informasjon. De har også i likhet med Nabobil
opplevd rask vekst i nyere tid. I tillegg til utleie av privatbiler	 fasiliteter GoMore samkjøring
ved hjelp av	 plattformen 	og leasing av biler	 ved hjelp av	 en kommersiell partner	.
Øvrige initiativ i segmentet persontransport, uten sjåfør. 	I tillegg til de omtalte
initiativene er det noen initiativ	er som er etablert i nye	re tid eller som vi ikke har fått
snakket med. Vi vil presentere de i korthet i det følgende.
Move About	 driver innenfor markedet bilutleie/bildeling i Oslo i Norge, men opererer i
tillegg i Sverige, Danmark og Tyskland. Move About er et kommersielt rette	t aksje	-
selskap som ble etablert i 2007. De driver med bildeling på lignende måte som Hertz
Bilpool hvor de eier og drifter bilparken. Til forskjell fra de andre bildelingsinitiativene har
Move About kun elbiler. Move About omsatte for 5,5 mill. kroner i 2	015. Dette utgjør en
moderat andel av markedet for persontransport uten sjåfør i delingsøkonomien. Move
About opererer både med offentlig bildeling og bildelingstjenester og lukkede systemer
for bedriftskunder. Forretningsmodellen deres er designet slik at	 den kan bli implement	-
ert i flere byer over hele verden, og de leter stadig etter lokale partnere for å spre
bildelingssystemet deres. Konkurranseflaten er, i likhet med de andre bildelings	-
initiativene, i størst grad mot privat bileierskap.
Avamera	 drive	r innenfor markedet bilutleie/bildeling i hele landet. Avamera er en online
markedsplass der brukere kan leie en bil av en privatperson i nærheten eller leie ut sin
egen bil når de ikke bruker den. Avamera ligner Nabobil og GoMore og har i stor grad
de sam	me funksjonene på sin plattform. Avamera er et kommersielt rettet aksjeselskap
som ble etablert i 2015. Avamera er i likhet med Nabobil og GoMore forsiktige med å gå
ut med informasjon om deres aktivitet i oppstartsfasen da dette kan være sensitiv
informas	jon. De har også i likhet med Nabobil og GoMore opplevd rask vekst i nyere tid.	,
Ifølge	 Even Heggernes	, i Nabobil	, har Avamera har nylig lagt ned driften sin.
Transfercar4u	 driver innenfor markedet bilutleie/bildeling. Selskapet har en plattform
som lister	 biler som ønskes kjørt fra et sted til et annet etter et tidspunkt. Biltilbydere kan
legge ut biler som ønskes kjørt og sjåfører kan ta kontakt for å kjøre dem. Det virker
ikke som det er noen andre funksjonaliteter, og er i denne sammenhengen en ganske
enkel plattform. Transfercar4u ble etablert i 1999 og er et kommersielt rettet
aksjeselskap. Transfercar4u hadde en omsetning på cirka en halv million i 2015, men
det er usikkert på om dette gjenspeiler den økonomiske aktiviteten som genereres over
denne p	lattformen. Sjåførene får ikke betalt, men får en bil tilgjengelig for en
reiseavstand. Aktørene som ønsker å få bilene fraktet må betale et gebyr for de bilene
som blir fraktet av brukere på denne plattformen. Transfercar4u er basert i Norge og har
bruker	e over hele landet. Konkurranseflaten til Transfercar4u er på sjåførsiden andre
type transportalternativer, inkludert men ikke begrenset til bilutleie. På biltilbydersiden er
konkurranseflaten transportkostnader knyttet til frakt eller flytting av biler so	m transport
med lastebil/tog eller ansettelse av profesjonelle sjåfører.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	37
Varetransport
Det er foreløpig kun to delingsøkonomiinitiativ som driver eksklusivt med formidling av
varetransport i Norge. Det er en rekke andre initiativ som formidler tjenester, h	vor en del
av tjenestene som utføres kan være varetransport. Disse initiativene blir omtalt i
segmentet tjenester i neste underkapittel. 	Det forventes også at andre aktører som 	Uber
og Haxi 	vil	 begynne med varetransport over deres plattformer 	i Norge.
Nimb	er.	 Nimber driver innenfor markedet varetransport i Norge. Nimber er en digital
plattform som setter personer som ønsker å frakte noe fra et sted til et annet i kontakt
med personer som skal reise samme strekning og har mulighet til å frakte varen for dem.
Folk som ønsker å få noe fraktet kan legge ut et oppdrag med beskrivelse av varen og
strekningen, samt pris for oppdraget. Personer som skal reise en strekning og har
mulighet til å ta med seg en vare kan se på oppdragene og velge det oppdraget som
passer	 for dem. Brukerne avtaler det praktiske rundt henting og levering av pakken.
Nimber håndterer transaksjonen over deres plattform og tar en andel av prisen i betaling.
Alle brukerne har brukerprofiler med beskrivelse av dem selv hvor andre brukere kan gi
anmeldelser og skriver anbefalinger. Alle varer på Nimber er forsikret. Nimber har et
samarbeid med Finn Torget, som har en funksjonalitet på sin plattform hvor alle goder
som selges og ønskes fraktet kan lastes opp som et Nimber oppdrag.
Nimber ble etabler	t i 2010 og er et kommersielt rettet aksjeselskap. Nimber het tidligere
Easy Bring men valgte å skifte navn etter en konflikt om	 navnet med Posten og
easyGroup	. Nimber tar en andel av prisen for frakttjenesten i betaling. Det er utfordrende
å komme frem ti	l det eksakte omfanget. Basert på informasjon fra Nimber og vårt eget
skjønn	 har vi kommet frem til et anslag på det økonomiske omfanget av varetransporten
i delingsøkonomien i Norge. Det er usikkerhet knyttet til dette anslaget, men størrelses	-
ordenen vis	er at delingsøkonomien på dette området utgjør en svært liten andel av den
øvrige varetransporten i landet. Nimber har vokst mye den siste tiden og har cirka 40	 000
brukere i Norge, 35	 000 i Storbritannia og 10	 000 brukere i øvrige land.
Nimber har konkur	ranseflate mot tradisjonelle logistikkselskap, men har foreløpig tatt for
seg en del av markedet som disse aktørene ikke dekker. Det er frakt av gjenstander som
er for dyre eller vanskelige å frakte gjennom tradisjonelle logistikkselskaper.	 Ifølge
Nimber e	r grunnen til at de operere med noe de kaller 	«sunk cost	»-modellen. 	Det vil si
at d	e som frakter gjenstanden skal allerede reise den strekningen, derfor trenger ikke
prisen for frakten dekke disse reiseutgiftene, men kun kostnaden knyttet til henting og
levering av gjenstanden. 	Det gjelder antagelig de fleste av oppdragene, men det kan
også hende at en del av oppdragene 	er rene vareleveringer. 	I tråd med økt og endret
varetransportbehov	, fra mer	 netthandel og hjemlevering, samt videresalg eller deling av
ting, mener Nimber at det er gode muligheter for dem å vokse og komplementere de
tradisjonelle logistikkselskapene.
Foodora.	 Foodora driver med hjemlevering av takeaway mat fra restauranter i Oslo. De
har kun levering innenfor visse deler av Oslo, og er avhe	ngig av et visst kundegrunnlag
før de vil kunne tilby tjenestene sine. Derfor er det en tjeneste som egner seg best for
tett befolkede områder, med 	mange	 restauranter. Plattformen deres legger til rette for å
bestille mat fra restaurantene som samarbeider 	med Foodora, og matcher leverings	-
tjenesten med et Foodora	-bud. Kunder kan velge mellom restauranter i sitt område,
bestille mat og betale over Foodora sin digitale plattform (nettsted og 	applikasjon	).
Foodora er et kommersielt innrettet internasjonalt se	lskap med aktivitet i flere byer i flere
land. Selskapet Volo GmbH startet i München i 2014, byttet navn til Foodora og flyttet

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
38	 	 	Vista Analyse
hovedkontoret til Berlin da Rocket Internet kjøpte selskapet i april 2015.	26 Det har vokst
raskt og ekspandert til flere land. Fo	odora kom til Oslo i 2015.
Ifølge Brønnøysundregisteret hadde Foodora driftsinntekter på 1 millioner kroner i 2015.
Dersom man ser bort fra maten, og kun vurderer leveringstjenesten til Foodora som en
form for delingsøkonomi med 	kobling	 av folk som ettersp	ør et leveringsoppdrag med
syklister/bud som er villige til å utføre dette oppdraget, kan den delen av 	omsetning 	deres
være et mål på det økonomiske omfanget av aktiviteten over deres plattform som har
med delingsøkonomi å gjøre. 	Forretningsmodellen har væ	rt såpass suksessfull at
kunder kan bestille mat fra flere restauranter som tidligere ikke leverte mat.
Foodora har til en viss grad konkurranseflate mot restauranter som tidligere drev med
hjemlevering av mat. Hjemlevering av mat har vært lite utbredt, og	 Foodora jobber med
mange restauranter som tidligere ikke drev med hjemlevering og kan sånn sett sies å
generere ny økonomisk aktivitet. Forretningsmodellen med den digitale plattformen og
sykkelbud gjør at de også kan tilby relativt billig hjemlevering.
4.3	 Tjenester
Det finnes en rekke delingsøkonomiske initiativer som tilbyr formidling av tjenester i
Norge. Vi har valgt å dele aktørene i dette segmentet i stedbundne og ikke	-stedbundne
tjenester. Dette er ut i fra et ønske om å skille de tjenestene som i stør	re grad er
konkurranseutsatt for tilbydere fra utlandet.
Dette er ikke en perfekt inndeling da det er aktører som kan tenkes å formidle både
stedbundne og ikke	-stedbundne tjenester, men vi har forsøkt å plasser aktørene etter
hva hoveddelen av aktiviteten 	på deres plattform er.
Stedbundne tjenester
Det er 	åtte	 delingsøkonomiske aktører som formidler stedbundne tjenester i Norge. Dette
er typisk småjobber hvor personen som utfører arbeidet må være i fysisk nærhet til
personene som etterspør arbeidet. Felles	 for disse aktørene er at de drifter digitale
plattformer som setter tilbydere og personer som etterspør slikt arbeid i kontakt med
hverandre.
Finn Småjobber, Zappy, og Jobbr	 er alle generelle småjobbformidlere. Arbeids	opp	-
gavene på disse plattformene ka	n være alt fra vasking og transport til leksehjelp og
servering. Dette kan være jobber som folk tidligere gjorde selv, eller som de fikk hjelp av
andre til å utføre. Disse nye aktørene drifter plattformer hvor personer har tilgang til et
mye større marked 	med personer som er villig til å gjøre tjenester for dem, samtidig som
folk som ønsker å tjene litt penger på mindre arbeidsoppgaver har tilgang til et stort
marked av slike jobber. Brukerne har profiler med beskrivelse av dem selv og oversikt
over tidlig	ere utførte jobber, og hvor andre brukere kan 	skrive	 anmeldelser og an	-
befalinger. Det finnes en rekke tilsvarende internasjonale delingsøkonomiske initiativ
som TaskRabbit. Vi har ikke omtalt disse, men observerer at de er store i utlandet og
kan ha hatt 	noe aktivitet i Norge.

26http://e24.no/naeringsliv/gr	-nder/denne	-gr-nderbedriften	-ansetter	-20	-syklister	-i-uken/23615865

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	39
Norge 	har	 en utfordring når det gjelder å håndtere skatteinnkreving hos småjobb	for	-
midlere. Regelverket er ikke laget for å hå	ndtere den type formidling som	 skjer over disse
typer digitale plattformer	. Regelverket tillater aktører 	å utføre småjobber skattefritt, 	opptil
6 000 kroner	 per hjem, men i realiteten er det ingen kontroll på hvor mange hjem
aktørene utfører disse jobbene i, eller om det overstiger det skattefrie beløpet.	27
WeClean og Freska Norge driver med formidling av vask	eoppdrag. Personer og bedrifter
kan 	gå gjennom en bestillingskanal hvor oppdragene automatisk blir formidlet til
plattformenes	 samarbeidspartnere	 Disse plattformene formidler kun er vaskeoppdrag,
det er ikke mulig å velge hvem som skal vaske, og man må som	 vasker bli
forhåndsgodkjent før man kan begynne å ta på seg 	oppdrag.
Lotel, Inkeys og Easybnb driver alle med formidling av støttetjenester til utleie av boligen
personer over Airbnb.
Alle initiativene er kommersielt innrettet. Det er stor usikkerhet run	dt anslaget på den
økonomiske aktiviteten over disse plattformene. Antallet tjenester som utføres over
denne typen plattformer har hatt stor vekst og har potensiale for å vokse mye fremover.
Det er vanskelig å sammenligne med tradisjonelle markeder, da det	 er så mange typer
tjenester som blir utført. Likevel er det sikkert at omfanget utgjør en svært liten andel av
det samlede markedet.
Finn Småjobber.	28 Finn Småjobber er en avdeling i 	finn	.no AS som igjen er en eid av
Schibsted ASA. Finn Småjobber ble lanse	rt i slutten av 2013 og formidler tjenester over
hele landet.
Personer kan legge ut småjobber på et åpent marked, eller inviterer personer direkte til
jobben. Deretter kan personer som ønsker å gjøre jobben m	elde sin	 interesse. Personer
som	 er interessert	 i eller 	ønsker å utføre jobbene betaler Finn 	for å se jobb	-beskrivelsen	.
Det er kun fire jobbere som kan melde sin interesse per jobb, og da kan tilbyderen velge
mellom de jobberne som har meldt sin interesse. Finn Småjobber setter med andre ord
kun perso	nene i kontakt. De må selv organisere utførelsen og betalingen for arbeidet.
På sikt ønsker Finn at hele transaksjonen skal gå gjennom dem, slik at de kan ta en liten
andel av betalingen og tilby flere tjenester og funksjoner. Finn har sett at det skjer m	ye
på dette området og ønsket å sikre seg en markedsplass. Det er mest privatpersoner
som utfører jobbene.
Finn Småjobber har hatt en rask vekst og det ble matchet 45	 000 jobber i fjor til en
gjennomsnittlig verdi av litt over 1	 000 kroner. Dette gjør dem	 til den største delings	-
økonomiske aktøren for tjenester i Norge i 2015.
Zappy. 	Zappy er en plattform som har formidlet mindre arbeidsoppdrag siden 2015.
Plattformen ble etablert av Alexander Eloy o	g Rene Skaflestad	. Zappy har en andel
arbeidsoppdrag som	 skjer over nett (ikke	-stedbundne), men også en andel arbeids	-
oppdrag som er avhengig av geografisk nærhet. Brukerne lager brukerprofiler med
beskrivelse av seg selv og hvor det samles informasjon om oppdragene de har lyst ut
eller utført, samt anbefalinge	r og anmeldelser fra andre brukere.

27http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema	-og	-fradrag/Jobb	-og	-utdanning/skattefrie	-
smajobber/smajobber/
28 Finn Småjobber formidler både stedbundne og ikke	-stedbundne tjenester. Vi har valgt å
kategorisere aktøren	 under stedbundne tjenester siden de formidler flere tjenester av den typen,
enn ikke	-stedbundne tjenester.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
40	 	 	Vista Analyse
Oppdragsgivere beskriver jobben de vil ha gjort og legger den ut på plattformen.
Personer som er interessert i å gjøre jobben melder sin interesse. Deretter velger
oppdragsgiver den personen de ønsker og diskuterer deta	ljene vedrørende oppdraget
gjennom en chat	-funksjon på plattformen. Når oppdraget er utført betaler oppdragsgiver
personen over plattformen og gir en vurdering som kommer på deres profil.
Personer som ønsker å gjøre en jobb søker etter interessante arbeid	soppdrag.
Plattformen har funksjoner for å finne frem til relevante oppdrag for den enkelte person.
Personene melder sin interesse for jobber de ønsker å gjøre. Det er mulig å skrive en
kommentar når de melder sin interesse. Dersom de får jobben vil de dis	kutere detaljer
ved utførelsen. Etter de har utført jobben 	får	 de bli betalt og 	kan	 gi en vurdering av
oppdragsgiveren. Begge parter har et 	insentiv	 til å gjøre en god jobb og være enkle å
arbeide med, da dette vil gi dem gode vurderinger som igjen gir dem	 et godt omdømme
til fremtidige oppdrag.
Jobbr.	 Jobbr er en markedsplass hvor brukere kan legge ut og finne mindre
arbeidsoppgaver. Brukerne har profiler med beskrivelse og mulighet for anmeldelse og
anbefalinger. Betalingen for jobben går gjennom plattfor	men. Det er en plattform med
lignende funksjonaliteter som Zappy.
Jobbr ble etablert i 2015 av fire studenter i Trondheim. Gründerne bak Jobbr gikk videre
til å lage selskapet Korde som er et selskap som jobber med utvikling av digitale
produkter for andre	 selskaper, men utvikler også egne produkter som Jobbr. Plattformen
Jobbr har hatt noe suksess, men de har bestemt seg fo	r å relansere tjenesten i 2017.
WeClean.	 WeClean driver innenfor markedet renholdstjenester i Oslo, og ble etablert i
2015 av Kim Haage	nsen. Som kunde kan man beskrive og bestille vaskeoppdrag over
deres plattform. WeClean vil koble oppdraget til en av sine vaskere, som vil utføre det.
Både kundene og vaskerne har profiler 	med	 vurderinger og anbefalinger fra andre
brukere.
WeClean ønsker	 å gjøre noe med det svarte arbeidet som skjer i denne bransjen. De vil
ha vaskerne i sentrum og tilby den beste tjenesten, ikke nødvendigvis til lavest pris. Så
langt har de jobbet med å utvikle plattformen og lage en 	«proof of consept	». Når de har
en vel	fungerende plattform og forretningsmodell vil de kunne skalere opp og ta store
markedsandeler. Tidligere tok de en del av betalingen fra oppdragsgiver til vasker. De
har nå gått over til å bli arbeidsgiver for vaskerne. Det ble for vanskelig med
enkeltmann	sforetak.
Freska Norge.	 Freska Norge driver innenfor markedet renholdstjenester i Bergen og
Oslo. De har utviklet en plattform som optimaliserer arbeidsflyten i det private
renholdsmarkedet. Ved å ta i bruk plattformen som gjør intelligente matcher mello	m
kunde og rengjørere basert på begge parters preferanser, ønsker Freska å gjøre livene
til begge parter enklere, samtidig som hvit vaskehjelp blir rimeligere.	.
Selskapet het opprinnelig Wipe og ble etablert i 	oktober 	2015 av Erik Dalland og Dennis
Stokset	h. Wipe skiftet navn til Freska Norge etter de signerte en fusjonsavtale med det
tilsvarende finske selskapet Freska.
Lotel, Inkeys og Easybnb. 	Lotel, Inkeys og Easybnb driver alle med formidling av
støttetjenester til utleie av boligen personer over Airb	nb. Disse 	aktørene 	er en del av
delingsøkonomien i form av at de jobber opp mot Airbnb, men 	ikke inkludert i vår
delingsøkonomidefinisjon (se kapittel 2)	. Disse aktørene hjelper personer som ønsker å
leie ut hele eller deler av boligen sin på Airbnb. De gj	ør alt fra å ta bilder og legge ut
boligen på Airbnbs plattform til å håndtere booking, nøkkeloverlevering, vasking og

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	41
rydding. Aktørene tar en andel av inntekten fra utleien og/eller faste priser for ulike
oppgaver i betaling for sine tjenester.
Lotel bl	e startet av NHH	-studentene Oscar Hellenes, Jon Trygve Hegnar, Hans L. Falck
og Hermann Aleksander Dahl i 2015. Inkeys ble startet av Magnus Kristiansen i 2015.
Easy	bnb ble etablert i 2016 av Jacob Mørch og Carl Christian Ellingsen.
Ikke	-stedbundne tjenest	er
Det finnes fem delingsøkonomiske aktører som formidler ikke	-stedbundne tjenester i
Norge. Dette er type tjenester som ikke er avhengig av at personene som utfører arbeidet
er i fysisk nærhet til personene som etterspør arbeidet. Felles for disse aktøren	e er at
de drifter digitale plattformer som setter tilbydere og personer som etters	pør slikt arbeid
i kontakt med hverandre. Denne gruppen aktører og typen tjenester de tilbyr skiller seg
fra de stedbundne i form av at de i større grad er eksponert for kon	kurranse fra utlandet.
På den andre siden har de også mulighet til å ta markedsandeler utenfor Norge.
Et viktig poeng med disse tjenestene er at personer kan tilby tjenester over disse
plattformene og tjene godt over lønnsnivået i sitt lokale arbeidsmarke	d, men samtidig til
en lavere sats en det som er på det på oppdragsgivers lokale marked. Men det er ikke
kun forskjeller i lønnsnivå som er årsaken til lønnsomheten bak denne formen for
freelance arbeid, det er også en måte å organisere arbeid, og en 	kobli	ng	 av arbeidskraft
og oppgaver som kan gi høyere kvalitet til en lavere pris.
Outsourcing er allerede utbredt og en naturlig utvikling i en mer globalisert og spesialisert
verden. Disse aktørene gjør ikke arbeidet selv, men drifter en plattform som setter
tilbydere og etterspørrere i kontakt med hverandre. I tillegg kan plattformen ha andre
funksjoner som forenkler denne prosessen eller øker verdien av tjenesten.
Alle aktørene er kommersielt innrettet.
Konsus	29. Konsus er et norsk selskap som formidler ou	tsourcing av arbeidsoppgaver til
freelancere internasjonalt. Arbeidsoppgaver som grafisk	- og internettdesign, dataarbeid,
skriving og utforming av presentasjoner. Oppdragsgivere kan beskrive prosjektet de
ønsker gjort, og freelancere melder sin interesse. 	Plattformen setter oppdragsgivere i
kontakt med freelancere. Kommunikasjonen mellom brukerne og betalingen for
arbeidsoppgavene går over Konsus sin plattform.
Sondre Rasch og Fredrik Thomassen startet Konsus i 2014. De har fått mye
oppmerksomhet og støtte	 fra investorer. Konsus samarbeider med Y Combinator, en
anerkjent	 start	-up inkubator i USA og har virksomhet både i Oslo og California.
Graphiq.	 Graphiq kobler bedrifter med frilans grafiske designere og er innen markedet
for formidling av designtjenester	. De har derfor konkurranseflate mot tradisjonelle
grafiske designselskaper og frilansere som ikke benytter seg av deres plattform. De ser
ikke selv	 på Graphiq som en delingsøkonomi aktør selv om mediene har omtalte Gr	aphiq
som det. Graphiq er en to	sidig p	lattform som formidlere kontakt mellom oppdragsgivere
og frilansdesignere. Likhetstrekkene går heller til bemanningsbyråere som formidlere
arbeidskraft mellom 	selskapene	 som trenger personell og folk som ser etter jobb.
Forskjellen er bare at Graphiq benyt	ter seg av teknologi for å gjøre matchingen.

29 http://www.dn.no/grunder/2015/11/16/1738/N	orge/vil	-sende	-konsulenttjenester	-til-utlandet
http://e24.no/naeringsliv/gr	-nder/norske	-konsus	-gjoer	-suksess	-i-silicon	-valley	-mener	-norske	-gr-
ndere	-jobber	-for	-lite/23756816

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
42	 	 	Vista Analyse
Graphiq er et norsk selskap som setter grafiske designere i kontakt med oppdragsgivere
for designoppdrag. Graphic Design Collective, ble etablert av Jakob Palmers og Erik
Sandsmark i 2015, men skiftet kort tid e	tter navn til Graphiq. Grunderne møttes på
NTNUs entreprenørskole. De var med på oppstarten av Jobbr, men trakk seg ut.
Graphiq har hatt en rask vekst og har en rekke norske frilanse designere knyttet til seg,
samt noen utenlandske. De har jobbet opp mot a	lt fra etablerte store aktører i det norske
markedet som Evry og BDO i tillegg til utenlandske oppstartsbedrifter fra Silicon Valley.
Graphiq ønsker å forenkle prosessen ved designoppdrag både for kunder og
freelancere, og gjør dette gjennom funksjonalitet	er på deres plattform. For kundene gjør
Graphiq det lettere å komme i kontakt med dyktige designere med gode
kommunikasjonsevnere som kan levere raskt og til en konkurransedyktig pris. For frilans
designerne leverer Graphiq en plattform hvor de kan få en s	tabil etterspørsel i oppdrag
og inntekt, enklere form for kommunikasjon og spennende prosjekter. På sikt ønsker
Graphiq å tilrettelegge for automatisk betaling og regnskapsføring slik at MVA og skatt
kan rapporteres direkte til Skatteetaten. Foreløpig er d	et en seleksjon av designere som
får tilby sine tjenester på deres plattform. Graphiq har ambisjoner om å vokse
internasjonalt og har allerede internasjonale kunder fra USA og England. I tillegg var
Graphiq med på 500 Startups første nordiske akseleratorpr	ogram.	30
Øvrige initiativ i segmentet ikke stedbundne tjenester. 	I tillegg til de omtalte
initiativene er det noen initiativ	er som er etablert i nyere tid eller som vi ikke har fått
snakket med. Vi vil presentere de i korthet i det følgende.
Style Advice e	r en digital plattform som kobler brukere med stylister fra hele verden.
Dette er et initiativ som har fått mye 	medieoppmerksomhet	 i forbindelse med
delingsøkonomien. Jonas Tesfu er daglig leder i Style Advice som ble startet i 2015. Vi
har ikke snakke	t me	d dem eller fått innblikk i status for bedriften i dag, men det er et
eksempel på hvordan initiativer spesialiserer seg på tjenester og utvikler en egen
plattform for dette.
Det finnes en rekke selskaper som formidler arbeidskraft, som ikke er avhengig a	v
geografisk nærhet, over digitale plattformer. To av de ledende er Upwork og Freelancer.
Upwork er en digital plattform som formidler arbeids	oppgaver til freelancere. De formidler
arbeid innen en rekke områder som 	applikasjon	-utvikling, design, tekstforf	attere, virtuelle
assistenter, kundebehandling, salg og markedsføring, regnskap, konsulenttjenester og
annet. Upwork ble lansert da to ledende selskaper innenfor online arbeid, Elance og
oDesk slo seg sammen i 2014. I likhet med Upwork er Freelancer en dig	ital plattform
som formidler outsourcing av arbeidsoppgaver til freelancere for en rekke ulike
arbeidsområder. Freelancer er et 	australsk selskap. Selskapet har kjøpt opp en rekke
lignende markedsplasser. Freelancer har over 20 millioner oppdragsgivere og
freelancere over hele verden.
4.4	 Øvrige initiativer
Det er en rekke delingsøkonomiske initiativ	er som ikke faller inn under segmentene over.
Vi har valgt å presentere dem i et segment her, men vil dele dem opp i ulike segmenter
når vi skal anslå de ulike dele	nes omfang i fremtiden.

30 http://500nordics.co/2016/01/09/announcing	-our	-vikings	-500	-nordics	-batch	-1/

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	43
Båt
Det er tre delingsøkonomiske aktører som formidler privatutleie av båter i Norge. Det
kunne tenkes at disse skulle under persontransport uten sjåfør, men vi oppfatter det som
at det er opplevelsen og ikke transportbehovet som er	 hovedaspektet ved tjenesten. De
er alle kommersielt innrettet og driver innen markedet privatutleie av båter.
Det er også flere aktører som driver med utleie av ting, som Leieting og Plendit, hvor en
andel av tingene som leies ut over deres plattform er 	båter. Disse er omtalt i neste
delkapittel.
Boatflex.	 Boatflex er et dansk selskap som ble lansert i Norge i 2015. Boatflex er en
plattform som formidler båtutleie mellom personer som er tilknyttet tjenesten. Båteiere
kan legge ut båten sin for utleie over	 plattformen, og brukere kan søke og finne riktig båt
for deres formål. Det er funksjoner for å finne båt etter tid, lokasjon, pris og attributter
ved båten. Brukerne har profiler med beskrivelse av båten og/eller seg selv og hvor
andre brukere som har gje	nnomført leie oppdrag kan skrive anmeldelser og
anbefalinger. Transaksjonen går gjennom plattformen og Boatflex tar en andel av prisen
som betaling. Virksomheten har konkurranseflate mot tradisjonelle båt	utleieselskap men
også privat båteierskap. I likhet	 med privat bilutleie kan det tenkes at noen som tidligere
ville eid båt, nå kun leier siden det er mulig. Men med tanke på at båteierskap er mindre
utbredt enn bileierskap, kan det tenkes at privat båtutleie i hovedsak gjør båter
tilgjengelig for personer	 som i utgangspunktet ikke hadde båt. Boatflex kobler sammen
båteiere, båter og personer som ønsker å leie båten over hele verden. De har 4 ansatte
i Europa og 3 i USA.
Nabobåt.	 Nabobåt er en del av selskapet Nabobil. Det er i likhet med Boatflex en
plattf	orm som formidler privatutleie av båter, men er i dag kun etablert i Norge.
Plattformen har i stor grad de samme funksjonalitetene som Boatflex. Nabobåt ble
lansert i 2016. Det har vært en konflikt mellom Nabobil som har domenenavnet
nabobat.no og personen	e som har kjøpt domenet nabobåt.no og nabobaat.no, som er i
ferd med å utvikle en lignende tjeneste.	31 Denne tjenesten er ikke lansert	 ennå	.
Annet
Det er delingsøkonomiaktører som formidler leie av en rekke andre ting enn det som er
nevnt i de overordnede s	egmentene. I det følgende vil vi presentere de øvrige aktørene:
�x 	Leieting, Wace, Plendit og Peerby formidler alle utleie av ting over deres digitale
plattformer.
�x 	Vpark og S	pace formidler leie av parkeringsplasser.
�x 	Lydelig formidler leie av musikere mens 	Ch	amp	 setter personer som ønsker å
trene sammen i kontakt.
�x 	Grabster, Resterant, Nabomat og Too Good To Go formidler matlagings	tjenester.
�x 	Eat in Common og EatWith setter folk som ønsker å spise sammen i kontakt.
Leieting.	 Leieting er en plattform som formi	dler utleie av ting. Brukerne lager profiler og
legger ut og finner ting til leie. Plattformen har funksjoner for å finne ting etter lokasjon,
pris og kategori. Transaksjonen gjøres over Leieting sin plattform som tar en provisjon
på 20 prosent. Dette inkl	uderer en forsikring av tingene som leies ut over plattformen.
Alle brukerne kan gi hverandre tilbakemeldinger etter utleie. Leieting er et norsk selskap

31 http://www.dn.no/grunder/2016/04/07/2204/Grnder/krangler	-om	-nabobtnavnet

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
44	 	 	Vista Analyse
som ble startet av Bjørn Reidar Ur og Christer Hansen Eriksen i 2015. De er basert i
Bergen, men formi	dler utleie av ting mellom personer hele Norge.
Plendit.	 Plendit er i likhet med Leieting en markedsplass for utleie av ting over en digital
plattform. Plendit ble etablert i 2015 og formidler utleie av ting over hele Norge.
Plattformen ble startet av ansa	tte i Finn.no, som så at dette var et behov som krevde et
rammeverk som ikke var tilstede på Finn. Det er verifisering av alle brukere, sikker
betaling og forsikring på alle transaksjoner over plattformen. Plendit er ikke en del av
Finn.
Peerby.	 Peerby e	r en plattform for deling av ting. Den skiller seg fra andre
markedsplasser for leie av ting gjennom at det er gratis og at det er en
etterspørselsdrevet 	kobling	. Brukere som har behov for noe kan melde om det på
plattformen, og naboer vil få beskjed om de	tte. Dersom noen av naboene melder fra om
at de har og ønsker å låne bort tingen som er etterspurt, blir de to brukerne satt i kontakt.
Brukerne betaler ikke noe for tingene de låner. Peerby har ideelt formål om å få naboer
i kontakt med hverandre, reduser	e massekonsum	 og dets påvirkning på miljøet.
Peerby er et Amsterdambasert selskap. De startet opp i 2012 og 	fasiliteter	 deling av
produkter i over 20 byer i Europa og USA. I slutten av 2015 lanserte de Peerby Go på
plattformen deres som tillater leie av t	ing med garantert tilgjengelighet, levering og
forsikring.
Vpark.	 Vpark er en plattform for formidling av parkeringsplasser i Oslo. Vpark ble etablert
av Arbab Dar og Kapil Kumar i 2014 og lanserte 	applikasjon	en i 2015. Personer som
disponerer areal som k	an brukes til parkering kan laste opp parkeringsplassen sin til
utleie over plattformen. Brukere som trenger et sted å parkere kan finne frem til og booke
en parkeringsplass i nærheten av der de skal når de trenger det. Plattformen har også
funksjon for na	vigering med kartfunksjon. Betalingen for leie av pl	assen går gjennom
plattformen.
Resterant, Nabomat og Grabster. 	Resterant, Nabomat og Grabster er plattformer som
formidler kontakt mellom personer som ønsker å kjøpe og selge hjemmelaget mat. Det
finnes o	gså internasjonale aktører som MenueNextDoor, men de har ikke startet opp i
Norge.
Resterant	 er en plattform som formidler kontakt mellom privatpersoner for salg av
hjemmelaget mat. En markedsplass fo	r hjemmelaget take	away. Brukere kan legge ut
annonser fo	r hjemmelagde retter og andre brukere kan kjøpe dem. Alle brukerne har
profiler hvor de får vurderinger og anbefalinger fra andre brukere. Henting eller levering
av maten avtales mellom brukerne. Betalingen skjer gjennom plattformen. Resterant	 ble
etablert	 i 2015 av Natascha Therese Riis Dogger og Henrik Thorgersen Tveter. De solgte
det videre til Torgeir Cook og Thomas Rolfsnes i 2016, som skal videreutvikle tjenesten
og lansere en ny versjon i løpet av høsten 2016.
Nabomat	 er en markedsplass for hjemmelag	et takeaway fra kvalitetssikrede kokker.
Nabomat kvalitetssikrer kokkene og hjelper dem å utvide virksomheten deres dersom de
ønsker det. Hjemmekokker som er kvalitetssikret av Nabomat får tilgang til å legge ut
retter over deres plattform. Brukere kan søk	e opp hjemmekokker i nærheten og kan
bestille og avtale henting eller levering. Hjemmekokkene svarer på bestillingen og lager
maten som er bestilt. Betalingen skjer over plattformen og Nabomat tar en andel i
betaling. Nabomat ble etablert i 2016 som en del	 av Transactions AS, formidler denne
typen tjeneste over hele landet og har ambisjon om videre vekst. 	Ifølge Torgeir Cook i
Nabomat er denne typen virksomhet innenfor Mattilsynets regelverk så lenge det ikke er

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	45
husdyr på kjøkkenet, at fisk, kjøtt og annet 	behandles separat, og at det opplyses om
allergener i maten. Brukerne oppfordres til å lese seg opp på Mattilsynets regelverk.
Grabster.	 Grabster er en plattform som formidler kontakt mellom kjøpere og selgere av
hjemmelaget mat som ligner Resterant og Na	bomat, men er ikke lansert enda. Grabster
er etablert av en gruppe studenter (	Torbjørn Vallestad, Magnus Tovsen Solheim, Sam
Mathias Weggersen og Stian Michael Årsnes)	 i Trondheim i 2015.
Too Good To Go.	 Too Good To Go er en plattform som formidler kontakt	 mellom cafeer,
restauranter, bakerier	, hoteller og butikker	 og folk for å redusere kasting av mat.
Tilbyderne melder seg opp på 	applikasjon	en og sier ifra når de har mat 	til overs	 og når
denne maten må hentes	. På plattformen finner brukere frem til 	spises	teder	 i nærheten
som selger 	ferskvarer og 	ferdiglag	et mat som 	de ellers ville ha måttet kastet til en rimelig
pris. Betalingen skjer på forhånd over plattformen og brukerne henter selv maten ved å
møte opp og 	vise frem kvitteringen.	32 Too Good To 	Go	 er et 	konsept som først ble lansert
i Danmark i desember 2015, og det norske selskapet ble etablert i februar 2016.
Samspising
Det finnes en rekke internasjonale aktører som formidler kontakt mellom personer som
ønsker å spise sammen. Vi vil presentere Eat in Com	mon og Eatwith.
Eat in common	 er en plattform som formidler kontakt mellom folk som ønsker å spise
sammen. Medlemmer på plattformen som ønsker å arrangere et måltid kan informere
om dette over plattformen. Andre brukere kan melde seg på arrangementet.	 Eat	 in
Common er et dansk selskap som ble startet av Metteliva Henningsen i 2013.	33
EatWith	 er en plattform som formidler kontakt mellom folk som ønsker å spise sammen.
Lignende konsept som Eat in Common. EatWith har over 650 verter i over 200 byer i 50
forskj	ellige land. (Antagelig svært lite aktivitet i Norge)
Øvrige initiativer
I tillegg til de omtalte initiativene er det noen initiativ som er etablert i nyere tid eller som
vi ikke har fått snakket med. Vi vil presentere de i korthet i det følgende.
Mariti	m utleie	 er en tjeneste som startet i 2014. Netyachts AS eier og drifter Maritim
Utleie og lanserte i 2014 Book&Boat som er den digitale plattformen til Maritim Utleie.
På denne plattformen kan personer leie ut båtene sine. De er basert i Norge og kobler
sammen båter og brukere flere steder i landet.
ToolPool. 	ToolPool virker som et markedsføringstiltak for Jernvarehandlene AS i Oslo.
Det er et konsept fra Malmö Hardware Store	34 Dersom man deler en link til nettstedet
deres på 	Facebook	, så vil man få tilgan	g til å låne verktøy fra deres 	verktøylager helt
gratis. Dette er en slags B2C tjeneste, og det er en deling av verktøy som potensielt fører
til en høyere utnyttelsesgrad av verktøyet. Det er e	n plattform gjennom en 	Facebook	-
applikasjon	. Det er flere andre	 butikker som adaptere konseptet i andre byer.

32 http://www.dn.n	o/smak/2016/02/10/1340/Delingskonomi/n	-kommer	-uber	-for	-mat
33 http://www.online.no/delingsoekonomi/eat	-in-common.jsp
34 https://www.youtube.com/watch?v=V8zOcBKLfko

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
46	 	 	Vista Analyse
Wace. 	Wace har blitt omtalt mye i medi	ene	 i forbindelse med delingsøkonomien. Det er
et initiativ som driver med formidling av utleie av ting. 	Det finnes lite informasjon om
initiativet og de har ikke responde	rt på vår henvendelse.
Space.	 Space er en plattform for formidling av parkeringsplasser. Den har i stor grad de
samme funksjonene som Vpark. Space har valgt å først løse parkering i forbindelse med
arrangementer. Deretter vil de gå over til parkeringsløsn	inger generelt sett. De har delt
opp tjenesten i korttid	- og langtidsparkering.	 Space ble etablert i 2014. Space har 	åtte
ansatte.
Lydelig	. Lydelig er et nettsted som kobler usignerte artister med arrangører. Artistene
legger ut informasjon om dem selv på 	nettstedet. Arrangørene kan finne, booke og betale
artister for å opptre på deres arrangement. Lydelig ble startet av Johannes Amble, Kaja
Skovborg	-Hansen og Ellen Lødrup Barkost, tre studenter i Trondheim i 2015. De ønsker
å bidra til at flere musikere sk	al kunne lykkes som selvstendig næringsdrivende i Norge.
Markedsplassen har som mål å bedre vilkårene for utøvende kunst i Norge.	 35 Det er
usikkert om initiativet fortsatt er i drift.
Champ.	 Champ	, en app	likasjon	 som formidler kontakt mellom personer som ø	nsker å
trene sammen, har blitt 	omtalt mye i media i forbindelse med delingsøkonomien.	36 Vi har
ikke funnet plattformen,	 eller	 funnet måter å komme i kontakt med dem på.

35 http://xn	--leverandrbase	n-xqb.no/leverandor/lydelig
36 http://www.dn.no/dnaktiv/2015/10/24/1224/Delingskonomi/champ	-skal	-bli-treningens	-Uber	-og	-
airbnb

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	47
5.	 Vurdering av delingsøkonomiens betydning for
norsk økonomi i dag
I dette kapittelet gis	 en vurdering av delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi i
dag, dvs. 	for året	 2015. For å vurdere betydningen av delingsøkonomiinitiativene i 	2015
står det sentralt å 	vurdere omfanget av den økonomiske aktiviteten. Som nevnt i kapittel
3 vurderer vi 	omsetningen	 delingsøkonomiinitiativene har bidratt til.
5.1	 Metodisk tilnærming og s	entrale forutsetninger
I samtaler med delingsøkonomiinitiativene har det stått sentralt å 	få svar på hva om	-
setning	en	 som ble formidlet gjennom deres tjenester var 	i 2015. Av 	ulike årsaker er dette
tall flere av delingsøkonomiinitiativene ikke uten videre går ut med. I de tilfeller vi ikke
har fått tilgang til tallene, fra Brønnøysundregisteret eller fra initiativene selv, har vi vært
nødt til å anslå dem på egenhånd. 	Det har v	ært viktig å 	få frem usikkerheten. For
initiativene vi har sikre tall for, er det ingen usikkerhet. For initiativer vi ikke har tall for er
det både fare for at vi undervurderer og overvurderer betydningen av initiativene. For å
ta usikkerheten på alvor ha	r vi derfor utarbeidet trippelanslag for	 bidraget fra	 initiativene
vi ikke har tall for. 	Det vil si 	at vi ikke bare kommer med ett 	punkt	anslag på betydningen
av initiativene (	midtanslaget	), men også et lavt og et høyt anslag.
Når vi ikke har fått tall har	 vi kategorisert initiativene i to grupper, de som er av en
betydningsfull størrelse (A) og de som 	var	 i oppstartsfasen	 (B)	. Vi har blitt nødt til å
utarbeide egne anslag for begge gruppene, men tilnærmingen har vært forskjellig. For
gruppe A har vi tatt u	tgangpunkt i all tilgjengelig informasjon og utarbeidet spesifikke
anslag for hvert 	av 	initiativ	ene	. 	Eksempelvis har vi kunnet anslå den samlede
omsetningen når vi har omsetningen for delingsøkonomiinitiativet og vet hvor stor andel
av konsument	prisen som	 går til delingsøkonomiselskapet. 	I tillegg har vi fått frem
usikkerheten ved å lage et høyt og et lavt anslag. 	For gruppe B har vi 	forutsatt at et lavt
anslag er at omsetningen er lik 0,5 mill. kroner per initiativ, middelsanslag lik 1 mill.
kroner per 	initiativ 	og 2 mill. kroner 	per initiativ som et	 høyt anslag.
5.2	 Hovedresultater fra usikkerhetsanalysen
Vår analyse leder frem til 	et anslag	 om at delingsøkonomiinitiativene sto for 	en samlet
omsetning	 på 504 mill. kroner i 2015.	 Til sammenligning var BNP for	 fastlands	-Norge,
ifølge SSB, lik 	3 131	 mrd. kroner i 2015. Delingsøkonomien utgjorde 	cirka 1	00	 kroner
per innbygger og 	0,16	 promille av BNP i 2015. 	Anslaget ville blitt høyere med en
utvidelse av definisjonen vi har lagt til grunn, se kapittel 2.
Til samm	enligning gjennomførte PwC (2016) en tilsvarende studie for EU i 2015. De kom
frem til at omsetningen fra delingsøkonomien var 28	 100 mill. e	uro, som tilsvarer 	253
mrd. kroner. Med et innbyggertall på 	cirka 	500 millioner tilsvarer det 50	0 kroner per
innbyg	ger.	 Det er flere grunner til at dette anslaget er høyere enn vårt. For det første
legger vi en snevrere definisjon av delingsøkonomien til grunn	, vi inkluderer blant annet
ikke strømmetjenester av musikk og finansielle tjenester (mikrolån etc.)	. For det a	ndre
er delings	økonomien mer utviklet i Europa	 enn i Norge.
Vårt 	anslag er usikkert. Flere initiativer har 	ikke 	gitt oss informasjon om omsetningen
som ble formidlet gjennom deres plattformer i 2015, og vi har blitt nødt til å utarbeide
egne anslag. 	Det 	står sentralt å synliggjøre usikkerheten	, og vi har derfor gjennomført

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
48	 	 	Vista Analyse
en usikkerhetsanalyse	. Forutsetningene som er lagt til grunn for analysen er dokument	-
ert i vedlegg VC.	1.
I det følgende presenterer vi hovedresultatene fra usikkerhetsanalysen av deling	s-
økonomiinitiativene betydning for norsk økonomi i 2015. Hoved	resultatene er presentert
ved 	en	 S-kurve	.
En S	-kurve viser den samlede sannsynlighetskurven for bidraget fra delin	gs	-
økonomiinitiativene. S	-kurven, se figur 5.1,	 viser	 at usikkerheten i anslag	et innebærer at
det er 10 prosent sjanse for at omsetningen er 443 mill. kroner eller lavere. Usikkerheten
er videre slik at det er 10 prosent sjanse for at omsetningen er 568 mill. kroner eller
høyere.	 Dette betyr at usikkerheten innebærer at det er 80 pr	osent sjanse for at
omsetningen i 2015 er mellom	 443 mill. kroner og 568 mill. kroner, og med 504 mill.
kroner som vårt beste punktanslag (dvs. den forventede verdien).
Figur 	5.1 	S-kurve 	for	 delingsøkonomiini	tiativenes 	omsetning	 i 2015
Kumulativ s
annsynlighet

Millioner kroner
Kilde: Vista Analyse
En u	ndersøkelse 	fra SIFO 	(Slettemeås og Kjørstad, 2016)	 forteller 	oss at 13 prosent av
Norges befolkning er medlem av én eller flere delings	tjenester, mens 6 pro	sent er aktive
brukere.	 Det understøtter et relativt beskjedent anslag på delingsøkonomiaktiviteten i
2015.
5.3	 Fordeling av omsetningen
Det er interessant å se nærmere på hvordan de	t forventede anslaget på omsetningen
fra delingsinitiativene lik 504 mill. kro	ner fordeler seg på 	hovedkategoriene av
delingsøkonomiinitiativer,	 definert i	 delkapittel 2.2	. Figur 5.2 viser hvordan den for	-
ventede omsetningen i 2015 fordeler seg på de fire hovedkategoriene.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	49
Figur 	5.2 	For	deling av 	forventet omsetning i 2015 på hovedkategorier av delings	-
økonomiinitiativene

N = 504 mill. kroner. Kilde: Vista Analyse.
Som vi ser fra figur 5.2 fordeler anslaget seg på bolig og eiendom (45 prosent), bil og
transport (39 prosent), tjenester (	12 prosent) og øvrige (4 prosent). Den største
omsetningen finner vi altså innen bolig og eiendom, fulgt av bil og transport.
Figur 5.3 viser hvordan den forventede omsetningen i 2015 fordeler seg på under	-
kategorier av delingsøkonomiinitiativene. Som vi	 ser fra figuren er det største bidraget
fra bolig og eiendom, som er mer betydningsfull (målt i omsetning) enn persontransport,
med og uten sjåfør. 	Som i Sverige, se Fel	länder m.fl. (2015), er omfanget av delings	-
økonomien i Norge i 2015 dominert av globa	le aktører	 som Airbnb og Uber.
Figur 	5.3 	Fordeling av forventet omsetning i 2015 på underkategorier av delings	-
økonomiinitiativene

Kilde: Vista Analyse.

Bil og
transport
39,0 %
Bolig og
eiendom
44,6 %
T jenester
12,1 %
Øvrige
4,3 %
2,4
4,9
12,3
19,4
56,1
90,8
93,4
225,1
0	50	100	150	200	250
Båt
Ikke-stedsbundne personlige tj.
Varetransport
Øvrige initiativer
Stedsbundne personlige tj.
Persontransport, uten sjåfør
Persontransport, med sjåfør
Bolig og eiendom
Mill. krone r

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
50	 	 	Vista Analyse
6.	 Vurdering av delingsøkonomiens betydning for
norsk ø	konomi i fremtiden
I dette kapittelet gis en vurdering av delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi i
fremtiden, dvs. for året 2025. For å vurdere betydningen av delingsøkonomiinitiativene i
2025 står det sentralt å vurdere omfanget av den økonomiske a	ktiviteten. Som nevnt i
kapittel 3 vurderer vi 	omsetningen	 delingsøkonomiinitiativene 	forventes å bidra til.
6.1	 Metodisk tilnærming og s	entrale forutsetninger
Vår metodiske tilnærming for å anslå forventet 	bidrag fra delingsøkonomien ti	l norsk
økonomi i 202	5 har vært å gjennomføre en usikkerhetsanalyse ved hjelp av 	en
ekspert	gruppe	. Den 7. september 2016 gjennomførte vi et u	sikkerhetsseminar med
personer som på ulike måter har innsikt i delingsøkonomien i dag, og derfor kan omtales
som eksperter. Deltakerne 	på usikkerhetsseminaret er dokumentert i vedlegg A.
Analysen er subjektiv i den forstand at den bygger på forsamlingens subjektive
vurderinger, men det viser seg nyttig å bryte den store usikkerheten ned i deler og så
utarbeide konsensus	anslag om usikkerh	eten rundt hver del. Vi benyttet i store trekk
samme metode for å komme 	frem	 til anslaget for 2015.
Usikkerhetsanalysen startet med at vi gjennomgikk vår	e forutsetninger 	og resultatene av
usikkerhetsanalysen av bidraget fra delingsøkonomien i 2015. Derette	r fikk vi ekspert	ene
til å vurdere og bli enige om et lavt (P10), middels (P50) og høyt (P90) anslag på hver
lyseblå boks/kategori i figur 6.1.	 Denne delen av usikkerhetsseminaret ledet frem til
trippelanslag på omfanget av de ulike delene av delingsøkono	mien.	 Anslagene er
dokumentert i vedlegg VC.2.
Figur 	6.1 	Kategorisering av delingsøkonomien i 2025

Kilde: Vista Analyse.
Delings	-	økonomien i 	2025
Bolig og eiendom
Bolig
Næringseiendom
Bil og transport
Persontransport, med sjåfør
Persontransport, uten sjåfør
Varetransport
Tjenester
Stedbundne tjenester
Renhold
Småjobber
Helse
Omsorg
Ikke	-stedbundne tjenester
Øvrige
Båt
Catering/restauran	tlignende
Små 	kapitalgjenstander
Parkering
Annet

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	51
Deretter vurderte vi hvilke usikkerhetsfaktorer som kan påvirke nivået på delings	-
øk	onomien i 2025. 	Det ble diskutert	 om usikkerheten	 i de foreslåtte usikker	hets	faktorene
allerede var innarbeidet i anslagene vi tidligere i prosessen hadde blitt enige om. Basert
på diskusjonen kom vi frem til at følgende usikkerhetsfaktorer 	ikke er gjens	tand for
dobbelttelling og 	påvirker hele eller deler av delingsøkon	omien i 2025. P	rosessen 	ledet
oss 	frem til følgende usikkerhetsfaktorer	 med virkningsområder	:
�x 	Økonomisk vekst.	 Økonomisk vekst i Norge påvirker omfanget av hele
delingsøkonomien
�x 	Preferanser	/holdninger.	 Preferanser/holdninger til moderne delingsøkonomi
påvirker omfanget av hele delingsøkonomien.
�x 	Teknologisk utvikling.	 Teknologisk utvikling av delingsplattformer påvirker
omfanget av hele delingsøkonomien.
�x 	Offentlige reguleringer.	 Offentlige re	guleringer av delingsøkonomien og
markedene de opererer i påvirker omfanget av hele delingsøkonomien.
�x 	Arbeidsledighet og ulikhet.	 Arbeidsledighet og ulikhet i samfunnet påvirker
omfanget av hele delingsøkonomien.
�x 	Urbanisering.	 Graden av urbanisering påvirk	er omfanget av delingsøkonomien
innenfor bolig og eiendom, og bil og transport.
Usikkerhetsfaktorene og anslaget på deres verdier (lavt, middels og høyt anslag) er
dokumentert i vedlegg VC.2.
Ved hjelp av anslagene på omfanget av de ulike delene av deling	søkonomien og
usikkerhetsfakt	orene, og forutsetningen om at sannsynlighetsfordelingene er triangu	-
lære	 (se vedlegg C for forklaring)	, har vi simulert delingsøkonomiens samlede usikker	-
het. I det følgende er alle anslag på omfanget av delingsøkonomien og un	derkategorier
omtalt i 2016	-kroner.
6.2	 Hovedresultater fra usikkerhetsanalysen
Vår analyse leder frem til en forventning om at delingsøkonomiinitiativene vil stå for e	n
samlet 	omsetning	 på 	42 mrd.	 kroner i 20	25. 	Selv om potensialet er stort, innebærer
anslag	et likevel at delingsøkonomien bare vil utgjøre en drøy prosent av totaløkonomien
(BNP) i 2025.	 Anslaget ville blitt høyere med en utvidelse av definisjonen vi har lagt til
grunn, se kapittel 2.
Vårt anslag er 	forbundet med 	stor	 usikkerhet	. I det følgende 	presenterer vi hoved	-
resultatene fra usikker	hets	analysen av delings	økonomi	initiativene betydning for norsk
økonomi i 2025. 	Forutsetningene som er lagt til grunn for analysen er dokumentert i
vedlegg VC.2. 	Hoved	resultatene er presentert ved to typer fi	gurer, S	-kurve og tornado	-
diagram.
En S	-kurve viser den samlede sannsynlighetskurven for bidraget fra delings	økonomi	-
initiativene. S	-kurven, se figur 6.1, viser at usikkerheten i anslaget innebærer at det er
10 prosent sjanse for at omsetningen er 	28	 mrd	. kroner eller lavere. Usikkerheten er
videre slik at det er 10 prosent sjanse for at omsetningen er 	57	 mrd	. kroner eller høyere.
Dette betyr at det er 80 prosent sjanse for at omsetningen i 20	25	 er mellom	 28 mrd.
kroner og 	57 mrd	. kroner, og med 	42	 mrd	. k	roner som vårt beste punktanslag (dvs. den
forventede verdien).

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
52	 	 	Vista Analyse
Figur 	6.2 	S-kurve for delingsøkonomiinitiativenes 	omsetning	 i 2025
Kumulativ s
annsynlighet

Millioner kroner
Kilde: Vista Analyse.
Et tornado	diagram rangerer usikkerhetsfaktorene i forhold til deres påvirkning på det
samlede bidraget 	til omfanget av delingsøkonomien i 2025	. Som det fremkommer av
tornado	diagramme	t, i figur 6.3	, står	 teknologisk utvikling 	som påvirker delings	økonomien
(uttrykt 	ved 	teknologisk utvikling	 i figur 6.3	) for 	det største bidraget til usikkerheten	,
deretter økonomisk vekst i Norge (uttrykt ved 	økonomisk vekst	 i figur 6.3)	 osv.	 Omset	-
ningen kan ikke gå under null, slik at oppsiden er større enn ned	siden.
Figur 	6.3 	Tornadodiagram over usikkerhetsfaktorene

Kilde: Vista Analyse.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	53
6.3	 Fordeling av omsetningen
Det er interessant å se nærmere på hvordan det forventede anslaget på omsetningen
fra delingsinitiativene lik 42 mrd. kroner	 fordeler seg på hovedkategoriene av
delingsøkonomiinitiativer, definert i delkapittel 2.2. Figur 6.4A viser hvordan den
forventede omsetningen i 2025 fordeler seg på de fire hovedkategoriene. Til sammen	-
ligning viser vi fordeling av omsetningen i 2015, se	 figur 6.4B. Denne figuren er identisk
med figur 5.2.
Figur 	6.4 	Fordeling av forventet omsetning i 2015 på hovedkategorier av delings	-
økonomiinitiativene
A 	– 2025	 	B 	– 2015	*

N = 42 mrd. kroner	 	N = 500 mi	ll. kroner
*Figuren er identisk som figur 5.2. 	Kilde: Vista Analyse.
Som vi ser fra figur 6.4A fordeler anslaget 	for 2025 	seg på 	bil og transport (38 prosent),
tjenester (26 prosent), 	bolig og eiendom (	21 prosent	) og øvrige (	15	 prosent). Den største
omset	ningen finner vi altså innen bil og transport	, fulgt av tjenester	.
Sett i sammenheng med dagens sitasjon, se figur 6.4B, forventer vi at alle deler av
delingsøkonomien vil vokse betydelig frem mot 2025. Den relativ	e veksten forventes
imidlertid å være stør	st i innenfor tjenester og øvrige initiativer. Et betydelig bidrag til
denne veksten er at er nye tjenester, eksempelvis innenfor helse og omsorg.
6.4	 Spesielt om markedet for overnatting og markedet for
person	transport med sjåfør
For å vurdere behovet for	 reguleringer er det interessant å vite om hvor stor delings	-
økonomien forventes å bli innenfor ulike markeder. Det 	gir mest mening å vurdere dette
for overnattingsmarkedet og markedet for persontransport med sjåfør siden disse
markedene er relativt avgrense	de i forhold til de øvrige markedene.
Tabell 6.1 viser omsetningen i de to markedene i 2015 og i 2025	. 2025	-tallene bygger
på	 forutsetning om at 	begge 	markede	ne	 vokser med 2 prosent per år	 i tiårsperioden,
som er i tråd med Perspektivmeldingen 2013 (Meld. 	St. 12, 2012	-2013)	. Vi tar da ikke
stilling til og høyde for at delingsøkonomien kan bidra til at de to markedene vokser mer
enn 2 prosent per år.
For 2015	 kommer vi frem til at 	delingsøkonomien 	utgjør 	hen	holdsvis 0,8 prosent
(innenfor overnattingsmarked	et) og 1,2 prosent (innenfor markedet for persontransport
med sjåfør).
Bil og
transport
38,4 %
Bolig og
eiendom
20,8 %
T jenester
25,7 %
Øvrige
15,2 %
Bil og
transport
39,0 %
Bolig og
eiendom
44,6 %
T jenester
12,1 %
Øvrige
4,3 %

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
54	 	 	Vista Analyse
Vår usikkerhetsanalyse leder frem til en forventning om at delingsøkonomien vil stå for
6,0 	mrd. kroner i overnattingsmarkedet og 7,	5 mrd. kroner i markedet for persontransport
med sjå	før	 i 2025	. Det tilsvarer en årlig vekst på om lag 50 og 40 prosent i de to
delingsøkonomimarkedene. I forhold til de øvrige markedene (med forutsetningen om 2
prosent vekst per år) utgjør delingsøkonomien 	i underkant av 20 og 75 prosent	.
Vi mener altså at	 vekstpotensialet er større i markedet for persontransport med sjåfør.
Vi begrunner det med tre forhold. For det første 	begrenses	 tilbudet i 	drosje	ma	rkedet av
et løyvesyste	m, det er altså ikke fritt frem for godkjente sjåfører 	å tilby drosjetjenester	.
For	 de	t andre er situasjonen i dag at bilkapitalen er 	betydeli	g mer under	utnyttet enn
boligkapitalen. Det er også grunn til å tro at økt grad av urbanisering (trenden som sier
at folk flytter til mer sentrale områder) har en 	betydelig mer 	positiv innvirkning	 på etter	-
spørselen etter person	transport med sjåfør	 enn overnattingstjenester	.
Tabell 	6.1 	Omsetning innenfor overnattingsmarkedet og persontransportmarkedet
med sjåfør i 2015 og 2025
Marked	 	Omsetning i
2015	 i
milliarder
kroner
Omsetning i
2025 i mrd.
kroner med
2 prosent
årlig vekst
Delings	-
økonomiens
andel av
markedet i
2015, i
prosent
Forventet
omsetning
fra delings	-
økonomien i
2025 i mrd.
kroner
Overnattings	-
markedet
27	 	33	 	0,8	 	6,0
Markedet for person	-
transport med sjåfør
8 	10	 	1,2	 	7,5
Kilde: SSB og Vista Analyse

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	55
Referanser
Airbnb (2015): 	Summer travel report	, Rapport publisert av Airbnb på deres nettsider.
Airbnb (2016): 	Airbnb i Norge 	– Et overblikk,	 Rapport publisert av Airbnb på deres
nettsider.
Airb	nb action (2016): 	Airbnb har gjennomført samtlig	e «Economic Impact	»-reports	. URL:
https://www.airbnbaction.com/category/economic	-impact/
Cohen B	. og J	. Kietzmann (2014): 	Ride on! 	Mobil	ity business	 models for the sharing
economy	, Organization & Environment	, 27, 3, 279	-296, ResearchGate.
Coyle	 D.	 (2016): 	Foreword from the Rt Hon Sajid Javid MP	, Secretary of State for
Business, Innovation and Skills, URL:
http://www.sharingeconomyuk.com/perch/resources/210116thesharingeconomyintheuk
tpdc.docx1111.docx	-2.pdf
Econ Pöyry (2009): 	Drosjenæringen i Oslo 	- behov for flere løyver	, Econ	-rapport 2009	-
098, Econ Pöy	ry.
The Economist (2016): 	From zero to seventy (billion)	, side 17	-19, The Economist
september 3	rd-9th 2016.
Einav	 L., C	. Farronato og J	. Levin (2016): 	Peer	-to-Peer Markets	, The Annual Review of
Economics, 8:6	-15	-35, Reviews 	in Advance.
Felländer A., C. Ingram og R. Teigland (2015): 	Sharing Economy 	– Embracing Change
with Caution	, Näringspolitiskt forum rapport #11, Näringspolitiskt forum.
Gansky	 L. (201	0): The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing	, Penguin Publishing
Group.
Goudin	 P. 	(2016): 	The Cost of Non	-Europe in the Sharing Economy	; EPRS: European
Parliamentary Research Service	.
Juel	 S. 	(2016): 	Delingsøkonomi 	– hva er egentlig nytt?	 Civita	-notat nr. 9/2016.
Office for National Statistics (2016): 	The feasibility of 	measuring the sharing economy	,
5. 	April 2016, ONS UK.
Pettersen, Roger (2016): 	Delingsøkonomi uten deling	. Dagbladet 7. januar.
http://www.dagbladet.	no/2016/01/07/kultur/debatt/meninger/kronikk/delingsokonomi/42
649059/
PwC (2014	a): How did we develop our sharing economy revenue projections? A detailed
methodology	, PwC.
PwC (2014b): 	The sharing economy 	– how will it disrupt your business	, August 2014,
PwC.
PwC (2016): 	Assessing the size and presence of the collaborative economy in Europe	,
April 2016, PwC.
Schneiderman	 E. (2014): 	Airbnb in the city	, This report was prepared by the Office of the
Attorney General of the State of New York’s Research Depart	ment and Internet Bureau.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
56	 	 	Vista Analyse
Shoup	 D. (2005):	 The High Cost of Free Parking	, American Planners Association
Planners Press.
Slettemeås S. og I. Kjørstad (2016): 	Delingsøkonomien I Norge 	– en studie av
befolkning	ens erfaringer og holdninger knyttet til deling,	 gjenbruk, digitaøe delings	-
plattformer og brukerevaluering	, oppdragsrapport nr. 	3, SIFO.
Stephany, A. (2015): 	The Business of Sharing: Making it in the New Sharing Economy	,
Palgrave Macmillan UK, Springer.
Meld. St. 12 (2012	-2013): 	Perspektivmeldingen 201	3.
Sundararajan, Arun. 	(2016): 	The Sharing Economy: The End of Employment and the
Rise of Crowd	-Based Capitalism	, The MIT Press.
TØI (2011): 	Bildeling i hovedstaden	, TØI	-rapport 	1156/2011	, Transportøkonomisk
institutt.
TØI (2012): 	Nye kollektive mobilitet	sløsninger 	- bildeling som case	, TØI	-rapport
1218/2012	, Transportøkonomisk institutt.
Zervas G., Proserpio 	D., 	og Byers	 J. (2016): 	The rise of the sharing economy: Estimating
the impact of Airbnb on the hotel industry	, Boston U. School of Management Resear	ch
Paper, (2013	-16).

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	57
Vedlegg A 	– Informanter i prosjektet
Tabellen under gir en oversikt over hvilke personer vi har vært i kontakt med ila.
prosjektperioden, samt hvem som deltok på usikkerhetsseminaret som ble arrangert den
den 7. september 2016.
Selska	p /
virksomhet
Stilling	 	Kontaktperson	 	Deltok på
usikkerhets	-
seminar
Airbnb	 	Business
Development 	-
Business Travel
Jesper Vik
Airbnb	 	Public Relations	 	Ekaterina
Kukureko

Bildeleringen	 	Daglig leder	 	Tori Langaas
Bilkollektivet	 	Direktør	 	Arne Lindelien
Boatflex	 	Daglig leder	 	Jakob Fast
Bojesen

Couchsurfing	 	Community
Support Team
William
Eventum	 	Daglig leder	 	Jan Ha
Eventum	 	Relasjonsbygger	 	Martin Røed	 	X
Finans	-
departementet
Leder for
sekretariatet til
utvalget om
delingsøkonomi
Merethe Onshus	 	X
Finn	 Mitt Anbud	 	Daglig leder	 	Håvard Bungum
Finn Småjobber	 	Produktdirektør	 	Ch	iristoffer
Ringvold

Foodora	 	Daglig leder,
Foodora Norge
Carl Tengberg
Freska Norge	 	Styreleder	 	Dennis Stokseth
Freska Norge	 	Daglig leder	 	Erik Dalland	 	X
Gelato Group	 	HR	 	Urszula 	Kawa
GoMore	 	Markedsdirektør
Norge
Åsmund Hogstad
Graphiq	 	Medgründer	 	Jakob Palmers
Haxi	 	Direktør, Haxi
Norge
Aleksander
Soender

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
58	 	 	Vista Analyse
Hertz Bilpool	 	Daglig leder	 	Eivind Thorne
Jobbr	 	Daglig leder,
KORDE
Amalie Holt
Kickstarter	 	General counsel	 	Michal Ros	enn
Kommunal	- og
moderniserings	-
departementet
Seniorrådgiver	 	Nils Guldbrandsen	 	X
Kommunal	- og
moderniserings	-
departementet
Seniorrådgiver	 	Hilde	-Marie
Bran	æs
X
Leieting	 	Medgründer	 	Christer Hansen
Eriksen

Livvin.no	 	Daglig leder	 	Karsten Refsdal
Lotel	 	Daglig leder	 	Oscar Hellenes
MESH	 	Daglig leder	 	Anders Mjåset
Mojob	 	Daglig leder,
KORDE
Amalie Holt
mooc.no	 	Direktør	 	Frode Arntsen
Nabobil	 	Daglig leder	 	Even Heggernes	 	X
Nabobil	 	Markedsdirektør	 	Christoffer Moen
Nabobåt	 	Daglig leder	 	Even Heggernes
Nimber	 	Produktansvarlig	 	Marius Røstad
Plendit	 	Styreleder	 	Espen Bordvik
Resterant	 	Daglig leder	 	Torgeir Cook
Snapsale	 	Daglig leder	 	Geir Engda	hl 	X
Too Good To Go	 	Partner Norge	 	Sophie Wiik
Trondheim
Bilkollektiv
Daglig leder	 	Leif Tore
Anderssen

Ube	r 	Daglig leder, Uber
Norge
Carl Edvard
Endresen

UiO	 	Forsker	 	Marika Lüders	 	X
Vpark	 	Medgründer	 	Arbab Dar
WeClean	 	Daglig leder	 	Kim Hagensen	 	X

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	59
Vedlegg B 	– Liste med identifiserte delingsøkonomiske
initiativer
Initiativ	 	Kategori
Airbnb	 	Bolig
Avamera	 	Pe	rsontransport, uten sjåfør
Bildeleringen	 	Persontransport, uten sjåfør
Bilkollektivet	 	Persontransport, uten sjåfør
Boatflex	 	Båt
Champ	 	Annet
Couchsurfing	 	Bolig
Easybnb	 	Annet
Eat in Common	 	Annet
EatWith	 	Annet
Eventum	 	Eiendom
Finn Småjobber	 	Tjenester
Foodora	 	Varetransport
Freelancer	 	Tjenester
Freska Norge	 	Tjenester
GoMore	 	Persontransport, uten sjåfør
Grabster	 	Annet
Graphiq	 	Tjenester
Haxi	 	Persontransport, med sjåfør
Hertz Bilpool	 	Persontransport, uten sjåfør
Inkeys	 	Tjenester
Jobbr	 	Tjenester
Konsus	 	Tjenester
Leieting	 	Annet
Lotel	 	Tjenester
Lydelig	 	Annet
Maritim Utleie	 	Båt

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
60	 	 	Vista Analyse
Move About	 	Persontransport, uten sjåfør
Nabobil	 	Persontransport, uten sjåfør
Nabobåt	 	Båt
Nabomat	 	Annet
Nimber	 	Varetransport
Peerby	 	Annet
Plendit	 	Annet
Resterant	 	An	net
Space	 	Annet
Style Advice	 	Tjenester
TaskRabbit	 	Tjenester
Too Good To Go	 	Annet
ToolPool	 	Annet
Transfercar4u/returbil	 	Persontransport, uten sjåfør
Trondheim Bilkollektiv	 	Persontransport, uten sjåfør
Uber	 	Persontransport, med sjåfør
Upwork	 	Tjenest	er
Vpark	 	Annet
Wace	 	Annet
WeClean	 	Tjenester
Zappy	 	Tjenester

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	61
Vedlegg C 	– 	Dokumentasjon av forutsetninger i
usikkerhetsanalysen
I dette vedlegget dokumenteres usikkerhetsanalysen. Hensikten med denne
dokumentasjonen er å skape en forståelse for grunnla	get for beregningene, hoved	-
resultatene dokumentert i delkapittel 5.2 og 6.2.
VC.1	 	Usikkerhetsanalyse for betydningen av
delingsøkonomien i dag (2015)
Nedbrytningsstruktur

Estimatusikkerhet
Vi har måttet være tilbakeholdne med detaljer informasjon om hv	ert enkelt foretak for å
ivareta aktørenes krav om diskresjon rundt omse	tningen til deres initiativ. Dette er
bedrifter som er i en etableringsfase og/eller konkurransesituasjon som gjør at de
vurdere den informasjonen som sensitiv. Det er usikkerhet i ans	lagene på den
økonomiske aktiviteten over de enkelte plattformene og metoden vi har brukt for å anslå
dette samt hvordan det pre	senteres har til hensikt å gjen	speile den usikkerheten o	g
samtidig gi et ans	lag på det samlede nivået.
I det følgende presente	res anslaget for hvert undersegment i 2015.
Bolig	 og eiendom
Delingsøkonomien i 	2015
Bolig og eiendom
Bolig
Næringseiendom
Bil og transport
Persontransport, med 	sjåfør
Persontransport, uten 	sjåfør
Varetransport
Tjenester
Stedbundne tjenester
Ikke	-stedbundne tjenester
Øvrige
Båt
Annet
Definisjon
Generelle
utfordringer
Vi fikk ikke oversikt over omset	ningen fra aktørene i dette
segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig for dem å vite
den samlede omsetningen	 med sikkerhe	t og/eller at de ikke

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
62	 	 	Vista Analyse

Persontransport, med sjåfør

37 https://www.airbnb.no/help/article/104/what	-are	-guest	-service	-fees
https://www.airbnb.no/help/article/63/wh	at-are	-host	-service	-fees
ønsker å dele den informasjonen. Vi fikk annen informasjon fra
Eventum og Airbnb som satt oss i stand til å lage et anslag.
Dagens situasjon	 	I 2015 var det i hovedsak tre delingsøkonomiaktører for leie av
bolig og eiendom i Norge 	- Airbnb, Couchsurfing og Eventum.
Markedet for overnatting i Norge utenom delingsøkonomien var
på cirka 27 mrd. kroner i 2015. Markedet for overnatting i
delingsøkonomien var på litt under 1 prosent av det øvrige
markedet.
Antagelser	 	Anslaget på aktivitete	n over Airbnb er basert på nøkkeltallene
de har publisert over antall utleiere i Norge i 2015 og deres
median inntjening. Vi har antatt at gjennomsnittlig inntjening er
lik eller høyere enn median inntjening. Dette er basert på
økonomisk teori tilsier at d	et er sannsynlig samt tegn på at det
finnes utleiere som har flere enheter, høyere pris og/eller
hyppigere utleie som tilsier en høyreskjev fordel	ing. For å
komme fra utleiernes inntjening	 til den verdien av omsetningen
over plattformen har vi antatt at de	t samlede tjenestegebyret (fra
vert og gjest) til Airbnb er på mellom 9	-15 prosent, basert på
informasjon på deres nettsider.	37
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Ansla	get for Airbnb
er basert på at
median	inntjening
er lik
gjennomsnittlig
inntje	ning og at
tjenestegebyret er
på 9 prosent.
Anslaget for
Eventum er rundt
halvparten av den
usikre estimerte
verdiene fra deres
interne oversikt.
Anslaget for Airbnb
er basert på
median inntjening
er 10 prosent
høyere enn
gjennomsnittlig
inntjening og at
tjenestegebyret 	er
på 11 prosent.
Anslaget for
Eventum er basert
på den usikre
estimerte verdiene
fra deres interne
oversikt.
Anslaget for Airbnb
er basert på
median inntjening
er 20 prosent
høyere enn
gjennomsnittlig
inntjening og at
tjenestegebyret 	er
på 	15 prosent.
Anslaget for
Eventum er rundt
femti prosent
høyere enn den
usikre estimerte
verdiene fra deres
interne oversikt.
Kvantifisering	 i
mill. kroner
19	6 	224	 	255
Definisjon

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	63

Persontransport, uten sjåfør
Generelle
utfordringer
Vi fikk ikke oversikt 	over omse	tningen fra aktørene i dette
segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig for dem å vite
de	n 	samlede omsetningen med sikkerhet og/eller at de ikke
ønsker å dele den informasjonen. Basert på regns	kapstall fra
Brønnøysund og intervju med Uber og 	Haxi laget vi anslag på
omfanget av den økonomiske aktiviteten over disse
plattformene.
Dagens situasjon	 	I 2015 var det i hovedsak to delingsøkonomiaktører for
persontransport med sjåfør i Norge 	– Uber og Haxi. Markedet
for persontransport med sjåfør uten	om delingsøkonomien var
på litt over 8 mrd. kroner i 2015. Markedet for persontransport
med sjåfør gjennom delingsøkonomien var på litt over en
prosent av størrelsen på det øvrige markedet.
Antagelser	 	Vi antok at driftsinntektene meldt inn til Brønnøysund	 utgjør en
prosentandel av den totale omsetningen til Uber i Norge i 2015.
Vi antar at ulike prosentandel av koblingene som skjer over Haxi
har blitt realisert til den	 gjennomsnittlige prisen på oppdrag
ifølge	 Haxi.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Eva	luering	 	Anslaget for Uber
er basert på at
driftsinntektene
utgjør 15 	prosent
av total omsetning.
Anslaget for Haxi
er basert på at 6
prosent av
koblingene over
deres plattform blir
gjennomført.
Anslaget for Uber
er basert på at
driftsinntektene
utgjør 10 	prosent
av total omsetning.
Anslaget for Haxi
er basert på at 23
prosent av
koblingene over
deres plattform blir
gjennomført.
Anslaget for Uber
er basert på at
driftsinntektene
utgjør 5 	prosent	 av
total omsetning.
Anslaget for Haxi
er basert på at 40
pros	ent av
koblingene over
deres plattform blir
gjennomført.
Kvantifisering i
mill. kroner
43	 	77	 	149
Definisjon
Generelle
utfordringer
Vi hadde tilgang til regnskapstall og intervjuet alle bildelings	-
kollektivene utenom Move A	bout som vi kun hadde
regnskapstall for. Anslaget på initiativene som formidler utleie
av privateide	 biler er basert på gjenn	om	snittsanslag på omfang
og utleiepris fra aktørene utenom Avamera som vi ikke fikk
kontakt med. Vi fikk heller ikke kontakt med Tr	ansfercar4u/retur	-
bil.
Dagens situasjon	 	I N	orge i 2015 var det fire medlems	eide og to bedriftseide
bilkollektiv. Det var tre initiativ som formidlet utleie av privateide
biler og en aktør som koblet sammen biler som skulle fraktes fra

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
64	 	 	Vista Analyse

Varetransport
et sted til et annet	 med sjåfører. Markedet for persontransport
uten sjåfør utenom delingsøkonomien var på over en mrd.
kroner i 2015. Delingsøkonomien i dette markedet var på rundt
syv prosent av størrelsen på det øvrige markedet.
Antagelser	 	Vi antok at driftsinntektene t	il bilkollekti	vene gje	nspeilet
omfanget av den økonomiske aktiviteten over deres plattform.
Vi antok at antall transaksjoner ganget med gjennomsnittspris
gav omfanget av økonomisk aktivitet over priv	atbilutleie	-
plattformene. For initiativene vi ikke hadde 	informasjon om
brukte vi et generisk ans	lag.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Anslaget legger til
grunn et lavt
anslag for
initiativene vi er
usikre på
omsetningen til og
de vi mangler
informasjon om.
Anslaget legger til
grunn et
mellomstort 	anslag
for initiativene vi er
usikre på
omsetningen til og
de vi mangler
informasjon om.
Anslaget legger til
grunn et høyt
anslag for
initiativene vi er
usikre på
omsetningen til og
de vi mangler
informasjon om.
Kvantifisering i
mill. kroner
79,7	 	90,2	 	102	,2
Definisjon
Generelle
utfordringer
Vi fikk ikke oversikt over omset	ningen fra aktørene i dette
segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig for dem å vite
om den	 samlede omsetningen med sikkerhet og/eller at de ikke
ønsker å dele den	 informasjonen. Vi fikk vite gjennomsnittlige
anslag på antall 	transaksjoner	 og pris over deres plattform.
Dagens
situasjon
I Norge i 2015 var det kun to initiativ vi har hatt kontakt med som
i hovedsak driver med formidling av varetransport 	– Nimber og
Foodora. Markedet for varetransport utenom delingsøkonomien
var på rundt fire mrd. kroner i 2015. Delingsøkonomien i dette
markedet var på under en prosent av størrelsen på det øvrige
markedet.
Antagelser	 	Anslaget legger til grunn at informasjonen fra Nimb	er om
gjennomsnittlig antall transaksjoner til gjennomsnittlig pris samt
anslått gjennomføringsgrad gir omsetningen over plattformen.
Fra Foodora hvor vi ikke mottok noen informasjon var vi nødt til å
legge til grunn et generisk anslag.
Estimat	 	Lavt	 	Mest	 sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Anslaget legger til
grunn en
Anslaget legger til
grunn en
Anslaget legger til
grunn en

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	65

Stedbundne	 tjenester

Ikke	-stedbundne	 tjenester
gjennomføringsgrad
på rundt 25 prosent
på opp	dragene
over Nimbers
plattform	 og et lavt
anslag på
omsetning	en til
Foodora.
gjennomf	øringsgrad
på rundt 30 prosent
på opp	dragene
over Nimbers
plattform og et
mellomstort	 anslag
på omsetning	en til
Foodora.
gjennom	føringsgrad
på rundt 35 prosent
på opp	dragene
over Nimbers
plattform	 og et høyt
anslag på
omsetning	en til
Foodora.
Kvantifisering i
mill	. kroner
10,3	 	12,3	 	14,3
Definisjon
Generelle
utfordringer
Vi fikk ikke oversikt over omse	tningen fra aktøren i dette
segmentet. Dette kan ha med at det	 er vanskelig for dem å vite
den	 samlede	 omsetningen med sikkerhet og/eller at d	e ikke
ønsker å dele den informasjonen. Vi fikk vite gjennomsnittlige
anslag på antall transa	ksjoner og pris på tjenester formidlet over
noen av aktørenes plattform. Der det var mulig brukte vi disse
anslagene, ellers måtte vi bruke generiske anslag. Flere	 av
disse aktørene er nyetabler	te og har opplevd en hurtig vekst.
Det at de ikke har hatt aktivitet i lang tid og at det har skjedd
store endringer i løpet av den korte tiden gjør det u	tfordrende å
få sikre ans	lag på omfanget.
Dagens situasjon	 	Det er åtte	 	delingsøkonomiske aktører som formidler
stedbundne tjenester i Norge. Dette er typisk småjobber hvor
personen som utfører arbeidet må være i fysisk nærhet til
personene som etterspør arbeidet.
Antagelser	 	Vi har antatt at aktørene vi mangler informasjon 	for har en
generisk usikkerhet rundt anslaget som på segmentnivå
gje	nspeiler hva segmentet kan ha vært i 2015.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Anslaget legger til
grunn et lavt
anslag	 på aktivitet
fra initiativene vi
har lite eller
mangler
informasjon om.
Anslaget legger til
grunn et
mellomstort ans	lag
på aktivitet fra
initiativene vi har
lite eller mangler
informasjon om.
Anslaget legger til
grunn et høyt
ans	lag på	 aktivitet
fra initiativene vi
har lite eller
mangler
informasjon om.
Kvantif	isering i
mill. kroner
42,5	 	55	 	70

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
66	 	 	Vista Analyse

Båt
Definisjon
Generelle
utfordringer
Vi fikk ikke oversikt over omset	ningen fra aktøren i dette
segmentet. Dette kan ha med at det	 er vanskelig for dem å vite
den	 samlede omsetningen med sikkerhe	t og/eller at de ikke
ønsker å dele den informasjonen. Vi fikk vite gjennomsnittlige
anslag på antall transak	sjoner og pris på tjenester formidlet over
noen av aktørenes plattform. Der det var mulig brukte vi disse
anslagene, ellers måtte vi bruke generisk	e anslag. Flere av
disse aktørene er nyetabler	te og har opplevd en hurtig vekst.
Det at de ikke har hatt aktivitet i lang tid og at det har skjedd
store endringer i løpet av den tiden gjør det u	tfordrende å få
sikre ans	lag på omfanget. Det kan hende det er	 aktivitet fra
utenlandske aktører som skjer på tvers av landegrenser som vi
ikke har fanget opp i vår kartlegging av aktører.
Dagens situasjon	 	Det finnes fem delingsøkonomiske aktører som formidler ikke	-
stedbundne tjenester i Norge. Dette er type tjenes	ter som ikke
er avhengig av at personene som utfører arbeidet er i fysisk
nærhet til personene som etterspør arbeidet.
Antagelser	 	Vi har antatt at aktørene vi mangler informasjon for har en
generisk usikkerhet rundt 	anslag	et som på segmen	tnivå
gjen	speile	r hva segmentet kan ha vært i 2015.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Anslaget legger til
grunn et lavt
anslag	 på aktivitet
fra initiativene vi
har lite eller
mangler
informasjon om.
Anslaget legger til
grunn et
mellomstort 	anslag
på aktivitet	 fra
initiativene vi	 har
lite eller mangler
informasjon om.
Anslaget legger til
grunn et høyt
anslag	 på	 aktivitet
fra initiativene vi
har lite eller
mangler
informasjon om.
Kvantifisering i
mill. kroner
2 	4 	8
Definisjon
Generelle
utfordringer
Vi f	ikk ikke oversikt over omset	ningen fra aktøren i dette
segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig for dem å vite
de	n samlede omsetningen med sikkerhet og/eller at de ikke
ønsker å dele den informasjonen. Vi fikk vite gjennomsnittli	ge
anslag på antall 	transa	ksjoner og pris på tjenester formidlet over
noen av aktørenes plattform. Der det var mulig brukte vi disse
anslagene, ellers måtte vi bruke generiske anslag. Flere av
disse aktørene er nyetabler	te og har opplevd en hurtig vekst.
Det at de ikke har ha	tt aktivitet i lang tid og at det har skjedd

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	67

Annet
store endringer i løpet av den tiden gjør det u	tfordrende å få
sikre 	anslag	 på omfanget.
Dagens situasjon	 	Det er tre	 delingsøkonomiske aktører som formidler privatutleie
av båter i Norge	 – Boatflex, Nabobåt og 	Maritim Utleie	.
Antagelser	 	Vi har antatt at aktørene vi mangler informasjon for har en
generisk usikkerhet rundt 	anslag	et som på segmentnivå
gjen	speiler hva segmentet kan ha vært i 2015.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Anslaget legger til
grunn et lavt
anslag	 på aktivitet
fra initiativene vi
har lite eller
mangler
informasjon om.
Anslaget legger til
grunn et
mellomstort 	anslag
på aktivitet fra
initiativene vi	 har
lite eller mangler
informasjon om.
Anslaget legger til
grunn et høyt
anslag	 på	 aktivitet
fra initiativene vi
har lite eller
mangler
informasjon om.
Kvantifisering i
mill. kroner
1 	2 	4
Definisjon
Generelle
utfordringer
Vi fikk ikke oversikt over omsetningen fra aktøren i dette
segmentet. Dette kan ha med at det er vanskelig	 for dem å vite
den samlede omsetningen med sikkerhet og/eller at de ikke
ønsker å dele den informasjonen. Vi fikk vite gjennomsnittlige
anslag på antall transaksjoner og pris på tjenester formidlet over
noen av aktørenes plattform. Der det var mulig brukt	e vi disse
anslagene, ellers måtte vi bruke generiske anslag. Flere av
disse aktørene er nyetablerte og har opplevd en hurtig vekst.
Det at de ikke har hatt aktivitet i lang tid og at det har skjedd
store endringer i løpet av den tiden gjør det utfordrende	 å få
sikre anslag på omfanget.
Dagens situasjon	 	Det er delingsøkonomiaktører som formidler leie av en rekke
andre ting enn det som er nevnt i de overordnede segmentene.
Det er fire som formidler utleie av ting, to som formidler utleie av
parkeringsplasse	r, fire som formidler mattjenester og to som
gjør annet.
Antagelser	 	Vi har antatt at aktørene vi mangler informasjon for har en
generisk usikkerhet rundt 	anslag	et som på segmentnivå
gjenspeiler hva segmentet kan ha vært i 2015.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynl	ig 	Høyt
Evaluering	 	Anslage	t legger til
grunn et lavt
Anslaget legg	er til
grunn et
Ans	lage	t legger til
grunn et høyt

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
68	 	 	Vista Analyse

VC.2	 	Usikkerhetsanalyse for betydningen av
delingsøkonomien i fremtiden (2025)
Nedbrytningsstruktur

Estimatusikkerhet
Vi vet ikke hvilke aktører som vil være aktive i delingsøkonomien i Norge i 2025. På
usikkerhetsseminaret ble det anslått omfanget av hvert enkelt delsegment. Aktørene kan
ikke ha negativ omsetning og mye av delingsøkonomien er preget av n	ettverksfordeler
slik at dersom det slår gjennom så kan det bli virkelig stort. Dette betyr at vi har en
høyreskjev sannsynlighetsfordeling på omfanget av de ulike delsegmentene.
I det følgende presenteres anslaget for hvert undersegment i 2025. Overordned	e
usikkerhetsfaktorer vil bli presentert for seg.

Bolig
Delings	-	økonomien i 	2025
Bolig og eiendom
Bolig
Næringseiendom
Bil og transport
Persontransport, med sjåfør
Persontransport, uten sjåfør
Varetransport
Tjenester
Stedbundne tjenester
Renhold
Småjobber
Helse
Omsorg
Ikke	-stedbundne tjenester
Øvrige
Båt
Catering/restauran	tlignende
Små 	kapitalgjenstander
Parkering
Annet
ansla	g på aktivitet
fra initiativene vi
har lite eller
mangler
informasjon om.
mellomstort ans	lag
på aktivitet fra
initiativene vi har
lite eller mangler
informasjon om.
ansla	g på	 aktivitet
fra initiativene vi
har lite eller
mangler
informasjon om.
Kvantifisering i
mill. kroner
8 	16	 	32

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	69
Definisjon
Generelle
utfordringer
Boligmarke	de	t er et stort kapitalmarked med verdifull under	-
utnyttet kapital. Det er vanskelig å forutse hvor mye av dette
som vil bli realisert. Det vil blant ann	et avhenge av reguleringer,
hvor enkelt det er å leie ut samt folks holdninger.
Dagens situasjon	 	Markedet for overnatting i Norge utenom delingsøkonomien var
på cirka 27 mrd. kroner i 2015. Markedet for overnatting i
delingsøkonomien var på litt under 1 p	rosent av det øvrige
markedet. Dersom man anslår to prosent årlig vekst i markedet
for overnatting utenom delingsøkonomien vil det være på over
32 mrd. kroner i 2025. Vi har anslått at delingsøkonomien vil
være mellom 7	-37 prosent av størrelsen på det øvri	ge markedet
i 2025.
Antagelser	 	Vi har antatt at det vil være en stor vekst i dette segmentet	. Vi
har antatt at etterspørsel	en etter overnattinger vil øke og at en
høyere andel av boligmarkedet vil leie ut boligen sin over
delingsøkonomiske plattformer. Vi	 tror en høyere andel av
potensialet for delingsøkonomien er tatt ut i boligsegmentet enn
i andre segmenter. Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del
av de etablerte aktørenes markedsandel, men i større grad
skape ny aktivitet. Det kan også tenkes at de	t vil bli enda flere
profesjonell	e utleie	aktører slik at inntjeningen blant utleierne blir
enda mer høyreskjevt fordelt.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Vi antar at
delingsøkonomien
vil være på
størrelse med 7
prosent av
markedet for
overna	tting i 2025.
Antatt i
gjennomsnitt lik
inntjening per vert
som i 2015 og
befolkningsvekst lik
SSB prognose
antar vi at 1,2
prosent av
befolkningen vil
være verter.
Vi antar at
delingsøkonomien
vil være på
størrelse med 19
prosent av
markedet for
overnatti	ng i 2025.
Antatt i
gjennomsnitt lik
inntjening per vert
som i 2015 og
befolkningsvekst lik
SSB prognose
antar vi at 3
prosent av
befolkningen vil
være verter.
Vi antar at
delingsøkonomien
vil være på
størrelse med 37
prosent av
markedet for
overnatting i 	2025.
Antatt i
gjennomsnitt lik
inntjening per vert
som i 2015 og
befolkningsvekst lik
SSB prognose
antar vi at 6
prosent av
befolkningen vil
være verter.
Kvantifisering i
mill. kroner
2000	 	5000	 	10000

Næringseiendom

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
70	 	 	Vista Analyse
Definisjon
Generelle
utfordringer
Dette er et marked innen delingsøkonomien som enda ikke er
modnet. Dersom det blir utbredt er det et potensielt stort marked	.
Det er vanskelig å si sannsyn	ligheten da det ikke har eksistert så
lenge.
Dagens
situasjon
Markedet for utleie av lokaler til møte	r, konferanser, selskaper og
andre typer arrangementer er stort. Delingsøkonomiens andel av
dette er svært lite.
Antagelser	 	Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del av de etablerte
aktørenes markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Anslaget legger til
grunn en moderat
realisering av
markedspotensialet.
Anslaget legger til
grunn en betydelig
realisering av
markedspotensialet.
Med en stor
markedsutvidelse.
Anslaget legger til
grunn en høy
realiseri	ng av
markedspotensialet.
Med 	en	 svært stor
markedsutvidelse.
Kvantifisering i
mill. kroner
500	 	1250	 	2500

Persontransport, med sjåfør
Definisjon
Generelle
utfordringer
Dette er et marked innenfor delingsøkonomien som har mye
usikkerhet knyttet til seg	 da det er et marked som er preget av
reguleringer og vil avhenge av hvordan disse utvikler seg
fremover. Etterspørselen etter persontransport endres i takt
med urbanisering og byplanlegging, miljøpolitikk og utviklingen
av ulike transporttilbud. Utvikling	en i ny teknologi vil også
påvirke kvaliteten og prisen på tjenesten.
Dagens situasjon	 	Markedet for persontransport med sjåfør utenom
delingsøkonomien var på litt over 8 mrd. kroner i 2015.
Markedet for persontransport med sjåfør gjennom
delingsøkonomien 	var på litt over en prosent av størrelsen på
det øvrige markedet. Dersom man anslår to prosent årlig vekst
i markedet for persontransport med sjåfør utenom
delingsøkonomien vil det være på cirka 10 mrd. kroner i 2025.
Vi har anslått at delingsøkonomien vi	l være mellom 10	-141
prosent av størrelsen på det øvrige markedet i 2025. Dette høye
anslaget er basert på at det er forventet at det vil skapes mye
ny aktivitet. Dette kan sees i sammenheng med urbanisering,
mindre bruk av privatbil og billigere og bedre 	tjenester for
persontransport med sjåfør.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	71

Persontransport, uten sjåfør
Antagelser	 	Vi har antatt at markedet 	omfatter	 stadig flere steder. Og at
tilbudet og etterspørselen vil øke. Vi antar at delingsøkonomien
vil ta en del av de etablerte aktørenes markedsandel, men i
større grad ska	pe ny aktivitet.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Antar at det vil
være et marked i
de største byene
og etterspørselen
vil øke.
Antar at det vil
være et marked i
fleste byene og
etterspørselen vil
øke mye.
Antar at det vil
være et marked
over	 hele landet og
etterspørselen vil
øke svært mye.
Kvantifisering i
mill. kroner
1000	 	7000	 	14000
Definisjon
Generelle
utfordringer
Dette er et marked hvor det skjer store endringer. Etter	-
spørselen etter persontransport end	res i takt med urbanisering
og byplanlegging, miljøpolitikk og utviklingen av ulike transport	-
tilbud.
Dagens situasjon	 	Markedet for persontransport uten sjåfør utenom delings	-
økonomien var på over en mrd. kroner i 2015.
Delingsøkonomien i dette markedet 	var på rundt syv prosent av
størrelsen på det øvrige markedet. Dersom man anslår to
prosent årlig vekst i markedet for persontransport uten sjåfør
utenom delingsøkonomien vil det være på cirka 1,5 mrd. kroner
i 2025. Vi har anslått at delingsøkonomien vil	 være mellom 65	-
390 prosent av størrelsen på det øvrige markedet i 2025.
Antagelser	 	Basert på dagens tall for bruk og pris på bildeling/utleie har vi
antatt at en høy andel av nordmenn med førerkort men uten bil
vil begynne å 	etterspørre	 deling/leie av bi	l (5	-28 prosent). En
mindre andel av nordmenn med bil og førerkort vil selge bilen
sin og gå over til bildeling/leie i kom	binasjon med andre
transportmidler (4	-21 prosent). Og en liten andel av de uten bil
og førerkort vil etter hvert få seg førerkort og b	egynne å med
bildeling/leie (2	-14). På tilbudssiden antar vi at mellom en til ti
prosent vil dele/leie ut bilen sin over delingsøkonomi plattformer
for persontransport uten sjåfør. Vi antar at delingsøkonomien vil
ta en del av de etablerte aktørenes marked	sandel, men i større
grad skape ny aktivitet.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	En liten andel vil
gå over til
bildeling/leie.
En moderat andel
vil gå over til
bildeling/leie.
En stor andel vil gå
over til
bildeling/leie.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
72	 	 	Vista Analyse

Varetransport

Renhold
Kvantifisering i
mil	l. kroner
1000	 	3300	 	6000
Definisjon
Generelle
utfordringer
Varetransport er et marked som er i stor endring. Det kan bli en
stor økning i transportetterspørsel i tråd med økt netthandel og
hjemlevering. Hjemlevering av mat er også et områ	de som e	r i
vekst. Noe teknologi som 3D	-printing kan ha en negativ effekt
på varetransportetterspørselen. Mens annen teknologi som
droner og selvkjørendetransportmidler kan føre til billiger og
bedre leveringstilbud.
Dagens situasjon	 	Markedet for varetra	nsport utenom delingsøkonomien var på
rundt fire mrd. kroner i 2015. Delingsøkonomien i dette
markedet var på under en prosent av størrelsen på det øvrige
markedet. Dersom man anslår to prosent årlig vekst i markedet
for varetransport utenom delingsøkonom	ien vil det være på
cirka 5 mrd. kroner i 2025. Vi har anslått at delingsøkonomien
vil være mellom 10	-100 prosent av størrelsen på det øvrige
markedet i 2025.
Antagelser	 	Antagelsen bak 	suksessen	 til varetransport i delingsøkonomien
er at man klarer å beny	tte seg 	av de personene som allerede
reiser de strekningene som varene skal fraktes. Dersom man
lykkes i 	å gjøre det lønnsomt for folk å transportere ting på de
distansene de reiser, vil man se et potensielt svært stort
marked. Samtidig er det også andre p	ersoner og aktører som vil
gjøre det mer intensivt, hvor hensikten med reisen er
transporten. Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del av de
etablerte aktørenes markedsandel, men i større grad skape ny
aktivitet.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evalu	ering	 	Liten grad av
realisering av
potensialet
Moderat grad av
realisering av
potensialet
Høy grad av
realisering av
potensialet
Kvantifisering i
mill. kroner
500	 	2000	 	5000
Definisjon
Generelle
utfordringer
Renholdsmarkedet er et marked med my	e faste avtaler en
betydelig andel av arbeid som ikke konkurranseutsettes.
Hvordan det vil se ut i fremtiden vil påvirke potensialet til

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	73

Småjobber
delingsøkonomien i dette segmentet. Privatpersoners
etterspørsel etter hjemmerengjøringstjenester er også
avgjørende fo	r utviklingen fremover.
Dagens situasjon	 	Det totale renholdsmarkedet er i	følge aktørene på rundt 33 mrd.
kroner i 2015. Kun 10 mrd. er konkurranseutsatt. Privat renhold
er på rundt 3 mrd. Det hevdes at 40	-60 prosent av det private
renholdsarbeidet skjer s	vart. Dersom man anslår to prosent
årlig vekst i markedet for renhold utenom delingsøkonomien vil
det være på cirka 40 mrd. kroner i 2025. Vi har anslått at
delingsøkonomien vil være mellom 0,2	-5 prosent av størrelsen
på det totale øvrige markedet og 2,7	-54,7 prosent av det private
øvrige markedet i 2025.
Antagelser	 	Det er lagt til grunn en svært stor vekst i etterspørselen etter
private renholdstjenester samtidig som deler av det øvrige
markedet åpnes for konkurranse fra delingsøkonomiaktører. Vi
antar a	t delingsøkonomien vil ta en del av de etablerte
aktørenes markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Liten grad av
realisering av
potensialet med
0,2 prosent av
størrelsen på det
øvrige markedet.
Mod	erat grad av
realisering av
potensialet med
1,2 prosent av
størrelsen på det
øvrige markedet.
Høy grad av
realisering av
potensialet med 5
prosent av
størrelsen på det
øvrige markedet.
Kvantifisering i
mill. kroner
100	 	500	 	2000
Definisjon
Ge	nerelle
utfordringer
Småjobber er en samlekategori som kan være svært mye
forskjellig, men kjennetegnet er at folk har en betalingsvilje for
at andre skal hjelpe dem med mindre jobber fordi de kan gjøre
en bedre jobb og/eller til en billiger pris enn det d	e selv ønsker
å gjøre den for. En generell usikkerhet knyttet til dette er på den
ene siden betalingsvilligheten og på andre siden villigheten til å
gjøre denne typen arbeid. Dette kan henge sammen med
generell ulikhet i velstand. Samt typen jobber som vil	 være
aktuelt å gjøre.
Dagens situasjon	 	Dette er et marked som i dag omfatter svært mange ulike type
jobber. Man har allerede sett at noen type jobber blir det etablert
egne markedsplasser for, slik som renhold.
Antagelser	 	Vi antar at delingsøkonomien v	il ta en del av de etablerte
aktørenes markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
74	 	 	Vista Analyse

Helse

Omsorg
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Liten grad av
realisering av
potensialet
Moderat grad av
realisering av
potensialet
Høy grad av
realisering av
potensi	alet
Kvantifisering i
mill. kroner
150	 	750	 	3000
Definisjon
Generelle
utfordringer
Hele	tjenester er et stort marked som er forventet å vokse i trå
med demografisk utvikling (eldrebølgen) og økt velstand (høy
elastisitet). Omfanget av helsetjenest	er som skjer gjennom
delingsøkonomien er avhengig av lov	verket og reguleringene
som omhandler dem. I tillegg er det en rekke tjenester som
helsepersonell i dag utfører som de ikke nødvendigvis trenger å
være utdannet og/eller sertifisert til. Avhengig av t	ypen system
man har for å tilby tjenester av denne typen, kan det potensielt
være et stort marked for delingsøkonomien. Det er en sektor
som står foran store endringer og nye teknologiske og
organisatoriske løsninger er i ferd med å bli utviklet og innført
for å møte den forventede økningen i etterspørsel etter
helsetjenester.
Dagens situasjon	 	Delingsøkonomien har ikke enda etablert seg i denne sektoren.
Antagelser	 	Vi har tatt utgangspunkt i størrelsen på sektoren og andelen
ufaglærte. Vi har antatt at me	llom en promille til fem prosent av
arbeidet som utføres av ufaglærte i denne sektoren blir del av
delingsøkonomien.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	En promille a	v
arbeidet som
utføres av
ufaglæ	rte i
helsesektoren skjer
gjennom
delingsøkono	mien.
En prosent a	v
arbeidet som
utføres av
ufaglæ	rte i
helsesektoren skjer
gjennom
delingsøkonomien.
Fem prosent av
arbeidet som
utføres av
ufagl	ærte i
helsesektoren skjer
gjennom
delingsøkonomien.
Kvantifisering i
mill. kroner
5 	500	 	2500
Defini	sjon

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	75

Ikke	-sted	bundne tjenester
Generelle
utfordringer
Omsorgstjenester er et stort marked som er forventet å vokse i
trå med demografisk utvikling (eldrebølgen) og økt velstand
(høy elastisitet). Omfanget av omsorgstjenester som skjer
gjennom delingsøkonomien er avhengig av lov	verket og
reguleringene som omhandler dem. I tillegg er det en rekke
tjenester som omsorgspersonell i dag utfører som de ikke
nødvendigvis trenger å være utdannet og/eller sertifisert til.
Avhengig av typen system man har for å tilby tjenester av denne
typen	, kan det potensielt være et stort marked for
delingsøkonomien. Det er en sektor som står foran store
endringer og nye teknologiske og organisatoriske løsninger er i
ferd med å bli utviklet og innført for å møte den forventede
økningen i etterspørsel etter	 omsorgstjenester.
Dagens situasjon	 	Delingsøkonomien har ikke enda etablert seg i denne sektoren.
Antagelser	 	Vi har tatt utgangspunkt i størrelsen på sektoren og andelen
ufaglærte. Vi har antatt at mellom en promille til fem prosent av
arbeidet som utfør	es av ufaglærte i denne sektoren blir del av
delingsøkonomien.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	En promille av
arbeidet som
utføres av
ufagl	ærte i
omsorgssektoren
skjer gjennom
delingsøkonomien.
En prosent av
arbeidet som
utføres av
ufagl	ærte i
omsorgssektoren
skjer gjennom
delingsøkonomien.
Fem prosent av
arbeidet som
utføres av
ufagl	ærte i
omsorgssektoren
skjer gjennom
delingsøkonomien.
Kvantifisering i
mill. kroner
6 	600	 	3000
Definisjon
Generelle
utfordringe	r
Dette segmentet er særlig utsatt for konkurranse fra utlandet.
En stor usikkerhet er i hvor stor grad dette er et tjenester som
vil bli utført av utlendinger for norske oppdragsgivere. Avhengig
av hvordan arbeidslivet utvikler seg og andelen av arbeid s	om
kan deles opp og gjøres av andre som ikke er i fysisk nærhet til
oppdragsgiver kan dette bli et svært stor	t segment. Denne typen
arbeidsoppgaver nærmer seg normale jobber og reguleringer
knyttet til ansettelsesforhold og den øvrige organiseringen av
arb	eidsstokken vil ha mye å si for potensialet.
Dagens situasjon	 	Dette er et segment som i 2015 var lite i forhold til det tilsvarende
markedet utenfor delingsøkonomien.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
76	 	 	Vista Analyse

Båt

Catering/restaurantlignende
Antagelser	 	Vi antar at det vil bli en økt del av arbeidsoppgaver som vil
kunne deles 	opp og gjøres av personer som ikke er i fysisk
nærhet til oppdragsgiver. I takt med teknologisk utvikling,
digitalisering av arbeidsoppgaver og bedre kommunikasjon
antar vi at dette vil øke. Vi antar at delingsøkonomien vil ta en
del av de etablerte aktøre	nes markedsandel, men i større grad
skape ny aktivitet.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Liten grad av
realisering av
potensialet
Moderat grad av
realisering av
potensialet
Høy grad av
realisering av
potensialet
Kvantifisering i
mill. kroner
500	 	1000	 	9000
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det er usikkerhet knyttet til 	etterspørselen	 etter båtopplevelser i
fremtiden. Dette er dyre kapitalgjenstander som står stille store
deler av tiden. Samtidig er det også en gjenstand som har stor
tidsmessig variasjon i etterspørsel og bruk av godet.
Teknologiske og praktiske løsninger knyttet til kontrollering av
skader på båt vil også spille en rolle.
Dagens situasjon	 	Dette var et lite marked i delingsøkonomien i 2015.
Antagelser	 	Vi har antatt a	t det vil være et potensiale for privatu	tleie av båter
som for biler. Men på grunn av utfordringer knyttet til
kontrollering av båten, nærhet mellom aktørene og båtene og
ulike holdninger antar vi rundt 30 prosent lavere andel av
båtparken vil deles i forh	old til bilparken. Vi antar at
delingsøkonomien vil ta en del av de etablerte aktørenes
markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Liten grad av
realisering av
potensialet
Moderat grad av
realisering 	av
potensialet
Høy grad av
realisering av
potensialet
Kvantifisering i
mill. kroner
100	 	200	 	700
Definisjon

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	77

Små kapitalgjenstander
Generelle
utfordringer
Det er usikkerhet knyttet til folks holdninger til å spise andres
hjemmelagde mat og til å sp	ise sammen meg og hjemme hos
andre. Det er også usikkert om det vil nå en kritisk grense som
gjøre at tilbudet blir godt nok til at flere vil bruke tjenesten. I
tillegg er det et spørsmål om hvordan aktørene faller inn under
det regulatoriske rammeverket t	il mattilsynet.
Dagens situasjon	 	Dette er et umodent marked og det er få og svært nye aktører
som har hatt liten aktivitet.
Antagelser	 	Vi har antatt at det vil bli utbredt i hovedsak i de større byene og
at folk vil bli en økt etterspørsel etter hvert 	som folk blir
eksponert og får gode opplevelser knyttet til tjenestene. Vi antar
at delingsøkonomien vil ta en del av de etablerte aktørenes
markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Liten grad av
realisering av
potensialet
Moderat grad av
realisering av
potensialet
Høy grad av
realisering av
potensialet
Kvantifisering i
mill. kroner
100	 	300	 	1000
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det er usikkerhet knyttet til etterspørselen	 etter leie av andre
kapitalgjenstander utenom bil, båt og hus. Det er store mengder
kapitalgjenstander som er underutnyttet. Både verdien av den
underutnyttede kapitalen og frekvensen i bruken av denne typen
gjenstander påvirker potensialet. Utfordringen 	er hvorvidt
transaksjonskostnadene er lave nok i forhold til gevinsten.
Eksempelvis kan en være villig til å bruke en del tid rundt leie av
bil når det en sparer på å leie versus det å eie egen bil er stort.
Mens det en sparer på å leie en drill ikke er sæ	rlig mye i forhold
til tiden en bruker på å hente og levere drillen når en trenger
den. Løsningen for denne typen delingsøkonomi og hvor stor
andel av private kapitalgjenstander det blir et marked for å leie
vil avgjør potensialet for dette segmentet.
Dag	ens situasjon	 	Det finnes en del aktører som formidler utleie av små
kapitalgjenstander.
Antagelser	 	Vi antar at en del kap	italgjenstander vil være lønnsomme å leie
ut over delingsøkonomiplattformer og at det vil være en vekst i
dette segmentet. Vi antar a	t delingsøkonomien vil ta en del av
de etablerte aktørenes markedsandel, men i større grad skape
ny aktivitet.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
78	 	 	Vista Analyse

Parkering

Annet
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Liten grad av
realisering av
potensialet
Moderat grad av
realisering av
potensialet
Høy grad av
realisering av
potensialet
Kvantifisering i
mill. kroner
3 	30	 	300
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det er stor usikkerhet knyttet til 	parkeringssituasjonen	 i
fremtiden. Dette vil avhenge av byutviklingen og organiseringen
og tilbudet av ulike	 persontransportløsninger.
Dagens situasjon	 	Det finnes to aktører som har noe aktivitet i Norge. Man har sett
en større utbredelse av lignende aktører i utlandet.
Antagelser	 	Vi antar at det vil bli økt knapphet på parkeringsareal i byene i
tråd med befo	lkningsvekst og utbygging. Tiltak som fører til en
bedre arealutnyttelse vil antagelig kunne ha et stort potensiale i
en slik situasjon. Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del av
de etablerte aktørenes markedsandel, men i større grad skape
ny aktivitet	.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Liten grad av
realisering av
potensialet
Moderat grad av
realisering av
potensialet
Høy grad av
realisering av
potensialet
Kvantifisering i
mill. kroner
200	 	500	 	1000
Definisjon
Generelle
utfordrin	ger
Det er utfordrende å kvantifisere 	anslag	 på omfange	t av ulike
identifiserte segmenter. I tillegg vil det antagelig være en rekke
tjenester og aktører vi ikke har tenkt på. Dette segmentet skal
fange opp alle de tingene og tjenestene som ikke passer inn
under noen av de øvrige segmentene og som ikke enda
eksisterer eller er kommet til Norge.
Dagens situasjon	 	Dette er ting som ikke eksistere	r i dag eller som eksisterer i 	så
liten grad at det ikke er fanget opp i denne kartleggingen, men
som kan tenkes å	 vokse from mot 2025.

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	79

Usikkerhetsfaktorer
Overordnede usikkerhetsfaktorer er faktorer som vil påvirke de ulike undersegmentene
av delingsøko	nomien. De har blitt diskutert og kvantifisert på usikkerhetsseminaret for å
si noe om graden av usikkerhet knyttet til dem og hvilke av undersegmentene som
påvirkes av dem. De er kvantifisert i en faktor som tar verdier rundt 1 som avgjør hvor
mye de endr	er de tilhørende anslagene på forventet størrelse av de ulike delene av
delingsøkonomien.
Økonomisk vekst i Norge

Urbanisering
Antagelser	 	Vi antar at delingsøkonomien vil ta en del av de etablerte
aktørers markedsandel, men i større grad skape ny aktivitet.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Ingen nye
aktiviteter
En del nye aktører
og moderat gra	d
av realisering av
potensialet
Mange nye aktører
og høy grad av
realisering av
potensialet
Kvantifisering i
mill. kroner
0 	3000	 	8000
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det er generell usikkerhet knyttet til den økonomiske veksten i
Norge som vil påvirke alle de overnevnte s	egmentene.
Segmenter som
påvirkes eksplisitt
Alle
Antagelser	 	Økt økonomis	k vekst vil føre til økt omfang	 	av
delingsøkonomien. Lavere økonomisk vekst kan føre til økning
i delingsøkonomien relativt til resten av økonomien, men samlet
sett føre til en lave	re omfang.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Lavere økonomisk
vekst enn forventet
– trekker anslaget
på
delingsøkonomien
ned
Forventet
økonomisk vekst 	–
ingen effekt på
ans	laget på
delingsøkonomien
Høyere økonomisk
vekst enn forventet
– trekke	r anslaget
på
delingsøkonomien
opp
Kvantifisering	 	0,88	 	1 	1,10

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
80	 	 	Vista Analyse

Preferanser/holdninger til moderne delingsøkonomi

Teknologisk utvikling
Definisjon
Generelle
utfordringer
Urbanisering vil påvirke de deler av delingsøkonomien som er
påvirket av nærhet og eller arealknapphet.
Segmenter som
påvirkes eksplisitt
Transport, bolig og eiendom
Antagelser	 	Økt urban	isering fører til økt omfang av delingsøkonomien og
visa versa.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Lavere
urbanisering enn
forventet 	– trekker
anslaget på
delingsøkonomien
ned
Forventet
urbaniseri	ng 	–
ingen effekt på
ansl	aget på
delingsøkonomien
Høyere
urbanisering enn
forventet 	– trekker
anslaget på
delingsøkonomien
opp
Kvantifisering	 	0,96	 	1 	1,09
Definisjon
Generelle
utfordringer
Preferanser/	holdninger til moderne delingsøkonomi vil påvirke
både tilbuds og etterspørselssiden.
Segmenter som
påvirkes eksplisitt
Alle
Antagelser	 	Økte preferanser for eller bedre holdninger til moderne
delingsøkonomi fører til økt omfang av delingsøkonomien	, og
visa versa.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Lavere preferanser
for
delingsøkonomien
enn forventet 	–
trekker anslaget på
delingsøkonomien
ned
Preferanser som
forventet 	– ingen
effekt på 	anslag	et
på
delingsøkonomien
Høyere
preferanser for
delin	gsøkonomien
enn forventet 	–
trekker anslaget på
delingsøkonomien
opp
Kvantifisering	 	0,90	 	1 	1,10
Definisjon

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
Vista Analyse 	 	 	81

Offentlige reguleringer angående delingsøkonomi

Arbeidsledighet/ulikhet
Generelle
utfordringer
Teknologisk utvikling kan bedre mulighetene for delings	-
økonomien. Både i form av å skape nye type	r goder og tjenester
som kan deles, og ved å senke transaksjons	ko	stnadene og
realisere deling/leie av eksisterende goder og tjenester.
Segmenter som
påvirkes eksplisitt
Alle
Antagelser	 	Høyere teknologisk utvikling fører til større omfang av
delingsøkono	mien.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Lavere teknologisk
utvikling enn
forventet 	– trekker
anslaget på
delingsøkonomien
ned
Teknologisk
utvikling som
forventet 	– ingen
effekt på 	anslag	et
på
delingsøkonomien
Høyere 	teknologisk
utvikling enn
forventet 	– trekker
anslaget på
delingsøkonomien
opp
Kvantifisering	 	1 	1,10	 	1,30
Definisjon
Generelle
utfordringer
Offentlige reguleringer vil i stor grad påvirke potensialet til
delingsøkonomien. I disku	sjonen på usikkerhetssemina	ret ble
det sett på som sannsyn	lig at det offentlige vil forsøke å utvikle
nøytrale reguleringer som vil i noen grad kunne påvirke
delingsøko	nomien. Men så det som usannsyn	lig at det vil bli
gjort på en slik måte at det ville sta	nse all form for
delingsøkonomi eller eksplisitt forfordele delingsøkonomien.
Segmenter som
påvirkes eksplisitt
Alle
Antagelser	 	Regulering som var gunstig for delingsøkonomien fører til et
større omfang av delingsøkonomien og visa versa.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Mindre gunstig
regulering enn
forventet 	– trekker
anslaget på
delingsøkonomien
ned
Regulering som
forventet 	– ingen
effekt på 	anslag	et
på
delingsøkonomien
Mer gunstig
regulering enn
forventet 	– trekker
anslaget på
delingsøko	nomien
opp
Kvantifisering	 	0,95	 	1 	1,10

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
82	 	 	Vista Analyse

Andre faktorer som ble trukket frem og diskutert på usikkerhetsseminaret var valutakurs,
bilholdskostnader, automatisering av enkelte tjenester, selvkjørende biler/kjøretøy,
velferdsteknologi og finansiell innovasjon/teknologi. Disse ble ikke kvantifisert i egne
overordnede usikkerhetsfaktorer, men inngår som en del av den generelle usikkerheten
i anslagene i likhet med andre ting som ikke ble kvantifisert eksplisitt.

Definisjon
Generelle
utfordringer
Arbeidsledighet og ulikhet vil kunne påvirke delingsøkonomien i den
grad det fører til at flere ønsker å tjene penger på å leie ut tingene
eller tiden sin	. Man kan se for seg at arbeidsledige vil ønske jobbe
over delingsøkonomiplattformer. Og at folk med relativt sett dårligere
råd vil ønske å leie ut tingene de eier for å tjene penger og å leie de
tingene de ikke har råd til å kjøpe selv. På den andre side	n vil folk
som bli relativt sett rikere kunne ha betalingsvillighet til å kjøpe flere
tjenester.
Segmenter
som
påvirkes
eksplisitt
Alle
Antagelser	 	Økt arbeidsledighet og økt ulikhet 	kan sies å	 føre til stø	rre omfang av
delingsøkonomien, og vise versa.
Estimat	 	Lavt	 	Mest sannsynlig	 	Høyt
Evaluering	 	Lavere
arbeidsledighet/ulikh
et enn forventet 	–
trekker anslaget på
delingsøkonomien
ned
Arbeidsledighet/ulikh
et som forventet 	–
ingen effekt på
anslag	et på
delingsøkonomien
Høyere
arbeidsledighet/ulikh
et enn fo	rventet 	–
trekker anslaget på
delingsøkonomien
opp
Kvantifiserin
g
0,95	 	1 	1,05

Delingsøkonomiens betydning for norsk økonomi 	– i dag og i fremtiden
84	 	 	Vista Analyse

Vi	sta Analyse AS
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder
omfatter klim	a, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.

Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring
inn	enfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med
selskaper og ressurspersoner nasjonalt 	og internasjonalt. Selskapet er i sin
helhet eiet av medarbeiderne.
Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analy	se.no