Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet

Report 2024/25

Tyra Ekhaugen, Sarah Eidsmo, Annette Taugbøl, Henriette Killi Westhrin og Lise Tingstad

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet

Category	Reports
Sub-Categories	Evaluation Environment
Year	2024
Report Number	25
Author(s)	Tyra Ekhaugen Sarah Eidsmo Annette Taugbøl Henriette Killi Westhrin Lise Tingstad
Download	file_download (3.7 MB)
Read in browser	PDF

rapport 2024/	25	 | For Artsdatabanken	 	 	
 
 	 
 	
Evaluering av 	tilskuddsordningen	e i Artsprosjektet	 	
 
Tyra Ekhaugen, 	Annette Taugbøl, Henriette	 Killi	 Westhrin	, Lise Tingstad	 og Sarah Eidsmo	 	 	
j<Sett inn forsidebilde>

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/25	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
Rapportnummer 	 	2024/25	 	
Forfattere	 	Tyra Ekhaugen, Annette Taugbøl, Henriette Killi Westhrin, Lise Tingstad og Sarah Eidsmo	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-687	-2 	
Prosjektnummer	 	24	-TEK	-02	 	
Prosjektleder	 	Tyra Ekhaugen	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Artsdatabanken	 	
Dato for 	ferdigstilling	 	15. august 2024	 	
Kilde forsidefoto	 	Annette Taugbøl	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Tilskudd, 	miljø, natur, forvaltning, evaluering, virkemiddel.	 	
 
 
 
 
 
Om 	oss	 	
Vista Analyse AS	 er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling	, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner 	nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 	
sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Norsk Institutt for 	Naturforskning	 (NINA)	 er en uavhengig stiftelse som har Norges sterkeste kompetansemiljø innen 	
natur og miljø. NINA har lang erfaring med leveranser til offentlig miljøforvaltning som	 omfatter både forskning og 	
utredning, miljøovervåking, politikk, rådgivning og evaluering. Med over 300 ansatte har NINA stor bredde i kompe-
tanse og erfaring, med både naturvitere og samfunnsvitere i staben. Forskerne i NINA er engasjerte i miljøspørsmål,	 	
har kunnskap om artene, naturtypene, samfunnets bruk	 av naturen og sammenhengene med de store drivkreftene 	
i naturen.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/25	 	3 	
 
Forord 	 	
På oppdrag fra Artsdatabanken har vi gjennomført en evaluering av tilskuddsordninene i Artsprosjektet. Oppdraget 
er gjennomført i perioden 	februar	-august	 2024. 	 	
Prosjektgruppen har bestått av 	Tyra Ekhaugen, Annette Taugbøl, Henriette Killi Westhri	n, Lise Tingstad og Sarah 	
Eidsmo. 	Ingeborg Rasmussen	 har vært prosjektets kvalitetssikrer. 	 	
Stine Svalheim 	Markussen	 har vært oppdragsgivers kontaktperson. 	Vi takker oppdragsgiver for god dialog og verdi-	
fullt bakgrunn	smateriale	. 	
 
Oslo, 	15. august 2024.	 	
Tyra Ekhaugen	 	
Assosiert partner	 	
Vista Analyse AS

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/25	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 10	 	
1.1	 	Artsprosjektet skal bidra til økt 	artskunnskap	 	10	 	
1.1	 	Formålet med evalueringen.	 	10	 	
1.2	 	Metodisk tilnærming	 	11	 	
1.3	 	Informasjonsgrunnlag	 	14	 	
2 	Om tilskuddsordningene	 ................................	................................	................................	................................	.....	 17	 	
2.1	 	Artsprosjektet formål i en større sammenheng	 	17	 	
2.2	 	Tilskuddsmidler og øvrig ressursbruk i forvaltningen	 	18	 	
2.3	 	Tilskudd til kartlegging	 	19	 	
2.4	 	Tilskudd til nettverkstiltak	 	24	 	
3 	Måloppnåelse og andre effekter	 ................................	................................	................................	........................	 28	 	
3.1	 	Hvordan Artsprosjektet er ment å virke	 	28	 	
3.2	 	Treffsikkerhet	 	28	 	
3.3	 	Resultater av tilskudd til kartlegging	 	29	 	
3.4	 	Måloppnåelse 	– bruker	- og samfunnseffekter	 	32	 	
3.5	 	Andre effekter av tilskudd til kartlegging	 	33	 	
3.6	 	Resultater og effekter av tilskudd til nettverkstiltak	 	36	 	
3.7	 	En liten undersøkelse til allmennheten	 	38	 	
4 	Forvaltningen av ordningene	 ................................	................................	................................	..............................	 41	 	
4.1	 	Temaer og informasjonsgrunnlag	 	41	 	
4.2	 	Informasjon og veiledning om ordningen	 	41	 	
4.3	 	Søknadsprosess og tildelinger	 	44	 	
4.4	 	Rapportering og formidling av resultatene	 	46	 	
4.5	 	Effektivitet 	– måloppnåelse og ressursinnsats	 	49	 	
4.6	 	Tilskuddsmottakernes vurderinger av Artsprosjektet	 	50	 	
4.7	 	Styringen av Artsprosjektet	 	51	 	
4.8	 	Driften av Artsprosjektet	 	51	 	
5 	Utforming	 ................................	................................	................................	................................	............................	 53	 	
5.1	 	Tilskuddsordningenes formål	 	53	 	
5.2	 	Målgrupper	 	55	 	
5.3	 	Tildelingskriterier og krav til søknader og rapportering	 	56	 	
5.4	 	Tilskuddsbeløp og tilskuddsperiode	 	58	 	
5.5	 	Utformingen av tilskudd til nettverkstiltak	 	59	 	
6 	Forbedringer av dagens ordning	 ................................	................................	................................	.........................	 62	 	
6.1	 	Hva slags ordninger skal dette være?	 	62	 	
6.2	 	Andre anbefalinger	 	65	 	
7 	Tilskudd eller tjenestekjøp	 ................................	................................	................................	................................	.. 68	 	
7.1	 	Rom for skjønn 	– og i praksis kan de fungere likt	 	68	 	
7.2	 	Relevante hensyn i vurderingen av tilskudd vs. tjenestekjøp	 	69

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/25	 	5 	
 	
7.3	 	Oppsummerende	 drøfting	 av	 tilskudd	 vs.	 anskaffelser	 	71	 	
8 	Måling av Artsprosjektets effekter	 ................................	................................	................................	.....................	 72	 	
8.1	 	Grunnleggende hensyn	 	72	 	
8.2	 	Måling av Artsprosjektets effekter	 	74	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 75	 	
A 	Spørreundersøkelsen	 	76	 	 
Figurer	 	
Figur 1.1 Resultatkjede for tilskudd til taksonomisk kartlegging	 ................................	................................	.................	 13	 	
Figur 1.2 Resultatkjede for tilskudd til nettverkstiltak	................................	................................	................................	. 13	 	
Figur 1.3 Bakgrunnsinformasjon om tilskuddsmottakere som besvarte spørreundersøkelsen	 ................................	.. 15	 	
Figur 2.1 Tilskuddsmidler 2009	-2023 (mill. kroner).	 ................................	................................	................................	... 19	 	
Figur 2.2. Innsendte og innvilgede søknader for 2009	-2023.	 ................................	................................	.....................	 20	 	
Figur 2.3 Omsøkte og tildelte beløp 2009	-2024.	 ................................	................................	................................	.........	 21	 	
Figur 2.4 Innvilgede og avslåtte søknader 2009	-2024.	 ................................	................................	................................	 21	 	
Figur 2.5. Antall søknader fordelt på artsgruppe (2009 	– 2023).	 ................................	................................	................	 22	 	
Figur 2.6 Resultater fra ferdigstilte prosjekter	 ................................	................................	................................	............	 23	 	
Figur 2.7 Nye arter for Norge og vitenskapen registrert gjennom Artsprosjektet.	 ................................	.....................	 24	 	
Figur 2.11 Fordelingen av deltakere etter nettverkstiltakets fokusområde	 ................................	................................	 27	 	
Figur 3.1 Måloppnåelse: Fra resultater til samfunnseffekter	 ................................	................................	......................	 32	 	
Figur 3.4 Tilskuddsmottakernes egenevaluering på de seks delmålene	 ................................	................................	.....	 35	 	
Figur 3.5 Hvem som svarte på undersøkelsen 	– alder, interesser og arbeidserfaring.	 ................................	...............	 38	 	
Figur 3.6 Spørsmål om arter i Norge	 ................................	................................	................................	...........................	 39	 	
Figur 3.7 Anslag på faktisk og ønsket bruk av penger på artskartlegging i Norge	 ................................	.......................	 40	 	
Figur 4.1 Oppbygningen av en prosjektbeskrivelse for et artsprosjekt.	 ................................	................................	.....	 42	 	
Figur 4.2 Gjennomføring av et tiltak etter tildeling	 ................................	................................	................................	.....	 43	 	
Figur 4.3 Hvor tilskuddsmottakerne har hørt om Artsprosjektet, antall prosjektdeltagere og antall søknader 	
før tildeling	 ................................	................................	................................	................................	.....	 44	 	
Figur 4.4 Tilskuddsmottakernes erfaringer med søknadsprosessen	 ................................	................................	...........	 45	 	
Figur 4.5 Oppsummering av erfaringer rundt bruk av tildelte midler	 ................................	................................	.........	 46	 	
Figur 4.6 Forskernes vurderinger av Artdatabankens bidrag til prosjektene.	 ................................	.............................	 47	 	
Figur 4.7 Tilskuddsmottakernes vurderinger av rapporteringskravene	 ................................	................................	......	 47	 	
Figur 4.8 Hvordan resultatene fra prosjektet ble formidlet	 ................................	................................	........................	 48	 	
Figur 6.1 Mulig alternativ for Artsprosjektet videre	 ................................	................................	................................	... 65	 	
Figur 6.2 Forslag til forenklet søknadsoppsett	 ................................	................................	................................	............	 67	 	
Figur 8.1 Oppbygningen til Artsdatabankens Artsprosjektsider	 ................................	................................	..................	 73	 	 
Tabeller	 	
Tabell 2.1 Nye arter for Norge og vitenskapen fra ferdigstilte prosjekter.	 ................................	................................	.. 23	 	
Figur 2.8 	Tilskudd til nettverkstiltak 	- søknader og tildelinger	 ................................	................................	....................	 25	 	
Figur 2.9 Tilskudd til nettverkstiltak etter artsgruppe	 ................................	................................	................................	. 26

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	6 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 skal 	styrke kunnskapen om mangfoldet av arter i Norge til 	
gode for allmennhet, forvaltning og forskning, slik at vi i fremtiden er bedre rustet til å forvalte 
naturmangfoldet.	 I praksis er tilskudd 	til kartlegging innrettet for å stimulere identifikasjon av	 	
arter som er ukjente eller dårlig kjent i Norge	, og resultatene har vært gode	. Kartleggingen og 	
formidlingen er imidlertid i liten grad rettet mot allmennheten og forvaltningen, slik at målopp-
nåelsen	 målt opp mot hovedmålet,	 vurderes som lav. 	 	
Hva sk	al Artsprosjektet og tilskudd til kartlegging være til for? Det går	 en hovedlinje mellom 	å 	
være 	en ordning for forskningen (slik den i praksis er i dag) 	– eller for forvaltningen (slik hoved-	
målet 	tilsier at den skal være).	 Det er også behov for 	mer og bedre formidling fra 	kartleggings-	
prosjektene, 	en enklere søknadsprosess og en gjennomgang av rolle	- og ansvarsfordelingen mel-	
lom de ulike forvaltningsinstansene. 	Tilskudd til nettverkstiltak er derimot i dag	 en ordning som 	
er så uklar, liten og lite bruk	t at	 den bør legges om eller avvikles.	 	
Oppdrag: Evaluering av de to tilskuddsord	ningene i 	Artsprosjektet 	 	
Artsprosjektet ble etablert i 2009 	som et 	virkemiddel i 	miljøpolitikken	 under Klima	- og miljøde-	
partementet, administrert av Artsdatabanken. Hovedmålet med Artsprosjektet er 	å styrke kunn-	
skapen om mangfoldet av arter i Norge til gode for allmennhet, forvaltning og forskning, slik at vi 
i fremtiden er bedre rustet til å forvalte naturmangfoldet. Hoveddelen av midlene i Artsprosjektet 
deles ut som tilskudd til 	taksonomisk kartlegging	. Det deles også 	tilskudd til nettverks	tiltak	. 	
Artsdatabanken ønsker 	med dette oppdraget 	en grundig og solid evaluering 	av 	tilskuddsordning-	
ene i 	Artsprosjektet	, med konkrete anbefalinger for forbedringer og videre drift av Artsprosjektet.	 	
Tilskuddsordningene har ikke tidligere vært evaluert eksternt.	 Artsdatabanken 	ønsker evaluert 	
tilskuddsordningenes måloppnåelse, forvaltning og utforming	, og stiller også konkrete spørsmål 	
knyttet til drift, tilskudd vs. tjenestekjøp og måling av effekter. 	Evalueringen omfatter ikke andre 	
aktiviteter i Artsprosjektet enn de to tilskuddsordningene, eller andre tilskuddsordninger under 
Artsdatabanken	. 	
Gjennomføring: Informasjonsgrunnlag og metode 	 	
DFØs veileder for evaluering av statlige 	tilskuddordninger	 utgjør et naturlig metodisk utgangs-	
punkt	. Andre deler av 	rammeverket for statlig styring er 	tatt i bruk	 bl.a.	 i drøftingen av tilskudd 	
vs. tjenestekjøp	. 	
De	t er 	etablert et omfattende informasjonsgrunnlag for evalueringen:	 	
• 	Styringsdokumenter 	og operasjonaliserin	gen av disse	 gjennom Artsprosjektets mandater	 og 	
utlysninger	. 	
• 	Dokumenter og tallgrunnlag	 fra Artsdatabanken	 med informasjon om samtlige søknader og 	
tildelinger	 gjennom perioden	, ressursbruk	 mv.	 	
• 	Spørreundersøkelse til alle 	tilskuddsmottakerne 	om deres erfaringer	 og vurderinger	. 	
• 	Intervjuer med representanter for forvaltningen	, kartleggingsmiljøene	 (vitenskapelige insti-	
tusjoner, frivillige organisasjoner og konsulentselskaper)	, og andre involverte aktører.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	7 	
 
• 	Spørreundersøkelse til «allmennheten» 	via sosiale medier.	 	
Som 	for alle andre virkemidler med overordnede mål, er det utfor	drende å måle og identifisere 	
de 	mest 	interessante effektene. 	Konkret mangler det informasjon om 	bruker	effekter (økt 	kunn-	
skap om mangfoldet av arter blant henholdsvis allmennhet	, forskning og forvaltning)	 og sam-	
funnseffekte	r (bedr	e i stand til å forvalte 	nat	urmangfoldet). 	Mangelen	 på informasjon	 skyldes 	
dels at 	slike	 effekte	r er grunnleggende vanskelige å måle	, men også 	Artsdatabanken	s priorite-	
ring	er som gjør at det i dag primært samles inn	 resultate	r i form av hvor mange og hvilke arter 	
som kartlegges, og registreringene av disse	 artene	. 	
Måloppnåelse	n 	preges av større vekt på «data inn» enn «data ut»	 	
Et hovedfunn er at tilskuddsordningene har vært viktige for å stimule	re identifikasjon av ukjente 	
arter i regi av vitenskapelige institusjoner	. Tilskudd til taksonomisk kartlegging har 	vært viktig for 	
identifikasjon av nye arter	. Ifølge Artsprosjektets nettside	 kan	 Artsprosjektet	 vise til identifisering 	
av over 4	 700 arter for Norge, inkludert 1	 166 nye arter for vitenskapen	. Tilskuddsordningen har 	
også 	bidratt til	 økt kunnskap om eksisterende arter	, med vekt på dårlig kjente arter	. 	
Tilskudd	 gis i all hovedsak til 	vitenskapelige institusjoner. Tilskuddsordningen	e har liten betydning 	
for kartleggings	aktiviteter i regi av frivillige	 organisasjoner	 og 	private selskaper.	 	
Identifikasjon av arter har en verdi i seg selv, men er ikke 	tilstrekkelig	 for å «styrke kunnskapen 	
om mangfoldet av arter i Norge til gode for allmennhet, forvaltning og forskning slik at vi i frem-
tiden er bedre rustet til å forvalte naturmangfoldet», jf. hovedmålet.	 	
Slik tilskuddsordningene i dag er innrettet, er de	t «forskernes ordninger» i langt større grad enn 	
«forvaltningens ordninger». Dette 	baserer vi 	både 	på	 hvilke arter som 	kartlegges (ukjente/dårlig 	
kjente vs. 	sårbare/arter i bestemte områder)	, hva slags kunnskap som samles inn	 (identifikasjon	 	
vs. 	beskrivelse av 	artenes utbredelse, atferd	 og	 øko	logi)	 og hvordan denne kunnskapen formidles 	
videre. 	I dag	ens formidling	 legges 	det 	stor vekt	 på DNA	-strekkoding og registreringer i Artskart	. 	
DNA	-strekkoding er opplagt	 viktig for systematiseringen og den videre bruken 	av kunnskapen som 	
samles inn	, og Artskart brukes også av forvaltningen direkte	. De	n øvrige formidlingen av resulta-	
tene	 til allmenheten	 er imidlertid 	begrenset	 til 	nettsiden «Arter på nett» og de enkelte miljøenes 	
egne initiativer via sosiale medier, nyhetsbrev mv. 	 	
Det skjer ingen systematisk sammenstilling og 	formidling av kunnskapen i former egnet for 	for-	
valtningen i kommune og stat, el	ler allmennheten	. Politikere og ansatte i kommune	ne, p	rivate 	
utbyggere, bønder, lærere, 	hyttefolk og andre med mulig påvirkning på naturmangfoldet, får i 	
dag liten hjelp fra Artsprosjektet til å gjøre gode vurderinger.	 Samlet sett vurderes derfor mål-	
oppnåelsen som lav.	 	
Utformingen og forvaltningen 	gir innstramming av mål og målgrupper	 	
Tilskudd til taksonomisk kartlegging er i dag innrettet på en måte som er konsistent og rimelig 
effektiv	. Problemet er at 	ordningen 	er innrettet	 mer for å nå andre mål	, enn hovedmålet. 	Man-	
datet 	opererer med et 	langsiktig mål om å «kartlegge alle flercellede arter av planter, sopper og 	
dyr i Norge», og seks delmål 	hvorav	 ett understreker vekten på dårlig kjente arter og artsgrupper. 	
Dette delmålet fremholdes også som en prioritering i statsbudsjettet. 	I praksis er det	 særlig dette

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	8 	
 
delmålet og det langsiktige målet som anvendes som rettesnor for 	utlysninger, søknadsbehand-	
ling og rapporteringskrav mv	. Dette	 har gitt sterk vektlegging av identifikasjon av ukjente 	arter	, 	
på bekostning av 	kartleggingsarbeid 	med større relevans for forvaltningen av naturmangfoldet, 	
og altså	 også	 på bekostning av	 formidlingen av den kunnskapen som kommer i	nn.	 	
Målgruppene for tilskuddsordningene er uklare	, og i praksis favoriseres vitenskapelige institusjo-	
ner	. Det framgår ikke av 	statsbudsjettet eller den nye forskriften om andre enn vitenskapelige 	
institusjoner	 kan forvente å få tilskud	d. 	Private selskaper vurderer i dag ordningene som lite re-	
levante	. F	rivillige organisasjoner 	kan i praksis kun få tilskudd til nettverkstiltak 	– og bare hvis søk-	
naden ledes av en vitenskapelig institusjon. 	Artsdatabankens forvaltning 	har 	gitt en	 innstramming 	
av målgruppene 	som	 innebærer 	sterk 	favorisering	 av vitenskapelige institusjoner. 	Favorise	ringen 	
skjer dels gjennom de kravene som stilles i	 utlysningene	 til kompetanse, erfaring	, infrastruktur	 og 	
egeninnsats	, og dels gjennom søknadsprosessen	s form og omfang	 som	 samsvarer mer med de 	
kravene vitenskapelige institusjoner møter i andre sammenhenger	, og 	er så ressurskrevende at 	
de favoriserer 	institusjoner	 med 	ikke	-prosjektavhengige inntekter. 	En annen form for favoriserin	g 	
kan 	oppstå som følge av 	dagens	 driftsform	: Enkeltpersoner med mange roller og 	utstrakt	 dialog 	
med enkeltsøkere gjør ordningen mindre transparent og forutberegnelig enn den kunne vært. 	 	
Vi anbefaler at det ryddes opp i rolle	- og ansvarsfordelingen mellom departementet, 	Artsdata-	
bankens styre, prosjektgruppen (tidligere 	Artsprosjektets styre	) og den/de ansatte	 i Artsdataban-	
ken	 med ansvar for Artsprosjektet. 	Rolle	- og ansvarsfordelingen må ses i lys av hv	ilket formål	 	
Artsprosjektet skal 	ha	 framover. 	 	
Veien videre: 	Mulige hovedgrep	 	
Hva skal Artsprosjektet være? Hvem er Artsprosjektet egentlig 	for	 – fagmiljøene eller de som har 	
ansvaret for naturforvaltningen? Hva er viktigst 	– å identifisere flest mulig arter, eller å ta vare på 	
de	 artene	 vi vet vi 	har? Hvem skal kartlegge, og hvem skal formidle? 	 	
Vi ser t	re mulige løsninger:	 	
1. Alternativ 1: 	En ordning som vektlegger forvaltningen av naturmangfoldet.	 Dagens hoved-	
mål beholdes. Målet operasjonaliseres slik at kartlegging av sårbar natur vektlegges, og det 
åpnes for å kartlegge også mer kjente arter der det er nødvendig for god forvaltning av na-
turmangfoldet. Samtidig legges det visse føringer i utlysnin	gene på hva som skal kartlegges. 	
Målgruppen tydeliggjøres	. Hvis 	private selskaper og frivillige organisasjoner 	skal kunne søke, 	
må dette gjenspeiles i tildelingskriterier, søknadspros	ess mv. 	Artsdatabanken gis ansvar for 	
å sammenstille og formidle kunnskap gjennom egnede kanaler.	 	
2. Alternativ 2: En ordning som vektlegger forskning på ukjente og dårlig 	kjente arter	. Hoved-	
målet endres. Operasjonaliseringen av målet kan likevel være om lag som i dag	, og det kan 	
fortsatt være opp til miljøene å foreslå hva som skal kartlegges. Innrettingen mot forskning 
gjør det naturlig å favorisere vitenskapelige miljøer. Sterk vekt på ukjente og dårlig kjente 
arter utelukker ikke relevans for forvaltning og allmennhet. Artsdata	banken bør også i dette 	
alternativet sammenstille og formidle kunnskap.	 	
3. Alternativ 3: En todelt ordning	. Hvis det er ønskelig å nå 	begge	 målene som skissert i Alter-	
nativ 1 og 2, bør ordningen deles i to	, i tråd med p	rinsippet om «ett virkemiddel 	– ett mål» 	 	
Valg av alternativ bør gjøres	 i lys av hva som er de reelle samfunnsbehovene i dag, og hvordan 	
ordningen er ment å virke sammen med det øvrige virkemiddelapparatet.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	9 	
 
Hva med tilskudd til nettverkstiltak?	 	
En ordning uten klare mål og resultater, og som i tillegg er så liten og mangler et rammeverk	, bør 	
vurderes avviklet. Vi ser et stort behov for statlig støtte til nettverkstiltak for å «styrke kunnskapen 
om mangfoldet av arter i Norge til gode for allmennhet, forvaltning og forskning, slik at vi i frem-
tiden er bedre rustet til å forvalte naturmangf	oldet», jf. Artsprosjektets hovedmål. Dette betyr 	
imidlertid ikke at ordningen behøver å være en del av Artsprosjektet, eller forvaltes av Artsdata-
banken.	 Viktige	re er at den ses i sammenheng med andre virkemidler med overlappende formål.	 	
Et viktig 	hensyn er etter vår vurdering å få til et reelt samarbeid mellom forskere og frivillige. Vi 	
ser behov for at frivillige organisasjoner bør kunne søke om støtte, dvs. ikke bare forskningsmil-
jøene. For at en slik tilskuddsordning skal bli brukt, må søknadspr	osessen forenkles betydelig sam-	
menliknet med i dag, og det må bli 	klargjort 	hva som skal til for å bli tildelt støtte. 	Et alternativ til 	
en egen ordning er å innlemme den i tilskudd til kartlegging. Dette kan særlig være aktuelt i Al-
ternativ 1, j	f. de foreslåtte kravene om workshops.	 	
Utformingen og forvaltningen rigges 	i lys av formålet	 	
Når formålet er på plass, må det gjøres et arbeid for å bringe utformingen og forvaltningen i tråd 
med det 	fastsatte for	målet	 og kravene i det statlige økonomistyringsreglementet	. Vi anbefaler at 	
målbildet forenkles	 og	 at begrepsbruken klargjøres (	for eksempel	 hva som ligger i «institusjoner», 	
«kartlegging av arter» vs. «artskartlegging»	 mv.)	. 	
 Vi anbefaler at tilskudd til kartlegging videreføres som en tilskuddsordning, og ikke legges om til 
tjenestekjøp. Dette innebærer imidlertid at det må gjøres bevisste grep for å sikre at forvaltningen 
er transparent og forutberegnelig for søkerne, og vi a	nbefaler at det ses hen til regelverket for 	
offentlige anskaffelser i dette arbeidet. Vi anbefaler også at søknadsprosessene forenkles, og har 
konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres. 	 	
Det er behov for mer 	og bedre tilpasset formidling av funnene fra Artsprosjektets aktiviteter. 	
Dette gjelder for alle de tre alternativene over, selv om 	behovet er enda større hvis dagens ho-	
vedmål beholdes. For at	 identifikasjon av arter	 skal gi	 økt kunnskap om mangfoldet av arter i 	
Norge til gode for allmennhet, forvaltning og forskning slik at vi i fremtiden er bedre rustet til å 
forvalte naturmangfoldet	, må følgende 	forutsetninger 	være oppfylt:	 	
• 	Trinn 1: Etter at artene er identifisert, må funnene bearbeides slik at funnene gir mening	 og	 	
kan settes inn i relevante kontekster 	for	 videre	 formidling.	 I tillegg kan det være nødvendig å 	
ikke bare identifisere, men også å kartlegge bl.a. artenes funksjoner, utbredelse og økolo-
giske forhold.	 	
• 	Trinn 2: Kunnskapen må formidles til allmennheten, forvaltningen og forskningen, og slik at 
«at vi i fremtiden er bedre rustet til å forvalte naturmangfoldet». De tre gruppene stiller til 
dels svært ulike krav både til hva de får formidlet, og i hvilken fo	rm de får det formidlet. 	 	
Disse forutsetningene er 	bare i liten grad	 oppfylt for 	formidling til allmennheten og forvaltningen 	
i dag. Vår lille undersøkelse til allmennheten via sosiale medier viser imidlertid et stort potensial 
for å vekke	 interesse	n for 	arter i Norge. 	Vi foreslår flere konkrete tiltak for 	bedre formidling både 	
til allmennheten og forvaltningen.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	10	 	
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	Artsprosjektet skal bidra til økt artskunnskap	 	
Artsprosjektet skal sikre en langsiktig oppbygging av kunnskapen om arter i Norge, med spesiell 
vekt på de artene vi vet lite om i dag. Prosjektet er etablert av Klima	- og miljødepartementet og 	
anses som	 et viktig element i Regjeringens arbeid med å styrke kunnskapen som skal ligge til 	
grunn for forvaltningen av naturmangfoldet	.1 	
Forvaltning av artsmangfoldet vil alltid være utfordrende	. For at 	enkeltmennesker, 	næringsaktø-	
rer	, politikere og ansatte i styrende organer 	skal tillegge artsmangfoldet 	den vekten det fortjener 	
i artsforvaltningen, 	må de faktisk ha kunnskap om artene og deres betydning. 	To forutsetninger 	
må være på plass for en kunnskapsbasert artsforvaltning	: 	
• 	Artene må være identifisert	 	
• 	Relevant kunnskap om artene må være formidlet til allmenheten og forvaltningen	 	
Hovedmålet med Artsprosjektet er å styrke kunnskapen om mangfoldet av arter i Norge til gode 
for allmennhet, forvaltning og forskning, slik at vi i fremtiden er bedre rustet til å forvalte natur-
mangfoldet	.2 Hoveddelen av midlene i Artsprosjektet deles ut som tilskudd til konkrete kartleg-	
gingsprosjekter	, med om lag 22,4 mill. kroner i 2023. 	I tillegg deles det ut tilskudd til nettverks-	
bygging	, med 	590 000	 kroner i 2023.	 Tilskuddsmidlene bevilges årlig av Stortinget over statsbud-	
sjettet kapittel 1411 post 70	. 	
1.1	 	Formålet med evalueringe	n. 	
Artsdatabanken ønsker en grundig og solid evaluering 	av	 tilskuddsordningene i 	Artsprosjektet	, 	
dvs. 	tilskudd til taksonomisk kartlegging og tilskudd til nettverkstiltak, med konkrete anbefalinger 	
for forbedringer og videre drift av Artsprosjektet. Oppdraget består av to deler:	 	
1) Evaluering av tilskuddsordningen	e i Artsprosjektet	 	
Evalueringen skal belyse hvordan tilskuddsordningen	e har vært praktisert og forvaltet, 	og 	i hvil-	
ken grad innretningen av tilskuddsordningen er hensiktsmessig. Evalueringen skal fokusere på 
måloppnåelse og bruker	- og samfunnseffekter ut ifra Artsprosjektets mandat, i tillegg til forvalt-	
ning og utforming av tilskuddsordningene. 	Artsdatabanken	 ønsker å få belyst hvilke utløsende 	
effekter ordningen har, og hvorvidt effektene av ordningene kan anses tilstrekkelige, sett i lys av 
de fastsatte mål i Artsprosjektet	s mandat, ressursinnsatsen og de økonomiske midlene som er 	
bevilget over ordningen.	 	
2) Mulige forbedringer av tilskuddsordningen	e og anbefaling for drift av Artsprosjektet 	 	
De	t skal vurderes	 hvilke forbedringer som kan være aktuelle slik at tilskuddsordningen	e bidrar til 	
best mulig måloppnåelse av Artsprosjektets mandat. Dette inkluderer å identifisere mulige 	
 	
11 Artsprosjektet (artsdatabanken.no)	 	
2 Prop. 1 S (2023	-24) Klima	- og miljødepartementet, kap. 1411 post 70.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	11	 	
 
forenklinger og effektivisering av tilskuddsordningen	e, herunder søknads	- og saksbehandlingsru-	
tiner, ressursbruk og organisering i Artsdatabanken. Det 	bes om 	en vurdering av fordeler og ulem-	
per ved å bruke tilskuddsordning, sammenlignet med tjenestekjøp, for å oppnå målet med å kart-
legge dårlig kjente arter. De	t skal også vurdere	s muligheter for og anbefaling til metode for ef-	
fektmåling.	 Basert på evalueringen og forslag til mulige endringer skal de	t gis 	konkrete anbefa-	
linger for hvordan Artsprosjektet kan 	driftes mest mulig hensiktsmessig i framtiden gitt målene i 	
Artsprosjektets mandat	. 	
1.2	 	Metodisk	 tilnærming	 	
1.2.1	 	Teoretisk grunnlag	 	
Det	 etablerte rammeverket for statlige tilskuddsordninger	 danner 	et naturlig utgangspunkt. Den 	
analytiske strukturen er i stor grad basert på DFØs veileder	 for evaluering av statlige tilskudds-	
ordninger	, og 	evalueringskriteriene	 og	 flere av evalueringsspørsmålene er hentet herfra.	3 Andre 	
deler av rammeverket for statlig styring er 	brukt 	bl.a. i drøftingen av tilskudd vs. tjenestekjøp.	 	
Som for alle andre virkemidler med overordnede mål, er det utfordrende å måle og identifisere 
de 	mest 	interessante effektene. Konkret mangler det informasjon om brukereffekter (økt kunn-	
skap om mangfoldet av arter blant henholdsvis allmennhet, forskning og forvaltning) og sam-
funnseffekter (bedre i stand til å forvalte naturmangfoldet). Mangelen på informasj	on skyldes 	
dels at disse effektene er grunnleggende vanskelige å måle, men også at den informasjonen Arts-
databanken samler inn, begrenser seg til resultat	ene i form av hvor mange og hvilke arter som 	
kartlegges, og registreringene av disse. 	 	
I tillegg kommer det utfordrende ved å identifisere tilskuddsordningenes selvstendige betydning 
(addisjonalitet)	 uten sikker kunnskap om hva som ville skjedd uten tilskuddsordningene (kontra-	
faktisk). I praksis 	lar vi	 evalueringen av tilskuddsordningenes måloppnåelse 	være 	basert på utfor-	
ming av hypoteser om hva som må eller bør	 skje for at de ønskede effektene skal realiseres, og 	
undersøkelser av om dette skjer i praksis, se kapittel 3.	 Evalueringen adresserer også spørsmålet 	
om hvordan effektene kan måles bedre i framtiden, se kapittel 	8. 	
1.2.2	 	Effektmodell 	– resultatkjeder og virkemiddelkontekst	 	
Et hierarkisk system av styringssignaler 	 	
Formålet med en tilskuddsevaluering er grunnleggende sett å finne ut hvorvidt ordningen virker 
etter hensikten, og hva som kan gjøres for å få den til å virke bedre. 	Det er dermed a	vgjørende å 	
slå fast hva hensikten med ordningen er. 	I praksis er det flere aktører som kan ha oppfatninger 	
om hensikten med Artsprosjektet. 	Hierarkiet 	mellom disse aktørene er	 som følger:	 	
1. Stortinget	, som bl.a. vedtar	 statsbudsjettene 	(evt. med endringer	). Vedtakene omfatter be-	
skrivelsene av 	hva midlene på posten skal brukes til, med formål og målgruppe	, samt 	bevilg-	
ningen 	for budsjettposten	. 
 	
3 Utgitt av daværende 	Senter for statlig økonomistyring i 2007.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	12	 	
 
2. Klima	- og miljød	epartementet	 (KLD)	, som bl.a. vedtar forskrifte	r med beskrivelse av formål, 	
målgruppe, tildelingskriterier mv	. For Artsprosjektet kom forskriften på plass 	først 	i novem-	
ber 	2023, og 	har dermed 	ikke hatt særlig betydning	 under	 denne 	evalueringsperioden.	4 KLD	 	
vedtar også tildelingsbrev for Artsdatabanken, men disse er ikke brukt	 til å 	gi føringer for	 	
Artsprosjektet.	 	
3. Artsdatabankens styre	 og prosjektgruppen (Artsprosjektets styre)	. Artsdatabankens styre 	
vedtar mandat og fordeling av midler	 mellom tilskudd til kartlegging, tilskudd til nettverkstil-	
tak og andre formål	. Prosjektgruppen bidrar med å vurdere	 søknade	nes relevans og kom-	
mer med forslag til Artsdatabankens styre	. 	
4. Ansatte i 	Arts	prosjektet	 og Artsdatabanken for øvrig	, som 	gjennom 	utlysningene og den øv-	
rige 	forvaltningen kan konkretisere 	krav og føringer ytterligere. 	 	
Resultatkjeder	 og samvirke	 	
Vi bruker en såkalt 	effektmodell 	til å vise 	hvordan ordningen er ment å fungere. 	I praksis innebæ-	
rer dette å etablere en	 resultatkjede	 for hver av de to ordningene	 (artsprosjekt og nettverkstiltak) 	
som viser hvordan hver av dem er ment å virke	, fra myndighetenes side	. Dernest	: H	vordan de	 to 	
ordningene	 er ment å henge sammen. 	Til sist kommer	 tilskuddsordningenes 	virkemiddelkontekst	, 	
dvs. 	hv	ilke virkemidler 	enkeltordningene er ment å virke 	sammen med, 	rettet mot samme (eller 	
overlappende) mål.	 	
Resultatkjeden for 	de to tilskuddsordningene er 	vist i 	Figur 	1.1 og	 Figur 	1.2. I de tilfeller der flere 	
dokumenter/kilder har ulike påstander om hva hensikten er, velges den kilden med høyest rang i 
henhold til listen over. For disse to ordningene innebærer dette at de tilsiktede bruker	- og sam-	
funnseffektene utledes av målformuleri	ngen i statsbudsjettet, mens aktiviteter og resultater ikke 	
reguleres her, og dermed følger av dokumenter lenger ned i hierarkiet. Se nærmere drøfting i 
kap. 	3 og 	5. 	
Det framgår ikke av styringsdokumentene h	vordan de to ordningene er ment å henge sammen. 	
Dermed er det heller ikke mulig å evaluere 	hvorvidt de henger sammen slik de er ment å gjøre. 	
En hypotese fra intervjuene er 	at tilskudd til nettverkstiltak var ment å være et supplement til 	
tilskudd til taksonomisk kartlegging, og at tanken var å koble frivillige og forskere.	 Vi kommer 	
tilbake til dette i evalueringen av tilskudd til nettverkstiltak.	 	
 	
4 Forskrift om tilskudd til å styrke kunnskapen om og formidlingen av 	naturmangfoldet	, med ikrafttredelse 15. novem-	
ber 2023.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	13	 	
 
Figur 	1.1 Resultatkjede for tilskudd til taksonomisk kartlegging	 	
 	
Figur 	1.2 Resultatkjede for tilskudd	 til nettverkstiltak	 	
 	
Tilskuddsordningene i en større virkemiddelkontekst	 	
I forbindelse med etableringen av Artsprosjektet i 2009 ble det gått opp grenser mot andre ord-
ninger	. Det finnes likevel enkelte andre ordninger med formål som i noen grad overlapper med 	
Artsprosjektet, og som det 	er viktig å være klar over for å forstå hvordan Artsprosjektet virker.	 	
Felles for ordningene under er at artene som kartlegges i hovedsak er kjente arter 	som er godt 	
beskrevet.	 	
• 	Innad i Artsdatabanken 	er det særlig relevant at formidlingsarbeidet i Artsprosjektet ikke 	
står alene. Formidling av artskunnskap skjer også gjennom 	systemet Natur i Norge (NiN), 	
Artsnavnebasen, Økologisk grunnkart og Artskart.	 I tillegg kommer tilskudd til 	validering, og 	
tilskudd til koordinering av artskartlegging og rapportering.	 	
• 	Forskningsrådet	 kan støtte taksonomi og biosystematikk, men 	i praksis er det stor konkur-	
ranse under de åpne utlysningene og vanskelig å få støtte til 	den typen kartleggingsprosjek-	
ter som Artsprosjektet 	finansiere	r.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	14	 	
 
• 	SABIMAs støtte til kartlegging av arter	5 tildeles av SABIMA på vegne av medlemsforeningene 	
til foreninger og medlemmer som driver frivillig kartlegging av arter i norsk natur.	 	
• 	Mareano	6 er et nasjonalt, tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske havom-	
råder som skal øke kunnskapen om havbunnen, og bidra til en kunnskapsbasert og bære-
kraftig forvaltning og næringsutvikling. 	Utøvende aktører er 	Havforskningsinstituttet, Norges 	
geologiske undersøkelse og Kartverket.	 	
• 	Miljødirektoratets tilskudd til tiltak for truede arter	7 har som formål å ta vare på prioriterte 	
og truede arter. Tilskudd kan tildeles grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, 
kommuner, virksomheter og institusjoner. Tilskudd kan bl.a. gis til skjøtsel og vedlikehold, 
biotopforbedrende tiltak og 	gjerding, samt kartlegging og overvåking i tilknytning til tiltak.	 	
• 	Miljødirektoratets tilskudd til tiltak for truede naturtyper	8 har som formål å ta vare på tru-	
ede og andre utvalgte naturtyper. Tilskuddet kan tildeles samme målgrupper som tilskudd til 
tiltak for truede arter, og brukes til i hovedsak samme aktiviteter. 	 	
• 	Miljødirektoratets kartlegging av naturtyper på land	9 innebærer at visse områder utpekt av 	
Miljødirektoratet undersøkes for et 	forhåndsbestemt utvalg 	av naturtyper som alle er vik-	
tige for å ivareta naturmangfold. Kartleggingen utføres av ulike firma med kompetanse på 
naturkartlegging på oppdrag fra Miljødirektoratet og andre. 	 	
• 	Miljødirektoratets arbeid med miljødata	, som omfatter generell miljøovervåking, økologisk 	
grunnkart og et fagsystem for økologisk tilstand.	 	
1.3	 	Informasjonsgrunnlag	 	
1.3.1	 	Dokumenter og tallgrunnlag	 	
Det 	er hentet inn et omfattende dokument	- og tallmateriale for evalueringen.	 Det meste av ma-	
terialet er oversendt fra Artsdatabanken, 	mens det resterende er hentet fra Artsdatabankens og 	
Klima	- og miljødepartementets nettsider.	 Materialet omfatter:	 	
• 	Styringsdokumenter i form av	 årlige	 statsbudsjett	, tildelingsbrev	 og forskrift fra departe-	
mentet	, samt 	mandater	 fastsatt av	 Arts	databankens styre (fra 2019, tidligere vedtatt av Mil-	
jødepartementet). 	 	
• 	Tilskuddsu	tlysninger	 og annen informasjon om tilskuddsordningene	 utarbeidet av 	Artsdata-	
banken. 	 	
• 	En oversikt over 	samtlige søknader og tildelinger for begge tilskuddsordningene i perioden 	
2009	-23	, samt mer utfyllende informasjon om enkelte prosjekter.	 	
• 	En oversikt over ressursbruken i Artsdatabanken.	 	
• 	Tidligere oppsummeringer av og innspill til Artspros	jektet. 	 	
 	
5 Søk	 støtte til kartleggingsarbeid (sabima.no)	, sett 29. februar 2024.	 	
6 Om Mareano | Mareano 	- samler kunnskap om havet	, sett 4. mars 2024. 	 	
7 Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter, ikrafttredelse 1. januar 2015.	 	
8 Forskrift om tilskudd til tiltak for truede naturtyper, ikrafttredelse 1.1.2015.	 	
9 Kartlegging av naturtyper i 2023 	- orientering til grunneiere | Statsforvalteren i Oslo og Viken	, og 	Tilgang til Miljødi-	
rektoratets bestillingsverktøy for kartlegging av naturtyper på land 	- Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)	, begge 	
sett 29. februar 2024.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	15	 	
 	
1.3.2	 	Spørreundersøkelse til tilskuddsmottaker	ne	 	
Det ble utarbeidet en spørreundersøkelse som ble sent til mottagere av 	arts	tilskuddet for hele 	
perioden 2009	-24, se 	Vedlegg med gjengivelse av hele undersøkelsen	. Undersøkelsen var delt i 	
fire hoveddeler:	 	
• 	Bakgrunnsinformasjon 	om miljøet som mottok midler	 	
• 	Søknadsprosessen	 	
• 	Gjennomføring	en	 av prosjekte	ne	 	
• 	Rapportering	en fra	 prosjekt	ene	 	
Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle som har mottatt tilskudd gjennom Artsprosjektet i pe-
rioden 2009	-24. Etter oppdateringer av e	-poster og annen sortering (bl.a. ved dødsfall og sletting 	
av repeterende e	-postadresser) ble det sendt ut e	-post med informasjon om undersøkelsen og 	
lenk	e til spørreundersøkelsen til totalt 70 personer. Etter 10 dagers svarfrist fra første utsending 	
hadde 42 respondert	, dvs. en svarprosent på 	60 	pst	. 	
Figur 	1.3 Bakgrunnsinformasjon om tilskuddsmottakere som besvarte spørreundersøkelsen

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	16	 	
 
Note:	 (a) hvilken fase prosjektleder svarer ut undersøkelsen for, (b) arbeidssted for respondentene når de fikk tilslag 	
for prosjektet de svarer ut undersøkelsen for, (c) tidligere erfaringer ved tilslag på seneste tildelte prosjekt 
(mørk rød angir ett svar, ly	s rød angir at respondentene har to svar og oransje tre svar), (d) antall ganger 	
søknaden ble sendt inn før innvilgning.	 	
Figur 	1.3 oppsummerer bakgrunnsinformasjon for de tilskuddsmottakerne som svarte på under-	
søkelsen. 	De fleste respondentene besvarte for avsluttet prosjekt (64 	pst.	, Figur 	1.3.a). D	isse 	
kunne svare for alle delene av prosjektet	, men e	nkelte 	svarte likevel kun på 	deler av undersøkel-	
sen. 36 pst. av respondentene svarte for et prosjekt som ennå pågikk, og kunne dermed bare 
svare på deler av undersøkelsen. En stor andel av respondentene	 oppgir at de har mottatt tilskudd 	
fra Artsprosjektet tidligere, enten som prosjektledere (62	 pst.	), som deltakere, eller begge deler 	
(Figur 	1.3c). Flertallet av søknadene f	ikk	 tilslag ved første gangs innsending (64	 pst.	), men noen 	
rapporterer at de sender samme søknad inn gjentatte ganger før den får tilslag (5	 pst.	 flere enn 	
to 	ganger	, Figur 	1.3d).	 	
1.3.3	 	Intervjuundersøkelse	 	
Det ble gjennomført ti intervjuer	. De som ble intervjuet er 	ansatt i Klima	- og miljødepartementet 	
(to intervjuer, hvorav det ene med to personer), 	Artsdatabanken 	(to intervjuer med hhv. 	fagan-	
svarlig for Artsprosjektet og hennes nærmeste leder), 	Sabima,	 NTNU	 og Asplan Viak. 	I tillegg 	in-	
tervjuet vi en tidligere 	direktør av Artsdatabanken, en tidligere ansatt i svenska Artprojektet og 	
en lærer som tar Artsprosjektet i bruk i undervisningen. 	 	
Formålet med intervjuene var å få mer informasjon om hvordan tilskuddsordningene fungerer i 
praksis, og informantenes vurderinger av dagens praksis og mulige forbedrings	punkter	. Det ble 	
utformet en intervjuguide som ble brukt i	 sju av	 intervjue	ne	, med 	enkelte 	tilpasninger	. Tre av 	
intervjuene var mer	 konsentrer	t om enkelte temaer 	(Asplan Viak, Svenska Artprojektet og lære-	
ren).	 I alle ble informantene gitt rom til å komme med innspill om andre temaer enn de oppsatte	. 	
Tre av intervjuene ble gjennomført fysisk, og de øvrige digitalt. Intervjuene varte mellom 45 og 
60 minutter. 	Alle informantene fikk informasjon i forkant av intervjuene om hva vi ønsket å snakke 	
om.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	17	 	
 	
2	 	Om t	ilskuddsordningen	e	 	
2.1	 	Artsprosjektet	 formål	 i en større sammenheng	 	
I Norges klima	- og miljøpolitikk for 2024 er naturmangfold ett av seks resultatområder.	10 På re-	
sultatområdet naturmangfold er det fastsatt følgende nasjonale mål:	 	
• 	Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.	 	
• 	Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og na-
turtyper skal bedres.	 	
• 	Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.	 	
Artsprosjektet er en del av Artsdatabankens arbeid. Artsdatabanken beskrives som en nasjonal 
kunnskapsbank om naturmangfold i Norge, med viktigste oppgave å gjøre oppdatert kunnskap 
om naturtyper, arter og populasjoner lett tilgjengelig for samfunnet.	11 	
Da Artsdatabanken ble etablert i 	200	9 var det som en selvstendig institusjon, administrativt og 	
faglig tilsluttet NTNU. 	 	
I stat	sbudsjettet for	 2018 ble det besluttet at Artsdatabanken skulle flyttes fra Kunnskap	sdepar-	
tementet til Klima og miljødepartementet. Det ble 	i tillegg besluttet at Artsdatabanken ble et 	
selvstendig, bruttofinansiert forvaltningsorgan med eget styre.	 I proposisjonen	 ble det presisert 	
Artsdatabanken fortsatt skulle være faglig uavhengig. 	 	
Det ble i forbindelse med overføringen ikke gjort noen endringer i Artsdatabanken eller Artspro-
sjektets målformuleringer, eller sagt noe om hvorvidt	 endringen fra å	 være 	underla	gt NTNU til å 	
bli et selvstendig forvaltningsorgan skulle	 få noen konsekvenser for prioriteringer	 og drift	. 	
Målet for Artsprosjektet er definert i budsjettproposisjonen, senere vedtatt av Stortinget. Det er 
denne formuleringen vi i det videre vil definere som Artsprosjektets hovedmål: 	 	
«Tilskuddsordningen skal styrke kunnskapen om mangfoldet av arter i Norge til gode for 
allmennhet, forvaltning og forskning, slik at vi i fremtiden er bedre rustet til å forvalte 
naturmangfoldet.	»12 	
I artsprosjektets mandat er målet formulert slik:	 	
«Målet med Artsprosjektet er å styrke kunnskapen om artene i Norge til gode for allmennhet, 
forvaltning og forskning. Ambisjonen er å kartlegge alle flercellede arter av planter, sopper og dyr 
i Norge.	» 	
Mandatet formulerer følgende delmål for Artsprosjektet	:13 	
• 	legge spesielt stor vekt på å kartlegge dårlig kjente arter og artsgrupper	 	
 	
10 Prop. 1 S (2023	-2024) Klima	- og miljødepartementet, kapittel 2.	 	
11 Prop. 1 S (2023	-24) Klima	- og miljødepartementet, kap. 1411.	 	
12 Ibid., post 70.	 	
13 «Artsprosjektet 	– mandat og organisering», datert 10.09.2019.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	18	 	
 
• 	styrke kompetanseoppbygging og rekruttering innen biosystematikk ved relevante vitenska-
pelige institusjoner 	 	
• 	bidra til god samordning med tilsvarende prosjekt i Sverige og på lengre sikt også de øvrige 
nordiske land	 	
• 	bidra til god samordning med øvrig 	kartlegging av naturmangfold i Norge	 	
• 	fremme DNA	-strekkoding av norske arter	 	
• 	formidle kunnskap om arter i Norge	 	
2.2	 	Tilskuddsmidler og 	øvrig ressursbruk	 i forvaltningen	 	
Artsprosjektet bevilges midler over kap. 1411, post 70 	«Tilskudd til å styrke kunnskap	 om og for-	
midling av naturmangfoldet». 	Midlene fordeles mellom tilskudd til kartlegging, tilskudd til nett-	
verkstiltak og andre formål av Artsdatabankens styre. Andre formål 	omfatter 	Forskerskolen i bio-	
systematikk, NorBOL, Arter på nett og andre tjenester i Artsdatabanken knyttet opp mot Artspro-
sjektet.	 Samarbeidsavtalen om Forskerskolen går ut i 2024, og vurderes avviklet fra 2025. 	Lønns-	
utgifter, drift, møter og konferanser finansieres over Artsdatabankens budsjett og kommer 	i til-	
legg. 	 	
Hvor mye koster d	e to tilskuddsordningene? 	Ressursbruken omfatter	 både rene penger og andre 	
former for ressurser	: 	
• 	Tilskuddsmidlene, se figur under. 	 	
• 	Ressursbruken i Artsdatabanken, 	av Artsdatabanken selv anslått i intervju til 	1,15	 årsverk (to 	
halve stillinger	 for fagansvarlige og 0,15 for deres leder	). 	
• 	Honorar til ekspertpanel, i 2024 på 116	 000 kroner, jf. opplysninger fra Artsdatabanken. 	 	
• 	Noe r	essursbruk 	i departemente	t ifm. budsjettprosess og gjennomgang av rapporter.	 	
Over tid 	har det vært en betydelig reduksjon i bevilgningene til 	de to tilskuddsordningene, når det 	
tas hensyn til lønns	- og prisvekst. Figuren viser vel å merke nominelle 	størrelser	, men bare fra 	
2022	-23 var den generelle lønnsveksten 	6 pst	.14 	
Ressursbruken blant de som søker på ordningene, er nærmere omtalt i kapittel 4.	 	
 	
14 Tall fra SSB, endring fra november 2022 til november 2023. Kilde: 	Månedslønnen økte med 3 200 kr 	– SSB	, sett 21. 	
juli 2024.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	19	 	
 
Figur 	2.1 Tilskuddsmidler 2009	-2023 (mill. kroner)	. 	
 	
 	Kilde	r og noter	: Tallene i Figur (a) er hentet fra 	de årlige 	budsjettdokumentene	 og viser b	evilgning i stor-	
tingsmelding for påfølgend	e år	. Tallene er ikke korrigert for eventuelle flyttinger av formål mellom postene 	
fra år til år.	 Tallene i 	(b) er innhentet fra Artsdatabanken	. Figur (a) viser total tildelning, mens (b) viser for-	
delingen av bevilgningen innad i Artsprosjektet: tilskudd til kartlegging (mørk blå), tilskudd til nettverkstil-
tak (turkis) og øvrige aktiviteter (oransje). Øvrige aktiviteter er i h	ovedsak Forskerskolen i biosystematikk, 	
NorBOL, Arter på nett og andre administrative tjenester i Artsdatabanken knyttet opp mot Artsprosjektet. 
Beløpene i figuren omfatter ikke utgifter til drift, lønn og møter/konferanser.	 	
2.3	 	Tilskudd til kartlegging	 	
2.3.1	 	Søknader og tildelinger	 2009	-202	3 	
Naturhistorisk museum ved UiO har levert flest søknader siden 2009 (64 stk.). Deretter følger 
NINA (54 stk.) og 	Universitetsmuseet ved UiB (42 stk.). «Annet (statlig)» inkluderer Norsk polar-	
institutt, Veterinærinstituttet, Göteborg	- og Uppsala universitet, Universitetet på Svalbard, 	
NTNU, Nord Universitetet, høgskolen i Innlandet, Midt	-Troms Museum, Artsdatabanken S	LU.	 	
NTNU Vitenskapsmuseet har fått innvilget 52 	pst.	 av sine søknader. Private aktører («Annet (pri-	
vat)») har kun fått 2 av 38 (5 	pst.	) søknader innvilget. 	Private aktører	 sendte inn et høyt antall	 	
søknader de to første årene, men har siden 	vært 	mer 	fraværende som søknadsinnsendere 	(figur 	
2.2	).

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	20	 	
 
 
Figur 	2.2. Innsendte og 	inn	vilgede søknader for 2009	-2023. 	 	 	
 	
Note: Figur 	(a) viser hvilken andel av søknadene som kommer fra mus	eer	 (mørk blå), universiteter (turkis), 	forsk-	
ningsinstitusjoner (oransje), andre private organisasjoner (rød) og andre statlige institusjoner (grønn), 
mens (b) viser i hvilken grad søknadene har blitt innvilget. (c) viser antall innsendte søknader fra de 
ulike institusjonene over år.	 	
Utviklingen i omsøkte og tildelte beløp gjennom perioden er vist i 	Figur 	2.3. De første årene var 	
det	 ingen øvre beløpsgrense, m	ens 	det øvre beløpet	 på 3,5 mill. kroner de siste årene i stadig 	
større grad 	er tatt i bruk. Utviklingen gjenspeiler trolig pris	- og lønnsvekst	en, som beløpsgren-	
sen altså ikke er justert for. 	I oppstartsperioden i 2009 lå en 	gjennomsnittlig	 tildelning på 	om-	
trentlig	 1,1 millioner kroner, mens gjennomsnittet i 2023 lå på nærmere 3,5 millioner kroner	, 	
se. 	Undersøkelser av kjønnsforskjeller viser ingen 	tydelige mønstre.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	21	 	
 
Figur 	2.3 Omsøkte og tildelte beløp 	2009	-2024. 	 	
 	
I gjennomsnitt har 35	 pst.	 av søknadene blitt innvilget hvert år siden 2009	, se 	Figur 	2.4. I 2018 	
ble halvparten innvilget, men i dette året ble det også mottatt færrest søknader.	 	
Figur 	2.4 Innvilgede og avslåtte søknader 	2009	-2024. 	 	
 	
Note: 	(a) viser andelen av innvilgede søknader mot totalen i prosent, og (b) viser antall søknader i faktiske tall	. 	 
Det er flest søknader for insekter, marine invertebrater og sopp	, se 	Figur 	2.5. Det er også flest 	
tildelinger	 for disse artsgruppene. 	Vi kan se at det ikke er innvilget noen søknader 	for planter og 	
vertebrater	.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	22	 	
 
Figur 	2.5. Antall søknader fordelt på artsgruppe (2009 	– 2023). 	 	
 	
2.3.2	 	Resultater fra prosjektene 	som fikk tilskudd	 	
En stor andel av 	de ferdigstilte prosjektene har gjort registreringer	 i Artskart	, se 	Figur 	2.6a og b	. 	
Den registrerte andelen	 for hele perioden sett under ett,	 er 75 pst	. T	rolig er den i realiteten enda 	
høyere siden	 det tidvis har vært utfordringer med Artskart og muligheten for å linke datasettene 	
mot artsprosjektet ved opplasting. 	Det var heller ikke spesifisert at datasettene skulle linkes mot 	
artsprosjektet før i 2015	. 	
Tabell 2.1	, Figur 	2.6 og 	Figur 	2.7 oppsummerer 	antallet 	prosjekter for de ulike artsgruppene og 	
hvor mange nye arter 	prosjektene samlet 	har funnet for Norge og vitenskapen.	 Det er funnet flest 	
nye arter for Norge og vitenskapen i artsgruppen “virvelløse dyr”, som bl.a. inkluderer insekter, 
med hele 2	 637 nye 	terrestriske påviste 	arter fordelt på 43 prosjekter. 	Det er videre påvist 744 	
nye sopper i Norge, 423 nye virvelløse marine dyr, 65 nye lav og 28 nye moser. 	I 2013, 2015 og 	
2017 var en stor andel av de påvis	te 	nye artene i Norge også nye for vitenskapen.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	23	 	
 
Tabell 	2.1 Nye arter	 for Norge og vitenskapen 	fra ferdigstilte prosjekter	. 	
Artsgruppe	 	Antall prosjekter	 	Nye arter for Norge 
(inkl. nye for vitenska-
pen)	 	
Virvelløse dyr (terrestrisk)	 	43	 	2637	 	
Virvelløse dyr (marint)	 	42	 	423	 	
Sopper	 	27	 	744	 	
Alger og pseudosopper	 	6 	4 	
Lav	 	5 	65	 	
Moser	 	4 	28	 	
Virvelløse dyr (limnisk)	 	2 	24	 	
Diverse	 	1 	1 	
Insekter	 	1 	0 	
Marine invertebrater	 	1 	0 	
Figur 	2.6 Resultater fra ferdigstilte prosjekter	 	
 	
Note: 	(a) Antall observasjoner registrert i Artskart over 	tid, (b) Antall ferdigstilte prosjekt med registrering i Artskart og 	
(c) Antall observasjoner registrert fra artsprosjektene i Artskart fordelt på artsgruppe.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	24	 	
 
Figur 	2.7 Nye arter for Norge og 	vitenskapen registre	rt gjennom Artsprosjektet	. 	
 	
Note: 	(a) Nye arter per år og (b) Antall nyer arter per år (kumulativt). 	 	
2.4	 	Tilskudd til nettverkstiltak	 	
2.4.1	 	Søknader og tildelinger 2009	-202	3 	
Tilskudd til nettverkstiltak har vært lyst ut siden 2011, 	men ikke i årene 	2016 og 2018	-2019.	 An-	
tallet søknader 	har vært lavt hele perioden, se	 Figur 	2.8: 6 søknader i 2023 og 7 i 2022, oppe i 9 i 	
2014 og nede i 4 i 2012 og 2013.	 Til sammen	 gjennom hele perioden	 er det blitt gitt 41 tilskudd 	
til nettverkstiltak	, nede i 4 i 2022	. Av disse var det flest 	tildelinger til 	museer. Blant enkeltmiljøene 	
er det 	Naturhistorisk museum ved UiO og Biofokus som har flest med 8 hver, etterfulgt av NTNU 	
vitenskapsmuseet med 7 og NINA med 5.	 	
Totalt for perioden har 73	 pst.	 av søknadene blitt innvilget (41 av 56)	. Enkelte institusjoner	 har	 	
ha	tt opp mot 100	 pst.	 tilslag	. Om lag halvparten 	46	pst.	 (26 stk.) har søkt om 100	 000 kroner i 	
støtte til nettverkstiltak	 (figur 2.9.d), mens 	34	pst.	 har søkt om et lavere beløp enn 100	 000 kroner 	
og 20	pst.	 har søkt om et høyere beløp enn 100	 000 kroner. 	Det er kun tre av de (41) innvilgede 	
søknadene som har fått tildelt et lavere beløp enn de har søkt om.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	25	 	
 
Figur 	2.8 Tilskudd til nettverkstiltak 	- søknader og tildelinger 	 	
 	
Note: 	(a) Antall søknader om tilskudd til 	nettverkstiltak over tid, (b) Antall søknader til nettverkstiltak 2011	-2023 	
fordelt på type institusjon og under den stiplede linjen er antall søknader om nettverkstiltak fordelt på 
institusjon (2011	-2023), «Annet (med bare avslag)» er Institusjoner som ba	re har søkt en gang og fått 	
avslag. «Annet (kun innvilget)» er institusjoner som har søkt en gang og fått denne søknaden innvilget. 
Naturvernforbundet, et lokalt miljøvernkontor, Møreforskning og «La Humla Suse» er eksempler på 
“annet”, (c) Antall søknader	 fordelt på kjønn og (d) antall innvilgede prosjekter med tilskuddssum på 	
under, lik eller over 100.000 kr.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	26	 	
 
Figur 	2.9 Tilskudd til nettverkstiltak etter artsgruppe	 	
Note: 	(a) Antall nettverkssøknader som er innvilget (mørk blå) eller fått avslag (turkis) etter artsgruppe i stolpedia-	
gram, (b) Nettverkstiltak etter fokusområde for innvilgede søknader, (c) kakediagram over hvilke miljøer 
som har blitt undersøkt for nye artsfun	n med nettverkssøknad i perioden 2009	-2023, der det terrestriske 	
miljøet i størst grad har blitt undersøkt (oransje).	 	
2.4.2	 	Resultater fra prosjektene som fikk tilskudd i 2009	-2022	 	
Til sammen har det vært minst 493 deltakere på de 36 nettverkstiltakene som har mottatt støtte 
og 	som er registrert som gjennomført	.15 Gjennomsnittlig antall deltakere per nettverkstiltak er 	
14. Det er flere deltakere per nettverkstiltak hos museene (19) enn hos forskningsinstitusjonene 
(6) og «Annet» (7). Universitet/høgskole har kun hatt et tiltak med 58 deltakere. Størstedelen av 
midle	ne brukes til å kartlegge arter (30 	pst.	) og på å overføre kompetanse (22	pst.	). 	
Tiltakene er oppgitt å ha ulike fokusområder. 	Figur 	2.10	 viser 	at det er nettverkstiltak med fokus-	
område kartlegging som har samlet flest deltakere	. 	
 	
 	
15 Enkelte prosjekt har oppgitt intervaller eller minimumstall for antall deltakere, hvor vi da har benyttet det minste 
tallet for sammenligningene.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	27	 	
 
Figur 	2.10	 Fordelingen av deltakere etter nettverkstiltakets 	fokusområde	 	 	
Kartlegging	
30 %	
Kompetanseoverføring	
22 %	
Årsmøte
15 %	
Artsbestemmelse	
11 %	
Metodeopplæring	
8 %
Kartlegging og 	
kompetanseoverføring	
7 %	
Kurs
4 %	
Taksonomi	
3 %

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	28	 	
 	
3	 	Måloppnåelse	 og 	andre 	effekter	 	
3.1	 	Hvordan Artsprosjektet er ment å virke	 	
Evalueringen av Artsprosjektets måloppnåelse vil fokusere på 	hovedmålet	 som	 fastsatt i stats-	
budsjettet	: 	
«Tilskuddsordningen skal styrke kunnskapen om mangfoldet av arter i Norge til gode for 
allmennhet, forvaltning og forskning, slik at vi i fremtiden er bedre rustet til å forvalte 
naturmangfoldet.	»16 	
Det er	 hovedmålet som er å forstå som myndighetenes bestilling til Artsprosjektet. I tillegg er det 	
fastsatt andre mål	, se diskusjon i kapittel 5. 	Her i kapittel 3 	gis en kort vurdering av måloppnåelsen 	
for de seks delmålene og den langsiktige ambisjonen for ordningen.	 	
Hovedmålet er sekvensielt og 	forutsetter virkninger gjennom 	flere ak	tører	. Vi vil omtale første 	
ledd som Artsprosjektets 	brukereffekter	: «	styrke kunnskapen om mangfoldet av arter i Norge til 	
gode for allmennhet, forvaltning og forskning	». A	llmennheten, forvaltningen og forskningen for-	
stås	 altså	 som «brukere» av Artsprosjektets resultater. Andre ledd vil vi omtale som Artsprosjek-	
tets 	samfunnseffekter	: «	slik at vi i fremtiden er bedre rustet til å forvalte naturmangfoldet	». 	
Denne formuleringen sier også hvilken virkemiddelkontek	st 	Artsprosjektet skal ses inn i	, dvs. 	
gruppen av virkemidler som er rettet mot bedre forvaltning av naturmangfoldet	. 	
For at tilskuddsordningene i Artsprosjektet skal nå hovedmålet, 	er det visse ting som må skje. 	
Resultatkjedene i 	Figur 	1.1 og 	Figur 	1.2 viser gangen fra tilskudd til aktiviteter, resultater, bruker-	
effekter og	 sam	funnseffekter.	 Vi skal i det videre undersøke alle disse overgangene. 	 	
I tråd med DFØs veileder for evaluering av statlige tilskuddsordninger, er evalueringen 	av mål-	
oppnåelse og andre effekter strukturert rundt følgende evalueringsspørsmål:	 	
• 	Kommer	 tilskuddsmidlene	 fram til	 målgruppen? (Treffsikkerhet.)	 	
• 	Hvilke resultater kommer ut av de tilskuddsfinansierte aktivitetene	? 	
• 	Hvor viktige er tilskuddene for å få realisert resultatene? (Addisjonalitet.) 	 	
• 	Hva er tilskuddsordningenes måloppnåelse, herunder bruker	- og samfunnseffekter?	 	
• 	Hvilke	 utilsiktede effekter har 	tilskuddsordningene	? 	
Først behandles tilskudd til kartlegging. Mye av det som her sies, gjelder også tilskudd til nett-
verkstiltak. Det som gjelder spesifikt for tilskudd til nettverkstiltak, behandles til slutt i kapittelet. 	 	
3.2	 	Treffsikkerhet	 	
Kommer tilskuddsmidlene fram til målgruppen? 	Ideelt sett krever dette spørsmålet en undersø-	
kelse til alle 	som er del av målgruppen, inkludert også de som aldri har søkt. Denne informasjonen 	
har vi ikke. 	Mye kan likevel utledes av den informasjonen vi faktisk har. 	 	
 	
16 Prop. 1 S (2023	-24) Klima	- og miljødepartementet, kap. 1411	, post 70.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	29	 	
 
For at 	treffsikkerheten skal være god, er t	re forutsetninger sentrale. 	Aktørene i målgruppen må:	 	
1. Vite at de er i målgruppen.	 	
2. Ha den informasjonen de trenger for å kunne søke	. 	
3. Vurdere ordningen som så attraktiv at de velger å søke	. 	
Målgruppen for tilskudd til kartlegging er i dag uklar, 	se drøfting i kapittel 5.	 Særlig er det uklart 	
om andre enn vitenskapelige institusjoner kan forvente å få tilskudd.	 Vår forståelse er at	 målgrup-	
pen 	omfatter vitenskapelige institusjoner (	universiteter, 	forskningsinstitusjoner, museer	) og 	pri-	
vate selskaper (prosjektfinansierte konsulentselskaper)	. 	
De vitenskapelige institusjonene er godt kjent med ordningen.	 En gjennomgang av 	søknadsdata-	
ene viser en stor bredde i hvilke vitenskapelige institusjoner som søker.	 Spørreundersøkelsen til 	
de som har 	fått 	tilskudd	, viser at mange av søkerne har kjent til ordningen lenge	. F	lere vurderer 	
den som opplagt fagkunnskap i deres arbeidsmiljø	, se kapittel 4 for en nærmere drøfting	. 	
Treffsikkerheten blant private selskaper er derimot lav. 	Søknadsdata for tilskudd til kartlegging 	
viser at u	niversiteter, forskningsinstitusjoner og museer 	står for 90 pst. av søknadene 	i perioden 	
2009	-2023, se 	Figur 	2.2. De resterende 10 pst. er 	andre 	private 	aktører, typisk konsulentselska-	
per.	 De siste årene er bildet enda tydeligere: 	Fra og med 2015 har andre private aktører stått for 	
maksimalt 2 søknader i året. 	Vitenskapelige institusjoner har også langt høyere sannsynlighet for 	
å få tilslag på søknaden: 	Mens NTNU Vitenskapsmuseet	 har fått innvilget 52 pst. av sine søknader, 	
har «andre private» bare fått innvilget 	5 pst av sine, dvs. 2 av til sammen 38 søknader.	 	
Basert på en gjennomgang av tildelingskriterier mv. og intervju	ene	, ser vi 	flere årsaker til at pri-	
vate	 selskaper	 ikke søker 	på tilskudd til kartlegging: 	 	
• 	Svært lav tilslagsprosent historisk	. 	
• 	Usikkerhet om hvorvidt de er i målgruppen.	 	
• 	Kravet om egenfinansiering	, som 	er lite forenlig med kommersiell virksomhet. 	 	
• 	Omfattende	 og ressurskrevende	 søknadsprosess	. 	
• 	Tilskuddsordninger er krevende å forholde seg til for markedsbaserte virksomheter, bl.a hva 
gjelder søknadsprosess og utbetaling uten mva	. 	
• 	Strenge krav til 	infrastruktur og 	akademisk kompetanse	 og erfaring som favoriserer viten-	
skapelige institusjoner.	 	
Oppsummert vurderer vi treffsikkerheten so	m god for	 norske	 vitenskapelige institusjoner, men 	
dårlig for 	private 	selskaper 	og eventuelle andre aktører som anses å være i målgruppen. 	 	
3.3	 	Resultater av tilskudd	 til kartlegging	 	
3.3.1	 	Fokus på antallet identifiserte arter	 	
Hva slags resultater er tilskudd til kartlegging ment å gi? 	Dvs.: Hva er kriteriet for god måloppnå-	
else i form av resultater? 	Dette er ikke entydig definert verken i statsbudsjett	et eller 	tilskudds	ut-	
lysningen	e.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	30	 	
 
For 	statsbudsjett	omtalen er utfordringen 	at denne også refererer til andre tildelinger 	til Artsda-	
tabanken 	over samme	 budsjett	post. 	«Kriterium for måloppnåing»	 innleder med at	: «Det skal leg-	
gjast særleg vekt på kartlegging og dokumentasjon av dårleg kjente artar og artsgrupper i 	Arts-	
prosjektet.»	17 Vi forstår det som at det er dette som viser til tilskudd til kartlegging og nettverks-	
tiltak.	 Resten	 forstås som å omhandle de midlene i Artsprosjektet som tildeles utenom de to til-	
skuddsordningene	, jf. henvisningene til Natur i Norge (NiN) og nettstedet Artsobservasjoner. 	 	
I utlysningsdokumentene 	har Artsdatabanken 	valgt å legge 	betydelig større vekt på 	«kartlegging»	 	
enn 	«dokumentasjon»	. For eksempel	 under 	«Faglige føringer» for søknaden	: «Søknadens fokus 	
skal være	 å kartlegge en eller flere dårlig kjente grupper (taksonomiske enheter) av eukaryote, 	
flercellete arter i norske arealer på den nordlige halvkule. Med kartlegging av artsmangfoldet i 
Artsprosjektet menes å identifisere hvilke arter som finnes i gitte geogr	afiske områder. For de 	
dårligst kjente artsgruppene vil dette bety kartlegging av hvilke arter i gruppen som finnes i	 	
Norge.»	18 Hvilke arter som regnes som «dårlig kjent», er spesifisert i et eget dokument. 	 	
Formidlingen av resultatene 	fra Artsdatabanken	 fokuserer på 	antallet identifiserte 	arter	.19 Eksem-	
pelvis	 i statsbudsjettet for 2024: «Også i 2022 har Artsprosjektet komme med mykje ny kunnskap 	
om dårleg kjende artar. Fra 2009 til 2022 er 	det funne over 4	 420 nye artar for Noreg.	» 20 	
Antallet 	identifiserte arter er også det Artsdatabanken fokuserer på i 	rapporteringskravene, og 	
som de samler informasjon om i prosjektdataene	, se	 gjennomgangen i 	kapittel 2	. Når det gjelder 	
målet om 	dokumentasjon	 av arter, 	er resultatmålingen mer begrenset. 	Artsdatabanken samler 	
inn 	informasjon om registreringer i Artskart	 og 	taksonomisk informasjon til navneregisteret 	
(NorTaxa)	, og holder 	oversikt over vitenskapelige publikasjoner som kommer fra prosjektene. I 	
tillegg leverer flere prosjekter artsinformasjon og bestemmelsesnøkler til Arter på nett	. Det 	sam-	
les imidlertid ikke inn informasjon om hvordan det formidles fra prosjektene t	il allmennhet og 	
forvaltning	. 	
Et hovedfunn er at tilskudd til kartlegging har gitt gode resultater i form av 	identifikasjon av nye 	
arter	. Dette framstår som det viktigste resultatet	, og er basert på prosjektdataene, intervjuene 	
(der informantene har ulik bakgrunn	, men samtidig	 er svært samstemte i denne konklusjonen), 	
og søkernes egenrapporteringer gjennom spørreundersøkelsen	. Flere av informantene 	mener 	
også	 at ordningen har 	gitt økt kunnskap om	 arter som 	var identifisert i Norge, men dårlig kjent.	 	
Tilskuddsmottakerne selv	 er i stor grad fornøy	d: På spørsmålet om hvordan de vurderer helhets-	
resultatet av prosjektet opp mot slik det var tenkt, svarer 75 pst. at de er svært vellykket, 25 pst. 
middels vellykket. Ingen opplever selv at det var lite vellykket. 	 	
En av informantene i forvaltningen sier det	 slik	: Artsprosjektet har hatt «kjempeeffekt på hittil 	
ukjente arter. Mindre betydning for allerede kjente arter. Kunnskap om allerede kjente arter tas 	
 	
17 Prop. 1 S (2023	-24) Klima	- og miljødepartementet, kap. 1411, post 70.	 	
18 Utlysning av tilskudd til taksonomisk kartlegging av dårlig kjente arter	 2024.	 NB! Søknadsfristen er utløpt. (artsdata-	
banken.no)	: «Søknadens fokus skal være 	å kartlegge en eller flere dårlig kjente grupper (taksonomiske enheter) av 	
eukaryote, flercellete arter i norske arealer på den nordlige halvkule. Med kartlegging av artsmangfoldet i Artspro-
sjektet menes å identifisere hvilke arter som finnes i gitte geogr	afiske områder. For de dårligst kjente artsgruppene 	
vil dette bety kartlegging av hvilke arter i gruppen som finnes i Norge.»	 	
19 Et forhold vi ble gjort oppmerksom på mot slutten av evalueringen, er at	 Artsdatabanken bruker	 begrepet «kartleg-	
ging av arter» om å fastslå hvilke arter vi har i Norge, mens «artskartlegging» er å kartfeste hvor artene finnes. I 
det videre er også «kartlegging av arter» brukt å denne videre betydningen, mens «identifikasjon» av arter brukes 
om å fa	stslå hvilke arter vi har i Norge. Se tilråding 	i kap. 5 om en gjennomgang av disse begrepene. 	 	
20 Prop. 1 S (2023	-24) Klima	- og miljødepartementet, kap. 1411, post 70.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	31	 	
 
i større grad av andre. Dette er i tråd med ansvarsfordelingen.» På spørsmål om det har vært 
endringer i måloppnåelsen siden 2009, er svaret nei: «God	 hele veien».	 	
Det er	 likevel	 ikke grunnlag for å si at 	ordningen generelt gi	r gode resultater.	 Det ene er at det 	
selvfølgelig er mulig å stille spørsmål ved hva som er «mange» nye arter. 	Det er heller ikke klart 	
om prioriteringene av noen artstyper framfor andre 	– som virvelløse dyr framfor insekter og lav, 	
jf. Figur 	2.5 – har vært tilsiktet. 	Viktigere er likevel 	at det ikke er dokumentert hva slags 	kunnskap 	
prosjektene gir utover selve identifikasjonen, 	for eksempel om artenes	 utbredelse	 eller	 atferd	, 	
eller hvordan denne 	kunnskapen er forsøkt formidlet videre til allmennhet, forvaltning og forsk-	
ning	. 	
3.3.2	 	Hvorvidt tilskuddsordningen kan	 ses som årsak til resultatene	 	
I hvor stor grad er det tilskuddsordningene som gir måloppnåelsen	? Satt på spissen: 	Hvis målopp-	
nåelsen ville blitt realisert også uten 	tilskudd, kan tilskuddsordningene avvikles uten at det får 	
konsekvenser for måloppnåelsen.	 I praksis 	er dette normalt	 et gradsspørsmål: Noe av måloppnå-	
elsen ville blitt realisert uansett, mens noe kan tilskrives tilskuddsordningen. 	Vi snakker om høy 	
eller lav 	addisjonalitet	. 	
Det kan skilles mellom ulike typer addisjonalitet	 med relevans for denne evalueringe	n: 	Prosjekt-	
addisjonalitet	en	 er høy hvis 	få prosjekter ville bli	tt igangsatt uten tilskudd, eller prosjektene ville 	
blitt igangsatt i 	betydelig 	mindre skala. 	Innsatsaddisjonaliteten	 er høy hvis 	tilskuddet utløse	r økt 	
egen	innsats	, typisk	 i form av penger eller arbeid	. Resultataddisjonaliteten	 er høy hvis 	de igang-	
satte prosjektene gir flere eller bedre resultater som følge av 	tilskuddet.	 	
Vår vurdering er at t	ilskudd	 til kartlegging	 har vært viktige for å sette i gang 	kartleggingsprosjekter	 	
i regi av vitenskapelige institusjoner	. Artsprosjektet er i praksis den eneste finansieringsordningen 	
som institusjoner kan søke midler fra til rene kartleggingsprosjekter	 knyttet til spesifikke arter	. 	
Slike prosjekter 	når ikke 	opp i Forskningsrådet	; Miljødirektoratets tilskudd gis til andre typer pro-	
sjekter; og tilskuddene fra for eksempel Sabima og Sparebankstiftelsen har mindre omfang og 
an	net fokus.	 Dette betyr ikke at	 Artsprosjektet er viktig for all artskartleggingen som skjer i Norge, 	
jf. for eksempel det	 betydelig	e kartleggingsarbeid	et som gjøres av	 frivillige	. Men Artsprosjektet 	
er utvilsomt viktig for det samlede arbeidet med kartlegging av dårlig kjente arter i Norge.	 	
Tilskuddsmottakerne vurderer selv Artsprosjektets 	tilskudd som viktig for realisering av prosjek-	
tene. 	I spørreundersøkelsen svarer 84 pst. 	at prosjektet ikke ville blitt realisert uten tilskuddsmid-	
ler. 	10 pst. svarer at det 	«i liten grad» ville blitt gjennomført, og 5 pst. (to respondenter) svarer 	
«ja, delvis»	. Ingen 	svarer at 	kartleggingsprosjektene ville blitt gjennomført i sin helhet uten mid-	
lene fra Artsprosjektet.	 I tolkningen av disse svarene må det naturligvis tas hensyn til at respon-	
dentene har insentiver til å overdrive Artsprosjektets betydning	. 	
Tilskudd til kartlegging utløser dessuten innsats utover tilskuddsmidlene på flere måter. 	For det 	
første, gjennom e	geninnsatskravet på 5 pst. 	For det andre, gjennom å	 stimulere interesse, kom-	
petanseoppbygging og rekruttering 	innenfor feltet, som påpekt både i intervjuene og spørre-	
undersøkelsen. 	 	
Spørsmålet om resultataddisjonalitet er mer komplekst: 	Den sterke p	rioriteringen av 	kartlegging 	
i form av 	identifikasjon	, og 	ukjente	 framfor allerede kjente arter	, innebærer at tilskudd	 til kartleg-	
ging	 har	 lyktes i å	 vri 	kartleggings	aktivitetene 	i en bestemt retning. 	Spørsmålet er om denne

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	32	 	
 
vridningen støtter godt opp om hovedmålet for ordningen,	 eller snarere kan være til hinder for 	
god måloppnåelse. 	Dette er tema for neste avsnitt.	 	
Addisjonaliteten underbygges av at 	Artsprosjektet 	ofte 	er den eneste finansieringskilden til pro-	
sjektet	: 76 pst. av tilskuddsmottakerne svarer dette.	 De 24 	pst. 	som svarer at de også mott	ok	 	
finansiering fra andre kilder, oppgir at dette oftest er interne midler til dekning av lønnstimer (i 
tillegg til de 5	 pst.	 som må inkluderes i budsjettmalen ved innlevering av søknad). Enkelte rappor-	
terer også at de har fått midler fra Sabima og Norsk Naturarv, samt eksterne reisestipend. Av de 
syv respondentene som mottok ekstrafinansiering 	til artsprosjektet 	varierer antall kroner i til-	
leggsmidler fra 50	 000 kroner til 1 mill. kroner	. De høyeste summene er forbundet med 	intern 	
satsing fra mottagerinstitu	sjon og deltagelse fra andre institusjoner, noe vi tolker som en utregnet 	
finansiering av	 andres forskningstid utover personer med direkte tilknytting til prosjektet. 	 	
3.4	 	M	åloppnåelse	 – bruker	- og samfunnseffekter	 	
Det er ingen automatikk i at gode resultater	 i form av 	identifikasjon av arter	 gir god 	oppnåelse av 	
hovedmålet for ordningen	 i form av 	økt kunnskap om mangfoldet av arter i Norge til gode for 	
allmennhet, forvaltning og forskning slik at vi i fremtiden er bedre rustet til å forvalte naturmang-
foldet	. Flere forutsetninger må være oppfylt for at dette skal skje. 	 	
• 	Trinn 1	: E	tter at artene er identifisert, må funnene bearbeides slik at funnene gir mening	 og	 	
kan settes inn i relevante kontekster 	for	 videre	 formidling.	 I tillegg kan det være nødvendig å 	
ikke bare identifisere, men også å kartlegge 	bl.a.	 artenes funksjoner	, utbredelse og 	økolo-	
giske forhold	. 	
• 	Trinn 2	: Kunnskapen 	må	 formidles til allmennheten, forvaltningen og forskningen	, og slik at 	
«at vi i fremtiden er bedre rustet til å forvalte 	naturmangfoldet»	. D	e tre gruppene stiller til 	
dels svært ulike krav både til hva de får formidlet, og i hvilken form de får det formidlet. 	 	
I evalueringen er det disse to trinnene vi har lagt vekt 	på. 	Utenfor rammene av denne evalue-	
ringen kommer i tillegg 	Trinn 3: Hva som skal til for at økt kunnskap faktisk gir bedre forvaltning. 	
Dette kan omfatte psykologiske mekanismer, politiske systemer og en rekke andre forhold	. 	
Figur 	3.1 er en modifisert variant av resultatkjeden som 	oppsummerer 	vår 	forståelse av hvordan 	
tilskudd	sordningen i dag er ment å virke	, og 	med 	sentrale 	aktører i de ulike leddene.	 Vår vurdering 	
er at forutsetningene i Trinn 1 og 2 er oppfylt i svært varierende grad. Konsekvensen er at det i 
siste instans er lite kunnskap som formidles særlig til allmennhet og forvaltning.	 	
Figur 	3.1 Måloppnåelse: 	Fra resultater til samfunnseffekter	 	
 	
• 	Forskningen	 får utvilsomt økt kunnskap gjennom Artsprosjektet. 	I første omgang d	e fors-	
kerne som deltar i 	kartleggings	- og nettverksprosjektene.	 Dernest fordi 	Artsprosjektet	 gjør 	
det mulig å bygge opp og beholde en kompetanse som få andre ordninger støtter opp om,

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	33	 	
 	
noe som også kommer andre forskningsprosjekter og formidlingsaktiviteter til gode.	 Til	de-	
lingene til Forskerskolen	 ForBIO	 har 	også vært viktige her	. Dertil kommer at 	strekkodingsre-	
sultatene kan brukes av forskere fra hele verden for å gjenkjenne arter molekylært	. 	
• 	Allmennheten	 får lite kunnskap 	ut av	 Artsprosjektet	 i dag	. Dårlig kjente arter er noe 	de fær-	
reste har interesse 	for i utgangspunktet	. Dagens kunnskapsformidling	 gjennom Arter på nett 	
og de ulike institusjonenes formidling,	 er imidlertid rettet mot de som oppsøker slik kunn-	
skap selv, 	og 	vet hvor de skal finne den	. Særlig Arter på nett stiller også store krav til leser-	
nes forkunnskaper	, med 	mye fagsjargong og lite kontekstualisering. 	Lærere kan også bruke 	
Arter på nett i undervisningen. Elevene kan da 	øke sin kunnskap gjennom å bestemme 	arter 	
de finner, lese om dem og legge inn egne observasjoner. 	Nettsiden legger imidlertid ikke til 	
rette for denne typen bruk, så d	ette krever dedikerte lærere. 	 	
• 	Forvaltningen	 får lite kunnskap ut av Artsprosjektet i dag	. Forvaltningen av naturmangfoldet 	
skjer i 	hovedsak i kommunene. 	Føringer og korreksjoner gis av 	fylkeskommunene, statsfor-	
valterne og Miljødirektoratet. 	Miljødirektoratets involvering i Artsprosjektet er i dag begren-	
set til en representant i styringsgruppen. 	I praksis får ikke kommunene i dag 	formidlet 	den 	
artskunnskapen de trenger	 i en form de kan nyttiggjøre seg	. Vi ser	 tre	 hovedårsaker	: 	
– 	Prioritering	en	 av dårlig kjente arter	 	
– 	En rekke små	 og	 spesialiserte	 prosjekter so	m i liten grad er koordinert	 	
– 	Manglende sammenstilling og formidling av i	nformasjonen fra prosjektene	 	
Artsprosjektet 	legger i dag langt større vekt 	på «data inn» enn «data ut». 	Tidligere drev Artspro-	
sjektet selv mer formidling av resultatene bl.a. på nettsiden og Facebook, men dette ble nedprio-
ritert da de gikk fra to stillinger til én i 2020. 	Heller ikke 	før 2020	 ble det arbeidet systematisk med 	
formidlingen til forvaltningen. 	 	
Samtidig kan det stilles spørsmål ved hvem som bør stå for formidlingen.	 Skal kartleggingsmiljø-	
ene stå for formidlingen også til forvaltningen og allmennheten, og hva kreves i så fall for å få til 
dette? Eller bør dette formidlingsansvaret legges til andre, som Mdir eller Artsdatabanken, even-
tuelt supplert av ekstern ekspertis	e?	 Som en av informantene påpeker, har antakelig NRKs 	repor-	
tasjer	 i 2024	 gjort mer for artskunnskapen i Norge enn det Artsprosjektet har fått til gjennom 15 	
år.	21 Populariteten til bøker om artsmangfold	 og natur	 av bl.a. Anne Sverdrup	-Thygeson viser også 	
at 	det er en sterk 	latent	 interesse 	av artsmangfold 	i allmennheten. 	Potensialet er dermed stort.	 	
3.5	 	Andre effekter av tilskudd til kartlegging	 	
3.5.1	 	Resultater for Artsprosjektets delmål og langsiktige mål	 	
Artsprosjektet	s seks 	delmål	 tillegges stor vekt av Artsdatabanken som 	forvalter ordningen. Dette 	
viser seg i	 de kravene som stilles i søknadsprosessen og rapporteringen, jf. kap	ittel	 4. D	et viser 	
seg også 	i formidlingen av resultatene fra ordningen	: I rapporten «Artsprosjektet 2009	-2013» 	
betegnes for eksempel 	det daværende hovedmålet «Styrke kunnskapen om artsmangfoldet i 	
Norge» som Delmål 1, og omtales på linje med de øvrige delmålene, om enn i noe større detalj.	 	
 	
21 NRKs reportasje om nedbygging	en av norsk natur	, 6. januar 2024 	med oppfølging: 	NRK avslører: 44.000 inngrep i 	
norsk natur på fem år 	– Dokumentar	. NRKs serie «Oppsynsmannen»: 	Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen 	– 	
NRK Presse 	– Pressemeldinger, 	- bilder og kontaktinformasjon

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	34	 	
 
Intervjuene viser at d	elmålene og det langsiktige målet 	oppfattes 	som like viktige som, eller vikti-	
gere enn, hovedmålet	 av flere	 informanter som over tid har vært sentrale i forvaltningen av ord-	
ningen. Det første delmålet om å «legge spesiell vekt på å kartlegge dårlig kjente arter og arts-
grupper» står her i en særstilling ved at det i praksis «har fått være førende for all aktivit	eten i 	
Artsprosjektet», som en av informantene sier. 	Det langsiktige målet om å kartlegge alle arter i 	
Norge	, omtales av sentrale aktører som 	hovedmålet	 for ordningen. 	 	
Basert på 	en gjennomgang av det samlede informasjonsgrunnlaget 	vurderer vi resultatene slik 	
for de ulike delmålene: 	 	
• 	Legge spesielt stor vekt på å kartlegge dårlig kjente arter og artsgrupper:	 Svært gode resul-	
tater. Først og fremst for å identifisere nye arter, men også for å få mer kunnskap om	 arter 	
som er dårlig kjent i Norge. 	Se også avsnittet om resultater over.	 	
• 	Styrke kompetanseoppbygging og rekruttering innen biosystematikk ved relevante vitenska-
pelige institusjoner:	 Gode resultater. Artsprosjektet	 – og da ikke bare Forskerskolen, men 	
også tilskuddsordningene 	– vurderes	 som avgjørende for å bygge kompetansemiljøer i 	
Norge og for at vi i dag har så et sterkt miljø i UH	-sektoren på dette feltet. 	Samtidig stilles 	
det spørsmål ved om dette	 målet	 fortsatt bør være en viktig prioritering eller	 heller 	overtas 	
av andre aktører som utdanningsinstitusjonene og Forskningsrå	det. 	 	
• 	Bidra til god samordning med tilsvarende prosjekt i Sverige og på lengre sikt også de øvrige 
nordiske land:	 Gode resultater tidlig	ere, s	vake i dag	. I den første perioden 	etter	 oppstarten 	
var det en omfattende samordning med det svenske Artprojektet, og også med liknende ini-
tiativ i Finland. I dag er 	det systematiske 	samarbeidet med	 andre nordiske land	 begrenset til 	
svensk	 deltakelse	 i styringsgruppen for Artsprosjektet	, og 	norsk	 deltakelse	 i styringsgruppen 	
for det svenske Artprojektet	. 	
• 	Bidra til god samordning med øvrig kartlegging av naturmangfold i Norge:	 Svak	e resultater	. 	
Artsprosjektet blir for frittstående og for lite nyttig 	i mange sammenhenger. K	ommunene 	
trenger	 for eksempel bedre artskartlegging, ikke nødvendigvis kunnskap om lite kjente arter 	
funnet i svært begrensede områder.	 Dette handler dels om prioriteringen av ukjente arter, 	
dels om at man i liten grad klarer å samle og dele informasjon, og dels om at 	de	 samlede be-	
vilgningene til feltet er delt mellom 	en rekke små prosjekter som i liten grad er koordinert.	 	
• 	Fremme DNA	-strekkoding av norske arter	: Gode resultater. DNA	-strekkoding er blitt priori-	
tert høyt i Artsprosjektet, og har gått fra å være en nyvinning til å være aktivt i bruk.	 Siden 	
en 	DNA	-strekk	odet art 	kan gjøres	 tilgjengelig for 	alle	, og ikke bare ved fysisk tilstedeværelse 	
for eksempel på et museum, 	har dette stor verdi. 	Et spørsmål er om 	DNA	-strekkoding 	nå er 	
så selvgående at det kan nedprioriteres som mål for Artsprosjektet. 	 	
• 	Formidle kunnskap om arter i Norge	: Sammensatt, se	 drøftingen over.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	35	 	
 
Figur 	3.2 Tilskuddsmottaker	nes 	egenevaluering på de seks delmålene	 	
 	
Note: 	Fra spørreundersøkelsen. Spørsmålet lød: «	Hvordan vil du si at prosjektet ditt bidro til å	…», etterfulgt av de seks 	
delmålene.	 	
I mandatet er det 	også	 fastsatt et langsiktig mål for Artsprosjektet: «å kartlegge alle flercellede 	
arter av planter, sopper og dyr i Norge.» I og med at Artsprosjektet bidrar til at flere arter kart-
legges, gir det nødvendigvis en viss måloppnåelse. Samtidig: Siden anslaget for	 antallet uidentifi-	
serte arter stadig øker, vil målet med stor sannsynlighet aldri nås. I kapittel 5 stiller vi spørsmål 
ved verdien av et slikt mål.	 	
3.5.2	 	Utilsiktede effekter av tilskudd til kartlegging	 	
Utilsiktede effekter	 av en tilskuddsordning	 kan være 	både positive og negative	. Det er særlig viktig 	
å identifisere eventuelle negative utilsiktede virkninger 	tidlig for 	å kunne vurdere eventuelle av-	
bøtende tiltak eller justeringer i en ordning. 	 	
Aktiviteter for å tilkarre seg tilskudds	midlene uten at tilskuddsmottaker har til hensikt å endre 	å 	
gjennomføre nye aktiviteter på 	tilskuddsordningens målområde	, er	 per definisjon uproduktive 	
aktiviteter	 som også kan gi målforskyvninger. 	Denne type effekter henger tett sammen med ord-	
ningens addisjonalitet	 som vi omtalte over	. Med en høy grad av addisjonalitet	, er det ikke grunn-	
lag for å anta at 	tilskuddsordningen til kartlegging er beheftet med utilsiktede effekter 	som tilkar-	
ringskostnader i vesentlig grad.	 	
En annen mulig utilsiktet effekt er fortrenging av andre aktiviteter som 	presumtivt vurderes som 	
viktigere for tilskuddsmottaker og/eller samfunnet	, men som nedprioriteres til fordel for til-	
skuddsberettiget	e aktiviteter. Dette kan være tilfelle 	dersom tilgangen på tilgjengelige ressurser 	
og kompetanse er gitt	, og gjennomføringen 	av de støttede aktivitetene 	går på bekostning av 	
andre aktiviteter. Vi har ikke grunnlag for å anta 	eksistens av denne type utilsiktede effekter. Hen-	
sikten med tilskuddsordningen og	 kravet til egeninnsats synes nettopp å være at kartleggingsak-	
tiviteter 	skal gis en høyere prioritet	, og at en eventuell nedprioritering av andre aktiviteter da ikke 	
kan betraktes som	 en utilsiktet effekt.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	36	 	
 
Mer kunnskap	 og informasjon til allmennheten om sjeldne arter, kan 	også utnyttes	 til uønskede 	
aktiviteter ved at 	for eksempel fugleegg	samlere 	får større muligheter til å finne sjeldenheter.	 	
Bedre kartlegging og mer kunnskap kan dermed ha som utilsiktet negativ effekt at det blir mer 
press på enkelte arter i spesielle områder. 	Vi har ikke informasjon som tilsier at dette er en ve-	
sentlig effekt	. Mer kunnskap og informasjon kan også gi større bevissthet blant allmennheten og 	
dermed bidra til å beskytte 	sjeldne	 arter. Dette trekker å så tilfelle i motsatt retning	. 	
3.6	 	Resultater og effekter av tilskudd til nettverkstiltak	 	
3.6.1	 	Uklar ordning 	– mangle	r grunnlag for evaluering av måloppnåelsen	 	
For å kunne evaluere måloppnåelsen til en tilskuddsordning, må det være fastsatt et formål som 
er så entydig at det er mulig å utlede 	kriterier for måloppnåelse. 	For å kunne evaluere treffsikker-	
heten, 	må det være fastsatt en rimelig entydig målgruppe. For tilskudd til nettverkstiltak mangler 	
begge deler, se 	drøfting i kap. 	5. Vår forståelse er at 	tilskudd til nettverkstiltak først og fremst er 	
ment å bidra til økt kunnskap for 	forskning, 	men	s økt kunnskap for 	allmennhet og forvaltning	 i 	
beste fall skjer indirekte	 gjennom kunnskapsformidling i etterkant av nettverkstiltakene	. 	
3.6.2	 	Treffsikkerhet 	– tilskudd til nettverkstiltak	 	
Antallet søknader	 om tilskudd til nettverkstiltak	 er lavt	: Kun 6 søknader i 2023	, oppe i 9 i 2014, se 	
Feil! Fant ikke referansekilden.	. Til sammen	 over hele perioden	 er det blitt gitt 	41 	tilskudd til nett-	
verkstiltak. 	Det lave antallet søknader 	reiser grunnleggende spørsmål. Vi ser flere mulig	e årsaker	: 	
1. Behov for ordningen	 er lite	. 	
2. Aktører 	i målgruppen	 kjenner ikke til ordningen.	 	
3. Relevante miljøer vet ikke at de er i målgruppen	. 	
4. Ordningen oppleves som så lite attraktiv (ressurskrevende, små tilskudd, strenge føringer 
mv.) at potensielle søkere lar være å søke. 	 	
Vår vurdering er at årsak 3 og 4 er de viktigste	. Som påpekt i kapittel 5 er det 	uklart hvem som 	
kan søke	, og 	hva som vil bli tillagt vekt i vurderingen av søknadene	. Det er bl.a. uklart 	om det er 	
ønskelig at prosjektene skal omfatte taksonomisk kartleggin	g, og om det vil bli tillagt vekt 	å ha 	
med frivillige og/eller utenlandske miljøer. 	Kravene som stilles er omfattende, og søknadsproses-	
sen ressurskrevende, sett opp mot beløpene som tildeles. 	Lave tilskuddsbeløp og	 manglende dek-	
ning av lønnsutgifter	 kan være akseptabelt for museer mv. der	 lønnsutgiftene allerede er dekket	, 	
men 	vanskeligere å akseptere for miljøer som er mer prosjektfinansierte. 	 	
Samtidig ser vi 	stort behov for en støtteordning som vektlegger frivilliges innsats 	i arbeidet med 	
å kartlegge norske arter	, basert på intervjuene og hvilke andre ordninger som finnes. S	e også 	
avsnitt 	3.6.4	. 	
Oppsummert er v	år vurdering at 	treffsikkerheten til tilskudd til 	nettverkstiltak i dag er lav	, og at 	
behovet for en slik ordning kan være langt høyere enn det søknadsinngangen tilsier	.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	37	 	
 	
3.6.3	 	Resultater 	av tilskudd til nettverkstiltak	 	
Det er i liten grad konkretisert hva som er ønskede resultater av tilskudd til nettverkstiltak, og det 
er ikke fastsatt kriterier for hva som skal regnes som gode resultater. 	 	
Tilskudd	 til nettverkstiltak har vært 	gitt til tiltak med forskjellige fokusområder, jf.	 Figur 	2.10	: Kom-	
petanseoverføring (29 pst.)	, kartlegging (24 pst.), artsbestemmelse (10 pst.), metodeopplæring 	
(10 pst.)	, kurs (7 pst.), kunnskapssamling (7 pst.), kartlegging og kompetanseoverføring (5 pst.	), 	
årsmøte (5 pst.) og taksonomi (3 	pst.).	 Noen av kompetanseområdene overlapper.	 	
Gjennomsnittlig antall deltakere på hvert tiltak er 14. 	Det var flest deltakere	 på tiltakene med 	
fokusområde kartlegging, kompetanseoverføring og årsmøte, 	se Figur 	2.10	. Nettverkstiltak som 	
arrangeres av museene, har	 i gjennomsnitt	 samlet flere deltakere	 (19) enn forskningsinstitusjo-	
nene (6) og «andre» (7).	 Det ene tiltaket som ble arrangert av universitet/høgskole, trekker opp 	
med 58 deltakere. 	 	
Det gjennomføres 	ulike former for 	nettverkstiltak	 også uten tilskudd fra Artsprosjektet	, både i 	
regi av de vitenskapelige institusjonene og andre	 som Sabima, La humla suse 	mv	. Gjennom inter-	
vjuene fikk vi flere innspill om at denne typen støtte kan ha stor verdi	. Likevel var det ingen som 	
hevdet at 	Artsprosjektet	 har stor betydning	 for nettverksaktiviteten på området	. Få tildelinger og 	
liten systematikk i tildelinger og rapporteringer gjør at vi antar at dette er et tilskudd som kan 
være viktig for (noen av) dem som får det der og da, men at det har liten verdi utover dette. 	 	
3.6.4	 	Måloppnåelse	n av tilskudd til nettverkstiltak	 	
Vi har ikke grunnlag for å vurdere måloppnåelsen til tilskudd til nettverkstiltak, av samme grunn 
som for 	evalueringen av 	resultatene	: Det er ikke fastsatt noe entydig formål so	m 	de realiserte 	
effektene kan måles opp mot	. I tillegg kommer betydelige utfordringer med å måle bruker	- og 	
samfunnseffekter.	 Utfordringen er større enn for tilskudd til kartlegging	: Der er 	målformuleringen 	
klarere og informasjonsgrunnlaget bedre. 	 	
Basert på en gjennomgang av dokumentasjonen for ordningen og innspillene gjennom intervju-
ene, ser vi det som sannsynlig at t	ilskudd til nettverkstiltak 	har	 hatt f	ølgend	e effekter: 	 	
• 	Kompetanseoppbygging blant deltakerne i aktivitetene	, gjennom kursing, workshops og an-	
nen kunnskapsdeling.	 	
• 	Økt kunnskap blant andre enn deltakerne gjennom formidling av 	kunnskapssammenstil-	
linger 	og andre resultater	, primært til forskere, frivillige og andre med 	forhåndskunnskaper	. 	
• 	Stimulans av frivillig innsats, i den grad frivillige involveres i aktivitetene.	 	
• 	Stimulans av interesse for kartlegging av arter, i 	den gra	d aktivitetene involverer andre enn 	
de som allerede engasjerer seg i artskartlegging.	 	
• 	Kartlegging av arter. 	 	
Vår vurdering er at det er stort behov for en ordning som stimulerer kartleggingsinnsats fra frivil-
lige	. Flere av informantene i intervjuene påpeker at frivillige allerede står for en stor del av kart-	
leggingsarbeidet,	 inkludert identifikasjon av nye arter og	 registreringer i Artskart. Videre påpekes 	
det at de frivilliges innsats ofte er svært kostnadseffektiv, da de ikke forventer annen betaling enn 
utgiftsdekning (	som for 	reise	 og	 DNA	-sekvensering	), samtidig som de ofte har høy kompetanse	 	
fra kurs, egenstu	dier og til og med yrkeskarrierer som forskere	.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	38	 	
 
Slik tilskudd til nettverkstiltak 	ser ut til å fungere i dag, 	fungerer den bare i noen tilfeller som 	
stimulans til 	frivillig	 aktivitet	: Det stilles ikke krav om å involvere frivillige, og	 de omfattende	 søk-	
nadsprosessene 	og strenge tildelingskravene gjør 	at ordningen framstår lite attraktiv for andre 	
enn vitenskapelige institusjoner. 	Innrettet på en annen måte, kan denne ordningen ha stort po-	
tensial. Forslag til forbedringer drøftes i kapittel 7. 	 	
3.7	 	En liten undersøkelse til allmennheten	 	
Hva vet «allmennheten» om arter i Norge, og 	hv	or mye ressurser mener de det bør brukes på 	
kartlegging?	 Vi konstaterer at det 	ikke er mulig å måle 	tilskuddsordningenes 	effekte	r på «allmenn-	
heten» med rimelig presisjon, jf. også drøfting i kapittel 9	. Det er likevel mulig å si noe om 	enga-	
sjementet	 for tematikken.	 	
Vi valgte å utforme en enkel undersøkelse som ble kommunisert ut til de delene av allmennheten 
som er på Facebook,	 og som 	har nettverk 	som fanger opp denne typen undersøkelser. 	Undersø-	
kelsen ble sendt ut via NINA sine Facebook	-sider og nyhetsbrev	. Etter 	nærmere to uker	 hadde 1	 	
206 personer svart på hele undersøkelsen.	 	
 Figur 	3.3 viser 	en del bakgrunnsinformasjon for respondentene	. Det er verdt å merke seg at også 	
et stort antall som i utgangspunktet ikke er interessert	, velger å svare på hele undersøkelsen. 	
Over halvparten 	har dessuten verken utdanning eller arbeidserfaring fra 	artskunnskap	 eller bio-	
logi mer generelt.	 	
Figur 	3.3 Hvem som svarte på 	undersøkelsen	 – alder, interesser og arbeidserfaring	. 	
Note: 	Figur(a) viser aldersfordelingen, (b) viser bakgrunns interesse for kartlegging av arter på fritiden, (c) 	
viser arbeidserfaringen til respondentene og (d) viser korrelasjonen mellom fritidsinteresser og arbeidser-
faring (lav korrelasjon,.	 	
På	 spørsmålet om hvor mange arter vi har påvist i Norge 	svarte de fleste ganske riktig at 	det er 	
påvist 47	 000 arter	, se 	Figur 	3.4. De fleste 	svarte også riktig på hvor mange arter som	 anslås å	 	
ennå ikke 	være	 funnet (	25	 000). Det var likevel store sprik i svarene: 40 pst. trodde for eksempel

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	39	 	
 
at det er påvist 76.000 arter eller flere, og 2	6 pst. 	trodde forskerne forventer å finne 31.000 arter 	
eller flere i Norge i framtiden. 	 	
Figur 	3.4 Spørsmål om arter i Norge	 	
 	
Hvor mye penger tror 	allmennheten	 at det 	brukes på å kartlegge 	arter i Norge	, og hvor mye 	burde	 	
vært brukt	? Blant 	respondentene anslo flest	 at det blir brukt 	2 mil	l. kroner på artskartlegging i 	
Norge (555 respondenter)	, etterfulgt av det nest laveste alternativet på 16 mill. kroner. R	espon-	
dentene 	fikk så 	informasjon om hvor mye penger 	som 	faktisk 	som brukes på kartlegging av arter 	
i Norge (ca	. 25 millioner)	. På spørsmål om hvor	 mye penger de synes Norge burde bruke på kart-	
legging av arter, 	svarer da de 	fleste (87	 pst.	) at det b	ør brukes 50 mill	. kroner 	eller mer	. Det er 	
ingen tydelig variasjon etter respondentenes	 alde	r, interesse for natur 	eller	 arbeidserfaring.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	40	 	
 
Figur 	3.5 Anslag på faktisk og ønsket bruk av penger på artskartlegging i Norge	 	
 	
Note: 	(a) viser hvor mye penger respondentene tror vi bruker på 	artskartlegging av lite kjente arter i Norge. Søylene er 	
inndelt i tre kategoriske svaralternativer	: Al	der, interesser og arbeidserfaring knyttet opp mot natur. 	Figur 	
(b) viser hvor mye penger respondentene synes vi bør bruke på artskartlegging. Bakgrunnsbildene er tatt 
av Artstein Staverløkk.	 	
Hva kan utledes av disse funnene? 	Våre tolkninger er som følger. 	 	
• 	Mange	 svar	 og	 stor	 bredde i respondentenes bakgrunn	 tyder på	 stor interesse for arter	 og 	
artskartlegging i allmennheten. 	Også mennesker som ikke er interessert i utgangspunktet,	 	
lar seg engasjere når de får muligheten.	 Dette tyder på et stort potensial for kunnskaps-	
spredning framover.	 	
• 	Denne delen av allmennheten mener det bør brukes mer penger på kartlegging av arter enn 
i dag. 	De som i utgangspunktet ikke er interessert i artskartlegging, opplever det som like 	
viktig som de som jobber med det i det daglige. 	Dette tyder på at dagens bruk av midler har 	
stor legitimitet	.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	41	 	
 	
4	 	Forvaltningen av ordningen	e	 	
4.1	 	Temaer og informasjonsgrunnlag	 	
Forvaltningen av 	ordningen ble evaluert både fra forskernes og forvaltningens ståsted	 gjennom 	
en spørreundersøkelse til samtlige mottakere av tilskudd side	 og 	intervjuer med representanter 	
for ulike deler av forvaltningen, kartleggingsmiljøene og andre, se kapittel 2 for mer informasjon 
om undersøkelsene.	 I undersøkelsene ble dagens situasjon vektlagt. Noen av informantene har 	
imidlertid informasjon om tidligere år, og da er det denne det er svart for. 	 	
Følgende 	evalueringsspørsmål er adressert: 	 	
• 	Hvordan fungerer informasjonen og veiledningen om ordningen? 	 	
• 	Hvordan oppleves søknadsprosessen og tildelingene for søkerne mht. bl.a. ressursbruk, for-
utsigbarhet og relevans?	 	
• 	Hvordan fungerer rapporteringen og formidlingen av resultatene? 	 	
I tillegg behandler vi i dette kapitlet spørsmålet om hvorvidt effektene av ordningene er tilstrek-
kelige, i lys av	 fastsatte mål,	 ressursinnsatsen og bevilgningene over statsbudsjette	t. 	
4.2	 	Informasjon og veiledning om ordningen	 	
4.2.1	 	Hvordan 	midler til Artsprosjekt lyses ut	 	
Midler til 	Artsprosjekt blir per i dag utlyst på Artdatabanken sine hjemmesider i løpet av høsten 	
(medio september). Utlysningens hovedtema som beskrevet i overskriften og underoverskriften 
i utlysningsdokumentene er «	Utlysning av tilskudd til taksonomisk kartlegging av arter	», og «	Arts-	
databanken åpner for søknader om tilskudd til taksonomisk kartlegging av dårlig kjente artsgrup-
per i norske arealer på den nordlige halvkule	». Etter utlysningen er åpen for innsending har søke-	
ren omtrent to måneder til søknadsfrist. 	 	
Personer som kan søke prosjekt (prosjektleder) må være tilknyttet en norsk institusjon med en 
navngitt administrativ ansvarlig person som godkjenner innsending av søknaden	. Denne perso-	
nen vil videre	 være den juridisk ansvarlige for at prosjektet gjennomføres i henhold til søknad og 	
vilkår for tilskuddene på vegne av institusjonen.	 Utformingen av prosjektsøknaden skal skrives på 	
engelsk og skal svare ut følgende: (1) tittel; (2) utlysningsrelevans, (3) Faglig del: sammendrag på 
norsk og engelsk, mål, bakgrun	n og kunnskapsstatus, metoder, geografiske områder og naturty-	
per og kompetanse, (4) Gjennomføring, organisering og samarbeid: organisering og samarbeid 
og samordninger og (5) vilkår: kommunikasjon, DNA	-strekkoding, referansemateriale og øvrig in-	
formasjon	 som finnes på et eget dokument	, se Figur 4.1	. Samlet prosjektsøknad kan ikke overstige 	
10 sider (inklusive referanser).

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	42	 	
 
Figur 	4.1 Oppbygningen av 	en prosjektbeskrivelse for et artsprosjekt.	 	
 	
Søknadens budsjett fylles inn på Artdatabankens søknadsside	 (merket “eget skjema i portal” i 	
Figur 4.1.)	. Øvre 	økonomiske	 ramme per prosjekt er 3,5 millioner kroner, 	pluss	 egenfinansiering 	
på 	minimum 	5 pst	. Prosjektene kan søke støtte til innsamling av materiale for taksonomisk iden-	
tifikasjon; sortering av materiale; artsidentifisering og taksonomisk revisjon og/ eller publisering. 
Søknader som kun fokuserer på taksonomisk revisjon og publisering gis ikke st	øtte. Det gis heller 	
ikke støtte til prosjekter me	d hovedfokus på økologi, adferd, genetikk (metabarcoding), popula-	
sjonstrender eller detaljert 	kartlegging av 	artsutbredelse i begrensede geografiske områder. 	Det 	
kan	 søke	s støtte til å dekke personal	- og indirekte kostnader; innkjøp av FoU	-tjenester og andre 	
driftskostnader, inklusive utstyr. Vedlegg til søknaden skal videre inkludere: bekreftelse på at søk-
naden er godkjent av administrativt ansvarlig, CV	-er for prosjektled	er og sentrale samarbeids-	
partnere; eventuelle samarbeidsavtaler for partnere, bekreft	else på etablert samarbeid med Nor-	
BOL for strekkoding og bekreftelse på etablert samarbeid med et universitetsmuseum for lang-
tids	-lagring av innsamlet materiale. 	 	
Søknadene blir evaluert av et eksternt internasjonalt ekspertpanel, der kvalitet, virkninger og 
gjennomføring beskrevet i søknaden gis en karakter mellom 1	-5. Søknader som oppnår 10 eller 	
høyere blir videre evaluert for relevans av Artsprosjektets prosjekt	gruppe, som gir søknaden ka-	
rakter på relevans. Søknadene skal være ferdig behandlet hos Artsdatabanken, samt vedtatt av 
Artsdatabankens styre innen mars. Informasjon om hvilke søknader som er innvilget støtte pub-
liseres på Artsdatabankens nettsider og pros	jektleder sendes tilskuddsbrev som må signeres og 	
returneres Artsdatabanken før prosjektoppstart.	 Jamfør vilkårene for tilskudd til kartlegging 	kan 	
følgende aktiviteter starte etter bevilgning: feltarbeid, labbarbeid og rapportering	.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	43	 	
 
Figur 	4.2 Gjennomføring av et tiltak etter tildeling	 	
 	
4.2.2	 	Vurderinger fra tilskuddsmottakernes og forvaltningens ståsted	 	
Blant tilskudd	smottakerne er	 Artsprosjektet godt kjent, og	 flere 	påpek	er i kommentarfeltet at	 	
utlysningen er opplagt fagkunnskap i deres daglige arbeidsmiljø	. De fleste	 av tilskuddsmottakerne	 	
har hørt om ordningen via 	«Artsdatabankens hjemmesider, Artsdatabankens egne ansatte og kol-	
legaer	» (89 pst.)	, se 	Figur 	4.3. 	
Flere krysset av for flere 	alternativer for hvor de 	først 	fikk 	høre om 	Artsprosjektet». Dette kan 	
tolkes som om at informasjonen nå	r ut til forskerne via manga kanaler samtidig, eller at forskeren 	
har glemt hvor de fikk informasjonen først, men at de 	likevel	 helst ikke vil svare «husker ikke». 	
Hvert prosjekt inkluderer typisk 2	-3 personer eller fler	e, og det er derfor også nærliggende å tenke 	
at prosjektleder både har spredd informasjon om prosjektene, samt deler kunnskap om utlys-
ningen med et utvidet antal	l forskere som kanskje ellers kanskje ikke ville ha søkt direkte selv ved 	
at de for eksempel ikke har direkte kunnskap om arter og artsidentifisering, men som inkluderes 
på prosjekter ved at de har annen type relevant fagkunnskap, 	for eksempel 	bioinformatikk. Dette 	
gjenspeiles også 	av at flere av respondentene	 har tidligere erfaringer med Artsprosjekt. De fleste 	
prosjekte	ne	 (80	pst.	) besvarelsene omfatter	, har varighet på tre år	.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	44	 	
 
Figur 	4.3 Hvor tilskuddsmottakerne har hørt om Artsprosjektet, 	antall prosjektdeltagere og 	an-	
tall søknader før tildeling	 	
 	
Note: 	(a) viser tidligere hvor prosjektlederen først har hørt om utlysningen til artsprosjekt	 (mørk rød angir 	
ett svar, lys rød angir at respondentene har to svar og oransje tre svar), figur 	(b) viser hvor mange perso-	
ner som er tilknyttet hvert prosjekt, inndelt i 1 person, 2	-3 personer, 4	-5 personer og 6 eller flere personer 	
og figur (c) viser antall prosjektår søknaden fikk innvilget.	 	
4.3	 	Søknadsprosess og tildelinger	 	
4.3.1	 	Hvordan søknadsprosessen og tildelingene	 oppleves	 for søkerne 	 	
På spørsmål om hvor lett mottakerne syntes det var å finne informasjon om ulike deler av søk-
nadsprosessen, svarer de aller fleste at det var enkelt å finne krav til søknadsutforming og generell 
informasjon om søknadsprosessen	, se 	Figur 	4.4. Samtidig gir søkerne uttrykk for at 	vilkårene i 	
søknaden burde forenkles	. E	valueringskriteriene	 påpekes å være	 noe uklare	, og flere synes Arts-	
databankens ekspertpanel kunne kommet med bedre tilbakemeldinger. 	 	
I dag kommer 	både eksperter på de spesifikke artene	/artsgruppene	 og	 Artsprosjektets prosjekt-	
gruppe	 med	 tilbakemeldinger på søknadene	 om tilskudd til kartlegging	. 13 av 38 respondenter 	
svarer at tilbakemeldingene i høyeste grad er kvalifisert, mens henholdsvis 17 og 6 mener de har 
mottatt kun delvis eller lite kvalifiserte tilbakemeldinger. Som kritiske punkter på evalueringene 
nevnes sprik i vurderingene mellom 	Artsprosjektets prosjektgruppe	 og ekspertvurderingene, og 	
at den samme søknaden kan bli bedømt svært 	forskjellig i ulike år	. Ekspertvurderingene anklages 	
for å være for subjektive, og i for liten grad relatere direkte til prosjektets formål slik det står 
beskrevet i utlysningene. Videre er det flere som mener at det er dårlig sammenheng mellom 
evalueringskriteriene og kritikke	n som gis av ekspertene. Det stilles	 også	 spørsmål ved 	om	 Arts-	
databanken kommuniserer mandat, utlysningstekst og vurderingskriterier til ekspertkomiteene 
på en hens	iktsmessig måte. 	 	
Noen respondenter påpeker at man bør velge forskjellige eksperter i ulike år, og at Artsdataban-
ken må tørre å vektlegge komiteens vurderinger fremfor ekspertenes der disse er forskjellige fra 
ekspertvurderingene. Det trekkes også frem at det er viktig at f	lere personer deltar i evalueringen, 	
og at den ikke tilfaller én enkelt ekspert. 	 	
Det forskerne er mest fornøyde med er tilskuddssummen og at det var enkelt å sende inn søkna-
den i søknadsportalen.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	45	 	
 
Figur 	4.4 Tilskuddsmottakernes 	erfaringer 	med	 søknadsprosessen	 	
 	
4.3.2	 	Hv	a tilskuddsmidlene brukes til	 	
Tilskuddet til 	forskningsprosjektene går i stor grad til inndekning av forskningstimer; enten det er 	
egen forskningstid, kollegers forskningstid eller gjennom opplæring og kompetanseoverføring 
(Figur 	4.5). Dernest rangerer innkjøp av utstyr og kompensasjon for feltarbeid. Universitetsmuse-	
ene	 bruker en større andel av midlene til innkjøp av utstyr sammenlignet med Universitetene og 	
Institusjonene	. Tilskuddsm	idlene	 går i mindre grad til innhenting av kunnskap (	Figur 	4.5), der 	
dette behovet fordeler seg noe ulikt for de tre ulike institusjonene og 	universitetsmuse	ene	 i 	
større grad bruker midler fra prosjekter for å hente inn ekstern kompetanse	. 	
Enkelte opplever at 	Artsdatabanken er negative til inkludering av utenlandske taksonomi	-eksper-	
ter i	 prosjektene da de ikke kan garanteres uten lønnsmidler	. For enkelte artsgrupper er det kun 	
tilgjengelig kompetanse gjennom samarbeid utenfor landegrensene, der det i mange tilfelle 
dreier seg om utvekslin	g av kompetanse og opplæring mot medforfatterskap og gruppetilhø-	
righet. 	Det kommer ikke frem fra kommentarene på hvilken måte Artsdatabanken skulle være 	
negative til dette hvis det ikke skal stilles løn	nsmidl	er til disposisjon for 	innhenting av kompetanse 	
i samarbeidsrelasjoner.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	46	 	
 
Figur 	4.5 Oppsummering av erfaringer rundt bruk av tildelte midler	 	
 	
De fleste (21 respondenter) rapporterer at prosjektene har blitt gjennomført slik det er formulert 
i søknaden, mens 32	 pst.	 svarer at prosjektet ble delvis gjennomført som beskrevet. Den viktigste 	
årsaken til endringer i perioden vi har studert ser ut til å være er relatert til Covid	-19 pandemien, 	
med bl.a. 	stengte grenser og restriksjoner på å få vært med på forskningsfartøy. Andre 	opplevde 	
at artene de hadde planlagt å samle inn var mer sjeldne under prosjektårene enn ved tidligere 	
erfaringer i felt. Flere skriver at prosjektperioden på tre år er for kort for å få fullført feltarbeid, 
sortering, taksonomi og publisering, og f	lere skriver at de stadig publiserer på materiale innhentet 	
fra Artsprosjektet flere år etter prosjektavslutning. De aller fleste er 	likevel	 svært fornøyd med 	
helhetsresultatet til prosjektet, da 23 synes resultatet samlet ble svært vellykket og åtte respon-
denter syns resultatet ble middels vellykket. Ingen respondenter har svart at de syns prosjektets 
sluttresultat var lite vellykket. 	 	
4.4	 	Rapportering og formidling av resultatene	 	
4.4.1	 	Rapportering og Artsdataba	nkens veiledning	 	
Artsdatabanken tilbyr bistand til 	miljøene gjennom	 hele prosessen	. Det varierer hvordan til-	
skuddsmottakerne opplever denne bistanden, se 	Figur 	4.6. De fleste opplever at 	Artsdatabanken 	
var behjelpelige med oppstart av prosjektet, samt for å kommunisere resultatene ut til ulike bru-
kergrupper	 – men det er	 kun 6 av totalt 31 som mener at dette skjer i 	høy grad	 og 21 mener at 	
det skjer kun 	delvis	 eller i 	liten grad	. De fleste opplever	 at Artsdatabanken er behjelpelige med 	
rapporteringen underveis	, men at 	Artsdatabanken	 i liten grad initierer kunnskapsutveksling med 	
andre artsprosjekter. 	Dette underbygger påstander i intervjuene om at Artsprosjektet blir stå-	
ende for alene	. 	
På spørsmål om relevant opplæring fra Artsprosjektet underveis i prosjektperioden, svarer nesten 
halvparten at Artsprosjektdagen var 	et 	god	t tiltak	, og flere andre svarte at også møter og andre

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	47	 	
 
kurs bidro til god opplæring. Det er kun ett enkelt tilfelle av noen som følte et behov for opplæring, 
men som 	rapporter	te at de ikke fikk dette. 	 	
Figur 	4.6 Forskernes vurderinger av 	Artdatabankens bidrag til prosjektene. 	 	
 	
De fleste mener rapporteringen for Artsprosjektet er enkel og at kravene til rapportering er hen-
siktsmessige	, se 	Figur 	4.7. Likevel er det flere som trekker frem utfordringer knyttet til varighet 	
av prosjektene, og tidspunkt for rapporteringen. Taksonomisk arbeid og artsbestemmelser er 
svært tidskrevende prosesser, og prosessene overgår ofte prosjektperiodens varighet. Det er re	tt 	
og slett for tidlig å gjøre opp status for prosjektet når pengen er brukt opp. De endelige resulta-
tene er først synlige etter flere år. I og med at det skal foreligge rapport etter endt prosjektperiode, 
kan det føre til mangelfull rapportering, fordi fo	rskerne ennå ikke har det samlede resultatet av 	
hva man faktisk har oppnådd i prosjektperioden. Publiseringer og informasjon om nye arter kan 
derfor bli mangelfullt rapportert. 	 	
Figur 	4.7 Tilskuddsmottakernes 	vurderinger av rapporteringskrav	ene

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	48	 	
 	
4.4.2	 	Svært varierende formidling av resultatene	 	
Formidlingen av resultatene fra prosjektene varierer sterkt, se 	Figur 	4.8Noen	 har benyttet seg av 	
samtlige av de forespurte kategoriene for formidling; alt fra nasjonale og internasjonale møter, 
rapporter, norske og utenlandske tidsskrift, nyhetssaker, blogger, og saker på sosiale medier. 	For 	
de fleste kategoriene 	er det imidlertid 	kun 1	-2 respondenter som angir at de har drevet med 	
denne type formidling	. Flere 	svarer at de ikke har drevet med formidling som faller innenfor noen 	
av de forespurte kategoriene. 	 	
Når svarene fra spørreundersøkelsen kodes om til 5 stykker for alternativet «fem eller flere», 3 
for alternativet «tre eller flere» og 1 for alternativet «1	-2 stk.» kan vi beregne et «minste publi-	
seringsantall» fra de 17 respondentene som svarte ut dette s	pørsmålet, som gir antall artikler i 	
internasjonale tidsskrift (peer review) det rapporteringsformatet som blir mest benyttet (58 styk-
ker), mens sosiale medier ( 54 innlegg) og blogger (46 innlegg) kommer opp som henholdsvis 
andre og tredje mest brukte pla	ttform for å kommunisere resultater. Egne rapportserier er 	
mindre brukt (8 stykker) (Figur 4.5).	 	
Figur 	4.8 Hvordan resultatene fra prosjektet ble formidlet	 	
 	
Forskere med Artsprosjekt 	kan	 organisere forskjellige aktiviteter i løpet av prosjektperioden. Av 	
de 31 respondentene var det 11 som ikke hadde organisert noen aktivitet. Av de som hadde or-
ganisert en aktivitet hadde de fleste holdt en workshop (13 respondenter), mens fem hadde holdt 
kurs.	 	
Det kan også brukes midler fra Artsprosjekt til å delta på eksterne forskningsaktiviteter. Hver re-
spondent kan ha deltatt på flere arrangementer, der konferanser (10 respondenter) og deltagelse 
på eksternholdt workshop (8 respondenter) er de mest benyttede	 arrangementene, mens tre har 	
deltatt på kurs og to trekker frem feltarbeid i kommentarfeltet (under «annet»). Det er også 15 
(av 31 svar) som ikke har deltatt på eksterne arrangement i regi av prosjektet.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	49	 	
 
En annen type formidling og tilgjengeliggjøring av resultatene er via strekkoding av de nye artene, 
samt lagring av materiale i museumssamlinger som muliggjør videre sorteringer og identifise-
ringer av arter. En av tilleggsavtalene ved innsending av søknad 	er avtale med NorBOL om DNA	-	
strekkoding. Strekkoding av artene skjer ved at det ekstraheres DNA fra individet som sekvense-
res for et bestemt gen (barcode). Sekvensen av genet lastes opp i egnede databaser, og fungerer 
som et strekkode	-bibliotek for 	Norge 	og 	resten av verden. Hvis en forsker samler inn en miljø	-	
DNA 	prøve	, en prøve	 som kun vil inneholde spor av arter som avgitt DNA, kan dette DNAet se-	
kvenseres for den samme markøren og limes opp mot referansebiblioteket, og vil slik kunne gi 
forskeren svar på hva slags arter prøven inneholder. Dess flere arter som er 	strekkodet	, dess flere 	
treff vil forskeren få fra prøven sin	, om artene har flasset ut DNA i prøven.	 Noe av ulempen til 	
artsprosjektet er at den kun støtter sekvensering av en 	strekkode.	 Flere ar	ter kan ha identiske 	
sekvensoppbygninger for 	én strekkode	, men de ulike dyre	-rekkene kan ha ulik variasjon for for-	
skjellige 	strekkoder	, dvs	. at selv om arter er identiske på en 	strekkode	 kan det være andre 	mark-	
ører	 som gir bedre muligheter for artsidentifikasjon. 	 	
Respondentene til undersøkelsen svarer at de i høy grad syns det er overkommelig å sende inn 
prøver til 	strekkoding	, da 14 svarer at det er enkelt og 13 svarer overkommelig. To respondenter 	
svarer at det er vanskelig og to vet ikke, noe som tilsier at andre i prosjektet eventuelt har gjen-
nomført den delen av prosjektet	 hvis det er sendt arter til strekkoding.	 Av kommentarene kom-	
mer det frem at det delvis var komplisert å fylle inn skjemaer før sekvenseringen, og at det tidvis 
tar lang tid å få svar fra sekv	enseringen. Det å vente lenge på sekvenser kan forsinke andre deler 	
av prosjektene, som for eksempel kartlegging av eventuelle påviste arter fra et utvalg miljøprøver. 
Det kan også virke som kommunikasjonen mellom forskeren, Artsdatabanken og Norbol bør fo	r-	
sterkers, da det ble kommentert på at det ikke var klart hvor mange prøver man kunne sende inn 
til strekkoding per prosjekt, og også at en markør per art er for lite og må komplementeres med 
andre markører	 (som beskrevet over). 	 	
Den andre ekstrakriterien som må svares ut i søknaden er langtids	-lagring av det innsamlede ma-	
teriale på et universitetsmuseum eller lignende. Respondentene later til å synes at det å overføre 
materiale til museumssamlinger er enkelt, 	da 15 svarer at de synes det var enkelt, 	ni responden-	
ter svarer at det var overkommelig å sende inn materiale og tre syns det var vanskelig. Et interes-
sant aspekt som kommer opp	, er at det for museene og institusjonene som mottar materiale ofte 	
ikke kan ta imot innholdet på gr	unn av manglende midler til kurering. Dersom det i Artsprosjektet 	
er innlemmet som et krav at materiale skal overføres til museene og samlingene, mener flere 
respondenter at dette også må gjenspeiles i budsjettet. Det er svært ressurs	-krevende for muse-	
ene 	å få tildelt andres materiale uten at det medfølger ressurser til å behandle materialet videre. 	
Flere som har et Artsprosjekt har blitt spurt om de kan avse noen midler til museene, men det er 
vanskelig da prosjektene selv trenger alle tildelte midler til 	prosjektets spesifikke oppgaver	 og det 	
ikke er krav om noen definert budsjettpost på dette fra oppstart. 	 	
4.5	 	Effektivitet 	– måloppnåelse	 og ressursinnsats	 	
Hvordan står tilskuddsordningenes måloppnåelse i forhold til de ressurs	ene	 som brukes på 	dem? 	
Spørsmålet om ordningenes ressurseffektivitet (eller kostnadseffektivitet) 	står	 sentralt i enhver 	
virkemiddelevaluering	. 	
For tilskudd	sordningene	 i Artsprosjektet 	vurderer vi r	essursbruken 	isolert sett	 som lav	 i forvalt-	
ningen og moderat til høy i miljøene	.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	50	 	
 
• 	Bevilgningene til ordni	ngene 	vurderes som lave av 	de informantene som har en mening om 	
saken. Nivået ses i lys av hvor alene Artsprosjektet er om å stimulere denne typen kartleg-
gingsprosjekter, og	 hvor viktig kartlegging av arter er for å 	oppnå	 god forvaltning av natur-	
mangfoldet. 	Vi konstaterer også at bevilgningene reelt sett er redusert over tid, dvs. når det 	
tas hensyn til lønns	- og prisvekst i samme periode.	 Se avsnitt 2.2.	 	
• 	Den øvrige ressursbruken	 i forvaltningen	 er begrenset til 	noe over ett årsverk samlet sett, i 	
tillegg til et mindre beløp til	 ekspertpanelet	, se avsnitt 2.2	. 	
• 	Ressursbruken for målgruppene er 	moderat til høy, og kan reduseres. 	Søknads	prosessen	 for 	
tilskudd til kartlegging	 oppleves som krevende å sette seg inn i	, og tidkrevende å gjennom-	
føre. De som faktisk søker er mer positive enn de som ikke søker, 	noe vi tolker dels som en 	
lærings	-/tilvenningseffekt, og dels som at ulike miljøer har ulike forutsetninger for å takle 	
denne typen søknadsprosess. Uansett er det rom for effektivisering	 bl.a. av utlysningene	, se 	
forslag i kapittel 	6. For tilskudd til nettverkstiltak oppleves søknadsprosessen som svært res-	
surskrevende	, særlig sett i forhold til de små beløpene en kan søke om	. 	
Spørsmålet om effektivitet krever at 	ressursbruken holdes opp mot realisert måloppnåelse	. Som 	
vist i kapittel 3, finner vi at 	tilskudd til kartlegging 	i dag har lav måloppnåelse	 vurdert	 opp mot det 	
fastsatte hovedmålet for ordninge	n. Dermed er også effektiviteten lav. 	 	
Hvis målet i stedet hadde vært identifikasjon av arter som er ukjente i Norge, ville effektiviteten 
vært høy 	– siden det er dette målet ordningen er rigget mot å oppnå. 	 	
For tilskudd til nettverkstiltak er målet så uklart formulert at 	evaluering av måloppnåelse gir lite 	
mening. 	Det er likevel sannsynlig at effektiviteten for denne ordningen er lav, siden 	ordningen er 	
så ressurskrevende for målgruppene. 	 	
4.6	 	Tilskuddsmottakernes vurderinger av 	Artsprosjektet	 	
Det later til at respondentene er svært fornøyde med ordningen og ønsker ikke at tilskuddsord-
ningen skal fravike ren artskartlegging og taksonomiske studier. For forskerne er det viktig at ord-
ningen ikke må «ligne på andre forskningsprosjekter som kunne væ	rt finansiert av andre kilder», 	
og «[	..] ikke gå med på uniformeringen av forskningen». Artsprosjekt kan, og bør være noe annet 	
enn «alt det andre». Her er Artsprosjektet en klar profil som avvek fra annen type forskning, og 
er en svært viktig støttespiller for blant annet universitetsmuseene 	som spesialiserer seg på arts-	
kartlegging og taksonomi. 	 	
I dag fokuserer 	Artsdatabanken kun på dårlig kjente eller arter som er nye for vitenskapen. Noen 	
mener at Artsdatabanken og artsprosjektet i senere år har beveget seg vekk fra det opprinnelige 
målet (økt kunnskap om arter i Norge), og heller har lagt større vekt på sekundæ	re kriterier og 	
«strømlinjeformet undervisning	». Dette er, ifølge respondenten, ikke i tråd med hverken Artspro-	
sjektets opprinnelige formål, eller utlysningens økonomiske størrelse. Resultatene viser 	likevel	 at 	
denne forskningen er nyttig 	og relevant, og at kunnskapen om taksonomi og artsidentifisering i 	
Norge trolig vil reduseres drastisk uten en direkte bevilgning til dette formålet. Taksonomiske 
undersøkelser er tidkrevende, og budsjettene per prosjekt er forholdsvis lave for å oppnå ful	l 	
fordypning. For å ha kunnskap om arter i Norge må vi ha fagpersoner som kan beskrive arter og 
validere funn.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	51	 	
 
Artsprosjektet oppleves totalt sett som en gunstig ordning for de spurte forskerne, da hele 50	pst.	 	
sier de med stor sannsynlighet at de vil søke igjen, mens 19	pst.	 svarer nei. Flere av de som svarer 	
at de ikke kommer til å søke igjen, skriver at de er nå blitt pensjonister (eller har vært dette en 
stund). Hele 31 	pst.	 vet ikke hvorvidt de vil søke igjen senere, noe som understreker behovet for 	
å beholde ordningen, som et middel for å opprettholde og videreføre taksonomisk kompetanse i 
landet, samt oppmuntre	 folk innenfor fagfeltet til å «	arbeide med taksonomi, artsbestemmelser 	
og artsmangfold på et helt grunnleggende plan (uten de andre formkravene som tillegges nær-
mest alle andre forskningsprosjekter)». 	 	
4.7	 	Styring	en	 av 	Artsprosjektet	 	
Dagens målstyring er konsentrert om 	kartleggingsprosjektenes 	resultater	 i form av antallet arter	, 	
og departementet avkrever ikke Arts	databanken 	informasjon som kan fortelle hvorvidt Artspro-	
sjektet faktisk når det fastsatte hovedmålet.	 Dette er en svakhet i målstyringen.	 	
Det er 	behov for en 	klargjøring av roller	 og	 ansvar	s- og oppgavefordeling	 mellom departementet, 	
Artsprosjektets styre, Artsdatabanken og fagansvarlig for Artsprosjektet. 	Slik Artsprosjektet har 	
vært styrt til nå, har 	departementet delegert mye ansvar til 	Arts	databankens	 styre	 og Artsdata-	
banken. Også f	agansvarlig 	har i praksis hatt stor innflytelse. V	år vurdering er at	 dagens rolle	- og 	
ansvarsfordeling	 kan ha svekket 	måloppnåelsen 	for 	Artsprosjektet	. Operasjonaliseringen av ho-	
vedmålet gjennom delmål og langsiktige mål; fastsettelsen av tildelingskriterier med favorisering 
av vitenskapelige miljøer; og den lite transparente dialogen med enkeltmiljøer er alle eksempler 
på forhold som kan være uheldige 	for måloppnåelsen og i strid med god målstyring av statlige 	
virkemidler. 	 	
4.8	 	Driften av Artsprosjektet	 	
Artsprosjektet 	er del av Artsdatabanken, og har vært det siden opprettelsen i 2009. 	Fram til 2020 	
var det avsatt 	to årsverk 	til driften av prosjektet. Dette er i dag redusert til ett 	årsverk. I tillegg 	
benytter prosjektet noe av 	Artsdatabankens administrasjon, samt ressurser hos seksjonsleder. 	 	
Vår vurdering er at ressursbruken på Artsprosjektet i dag er lav. 	Til nå har driften vært ivaretatt 	
av én person. Vi ser 	flere risikoer ved dette. For det første blir det sårbart i tilfelle sykdom og 	
oppsigelse	. De	t kan 	også 	oppstå fare for rollekonflikter de	rsom den samme personen gir råd til 	
søkere underveis i søknadsprosessen, har dialog med ekspertene som vurderer søknaden, er sek-
retariat for prosjektgruppen og skal ha ansvaret for formidling av resultatene fra de enkelte pro-
sjektene. 	Den planlagte endr	ingen fra én person med ett årsverk til to personer med halve årsverk, 	
vil redusere denne problematikken. Vi støtter derfor denne endringen	. 	
En reduksjon fra to til ett årsverk gjorde at noe måtte nedprioriteres, noe som hovedsakelig har 
rammet formidling	en	. Samtidig var formidlingen begrenset også før 2020.	 Det bør vurderes om 	
formidling av resultater i større grad bør ses på sammen med øvrig formidling fra Artsdatabanken, 
og ikke ligge som et eget ansvar i Artsprosjektet. I dag ledes prosjektet av seksjonsleder for arts-
kunnskap i Artsdatabanken, og er på de	n måten tett integrert med øvrig arbeid i Artsdatabanken. 	
Dette virker som en fornuftig 	løsning, og som gjør at man kan vurdere hvilke oppgaver som di-	
rekte bør ligge i prosjektet, og hva som kan utføres av andre deler av Artsdatabanken.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	52	 	
 
Driften av Artsprosjektet 	bør framover	 ses	 enda tydeligere	 i sammenheng med Artsprosjektet	s 	
overordnede mål, og operasjonaliseringen av disse gjennom utformingen og forvaltningen av ord-
ningen. 	Vi anbefaler også å se hen til regelverket for offentlige anskaffelser, som	 gir god veiled-	
ning i 	transparent og forutberegnelig 	drift av støtteordninger	.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	53	 	
 	
5	 	Utforming	 	
5.1	 	Tilskuddsordningenes formål	 	
5.1.1	 	Beskrivelse av målbildet	 	
Har tilskuddsordningen	 et konkret og utvetydig formål?	 Henger ulike mål sammen på en god 	
måte?	 Er det identifisert en måloppnåelse som er konkret, entydig, relevant og målbar? 	Gjenspei-	
ler formålet reelle behov i samfunnet? 	Dette er sentrale spørsmål i enhver tilskuddsevaluering.	22 	
Vi går her igjennom de ulike målformuleringene for tilskuddsordningene i Artsprosjektet. Innled-
ningsvis omtaler vi de to ordningene samlet, i tråd med omtalene i budsjettproposisjon og for-
skrift. 	Deretter går vi nærmere inn på hver av ordningene. Tilskudd til kartlegging drøftes først, 	
mens tilskudd til nettverkstiltak drøftes i avsnitt 	5.5	. 	
Artsprosjektets hovedmål er den målformuleringen som 	er definert i budsjettproposisjonen, se-	
nere vedtatt av Stortinget: 	 	
(1)	 «Tilskuddsordningen skal styrke kunnskapen om mangfoldet av arter i Norge til gode 
for allmennhet, forvaltning og 	forskning, slik at vi i fremtiden er bedre rustet til å 	
forvalte naturmangfoldet.	»23 	
Dette	 hovedmålet gjelder vel å merke 	ikke bare Artsprosjektet, men også de andre tilskuddsord-	
ningene i Artsdatabanken	, herunder tilskudd for validering av funn i Artsobservasjoner og fra 	
2023 tilskudd til koordinering av artskartlegging og rapportering. 	Under «Kriterium 	for målopp-	
nåing»	 i statsbudsjettet heter det at	 (2) «Det skal leggjast særleg stor vekt på kartlegging og do-	
kumentasjon av dårleg kjende artar og artsgrupper i Artsprosjektet.»	 I det videre forholder vi oss 	
til (1) som hovedmålet for ordningene og (2) som et prioritert delmål. De	 andre tilskuddsordning-	
ene under Artsdatabank	en omfattes ikke av mandatet for denne evalueringen.	 	
I Artsprosjektets mandat	 er målet formulert slik:	 24 	
Målet med Artsprosjektet er å styrke kunnskapen om artene i Norge til gode for allmenn-
het, forvaltning og forskning. Ambisjonen er å kartlegge alle flercellede arter av planter, 
sopper og dyr i Norge.	 	
Hovedmålets 	samfunnsmål 	“slik at vi i fremtiden er bedre rustet til å forvalte naturmangfoldet”	 	
er her	 tatt ut	. I stedet er det lagt inn et langsiktig mål me	d karakter av 	visjon	: “Ambisjonen er å 	
kartlegge alle flercellede arter av planter, sopper og dyr i Norge	.” 	
Mandatet formulerer	 dessuten	 følgende delmål for Artsprosjektet:	 	
• 	legge spesielt stor vekt på å kartlegge dårlig kjente arter og artsgrupper	 	
• 	styrke kompetanseoppbygging og rekruttering innen biosystematikk ved relevante vitenska-
pelige institusjoner 	 	
 	
22 Veilederen for evaluering av statlige tilskuddsordninger, kap. 6.	 	
23 Ibid., post 70.	 	
24 «Artsprosjektet 	– mandat og organisering», datert 10.09.2019.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	54	 	
 
• 	bidra til god samordning med tilsvarende prosjekt i Sverige og på lengre sikt også de øvrige 
nordiske land	 	
• 	bidra til god samordning med øvrig kartlegging av naturmangfold i Norge	 	
• 	fremme DNA	-strekkoding av norske arter	 	
• 	formidle kunnskap om arter i Norge	 	
Delmålene ble først vedtatt av Miljøverndepartementet ved etableringen i 2009, og det er senere 
bare gjort mindre endringer. 	I 2019 ble arbeidet med mandatet delegert til Artsdatabankens styre. 	
Ifølge oppdragsgiver er delmålene	 ment som konkretiseringer av det som skal prioriteres for å nå 	
hovedmålet, da selve hovedmålet ble vurdert som så stort og overordnet at det var utilstrekkelig 
alene.	 	
5.1.2	 	Vår vurdering av målbildet	 	
Vår vurdering er at d	agens målbilde 	ikke er konkret og utvetydig. Målbildet er 	komplekst	. Antallet 	
mål er stort	. Delmålene fungerer ikke nødvendigvis som konkretiseringer av hovedmålet, i den 	
forstand a	t god måloppnåelse på delmålene med nødvendighet innebærer god måloppnåelse på 	
hovedmålet. I stedet fremstår 	målbildet so	m en samling av flere selvstendige mål. 	Med flere mål 	
oppstår 	behov for å prioritere mellom målene. Siden dette ikke er gjort i mandatet, 	blir priorite-	
ringen 	i stor grad overlatt til den daglige driften 	av ordningen. 	Med mål av ulik karakter (sam-	
funnsmål, resultater, aktiviteter og en visjon), kan det dessuten forventes at størst vekt legges på 	
de målene som er mest konkrete og enklest å måle. 	
Hovedmålet i seg selv 	har viktige kvaliteter.	 Det er entydig, dvs. at 	mål	et har én fortolkning som 	
er mer opplagt enn andre	. Det fanger opp reelle behov i samfunnet, dvs. at 	mål	et er relevant. 	
Derimot er det ikke 	tilstrekkelig konkret til at måloppnåelsen kan evalueres med rimelig grad av 	
sikkerhet. 	Vi har derfor forståelse for at det etableres 	mål i tillegg til hovedmålet. 	 	
Et godt utgangspunkt for effektiv styring er at hvert virkemiddel skal 	ha kun ett mål. Ved flere mål, 	
er det 	viktig å sørge for at delmålene bygger opp under hovedmålet, og at det 	er tydelig for alle 	
involverte hvordan de ulike må	lene skal prioriteres. 	 	
Gjennom utlysningene, rapporteringen og intervjuer med flere av de som er eller har vært invol-
vert i 	Artsprosjektet	, ser vi overraskende stor variasjon i målforståelsen. En av aktørene, et tidli-	
gere medlem av styringsgruppen, fastholdt at	 det er den langsiktige visjonen som er	 det egentlige 	
hovedmålet 	(«kartlegge alle flercellede arter av planter, sopper og dyr i Norge»).	 Delmålene	 vur-	
deres av flere som 	selvstendige mål, med gyldighet uavhengig av hovedmålet	. Et illustrerende 	
eksempel er 	rapporten «Artsprosjektet 2009	-2013»	 som	 rapportere	r på hvert av delmålene	 for 	
seg	, uten en sammenstilling av resultatene opp mot hovedmålet	. 	
Det delmålet som tillegges størst v	ekt er 	å «legge spesielt stor vekt på å kartlegge dårlig kjente 	
arter og artsgrupper»	. Spørsmålet er om denne vektleggingen 	går på bekostning av det egentlige 	
hovedmålet for ordningen. 	 	
De	lmål kan være hensiktsmessig dersom de 	støtter opp under hovedmålet	, men er enklere å 	
evaluere, slik at evalueringen av oppnåelsen av delmålene gir en god pekepinn om oppnåelsen 
av hovedmålet. F	okuset	 må altså	 hele veien ligge	 på	 hovedmålet.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	55	 	
 
For Artsprosjektet 	er 	situasjonen at flere av delmålene riktignok er konkrete og enklere å evaluere 	
enn hovedmålet. Men 	delmålene er ikke formulert eller vektet 	på en slik måte at de i realiteten 	
støtter opp under hovedmålet. 	Flere av delmålene er dessuten mer å regne som aktiviteter enn 	
egentlige mål (	styrke kompetanseoppbygging og rekruttering innen biosystematikk ved relevante 	
vitenskapelige institusjoner	; bidra til god samordning med tilsvarende prosjekt i Sverige og på 	
lengre sikt også de øvrige nordis	ke land	; bidra til god samordning med øvrig kartlegging av natur-	
mangfold i Norge	; fremme DNA	-strekkoding av norske arter	). Det er derfor behov for en gjen-	
nomgang av disse delmålene.	 	
Det er også behov for en avklaring av forholdet mellom hovedmålet og delmålet/prioriteringen 
om kartlegging og dokumentasjon av dårlig kjente arter: Vår vurdering er at kartlegging og doku-
mentasjon av dårlig kjente arter kan være 	nødvendig	 for å «styrke kunnskapen 	om mangfoldet av 	
arter i Norge til gode for allmennhet, forvaltning og forskning, slik at vi i fremtiden er 	bedre rustet 	
til å forvalte naturmangfoldet	», men ikke 	tilstrekkelig. 	I noen tilfeller er det heller ikke nødvendig, 	
som der kartleggingsmiljøene selv har en del kunnskap om artene,	 og det som gjenstår er å få 	
formidlet denne kunnskapen til de	m som trenger den for å forvalte naturmangfoldet.	 	
Et forhold vi ble gjort oppmerksom på mot slutten av evalueringen, er at begrepet «kartlegging 
av arter» ikke brukes synonymt med «artskartlegging» i Artsdatabankens arbeid med A	rts	prosjek-	
tet. Artsdatabanken bruker her «kartlegging av arter» om å fastslå hvilke arter vi har i Norge, 
mens «artskartlegging» er å kartfeste hvor artene finnes. I det videre er også «kartlegging av ar-
ter» brukt å denne videre betydningen, mens «identifikas	jon» av arter brukes om å fastslå hvilke 	
arter vi har i Norge. Vi tilrår at	 Artsdatabanken går igjennom begrepsbruken slik at de to konsep-	
tene skilles tydeligere fra hverandre framover.	 	
Målene for Artsprosjektet har hovedsakelig vært uforandret siden etableringen	, og det er på tide 	
med en helhetlig gjennomgang	. Målbildet bør forankres i Stortinget	 gjennom budsjettdokumen-	
tet for det året	. Ved behov må forskriften endres. Målbildet må videre	 operasjonaliseres i mandat	, 	
utlysning	 mv.	 Målbildet må også henge sammen med målgruppen, jf. neste avsnitt.	 	
I etableringen av nytt målbilde står en etter vår vurdering overfor et veivalg med to hovedalter-
nativer	, se også nærmere drøfting i kapittel 7	: 	
1. Hovedmålet beholdes	, og målbildet	 (delmål og	 et eventuelt	 langsiktig mål)	 bringes i samsvar 	
med 	hovedmålet	. 	
2. Hovedmålet endres slik at det formelle målet bringes i samsvar med 	det som i dag fungerer 	
som hovedmål, dvs. å identifisere flest mulig ukjente arter i Norge. 	 	
5.2	 	Målgrupper	 	
Er målgruppen entydig identifiserbar, slik at det både for potensielle søkere, søknadsbehandlere 
og ansvarlige myndigheter er klart hvem som er innenfor målgruppen og hvem som er utenfor? 	 	
Målgruppen er fastsatt som følger i Prop. 1 S (2023	-2024) Klima	- og miljødepartementet:	25 	
«Midlane til Artsprosjektet er særlig retta mot vitskapelige institusjonar. 	For andre formål 	
kan institusjonar, stiftelsar, føretak og frivillige organisasjonar òg få tilskot.»	 	
 	
25 Samme formulering er brukt året før, dvs. for 2023.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	56	 	
 
Av dette forstår vi m	ålgruppen for tilskudd til kartlegging og tilskudd nettverkstiltak 	som primært 	
vitenskapelige institusjoner	, men 	«særlig» åpner for også andre	. Siste setning 	forstås som å refe-	
rere til andre ordninger over posten. 	 	
I forskriften av 2023 er målgruppen definert som følger: «§3 Hvem kan søke om tilskudd. 	Viten-	
skapelige institusjoner, og andre institusjoner, stiftelser, foretak og frivillige organisasjoner kan 
søke på ordningen. Deler av tilskuddsordningen kan i utlysningene forbeholdes enkelte av disse 
gruppene.» Denne målgruppen er altså videre enn i buds	jettproposisjonen.	 	
I utlysningene for de to ordningene er målgruppen 	definert som: 	«norske institusjoner».	26 Begre-	
pet «institusjoner» forklares ikke, og det oppgis ikke klare kriterier verken for hvem som er innen-
for eller utenfor	 målgruppen	. Fagansvarlig for Artsprosjektet opplyser at «I praksis kan alle som 	
kan definere seg som en norsk institusjon søke. Vi har holdt denne ordlyden ganske åpen for at 
også andre utenom vitenskapelige institusjoner kan ha mulighet til å søke. (…) Miljø som ikke	 kan 	
søke er enkeltpersonforetak og utenlandske institusjoner. Søknader fra organisasjoner som 
Sabima og konsulentselskap vil bli vurdert, og vi stiller ikke noe formelt krav om PhD til prosjekt-
leder eller andre.» For tilskudd til kartlegging:	 «I praksis vil de som har en god faglig/vitenskapelig 	
CV få høyere score på gjennomføringskriteriet.» Også kvalitetskriteriet er utformet slik at viten-
skapelige institusjoner normalt vil få høyere score på kvalitetskriteriet. For tilskudd til nettverks-
tiltak «legges det vekt på søknader med fokus på å styrke kompetansen innen fagmiljøet i takso-
nomi og biosystematikk i Norge.» Målgruppen har ifølge fagansvarlig ligget fast over tid, med 
unntak	 for	 at det i starten også var åpent for utenlandske institusjone	r. 	
Målgruppen for tilskuddsordningene i Artsprosjektet er dermed ikke 	«entydig identi	fiserbare». 	
Det er	 vanskelig å forstå hvilke miljøer som er innenfor og utenfor de definerte målgruppene	, dels 	
fordi det er uklart hva «norske institusjoner» er, og dels fordi de ulike styringsdokumentene ope-
rerer med ulike formuleringer.	 I tillegg kommer alle de implisitte kravene i evalueringskriteriene 	
som i praksis gjør målgruppen snevrere enn 	det «norske institusjoner» kan tyde på, men kanskje 	
ikke så snever som «vitenska	pelige institusjoner».	 Det er heller ikke klart om de to tilskuddsord-	
ningene har ulike målgrupper, og i så fall hvordan de er ulike. 	 	
5.3	 	Tildelingskriterier	 og krav til søk	nader og rapportering	 	
5.3.1	 	Et omfattende sett av kr	iterier 	og andre føringer	 	
Søkere om tilskudd til 	kartlegging må i dag forholde seg til et omfattende sett av krav og	 andre	 	
føringer. 	De mest	 sentrale dokumentene er	 som følger:	 	
• 	Selve utlysningen:	 «Utlysning av tilskudd til taksonomisk kartlegging av arter»	 	
• 	Dokumenter som skal fylles ut av søker:	 	
– 	«Mal for prosjektbeskrivelse»	 med tilhørende veiledning	 	
– 	«Budsjettmal»	 	
• 	Dokumenter søker forventes å 	hensynta i søknaden	 og som gir føringer for hva slags kartleg-	
ging og arter som kan antas å bli prioritert:	 	
 	
26 Utlysning_av_tilskudd (artsdatabanken.no)	 og 	Utlysning_av_tilskudd_til_nettverkstiltak (artsdatabanken.no)	, sett 	
28. mai 2024. Sam	me formulering ble brukt i utlysningen for 2023.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	57	 	
 	
– 	«Artsprosjektet. Definisjoner og avgrensninger» 	 	
– 	«Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge	 2020	» 	
• 	Dokumenter søker forventes å 	hensynta i søknaden 	og som re	gulerer hvilke verktøy som 	
skal brukes i prosjektene, hva det skal rapporteres på	, og rettigheter og forpliktelser mellom 	
Artsdatabanken og tilskuddsmottaker:	 	
– 	«Artsprosjektet 	– vilkår for tilskudd til taksonomisk kartlegging av arter»	 	
– 	«Generelle regler for 	tilskudd» 	 	
Tildelingskriterier er kriteriene som Artsdatabanken skal vurdere søknadene etter. Det kan skilles 
mellom 	kvalifikasjonskriterier, som er krav søknadene må oppfylle for å i det hele tatt bli vurdert, 	
og 	vurderingskriterier, som brukes til å vurdere kvalifi	serte søknader opp mot hverandre. 	 	
For tilskudd til kartlegging 	er både kvalifikasjonskriterier og vurderingskriterier beskrevet i 	utlys-	
ningen. K	valifikasjonskriteriene 	er beskrevet under 	«Faglige føringer», «Hvem kan søke?» og «Hva 	
kan du søke støtte til?»	, og 	vurderingskriteriene 	under 	«Vurderingskriterier»	. 	
I tillegg er det 	stilt opp et 	stort	 antall kriterier i de andre dokumentene	 som 	ikke bare konkretise-	
rer kriteriene i utlysningen, men også 	strammer til	 noen av kriteriene og 	føyer til nye	. Ett eksempel 	
er 	kravet i	 veiledningen til mal for prosjektbeskrivelse 	om at «For prosjektleder og andre sentrale 	
fagpersoner kreves CV med relevant publikasjonsliste.» (pk	t. 4a).	 	
Av «Hva kan du søke støtte til?» framgår det at det kan gis støtte til prosjekter som 	ikke inkluderer 	
ny kartlegging i felt	, så lenge det er snakk om 	sortering og/eller artsidentifisering, evt. i tillegg til 	
taksonomisk revisjon	/publisering. Det gis ikke støtte til prosjekter med hovedfokus på økologi, 	
atferd, genetikk, 	populasjonstrender eller detaljert artsutbredelse i begrensede geografiske om-	
råder	. 	
5.3.2	 	Sammenheng med mål og målgruppe 	– og sammenhenger internt	 	
Vår vurdering er at tildelingskriteriene og 	de øvrige 	føringene støtter godt opp under	 del	målet 	
om å kartlegge	 og dokumentere	 dårlig k	jente arter. 	Dokumentene gir en detaljert regulering av 	
de ulike sidene ved innsamling, registrering og lagring av data. 	Også de andre 	delmål	ene	 er kvit-	
tert ut med egne krav	, unntatt 	delmålet om 	samordning med andre nordiske land.	 	
Hvis vi ser på hovedmålet	, er situasjonen imidlertid en annen. 	Tildelingskriteriene og de andre 	
føringene legger langt mer vekt på «data inn» enn «kunnskap ut»	, og mer på de tekniske sidene 	
enn på 	at det som samles inn skal være relevant for dem som trenger informasjonen. 	For eksem-	
pel gis det ikke tilskudd til p	rosjekter med hove	dfokus	 på kartlegging av 	avgrensede områder eller	 	
økologi. 	Kravene sikrer heller ikke 	formidling av kunnskapen til hhv. allmennhet og 	forvaltning. 	 	
Samme mønster finner vi når det	 gjelder målgruppe	n: Dagens tildelingskriterier og andre føringer 	
støtter godt opp under en målgruppe av vitenskapelige institusjoner	, men ikke en sammensatt 	
målgruppe av institusjoner, selskaper og frivillige organisasjoner	. Flere forhold bidrar til dette: 	 	
• 	Krav om 	egenfinansiering 	 	
• 	Formelle krav til 	publikasjonsliste mv.	 	
• 	Krav til 	infrastruktur	 for registrering mv.	 	
• 	Omfanget av søknadsarbeidet

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	58	 	
 
• 	Strukturen og innholdet som	 minner mer om en forskningssøknad enn e	t tilbud på en an-	
skaffelse	, og dermed vil favorisere de som har mer erfaring med det første.	 	
Tildelingskriteriene	, implisitte krav og forfordelingsmekanismer bør alle støtte opp om 	korrekt 	
mål og målgruppe for ordningen. 	For det første for å unngå målforskyving og redusert målopp-	
nåelse	. For det andre for å unngå 	at søkere 	tror at de kan tildeles tilskudd når de i realiteten ikke 	
har sjanse til å nå opp. 	Hvis mål og målgruppe skal være som fastsatt i budsjettdokumenter og 	
forskrift, er det 	dermed 	behov for en	 kritisk	 gjennomgan	g. 	
Når det gjelder de interne sammenhengene mellom de ulike kriteriene mv., 	er disse etter vår 	
vurdering gode. Dokumentene 	bærer preg av å være grundig gjennomarbeidet	, og vi kan ikke se 	
store inkonsistenser. 	En utfordring er likevel at det krever mye ressurser å sette seg inn i alle 	
kravene 	som gjelder	. En del av kravene opptrer først i 	støttedokumentene	. Andre krav framgår 	
bare implisitt.	 Vår vurdering er 	mengden krav og 	antallet dokumenter 	bør	 reduseres betydelig, 	
og at samtlige viktige krav bør inn i utlysningen.	 Det bør også framgå hvordan de 	mange ulike 	
kriteriene vektes opp mot hverandre	. 	
Utformingen av ordningen skaper dermed en usikkerhet om hva som skal til for å nå opp	, og om 	
søknadsbehandlingen skjer 	på en rettferdig måte	. Artsdatabanken praktiserer også omfattende 	
dialog mellom ansatte der og enkeltsøkere 	i forkant av og underveis i søknadsprosessen, uten 	
mulighet for innsyn fra andre søkere	. Dette	 gjør at noen søkere kan få verdifull informasjon som 	
andre ikke får	, og er for eksempel ikke tillatt for offentlige anskaffelser	. 	
5.4	 	Tilskuddsbeløp og tilskuddsperiode	 	
Det er fastsatt en 	øvre grense 	for tilskuddsutmåling på 3,5 mill. kroner per prosjekt. Grensen har 	
ligget fast siden den ble innført i 2015	, uten 	justeringer med lønns	- og prisvekst. 	Tidsperioden for 	
tilskuddet har vært tre år siden oppstart. 	 	
Omsøkte og tildelte tilskudd er vist i	 Figur 	2.3. Det framgår her at 	både	 gjennomsnittlig	 omsøkt	 	
tilskudd og gjennomsnittlig	 og tildelt tilskudd 	er økt over tid. Det er dessuten 	en stadig større 	
andel	 som	 søker om høyeste mulig beløp. 	Samtidig er det fortsatt en del som søker om lavere 	
beløp, og søknadsinngangen generelt er god. 	 	
Intervjuene og spørreundersøkelsen 	ga følgende funn	: 	
• 	Med dagens forventninger til hva som skal gjøres i et prosjekt, vil 3,5 mill. kroner normalt 
være romslig. 	Ingen av informantene i intervjuundersøkelsen 	ga uttrykk for at 	dagens be-	
løp	sgrense er for lav, og det var heller ingen som kommenterte at tildelingene er for lave.	 	
• 	Hva en får ut av 3,5 mill. kroner avhenger imidlertid av typen prosjekt. 	Det vil være romslig 	
for e	t landbasert prosjekt basert på enkel infrastruktur 	(«bil og insekt	shåv	»). Et prosjekt som 	
krever	 marine tokt vil være atskillig mer krevend	e, og vil ofte k	reve at kartleggerne benytter 	
seg av andre tokt	. I de enklere prosjektene vil dermed 	kartleggerne stå langt friere til å be-	
stemme hva som skal kartlegges, hvor og når, enn i mer komplekse prosjekter.	 	
• 	Prosjektperioden på tre år 	oppleves av en del som 	for kort for å få fullført feltarbeid, sorte-	
ring, taksonomi og publisering.	 	
• 	Varigheten på tre år savner en begrunnelse. Med fire år (og vesentlig høyere tilskuddsbeløp) 
kunne 	prosjektene gitt rom for PhD	-arbeid. Et alternativ som trekkes fram er to år: Ett år til

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	59	 	
 	
innsamling, og ett år til bearbeiding.	 Andre påpeker at dette gir høyere risiko	. Ingen gir ut-	
trykk for at tre år er for kort 	til et prosjekt uten PhD.	 Fra oppdragsgiver forstår vi at en 	
lengre periode enn tre år vil utfordre tilsagnsfullmakten fra Stortinget.	 	
Samlet sett vurderer vi 	tilskuddsbeløpene og den øvre 	beløpsgrensen	 til å være på et tilfredsstil-	
lende nivå. Framover bør 	beløpsgrens	en 	juster	es årlig	 i tråd me	d lønns	- og prisvekst	. En slik årlig 	
justering vil imidlertid kreve at 	bevilgningen samlet sett økes tilsvarende	 for at ikke økte beløp 	
skal slå ut i færre tildelinger	. 	
Tilskuddsperioden bør vurderes ut fra hva en forventer at tilskuddsmottakerne skal gjøre	, som 	
igjen vil avhenge av 	hva som skal være tilskuddsordningens mål, målgruppe	, aktiviteter og resul-	
tater. Hvis det for eksempel skal være tilskuddsmottakernes oppgave å formidle 	resultatene til 	
forvaltning og allmennhet, kan dette kreve en lengre tilskuddsperiode (og annen kompetanse) 
enn dersom noen andre skal stå for denne formidlingen.	 	
5.5	 	Utformingen av tilskudd til 	nettverkstiltak	 	
5.5.1	 	Grunnleggende uklarheter: Egen ordning eller del av noe større?	 	
Tilskudd til nettverkstiltak 	er ikke omtalt som egen tilskuddsordning verken i budsjettproposisjo-	
nen eller	 forskriften. 	Begge steder refereres det til «tilskuddsordningen» i entall. 	 	
Ordningen kan forstås på to måter:	 	
1. Som et element i tilskudd til kartlegging. Dvs. at den omfattes av omtalene i budsjettpropo-
sisjonen og forskriften	. 	
2. Som en egen tilskuddsordning, uten regulering vedtatt av Stortinget eller departementet.	 	
I praksis 	fungerer tilskudd til nettverkstiltak som en egen ordning, med egne utlysninger, egen 	
søknadsprosess og egne 	rapporteringskrav, og egen bevilgning fastsatt av Artsdatabankens styre.	 	
Dermed kan den vanskelig forstås som 	Alternativ 1, altså et element i tilskudd til kartlegging. 	Altså 	
forstår vi den som en egen tilskuddsordning, men uten 	det regelverket og den legitimiteten en 	
statlig tilskuddsordning skal ha.	 	
«Utformingen» av tilskudd til nettverkstiltak skjer i de årlige utlysningene, og det er disse den 
videre omtalen baserer seg på	, n	ærmere	 bestemt utlysningen f	or 2023 	der	 ikke annet er 	definert	. 	
Utlysningene varierer vel å merke 	en del	 fra år til år	, og er i seg selv uklare på flere viktige punkter. 	 	
5.5.2	 	Mål og målgruppe 	 	
Utlysningene har de siste 	årene oppgitt et formål med ordningen	 som for 	2023 er beskrevet slik: 	
«Formålet med utlysningen er å styrke faglig kompetanse på dårlig kjente artsgrupper i Norge og 
stimulere til nettverksbygging.» I utlysningen for 2024 er dette endret til: «Formålet med utlys-
ningen er å styrke kompetansen innen tak	sonomi og biosystematikk i Norge og stimulere til nett-	
verksbygging i fagmiljøet.» I utlysningen for 2020 het det: «Artsdatabanken ønsker å stimulere til 
faglig nettverksbygging og åpner for tilskudd fra Artspro	sjektet til nettverkstiltak som har fokus 	
på å styrke kompetansen på dårlig kjente artsgrupper.»

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	60	 	
 
Vår vurdering er at målformuleringene er svært vide	, med	 en blanding 	av aktiviteter	 og resulta-	
ter/brukereffekter. Det er ikke fastsatt kriterier for god måloppnåelse. 	 	
Også målgruppen er uklar	, jf. drøfting i avsnitt 	5.2	. Det framgår ikke av utlysningen hvem som kan 	
søke og hvem som ikke kan søke, 	for eksempel om en frivillig organisasjon kan søke alene eller 	
om tiltaket må ledes av en vitenskapelig institusjon.	 Vektleggingen av 	faglig ledelse og samlet 	
vitenskapelig kompetans	e27 kan tyde på at prosjekter bør ledes av en vitenskapelig institusjon 	
eller enkeltpersoner med PhD for å nå fram, men dette 	overlates til den enkeltes tolkning. 	 	
Uklarhetene omkring mål og målgruppe 	kan ha store konsekvenser for 	potensielle søkere	. Når 	
det er 	vanskelig å vurdere hva som skal til for å få tilskudd	, kan noen 	lande på å ikke søke selv om 	
de reelt er i målgruppen, mens andre må bruke ekstra ressurser på å finne det ut og/eller sikre 
seg ved å legge til personell ea. i søknaden.	 Gjennom intervjuene påpekes det et stort behov for 	
midler til nettverkstiltak 	for frivillige, og tiltak som samler frivillige og forskere. 	Samtidig kommer 	
det altså svært få søkn	ader inn til tilskudd til nettverkstiltak. 	 	
5.5.3	 	Tildelingskriterier og krav til søknader og rapportering	 	
Av tilskuddsutlysningen for 2023 framgår t	ildelingskriterier 	og krav til søknader og rapportering	. 	
Tildelingskriteriene («Hva kan du søke støtte til?»)	 er i og for seg klare, men rapporteringskravene 	
og de faktiske tildelingene	 reiser spørsmål ved hvordan ordningen egentlig brukes. 	Er det en ord-	
ning	 hvor «forskere 	fra inn	- og utland, studenter og amatører møtes og utveksler kunnskap om 	
arter og etablerer gode samarbeidsrelasjoner», jf. «Om utlysningen», eller er det en ordning 	som 	
skal stimulere kartlegging av nye arter 	– og der det ikke er så viktig om andre enn forskere deltar? 	 	
Det oppgis «eksempler» på aktiviteter som kan få støtte: «Workshops og nettverkstreff, semina-
rer, kurs og konferanser.» 	Av tildelingene ser det ut til at flere av tiltakene er rene kartleggings-	
prosjekter	. Rapporteringsk	ravene	 underbygger at 	tilskudd til nettverkstiltak i dag brukes som en 	
ordning for å stimulere kartlegging. 	Sammen med rapporten «skal det følge 	bilder av så mange 	
arter som praktisk mulig	, samt aktiviteter fra nettverkstiltaket	» (…) «en samlet oversikt med navn 	
som viser hvilke arter som eve	ntuelt har vært kartla	gt i nettverkstiltaket»	, stadfestet artsinforma-	
sjon, DNA	-strekkoding mv.	 Bare ett og annet «eventuelt» tyder på at det her kan gis tilskudd til 	
tiltak som ikke har artskartlegging som formål. 	 	
Innslag av 	frivillige	 omtales ikke i utlysningen unntatt i den ovennevnte innledende teksten. 	Det 	
stilles ikke krav om at 	frivillige	 skal involveres i tiltakene	, og 	slik deltakelse er heller ikke et krite-	
rium det legges vekt på ved vurderingen av søknader opp mot hverandre. Derimot legges det stor 
vekt på den vitenskapelige kompetansen.	 	
Tilskudd til nettverkstiltak framstår dermed	 delvis	 som en variant av tilskudd til 	kartlegging	, tilret-	
telagt for	 betydelig	 mindre prosjekter	 og med mindre omfattende krav til søknad og rapportering	. 	
 	
27 Utlysningen for 2023, punktet «Vurdering av søknader».

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	61	 	
 	
5.5.4	 	Tilskuddsbeløp og tilskuddsperiode	 	
I utlysningen for 2023 	var den øvre grensen for tilskuddsbeløp satt til 	125	 000	 kroner	 per nett-	
verkstiltak. 	Det er ikke fastsatt en maksimal tilskuddsperiode	, noe vi ser i lys av at dette er tiltak 	
som typisk gjennomføres i løpet av få dager. 	 	
Vår vurdering er at tilskuddsbeløpene i seg selv er høye nok 	til å kunne gjennomføre meningsfulle 	
nettverkstiltak, men at den ressurskrevende søknadsprosessen gjør at mye av midlene i praksis 
vil være brukt opp før tiltaket starter.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	62	 	
 	
6	 	Forbedringer av dagens ordning	 	
6.1	 	Hva slags ordninger skal dette være?	 	
Hva skal Artsprosjektet være? Hvem er Artsprosjektet egentlig 	for	 – fagmiljøene eller de som har 	
ansvaret for naturforvaltningen? Hva er viktigst 	– å identifisere flest mulig arter, eller å ta vare på 	
de vi har? Hvem skal kartlegge, og hvem skal formidle?	 Evalueringen av de to tilskuddsordningene 	
i Artsprosjektet reiser noen helt sentrale, overordnede spørsmål	 vi vil gå nærmere inn i her	. 	
Når tilskuddsevalueringer vektlegger at formålet med tilskuddsordningen skal være «konkret og 
utvetydig», henger dette sammen med 	grunnleggende 	prinsippe	r for den statlige økonomisty-	
ringen. Det statlige økonomist	yrings	reglementet slår fast følgende i 	formålsparagrafen	:28 «Regle-	
ment for økonomistyring har som formål å sikre at: 	 	
a. statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutset-
ninger 	 	
b. fastsatte mål og resultatkrav oppnås 	 	
c. statlige midler brukes effektivt 	(…)	» 	
For at ledd a) skal 	kunne oppfylles, 	må 	formålet med ordningen være «konkret og utvetydig», 	
siden det ellers kan oppstå tvil om hva målet egentlig er, og 	hvilke aspekter ved det som bør 	
tillegges størst vekt. 	Ledd b)	 og c) innebærer at 	statlige bevilgninger skal brukes på måter som 	
gjør at de fastsatte målene og resultatkravene nås 	– og at de nås til lavest mulige kostnader. 	 	
I dag er 	tilskudd til kartlegging 	mer	 innrettet for å 	oppnå 	et av delmålene enn selve hovedmålet	. 	
I praksis 	har dette gitt god måloppnåelse for dette delmålet, men	 lav	 måloppnåelse for hoved-	
målet. 	Innrettingen 	får også betydning for hva slags informasjon som samles inn om resultater og 	
effekter	, slik at det foreligger atskillig informasjon om måloppnåelsen på delmålet, men ikke på 	
hovedmålet	. Ordningen	 er derfor 	mer 	krevende å evaluere	 enn de	n burde vært	, noe som igjen 	
gjør det vanskeligere for forvalter å 	gjøre de grep som er nødvendige for å sikre mest mulig ef-	
fektiv utforming og forvaltning til enhver tid. 	 	
Vi ser to 	mulige 	løsninger:	 	
• 	Ordningen	 bringes i tråd med det fastsatte 	hoved	målet.	 	
• 	Forslag til nytt 	hoved	mål utformes	. 	
Det ligger utenfor vårt mandat å vurdere hva som 	bør være hovedmålet for ordningen: Dette må 	
ses i lys av 	hva som er de reelle samfunnsbehovene i dag, og hvordan ordningen er ment å virke 	
sammen med det øvrige virkemiddelapparatet.	 	
6.1.1	 	Tre	 hovedalternativer	 for tilskudd til kartlegging	 	
Etter vår vurdering 	går det et hovedskille etter om ordningen skal være til for forvaltningen eller 	
for forskningen. Alternativene kan skisseres som følger	. 	
 	
28 Finansdepartementet (2022): «Reglement for økonomist	yring i staten».

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	63	 	
 
Alternativ 1: 	En ordning som vektlegger 	forvaltningen	 av naturmangfoldet	 	
Dagens hovedmål 	beholdes	. Målet 	operasjonaliseres slik at kartlegging av sårbar	 natur vektleg-	
ges, og det åpnes for å kartlegge 	også mer kjente arte	r der det er nødvendig for god 	forvaltning 	
av naturmangfoldet.	 Samtidig legges det visse føringer i utlysningene på hva 	som skal kartlegges, 	
både for å ivareta forvaltningens behov, og for å unngå en uhensiktsmessig stor bredde i	 arbeidet.	 	
Relevante deler av kommune	- og statsf	orvaltning	 involveres i utarbeidelsen av føringene.	 Artsda-	
tabanken forutsettes å 	stille med relevant	 kunnskap om 	kartlegg	ingsmiljøene	. Målgruppen tyde-	
liggjøres slik at private selskaper og frivillige organisasjoner vet om ordningen er ment også for 
dem. Hvis den skal være det, må dette gjenspeiles	 i tildelingskriterier, søknadsprosess mv.	 	
Kunnskapen	 fra kartleggingsprosjektene	 sammenstilles av Artsdatabanken og formidles 	gjennom 	
egnede kanaler til de deler av forvaltningen	 og allmennheten som har nytte av den.	 Eksempler 	
kan være 	en mer tilgjengelig nettside, nyhetsbrev, sosiale medier og konferanse	r. Kartleggings-	
miljøene står selv for formidling til andre forskere.	 	
Det kan stilles krav til kartleggingsmiljøene om å gjennomføre workshops for lokal forvaltning og 
frivillige i løpet av tilskuddsperioden. 	Formålet kan være både å formidle kunnskap og stimulere 	
til ytterligere kartlegging og oppmerksomhet om 	sårbar natur.	 	
Alternativ 2: En ordning som vektlegger 	forskning på 	ukjente og 	dårlig kjente arter	 	
Hovedmålet endres	 slik at 	det framgår at 	dette er en tilskuddsordning som skal stimulere kartleg-	
ging av og forskning på ukjente og dårlig kjente arter	. Operasjonaliseringen av målet kan likevel 	
være om lag som i dag	, med sterk vektlegging av identifikasjon av 	arter som er ukjente eller dårlig 	
kjente i Norge. 	Noe større vekt på 	beskrivelse	, kartlegging av	 artenes atferd mv. kan likevel vur-	
deres.	 Det kan fortsatt være opp til miljøene å foreslå hva som skal kartlegges. Innrettingen mot 	
forskning gjør det naturlig å favorisere vitenskapelige miljøer. Ordningen 	ses	 inn i	 en kontekst av	 	
forsknings	støtte, vel så mye som 	virkemidler for 	ivaretakelse av naturman	gfoldet. 	 	
Sterk vekt på ukjente og dårlig kjente arter utelukker ikke relevans for 	forvaltning og allmennhet. 	
Artsdatabanken bør også i dette alternativet 	sammenstille og formidle kunnskapen gjennom eg-	
nede kanaler. Effektene kan likevel antas å bli mer begrensede, siden det som kartlegges har 
mindre relevans for 	de som mottar formidlingen	. Også i dette alternativet kan det stilles krav til 	
kartleggingsmiljøene om å gjennomføre workshops for lokal forvaltning og frivillige i løpet av til-
skuddsperioden, men igjen med m	indre forventninger om effekter. 	 	
Alternativ 3: En todelt ordning 	 	
Hvis det er ønskelig å nå 	begge	 målene som skissert 	i Alternativ 1 og 2	, bør ordningen deles i to. 	
Prinsippet om «ett virkemiddel 	– ett mål» 	har til hensikt å sikre effektiv ressursutnyttelse i det 	
statlige virkemiddelapparate	t, og er særlig viktig med så ulike mål og virkningskjeder som i Alter-	
nativ 1 og 2. 	Et forslag til operasjonalisering er vist under.	 	
6.1.2	 	Hva med tilskudd til nettverkstiltak?	 	
En ordning	 uten klare mål og resultater, og som i tillegg er så liten og mangler et rammeverk 	– 	
bør 	vurderes avviklet.	 Vi ser et stort behov for s	tatlig støtte til nettverkstiltak for 	å «styrke

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	64	 	
 
kunnskapen 	om mangfoldet av arter 	i Norge til gode for allmennhet, forvaltning og forskning	, slik 	
at vi i fremtiden er bedre rustet til å forvalte naturmangfoldet», jf. Artsprosjektets hovedmål. 
Dette betyr imidlertid ikke at ordningen behøver å være en del av Artsprosjektet, eller forvaltes 
av Artsdatabanken.	 	
Viktige hensyn er etter vår vurdering å få til et reelt samarbeid mellom 	forskere og frivillige	. Vi ser 	
behov for at frivillige organisasjoner bør kunne søke om støtte, dvs. ikke bare forskningsmiljøene.	 	
For at en slik tilskuddsordning skal bli brukt, må søknadsprosessen forenkles betydelig sammen-
liknet med i dag	, og det må bli langt klarere hva som skal til for å bli tildelt støtte. 	 	
Et alternativ til en egen ordning er å innlemme den i tilskudd til kartlegging. Dette kan særlig være 
aktuelt i 	Alternativ 1	, jf. 	de foreslåtte kravene 	om workshops	. 	
6.1.3	 	Forslag til operasjonalisering	 av en delt ordning	 	
I det følgende vises en mulig 	operasjonalisering av Alternativ 3	 for tilskudd til kartlegging,	 som 	
vektlegger en tettere integrering av 	taksonomisk kartlegging, 	workshops, e	ksku	rsjoner og 	innlegg 	
mot ulike typer media	, se 	Figur 	6.1. 	
Eksempelet	 åpner opp for en delt ordning, der dagens søknadskriterier mot lite kjente arter til-	
deles en egen øremerket ramme av midlene, men at en utvidet del av midlene rettes mot renere 
kartleggingsaktiviteter (som selvsagt også kan inkludere, men ikke avgrenses t	il, lite eller ikke 	
kjente arter). Prosjektene i denne delen av utlysningen kan	 for eksempel 	ha hovedfokus på ulike 	
artsgrupper, der lav er brukt i dette eksempelet. 	 	
Vi ser for oss at det lyses ut en større andel tilskuddsmidler for kartlegging av lav i 	for eksempel 	
2026. 	Ett år etter tildelningene (2028) vil Artsdatabanken kunne lansere “lavåret 2028”, der Arts-	
prosjektene	 med tildelninger for lav	 allerede	 vil kunne ha samlet inn material til sine prosjekter (i 	
2027), og samtidig 	skal kunne 	opptre som eksperter på 	kartleggingsseminarer	 av lav	 som plan-	
legges og gjennomføres av Artsdatabanken. Det bør arrangeres flere workshop	s på ulike geogra-	
fiske steder, og destinasjonen for 	ekskur	sjonen med påfølgende kartlegging i Artskart kan be-	
stemmes i relasjon med forvaltningen i det aktuelle området. 	 	
Ved å få flere prosjekter på en artsgruppe innenfor ett søknadsår vil det trolig 	 	
• 	lette eksperterfaringen som trengs for å evaluere søknadene	 	
• 	øke potensialet for samarbeid mellom prosjektene	 	
• 	redusere antall søknader per år som ikke vil få tilskudd da forskerne kan 	se søknadene i lys 	
av en offentliggjort 	utlysningsplan	 	
• 	lette Artsdatabankens 	arbeid med gjennomføring av kurs, seminarer og annen opplysning	 	
for allmennheten	, noe som også vil spare ressurser per prosjekt. 	 	
Resultatene fra 	Artsprosjektet	 bør være en del av den samlede 	kommunikasjonsstrategien til 	
Artsdatabanken. 	Samarbeid	 med ulike 	nyhet	smedier	, som bør settes i gang, slik at artsprosjek-	
tene f.eks skal være pliktige til å produsere et bidrag inn mot allmenheten i løpet av året, i sam-
arbeid med 	kommunikasjonsavdelingen til 	Artsdatabanken	 som bør ta ledelse på 	dette	. 	
Et annet eksempel kan være å identifisere ulike områder i Norge som enten er såkalte “hotspots” 
for nye artsfunn	; aktivt lete etter arter som er lite kartlagt i Norge etter ulike modelleringsanalyser

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	65	 	
 
på hvor de mest sannsynlig kan befinne seg, eller plukke ut områder som er særdeles lite kartlagte 
og lyse ut kartlegningsoppdrag for enkelte geografiske områder. Begge eksemplene vil trolig gi 
økte registreringer i artskart og økt bruk av frivillig innsat	s i forhold til dagens ordning som per 	
prosjekt gir forholdsvis få, men viktige, registreringer. 	 	
Figur 	6.1 illustrerer et mulig alternativ. 	Gul viser målet: å styrke kunnskap om mangfoldet av arter 	
i Norge, blå viser dagens praktisering der hovedvekten er lagt på å kartlegge dårlig kjente arter 
og artsgrupper	. Denne ordningen engasjerer forholdsvis få frivillige og spesielt interesserte, og 	
det resulterer i forholdsvis få registreringer i Artskart, men registreringene er også spesielt verdi-
fulle da de 	ofte representerer de funnene den gjenkjente arten faktisk har i Norge. Grønt viser 	to 	
forslag til 	ny oppdeling av tilskuddsmidlene,	 som ikke nødvendigvis ekskluderer hverandre. I den 	
første bør	 Artsdatabanken lage en 	oversikt	 over arter som skal få 	hovedvekt for utlysningene, her 	
representert med “lav”. Forskere 	på lav sender inn søknader som blir evaluert etter dagens ord-	
ning. Artsdatabanken holder oppstartsmøter og legger planer for a	ktiviteter som skal gjennom-	
føres sammen med “allmenheten” for det kommende “lavåret”. Artsdatabanken planlegger 	kart-	
leggingskurs og organiserer innsamlinger og labbarbeidsdager med forskerne på ulike geografiske 
steder i Norge.	 Samtlige bekreftede funn registreres i Artskart. 	 	
Figur 	6.1 Mulig alternativ for Artsprosjektet videre	 	
 	
6.2	 	Andre 	anbefalinger	 	
I kapitlene 3	-5, samt 7 og 8 er det gitt flere anbefalinger for videreutvikling av Artsprosjektet. 	
Disse er oppsummert i sammendraget. I denne sammenhengen vil vi nøye oss med å 	presentere 	
forslag til forenklinger av søknadsmalen	. Dette 	vurderer vi som ønskelig uavhengig av 	hva

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	66	 	
 
Artsprosjektet skal være framover	. Forenklingene kan ha stor betydning for søkernes ressursbruk 	
og gjøre ordningen mer attraktiv for noen av dem som ikke søker i dag.	 	
6.2.1	 	Forslag til forenklinger 	av	 søknadsmalen 	 	
Vi ser flere muligheter for forenkling av søknadsmalen som både kan gi bedre måloppnåelse og 
lavere ressursbruk i søknadsprosessen, se illustrasjon i 	Figur 	6.2. 	
Artsdatabanken	 kan for det første	 skrive tydeligere hva slags organismer som når opp mot søk-	
nadskriteriene. 	I søknadsutlysningen henvises det til 	“Kunnskapsstatus	 for artsmangfoldet i 	
Norge”	29, der ulike eksperter 	har gjort vurderinger om	 kunnskapsstatusen til ulike artsgrupper. 	
Ekspertene har videre delt artsgruppene inn i ulike kategorier	 kunnskapsstatus	 (0-5) for tre ulike 	
kriterier: kategorier for kunnskapsstatus for 	hhv. 	taksonomi; 	utbredelse og økologi. For kategori-	
ene i taksonomi er ingen kunnskap, 1	 er svært svak kunnskap, 2 er svak kunnskap og 3	-5 er 	
akseptabel til sikker kunnskap. Det 	bør gjøres tydeligere 	hvilke av kategoriene Artsdatabanken 	
betegner som “lite eller dårlig kjente arter”. 	 	
For det andre 	foreslår vi at beskrivelse av geografiske områder og naturtyper tas ut som en mel-	
lomdel som skal beskrives, da geografisk tilhørighet som regel kan beskrives over noen korte linjer 
i metodedelen. Vi forstår det videre slik at “naturtyper” i hoveddelen i sø	knadsmalen er NiN	-	
kartlegging, da dette senere står beskrevet i “vilkår”. NiN	-kartleggingsmetoder har i de senere 	
årene blitt et stadig viktigere kartleggingsverktøy for forvaltningen, men det krever også grundig 
kursing og trening for å kart	legge etter NiN. 	Hovedfokuset	 til dette tilskuddet er arter, og ikke 	
habitater, og spesielt slik teksten i søknaden er utformet nå, med “	lite kjente arter	” er det 	også 	
lav sannsynlighet for at 	det	 kan trekke konklusjoner om habitatbruk 	av arten	 basert på få 	geogra-	
fiske	 funn. 	 	
For det tredje foreslår vi 	at 	det tilrettelegges for å kunne	 lime eller skrive	 malen direkte inn i 	
søknadsportalen, og 	at malen inkluderer utfylling av	 budsjett og fremdriftsplan på en intuitiv måte. 	 	
For det fjerde foreslår vi	 at vilkårene forenkles. Prøver til strekkoding og langtidslagring av mate-	
riale bør administreres av Artsdatabanken i etterkant av finansiering. Dette 	vil redusere admini-	
strasjon søkeren, samt for NorBOL og universitetsmuseumer som da ikke behøver å sende ut be-
kreftelsesbr	ev i forkant av tildelningen. 	Artsdatabanken 	bør	 derfor	 ta 	ansvar for det praktiske 	
rundt økonomi 	ved strekkoding og lagring	 av prøver	, samt 	gi tilbud om 	relevant opplæring 	for 	
hvordan materialet skal sendes inn ved	 prosjektoppstart. 	 	
 	
29 Kunnskapsstatus_for_artsmangfoldet_2020_(pdf) (artsdatabanken.no)

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	67	 	
 
Figur 	6.2 Forslag til forenklet søknadsoppsett

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	68	 	
 	
7	 	Tilskudd eller 	tjenestekjøp	 	
7.1	 	Rom for skjønn 	– og i praksis kan de fungere likt	 	
For å nå de nasjonale målene i klima	- og miljøpolitikken har 	myndighetene utformet et omfat-	
tende virkemiddelapparat	. På resultatområdet naturmangfold er det 	etablert	 en støtteordning 	
med hovedmål å «	styrke kunnskapen om mangfoldet av arter i Norge til gode for allmennhet, 	
forvaltning og forskning, slik at vi i fremtiden er bedre rustet til å forvalte naturmangfoldet.	»30 	
Bør denne	 støtten gis gjennom en tilskuddsordning, eller som offentlige anskaffelser (tjeneste-	
kjøp)? 	Artsdatabanken 	ønsker	 en vurdering av fordel	er og ulemper ved å bruke tilskuddsordning, 	
sammenliknet med tjenestekjøp, for å 	oppnå målet med å kartlegge dårlig kjente arter. 	 	
Dagens regelverk gir et visst rom for skjønn i valget mellom tilskudd og anskaffelser. Det er over-
latt til den enkelte offentlige instans å identifisere relevante hensyn og 	finne ut hvordan disse bør 	
veies mot hverandre. I våre vurderinger har vi tatt utgangspunkt i regelverket for hhv. tilskudd og 
offentlige anskaffelser.	31 I DFØs gjennomgang av regelverket for tilskudd konstateres det at «Det 	
er viktig å være oppmerksom på skillet mellom tilskudd og anskaffelser. Det er ikke bestandig lett 
å vurdere om et tiltak er en anskaffelse eller et tilskudd. Det er realiteten i tilta	ket som er avgjø-	
rende når en skal vurdere om det er en anskaffelse eller et tilskudd.»	 32 Det diskuteres imidlertid 	
ikke hva disse realitetene er. Vi har derfor også sett hen til en presentasjon på DFØs nettsider 
som eksplisitt tar for seg skillet mellom offentlige anskaffelser og tilskudd.	33 	
I en del sammenhenger 	– som her 	– kan a	nskaffelser og tilskudd 	i praksis oppnå	 mye	 de samme 	
målene	, og 	innrettes slik at mange av de samme hensynene ivaretas	 for hhv. oppdragsgiver/tilsk-	
ddsforvalter og oppdragstaker/tilskuddsmottaker	. 	
Offentlige anskaffelser	 er kjøp av tjenester, varer, oppdrag mv. En kan tenke seg at Artsdataban-	
ken kjøper kartleggingstjenester fra institusjoner og andre aktører. Kjøpene kan skje gjennom en 
rammeavtale med få eller mange aktører, der utlysningen av selve rammeavtalen kan skje	 som 	
en åpen konkurranse, mens utlysningen av de konkrete kartleggingsprosjektene skjer som avrop 
på rammeavtalen. Et alternativ er at hver runde med kartleggingsprosjekter utlyses som en åpen 
konkurranse. Offentlige anskaffelser kan	 dermed innrettes slik at en åpner for mange tilbydere, 	
eller få, og oppdragsgiver har stor frihet til å stille krav til tilbydernes kompetanse, organisering 
mv. Oppdragsgiver har også stor frihet til å stille krav til det som skal leveres, inkludert å leg	ge 	
føringer på hva som skal kartlegges og hva som skal gjøres med funnene. Eierskapet til resultatene 
fra prosjektene avtales særskilt, og kan tilfalle oppdragsgiver, oppdragstaker eller en tredjepart. 
Det kan stilles krav om egeninnsats i utlysningen. Ans	kaffelser skjer med merverdiavgift.	 	
Tilskudd 	er overføringer fra det offentlige til andre sektorer (private foretak, stiftelser, organisa-	
sjoner mv.), evt. fra staten til kommunene, som ikke er en anskaffelse. Utformingen av ordningen 	
 	
30 Ibid., post 70.	 	
31 DFØ har utarbeidet oversikten «Lover og regelverk for tilskudd», se 	Lover og regelverk for tilskudd | DFØ (dfo.no)	, 	
og har også en egen nettside om offentlige anskaffelser: 	Lov og forskrifter om offentlege anskaffingar | Anskaffel-	
ser.no	. 	
32 Lover og regelverk for tilskudd | DFØ (dfo.no)	. 	
33 Presentasjonen «Skillet mellom offentlige anskaffelser og tilskudd», av Elin Geitle og Marie Wiersholm i Nærings	- og 	
fiskeridepartementet, datert 15. november 2017: 	Presentasjon	-forskjellen	-anskaffelser	-og-tilskudd.pdf (dfo.no)	.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	69	 	
 
fastsettes i tilskuddsforskrift eller annet regelverk, og sentralt i forvaltningen står utlysning, åpne 
søknadsprosesser, tilskuddsbrev, og krav til rapportering fra tilskuddsmottaker. Også for til-
skuddsordninger er det gitt stor frihet i hvilke krav som k	an stilles til mottakerne og det som le-	
veres. Tilskudd er uten mva	, uten at dette behøver å bety annet enn en regnskapsmessig forskjell 	
fra anskaffelser. 	 	
Hvor mye ressurser som brukes på de ulike ordningene av oppdragsgiver/tilskddsforvalter og 
oppdragstaker/tilskuddsmottaker, 	vil avhenge mer av 	hvordan ordningene konkret er utformet 	
og forvaltet, enn av 	om det er tilskudd eller anskaffelser. For søkerne vil det imidlertid være rele-	
vant hva de ellers er vant til: Miljøer som ellers forholder seg til offentlige anskaffelser, vil ha 
etablert systemer for overvåking, tilbudsskriving, internregnskap mv. som er	 rigget for dette. Mil-	
jøer som ellers forholder seg t	il tilskudd, vil være rigget for dette. I intervjuene svarer informan-	
tene naturlig nok i lys av hva de ellers er vant til	, siden dette har reell betydning for deres ressurs-	
bruk	. 	
Et annet forhold er mer prinsipielt: Hva slags ordning skal dette være? I intervjuene ser vi at ulike 
syn kan farge synspunktene på tilskudd vs. anskaffelser. Hvis man mener ordningen finnes for å 
støtte fri og uavhengig forskning, er det lett å argumenter	e for tilskudd. Hvis ordningen i stedet 	
skal være 	et verktøy	 for	 forvaltningen,	 er anskaffelser	 mer	 nærliggende.	 	
Vårt utgangspunkt er dermed at den statlige støtten 	til kartlegging av arter kan gis 	i form av både	 	
tilskudd og anskaffelser. 	I det videre stiller vi opp de hensyn 	vi vurderer som relevante i denne 	
sammenhengen	, og 	drøfter dem opp mot hverandre. 	Vi har valgt å legge vekt på ordningenes 	
realiteter	 (hvordan de fungerer for de involverte partene)	, og deres styrings	effektivitet (hvorvidt 	
de bidrar til god måloppnåelse) og 	kostnadseffektivitet	 (ressursbruk for en gitt måloppnåelse)	. 	
Regelverkene er nærmere beskrevet i kildene referert til over. 	 	
7.2	 	Relevante hensyn 	i vurderingen av tilskudd vs. 	tjenestekjøp	 	
Følgende	 momenter	 kan	 ha	 relevans	 for vurderingen	 av tilskudd	 vs.	 anskaffelser	 i dette	 tilfellet:	 	
• 	Er forholdet	 mellom	 de	 to partene	 gjensidig	 eller	 ensidig	? Hvor	 ligger	 behovet	 og	 initiativet?	 	
• 	Hvem	 bestemmer	 ytelsens	 art	, omfang	 og	 mottaker?	 Hvor	 detaljregulert	 er ytels	en?	 	
• 	Hva	 er betalingen	 basert	 på?	 Hva	 skjer	 ved	 mislighold?	 	
7.2.1	 	Forholdet	 mellom	 partene,	 behov	 og	 initiativ	 	
Ved en anskaffelse er forholdet gjensidig i den forstand at 	oppdragsgiver får levert en ytelse (	tje-	
nester, varer mv.	) mot et vederlag	, fastsatt i kontrakt. Oppdragsgiver trenger ikke motta ytelsen 	
selv, den kan gis til en tredjepart (for eksempel ved en lovpålagt tjeneste). Men ytelsen dekker 
normalt oppdragsgivers eget behov	. Dermed vil det ved anskaffelser også typisk være oppdrags-	
giver som tar initiativet til	 å få utført tjenesten, og	 finne en leverandør.	 	
Dersom 	forholdet i stedet er 	ensidig	, ytelsen ikke primært skal dekkes oppdragsgivers egne be-	
hov, 	og initiativet er tatt av 	den som leverer ytelsen, vil det være mer naturlig med tilskudd. 	 	
For s	tøtten til kartlegging av arter	, er ikke disse hensynene alene nok til å vurdere tilskudd opp 	
mot anskaffelser: Begge ordninger kan benyttes.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	70	 	
 	
7.2.2	 	Hvem som bestemmer 	hva som skal leveres	 	
Disse	 hensynene	 konkretiserer	 det	 prinsipielle	 spørsmålet	 over:	 Hvem	 er ordningen	 til for?	 Er det	 	
ønskelig	 at myndighetene	 bestemmer	 hva	 og	 hvor	 mye	 som	 skal	 leveres,	 og	 hvem	 det	 skal	 leveres	 	
til?	 Eller	 bør	 dette	 også	 være	 opp	 til den	 som	 leverer	 ytelsen?	 Er det	 myndighetene	 som	 vet	 hva	 	
som	 bør	 kartlegges	, hva	 som	 bør	 gjøres	 med	 funnene	 og	 hvem	 de	 bør	 formidles	 til – eller	 er det	 	
kartleggingsmiljøene	 som	 vet	 best?	 Myndighetene	 kan	 ha	 ønske	 om	 å bestemme	 disse	 forhol-	
dene	 på	 et overordnet	 nivå,	 men	 likevel	 ov	erlate	 til miljøene	 å utforme	 detaljene.	 	
La oss	 vurdere	 ytterpunktene:	 Sett	 at myndigheten	e vektlegger	 at kartleggingsaktivitetene	 skal	 	
være	 til nytte	 for	 miljøforvaltningen	 i kommunene,	 og	 sett	 at myndighetene	 sørger	 for	 å ha	 kunn-	
skap	 om	 hva	 som	 dermed	 bør	 kartlegges	 og	 hva	 kartleggingsmiljøene	 skal	 levere	 (ytelsen)	. Kart-	
leggingen	 kan	 da	 forstås	 som	 å skulle	 dekke	 myndighetenes	 behov,	 og	 vi får	 en	 gjensidighet	 der	 	
kartleggingsmiljøene	 leverer	 en	 nærmere	 spesifisert	 ytelse	 til myndighetene	 mot	 et vederlag	. 	
Samtidig	 kan	 myndighetene	 fortsatt	 overlate	 noe	 detaljering	 til miljøene	, og	 dermed	 dra	 nytte	 av 	
deres	 kompetanse	 og	 eventuelle	 overraskelser	 i kartleggingsarbeidet.	 I dette	 tilfellet	 er det	 mest	 	
naturlig	 å bruke	 tjenestekjøp	, selv	 om	 også	 tilskuddsordninger	 kan	 innrettes	 slik	 at målene	 nås.	 	
Hvis	 myndighetene	 i tillegg	 vil eie	 funnene,	 er tjenestekjøp	 det	 eneste	 riktige	 – men	 vi kan	 vans-	
kelig	 se at det	 er tilfelle	 her.	 	
Hvis	 poenget	 med	 kartleggingsaktivitetene	 i stedet	 er å fremme	 forskningen	 på	 dårlig	 kjente	 arter	 	
og	 bygge	 kompetansemiljøer,	 blir	 argumentasjonen	 en	 annen.	 Da	 er det	 ikke	 lenger	 myndighete-	
nes	 behov	 som	 skal	 dekkes,	 men	 behovene	 til de	 som	 utfører	 kartleggingsaktivitetene.	 Dette	 taler	 	
for	 at myndighetene	 tar	 en	 mer	 passiv	 rolle	 og	 overlater	 til miljøene	 å selv	 vurdere	 hva	 som	 skal	 	
kartlegges,	 hva	 som	 bør	 gjøres	 med	 funnene	 og	 hvem	 de	 bør	 formidles	 til.	 Med	 ulike	 miljøer	 som	 	
får	 støtte,	 vil støtten	 da	 genere	re prosjekter	 med	 ulike	 mål	 og	 innretninger,	 avhengig	 av hva	 det	 	
enkelte	 miljø	 ser	 som	 hensiktsmessig.	 Myndighetene	 sier	 fra	 seg	 mulighetene	 til strategisk	 styring,	 	
og	 får	 et mangfold	 tilbake.	 I dette	 tilfellet	 er tilskudd	 det	 mest	 nærliggende.	 	
7.2.3	 	Hva det betales for 	og hva som skjer ved mislighold	 	
Ved anskaffelser 	står beløpet (vederlagets størrelse) klart i forhold til hva som leveres	. Kontrakten 	
regulerer hva	 og hvor mye	 som skal leveres, og 	også hva 	som vil skje 	ved 	leveransen ikke skjer 	
som avtalt, 	for eksempel 	prisavslag	 eller rett til heving av kontrakt. 	Leveransen må dermed knyt-	
tes til noe som kan måles	. 	
Ved tilskudd 	kan dette være løsere. Tilskuddsbeløpet behøver ikke å stå direkte i forhold til 	det 	
som leveres, 	og kan gjerne være knyttet til aktiviteter som er vanskelige å måle, fremfor målbare 	
resultater. 	Tilskuddsbrevet vil typisk inneholde krav om rapportering på bruk av midlene og 	krav 	
om tilbakebetaling ved misbruk	 av midlene. 	Misbruk behøver imidlertid ikke omfatte prosjekter 	
der aktivitetene ble gjennomført, men resultatene uteble.	 	
For kartlegging av dårlig kjente arter er dette relevante hensyn. Kartlegging av dårlig kjente arter 
er en 	type tjeneste som kan mislykkes uten at dette nødvendigvis skyldes 	kartleggernes kompe-	
tanse eller innsats. 	Det er ikke en type usikkerhet som det er lett å 	anslå på forhånd, eller 	korri-	
gere for gjennom en kontrakt (for eksempel 	gjennom 	insentiv	strukturer	). Prosjektenes art gjør 	
også at verken 	myndighetene eller kartleggerne kan anslå på forhånd hvor mange arter de vil 	
klare å identifisere.	 Det blir der	med vanskelig å knytte betalingen opp mot en konkret leveranse.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	71	 	
 
Sanksjonering ved manglende leveranse blir vanskelig både fordi leveransen 	er lite	 konkret, og 	
fordi 	prosjekt	usikkerheten 	gjør det vanskelig å vurdere hva som er rimelige sanksjoner. 	 	
7.3	 	Oppsummerende	 drøfting	 av	 tilskudd	 vs.	 anskaffelser	 	
Følgende	 hensyn	 er vurdert:	 	
• 	Er forholdet	 mellom	 de	 to partene	 gjensidig	 eller	 ensidig	? Hvor	 ligger	 behovet	 og	 initiativet?	 	
• 	Hvem	 bestemmer	 ytelsens	 art	, omfang	 og	 mottaker?	 Hvor	 detaljregulert	 er ytelsen?	 	
• 	Hva	 er betalingen	 basert	 på?	 Hva	 skjer	 ved	 mislighold?	 	
Vår	 vurdering	 er at tjenestenes	 art	 – kartlegging	 av arter	 og	 den	 usikkerheten	 slike	 prosjekter	 	
innebærer	 – gjør	 at tilskudd	 er å foretrekke	 framfor	 tjenestekjøp.	 Tjenestenes	 art	 kommer	 til ut-	
trykk	 ved	 utformingen	 av	 kontraktene:	 Er det	 kartleggingsaktiviteter	 som	 skal	 kjøpes	, siden	 resul-	
tatene	 er så usikre	? Hva	 skal	 kreves	 oppfylt	 for	 at oppdragstaker	 skal	 få betalt?	 	
Samtidig	 er det	 viktige	 prinsipielle	 spørsmål	 knyttet	 til forholdet	 mellom	 de	 to partene	 og	 hvem	 	
som	 skal	 bestemme	. Med	 en	 tilskuddsordning	 kan	 det	 være	 lett	 å legge	 lite	 innflytelse	 til myn-	
dighetene,	 og	 mye	 til kartleggingsmiljøene.	 En	 tilskuddsordning	 er grunnleggende	 ensidig,	 der	 	
myndighetene	 er den	 som	 gir	 penger	 uten	 å forvente	 en	 konkret	 gjenytelse,	 og	 der	 det	 er stor	 	
aksept	 for	 at beløpets	 størrelse	 ikke	 behøver	 å stå	 direkte	 i forhold	 til verdien	 av det	 som	 leveres.	 	
En	 søknadsbasert	 tilskuddsordning	 som	 åpner	 for	 mange	 ulike	 søkere,	 kan	 dessuten	 oppmuntre	 	
til mangfold	 både	 blant	 miljøene,	 i hva	 som	 kartlegges,	 hvordan	 kartleggingen	 skjer,	 og	 i bearbei-	
dingen	 og	 formidlingen	 av resultatene.	 Det	 kan	 være	 lett	 å ikke	 bare	 overlate	 detaljene	 til motta-	
kerne,	 men	 også	 de	 store	 beslutningene.	 	
Dersom	 myndighetene	 ønsker	 å bruke	 resultatene	 fra	 kartleggingsarbeidet	 på	 en	 bestemt	 måte,	 	
krever	 dette	 altså	 en	 styring	 som	 ikke	 kommer	 automatisk	 med	 en	 tilskuddsordning.	 Hvis	 myn-	
dighetene	 har	 særskilte	 ønsker	 for	 hva	 som	 skal	 kartlegges	 og	 hva	 som	 skal	 leveres,	 for	 eksempel	 	
av	 hensyn	 til miljøforvaltningen	 i kommunene,	 må	 dette	 hensyntas	 i utformingen	 og	 forvaltningen	 	
av	 tilskuddsordningen.	 	
Vår	 anbefaling	 er altså	 at den	 statlige	 støtten	 til kartlegging	 av	 dårlig	 kjente	 arter	 fortsatt	 bør	 gis	 	
gjennom	 en	 tilskuddsordning	 – men	 at myndighetene	 ved	 departementet	 tar	 aktivt	 stilling	 til hva	 	
og	 hvem	 denne	 ordningen	 skal	 være	 til for,	 og	 innretter	 ordningen	 slik	 at den	 støtter	 opp	 om	 	
dette	 formålet.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	72	 	
 	
8	 	Måling av Artsprosjektets effekter	 	
8.1	 	Grunnleggende hensyn	 	
8.1.1	 	Måle det som er relevant, ikke 	bare det som kan måles lett	 	
Artsdatabanken ber om en vurdering av muligheter for måling av Artsprosjektets effekter, og an-
befaling til metode for effektmåling. 	En offentlig tilskuddsordning etableres for å bidra til å nå 	
viktige mål for samfunnet, som ikke forventes å kunne nås uten støtten. Det er derfor viktig å 
kartlegge om ordningen oppnår de forventede målene for tilskuddet, eller om ordningen bør 
endres ell	er avvikles. Som det går frem av DFØ	s veileder om evaluering av statlige tilskuddsord-	
ninger: «Et tilskudd har ingen verdi i seg selv, men er et virkemiddel som skal bidra til å nå et mål»	. 	
Samtidig kan det være krevende 	– og ofte umulig 	– å måle om 	de ønskede effektene har funnet 	
sted. Dette gjelder for Artsprosjektet, og for	 et stort antall andre statlige virkemidler. 	I praksis vil 	
det normalt være enklere å måle 	forhold dess lengre til venstre de er i resultatkjeden	, og det ser 	
vi også her: Det e	r både mulig og lite ressurskrevende å måle	 aktiviteter	 i form av	 hvor mange 	
tilskuddsfinansierte prosjekter som gjennomføres. Det 	er også mulig å måle flere relevante 	resul-	
tater	 av prosjektene, som kartlagte arter, hvordan kunnskapen registreres mv. 	Brukereffektene	 i 	
form av økt kunnskap blant allmennhet, forvaltning og forskning er langt vanskeligere å måle	 med 	
en viss presisjon både fordi «kunnskap» er vanskelig å måle i seg selv, og fordi det vil kunnskap 
skapes gjennom komplekse prosesser der Artsprosjektet bare er et blant flere elementer. 	Sam-	
funnseffektene	 i form av bedre forvaltning av naturmangfoldet,	 er vanskelige å måle av g	runn-	
leggende samme årsaker. 	 	
En mulig strategi er da å måle det som kan måles, og rapportere på dette. Faren er at 	det som 	
måles da får en større verdi enn det burde hatt ut fra hvordan det reelt sett bidrar til måloppnå-
elsen. 	For eksempel kan antallet identifiserte arter 	bli tillagt stor vekt ikke bare fordi det er rele-	
vant, men også fordi det lar seg måle. 	 	
I målingen av effekter er det viktig å identifisere forhold som	: 	
1. Er sentrale i årsak	-virkningskjeden fra tilskudd til samfunnseffekter, dvs. at de sier noe om 	
hvorvidt tilskuddet faktisk har de kausale effektene det er tenkt å ha. 	 	
2. Er målbare med rimelig presisjon.	 	
3. Ikke er mer ressurskrevende å samle inn informasjon om for forvalter, tilskuddsmottaker og 
ev. andre, enn det som kan forsvares ut fra ordningens betydning og størrelse. 	 	
I praksis vil dette ofte innebære at flere forhold måles og ses i sammenheng. 	Informasjonen kan 	
være både kvantitativ og kvalitativ, og samles inn med ulik hyppighet. Det kan utformes enkle 
indikatorer for løpende vurderinger, og mer komplekse informasjonsgrunnlag for 	mer helhetlige 	
evalueringer. 	 	
8.1.2	 	Behov for mer 	strategisk kunnskapsformidling	 	
Metodisk kan det være nyttig å tenke innenfor rammene av kommunikasjonsteori	 der en 	avsen-	
der	 kommuniserer et 	budskap 	gjennom en 	kanal 	til 	mottakere	. I Artsprosjektets kontekst er

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	73	 	
 
mottakerne de tre gruppene allmennhet, forvaltning og forskning. 	Disse skal motta budskap som 	
gjør de	m bedre rustet til å forvalte naturmangfoldet. 	Hver av de tre gruppene kan da trenge både 	
ulike budskap og ulike kanaler for å nyttiggjøre seg kunnskapen. I tillegg er h	ver av gruppene 	
sammensatte	 og har forskjellige funksjoner i forvaltningen, noe som tilsier sammensatte kommu-	
nikasjonsstrategier	 også innenfor hver gruppe	. 	
For Artsprosjektet viser 	spørreundersøkelsene og intervjuene 	at resultatene fra kartleggingspro-	
sjektene i svært liten grad kommuniseres 	populærvitenskapelig fra Artsdatabanken. 	Kommunika-	
sjon til allmennhet og forvaltning mangler. 	Dermed	 er det	 heller	 ikke noe å måle effektene av.	 Før 	
det kan utformes meningsfulle indikatorer for effektmåling, må det 	på plass en mer strategisk 	
kunnskapsformidling.	 	
Et eksempel er 	Artsdatabankens nettsider for Artsprosjektet. 	Artsdatabanken har bygget opp 	
nettsider rundt Artsprosjektet med mye informasjon, der informasjonen ligger kategorisert pro-
sjektvist etter habitat (hav, land, fersk og brakkvann), så enten direkte til prosjektene (for hav og 
ferskvann og brakkvann), eller 	til under	-kategorier (virvelløse dyr, sopp og lav, moser og pseudo-	
sopper) for land, før de ulike prosjektsidene kommer	, se 	Figur 	8.1. Dagens nettsider	 er relativt	 	
tilgjengelige for de som kjenner nettsidene og Artsprosjektet godt fra før, men ikke for aktører 
med mindre forkunnskap 	– som de aller fleste i allmennhet og forvaltning. 	 	
Figur 	8.1 Oppbygningen til	 Artsdatabankens Artsprosjektsider	 	
 	
Note: 	Gult nummer indikerer hvor det er klikket for å komme frem til neste visningsvindu (neste gule nummer).

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	74	 	
 	
8.1.3	 	Forslag til ulike former for formidling	 	
For å 	gjøre arter og artskunnskap mer samfunnsrelatert anbefaler vi å dele inn nettsidene	 for 	
eksempel 	etter alder og komponere aldersinnrettende tekster og fremvisninger. Grove innde-	
linger kan være barnehage, nedre og øvre barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Vi-
dere kan det også utarbeides ulike oppgaver med jevne mellomrom, som “innsekts	-safari	” og “tell 	
hvor mange bjørketrær du finner og legg inn på artskart”, slik at de ulike institusjonene kan ha 
faste rutiner på å bruke tilbudet. Tekstene bør vær	e lettleste, gjerne på bloggformat, og eventuelt 	
også inneholde korte utvidende fakta	-setninger.	 I stedet for å pålegge kartleggingsmiljøene å 	
gjøre dette, bør det dedikeres ressurser fra 	Artsdatabankens kommunikasjonsavdeling	: Formid-	
ling til allmennheten krever en annen stil enn forskning, og en kontinuitet som miljøene ikke kan 
avkreves. 	Det kan likevel være svært verdifullt at kartleggingsmiljøene	 bistå	r med innlegg.	 	
Artsprosjektet kan også bidra til folkeopplysning gjennom et samarbeid mellom 	Artsdatabanken 	
og 	biblioteke	r og/eller skoler.	 Artsdatabanken 	kan for eksempel 	lage en skriftlig beskrivelse av en 	
art, kanskje satt inn i en fortelling om hvordan “ekspedisjonen” for å finne arten gikk til	. Barna 	
kan så få i oppgave å tegne arten. 	Alle bildene, sammen med et bilde av arten som ble beskrevet 	
kan så henges opp til utstilling på et bibliotek eller en annen møteplass.	 	
Økt	 bruk av massemedia: Med tanke på den store interessen for NRK	-saker og bøker om natur-	
mangfold, kan det ligge et stort potensial i en bevisst formidling gjennom medier som allerede i 
dag legger vekt på formidling om natur, som Klassekampen og Harvest magaz	ine. Slik formidling 	
kan legges til Artsdatabankens kommunikasjonsenhet, i tillegg til at prosjektdeltakere oppmun-
tres til å skrive selv.	 	
8.2	 	Måling av Artsprosjektets effekter	 	
Når det skjer formidling, kan det 	være mulig å måle effektene av denne. 	Som påpekt over, vil det 	
i praksis ofte være nødvendig å etablere et sammensatt informasjonsgrunnlag med både kvalita-
tiv og kvantitativ informasjon. For Artsprosjektet kan 	dette for eksempel være størrelser som	: 	
• 	 Aktivitet	en	 på 	Artsprosjektets nettsider og 	ved deling av innlegg på sosiale medier. 	 	
• 	DNA	-strekkoding	: Antallet 	arter som 	blir 	strekkodet 	kan si noe om 	omfanget av resultatene. 	 	
• 	Befolkningsundersøkelse	: Undersøkelse til et representativt utvalg av befolkningen om de-	
res artskunnskap	, hvordan artskunnskapen brukes	 og 	hva som skal til for å styrke kunnska-	
pen	 og bruken av den	. 	
• 	Kommuneundersøkelse: Undersøkelse til alle landets kommuner 	(politisk ledelse og admini-	
strativt ansatte) 	om hva slags 	arts	kunnskap de 	i dag anvender i sin naturforvaltning og hva	 	
som skal til for å 	styrke denne kunnskapen, samt bruken av eksisterende kunnskap.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	75	 	
 
Referanser	 	
Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter, ikrafttredelse 1. januar 2015	 	
Forskrift om tilskudd til tiltak for truede naturtyper, ikrafttredelse 1. januar 2015.	 	
Forskrift om tilskudd til å styrke kunnskapen om og formidlingen av naturmangfoldet	, med ikraft-	
tredelse 15. november 2023.	 	
Klima	- og miljødepartementet	 (2023):	 Prop. 1 S (2023	-24) Klima	- og miljødepartementet	 	
Senter for statlig økonomistyring (nå DFØ) (2007): Veileder for evaluering av statlige tilskudds-
ordninger.

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	76	 	
 	
A	 	Spørreundersøkelsen	 	
Spørreundersøkelse	n til 	tilskuddsmottakerne med følge	-epost	 	
Hei,	 	
På oppdrag fra Artsdatabanken gjennomfører Vista Analyse og Norsk Institutt for 	Naturforskning (NINA) 	
en evaluering av tilskuddsordningen i Artsprosjektet. Denne spørreundersøkelsen utgjør en sentral del av 
evalueringsgrunnlaget, og er dermed viktig for den videre utviklingen av ordningen.	 	
Vi håper flest mulig vil svare!	 	
Denne spørreundersøkelsen blir sendt til alle prosjektledere som har fått tildelt tilskudd til kartlegging 
gjennom Artsprosjektet i perioden 2009	-2024.	 	
[Link til spørreundersøkelsen	, svarfrist.]	 	
Hele undersøkelsen tar ca. 15 minutter. Oppsettet gjør at PC	-skjerm fungerer bedre enn mobilskjerm.	 	
Hvis du har fått midler til flere prosjekter, ber vi deg svare for det siste avsluttede prosjektet om det ny-
este prosjektet er i tidlig fase (oppstart for under to år siden). Hvis prosjektet er i tidlig fase og du ikke har 
hatt prosjektmidler før, avslutte	s undersøkelsen etter spørsmålene om søknadsprosessen.	 	
Undersøkelsen er anonymisert. Detaljerte fritekstsvar kan gjøre det mulig for oss i Vista Analyse og NINA 
å gjenkjenne miljøene, men slik informasjon vil ikke bli brakt videre. Fritekstsvar kan være svært nyttig for 
evalueringen, og undersøkelsen åpner for	 slike både underveis og avslutningsvis.	 	
På vegne av Artsdatabanken takker vi på forhånd for dine bidrag!	 	
Eventuelle spørsmål kan rettes til 	(…) 	 	
 
Annette Taugbøl på vegne av evalueringsteamet.	 	
 
Informasjon om Artsprosjektet og relevante lenker	 	
Artsdatabanken har siden 2009 administrert Artsprosjektet. Artsprosjektet ble etablert av Klima og miljø-
departementet med hovedmålet å styrke kunnskapen om artene i Norge til gode for allmenhet, forvalt-
ning og forskning. Ambisjonen på lang sikt er å kartle	gge alle flercellede arter av planter, sopp og dyr i 	
Norge. 	Artsprosjektet har også flere delmål:	 	
• 	Vektlegge kartlegging av dårlig kjente arter og artsgrupper	 	
• 	Styrke kompetanseoppbygning og rekruttering innen biosystematikk ved relevante vitenskape-
lige institusjoner	 	
• 	Bidra til god samordning med tilsvarende prosjekter i Sverige og på lengre sikt også de øvrige 
nordiske landene	 	
• 	Bidra til god samordning med øvrig kartlegging av naturmangfold i Norge	 	
• 	Fremme DNA	-strekkoding av Norske arter	 	
• 	Formidle kunnskap om arter i Norge.	 	
 
Artsprosjektet driftes i dag av ett årsverk internt i Artsdatabanken. Videre har Artsprosjektet en prosjekt-
gruppe (rådgivende gruppe) bestående av representanter fra hhv. Artsdatabanken (leder), Miljødirektora-
tet, Forskningsrådet og SLU Artsdatabanken (Sve	rige). Artsprosjektet har også et samarbeid med

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	77	 	
 
nettverket Norwegian Barcode of Life (NorBOL) om DNA	-strekkoding av materiale fra kartleggingsprosjek-	
tene, og har gjennom samarbeid med universitetsmuseene delfinansiert Forskerskolen i biosystematikk 
(ForBio).	 	
 
Lenker:	 	
Artsprosjektets mandat	 	
Artsprosjektet	 	
Artsdatabankens utlysning av tilskudd til taksonomisk kartlegging av arter	 	
Artsdatabankens mal for Prosjektbeskrivelse	 	
Artsdatabankens generelle regler for tilskudd	 	
Artsprosjektets generelle vilkår for tilskudd til taksonomisk kartlegging	 	
Forskerskole i biosystematikk (ForBio)	 	
 
Spørsmålene til undersøkelsen.	 	
Artsprosjektet	 	
Her ønsker vi litt bakgrunn om 	hvem som får tildelt prosjekter. Hvis du har vært så heldig å fått tildelt 	
flere prosjekter ønsker vi at du svarer for det siste 	fullførte	 prosjektet (det nyeste).	 	
1. Rapporterer du for et pågående eller avsluttet prosjekt? (ett kryss)  	 	
Pågående tidlig fase, under 2 år (har ikke hatt prosjekter før)	 (1)	 	
Pågående sen fase (har ikke hatt prosjekter før)	 (3)	 	
Avsluttet	 (2)	 	
 
2. Har du fått tilskuddsmidler fra Artsprosjektet tidligere? 	(flere kryss mulig)	 	
Ja, artsprosjekt ( som leder)	 (1)	 	
Ja, nettverkstilskudd	 ( som leder)	 (2)	 	
Ja, artsprosjekt (som deltager)	 (3)	 	
Ja, nettverkstilskudd (som deltager)	 (4)	 	
Nei	 (5)	 	
 
3. Hvor mange ganger ble den siste søknaden som ble godkjent sendt inn før den ble innvilget?	 	
Gikk første gangen	 (1)	 	
2 ganger	 (2)	 	
Flere enn 2 ganger	 (3)	 	
Vet ikke	 (4)	 	
 
Her ønsker vi litt bakgrunn om hvordan prosjektene organiseres.	 	
4. Hvor jobbet du da du fikk prosjektmidler (for siste tildelte avsluttede prosjekt)? (ett kryss)	 	
Om du jobbet flere steder, kryss av for der du hadde høyest stillingsprosent	 	
Universitet	 (1)	 	
Universitetsmuseum	 (2)	 	
Høyskole	 (3)	 	
Stiftelse	 (4)	 	
Institusjon	 (5)	 	
Annet; hvor:	 (6) 	__________________________________________________	 	
 
5. Hvilke deler av prosjektet har du bidratt til? (flere kryss mulig)	 	
Søknadsprosess	 (1)	 	
Feltinnsamling	 (2)	 	
Taksonomisk bestemmelse	 (3)

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	78	 	
 
Rapportering	 (4)	 	
 
6. Hvor mange prosjektdeltagere ble helt eller delvis lønnet av tilskuddet? 	(ett kryss)	 	
Prosjektdeltagere med mindre enn to dagsverk utelates	 	
1 person	 (1)	 	
2-3 personer	 (2)	 	
4-5 personer	 (3)	 	
6 personer eller flere	 (4)	 	
 
Her ønsker vi informasjon om hvordan du opplevde 	søknadsprosessen.	 	
7. Hvordan fikk du vite om utlysningen til Artsprosjektet?	 	
Artsdatabankens nettsider	 (1)	 	
Kollegaer	 (2)	 	
Sosiale nettverk	 (3)	 	
Husker ikke	 (4)	 	
Annet, hvordan:	 (5)	 	
 
 8. I hvor stor grad er du enig i følgende påstander…	 	
 	I høyeste grad 
(1)	 	Delvis (2)	 	Lite (3)	 	Ikke aktuelt (4)	 Vet ikke (5)	 	
Det var lett å finne in-
formasjon om faktiske 
krav til søknadsutfor-
ming og innhold (1)	 	
 	 	 	 	 	
Det var lett å finne in-
formasjon om evalue-
ringskriterier (2)	 	
 	 	 	 	 	
Vilkårene i søknadspro-
sessen burde vært for-
enklet (5)	 	
 	 	 	 	 	
Søknadssummen var 
passende (6)	 	 	 	 	 	 	
Det var lett å sende inn 
søknaden (3)	 	 	 	 	 	 	
Artsdatabankens eks-
pertpanel kom med 
kvalifiserte tilbakemel-
dinger (7)	 	
 	 	 	 	 	
 
 
 9. Andre kommentarer i forbindelse med søknadsprosessen? Hvis aktuelt, skriv gjerne også erfaringer 	
med søknader som ikke har fått finansiering:	 	
 
Her ønsker vi informasjon om omfanget og realiseringen av (det siste avsluttede) prosjektet.	 	
10. Hvor mange år fikk du prosjektmidler til? 	(ett kryss)	 	
1 år	 (1)	 	
2 år	 (2)	 	
3 år	 (3)	 	
 
11. Hvor mye tilskudd utløste søknaden? (rund av til nærmeste 100.000):

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	79	 	
 
 
12. Hadde prosjektet blitt realisert uten tilskuddsmidler? (ett kryss)	 	
Ja, i samme omfang	 (1)	 	
Ja, delvis	 (2)	 	
I liten grad	 (3)	 	
Nei	 (4)	 	
Vet ikke	 (5)	 	
 
13. Har prosjektet mottatt finansiering fra andre kilder enn Artsprosjektet?	 	
Ja (1)	 	
Nei	 (2)	 	
Hvilke andre kilder mottok prosjektet finansiering fra:	 	
Hvor mye penger mottok prosjektet fra andre kilder til sammen (rund av til nærmeste 50.000):	 	
 
14. Tilskuddet fra Artsprosjektet var utslagsgivende for realisering av prosjektet ved:	 	
 	I høyeste grad 
(1)	 	Delvis (2)	 	Lite (3)	 	Ikke aktuelt (4)	 Vet ikke (5)	 	
Mulighet for egen 	for-	
skningstid (1)	 	 	 	 	 	 	
Mulighet for forskningstid 
til kollegaer (2)	 	 	 	 	 	 	
Opplæring og kompetanse-
overføring (3)	 	 	 	 	 	 	
Innkjøp av nødvendig 
utstyr (4)	 	 	 	 	 	 	
Kompensasjon for fel-
tarbeid (5)	 	 	 	 	 	 	
Innhenting av 	kompetanse 	
(6)	 	 	 	 	 	 	
 
15. Ble prosjektet gjennomført som beskrevet i søknaden? (ett kryss)	 	
Ja, i samme omfang	 (1)	 	
Ja, delvis	 (2)	 	
I liten grad	 (3)	 	
Nei	 (4)	 	
Vet ikke	 (5)	 	
 
16. Eventuelt hvorfor ble ikke prosjektet gjennomført som 	beskrevet i søknaden?	 	
 
Her ønsker vi informasjon om hvilke aktiviteter som ble gjennomført i løpet av prosjektperioden.	 	
17. Ble det organisert arrangementer i regi av prosjektet? (flere kryss mulig)	 	
Workshop	 (1)	 	
Konferanse	 (2)	 	
Kurs	 (3)	 	
Nei	 (4)	 	
Vet ikke	 (5)	 	
Annet, hva:	 (6) __________________________________________________

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	80	 	
 
18. Deltok du på eksternorganiserte arrangementer (ikke tilknyttet Artsdatabanken) med finansiering av 
prosjektet? (flere kryss mulig)	 	
Workshop	 (1)	 	
Konferanse	 (2)	 	
Kurs	 (3)	 	
Utveksling	 (4)	 	
Nei	 (5)	 	
Vet ikke	 (6)	 	
Annet, hva:	 (7) __________________________________________________	 	
 
19. Hvis du sendte inn prøver til DNA	-strekkoding opplevde du dette som… (ett kryss)	 	
Enkelt	 (1)	 	
Overkommelig	 (2)	 	
Vanskelig	 (3)	 	
Ikke aktuelt	 (4)	 	
Kommenter gjerne hva som var vanskelig og/eller kan forbedres:	 	
 
20. Hvis du sendte inn /overførte/innlemmet materiale til museumssamlingene, opplevde du dette som… 
(ett kryss)	 	
Enkelt	 (1)	 	
Overkommelig	 (2)	 	
Vanskelig	 (3)	 	
Ikke aktuelt	 (4)	 	
Kommenter gjerne hva som var vanskelig og/eller kan forbedres:	 	
 
Her ønsker vi litt bakgrunn om hvilke aktiviteter som ble arrangert av	 Artsdatabanken	 i løpet av prosjekt-	
perioden.	 	
21. Fikk du relevant opplæring fra Artsprosjektet under prosjektperioden, og i så fall hva slags? (Flere 
kryss mulig)	 	
Møter	 (1)	 	
Artsprosjektdagen	 (2)	 	
Kurs/workshop	 (3)	 	
Annet, hva:	 (4) __________________________________________________	 	
Nei, men hadde behov	 (5)	 	
Nei, hadde 	ikke	 behov	 (6)	 	
 
22. Artsdatabanken var behjelpelig med:	 	
 	I høyeste grad 
(1)	 	Delvis (2)	 	Lite (3)	 	Ikke aktuelt (4)	 Vet ikke (5)	 	
Oppstart av prosjekt (1)	 	 	 	 	 	
Rapportering underveis 
(2)	 	 	 	 	 	 	
Kommunikasjon av 	re-	
sultater (3)	 	 	 	 	 	 	
Initiere kunnskapsutveks-
ling med andre artspro-
sjekter (4)	 	
 	 	 	 	 	
 
23. Andre kommentarer i forbindelse med samarbeidet med Artsdatabanken?

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	81	 	
 
 
Her ønsker vi litt bakgrunn om sluttresultatet av prosjektet.	 	
24. 	Hvordan vurderer du helhetsresultatet av prosjektet opp mot slik det var tenkt? (ett kryss)	 	
Svært vellykket	 (1)	 	
Middels vellykket	 (2)	 	
Lite vellykket	 (3)	 	
Vet ikke	 (4)	 	
 
25. Hvordan ble resultatene fra prosjektet formidlet?	 	
 	5 eller fler (1)	 3-4 stk (2)	 	1-2 stk (3)	 	Ingen (4)	 	Vet ikke (5)	 	
Produkt produsert av/sam-
men med Artsdataban-
ken	 (1)	 	
 	 	 	 	 	
Egen rapportserie (2)	 	 	 	 	 	 	
Norske tidsskrift (peer re-
view) (3)	 	 	 	 	 	 	
Internasjonale tidsskrift 
(peer review) (5)	 	 	 	 	 	 	
Tidsskrift (populærvit-
enskapelig) (6)	 	 	 	 	 	 	
Nasjonale møter (fremlegg) 
(10)	 	 	 	 	 	 	
Internasjonale møter 
(fremlegg) (4)	 	 	 	 	 	 	
Nyhetssaker (7)	 	 	 	 	 	 	
Blogg (8)	 	 	 	 	 	 	
Sosiale medier (9)	 	 	 	 	 	 	
 
26. I hvor stor 	grad er du enig i følgende påstander?	 	
 	I høyeste grad 
(1)	 	Delvis (2)	 	Lite (3)	 	Ikke aktuelt (4)	 Vet ikke (5)	 	
Rapporteringen for 
Artsprosjektet er en-
kel (1)	 	
 	 	 	 	 	
Kravene til rapporte-
ringen er hensikts-
messige (2)	 	
 	 	 	 	 	
 Kommentarer i forbindelse med rapportering til Artsdatabanken, skriv her:	 	
 
 27. Hvordan vil du si at prosjektet ditt bidro til å…

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	82	 	
 
 	I høyeste grad 
(1)	 	Delvis (2)	 	Lite (3)	 	Ikke aktuelt (4)	 Vet ikke (5)	 	
Styrke kunnskapen om 
norske arter (1)	 	 	 	 	 	 	
Styrke kompetanseoppbyg-
ging og rekruttering innen 
biosystematikk (2)	 	
 	 	 	 	 	
Styrke samordningen mel-
lom tilsvarende prosjekt i 
andre nordiske land (3)	 	
 	 	 	 	 	
Kartlegge naturmangfoldet i 
Norge (4)	 	 	 	 	 	 	
Fremme 	DNA	-strekkoding av 	
norske arter (5)	 	 	 	 	 	 	
Formidle kunnskap om 
norske arter (6)	 	 	 	 	 	 	
 
28. Er det andre resultater fra prosjektet du ønsker å trekke fram?	 	
 
29. Kommer du til å søke tilskudd fra Artsprosjektet på nytt?	 	
Ja (1)	 	
Nei	 (2)	 	
Vet ikke	 (3)	 	
 
Du svarte nei på at du kommer til å søke Artsprosjektet på nytt. Skriv gjerne en forklaring på hvorfor 
(f.eks. om det ikke er aktuelt eller om du er misfornøyd):	 	
 
Andre kommenta	rer:

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	83

Evaluering av tilskuddsordningene i Artsprosjektet	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/25	 	84	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no