EU ETS på vei mot 2050

Report 2026/15

Michael Hoel

EU ETS på vei mot 2050

Category	Reports
Sub-Categories	Climate change and the green transformation Oil and gas
Year	2026
Report Number	15
Author(s)	Michael Hoel
Download	file_download (1.0 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2026/15	 | For Sokkeldirektoratet	 	 	
 	
 	
 	
EU ETS på vei mot 2050	 	
 
Michael Hoel

EU ETS på vei mot 2050	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	EU ETS på vei mot 2050	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2026/15	 	
Forfattere	 	Michael Hoel	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-772	-5 	
Prosjektnummer	 	25	-DMD	-02	 	
Prosjektleder	 	Michael Hoel	 	
Kvalitetssikrer	 	Steinar Strøm	 	
Oppdragsgiver	 	Sokkeldirektoratet	 	
Dato for ferdigstilling	 	1. desember 2025	 	
Kilde forsidefoto	 	Bilde av Ralf Vetterle	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Klimakvoter, Karbonpriser, Olje og gass, Klima og det grønne skiftet	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, 	næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	3 	
 
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Sokkeldirektoratet sett på hvordan EUs kvotesystem (EU ETS) kan tenkes å utvikle 
seg frem mot 2050. Prosjektet har vært gjennomført i løpet av 2025 av Michael Hoel. Steinar Strøm har vært kvali-
tetssikrer. Anders Toft har væ	rt oppdragsgivers kontaktpersoner. Vi takker for gode innspill og diskusjoner med opp-	
dragsgiver, særlig på fagseminar i Torino i september 2025. 	 	
15. november 2025	 	
Michael Hoel	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

EU ETS på vei mot 2050	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 5 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 8 	
2 	Utstedelse av kvoter	 ................................	................................	................................	................................	...........	 10	 	
3 	Utslipp fra kvotepliktig sektor	 ................................	................................	................................	.............................	 12	 	
4 	Teori for utvikling av mengde og pris på utslipp	................................	................................	................................	. 13	 	
5 	Historisk prisutvikling og prisprognoser til 2050	 ................................	................................	................................	 15	 	
6 	EU ETS2	 ................................	................................	................................	................................	...............................	 17	 	
7 	Negative utslipp	 ................................	................................	................................	................................	..................	 18	 	
8 	Parisavtalens artikkel 6	 ................................	................................	................................	................................	.......	 21	 	
9 	Fremtidig CO2	-avgift som erstatter ETS1 og ETS2	 ................................	................................	..............................	 23	 	
10	 	Klimapolitikk uten kvoter eller avgift	 ................................	................................	................................	..................	 25	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 26	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 27	 	
A 	TNAC og MSR	 	28	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1	 	Utstedelse av kvoter til 2030	 ................................	................................	................................	..........	 10	 	
Figur 2.2	 	Fremtidig utstedelse av kvoter	 ................................	................................	................................	.......	 11	 	
Figur 3.1	 	Utstedelse og bruk av kvoter	 ................................	................................	................................	..........	 12	 	
Figur 4.1	 	Teoretisk utvikling av kvoteprisen (log pris på vertikal akse)	 ................................	..........................	 13	 	
Figur 5.1	 	Kvoteprisen siste 10 år	 ................................	................................	................................	....................	 15	 	
Figur 7.1	 	Betydningen av negative utslipp	 ................................	................................	................................	.....	 19	 	
Figur 8.1	 	Prognoser for kvotepriser i et utvalg kvotesystemer	 ................................	................................	......	 21	 	
Figur 9.1	 	Overgang fra kvoter til avgift (log karbonpris på vertikal akse)	................................	.......................	 23	 	 
Tabeller	 	
Tabell 5.1	 	Prognoser for kvoteprisen i år 2050	 ................................	................................	...............................	 16

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	5 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
EU ETS (EUs kvotesystem) vil gradvis redusere antall klimakvoter frem mot 2050, med siste kvo-
teutstedelse planlagt i 2039. Fremtidig kvotepris er svært usikker, men kan nå nærmere 500 euro 
per tonn CO₂ innen 2050. Nye systemer som ETS2 og mulige koblinger 	til internasjonale kvote-	
markeder kan påvirke pris og tilgjengelighet. Negative utslipp (CDR) kan bli en viktig del av frem-
tidens kvotesystem, særlig hvis de fullt ut inkluderes i ETS. Artikkel 6 i Parisavtalen åpner for kjøp 
av utslippsreduksjoner fra andr	e land, men krever regelverksendringer for å påvirke ETS direkte. 	
Etter ETS kan EU gå over til avgifter eller direkte reguleringer for å nå klimamålene.	 	
Både Norge og EU har svært ambisiøse klimamål frem mot 2050. Det norske klimamålet er en 
reduksjon av utslippene med 90	-95% sammenlignet med 1990, og er også forankret i klimaloven. 	
EUs overordnede klimamål for 2050 er klimanøytralitet innen 2050. På bakgr	unn av disse målene 	
har Klimautvalget (NOU 2023) forslått en rekke tiltak rettet mot petroleumssektoren, herunder 
en midlertidig stopp i letevirksomheten. Begrunnelsen for dette synes å være at ETS	-kvoter (kli-	
makvoter som brukes i EUs kvotehandelssystem), 	som dekker det meste av utslippene fra petro-	
leumssektoren, etter hvert vil bli utilgjengelig eller svært dyre.	 	
På bakgrunn av dette har Sokkeldirektoratet bedt om	 	
• 	En gjennomgang av EU	-ETS, herunder hvordan markedet fungerer, mulige scenarioer for 	
utviklingen fram mot 2050 og mulige konsekvenser (likviditet og pris m	.m.)	 	
• 	En gjennomgang av hvordan negative utslipp kan integreres i EU ETS og hva som er mu-
lige konsekvenser av dette. Negative utslipp genereres ved ulike tiltak som fjerner CO	2 på 	
permanent basis fra atmosfæren.	 	
• 	En gjennomgang av hvordan kvotesamarbeid med mindre utviklede land i tillegg til EU 
ETS vil kunne fungere og mulige konsekvenser av dette.	 	
Årlig utstedelse av kvoter har historisk sett blitt gradvis redusert. 	Nedtrappingshastigheten for 	
kvoteutstedelse har økt flere ganger. Mengden utstedte kvoter er nå planlagt å bli redusert med 
en lineær reduksjonsfaktor som innebærer en reduksjon på 	ca. 92 millioner tonn 	CO	2 hvert år (fra 	
2028), og at siste år med utstedte kvoter blir 2039. 	 	
Det er stor usikkerhet om utviklingen frem mot 2050. I tillegg til markedsusikkerhet, er det stor 
politisk usikkerhet knyttet til klimapolitikken. Den politiske usikkerheten gjelder både om detal-
jene i reglene for ETS og mer generelt for klimamålene og kli	mapolitikken. 	Det kan ikke utelukkes 	
at endringstakten for utstedte kvoter vil bli endret gjennom fremtidige vedtak. Til nå har slike 
endringer som nevnt over innebåret at samlet utstedelse er blitt redusert, men det kan ikke ute-
lukkes at det motsatte vil 	skje i fremtiden. B	åde Norge og EU har svært ambisiøse klimamål, sam-	
tidig som klimapolitikken i store deler av resten av verden i hvert fall til nå har vært svært lite 
ambisiøs. Dersom dette vedvarer vil det 	etter hvert	 bli et stort og økende sprik mellom klimatil-	
takskostnadene i EU og Norge sammenlignet med resten av verden. I en slik situasjon er det ikke 
urimelig å tenke seg at ambisjonsnivået i norsk og europeisk klimapolitikk blir senket. Minst like 
sannsynlig er de	t at selv om klima	-ambisjonene blir u	forandret, vil det i betydelig grad åpnes for 	
at utslippsreduksjoner i andre land som er initiert av Norge og EU tas inn i det europeiske klima-
regnskapet.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	6 	
 
Eierne av kvoter kan velge om de vil bruke kvotene samme år eller spare dem til senere. Frem til 
nå har bruken av kvoter i de fleste år vært mindre enn tildelingen. Dette innebærer at det finnes 
oppsparte kvoter som kan brukes på et senere tidspunkt. Spesi	elt innebærer dette at selv om det 	
ikke blir utstedt nye kvoter fra 2040, vil det være tilgjengelige kvoter også i noen år etter 2040. 	 	
Samlet akkumulert bruk av kvoter i årene fremover må være lik samlet akkumulert tildeling pluss 
initial mengde oppsparte kvoter. Dersom vi skal ha positiv kvotebruk frem til f eks 2050, kan der-
for samlet bruk av kvoter i denne 25	-års perioden ikke overstig	e 12 milliarder tonn, eller i snitt 	
480 millioner tonn per år. 	De faktiske utslippene fra kvotepliktig sektor er over det dobbelte av 	
dette i 2024	. Det må med andre ord skje en ganske kraftig reduksjon i utslipp fra kvotepliktig 	
sektor i årene fremover for	 at det skal være kvoter tilgjengelig frem mot 2050.	 	
Teorien for et marked som ETS tilsier at kvoteprisen i en markedslikevekt må stige over tid med 
en rate lik kalkulasjonsrenten, eller mer presist markedsaktørenes risikojusterte avkastningskrav. 
Selve nivået på likevektsprisbanen må være akkurat så høyt at	 samlet akkumulert etterspørsel er 	
lik samlet akkumulert tilbud. En viktig egenskap ved denne likevektsprisen er at den ikke bare 
avhenger av størrelser som i prinsippet er observerbare i dag. Prisbanen avhenger også av mar-
kedsforventninger om egenskaper v	ed etterspørselsfunksjonen fremover i tid og av forventninger 	
om øvrig fremtidig klimapolitikk, samt av forventinger om samlet kvotetilgang. Denne typen for-
ventninger vil typisk ikke ligge fast over tid, og endringer i markedsforventningene på et bestemt 
tidspunkt vil ifølge teorien umiddelbart slå ut i en endret fremtidig prisbane. Når en observerer 
prisbanen i ettertid, vil det derfor kunne være hyppige hopp opp og ned i den faktiske prisutvik-
lingen.	 	
Det har vært en kraftig prisøkning på kvoter de siste ti årene, særlig i årene 2021 til 2023. Gjen-
nomsnittlig årlig realprisøkning på kvoter har over tiårsperioden vært 21,5%. Historisk har altså 
prisøkningen på kvoter vært klart høyere enn ethvert rimelig	 anslag på kalkulasjonsrenten.	 	
Når det gjelder prognoser for tiden fremover, finnes det mange prognoser for de nærmeste 
årene. Prognoser frem til 2050 er det atskillig færre av, noe som trolig skyldes den store usikker-
heten både om markedsforhold og politikk så langt frem i tid. Vi har 	gjengitt et lite utvalg av pris-	
prognoser, og ifølge disse vil kvoteprisen i 2050 ligge mellom 190 og 460 euro per tonn CO2.	 	
Fra 2027 blir det et nytt kvotesystem i EU 	- ETS2. Dette kvotesystemet vil dekke det meste av 	
utslippene som i dag er i ikke	-kvotepliktig sektorer. I utgangspunktet vil dette kvotesystemet være 	
helt adskilt fra ETS1, og dermed ikke ha noen virkning på kvot	eprisen i ETS1. Det er imidlertid 	
grunn til å tro at over tid vil det bli noe fleksibilitet mellom de to kvotesystemene, og kanskje etter 
hvert full sammenslåing. Det er imidlertid usikkert om en slik fleksibilitet/sammenslåing vil øke 
eller redusere kvote	prisen i ETS1.	 	
Negative utslipp av CO	2 (CDR 	– Carbon Dioxide Removal) refererer til prosesser som fjerner kar-	
bondioksid fra atmosfæren og lagrer det permanent. Dersom de viktigste formene for CDR i frem-
tiden blir omfattet av ETS, kan dette ha en betydelig konsekvens for fremtidig tilgang på kv	oter. 	
Etter hvert som kvoteprisen blir høyere, kan ulike former for CDR bli lønnsomme. Nettoutslippene 
blir dermed lavere enn bruttoutslippene. For en tilstrekkelig høy kvotepris kan summen av CDR	-	
tiltak bli så stor at netto utslipp 	blir null. Denne situasjonen kan i prinsippet vedvare uendelig, 	
med bruk av kvoter nøyaktig lik utstedelse av kvoter til CDR	-aktører.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	7 	
 
Artikkel 6 i Prisavtalen gir land mulighet til å samarbeide frivillig for å nå sine klimamål. I praksis 
betyr det at et land kan øke sine utslipp utover sin forpliktelse i henhold til Parisavtalen mot at en 
avtalemotpart reduserer sine utslipp med like mye	. 	
Det er i dag store forskjeller mellom land når det gjelder marginalkostnadene av utslippsreduk-
sjoner. Innenfor kv	otepliktig sektor i Norge (utenom petroleum og luftfart) er marginalkostnaden 	
ca. 900 kroner per tonn CO	2 (lik kvoteprisen), mens marginalkostnaden i det meste av ikke	-kvo-	
tepliktig sektor 1405 kroner per tonn CO	2 (CO	2-avgiften for 2025) eller høyere (gjennom diverse 	
tiltak i tillegg til CO	2-avgiften). Det finnes anslag for marginalkostnader av utslippsreduksjoner i 	
enkelte land og sektorer til un	der 100 kroner per tonn CO	2. Dette illustrerer at det er store po-	
tensielle effektivitetsgevinster av å bruke reglene i artikkel 6 til å overføre utslippsreduksjoner 
mellom land.	 	
Dersom Norge kjøper utslippsrettigheter fra andre land gjennom Parisavtalens artikkel 6, er det 
ingen automatikk i at dette påvirker ETS	-markedet. For at disse utslippsrettighetene skal omdan-	
nes til ETS	-kvoter må dette bli en del av ETS	-regelverket, noe de	t ikke er per i dag. Det kan ikke 	
utelukkes at EU i fremtiden vil tillate en viss bruk av artikkel 6 til å supplere kvotemengden innen-
for ETS1 og/eller ETS2. I så fall vil dette virke dempende på fremtidige kvotepriser. En annen måte 
å bruke reglene i arti	kkel 6 på er å tillate full eller delvis kobling mellom ETS og andre kvotesyste-	
mer i verden. I den grad de andre kvotesystemene har lavere kvotepris enn ETS vil dette virke 
prisdempende på kvoteprisen i ETS. 	 	
Til slutt i 	rapporten	 gis det en kort drøfting av mulig klimapolitikk i EU etter at kvotesystemet har 	
utspilt sin rolle. Vi drøfter både en mulig overgang fra et kvotesystem til en CO	2-avgfit, og mulige 	
direkte reguleringer.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	8 	
 	
1	 	Innledning	 	
Både Norge og EU har svært ambisiøse klimamål frem mot 2050. Det norske klimamålet er en 
reduksjon av klimagass	-utslippene med 90	-95% sammenlignet med 1990, og er også forankret i 	
klimaloven. EUs overordnede klimamål er klimanøytralitet innen 2050. På bakg	runn av disse må-	
lene har klimautvalget (NOU 2023) forslått en rekke tiltak rettet mot petroleumssektoren, herun-
der en midlertidig stopp i letevirksomheten. Begrunnelsen for dette synes å være at ETS	-kvoter, 	
som dekker det meste av utslippene fra petroleums	sektoren, etter hvert vil bli utilgjengelig eller 	
svært dyre.	 	
På bakgrunn av dette har Sokkeldirektoratet bedt om	 	
• 	En gjennomgang av EU	-ETS, herunder hvordan markedet fungerer, mulige scenarioer for 	
utviklingen fram mot 2050 og mulige konsekvenser (likviditet og pris mm.)	 	
• 	En gjennomgang av hvordan negative utslipp kan integreres i EU	-ETS og hva som er mu-	
lige konsekvenser av dette. Negative utslipp genereres ved ulike tiltak som fjerner CO	2 på 	
permanent basis fra atmosfæren.	 	
• 	En gjennomgang av hvordan kvotesamarbeid med mindre utviklede land i tillegg til EU	-	
ETS vil kunne fungere og mulige konsekvenser av dette.	 	
Denne rapporten 	adresserer de tre strekpunktene over. Et viktig poeng er at det er stor usikker-	
het om utviklingen frem mot 2050. I tillegg til markedsusikkerhet, er det stor politisk usikkerhet 
knyttet til klimapolitikken. Den politiske usikkerheten gjelder både om detalj	ene i reglene for ETS 	
og mer generelt for klimamålene og klimapolitikken. Som nevnt over har både Norge og EU svært 
ambisiøse klimamål, samtidig som klimapolitikken i store deler av resten av verden i hvert fall til 
nå har vært svært lite a	mbisiøs. Dersom dette vedvarer vil det 	etter hvert	 bli et stort og økende 	
sprik mellom klimatiltakskostnadene i EU og Norge sammenlignet med resten av verden. I en slik 
situasjon er det ikke urimelig å tenke seg at ambisjonsnivået i norsk og europeisk klimapolitikk blir 
senket. Minst like sannsynlig er de	t at selv om klimaambisjonene blir uforandret, vil det i betydelig 	
grad åpnes for at utslippsreduksjoner i andre land initiert av Norge og EU tas inn i det europeiske 
klimaregnskapet. Dette blir drøftet nær	mere i 	kapittel	 8 i rapporten	. 	
Kapittel	 2 og 	3 gir en beskrivelse av kvotesystemet og hvordan utstedelse av kvoter historisk har 	
vært og hvordan disse blir fremover med dagens regler for ETS. Med dagens regler blir ingen 
kvoter utstedt fra og med 2040. Oppsparte kvoter kan likevel bli brukt etter 2040.	 Antall kvoter 	
tilgjengelig i årene etter 2040 blir imidlertid svært lite sammenlignet med dagens utslippsnivå. I 
kapitlene	 9 og 10 gis det noen refleksjoner om hva som etter hvert kan erstatte kvotesystemet 	
fra en gang etter 2040.	 	
Kapittel	 4 drøfter teori for prisutvikling av kvoter. Teorien tilsier at kvoteprisen i likevekt vil stige 	
med en rate lik kalkulasjonsrenten, dvs	. risikojustert avkastningskrav. Nivået på kvoteprisbanen 	
må være akkurat så høy at samlet akkumulert etterspørsel etter kvoter over tid er lik samlet ak-
kumulert tildeling. 	Kapittel	et drøfter videre hvordan endringer i forventinger om fremtidige mar-	
kedsforhold og fremtidig politikk kan påvirke nivået på kvoteprisbanen.	 	
I kapittel	 5 beskrives kvoteprisutviklingen siste 10 år. Det har vært en kraftig prisøkning i denne 	
perioden, særlig i årene 2021 til 2023. Når det gjelder prognoser for tiden fremover, finnes det

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	9 	
 
mange prognoser for de nærmeste årene. Prognoser frem til 2050 er det atskillig færre av, noe 
som trolig skyldes den store usikkerheten både om markedsforhold og politikk så langt frem i tid. 
Vi har gjengitt et lite utvalg av prisprognoser, og ifølge disse	 vil kvoteprisen i 2050 ligge mellom 	
190 og 460 euro per tonn CO	2. 	
Fra 2027 blir det et nytt kvotesystem i EU 	- ETS2. Dette kvotesystemet vil dekke det meste av 	
utslippene som i dag er i ikke	-kvotepliktig sektor, og er omtalt nærmere i 	kapittel	 6. I utgangs-	
punktet vil dette kvotesystemet være helt adskilt fra ETS1, og dermed ikke ha noen virkning på 
kvoteprisen i ETS1. Det er imidlertid grunn til å tro at over tid vil det bli noe fleksibilitet mellom 
de to kvotesystemene, og kanskje etter hvert 	full sammenslåing. Det er imidlertid usikkert om en 	
slik fleksibilitet/sammensl	åing vil øke eller redusere kvoteprisen i ETS1.	 	
Negative utslipp av CO	2 refererer til prosesser som fjerner karbondioksid fra atmosfæren og lag-	
rer det permanent, slik at det ikke bidrar til global oppvarming. I 	kapittel	 7 blir det diskutert hvor-	
dan negative utslipp kan påvirke kvotemarkedet. Dersom kostnadene av negative utslipp er til-
strekkelig lave, kan kvotemarkedet få lang levetid og med stabil kvotepris. Dette forutsetter imid-
lertid at reglene for ETS tillater at nega	tive utslipp blir fullt integrert i kvotesystemet.	 	
Artikkel 6 i Prisavtalen, som gir land mulighet til å samarbeide for å nå sine klimamål, er omtalt i 
kapittel	 8. Marginalkostnader av utslippsreduksjoner varierer i dag sterkt mellom land. Dette in-	
nebærer at det er store potensielle effektivitetsgevinster av å bruke reglene i artikkel 6 til å over-
føre utslippsreduksjoner mellom land.	 	
Det kan tenkes at EU i fremtiden vil tillate en viss bruk av artikkel 6 til å supplere kvotemengden 
innenfor ETS1 og/eller ETS2. I så fall vil dette virke dempende på fremtidige kvotepriser. En annen 
måte å bruke reglene i artikkel 6 på er å tillate full e	ller delvis kobling mellom ETS og andre kvo-	
tesystemer i verden. I den grad de andre kvotesystemene har lavere kvotepris enn ETS vil dette 
virke prisdempende på kvoteprisen i ETS. 	 	
Til slutt i 	denne rapporten 	gis det en kort drøfting av mulig klimapolitikk i EU etter at kvotesyste-	
met har utspilt sin rolle. En fremtidig CO	2-avgift er drøftet i 	kapittel	 9, mens ulike varianter av 	
direkte regulering er kort omtalt i 	kapittel	 10.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	10	 	
 	
2	 	Utstedelse av kvoter	 	
Hvert år blir et visst antall kvoter utstedt. Hver kvote svarer til ett tonn 	CO	2-utslipp (eller tilsva-	
rende andre klimagasser). Den historiske utviklingen av utstedelsen samt utstedelsen frem til 
2030 (basert på vedtak frem til i dag) er illustrert i 	Figur 	2.1. Hvert år er den samlede utstedte 	
kvotemengden fordelt på gratis kvoter og auksjonerte kvoter. Ifølge vedtatte planer vil det 	etter 	
hvert	 bare være auksjonerte kvoter. Fordelingen mellom gratiskvoter og auksjonerte kvoter er 	
imidlertid av liten betydning for problemstillingen i 	denne rapporten	, så vi går ikke mer inn på 	
denne.	 	
Figur 	2.1 	Utstedelse av kvoter til 2030	 	
 	
Kilde:	 	Miljøverndirektoratet 	(EUs klimakvotesystem 	- miljodirektoratet.no	). 	
Det går frem av 	Figur 	2.1 at nedtrappingshastigheten for kvoteutstedelse har økt flere ganger. 	
Mengden utstedte kvoter er nå planlagt å bli redusert med 	en lineær reduksjonsfaktor som an-	
vendes på en referansemengde (lik gjennomsnittlige utslipp i perioden 2008	–2012); 4,3% i 2024	–	
2027 og 4,4% fra 2028. Dette innebærer en reduksjon på 	ca. 92 millioner tonn 	CO	2 hvert år (fra 	
2028), og at siste år med utstedte kvoter blir 2039. Dersom denne planen blir gjennomført, vil 
det til sammen bli utstedt kvoter for ca	. 11,3	 milliarder tonn	 CO	2 fra og med 2024 til og med 2039 	
(tilsvarer ca	. 8 ganger 2024	-nivået) se 	Figur 	2.2.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	11	 	
 
Figur 	2.2 	Fremtidig utstedelse av kvoter	 	
 	
Kilde:	 	EU	-kommisjonen, 	«EU ETS emissions cap»	 	
Det kan ikke utelukkes at endringstakten for utstedte kvoter vil bli endret gjennom fremtidige 
vedtak. Til nå har slike endringer som nevnt over innebåret at samlet utstedelse er blitt redusert, 
men det kan ikke utelukkes at det motsatte vil skje i fremtid	en. Spesielt kan både muligheten for 	
negative utslipp og bruk av Parisavtalens 	artikkel	 6 gi en slik endring, se 	kapittel	 7 og 	8. Et viktig 	
poeng er uansett at samlet kvotemengde er usikker. Som vi skal se senere kan denne usikkerhe-
ten ha betydning for markedsprisen på kvoter nå og i årene fremover.	 	
Eierne av kvoter (enten de er kjøpt eller tildelt gratis) kan velge om de vil bruke kvotene samme 
år eller spare dem til senere. Det er derimot svært begrensende muligheter for aktører å låne 
kvoter. En aktør kan fritt inngå en låneavtale om kvoter med en 	annen aktør, men markedet som 	
helhet kan bare i svært begrenset grad låne kvoter. 	 	
I løpet av 2024 ble det utstedt 1386 millioner kvoter.	1 Samlede utslipp samme år var bare 1138 	
millioner tonn 	CO	2.2 Det ble altså spart 248 millioner kvoter i løpet av dette året. Bruk av kvoter 	
har også i tidligere år vært mindre enn antall utstedte kvoter, slik at samlet kvotemengde fra 
tidligere sparing (TNAC 	– Total Number of Allowances in Circulation) i slutten av	 2024 var lik 1148 	
millioner.	3 Størrelsen på TNAC i slutten av et kalenderår kan påvirke hvor mange av de utstedte 	
kvotene som faktisk blir ut auksjonert, se 	Vedlegg 	A for en nærmere drøfting. Likevel er det slik 	
at for den enkelte aktør er tilgjengelighet og pris på kvoter uavhengig av hvor mye aktøren velger 
å spare av sine kvoter. 	 	
 	
1https://climate.ec.europa.eu/eu	-action/carbon	-markets/eu	-emissions	-trading	-system	-eu-ets/eu	-ets	-emissions	-	
cap_en	 	
2 https://veyt.com/articles/2024	-verified	-emissions	-estimate	-eu-ets	-emission	-down	-5/ 	
3 https://ecopolitic.com.ua/en/news/the	-european	-commission	-has	-revealed	-how	-many	-carbon	-credits	-will	-be-addi-	
tionally	-withdrawn	-from	-the	-market/

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	12	 	
 	
3	 	Utslipp fra kvotepliktig sektor	 	
Som nevnt over har den historiske bruken av kvoter vært mindre enn antall utstedte kvoter. En 
mulig fremtidig utvikling av utstedelse og bruk av kvoter kan bli som illustrert i 	Figur 	3.1. Her 	
illustrerer den heltrukne røde linjen utstedelse av kvoter. Den stiplede grønne linjen illustrerer 
bruken av kvoter.	4 I figuren antas at det blir brukt mindre kvoter enn det som utstedes frem til år 	
T0, og at det motsatte blir tilfelle etter år T	0. Etter T	0 vil altså aktørene supplere de utstedte kvo-	
tene med sine tidligere oppsparte kvoter. Spesielt innebærer dette at selv om det ikke blir utstedt 
nye kvoter fra 2040, vil det være tilgjengelige kvoter frem til år T. I neste 	kapittel	 vil vi drøfte 	
nærmere hva som bestemmer T. Samlet akkumulert bruk av kvoter (arealet under den grønne 
kurven) må være lik samlet akkumulert tildeling (arealet under 	den røde kurven	) pluss initial 	
mengde oppsparte kvoter. Fra	 kapittel	et over har vi at denne summen er snaut 12 milliarder kvo-	
ter (eller mindre dersom vi tar hensyn til sletting av kvoter når TNAC overstiger en kritisk grense, 
se 	Vedlegg 	A.) Dersom vi skal ha positiv kvotebruk frem til f	.eks	. 2050, kan derfor samlet bruk av 	
kvoter i denne 25	-års perioden ikke overstige 12 milliarder tonn, eller i snitt 480 millioner tonn 	
per år. 	De faktiske utslippene fra kvotepliktig sektor er over det dobbelte av dette i 2024	. Det må 	
med andre ord skje en ganske kraftig reduksjon i utslipp fra kvotepliktig sektor i årene fremover 
for at det skal være kvoter tilgjengelig frem mot 2050. 	 	
Figur 	3.1 	Utstedelse og bruk av kvoter	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse 	 	
 	
 	
4 Begge kurvene er tegnet som lineære. Dette er riktig for den røde heltrukne kurven, da det er vedtatt en lineær 
nedtrapping av utstedelse av kvoter. For den grønne stiplede kurven er lineariteten bare en forenklet illustrasjon. 
Trolig vil reduksjonen av uts	lippene bli langsommere etter at de rimeligste utslippsreduserende tiltakene er gjen-	
nomført.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	13	 	
 	
4	 	Teori for utvikling av mengde og 
pris på utslipp	 	
Markedet for kvoter kan analyseres ved hjelp av en enkel Hotelling	-modell for ikke	-fornybare res-	
surser (Hotelling, 1931). Den enkleste varianten av en slik modell har en gitt mengde ikke	-forny-	
bare ressurser som kan utvinnes uten kostnader. I vårt tilfelle 	er kvotene den ikke	-fornybare res-	
sursen. Modellen sier at i en markedslikevekt må kvoteprisen stige over tid med en rate lik kalku-
lasjonsrenten, eller mer presist markedsaktørenes risikojusterte avkastningskrav. Årsaken er rett 
frem: Dersom kvoteprisen var	 forventet å stige med en rate høyere enn kalkulasjonsrenten, ville 	
dette utløse en massiv etterspørsel etter kvoter, som umiddelbart ville drive kvoteprisen opp. 
Motsatt dersom kvoteprisen var forventet å stige med en rate lavere enn kalkulasjonsrenten. 
Dette ville utløse et massivt ønske om salg av kvoter, som umiddelbart ville drive kvoteprisen 
ned.	5 	
Figur 	4.1 	Teoretisk utvikling av kvoteprisen (log pris på vertikal akse)	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse 	 	
I Figur 	4.1 er det tegnet inn en kvotepris som stiger over tid med en konstant rate; logaritmen til 	
kvoteprisen blir da en lineær stigende kurve som den heltrukne grønne linjen i figuren. I figuren 
har vi også antatt at det er en maksimalpris som kvoteprisen vil ligg	e under. Denne maksimalpri-	
sen er gitt ved den høyeste prisen som gir en positiv etterspørsel etter kvoter. I figuren er denne 
gitt som en horisontal linje, altså at den er uavhengig av tid. Mer realistisk vil denne prisen kunne 
endres over tid: Økt ettersp	ørsel etter kvoter pga produksjons	- og inntektsvekst trekker i retning 	
 	
5 Merk imidlertid at dersom det ikke finnes noen oppsparte kvoter, kan prisen stige med en rate 
lavere enn kalkulasjonsrenten: I en slik situasjon hvor låneskranken er bindende, vil kvoteprisen 
på hvert tidspunkt bli bestemt av marginalkostnaden av utslippsr	eduksjoner svarende til en ut-	
slippsmengde lik den tildelte kvotemengden.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	14	 	
 
av at den stiger over tid. Men høyere utvinningskostnader for fossil energi samt teknologiforbed-
ringer for karbonfri energi trekker i retning av at maksimalprisen synker over tid. Det spiller imid-
lertid ingen rolle for drøftingen under om denne linjen er h	orisontal, synkende, eller stigende 	
(forutsatt at den stiger med en rate mindre enn kalkulasjonsrenten).	 	
I Figur 	4.1 er det antatt at kvoteprisen når maksimalprisen på et tidspunkt T. Jo lavere nivået på 	
kvoteprisbanen, jo høyere må T være. Samlet akkumulert etterspørsel og bruk av kvoter er også 
høyere jo lavere kvoteprisbanen ligger, siden prisen på ethvert tidspunkt 	er lavere jo lavere kvo-	
teprisbanen ligger. Samlet tilbud av kvoter er gitt, derfor må likevektsprisbanen være akkurat så 
høy at samlet etterspørsel er lik samlet tilbud.	 	
Etterspørselen etter kvoter avhenger av en rekke andre forhold enn kvoteprisen. Spesielt av-
henger den av øvrige klimapolitiske virkemidler. Støtteordninger til alternativer til fossilt brensel 
(bl.a. vindkraft og solkraft) samt støtteordninger til f.eks. C	CS, vil dempe etterspørselen etter kvo-	
ter. Direkte reguleringer og teknologikrav til virksomheter med klimagassutslipp vil også kunne 
bidra til å dempe etterspørselen etter kvoter. Fremtidig prisutvikling på kvoter vil derfor i betyde-
lig grad kunne påvirke	s av utformingen av slike klimapolitiske virkemidler.	 	
En viktig egenskap ved denne likevektsprisen er at den ikke bare avhenger av størrelser som i 
prinsippet er observerbare i dag. Prisbanen i 	Figur 	4.1 avhenger også av markedsforventninger 	
om egenskaper ved etterspørselsfunksjonen fremover i tid og av forventninger om øvrig fremtidig 
klimapolitikk, samt av forventinger om samlet kvotetilgang. Denne typen forventninger vil typisk 
ikke ligge fast over tid	, og endringer i markedsforventningene på et bestemt tidspunkt vil ifølge 	
teorien umiddelbart slå ut i en endret fremtidig prisbane. Når en observerer prisbanen i ettertid, 
vil det derfor kunne være hyppige hopp opp og ned i den faktiske prisutviklingen. E	n interessant 	
øvelse er i ettertid å forklare slike hopp ut fra ulike typer endrede forventninger om fremtiden, 
se f.eks. Silbye og Sørensen (2019).	 	
I resonnementene over er det antatt at kvoter kan brukes fritt også etter siste år med utstedelse 
av kvoter. Det kan ikke utelukkes at ETS	-regelverket 	etter hvert	 blir utformet slik at det blir fastsatt 	
en sluttdato for når kvotene kan bli bukt. Hvis denne sluttdatoen er tidligere enn den endogent 
bestemte T fra 	Figur 	3.1 og 	Figur 	4.1, blir kvotene brukt opp innen denne slutt	-datoen. Dette vil i 	
Figur 	4.1 innebære at hele prisbanen skifter nedover, slik at akkumulert etterspørsel blir lik akku-	
mulert tilbud når den eksogene slutt	-datoen inntreffer.	 	
Vi kan heller ikke utelukke at ETS	-reglene endres en gang i fremtiden slik at det både innføres en 	
slutt	-dato for bruk av kvoter og samtidig blir kvoteplikten for enkelte sektorer opphevet. I så fall 	
er det grunn til å tro at det for disse sektorene blir u	tslippene regulert gjennom teknologikrav og 	
lignende reguleringer. Hva dette i så fall betyr for kvoteprisbanen er det umulig å si noe om uten 
å vite hvilke sektorer slike nye regler blir gjeldende for og hva detaljene i reguleringen av disse 
sektorene bli	r.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	15	 	
 	
5	 	Historisk prisutvikling og pris-
prognoser til 2050	 	
Figur 	5.1 viser prisutviklingen for kvoter siste ti år (september 2015 til september 2025). Som det 	
går frem av figuren, har det vært en ganske ujevn prisutvikling, med sterkest vekst i årene 2021 
til 2023. Gjennomsnittlig årlig prisøkning i tiårsperioden var 24,9%	. I samme periode har konsum-	
prisen i euro	-sonen økt med til sammen 32 %, dvs i snitt 2,8% per år. Dette gir en gjennomsnittlig 	
årlig realprisøkning på 21,5% for kvoter. Historisk har altså prisøkningen på kvoter vært klart høy-
ere enn ethvert rimelig ansla	g på kalkulasjonsrenten.	 	
Figur 	5.1 	Kvoteprisen siste 10 år	 	
 	
Kilde:	 	EU Carbon Permits 	- Price 	- Chart 	- Historical Data 	- News	 	
De fleste prognoser for kvoteprisutvikling en kan finne i litteraturen går bare 5	-10 frem i tid. Dette 	
er ikke overraskende: Prisene lenger frem i tid er beheftet med stor usikkerhet, ikke bare om 
markedsutvikling, men også av utviklingen av reglene for ET	S og øvrig klimapolitikk i EU. Det finnes 	
likevel noen prognoser som går helt frem til 2050, noen av disse er gjengitt i 	Tabell 	5.1. Progno-	
sene for 2050 spriker mellom 190 og 460 euro per kvote. Metodene for prognosene spriker også 
mellom de ulike prognosene. Finansdepartementet (2024) gir tall for bruk i samfunnsøkonomiske 
analyser, men understreker samtidig at det er fremtidige mark	edspriser som skal brukes. Slik sett 	
er Finansdepartementets tall også prognoser for fremtiden. Prognosen fra Pahle et al. (2025) er 
en prisbane som er beregnet med metoden som ble skissert i forrige 	kapittel	. Denne beregnede 	
prisbanen anslår prisen i 2025 til 145 euro, altså nesten det dobbelte av dagen	s faktiske pris (ca	. 	
76 euro). En tolkning av dette er at Pahle et al. (2025) er basert på forventninger om fremtiden 
som (foreløpig) ikke deles av markedet. 	 	
Også de to siste prisprognosene er beregnede markedspriser, men det er uklart om de er basert 
på samme metode som skissert i forrige 	kapittel	.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	16	 	
 
ETS1 	– 2050 pris	prognoser	 og årlig vekst	 	
Dagens referansepris satt til €76	/t. 	 	
Tabell 	5.1 	Prognoser for kvoteprisen i år 2050	 	
Kilde	 	Pris 2050	 	
(euro per tonn CO	2) 	
Årlig vekst fra 2025(%)	 	
Finansdepartementet (2024). B	asisbane til bru	k i 	
SØA (valutakurs 11,7 NOK per euro).	 	
190	 	3,73	 	
Pahle et al. (2025); reform scenario.	 	450	 	7,37	 	
Boratyński	 et al. (2024). 	Figure 16, 	baseline	. 	460	 	7,47	 	
ETC CM (2024); WAM scena	rio	, sec	tion 2.1.2.	 	410	 	6,97	 	
Kilde:	 	Vista Analyse

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	17	 	
 	
6	 	EU ETS2	 	
ETS2 (Emission Trading System 2) er EUs nye kvotesystem som skal regulere utslipp fra bygg, vei-
trafikk og enkelte andre sektorer. Systemet 	vil med andre ord dekke det meste av utslippene fra 	
det som i dag er ikke	-kvotepliktig sektor. 	ETS2 trer i kraft med overvåking og rapportering fra 	
2025, og 	forventes å 	bli fullt operativt fra 2027. Systemet fungerer som et separat kvotemarked 	
med eget kvotetak, 	hvor 	én kvote tilsvarer ett tonn CO₂	 (som i ETS1)	. Alle kvotene 	omsettes på 	
au	ksjon; i motsetning til ETS1 blir det altså ingen gratiskvoter i dette systemet. 	 	
Det planlagte kvotetaket for 2027 er drøyt 1 milliard kvoter, og planen er at kvotemengden hvert 
år blir redusert med 	en li	neær reduksjonsfaktor på 5,38 % av initial kvotemengde.	6 Dersom denne 	
nedtrappingsplanen holdes fast, vil siste år med tildelte kvoter være 2046.	 	
I utgangspunktet vil kvoter 	fra ETS2 	ikke kunne 	brukes i ETS1	, og omvendt.	 Med to helt separate 	
kvotesystemer vil prisen i de to systemene bli forskjellige. Prinsippene for prisutvikling blir imid-
lertid	 det samme	, som beskrevet i 	kapittel	 4. Selv om prisnivåene i prinsippet kan bli svært ulike 	
for de to systemene, vil derfor prisveksten over tid være noenlunde lik. Siden det kan være ulik 
grad og type av usikkerhet knyttet til utviklingen av de to prisene, kan imidlertid det risikojusterte 
avkastningskravet, dvs kalkulasjonsrenten, være noe forskjellig for de to systemene.	 	
Det er ikke opplagt hvilket av de to kvotesystemene som i de nærmeste årene vil ha høyest kvo-
tepris. Det finnes enkelte anslag i litteraturen for kvoteprisen i ETS2 for de nærmeste årene. Det 
har imidlertid vært vanskelig å finne prisanslag for både ETS1	- og ETS2	-kvoter fra samme kilde og 	
med samme metode.	 	
Som nevnt over vil ETS2 i starten være helt adskilt fra ETS1. To separate systemer med ulik kvo-
tepris, og dermed ulike marginalkostnader for utslippsreduksjoner, er ikke kostnadseffektivt. Fra 
et effektivitets	-perspektiv ville det være fornuftig å slå samm	en de to systemene til ett system. 	
Argumenter knyttet til bl	.a. karbonlekkasje og fordelingsaspekter kan være årsaker til at dette 	
likevel ikke vil skje. Det ville likevel være overraskende om det ikke 	etter hvert	 ble en viss fleksibi-	
litet mellom de to sys	temene, og at de kanskje blir slått sammen innen 2040. 	 	
 	
 	
6 https://www.regjeringen.no/no/sub/eos	-notatbasen/notatene/2025/jan/kvotemengde	-ets2/id3086572/

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	18	 	
 	
7	 	Negative utslipp	 	
Negative utslipp av 	CO	2 refererer til prosesser som fjerner karbondioksid fra atmosfæren og lag-	
rer det permanent, slik at det ikke bidrar til global oppvarming. 	En detaljert 	diskusjon av ulike 	
typer CDR er gitt	 i Smith et al. (2024), hvor begrepet CDR er begrenset til direkte fjerning av kar-	
bon fra atmosfæren. Bruk av fossile brensler kombinert med CCS (Carbon Capture and Storage) 
er dermed ikke inkludert i denne definisjonen. Fra et økonomisk og klimamessig syn	spunkt spiller 	
det imidlertid ingen rolle om k	arbon tas ut av de totale utslippene fra fossilt forbruk før det når 	
atmosfæren, eller tas ut etterpå. Derfor er også CCS inkludert i drøftingen som følger. Denne 
typen kan selvsagt ikke være 	det 	eneste CDR	-tiltaket om vi skal oppnå netto negative utslipp, 	
ettersom vi ikke kan fange mer enn all CO₂ fra forbrenning av fossile brensler. For å oppnå netto 
negative utslipp må CCS derfor suppleres med andre CDR	-former, og summen av alle CDR	-	
aktiviteter 	(målt i CO₂) må være høyere enn CO₂	-mengden fra fossilt forb	ruk.	 	
Det finnes tre hovedtyper CDR i tillegg til ovennevnte CCS:	 	
• 	Biologisk CDR, slik som ny planting av 	skog	, jordbruksfor	valtning og restaurering av 	våt-	
marker og torvmyrer.	 	
• 	Bioenergi med karbonfangst og lagring (	BECCS 	– Bio Energy CCS	): Her dyrkes biomasse 	
som absorberer CO	2 under vekst, og deretter brukes biomassen til energiproduksjon. CO	2 	
som frigjøres 	fanges og lagres, noe som gir	 netto negativ utslipp.	 	
• 	Direkte luftfangst og lagring (DACCS 	– Direct Air Carbon Capture and Storage): Dette er 	
en 	teknologi tilsvarende CCS, men som fanger CO₂ direkte fra luften.	 	
Alle tre CDR	-typer har sine begrensninger. Den første typen er den mest lavteknologiske og er 	
åpenbart gjennomførbar. De fleste biologiske CDR	-tiltak krever imidlertid arealer som kan brukes 	
til andre formål. Biologisk CDR har også en tidsbegrensning: Ved 	skogplanting på et stykke land 	
fjernes karbon fra atmosfæren så lenge skogen vokser. Når skogen når moden alder, opphører 
karbonopptaket. I tillegg er CDR av denne typen reverserbart gjennom fremtidige beslutninger 
som fører til avskoging. 	 	
Dersom BECCS skal bli brukt i et visst omfang, kan det bety at en gjennom ulike virkemidler må 
fremme bioenergiproduksjon. 	Å fremme	 bioenergiproduksjon for å oppnå negative utslipp er 	
imidlertid	 ikke uten ulemper: Bioenergi er klimanøytral i den forstand at en konstant bruk ikke 	
endrer karbonkonsentrasjonen i atmosfæren over tid. Likevel kan bioenergi ha negativ klima-
påvirkning gjennom arealendringer. Så lenge produksjonen er konstant, balanseres	 karbonutslip-	
pet ved bioenergi av gjenvekst. Øker produksjonen	, fører konvertering av skog, myr o.l. til store	 	
umiddelbare karbonutslipp fra biomasse og jord. Tilsvarende vil intensiv	ert uttak av skog redusere 	
karbonlagrene der.	7 Disse negative klimaeffektene motvirker de gunstige effektene av BECCS. 	 	
Med direkte luftopptak finnes det prinsipielt ingen grense for omfang eller varighet av CDR, slik 
at netto negative utslipp er teoretisk mulig. Teknologien er imidlertid svært umoden, og fremti-
dige kostnader er høyst usikre. Oversikter over teknologier og 	kostnader for direkte luftopptak er 	
 	
7 Se Hoel (2020) og litteraturen vist til der for en nærmere drøfting.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	19	 	
 
gitt av Vista Analyse (2023)	 og Sievert et al. (2024	). I disse publikasjonene antydes kostnader imel-	
lom ca 200 og 500 euro per tonn 	CO	2. Som med de fleste umodne teknologier kan man forvente 	
betydelige kostnadsreduksjoner over tid gjennom læring ved bruk. Læringseffektenes implikasjo-
ner diskuteres av Amigues et al. (2016).	 	
Det er grunn til å	 tro at ulike fo	rmer for CDR vil spille	 en viktig rolle i fremtidig 	klimapo	litikk, både 	
globalt og for Norge og EU. 	IPCC (2023) skriver bl	.a. «CDR is required to achieve global and na-	
tional targets of net zero CO₂ and greenhouse gas (GHG) emissions. CDR cannot substitute for 
immediate and deep emissions reductions, but it is part of all modelled scenarios that limit global 
warming to 2 °C or low	er by 2100.»	8 	
I Hoel (2025) blir rollen til CDR studert i en global kontekst, hvor fossil energi etter hvert blir utfa-
set pga økende utvinnings	- og klimakostnader. Det vises der at forekomsten av CDR vil muliggjøre 	
mer bruk av fossil energi enn dersom en utelukket CDR. D	et vises også at under visse forutset-	
ninger vil optimal bruk av CDR 	etter hvert	 overstige utslippene av 	CO	2, slik at en 	etter hvert	 vil få 	
netto negative utslipp. 	 	
Figur 	7.1 	Betydningen av negative utslipp	 	
 	
Kilde:	 	Vista	 Analyse	 	
Hvis en virksomhet som er omfattet av EU ETS fanger og permanent lagrer CO₂ i et godkjent lager 
(i henhold til EUs CCS	-direktiv),	 slipper den å levere kvoter for den fangede og lagrede mengden. 	
Per i dag er andre former for CDR ikke inkludert i EU ETS. Det	 pågår imidlertid diskusjoner om 	
hvordan slike tiltak kan integreres i fremtiden, særlig gjennom teknologier som BECCS og DACCS.	 	
Skogplan	ting og l	ignende biologisk CDR er m	er problematisk, og er knyttet til det kompliserte 	
regelverket rundt LULUCF (Land Us	e, Land Use Change and Forestry).	 	
 	
8 Se 	IPCC_AR6_WGIII_Factsheet_CDR.pdf	 samt 	seksjon C.3.2 og C.3.3 i IPCC (2023)

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	20	 	
 
Dersom de viktigste formene for	 CDR i f	remtiden blir omfattet av kvote	systemet, ka	n dette ha en 	
betydelig konsekvens for fremtidi	g tilgang på kvoter. Dette er skissert i 	Figur 	7.1, hvor det er an-	
tatt at negative utslipp «belønnes» med kvoter tilsvarende u	tslippsreduksjonen. I figuren er	 den 	
rød	e synkende kurven (	mk utslipp	) marginalkostnadene av utslippsreduksjoner. Uten noen klima-	
tiltak er utslippene U	0. Jo mer utslippene reduseres under U	0, jo høyere er marginalkostnaden av 	
ytterligere utslippsreduksjoner. Hvis kvoteprisen er som illustrert ved den horisontale heltrukne 
blå linjen, blir (brutto) utslipp lik U	1. Men til denne kvoteprisen blir det lønnsomt med noe CDR, 	
hvis marginalkostnaden til CDR er gitt ved den stigende grønne kurven (	mk CDR	). Nettoutsl	ippene 	
blir dermed som det går frem av figuren mindre enn U	1. Med ytterligere økt kvotepris vil brutto-	
utslippene gå videre ned, mens CDR vil øke. Når kvoteprisen er så høy at den går gjennom skjæ-
ringspunktet mellom den stigende grønne kurven og den synkende rød kurven (lik den stiplede 
blå linjen) blir netto utslip	p lik null. Denne situasjonen kan i prinsippet vedvare uendelig, med 	
bruk av kvoter nøyaktig lik utstedelse av kvoter til CDR	-aktører.	9 	
 
 	
 	
9 Økende kostnader knyttet til lagring av CO2 kan imidlertid gi økte CDR	-kostnader, slik av kurven mk CDR gradvis skifter 	
oppover, se Hoel (2025).

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	21	 	
 	
8	 	Parisavtalens artikkel 6	 	
Et sentralt element i 	Prisa	vtalen er at alle 	deltagende land har meldt	 inn nasjonalt fastsatte bidrag 	
(NDC	-er) for utslippsreduksjoner. For 	Norges vedkommende er dette gjort i samarbeid med EU. 	 	
Artikkel 6 i Prisavtalen gir land mulighet til å samarbeide frivillig for å nå sine klimamål. 	Trolig er 	
det Artikkel 6.2 som er viktigst i relasjon til ETS. Denne g	ir land anledning til å overføre utslipps-	
reduksjoner 	seg imellom 	gjennom såkalte Internationally Transferred Mitigation Outcomes (IT-	
MOs). 	I praksis betyr det at et land kan øke sine utslipp utover sin NDC mot at en avtalemotpart 	
reduserer sine utslipp under sin NDC med like mye. Det ligger i artikkelen 	strenge regler for rap-	
portering og regnskaps	føring for å unngå dobbeltelling.	 	
Det er i dag store forskjeller mellom land når det gjelder marginalkostnadene til utslippsreduksjo-
ner. Innenfor kvotepliktig sektor i Norge (utenom petroleum og luftfart) er marginalkostnaden ca 
900 kroner per tonn 	CO	2 (lik kvoteprisen), mens marginalkostnaden i det meste av ikke	-kvoteplik-	
tig sektor er 1405 kroner per tonn 	CO	2 (CO	2-avgiften for 2025) eller høyere (gjennom diverse tiltak 	
i tillegg til 	CO	2-avgiften). I en numerisk illustrasjon av Hoel og Holden (2024) antyder vi marginal-	
kostnader av utslippsr	eduksjoner i enkelte land og sektorer til under 100 kroner per tonn 	CO	2. 	
Dette illustrerer at det er store potensielle effektivitetsgevinster av å bruke reglene i Artikkel 6 til 
å overføre utslippsreduksjoner mellom land.	 	
Figur 	8.1 	Prognoser for kvotepriser i et utvalg kvotesystemer	 	
 	
Kilde:	 	Boratyński	 el al. (2024)	 	
Dersom Norge kjøper utslippsrettigheter fra andre land gjennom Parisavtalens Artikkel 6, er det 
ingen automatikk i at dette påvirker ETS	-markedet. For at disse utslippsrettighetene skal omdan-	
nes til ETS	-kvoter må dette bli en del av ETS	-regelverket, noe de	t ikke er per i dag. Norge kan 	
likevel bruke slike utslippsrettigheter: 	Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene med minst 	
55 % innen 2030, i samarbeid med EU. Hovedstrategien er å delta i EUs kvotehandelssystem (EU 
ETS) og gjennomføre nasjonale 	tiltak. Men dersom dette ikke er tilstrekkelig, åpner Norge for å 	
bruke mekanismer under 	Artikkel 6 for å oppfylle sine mål.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	22	 	
 
Det kan ikke utelukkes at EU i fremtiden vil tillate en viss bruk av artikkel 6 til å supplere kvote-
mengden innenfor ETS1 og/eller ETS2. I så fall vil dette virke dempende på fremtidige kvotepriser. 
En annen måte å bruke reglene i Artikkel 6 på er å tillat	e full eller delvis kobling mellom ETS og 	
andre kvotesystemer i verden. I den grad de andre kvotesystemene har lavere kvotepris enn ETS 
vil dette virke prisdempende på kvoteprisen i ETS. 	Figur 	8.1, hentet fra 	Boratyński	 el al. (2024, 	
Figure 6), viser anslag på kvoteprisutviklingen i noen eksisterende kvotesystemer. Som det frem-
går av figuren, er anslagene for kvoteprisen i de fleste av systemene klart lavere enn anslaget for 
kvoteprisen i ETS. 	Boratyński	 el al. (2024) drøfter også hvordan ETS	-prisene kan bli påvirket under 	
nærmere bestemte forutsetninger om koblinger mellom kvotesystemene.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	23	 	
 	
9	 	Fremtidig CO2	-avgift som erstat-	
ter ETS1 og ETS2	 	
Selv om kvoter under ETS1 og ETS2 kan bli brukt i noen år etter at tildeling av nye kvoter har 
opphørt, må kvotesystemet 	etter hvert	 erstattes av noe annet (siden null brutto utslipp neppe er 	
realistisk). I dette 	kapittel	et ser vi på en mulig overgang fra kvoter til avgift, og i neste 	kapittel	 	
noen tanker om annen alternativ klimapolitikk. 	 	
Anta at det blir innført en avgift fra et år T	0. En rimelig antagelse er at en slik eventuell avgift blir 	
innført på en dato ikke lenge etter at det ikke lenger blir tildelt noen kvoter. Hvis vi antar at ETS1 
og ETS2 etter hvert blir slått sammen og at kvoter blir utstedt til ca	. 2045, kan det være rimelig å 	
gjette på at en avgift innføres fra en gang mellom 2045 og 2050.	 	
Vi skal skille mellom tre tilfeller av hvordan overgangen mellom kvoter og en avgift kan tenkes å 
foregå:	 	
a) “lav” avgift	 	
b) “høy” avgift	 	
c) 	“høy” avgift og kvoter ugyldige etter år T	0 	
Figur 	9.1 	Overgang fra kvoter til avgift (log karbonpris på vertikal akse)	 	
 	
 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	24	 	
 
I Figur 	9.1 for de tre tilfellene er avgiften antatt økende over tid. Dette er ikke viktig, så lenge vi 	
antar at avgiften stiger med en rate som er mindre enn kalkulasjonsrenten.	 	
Tilfelle a) er illustrert i 	Figur 	9.1a. Den grønne kurven gir kvoteprisen, og antas som før å stige 	
med en rate lik kalkulasjonsrenten. Nivået på denne prisbanen er akkurat så høyt at alle tilgjeng-
elige kvoter blir er oppbrukt når vi kommer til T	0. Etter dette tidspunktet er det en 	CO	2-avgift, gitt 	
ved den røde linjen. Siden karbonprisen gjør et hopp nedover på tidspunkt T	0 (fra kvotepris til 	
avgift) vil ingen eiere av kvoter ønske å sitte igjen med kvoter etter T	0. I dette tilfellet spiller det 	
derfor ingen rolle om kvoter er gyldige eller ikke etter T	0. 	
Tilfelle b) er illustrert i 	Figur 	9.1b. Kurvene er som før, men nå er avgiften så høy at kvoteprisen 	
er lavere enn avgiften på tidspunkt T	0. Nivået på kvoteprisbanen er bestemt akkurat som i 	kapittel	 	
4, men hvor maks	-pris i 	Figur 	4.1 er byttet ut med avgift i 	Figur 	9.1b. I dette tilfellet vil det også 	
etter avgiften er innført bli brukt kvoter for utslippene, slik at avgiften er irrelevant så lenge det 
finnes gjenværende kvoter. 	 	
I tilfellet b) er det antatt at kvoter blir tillat brukt (i stedet for avgift) også etter at avgiften er 
innført. 	Figur 	9.1c illustrerer det motsatte, nemlig at kvoter blir ugyldige fra og med datoen avgif-	
ten innføres (dvs	. T0). I så fall blir alle kvotene brukt opp innen T	0, dvs	. en fremskynding av utslip-	
pene sammenlignet med tilfelle b). Siden det er vanskelig å se at en slik fremskynding av utslipp 
er ønskelig, virker tilfelle b) mer realistisk enn tilfelle c). 	 	
Dersom en avgift skal «overta» for kvoteprisen, vil EU trolig forsøke å innføre en avgift på en måte 
som gjør at en unngår et hopp i karbonprisen. Dette taler for at en enten vil få en situasjon som 
a), men hvor avgiften er akkurat så høy at en unngår et h	opp nedover i karbonprisen. Siden det 	
kan være vanskelig å fininnstille avgiften på den måten, kan det alternativt tenkes at vi får en 
overgang som beskrevet i 	Figur 	9.1b, med en (kort) periode hvor avgiften er innført	, men hvor 	
utslipp dekkes av gjenværende kvoter.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	25	 	
 	
10	 	Klimapolitikk uten kvoter eller 
avgift	 	
I kapittel	et over ble det drøftet hvordan kvotesystemet fra et fremtidig tidspunkt av kunne bli 	
erstattet av en 	CO	2-avgift. Dette er imidlertid bare en av flere muligheter for klimapolitikk etter 	
at kvotesystemet har utspilt sin rolle. Hvis utklippene utvikler seg i tråd med EUs klimamål, blir 
det uansett svært små utslipp fra en gang mellom 2040 og 2050. Trolig vil de	 gjenværende utslip-	
pene da komme fra noe få sektorer hvor det er vanskelig å kutte utslippene helt til null. 	 	
Et viktig poeng både for et kvotesystem og en 	CO	2-avgift er at begge disse sikrer kostnadseffekti-	
vitet på tvers av sektorer og utslippstyper. Dette poenget er særlig viktig når det er mange ut-
slippskilder. Men dersom det bare er noen få utslippskilder igjen fra ca	. midten av dette århundre, 	
er gevinsten av full kostnadseffektivitet mindre. Det kan da tenkes at EU finner det like hensikts-
messig med ulike former for direkte reguleringer av de gjenværende utslippene. Dette kan være 
reguleringer i form av tekno	logikrav, maksimalutslipp relativt til produksjonsvolum, eller lignende.

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	26	 	
 
Referanser	 	
Amigues, J.	-P., Moreaux, G. L. a. M. (2016), Optimal timing of carbon capture policies under learning	-by-	
doing. Journal of Environmental Economics and Management 78, 20	--37.	 	
Boratyński J., Rosłaniec M., Pyrka M., Jeszke R., Chodor M., Zborowska I., Lizak S., Gmyrek G., Mazanek K., 
Antosiewicz M., Lewarska I., Tylka A., Lewarski M., Różańska Z., Sekuła M. (2024). VIIEW on EU ETS 2050: 
Linking EU ETS with other carbon pricing me	chanisms, Institute of Environmental Protection 	- National Re-	
search Institute / National Centre for Emissions Management (KOBiZE), Warsaw. 	https://clima-	
tecake.ios.edu.pl/wp	-content/uploads/2024/11/LIFE_VIIEW2050_EUETS_Global	-ETS_final	-1.pdf	 	
ETC CM (2024), Trends and projections in the EU ETS in 2024. 	ETC CM report 2024/09. 	https://www.eio-	
net.europa.eu/etcs/etc	-cm/products/etc	-cm	-report	-2024	-09/	 	
Finansdepartementet (2024), Karbonprisbaner for bruk i samfunnsøkonomiske analyser i 2025. 
https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi	-og-budsjett/statlig	-okonomistyring/karbonprisbaner	-for	-	
bruk	-i-samfunnsokonomiske	-analyser	-i-2025/id3080821/	 	
Hoel, 	M.	 & Holden, S	. (2024)	. Klima og olje 	– finansiering av grønne investeringer i utviklingsland med en 	
klimakostnad på olje. Samfunnsøkonomen, nr. 4, 2024, s. 5	–11	. https://www.samfunnsokonomen.no/wp	-	
content/uploads/2024/09/Samfunnsokonomen	-nr-4.pdf	 	
Hoel, M. (2020), The Rise and Fall of Bioenergy. Journal of Environmental Economics and Management 101, 
102314.	 	
Hoel, M. (2025), The path to net zero emissions, Journal of Environmental Economics and Management, 
Volume 132, 103177.	 	
Hotelling, H. (1931). The economics of exhaustible resources. Journal of Political Economy, 39(2), 137	–175. 	
https://doi.org/10.1086/254195	 	
IPCC (2023), Climate Change 2023 Synthesis Report. Summary for policy	- makers. 	https://www.ipcc.ch/re-	
port/ar6/syr/downloads/report/IPCC_AR6_SYR_SPM.pdf	. 	
NOU (2023), Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050. 	NOU 2023:23.	 	
Pahle, M., Quemin, S., Osorio, S., Günther, C. and Pietzcker, R. (2024), The emerging endgame: The EU ETS 
on the road towards climate neutrality. Resource and Energy Economics 81, 101476	 	
Silbye, F. and Sørensen, B., P. (2019). National climate policies and the European emissions trading system. 
Nordic Economic Policy Review, 2019(12), 63	–101. 	https://doi.org/10.6027/Nord2019	-012	 	
Smith, M., S., O.Geden, J.Gidden, M., Lamb, W. F., F.Nemet, G., Minx, J. C., Buck, H., Burke, J., Cox, E., 
Edwards, M., Fuss, S., Johnstone, I., Müller	-Hansen, F., Pongratz, J., Probst, B. S., Roe, S., Schenuit, F., 	
Vaughan, I. S. a. N. E.(eds.)(2024), The	 State of Carbon Dioxide Removal 	- 2nd Edition. 	
https://www.stateofcdr.org/	. 	
Sievert, K., Schmidt, T.S., Steffen, B. (2024), “Considering technology characteristics to project future costs 
of direct air capture.” Joule, Vol. 8, nr. 4, s. 979	–999. DOI: 10.1016/j.joule.2024.02. 	 	
Vista Analyse, (2023), Catching CO₂ from air? A review of technologies for Direct Air Capture of CO₂ (DAC). 
Report 10/2023, Vista Analyse. 	va-rapport_2023	-10_catching_co2_from_air_	-_a_review_of_dac_technol-	
ogies.pdf

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	27	 	
 
Vedlegg

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	28	 	
 	
A	 	TNAC og MSR	 	
Som nevnt i 	kapittel	 2 kan 	kvotemengden fra tidligere sparing (TNAC 	– Total Number of Allowan-	
ces in Circulation) i slutten av et kalenderår påvirke hvor mange av de utstedte kvotene som fak-
tisk blir auksjonert	 . Dette gjøres gjennom en automatisk 	mekanisme som justerer auksjonsvolum 	
basert på TNAC. 	Hvis TNAC overstiger en viss grense, vil noen av de utstedte kvotene ikke bli 	
auksjonert, men i stedet overført til MSR 	–Market Stability Reserve. Reglene har vært endret en 	
rekke ganger til nå, og kan godt tenkes å bli endret igjen i fremtiden. Dagens reg	ler er som følger	10: 	
a) dersom TNAC > 1	 096 millioner, overføres 24% av TNAC til MSR	 	
b) dersom TNAC er mellom 833 og 1	 096 millioner, overføres (TNAC − 833 millioner) til MSR	 	
c) 	dersom TNAC < 400 millioner, frigjøres 100 millioner fra MSR 	 	
d) kvoter i MSR over 400 millioner blir ugyldiggjort ved årsskiftet	 	
Som nevnt tidligere var TNAC i slutten av 2024 lik 1148 millioner kvoter. Videre var MSR lik 400 
millioner. Kombinasjonen av regel a) og d) innebar da at 276 millioner kvoter (dvs	. 24% av 1148 	
millioner kvoter) ble ugyldiggjort i stedet for å auksjoneres. En slik reduksjon i auksjonerte kvoter 
vil fortsette hvert år fremover helt til TNAC faller under 833 millioner. På et enda senere tidspunkt 
kan TNAC falle under 400 millioner, og 	da kan auksjonerte kvoter øke som følge av frigjøringen 	
av kvoter fra MSR (r	egel c). Men samlet mengde kvoter fra MSR kan ikke overstige 400 millioner 	
kvoter, siden MSR aldri kan bli større enn dette grunnet regel d).	 	
Merk spesielt at hvis vi er i situasjon b) vil endret kvotebruk bli helt oppveiet av endret kvotetilbud. 
I dette tilfellet vil altså en reduksjon i utslipp i ETS	-sektoren ikke bli oppveiet av økte utslipp andre 	
steder i ETS	-sektoren, veken i samme periode 	eller senere.	 	
Vi så i 	kapittel	 2 at samlet mengde utstedte kvoter fra og med 2024 blir ca	. 11,3 milliarder kvoter 	
(med dagens regler). Mekanismen beskrevet over innebærer imidlertid at samlet mengde som 
auksjoneres, og dermed blir tilgjengelig på markedet, vil bli mindre enn dette. Hvor mye mindre 
vil avhenge av utviklingen av TNAC, som igjen 	vil avhenge av hvor store utslippene blir fremover. 	 	
 	
 	
10 https://climate.ec.europa.eu/news	-your	-voice/news/market	-stability	-reserve	-under	-eu	-emis-	
sions	-trading	-system	-reduce	-auction	-volume	-276	-million	-2025	-05	-28_en

EU ETS på vei mot 2050	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/15	 	29	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no