Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter

Report 2026/22

Ingeborg Rasmussen, Annbjørg E. Gentenaar, Siri Bråten Øye, Sidsel Sverdrup, Kristian Roksvaag og Pernille Parmer

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Evaluation Health economics Velferd
Year	2026
Report Number	22
Author(s)	Ingeborg Rasmussen Annbjørg E. Gentenaar Siri Bråten Øye Sidsel Sverdrup Kristian Roksvaag Pernille Parmer
Download	file_download (1.3 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2026/22	 | For	 Helsedirektoratet	 	 	
 	
 	
 	
Evaluering av 	modell for utskrivningsklare pasienter 	 	
 
«Å enes om hastighet og timing 	er 	selve kjernen i en effektiv	 samhandling	» 	
Ingeborg Rasmussen, Annbjørg E. Gentenaar, Siri Bråten Øye, Sidsel Sverdrup, Kristian 
Roksvaag, Pernille Parmer

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 
Vista Analyse	 | 2026/22	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
Rapportnummer 	 	20	26/22	 	
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen, Annbjørg E. Gentenaar, Siri Bråten Øye, Sidsel Sverdrup, 
Kristian Roksvaag, Pernille Parmer	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-779	-4 	
Prosjektnummer	 	25	-INR	-51	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Dag Morten Dalen	 	
Oppdragsgiver	 	Helsedirektoratet	 	
Dato for ferdigstilling	 	28. mars 2026	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig etter avtale med oppdragsgiver	 	
Nøkkelord	 	Helseøkonomi, samfunnsøkonomi, 	evaluering og	 velferd	 	
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, 
evaluering og rådgiving. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre 
sentrale temaområder omfatter helse, velferd, klima,	 miljø, energi, samferdsel og næringsutvikling. Våre 	
medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved 
behov utnytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Om Vali	 	
Vali AS ble etablert i 2007 med en visjon om å skape et rådgivnings	- og teknologiselskap med 	
spisskompetanse innen digitalisering	 av helsesektoren	. I dag er selskapet et ledende kompetansehus med 	
bakgrunn fra teknologi og ledelse. Vali tilbyr tjenester innen analyse, strategiutvikling, ledelse og 
teknologirådgivning. Vali kombinerer forståelse av politiske, juridiske, organisatoriske og teknologiske	 	
utfordringer med omfattende erfaring fra 	helse	sektorens største digitaliserings	- og endringsprosesser.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 
Vista Analyse	 | 2026/22	 	3 	
 
Forord 	 	
Vista Analyse har, i samarbeid med Vali AS, gjennomført en evaluering av modellen for utskrivningsklare 
pasienter på oppdrag fra Helsedirektoratet. Evalueringen er gjennomført i perioden mai	 2025 	– mars 2026	. 	
Underveis i prosessen har det vært gjennomført to 	Teamsmøter med samarbeidsforum for 	
Helsefellesskapene. Vi takker for 	gode innspill, både muntlig og skriftlig. 	Vi takker også Sykepleierforbundet 	
for et nyttig temamøte som ga verdifulle innspill og erfaringer.	 En 	særskilt takk rettes til alle 	som har stilt 	
seg til rådighet for intervjuer og velvillig delt 	erfaringer og kunnskap i en hektisk hverdag. 	Vi vil også takke 	
alle som har bidratt og hjulpet til med å fremskaffe	 data. 	 	
Førsteutkastet til rapporten ble levert i november 2025 og inkluderte analyser basert på registerdata fra 
FHI og Samhandlingsbarometeret. Det ble senere avdekket feil i grunnlagstallene, og den kvantitative delen 
av evalueringen ble derfor midlertidig tatt	 ut. I samråd med oppdragsgiver ble det besluttet å avvente 	
oppdaterte og kvalitetssikrede data fra Helsedirektoratet før rapporten ble ferdigstilt.	 	
Oppdaterte data for perioden 2019	–202	4 ble mottatt i februar 2026. Datasettet bygger på en ny metode, 	
noe som innebærer et tidsseriebrudd fra 2019. Det er også opplyst at det fortsatt er usikkerhet knyttet til 
deler av datagrunnlaget, særlig for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsev	ern, hvor datatilgangen 	
tidligere har vært begrenset.	 	
I tillegg har vi mottatt supplerende data fra helseforetakene. Samlet vurderer vi at analysene i kapittel 5 gir 
et dekkende bilde av utviklingen på overordnet nivå innen somatikk. For rus og psykisk helsevern er 
datagrunnlaget mer usikkert, og resultatene 	må tolkes med større varsomhet.	 	
Vi vil særlig takke Lars Rønningen og øvrige medarbeidere i Helsedirektoratet for god dialog og samarbeid 
om datagrunnlaget, parallelt med et omfattende metodeutviklingsarbeid. Til slutt takker vi vår 
kontaktperson i Helsedirektoratet, Leif Nordbotten, for	 et konstruktivt samarbeid gjennom hele 	
prosjektperioden.	 	
28. mars 	202	6 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 
Vista Analyse	 | 2026/22	 	4 	
 
Ordliste 	 	
ACT står for Assertive 
Community 
Treatment,	 	
Aktivt oppsøkende behandlingsteam på norsk. Teamene gir oppsøkende og helhetlige 
tjenester til voksne med alvorlige psykiske lidelser som i liten grad selv oppsøker 
hjelpeapparatet, og som ofte også har ru	 	
FACT	 	Fleksibel aktivt oppsøkende behandling. Et FACT	-team består av ansatte med ulik 	
kompetanse fra både kommunen og sykehuset.	 	
Halvannenlinje 
tjeneste	 	
Uformelt begrep som brukes om tjenester der spesialist	- og kommunehelsetjenesten i 	
samarbeid yter en pasientnær tjeneste 	 	
DPS	 	Distriktspsykiatrisk senter er en organisatorisk enhet innen de norske 
spesialisthelsetjenestene for psykisk helsevern for voksne over 18 år. For å bli vurdert for 
behandling i spesialisthelsetjenesten på et DPS trengs en henvisning fra fastlegen. 
Kjerneop	pgavene for et DPS er allmennpsykiatrisk helsehjelp for innbyggerne i et lokalt 	
område (kommuner eller bydeler), først og fremst i form av allmennpoliklinikker og 
ambulante tjenester.	 	
intermediær 
sengeplass	 	
En intermediær sengeplass er midlertidig, det vil si at pasienter som er innlagt på en 
avdeling med intermediære sengeplasser er der på et tidsavgrenset opphold før de blir 
sendt videre til sykehus, sykehjem eller hjem til seg selv (Statsforvalteren Innlan	det).	 	
Overliggerdøgn	 	Døgn der pasienter har vært på sykehus etter at han/hun ble vurdert som klar for 
utskrivning fra sykehuset til videre oppfølging i.	 	
Rest	-behandling	 	Uformelt begrep som er brukt av informanter i intervjuer. Rest	-behandles brukes som en 	
betegnelse på en viderebehandling fra sykehuset som stiller høye krav til spesialisert 
kompetanse eller prosedyrer	 	
ROP	-lidelse/tilbud	 	ROP	-lidelse brukes som en samlebetegnelse når man samtidig har problemer med 	
rusmidler og en psykisk lidelse. Begrepet dekker særlig personer som har en alvorlig 
psykisk lidelse kombinert med ruslidelse. Personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og 
samt	idig ruslidelse inkluderes også hvis hver av de to lidelsene er forbundet med 	
betydelig svikt i funksjon og livskvalitet i hverdagen. ROP	-tilbud er spesialiserte tilbud 	
rettet mot personer med ROP	-lidelse	 	
TSB	 	Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser	 	
Tvisteløsningsnemnda	 	Tvisteløsningsnemnda for helse	- og omsorgssektoren	 	
 	
Utskrivningsklare 
opphold	 	
Defineres som avsluttede sykehusopphold (utskrivninger) hvor pasienten ble meldt 
utskrivningsklar, og oppholdt seg på sykehuset over døgnskillet. Dersom en pasient har 
flere opphold på samme dag, f.eks. ved overføring fra et helseforetak til et annet, er 
oppholdene slått sammen (aggregert) til ett opphold.	 	
Utskrivningsklare 
pasienter	 	
Pasienter som har behov for oppfølging i kommunen etter innleggelse i	 	
sykehus.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 
Vista Analyse	 | 2026/22	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	...............	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.....	 10	 	
1.1	 	Evaluering av dagens modell for utskrivningsklare pasienter	 	10	 	
1.2	 	Organisering av rapporten	 	12	 	
2 	Evalueringens teoretiske forankring 	– hvordan vurdere virkning?	................................	..............	 13	 	
2.1	 	Hva menes med at et virkemiddel virker?	 	13	 	
2.2	 	Analytisk rammeverk og evalueringskriterier	 	14	 	
2.3	 	Økonomisk teori om insentiver gir rammeverket for evalueringen	 	17	 	
2.4	 	Oppsummering av analytisk rammeverk og forventninger	 	20	 	
3 	Dagens modell for utskrivningsklare pasienter	 ................................	................................	............	 21	 	
3.1	 	Modell for utskrivningsklare pasienter og kommunal betaling	 	21	 	
3.2	 	Forskrift om kommunal betaling	 	22	 	
3.3	 	Finansiering av overføringen og fastsettelse av døgnpris	 	27	 	
3.4	 	Krav om samarbeidsavtaler er en del av modellen	 	28	 	
3.5	 	Oppsummering	 	28	 	
4 	Hva vet vi fra tidligere undersøkelser og evalueringer?	 ................................	..............................	 30	 	
4.1	 	Reduksjon i overliggere og kortere liggetid i sykehus	 	30	 	
4.2	 	Pasientene skrives ut med mer medisinskfaglig krevende behandlings	- og oppfølgingsbehov	
 	31	 	
4.3	 	Korttidsplasser, forflytninger og kommunal kapasitet	 	32	 	
4.4	 	Samhandling mellom nivåene, maktbalanse, teknologi og prosesskrav	 	32	 	
4.5	 	Palliasjon som eksempel på mer velfungerende samhandling	 	34	 	
4.6	 	Overliggerdøgn, liggetid, reinnleggelser og pasientsikkerhet	 	34	 	
4.7	 	Særlige utfordringer innen rus og psykisk helse	 	35	 	
4.8	 	Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern	 	36	 	
4.9	 	Saker i Tvisteløsningsnemnda for helse	- og omsorgssektoren	 	39	 	
4.10	 Implikasjoner for evalueringen	 	39	 	
5 	Utskrivningsklare pasienter i tall	 ................................	................................	................................	.. 41	 	
5.1	 	Usikkerhet i dataene	 	41	 	
5.2	 	Utvikling i utskrivningsklare pasienter og overliggerdøgn	 	42	 	
5.3	 	Kjennetegn ved kommuner med mange overliggere og overliggerdøgn	 	50	 	
5.4	 	Økt omløpshastighet for korttidsplasser er assosiert med færre overliggerdøgn for 
somatiske pasienter	 	55	 	
5.5	 	Flere overliggerdøgn er forbundet med færre reinnleggelser	 	56	 	
5.6	 	Rask oversending av epikriser kan være positivt for rask hjemhenting av utskrivningsklare 
pasienter	 	57	 	
5.7	 	Kommunale kostnader knyttet til overliggerdøgn	 	57	 	
5.8	 	Dekningsgraden for overliggerdøgn har økt de siste årene	 	59	 	
5.9	 	Utviklingen i 2025 	– økende utfordringer i Nord	 	60	 	
5.10	 Oppsummering	 	61	 	
6 	Kartlegging og erfaringer fra praksisfeltet	 ................................	................................	...................	 62

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 
Vista Analyse	 | 2026/22	 	6 	
 	
6.1	 	Kapasitet og organisering i kommunale helse	- og omsorgstjenester og helseforetak	 	63	 	
6.2	 	Bruk av korttidsplasser i kommunen og pasientforløp	 	67	 	
6.3	 	Innretning av samarbeid mellom kommuner og sykehus	 	68	 	
6.4	 	Bruk av teknologi som sørger for kommunikasjonsflyt i utskrivningsprosesser og forløp	 70	 	
6.5	 	I hvilken grad kommuner og sykehus etterlever prosesskravene i forskrift om kommunal 
betaling for utskrivningsklare pasienter	 	71	 	
6.6	 	Oppsummering av erfaringer fra praksisfeltet	 	72	 	
7 	Rammebetingelser og bærekraft	 ................................	................................	................................	. 74	 	
7.1	 	Rammebetingelser 	– er forutsetningene for at virkemiddelet skal fungere til stede?	 	74	 	
7.2	 	Bærekraft, forebygging og trengselseffekter	 	78	 	
7.3	 	Samlet vurdering av rammebetingelsene opp mot evalueringskriteriene	 	80	 	
8 	Evaluering 	– samlet analyse	 ................................	................................	................................	.........	 82	 	
8.1	 	I hvilken grad forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter støtter opp 
under gode pasientforløp og effektiv ressursbruk	 	82	 	
8.2	 	En vurdering av beløpet på dagens døgnpris	 	83	 	
8.3	 	Behov for endring for å realisere forskriftens formål?	 	84	 	
8.4	 	Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør tas ut av forskriften	 	84	 	
Referanser	 	86	 	
A 	Evalueringsdesign og metode	 	89

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Ordningen med kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble innført i 2012 som en del av 
Samhandlingsreformen. Evalueringen viser et todelt bilde. Innen somatikk fungerer ordningen i hovedsak 
etter hensikten. Den har bidratt til færre overliggere, 	tydeligere arbeidsdeling mellom tjenestenivåene 	
og mer effektiv utnyttelse av sykehuskapasitet. Samtidig har ordningen utilsiktede virkninger, blant 
annet tendenser til for tidlig utskrivning for enkelte pasienter, diskusjoner om når pasienter er 
utskrivni	ngsklare og en gradvis oppgaveforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene utover 	
det kommunene opprinnelig ble kompensert for. Evalueringen viser også at en liten gruppe pasienter 
med svært komplekse behov står for en stor del av overliggerdøgne	ne. Innen somatikk står 2 pst. av 	
utskrivningsklare opphold for omtrent halvparten av overliggerdøgnene. Dette reiser spørsmål om hvor 
grensen går for hvilke oppgaver det er hensiktsmessig å overføre til kommunene, og om kommunen i alle 
tilfeller er lavest	e effektive omsorgsnivå.	 	
For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som ble inkludert i ordningen fra 2019, er 
konklusjonen en annen. Her fungerer betalingsordningen ikke etter intensjonen. Målgruppene er små og 
svært heterogene, behandlingsforløpene er ofte 	langvarige og tverrsektorielle, og mange pasienter 	
mottar tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen samtidig. Manglende institusjons	- og 	
botilbud, uklare roller og ansvarsforhold, uavklarte målkonflikter mot annet lovverk og svakt 
datagrunnla	g gjør at betalingsordningen på disse områdene verken framstår som styrings	- eller 	
kostnadseffektiv. Datagrunnlaget for rus og psykisk helsevern er dessuten mer usikkert enn for somatikk, 
og resultater på disse områdene må derfor tolkes med større varsomhe	t. Tilsvarende utfordringer gjør 	
seg også gjeldende for enkelte grupper barn og unge.	 	
Samlet viser evalueringen at dagens virkemidler fungerer relativt godt innen somatikk når målet er rask 
utskrivning og tydelig arbeidsdeling, men svakere når målet er helhetlige pasientforløp for pasienter med 
komplekse behov. Innen psykisk helsevern og tv	errfaglig spesialisert rusbehandling fungerer 	
virkemidlene ikke etter intensjonen. 	Vi anbefaler derfor	 å videreføre og justere ordningen innen somatikk, 	
men å avvikle eller sette den på pause innen psykisk helsevern og TSB inntil nødvendige 
rammebetingelse	r er på plass.	 	
Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
Vi har evaluert dagens modell for utskrivningsklare pasienter, herunder forskrift om kommunal betaling 
for utskrivningsklare pasienter og kostnadsdekningen for sykehusene. Utskrivningsklare pasienter er 
pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus, men som h	ar behov for kommunale helse	- og 	
omsorgstjenester etter utskrivning. Formålet med evalueringen er å etablere et kunnskapsgrunnlag for 
å vurdere om dagens virkemidler bidrar til forutsigbare utskrivningsprosesser, gode og 
sammenhengende pasientforløp og hen	siktsmessig arbeidsdeling mellom tjenestenivåene, og om det 	
er behov for endringer i statlig virkemiddelbruk.	 	
Forskrift om kommunal betaling	 	
Betalingsplikten innebærer at kommunene betaler en døgnpris for pasienter som blir liggende i sykehus 
etter at de er meldt utskrivningsklare. Døgnprisen var 5 981 kroner i 2025. Ordningen bygger på at 
kommunene skal ha et økonomisk insentiv til å etablere 	tilbud som gjør det mulig å ta imot pasienter

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	8 	
 
raskt når de ikke lenger har behov for døgnopphold i sykehus. For at ordningen skal fungere etter 
hensikten, må kommunen kunne gi et forsvarlig tilbud til lavere kostnad enn betalingen for 
overliggerdøgn.	 	
Forskriften og modellen fungerer i hovedsak innen somatikk	 	
Antallet utskrivningsklare pasienter som ble liggende på sykehus gikk kraftig ned etter innføringen i 
2012. Evalueringen viser at ordningen fortsatt har effekt innen somatikk. Over 85 pst. av de 
utskrivningsklare pasientene tas imot samme dag, og i overkan	t av 95 pst. hentes hjem innen tre døgn. 	
Dette tyder på at betalingsordningen fortsatt bidrar til ønsket atferd og til mer effektiv bruk av 
sykehuskapasitet. Samtidig viser evalueringen at ordningen virker under mer krevende 
rammebetingelser enn tidligere.	 Pasientene som skrives ut har gjennomgående mer medisinskfaglig 	
krevende behandlings	- og oppfølgingsbehov, og flere kommuner opplever knapphet på arbeidskraft og 	
kapasitet som en større utfordring enn selve døgnprisen. Betalingsforskriften bør derfor vide	reføres for 	
somatikk, men med justeringer.	 	
Det er særlig behov for tydeligere vilkår for når en pasient kan defineres som utskrivningsklar, og for 
tydeligere krav til informasjonsflyt i utskrivningsprosessen. Evalueringen viser at det brukes betydelige 
ressurser på å utfordre fakturagrunnlaget, og 	at epikriser, legemiddellister og nødvendige 	
helseopplysninger ikke alltid foreligger når pasienten meldes utskrivningsklar. Erfaringene tilsier også at 
bedre journalsamhandling, bedre logistikk og mer smidige støttetjenester kan redusere unødvendige 
forsi	nkelser. Samtidig understrekes det at betalingsforskriften alene ikke kan løse alle 	
samhandlingsutfordringene. Bedre forebygging, informasjonsdeling og koordinering mellom nivåene 
framstår som viktige forutsetninger for å redusere både innleggelser, reinnl	eggelser og samlet press på 	
tjenestene.	 	
Betalingsplikten for psykisk helsevern og TSB bør tas ut av forskriften	 	
Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble omfattet av betalingsplikten fra 2019. 
Evalueringen viser at ordningen ikke fungerer etter intensjonen på disse områdene. Pasientgruppene er 
små, men svært heterogene, og mange pasienter har l	angvarige forløp med behov for samtidig innsats 	
fra spesialisthelsetjenesten, kommunen og ofte også andre sektorer. De viktigste flaskehalsene er i liten 
grad knyttet til betalingsplikten som sådan, men til manglende kapasitet, uklare ansvarsforhold, svakt	 	
datagrunnlag og forhold som kommunene bare delvis kan påvirke. Når ordningen samtidig ser ut til å 
ha 	svært 	liten effekt på de identifiserte hovedutfordringene, er det vanskelig å se at betalingsplikten er 	
et egnet hovedvirkemiddel på disse områdene.	 	
Konklusjonen er derfor at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør tas ut av 
forskriften, eller eventuelt settes på pause, inntil nødvendige rammebetingelser er på plass. Før det 
eventuelt vurderes en betalingsplikt på nytt, må ansva	rsforhold og målkonflikter avklares, 	
datagrunnlaget forbedres og tilstrekkelig samlet kapasitet i botilbud, institusjonsplasser og andre 
tilrettelagte tilbud være på plass. Tilsvarende utfordringer gjør seg også gjeldende for enkelte grupper 
barn og unge.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	9 	
 
Er dagens døgnpris riktig?	 	
Det har ikke vært mulig å fastsette ett presist anslag for hva som er en «riktig» døgnpris. Sykehusenes 
kostnader ved overliggere varierer betydelig, og ligger klart over dagens døgnpris. Samtidig er 
utskrivningsklare pasienter ferdigbehandlet, og vil norm	alt ha lavere ressursbruk enn 	
gjennomsnittspasienten. Et mer relevant spørsmål er om døgnprisen fungerer som et reelt insentiv for 
kommunene. Evalueringen gir flere indikasjoner på at dagens døgnpris kan være for lav til å gi 
tilstrekkelig sterke insentive	r i de mest krevende sakene, særlig der kommunens alternativkostnad er 	
høy. Samtidig kan en økning i døgnprisen forsterke trengselseffekter og gå på bekostning av forebygging 
og andre kommunale tjenester. En reduksjon i døgnprisen frarådes. En eventuell øk	ning bør utredes 	
nærmere før den eventuelt gjennomføres. For psykisk helsevern og TSB er spørsmålet om døgnpris 
underordnet et mer grunnleggende problem: Her er det først og fremst ordningens treffsikkerhet som 
svikter.	 	
Behov for endringer i forskrift eller andre virkemidler	 	
Evalueringen viser at det er behov for endringer både i forskriften og i øvrige nasjonale virkemidler 
dersom forskriftens formål skal realiseres fullt ut. Innen somatikk er hovedkonklusjonen at ordningen 
bør videreføres og forbedres. Dette gjelder særlig t	ydeliggjøring av vilkårene for utskrivningsklarhet, 	
bedre informasjonsflyt og bedre samspill mellom forskrift, samarbeidsavtaler, faglige retningslinjer og 
øvrige støttesystemer. Innen psykisk helsevern og TSB er konklusjonen mer grunnleggende: Her er det 
behov for andre og bredere virkemidler enn betalingsplikt alene. Økonomiske insentiver bør ikke brukes 
før de underliggende rammebetingelsene er tilstrekkelig robuste.	 	
Et gjennomgående funn i evalueringen er at samarbeidskultur og praktisk samhandling har stor 
betydning for hvordan modellen fungerer i praksis. Selv om forskriften gir formelle rammer, påvirkes 
virkningen av hvordan disse praktiseres, hvilke teknologiske l	øsninger som brukes, og i hvilken grad 	
lovverk, faglige retningslinjer og økonomiske insentiver trekker i samme retning. Modellen for 
utskrivningsklare pasienter må derfor vurderes ikke bare som et virkemiddel for å redusere 
overliggerdøgn, men som en ordn	ing som også påvirker kommunal kapasitet, prioritering, 	
pasientsikkerhet, samhandling og bærekraften i den samlede helse	- og omsorgstjenesten.	 	
Et gjennomgående funn i evalueringen er at samhandling ikke bare avhenger av forskrift, finansiering 
og formelle avtaler, men også av praktisk koordinering, god informasjonsflyt og en samarbeidskultur 
preget av tillit og raushet. I denne forstand bekrefter	 evalueringen undertittelens hovedpoeng: Å enes 	
om hastighet og timing er selve kjernen i en effektiv samhandling.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	10	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Samhandlingen mellom kommunale helse	- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten har over tid 	
vært et sentralt tema i utviklingen av norsk helsepolitikk. Samhandlingsreformen, som ble iverksatt 1. 
januar 2012, hadde som mål å bidra til mer helhetlige 	pasientforløp, bedre ressursutnyttelse og en mer 	
bærekraftig helse	- og omsorgstjeneste. Et sentralt grep i reformen var å gi kommunene et større ansvar 	
for oppfølging av pasienter, slik at flere tjenester kan ytes nærmere der folk bor.	 	
Reformen ble fulgt opp gjennom en kombinasjon av juridiske, organisatoriske og økonomiske 
virkemidler. Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak skal tydeliggjøre ansvars	- og 	
oppgavefordeling og legge til rette for systematisk samarbeid. Videre ble	 det innført en ordning med 	
kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, regulert i forskrift, med formål å understøtte 
hensiktsmessig arbeidsdeling, gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger. Ordningen innebærer 
at kommunene betaler for pasi	enter som blir liggende i sykehus etter at de er vurdert som 	
utskrivningsklare. 	Ved innføringen av reformen i 2012 omfattet betalingsordningen kun somatikk. 	Fra 	
2019 omfatter ordningen også psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.	 	
Utvikling av helhetlige pasientforløp er senere fulgt opp gjennom flere tiltak og reformgrep. Et sentralt 
tiltak er etableringen av helsefellesskapene, jf. Nasjonal helse	- og sykehusplan 2020	–2023, som skal 	
bidra til bedre samhandling om pasienter med beho	v for tjenester fra begge nivåer.	 	
Samhandlingsreformen har vært gjenstand for omfattende evaluering	 og utredninger	. Tidligere studier 	
viser at målene om bedre samhandling og helhetlige pasientforløp i varierende grad er oppnådd, og 
problemstillinger knyttet til utskrivningsklare pasienter har stått sentralt i vurderingen av hvordan 
samhandlingen fungerer i praksis	. 	
Meld. St. 9 (2023	–2024) Nasjonal helse	- og samhandlingsplan peker på behovet for bedre sammenheng 	
i tjenestene og et styrket kunnskapsgrunnlag for statlig virkemiddelbruk. Meldingen varsler en 
evaluering av dagens modell for utskrivningsklare pasienter. De	nne rapporten er et svar på dette 	
oppdraget.	 	
Formålet med evalueringen er å etablere et kunnskapsgrunnlag for å vurdere om dagens virkemidler 
bidrar til forutsigbare utskrivningsprosesser, gode og sammenhengende pasientforløp, og 
hensiktsmessig arbeidsdeling mellom tjenestenivåene. Evalueringen skal 	også gi grunnlag for å vurdere 	
behovet for endringer i statlig virkemiddelbruk.	 Evalueringens innretning og problemstillinger er 	
beskrevet nedenfor.	 	
1.1	 	Evaluering av dagens modell for utskrivningsklare pasienter	 	
Evalueringen består av to hoveddeler: kartlegging 	og 	vurderinger. 	 	
Kartlegging: 	 	
– 	Kapasitet og organisering i kommunale helse	- og omsorgstjenester og helseforetak 	 	
– 	Bruk av ulike former for korttidsplasser i kommunen etter utskrivning som en del av det 
aktuelle pasientforløpet, inkludert antall forflytninger	 	
– 	Innretning av samarbeid mellom kommuner og sykehus

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	11	 	
 	
– 	Bruk av teknologi som sørger for kommunikasjonsflyt i utskrivningsprosesser og forløp 	 	
– 	Sammenheng mellom omfang av overliggerdøgn, akutte reinnleggelser og liggetid i sykehus 	 	
– 	I hvilken grad kommuner og sykehus etterlever prosesskravene i forskrift om kommunal 
betaling for utskrivningsklare pasienter.	 	
Vurderinger: 	 	
Oppdragsbeskrivelsen inkluderer	 tre temaer som skal vurderes: 	 	
• 	En vurdering av i hvilken grad forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter	1 	
støtter opp under gode pasientforløp og effektiv ressursbruk. Det skal foretas en vurdering av om 
forskriftens ulike krav bidrar til å løse problemet med utskrivningsklare pasienter som blir liggende 
på sykehus. 	 	
• 	En vurdering av beløpet på dagens døgnpris sett opp mot sykehusenes kostnader ved 
overliggerdøgn og kommunenes kostnader forbundet med alternative tjenestetilbud. 	 	
• 	En vurdering av om det er behov for endringer i forskrift om kommunal betaling for 
utskrivningsklare pasienter og/eller andre nasjonale virkemidler for å realisere forskriftens formål 
som er å bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse	- og omsorgstjenesten, 	
skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller 
bedre tilbud i kommunens helse	- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten. Det 	
presiseres likevel at ansvaret for den avgjørende 	medisinskfaglige vurderingen av om pasienten 	
har behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten eller ikke, fortsatt skal ligge hos 
spesialisthelsetjenesten, jf. § 9 i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. 	 	
1.1.1	 	Datagrunnlag og metode	 	
Evalueringen bygger på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative datakilder, herunder intervjuer 
med kommuner og helseforetak, registerdata og statistikk, samt gjennomgang av eksisterende forskning 
og utredninger. Intervjuene gir innsikt i hvordan ordn	ingen fungerer i praksis, mens registerdata 	
benyttes til å analysere utvikling og variasjon i omfanget av utskrivningsklare pasienter.	 	
Analysene er basert på oppdaterte data mottatt fra Helsedirektoratet i 2026. Endringer i registrering og 
metode innebærer et tidsseriebrudd fra 2019, og det er knyttet noe usikkerhet til deler av 
datagrunnlaget, særlig innen psykisk helsevern. Disse forhol	dene er håndtert i analysene og omtales 	
nærmere i rapporten.	 	
En nærmere beskrivelse av datagrunnlag, metode og sentrale begrensninger er gitt i vedlegg A.	 	
1.1.2	 	Avgrensning av oppdraget 	 	
Evalueringen omfatter både somatikk og psykisk helsevern/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 
Forskjeller mellom disse områdene belyses der det er relevant.	 	
Den medisinskfaglige vurderingen av om en pasient er utskrivningsklar ligger til spesialisthelsetjenesten, 
og dette ansvarsforholdet er lagt til grunn i evalueringen.	 	
 	
1 FOR	-2011	-11-18-1115

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	12	 	
 
Evalueringen retter seg mot statlige virkemidler og deres innretning. Den omfatter ikke en fullstendig 
vurdering av kvaliteten i kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenesten isolert sett.	 	
1.2	 	Organisering av rapporten 	 	
Vi starter med en gjennomgang av evalueringsdesignet og metodene som er brukt for å etablere 
evalueringsgrunnlaget i kapittel 	2. Kapittelet avsluttes med en presentasjon av evalueringens faglige 	
forankring i økonomifaget, der vi redegjør for hvordan insentivteori brukes som utgangspunkt for 
analysene i kapittel 	7 og 	8. 	
I kapittel 	3 presenteres modellen og betalingsforskriften for utskrivningsklare pasienter. Kapittelet 	
avsluttes med en oppsummerende vurdering som inngår i den samlede evalueringen, og som også 
danner grunnlag for deler av anbefalingene.	 	
Deretter følger en kort kunnskapsoppsummering i kapittel 	4. I kapittel 	5 presenterer vi evalueringens 	
kvantitative analyser. Kapittelet gir en oversikt over omfanget av utskrivningsklare pasienter og 
overliggerdøgn i sykehusene, og hvordan dette varierer mellom regioner og kommuner. Analysene 
bygger på de nyest oppdaterte data	ene fra Helsedirektoratet, der utskrivningsklare pasienter er 	
beregnet med en ny metode. Kapittelet er særlig relevant for evalueringens mandat om å kartlegge 
systematiske forskjeller mellom kommuner og sykehusområder, der utskrivningsklare pasienter i stø	rre 	
eller mindre grad utgjør et kapasitetsproblem.	 	
I kapittel 	6 oppsummerer vi hovedfunnene fra evalueringens kvalitative undersøkelser. Her presenteres 	
resultater fra intervjuer med ulike funksjoner i kommunehelsetjenesten og sykehusene. Utvalg og 
metode er nærmere beskrevet i vedlegg A.	 	
I kapittel 	7 vurderer vi hvordan modellen virker, og hvilke utfordringer som knytter seg til den, under 	
overskriften «Rammebetingelser og bærekraft». I kapittel 	8 besvarer vi vurderingsspørsmålene og 	
presenterer våre anbefalinger.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	13	 	
 	
2	 	Evalueringens teoretiske 
forankring	 –	 hvordan vurdere 	
virkning? 	 	
Et velfungerende samspill mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse	- og 	
omsorgstjenesten er en forutsetning for å realisere målsettingene i samhandlingsreformen. 
Evalueringen i denne analysen retter seg mot dagens modell for håndtering av utsk	rivningsklare 	
pasienter og forskriften om kommunal betaling ved utskrivningsklar status. Modellen omfatter både 
rettslige rammer, organisatoriske strukturer som helsefellesskap og ulike styrings	- 	og 	
samarbeidsmekanismer som påvirker hvordan helseforetak og	 	kommuner tilpasser seg 	
ansvarsdelingen.	 Modellen er nærmere beskrevet i kapittel 	3. 	
Formålet med 	dette 	kapittelet 	er å etablere det analytiske rammeverket for evalueringen. Vi klargjør 	
hvordan 	virkning	 forstås, hvilke evalueringskriterier som legges til grunn, og hvilke mekanismer som kan 	
forklare hvordan virkemidlene påvirker aktørenes tilpasninger	. 	
Kapittelet redegjør først for hva det innebærer at et virkemiddel «virker». Deretter presenteres 
virkemiddelmodellen som ligger til grunn for analysen og de evalueringskriteriene som anvendes i 
vurderingen av modellen. Til slutt redegjøres det for hvordan 	økonomisk insentivteori brukes som 	
analytisk rammeverk for å forstå hvordan betalingsordningen kan påvirke tilpasningene hos kommuner 
og sykehus.	 	
2.1	 	Hva menes med at et virkemiddel virker? 	 	
Når et virkemi	ddel omtales som at	 det «virker», 	forstås	 dette ofte som et spørsmål om målbare effekter. 	
Effekten av et tiltak vil 	imidlertid 	avhenge	 av kontekst, og hva 	som regnes	 som en ønsket effekt	 er allti	d 	
normativt forankret. 	Det kan skilles	 mellom dokumentert effekt 	ba	sert på forskning 	og opplevd effekt 	
slik 	den 	framtrer for brukere, profesjonsutøvere og institusjoner. 	En helhetlig virkemiddelanalyse kan 	
derfor ikke baseres utelukkende på statistisk målbare resultater; man må også spørre hvem 
virkemi	ddelet virker for, hvordan det virker, og hvilke verdier som legges til grunn	 (Sverdrup, 2014)	. 	
Den normative siden av spørsmålet er særlig tydelig her. 	Betalingsmodellen	 støtte	r målene 	i 	
samhandlingsreformen 	om ønsket arbeidsfordeling, gode pasientforløp og løsninger på laveste effektive 	
omsorgsnivå	 (Prop. 115 S. Kommuneproposisjonen 2012, 2011	-2012)	. Løsninger på laveste effektive 	
omsorgsnivå skal bidra til kostnadseffektive og faglig forsvarlige pasientforløp	. 	
Å konkludere med at modellen virker, forutsetter at man legger til grunn effektiv ressursutnyttelse og 
samhandlingsreformens mål om en hensiktsmessig oppgavefordeling. Modellen kan sies å virke dersom 
den reduserer antall overliggerdøgn ved at pasienter 	overføres til kommunen på et tidspunkt der dette 	
gir gode og forsvarlige pasientforløp	. Dersom overføringen samtidig fører til brudd i kontinuitet, 	
utilstrekkelige kommunale tilbud eller økt risiko for reinnleggelse, må det stilles spørsmål ved om 
modellen s	amlet sett oppnår de ønskede effektene.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	14	 	
 
Vår tilnærming er å ta utgangspunkt i betalingsforskriftens formål der vi legger vekt på	 kostnadseffektive 	
pasient	forløp	 som kan gi pasienten like gode eller bedre 	tilbud i kommunale helse	- og omsorgstjenester 	
som 	i spesialisthelsetjenesten. 	Effektivitetsbegrepet inkluderer da hensynet til kvalitet	. Utfordringen 	
med denne tilnærmingen er å definere 	hva som er et godt pasientforløp	. I evalueringen legger vi til 	
grunn at modellen skal sikre at pasienter overføres fra spesialisthelsetjenesten til 	den kommunale helse	- 	
og omsorgstjenesten	 når kommunen kan yte forsvarlige helse	- og omsorgstjenester til en lavere kostnad 	
enn sykehuset, uten at kvaliteten på helsehjelpen svekkes.	 	
I praksis 	innebærer	 dette at forskriften forstås som et virkemiddel for å fremme en samfunnsøkonomisk 	
effektiv arbeidsdeling mellom 	tjenestenivåene	. Den vurderes i et helhetlig ressursperspektiv, der hele 	
pasientforløpet ses under ett. Dette er i tråd med vår forståelse av LEON	-prinsippet, som over lang tid 	
har vært førende for organiseringen av norsk helsevesen. 	 	
Tekstboks 	2.1 	LEON	- og BEON	-prinsippet. 	 	
LEON	-prinsippet	 står for 	Laveste Effektive Omsorgs	 Nivå	 og betyr at helsehjelp skal ytes på det laveste 	
nivået som er effektivt	. Prinsippet har som mål å gi pasienter den omsorgen de har behov for på en 	
kostnadseffektiv måte	. Prinsippet bygger på en forståelse om 	at 	den kommunale helse	- og 	
omsorgstjenesten kan yte forsvarlig	e helse	- og omsorgstjenester 	til en lavere kostnad	 enn 	
spesialisthelsetjenesten	. Det følger også av prinsippet at dersom kommunen ikke har nødvendig faglig 	
kompetanse og kapasitet	 i forhold til den enkeltes behov for hjelp	, eller ikke kan levere 	forsvarlige 	
tjenester til en lavere kostnad enn 	spesialisthelsetjenesten	, 	bør pasienten følges opp av 	
spesialisthelsetjenesten	. 	
BEON	-prinsippet	 står 	for	 Beste Effektive Omsorgs Nivå	. Begrepet brukes i St	.meld.nr.47 	Samhandlings	–	
reforme	n. Prinsippet 	legger vekt på at 	pasienten skal få tjenester på det nivået som er mest effektivt og 	
hensiktsmessig for 	pasientens 	behov	. 	
Vår forståelse av prinsippene er 	at 	LEON handler om at pasienten skal få tjenester på laveste effektive 	
omsorgsnivå, altså at man ikke skal bruke mer spesialiserte eller ressurskrevende tjenester enn 
nødvendig så lenge det er faglig forsvarlig. 	Det	te kan forstås som at pasienten ikke skal ligge lenger på 	
sykehus enn det er behov for sett i forhold til forventet utvikling	 i sykdomsbildet. 	BEON	-prinsippet 	er 	
ikke like klart definert, men 	brukes av 	flere 	kommuner for å styre helse	- og omsorgstilbud med mål om 	
individuell tilpasning, forebygging,	 rehabilitering og effektiv ressursbruk	 på kommunalt nivå. 	 	
2.2	 	Analytisk rammeverk og evalueringskriterier 	 	
Med utgangspunkt i gjennomgangen over har vi 	satt opp en enkel virkemiddelmodell illustrert i 	Figur 	
2.1. Figuren viser hvilke virkemidler som inngår i modellen 	som evalueres 	der 	virkningsmekanisme	r er 	
samlet i henholdsvis tilsiktede og utilsiktede virkninger. 	De tilsiktede virkningene er de som søkes 	
oppnådd, mens de utilsiktede virkningene er virkninger som ikke er direkte tilsiktet ved utformingen av 
virkemiddelet	. 	
Figuren forenkler sammenhengen mellom virkemidlene. Betalingsordningen er for eksempel forankret 
i forskrift, hvor det er fastsatt vilkår for når en pasient kan meldes utskrivningsklar. De rettslige 
virkemidlene stiller også krav om samarbeidsavtaler mello	m helseforetak og kommuner, blant annet om 	
vilkår for betaling. Informasjon og kunnskapsutvikling er både en forutsetning for at de øvrige 
virkemidlene skal fungere, og et virkemiddel som i seg selv kan påvirke måloppnåelsen.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	15	 	
 
Figur 	2.1 	Virkemiddel	modell 	og virkningskjede	 	
 	
2.2.1	 	For at et virkemiddel skal virke	, må rammebetingelsene og forutsetningene for 	
virkninger være oppfylt. 	 	
Ytre rammebetingelser og	 forutsetninger	 er i figuren illustrert gjennom det blå feltet som kan sies å 	
danne systemet og rammebetingelsene som virkemidlene skal virke under. I denne sammenheng har vi 
plassert 	helsefellesskapene 	som 	en del av rammebetingelsene. 	Formålet med helsefelle	sskap	ene	 er å 	
skape mer sammenhengende og bærekraftige helse	- og omsorgstjenester for pasienter, særlig de med 	
store og sammensatte behov. Dette 	skal 	oppnås ved at kommunene og sykehusene samarbeider tettere 	
for å gi pasienter en tryggere, mer helhetlig og likeverdig pasientreise på tvers av nivåene i 
helsetjenesten. Målet er også å etablere et felles eierskap til pasientene og deres behov, samt å legge	 	
grunnlag for felles planlegging og utvikling av tjenester for befolkningen.	 Helsefelles	skapene	s formål 	
støtter de	rmed 	de samme målområdene som 	modellen for utskrivningsklare pasienter er rettet mot	 og 	
kunne 	derfor også	 vært vurdert som et virkemiddel	 som skal virke sammen med modellen for 	
utskrivningsklare pasienter. 	Det er 	imidlertid 	utenfor vårt mandat å evaluere hvorvidt 	
helsefellesskapene 	fungerer i henhold til formålet. 	Vi behandler helsefellesskapene som en del av 	
konteksten modellen virker innenfor, og vurderer ikke i hvilken grad de i seg selv oppfyller sitt formål.	 	
Rammebetingelsene omfatter også andre tilgrensende virkemidler, som finansieringsordningen for 
ressurskrevende brukere, samt annet relevant lovverk og rundskriv. Vi gjennomgår ikke alle disse 
eksplisitt her, men omtaler de mest relevante i kapittel 7, hvor	 modellen for utskrivningsklare pasienter 	
drøftes i lys av rammebetingelsene og den langsiktige bærekraften i tjenestene.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	16	 	
 	
2.2.2	 	Gjennomgående evalueringskriterier: styrings	- og kostnadseffektivitet	 	
I evalueringer av økonomiske virkemidler og i helhetlige virkemiddelanalyser er	 evalueringskriteriene 	
styrings	- og kostnadseffektivitet 	veletablerte 	kriterier på et overordnet nivå. 	Både styringseffektivitet og 	
kostnadseffektivitet 	er dimensjoner 	som sier noe om 	virkemiddelets egnethet og samfunnsøkonomiske 	
rasjonalitet.	 	
Styringseffektiviteten	 til et økonomisk virkemiddel refererer til i hvilken grad virkemiddelet muliggjør 	
målrettet og transparent styring mot politiske eller samfunnsøkonomiske mål. Et styringseffektivt 
virkemiddel	 kjennetegnes av: 	 	
• 	insentivstrukturer som styrer aktørenes atferd i ønsket retning.	 	
• 	god styringsinformasjon og mulighet for løpende evaluering og justering.	 	
• 	administrativ håndterbarhet for både myndigheter og mottakere, og bidrar til forutsigbarhet og 
legitimitet i virkemiddelbruken	. 	
En forutsetning for at betalingsordningen skal være styringseffektiv er at den tydeliggjør 
ansvarsfordelingen mellom nivåene og gir kommunene insentiver til å etablere tilstrekkelig kapasitet til 
å ta imot pasienter som er vurdert som utskrivningsklare.	 	
Kostnadseffektiviteten 	vurderes ut fra om virkemiddelet oppnår ønskede effekter til lavest mulig samlet 	
samfunnsøkonomisk kostnad.	 Et kostnadseffektivt virkemiddel:	 	
• 	har lav administrativ byrde og minimal ressursbruk i implementering og oppfølging.	 	
• 	genererer høy nytte per 	brukte	 krone, både direkte og indirekte.	 Utilsiktede negative virkninger	, 	
herunder	 kostnader ved reinnleggelser som eventuelt er utløst av virkemiddelet, inngår i dette 	
punktet	. 	
• 	kan sammenlignes med alternative virkemidler for å identifisere den mest økonomisk rasjonelle 
løsningen.	 	
En forutsetning for at ordningen skal	 være kostnadseffektiv 	er at den	 redusere	r unødvendig bruk av 	
spesialisthelsetjenesten og fremme	r raskere overføring til kommunale omsorgsnivåer	. Effekten 	vil 	
avhenge 	av kommunenes evne til å tilby adekvate tjenester, og 	at 	kommunene	 faktisk 	representerer	 	
det 	laveste effektive 	omsorgsnivå	et. Dersom det overføres oppgaver som kommunene ikke evner å 	
ivareta	 på en hensiktsmessig måte, 	kan dette gi	 samfunnsøkonomiske kostnader 	uten at tilsvarende 	
nytte realiseres. 	 	
2.2.3	 	Langsiktig bærekraft og likeverdige tjenester 	 	
I Meld. St. 9 	(2023	-2024)	 legger regjeringen 	stor vekt på 	å ruste den samlede helse	- og omsorgstjenesten 	
for framtiden og likeverdig tilgang 	til helse	- og omsorgstjenester.	 	
I den samlede evalueringen vil vi derfor også legge vekt på kriteriet langsiktig bærekraft, inkludert i 
hvilken grad modellen legger til rette for likeverdige tjenester over hele landet. Disse kriteriene 
behandles som supplerende	 til 	kriteriene for styrings	- og kostnadseffektivitet. Dersom modellen scorer 	
lavt på disse områdene, kan det like gjerne være en indikasjon på behov for supplerende virkemidler 
som på at modellen i seg selv ikke fungerer etter hensikten.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	17	 	
 	
2.3	 	Økonomisk teori om insentiver gir rammeverket for evalueringen	 	
Betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter er et eksempel på bruk av økonomiske virkemidler 
for å påvirke samhandlingen mellom forvaltningsnivåene i helsetjenesten. Forskriften om kommunal 
betaling for utskrivningsklare pasienter kan forstås som et	 økonomisk virkemiddel utformet for å påvirke 	
aktørenes atferd og 	understøtte 	en kostnadsfordeling i tråd med ansvarsdelingen mellom 	
spesialisthelsetjenesten og kommunesektoren. Gjennom økonomiske insentiver søker staten å 
stimulere kommunene til å etabler	e og prioritere tjenester som muliggjør tidlig mottak av pasienter som 	
er ferdigbehandlet i sykehus.	 	
Ordningen innebærer at kommunene må betale en døgnsats for pasienter som blir liggende i sykehus 
etter at de er vurdert som utskrivningsklare. Ved innføringen av betalingsplikt fra første dag en pasient 
ble meldt utskrivningsklar, ble det samtidig overført	 midler fra helseforetakene til kommunenes 	
samlede inntektsramme	 (jf. kapittel 	3.3	). Formålet var å gi kommunene økonomisk handlingsrom til å 	
utvikle tilbud til målgruppen, samtidig som betalingsordningen skulle gi et insentiv til å bygge opp 
kapasitet til å ta imot pasienter etter avsluttet sykehusbehandling.	 	
Ordningen bygger på en antakelse om at kostnader ved å la pasienter bli liggende i sykehus vil gi 
kommunene insentiver til å 	bygge opp	 kapasitet til å ta imot pasienter tidligere. Samtidig innebærer 	
ordningen at noe av den økonomiske og kapasitetsmessige risikoen knyttet til variasjoner i behovet for 
slike tjenester flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene	. 	
Insentiver for kommunene	 	
Kommunenes økonomiske insentiv ligger i at kostnadene ved oppfølging i kommunale tjenester kan 
være lavere enn døgnsatsen for overliggere i sykehu	s. Dersom kommunen kan tilby et egnet 	
tjenestetilbud til en lavere kostnad enn døgnsatsen, vil det være økonomisk gunstig å ta imot pasienten.	 	
Muligheten til å realisere slike gevinster var imidlertid ulikt fordelt mellom kommunene. Kommuner som 
allerede hadde etablert kapasitet og organisatoriske rutiner for mottak ved utskrivning, kunne i større 
grad tilpasse seg ordningen uten vesentlige endri	nger i tjenestetilbudet. Kommuner med et mer 	
begrenset tjenestetilbud, eller som tradisjonelt hadde basert seg på at lokalsykehuset ivaretok 
pasientene en periode etter ferdigbehandling, hadde i utgangspunktet mindre mulighet til å hente ut 
slike gevinster	 før kapasiteten var bygget opp. For disse kommunene kunne ordningen 	dermed 	
innebære en netto kostnadsøkning.	 	
Overføringen av midler ble varig innlemmet i inntektssystemet for kommunene. Forutsatt at nivået på 
overføringen reflekterer de faktiske kostnadene, innebærer dette prinsipielt at kommunesektoren 
samlet sett er finansiert for å overta pasienter som har beh	ov for videre oppfølging etter avsluttet 	
behandling i spesialisthelsetjenesten.	 	
Før reformen ble kommunene først betalingspliktige etter ti dager, noe som ga svake insentiver til tidlig 
mottak av utskrivningsklare pasienter. Evalueringer viser at særlig kommuner med sykehus i egen 
kommune i stor grad baserte seg på sykehusenes kapasit	et også etter at pasientene var ferdigbehandlet. 	
I evalueringen av betalingsordningen som ble gjennomført ett år etter innføringen, omtales dette slik: 
«Sykehusenes vertskommuner beslagla den største delen av denne kapasiteten, noe som indikerer at 
disse k	ommunene i høy grad benyttet sykehusenes hotellkapasitet til pleieformål	» (Hagen, McArthur, & 	
Tjerbo, 2013, s. 9)	.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	18	 	
 
Insentiver for sykehusene	 	
Innføringen av en døgnsats for pasienter som oppholder seg i sykehus etter utskrivningsklar status 
påvirker også sykehusenes insentiver. Dersom kommunen overtar pasienten, frigjøres sengekapasitet 
som kan benyttes til nye innleggelser.	 	
Sykehusene finansieres gjennom en kombinasjon av basisbevilgning og aktivitetsbasert finansiering 
(innsatsstyrt finansiering, se Prop. 1 S (2020	–2021) for nærmere beskrivelse). I et slikt system vil 	
inntektene knyttet til nye pasienter normalt være høyere 	enn marginalinntektene knyttet til 	
ferdigbehandlede pasienter som blir liggende i sykehus. Dette gir sykehusene et insentiv til å frigjøre 
sengekapasitet.	 Muligheten til å fakturere kommunen for overligger etter at en pasient er meldt 	
utskrivningsklar, sty	rker sykehusenes økonomiske insentiver	 til å melde en pasient utskrivningsklar 	etter 	
pasienten er avk	lart. 	 	
Insentiver til mottak og til å frigjøre kapasitet kan påvirke tidspunktet for utskrivning	 	
Samtidig kan økonomiske insentiver påvirke aktørenes vurderinger og prioriteringer på måter som ikke 
nødvendigvis var tilsiktet ved utformingen av ordningen. Når både sykehus og kommuner står overfor 
økonomiske konsekvenser knyttet til tidspunktet for over	føring av pasienter, kan dette påvirke 	
vurderingene av når en pasient meldes utskrivningsklar og når overføring til kommunale tjenester finner 
sted.	 	
Ordningen skaper dermed ikke bare et kommunalt insentiv til mottak, men også et sykehusinsentiv til å 
frigjøre kapasitet. Dette gjør det særlig relevant å undersøke hvordan ordningen påvirker tidspunktet 
for når pasienter vurderes som utskrivningsklare.	 	
2.3.1	 	Insentivteoretiske perspektiver 	 	
Evalueringen tar utgangspunkt i et insentivteoretisk perspektiv på økonomiske styringsvirkemidler i 
offentlig sektor. Betalingsordningen kan analyseres i lys av klassisk insentivteori, som tar utgangspunkt 
i at aktører i et styringssystem kan ha delvis mot	stridende mål. Staten søker å redusere liggetiden i 	
sykehus og oppnå en mer kostnadseffektiv oppgavedeling mellom forvaltningsnivåene. Kommunene vil 
samtidig ha insentiver til å begrense egne kostnader, og kan derfor ha økonomiske motiver for å utsette 
mot	tak av pasienter. Betalingsordningen er utformet for å korrigere denne asymmetrien gjennom 	
direkte økonomiske virkemidler.	 	
Samtidig viser insentivteori at økonomiske virkemidler kan gi opphav til utilsiktede tilpasninger. I 
betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter er det særlig tre mekanismer som kan være 
relevante: multitaskproblemer, budsjettbegrensninger og altern	ativkostnader, samt asymmetrisk 	
informasjon mellom sykehus og kommuner. Disse mekanismene kan påvirke både kommunenes 
prioriteringer og sykehusenes vurderinger knyttet til tidspunktet for utskrivning og overføring av 
pasienter.	 	
Multitaskproblemet	 (Holmström & Milgrom, 1991)	 viser til at aktører ofte har flere oppgaver som må 	
ivaretas samtidig. Når insentiver rettes mot én bestemt oppgave	, i dette tilfellet reduksjon i antall 	
overliggerdøgn	, kan dette føre til at andre hensyn får mindre oppmerksomhet. For kommunene kan 	
dette innebære at ressurser prioriteres mot mottak av utskrivningsklare pasienter på bekostning av 
andre tjenester. For sykehusene kan sterke insentiver til å melde pasienter ut	skrivningsklare bidra til at 	
pasienter skrives ut tidligere enn det som er helsefaglig	 optimalt. I ytterste konsekvens kan slike

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	19	 	
 
mekanismer bidra til såkalte perverse insentiver, der virkemiddelet skaper tilpasninger som trekker i en 
annen retning enn den tilsiktede effekten.	 	
Budsjettbegrensninger og alternativkostnader	 innebærer at kommunene må prioritere oppgaver og 	
investeringer innenfor gitte økonomiske rammer. Når kommunene må betale for pasienter som blir 
liggende i sykehus etter utskrivningsklar status, øker kostnadene ved å prioritere andre oppgaver 
dersom kapasit	eten i kommunale tjenester er begrenset. 	Kommunene må dermed avveie kostnaden 	
ved å betale for opphold i sykehus mot kostnaden ved å bygge opp eller omprioritere kapasitet i egne 
tjenester. Denne avveiningen skj	er samtidig under usikkerhet om hvor stort behovet for slike tjenester 	
faktisk vil være over tid.	 Prioritering av mottak av utskrivningsklare pasienter kan derfor føre til redusert 	
kapasitet i andre tjenester. Slike effekter omtales gjerne som crowding out.	 Det at kommunen 	blir 	
tvunget til å vurdere 	mottak av utskrivningsklare pasienter 	opp 	mot 	andre oppgaver	, er en ønsket	 og 	
nødvendig effekt. 	Crowding out 	er dermed 	ikke en utilsiktet	 effekt, men den kan likevel bli for sterk	 eller 	
for svak, avhengig av prisen kommunene 	betaler for overliggere. 	 	
Den tredje utfordringen er knyttet til asymmetrisk informasjon	. Sykehus og kommunale tjenester kan 	
ha ulik tilgang til relevant informasjon om pasientens tilstand og behov. Etter forskriften er det 
sykehuset som har det formelle ansvaret for å definere når en pasient er utskrivningsklar, mens 
kommunene kan ha mer inf	ormasjon om hvilke tjenester som kan tilbys etter utskrivning. 	
Informasjonsasymmetri kan dermed påvirke både beslutningsgrunnlaget og ressursbruken i 
samarbeidet mellom nivåene	 blant annet gjenn	om 	uenigheter om 	hvorvidt en 	pasient er 	
utskrivningsklar, 	behov for avklaringer 	knyttet til videre behandling 	eller uenighet om fakturagrunnlag	. 	
Asymmetrisk informasjon kan også skape utfordringer i 	kommunikasjonen	 med pasient og pårørende	 	
med hensyn til 	forventninger 	til 	videre behandling etter utskrivningen og/eller 	utskrivningstidspunkt. 	 	
De insentivteoretiske perspektivene gir et analytisk rammeverk for evalueringen. I analysen undersøkes 
det både om betalingsordningen har påvirket aktørenes atferd i tråd med intensjonen om raskere 
overføring av pasienter fra sykehus til kommunale tjeneste	r, og om ordningen kan ha gitt opphav til 	
utilsiktede virkninger knyttet til prioriteringer, ressursbruk eller kvalitet i pasientforløpene.	 	
Risiko og 	svingninger i 	etterspørsel og behov	 	
Et siste forhold gjelder risiko 	og utnyttelse av kapasitet	. Kommuner og helseforetak kan ha ulik evne til 	
å håndtere økonomisk og kapasitetsmessig risiko. Usikkerhet knyttet til antallet utskrivningsklare 
pasienter, hvilke behov de vil ha og når utskrivning faktisk skjer, gjør 	det krevende å	 planlegge	 	
kommunale tilbud. 	Dette innebærer at kommunene må etablere kapasitet uten sikkerhet for at behovet 	
vil være stabilt eller forutsigbart over tid.	 Betalingsordningen innebærer dermed at en del av risikoen 	
knyttet til variasjoner i etterspørselen etter tjenester til utskrivningsklare pasienter i praksis bæres av 
kommunene.	 Samtidig er oppbygging av tilbud	, både i form av lokaler og nødvendig kompetanse	, 	
forbundet med betydelige kostnader. Dersom etterspørselen varierer eller viser seg å være lavere enn 
forventet, 	kan dette føre	 til lav kapasitetsutnyttelse og økonomisk risiko for kommunen.	 Særlig mindre 	
kommuner kan ha begrenset handlingsrom til å håndtere slik usikkerhet. I praksis kan dette innebære 
at risikoen knyttet til etablering av kapasitet for utskrivningsklare pasienter i noen grad bæres av andre 
deler av de kommunale tjenestene. 	Risikoen påvirkes også av variasjoner i behov over tid, blant annet 	
som følge av sesongmessige svingninger i etterspørselen etter helse	- og omsorgstjenester.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	20	 	
 
Økonomisk og organisatorisk risiko er nært knyttet til kostnadseffektivitet. For å oppnå høyest mulig 
kostnadseffektivitet bør risiko i størst mulig grad plasseres hos den aktøren som best kan påvirke, 
håndtere eller bære den til lavest kostnad.	 	
2.4	 	Oppsummering av analytisk rammeverk og forventninger	 	
Evalueringen bygger på et analytisk rammeverk der betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter 
forstås som et økonomisk virkemiddel som skal bidra til en mer kostnadseffektiv og forsvarlig 
arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. M	odellen vurderes ut fra styrings	- og 	
kostnadseffektivitet, supplert med hensyn til langsiktig bærekraft og likeverdige tjenester.	 	
Virkningen av ordningen avhenger av rammebetingelser som kommunal kapasitet, organisering, 
samarbeid og øvrige virkemidler i sektoren. Insentivteori brukes som rammeverk for å analysere 
hvordan betalingsansvaret påvirker tilpasningene hos kommuner og sykeh	us, herunder hvordan 	
ordningen kan påvirke tidspunktet for overføring av pasienter, prioritering av ressurser, samhandling 
mellom nivåene og fordelingen av risiko.	 	
En sentral forventning er at ordningen kan bidra til raskere overføring av utskrivningsklare pasienter, 
men at virkningen vil variere mellom kommuner med ulike forutsetninger. Analysen retter seg derfor 
både mot modellens tilsiktede virkninger og mot mulig	e utilsiktede konsekvenser for kvalitet, 	
ressursbruk og samhandling.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	21	 	
 	
3	 	Dagens 	modell	 for 	
utskrivningsklare pasienter 	 	
I kapittel 	2 presenterte vi det analytiske rammeverket for evalueringen av modellen for utskrivningsklare 	
pasienter, med særlig vekt på hvordan økonomiske virkemidler kan påvirke tilpasningene hos 
kommuner og sykehus. 	 	
I dette kapittelet beskriver vi regelverket for kommunal betaling, kriteriene for når en pasient anses som 
utskrivningsklar, finansieringen av ordningen og kravene til samarbeidsavtaler mellom kommuner og 
helseforetak	. 	
Vi omtaler også utvidelsen av ordningen fra 2019, da betalingsplikten ble utvidet til å omfatte pasienter 	
innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I høringen som ble gjennomført i 
forkant av endringen, pekte kommuner, helseforetak o	g andre aktører på flere utfordringer knyttet til 	
utskrivning av pasienter med mer sammensatte behov, blant annet knyttet til bolig, kapasitet i 
kommunale tjenester og ansvarsdeling mellom nivåene i helsetjenesten. 	Disse innspillene peker på 	
forhold som 	kan påvirke hvordan modellen fungerer i praksis	 og trekkes derfor inn i den videre 	
evalueringen	. 	
3.1	 	Modell 	for utskrivningsklare pasienter	 og kommunal betaling 	 	
St. meld. nr. 47 (2008	-2009) 	Samhandlingsreformen	 presenterte flere tiltak og overordnede prinsipper 	
som skulle møte pasientenes behov for koordinerte tjenester og samtidig 	møte	 sentrale 	
samfunnsøkonomiske utfordringer, særlig knyttet til demografiske endringer og endringer i 
sykdomsmønstre	. 	
En sentral målsetting med reformen var at sykehusene fortsatt skulle yte spesialisthelsetjenester, men 
at pasienter som ikke lenger har behov for slik behandling, raskt skulle overføres til et lokalt 
tjenestetilbud	. I Prop. 91 L 	(2010	-2011)	 Lov om kommunale helse	- og omsorgstjenester mv. (helse	- og 	
omsorgstjenesteloven	), ble det 	foreslått endringer i de eksisterende retningslinjene for utskrivningsklare 	
pasienter. I § 11	-4 første ledd i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse	- og omsorgstjenester m.m. 	
fremgår det at kommunen fra og med dag én skal dekke utgifter for pasienter 	som er utskrivningsklare, 	
men som oppholder seg i både private og offentlige institusjoner i spesialisthelsetjenesten, 	i påvente av 	
et kommunalt helse	- og omsorgstjenestetilbud	. Av bestemmelsens andre ledd følger det også at 	
kommunen skal inngå samarbeidsa	vtale med det regionale helseforetaket 	om	 utskrivningsklare 	
pasienter. I tillegg følger det av § 2	-6 første ledd i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 	
at det regionale helseforetaket også skal inngå samarbeidsavtale med kommunene for det samme 
formålet.	 	
I meldingens kapittel 9.5.2 	omtales 	innføringen av betalingsplikt fra første dag, krav om 	
samarbeidsavtaler og behovet for felles kriterier for når en pasient er utskrivningsklar, som en samlet 
modell.	 Modellen omfatter også kriterier for reinnleggelser, krav til pasientinformasjon ved utskrivning 	
og systemer for å håndtere uenighet mellom partene	 (St.meld.nr 47 , 2008	-2009, s. 106)	.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	22	 	
 
Ved innføringen av modellen ble det lagt til grunn at kommunene skulle tilføres midler tilsvarende 
sykehusenes kostnader for utskrivningsklare pasienter. Formålet var ikke å straffe kommuner som ikke 
tok imot pasienter, men å etablere 	sterkere og 	riktigere insentiver.	 	
Kommunene kan i prinsippet velge å opprettholde omfanget av utskrivningsklare pasienter i sykehus og 
dekke kostnadene ved dette. Insentivet til å ta 	imot 	pasientene ligger i muligheten til å etablere 	
kommunale tilbud med lavere kostnader, og dermed frigjøre midler til andre formål.	 	
3.2	 	Forskrift om kommunal betaling 	 	
I dette kapittelet presenterer vi formålet med og innholdet i betalingsforskriften	. Vi 	gir en utdypende 	
gjennomgang av utvidelsen av ordningen i 2019 	med begrunnelsene for og vurderingene som ble gjort 	
før psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble inkludert	. 	
3.2.1	 	Formål og hvem som omfattes av forskriften 	 	
Formålet med 	betalingsordningen og 	samarbeids	avtalene	 er å bidra til bedre ressursutnyttelse i 	
helsesektoren 	ved at utskrivningsklare pasienter får oppfølging på laveste effektive omsorgsnivå	. 	
Modellen er dermed i tråd med 	LEON	-prinsippet (	jf. avsnitt	 2.1	), som 	nettopp 	innebærer at helsehjelpen 	
skal 	ytes	 på laveste effektive omsorgsnivå.	 	
Kommunenes betalingsansvar	 er 	regulert 	i Forskrift 	om kommunal betaling for utskrivningsklare 	
pasienter	 (FOR	-2011	-11	-18	-1115	), som er hjemlet i 	lov om kommunale helse	- og omsorgstjenester	 og 	
lov om 	spesialisthelsetjenester	. Forskriften regulerer betaling for utskrivningsklare pasienter som blir 	
værende i døgnopphold i helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et 
kommunalt tilbud.	 Formålet 	med forskriften 	er 	presisert	 i § 1 i forskriften:	 	
Tekstboks 	3.1 	Hva er formålet med kommunal betaling 	for	 overliggerdøgn?	 	
Forskrift om 	kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 	§ 1.	 Formål	 	
Forskriften skal bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse	- og omsorgstjenesten, 	
skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre 
tilbud i kommunens helse	- og omsorgstjeneste som i 	spesialisthelsetjenesten.	 	
Kilde: 	(Forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter)	 	
3.2.1.1	 	Kun somatiske pasienter ved innføringen i 2012	 	
Ved innføringen omfattet modellen kun somatiske pasienter	. Pasienter innen	 psykisk helsevern og 	
rusbehandling	 var dermed ikke en del av betalingsordningen og modellen for utskrivningsklare pasienter 	
ved innføringen	 i 2012	. Begrunnelsen var blant annet at det forelå flere uavklarte forhold knyttet til 	
disse pasientgruppene.	 Det var ikke etablert klare definisjoner for utskrivningsklare pasienter på disse 	
områdene. Pasientene i disse gruppene har ofte behov for langvarig behandling og oppfølging fra både 
kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det var også stor usikkerhet knytte	t til omfanget av 	
utskrivningsklare pasi	enter på disse områdene	. Det var også behov for å klargjøre oppgave	- og 	
ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene innenfor 	områdene psykisk helsevern og rus	.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	23	 	
 
Kunnskap om omfanget 	av pasienter 	innen	 disse 	områdene 	var	 viktig både for å kunne fastsette 	
størrelsen på bevilgningene som skal overføres fra 	helseforetakene til kommunene, og for 	at 	
kommunene skal få mulighet til å	 rigge et tilbud som gjør at de kan ta imot utskrivningsklare pasienter 	
på disse områdene. 	En klargjøring av oppgave	- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene 	var	 	
også 	viktig	, både med tanke på	 å kunne utarbeide kriterier for 	når en pasient er utskrivningsklar i den 	
forstand at betaling	s- og dermed også oppfølgingsansvaret overtas av kommunen. 	Selv om behovet for 	
oppfølging i kommunen ble vurdert som like stort for disse pasientgruppene	, ble det ikke vurdert som 	
hensiktsmessig å innføre ordningen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra 
2012. 	Helse	- og omsorgsdepartementet stilte i stedet krav til 	de regionale helseforetakene 	om å 	
registrere utskrivningsklare pasienter innenfor 	psykisk helsevern 	til Norsk pasientregister. 	Det framgår 	
at et mulig tidspunkt for in	nføring av ordningen 	på dette området blant annet ville avhenge av resultatet 	
av regist	reringen og 	arbeidet	 med å klargjøre oppgave	- og ansvarsforhold mellom den kommunale 	
helse	- og omsorgs	-tjenesten og spesialisthelsetjenesten.	 	
3.2.1.2	 	Utvidelse	 av ordningen fra 2019	: Psykisk helsevern og 	TSB	 	
Fra 2019 ble det innført to viktige endringer i ordningen om kommunal betaling av overliggerdøgn:	 	
1. Ordningen 	ble utvidet til å 	også 	gjelde 	pasienter innen 	psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig 	
spesialisert 	behandling 	for rusmiddelavhengighet	 (TSB). 	
2. Fra 2019 skulle betalingsplikten følge oppholdskommunen	, også for somatiske pasienter. 	
Opprinnelig var det folkeregistrert adresse som avgjorde 	hvilken kommune som hadde 	
betalingsplikt. 	 	
Utvidelsen 	til 	også å omfatte utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert 	
behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) 	kan 	forstås	 som en videreføring av prinsippene i	 Prop. 91 L 	
(2010	-2011) Lov om kommunale helse	- og omsorgstjenester mv.	 Utvidelsen av ordningen 	omtales blant 	
annet i 	Meld. St. 26 	(2014	–2015)	 Fremtidens primærhelsetjeneste	. I meldingen vises det til at 	
Samhandlingsreformen legger til grunn at	 kommunene skal ta et større ansvar for behandling og 	
oppfølging av pasienter, også innen psykisk helse og rus. 	Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare 	
pasienter 	ble framhevet som et virkemiddel for å stimulere kommunene	 til å ta et større ansvar for 	
denne gruppen: 	 	
 Regjeringen vil tydeliggjøre kommunenes ansvar for å gi forsvarlige tjenester til mennesker 	
med psykisk sykdom og rusproblematikk bl.a. gjennom å innføre betalingsplikt for	 utskrivningsklare 	
pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og klargjøre at den 
kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgntilbud også omfatter brukere med psykisk helse	- og 	
rusproblematikk. Videre vil regjeringen gjenno	m kommunereformen skape kommuner som har 	
kapasitet og kompetanse til å levere et bredere tjenestespekter, noe som også vil komme mennesker 
med psykisk sykdom og rusproblemer til gode.	 	
Meld.	 St. 26 (2014	–2015)	 (Regjeringen Solberg)	 	
Meldingen viser også til	 Meld. St. 30	 (2011 	- 2012)	 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol 	– 	
narkotika 	– doping 	der det vise	s til at regjeringen (Solberg) 	tok 	sikte på en gradvis innf	øring av betaling 	
for utskrivningsklare pasienter på rusområdet så 	snart det l	ot seg gjennomføre. 	En 	utvidelse av 	
ordningen til å omfatte utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB 	omtales også i Prop. 15	 S 	
(2015	-2016)	 Opptrappingsplanen for rusfeltet	. Her 	legges det blant annet vekt på 	manglende bolig og 	
svak	 samhandling som sentrale utfordringer på rusfeltet.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	24	 	
 
Innføring av kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter	 var ment å	 gi insentiv	er til bedre 	
samhandling mellom tjenestene, samt bidra til at flere 	personer 	med rusproblemer f	ikk 	en egnet bolig 	
eller et individuelt tilpasset etterverns	- og oppfølgingstilbud.	 Det pekes på at det for 	noen vil innebære 	
plass ved en privat omsorgsinstitusjon eller en døgnbemannet bolig. 	Det understrekes at kommunene 	
selv har ansvar for hvordan tjenestene organiseres, og om de vil etablere tjenestene i egen regi eller	 i 	
samarbeid med frivillige, ideelle eller private aktører	 gjennom avtaler eller anbud.	 	
Det argumenteres 	blant annet med at 	manglende innføring 	av 	de økonomiske virkemidlene for psykisk 	
helse	- og ruspasienter 	kunne bidra til en oppfatning	 av at	 rus og psykisk helse 	ble	 holdt utenfor 	
samhandlingsreformen	, noe som ble vurdert som uheldig	. Dette oppgis å ha påvirket 	prioriteringene i 	
kommunen. 	Med en utvidelse av o	rdningen 	der 	betalingsplikten	 for utskrivningsklare pasienter i psykisk 	
helsevern og TSB	 ble basert på	 den allerede innførte ordning	en	 i somatikk	, skulle 	likestilling av 	
fagområdene og uønskede vridnings	- og prioriterings	effekter unngås. 	 	
Ulik mottakelse av utvidelsen i høringssvarene	 	
Forslaget til endring ble sendt på høring	 (Helse	- og omsorgsdepartementet, 2016)	. 	
I høringssvarene	 framheves bolig som en av de største og mest gjennomgående utfordringene i 	
samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten ved utskrivning av pasienter innen psykisk 
helsevern og TSB. 	Det pekes særlig på at m	ange av pasientene mangler egnet bolig	. Mangel på bolig	 	
framheves	 som 	hovedårsaken til at personer blir liggende lenger enn nødvendig i døgnavdelinger. Det 	
understrekes 	av flere 	at tidlig dialog om boligbehov er avgjørende	 for at kommunene skal kunne ta 	imot	 	
pasienten	, slik at kartlegging og event	uelle vedtak kan igangsettes før utskrivning	. Videre vises det til at 	
flere av pasientene i disse målgruppene vil trenge omfattende tilrettelegging	 eller oppfølging	. 	
Fra kommunalt hold framgår det også at det oppleves som om	 spesialisthelsetjenesten antar at 	
kommunen raskt kan skaffe bolig, selv om boligmarkedet og tilgjengeligheten varierer betydelig. 	Dette 	
bidrar ifølge flere til frustrasjon	 og urealistiske forventninger. 	 	
Mangelen på egnede boliger 	oppgis å gjøre	 utskrivningsprosessen mer krevende og tidskrevende, og 	
framstår som en sentral	 årsak til at 	flere 	kommune	r uttrykker 	seg skeptisk til	 en utvidet 	betalingsplikt	. 	
Så lenge 	boligtilbudet faktisk ikke foreligger	, vurderes det som 	lite hensiktsmessig å innføre	 økonomiske 	
sanksjoner knyttet til forsinkelser i utskrivning	. 	
Oslo kommune 	gir uttrykk for	 at 	forslaget 	er preget av at det gis stor definisjonsmakt 	til 	
spesialisthelsetjenesten når det kommer til vurderinger	 av pasientens behov	. Det vises ti	l at 	kommunen 	
opplever en «bestilling» fra	 spesialisthelsetjenesten på en bestemt type tjeneste etter 	utskrivning	. De 	
opplever at k	ommunen og spesialisthelsetjenesten i flere saker	 står 	langt fra hverandre i sine 	
vurderinger av	 pasientens behandlingsbehov og oppfølgingstiltak ved utskrivning.	 De ber på dette 	
grunnlag	et om at det	 presiseres at det er kommunen som skal yte tjenestene, som har ansvar for	 	
vurdering og a	vgjørelse om hva som er nødvendig og forsvarlig tjenestenivå.	 	
Flere 	vurderer det som positivt at 	fagområdene	 likestilles	, og 	at 	uheldige og uønskede vridnings	- og 	
prioriteringseffekter unngås. Samtidig 	vises 	det 	at det vil 	være behov for 	enkelte 	sær	skilte	 krav for TSB 	
og psykisk helsevern. Mange av pasientene som er utskrivningsklare tilhører en særlig sårbar 
pasientgruppe med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. For mennesker med omfattende 
rusproblemer og/eller alvorlig psykisk sykdom vil det 	ofte være behov for langvarig oppfølging fra 	
spesialisthelsetjenesten også etter at behovet for døgnbehandling er over.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	25	 	
 
Helseforetakene er gjennomgående mer positive enn kommunene	. Utvidelsen av betalingsplikten 	
vurderes blant annet som et viktig element i utviklingen av arbeidsdelingen mellom 
spesialisthelsetjenesten og kommunene, samt i utviklingen av mer helhetlige og sammenhengende 
pasientforløp og mer kostnadseffektive løsninger	. 	
Andre peker på at o	mfanget av utskrivningsklare pasienter 	er uklart	, men at p	asienttellingen viser et 	
lavt antall i 	psykisk helsevern 	og enda lavere i TSB. 	Sykepleierforbundet stiller spørsmål ved h	va en 	
betalingsplikt 	skal 	bidra til	 når antallet pasienter er lavt og usikkert. 	Usikkerhet om antall pasienter i ulike 	
kategorier 	og mangelfull registreringspraksis 	brukes også som argument for å utsette 	innføring av 	
betalingsplikt 	for de nevnte fagområdene. 	 	
Utvidelsen 	trådte	 i kraft 1.	 januar 	20	19. Forskriften har siden ligget fast.	 	
3.2.2	 	Når er en pasient utskrivningsklar	? 	
I presentasjon	en	 av modellen	 gis det ikke en 	eksplisitt 	definisjon av 	hva som skal forstås med en 	
utskrivningsklar pasient. 	Det	 pekes derimot på at k	ommuner og sykehus	 i samarbeid 	må 	utarbeide klare 	
kriterier for når en pasient er utskrivningsklar	, og kriterier for reinnleggelser. 	Det stilles likevel klare krav 	
til dokumentasjon ved utskrivning, blant annet 	at epikrise, medikamentopplysninger, resepter og 	
rapporter fra alle relevante faginstanser bør foreligge ved utskrivning, og at det må etableres systemer	 	
for å håndtere situasjoner der partene ikke kommer til enighet om pasientens funksjonstilstand og 
behov for tiltak etter utskrivning, samt systemer for å håndtere uenighet av prinsi	piell karakter. 	 	
Forskriftens § 9 	fastsetter vilkårene for når en pasient er utskrivningsklar, herunder	 også	 hvem som 	
avgjør dette	 (jf. Tekstboks 	3.2).

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	26	 	
 
Tekstboks 	3.2 	Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar	 	
Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter § 	9. Vilkår for at en pasient er 	
utskrivningsklar	 	
Pasient i somatisk døgnavdeling er utskrivningsklar når lege ved helseinstitusjon omfattet av 
spesialisthelsetjenesteloven vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling ved døgnopphold i 
helseinstitusjonen. Pasient i psykisk helsevern og tverrfa	glig spesialisert behandling for 	
rusmiddelavhengighet er utskrivningsklar når lege eller psykolog ved helseinstitusjon omfattet av 
spesialisthelsetjenesteloven vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling ved døgnopphold i 
helseinstitusjonen. V	urderingen skal være basert på en individuell helsefaglig og psykososial vurdering, og 	
følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen:	 	
a. problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være 
avklart	 	
b. øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart	 	
c. dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for	 	
d. det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasiente	n 	
e. pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig 
utvikling skal være vurdert.	 	
For pasienter i psykisk helsevern skal tvangstiltak og bruk av tvangsmidler som ikke kan videreføres i den 
kommunale helse	- og omsorgstjenesten være avsluttet før pasienten er utskrivningsklar.	 	
For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet med 
behov for kommunale helse	- og omsorgstjenester etter utskrivning, skal helseinstitusjon omfattet av 	
spesialisthelsetjenesteloven ved behov, og før pasient	en er utskrivningsklar, også kalle inn relevante 	
samarbeidspartnere for å starte arbeidet med å utarbeide en samlet plan for videre behandling og 
oppfølging, herunder plan for eventuell samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i 
spesialisthelsetjenes	ten.	 	
For pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet med 
behov for samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten skal det før pasienten er 
utskrivningsklar også etableres kontakt med 	ansvarlig enhet eller behandler i spesialisthelsetjenesten.	 	
3.2.3	 	Øvrige bestemmelser i forskriften 	 	
Forskriften fastsetter at sykehuset ved innleggelse skal vurdere om pasienten kan trenge kommunale 
tjenester etter utskrivnin	g (§ 7), og dersom det er sannsynlig, skal kommunen varsles innen 24 timer 	
med opplysninger om pasientens status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt. Kommunen 
skal også varsles dersom det skjer endringer i disse forholdene	 (§ 9). 	
Når en pasient blir utskrivningsklar, skal sykehuset straks 	varsle	 kommunen	 (§ 1	0), som da skal svare om 	
den kan ta imot pasienten	. Hvis kommunen ikke kan ta imot pasienten, må den opplyse når et tilbud 	
antas å være klart, og den skal straks gi melding når tilbudet faktisk foreligger 	(§ 11). 	Sykehuset kan først 	
overføre pasienten når kommunen har bekreftet at et kommunalt tjenestetilbud er klart, og nødvendig 
medisinsk dokumentasjon skal sendes til de som skal følge opp pasienten videre	 (§ 12)	. 	
Forskriften regulerer videre at kommunen er betalingspliktig fra og med det døgnet pasienten er erklært 
utskrivningsklar, varslene er gitt i tråd med kravene, og kommunen enten har sagt at den ikke kan ta 
imot pasienten eller unnlatt å svare	 (§ 13). 	Kommunen har rett til å be om en redegjørelse for sykehusets 	
vurderinger	 (§ 14)	, og de regionale helseforetakene er ansvarlige for å sende 	faktura	 til kommunen	 (§ 	
15)	.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	27	 	
 	
3.3	 	Finansiering av overføringen og fastsettelse av døgnpris	 	
Innføringen av betaling for utskrivningsklare pasienter 	ble finansiert ved at de regionale helseforetakene 	
fikk et trekk i sine rammer og kommunene en 	tilsvarende 	økning i sine rammer basert på historiske tall 	
for 	sykehuskostnadene	 knyttet til utskrivningsklare pasienter. 	Betalingssatsen ble fastsatt til 4 000 	2012	-	
kroner per døgn, og midler tilsvarende om lag 560 mil	lioner 2012	-kroner ble overført til kommunenes 	
rammetilskudd. Beregningen tok utgangspunkt i om lag 140 000 utskrivningsklare liggedøgn per år	 	
(gjennomsnitt for perioden 2007	–2009). Satsen var beregnet slik at den skulle dekke driftskostnader, 	
inkludert kapitalkostnader, knyttet til opphold i spesialisthelsetjenesten for pasienter som 	var	 	
utskrivningsklare	 (Kommunal	- og regionaldepartementet, 2011)	. 	
Ved 	utvidelsen fra 2019 ble det 	overført 	ytterligere 	185 millioner 	2019	-kroner	. Med en prisjustering 	
etter konsumprisindeksen tilsvarer de overførte 	midlene 	i overkant av 	1 mrd. 	2025	-kroner	.2 	
Rammetilskuddet fra staten 	inngår i kommunenes frie inntekter	, noe	 som innebærer at kommunene 	
selv kan disponere 	inntektene	 innenfor sine oppgaver. 	Inntektssystemet forsøker å ta hensyn til at noen 	
kommuner har systematisk høyere behov for helse	- og omsorgstjenester.	 Dette skjer særlig gjennom 	
utgiftsutjevningen	 hvor antall eldre, levekår, bosettingsmønst	er og alderssammensetning brukes til å 	
beregne kommunenes utgiftsbehov	. Kommuner med mange eldre eller større omsorgsbehov f	år 	
dermed et 	relativt sett høyere rammetilskudd enn kommuner som er beregnet med et lavere 	
utgiftsbehov til helse	- og omsorgstjenester	. Frie inntekter er midler kommunene fritt kan disponere 	
innenfor rammene av gjeldende lover og regler.	3 	
Kommunene står fritt til å velge om de 	vil betale 	for 	overliggere, eller om de vil ta 	imot	 pasientene i 	
kommunale	 tjenester	. For at betalingsordningen skal fungere som et økonomisk insentiv, forutsetter 	
det at kommunen kan tilby forsvarlig helsehjelp i hjemmet eller i institusjon til en lavere kostnad enn 
den fastsatte døgnprisen.	 	
Vi bemerker at omleggingen nødvendigvis også ga en omfordeling mellom kommunene i den forstand 
at kommuner som i utgangspunktet ikke hadde overliggerdøgn, fikk kompensasjon etter de samme 
objektive kriteriene som kommuner med et høyt antall overliggerdøgn 	sett opp mot befolkningen	. For 	
kommunene 	med flest overliggerdøgn i forhold til befolkningsstørrelse	, medførte omleggingen 	
kostnader i og 	med at de etter omleggingen enten måtte betale en døgnpris for sykehusopphold som 	
tidligere var gratis	, eller bære kostnadene ved å gi 	et kommunalt tilbud til 	brukere som tidligere 	ville 	
vært i kategorien «overliggere».	 	
Døgnprisen fastsettes årlig i statsbudsjettet. 	I 2025 	var	 døgnprisen på 5	 981 kroner	, mens den i 2026 er 	
satt til 	6 172 kroner	. 	
Figur 	3.1 viser utviklingen i 	døgn	pris 	for overliggerdøgn 	fra 2014 til 2025	 i løpende og faste priser (kpi	-	
justert). 	Som det framgår av 	figuren,	 har 	døgnprisen tilnærmet vært den samme målt i faste priser fra 	
ordningen ble innført. 	 	
 	
2 Beregningen til 2025	-kroner ved hjelp av KPI er upresis og gir ikke 	fullstendig	 informasjon om 	verdien av overføringen i 	
dagens budsjetter. Dette fordi 	prisvekst på statens utgifter beregnes 	med prisdeflatoren i statsbudsjettet 	mens den 	
kommunale deflatoren brukes i kommunenes inntektssystem. 	Beregningen gir kun et bilde av hva overføringen som ble 	
gitt i hhv. 2012 og 2019 	til sammen	 er verdt i 2025	-kroner. 	Kommunene	 har hatt en betydelig realvekst 	i 	
inntektsoverføringene 	mål i kroner per innbygger	, kompen	sjonene 	i 2025	 er derfor høyere enn 	den prisjusterte verdien fra 	
oppstartsår	et. 	 	
3 Se 	https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner	-og-regioner/kommuneokonomi/inntektssystemet/id2829838/	 for 	
beskrivelse av inntektssystemet for fylkeskommuner og kommuner.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	28	 	
 
Figur 	3.1 	Utvikling i døgnpris	 for overliggerdøgn	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse basert på 	Utskrivningsklare pasienter 	- Helsedirektoratet	 	
Merknad: For faste priser er	 2014 brukt som basisår, dvs. 	indeks for 	2014	 = 100.	 	
3.4	 	Krav om samarbeidsavtaler er en del av modellen	 	
Det er lovfestet i helse	- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven at partene skal inngå 	
avtaler med hverandre om blant annet utskrivningsklare pasienter	. 	
Helsedirektoratet har 	utgitt en 	nasjonal 	veileder 	som 	utdyper lovkravene og gir praktisk veiledning til 	
kommuner og helseforetak i 	arbeidet	 med å utarbeide, revidere og følge opp samarbeidsavtalene.	 	
Punkt 5 i veilederen omhandler utskrivningsklare pasienter. 	I tillegg har Helse	- 	og 	
omsorgsdepartementet utgitt en 	nasjonal veileder som redegjør for lovpålagte samarbeidsavtaler 	
mellom kommuner og regionale helseforetak	/helseforetak som følger av samhandlingsreformen. 	 	
Helsedirektoratet har også en oversik	t over 	samarbeidsavtalene 	mellom	 RHF	-ene/ helseforetak og 	
tilknyttede kommuner	.4 	
Helseforetakene har i varierende grad 	inngått 	overordnede 	eller felles avtaler	. Selv om alle	 avtalene 	
følger samme lovverk og veileder, 	varierer de vesentlig når det gjelder detaljnivå langs flere 	
dimensjoner	. 	Avtalene kan 	for eksempel 	omfatte 	tidsvinduer for å varsle 	kommunen om 	
utskrivningsklare pasienter, regulere opplæringsansvar, informasjon	sutveksling, 	hjelpemidler, 	
retningslinjer for behandling av uenighet, avvikshåndtering mv. 	Vår gjennomgang av avtalene viser at 	
det er stor variasjon på tvers av helseforetakene, 	både når det gjelder 	struktur og grad	 av felles, 	
likelydende avtaler	. 	
3.5	 	Oppsummering 	 	
Modellen for håndtering av utskrivningsklare pasienter bygger på en kombinasjon av juridiske, 
økonomiske og organisatoriske virkemidler. Regelverket om kommunal betaling, kriteriene for 
utskrivningsklar status, finansieringen av ordningen og kravene til sa	marbeidsavtaler mellom kommuner 	
og helseforetak utgjør til sammen en styringsmodell som skal bidra til bedre arbeidsdeling mellom 
spesialisthelsetjenesten og kommunene og til at pasienter mottar tjenester på laveste effektive 
omsorgsnivå.	 	
 	
4 se 	https://www.helsedirektoratet.no/lov	-og-forskrift/helse	-og-omsorgstjenesteloven/oversikt	-og-krav	-til-	
samarbeidsavtaler	-mellom	-kommuner	-og-helseforetak	 	
4214 kr	
4255	kr	
5981	kr	
4000
4500
5000
5500
6000	
2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	2025	
Kroner	
Faste 2014-kroner (reelle priser)	Løpende/nominelle priser	
Inflasjon

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	29	 	
 
Ordningen forutsetter samtidig et velfungerende samspill mellom sykehus og kommuner, blant annet 
gjennom tidlig varsling, avklarte ansvarsforhold og tilstrekkelig kommunal kapasitet til å ta imot 
pasienter etter utskrivning. I høringsinnspillene knyttet ti	l utvidelsen av ordningen i 2019 ble det blant 	
annet pekt på utfordringer knyttet til manglende tilgang 	til egnede boliger, behov for omfattende 	
kommunale tjenester og uenighet om vurderingen av pasientens behov ved utskrivning. Slike forhold 
kan påvirke h	vordan betalingsordningen fungerer i praksis.	 	
Utvidelsen av ordningen i 2019 til også å omfatte psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert 
rusbehandling innebærer at modellen nå også gjelder pasientgrupper med mer sammensatte 
oppfølgingsbehov.	 	
Beskrivelsen i dette kapittelet danner grunnlaget for den videre analysen av hvordan modellen fungerer 
i praksis.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	30	 	
 	
4	 	Hva vet vi fra tidligere 
undersøkelser	 og evalueringer	? 	 	
Dette kapitlet oppsummerer forskning, evalueringer og andre relevante kunnskapskilder om 
utskrivningsklare pasienter. Gjennomgangen er innrettet mot problemstillingene i evalueringen. 	 	
Kapitlet belyser kapasitet og organisering i kommunale helse	- og omsorgstjenester og helseforetak, bruk 	
av korttidsplasser og andre mellomløsninger etter utskrivning, samarbeid mellom kommuner og 
sykehus, bruk av teknologi i kommunikasjonsflyten, sammenhen	ger mellom overliggerdøgn, 	
reinnleggelser og liggetid i sykehus, og etterlevelse av prosesskravene i forskrift om kommunal betaling 
for utskrivningsklare pasienter. Det trekker også fram litteratur som er relevant for vurderingsdelen av 
evalueringen, blant	 annet spørsmål om forskriften støtter gode pasientforløp, effektiv ressursbruk og 	
en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom nivåene. 	 	
Litteraturen om utskrivningsklare pasienter er i stor grad knyttet til evalueringer av 
samhandlingsreformen og de økonomiske og organisatoriske virkemidlene som ble innført for å påvirke 
samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Et gjennom	gående funn er at reformen 	
har påvirket pasientstrømmer, ansvarsfordeling og innholdet i de kommunale tjenestene, men at 
virkningene varierer mellom kommuner, fagområder og pasientgrupper. Forskningen beskriver ikke 
utskrivningsklarproblematikken som et sp	ørsmål om liggetid alene, men som en bredere 	
systemutfordring der pasientkompleksitet, kapasitet, organisering, informasjonsflyt og faglig ansvar 
virker sammen (Norges forskningsråd, 2016; Rohde et al., 2020; Rødal et al., 2020). 	 	
Evaluering av samhandlingsreformen (EVASAM) 	(Norges forskningsråd, 2016)	 er et viktig utgangspunkt 	
for denne gjennomgangen. Sluttrapporten viser at samhandlingsreformen ga tydelige styringseffekter, 
særlig i form av redusert liggetid og kortere ventetid for utskrivningsklare pasienter. Evalueringen viste 
også at samarbeidsavta	lelene i liten grad endret opplevd samarbeid og likeverd mellom nivåene, at 	
brukermedvirkningen var begrenset, og at det fortsatt var usikkert om reformen faktisk hadde gitt merk	-	
bare forbedringer i helhetlige pasientforløp. Senere rapporter endrer i liten	 grad dette bildet, men gjør 	
problemene mer konkrete ved å vise hvordan kapasitetspress, informasjonsmangler og svakt integrerte 
samarbeidsformer slår ut i praksis i møte med ut	-skrivningsklare pasienter. 	 	
4.1	 	Reduksjon i overliggere og kortere liggetid i sykehus	 	
Et av de mest konsistente funnene i evalueringer av samhandlingsreformen er at ordningen med 
kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter har bidratt til redusert liggetid i sykehus.	 	
Rapporten Kommunal finansiering av utskrivningsklare pasienter 	- erfaringer fra første året, analyserer 	
effekten av den kommunale betalingsplikten som ble innført i forbindelse med samhandlingsreformen 
i 2012 	(Hagen, McArthur, & Tjerbo, 2013)	. Analysen viser at innføringen av betalingsplikten førte til en 	
betydelig reduksjon i liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Antall liggedøgn etter at pasienter var 
definert som utskrivningsklare ble redusert med om lag 60 pst. fra 2011 til 2012. Før	 reformen utgjorde 	
denne pasientgruppen mellom 2,5 og 3 pst. av sykehusenes samlede sengekapasitet, noe som indikerer 
at sykehus i praksis fungerte som et midlertidig omsorgstilbud i påvente av kommunale tjenester.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	31	 	
 
Analysen viser samtidig betydelige geografiske forskjeller i omfanget av utskrivningsklare pasienter og i 
reduksjonen etter reformen. Områder med høyt nivå av liggedøgn før reformen realiserer også de 
største reduksjonene etter innføringen av betalingsordn	ingen.	 	
EVASAM bekreftet dette hovedbildet og oppsummerte at betalingsansvaret hadde hatt signifikante 
styringseffekter. Liggetiden i sykehus gikk kraftig ned, mens økt mortalitet eller flere reinnleggelser ikke 
ble observert. EVASAM understreket likevel at styrin	gseffektene ikke kunne tolkes som dokumentasjon 	
på mer helhetlige pasientforløp. Sluttrapporten var snarere forsiktig og konkluderte med at det fortsatt 
var usikkert om reformen hadde gitt merkbare forbedringer på dette området. 	 	
Melberg 	(2017)	 underbygger dette bildet. Analysen viser at ordningen med kommunal betaling førte til 	
en betydelig nedgang i antall døgn med utskrivningsklare pasienter i sykehus. Analysen viser også at 
sykehusene begynte å rapportere kortere behandlingstid etter reforme	n. På reinnleggelsesområdet 	
fant Melberg ikke noe klart tegn til at reformen i seg selv førte til en økning. 	 	
Senere litteratur viser likevel at redusert liggetid bare er én del av bildet. Reduksjonen i liggedager i 
sykehus har pågått over lang tid, og samhandlingsreformen ser i stor grad ut til å ha forsterket en 
utvikling som allerede var i gang. Hovedutfordring	en framstår derfor ikke først og fremst som at 	
pasienter skrives raskere ut, men at kommunene ofte får for kort tid til å forberede mottak, og at sentral 
informasjon og praktiske avklaringer ikke all	-tid er på plass når pasienten skal overføres 	(Rohde, Grut, 	
Lippestad, & Anthun, 2020)	. 	
4.2	 	Pasientene skrives ut med mer medisinskfaglig krevende 
behandlings	- og oppfølgingsbehov	 	
Flere studier viser at pasientene som overføres til kommunale helse	- og omsorgstjenester etter 	
samhandlingsreformen, skrives ut med mer medisinskfaglig krevende behandlings	- 	og 	
oppfølgingsbehov enn tidligere. Riksrevisjonens undersøkelse viser at 95 pst. a	v kommunene opplevde 	
at pasientene var sykere ved utskrivning etter reformen enn før 	(Riksrevisjonen, 2016)	. Abelsen, Gaski, 	
Nødland & Stephansen	 (2014)	 finner tilsvarende at pasienter som meldes utskrivningsklare, ofte er 	
sykere enn tidligere, og at kommunene dermed overtar ansvar for mer alvorlige, mer 
behandlingskrevende og mer sammensatte sykdomstilstander. Rapporten gir også konkrete eksempler 
på hva	 dette innebærer i praksis. Informantene peker blant annet på oppfølging av nyopererte 	
lårhalsbrudd, sårbehandling, nevrologiske lidelser, intravenøs antibiotikabehandling, 
respirasjonsproblematikk, blodtransfusjon, kreftbehandling, palliasjon og pasienter	 	med 	
multimorbiditet som nye eller tydeligere utfordringer i de kommunale tjenestene. Rapporten peker 
videre på flere legetimer i sykehjem, høyere sykepleierandel og økte medisinske kostnader som uttrykk 
for at oppgavene er blitt mer medisinsk krevende. 	 	
Grimsmo 	(2015)	 beskriver en utvikling der pasientene meldes utskrivningsklare tidligere enn før, og der 	
det ofte tas for lite hensyn til hvor dårlige pasientene er og til at mange har samtidige kroniske 
sykdommer. Grimsmo kritiserer også en diagnosespesifikk tenkning i 	pasientforløpene og peker på at 	
kommunene må håndtere hele pasienten og multisykdommen, ikke enkeltstående diagnoser. Dette 
poenget er godt oppsummert i senere litteratur, som framhever at multisykdom foreligger hos nesten 
alle pasienter som skrives ut med	 behov for kommunale tjenester. 	 	
EVASAM støtter denne vurderingen. Sluttrapporten viser at diagnosebaserte pasientforløp ble oppfattet 
som lite tilpasset den kommunale virkeligheten og i liten grad ble brukt i praksis, mens

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	32	 	
 
diagnoseuavhengige pasientforløp fungerte bedre, særlig for pasientgrupper med multisykdom. 
EVASAM peker dermed på at utviklingen ikke bare handler om flere pasienter og kortere 
sykehusopphold, men også om at kommunene i økende grad møter pasienter som ikk	e passer inn i 	
diagnosespesifikke logikker og standardiserte sykehusforløp. 	 	
Rødal, Frisvoll, Hungnes, Myhre, & Aarseth	 (2020)	 går nærmere inn i selve utskrivningssituasjonen og 	
viser at sykehusansatte og kommunalt ansatte vurderer tidspunktet for utskrivning ulikt. Leger og syke	-	
pleiere i sykehus vurderer i stor grad tidspunktet som riktig, mens kommunalt ansatte sykepleiere og 
ansatte ved tildelingskontorene oftere oppfatter tidspunktet som noe for tidlig. Det samme materialet 
viser at sykehusene i større grad beskriver vurderingene som pasientorienterte, mens kommunene i 
sterkere grad opplever at kapasitetsforhold og driftspres	s på sykehusene spiller inn. Uenigheten gjelder 	
dermed ikke bare pasientenes tilstand, men også hvordan utskrivningssituasjonen forstås og begrunnes. 	 	
4.3	 	Korttidsplasser, forflytninger og kommunal kapasitet	 	
Litteraturen peker tydelig på at korttidsplasser i kommunene har fått en sentral rolle i pasientforløpene 
etter samhandlingsreformen. Korttidsplasser, rehabiliteringsplasser, kommunale mottaksenheter og 
andre mellomløsninger framstår som viktige mekanismer	 for å håndtere tidligere utskrivning fra sykehus 	
og for å avlaste presset på både sykehus og hjemmetjenester (Abelsen et al., 2014; Grimsmo, 2015).	 	
Abelsen, Gaski, Nødland & Stephansen 	(2014)	viser at andelen korttidsplasser og plasser til habilitering 	
og rehabilitering økte etter reformen, men i stor grad på bekostning av langtidsplasser og uten 
tilsvarende reell kapasitetsvekst. Rapporten beskriver korttidsplassene som en kritisk faktor for g	ode 	
overganger mellom sykehus, kommunale institusjoner og hjemmetjenesten. Andre analyser peker på at 
kategorien utredning og behandling i korttidsinstitusjon i økende grad ble brukt både til 
utskrivningsklare pasienter med tunge oppfølgingsbehov og til ob	servasjon og tidsavgrenset behandling 	
i kommunen. 	 	
EVASAM tilfører et viktig poeng her. Sluttrapporten peker på at noen pasientforløp ble mer oppstykket 
etter reformen, blant annet fordi intermediærenheter og interkommunale døgntilbud kunne gi 
mellomopphold før og etter sykehusinnleggelse. EVASAM understre	ker at slike løsninger kan gå på tvers 	
av reformens mål om mer helhetlige forløp, særlig for skrøpelige eldre som er sårbare for transport og 
forflytninger. EVASAMs vurdering styrker dermed litteraturen som beskriver korttidsplasser som 
nødvendige buffere,	 men også som mulige kilder til fragmentering i pasientforløpene. 	 	
Kunnskapsgrunnlaget er mer begrenset når det gjelder omfanget av faktiske forflytninger i det enkelte 
pasientforløp og hvilke konsekvenser slike forflytninger har for kvalitet, pasientsikkerhet og ressursbruk. 
Litteraturen gir derfor et tydelig grunnlag fo	r å se korttids	-plasser som en sentral del av pasientforløpet 	
etter utskrivning, men et mer begrenset grunnlag for å si presist hvor mange forflytninger som skjer og 
hvilke forløpsmønstre som er mest utbredt. 	 	
4.4	 	Samhandling mellom nivåene, maktbalanse, teknologi og prosesskrav	 	
Studier av samarbeidet mellom kommuner og sykehus viser at samhandling var en utfordring før 
samhandlingsreformen og fortsatt er en sentral utfordring. Forskningen omfatter både den formelle 
samhandlingen, slik den kommer til uttrykk i avtaler, rutiner og 	avvikssystemer, og den praktiske

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	33	 	
 
samhandlingen rundt enkeltpasienter, der tidspress, informasjon og ansvarsavklaringer er avgjørende 
(Fineide, Haug, & Bjørkquist, 2021,	 Steihaug, Paulsen, & Melby, 2017)	 	
EVASAM er særlig viktig fordi sluttrapporten tydeliggjør at samarbeidsavtalene i liten grad endret 
maktbalansen mellom kommuner og helseforetak. Sluttrapporten beskriver samarbeidet som 
gjennomgående godt og konstruktivt, men uten vesentlige endringer i op	plevd samarbeid, styrkeforhold 	
eller likeverd. Forklaringen som gis, er at sykehuslegene fortsatt beholdt definisjonsmakten i 
vurderingen av om en pasient er utskrivningsklar, mens medisinsk kompetanse på kommunesiden ofte 
ikke ble involvert i slike beslut	ninger. EVASAM peker dermed ikke bare på et samarbeidsproblem, men 	
på en mer grunnleggende maktubalanse i selve utskrivningssituasjonen. 	 	
Denne maktubalansen kommer også tydelig fram i senere studier. 	Rohde, Grut, Lippestad, & Anthun, 	
(2020) beskriver korte varslingstider, manglende funksjonsvurderinger, ufullstendige epikriser, 
manglende medisinlister og manglende utstyr. 	Rødal, Frisvoll, Hungnes, Myhre, & Aarseth (2020) 	viser 	
at sykehus og kommuner ikke bare har ulike interesser, men også ulike situasjonsforståelser. 
Sykehusansatte beskriver i større grad vurderingene som faglig og pasientorientert begrunnet, mens 
kommunene opplever at syke	husene er mer internt orienterte og at kapasitetsforhold spiller en større 	
rolle enn det sykehusene selv erkjenner. I praksis betyr det at sykehusene sitter med en legitim 
medisinsk definisjonsmakt, mens kommunene ofte opplever at de må bære konsekvensene 	av 	
beslutninger de i liten grad har innflytelse over. 	 	
EVASAM tilfører også et viktig poeng om brukermedvirkning. Sluttrapporten viser at brukerne i 
begrenset utstrekning medvirket i utformingen av avtalene mellom kommuner og helseforetak, og at 
kommuneledelsen i liten grad hadde et tydelig pasientfokus i dett	e arbeidet. Økonomi og organisering 	
ble gitt høyere prioritet. 	 	
Spørsmålet om samhandling er tett knyttet til evalueringens tema om etterlevelse av prosesskravene i 
forskriften. Forskriften stiller blant annet krav om tidlig varsling til kommunen når pasienten antas å få 
behov for kommunale tjenester etter utskrivning,	 varsel når pasienten er definert som utskrivningsklar, 	
og oversendelse av epikrise og nødvendige helseopplysninger ved utskrivning (jf. kapittel 	3.2	). 	
Litteraturen gir ikke grunnlag for en samlet kvantitativ vurdering av etterlevelsen, men flere studier 
peker på svikt nettopp i disse leddene. 	Rohde, Grut, Lippestad, & Anthun (2020)	 beskriver korte 	
varslingstider og mangelfull informasjonsoverføring. 	Rødal, Frisvoll, Hungnes, Myhre, & Aarseth (2020)	 	
viser at kommunene bruker betydelige ressurser på å overvåke meldingsflyten og innhente supplerende 
opplysninger. 	Abelsen, Gaski , Nødland , & Stephansen (2014)	 peker på forsinkede epikriser, mangelfulle 	
medisinlister og pasienter som sendes ut med uavklarte forhold. 	 	
Teknologibruk er en viktig del av dette bildet. EVASAM framhever at nesten alle kommuner ved 
utgangen av 2015 hadde tatt i bruk digitale pleie	- og omsorgsmeldinger (PLO	-meldinger), og at dette 	
hadde bidratt til bedre pasientsikkerhet, informasjonskvalitet 	og oversikt over pasientstrømmer. 	
EVASAM understreker likevel at elektronisk samhandling ikke er tilstrekkelig alene, og at det fortsatt var 
et betydelig uutnyttet potensial i mer direkte flerparts dialog mellom pasient, fastlege og spesialist. 
Dette samsv	arer med 	Hellesø & Gautun	 (2018)	, som viser at elektronisk meldingsutveksling må 	
suppleres med muntlig kontakt og situasjonstilpasset kommunikasjon. Det samsvarer også med 	Rødal, 	
Frisvoll, Hungnes, Myhre, & Aarseth (2020)	, som beskriver høyt meldingsvolum og betydelig ressursbruk 	
i kommunene knyttet til å overvåke og tolke meldingene.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	34	 	
 	
4.5	 	Palliasjon som eksempel på mer velfungerende samhandling	 	
Palliasjon	 skiller seg ut i litteraturen som et område der samhandlingen ofte beskrives som mer 	
velfungerende enn i andre pasientforløp. 	Rødal, Frisvoll, Hungnes, Myhre, & Aarseth (2020)	 gir et tydelig 	
bilde av dette. Informantene beskriver p	alliasjon	 som et prioritert område der kontakt og samarbeid 	
gjennomgående fungerer godt, både i hjemmetjenesten, på sykehjem og i kontakten med sykehus. 
Forklaringene som gis, er at pasientgruppen er tydeligere avgrenset, tidsperspektivet er mer 
overskuelig, og at 	det o	fte finnes dedikerte funksjoner og ressurser, som kreftkoordinator eller palliativ 	
kompetanse i kommunen. Forløpene beskrives som mer kjente, med få overraskelser og relativt god 
samhandling på tvers av nivåer. 	 	
Palliasjon er analytisk interessant fordi området viser at god samhandling ikke bare avhenger av formelle 
regler. Forskningen peker også på betydningen av prioritering, kjente forløp, tydelig ansvarsdeling og 
tilgjengelig kompetanse. Palliasjon fungerer de	rmed som et kontrastpunkt til mer uavklarte 	
utskrivningsforløp, der ansvar, informasjonsflyt og mottakskapasitet er mer omstridt.	 	
4.6	 	Overliggerdøgn, liggetid, reinnleggelser og pasientsikkerhet	 	
Flere studier og rapporter har undersøkt hvordan samhandlingsreformen har påvirket forekomsten av 
reinnleggelser etter sykehusopphold. Resultatene gir et sammensatt bilde. Noen analyser viser at det 
ikke er grunnlag for å si at reformen i seg selv ga en ge	nerell økning i reinnleggelser, mens andre peker 	
på at raskere utskrivning og mer medisinsk krevende oppfølging i kommunen gjør overgangene mellom 
nivåene mer sårbare (Hagen et al., 2016; Helsedirektoratet, 2024b; Melberg, 2017). 	 	
EVASAM oppsummerer dette på en måte som fortsatt er relevant. Sluttrapporten viser at 
betalingsordningen reduserte liggetiden, men at noen av de samme virkemidlene også kunne bidra til 
mer oppstykkede forløp. EVASAM peker dessuten på at det fortsatt var us	ikkert om reformen faktisk 	
hadde gitt merkbare uttellinger når det gjaldt helhetlige pasientforløp. Denne forsiktigheten er viktig 
fordi den viser at den tidlige evalueringen ikke tolket redusert liggetid som tilstrekkelig dokumentasjon 
på bedre forløp, me	n åpnet for at effektene kunne være motstridende og at enkelte virkninger først 	
ville vise seg over tid. 	 	
Senere studier av utskrivningsprosessen nyanserer bildet ytterligere. Kommunene opplever at pasienter 
blir skrevet ut for tidlig og at de i liten grad trekkes direkte inn i prosessene fram mot utskrivning. 
Spørsmålet om reinnleggelser blir dermed tett knyt	tet til kvaliteten i selve overgangen, og ikke bare til 	
om liggetiden i sykehus er kortere 	(Rødal, Frisvoll, Hungnes, Myhre, & Aarseth, 2020)	. Nyere analyser 	
viser også at omtrent én av fem utskrivningsklare pasienter ble reinnlagt innen 30 dager, og at pasienter 
som ble tatt imot av kommunen samme dag som de ble meldt utskrivningsklare, hadde den høyeste 
andelen reinnleggelser. Et slikt mønste	r kan tyde på at noen utskrivninger skjer på et tidspunkt der 	
pasienten fortsatt er svært sår	-bar (Helsedirektoratet, 2024b; Vista Analyse, 2022). 	 	
Litteraturen peker dermed mot at overliggerdøgn, liggetid og reinnleggelser må ses i sammenheng, ikke 
som isolerte indikatorer. Kort liggetid og få overliggerdøgn kan være uttrykk for effektiv ressursbruk, 
men kan også innebære mer sårbare overganger derso	m mottak, oppfølging og informasjonsflyt ikke er 	
tilstrekkelig ivaretatt. Statens helsetilsyn har pekt på at utskrivningsklare pasienter som blir liggende på 
vent i sykehus, kan være utsatt for risiko, særlig skrøpelige eldre med kognitiv svikt. Vurderinge	n av gode 	
pasient	-forløp må derfor også omfatte hvordan overgangen mellom nivåene påvirker sikkerhet og 	
kvalitet 	(Statens helsetilsyn, 2024)	.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	35	 	
 	
4.6.1	 	Forløp etter utskrivning beskrevet i 2022	 	
Helsedirektoratet 	(2024a)	 viser at en stor andel av utskrivningsklare pasienter blir skrevet ut fra sykehus 	
til et tidsbegrenset institusjonsopphold. Pasienter med overliggerdøgn blir langt oftere blir skrevet ut til 
tidsbegrenset institusjonsopphold enn pasienter uten overliggerd	øgn. Dette kan tyde på at pasienter 	
som blir liggende på sykehus etter at de er meldt utskrivningsklare i større grad venter på ledig 
institusjonsplass. 	 	
Figur 	4.1 	Andel utskrivningsklare pasienter som hadde tidsbegrenset institusjonsopphold rett 
i etterkant av et døgnopphold i sykehus, bostedsområder og totalt, 2022.	 	
 	
Kilde: Samdata 	(Helsedirektoratet , 2024)	 	
 	
4.7	 	Særlige utfordringer innen rus og psykisk helse	 	
Pasientforløp innen psykisk helse og rus er ofte mer langvarige og mindre lineære enn somatiske 
pasientforløp. Mange pasienter har sammensatte behov knyttet til både helse, rus, bolig og sosial 
oppfølging, og utskrivning fra døgnbehandling markerer ofte ba	re overgangen til et langvarig 	
kommunalt oppfølgingsforløp (Helsedirektoratet, 2024a; OECD/European Observatory on Health 
Systems and Policies, 2023). 	 	
Flere studier viser at dette feltet oppleves som mer uoversiktlig enn somatikken. Kommunene beskriver 
ofte samarbeidet med 	Distriktspsykiatrisk senter 	(DPS) som svakt, og det pekes på situasjoner der

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	36	 	
 
spesialisthelsetjenesten avviser pasienter som ikke responderer på behandling, eller der ansvar for 
oppfølging av svært krevende pasienter blir uklart. Forskningen peker også på at kommunene etterlyser 
mer oppfølging, veiledning og opplæring for å kunne hå	ndtere dis	-se pasientene på en forsvarlig måte 	
(Rohde, Grut, Lippestad, & Anthun, 2020)	. 	
Andre studier viser at psykisk helse og rus er preget av uklarheter både i informasjonsutveksling og 
samarbeidsformer. Kommunene opplever særlige utfordringer knyttet til pasienter som kan utgjøre en 
risiko, og rollen til kommunen i disse forløpene framstå	r ofte som uklar 	(Rødal, Frisvoll, Hungnes, Myhre, 	
& Aarseth, 2020)	. Funnene samsvarer med evalueringer av pakkeforløpene for psykisk helse og rus, som 	
viser at disse har gitt tydeligere struktur i spesialisthelsetjenesten, men at kommunenes rolle fortsatt 
oppleves som uklar 	(Ådnanes, Kaspersen, Melby, & Lassemo, 2020)	. Andre analyser viser også at veksten 	
i kommunale tjenester gjelder rus og psykiatri, og at dette stiller større krav til fagkompetanse og 
ressursbruk i kommunene (Vista Analyse 2019; 2022).	 	
 	
4.8	 	Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern	 	
Helsedirektoratet utarbeider styringsinformasjon til helsefellesskapene om de fire prioriterte 
pasientgruppene i Nasjonal helse	- og sykehusplan 2020	–2023. Rapporten Forløp etter døgnbehandling 	
i psykisk helsevern for pasienter med alvorlige psykiske lidels	er (Helsedirektoratet, 2024a) belyser 	
hvordan ulike tjenester henger sammen i individuelle pasientforløp, med særlig vekt på perioden etter 
utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern.	 	
Pasientgruppen i studien er definert som personer over 18 år som har vært i kontakt med psykisk 
helsevern for schizofreni, bipolar lidelse, depresjon eller personlighetsforstyrrelse. Utvalget omfatter 15 
587 pasienter utskrevet fra døgnbehandling i 2020. A	v disse har 24 pst. samtidig ruslidelse, og 27 pst. 	
har vært underlagt tvang i løpet av året.	 	
Rapporten følger pasientene ett år etter utskrivning og beskriver bruk av spesialisthelsetjenester, 
primært psykisk helsevern, kommunale tjenester som fastlege, legevakt og helse	- og omsorgstjenester, 	
samarbeidsmøter og integrerte tilbud som ACT/FACT	-team.	 Den viser også forskjeller mellom 	
undergrupper basert på diagnose, ruslidelse og bruk av tvang.	 	
Rapporten viser at 60 pst. mottok vedtaksbaserte kommunale tjenester etter utskrivning, særlig 
helsehjelp i hjemmet, praktisk bistand og kommunal bolig. Blant pasienter som mottok kommunale 
tjenester etter utskrivning fra psykisk helsevern, hadde 73 pst. e	n tjeneste som startet allerede før 	
utskrivning. For øvrige pasienter tok det i gjennomsnitt 110 dager til oppstart av første tjeneste, med 
en median på 70 dager.	 	
Helsedirektoratet (2024a) viser også at en stor andel utskrivningsklare pasienter skrives ut til et 
tidsbegrenset institusjonsopphold. Pasienter med overliggerdøgn blir langt oftere skrevet ut til et slikt 
opphold enn pasienter uten overliggerdøgn. Dette k	an tyde på at pasienter som blir liggende i sykehus 	
etter at de er meldt utskrivningsklare, i større grad venter på ledig institusjonsplass. Samdata viser 
tilsvarende mønstre i 2022, med variasjon mellom bostedsområder og samlet på nasjonalt nivå 
(Helsedir	ektoratet, 2024).	 	
Tabell 	4.1er hentet fra rapporten og viser alle typer kommunale tjenester samlet. Som tabellen viser, 	
var andelen pasienter med oppstart av tjeneste før utskrivning høyere blant utskrivningsklare pasienter

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	37	 	
 
(84 pst.) enn blant øvrige pasienter i utvalget (69 pst.). Blant utskrivningsklare pasienter som ikke hadde 
tjeneste før utskrivning, tok det i gjennomsnitt 56 dager til oppstart av første tjeneste, med en median 
på 11 dager. For øvrige pasienter i utvalge	t var tilsvarende tall 119 dager i gjennomsnitt og 83 dager i 	
median.	 	
Tabell 	4.1 	Tid til oppstart av kommunale tjenester etter utskrivning fra døgnbehandling i 
psykisk helsevern, fordelt etter utskrivningsklar status. Avgrenset til pasienter som 
mottok kommunale tjenester i løpet av 365 dager etter utskrivning. UKP 
=utskrivningsklare p	asienter.	 	
Kategori	 	Detalj	 	Totalt	 	UKP	 	Øvrige 
pasienter	 	
Alle pasienter med kommunal tjeneste etter 
utskrivning	 	
Antall pasienter	 	9379	 	2338	 	7041	 	
Herav pasienter med oppstart av tjeneste før 
utskrivning	 	
Antall pasienter	 	6855	 	1966	 	4889	 	
 	Andel pasienter (%)	 	73	 	84	 	69	 	
Herav pasienter med oppstart av tjeneste etter 
utskrivning	 	
Antall pasienter	 	2524	 	372	 	2152	 	
 	Andel pasienter (%)	 	27	 	16	 	31	 	 	Dager til oppstart, gj. 
snitt	 	
110	 	56	 	119	 	
 	Dager til oppstart, 
median	 	
70	 	11	 	83	 	
Kilde: 	(Helsedirektoratet, 2024a, s. 31)	 	
Videre viser rapporten at 75 pst. av gruppen utskrivningsklare pasienter mottok helsetjenester i 
hjemmet den første måneden etter utskrivning, mot 37 pst. blant øvrige pasienter. Også praktisk 
bistand, kommunal bolig, institusjonsopphold og andre kommunale	 tjenester var mer utbredt blant 	
utskrivningsklare pasienter. Samtidig hadde utskrivningsklare pasienter noe mindre poliklinisk kontakt 
enn øvrige pasienter de første 30 dagene etter utskrivning (64 mot 69 pst.). Andre tjenester var like mye 
eller mer utbr	edt blant utskrivningsklare pasienter, og forskjellen var særlig tydelig for ACT/FACT	-team 	
(10 mot 5 pst.) og samarbeidsmøter (28 mot 18 pst.).	 	
Rapporten viser også forskjeller mellom pasientgrupper og geografiske variasjoner. Pasienter med 
schizofreni hadde høyest bruk av døgnbehandling, kommunale tjenester og ACT/FACT	-team. 	
Legevaktkontakt var mest utbredt blant pasienter med personlighetsforsty	rrelser og ruslidelser, som 	
også hadde flest kontakter og kortest tid til ny innleggelse. Pasienter underlagt tvang hadde høyere bruk 
av alle tjenester, kortere tid til ny innleggelse og mer bruk av kommunal bolig og ACT/FACT	-team. Det 	
framgår videre at de	t er store regionale forskjeller i antall polikliniske kontakter, tid til ny innleggelse, 	
samarbeidsmøter, ambulante kontakter og ACT/FACT	-team.	 	
Det presiseres i rapporten at kvaliteten på rapporteringen til NPR for utskrivningsklare pasienter i 2020 
vurderes som usikker, og at resultatene derfor må tolkes med varsomhet. Til tross for denne 
usikkerheten viser rapporten at det er et relativt lavt an	tall utskrivningsklare pasienter fra 	
døgnbehandling i psykisk helsevern. Det framstår også som et robust funn at en stor andel av dem som 
legges inn med døgnopphold, allerede har kommunale tjenester før innleggelsen. Videre vurderer vi det 
som et interessa	nt funn at samarbeidsmøter brukes oftere for gruppen utskrivningsklare pasienter enn 	
for øvrige pasienter. Dette framstår samtidig som naturlig, gitt kompleksiteten som ofte kjennetegner 
denne pasientgruppen.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	38	 	
 
At median tid til oppstart av kommunale tjenester er 11 dager, innebærer at halvparten av de 
utskrivningsklare pasientene som ikke hadde tjeneste før utskrivning, fikk en kommunal tjeneste innen 
11 dager. Når gjennomsnittet samtidig er 56 dager, tyder det 	på at enkelte pasienter venter svært lenge 	
fra de meldes utskrivningsklare til de mottar kommunale tjenester. Sammenholdt med funnene om 
tidsbegrensede institusjonsopphold peker dette i retning av at venting på egnet kommunalt tilbud, 
herunder institusjons	plass, er en viktig del av forklaringen på overliggerdøgn også i psykisk helsevern. 	
Med små utvalg og usikker datakvalitet er det likevel ikke grunnlag for å konkludere sikkert om 
signifikante forskjeller mellom utskrivningsklare pasienter og øvrige pasien	ter i utvalget.	 	
4.8.1	 	Utskrivningsklare pasienter i sikkerhetspsykiatrien	 	
De fleste pasienter i sikkerhetsavdelinger er ikke frivillig innlagt. Noen står under straffeloven § 62 med 
gjennomføring regulert av psykisk helsevernloven kapittel 5, andre under psykisk helsevernloven § 3	-3, 	
straffeprosessloven § 188 om varetektssurroga	t eller straffeprosessloven § 167 om tvungen 	
undersøkelse. Enkelte soner også etter straffegjennomføringsloven i sikkerhetsavdeling.	 	
Sluttrapporten fra prosjektet Utskrivningsklare pasienter i sikkerhetspsykiatrien (Eriksen, Kvamme, & 
Gross	-Benberg, 2020) gir en samlet vurdering av hvordan utskrivning og mottak av 	
sikkerhetspsykiatriske pasienter fungerer i Norge. Kartleggingen bygger p	å en spørreundersøkelse til 	
sikkerhetsavdelinger, andre psykiatriske avdelinger og kommuner, samt en gjennomgang av pasienter 
som var utskrivningsklare ved utgangen av 2019. Forskrift om kommunal betaling hadde da vært 
gjeldende i ett år.	 	
Funnene viser at kommuner og mottakeravdelinger ofte får ansvar for pasienter med svært komplekse 
behov, alvorlige psykiske lidelser, forhøyet voldsrisiko og ofte rusproblematikk. Antallet utskrivelser har 
økt, noe som tyder på større pasientflyt fra sikke	rhetsavdelinger til kommunale tjenester og ambulante 	
spesialisttjenester. Rapporten konkluderer med at vellykkede prosesser finnes, men at resultatene tyder 
på at disse ofte skjer mer på tross av enn på grunn av de ytre rammene som foreligger.	 	
Rapporten identifiserer en rekke utfordringer i utskrivningsprosessen knyttet til lovverk, finansiering, 
kompetanse, ulik praksis og manglende felles forståelse mellom tjenestenivåene. Dette gjelder både 
pasientenes egne behov og forhold ved institusjonene	 og kommunene som skal overta ansvaret, men 	
særlig vurderinger og tolkninger av når en pasient er utskrivningsklar.	 	
Kartleggingen av årsaker til at pasienter venter på utskrivning viser stor grad av overlapp mellom 
informantgruppene. Innad i spesialisthelsetjenesten viser funnene samtidig en viss forskjell: 
sikkerhetsavdelingene vektlegger i større grad mangel på sengep	lasser og botilbud i kommunene, mens 	
andre avdelinger i større grad framhever utfordringer med å videreføre behandling, som medisinering 
og ruskontroll. Kommunene peker på sin side på at en av de viktigste årsakene til at pasienter venter 
med å bli utskrev	et, er uenighet om hvorvidt pasienten faktisk er utskrivningsklar.	 	
Rapporten peker videre på tiltak som kan styrke pasientsikkerhet, rettssikkerhet, livskvalitet og 
pasientflyt, samtidig som samfunnsvern ivaretas. Det anbefales blant annet at eksisterende verktøy og 
regelverk brukes mer systematisk, at uklarheter i lovver	ket avklares, og at finansieringsordninger 	
tilpasses et helhetlig og differensiert tjenestetilbud, inkludert trygge og egnede boligtiltak.	 	
Rapporten understreker også behovet for mer forskning, særlig om pasientenes egne erfaringer og om 
undergrupper som er spesielt vanskelige å bosette i kommunen. Et bedre og mer enhetlig system for 
registrering av denne pasientgruppen vurderes som nødvendig	 for å få bedre oversikt over behovene.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	39	 	
 	
4.9	 	Saker i Tvisteløsningsnemnda for helse	- og omsorgssektoren	 	
I tillegg til forsknings	- og evalueringslitteraturen har vi sett på saker i Tvisteløsnings	-nemnda for helse	- 	
og omsorgssektoren. Gjennomgangen viser en relativt stabil praksis i tolkningen av regelverket om 
kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter	. Nemnda legger gjennomgående til grunn at det er 	
sykehusets medisinske vurdering som avgjør om en pasient er utskrivningsklar, og at manglende 
kapasitet eller kompetanse i kommunen normalt ikke fritar kommunen for betalingsplikt.	 	
Sakene viser likevel at samarbeidsavtalene mellom partene kan ha betydning for når betalingsplikt 
oppstår. Dersom avtalene stiller konkrete krav til varsling, dokumentasjon eller prosedyrer ved 
utskrivning, kan manglende oppfyllelse av disse føre til at be	talingsplikt ikke inntrer. Sakene illustrerer 	
derfor at forskriftens formelle rammer og de lokale avtalene må ses i sammenheng.	 	
4.10	 	Implikasjoner for evalueringen	 	
Gjennomgangen av tidligere forskning viser at samhandlingsreformen har hatt tydelige effekter på 
pasientstrømmer og ansvarsfordeling i helsetjenesten. Litteraturen viser også at slike effekter ikke kan 
vurderes isolert ut fra liggetid i sykehus. Nyere fors	kning peker særlig på hvordan 	
utskrivningsklarproblematikken handler om hvordan overganger mellom nivåene faktisk organiseres og 
håndteres i praksis (Norges forskningsråd, 2016; Rohde et al., 2020; Rødal et al., 2020). 	 	
EVASAM gir et viktig referansepunkt for denne vurderingen. Den tidlige evalueringen viste at reformen 
hadde klare styringseffekter, særlig i form av kortere liggetid og sterkere gjennomstrømning i sykehus. 
Videre vises det	 at samarbeidsavtalene i liten grad endret styrkeforholdet mellom partene, at 	
sykehusene beholdt definisjonsmakten i spørsmål om utskrivningsklarhet, at brukerne hadde begrenset 
innflytelse i avtaleprosessene, og at det fortsatt var usikkert om reformen fa	ktisk hadde gitt mer 	
helhetlige pa	sientforløp. Denne kombinasjonen av sterk styringseffekt og vedvarende maktubalanse er 	
sentral for den videre evalueringen. Den viser at ordningen kan fungere effektivt som 
kapasitetsvirkemiddel for sykehusene, uten at det nødvendigvis innebærer likeverdig	 samhandling eller 	
gode forløp for pasientene. 	 	
Litteraturen gir et relativt tydelig grunnlag for å vurdere i hvilken grad forskriften om kommunal betaling 
for utskrivningsklare pasienter støtter gode pasientforløp og effektiv ressursbruk. Forskningen viser at 
betalingsordningen har bidratt til redusert	 liggetid og færre overliggere i sykehus	 innenfor somatikk	. 	
Forskningen viser også at gode pasientforløp ikke følger automatisk av raskere utskrivning. Mangelfull 
informasjonsoverføring, korte varslingstider, svakt integrerte samarbeidsformer og sårbare ov	erganger 	
kan svekke kvaliteten i forløpet og bidra til mer oppstykkede pasientløp, reinnleggelser og økt belastning 
i kommunene. På dette punktet er det stor kontinuitet fra 	de første evalueringene til	 nyere rapporte	r. 	
Den første evalueringen var forsiktig og åpen i sine konklusjoner om helhetlige pasientforløp. De senere 
rapportene gjør det tydeligere hvilke mekanismer som hindrer at reformens styringseffekter automatisk 
blir til gode og sammenhengende forløp. 	 	
Litteraturen gir et mer begrenset grunnlag for å vurdere beløpet på dagens døgnpris opp mot 
sykehusenes kostnader ved overliggerdøgn og kommunenes kostnader ved alternative tilbud. Flere 
studier drøfter økonomiske insentiver og ressursforskyvning, men få g	år direkte inn i en systematisk 	
sammenligning av dagens døgnpris med faktiske kostnader på begge nivåer.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	40	 	
 
Når det gjelder behovet for endringer i forskriften eller andre nasjonale virkemidler, peker litteraturen 
i flere retninger. Flere studier tyder på at det kan være behov for sterkere virkemidler eller tydeligere 
krav knyttet til informasjonsflyt, varsling,	 oppdaterte medikamentlister, epikriser og praktisk 	
tilrettelegging ved utskrivning. Forskningen peker også på behov for mer likeverdig samhandling, bedre 
medisinsk kompetanse i kommunene, sterkere kobling mellom fastleger og pleie	- og omsorgstjenesten, 	
og	 bedre løsninger for pasientgrupper med sammensatte og langvarige behov, særlig innen psykisk 	
helsevern og rusbehandling. I lys av 	tidligere undersøkelser 	er det også grunn til å vurdere om 	
regelverket og de nasjonale virkemidlene i tilstrekkelig grad korrigerer for den maktubalansen som 
oppstår når sykehusene både har definisjonsmakten og kan overføre tidspress og oppfølgingsansvar til 
kommunen. 	 	
Litteraturen og regelverket bygger på at den avgjørende medisinskfaglige vurderingen av om pasienten 
har behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten fortsatt skal ligge hos 
spesialisthelsetjenesten. Forskningen utfordrer i liten grad dette 	ansvarsprinsippet som sådant. 	
Litteraturen problematiserer i større grad hvordan denne definisjonsmakten virker i praksis når 
kommunene opplever at de får for lite tid, for lite informasjon eller for svakt grunnlag til å overta 
ansvaret på en god måte. Det	 er nettopp i dette spennings	-feltet mellom legitim medisinsk 	
definisjonsmakt og opplevd maktubalanse at en stor del av utskrivningsklarproblematikken oppstår.	 	
Sett opp mot mandatet peker litteraturen samlet mot flere forhold som er særlig viktige for den videre 
evalueringen. Pasienter skrives tidligere ut og med mer medisinskfaglig krevende behandlings	- og 	
oppfølgingsbehov enn før. Ansvar, risiko og ressursbehov	 er i større grad flyttet til kommunene. 	
Korttidsplasser og andre mellomløsninger har fått en mer sentral rolle i pasientforløpene, men 
kunnskapen om forflytninger og konsekvensene av mer oppstykkede forløp er fortsatt begrenset. 
Teknologi og elektronisk m	eldingsutveksling er viktige verktøy i utskrivningsprosessen, men fungerer 	
ikke godt nok uten supplerende kontakt og god etterlevelse av prosesskravene. Overganger mellom 
nivåene framstår fortsatt som sårbare, særlig når det gjelder informasjonsflyt, forbe	redelse av mottak 	
og oppfølging av pasienter med sammensatte behov. Flere studier peker også på fordelingsvirkninger 
innad i kommunene, der eldre med mer langsiktige omsorgsbehov kan tape når mer spesialiserte og 
akutte behov må prioriteres. Prioritering a	v mottak kan også gå på bekostning av forebygging og 	
habilitering. 	 	
Forløpsdata 	fra hhv. somatikk og psykisk helsevern viser at 	disse to områdene er svært forskjellige. I og 	
med psykisk helse 	først (og 	Psykisk helsevern og TSB	) i 2019. Denne delen av ordningen er derfor mindre 	
studert	. Vi har derfor gitt en mer utdypende gjennomgang 	litteratur som har studert forløp etter 	
utskrivning	 for denne gruppen enn for somatikk. Kunnskap om forløpet er relevant for 	å svare på 	
evalueringens problemstillinger. 	 	
Samlet gir litteraturen dermed et tydelig bakteppe for evalueringen. Ordningen med ut	-skrivningsklare 	
pasienter må vurderes ikke bare som et virkemiddel for å redusere over	-liggere, men også som en 	
ordning som påvirker kommunal kapasitet, prioritering, kom	petansebehov, samhandling, 	
pasientsikkerhet og likeverdighet i tjenestetilbudet.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	41	 	
 	
5	 	Utskrivningsklare pasienter i tall	 	
Dette kapittelet gir en oversikt over omfanget av utskrivningsklare pasienter og overliggerdøgn i 
sykehus	ene	, og hvordan dette varierer mellom regioner og kommuner. Analysene bygger på 	
registerdata fra Helsedirektoratet	/FHI	 og andre nasjonale datakilder.	 	
Formålet er å belyse i hvilken grad utskrivningsklare pasienter utgjør en belastning på sykehusenes 
kapasitet, og hvordan dette varierer mellom ulike deler av landet. Kapittelet er særlig relevant for 
evalueringens mandat om å kartlegge systematiske forskj	eller mellom kommuner og sykehusområder 	
der utskrivningsklare pasienter i større eller mindre grad utgjør et kapasitetsproblem.	 	
Analysene viser at antall utskrivningsklare pasienter har økt betydelig de siste årene, både innen 
somatikk og psykisk helsevern. Samtidig har antall overliggerdøgn også økt, selv om andelen 
utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus etter at	 de er meldt utskrivningsklare har gått 	
noe ned	 over tid	. Dette tyder på at kommunene samlet sett har økt mottaket av pasienter, men at 	
veksten i antall utskrivningsklare pasienter har vært større enn økningen i kommunenes 
mottakskapasitet. Analysene viser	 også betydelige geografiske forskjeller i omfanget av overliggerdøgn, 	
samt tydelige forskjeller mellom somatikk og psykisk helsevern.	 	
Kapittelet er strukturert som følger: I avsnitt 	5.1	 beskriver vi datagrunnlaget og usikkerheten i 	
registreringen	 av utskrivningsklare pasienter. I avsnitt 	5.2	 presenterer vi utviklingen i utskrivningsklare 	
pasienter og overliggerdøgn over tid. Deretter analyserer vi geografiske forskjeller og kommunale 
kjennetegn som er forbundet med mange overliggerdøgn eller lange overliggeropphold.	 	
Avslutningsvis 	gir vi et innblikk i helseforetakenes egne vurderinger 	av utviklingen i 2025	. Ettersom vi 	
ikke har mottatt kvalitetssikrede tall for utviklingen i 2025, bruker vi helseforetakenes egne vurderinger 
som 	den 	best tilgjengelige informasjon	en	 om status per nå	. 	
5.1	 	Usikkerhet i dataene	 	
Vi har fått data fra Helsedirektoratet om utskrivningsklare pasienter. Flere av variablene har to 
målepunkter; første tidspunkt for utskrivningsklar og siste tidspunkt for utskrivningsklar. Det er også 
brudd i tidsserien i 2019, og det er uklart hvorvidt f	ørste eller siste tidspunkt for utskrivning er mest 	
sammenlignbare med dataene før 2019. Begge målepunktene medfører tidsbrudd. Når ikke annet er 
oppgitt	, har vi brukt data for siste tidspunkt for utskrivningsklar. 	 	
Tabell 	5.1 viser hvor mye lavere tallene blir når siste tidspunkt for utskrivningsklar legges til grunn, 	
sammenlignet med første tidspunkt	. Det er altså betydelige forskjeller i tallene, og analysene av 	
overliggerdøgn og overliggeropphold som presenteres i kapittelet er derfor beheftet med usikkerhet. 
Merk at avvikene er beregnet 	på grunnlag av	 nasjonale tall	, og	 at avvike	ne	 kan variere mellom 	
helseforetak og kommuner	. A	vvikene presentert i tabellen kan 	dermed ikke 	brukes lokalt uten videre.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	42	 	
 
Tabell 	5.1 	Prosentvis avvik mellom første og siste tidspunkt for utskrivningsklar 	 	
 År 	
Overliggerdøgn 	- 	
somatikk	 	
Overliggeropphold 	- 	
somatikk	 	
Overliggerdøgn 	- 	
PHV	 	
Overliggeropphold 	- 	
PHV	 	
2019	 	-38,6 %	 	-21,2 %	 	-26,6 %	 	-11,1 %	 	
2020	 	-41,7 %	 	-26,5 %	 	-24,5 %	 	-12,4 %	 	
2021	 	-37,6 %	 	-23,1 %	 	-19,7 %	 	-14,5 %	 	
2022	 	-38,7 %	 	-22,4 %	 	-27,8 %	 	-17,0 %	 	
2023	 	-37,6 %	 	-22,3 %	 	-33,0 %	 	-18,5 %	 	
2024	 	-40,1 %	 	-23,3 %	 	-38,0 %	 	-20,5 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet 	 	
Dataene vi har fått er basert på en ny 	beregnings	metode, og det har tidligere ikke vært levert tall for 	
psykisk helsevern. Videre er det verdt å merke 	at 	psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert 	
rusbehandling ikke var en del av modellen for utskrivningsklare pasienter før i 2019. Dette kan ha 
medført at registreringen av utskrivningsklare pasienter 	gradvis 	er blitt mer fullstendig etter 2019	. Dette 	
gjør det mer utfordrende å tolke utviklingen innen psykisk helsevern enn innen somatikk. 	 	
5.2	 	Utvikling i utskrivningsklare pasienter og overliggerdøgn 	 	
Som vist i 	Figur 	5.1 har antall opphold for utskrivningsklare pasienter økt kraftig fra 2011 til 2024. I 2024 	
var det rundt 176	 000 utskrivningsklare opphold innen somatikk	, fordelt på omtrent 10	4 000 	
utskrivningsklare pasienter	. Innen psykisk helsevern var det omtrent 	16	 500 utskrivningsklare opphold 	
fordelt på omtrent 9	 000	 pasienter	 i 2024	. Dette tilsvarer en økning i antall opphold på hhv. 39 pst. og 	
103 pst. sammenlignet med 2019, og en økning på hhv. 31 pst. og 62 pst. i antall utskrivningsklare 
pasienter. Dette tilsier at økningen i antall utskrivningsklare opphold har vært større enn ø	kningen i 	
antall 	utskrivningsklare pasienter innen både somatikk og psykisk helsever	n. Med andre ord har det også 	
vært en økning i antall utskrivningsklare pasienter som har flere utskrivningsklare opphold i løpet av et 
år. 	Videre viser tallene at 91 pst. av oppholdene for utskrivningsklare pasienter gjelder somatik	k. 	
Figur 	5.1 	Nasjonal utvikling i antall utskrivningsklare pasienter og opphold for 
utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet (2019	-2024), Samdata (2018) og 	Hdir	-rapport	 (2011	-2017). 	
Merk at det er brudd i tidsserien i 2019.	 	
Utskrivningsklare opphold gir imidlertid kun ekstrabelastning for sykehuset 	dersom pasienten ikke 	
overføres til et kommunalt tilbud samme dag som pasienten meldes utskrivningsklar	. Figur 	5.2 viser at 	
antall opphold med overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter har økt med 23 	pst.	 fra 2019 til 2024 	
0	
50,000
100,000
150,000
200,000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Antall	
Utskrivningsklare opphold -
somatikk
Utskrivningsklare pasienter -
somatikk
Utskrivningsklare opphold -
PHV
Utskrivningsklare pasienter -
PHV

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	43	 	
 
innen somatikk	, og 14 pst. innen psykisk helsevern. Dette er en vesentlig lavere prosentvis økning 	
sammenlignet med økningen i totalt antall utskrivningsklare opphold. Dette illustreres også av andelen 
opphold med overliggerdøgn som innen somatikk har gått ned 	med 	omtrent 2 prosentpoeng fra 2019 	
til 2024, mens andelen innen psykisk helsevern har gått ned 	med 	6 prosentpoeng i samme periode. 	 	
Tabell 	5.2 viser at det er betydelige regionale forskjeller i andelen 	av alle utskrivningsklare 	opphold 	som 	
har overliggerdøgn i 2024, innenfor begge tjenesteområder. 	Helse Midt	-Norge har en langt høyere 	
andel 	utskrivningsklare 	opphold med overliggerdøgn sammenlignet med and	re regionale helseforetak	. 	
Helse Vest	 har lavest andel opphold med overliggerdøgn innen begge tjenesteområder, som indikerer 	
at kommunene 	i stor grad henter pasientene til avtalt tid. 	Resultatene må sees i sammenheng med 	Figur 	
5.4 og 	Figur 	5.5, som viser hhv. gjennomsnit	t av opphold med overliggerdøgn og antall 	utskrivningsklare 	
opphold. 	Vi ser da at Helse Midt	-Norge har 	betydelig færre utskrivningsklare opphold 	per 1 000 	
innbyggere	 enn de øvrige 	regionene, men at en større andel av oppholdene 	ender med overliggerdøgn. 	 	
Tabell 	5.2 	Andel av utskrivningsklare opphold med overliggerdøgn, 2024	 	
Regionalt helseforetak	 	Somatikk	 	Psykisk helsevern	 	
Helse 	Sør	-Øst	 	12,0 %	 	7,1%	 	
Helse	 Vest	 	8,4 %	 	5,1 %	 	
Helse	 Midt	-Norge	 	28,4 %	 	20,1 %	 	
Helse	 Nord	 	15,1 %	 	7,3 %	 	
Totalt	 	12,9 %	 	7,4 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet	 	
At flere pasienter skrives ut til videre oppfølging i kommunale tjenester, samtidig som andelen med 
overliggerdøgn går ned, kan tyde på at kommunene samlet sett har styrket evnen til å ta imot pasienter 
til avtalt tid	. 	
Figur 	5.2 	Nasjonal utvikling i antall utskrivningsklare opphold med overliggerdøgn og 
andel utskrivningsklare opphold med overliggerdøgn	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet (2019	-2024) og 	Hdir	-rapport	 (2011	-2018). Tall for 2018 	
var årsestimater beregnet ut fra faktisk aktivitet ved somatiske sykehus per 2. tertial 2018.	 Merk at det er 	
brudd i tidsserien i 2019.	 	
0
0.2
0.4
0.6
0.8
1	
0	
8,000
16,000
24,000
32,000
40,000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Andel	Antall	
Antall, somatikk - første tidspunkt	Antall, somatikk - siste tidspunk	
Antall, psykisk helsevern - første tidspunkt	Antall, psykisk helsevern - siste tidspunkt	
Andel, somatikk - første tidspunkt	Andel, somatikk - siste tidspunkt	
Andel, psykisk helsevern - første tidspunkt	Andel, psykisk helsevern - siste tidspunkt

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	44	 	
 
Videre viser 	Figur 	5.3 den nasjonale utviklingen i antall overliggerdøgn innen somatikk og psykisk 	
helsevern. Fra 2019 til 2024 økte antall overliggerdøgn innen somatikk med 2	6 pst. til omtrent 80	 500 	
overliggerdøgn. Innen psykisk helsevern økte antall overliggerdøgn med 14 pst. i samme periode, og var 
på omtrent 26	 000 overliggerdøgn i 2024. I samme periode som kommunene har klart å hente hjem 	
flere utskrivningsklare pasienter 	til avtalt tid, har altså antall overliggerdøgn økt, både innen somatikk 	
og psykisk helsevern. Dette kan 	ha sammenheng med	 to utviklingstrekk: 	 	
1. antall utskrivningsklare opphold har vokst mer enn økningen i antallet utskrivningsklare 
pasienter 	som 	kommunen har hentet hjem til avtalt tid, slik at det også har vært en økning i 	
antall overliggere, eller	 	
2. en gjennomsnittlig overligger blir liggende lengre på sykehus enn tidligere i påvente av et 
kommunalt tilbud. 	 	
Både innen somatikk og psykisk helsevern har økningen i antall utskrivningsklare opphold vært omtrent 
proporsjonal med økningen i overliggerdøgn. Dette tilsier at økningen i antall opphold med 
overliggerdøgn er den viktigste forklaringen bak økningen i ant	all overliggerdøgn. Fra 2019 til 2024 har 	
det også vært en liten økning i overliggerdøgn per overligger, fra 3,4 døgn til 3,6 døgn innen somatikk, 
mens den har gått ned fra 21,4 døgn til 20,9 døgn innen psykisk helsevern. 	Det vil si at begge 	
forklaringene ser ut til å være relevante innen somatikk	, mens innen psykisk helsevern er det økningen 	
i antall overliggere som driver økningen i antall overliggerdøgn. 	 	
Figur 	5.3 	Nasjonal utvikling i antall overliggerdøgn 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet (2019	-2024), Samdata (2018) og 	Hdir	-rapport	 (2011	-2017). 	
Merk at det er brudd i tidsserien i 2019.	 	
Figur 	5.4 viser gjennomsnittlig antall opphold med overliggerdøgn per 1 000 innbyggere	 for kommunene 	
i hvert regionale helseforetak. I hele perioden fra 2019 til 2024 er det kommunene i Helse Nord som i 
snitt har hatt flest 	opphold med overliggerdøgn	 per 1	 000 innbygger (7,3 i 2024). Kommunene i Helse 	
Vest og Helse Sør	-Øst har i snitt hatt færrest 	opphold med 	overliggerdøgn per 1	 000 innbygger gjennom 	
perioden, 	med henholdsvis 4,0 og 4,2 opphold per 1 000 innbyggere i 2024	. Det er dermed vesentlige 	
forskjeller mellom regioner i antall 	opphold med 	overliggerdøgn 	sett opp mot	 innbyggertall. 	 	
0	
20,000
40,000
60,000
80,000
100,000
120,000
140,000
160,000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Overliggerdøgn	
Somatikk - første tidspunkt
for utskrivningsklar
Somatikk - siste tidspunkt
for utskrivningsklar
Psykisk helsevern - første
tidspunkt for
utskrivningsklar
Psykisk helsevern - siste
tidspunkt for
utskrivningsklar

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	45	 	
 
Figur 	5.4 	Gjennomsnitt av opphold med overliggerdøgn per 1 000 innbygger, etter RHF, 
somatikk	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet	 	
Helse Midt	-Norge har en høy andel overliggere sammenlignet med de andre regionale helseforetakene	 	
(jf. 	Tabell 	5.2). Samtidig har regionen et middels antall opphold med overliggerdøgn per 1 000 	
innbygger. Dette indikerer at Helse Midt	-Norge har få utskrivningsklare opphold per 1 000 innbygger, 	
noe som 	også framgår	 av 	Figur 	5.5. 	
Figur 	5.5 	Antall utskrivningsklare opphold (med og uten overliggerdøgn) per 1	 000 innbygger	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet	 	
5.2.1	 	Indikatorer for utskrivningsklare pasienter innen somatikk og psykisk helsevern	 	
Utskrivningsklare pasienter utgjør en betydelig andel av alle døgnpasienter 	 	
Hvor stor andel av pasientene som skal skrives ut til et kommunalt tilbud, har betydning for kommunens 
kapasitet til å hente hjem pasientene til avtalt tid. 	Figur 	5.6 viser utviklingen i andelen 	opphold 	for 	
somatikk og 	andelen 	pasienter	 for psykisk helsevern	, som meldes utskrivningsklare.	 Indikatorene er 	
dermed beregnet ulikt og 	ikke direkte sammenlignbare, men gir likevel et bilde 	av hvor stor andel av 	
pasiente	ne	 kommunen må fremskaffe et tilbud til. 	 	
Som vist i	 Figur	 5.6.1 utgjør utskrivningsklare opphold innen somatikk mellom 4 pst. og 30 pst. av alle 	
døgnopphold for alle helseregioner. Innen psykisk helsevern utgjør utskrivningsklare pasienter 	mellom 	
10 pst. 	og i	 overkant av 40 pst. for alle helseregioner gjennom perioden	, jf. Figur 	5.6.2. 	Med unntak av 	
psykisk helsevern i Helse Midt	-Norge	, er det en økende trend for samtlige RHF	-er gjennom perioden 	
innen 	begge tjenesteområder	. Utviklingen er imidlertid mer stabil innen somatikk enn 	for	 psykisk 	
0
2
4
6
8
10	
2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Opphold med 	
overliggerdøgn per 1000 	innbygger (gjennomsnitt)	
Nord
Midt
Vest
Sør-Øst	
0
10
20
30
40
50	
2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Utskrivningsklare opphold 	
per 1 000 innbygger	
Nord
Midt-Norge
Vest
Sør-Øst

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	46	 	
 
helsevern. Fra 2022 har særlig veksten i utskrivningsklare pasienter i prosent av alle døgnpasienter innen 
psykisk helsevern i Helse Vest og Helse Nord vært høy, sammenlignet med veksten innen somatikk. I 
2024 har indikatoren høyere nivåer innen psykisk he	lsevern enn innen somatikk for samtlige RHF. 	 	
Det er verdt å merke at det i antall er langt flere utskrivningsklare opphold og døgnopphold innen 
somatikk enn innen psykisk helsevern. Dermed må kommunen hente hjem 	flest	 somatiske pasienter til 	
et kommunalt tilbud. Likevel kan forskjellene i nivåer mellom somatikk og psykisk helsevern indikere at 
kommuner, særlig i Helse Vest og Helse Nord, 	kan 	oppleve 	en 	betydelig pågang av utskrivningsklare 	
pasienter innen psykisk helsevern. 	Denne p	asientgruppe	n kan være særlig utfordrende for kommunen	e 	
å gi et forsvar	lig tilbud til, ettersom store deler av den kommunale helsetjenesten er rettet mot somatikk 	
(for eksempel korttids	- og langtidsplass for eldre). At hele 40 pst. av alle døgnpasienter innen psykisk 	
helsevern er pasienter som skal følges opp videre i et komm	unalt tilbud	, kan dermed gjøre det krevende 	
for kommuner å hente hjem denne pasientgruppen til avtalt tid. 	 	
Figur 	5.6 	Indikator 1: Andel UKP	-opphold i prosent av alle døgnopphold	5 	
Figur 	5.6.1 	Somatikk	 	Figur 	5.6.2 	Psykisk helsevern	 	 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Hdir	 	Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Hdir	 	
Sykehusenes merbelastning ved overliggerdøgn	 	
Utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn gir sykehusene en merbelastning, ettersom overliggere 
opptar kapasitet på sykehuset. 	Figur 	5.7 gir et mål på hvor stor merbelastning sykehuset får 	i forbindelse 	
med	 overliggere	, sett opp mot sykehusets totale sengekapasitet. Som vist i 	Figur 5.	7.1 har 	
overliggerdøgn 	over tid 	tatt opp en større del av 	den somatiske 	kapasiteten i sykehusene. Videre er det 	
sykehusene i Helse Nord som har høyest merbelastning som følge av overliggerdøgn for 
utskrivningsklare pasienter innen somatikk. I 2024 var hele 5 pst. av alle somatiske liggedøgn ved 
sykehusene i Helse Nord overligg	erdøgn. Sykehusene i Helse Vest og Helse Sør	-Øst har hatt klart lavest 	
merbelastning innen somatikk gjennom hele perioden, og hadde til sammenligning hhv. 1,4 pst. og 1,9 
pst. overliggerdøgn i 2024. 	 	
Innen psykisk helsevern er bildet mer utydelig, og det varierer fra år til år hvilket RHF som har flest 
overliggerdøgn som andel av alle liggedøgn	, jf. Figur 5.	7.2. Det er imidlertid mindre variasjon mellom 	
RHF	-ene per år innen psykisk helsevern enn innen somatikk. I 2024 var det Helse Midt	-Norge som hadde 	
den høyeste indikatorverdien på 	5 pst. I snitt 	ser	 overliggerdøgn 	ut 	til å 	utgjøre	 en mindre andel av 	
 	
5 	For psykisk helsevern er indikatoren regnet som antall utskrivningsklare pasienter i prosent av alle døgnpasienter.	 	
Data for Helse Midt	-Norge 	har tidsseriebrudd som følge av overføring til Helseplattformen. Det er også 	oppgitt at 	
det kan være feil i 	tidligere data fordi pasienter ved St.Olav	s ble overført til en egen post når de ble meldt 	
utskrivningsklare og at 	de da ble registrert som utskrevet fra sykehuset. 	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%	
2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Midt-Norge	Nord	
0%
10%
20%
30%
40%
50%	
2020	2021	2022	2023	2024	
Andel	
Sør-Øst	Vest

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	47	 	
 
sengekapasiteten innen psykisk helsevern enn innen somatikk. Dette kan trolig forklares av at en noe 
større andel pasienter innen psykisk helsevern hentes hjem til avtalt tid sammenlignet med pasienter 
innen somatikk, og at en større andel pasienter innen 	somatikk ikke er utskrivningsklare pasienter. 	 	
Innen psykisk helsevern er det også utfordrende å si noe om utvikling over tid, ettersom det er 
betydelige variasjoner i indikatornivå fra år til år, uten en tydelig trend. Dette understreker også at det 
er forskjeller mellom somatikk og psykisk helsevern 	i hvilke underliggende faktorer som driver 	
utviklingen i antall overliggerdøgn. 	 	
Figur 	5.7 	Indikator 2: Andel UKP	-overliggerdøgn som andel av alle liggedøgn	6 	
Figur 	5.7.1 	Somatikk	 	Figur 5.	7.2 	Psykisk helsevern	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Hdir	 	 	Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Hdir	 	
Overliggere innen psykisk helsevern blir liggende betydelig lenger på sykehus	 enn somatiske 	
overliggere i påvente av et kommunalt tilbud	 	
Gjennomsnittlig liggetid for overliggere er en viktig indikator på belastningen knyttet til 
utskrivningsprosessen	. Figur 	5.8.1 viser at Helse Nord har høyest gjennomsnittlig liggetid for overliggere 	
innen somatikk, og er det RHF	-et som har hatt størst økning i overliggerdøgn per overligger over tid. 	
Helse Vest og Helse Sør	-Øst følger hverandre relativt tett innen somatikk, og ligger på et lavt nivå. Mens 	
Helse Vest over tid har hatt en liten nedgang i antall overliggerdøgn per som	atiske overligger, har Helse 	
Sør	-Øst hatt en flatere utvikling med en liten økning de siste årene. 	 	
Figur 5.	8.2 viser at overliggere innen psykisk helsevern i snitt har langt flere overliggerdøgn enn 	
overliggere innen somatikk. Dette gjelder for samtlige regionale helseforetak gjennom hele perioden, 
og indikerer at overliggere innen psykisk helsevern 	kan 	gi en høyere merbelastning i forbindelse med 	
utskrivningsprosessen enn overliggere innen somatikk. Videre 	kan dette tyde på at det er mer krevende 	
for kommunene å sikre	 et forsvarlig kommunalt tilbud innen psykisk helsevern enn innen somatikk. 	 	
 	6 Merknad: Data for Helse Midt	-Norge har betydelige feil og mangler frem til 2024.	 	
0.0 %
2.0 %
4.0 %
6.0 %
8.0 %	
2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Andel	
Sør-Øst	Vest	
0.0 %
2.0 %
4.0 %
6.0 %
8.0 %	
2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Midt-Norge	Nord

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	48	 	
 
Figur 	5.8 	Indikator 3: Gjennomsnittlig antall overliggerdøgn per overligger	opphold	.7 Merk 	
forskjell i aksene. 	 	
Figur 5.	8.1 	Somatikk	 	Figur 5.	8.2 	Psykisk helsevern	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Hdir	 	Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Hdir	 	
En svært liten andel utskrivningsklare opphold står for en stor andel av overliggerdøgnene	 	
I Tabell 	5.2 viste vi at kun 12,9 pst. av alle 	utskrivningsklare opphold 	innen somatikk 	hadde 	
overliggerdøgn i 2024. 	Over	 70 pst. av 	overliggeropphold	 innen somatikk 	hadde 	1-3 overliggerdøgn i 	
2024. Andelen 	har vært	 relativt jevn over tid. 	Som nevnt har en gjennomsnittlig somatisk overligger 3,6 	
overliggerdøgn, 	noe 	som 	innebærer	 at minst 70 pst. av 	overliggeropphold	 har færre overliggerdøgn en	n 	
gjennomsnittet. Det betyr at en liten 	andel overliggere står for det store flertallet av overliggerdøgn. 	
Det	te understrekes av at	 kun 17 pst. av 	overliggeropphold	 har seks eller flere overliggerdøgn. 	Merk at 	
17 pst. av alle 	opphold med overliggerdøgn 	i 2024 tilsvarte 	2 pst. av alle utskrivningsklare opphold innen 	
somatikk. 	Dersom man 	antar at snittet for overliggerdøgn i gruppen med 2	-3 overliggerdøgn er 2,5 døgn 	
og snittet i gruppen 	med 4	-5 døgn er 4,5 døgn, kan man beregne	 et omtrentlig estimat på 	antall 	
overliggerdøgn hver grupp	e står for, og 	hvor stor andel av alle overliggerdøgn som kan tilskrives opphold 	
med minst seks overliggerdøgn. 	Antall opphold med overliggerdøgn og e	t anslag på antall 	
overliggerdøgn	 for hver gruppe 	vises i 	Figur 	5.9. Vi har estimert at omtrent 50 pst. av alle overliggerdøgn 	
tilskrives opphold med minst seks overliggerdøgn. Dette tilsier at 17 pst. av alle overliggeropphold, og 2 
pst. av alle utskrivningsklare opphold,	 står	 for 	omtrent 	50 pst. av alle overliggerdøgn	 i 2024	. Dette tallet 	
er usikkert, men 	illustrerer like fullt at en svært liten andel av utskrivningsklare opphold står for omtrent 	
halvparten av alle overliggerdøgn.	 
 	
7 Merknad: Data for Helse Midt	-Norge har betydelige feil og mangler frem til 2024.	 	
 	
0
2
4
6
8	
2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Døgn	
Vest	Sør-Øst	
0
10
20
30
40
50	
2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Nord	Midt-Norge

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	49	 	
 
Figur 	5.9 	Opphold med overliggerdøgn og 	anslått antall overliggerdøgn per gruppe	, 2024	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet 	 	
Innen psykisk helsevern har derimot i underkant av 50 pst. av alle overliggere seks eller flere 
overliggerdøgn, som igjen støtter 	opp under	 at kommunene har større utfordringer med å skaffe et 	
forsvarlig kommunalt tilbud for denne pasientgruppen sammenlignet med pasienter innen somatikk. 	 	
Vi har ikke data på antall opphold med overliggerdøgn fordelt på antall overliggerdøgn på RHF	-nivå	 for 	
noen av tjenesteområdene	. Likevel så vi i 	Figur 	5.8 at både Helse Nord og Helse Midt	-Norge i snitt lå 	
over landsgjennomsnittet 	for antall 	overliggerdøgn per overliggeropphold. 	Dette kan indikere at dette 	
er en særlig utfordring	 for disse helseregionene, og særlig for Helse Nord som hadde betydelig 	flere 	
overliggerdøgn per overligger	opphold sammenlignet med Helse Midt	-Norge. 	Dette bekreftes av at 	de 	
tre kommunene med flest overliggerdøgn per overliggeropphold	 tilhører Helse Nord. Disse kommunene 	
har svært høye gjennomsnittlig	e overliggertider med 12	-17 døgn per overliggeropphold. Se kapittel 	
5.3.1	 for nærmere omtale. 	 	
Sesongvariasjoner i overliggerdøgn og liggetid	 	
Figur 	5.10	 viser betydelige 	sesongvariasjoner i gj	ennomsnittlig antall overligg	erdøgn per overligger. 	
Blant annet ser man en tendens til at gjennomsnittlig antall overliggerdøgn øker i januar 
(influensasesong) og i juli (feriesesong). I perioder med mye sykdom og sykehusinnleggelser, eller når 
ferieavvikling begrenser sykehusenes og kommunenes kapasitet, v	il antall overliggere og overliggerdøgn 	
kunne øke fordi kommunene ikke 	har kapasitet til	 å tilby alle pasientene et forsvarlig kommunalt tilbud.	 	
Figur 	5.10	 	Gjennomsnittlig liggetid for overliggere etter helseforetak	 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på data fra FHI	 	
Merknad: Data for Helse Midt	-Norge har betydelige feil og mangler frem til 2024.	 	
0	
10,000
20,000
30,000
40,000
50,000	
1	2-3	4-5	6+	
Antall	
Opphold med overliggerdøgn -
somatikk
Overliggerdøgn (anslag) -
somatikk
Opphold med overliggerdøgn -
PHV
Overliggerdøgn (anslag) - PHV	
2.0
3.0
4.0
5.0
6.0
7.0	
Jan	Mar	Mai	Jul	Sep	Nov	Jan	Mar	Mai	Jul	Sep	Nov	Jan	Mar	
2023	2024	2025	
Antall overliggerdøgn 	
(snitt)	
Helse Midt-Norge
Helse Nord
Helse Sør-Øst
Helse Vest

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	50	 	
 	
5.3	 	Kjennetegn ved kommuner med mange overliggere og 
overliggerdøgn	 	
I dette delkapittelet ser vi på hvilke kommuner som har flest overliggerdøgn og opphold med 
overliggerdøgn, og hva som kjennetegner disse kommunene. Ettersom vi kun har data for noen få 
kommuner innen psykisk helsevern, vil vi ikke trekke frem enkeltkommun	er på dette området, ettersom 	
det er usikkert om kommunene vi har data for	, har flere eller færre overliggere og overliggerdøgn enn 	
det store flertallet av kommuner vi ikke har data for. 	 	
5.3.1	 	Somatikk	 	
Ti kommuner 	sto	 for 36 pst. av overliggerdøgn og 27 pst. av landets innbyggere i 2024	 	
Tabell 	5.3 viser de ti kommunene i Norge med flest overliggerdøgn. Disse kommunene står for totalt 3	6 	
pst. av alle overliggerdøgn.	 Dette er uproporsjonalt høyt 	sett opp mot	 kommunenes samlede befolkning, 	
ettersom disse kommunene kun har 26,6 pst. av landets innbyggere, og 21 pst. av befolkningen i Norge 
som er 80 år eller eldre. Syv av de ti kommunene med flest overliggerdøgn har uproporsjonalt mange 
overliggerdøgn i forhold	 til innbyggertall. Disse kommunene er uthevet med fet skrift i tabellen. Samtlige 	
av disse kommunene har også like mange eller flere overliggerdøgn per overligger sammenlignet med 
landsgjennomsnittet på 3,6 døgn. 	 	
Bykommuner med sykehus er overrepresentert blant kommunene med flest overliggerdøgn. Noe av 
dette skyldes at disse kommunene også har flere innbyggere enn de fleste andre kommuner, men som 
nevnt står flere av disse kommunene for en uproporsjonalt stor ande	l overliggerdøgn i forhold til 	
folketall. 	 	
Tabell 	5.3 	De ti kommunene med flest overliggerdøgn	 	
Kommune	 	RHF	 	
Andel av 
Norges 
befolkning	 	
Andel av 
Norges 
befolkning 80+	 	
Overliggerdø
gn	 	
Andel av 
overliggerdø
gn 	
Opphol
d 	
Overliggerdø
gn per 
overligger	 	
Tromsø	* 	Nord	 	1,4 %	 	1,1 %	 	7 347	 	9,1 %	 	473	 	15,5	 	
Oslo	* 	Sør	-Øst	 	12,8 %	 	9,0 %	 	4 536	 	5,6 %	 	1 757	 	2,6	 	
Skien	* 	Sør	-Øst	 	1,0 %	 	1,1 %	 	3 577	 	4,4 %	 	608	 	5,9	 	
Trondheim	* Midt	 	3,8 %	 	3,1 %	 	2 725	 	3,4 %	 	1 039	 	2,6	 	
Nordre Follo	 Sør	-Øst	 	1,1 %	 	1,1 %	 	2 068	 	2,6 %	 	463	 	4,5	 	
Lillestrøm	 	Sør	-Øst	 	1,7 %	 	1,5 %	 	1 981	 	2,5 %	 	453	 	4,4	 	
Ålesund	* 	Midt	 	1,0 %	 	1,0 %	 	1 773	 	2,2 %	 	491	 	3,6	 	
Kristiansund
*8 	Midt	 	0,4 %	 	0,5 %	 	1 630	 	2,0 %	 	208	 	7,8	 	
Stavanger	* 	Vest	 	2,7 %	 	2,1 %	 	1 594	 	2,0 %	 	778	 	2,0	 	
Molde	*9 	Midt	 	0,6 %	 	0,7 %	 	1 528	 	1,9 %	 	217	 	7,0	 	
Totalt	 	 	26,6 %	 	21,2 %	 	28 759	 	35,7 %	 	6 487	 	5,6** 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet 	 	
Merknad: *Kommunen hadde somatisk sykehus i 2024	. **Gjennomsnitt	 av 	overliggerdøgn per overligger for de ti kommunene 	 	
 	
8 Akuttfunksjoner og sengeposter ble flyttet fra Kristiansund sykehus til det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal i 
april 2025.	 	
9 Molde sykehus ble nedlagt i april 2025, og erstattet av det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	51	 	
 
Antall oppho	ld med overliggerdøgn	 må vurderes i forh	old til befolkningsstørrelse	 	
Dersom man sorterer kommunene etter antall opphold med overliggerdøgn som i 	Tabell 	5.4, er det med 	
unntak av to kommuner (Molde og Kristiansund), de samme kommunene på toppen som for antall 
overliggerdøgn. Det er imidlertid verdt å merke at andelen av alle overliggeropphold disse kommunene 
står for (3	2 pst.), er omtrent proporsjonal med andelen av Norges befolkning som er bosatt i disse 	
kommunene (29 pst.). 	 	
Et tydelig eksempel på en kommune med et svært uproporsjonalt antall overliggerdøgn i forhold til 
innbyggere, men som står for en relativt proporsjonal andel overliggeropphold, er Tromsø kommune. 
Tromsø 	sto	 i 2024 for hele 9 pst. av alle overliggerdøgn, men kun 2 pst. av alle overliggeropphold. Til 	
sammenligning er 1,4 pst. av innbyggerne i Norge bosatt i Tromsø. Dette antyder at Tromsø i forhold til 
befolkningstall 	ikke ser ut til å ha særlige utfordringer med å hente hjem store deler av de 	
utskrivningskla	re pasientene 	til avtalt tid, men at kommunen bruker lang tid på å finne et egnet tilbud 	
for 	en liten gruppe pasienter	. Dette reflekteres i at en gjennomsnittlig overligger fra Tromsø kommune 	
har hele 15,5 overliggerdøgn, som er langt over landsgjennomsnittet på 3,6 døgn.	 	
Tabell 	5.4 	De ti kommunene med flest opphold med overliggerdøgn	 	
Kommune	 RHF	 	
Andel av 
Norges 
befolkning	 
Andel av 
Norges 
befolkning 
80+	 	
Overliggerdø
gn 	
Opphold 
med 
overliggerdø
gn 	
Andel av 
overliggeropph
old	 	
Overliggerdø
gn per 
overligger	 	
Oslo	* 	
Sør	-	
Øst	 	12,8 %	 	9,0 %	 	4 536	 	1 757	 	7,8 %	 	2,6	 	
Trondhei
m* 	Midt	 	3,8 %	 	3,1 %	 	2 725	 	1 039	 	4,6 %	 	2,6	 	
Stavanger
* 	Vest	 	2,7 %	 	2,1 %	 	1 594	 	778	 	3,4 %	 	2,0	 	
Skien	* 	
Sør	-	
Øst	 	1,0 %	 	1,1 %	 	3 577	 	608	 	2,7 %	 	5,9	 	
Fredriksta
d 	
Sør	-	
Øst	 	1,5 %	 	1,6 %	 	1 072	 	569	 	2,5 %	 	1,9	 	
Drammen
* 	
Sør	-	
Øst	 	1,9 %	 	1,9 %	 	1 341	 	502	 	2,2 %	 	2,7	 	
Ålesund	* 	Midt	 	1,0 %	 	1,0 %	 	1 773	 	491	 	2,2 %	 	3,6	 	
Tromsø	* 	Nord	 	1,4 %	 	1,1 %	 	7 347	 	473	 	2,1 %	 	15,5	 	
Nordre 
Follo	 	
Sør	-	
Øst	 	1,1 %	 	1,1 %	 	2 068	 	463	 	2,0 %	 	4,5	 	
Lillestrøm	 	
Sør	-	
Øst	 	1,7 %	 	1,5 %	 	1 981	 	453	 	2,0 %	 	4,4	 	
Totalt	 	 	29,0 %	 	23,5 %	 	28 014	 	7 133	 	31,5 %	 	4,6** 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet 	 	
Merknad: *Kommunen hadde somatisk sykehus i 2024	. **Gjennomsnitt	 av 	overliggerdøgn per overligger for de ti kommunene	 	
Andelen innbyggere som er 80 år eller eldre er en viktig forklaringsfaktor for kommunale 
forskjeller i antall opphold 	 	
Når kommunene sorteres etter flest opphold med overliggerdøgn per 1	 000 innbygger, tegner det seg 	
et annet bilde. Kommunene i Helse Nord er overrepresenterte. Åtte av ti kommuner har mindre enn 
5 000 innbyggere, og i hele ni av ti kommuner er mer enn 5 pst	. av befolkningen 80 år eller eldre. For 	
landet som helhet er 4,6 pst. av befolkningen 80 år eller eldre, som kan tyde på at alder er en

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	52	 	
 
medvirkende forklaring	sfaktor	 bak forskjeller i kommunenes evne til å hente hjem pasienter til avtalt 	
tid. Det kan være flere årsaker til at kommuner med en høy andel eldre har større utfordringer med å 
hente hjem pasienter til avtalt tid. For det første er det rimelig å anta at kommu	ner med mange eldre 	
kan ha større utfordringer med kapasitet i korttids	plasser	 ved sykehjem fordi behovet for slike tjenester 	
er større	. For det andre er utskrivningsklare pasienter innen somatikk for det meste eldre mennesker. 	
Dermed vil kommuner med en stor andel eldre trolig kunne oppleve en større pågang av 
utskrivningsklare pasienter som skal hentes hjem i forhold til folketall. 	 	
Små kommuner vil naturlig nok også kunne 	ha større årlige variasjoner i overliggerdøgn 	per 1 000 	
innbyggere	 nettopp fordi de er små. 	Små variasjoner i overliggerdøgn kan gi store utslag i overliggerdøgn 	
per 1 000 innbyggere	. For små kommuner er det derfor mer relevant å se på utviklingen i antall 	
overliggerdøgn over en periode framfor å se på et enkelt år. 	Formålet	 med å 	ta fram 	overliggerdøgn for 	
små kommuner i ett enkelt år (2024) 	er 	først og fremst å vise	 sammenhengen mellom overligger og 	
andelen av befolkningen som er over 80 år. Tidsseriedataene vi har viser at det kan variere hvilke av de 
små kommunene som har flest over	liggere i f	orhold til befolkningen. Det er likevel en robust 	
sammenheng at 	små 	kommuner med 	en høy andel overliggere i forhold til befolkningen også har en 	
høy andel 	eldre over 80 år. 	 	
Tabell 	5.5 	Ti kommuner med høyest antall opphold med overliggerdøgn per 1 000 innbygger, 
2024	 	
Kommune	 	RHF	 	Befolkning	 Andel 80+	 	Overliggerdøgn* 	 
Opphold med 
overliggerdøgn*	 	
Overliggerdøgn 
per overligger	 	
Kvænangen	 	Nord	 	1 157	 	8,9 %	 	150	 	18,2	 	8 	
Andøy	 	Nord	 	4 553	 	7,4 % 	172	 	14,3	 	12	 	
Vega	 	Nord	 	1 208	 	7,9	 % 	64	 	13,2	 	5 	
Loppa	 	Nord	 	864	 	9,7	 % 	49	 	12,7	 	4 	
Orkland	 	Midt	 	18 793	 	5,7	 % 	68	 	12,6	 	5 	
Rennebu	 	Midt	 	2 484	 	7,4	 % 	59	 	12,5	 	5 	
Lebesby	 	Nord	 	1 215	 	5,4	 % 	33	 	12,3	 	3 	
Ibestad	 	Nord	 	1 311	 	10	,4 % 	18	 	12,2	 	1 	
Eigersund	 	Vest	 	15 221	 	4,7	 % 	56	 	11,9	 	5 	
Åmot	 	Sør	-Øst	 	4 289	 	5,9	 % 	43	 	11,9	 	4 	
*Per 1 000 innbyggere	. For opphold med overliggerdøgn har vi brukt data for siste tidspunkt for utskrivningsklar.	 	
Andelen innbyggere over 80 år ser også ut til å ha betydning for overliggerdøgn	 	
Alder 	ser	 også 	ut til å være 	en relevant forklaringsfaktor for kommunene med flest overliggerdøgn per 	
overligger. Med unntak av Tromsø har samtlige kommuner med flest overliggerdøgn per overligger en 
høyere andel eldre enn for landet som helhet. Likevel har disse kommunene i snitt en 	lavere andel 	
personer som er 80 år eller eldre enn kommunene med flest opphold med overliggerdøgn per 1	 000 	
innbygger. Dette indikerer at alder ikke er en like fremtredende forklaringsfaktor som for opphold med 
overliggerdøgn per 1	 000 innbygger. Videre ti	lhører fem av ti kommuner Helse Nord, og fire kommuner 	
tilhører Helse Midt	-Norge. Ingen av de ti kommunene med flest overliggerdøgn per overligger tilhører 	
Helse Vest. Vi så tidligere at Helse Vest i 2024 i snitt hadde færrest overliggerdøgn per overligger	.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	53	 	
 
Tabell 	5.6 	Ti kommuner med høyest antall overliggerdøgn per overligger, 2024	 	
Kommune	 	RHF	 	Befolkning	 Andel 80+	 	Overliggerdøgn*	 
Opphold med 
overliggerdøgn*	 	
Overliggerdøgn 
per overligger	 	
Bardu	 	Nord	 	3 986	 	5,3 %	 	102,4	 	6,0	 	17,0	 	
Tromsø	 	Nord	 	78 745	 	3,4 %	 	93,3	 	6,0	 	15,5	 	
Andøy	 	Nord	 	4 553	 	7,4 %	 	172,4	 	14,3	 	12,1	 	
Vestre Toten	 Sør	-Øst	 	13 691	 	5,5 %	 	12,2	 	1,2	 	10,4	 	
Vestnes	 	Midt	 	7 147	 	5,3 %	 	93,0	 	9,9	 	9,4	 	
Kvænangen	 	Nord	 	1 157	 	8,9 %	 	150,4	 	18,2	 	8,3	 	
Rauma	 	Midt	 	7 299	 	6,3 %	 	81,7	 	10,3	 	7,9	 	
Kristiansund	 	Midt	 	24 404	 	4,9 %	 	66,8	 	8,5	 	7,8	 	
Sykkylven	 	Midt	 	7 617	 	5,7 %	 	60,5	 	8,1	 	7,4	 	
Nordreisa	 	Nord	 	4 794	 	5,5 %	 	60,9	 	8,3	 	7,3	 	
*Per 1 000 innbyggere	. For opphold med overliggerdøgn har vi brukt data for siste tidspunkt for utskrivningsklar.	 	
I Figur 	5.8 så vi at Helse Nord har klart flere overliggerdøgn per overligger enn de andre regionale 	
helseforetakene. Alle de tre kommunene med flest overliggerdøgn per overligger tilhører Helse Nord. 
Disse kommunene har svært høye gjennomsnittlige antall overliggerd	øgn per overligger sett mot 	
landsgjennomsnittet på 3,6 døgn per overligger. Disse kommunene trekker derfor 	gjennomsnitt	et for 	
antall overliggerdøgn per overligger kraftig opp for regionen generelt. Ved å fjerne disse kommunene 
fra beregningen av 	overliggerdøgn for en gjennomsnittlig overligger i Helse Nord, blir nivået i 2024 	noe 	
lavere enn snittet i Helse Midt	-Norge. Dersom man kun 	fjerner Tromsø fra beregningen blir snittet for 	
Helse Nord omtrent likt som for Helse Midt	-Norge. Dette viser at ekstreme verd	ier i noen få kommuner 	
i Helse Nord	 i stor grad forklarer hvorfor	 regionen ligger høyere enn øvrige regioner i gjennomsnittlig 	
antall 	overligger	døgn	 for overliggere. 	 	
5.3.2	 	Alder som forklaringsfaktor: Ulik aldersfordeling i somatikk og psykisk 
helsevern	 	
Figur 	5.11	 viser at det er systematisk forskjell mellom psykisk helsevern og somatikk når det gjelder 	
hvordan antall overliggerdøgn fordeler seg på de ulike aldersgruppene. Mens over 80 pst. av 
overliggerdøgnene innen somatikk kan tilskrives personer fra 67 år og el	dre, tilskrives i overkant av 80 	
pst. av overliggerdøgn innen psykisk helsevern personer som er under 67 år. 	 	
Figur 	5.11	 	Antall overliggerdøgn fordelt på alder	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet	 	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	
Somatikk - første tidspunkt for	
utskrivningsklar	
Somatikk - siste tidspunkt for	
utskrivningsklar	
Psykisk helsevern - første tidspunkt for	
utskrivningsklar	
Psykisk helsevern - siste tidspunkt for	
utskrivningsklar	
Andel	
Under 67 år
67 til 79 år
Over 79 år

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	54	 	
 
Figur 	5.12	 bekrefter at kommuner med en høy andel personer som er 80 år eller eldre, har 	en høyere 	
medianverdi for 	somatiske 	overliggerdøgn per 1	 000 innbygger sammenlignet med kommuner med en 	
lav	 andel personer som er 80 år eller eldre. Sammenhengen mellom andelen som er 80 år eller eldre og 	
overliggerdøgn per overligger er noe mindre tydelig. Dette kan tyde på at innen pasientgruppene som 
typisk har overliggerdøgn, 	kan alder være en mindre viktig forklaringsfaktor 	for hvor lang tid det tar å 	
hente hjem en pasient. Overliggere vil typisk være pasientgrupper som det er utfordrende for 
kommunene å finne et forsvarlig tilbud til. Dette kan for eksempel gjelde unge personer som har behov 
for tett oppfølging i kommunehelsetjenesten etter utskrivning	, men som for eksempel ikke er i 	
målgruppen for korttidsplass på sykehjem. 	 	
Figur 	5.12	 	Sammenheng mellom andel 80 år eller eldre og overliggerdøgn per 1 000 
innbygger, 2024, kommunedata	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet	 	
Tabell 	5.7 viser gjennomsnittlig andel personer over 80 år, gjennomsnittlig antall overliggerdøgn per 	
overligger og per 1	 000 innbygger, samt gjennomsnittlig antall overliggeropphold per 1	 000 innbygger, 	
etter befolkningsstørrelse. Det er tydelig at det er liten for	skjell mellom små og store kommuner i 	
gjennomsnittlig antall overliggerdøgn per overligger. Dette til tross for at små kommuner har en større 
andel personer som er 80 år eller eldre. Ser man på antall overliggerdøgn per 1	 000 innbygger, er det 	
derimot de m	inste kommunene som har klart høyest nivå, etterfulgt av de største kommunene. Dette 	
støtter opp under at det er en tydeligere sammenheng mellom alder og overliggerdøgn per 1	 000 	
innbygger enn mellom alder og overliggerdøgn per overligger. For antall overl	iggeropphold per 1	 000 	
innbygger er det også de minste kommunene som har høyest nivå. Dette kan tyde på at alder også her 
er en viktig forklaring, og at mindre kommuner til tross for at de har flest overliggeropphold per 1	 000 	
innbygger, klarer å hente hje	m en gjennomsnittlig overligger like raskt som større kommuner. 	 	
Tabell 	5.7 	Overliggerdøgn og 	-opphold etter befolkningsstørrelse, 2024	-data	 	
Befolkning	 	
Andel 
80+	* 	
Overliggerdøgn per 
overligger	* 	
Overliggerdøgn per 1	 	
000 innbygger	* 	
Overliggeropphold 	per 	
1 000 innbygger	* 	
0 – 1 999	 	7,0 %	 	3,3	 	28,1	 	10,7	 	
2 000	 – 4 999	 	6,4 %	 	3,4	 	17,9	 	6,0	 	
5 000	 – 9 999	 	5,6 %	 	3,1	 	15,6	 	4,6	 	
10	 000	 – 19	 999	 	5,1 %	 	3,4	 	17,8	 	5,0	 	
20	 000	 – 49	 999	 	4,7 %	 	3,3	 	17,0	 	4,5	 	
Mer enn 50 000	 	4,4 %	 	3,4	 	18,8	 	4,9	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet. *Snitt av alle kommuner i gruppen. Gruppe inndelt etter 
befolkningsstørrelse.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	55	 	
 	
5.4	 	Økt omløpshastighet for korttidsplasser er assosiert med færre 
overliggerdøgn for somatiske pasienter 	 	
Figur 	5.13	 viser at kommuner med høy omløpshastighet på korttidsplasser har færre overliggerdøgn per 	
overligger	10. Det vil si at en økning i antall ganger per år en korttidsplass blir ledig/rullerer, er forbundet 	
med en nedgang i antall overliggerdøgn per overligger. Vi finner den samme sammenhengen mellom 
omløpshastighet og overliggerdøgn per 1	 000 innbygger. Sammen	hengen indikerer at god kapasitet og 	
omløp i korttidsplasser i kommunehelsetjenesten 	kan være	 en 	viktig 	suksessfaktor for at 	kommunene 	
raskt skal kunne hente hjem	 utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Enkle regresjoner viser at 	
sammenhengen er signifikant på 1 pst. signifikansnivå, men vi kan ikke fastslå at det foreligger en kausal 
sammenheng. 	 	
Figur 	5.13	 	Sammenheng mellom overliggerdøgn per overligger og omløpshastighet for 
korttidsplass, 2024	-data, kommunenivå	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet 	 	
Kommuner med flere overliggerdøgn per overligger bruker i større grad KAD	-plasser til å ta 	
imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus	 	
Vista Analyse har også gjennomført en 	utredning om	 kommunal akutt dø	gnenhet (KAD) på oppdrag fra 	
Helsedirektoratet	 (Vista Analyse , 2026)	. I 	utredningen	 ble det gjennomført en spørreundersøkelse hvor 	
ett av spørsmålene dreide seg om bruk av KAD	-enheten til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra 	
sykehus. 	Figur 	5.14	 viser at andelen kommuner som ofte eller av og til bruker KAD	-enheten til å ta imot 	
utskrivningsklare pasienter er høyere blant kommuner med flere overliggerdøgn per overligger. Med 
bakgrunn i sammenhengen mellom omløpshastighet på korttidsplass og overli	ggerdøgn per overligger, 	
kan en mulig forklaring på dette være at kommuner med særlige utfordringer knyttet til mottak av 
utskrivningsklare pasienter tar i bruk KAD	-plasser som korttidsplasser for utskrivningsklare pasienter. 	
Behovet for å bruke KAD	-plasse	r som skal ha funksjon som akuttplasser, til å ta imot utskrivningsklare 	
pasienter, 	støtter 	antagelsen	 om at god kapasitet og omløpshastighet for korttidsplasser 	kan være	 viktig 	
for kommunenes evne til å ta imot utskrivningsklare pasienter. 	 	
 	
10 Omløpshastighet er her definert som antall ganger en korttidsplass blir ledig i løpet av et år, og er beregnet som antall 
dager per år delt på gjennomsnittlig oppholdstid i korttidsplass.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	56	 	
 
Figur 	5.14	 	Brukes KAD	-enheten til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus?	 Etter 	
gjennomsnittlig antall overliggerdøgn per overliggeropphold i 2024 (siste 
tidspunkt).	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra spørreundersøkelse om KAD og data fra Helsedirektoratet 	 	
5.5	 	Flere overliggerdøgn er forbundet med færre reinnleggelser 	 	
Tidligere undersøkelser har trukket frem at lengre liggetid på sykehus, for eksempel i form av flere 
overliggerdøgn, bidrar til færre reinnleggelser. 	Vi finner en sammenheng i dataene som er i tråd med 	
denne påstanden	. Figur 	5.15	 viser at en økning i gjennomsnittlig antall overliggerdøgn per overligger er 	
forbundet med en reduksjon i antall reinnleggelser 	per 1 000 innbyggere	 innen 30 dager etter 	
utskrivning. En enkel regresjon gir signifikante resultater på 5 pst. signifikansnivå. Analysen gir ikke 
grunnlag for å fastslå at det er en kausal sammenheng. 	 	
Figur 	5.15	 	Sammenheng mellom gjennomsnittlig antall overliggerdøgn per overligger og 
reinnleggelser 	per 1 000 innbyggere	, 2024	-data, kommunenivå	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet og Samhandlingsbarometeret	 	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	
1 (n=7)
2 (n=27)
3 (n=17)
4 (n=15)
5+ (n=22)	
Andel	
Overliggerdøgn per overligger	
Ja, ofte
Ja, av og til
Nei

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	57	 	
 	
5.6	 	Rask oversending av epikriser kan være positivt for rask hjemhenting 
av utskrivningsklare pasienter 	 	
For at kommunen skal kunne gi pasienten et forsvarlig tilbud, er de avhengige av god informasjon om 
pasientens tilstand og behov. Dermed er det viktig for kommunen å raskt få tilsendt epikriser for 
utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. 	Figur 	5.16	 viser 	en tendens til 	at 	helseforetak som sender en 	
høy andel epikriser innen en dag etter utskrivning har en lavere andel utskrivningsklare pasienter med 
overliggerdøgn	. Det er viktig å merke at det er 	få observasjoner i 2024	, og	 at sammenhengen er usikker	. 	
Likevel er det verdt å følge med på om raskere oversending av epikriser 	kan være forbundet med at en 	
større andel pasienter hentes hjem som avtalt	, eller 	med	 færre overliggerdøgn per overligger. 	Figuren 	
viser også at det er betydelig spredning på tvers av helseforetakene i andelen epikriser som sendes	 	
innen en dag etter utskrivning. Dette tyder på at kommuner tilknyttet ulike HF 	i varierende grad 	har 	
tilgang til informasjon om pasienten innen én dag etter utskrivning	. 	
Figur 	5.16	 	Sammenheng mellom andel epikriser sendt innen en dag etter utskrivning og andel 
overliggere, 2024	-data, HF	-nivå	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet 	 	
5.7	 	Ko	mmunale kostnader knyttet til overliggerdøgn	 	
I tråd med at antall overliggerdøgn har økt	 de siste årene, har det også vært en økning i 	fakturerte 	
kostnader	 for kommunene i forbindelse med utskrivningsklare pasienter som ikke hentes hjem til avtalt 	
tid.	 Figur 	5.17	 viser utviklingen i 	kommunal betaling 	målt i 1	 000	 kroner 	for somatikk og samlet for 	
psykisk helsevern og TSB. 	 	
Som det framgår av figuren	, var det en svak nedgang i 	kommunenes betaling for overliggere innenfor 	
somatikk fra 2023 til 2024	, mens det var en økning 	innenfor PHV og TS	B. 	 	
Samlet 	fakturert beløp fra helseforetakene mot kommunene var i 2024 på 	i underkant av 540 millioner 	
kroner. 	Dette tilsvarer omtrent halvparten 	(53 pst.) 	av overføringene 	til kommunene målt i 2024 kroner 	
(jf. kapittel 	3.3	.) Overliggere innenfor 	PHV og TSB står for 24 pst. av samlet fakturert beløp, mens 	denne 	
gruppen kun har 9 pst. av 	de 	registrerte utskrivningsklare opphold	ene	 (jf. kapittel 	5.2	).

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	58	 	
 
Vi ser også at 	fakturerte overliggerdøgn innen 	PHV og TSB har økt fra 	45 millioner kroner i 2019 til 	
nærmere 130 millioner kroner i 2024. 	Isolert sett 	tyder veksten i fakturerte beløp ikke på at innføringen 	
av betalingsplikt i 2019	 har redusert antall overligger for 	disse gruppene	. Vi kan heller ikke konkludere 	
med det motsatte. 	Mangelfulle data 	og dermed også grunnlag for å kunne fakturere kommunene kan 	
ha blitt bedre som følge av 	innføring av betalingsplikt. Fakturerte døgn er dermed neppe 	en god 	
indikato	r for å vurdere den reelle utviklingen i antall overliggerdøgn innen 	psykisk helsevern og 	
tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 	 	
Sammenlignet med den momentane effekten av innføring av betalingsplikt innen somatikk i 2012 (jf. 
Figur 	5.1 - Figur 	5.3) og 	utviklingen i regis	trert antall overliggerdøgn	, kan det neppe konkluderes med at 	
innføringen av betaling for overliggerdøgn innen PHV og TSB har gitt noen vesentlig effekt på antall 
overliggerdøgn	. 	
Figur 	5.17	 	Fakturerte kostnader for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på SAMDATA	 	
Videre viser 	Figur 	5.18	 kostnader	 per 1	 000 innbygger 	for 	helseforetakene 	fra utskrivningsklare 	
pasienter med overliggerdøgn.	 	Av figuren fremkommer det at 	kommunene tilknyttet	 	
Universitetssykehuset i Nord	-Norge	 (UNN)	 har 	klart høyest 	kostnader	 per 1	 000 innbygger fra 	
overliggerdøgn	 både innen somatikk og psykisk helsevern og TSB	. Samlet for tjenesteområdene hadde 	
UNN over 400	 000 kroner per 1	 000 innbygger 	i kompensasjon	 fra 	kommuner med overliggerdøgn	. UNN 	
har dermed betydelig flere overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter 	sett opp mot innbyggertallet	 	
sammenlignet med andre helseforetak. 	Dette samsvarer med tidligere funn 	i dette kapittelet som viser 	
at blant annet Tromsø har svært mange overliggerdøgn i forhold til innbyggertall. 	 	
0	100,000	200,000	300,000	400,000	500,000	600,000	
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024	
1000	-kroner (løpende priser)	
Fakturert somatikk
Fakturert PHV og TSB

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	59	 	
 
Figur 	5.18	 	Fakturerte 	kostnader	 for utskrivningsklare pasienter, 2	024	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på SAMDATA	 	
5.8	 	Dekningsgraden for overliggerdøgn har økt de siste årene 	 	
Dekningsgrad for utskrivningsklare pasienter knytter seg til 	hvor stor andel av de registrerte 	
overliggerdøgnene helseforetakene har fakturert og fått betaling for	. Avviket mellom registrerte og 	
fakturerte overliggerdøgn stammer fra utskrivningsklare pasienter som har blitt avmeldte. Avmelding 
kan hovedsakelig tilskrives to årsaker: a) kommunen mener pasienten ikke er ferdigbehandlet i 
spesialisthelsetjenesten og kl	ager til sykehuset, eller b) pasienten får en ny infeksjon eller annen sykdom 	
mens den ligger	 som utskrivningsklar, og får behov for videre behandling i spesialisthelsetjenesten. 	 	
Figur 	5.19	 viser at dekningsgraden for 	somatiske 	overliggerdøgn har økt de siste årene. Dette tilsier at 	
sykehusene har fått betalt for en større andel av registrerte overliggerdøgn sammenlignet med tidligere. 
En mulig forklaring på dette kan være	 økt	 bevissthet 	fra kommunene på å klage dersom de er uenige i 	
at en pasient er utskrivningsklar, 	noe som 	kan ha bidratt til 	at 	flere pasienter avmeldes 	før det sendes 	
faktura	. Vi har kun fått tall for avmeldte pasienter for 2024	, og	 har derfor ikke grunnlag for å kunne 	
kontrollere 	denne sammenhengen. 	I vurderingen av dekningsgrad har vi vurdert mot siste registrerte 	
utskrivningsdato. Som vist i kapittel 	5.1	 er det usikkerhet knyttet til	 hva som er 	det reelle 	
utskrivningstidspunktet. Det er likevel interessant å observere 	at antall fakturerte døgn gjennomgående 	
er lavere enn det registrerte antallet overliggerdøgn beregnet ut fra siste registrerte tidspunkt for 
utskrivnin	g. 	
0	100,000	200,000	300,000	400,000	500,000	
Sykehuset Østfold HF	
Akershus universitetssykehus HF	
Oslo universitetssykehus HF	
Sykehuset Innlandet HF	
Vestre Viken HF	
Sykehuset i Vestfold HF
Sykehuset Telemark HF
Sørlandet sykehus HF
Helse Stavanger HF	
Helse Fonna HF
Helse Bergen HF
Helse Førde HF	
Helse Møre og Romsdal HF	
St. Olavs hospital HF	
Helse Nord-Trøndelag HF
Nordlandssykehuset HF	
Universitetssykehuset i Nord-Norge HF	
Finnmarkssykehuset HF	
Kroner per 1000 innbygger	
Somatikk
PHV og TSB

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	60	 	
 
Figur 	5.19	 	Utvikling i dekningsgrad per RHF, somatikk	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet og SAMDATA	 	
Vi 	har vurdert tilsvarende sammenheng mellom registrert	e overliggerdøgn og fakturerte døgn innenfor 	
psykisk helse. Resultatene viser store svingninger som 	vi ikke har forklaringer på. 	Innenfor dette 	
området er det en større andel 	«langliggere»	, dvs. pasienter som kan ha vært utskrivningsklare over 	
mer enn ett år. 	Hvordan og når disse pasientene registreres, og eventuelle avmeldinger registreres kan 	
være en mulig forklaring bak store svingninger. 	 	
5.9	 	Utviklingen i 2025 	– økende 	utfordringer i Nord	 	
Styresak 85	-2025 fra Universitetssykehuset Nord	-Norge viser at omfanget av utskrivningsklare pasienter 	
og overliggerdøgn ved UNN økte i 2025	. I vedlegg til styresaken vises det til at 	kommunene i UNNs 	
opptaksområde hadde et betydelig høyere antall overliggerdøgn per 1	 000 innbygger	e (61) enn resten 	
av landet (20). 	Det rapporteres om en ytterligere økning i 	januar 2026 der det oppgis at det i snitt 	daglig 	
lå 115 utskrivningsklare pasienter i hele Helse Nord mot 	83 i januar 2025. 	 	
Rapportering fra Helse	 Sør	-Øst per november 2025 	viser en nedgang i antall overliggerdøgn for 	
utskrivningsklare pasienter	 fra 	2024 til 2025	. Rapporteringen per november 2025 viser en økning på 1,9 	
pst. sammenlignet med 2019. 	 	
Helse Midt	-Norge 	viser i sin 	tertialrapport	 fra 	2. tertial 2025	 at UKP har stor innvirkning på 	
sykehusaktiviteten	. I 2. tertial 	oppgis det at 	andelen 	utskrivningsklare pasienter 	var 	på 3,8 	pst.	, en 	
reduksjon på 0,9 prosentpoeng fra 1. tertial, og en reduksjon på 0,3 prosentpoeng fra samme periode i 
2024	. 	
Helseforetakene 	har 	benytte	t data 	fra Norsk pasientregister for perioden 20	19	, data fra klinisk 	
dokumentasjon og egne data. 	Tallene er etter det vi er kjent med basert på gamm	el metode, og ikke 	
korrigert for feil som ble funnet i det første datasettet vi fikk 	tilgang til. Tallene er dermed ikke direkte 	
sammenlignbare med 	resultatene fra våre analyser, men indikerer likevel at utfordringen 	med 	
utskrivningsklare pasienter er økende i nord, og 	muligens avtakende eller noenlunde stabil	 i resten av 	
landet. Utfor	dringen i Helse Nord synes i stor grad å være knyttet til kommunene Tromsø og Harstad. 	 	
0.7
0.75
0.8
0.85
0.9
0.95	
1	
1.05	
2020	2021	2022	2023	2024	
Dekningsgrad	
Sør-Øst
Vest
Midt-Norge
Nord

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	61	 	
 	
5.10	 	Oppsummering	 	
Kapittelet viser at antall utskrivningsklare pasienter og overliggerdøgn har økt de siste årene, både innen 
somatikk og psykisk helsevern. Samtidig har andelen utskrivningsklare pasienter som blir liggende på 
sykehus etter utskrivningsklar status gått noe 	ned. Dette indikerer at kommunene samlet sett har økt 	
mottaket av pasienter til avtalt tid, men at veksten i antall utskrivningsklare pasienter har vært større 
enn økningen i kommunenes mottakskapasitet.	 	
Analysene viser også tydelige forskjeller mellom somatikk og psykisk helsevern. Innen somatikk er 
volumet av pasienter høyt, men de fleste utskrivningsklare pasienter tas imot av kommunene samme 
dag eller kort tid etter utskrivning. Innen psykisk helsevern	 er pasientgruppen mindre i antall, men 	
overliggerne blir i gjennomsnitt liggende leng	er på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Dette 	
tyder på at utfordringene i større grad knytter seg til mangel på egnede kommunale tilbud og mer 
komplekse og sammen	satte behov i pasientgruppen.	 	
Videre viser analysene at overliggerproblemet i stor grad er konsentrert om en liten andel pasienter 
med lange opphold. En svært liten andel av utskrivningsklare opphold står for en stor del av de samlede 
overliggerdøgnene. Dette tyder på at utfordringene 	i stor grad knytter seg til enkelte pasientgrupper 	
med komplekse behov, der det kan være krevende å etablere et egnet kommunalt tilbud.	 	
Det er også betydelige geografiske forskjeller i omfanget av utskrivningsklare pasienter og 
overliggerdøgn mellom helseregioner. Analysene viser blant annet at Helse Midt	-Norge relativt sett har 	
færre utskrivningsklare opphold enn de øvrige regionene. Dett	e bidrar til at det samlede antallet 	
utskrivningsklare pasienter og overliggere i regionen er 	på et middels nivå,	 selv om en relativt stor andel 	
av pasientene som først meldes utskrivningsklare blir liggende som overliggere. Dette kan indikere at 
forhold t	idligere i pasientforløpet	, 	som forebygging, oppfølging i kommunale tjenester eller 	
samhandling mellom nivåene	, påvirker behovet for sykehusinnleggelse og dermed også antallet 	
pasienter som senere blir utskrivningsklare.	 	
Funnene illustrerer at omfanget av overliggere påvirkes av flere ledd i pasientforløpet: hvor mange som 
legges inn i sykehus, hvor mange som meldes utskrivningsklare, og hvor raskt kommunene kan ta imot 
pasientene. Resultatene kan tyde på at terskelen for 	å definere pasienter som utskrivningsklare kan 	
variere mellom regioner, eller at organiseringen av utskrivningsprosessene og samhandlingen med 
kommunene påvirker når pasienter meldes utskrivningsklare. 	 	
Resultatene indikerer videre at kommunal kapasitet og organisering har betydning for hvor raskt 
utskrivningsklare pasienter kan tas imot fra sykehus. Analysene viser særlig en sammenheng mellom 
høy omløpshastighet i korttidsplasser og færre overliggerdøgn,	 noe som understreker betydningen av 	
hvordan kommunale tjenester organiseres.	 	
Samlet sett peker analysene på at utviklingen i utskrivningsklare pasienter og overliggerdøgn påvirkes 
av både etterspørselen etter sykehustjenester og kommunenes kapasitet til å ta imot pasienter. 
Utfordringen ser i økende grad ut til å knytte seg til enk	elte pasientgrupper med komplekse behov, 	
forskjeller i kommunal kapasitet og organisering, samt tydelige forskjeller mellom somatikk og psykisk 
helsevern når det gjelder pasientforløp og muligheten til å etablere et kommunalt tilbud etter 
utskrivning. Samt	idig viser analysene at utviklingen i antall sykehusinnleggelser og kvaliteten i 	
samhandlingen mellom tjenestenivåene også har betydning for hvor mange pasienter som senere blir 
utskrivningsklare, noe som er sentralt i vurderingen av helsetjenestens langsi	ktige bærekraft.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	62	 	
 	
6	 	Kartlegging og e	rfaringer fra 	
praksis	feltet 	 	
I dette kapittelet besvarer vi evalueringens kartleggingsspørsmål med utgangspunkt i intervjuer 
gjennomført i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, supplert med skriftlige innspill fra 
kommuner, helseforetak, helsefellesskap og KS, samt øvrige	 analyser i rapporten. Informantene 	
omfatter både ledere og fagpersoner på ulike nivåer. Intervjumaterialet er anonymisert, og verken 
kommune, helseforetak eller annen identifiserbar informasjon oppgis. Der vi viser til konkrete skriftlige 
innspill, oppgis	 kilden.	 	
Kartleggingen gir innsikt i hvordan utskrivningsprosesser håndteres i praksis, hvilke forhold som 
fremmer god pasientflyt, og hvilke forhold som bidrar til at utskrivningsklare pasienter blir liggende i 
sykehus. Et gjennomgående funn er at utfordringene ik	ke kan forstås isolert til utskrivningstidspunktet, 	
men må ses i sammenheng med kapasitet og organisering i kommunene, hvordan utskrivning 
planlegges, hvordan informasjon deles mellom nivåene, og hvordan pasienter følges opp etter 
utskrivning. Innspillene 	peker også på at utviklingen må forstås i lys av bredere rammebetingelser, 	
herunder demografisk utvikling, mangel på personell, geografiske og rekrutteringsmessige forskjeller og 
redusert sengekapasitet i spesialisthelsetjenesten.	 	
Resultatene viser også tydelige forskjeller mellom somatikk og psykisk helse og rus. Innen somatikk 
framstår utfordringene i hovedsak som knyttet til kapasitet, organisering og logistikk. Intervjuene 
bekrefter samtidig funnene fra kapittel 5, som viser at 	de fleste pasientene som meldes 	
utskrivningsklare innen somatikk, tas imot i kommunen samme dag eller dagen etter. Også disse 
pasientene mottar i dag ofte behandling og oppfølging i kommunen som tidligere 	kun ble	 gitt i sykehus. 	
Pasienter som blir liggende	 flere døgn som utskrivningsklare, skiller seg likevel ofte fra den somatiske 	
pasientgruppen kommunen vanligvis tar imot, ved at de har mer omfattende og sammensatte behov 
og krever tiltak eller kompetanse som det er krevende å etablere på kort varsel. Sam	tidig viser 	
resultatene	 at enkelte kommuner skiller seg ut med mange overliggerdøgn, og at dette i stor grad 	
henger sammen med kapasitetsproblemer i de kommunale tjenestene. Materialet peker også mot en 
bekymring for utviklingen framover: Det må forventes 	fortsatt vekst i antall utskrivningsklare pasienter 	
som følge av demografiske endringer, samtidig som knapphet på helsepersonell allerede i dag er en 
betydelig utfordring. Erfaringene tilsier at disse utfordringene først har kommet tydelig til uttrykk i No	rd-	
Norge og delvis i Midt	-Norge, men at de samme utviklingstrekkene i økende grad gjør seg gjeldende 	
også i resten av landet.	 	
Innen psykisk helse og rus er utfordringene mer sammensatte og mindre avgrenset til selve 
utskrivningsprosessen. Her peker 	resultatene	 på et bredere utfordringsbilde knyttet til bolig, oppfølging, 	
sikkerhet, manglende kommunale virkemidler, uklar ansvarsdeling og behov for mer integrerte tjenester 
på tvers av nivåene. Ordningen for utskrivningsklare pasienter framstår dermed som bare én 	del av 	
forklaringen på de utfordringene som observeres for denne pasientgruppen.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	63	 	
 	
6.1	 	Kapasitet og organisering i kommunale helse	- og omsorgstjenester og 	
helseforetak	 	
Intervjuene viser at kapasitet og organisering i kommunale helse	- og omsorgstjenester har stor 	
betydning for hvor raskt utskrivningsklare pasienter kan tas imot, og for hvordan utskrivningsprosessene 
fungerer. Fra spesialisthelsetjenestens side beskrives m	anglende kommunal kapasitet som en 	
hovedårsak til at utskrivningsklare pasienter blir liggende i sykehus. Det pekes særlig på mangel på 
korttidsplasser, men også på begrensninger i bemanning, sykepleierdekning og kommunenes evne til å 
håndtere pasienter me	d mer omfattende og sammensatte behov enn tidligere. Knapphet på personell 	
pekes på som en særlig utfordring i nedslagsfeltet til Helse Nord.	 	
Kommunene bekrefter at kapasitet er en sentral utfordring, men nyanserer samtidig bildet. 
Informantene opplyser at kommunen som regel klarer å etablere et forsvarlig tilbud, men at det i 
enkelte tilfeller kan være betydelig avstand mellom et forsvarlig til	bud og det tilbudet kommunen selv 	
vurderer som faglig ønskelig. Det pekes på økt press på både institusjonsplasser og hjemmetjenesten, 
og på at pasientene i større grad enn tidligere skrives ut med omfattende hjelpebehov og behov for 
tettere og mer kompeta	nsekrevende oppfølging.	 	
Både i intervjuene og i innspillene fra kommunene på Helgeland og fra Rana understrekes det at 
utviklingen ikke kan forklares med ett forhold alene. Kortere liggetid og tidligere utskrivning oppleves 
som en del av bildet, men også demografiske endringer, ø	kte behov i kommunene, mangel på personell 	
og reduksjon i sykehusenes sengekapasitet trekkes fram som viktige forklaringer på dagens press. Det 
pekes uttrykkelig på at kommunene alene ikke kan bære ansvaret for dagens situasjon. Kortere liggetid 
i sykehus,	 kombinert med at pasienter skrives ut med betydelige restbehandlingsbehov og behov for 	
avansert medisinsk oppfølging, er en gjennomgående problemstilling i intervjuene med kommunene.	 	
Ulikt press og ulike forutsetninger i kommunene	 	
Intervjuene viser tydelige forskjeller mellom kommuner. Kommuner som ser ut til å ha få 
overliggerdøgn, framstår ofte som kommuner med tydelig ledelsesforankring, god oversikt over 
kapasitet og ressurser, og en organisering der det er klart hvem som har an	svar for mottak og videre 	
oppfølging. Enkelte av disse kommunene har styrket hjemmetjenesten, etablert vurderings	- eller 	
innsatsteam og lagt til rette for at pasientene kan komme raskt hjem når dette er faglig forsvarlig. Der 
pasienten som meldes utskrivni	ngsklar hadde kommunale tjenester før innleggelsen, har kommunen 	
som hovedregel god og relevant kunnskap om pasienten, noe som kan gjøre det enklere å etablere et 
tilpasset tilbud etter 	sykehusoppholdet.	 For pasienter som er nye for kommunen, eller i tilfeller der det 	
kreves ekstra bemanning eller opplæring i medisinske prosedyrer for å kunne ta imot pasienten, vil 
enkelte pasienter måtte vente selv om det i prinsippet er kapasitet i kommunen. Følgende si	tat er 	
dekkende for vurderinger fra kommuner som oppg	ir at de kun sporadisk har overliggere som går over 	
flere døgn:	 	
«Vi har etablert systemer, kapasitet og kompetanse til å kunne ta imot og følge opp behandlinger vi 
ser ofte, men som tidligere kun ble utført på sykehus; intravenøs antibiotika, nedtrapping av oksygen, 
palliativ behandling, oppfølging av kreftpasienter et	c. Hjemmetjenesten vår utfører det meste, men 	
for noen er det både tryggere og mer effektivt med en korttidsplass. Når det kommer nye pasienter, 
eller pasienter med særskilte behov, barn, ungdommer eller unge voksne med helt andre behov, da 
kan vi trenge n	oe mer tid for å få på plass et forsvarlig tilbud selv om det kan være en ledig 	
korttidsplass.»

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	64	 	
 
Kommuner med flere overliggerdøgn framstår oftere som preget av knappere kapasitet, mindre 
fleksibilitet og større sårbarhet ved fravær, ferie og helg. Knapphet på kapasitet følger i noen tilfeller av 
politiske prioriteringer, eksempelvis i vekstkommuner d	er barnehage	- og skoleutvikling har vært 	
prioritert på bekostning av kapasitetsutvikling i helse	- og omsorgssektoren. Vi finner også 	
kapasitetsutfordringer i kommuner med en aldrende befolkning og nedgang i antall barn og unge, der 
omstillingene i tjeneste	tilbudet til befolkningen ikke har gått raskt nok, og i kommuner der knapphet på 	
helsepersonell er den begrensende faktoren i kapasitetsplanleggingen. Dette er særlig tilfelle i Nord	-	
Norge og delvis i Midt	-Norge, men rammer også kommuner i Sør	-Norge. Fra i	ntervjuene har vi også 	
eksempler på kommuner som oppgir at de har holdt tritt med veksten i utskrivningsklare pasienter fram 
til det siste, men at de nå møter utfordringer som følge av knapphet på arbeidskraft og derfor forventer 
et økende antall overligge	rdøgn de vil bli fakturert for framover.	 	
Innspill fra Helse Midt og samhandlingssjefene i nord bekrefter at utfordringsbildet i somatikk ikke 
nødvendigvis er likt på tvers av regioner eller sykehusområder. Det pekes på at utskrivningsklare 
pasienter i somatikk i hovedsak ikke er en generell utfor	dring i alle helsefellesskap, men i større grad en 	
særutfordring for enkelte kommuner, og at det etter deres vurdering finnes et betydelig mulighetsrom 
for kapasitetsøkning i kommunene gjennom bedre arbeidsprosesser, høyere omløp i korttidsplasser og 
andre	 organiseringsformer.	 	
Særlige utfordringer innen psykisk helse og rus	 	
Innen psykisk helse og rus er kapasitetsutfordringene av en annen karakter. Her handler det i mindre 
grad om antall plasser alene, og i større grad om mangel på egnede boliger, døgnbemannede tiltak og 
personell med relevant kompetanse. Kommunale informante	r opplyser at pasientene ofte mangler 	
grunnleggende forutsetninger for utskrivning, som bolig, økonomisk avklaring og praktisk oppfølging. 
Dette kan føre til svært lange opphold i sykehus, i enkelte tilfeller over ett år, selv etter at pasienten er 
vurdert	 som utskrivningsklar. En informant beskriver dette slik:	 	
«Det er et stort press på kommunale boliger. Det er vanskelig å forsvare at boliger står tomme over 
år i påvente av at en pasient skal skrives ut når andre står i kø for å få en egnet bolig.»	 	
Manglende kapasitet i psykisk helsevern og rusbehandling bidrar i enkelte tilfeller til uheldige 
pasientforløp. Informanter beskriver at pasienter kan bli lagt inn på somatiske avdelinger for medisinsk 
avklaring, selv om hovedutfordringen er psykisk eller 	rusrelatert. Dette kan gjelde pasienter som 	
mangler sykdomsinnsikt, har høy voldsrisiko eller behov for tett oppfølging, herunder kontinuerlig 
medisinering, døgnbemanning og tilrettelagte botilbud. Når slike tiltak ikke er tilgjengelige i kommunen, 
kan det	 føre til forlenget opphold i sykehus, selv etter at pasienten i utgangspunktet er vurdert 	
utskrivningsklar.	 	
Et særtrekk ved rusbehandling er at deler av behandlingsforløpet i praksis er pasientstyrt. Dersom 
pasienter velger å avbryte behandling for å ruse seg, har spesialisthelsetjenesten begrensede 
muligheter til å forhindre dette. Reinnleggelser kan dermed i n	oen tilfeller forstås som en konsekvens 	
av pasientens valg, snarere enn som uttrykk for svikt i tjenestene. Innen psykisk helse pekes det samtidig 
på at enkelte pasienter takker nei til kommunale oppfølgingstilbud etter utskrivning, noe som kan bidra 
til u	stabile forløp og økt risiko for reinnleggelse.	 	
Innspillene fra nord løfter også fram at enkelte juridiske og organisatoriske forhold kan føre til fastlåste 
situasjoner, blant annet ved tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold der pasienten samtidig er

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	65	 	
 
bostedsløs. I slike tilfeller kan pasienten bli værende i døgnavdeling selv om vedkommende ellers er 
vurdert utskrivningsklar, fordi kommunen ikke har etablert bolig eller annen egnet løsning.	 	
Helseforetakenes organisering og definisjonsmakt	 	
Også helseforetakenes organisering har betydning for hvordan utskrivningsprosesser gjennomføres, og 
dermed for kommunenes muligheter til å ta imot pasientene. Intervjuene viser at prosessene fungerer 
best der sykehuset har tydelige rutiner, klar rolleforde	ling og personell som kjenner 	
samhandlingsavtalene og de kommunale tjenestene. Samhandlingskoordinatorer peker samtidig på 
behov for løpende opplæring, særlig blant nye leger og vikarer, men også blant mer erfarne klinikere. 
Opplæring pekes på som viktig, 	både for å ivareta pasientene, men også for å gi pasienter, pårørende 	
og samhandlingspartnere riktige forventninger. Fra kommunalt hold uttrykkes det oppgitthet over 
tilfeller der behandlende lege på sykehus har gitt forventninger om innholdet i den videre	 behandlingen 	
etter utskrivning. Dette kan i seg selv bidra til kapasitetsutfordringer ved at pasienter som kommunen 
har planlagt å følge opp hjemme, 	oppfatter det som om 	institusjonsplass 	er lovet 	av behandlende lege 	
før utskrivning.	 	
Et viktig funn er at vurderingen av når en pasient er utskrivningsklar ikke alltid skjer uavhengig av 
sykehusenes rammebetingelser. Informantene beskriver et betydelig press på sengekapasiteten. Selv 
om utskrivningsklar status formelt er en medisinsk vurde	ring, opplyser enkelte at høyt belegg og 	
overbelegg i praksis kan skape forventninger om raskere utskrivning. Informantene understreker 
samtidig at det er behandlende lege som tar den endelige beslutningen.	 	
Intervjuene viser også at vurderingen av forsvarlighet i noen tilfeller ses i sammenheng med 
kommunens oppfølgingskapasitet. En sykehuslege formulerer dette slik:	 	
«Forsvarlighet handler om hele pasientforløpet 	– fra sykehus 	– transport og til kommunen overtar. 	
Hva som vurderes som utskrivningsklar må sees i sammenheng med kommunenes kapasitet og 
kompetanse til å følge opp den enkelte pasient.»	 	
Intervjuene tyder dermed på at vurderingen av utskrivningsklar status i praksis ikke bare påvirkes av 
pasientens medisinske tilstand, men også av organisatoriske og kapasitetsmessige forhold. Samtidig 
viser innspill fra KS og fra spesialisthelsetjenesten a	t definisjonsmakten knyttet til utskrivningsklar status 	
er et sentralt spørsmål. Kommunene peker på at dagens modell gir sykehuset en sterk posisjon i 
vurderingen av når ansvar skal overføres. Sykehusene peker på sin side på at spesialisthelsetjenesten 
må 	beholde definisjonsmakten på når pasienten er ferdig behandlet i sykehus, blant annet av hensyn til 	
pasientsikkerhet og praktisk håndtering. Fra kommunalt hold stilles det spørsmål ved om laveste 
omsorgsnivå nødvendigvis alltid er den mest effektive måten 	å gi forsvarlig helsehjelp på i tilfeller der 	
restbehandlingen er omfattende og medisinsk krevende. Det reises også spørsmål om forventningene 
til kommunenes kapasitet og hvor store svingninger det er hensiktsmessig å planlegge for. Sykehusene 
peker på sin	 side på redusert sengekapasitet og at de er avhengige av høy omløpshastighet, der 	
kommunene tar imot pasienter som vurderes som avklart og som kan følges opp i kommunen. Dette er 
viktig for å kunne ta imot nye pasienter.	 	
Intervjuene viser også at kommunene gjerne kjøper eksterne tjenester til de mest krevende brukerne, 
med behov for kontinuerlig og forventet langvarig døgnoppfølging med 1:1, 2:1 eller høyere bemanning. 
Dette begrunnes med at det verken er kapasitetsmessig 	eller praktisk mulig å etablere boliger med 	
tilstrekkelig sikring, personalrom, rømningsveier, kompetanse og personell til å ta imot utskrivningsklare 
pasienter som krever denne typen tiltak. Løsningen kan da bli å la pasienten bli værende på sykehus til

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	66	 	
 
det er gjennomført en anskaffelsesprosess for å få etablert et tilbud. Det oppgis at denne typen 
prosesser kan ta lang tid, at det kan kreves politisk behandling før anskaffelsesprosessen settes i gang, 
og at det i tillegg kan være omfattende å utarbeide a	nbudsdokumenter og gjennomføre prosessen. 	
Intervjuene viser at både små og store kommuner benytter private aktører for enkelte kategorier 
brukere, også i tilfeller der de selv har noe grunnkapasitet til å dekke deler av behovet. Ved eksterne 
kjøp kan tilbu	det være lokalisert utenfor kommunens grenser. Alternativet er å etablere 	
spesialtilpassede botilbud, noe som også tar tid og er beheftet med organisatorisk, økonomisk og 
politisk risiko. Fra intervjuene har vi fått oppgitt at kostnadene ved eksterne kjøp 	til personer med 	
særskilte krav og døgnoppfølging kan ligge mellom 5 og 15 millioner kroner per år.	 	
Svingninger og topper i belastningen	 	
Svingninger i ulike pasientstrømmer, kombinert med ferieavvikling, høytider og influensaperioder, tas 
opp som en kapasitetsutfordring fra både sykehus	- og kommunesiden. Influensa rammer både 	
etterspørselen og tilbudssiden parallelt og kan gi opphopninger m	ed pasienter som blir liggende på 	
sykehus. Det reises spørsmål om hva som forventes av kommunenes kapasitet, og om det er sykehusene 
eller kommunene som bør ha ansvaret for å dimensjonere tjenestene slik at de kan håndtere topper og 
ferieavvikling. Intervj	uene viser en stor grad av sammenfallende vurderinger av at dagens modell for 	
utskrivningsklare pasienter ikke har mekanismer for å håndtere toppene. Det synes også å være støtte 
for at det, med mulig unntak for noen store kommuner, neppe vil være effektiv	t at kommunene 	
dimensjonerer kapasiteten etter toppene. Utfordringen for kommuner som over tid har et relativt høyt 
antall utskrivningsklare pasienter, er at de ikke har kapasitet til å ta imot pasientene som skrives ut på 
vanlige hverdager. Blant informan	tene finner vi også små kommuner med en stor reduksjon i antall 	
overliggerdøgn per 1 000 innbygger fra ett år til et annet. Forklaringen som oppgis på store endringer i 
antall overliggerdøgn for små kommuner, viser seg ofte å være knyttet til én eller to p	asienter som enten 	
kommer til eller faller fra. Dette kan være pasienter med svært spesialiserte behov, eller et komplekst 
sykdomsbilde med flere innleggelser i løpet av et år.	 	
KS peker videre på at det ikke framstår som realistisk at kommunene alene skal demme opp for 
ytterligere reduksjon i liggetid, samtidig som de skal møte økte behov som følge av demografiske 
endringer. Intervjuene gir støtte til at kommunene allerede opplev	er betydelig press, og at ytterligere 	
reduksjon i liggetid vanskelig kan forstås som et spørsmål om kommunal kapasitet alene.	 	
6.1.1	 	Oppsummering	 	
Avsnittet viser samlet at både kapasitet og organisering i kommunale helse	- og omsorgstjenester er 	
avgjørende for hvor raskt utskrivningsklare pasienter kan tas imot og for hvordan 
utskrivningsprosessene fungerer i praksis.	 	
Tilstrekkelig kapasitet i form av institusjonsplasser, bemanning og kompetanse er en grunnleggende 
forutsetning, men materialet viser samtidig at hvordan tjenestene er organisert, har stor betydning for 
evnen til å håndtere pasientstrømmene. Kommuner med t	ydelig ledelse, klare ansvarsforhold og god 	
oversikt over ressurser framstår som bedre i stand til å ta imot pasienter raskt, mens andre er mer 
sårbare for svingninger og personellmangel. Kapasitetsutfordringene er særlig tydelige i enkelte deler 
av landet	, først i Nord	-Norge og delvis i Midt	-Norge, men gjør seg i økende grad gjeldende bredere.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	67	 	
 
Pasienter som blir liggende flere døgn skiller seg ofte fra de somatiske pasientene kommunene vanligvis 
tar imot, ved at de har mer sammensatte behov eller krever tiltak som er krevende å etablere på kort 
varsel.	 	
For pasienter innen psykisk helse og rus peker funnene samtidig på et bredere utfordringsbilde som i 
stor grad ligger utenfor det ordningen for utskrivningsklare pasienter alene kan påvirke, blant annet 
knyttet til boligmarked, kommunale virkemidler og beh	ovet for mer integrerte og langsiktige 	
tjenestetilbud.	 	
Samlet peker funnene på at utfordringene ikke kan forstås som et rent kapasitetsproblem i kommunene, 
men som et resultat av samspillet mellom kapasitet, organisering og rammebetingelser i hele tjenesten.	 	
6.2	 	Bruk av korttidsplasser i kommunen og pasientforløp	 	
Intervjuene viser at korttidsplasser har en sentral funksjon i mange kommuners håndtering av 
utskrivningsklare pasienter. Korttidsplass brukes ofte som en overgangsløsning når pasienten ikke kan 
skrives direkte hjem, eller når kommunen trenger tid til å vu	rdere videre behov og etablere nødvendige 	
tjenester.	 Korttidsplassene er dermed både en del av pasientforløpet etter utskrivning og en sentral 	
flaskehals i kommunenes mottak av utskrivningsklare pasienter.	 	
For mange pasienter, særlig eldre med sammensatte behov, gir korttidsplass kommunen mulighet til 
observasjon, rehabilitering og avklaring av funksjonsnivå før videre oppfølging. Samtidig beskrives et 
betydelig press på korttidsplassene. Intervjuene viser a	t korttidsplasser også brukes til andre formål, 	
blant annet som venteløsning for pasienter som trenger langtidsplass. Dette reduserer tilgjengelig 
kapasitet for utskrivningsklare pasienter.	 	
Ulike kommunale strategier	 	
Intervjuene viser at kommunene innretter seg ulikt. Noen kommuner arbeider målrettet for å redusere 
bruken av korttidsplass og legger til rette for at pasienter kan skrives direkte hjem når dette er faglig 
forsvarlig. Dette forutsetter en hjemmetjeneste me	d tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Andre 	
kommuner er i større grad avhengige av korttidsplass som buffer i systemet, blant annet fordi 
hjemmetjenesten ikke kan ta imot pasienten umiddelbart etter utskrivning.	 	
Forflytninger som del av pasientforløpet	 	
Materialet gir ikke grunnlag for å beskrive antall forflytninger systematisk. Intervjuene viser likevel at 
enkelte pasientforløp innebærer flere overganger, for eksempel fra sykehus til korttidsplass og deretter 
til hjemmet eller annen kommunal tjeneste. F	or noen pasienter framstår dette som en planlagt og 	
hensiktsmessig del av forløpet. For andre kan flere forflytninger være uttrykk for at kommunen ikke har 
et mer direkte tilbud tilgjengelig.	 Andre ganger kan 	reinnleggelser som følge av at kommunene ikke 	
følger opp 	forventet behandling fra spesialisthelsetjenestens side ved utskrivning	 gi uønskede 	
forflytninger. Dette illustreres gjennom følgende sitat:	 	
«Avtalene med kommunene sier hva de kan ta imot, eksempelvis om de kan gi intravenøs antibiotika 
eller trappe ned oksygen, men så viser det seg at det likevel ikke alltid er sånn i praksis, enten fordi 
kommunen mangler kapasitet, kompetanse eller annet. Så	 blir det likevel tabletter som ikke fungerer

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	68	 	
 	
og reinnleggelse. Denne type situasjoner er en belastning for pasienten, kommunehelsetjenesten, 
legevakt, mottak og avdelingen.»	 	
Informanter fra kommuner som berøres av utsagnet over, bekrefter at det kan oppstå situasjoner som 
samsvarer med denne beskrivelsen. Selv i kommuner med en hjemmesykepleie som i utgangspunktet 
har høy kompetanse og kan gi avansert behandling, kan det oppst	å situasjoner der akkurat den 	
nødvendige kompetansen ikke er tilgjengelig når pasienten skrives ut. Dette gjelder særlig når pasienten 
skrives ut til eget hjem, det er lange reiseavstander, og dette sammenfaller med overbelegg på 
korttidsplassene.	 	
Intervjuene gir også eksempler på at kommunen velger å betale for noen ekstra overliggerdøgn for å la 
pasienten fullføre en intravenøs antibiotikakur på sykehuset, for deretter å kunne reise hjem, framfor å 
ta pasienten ut til korttidsavdeling for noen få 	dager 	før pasienten 	sendes hjem	. Hensynet til pasienten 	
og ønsket om et mest mulig sammenhengende pasientforløp uten for mange forflytninger 	oppgis 	som 	
en begrunnelse i noen av tilfellene med få overliggerdøgn.	 	
Intervjuene tyder på at hensynet til et helhetlig og sammenhengende pasientforløp med færrest mulig 
forflytninger vektlegges ulikt. Pasientsikkerhet og forsvarlighet ser gjennomgående ut til å tillegges 
størst vekt, men vurderingene av hva som er best for 	pasienten varierer.	 	
Organisering og gjennomstrømming	 	
Innspill fra Helse Midt og samhandlingssjefene i nord peker på at det finnes et 	forbedrings	potensial for 	
høyere gjennomstrømming og bedre ressursutnyttelse i korttidsplassene, og at liggetiden i slike plasser 
varierer betydelig mellom kommuner. Eksempler fra helsefellesskapene viser også at det utvikles ulike 
organisatoriske løsninger, blant ann	et egne mottaksavdelinger for utskrevne pasienter	 for å kunne ta 	
imot	 utskrivningsklare pasienter. 	Dette 	kan gi	 mer oppstykkede pasientforløp	, men brukes samtidig so	m 	
et virkemiddel for å sikre forsvarlig mottak og bedre flyt. Det	 opplyses også at 	det for noen pasienter 	
oppleves som trygt å være innom en mellomstasjon før de sendes hjem.	 	
Samlet tyder intervjuene på at korttidsplasser både kan bidra til å redusere overliggerdøgn og samtidig 
skape nye flaskehalser dersom kapasiteten er for lav eller plassene brukes til flere formål samtidig.	 	
6.3	 	Innretning av samarbeid mellom kommuner og sykehus	 	
Intervjuene viser at samarbeidet mellom kommuner og sykehus i hovedsak beskrives som bedre og mer 
strukturert enn tidligere, men også at kvaliteten varierer. Både kommuner og sykehus peker på at 
samarbeidet fungerer best når dialogen starter tidlig, når pa	rtene kjenner hverandre, og når det er 	
tydelig hvem som har ansvar for hva. Erfaringene tilsier samtidig at det ikke er tilstrekkelig at partene 
samhandler; samhandlingen må også skje med riktig timing og i et tempo som gjør det mulig å omsette 
informasjon	 til handling. Å enes om hastighet og timing framstår dermed som selve kjernen i en effektiv 	
samhandling.	 	
Tidlig dialog og faste kontaktpunkter	 	
Fra sykehusenes side beskrives det som vanlig praksis at planlegging av utskrivning starter ved 
innleggelse. Kommunen varsles gjennom PLO	-meldinger dersom det er sannsynlig at pasienten vil ha 	
behov for kommunale tjenester etter utskrivning. Ved utskrivnin	g sendes melding om utskrivningsklar

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	69	 	
 
pasient og oppdaterte helseopplysninger som grunnlag for kommunens videre saksbehandling og 
planlegging.	 	
Kommunene bekrefter betydningen av tidlig dialog og peker på at prosessene fungerer best når et 
begrenset antall faste personer håndterer oppgavene. Dette gir forutsigbarhet, opparbeidet 
kompetanse og bedre ressursutnyttelse. Tildelingskontor, koordinatore	r og andre dedikerte funksjoner 	
trekkes fram som viktige for å sikre kontinuitet og flyt. Elektroniske samhandlingstavler trekkes også 
fram som et nyttig hjelpemiddel, fordi de gir oversikt over pasienter, planlagt utskrivningsdato og 
forventet behov.	 	
Timing, tempo og maktubalanse	 	
Intervjuene viser samtidig at partene ikke går inn i denne samhandlingen fra like posisjoner. Sykehuset 
kontrollerer i stor grad tempoet i prosessen gjennom tidspunktet for varsling, tidspunktet for når 
pasienten meldes utskrivningsklar, og gjennom at det 	i praksis er spesialisthelsetjenesten som definerer 	
når pasienten ikke lenger anses å ha behov for sykehusbehandling. Kommunen må deretter håndtere 
konsekvensene innenfor egne rammer for kapasitet, bemanning, bolig og tjenestetilbud.	 Asymmetrien 	
handler de	rmed ikke bare om definisjonsmakt, men også om at sykehuset i stor grad styrer tempoet i 	
prosessen, mens kommunen bærer tilretteleggingsansvaret.	 	
Samtidig beskriver kommunene utfordringer knyttet til sen varsling, mangelfulle helseopplysninger og 
ulik rolleforståelse. En gjentakende problemstilling er at sykehuspersonell overfor pasienter og 
pårørende formidler at bestemte kommunale tilbud vil bli g	itt før kommunen selv har gjort sin vurdering. 	
Dette kan skape press, urealistiske forventninger og i neste omgang friksjon i samarbeidet.	 	
Særlige utfordringer i psykisk helse og rus	 	
Innen psykisk helse og rus beskrives samarbeidet som mer krevende og mer avhengig av direkte dialog 
enn innen somatikk. Her fremheves møter mellom sykehus, kommune, pasient, fastlege og andre 
relevante aktører som særlig nyttige. Samtidig vises det til at 	private klinikker ikke alltid har like god 	
kjennskap til samhandlingsavtalene som de offentlige aktørene, noe som kan gjøre samhandlingen mer 
sårbar i disse forløpene.	 Fra kommunehold gis det uttrykk for en opplevelse av at 	sykehusene har 	
manglende forståe	lse og kunnskap om kommunenes rammebetingelser og	 tilbud. Følgende sitat	 gir 	
uttrykk for 	opplevelser 	som framstår som felles for de aller fleste kommunene:	 	
«Psykiatrien tenker ofte at kommunene har ansvaret for alt dette som er et problem å få på plass, 
men kommunen har ikke mulighet til å flytte møbler, skaffe bank	-id etc ...»	 	
Sitatet illustrerer at samarbeidet i disse forløpene ofte omfatter praktiske og sosiale forhold som ikke 
fanges godt opp i standardiserte utskrivningsrutiner. Dersom en pasient skrives ut, men takker nei til 
videre oppfølging, unnlater å ta medisiner, ruse	r seg eller på andre måter ikke samarbeider, har 	
kommunen begrensede virkemidler til å sikre oppfølgingen.	 	
Helsefellesskapenes rolle	 	
Helsefellesskapene trekkes fram som viktige arenaer for samarbeid, utvikling av rutiner og felles 
forståelse av utfordringsbildet. Intervjuene viser samtidig at vurderingen av hvor operative og nyttige 
disse arenaene er, varierer geografisk. Samlet viser m	aterialet at samarbeid mellom kommuner og

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	70	 	
 
sykehus fungerer best når partene ikke bare er enige om ansvar og rutiner, men også om hastigheten i 
prosessen og tidspunktet for når ulike handlinger må skje.	 	
6.3.1	 	Oppsummering	 	
Samlet viser funnene at samarbeidet mellom sykehus og kommune i stor grad avhenger av om partene 
klarer å etablere en felles forståelse av både ansvar, tempo og tidspunkt i utskrivningsprosessen. Å enes 
om hastighet og timing framstår som selve kjernen i e	n effektiv samhandling. Samtidig peker intervjuene 	
på en vedvarende maktubalanse i samhandlingen: Sykehuset har i praksis definisjonsmakten på når 
pasienten er utskrivningsklar og styrer i stor grad tempoet i prosessen, mens kommunen må etablere 
et forsvar	lig tilbud innenfor egne kapasitets	- og ressursrammer.	 	
6.4	 	Bruk av teknologi som sørger for kommunikasjonsflyt i 
utskrivningsprosesser og forløp	 	
Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter (§ 10	–12) regulerer arbeidsdeling, 	
varsling og informasjonsutveksling mellom sykehus og kommune. Intervjuene og de skriftlige innspillene 
viser at digital samhandling er en grunnleggende foruts	etning for velfungerende utskrivningsprosesser, 	
men også at det fortsatt er betydelige utfordringer knyttet til hvordan informasjonen deles, forstås og 
brukes i praksis.	 Digital samhandling påvirker både planleggingen før utskrivning og kvaliteten i 	
oppføl	gingen etterpå, og er dermed viktig for hele pasientforløpet.	 	
Den elektroniske kommunikasjonen skjer i hovedsak gjennom PLO	-meldinger, helseopplysninger og 	
epikriser. Kommunene er avhengige av at disse inneholder tidsriktige, relevante og presise opplysninger 
for å kunne planlegge riktig omsorgsnivå og etablere nødve	ndige tjenester. Samtidig viser materialet at 	
mangelfull eller forsinket informasjon er en viktig årsak til forsinkelser i utskrivningsprosessen og til at 
pasienter blir liggende unødvendig lenge i sykehus.	 	
Journalsystemer og struktur i informasjonen	 	
Et gjennomgående funn er at utfordringene i stor grad knytter seg til hvordan informasjon overføres 
mellom journalsystemene. Informantene beskriver at sykehusenes og kommunenes EPJ	-systemer ikke 	
samhandler godt nok. Når informasjon fra sykehusets journalsy	stem importeres i kommunens system, 	
brytes ofte strukturen i opplysningene ned, og innholdet framstår som lange, lite strukturerte 
tekstblokker.	 	
Sentrale opplysninger om funksjonsnivå, medisinsk tilstand, legemidler og videre oppfølgingsbehov blir 
dermed vanskelige å identifisere. Kommunene beskriver at informasjonen i praksis må gjennomgås og 
sorteres manuelt for å kunne brukes i planleggingen. De	tte er tidkrevende, øker risikoen for 	
misforståelser og kan bidra til forsinkelser og overliggerdøgn.	 	
Samtidig varierer utfordringsbildet mellom kommuner og mellom ulike EPJ	-løsninger. Kommuner med 	
oppdaterte eller nyere systemer beskriver gjennomgående større grad av sømløshet, og intervjuene 
viser at mange kommuner er i prosesser med å anskaffe eller mod	ernisere sine EPJ	-systemer. Det 	
uttrykkes betydelige forventninger til at utfordringene med manglende kompatibilitet mellom Dips 
Arena i sykehusene og kommunenes ulike systemer gradvis vil bli redusert.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	71	 	
 
Bedre data og større innsyn	 	
Erfaringene fra Sørlandet illustrerer også hvordan digital samhandling kan understøttes gjennom bedre 
bruk av styringsdata. Her brukes dashboards for å følge utviklingen i liggedøgn etter meldt 
utskrivningsklar og regionale data om reinnleggelser. Dette gi	r partene en felles situasjonsforståelse og 	
et mer operativt grunnlag for å identifisere utfordringer og følge utviklingen over tid.	 	
Intervjuene bekrefter videre at økt tilgang til pasientinformasjon på tvers av nivåene kan styrke 
samhandlingen ytterligere. Kommuner tilknyttet Helseplattformen beskriver at innsyn i pasientforløpet 
under innleggelse gir bedre grunnlag for å starte planle	ggingen tidligere og gjøre mer presise 	
vurderinger av tjenestebehovet. Samtidig kan økt transparens også gi kommunene et bedre grunnlag 
for å vurdere om vilkårene for utskrivningsklar status er oppfylt.	 	
Teknologi og pasientsikkerhet	 	
Digital samhandling har også direkte betydning for pasientsikkerhet. Erfaringer fra Sørlandet viser blant 
annet utfordringer knyttet til multidose, der sykehusets leger ikke kan sende endringer i medikasjon 
direkte til multidoseapoteket. Fra både sykehus o	g kommuner trekkes også kjernejournal fram som et 	
nyttig og tidsbesparende verktøy, med forventninger om at videre utvikling kan lette 
utskrivningsprosessen og i noen tilfeller også bidra til å avklare flere pasienter direkte fra mottak.	 	
6.5	 	I hvilken grad kommuner og sykehus etterlever prosesskravene i 
forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter	 	
Intervjuene tyder på at kommuner og sykehus i hovedsak forholder seg til prosesskravene i forskriften, 
men også at det er variasjon i hvordan kravene praktiseres og forstås. Det største konfliktpunktet gjelder 
vurderingen av når en pasient faktisk er utskr	ivningsklar, og om informasjonen som oversendes 	
kommunen er tilstrekkelig til at kommunen kan planlegge og fatte vedtak.	 	
Fra sykehusenes side beskrives det at rutiner for varsling og meldingsutveksling i hovedsak er etablert, 
og at planlegging av utskrivning som regel starter tidlig. Samtidig peker flere informanter på at praksis 
kan variere både mellom avdelinger og mellom 	personell, blant annet avhengig av erfaring, bemanning 	
og kjennskap til samhandlingsavtalene.	 	
Kommunene opplyser at de i mange tilfeller mottar nødvendige meldinger og opplysninger i tide, men 
også at det forekommer situasjoner der informasjonen kommer sent, er mangelfull eller ikke gir 
tilstrekkelig grunnlag for å planlegge et forsvarlig tilbud. N	år dette skjer, brukes det ressurser på å 	
etterspørre informasjon, melde avvik eller bestride fakturagrunnlaget. Flere kommuner opplever at de 
ofte får medhold når de klager, og tolker dette som en indikasjon på at praksis rundt utskrivningsklar 
status ikk	e alltid er tilstrekkelig presis.	 	
Intervjuene viser samtidig at formell etterlevelse ikke nødvendigvis innebærer at prosessene fungerer 
godt i praksis. Selv om meldinger sendes og frister formelt overholdes, kan prosessen likevel være 
krevende dersom informasjonen ikke er god nok, eller de	rsom kommunen ikke har reell kapasitet til å 	
etablere et tilbud. Dette gjelder særlig innen psykisk helse og rus, der et formelt korrekt utskrivningsløp 
ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å sikre en forsvarlig overgang.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	72	 	
 
Flere kommunale informanter og KS framhever også at betalingsordningen primært bør fungere som et 
insentiv for bedre pasientflyt, og i mindre grad forstås som kostnadsdekning for sykehusenes utgifter. 
Samtidig understreker innspill fra Helse Midt og fra sa	mhandlingssjefene i nord at kommunal betaling 	
fortsatt vurderes som et viktig økonomisk virkemiddel i somatikk, og at ordningen ikke bør fjernes.	 	
Når det gjelder psykisk helsevern, peker KS på at kommunal betalingsplikt bør avvikles og erstattes av 
tiltak som i større grad understøtter sammenhengende tjenester for pasienter som er avhengige av 
oppfølging fra begge nivåer over tid. Intervjuene og øvr	ige innspill viser at mange av utfordringene i 	
disse forløpene nettopp gjelder manglende sammenheng og utilstrekkelige rammebetingelser, snarere 
enn utskrivningsprosessen i snever forstand.	 	
6.6	 	Oppsummering av 	erfaringer fra praksisfeltet 	 	
Kartleggingen viser at kapasitet og organisering i kommunene har stor betydning for hvordan 
utskrivningsprosesser fungerer. Dette gjelder særlig tilgang på institusjonsplasser, korttidsplasser, 
bemanning og kompetanse, men også hvor tydelig tjenestene er o	rganisert og ledelsesforankret. 	
Korttidsplasser framstår som et viktig virkemiddel i mange pasientforløp, men også som en knapp 
ressurs som i noen kommuner skaper nye flaskehalser og flere forflytninger.	 	
Samarbeidet mellom kommuner og sykehus beskrives i hovedsak som velfungerende, men med 
variasjon. Det fungerer best der dialogen starter tidlig, informasjonen er presis, og partene har tydelige 
roller og faste kontaktpunkter. Helsefellesskapene trekkes fra	m som viktige arenaer for utvikling av 	
samarbeid og lokale løsninger. Teknologiske løsninger er viktige for kommunikasjonsflyten, men 
erstatter ikke behovet for direkte kontakt ved mer komplekse pasientforløp.	 	
Kartleggingen viser videre at overliggerdøgn, reinnleggelser og liggetid må forstås i sammenheng. 
Intervjuene peker både på for tidlig utskrivning, mangelfull oppfølging etter utskrivning og innleggelser 
som kunne vært unngått med bedre kommunal kapasitet 	og forebygging. Et sentralt funn er at 	
sykehusinnleggelse i noen tilfeller brukes som en måte å utløse et høyere kommunalt tjenestenivå på. 
Dette understreker at utfordringen ikke bare gjelder utskrivning, men hele pasientforløpet.	 	
Intervjuene viser også at en del innleggelser i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått gjennom 
bedre forebygging og oppfølging i kommunehelsetjenesten. Dette gjelder blant annet hjemmeboende 
pasienter med akutt funksjonsfall og behov for tilsyn eller 	medisinsk oppfølging, der manglende 	
kapasitet i kommunen 	– særlig tilgang på korttidsplasser 	– fører til innleggelse i sykehus. Tilsvarende 	
situasjoner oppstår når pasienter henvises via akuttmedisinske tjenester og legges inn for medisinsk 
avklaring, men 	raskt vurderes som utskrivningsklare. Dersom kommunen ikke har kapasitet til å ta imot 	
pasienten, blir vedkommende værende i sykehus i påvente av et forsvarlig tilbud.	 	
Flere informanter peker på at slike innleggelser representerer en betydelig belastning for 
spesialisthelsetjenesten, og at mange av situasjonene kunne vært avverget gjennom mer proaktive og 
koordinerte tiltak i kommunene. Det uttrykkes også bekymring for a	t sykehusinnleggelse i enkelte 	
tilfeller benyttes strategisk for å utløse et høyere kommunalt tjenestenivå. Dette understreker at 
utfordringsbildet ikke bare handler om utskrivning, men om hele pasientforløpet og samspillet mellom 
nivåene.	 	
Til slutt viser kartleggingen at kommuner og sykehus i hovedsak følger prosesskravene i forskriften, men 
at praktiseringen varierer og kan gi opphav til uenighet og administrative prosesser, særlig knyttet til 
vurderingen av utskrivningsklar status og kval	iteten på informasjonen som oversendes. Kartleggingen

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	73	 	
 
viser også at det er betydelig oppmerksomhet om definisjonsmakt, press på kommunene ved kortere 
liggetid og behovet for å se utskrivningsprosessen i et helhetlig forløpsperspektiv. Særlig innen psykisk 
helse og rus peker intervjuene og de skriftlige innspi	llene mot et utfordringsbilde som er mer strukturelt 	
og mindre egnet for standardiserte utskrivningsprosesser enn innen somatikk.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	74	 	
 	
7	 	Rammebetingelser og bærekraft	 	
I kapittel 	2 la vi til grunn at et virkemiddels virkning ikke kan vurderes isolert fra konteksten det virker 	
innenfor. For at et virkemiddel skal være styrings	- og kostnadseffektivt, må sentrale forutsetninger være 	
oppfylt. Dette gjelder blant annet tydelig ansvarsdel	ing, relevant styringsinformasjon, tilstrekkelig 	
kapasitet og organisatoriske løsninger som gjør aktørene i stand til å tilpasse seg virkemiddelet. I 
evalueringen er langsiktig bærekraft og likeverdige tjenester dessuten løftet fram som supplerende 
vurderi	ngskriterier. I dette kapittelet drøfter vi modellen for utskrivningsklare pasienter i lys av de 	
rammebetingelsene den virker innenfor, og vurderer om disse fortsatt er til stede.	 	
Analysene i kapittel 	5 og kartleggingen i kapittel 	6 viser at ordningen ikke virker i et statisk system. 	
Antallet utskrivningsklare pasienter har økt, pasientene som skrives ut har gjennomgående mer 
krevende behandlings	- og oppfølgingsbehov enn tidligere, og kommunenes evne til å ta imot pasienter 	
påvirkes 	av kapasitet, organisering, tilgang på personell, teknologi og samhandlingsformer. Samtidig 	
varierer utfordringsbildet mellom somatikk og psykisk helsevern/rus, og mellom ulike deler av landet. 
Dette tilsier at spørsmålet ikke bare er om ordningen har hatt	 effekt, men om forutsetningene for at 	
den skal kunne virke etter hensikten, fortsatt er til stede.	 	
7.1	 	Rammebetingelser 	– er forutsetningene for at virkemiddelet skal 	
fungere til stede?	 	
7.1.1	 	Oppgaveoverføring og finansiering	 	
Ved innføringen av ordningen med kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble det overført 
midler fra spesialisthelsetjenesten til kommunesektoren. Ordningen bygget på en forutsetning om at 
kommunene samlet sett skulle ha økonomiske rammer til å o	verta oppfølgingen av pasienter som ikke 	
lenger hadde behov for døgnopphold i sykehus. Samtidig var overføringen knyttet til beregninger av 
sykehusenes kostnader for pasienter som ble værende i sykehus etter at de var meldt utskrivningsklare, 
og til den pa	sientpopulasjonen som lå til grunn ved innføringen av reformen. Ordningen var dermed 	
basert på en bestemt oppgavefordeling og en bestemt forståelse av hvilke oppgaver som skulle 
overføres til kommunene.	 	
Evalueringen tyder på at oppgaveoverføringen ikke har stått stille siden 2012. Tidligere forskning og våre 
egne analyser peker i samme retning: Pasienter skrives ut tidligere enn før og med mer medisinskfaglig 
krevende behandlings	- og oppfølgingsbehov. Kom	munene overtar ansvar for pasienter med mer 	
alvorlige og sammensatte tilstander, og må i større grad håndtere oppgaver som stiller krav til medisinsk 
kompetanse, kapasitet og koordinering. Samtidig viser litteraturen at kommunene ofte får kort tid til å 
forberede mottak, og at sentral informasjon og praktiske avklaringer ikke alltid er på plass når pasienten 
skal overføres.	 	
Sett i sammenheng kan disse glidningene i oppgaveinnhold 	kan utviklingen 	forstås som en stille reform 	
i oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det er ikke 	snakk	 om en reform 	
i formell eller politisk vedtatt forstand, men om en gradvis utvikling der innholdet i de oppgavene 
kommunene forventes å løse, har endret seg vesentlig over tid. Endringen har i stor grad skjedd gjennom

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	75	 	
 
medisinskfaglig utvikling, praksis og endringer i pasientforløpene, snarere enn gjennom eksplisitte 
beslutninger om ny oppgavefordeling, finansiering og kapasitetsbehov.	 	
Dette er viktig i lys av finansieringsprinsippet mellom stat og kommune	 (jf. Tekstboks 7.1)	. Når staten 	
pålegger kommunene nye eller utvidede oppgaver, skal de økonomiske og administrative 
konsekvensene utredes, og kommunene skal kompenseres for merutgiftene. Vår vurdering er at 
utviklingen på dette området reiser spørsmål om hvorvidt dette prin	sippet i praksis er fulgt opp. 	Våre	 	
funn tyder på at kommunene ikke bare har overtatt flere pasienter, men også pasienter med mer 
krevende oppfølgingsbehov enn det s	om opprinnelig lå til grunn for ordningen. Samtidig finner vi ikke 	
at denne utviklingen har vært fulgt opp av tilsvarende systematiske konsekvensutredninger eller ny 
kompensasjon til kommunesektoren.	 	
Vår vurdering er derfor at det har skjedd en oppgaveforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til 
kommunene som går utover oppgavene kommunene opprinnelig ble kompensert for. For de fleste 
pasientene framstår denne oppgaveforskyvningen som faglig og samfunn	søkonomisk begrunnet, og i 	
tråd med LEON	-prinsippet. Samtidig viser evalueringen at en liten gruppe pasienter med svært 	
komplekse behov står for en stor andel av overliggerdøgnene. Innen somatikk står 2 	pst.	 av 	
utskrivningsklare opphold for halvparten av o	verliggerdøgnene. Det reiser spørsmål om hvor grensen 	
går for hvilke oppgaver det er hensiktsmessig å overføre til kommunene, og om kommunene i alle 
tilfeller representerer laveste effektive omsorgsnivå.	 	
Manglende samsvar mellom oppgaveutvikling, finansiering og formelle avklaringer svekker etter vår 
vurdering modellens langsiktige bærekraft. Når kommunene får et større ansvar uten at endringen er 
tydelig erkjent, tilstrekkelig utredet og økonomisk fulgt o	pp, øker risikoen for at kostnader og 	
kapasitetsutfordringer skyves nedover i systemet. Det kan igjen forsterke presset på kommunale 
tjenester, bidra til hardere prioriteringer og gjøre samhandlingen mer konfliktfylt. Spørsmålet er dermed 
ikke bare om oppg	aveoverføringen har funnet sted, men om rammebetingelsene for å lykkes med den 	
er til stede.	 	
Tekstboks 	7.1 	Finansieringsprinsippet mellom stat og kommune	 	
Det er nedfelt et klart prinsipp i norsk forvaltning som sier at kommuner skal kompenseres når staten 
overfører oppgaver. Dette kalles ofte finansieringsprinsippet, og er lovfestet i kommuneloven § 2	-2. 	
Følgende prinsipper er i denne sammenheng relevante 	(Kommunal	- og distriktsdepartementet, 2024)	 	
• 	Når staten pålegger kommunene nye oppgaver, skal økonomiske og administrative konsekvenser 
utredes grundig.	 	
• 	Kommunene skal kompenseres fullt ut for anslåtte merutgifter som følge av nye oppgaver eller 
regelverksendringer.	 	
• 	Dersom kommunene avlastes for oppgaver, skal inntektsrammene reduseres tilsvarende.	 	
• 	Nye reformer skal finansieres fullt ut, slik at kommunene settes i stand til å gjennomføre 
oppgavene på en forsvarlig måte.	 	
• 	Dette skal skje innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk, men med mål om å sikre reelt 
økonomisk handlingsrom for kommunene.	 	
Et beslektet spørsmål er hvordan risiko er fordelt mellom nivåene. I kapittel 	2 la vi til grunn at risiko, av 	
hensyn til kostnadseffektivitet, i størst mulig grad bør plasseres hos den aktøren som best kan påvirke, 
håndtere eller bære den til lavest kostnad. Betalingsordningen innebærer samtidig at en del av risikoen 
knyttet til vari	asjoner i behovet for tjenester til utskrivningsklare pasienter i praksis bæres av

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	76	 	
 
kommunene. Kommunene må etablere kapasitet uten sikkerhet for hvor stort behovet vil være, hvilke 
pasienter som kommer, og når utskrivning faktisk skjer. For små kommuner og kommuner med presset 
arbeidsmarked kan slik usikkerhet være særlig krevende å hånd	tere. Etter vår vurdering er det derfor 	
grunn til å stille spørsmål ved om dagens modell overfører mer risiko til kommunene enn det som er 
kostnadseffektivt, særlig når sykehusene gjennom størrelse, kompetanse og mer fleksibel 
kapasitetsutnyttelse i mange 	tilfeller har bedre forutsetninger for å håndtere svingninger og usikkerhet.	 	
7.1.2	 	Særlig om psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling	 	
Behovet for å vurdere om virkemiddelets forutsetninger faktisk er oppfylt, er særlig stort for psykisk 
helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I motsetning til somatikk dreier behandlingen og 
oppfølgingen av disse pasientene seg ofte ikke om e	t avgrenset forløp der pasienten er ferdigbehandlet 	
i sykehus og deretter kan overføres til et kommunalt tilbud. Mange av pasientene har tjenester fra både 
spesialisthelsetjenesten og kommunen samtidig, og behandlings	- og oppfølgingsforløpene er ofte 	
langv	arige, sammensatte og mindre lineære enn somatiske pasientforløp. Pasientgruppene er små i 	
volum, men svært heterogene, og mange har behov knyttet til både helse, rus, bolig og sosial oppfølging. 
Dette innebærer at utskrivning fra døgnbehandling ofte ikke 	markerer slutten på et behandlingsforløp, 	
men snarere en overgang til et nytt og fortsatt omfattende forløp på tvers av nivåer og sektorer.	 	
Utvidelsen av betalingsordningen til disse områdene bygget samtidig på flere forutsetninger som bare 
delvis framstår å ha vært oppfylt. Allerede før innføringen ble det vist til usikkerhet om omfanget av 
pasientgruppen og behov for klarere ansvarsdeling. D	a ordningen senere ble utvidet, ble det lagt til 	
grunn at kommunereformen ville gi mer robuste kommuner med større kapasitet og kompetanse. 
Denne forutsetningen er i begrenset grad realisert. Kommunestrukturen er fortsatt preget av mange 
små kommuner, og f	or disse blir det særlig krevende å planlegge for en liten, men uforutsigbar og 	
ressurskrevende pasientgruppe. Når datagrunnlaget samtidig er svakt, og det fortsatt mangler god 
styringsinformasjon om omfang, behov og kostnader, må kommunene planlegge under	 betydelig 	
usikkerhet. Det svekker både styringseffektiviteten og muligheten for en rasjonell dimensjonering av 
tilbudet.	 	
I tillegg er flere av de sentrale flaskehalsene knyttet til forhold som kommunene bare delvis kan påvirke. 
Dette gjelder blant annet mangel på egnede boliger og institusjonsplasser, uklare rolle	- og 	
ansvarsforhold og målkonflikter mot annet lovverk. Mange 	pasienter innen psykisk helsevern og rus har 	
lange behandlingsløp der både spesialist	- og kommunehelsetjenesten, og ofte også andre sektorer, er 	
involvert. Når pasientforløpene er så langvarige og tverrsektorielle, blir betalingsordningen et lite 
treffsikk	ert virkemiddel. Insentivene i betalingsordningen forutsetter at kommunen kan påvirke utfallet 	
gjennom egen tilpasning, men for denne pasientgruppen ligger flere av de avgjørende forutsetningene 
utenfor den enkelte kommunes kontroll. Etter vår vurdering er	 dette en viktig forklaring på at ordningen 	
verken framstår som styrings	- eller kostnadseffektiv på disse områdene.	 	
Etter vår vurdering innebærer dette at utvidelsen til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert 
rusbehandling ble innført under rammebetingelser som ikke var tilstrekkelig robuste. Problemet gjelder 
ikke bare nivået på den økonomiske kompensasjonen, me	n også at sentrale forutsetninger for målrettet 	
og kostnadseffektiv virkemiddelbruk ikke er oppfylt: god styringsinformasjon, tydelig ansvarsdeling, 
tilstrekkelig kapasitet og et kommunalt tjenesteapparat med mulighet til å håndtere en liten, men svært 
sam	mensatt pasientgruppe. Når disse forutsetningene mangler, blir ordningen lite treffsikker og særlig 	
krevende for små kommuner.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	77	 	
 	
7.1.3	 	Tilgang på arbeidskraft og kompetanse	 	
Tilgang på arbeidskraft er en grunnleggende rammebetingelse for at modellen for utskrivningsklare 
pasienter skal kunne fungere etter hensikten. Samhandlingsreformen hadde som mål å bidra til bedre 
ressursutnyttelse og en mer bærekraftig helse	- og omsorgstj	eneste, blant annet ved å flytte et større 	
ansvar for oppfølging av pasienter til kommunene slik at flere tjenester kunne ytes nærmere der folk 
bor. Dette er i tråd med LEON	-prinsippet, som bygger på at kommunen kan gi forsvarlige tjenester på 	
et lavere og	 mindre ressurskrevende nivå enn sykehusene, forutsatt at nødvendig kompetanse og 	
kapasitet faktisk er til stede.	 	
Evalueringen tyder på at denne forutsetningen er blitt mer krevende over tid. Tidligere forskning viser 
at pasienter som skrives ut til kommunale tjenester, er sykere og har mer medisinskfaglig krevende 
behandlings	- og oppfølgingsbehov enn tidligere. Riksr	evisjonens undersøkelse viste at 95 pst. av 	
kommunene opplevde at pasientene var sykere ved utskrivning etter reformen enn før, og 
litteraturgjennomgangen viser at kommunene i økende grad må håndtere oppgaver som krever høyere 
sykepleierandel, flere legeti	mer og mer avansert medisinsk oppfølging. Samtidig viser kartleggingen at 	
tilstrekkelig kapasitet i form av institusjonsplasser, bemanning og kompetanse er en grunnleggende 
forutsetning, og at kommuner med svakere organisering framstår som mer sårbare for 	svingninger og 	
personellmangel.	 	
Dette innebærer at reformens forventede effektivitetsgevinst i økende grad utfordres av knapphet på 
kvalifisert arbeidskraft. Når pasientene skrives ut tidligere og med større behov for medisinsk 
oppfølging, øker også behovet for personell med riktig kompe	tanse i kommunehelsetjenesten. Vi finner 	
samtidig et mer omfattende press på de kommunale helse	- og omsorgstjenestene. En ytterligere 	
reduksjon i liggetid i sykehus og en økende pasientgjennomstrømning kan neppe møtes gjennom økt 
kommunal kapasitet alene. 	Arbeidskraftmangel blir dermed ikke bare et spørsmål om generell 	
knapphet, men om hvorvidt kommunene faktisk har forutsetninger for å realisere LEON	-prinsippet i 	
praksis.	 	
Utfordringen ser ut til å komme særlig tydelig til uttrykk i nord. De kvantitative analysene viser at Helse 
Nord har høyest merbelastning i sykehusene som følge av overliggerdøgn innen somatikk, og at 
kommunene i Helse Nord i gjennomsnitt har hatt flest op	phold med overliggerdøgn per 1 000 	
innbyggere. Kartleggingen viser samtidig at kapasitetsutfordringene er særlig tydelige i Nord	-Norge og 	
delvis i Midt	-Norge, men gjør seg i økende grad gjeldende flere steder i landet. Rapporter fra 2025 viser 	
dessuten øke	nde utfordringer i nord, og Tromsø peker seg ut som en kommune med svært høyt antall 	
overliggerdøgn og særlig lang gjennomsnittlig overliggertid for en liten gruppe pasienter.	 	
Etter vår vurdering innebærer dette at tilgang på arbeidskraft og kompetanse må forstås som en sentral 
del av modellens bærekraft. Dersom kommunene ikke har personell til å bemanne korttidsplasser, 
hjemmetjenester, helsehus og andre kommunale tilbud med ti	lstrekkelig kompetanse, svekkes 	
forutsetningen for at pasienter kan overføres til kommunen uten at kvaliteten reduseres. Mangel på 
arbeidskraft blir dermed ikke bare en ytre utfordring, men en faktor som direkte påvirker om 
virkemiddelet kan være styrings	- og kostnadseffektivt over tid	. 	
7.1.4	 	Kapasitet, organisering og variasjon mellom kommuner	 	
Kartleggingen viser at kapasitet og organisering i kommunale helse	- og omsorgstjenester har stor 	
betydning for hvor raskt utskrivningsklare pasienter kan tas imot. Tilstrekkelig bemanning, kompetanse

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	78	 	
 
og tilgang på institusjonsplasser er grunnleggende, men også hvordan tjenestene er organisert, påvirker 
evnen til å håndtere pasientstrømmene. Små kommuner framstår som særlig sårbare, fordi 
enkeltpasienter med omfattende behov kan gi store utslag i belast	ning og overliggerdøgn.	 	
Korttidsplassene peker seg ut som en sentral flaskehals. De fungerer ofte som en nødvendig 
overgangsløsning, men er samtidig under press fra flere brukergrupper. For de mest krevende 
pasientene er det derfor ikke tilstrekkelig å peke på kapasitet alene; ut	fordringene må forstås som et 	
resultat av samspillet mellom kapasitet, organisering og øvrige rammebetingelser.	 	
7.1.5	 	Andre virkemidler og samspill i styringen	 	
Betalingsforskriften virker ikke alene, men i samspill med andre virkemidler som samarbeidsavtaler, 
veiledere, journalsystemer og øvrig regelverk. Flere av utfordringene som identifiseres i evalueringen, 
blant annet knyttet til informasjonsdeling og prakti	sk samordning, kan ikke løses gjennom 	
betalingsplikten alene.	 	
Intervjuene viser også at lokal samarbeidskultur har betydning for hvordan modellen fungerer i praksis. 
Selv om forskriften gir formelle rammer, påvirkes virkningen av hvordan avtalene praktiseres, hvilke 
teknologiske løsninger som brukes, og i hvilken gra	d ulike virkemidler trekker i samme retning.	 	
7.2	 	Bærekraft, forebygging og trengselseffekter	 	
Samhandlingsreformen hadde ikke bare som mål å bedre arbeidsdelingen mellom nivåene, men også å 
bidra til en mer bærekraftig helse	- og omsorgstjeneste. Forebygging, mestring, rehabilitering og 	
habilitering er senere løftet fram som sentrale forutsetninger 	for å møte veksten i behov og redusere 	
presset på den samlede helse	- og omsorgstjenesten. Dette er også relevant for vurderingen av modellen 	
for utskrivningsklare pasienter. Dersom antallet innleggelser og reinnleggelser øker, vil også antallet 
pasienter s	om skrives ut med behov for kommunale tjenester øke. På lengre sikt kan derfor ikke 	
utfordringen med utskrivningsklare pasienter løses gjennom mottakskapasitet alene. Den må også ses i 
sammenheng med kommunenes evne til å forebygge innleggelse, støtte opp 	under mestring og gi tidlig 	
oppfølging som reduserer behovet for nye sykehusopphold.	 	
Framskrivningen av antall utskrivningsklare opphold viser at utviklingen kan bli svært krevende dersom 
innleggingsrater og andelen utskrivningsklare opphold i aldersgruppene holder seg på dagens nivå. En 
aldrende befolkning vil i så fall gi en betydelig ve	kst i antallet utskrivningsklare opphold og dermed også 	
et økt press på både sykehus og kommuner. Dette understreker at bærekraftutfordringen ikke bare 
handler om hvordan pasientene tas imot etter utskrivning, men også om hvordan behovet for 
innleggelse og	 reinnleggelse kan reduseres. Betalingsforskriften er ikke i seg selv et virkemiddel som kan 	
løse denne utfordringen.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	79	 	
 
Figur 	7.1 	Framskrivning av antall utskrivningsklare opphold fordelt på aldersgruppe forutsatt 
samme innleggingsrate i aldersgruppene som i dagens situasjon	 	
 	
Et sentralt spørsmål er om betalingsordningen også kan gi trengselseffekter i andre deler av den 
kommunale helse	- og omsorgstjenesten. I kapittel 2 viste vi at økonomiske insentiver kan påvirke 	
hvordan kommunene prioriterer mellom oppgaver. Når mottak av u	tskrivningsklare pasienter 	
insentiveres, kan det føre til at andre tjenester nedprioriteres dersom kommunene ikke har tilstrekkelig 
økonomisk og personellmessig handlingsrom. Litteraturgjennomgangen viser at prioritering av mottak 
kan gå på bekostning av f	orebygging og habilitering, og intervjuene peker på at det i kommunene er 	
kjent at sykehusinnleggelse i noen tilfeller brukes som en vei inn til et høyere kommunalt tjenestenivå. 
Omfanget av dette fenomenet er usikkert, men dersom det er reelt, kan modelle	n bidra til flere 	
innleggelser og et økt press på kommunale tjenester. Det vil i så fall være en kontraproduktiv effekt, 
fordi virkemiddelet ikke bare forskyver ressurser mot mottak av utskrivningsklare pasienter, men også 
kan svekke forebyggende og avlast	ende tjenester som ellers kunne redusert behovet for 	
sykehusinnleggelse.	 	
Det er også grunn til å se trengselseffekter i sammenheng med risiko for reinnleggelser. Evalueringen 
viser at virkemiddelet innen somatikk har bidratt til raskere mottak og færre overliggere, men også at 
det finnes tendenser til for tidlig utskrivning og 	at enkelte pasienter kan være særlig sårbare i 	
overgangen mellom nivåene. Dersom kortere liggetid og høyere pasientgjennomstrømning kombineres 
med press på kommunale tjenester og svake forebyggende tilbud, kan resultatet bli mer ustabile 
pasientforløp og ø	kt risiko for nye innleggelser. Dette vil svekke både kostnadseffektiviteten og den 	
langsiktige bærekraften i modellen.	 	
Forebyggende og avlastende tjenester framstår derfor som en viktig forutsetning for bærekraftige 
pasientforløp. Kommunale tiltak som bidrar til å stabilisere tilstander tidlig, styrke oppfølgingen hjemme 
og avlaste presset på sykehusene, kan redusere både 	innleggelser, reinnleggelser og behovet for 	
midlertidige venteløsninger etter sykehusopphold. Slike tiltak har dermed betydning langt utover den 
enkelte utskrivningssituasjonen. De påvirker også hvor godt modellen samlet sett fungerer. Når 
betalingsforskri	ften alene ikke kan løse utfordringen med økende behov, blir det desto viktigere å se 	
ordningen i sammenheng med øvrige virkemidler som støtter forebygging, tidlig innsats og mer 
helhetlige forløp.	 	
0	
50,000
100,000
150,000
200,000
250,000
300,000	
2024	2026	2028	2030	2032	2034	2036	2038	2040	2042	2044	2046	2048	2050	
Antall utskrivningsklare opphold	
50-66 år
67-79 år
80+ år
Sum 50+ år

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	80	 	
 
Sett i et bærekraftperspektiv tilsier dette at modellen for utskrivningsklare pasienter ikke bare må 
vurderes ut fra om den reduserer overliggerdøgn på kort sikt. Den må også vurderes ut fra om den 
understøtter en tjenesteutvikling som demper veksten i beh	ov og bidrar til mer robuste pasientforløp 	
over tid. Dersom økonomiske insentiver til mottak bidrar til å fortrenge forebyggende og avlastende 
tjenester, kan modellen på lengre sikt svekke egne forutsetninger for å virke etter hensikten.	 	
7.3	 	Samlet vurdering av rammebetingelsene opp mot 
evalueringskriteriene	 	
Samlet sett tilsier analysene at modellen innen somatikk fortsatt har styringseffektive trekk. Ordningen 
ga en tydelig reduksjon i utskrivningsklare pasienter som ble liggende i sykehus etter innføringen, og 
kommunene har i hovedsak klart å ta imot en stor	 andel av pasientene raskt også etter at antallet 	
utskrivningsklare opphold har økt. Dette taler for at virkemiddelet fortsatt bidrar til ønsket atferd innen 
somatikk.	 	
Samtidig er rammebetingelsene blitt mer krevende. Oppgaveinnholdet er forskjøvet, arbeidskraften er 
knappere, og presset på forebyggende og avlastende tjenester ser ut til å øke. Dette svekker både den 
langsiktige bærekraften og forutsetningene for kostnad	seffektivitet. For enkelte pasienter med svært 	
komplekse behov er det dessuten usikkert om det er rasjonelt eller bærekraftig at hver kommune skal 
ha nødvendig kompetanse og beredskap tilgjengelig. Dette utfordrer forutsetningen om at kommunen 
alltid vil v	ære laveste effektive omsorgsnivå.	 	
Innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er bildet vesentlig annerledes. Her er 
de grunnleggende forutsetningene for at et økonomisk virkemiddel skal være styringseffektivt og 
kostnadseffektivt ikke tilstrekkelig oppfylt. Målgruppe	ne er små og heterogene, behandlingsforløpene 	
er ofte langvarige og tverrsektorielle, datagrunnlaget er svakt, og flere av de avgjørende flaskehalsene 
ligger utenfor kommunenes direkte kontroll. Usikkerheten i registreringene gjør det vanskelig å 
dokumente	re virkning presist, men det er samtidig vanskelig å se klare spor av at betalingsordningen i 	
seg selv har løst hovedutfordringene på disse områdene.	 	
Sett opp mot evalueringskriteriene er hovedbildet derfor todelt. Innen somatikk framstår modellen 
fortsatt som relativt styringseffektiv, men under mer pressede rammebetingelser enn tidligere. 
Kostnadseffektiviteten svekkes dersom oppgaveoverføringen går l	enger enn kommunenes kompetanse 	
og kapasitet tilsier, og dersom trengselseffekter og reinnleggelser øker. Innen psykisk helsevern og 
tverrfaglig spesialisert rusbehandling er rammebetingelsene for svake til at ordningen kan forventes å 
være et treffsikkert	 og bærekraftig virkemiddel. Når også hensynet til likeverdige tjenester trekkes inn, 	
forsterkes denne vurderingen, fordi små kommuner og kommuner med særlig knapphet på arbeidskraft 
har svakere forutsetninger for å håndtere risikoen og kompleksiteten i di	sse pasientforløpene.	 	
Den overordnede vurderingen er dermed at modellen fortsatt har virkning innen somatikk, men at 
bærekraften er under økende press. Innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 
framstår rammebetingelsene som for svake til at betalingsord	ningen kan forventes å virke etter 	
intensjonen. Skal modellen videreføres og fungere over tid, må den derfor vurderes i lys av bredere 
rammebetingelser i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten, herunder arbeidskraft, kapasitet, 	
organisering, styringsinfo	rmasjon, forebygging og samspill med andre virkemidler.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	81	 	
 
Evalueringen tilsier også at modellen innebærer en risikooverføring til kommunene som ikke uten videre 
framstår kostnadseffektiv. Dette gjelder særlig der behovet er uforutsigbart, pasientene er 
ressurskrevende og kommunene har begrenset kapasitet til å bæ	re usikkerheten.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	82	 	
 	
8	 	Evalu	ering 	–	 samlet analyse 	 	
Dette kapittelet besvarer evalueringens tre vurderingsspørsmål. Analysen bygger på gjennomgangen i 
kapitlene 	3 til 	7 og på evalueringskriteriene styringseffektivitet, kostnadseffektivitet, langsiktig 	
bærekraft og likeverdige tjenester. Hovedbildet er todelt. Innen somatikk fungerer betalingsordningen 
i hovedsak etter hensikten, men med tydelige utilsiktede virkninger og	 under mer krevende 	
rammebetingelser enn tidligere. Innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 
fungerer ordningen derimot ikke etter intensjonen.	 	
8.1	 	I hvilken grad forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare 
pasienter støtter opp under gode pasientforløp og effektiv 
ressursbruk	 	
8.1.1	 	Somatikk	 	
Evalueringen viser at forskriften i hovedsak støtter opp under gode pasientforløp og effektiv ressursbruk 
innen somatikk. Det viktigste grunnlaget for denne konklusjonen er at ordningen har gitt tydelige 
styringseffekter. Antallet utskrivningsklare pasient	er som ble liggende i sykehus, falt kraftig etter 	
innføringen i 2012, og ordningen har fortsatt effekt: over 85 pst. av de utskrivningsklare pasientene tas 
imot samme dag, og i overkant av 95 pst. hentes hjem innen tre døgn. Dette viser at betalingsplikten	 	
fortsatt påvirker aktørenes prioriteringer i ønsket retning.	 	
Samtidig følger det av analysen at styringseffekt ikke er det samme som at alle pasientforløp er gode. 
Forskriften har også utilsiktede virkninger. Den bidrar til tidligere utskrivning, men skaper samtidig 
tendenser til for tidlig utskrivning for enkelte p	asienter. Den utløser dessuten betydelige 	
transaksjonskostnader gjennom diskusjoner om fakturagrunnlag og om når en pasient faktisk er 
utskrivningsklar. Evalueringen viser også at ordningen har bidratt til en oppgaveforskyvning fra 
spesialisthelsetjenesten	 til kommunene utover det kommunene opprinnelig ble kompensert for. For de 	
fleste pasientene framstår denne forskyvningen som faglig og samfunnsøkonomisk begrunnet, men for 
en liten gruppe med svært komplekse behov er det mer usikkert om kommunen faktisk e	r laveste 	
effektive omsorgsnivå.	 	
Hovedkonklusjonen er derfor at forskriften innen somatikk fungerer, men ikke friksjonsfritt. Den støtter 
i hovedsak opp under gode pasientforløp og effektiv ressursbruk for de mange pasientene med relativt 
avklarte behov. Den fungerer svakere for pasienter	 med mer komplekse og spesialiserte 	
oppfølgingsbehov, og den påfører systemet kostnader som kan reduseres gjennom justeringer i 
regelverk og praksis.	 	
8.1.2	 	Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling	 	
For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er konklusjonen en annen. Her støtter 
forskriften i liten grad opp under gode pasientforløp og effektiv ressursbruk. Pasientgruppene er små 
og svært heterogene, behandlingsløpene er ofte langv	arige, og mange pasienter mottar tjenester fra 	
spesialisthelsetjenesten og kommunen samtidig. Dermed passer logikken i betalingsordningen dårligere

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	83	 	
 
enn i somatikk, der utskrivning oftere markerer et tydelig skille mellom sykehusbehandling og 
kommunal oppfølging.	 	
Det er også klart at de viktigste flaskehalsene på disse områdene i liten grad påvirkes av betalingsplikten. 
Manglende institusjons	- og botilbud, uklare roller og ansvarsforhold, målkonflikter mot annet lovverk 	
og svakt datagrunnlag gjør at ordningen treff	er dårlig både juridisk og praktisk. Når diskusjonene om 	
utskrivningsklarhet framstår som regelen heller enn unntaket, og når enkelte pasienter blir liggende 
svært lenge i påvente av kommunale løsninger, er det vanskelig å hevde at ordningen skaper mer 
hel	hetlige eller mer forutsigbare pasientforløp.	 	
Vi konkluderer derfor med at forskriften ikke støtter opp under gode pasientforløp og effektiv 
ressursbruk innen psykisk helsevern og TSB. På disse områdene er virkemiddelet lite treffsikkert og dårlig 
tilpasset de faktiske forløpene og utfordringene.	 	
8.2	 	En vurdering av beløpet på dagens døgnpris	 	
Evalueringen gir ikke grunnlag for å fastsette én presis «riktig» døgnpris. Sykehusenes kostnader ved 
overliggere varierer mellom pasientgrupper, over tid og med kapasitetsutnyttelsen i sykehuset. 
Samdata oppgir kostnadene per oppholdsdøgn i 2024 til 26 15	3 kroner i somatikk og 17 082 kroner i 	
psykisk helsevern og TSB, men utskrivningsklare pasienter er ferdigbehandlet og vil normalt ha lavere 
ressursbruk enn gjennomsnittspasienten. Samtidig opptar de kapasitet og kan medføre betydelige 
logistikk	- og produk	sjonstap. De anslagene evalueringen har innhentet for relevante sykehuskostnader 	
per overliggerdøgn, ligger mellom 10 000 og 25 000 kroner før inntektstap regnes inn. Dagens døgnpris 
er dermed klart lavere enn sykehusenes kostnader.	 	
Det mest relevante spørsmålet er likevel om døgnprisen fungerer som et reelt kommunalt insentiv. For 
at ordningen skal virke etter hensikten, må kommunens alternativkostnad ved å ta imot pasienten være 
lavere enn betalingen for at pasienten blir liggende p	å sykehus. Her viser evalueringen flere tegn til at 	
dagens døgnpris er for lav, særlig for de mest ressurskrevende pasientene. Både institusjonsplass og 
avanserte hjemmetjenestetilbud kan koste mer enn dagens døgnpris. Isolert sett taler dette for en 
høyer	e sats.	 	
Samtidig viser analysen at høyere døgnpris også kan gi mer uttalte trengselseffekter. Kommunene har 
mange lovpålagte oppgaver og begrenset handlingsrom. En sterkere økonomisk prioritering av 
utskrivningsklare pasienter kan derfor gå på bekostning av foreby	ggingstiltak og andre kommunale 	
tjenester. Intervjuene peker også på mulige kontraproduktive virkninger, blant annet at 
sykehusinnleggelse i noen tilfeller brukes som vei inn til et høyere kommunalt tjenestenivå. Det er derfor 
ikke grunnlag for å anbefale 	en oppjustering uten nærmere konsekvensutredning.	 	
Konklusjonen er dermed todelt: En reduksjon i døgnprisen bør frarådes. En eventuell økning bør utredes 
nærmere før den eventuelt gjennomføres. For psykisk helsevern og TSB er døgnprisen underordnet et 
mer grunnleggende problem: her er det ikke først og fre	mst satsens nivå som svikter, men ordningens 	
treffsikkerhet.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	84	 	
 	
8.3	 	Behov for endring for å realisere forskriftens formål?	 	
Det er grunnlag for å konkludere med at det er behov for endringer både i forskriften og i øvrige 
nasjonale virkemidler dersom forskriftens formål skal realiseres fullt ut. Behovet for endringer er 
imidlertid ulikt i somatikk og i psykisk helsevern/TSB.	 	
8.3.1	 	Somatikk	 	
Innen somatikk bør betalingsforskriften videreføres, men justeres. Hovedbegrunnelsen er at ordningen 
fortsatt virker, men at styrings	- og kostnadseffektiviteten svekkes av uklarheter og unødvendige 	
transaksjonskostnader. Det mest nærliggende forbedringsomr	ådet er vilkårene for når en pasient kan 	
defineres som utskrivningsklar. Evalueringen viser at det brukes uforholdsmessig mye ressurser på å 
utfordre fakturagrunnlaget, og at tydeligere rammer derfor vil kunne styrke både legitimitet og 
effektivitet.	 	
Det følger også av analysen at informasjonsflyten i utskrivningsprosessen må forbedres. Epikrise, 
legemiddelliste og nødvendige helseopplysninger bør foreligge senest når pasienten meldes 
utskrivningsklar. I tillegg bør samarbeidsavtaler, veiledere og økon	omiske insentiver i større grad trekke 	
i samme retning. Evalueringen peker dessuten på praktiske forsinkelser knyttet til ambulanse, 
hjelpemidler og støttetjenester, og på erfaringer fra Helse Midt	-Norge som tyder på at bedre 	
journalsamhandling kan reduser	e både forsinkelser og unødvendige innleggelser.	 	
Hovedkonklusjonen for somatikk er derfor klar: Forskriften bør videreføres, men forbedres. Den virker, 
men den virker ikke optimalt. Justeringer i vilkår, informasjonskrav og samspill med andre virkemidler 
vil kunne gjøre ordningen mer presis og mindre res	surskrevende.	 	
8.3.2	 	Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling	 	
For psykisk helsevern og TSB er konklusjonen mer grunnleggende. Her er det ikke tilstrekkelig med 
justeringer innenfor dagens modell. Når datagrunnlaget er svakt, behandlingsforløpene er langvarige og 
tverrsektorielle, og sentrale flaskehalser ligger utenf	or kommunenes kontroll, er betalingsplikten ikke et 	
egnet hovedvirkemiddel.	 	
Det følger av evalueringen at utfordringene på disse områdene først og fremst krever andre grep: bedre 
data om omfang og behov, tydeligere ansvarsdeling mellom nivåer og sektorer, og bedre oversikt over 
og tilgang til boliger, institusjonsplasser og andre 	tilrettelagte tilbud. Før slike forhold er avklart og 	
håndtert, er det vanskelig å se at betalingsplikt kan fungere etter intensjonen.	 	
8.4	 	Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør tas ut 
av forskriften	 	
Evalueringen gir grunnlag for en tydelig konklusjon: Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert 
rusbehandling bør tas ut av forskriften, eller settes på pause, til nødvendige rammebetingelser er på 
plass. Begrunnelsen er ikke bare at dagens ordning fung	erer svakt, men at den bygger på forutsetninger 	
som ikke er oppfylt. Det gjelder styringsinformasjon, ansvarsdeling, kapasitet og kommunenes mulighet 
til faktisk å påvirke utfallet.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	85	 	
 
Det er derfor først når disse forholdene er bedre avklart, at det kan være aktuelt å vurdere en 
betalingsplikt på nytt. På disse områdene bør økonomiske insentiver ikke brukes før de underliggende 
rammebetingelsene er tilstrekkelig robuste. Ellers er risik	oen stor for at ordningen bidrar til mer konflikt, 	
mer usikkerhet og dårligere pasientforløp, heller enn bedre arbeidsdeling og mer effektiv ressursbruk.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	86	 	
 
Referanser	 	
Abelsen, B., Gaski , M., Nødland , S., & Stephansen, A. (2014). 	Samhandlingsreformens konsekvenser 	
for 	 det kommunale pleie	- og omsorgstilbudet.	 Rapport IRIS 	- 2014/382 .	 	
Ådnanes, M., Kaspersen, S., Melby, L., & Lassemo, E. (2020). 	Pakkeforløp for psykisk helse og rus 	– 	
fagfolks erfaringer første året.	 SINTEF Digital. Helsetjenesteforskning 2020	-01	-20.	 	
Eriksen , H., Kvamme, H., & Gross	-Benberg, A. (2020). 	Utskrivningsklare pasienter i 	
sikkerhetspsykiatrien 	– en kartlegging av utskrivningsprosessen fra sikkerhetsavdeling til 	
kommune.	 Kompetansesenteret for sikkerhets	-, fengsels	- og retspsykiatri. Trondheim: SIFER.	 	
Fineide, M., Haug, E., & Bjørkquist, C. (2021). Organisational and Professional Integration Between 	
Specialist and Primary Healthcare Services: A Municipal Perspective. 	International Journal of 	
Integrated Care, 21(2), Article 21.	 	
Gautun, H. (2020). 	En utvikling som m	å snus Bemanning og kompetanse i sykehjem og 	
hjemmesykepleien.	 OsloMet, Nova rapport nr. 14/20.	 	
Grimsmo, A. (2013). Hvordan har kommunene løst utfordringen med utskrivningsklare pasienter? 	
forskning nr 2, 2013; 8: 148	-155 doi:10.4220/sykepleienf.2013.0053	. 	
Grimsmo, A. (2015, september 22). Samhandlingsreformen 	– hva nå? 	Tidsskr Nor Legeforen nr. 17, 	
2015; 135	. 	
Grimsmo, A., Kirshhoff, R., & Aarseth, T. (2015). Samhandlingsreformen i Norge. 	Nordiske 	
Organisasjonsstudier © 2015 Fagbokforlaget	. 	
Hagen, T. P., McArthur, D. P., & Tjerbo, T. (2013). 	Kommunal finansiering av utskrivningsklare 	
pasienter. Erfaringer fra første året.	 Institutt for helse og samfunn, Avdeling for helseledelse 	
og helseøkonomi, HERO Universitetet i Oslo. Skriftserie 2013:5.	 	
Hagen, T., Ambugo, E., & Melberg, H. (2016). 	Liggetider og reinnleggelser i somatiske sykehus før og 	
etter Samhandlingsreformen.	 Univesirtetet i Oslo. HERO. Working paper 2016: 5 .	 	
Hagen, T., & Melberg, H. (2016). Liggetider og reinnleggelser i somatiske sykehus før og etter 	
samhandlingsreformen. 	Tidsskrift for omsorgsforskning, 02, s. 143	-158.	 	
Hellesø , R., & Gautun, H. (2018). Digitalized Discharge Planning Between Hospitals and Municipal 	
Health Care. 	Studies in Health Technology and Informatics, 250	, ss. 217	-220.	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet. (2016). 	Høringsnotat Forslag til forskrift om endring av forskrift om 	
kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.	 Utsendt: 23.08.2016.	 	
Helsedirektoratet . (2018). 	Utvikling og variasjon i opphold, liggetid og andel reinnleggelser for 	
utskrivningsklare pasienter. 2011	-2018.	 SAMDATA kommune. IS	-2813.	 	
Helsedirektoratet . (2024). 	Utskrivningsklare pasienter. Utvikling og 	variasjon 	i spesialisthelsetjenesten 	
og forløp etter utskrivning. .	 Helsedirektoratet. Rapport 2024.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	87	 	
 
Helsedirektoratet. (2024a, 05 27). 	Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for pasienter med 	
alvorlige psykiske lidelser [nettdokument].	 Hentet fra Helsedirektoratet (siste faglige endring 	
30. januar 2024,: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/forlop	-etter	-dognbehandling	-i-	
psykisk	-helsevern	-for	-pasienter	-med	-alvorlige	-psykiske	-lidelser#referere	 	
Helsedirektoratet. (2024b). 	Utskrivningsklare pasienter 	- Utvikling og variasjon i 	
spesialisthelsetjenesten og forløp etter utskrivning.	 	
Helsetilsynet. (2023). 	Pasienter på «feil avdeling» 	- helseforetakene kan redusere risiko og bedre 	
pasientsikkerheten.	 Helsetilsynet rapport 1/2022, juni 2023.	 	
Hjem	ås, G., Zhiyang, J., Kornstad, T., & Stølen, N. (2019). 	Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 	
2035.	 Statitisk sentralbyrå. Rapporter 2019/11.	 	
Holmström, B., & Milgrom, P. (1991). 	Multitask Principal	-Agent Analyses: Incentive Contracts, Asset 	
Ownership, and Job Design.	 Journal of Law, Economics, & Organization, 7, 24	–52.	 	
Johansen, L. B. (2020, 02 13). 	«De pasientene vi får nå, var de som fikk behandlingen på sykehuset 	
tidligere».	 Hentet fra Sykepleien: https://sykepleien.no/2020/02/de	-pasientene	-vi-far	-na	-var	-	
de	-som	-fikk	-behandlingen	-pa	-sykehuset	-tidligere	 	
Kilden, S., Eidhammer , G., & Narud, K. (2024). 	Sikkerhetspsykiatri i Norge 2023.	 Regionalt 	
kompetansesenter for sikkerhets	-, fengsels	- og rettspsykiatri Helse Sør	-Øst.	 	
Kommunal	- og distriktsdepartementet. (2024). 	Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner Med 	
prinsipper og retningslinjer.	 	
Kommunal	- og regionaldepartementet. (2011). 	Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 	
2012 Grønt hefte.	 Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2011	-2012) .	 	
Lovdata. (2025, 08 15). 	Forskrift om kommunal betaling for 	utskrivningsklare 	pasienter.	 Hentet fra 	
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011	-11	-18	-1115?q=kommunal%20betaling	 	
Melberg, H. (2017). Samhandlingsreformen og kausal inferens 	– effekter på utskrivningsklare dager, 	
behandlingstid og reinnleggelser. 	Michael 2017; 14: Supplement 19, 	, ss. 119	–26.	 	
Meld. St. 26. (2014	–2015). 	Fremtidens primærhelsetjeneste 	– nærhet og helhet.	 Tilråding fra Helse	- og 	
omsorgsdepartementet 7. mai 2015, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg).	 	
Meld. St. 30. (2011 	- 2012). 	Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol 	– narkotika 	– doping.	 	
Tilråding fra Helse	- og omsorgsdepartementet 22. juni 2012, godkjent i statsråd samme dag. 	
(Regjeringen Stoltenberg II).	 	
Meld. St. 7. (2019 	– 2020). 	Nasjonal helse	- og sykehusplan 2020 	– 2023.	 Helse	- og 	
omsorgsdepartementet. Melding til Stortinget. Tilråding fra Helse	- og omsorgsdepartementet 	
22. november 2019, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg).	 	
Meld. St. 9. (2023	-2024). 	Nasjonal helse	- og samhandlingsplan 2024	–2027. Vår felles helsetjeneste.	 	
Norges forskningsråd. (2016). 	Evaluering av samhandlingsreformen. Sluttrapport fra styringsgruppen 	
for forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen (EVASAM).	 Divisjon for 	
samfunn og helse.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	88	 	
 
OECD/European Observatory on Health Systems and Policies. (2023). 	Norway: Country health profile 	
2023.	 OECD Publishing.	 	
Prop. 115 S. Kommuneproposisjonen 2012. (2011	-2012).	 	
Prop. 15 S. (2015	-2016). 	Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016	–2020).	 Tilråding fra Helse	- og 	
omsorgsdepartementet 13. november 2015, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen 
Solberg).	 	
Prop. 91 L. (2010	-2011). 	Lov om kommunale helse	- og omsorgstjenester mv. (helse	- og 	
omsorgstjenesteloven).	 Helse	- og omsorgsdepartementet av 8. april 2011. (Regjeringen 	
Stoltenberg II).	 	
Rødal, I., Frisvoll, I., Hungnes, T., Myhre, E., & Aarseth, T. (2020). 	Sykehus og kommuners arbeid med 	
utskrivningsklare pasienter 	– et møte mellom to verdener?	 Møreforsking Molde AS. Tapport 	
nr. 2005.	 	
Riksrevisjonen. (2016). 	Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten 	
etter innføringen av samhandlingsreformen.	 Riksrevisjonen, Dokument 3:5 (2015	–2016).	 	
Rohde, T., Grut, L., Lippestad, J., & Anthun, K. S. (2020). 	Samhandling mellom kommuner og sykehus.	 	
Sintef rapport 2020	-05	-13 .	 	
Statens helsetilsyn. (2024). 	Utskrivningsklare pasienter: Risiko ved å ligge «på vent».	 	
St.meld.nr 47 . (2008	-2009). 	Samhandlingsreformen: Rett behandling 	- på rett sted 	- til rett tid.	 	
Steihaug, S., Paulsen, B., & Melby, L. (2017). Norwegian general practitioners’ collaboration with 	
municipal care providers 	– a qualitative study of structural conditions. 	Scandinavian Journal of 	
Primary Health Care, 35(4),	, ss. 344	-351.	 	
Vista Analyse . (2026). 	Utredning av kommunalt aktutt døgntilbud (KAD).	 Vista Analyse rapport 	
2026/12. Av Pernille Parmer, Annbjørg Genteaar, Siri Øye, Ingeborg Rasmussen og Sidsel 
Sverdrup.	 	
Vista Analyse. (2019). 	Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg! Sykepleiemangelen vil gjøre det stadig 	
mer krevende 	å sikre forsvarlige og like	- verdige helse	- og omsorgstjenester.	 Vista Analyse 	
rapport 2019/27	. Av Anette Kristiansen, Ingeborg Rasmussen og Inger Lande Bjerkmann.	 	
Vista Analyse. (2022). 	Tapere og vinnere i den kommunale helse	- og omsorgstjenesten.	 Vista Analyse 	
rapport nr. 2022:12. Av Ingeborg Rasmussen, Mari Brekke Holden og Mina Skille Mariussen.	 	
Vista Analyse, Vali og Haavind. (2025). 	Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen.	 Vista 	
Analyse rapport 2025/38	. Av 	Kristian Roksvaag, Pernille Parmer, Ina Sandaker, Siri Øye, Kari 	
Gimmingsrud, Espen Stranger Seland, Ingeborg Rasmussen.	 	
Vrangbæk, K., & Sheikh, Z. (2014). 	Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale pleie	- og 	
omsorgstilbudet.	 Rapport IRIS 	- 2014/382.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	89	 	
 	
A	 	Evalueringsdesign og metode 	 	
Dette vedlegget presenterer evalueringsdesignet som er benyttet, og redegjør for de kvalitative og 
kvantitative datakildene som inngår i evalueringen.	 	
Evalueringen er en analyse av dagens modell for utskrivningsklare pasienter, herunder forskrift om 
kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Formålet er å etablere et kunnskapsgrunnlag for å 
vurdere om dagens virkemidler bidrar til forutsigbare ut	skrivningsprosesser, gode og sammenhengende 	
pasientforløp og hensiktsmessig arbeidsdeling mellom tjenestenivåene, og om det er behov for 
endringer i statlig virkemiddelbruk. Dette formålet danner utgangspunkt for valg av evalueringsdesign 
og metode.	 	
A.1	 	Evalueringsdesign	 	
Et evalueringsdesign er en plan for hvordan evalueringen er lagt opp og gjennomført, og hvilke metoder 
som er anvendt for å besvare spørsmålene som reises. Evalueringens formål og mandat, samt budsjett 
og tidsramme, er førende for valg av design.	 	
Problemstillingene i dette prosjektet er komplekse, og det er nødvendig å anvende flere datakilder for 
å kunne besvare dem på en dekkende måte. I denne evalueringen har vi derfor benyttet et 
multimetodisk design. Dette innebærer bruk av flere ulike metoder	 i én og samme studie for å få en mer 	
helhetlig forståelse av fenomenet som undersøkes.	 	
Ved å kombinere kvalitative og kvantitative metoder kan vi både utforske dybden i individuelle 
erfaringer og undersøke bredere mønstre i større datamaterialer. Kombinasjonen gir også mulighet for 
triangulering, der funn fra én metode kan bekrefte, nyansere	 eller utdype funn fra en annen. Dette 	
styrker evalueringens validitet.	 	
Hensikten med tilnærmingen er å belyse relevante forhold på flere nivåer: mellom helseregioner, 
helseforetak og ulike kommunetyper, og mellom aktører i kommunehelsetjenesten og 
spesialisthelsetjenesten. I både datainnhentingen og analysene har vi vært oppt	att av hvordan modellen 	
virker, hvilke tilpasninger og virkninger som kan tilskrives virkemidlene, hvilke betingelser som må være 
oppfylt for at modellen skal kunne virke, og hvilke forhold som kan forklare forskjeller mellom regioner, 
foretak, sykehus, pa	sientgrupper og kommuner.	 	
Samlet gir dette et bredt datagrunnlag for å besvare oppdragsgivers problemstillinger innenfor et 
samfunnsøkonomisk og evalueringsfaglig rammeverk.	 	
Evalueringsdesignet er oppsummert i figur A.1.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	90	 	
 
Figur A.1 Evalueringsdesign	 	
 	
A.2	 	Metode og datagrunnlag	 	
I dette avsnittet presenteres metodene og datagrunnlaget som er anvendt. Først beskrives den 
kvalitative undersøkelsen, deretter den kvantitative. Avslutningsvis redegjør vi kort for hvordan vi har 
søkt etter og brukt tidligere undersøkelser, forskning og 	annen litteratur.	 	
Evalueringen bygger på tre hovedkilder: intervjuer, registerdata og eksisterende litteratur. Registerdata 
og statistikk brukes til å beskrive utviklingen i omfanget av utskrivningsklare pasienter og variasjon 
mellom kommuner og helseforetak. Intervjuene br	ukes primært til å belyse hvordan ordningen fungerer 	
i praksis, herunder aktørenes erfaringer med planlegging, kapasitet og samhandling. 
Litteraturgjennomgangen gir et kunnskapsgrunnlag for å vurdere funnene i lys av tidligere evalueringer 
og forskning.	 	
Vi har gjennomført en omfattende intervjuundersøkelse med et utvalg kommuner og sykehus, der vi 
har intervjuet personer med ulike fagområder, funksjoner og nivåer. Informantene er lovet full 
anonymitet, noe som har gjort det nødvendig å anonymisere hvilke 	kommuner og sykehus/helseforetak 	
som er intervjuet. Informantene er rekruttert som fagpersoner, og uttaler seg dermed ikke på vegne av 
egen arbeidsgiver. En slik innretning ville krevd lederforankring og godkjenninger som evalueringens 
tidsrammer ikke ga r	om for, og kunne også ha begrenset informasjonstilgangen.	 	
Vista Analyse, i samarbeid med Vali, har samtidig hatt et parallelloppdrag om KAD/ØHD, ferdigstilt i 
januar 2026. I samråd med oppdragsgiver ble deler av intervjuene samordnet, ved at vi supplerte med 
enkelte spørsmål om KAD/ØHD i deler av utvalget intervj	uet om utskrivningsklare pasienter, og 	
tilsvarende inkluderte enkelte spørsmål om utskrivningsklare pasienter i deler av utvalget intervjuet om 
KAD/ØHD. Dette har gjort det mulig å hente inn kunnskap fra flere informanter, men innebærer også at 
noen inform	anter kun har besvart deler av intervjuguidens temaer.	 	
Vista Analyse, Vali og Haavind har også hatt et parallelloppdrag for Helse	- og omsorgsdepartementet 	
om fordeler og ulemper ved Helseplattformen. Utskrivningsklare pasienter var blant temaene som ble 
berørt i flere av intervjuene i dette oppdraget. Enkelte 	informanter derfra har fått oppfølgende spørsmål 	
med relevans for denne evalueringen. Vi har også trukket på dette arbeidet i vurderingen av teknologi i 
kommunikasjonsflyten i utskrivningsprosesser og pasientforløp.	 	
Flere av kartleggingsspørsmålene retter seg mot temaer der det allerede foreligger nyere analyser og 
utredninger. Rapporten Utskrivningsklare pasienter 	– utvikling og variasjon i spesialisthelsetjenesten og 	
Evaluerng	: Resultat og vurdering av behov for endring	
Evalueres innenfor et samfunnsøkonomisk og evalueriongsfaglig rammeverk 	
Analyser	
Statistiske analyser og deskriptiv 	statistikk 	Kvalitative analyser 	Kvalitative og kvantitative analyser i 	sammenheng	
Kartlegging	
Statistikk og indikatorer	Semistrukturerte	intervjuer 	Rapporter og 	styringsdokumenter	Tidligere utredninger og relevant faglitteratur

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	91	 	
 
forløp etter utskrivning (Helsedirektoratet, 2024) inneholder for eksempel analyser av pasientforløp 
etter utskrivning basert på koblinger mellom registre for utskrivningsklare pasienter og Kommunalt 
pasient	- og brukerregister (KPR). Slike analyser krever 	koblinger på individnivå og særskilte søknader og 	
godkjenninger. Innenfor rammene for denne evalueringen vurderte vi det ikke som hensiktsmessig å 
starte en slik prosess. Vi har derfor basert oss på eksisterende forløpsanalyser for å belyse 
problemstilling	er knyttet til pasientforløp etter utskrivning. Sammen med intervjuundersøkelsen gir 	
dette etter vår vurdering et tilstrekkelig grunnlag for de aktuelle problemstillingene.	 	
A.2.1	 	Kvalitative intervjuer av sentrale nøkkelinformanter	 	
For å få mer inngående kunnskap om hvordan arbeidet med utskrivningsklare pasienter foregår, og 
hvilke erfaringer og vurderinger som er gjort i denne forbindelse, har vi gjennomført kvalitative 
intervjuer med nøkkelinformanter på ulike nivåer og i ulike st	illinger.	 	
I spesialisthelsetjenesten har vi intervjuet informanter med ulike funksjoner innen somatikk, psykisk 
helsevern og rusbehandling. Dette omfatter ledere, samhandlingsdirektører, koordinatorer og andre 
fagpersoner som arbeider særskilt med utskrivningsklare 	pasienter og samhandling med kommunene, 	
samt leger og sykepleiere som arbeider klinisk.	 	
I kommunehelsetjenesten har vi intervjuet kommunalsjefer, enhetsledere, ledere for tildelingskontor, 
direktører for samhandling, tjenesteledere, samhandlingskoordinatorer og ansatte i mottaks	- og 	
tildelingsenheter. Samtlige informanter har erfaring med og 	innsikt i utskrivningsprosesser og 	
samhandling mellom sykehus og kommune.	 	
Det er gjennomført 36 intervjuer som omfatter 70 personer. I tillegg har vi, gjennom parallellprosjektet 
om Helseplattformen, gjennomført 43 intervjuer med til sammen 104 personer. Relevante funn om 
utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser fra disse i	ntervjuene inngår i vårt samlede råmateriale. Vi 	
har også gjennomført to Teams	-møter med nettverk for helsefellesskapene, ett temamøte med 	
fagressurser i Sykepleierforbundet, samt enkelte avgrensede temamøter og samtaler med fagpersoner 
på enkeltområder.	 	
Utvalget inkluderer informanter fra samtlige helseregioner. Vi har søkt å dekke erfaringer både fra 
kommuner som har få overliggere og fra kommuner som har mange. Vi har også lagt vekt på å intervjue 
både sykehus og kommuner innenfor de samme opptaksområde	ne, for å få fram vurderinger fra begge 	
sider av de samme utfordringsbildene.	 	
Informantene er dels valgt ut ved direkte henvendelser per e	-post og telefon, og dels gjennom 	
snøballmetoden, der vi har fått navn på nye informanter gjennom personer vi allerede hadde intervjuet. 
Denne tilnærmingen har vært særlig nyttig for å identifiser	e informanter med erfaring fra psykisk 	
helsevern og rusfeltet.	 	
Datainnsamlingen er gjennomført ved hjelp av semistrukturerte intervjuguider. Det er utarbeidet egne 
guider for henholdsvis spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Tilnærmingen er godt 
egnet til å få fram erfaringer, vurderinger og forhold som e	r av betydning for dem som arbeider på feltet, 	
og gir samtidig fleksibilitet til å følge opp temaer som kommer opp underveis.	 	
Intervjuene omfatter både en	-til-en	-intervjuer og gruppeintervjuer. De fleste intervjuene varte om lag 	
én time og ble hovedsakelig gjennomført på Teams, noen per telefon og noen ansikt til ansikt. 
Informantenes svar ble notert av intervjuer. Etter samtykke	 ble det gjort opptak av de fleste Teams	-

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	92	 	
 
intervjuene, med påfølgende transkripsjon. Opptak og transkripsjon har først og fremst hatt en funksjon 
som kvalitetssikring av intervjuers notater.	 	
Intervjumaterialet er analysert tematisk, med vekt på å identifisere mønstre, sammenfall og forskjeller 
mellom informantgrupper og mellom nivåene i tjenesten. Informantene er lovet anonymitet, og både 
kommuner og sykehus er derfor anonymisert.	 	
A.2.2	 	Kvantitative data	 	
I den kvantitative delen av evalueringen har vi benyttet data fra Samhandlingsbarometeret.no, der vi 
blant annet har hentet data og indikatorer for utskrivningsklare pasienter, reinnleggelser, liggetid og 
oppholdsdøgn. I tillegg har vi hentet inn kommuneda	ta og statistikk fra SSB, herunder KOSTRA	-data, 	
samt direkte uttrekk og supplerende datagrunnlag fra Helsedirektoratet og enkelte helseforetak.	 	
Analysene i hovedrapporten bygger på oppdaterte data for perioden 2019	–2024 mottatt fra 	
Helsedirektoratet i februar 2026. Endringer i registrering og rapportering innebærer et tidsseriebrudd i 
2019. Det er også knyttet usikkerhet til enkelte variabler, bla	nt annet tidspunkt for utskrivningsklar 	
status. Denne usikkerheten er omtalt og håndtert i analysene i kapittel 5. Hovedbildet vurderes som 
robust på overordnet nivå innen somatikk, mens datagrunnlaget for psykisk helsevern og rus er mer 
usikkert og må tol	kes med større varsomhet.	 	
Innenfor evalueringens tidsrammer vurderte vi det ikke som hensiktsmessig å søke om data på 
individnivå som gjorde det mulig å koble data fra NPR og KPR. Vi har derfor ikke gjennomført egne 
forløpsanalyser på individnivå, men basert oss på eksisterende ana	lyser for å belyse problemstillinger 	
knyttet til pasientforløp etter utskrivning.	 	
8.4.1	 	Dokumentanalyse og litteratur	 	
For å etablere et evalueringsgrunnlag har vi støttet oss på tre hovedtyper dokumenter: 
styringsdokumenter og offentlige utredninger, forskningslitteratur og evalueringer, samt fagrapporter 
fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.	 	
Evalueringens rammer har ikke gjort det mulig å gjennomføre en fullstendig systematisk 
litteraturgjennomgang. Vi har derfor oppsummert det vi vurderer som de mest relevante funnene fra 
tidligere undersøkelser og forskning i et eget kapittel, og i tillegg t	rukket inn annen litteratur der det har 	
vært relevant for analysene og den samlede vurderingen.

Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter	 	
 	
Vista Analyse	 | 2026/22	 	93	 	
 
 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no