En verden før og en verden etter AKS

Report 2019/59

Ingeborg Rasmussen og m.flere

En verden før og en verden etter AKS

Category	Reports
Sub-Categories	Evaluation Velferd
Year	2019
Report Number	59
Author(s)	Ingeborg Rasmussen m.flere
Download	file_download (1.1 MB)
Read in browser	PDF

Rapport	 	201	9	/	59	 	|	 	For Drammen kommune	 	 	
 	
 	
 	
En verden før og en verden etter AKS	 	
Sluttevaluering av innføring av	 	a	ktivitetsskole i Drammen	 	
Ingeborg Rasmussen m.fl

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	En 	verden før og en verden etter AKS	 	
Rapportnummer	 	2019/59	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	455	-	7	 	
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen 	m.	 	fl	ere	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Steinar Strøm	 	
Oppdragsgiver	 	Drammen kommune	 	
Dato for ferdigstilling	 	20.desember 2019	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Forsidebilde	 	Drammen kommune	 	
Nøkkelord	 	Følgeevaluering, aktivitetsskole, 	SFO	, læring. Integrering, sosial utjevning	 	
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, 
evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy 	faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale 	
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	Vista Analyse var 	
vinner av evalueringsprisen i 2018. 	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse	 	og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 	
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	Vista Analyse vant evalueringsprisen i 2018.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	3	 	
 
Foro	r	d	 	
Vista Analyse og ideas2evidence	 	leverer med denne rapporten 	sluttrapport fra følgeevalueringen av	 	
prøveprosjektet	;	 	Akt	ivitetsskolen i Drammen Kommune	.	 	Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra 	
Drammen kommune. 	 	
Prøveprosjektet går over perioden 2016	-	 2	020 	med årlige delevalueringer. 	Resultatene fra de tre første årene 	
er presentert 	i årlige rapporter. 	I denne delevalueringen rapporteres 	r	e	s	u	l	t	a	t	e	n	e	 	fra 	evalueringens siste 	
under	søkelser	, samt hovedfunnene fra de øvrige tre delevalueringen som inngår i følgeevalueringen. 	 	 	
Vi retter en stor takk til foresatte som har deltatt i 	evalueringens tre brukerundersøkelser, 	lærer	e	, rektorer	, 	
AKS	-	ledere	 og 	-	ansatte som har stilt opp til intervjuer	.	 Deres svar er helt sentrale i evalueringen. I tillegg ønsker 	
vi å takke skolene for 	deres oppfølging	 	og organisering av intervjuene. 	 	
Vi takker vår oppdragsgiver for et spennende oppdrag og godt samarbeid	 	underveis i prosjektperioden. 	 	
 
Ingeborg Rasmussen	 	
Prosjektleder/partner	 	
Vista Analyse AS

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	5	 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	...................	 7	 	
1	 	Innledning	 	................................	................................	................................	................................	..........	 9	 	
1.1	 	Organisering av rapporten	 	10	 	
2	 	Fr	a SFO til AKS	 ................................	................................	................................	................................	..	 11	 	
2.1	 	Bakgrunn og politisk forankring	 	11	 	
2.2	 	Implementering og gjennomføring av prøveprosjektet	 	12	 	
2.3	 	Endringsteorien fra inns	ats til ønsket resultat	 	14	 	
2.4	 	Rammeplan og innhold i AKS	 	15	 	
3	 	Gjennomføring og effekt	 ................................	................................	................................	..................	 17	 	
3.1	 	Delp	rosjekt 1: Pilotering ved Fjell og Brandengen	 	17	 	
3.2	 	Delprosjekt 2: Oppskalering til de øvrige skolene i Drammen	 	21	 	
4	 	Erfaringer og vurderinger sett fra et utvalg skoler	 ................................	................................	...........	 25	 	
4.1	 	Vesentlige endringer i arbeidsmåte og innsats	 	25	 	
4.2	 	Erfaringer fra innsatsområdene	 	29	 	
4.3	 	Utfordringer og løsninger	 	32	 	
4.4	 	Gode effekter på ambisiøse mål	 	35	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 36	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	....................	 37	 	
 
Figurer	 	
Figur 2.1 	 	Planlagt og gjennomført utrulling av AKS i Drammen kommune	 .............................	 12	 	
Figur 2.2 	 	Endringsteori 	-	 	fra	 	innsats til resultat og måloppnåelse	 ................................	...........	 14	 	
Figur 2.3	 	Hovedmål: innsatsmål og effektmål	 ................................	................................	..........	 15	 	
Figur 3.1	 	Deltagelse 1.trinn i skoleårene 2011/2012 t.o.m 2016/17 (første år i 
piloteringsfasen)	 ................................	................................	................................	........	 18	 	
Figur 3.2	 	Endring i deltagelse gjennom skoleåret, førstetrinnet. Brandengen og Fjell, 
skoleårene 2015	-	2016, 2016	-	2017 og 2017	-	2018	 	................................	...................	 18	 	
Figur 3.7	 	Hvorfor går barnet på SFO/AKS. Trinn 1	-	4, våren 2018 (andre år i piloteringen)	 ....	 19	 	
Figur 3.6	 	Har du inntrykk av at barnet lærer noe på SFO/AKS? Du kan krysse av flere 
alternativer. Andeler av antall respondenter som har krysset av på alternativene. 
Undersøkelsen er fra våren 2018 	som tilsvarer siste år i piloteringsfasen	 ..............	 20	 	
Figur 3.19	 	Hvor enig er du i at det er sammenheng mellom det barna lærer på skolen og 
ak	tivitetene på SFO/AKS?	 ................................	................................	..........................	 21	 	
Figur 2.6	 	Andel deltagere i AKS fordelt på klassetrinn per september 2019	 ..........................	 22	 	
Figur 2.7 	 	Antall barn og deltagelse i SFO/AKS september 2017 og 2019	 ................................	 22	 	
Figur 2.8	 	Andel deltagere fordelt på klassetrinn, september 2017 og september 2019	 ........	 23	 	
 
Tabeller	 	
Tabell 2.1	 	Inntektsgrenser for gratisplass, AKS og SFO	 ................................	..............................	 14

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	7	 	
 
 
Sammendrag	 	og konklusjoner	 	
Drammen kommune har gjennomført et prøveprosjekt med	 	innføring av aktivitetsskole (AKS) i	 	
perioden 2016	-	20	20	. Prosjektet er følgeevaluert	. 	Resultatene fra forsøket viser at 	in	nføringen av 	AKS	 	
med tilhørende tiltak, 	bidrar til økt deltagelse, og da særlig fra lavinntekts	-	 	og innvandrergrupper. 	
Foresatte gir uttrykk for at AKS gir 	et 	større læringsutbytte enn SFO, og er gjennomgående mer tilfreds 	
med AKS	-	tilbudet enn 	med 	SFO	-	tilb	udet. 	AKS	-	ansatte 	har hatt nytte av kommunens kompetansetiltak	. 	
Skolene bekrefter at de arbeider på en annen, og bedre måte	 etter innføringen av AKS, 	og at dette gir 	
positive effekter på målområdene. 	Resultatene viser at lavinntektsgrupper og barn med 	
fremmedkulturell bakgrunn har størst effekt av deltagelse ved AKS. Det er også disse gruppene som 
har økt deltagelsen gjennom prøveperioden. Friplasser for 	lavinntektsgrupper framstår som viktig for 	
å sik	re deltagelse fra disse målgruppene. 	 	
Forsøksprosjekt med gradvis innfasing 	 	
Drammen kommunene har 	fra 2016 gjennomført et prøveprosjekt	 	med en gradvis innfasing av 	
aktivitetsskole (AKS) til erstatning for skolefritidsordningen (SFO). Målet med tiltaket er	 	å bidra til 	
bedre integrering, utjevne sosiale forskjeller og økt læringsutbytte. AKS	-	tilbudet er gratis for familier 	
med samlet inntekt under en årlig fastsatt grense	.	 	De to første årene i innfasingen var 	gratisplassen	 	
en fulltidsplass mens det i de to s	iste årene kun har vært tilbudt gratis ettermiddagsplass. 	 	
D	et pedagogiske innholdet er hevet 	sammenliknet med SFO	.	 	Det har også vært en stor satsning fra 	
kommunenes side på 	kompetanseutvikling blant de ansatte. 	Skolene er tilført en ekstra pedagogisk 	
stil	ling ved innføring av AKS	. 	 	
AKS	, kombinert med friplasser til lavinntektsfamilier, 	stimulerer til høyere deltagelse 	 	
Evalueringen viser at AKS har bidratt til høyere deltagelse, og da særlig for de to første trinnene. 
Friplass for lavinntektsgrupper er en 	viktig forklaringsfaktor bak dette, men det er også en større 	
andel foresatte som velger AKS fordi tilbudet vurderes som godt, enn det 	som har vært tilfelle for 	
SFO. 	Deltagelsen fra lavinntektsfamilier har økt. Lav inntekt er sterkt korrelert med innvandre	r	-	
bakgrunn	, og vi ser en 	signifikant 	økning i deltagelse fra barn med innvandrerbakgrunn	 	fra familier 	
som ligger under inntektsgrensen. I tillegg 	ser vi også indikasjoner på at barn med 	
innvandrerbakgrunn fra familier so	m ligger over inntektsgrensen 	er bli	tt mer tilbøyelige til å delta i 	
skolefritidsordningen. 	 	
Økt læringsutbytte	, bedre integrering og sosial utjevning	 	
Det er en større andel foresatte ved AKS enn ved SFO som mener at deltagelse gir et positivt 
læringsutbytte, og da spesielt på målområdene sp	råkferdigheter, digital kompetanse og matematikk. 	
Foresatte	 	med innvandrerbakgrunn og lavinntektsgrupper 	oppgir 	i større grad enn øvrige foresatte, 	
at barnet har læringsutbytte av deltagelse. 	Dette bidrar til sosial utjevning og bedre integ	rering. AKS 	
gir 	opplevelser og erfaringer	,	 	og en felles referanseramme 	for barn 	fra ulike sosioøkonomiske 	
grupper	 	og kulturer. Dette bidrar til sosial utjevning og framstår som viktig i integreringsarbeidet	.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	8	 	
 
 
Utfordrende å øke deltagelsen på tredje	-	 	og fjerdetrinnet	 	
Tredje og fjerdetrinnet har lavere deltagelse enn første	-	 og andretrinnet. Dette gjelder både for SFO	 	
og AKS. Tilbudet til disse trinnene må utvikles for å gjøres mer attraktivt for barna, mens foresatte 
etterlyser tydeligere og mer strukturert leksehjelp. Ambisjonsnivået som er satt for AKS krever økt 
deltagelse fra tredje	-	 	og fjerdetrinnet	. 	Med lengre s	koledag blir tiden på AKS kortere 	for de 	eldste 	
trinnene 	enn for 	de yngste barna. Prisen per oppholdstime blir dermed høyere. 	Dette kan være en 	
barriere for økt deltagelse fra de eldste barna, i tillegg til at innholdet ikke oppfattes som tilstrekkelig 
att	raktivt. 	 	
En verden før og en verden etter AKS	 	
Innføringen av AKS har 	gitt et 	løft i tilbudet.	 	Omstillingen har krevd mye av 	skolene og da særlig 	
ansatte ved AKS. 	Det har vært kompetanseheving, nye krav og måter og arbeide på	, men 	resultatene 	
viser at 	AKS 	har levert	 	resultater på målområdene	. Prøveprosjektet har vært gjennomført som 	
planlagt	,	 	med små justeringer underveis basert på læring og erfaringer som er høstet 	underveis i 	
prøveperioden	. Innføringen av AKS har vært organisert som et prøveprosjekt med e	n dedikert 	
prosjektleder i kommunen. 	Prosjektlederen har vært en viktig brikke i omstillingsarbeidet. 	Skolene 	
er også tilført ekstraressurser i form en av 	en 	pedagogisk stilling. Sammen med friplasser til 	
lavinntekts	–	grupper og kommunens 	kompetansetiltak	,	 gir dette forklaringen bak resultatene som er 	
oppnådd. 	 	
Det er en unison enighet om at innføringen av AKS har gitt skolefritidsordningen et bedre innhold	,	 	
og at dette styrker læringsløpet og integreringsarbeidet på kort og lang sikt. Stør	re interaksjon 	
mellom barn med ulik sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn bidrar til bedre integrering og sosial 
utjevning.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	9	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
Drammen kommunen har utarbeidet en 	overordnet plan for kvalitetsutvikling i barnehage, skole og 	
oppvekst: «	Læringsløp Drammen 	-	 	Å lykkes i hele læringsløpet	». Kvalitetsplanen er retningsgivende 	
for alt arbeid innenfor barnehage, skole og oppvekst i perioden 2016	-	2020. 	Planen 	må sees i 	
sammenheng med kommunens vedtatte 	Levekårsplan 2016	-	2019	. Fra denne planen framkommer 	
det at det er et pågående arbeid for kom	munen å utjevne forskjellene i levekår blant befolkningen i 	
Drammen. Handlingsplanen retter seg særlig mot tiltak som hjelper de svakeste i samfunnet til 	å	 	
bevege seg i retning av kvalifisering og egenmestring, både i og utenfor arbeidslivet. 	F	lere i arbe	id og 	
færre barn som vokser opp i fattige familier	, 	er en del av planens hovedmål	. 	 	
Visjonen for læringsløpet er: 	 	
 	Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial, og blir et trygt, aktivt 
og selvstendig menneske	 	
Aktivitetsskolen (AKS) er ett av fire forsterkningstiltak for å nå kvalitetsplanens overordnede mål.	 AKS 	
er en videreutvikling av skolefritidsordningen i Drammen kommune, der det legges mer vekt på det 
pedagogiske innholdet. 	Ved innføringen av AKS ble det 	bestemt at	 	alle aktivitetsskolene i Drammen 	
kommune 	skulle 	følge 	den 	samme 	overordne	de	 rammeplan	en	,	 og dermed ha samme grunnstruktur	 	
(Drammen kommune, 2016	-	2020)	. 	 	
Aktivitetsskolen er i dag	 	et tilbud til barn i 1.	-	4. klasse	. T	ilbudet	 	gis fra kl	okken 0	7	.00	 	og 	fram til 	
skolestart, og fra skoleslutt til kl	okken 	17	.00;	 mandag til fredag. Kjernetid	en	 ved AKS er fra skoleslutt 	
og frem til kl	okken 	16	.00. Det	 	er i denne tidsperioden de pedagogisk forankrede aktivitetene skal 	
finne sted	. Foresatte kan velge hvor mange dager i uken de ønsker at barnet sitt skal delta, samt til 	
hvilket tidspunkt. En fulltidsplass innebærer at barnet har mulighet til å delta både før og etter 
skoletid, hver dag.	 	
Et viktig aspekt med AKS	-	tilbudet er at det 	e	r	 gr	atis for 	familier	 med 	en 	samlet inntekt under 	en årlig 	
fastsatt grense	.	 	Friplasser til lavinntektsfamilier er ett av flere utjevningstiltak i kommunens 	
levekårsplan	 	(Drammen kommune, 2015 a)	. 	 	
Innføri	ngen av AKS i 	Drammen har vært organisert som et prøveprosjekt over fire år	. AKS er faset inn 	
gradvis ved at klasser og skoler har innført AKS 	i 	ulike år. 	I 	plandokumentet f	remheves det at AKS 	
først skal etableres i de to områdene med de største levekårsutfordringene og	 lav	est	 deltakelse i SFO, 	
og at målgruppen for prosjektet er 	“	elever i familier med lav sosioøkonomisk	 	status og 	
minoritetsbakgrunn	”. Prøveprosjektet med 	aktivitetsskolen 	inngår også som en del av 	
områdesatsingen for drabantbyen Fjell i bydelen Austad/Fjel	l	 	(Rådmannen, 2016)	.	 	 	
Med en innføring av AKS i ulike 	faser	,	 	har det vært mulig å høste erfaring og læring underveis i 	
innfasing, og også justere kursen	 	for å oppnå en bedre måloppnåelse	 	gjennom forsøksperioden	. 	 	
Vista Analyse	,	 	i samarbeid med ideas2evidence	,	 	har 	på oppdrag fra Drammen kommune evaluert	 	
innføringen av AKS	. Evalueringen er lagt opp som en følgeevaluering der de ulike trinnene i 	
implementerings	fasen 	er fulgt og	 	evaluer	t	 	år for år	 	gjennom utrullingen av AKS	.	 	Utrullingen	 	og 	
forsøksperioden	 	har foregått fra 2016 til 2020	. Mandatet for evalueringen er å besvare om 	
prøveprosjektet når de fastsatte målene. 	Denne rapporten danner sluttrapporten fra 	
følgeevalueringen	. 	Vi oppsummerer 	også 	hovedfunnene fra de tidligere delevalueringen	. For 	mer 	
detaljerte beskrivelser av funn underveis	 	viser vi til følgende rapporter	:

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	10	 	
 
 	
–	 	Vista Analyse 2017/15; 	Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen	 	
–	 	Vista Analyse 2018/29; 	Forsiktig på vei mot bedr	e integrering og sosial utjevning	. Andre 	
helårsevaluering av 	A	ktivitetsskolen i Drammen	. 	 	 	
–	 	Vista Analyse 2019/34; 	AKS 	inkluderer og gir læringsut	bytte. Tredje helårsevaluering av 	
Aktivitetsskolen	 	i 	Drammen. 	 	
De tre foregående evalueringene viser at innføringen av AKS har gitt 	effekt på målområdene, med 	
størst effekt for lavinntekts	-	 	og innvandrergrupper. For skoler som i utgangspunktet hadde lav 	
deltagelse 	har innføringen av AKS gitt økt deltagelse. Vi finner 	også at innholdet i AKS, i større grad 	
enn SFO, gir økt faglig utbytte. Med større deltagelse fra grupper som i utgangspunktet hadde lav 
deltagelse i SFO, bidrar også innføring av AKS til å motvirke sosiale forskjeller og bedre integrering. 	 	
1.1	 	Organisering a	v rapporten	 	
I kapittel 2 går vi gjennom 	bakgrunnen 	for 	prøveprosjektet	, 	prosjektets politiske forankring	 	og 	
innholdet i rammeplanen	. 	Gjennomgangen er holdt på et overordnet nivå. For en mer detaljert 	
gjennomgang, viser vi til den første delevalueringen 	(Vista Analyse, 2017)	. 	Kapittelet går også 	
gjennom endringsteorien bak 	utformingen av tiltaket. Endringsteorien er grundigere beskrevet i de 	
to første delevalueringene (Vista Analyse, 2017 og 2018). 	Prøveprosjektets gjennomføring	 i henhold 	
til plan	, rapporteres i kapit	t	el 2. 	 	
I kapittel 	3 	ser vi på gjennomføringen av prøveprosjektet og hvilke effekter som 	kan avledes fra 	
rapporteringer og 	de tre foregående delevalueringene. I kapittel 	4	 	presenterer vi funnene fra 	
undersøkelsen	e	 	som er gjennomført i 	den fjerde delevalueringen.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	11	 	
 
 	
2	 	Fra SFO til AKS	 	
 
 	
2.1	 	Bakgrunn og 	politisk	 	forankring 	 	
Aktivitetsskolen er en videreutvikling av skolefritidsordningen	 	(SFO) 	og et	t	 	av 	fire 	forsterkingst	iltak	 	i 	
kvalitetsplanen: 	Læringsløp Drammen 	–	 	å	 	lykkes i hele læringsløpet	 	(Drammen kommune, 2015 a)	. 	
Det framgår av planen at den vurderes som	 	ambisiøs	, men at den også er 	kunnskapsbasert og godt 	
forankret 	der	 	alle ansatte i barnehag	er og skoler har vært aktiv	t	 	med 	p	å	 	å	 	vurdere utfordringer, hva 	
som fungerer bra	,	 	og ikke minst 	bidratt med 	forslag til innhold og tiltak for en positiv videreutvikling 	
av læringsløpet 	frem mot 2020. 	Kvalitetsplanen inkluderer 	kompetanseutvikling for ansatte og 	
ledere i	 	barnehage, skole og oppvekst	,	 	der det pekes på Kompetansesenteret 	som grunnpilaren i 	
dette arbeidet. 	Hovedmålet med forster	k	ingstiltak	ene i kvalitetsplanen og AKS 	gis blant annet 	
følgende omtale: 	 	
 	Forsterknin	gstiltak generelt skal som hovedm	å	l forebygge utenforskap, sikre sosial utjevning 	
og ressursmobilisering gjennom nært samarbeid med gode krefter lokalt, og styrke barn og 
unges forutsetninger for videre utdanning og fremtidig yrkesdeltakelse. Aktivitetssko	len er 	
et forsterkningstiltak i «Læringsløp Drammen	-	 	å	 	lykkes i hele læringsløpet»	 	
Kilde: 	Kvalitetsplan 2016	–	2020 Læringsløp Drammen. 	Å	 lykkes i hele læringsløpet	 	
Formål 	gitt i rammeplan for AKS	 	
Rammeplanen	 	for AKS 	trekker fram følgende 	formål med forsterkingstiltaket AKS	 	(Drammen 	
kommune, 2016	-	2020)	:	 	 	
1.	 	Styrke læringsløpet og forbedre levekårene for barn generelt	, og for lavinntektsfamilier spesielt 	
ved å	:	 	 	
a.	 	Motvirke sosiale forskjeller	 	
b.	 	Bedr	e integreringen 	 	
2.	 	F	orbedre skolefritidsordningen i Drammen kommune, først gjennom 	prøveprosjektet	 	på Fjell 	
og Brandengen, 	-	 	deretter gjennom implementering p	å	 	alle skoler ved 	å	: 	 	
c.	 	øke det faglige lærings	utbytte	 	
d.	 	øke deltagelsen 	i skolefritidsordningen	 	
Flere s	koler 	hadde allerede høy deltagelse i SFO før prøveprosjektet ble satt i gang. 	Målet om ø	kt 	
delt	agelse er derfor i første rekke rettet mot skoler som i utgangspunktet hadde lav deltagelse i 	
skole	fritids	ordningen.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	12	 	
 
 	
2.2	 	Implementering og gjennomføring av 	prøve	p	rosjektet	 	
Prøveprosjektet med 	Aktivitetsskolen Drammen	,	 ledes som et 	fire	årig prosjekt i Drammen Kommune	 	
med en dedikert prosjektlederstilling	.	 Fra mars 2019 har stillingen vært delt på to personer etter 	den 	
første prosjektlederen gikk over til en annen stilling i kommunen. 	 	
Ved innføring av AKS har skolene fått tilført en ekstra 	pedagog	stilling. 	Dette for å styrke det 	
pedagogiske arbeidet. 	Kommunen har også tilbud 	om	 	en rekke kurs og nettverkssamlinger fo	r 	både 	
SFO/AKS	-	ledere og ansatte	. Kursene og nettverkssamlingene har hatt god deltagelse (se oversikt i 	
vedlegg). I tillegg har skolene 	egne kompetansetiltak for sine ansatte	, herunder også SFO/AKS 	
ansatte. 	En styrking av kompetansen blant ansatte inngår s	om et element i kommunens kvalitetsplan	. 	
Tilbudet har vært gitt til samtlige skoler, uavhengig av når de har faset inn AKS. 	Kurstilbudet har vært 	
dels tilbudsstyrt utfra vurderte behov	 	for å kunne gjennomføre rammeplanen for AKS, og dels 	
etterspørselsstyrt	 	i den forstand at 	ledere og ansatte har hatt muligheter til å gi innspill på kurs og 	
kompetanseområder de selv 	har vurdert som viktig å styrke. 	 	
P	rosjektet ble delt opp i to delprosjekt; 	1) Pilotering	, og 	2) Oppskalering	 	(se 	Figur 	2	.	1	)	. 	
P	iloteringsfasen var i større grad enn oppskaleringsfasen tenkt til testing og læring	,	 	før	 	
oppskaleringen i fase 2. 	Læring og erfaringsoppbygging 	har også hatt en	 sentral	 plass	 i oppskalerings	-	
fasen med tanke på videre utvikling etter 	prøve	perioden er ferdig	. 	Prøve	prosjektet er følgeevaluert 	
med årlig rapportering til 	politisk nivå ved 	bystyrekomit	e for oppvekst og utdanning	 	(Vista Analyse 	
2017, 2018 og 2019)	. 	 	 	
Figur 	2	.	1	 	Planlagt og gjennomført utrulling av AKS 	i Drammen kommune	 	
 	
Kilde: Drammen kommune	 	
Delprosjekt 1	 Pilotering	 foregikk i skoleåre	n	e	 2016	-	2017	 og 2017	-	2018. 	Fjell og Brandengen ble valgt 	
ut 	til denne første fasen på	 	bakgrunn av at disse skolene dekker områder med store 	
levekårsutfordringer	,	 og også har en	 stor andel fremmedspråklige. Skolene hadde også lav deltagelse 	
på SFO, noe som særlig gjaldt for Fjell. I 	det første året i piloteringsfasen ble AKS innført for første	 	
klasse ved Fjell og Brandengen. I det andre året ble AKS i tillegg innført for andre til fjerde klasse ved 
disse to skolene.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	13	 	
 
 
Delprosjekt 2 	Oppskalering	 	gjelder for skoleåre	n	e	 	2018	-	2019 og 2019	-	2	020. I 2018	-	2019 ble	 	AKS 	
innført for trinn en til fire for skolene i sektor 1	-	3	.	 	Sektor 1	-	3 inkluderer	 	skolene Aronsløkka, 	
Bragernes, Gulskogen, Rødskog, Øren og Åssiden	. Ved oppstart av skoleåret	 	2019	-	2020 	er	 	AKS 	
innfør	t	 	i de resterende skolene for trinn 	en til fire	;	 	Hallermoen, Konnerud, Danvik, Åskollen, Skoger, 	
Frydenberg og Vestbygda. 	 	
Et viktig poeng å legge merke til er at første del av piloteringsfasen kun inkluderte første klasse ved 
de to tiltaksskolene, deretter de øvrige trinnene på disse to sko	lene. I oppskaleringen er AKS innført 	
for samtlige klassetrinn (1. til 4. trinn) samtidig. Kommunenes oppfølging av den enkelte skole i 
piloteringsfasen er dermed tettere enn i oppskalingen som følge av det var færre klasser/skoler som 
skulle følges opp	 	i 	piloteringsfasen	. På den andre siden har skolene som har innført AKS i 	
oppskaleringsfasen kunne nyttegjøre seg erfaringene og læringen fra piloteringsfasen. Resultatene 
fra delevalueringene fra de tre første årene indikerer at det har vært læringseffekter 	fra AKS til SFO, 	
og at dette har bidratt til å øke de foresattes tilfredshet med SFO på sentrale målområder	 	(Vista 	
Analyse, 201	7, 2018 og 2019)	. 	 	
G	ratisplasser 	for lavinntektsfamilier	 	og 	differensiert prisstruktur 	 	
Pri	sen for deltagelse i AKS/SFO 	avhenger av plasstype	, inntekt og antall barn i AKS. 	Prisstrukturen bl	e 	
også noe endret ved innføring av AKS	.	 	D	e	t	 	h	a	r	 	 	vært noen prisjusteringer i løpet av prøveperioden. 	 	
Høsten 2016 kostet en fulltidsplass ved SFO i Drammen 2995 kr	oner	.	 	En fullt	idsplass dekker fem 	
dager i uken	, før og etter skoletid	. 	F	amilier med inntekt under 2,5 ganger grunnbeløpet i 	
Folketrygden	 kunne søke om redusert 	betaling	, 	i tillegg var det 	søskenmoderasjon 	for de som betalte 	
full	 	pris. 	Fulltidsplass for 	AKS kostet det sa	mme som for SFO, men familier med inntekt under 	en 	
fastsatt inntektsgrense (se 	Tabell 	2	.	1	) kunne søke om fripla	ss. 	Fra skoleåret 	2017/2018 f	ikk alle barn 	
fra familier 	med inntekt under den fastsatte inntektsgrensen rett til friplass	,	 uavhengig av deltagelse 	
i AKS eller SFO. 	 	
Høsten 2019 	koste	t	 	en fulltidsplass ved AKS 3238 kroner	. En formiddagsplass koste	t	 	1295 kroner	 	
mens en ettermiddagsplass koste	t	 	1943 kroner for fem	 	dager. 	Prisene er	 	8 prosent 	høyere 	målt 	i 	
nominelle kroner	 enn 	ved oppstart i 2016	. Prisveksten (kpi) fra august 2016 til august 2019 har vært 	
på 	6,4 	prosent	. 	Realprisøkningen for deltagelse e	r dermed økt med 1,6 prosent gjennom 	
prøve	perioden. 	Inntektsgrensen for friplass er også justert med mer enn realprisutviklingen	 	(8 	
prosent mot 6,4 prosent)	, men her må det tas hensyn til at friplass ved oppstart av prøveprosjektet 	
dekket 	hele dagen, mens 	en friplass i dag kun dekker ettermiddagsplass. 	Lavinntektsfamilier som 	
ønsker deltagelse før skolestart må dermed betale 	full 	pris for en formiddagsplass. 	Ved oppstarten i 	
2016 inkluderte 	friplassene både formiddag og ettermiddag	. 	Det er mulig å kjøpe hal	ve plasser og 	
enkeltdager	, og for de som har friplass 	er det mulig å kjøpe 	plass før skolestart. 	 	
AKS tilbyr ett måltid 	hver ettermiddag. Prisen for dette er i dag 150 kroner. Fra 	oppstart av skoleåret	 	
2019	/2020	 	b	l	e	 	det bestemt at det 	skal 	tilbys mat til a	lle barna, og at de foresatte aktivt må melde 	
seg av dersom barnet ikke skal ha mat	. 	I det første året med AKS ble det testet ut 	et tilbud med varm 	
mat levert i porsjonspakker. Dette ble avsluttet etter det første året	. Begrunnelsen var at det var 	
kostnads	-	 	og ressurskrevende, og at det også ble ans	e	tt som lite miljøvennlig med 	til dels mye 	
matsvinn. 	Det andre året ble mattilbudet redusert til varm mat to	 	dager i uken 	med	 	smøremåltider	 	
de tre øvrige dagene	. Levering av varm mat til sk	o	lene ble avviklet etter det andre året. 	Mattilbudet 	
og 	organiseringen	 	rund	t	 	måltidene er blant	 	temaene som 	kommenteres mye i fritektssvarene i de 	
tre brukerundersøkelsene 	som er gjennomført i forbindelse med helårsevalueringene	. S	kolene har

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	14	 	
 
 
testet lite uli	ke måter å 	organisere	 	dette på	, og har funnet fram til lokale løsninger tilpasset de 	
fasilitetene 	og ressursene 	som er 	tilgjengelig	. 	 	
Inntektsgrensene for friplass er vist i følgende tabell: 	 	
Tabell 	2	.	1	 	Innte	ktsgrenser for gratisplass, AKS og SFO	 	
Inntektsgrenser for gratisplass	 	Fra og med	 	
Kr. 428.000,	-	 	1.	 	august 2017 (kun for AKS)	 	 	
Kr. 450.000,	-	 	1.	 	januar 2018 (	AKS	 	og SFO	)	 	 	
Kr. 462.000,	-	 	1.	 	august 2018 (for både AKS	, 	SFO	 	og IFO	)	, 	
ettermiddagstilbud	 	
Kr. 	462.000,	-	 	1.	 	august 2019 for AKS (alle skoler) 
ettermiddagstilbud	 	
 	
2.3	 	Endringsteorien fra innsats til ønsket resultat	 	
I 	Figur 	2	.	2	 	har vi skissert en overordnet endringsteori for AKS. Prosjektdokumentene og 	
plandokumentene dokumenterer og begrunner hvorfor de ulike aktivitetene er satt i gang, og 
hvorfor de anses som egn	et til å løse de utfordringene de er rettet mot. Tiltakene er gjennomgående 	
godt begrunnet i 	e	r	f	a	r	i	n	g	s	b	a	s	e	r	t	 kunnskap og 	forskning på feltet, og understøtter innholdet i tiltaket. 	
Se Vista Analyse	 	(2017 og 2018) for en nærmere beskrivelse av endringsteor	ien og 	det faglige 	
grunnlaget for denne. 	 	 	
Figur 	2	.	2	 	Endringsteori 	-	 fra innsats til resultat og måloppnåelse	 	
 	
 
Aktivitetsskolen skal oppnå endringer for målgruppene og samfunnet, og endringene skal komme 
so	m følge av ressursinnsatsen og de aktivitetene som iverksettes utover SFO	-	tilbudet slik det	te	 	var 	
før AKS startet utrullingen. 	 	
Deltagelse fra målgruppene er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for måloppnåelse. 	I og 	
med AKS, i motsetningen til	 	skolen, er frivillig, og også koster penger, må tilbudet oppfattes som 	
attraktivt for barn og deres foresatte	. 	Behov for tilsyn kan også begrunne deltagelse	, og da særlig for 	
de yngste barna. Familiene	 	må 	ha økonomisk mulighet til å kunne prioritere deltagelse, og 	de må 	
ønske deltagelse. 	Økt læringsutbytte sammenliknet med SFO	,	 	stiller krav til innholdet	, mens bedre 	
integrering	,	 	og å motvirke sosiale forskjeller	,	 	stiller krav til deltagelse og inkludering av

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	15	 	
 
 
innvandrergrupper og lavinntektsfamilier	. 	For	 at 	målene skal realiseres	 kreves det at denne delen av 	
mål	gruppen 	har	 	læringsutbytte av å delta. 	 	
Sammenhengen mellom målområdene er illustrert i 	Figur 	2	.	3	.	 	
Figur 	2	.	3	 	Hovedmål: innsatsmål og effektmål 	 	
 	
Firkantene i figuren viser innsatsmålene mens sirkelen 	viser effektmålet på kort og lang sikt (se Vista 	
Analyse, 2018). 	 	
I Vista Analyse (2017) redegjør vi for eval	ueringsdesignet for følgeevalueringen og de fire 	
delevalueringene. 	De	t redegjøres også for evalueringskriteriene for hvert av målområdene. 	 	
2.4	 	Rammeplan og innhold i AKS	 	
Formålet ved AKS er gjengitt i avsnitt 	2.1	. Innholdet er definert gjennom fire innsatsområder: 	 	
•	 	Språklige AKS	 	
•	 	Aktive AKS	 	
•	 	Utforskende AKS	 	
•	 	Sosiale AKS	 	
Som 	e	n	 del av Språk	lige AKS skal barna blant annet 	møte høytlesning fra voksne 	eller fra lydbok. Det 	
forventes at v	oksne skal være spr	å	kmodeller og jobbe aktivt med 	å	 	stimulere barnas spr	å	kutvikling 	
gjennom involvering, begrepstrening og 	å	pne samtaler i barns	 	lek og hverdags	–	situasjoner	.	 	
Aktive AKS innebærer tilrettelagt fysisk aktivitet og lek hver dag. Ifølge rammeplanen er det 	en 	
forventning at det	 	tilby	s	 	minst 30 min	utter 	med organisert fysisk aktivitet hver dag, som igangsettes 	
av voksne eller eldre barn 	og ungdom. 	Barna skal møte fysisk aktivitet som gir bevegelsesglede og 	
mestring ut fra egne forutsetninger	. Det skal også	 	legge	s	 	til rette for et bredt spekter av kulturelle 	
aktiviteter som for eksempel sang og musikk, tegning og maling, kunst og h	å	ndverk,	 	dans og teater	,	 	
for 	å	 	stimulere barnas sosiale, skapende og kreative kompetanse	.	 	
Utforskende AKS har et tredelt fokus på matematisk kompetanse, digital 	kompetanse	 og innovasjon, 	
entreprenørskap og kreativitet. 	Det forventes møte med faglige utfordringer 	innen energi, miljø og 	
realfag, og at det benyttes problemløsningsmetoder. 	Barna skal 	også 	introduseres for bærekraft og 	
miljøhensyn gjennom milj	ø	fyrt	å	rnarbeid og miljøsertifisering	. Videre skal det legges	 	til rette for 	
Styrke læringsløpet og forbedre levekår for lavinntekts-grupperForbedre tilbudet, mer vekt på pedagogisk innhold Friplasser til lavinntektsfamilier

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	16	 	
 
 
matematiske erfaringer gjennom 	å	 	be	rike lek, utforske og oppdage matematikk i ulike gj	ø	rem	å	l	, 	
bruke tall	,	 	telling og egenskaper til geometriske figurer i hverdagslige sammenhenger	. 	Digitale 	
verktøy skal benyttes i 	l	æ	ringsst	ø	ttene	 	aktiviteter	.	 	S	pill	, 	koding og skapende aktiviteter der 	barn er 	
produsenter	 	er nevnt som eksempler. 	 	 	
Sosiale AKS stiller forventinger til at a	rbeid med 	å	 	forebygge, stoppe og følge opp utestenging, 	
mobbing og andre krenkelser eller uheldige samspillsmønstre skal foreg	å	 	kontinuerlig	. Videre 	
forventes det varm	e, tydelighet og tilstedeværelse i møte med barn. 	 	
For mer utdypende beskrivelser av innholdet og forventningene til de fire innsatsområdene	,	 	viser vi 	
til Rammeplan for Aktivitetsskolen 	(Drammen kommune, 2016	-	2020)	.	 	
Rammeplanen	 	stiller også forventninger til trivsel og læringsstandard for AKS. 	Planen krever at d	et 	
skal være samarbeid mellom skole og AKS. Skole og AKS skal henge sammen.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	17	 	
 
 	
3	 	Gjennomføring 	og effekt 	 	
 
 	
3.1	 	Delprosjekt 1: Pilotering ved Fjell og Brandengen	 	
Skolene 	Fjell og	 Brandengen 	 var de to eneste skolene som deltok i piloteringen. 	Aktivitetsskolen ble 	
introdusert for 1. klasse høsten 2016, og 	ble	 	utvide	t	 	til å gjelde 2.	-	4. klasse fra og med høsten 2017. 	 	
Skolene	 	ble 	som nevnt 	valgt ut på bakgrunn 	av	 	store 	levekårsutfordinger	 	i de tilhørende 	
skolekretsene samt lav deltagelse i SFO	. I følge Levekårsundersøkelsen fra 2013 var medianinntekt	en	 	
på 277 000 og 278 000 kr i opptaksområdet rundt henholdsvis Fjell og Brandengen 	(Drammen 	
kommune,	 	2016)	. 	 	
Det er også forskjeller mellom 	de to pilotsk	olene. Brandengen skole er en sentrumsskole og dekker 	
f	ire levekårssoner (Bangeløkka, St.Hansberget, Tangen/Hedensrud og Nedre Austad/Fjellsbyen). Det 	
at skolen ligger i sentrum, hvor barnefamilier 	gjerne bor i en kortere periode, 	gir potensielt en større 	
utskiftning	 av elevmassen. 	Dette har også vært tilfelle i prøveperioden. 	Videre er det	 i følge levekårs	-	
undersøkelsen fra 2013 store sosio	økonomiske forskjeller ved Brandengen	 	(Drammen kommune, 	
2016)	. 	Fjell skole dekker drabantbyen	 	Fjell, og utdanningsnivået blant befolkningen er generelt lavt 	
(Høydahl E. , 2014)	.	 	 	
Figur 	3	.	1	 	viser deltagelse 	fra 1.trinnet 	i skolfefrid	sordningen i Drammenskolene for 	skoleårene 	
2011/2012 t.o.m 2016/17	. 	Skoleåret 2016/17 var første år i piloteringsfasen der AKS ble innført for 	
første	 	klasse. Figuren viser 	økt deltagelse ved Fjell etter innføringen av AKS, og en generell høy 	
deltagelse 	over tid i de øvrige skolene. Brandengen hadde iverksatt tiltak for å øke deltgelsen før AKS 	
ble innført, men vi observerer at AKS har bidratt til å sta	bilere deltagelsen på et høyere nivå enn	 	det 	
historiske nivået på deltagelse i skolefritidsordningen på Brandengen. 	 	
Figuren viser kun deltagelse i den kommulale skolefridsordningen. I tillegg til dette tilbudet er det 
flere 	idrettslag som tilbyr skolefritidsordninger, såkalte IFO	-	er. 	Disse regnes som en del av 	
kommunens samlede tilbud	. Det 	har ikke vært et mål fra kommu	nens side å rekruttere barn fra IFO	-	
tilbudet	. 	Målgruppen for økt deltagelse har vært barn som ikke deltar i noen form for 	
skolefridtidsordning	.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	18	 	
 
 
Figur 	3	.	1	 	Deltagelse 	1.trinn 	i skoleårene 2011/2012 t.o.m 	2016/1	7 (første år i 	
piloteringsfasen)	 	
 	
Kilde: 	Tall hentet fra GIS og Drammen kommune, bearbeidet av Vista Analyse (2017)	 	
Figur 	3	.	2	 	viser endringen i deltagelse 	for førstetrinnet gjennom skoleåret for de to 	pilotskolene	 	fra 	
året før AKS ble innført og 	gjennom de to første årene med AKS. 	For begge årene er det 	en 	økning 	
fra	 	skolestart og fram til februarregistreringen, med 	en stabilisering fram til april	r	egistreringen. 	
Flyttinger og usikkerhet om mål	e	punktene for hhv klasselistene og 	registrerte ved AKS	,	 	bidrar 	til 	
feilki	lder som gjør at det ikke kan konkluderes 	m	e	d	 h	e	n	s	y	n	 t	i	l	 om delta	gelsen reelt sett økte eller 	falt 	
ved skolene fra februar. Økningen fra skolestart og fram til februar er imidlertid reell	. Det samme 	
gjelder økningen i deltagelse ved Fjell fra skoleåret 2015/16 før AKS ble innført til første år med AKS 
(2016/17). 	 	
Figur 	3	.	2	 	Endring i deltagelse gjennom skoleåret, førstetrinnet. Brandengen og Fjell, 
skoleårene 2015	-	2016, 2016	-	2017 og 2017	-	2018	 	
 	
Kilde: Tall hentet fra GIS og Drammen kommune, bearbeidet av Vista Analyse 	(2017)	 	
Deltagelsen 	har holdt seg høy 	for første klasse 	også etter de to første årene. 	Det samme gjelder for 	
andreklassetrinnet ved de to pilotskolene. 	Deltagelse på 3. og 4.trinnet er historisk sett lav, 	men 	har 	
vist en svak økning i prøveperioden. 	 	
0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %2011/ 122012/ 132013/ 142014/ 152015/ 162016/ 17AronsløkkaBr ag ernesBr and engenDa nvi kFjellGulskogenHa l lerm oenKon nerudRø ds kogSk og erVestbygdaØrenÅskollenÅssiden
0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%31.august28.februar30.aprilFjell 1.klasse 2017-2018Fjell 1.klasse 2016-2017Fjell 1.klasse 2015-2016Brandengen 1.klasse 2017-2018Brandengen 1.klasse 2016-2017Brandengen 1.klasse 2015-2016

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	19	 	
 
 	
3.1.1	 	Result	at og effekt fra delprosjekt 1: Pilotering 	 	
Deleval	ueringene fra de to årene med pilotering	 	viser at AKS har bidratt til høyere deltagelse	, og at 	
særlig Fjell 	skole som i utgangspunktet lå 	svært 	lavt	,	 	fikk et løft det første året.	 	Etter det andre året 	
da AKS 	ble innført for hele småskolen	,	 	bekreftes deltagelsen	 	med særlig effekt for første og andre 	
trinn	. Deltagelsen fra lavinntektsfamilier 	viser en klar økning	. Lav inntekt er sterkt korrelert med 	
innvandrerbakgrunn	, noe som betyr e	n klar økning 	for barn med innvandrerbakgrunn	. Friplass for 	
lavinntektsgrupper er en viktig forklaringsfaktor bak dette, men 	resultatene viser også	 	at	 	en større 	
andel foresatte velger AKS fordi tilbudet vurderes som godt, enn det vi finner for SFO. 	 	
Figur 	3	.	3	 	Hvorfor går barnet på SFO/AKS. Trinn 1	-	4, våren 2018 (andre år i piloteringen)	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
Økt læringsutbytte	 	sammenliknet med 	SFO	 	
Resultatene fra piloteringsfasen gav en klar	t	 	større andel foresatte ved AKS enn ved SFO som 	svarte 	
at deltagelse g	av	 	et positivt læringsutbytte, og da spesielt på målområdene språkferdigheter, digital 	
kompetanse og matematikk. 	Foresatte	 	med innvandrerbakgrunn og lavinntektsgrupper 	mente 	i 	
større gr	ad enn øvrige foresatte	 at barnet hadde	 læringsutbytte av deltagelse. 	Barna hadde også fått 	
større interesse for fysisk aktivitet, og da særlig ved AKS på 	Fjell. 	På bakgrunn av funnene fra de to 	
delevalueringene i piloteringsfasen ble det konkludert med at innføringen av AKS ved Fjell og 
Brandengen	,	 	gav en positiv effekt på målområdene. Effekten ble også bekreftet i den siste 	
spørreundersøkelsen blant foresatte gjen	nomført våren 2019. 	 	
Det ble gitt et varsku på at resultatene etter det andre året i piloteringsfasen var noe svakere enn 
det første året selv om også andre året gav 	en 	signifikant 	positiv 	effekt på målområdene.	 I det første 	
året var det kun 	1.	 	klasse som 	ble faset inn mens det andre året også inkludert 2.	-	4.trinnet 	der 	
gjennomføringen skulle gjøres 	innenfor den samme ressursrammen	 s	o	m	 v	a	r	 t	i	l	 d	i	s	p	o	s	i	s	j	o	n	 d	e	t	 f	ø	r	s	t	e	 	
å	r	e	t	. 	Det ble stilt spørsmål ved om svakere resultater det andre året enn det som ble realisert det 	
første året	,	 kunne tilskrives en	 lavere ressursinnsats per barn som følge av at flere trinn skulle følges 	
opp 	av	 	kommunens prosjektledelse og ekstraressursene som skolen fikk ved opprettelsen av AKS. 	 	
36%35%7%8%4%3%60%11%3%2%6%11%0%10%20%30%40%50%60%70%Jeg/vi ønsker at noen voksne har tilsyn medbarnet etter skoleslutt Jeg/vi synes SFO/AKS har et godt aktivitetstilbudJeg/vi ønsker at barnet skal bli bedre i norskJeg/vi ønsker at barnet skal få hjelp med lekseneBarnet ønsker å gå på SFO/AKS De fleste vennene til barnet går på SFO/AKSSFO trinn 1 - 4AKS trinn 1 - 4

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	20	 	
 
 
Endringsteorien bekreftet	; bedre integrering	 	og størst læringseffekt for lavinntekts	-	 	o	g 	
lavinntektsgrupper	 	
Evalueringen av piloteringsfasen konkluderte med at endringsteorien bak AKS var bekreftet og at 
tiltakene som fulgte med innføring av AKS virket i riktig retning med en signifikant positiv effekt på 
målene. For fase 2; innfasing, ble d	et anbefalt en videre satsning på kompetansehevning blant 	
ansatte og en fortsatt videreutvikling av innholdet i tilbudet	 	 	
Figur 	3	.	4	 	Har du inntrykk av at barnet lærer noe på SFO/AKS? Du kan krysse av flere 
al	ternativer	. Andeler av antall respondenter som har krysset av på alternativene.	 	
Undersøkelsen er fra våren 2018	 som tilsvarer siste år i piloteringsfasen	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
Som vi ser av figuren 	skiller andretrinnet ved AKS seg ut ve	d at en betydelig større andel foresatte 	
svarer ja på læring i samtlige svaralternativer. 	Disse barna hadde på dette tidspunkt gått to år i AKS. 	 	
Tre mulige forklaringer	 	på disse variasjonene	 	ble fremmet	; 	 	
i.	 	at satsningen det første året var mer dedikert, og at stor læringseffekt det første året 
speiler oppfattelsen til foresatte i dette kullet også på andretrinnet. 	 	
ii.	 	at det første året på AKS har gitt grunnlag for større læringseffekt på det andre trinnet 
enn 	for de som hadde SFO tilbud det første året. 	 	
iii.	 	at innfasingen av trinn 2	-	4 ved tiltaksskolene 	var	 	ressurskrevende i forhold til 	
ressurstilgangen	 	(samme som første året da det kun var 1.trinn som faset inn AKS)	, og 	
at kvaliteten på tilbudet sammenliknet med 	det første året for	 	førsteklassinger	 	var noe 	
svekket	. 	 	
På tross av noe svakere resultater etter det andre året enn det som ble oppnådd det første året	, gir 	
pilotering	s	fasen	 	grunnlag 	for å konkludere med at AKS etter de foresattes vurdering	,	 	gir	 	bedre 	
lærin	gseffekter på de fastsatte målene enn SFO	-	ordningen. 	En	 	relativt stor variasjon på tvers av 	
klassetrinnene og de to tiltaksskolene 	med hensyn til 	hvordan svarene fra foresatte fordeler seg	,	 ble 	
vurdert som	 en indikasjon på at utrullingen kan ha hatt litt u	jevn kvalitet, men at AKS 	uansett	 kommer 	
bedre ut enn SFO	-	ordningen på læring innenfor de angitte målområdene. 	Med økt deltagelse fra 	
barn fra lavinntektsfamilier 	og fra familier med innvandrerbakgrunn, kombinert med at disse 	
gruppene også 	oppgav størst læ	ringseffekt 	innenfor språklig	-	, digital	-	 	matematisk 	kompetanse	,	 	gav 	
innføringen av AKS også en positiv effekt for lærings	løpet for denne gruppen, noe som på l	ang sikt 	
0%10%20%30%40%50%60%70%Lært å bruke digitale verktøy (f.eks PC eller…Lært musikk, dans, teaterLært kunst og håndtverkLært å snakke/uttrykke seg på norskLært å skrive på norskLært å forstå og bruke tallJa, han hun har lært: spesifiserSFO trinn 1SFO trinn 2AKS trinn 1AKS trinn 2

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	21	 	
 
 
bidrar til å løfte denne gruppen. 	Bedre norskkunnskaper, mer omgang med norsktalende barn	 	og 	
nye venner 	blant både barn og foresatte	,	 	er også positivt for integreringsarbeidet. 	 	
Større sammenheng mellom AKS og det barna lærer på skolen, enn ved SFO	 	
Piloteringsfasen viser at foresatte vur	derer at det er en 	noe bedre sammenheng mellom skole og 	
AKS	 	enn mellom skole og SFO. På dette punktet er det interessant å se at det var SFO skolene som 	
hadde størst økning fra det første til det andre året. 	Dette 	kan 	tyde på en læringseffekt fra AKS	-	
skolene til SFO	-	skolene	, noe som også bekreftes i den tredje 	delevalueringen. Kompetansetiltakene 	
fra kommunenes side og 	skolenes forberedelser til innføring av	 	AKS	,	 	er viktige forklaringsfaktorer 	
bak denne observasjonen. 	 	
Figur 	3	.	5	 	Hvor enig er du i at d	et er sammenhe	ng mellom det barna lærer på skolen og 	
aktivitetene på SFO/AKS	?	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
 
 	
3.2	 	Delprosjekt 2: 	Opps	kalering	 	til de øvrige skolene i Drammen	 	
I delprosjekt 2: 	Oppskalering	, er	 SFO	 erstattet med AKS 	ved de øvrige 	12 	skolene i Drammen. 	Skolene 	
er delt inn i 	seks soner 	der AKS ble innført i skolene i sone 1	-	3 	(	Aronsløkka, Åssiden, Bragernes, Øren, 	
Rødskog og Gulskogen	) 	i skoleåret 2018/2019 mens skolene i sone 4	-	6 	(	Skoger, Åskollen, Danvik, 	
Hallermoen, Vestbygda	 og 	Konn	erud	) innførte 	AKS 	ved oppstart av 	skoleåret 2019/20	. 	Utrull	ingen er 	
gjennomført etter planen. 	 	
33%34%14%5%4%10%13%20%22%11%9%24%0%5%10%15%20%25%30%35%40%Helt enigLitt enigVerken enig eller uenigLitt enigHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AKS trinn 1 - 4

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	22	 	
 
 
Figur 	3	.	6	 	Andel deltagere i AKS	 fordelt på klassetrinn per september 2019	 	
 	
Kilde: Tall 	tilsendt fra	 Drammen kommune, bearbeidet av Vista Analyse (201	9	)	 	
Både Fjell og Brandengen starter skoleåret med en høyere 	deltagerandel 	enn de har hatt i 	
foregående år (jf 	Figur 	3	.	1	). 	Det er en nedgang i antall barn i 	første	 	til fjerde trinn	 	i Drammen 	
kommune	 	totalt	, men 	a	n	d	e	l	e	n	 	barn som har deltatt i skolefritidsordningen (SFO/AKS) 	er på samme 	
nivå for de ulike klassetrinnene i september 2019 som i september 2017	. 	 	
Figur 	3	.	7	 	Antall barn og deltagelse i SF	O/AKS september 2017 og 2019	 	
 	
Kilde: Tall 	tilsendt fra	 Drammen kommune, bearbeidet av Vista Analyse (201	9	)	 	
Med samme antall barn som deltar i skolefritidsordningen og en reduksjon i antall barn på de aktuelle 
trinnene totalt, 	øker deltagerandelen	 	(jf. 	Figur 	3	.	8	)	. 	 	
0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %AronsløkkaBr ag ernesBr and engenDa nvi kFjellGulskogenHa l lerm oenKon nerudRø ds kogSk og erVestbygdaØrenÅskollenÅssidenAndel bar n 1 .tr inn AKSAndel bar n 2 .tr inn AKSAndel bar n 3 .tr inn AKSAndel bar n 4 .tr inn AKS
01002003004005006007008009001.trinn2.trinn3.trinn4.trinnAntall barnBa rn i SFO/ AKS sept 17Totalt antall barn sept 17Ba rn i AKS s ept 19Totalt antall barn sept 19

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	23	 	
 
 
Figur 	3	.	8	 	Andel deltagere fordelt på klassetrinn, september 2017 og september 2019	 
 	
300 barn med gratis ettermiddagsplass per utgangen av september	 	
Per november 2017 har vi fått oppgitt at det totalt var 383 	barn som mottok gratisplass	 (23 prosent)	. 	
I en oversikt per september 2019 framgår det at 300 barn mottar gratis ettermiddagsplass. 	Dette 	
tilsvarer 18 prosent av barna 	som deltar i AKS. I tillegg mottar barn som deltar i et IFO	-	tilbud den 	
samme 	subsidien som barn i AKS. Vi har ikke oversikt over antallet barn i IFO som 	b	e	n	y	t	t	e	r	 	s	e	g	 	a	v	 	
t	i	l	b	u	d	e	t	 	o	m	 	f	r	i	p	l	a	s	s	. 	Fjell og 	Å	skollen skole har størst andel barn med gratis ettermiddagspl	ass (hhv 	
28 og 27 prosent). 	Vi har ikke grunnlag for å kunne vurdere om nedgang i både andel og antall barn 	
som 	mottar gratisplass skyldes at færre familier ligger under inntektsgrensen, at	 	barn fra familier 	
med rett til gratisplass deltar i mindre grad en	n i 2017	,	 	eller om 	det 	kan 	være tregheter i systemet 	
m	e	d	 	h	e	n	s	y	n	 	t	i	l	 	informasjon og søknader om 	gratisplass som forklarer en reduksjon i andelen barn 	
med gratis ettermiddagsplass. 	I de foregående årene har det vært en økning i antall barn som deltar 	
i skolefritidstilb	udet fra skolestart i august og fram til 	registreringen i februar. Det kan ikke utelukkes 	
at barn med rett til gratisplass er overrepresentert i de som rekrutteres utover høsten, og at antall 
barn med gratisplass kan øke	 	f	r	a	m	 	t	i	l	 	f	e	b	r	u	a	r	r	a	g	i	s	t	e	r	i	n	g	e	n	. 	 	
Bortfall av gratis morgentilbud k	an ha bidratt til at færre også velger deltagelse 	på ettermiddagen. 	
Det oppgis at det ved oppstart av skoleåret 2018/2019 var endringer i 	systemet for påmelding og at 	
dette i særlig grad rammet fremmedspråklige grupper. 	 	
Basert på erfaringer fra de tidlige	re årene kan det forventes økt rekruttering til AKS utover høsten	. 	 	
Stabilisering av effekter og 	nye AKS skoler 	fases inn	 	
Etter 	ytterligere 	seks skoler hadde faset inn AKS (tredje år i prøveperioden) viser resultatene fra 	
spørreundersøkelsen	 	fortsatt en	 	st	ørre andel ved AKS enn ved SFO som 	oppga	 	at deltagelse 	ga 	et 	
positivt læringsutbytte	.	 	Spesielt	 	på målområdene språkferdigheter, digital kompetanse og 	
0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %1.trinn2.trinn3.trinn4.trinnProsent deltagelse i AKS/SFOAndel SFO/AKS sept 17Andel AKS sept 19

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	24	 	
 
 
matematikk. 	I	nnvandrerbakgrunn og lavinntektsgrupper i større grad enn øvrige foresatte, 	oppga 	at 	
barnet ha	dde	 	læringsutbytte av deltagelse	n	. 	 	
Resultatene fra piloteringsfasen bekreftes dermed	: AKS	 	lykkes og gir positive effekter på 	
målområdene	. 	Samtidig 	viser resultat	ene 	at effektene som ble realisert etter det første året i 	
piloteringsfasen	 	ikke gjenskapes fullt ut. 	En sentral forklaringsfaktor bak dette tilskrives 	
ressursinnsatsen. Det første året var det kun ett trinn ved to skoler som skulle følges opp	. Det ble 	
git	t en tett og god oppfølging fra kommunens prosjektleder, samtidig fikk skolene tildelt en 	ekstra 	
pedagogisk stilling	. 	Skolene 	s	o	m	 	innførte AKS 	i 	delprosjekt 2 har tatt 1. 	–	 	til 4. trinn samlet, samtidig 	
er det blitt flere skoler som følges opp fra kommunens pr	osjektledelse 	innenfor samme 	
ressursramme. Det er derfor rimelig at omstillingen	 	vil ta noe mer tid	, og at effektene stabiliseres, 	
men på et høyere n	ivå på målområdene enn det som var tilfelle før prøveperioden startet. 	 	
Hovedmålgruppen; lavinntektsfamili	er og 	familier med innvandrerbakgrunn	,	 	er fremdeles de som 	
oppgir størst læringsutbytte	.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	25	 	
 
 	
4	 	Erfaringer 	og vurderinger 	sett fra 	
et utvalg skoler 	 	
 
 
I dette kapitlet presenterer vi resultatene fra intervjuer med rektorer, pedagogiske leder, 	AKS	-	ledere, 	
lærere og AKS	-	ansatte ved fire utvalgte skoler i Drammen. 	Gruppen AKS	-	ansatte inkluderer 	
baseledere, basekoordinator og fagansvarlig. 	Det er til sammen intervjuet 	38 personer	. Intervjuene 	
er gjennomført som semistrukturerte intervjuer 	(se vedle	gg). Intervjuene er gjennomført enkeltvis	, 	
parvis eller i grupper. 	 	
Følgende sitat oppsummerer funnene og vurderingene: 	 	
 	En verden før og en verden etter AKS.	 	
Rektor ved en skole i Drammen	 	
Kapitlet starter med en gjennomgang av 	det informantene vurderer som de vesentligste endringene 	
som har vært foretatt i prøveprosjektet. Deretter går vi kort gjennom erfaringer fra arbeidet med de 
fire 	innsatsområd	ene	,	 	før vi 	oppsummerer med effekter på målområdene 	som informantene har 	
identifisert gjennom intervjuene. 	Sitater 	med	 	et meningsinnhold 	som 	en stor andel informanter har 	
formidlet	,	 	er gjengitt i blå tekst. 	 	
4.1	 	Vesentlige endringer i arbeidsmåte og 	innsats	 	 	
Int	ervjuene med skole	-	,	 	AKS	-	, og pedagogiske ledere, lærere og AKS	-	ansatte 	peker på følgende 	
endringer som vesentlige ved prøveprosjektet: 	 	
•	 	Felles rammeplan fo	r AKS	 	
•	 	Kompetansetiltakene og satsning på språkskole i 	Drammen kommune	 	
•	 	Tilførsel av ekstraressurser til en pedagogisk stilling 	tilknyttet AKS	 	 	
•	 	Friplasser 	til lavinntektsfamilier 	 	
4.1.1	 	Rammeplanen er viktig og relevant	 	
Rammeplanen 	trekkes fram som en av de	 	stor	e	 	endring	ene fra SFO til AKS	. 	Det er en stor grad av 	
enighet om at dette var 	en nødvendig endring 	for å løfte det pedagogiske arbeidet. Rammeplanen 	
tvinger fram en bedre struktur på dagen 	og skaper bevissthet 	om felles mål.	 	Blant AKS	-	ledere og 	
fagansvarlige	 vises det også til 	at 	rammeplanen fungerer godt som et planleggingsverktøy for å se at 	
man gjør det man skal	.	 	Rammeplanen	 	bidra	r også 	til en bevi	sst	-	 	og ansvar	lig	gjøring av personalet. 	
Det at alle skoler arbeider etter 	den 	s	amme rammeplan	en	 	gjør også at n	ettverkssamlinger på tvers 	
av skolene blir mer 	interessante og nyttige, og at kurs	-	 	og kompetanseutviklingen 	kommunen tilbyr	 	
blir mer målrettet	 og 	oppleves som 	relevant for 	personalet	. 	Rammeplanen sies 	videre	 å ha forsterket 	
arbeidet med 	aktivitetstilbudet	 og voksenrollen, og kanskje særlig på 	det som handler om det sosiale 	
AKS.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	26	 	
 
 
 	
Rammeplanen og AKS har bidratt til å forsterke arbeidet med det sosiale 	og 	bidratt til økt 	
bevissthet om at	 	aktivitetene skal ha et formål og et innhold. Dette må man fortsette 	me	d	!	 	
En 	AKS	-	ansatt ved en skole i Drammen	 	
Det bekreftes at det 	jobbes 	konkret 	med de fire 	innsats	områdene	 	i rammeplanen	, men at det kan 	
være krevende å 	levere like godt på alle områdene	 	samtidig	. Hvilke aktiviteter som prioritereres må 	
samstemmes med 	personalets interesse og kompetanse	,	 	og skolenes fysiske rammebetingelser. 	
Språklige 	og sosiale 	AKS er gjennomgående høyt prioritert	, mens de øvrige t	o 	områdene synes å ha 	
litt ulik vektlegging på tvers av skoler og klassetrinn.	 	 	
Nye krav og strukturer 	kre	ver omstilling	, noe som kan være belastende	 for de som skal gjennomføre	. 	
Dette har i litt ulik grad vært tilfelle i de skolene vi har besøkt, men 	sett under 	ett 	framstår de aller 	
fleste som positive til endringene som er gjennomført	. 	 	
Mestring, men også hø	ye skuldre. Det de gjorde før fordi de hadde lyst, settes nå i struktur. 	
Dette oppleves som alvorlig, men nyttig. 	 	
Rektor ved en skole i Drammen	 	
Lærere gir også uttrykk for at de har observert endringer ved AKS. 	Flere	 aktiviteter, spesielt planlagte 	
aktiviteter	,	 	og at 	det nå er en større bevissthet om	 	målsetningene	, trekkes fram som eksempel	. 	 	
Språk ser vi også. De fremmedspråklige lærer flere begr	eper enn de som går rett hjem etter 	
skolen	.	 	
Lærer	 ved en skole i Drammen	 	
Fra lærer	ens side sies det at	 	AKS er blitt 	gode på aktiv	iteter	, og at det merkes en større satsning på 	
det språklige	. 	Det språklige	 	gjennomsyrer hele arbeidet i kommunen	, inkludert ba	rnehagene. 	Dette 	
kommer skoledagen til gode. Blant lærerne er det også flere som forteller at elevene snakker mer 
om hva de skal gjøre på AKS	. 	 	Dette gjør at barna blir	 	mer positive til å gå på AKS etter skoletid	 	enn 	
de	 	før var til 	å gå på 	SFO	. 	Dette forkl	ares med at det blir mer 	attraktivt når oppleg	get er blitt mer 	
synlig	 	og aktivitetene er mer forutsigbare	. Det er også lettere 	for lærerne 	å 	informere og motivere	 	
foresatte 	til å bruke AKS 	når 	innholdet er tydeligere og kommuniseres ut. 	Da ser 	foresatte	 	og 	elever	 	
hva som skjer	, og flere	 	benytter 	seg 	av friplasser	 	eller velger å betale for et tilbud etter skoletid. 	 	
AKS	-	ansatt	e	 	gir uttrykk for at v	oksne 	er 	mer 	involvert	 	i aktivitetene	 	nå enn i	 	de	 	var i SFO	. 	 	
Frilek nå og før 	–	 	vi har et annet fokus 	–	 	er med og fokuserer på språk. Er der, prater mye, ser 	
og observerer. 	Hjelper dem inn i lek som detter utenfor. SFO var mer observasjon før, 	
barnevakt.	 	
En 	AKS	-	ansatt ved en skole i Drammen	 	
Fra skoleled	elsens side hevdes det at 	AKS	-	ansatte er blitt mer bevisste	 	og at de 	opplever en større 	
stolthet.	 	Dette bekrefte	s	 	i samtaler med 	AKS	-	ansatte som blant annet mener at l	ærerne setter pris 	
på AKS	, og har fått større respekt for arbeidet som gjøres i AKS	.	 	De 	o	pplever større respekt og tillitt, 	
og mener også at de har fått muligheter til å styrke 	egen kompetanse gjennom kommunens 	
kurstilbud. 	 	
Det gjør noe med deg når du opplever å bli satset på. 	Får gitt mer av deg selv i AKS. Må være 	
med. Får ha det gøy på 	jobb.	 	
En 	AKS	-	ansatt ved en skole i Drammen

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	27	 	
 
 	
4.1.2	 	Kompetansetiltak 	og kurstilbud er et viktig element	 	
Kommunens kurstilbud oppfattes som viktig. Det som gjennomgås på kurs tas med i hverdagen. Det 
er en unison enighet om at det er viktig å fortsette med denne typen kurs. Det ønskes kurs på hvert 
av de fire innsatsområdene med tips og ideer til hvordan jobb	e i hverdagen. Erfaringsutveksling med 	
andre skoler fremmes også som viktig. 	 	
Språkskolen og krav 	til norskkompetanse, 	fremmes av flere som avgjørende. 	Flere blant både ledelse, 	
AKS	-	ansatte og lærere 	er positive til at det med innføringen av AKS ble satt s	tørre krav til 	
norskferdigheter og kompetanse enn det som tradisjonelt har vært 	gjeldende i SFO. 	 	
Blant 	AKS	-	ansatte gis det uttrykk for at de har v	ært veldig fornøyde 	med kurstilbudet	. 	 	Flere AKS	-	
ansatte gir uttrykk for at de	 	er 	takknemlige	 	for at de satse	s på	. 	Kursene oppfattes gjennomgående 	
som nyttige	,	 	i den forstand at deltagerne har b	rukt det de har lært i kursene inn i AKS.	 	
Vi har fått delta på språkskole. 3	-	4 samlinger på basen i året. Gått gjennom steg for steg de 	
ulike kompetansemålene i rammeplane	n. Ja, det er nyttig for oss. Syns vi får mange innspill på 	
hvordan vi kan gjennomføre dette. Det gir oss en trygghet også på at vi gjør det rette. 	 	
En 	AKS	-	ansatt ved en skole i Drammen	 	
Innføringen av AKS med et større fokus på kompetanse hevdes også å ha 	motivert flere til å ta barn	e	-	 	
og ungdomsarbeiderutdanninge	n	. 	Kommunen pusher, ledelsen pusher og de ansatte pusher 	
hverandre	. Når kompetanse verdsettes blir det også mer attraktivt å skaffe seg kompetanse. 	 	
Nettverkssamlingene 	er	 	verdifulle. 	De er viktige	 	for å gi	 	en forståelse for at vi er en del av en 	
større helhet. En del av Drammen skolen. Bygge forståelsen av hvem er jeg i dette. 	Det t	ar tid 	
å bygge tryggheten	.	 	
En 	AKS	-	leder ved en skole i Drammen	 	
For 	å 	kunne b	eholde og rekruttere 	kompetanse er det 	flere som er opptatt av at det	 	må være god 	
kvalitet på nettverkene. 	Økt kvalitet	 	oppfattes som en v	iktig endring 	ved innføring av AKS	. Språklige 	
AKS 	nevnes som	 	eksempel	. 	Oppfatningen er at m	ye 	av det 	man får på nettverkene tilsvarer det de 	
får på utdanning	en	 	(barne	-	 	og ungdomsarbeider)	. 	Dette hever statusen og motivasjonen	 	for 	
nettverkene	. Når nettverkene er gode, blir det mindre krevende å få gjort det som kreves for å 	
kvalifisere 	seg 	som barn	e	-	 	og ungdomsarbeidere. 	Man går inn med en annen stolthet og øns	ke for 	
kompetansetiltak når det 	kan bygge opp under en 	formell 	kvalifisering	 	senere	. 	 	
På spørsmål om kompetanseutviklingen er på et passe nivå	,	 er svarene noe sprikende. 	Enkelte ønsker 	
flere kurs sammen med lærere 	om programmer som skolen bruker. Andre pek	er på at enkelte av 	
kursene som også er for barne	hageansatte ikke alltid er like relevante	.	 	Det er særlig ansatte med 	
lang erfaring fra SFO som 	fremmer dette synet. Andre igjen peker på at 	K	ommunen krever svært 	
mye av de 	ansatte 	der	 	det er satt ambisiøse m	ål 	for AKS 	i forhold til bemanningen	.	 	D	a	 	trenger 	
personalet 	enda mer kurs og kompetanse for å kunne innfri alle målene	,	 	og 	for å 	bli trygge i 	det de 	
gjør	. 	 	
Det synes å v	ære en unison enighet om 	at 	det er behov for mer kurs og kompetanse 	om	 	barn med 	
spesielle behov. 	Det sies at det blir stadig flere barn med spesielle behov og 	at 	behovene	 	går i ulike 	
retninger. Det kommer barn med traumer og krigsopplevelser som trekker seg unna, og utagerende 
barn med diagnoser 	som utløser	 	ekstra ressurser 	i skoletiden. 	Flere AKS	-	ansatte arbeider også som 	
ekstraressurser	 	(pedagogisk medarbeider)	, gjerne i en	-	til	-	en tiltak	,	 	i skoletiden. Også til denne 	
oppgaven ønskes det mer kursing og kompetanse for å kunne gjøre en bedre jobb og oppleve større 
trygghet i u	tøvelsen av jobben.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	28	 	
 
 
Andre innspill er 	ønsker om	 	kurs i 	praktisk 	matematikk	.	 	Kurs 	og tips om hvordan de voksne i større 	
grad enn i dag kan 	skape lekbaserte aktiviteter som f	ungerer som	 	m	atematisk og s	pråklig 	styrking	,	 	
er blant forslagene som fremmes. Ikke 	i stedet for noen av dagens kurs, men i tillegg til. 	 	
4.1.3	 	Ressurser til pedagogisk leder	 	
Ekstramidlene til en pedagogisk stilling vurderes som nødvendige for å kunne lykkes med å realisere 
ambisjonsnivået for AKS. Det sies også at det må være 	et 	bindeledd mell	om AKS og skole, og at det 	
er nødvendig med en pedagogisk leder for å kunne heve det pedagogiske innholdet. Det er mange 
barn per ansatt i AKS (20 barn per ansatt). Det er mange barn som skal følges opp	. D	ersom 	
kommunen ønsker et pedagogisk innhold og akti	viteter som favner alle barna	,	 	og gir barna utbytte i 	
h	enhold til 	målene	 i rammeplanen	, så kreves det også en videreføring av den pedagogiske stillingen. 	 	
Er veldig viktig at AKS favner e	n	 	stor gruppe elever hos oss. Avgjørende for oss at vi har en 	
pedago	g og fagansvarlig.	 	
Rektor ved en skole i Drammen	 	
Skolene har løst organiseringen av AKS og 	ansvarsområdet til den pedagogiske ekstraressursen på 	
litt ulike måter. Flere tar til orde for at friheten til å definere 	denne stillingen selv 	må videreføres	 	for 	
å sikre en best mulig utnyttelse av den pedagogiske ekstraressursen. På spørsmål om hva som v	il skje 	
dersom 	ekstraressursene til pedagogisk leder faller bort, er svaret gjennomgående at 	
ambisjonsnivået da må reduseres	. Det som er investert av kompetansebygging og strukturer kan 	
trolig videreføres	 en stund, men vil kunne forvitre over tid dersom de	t ikke er ressurser til vedlikehold 	
og videreutvikling	 	av det pedagogiske arbeidet	. 	 	
4.1.4	 	Friplasser	 	t	il lavinntektsfamilier	 	
Det er bred enighet om at friplasser er viktig og nødvendig for å sikre deltagelse fra lavinntekts	-	
grupper, og da særlig i familier som har en eller flere voksne hjemme på dagtid. 	 	
Friplasser vurderes som særlig viktig for barn fra familier som ikke har muligheter til å dra på ferie og 
som har lav deltagelse i fritidsaktiviteter som koster penger. Ikke 	alle familier har råd til å betale for 	
deltagelse i organiserte fritidsaktiviteter. Kostnadene for å ha barn i idrett eller andre organiserte 
aktiviteter sies å være høye. AKS har dermed en viktig rolle gjennom å gi opplevelser og erfaringer 
som ikke er en	 	selvfølge for alle barn. Kino, turer og aktiviteter i ferier	,	 	framheves som viktig for å 	
motvirke sosiale forskjeller. De som ikke drar på ferie eller 	har muligheter til å delta på 	
fritids	aktiviteter som kino, klatrepark, teater, tur i naturen, ski	-	 	og id	rettsaktiviteter	,	 	får opplevelser 	
de kan snakke om med de andre barna	 gjennom deltagelse i AKS	. Dette gir barna sosiale kompetanse, 	
selvtillit og større respekt i barnegruppen	, noe som hevdes å være viktig både for 	
integreringsarbeidet og sosial utjevning.	 Felles referanser	 oppfattes som viktig i integreringsarbeidet. 	
Hvis et barn ikke 	har erfart eller kjenner til 	det andre barn snakker om, så faller de 	lett ut av 	
fellesskapet. 	 	
Barna blir likere når de 	går på AKS. De får felles opplevelser 	og noe å snakke 	om 	som alle 	
kjenner seg igjen i. 	 	
En 	AKS	-	ansatt ved en skole i Drammen	 	
Ved oppstart av pilotperioden fikk familier under	 inntektsgrensen full friplass. Dette økte deltagelsen 	
fra de som kunne vært hjemme 	med hjemmeværende foreldre. 	Det var da gratis å delta hele dagen,

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	29	 	
 
 
også om morgenen. 	Nå er det kun gratisplasser på ettermiddagen	, noe som sies å ha gitt 	et 	frafall 	
fra lavi	nntektsgrupper. 	Dette 	oppfattes 	gjennomgående 	som uheldig. Det vises til at flere barn kun 	
deltar på ettermiddagen	,	 	og at de da mister en del av fellesskapet som skapes før skoletid. 	De	 	
tospråklige i denne gruppen mister også noe 	av 	mengdetrening	en	 	i å kom	munisere med andre barn 	
og voksne på norsk. 	 	
Morgenstunden gir en rolig start på dagen. Da 	kommer de gode samtalene. Synd at 	friplassene 	
ikke dekker morgentilbudet og at noen barn er ekskludert fra dette på grunn av økonomi. 	Er 	
det meningen? 	 	
En 	AKS	-	ansatt	 ved en skole i Drammen	 	
Foreldre som går	 på 	introduksjonssenteret	 er som regel	 avhengige av plasser på morgenen	. 	For disse 	
kan det være tøft å 	betale 1300 kroner 	i måneden 	for at barna skal kunne	 	delta på morgenen. 	Det 	
vises til at flere av de som	 trenger morgenplassene 	gjerne 	er 	på introkurs eller går i introklasse	. 	Andre 	
med gratisplass kan ha enslige mødre, eller f	oreldre	 	som ikke har fleksibel arbeidstid. 	De må møte 	
på jobb eller fastsatte aktiviteter for ikke å straffes økonomisk. 	Disse rammes	 	av at morgenplassen 	
er blitt 	kostbar	. 	Det stilles spørsmål ved om det er en ønsket og erkjent effekt å ramme denne 	
gruppen	. 	 	Noen strekker seg og betaler for et tilbud om morgenen, mens andre 	har 	ikke mulighet til 	
dette	,	 	og må finne andre løsninger. 	 	
På s	pørsmål om hva som vil skje dersom friplassene fjernes svarer samtlige at det vil føre til frafall 	
blant de som i dag har friplass. 	Fjerning av friplass om morgenen gav frafall	 	om morgningen	, 	og 	det 	
samme må det forventes at fjerning av friplass på ettermi	ddagen vil gjøre. De som rammes er de 	
barna	 	som ofte har størst utbytte av deltagelse på AKS. De som betaler for AKS deltar ofte også i 	
andre aktiviteter, mens en stor andel, nær 100 prosent av de med friplass	,	 	hevedes å ikke delta i 	
andre aktiviteter 	på f	ritiden. 	 	
Friplasser ansees som en helt nødvendig betingelse for å 	bidra til bedre integrering og 	
inntektsutjevning. Ferietilbud til denne gruppe	n	 	fremmes som viktig, og det vises til at mange 	barn	 	
uten friplass også er tilstede	 	i 	skolens ferier 	når de er 	hjemme 	fordi det skjer så mye gøy	 	på AKS	.	 	
Dette vurderes som viktig for integreringen. 	 	
For 	tredje	-	 	og 	fjerde	klassinger vurderes prisen for deltagelse som høy. 	Barna på disse trinnene har 	
en lengere skoledag og 	går gjerne hjem selv for å gjøre lekser. 	Prisen målt mot oppholdstid blir 	
dermed høy	. 	Flere vurderer dette som en av flere barrierer 	for å øke deltagelsen fra tredje og 	
fjerdetrinnet. 	 	
4.2	 	Erfaringer 	fra 	innsatsområde	ne	 	
Vi	 oppsummerer noen av erfaringene 	og vu	rderinger av effekter 	fra arbeidet med målområdene som 	
er formidlet i intervjuene. Skolene er forskjellige med hensyn til fysiske betingelser, størrelse, elev	-	
sammensetning	 	(sosioøkonomisk og språklig) 	og kompetanse/	 	erfaringsbakgrunnen 	i 	personalet. 	
Skole	ne har 	valgt litt ulik organisering og løst oppgavene litt forskjellig 	utfra 	egne rammebetingelser. 	
Vi har derfor lagt vekt på å formidle felles erfaringer og erfaringer som antas å ha overføringsverdi 
for andre skoler og det videre arbeidet	 	med skolefriti	dsordningen i kommunen	. 	 	
Språklige AKS	 	
Skoler med mange tospråklige elever erfarer gjennomgående at deltagelse i AKS (og tidligere SFO) 
gir bedre språk, og at dette både bidrar til bedre integrering og kan motvirke sosiale forskjeller.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	30	 	
 
 
Innføringen av AKS s	ies også å ha gitt større språklig bevissthet blant de ansatte, samtidig som kursing 	
i norsk har økt personalets kompetanse på språk. Deltagelse på SFO gav også språklig trening, men 
med innføring av AKS og en rammeplan som skal følges, er dette arbeidet b	litt mer systematisk. I 	
kombinasjon med kommunens kompetansehevende tiltak	,	 	er det en bred enighet om at 	AKS 	gir 	et 	
bedre tilbud på dette området enn det SFO tradisjonelt har gitt. Økt deltagelse	,	 at det snakkes norsk 	
på AKS, i kombinasjon med en tydeligere voksenrolle og bevissthet på språk, gir ifølge flere	 	av 	
informantene,	 	også bedre språkferdigheter blant barna. 	 	
Lærere og skoleledelse er spurt om de merker konkrete effekter av språklige AKS. 	F	lere peker på at 	
de merker en språkutvikling, men at det vanskelig å si om det skyldes AKS eller 	andre tiltak	. 	Språk er 	
et satsningsområde gjennom hele læringsløpet og inkluderer både barnehage og skole. Det kan 
derfor være vanskelig å skille ut hva som sk	yldes hva. 	Andre er helt tydelige på at de merker 	en bedre 	
språkutvikling og økt interesse for lesing 	blant tospråklige som deltar i AKS. Enkelte peker også på at 	
barnet blir tryggere sosialt	 	og at dette slår ut på 	viljen til å snakke og kommunisere på nor	sk	, noe 	
som stimulerer mengdetreningen og 	virker positivt på språkutviklingen. 	Det er 	også 	en bred enighet 	
om at tospråklige barn f	å	r mer trening dess mer de er sammen med andre norsktalende barn	,	 	og at 	
deltagelse må forventes å 	forsterke	 	både	 	det sosiale 	og det språklige.	 	Andre peker på at de har 	
mange elever som har hatt språkvansker når de begynner i skolen	,	 	og at det er helt avgjørende for 	
den språklige utvikling at de får mengdetrening og møter gode språkmodeller på AKS	.	 	 	
AKS	-	ansatte, skole	-	 	og 	pedagog	iske ledere i AKS viser alle til at 	språksatsningen er løftet ved 	
innføringen av AKS. Det er mer høytlesning og barna stimuleres til å lese bøker. 	Ord og begreper 	
henger	 	på veggen	, og det er høy bevissthet om at det skal snakkes norsk på AKS. 	Det legges og	så 	
vekt på at de som leser høyt har en tydelig uttale	. 	Språk skal gjennomsyre alt som gjøres	. Dette 	følges 	
opp av samtlige skoler	 	vi har 	vært i kontakt med. 	 	
Tilgang til bibliotek/s	kolebibliotek og hjelp til å finne fram til 	gode bokkasser	 	fremmes som nyttig. 	
Det synes å variere i hvor stor grad AKS har 	en enkel 	tilgang til 	bibliotek og en bibliotekar som kan 	
finne fram til gode bøker. 	En bedre samordning med skolen 	for å velge høytl	esnin	gsbøker og sette 	
sammen bokkasser fremmes som et ønske fra flere AKS	-	ansatte. 	 	
Aktive AKS	 	
F	ysisk aktivitet oppfattes 	gjerne 	som det enkleste å tilrettelegge for. Samtidig er det også flere som 	
gir uttrykk for at	 	AKS	-	ansatte ikke nødvendigvis har den rette kompetansen og ferdighetene som 	
kreves for at 	den tilrettelagte fysiske aktiviteten skal bli god nok	.	 	Det vises til gode erfaringer med å 	
leie inn kompetanse 	på dette området	 	(innleie av idrettspedagog)	. 	 	Flere 	viser til at de har et godt 	
samarbeid med	 	idrettslag	.	 	Innleie	 	av ungdommer på ungdomskontrakt 	der ungdommene	 	
organiserer aktivitetene	,	 	oppgis også å fungere godt der dette er prøvd	. 	Det samarbeides med både 	
idrettslag og ungdomsskoler på dette punktet. 	Sam	arbeid med idrettslag	,	 og muligheten til å leie inn 	
kompetanse 	på området aktive AKS	,	 	ønskes videreført av de som har 	dette i dag. 	Økonomien 	
begrenser hvor mye innleie som er mulig	, men ansees som viktig for 	sikre at alle er i fysisk aktivitet 	
hver dag	. 	 	
I tillegg til organisert fysisk aktivitet 	oppgis det at AKS	-	ansatte i større grad enn tidligere 	Involverer 	
seg i lek.	 	Det opplyses om at barna setter pris på at de voksne er med i leken, og 	at aktiviteter der 	
det brukes ungdommer eller innleie fra idrettslag	 	i lek	,	 	er svært populære. 	 	
For barn som ellers ikke deltar på allidrett eller andre organiserte idrettsaktiviteter på fritiden, 
fungerer disse aktivitetene også som 	kulturbyggene	. 	Barn får innblikk og kjenn	skap til aktiviteter som

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	31	 	
 
 
for mange norske barn og familier er en selvfølge, men som 	ikke alltid er like tilgjengelig for 	
lavinntektsgrupper og familier med fremmed	kulturell bakgrunn. 	 	
Også innenfor kulturelle aktiviteter vises det til samarbeid med ressurs	er i nærmiljøet som 	
eksempelvis korps og kor. 	Det vises til gode erfaringer fra bruk av ungdomsskoleelever på dette 	
området også. 	I tillegg har ofte skolene 	(inkludert AKS	-	ansatte) 	selv kompetanse innen 	forming, kunst 	
og håndtverk som tas inn i AKS. Skolen	e viser et mangfold av aktiviteter på dette området der den 	
enkelte skole tilpasser seg etter 	de 	ressursene de har tilgjengelig i egen stab og nærområde. Det er 	
også eksempler på 	avtaler med kulturskolen og innleie av foreldre som har holdt kurs for barna.	 	 	
Utforskende AKS	 	
Utforskende AKS oppfattes av flere som krevende og uklart. Fra ledernivå gis det uttrykk for at det 
kanskje har vært en tendens til å tenke for vanskelig	,	 	og at 	flere har oppfattet at 	det må organiseres 	
prosjekter på området.	 	Flere oppgir	 	at det har vært arbeidet med forenkling og avmystifisering av 	
utforskende AKS	. 	 	
Utforskende AK	S s	å jeg på i starten som veldig komplisert. Ser at det egentlig er så enkelt som 	
å være på tur, titte under steinen. Litt panikk i starten. 	 	
En 	AKS	-	ansatt ved en skole i Drammen	 	
Koding på ipad er en aktivitet som oppfattes som viktig for en del tospråklige s	om ikke alltid har 	
tilgang til digitale verktøy hjemme.	 	Dette	 	inngår som en del av utforskende AKS	.	 	Det sies at det	 	har 	
vært prøvet og feilet litt, men 	at dette nå fungerer godt	. 	Bruken av i	pad varierer mellom skolene og 	
klassene. 	 	
Begrepene innovasjon og 	entreprenørskap oppfattes av enkelte som litt langt unna det man reelt 	
sett kan tilrettelegge for på AKS når flertallet er i aldersgruppen 6 til 8 år. 	En av informantene 	
etterlyser en større edruelighet på dette området og spør hvorfor 	området	 ikke 	heller 	kan rettes mot 	
å ta matematikk og naturfag inn i hverdagen og leken. 	Da vil det kunne gjøres konkret	,	 	og 	
oppfølgingen kan bli tydeligere. 	Tve når det hoppes tau, gjøre talleker, brettspill med tall	, 	gjøre 	
enkle eksperimenter	 i naturen,	 mulighetene er man	ge, men flere ønsker påfyll av konkrete forslag til 	
aktiviteter der de kan bruke utforskende AKS som 	styrking av	 	grunnleggende ferdigheter som kan 	
komme til nytte i 	skolearbeidet. 	 	
Fra lærerhold vises det til at repeterende aktiviteter, lek som følger opp gangetabellen og 	andre 	
temaer fra skolen	, 	kunne vært ønskelig. 	 	
Sosiale AKS	 	
Samtlige av skolene vi har vært i kontakt med har arbeidet aktivt med voksenrollen og 	målene under 	
sosial	e AKS. 	 	
Hva som er viktig? 	At vi er trygge voksne. Får gode vennskap. Mye sosialt. De som trenger 	å	 	
inkluderes, hjelpe dem inn i leken.	 	
En 	AKS	-	ansatt ved en skole i Drammen	 	
Det vises til at de voksne er mer aktive og at det også styres 	mer 	i lekegrupper	 	en	n det man 	
tradisjonelt har gjort i SFO	. Det er fokus på å få med 	alle i leken og å unngå at noen faller utenfor. 	
Det arbeides aktivt med mangfold og inkludering.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/	59	 	32	 	
 
 
AKS sies å ha bidratt til en større bevissthet på dette området, og at det også stilles forve	ntninger og 	
krav til at de voksne skal bidra aktivt for å skape et godt sosialt og inkluderende miljø. 	Det meldes 	
om gode tilbakemeldinger på sosiale AKS og at det gjennomgående er høyere trivsel på AKS enn det 
tidligere var på SFO. Samtidig er det flere s	om viser til at det er mange barn per voksne og at de 	
voksne ikke alltid klarer å se alle, og å følge opp alle i den grad de skulle ønske. 	Et godt arbeidsmiljø 	
der de voksne har det gøy på jobb og hjelper hverandre	,	 	framheves som viktig for å være gode på 	
sosiale AKS. 	 	
4.3	 	Utfordringer og 	løsninger	 	
Gjennom intervjuene er det kommet opp noen utfordringer s	om ser ut til å gjelde 	universelt	, og det 	
er noen problemstillinger 	som de 	alle	r fleste er opptatt av. Vi refererer kort funnene fra disse 	
temaene og 	vurderinger av mulige løsninger på noen av problemstillingene. 	 	 	
4.3.1	 	Sam	arbeid	 	mellom skole 	og 	AKS	 	
Samtlige skoler vi har vært i kontakt med er opptatt av det skal være et godt samarbeid me	llom skole 	
og AKS	. Det er også testet ut litt ulike modeller for å få til dette på en mest mulig sømløs måte. 	Vår 	
oppfattelse basert på intervjuene	,	 	er at samhandlingen mellom skole og AKS varierer mellom 	
skolene, og innad på den enkelte skole mellom klass	er, klassetrinn og 	AKS. 	Utfordringen flere viser 	
til er at det er vanskelig å finne tidspunkt for møter. Når skoledagen er slutt er det behov for samtlige 
AKS ansatte for å ivareta barna	.	 L	ærerne er opptatt med undervisningsaktiviteter når AKS	-	personalet 	
h	ar muligheter til felles planleggingsmøter. Blant AKS	-	ansatte er det flere som etterlyser en tetter 	
dialog med kontaktlærerne, flere møtepunkter og mer informasjon om innholdet i skoletiden. 	Felles 	
ukeplan eller månedsplan 	mellom skole og AKS oppgis å være	 	krevende å få til. 	
Informasjonsutveksling 	av	 	planer og innspill	 	fungerer til en viss grad, men knapphet på tid gjør det 	
krevende å følge opp. 	 	
Tar litt tid å få dette på plass. Tror det er en god ide, men tar litt tid å få på plass. Må få alle til 
å snakke sammen samtidig. Lærere, AKS ansatte. Det er vanskelig å etablere gode møteplasser. 	 	
Rektor ved en skole i Drammen	 	
Der AKS	-	ansatte også delta	r som pedagogiske medarbeidere/assistenter i skoletiden 	synes det som 	
om	 	det kan være	 	enklere å følge 	opp innholdet i skoledagen, 	enn i tilfeller der AKS	-	ansatte ikke har 	
samme innsyn i skoledagen. Selv om det arbeides og snakkes mye om overgangen fra skol	e til AKS, 	
og det også sies at dette fungerer bedre med AKS enn det tradisjonelt gjorde med SFO, er det	 	en 	
bred enighet om at det	 	ikke alltid 	er 	en helt sømløs overgang. 	 	
Skole og AKS er to forskjellige ting, og 	bør ifølge flere, ikke bli for likt. 	Det tar tid å finne de gode 	
arenaene og måtene å samarbeide på. 	Skoler som har fått muligheten til å få erfaring med AKS over 	
noen år, er kommet leng	re	 	på samarbeid mellom skole og AKS enn 	de 	med kortere erfaring. 	Det e	r 	
mye som skal snus, SFO var mer ustrukturert 	uten særlige forventninger til samarbeid. Når det skal 	
samarbeides mer, tar det tid å 	finne fram 	til 	måter og områder å samarbeide på. 	 	
Er litt vi og dem (aks, skole). Jobber med de samme barna. 	 	
Bevisstgjøring	en rundt dette. Gjensidig respekt er viktig å få på plass. Henger nok litt fra 	
gammelt av. SFO har vært mer ustrukturert osv. AKS er veldig bra.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	33	 	
 
 
Skolene bruker flere tiltak for å få til samarbeid. Felles studieturer, faste lunsjmøter, kveldsmøter, 
deltage	lse fra AKS på lærerens 	teammøter, utveksling av planer, og uformell 	daglig 	kommunikasjon 	
mellom AKS	-	ansatte og lærere. Pedagogisk leder for AKS synes å ha en sentral rolle i dette 	
samarbeidet. Vår oppfattelse er at det er stor vilje til samarbeid, men at 	tiden ikke strekker til	. 	
Erfaringene synes å være at dette er et område 	det tar tid å utvikle og at det også er nødvendig med 	
litt prøving og feiling for å finne fram til de gode samhandlingsarenaene	. 	 	
Det understrekes fra flere at samhandling krever ressu	rser og frigjøring av tid. 	En mulighet det pekes 	
på er å gi AKS	-	ansatte muligheter til å delta i 	lærernes 	team	-	tid. 	Dette vil i tilfelle kreve noe mer 	
bemanning 	i og med teammøtene som hovedregel foregår når barna er på AKS. Kveldsmøter er mulig, 	
men det e	r begrenset hvor mye kveldstid som kan tas i bruk. 	 	
Det er t	ida som er begrensningene, ikke ideene. 	 	
Rektor ved en skole i Drammen	 	
Oversiktsplanene 	og månedsplanene fra AKS, samt tilgang til skolenes måneds	-	 	og ukeplaner	,	 	
utveksles stort sett. Dette gir noe innsikt og et grunnlag for bedre samordning. 	Skolene har fokus på 	
å	 	skape en bedre	 	faglig sammenheng 	mellom 	skole og AKS. 	AKS	 	ønsker å f	orsterke det som gjøres i 	
skolen	 	ved å	 	l	eke over de samme emnene i AKS. Det understr	ekes 	at	 	AKS skal være en forsterkning, 	
ikke ta over skolens ansvar.	 	Skolene arbeider med dette og synes å være i utvikling. 	
Brukerundersøkelsene fra de tre helårsevalueringene viser at foresatte oppfatter at det er en større 
sammenheng mellom skole og AKS 	enn 	mellom skole og SFO. Dette bekrefter at AKS	-	skolene har 	
kommet et godt stykke på ve	i i utviklingsarbeidet på dette området. 	 	
4.3.2	 	Måltidene	 	
Gjennomføringen	 	og innholdet i måltidene er et tema som mange AKS	-	ansatte er opptatt av. Dette 	
er også et område der 	det har vært testet ut litt ulike løsninger i piloterings	-	 og gjennomføringsfasen. 	
I det første året i piloteringsfasen var det varm mat levert i porsjonspakker fra Drammen kjøkken. 
Erfaringene vis	te	 	at dette tok mye tid	 	og at mye mat ble kastet. Det andre	 	året ble det forsøkt med 	
varm mat to dager i uka og smøremåltid de øvrige dagene. Maten var gratis og inkluderte alle. 	 	
Det tredje året ble det forsøkt med matpenger og smøremåltid. Det vises til at noen 	da 	ha	dde	 	med 	
seg 	matpakker mens andre betal	te	 	for s	møremåltid. Det 	var også	 	noen som verken betal	te 	eller 	
ha	dde	 	med matpakke. Disse 	fikk	 	likevel mat. 	I inneværende år er det innført smøremåltid som 	
hovedmodell der det betales 150 kroner. 	 	
Enkelte skoler 	oppgir at de har brukt egne midler på mat	.	 	D	ette oppfattes som kostnadskrevende, 	
men viktig. Skolene praktiserer ulike løsninger for gjennomføring av måltidene. De fysiske 
betingelsene, tradisjoner og 	erfaringer om hva som fungerer	,	 	synes å være førende for hvilke 	
løsninger som er valgt. 	 	
4.3.3	 	Ivaretagel	se og oppfølging av elever med særskilte behov 	 	
Barn med spesielle behov er et tema som er kommet 	opp i de aller fleste intervjuene. Det er flere 	
barn som har ekstraressurser i skoletiden. Når de kommer til AKS 	følger ikke ekstraressursene med. 	 	
Det er eks	empler der skolen har prioritert forsterket bemanningen på AKS på 	enkelte	 	av de mest 	
krevende barna. Der det gis ekstraressurser til forsterket bemanning forsøkes det å unngå en til en 
bemanning selv om elevene har dette i skoletiden. Med et høyere ambisjo	nsnivå 	for aktivtetene og

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	34	 	
 
 
innholdet	 	i AKS, krever også de som har ekstraressurser i skolen 	tetter oppfølging	 	får at de skal få	 	
utbytte av aktivitetene. 	 	
Andre skoler har ikke kapasitet eller muligheter til å gi forsterket bemanning i AKS	,	 	selv om eleven 	
ha	r en	-	til	-	en bemanning i skoletiden. Det ble gitt eksempel på tilfeller der foresatte hadde fått 	
beskjed om 	at 	barnet ikke vill få den samme tette oppfølgingen i 	AKS	 	som i 	skolen	, der de foresatte 	
da valgte bort AKS. Mange av disse barna antas å kunne hatt 	utbytte av å delta på AKS, men når det 	
ikke er kapasitet til å følge opp, så er det også full forståelse for at foresatte velger bort AKS. 	 	
På spørsmål anslå	r to av skolene 	at om lag 20 prosent av ressursene i 	AKS går til en håndfull barn 	
med spesielle beh	ov. Når bemanningsnormen er 	1 til 20, merkes dette i oppfølgingen av de andre 	
barna, samtidig som de	 	med spesielle behov kanskje heller ikke får den oppfølgingen de fortjener. 	 	
Så har vi alle de vi burde vært mer til stede for 	og som	 	vi ikke makter å følge	 	tettere opp. 	 	
En 	AKS	-	ansatt ved en skole i Drammen	 	
Det erkjennes at ressursrammene er knappe, og at ekstraressurser må prioriteres i skolen	. Samtidig 	
uttrykkes det et ønske om noe mer ressurser til å kunne følge opp denne gruppen i AKS	.	 Kurs og mer 	
kompetanse til å håndtere og følge opp barn med ulike behov er et ønske.	 	 	
Når vi ikke blir flere ansatte 	–	 	må vi få anledning til å bli bedre.	 	
En 	AKS	-	ansatt ved en skole i Drammen	 	
4.3.4	 	Leksehjelp	 	
Leksehjelp er også et spørsmål mange er opptatt av. 	Flere viser til at 	behovet elevene har for 	
leksehjelp er større enn det 	som kan	 	innfri	s	 	med 20 barn per voksen.	 	Enkelte viser til en utvikling 	
med en utstrakt bruk av 	privatundervisning 	i ressurssterke områder. 	Barn som ikke har foreldre som 	
følger opp hje	mme, risikerer å falle etter	. 	 	
Erfaringene fra å tilby leksehjelp på SFO/AKS er delte. Det vises til at elevene ofte ikke ønske	t	 å gjøre 	
lekser	,	 og at det ble mye støy og arbeid for å hente inn barna som skulle gjøre lekser. 	AKS er også en 	
del av barnas fr	itid	. Det stilles spørsmål ved om det er riktig å tvinge barna til å gjøre lekser på AKS	,	 	
selv om foreldrene ønsker dette. For de barna som selv ønsker å gjøre lekser	,	 	setter seg	 	ned med 	
lekser 	på egen hånd, stiller det seg annerledes. Spørsmålet er da om 	det skal tillates fritak fra 	
deltagelse i andre aktiviteter på AKS	.	 	 	
Det er også ulike synspunkter på om det bør være en pedagog som gir leksehjelp	,	 eller om dette kan 	
gjøres av alle. 	Dersom utviklingen går i retning av at flere ikke får den hjelpen de tre	nger hjemme	, er 	
leksehjelp 	på	 AKS noe flere mener bør vurderes. Enkelte tar også til orde for at 	det kanskje kan tenkes 	
nytt om lekser	,	 	og at AKS heller kan brukes enda mer aktivt som forsterking, repetisjon og 	
aut	omatisering gjennom lek. Gangetabellen og engels	k	 	fremmes som eksempel der dette er mulig. 	
Dette kan være et alternativ til lekser for de som deltar i AKS, men vil ikke favne de	 	som ikke deltar. 	 	
AKS tilbyr ikke systematisk leksehjelp i dag, 	men for de som ønsker å gjøre lekser på AKS, 	sies det at 	
det 	forsøkes det å gi rom for dette.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2	019/59	 	35	 	
 
 	
4.4	 	Gode effekter 	på ambisiøse mål 	 	
Intervjuene med skoleledere, pedagogiske	-	ledere, AKS	-	ledere, lær	ere og AKS ansatte bekrefter 	
funnene fra de tre helårsevalueringene der det er gjennomført spørreundersøkelser blant de 
foresatte. 	 	
Innføringen av AKS har bidratt til å øke deltagelsen, og da særlig fra lavinntektsgrupper, grupper med 
hjemmeværende voksne 	og innvandrer	grupper. 	Blant elevene i denne gruppen er det også en stor 	
andel som 	vurderes å ha et	 økt læringsutbytte av å delta på AKS. Økt pedagogisk innhold	,	 og en bedre 	
samordning mellom skole og AKS, fungerer som 	styrking	 av skolehverdagen og gir pote	nsielt et bedre 	
læringsutbytte. 	Elever med dårlige norskkunnskaper har behov for mengdetrening	 	for å bli bedre i 	
norsk. Bedre norskkunnskaper gir 	også 	et 	større faglig utbytte i andre fag. Aktivitetene AKS 	tilbyr gir 	
læringsutbytte og erfaringer innenfor a	ndre områder enn skolen tilbyr, i tillegg til å fungere som 	
forsterking for enkelte elevgrupper. 	 	
Deltagelse i AKS 	gir en felles referanseramme, felles opplevelser	, lek og samvær med 	andre barn. 	
Dette bidrar til bedre integrering på kort og lang sikt	. 	Økt deltagelse fra lavinntektsfamilier og familier	 	
der foresatte har lav utdanning, bidrar til å motvirke sosiale forskjeller. 	 	
Det er en unison enighet om at innføringen av AKS har gitt skolefritidsordningen et bedre innhold	 og 	
at dette styrker læringsløp	et	 	og	 	inte	greringsarbeidet på kort og lang sikt. 	Større interaksjon mellom 	
barn 	med ulik sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn bidrar til bedre integrering og sosial utjevning.

En verden før og en verden etter AKS	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/59	 	36	 	
 
 
Referanser 	 	
Drammen kommune. (2015 a). 	Kvalitetsplan 2016	–	2020 Læri	ngsløp Drammen. 	Å	 	lykkes i hele 	
læringsløpet.	 	 	
Drammen kommune. (2015 a). 	Levekårsplan 2016	-	2019.	 	Bystyret.	 	
Drammen kommune. (2015). 	Levekårsplan 2016	-	2019.	 	Bystyret.	 	
Drammen kommune. (2016, 3 3). Innstilling til Bystyrekomitè oppvekst og utdanning/Bystyr	et. 	
Saksframlegg 16/1159	-	1	.	 	
Drammen kommune. (2016). 	Prosjektplan: Etablering av Aktivitetsskole (AKS) ved Fjell og 	
Brandengen.	 	Drammen Kommune.	 	
Drammen kommune. (2016	-	2020). 	Rammeplan for Aktivitetsskolen Et forsterkingstiltak i 	
«Læringsløp Drammen 	–	 	Å	 	l	ykkes i hele læringsløpet» 2016	-	2020.	 	Drammen kommune.	 	
Drammen kommune. (2016	-	2020). 	Rammeplan for Aktivitetsskolen Et forsterkingstiltak i 	
«Læringsløp Drammen 	–	 	Å	 	lykkes i hele læringsløpet» 2016	-	2020.	 	Hentet fra 	
https://www.drammen.kommune.no/globalasse	ts/dokumenter/skole/rammeplan	-	for	-	
aktivitetsskolen.pdf	 	
Haugsbakken, H., Buland, T., Valento, M., & Molden, T. H. (2009). 	Leksehjelp 	-	 	Ingen tryllestav? 	
Sluttrapport for evalueringen av Prosjekt leksehjelp.	 	SINTEF Teknologi og Samfunn.	 	
Høydahl, E. (2014). 	I	nnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen.	 	Rapporter 	
2014/23. Statistisk sentralbyrå.	 	
Høydahl, E. (2014). 	Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen i Drammen.	 	
Statistisk sentralbyrå. Rapporter 2014/23.	 	
IMDi; Rambøll Management Consulting. (2010). 	Myke indikatorer for integrering 	–	 	En komparativ 	
kartlegging av surveyundersøkelser om tillit, tilhørighet og opplevd diskriminering.	 	Integrerings	-	 	og 	
mangfoldsdirekto	ratet.	 	
Nordahl, & Gjerustad. (2005). 	Heldagsskolen. Kunnskapsstatus og forslag til videre forskning.	 	
NOVA	-	rapport, 2005:35.	 	
Rådmannen. (2016). 	Områdesatsing i Drammen. Fjell 2020 	-	 	mot en bedre fremtid.	 	Årsrapport 2016 	
-	 	Prosjektnummer 203011 Områdestøtte 	til Fjell i Drammen.	 	
Vista Analyse. (2017). 	Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen.	 	Vista Analyse rapport 	
2017/15.	 	
Vista Analyse. (2018). 	Forsiktig p	å	 	vei mot bedre integrering og sosial utjevning. Andre 	
hel	å	rsevaluering av Aktivitetsskole	n i Drammen.	 	Vista Analyse rapport 2018	-	29.	 	
Vista Analyse. (2019). 	AKS inkluderer og gir læringsutbytte.	 	Vista Analyse, rapport 2019	-	34.

37	 	
 	Vista Analyse	 	
Vedlegg	 	
OVERSIKT OVER KURS/NETTVERK AKS 201	7	-	19	 	
Dato	 	Nettver	k	 	/ kurs	 	Antall påmeldt	 	
26.9.2017	 	
Språklige AKS	 	
Nettverk for SFO/AKS	-	ledere	 	
18	 	
28.11.2017	 	
Sosiale AKS	 	
Nettverk for SFO/AKS	-	ledere	 	
18	 	
6.2.2018	 	
Utforskende AKS	 	
Nettverk for SFO/AKS	-	ledere	 	
18	 	
20.2.2018	 	
Utforskende AKS	 	
Nettverk for SFO/AKS	-	ansatte	 	
44	 	
8.3.2018	 	
Pedagogisk idrett	 	
Kurs for SFO/AKS	-	ansatte	 	
10	 	
9.3.2018	 	
Pedagogisk idrett	 	
Kurs for SFO/AKS	-	ansatte	 	
7	 	
10.4.2018	 	
Aktive AKS	 	
Nettverk for SFO/AKS	-	ledere	 	
21	 	
17.4.2018	 	
Aktive	 	AKS	 	
Nettverk for SFO/AKS	-	ansatte	 	
45	 	
25.4.2018	 	
Sosiale AKS	 	
Nettverk for SFO/AKS	-	ansatte	 	
68	 	
27.9.2018	 	
Oppfølging Pedagogisk idrett	 	
Kurs for SFO/AKS	-	ansatte	 	
7	 	
28.8.2018	 	
Oppfølging Pedagogisk idrett	 	
Kurs for SFO/AKS	-	ansatte	 	
11	 	
10.10.2018	 	
Introkurs AKS	 	
Nytilsatte AKS	-	ansatte	 	
9	 	
28.11.2018	 	
Pedagogisk idrett	 	
Kurs for SFO/AKS	-	ansatte	 	
18

38	 	
 	Vista Analyse	 	
29.11.2018	 	
Pedagogisk idrett	 	
Kurs for SFO/AKS	-	ansatte	 	
10	 	
11.12.2018	 	
Aktive AKS	 	
Nettverk for SFO/AKS	-	ansatte	 	
51	 	
5.2.2019	 	
Utforskende AKS	 	
Nettverk for 	SFO/AKS	-	ansatte	 	
62	 	
20.2.2019	 	
Introkurs AKS	 	
Nytilsatte AKS	-	ansatte	 	
5	 	
4.3.2019	 	
Oppfølging Pedagogisk idrett	 	
Kurs for SFO/AKS	-	ansatte	 	
5	 	
5.3.2019	 	
Oppfølging Pedagogisk idrett	 	
Kurs for SFO/AKS	-	ansatte	 	
13	 	
30.4.2019	 	
Språklige AKS	 	
Nettverk for 	SFO/AKS	-	ansatte	 	
38

39	 	
 	Vista Analyse

40	 	
 	Vista Analyse	 	
 	 	 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
www.	vista	-	analyse.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Producer
Mac OS X 10.13.6 Quartz PDFContext
CreationDate
2019-12-22T23:17:32+00:00
ModDate
2019-12-22T23:17:32+00:00
Pages
40