Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel

Report 2014/17

Annegrete Bruvoll

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2014
Report Number	17
Author(s)	Annegrete Bruvoll
Download	file_download (2.6 MB)
Read in browser	PDF

abellDokumentdetaljer

RAPPORT
2014/17
Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel

Annegrete Bruvoll og Thomas Myhrvold-Hanssen

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel

Vista Analyse AS Rapport nummer 2014/17
Rapporttittel Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
ISBN 978-82-8126-158-7
Forfattere Annegrete Bruvoll og Thomas Myhrvold-Han ssen
Dato for ferdigstilling 26. mai 2014
Prosjektleder Thomas Myhrvold-Hanssen
Kvalitetssikrer Ingeborg Rasmussen
Oppdragsgiver Statens Vegvesen
Tilgjengelighet U. off.
Publisert www.vista-analyse.no

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	1
Forord
Statens vegvesen og Vista Analyse AS har inngått av tale om utredning av behov for
kompensasjon etter at avgiften på drivstoff til anl eggsmaskiner, som er fritatt for
veibruksavgift, ble økt fra 1.1.2014. I utgangspunk tet gjelder oppdraget både kontrakter uten
prisregulering som ikke fanger opp avgiftsøkningen og kontrakter med indeksbasert
prisregulering. Etter møte med oppdragsgiver 19. ma rs 2014 spesifiserte Statens vegvesen at
andre del av oppdraget skulle gis prioritet inntil juridiske forhold rundt kontraktene uten
prisregulering ble avklart. Denne rapporten gir der for vurderinger av om hvorvidt
avgiftsøkningen er fanget opp i de indekserte kontr aktene.

Prosjektleder
Thomas Myhrvold-Hanssen
Vista Analyse AS

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	3
Innhold
Forord ............................................................................................................................................ 1
1. Innledning ........................................ ..................................................................................... 5
1.1 Bakgrunn .......................................... ............................................................................ 5
1.2 Indeksregulerte kontrakter ........................ .................................................................. 6
2. Data og metode .................................... ................................................................................ 8
2.1 Beregningsmetode .................................. ..................................................................... 9
2.2 Vår beregning av byggekostnadsindeksen ( BKI) ved utgangen av første kvartal ....... 9
2.2.1 Endring i maskinkostnadsindeksen ( I
τ) ................................................................... 9
2.2.2 Endring i andre kostnader ( I
M og I	A) ................................................. ....................... 9
2.2.3 Andelen anleggsdieselkostnader i totalindeksen ( α
M) .......................................... 10
2.3 Beregning av kostnadsøkning ....................... ............................................................. 10
2.3.1 Maskinkostnader og andre kostnader før avgiftsøknin g (K
D0j 	KA0j) ....................... 10
2.3.2 Endring i anleggsdieselkostnader ( C
τ) ................................................................... 11
2.3.3 Endring i andre kostnader ( C
D og C	A) ................................................. .................... 12
2.4 Oppsummering og diskusjon av forutsetninger ....... ................................................. 12
3. Anslag på endringer i byggekostnadsindeks og prosje ktkostnader ................................... 13
4. Konklusjon og anbefaling .......................... ......................................................................... 15
Referanser ........................................ ........................................................................................... 16
Vedlegg 1. Sensitivitetsanalyse ................... ................................................................................ 17
Vedlegg 2 Detaljer fra prosjekteksempel ........... ......................................................................... 18

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	5
1. Innledning
Fra 1.1.2014 ble avgifter på drivstoff til anleggsm askiner, som er fritatt for veibruksavgift, økt
med til sammen 80,9 øre pr. liter. For et stort ant all kontrakter gir Statens vegvesens generelle
kontraktsbestemmelser entreprenør rett til kompensa sjon for prisøkningen som følge av
avgiftsendringen. Kontraktene har varierende grad a v intensitet i maskininnsats og drivstoff-
forbruk. I denne rapporten drøfter vi hvorvidt de i ndeksregulerte kontraktene fanger opp
avgiftsøkningen. Kontrakter med denne reguleringen har som hovedregel Statistisk
sentralbyrås byggekostnadsindeks for veganlegg som grunnlag. Dersom denne indeksen
dekker avgiftsøkningen, er det ikke grunnlag for sæ rskilt kompensasjon i disse kontraktene.
1.1 Bakgrunn
Anleggsmaskiner fritatt veibruksavgift benytter min eralolje (anleggsdiesel, ofte referert som
farget diesel) som drivstoff. Mineralolje har tidli gere vært avgiftsbelagt gjennom grunnavgiften
og CO
2-avgiften. Med avgiftsendringen økte den samlede av giften fra 1,63 kroner til 2,44
kroner, der 27 øre skriver seg fra økt CO
2-avgift og 54 øre fra økning i grunnavgiften, se fi gur:
Figur 1.1 Dekomponering av mineraloljeavgiften, kr/ liter

Kilde: Vista Analyse 2014
Utviklingen i prisene for anleggsdiesel i årene 201 0-2014 er gjengitt i figuren under. Prisene
har steget jevnt siden 2010, med en liten nedgang i 2013.

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	6
Figur 1.2 Priser anleggsdiesel, bulk fra tankbil i øre/liter ekskl. mva.

Kilde: Vista Analyse 2014
1.2 Indeksregulerte kontrakter
Indeksregulerte kontrakter brukes for å redusere pr isrisiko for entreprenør i større
veiprosjekter. I de fleste kontrakter med Statens v egvesen som motpart benyttes Statistisk
sentralbyrås byggekostnadsindeks for veganlegg (Sta tistisk sentralbyrå 2005).
Denne byggekostnadsindeksen, også kalt totalindekse n, måler prisutviklingen på materialer,
arbeidskraft, maskiner, transport og annet som inng år i produksjonen av veganlegg, det vil si
varer og tjenester som blir betalt av entreprenøren . Disse inngår som delindekser i
totalindeksen. I beregningen av totalindeksen vekte s prisutviklingen for hver gruppe
innsatsfaktorer med kostnadsandeler. Disse kostnads andelene blir anslått om lag hvert
femtende år gjennom en strukturundersøkelse av anle ggskostnadene. Prisene blir målt
kvartalsvis.
Anleggsdiesel inngår i delindeksen for maskinkostna der. Denne delindeksen hentes i all
hovedsak fra NTNUs kostnadsindeks for anleggsmaskin er (se Syltern 2009).
Byggekostnadsindeksen for veganlegg i alt, deles al tså opp i undergrupper etter
innsatsfaktorer, men også etter anleggstyper. Følge nde oppdeling gjengis i statistikkbanken:
• Etter innsatsfaktorer; materialer, maskiner og arbe idskraft
• Etter anleggstyper; veg i dagen, betongbru og fjell tunnel
Disse underindeksene kan i varierende grad inngå i kontraktene avhengig av prosjektets art.
For eksempel vil veg i dagen ofte innebære større m asseflyttingsarbeider og mer
maskininnsats enn bygging av betongbru, og det kan derfor være behov for høyere vekting av
maskiner. Totalindeksens utvikling siden 2004 er gj engitt i figuren under (1.kv. 2004=100).

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	7
Figur 1.3 Utviklingen i SSBs byggekostnadsindeks fo
r veganlegg
1

Vi ser en jevn økning i indeksen siden 2004, med en liten nedgang under finanskrisen 2008-
2009. Fra 2004 har indeksen vokst med rundt 50 pros ent. De innsatsfaktorer som inngår i
totalindeksen har altså blitt 50 prosent dyrere de siste 10 årene.

1
https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hov edtabellHjem.asp?KortNavnWeb=bkianl&CMSSubj
ectArea=priser-og-prisindekser&checked=true

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	8
2. Data og metode
Beregningene i denne rapporten belyser i hvilken gr ad det er rimelig å legge til grunn at de
indeksregulerte kontraktene fanger opp kostnadsendr ingen som følger av økningen i avgiften
på anleggsdiesel.
Vi tar utgangspunkt i at de indeksregulerte kontrak tene justeres med SSBs totalindeks for
veganlegg. Vi legger videre til grunn at virkningen av indeksen begrenses til 90 prosent. Dette
følger av kontraktsbestemmelsen til Statens vegvese n.
1 Justeringen innebærer en forutsetning
om at 10 prosent av kostnadene ikke følger lønns- o g prisstigning, eksempelvis overhead,
finansieringskostnader o.l.
Statens vegvesen har gjort et utvalg av tilbud til tolv prosjekter. Vi har benyttet
gjennomsnittspriser fra de tre billigste tilbyderne på hvert prosjekt, som vi antar representerer
kostnadene til endelige tildelte kontrakter.
Prosjektene er:
- E18 Sky - Langangen
- E18 Gulli - Langåker K1
- E18 Gulli - Langåker K2
- E18 Melleby - Momarken
- Fv 78 Brattlia - Leirosen
- Fv. 509 Valøy - Lyngsnes
- Rv 7 Sokna - Ørgenvika
- Rv. 22 Isakveien - Garderveien
- Rv 47 Haugesund - Hordaland grense
- E6 Hålogalandsbrua med tilførselsveger
- Rv 510 Solasplitten
- Rv 70 Øydegard – Bronneset
Med utgangspunkt i disse prosjektene har vi 1) Beregnet kostnadsøkningen som følge av økningen i a vgiften;
2) Beregnet kostnadsøkningen som følge av generell pri sstigning;
3) Beregnet kompensasjonen som følge av prisjustering gjennom totalindeksen;
4) Sammenlignet anslått kostnadsøkning fra 1) og 2) me d anslått kompensasjon fra 3) for
de aktuelle prosjektene.
Nedenfor redegjøres for beregningsmetoden og input i beregningene.

1 Statens vegvesen C2 - Kontraktsbestemmelser, C2 S pesielle kontraktsbestemmelser for Statens
vegvesen 2013-09:
http://www.vegvesen.no/s/bransjekontakt/HB066B/Oppd atering_20130930/HB066B-C2-
Spesielle_kontraktsbestemmelser_for_Statens_vegvese n-20130930.pdf

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	9
2.1 Beregningsmetode
Byggekostnadsindeksen (totalindeksen) anslås etter følgende formel:
(1)
(	)	[	]t
A
M
t
M
t
M
t	I
I
I
BKI
BKI,
,
,
0	)
1(
*	α
α	τ	−
+
=
BKI
t : Totalindeksen på tidspunkt t
BKI
0 : Totalindeksen før avgiftsøkning
α
M : Andel maskinkostnader i indeksen
I
τ,t : Indeks, maskinkostnader tilknyttet anleggsdiesel ved tidspunkt t
I
M,t : Indeks, andre maskinkostnader tilknyttet anleggsd iesel ved tidspunkt t
I
A,t : Indeks, andre kostnader utenom maskinkostnader

Kostnaden for anlegg j på et gitt tidspunkt t etter avgiftsøkning anslås etter følgende formel:
(2)
t
A
j
A
t
D
t
j
D
tj	C
K
C
C
K
K	,
0
,
,
0
,	*
* +
=	τ
K
j,t : Totalkostnad på tidspunkt t
K
D0j	 : Anleggsdieselkostnader før avgiftsøkning
K
A0j : Kostnader utenom anleggsdieselkostnader før avgif tsøkning
C
τ,t : Indeks, anleggsdieselkostnader ved tidspunkt t
C
D,t : Indeks, andre kostnader knyttet til anleggsdiesel
C
A,t : Indeks, kostnader utenom anleggsdiesel

I beregningene tar vi utgangspunkt i pris- og kostn adsforhold ved utgangen av 2013 og for
utgangen av første kvartal 2014. Disse tidspunktene benyttes som utgangspunkt for å anslå
endringer i pris- og kostnadsforhold som følge av a vgiften som ble innført 1.1.2014.
2.2 Vår beregning av byggekostnadsindeksen ( BKI) ved utgangen av
første kvartal
Alle indekser normeres til 1,0 på tidspunktet før a vgiften innføres: I	τ,0 	= IM,0	 = I	A,0 = C	τ,0 = C	D,0 =
C
A,0 = 1,0.
2.2.1	 	Endring i maskinkostnadsindeksen ( I	τ)
I følge beregninger ved NTNU (Bruland 2014) vil en dieselavgiftsøkning på 81 øre gi en isolert
vekst i anleggsmaskinindeksen på 1,631 prosent når lønn for maskinfører er inkludert i
timekostnaden for maskinen: I
τ,t =1,01631
2.2.2	 	Endring i andre kostnader ( I	M og I	A)
Vi forutsetter uendrede kostnader for andre poster knyttet til maskinkostnader og en
prisøkning på 0,5 prosent for kostnader utenom mask inkostnader:
I
M,t = 1,0
I
A,t = 1,005

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	10
Bakgrunnen for disse vurderingene er trendforlengin g av SSBs delindekser. For veksten i
maskinkostnader som kommer fra annen kostnadsøkning enn endring i dieselavgiften (C
M,t) har
vi vurdert endringen i prisindeksen for maskiner de siste årene. Denne var om lag uendret
gjennom 2013, og har falt sterkt fra årene før. Vi har derfor lagt til grunn at disse kostnadene
ikke endrer seg i første kvartal 2014.
For andre kostnader enn maskinkostnader ( C
A,t) har vi tatt utgangspunkt i den gjennomsnittlige
prisindeksen for materialer og arbeidskraft. Denne har steget med gjennomsnittlig 0,75
prosent de to siste årene. Trenden er fallende. Vi har derfor lagt til grunn en vekst i første
kvartal 2014 på 0,50 prosent.
2.2.3	 	Andelen anleggsdieselkostnader i totalindeksen ( α	M)
Anleggsmaskinindeksen har en vekt på 19,1 i hovedindeksen (Statistisk sentralbyrå 2005, tabell
19). α
M 	=0,191
Avgiftsøkningen alene bidrar altså med en vekst i t otalindeksen på
0,01631*0,191=0,00311521, eller 0,31 prosent.
Vi har fått kostnadsdata for 12 prosjekter fra Stat ens vegvesen. Data er hentet fra de 3 billigste
tilbyderne på de aktuelle prosjektene og gir sålede s et bredere grunnlag enn data utelukkende
fra inngåtte kontrakter. Et eksempel på datauttrekk er gjort i appendiks.
2.3 Beregning av kostnadsøkning
2.3.1	 	Maskinkostnader og andre kostnader før avgiftsøknin g (K	D0j 	KA0j	)
Vi beregner kostnadene før avgiftsøkningen med utga ngspunkt i kostnadstall fra
eksempelprosjektene nevnt foran. Her oppgis kostnad er fordelt på maskinkostnader og andre
kostnader på hovedprosessnivå (Statens vegvesen 201 2). De dieselrelaterte kostandene som
inngår i (2) de tilbudte kontraktene anslås konkret som følger:
(3)
jk
k k
j
D	K
K0
0	∑	=	β
γ	, og de andre kostnadene er da
(4)
j
M
j
j
A	K
K
K	0
0
0	−
=
K
0j : Totalkostnader før avgiftsøkning
K
0jk : Totalkostnader før avgiftsøkning for prosjekt j, hovedprosess k
γ : Andelen anleggsdieselkostnader av maskinkostnader
β
k 	: Vekt anleggsmaskin for hovedprosess k

Her har vi startet med prosjektenes totale kostnade r for hver enkelt hovedprosess (K
0jk), og
multiplisert med vekten for anleggsmaskiner for hve r enkelt hovedprosess. Denne vekten, β
k,
er beregnet for hver hovedprosess (Statistisk sentr albyrå 2005), se tabell 2.1.

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	11

Tabell 2.1 Hovedprosess og kostnader anleggsmaskine r inkl. fører, andel
Hovedprosess	 	Andel 	βk
1) Forberedende tiltak og generelle kostnader 	 	0,09
2) Sprengning og masseflytting 	 	0,75
3) Tunneler 	 	0,07
4) Grøfter, kummer og rør 	 	0,34
5) Vegfundament 	 	0,31
6) Vegdekke 	 	0,18
7) Vegutstyr og miljøtiltak 	 	0,30
8) Bruer og kaier	 	0,07
Kilde: Statistisk sentralbyrå (2005), tabell 13-15
Videre utgjør drivstoffkostnadene en andel ( γ) av kostnadene ved anleggsmaskinene. I tråd
med NTNUs kostnadsindeks for anleggsmaskiner legger vi til grunn at drivstoffkostnadene ved
anleggsmaskinene utgjør 15,27 prosent av totale mas kinkostnader,
γ =0,1527.
1
Maskinindeksen gjelder anleggsmaskiner som ikke går på vei. Vi forutsetter dermed at alt
drivstoff som benyttes i anleggsmaskinene er anlegg sdiesel. I enkelte prosesser kan det foregå
transport/masseforflytning langs vei ved bruk av re gistrerte kjøretøyer som følgelig må bruke
vanlig autodiesel. Dette omfanget er lite, og i ber egningene legger vi til grunn at all diesel som
brukes i hovedprosessene også er anleggsdiesel.
2
Vi holder oss i det videre til vektene i tabell 2.1 . Med disse forutsetningene beregnes
kostnadene knyttet til anleggsdiesel i de tolv aktu elle prosjektene (3). Øvrige kostnader (4) er
da lik totalkostnadene som oppgis i prosjektene fra trukket kostnadene tilknyttet anleggsdiesel.

2.3.2	 	Endring i anleggsdieselkostnader ( C	τ)
For å finne endringer i anleggsdieselkostnader som følge av avgiften har vi tatt utgangspunkt i
gjennomsnittspriser på anleggsdiesel, bulk fra tank bil i øre/liter ekskl. mva., jf. figur 1.2.
Gjennomsnittsprisen for anleggsdiesel i første kvar tal 2014 var 965 øre/liter. Avgiftsøkningen
var på 81 øre/liter. Innføringen av avgiften kan gj ennom elastisitetene i markedet ha en
prisreduserende effekt. Gitt at avgiften ikke påvir ker produsentprisen, kan vi som en forenkling
anta at avgiften slår fullt ut i prisøkning. Økning en i dieselkostnadene anslås dermed som
965/(965-81)=1,092. C
τ,t 	=1,092

1 Syltern (2009), side 30. 2 Denne forutsetningen kan endres ved å vekte andele ne (β	k) i tabell 3.1 med en faktor < 1, dersom
videre vurderinger tilsier dette.

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	12
2.3.3	 	Endring i andre kostnader (C	D og C	A)
Vi forutsetter at andre kostnader er uendret: C
D,t 	= 1,0
C
A,t 	=1,005
Prisen på anleggsdiesel har vært noenlunde uendret over årene 2011-2913, jf. figur 1.2. Vi har
derfor lagt til grunn uendrede dieselkostnader uten om avgiften (C
D,t) i første kvartal 2014.
For andre kostnader enn kostnader knyttet til diese l (C
A,t) har vi tatt utgangspunkt i den
historiske totalindeksen. Denne har økt med rundt ,6 prosent de siste to årene, med en
fallende trend. Vi har derfor lagt til grunn en vek st i første kvartal 2014 på 0,50 prosent.
2.4 Oppsummering og diskusjon av forutsetninger
Tabellen 2.2 oppsummerer forutsetningene som ligger til grunn for beregningene. Vi legger til
grunn at datagrunnlaget gir en god spredning av pro sjekttyper og at kostnadene er
representative for de indeksregulerte kontraktene s om berøres av avgiftsendringen. Et
bredere utvalg vil likevel kunne øke validiteten av beregningene. Bruk av annet drivstoff enn
anleggsdiesel i veiprosjekter er en mulig feilkilde . Vi antar at det i enkelte prosesser kan foregå
transport/masseforflytning langs vei ved bruk av re gistrerte kjøretøyer som følgelig må bruke
vanlig autodiesel. Dette eventuelle innslaget kan d et korrigeres for i metoden, men
korreksjonen må da gjøres med en generell vekting u avhengig av de enkelte prosjektenes
faktiske bruk av andre drivstoff. Dermed vil det i seg selv være en feilkilde også i den nye
vektingen.
Resultatene vil naturlig nok også være sensitive ti l anslagene på parameterverdiene, noe vi
kommer tilbake til under drøftingen av resultatene.
Tabell 2.2 Oppsummering av forutsetninger bak bereg ningene

Forutsetninger 	Variabel 	Verdi 	Kilde
Andel maskinkostnader i SSBs indeks α	M 0,191 Statistisk sentralbyrå (2005), tab 19
Indeks, maskinkostnader tilknyttet anleggsdiesel I	τ,t 1,01631 Amund Bruland NTNU (epost)
Indeks, andre maskinkostnader tilknyttet
anleggsdiesel I
M,t 1,000 Egne anslag
Indeks, kostnader utenom maskinkostnader I	A,t 1,005 Egne anslag
Indeks, anleggsdieselkostnader C	τ,t 1,092 Egne anslag
Indeks, andre kostnader knyttet til anleggsdiesel C	D,t 1,000 Egne anslag
Indeks, kostnader utenom anleggsdiesel C	A,t 1,005 Egne anslag
Andelen anleggsdieselkostnader av
maskinkostnader γ 0,1527 NTNU (Syltern 2009)
Vekt anleggsmaskin for hovedprosess β	k (tabell 2.1) Statistisk sentralbyrå (2005) tab 13-1 5

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	13
3. Anslag på endringer i byggekostnadsindeks og
prosjektkostnader
Basert på prosjektdata og forutsetninger beskrevet foran finner vi følgende anslag på økningen
i SSBs byggekostnadsindeks, og kostnadsøkninger for tolv utvalgte prosjekter, for første kvartal
2014, se tabell 3.1.
Tabell 3.1 Resultater
Byggekostnadsindeks 	 BKI	t/BKI	0
 	1,0072
Prosjektkostnader 	Kjt/ K	j0 	Totalkostnad
Merkom-
pensasjon	1
Merkompensasjon/
totalkostnad
E18 Sky – Langangen 	1,0079 	1 163 634	 	-844	 	-0,07 %
E18 Gulli - Langåker K1 	1,0092 	455 548	 	-914	 	-0,20 %
E18 Gulli - Langåker K2 	1,0092 	436 385	 	-884	 	-0,20 %
E18 Melleby – Momarken 	1,0092 	401 550	 	-827	 	-0,21 %
Fv 78 Brattlia – Leirosen 	1,0067 	613 794	 	258	 	0,04 %
Fv. 509 Valøy – Lyngsnes 	1,0090 	6 995	 	-13	 	-0,19 %
Rv 7 Sokna - Ørgenvika 	1,0078 	735 686	 	-459	 	-0,06 %
Rv. 22 Isakveien – Garderveien 	1,0083 	434 523	 	-498	 	-0,11 %
Rv 47 Haugesund - Hordaland grense 	1,0099 	43 111	 	-119	 	-0,28 %
E6 Hålogalandsbrua med tilf.veger 	1,0060 	821 238	 	961	 	0,12 %
Rv 510 Solasplitten 	1,0082 	288 844	 	-309	 	-0,11 %
Rv 70 Øydegard – Bronneset 	1,0124 	28 720	 	-150	 	-0,52 %
1) Merkompensasjon= kompensasjonsbeløp gjennom indekse n minus kostnadsøkning

Vi anslår en vekst i byggekostnadsindeksen for vega nlegg på 0,72 prosent. Dette kommer av en
anslått vekst i anleggsmaskinindeksen på 1,6 prosen t, som følge av økt dieselavgift, og en svak
økning i andre kostnader, framskrevet av kostnadstr end fra to de foregående år.
Samtidig anslår vi en kostnadsvekst i prosjektene p å 0,60 – 1,24 prosent. Ti av prosjektene har
marginalt høyere kostnadsøkning enn veksten i indek sen, mens to prosjekter har lavere vekst.
Det betyr at en indeksjustert kostnadsdekning kan g i noe lavere dekning enn den faktiske
kostnadsøkningen.
Merkompensasjonen (kompensasjonsbeløp gjennom indek sen minus kostnadsøkning) utgjør
mellom 0,12 og -0,52 prosent av prosjektenes totale kostnader. Figur 3.1 viser hvordan
merkompensasjonen varierer med kostnadsøkningen (be gge deler målt i prosent av
totalkostnadene i prosjektet). Desto større andel d ieselkostnader i prosjektet, desto høyere
blir kostnadsøkningen, og desto større blir underde kningen i indeksreguleringen.
Vi har hittil lagt vekt på kostnadsendringene som s kyldes den økte avgiften. Kostnadsøkningen
vil også være sensitiv til forutsetningen om andre kostnader som legges inn. Vi har lagt inn en
vekst på 0,5 prosent i andre kostnadskomponenter en n anleggsdiesel. Om vi antar at disse
kostnadene ikke stiger gjennom kvartalet, vil noe f lere bli overkompensert, se figur 3.1.

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	14
Figur 3.1 Forholdet mellom merkompensasjon og kostn adsøkning

Merkompensasjonen øker desto lavere den generelle p risveksten er i øvrige innsatsfaktorer
utenom anleggsdiesel.

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	15
4. Konklusjon og anbefaling
Denne rapporten drøfter hvorvidt de indeksregulerte kontraktene fanger opp
kostnadsøkningen som følge av økt avgift på anleggs diesel. Som det framgår av tabell 3.1 er
kompensasjonsnivået (under- eller overkompensasjon) som andel av totalkostnadene lavt og
relativt jevnt distribuert. Det største avviket er 0,52 prosent av totalkostnaden (Rv 70
Øydegard – Bronneset). Standardavviket er 0,16 pros ent.
Med bakgrunn oppdaterte tall for totalindeksen i 1. kvartal 2014 og anslag på andre kostnader
finner vi at indeksreguleringen treffer best de pro sjektene hvis anleggsdieselkostnadene utgjør
2-5 prosent av de totale prosjektkostnadene, se ved legg 1 Sensitivitetsanalyse. Prosjekter der
dieselkostnadene utgjør en lavere andel av totalkos tnadene enn dette blir overkompensert,
mens de prosjekter som har en høyere andel dieselko stnader blir i varierende grad
underkompensert.
Mot denne bakgrunn mener vi generelt at indeksen fa nger opp avgiftsøkningen på
anleggsdiesel i rimelig grad. Med de forutsetningen e vi har lagt til grunn i denne analysen, og
sett i lys av administrative kostnader knyttet til detaljerte kompensasjonsordninger for de
enkelte kontrakter, er det vår vurdering at det ikk e er formålstjenlig med en
kompensasjonsordning for de indeksregulerte kontrak tene.

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	16
Referanser
Statistisk sentralbyrå (2005): Byggekostnadsindeks for veganlegg, Rapporter 17.
Syltern (2009): Masteroppgave – Kostnadsregning Anl eggsmaskiner, NTNU

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	17
Vedlegg 1. Sensitivitetsanalyse
Balansepunktet definerer vi som andelen anleggsdieselkostnader av totale prosjektkostnader
når prosjektet blir nøyaktig kompensert (ikke verke n over- eller underkompensert).
Balansepunktet i beregningene basert på gitt foruts etningene i rapporten er 2,5 prosent. Det
vil si at de som har en anleggsdieselkostnadsandel på 2,5 prosent av totale prosjektkostnader
kommer ut i null.
Beregningene ovenfor baseres blant annet på en ansl ått vekst i totalindeksen fra 4. kv 2013 til
1. kv 2014 var på 0,72 prosent, se tabell 3.1. Ette r at første rapportutkast var overlevert ble
totalindeksen for første kvartal offentliggjort, og statistikken viste en økning i indeksen fra 4.
kv 2013 til 1. kv 2014 var på 1,2 prosent. Det er r imelig å anta at også andre kostnader har økt
mer enn vi har lagt inn i beregningene. Vi har derf or gjort en sensitivitetsanalyse av
balansepunktet på bakgrunn av den oppdaterte inform asjonen. Forutsetningene i rapporten
var: - C
D: andre kostnader knytt til anleggsdiesel: forutsat t uendret, 0,0 prosent
- C
A: andre kostnader utenom anleggsdiesel: forutsatt å øke med 0,5 prosent
Med den observerte veksten i totalindeksen på 1,2 p rosent har vi beregnet balansepunktet
med følgende forutsetninger om øvrig kostnadsvekst:
- en økning både i C
D og C	A på 0,7 prosent gir et balansepunkt på 5 prosent
- en økning både i C
D og C	A på 1,0 prosent gir et balansepunkt på 2 prosent
Dette viser at balansepunktet er sensitivt. Ut fra beregningene ovenfor anser vi 2-5 prosent
som et rimelig intervall for balansepunktet.

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	18
Vedlegg 2 Detaljer fra prosjekteksempel
Prosjekteksempelet er E 18 Sky – Langangen. Her er totalsummene for de ulike
hovedprosessene (oransje kolonne) multiplisert med vektene for disse angitt i tabell 2.1. De
vektede summene (lilla kolonne) er så summert for å finne de totale maskinkostnadene i
prosjektet (blå celle) og andel av prosjektets tota lkostnad (grønn celle).

Prosessnr Tittel Min av 3 billigste Maks av 3 billigste S nitt av 3 billigste SUM Hovedprosess vekt
11 ARBEIDSS TIKNING, TEKNIS K KONTROLL 494 850,00 47 912  005,00 17 655 368,33
12 183 102 018,70 270 140 477,00 230 106 617,74
13 ANLEGGS VEGER 7 089 811,00 22 913 599,50 15 859 676,5 0
14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING 5 603 091,00 6 953 352 ,80 6 426 874,93
15 RIVING OG FJERNING 700 980,00 1 216 320,00 967 054,3 271 015 591,80 24 391 403,26
21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENS K 13 122 700,00 19 365  354,00 15 487 731,33
22 SPRENGNING I DAGEN 50 506 210,00 87 392 700,00 65 86 4 713,33
23 RENS K OG S IKRING I DAGEN 9 066 920,00 25 816 400,00 16 660 187,53
24 856 450,00 1 075 400,00 934 440,00
25 MASSEFLYTTING AV JORD 10 458 945,00 15 167 373,30 12  531 092,17
26 MASSEFLYTTING AV S PRENGT S TEIN 55 532 590,00 82 618  200,00 64 955 533,33
27 540 315,50 1 439 797,50 1 040 179,33 177 473 877,02 133  105 407,77
31
SONDERBORING, KJERNEBORING OG INJEKS JON	16 359,20 55 902,00 31 508,40
32 SPRENGNING AV TUNNEL 25 376 884,00 38 721 236,80 31  408 024,30
33 S TABILITETSS IKRING 32 952 455,00 53 135 112,20 42 61 7 013,80
34 VANN- OG FROS TS IKRING 44 758 573,00 54 519 840,29 49  975 478,86
35
PORTALER, OVERBYGG, PUMPES TAS JON M.M.	27 319 238,96 33 327 094,00 29 738 302,09
36 361 321,00 1 136 179,00 736 600,27 154 506 927,72 10 81 5 484,94
41 ÅPNE GRØFTER 1 652 494,30 2 468 651,40 2 034 236,23
42 LUKKEDE RØRGRØFTER 7 882 603,00 9 467 143,00 8 454 5 72,33
43 RØRLEDNINGER 8 976 695,00 11 706 028,90 10 116 760,2 3
44 15 344 490,00 23 769 173,10 19 299 650,90
45
S TIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONS TRUKS JONER	4 766 063,00 5 241 625,20 5 058 865,63
46 KUMMER (LEVERING, MONTERING) 6 824 118,00 8 775 915 ,00 7 935 484,33
47 710 860,00 2 138 276,00 1 613 732,00 54 513 301,65 18 5 34 522,56
51 PLANUM 262 420,00 678 800,00 486 633,33
52
FILTERLAG OG SPESIELLE FROS TSIKRINGSLAG	5 128 142,00 6 587 802,20 5 711 042,46
53 FORS TERKNINGS LAG 7 263 948,40 19 787 266,00 13 142 5 00,13
54
BÆRELAG AV MEKANISK S TABILIS ERTE MATERIALER	351 904,80 765 742,20 549 725,00
55	BÆRELAG AV BITUMENS TABILIS ERTE MATERIALER	32 148 000,00 39 839 200,00 35 865 920,00 55 755 820,9 2 17 284 304,49
63 1 602 950,00 2 321 960,00 1 961 536,67
65 AS FALTDEKKER 17 043 145,00 21 642 967,50 19 672 087, 50
67 5 154 134,00 7 210 343,50 6 037 548,99 27 671 173,16 4  980 811,17
71 12 178 760,00 21 239 860,80 16 883 901,60
72 1 255 422,00 1 848 874,00 1 562 042,07
74 GRØNTAREALER OG S KRÅNINGER 5 115 010,00 9 647 358,1 7 985 586,03
75 22 297 265,00 33 472 519,70 28 048 852,23
76 TRAFIKKREGULERING OG BELYS NING 759 661,00 1 085 700 ,00 893 783,33
77 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING 5 588 016,30 6  776 582,80 6 161 306,70 61 535 471,96 18 460 641,59
81 LØSMASS ER 5 346 995,50 6 522 897,50 6 021 936,00
82 BERG 1 087 361,90 1 574 191,00 1 261 224,30
83
KONS TRUKS JONER I GRUNNEN (PELER, S PUNT ETC.)	16 926 287,10 18 111 502,40 17 680 751,50
84 BETONG 226 705 580,95 258 541 564,51 244 401 438,15
85 1 200 075,00 2 202 391,43 1 790 402,28
86 9 494 466,00 19 288 405,50 15 339 957,17
87 46 248 688,64 50 146 617,08 48 310 559,91 334 806 269, 31 23 436 438,85
99 18 213 600,00 26 131 500,00 20 861 433,33
75 000,00 16 332 450,00 5 494 483,33 251 009 014,62 1 163 634 350,20 21,57112452
Prosjekt: E18 S ky - Langangen - Prosessliste (2-niv
å) for tilbud: E18 Sky - Langangen: veg, bru og tunnel

Drøfting av kompensasjon for avgift på anleggsdiesel
Vista Analyse 	20