Energifleksible varmesystemer for bygninger

Report 2023/26

Orvika Rosnes, Andreas Skulstad, Espen Løken og Lars Bugge

Energifleksible varmesystemer for bygninger

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Power and energy Eiendom, bygg og anlegg
Year	2023
Report Number	26
Author(s)	Orvika Rosnes Andreas Skulstad Espen Løken Lars Bugge
Download	file_download (3.1 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2023/26	 | For Direktoratet for byggkvalitet	 	 	
7 	
 	 	
Energifleksib	le varmesystemer for 	bygninger	 	
Privat	- og samfunnsøkonomiske k	onsekvenser av mulige endringer i 	forskrifts-	
kravene 	 	
 
Orvika Rosnes, Espen Løken, Lars 	Bugge og Andreas Skulstad

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2023/26	 	
Forfattere	 	Orvika Rosnes, Espen Løken, Lars Bugge og Andreas Skulstad	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-637	-7 	
Prosjektnummer	 	23	-ORO	-24	 	
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik 	 	
Oppdragsgiver	 	Direktoratet for byggkvalitet 	 	
Dato for ferdigstilling	 	27. november	 2023 	 	
Kilde forsidefoto	 	Mikhail Nilov via pexels.com	 	
Nøkkelord	 	Kraft og energi,	 bolig, 	bygg og anlegg, 	samfunnsøkonomisk analyse 	 	
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med 	hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse e	r vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Om Asplan Viak	 	
Asplan Viak er et av Norges største rådgivende ingeniør	- og arkitektfirmaer. Selskapet har i snart 60 år bistått med 	
tverrfaglig rådgivning og analyser til offentlig og privat virksomhet. Vi har ca. 1250 medarbeidere, fordelt på 32 kon-
torsteder over hele l	andet. Virksomheten er organisert i fire divisjoner: Arkitektur og bygg, Infrastruktur, Analyse, 	
plan og landskap, samt Digitale tjenester. Asplan Viak eies av Stiftelsen Asplan.	 	
Våre rådgivere representerer mange fagfelt. Vi jobber som regel i tverrfaglige team og ønsker å utvikle helhetlige, 
miljøriktige og funksjonelle løsninger 	– i dialog med våre oppdragsgivere. Tverrfaglig team er en gjennomgående 	
arbeidsmetode i Asplan Viak.	 En bærebjelke i Asplan Viaks arbeid er miljø og bærekraft: Vår beste mulighet til å 	
påvirke en bærekraftig samfunnsutvikling er gjennom de prosjektene og rådgivningen vi gjør, hvor vi sammen med 
kunden ivaretar miljømessige og sosiale aspekter innenfor su	nne økonomiske rammer.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	3 	
 
Forord 	 	
Teknisk forskrift (	TEK17	) stiller krav til energifleksibilitet i nye og rehabiliterte bygg. 	Alle bygg over 1000 m² skal ha 	
energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60 prosent av normert netto varmebehov	. For bygg under 1000 	
m² 	gjelder 	ikke 	dette kravet	. Kommunal	- og distriktsdepartementet 	har bedt 	Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)	 om 	
å utrede mulige endringer i kravene for energifleksib	el oppvarming, inkludert hvilke konsekvenser endringene vil gi. 	
Vista Analyse og Asplan Viak har gjennomført analysen på oppdrag 	av 	DiBK	. 	
Prosjektgruppen har bestått av 	Orvika Rosnes og Andreas Skulstad fra Vista Analyse	, og Espen Løken	, Lars Bugge 	og 	
Torje Øvergaard 	fra Asplan Viak. John Magne Skjelvik fra	 Vista Analyse har stått for den interne kvalitetskontrollen. 	
Asplan Viak har 	vært ansvarlig for energiberegningene og privatøkonomiske	 virkninger	, mens Vista Analyse har 	hatt 	
ansvaret for samfunnsøkonomiske	 virkninger	. 	
Inger Grethe England 	har vært k	ontaktperson hos 	DiBK	. Vi takker henne og andre medarbeidere hos 	DiBK	 for nyttige 	
diskusjoner og innspill. 	 	
Denne rapporten erstatter rappor	ten av 15. september 2023. 	
27. november	 2023 	 	
Orvika Rosnes 	 	
Partner 	 	
Vista Analyse AS

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7 	
1 	Bakgrunn og mandat	 ................................	................................	................................	................................	...........	 11	 	
1.1	 	Mandatet til utredningen	 	11	 	
1.2	 	Metode	 	12	 	
1.3	 	Rapporten	 	13	 	
2 	Hva er energifleksibilitet?	 ................................	................................	................................	................................	... 14	 	
2.1	 	Definisjon av «energifleksible systemer» i denne utredningen	 	15	 	
3 	Forutsetninger for de 	privatøkonomiske beregningene	 ................................	................................	.....................	 16	 	
3.1	 	Netto energibehov	 	16	 	
3.2	 	Effektbehov	 	18	 	
3.3	 	Energi	- og effektpriser	 	19	 	
3.4	 	Virkningsgrader/effektfaktor	 	21	 	
3.5	 	Levetid, kalkulasjonsperiode og kalkulasjonsrente	 	22	 	
3.6	 	Drift	- og vedlikeholdskostnader	 	23	 	
3.7	 	Investeringskostnader	 	23	 	
4 	Varmeforsyningsløsninger	 ................................	................................	................................	................................	.. 26	 	
5 	Privatøkonomiske kostnader	 ................................	................................	................................	..............................	 29	 	
5.1	 	Enebolig	 	30	 	
5.2	 	Firemannsbolig	 	35	 	
5.3	 	Boligblokk	 	39	 	
5.4	 	Kontorbygg	 	45	 	
5.5	 	Sensitivitetsanalyse: ulike kraftpriser	 	50	 	
6 	Spesialtilfeller	 ................................	................................	................................	................................	......................	 53	 	
6.1	 	Væske	-vann varmepumpe og egenprodusert solenergi med 	sesonglagring	 	53	 	
6.2	 	Væske	-vann varmepumpe og fjernvarme	 	53	 	
6.3	 	Enebolig med skorstein og vedovn	 	53	 	
7 	Samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	................................	................................	........................	 57	 	
7.1	 	Nyttevirkninger av kravet om energifleksible varmeløsninger	 	57	 	
7.2	 	Samlet vurdering av nytte og kostnader	 	65	 	
7.3	 	Fordelingsvirkninger av kravet	 	73	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 74	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 76	 	
A 	Effektvarighetskurver	 	77	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1	 	Varmesystemet	 ................................	................................	................................	...............................	 14	 	
Figur 3.1	 	Fordeling av netto varmebehov for de fire referansebyggene	 ................................	.......................	 18	 	
Figur 5.1 	 	Årlige kostnader for varmeforsyning i enebolig med > 50 % energifleksible varmesystemer	 ........	 31

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	5 	
 
Figur 5.2	 	Årlige kostnader varmeforsyning for enebolig med > 60 % og > 80 % energifleksible 
varmesystemer	 ................................	................................	................................	...............................	 32	 	
Figur 5.3	 	Årlige kostnader varmeforsyning for enebolig 100 % energifleksible varmesystemer	 ...................	 33	 	
Figur 5.4	 	Årlige kostnader varmeforsyning for firemannsbolig med mellom 50 og 80 % energifleksible 
varmesystemer	 ................................	................................	................................	...............................	 36	 	
Figur 5.5	 	Årlige kostnader varmeforsyning firemannsbolig med 100 % energifleksible varmesystemer
 ................................	................................	................................	................................	........................	 37	 	
Figur 5.6	 	Årlige kostnader varmeforsyning boligblokk med > 50 % energifleksible varmesystemer	 .............	 40	 	
Figur 5.7	 	Årlige kostnader varmeforsyning boligblokk med > 60 % energifleksible varmesystemer	 .............	 41	 	
Figur 5.8	 	Årlige kostnader varmeforsyning boligblokk med > 80 % energifleksible varmesystemer	 .............	 42	 	
Figur 5.9	 	Årlige kostnader varmeforsyning boligblokk med 100 % energifleksible varmesystemer	 ..............	 43	 	
Figur 5.10	 	Årlige kostnader varmeforsyning kontorbygg med > 50 % energifleksible varmesystemer	 ...........	 46	 	
Figur 5.11	 	Årlige kostnader varmeforsyning kontorbygg med > 60 % 	energifleksible varmesystemer	 ...........	 47	 	
Figur 5.12	 	Årlige kostnader varmeforsyning kontorbygg med > 80 % energifleksible varmesystemer	 ...........	 48	 	
Figur 5.13	 	Årlige kostnader varmeforsyning kontorbygg med 100 % energifleksible varmesystemer	 ............	 49	 	
Figur 5.14	 	Totalkostnaden (LCOE) for enebolig ved ulike 	nivåer på kraftpris	 ................................	..................	 50	 	
Figur 5.15	 	Totalkostnaden (LCOE) for firemannsbolig ved ulike nivåer på kraftpris	 ................................	........	 51	 	
Figur 5.16	 	Totalkostnaden (LCOE) for boligblokk ved ulike nivåer på kraftpris	 ................................	...............	 51	 	
Figur 5.17	 	Totalkostnaden (LCOE) for k	ontorbygg	 ved ulike nivåer på kraftpris	 ................................	..............	 52	 	
Figur 7.1	 	Lavere etterspørsel fører til lavere pris på markedet	 ................................	................................	.....	 58	 	
Figur 7.2	 	Kraftpriser i hver time og gjennomsnittspris i Sør	-Norge, 	januar	–februar 2018	 ............................	 61	 	
Figur 7.3	 	Avbruddskostnad som funksjon av tid (KILE	-satser) for 	ulike forbrukergrupper	 ............................	 62	 	
Figur 7.4	 	Helsekostnaden fra vedfyring (kr/kWh varme)	 ................................	................................	...............	 65	 	
Figur A.1	 	Effektvarighetsdiagram romoppvarming og varmebatterier for enebolig	 ................................	......	 77	 	
Figur A.2	 	Effektvarighetsdiagram romoppvarming og varmebatterier for firemannsbolig	 ............................	 77	 	
Figur A.3	 	Effektvarighetsdiagram romoppvarming og varmebatterier for boligblokk	 ................................	... 78	 	
Figur A.4	 	Effektvarighetsdiagram romoppvarming og varmebatterier for kontorbygg	 ................................	. 78	 	 
Tabeller	 	
Tabell 3.1 	 	Årlig netto varmebehov fordelt på 	ulike varmeformål og årlig netto energibehov (varme, 	
kjøling og el	-spesifikt) for de fire referansebyggene	 ................................	................................	.......	 17	 	
Tabell 3.2 	 	Maksimalt effektbehov for ulike varmeformål og bygningskategorier.	 ................................	..........	 19	 	
Tabell 3.3 	 	Systemvirkningsgrad romoppvarming for ulike energisystemer	................................	.....................	 22	 	
Tabell 3.4 	 	Systemvirkningsgrad ventilasjons	- og tappevannsoppvarming for ulike energisystemer	 ...............	 22	 	
Tabell 3.5 	 	Drifts	- 	og vedlikeholdskostnader som andel av investeringskostnaden i 	
energiforsyningsanlegg	 ................................	................................	................................	...................	 23	 	
Tabell 3.6 	 	Enhetskostnader for energiforsyningsanlegg (inkl. prisstigning)	 ................................	....................	 24	 	
Tabell 3.7 	 	Prisjusteringsindekser	 ................................	................................	................................	.....................	 25	 	
Tabell 4.1	 	Forventede energiforsyningsløsninger for enebolig	 ................................	................................	.......	 27	 	
Tabell 4.2	 	Forventede energiforsyningsløsninger for 	firemannsbolig	 ................................	.............................	 27	 	
Tabell 4.3	 	Forventede energiforsyningsløsninger for boligblokk	................................	................................	.....	 28	 	
Tabell 4.4	 	Forventede energiforsyningsløsninger for kontorbygg	 ................................	................................	... 28	 	
Tabell 5.1 	 	Kostnader og behov for levert energi for enebolig med > 50 % energifleksible 
varmesystemer 	(radiatorer/vannbåren gulvvarme, elektriske varmebatterier og 	
tappevannsoppvarming ikke tilkoblet byggets varmesentral).	 ................................	.......................	 30	 	
Tabell 5.2	 	Kostnader og behov for levert energi for enebolig med > 60 % og > 80 % energifleksible 
varmesystemer (radiatorer/vannbåren gulvvarme, elektriske varmebatterier og 
tappevannsoppvarming tilkoblet byggets varmesentral)	 ................................	...............................	 32

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	6 	
 
Tabell 5.3	 	Kostnader og behov for levert energi for enebolig med 100 % energifleksible 
varmesystemer (radiatorer/vannbåren gulvvarme, vannbårne varmebatterier og 
tappevannsoppvarming tilkoblet byggets varmesentral)	 ................................	...............................	 33	 	
Tabell 5.4	 	Kostnader og behov for levert energi for firemannsbolig med mellom 50 og 80 % 
energifleksible varmesystemer (radiatorer/vannbåren gulvvarme, elektriske 
varmebatterier og felles tappevannsoppvarming tilkoblet byggets varmesentral)	 ........................	 36	 	
Tabell 5.5	 	Kostnader og behov for levert energi for firemannsbolig med 100 % energifleksible 
varmesystemer (radiatorer/vannbåren gulvvarme, vannbårne varmebatterier og felles 
tappevannsoppvarming tilkoblet byggets varmesentral)	 ................................	...............................	 37	 	
Tabell 5.6	 	Kostnader og behov for levert energi for boligblokk med > 50 % energifleksible 
varmesystemer (elektrisk romoppvarming, elektriske varmebatterier og felles 
tappevannsoppvarming tilkoblet byggets varmesentral)	 ................................	...............................	 39	 	
Tabell 5.7	 	Kostnader og behov for levert energi for boligblokk med > 60 % 	energifleksible 	
varmesystemer (elektrisk romoppvarming, vannbårne varmebatterier og felles 
tappevannsoppvarming tilkoblet byggets varmesentral)	 ................................	...............................	 41	 	
Tabell 5.8	 	Kostnader og behov for levert energi for boligblokk med > 80 % energifleksible 
varmesystemer (vannbåren romoppvarming, elektriske varmebatterier og felles 
tappevannsoppvarming tilkoblet byggets varmesentral)	 ................................	...............................	 42	 	
Tabell 5.9 	 	Kostnader og behov for levert energi for boligblokk med 100 % energifleksible 
varmesystemer (vannbåren romoppvarming, elektriske varmebatterier og felles 
tappevannsoppvarming tilkoblet byggets varmesentral)	 ................................	...............................	 43	 	
Tabell 5.10	 	Kostnader og behov for levert energi for kontorbygg med > 50 % energifleksible 
varmesystemer (elektrisk romoppvarming, vannbårne varmebatterier og benkeberedere)	 .........	 45	 	
Tabell 5.11	 	Kostnader og behov for levert energi for kontorbygg med > 60 % energifleksible 
varmesystemer (elektrisk romoppvarming, vannbårne varmebatterier og felles 
tappevannsoppvarming tilkoblet byggets varmesentral)	 ................................	...............................	 46	 	
Tabell 5.12	 	Kostnader og behov for levert energi for kontorbygg med > 80 % energifleksible 
varmesystemer (vannbåren romoppvarming, vannbårne varmebatterier og 
benkeberedere)	 ................................	................................	................................	..............................	 47	 	
Tabell 5.13	 	Kostnader og behov for levert energi for kontorbygg med 100 % energifleksible 
varmesystemer (vannbåren romoppvarming, 	vannbårne varmebatterier og felles 	
tappevannsoppvarming tilkoblet byggets varmesentral	 ................................	................................	. 48	 	
Tabell 6.1	 	Nyttbar energimengde (kWh) fra 22 kg ved (en 60 liters vedsekk), forutsatt ovn med 75 % 
virkningsgrad	 ................................	................................	................................	................................	.. 54	 	
Tabell 6.2	 	Kostnader og behov for levert energi for enebolig med helelektrisk varmeforsyning og 
vedovn i kombinasjon med elektrisk varmeforsyning	 ................................	................................	.....	 56	 	
Tabell 7.1	 	Nyttevirkning: Lavere kraftpris	 ................................	................................	................................	.......	 60	 	
Tabell 7.2	 	Nyttevirkning: Redusert nettinvestering for å unngå strømbrudd på 1 time	 ................................	. 63	 	
Tabell 7.3	 	Neddiskontert nytte og kostnader per bygg, 2023	-2073, kr	 ................................	...........................	 67	 	
Tabell 7.4	 	Neddiskonterte nytte og kostnader per bygg, 2023	-2073, relativt til nullalternativet, kr	 ..............	 68	 	
Tabell 7.5	 	Sensitivitet med avbruddskostnad for 8 timers avbrudd: Neddiskontert nytte og kostnader 
per bygg, relativt til nullalternativet, kr	 ................................	................................	..........................	 70	 	
Tabell 7.6	 	Sensitivitet med avbruddskostnad for 24 timers avbrudd: Neddiskontert nytte og kostnader 
per bygg, relativt til nullalternativet, kr	 ................................	................................	..........................	 71	 	
Tabell 7.7	 	Sensitivitet med fjernvarme som alternativ i kontorbygg: Neddiskontert nytte og kostnader 
per bygg, relativt til nullalternativet, kr	 ................................	................................	..........................	 72

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	7 	
 
Sammendrag og 	konklusjoner 	 	
Økt bruk av 	energifleksible 	varmesystemer 	kan gjøre 	husholdninger og bedrifter 	mindre avhengig	e av 	
elektrisitet. Dette kan redusere 	varme	kostnade	ne	 til den enkelte bruker, særlig hvis	 kraftprisene 	øker 	
mer enn prisen	e for 	andre 	energibærere	. D	et kan også 	medføre nyttevirkninger 	for resten av samfunnet, 	
gjennom 	lavere kraftpris, økt forsyningssikkerhet for elektrisitet	 og 	redusert behov for utbygging av 	
kraftnettet	. 	
Det er 	imidlertid 	betydelige privatøkonomiske kostnader knyttet til investeringer i energifleksible løs-	
ninger	. Ifølge våre beregninger er en 	innføring 	av nye 	eller skjerping av 	de eksisterende 	kravene til 	
energifleksibilitet 	ikke	 samfunnsøkonomisk lønnsomt: kostnadene overgår langt de samfunnsøkono-	
miske nytteeffektene. 	En fjerning av dagens krav for boligblokk og kontorbygg vil imidlertid være sam-	
funnsøkonomisk lønnsomt. 	 	
Bakgrunn	 	
I motsetning til mange andre land bruker vi i Norge i stor grad elektrisitet til oppvarmingsformål. Direk-
tevirkende el	-oppvarming (panelovner) 	har 	lave investerings	kostnader	, er lett	e å regulere, trenger lite 	
areal og er enkle å plassere. Men panelovner innebærer 	også 	at bygget er «låst» til elektrisitet som 	
energibærer for romoppvarmingsbehov. 	 	
Det er sannsynlig at kraftprisene vil øke og variere mer i framtiden. Det 	gjør det 	aktuelt	 å ta i bruk andre 	
varme	løsninger	. Gitt at man har installert en energifleksibel løsning for varmedistribusjon, kan man 	
bruke elektrisitet, bioolje, biomasse eller varmepumper til å produsere varmen	, eller koble seg til fjern-	
varme i de områdene det er tilgang på dette. Å bygge inn slike systemer 	krever ekstra areal, 	øker 	inves-	
teringskostnadene 	og bidrar til å øke fremtidige drifts	- og vedlikeholdskostnader. 	 	
I dag gjelder det 	et krav om at alle bygg over 1000 m² skal ha energifleksible varmesystemer som dekker 	
minimum 60 	% av normert netto varmebehov, mens det ikke gjelder 	tilsvarende 	krav for bygg under 	
1000 m². Kommunal	- og distriktsdepartementet vurderer å endre disse reglene	. Vi har på oppdrag av 	
DiBK 	utredet 	konsekvensene 	av mulige endringer i kravene for energifleksib	el oppvarming. 	 	
Med 	energifleksibilitet	 mener vi her 	at et bygg skal kunne varmes opp ved hjelp av ulike 	energikilder 	
eller ved hjelp av ulike energidistribusjons	systemer. Med 	varm	eløsning	 menes her systemer som dekker 	
romoppvarming, samt oppvarming av tappevann og ventilasjonsluft.	 	
Privatøkonomiske kostnader 	 	
Vi har beregnet m	erkostnaden 	ved et ev. krav for ulike nivåer av fleksib	ilitet i forhold til 	dagens	 regel-	
verk. Nullalterna	tivet er altså ingen krav 	til energifleksib	le varmesystemer	 (0 %) for enebolig og fire-	
mannsbolig, og at 	energifleksible systemer skal dekke 	60 % av netto varmebehov 	i boligblokk og kontor-	
bygg som har areal over 1000 	m².	 Nedenfor oppsummer	er vi	 noen av de viktigste funnene for de pri-	
vatøkonomiske kostnadene.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	8 	
 
Enebolig	 	
I hen	hold til	 dagens regelverk (	TEK17	) er det ikke krav til energifleksib	le varmesystemer	 i eneboliger, 	
med unntak av krav om skorstein. Det medfører at 	de fleste 	eneboliger i dag bygges med ele	ktrisk opp-	
varming.	 	
Et eventuelt krav om energifleksib	le varmesystemer	 vil innebære en 	årlig 	merkostnad 	(inkl. diskontert 	
kapitalkostnad) på rundt 10	 000 kr (40	–50 % økning i forhold til 	nullalternativet, som er 	elektrisk opp-	
varming med panelovner). 	Kostnad knyttet til arealbehov for teknisk rom til varmesentral utgjør en be-	
tydelig del av denne merkostnaden.	 	
En løsning med vedovn i kombinasjon med elektrisk oppvarming vil ha ca. 15 % høyere totalkostnad enn 
elektrisk oppvarming, forutsatt at vedovnen dekker ca. 25 % av 	rom	oppvarmingsbehovet. 	 	
Firemannsbolig	 	
Det er heller ikke 	krav til energifleksib	le varmesystemer	 i firemannsboliger, med unntak av krav om 	
skorstein. De	 fleste 	firemannsboliger bygges 	i dag 	med 	hel	elektrisk	e varmesystemer	. 	
Den årlige merkostnaden (inkl. diskontert kapitalkostnad) 	av et krav om energifleksibel 	varme	løsning 	vil 	
være 	på 	5000	–7000	 kr per boenhet (33 % økning	 fra	 nullalternativet	). Kostnad knyttet til arealbehov for 	
teknisk rom til varmesentral utgjør en betydelig del av denne merkostnaden.	 	
Dersom det skal innføres krav til energifleksib	le varmeløsninger	 for småhus med flere boenheter (fire-	
mannsbolig	, rekkehus 	osv.	), må det vurderes om en kravformulering som «energifleksible varmesyste-	
mer som dekker minimum x prosent av normert netto varmebehov» egner seg, eller om kravet skal 
formuleres slik at det gjelder per boenhet. Med dagens forskriftsformulering 	for byg	ninger	 over 1000	 m²	 	
vil kravet kunne ivaretas ved at det etableres energifleksibel varme i kun enkelte av boenhetene. I så fall 
kan kons	ekvensen være	 at ikke alle boenhetene l	egger til rette for framtidig energifleksibilitet. 	 	
Boligblokk	 	
I dag er det krav om at minimum 60 % av normert netto varmebehov skal dekkes av energifleksible 
varmesystemer i bygg over 1000 m². 	Den 	rimeligste	 løsningen, som ofte velges for boligblokker, er in-	
stallasjon av el	-kjel som dekker tappevann og 	ventilasjons	oppvarming	, mens romoppvarming dekkes av 	
elektriske panelovner. 	 	
De vannbårne alternativene har omtrent tilsvarende totalkostnader (inkl. kapitalkostnad) som helelekt-
risk	e varmeløsninger	, så lenge man kun dekker tappevann og 	ventilasjonsvarm	e. Dersom man også vel-	
ger å benytte vannbåren 	romoppvarming	, vil 	den årlige 	merkostnaden sammenlignet med helelek	trisk 	
oppvarming være mellom 	500	 og 	1500 kr per boenhet	. Den årlige merkostnaden av å øke kravene til 	
andel energifleksibel	t varmesystem	 for boligblokker fra 60 % til 100 % er beregnet til mellom 1000 og 	
1700 kr per boenhet. Kostnadskonsekvensen av en ev. endring fra 60 % til 50 % er beregnet til å være 
helt marginal.	 	
Dagens krav innebærer at utbygger har et ganske stort mulighetsrom for valg av tiltak for å ivareta ener-
giforsyningskravet. Dette inkluderer muligheten for å gjøre tiltak på bygningskroppen og tekniske kom-
ponenter for å oppnå mer energieffektive bygg, og d	ermed kunne ivareta 	kravet om	 60 % energidek-	
ningsgrad med kun energifleksibel tappevannsforsyning. Med høyere krav enn 60 % forsvinner den mu-
ligheten.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	9 	
 
Kontorbygg	 	
I dag er det krav om at minimum 60 % av normert netto varmebehov skal dekkes av energifleksible 
varmesystemer i bygg over 1000 m². Den enkleste løsningen, som 	i en del tilfeller	 velges for kontorbygg, 	
er installasjon av el	-kjel som dekker rom	oppvarming	 og ventilasjonsvarm	e. I referansealternativet er det 	
lagt til grunn	 en løsning der tappevannsoppvarming ivaretas med benkeberedere, som ikke er tilknyttet 	
felles varmeløsning. 	 	
Den årlige m	erkostnaden for vannbår	ne	 varmeløsninger	 er for referansebygget beregnet til 	70 000	–	
150	 000 kr 	når man tar hensyn til både kapitalkostnader og driftskostnader	. Dette er en økning på mel-	
lom 	50 	% og 100 % sammenlignet med helelektrisk 	varmeløsning	. Kapitalk	ostnad knyttet til arealbehov 	
for teknisk rom til varmesentral utgjør en betydelig del av denne merkostnaden.	 	
Den årlige merkostnaden av å øke kravene til andel energifleksib	le varmeløsninger	 fra 60 % til 100 % for 	
kontorbygg	et er beregnet til mellom 	25	 000 kr og 60	 000 kr, avhengig av valgt varmeløsning. Den årlige 	
besparelsen for å redusere kravene til andel energifleksib	le varmeløsninger	 fra 60 % til 50 % for kontor-	
bygget er beregnet til 10	 000	–15	 000 kr.	 	
Samfunnsøkonomiske virkninger 	 	
Det er 	betydelige 	privatøkonomiske 	kostnader knyttet til investeringer i 	energifleksible løsninger	 som 	
ikke motsvares av direkte besparelse ved lavere energiutgifter til den enkelte bruker. 	Vi har vurdert om 	
det finnes nyttevirkninger som den enkelte forbruker ikke tar hensyn til. 	 	
Nytteeffektene av å øke andelen av fleksibel 	varmeløsninger	 i nye bygg 	kan være knyttet til 	lavere kraft-	
pris, økt forsyningssikkerhet	 for elektrisitet, redusert behov for utbygging 	av kraftnettet, eller miljø	- og 	
klimakonsekvenser. Vi har tallfestet to virkninger: 	 	
• 	Lavere kraftpris: som følge av 	energifleksib	le varmeløsninger	 blir det samlede kraftforbruket 	
redusert. Dette fører til lavere kraftpriser i vinterhalvåret	, noe som kommer alle forbrukere til 	
gode. 	På lengre sikt 	fører 	lavere etterspørsel 	til 	at investeringer i ny kraftproduksjon kan 	
unngås. 	 	
• 	Økt forsyningssikkerhet og r	edusert behov for utbygging av kraftnettet: 	økt fleksibilitet i opp-	
varmingen vil bidra til å redusere 	effekttopper 	som varer kun noen få timer, og dermed redu-	
sere behovet for utbygging av kraftnett	et som drives hovedsakelig av 	slike	 kortvarige perioder 	
med høy etterspørsel	. Det er imidlertid viktig å være klar over at alle fleksible 	varme	løsningene 	
(unntatt vedfyring	) er avhengig	e av strøm. Så selv om de reduserer strømforbruket i en nor-	
malsituasjon, vil de ikke virke ved et strømbrudd. 	 	
For 	enebolig og firemannsbolig	 er det 	som nevnt 	ingen krav om energifleksible løsninger i dag. Innføring 	
av et slikt krav	 vil 	med	føre kostnader	. De tallfestede nyttevirkningene er langt lavere enn kostnad	ene	, 	
kun 5	–20 % av kostnade	ne	. 	
For 	boligblokk og kontorbygg	 er nullalternativet dagens krav, 	dvs. 	60 %	 fleksibilitet	. Å øke kravet til 80 % 	
eller 100 % vil også øke kostnadene som ikke motsvares av tilsvarende økning i den verdsatte nytten	. 	
De tallfestede nyttevirkningene er i størrelsesorden 10	–20 % av kostnadene. 	 	
Summen av net	to nåverdi er med andre ord negativ for alle tilfellene som innebærer en skjerping av 	
kravet 	til 	energifleksibilitet. 	En innføring eller skj	erping av 	kravet er med andre ord ikke

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	10	 	
 
samfunnsøkonomisk lønnsomt. 	En fjerning av dagens krav for boligblokk og kontorbygg vil imidlertid 	
være samfunnsøkonomisk lønnsomt. 	 	
I tillegg kan det være andre 	konsekvenser som vi ikke har tallfestet. Klima	- og miljø	virkninger avhenger 	
av hvilke energibærere som vil bli brukt mer enn før. 	Varmeinstallasjoner for f	ossile brensler (oljefyring) 	
er forbudt	. Økt bruk av biobrensel og avfall kan gi lokale miljøulemper	. Dette kan bli et problem i tett-	
by	gde strøk	. Hvis økt bruk av andre energibærere reduserer 	kraftforbruket, 	vil det frigjøre kraft som kan 	
brukes andre steder. Dette kan gi lavere utslipp av klimagasser. 	Mesteparten av klimagass	utslipp knyttet 	
til 	varmeforsyning	 er imidlertid dekket av kvotesystemet (EU ETS), slik at lavere utslipp et sted vil mot-	
svares av høyere utslipp et annet sted. 	Hvis økt fleksibilitet vil føre til mindre utbygging av kraftlinjer, vil 	
det medføre mindre naturinngrep. 	Vi finner det ikke sannsynlig at disse 	ikke	-verdsatte virkningene 	vil 	
endre konklusjonen. 	 	
Fordelingsvirkninger 	 	
I vurderingen av den 	samfunnsøkonomisk	e lønnsomheten	 ser 	man 	på 	nytten og 	kostnadene av et tiltak 	
for samfunnet som sådan, og ikke hvilke aktører som berøres. Ofte er det ulike aktører som tjener og 
taper på tiltaket, 	mao.	 de som 	belastes med kostnadene 	er ikke nødvendig	vis 	de 	som 	nyter godt av	 	
virkningene	. 	
Hvis 	krav om økt fleksibilitet i 	varmeløsningene 	blir innført	, er det flere aktører som blir berørt	. I ut-	
gangspunktet er det den enkelte byggherre som må betale merkostnadene ved fleksible varm	eløsninger. 	
Disse kostnadene vil antakelig gjenspeiles i salgsprisen, slik at det er eieren 	som vil sitte med kostnadene. 	
Nytten, i form av reduserte 	løpende 	kostnader til 	varmeforsyning	 og muligheten til å velge den rime-	
ligste 	varmeløsningen 	til enhver tid, vil i stor grad tilfalle brukeren 	av bygget 	(som kan være 	en	ten 	eieren 	
eller leietakeren). Hvis prisene gjenspeiler betalingsvilligheten, tilfaller nytten og 	kostnadene 	samme 	
aktør. 	 	
De samfunnsøkonomiske nyttevirkningene 	– lavere 	kraftpriser	, redusert 	sannsynlighet 	for rasjonering i 	
knapphetssituasjoner, 	lavere nettleie som følge av lavere nettinvesteringer 	– vil 	komme alle kraftfor-	
brukere til gode. 	 	
Produsenter av teknologier som brukes til fleksible løsninger vil tjene på at det innføres et krav: de vil få 
drahjelp for omsetningen av sine produkter (utover det markedet etterspurte uten kravet). 	Også b	yg-	
gebransjen	, ingeniører og konsulenter	 vil sannsynligvis dra nytte av tiltaket gjennom økt omfang på opp-	
dragene og mulig økt fortjeneste derigjennom.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	11	 	
 	
1	 	Bakgrunn og mandat	 	
I motsetning til mange andre land bruker vi i Norge i stor grad elektrisitet til 	varme	formål. En hovedårsak 	
er at elektrisitet har vært billig, og 	det har vært 	god kapasitet i kraftnettet de fleste steder.	 Elektrisitet 	
som e	n hoved	varme	kilde	 av bygg ble forsterket av forbudet mot oljefyring	 fra	 2020. 	 Direktevirkende 	
el-oppvarming (p	anelovner	) innebærer lave investerings	kostnader	, er lett	e å reguler	e, trenger 	lite areal 	
og er enkle å plassere. Men 	panelovner	 innebærer 	også 	at bygget er «låst» til elektrisit	et som energi-	
bærer for romoppvarmingsbehov. 	 	
Høye kraftpriser og en fremtid som tyder på 	økt 	knapphet på elektrisitet gjør det 	aktuelt 	å ta i bruk 	
andre 	varmeløsninger	. Gitt at man har 	installert 	en energifleksibel løsning for varmedistribusjon, kan 	
man bruke både elektrisitet, bioolje, biomasse eller varmepumper til å produsere varmen 	eller 	koble 	
seg til fjernvarme i de områdene det er tilgang på dette. Men det er bare mulig dersom man har instal-
lert et alternativt 	varmesystem 	eller distribusjonssystem for varme. Å bygge inn slike systemer 	øker 	in-	
vesteringskostnade	ne	, og bidrar til å øke fremtidige drifts	- og vedlikeholdskostnader. Skal man i tillegg 	
avsette areal som gjør det mulig å installere va	rmepumper eller utrustning basert på bioenergi, øker 	
kostnadene betydelig. Om man regner byggekostnad på eksempelvis 50	 000 kr/m², vil et 	ekstra 	areal på 	
10 m² koste om lag en halv million kroner. 	 	
Teknisk forskrift (TEK17) stiller krav til energifleksibilitet i nye og rehabiliterte bygg. Kort 	sagt 	er kravet 	
at 60 % av 	varme	behovet skal kunne dekkes ved hjelp av energifleksible løsninger for bygg som er større 	
enn 1000 m². 	For 	bygg under 1000 m²	 er det ikke slike krav.	1 	
Kommunal	- og distriktsdepartementet 	har bedt 	Direktoratet for byggkvalitet 	om 	å utrede mulige end-	
ringer i kravene for energifleksible 	varmeløsninger	, inkludert hvilke konsekvenser endringene vil gi. 	Vista 	
Analyse og Asplan Viak har gjennomført analysen på oppdrag for 	DiBK	. 	
1.1	 	Mandat	et til utredningen	 	
Ifølge 	det opprinnelige 	mandatet 	skulle 	følgende oppgaver gjennomføres: 	 	
Beregne samfunnsøkonomiske og privatøkonomiske kostnader ved å endre kravene til energifleksibel 
oppvarming. I tillegg skal mulige andre konsekvenser av de foreslåtte endringene vurderes. 	 	
1. Nullalternativet (dagens krav i TEK17 § 14	-4 (2))	 	
2. Relevante kombinasjoner av følgende alternativer skal inngå i beregningene: 	 	
• 	Fleksible varmeløsninger 	 	
– 	Fjernvarme 	 	
– 	El-kjel 	 	
– 	Væske	-vann varmepumpe 	 	
– 	Luft	-vann varmepumpe 	 	
– 	Bio	-kjel	 	
• 	Distribusjonssystem 	 	
– 	Vannbåren 	 	
 	
1 Se 	https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk	-forskrift	-tek17/14/14	-4/ for den nøyaktige ordlyden	 av kravet	 i TEK	17.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	12	 	
 	
– 	Luftbåren (der det er aktuelt)	 	
• 	Energifleksibel varmeløsning som dekker deler av oppvarmingen og varmtvannet med 	 	
– 	0 % 	 	
– 	50 % 	 	
– 	60 % 	 	
– 	80 % 	 	
– 	100 % 	 	
• 	Vurdere fire ulike arealgrenser f.eks. (dvs. alle bygninger), 500, 1000 og 2000 m	2 som avtales 	
nærmere med DiBK. 	 	
3. Kombinasjoner av de fleksible varmeløsningene som dekker hhv. 60 % og 80 % av oppvarmingen 
og varmtvannet skal beregnes for 	 	
• 	Væske	-vann varmepumpe og egenprodusert solenergi med lagring av varme om sommeren 	 	
• 	Væske	-vann varmepumpe og fjernvarme 	 	
• 	Eventuelt andre aktuelle kostnadseffektive kombinasjoner 	 	
4. Småhus med vedovn. 	 	
På oppstartsmøte ble vi enige om følgende: 	 	
• 	Beregne kostnader for relevante kombinasjoner av: 	 	
– 	fleksible varmeløsninger kombinert med elektrisk 	varmeforsyning	, 	
– 	distribusjonssystem og 	 	
– 	arealgrenser.	 	
Det kan velges andre relevante prosentandeler enn det som er beskrevet, men %, 60 % og 
100 % energifleksibel varmeløsning skal beregnes. Beregningene skal gjøres på tilsvarende 
måte som oppdragene Asplan Viak gjennomførte for DiBK i 2016 og 2017.	 	
• 	Istedenfor å vurdere arealgrenser kan det diskuteres om det er mer hensiktsmessig å vurdere 
krav til energifleksibel varmeløsning for ulike bygningstyper og om ulike arealgrenser vil føre til 
uheldige konsekvenser for disse bygningstypene.	 	
• 	Beregne	 kostnader ved å kombinere væske	-vann varmepumpe og egenprodusert solenergi, 	
væske	-vann varmepumpe og fjernvarme samt eventuelle andre aktuelle kostnadseffektive 	
kombinasjoner. Dette skal beregnes for 60 % energifleksibel løsning og minst en prosentandel 
som	 er større enn 60 %.	 	
• 	Beregne kostnader 	for småhus med installert skorstein og elektrisk 	varmeforsyning	 og småhus 	
med installert vedovn der 	varmeforsyningen	 er en kombinasjon av vedovn og elektrisk oppvar-	
ming.	 	
1.2	 	Metode 	 	
1.2.1	 	Energiberegninger	 	
HRP har på vegne av 	DiBK utarbeidet nye referansebygg med TEK10 og TEK17 standard for enebolig, 	
firemannsbolig, boligblokk og kontorbygg som dekker de tre bygningskategoriene småhus, boligblokk 
og kontorbygning. 	I forbindelse med denne utredningen har vi utarbeidet egne Simien	-filer, 	basert på

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	13	 	
 
oversikt over hvilke inndata som HRP hadde benyttet. Dette gir 	resultater som 	tilsvarer resultatene i 	
HRPs 	Simien	-modeller. 	 	
1.2.2	 	Privatøkonomisk analyse	 	
For hvert av de fire referansebyggene 	har vi beregnet 	totale investeringskostnader for relevante ener-	
giforsyningsalternativer. Disse kostnadene er i hovedsak basert på enhetskostnader utarbeidet av NVE 
(NVE 2015), 	justert til 	kostnadsnivå for 2023.	 	
Videre 	har vi 	utarbeidet beregninger av totale livsløpskostnader og kostnad per kWh (L	COE) for hvert 	
av energiforsyningsalternativene. Beregningene av livsløpskostnader 	og LCOE 	er utført i Excel	-arkene 	
som Asplan Viak utarbeidet for DiBK i 2016, supplert med beregning av effektkostnader. 	 	
1.2.3	 	Samfunnsøkonomisk analyse	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen følger 	retningslinjene i 	veilederen for samfunnsøkonomisk analyse 	
(DFØ, 2023)	 og rundskriv 	R-109 	(Finansdepartementet, 2021)	. 	
1.3	 	Rapporten 	 	
Resten av rapporten er organisert som følger	. 	
I kapittel 	2 gir vi en kort redegjørelse for hva vi mener med energifleksibilitet. 	 	
Kapittel 	3 gir en oversikt over forutsetningene bak de privatøkonomiske beregningene	. I kapittel 	4 drøf-	
ter vi 	ulike varmeforsyningsløsninger	 som kan være aktuelle for økt energifleksibilitet	, og identifiserer 	
løsningene som 	mest 	sannsynlig blir valgt av aktører med fokus på lavest mulig investeringskostnad ved 	
ulike antakelser om preakseptert ytelse	. Kapittel 	5 viser de privatøkonomiske kostnadsberegninger for 	
disse teknologiene. 	Kap	ittel 6 drøfter 	kort 	noen andre 	mulige 	energiløsninger. 	 	
Kapittel 	7 presenterer de samfunnsøkonomiske virkningene	: både prissatte og ikke	-prissatte nyttevirk-	
ninger, miljø	- og klimavirkninger og fordelingsvirkninger. 	Vi presenterer 	også noen 	beregninger 	for sam-	
funnsøkonomiske virkninger 	med alternative antakelser (sensitiviteter)	.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	14	 	
 	
2	 	Hva 	er 	energifleksibilitet?	 	
Vi begynner med å drøfte 	begrepet 	energifleksibilitet	, før vi forklarer 	hvilken definisjon av begrepet 	vi 	
har 	lagt til grunn 	i oppdraget.	2 	
Energifleksibilitet i bygg handler mye om 	å unngå å gjøre seg	 avhengig av elektrisitet, både som energi-	
bærer og som distribusjonsløsning. 	Med 	energifleksibilitet	 mener vi her at et bygg skal kunne varmes 	
opp ved hjelp av ulike energikilder eller ved hjelp av ulike energidistribusjons	systemer. Med 	varmeløs-	
ning	 menes her systemer som dekker romoppvarming, samt oppvarming av tappevann og ventilasjons-	
luft	, se 	Figur 	2.1. 	
Figur 	2.1 	Varme	system	et 	
 	
Kilde: 	TEK § 14	-4, figur 1	 	
Bakgrunnen for en slik målsetting knytter seg til behovet for: 	 	
• 	Kostnadseffektivitet	 	
• 	Samfunnsøkonomi	ske vurderinger 	 	
• 	Forsyningssikkerhet	 	
• 	Miljøv	irkninger 	 	
Kostnadseffektivitet	. Fleksibiliteten	 skal sørge for at man kan skifte energibærer dersom prisforskjeller 	
tilsier det. Dette har vært bakgrunnen til at såkalte kombikjeler (som bruker elektrisitet og fyringsolje) 
har vært mye brukt tidligere. Et annet eksempel er at man ved å installere vedovn	er eller en biokjel, vil 	
få muligheten til å velge bioenergi dersom prisen på elektrisitet blir uforholdsmessig høy. 	 	
Krav til energifleksibilitet innebærer i varierende grad investeringer i parallell infrastruktur i bygget, økt 
arealbehov, økte drifts	- og vedlikeholds	kostnader og økt teknisk kompleksitet. 	For å holde kostnader 	
lave 	kan man oppfylle krav til energifleksibilitet gjennom å utruste bygget med et vann	- eller luftbårent 	
varme	distribusjonssystem med tilhørende varmesentral. Denne kan i første omgang drives av f.eks. en 	
el-kjel, men senere bygges om til drift med bioenergi 	eller varmepumper om driftsforutsetnin	ger eller 	
andre forhold tilsier det. Dette forutsetter at varmesentralen har tilstrekkelig plass (areal), er tilgjengelig 
for montasje av nytt utstyr og har f.eks. mulighet for skorstein eller tilknytning til energibrønner, i første 
rekke tilgjengelig area	l for slike. 	 	
Samfunnsøkonomi	. Det finnes også samfunnsøkonomiske argumenter 	for 	energifleksibilitet. Et viktig 	
argument 	er at 	muligheten til å bruke andre energibærere vil avhjelpe 	situasjon	er med 	knapphet på 	
 	
2 Dette kapittelet 	bygger i stor grad 	på rapporten utarbeidet av Asplan Viak for DiBK	, se 	Asplan Viak (2016)	.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	15	 	
 
kraft	, for eksempel på kalde vinterdager eller i et tørrår. Slik fleksibilitet vil også bidra til å unngå 	inves-	
teringene i et 	kraft	nett	, særlig investeringer som er nødvendige for å frakte kraft i timer med veldig høy 	
etterspørsel. 	Nettopp behov for mye varmeeffekt på kalde vinterdager er årsaken til vedfyring stadig 	
spiller en viktig forsyningsmessig rolle. Innenfor noen geografiske områder er også 	kraft	nettet såpass 	
belastet at det ikke har evne til å dekke økt 	elektrisk varmeforsyning	. Dette har bl.a. væ	rt tilfelle innenfor 	
LNett (tidligere Lyse El	-nett) sitt forsyningsområde, og situasjonen har også ført til satsning på både 	
naturgass og fjernvarme i dette området. 	 	
Forsyningssikkerhet	. Økt fleksibilitet kan sees på som en 	slags 	«forsikring	» mot situasjoner med an-	
strengt forsyningssikkerhet i kraftmarkedet. Energifleksibiliteten kan bidra til at man oppnår en sikker 
varme	tilførsel	 også i situasjoner me	d anstrengt kraftsituasjon	, enten det skyldes 	høy etterspørsel, 	utfall 	
av strømnett etter uvær	, eller 	tørrår og energimangel	, slik 	som vi har opplevd i Norge de siste par årene	. 	
Det er i	midlertid 	viktig å være klar over at 	de aller fleste varmeforsynings	systemer som benyttes i større 	
bygg 	er 	avhengig	e av el	ektrisitet 	i større eller mindre grad. Med mindre man installerer nødaggregat, 	
batteribank, e.l. betyr dette at forsyningssikkerheten for et enkelt	bygg i liten grad øker ved valg av al-	
ternative varmeforsyningssystemer. 	Mindre 	bruk av elektrisitet til 	varmeforsyning	 kan imidlertid ha be-	
tydning for forsyningssikkerheten på system	nivå, fordi 	lavere kraftforbruk	 til 	varmeforsying	 medfører 	
lavere 	be	lastning på 	kraft	nettet, noe som kan påvirke feilraten og 	redusere 	de samlede tap i nettet. 	 	
Miljø	- og klima	virkninger	. Energifleksibiliteten kan også bidra til at man har mulighet til å velge en mil-	
jøvennlig energiforsyning, f.eks. gjennom fornybar energiproduksjon i eller i nærheten av det aktuelle 
bygget. Hvis økt fleksibilitet i 	varmeforsyningen	 fører til 	lavere 	elektrisitet	sforbruk	, vil det frigjøre 	elek-	
trisitet 	som kan benyttes andre steder i systemet, noe som kan gi reduserte klimagassutslipp dersom 	
kraften erstatter fossile brensler. Det vil også kunne redusere behovet for utbygging av kraftnett, og 
dermed mindre naturinngrep. Økt bruk av biobrensel (og avfall)	 som energikilde på sin side kan gi lokale 	
miljøulemper i form av utslipp av partikler (PM	2,5 og PM	10) og nitrogenoksider (NOx), som kan gi lokale 	
miljøvirkninger hvis konsentrasjonene blir store.	 	
Når man vurderer miljø	- og klimavirkninger	, er det viktig å være klar på hvilken 	primærenergikilde elek-	
trisiteten 	kommer 	fra, og tilknyttede utslippsfaktorer. Noen velger å legge til grunn norsk el	-miks, andre 	
nordisk el	-miks og andre igjen europeisk el	-miks, altså ulike forutsetninger om klimagassutslipp pr kWh 	
elektrisitet	. 	
2.1	 	Definisjon 	av 	«energifleksible systemer» i 	denne 	utredningen	 	
Videre i denne 	utredningen benytte	r vi 	følgende tolkning av begrepet «energifleksible varmesystemer», 	
jfr. innspill fra DiBKs representanter i 	et 	møte 21.04.2016:	 	
Med «energifleksible varmesystemer» menes at utskifting mellom energikilder kan skje uten 
inngrep i bygningskroppen, og utelukkende innen teknisk rom (uten at det gjennomføres vesentlig 
ombygging). Det vil i praksis bety at det må benyttes et internt varme	distribusjonsnett (vann	- eller 	
luftbårent), som forsynes med varme fra en varmesentral i bygget, eventuelt fjernvarme/nærvarme. 	 	
Varmtvannsberedning i en felles varmesentral i et bygg ansees i henhold til denne definisjonen som et 
«energifleksibelt varmesystem». Individuelle elektriske varmtvannsberedere plassert i hver enkelt bo-
enhet/hvert enkelt minikjøkken eller lignende, vil imi	dlertid ikke regnes som energifleksible. Heller ikke 	
luft/luft varmepumper og utrustning med egne el	-aggregater kan ansees som energifleksible energisys-	
temer iht. denne definisjonen.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	16	 	
 	
3	 	Forutsetninger for de privatøkono-
miske beregningene	 	
I dette kapittelet 	presenterer vi	 forutsetninger som er benyttet i de privatøkonomiske beregningene. 	
De fleste 	forutsetningene 	angitt i dette kapittelet kan enkelt endres i beregningsverktøyet	. 	
Oppsettet er tilsvarende som i Asplan Viak	 (2016)	, men alle inndata er oppdatert for å stemme overens 	
med oppdaterte referansebygg og inndata som er relevante i 2023.	 	
3.1	 	Netto energibehov	 	
Oppdraget er begrenset til å se på bygningskategoriene enebolig, firemannsbolig, boligblokk og kontor-
bygning. 	DiBK	 har angitt at vurderingen skal gjennomføres for de fire referansebygningene som ble ut-	
arbeidet for DiBK av konsulentselskapet HRP i 2020	 (HRP, 2020	a). Vi 	fikk ikke tilgang på HRPs Simien	-	
filer fra 2020, men vi fikk tilsendt såpass detaljert underlag for hvilke inndata som var benyttet i model-
lene	 (se 	HRP, 2020b)	 at vi klarte å gjenskape Simien	-filer med 	omtrent	 samme resultater som HRPs 	
modeller.	 	
Tabell 	3.1 oppsummerer 	energibehovet 	for 	rom	oppvarming, ventilasjonsoppvarming og oppvarming 	
tappevann for de fire bygnings	kategoriene. 	Figur 	3.1 viser 	hvordan netto oppvarmingsbehov fordeler 	
seg mellom 	romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann 	for de fire referansebyggene	. 	
Noen viktige observasjoner fra tabellen og figurene er: 	 	
• 	For boligblokken utgjør tappevann over 50 % av 	byggets netto varmebehov	. 	
• 	For kontorbygget utgjør ventilasjonsvarme over 50 % av 	byggets netto varmebehov	. 	
• 	Romoppvarmingsbehovet vil kunne reduseres ved å gjøre tiltak på bygningsskallet, slik at isola-
sjon av bygget mm er bedre enn det som er forutsatt i energiramme	beregningene. Følgelig vil 	
prosentandelen av opp	varmings	behovet som benyttes til varmtvann og 	ventilasjonsvarme 	
kunne øke noe.	 	
Den reelle fordelingen vil for andre bygg innenfor samme bygningskategori avvike fra den oppgitte for-
delingen.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	17	 	
 
Tabell 	3.1 	Årlig n	etto varm	ebehov 	fordelt 	på 	ulike varmeformål 	og 	årlig 	netto energibehov 	
(varme	, kjøling og el	-spesifikt) 	for de fire referansebyggene	 	 	
Rom	- 	
oppvarming	 	
Ventilasjons-	
varme	 	
Oppvarming 
tappevann	 	
Sum netto	 	
varme	behov	 	
Sum 	netto 	
energibehov	 	
Enebolig (145 m²):	 	
 	 	 	 	
 	
Energibehov (kWh)	 	6053	 	977	 	4318	 	11 348	 	16 174	 	
Spesifikt energibehov (kWh/m²)	 	41,7	 	6,7	 	29,8	 	78,2	 	111,5	 	
Andel 	av 	varme	behov	 	53 %	 	9 %	 	38 %	 	100 %	 	 	
Andel av 	totalt 	energibehov 	 	 	 	 	70 %	 	 	
Firemannsbolig (390 m²):	 	
 	 	 	 	
 	
Energibehov (kWh)	 	12 742	 	2701	 	11 621	 	27 064	 	40 596	 	
Spesifikt energibehov (kWh/m²) 	 	32,7	 	6,9	 	29,8	 	69,4	 	104,1	 	
Andel av 	varme	behov	 	47 %	 	10 %	 	43 %	 	100 %	 	 	
Andel av 	totalt 	energibehov	 	 	 	 	67 %	 	 	
Boligblokk (3086 m²):	 	
 	 	 	 	
 	
Energibehov (kWh)	 	65 560	 	22 857	 	91 939	 	180 356	 	288 252	 	
Spesifikt energibehov (kWh/m²)	 	21,2	 	7,4	 	29,8	 	58,4	 	93,4	 	
Andel av 	varme	behov	 	36 %	 	13 %	 	51 %	 	100 %	 	 	
Andel av 	totalt 	energibehov	 	 	 	 	63 %	 	 	
Kontorbygg (2181 m²):	 	
 	 	 	 	
 	
Energibehov (kWh)	 	23 754	 	39 527	 	10 931	 	74 212	 	242 857	 	
Spesifikt energibehov (kWh/m²)	 	10,9	 	18,1	 	5,0	 	34,0	 	111,4	 	
Andel av 	varme	behov	 	32 %	 	53 %	 	15 %	 	100 %	 	 	
Andel av 	totalt 	energibehov	 	 	 	 	31 %	 	 	
Kilde: Simien	-modellene av referansebyggene

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	18	 	
 
Figur 	3.1 	Fordeling 	av 	netto 	varme	behov for de fire referansebyggene	 	
 	
3.2	 	Effektbehov	 	
Effektbehovet for varme har betydning både med hensyn til dimensjonering av varmekilden og tilhø-
rende investeringskostnad, og til beregning av effektleddet for nettleie for elektrisitet og fjernvarme. 
Tabell 	3.2 viser 	det maksimale effektbehovet for hver av de vurderte bygningskategoriene. 	Det maksi-	
male effektbehovet er basert på timesdata i effektberegningen i Simien	-filene som er utarbeidet. For å 	
unngå de mest ekstreme effekttoppene, som man i praksis kan unngå ved smartere styring, er det lagt 
til grunn at det maksimale effektbehovet er 	den tiende høyeste timeverdien over året. Merk at det ikke 	
nødvendigvis er samme tidspunkt det oppstår A) maksimalt effektbehov romoppvarming og B) ventila-
sjons	oppvarming. Det betyr at C) maksimalt totalt effektbehov oppvarming vil kunne avvike noe fra 	
su	mmen av A+B. Videre er det gjort en vurdering av hensiktsmessig D) effekt for grunnlast, basert på 	
varighetsdiagrammene på effektbehov.	 Varighetsdiagrammene for hver av bygningskategoriene er in-	
kludert i vedlegg	 A. 	
Det er i utgangspunktet sett bort fra separat effektbehov for tappevannsoppvarming, da det er ansett 
at det er fullt mulig å styre anlegget slik at man ikke varmer opp tappevannet akkurat på de timene i 
året man har det aller største effektbehovet for romo	ppvarming og ventilasjonsoppvarming. Unntaket 	
er i tilfeller der kun tappevannsbehovet dekkes av vannbåren varme eller kun tappevannsbehovet som 
dekkes av elektrisk varme, der det er anslått et E) effektbehov for tappevannsoppvarming.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	19	 	
 
Tabell 	3.2 	Maksimalt effektbehov for ulike 	varmeformål	 og bygningskategorier. 	 	 	
Enebolig 	 	
(145 m²)	 	
Firemanns	-	
bolig 	 	
(390 m²)	 	
Boligblokk 	 	
(3086 m²)	 	
Kontorbygg 	 	
(2181 m²)	 	
A Maksimalt effektbehov romoppvarming 	(kW)	 	4,5	 	10,1	 	59	 	33	 	
B Maksimalt effektbehov ventilasjonsvarme 	(kW)	 	0,7	 	1,8	 	16	 	32	 	
C Totalt netto oppvarmingsbehov 	(kW)	 	4,9	 	11,2	 	68	 	65	 	
D Effekt for grunnlast 	(kW)	 	2,5	 	5,2	 	37	 	30	 	
 Grunnlastandel av maks effekt	 	51 %	 	46 %	 	54 %	 	46 %	 	
E Effekt kun tappevannsoppvarming 	(kW)	 	2 	5 	25	 	5 	
Kilde: Simien	-modellene av referansebyggene	 	
I alternativene med desentral varmtvannsoppvarming er det forutsatt én bereder per boenhet i 	bolig-	
byggene, og til sammen 4 benkeberedere i kontorbygget (én bereder per etasje).	 For boligblokk er de	t 	
lagt til grunn at 	tappevannsoppvarming er vannbåren, mens all annen oppvarming er elektrisk. I dette 	
tilfelle	t er det forutsatt at effektbehovet for varmtvannsberederen er 25 kW.	 	
3.3	 	Energi	- og effektpriser	 	
Alle priser nedenfor er angitt eks	. merverdiavgift	, hvis ikke annet er angitt. 	 	
3.3.1	 	Elektrisitetspris	 	
Totalprisen som betales for levert elektrisitet består av tre ledd	: prisen for 	selve 	elektrisiteten (kraft	pri-	
sen	), nettleie (	for overføring av kraft til 	forbrukeren	) og avgifter. 	 	
3.3.1.1	 	Kraftpris	 	
Vi har 	etter ønske fra DiBK benyttet basispris for 	kraftp	ris 2030 (B2030) for 	pris	område NO1 	fra	 NVE 	
(2021)	. Denne prisen er på 55 øre/kWh. 	Til sammenligning kan det bemerkes at el	-pris for terminmar-	
kedet hos OMX (NordPool) for 2026 per uke 23	-2023 var 57,1 øre/kWh. Det er altså samsvar mellom 	
NVEs prognose og markedets forven	tnin	g om framtidig kraftpris. 	 	
I tillegg har vi 	vurder	t betydningen av 	kraftp	riser 	i en sensitivitetsanalyse 	for 	kraftpriser fra 40 øre/kWh 	
til 145 øre/kWh	 (se 	kap 	5.5	).3 	
I tillegg 	til markedsprisen 	kommer påslag til 	kraftleverandø	r. Påslagene varierer mellom leverandørene	. 	
Vi har 	antatt 3,5 øre/kWh inkl	. mva	. i beregninger. 	 	
For 2023 og 2024 gjelder Regjeringens strømstøtteordning, der det for boliger gis rabatt 	på 90 % 	for 	
kraft	prisen over 70 øre/kWh.	4 I beregningene i denne rapporten er det lagt til grunn at denne ordningen 	
videreføres. For kontorbygget gis det ikke slik rabatt. 	Merk at d	enne rabatten er 	ikke relevant for basis-	
tilfellet, 	kun for sensitivitetsanalysen 	med høy kraft	pris.	 	
 	
3 Ifølge	 mandatet 	for oppdraget 	skulle betydningen av høy og lav kraftpris (hhv. 	L2030 og H2030	) i NVEs 	langsiktig	e pris-	
prognose	 vurderes. Kraftprisene anslås til 	hhv. 43 øre/kWh og 71 øre/kWh	 i NVE (2021). Vår sensitivitetsanalyse dekker 	
disse verdiene og et bredere utfallsrom.	 	
4 https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/regjeringens	-stromtiltak/id2900232/

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	20	 	
 	
3.3.1.2	 	Nettleie	 	
Nettleie er betaling for overføring av kraft fra produksjonsstedet til forbrukeren. Nettleien betales til 
det lokale nettselskapet. Nettleien varierer mellom selskapene	. 	
Etter avtale med DiBK 	tar vi 	utgangspunkt i at byggene er plassert i Oslo. Det er følgelig benyttet pris for 	
nettleie fra Elvia AS.	5 Det er lagt til grunn at denne prismodellen gjelder for hele analyseperioden. Nett-	
lei	en	 består av et energiledd	 og 	et effektledd	 (fastledd	). 	
For boligbygg er energileddet på 18 øre/kWh. 	Effektledd	et avregnes etter gjennomsnittet av de tre høy-	
este døgnmaksene 	i måneden 	(en døgnmaks er den timen 	man 	brukte mest strøm i løpet av én dag	). 	
Dette leddet varierer mellom 110 kr/m	åned	 for døgnmaks under 2 kWh/h til 4	 140 kr/	 måned 	for døgn-	
maks over 100 kWh/h.	 	
For kontorbygget er energileddet på 18 øre/kWh. I tillegg kommer et effektledd som avregnes etter 
anleggets høyeste effektuttak per kalendermåned. Det er en månedspris på 32 kr/kW fra april	-septem-	
ber og 75 kr/kW fra oktober	-mars. (Det er sett bort fra fast	leddet i nettleia, da det er konstant uavhengig 	
av valgt løsning for energiforsyning. 	Prislistene for nettleie for store næringskunder inkluderer også 	
kostnad knyttet til reaktiv effekt. Dette kostnadsleddet er ikke relevant for denne analysen, ettersom 
va	rmeløsninger i liten grad bidrar til reaktivt effektbehov. 	 	
3.3.1.3	 	Avgifter 	 	
Avgifter er ikke en del av nettleien, men faktureres sammen med nettleien. 	Avgifter består av elavgiften 	
(15,41 øre/kWh for 2023), 	innbetalingen til energifondet (	Enova	) og påslag knyttet til el	-sertifikater)	.6 I 	
tillegg inngår m	erverdiavgift	 blant avgiftene, men i denne analysen er alle kostnader regnet eks. mva	. 	
3.3.2	 	Fjernvarmepris	 	
Energilovens § 5	-5 regulerer forhold vedrørende fjernvarmepriser og andre leveringsvilkår. Loven 	sier 	
at 	«prisen for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsynings-	
område	». Prisen for fjernvarme skal derfor være lik eller mindre enn 	sluttbrukerprisen	 for elektrisk opp-	
varming.	 	
Hafslund Oslo Celsio benytter ulike prismodeller for ulike kundegrupper. Det er lagt til grunn at denne 
prismodellen gjelder for hele analyseperioden.	 	
For 	boligbygg	 beregnes 	fjernvarme	prisen som følger (alle priser eksl. MVA):	 	
• 	A. 	Måned	lig kraft	pris for 	prisområde 	NO1 	på Nord Pool	 	
• 	B. MINUS rabatt på 80 % for NO1 > 70 øre/kWh	 	
På den rabatterte NO1 gis det i tillegg en trinnvis rabatt C som følger:	 	
• 	0–90 øre/kWh: 5 %	 	
• 	90	–250 øre/kWh: 30 %	 	
• 	> 250 øre/kWh: 60 %	 	
 	
5 https://www.elvia.no/nettleie/alt	-om	-nettleiepriser/	 	
6 https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi	-og-budsjett/skatter	-og-avgifter/avgiftssatser	-2023/id2929584/

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	21	 	
 
I tillegg inngår følgende ledd i 	fjernvarme	prisen:	 	
• 	D. Adm. påslag på 3,5 øre/kWh	 	
• 	E1. Nettleie 23,15 øre/kWh 	 	
• 	F. El	-avgift 15,84 øre/kWh	 	
Total 	fjernvarme	pris for 	boligbygg	 blir da A	-B-C+D+E1+F	. Merk at det er ingen effektledd knyttet til fjern-	
varme levert til boligbygg.	 	
For 	næringsbygg	 benyttes en prismodell som inneholder både energiledd og effektledd.	 	
Energileddet beregnes som:	 	
• 	A. 	Måned	lig kraft	pris for 	prisområde 	NO1 	på Nord Pool 	 	
• 	(Næringsbygg 	får 	ikke rabatten i B	-leddet 	som gjelder for boliger	.) 	
På NO1 gis det en trinnvis rabatt C som følger:	 	
• 	0–90 øre/kWh: 5 %	 	
• 	90	–250 øre/kWh: 30 %	 	
• 	> 250 øre/kWh: 60 %	 	
I tillegg inngår følgende ledd i FV	-prisen:	 	
• 	D. Adm. Påslag på 3,5 øre/kWh	 	
• 	E2. Nettleie 5 øre/kWh 	 	
• 	F. El	-avgift 15,84 øre/kWh	 	
Det totale energileddet for 	kontorbygg	 blir da A	-C+D+E2+F	. 	
I tillegg kommer et effektledd som avregnes etter høyest målte effektuttak per måned. Effektleddet 
beregnes på 	samme 	måte som 	for elektrisk nettleie.	 	
3.3.3	 	Biopellets	 	
Prisen for biopellets er satt til 53,6 øre/kWh. Prisen har vært 	uendret siden september 2022. Denne 	
prisen gjelder bulk	leveranser opplastet på fabrikk fra flere leverandører på Østlandet. Transportkostna-	
der forutsettes å være ca. 5 øre/kWh til kunder innenfor en radius på 250 km fra Oslo	-området	 (Energi-	
Aktuelt, 2023)	. 	
3.4	 	Virkningsgrader/effektfaktor	 	
Tabell 	3.3 og 	Tabell 	3.4 angi	r virkningsgrader/effektfaktorer som benyttes i beregningene. Alle verdier 	
er hentet fra NS 3031:2014	 Bygningers energiytelse 	– Beregning	 av energibehov og energiforsyning	. Det 	
er i alle tilfeller forutsatt vannbåren varme (radiatorer) i normalt isolerte rør med temperaturnivå 45	–	
55 °C. 	Systemvirkningsgraden for ventilasjons	- og tappevannsoppvarming er også utledet fra 	
NS	 3031:2014. 	Systemvirkningsgraden finner man ved å multiplisere produksjons	-, distribusjons	- og 	
romvirkningsgraden.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	22	 	
 
Tabell 	3.3 	Systemvirkningsgrad romoppvarming for ulike energisystemer 	 	
Energiløsning	 	Produksjons	- 	
virkningsgrad	 	
Distribusjons	-	
virkningsgrad	 	
Rom	- 	
virkningsgrad	 	
Systemvirk-
ningsgrad 	
rom	- 	
oppvarming	 	
Ekstern fjernvarme	 	0,99	 	0,92/0,94	 	0,91	 	0,83/0,85	 	
Varmepumpe, luft	-vann	 	2,3/2,4	 	0,92/0,94	 	0,91	 	1,93/2,05	 	
Varmepumpe, vann	-vann	 	2,9/3,0	 	0,92/0,94	 	0,91	 	2,43/2,57	 	
Biokjel (pellets 10 % fukt)	 	0,73/0,77	 	0,92/0,94	 	0,91	 	0,61/0,66	 	
El-kjel	 	0,96/0,97	 	0,92/0,94	 	0,91	 	0,80/0,83	 	
Direktevirkende elektrisitet (panelovn)	 	1,0	 	1,0	 	0,92	 	0,92	 	
Kilde: 	 	NS 3031:2014	 	
Merknad: 	 Der det er oppgitt flere virknings	grader	, gjelder første verdi for enebolig og firemannsbolig, mens andre verdi gjel-	
der boligblokk og kontorbygg.	 	
Tabell 	3.4 	Systemvirkningsgrad ventilasjons	- og tappevannsoppvarming for ulike energisyste-	
mer	 	
Energiløsning	 	Systemvirkningsgrad 	 	
ventilasjonsvarme	 	
Systemvirkningsgrad varmt 	
tappevann	 	
Ekstern fjernvarme	 	0,93/0,91	 	0,99	 	
Varmepumpe, luft	-vann	 	2,16/2,21	 	2,30/2,4	 	
Varmepumpe, vann	-vann	 	2,73/2,76	 	2,90/3,0	 	
Biokjel/pellets	 	0,69/0,71	 	0,73/0,77	 	
El-kjel	 	0,90/0,89	 	0,96/0,97	 	
Direktevirkende elektrisitet 	(panelovn)	 	0,94/0,92	 	0,98	 	
Kilde: 	 	NS 3031:2014	 	
Merknad: 	 Der det er oppgitt flere virknings	grader gjelder første verdi for enebolig og firemannsbolig, mens andre verdi gjel-	
der 	boligblokk og kontorbygg.	 	
3.5	 	Levetid, kalkulasjonsperiode og kalkulasjonsrente	 	
Begrepet «levetid» kan ha forskjellige betydninger/tolkninger	. D	et skilles ofte mellom teknisk, funksjo-	
nell, estetisk og økonomisk levetid. I denne rapporten anser vi det mest relevant å forholde oss til 	teknisk 	
levetid	. Vi har brukt 	to ulike levetider i beregningene	: 15 år for teknisk utstyr (kjeler/varme-	
pumpe/tappevannsbereder og varmebatterier) og 50 år for distribusjonssystemet	, se 	Tabell 	3.6. Disse 	
er definert ut fra innspill fra diverse interessenter, som 	fikk anledning til å kommentere bl.a. levetider 	i 	
forbindelse med arbeidet med utredningen for DiBK i 2016 	(Asplan Viak, 2016)	. 	
I investeringsanalyse	n benytter vi 	en kalkulasjonsperiode på 50 år, tilsvarende byggets levetid. 	 	
Det er i analysen benyttet en kalkulasjonsrente på 4 % for alle alternativer. Dette samsvarer med risiko-
justert rente for statlige tiltak i 	Finansdepartementet (2021	). Beregningsverktøyet inneholder imidlertid 	
en følsomhetsanalyse, der beregningen er gjort også ved andre kalkulasjonsrenter.	 	
Restverdien	 på slutten av analyseperioden	 for elementer med levetid lengre enn analyseperioden 	er 	
beregnet iht. annuitetsprinsippet. Det betyr at det er forutsatt at objektets verdi reduseres med annui-
teten av investeringen hvert år.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	23	 	
 	
3.6	 	Drift	- og vedlikeholdskostnader	 	
I tillegg til energikostnadene 	inkluderer kostnader 	et årlig beløp til drifts	- og vedlikeholdskostnader 	
(D&V	-kostnader). Dette er ment å dekke kostnader til jevnlig vedlikehold samt personellkostnader. 	 	
Tabell 	3.5 angir 	D&V	-kostnadene som er benyttet i analyse. 	D&V	-kostnadene er angitt som en 	andel 	av 	
den totale investeringskostnaden	, basert på Asplan Viaks erfaringstall	. Prosentsatsen er forutsatt å være 	
høyere for bioenergiløsninger enn for de øvrige alternativene. 	 	
Prosentsatsen i 	Tabell 	3.5 gjelder kun for energiforsyningsanlegget, dvs. kjeler og varmepumpe. I tillegg 	
er det medtatt D&V	-kostnad på 1	 % for øvrige investeringer.	 	
Tabell 	3.5 	Drift	s- og vedlikeholdskostnader 	som andel av investeringskostnaden i 	energiforsy-	
ningsanlegg	 	
Alternativ	 	D&V 	 	
Alt. 1: Fjernvarme	 	2 %	 	
Alt. 2: Luft	-vann VP + el	-kjel	 	2 %	 	
Alt. 3: Vann	-vann VP + el	-kjel	 	2 %	 	
Alt. 4: Pelletskjel + el	-kjel	 	3 %	 	
Alt. 5: El	-kjel	 	2 %	 	
Alt. 6: Helelektrisk	 (panelovn)	 	2 %	 	
3.7	 	Investeringskostnader 	 	
Tabell 	3.6 nedenfor oppsummerer 	relevante 	enhetskostnader 	for 	varmeproduksjon, varmedistribusjon 	
og teknisk rom 	for de ulike 	alternativene	. Vi forklarer dem 	nærmere 	nedenfor.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	24	 	
 
Tabell 	3.6 	Enhetskostnader for energiforsyningsanlegg (inkl. prisstigning)	 	
Kostnadspost	 	Enebolig 	 	Fire-
manns	-	
bolig	 	
Bolig	-	
blokk	 	
Kontor	-	
bygg	 	
Levetid/	 	
avskriv-
ning (år)	 	
Kilde 	 	
VP luft	-vann (kr/kW)	 	15 550	 	15 550	 	12 829	 	12 829	 	15 	NVE 	(2015	) 	
VP bergvarme eksl. brønnpark 
(kr/kW)	 	
9 513	 	9 513	 	9 513	 	9 513	 	15 	NVE (2015)	 	
Brønnpark til VP (kr/kW)	 	12 014	 	12 014	 	12 014	 	12 014	 	50 	NVE (2015)	 	
El-kjel (kr/kW)	 	4 442	 	4 442	 	2 122	 	2 122	 	15 	NVE (2015)	 	
Pelletskjel inkl. lager (kr	/kW	) 	14 416	 	14 416	 	11 053	 	11 053	 	15 	NVE (2015)	 	
Tilknyt	ningsavgift fjernvarme	 	50 000 kr + 650 kr/kW	 	 	Estimat	 	
Vannbåren oppvarming radiator/	 	
gulvvarme (kr/m²)	 	
568	 	456	 	468	 	319	 	50 	Cowi 	(2012, 2015) 	 	
Vannbårent varmebatteri (kr/m²)	 	75 	50 	50 	151	 	15 	Cowi 	(2012, 2015)	 	
El-varme (kr/m²)	 	139	 	322	 	185	 	149	 	50 	Cowi 	(2012, 2015)	 	
Elektriske varmebatterier (kr/m²)	 	21 	28 	28 	76 	15 	Cowi 	(2012, 2015)	 	
Benkeberedere (kr/enhet)	 	18 120	 	18 120	 	18 120	 	13 590	 	15 	AV erfaring	 	
Tappevannsbereder felles for hele 
bygget 	(kr/kW)	 	
9 060	 	9 060	 	9 060	 	10 570	 	15 	AV erfaring	 	
Distribusjonsnett varmt tappevann 
(kr/m²)	 	
N/A	 	151	 	151	 	121	 	50 	AV erfaring	 	
Teknisk rom (kr/m²)	 	33 673	 	35 971	 	20 144	 	21 150	 	50 	HRP 	(2020	c) 	
3.7.1	 	Kostnader varmeproduksjon og varmedistribusjon	 	
Tabell 	3.6 angir enhetskostnadene som er benyttet i beregningene. Kostnader knyttet til prosjektering 	
og byggeledelse er medtatt i enhets	kostnadene i tabellene. Enhetskostnadene reflekterer kostnaden 	
for en bruker/beboer uten skatter og avgifter. 	 	
Enhetskostnadene for varmeproduksjonsanleggene stammer fra 	NVE (20	15)	. Det innebærer at tallene 	
begynner å bli utdaterte, men vi kjenner ikke til noen nyere 	fullstendig oversikt over denne typen en-	
hetskostnader, ettersom NVE de siste årene har valgt kun å oppdatere den delen av rapporten som 
omhandler kostnader knyttet til kraftproduksjon. Det er angitt at kostnader knyttet til trafo og nett	-	
tilknytning er ink	ludert.	 	
I tillegg kommer kostnader til varmedistribusjonsanlegg i bygget (rør/kabler og varmeavgivende enhe-
ter), samt varme	batterier og varmtvannsbereder. Kostnader for varmedistribusjonsanlegget er hentet 	
fra COWI (2012) og COWI (2015)	, utarbeidet for Enova. Disse kostnadstallene er på 2012	-nivå. Kostna-	
dene i 	COWI (2012) og COWI (2015)	 inkluderte både rom	- og ventilasjonsoppvarming. 	Vi 	har gjort en 	
skjønnsmessig vurdering av fordeling mellom disse to postene. Kostnadene for romoppvarming 	i COWI 	
(2012) og COWI (20	15)	 er delvis gulvvarme og delvis radiator, utfra hva forfattere mente var mest hen-	
siktsmessig i de enkelte bygningskategoriene. 	De	 har presisert at kostnaden til nødvendig forsterking av 	
el-tilkobling	en	 er medtatt i kostnadene. 	 	
Kostnaden for tappevanns	oppvarming (benkeberedere og felles tappevannsberedere) er 	basert på 	
Asplan Viaks 	erfaringstall.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	25	 	
 	
3.7.2	 	Kostnader teknisk rom	 	
Det er inkludert kostnader til teknisk rom til de varmeproduserende enhetene. Areal	behovet til teknisk 	
rom er satt iht. de preaksepterte ytelsene i VTEK, altså 10 m² + 1 % av BRA. Unntaket er eneboligen, der 
det er lagt til grunn et teknisk rom på 5 m², e	ttersom 12 m² virker uforholdsmessig stort for en enebolig. 	
I alternativene med kun elektrisk 	varmeforsyning	 er det lagt til grunn et mindre teknisk rom, for plasse-	
ring av varmtvannsberedere. 	 	
Kostnaden for økt areal er hentet fra kostnadsberegningene av referansebyggene i HRP	 (2020	c). Alle 	
kostnadene i 	der 	er angitt å ha kostnadsnivå august 2019.	 	
Det er brukt SUM 01	-08 Byggekostnad for hver av referansebyggene. 	For 	boligblokk og kontorbygg er 	
det benyttet SUM 01	-08 for kjellerrom.	 	
3.7.3	 	Kostnader skorstein	 	
For småhus er det i dagens byggeforskrifter krav om skorstein, med unntak for bygg med passivhusstan-
dard og boenheter med 	vannbåren varme	. Det innebærer at det for alternativene med helelektrisk opp-	
varming, så er det for småhus medtatt en kostnad til skorstein. Denne kostnaden er satt til 25	 000	 kr 	
per boenhet	, hentet fra et høringsinnspill fra Norsk Varme	 (2021)	. Det er også inkludert kvadratmeter-	
pris for en	 halv m² for hver boenhet. 	 	
I denne utredningen gjelder dette kravet for enebolig og firemannsbolig.	 	
3.7.4	 	Prisstigning	 	
For å ta hensyn til kostnadsøkninger siden 2012/2015/2019, 	har vi 	benyttet indekser	 som vist i 	Tabell 	
3.7. For rørlegge	r- og elektrikerarbeid har vi brukt b	yggekostnadsindeks for bustader	 fra SSB.	7 Disse in-	
deksene 	er benyttet for alle bygningstyper omtalt i rapporten, etter at det er kontrollert at indeksen for 	
rørleggerarbeid og elektrikerarbeid er tilnærmet lik også for boligblokk og næringsbygg.	 Der byggekost-	
nadsindeksen ikke passer, har vi 	brukt konsumprisindeksen.	8 	
Tabell 	3.7 	Prisjusteringsindekser	 	
Indeks	 	Verdi	 	
Byggekostnadsindeks for enebolig rørleggerkostnader 06.2012 	-> 04.2023	 	1,66	 	
Byggekostnadsindeks for enebolig rørleggerkostnader 06.2015 	-> 04.2023	 	1,51	 	
Byggekostnadsindeks for enebolig elektrikerarbeid 06.2012 	-> 04.2023	 	1,42	 	
Byggekostnadsindeks for enebolig, hele bygget 08.2019 	-> 04.2023	 	1,28	 	
Byggekostnadsindeks for boligblokk, hele bygget 08.2019 	-> 04.2023	 	1,20	 	
Konsumprisindeksen 06.2015 	-> 04.2023	 	1,29	 	
Konsumprisindeksen 08.2019 	-> 04.2023	 	1,17	 	
Kilde: SSB	 Statistikkbanken	 	
 	
 	
7 https://www.ssb.no/priser	-og-prisindekser/byggekostnadsindekser/statistikk/byggjekostnadsindeks	-for	-bustader	. 	
8 https://www.ssb.no/priser	-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	26	 	
 	
4	 	Varmeforsyningsløsninger 	 	
Avhengig av hvilken prosentsats for fleksibel andel av varmebehovet som defineres som 	kravnivået for	 	
«energifleksible varmesystemer», vil det være et varierende 	muligheter og varierende 	antall varmefor-	
syningsløsninger som overholder kravet. Jo lavere prosentsatsen settes, jo flere forskjellige løsninger vil 
kunne 	overholde kravnivået	, og vil dermed kunne velges av 	markeds	aktørene (byggherrer/totalentre-	
prenører). 	 	
Det må forventes at 	mange 	kommer til å 	bestemme 	energi	forsynings	løsning først og fremst ut fra in-	
vesteringskostnader, ettersom det ofte ikke er de som gjør denne 	investerings	beslutningen som skal 	
betale for energibruken i bygget.	 Tabell 	4.1 til 	Tabell 	4.4 nedenfor 	viser 	hvilke løsninger som vi mener 	
det er sannsynlig at blir valgt av aktører med fokus på lavest mulig investering	skostnad	 ved ulike 	anta-	
kelser om 	preakseptert ytelse. 	 	
Tabellene må ansees som det vi oppfatter som de minst kostnadskrevende varmeforsyningsløsningene 
(basert på investerings	kostnad) 	som 	gir 	tilstrekkelig høy grad av energi	fleksibilitet for hvert av de angitte 	
prosentkravene (0, 50, 60, 80 og 100 %). Et premiss er at de som investerer så langt som mulig vil ønske 
å «slippe» å bygge vannbårent romoppvarmingssystem, fordi mange oppfatter det som kostnadskre-
vende. 	Vi understreker at tabellene ikke viser hvilke løsninger som vi anbefaler at blir valgt, men hvilke 	
løsninger som vi tror at mange aktører 	– særlig de med spesielt fokus på investeringskostnaden 	– vil 	
velge.	 	
I Norge handler energifleksibilitet i stor grad om vannbårne varme	- og kjølesystemer. Vi bruker også 	
ventilasjonsanlegg for å varme opp bygg, men sjelden i den grad at slike anlegg dekker hele 	varmebe-	
hovet	. I andre land er luftbårne varmesystemer mer brukt. Sammenlignet med vannbårne systemer har 	
luftbårne anlegg både fordeler og ulemper. Luftbårne anlegg innebærer ingen risiko for vannlekkasjer, 
de er i prinsippet enkle å styre og har god regulerbarhet. Sa	mtidig kreves det tilstrekkelig plass under 	
himling	er og andre steder for fremføring av kanaler. Støy og sus er også mulige ulemper. Det har også 	
blitt trukket frem at energiforbruk knyttet til å distribuere varme i form av luft er større enn ved å dist-
ribuere varmt vann. VVS	-bransjen kan gi gode erfarings	tall for kostnader for installasjon av vannbårne 	
varmeanlegg, 	-komponenter og løsninger. Siden luftbårne systemer er mer sjeldent, er imidlertid vår 	
erfaring at kostnadstall for slike anlegg er mer usikre.	 	
Tabellen	e viser 	også hvor stor andel av varmebehovet som vi mener kan ansees dekket av energiflek-	
sible varmesystemer. Disse tallene er basert på resultater fra energi	beregningene omtalt i kap. 	3.1	. 	
Andre bygg av samme bygningskategori vil ha en fordeling som i større eller mindre grad skiller seg på 
fordelingen angitt i kap. 	3.1	. 	
Ytterligere detaljer om hver bygningskategori er beskrevet i kap. 	5.1	–5.4	. 	
Fargekoding i tabellene er:	 	
Grønn: Energifleksible varmesystemer iht. definisjonen 	i kap. 	2.1	 	
Rød: Ikke 	energifleksibelt varmesystem

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	27	 	
 
 
Tabell 	4.1 	Forventede energiforsyningsløsninger for enebolig	 	
 	
 
Tabell 	4.2 	Forventede energiforsyningsløsninger for firemannsbolig	 	
 	
 x = %	
Dekn. 
grad.	x = 50 %	
Dekn. 
grad.	x = 60 %	
Dekn. 
grad.	x = 80 %	
Dekn. 
grad.	x = 100 %	
Dekn. 
grad.	
Romopp-
varming	Elektrisk panelovn	0 %	
Vannbårent 
(radiator	/vannbåren 	
gulvvarme)	
37 %	
Vannbårent 
(radiator	/vannbåren 	
gulvvarme)	
37 %	
Vannbårent 
(radiator	/vannbåren 	
gulvvarme)	
37 %	
Vannbårent 
(radiator	/vannbåren 	
gulvvarme)	
37 %	
Romopp-
varming bad	Elvarme i badegulv	0 %	Elektrisk gulvvarme	0 %	Elektrisk gulvvarme	0 %	Elektrisk gulvvarme	0 %	Vannbåren gulvvarme	10 %	
Vent-
oppvarming	
Helelektrisk 
varmebatteri	0 %	Helelektrisk 
varmebatteri 	0 %	Helelektrisk 
varmebatteri 	0 %	Helelektrisk 
varmebatteri 	0 %	Vannbårent 
varmebatteri	10 %	
Varmt 
tappevann	
Elektrisk 
tappevannsbereder i 
hver boenhet	
0 %	
Felles 
tappevannsbereder 
koblet til varmekilde	
43 %	
Felles 
tappevannsbereder 
koblet til varmekilde	
43 %	
Felles 
tappevannsbereder 
koblet til varmekilde	
43 %	
Felles 
tappevannsbereder 
koblet til varmekilde	
43 %	
Sum energifleksibel v-forsyning	0 %	80 %	80 %	80 %	100 %	
Firemanns-
bolig	
Sannsynlig	/minimum varmeforsyningsløsning ved krav om x 	% 	energifleksibel varmeforsyning

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	28	 	
 
Tabell 	4.3 	Forventede energiforsyningsløsninger for boligblokk	 	
 	
 
Tabell 	4.4 	Forventede energiforsyningsløsninger for kontorbygg	 	
 	
 
 x = %	
Dekn. 
grad.	x = 50 %	
Dekn. 
grad.	x = 60 %	
Dekn. 
grad.	x = 80 %	
Dekn. 
grad.	x = 100 %	
Dekn. 
grad.	
Romopp-
varming	Elektrisk panelovn	0 %	Elektrisk panelovn	0 %	Elektrisk panelovn	0 %	
Vannbårent 
(radiator	/vannbåren 	
gulvvarme)	
26 %	
Vannbårent 
(radiator	/vannbåren 	
gulvvarme)	
26 %	
Romopp-
varming bad	Elvarme i badegulv	0 %	Elvarme i badegulv	0 %	Elvarme i badegulv	0 %	Vannbåren gulvvarme	10 %	Vannbåren gulvvarme	10 %	
Vent-
oppvarming	
Helelektrisk 
varmebatteri	0 %	Helelektrisk 
varmebatteri	0 %	Vannbårent 
varmebatteri	13 %	Helelektrisk 
varmebatteri 	0 %	Vannbårent 
varmebatteri	13 %	
Varmt 
tappevann	
Elektrisk 
tappevannsbereder i 
hver boenhet	
0 %	
Felles 
tappevannsbereder 
koblet til varmekilde	
51 %	
Felles 
tappevannsbereder 
koblet til varmekilde	
51 %	
Felles 
tappevannsbereder 
koblet til varmekilde	
51 %	
Felles 
tappevannsbereder 
koblet til varmekilde	
51 %	
Sum energifleksibel v-forsyning	0 %	51 %	64 %	87 %	100 %	
Sannsynlig	/minimum varmeforsyningsløsning ved krav om x 	% 	energifleksibel varmeforsyning	
Boligblokk x = %	
Dekn. 
grad.	x = 50 %	
Dekn. 
grad.	x = 60 %	
Dekn. 
grad.	x = 80 %	
Dekn. 
grad.	x = 100 %	
Dekn. 
grad.	
Romopp-
varming	Elektrisk panelovn	0 %	Elektrisk panelovn	0 %	Elektrisk panelovn	0 %	Radiatoranlegg	32 %	Radiatoranlegg	32 %	
Vent-
oppvarming	
Helelektrisk 
varmebatteri	0 %	Vannbårent 
varmebatteri	53 %	Vannbårent 
varmebatteri	53 %	Vannbårent 
varmebatteri	53 %	Vannbårent 
varmebatteri	53 %	
Varmt 
tappevann	Benkeberedere 	0 %	Benkeberedere	0 %	
Felles 
tappevannsbereder 
koblet til varmekilde	
15 %	Benkeberedere	0 %	
Felles 
tappevannsbereder 
koblet til varmekilde	
15 %	
Sum energifleksibel v-forsyning	0 %	53 %	68 %	85 %	100 %	
Kontorbygg	
Sannsynlig/minimum varmeforsyningsløsning ved krav om x % energifleksibel varmeforsyning

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	29	 	
 	
5	 	Privatøkonomiske kostnader	 	
Nedenfor 	viser vi 	kostnader knyttet til hver av de energifleksible løsningene som ble identifisert som 	
mest sannsynlig i kapittel 	4: 	
• 	Alt. 1: Fjernvarme (FV)	 	
• 	Alt. 2: Luft	-vann	 varmepumpe 	+ el	-kjel 	(LV	-VP)	 	
• 	Alt. 3: Vann	-vann 	varmepumpe 	+ el	-kjel	 (VV	-VP)	 	
• 	Alt. 4: Pelletskjel 	+ el	-kjel	 	
• 	Alt. 5: El	-kjel	 	
• 	Alt. 6: Helelektrisk	 (panelovn	 eller elektrisk gulvvarme	), elektriske varmebatterier og elektrisk 	
tappevannsoppvarming (ikke	-sentralisert), 	dvs. ikke noen form for vannbåren varme. 	 	
Vi har kun vurdert vannbåren og elektrisk 	varmeforsyning	. Mulighetene for luftbårne løsninger 	ble 	drøf-	
tet i kap. 	4. 	
For hver bygningskategori beskriver vi først hva som er dagens forskriftskrav, før vi viser beregninger av 
kostnader for løsninger som vil kunne ivareta eventuelt reviderte energiforsyningskrav. Til slutt 	opp-	
summerer vi vurderingene 	for hver bygningskategori.	 	
Vi har beregn	et følgende	 kostnader for hvert alternativ	: 	
• 	Investeringskostnader ved oppføring av bygget (år 0)	 	
• 	Totale investeringskostnader i analyseperiode	n (investeringer i år + reinvesteringer for kom-	
ponenter med kortere levetid enn analyseperioden)	 	
• 	Driftskostnader første år (innfyrt energi + effektkostnader + drift/vedlikehold)	 	
• 	Diskonterte totalkostnader over byggets levetid	 	
• 	Merforbruket av energi (kan være både positivt og negativt) sammenlignet med en helelektrisk 
løsning («panelovnalternativ»). 	 	
Resultatene vises i 	Tabell 	5.1–Tabell 	5.13	 og 	Figur 	5.1–Figur 	5.13	. 	
Årlige kapitalkostnader, total årskostnad, ekvivalent 	energikostnad (LCOE) og diskontert totalkostnad 	
over byggets levetid på 50 år	 er neddiskonterte og tar hensyn til ev. restverdi. 	Radene 	i tabellene 	som 	
angir 	investeringskostnader i år 0	 og 	total investeringskostnad	 over byggets levetid	 viser faktiske totale 	
investeringskostnader	, ikke diskontert og uten restverdi	. 	
Tabell 	5.1–Tabell 	5.13	 og 	Figur 	5.1–Figur 	5.13	 er hentet fra Excel	-ark utarbeidet av Asplan Viak.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	30	 	
 	
5.1	 	Enebolig	 	
5.1.1	 	Dagens regelverk energiforsyning enebolig	 	
Iht. gjeldende versjon av TEK17 er det ikke krav til energifleksib	le varmesystemer	 i eneboliger. 	TEK17 	§ 	
14	-4, tredje ledd angir at kravene knyttet til energifleksible varmesystemer ikke gjelder for småhus. 	 	
På den annen side så gjelder det 	– iht. § 14	-4, fjerde ledd 	– krav om at boenheter i småhus skal oppføres 	
med skorstein, bortsett fra boenheter der det er installert vannbåren varme og for boenheter der årlig 
netto energibehov til oppvarming ikke overstige	r grense	verdien for passivhus. 	 	
Nullalternativet for enebolig er dermed helelektrisk løsning	 med skorstein	. Denne finnes som alternativ 	
6 i 	Tabell 	5.1–Tabell 	5.3. 	
5.1.2	 	Enebolig 	med 	50 %	 fleks	ibilitet	 	
Et ev	entuelt	 krav om 50 % energifleksibel varmeforsyning i en enebolig vil kunne dekkes med vannbåren 	
romoppvarming, dvs. gulvvarme og/eller radiatorer tilkoblet en varmekilde. 	Tappevannsoppvarming er 	
ikke tilkoblet byggets 	varme	sentral. 	Dette vil dekke 53 % av byggets 	varme	behov	, jf. 	kap. 	4. Øvrig var-	
meforsyning kan være elektrisk.	 	
I praksis så vil det nok være slik at dersom man først har installert en 	varmesentral 	i bygget, så vil denne 	
i de fleste tilfeller også tilkobles tappevannsoppvarmingen, ettersom det gir en stor nytteverdi og en 
beskjeden ekstrakostnad.	 	
Tabell 	5.1 	Kostnader og behov for levert energi for enebolig med > 50 % energifleksib	le var-	
mesystemer	 (radiatorer/vannbåren gulvvarme, elektriske varmebatterier og tappe-	
vannsoppvarming ikke tilkoblet byggets 	varme	sentral).	 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	325 000	 	325 000	 	365 000	 	325 000	 	290 000	 	175 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	55 000	 	55 000	 	40 000	 	50 000	 	20 000	 	0 	
Total inv	estering 	over 	byggets levetid	 	325 000	 	485 000	 	565 000	 	475 000	 	350 000	 	175 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	55 000	 	220 000	 	160 000	 	200 000	 	80 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	16 086	 	18 443	 	20 813	 	18 223	 	15 420	 	9 096	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	13 618	 	9 554	 	8 935	 	11 783	 	13 734	 	12 726	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	2 040	 	2 640	 	2 540	 	2 440	 	2 940	 	2 260	 	
Drift og vedlikehold år 1 	[NOK/år]	 	3 253	 	3 796	 	4 314	 	4 258	 	3 124	 	1 752	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
18 911	 	15 990	 	15 788	 	18 482	 	19 798	 	16 738	 	
Total årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	34 997	 	34 433	 	36 602	 	36 704	 	35 218	 	25 834	 	
Ekv. 	energikostnad år 1 (LCOE) [kr/kWh]	 	3,08	 	3,03	 	3,23	 	3,23	 	3,10	 	2,28	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	731 575	 	719 461	 	766 053	 	768 251	 	736 321	 	534 741	 	
Årlig energibruk til varme (levert energi) [kWh]	 	12 748	 	9 027	 	8 442	 	15 111	 	12 976	 	12 024	 	
Økning sammenlignet med hel	elektr	isk [kWh]	 	724	 	-2 997	 	-3 582	 	3 088	 	952	 	0 	
Merknad: 	for 	forklaring 	av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	31	 	
 
Figur 	5.1 	Årlige kostnader 	for 	varmeforsyning	 i enebolig med 	> 50 % energifleksibl	e varme-	
system	er 	
 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5. 	
5.1.3	 	Enebolig	 med	 60 og 80 %	 fleksibilitet	 	
Dette blir likt som 	i tilfellet med	 50 %, bortsett fra at 	det 	vil være nødvendig at tappevanns	berederen 	
også er tilkoblet byggets 	varme	sentral.	 Med andre ord: radiatorer/vannbåren gulvvarme, elektriske var-	
mebatterier og tappevannsoppvarming er tilkoblet byggets 	varmesentral	. Dette vil dekke 81 % av byg-	
gets 	varmebehov 	(se 	Tabell 	4.1). 	
Det er i beregningen sett bort fra at tilstrekkelig grad av energifleksibel varmeforsyning kan oppnås selv 
om man velger elektrisk gulvvarme på bad ettersom kostnadsforskjellen mellom løsning med vannbå-
ren/	elektrisk gulvvarme er beskjeden. NVE har for øvrig påpekt i et innspill til arbeidet med lignende 	
utredning i 2015 at: 	 	
Erfaringen fra bygging av passivboliger viser at varmekabler i gang og på bad ofte er elektriske til 
tross for at det er et vannbårent system for romvarme, tappevann og varmebatteri. (…) Dette 
bunner i en kultur som henger igjen fra gammelt av ved bruk av 	oljefyr og som ikke er aktuelt for 	
dagens system med varmepumper. NVE tror at hvis det først installeres vannbåren gulvvarme i 
bolige	n [i framtiden]	, så vil man også legge vannbåren varme på baderom.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	32	 	
 
Tabell 	5.2 	Kostnader og behov for levert energi for enebolig med > 	60 % 	og > 80 %	 energiflek-	
sible varmesystemer	 (radiatorer/vannbåren gulvvarme, elektriske varmebatterier 	
og tappevannsoppvarming tilkoblet byggets 	varmesentral	) 	
 	1 FV 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	345 000	 	350 000	 	385 000	 	345 000	 	315 000	 	175 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	55 000	 	55 000	 	40 000	 	50 000	 	20 000	 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	345 000	 	510 000	 	585 000	 	500 000	 	375 000	 	175 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	55 000	 	220 000	 	160 000	 	200 000	 	80 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	17 105	 	19 462	 	21 833	 	19 242	 	16 440	 	9 096	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	13 646	 	7 155	 	6 165	 	10 715	 	13 831	 	12 726	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	1 320	 	1 940	 	1 840	 	1 680	 	2 540	 	2 260	 	
Drift og vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	3 472	 	4 015	 	4 533	 	4 477	 	3 343	 	1 752	 	
Årskostnad innfyrt energi +	 effekt + D&V år 1 	
[NOK/år]	 	
18 438	 	13 110	 	12 538	 	16 873	 	19 714	 	16 738	 	
Total årskostnad inkl 	kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	35 543	 	32 572	 	34 371	 	36 115	 	36 153	 	25 834	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE) [kr/kWh]	 	3,13	 	2,87	 	3,03	 	3,18	 	3,19	 	2,28	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	743 311	 	679 485	 	718 128	 	755 585	 	756 414	 	534 741	 	
Årlig energibruk til 	varme (levert energi) [kWh]	 	12 703	 	6 760	 	5 825	 	16 479	 	13 068	 	12 024	 	
Økning sammenlignet med hel	elektr	isk [kWh]	 	679	 	-5 264	 	-6 199	 	4 455	 	1 044	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5. 	
 
Figur 	5.2 	Årlige kostnader varmeforsyning for enebolig 	med 	> 60 % og > 80 %	 energifleksibl	e 	
varmesystem	er 	
 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	33	 	
 	
5.1.4	 	Enebolig 	med 	100 %	 fleksibilitet	 	
Dersom det blir krav om at 100 % av 	varmebehovet 	i bygget skal kunne dekkes med energifleksib	le 	
varme	systemer	, så innebærer det at både rom	-, ventilasjons	- og tappevannsoppvarming må 	ivaretas av 	
energifleksible varmesystemer.	 	
Tabell 	5.3 	Kostnader og behov for levert energi for enebolig med 100 % 	energifleksible varme-	
systemer	 (radiatorer/vannbåren gulvvarme, vannbårne varmebatterier og tappe-	
vannsoppvarming tilkoblet byggets 	varmesentral	) 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	355 000	 	365 000	 	410 000	 	360 000	 	325 000	 	175 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	55 000	 	60 000	 	45 000	 	60 000	 	25 000	 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	355 000	 	550 000	 	640 000	 	535 000	 	395 000	 	175 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	55 000	 	240 000	 	180 000	 	240 000	 	100 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 	[NOK/år]	 	17 776	 	20 850	 	23 592	 	20 595	 	17 354	 	9 096	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	13 675	 	6 600	 	5 522	 	10 481	 	13 877	 	12 726	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	1 320	 	1 840	 	1 680	 	1 620	 	2 540	 	2 260	 	
Drift og vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	3 549	 	4 251	 	4 850	 	4 784	 	3 474	 	1 752	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
18 544	 	12 692	 	12 052	 	16 885	 	19 890	 	16 738	 	
Total årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	36 320	 	33 542	 	35 645	 	37 480	 	37 244	 	25 834	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE) [kr/kWh]	 	3,20	 	2,96	 	3,14	 	3,30	 	3,28	 	2,28	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	753 256	 	693 568	 	738 736	 	778 174	 	773 100	 	534 741	 	
Årlig energibruk til varme (levert energi) [kWh]	 	12 714	 	6 236	 	5 217	 	16 829	 	13 111	 	12 024	 	
Økning sammenlignet med hel	elektrisk	 [kWh]	 	690	 	-5 788	 	-6 807	 	4 805	 	1 087	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5. 	
Figur 	5.3 	Årlige kostnader varmeforsyning for enebolig 	100 % energifleksibl	e varmesystem	er 	
 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	34	 	
 	
5.1.5	 	Oppsummering	: energifleksible løsninger i 	enebolig	 	
I dag er det ikke krav om energifleksib	le varmesystemer	 for eneboliger. Våre beregninger ovenfor viser 	
at et eventuelt krav om energifleksib	le varmesystemer	 for eneboliger vil innebære en relativt stor mer-	
kostnad, uavhengig av nivå	et til 	andel energifleksib	le varme	systemer	. 	
Dersom det kreves 50 % energifleksib	le varmesystemer	 for eneboligene, vil kravet kunne ivaretas ved 	
kun å dekke romoppvarmingsbehovet med vannbåren varme. Dette innebærer samtidig at det må av-
settes tilstrekkelig plass til et teknisk rom for varmesentral. En slik løsning vil innebære en relativt stor 
ekstrai	nvestering for beboerne, samtidig som det dekker en beskjeden del av energibehovet. Økt års-	
kostnad (inkl. kapitalkostnad) for boligeierne vil bli minst 1	0 000 kr, tilsvarende en økning på 	ca.	 40 %. 	 	
Dersom kravet til energifleksibel varme settes til 60 % eller høyere, vil det også være nødvendig at 
tappevannsbehovet dekkes med 	varmesentralen	. Ettersom tappevanns	bereder normalt vil være plas-	
sert i samme rom som 	varmesentralen	, vil dette gi en beskjeden merkostnad. Samtidig vil andelen ener-	
gifleksib	le varmesystemer	 øke fra ca. 50 % til ca. 80 %. Fra 	Tabell 	5.1 og 	Tabell 	5.2 ser man at de totale 	
årskostnadene og ekvivalent energikostnad (LCOE) ved bruk av varmepumpeanlegg er lavere i dette 
tilfellet enn dersom det benyttes vannbåren varme kun til romoppvarming. Men 	den årlige 	merkostna-	
den sammenlignet med helelektrisk	e varmesystemer	 er fortsatt 	nesten 	10 	000 kr (	25	–35	 % økning). 	 	
Det er også verdt å påpeke at denne typen anlegg vil være mer kompliserte å drifte, og man risikerer 
dermed driftsutfordringer i løpet av byggets levetid. I verste fall får man et driftsutfall på anlegget på en 
kald vinterdag. Sikringsanlegget i bygget vil	 i dette tilfellet ikke være dimensjonert for å benytte elektrisk 	
oppvarming som reserveløsning, og man risikerer dermed at det kan bli svært kaldt i bygget.	 	
Et mulig alternativ til å stille krav til prosentandel energifleksibel varmeforsyning for en enebolig er å 
kreve at det skal legges til rette for energifleksibel tappevannsoppvarming i eneboliger.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	35	 	
 	
5.2	 	Firemannsbolig	 	
5.2.1	 	Dagens regelverk energiforsyning firemannsbolig	 	
Veiledningen til § 1	-3 definerer at firemannsboliger inngår i definisjonen på småhus (jfr. NS 3457	-	
3:2013). § 14	-4, tredje ledd angir at kravene knyttet til energifleksible varmesystemer ikke gjelder for 	
småhus. Det innebærer at det iht. gjeldende versjon 	av TEK17 ikke er krav til energifleksib	le varmesys-	
temer	 i firemannsboliger, heller ikke dersom total BRA for bygget er 	over 	1000 m².	 	
På den annen side så gjelder § 14	-4, fjerde ledd også for firemannsboliger. Det er dermed krav om at 	
alle boenheter i firemannsboligen skal oppføres med skorstein, bortsett fra boenheter der det er instal-
lert vannbåren varme og boenheter der årlig netto en	ergibehov til oppvarming ikke overstiger grense-	
verdien for passivhus. 	 	
Nullalternativet for firemannsbolig er dermed helelektrisk løsning	 med skorstein	. Denne finnes som al-	
ternativ 6 i 	Tabell 	5.4 – Tabell 	5.5. 	
5.2.2	 	Firemannsbolig 	med 	50 %, 60 % og 80 %	 fleksibilitet 	 	
Dersom det stilles krav om mellom 60 % og 80 % energifleksibel varmeforsyning i en firemannsbolig, så 
vil bygget måtte ha vannbåren romoppvarming samt felles tappevannsbereder tilkoblet byggets varme-
sentral. Dette vil iht. 	Tabell 	4.2 dekke 80 % av byggets 	varme	behov.	 	
Skulle kravet være minst 50 % energifleksibel varmeforsyning, så kan man velge å koble til varmebatte-
riene i stedet for tappevannsberederen. Vår vurdering er imidlertid at det normalt vil være mest kost-
nadseffektivt å velge felles tappevannsbereder tilkobl	et byggets varmesentral.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	36	 	
 
Tabell 	5.4 	Kostnader og behov for levert energi for firemannsbolig med 	mellom 50 og 	80 % 	
energifleksible varmesystemer	 (radiatorer/vannbåren gulvvarme, elektriske varme-	
batterier og felles tappevannsoppvarming tilkoblet byggets 	varme	sentral)	 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	860 000	 	915 	000	 	995 000	 	910 000	 	850 000	 	600 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	55 000	 	115 000	 	85 000	 	110 000	 	45 000	 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	860 000	 	1 255 000	 	1 410 000	 	1 235 000	 	985 000	 	600 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	55 000	 	460 000	 	340 000	 	440 000	 	180 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	42 168	 	49 673	 	54 450	 	49 229	 	43 582	 	31 597	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	32 202	 	17 114	 	14 814	 	25 389	 	32 631	 	30 248	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	1 380	 	3 240	 	2 860	 	2 540	 	3 740	 	3 160	 	
Drift og 	vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	8 601	 	10 290	 	11 333	 	11 269	 	8 935	 	5 992	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
42 182	 	30 644	 	29 008	 	39 198	 	45 306	 	39 400	 	
Total årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	84 351	 	80 317	 	83 458	 	88 427	 	88 888	 	70 997	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE) [kr/kWh]	 	3,12	 	2,97	 	3,08	 	3,27	 	3,28	 	2,62	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	1 766 262	 	1 679 611	 	1 747 078	 	1 853 835	 	1 863 730	 	1 445 624	 	
Årlig energibruk til varme (levert energi) [kWh]	 	29 983	 	16 170	 	13 997	 	38 758	 	30 	830	 	28 579	 	
Økning sammenlignet med 	helelektrisk	 [kWh]	 	1 404	 	-12 409	 	-14 582	 	10 179	 	2 251	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5. 	
 
Figur 	5.4 	Årlige kostnader varmeforsyning for firemannsbolig med 	mellom 50 og 	80 % energi-	
fleksibl	e varmesystem	er

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	37	 	
 	
5.2.3	 	Firemannsbolig 	med 	100 %	 fleksibilitet	 	
Dersom det blir krav om at 100 % av 	varme	behovet i bygget skal kunne dekkes med energifleksib	le 	
varmeløsninger	, så innebærer det at rom	-, ventilasjons	- og tappevannsoppvarming må være 	energiflek-	
sibelt	. 	
Tabell 	5.5 	Kostnader og behov for levert energi for firemannsbolig med 100 % 	energifleksible 	
varmesystemer	 (radiatorer/vannbåren gulvvarme, vannbårne varmebatterier og 	
felles tappevannsoppvarming tilkoblet byggets 	varme	sentral	) 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	870 000	 	945 000	 	1 040 000	 	940 000	 	865 000	 	600 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	60 000	 	135 000	 	105 000	 	130 000	 	55 000	 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	870 000	 	1 350 	000	 	1 535 000	 	1 325 000	 	1 025 000	 	600 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	60 000	 	540 000	 	420 000	 	520 000	 	220 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	42 987	 	52 345	 	58 048	 	51 814	 	45 072	 	31 597	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	32 282	 	15 581	 	13 035	 	24 	741	 	32 757	 	30 248	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	1 320	 	2 940	 	2 540	 	2 180	 	3 740	 	3 160	 	
Drift og vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	8 698	 	10 799	 	12 045	 	11 961	 	9 182	 	5 992	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
42 300	 	29 320	 	27 620	 	38 883	 	45 679	 	39 400	 	
Total årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	85 287	 	81 665	 	85 668	 	90 697	 	90 751	 	70 997	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE) [kr/kWh]	 	3,15	 	3,02	 	3,17	 	3,35	 	3,35	 	2,62	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	1 778 461	 	1 700 639	 	1 786 644	 	1 894 677	 	1 895 833	 	1 445 624	 	
Årlig energibruk til varme (levert energi) [kWh]	 	30 012	 	14 721	 	12 316	 	39 726	 	30 950	 	28 579	 	
Økning sammenlignet med hel	elektrisk 	[kWh]	 	1 433	 	-13 858	 	-16 263	 	11 147	 	2 371	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5. 	
Figur 	5.5 	Årlige kostnader varmeforsyning firemannsbolig med 	100 % energifleksibl	e varme-	
system	er 	
 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	38	 	
 	
5.2.4	 	Oppsummering firemannsbolig	 	
Per i dag er det ikke krav om energifleksib	le varmesystemer	 for firemannsboliger, uavhengig av bygget 	
totale størrelse, ettersom firemannsboliger per definisjon ansees som småhus. 	 	
Dersom det stilles krav om mellom 50 % og 80 % energifleksib	le varmesystemer	 i en fire	manns	bolig, så 	
vil bygget måtte ha både 	energifleksibel 	romoppvarming og felles tappe	vanns	bereder tilkoblet byggets 	
varmesentral. Den årlige merkostnaden for denne løsningen 	– sammenlignet med helelektrisk oppvar-	
ming 	– er beregnet til mellom 	2500 og 4500	 kr 	per boenhet 	– avhengig av hvilken energiforsyningsløs-	
ning som velges. Dette er en merkostnad på 	15	–25 	%.	 Det er litt usikkert om man i virkeligheten vil velge 	
felle	s tappevannsbereder i en firemannsbolig, eller om slike boenheter 	i praksis er helt uavhengige	. 	
Dersom det kreves 100 % energifleksib	le varmesystemer	 i en firemannsbolig, så vil den årlige merkost-	
naden sammenlignet med helelektrisk	e varmeløsninger	 være mellom 	2500 og 5000 	kr per boenhet. 	
Merkostnaden for beboer blir spesielt stor dersom utbygger velger å installere el	-kjel 	eller pelletskjel 	
for å ivareta kravet.	 	
Dersom det skal stilles krav til energifleksibel varmeforsyning til firemannsboliger og andre småhus med 
flere boenheter, 	bør 	det vurderes om en kravformulering som «energifleksible varmesystemer som dek-	
ker minimum x prosent av normert netto varmebehov» egner seg, eller om kravet skal formuleres slik 
at det gjelder per boenhet. Dersom det benyttes en variant av dagens forskriftsf	ormulering, så vil kravet 	
prinsipielt kunne ivaretas ved at det etableres en løsning for vannbåren varme i kun enkelte av boenhe-
tene. I så fall vil enkelte av boenhetene ikke ligge til rette for framtidig energifleksibilitet.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	39	 	
 	
5.3	 	Boligblokk	 	
5.3.1	 	Dagens regelverk energiforsyning boligblokk	 	
Iht. gjeldende versjon av TEK17 så er det for boligblokker der byggets oppvarmede BRA er > 1000 m² 
krav til energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60 prosent av normert netto varmebehov. 
Dersom boligblokkens oppvarmede BRA er < 1000 m², så er det	 ikke spesifisert krav vil varmeforsyning 	
i bygget. Det gjelder ikke krav til skorstein i boligblokker, uavhengig av boligblokkens størrelse.	 	
Det innebærer at nullalternativet for boligblokk > 1000 m² er 60 % energifleksi	ble varmesystemer	, jfr. 	
vurderingene i kap. 	5.3.3	. Denne finnes som alternativ 6 i 	Tabell 	5.6 – Tabell 	5.9. For boligblokk < 1000 	
m² er nullalternativet helelektrisk løsning.	 	
5.3.2	 	Boligblokk 	med 	50 %	 fleksibilitet	 	
Dersom dagens krav til energifleksible varmesystemer reduseres fra 60 % til 50 %, så vil det for bolig-
blokker normalt være tilstrekkelig at byggets tappevannsbehov er energifleksibelt. Dette vil iht. 	Tabell 	
4.3 dekke 51 % av byggets 	varmebehov	. 	
I alternativene som i utgangspunktet inkluderer el	-kjel	, enten som spisslast	 eller grunnlast 	(alt. 2, 3	, 4 	
og 5), er det 	ikke inkludert noen egen investeringskostnad til el	-kjel. Det er lagt til grunn at dette behovet 	
dekkes med 	varmeelementet i selve varmtvanns	berederen	. 	
Tabell 	5.6 	Kostnader og behov for levert energi for boligblokk med > 50 % 	energifleksible var-	
mesystemer	 (elektrisk romoppvarming, elektriske varmebatterier og felles tappe-	
vannsoppvarming tilkoblet byggets 	varme	sentral)	 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Felles 
bereder	 	
6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	2 345 000	 	2 600 000	 	3 120 000	 	2 555 000	 	2 280 000	 	1 690 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	65 000	 	320 000	 	240 000	 	275 000	 	0 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	2 345 000	 	3 560 000	 	4 730 000	 	3 385 000	 	2 280 000	 	1 690 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	65 000	 	1 280 000	 	960 000	 	1 100 000	 	0 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	123 436	 	149 198	 	182 736	 	145 205	 	120 352	 	114 540	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	201 577	 	148 206	 	140 908	 	174 688	 	202 002	 	200 978	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	12 060	 	17 710	 	15 240	 	12 060	 	25 550	 	12 060	 	
Drift og 	vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	23 456	 	29 208	 	36 560	 	31 084	 	22 794	 	16 900	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
237 093	 	195 124	 	192 708	 	217 831	 	250 345	 	229 938	 	
Total årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	360 529	 	344 323	 	375 444	 	363 037	 	370 697	 	344 478	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE)	 [kr/kWh]	 	2,00	 	1,91	 	2,08	 	2,01	 	2,06	 	1,91	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	7 438 898	 	7 090 748	 	7 759 310	 	7 492 771	 	7 657 333	 	6 629 603	 	
Årlig 	energibruk	 til varme (levert energi) [kWh]	 	188 941	 	140 028	 	133 133	 	213 012	 	190 856	 	189 888	 	
Økning	 sammenlignet med 	hel	elektrisk 	[kWh]	 	-948	 	-49 860	 	-56 755	 	23 124	 	967	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	40	 	
 
Figur 	5.6 	Årlige kostnader varmeforsyning boligblokk med 	> 50 % energifleksib	le varmesyste-	
mer 	
 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5. 	
5.3.3	 	Boligblokk	 med	 60 %	 fleksibilitet	 	
Dette tilsvarer dagens forskriftskrav for alle bygninger (unntatt småhus) > 1000 m².	 	
Dersom man beholder dagens grenseverdi på 60 %, så har utbygger i praksis 4 alterna	tiver, forutsatt at 	
de installerer felles løsning for varmt tappevann.	 	
1. Vannbåren romoppvarming i form av radiatoranlegg eller vannbåren gulvvarme => Stor grad av 
energifleksibilitet (ca. 87 %)	 	
2. Vannbårne varmebatterier i ventilasjonsanlegg => Mindre grad av energifleksibilitet enn alternativ 
1 (ca. 64 %)	 	
3. Både vannbåren romoppvarming og vannbårne varmebatterier => Størst grad av energifleksibilitet 
(100 %)	 	
4. Gjennomføre energitiltak for å redusere andel rom	- og ventilasjonsoppvarming, slik at behovet for 	
varmt tappevann utgjør > 60 % av varmebehovet => Mindre grad av energifleksibilitet, men samti-
dig redusert årlig energibehov	 	
Av disse alternativene innebærer det lavest investerings	kostnader å installere vannbårne varmebatte-	
rier, ettersom det gir et enklere rørdistribusjonsnett. Iht. 	Tabell 	4.3 vil en slik løsning dekke 64 % av 	
byggets 	varmebehov	.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	41	 	
 
Tabell 	5.7 	Kostnader og behov for levert energi for boligblokk med > 60 % 	energifleksible var-	
mesystemer	 (elektrisk romoppvarming, vannbårne varmebatterier og felles tappe-	
vannsoppvarming tilkoblet byggets 	varmesentral	) 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	2 415 000	 	2 720 000	 	3 240 000	 	2 675 000	 	2 400 000	 	1 690 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	65 000	 	375 000	 	290 000	 	330 000	 	55 000	 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	2 415 000	 	3 840 000	 	5 010 000	 	3 665 000	 	2 560 000	 	1 690 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	65 000	 	1 500 000	 	1 160 000	 	1 320 000	 	220 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	129 481	 	160 014	 	193 552	 	156 021	 	131 168	 	114 540	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	202 274	 	134 500	 	125 232	 	168 129	 	202 814	 	200 	978	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	10 900	 	13 540	 	13 140	 	10 900	 	22 980	 	12 060	 	
Drift og vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	24 128	 	30 941	 	38 293	 	33 347	 	24 527	 	16 900	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
237 303	 	178 981	 	176 666	 	212 376	 	250 320	 	229 938	 	
Total årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	366 784	 	338 995	 	370 217	 	368 397	 	381 488	 	344 478	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE)	 [kr/kWh]	 	2,03	 	1,88	 	2,05	 	2,04	 	2,12	 	1,91	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	7 510 617	 	6 913 652	 	7 584 371	 	7 545 258	 	7 826 490	 	6 629 603	 	
Årlig 	energibruk	 til varme (levert energi) [kWh]	 	189 191	 	127 079	 	118 322	 	219 760	 	191 623	 	189 888	 	
Økning	 sammenlignet med 	helelektrisk 	[kWh]	 	-697	 	-62 810	 	-71 566	 	29 871	 	1 735	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5. 	
 
Figur 	5.7 	Årlige kostnader varmeforsyning boligblokk med 	> 60 % energifleksibl	e varmesyste-	
mer 	
 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	42	 	
 	
5.3.4	 	Boligblokk 	med 	80 %	 fleksibilitet	 	
Ved krav om > 80 % vil det i tillegg til felles tappevannsoppvarming også være behov for vannbåren 
romoppvarming. Det vil om ønskelig være 	mulig	 å benytte elektriske varme	batterier. Iht. 	Tabell 	4.3 vil 	
en slik løsning dekke 87 % av byggets 	varme	behov	. 	
Tabell 	5.8 	Kostnader og behov for levert energi for boligblokk med > 80 % 	energifleksible var-	
mesystemer	 (vannbåren romoppvarming, elektriske varmebatterier og felles tappe-	
vannsoppvarming tilkoblet byggets 	varmesentral	) 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	3 295 000	 	3 695 000	 	4 280 000	 	3 645 000	 	3 330 000	 	1 690 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	90 000	 	490 000	 	395 000	 	440 000	 	125 000	 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	3 295 000	 	5 155 000	 	6 480 000	 	4 955 000	 	3 705 000	 	1 690 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	90 000	 	1 960 000	 	1 580 000	 	1 760 000	 	500 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	167 573	 	207 340	 	245 284	 	202 822	 	174 703	 	114 540	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	209 428	 	111 566	 	98 184	 	160 123	 	210 206	 	200 	978	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	3 560	 	12 540	 	11 440	 	7 760	 	19 410	 	12 060	 	
Drift og vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	32 938	 	41 812	 	50 130	 	45 183	 	34 554	 	16 900	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
245 925	 	165 917	 	159 754	 	213 066	 	264 171	 	229 938	 	
Total årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	413 498	 	373 257	 	405 038	 	415 889	 	438 873	 	344 478	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE)	 [kr/kWh]	 	2,29	 	2,07	 	2,25	 	2,31	 	2,43	 	1,91	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	8 576 782	 	7 712 323	 	8 395 045	 	8 628 140	 	9 121 906	 	6 629 603	 	
Årlig 	energibruk	 til varme (levert energi) [kWh]	 	195 097	 	105 410	 	92 766	 	239 235	 	198 608	 	189 888	 	
Økning	 sammenlignet med hel	 elektrisk 	[kWh]	 	5 208	 	-84 479	 	-97 122	 	49 347	 	8 719	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5. 	
Figur 	5.8 	Årlige kostnader varmeforsyning boligblokk med 	> 80 % energifleksibl	e varmesyste-	
mer 	
 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	43	 	
 	
5.3.5	 	Boligblokk 	med 	100 %	 fleksibilitet	 	
Dersom det blir krav om at 100 % av 	varmebehovet 	i bygget skal kunne dekkes med energifleksib	le 	
varmesystemer	, så innebærer det at både rom	-, ventilasjons	- og tappevannsoppvarming må være vann-	
bårent.	 	
Tabell 	5.9 	Kostnader og behov for levert energi for boligblokk med 100 % 	energifleksible var-	
mesystemer	 (vannbåren romoppvarming, elektriske varmebatterier og felles tappe-	
vannsoppvarming tilkoblet byggets 	varmesentral	) 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	3 370 000	 	3 905 000	 	4 675 000	 	3 840 000	 	3 430 000	 	1 690 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	100 000	 	635 000	 	510 000	 	570 000	 	160 000	 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	3 370 000	 	5 810 000	 	7 540 000	 	5 545 000	 	3 910 000	 	1 690 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	100 000	 	2 540 000	 	2 040 000	 	2 280 000	 	640 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	174 104	 	226 510	 	276 145	 	220 	600	 	183 817	 	114 540	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	210 125	 	97 860	 	82 508	 	153 564	 	211 018	 	200 978	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	1 320	 	10 240	 	8 540	 	6 680	 	17 340	 	12 060	 	
Drift og vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	33 714	 	45 402	 	56 284	 	49 769	 	35 909	 	16 900	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
245 160	 	153 502	 	147 332	 	210 013	 	264 267	 	229 938	 	
Total årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	419 264	 	380 012	 	423 477	 	430 613	 	448 085	 	344 478	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE)	 [kr/kWh]	 	2,32	 	2,11	 	2,35	 	2,39	 	2,48	 	1,91	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	8 638 000	 	7 794 778	 	8 728 508	 	8 881 805	 	9 257 129	 	6 629 603	 	
Årlig 	energibruk	 til varme (levert energi) [kWh]	 	195 347	 	92 460	 	77 956	 	245 982	 	199 375	 	189 888	 	
Økning	 sammenlignet med hele	lektr	isk [kWh]	 	5 459	 	-97 428	 	-111 933	 	56 094	 	9 487	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5. 	
Figur 	5.9 	Årlige kostnader varmeforsyning boligblokk med 	100 % energifleksibl	e varmesyste-	
mer 	
 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	44	 	
 	
5.3.6	 	Oppsummering boligblokk	 	
For boligblokker over 1000 m² så er det i dagens byggeforskrifter krav om minst 60 % energifleksib	le 	
varmesystemer	. For boligblokker under 1000 m², så er det i dagens forskrifter ingen regler knyttet til 	
dette.	 	
Vurderingene i 	Tabell 	4.3 tilsier at det for boligblokker kan ha stor betydning hvilket kravnivå man velger 	
for andel energifleksibel varmeforsyning. 	 	
Et kravnivå på 50 % åpner for at utbygger kan velge at kun tappevannsoppvarmingen er energifleksibel, 
noe som gir betydelig reduserte investeringskostnader, men samtidig begrenser det graden av energi-
fleksibilitet for beboerne. Beregningene i kap. 	5.3.2	 viser at i dette tilfellet så har de vannbårne alterna-	
tivene omtrent tilsvarende totalkostnad som den helelektriske løsningen. Det er flere grunner til at kost-
nadsbildet blir annerledes for boligblokk enn for småhusene. Først og fremst skyldes det at man 	i en 	
boligblokk installerer betydelig større kjeler/varmepumper enn i småhus, og enhetskostnaden per kW 
er betydelig lavere for større effekter. I tillegg så kan man i boligblokker i større grad utnytte lavere 
samtidighet knyttet til effektbehovet, fordi i	 et bygg med mange boenheter vil effektpådraget fordele 	
seg bedre over døgnet enn man kan legge til grunn i småhusene. 	 	
Dersom man beholder dagens grenseverdi på 60 %, så har utbygger i praksis mange ulike alterna	tiver 	
til mulige tiltak for å ivareta dette kravet. Dersom kravet økes utover 80 % mister utbygger dette mulig-
hetsrommet. 	 	
Vannbårne varmebatterier og felles tappevannsoppvarming tilkoblet byggets 	varmesentral	 vil dekke ca. 	
64 % av byggets varmebehov. Totalkostnaden for beboer (inkl. kapital	kostnad) vil i dette tilfellet være 	
omtrent den samme som i tilfellet med kun felles tappevanns	bereder. Også i dette tilfellet har de vann-	
bårne alternativene omtrent samme	 totalkostnader som helelektrisk 	varmeforsyning	. Forskjellen er 	
imidlertid svært liten, og godt innenfor feilmarginen som må forventes for denne typen vurderinger. 	 	
En kombinasjon av vannbåren romoppvarming og felles tappevannsoppvarming tilkoblet byggets 	var-	
mesentral	 vil dekke ca. 87 % av byggets varmebehov. I dette tilfellet vil vann	båren varme ha litt høyere 	
totalkostnader over byggets levetid enn den helelektriske løsnin	gen.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	45	 	
 	
5.4	 	Kontorbygg	 	
5.4.1	 	Dagens regelverk energiforsyning kontorbygg	 	
Iht. gjeldende versjon av TEK17 så er det for kontorbygg der byggets oppvarmede BRA er > 1000 m² krav 
til energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60 prosent av normert netto varmebehov. Der-
som byggets oppvarmede BRA er < 1000 m², så er det ikke sp	esifisert krav til varmeforsyning i bygget. 	 	
Det innebærer at nullalternativet for kontorbygg > 1000 m² er 60 % energifleksib	le varmesystemer	, jfr. 	
vurderingene i kap. 	5.4.3	. Denne finnes som alternativ 6 i 	Tabell 	5.10	 – Tabell 	5.13	. For 	kontorbygg	 < 	
1000 m² er nullalternativet helelektrisk løsning.	 	
5.4.2	 	Kontorbygg 50 %	 fleksibilitet	 	
I kontorbygg tilføres det så høye luftmengder at oppvarming av ventilasjonslufta utgjør en betydelig del 
av byggets 	totale varmebehov	. Det innebærer at dersom dagens krav til energifleksible varmesystemer 	
reduseres fra 60 % til 50 %, så vil det for kontorbygg normalt være tilstrekkelig at varmebatteriene i 
ventilasjonssystemet er energifleksible. Dette vil iht. 	Tabell 	4.4 dekke ca. 53 % av byggets 	varme	behov.	 	
Tabell 	5.10	 	Kostnader og behov for levert energi for kontorbygg med > 50 % 	energifleksible var-	
mesystemer	 (elektrisk romoppvarming, vannbårne varmebatterier og benkebe-	
redere)	 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	1 485 000	 	1 675 000	 	1 985 000	 	1 650 000	 	1 480 000	 	755 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	70 000	 	260 000	 	210 000	 	235 000	 	70 000	 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	1 485 000	 	2 460 000	 	3 165 000	 	2 355 000	 	1 690 	000	 	755 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	70 000	 	1 040 000	 	840 000	 	940 000	 	280 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	87 160	 	107 430	 	127 622	 	105 026	 	90 062	 	44 700	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	62 530	 	45 611	 	43 058	 	62 234	 	64 431	 	63 378	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	37 307	 	32 370	 	31 646	 	28 751	 	37 706	 	32 173	 	
Drift og vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	14 842	 	19 375	 	23 801	 	21 195	 	15 513	 	7 553	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
114 680	 	97 356	 	98 505	 	112 180	 	117 650	 	103 104	 	
Total 	årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	201 840	 	204 786	 	226 128	 	217 206	 	207 712	 	147 804	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE)	 [kr/kWh]	 	2,72	 	2,76	 	3,05	 	2,93	 	2,80	 	1,99	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	3 947 821	 	4 011 103	 	4 469 571	 	4 277 907	 	4 073 970	 	2 970 176	 	
Årlig 	energibruk	 til varme (levert energi) [kWh]	 	80 315	 	57 488	 	54 270	 	91 550	 	81 209	 	79 882	 	
Økning	 sammenlignet med hel	elektrisk 	[kWh]	 	433	 	-22 394	 	-25 612	 	11 668	 	1 327	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	46	 	
 
Figur 	5.10	 	Årlige kostnader varmeforsyning kontorbygg med 	> 50 % energifleksibl	e varmesys-	
tem	er 	
 	
5.4.3	 	Kontorbygg 	med 	60 %	 fleksibilitet	 	
Ved krav om 60 % energifleksibel varmeforsyning vil utbyggerne måtte supplere vannbårne varmebat-
terier med enten vannbåren romoppvarming eller felles tappevannsbereder koblet til varmekilde. Vi 
legger til grunn at løsningen med lavest investeringskostnad e	r felles tappevannsbereder koblet til byg-	
gets varmekilde, som i dette tilfellet vil kombineres med helelektrisk romoppvarming. 	 	
Tabell 	5.11	 	Kostnader og behov for levert energi for kontorbygg med > 60 % 	energifleksible var-	
mesystemer	 (elektrisk romoppvarming, vannbårne varmebatterier og felles tappe-	
vannsoppvarming tilkoblet byggets 	varmesentral	) 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	1 745 000	 	1 935 000	 	2 250 000	 	1 910 000	 	1 745 000	 	755 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	70 000	 	260 000	 	210 000	 	235 000	 	70 000	 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	1 745 000	 	2 725 000	 	3 430 000	 	2 615 000	 	1 950 000	 	755 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	70 000	 	1 040 000	 	840 000	 	940 000	 	280 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	99 288	 	119 559	 	139 751	 	117 155	 	102 191	 	44 700	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	62 137	 	40 907	 	37 704	 	61 765	 	64 522	 	63 378	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	37 434	 	32 069	 	31 285	 	28 149	 	37 848	 	32 173	 	
Drift og 	vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	17 462	 	21 994	 	26 421	 	23 815	 	18 132	 	7 553	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
117 033	 	94 970	 	95 409	 	113 729	 	120 502	 	103 104	 	
Total årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	216 322	 	214 529	 	235 160	 	230 883	 	222 	693	 	147 804	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE)	 [kr/kWh]	 	2,91	 	2,89	 	3,17	 	3,11	 	3,00	 	1,99	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	4 260 323	 	4 221 815	 	4 665 018	 	4 573 135	 	4 397 198	 	2 970 176	 	
Årlig 	energibruk	 til varme (levert energi) [kWh]	 	80 203	 	51 560	 	47 522	 	94 299	 	81 324	 	79 882	 	
Økning	 sammenlignet med hel	elektrisk 	[kWh]	 	321	 	-28 322	 	-32 360	 	14 417	 	1 442	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	47	 	
 
Figur 	5.11	 	Årlige kostnader varmeforsyning kontorbygg med 	> 60 % energifleksibl	e varmesys-	
tem	er 	
 	
5.4.4	 	Kontorbygg	 med	 80 %	 fleksibilitet	 	
Ved krav om 80 % energifleksibel varmeforsyning vil utbyggerne måtte supplere vannbårne varmebat-
terier med vannbåren romoppvarming. Tappevann kan i dette tilfellet ivaretas med benkeberedere i de 
enkelte etasjene. 	 	
Tabell 	5.12	 	Kostnader og behov for levert energi for kontorbygg med > 80 % 	energifleksible var-	
mesystemer	 (vannbåren romoppvarming, vannbårne varmebatterier og benkebe-	
redere)	 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	1 945 000	 	2 375 000	 	2 995 000	 	2 325 000	 	1 990 000	 	755 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	90 000	 	525 000	 	425 000	 	470 000	 	140 000	 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	1 945 000	 	3 945 000	 	5 350 000	 	3 730 000	 	2 405 000	 	755 000	 	
 (hvorav 	varmekilde)	 	90 000	 	2 100 000	 	1 700 000	 	1 880 000	 	560 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	108 627	 	151 361	 	191 607	 	146 570	 	116 746	 	44 700	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	63 528	 	35 659	 	31 453	 	63 040	 	66 660	 	63 378	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	38 441	 	28 237	 	26 755	 	20 826	 	39 162	 	32 173	 	
Drift og vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	19 454	 	28 989	 	37 812	 	32 620	 	21 292	 	7 553	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
121 424	 	92 885	 	96 020	 	116 487	 	127 113	 	103 104	 	
Total 	årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	230 051	 	244 247	 	287 627	 	263 057	 	243 859	 	147 804	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE)	 [kr/kWh]	 	3,10	 	3,29	 	3,88	 	3,54	 	3,29	 	1,99	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	4 553 847	 	4 858 807	 	5 790 703	 	5 262 887	 	4 850 486	 	2 970 176	 	
Årlig 	energibruk	 til varme (levert energi) [kWh]	 	82 546	 	44 945	 	39 644	 	101 051	 	84 018	 	79 882	 	
Økning	 sammenlignet med hel	elektrisk 	[kWh]	 	2 664	 	-34 937	 	-40 238	 	21 169	 	4 136	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	48	 	
 
Figur 	5.12	 	Årlige kostnader varmeforsyning kontorbygg med 	> 80 % energifleksibl	e varmesys-	
tem	er 	
 	
5.4.5	 	Kontorbygg 	med 	100 %	 fleksibilitet	 	
Dersom det blir krav om at 100 % av 	varme	behovet i bygget skal kunne dekkes med energifleksibel 	
oppvarming, så innebærer det at 	både rom	-, ventilasjons	- og tappevannsoppvarming må være vannbå-	
rent.	 	
Tabell 	5.13	 	Kostnader og behov for levert energi for kontorbygg med 100 % 	energifleksible var-	
mesystemer	 (vannbåren romoppvarming, vannbårne varmebatterier og felles 	
tappevannsoppvarming tilkoblet byggets 	varmesentral	 	
 	1 FV	 	2 LV	-VP	 	3 VV	-VP	 	4 Pellets	 	5 Elkjel	 	6 Hel	-	
elektr	isk	 	
Investering år [NOK]	 	2 205 000	 	2 640 000	 	3 260 000	 	2 585 000	 	2 255 000	 	755 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	90 000	 	525 	000	 	425 000	 	470 000	 	140 000	 	0 	
Total investering over byggets levetid	 	2 205 000	 	4 205 000	 	5 610 000	 	3 995 000	 	2 665 000	 	755 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	90 000	 	2 100 000	 	1 700 000	 	1 880 000	 	560 000	 	0 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	120 755	 	163 	490	 	203 735	 	158 699	 	128 874	 	44 700	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	63 135	 	30 956	 	26 100	 	62 572	 	66 751	 	63 378	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	35 474	 	24 963	 	23 438	 	17 337	 	36 206	 	32 173	 	
Drift og vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	22 074	 	31 609	 	40 431	 	35 240	 	23 911	 	7 553	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 
[NOK/år]	 	
120 683	 	87 528	 	89 969	 	115 149	 	126 868	 	103 104	 	
Total årskostnad inkl kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	241 439	 	251 018	 	293 704	 	273 847	 	255 742	 	147 804	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE)	 [kr/kWh]	 	3,25	 	3,38	 	3,96	 	3,69	 	3,45	 	1,99	 	
Diskontert totalkostnad over 50 år [NOK]	 	4 799 896	 	5 005 671	 	5 922 669	 	5 496 096	 	5 107 169	 	2 970 176	 	
Årlig 	energibruk	 til varme (levert energi) [kWh]	 	82 433	 	39 016	 	32 896	 	103 800	 	84 133	 	79 882	 	
Økning	 sammenlignet med hel	elektrisk 	[kWh]	 	2 551	 	-40 865	 	-46 986	 	23 918	 	4 251	 	0 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	49	 	
 
Figur 	5.13	 	Årlige kostnader varmeforsyning kontorbygg med 	100 % energifleksibl	e varmesys-	
tem	er 	
 	
Merknad: for forklaring av de seks alternativene, se innledningen til kap. 	5. 	
5.4.6	 	Oppsummering kontor	 	
For kontorbygg over 1000 m² så er det i dagens byggeforskrifter krav om minst 60 % energifleksib	le 	
varmesystemer	. For kontorbygg under 1000 m², så er det i dagens forskrifter ingen regler knyttet til 	
dette.	 	
Tilsvarende som for boligblokk, så tilsier vurderingene i 	Tabell 	4.4 at hvilket krav	snivå man velger for 	
andel energifleksibel varme	forsyning	, vil kunne ha stor betydning for hvilke vannbårne energiforsyings-	
løsninger som velges.	 	
Et krav på 50 % åpner for at utbygger kan velge at kun 	ventilasjonsvarmen 	er energifleksibel. Bereg-	
ningene i kap. 	5.4.2	 viser at i dette tilfellet så får de vannbårne alternativene mellom 35 % og 50 % 	
høyere 	årlig kostnad enn den helelektriske løsningen. En betydelig del av denne merkostnaden skyldes 	
kravet til størrelse på teknisk rom for å få plass til varmesentralen.	 	
Dersom man beholder dagens grenseverdi på 60 %, så har utbygger i praksis ulike alterna	tiver til hvor-	
dan dette kravet skal oppfylles, så et slikt krav gir et økt mulighetsrom for valg av tiltak til utbygger. 	 	
Vår vurdering er at løsningen som vil bli valgt av utbyggere som fokuserer på lavest mulig investerings-
kostnad, er vannbårne varmebatterier og felles tappevannsoppvarming tilkoblet byggets 	varmesentral	. 	
En slik løsning vil dekke ca. 68 % av byggets varmebehov. Den årlige kostnaden vil i dette tilfellet være 
mellom 4 og 8 % høyere enn i tilfellet med kun vannbåren ventilasjons	varme. Kostnadsforskjellen fra 	
den helelektriske løsningen blir dermed enda li	tt større enn i tilfellet med kun vannbåren 	ventilasjon	s-	
varme	. 	
En kombinasjon av vannbåren romoppvarming og ventilasjons	varme	 vil dekke ca. 85 % av byggets var-	
mebehov. Dette gir enda høyere årlig kostnad enn de andre alternati	vene som er analysert. Den årlige 	
kostnaden er minst 60 % høyere enn for helelektrisk	e varmeforsynings	løsninger	.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	50	 	
 
Det er også verdt å påpeke at dagens formulering av krav til energifleksibilitet (x % av byggets varmebe-
hov) i enkelte tilfeller gir anledning til å unngå krav om vannbåren romoppvarming, dersom man øker 
luftmengdene som benyttes i energiberegningen eller 	benytter aggregater med dårligere varmegjen-	
vinningsgrad. Dette gir altså en potensiell kostnadsbesparelse for utbygger ved å gjøre tiltak som øker 
byggets energibehov. Dette gjelder imidlertid kun bygg som er såpass energieffektive at forskriftens 
grenseve	rdi for maksimalt netto energibehov fortsatt er ivaretatt ved en slik økning i modellerte luft-	
mengder eller ved redusert varmegjenvin	nings	grad. 	 	
5.5	 	Sensitivitetsanalyse	: ulike kraftpriser 	 	
Framtidig 	kraft	pris er svært usikker. Vi har derfor sett på hvordan totalkostnadene (LCOE) påvirkes av 	
endringer i 	kraft	pris	 (eksl. nettleie og avgifter) i et intervall 	fra 0,40 kr/kWh til 1,45 kr/kWh	. Sensitivitets-	
analysen er kun utført for vurderingene der all	e varmesystemer	er vannbår	ne	. Resultatene er vist på 	
Figur 	5.14	–Figur 	5.17	. 	
I sensitivitetsanalysen 	er det 	lagt til grunn 	en strømstøtte 	ved 	høye 	kraft	priser, jfr. kap. 	3.3.1	, dvs. for 	
boliger er det lagt til grunn 90 % støtte for 	kraft	priser over 70 øre/kWh. Det innebærer at analysen 	for 	
boliger 	ikke påvirkes veldig av høyere 	kraft	pris. 	For kontorbygget gjelder ingen slik	 kompensasjonsord-	
ning, så den bygningskategorien er mye mer utsatt for endringer i 	kraft	prisen.	 	
Figur 	5.14	 	Totalkostnaden (LCOE) for enebolig 	ved	 ulike nivåer på kraftpris 	 	
 	
 	
1,80
2,20
2,60
3,00
3,40	
0,40	0,55	0,70	0,85	1,00	1,15	1,30	1,45	
Ekv energikostnad	
El-pris [kr/kWh]	
Ekv energikostnad (LCOE), avhengig av elpris (ekskl. 	
nettleie)	
1 Fjernvarme
2 Luft-vann VP + el-kjel
3 Vann-vann VP + el-kjel
4 Pellets- + el-kjel
5 Kun el-kjel
6 Helelektrisk

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	51	 	
 
Figur 	5.15	 	Totalkostnaden (LCOE) for 	firemanns	bolig 	ved	 ulike nivåer på kraftpris 	 	
 	
 
Figur 	5.16	 	Totalkostnaden (LCOE) for 	boligblokk ved 	ulike nivåer på kraftpris 	 	
 	
 	
1,80
2,20
2,60
3,00
3,40	
0,40	0,55	0,70	0,85	1,00	1,15	1,30	1,45	
Ekv energikostnad	
El-pris [kr/kWh]	
Ekv energikostnad, avhengig av elpris (ekskl. nettleie)	
1 Fjernvarme
2 Luft-vann VP + el-kjel
3 Vann-vann VP + el-kjel
4 Pellets- + el-kjel
5 Kun el-kjel
6 Helelektrisk	
1,80
2,05
2,30
2,55	
0,40	0,55	0,70	0,85	1,00	1,15	1,30	1,45	
Ekv energikostnad	
El-pris [kr/kWh]	
Ekv energikostnad, avhengig av elpris (ekskl. nettleie)	
1 Fjernvarme
2 Luft-vann VP + el-kjel
3 Vann-vann VP + el-kjel
4 Pellets- + el-kjel
5 Kun el-kjel
6 Helelektrisk

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	52	 	
 
Figur 	5.17	 	Totalkostnaden (LCOE) for 	kontorbygg	 ved	 ulike nivåer på kraftpris 	 	
 	
 
 	
1,70
2,10
2,50
2,90
3,30
3,70
4,10
4,50	
0,40	0,55	0,70	0,85	1,00	1,15	1,30	1,45	
Ekv energikostnad	
El-pris [kr/kWh]	
Ekv energikostnad, avhengig av elpris (ekskl. nettleie)	
1 Fjernvarme
2 Luft-vann VP + el-kjel
3 Vann-vann VP + el-kjel
4 Pellets- + el-kjel
5 Kun el-kjel
6 Helelektrisk

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	53	 	
 	
6	 	Spesialtilfeller	 	
Kostnadsberegninger i kapittel 	5 var basert på teknologiene som vi identifiserte som de mest sannsyn-	
lige, utfra investeringskostnader, i kap. 	4. Nedenfor drøfter vi noen andre tilfell	er for 	energi	løsninger. 	 	
6.1	 	Væske	-vann varmepumpe og egenprodusert solenergi med 	sesong-	
lagring 	 	
Dette tilfellet handler først og fremst om hvordan man produserer termisk energi (varme og kjøling). 
Sesonglagring av solenergi 	(lagring av varme om sommeren	) er foreløpig i sin spede begynnelse i Norge, 	
men det tekniske potensialet er stort. 	Teknologien kan brukes for enkeltbygg eller flere bygg som ligger 	
nær hverandre, slik som man har gjort i det såkalte Geotermosprosjektet på Fjell i Drammen. Teknolo-
gien kan også brukes som et forsyningselement i fjernvarmeanlegg. 	 	
I og for seg vil varme	anlegget (distribusjonsanlegget) i et bygg som baserer seg på et sesongvarmelager 	
i liten grad skille seg fra et bygg som f.eks. har vann/vann varmepumpe eller el	-kjel. En liten forskjell kan 	
være at man sørger for å øke heteflater og annet som kan avgi va	rme. Dette fordi man da kan avgi 	
nødvendig termisk effekt med forholdsvis lave systemtemperaturer. Rent praktisk kan dette gjøres f.eks. 
ved å legge gulvvarmerør litt tettere enn det man ellers vill	e ha gjort, og/eller øke overflatene	 på radia-	
torer. Slike tiltak vil øke kostnadene for varmedistribusjonen noe. 	 	
Løsninger med sesonglagring av solvarme og varmepumper skaffer først og fremst til veie energi. Løs-
ningene virker etter vårt syn 	i liten 	grad inn på spørsmål knyttet 	til 	varmedistribusjon. 	 	
6.2	 	Væske	-vann varmepumpe og fjernvarme	 	
Dette er en løsning som 	normalt innebærer at grunnlasten dekkes av varmepumpe, mens fjernvarme 	
benyttes kun til å dekke spisslast og eventuelt reservelast. Løsningen k	an være aktuell dersom fjernvar-	
meselskap aksepterer å være spisslastleverandør. Enkelte fjernvarmeleverandører (f.eks. Hafslund Oslo 
Celsio) har egne fjernvarmetar	iffer som benyttes i slike tilfeller	. 	
Hovedforskjellen mellom Celsios ordi	nære tariff og spisslasttariffen er at i ordinær tariff betaler man 	
effektledd iht. høyeste målte effekt hver måned, mens i spisslasttariffen betaler man effektledd iht. 
hvilken effekt man abonnerer på, altså det man forventer at er høyeste effektuttak over	 året. Dette 	
innebærer at effektleddet blir betydelig høyere dersom fjernvarme benyttes kun til spisslast. 	 	
Andre fjernvarmeleverandører 	kan 	behandle dette på andre måter enn det gjøres i Oslo.	 	
6.3	 	Enebolig med skorstein og vedovn	 	
6.3.1	 	Kapitalkostnad	 	
I denne beregningen har vi valgt å legge til grunn en av de vanligste og rimeligste vedovnene som er 
aktuelle. Det er Jøtuls modell 602. 	Jøtul modell 602 er en forholdsvis liten og enkel ovn som har 	vært

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	54	 	
 
produsert i ulike varianter i flere tiår	, og er en vanlig modell i norske boliger. 	Den 	
har en nominell ytelse på 4,9 kW med korresponderende virknings	grad på 81 %.	9 	
Selve ovnen koster rundt 19	 000 kr. 	Ferdig montert vil en ny Jøtul 602 representere 	
en kostnad på om lag 25	 000	–30	 000	 kr (inkl. 	mva	.). Montasjekostnader avhenger 	
blant annet av røykrørforbindelsen mellom ovn og skorstein (lenge, antall bend). 
Dette er å anse som en minimumskostnad; vedovner kan koste 2	-4 ganger dette 	
beløpet avhengig av størrelse og utforming.	 	
6.3.2	 	Energidekningsgrad 	 	
Netto årlig oppvarmingsbehov for eneboligen er angitt i	 Tabell 	3.1. Vi legger til grunn en energideknings-	
grad på 25	-30 %	 for vedovnen	, basert på 	Erichsen og Horgen 	(2011)	. I den vurderingen er det forutsatt	 	
at vedfyringen kan dekke 100 % effekt i de rommene der det er installert vedovn, men at disse rommene 
kun dekker 50 % av arealet. Videre reduseres energidekningsgraden med 25 % fordi det antas at ovnen 
ikke brukes 100 % av tiden siden det er manuell fyrin	g. 	
Dette betyr at vedovnen skal stå for ca. 2000 kWh/år. Om vi antar en gjennomsnittlig effekt på 3 kW	, 	
betyr det at ovnen (Jøtul 602) er i drift ca. 660 timer/år. Øker man størrelsen på ovnen (effekten), f.eks. 
til 7	-8 kW, vil driftstiden kunne reduseres til 400	-500 timer/år. 	 	
6.3.3	 	Brensel	skostnader	 	
Kostnader for ved variere	r mye. Selvhoggere regner ofte at veden er gratis fordi man anser vedhogst 	
for å være hobby, man rydder i hager og på tomter, eller får gratis selvhogst hos naboer, venner, familie 
osv. I den andre enden finner vi ved som selges på bensinstasjoner som ofte 	er forholds	vis	 dyr	. Vedpriser 	
varierer med størrelse på sekk (40, 60, 80 liter) og storsekk levert på pall (1000, 1500 liter), og treslag	, 	
hvor bjørk og andre lauvtreslag er dyrere enn f.eks. gran og furuved.	 Utover dette variere	r transportav-	
stand og andre leveransekostnader (bæring)	. 	
En siste faktor er fuktinnhold i veden. Ved selges ofte i volum som enhet, og da vil energiinnholdet 
variere med fuktighetsnivået i veden. Høy fuktighet i veden gir mindre levert energi. 	Tabell 	6.1 viser 	
hvordan nyttbar energimengde i ved endres med fuktighetsprosenten. Dette er altså varmeenergien vi 
får ut av veden når vi fyrer i en moderne ovn med 75 % virkningsgrad. 	 	
Tabell 	6.1 	Nyttbar energimengde 	(kWh) fra 	22 kg ved (	en 60 liters vedsekk	), foruts	att ovn med 	
75 % virkningsgrad	 	
Fuktighet	 (prosent	) 	Varme 	(kWh	) 	
20	 	71	 	
15	 	75	 	
10	 	78	 	
5 	83	 	
0 	88	 	
Kilde: 	Norsk Ved (2021) 	 	
 	
9 https://www.jotul.no/produkter/vedovner/jotul	-f-602	-eco

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	55	 	
 
Etter at strømprisene økte vinteren 2022/23	, økte etterspørselen etter ved og 	vedprisene 	økte	, kanskje 	
så mye som 25	-30 	% 	sammenlignet med tidligere år. Tidligere var 75 kr for en 60 liter sekk med bjørke-	
ved en representativ pris. I dag reklamerer f.eks. «Plantasjen» 	for 	en slik sekk 	til 119 kr (levert hjem). 	
Dersom man selv henter ved i småsekk hos produsent	, er 90	–100 kr vanlig for en 60 liters sekk. Om man 	
kjøper storsekker	, vil vedprisen være lavere, men til gjengjeld må veden håndteres / stables manuelt, 	
noe som også innebærer kostnader og tidsbruk. På denne bakgrunn har vi valgt å legge til grunn en pris 
på 100 kr/sekk på 60 liter.	 	
En 60 liters bjørkesekk med minimumsvekt 22 kg og maksimum 20 fuktighetsprosent inneholder brutto 
95 kWh. Men vi får ikke ut all denne energien	 i form av varme	 når vi fyrer i ovnen. I en gammel ovn får 	
vi ut ca. 60 %	 varme, altså 57 kWh. I en ny, moderne ovn ca. 75 %, altså 71 kWh.	 	
Dette betyr at brensel	skostnaden for 	ved bruk 	av moderne vedovn blir 1,40 kr/kWh, men 	ved bruk av 	
en 	gammel ovn blir 	kostnaden 	1,75 kr/kWh. For et årsforbruk på 2000 kWh, blir brenselskostnaden 	
2 800 kr/år (moderne ovn) og 3	 500 kr/år (gammel ovn). I tillegg til dette kommer kapitalkostnader og 	
feiekostnader. Feiekostnaden i Oslo (eks	kl. mva.	) består per 2023 av et tilsynsgebyr på 102 kr pr ild-	
sted/skorstein. Dersom feiing blir utført etter gjennomføring av tilsyn, tilkommer et feiegebyr på kr 1000 
for feii	ng av én skorstein. Det vil normalt gjennomføres tilsyn og feiing hvert fjerde år.	 	
Det er i dette alternativet lagt til grunn at man i tillegg til vedovnen trenger en fullt utbygget løsning for 
elektrisk oppvarming	 og skorstein	. Kostnader knyttet til vedovnen kommer altså i tillegg til investerings-	
kostnaden i alternativ 6 helelektrisk. Brenselskostnadene for ved er også høyere enn for elektrisitet, 
forutsatt at veden kjøpes i 60 liters bjørkesekk. (Ved fra selvhogst er nødvendig	vis rimeligere, men in-	
nebærer mye arbeid, og det ansees derfor ikke som direkte sammenlignbart). Følgelig ender totalkost-
naden for dette alternativet noe høyere enn for helelektrisk oppvarming.	 	
6.3.4	 	Totalkostnad	 for vedovn 	 	
Vi har kostnadsberegnet dette alternativet på tilsvarende måte som de øvrige, og sammenlignet med 
det helelektriske alternativet	 som ble omtalt i kap. 	5. Tabell 	6.2 viser resultat	ene	. Både investerings	- og 	
driftskostnader er dyrere ved vedovn	 enn ved 	helelektrisk løsning. 	Årlig driftskostnad er nesten 1	 500	 kr 	
høyere	 ved vedovn.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	56	 	
 
Tabell 	6.2 	Kostnader og behov for levert energi for enebolig med helelektrisk 	varmeforsyning	 	
og vedovn i kombinasjon med elektrisk 	varmeforsyning	 	
 	6 Helelektrisk	 	7 Vedovn	 	
Investering år [NOK]	 	175	 000	 	205	 000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	0 	30 000	 	
Total inv. Byggets levetid	 	175	 000	 	205 	000	 	
 (hvorav varmekilde)	 	0 	30 000	 	
Annuitet (kapitalkostnader) år 1 [NOK/år]	 	9 096	 	11 795	 	
Kostnader innfyrt energi år 1 [NOK/år]	 	12 726	 	13 	340	 	
Effektkostnad [NOK/år]	 	2 260	 	2 260	 	
Drift og vedlikehold år 1 [NOK/år]	 	1 752	 	2 627	 	
Årskostnad innfyrt energi +effekt + D&V år 1 [NOK/år]	 	16 738	 	18 227	 	
Total årskostnad inkl	. kapitalkost år 1 [NOK/år]	 	25 834	 	30 022	 	
Ekv. energikostnad år 1 (LCOE) 	[kr/kWh]	 	2,28	 	2,65	 	
Diskontert totalkostnad over 15 år [NOK]	 	534 741	 	0 	
Årlig energibruk til varme (levert energi) [kWh]	 	12 024	 	12 359	 	
Økning sammenlignet med hel	elektrisk 	kWh]	 	0 	335

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	57	 	
 	
7	 	Samfunnsøkonomiske virkninger 	 	
7.1	 	Nyttevirkninger av kravet om energifleksib	le varmeløsninger	 	
Varmeforsyning til	 bygg utgjør en stor del av kraftforbruket i alminnelig forsyning (særlig hos hushold-	
ninger og tjenesteytende næringer) i Norge. 	 	
Økt fleksibilitet har en verdi: Hvis det er tilrettelagt for ulike oppvarmingskilder, reduserer det for det 
første den enkeltes avhengighet av kraftmarkedet. Tidligere hadde de aller fleste eneboliger alternative 
oppvarmingskilder, i praksis ofte oljefyr e	ller vedovn. Fleksibel energiforsyning 	– særlig at man har flere 	
mulige 	varmeløsninger	 – gir muligheten til å bruke noe annet enn direkte elektrisk oppvarming (panel-	
ovn). Når kraftprisene er høye, kan man bruke andre oppvarmingskilder (slik vi tidligere ha	r sett at ved-	
fyringen har blitt brukt på særlig kalde dager med høye kraftpriser). Denne kostnadsvirkningen er hen-
syntatt i de privatøkonomiske beregningene. For det andre reduserer det sårbarheten til kraftmarkedet: 
Det at noen forbrukere etterspør mindre	 strøm, øker forsyningssikkerheten og reduserer kraftprisene 	
for alle andre forbrukere. Det er en indirekte effekt av økt bruk av fleksi	le varmeløsninger	. 	
Det er imidlertid viktig å være klar over at selv om de fleksible løsningene bruker mindre elektrisitet	 enn 	
panelovn	, er de alle avhengige av elektrisitet. Mao. 	det nytter ikke med varmepumpe 	når det er 	full 	
strømstans	. Men fleks	ible løsninger 	bidrar til å redusere belastningen til kraftsystemet i en situasjon 	
med knapphet. 	 	
Videre vil energifleksibiliteten redusere behovet for investeringer i kraftnettet. Dette kommer også alle 
kraftforbrukere til gode	, gjennom lavere nettleie. 	 	
Økt energifleksibilitet vil også kunne øke 	forsyningssikkerhet	en, ved å 	redusere sannsynligheten for et 	
strømbrudd.	 Denne virkningen er imidlertid tett knyttet til redusert behov for 	nettutbygging, og vi drøf-	
ter det der. 	 	
Til sist kan det være noen miljø	- og klimavirkninger, både positive og negative, av å innføre fleksibilitets-	
krav. 	 	
Nytteeffektene av å øke andelen av fleksibel 	varmeløsninger	 (i nye bygg) er med andre ord knyttet til:	 	
1. Reduserte kostnader	 knyttet til byggets varmebehov	, både generelt	, ved at 	man dekker 	det 	
samme energibehovet med mer effektive energ	ikilder, 	og i perioder med anstrengt forsyningssik-	
kerhet for strøm	, n	år kraftprisene er høye. 	 	
2. Redusert behov for utbygging av kraftnettet	 	
3. Eventuelle miljø	- og klimakonsekvenser	 	
Vi drøfter disse nytteeffektene nærmere nedenfor	, og beregner nytte og kostnader 	per bygg	 av de ulike 	
kategoriene.	 Til slutt presenterer også noen sensitiviteter	, basert på alternative antakelser	. 	
Nullalternativet	 i dette tilfellet er en videreføring av dagens krav til nye bygg. 	Dagens krav er ulike for 	
ulike typer bygg: For enebolig og firemannsbolig er dagens krav 0	 % fleksibilitet	, mens for boligblokk og 	
kontorbygg over 1000 m	2 oppvarmet BRA 	er det krav om 60	 % fleksibilitet allerede i dag. Sammenlig-	
ningen av alternativene vil dermed være noe ulik. 	Vi legger i beregningene til grunn 	50 års levetid (2024	–	
207	3) og en k	alkulasjonsrente 	på 	4 %	.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	58	 	
 	
7.1.1	 	Reduserte kostnader som følge av lavere kraftpris 	 	
Historisk har kraftprisene vært lave og 	elektrisk varmeforsyning	 relativt billig. Framover forventes det at 	
kraftprisene vil øke	, i tillegg til at de vil 	variere mer. Ifølge den langsiktige kraftmarkedsprognosen i NVE 	
(2021	a) vil både prisnivået være høyere i framtiden, og prisene vil variere mer, både fra dag til dag, 	
mellom dag og natt og mellom sesongene. 	 	
Bruk av alternative 	varmeløsninger	 vil for det første redusere behovet 	for levert elektrisk energi 	hos 	
forbrukeren som har installert energifleksible løsninger. Denne virkningen er hensyntatt i kostnadsbe-
regningen, og gjenspeiles i lavere driftskostnad (se tabellene 	i kap.	 5). 	
Men den reduserte etterspørselen hos den enkelte forbruker 	vil gjennom markedsmekanismer 	gi lavere 	
kraftpris til alle forbrukere: Hvis noen forbrukere reduserer sitt kraftforbruk, vil den samlede etterspør-
selen blir redusert	, noe som vil 	føre 	til lavere pris	. Figur 	7.1 viser denne markedsmekanismen: opprin-	
nelig kraftforbruk er lik 	x1 og pris 	p1, der 	etterspørselskurven 	D1 og tilbudskurven	 S krysser hverandre	. 	
Nå noen forbrukere reduserer sin etterspørsel, flyttes etterspørselskurven 	D nedover. Den nye mar-	
kedslikevekten er der 	den nye 	etterspørselskurven 	D2 og tilbudskurven 	S krysser hverandre. Den nye 	
mengden kraft som blir etterspurt og produsert er 	x2, til prisen 	p2. 	
Figur 	7.1 	Lavere etterspørsel fører til lavere pris på markedet 	 	
 	
Den lavere prisen vil komme alle kraftforbrukere til gode. 	På kort sikt medfører lavere etterspørsel at 	
man slipper å ta i bruk de dyreste kraftproduksjonsteknologiene; på lang sikt vil det redusere behovet 
for investeringer i ny kraftproduksjonskapasitet.	 	
I tillegg til lavere 	energibruk	 vil også etterspørselen etter effekt kunne bli redusert. 	Det 	er 	med andre 	
ord to 	pris	virkninger: (	1) lavere prisnivå 	i alle timer 	pga. lavere energietterspørsel 	og (	2) lavere priser i 	
enkelttimer 	pga. lavere effektetterspørsel.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	59	 	
 	
7.1.1.1	 	Lavere gjennomsnittspriser i vinterhalvåret 	 	
Fleksib	le varmeløsninger	 bidrar til reduksjon av kraftetterspørselen 	først og fremst 	i oppvarmingsse-	
songen, dvs. i vinterhalvåret (november	–mars). Derfor vil lavere etterspørsel 	etter elektrisitet 	påvirke 	
prisene i denne perioden	, ikke i sommerhalvåret	. 	
Det er utenfor rammen av dette prosjektet å utarbeide prisprognoser som beregner hvordan 	den fore-	
slåtte 	regelverksendringen vil påvirke kraftprisene. Vi har 	imidlertid 	gjort noen stiliserte beregninger, 	
basert på eksisterende prisprognoser. 	 	
Prisanslagene i den langsiktige prisprognosen til NVE (2021	a) tar hensyn til energieffektiviseringstiltak. 	
Det oppgis at energieffektiviseringstiltak, som reduserer energibruk til 	varmeforsyning	 og belysning, bi-	
drar til å redusere det årlige kraftforbruket i Norge med 8 TWh i 2040, og dette demper den gjennom-
snittlige kraftprisen med 4	-5 øre/kWh i 2040. Figur 5	-2 i NVE (2021	a) viser at den prisreduserende virk-	
ningen er sterkest i vintermånedene (særlig februar	–mars). Vi legger denne antakelsen til grunn, og 	
beregner hvor mye 	et representativt hus	 vil 	bidra til å 	redusere kraftprisen. Nyttevirkningen for 	alle 	for-	
brukere er denne prisreduksjonen ganget med samlet forbruk i Norge (også basert på NVE, 	2021	a). 	
Nyttevirkningen av 	lavere pris motsvares av inntektstapet for kraftprodu	senter: 	produsentene 	vil 	tape 	
inntekter ved at 	kraft	prisen ikke øker. 	Det er altså en omfordeling fra 	eksisterende 	produsenter til 	kon-	
sumenter, med s	amfunnsøkonomisk 	virkning 	lik 	null	. 	
Hvis vi i	midlertid legger til grunn at 	man kan unngå å bygge ut ny kraftproduksjonskapasitet takket væ	re 	
økt fleksibilitet, er det en netto nytte	virkning	. Her må vi 	altså 	skille mellom eksisterende produsenter 	
(eller 	produksjonskapasitet) og ny produksjonskapasitet	: Eksisterende kraftprodusenter vil tape inntek-	
ter ved at prisen ikke øker	, men 	samtidig unngår man også investeringskostnader ved ny kraftproduk-	
sjonskapasitet. 	 	
Nettogevinsten 	ved økt fleksibilitet 	for samfunnet blir 	altså 	unngått kraftproduksjonskapasitet	 (TWh) 	
ganget med prisnedgang som følge av lavere kraftetterspørsel	 (øre/kWh)	.10 Kraftforbruket er antatt å 	
øke fra 146 TWh i 2025 til 159 TWh i 2030, og til 174 TWh i 2040	, i NVE (2021)	. Dette tilsvarer en 	årlig 	
økning på 	rundt 	1,7 % 	i perioden 2025	-2030, og 0,9 % årlig økning i 2031	-2040	. Vi legger til grunn en 	
tilsvarende årlig vekst (0,9 %) til slutten av analyseperioden. 	 	
Ett bygg med fleksibel energiforsyning vil bidra til en forsvinnende liten prisreduksjon. For eksempel vil 
en enebolig med 	50 %	 fleksibilitet 	redusere 	elektrisitetsforbruket med 	2997	 kWh, i forhold til helelek-	
trisk oppvarming	 (fra	 Tabell 	5.1). Dette fører til en nedgang i kraftprisen på	 0,0000015 øre/kWh.	11 Den 	
samlede besparelsen for alle forbrukere i Norge 	av ett energifleksibelt bygg 	er 0,0000015 øre/kWh x 	
140 TWh = 2098 kroner i 2023.	 Denne besparelsen motsvare	s imidlertid av tilsvarende tap for kraftpro-	
dusenter	, så nettovirkningen 	i 2023 	er lik null. 	Men 	nyttevirkningen av 	unngått ny kraftproduksjon 	i 	
2024 	er 	34	 kr, se den nest siste kolonnen i 	Tabell 	7.1.12 Virkningen vil øke over tid pga. økningen i 	
 	
10 En analyse av investeringskostnader 	for ny 	kraftproduksjon er utenfor rammen av dette oppdraget. 	For enkelthets skyld 	
antar vi at dagen	s forbruk er lik dagens produksjon, slik at 	nettovirkningen 	i et gitt framtidig år som forbruk 	i år 	t minus 	
forbruk	 i dag. 	 	
11 Regnestykket: 8 TWh lavere etterspørsel som følge energieffektivisering fører til 4 øre/kWh lavere kraftpris, basert på NVE 
(2021a). 	2997	 kWh lavere etterspørsel fører til 	0,0000015	 øre/kWh lavere kraftpris. 	 	
12 Regnestykke	t: Prisnedgang 	(0,0000015	 øre/kWh	) x unngått investering i ny produksjonskapasitet (14	2 TWh 	– 140 TWh) = 	36 	
kr. Neddiskontert til 2023 blir det 34 kr.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	60	 	
 
kraftetterspørselen. 	Den neddiskonterte verdien 	over 50 år 	av 	denne 	nyttevirkningen er 	11	 403 	kr 	per 	
enebolig 	(se den siste kolonnen i 	Tabell 	7.1). 	
Tilsvarende vil økt energifleksibilitet gi besparelser for andre typer bygg (firemannsbolig, 	boligblokk og	 	
kontorbygg)	. Merk at vi har beregnet virkningen per bygg. Den samlede 	samfunnsøkonomiske 	virk-	
ningen vil avhenge av antall bygg av hver type. 	 	
Tabell 	7.1 	Nyttevirkning: 	Lavere kraftpris 	 	
Boligtype	 	Fleksibel 
andel	 	
Spart energifor-
bruk per bygg 	
(kWh)	 	
Nedgang i kraft-
pris 	per bygg 	
(øre/kWh)	 	
Nytte ved unngå 
ny produksjon i 	
2024 (kr)	 	
Nytte 	 	
neddiskontert 	 	
2024	–2073 (kr)	 	
Eneboliger	 	0 %	 	0 	0 	0 	0 	
Eneboliger	 	50 %	 	2997	 	0,0000015	 	34 	 	 	11 403 	 	
Eneboliger	 	60 %	 	5264	 	0,0000026	 	60 	 	 	20 028 	 	
Eneboliger	 	80 %	 	5264	 	0,0000026	 	60 	 	 	20 028 	 	
Eneboliger	 	100 %	 	5788	 	0,0000029	 	66 	 	 	22 022 	 	
Firemannsbolig	 	0 %	 	0 	0 	0 	0 	
Firemannsbolig	 	50 %	 	12409	 	0,0000062	 	142 	 	 	47 214 	 	
Firemannsbolig	 	60 %	 	12409	 	0,0000062	 	142 	 	 	47 214 	 	
Firemannsbolig	 	80 %	 	12409	 	0,0000062	 	142 	 	 	47 214 	 	
Firemannsbolig	 	100 %	 	13858	 	0,0000069	 	158 	 	 	52 727 	 	
Boligblokk	 	0 %	 	0 	0 	0 	0 	
Boligblokk	 	50 %	 	49860	 	0,000025	 	570 	 	 	189 707 	 	
Boligblokk	 	60 %	 	62810	 	0,000031	 	718 	 	 	238 980 	 	
Boligblokk	 	80 %	 	84479	 	0,000042	 	965 	 	 	321 426 	 	
Boligblokk	 	100 %	 	97428	 	0,000049	 	1 113 	 	 	370 694 	 	
Kontorbygg	 	0 %	 	0 	0 	0 	0 	
Kontorbygg	 	50 %	 	22394	 	0,000011	 	256 	 	 	85 205 	 	
Kontorbygg	 	60 %	 	28322	 	0,000014	 	324 	 	 	107 760 	 	
Kontorbygg	 	80 %	 	34937	 	0,000017	 	399 	 	 	132 928 	 	
Kontorbygg	 	100 %	 	40865	 	0,000020	 	467 	 	 	155 483 	 	
Kilde: Vista Analyse 	 	
7.1.1.2	 	Færre timer med anstrengt effektsituasjon 	 	
Virkningen vi beskrev ovenfor handler om lavere energietterspørsel i alle timene i vintermånedene. I 
tillegg til at 	prisen i alle timene 	blir lavere, vil økt energifleksibilitet også bidra til å unngå effekttopper i 	
enkelttimer. Det blir færre timer med anstrengt kapasitetssituasjon og færre timer med topplastpriser. 	 	
I januar til februar 2018 var det 52 timer da kraftpriser var 50	 % høyere enn gjennomsnittet i uken. 	Figur 	
7.2 viser at i enkelte timer var prisen betydelig høyere enn gjennomsnittet.	 2018 er brukt her som en 	
illustrasjon for et relativt normalt år i kraftmarkedssammenheng: det er før perioden med ekstraordi-
nært høye kraftpriser i 2021	-2022 og før koronapandemien. 2020 var et våtår, med veldig lave kraftpri-	
ser.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	61	 	
 
Det er imidlertid vanskelig å knytte denne besparelsen til de enkelte alternativene, så vi ser bort fra 
denne virkningen i 	beregningen av 	samlede 	samfunnsøkonomiske nyttevirkninger.	 Nytten kan med 	
andre ord være større enn det vi har tallfestet. 	 	
Figur 	7.2 	Kraftpriser i hver time og gjennomsnittspris i Sør	-Norge, januar	–februar 2018 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse, basert på data fra 	ENTSO	-E 	
7.1.2	 	Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	
Lavere kraftetterspørsel 	som følge av	 krav om fleksib	le varmeløsninger	 i nye bygg vil også redusere be-	
hovet for utbygging	 av kraft	nettet	. Dette vil være spesielt viktig for å unngå investeringer 	som 	trenges 	
for å 	ha nok kapasitet for 	effekttoppe	r som varer kun noen få timer	. 	 	
Det finnes analyser 	av 	hvor mye nettutbygging som må til i de nærmeste årene, særlig knyttet til elektri-	
fiseringen av samfunnet og de nye havvindparkene. Analysene viser at det vil være behov for betydelige 
investeringer i årene framover for å kunne forsyne forbrukerne med strøm	, særlig i relativt korte perio-	
der hvor forbruket er spesielt høyt.	 Det er likevel vanskelig å 	anslå 	generel	t hva nettutbygging i Norge 	
vil koste. 	Kostnader ved nettutbygging eller nettforsterkning avhenger av mange ting ved den konk	rete 	
utbyggingen: hva skal bygges (nett, transformatorstasjoner, osv.), hvor lang strekningen er, topografien, 
osv. Vi har derfor tatt en annen tilnærming for å illustrere kostnader knyttet til nett	investeringer	. 	
I reguleringen av nettselskapene inngår kostnader for ikke	-levert energi (KILE). KILE skal gi nettselskap-	
ene incentiver til å vedlikeholde og investere i kraftnett, for å opprettholde tilfredsstillende leverings-
sikkerhet.	13 KILE	-satsene skal gjenspeile den enkelte 	forbrukerens (eller 	forbrukergruppe	ns) betalings-	
villighet for å unngå strømbrudd.	14 I optimum 	skal KILE	-kostnaden være lik samfunnets betalingsvillighet 	
for nettinvesteringer. Vi bruker 	derfor 	KILE	-satsene til å beregne hvor mye samfunnet vil spare 	i form av 	
unngåtte nettinvesteringer 	ved at byggene har større energifleksibilitet. 	 	
 	
13 For en oversikt over KILE	-ordningen, se NVE (2021	b). 	
14 For mer om 	bakgrunn og metode for 	KILE	, se 	Vista Analyse (2016)	. For husholdningenes verdsetting og beregning av dagens 	
KILE	-satser for husholdninger, se 	Vista Analyse (2017) og Vista Analyse (2018). Vista Analyse (20	21) drøfter	 og tallfester 	
husholdningenes verdsetting av 	forsyningssikkerhet 	(definert som 	verdsetting av å unngå store 	strømbrudd som fører også 	
til avbrudd 	av annen 	kritisk infrastruktur	, slik som elektronisk kommunikasjon, kollektivtransport, osv.	). 	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
01.01.2018	15.01.2018	29.01.2018	12.02.2018	26.02.2018	
EUR/MWh	
Timepris
Ukegjennomsnitt

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	62	 	
 
KILE	-satsene varierer mellom ulike forbrukergrupper (husholdninger, jordbruk, industri, handel og tje-	
nester, offentlig virksomhet og industri med eldrevne pro	sesser) og for avbrudd av ulik varighet, se 	Figur 	
7.3. Handel og tjenester har de høyeste satsene (kr/kW) både for korte og lange avbrudd, mens hus-	
holdninger og jordbruk har de laveste satsene. Den samlede kostnaden for en forbruker avhenger både 
av KILE	-satsen (kr/kW)	, størrelsen på avbrutt last (kW)	 og når avbruddet skjer (	sommer/vinter og	 tid på 	
døgnet)	. 	
Figur 	7.3 	Avbruddskostnad som funksjon av tid (KILE	-satser) for ulike forbrukergrupper 	 	
 	
Kilde	: Figur 2 i NVE (2021	b) 	
Merk	nad: Kostnadsfunksjonen for 	husholdning	er og jordbruk er nesten sammenfallend	e, og vanskelig å skille på figuren. 	 	
Vi har beregnet et vektet gjennomsnitt av KILE	-satsen 	for 	alle sektorer 	for et strømbrudd som varer 1 	
time.	15 Det gir at samfunnets betalingsvillighet for å unngå et strømbrudd på 1 time er i gjennomsnitt 	
131 kr/kW. Dette skal på marginen være lik samfunnets betalingsvillighet for nettutbygging som gjør at 
man unngår et slikt strømbrudd. 	 	
Sammen med informasjon om hvor mye økt energifleksibilitet vil redusere effektbehovet i de ulike byg-
gene	, får vi nyttevirkningen av spart	e nett	investering	er. Tabell 	7.2 viser resultate	ne. 	Kolonne 3 og 4 viser 	
effektbehovet i de to alternativene: 	Luft	-til-vann var	me	pumpe 	(alternativ 2	) og helelektrisk løsning (al-	
ternativ 	6). 	For eksempel vil kravet om 100	 % energifleksible løsninger 	i eneboliger 	redusere effektbe-	
hovet 0,9 kW 	(fra 6 kW til 5,1 kW)	 per 	enebolig som bygges etter de nye reglene	. Me	d en verdsetting 	
på 131 kr/kW vil 	0,9 kW 	lavere effe	ktbruk 	bety en spart nettinvesteringskostnad på 118 kr per år	 (nest 	
siste 	kolonne i 	Tabell 	7.2). Neddiskontert over 50 år vil kostnadsbesparelsen være 	2 533	 kr per bygg	 (se 	
siste kolonne i 	Tabell 	7.2). 	
Merk at 	det er betydelig mindre enn nyttevirkningen av lavere kraftpriser. 	For eneboliger er 	neddiskon-	
terte nytten 	kun rundt 	10	 % av nytten ved lavere kraftpr	iser; for 	firemannsbolig og kontorbygg er nytten 	
enda mindre (3	-4 %). 	 	
 	
15 Vektene er basert på andeler 	av 	energiforbruk	 (målt i 	kWh)	 i 2022	. Dette er en 	litt 	upresis tilnærming	: ideelt sett burde vi 	
bruke avbrutt effekt 	(målt i kW) 	hos hver forbruker eller forbrukergruppe, men det har vi ikke informasjon om.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	63	 	
 
Vi har også beregnet nytte	virkninger for lengre strømbrudd (8 timer og 24 timer), se 	sensitivitetene	 i 	
kap. 	7.2.2	. 	
Bedre forsyningssikkerhet dreier seg om å 	redusere sannsynligheten	 for at det skjer et strømbrudd. 	KILE	-	
satsene tallfester kraftforbrukeres betalingsvillighet for å unngå strømbrudd.	16 I spørreundersøkelsene, 	
som ligger bak verdsettingen av strømbrudd, er utgangspunktet at man kan vite eller i alle fall anta hvor 
lenge strømbruddet varer. I undersøkelsen angir man altså sin betalingsvillighet for å unngå et strøm-
brudd som skjer helt sik	kert (med 100 % sannsynlighet). 	Vi kan dermed argumentere for at KILE	-satsene 	
angir den maksimale verdien av å unngå et strømbrudd. Nytteverdien av at økt energifleksibilitet redu-
serer sannsynlighet for strømbrudd 	som varer 1 time 	er altså maksimalt det som er vist i	 Tabell 	7.2. 	
Tabell 	7.2 	Nyttevirkning: Redusert nettinvestering for å unngå strømbrudd på 1 time 	 	
Boligtype	 	Fleksibel 
andel	 	
Elektrisk effekt 	
ved 	alt. 2: 	 	
luft	-til-vann var-	
mepumpe (kW)	 	
Elektrisk effekt 	
ved 	alt. 6: 	 	
helelektrisk løs-	
ning (kW)	 	
Spart investe-
ringskostnad 	 	
(kr per bygg)	 	
Nytte neddis-
kontert 2024	–	
2073 (kr)	 	
Eneboliger	 	0 %	 	6 	6 	0 	0 	
Eneboliger	 	50 %	 	6,7	 	6 	92	 	-1 970 	 	
Eneboliger	 	60 %	 	5,5	 	6 	-66	 	1 407 	 	
Eneboliger	 	80 %	 	5,5	 	6 	-66	 	1 407 	 	
Eneboliger	 	100 %	 	5,1	 	6 	-118	 	2 533 	 	
Firemannsbolig	 	0 %	 	14,3	 	14,3	 	0 	0 	
Firemannsbolig	 	50 %	 	13,7	 	14,3	 	-79	 	1 688 	 	
Firemannsbolig	 	60 %	 	13,7	 	14,3	 	-79	 	1 688 	 	
Firemannsbolig	 	80 %	 	13,7	 	14,3	 	-79	 	1 688 	 	
Firemannsbolig	 	100 %	 	12,6	 	14,3	 	-223	 	4 784 	 	
Boligblokk	 	0 %	 	89	 	89	 	0 	0 	
Boligblokk	 	50 %	 	101	 	89	 	1 572	 	-33 770 	 	
Boligblokk	 	60 %	 	83	 	89	 	-786	 	16 885 	 	
Boligblokk	 	80 %	 	82	 	89	 	-917	 	19 699 	 	
Boligblokk	 	100 %	 	72	 	89	 	-2 227	 	47 840 	 	
Kontorbygg	 	0 %	 	114	 	114	 	0 	0 	
Kontorbygg	 	50 %	 	115	 	114	 	131	 	-2 814 	 	
Kontorbygg	 	60 %	 	115	 	114	 	131	 	-2 814 	 	
Kontorbygg	 	80 %	 	110	 	114	 	-524	 	11 257 	 	
Kontorbygg	 	100 %	 	105	 	114	 	-1 179	 	25 327 	 	
Kilde: 	Asplan Viak, 	Vista Analyse 	 	
 	
16 Det er 	riktignok 	usikkerhet om 	verdsettingen av strømbrudd	. For eksempel kan man stille spørsmål ved om betalingsvillig-	
hetsstudier (særlig for husholdninger) er godt egnet til å avdekke betalingsvilligheten fo	r store strømbrudd i et samfunn 	
som Norge, der det er relativt få strømbrudd og de fleste har en kort varighet. Vista Analyse (	2021) studerer husholdning-	
enes betalingsvillighet for store strømbrudd, definert som strømbrudd som varer 24 timer 	og fører til strømbrudd hos flere 	
kritiske samfunnsfunksjoner	 (f.eks. elektronisk kommunikasjon, kollektivtransport, osv	.).

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	64	 	
 	
7.1.3	 	Klima	- og 	miljøkonsekvenser 	 	
Klima	- og miljøkonsekvenser av 	nye krav 	til energifleksibilitet 	avhenger av hvilke energibærere vil bli 	
brukt mer enn ellers. 	Kravene til løsninger for energiforsyning i dagens TEK17 er delvis fastsatt for å 	
minimere klimagassutslippene fra byggsektoren	. Blant annet er det	 forbud mot bruk av fossile brensler 	
i varmeinstallasjoner (romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsvarme og tappevann). I de ulike al-
ternativene som vurderes for	 å justere krav til energifleksib	le varmeløsninger	 legges det ikke opp til å	 	
endre på dette. 	Det blir med andre ord ikke åpnet for bruk av oljefyring e.l. 	 	
Hvis økt fleksibilitet i 	varmeforsyningen	 fører til redusert bruk av elektrisitet, vil det frigjøre kraft som 	
kan benyttes andre steder i systemet, noe som kan gi reduserte klimagassutslipp dersom kraften erstat-
ter fossile brensler. 	Hvilke virkninger det har 	på klimagassutslipp	, avhenger av hvilken type kraftproduk-	
sjon som kan unngås (dvs. hva den marginale kraftproduksjonen	 er). Vanligvis 	er det 	gasskraft som er 	
den marginale produksjonskapasiteten i det europeiske kraftsystemet (og for import til Norge).	 Kull-	
kraftproduksjon har gått ned i mange år i Europa, men i 2022 økte den igjen, som følge av knapphet på 
gass, til tross for rekordhøy produksjon fra fornybare energikilder (vind	- og solkraft). 	Kraftimport fra 	
Storbritannia via 	North Sea Link bidrar også til høyere 	utslipp	, siden Storbritannia 	skjer en større del av 	
kraftproduksjonen i fossile	 kraftverk, særlig gasskraftverk. 	I 2022 var 	det 	gjenn	omsnittlige klimagassut-	
slippet knyttet til bruk av strøm i	 Norge høyere enn i 2021, se N	VE (2023)	. Samtidig er 	CO	2-utslipp fra 	
kraftproduksjon 	allerede prissatt gjennom EUs klimagasskvotesystem (ETS)	. Økte CO	2-utslipp ett sted 	
motsvares av reduserte utslipp et annet sted, og CO	2-prisen er	 inkludert i kraftprisen allerede. 	 	
Økt b	ruk av elektrisitet til oppvarming, enten som direktevirkende elektrisitet (panelovner) i bygg 	
mindre enn 	1000 m² eller i form av el	-kjel i bygg 	større enn 	1000 m², gir få eller ingen lokale miljøvirk-	
ninger. 	 	
Økt bruk av biobrensel som energikilde kan imidlertid gi lokale miljøulemper i form av utslipp av partikler 
(PM	2,5 og PM	10) og nitrogenoksider (N	Ox). Disse utslippene 	kan 	kan føre til helseproblemer 	hvis kon-	
sentrasjonene blir store. 	Dette er hovedsakelig problem i tettbygde strøk, siden helsekostnaden av-	
henger av befolkningstettheten. 	Vista Analyse (2019) har beregnet helsekostnaden til være 	rundt 	7,4	–	
10 kr/kWh 	varme 	ved bruk 	av 	rentbrennende ovner	 i de store byene, se 	Figur 	7.4. I andre byer 	og tett-	
steder 	er kostnaden lavere, rundt 1	–4 kr/kWh varme	. Helsekostnaden 	er 	mye høyere	 ved bruk av gamle 	
ovner	, som mye som 	20	–27 kr	/kWh varme i de store byene	. Det har vært forbudt å installere 	ikke	-	
rentbrennende ovner i flere år, 	men det 	er likevel mange gamle ovner igjen i mange boliger. I Bergen 	
ble det det forbudt å fyre med gamle, ikke	-rentbrennende ovner 	fra 1. januar 	2021, m	en dette forbudet 	
ble senere opphevet. 	De nye ovnene, som installeres i nye bygg i dag, har mindre utslipp enn gamle 	
ovner.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	65	 	
 
Figur 	7.4 	Helsekostnaden fra vedfyring (kr/kWh varme) 	 	
 	
Kilde:	 Vista Analyse 	(2019	) 	
Også forbrenning av bioenergi eller avfall til produksjon av fjernvarme kan gi lokale utslipp med tilhø-
rende helseskader. Men fjernvarmeprodusentene 	er 	som regel pålagt omfattende krav til rensing av 	
røykgassen, slik at utslippe	ne	 per kWh normalt vil være lavere ved fjernvarme enn ved lokal forbrenning 	
av ved hos beboerne.	 	
Alt i alt antar vi at kravet om 	ev. 	økt 	krav til dekningsgrad fra energifleksible varmesystemer ikke	 vil føre 	
til nevneverdige negative klima	- og miljøkonsekvenser, takket være annen regulering (som kvotehan-	
delssystemet og restriksjoner). 	 	
Hvis økt fleksibilitet vil føre til mindre utbygging av kraftlinjer, vil det medføre mindre naturinngrep. 	 	
7.2	 	Samlet vurdering av nytte og kostnader	 	
Vi sammenligner nytten med kostnadene ved å velge det billigste alternativet til helelektrisk 	varmefor-	
syning	. I de fleste tilfeller er det luft	-til-vann varmepumpe 	(alternativ 2 i tabellene i kap. 	5). 	
7.2.1	 	Neddiskontert nytte og kostnader	 	
Tabell 	7.3 viser neddiskontert nytte og kostnader ved de ulike alternativene og for ulike bygg. 	 	
Tabell 	7.4 viser neddiskontert nytte og kostnader, 	relativt til nullalternativet	. For enebolig og firemanns-	
bolig er dagens krav 0	 % energifleksibilitet og de andre alternativene sammenlignes mot det. For alle 	
alternative krav (50	 % – 60	 % – 80	 % – 100	 %) er kostnadene betydelig høyere enn den verdsatte nytten. 	 	
For 	eneboliger og firemannsboliger	, der nullalternativet er 	ingen krav, er kostnadene ved innføring av 	
krav for økt fleksibilitet klart høyere enn de verdsatte nyttevirkningene. 	Kostnade	ne	 er omtrent 	
150	 000	 kr 	høyere enn i nullalternativet	 for eneboliger, mens de verdsatte nyttevirkningene	 over 50 år, 	
neddiskontert, 	er i størrelsesorden 10	 000	–20	 000 kr. 	De verdsatte nyttevirkningene er med andre ord 	
kun 5	–15 % av kostnade	ne	. For firemannsboliger 	er de verdsatte nyttevirkningene relativt sett større, 	
men fortsatt kun 	rundt 20	 % av kostnadene. Kostnade	ne	 er omtrent 250	 000	 kr høyere enn i 	
26,6	
11,2	
3,0	
10,0	
4,2	
1,1	
19,8	
11,2	
3,0	
7,4	
4,2	
1,1	
0
5
10
15
20
25
30	
Oslo, Trondheim og Bergen	Andre større byer	Store tettsteder	
kr/kWh	
Eldre ovner (før 1998)
Nyere ovner (1998-2020)

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	66	 	
 
nullalternativet for	 firemannsboliger	, mens de verdsatte nyttevirkningene over 50 år, neddiskontert, er 	
rundt 5	0 000	 kr.	 	
Vi har ikke verdsatt alle nyttevirkninger 	i kroner	, f.eks. 	færre timer med effektpriser	 (omtalt i kap.	 7.1.1.2	) 	
og miljø	- og klimavirkninger (omtalt i kap. 	7.1.3	). Men s	iden kostnadene 	er så mye høyere enn de verd-	
satte nyttevirkningene, er det lite sannsynlig at de 	ikke	-verdsatte 	virkningene vil endre resultatet. 	 	
For 	boligblokk og kontorbygg	 er nullalternativet dagens krav, som er 60	 %. Beregningene viser at 	det 	å 	
øke kravet	 til fleksibilitet 	også 	vil 	øke kostnadene, 	men det 	motsvares 	ikke 	av tilsvarende økning i den 	
verdsatte nytten. 	For boligblokk er kostnadene ved dagens krav rundt 7	 mill. kr	. En 	økning av kravet 	til 	
80 % og 100	 % vil 	øke kostnadene med 800	 000	–900	 000 kr	. De tallfestede nyttevirkningene 	er kun i 	
størrelsesorden 	100	 000	–150	 000 kr., dvs. rundt 10	–20 % av kostnadene. 	Summen av netto nåverdi er 	
med andre ord negativ	. En reduksjon av dagens krav fra 60 % til 50 %	 vil redusere kostnaden noe, 	men 	
også nyttevirkningene vil være mindre. 	I dette tilfellet er netto nåverdien fortsatt negativ. 	Når kravet 	
om fleksibilitet fjernes helt (0	 %)	, blir 	netto nåverdi 	positiv. 	 	
For kontorbygg er det omtrent det samme bilde	t, men 	her er nytten noe større. En skjerping av kravet 	
til 80 % eller 100 %	 øker kostnadene 	600	 000	–800	 000 kr, 	fra 4,2 mill. kr til 	4,8	–5 mill. kr per bygg. Nytte	n 	
av 	redusert kraftpris over 50 år er 	rundt 	25	 000	–50	 000	 kr, og nytten av mindre investeringer i kraftnett 	
kun rundt 	15 000	–30 000 kr. 	Netto nåverdi	 er negativ, og det er vanskelig å tro at de ikke	-verdsatte 	
virkningene vil endre på dette. 	 	
En reduksjon eller fjerning av kravet vil derimot ha positiv netto nåverdi. En fjerning av kravet (0 %) 	vil 	
spare kostnader på 	1,2 mill. kr	. Nyttetapet ved at man ikke får lavere kraftpris	 er rundt 100	 000 kr. Her 	
er det med andre ord en positiv netto nåverdi på over 1 mill. kr per bygg. 	 	
Regnestykkene er som sagt basert på prissatte virkninger. I 	tillegg kommer 	ev. 	ikke	-prissatte virkninger	. 	
Vi har 	ikke 	tallfestet den ev. nytteeffekten ved 	at det 	kan 	bli f	ærre timer med anstrengt effektsituasjon	 	
og 	tilhørende 	høye	 kraft	priser	. Vi har heller ikke tallfestet ev. 	klima	- og miljøvirkninger. 	Gitt at kostna-	
dene er såpass mye høyere enn nytten av lavere kraftpris eller lavere investeringer i nettet (som vi har 
verdsatt), er det lite trolig at det vil snu konklusjonene.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	67	 	
 
Tabell 	7.3 	Neddiskontert nytte og kostnader	 per bygg	, 2023	-2073	, kr 	 	
 	0 %	 	50 %	 	60 %	 	80 %	 	100 %	 	
Enebolig	: 	Nullalternativet	 	 	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	534 741	 	719 461	 	679 485	 	679 485	 	693 568	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	0 	11 403	 	20 028	 	20 028	 	22 022	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	0 	-1 970	 	1 407	 	1 407	 	2 533	 	
Netto nåverdi	 	-534 741	 	-710 028	 	-658 049	 	-658 049	 	-669 013	 	
Firemannsbolig	: 	Nullalternativet	 	 	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	1 445 624	 	1 679 611	 	1 679 611	 	1 679 611	 	1 700 639	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	0 	47 214	 	47 214	 	47 214	 	52 727	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	0 	1 688	 	1 688	 	1 688	 	4 784	 	
Netto nåverdi	 	-1 445 624	 	-1 630 709	 	-1 630 709	 	-1 630 709	 	-1 643 128	 	
Boligblokk	: 	 	 	Nullalternativet	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	6 629 603	 	7 090 748	 	6 913 652	 	7 712 323	 	7 794 778	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	0 	189 707	 	238 980	 	321 426	 	370 694	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	0 	-33 770	 	16 885	 	19 699	 	47 	840	 	
Netto 	nåverdi	 	-6 629 603	 	-6 934 810	 	-6 657 788	 	-7 371 198	 	-7 376 243	 	
Kontorbygg	: 	 	 	Nullalternativet	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	2 970 176	 	4 011 103	 	4 221 815	 	4 858 807	 	5 005 671	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	0 	85 205	 	107 760	 	132 928	 	155 483	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	0 	-2 814	 	-2 814	 	11 257	 	25 327	 	
Netto 	nåverdi	 	-2 970 176	 	-3 928 712	 	-4 116 870	 	-4 714 622	 	-4 824 861

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	68	 	
 
Tabell 	7.4 	Neddiskonterte nytte og kostnader	 per bygg	, 2023	-2073,	 relativt til nullalternativet, kr 	 	 	
0 %	 	50 %	 	60 %	 	80 %	 	100 %	 	
Enebolig	: 	Nullalternativet	 	 	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	0 	184 720	 	144 744	 	144 744	 	158 	827	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	0 	11 403	 	20 028	 	20 028	 	22 022	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	0 	-1 970	 	1 407	 	1 407	 	2 533	 	
Netto 	nåverdi	 	0 	-175 287	 	-123 308	 	-123 308	 	-134 272	 	
Firemannsbolig	: 	Nullalternativet	 	 	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	0 	233 987	 	233 987	 	233 987	 	255 015	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	0 	47 214	 	47 214	 	47 214	 	52 727	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	0 	1 688	 	1 688	 	1 688	 	4 784	 	
Netto 	nåverdi	 	0 	-185 085	 	-185 085	 	-185 085	 	-197 504	 	
Boligblokk	: 	 	 	Nullalternativet	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	-284 049	 	177 096	 	0 	798 671	 	881 126	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	-238 980	 	-49 272	 	0 	82 446	 	131 715	 	
Nytte 2: Redusert behov for 	investeringer i kraftnettet	 	-16 885	 	-50 655	 	0 	2 814	 	30 956	 	
Netto 	nåverdi	 	28 185	 	-277 023	 	0 	-713 411	 	-718 456	 	
Kontorbygg	: 	 	 	Nullalternativet	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	-1 251 639	 	-210 712	 	0 	636 992	 	783 856	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	-107 760	 	-22 555	 	0 	25 169	 	47 724	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	2 814	 	0 	0 	14 071	 	28 141	 	
Netto 	nåverdi	 	1 146 694	 	188 157	 	0 	-597 753	 	-707 991

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	69	 	
 	
7.2.2	 	Sensitivitet med 	høyere verdsetting av forsyningssikkerhet	 	
I basisberegningen la vi til grunn en kostnad ved nettinvestering 	som 	tilsvare	r samfunnets gjennomsnitt-	
lige betalingsvillighet for å unngå et strømbrudd på 1 time. 	Strømbrudd kan selvfølgelig vare lenger	 enn 	
det	. Det er usikkerhet rundt samfunnets 	verdsetting av forsyningssikkerhet	, kanskje særlig i et samfunn 	
som Norge, der 	strømbrudd er relativt sjeldne	. Det er også usikkert om 	hvor mye 	økt 	energi	fleksibilitet 	
vil bidra til 	å unngå 	strømbrudd	, og 	om det 	bidrar til å redusere 	kortere eller lengre strømbrudd	. 	
Vi har 	derfor også 	beregnet den samfunnsøkonomiske nytten ved høyere verdsetting	 av å unngå strøm-	
brudd	, eksemplifisert ved verdsetting 	for å unngå et strømbrudd som varer 	8 timer	 (basert på 	KILE	-	
funksjoner som vist på 	Figur 	7.3). Resultatene er i	 Tabell 	7.5. I dette tilfelle øker nytten av å unngå nett-	
investeringer	, men netto nåverdi er fortsatt negativ	. For enebolig 	utgjør 	de samlede 	nyttevirkninge	ne	 	
nå rundt 2	0 % av kostnadene 	når kravet er 	60 %	, 80	 % eller 	100 %	, for firemannsbolig 	utgjør 	den samlede 	
nytten rundt 25	-30 % av kostnadene. 	Virkningene er omtrent i samme størrelsesorden også 	ved skjer-	
ping av kravet 	for boligblokk og kontorbygg. 	Tabell 	7.6 viser tilsvarende tall for et avbrudd som varer 24 	
timer. 	 	
Det er usikkerhet rundt verdsetting av 	forsyningssikkerhet, men med forutsetninge	ne 	som vi har lagt til 	
grunn	, er fortsatt kostnader ved økt energifleksib	ilitet langt høyere enn de verdsatte nyttevirkningene. 	 	
7.2.3	 	Sensitivitet med fjernvarme som alternativ for kontorbygg	 	
Beregningene ovenfor var basert på alternativ 2 	(luft	-vann varmepumpe	). For kontorbygg kan det være 	
billigere med fjernvarme, men fjernvarme er ikke tilgjengelig overalt. Vi har beregnet de samfunnsøko-
nomiske kostnadene ved å bruke fjernvarme, som sensitivitet. Resultatene er vist i 	Tabell 	7.7. 	
Fjernvarme har lavere kostnad i tilfeller med 50	 %, 80	 % og 100	 % fleksibilitet. 	Men kostnadene er kun 	
litt lavere	 enn i basis	beregningen	 (2 % lavere i tilfelle	t med 50 % fleksibilitet, og 	5–6 % lavere i tilfellet 	
med 80	–100 % fleksibilitet). 	Kostnadene er fortsatt langt 	høyere enn de tallfestede nyttevirkningene. 	
Den samfunnsøkonomiske nettonytten er 	fortsatt 	negativ	 også i tilfellet med fjernvarme som alternativ 	
for kontorbygg.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	70	 	
 
Tabell 	7.5 	Sensitivitet med avbruddskostnad for 8 timers avbrudd: Neddiskontert nytte og kostnader	 per bygg	, relativt til nullalternati-	
vet, kr 	 	 	
0 %	 	50 %	 	60 %	 	80 %	 	100 %	 	
Enebolig:	 	 	 	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	0 	184 720	 	144 744	 	144 744	 	158 827	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	0 	11 403	 	20 028	 	20 028	 	22 022	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	0 	-10 368	 	7 406	 	7 406	 	13 331	 	
Netto 	nåverdi	 	0 	-183 685	 	-117 310	 	-117 310	 	-123 474	 	
Firemannsbolig:	 	 	 	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	0 	233 987	 	233 987	 	233 987	 	255 015	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	0 	47 214	 	47 214	 	47 214	 	52 727	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	0 	8 887	 	8 887	 	8 887	 	25 180	 	
Netto 	nåverdi	 	0 	-177 886	 	-177 886	 	-177 886	 	-177 108	 	
Boligblokk:	 	 	 	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	-284 049	 	177 096	 	0 	798 671	 	881 126	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	-238 980	 	-49 272	 	0 	82 446	 	131 715	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i 	kraftnettet	 	-88 872	 	-266 615	 	0 	14 812	 	162 931	 	
Netto 	nåverdi	 	-43 802	 	-492 983	 	0 	-701 413	 	-586 480	 	
Kontorbygg:	 	 	 	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	-1 251 639	 	-210 712	 	0 	636 992	 	783 856	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	-107 760	 	-22 555	 	0 	25 169	 	47 724	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	14 812	 	0 	0 	74 060	 	148 119	 	
Netto 	nåverdi	 	1 158 691	 	188 157	 	0 	-537 764	 	-588 013

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	71	 	
 
Tabell 	7.6 	Sensitivitet	 med avbruddskostnad for 	24	 timers avbrudd	: Neddiskontert nytte og kostnader	 per bygg	, relativt til nullalterna-	
tivet	, kr 	 	
0 %	 	50 %	 	60 %	 	80 %	 	100 %	 	
Enebolig:	 	 	 	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	0 	184 720	 	144 744	 	144 744	 	158 827	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	0 	11 403	 	20 028	 	20 028	 	22 022	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	0 	-23 715	 	16 939	 	16 939	 	30 490	 	
Netto 	nåverdi	 	0 	-197 032	 	-107 776	 	-107 776	 	-106 314	 	
Firemannsbolig:	 	 	 	 	 	 	
Diskontert 	totalkostnad	 	0 	233 987	 	233 987	 	233 987	 	255 015	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	0 	47 214	 	47 214	 	47 214	 	52 727	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	0 	20 327	 	20 327	 	20 327	 	57 593	 	
Netto 	nåverdi	 	0 	-166 446	 	-166 446	 	-166 446	 	-144 695	 	
Boligblokk:	 	 	 	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	-284 049	 	177 096	 	0 	798 671	 	881 126	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	-238 980	 	-49 272	 	0 	82 446	 	131 715	 	
Nytte 2: Redusert behov for investeringer i kraftnettet	 	-203 269	 	-609 807	 	0 	33 878	 	372 660	 	
Netto 	nåverdi	 	-158 200	 	-836 175	 	0 	-682 347	 	-376 752	 	
Kontorbygg:	 	 	 	 	 	 	
Diskontert totalkostnad	 	-1 251 639	 	-210 712	 	0 	636 992	 	783 856	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	-107 760	 	-22 555	 	0 	25 169	 	47 724	 	
Nytte 2: Redusert behov for 	investeringer i kraftnettet	 	33 878	 	0 	0 	169 391	 	338 782	 	
Netto 	nåverdi	 	1 177 758	 	188 157	 	0 	-442 432	 	-397 351

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	 	72	 	
 
Tabell 	7.7 	Sensitivitet	 med fjernvarme som alternativ	 i kontorbygg	: Neddiskontert nytte og 	kostnader	 per bygg	, relativt til nullalterna-	
tivet	, kr	 	 	
0 %	 	50 %	 	60 %	 	80 %	 	100 %	 	
Diskontert totalkostnad	 	-1 251 639	 	-273 994	 	0 	332 032	 	578 081	 	
Nytte 1: Redusert kraftpris for alle 	 	-107 760	 	-22 555	 	0 	25 169	 	47 724	 	
Nytte 2: Redusert behov for 	investeringer i kraftnettet	 	2 814	 	0 	0 	14 071	 	28 141	 	
Netto 	nåverdi	 	1 146 694	 	251 439	 	0 	-292 793	 	-502 216

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	73	 	
 	
7.3	 	Fordelingsvirkninger av 	kravet 	 	
I en nytte	-kostnadsanalyse ser en i utgangspunktet på kostnadene og nytten av et tiltak for sam-	
funnet som sådan, og ikke hvilke aktører som berøres. 	Ofte er det 	imidlertid 	ulike aktører som 	
tjener og taper på tiltaket	, dvs. hvem belastes med kostnadene og hvem nyter godt av effektene.	 	
I tilfellet krav om økt 	krav til dekningsgrad fra energifleksible varmesystemer	 blir innført	, er det 	
flere aktører som blir berørt: 	 	
• 	I utgangspunktet er det den enkelte 	byggherre	 som 	må 	betale merkostnadene ved økte 	
krav om fleksible 	varme	løsninger	. Hvis bygget selges, vil man kunne sende merkostna-	
dene videre til kjøperen	 (eieren	 av bygget)	. Også 	utleiere	 vil antakelig kunne sende økte 	
kostnader videre til leietakeren gjennom økt husleie, i den grad leietakere har større be-
talingsvillighet for energieffektive løsninger. 	I et velfungerende marked vil prisene (salgs-	
prisen og leieprisen) gjenspeile betalingsvilligheten for fleksibilitet. 	 	
• 	Nytten, i form av reduserte kostnader til 	varmeforsyning	 og muligheten til å 	velge den 	
rimeligste 	varme	kilden	, vil i stor grad tilfalle 	brukeren	 (som kan være eieren eller leieta-	
keren) 	av bygge	t. Hvis 	prisene gjenspeiler betalingsvilligheten, 	tilfaller 	nytten og kostna-	
der samme aktør. 	 	
• 	Tiltaket vil også kunne bidra til å redusere kraftpriser og reduserte muligheter for rasjo-
nering i knapphetssituasjoner, noe som vil komme 	alle kraft	forbrukere	 til gode. 	Videre 	
vil 	økt fleksibilitet bidra til mindre behov for nettinvesteringer. 	Ettersom slike investe-	
ringer betales gjennom nett	leien	, som er regulert	, vil 	lavere nettinvesteringer 	til sist gi 	
reduserte kostnader for kraftforbrukerne	, både 	lokalt og gjennom sentralnettstariffen i 	
hele landet. 	 	
• 	Produsenter av teknologier	 som brukes til fleksible løsninger vil tjene 	på at det innføres 	
et krav: de vil få drahjelp for omsetningen av sine produkter (utover det markedet etter-
spurte uten kravet). 	 	
• 	Byggebransjen	 vil 	sannsynligvis 	dra nytte av tiltaket gjennom økt omfang på oppdragene 	
og mulig 	økt 	fortjeneste	 derigjennom	. 	
• 	Ingeniører	 og 	konsulenter	 vil kunne dra nytte av tiltaket, hvis det blir behov for flere ut-	
redninger om hva som vil være det beste alternativet til hvert enkelt bygg.

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	74	 	
 
Referanser 	 	
Asplan Viak (2016): Energifleksibilitet i bygg 	– en studie av konsekvenser av preaksepterte løs-	
ninger, Asplan Viak, 15.06.2016	. https://www.dibk.no/globalassets/energi/energifleksibili-	
tet	-i-bygg	---en	-studie	-av	-konsekvenser	-av	-preaksepterte	-losninger_asplan	-	
viak_juni_2016.pdf	 	
COWI (2012): Faktastudie 2012 	– Kostnader for elektriske og vassborne varmeanlegg i mindre 	
bygg. Utgitt som Enova	-rapport 2	-2012	. 	https://www.enova.no/down-	
load?objectPath=upload_images/CD4265A6CEC0499DA8FB4BEAE02C8232.pdf	 	
COWI (2015): Faktastudie 2015 	– Kostnader for elektriske og vassborne varmeanlegg i mindre 	
bygg	 	
DFØ (2023): Veileder for samfunnsøkonomisk analyse. Direktoratet for forvaltning og økonomi-	
styring. 	Juni 2023. 	https://dfo.no/fagomrader/utredning	-og	-analyse	-av	-statlige	-tiltak/sam-	
funnsokonomiske	-analyser/veileder	-i-samfunnsokonomiske	-analyser	 	
EnergiAktuelt (2023): Energirapporten. EnergiAktuelt AS. Hentet i uke 23	-2023.	 	
https://www.energiaktuelt.no/energirapporten.573794.no.html	 	
Erichsen og Horgen (2011): Varmeløsninger og deres dekningsgrader. 14. desember 2011	 	
https://www.erichsen	-horgen.no/media/1421/2011	-varmelosninger_og_deres_deknings-	
grader.pdf	 	
Finansdepartementet (2021): Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske ana-	
lyser. Rundskriv R	-109/2021, Finansdepartementet	 https://www.regjeringen.no/globalas-	
sets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf	 	
HRP (2020a): Kostnadsanalyse av regelverksendringer 	– Energi, desember 2020. 	 	
HRP (2020b): Inndatatabeller til energiberegninger. Udatert dokument, benyttet som underlag til 	
HRP (2020a)	. 	
HRP (2020c): Kostnadsanalyse av regelverksendringer 	– Fase 1: Etablere analysemodell. HRP rap-	
port. Mars 2020	. 	
Norsk Varme (2021): Klimabaserte energikrav til bygg. Høringssvar til DiBK, 30.09.2021	. 	
https://www.dibk.no/regelverk/horinger/hoyringar/klimabaserte	-energikrav	-til-bygg/_/at-	
tachment/inline/1ffb1575	-6cec	-4b92	-a3a9	-	
c105d52c1da2:c856cd44b9760f9becc6974ab9b081ee51fa7d94/norsk	-varme.pdf	 	
Norsk Ved (2021): Jo tørrere veden er, jo mer varme får vi ut av den. 	https://www.norsk-	
ved.no/fuktighetsprosent	-og	-varme	. 08.06.2021. Hentet 21. august 2023	 	
NVE (2015): Kostnader i energisektoren. Kraft varme og effektivisering. NVE rapport 2/2015	. 	
https://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_02a.pdf

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	75	 	
 
NVE (2021a): Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021	–2040. Forsterket klimapolitikk påvirker kraft-	
prisene. NVE rapport 29/2021	. 	https://publikasjoner.nve.no/rapport/2021/rap-	
port2021_29.pdf	 	
NVE (2021b): KILE	-ordningen. Et faktaark i serien om økonomisk regulering av strømnettselskap 	
RME Fakta nr. 6/2021 (Oppdatert 14.12.21)	 	
NVE (2023): Lavt klimagassutslipp knyttet til norsk strømforbruk i 2022. 	
https://www.nve.no/nytt	-fra	-nve/nyheter	-energi/lavt	-klimagassutslipp	-knyttet	-til-norsk	-	
stroemforbruk	-i-2022/	, publisert 25. mai 2023	 	
Vista Analyse (2016)	: KILE for husholdninger. Vista Analyse rapport 2016/05. Av Silje Elise Harsem, 	
Berit Tennbakk og Haakon Vennemo	. https://www.vista	-analyse.no/no/publikasjoner/kile	-	
for	-husholdninger/	 	
Vista Analyse (2017): Nye KILE	-funksjoner for husholdninger. Vista Analyse rapport 2017/32. Av 	
Sofie Waage Skjeflo, Kristin Magnussen, Ståle Navrud, Berit Tennbakk og Haakon Vennemo	. 	
https://www.vista	-analyse.no/no/publikasjoner/nye	-kile	-funksjoner	-for	-husholdninger/	 	
Vista Analyse (2018): KILE	-funksjoner for husholdninger bygget på erfaringer med lange avbrudd. 	
Vista Analyse rapport 2018/05. Av Magnus Aagaard Skeie, Berit Tennbakk og Haakon Ven-
nemo	. https://www.vista	-analyse.no/no/publikasjoner/kile	-funksjoner	-for	-husholdninger	-	
bygget	-pa	-erfaringer	-med	-lange	-avbrudd/	 	
Vista Analyse (2019): Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring. Vista Analyse rapport 	
2019/02. Av Anne Maren Erlandsen, Christian Grorud og Orvika Rosnes	. https://www.vista	-	
analyse.no/no/publikasjoner/virkemidler	-for	-a-redusere	-utslipp	-fra	-vedfyring/	 	
Vista Analyse (2021): Husholdningenes kostnader og ulemper ved strømbrudd i og utenfor hjem-	
met. Vista Analyse rapport 20	21	/49	. Av Andreas Skulstad, Orvika Rosnes, Haakon Vennemo 	
og Anne Maren Erlandsen. 	https://www.vista	-analyse.no/no/publikasjoner/husholdninge-	
nes	-kostnader	-og	-ulemper	-ved	-strombrudd	-i-og	-utenfor	-hjemmet/

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	76	 	
 	
 	
Vedlegg

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	77	 	
 	
A	 	Effektvarighetskurver	 	
Figurene nedenfor 	viser 	effektvarighetskurvene for de fire referansebyggene	 som ble omtalt 	i kap. 	
3.2	. Alle figurene er hentet fra Simien	-modellen av referansebyggene.	 	
Figur 	A.1 	Effektvarighetsdiagram romoppvarming og varmebatterier for enebolig 	 	
 	
 
Figur 	A.2 	Effektvarighetsdiagram romoppvarming og varmebatterier for firemannsbo-
lig	 	
 	
 Va righe t e ffe kt kjøling og oppva rming	
0	
1000
2000
3000
4000
5000	
0	1000	2000	3000	4000	5000	6000	7000	8000	9000	
 [W ] 	
 Tid [h]	
1	
1	
1	
1	
1
1
1
1
1
1	Varighetskurve oppvarmingsanlegg	
2	2	2	2	222222
2	Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon) Va righe t e ffe kt kjøling og oppva rming	
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12	
0	1000	2000	3000	4000	5000	6000	7000	8000	9000	
 [kW ] 	
 Tid [h]	
1	
1	
1	
1	
1
1
1
1
1
1
1	Varighetskurve oppvarmingsanlegg	
2	2	2	2	222222
2	Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon)

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	78	 	
 
Figur 	A.3 	Effektvarighetsdiagram romoppvarming og varmebatterier for boligblokk 	 	
 	
 
Figur 	A.4 	Effektvarighetsdiagram romoppvarming og varmebatterier for kontorbygg 	 	
 	
 
 
 
 	 Va righe t e ffe kt kjøling og oppva rming	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90	
0	1000	2000	3000	4000	5000	6000	7000	8000	9000	
 [kW ] 	
 Tid [h]	
1	
1	
1	
1	
1
1
1
1
1
1	Varighetskurve oppvarmingsanlegg	
2	2	2	2	222222
2	Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon) Va righe t e ffe kt kjøling og oppva rming	
0
10
20
30
40
50
60
70	
0	1000	2000	3000	4000	5000	6000	7000	8000	9000	
 [kW ] 	
 Tid [h]	
1	
1	
1	
1	
1
1
1
1
1
1	Varighetskurve oppvarmingsanlegg	
2	
2	
2	
2
2
2
2
2
2
2
2	Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon)	
3	
3
3
3
3
3
3
3
3
3	Varighetskurve kjølebatterier (ventilasjon)

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	79

Energifleksible varmesystemer for bygninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/26	 	80	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no