Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem

Report 2023/30

Åsmund Sunde Valseth, Andreas Skulstad og Orvika Rosnes

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem

Category	Reports
Sub-Categories	Power and energyTaxes and public economicsClimate change and the green transformation
Year	2023
Report Number	30
Author(s)	Åsmund Sunde Valseth Andreas Skulstad Orvika Rosnes
Download	file_download (2.3 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2023/30	 	|	 	For Hafslund Eco	 	 	 	 	 	 	 	
 	
 	
 	
Forutsigbarhet 	og fleksibilitet 	i framtidens kraftsystem	 	
Tiltak for økt 	forutsigbarhet og bedre forsyningssikkerhet	 	
Åsmund Sunde Valseth, Andreas Skulstad og Orvika Rosnes

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2	023/30	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
Rapportnummer 	 	2023/30	 	
Forfattere	 	Åsmund Sunde Valseth, Andreas Skulstad	 og	 Orvika	 Rosnes	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	641	-	4	 	
Prosjektnummer	 	23	-	ASV	-	02	 	
Prosjektleder	 	Åsmund Sunde Valseth	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Hafslund Eco	 	
Dato for ferdigstilling	 	5. juli 2023	 	
Kilde forsidefoto	 	Hafslund Eco / Bo Mathisen	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Kraft og energi, Klima og det grønne skiftet, Skatter og offentlig økonomi	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, 	evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018	.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeidern	e.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	3	 	
 
Forord 	 	
På oppdrag fra Hafslund Eco har 	Vista Analyse vurdert flere av de samme problemstillingene som strømprisutvalget 	
er bedt om å se på. 	Dette har vært et faglig interessant oppdrag om 	problemstillinger som har stor betydning for 	
samfunnet. 	Kontaktp	ersoner hos oppdragsgiver har vært Per Arne Vada og Håvard 	Hamnaberg.	 	
Oslo, 	6	. juli 2023	 	
Åsmund Sunde Valseth	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2023/	30	 	4

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	5	 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	....	 	7	 	
1	 	Innledning	 	................................	................................	................................	................................	.........................	 	14	 	
2	 	Inntektene fra kraftproduksjon tilfaller fellesskapet	 	................................	................................	........................	 	15	 	
2.1	 	Kraftproduksjon har høy skatt og er for det meste offentlig eid	 	15	 	
2.2	 	Når strømprisen øker, går det aller meste tilbake til fellessk	apet	 	17	 	
2.3	 	Inntektene til fellesskapet har fulgt strømprisen tett	 	19	 	
2.4	 	Kraftinntektene har stor betydning for offentlige tjenester	 	20	 	
3	 	Prisene forteller om et kraftsystem i endring	 ................................	................................	................................	...	 	22	 	
3.1	 	Strømpri	sen gjenspeiler nytte og kostnader i landene rundt oss	 	22	 	
3.2	 	Klimapolitikk øker verdien av utslippsfri kraftproduksjon	 	24	 	
3.3	 	Fleksibilitet blir mer verdt med mer sol	-	 	og vindkraft	 	25	 	
3.4	 	Ekstraordinært høye strømpriser forteller om stor energiknapphet, men bidrar også til å håndtere 
knappheten	 	28	 	
4	 	Tiltak for økt forutsigbarhet og bedre forsyningssikkerhet	 ................................	................................	...............	 	31	 	
4.1	 	Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?	 	31	 	
4.2	 	Flere av forslagene som utvalget skal vurdere vil gi mindre investerin	ger og svekke fleksibiliteten i 	
kraftsystemet	 	36	 	
4.3	 	Det er juridiske utfordringer ved flere av forslagene	 	40	 	
4.4	 	Det finnes bedre tiltak for økt forutsigbarhet og bedre forsyningssikkerhet	 	41	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.	 	50	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.....	 	53	 	
A	 	Hvordan Norge påvirkes av høye strømpriser i Europa	 	54	 	
B	 	Virkninger av å begrense eksporten	 	59	 	
 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Strømpriser i Norge og Tyskland (venstre akse), og pris på naturgass (høyre akse). 
Gjennomsnitt per måned. Løpende priser	 ................................	................................	..........................	 7	 	
Figur S.2	 	Velferdstap ved høyere strømpris, i prosent av tap for desil 1	 	................................	..........................	 8	 	
Figur S.3	 	Ukentlige gjennomsnittspriser og prisvariasj	on på Østlandet (NO1). Løpende priser	 .......................	 9	 	
Figur S.4	 	Utvikling i kvoteprisen i EU ETS. Gjennomsnitt per måned. Løpende priser	 ................................	...	 	10	 	
Figur S.5	 	Fordeling av økte inntekter til stor vannkraft som følge av prisøkning	 ................................	...........	 	12	 	
Figur S.6	 	Utviklingen i skatte	-	 	og eierinntekter fra vind	-	 	og vannkraftproduksjon (venstre akse) og 	
strømpris (høyre akse). Reelle priser.	 ................................	................................	...............................	 	13	 	
Figur 2.1	 	Fordeling av økte inntekter til stor vannkraft som følge av prisøkning	 ................................	...........	 	18	 	
Figur 2.2	 	Utviklingen i skatteinntekter fra vind	-	 	og vannkraftproduksjon (venstre akse) og strømpris 	
(høyre akse) 2011	–	2021. Faste priser (2021	-	kroner)	 ................................	................................	......	 	19	 	
Figur 2.3	 	Utviklingen i eierinntekter fra vind	-	 	og vannkraftproduksjon (venstre akse) og strømpris 	
(høyre akse). Reelle priser.	 ................................	................................	................................	...............	 	20	 	
Figur 2.4	 	Utviklingen i skatte	-	 	og eierinntekter fra vind	-	 	og vannkraftproduksjon (venstre akse) og 	
strømpris (høyre akse). Reelle priser.	 ................................	................................	...............................	 	20

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	6	 	
 
Figur 2.5	 	 	Antall offentlige årsverk som inntekter fra kraftproduksjon kan finansiere ved uendret 	
fordeling mellom tjenesteområder, samlet 41 000 årsverk	 ................................	............................	 	21	 	
Figur 3.1	 	Utvikling i kvoteprisen i EU ETS. Gjennomsnitt per måned. Løpende priser	 ................................	...	 	24	 	
Figur 3.3	 	Årlige gjennomsnittspr	iser i Sør	-	Norge (NO2) i 30 ulike værscenarioer i de to modellårene 	
2025 og 2040	 ................................	................................	................................	................................	....	 	26	 	
Figur 3.4	 	Strømpriser i Norge og Tyskland (venst	re akse), og pris på naturgass (høyre akse). 	
Gjennomsnitt per måned. Løpende priser	 ................................	................................	.......................	 	28	 	
Figur 3.5	 	Ukentlige gjennomsnittspriser og prisintervaller for prisområde NO1. Løpende priser	 .................	 	30	 	
Figur 4.1	 	Velferdstap ved høyere strømpris, i 	prosent av tap for desil 1	 	................................	.......................	 	34	 	
Figur 4.2	 	Strømutgifter for husholdninger i ulike inntektsgrupper og husholdningskategorier, 2019. 
Kro	ner	 ................................	................................	................................	................................	................	 	42	 	
Figur 4.3	 	Strømforbruk (kWh) og disponibel husholdningsinntekt (kroner) blant husholdninger i Sør	-	
Norge, 2020. SSBs figur	 ................................	................................	................................	.....................	 	43	 	
Figur 4.4	 	Etterspørselskurven for strøm	 ................................	................................	................................	..........	 	48	 	
Figur A.2	 	Strømpris uten flaskehals	 	................................	................................	................................	.................	 	55	 	
Figur A.3	 	Strømpris med flaskehals	 ................................	................................	................................	..................	 	56	 	
Figur A.4	 	Indirekte virkning	 ................................	................................	................................	..............................	 	57	 	
Figur B.1	 	Virkninger av eksportreduksjon	 ................................	................................	................................	........	 	59	 	
 
Tabeller	 	
Tabell 2.1	 	Eierskap i vann	-	 	og vindkraft etter normalårsproduksjon	 	................................	...............................	 	17	 	
Tabell 3.1	 	Norges forbindelser til landene rundt oss	 ................................	................................	........................	 	23	 	
Figur 3.2	 	Prisvariasjon gjennom året og innad i uka i Sør	-	Norge (NO2) i 2025 (venstre) og i 2040 	
(høyre) 	 ................................	................................	................................	................................	..............	 	26	 	
Figur A.1	 	Kraftmarkedet i Europa	 ................................	................................	................................	.....................	 	54	 	
Tabell B.1	 	Virkninger av eksportreduksjon	 ................................	................................	................................	........	 	60	 	
 
Tekstb	okser	 	
Tekstboks 4.1	 	Inntekts	-	 	og substitusjonseffekt ved høyere strømpris	 ................................	................................	...	 	33	 	
Tekstboks 4.2	 	Forslagene som strømprisutvalget er bedt om å vurdere	 ................................	...............................	 	37	 	
Tekstboks 4.3	 	Hovedtrekk i EUs kraftmarkedsreform	 ................................	................................	.............................	 	41

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	7	 	
 
Sammendrag 	og konklusjoner 	 	
P	å	 	o	p	p	d	r	a	g	 	f	r	a	 	H	a	f	s	l	u	n	d	 	E	c	o	 	h	a	r	 	V	i	s	t	a	 	A	n	a	l	y	s	e	 	v	u	r	d	e	r	t	 	f	l	e	r	e	 	a	v	 	p	r	o	b	l	e	m	s	t	i	l	l	i	n	g	e	n	e	 	s	o	m	 	s	t	r	ø	m-	
p	r	i	s	u	t	v	a	l	g	e	t	 	e	r	 	b	e	d	t	 	o	m	 	å	 	s	e	 	p	å	.	 	E	n	 	v	i	k	t	i	g	 	p	r	o	b	l	e	m	s	t	i	l	l	i	n	g	 	e	r	 	h	v	o	r	d	a	n	 	h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	 	k	a	n	 	f	å	 	ø	k	t	 	
f	o	r	u	t	s	i	g	b	a	r	h	e	t	 	s	a	m	t	i	d	i	g	 	s	o	m	 	v	i	 	h	a	r	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	r	 	s	o	m	 	g	j	e	n	s	p	e	i	l	e	r	 	e	n	e	r	g	i	s	i	t	u	a	s	j	o	n	e	n	.	 	V	e	d	 	e	n	e	r	g	i-	
k	n	a	p	p	h	e	t	 e	r	 s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	n	e	 e	t	 v	i	k	t	i	g	 v	e	r	k	t	ø	y	 f	o	r	 å	 h	å	n	d	t	e	r	e	 s	i	t	u	a	s	j	o	n	e	n	 t	i	l	 l	a	v	e	s	t	 m	u	l	i	g	 k	o	s	t	n	a	d	 f	o	r	 	
s	a	m	f	u	n	n	e	t	.	 S	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	n	e	 f	o	r	t	e	l	l	e	r	 e	l	l	e	r	s	 b	l	a	n	t	 a	n	n	e	t	 o	m	 h	v	o	r	d	a	n	 k	l	i	m	a	p	o	l	i	t	i	k	k	e	n	 ø	k	e	r	 v	e	r	d	i	e	n	 a	v	 	
u	t	s	l	i	p	p	s	f	r	i	 	k	r	a	f	t	p	r	o	d	u	k	s	j	o	n	,	 	o	g	 	o	m	 	h	v	o	r	d	a	n	 	f	l	e	k	s	i	b	i	l	i	t	e	t	 	b	l	i	r	 	m	e	r	 	v	e	r	d	t	 	m	e	d	 	m	e	r	 	s	o	l	-	 	o	g	 	v	i	n	d	k	r	a	f	t	.	 	
S	t	r	ø	m	s	t	ø	t	t	e	 	u	t	 	f	r	a	 	b	e	r	e	g	n	e	t	 	f	o	r	b	r	u	k	 	e	r	 	e	t	 	m	u	l	i	g	 	t	i	l	t	a	k	 	f	o	r	 	å	 	m	o	t	v	i	r	k	e	 	a	t	 	s	v	æ	r	t	 	h	ø	y	e	 	s	t	r	ø	m	u	t	g	i	f	t	e	r	 	
t	v	i	n	g	e	r	 h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	,	 s	æ	r	l	i	g	 d	e	 m	e	d	 l	a	v	 i	n	n	t	e	k	t	,	 t	i	l	 s	m	e	r	t	e	f	u	l	l	e	 k	u	t	t	 i	 f	o	r	b	r	u	k	 a	v	 b	å	d	e	 s	t	r	ø	m	 o	g	 	
a	n	d	r	e	 	v	a	r	e	r	.	 	F	o	r	s	i	k	r	i	n	g	 	m	o	t	 	h	ø	y	e	 	s	t	r	ø	m	u	t	g	i	f	t	e	r	 	e	r	 	e	t	 	a	n	n	e	t	 	t	i	l	t	a	k	,	 	s	o	m	 	i	 	s	t	ø	r	r	e	 	g	r	a	d	 	i	v	a	r	e	t	a	r	 	h	u	s-	
h	o	l	d	n	i	n	g	e	r	 	m	e	d	 	l	a	v	 	i	n	n	t	e	k	t	 	o	g	 	h	ø	y	t	 	s	t	r	ø	m	f	o	r	b	r	u	k	.	 	H	ø	y	 	s	k	a	t	t	 	o	g	 	o	m	f	a	t	t	e	n	d	e	 	o	f	f	e	n	t	l	i	g	 	e	i	e	r	s	k	a	p	 	
s	i	k	r	e	r	 	a	t	 	i	n	n	t	e	k	t	e	n	e	 	f	r	a	 	h	ø	y	e	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	r	 	i	 	a	l	l	 	h	o	v	e	d	s	a	k	 	t	i	l	f	a	l	l	e	r	 	f	e	l	l	e	s	s	k	a	p	e	t	.	 	
E	k	s	t	r	a	o	r	d	i	n	æ	r	t	 	h	ø	y	e	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	r	 	g	j	e	n	s	p	e	i	l	e	r	 	s	t	o	r	 	e	n	e	r	g	i	k	n	a	p	p	h	e	t	 	
S	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	n	e	 	i	 	S	ø	r	-	N	o	r	g	e	 	h	a	r	 	v	æ	r	t	 	e	k	s	t	r	a	o	r	d	i	n	æ	r	t	 	h	ø	y	e	 	de siste årene, hovedsakelig som følge 	
av Russlands invasjon av Ukraina. Figur S.1 viser hvordan strømprisen 	på kort tid 	mangedoblet 	
seg, her gitt ved prisen på Østlandet. Figuren viser også hvordan tysk 	strømpris og gassprisen har 	
utviklet seg i samme periode, og illustrerer at Norge er tett knyttet sammen med landene rundt 
oss.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra ENTSO	-	E 	(2023)	 og IMF 	 (2023)	 	
I lys av ener	gisituasjonen har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal se vurdere dagens 	
system for å fastsette strømprisen. 	Utvalget skal vurdere hvordan strømbrukere kan få lavere og 	
mer forutsigbare priser	 	og er bedt om å vurdere en rekke konkrete forslag, so	m 	e	get prisområde 	
for utenlandskablene, differensiering av spotmarkeder i henholdsvis innenlands forbruk og 	
01020304050607080050100150200250300350400450500201520162017201820192020202120222023EUR/MMBTUEUR/MWhStrømpris i Norge (spot i NO1) EUR/MWhStrømpris i Tyskland (spot) EUR/MWh	
Figur 	S.	1	 	Strømpriser i Norge og Tyskland (venstre akse), og pris på naturgass (høyre 
akse).	 	 	Gj	ennomsnitt per måned.	 	Løpende priser

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	8	 	
 
kraftutveksling, virkemidler for å begrense eksporten når fyllingsgraden i flerårsmagasinene avvi-
ker fra median fyllingsgrad og ulike typer avgift f	or kraft	eksport.	 	Utvalget skal levere sin rapport 	
til Olje	-	 	og energidepartementet innen 15. oktober.	 	
K	a	n	 	v	i	 	h	a	 	p	r	i	s	e	r	 	s	o	m	 	g	j	e	n	s	p	e	i	l	e	r	 	e	n	e	r	g	i	s	i	t	u	a	s	j	o	n	e	n	 	o	g	 	s	a	m	t	i	d	i	g	 	g	i	 	
h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	 	f	o	r	u	t	s	i	g	b	a	r	h	e	t	?	 	
På oppdrag fra 	Hafslund Eco	 har Vista Analyse vurdert flere av de samme problemstillingene som 	
strømprisutvalget er bedt o	m å se på.	 	
Vi mener den fundamentale utfordringen er å håndtere energiknapphet på en måte som har la-
vest mulig velferdsmessige kostnader for samfunnet. De siste årene har vist at situasjoner med 
stor energiknapphet kan oppstå	.	 	
Vi argumenterer 	nedenfor og i rapportens hoveddel 	for 	at strømpriser som gjenspeiler 	verdien 	
av strøm for forbrukerne, og kostnaden ved å produsere den, er viktige 	verktøy 	for å håndtere 	
energiknapphet 	på en god måte	.	 	
Samtidig 	k	a	n	 e	k	s	t	r	a	o	r	d	i	n	æ	r	t	 høye strømutgifter 	tvinge	 husholdninger til smertefulle	 kutt	 i forbruk 	
av både strøm og andre varer	, særlig husholdninger med lav inntekt.	 Figur S.	2	 v	i	s	e	r	 h	v	o	r	d	a	n	 h	ø	y	e	 	
s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	r	 	p	å	v	i	r	k	e	r	 	v	e	l	f	e	r	d	e	n	 	t	i	l	 	d	e	 	m	e	d 	l	av	 	i	n	n	t	e	k	t 	l	a	n	g	t	 	m	e	r	 	e	n	n	 	d	e	 	m	e	d 	h	ø	y	 	i	n	n	te	k	t	,	 	s	e	l	v	 	o	m	 	
d	e	 m	e	d 	h	ø	y	 i	n	n	t	e	kt	 i 	g	j	e	n	n	o	m	s	n	i	tt	 h	a	r 	e	t	 h	ø	y	er	e	 s	t	r	øm	f	o	r	b	r	u	k	.	 F	o	r	u	t	s	e	t	n	i	n	g	e	n	e	 f	o	r	 b	e	r	e	g	n	i	n	g	e	n	 	
e	r	 	b	e	s	k	r	e	v	e	t	 	i	 	d	e	l	k	a	p	i	t	t	e	l	 	4.1.1	.	 	
 	
Kilde: Vista Analyse 	(2022)	 	
E	n	 v	i	k	ti	g	 p	r	o	b	l	e	m	s	t	i	l	l	i	n	g	 e	r	 d	e	r	f	o	r	 o	m	 d	e	t	 e	r	 m	u	l	i	g	 å	 u	n	n	g	å	 a	t	 h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	 t	v	i	n	g	e	s	 t	i	l	 s	l	i	k	e	 k	u	t	t	,	 	
s	a	m	t	i	d	i	g	 	s	o	m	 	v	i	 	t	a	r	 	v	a	r	e	 	p	å	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	r	 	s	o	m	 	g	j	e	n	s	p	e	i	l	e	r	 	e	n	e	r	g	i	s	i	t	u	a	s	j	o	n	e	n	 	–	 	n	o	e	 	s	o	m	 	i	n	n	eb	æ	r	e	r	 	
s	v	i	n	g	e	n	de	 	o	g	 	i	 	n	o	e	n	 	t	i	l	fe	l	l	e	r 	s	v	æ	r	t	 	h	ø	y	e	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	se	r	.	 	
H	ø	y	e	 	o	g	 	varierende	 	s	tr	ø	m	p	r	i	se	r	 	b	i	d	r	a	r	 	t	i	l	 	a	t	 	f	o	r	b	r	u	k	 	o	g	 	p	ro	d	u	k	s	jo	n	 	
t	i	l	p	a	s	s	e	r	 	se	g	 	e	n	e	r	g	i	k	n	a	p	p	h	e	t	 	
0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%100%AleneboendePar uten barnPar med barnDesil 1Desil 2 + 3Desil 4 + 5Desil 6 + 7Desil 8 + 9Desil 10	
Figur S.	2	 	Velferdstap ved høyere strømpris, i prosent av tap for desil 1

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	9	 	
 
I et markedsbasert kraftsystem er det strømprisen som sørger for at forbruk og produksjon til-
passer seg hverandre	.	 	V	e	d	 	e	n	e	rg	i	k	n	a	p	p	h	e	t 	s	ø	r	g	e	r	 	d	e	 	høye prisene sørger for at det forbruket 	
som 	har lavest verdi	 	faller bort, 	slik at	 	man står 	igjen med 	det forbruket	 	som har høy verdi	. Der-	
som 	energi	knappheten er stor, må 	prisene mye opp for å tvinge fram reduksjoner også i dette 	
forbruket.	 	P	å	 	si	k	t	 	b	i	d	r	a	r	 	m	u	l	i	g	h	e	t	e	n	 	f	o	r	 	s	v	æ	r	t	 	h	ø	y	e	 	p	r	i	s	e	r	 	i	 	k	n	a	p	p	h	e	t	s	s	i	t	u	a	s	j	o	n	e	r	 	t	i	l	 	i	n	v	e	s	t	e	r	i	n	g	e	r	 	
i	 	n	y	 	p	r	o	d	u	k	s	j	o	n	.	 	
Fleksibilitet 	har en stor rolle å spille 	i knapphetssituasjoner, fordi knappheten typisk varierer over 	
døgnet, gjennom uka og mellom sesonger.	 	S	trømprisen	 	v	i	l	 	typisk være 	l	av når forbruket er lavt 	
og når produksjonen kommer fra rimelige kilder som sol og vind, og høy når forbruket er høyt og 
kostbar fossil kraftproduksjon må tas i b	ruk for å møte etterspørselen.	 I en knapphetssituasjon vil 	
fleksibilitet 	gjøre det mulig å opprettholde 	en del forbruk som har høy verdi, o	g bidra til at man 	
slipper å ta i bruk den mest kostbare fos	sile kraftproduksjon.	 	
Figur S.	3	 	v	i	s	e	r	 	a	t	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	n	 	h	a	r	 	v	a	r	i	e	r	t	 	m	y	e	 	g	j	e	n	n	o	m	 	p	e	r	i	o	d	e	n	 	m	e	d	 	s	v	æ	r	t	 	h	ø	y	e	 	p	r	i	s	e	r	.	 	D	e	n	 	
s	v	a	r	t	e	 	k	u	r	v	e	n	 	v	i	 	s	e	r	 	g	j	e	n	n	o	m	s	n	i	t	t	l	i	g	 	p	r	i	s	 	p	e	r	 	u	k	e	.	 	V	a	r	i	a	s	j	o	n	e	n	 	i	 	d	e	n	n	e	 	i	l	l	u	s	t	r	e	r	e	r	 	v	e	r	d	i	e	n	 	a	v	 	p	r	o-	
d	u	k	s	j	o	n	 	s	o	m	 	g	j	ø	r	 	d	e	t	 	m	u	l	i	g	 	å	 	f	l	y	t	t	e	 	p	r	o	d	u	k	s	j	o	n	 	m	e	l	l	o	m	 	u	k	e	r	 	o	g	 	s	e	s	o	n	g	e	r	,	 	s	o	m	 	s	t	o	r	 	v	a	n	n	k	r	a	f	t	.	 	D	e	 	
g	r	å	s	k	r	a	v	e	r	t	e	 f	e	l	t	e	n	e	 v	i	s	e	r	 v	a	r	i	a	s	j	o	n	e	n	 i	n	n	e	n	f	o	r	 h	v	e	r	 u	k	e	,	 o	g	 i	l	l	u	s	t	r	e	r	e	r	 v	e	r	d	i	e	n	 a	v	 f	l	e	k	s	i	b	i	l	i	t	e	t	 s	o	m	 	
g	j	ø	r	 	d	e	t	 	m	u	l	i	g	 	å	 	f	l	y	t	t	e	 	f	o	r	b	r	u	k	 	o	g	 	p	r	o	d	u	k	s	j	o	n	 	i	n	n	e	n	f	o	r	 	d	ø	g	n	e	t	 	o	g	 	u	k	a	.	 	F	i	g	u	r	e	n	 	b	l	i	r	 	f	o	r	k	l	a	r	t	 	n	æ	r-	
m	e	r	e	 	i	 	d	e	l	k	a	p	i	t	t	e	l	 	3.4.2	.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på ENTSO	-	E 	(2023)	 	
Klimapolitikk øker 	verdien av 	ut	s	l	i	p	p	s	f	r	i	 	k	r	a	f	t	 	og fleksibilitet	 	
S	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	r	 h	a	r	 e	n	 v	i	k	t	i	g	 o	p	p	g	a	v	e	 s	o	m	 i	n	f	o	r	m	a	s	j	o	n	s	b	æ	r	e	r	 o	g	s	å	 i	 m	e	r	 n	o	r	m	a	l	e	 e	n	e	r	g	i	s	i	t	u	a	s	j	o	n	e	r	.	 	
D	e	t	 	g	j	e	l	d	e	r	 	s	æ	r	l	i	g	 	n	å	 	s	o	m	 	k	r	a	f	t	s	y	s	t	e	m	e	t	 	er	 	i	 	e	n	d	r	i	n	g	,	 	b	l	a	n	t	 	a	n	n	e	t	 	s	o	m	 	f	ø	l	g	e	 	a	v	 	e	n	 	m	e	r	 	a	m	b	i	s	i	ø	s	 	
k	l	i	m	a	p	o	l	i	t	i	k	k	.	 D	e	 s	i	s	t	e	 å	r	en	e	 h	ar	 k	v	o	t	e	p	r	i	s	e	n 	i	 E	U	s	 k	vo	t	e	h	a	nd	el	s	s	y	s	t	e	m	 ø	k	t	 m	y	e	.	 Figur S.	4	 viser	 a	t	 	
k	vo	te	p	r	is	en	 	b	e	g	y	n	te	 	å	 	ø	k	e	 	i	 	2	0	1	8	,	 	o	g	 	ø	k	t	e 	s	v	æ	rt	 	m	y	e	 	i	 	2	0	2	1	.	 	 	
Høyere kvotepris bidrar til høyere strømpris, fordi det blir dyrere å produsere strøm fra kull og 
gass.	 Over	 tid	 bidrar høyere strømpris til nye investeringer i 	utslippsfri kraftproduksjon	. Det bidrar 	
010020030040050060070080090010001100202120222023EUR/MWhIntervall p10-p90Intervall p05-p95Gjennomsnittspris	
Figur S.	3	 	Ukentlige gjennomsnittspriser og pris	v	a	r	i	a	s	j	o	n	 	p	å	 	Ø	s	t	l	a	n	d	e	t	 	(	NO1	)	. Løpende 	
priser

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	10	 	
 
til 	å dempe økningen i strømprisen	.	 	På samme måte 	bidrar høyere strømpris til lavere forbruk. 	
Tilpasningene både på produksjons	-	 	og forbrukssiden gj	enspeiler at kostnaden ved å produsere 	
strøm har økt, fordi vi gjennom en mer ambisiøs klimapolitikk knytter en større kostnad til fossil 
kraftproduksjon.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra Energy	-	Charts 	(2023)	 	
Klimapolitikken bidrar til 	en større andel sol	-	 	og vindkraft	,	 	s	o	m	 	v	a	r	i	e	r	e	r	 	m	e	r	 	e	n	n	 	f	o	s	s	i	l	 	k	r	a	f	t	p	r	o-	
d	u	k	s	j	o	n	.	 D	e	t	 f	ø	r	e	r	 t	i	l	 a	t	 o	g	s	å	 p	r	i	s	e	n	e	 v	a	r	i	e	r	e	r	 m	e	r	.	 N	å	r	 s	o	l	a	 s	k	i	n	n	e	r	,	 v	i	n	d	e	n	 b	l	å	s	e	r	 o	g	 f	o	r	b	r	u	k	e	t	 e	r	 	
l	a	v	t	,	 	k	a	n	 	p	r	i	s	e	n	e	 	b	l	i	r	 	s	v	æ	r	t	 	l	a	v	e	.	 	P	å	 	a	n	d	r	e	 	t	i	d	s	p	u	n	k	t	e	r	,	 	n	å	r	 	d	e	t	 	e	r	 	l	i	t	e	 	s	o	l	 	o	g	 	v	i	n	d	 	s	a	m	t	i	d	i	g	 	s	o	m	 	
f	o	r	b	r	u	k	e	t	 	e	r	 	h	ø	y	t	,	 	k	a	n	 	p	r	i	s	e	n	e	 	b	l	i	 	s	v	æ	r	t	 	h	ø	y	e	.	 	
F	l	e	k	s	i	b	i	l	i	t	e	t	 	b	l	i	r	 	m	e	r	 	v	e	r	d	t	 	i	 	e	t	 	k	r	a	f	t	s	y	s	t	e	m	 	m	e	d	 	m	y	e	 	s	o	l	-	 	o	g	 	v	i	n	d	k	r	a	f	t	.	 	S	t	ø	r	r	e	 	p	r	i	s	f	o	r	s	k	j	e	l	l	e	r	 	g	j	ø	r	 	
d	e	t	 	m	e	r	 	l	ø	n	n	s	o	m	t	 	å	 	f	l	y	t	t	e	 	f	o	r	b	r	u	k	 	f	r	a	 	h	ø	y	-	 	t	i	l	 	l	a	v	p	r	i	s	t	i	m	e	r	,	 	o	g	 	å	 	i	n	v	e	s	t	e	r	e	 	i	 	t	e	k	n	o	l	o	g	i	 	o	g	 	a	n	d	r	e	 	
l	ø	s	n	i	n	g	e	r	 som gjør det enklere å flytte forbruket.	 P	å	 s	a	m	m	e	 m	å	t	e	 ø	k	e	r	 v	e	r	d	i	e	n	 a	v	 å	 f	l	y	t	t	e	 p	r	o	d	u	k-	
s	j	o	n	,	 	m	e	n	 	d	a	 	m	o	t	s	a	t	t	 	v	e	i	 	–	 	f	r	a	 	l	a	v	-	 	t	i	l	 	h	ø	y	p	r	i	s	t	i	m	e	r	,	 	o	g	 	a	v	 	å	 	i	n	v	e	s	t	e	r	e	 	i	 	f	l	e	k	s	i	b	e	l	 	p	r	o	d	u	k	s	j	o	n	 	s	o	m	 	
s	t	o	r	 	v	a	n	n	k	r	a	f	t	.	 	
D	et	 	e	r	 	u	t	f	o	r	d	r	in	g	e	r	 	v	e	d	 	f	l	e	r	e	 	a	v	 	f	o	r	s	l	a	g	e	n	e	 	u	t	va	l	g	e	t 	s	ka	l	 	vu	r	d	e	r	e	 	
S	t	r	ø	m	p	r	i	s	u	t	v	a	l	g	e	t	 	e	r	 	b	e	d	t	 	o	m	 	å	 	v	u	r	d	e	r	e	 	e	n	 	r	e	k	k	e	 	k	o	n	k	r	e	t	e	 	f	o	r	s	l	a	g	.	 	En fellesnevner for 	m	a	n	g	e	 	a	v	 	
f	o	r	s	l	a	g	e	n	e	 er at de vil svekke strømprisen	e	 som informasjonsbærer om tilstanden i kraftsystemet, 	
i Norge 	o	g	 	i 	l	a	n	d	e	n	e	 	r	u	n	d	t	 	o	s	s	.	 	
Flere av forslagene innebærer 	at man	 begrenser eksporten av strøm	, og fører til at 	norske	 produ-	
senter	 	og forbrukere i mindre 	grad står overfor priser som gjenspeiler verdien av strøm for hus-	
holdninger og bedrifter i landene rundt oss	 –	 o	g	 i	 m	i	n	d	r	e	 g	r	a	d	 s	t	å	r	 o	v	e	rf	o	r	 kostnaden ved 	å	 måtte 	
produsere strøm fra fossile kilder.	 	
Hvis eksporten begrenses	,	 	vil 	signalet 	f	r	a	 	k	l	i	m	a	p	ol	i	t	i	kk	e	n	 	om økt verdi av utslippsfri kraftproduk-	
sjon i mindre grad nå fram til norske kraftprodusenter.	 	Da 	vil produsentene investere mindre	, 	
fordi nye prosjekter blir mindre lønnsomme. Dette gjelder både investeringer i nye kraftverk og 	
0102030405060708090100201520162017201820192020202120222023EUR/tCO2	
Figur S.	4	 	Utvikling i kvoteprisen i EU ETS. Gjennomsnitt per måned. Løpende priser

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	11	 	
 
opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk	.	 	D	et	 	v	i	l	 	også investeres mindre i energi	effek-	
tivisering på forbrukssiden, og det vil etableres mer 	forbruk enn hva som ellers ville ha vært til-	
felle.	 	
K	onsekvensen	 	for samfunnet	 	er at	 	kostn	a	dene ved	 	klimapolitikken blir 	høyere enn	 	de hadde	 	
trengt å være.	 Fordi 	det kommer mindre utslippsfri kraft 	fra Norge, 	må 	det	 bygges ut mer kostbar 	
kraftproduksjon i andre land. Videre må en del fossil kraftproduksjon opprettholdes, noe som 
medfører at det må tas mer 	kostbare 	utslipps	kutt 	i andre sektorer	.	 	
I 	e	n	 	knapphetssituasjon	 	vil det at noen aktører ikke står overfor priser som gjenspeiler knapphe-	
ten, gjøre at kostnaden ved 	å tilpasse seg til energiknappheten skyves over på andre. 	N	å	r	 	noen 	
forbrukere ikke står overfor priser som gjør at de reduserer forbruket, må andre forbrukere re-
dusere forbruket mer og mer kostbar kraftproduksjon tas i bruk. 	D	e	 s	a	m	l	e	d	e	 k	o	s	t	n	a	d	e	n	e	 f	o	r	 s	a	m-	
f	u	n	n	e	t	 	v	e	d	 	e	n	e	r	g	i	k	n	a	p	p	h	e	t	e	n	 	b	l	i	r	 	s	t	ø	r	r	e	.	 	
Hvis 	produsenter eller forbrukere 	h	e	l	l	e	r	 ikke 	står 	overfor pris	forskjeller som gjenspeiler at forbruk 	
har forskjellig verdi	 	på forskjellige tidspunkt, og at produksjonskostnadene også varierer, 	vil 	v	i	 	
h	e	l	l	e	r	 	i	k	k	e	 	t	i	l	p	a	s	s	e	 	t	i	d	s	p	u	n	k	t	 	f	o	r	 	f	o	r	b	r	u	k	 	o	g	 	p	r	o	d	u	k	s	j	o	n	 	p	å	 	b	e	s	t	 	m	u	l	i	g	 	m	å	t	e	.	 	
På lang sikt vil 	o	g	s	å	 investeringene i evne til å fleksibilitet 	svekkes	.	 For 	husholdningene	 re	d	u	s	e	r	e	s	 	
verdien av å investere i	 	smart styring av panelovner, varmekabler og varmtvannsbere	dere	. I næ-	
ringslivet 	er smart styring av oppvarming og avkjøling et eksempel på en investering som blir 	
mindre lønnsom dersom 	p	r	i	s	f	o	r	s	kj	e	l	l	e	n	e	 	f	o	r	s	v	i	n	n	e	r	.	 	På produksjonssiden	 	s	v	e	k	k	e	s	 	insentivene til 	
å investere 	i 	større magasink	apasitet, økt effekt og pumpeevne	, som 	er investeringer som øker 	
evnen til å flytte produksjon til høypristimer.	 	
Konsekvensen 	for samfunnet er at	 	e	n	 	d	e	l	 	forbruk med høy verdi 	m	å	 	k	u	t	t	e	s	 	i høypristimer,	 	b	l	a	n	t	 	
a	n	n	et	 	f	o	r	d	i	 	a	n	n	e	t	 	f	o	r	b	r	u	k	 	s	o	m	 	e	g	e	n	t	l	i	g	 	k	a	n	 	f	l	y	t	t	e	s	 	u	t	e	n	 	a	l	t	 	f	o	r	 	s	t	o	r	 	k	o	s	tn	a	d	,	 	i	k	k	e	 	b	l	i	r	 	f	l	y	tt	e	t	 	p	å	.	 	I	 	
t	i	l	l	e	g	g	 	må	 	kostbar fossil kraftpr	oduksjon i større grad 	b	r	uk	e	s	 	for å møte etterspørselen.	 	
Det finnes bedre tiltak for økt forutsigbarhet og bedre 	forsy-	
ningssikkerhet	 	
D	e	t	 	f	i	n	n	e	s	 	t	i	l	t	a	k	 	s	o	m	 	g	i	r	 	h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	 	s	t	ø	r	r	e	 	f	o	r	u	t	s	i	g	b	a	r	h	e	t	 	s	a	m	t	i	d	i	g	 	s	o	m	 	v	i	 	t	a	r	 	v	a	r	e	 	p	å	 	s	t	r	ø	m-	
p	r	i	s	e	n	e	s	 	f	u	n	k	s	j	o	n	 	s	o	m	 	i	n	f	o	r	m	a	s	j	o	n	s	b	æ	r	e	r	.	 	
E	n	 	m	u	l	i	g	h	e	t	 	e	r	 	å	 	g	i	 	h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	 	s	t	r	ø	m	s	t	ø	t	t	e	 	u	t	 	f	r	a	 	e	t	 	b	e	r	e	g	n	e	t	 	f	o	r	b	r	u	k	,	 	j	u	s	t	e	r	t	 	f	o	r	 	h	u	s	h	o	l	d-	
n	i	n	g	s	s	t	ø	r	r	e	l	s	e	,	 	i	 	s	t	e	d	e	t	 	f	o	r	 	u	t	 	f	r	a	 	f	a	k	t	i	s	k	 	f	o	r	b	r	u	k	 	s	o	m	 	i	 	d	a	g	e	n	s	 	s	t	r	ø	m	s	t	ø	t	t	e	o	r	d	n	i	n	g	.	 	D	e	n	n	e	 	s	t	ø	t	t	e-	
m	o	d	e	l	l	e	n	 v	i	l	 i	v	a	r	e	t	a	 i	n	s	e	n	t	i	v	e	n	e	 t	i	l	 s	t	r	ø	m	s	p	a	r	i	n	g	,	 i	 m	o	t	s	e	t	n	i	n	g	 t	i	l	 d	a	g	e	n	s	 o	r	d	n	i	n	g	 s	o	m	 l	a	n	g	t	 p	å	 v	e	i	 	
s	k	j	e	r	m	e	r	 	h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	 	f	r	a	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	r	 	s	o	m	 	g	j	e	n	s	p	e	i	l	e	r	 	e	n	e	r	g	i	k	a	p	p	h	e	t	e	n	.	 	M	o	d	e	l	l	e	n	 	h	a	r	 	o	g	s	å	 	
b	e	d	r	e	 	f	o	r	d	e	l	i	n	g	s	v	i	r	k	n	i	n	g	e	r	,	 	f	o	r	d	i	 	h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	r	 	m	e	d	 	l	a	v	 	i	n	n	t	e	k	t	 	i	 	g	j	e	n	n	o	m	s	n	i	t	t	 	v	i	l	 	f	å	 	m	e	r	 	s	t	ø	t	t	e	.	 	
E	n	 	u	t	f	o	r	d	r	i	n	g	 	m	e	d	 	m	o	d	e	l	l	e	n	 	e	r	 	i	m	i	d	l	e	r	t	i	d	 	a	t	 	h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	r	 	m	e	d	 	l	a	v	 	i	n	n	t	e	k	t	 	o	g	 	h	ø	y	t	 	f	o	r	b	r	u	k	,	 	f	å	r	 	
m	i	n	d	r	e	 	s	t	ø	t	t	e	 	e	n	n	 	m	e	d	 	d	a	g	e	n	s	 	o	r	d	n	i	n	g	.	 	F	o	r	 	d	i	s	s	e	 	h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	 	b	i	d	r	a	r	 	o	r	d	n	i	n	g	e	n	 	b	a	r	e	 	i	 	b	e-	
g	r	e	n	s	e	t	 	g	r	a	d	 	t	i	l	 	ø	k	t	 	f	o	r	u	t	s	i	g	b	a	r	h	e	t	.	 	
E	n	 a	n	n	e	n	 m	u	l	i	g	h	e	t	 e	r	 a	t	 h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	 t	e	g	n	e	r	 f	o	r	s	i	k	r	i	n	g	 m	o	t	 e	k	s	t	r	a	o	r	d	i	n	æ	r	t	 h	ø	y	e	 s	t	r	ø	m	u	t	g	i	f	t	e	r	,	 	
p	å	 	s	a	m	m	e	 	m	å	t	e	 	s	o	m	 	v	i	 	e	r	 	f	o	r	s	i	k	r	e	t	 	m	o	t	 	m	a	n	g	e	 	a	n	d	r	e	 	h	e	n	d	e	l	s	e	r	 	m	e	d	 	l	a	v	 	s	a	n	n	s	y	n	l	i	g	h	e	t	 	o	g	 	h	ø	y	 	
k	o	n	s	e	k	v	e	n	s	.	 	H	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	 	b	e	t	a	l	e	r	 	d	a	 	e	n	 	f	o	r	s	i	k	r	i	n	g	s	p	r	e	m	i	e	,	 	o	g	 	m	o	t	t	a	r	 	e	n	 	u	t	b	e	t	a	l	i	n	g	 	f	r	a	 	f	o	r	s	i	k-	
r	i	n	g	s	s	e	l	s	k	a	p	e	t	 	n	å	r	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	n	 	b	l	i	r	 	s	v	æ	r	t	 	h	ø	y	.	 	P	å	 	s	a	m	m	e	 	m	å	t	e	 	s	o	m	 	s	t	r	ø	m	s	t	ø	t	t	e	n	 	b	e	s	k	r	e	v	e	t

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	12	 	
 
o	v	e	n	f	o	r	 b	ø	r	 f	o	r	s	i	k	r	i	n	g	e	n	 v	æ	r	e	 k	n	y	t	t	e	t	 t	i	l	 e	t	 f	a	s	t	s	a	t	t	 f	o	r	b	r	u	k	,	 i	k	k	e	 h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	s	 f	a	k	t	i	s	k	e	 f	o	r	b	r	u	k	,	 	
f	o	r	 	a	t	 	h	u	s	h	o	l	d	n	i	n	g	e	n	e	 	s	k	a	l	 	h	a	 	i	n	s	e	n	t	i	v	e	r	 	t	i	l	 	s	t	r	ø	m	s	p	a	r	i	n	g	.	 	
K	n	y	t	t	e	t	 t	i	l	 f	o	r	s	y	n	i	n	g	s	s	i	k	k	e	r	h	e	t	 e	r	 e	n	 a	n	n	e	n	 m	u	l	i	g	 u	t	f	o	r	d	r	i	n	g	 a	t	 s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	n	 i	k	k	e	 n	ø	d	v	e	n	d	i	g	v	i	s	 f	u	l	l	t	 	
u	t	 g	j	e	n	s	p	e	i	l	e	r	 v	e	r	d	i	e	n	 a	v	 å	 s	p	a	r	e	 v	a	n	n	 t	i	l	 k	n	a	p	p	h	e	t	s	s	i	t	u	a	s	j	o	n	e	r	.	 I utgangspunktet 	s	k	a	l	 strømprisen 	
g	j	e	n	s	p	e	i	l	e	 	verdien av å spare vann	 	til framtiden, også 	t	i	l	 	p	o	t	e	n	s	i	e	l	l	e	 	krisesituasjoner 	der v	erdien 	
av strøm er svært høy. 	M	e	n	 d	e	r	s	o	m	 m	y	n	d	i	g	h	e	t	e	n	e	 i	 s	l	i	k	e	 k	r	i	s	e	s	i	t	u	a	s	j	o	n	e	r	 b	r	u	k	e	r	 v	i	r	k	e	m	i	d	l	e	r	 s	o	m	 	
g	j	ø	r	 a	t	 m	a	r	k	e	d	s	p	r	i	s	e	n	 i	k	k	e	 f	u	l	l	t	 u	t	 g	j	e	n	s	p	e	i	l	e	r	 v	e	r	d	i	e	n	 a	v	 s	t	r	ø	m	,	 f	o	r	 e	k	s	e	m	p	e	l	 r	a	s	j	o	n	e	r	i	n	g	,	 v	i	l	 p	r	o-	
d	u	s	e	n	t	e	n	e	 	f	å	 	f	o	r	 	s	v	a	k	e	 	i	n	s	e	n	t	i	v	e	r	 	t	i	l	 	å	 	s	p	a	r	e	 	s	t	r	ø	m	.	 	E	t	 	m	u	l	i	g	 	t	i	l	t	a	k	 	f	o	r	 	å	 	m	ø	t	e	 	d	e	n	n	e	 	u	t	f	o	r	d	r	i	n	g	e	n	 	
e	r	 	å	 	g	a	r	a	n	t	e	r	e	 	p	r	o	d	u	s	e	n	t	e	n	e	 	e	n	 	m	i	n	s	t	e	p	r	i	s	 	i	 	k	r	i	s	e	s	i	t	u	a	s	j	o	n	e	r	.	 	
Høy skatt og offentlig eierskap gjør at inntektene fra høye strøm-
priser tilfaller fellesskapet	 	
Kraftprodusentene bruker norske naturressurser 	til	 	å lage strøm som har høy verdi for hushold-	
ninger og næringsliv, både i Norge og 	landene rundt oss.	 	
Høy skatt og et omfattende offentlig eierskap gjør at 	det aller meste av inntektene fra 	kraftpro-	
duksjon	 	tilfaller fellesskapet. 	Selskapsskatt og grunnrentes	katt på til sammen 67 pst. 	er hovede-	
lementene i skattesystemet. Men også konsesjonsavgift, konsesjonskraft og eiendomsskatt bidrar 
til inntekter til det offentlige, mens naturressursskatten omfordeler fra stat til kommuner o	g fyl-	
keskommuner.	 	I tillegg eier	 	det offentlige 	89 pst. av den norske vannkraften, som står for 	om lag 	
90 pst. 	av 	kraftproduksjonen, og 24 pst. av vindkraften	. 	 	
Figur 	S.	5	 	v	i	s	e	r	 	h	v	o	r	d	a	n	 	d	e	 	ø	k	t	e	 	i	n	n	t	e	k	t	e	n	e	 	t	i	l	 	s	t	o	r	 	v	a	n	n	k	r	a	f	t	 	s	o	m	 	f	ø	l	g	e	 	a	v	 	e	n	 	p	r	i	s	ø	k	n	i	n	g	 	h	o	v	e	d	s	a-	
k	e	l	i	g	 	g	å	r	 	t	i	l	 	s	k	a	t	t	,	 	ø	k	t	 	v	e	r	d	i	 	a	v	 	k	o	n	s	e	s	j	o	n	s	k	r	a	f	t	 	o	g	 	i	n	n	t	e	k	t	e	r	 	t	i	l	 	o	f	f	e	n	t	l	i	g	e	 	e	i	e	r	e	.	 	
 	
Kilde:	 	Vista 	Analyse	 	
Hvis vi også hadde tatt med små vannkraftverk og vindkraft, ville det offentliges andel blitt 	lavere	. 	
Det skyldes 	at 	skattene er lavere og 	det offentlige eierskapet 	mindre. Virkningen ville likevel vært 	
21%42%6%28%3%0%20%40%60%80%100%Inntekter til private eiereInntekter til det offentlige gjennom eierskapØkt verdi av konsesjonskraft for kommuneneGrunnrenteskattSelskapsskatt	
Figur 	S.	5	 	Fordeling av økte inntekter til stor vannkraft 	som følge av prisøkning

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	13	 	
 
begrenset, ettersom stor vannkraft utgjør en så stor andel av kraftproduksjonen.	 	Dersom 	vi tok 	
med den foreslåtte	 	grunnrenteskatt	en	 	på 	vindkraft,	 	vi	l	l	e	 	forskjel	len bli	tt	 	enda mindre.	 	
Figur 	S	.	6	 	v	i	s	e	r	 	den samlede utviklingen i offentlige inntekter fra kraf	tproduksjon, sett i sammen-	
heng med utviklingen i strømprisen	.	 	F	i	g	u	r	e	n	 	v	i	s	e	r	 	a	t	 	f	e	l	l	e	s	s	k	a	p	e	t	s	 	i	n	n	t	e	k	t	e	r	 	f	r	a	 	k	r	a	f	t	p	r	o	d	u	k	s	j	o	n	 	
h	a	r	 	f	u	l	g	t	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	n	 	t	e	t	t	.	 	M	e	r	k	 	a	t	 	t	i	d	s	p	u	n	k	t	 	f	o	r	 	n	å	r	 	d	e	t	 	o	f	f	e	n	t	l	i	g	e	 	b	r	u	k	e	r	 	e	i	e	r	i	n	n	t	e	k	t	e	n	e	 	a	v-	
h	e	n	g	e	r	 	a	v	 	e	i	e	r	s	k	a	p	s	p	o	l	i	t	i	k	k	e	n	.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	, basert på data fra 	(SSB, 2023a)	, 	(SSB, 2020)	 og 	(SSB, 2022)	 	
 
 	
01020304050607080010203040506020112012201320142015201620172018201920202021Øre/kWhMrd. krSkatt mrd. krÅrsresultat mrd. krStrømpris øre/kWh	
Figur 	S	.	6	 	Utviklingen i	 	skatte	-	 	og	 	eierinntekter	 	fra	 	vind	-	 	og vann	kraftproduksjon	 	
(venstre akse)	 	og 	strøm	pris 	(høyre akse). R	eelle priser	.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	14	 	
 	
1	 	Innledning	 	
V	i	 	f	o	r	k	l	a	r	e	r	 	i	 	i	n	n	l	e	d	n	i	n	g	e	n	 	k	o	r	t	 	h	v	o	r	d	a	n	 	r	a	p	p	o	r	t	e	n	 	e	r	 	b	y	g	g	e	t	 	o	p	p	.	 	B	a	k	g	r	u	n	n	e	n	 	f	o	r	 	o	p	p	d	r	a	g	e	t	 	e	r	 	
n	æ	r	m	e	r	e	 	b	e	s	k	r	e	v	e	t	 	i	 	s	a	m	m	e	n	d	r	a	g	e	t	.	 	
R	a	p	p	o	r	t	e	n	 	b	e	s	t	å	r	 	a	v	 	t	r	e	 	k	a	p	i	t	l	e	r	:	 	
•	 	V	i	 	b	e	g	y	n	n	e	r	 	m	e	d	 	å	 	b	e	s	k	r	i	v	e	 	h	v	o	r	d	a	n	 	h	ø	y	 	s	k	a	t	t	 	o	g	 	e	t	 	o	m	f	a	t	t	e	n	d	e	 	o	f	f	e	n	t	l	i	g	 	e	i	e	r	s	k	a	p	 	g	j	ø	r	 	a	t	 	
d	e	t	 	a	l	l	e	r	 	m	e	s	t	e	 	a	v	 	i	n	n	t	e	k	t	e	n	e	 	f	r	a	 	k	r	a	f	t	p	r	o	d	u	k	s	j	o	n	 	t	i	l	f	a	l	l	e	r	 	f	e	l	l	e	s	s	k	a	p	e	t	,	 	i	 	k	a	p	i	t	t	e	l	 	2	.	 	D	e	r	 	b	e	s	k-	
r	i	v	e	r	 	v	i	 	f	ø	r	s	t	 	s	k	a	t	t	e	-	 	o	g	 	a	v	g	i	f	t	s	s	y	s	t	e	m	e	t	 	o	g	 	h	v	o	r	d	a	n	 	e	i	e	r	s	k	a	p	e	t	 	e	r	 	f	o	r	d	e	l	t	.	 	Deretter 	viser	 	vi	 	
hvordan 	en økning i strømprisen 	dels 	går direkte til fellesskapet gjennom skatter og avgifter, 	
og	 	dels	 	indirekte gjennom det offentlige eierskapet.	 	S	å	 	viser vi	 	hvordan 	k	r	a	f	t	i	n	n	t	e	k	t	e	n	e	 	t	i	l	 	
d	e	t	 	o	f	f	e	n	t	l	i	g	e	 	har fulgt strømprisen tett de siste 10 årene.	 	Til slutt	 	illust	r	erer 	hvilken 	bety	d-	
ning kraftinntektene 	har 	for det offentlige tjenestetilbude	t	, gjennom hvor mange årsverk 	
inntektene	 	kan 	finansiere	.	 	
•	 	D	e	r	e	t	t	e	r	 	b	e	s	k	r	i	v	e	r	 	v	i	 	i	 	k	a	p	i	t	t	e	l	 	3	 	h	v	o	r	d	a	n	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	n	e	 	f	o	r	t	e	l	l	e	r	 	o	m	 	e	n	e	r	g	i	s	i	t	u	a	s	j	o	n	e	n	,	 	b	å	d	e	 	
i	 	e	k	s	t	r	a	o	r	d	i	n	æ	r	e	 	s	i	t	u	a	s	j	o	n	e	r	 	o	g	 	i	 	m	e	r	 	n	o	r	m	a	l	e	 	t	i	d	e	r	.	 	V	i	 	b	e	g	y	n	n	e	r	 	m	e	d	 	å	 	b	e	s	k	r	i	v	e	 	h	v	o	r	d	a	n	 	
N	o	r	g	e	 	gjennom en rekke ledninger og kabler	,	 	o	g	 	h	v	a	 	d	e	t	t	e	 	h	a	r	 	å	 	s	i	 	f	o	r	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	n	 	i	 	N	o	r	g	e	.	 	
D	e	r	e	t	t	e	r	 	b	e	s	k	r	i	v	e	r	 	v	i	 	h	v	o	r	d	a	n	 	e	n	 	m	e	r	 	a	m	b	i	s	i	ø	s	 	k	l	i	m	a	p	o	l	i	t	i	k	k	 	g	j	e	n	s	p	e	i	l	e	s	 	i	 	h	ø	y	e	r	e	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	,	 	
s	o	m	 	ø	k	e	r	 	v	e	r	d	i	e	n	 	a	v	 	u	t	s	l	i	p	p	s	f	r	i	 	k	r	a	f	t	p	r	o	d	u	k	s	j	o	n	.	 	S	å	 	s	e	r	 	v	i	 	p	å	 	h	v	o	r	d	a	n	 	v	e	r	d	i	e	n	 	a	v	 	f	l	e	k	s	i	b	i	l	i	t	e	t	 	
b	l	i	r	 	s	t	ø	r	r	e	 	i	 	n	å	r	 	v	i	 	f	å	r	 	m	e	r	 	s	o	l	-	 	o	g	 	v	i	n	d	k	r	a	f	t	.	 	T	i	l	 	s	l	u	t	t	 	b	e	s	k	r	i	v	e	r	 	v	i	 	hva de ek	straordinært høye 	
prisene forteller oss om energisituasjonen	 	i Europa	, og om hvordan den kan håndteres til 	
lavest mulig kostnad for samfunnet	.	 	
•	 	T	i	l	 	s	l	u	t	t	 	v	u	r	d	e	r	e	r	 	v	i	 	i	 	k	a	p	i	t	t	e	l	 	4	 	ulike tiltak 	som	 	kan bidra til å 	nå målene	 	som er satt for 	
strømprisutvalgets arbeid	.	 	Vi begynner	 	med å 	a	v	k	l	a	r	e	 	hvilke problemer tiltakene skal 	l	øse	. 	
Deretter vurderer vi konsekvensene av tiltak som 	svekker prisene som informasjonsbærer 	
om situasjonen i kraftsystemet, noe som gjelder flere 	av 	forslagene som utvalget 	s	k	a	l	 	se på. 	
Vi omtaler o	gså juridiske utfordringer ved en del av disse tiltakene. Til slutt peker vi på 	tiltak 	
som vi mener på en	 	bedre måte gir økt forutsigbarhet og 	bedre forsyningssikkerhet. 	 	
I	 	t	i	l	l	e	g	g	 	h	a	r	 	r	a	p	p	o	r	t	e	n	 	t	o	 	m	e	r	 	t	e	k	n	i	s	k	e	 	v	e	d	l	e	g	g	.	 	I	 	v	e	d	l	e	g	g	 	A	 	v	i	s	e	r	 	v	i	 	h	v	o	r	d	a	n	 	N	o	r	g	e	 	p	å	v	i	r	k	e	s	 	a	v	 	
h	ø	y	e	 	s	t	r	ø	m	p	r	i	s	e	r	 	i	 	E	u	r	o	p	a	.	 	I	 	v	e	d	l	e	g	g	 	B	 	d	r	ø	f	t	e	r	 	v	i	 	d	e	 	s	a	m	f	u	n	n	s	ø	k	o	n	o	m	i	s	k	e	 	v	i	r	k	n	i	n	g	e	n	e	 	a	v	 	å	 	r	e	d	u-	
s	e	r	e	 	e	k	s	p	o	r	t	e	n	 	a	v	 	s	t	r	ø	m	.	 	B	e	g	g	e	 	v	e	d	l	e	g	g	e	n	e	 	e	r	 	r	e	n	t	 	k	v	a	l	i	t	a	t	i	v	e	 	o	g	 	n	o	k	s	å	 	s	t	i	l	i	s	e	r	t	e	.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	15	 	
 	
2	 	Inntektene fra 	kraftproduksjon 	
tilfaller fellesskapet	 	
Kraftprodusentene bruker norske naturressurser 	til	 	å lage strøm som har høy verdi for hushold-	
ninger og næringsliv, både i Norge og 	landene rundt oss. Utnyttelse av 	verdifulle naturressurser 	
bidrar til høyere lønnsomhe	t enn i de fleste andre næringer, noe blant annet 	Greaker og Lindholt 	
(2022)	 	finner i sin undersøkelse av 	avkastningen 	i 	ulike naturressursnæringer	.	 	Inntektene 	har si-	
den 2021 vært	 	ekstraordinært høye, 	fordi	 	Russlands invasjon av Ukraina har ført til 	økt 	energi-	
knapphet 	i Europa.	 	
Høy skatt og et omfattende offentlig eierskap gjør at 	det aller meste av inntektene fra 	kraftpro-	
duksjon	 	tilfaller fellesskapet. 	Selskapsskatt og grunnrentes	katt på til sammen 67 pst. 	er hovede-	
lementene i skattesystemet. Men også konsesjonsavgift, konsesjonskraft og eiendomsskatt bidrar 
til inntekter til det offentlige, mens naturressursskatten omfordeler fra stat til kommuner o	g fyl-	
keskommuner.	 	I tillegg eier	 	det offentlige 	89 pst. av den norske vannkraften, som står for 	om lag 	
90 pst. 	av 	kraftproduksjonen, og 24 pst. av vindkraften	. 	 	
I dette kapittelet beskriver vi 	skatt, avgift og eierskap	 	for kraftproduksjon i Norge	. 	Vi begynner 	i 	
delkapittel 	2.1	 	med	 	å beskrive skatte	-	 	og avgiftssystemet 	og hvordan eierskapet er fordelt. Der-	
etter 	viser	 	vi	 	i delkapittel 	2.2	 	hvordan 	en økning i strømprisen 	dels 	går direkte til fellesskapet 	
gjennom skatter og avgifter, og	 	dels	 	indirekte gjennom det offentlige eierskapet.	 	I delkapittel 	2.3	 	
viser vi	 	hvordan 	skatte	-	 	og eierinntektene har fulgt strømprisen tett de siste 10 årene.	 	Til slutt	 	
illust	r	erer vi 	i delkapittel 	2.4	 	hvilken 	bety	d	ning kraftinntektene 	har 	for det offentlige tjenestetil-	
bude	t	, gjennom hvor mange årsverk 	inntektene	 	kan 	finansiere i	nnenfor	 	helsetjenester, pleie	-	 	og 	
omsorgstjenester og offentlig administrasjon, som blant annet omfatter forsvar og politi	.	 	
2.1	 	Kraftproduksjon 	har høy skatt og er for det meste 	offentlig 	eid	 	
I dette delkapittelet beskriver vi først skatte	-	 	og avgiftssystemet, hovedsakelig for stor vannkraft. 	
Deretter viser vi hvordan eierskapet til kraftproduksjon er fordelt.	 	
2.1.1	 	Grunnrenteskatt	 	og flere andre ordninger 	gjør at inntektene fra vannkraft i 	
stor grad går til fellesskapet	 	
Hovedelementene i skatte	-	 og avgiftss	ystemet for vannkraft er selskapsskatt og grunnrenteskatt. 	
Mens selskapsskatt er noe alle selskaper betaler, er 	grunnrenteskatt	en	 	en egen skatt for vann-	
kraft over en viss størrelse. 	Både selskapsskatten og grunnrenteskatten er overskuddsskatter	, 	
med skattesatser på henholdsvis 22 og 45 prosent	.	
1	
 	Samlet skattesats er	 	dermed	 	67 prosent	.	 	
I tillegg er det også andre sk	atter og avgifter som bidrar til 	at 	inntektene fra vannkraft 	i stor grad 	
går til fellesskapet. 	Konsesjonsavgiften er en avgift knyttet til produksjonskapasitet, som 	
 	
1	 Vi beskriver systemet ut fra den effektive skattesatsen, dvs. etter fradrag for selskapsskatt. Den formelle skattesatsen 	
er 57,7 pst. Se Valseth 	(2022)	 for en forklaring av hvorfor selskapsskatten bør være fradragsbere	ttiget i særskatten.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	16	 	
 
fastsettes i konsesjonene	. 	Videre må eiere av vannkraftverk 	tilby inntil 10 pst. 	av produksjonen	
2	
 	
til kommunene som 	er berørt av utbyggingen, såkalt konsesjonskraft. 	Det må også betales eien-	
domsskatt, som fastsettes ut fra et kraftverks formuesverdi beregnet etter egne regler.	 	Til sist 	
kommer en naturressursskatt knyttet til produsert	 	mengde. Men fordi naturressursskatten kan 	
trekkes fra krone for krone i det selskapet betaler i selskapsskatt, er dette bare en omfordeling 
fra stat til berørte kommuner og fylkeskommuner.	 	
I 	Tekstboks 2.1	 	gir 	vi 	en oversikt over skatter og avgifter 	for	 	vannkraft med ytelse over 10 MV	A	, 	
som tilsvarer om lag 10 MW.	 	Vi beskriver ikke 	detaljert	 	hvilke regler som gjelder små	 	kraftverk	, 	
men en hovedforskjell er at disse 	ikke betaler grunnrenteskatt	.	 Tall fra NVE viser at små kraftverk 	
står for 6 prosent av 	vannkraftproduksjonen	, per 1. november 2022	 (NVE, 2023b)	. Ettersom disse 	
kraftverkene i mindre grad er regulerbare	, og dermed oppnår lavere 	priser	, er 	deres 	andel av 	
verdiskapingen mindre.	 	 	
Tekst	boks	 	2	.	1	 	S	katte	r 	og 	avgifter 	for vannkraf	t	 	over 10 MW	 	
Selskapsskatt	 	Grunnrenteskatt	 	Avgifter og andre skatter	 	
22 pst. skatt på alminnelig inntekt 
(nettoinntekt), som beregnes slik:	 	
+	 	Samlede inntekter	 	
-	 	Driftskostnader	 	
-	 	Finanskostnader	 	
-	 	Konsesjonsavgift	 	
-	 	Eiendomsskatt	 	
-	 	Avskrivninger	 	
=	 	Alminnelig inntekt	 	
Sentrale elementer i samlede inntek-
ter vil typisk være inntekter fra salg i 
spotmarkedet, på fastpriskontrakter 
og fra konsesjonskraft. 	 	
Til forskjell fra for grunnrenteskatten 
er dette faktiske inntekter, ikke en 
inntekt beregnet ut fra normpris.	 	
Naturres	sursskatt trekkes fra i fast-	
satt skatt, ikke i skattegrunnlaget (al-
minnelig inntekt).	 	
45 pst. skatt på grunnrenteinntekt, 
som beregnes slik:	 	
+	 	Brutto salgsinntekter	 	
-	 	Investeringskostnader	 	
-	 	Driftskostnader	 	
-	 	Konsesjonsavgift	 	
-	 	Eiendomsskatt	 	
-	 	Avskrivninger	 og friinnt	ekt	
3	
 	
=	 	Grunnrenteinntekt	 	
Her beregnes brutto salgsinntekter 
slik, for hver time	:	 	
Spotmarkedspris * Faktisk produk-
sjon	 	
I tillegg er det unntak, blant annet 
for konsesjonskraft og standard 
fastprisavtaler.	 	
Formelt er skattesatsen 57,7 pst., 
men selskapsskatten er fradragsbe-
rettiget i grunnlaget for grunnren-
teskatten. Vi 	beskriver	 systemet ut 	
fra effektiv skattesats.	 	
Konsesjonsavgift	: 	I nye konsesjo-	
ner 24 kroner per naturhestekraft 
(produksjonskapasitet) til kommu-
ner og 8 kroner til staten.	 	
Konsesjonskraft	: 	Plikt til å levere 	
inntil 10 pst. av 	produksjonen,	 be-	
regnet på en spesiell måte,	 til be-	
rørte kommuner til en pris fastsatt 
av departementet. For 2023 er pri-
sen 11,57 øre/kWh.	 For kraftverk 	
med konsesjon før 1958 prises kon-
sesjonskraften til selvkost.	 	
Eiendomsskatt	: 	Grunnlaget er an-	
leggenes formuesverdi, regnet som 
nåverdien av netto kontantstrøm.	 	
Naturressursskatt	: 	1,3 øre/kWh til 	
berørte kommuner og fylkeskom-
muner.	 	
Høyprisbidr	ag:	 Midlertidig avgift på 	
23 prosent av månedspris over 70 
øre/k	Wh. Ikke fradragsberettiget.	 	
Grunnrenteskatten for vannkraft ble økt til 45 	prosent	 i 2022	. Tidligere var den på 37 prosent.	 En 	
annen stor endring i grunnrenteskatten var omleggingen til kont	antstrømskatt i 	2021.	 	
Regjeringen Støre foreslo høsten 2022 å innføre grunnrenteskatt også for vindkraft	, med en sats 	
på 40 p	rosent.	 	Det var i utgangspunktet lagt opp til at skatten skulle virke fra og med 2023, men 	
 	
2	 Konsesjonskraften beregnes sjablongmessig ut fra produksjonskapasitet i naturhestekrefter	 	og en gjennomsnittlig 	
virkningsgrad.	 Se 	NVE 	(2004)	 for en nærmere beskrivelse av konsesjonskraft og konsesjonsavgift.	 	
3	 Etter omleggingen til kontantstrømskatt fra og med 1. januar 2021 gis det direkte fradrag for investeringer i ny kraft-	
produksjon. For investeringer gjort før dette fradragsføres kostnade	ne etter hvert som investeringene avskrives	 	
skattemessig	. I tillegg gis det en friinntekt, som er et ekstra investeringsfradrag.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	17	 	
 
dette er siden utsatt til 2024. 	Landbasert vindkraft betaler ellers	 	eiendomsskatt og	 	en produk-	
sjonsavgift på 1 øre/kWh	.	 	
Høsten 2022 ble det også innført et såkalt høypris	bidrag	, som er en 23	 prosent avgift av 	gjennom-	
snittlig 	måned	spris	 	over 70 øre/kWh	.	 	Avgiften er ikke fradragsberettiget i 	selskaps	-	 	og grunnren-	
teskatten.	 	Regjeringen har senere informert om at høyprisbidraget skal avvikles senest innen ut-	
gangen av 2024.	 	
2.1.2	 	Det aller meste av vannkraften er offentlig eid	 	
Kraftproduksjonen i Norge er i all hovedsak eid av det offentlige. Dette gjelder særlig vannkraften, 
som 	ifølge 	Energifakta Norge 	står for 	90 prosent av 	normalårs	produksjonen.	
4	
 	Tabell 	2	.	1	 	viser 	
hvordan eierskapet i vann	-	 	og vindkraft er fordelt på offentlige, utenlandske og 	norske 	private 	
eiere. 	Nesten 90 prosent av vannkraften eies av det o	ffentlige, og ser vi kun på stor vannkraft er 	
andelen hele 92 prosent. 	Det offentlige eierskapet til vindkraft er betydelige mindre, med 24 pro-	
sent.	 	
Tabell 	2	.	1	 	Eierskap	 	i	 	vann	-	 	og vindkraft etter normalårsproduksjon	 	
 	
Vannkraft	 	Vindkraft	 	Totalt	 	
Offentlig	 	89	 %	 	24	 %	 	83 %	 	
-	 Statlig	 	42	 %	 	12	 %	 	39 %	 	
-	 Kommunalt	 	42	 %	 	8	 %	 	39 %	 	
-	 Fylkeskommunalt	 	4	 %	 	2	 %	 	4 %	 	
-	 Offentlige investeringsfond	 	1	 %	 	2	 %	 	1 %	 	
Utenlandsk	 	7	 %	 	67	 %	 	13 %	 	
Norsk privat	 	4	 %	 	8	 %	 	4 %	 	
Kilde:	 	NVE 	(2023)	 	
Hjemfallsretten, som innebærer at staten vederlagsfritt overtar vannfall og produksjonsutstyr ved 
konsesjonstidens utløp, fører til at det offentlige eierskapet til 	vannkraften stadig vokser.	 	På den 	
annen side 	vil økt andel vindkraft dra i retning av et mindre offentlig eierskap. 	Solkraft	 	utgjør 	
fortsatt en liten andel av norsk kraftproduksjon, men er i rask vekst. Ifølge NVE	 	er 	50 prosent av 	
solkraften installert hos	 	husholdninger	 	(NVE, 2023b)	.	 	
2.2	 	Når strømprisen øker, går det aller meste tilbake til fellesskapet	 	
Når strømprisen øker, gjør h	øy skatt og omfattende offen	tlig eierskap 	at 	det aller meste av 	de 	
økte 	inntektene går til fellesskapet	. 	I 	Figur 	2	.	1	 viser vi	 for stor vannkraft	
5	
 	hvordan 	deler av	 inntek-	
ten 	fra en prisøkning 	tas inn gjennom ulike 	skatter og 	av kommunene som mottar konsesjons-	
kraft, og hvordan resten fordeles på offentlige o	g andre eiere.	 	
 	
 	
4	 Energifakta Norge er et nettsted drevet av Olje	-	 og energidepartementet, som har til 	hensikt 	å gi en samlet fremstilling 	
av p	roduksjon, overføring og forbruk av energi i Norge	. 	
5	 Vi omtaler vannkraft over 10 MW som stor vannkraft.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	18	 	
 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Samlet går 	9	7	 	prosent til 	det offentlige, gjennom skatt, 	konsesjonskraft og eierskap. Grunnen til 	
at selskapsskatten og grunnrenteskatten samlet tar inn noe mindre enn samlet skattesats på 67 
prosent, er at deler av produksjonen er konsesjonskraft som verdsettes til fastsatt pris.	 Vi har ikke 	
tatt 	med	 	at høyere 	strømpris over tid også vil gi høyere eiendomsskatt, 	fordi eiendomsskatten 	
beregnes på bakgrunn av en formuesverdi som avhenger av faktiske inntekter. Beregningen er 
nærmere beskrevet i 	Tekst	boks 	2.2	.	 	
Tekstboks 	2	.	2	 	 	Detaljer i 	beregning av	 	fordeling av 	inntekter fra økt kraftpris	 	
Når 	strømprisen 	øker er	 verdien for samfunnet lik 	!	∗	∆	$	!	, der 	!	 er produksjonen og 	∆	$	!	 er endringen 	
i prisen på spotmarkedet. Ikke all kraften som produseres 	selges til	 	spotpris. Konsesjonskraften har 	
ikke økt i verdi sett fra produ	sentens	 	ståsted, men 	er	 	blitt mer verdt for 	de kommunene	 	som mottar 	
konsesjonskraft. Total kraftproduksjon, 	!	, selges	 	i 	markedet, 	!	!	, eller avstås som konsesjonskraft, 	!	"	, 	
slik at 	!	=	!	!	+	!	"	.	 	
Verdien for det offentlige som mottar konsesjonskraft er konsesjonskraften ganget med endringen i 
spotprisen, 	!	"	∆	$	!	. For 	produsenten	 	sin del må en ta hensyn til 	se	lskaps	skatt,	 '	#	, og grunnrenteskatt, 	
'	$	. Verdien for 	produsenten	 av prisøkningen er dermed 	!	!	∆	$	!	(	)	−	'	#	−	'	$	)	.	 	
Det offentlige henter 	!	"	∆	$	!	 gjennom verdien av konsesjonskraft, 	!	!	∆	$	!	'	#	 i 	selskap	sskatt, og 	
!	!	∆	$	!	'	$	 i grunnrenteskatt. 	Produsenten	 og 	dens	 eiere sitter igjen med 	!	!	∆	$	!	(	)	−	'	#	−	'	$	)	.	 Av dette 	
går en andel	, 	,	, 	til 	offentlige eiere, og resten, 	(	)	−	,	)	,	 til norske og utenlandske	 private	 eiere	.	 	
I dette regneeksempelet ser vi bort i fra kraft som selges over fastprisavtaler. Det er omkring 20 pst. 
av kraftvolumet som selges over ulike 	fastpriskontrakter 	(NOU 2019: 16)	, men	 	prisen som avtales i 	
fastpriskontrakter	 er avhengig av forventet pris i spotmarkedet. På lang sikt vil det altså være	 rimelig å 	
forvente at varige endringer i prisene på spotmarkedet fører til endringer i priser som avtales i fast-
priskontrakter. Samme resonnement vil også gjøre seg gjeldende fo	r sluttbrukere som tegner fastpris-	
kontrakter med kraftleverandører.	 	
Hvis vi også hadde tatt med små vannkraftverk og vindkraft, ville det offentliges andel blitt noe 
lavere	. Det skyldes dels at 	skattene er lavere og dels at det offentlige eierskapet er mindre. 	
21%42%6%28%3%0%20%40%60%80%100%Inntekter til private eiereInntekter til det offentlige gjennom eierskapØkt verdi av konsesjonskraft for kommuneneGrunnrenteskattSelskapsskatt	
Figur 	2	.	1	 	Fordeling av økt	e	 	inntekt	er	 	til stor vannkraft 	som følge av prisøkning

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	19	 	
 
Virkningen ville likevel vært begrenset, ettersom stor vannkraft utgjør en så stor andel av kraft-
produksjonen.	 	Dersom 	vi tok med den foreslåtte	 	grunnrenteskatt	en	 	på vindkraft	,	 	vi	l	l	e	 	forskjel	len 	
bli	tt	 	enda mindre.	 	
2.3	 	Inntektene til fellesskapet har fulgt strømprisen tett	 	
Historisk har fellesskapets inntekter fra kraftproduksjon fulgt strømprisen tett. I dette delkapitte-
let viser vi først hvordan skatteinntektene har fulgt strømprisen, og 	deretter hvordan inntektene 	
til offentlige eiere har fulgt strømprisen. Til slutt ser vi på skatte	-	 	og eierinntekter samlet.	 	
F	igur 	2	.	2	 viser 	utviklingen i skatteinnte	kter fra 	kraftproduksjon 	(venstre akse)	 og strømpris (høyre 	
akse)	 	fra 2011 til 	2021	, på bakgrunn av henholdsvis 	SSB 	(2022)	 	og SSB 	(2020)	, 	og 	SSB	 	(2023a)	. 	
Strømprisen 	er et vektet gjennomsnitt, gjennom året og på tvers av prisområde	r	, av spotpriser 	
fra Nord Pool	.	 	Vi har regnet om fra løpende priser til faste 2021	-	kroner ved å bruke konsumpris-	
indeksen	.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra 	(SSB, 2022)	, (SSB, 2020)	 og 	(SSB, 2023a)	 	
Figuren viser blant annet at skatteinntektene var lave 	i 2020 som ifølge NVE	 (2021b)	 var et år med 	
rekordmye nedbør.	 	Det ble satt ny produksjonsrekord, samtidig som høye høst	-	 	og vintertempe-	
raturer bidro til et lavt forbruk.	 	På den annen side var inntektene svært høye i 2021, 	på grunn av 	
lite tilsig til vannmagasinene	,	 	høyere 	kvotepris	 	og etter hvert kraftig øk	ning i gassprisen	. 	 	
Figur 	2	.	3	 	viser at også inntektene til offentlige eiere (venstre akse) har fulgt strømprisen (høyre 	
akse) tett. Eierinntektene er basert på 	utviklingen i årsresultat fra SSB 	(2022)	 	og SSB 	(2020)	, 	men 	
nedjustert for å ta hensyn til 	at	 	det 	offentlig	e	 	eier	 	83 prosent	 	av vind	-	 	og vannkraftproduksjonen 	
samlet	.	 	Strømpris er som	 	over 	hentet fra SSB	 	(2023a)	. 	Vi har ikke sett nærmere på i hvilken grad 	
de offentlige eierne tar inntektene ut som utbytte eller lar de bli værende i selskapene.	 	 	
 	
010203040506070800510152025303520112012201320142015201620172018201920202021Øre/kWhMrd. krSkatt mrd. krStrømpris øre/kWh	
F	igur 	2	.	2	 	Utviklingen 	i s	katteinntekter fra 	vind	-	 	og vann	kraftproduksjon	 	(venstre akse)	 	
og 	strøm	pris 	(høyre akse)	 	2011	–	2021	. 	Faste 	priser	 	(202	1	-	kroner)

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	20	 	
 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	, basert på data fra 	(SSB, 2023a)	, 	(SSB, 2020)	 og 	(SSB, 2022)	 	
Til slutt	 	viser 	Figur 	2	.	4	 	den samlede utviklingen i offentlige inntekter fra kraf	tproduksjon, sett i 	
sammenheng med utviklingen i strømprisen.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	, basert på data fra 	(SSB, 2023a)	, 	(SSB, 2020)	 og 	(SSB, 2022)	 	
2.4	 	Kraftinntektene har stor betydning for offentlige tjeneste	r	 	
Produksjon av strøm fra norske naturressurser gir 	store inntekter	 til det offentlige, som 	er viktig	e	 	
for å finansiere det offentlige tjenestetilbudet. I det	te delkapittelet illustrerer vi	 	betydningen av 	
01020304050607080051015202520112012201320142015201620172018201920202021Øre/kWhMrd. krEierinntekter fra kraftproduksjon og kraftpris (reelle priser)Årsresultat mrd. krStrømpris øre/kWh01020304050607080010203040506020112012201320142015201620172018201920202021Øre/kWhMrd. krSkatt mrd. krÅrsresultat mrd. krStrømpris øre/kWh	
Figur 	2	.	3	 	Utviklingen i eierinntekter	 	fra	 	vind	-	 	og vann	kraftproduksjon	 	(venstre akse)	 	og 	
strøm	pris 	(høyre akse). R	eelle priser	.	 	
Figur 	2	.	4	 	Utviklingen i	 	skatte	-	 	og	 	eierinntekter	 	fra	 	vind	-	 	og vann	kraftproduksjon	 	
(venstre akse)	 	og 	strøm	pris 	(høyre akse). R	eelle priser	.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	21	 	
 
kraftinntektene 	gjennom	 	hvor mange 	årsverk	 	de	 	kan finansiere	, når vi ser bort fra behov for ut-	
styr, bygg og lignende.	 	
Vi tar utgangspunkt	 i 	samlede 	offentlige inntektene fra skatt og eierskap i 2019, som 	var et relativt 	
ordinært år.	 	Merk imidlertid at 	t	idspunktet for når 	eier	inntektene 	ta	s 	ut som utbytte og brukes 	
til å finansiere offentlige tjenester, avhenge	r	 	av eierskapspolitikken.	 	
V	i	dere	 	beregner	 	vi	 	offentlige inntekter fra kraftsektoren 	på samme måte som i	 	del	kapittel 	2.3	 	
med de samme inntektselementene	. 	Dette gir offentlige inntekter på til sammen 28 mrd. kroner 	
i 	2019	.	 	
Deretter henter vi	 tall fra Nasjonalregnskapet 	(SSB, 2023b)	 o	ver lønnskostnader og antall årsverk 	
og 	beregner	 	den gjennomsnittlige årlige kostnaden til lønn i næringsgruppene offentlig admini-	
strasjon, undervisning, helsetjenester og pleie	-	 	og sosialtjenester.	
6	
 	Vi ser på det offentlige i stort, 	
og ser med andre ord 	på ansatte både på statlig, fylkeskommunal og kommunalt nivå.	 	
Den gjennomsnittlige årlige lønnskostnaden i hver næringsgruppe bruker vi til å beregne hvor 
mange årsverk 	kraftinntektene kan finansiere, når vi holder fordelingen mellom de ulike 	nærings-	
gruppene fast.	 	
Vi finner at 	kraftinntektene 	til sammen kan 	finansiere 	knapt 41	 	000 årsverk	, fordelt på	 	8 800 års-	
verk i offentlig administrasjon (forsvar, politi, departementer, direktorater, Nav mv.), 9 500 års-
verk innenfor undervisning (grunnskole,	 	videregående skole, høyere utdanning og tjenester til-	
knyttet undervisning), 8 800 årsverk innenfor helsetjenester (sykepleiere, leger, helsefagarbei-
dere, ambulansepersonell) og 14	 	200 årsverk innenfor pleie	-	 og omsorgstjenester (sykehjem, bo-	
fellesskap, 	ba	rnevern og	 barnehager	).	 Figur 	2	.	5	 viser 	grafisk hvordan de totalt 41	 	000 årsverkene 	
fordeler seg på ulike 	tjenesteområder.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra 	(SSB, 2023b)	 	
 	
 	
6	 Merk at dette også inkluderer 	en del 	årsverk i det private.	 	
8758947788421418502 0004 0006 0008 00010 00012 00014 00016 000OffentligadministrasjonUndervisningHelsetjenesterPleie- ogomsorgstjenester	
Figur 	2	.	5	 	 	Antall offentlige årsverk som inntekter fra kraftproduksjon kan finansiere 	
ved uendret fordeling mellom tjenesteområder, samlet 41 000 årsverk

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	22	 	
 	
3	 	Prisene forteller om et kraftsys-
tem i endring	 	
Hver dag 	tas det flere millioner beslutninger som har betydning for 	hvor mye strøm som produ-	
seres og forbrukes, og hvordan.	 	 	
For at 	de begrensede energiressursene skal brukes til samfunnets beste, trenger vi å 	vurdere 	ver-	
dien av ulike bruksområder opp mot hverandre. På samme måte må kostnaden	e	 ved å produsere 	
strøm på ulike 	m	å	ter	 	vurderes opp mot hverandre	, slik at vi produserer strøm til lavest mulig 	
kostnad for samfunnet	. Til sist må verdien av strøm for forbrukerne vurderes opp mot kostnaden 	
ved å produsere den, for å finne ut hvor mye som skal produseres.	 	
Strømprisene hjelper oss med å løse dette enorme planleggingsproblemet. Prisene formidler 
både verdien av strøm for 	forbrukerne, og kostnaden ved å produsere den for produsentene. Når 	
hver aktør tilpasser seg til prisene de står overfor, tilpasser den seg derfor egentlig til 	hverandre.	 	
På denne måten bidrar strømprisene 	til at 	energiressursene brukes til det beste for s	amfunnet.	 	 	
Markedet tar imidlertid ingen fordelingshensyn. Alt annet likt vil de med høy inntekt ha høyere 
betalingsvilje for strøm enn de med lav inntekt, selv om nytten er den samme. Fordelingen av 
knappe energiressurser vil derfor gjenspeile ulikheten i	 	samfunnet. I en situasjon med stor ener-	
giknapphet er det fare for at en del husholdninger tvinges til smertefulle kutt både i strøm og 
annet forbruk. Denne problemstillingen diskuterer vi i kapittel 	4	.	 	
I dette kapittelet 	beskriver	 vi hvordan 	strømprisene vi ser rundt oss i dag, og 	de vi 	forventer fram-	
over, forteller om 	et kraftsystem i endring. 	 	
Vi begynner i delkapittel	 	3.1	 	med å beskrive hvordan Norge er knyttet sammen med landene 	
rundt oss og forklare hva dette har å si for strømprisen i Norge. 	Deretter 	beskriver vi i delkapittel 	 	
3.2	 	hvordan en mer ambisiøs klimapolitikk gjenspeiles i høyere strømpris, som øker verdien av 	
utslippsfri kraftproduksjon. 	Videre ser	 	vi i	 	delkapittel	 	3.3	 	på 	hvorda	n fleksibilitet blir mer verdt i	 	
et kraftsystem med en større andel sol	-	 	og vindkraft, der prisene varierer mer.	 	Til slutt beskriver 	
vi	 i delkapittel	 3.4	 hva de ek	straordinært høye prisene forteller oss om energisituasjonen	 i Europa	, 	
og om hvordan den kan håndteres til lavest mulig kostnad for samfunnet.	 	
3.1	 	Strømprisen gjenspeiler nytte og kostnader i landene rundt oss	 	
Norge er knyttet sammen med landene 	rundt oss gjennom en rekke ledninger og kabler.	 	Sverige 	
er det landet vi er aller tettest knyttet til, gjennom en rekke forbindelser. Videre har vi fire under-
sjøiske kabler til Danmark, hvorav de to første ble satt i drift for snart 50 år siden. Vi har 	en kabel 	
til Nederland, og fra 2021 har vi også kabler til Tyskland og Storbritannia. 	 	
Tabell 	3	.	1	 	gir en oversikt over forbindelsene til landene rundt oss. I tillegg til disse er det mindre 	
forbindelser til Finland og Russland.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	23	 	
 
Tabell 	3	.	1	 	No	rges forbindelser til landene rundt oss	
7	
 	
Til land	 	Navn	 	Idriftsatt	 	Kapasitet	 	
Sverige	
8	
 	-	 	-	 	3	 695	–	3	 995 MW	 	
Danmark	 	Skagerrak 1	-	4	 	Skagerrak 1 og 2 i 	
1976/1977, Skagerrak 3 	
i 1993, Skagerrak 4 i 	
2014 	 	
1	 700 MW	 	
Nederland	 	NorNed	 	2008	 	700 MW	 	
Tyskland	 	Nordlink	 	2021	
9	
 	1	 400 MW	 	
Storbritannia	 	North Sea Link	 	2021	 	1	 400 MW	 	
Kilde:	 	ENTSO	-	E Regional Nordic Group 	(2023)	, Hofstad m. fl. 	(2023)	 	
Prisene i landene rundt oss gjenspeiler hvilken verdi strøm har for forbrukerne, og hva det koster 
å produsere den. Typisk er strømprisen lav når 	forbruket er lavt og når produksjonen kommer fra 	
rimelige kilder som sol og vind. Motsatt er strømprisen høy når forbruket er høyt og kostbar fossil 
kraftproduksjon må tas i bruk for å møte etterspørselen.	 	
På grunn av våre forbindelser til andre land i 	Europa, både direkte og gjennom Sverige og Dan-	
mark, blir forbrukere og produsenter i Norge til en viss grad stilt overfor disse prisene. Vi kan skille 
mellom tre ulike tilfeller eller mekanismer:	 	
•	 	Direkte virkning på tidspunkter uten flaskehals:	 	På tidspunk	ter 	med ledig overføringskapasi-	
tet, der vi ikke har en såkalt 	flaskehals	, blir vi direkte påvirk	et av prisene i landene rundt oss. 	
Hvis prisene i landene rundt oss øker, vil vi kutte forbruk som har lavere verdi og øke pro-
duksjon som har lavere kostnad 	–	 	h	elt til verdien av forbruk og kostnaden ved produksjon er 	
den samme i Norge som i landene rundt oss. Motsatt vil vi øke forbruket og kutte produk-
sjonen hvis prisene i landene rundt oss faller.	 	
•	 	Ingen direkte virkning på tidspunkter med flaskehals:	 	Hvis over	føringskapasiteten er fullt ut-	
nyttet, det vil si at det er flaskehals, har prisendringer i landene rundt oss ingen direkte virk-
ning på prisen i Norge. Hvis forbindelsene for eksempel allerede brukes fullt ut til eksport, er 
det ikke mulig å øke eksporten s	elv om prisene i landene rundt oss skulle bli enda høyere. 	
Det vil fortsatt være den samme prisen som før som gir balanse mellom produksjon, forbruk 
og eksport i Norge.	 	
•	 	Men indirekte virkning på tidspunkter med flaskehals:	 	Likevel vil en endring i prisen i	 	landene 	
rundt oss ha en 	indirekte virkning	 	på prisen i Norge, på tidspunkter med flaskehals. Årsaken 	
er fleksibiliteten i det norske vannkraftsystemet. Ved hjelp av vannmagasinene kan produk-
sjonen i praksis flyttes til de tidspunktene der det er viktigst 	å produsere. Hvis produsentene 	
forventer høyere pris på framtidige tidspunkter uten flaskehals, som følge av høyere pris i 
landene rundt oss, vil verdien av å spare vann øke. Når produsentene holder mer igjen på 
vannet, stiger strømprisen. På denne måten 	bidrar høyere priser i landene rundt oss til høy-	
ere pris i Norge også på tidspunkter med flaskehals. Motsatt vil lavere priser i landene rundt 
oss redusere verdien av å spare vann og bidra til lavere strømpris.	 	
 	
7	 I tillegg er det mindre forbindelser til Finland og Russland.	 	
8	 Ifølge de nordiske systemoperatørene er maksimal eksportkapasitet (NO > SE) 3	 695 MW og maksimal importkapasi-	
tet (SE > NO) 3	 995 MW 	(Entso	-	E Regional Group Nordic, 202	3)	. Vi oppgir ikke de ulike ledningene til Sverige og 	
tidspunkt for idriftsettelse.	 	
9	 Prøvedrift startet i desember 2020.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	24	 	
 
Se vedlegg 	A	 	for en mer teknisk gjennomgang av hvordan norske strømpriser påvirkes av prisene 	
i landene rundt oss.	 	
3.2	 	Klimapolitikk øker verdien av utslippsfri kraftproduksjon	 	
Klim	apolitikken henger 	tett 	samme	n	 	med	 	energipolitikken	. I	 	rapporten	 	«Net Zero by 2050: A 	
roadmap for the global energy system»	 	vurderer	 	IEA hva som skal til for at 	for 	å oppnå 	klima-	
målene	 for	 2050. 	Blant annet peker IEA	 på at to tredjedeler av verdens totale energiforsyning må 	
være	 	fornybar	 	i 2050	 	(IEA, 2021)	.	 	EU har en ambisiøs energipolitikk som 	er	 	blitt ytterligere skjer-	
pet 	i det siste	.	 Blant annet 	har 	EU	-	kommisjonen	 i REPowerEU	-	planen	 ann	onsert 	at	 fornybar	a	nde-	
len 	i	 2030	 skal	 være	 45 	prosent	 (EU	-	kommisjonen, 2022)	. I dag 	er 	andelen 	22 	prosent	 (EEA, 2022)	.	 	
Kvote	handels	systeme	t	 	EU ETS 	er et sentralt virkemiddel for å redusere 	utslippene i Europa	. Kvo-	
tehandelssystemet 	bidrar blant annet til 	at	 	fossil kraftproduksjon 	erstattes 	med fornybar. 	Hver 	
aktør vurdere kostnaden ved å redusere utslipp opp mot kvoteprisen.	 	I kvotemarkedet dannes 	
det en kvotepris	 som	 gjør at aktørene velger å redusere utslipp i et tilstrekkelig omfang til at 	kvo-	
tetaket holder	 over tid	.	 På denne måten gjenspeiler kvoteprisen kostnaden ved 	de mest kostbare 	
utslippsreduksjonene, den såkalte 	marginalkostnaden	 	ved 	å redusere utslipp	.	 	
Figur 	3	.	1	 	viser hvordan kvoteprisen økte	 	kraftig 	gjennom 2021, fra	 	25 til 80 euro	 	per tonn CO	2	. 	
Bakgrunnen er	 	at EU i desember 2020 vedtok å skjerpe klimamålet	, noe som ble fulgt opp med 	
reformforslag i juli 2021	 	og vedtak i april 2023	 	(Energi og klima, 2023)	. 	Kvotetaket strammes nå 	
mye raskere inn, ved at det utstedes 4,3 prosent	 færre nye kvoter hvert år i stedet for 2,2 prosent 	
færre slik det var tidligere. 	En annen viktig endring 	er innføringen av en slettemekanisme som 	
sørger for at det utstedes færre kvoter dersom antallet oppsparte kvoter blir for høyt.	 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra	 Energy	-	Charts	 (2023)	 	
Høyere kvotepris bidrar til høyere strømpris, fordi det blir dyrere å produsere strøm fra kull og 
gass. Når de fossile kraftprodusentene må betale mer for utslippskvoter, må de ha en høyere pris 
for å være villige til å produsere.	 	 	
0102030405060708090100201520162017201820192020202120222023EUR/tCO2	
Figur 	3	.	1	 	Utvikling 	i 	kvoteprisen i EU ETS. 	Gjennomsnitt per måned. 	Løpende priser

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	25	 	
 
Over	 	tid	 	bidrar høyere strømpris til nye investeringer i 	utslippsfri kraftproduksjon	. Det bidrar til 	å 	
dempe økningen i strømprisen	.	 På samme måte 	bidrar høyere strømpris til lavere forbruk. Tilpas-	
ningene både på produksjons	-	 	og forbrukssiden gj	enspeiler at kostnaden ved å produsere strøm 	
har økt, fordi vi gjennom en mer ambisiøs klimapolitikk knytter en større kostnad til fossil kraft-
produksjon.	 	
3.3	 	Fleksibilitet blir mer verdt med mer 	sol	-	 	og vindkraft	 	
I dette delkapit	telet beskriver vi hvordan fle	ksibilitet, både på forbruks	-	 og produksjonssiden, blir 	
mer verdt når andelen sol	-	 	og vindkraft øker. 	Vi begynner med å forklare hvorfor prisene forven-	
tes å variere mer i årene framover, blant annet med 	utgangspunkt i analyser fra NVE. Deretter 	
beskriver v	i hvordan dette øker verdien av fleksibilitet, både for samfunnet og den enkelte	.	 	
3.3.1	 	Prisene variere	r	 	mer når andelen sol	-	 	og vindkraft stiger	 	
Klimapolitikken bidrar til 	en større andel sol	-	 	og vindkraft. 	Gjennom høyere strømpris bidrar høy-	
ere 	kvotepris til å øke verdien av utslippsfri kraftproduksjon	, som beskrevet i delkapittel 	3.2	. I 	
tillegg har en rekke land gitt omfattende subsidier til fornybar ene	rgi. Til sist har kostnadene falt, 	
på grunn av teknologiutvikling og læring.	 	
I et 	kraftsystem med mer sol	-	 	og vindkraft vil prisene variere mer	:	 	 	
•	 	På noen tidspunkter 	blir	 	prisene svært lave.	 	Dette vil være tilfelle når det er mye sol og vind, 	
og gjerne når	 	etterspørselen etter strøm samtidig er lav 	–	 	for eksempel på grunn av 	værfor-	
hold	. 	Fordi sol	-	 	og vindkraft har lave driftskostnader trenger de bare en lav pris for å være 	
villige til å produsere, og det kan derfor 	være mulig å dekke	 	hele forbruket 	med	 	fornybar 	
energi 	–	 	til	 	en svært lav pris.	 	
•	 	På andre tidspunkter 	blir	 	prisene svært høy	e.	 	Dette vil være tilfelle 	når det er lite sol og vind, 	
og gjerne når etterspørselen etter strøm samtidig er høy. Da må fossil kraftproduksjon tas i 
bruk for å møte etterspørselen	. S	trømprisen må	 	da	 	være høy nok til å dekke kostnadene ved 	
fossil kraftprodu	ksjon	,	 	inkludert 	en høy 	pris på utslipp.	 	
NVE beskriver 	en slik utvikling i 	sin 	siste 	langsiktige kraftmarkedsanalyse	 (NVE, 2021)	.	 Direktoratet 	
finner at prisene vil variere mer både fra dag til dag, 	fra sesong til sesong og fra år til år.	 	
Figur 	3	.	2	 fra NVEs analyse	 viser hvordan 	variasjonen øker	 mellom sesonger og innad i uka	.	 Figuren 	
viser 	snittpris per uke (	sort kurve)	 og 	variasjon innenfor uke	n	 (skravert område) gjennom året, for 	
analyseårene	 2025 og 2040.	 Det at ukesprisen 	varierer mer gjennom året i 2040 enn i 2025, illus-	
trerer 	at variasjonen mellom 	uker og sesonger øker. Den økte variasjonen inn	en	for uken illustre-	
rer 	hvordan spennet mellom høye og lave priser i samme uke øker.	 	
Figur 	3	.	3	 	fra NVEs analyse viser hvordan variasjonen øker også mellom år. Denne figuren viser 	
årlig gjennomsnittspris i Sør	-	Norge (NO2) i hvert av de 30 ulike værscenarioene (værårene) NVE 	
bruker for å modellere u	sikkerhet om vær og vind. Den økte spredningen i gjennomsnittsprisene 	
illustrerer at prisforskjellene mellom ulike år blir større.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	26	 	
 
Figur 	3	.	2	 	Prisvariasjon gjennom året og innad i uka i Sør	-	Norge (NO2) i 2025 (	venstre) 	
og i 2040 (høyre)	 	 	
 	
Kilde:	 	Figur 5	-	8	 i 	NVE 	(2021)	 	
 	
 	
Kilde:	 	Figur 5	-	9 	i NVE 	(2021)	 	
3.3.2	 	Det får større verdi å flytte forbruk fra 	høy	-	 	til 	lavpristimer ...	 	
Større prisforskjeller gjør det 	mer lønnsomt for den enkelte forbruker å flytte 	forbruk fra høy	-	 	til 	
lavpristimer	.	 	D	e	t	 	b	l	i	r	 	o	g	s	å	 	m	e	r	 	l	ø	n	n	s	o	m	t	 	å investere i teknologi og andre løsninger som gjør det 	
enklere å flytte forbruket.	 	
Figur 	3	.	3	 	Årlige gjennomsnittspriser i Sør	-	Norge (NO2) i 30 ulike værscenarioer i de to 	
modellårene 2025 og 2040

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	27	 	
 
G	evinsten for den enkelte gjenspeiler at slik forbruksflytting har 	fått større	 	verdi for samfunnet. 	
For n	år forbruk flyttes 	bort f	ra høypristimer 	blir det plass til annet forbruk som har høy verdi, og 	
man slipper bruke de mest kostbare 	–	 	og ofte mest forurensende 	–	 	produksjonsteknologiene.	 	
Fleksibilitet på forbrukssiden kan ta mange former. Hos husholdningene kan det handle om å 
flyt	te oppvarming til tider på døgnet der prisene er lavere, gjennom smart styring av panelovner, 	
varmekabler og varmtvannsberedere, eller gjennom manuell styring gjennom mer tradisjonelle 
tidsur. Det kan også handle om å lade elbilen på tidspunkter der strømp	risen er lav. Etter hvert 	
kan man se for seg at det blir vanlig å bruke elbiler også til å levere strøm til nettet på tidspunkter 
der prisen er høy	, som beskrevet i	 	Greaker og Hagem	 	(2020)	.	 	
Hos næringslivet 	vil fleksibilitetsløsningene variere mellom ulike bransjer, men energibruk til opp-	
varming og nedkjøling er eksempler på noe som gjelder mye næringsvirksomhet og der det er et 
potensiale for fleksibilitet. 	 	
Verdien av å flytte forbruk må avveies mot kostnad	en	. Men større prisforskjeller bidrar, alt annet 	
likt, til at det oftere vil være verdt det å flytte forbruk. 	Prisforskjellene kan også gjøre det lønnsomt 	
å investere i løsninger som gjør det mindre kostbart i å flytte forbruk i hverdagen, 	for eksempel 	
ved	 	å bytte til en termostat som støtter smart strømstyring.	 	
3.3.3	 	... og	 	det får større verdi å flytte produksjon fra	 	lav	-	 	til høypristimer	 	
Fleksibilitet blir mer verdifullt også på produksjonssiden, fordi 	større prisforskjeller gjør det mer 	
lønnsomt å flytte prod	uksjon fra lav	-	 til høypristimer. På samme måte som på forbrukssiden gjen-	
speiler de økte prisforskjellene at slik flytting har fått høyere verdi for samfunnet: 	Når produksjon 	
flyttes blir det plass til mer forbruk som har høy verdi i høypristimene, og igje	n slipper man å 	
bruke de mest kostbare produksjonsteknologiene	. 	 	
På produksjonssiden er regulerbar vannkraft den store kilden til fleksibilitet. Når prisene blir la-
vere i noen timer og høyere i andre, kan produsentene holde vann tilbake i lavpristimene 	for så å 	
produsere mer i høypristimene. Dette gjelder både innenfor døgnet og uka, og mellom sesonger 
og år.	 	
Mer prisvariasjon gir sterkere insentiver til å investere i fleksibilitet, som kan ta flere former:	 	
•	 	Økt magasinkapasitet gjør det mulig å spare 	opp mer vann når det er mye tilsig og/eller pri-	
sene er lave, for så å kunne produsere mer strøm når	 	prisene er høye.	 	
•	 	Økt produksjonsevne (effekt) gjør det mulig å produsere mer når prisene er høye.	 	
•	 	Pumper 	gjør det mulig å bruke strøm når prisene er 	lave til å pumpe vann opp i magasinet, 	
for så å kunne produsere mer når prisene er høye.	 	
Slike investeringer kan skje i form av 	etablering av nye kraftverk	 og gjennom 	opprustning og utvi-	
delse av eksisterende kraftver	k	.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	28	 	
 	
3.4	 	Ekstraordinært høye strømpriser forte	ller om stor energiknapp-	
het	, men 	bidrar også til å håndtere	 	knappheten	 	
Strømprisene har vært 	svært	 	høye	 	siden midten av 2021, og særlig i 2022 	var de	 	ek	straordinært 	
høye. 	Figur 	3	.	4	 	viser 	prisutviklingen på	 	Østlandet, i prisområdet NO1, og i Tyskland	.	 	Videre viser 	
figuren hvordan gassprisen økte kraftig i samme periode.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra	 ENTSO	-	E	 (2023)	 og	 IMF 	 (2023)	 	
I dette delkapittelet beskriver vi først hvordan høye strømpriser bidrar til å håndtere energiknapp-
heten, ved å bidra til lavere forbruk og til å opprettholde en del fossil kraftproduksjon. Deretter 
beskriver vi h	vordan fleksibilitet både på forbruks	-	 	og produksjonssiden bidrar til å avhjelpe 	
knapphetssituasjonen, og hvilken rolle prisene spiller i dette. 	 	
3.4.1	 	Høye 	strømpriser 	sørger for at 	forbruket 	tilpasser seg energisituasjonen	 	
I et markedsbasert kraftsystem er det strømprisen som sørger for at forbruk og produksjon til-
passer seg hverandre, ved å stille aktørene overfor priser som gjenspeiler både verdien av forbruk 
og kostnaden ved produksjon	.	 	Mer presist 	gjenspeiler	 	prisen 	f	orbrukernes marginale betalings-	
vilje, som er 	verdien av å bruke litt mer strøm, og kostnad ved å måtte bruke litt mindre. På pro-	
duksjonssiden 	gjenspeiler	 prisen 	marginalkostnaden, som er	 kostnaden ved å produsere litt mer, 	
og spart kostnad ved å produsere 	litt mindre.	 	
Når prisene er ekstraordinært høye	,	 forteller 	det 	oss at 	mye strømforbruk	 har 	svært 	stor verdi for 	
forbrukerne	. 	For eksempel har det ekstremt høy verdi 	for husholdningene 	å kunne ha et 	
01020304050607080050100150200250300350400450500201520162017201820192020202120222023EUR/MMBTUEUR/MWhStrømpris i Norge (spot i NO1) EUR/MWhStrømpris i Tyskland (spot) EUR/MWhNaturgass EUR/MMBTU	
Figur 	3	.	4	 	Strømpriser i Norge og Tyskland 	(venstre akse), og pris på naturgass (høyre 	
akse).	 	 	Gjennomsnitt per måned.	 	Løpende priser

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	29	 	
 
minimum av varme i 	hjemmet gjennom vinteren. 	På samme måte	 er strøm en viktig innsatsfaktor 	
for mye av næringslivet, som produserer	 	varer 	og tjeneste 	som 	har stor verdi for folk. 	 	
De høye prisene sørger for at det forbruket som 	har lavest verdi	 	faller bort, 	slik at	 	man står 	igjen 	
med 	det forbruket	 som har høy verdi	. Dersom energiknappheten er stor, må 	prisene mye opp for 	
å tvinge fram reduksjoner også i dette forbruket.	 	
Samtidig forteller prisene oss også at 	vi har en begrenset mengde fornybar energi, og at kostna-	
dene ved 	fossil kraftproduksjon har steget voldsomt.	 	H	ø	y	e	 	p	r	i	s	e	r	 	g	j	ø	r	 	a	t	 	f	o	s	s	i	l	 	k	r	a	f	t	p	r	o	d	u	k	s	j	o	n	 	
o	p	p	r	e	t	t	h	o	l	d	e	s	 	i	 	e	t	 	v	i	s	s	t	 	o	m	f	a	n	g	,	 	t	r	o	s	s	 	ø	k	t	e	 	k	o	s	t	n	a	d	e	r	.	 	
Merk a	t markedet ikke tar noen fordelingshensyn. Når markedet fordeler knappe energiressurser 	
ut fra hvilket forbruk som har høyest verdi, er verdi gitt ved betalingsvilje. 	Alt annet likt vil de med 	
høy inntekt ha høyere betalingsvilje enn de med lav inntekt, selv om 	nytten av strøm er den 	
samme.	 	Ulikheten i samfunnet vil derfor bli gjenspeilet også i fordelingen av energiressursene.	 	
I kapittel 	4	 diskuterer vi 	tiltak som	 kan bidra til at husholdningene ikke presses til smertefulle kutt 	
i forbruket av både strøm og andre varer,	 	som følge av 	ekstraordinært 	høye 	strømutgifter	. Dette 	
gjelde	r særlig husholdninger med 	lav inntekt. Vi beskriver først utfordringen i delkapittel 	4.1.1	, 	
før vi peker på mulige løsninger i	 delkapittel	 4.4	.	 Vi diskuterer også fordelingsvirkningene av ulike 	
ti	ltak for å møte høye strømpriser.	 	
3.4.2	 	Fleksibilitet 	demper pristoppene og reduserer kostnadene for samfunnet	 	
Fleksibilitet 	har en stor rolle å spille også i knapphetssituasjoner, fordi knappheten typisk varierer 	
over døgnet, gjennom uka og mellom sesonger.	 	
Som beskrevet i delkapittel 	3.3	 	vil 	strømprisen typisk være 	l	av når forbruket er lavt og når pro-	
duksjonen kommer fra rimelige kilder som sol og vind, og høy når forbruket er høyt og kostbar 
fossil kraftproduksjon må tas i b	ruk for å møte etterspørselen. 	Disse sammenhengene gjelder 	
også 	i knapphetssituasjoner.	 	
I en knapphetssituasjon vil 	fleksibilitet 	gjøre det mulig å opprettholde 	en del forbruk som har høy 	
verdi, o	g bidra til at man slipper å ta i bruk den mest kostbare fos	sile kraftproduksjon. Se delka-	
pittel 	3.3	 	for en nærmere beskrivelse av hvordan fleksibilitet har verdi, med utgangspunkt i en 	
normalsituasjon.	 	 	
Figur 	3	.	5	 viser 	at	 strømprisen i på Østlandet (NO1) 	har variert mye i perioden 2021	-	2023	, og illus-	
trerer verdien av fleksibilitet i en knapphetssituasjon:	 	
•	 	Den 	svarte 	k	u	r	v	e	n	 	viser gjennomsnittlig pris 	per uke	. S	vingningene i denne illustrerer ver-	
dien av fleksibilitet som gjør det mulig å flytte produksjon mellom uker og sesonger.	 	Stor 	
vannkraft er en viktig kilde til slik fleksibilitet.	 	 	
•	 	De gråskraverte feltene rundt snittprisen 	viser 	variasjonen 	innenfor hver uke. 	I 80 prosent 	
av timene i en uke 	er 	prisene 	innenfor det mørkegrå området, altså ganske 	nær snittprisen, 	
innenfor det 	mørkegrå	 	området. 	Men også innenfor dette området er det betydelig prisva-	
riasjon, selv om	 	den er liten relativt til de m	er ekstreme utslagene. 	I 	10	 	prosent av tiden lig-	
ger prisen	 	innenfor det lysegrå området, der	 	variasjonen 	er langt større. Til slutt ligger pri-	
sene	 	10 prosent av tiden utenfor dette igjen	.	 	Denne prisvariasjonen illustrerer verdien av

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	30	 	
 	
fleksibilitet som gjør det mulig å flytte 	forbruk og produksjon innenfor døgnet og uka. Stor 	
vannkraft er en viktig kilde til slik fleksibilitet, men det er i økende grad også forbrukssiden.	 	 	
Figuren er laget på	 	bakgrunn av timespriser i prisområdet NO1 (Østlandet) fra ENTSO	-	E 	(2023)	. 	
Grensene for det mørkegrå området er gitt ved 10	-	 	til 90	-	prosentskvantilene, mens grensene for 	
det 	lysegrå	 	området er gitt ved 5	-	 	til 95	-	prosents	kvantilene.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på	 ENTSO	-	E	 (2023)	 	
010020030040050060070080090010001100202120222023EUR/MWhIntervall p10-p90Intervall p05-p95Gjennomsnittspris	
Figur 	3	.	5	 	Ukentlige gjennomsnittspriser	 	og 	prisintervaller for 	prisområde NO1	. Lø-	
pende priser

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	31	 	
 	
4	 	Tiltak 	for økt forutsigbarhet og 	
bedre forsyningssikkerhet	 	
Vi har vært gjennom en periode med ekstraordinært høye priser, og prisene er fortsatt høye mye 
av tiden. 	Videre 	er	 kraftsystemet 	i endring, særlig nedover i Europa der vind	-	 og solkraft forventes 	
å utgjøre en langt større andel av produksjon.	 Det er rimeli	g at man 	i	 en slik situasjon	 stiller	 spørs-	
mål knyttet til 	hvordan vi har organisert 	kraftsystem og kraftmarked.	 	
Strømprisutvalget 	er bedt om å utrede og drøfte ulike modeller som kan bidra til mer stabile, 	
forutsigbare og 	konkurransedyktige priser til husholdninger, industri og næringsliv, samt sikre in-	
vesteringer i fornybar energi.	 Ifølge mandatet skal m	odellen	e	 skal sikre 	den norske forsyningssik-	
kerheten på kort og lang sikt, og gi insentiver til produksjon, magasindis	ponering, kraftutveksling 	
og forbrukeratferd som er i tråd med dette.	 	
I dette kapittelet 	vurderer	 	vi 	ulike tiltak 	som	 	kan bidra til å 	nå målene	 	som er satt for strømpris-	
utvalgets arbeid	. 	 	
Vi begynner	 	i	 	d	e	l	k	a	p	i	t	t	e	l	 	4.1	 	med å 	a	v	k	l	a	r	e	 	hvilke problemer tiltakene skal 	l	øse	, knyttet til forut-	
sigbarhet og forsyningssikkerhet. Deretter vurderer vi 	i	 	d	e	l	k	a	p	i	t	t	e	l	 	4.2	 	konsekvensene av tiltak 	
som 	svekker prisene som informasjonsbærer om situasjonen i kraftsystemet, noe som gjelder 	
flere 	av 	forslagene som utvalget er bedt om å se på. Vi omtaler o	gså juridiske utfordringer ved en 	
del av disse tiltakene	,	 	i	 	d	e	l	k	a	p	i	t	t	e	l	 	4.3	. Til slutt peker vi 	i	 	d	e	l	k	a	p	i	t	t	e	l	 	4.4	 	på 	tiltak som vi mener på 	
en	 	bedre måte gir økt forutsigbarhet og 	bedre forsyningssikkerhet. 	 	
Et fellestrekk for tiltakene vi anbefaler å vurdere nærmere er at de ivaretar fleksib	ilitet både på 	
forbruks	-	 	og produksjonssiden.	 	
4.1	 	Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?	 	
Tittelen på dette delkapittelet er det første av s	pørsmålene som må besvares for å oppfylle ut-	
redningsinstruksens minimumskrav. 	Formålet med 	utrednings	instruksen er å legge et godt grunn-	
lag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investe-
ringer.	 Utredningsinstrukse	ns første spørsmål er derfor et naturlig startsted for	 vurdering av tiltak 	
knyttet til kraftsystemet og kraftmarkedet.	 	
Vårt utgangspunkt er at d	e siste årene har vist at 	situasjoner med stor energiknapphet kan oppstå, 	
og at strømprisene i slik	e	 	situasjoner	 	kan bli svært høye.	 	
Vi mener den fundamentale utfordringen er å håndtere energiknapphet	 	på en måte som har 	la-	
vest mulig velferdsmessige 	kostnader	 	for samfunnet, på kort og lang sikt.	 	 	
For at de velferdsmessige 	kostnadene	 	skal 	være lavest mulig	e, 	må	 	man re	dusere	 	det forbruket 	
som har l	avest verdi og øker den produksjonen som har lavest kostnad. 	Videre må 	en del 	forbruk 	
flyttes 	bort fra	 	tidspunkter der 	strøm har høy verdi for andre,	 	mens en del 	produksjon	 	må flyttes 	
til	 	slike tidspunkter.	 	På lang sikt må det gjøres investeringer 	på forbruks	-	 	og produksjonssiden 	
som 	legger til rette for å håndtere	 	knapphetssituasjoner	, 	blant annet	 	gjennom fleksibilitet.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	32	 	
 
I utgangspunktet 	vil strømprisene bidra til at 	energiknapphet 	håndteres 	på en	 	effe	ktiv	 	måte	.	 	Vi 	
har i kapittel 	3	 	beskrevet hvordan 	strømprisen	 	stiller aktørene overfor både verdien av strøm for 	
forbrukerne og kostnaden ved å produsere den.	 	På denne måten fungerer strømprisen som en 	
informasjonsbærer om 	energisituasjonen	.	 	
Usikkerhet og	 	en viss sannsynlighet for svært høye strømpriser skaper imidlertid noen utford-	
ringer:	 	
•	 	For husholdningene innebærer	 	muligheten for svært høye strømpriser en betydelig risiko. 	
Ved energiknapphet er det nødvendig å 	redusere st	rømforbruket, men høye strømutgifter 	
vil tvinge fram reduksjoner ut over dette 	i forbruket av 	b	åde strøm og andre varer.	 	Dette 	
kan ha en velferdsmessig stor kostnad, særlig for husholdninger med lav inntekt.	 	
•	 	Energiknapphet og høye strømpriser øker 	grunnrenten fra fornybar energiproduksjon	, 	der 	
kostnadene ikke påvirkes av høyere priser på fossile brensler.	 	Dette skaper en mulighet for 	
inntekter til det offentlige som kan finansiere velferd, omfordeling eller nedsettelse av skat-
ter med negative virkni	nger. 	Samtidig er det en fare for at grunnrenten tas inn på måter 	
som svekker insentivene til å investere i ny produksjon.	 	
Vi har også identifisert en utfordring 	knyttet til forsyningssikkerhet:	 	
•	 	Hvis myndighetene 	i en knapphetssituasjon bruker tiltak utenfor markedet, 	vil ikke prisene 	
fullt ut gjenspeile verdien av strøm i en slik situasjon	.	 	Dette kan bidra til at produsentene 	
sparer for lite vann til potensielle knapphetssituasjoner.	 	
Videre beskriver vi disse 	t	re 	utfordringene 	nærmere.	 	
4.1.1	 	Usikkerhet 	om strøm	utgiftene	 	innebærer stor risiko 	og lite forutsigbarhet 	
for husholdningene, særlig de med lav inntekt	 	
Vi diskuterer i dette 	del	kapittelet utfordringen knyttet til 	at usikkerhet om strømutgiftene 	med-	
fører risik	o for husholdningene. Vi begynner med å beskrive den generelle utfordringen. Deretter 	
viser vi hvordan velferdstapet 	som følge av høye strømutgifter er særlig stort for husholdninger 	
med lav inntekt. Til slutt drøfter vi om dette er en utfordring som 	man kan forvente at hushold-	
ningene selv løser, eller om det er nødvendig med offentlige tiltak.	 	
Merk at v	i velger en bredere inngang til denne utfordringen enn strømprisutvalgets mandat. 	
Mens utvalget er bedt om å se på hvordan strøm	prisene 	kan bli mer for	utsigbare, mener vi at det 	
sentrale er at husholdningenes 	økonomi	 	blir mer forutsigbar.	 	
Det bør gjøres tiltak som gjør at husholdningenes velferd ikke rammes hardt hvis 
strømutgiftene blir ekstraordinært høye	 	
Høye strømpriser gjør at husholdningen	e	 	får 	dårligere råd, noe som tvinger dem til å redusere 	
forbruket av både strøm og andre varer. 	Dette medfører et nyttetap for den enkelte husholdning 	
og et velferdstap for samfunnet. Hvor stort nyttet	apet for den enkelte er, avhenger både av hvor 	
mye strømutgif	tene øker og 	av hvilken kostnad det har å få dårligere råd.	 	Velferdstapet for sam-	
funnet avhenger i tillegg av hvilken vekt samfunnet 	legger på ulike husholdningers nytte.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	33	 	
 
Risikoen for 	en situasjon med svært høye strømutgifter 	vil for de aller fleste medfør	e	 	et 	nytte	tap 	
som 	er større enn 	de forventede utgiftene knyttet til en slik situasjon	. La oss si at det er 	én pro-	
sents sannsynlighet for at strømutgiftene til en husholdning blir 1	0	0	 	000 kroner	 	høyere enn nor-	
malt	. 	Den forventede utgiften knyttet til en slik situasjon er bare 1	 	000 kroner. Men fordi 	hus-	
holdningen i en slik situasjon vil få 	så mye dårligere råd at den tvinges til kutt i forbruk som har 	
høy verdi, er 	husholdningens betalingsvilje for å unngå en slik si	tuasjon større enn 1	 	000 kroner.	
10	
 	
Dette er parallelt til 	omfattende vannlekkasjer og andre hendelser med lav sannsynlighet, men 	
som har en stor kostnad hvis de inntreffer.	 Dette er hendelser som de aller fleste er forsikret mot, 	
og som	 	det i en del tilfel	ler er lovpålagt å være forsikret mot.	 	 	
Med tanke på å håndtere energiknappheten 	effektivt, er det sentrale 	at	 	husholdningene står 	
overfor priser som gjenspeiler 	knappheten på strøm	.	 Tiltak som bidrar til å motvirke 	inntektstapet 	
ved høye 	strømpriser	, enten det er i form av 	private forsikringer eller offentlige tiltak, 	vil gjøre 	
det mulig å opprettholde annet forbruk samt sørge for at en del husholdninger unngår kutt i 
strømforbruket som har alt for store velferdsmessige konsekvenser.	 	
I 	tek	stboks 	4	.1	 	knytter vi dette til begrepene inntekts	-	 	og substitusjonseffekt.	 	
Tekstboks 	4	.	1	 	Inntekts	-	 	og substitusjonseffekt ved høyere strømpris	 	
I økonomifaget er det vanlig å dele atferdsendringen som følge av en prisøkning opp i en 	inntekts-	
effekt	 	og en 	substitusjonseffekt	. Inntektseffekten handler om at man får dårligere råd når strøm 	
blir dyrere, slik at man må redusere forbruket både av 	strøm og andre varer. Substitusjonseffek-	
ten handler om endringen i sammensetningen av forbruket, som følge av at man vrir forbruket 
bort fra strøm og over til andre varer når strøm blir dyrere.	 	
Det er substitusjonseffekten som er den sentrale for å sørge f	or at strømforbruket tilpasser seg 	
energisituasjonen. Så lenge forbrukerne står overfor priser som på riktig måte gjenspeiler at 
strøm er blitt dyrere sammenlignet med andre varer, vil vi få en substitusjonseffekt der forbruket 
vris bort fra strøm i riktig	 	omfang.	 	 	
Husholdninger med lav inntekt rammes hardest når strømprisen øker	 	
Vi viser i dette delkapittelet at 	husholdninger 	med lav inntekt rammes hardest når strømprisen 	
øker, fordi 	penger er mer verdt for dem. 	Risikoen for svært høye strømpriser har der	for størst 	
kostnad for de	nne gruppen.	 	 	
I	 	Vista Analyse 	(2022)	 	vurderte vi 	velferdsvirkningene av økte strømpriser, 	på bakgrunn av sta-	
tistikk fra SSB for strømforbruk i ulike inntektsgrupper og husholdningstyper. 	 	
Det fin	nes ikke noe etablert rammeverk i Norge for hvordan man skal vurdere slike velferdsvirk-	
ninger. 	Vi vurderte ikke detaljert hvor mye mer penger er verdt for de med lav inntekt enn for de 	
med høy inntekt	, men	 	bruk	t	e forutsetninger som innebærer at penger er 	verdt drøyt 6 ganger 	
mer for husholdningene med lavest inntekt (desil 1) enn for husholdningene med høyest inntekt 
(desil 10).	
11	
 	Det betyr for eksempel at en utgiftsøkning på 10	 	000 kroner for en husholdning i de	sil 	
 	
10	 Vi forutsetter at husholdningen er risikoavers, noe som vil være tilfelle med avtagende marginalnytte av konsum.	 	
11	 Mer formelt 	brukte vi en 	logaritmisk nyttefunksjon	. Det innebærer at nytten av å få mer penger (marginalnytten av 	
inntekt) faller raskt i starten, og deretter mer langsomt etter hvert som en husholdning får dekket sine mest grunn-
leggende behov.	 Implisitt brukte vi en 	utilitaristisk velferdsfunksjon, 	som	 legger lik vekt på nytten til alle individer.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	34	 	
 
1 reduserer velferden like mye som en utgiftsøkning på 60	 	000 kroner for en husholdning i desil 	
10. 	Vi mener det er god grunn til å vurdere 	disse forutsetningene nærmere, og	 	til	 	å etablere et 	
rammeverk for slike analyser.	 	
I analysen tok v	i	 hensyn til b	åde 	(1) hvor mye strømutgiftene øker for 	ulike inntektsgrupper	 og (2) 	
hvor mye 	penger er verdt for 	de ulike gruppene	.	 	
Vi fant at velferdstapet er betydelig større for dem med lav inntekt	, selv om 	disse i gjennomsnitt 	
har et lavere strømforbruk og derfor op	plever en mindre utgiftsøkning.	 	Årsaken er at det medfø-	
rer et større nyttetap å få dårligere råd for husholdninger som har lite fra før. 	Figur 	4	.	1	 	viser vel-	
ferdstapet for 	ulike inntektsgrupper i prosent av velferdstapet for gruppen med lavest inntekt	, 	
for ulike husholdningstyper.	 	Husholdningene er delt inn i 10 like store inntektsgrupper, kalt des-	
iler	.	 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse 	(2022)	 	
Analysen 	fra	 Vista Analyse 	(2022)	 antyder	 at det vil	 ha 	særlig 	store 	velferdsmessige konsekvenser	 	
dersom	 	utgiftsøkningen som følge 	av høye strømpriser ikke motvirkes for 	husholdninger 	med lav 	
inntekt	.	 	
Tidsinkonsistens 	tilsier at husholdningene neppe vil forsikre seg selv	 	
Vi har forklart hvordan muligheten for svært høye str	ømpriser skaper en risiko som 	husholdning-	
ene vil tjene på å redusere, og at dette også vil ha verdi for samfunnet.	 Spørsmålet 	er så om man 	
kan forvente at husholdningene selv reduserer denne risikoen, for eksempel gjennom å tegne 
forsikringer eller inngå f	astprisavtaler, eller om det er nødvendig med tiltak fra myndighetene.	 	
Det kan være 	et problem 	med	 såkalt 	tidsinkonsistens	,	 som gjør det lite sannsynlig at	 husholdning-	
ene i betydelig grad vi forsikre seg selv i det private markedet.	 	Selv om myndighetene sk	ulle 	si 	at 	
husholdningene selv har et ansvar for å sikre seg mot høye strømpriser, er det lite sannsynlig at 
myndighetene 	når uhellet er ute 	ikke vil gjøre noe for å hjelpe	 	husholdninger 	som ikke har sikret 	
seg	.	 	Myndighetenes politikk er 	tidsinkonsistent	.	 	
0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%100%AleneboendePar uten barnPar med barnDesil 1Desil 2 + 3Desil 4 + 5Desil 6 + 7Desil 8 + 9Desil 10	
Figur 	4	.	1	 	Velferdstap ved høyere strømpris, i prosent av tap for desil 1

Fo	rutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	35	 	
 
Når husholdningene forventer at myndighetene uansett vil komme dem til unnsetning	, forsvinner 	
mye av motivasjonen for å sikre seg.	 	Riktignok 	er ikke sikringen bortkastet, fordi 	en husholdning 	
som både har sikret	 seg og får støtte fra myndighetene 	vil 	komme svært godt ut av en knapphets-	
situasjon	. Men	 det å komme enda bedre ut	 enn man ville gjort med bare støtte fra myndighetene,	 	
er en svakere motivasjon for å sikre seg enn å unngå 	en svært vanskelig situasjon	 der 	man hverken 	
mottar støtte eller har sikret seg	.	 	
Dette tyder på at myndighetene bør vurdere tiltak 	enten i form av 	e	n slags strømstøtte, eller	 	
gjenno	m ordninger som sørger for at husholdningene er forsikret. Dette diskuterer vi nærmere i 	
delkapittel 	Det finnes bedre tiltak for økt forutsigbarhet og bedre forsyningssikkerhet	4.4	.	 	
4.1.2	 	Hø	y grunnrente gir mulighet for 	å styrke velferden eller senke skattene	, 	
men investeringene svekkes hvis den tas inn på feil måte	 	
For land med naturressurser som kan brukes til å produsere strøm innebærer høye strømpriser 
at disse naturressursene bli	r mer verdt. Det oppstår en såkalt grunnrente, eller den eksisterende 	
grunnrenten øker.	 	
Som beskrevet i kapittel 	2	 	har vi i Norge 	omfattende ordninger for å sørge f	or at 	vannkraftens 	
inntekte	r	 	fra høye strømpriser tilfaller fellesskapet, 	hovedsakelig gjennom grunnrenteskatt og et 	
omfattende offentlig eierskap. 	Videre er det foreslått en grunnrenteskatt også for vindkraft.	 	
Et element i EUs kraftmarkedsreform er støtte	 	til ny fornybar kraftproduksjon gjennom såkalte 	
differansekontrakter, som i praksis ligner en fastprisavtale for nye produksjon. Noe av motivasjo-
nen for å gi støtte på denne måten, er 	at 	inntektene fra høyere strømpris enn avtalt fastpris 	(kon-	
traktspris) tilfaller myndighetene. På denne måten tilfaller en eventuell grunnrente fellesskapet.	 	
I tilfeller der slike ordninger ikke er på plass før knapphetssituasjoner inntreffer, kan det være 
nærliggende for politikerne å innføre tiltak ad hoc fo	r at grunnrenten skal tilfalle fellesskapet.	 	 	
Muligheten for at det innføres slike tiltak svekker imidlertid insentivene til å investere i ny pro-
duksjon.	 Investeringsbeslutninger tas under usikkerhet. Prisene kan bli både høyere og lavere enn 	
forventet. 	Mu	ligheten for en oppside kan være viktig for et prosjekts lønnsomhet. 	Hvis det innfø-	
res ekstra skatter ved høye 	priser,	 	vil staten i praksis	 	ta en andel av inntektene uten å dekke 	en 	
tilsvarende andel	 	av kostnadene.	 	Da kan prosjekter som er lønnsomme før sk	att og for samfun-	
net, bli ulønnsomme etter skatt.	 	
De negative virkningene av slike 	ad hoc tiltak taler for at mekanismer for å dra inn grunnrente bør 	
etableres før knapphetssituasjoner oppstås. Da kan mekanismene utformes på måter som ikke 
påvirker investe	ringene, for eksempel gjennom nøytral grunnrenteskatt. 	Med en 	nøytral skatt 	vil 	
prosjekter som er lønnsomme før skatt også være lønnsomme etter skatt. 	 	
For Norge er vår 	vurdering er at 	det 	med	 	høy	 	grunnrenteskatt på vannkraft og et omfattende 	
offentlig eierskap 	bør være	 	unødvendig med ad hoc tiltak i nye knapphetssituasjoner	. Dette gjel-	
der 	særlig hvis det kommer på plass en grunnrenteskatt for vindkraft. 	Omfordeling mellom stat 	
og 	kommuner	, som i praksis har vært mye av virkningen til 	det norske 	høyprisbidraget, bør kunne 	
oppnås 	gjennom tiltak som ikke påvirker investeringsinsentivene.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	36	 	
 	
4.1.3	 	Hvis myndighetene i en knapphetssituasjon bruker tiltak utenfor marke-
det, vil ikke prisene fullt u	t gjenspeile verdien av strøm i en slik situasjon	 	
I utgangspunktet gjenspeiler strømprisen verdien av å spare vann	 	til framtiden, også med tanke 	
på 	krisesituasjoner 	der v	erdien av strøm er svært høy. 	Dess mer sannsynlig en slik situasjon er, jo 	
høyere v	il strømprisen være. 	Høyere strømpris i dag	 	bidra	r	 	til at produsentene holder	 	mer igjen 	
på vannet	, for å 	kunne produsere mer i en krisesituasjon med svært høye strømpriser	 –	 der strøm 	
er svært mye verdt for forbrukerne	.	 	
Derfor 	bidrar styring av produksjone	n ut fra 	hva prisene forteller om verdien av strøm nå og i 	
framtiden, til at 	vannet brukes til å produsere strøm på de tidspunktene hvor det har størst verdi 	
for samfunnet. Dette bidrar til forsyningssikkerheten.	 	
Hvis strømprisen ikke fullt ut gjenspeiler 	verdien strøm 	i eventuelle krisesituasjoner	, vil 	imidlertid 	
strømprisen alene ikke gi tilstrekkelige insentiver til å spare vann. 	Dette vil være tilfelle dersom 	
myndighetene bruker 	tiltak utenfor markedet for	 	å 	redusere forbruket i	 	en knapphetssituasjon	:	 	
•	 	Rasjonering	 	er et eksempel på et tiltak som vil føre til at strømprisen ikke fullt ut gjenspeiler 	
verdien av strøm 	i en knapphetssituasjon. 	En måte 	rasjonering kan gjennomføres på er ved 	
å fastsette forbrukskvoter og innføre 	rasjone	ringstariffer som slår inn hvis kvoten ikke over-	
holdes. Da vil 	etterspørselen i strømmarkedet reduseres	, noe som fører til lavere strømpris. 	
Verdien av strøm er imidlertid den samme som før.	 	
•	 	Oppfordringer om å spare strøm	 	er et annet og langt mindre inngri	pende tiltak. Strømspare-	
kampanjer kan være viktige for å gjøre forbrukerne oppmerksomme på hvordan de med 
enkle tiltak kan spare strøm uten store kostnader. Men det kan tenkes tilfeller der sterke 
oppfordringer til å 	spare strøm driver enkelte husholdninge	r til å spare strøm i et omfang 	
som har store kostnader. Vi vil da få en situasjon der strøm har høy verdi for forbrukerne, 
uten at dette	 	fullt ut	 	er gjenspeilet i strømprisen. 	 	 	
Ettersom slike tiltak er en del av myndighetenes verktøykasse for å håndtere 	en knapphetssitua-	
sjon, er det rimelig å forvente at 	muligheten for slike tiltak 	til en viss grad bidrar til at strømprisene 	
ikke fullt ut gjenspeiler verdien av å spare vann	. Det kan føre til at produsentene sparer for lite 	
vann, og til at en 	eventuell knapphetssituasjon blir mer alvorlig enn den burde.	 	
4.2	 	Flere av forslagene 	som utvalget skal vurdere 	vil 	gi mindre inves-	
teringer og 	svekke 	fleksibiliteten i kraftsystemet	 	
Strømprisutvalget er bedt om å vurdere en rekke konkrete forslag, som vi komme	nterer kort i 	
Tekstboks 	4.2	 	nedenfor. 	 	
En fellesnevner for 	de fleste 	forslagene 	imidlertid 	er at de vil svekke strømprisene som informa-	
sjonsbærer om tilstanden i kraftsystemet, i Norge 	o	g	 	i 	l	a	n	d	e	n	e	 	r	u	n	d	t	 	o	s	s	. I dette 	del	kapittelet 	
vurderer vi overordnet 	hva som vil være konsekvensene av forslag som gir et prisnivå som over 	
tid er lavere enn verdien av strøm, og hva som vil være konsekvensene av forslag som skjermer 
produsenter og forbrukere for prisvariasjon.

Foruts	igbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	37	 	
 
Tekstboks 	4	.	2	 	Forslagene som strømprisutvalget er bedt om å vurdere	 	
Vi kommenterer her kort forslagene som strømprisutvalget er bedt om å vurdere:	 	
•	 	Forslag om opprettelse av et eget prisomr	å	de	 	(auksjon) for strøm som fraktes gjennom mel-	
lomlandskablene:	 	I utgangspunktet vil opprettelsen av et eget prisområde ikke ha noen kon-	
sekvenser utover administrative kostnader. Prisene vil være tilnærmet uendret. Dersom det 
lages en kunstig flaskehals 	vil norske forbrukere og produsenter i mindre grad stå overfor 	
priser som gjenspeiler verdien av strøm i landene vi er knyttet sammen med, og eksporten 
vil reduseres. På tidspunkter der det i utgangspunkt var flaskehals på kabelen, vil handels-
inntektene f	lyttes til den interne flaskehalsen.	 	
•	 	Forslag om differensiering av spotmarkeder for innenlands forbruk og kraftutveksling mellom 
land: 	På samme måte som overfor vil opprettelse av ulike spotmarkeder i utgangspunktet 	
bare medføre administrative kostnader, u	ten å påvirke prisene. 	Men d	ersom produsentene 	
for eksempel pålegges å selge en viss andel i markedet for innenlands forbruk, vil forbrukere 
og produsenter på samme måte som over i mindre grad stå overfor priser som gjenspeiler 
verdien av strøm i landene v	i er knyttet sammen med, og eksporten vil reduseres.	 	
•	 	Forslag som baserer seg p	å	 	at en andel av kraftproduksjonen omsettes utenfor spotmarke-	
det i andre typer kontrakter:	 	Hvis produsentene pålegges å selge en viss andel av kraftpro-	
duksjonen utenfor spotmark	edet, vil dette føre til at forbrukere og produsenter	 	i mindre 	
grad står overfor priser	 	som gjenspeiler verdien av strøm for forbrukerne og kostnaden ved 	
å produsere den.	 	
•	 	Forslag til tiltak som kan utløse større forbruksfleksibilitet med sikte p	å	 	å	 	redus	ere niv	å	et p	å	 	
forbruket som etterspørres i høylasttimer i spotmarkedet:	 	Tiltak for å redusere etterspørse-	
len i høylasttimer vil ha som direkte virkning at forbruket reduseres og prisen faller. Men 
slike tiltak ha som indirekte virkning at annet forbruk ø	ker og produksjonen reduseres, noe 	
som demper prisreduksjonen. Dette gjelder både på kort sikt og med tanke på investeringer 
på lang sikt. 	 	
•	 	Forslag til virkemidler for 	å	 	begrense eksporten 	når	 	fyllingsgraden i fler	å	rsmagasinene avvi-	
ker fra median fyllin	gsgrad (sesongjustert):	 	Den direkte virkningen er at det eksporteres 	
mindre 	på	 	tidspunkter når fyllingsgraden er lav, og spares mer vann. Dette vil typisk være 	
situasjoner der verdien av strøm i landene rundt oss er høy	. 	Den indirekte virkningen er	 	
imid	lertid	 	at det spares m	indre vann 	til	 	tidspunkter der fyllingsgraden er lav	, fordi prisen i en 	
slik situasjon vil være lavere	 	som følge av eksportbegrensningen	.	 	Samlet virkning på tilgjeng-	
elig vann i en knapphetssituasjon er derfor usikker	.	 	
•	 	Forslag til ulike typer avgifter p	å	 	krafteksport:	 	I situasjoner uten flaskehals vil e	n avgift på 	
eksport av kraft føre til at produsentene ikke fullt ut står overfor priser som gjenspeiler ver-
dien av strøm i landene rundt oss	. Eksporten vi bli redusert og	 	Norge vil 	oppgi verdien av 	
eksport. I situasjoner med flaskehals vil avgiften bare medføre en omfordeling fra flaskehals-
inntekter til avgiftsinntekter, på bekostning av	 	den parten som Norge har delt kabelkostna-	
dene med.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	38	 	
 	
4.2.1	 	Forslag som 	gir	 	et	 	prisnivå	 	som	 	o	ver tid	 	er lavere enn verdien av strøm	,	 	vil 	
gi 	for små	 	investeringer	 	i ny produksjon og energieffektivisering	 	
Flere av forslagene innebærer 	at man	 begrenser eksporten av strøm	, og fører til at 	norske	 produ-	
senter	 	og forbrukere i mindre 	grad står overfor priser som gjenspeiler verdien av strøm for hus-	
holdninger og bedrifter i landene rundt oss og kostnaden ved å i stedet måtte produsere strøm 
fra fossile kilder.	 	
Vi beskrev i 	del	kapittel 	3.2	 	hvordan klimapolitikk øker verdien av utslippsfri kraftproduksjon	. 	Når 	
mer ambisiøs klimapolitikk 	medfører	 en høyere pris på utslipp fra fossil kraftproduksjon, 	fører det 	
til en høyere 	strømpris	,	 	som gjenspeiler at verdien av strøm fra vind	-	, sol	-	 	og vannressurser er 	
større.	 	
Hvis eksporten begrenses	,	 vil 	signalet om økt verdi av utslippsfri kraftproduksjon i mindre grad nå 	
fram til norske kraftprodusenter.	 	Vi vil få f	lere timer med 	flaskehals der prisene i landene rundt 	
oss ikke har noen direkte virkning på norske strømpriser	. 	Dette vil	 	også 	redusere verdien av	 	å 	
spare vann	 	til tidspunkter 	der 	verdien av 	strøm i landene rundt oss er høy	. Se 	del	kapittel 	3.1	 	for 	
en nærmere beskrivelse av hvordan Norge påvirkes av prisene i landene rundt oss, og 	vedlegg 	A	 	
f	or en mer teknisk gjennomgang av samme tema.	 	 	
Da 	vil produsentene investere mindre	, fordi nye prosjekter blir mindre lønnsomme. Dette gjelder 	
både investeringer i nye kraftverk og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk (OU	-	
prosjekter).	 Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten blir svakere. Den samfunnsøkonomiske lønn-	
somheten, som vurderes i konsesjonsbehandlingen, vil også bli svakere 	–	 	dersom denne tar ut-	
gangspunkt i markedspriser.	 	
Videre vil det også investeres mindre i energi	effektivisering på forbrukssiden, og det vil etableres 	
mer 	forbruk enn hva som ellers ville ha vært tilfelle.	 	
Konsekvensen	 	for samfunnet	 	er at	 	kostn	a	dene ved	 	klimapolitikken blir 	høyere enn	 	de hadde	 	
trengt å være.	 Fordi 	det kommer mindre utslippsfri kraft 	fra Norge, 	må 	det	 bygges ut mer kostbar 	
kraftproduksjon i andre land. Videre må en del fossil kraftproduksjon opprettholdes, noe som 
medfører at det må tas mer 	kostbare 	utslipps	kutt 	i andre sektorer	.	 	
Konsekvensen for Norge isolert sett er at 	vi	 	mister innt	ekter fra 	salg av strøm til andre land, 	som 	
i all hovedsak hadde tilfalt fellesskapet gjennom skatter, avgifter og et omfattende offentlig eier-
skap. Vi beskrev i kapittel 	2	 hvordan 	det aller meste	 av inntektene til vannkraften, som står for 	90	 	
prosent av produksjonen, tilfaller det offentlige.	 Dette er inntekter som gjør det mulig å 	finansiere 	
forsvar, undervisning, helse og andre offentlige tjenester, og å 	holde andre skatter og avgifter 	
nede.	 	 	
Se vedlegg 	B	 	for en mer teknisk diskusjon av 	de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å be-	
grense eksporten.	 	
4.2.2	 	Forslag som skjerm	er 	produsenter og forbrukere fra prisvariasjon vil gi et 	
mindre fleksibelt kraftsystem både på kort og lang sikt	 	
Vi 	beskrev i 	del	kapittel	 	3.3	 	hvordan fleksibilitet blir mer verdt i et kraftsystem med mer 	sol	-	 	og 	
vindkraft.	 	Prisene kan bli svært lave på tidspunkter der forbruket er lavt og produksjonen fra

Forutsigba	rhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	39	 	
 
fornybare energikilder 	er 	høy. Motsatt kan prisene blir svært høye på tidspunkter der kost	bar 	
fossil kraftproduksjon må tas i bruk for å møte etterspørselen. I et slikt kraftsystem har det stor 
verdi 	å flytte forbruk fra høy	-	 	til lavpristimer, og motsatt å flytte produksjon fra lav	-	 	til høypristi-	
mer.	 	
Hvis 	produsenter eller forbrukere ikke 	står 	overfor pris	forskjeller som gjenspeiler at forbruk har 	
forskjellig verdi	 	på forskjellige tidspunkt, og at produksjonskostnadene også varierer, vil 	insenti-	
vene til å flytte forbruk og produksjon forsvinne. Dette vil medføre tap for samfunnet.	 	
Verdien av fl	eksibilitet blir understreket av NVE i direktoratets høringssvar til forslaget om time-	
basert 	strømstøtte	, som i likhet med en del av forslagene utvalget er bedt om å se på vil skjerme 	
forbrukerne fra prisvariasjon 	 	(NVE, 2023)	:	 	
NVE	 	vil legge særlig vekt på at en slik omlegging vil svekke husholdningenes motivasjon til å 	
flytte forbruk fra timer med svært høy pris til timer med lavere pris. Vi går mot en mer presset 
effektbalanse i Norge, og da blir det viktig å stimulere til fleksib	ilitet, og tilpasninger også på 	
forbrukssiden er viktig. En omlegging slik som foreslått, vil bidra til det motsatte. Høye 
kraftpriser i enkelttimer reflekterer knapphet på kraft i disse timene. I slike situasjoner er det 
særlig viktig at det er sammenfall	 mellom samfunnets interesser og den enkelte husholdnings 	
interesser.	 	
På lang sikt vil investeringene i evne til å fleksibilitet 	svekkes	.	 	For 	husholdningene	 	vil	 	blant annet	 	
verdien av å investere i	 	smart styring av panelovner, varmekabler og varmtvannsbere	dere svek-	
kes	. I næringslivet er smart styring av oppvarming og avkjøling et eksempel på en investering som 	
blir mindre lønnsom dersom insentivene til å investere i fleksibilitet svekkes.	 På produksjonssiden	 	
vil	 	insentivene til å investere 	i 	større magasink	apasitet, økt effekt og pumpeevne svekkes, som 	
alle er investeringer som øker evnen til å flytte produksjon til høypristimer.	 	
Konsekvensen 	for samfunnet er at	 	det ikke blir plass til en del forbruk med høy verdi i høypristi-	
mer, og at kostbar fossil kraftpr	oduksjon i større grad må tas i bruk for å møte etterspørselen.	 	
Konsekvensen for Norge isolert sett er at	 	vi på den ene siden eksporterer mindre i høypristimer 	
og går glipp av handelsinntekter på samme måte som 	ved eksportrestriksjoner, men også på den 	
and	re siden at vi importerer mindre i lavpristimer og går glipp av rimelig energi fra våre naboland 	
–	 	typisk fra uregulerbare, fornybare kilder.	 	
4.2.3	 	Flere av forslagene vil 	gjøre energiknapphet 	vanskeligere å håndtere 	og 	
kan redusere forsyningssikkerheten	 	
Både fo	rslag som gir priser som er lavere enn prisen på strøm og forslag som reduserer fleksibili-	
teten i kraftsystemet, vil 	påvirke samfunnets evne til å håndtere energiknapphet.	 	Det er både en 	
direkte virkning 	som følge av at 	en del aktører ikke står 	overfor riktige priser i selve knapphetssi-	
tuasjonen, og en indirekte virkning som følge av mindre investeringer i fleksibilitet.	 Se 	del	kapittel 	
3.4.2	 for beskrivel	se av hvordan verdien av fleksibilitet er høy i knapphetssituasjoner, blant annet 	
ut fra prisvariasjonen i perioden 2021	-	2023.	 	
I selve knapphetssituasjonen vil det at noen aktører ikke står overfor priser som gjenspeiler 
knappheten, gjøre at kostnaden ved 	å tilpasse seg til energiknappheten skyves over på andre. 	
Hvis noen forbrukere ikke står overfor priser som gjør at de reduserer forbruket, må andre for-
brukere redusere forbruket mer og mer kostbar kraftproduksjon tas i bruk.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	40	 	
 
Videre vil manglende flytting	 av forbruk fra høy	-	 til lavpristimer, og manglende flytting av produk-	
sjon motsatt vei, også føre til at en del forbruk med høy ver	di må kuttes bort og at etterspørselen 	
i større grad må møtes med mer kostbar kraftproduksjon.	 	
I tillegg vil det altså være v	irkninger gjennom investeringene. 	Hvis produsentene investerer 	
mindre i ny produksjon fordi eksportbegrensninger gjør at de ikke står overfor priser som fullt ut 
gjenspeiler verdien av ny produksjon, vil det også være mindre 	produksjonskapasitet tilgjengel	ig 	
i en knapphetssituasjon. Da blir knappheten 	større enn den ellers ville vært. 	Forbruket må redu-	
seres mer, og kostbar fossil kraftproduksjon må i større grad tas i bruk for å dekke etterspørselen.	 	
Videre vil 	lavere 	investeringer i evne til fleksibilitet som følge av 	at 	forbrukere og produsenter 	
skjermes fra prisvariasjon, redusere 	muligheten 	til å flytte forbruk og produksjon henholdsvis bort 	
fra og til høypristimer	.	 	
4.3	 	Det er 	juridiske	 	utfordringer ved 	flere av fors	lagene	 	
Det er flere av forslagene som vil påvirke handelen med kraft med utlandet. Dette gjelder:	 	
•	 	Forslag om opprettelse av et eget prisomr	å	de	 	(auksjon) for strøm som fraktes gjennom mel-	
lomlandskablene 	 	
•	 	Forslag om differensiering av spotmarkeder for innenlands forbruk og kraftutveksling mel-
lom land 	 	
•	 	Forslag til virkemidler for 	å	 	begrense eksporten n	å	r fyllingsgraden i fler	å	rsmagasinene avvi-	
ke	r fra median fyllingsgrad (sesongjustert) 	 	
•	 	Forslag til ulike typer avgifter p	å	 	krafteksport	 	
I et notat har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vurdert handlingsrommet for 	en del	 ekst-	
raordinære tiltak som skal begrense 	utenlandshandel med	 elektrisk kra	ft for å sikre forsyningssik-	
kerheten for strøm 	(RME, 2022)	. 	I	 	u	tgangspunktet 	sier	 	EØS	-	avtalen at det skal være fri flyt av 	
varer. 	Avtalen inneholder	 	generelle forbud mot	 	tiltak som hindrer 	fri beveg	else 	av varer, tjenes-	
ter, arbeidskraft og kapital. RME påpeker at begrepet «tiltak» skal tolkes vidt, og omfatter både 
lover, forskrifter, enkeltvedtak, forvaltningspraksis og handlinger fra både sentrale og lokale myn-
digheter. 	E	t tiltak 	vurderes som en	 restrik	sjon i EØS	-	rettslig forstand	 dersom	 det har som virkning 	
å hindre flyt i det interne markedet og om 	det 	forskjell	s	behandler	 nasjonale	 varer	 over varer i det	 	
interne markedet.	 	
Eksportrestriksjon kan være lovlig dersom tiltaket har et legitimt formål, at til	taket er nødvendig, 	
egnet og forholdsmessig. Hensynet til energisikkerhet er ansett som et legitimt formål, hensynet 
til å beskytte borgere mot høye priser er ikke ansett som legitimt. Artiklene 112 og 25 i EØS	-	
avtalen åpner også for at det kan iverksettes	 beskyttelsestiltak i særlig tilfeller. Disse bestemmel-	
sene er snevre og det er krav om forhandling i EØS	-	komiteen.	 	 	
Elmarkedsdirektivet åpner for at det kan iverksettes beskyttelsestiltak i gitte situasjoner, men 
RME ser det som uklart om denne bestemmels	en kan anvendes som hjemmel for å iverksette 	
tiltak som retter seg mot energisikkerhet. RME ser på det som en hjemmel som åpner for kortsik-
tige krisetiltak, ikke langvarige tiltak for å ivareta energisikkerheten.	 	RME skriver at de ikke ser at 	
det finnes an	net rettslig grunnlag til å kunne redusere handelskapasitet etter andre kriterier enn 	
driftssikkerhet.

Forutsigbarhet	 	og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	41	 	
 	
4.4	 	Det finnes bedre tiltak for økt forutsigbarhet og bedre forsy-
ningssikkerhet	 	
I dette delkapittelet skisserer vi tiltak som 	har potensiale til å svare bedr	e på utfordringene vi står 	
overfor enn tiltakene som strømprisutvalget er bedt om å se på. Dette er ikke en full utredning, 
bare en identifisering og innledende drøfting av tiltak som bør vurderes nærmere.	 	
Vi beskriver først hvordan 	strømstøtte ut fra et 	b	eregnet	 	forbruk, justert for husholdningsstør-	
relse, ivaretar insentivene til strømsparing og har bedre fordelingsvirkninger enn dagens strøm-
støtteordning. 	Deretter beskriver vi hvordan økt forutsigbarhet for husholdningene alternativt 	
kan oppnås gjennom 	at husholdningene forsikrer seg mot høye strømutgifter. Til slutt 	beskriver 	
vi hvordan en minstepris til produsentene i knapphetssituasjoner vil bidra til å sikre riktige insen-
tiver til å spare vann og gjøre investeringer med tanke på slike situasjoner.	 	
Ti	ltakene vi beskriver har til 	felles at de ikke svekker vår evne til å håndtere den fundamentale 	
utfordringen med energiknapphet	 	gjennom	 	å redusere fleksibiliteten i kraftsystemet.	 	
Også 	i EU diskuterer man nå tiltak i kraftmarkedet. Vi gjør kort rede for	 	disse i 	Tekstboks 4.3	.	 	Vi 	
har ikke vurdert	 nærmere hvilke virkninger disse vil ha, sammenlignet med tiltakene strømprisut-	
valget er bedt om å vurdere eller tiltakene vi peker	 	på.	 	
Tekstboks 	4	.	3	 	Hovedtre	kk i EUs kraftmarkedsreform	 	
EU	-	kommisjonen annonserte i mars 2023 en reform av kraftmarkedet 	(EU	-	kommisjonen, 2023A)	.	 	
Bakgrunnen for reformen er de høye energiprisene i 2021 og 2022, som følge av Russlands inva-
sjon av Ukraina. Hovedformålet med reformen er å sørge for lavere og mer stabile energipriser. 	 	
For å 	skjerme forbrukerne mot prissvingninger	 skal konsumentene sik	res mulighet til å velge 	lang-	
siktige kontrakter.	 Det skal videre bli synligere hva kontraktene inneholder. For å styrke markedet 	
for langsiktige kontrakter skal medlemsstatene lage finansielle instrumenter for å redusere risi-
koen for mislighold, noe som vi	l tilgjengeliggjøre langsiktige kontrakter for bedrifter som per nå 	
ikke har tilgang til dem. I tillegg er det et mål å gjøre forbrukerne mer 	selvforsynte gjennom sol-	
cellepaneler	. Det skal være enklere å dele strøm med naboer og borettslaget, og å selge st	røm 	
over nettet.	 	
På lang sikt er det viktigste virkemiddelet 	utbygging av mer fornybar energi	 	og på den måten 	
utfasing av gass fra strømmiksen. Det legges i vekt på vind	-	 	og solkraft i planen kalt REPowerEU, 	
og særlig havvind. Subsidiering skal skje gjennom 	differansekontrakter	, som sikrer at inntekter 	
ved ekstreme priser går til det offentlige og	 	ikke utbyggerne, og kan brukes til å kompensere for-	
brukerne. For å redusere kostnadene ved å balansere fornybar kraft vil kommisjonen legge til 
rette for at handelen kan skje nærmere i tid til produksjonstidspunktet. Utbygging av ny fornybar 
energi skal k	ombineres med løsninger for å 	øke fleksibiliteten i kraftsystemet	, som ordninger for 	
å sikre respons på etterspørselssiden, infrastruktur for å lagre strøm samt utbygging av fornybar 
energi som ikke er væravhengig.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	42	 	
 	
4.4.1	 	Strømstøtte ut fra husholdningsstørre	lse ivaretar 	insentivene til strømspa-	
ring og har bedre fordelingsvirkninger	 	
Et mulig tiltak for å gi husholdningene mer forutsigbarhet er å avklare 	at det vil gis strømstøtte 	
ved eventuelle framtidige 	perioder med svært høye strømpriser, og 	hvordan 	støtten	 vil	 utformes.	 	
Dagens strømstøtte i Norge er knyttet til husholdningenes faktiske forbruk. 	Støtten er blitt økt i 	
flere omganger og innebærer nå at husholdningene får dekket 90 prosent av strømprisen 	over 	
70 øre/kWh. Støtten er knyttet til gjennomsnittlig 	strømpris per måned, men regjeringen har 	fo-	
reslått at støtten skal beregnes ut fra timepriser fra 1. september 2023.	 	
D	et er to utfordringer ved dagens ordning:	 	
•	 	Gir ikke in	s	entiver til 	strømsparing:	 	Høye strømpriser gjenspeiler at 	vi er i en situasjon med 	
stor energiknapphet, der det har stor verdi å redusere strømforbruket. 	Ved å skjerme 	
norske husholdninger fra de høye prisene, vil husholdningene i mindre grad tilpasse seg 
energisituasjonen. Konsekv	ensen blir at andre forbrukere må redusere forbruket mindre og 	
at kostbar fossil kraftproduksjon må opprettholdes for å møte etterspørselen.	 	
•	 	D	årlige fordelingsvirkninger: 	Fordi husholdninger 	med høy inntekt 	i gjennomsnitt har 	høyere 	
strømforbruk	, er det i 	gjennomsnitt de med høy inntekt som får mest strømstøtte. 	Generelt 	
er det 	en 	utfordring i utformingen av skattesystemet og ulike velferdsordninger å overføre 	
ressurser fra dermed høy til de med lav inntekt. Verdien av omfordeling må imidlertid i 
mange tilf	eller veies opp mot kostnader for økonomien, for eksempel som følge av lavere 	
arbeidstilbud ved vridende skatter på arbeid. 	I dette tilfellet gir man imidlertid mye til de 	
som har mest, uten	 	å oppnå noen positive virkninger for økonomien.	 	Figur 4.3	,	 	fra Vista 	
Analyse (2022)	,	 	viser gjennomsnittlige strømutgifter i ulike inntektsgrupper.	 	
I tillegg vil omlegging til timebasert strømstøtte 	svekke insentivene til å flytte forbruk fra høy	-	 	til 	
lavpristimer	.	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse 	(2022)	 	
Som beskrevet i delkapittel 	4.1.1	 er det	 gode grunner til å bidra til økt forutsigbarhet for hushold-	
ningene. Uten tiltak vil særlig husholdninger med lav inntekt oppleve et stort nyttetap	 	ved 	
05000100001500020000250003000035000AleneboendePar uten barnPar med barnKronerDesil 1Desil 2 + 3Desil 4 + 5Desil 6 + 7Desil 8 + 9Desil 10	
Figur 	4	.	2	 	Strømutgifter for husholdninger i ulike inntektsgrupper og husholdningskate-
gorier, 2019. Kroner

Forutsigbarhet og 	fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	43	 	
 
ekstraordinært høye strømpriser. Men	 	dersom tiltaket skal være strømstøtte, bør det vurderes 	
nærmere å utforme støtten slik at utfordringene beskrevet 	ovenfor	 	ikke oppstår.	 	
Strømstøtte 	ut fra beregnet forbruk vil	 	ivareta insentivene til strømsparing og ha bedre 	
fordelingsvirkninger	, men de m	ed høyt forbruk kommer dårligere ut	 	
Et alternativ er å 	knytte støtten til et 	beregnet	 forbruk som er likt for alle husholdninger av samme 	
størrelse og med samme sammensetning, i stedet for husholdningenes 	faktiske 	forbruk som i dag.	 	
Da vil husholdningene 	få 	sterkere 	insentiver til å spare strøm, fordi det 	grunnforbruket	 	som støt-	
ten er knyt	tet til, ikke blir påvirket.	 Hvis en husholdning reduserer forbruket vil 	strøm	støtten være 	
den samme, ikke bli mindre som med dagens ordning.	 	I tillegg vil husholdninger med lav inntekt 	
i gjennomsnitt få mer støtte, mens de med høy inntekt i gjennomsnitt f	år mindre	 –	 sammenlignet 	
med dagens støttemodell og gitt at de samlede utgiftene til ordningen er de samme.	 	Vi har vur-	
dert en 	slik ordning nærmere i et upublisert notat for YS	, Vista Analyse 	(2023)	.	 	 	
Selv om husholdninger med lav inntekt 	i gjennomsnitt	 	kommer bedre ut med en slik modell, vil 	
det være en del husholdninger med lav inntekt og høyt forbruk som kommer dårligere	 	ut	.	 	Figur 	
4	.	3	 fra	 Dalen og Halvorsen 	(2022)	 viser 	at	 spredningen i strømforbruket er stor i alle inntektsgrup-	
per.	 	Samtidig	 	gjenfinner	 	vi	 	d	et overordnede bildet av at inntekter med høy inntekt har hø	yere 	
forbruk, i hvert fall i de første to tredelene a	v inntekts	skalaen	. 	De røde	, hvite og lyseblå feltene	, 	
som	 representerer mange husho	ldninger, fordeler seg stort sett rundt en linje fra sør	øst til nord-	
vest i figuren. Men det er altså en del husholdninger som	 ligger både høyere og lavere, represen-	
tert ved mørkeblå felter.	 	
 	
Kilde: Dalen og Halvorse	n 	(2022)	 	
Figur 	4	.	3	 	Strømforbruk (kWh) og disponibel husholdningsinntekt (kroner) blant hus-
holdninger i Sør	-	Norge, 2020. 	SSBs figur

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	44	 	
 
For husholdningene med lav inntekt og høyt strømforbruk en ordning med støtte ut fra et bereg-
net forbruk	, gi mindre	 	forutsigbarhet om husholdningens økonomi	 	enn dagens ordning	. Disse 	
husholdningene vil fortsatt oppleve en stor utgiftsøkning i høyprisperioder. Dette er en utfordring 
med denne ordningen.	 	
Flere detaljer må vurderes nærmere	 	
Et 	viktig	 	spørsmål er hvordan det skal justeres for husholdningsstørrelse. Her	 	kan man benytte 	
vekte	r for å ta hensyn til stordriftsfordeler.	 	Både EU	-	skalaen og OECD	-	skalaen er aktuelle kilder 	
for slike vekter. 	EU	-	skal	a	en har vekt 1 for første voksne, 0,7 for neste og 0,3 for barn. OECD	-	
skalaen har hhv. 1, 0,7 og 03. 	Disse 	skalaene 	gjelder	 imidlertid	 hus	holdningsutgifter generelt	.	 Hvis 	
man tar 	utgangspunkt i statistikk for utgifter til «Elektrisitet og brensel» for ulike hus	hol	dningsty-	
per, fra 	tabellene 10444	-	10447 i SSBs statistikkbank, 	får man	 	følgende vekter:	 	
•	 	Vekt 1 for første voksne	 	
•	 	Vekt 0,6 per vokse	n ut over dette	 	
•	 	Vekt 0,1 per barn	 	
Videre må en finne ut av hvordan støtten skal utbetales. Vi er ikke kjent med at det finnes eksis-
terende utbetalingskanaler. 	Det skjer imidlertid en lang rekke overføringer til og fra det offentlige, 	
knyttet til både husho	ldninger og individer, og vi vurderer dette som noe som kan løses.	 	
4.4.2	 	Forsikring mot høye strømutgifter	 	gir forutsigbarhet for alle hushold-	
ninger, men kommer 	neppe 	av seg selv	 	
Vi beskrev i	 	delkapittel	 	4.1.1	 	hvordan usikkerhet om strømutgiftene medfører stor risiko for hus-	
holdningene	, og at dette har en kostnad særlig for husholdninger med lav inntekt. Vi 	nevnte	 også 	
at husholdningene på andre om	råder gjerne er forsikret mot hendelser med lav sannsynlighet, 	
men som har en høy kostnad hvis de inntreffer 	–	 	for eksempel vannlekkasjer.	 	
I forrige delkapittel beskrev vi hvordan 	strømstøtte kan bidra til mer forutsigbarhet om hushold-	
ningenes økonomi. Sam	tidig pekte vi på utfordringer med dagens støtteordning, knyttet til mang-	
lende insentiver til strømsparing og dårlige fordelingsvirkninger	, og foreslo en alternativ utfor-	
ming der støtten baseres på et beregnet forbruk. Til slutt påpekte vi imidlertid at en	 	utfordring 	
med støtte ut fra beregnet forbruk er at 	støtten i mindre grad vil gi forutsigbarhet for hushold-	
ninger med høyt forbruk.	 	
Et alternativ til å gi husholdningene forutsigbarhet gjennom strømstøtte, er å 	sørge for at hus-	
holdningene er forsikret mot	 	situasjoner med svært høye strømpriser.	 	Forsikringen bør være slik 	
at en husholdning ved strømpriser over et visst nivå får utbetalt et beløp som 	tilsvarer økningen 	
i strømutgiftene. Da slipper husholdningen å gjøre smertefulle kutt i 	alt forbruk for å be	tjene de 	
høye strømutgiftene. Samtidig står husholdningen overfor strømpriser som gjenspeiler knapphe-
ten på energi, og har riktige insentiver til å 	redusere forbruket og til å flytte forbruk til tidspunkter 	
med lavere pris.	 	En lignende 	ordning er foreslått	 	av Gerard Doorman	, 	som 	i et innlegg 	hos 	Energi 	
og klima 	(Doorman, 2022)	 	omtaler 	ordningen 	som 	«	fastpris med avtalt volum	»	.	 	
Vi 	diskuterer 	i dette delkapittelet nærmere 	ulike 	utfordringer og 	detaljer knyttet til en slik 	forsik-	
ringsløsning.

Forutsigbarhet og flek	sibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	45	 	
 
Det er usikkert om 	husholdningene som burde forsikre seg, faktisk vil gjøre det	 	
Vi beskrev i delkapittel 	4.1.1	 hvorfor vi mener det er lite sann	synlig at	 slike forsikringer vil komme 	
på plass av seg selv, uten 	tiltak fra det offentlige. Vi forklarte dette med såkalt 	tidsinkonsistens	: 	
Det hjelper ikke at myndighetene sier at vi overlater til husholdningene å forsikre seg selv, hvis 
husholdningene f	orventer at myndighetene uansett kommer til unnsetning ved en ev. krise. In-	
sentivene til å sikre seg blir da for svake	.	 	For få vil forsikre seg, og hvis en krise inntreffer vil myn-	
dighetene bli tvunget til å bruke virkemidler som	 også har en del negativ	e virkninger, som dagens 	
strømstøtte.	 	
Det bør derfor vurderes nærmere hvordan myndighetene kan bidra til at husholdningene faktisk	 	
forsikrer seg, dersom man vurderer en situasjon der husholdninger flest er forsikret som ønskelig.	 	
Et mulig tiltak er å inngå tverrpolitiske avtaler om hvilke tiltak man skal bruke i en situasjon med 
svært høye priser, og utforme disse tiltakene slik at 	d	e som burde forsikre seg faktisk velger å 	
gjøre det.	 	
Et langt mer inngripende tiltak er å gjøre det obligatorisk for	husholdningene å ha en forsikring 	
mot høye strømutgifter, på samme måte som man må ha ansvarsforsikring på bil.	 	Her må det 	
innvendes at en d	el forsikringer mot hendelser som 	kan ha	 	enda større konsekvenser enn høye 	
strømpriser, 	som 	husforsikring	 	og reiseforsikring	, ikke er 	obligatoriske	.	 	Likevel 	har det etablert 	
seg en norm om at man har slike fo	rsikringer	. 	Spørsmålet er om det er	 	sannsynli	g at det vil etab-	
leres en slik norm 	om å forsikre seg dersom høye strømpriser vil ha store negative virkninger for 	
ens velferd	 	–	 	særlig i lys av 	at 	staten 	har innført en	 	omfattende strømstøtteordning på tross av 	
store utfordringer knyttet til manglende ins	entiver til strømsparing.	 	
Forbruket som forsikres kan fastsettes ut fra boligtype og energimerke	 	
For at forsikringsutbetalingen skal tilsvare økningen i strømutgiftene, bør forsikringen være knyt-
tet til et forbruk som er representativt for den aktuelle hus	holdningen	. På samme måte som for 	
strømstøtteordningen beskrevet over, bør dette være et beregnet forbruk og ikke husholdninge-
nes faktiske forbruk i knapphetssituasjonen. Vi kaller dette et 	normalforbruk	.	 	
Vi	 	har identifisert tre mulige løsninger for fastsettelse av normalforbruket som forsikringen er 	
knyttet til:	 	
•	 	Husholdningene velger selv:	 	En mulighet er at husholdningene velger selv hvilke	t normalfor-	
bruk de vil forsikre, og dermed hvor stor utbetalingen ska	l være i en situasjon med svært 	
høye priser.	 	
•	 	Forsikring ut fra historisk forbruk:	 	Alternativt kan normalforbruket beregnes ut fra historisk 	
forbruk for boligen, for eksempel et gjennomsnitt for de siste årene.	 	
•	 	For	sikring ut fra boligtype 	og	 	energimerke:	 	En	 	tredje mulighet er å bestemme normalforbruk 	
ut fra boligtype	. For 	høyere presisjon kan normalforbruket justeres ut fra boligens energi-	
merke. Energimerkeordningen forvaltes av Enova	, og innebærer blant annet at det kan ta 	
hensyn til bruksareal, byggeår og 	byggtekniske endringer som ENØK	-	tiltak.	 	
Hvis husholdningene selv skal velge hvilket normalforbruk de skal forsikre, 	vil	 det fort skje at hus-	
holdningene jevnt over forsikrer for lite	.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	46	 	
 
En utfordring ved å bruke historisk forbruk er 	at forsikringspremien i pr	aksis vil innebære et påslag 	
på strømprisen	, også i perioder med normale priser, fordi 	forsikringspremien vil være knyttet til 	
mengden strøm man bruker. Dette kan gi for sterke insentiver ti	l å 	ikke	 	bruke strøm	 	i situasjoner 	
uten energiknapphet	.	 	
Ekstraordinære offentlige kraftinntekter kan brukes til å	 	styrke velferden	 	eller	 	senke 	
skattene	, når forsikringsselskapene dekker de høye strømutgiftene	 	
I en situasjon med svært høye strømpriser vil det være forsikringsselskapene som gjør store ut-
betalinge	r til husholdningene, som motvirker økningen i strømutgiftene. Løsningen vil være selv-	
finansierende. 	På samme måte som for andre forsikringer betaler h	usholdningene en årlig avgift, 	
en forsikringspremie, som gir forsikringsselskapene løpende inntekter. Men	 	dersom en situasjon 	
med høye priser oppstår, må forsikringsselskapene betale ut igjen. 	 	
Ettersom forsikringsutbetalingene motvirker økningen i strømutgiftene, vil myndighetene i større 
grad 	enn i dag 	stå fritt til å vurdere hvordan man benytter	 	kraftinnte	ktene fra ekstraordinært 	
høye strømpriser	. Inntekten kan brukes til å styrke velferden eller til å senke skattene	, eller en 	
kombinasjon. 	Det 	vil være mulig å etablere ordninger som gjør det mulig å bruke 	midlene over 	
tid, på samme måte som oljeinntekten	e.	 	
Ordningen har ingen 	direkte 	fordelingsvirkninger	 i form av overføringer fra myndighetene til ulike 	
inntektsgrupper, ettersom den er selvfinansierende.	 	Med en forsikringsløsning innebære	 	økt 	
usikkerhet om strømprisene større utgifter for husholdninger me	d høyt strømforbruk, men disse 	
utgiftene fordeles over mange år gjennom betaling for forsikring i stedet for å komme på 	é	n gang 	
i 	en knapphets	situasjon.	 	
Likevel	 	er	 	det	 	verdt å merke seg at det at forsikringer kommer på plass har særlig stor verdi for 	
de me	d lav inntekt, som rammes hardt av høye strømpriser.	 Videre legger ordningen som forklart 	
over til rette for å bruke 	inntektene fra ekstraordinært høye strømpriser på en måte som har 	
gode fordelingsvirkninger, hvis det er ønskelig.	 	 	
Nivået på forsikringspr	emien må forsikringsselskapene vurdere ut fra sannsynligheten for at slike 	
situasjoner inntreffer. Det 	vil være viktig med	 	konkurranse mellom forsikringsselskapene, slik at 	
prisen presses ned. 	Ettersom 	det ikke er informasjonsproblemer 	knyttet til	 forsikring av et fastsatt 	
normalforbruk, er det grunn til å forvente at prisen presses ned mot marginalkostnad, justert for 
ev. systematisk risiko.	 	Videre	 	må forsikringsselskapene være strengt regulert, på samme måte 	
som på andre områder.	 	
Flere detaljer m	å vurderes nærmere	 	
Vi mener at en forsikringsløsning har stort potensiale for å løse problemet med manglende for-
utsigbarhet for husholdningen, samtidig som 	den 	gir riktige insentiver 	til strøms	p	aring 	og andre 	
tilpasninger til energisituasjonen	.	 	
Det er 	en lang rekke detaljer må som må utredes nærmere	. For eksempel bør det tas hensyn til 	
at forbruket gjerne er høyest på tidspunkte	ne der prisene er høyest, ved å bruke forbruksprofiler 	
til å beregne den vektede prisen som utbetalinger beregnes ut fra. En an	nen mulighet er å tem-	
peraturjustere det forsikrede normalforbruket.

Forutsigbarhet og fleksibi	litet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	47	 	
 
Det kan være mulig å overlate en del av detaljene til forsikringsselskapene, ved at myndighetene 
definerer en del overordnede krav som en forsikring må oppfylle for at husholdningene skal 	være 	
tilstrekkelig sikret, og så la forsikringsselskapene finne løsninger innenfor dette. I praksis får hus-
holdningene da også være med på å utforme 	forsikringsordningen, ved å kunne velge den tilby-	
deren som passer dem best.	 	
4.4.3	 	En minstepris 	til produsentene 	ved stor energiknapphet	 	sikrer 	riktige	 	in-	
sentiver til å spare vann	 	
I delkapittel	 	4.1.3	 	beskrev vi hvordan produsentene kan komme til å spare for lite vann til poten-	
sielle knapphetssituasjoner, dersom prisene i slike situasjoner ikke fullt ut gjenspeiler den høye 
verdien av strø	m i en slik situasjon. Vi pekte videre på muligheten for at myndighetene bruker 	
tiltak	 utenfor markedet	, som en årsak til at prisene i slike situasjoner 	blir for lave. 	En strømspare-	
kampanje er et eksempel på et slikt tiltak, rasjonering et annet og langt m	er inngripende et.	 	
Vi mener det er 	nødvendig å vurdere nærmere i hvilken grad dette er et problem, og ev. å vurdere 	
tiltak for å motvirke det.	 	
I dette delkapittelet 	tar vi utgangspunkt i at strømprisen ikke fullt ut gjenspeiler verdien av strøm 	
i en 	knapph	etssituasjoner. Vi 	skisserer	 det tiltaket som vi vurderer som mest lovende, å garantere 	
produsentene en minstepris i situasjoner med stor knapphet.	 	
Før energiloven	 	skulle	 	rasjoneringsprisen	 	gjenspeile	 	verdien av strøm ved knapphet	 	
Terje Skrede beskriver i 	sin masteroppgave 	(Skrede, 2012)	 	hvordan 	man før innføringen av ener-	
giloven i 1991 hadde en rasjoneringspris	 	som skulle gjenspeile verdien av strøm i en situasjon 	
med stor knapphet, og som i praksis 	var fastsatt av myndighetene:	 	
Rasjoneringsprisen påverka disponeringa av vassmagasina. Høg rasjoneringspris gav høg 
vassverdi og dermed blei meir vatn halde at	t i magasina. Då Energilova blei innført i 1991 blei 	
den offentlege rasjoneringsprisen fjerna, men den er truleg med i planlegginga hjå 
kraftprodusentane, men no som ein intervensjonspris. Produsentane forventar at 
myndigheitene skal gripe inn i svært krev	jande kraftsituasjonar, og innføre tiltak for å sikre 	
fysisk balanse, blant anna reservekraft. Men det er ukjent når eller i kva situasjon 
myndigheitene vil gripe inn i marknaden. Dermed er intervensjonsprisen ukjent for 
kraftprodusentane, og dei må gjette	 	seg til kva prisen er når dei planlegg disponeringa av 	
vasskraftmagasina. 	 	
Det vi foreslår er 	i praksis 	å avklare hva intervensjonsprisen skal være, og sørge for at den er på 	
et nivå som gjenspeiler verdien av strøm i en situasjon med stor 	knapphet.	 	Vi ka	ller imidlertid 	
gjennomgående denne prisen for en minstepris.	 	
Etterspørselskurven kan gi oss verdien av strøm ved stor knapphet	 	
U	tfordringen er å anslå hva prisen vil være i en knapphetssituasjon dersom myndighetene ikke 	
benytter tiltak utenfor markedet.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	48	 	
 
En mulig tilnærming er å ta utgangspunkt i etterspørselskurve	n	 for strøm, som gjenspeiler hvilken 	
verdi strøm har for forbrukerne avhengig av hvor mye strøm man har.	
12	
 	Etterspørselskurven vil 	
være fallende, ettersom det er rimelig å anta at strøm er mindre verdt når man har mye strøm 	–	 	
og mer verdt når man har lite strøm.	 	 	
I 	Figur 	4	.	4	 	har vi illustrert hvordan 	betalingsviljen er forskjellig for ulike deler av strømforbruket.	 	
Vi har kalt forbruk og produksjon i en normalsituasjon henholdsvis 	!	!	 	og 	"	!	. Figuren viser hvor-	
dan betalingsviljen er lav for det siste forbruket man velger 	å ha i en normalsituasjon, gitt ved det 	
grønne området, mens verdien av strøm stiger dersom man må redusere forbruket og beveger 
seg inn i det gule og røde området.	 	
Ved å ta utgangspunkt i forbruk og strøm-
pris i en 	normalsituasjon og så bevege seg 	
oppover langs etterspørselskurven kan 
man finne ut hvor mye verdien av strøm 
øker når forbruket reduseres.	 	Dette gir 	
grunnlag for å fastsette et sett 	med mins-	
tepriser, eller rett og slett en minstepris-
kurve gitt ved etterspørselskurven.	 	
For å bestemme helningen på etterspør-
selskurven er det mulig å bruke anslag på 
prisfølsomheten til forbruket, den såkalte 
priselastisiteten til forbruket. Det finnes 
en omfattende empirisk forskning på pris-
elastisiteter, som vi omtaler i Vista Ana-
lyse 	(2022)	.	 	 	
Med tanke på situasjoner med stor 
knap	phet 	kan	 det imidlertid trolig være en 	
utfordring at 	datamaterialet i for liten 	
grad inneholder situasjoner med slike priser.	 	
En 	annet holdepunkt 	kan være avbruddskostnadene som brukes for å beregne kostnadene ved 	
strømbrudd. Disse passer imidlertid ikk	e helt til dette formålet	, ettersom de	 	gjenspeiler kostna-	
dene ved et fullstendig bortfall av strømforsyningen, som omfatter bortfall av forbruk med svært 
høy verdi. 	Se 	Vista Analyse 	(2021)	 og Vennemo m. fl. 	(2022)	 for en nærmere omtale av avbrudds-	
kostnader og verdsetting av disse.	 	
En minstepris kan gjennomføres ved å gi et påslag på markedsprisen når denne er la-
vere enn samfunnets verdi av strøm	 	
Teknisk kan en garantert minstepris 	gjennomføres ved å gi produsentene et påslag på markeds-	
prisen, når denne er under minsteprisen. Ordningen har mye til felles med en 	ensidig differanse-	
kontrakt.	 	Gjennom høy skatt og omfattende offentlig eierskap vil myndi	ghetene gjenvinne det 	
aller meste av utgiftene til ordningen.	 	
 	
12	 Med verdi for forbrukerne mener vi marginal betalingsvilje, dvs. verdien av litt mer eller litt mindre strøm.	 	
Figur 	4	.	4	 	Etterspørselskurven for strøm	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
!!!"#"!

Forutsigbarhet og fleksibilite	t i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	49	 	
 
Med tanke på magasindisponering er det mest sentrale at ordningen gjelder stor vannkraft, men 
vi anbefaler at ordningen gjelder all kraftproduksjon. Grunnen er at	 	riktige priser i en knapphets-	
si	tuasjon er viktig for investeringer i alle typer kraftproduksjon.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	50	 	
 
Referanser	 	
Dalen, H. M. (2022). 	Økonomiske konsekvenser av høye kraftpriser og strømstønad.	 	SSB rapport 	
2022/36.	 	
Doorman, G. (2022). 	Fastpris på strøm og fleksibilitet 	-	 	det finnes et kinderegg.	 	Energi og klima.	 	
EEA. (2022). 	Share of energy consumption from renewable sources in Europe	. 	Hentet Mai 2023 	
fra https://www.eea.europa.eu/ims/	 	
Energi Norge. (2023). 	Mer grønn verdiskaping	. Hentet Mai 2023 fra Fornybarometeret.no: 	
https://fornybarometeret.no/mer	-	gronn	-	verdiskapning/	 	
Ene	rgi og klima. (2023). 	Kvotemarked: EU og verden.	 	Energi og klima, URL: 	
https://energiogklima.no/klimavakten/kvotemarked	-	eu	-	og	-	verden/ .	 	
Energy	-	Charts. (2023). 	Electricity production and spot prices in the European Union	. 	Hentet fra 	
Energy	-	Charts: https://e	nergy	-	charts.info/index.html?l=en&c=EU	 	
ENTSO	-	E. (2023, Mai). 	Day	-	ahead Prices	. 	Hentet fra ENTSO	-	E: 	
https://transparency.entsoe.eu/transmission	-	
domain/r2/dayAheadPrices/show?name=&defaultValue=false&viewType=GRAPH&area
Type=BZN&atch=false&dateTime.dateTime=2	4.05.2023+00:00|CET|DAY&biddingZone.	
values=CTY|10YSE	-	1	--------	K!BZN|10Y1001A1001A47J&resolution.va	 	
Entso	-	E Regional Group Nordic. (2023). 	Maximum Net Transfer Capacities.	 	Hentet fra Nord Pool: 	
https://www.nordpoolgroup.com/globalassets/download	-	center/tso/	max	-	ntc.pdf	 	
EU	-	kommisjonen. (2022). 	REPowerEU: A plan to rapidly reduce dependence on Russian fossil fuels 	
and fast forward the green transition	. 	Hentet fra Europa.eu: 	
https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/IP_22_3131	 	
EU	-	kommisjonen. (2023A)	. 	Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the 	
Council amending Regulations (EU) 2019/943 and (EU) 2019/942 as well as Directives (EU) 
2018/2001 and (EU) 2019/944 to improve the Union’s electricity market design.	 	 	
EU	-	kommisjonen. (2023B)	. 	Factsheet 	-	 A revised EU electricity market design to boost renewables, 	
better protect consumer and enhance industrial competitiveness.	 	 	
Fell, H. (2010). EU	-	ETS and Nordic Electricity: A CVAR Analysis. 	The Energy Journal, 2010	(31), ss. 	
1944	-	9089. DIO: 10	.5547/ISSN0195	-	6574	-	EJ	-	Vol31	-	No2	-	1.	 	
Greaker, M. (2016). 	Kapitalavkastning og ressursrente i kraftsektoren.	 	Statistisk sentralbyrå. 	
Rapport 2016/34.	 	
Greaker, M., & Hagem, C. (2020). Elbiler og toveislading 	-	 	Fordeler for både bileiere og 	
strømkunder. 	Samfun	nsøkonomen. 2020(3): 31	-	39	.	 	
Greaker, M., & Lindholt, L. (2022). 	Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984	-	2021.	 SSB 	
Rapporter 2022/23.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i 	framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	51	 	
 
Hofstad, K., Askheim, L. O., & Rosvold, K. A. (2023). 	Kraftutveksling med utlandet	. Hentet fra Store 	
norske leks	ikon: https://snl.no/kraftutveksling_med_utlandet	 	
IEA. (2021). 	Net Zery by 2050: A Roadmap for the Global Energy Sector.	 	IEA.	 	
IMF. (2023). 	Global price of Natural gas, EU [PNGASEUUSDM]	. Hentet Juni 2023 fra FRED, Federal 	
Reserve Bank of St. Louis; https://	fred.stlouisfed.org/series/PNGASEUUSDM	 	
Jouvet, P.	-	A., & Solier, B. (2013). 	An overview of CO2 cost pass	-	through to electricity prices in 	
Europe. 	Energy Policy, 2013	(61), ss. 1370	-	1376. Doi: 	
https://doi.org/10.1016/j.enpol.2013.05.090.	 	
Lise, W., Sijm, J., &	 	Hobbs, B. (2010). The impact of the EU ETS on prices, profits and emissions in 	
the power sector: Simulation results with the COMPETES EU20 model. 	Environmental and 	
Resource Economics, 2010	(47), ss. 23	-	44.	 	
NOU 2019: 16. (2019). 	Skattlegging av vannkraftver	k.	 	Finansdepartementet.	 	
NOU 2023: 3. (2023). 	Mer av alt 	–	 	raskere 	—	 	Energikommisjonens rapport.	 	Olje	-	 	og 	
energidepartementet.	 	
NVE. (2004). 	Konsesjonskraft og 	-	avgifter.	 	NVEs faktaark 1/2004. URL: 	
http://publikasjoner.nve.no/faktaark/2004/faktaark2004_01.pd	f.	 	
NVE. (2021). 	Kostnader for kraftproduksjon	. Hentet fra NVE: 	
https://www.nve.no/energi/analyser	-	og	-	statistikk/kostnader	-	for	-	kraftproduksjon/	 	
NVE. (2021). 	Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021 	-	 	2040.	 	NVE Rapport 29/2021.	 	
NVE. (2021b). 	Kraftsituasjonen 	-	 	Fj	erde kvartal og året 2020.	 	NVE. URL: 	
https://www.nve.no/media/11490/kraftsituasjonenq4.pdf.	 	
NVE. (2023). 	Eierskap i norsk vann	-	 	og vindkraft	. Hentet Mai 2023 fra 	
https://www.nve.no/energi/analyser	-	og	-	statistikk/eierskap	-	i	-	norsk	-	vann	-	og	-	vindkraft/	 	
NVE. (202	3). 	Høringssvar fra NVE 	-	 	Forslag til endringer i midlertidig lov om strømstønad til 	
husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter med forskrifter.	 	 	
NVE. (2023). 	Kraftproduksjon	. 	Hentet fra NVE: 	
https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/	 	
NVE. (2023). 	Kraftsituasjonen 	-	 	Fjerde kvartal og året 2022.	 	NVE, URL: 	
https://www.nve.no/media/15154/kvartalsrapportq4_2022.pdf.	 	
NVE. (2023b). 	Oversikt over solkraft i Norge	. Hentet J	uni 2023 fra NVE.no: 	
https://www.nve.no/energi/energisystem/solkraft/oversikt	-	over	-	solkraft	-	i	-	norge/	 	
NVE. (2023b). 	Vannkraft	. Hentet Juni 2023 fra NVE.no: 	
https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/	 	
Olje	-	 	og energidepartementet. (2019). 	Skattlegging 	av kraftsektoren	. Hentet fra Energifakta 	
Norge: https://energifaktanorge.no/regulering	-	av	-	energisektoren/skattlegging	-	av	-	
kraftsektoren/

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	52	 	
 
Olje	-	 	og energidepartementet. (2023). 	Kraftproduksjon	. Hentet fra Energifakta Norge: 	
https://energifaktanorge.no/norsk	-	e	nergiforsyning/kraftforsyningen/	 	
RME. (2022). 	Handlingsrom for tiltak knyttet til overføring av kraft til utlandet.	 	NVE.	 	
Skrede, T. (2012). 	Insentiv for samfunnsansvarlig disponering av vasskraftmagasin.	 	
Masteroppgave ved NTNU.	 	
SSB. (2020). 	Tabell 08386: R	esultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter type verk 	
(mill. kr) (avslutta serie) 2000 	-	 	2021	. Hentet fra SSB.no: 	
https://www.ssb.no/statbank/table/08386/	 	
SSB. (2022). 	Tabell 13428: Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter	 	næring 	
(SN2007) (mill. kr) 2020 	-	 	2021	. Hentet Mai 2023 fra Statistikkbanken: 	
https://www.ssb.no/statbank/table/13428/	 	
SSB. (2023a). 	Tabell 09365: Kraftpriser i engrosmarkedet, etter kontraktstype (øre/kWh) 2012 	-	 	
2022	. Hentet Mai 2023 fra Statistikkbanke	n: https://www.ssb.no/statbank/table/09365/	 	
SSB. (2023b). 	Tabell 09174: Lønn, sysselsetting og produktivitet, etter næring, statistikkvariabel 	
og år	. Hentet Mai 2023 fra Nasjonalregnskapet: 	
https://www.ssb.no/statbank/table/09174/tableViewLayout1/	 	
Valseth,	 	Å. S. (2022). 	Avgift på den kraften vi trenger mest.	 	Dagens Næringsliv 5. oktober 2022.	 	
Valseth, Å. S. (2022). 	Fradrag for selskapsskatt gir nøytral særskatt.	 	Finansavisen, 30. mars 2022. 	
URL: 
https://www.finansavisen.no/nyheter/debattinnlegg/2022/03/29/7	842223/fradrag	-	for	-	
selskapsskatt	-	gir	-	noytral	-	saerskatt.	 	
Valseth, Å. S. (2022). 	Produsentene må få riktig betalt for vannet i en krisesituasjon.	 	Innlegg i 	
Dagens Næringsliv 16. juli 2022.	 	
Vennemo, H., Rosnes, O., & Skulstad, A. (2022). 	The cost to huseholds	 of a large electricity outage. 	
Energy Economics	.	 	
Vista Analyse. (2021). 	Husholdningenes kostnader og ulemper ved strømbrudd i og utenfor 	
hjemmet.	 	VA	-	rapport 2021/49.	 	
Vista Analyse. (2022). 	Virkninger av høye strømpriser.	 	VA	-	rapport 2022/34, for Olje	-	 	og 	
e	nergidepartementet.	 	
Vista Analyse. (2023). 	Alternativ til dagens strømstøtte 	-	 	Støtte for et gitt forbruk ut fra 	
husholdningsstørrelse.	 	Notat fra Vista Analyse til YS.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i fram	tidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	53	 	
 
Vedlegg

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	54	 	
 	
A	 	Hvordan Norge 	påvirkes av høye 	
strømpriser i Europa	 	
I dette vedlegget viser vi hvordan Norge påvirkes av høye strømpriser i Europa, gjennom en stili-
sert analyse.	 	
Vi tar utgangspunkt i en situasjon som ligner den vi nå står oppe i, der strømprisen i Europa øker 
som følge	 	av økt gasspris.	 	Vi antar gjennomgående at vi er i en eksportsituasjo	n, men mekanis-	
mene er de samme i en importsituasjon.	 	
Vi begynner med å forklare hvordan strømprisen i Europa øker som følge av høyere gasspris. Der-
etter viser vi hvordan denne økningen s	lår direkte over i norsk strømpris, på tidspunkter 	uten 	
flaskehalser 	–	 	der overføringskapasiteten til utlandet ikke er begrenset. Så viser	 	vi	 	at det ikke er 	
noen slik	e	 	direkte virkninger på tidspunkter med flaskehals, der prisen i Norge uansett er lavere 	
enn prisen 	ute. Men deretter viser vi at det likevel er en indirekte virkning på prisen i slike situa-	
sjoner, fordi verdien av å spare vann øker når forventet framtidig 	strømpris øker. Til slutt forklarer 	
vi hvorfor virkningen blir sterkere hvis overføringskapasiteten er sterkere.	 	
A.1	 	Strømprisen i Europa øker som følge av høyere gasspris	 	
Vi begynner med en svært forenklet analyse av hva som skjer i kraftmarkedet i Europa. 	I 	figur A.1 	
har vi illustrert kraftmarkedet i Europa gjennom en fallende etterspørselskurve 	#	 	og en stigende 	
tilbudskurve som først er gitt ved 	$	"	.	 	Før gassprisen øker 	er forbruk og produksjon lik 	!	"	, og 	
strømprisen lik 	"	"	.	 	
Når gassprisen øker, blir det dyrere å pro-
dusere strøm i gasskraftverk. For enkel-
hets skyld illustrerer vi dette ved å skifte 
hele tilbudskurven oppover til 	$	#	. Den nye 	
tilbudskurven gjenspeiler at produsen-
tene må ha en høyere pris for å være villig 
til å produsere like mye som før, eller mot-
satt: At de til samme pris som før vil pro-
d	usere mindre.	 	
Når produsentene må ha en høyere pris 
enn før for å være villige til å produsere, 
stiger strømprisen. Men når strømprisen 
stiger, reduseres noe av forbruket. Det 
betyr at strømprisen ikke trenger å stige 
så mye at hele den opprinnelige produk-
sjonen opprettholdes. Til slutt får vi et 
nytt og lavere nivå 	!	#	 	for forbruk og pro-	
duksjon, og en ny og høyere pris 	"	#	.	 	
Figur 	A	.	1	 	Kraftmarkedet i Europa	 	
 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
!!!""!#!$#"!"""

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtide	ns kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	55	 	
 
Den nye prisen 	"	#	 	gjenspeiler at verdien av strøm for forbrukerne i Europa nå er høyere enn før, 	
fordi de har blitt tvunget til å kutte det forbruket de hadde lavere betalingsvilje for. Samtidig 
gjenspeiler prisen at kostnaden ved å produsere strøm er høyere, fordi gasskra	ftverk har fått høy-	
ere kostnader og kanskje også fordi det er tatt i bruk andre kostbare produksjonsmetoder.	 	
A.2	 	Prisøkningen slår direkte over i norsk strømpris på tidspunkter 
uten	 	flaskehals	 	
Vi ser først på hva som skjer med prisen i Norge 	i	 	situasjoner der 	våre overføringsforbindelser til 	
utlandet ikke er fullt utnyttet.	 	
Som en forenkling ser vi på endringer i en gitt pris 	%	 	i utlandet, i stedet for å modellere detaljert 	
samspillet mellom kraftsystemene i Norge og utlandet. Det betyr at utenlandsprisen 	%	 	gjenspeiler 	
verdien av forbruk og kostnaden ved produksjon i utlandet.	 	
Vi begynner altså med å se på situasjoner, eller ti	mer, der kapasiteten på overføringsforbindel-	
sene ikke er fullt utnyttet.	 I figuren 	har vi beskrevet det norske kraftsystemet gjennom en fallende 	
etterspørselskurve og en stigende tilbudskurve. Vi gjør ingen spesifikke antagelser om hvor pris-
følsom 	etterspø	rselen eller tilbudet er. Den stigende tilbudskurven gjenspeiler at verdien av å 	
spare vann er høyere dess mer man velger å bruke nå, noe vi kommer tilbake til under i analysen 
av den indirekte virkningen.	 	
Vi beskriver først en tenkt situasjon uten 
handel og så situasjonen med handel, før 
og etter prisøkningen.	 	
Dersom det ikke var mulig å handle med 
utlandet, ville produksjonen	 	!	$	 	i Norge 	
være forbruket	 	&	$	, der 	A	 	står for autarki, 	
et fremmedord for en situasjon uten han-
del. Prisen som klarerer markedet er da 
"	$	.	 	
Så 	åpner vi for handel, og antar at verdien 	
av strøm er høyere i utlandet enn 
hjemme, dvs. at 	%	>	"	$	.	 	
Da vil produks	jonen øke, helt til 	kostna-	
den ved å produsere har økt så mye at den 
tilsvarer verdien av 	strøm	 	i utlandet	. Pro-	
duksjonen øker til 	!	%	, der 	H	 	står for han-	
del.	 	
Samtidig vil forbruket reduseres, 	helt til 	
verdien av strømforbruk i Norge 	har økt så mye at den t	ilsvarer verdien av strøm i utlandet. For-	
bruket reduseres til 	&	%	.	 	
Eksporten 	 	(	%	 	er nå gitt ved	 	forskjellen mellom produksjon og forbruk, dvs. at	 	(	%	=	!	%	−	&	%	. 	
Figur 	A	.	2	 	Strømpris uten flaskehals	 	
 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
!!,#!!,#$$!%&'#"!"("=!"−#"

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	56	 	
 
I en situasjon uten flaskehals vil situasjonen i Norge bli den samme som i utlandet, her angitt med 
%	. 	Vi ser	 	av figuren	 	at	 	til prisen 	%	 	vil forbruk	 	og	 	produksjon og forbruk tilpasse seg slik at produk-	
sjonen er lik summen av forbruket og eksporten	.	 	 	
Hva 	skjer så hvis strømprisen 	%	 	øker, fordi høye gasspriser har økt strømprisen i Europa? Jo, 	vi ser 	
av figuren at prisen i Norge vil øke akkurat like mye, fordi norsk pris er lik prisen i utlandet når det 
det ikke er noen flaskehals.	 Hvis prisen 	%	 	skifter oppover vil produksjonen øke og forbruket redu-	
seres, slik at eksporten øker som svar på økt verdi av strøm i Europa.	 	
Prisfølsomhet har betydning for hvor mye forbruk og produksjon endres når prisen i Europa 	sti-	
ger. Hvis forbruket er lite prisfølso	mt, vil forbruket reduseres lite når prisen stiger. Tilsvarende vil 	
produksjonen øke lite når prisen stiger, hvis produksjonen er lite prisfølsom.	 	
A.3	 	Prisøkningen har ingen direkte virkning på norsk strømpris på 
tidspunkter 	med	 	flaskehals	...	 	
I andre timer vil	 	det være flaskehals mellom Norge og utlandet. 	Det betyr at 	eksporten ikke kan 	
økes, selv om prisen i utlandet øker.	 	
I	 	Figur A.3	 	illustrerer vi	 	situasjonen med 	
flaskehals	. 	Vi setter maksimal eksport til 	
(	&	<	(	%	. 	Det betyr at forskjellen mellom 	
produksjon og forbruk må være mindre 
enn 	dersom det ikke var noen	 	flaskehals. 	
For at produksjonen skal reduseres og for-
bruket øke, må 	prise	n i Norge være lavere 	
enn prisen i utlandet. Vi ser i figuren at 
prisen 	"	&	, der 	F	 	står for flaskehals	, er den 	
prisen som gjør at forbruk og produksjon 
tilpasser seg slik at produksjonen er lik 
summen av 	forbruket og den mengden 	
det er mulig å eksportere.	 	Ved prisen 	"	&	 	
er forbruket 	lik 	&	&	 	og produksjonen 	!	&	.	 	 	
Hva skjer nå når prisen 	%	 	i utlandet øker? 	 	
Vi har altså vist at prisen i utgangspunktet 
må være lavere enn 	%	 	for at forbruk og 	
produksjon skal tilpasse seg den begren-
sede overføringskapasiteten 	(	&	. Ettersom 	
overføringskapasiteten er like begrenset 
selv om prisen i utlandet har økt, er det 
fortsatt den samme prisen 	"	&	 	som gir riktig mengde forbruk og produksjon i Norge. 	 	
Prisen i Norge påvirkes derfor ikke direkte av en økning i prisen i utlandet, i timer med flaskehals.	 	
Det er imidlertid en indirekte virkning, som vi ser nærmere på i neste delkapittel.	 	
Figur 	A	.	3	 	Strømpris med flaskehals	 	
 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
!!,#!!,#$$!%&'#"!"("=!"−#"##!#$#(#(#=!#−##

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens k	raftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	57	 	
 
For å holde ana	lysen enkel har vi ikke markert i figuren hva som er flaskehalsinntekter, men dette 	
vil være gitt ved 	(	&	∗	(	%	−	"	&	)	. Når prisen 	%	 	øker stiger prisdifferansen 	%	−	"	&	 	og flaskehalsinn-	
tektene øker.	 	
A.4	 	Men p	risøkningen har en indirekte virkning på norsk strømp	ris 	
på 	tidspunkter med flaskehals	 	
Så langt har vi i praksis sett bort fra at det norske kraftsystemet har en stor andel regulerbar 
kraftproduksjon. 	Muligheten for å spare vann og produsere på framtidige tidspunkt, gjør at 	ver-	
dien av produksjon i dag må avv	eies mot produksjon i framtiden. 	 	
Kostnaden ved å bruke vann til produksjon i dag i stedet for i framtiden kan framstilles gjennom 
en stigende tilbu	dskurve. Hvis mer vann brukes i dag, er mindre vann tilgjengelig i framtiden. Man 	
vil først redusere produks	jonen på de tidspunktene i framtiden der strøm har liten verdi. Dersom 	
produksjonen i dag økes, vil man etter hvert bli nødt til å redusere framtidig produksjon på tids-
punkter der strøm har større verdi	. Dette gjenspeiles ved at man beveger seg lengre	 	b	ortover og 	
oppover langs tilbudskurven.	 	
Verdien av å spare	 	vann påvirkes av 	den framtidige 	prisen	 	i utlandet	, fordi utenlandsprisen som 	
beskrevet 	ovenfor	 	påvirker prisen i Norge på tidspunkter uten flaskehals.	 	
Når prisen i Europa stiger, vil derfor også 	verdien av å spare vann øke, fordi den framtidige verdien 	
av strøm er høyere både i Norge og Europa.	 	
I 	F	igur 	A.4	 har vi illustrert dette med at til-	
budskurven skifter oppover fra 	$	"	 	til 	$	#	. 	
For å være villig til å produsere like mye 
som før 	må produsenten ha en høyere 	
pris, for å 	la være	 spare vann til framtidige 	
tidspunkter der strøm nå er mer verdt enn 
før.	 	
Merk at vi i denne figuren har illustrert 
handel med strøm på en annen måte enn 
i figurene ovenfor	, for å få klarere fram 	
den 	mekanismen vi studerer her	. Vi legger 	
her til grunn at 	vi er i en eksportsituasjon 	
med flaskehals. Da kan vi 	illustrere eks-	
porten som et segment i etterspørselskur-
ven, 	betalingsvilje lik utenlandsprisen 	%	'	 	
og	 	lengde lik mengden som eksporteres, 	
(	&	.	 Fot	skriften 	t	 angir at dette er prisen på 	
tidspunkt 	t	, til forskjell fra de framtidige 	
utenlandsprisene som vi skal se på end-
ringer i.	 	
Vi antar altså at forventet utenlandspris 	%	 	på ett eller flere framtidige tidspunkt øker	, slik at ver-	
dien av å spare vann ø	ker	 	og t	ilbudskurven skifter oppover fra 	$	"	 	til 	$	#	. 	 	
Figur 	A	.	4	 	Indirekte virkning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
!"#$!!!"!$"%#!"""&$

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	58	 	
 
Figuren viser hvordan pris i Norge øker fra 	"	"	 	til 	"	#	, samtidig som 	produksjonen faller fra 	!	"	 	til 	
!	#	.	 	
Dette betyr at økt pris i Europa bidrar til høyere pris i Norge også på tidspunkter med flaske	hals, 	
ved å øke verdien av 	å spare vann.	 	
A.5	 	Virkningen er sterkere med større overføringskapasitet	 	
Virkningen på strømprisen i Norge av økt strømpris i Europa er sterkere 	hvis overføringskapasite-	
ten er større. Vi skal utgangspunkt i en sammenligning mellom 	en 	gammel	 	og en 	ny	 	og større 	
kapasitet, forklare dette stegvis.	 	Vår vurdering er rent kvalitativ.	 	
I situasjoner der det ikke var flaskehals med gammel kapasitet, vil 	det 	ikke være noen endring i 	
virkningen på norsk strømpris. 	Kapasiteten var ingen begrensning før, og vil heller ikke være det 	
nå.	 	
Men i situasjoner der det var flaskehals med gamm	el kapasitet, 	vil det være en virkning dersom 	
kapasitetsutvidelsen har fjernet f	laskehalsen. Da vil økningen i utenlandsk pris slå direkte over i 	
norsk pris, i stedet for å ikke ha noen virkning.	 	
Merk at denne virkningen kommer i tillegg til virkningen av selve kapasitetsutvidelsen, for uendret 
strømpris i utlandet. 	Prisen i Norge øke	r fra prisen 	"	&	 	til 	%	 	når flaksehalsen fjernes. Det kan også 	
ha skjedd at flaskehalsen ikke fjernes, men blir mindre. I så fall	 	vil det bli en ny og høyere innen-	
lands pris som fortsatt er mindre enn utenlandsprisen 	%	, og ingen virkning på norsk pris av	 	en 	
høyere utenlandspris.	
13	
 	
I praksis vil økt kapasitet bidra til at flaskehalsen forsvinner på noen tidspunkt, mens den på andre 
tidspunkt bare blir mindre.	 	
I tillegg vil økt kapasitet bidra til at 	en sterkere	 	indirekte virkning 	av økt utenlandsk strømpris, 	
fordi verdien av å spare vann øker mer når det i mindre grad er flaskehalser i framtiden.	 	
 
 
 
 
 	
 	
13	 For å vurdere	 	samlet virkning på norsk strømpris av økt overføringskapasitet må man imidlertid også vurdere 	virk-	
ningen i importtimer, noe vi ik	ke har gjort her	 ettersom vi har vært mest opptatt av den isolerte virkningen av en 	
økning i utenlandsk pris	.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraft	system	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	59	 	
 	
B	 	Virkninger av å begrense eks-
porten	 	
Flere av forslagene som 	strømprisutvalget er bedt om å vurdere	 	kan innebære å redusere eks-	
port	en av strøm, avhengig av hvordan de utformes. Her drøfter vi nokså teknisk hvilke samfunns-	
økonomiske virkninger dette vil ha. 	 	
Vi bruker en lignende modell som i vedlegg A, og tar utgangspunkt i en situasjon uten flaskehals, 
der prisen i Norge er lik prise	n 	%	 	i utlandet, eksporten er gitt ved 	(	%	 	og forbruk og produksjon er 	
gitt ved hhv. 	&	%			12			!	%	. 	 	
Deretter modellerer vi eksportreduksjo-
nen som ved å innføre en kunstig flaske-
hals som begrenser eksporten til 	(	&	. 	
Dette medfører en ny og lavere innen-
lands pris 	"	&	, som gir forbruk 	&	&	 	og pro-	
duksjon 	!	&	 	som er slik at produksjon er lik 	
summen av forb	ruk og eksport.	 	
Hva er de samfunnsøkonomiske virk-
ningene av eksportreduksjonen?	 	
Konsumentoverskuddet øker med area-
lene A og B. Arealet A gjenspeiler verdien 
av lavere strømpris på den mengden 
strøm også ble forbrukt før eksportreduk-
sjonen. Arealet B gjensp	eiler verdien av 	
det økte forbruket, gitt ved differansen 
mellom betalingsvilje og pris.	 	
Produsentoverskuddet reduseres med 
arealene A, B, C, D og E. Tapet av arealene 
A, B, C og D følger av lavere innenlands 
pris. Tapet av arealet E følger av redusert 
pro	duksjon, og er gitt ved differansen 	
mellom pris og kostnad.	 	
Samtidig oppstår det flaskehalsinntekter gitt ved arealet D, som følge av forskjell mellom pris ute 
og hjemme. 	 	
Eksportreduksjonen medfører et samfunnsøkonomisk tap gitt ved arealene C og E. Alle 	de andre 	
endringene er fordelingsvirkninger som motsvarer hverandre. Virkningene er oppsummert i Ta-
bell B.1	. Nedenfor drøfter vi nærmere hva disse tapene innebærer, på kort og lang sikt.	 	
Figur 	B	.	1	 	Virkninger av eksportreduksjon	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
!,#$%&'#!!!(!=!!−#!#"!"$"("=!"−#"+,-.&

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsystem	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	60	 	
 
Tabell 	B	.	1	 	Virkninger av eksportreduksjon	 	
Element	 	Endring	 	
Konsumentoverskudd	 	-	+	.	 	
Produsentoverskudd	 	−	-	−	.	−	/	−	0	−	1	 	
Flaskehalsinntekt	 	0	 	
Samfunnsøkonomisk 
overskudd	 	
−	/	−	1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Et element av tapet gitt ved arealet C, både på kort og lang sikt, er økt forbruk på bekostning av 
annet forbruk som h	ar høyere verdi. Men på kort sikt handler dette tapet også om manglende 	
utnyttelse av forbrukerfleksibilitet. Det kan hende at deler av det økte forbruket 	&	&	−	&	%	 	ellers 	
ville skjedd på andre tidspunkter. Det samfunnsøkonomiske tapet er da knyttet til at	 verdien av å 	
ha dette forbruket på akkurat det tidspunktet der eksporten begrenses, er mindre enn kostnaden 
ved at andre må redusere sitt forbruk.	 	
På lang sikt er tapet gitt ved arealet E knyttet til at det ikke gjennomføres investeringer som har 
verdi fo	r samfunnet, fordi kostnaden er mindre enn verdien. Men arealet E kan også gjenspeile 	
et tap på kort sikt, gjennom manglende utnyttelse av fleksibiliteten i produksjonssystemet. På 
kort sikt kan bortfallet av produksjonen 	!	%	−	!	&	 	gjenspeile at verdien av	 	å bruke den tilhørende 	
mengden vann til å produsere strøm på et annet tidspunkt, er mindre enn verdien av å bruke den 
på dette tidspunktet.

Forutsigbarhet og fleksibilitet i framtidens kraftsyst	em	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2023/30	 	61	 	
 	
 	 	 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
vista	-	analyse.no