Handels-og næringsanalyse Røros sentrum

Report 2020/30

Hanne Toftdahl og Eli Grønn

Handels-og næringsanalyse Røros sentrum

Category	Reports
Sub-Categories	Local and regional analysisService and trade
Year	2020
Report Number	30
Author(s)	Hanne Toftdahl Eli Grønn
Download	file_download (3.3 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2020/30	 | Røros kommune

Handel	s- og næring	sanalyse Røros sentrum.
Underlag til sentrumsplan.
Hanne Toftdahl og Eli Grønn
Hansels

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Handels	- og næringsanalyse. Røros sentrum
Rapportnummer	 	2020/20
ISBN	 	978	-82	-8126	-486	-1
Forfattere	 	Hanne Toftdahl og Eli Grønn
Prosjektleder	 	Hanne Toftdahl
Oppdragsgiver	 	 Røros kommune
Dato for ferdigstilling	 	<Sett inn tekst>
Kilde forsidefoto	 	Vista Analyse
Tilgjengelighet	 	2020
Nøkkelord	 	Handel og næring

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	økonomisk utredning, evaluering	,
rådgivning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.
Våre 	medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	3

Foro	r	d
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Røros kommune. Oppdraget er gjennomført i dialog med
oppdragsgiver gjennom møter med representanter for lokale aktører.
Kontaktperson i Røros kommune har vært Ingunn Holøymoen, mens Hanne Toftdahl har vært pr	osjektleder
hos Vista Analyse. Eli Grønn, partner hos Dyvik arkitekter har bidratt 	i utredningsfasen og gjennomføringsfasen.
Alle kart og skisser er utarbeidet av Dyvik arkitekter.

10. oktober, 2020
Hanne Toftdahl
Partner
Vista Analyse AS

Handels	- og næringsanal	yse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	4

Ordliste
Plas	skrevende handel	 	Plasskrevende handel er et begrep som er benyttet i retningslinjer for
etablering av varehandel og som er definert i regionale planer. Som
regel omfatter definisjonen 	trelast, motorkjøretøy, landbruksmaskiner,
planteskoler men kan også omf	atte møbler og hvitevarer.
Arealkrevende handel	 	Dette begrepet brukes som en utvi	det variant av plasskrevende handel
og innbefatter i denne rapporten varehus med bredt utvalg av små og
store varer som selges i store butikkenheter, normalt over en viss
størrelse. Størrelsen kan settes til f eks 500 kvadratmeter for Røros	.
Big	-boxes (BB)	 	Big	-Box	-konsepter. Handel i 	enkeltstående 	industriliknende bygg/billig
bygningsmasse
Detaljhandel	 	Detaljhandel er varer som selges i butikker etter bransje
Utvalgsvarer	 	Utvalgsvarer brukes som betegnelse oå varer som klær, sko, ur, optikk,
bok, papir, gaver, interiør mv som er varer som er lette å bære med
seg hjem og som er særlig godt egnet i sentrum
BB	-park	 	En BB	-park er et område med flere Big	-Boxer med 	areal	- og
plasskrevende handel samlokalisert i en felles handelspark
KP	 	Kommuneplan
BA	-region	 	Bolig	- og arbeidspamarkedsregion
PE	-selskaper	 	Private Equity selskaper som kjøper opp kjeder med forventning om
økt omsetning og fortjeneste.
KPI 	 	Konsumprisindeks 	– SSBs beregninger for inflasjon, Prisstigningen
varierer mellom vareslag, noe som gir en indikasjon over hvilke
bransjer som går bra og hvilke som ikke går bra.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	.....................	 9
1 	Mål og metode	 ................................	................................	................................	................................	.. 11
1.1	 	Innledning	 	11
1.2	 	Analyser	 	11
1.3	 	Work shop	 	11
1.4	 	Utviklingstrappa	 	11
1.5	 	Analyseområder	 	12
2 	Planer og retningslinjer	 ................................	................................	................................	.....................	 13
2.1	 	Innledning	 	13
2.2	 	Planprogram KDP sentrum	 	13
2.3	 	Kommuneplan	 	14
2.4	 	Temaplan for næring	 	14
2.5	 	Forvaltningsplan verdensarven	 	16
2.6	 	Potensielle boligområder	 	17
2.7	 	Røros sentrum som handelsarena	 	18
3 	Alt er i endring i varehandelen	 ................................	................................	................................	..........	 20
3.1	 	Innledning	 	20
3.2	 	Ny teknologi endrer handelen	 	20
3.3	 	Fra varer til tjenester	 	20
3.4	 	Arealprisene blir stadig viktigere	 	23
3.5	 	Kontinuerlige endringer	 	24
3.6	 	Vinn	ere og tapere i varehandelen	 	24
3.7	 	Greta Thunberg	-effekten	 	26
3.8	 	Oppsummering av noen hovedpunkter	 	26
4 	Transport i endring	 ................................	................................	................................	............................	 28
4.1	 	Sentrum og kvalitet	 	29
5 	Næringsliv og lokalisering	 ................................	................................	................................	..................	 30
5.1	 	Næringsklynger gir fortrinn	 	30
5.2	 	Lokalisering av boliger og arbeidsplasser	 	30
5.3	 	Komparative fortrinn gir grunnlag for vekst	 	31
5.4	 	Hjemmeorientert tjenesteproduksjon	 	31
5.5	 	Helse og omsorg 	– nye næringer i sterk vekst	 	32
6 	Næringsliv i Røros	 ................................	................................	................................	..............................	 33
6.1	 	Innledning	 	33
6.2	 	Virksomhetsområder	 	33
7 	Reiseliv i Røros	 ................................	................................	................................	................................	... 36
7.1	 	Røros er en kjent attraksjon blant nordm	enn	 	36
8 	Fakta om Røros	 ................................	................................	................................	................................	.. 40
8.1	 	Innledning	 	40

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	6

8.2	 	Godt kundeunderlag for handel	 	40
8.3	 	Privat næringsaktivitet preger kommunen	 	40
8.4	 	Stor import av kjøpekraft	 	42
9 	Arealbruken i Røros	 ................................	................................	................................	...........................	 46
9.1	 	Innledning	 	46
9.2	 	Arealstruktur	 	46
9.3	 	Delområdene	 	47
9.4	 	Oppsummert	 	49
10	 MULIGHETER	 ................................	................................	................................	................................	.....	 51
10.1	 Helhetlig grep	 	51
10.2	 Takhøyde	 	52
10.3	 Sentrum	 	56
10.4	 Service og tjen	ester	 	57
10.5	 Eksempler på nytt innhold i gammel bygningsmasse	 	57
10.6	 Store krav til kvalitet	 	62
10.7	 Organisering og arealpriser	 	62
10.8	 Bibliotek	 	63
10.9	 Sentrum vest	 	64
10.10	 Stasjonsom	rådet 	-Tollef Bredalsvei	 	65
10.11	 Næringsområdene	 	68
Bibliografi	 ................................	................................	................................	................................	..................	 69
Figurer
Figur 1	-1 	Utviklingstrappa med utvalgte parametre for bruk i analysen	 ................................	 12
Figur 2	-1 	Planavgresning i forhold til KPA 2019	 ................................	................................	......	 13
Figur 2	-2 	Strategiske satsingsområder næring	 ................................	................................	.......	 15
Figur 2	-3 	Synsutsnitt i ulike retninger med ståsted Slagghaugan	 ................................	...........	 16
Figur 2	-4 	Potensielle utbyggingsområder for bolig. Røros sentrum	 ................................	.......	 18
Figur 2	-5 	Røros som handelsarena pr 2010	 ................................	................................	............	 19
Figur 3	-1 	Utvikling i omsetning av utvalgsvarer i norske	 byers bysentrum. 2008	-2018.	 ........	 21
Figur 3	-2 	Omsetning av varer og serveringstjenester i og utenfor sentrumssonen for 36 norske
byer sa	mlet. 2008 til 2018. I kroner. Prisjustert KPI 2018.	 ................................	......	 22
Figur 3	-3 	Utvikling i vare	- og tjenestekonsumet.	 ................................	................................	....	 22
Figur 3	-4 	Utvikling i omsetning i noen utvalgte vareslag med historiske data tilbake til 2002.
Prosentvis endring for tre perioder. 2002	-2008. 	2008	-2014. 2024	-2017. Prisjustert
etter KPI 2017.	 ................................	................................	................................	.........	 23
Figur 4	-1 	Endrede handelsmønster gir lengre reiser for varetransport	 ................................	. 28
Figur 5	-1 	Utviklingstrapp for vekst i varehandel	 ................................	................................	.....	 31
Figur 7	-1 	Helhetlig bilde av reisemålet	 ................................	................................	...................	 38
Figur 8	-1 	Innbyggere og fritidsboliger: Røros og nabok	ommuner. 2008	-2018	 ......................	 40
Figur 8	-2 	Utvikling i andel ikke sysselsatte og andel ledige. Røros og nabokommuner. 2008 til
2018.	 ................................	................................	................................	.......................	 41
Figur 8	-3 	Utvikling i nyetableringer og nedleggelser. Røros og nabokommuner. 2008 til 2018.
................................	................................	................................	................................	. 41
Figur 8	-4 	Antall sysselsatte i privat sektor og gjennomsnittsinntekt. Røros og nabokommuner.
2008 til 2018.	 ................................	................................	................................	..........	 41

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	7

Figur 8	-5 	Sysselsetting etter arealbrukskategorier. Antall sysselsatte. Røros og Tynset. 2008	-
2017	 ................................	................................	................................	........................	 42
Figur 8	-6 	Omsetning i varehandelen i Røros sammenliknet med snitt for land og
nabokommuner. 2008	-2018. Prisjustert etter KPI/SSB	 ................................	...........	 43
Figur 8	-7 	Omsetning etter varegrupper. Røros kommune. Per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert etter KPI/SSB	 ................................	................................	..........................	 44
Figur 8	-8 	Omsetning etter varegrupper. Landet. Per innbygger. 2008	-2018. Prisjustert etter
KPI/SSB.	 ................................	................................	................................	...................	 44
Figur 9	-1 	Næringsområder Røros sentrum. (Havsjøveien industriområde lenger ut)	 ............	 46
Figur 9	-2 	Styrker og svakheter 	– varehandel 	- Toll	ef Bredalsvei	................................	.............	 47
Figur 9	-3 	Styrker og svakheter 	– varehandel 	- Øverhagan	 ................................	.....................	 47
Figur 9	-4 	Styrker og svakheter 	– varehandel 	- Autotomta	 ................................	.....................	 48
Figur 9	-5 	Styrker og svakheter 	– varehandel 	– Havsjøveien 	- Gjøsvika 	- Shelltomta	 ..............	 48
Figur 9	-6 	Styrker 	og svakheter 	– varehandel 	– historisk sentrum	 ................................	..........	 49
Figur 9	-7 	Styrker og svakheter 	– varehandel 	– Sentrum vest	 ................................	.................	 49
Figur 9	-8 	Oppsummert om innhold og potenisal i næringsaksene.	 ................................	.......	 50
Figur 10	-1 	Arealstruktur næring	 ................................	................................	...............................	 52
Figur 10	-2 	Takprofiler og takhøyde	 ................................	................................	..........................	 53
Figur 10	-3 	Vurdering av takhøyder i mulige transformasjonsgrep. Sett mot sørøst fra
Kjerkegata. Nye bygg i Tollef Bredals vei. Nederste bilde uten fargelegg	ing.	 .........	 54
Figur 10	-4 	Vurdering av takhøyder i mulige transformasjonsgrep. Sett mot nordvest fra
Kjerkgata. Nye bygg i Tollef Bredals v	ei. Nederste bilde uten fargelegging.	 ...........	 54
Figur 10	-5 	Utsikten sett fra slagghaugene	 ................................	................................	................	 55
Figur 10	-6 	Utsikten sett fra kirken	 ................................	................................	............................	 55
Figur 10	-7 	Skissen	 illustrerer potensialet som ligger i å benytte høydeforskjellene	 ................	 56
Figur 10	-8 	Ledig lokale i sentrum 	– Røros eldste 	handelshus	 ................................	...................	 57
Figur 10	-9 	En kunsthåndverker selger votter og strikkeprodukter under Rørosmartnan.	 .......	 58
Figur 10	-10	 	Handel 	- bibliotek	 ................................	................................	................................	....	 63
Figur 	10	-11	 	Nytt bibliotek Røros	 ................................	................................	................................	. 63
Figur 10	-12	 	Plassering av nytt bibliotek. Hovedinngang mot parken. Møteplass introvert.	.......	 64
Figur 10	-13	 	Inngangspartiet til kjøpesenteret.	 ................................	................................	...........	 65
Figur 10	-14	 	Lokstallen på Røros stasjon	 ................................	................................	.....................	 66
Tabeller
Tabell 7	-1 	Oversikt over hva som turister forbinder med Røros 	– hos de som har besøkt og ikke
har besøkt Røros.	 ................................	................................	................................	....	 37
Tabell 7	-2 	Attraksjonselementer	 ................................	................................	..............................	 37

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	9

Sammendrag	 og konklusjoner
Denne rapporten er et kunnskapsunderlag til ny kommunedelplan for Røros sentrum. Lokalisering
og arealbehov for handel og næring er utfordrende i et tettsted med sterke føring	er knyttet til
verdensarv og miljø. Siktlinjer, volum, fargesetting på den ene siden og behov for fortetting, redusert
bilbruk og et aktivt næringsliv på den andre siden skaper utfordringer rundt arealbruk og
prioriteringer fremover. Næringslivet i Røros p	reges av arealkrevende virksomheter med stort
transportbehov. 	Reiselivsnæringen og handelsnæringen har tradisjonelt vært preget av gjensidig
avhengighet. Dette er i endring blant annet fordi forbruket av varer (med unntak av dagligvarer)
endres både i volu	m og handlemåter.
Rapporten konkluderer med at det bør tenkes nytt rundt innholdet i første etasjene i Kjerkgata og
Bergmannsgata. Det er per i dag ikke markedsmessig grunnlag for 	tradisjonell butikkdrift	 i disse
lokalene, samtidig som mulighetene er mange	 for nytt innhold. De to hovedgatene i 	sentrum har
stort potensiale for utvikling av et opplevelsesprodukt for besøksindustrien. 	Noen eksempler som
nevnes i rapporten er show	-room for lokale bedrifter, utsalg av Rørosmat og andre Rørosprodukter
som i dag h	ar begrenset tilgjengelighet for turistene samt håndverk som i dag kun tilbys under
Rørosmartn kan tilbys hele året. 	Det foreslås også et An	-Magrit	-senter med daglig visning av filmen
og informasjon om livet mellom husene i gruvetien. Dette kunne for ekse	mpel vært lagt til det nye
biblioteket/samvirkelaget.
Det bør tilstebes å få til et gårdeiersamarbeid med felles arealpriser og strategisk riktig fordeling av
innhold for å øke attraktiviteten. 	Rapporten anbefaler at husleien i første etasje ikke overstig	er kr
1000 per kvadratmeter. Husleieprisene 	kan forventes å 	øke med åpning for boliger i første etasje.
Det vil svekke potensialet for annet innhold. Kontorlokaler i første etasje bør være aktivitet som er
utadrettet (bylab mv).
Rapporten konkluderer også 	med at planene for bibliotek bør justeres slik at inngang rettes mot
Kjerkgata og at lokalene til gamle samvirkelaget benyttes til opplevelsesprodukt for turister. Det kan
for eksempel være et An	-Magritt/Johan Falkberget	-senter.
En annen hovedkonklusjon i	 rapporten er en anbefaling om fortetting og transformasjon i
stasjonsområdet/Tollef Bredalsvei. Området er svært godt egnet for boligutbygging i form av
leiligheter, kontorarbeidsplasser	. Eldre bygninger og første etasjer vil være godt egnet for utvikling
av en klynge	 varehandel med 	 plasskrevende 	konsepter. Vi anbefaler at det settes en nedre grense
på 	hver enkelt 	forretningsstørrelse, for eksempel 500 	(evt 350) 	kvadratmeter	. Ved å samlokalisere
handelsenhetene vil kundene 	– og særlig hyttegjestene 	– få e	t bedre og mer praktisk tilbud som
oppleves mer	 tidseffektivt. Med overgang til økt netthandel med hjemtransport vil det være viktig
for uttransportering til hus og hytter at varene er mest mulig samlokalisert.
Det anbefales å øke bygningshøydene til opp	 til fem etasjer ned mot elva. Målet er å utnytte
høydeforskjellene ned mot elva	. Det er også et mål å 	få tomteprisene opp i området slik at industrien
kan finne økonomisk lønnsomhet i å flytte ut. Tomteprisene vil stige ved økt antall etasjer.
Det 	forutsetter bedre tilgjengelighet til området. Lokstallen har potensial som møteplass, enten som
kulturhus, ungdomshus eller andre aktiviteter.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	10

Gjøsvika og Havsjøveien er anbefalt utpekt som rene næringsområder. Her kan det om mulig
stimuleres til samlokalisering av likeartet virksomhet i næringsklynger. Området bør ikke åpnes for
varehandel rettet mot husholdningene.
Autotomta	 er foreslått utvik	let i tråd med dagens næringsprofil med varer og 	 tjenesteyting rettet
mot husholdninger	. Motorkjøretøy, VVS, verksted mv er godt egnet i dette området.
Øver	hagan	 er i dag utbygget med dels industri, dels boliger og dels handel. Området fremstår uten
profi	l og uten strategi. Vi er oppmerksom på at industribedriftene i området ikke kommer til å flytte
ut av området. Rapporten konkluderer imidlertid med å videreutvikle området for boliger.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	11

1	 	Mål og 	metode
1.1	 	Innledning
Røros skal 	utarbeide ny kommunedelplan for Røros sentrum. Planen skal avklare rammer for
arealbruksformål, herunder funksj	oner, grad av utnytting osv. Planen skal legge til rette for fortettings	-
og knutepunktutvikling av Røros senrum i tråd med kommunens mål og strategier. Et overordnet tema
for revisjonen er å avklare nye arealer for bolig og handel/næring. Røros står overf	or mange av de
samme utfordringene som andre tettsteder og destinasjoner der varehandelens posisjon som en viktig
bjelke i sentrum er i ferd med å svekkes i svekkes i de største byene. Det pekes i denne utlysningen på
det økende antall handelstilbud i by	ers og tettsteders randsone og en utfordring knyttet til definisjoner
av for eksempel kategorien plasskrevende varer. Det pekes også på potensialet knyttet til
samlokalisering av ulik næringsvirksomhet, bolig og handel. Ofte ligger det et uutnyttet potensi	al i god
romlig organisering.
Røros sentrum er et historisk handelssted med tilbud av blant annet lokalproduserte varer av høy
kvalitet, som for eksempel Rørosmat, potteriprodukter og Rørospledd. Røros er en kjent
turistdestinasjon og kommunen er dyktig ti	lbyder av ulike arrangementer. Å besøke Røros bergstad i
anledning store skirenn der løypene er lagt innom sentrum eller under Martnan er gode opplevelser.
Tilbudene er mange og varierte, vertskapsrollen ivaretas og bergstaden er kulturhistorisk unik. Men	 er
hele potensialet utnyttet? Kunne tilbudene hatt en litt annen (bedre) romlig organisering? Kulissene er
unike, men hvordan er det med innholdet? Er det mulig å stokke litt om på tilbudene og funksjonene og
utnyttet arealene mer effektivt? Er det mulig 	å arbeide mer helhetlig og mindre sektorbasert slik at det
oppnås økonomiske synergier 	– og dermed stimulering for økt sysselsetting? Et vanskelig spørsmål som
må stilles er hva som må gjøres dersom forbruket av varer avtar.
I denne analysen benytter vi e	t undelag i statistiske fakta supplert med kvalitative analyser basert oå
empiriske data fra andre områder sammenholdt med resultater fra en work shop i Røros og dialog med
relevante ressurspersoner i Røros.
1.2	 	Analyser
Det benyttes ulike 	statistiske databaser i arbeidet og all dokumentasjon fra Røros kommune med
relevans for prosjektet er underlag for analysen.
1.3	 	Work shop
Det er gjennomført en større work	-shop lokalt med representanter fra et bredt næringsliv.
1.4	 	Utviklingstrappa
Vi utviklet «utviklingstrappa» i forbindelse med prosjekter for Vegdirektoratet.	 (Vista Analyse, 2018b)
Utviklingstrappa er ment å visualisere hvordan tiltaket virker på ulike parametre. Parametrene vi har

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	12

lagt	 inn i utviklingstrappa i denne analysen er hentet 	fra døftingen vi gjør i kapittel 3 og resultatene av
intervjuundersøkelsen som presenteres i kapittel 5. Parametrene fargelegges etter skjønn etter en
tredelt skala der rød betyr at tiltaket (planforslaget	) vil gi negativ effekt, grønn betyr at det gir en positiv
effekt mens gul betyr at det antas å ikke gi verken positiv eller negativ effekt. Fargeangivelsen	 på denne
figuren er kun eksempel.
Figur 	1-1 	Utviklin	gstrappa med utvalgte parametre for bruk i analysen

Kilde Vista Analyse
1.5	 	Analyseområder
Arbeidet med denne analysen omfatter vurderinger av følgende delområder:
o 	Det historiske sentrum
o 	Autotomta
o 	Gjøsvika
o 	Tollef Bredals vei 	– og området sør for 	jernbanestasjon
o 	Øverhagan
o 	Havsjøveien Næringspark

tilgjengelig	-	het for/til kunder
utvalg
pris på varen
arealpris
uttransport hjemlevering
arealmessig fleksibilitet
gode naboer -klynge

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	13

2	 	Planer og retningslinjer
2.1	 	Innledning
Røros bergstad og verdensarvsted er vurdert i flere regionale planer der kulturarven som ressurs,
bevaring og skjøtsel, formidling og kompetanse mv er vurdert.
2.2	 	Planprog	ram KDP sentrum
Denne analysen skal brukes som underlag til ny kommunedelplan for sentrum. Av planprogrammet
fremgår at fortetting og transformasjon er sentrale elementer i den nye planen. 	(Røros kommune,
udatert)	. Det skal tilrettelegges for 	utvikling mot 10	-minuttersbyen med fokus på knutepunktsutvikling,
og samordnet bolig	-, areal	- og transportplanlegging.
Mulighetsområdene er transformasjon, fortetting, bokvalitet, handel og næring i sentrum, tilgang til
friluftsområder og attraktivt sentr	um for handel og opplevelser.
Planarbeidet skal få frem og vurdere viktige interessemotsetninger for nye utbyggingområder og bidra
til å skape forståelse og verdivurdering av områdene. Kulturminneinteressene skal prioriteres fremfor
øvrige interesser/hensy	n.
Figur 	2-1 	Planavgresning i forhold til KPA 2019

Kilde Røros kommune

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	14

Tettstedsutvikling står sentralt i planarbeidet og målet er en kompakt tettstedsstruktur. Jernbanestasjon
kan være et utgangspunkt for knutepunktsutvikling. Et annet alternativ er et annet område med
sentrumsfunksjoner. Handel og næring er viktige temaområ	der i planarbeidet. En av utfordringene med
hensyn til handel er at tilgjengelig areal i sentrum ikke er egnet for store butikkformater som er i vekst
i dag. Begrenset parkeringskapasitet er en annen utfordring.
2.3	 	Kommuneplan
Kommuneplanens samfunnsdel 	bygge	r på verdiskaping og bokvalitet, helse og verdensarv 	(Røros
kommune, 2016)	.
Målet er å få et mer variert tilbud av boliger og boligtomter i Røros. Det legges vekt på gode bomiljøer
og en utvikling i sentrumsområdet. Kulturlivet	 skal videreutvikles. Temaplan for næring har flere detaljer
om verdiskaping.
2.4	 	Temaplan for næring
Kommunens temaplan for næring er en strategisk plan som skal peke retning for kommunens
næringsarbeid i planperioden. 	(Røros kommune,	 2017)	. Hovedmålet er å senke gjennomsnittsalderen i
befolkningen i	 komunen og oppnå vekst i antall arbeidsplasser. Strategiske retninger er en bærekraft 	og
utvikling på naturen og kulturens premisser, målrettet satsing på aldersgruppen 20	-35 år samt 	utvikling,
innovasjon gjennom kompetanse	. Det er satt opp åtte innsatsområder. Av disse er 	flere relevant for
denne analysen.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	15

Figur 	2-2 	Strategiske satsingsområder næring

Kilde Røros kommune
Oppsummert knyttet til areal for de åtte innsatsområdene:
 Røros skal ha et godt tilbud av næreingstomter og næringslokaler
 Det skal legges til rette for næringsklynger
 Fortetting og utnyttelse av Røros sentrum med samlokalisering, kontorklynger og
kontorfe	llesskap. Særlig gode vilkår for unge gr	ûndere.
 Ha	vsjøveien industriområde er prioritert område for ny industri
 Det historiske sentrum skal ha attraktige arenaer for variert handelsvirksomhet
 Parkeringsplasser utenfor sentrumskjernen
 Arealpolitikken skal tilrettelegge for økt fritidsbebyggelse
 Sentrum skal være en levende arena for helårs boliger, handel, tjenester, kulturnæring og
servering
 Tilrettelegge for verksteder, kontorfellesskap og samloklisering av små klynger for
kulturnærin	ger

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	16

2.5	 	Forvaltningsplan v	erdensarv	en
Det foreligger forvaltningsplan for verdensarven 2019	-2023 med formål om å	 beskytte fremragende
universelle verdier som er definert som grunnlag for verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen.
Forvaltningsplanen gir e	n oversikt over verdier og utfordringer for verdensarven.	 I planen inngår 3.
gangs sertifisering av Røros som bærekraftig reisemål.
For historiske bymiljø av nasjonal betydning som Røros Bergstad, gir strategien føringer for hvordan ny
bebyggelse skal unde	rordne seg eksisterende bygningsmasse og byplaner slik at det kulturhistoriske
særpreget bevares.
Byggehøyde, siktlinjer, volum, fargesetting og form
Utfordringene er mange og det pekes på at høyder på bebyggelse, tomtegrenser og byplanstruktur
oppretthold	es intakt.
Utvikling i hagalandskapet rundt bergstaden vurderes ut fra siktlinjer. Se kart under med ståsted
Slagghaugan.	 I planutkastet 	presiseres at det ved utvidelsesbehov for bedriftene i Tollef Bredals vei,
Stattene og Gjøssvika må avveies mellom byg	gehøyde og siktlinjer. Videre skal volum, fargesetting og
form på eksisterende og nye bygninger vurderes i forhold til helhetsbildet. Som del av dette
helhetsbildet inngår bergstaden, jordbruksområdene og åslandskapet slik at det ikke skapes visuelle
barri	erer.
Figur 	2-3 	Synsutsnitt i ulike retninger med ståsted Slagghaugan

Kilde Røros kommune
Tollef Bredals veg
Området på begge sider av Tollef Bredalsveg	 har lav bebyggelse 	– 1-3 etasjer 	– og dette bryter ikke
siktlinje. Det påpekes at høyere bygg vil bryte med profilen. Hvorvidt volum, fargesetting og form bryter
med helhetsbildet omtales ikke.
Øverhagan
Området grenser mot Sørsetran og lav etasjehøyde 	– 1-2 meter 	- bryter i følge planen ikke med siktlinjer.
Volum, fargesetting og form er ikke omtalt.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	17

Gjøssvika
Gjøssvika ligger lavere i terrenget enn de andre planområdene og kan i følge forvaltningsplanen tåle noe
høyere siktlinje.
Fritidsboliger
I Røros er det 3	 500 fritidsboliger og det er 	populært å ha fritidsbolig nært bergstaden. Dette gir en
miljøvennlig gevinst og et godt grunnlag for omsetning innen handel og tjenester.
Besøkspress
Alle verdensarvsteder er populære reisemål o	g må til enhver vurdere forholdet mellom besøksvolum
og kulturverdienes tåleevne/bærekraft.
Planmessige virkemidler
De planmessige virkemidlene som er brukt i sentrumssonen er byggehøyde ift siktlinjer, farge, volum og
form. Dette er forankret i plan	-og by	gningsloven under temaene kulturminner, landskap og
kulturmiljøer. Henssynssoner skal ha egne bestemmelser eller retningslinjer.

Av virkemidlene, med relevans for denne rapportens temaområde, som er nevnt i forvaltningsplanen
inngår kun byggehøyde som v	urderingskriterie. Verken volum, fargesetting eller form i forhold til
helhetsinntrykket inngår som planmessig rammebetingelse.
 Siktlinjer er brukt som hovedkriterie. Det er grunn til å etterlyse hvorfor ikke volum, fargesetting og
takvinkler/takvinkling i	kke er tatt med i vurderingene for opprettholde et godt grep på helhetsbildet.
2.6	 	Potensielle boligområder
Det ble i 2017 utført en boliganalyse for Røros 	(Feste Nordøst AS, 2017)	. Den avdekker flere
boligområder i sentrums randsone, men også noen i sentrumskjernen. 	Det pekes på behovet for å 	holde
på en tett og lav bebyggelse med autentiske paneler, vinduer og dører.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	18

Figur 	2-4 	Potensi	elle utbyggingsområder for bolig. Røros sentrum

Kilde Feste NordØst
Det foreslås flere områder i Gjøsvika 	(B) 	og sørover langs Osloveien	(A) 	 – områder som også er svært
godt egnet for næring og industri.
Det foreslås 	et område tranformasjonsområde av ek	sisterende næringsområde 	nord for	 Hitterelva	 og
noen mindre felt på sørsiden av Hittelva(C)	 og et ikke bebygd areal ved Stormvegen (	D)

Det bør vurderes om 	område 	A) Håelva og område 	B) Ytre Gjøsvika skal avsettes til boligformål eller til
næringsområder.
 Områdene C og D, ligger tettere på sentrum enn øvrige areal og er svært interessante områder for
utvikling og transformasjon til bolig.	 Dersom disse områdene prioriteres for boligformål vil det gi en
mijøvennlig gevinst i form av forventet 	redusert bil bruk, kort avstand til aktiviteter, opplevelser, handel
og arbeidsplasser.
2.7	 	Røros sentrum som handelsarena
I 2010 ble det gjennomført et arbeid med å legge strategier for handelsutvikling i Røros sentrum. 	(Røros
kommune	, 2010)	. På dette tidspunktet var 	planer 	om etablering av kjøpesenter og andre handelstilbud
utenfor sentrum og handelen i sentrum opplevde stagnasjon	 og nedgang i reiselivet.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	19

Resultatet var at det var bred oppslutning om å satse på bykjernen. Nedgang	en var særlig tydelig i
Bergmannsgata.	 Resultatene fra prosessen viste at det var størst engasjement rundt Kjerkgata og
mindre rundt Bergmannsgata.
Figur 	2-5 	Røros som handelsarena pr 2010

Kilde Røros 	kommune
Et viktig element i analysen var et ønske om et bedre «møte» med sentrum. Området med parken og
Røros samvirkelag mv ble pekt ut som viktig.
Blant visjonene var et differensiert handelstilbud med tilbud både for hverdagshandel/fastboende og
tilreisende. Etablering av gårdeiersamarbeid og felles markedsføring ble definert som målsetting.

Erfaringen har vist at det fortsatt er utfordrende å dr	ive handel og å tilby handel i Røros sentrum

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	20

3	 	Alt er i endring i varehandelen
3.1	 	Innledning
I dette kapitlet trekker vi opp noen hovedtrender 	i varehandelen de siste årene. Beskrivelsene er hentet
fra analyser Vista Analyse har gjennomført for blant andre Ro	gland fylkeskommune der vi har analysert
plasskrevende varehandel og for Kommunal	- og moderniseringsdepartementet der vi har analysert
utviklingen i varehandelen i forhold til utviklingen i tjenestekonsumet i bysentrum i forhold til utenfor
bysentrum i 36 	norske byer. Vi støtter oss også på Virkes handelsrapport. 	(Vista Analyse m fl , 2018)
(Vista Analyse, 2019)	 (Virke, 2019)	 og 	(Vista Analyse, Un	der arbeid, 2020)
Vi oppsummerer i punkter som kan være relevant i areidet med nye arealmessige disposisjoner
avslutningsvis etter hvert tema.
3.2	 	Ny teknologi endrer handelen
Globalisering og ny teknologi har påvirket varehandel de siste årene. Med internasjonalisering blir
tilbudet større, prisene følger internasjonalt nivå, kundene blir mer kresne og de endrer samtidig sitt
forbruksmønster og handleadferd.
Kundene er blitt m	er internasjonale og nettet brukes mer flittig, og en økende andel av handelen fra
utlandet skjer via internett, både fra nasjonale og utenlandske leverandører. Samtidig reiser folk mer og
handler når de er i utlandet. Ifølge Virke	1 øker netthandel mot utlandet mest, selv om den fortsatt
utgjør en liten andel av total omsetning. Fra 2011 til 2017 økte netthandelen med utlandet med 281
prosent, mens netthandelen i Norge økte med 101 prosent. Fysisk butikkhandel i utlandet økte med 62
prosent og fysisk butikkhandel i Norge økte med 17 prosent. Det er viktig å være oppmerksom på at
omsetningen i 	netthandelen 	i utgangspunktet er lav, slik at litt vekst gir store prosentvise utslag. Klær
er en av bransjene som 	særlig 	møter denne internasjo	nale nettkonkurransen.
Ny teknologi har også bidratt til at film og musikk ikke lenger selges i butikk, at reisebyråer ikke lenger
er å finne i gateplan og at kundene i økende grad må betjene seg selv i butikkene.
 Endringene i varehandelen påvirker særl	ig sentrum fordi de varene som tradisjonelt har vært solgt i sentrum
opplever nedgang i omsetning og særlig konkurranse med netthandel/streaming. Sentrum har også høyere
husleie som blir stadig vanskeligere for strøksgatehandelen å håndtere.
3.3	 	Fra varer til	 tjenester
Omsetningen av varer har stagnert i byenes sentrum, mens omsetningen av tjenester har økt de siste
årene. Dette er ikke kompensert av en vekst utenfor sentrum. Det pågår derfor en omlegging fra varer
til tjenester i sentrum	skjernene i de store b	yene	 og i kjøpesentrene.

1 Virke opererer med kroneverdier som ikke er prisjustert. Det gir høyere prosentverdier enn i rapporten forøvrig.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	21

I de fleste bysentrene går omsetningen i varehandelen ned, men nedgangen kompenseres ikke alltid av
en vekst utenfor sentrum verken for utvalgsvarer eller for plasskrevende varer. Det er først og fremst
omsetningen av utvalgsvarer	 som viser nedgang, uansett om denne foregår i eller utenfor sentrum.
Dette merkes i bysentrum fordi det er salg av utvalgsvarer som er best egnet for sentrumshandel. De
mest populære varene som handles over nett er utvalgsvarer som tradisjonelt er solgt i	 sentrum.
Figur 	3-1 	Utvikling i omsetning av utvalgsvarer i norske byers bysentrum. 2008	-2018.

Kilde Vista Analyse/SSB

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	22

Figur 	3-2 	Omsetning av varer og 	serveringstjenester i og utenfor sentrumssonen for 36 norske
byer samlet. 2008 til 2018. I kroner. Prisjustert KPI 2018.

Kilde Vista Analyse/SSB
Utviklingen stemmer over ens med utviklingen i vare	- og tjenestekonsumet i norske husholdninger. Se
Figur 	3-3. Denne utviklingen skjedde samtidig som veksten i vareforbruket stoppet nesten helt opp. Se
Figur 	3-4.
Figur 	3-3 	Utvikling i vare	- og tjenestekonsumet.

Kilde SSB

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	23

Figur 	3-4 	Utvikling i omsetning i noen utvalgte vareslag med 	historiske data tilbake til 2002.
Prosentvis endring for tre perioder. 2002	-2008. 2008	-2014. 2024	-2017. Prisjustert etter
KPI 2017.

Kilde SSB/Vista Analyse
 Omsetningen i husholdningenes forbruk har gjennomgått en sterk endring de siste to tiårene og det er derfor
i dag mindre grunnlag for å forvente at handel med varer kan bidra til et vitalt sentrum.
3.4	 	Arealprisene blir stadig viktigere
Samtidig som kundene 	handler 	mindre, fordi de handler 	andre steder og på andre måter, 	så 	påvirkes
prisene. Leieprisene er lavere i et lagerbygg i utkanten enn i strøksgater i sentrum. Kunden får mer for
pengene, men handelsnæringen tjener mindre. Dette ser vi også ved at prise	ne på utvalgsvarer ikke har
fulgt inflasjonstakten. Med stadig mindre marginer for kjedene, vil utslag på areal/leiekostnader slå ut.
Husleien er høyest i sentrum og handelsnæringen som presses på pris, trekker ut av sentrum til
rimeligere lokaler sentrums	eksternt. Økt tilbud med lave priser fra utlandet påvirker 	på den måten
sentrum direkte og indirekte.
Sentrum i større kommuner med stort kundeunderlag (som for eksempel turister eller handlende fra
nabokommuner) kan ha forretninger i sentrum med en omse	tning som ikke forsvarer leiekostnadene. I
stedet defineres de som brandstores/concept	-stores hvor utgiftene føres på markedsføringsbudsjettet	.
Konkurransen på pris og økt bruk av digital handel påvirker derfor store og små byer ulikt. Desto 	mindre
kundegr	unnlag 	en kommune	 har (trekker) desto 	lavere	 potensial for å lykkes som handelssted.
 Med økt konkurranse på pris og kundenes valg av prisgunstige alternativer, vil tilbud av varer som selges fra
rimelige tomter og rimelige bygg utenfor sentrum trekke fle	st kunder. For de fleste er det også høy grad av
«convenience» å handle med bil utenfor sentrumskjernen.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	24

3.5	 	Kontinuerlige endringer
Gjennom hele 2019 pågikk store endringer i varehandelen. Flere av de store sportskjedene sliter, mange
av kjedene reduserer på den enkelte butikks arealforbruk og antall enheter går ned. En av informantene
i undersøkelsen Vista Aanalyse gjennomførte for Ro	galand fylkeskommune opplyste at enkelte kjeder
reduserer antall butikker med flere titalls i 2019	. Andre uttaler at det handler om «å bli stor eller å bli
spist». En annen uttalelse er «vi kvitter oss med daukjøtt».
Samtidig varsles det at flere nettbutik	ker innen nisjesegmenter er i vekst. Skitt Fiske og Fjellsport er to
Vestfold	-baserte nettbutikker som 	begge 	har	 tatt ut stor	 vekst. Begge har sprunget ut av Komplett som
også er lokalisert i Vestfold. I følge DN er Sandefjord i ferd med å bli en hovedstad	 innen netthandel.
(Kilde Dagens Næringsliv)
Til tross for mye nedskalering og flere konkurser, så mener flere av våre informanter at det ikke er en
krise i handelen. Det pågår en konsolidering i et marked der mange trodde at forbruket av varer ville
stige	 til himmels. Det skjedde ikke og da vil noen forsvinne.
 Utfordringen for mindre kommuner som Røros er at når kjedene reduserer butikkantallet, så er det de
butikkene med det minste markedet som forsvinner først.
3.6	 	Vinnere og tapere i varehandelen
Brans	jeglidning og utfordrende bransjedefinisjoner
Myndighetene har 	styrt etter bransjespesifikke retningslinjer der plasskrevende varer har hatt en sentral
definisjon. 	Forretninger registrert under kategorien for 	bredt vareutvalg, 	sorterer forretninger i litt
større format under kategorien 	bredt utvalg av jernvarer, fargevarer, byggevarer 	mv. Her finner vi for
eksempel Biltema, Jula, Coop Byggmix i tillegg til Maxbo, Gausdal landhandel m fl. Rent statistisk er det
utfordrende at de store handelsenhetene er defi	nert under ulike bransjekoder. Det gir oss begrenset
mulighet til å følge utviklingen etter konsepter. Mens omsetningen i Biltema ligger under bransjekoden
byggevarer sammen med Gausdal landhandel, er Bilxtra sortert under bilrekvisita. Det gjør det
utfor	drende å avlede utvikling i omsetning i ulike bransjer/konsepter. En økende grad småvarer tilbys i
disse forretningene. Det har gitt en sterk bransjeglidning og enda mer utfordrende å lese utvikling i
statistikk. Vi må derfor på et lavere nivå for å hent	e ut informasjon.
De bransjene som inngår i unntak fra kjøpesenterbestemmelsene har gjennom flere tiår hatt tilgang til
billige tomter hvor de har etablert seg i billige bygg. Det kan ha gitt dem fortrinn som de andre ikke har,
og de har de siste årene u	tviklet et stort tilbud innen småvarer som har bidratt til bransjeglidning. På
den måten presser de prisene på varer ned og fungerer som prisdrivere. Samtidig har de klart å overleve
det økende prispresset internasjonalt av samme grunn.
 Bransjeglidningene utfordrer rammebetingelsene i varehandelen fordi utvalgsvarer etter hvert selges i de
samme forretningene som selger plasskrevende varer. Utfordringen er at plasskrevende varer er	 lokalisert
på billigere tomter og billigere bygg utenfor 	sentrum.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	25

Utallige nedleggelser og omstruktureringer siste to år
Det har vært stor usikkerhet i markedet de siste par årene, og helt frem til dags dato skjer det endringer.
Det kom en rekke konkurser og røde tall både i Norge og utlandet gjennom 2018 og 20	19, som Til Bords,
PM, Enklere Liv, Rafens, Hansen& Dysvik og Spaceworld. Ute forsvant merkevarer som Mulberry,
Tommy Hilfinger, Ralph Lauren for å nevne noen. Så ble tallene røde for blant andre MX	-sport (nå gått
inn i Intersport), Jernia, Nille, G	-Sport 	og Kid interiør. Nordli/Libris melder i mai 2019 at de skal legge
ned 30 butikker i inneværende år og Sport 1 har lagt ned i Oslo sentrum, på grunn av for høy husleie.
Listen ble supplert med Vita høsten 2019.
Kjøpesentrene omstrukturerer innholdet fra 	varer til tjenester og opplevelser. Helsesenter, bibliotek,
kino, bowling, bespisning er noen av tilbudene vi kommer til å se mer av i kjøpesentrene i året som
kommer. I tillegg øker andelen arealkrevende varehandelskonsepter i kjøpesentrene.	 (Kilde; Dagen	s
Næringsliv 20.08.18) m fl.
Private Equity selskaper
I årene med sterk vekst i varehandelen har investeringsviljen vært stor og antall oppkjøp fra PE	-fonds
(Private Equity Fonds) har vært økonomisk interessant. Mange av disse oppkjøpene har vært basert p	å
vekst i omsetningen 	– ikke minst fordi oppkjøp er finansiert med lån. Da veksten uteble gikk det nettopp
utover de forretningene som er eid av PE	-fonds som har utfordringer. Dagens Næringsliv skriver at 2019
var året de den ene butikkjeden gikk over end	e etter den andre. «PE	-selskaper har i flere år jaktet
vekstmuligheter innen varehandel. Nå er de blant dem som har merket handelsnedturen hardest»
(Dagens Næringsliv 30.12.19). Avisen skriver videre «Knallhard konkurranse fra nye utenlande kjeder og
nettb	utikker, proppfulle klesskap, overflod og forbrukerskam er blant faktorene som har bidratt til
nedturen. Ikke bare risikerer PE	-selskapene betydelige tap. De risikererer også å bli sittende innelåst i
kjedene utover den vanlige eierhorisonten på fem til sy	v år.» I dagens marked bør kjedene ha eiere med
lenger horisont enn tre til syv år.
 Markedet er stadig mer krevende og kontinuerlige krav til justering og tilpasning bidrar til at
reguleringsbestemmelser kan fungere som tvangstrøyer. Det kan bli behov for reguleringsbestemmelser som
i stedet kan fungere som redningsdrakt.
 At PE	-selskapen	e sliter økonomisk kan være en måte å justere markedet etter år med overetableringer.
Konsolidering
Det pågår en sterk konsolidering i varehandelen der noen vinner og andre taper. Det har antagelig vært
en overetablering som følge av oppgangstider som b	idrar til både oppkjøp og konkurser. Mens noen
forsvinner ut av markedet, styrker andre sin posisjon.
Markedsvinnere
Motstykket til disse negative trendene er de svenske kjedene Biltema, Clas Ohlson, Jula og Rusta. Disse
er sammen med Europris markedsvinne	rne. Ifølge Dagens Næringsliv (august 2018) omsatte Biltema for
4 mrd, Claes Ohlson for over 3 mrd, Jula for 2mrd og Europris for 5,5 mrd i 2017. Rusta er i sterk vekst
og øker sin posisjon i det norske markedet etter å ha bygget opp en god struktur etter 	30 år i bransjen.
Rusta er blitt en drager som trekker andre aktører mot samme lokalisering. Rusta søker lokaler på rundt

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	26

2 000 kvadratmeter utenfor bysentrum, men har også hatt suksess med lokalisering inne i kjøpesentre,
som er en erfaring fra Norge som 	er tatt med til Sverige. Alle disse er arealkrevende handelskonsepter
med stor mix av store og små varer som selges til markedsvennlige priser. Utfordringen er at det er
bevegelse i omsetningen hos mange av de store handelsenhetene, og endringene skjer ras	kt. Dette gjør
det vanskelig å lage prognoser. Men desto viktigere blir det å avdekke hvordan de planlegger for årene
som kommer.
3.7	 	Greta Thunberg	-effekten
Matskam, klesskam, flyskam og mye annen skam har slått sterkt inn i markedet i løpet av 2019 og mindr	e
omsetning enn forventet i julehandelen i 2019 tilskrives blant annet Thunberg	-effekten. Det er vanskelig
å forutse hvordan dette slår ut fremover, men delingsøkonomi, opplevelsesøkonomi og gjenbruk har i
økende grad blitt populært. Restriksjoner på bilbr	uk slår også ut på bruk av kollektive transportmidler.
 Økt fokus på miljø, med redusert forbruk og redusert tilgjengelighet med privatbil i bysentrum er i ferd med
å endre handlevaner og handleatferd.
3.8	 	Oppsummering av noen hovedpunkter
• 	Omstrukturering og konkurser
o 	Konsolidering i varehandelen der noen blir vi	nnere og andre blir tapere. Etter en
overetablering i varehandelen skjer det en stor grad av oppkjøp og konkurser. De
sterkeste merkevarene har svært høy omsetning og fungerer også som dragere på
andre butikker. Men dragerne endres over tid. Nye kommer til	 og gamle faller ut.
• 	Økt prispress
o 	Netthandelen øker og presser prisene ned.
o 	Med økt prispress blir husleien i bysentrum for høy, og til og med de store aktørene
trekker seg ut av sentrum.
o 	Vi ser mange konkurser.
o 	Vi ser økt tilfang av prisgunstige varer.
o 	Vi ser økt tilfang av store handelskonsepter med bredt utvalg av varer.
• 	Kjøpesentrene endrer innhold
o 	Antall butikker med utvalgsvarer går ned.
o 	En økende andel arealkrevende handelskonsepter erstatter små butikker med
utvalgsvarer.
o 	Tilbud av 	tjenester som servering, helsetjenester, aktiviteter (f eks bowling,
treningssentre mv), kultur (f eks kino) øker i kjøpesentrene.
• 	Forbruksendringer
o 	Kundene krever enkel tilgang til varer og tjenester. Et verdensomspennende varetilbud
på nett og god tilgan	g på stort utvalg og gode priser bidrar til økt interesse for
netthandel.
o 	Kundene søker bredt tilbud og stort utvalg på handelsstedene. De største
kjøpesentrene og de største byene har den høyeste omsetningen og det beste utvalget.
De får også flest kunder	 på besøk.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	27

o 	En tydelig overgang fra kjøp av varer til tjenester. Dette skjer både i bysentrum og i
kjøpesentrene.
• 	Økt omfang av netthandel
o 	En økende andel varer omsettes som «klikk & hent» 	- varen bestilles på nett og hentes
på lager av kunden.
o 	En økende a	ndel varer bestilles på nett og hentes på postkontor. Post i butikk har fått
utfordringer pga økende omfang pakker som skal lagres til kunden henter dem. Og
varer som skal returneres. Om lag halvparten av varer som bestilles på nett returneres
til butikk/l	ager.
o 	Usikkerhet rundt hvordan distribusjon av varer bestilt på nett skal skje fremtiden.
Utfordringene ligger i «the last mile».

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	28

4	 	Transport	 i endring
Netthandel og hjemtransport
Netthandelen øker, men andelen er fortsatt lav. 	Den ser også ut til å øke gjennom korona	-tiden. Men
det	 er 	 stor usikkerhet knyttet til hjemtransport av varen og ikke minst av omfanget av retur. 	Frakt hjem
til kunden er den største kostnaden. Det betyr at 	samlokalisering av varer blir viktig slik at
uttransportering til hytter og hus blir mest effektiv.
Nye handelsmønstre fører med seg nye utfordringer. Urbanisering fører til økt press på
sentrumsområder. Samtidig øker netthandel etterspørselen etter varetr	ansport hjem 	(Ørvig &
Eidhammer, 2019)	. Til sammen bidrar det til økte utfordringer ved 	The last mile	. Begrepet beskriver den
siste delen av en vares reise, som anses som spesielt kostbar å gjennomføre.
I mange europeiske byer 	har logistikkoperatører etablert seg i utkanten av byene 	(Ørvig & Eidhammer,
2019)	. Her har de tilgang på billige arealer for varer som skal transporteres til butikker i mer sentrale
strøk. Det er imidlertid tilpasset et distri	busjonsmønster med enkel tilgang til urbane områder, der
kunden selv tar ansvar for den siste kilometeren.
Figuren under viser hvordan endrede handelsmønstre fører til lengre reiser for logistikkoperatører. Etter
hvert som kundene etterspør varer på hentep	unkt eller levert hjem, øker det kravene til logistiikk og
transport.
Figur 	4-1 	Endrede handelsmønster gir lengre reiser for varetransport

Kilde: Statens vegvesen
Hentepunkt
Varer kjøpt på nettet kan bestill	es hjem eller til hentepunkter. I dag er hentepunkter håndtert ved post
i butikk, men det er tegn til at kapasiteten er i ferd med å nå sin grense. Aktører på nett har uttalt at
man nærmer seg smertegrensen for hva post i butikk kan håndtere, og blant anne	t Zalando ser etter
nye løsninger for å håndtere den økende mengder pakker 	(Shifter, 2019)	. Bedriften prøver for tiden en
ordning med 50 private hentepunkter. Løsningen går ut på at privatpersoner tar imot pakker fra
Postnord, og fungerer som hente	- og returpunkt for folk i nærheten.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	29

En annen aktør som prøver nye løsninger er Posten, som har 1	5 prosent vekst i pakkeleveringer årlig
(Frifagbevegelse, 2019)	. I Sandvika er mer enn 60 prosent av volumet hentet ut av postkontoret og
overført til kjøpesenteret. Pilotprosjektet er et samarbeid mellom Sandvika Storsenter og	 Posten, hvor
det er mulig å hente pakker, prøve å returnere på samme sted 	(ehandel.com, 2018)	. Det samme
konseptet prøves nå ut i Ski. Der planlegger man å overføre 38 prosent av volumet ved Ski postkontor
til et hentepunkt med	 prøverom og kundeservice på Ski Storsenter 	(Ehandel.no, 2019)	.
4.1	 	Sentrum og kvalitet
Omsetning av tjenesteyting synes å øke mest i byer med attraktive byrom, høy bygningsmessig kvalitet,
et stort kundeomland og en god 	bystruktur eller et stort kjøpesenter i sentrum.

Byer som har arbeidet målrettet mot å øke sentrums attraktivitet ser ut til å ha lykkes mer enn andre.
Det kan bety at utvikling av sentrums attraktivitet er viktigere enn stramme rammebetingelser med
detal	jstyring av ulike vareslag. Varer tilbys der det er kunder og der kunden trives med å være.
Bakgrunnen for målet om å trekke handelsvirksomhet til sentrum er at det bidrar til økt
sentrumsaktivitet (økt bruk av sentrum). En undersøkelse gjennomført i Engl	and, har en mer nyansert
analyse av hva som skaper vitalitet i bysentrum. 	(Sivaev, 2013)	 Den konkluderer med at antall
arbeidsplasser lokalisert i sentrum er en kritisk suksessfaktor for bysentrums vitalitet. Og viktigst av di	sse
er kontorarbeidsplassene for både offentlig og privat sektor. Å lokalisere kontorarbeidsplassene i
sentrum av byer og tettsteder gir flere kunder i sentrum, noe som igjen gir godt grunnlag for handel og
service.
Byfortetting gir samfunnsøkonomiske ver	dier knyttet til nyttevirkninger av miljøøkonomiske verdier,
sosiale verdier og økonomiske verdier. Menon har studert hvilke effekter som oppnås når individer
kommer tettere hverandre og hvordan økt tetthet genererer mer vekst. 	(Men	on Economics, 2017)
Menon konkluderte med at det ikke er en entydig sammenheng mellom fortetting og
samfunnsøkonomiske verdier. Men de peker på at økt tetthet fører til høyere lønn, lavere offentlige
utgifter, lavere energiforbruk og nedgang i konsump	riser.
Urbaniseringsgraden påvirkes av flere faktorer. Med mer attraktive og funksjonelle bykjerner, flere
arbeidsplasser i sentrum og bedre kollektivtransport, følger en økende interesse hos unge for å bo
urbant, og for kunnskapsarbeidere for å arbeide u	rbant. Dette gjør at bosettingen i økende grad klumper
seg i eller nær byene. Tidligere industriområder har blitt transformert til boliger, offentlige
rammebetingelser har reversert utflytting av varehandelen fra sentrum og bedre kollektive
transportmidler	 har bidratt har bedre tilgjengelighet til bysentrum.
 Handel i sentrum skal skje uten bruk av bil. Men varene skal uansett fraktes hjem. 	Samlokalisering av
varer (les forretninger) blir svært viktig i fremtiden.
 Det vil være	 viktig i et tidsperspektiv fram mot 2030 og 2050 å legge til rette for boligbygging i sentrum
gjennom fortetting. Dette vil igjen bidra til økt etterspørsel etter varer og tjenester i sentrum, som
stimulerer økonomisk vekst og sysselsetting. På den måten 	kan den handelen som de siste tiårene er
etablert utenfor sentrum trekkes tilbake mot sentrum. Utfordringen er at myndighetene forsøker å gjøre
det motsatte; først handel og deretter aktivitet.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	30

5	 	Næringsliv og lokalisering
5.1	 	Næringsklynger gir 	fortrinn
En del 	av 	diskusjonen om regional utvikling 	dreier seg ofte om 	hva som er viktigst for en regions
økonomiske utvikling 	– flere mennesker eller flere bedrifter. For regionalt næringsutviklingsarbeid kan
det være viktig å gå bak denne diskusjonen ve	d å spørre hva kan regionale aktører gjøre for å påvirke
regionens attraksjon til både mennesker (boligpreferanser) og virksomheter (lokaliserings	preferanser)	.
Michael Storper 	(Storper, 2013)	 påviser at den økende globaliser	ingen gjør at regional utvikling dels
avhenger av at regionale aktører reflekterer bevisst om hva som skal til for å løfte stedes attraktivitet.
Alle aktører må lære av	 andre 	men samtidig	 videreutvikle egne 	fortrinn	. Samtidig 	vil rammene for egen
utviklin	g være	 begrenset av de samfunnsmessige drivkreftene som omgir dem.
Men også teorier som tar utgangspunkt i bedriftsetableringer gir grunnlag for utvikling av politikk for
regional vekst.
Michael Porters «	Competetitve Advantage of Nations»	 var en viktig ins	pirasjonskilde for mange
byregioners arbeid med å styrke næringsliv og bedriftsetableringer. 	(Porter, 1990)	 Porter populariserte
ideen om at bedrifters lokaliseringsvalg ikke bare er avhengige av ressurser, lønnskostnader og
ma	kroøkonomiske rammebetingelser, men vel så mye samhandlingen i geografiske næringsklynger.
Porters resonnement ble videreutviklet av Nobelprisvinneren Paul Krugman, som påviste at geografisk
nærhet mellom virksomheter kan være viktig for deres konkurranse	evne. 	(Krugman, 1997)
Både Porters og Krugmans teorier har hatt stor påvirkning på politikkutformingen og hvordan byer og
regioner forholder seg til sin konkurransedyktighet og evne til å tiltrekke seg bedrifter.
5.2	 	Lokalisering 	av boliger og arbeidsplasser
Gjennom en rekke analyser Vista Analyse har gjennomført har vi dokumentert at når arbeidsplasser og
boliger er lokalisert utenfor sentrum, så er det utfordrende å få de yrkesaktive inn i sentrum for å handle.
Arbeidsplassers o	g boligers beliggenhet i forhold til handelstilbudene er relevant for hvor folk handler.
Med flere boliger inn i sentrum vil bruken av sentrum ta seg opp, men ofte er det de eldre som flytter
inn i bysentrum og deres forbruk av varer er lavere enn for eks	empel barnefamilier.
Kontorarbeidsplassers beliggenhet er særlig viktig.
Kvalitet og funksjonalitet i bygg og gate
Utviklingstrappa brukes til å identifisere i hvilken grad stedegne fortrinn endres og utvikles gjennom
ulike tiltak. 	Utviklingstrappa beskriver 	et sett av forutsetninger	 som må være tilstede for at et område
skal være attraktivt for 	en type bruk	. Trappa e	r et hjelpemiddel for å forstå sammenhenger 	– og
identifisere potensial for forbedring.	 Vi benytter et sett valgte kriterier for å vurdere potensialet.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	31

Figur 	5-1 	Utviklingstrapp for 	vekst i varehandel

Kilde 	Vista Analyse/Dyrvik arkitekter
5.3	 	Komparative fortrinn gir grunnlag for vekst
Når næringer vokser i en region er det ofte som følge av at virksomheter utvikler konkurransefortrinn
ved nærhet til en regions særegne attraksjons	egenskaper eller 	komparative fortrinn. Komparative
fortrinn kan være tilgang til verdifulle ressurser	 eller god organisering av areal	. I områder med høy
næringsaktivitet skjer det en raskere fortetting (mer effektiv arealbruk og transformasjon fra
arealkrevende til mindre 	arealkrevende virksomhet) enn i områder med lavere vekst 	(Vista Analyse og
Damwad, 2015)	.
Viljen og evnen hos 	lokale	 aktører til å videreutvikle 	stedegne	 fortrinn er dels avhengig av at de har en
identitet som knytter dem til stedet og dels av at de har muligheter til å utvikle relasjoner til potensielle
samarbeidspartnere.
Bedrifters lokaliseringsvalg er ikke bare er avhengige av ressurser, lønnskostnader	 og makroøkonomiske
rammebetingelser, men vel så mye samhandlingen i geografiske næringsklynger 	(Porter, 1990)	.
Geografisk nærhet mellom virksomheter kan være viktig for deres konkurranseevne 	(Krugman, 	1997)	.
Dette har hatt stor påvirkning på politikkutformingen og hvordan byer og regioner forholder seg til sin
konkurransedyktighet og evne til å tiltrekke seg bedrifter.
Potensialet for næringsklynger i Røros drøftes med bakgrunn i erfaringer fra and	re områder. Temaet er
godt egnet for drøfting i arbeidsgrupper.
5.4	 	Hjemmeorientert tjenesteproduksjon
Tross økende globalisering, produserer de fleste virksomheter og sysselsatte i alle rike land tjenester til
egen befolkning. Så godt som all offentlig virkso	mhet 	leverer 	tjenester for	 egne innbyggere	. Det samme
gjelder næringer som varehandel, servering. I alle rike land utgjør slik hjemmeorientert
tjenesteproduksjon over 2/3 av de sysselsatte. 	Andelen øker med økt tetthet.	 (Vista Ana	lyse og Damwad,
2015)	.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	32

5.5	 	Helse og omsorg 	– nye næringer i sterk vekst
Befolkningens s	ammensetning påvirker også næringsstrukturen. I Norge, som de andre OECD	-landene,
er det særlig aldringen 	som påvirker	 næringslivet	. E	ldre etterspør andre varer og tjen	ester enn yngre og
ved at færre sysselsatte per innbygger tvinger fram arbeidssparende effektiviseringer der hvor det er
mulig. 	En økt andel eldre åpner for nye næringer. 	De demo	grafiske endringene alene tilsier at stadig
flere mennesker vil arbeide innen	for helse	- og omsorgsyrkene, enten de er organisert i offentlig eller
privat sektor.
I tillegg til at vi blir eldre, har den demografiske utviklingen også vesentlig betydning for tilbudet av
arbeidskraft. Selv om befolkningen vokser, vokser ikke arbeidsst	yrken i samme takt, både fordi stadig
flere går ut av arbeidsstyrken som følge av pensjonering og som følge av 	flere 	uføretrygd	ede	.
Hovedårsaken til at befolkningen vokser 	har 	primært 	vært 	innvandring.
Røros har flere demografiske utfordringer.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	33

6	 	Næringsli	v i Røros
6.1	 	Innledning
Dette kapitlet gir en oversikt over næringslivet i Røros og hvilke utfordringer og muligheter næringslivet
selv har oppgitt som underlag for dette analysearbeidet. Innhenting av informasjon er gjort av Røros
Næringshage as	 i form av in	tervjuer med næringsaktørene i Røros.	 (Røros Næringshage as, 2019)
6.2	 	Virksomhetsområder
Det er et bredt tilfang av 	virksomhetsområder i kommunen og mange sterke merkenavn finnes. Blant
disse er Røros	meieriet	, Røros Slakteri, Røros Tweed, Røros 	Dører og 	Vindu	er.
Virksomheter i Røros ihht SSB 	næringsgruppering	:
o 	C - Industri
o 	E - Vannforsyning, avløps	- og renovasjonsvirkshomhet
o 	F - Bygge	- og anleggsvirksomhet
o 	G - Varehandel, reperasjon av motorvogner
o 	H - Transp	ort og lagring
o 	I - Overnattings	- og serveringsvirksomhet
o 	J - Informasjon og kommunikasjon
o 	K - Finansierings	- og forsikringsvirksomhet
o 	L - Omsetning og drift av fast eiendom
o 	M 	- Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
o 	N - Forretningsmessig tjenesteyting
o 	- Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
o 	Q - Helse	- og sosialtjenester
o 	R - Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
o 	S - Annen tjenesteyting
Sentrale funn	 sent	rum
 Høye leiepriser i sentrum utgjør en vesentlig hindring for nyetableringer¨
 Små marginer 	– hyppige frafall
 For få åpne møteplasser
 Handelsnæringen i en brytningstid
 Nisjebutikkene retter seg mot tilreisende
 Store lokale forskjeller på attraktiviteten i	 lokaler i sentrum
 Gangtrafikken konsentrert til nedre del av Kjerkgata
 Sentrum egner seg lite for daglige ærend for fastboende
 Sentrum egner seg svært godt til variert byliv
 Sentrum har tungvint adkomst og uegnete lokaler for moderne drift
 Vernehensyn gi	r begrensninger
 Tomme lokaler

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	34

Sentrale funn Tollef Bredalsvei
 Blanding av detaljhandel, kontor, industri, tjenesteyting og bolig
 Området har regulert seg selv 	-men mangler konkrete planer
 Inngår som en del av sentrumskjernen
 Bekymringer rundt jernbaneovergang
 Vanskelig adkomst
 Lite tilrettelagt for gående, syklende og biltrafikk
 Flere virksomheter med publikumstilgang har behov for oppgradering/forskjønning
 Virksomheter med behov for tungt	ransport vil bli værende i området i uoverskuelig framtid og
det er disse som ønsker publikumstilgang
 Virksomheter som Røros Tweed, Røros	meieriet, Røros Slakteri, Tamnes Transport.
 Utbedring av adkomst nødvendig
 Gangfelt og 	fartsbegrensning nødvendig
 Området bør prioriteres til handel, tjenesteyting, bolig og byromsaktivitet.
Sentrale funn Autotomta
 Sentrumsnært
 God tilgjengelighet
 En av Røros sine «drømmetomter» for næringsliv
 Vesentlig potensial for tjenesteyting, småentrep	renører og kontor. Også for bolig.
 Bør ikke legge tungtransport hit
 Verkstedsvirksomhet i dag
 Mange mindre leietakere
Sentrale funn Gjøsvika
 Innfallsporten til Røros
 Sterkt behov for oppgradering
 Stort potensial for utvikling
 Blanding av industri, plasskre	vende varehandel og tjenesteyting
 Området mangler en klar profil
 Deler av bygningsmassen i forfall
 Røros Dører og Vinduer ønsker å utvide
 Egnet for bilbasert handel
 God lagerplass
Sentrale funn Øverhagan
 Området skulle ikke vært brukt til industri 	– dagens aktører skulle vært lokalisert i Havsjøveien
 Krav om saltak, farge og kledning forutsettes ved utvidelser
 Utfartsområde til Småsetran turområde 	– parkeringen 	har for lav kapasitet
 Området har stort potensial for boligutbygging
 Området er svært synli	g fra Slagghaugene 	– Røros mest besøkte utsiktspunkt

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	35

Røros har lange industritradisjoner som støtter opp om moderne industri, men forskjønnig kan
likevel finne sted.
 Virksomhetene Norbit og Røros Produkter
Sentrale funn Havsjøveien Næringspark
 God tilgang 	på ferdigregulerte tomter for næringsutvikling
 Gode leievilkår i ferdige lokaler
 Tilgang på kapital for å gjennomføre flytting av eksisterende næringsvirksomhet fra andre
områder stopper pga mangel på tilgang på kapital.
 Godt egnet for næringsmiddelproduk	sjon 	– flere matprodusenter vil styrke matmiljøet i
regionen
 Godt egnet for transportører og virksomheter med stort transportbehov
 Røros Bryggeri 	– flere ønsker en utvikling av en «bilby»
Generelle funn
 Merkevaren Røros står sterkt
 Røros må styrke sin attr	aktivitet for unge/etablerere
 Behov for klare retningslinjer
 Næringsmiddelsindustrien er viktig
 Viktig å være bevisst ulike typer besøkende
 Fritidsboliger er en hjørnestein
 Innfarten til Røros påvirker totalinntrykket
 Parkering viktig for 	besøkende til sentrum
 Det har vært sterk fokus på å opprettholde varehandel i sentrum 	- men potensialet er ikke
utnyttet.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	36

7	 	Reiseliv i	 Røros
Destinasjon Røros har gjennomført en 	markeds	undersøkelse for å avdekke hva som kjennetegner
merkevaren Røros. Dette 	avsnittet trekker opp noen av hovedkonklusjonene.	 Avslutnignsvis
oppsummerer vi utfordringer og muligheter knyttet til reiseliv og næringsliv på Røros.
7.1	 	Røros er en kjent attraksjon blant nordmenn
Kort oppsummert	 om hovedresultatene	:
o 	6 av 10 	nordmenn har vært på Røros
o 	Det er flest besøkende fra nærliggende fylker
o 	Gruvedriften er det flest assosierer med Røros 	– kulturarv og bebyggelse kommer tett etter
o 	Røros kirke og Rørosmartnan topper listen over kjente severdigheter
o 	Mange ønsker å besøke Rø	ros men mangler kunnskap om hva Røros kan tilby
Muligheter	: Når det er flest besøkende fra det omkringliggende omland kan det samtidig bety gjenkjøp.
Det er positivt. Men i så fall vil tilbud knyttet til opplevelser og aktiviteter være viktig. Gruvedriften	 utgjør
hovedprofilen til produktet. Det er interessant fordi det åpner for å utvikle flere produkter knyttet til
gruvehistorien.
Interesse for Rørosmartnan er også interessant fordi det åpner for muligheter for å selge produkter som
selges på martnan ogs	å resten av året.
Mangel på kunnskap om andre tilbud på Røros kan handle om at det ikke er så mange flere tilbud på
Røros eller at de 	tilbudene som eksisterer 	ikke fenger tilstrekkelig.
Tabellen under 	viser at avstand og reisemiddelvalg er en barriere. D	esto lenger reise desto viktigere er
behovet for mange opplevelser. Det gjelder også for gjenkjøp. 	Samtidig er det viktig å registrere at
naturopplevelser er en viktig driver for besøkende og for de som ikke har besøkt. Muliget til å oppleve
lokal kultur o	g livsstil er en interessant 	del av produktet som etterspørres. 	Dette stemmer overens med
det turister etterspør i andre områder.
I Innovasjon Norges Håndbok for reisemålsutvikling 	(Innovasjon Norge, udatert)	 beskriver Innovas	jon
Norge 	verdibegrepet opplevelsesverdien. Dette omfatter attraksjonskraften på destinasjonen. Desto
større attraksjonskraft og opplevelsesverdi, desto lenger er vi villige til å reise. Setter vi dette sammen
med svarene i undersøkelsen til Destinasjon Rø	ros ser vi at 1) kundene mangler kunnskap om det Røros
byr på og 2) de synes reisen er lang. Av dette leser vi at både reise	- og betalingsvillighet er avledet av
opplevelsesverdiene. Dermed har opplevelsesverdiene direkte påvirkning på 	økonomisk verdi og e	r
nøkkel til økt lønnsomhet.
Kundens reisevalg henger sammen med det funksjonelle (minst mulig motstand) og det emosjonelle
(opplevelser som berører/gir mening). Veilederen konkluderer med 	et behov for økt fokus mot
opplevelse.
Målet er å skape et 	tilbud som har en sannsynliggjort verdi for så mange som mulig i målgruppen.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	37

Fokus hos produsent må flyttes fra produkt og service til kundens opplevelse. Når kunden mangler kunnskap
om mulige opplevelser blir det utfordrende å få flere gjester.
 Røros har stedskvaliteter, bygningsmiljøer, spisesteder og overnattingssteder i tillegg	 til kulturopplevelser.
Men er det tilstrekkelig med tilbud for den moderne turist?
 Veilederen peker på at opplevelsesproduktet må gi mening for turisten og møte forventninger og behov.
Tabell 	7-1 	Oversikt	 over hva som turister forbinder med Røros 	– hos de som har besøkt og ikke har
besøkt Røros.

Kilde Destinasjon Røros
I tabellen under er ulike attraksjonselementer vurdert for åtte destinasjoner. Kulturhistorie står svært
sterkt for Røros som har høyeste	 score. Røros har også fått nest best 	score etter Lofoten 	for rykte og
rennommé. Røros er imidlertid nest laveste score for tilbud av fritidsaktiviteter og lav score på handel
og shopping. 	For shopping	 er det bare Bergen og Trondheim som har fått høy score	. Det kan vise seg å
være utfordrende å tilby et godt handelstilbud på små steder som Røros. Røros scorer lavest på
infrastruktur som transport.
Tabell 	7-2 	Attraksjons	elementer

Kilde Destinasjon Røros

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	38

Dersom disse resultatene skal brukes til å vurdere behov for utvikling av reiselivsproduktet, er
handelstilbud/shopping og tilgang til fritidsaktiviteter det som kan være blant de faktorer det er mulig å gjøre
noe med
 Kopler man de to undersøkelsene hører 	fritidsaktiviteter og naturopplevelser sammen.
Bærekraft
Bærekraft som verdigrunnlag står sentralt i håndboka til Innovasjon Norge. Vista Analyse gjennomførte
en evaluering av Bærekraftige reisemål for Innovasjon Norge hvor Røros var ett av fire case. 	(Vista
Analyse, 2016)	 .
Bærekraft er en sentral del av UNESCOs krav til World Heritage for å sikre bærekraftig reisemål 	på de
som har verdensarv	status	. Verdensarvkonvensjonen t	olkes slik at bærekraftig reiseliv blir 	inkludert.
Arbdeidet med bærekraft startet i Røros i 2007. Evalueringen avdekket 	at 	mens Røros hadde som mål å
gjøre reiselivsnæringen mer bevisst på bærekraft, var målet for eksempelvis Trysil å hente ut en
økonomisk gevinst knyttet til blant annet avfall	, energi mv.
I bærekraftsprosjektet til Røros var blant annet et av målene å utvikle Rørosregionen til Nordens ledende
matkulturregion.
Evalueringen viste at det var svært viktig med forankring i kommunene.	 I Røros 	 var 	bærekraft en
førende strategi. I evalueringen kom det fram at arbeidet med bærekraft var for dårlig forankret lenger
ned i det kommunale hierarkiet. Og det ble påpekt at forankringen «kun» var et vedtak, men at det
manglet føringer. Røros Hotell var sentra	l aktør men etter de tre pilotårene var forankringen i bedriftene
blitt mindre. 	Bærekraftig Reiseliv har likevel hatt betydning for Røros som blant annet har oppnådd
globale priser. Det pekes på en utfordring med at det ikke har vært tilstrekkelig med midl	er til å
markedsføre de produkter og tjenester som er utviklet gjennom bærekraftsprosessen.
 Kopler man målet om matkulturregion med handel/shopping i tabellen over, har man en mulighet for
utvikling og forbedring av opplevelses	verdien.
Reisemålets attr	aksjonskraft ligger i helheten og at alle tjener på gode helhetlige og langsiktige løsninger.
Se figur under.
Figur 	7-1 	Helhetlig bilde av reisemålet

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	39

Kilde Innovasjon Norge

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	40

8	 	Fakta om 	Røros
8.1	 	Innledning
I dette kapitlet går vi gjennom utviklingen de siste årene 	innen handel og	 næringsliv. Vi trekker opp noen
utfordringer og noen muligheter.	 Vi oppsummerer 	hvert deltema avslutningsvis med faktorer som blir
viktig å følge opp i 	arealbruksstrategien.
8.2	 	Godt kundeunderlag for handel
Folketallet i Røros har holdt seg stabilt med en liten vekst de siste årene. 	Mens flere av nabokommunene
har hatt en befolkningsnedgang 	har Tynset og Røros tatt ut 	en liten vekst. 	Hele regionen har imidle	rtid
hatt en vekst i antall 	fritidsboliger, men Røros har hatt en klart største veksten. 	Når antall fritidsboliger
nærmer seg 3	 400	 gir det et betydelig grunnlag for handels	omsetning og tilbud av husholdningsrettet
tjenestetilbud.
Figur 	8-1 	Innbyggere og fritidsboliger	: Røros og nabokommuner. 2008	-2018

Kilde SSB/Vista Analyse
 Stort tilfang av kjøpekraft som følge av et høyt antall fritidsboliger gir et godt underlag for godt lokalt tilbud.
8.3	 	Privat 	næringsaktivitet preger kommunen
Mens mange kommuner 	har sysselsettingsgrunnlag 	i offentlig sektor, skiller Røros kommune seg ut med
å ha 	et ster	kt privat næringsliv. 	Andel	en ledige 	har gått ned siste årene	 og ligger langt under landssnittet	.
Samtidig ser 	vi at det er 	flere nyetableringer i 	Røros enn i nabokommunene. 	Likevel går antall privat
sysselsatte noe ned. Men det kan ha med 	en aldrende befolkning å gjøre. Gjennomsnittsinntekten 	ligger
nær landsgjennomsnittet og høy	est i regionen. 	Se 	Figur 	8-2 til 	Figur 	8-4.
I Figur 	8-5 har vi 	benyttet Vista Analyses egen statistiske database der vi har sortert bransjer etter 	seks
arealbrukskategorier. 	Figuren viser at Røros har 	langt færre 	 sysselsatte i offentlig sektor	 enn Tynset og
betydel	ig flere sysselsatt i produksjonsbedrifter. 	Det som er et fortrinn for Røros kan raskt bli en
utfordring. For de fleste av bedriftene er i den kategorien vi har definert som «flyttbar produksjon».

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	41

Dette er bedrifter som 	normalt lokaliserer seg der de har t	ilgang til stabil og kompetent arbeidskraft	,
rimelige arealer/husleie og god 	arealmessig 	fleksibilitet	. De er 	sårbare 	i forhold til marked og 	dette er
bedrifter som ved markedsmessige endringer kan flytte ut. Det er svært viktig å 	legge til rette for
produ	ksjonsbedriftene gjennom god arealpolitikk.
Figur 	8-2 	Utvikling i andel ikke sysselsatte	 og 	 andel ledige. Røros og nabokommuner. 2008 til
2018.

Kilde SSB/Vista Analyse
Figur 	8-3 	Utvikling i nyetableringer og nedleggelser. Røros og nabokommuner. 2008 til 2018.

Kilde SSB/Vista Analyse
Figur 	8-4 	Antall syssel	satte i privat sektor og gje	nnomsnittsinntekt. Røros og nabokommuner.
2008 til 2018.

Kilde SSB/Vista Analyse

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	42

Figur 	8-5 	Sysselsetting etter arealbrukskategorier. 	Antall sysselsatte. 	Røros og Tynset. 2008	-2017

Kilde 	SSB/Vista Analyse
 Røros 	bør prioritere å	 tilrettelegge for gode arealreserver for privat næringsliv som er en bærebjelke i
kommunen
8.4	 	Stor import av kjøpekraft
Omsetningen i varehandel i 	Røros er svært høy. 	37 prosent av omsetningen er	 import av 	kjøpekraft	. Se
Figur 	8-6. Med nær 3	 400 fritidsboliger er det grunn til å anta at fritidsbrukerne	 står for en betydelig del
av omsetningen. 	Det betyr at tilreisende utgjør en svært viktig del av kundegrunnlaget.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	43

Figur 	8-6 	Omsetning i varehandelen i Røros sammenliknet med snitt for land og nabokommuner.
2008	-2018. Prisjustert etter KPI/SSB

Kilde Vista Analyse, SSB
 I en videre tilrettelegging for handel 	bør det tilstrebes god tilgjengelighet for tilreisende hytteturister 	– med
særlig vekt på samlokalisering av tilbud slik at det blir enkelt å 	handle i Røros. Faktorene tid og utvalg blir
særlig viktig.
Vi ser imidlertid at omsetningen, som vi har vist målt per innbygger, har gått ned de siste årene.
Nedgangen har foregått også på landsbasis, men den har vært betydelig større for Røros enn for l	andet.
I det følgende ser vi på flere detaljer i omsetningsutviklingen av ulike vareslag	.
Omsetningen totalt sett har gått ned	 mens kategorien «bredt vareutvalg» har økt. Dagligvarer har holdt
seg stabilt	 på et høyt nivå. 	Det er 50 prosent overdekning av 	dagligvarer, så det er tydelig at
dagligvaretilbudet i Røros er bra. 	Holtålen har 25 prosent underdekning av dagligvarer	, mens Os har en
betydelig underdekning. 	Se figurene under.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	44

Figur 	8-7 	Omsetning etter varegrupper. Røros kommune. Per innbygger. 2008	-2018. Prisjustert
etter KPI/SSB

Figur 	8-8 	Omsetning etter varegrupper. Landet. Per innbygger. 2008	-2018. Prisjust	ert etter
KPI/SSB	.

Kilde Vista Analyse, SSB

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	45

Det er grunn til å anta at hyttegjester og 	eventuelt også 	innbyggere i nabokommuner 	på jobb i Røros 	handler
daglig	varer i Røros ettersom dekningsgraden 	er 	over 160 prosent (60% 	overdekning/import av kjøpekraft).
Det er derfor viktig å	 opprettholde og tilrettelegge for et godt tilgjengelig og variert tilbud innen dagligvarer
for 	denne gruppen. Biltilgjengelighet her 	er 	avgjørende.
 Oms	etningen av varer i kategorien «bredt vareutva	lg» øker på	 landsbasis og ligger på et høyt nivå i Røros
sammenliknet med snitt for landet. Tilbudet er svært viktig for Røros som handelssted.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	46

9	 	Arealbruken i Røros
9.1	 	Innledning
Røros har mange kvaliteter og mange komparative fortrinn. Bærekraftige industri	bedrifter, stort tilfang
av hyttegjester, en strøm av turister, en bygningsmasse med verdensarvstatus, en lang rekke
merkevarer (med merkenavnet Røros) som står støtt med kvalitetsstempel. Dette er viktig å ta vare på.
Det er alltid positivt med innovasjon	 og det man kaller kunnskapsbedrifter. Men det er viktig å ta vare
på all kunnskapen de eksisterende bedriftene sitter på i dag. Og ikke alltid strebe etter noe annet.
Arealbruken følger en relativt logisk struktur	.
9.2	 	Arealstruktur
Næringsarealene i Røros ligger langs to akser etter hovedveinettet. Vi har delt inn disse aksene i ulike
delfelt. Delfeltene har ulikt innhold. 	Områdene følger naturlig hovedveinettet og viser at utviklingen har
foregått over mange tiår der noen områder fr	emstår som moderne næringsområder mens andre har
ulikt potensial for transformasjon. Dette gjelder særlig de som ligger tettest på sentrumskjernen.
Delområdene omtales under.
Figur 	9-1 	Næringsområder Røros sentrum	. (Havsjøveien industriområde lenger ut)

Kilde Dyvik arkitekter

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	47

9.3	 	Delområdene
Felt A 	– Tollef Bredalsvei
Området 	bærer preg av å ha vært et viktig industriområde for Røros gjennom lang tid med 	blant annet
meieri og slakteri. Omr	ådet ligger ved togstasjonen, noe som gjør det godt egnet for
kunnskapsbedrifter. Området ligger også tett opp mot historisk sentrum på den ene siden og
idrettsområde på den andre siden, noe som gjør det egnet for moderne boligutbygging. Det betyr at
områ	det også er egnet for husholdningsrettede tilbud innen varehandel og service/tjenesteyting.
Området har utfordringer mht tilgjengelighet. Det er også en utfordring at adkomsten	 til boligområdene
lenger 	inn/vest har tilgjengelighet gjennom industriområdet.
Dette er et område vi mener det er grunnlag for å utfordre og transformere til nytt innhold.	 Tar vi
utgangspunkt i de elementene vi har lagt inn i Utviklingstrappa, ser vi at Tollef Bredalsvei har mange
fortrinn for utvikling. Utfordringen er imidlertid 	tilgjengelighet. Fordelen med området er at området
kan over tid oppnå gode arealpriser noe som både stimulerer til bedre tilgjengelighet og som stimulerer
til utfasing av industri og transport.
Figur 	9-2 	Styr	ker og svakheter 	– varehandel 	- Tollef Bredalsvei

Kilde Vista Analyse og Dyvik ark
Felt B 	– Øverhagan
Området ligger 	eksponert mot 	 slagghaugene 	museet 	og 	har derfor begrenset potensial for utvikling for
annet enn boliger. Lave industribygg er etablert i området.
Dette er et område vi mener det er utfordrende å utvikle for annen virksomhet enn boliger.	 Området
ligger i utkanten av sentrum og det er sterke a	realmessige føringer på området som ligger tett opp mot
slagghaugene og det kulturhistoriske landskapet.
Figur 	9-3 	Styrker og svakheter 	– varehandel 	- Øverhagan

Kilde Vista Analyse og Dyvik ark
tilgjengelig-het for/til kunder
utvalg
pris på varen
arealpris
uttransport
arealmessig fleksibilitet
Gode naboer 	-	klynge
tilgjengelig-het for/til kunder
utvalg
pris på varen
arealpris
uttransport
arealmessig fleksibilitet
Gode naboer 	-	klynge

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	48

Felt C 	– Auto	tomta
Området ligger sentralt lokalisert relativt nær sentrum. Likevel er gangavstanden og adkomst til sentrum
en liten barriere. En rundkjøring, hovedvei og bru over Glomma 	gjør at aksen mot sentrum ikke oppleves
som attraktiv.
Området huser særlig tjenes	teyting, kontorer og mye virksomhet som er rettet mot lokale
husholdninger. En del eldre bygningsmasse og lav arealutnyttelse preger feltet.
Området kan utfordres i forhold til arealeffektivisering og klyngeplan	legging	.
Figur 	9-4 	Styrker og svakheter 	– varehandel 	- Autotomta

Kilde Vista Analyse og Dyvik ark
Felt D 	– Industriområdet
På industriområdet sør for Gjettjønna er de største bedriftene i Røros i daglokalisert. Dette er et v	iktig
næringsområde. Tilrettelegging av areal for denne type virksomhet blir viktig i årene fremover. Røros
har en solid næringsklynge 	for industri og produksjon som det må tilrettelegges for.
Området er viktig og viser at det er behov for næringsareal t	il arealkrevende virksomhet i Røros.
Felt E mm 	– Havsjøveien 	og Gjøsvika	 inkl Shelltomta
Det er flere områder sørover langs Osloveien som er godt egnet for videre utbygging av industri,
produksjon, lager og logistikk mv. Slike områder er viktig å sette av 	som næringsareal slik at virksomhet
som flytter ut av sentrum når fortetting og transformasjon pågår, har egnete arealer å flytte til.
Slike områder trekker gjerne til seg arealkrevende varehandel. Det bør vurderes nøye om det skal være
handelstilbud i disse områdene.
Figur 	9-5 	Styrker og svakheter 	– varehandel 	– Havsjøveien 	- Gjøsvika 	- She	lltomta

Kilde Vista Analyse og Dyvik ark
tilgjengelig-het for/til kunder
utvalg
pris på varen
arealpris
uttransport
arealmessig fleksibilitet
Gode naboer 	-	klynge
tilgjengelig	-	het
arealpris
uttransport
arealmessig fleksibilitet
Gode naboer 	-	klynge
arealeffektivitet

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	49

Felt F 	– Historisk sentrum
Historisk sentrum er perlen i Røros. Sentrum trekker turister gjennom hele året og er kjernen for mange
arrangementer som blant annet Martnan. Historisk sentrum er underlagt sterke restr	iksjoner på både
innhold og utvikling.
Sentrum har naturlig nok en lang historie sett fra et næringsperspektiv. Verksteder, handel og
tjenesteyting har sammen med boligfunksjoner preget sentrumskjernen. I dag bærer gata særlig preg
av å være tilrettelagt f	or turister. 	De viktigste gatene er Kjerkgata og Bergmannsgata.
Planmyndighetene har hatt som mål å opprettholde handel i gateplan,men med har vist seg utfordrende
å få til. Noen av byggene er derfor vurdert omgjort til kontorer.
Med den store tilgangen 	til turister som gjerne går gjennom gatene for å hygge seg, ligger det et
potensial for utvikling av et innhold som er tilpasset dette segmentet, men det krever forståelse for hva
de søker.
Figur 	9-6 	Styrker 	og svakheter 	– varehandel 	– historisk sentrum

Kilde Vista Analyse og Dyvik ark
Figur 	9-7 	Styrker og svakheter 	– varehandel 	– Sentrum vest

Kilde Vista Analyse og Dyvik ark
9.4	 	Oppsummert
I figuren under har vi skissert en mulig fremtidig differensiert 	struktur på fremtidig 	arealbruk	.
tilgjengelig	-	het for/til kunder
utvalg
pris på varen
arealpris
uttransport
arealmessig fleksibilitet
Gode naboer 	-	klynge
tilgjengelig	-	het for/til kunder
utvalg
pris på varen
arealpris
uttransport
arealmessig fleksibilitet
Gode naboer 	-	klynge

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	50

Figur 	9-8 	Oppsummert om innhold og potenisal i næringsaksene.

Kilde Dyvik arkitekter

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	51

10	 	MULIGHETER
I dette kapitlet trekker vi opp mulighetene for en god utvikling i de ulike delområdene.	 Målet er å ivareta
de komparative fortrinn Røros har. Vi har illustrert disse fortrinnene i figuren under.

10.1	 	Helhetlig grep
Med utgangspunkt i kommunens temaplan for næ	ring er industri, lokalmal, kultur, handel og reiseliv
spesifikke temaområder. Hver for seg er de viktige for Røros. Dersom de kan utvikles med mål om å
oppnå økonomiske synergier vil de stå sterkere. Sett i en romlig kontekst, som er sentralt i arbeidet m	ed
en arealplan, vil det ikke være likegyldig hvor tilbudet av varer, servering og kultur er lokalisert. Det er
videre ikke likegyldig hvordan fritidsboligene er lokalisert i forhold til tilbudene. Potensial for slike
synergier kan være tema i prosessmøte.
Røros sin kjernevirksomhet er produksjon av varer og opplevelser. Varene produseres i
industribedriftene og opplevelsene produseres i sentrum for tilreisende turister, hyttegjester og
lokalbefolkning.
Sentrums attraktivitet er viktig for handel og service	. Røros har her et sterkt komparaktivt fortrinn. Men
kunne sentrumstilbudene vært mer kompakte? Kunne delområdene hatt en tydeligere differensiert
struktur? Og hvordan skal Røros sentrum håndtere en økt andel kjøp av tjenester i forhold til varer?
Røros ha	r også et potensial for å samlokalisere den varehandelen som er uegnet i sentrum inn i ett felles
område. Det gir mest tilfredshet for de handlende, herunder ikke minst hyttegjestene som ofte har det
travelt med å komme seg til hytta på fredag kveld.
Bolig	er er på vei inn i sentrum	 i alle norske byer og tettsteder som er i vekst. Røros har med 	sitt sterke
næringsliv et potensial for 	vekst og utvikling. 	Som alle andre byer og tettsteder er det et ønske å 	bidra

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	52

til at flere mennesker bor i sentrum. Samtidig e	r det et mål å ha utadrettet aktivitet i første etasje. Fram
til nå har handel stått sentralt, men det er nødvendig å tenke annerledes i tiden fremover.
Utfordringen er ikke bare mangel på disponibelt areal i sentrum men også restriksjoner knyttet til
bygg	ehøyde som følge av Røros sin kulturarvstatus.	 Det gir begrenset utbyggingspotensial og dyre
leiligheter når det kun kan bygges i to høyder. I tillegg gir det få personer og lav tetthet i sentrum	 og
boliprisene blir høye desto færre etasjer byggene har.
Figur 	10	-1 	Arealstruktur næring

Kilde Dyvik arkitekter
10.2	 	Takhøyde
En definert begrensning 	for utvikling i sentrum har vært at takhøydene i hele synsfeltet fra 	slagghaugene
skal begrenses til to etasjer. 	Dette er begrunnet i viktigheten av å bevare Røros´historiske profil	 og
ivaretakelse av kulturarven som overordnet alle planer i Røros. Vi har 	valgt å se spesifikt på 	takhøyde
som kriterie. I forvaltningsplanen er også 	volum, fargesetting og form	 benyttet som kriterie i tillegg til
takhøyde, men ut fra beskrivelse av de ulike feltene kan det se ut som om takhøyde er viet spesielle
oppmerksomhet. 	Vi har lagt til grunn at fargesetting, volum og form (herunder takvinkler og takvinkling)
kan ha like stor betydning. To etasjer har vært brukt som planmessig begrensning	 enten byggene skal
brukes til boliger eller til næring.
Bildet under viser 	hvordan takhøyder og takprofiler varierer mye	 (Figur 	10	-2). Bildet 	er tatt fra rampen
ved museumsinngangen. Særlig bygningene i bakkant viser en større høyde enn øvrige	 to etasjers
bygninger.	 Her ligger både driftsbygninger og industribygg som ruver over øvrig bebyggelse. Det som

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	53

imidlertid er felles er lik takvinkel og variasjon i retning av saltakene. Det gir en helhet til tross for ulike
høyder.	 Denne helheten og vari	asjonene er utgangspunkt for vår analyse.
Figur 	10	-2 	Takprofiler og takhøyde

Kilde Vista Analyse
Med utgangspunkt i dagens situasjon har vi i figurene under eksemplifisert en videreføring av
eksiterende bygningsstruktur med 	en økt takhøyde i nedre deler ved stasjonsområdet/Tollef Bredalsvei
som er 	et område som er særlig godt 	egnet for transformasjon 	og fortetting	. Nye bygg er fargelagt i
bildene under. 	Området ligger lavere i terrenget enn Bergstaden	. Det er i våre skisser lagt vekt på å
utnytte terrengforskjellene og samtidig holde alle høyder under kirkens bakkenivå. Takprofil er svært
viktig og båd	e takvinkel og variasjon i saltakenes retning blir sentral	e elementer i våre skisser.	 Det	 bør
gjøres videre studier av hvilke høyder og utnyttelse området tåler.	 Etter våre vurderinger vil området
rundt stasjonen kunne utnyttes mer arealeffektivt uten at d	et går på bekostning av siktlinjer og miljø.
De byggene som er skissert er på tre til fire etasjer. Høyest ned mot elva. Skissene er kun ment som et
utgangspunkt for videre vurderinger. Poenget med skissene er at en reguleringsbestemmelse som alene
knytter	 seg til antall etasjer utelater faktorer som krav til saltak, krav til saltak i ulike retninger og ulike
høyder samt mulighetene som ligger i høydeforskjeller (koter) og helhetlige siktlinjer. I forslaget ligger
altså ikke inne bygg med tre til fire etasj	er i dagens sentrumssone. 	Hnesikten 	er å illustrere at i en
transformasjon av industriområdet rundt stasjonen kan det ligge et potensial som ikke er tilstrekkelig
utredet. 	Flere etasjer vil gi eksempelvis flere boliger, rimeligere boliger og lokaler til fo	rretninger som
har for stor arealflate til at de er egnet i det historiske sentrum.
I Figur 	10	-3 og 	Figur 	10	-4 har vi vurdert et potensial for utvikling i 	Tollef Bredalsvei/stasjonsområdet
ned til elva. 	De to skissene er vist fra ulike sider med Kjerkgata som utgangspunkt. 	Antall etasjer er økt
med opp til fem i de nederste byggene ned mot elva der terrenget ligger ytterligere lavere. Det er
spesielt tatt hensyn til kirken som er et landemerke i Røros. Bygg farget rosa er de nye byggene, mens
de grå er eksisterende. Vi har s	upplert de to skissene med en skisse der de nye byggene med økt høyde
har samme farge som 	øvrig bygningsmasse.	 Takvinklene er de samme som i eksisterende bygningsmasse
og det er valgt ulike retninger på saltakene. Dette gir en helhet som bidrar til at økt 	høyde ikke trekker
oppmerksomhet.
I de neste figurene (	Figur 	10	-5) har vi skissemessig fremstilt hvordan utsikten vil være sett fra
Slagghaugene. Det har vært pekt spes	ifikt på at utsikten fra Slagghaugene må legges til grunn ved

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	54

vurdering av høyder. Slagghaugene er blant de mest besøkte utsiktspunktene i Røros. Ved å velge større
høyder i stasjonsområdet, stille krav til saltak som legger i ulike retninger, riktig farge	- og materialvalg
kan det tilrettelegges for en fortetting med moderne boliger tett opp til sentrum uten at det forringer
siktlinjene. Dette vil gi økt tetthet, gunstigere arealpriser, flere folk i sentrum, økt bruk av sentrum og
grunnlag for ulike tilbud 	av varer og tjenester som det i dag ikke er grunnlag for. Det gir økt arealmessig
fleksibilitet, høyere tetthet og et bedre utgangspunkt for utvikling av 10	-minuttersbyen.
Prinsippet i disse skissene ligger i å ta ut potensialet som ligger i høydeforskjell	ene. Byggene er helt
oppe i fem etasjer desto lenger unna man kommer siktaksene, altså ned mot elven.
Figur 	10	-3 	Vurdering av takhøyder i mulige transformasjonsgrep.	 Sett mot 	sør	øst	 fra Kjerk	egata	.
Nye byg	g i Tollef Bredals vei.	 Nederste bilde uten fargelegging.

Kilde Dyrvik arkitekter
Figur 	10	-4 	Vurdering av takhøyder i mulige transformasjonsgrep. Sett mot 	nord	vest	 fra Kjerkgata	.
Nye bygg i Tollef Bredals vei.	 Nederste bilde uten fargelegging.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	55

Kilde Dyrvik arkitekter
Figur 	10	-5 	Utsikten sett fra s	lagghaugene

Kilde Dyrvik arkitekter

I figurene under 	har vi vist hvordan 	høyere bygg i stasjonsområdet vil se ut fra kirken.	 Det er helt
vesentlig at byggene har saltak med samme takvinkel som øvrige bygg i det historiske sentrum og
farge	valg og materialbruk 	som ivaretar helheten	 i kulturlandskapet	.
Figur 	10	-6 	Utsikten sett fra kirken

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	56

Kilde Dyrvik arkitekter
Potensialet i stasjonsområdet ligger særlig i å utnytte de terrengmessige høydeforskjellene. Dette
potensialet finner vi eksempelvis ikke i Øverhagan som er særlig eksponert fra Slagghaugene. I 	Figur
10	-7 under har vi illustrert hvordan 	høydeforskjeller kan utnyttes som en arealmessig ressurs.
Figur 	10	-7 	Skissen illustrerer potensialet som ligger i å benytte høydeforskjellene

Kilde Dyrvik arkitekter
10.3	 	Sentrum
Sentrum i dag
Røros sentrum har de siste tiårene vært sentrum for handel, servering og bolig. Tidligere var gata også
preget av 	industri, håndverk og tjenesteyting. Det har de siste årene vært en sterk fokus på at handel
skal «redde» sentrum og bidra til attraktive strø	ksgater. Med nedgang i varehandel er det tid for å
vurdere annet innhold langs bygulvet. Det er en utfordring at de fleste både bor og jobber utenfor
sentrum. Med mor og far i jobb blir tiden knapp og de fleste velger å handle der det er raskest å handle
(parkere), der utvalget er best og prisene er lave. Det er slik forbruket styres i dag.
Røros sentrum har kvaliteter 	som få andre tettsteder er forunt. Vakker gammel bygningsmasse og
trange og intime gater	. Gatene besøkes derfor av turister i stort antall 	gjennom hele året. 	Turistene
tusler ned den ene gata og opp den andre. 	Men hvor mye handler de? 	Hva gjør de utover å se? Er det
andre 	tilbud eller opplevelser som kan tilbys	?

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	57

Kan flere leverandører ha salg i samme butikklokale mot at det deles på 	husleien?
Figur 	10	-8 	Ledig lokale i sentrum 	– Røros eldste handelshus

Kilde Vista Analyse
10.4	 	Service og tjenester
Sentrum har de siste tiårene vært kommunens viktigste handelssted. Men forbruket av varer avtar i
norske husholdninger. Og smak og behag varierer så mye at det er de bysentrene med størst
kundegrunnlag som har best muligheter for å lykkes. Økt tilbud av p	risgunstige varer på nett og i de nye
forretningene som lokaliserer seg utenfor sentrum bidrar også til vanskeligere tider for
sentrumshandelen.
10.5	 	Eksempler på nytt innhold i gammel bygningsmasse
Innledning
Når det over mange år har vist seg vanskelig å 	opp	rettholde varehandel i Kjerkgata og Bergmannsgata
bør det bidra til å tenke nytt innhold. Det er mest naturlig å tenke at målgruppen skal være tilreisende
turister, både dagsturister og hytteturister.
 I det følgende har vi noen forslag som 	kan være et utg	angspunkt for videre idedrodling. Ideene er et
resultat av flere samtaler med besøkende i Røros. 	To eksempler som var underlag for ideene er følgende:
 Tre par i 60	-årene på vei nedover Kjerkgata i oktober. De tre kvinnene vil inn i klesbutikkene og
ber men	nene finne på noe annet. De stopper og spør hva skal vi gjøre nå. De endte opp med å
ta en kopp kaffe.
o 	Hva kan 60 år gamle menn ha interesse for?

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	58

Tre kvinner i 50	-årene på besøk i Røros en lørdag i august. De har tre ønsker; den ene vil handle
litt «Røro	smat» uten helt å vite hvilke produkter som sorterte under det brandet. Den andre
ønsket å se på Rørospledd og den tredje ville ha en bakebolle fra Røros potteriet.
o 	Alle tre gikk tomhendt tilbake til hotellet. Rørosmat fant de ikke. Fabrikkutsalget til
Rør	os Tweed ligger i industriområdet og ettersom de lot bilen stå ved hotellet var det
for langt å gå dit. Potteriet var stengt.
Målgruppene er turister og hytteeiere. Med grunnlag i markedsundersøkelsen til Destinasjon Røros som
er omtalt foran i denne rappo	rten, har vi listet opp noen forslag.
Aksempel 	A – saml	okalisert håndverkssalg
Noen få butikker for damer i kategorien 60	+ har fungert. Men også dette 	kunde	segmentet reduserer
sitt kjøp av 	klær og utstyr. I stedet ser vi at turister 	i andre områder 	handler 	lokal og kortreist	 mat	. Vi ser
at de søker informasjon og opplevelser. 	Kanskje er det tid for å tenke nytt?
Inspirasjon fra Rørosmartnan	 kan brukes i sentrum. Kunsthåndverk fra ulike leverandører. Målet bør
være å treffe det kundesegmentet som 	besøker Røros. Hver og en av disse leverandørene kan bruke en
liten del av butikklokalet til sine produkter. Husleien kan være en kombinasjon av fas	t leie og salgsbasert
omsetning.	 Kombinasjonene er mange.
Figur 	10	-9 	En kunsthåndverker	 selger votter og strikkeprodukter under Rørosmartnan.

Kilde Nina Seeberg

Kan flere leverandører ha salg i samme buti	kklokale mot at det deles på husleien.
 Målrettet mot besøkende kvinner
Eksempel B	 - Rørosprodukter

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	59

I dag selges Rørosprodukter utenfor de to handlegatene.	 Potteriet	 Røros	 og Røros Tweed er viktige
lokale produkter som begge burde hatt et sentralt salgssted i Kjerkgata eller Bergmannsgata. Vi antar at
det også er andre produkter som produseres i regionen som med fordel kunne vært solgt fra samme
utsalgssted. Feilvare er en 	stor fordel om kan selges sammen med feilfrie varer. 	Rimelige priser trekker
folk inn i lokalene.
Det vil være en stor fordel om historien til disse produsentene blir en del av utstillingen. Turister søker
historier om både produkter og produksjon. Histori	en om Peder Hiort, direktør ved Røros Kobberverk
på 1700	-tallet som testamenterte hele sin formue til de fattige på Røros. I følge testamentet skulle det
kjøpes inn ull og lin til utdeling blant de fattige. Av dette skulle de spinne, strikke og veve til p	roduksjon
av varme klær. Hiort Stiftelse husflidsvirksomhet ble videreført til Røros Tweed.
Norsk pottemakertradisjon har hatt sitt tyngdepunkt i Trøndelag gjennom flere hundre år	.
Trønderkeramikk har vært et vanlig innslag på Rørosmartnan og Potteriet rep	roduserer i dag mange
originaler som er funnet i distriktet. Begge disse historiene kan formidles til besøkende. Er det andre
produkter i markedet?

Det vil være en stor fordel om produkter fra regionen kan selges samlet i ett felles lokale i Kjerkgata e	ller
Bergmannsgate.
 Historien bak de ulike produktene bør formidles
Eksempel C 	- Visningsrom for lokale produsenter

Røros har en lang rekke produkter som selges over hele landet. Røros dører og vinduer, Røros møbler
og Røros hytter er noen eksempler. Det er synd at besøkende kommer til Røros uten å få informasjon

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	60

om alle disse produktene. Et eget visningsrom med informa	sjon om produktene ville vært interessant
for mannlige turister som ofte ikke har gode nok tilbud.
Her kan man få veiledning om produktene og målet må være at dette blir en ren promotering av
merkevaren Røros og et potensial for salg.

Dersom Røros	-produs	entene kunne samles om et show	-room for lokale produkter hadde det kunnet være
et godt tilskudd til opplevelsesproduktet i Bergmannsgata og Kjerkgata.	 Samtidig ville det være en god
profilering/markedsføring av produktene

Eksempel D 	– Rørosmat 	– salg og 	servering

Rørosmat er en egen merkevare. Produktene selges i dagligvareforretninger i Røros, men det er ikke
naturlig for turister som besøker Røros 	- og som bor på hotell 	– å besøke dagligvareforretninger. Et eget
lokale i Kjerkgata eller Bergmannsgata bør kunne væ	re et utsalgssted for Rørosproduktene. Ettersom
mat har vekt er det viktig at det er gode parkeringsmuligheter utenfor salgsstedet. Det vil gi en ekstra
dimensjon dersom utsalgsstedet har boder med smaksprøver på utsiden slik at det gir liv og røre i
sentr	um. Servering og bespisning bør inngå som en del av lokalet.
Røros Meieri planlegger et eget besøkssenter på meieriet for grupper mv. Det forhindrer ikke at
produktene kan selges sammen med andre matprodukter i et eget 	lokale.
Vi er klar over at dette har	 vært forsøkt tidligere, men det forhindrer ikke at man kan forsøke på nytt.
Annis Pølsemakeri på Ringebu og Lom Bakeri har hatt stor suksess. Det er ingen grunn til at ikke Røros
skulle kunne få til noe av det samme.

Rørosmat er et viktig produkt og i 	strategisk mål for Røros er Rørosmat pekt ut som et viktig produkt.

Eksempel E 	- An Magritt
Mange kjenner Røros på grunn av filmen An Magritt basert på Johan Falkbergets bøker	. Røros	-museet
har tilrettelagt et museum om arbeidet i gruvene men vi får i	kke direkte innblikk i livet mellom husene
i Røros i verkstiden.
Filmen er brutal i sitt innhold men gir det vakre bygningsmiljøet en ekstra dimensjon.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	61

Filmen burde kunne vises kontinuerlig 	- f eks i et av butikklokalene i sentrum. Filmen ligger tilgjengelig
på nett med engelsk undertekst og 	ser ut til å eies av Nasjonalbiblioteket. Den kunne også vises i
biblioteket dersom dette får en egen inngang mot Kjerkgata.
https://www.youtube.com/watch?v=QYMrtYBbUY4
Ved å vise filmen får man lagt til en ekstra opplevelse for besøkende.

Filmen An	-Magritt kunne med fordel vært vist i Røros gjennom hele turistsesongen.
 Servering bør inngå i 	tilbudet under filmvisningen.
 Salg av boken vil være naturlig
 Informasjon om Johan Falkberget vil være et godt supplement
 Et intervju med Liv Ullman ville kunne 	være et positivt innslag
Eksempel F 	– Bylab
Å planlegge og utvikle en verdensarvattraksjon er utfordrende. Rammene er stramme og det er mange
hensyn å ta, alt fra håndverkere med fagekspertise på vedlikehold, vindustyper, farger osv.
Kommuneplanleggere kunne ha sine kontorer i sentrum, og det kunne 	vært arrangert et eget
visningsrom det turister kunne komme innom og se montere om hvordan man ivaretar
bygningskulturen. Samlokalisering med ansvarlige for verdensarven vil være nyttig.

En bylab	 som ikke bare er et informasjonssenter for lokale innbyggere men samtidig et
informasjonssenter for tilreisende turister som på den måten kan lære mer om hvordan man planlegger
og drifter en verdensarvdestinasjon, vil kunne bli et tilskudd til opplevelses	produktet
Eksempel G 	– Fritidsaktiviteter 	– Friluftsliv
Friluftsliv 	er etterspurt i markedsundersøkelsene. Dette produktet eksisterer allerede i dag men er
antagelig ikke tilstrekkelig pakketert. Det ville gitt produktet et løft dersom det fantes en guide	 som kan
tas med på turen og der det presenteres fortellinger og informasjon ved ulike punkter på turen. Merking
med utgangspunkt i torg/turistinformasjon el l

Friluftsliv 	har et stort potensial. Car walks	 og andre kortere rundturer tilrettelegges mange steder. Røros
mangler slikt tilbud.
 Selvguidet rundtur i området langs godt skiltede turstier 	bør utvikles med utgangspunkt i sentrum.
 Skilting av turstier kan med fordel starte i det	 historiske sentrum. Tu	rer som tar fra 20 minutter til 1 time
bidrar til økt oppholdstid og stimulerer til kjøp av måltider etter turen.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	62

10.6	 	Store krav til 	kvalitet
Kvalitet er viktig. Det er også viktig å bruke gateplan og fortau til innhold og tilbud slik butikken Fjellfryd
gjø	r i sentrum. 	Det samme gjelder vindusutstillinger. 	Se bildet under.
Det er høy kvalitet på det historiske sentrum i dag, men aktiviteter kan med fordel trekker ut i gateplan.
Figure 	10	-1 	En av forretningene i sentrum som aktivt tar i bruk fortauet

Kilde Vista Analyse
10.7	 	Organisering og arealpriser

Gårdeiere jager ofte på de høyeste arealprisene for sin bygård. Det har vist seg over tid at for store
forventninger til høye leieinntekter i første etasje resulterer i at lokaler står tomme. Det gavner ingen,
heller ikke naboen. 	All erfaring tilsier at me	d en gang et lokale står tomt, så reduseres omsetningen i
nabobygget. Ved å tillate kontorer og boliger i byggene, vil arealprisene øke. Da blir det enda
vanskeligere å få inn leietakere som skaper liv i gateplan.
Ved å tilrettelegge for boliger i første e	tasje opprettholdes liv i gateplan på et visst nivå. Utfordringen er
at boliger er prisdrivende og kan bidra til at arealprisene blir for høy for annen aktivitet/innhold.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	63

Det anbefales at det etableres et gårdeiersamarbeid som felles drifter utleie i før	ste etasje med mål om
å sette sammen riktig leietaker i riktige lokaler slik at omsetningen øker for alle. Det finnes kjøreregler
som gir bedre effekt for alle. Slike kjøreregler praktiseres i kjøpesentre. Hjørnelokalene er viktige.
Samlokalisering av serv	ering og kveldsliv er viktig.
 Lokalleien bør i Røros kunne ligge på kr 1000 per kvadratmeter og ikke over.
 Prisene bør kunne differensieres slik at man får inn leietakere med lavere betalingsevne, så som frisør
mv.
 Vindusutstillinger er viktig prioritet
10.8	 	Bibliotek
Bibliotek er planlagt i samarbeid med Coop Midt	-Norge og skal lokaliseres i hjørnet av Kjerkgata/Peder
Hiorthgata (Nilsenhjørnet/Røros Samvirkelag). Nybygget skal henvende seg mot parken, ikke mot
Kjerkgata. Bakgården har heller ingen kontakt me	d Kjerkgata. Dette er et eksempel på at nye prosjekter
ikke planlegges for å stimulere til økt innhold i de to hovedgatene Kjerkgata og Bergmannsgata.	 (Coop
Midt	-Norge, 2019)	.
Planen med prosjektet er at forretningsareal skal opprettholdes mot Kjerkgata. Dette viser at det er
forventninger til at forretninger skal bidra til liv i Kjerkgata, samtidig som aktivitetsrommene og
«hjertet» skal være introvert. Se 	Figur 	10	-12	.
Figur 	10	-10	 	Handel 	- bibliotek

Figur 	10	-11	 	Nytt bibliotek Røros

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	64

Kilde Coop Mid	t-Norge
Figur 	10	-12	 	Plassering av nytt bibliotek. Hovedinngang mot parken. Møteplass introvert.

Kilde Coop Midt	-Norge

Målet er å skape liv i gateplan. I dette prosjektet skapes det liv inne i bygget. Kommunikasjon og besøksflyt
trekkes ikke inn i Kjerkgata. Det er utfordrende.
 Bygget skal huse forretninger ut mot gateplan i Kjerkgata. Ettersom butikkhandel i gateplan er i	 ferd med
å bli stadig mer utfordrende å opprettholde, bør planene endres slik at aktivitet inne i biblioteket er synlig
mot Kjerkgata og at det også er mulig å med inngangsdør mot Kjerkgata. Alternativ at
arrangemensområdet flyttes inn i lokalene til gaml	e Samvirkelaget. Dette blir en utvidels av avis	-
tidsskriftsområdet.
10.9	 	Sentrum vest
I det historiske sentrums randsone ligger kjøpesenteret med tilbud som tidligere lå i sentrum. Det er slik
utviklingen har vært og det fungerer fordi det er praktisk i hverda	gen at alt er på ett sted. Men det er
en utfordring at inngangspartiet ikke har tilstrekkelig god kvalitet. 	Her bør det rustes opp. Kjøpesenteret
bør være et handelssted for lokalbefolkningen, mens sentrum kan målrettes mer for tilreisende.
Serveringstilbu	det i historiske sentrum tilrettelegges for alle.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	65

Figur 	10	-13	 	Inngangspartiet til kjøpesenteret.

Kilde Vista Analyse
10.10	 	Stasjonsområdet	 -Tollef Bredalsvei
Området rundt stasjonen og Tollef Bredalsvei har et b	etyelig potensial for utvikling mot mer bymessige
tilbud. Området vil fortsette å være et industriområde for den industrien som har vært der i lang tid. På
sikt bør den også kunne flyttes ut. Men det må skje ved naturlig avgang der arealprisene etter hvert	 blir
tilstrekkelig høye til at flytting er aktuelt.	 Og det er viktig at ikke en eventuell transformasjon presser
viktige bedrifter ut av kommunen.
Svært godt egnet for kontor,	 kompetanse, tjenesteyting
De gamle industrilokalene kan ha potensial som kontorbygg med kontorarbeidsplasser, etablerere, IT,
tjenesteyting mv.
Vi anbefaler at at all arealkrevende handel samles i dette området, med unntak av motorkjøretøy og
verksted. Det er få av de arealkreven	de forretningskonseptene som egner seg i den historiske
bygningsmassen. Men det er viktig at tilbudene samordnes. Det gjelder ikke minst for å tilrettelegge et
tilbud som er attraktivt også for hytteeiere. Hyttegjester har det ofte travelt med å komme frem	 til
hyttene sine og dersom de velger å handle på Røros så er det grunn til å anta at det må være mulig å
tilrettelegge for effektiv handel;
o 	Kjøpesenter i sentrums randsone
o 	Plasskrevende handel og større dagligvareforretninger i Tollef Bredalsvei 	– med ar	ealstørrelse
over 500 kvadratmeter.
o 	Hyggehandel, shopping, servering, opplevelser i historisk sentrum
Lokstallen med uutnyttet potensial

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	66

En spesiell bygning 	står ubrukt på stasjonen. Uten at vi har sett nærmere på kvalitet og bygningsmasse,
har denne bygni	ngen et potensial for å utvikles som et aktivitetssenter enten i form av kultur,
arrangement eller innovasjon og kunnskap. Den kunne også vært en alternativ lokalisering for et
bibliotek. Men 	bygget har potensial som festsal, kulturhus, undomshus el l.
Fig	ur 	10	-14	 	Lokstallen på Røros stasjon

Kilde Vista Analyse
Svært godt egnet for b	oliger
Området sør for jernbanen, omkring Toralf Bredals vei, peker seg som tidligere beskrevet ut som et
område egnet for transformasjon. Det ligger nært Bergstaden, sentrum, og kan derfor støtte opp om
sentrum. Samtidig ligger det nær de andre boligområdene på 	Øra og sørøst for flyplassen og kan bli en
forlengelse og sammenbinding med disse områdene.
I dag er det et område bestående av næring og store ubebygde arealer til parkering. Toralf Bredals vei
er skolevei, og det oppstår uavklarte og til dels farlige si	tuasjoner i møte mellom skolebarn og
varelevering til næringen. I framtiden kan man se for seg at dette blir et område med større grad av
funksjonsblanding, med en hovedvekt på bolig.
Denne analysen peker kun på områdets transformasjonspotensiale, på bakg	runn av områdets
beliggenhet og tidligere analyser. Det blir viktig å jobbe videre med å avdekke utfordringer og muligheter
for området for å muliggjøre en slik transformasjon. Herunder listes opp noen av de umiddelbare
temaene vi ser som bør avklares i de	t videre arbeidet:
Støy
Området har to sterke støykilder i nord (vei og jernbane). Eventuell boligbebyggelse må danne rygg mot
støykilden for å få tilfredsstillende støyverdier på utearealer, men stille side for boligene får en fin
henvendelse mot sør og s	ørvest.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	67

Moblilitet og adkomst
Tilgjengelighet for myke trafikanter på tvers av jernbanen vil måtte løses slik at sammenbindingen av
området med sentrum blir god. Her er det utfordringer med universell utforming og manglende plass
for å håndtere dette på be	gge sider av sporet.
Tilgjengelighet for personbiltrafikk, buss og varelevering må løses bedre enn i dag. Enten fra vest i
krysset Stormoveien, som i dag er en kryssing i plan, men som på sikt antageligvis må bli planskilt for å
tilfredsstille sikkerhetskr	av. Eller via Stamphusveien, som også i dag er kryssing i plan (ikke planskilt).
Det bør undersøkes om det er mulig å få til tilfredsstillende atkomst fra Osloveien, via Øra, slik at
området ikke gjør seg avhengig av kun en atkomst som vil gi lite fleksibi	litet i mobilitetsmønstere.
Parkering må løses på en mer arealeffektiv løsning, ikke bare for transformasjonsområdet, men også
som støtte til Bergstaden/sentrum. Her bør det undersøkes hva grunnforholdene tillater av bebyggelse
under bakken, eventuelt unde	r gårdsrom.
Høyder og utnyttelse
 Dersom utviklingen av området skal bli økonomisk bærekraftig bør det vurderes økte høyder og
muligens utnyttelse enn det som har blitt bygget i Røros til nå (det vil innebære relativt store
omkostninger for å løse teknisk	 infrastruktur og tilgjengelighet, og utbyggingsavtaler mellom utbyggere
og kommunen kan vurderes). Området ligger lavere i terrenget enn Bergstaden og det bør gjøres videre
studier av hvilke høyder og utnyttelse området tåler.
Blågrønne 	strukturer
Områdets beliggenhet langs Glomma er en ressurs for området, samtidig må det tas lokalklimatiske til
kaldluft fra elva. Det bør også undersøkes muligheter for sammenhengende grønnstrukturer på tvers av
området som kan binde det sammen med omgive	lsene.
Offentlig privat samarbeid
Hovedandelen av eiendommene i området eies i dag av private aktører og Bane NOR eier sentral
eiendom og bebyggelse her. Det er i kommunens interesse (og plikt) å løse tilgjengelighet for alle
trafikanter, god bokvalitet og	 trygge og attraktive offentlige uterom. Det må derfor tidlig i prosessen
vurderes alternative former for offentlig	-privat samarbeid som muliggjør en god prosess.
Midlertidige tiltak og områdemodning
En transformasjonsprosess av et så stort område vil ta l	ang tid i Røros, fordi utbyggingstakten er rolig.
Det blir derfor viktig å skissere en etappevis utvikling (som er fleksibel) og det kan vurderes midlertidige
tiltak og områdemodning slik at området blir funksjonelt og hyggelig også underveis i utviklingen	.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	68

Miljøambisjoner
Det anbefales at en eventuell transformasjonsprosess tidlig setter tydelige miljøambisjoner for
utviklingen slik at det blir miljømessig og sosialt bærekraftig. Det finnes mange og varierte modeller for
å sikre bærekraft i en langsiktig u	tvikling.
10.11	 	Næringsområdene
Gjøsvika og Havsjøveien
Næringslivet 	ligger relativt samlokalisert langs hovedveinettet. Vi mener at Gjøsvika og
Havsjøveien/Hansjøveien Næringspark bør videreutvikles for industri og arealkrevende virksomhet. Det
er denne type v	irksomhet Røros er gode på. Her produseres en lang rekke merkevarer. Det er svært
viktig å avsette areal som er ferdig regulert til enhver tid. Det er en fordel dersom likeartet virksomhet
kan samlokaliseres i felt.
Varehandel bør ikke utvikles her med unn	tak av byggevarer, landbruksmaskiner og motorkjøretøy.
Autotomta
Autotomta ligger mer sentrumsnært og her er det allerede i dag tjenesteyting som er rettet mot lokal
befolkning. Slik virksomhet kan med fordel videreutvikles på Autotmta.
Øverhagan
Øverhagan	 burde slik vi vurderer det, vært et boligområde. Videre utvikling for næring og industri bør
ikke skje her. Varehandel bør også begrenses i dette området.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	69

Bibliografi
Coop Midt	-Norge. (2019). 	Røros Bibliotek 	- Nilsenhjørnet.
ehandel.com. (2018). 	Nytt konsept på Sandvika Storsenter 	- pakkeutlevering og prøverom i ett	. Hentet
fra https://no.ehandel.com/artikler/nytt	-konsept	-pa	-sandvika	-storsenter	-pakkeutlevering	-og	-
proverom	-i-ett/451847
Ehandel.no. (2019). 	Ski Storsenter lansere	r ny tjeneste for netthandel	. Hentet fra
https://no.ehandel.com/artikler/ski	-storsenter	-lanserer	-ny	-tjeneste	-for	-netthandel/477572
Feste Nordøst AS. (2017). 	Boliganalyse Røros sentrum.
Frifagbevegelse. (2019). 	Posten vil etablere flere 	alternativer for utlevering av pakker og brev.
Tillitsvalgte frykter at flere postjobber forsvinner.
Hagen mfl. (2017). 	Bilfrie sentrumsløsninger i tre nordiske byer.
Innovasjon Norge. (udatert). 	Håndbok for reisemålsutvikling.
Krugman, P. R. (1997). 	De	velopmetn, Geography and Economic Theory	 (MIT press. utg.).
Menon Economics. (2017). 	Den tette byens verdi. 	(Menon publikasjon 44/2017. utg.).
Porter, M. (1990). 	Competitive Advantage of Nations.
Røros kommune. 	(2010). 	Røros sentrum som handelsarena.
Rør	os kommune. (2016). 	Kommuneplanens samfunnsdel 2016	-2028.
Røros kommune. (2017). 	Teamplan for næring 2017	-2019.
Røros kommune. (2019). 	Forvaltningsplan for verdensarven 2019	-2023(Utkast).
Røros kommune. (udatert). 	Kommunedelplan for Røros sentrum. Planp	rogram.
Røros Næringshage as. (2019). 	Faktainnformasjon omg virksomheter innenfor kommunedelplan Røros
sentrum.
Rice, V. a. (2006). 	Spatial dererminants of productivilty. Analysis for the regions of Great Britain.
Shifter. (2019). 	Post i 	butikk	-kapasiteten sprenges: Nå vil Zalando sende pakkene dine til naboen.
Sivaev, S. o. (2013). 	Beyond the Hight Street; Why our cityr centres really matter.
Storper, M. (2011). 	Why do regions develop and change? The challenge for geography and economic	s.
Storper, M. (2013). 	Keys to the City.
Virke. (2019). 	Handelsrapporten 20018/2019.
Vista Analyse. (2016). 	Evaluering av Bærekraftig Reisemål.
Vista Analyse. (2018b). 	Arealbruksvirkninger av gatebrukstiltak.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	70

Vista Analyse. (2019). 	Omsetningsutviklng 	i varehandel og tjenesteyting i 36 norske byer i perioden 2008
til 2018.
Vista Analyse m fl . (2018). 	Sentrumsutvikling og varehandelslokalisering. Kunnskapsgrunlag for ny
regional plan for Jæren.
Vista Analyse og Damwad. (2015). 	Helhetlig samfunns	- og n	æringsutvikling i Mosseregionen.
Vista Analyse. (Under arbeid, 2020). 	rammeverk og utvikling for store handelskonsepter. Med innsoill fra
aktørenes ståsted.
Ørvig, T., & Eidhammer, O. (2019). 	Evaluation of Oslo City Hub.	 Transportøkonomisk institutt.

Handels	- og næringsanalyse Røros sentrum.

Vista Analyse	 | 2020/20	 	71

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no