Hva koster det å drive friskoler

Report 2017/18

Tor Homleid, Jens Furuholmen og Ingeborg Rasmussen

Hva koster det å drive friskoler

Category	Reports
Sub-Categories	Statistics and Empirical Analysis Velferd Culture and creative industries Reguleringer og konkurranseøkonomi
Year	2017
Report Number	18
Author(s)	Tor Homleid Jens Furuholmen Ingeborg Rasmussen
Download	file_download (801.6 kB)
Read in browser	PDF

RAPPORT 2017/18 Hva koster det å drive friskoler? Tor Homleid, Jens Furuholmen, Ingeborg Rasmussen VISTA	ANALYSE	AS

Dokumentdetaljer		Vista	Analyse		AS	Rapport	nummer	2017/18	Rapporttittel		Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	ISBN	978-82-8126-333-8 Forfatter	Tor	Homleid,	Jens	Furuholmen,	Ingeborg	Rasmussen	Dato	for	ferdigstilling		30.06.2017	Prosjektleder	Tor	Homleid	Kvalitetssikrer	Ingeborg	Rasmussen	Oppdragsgiver	Abelia.	 Forum	 for	 friskoler	 i	samarbeid	 med	Steinerskoleforbundet,	 Norsk	 Montessoriforbund,	Kristne	 Friskolers	 Forbund	 og	 Norske	 Fag-	og	Friskolers	Landsforbund	Tilgjengelighet	Offentlig	Publisert		www.vista-analyse.no	Nøkkelord	Friskoler,	kapitalkostnader,	tilskuddsmodell

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	1	Forord Denne	rapporten	gjennomgår	kostnadsnivå	og	-utvikling	for	friskoler.		Hovedvekten	legges	på	kostnader	 til	 bygg	 (kapitalkostnader/leiekostnader)	 hvor	 vi	 gjennomgår	 eksempler,	sammenlikner	med	andre	sektorer	og	peker	på	muligheter	til	å	innlemme	disse	kostnadene	i	tilskuddsgrunnlaget	i	tråd	med	Stortingets	vedtak	i	2015	om	å	be	regjeringen	utrede	dette	spørsmålet.	Prosjektet	er	initiert	av	Abelia	Forum	for	friskoler,	men	er	gjennomført	i	samarbeid	med	de	øvrige	 friskoleorganisasjonene;	 Kristne	 Friskolers	 Forbund,	 Steinerskoleforbundet,	 Norsk	Montessoriforbund	og	Norske	Fag-	og	Friskolers	Landsforbund.	Det	har	i	løpet	av	prosjektperioden	vært	holdt	to	møter	med	en	Referansegruppe	bestående	av	representanter	for	de	fire	organisasjonene:		Nina	Johansen	(Norsk	Montessoriforbund)		Jan	Erik	Sundby	(Kristne	Friskolers	Forbund)		Heidi	Tokstad	(Norske	Fag-	og	Friskolers	Landsforbund)		Cathrine	Nordlie	(Steinerskoleforbundet)		Kjetil	Eide	(Forum	for	friskoler)	Oppdragsgivers	kontaktperson	i	arbeidet	har	vært	Knut	Erik	Beyer-Andersen	(Abelia).		Han	har	også	deltatt	i	møtene	i	Referansegruppen.	Deltakerne	 i	 Referansegruppen	 har	 også	 gitt	kommentarer	 og	 innspill	 til	 utkast	 til	faktagrunnlaget	 i	 sluttrapporten,	 men	 Vista	 Analyse	 står	 for	 alle	 vurderinger	 og	konklusjoner.	Vi	takker	for	et	godt	og	konstruktivt	samarbeid.	Rapporten	er	skrevet	av	Jens	Furuholmen	og	Tor	Homleid.		Ingeborg	Rasmussen	har	vært	prosjektets	kvalitetssikrer.			Oslo,	5.	juli	2017		Tor	Homleid	Prosjektleder	Vista	Analyse	AS

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	3	Innhold Forord	.....................................................................................................................................................	1	1.	Innledning	.....................................................................................................................................	5	2.	Kort	om	dagens	tilskuddsordning	........................................................................................	6	2.1	Målet	med	ordningen	.....................................................................................................................	6	2.2	Dagens	tilskuddsmodell	................................................................................................................	6	2.3	Tilskudd	til	kapitalkostnader	i	skole-	og	barnehagesektoren	...................................	13	2.4	Hvordan	påvirker	tilskuddene	kommunenes	og	fylkenes	økonomi?	.....................	15	3.	Kapitalkostnader	......................................................................................................................	18	3.1	Eksempler	fra	offentlige	skoler	...............................................................................................	19	3.2	Kapitalkostnader	friskoler,	eksempler	................................................................................	21	4.	Oppsummering	og	konklusjoner	........................................................................................	26	4.1	Kostnadsdekning	–	utvikling	....................................................................................................	26	4.2	Sammenlikning	av	kapital	og	leiekostnader	.....................................................................	27	4.3	Ulike	løsninger	for	ulike	typer	skoler	...................................................................................	27	4.4	Kapitalkostnader	basert	på	beregninger	for	barnehager	............................................	27	Referanser	...........................................................................................................................................	30			Tabeller:		Tabell	2.1	Tilskuddssatser	2017,	gjennomsnitt	for	landet	.........................................................	6	Tabell	2.2	Beregning	av	driftsutgifter	korrigert	for	avskrivninger	og	inntekter	–	Halden	kommune	8	Tabell	2.3	Differensierte	satser	for	elever	.........................................................................................	8	Tabell	2.4		Grunnlag	for	beregning	av	tilskuddssatser	for	barne-	og	ungdomstrinnene9	Tabell	2.5			Grunnlag	for	beregning	av	tilskuddssatser	korrigert	for	SPK-avgift	..............	9	Tabell	2.6	Endelige	satser	for	beregning	av	tilskudd	for	grunnskoler	i	2017	...................	9	Tabell	2.7	Sats	for	beregning	av	tilskudd	for	vgs	i	2017	..........................................................	10	Tabell	2.8	Regler	for	leie/kapitaltilskudd	etter	type	skole	.....................................................	13

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	4	Tabell	2.9	Driftstilskudd	til	folkehøyskoler	2017	..................................................................................	15	Tabell	2.10		Eksempel	på	utgiftsutjevning	for	to	fylkeskommuner	i	2017	..........................	16		Figurer:		Figur	2.1	Kapitaltilskudd,	kr	pr.	elev	i	friskoler,	vgs	og	grunnskole	..........................................	7	Figur	2.2	Tilskuddssatser	pr	elev	(kr)	og	nivå	for	differensiert	sats,	grunnskole	............	10	Figur	2.3		Utgifter	pr	elev	i	offentlig	grunnskole	(tusen	kr,	nominelt)	...................................	11	Figur	2.4	Utgifter	pr	elev	i	offentlig	vgs	studiespesialisering	(tusen	kr,	nominelt)	.........	11	Figur	2.5	Relativ	 utvikling	 i	 driftskostnader	 og	 tilskuddssatser	 pr	 elev	 barnetrinn	(Indeks:	2011	=	100)	..........................................................................................................................................	12	Figur	2.6		Illustrasjon	av	betalingsstrømmer	som	utløses	pr	elev	i	friskoler	......................	17	Figur	3.1	Variasjon	i	kapitalkostnader	–	eksempel	Torvastad	skole	.....................................	18	Figur	3.2:	Eksempler	på	kapitalkostnader,	offentlige	skoler.	Kroner	pr.	elev	pr.	år	........	19	Figur	3.3	Eksempler	på	leiekostnader,	Friskoler,	kroner	pr.	elev	pr.	år	...............................	22	Figur	3.4	Eksempler	på	kapitalkostnader,	Friskoler.	Kroner	pr.	elev	pr.	år	.......................	24

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	5	1. Innledning I	forbindelse	med	endring	av	Friskoleloven	våren	2015	ba	Stortinget	«…	regjeringen	utrede	hvordan	 kostnader	 til	 bygg	 bør	 innlemmes	 i	 tilskuddsgrunnlaget	 og	 utrede	 innlemming	 av	avskriving	av	varige	driftsmidler	i	tilskuddsgrunnlaget	for	friskolene».		En	slik	utredning	foreligger	fortsatt	ikke.		Forum	for	Friskoler	ønsker	sammen	med	øvrige	friskoleorganisasjoner	å	 bidra	 til	 å	 få	 saken	 på	 dagsorden	 igjen	gjennom	 å	 gi	 de	 første	bidragene	til	kunnskap	som	kan	inngå	i	den	etterspurte	utredningen.		Vista	Analyse	har	på	oppdrag	fra	Abelia	utredet	noen	sentrale	sider	vi	kostnader	til	bygg	og	tilskuddsordninger	til	friskoler.		Målet	 er	 å	 synliggjøre	 forskjeller	i	 inntekter	 og	 kostnader	 mellom	 friskoler	 og	 offentlige	skoler.		I	skissen	til	innhold	i	utredningen	omtales	at:	- rapporten	 skal	 være	 en	 Metaundersøkelse	 basert	 på	 tilgjengelig	 informasjon,	inkludert	 (oppdatering	 av)	 Multiconsults	 utredning	 angående	 statlig	tilskudd	 til	bygg-	og	eiendomsforvaltning	fra	2011	- det	 er	 ønskelig	 å	 få	 med	 flere	 gode	 eksempler	 som	 illustrerer	 forskjellen	 i	ressurstilgang	mellom	friskoler	og	offentlige	skoler	- utredningen	skal	dekke	et	bredt	spekter	av	friskoler	Vi	har	avgrenset	og	tolket	mandatet	slik	at	utredningen	skal	gi	et	samlet	bilde	av	friskolenes	økonomi	sammenliknet	med	tilsvarende	offentlige	skoler,	men	at	hovedvekten	legges	på	en	sammenlikning	 av	 kostnader	 knyttet	 til	 leiekostnader/kapitalkostnader	 og	 vedlikeholds-kostnader.	I	 kapittel	 2	gir	 vi	 en	 beskrivelse	 av	 dagens	 tilskuddsordning,	videre	 ser	 vi	 på	 kostnads-utvikling	 og	sammenlikner	 tilskuddsordningen	 for	 private	 grunnskoler	 og	 videregående	skoler	med	annen	privat	skole-	og	privat	barnehagedrift.		I	kapittel	3	gjennomgås	eksempler	på	kapitalkostnader	og	leie/OPS-kostnader	for	private	og	offentlige	skoler,	mens	kapittel	4	inneholder	oppsummering	og	drøfting	av	funn	i	kapittel	2	og	3.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	6	2. Kort om dagens tilskuddsordning 2.1 Målet med ordningen Formålet	 med	 Friskoleloven	(Lov	 om	 frittståande	 skolar	 (friskolelova),	 LOV-2015-06-19-75)	er	 å	 medvirke	 til	 at	 det	 kan	 opprettes	 og	 drives	 frittstående	 skoler	 slik	 at	 foreldre	 og	elever	kan	velge	andre	skoler	enn	de	offentlige.			Friskoleloven	gir	rett	til	statstilskudd	for	frittstående	grunnskoler	og	videregående	skoler.	Det	 gjelder	 ikke	 folkehøyskoler,	 fagskoler	 eller	 skoler	 som	 driver	 voksenopplæring.	 Fri-skoler	 skal	 ha	 hele	 landet	 som	 inntaksområdet,	 og	 skal	 være	 åpne	 for	 alle	 som	 fyller	vilkårene	for	inntak	i	den	offentlige	skolen.	Det	er	Utdanningsdirektoratet	som	godkjenner	skoler	etter	skjønnsmessig	vurdering.		2.2 Dagens tilskuddsmodell Offentlig	tilskudd	til	friskoler	ytes	etter	bestemmelsene	i	Lov	om	frittståande	skolar	(friskol-elova)	og	tilhørende	forskrift.			De	viktigste	bestemmelsene	som	regulerer	finansieringen	av	friskolene	er	friskolelovens	§	6.1	som	bestemmer	at	godkjente	skoler	får	statstilskudd	tilsvarende	85	%	av	gjennomsnitt-lige	 driftsutgifter	 i	 den	 offentlige	 skolen	 (tilskuddsgrunnlaget).	 	 Videre	 forutsettes	 at	tilskuddet	 beregnes	 separat	 for	 barnetrinn	 og	 ungdomstrinn	 i	 grunnskolen	 og	 separat	 for	ulike	 utdanningsprogram	 i	 videregående	 opplæring,	 at	 det	 skal	 skilles	 mellom	 små,	mellomstore	 og	 store	 skoler	i	 grunnskolen	 og	 at	 departementet	 kan	 gi	 forskrift	 om	 at	tilskuddet	 skal	 tilpasses	 kostnadsnivået	 i	 den	 offentlige	 skolen	 i	 den	 kommunen	 skolen	ligger	i.	Friskolelovens	 §	 6.2	 setter	 rammer	 for	 friskolenes	 muligheter	 til	 å	 kreve	 inn	 skolepenger	fra	 elevene.		Dette	 kan	 utgjøre	 inntil	 15	 pst.	 av	 tilskuddsgrunnlaget	 for	 driftsutgifter	beregnet	etter	høy	sats.		Tilskuddsgrunnlaget	 baseres	 på	gjennomsnittlige	 driftsutgifter	 per	 elev	 i	 den	 offentlige	skolen,	 men	blir	 korrigert	 for	 utgifter	 som	 den	 offentlige	 skolen	 har,	 men	 som	 ikke	 skal	inngå	 i	 tilskuddsgrunnlaget.	En	 detaljert	 gjennomgang	 av	 beregningsmodellen	 blir	 gjort	 i	kapittel	2.2.1.	Tilskuddsgrunnlaget	 er	 ment	 å	inkludere	 kostnader	 knyttet	 til	 undervisning	 samt	 til	forvaltning,	 drift	 og	 vedlikehold	 av	 skolebygg.	 	 Kapitalkostnader	 (renter	 og	 avskrivninger	eller	leiekostnader)	knyttet	til	skolebygningene	er	ikke	inkludert.		Tabell	2.1	Tilskuddsgrunnlag	2017,	kroner	per	elev.	Tilskudd	utbetales	med	85	%	av	satsen Trinn	Til	og	med	44	elever	Fra	og	med	45	elever	Barnetrinnet	163	400	65	300	Ungdomstrinnet	178	900	71	500	Kilde:	Utdanningsdirektoratet

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	7		Friskoleloven	 ble	 i	 2004	 endret	(Kunnskapsdepartementet,	 2004)	slik	 at	 adgangen	 til	 å	kreve	foreldrebetaling	ble	utvidet	til	å	omfatte	et	årlig	beløp	til	dekning	av	skolenes	kapital-kostnader.		Årlig	beløp	skolene	kan	kreve	inn	fastsettes	gjennom	forskrift,	for	2005	ble	satsene	fastsatt	til	 3.000,-	kroner	 pr.	 år	 for	 elever	 i	 grunnskoler	 og	 4.000,-	kroner	 pr.	 år	 i	 videregående	skoler.				Beløpene	er	senere	økt	til	henholdsvis	3.400,-	(+13,3	pst.)	og	4.500,-	(+12,5	pst.)	kroner	pr.	år.		I	den	samme	perioden	har	byggekostnadsindeksen	økt	med	nærmere	50	pst.	I	 høringsrunden	 i	 forbindelse	 med	 endringen	 av	 Friskoleloven	 i	 2004	 var	 flertallet	 av	høringsinstansene	mot	at	friskolene	skulle	gis	anledning	til	å	kreve	skolepenger	ut	over	15	pst.	 av	 tilskuddsgrunnlaget	 (skoledrift	 +	 forvaltning,	 drift	 og	 vedlikehold	 av	 bygg).		Motstanden	var	hovedsakelig	begrunnet	i	at	for	høye	skolepenger	ville	legge	begrensninger	på	elevenes	frie	valg	av	skole.		Flere	av	høringsinstansene	pekte	på	inkludering	av	kapital-kostnader	i	tilskuddsgrunnlaget	som	en	ønsket	løsning.	Regjeringen	innførte	i	2014	et	eget	kapitaltilskudd	til	friskolene.	I	2014	var	samlet	beløp	til	alle	friskoler	på	10	mill.	kr.	Det	steg	til	20	mill.	kr	i	2015,	og	ble	kun	inflasjonsjustert	i	2016.	I	revidert	statsbudsjett	2017	steg	tilskuddet	til	30	mill.	kr.	Kapitaltilskuddet	er	pr.	i	dag	ikke	regulert	gjennom	lov	eller	forskrift	og	fordeles	jevnt	mellom	friskolene	slik	at	hver	elev	får	like	mye	i	tilskudd.	Kapitaltilskuddet	er	i	2017	på	878,-	kr	pr	elev.	Figur	2.1	Kapitaltilskudd,	kr	pr.	elev	i	friskoler,	vgs	og	grunnskole		Kilde: Udir og statsbudsjettene 2014-2017. 2.2.1 Beregning av tilskudd for friskoler I	 dette	 kapittelet	 viser	 vi	først	hvordan	 beregningen	 for	 tilskuddsgrunnlaget	 utføres	 for	grunnskoler.	Metoden	har	fellestrekk	med	beregningen	for	videregående	skoler,	men	det	er	noen	forskjeller,	disse	blir	utdypet	på	slutten	av	avsnittet.		For	en	mer	detaljert	forklaring	av	tilskuddsberegning	se	utdanningsdirektoratets	nettsider	om	tilskuddssatser.	Datakilder	er	KOSTRA	og	GIS.	Kort	oppsummert	består	tilskuddsberegningen	av	syv	trinn:	1. Beregne	kostnader	for	en	gjennomsnittskole	i	hvert	kommune	2. Trekke	avskrivninger	og	inntekter	fra	brutto	driftsutgifter	3. Trekke	fra	kostnader	til	spesialundervisning	og	særtilskudd

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	8	4. Beregne	 knekkpunkt	og	 satser	 pr.	 elev	 over	 og	 under	 knekkpunkt	 ved	 hjelp	 av	lineær	regresjon	gjennomført	på	kommunedata.	5. Korrigere	for	høyere	kostnad	ved	mange	ungdomsskoleelever	6. Korrigere	for	SPK-avgift	(Statens	pensjonskasse)	7. Korrigere	for	lønns-	og	prisvekst	og	andre	endringer	Vi	bruker	Halden	som	eksempel.	Første	skritt	er	å	trekke	fra	avskrivninger	på	skolelokaler	og	inntekter.		Tabell	2.2	Beregning	av	driftsutgifter	korrigert	for	avskrivninger	og	inntekter	–	Halden	kommune	Faktorene	satsene	bygger	på	Tall	i	1000	kr	Korrigerte	brutto	driftsutgifter	-	grunnskole	297	407	Minus	Andre	salgs	og	leieinntekter	-	grunnskole	995	Plus	Korrigerte	brutto	driftsutgifter	–	skolelokaler	32	358	Minus	Avskrivninger	-	skolelokaler	16	216	Sum	kostnader	Halden	kommune	312	694	Kilde:	SSB Kostnader	 til	 spesialundervisning	 og	 opplæring	 for	 språklige	 minoriteter	 i	 frittstående	skoler	dekkes	av	kommunene.	Disse	kostnadene	trekkes	derfor	ut	av	tilskuddsgrunnlaget.	I	Halden	utgjorde	disse	kostnadene	65	mill.	kr	i	2015.	I	tillegg	mottok	kommunen	6	mill.	kr	i	tilskudd	til	økt	lærertetthet.	Dermed	blir	korrigerte	brutto	driftsutgifter:	313	$%&&	'(−65	$%&&	'(−6	$%&&	'(=242	$%&&	'( Tilsvarende	 beregninger	 gjennomføres	 for	 alle	 kommuner	 i	 landet.	 	Deretter	 beregnes	knekkpunkt	 for	 differensiering	 av	 satsene	og	 satser	 pr.	 elev	 over	 og	 under	 dette	knekkpunktet	hjelp	 av	lineær	regresjon.	 	 Datagrunnlaget	 for	 regresjonsanalysen	 er	gjennomsnittlig	skolestørrelse	og	kostnad	pr.	skole	i	alle	landets	kommuner.		Tabell	2.3	Differensierte	satser	for	elever	Antall	elever		Ukorrigert	sats	(kr)	Til	og	med	44	157	030	Fra	og	med	45	62	765		Kilde:	Udir	notat	–	Beregning	av	satser	for	frittstående	grunnskoler	2017	Videre	korrigeres	det	for	høyere	kostnader	per	elev	i	ungdomsskolen.	Det	kommer	av	at	det	er	flere	lærertimer	pr	elev	på	ungdomstrinnet.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	9	Tabell	2.4		Grunnlag	for	beregning	av	tilskuddssatser	for	barne-	og	ungdoms-trinnene	Antall	elever	Ukorrigert	sats	Grunnlag	for	beregning	av	tilskuddssats	barnetrinn	Grunnlag	for	beregning	av	tilskuddssats	ungdomstrinn	Til	og	med	44	157	030	152	345	168	218	Fra	og	med	45	62	765	60	893	67	237	Kilde:	Udir	notat	–	Beregning	av	satser	for	frittstående	grunnskoler	2017	I	følge	friskoleloven,	skal	frittstående	grunnskoler	få	innarbeidet	gjennomsnittlige	utgifter	til	 pensjonsinnskudd	 i	 offentlige	 skoler	 i	 tilskuddsgrunnlaget	 sitt.	 Pensjonstillegget	 må	derfor	 oppjusteres	 slik	 at	 tilskuddet	 til	 SPK	 blir	 fullt	 dekket	 ved	 utbetaling	 av	 85	pst.	av	tilskuddet.	Vi	må	derfor	øke	satsene	slik	at	når	man	beregner	85	pst.	av	tilskuddsgrunnlaget,	inneholder	statstilskuddet	100	pst.	SPK-avgift.			Det	gis	ikke	tilsvarende	kompensasjon	for	SPK	for	videregående	skoler.	Tabell	2.5			Grunnlag	for	beregning	av	tilskuddssatser	korrigert	for	SPK-avgift	Antall	elever	Grunnlag	for	beregning	av	tilskuddssats	barnetrinn	Grunnlag	for	beregning	av	tilskuddssats	ungdomstrinn	Til	og	med	44	154	581	170	687	Fra	og	med	45	61	786		68	224	Kilde:	Udir	notat	–	Beregning	av	satser	for	frittstående	grunnskoler	2017	Tilskudd	for	2017	er	beregnet	på	grunnlag	av	regnskaps-	og	statistikktakk	for	2015.		Derfor	korrigeres	 til	 slutt	for:	 (1)	 Lønns	 og	 prisvekst;	 (2)	 endringer	 i	 SPK-avgiften	 og	 timetalls-utvidelse	 på	 ungdomstrinnet.	 Videre	 korrigeres	 satsene	 for	 en	 endring	 i	 SPK-avgiften	 og	timetallet	på	ungdomstrinnet.		Tabell	2.6	Endelige	satser	for	beregning	av	tilskudd	for	grunnskoler	i	2017	Trinn	Til	og	med	44	elever	Fra	og	med	45	elever	Barnetrinnet	163	400	65	300	Ungdomstrinnet	178	900	71	500	Kilde:	Udir	notat	–	Beregning	av	satser	for	frittstående	grunnskoler	2017	Beregning	av	tilskudd	for	videregående	skoler	Tilskudd	 for	 videregående	 skoler	gis	med	samme	satser	for	hele	landet,	men	differensiert	mellom	 ulike	 studieprogram.	 	 Satsene	 beregnes	 på	 grunnlag	 korrigerte	 driftsutgifter.	Det	står	 i	 motsetning	 til	 beregningen	av	 driftsutgifter	for	 grunnskoler,	 som	 gjøres	 separat	 for	hver	kommune.	Den	andre	store	forskjellen	er	at	tilskuddssatsen	ikke	justeres	for	elevtall	over	et	 gitt	 nivå,	 slik	 som	 det	 gjøres	 for	 grunnskolen.	 Yrkesfaglige	studieprogram	får	 en	høyere	sats	pr	elev	enn	studiespesialiserende.		Selv	 om	 det	 er	 forskjeller	 i	 beregningen	 av	 tilskuddssatser	 for	 vgs	 og	 grunnskoler	 er	 det	ingen	 distriktsvise	 variasjoner	 i	tilskuddssatser.	 Begge	 satsene	 er	 nasjonale.	 	 Dermed	justeres	det	ikke	for	lokale	kostnadsforskjeller.	For	videregående	skoler	justeres	det	heller	ikke	for	kostnadsforskjeller	mellom	skoler	med	ulikt	antall	elever.	Hver	elev	får	det	samme	tilskuddet.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	10	Tabell	2.7	Utvalgte	satser	for	beregning	av	tilskudd	for	vgs	i	2017	Studieprogram	Tilskuddssats	pr	elev	2017	Studiespesialiserende	122	400	Bygg-	og	anleggsteknikk	161	900	Helse-	og	oppvekstfag	146	300	Kilde:	Udir	notat	–	Beregning	av	satser	for	frittstående	videregående	skoler	2017	Differensiert	sats	etter	antall	elever	i	grunnskole	Figur	2.2	viser	utvikling	i	tilskuddssatser	for	elever	i	grunnskolen	i	perioden	2011	–	2017.		Av	figuren	går	det	fram	at	det	i	perioden	har	vært	en	svakere	utvikling	i	satsene	for	elever	over	knekkpunktet	sammenliknet	med	satsene	for	elever	under	knekkpunktet.		Det	er	også	betydelige	variasjoner	fra	år	til	år	i	antall	elever	før	knekkpunkt.			Figur	2.2	Tilskuddssatser	pr	elev	(kr)	og	nivå	for	differensiert	sats,	grunnskole			Kilde:	 Udir	 notat	–	beregning	 av	 satser	 for	 frittstående/private	 grunnskoler.	 For	 2014	 mangler	 det	 offentlige	tall,	dermed	er	det	brukt	et	notat	fra	Kristne	friskoler	som	kilde	(KFF,	2014).	Den	røde	kurven	leses	i	den	høyre	aksen,	og	resten	av	kurvene	leses	av	venstre	akse.	Regresjonsanalysen	som	ligger	til	grunn	for	satser	og	knekkpunkt	inneholder	ett	datapunkt	pr.	 kommune,	dvs.	 at	 store	 kommuner	 som	 Oslo	 og	 Bergen	 tillegges	 samme	 vekt	 som	 de	minste	kommunene	i	landet.		Metoden	som	benyttes	gir	ulike	utslag	fra	år	til	år	–	og	ulike	utslag	for	skoler	av	ulike	størrelse.			2.2.2 Kostnadsutvikling i offentlige skoler Figur	2.3	viser	utvikling	i	utgifter	pr.	elev	i	offentlige	grunnskoler	i	perioden	2008	–	2016.	Vi	 bruker	 de	 samme	 regnskapstallene	 som	 tilskuddsgrunnlaget	 bygger	 på,	 og	 undersøker	utviklingen	i:		1. Grunnskolenes	driftsutgifter	2. Forvaltning,	drift	og	vedlikehold	(FDV)	av	skolebygg	3. Avskrivninger	til	skolebygg.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	11	Korrigerte	brutto	driftsutgifter	for	skoler	er	det	samme	beløpet	som	utgjør	grunnlaget	for	tilskuddsberegningen	 for	 friskoler.	 Det	 er	 blant	 annet	 fratrukket	 utgifter	 til	 spesialunder-visning	og	språkopplæring. Avskrivning	av	skolelokaler	inngår	ikke	i	tilskuddsgrunnlaget.		Kommunenes	renteutgifter	er	ikke	inkludert	i	beregningen	av	utgifter	og	inngår	heller	ikke	i	tilskuddsgrunnlaget.		Avskrivningene	til	skolelokaler	var	på	5	240,-	kr	pr	elev	i	offentlige	grunnskoler	2016.	Det	er	en	økning	på	2	170	kr	siden	2008.		Prosentvis	har	avskrivningene	økt	mer	enn	de	andre	utgiftspostene	 i	 perioden,	 men	 utgjør	 fortsatt	 en	 beskjeden	 andel	 av	 samlede	 utgifter	 i	skolen.	Figur	2.3		Utgifter	pr	elev	i	offentlig	grunnskole	(1.000	kr,	nominelt)	 Kilde:	SSB	–	kommuneregnskap	og	elevtall	i	grunnskolen.			Figur	2.4	Utgifter	pr	elev	i	offentlige	videregående	skoler	(1.000	kr,	nominelt)		Kilde:	SSB	–	fylkesregnskap	og	elevtall	i	vgs.	Driftsutgifter	omfatter	både	studiespesialiserende	og	yrkesfaglige	utdanningsprogram.	Kommuner	 og	 fylker	 avskriver	 bygninger	 over	 40	år.	 Dvs.	 at	 2,5	 pst.	 av	 bygningens	opprinnelige	verdi	avskrives	hvert	år	i	40	år	frem	til	bygningens	verdi	er	nedskrevet	til	null.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	12	En	 rapport	 fra	 Telemarksforskning	sår	 tvil	 om	 kvaliteten	 på	 avskrivingene	 som	 er	synliggjort	 i	 kommunalregnskapet	(Lunder,	 Eika,	 &	 Håkonsen,	 2016).	 De	 mener	 at	 en	 del	kommuner	 beregner	 avskrivninger	 knyttet	 til	 investeringer	 gjort	 så	 langt	 tilbake	 i	 tid	 at	tallgrunnlaget	 ikke	 er	 godt	 nok.	 Rapporten	 fra	 Telemarksforsking	 omhandler	 barnehager,	men	problemene	er	overførbare	til	skolesektoren.	(Multiconsult,	 2011)	konkluderer	med	at	det	ikke	er	mulig	å	hente	FDV-kostnader	samlet	fra	KOSTRA.		Utredningene	peker	blant	annet	på:	• Urealistisk	 lave	 forvaltningskostnader	–	30	 pst.	 av	 kommunene	 rapportere	 ikke,	flere	kommuner	rapporterer	disse	kostnadene	under	sentraladministrasjon	• Driftskostnader	kan	tolkes	og	benyttes	Kostnadsutviklingen,	slik	den	er	gjengitt	i	Figur	2.3,	tyder	ikke	på	at	dette	bildet	er	endret	i	løpet	 av	 de	 siste	 årene.	 	 Prosentvis	 har	 FDV-kostnadene	 vokst	 mindre	 enn	 andre	driftsutgifter.	2.2.3 Kostnadsutvikling i offentlige skoler sammenliknet med utvikling av tilskuddssatser for friskoler av ulik størrelse 	Som	vist	i	Figur	2.2	er	det	betydelige	forskjeller	i	utvikling	i	tilskuddssatsene	for	elever	over	og	under	knekkpunktet,	samtidig	som	knekkpunktet	(som	bestemmer	grensen	mellom	høy	og	 lav	 sats)	 også	 varierer	 fra	år	 til	 år.	 	 For	 å	 belyse	 hvordan	 dette	 slår	 ut,	 har	 vi	 sett	 på	utvikling	i	samlet	tilskudd	for	friskoler	av	ulik	størrelse.		I	Figur	2.5	vises	indeksert	utvikling	i	 tilskudd	 for	 barneskoler	 med	 30	–	300	 elever	 i	 perioden	 2011-2016	 sammenliknet	 med	utvikling	i	driftskostnader	i	offentlige	skoler.	Figur	2.5	Relativ	utvikling	i	driftskostnader	og	tilskuddssatser	pr	elev	barnetrinn	(Indeks:	2011	=	100)		Kilde:	(1)	Udir	notat	–	beregning	av	satser	for	frittstående/private	grunnskoler;	(2)	notat	KFF	(KFF,	2014).	Det	mangler	tall	for	driftskostnadene	i	skolen	2017.	De	solide	kurvene	i	Figur	2.5	viser	endringer	i	elevtilskuddet	for	fem	hypotetiske	skoler	med	forskjellig	 størrelse.	 Utgangspunktet	 er	 2011,	 da	 tilskuddsberegningen	 for	 grunnskolen	gikk	 over	 til	 to	 differensierte	 satser	 i	 stedet	 for	 tre.	 Den	 stiplede	 linjen	 viser	 utviklingen	 i	driftskostnadene	for	grunnskoler	som	utgjør	grunnlaget	for	tilskuddsberegningen	(jfr.	den	nederste	raden	i	Tabell	2.2).

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	13	Av	figuren	går	det	fram	at:	1. Store	 friskoler	 har	 i	 perioden	 hatt	 en	 betydelig	 svakere	 utvikling	 i	 tilskuddet	 per	elev	 sammenliknet	 med	 mindre	 friskoler.	 	 Prosentvis	 er	 økningen	 i	 tilskudd	nærmere	 dobbelt	 så	 stort	 for	 en	 skole	 med	 30	 elever	 som	 for	 en	 skole	 med	 300	elever.	2. Endringer	 i	 satser	 og	 knekkpunkt	 fra	 år	 til	 år	 gir	 betydelige	 utslag	 i	 tilskudds-beløpene	fra	år	til	år	for	de	minste	skolene.	Større	friskoler	påvirkes	i	liten	grad	av	dette.	3. Sammenliknet	med	utviklingen	i	driftskostnader	i	offentlige	grunnskoler	har	større	friskoler	 hatt	 en	 klart	 svakere	 tilskuddsutvikling	 i	 perioden.	 	 Vi	 kjenner	 ikke	 for-delingen	 på	 skolestørrelse	 for	 friskolene,	 men	 det	 kan	 se	 ut	 som	 tilskuddsandelen	(som	skal	være	85	%)	er	redusert	i	løpet	av	perioden.	2.3 Tilskudd til kapitalkostnader i skole- og barnehagesektoren Det	 eksisterer	 i	 dag	 en	 rekke	 ulike	 løsninger	 for	 dekning	 av	 kapitalkostnader	 for	 private	tilbud	 innenfor	 skole-	og	 barnehagesektoren.	 	 Sammenliknet	 med	 barnehager,	 folkehøys-koler	 og	 høyskoler	 dekker	 offentlige	 tilskuddsordninger	 i	 private	 grunnskoler	 og	videregående	skoler	en	vesentlig	lavere	andel	av	kapitalkostnadene.	Tabell	2.8	Regler	for	leie/kapitaltilskudd	etter	type	skole		I	Tabell	2.8	oppsummeres	 reglene	 for	 dekning	 av	 kapitalkostnader	 i	 ulike	 typer	 private	barnehager	og	skoler.		Etter	tabellen	gis	en	kortfattet	omtale	av	tilskuddsmodellene.																																																															1	Satsene	for	skoler	bygget	før	2008	er	basert	på	et	gjennomsnitt	som	inkluderer	barnehager	bygget	også	i	perioden	2009	–	2017.	Type	skole	Regler	for	leie/kapitaltilskudd	Barnehager	Nasjonale	 satser	 for	 kapitaltilskudd,	 avhengig	 av	 barnehagens	byggeår.	 Tilskudd	 (kroner	 pr.	 plass	 pr.	 år)	 for	 barnehager	 etter	barnehagens	byggeår	er	i	2017	fastsatt	til:	• 2015-2017:	20.900,-		• 2012-2014:	16.800,-		• 2009-2011:	14.400,-	• Til	og	med	2008:	8.600,-1	Grunnskoler	og	videregående	skoler	(friskoler)	Kapitaltilskuddet	 er	 i	 2017	 på	30	mill.	 kr.	 Det	tilsvarer	878,-	kr	 pr	elev.	Kapitaltilskuddet	fordeles	jevnt	mellom	friskolene	slik	at	hver	elev	får	like	mye	i	tilskudd.	Folkehøyskoler	Tilskudd	 til	 husleie.	 Folkehøgskolerådet	 får	 en	 ramme	 fra	kunnskapsdepartementet.	 Deretter	 gir	 Folkehøgskolerådet	 ved	innstilling	 ved	 fordeling	 av	 tilskudd	 til	 husleie	 mellom	 de	 enkelte	skolene.	 Rammen	 for	 tilskudd	 til	 husleie	 er	 i	 2017	 på	 60	 mill.	 kr,	eller	8.000,-	kr	i	snitt	pr	elev.	Høyskoler	Frem	til	2002	hadde	enkelte	høyskoler	øremerket	husleietilskudd,	fra	og	med	2003	gikk	tilskuddet	inn	i	basisbevilgningen	som	en	del	av	rammen	for	tilskuddet	til	høyskoler.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	14	2.3.1 Barnehager Kommunen	 skal	 gi	 driftstilskudd	 til	 private	 ordinære	 barnehager	 per	 heltidsplass.	 Drifts-tilskuddet	 skal	 beregnes	 ut	 fra	 gjennomsnittlige	 ordinære	 driftsutgifter	 per	 heltidsplass	 i	tilsvarende	 kommunale	ordinære	 barnehager,	 fratrukket	administrasjonsutgifter,	pensjonsutgifter	og	arbeidsgiveravgift	på	pensjonsutgifter.		Grunnlaget	for	beregningen	er	kommuneregnskapet	fra	to	år	før	tilskuddsåret.	I	tillegg	har	private	 barnehager	 krav	 på	 et	 kapitaltilskudd	 fra	 kommunen.	Det	 gjennomføres	 årlig	beregninger	av	kostnadsutviklingen	i	sektoren	(Telemarksforskning,	2016)	,	beregningene	benyttes	 i	 neste	 omgang	 til	 å	 fastsette	 satser	 for	 offentlig	 støtte	 til	 barnehagene	(Telemarksforskning,	2016).	Forutsetninger	for	beregningene	av	kapitalkostnader	for	barnehager	er	som	følger:	1) Barnehagebygg	 og	 utgifter	 til	 opparbeiding	 av	 tomt	 avskrives	 lineært	 over	 40	 år.		Dette	anslås	samlet	til	83,2	pst.	av	kostnadene	2) Utgifter	til	tomtekjøp	(om	lag	8	pst.	av	samlede	kostnader)	avskrives	ikke	3) Utstyr	 og	 løst	 inventar	 samt	 utendørs	 lekeapparater	 (anslått	 til	 8,8	 pst.	 av	byggekostnadene)	avskrives	over	10	år	og	reinvesteres.	4) Rentekostnader	 beregnes	 på	 grunnlag	 av	 bokført	 verdi	 med	 en	 rentesats	 på	 2,4	pst.1.	Tilskudd	 (kroner	 pr.	 plass	 pr.	 år)	 for	barnehager	 etter	 barnehagens	byggeår	 er	 i	 2017	fastsatt	som	vist	i	Tabell	2.8.	2.3.2 Grunnskoler og videregående skoler Skoler	får	statstilskudd	til	godkjent	opplæring	med	85	pst.	av	et	tilskuddsgrunnlag	pr	elev.	Til	 grunn	 for	 tilskuddsgrunnlaget	 ligger	 gjennomsnittlige	 driftsutgifter	 per	 elev	 i	 den	offentlige	skolen.	Tilskuddsgrunnlaget	blir	korrigert	for	utgifter	som	den	offentlige	skolen	har,	men	som	ikke	skal	inngå	i	tilskuddsgrunnlaget	Skoler	 kan	 kreve	 skolepenger	 på	 inntil	 15	pst.	av	 tilskuddsgrunnlaget.	I	 tillegg	 kan	 det	kreves	 ekstra	 skolepenger	 for	 dekning	 av	 utgifter	 til	 husleie/kapitalkostnader	 med	 inntil	3400	kroner	for	elever	i	grunnskolen	og	inntil	4.500	kroner	for	elever	i	videregående	skoler.	Siden	 2014	 har	 myndighetene	 bevilget	 et	 eget	 kapitaltilskudd	 til	friskolene,	 som	 fordeles	likt	mellom	pr	elev.	Det	utgjør	30	mill.	kr,	eller	878,-	kr	pr	elev	i	2017.		2.3.3 Folkehøyskoler Statstilskuddet	til	folkehøyskolene	består	av	fire	elementer:		1. Basistilskudd	–	Samme	beløp	til	alle	skolene	2. Tilskudd	pr	elev	–	Tilskuddssats	multiplisert	med	omregnet	gjennomsnittlig	elevtall.	Grunnlaget	er	gjennomsnittlig	antall	årselever	på	langkurs	i	de	tre	kalenderårene	forut	for	året	før	tilskuddsåret.		I	tillegg	kommer	årselevtallet	for	kortkurs	som	beregnes	etter	en	omregningstabell.	Samlet	gjennomsnittlig	årselevtall	omregnes	deretter	slik:		a. Årselevtall	til	og	med	75	multipliseres	med	2,4	b. Årselevtall	over	75	multipliseres	med	1,7	3. Tilskudd	til	husleie.	Folkehøgskolerådet	får	en	ramme	fra	kunnskapsdeparte-mentet.	Deretter	gir	Folkehøyskolerådet	ved	innstilling	ved	fordeling	av	tilskudd																																																														1	Effektiv	10	års	fastrente	i	Husbanken,	august	2016

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	15	til	husleie	mellom	de	enkelte	skolene.	Rammen	for	tilskudd	til	husleie	er	i	2017	på	60	mill.	kr,	eller	8000	kr	i	snitt	pr	elev.			4. Særtilskudd.	Ordningen	skal	dekke	merutgifter	til	fire	folkehøyskoler	med	stor	andel	funksjonshemmede	elever	 Tabell	2.9	Driftstilskudd	til	folkehøyskoler	2017	Type	tilskudd	Tilskudd	totalt	(kr)	Tilskudd	pr	elev	(kr)	Husleietilskudd	60	099	912	8	047	Elevtilskudd	(ordinært)	593	249	810	79	428	Særtilskudd	fire	skoler	37	291	978	4	993	Basistilskudd	132	617	300	17	256	Totalt	823	259	000	110	223	Kilde:	Statsbudsjettet	2017,	Folkehøgskole.no	2.3.4 Høyskoler Tilskuddsordningen	følger	de	årlige	budsjettprosessene	hvor	regjeringen	foreslår	rammene	for	 tilskuddet	 til	 private	 høyskoler.	 Frem	 til	 2002	 hadde	 enkelte	 høyskoler	 øremerket	husleietilskudd,	 fra	 og	 med	 2003	 gikk	 tilskuddet	inn	 i	 basisbevilgningen	 som	 en	 del	 av	rammen	for	tilskuddet	til	høyskoler.	Private	høyskoler	ble	i	2017	bevilget	1	324	mill.	kr	over	statsbudsjettet.	Gjennomsnittet	 er	33.603,-	kr	pr.	elev,	 men	 det	 er	 betydelige	 variasjoner	mellom	ulike	høyskoler.		Mange	skoler	finansieres	100	%	med	offentlige	midler,	andre	får	bare	dekket	en	liten	andel	av	kostnadene.	En	 ekspertgruppe	 vurderte	 nylig	 at	 det	 ikke	 er	 hensiktsmessig	 å	 etablere	 en	 tilskudds-ordning	for	bygg	og	husleietilskudd	der	tilskuddet	tildeles	pr	student		(Grimstvedt,	2017).		«Det	er	vanskelig	å	se	for	seg	at	en	slik	innretning	hvor	tilskuddet	tildeles	andelsmesig	flatt	utover	vil	kunne	dekke	noen	substansielle	behov	gitt	de	økonomiske	rammebetingelsene».	Ekspertgruppen	 foreslår	 i	 stedet	 at	 det	 etableres	 en	 øremerket	 tilskuddsordning	 for	 bygg	og	infrastruktur.	Institusjoner	som	er	inne	i	tilskuddsordningen	for	private	høyskoler	kan	søke	KD	om	tilskudd	til	oppgradering	av	lokaler.	Dersom	søknaden	innvilges	vil	det	være	i	form	av	et	engangstilskudd	til	konkrete	formål.	Ekspertgruppen	ser	for	seg	en	ramme	på	50	mill.	kr	årlig.	2.4 Hvordan påvirker tilskuddene kommunenes og fylkenes økonomi? Staten	 overfører	 hvert	 år	 penger	 til	 kommuner	 og	 fylker,	 som	skal	 oppfylle	 en	 rekke	oppgaver.	 Blant	 oppgavene	 er	 drift	 av	 henholdsvis	 grunnskoler	 og	 videregående	 skoler	(vgs).	 I	 utgangspunktet	 gis	 det	 et	 tilskudd	 pr	 innbygger,	 men	 tilskuddet	 øker	 ut	 i	 fra	utgiftene	til	kommunene/fylkene.	Hvis	en	kommune/fylke	for	eksempel	har	relativt	mange	barn,	øker	tilskuddet	fordi	det	er	en	kostnadskrevende	aldersgruppe.		I	grønt	hefte	foretas	en	rekke	korrigeringer	på	nasjonalt	nivå	i	rammene	til	kommuner	og	fylkeskommuner.	 	 Disse	 er	 vist	 i	 grønt	 hefte	 for	 2017	 på	 side	 5	 under	 «Innlemmingar	 og	korreksjonar».		En	av	korreksjonene	gjelder	endringer	i	elevtallet	i	statlige	og	private	skoler.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	16	Etter	dette	skjer	det	ingen	endringer	i	rammene	utover	det	som	vedtas	politisk	i	Stortinget	eller	 i	 kommunesektoren.	 	 Alle	 endringene	 heretter	 vil	 være	 basert	 på	 omfordelinger	kommunene	imellom.	Dersom	et	barn	forlater	grunnskolen/vgs	for	å	begynne	i	friskole,	trekkes	noe	av	de	statlige	overføringene.	Det	er	fordi	kommunens/fylkets	utgifter	reduseres.	Trekksatsene	er	lavere	enn	gjennomsnittkostnaden	fordi	man	regner	med	at	besparelser	på	marginen	er	lavere	enn	snittkostnaden.	I	2017	er	trekksatsen	for	vanlige	grunnskoler	91	300	kr,	og	for	videregåe-nde	 skoler	 er	 den	 107	 700	 kr.	 Trekksatsen	 er	 høyere	 for	 spesialskoler.	 Trekksatsen	 er	 80	pst.	av	kostnaden	av	en	offentlig	skoleelev.		Summen	 som	 staten	 trekker	 inn,	 fordeles	 mellom	 alle	 kommuner/fylker	 etter	 deres	utgiftsbehov	(kostnadsnøkkel).	Hvis	en	kommune/fylke	har	lik	andel	elever	i	friskoler	som	landsgjennomsnittet	vil	kommunen/fylket	få	tilbakeført	nøyaktig	like	mye	som	de	trekkes.	Kommuner	 med	 få	 eller	 ingen	 friskoleelever	 går	 i	 pluss,	 mens	 kommuner	 med	 mange	friskoleelever	 blir	 trukket	 mer	 enn	 de	 blir	 utbetalt.	 Samtidig	 sparer	 disse	 kommunene	penger,	fordi	de	har	færre	elever	i	den	offentlige	skolen.	Hvordan	påvirker	så	tilskuddene	kommunenes	økonomi?	Kommuner	med	få	friskoleelever	går	 i	 pluss	 og	 det	 kan	 virke	 som	disse	 kommer	 relativt	 best	 ut	 av	 ordningen.	 Kommuner	med	 mange	 friskoleelever	 blir	 trukket	 det	 som	 skal	 være	 innsparingen	 av	 færre	 elever	 i	offentlig	skole.	Samtidig	kan	det	hende	at	trekket	er	høyere	enn	den	faktiske	innsparingen.	Det	er	fordi	det	er	lite	å	spare	på	marginen.	Dersom	en	skoleklasse	får	én	mindre	elev	sparer	kommunen	lite.	Besparelser	skjer	først	og	fremst	når	kommuner	kan	slå	sammen	to	klasser.	Dersom	kommuner	ikke	har	mulighet	eller	vilje	til	å	slå	sammen	klasser	og	blir	sittende	med	ledig	kapasitet,	vil	de	tape	på	tilskuddsordningen.	Da	vil	de	bli	trukket	for	penger	samtidig	som	kostnadene	forblir	de	samme.	Trekkordningen	kan	føre	til	noe	uforutsigbarhet	for	kommuner/fylker	ved	store	bevegelser	mellom	 private-	og	 offentlige	 skoler	 i	 elevmassen.	 Samtidig	 beregnes	 trekket	 for	inneværende	år	ut	ifra	elevtall	for	to	år	tilbake.	Det	gjør	at	kommunene/fylkene	har	et	par	år	til	å	tilpasse	seg.			Tabell	2.10		Eksempel	på	utgiftsutjevning	for	to	fylkeskommuner	i	2017	Fylkeskommune	Trekk	statlige/private	skoler	(1000	kr)	Tilbakeføring	 samlet	trekk	(1000	kr)	Nettovirkning	statlige/private	skoler	(1000	kr)	Hordaland	-227	042	150	470	-126	571	Nordland	-30	869	100	124	69	255	Kilde:	KMD,	Grønt	hefte	2017	Hordaland	har	flere	elever	i	videregående	friskoler	enn	landsgjennomsnittet	og	har	et	netto	trekk	på	127	millioner	kr.	Nordland	har	færre	elever	i	friskoler	enn	landsgjennomsnittet	og	har	 en	 netto	 utbetaling	 på	 69	 millioner	 kr.	 Hordaland	 og	 Nordland	 er	 fylkene	 med	 hhv	høyest	trekk	og	høyest	utbetaling.	Korreksjonsordningen	for	elever	i	friskoler	står	nærmere	forklart	i	Grønt	hefte	(KMD,	2017).

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	17	Figur	2.6		Illustrasjon	av	betalingsstrømmer	som	utløses	pr	elev	i	friskoler		Kilde:	Grønt	hefte	(KMD,	2017).		Satsene	er	for	barneskoler,	men	tilskudds-	og	trekkordningen	er	likedan	for	ungdomskoler	og	vgs.	Kommuner	trekkes	91	300	kr	for	hver	elev	som	begynner	i	friskoler.	Pengene	som	trekkes	 blir	 fordelt	 ut	 over	 alle	 landets	 kommuner	 avhengig	 av	 innbyggertall	 og	 en	kostnadsnøkkel.	 På	 den	 måten	 vil	 kommuner	 med	 lav	 andel	 friskoleelver	 få	 en	 netto	overføring	og	kommuner	med	høy	andel	friskoleelver	et	netto	trekk	(jfr.	Tabell	2.10).	Videre	overføres	138	900	kr	til	friskoler	for	hver	elev	opptil	44	elever.	Deretter	overføres	55	500	kr	 pr	 elev.	De	 to	 sistnevnte	 summene	 utgjør	 85	 prosent	 av	 tilskuddsgrunnlaget	 for	barneskoler	(jfr	Tabell	2.6).	Tilskudds-	og	 trekkordningen	 er	 utformet	 slik	 at	 hver	 elev	 som	 begynner	 i	 friskole	øker	statens	 utgifter	 til	skolesektoren.	 Det	 er	 fordi	 staten	 ikke	 beholder	 trekket	 fra	 kommune-ne/fylkene.	 På	 den	 annen	 side	 vil	 staten	 på	 lang	 sikt	 trolig	 justere	 for	 omfordelingen	 som	foregår	mellom	kommuner/fylker	ved	å	redusere	sine	overføringer	til	grunnskoler	og	vgs.	Hvert	 år	 trekkes	 og	 tilbakeføres	 1,8	 mrd.	 kr	 mellom	 kommuner	 og	 1,5	 mrd.	 kr	 mellom	fylkeskommuner	(KMD,	2017).	Endringer	i	disse	størrelsene	er	trolig	med	i	statens	beslutni-nger	når	rammeoverføringene	til	kommunene/fylkene	settes.	Det	 er	 uklart	 for	 oss	 hvorfor	 trekket	 fra	 kommuner/fylker	 pr	 elev	 i	 friskoler	 (91	 300)	 er	ulikt	 grunnlaget	 for	beregning	 av	 elevtilskudd	til	 friskoler	 (65	 300	 kr).	 Både	 trekket	 og	tilskuddet	 skal	 reflektere	 marginalkostnaden	 av	 en	 elev,	 men	 størrelsene	 er	 vidt	forskjellige.	For	tilskudd	brukes	det	en	avansert	beregningsmodell	som	beskrives	i	avsnitt	2.2,	men	for	trekk	gjøres	det	kun	en	grov	beregning.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	18	3. Kapitalkostnader Det	 er	 store	 variasjoner	 i	 kapitalkostnader/leiekostnader	 mellom	 ulike	 friskoler.	 	 Lave	kostnader	finner	vi	typisk	for	mindre	skoler	i	utkantstrøk,	høye	kostnader	finner	vi	typisk	for	større	skoler	i	sentrale	områder.				For	å	gjøre	kapitalkostnader	for	nye	skolebygg	sammenliknbare	i	forhold	til	kostnader	ved	å	 leie	 skoleanlegg,	 vil	 vi	 i	 dette	 kapitlet	 benytte	 samme	 forutsetninger	 om	 rentenivå	 og	avskrivningstider	som	benyttes	ved	beregning	av	tilskudd	til	private	barnehager,	se	avsnitt	0.					Figur	3.1	Variasjon	i	kapitalkostnader	–	eksempel	Torvastad	skole			Figur	3.1	viser	hvordan	kapitalkostnadene	pr.	elev	–	med	denne	modellen	–	vil	utvikles	over	avskrivningsperioden	 for	 et	 skoleprosjekt	 (Torvastad	 skole,	 Karmøy)	 med	 en	prosjektkostnad	 på	 465.000,-	kroner	 pr.	 elevplass.	 	 Av	 figuren	 går	 det	 fram	 at	kapitalkostnadene	 reduseres	 fra	 et	 nivå	 på	 ca.	 24.000,-	kroner	 pr.	 elev	 første	 år	 ned	 til	15.500,-	kroner	pr.	år	etter	40	år1.	I	dette	kapitlet	vil	vi	i	avsnitt	3.1	gå	gjennom	eksempler	på	kapitalkostnader	og	kostnader	ved	 OPS-finansiering,	 mens	 vi	 ser	 nærmere	 på	 kapitalkostnader	 og	 leiekostnader	 ved	friskoler	 i	 avsnitt	 3.2.	 	 Opplysningene	 er	 i	 stor	 grad	 innhentet	 skriftlig	–	og	 vi	 har	 bare	 i	begrenset	 grad	 hatt	 mulighet	 til	 å	 kvalitetssikre	 opplysningene.	 	 Det	 vil	 derfor	 være	usikkerhet	 bl.a.	 til	 arealberegninger/anslag	 (hvor	 det	 finnes	 flere	 ulike	 definisjoner),	 om	kostnader	 er	 gitt	 inklusive	 eller	 eksklusive	 merverdiavgift	 og	 om	 alle	 kostnader	 ved	prosjektene	er	inkludert.	Det	er	 også	 avgrensningsproblemer	 mellom	 skolevirksomhet	 og	 annen	 virksomhet	 som	drives	i	samme	bygg.		Offentlige	skoler	bygges	ofte	i	kombinasjon	med	flerbrukshaller	eller	annen	 kulturvirksomhet,	 mens	friskoler	i	 noen	 tilfeller	drives	 i	 kombinasjon	 med	barnehager.		Vi	har	utelatt	eksempler	hvor	det	er	vanskelig	å	skille	mellom	virksomhetene,	men	likevel	valgt	å	inkludere	eksempler	i	tilfeller	hvor	annen	virksomhet	vurderes	å	være																																																														1	Utviklingen	 avhenger	 av	 kostnadsnivå	 for	reinvesteringer.	 	 I	 eksemplet	 er	 det	 forutsatt	 en	 årlig	prisøkning	på	2,5	%.		
	-	
	5	000
	10	000
	15	000
	20	000
	25	000
	30	000	
1	3	5	7	9	11	13	15	17	19	21	23	25	27	29	31	33	35	37	39	
Kapitalkostnader	pr.	år	
År	
Rente	tomteverdi
Renter
Avskrivninger

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	19	av	liten	betydning	eller	hvor	det	er	mulig	å	anslå	konsekvenser	for	kostnadene	av	den	andre	virksomheten.	3.1 Eksempler fra offentlige skoler Eksemplene	fra	offentlige	skoler	er	hentet	fra	skoler	som	er	bygd	ut	i	de	senere	år.		I	avsnitt	3.1.2	gis	eksempler	 på	 to	 OPS1-finansierte	 skoler	 i	 Bergen,	 mens	 kapitalkostnader	 for	enkelte	nyere	offentlige	skoler	beregnes	i	avsnitt	3.1.1.	3.1.1 Kapitalkostnader, offentlige skoler I	 dette	 avsnittet	 beregnes	 kapitalkostnader	 pr.	 elev	 for	 et	 utvalg	 nyere	 offentlige	 skoler.		Eksemplene	 er	 fra	 Kongsberg,	 Karmøy	 og	 Oslo.	 	 Med	 våre	 forutsetninger	 finner	 vi	 årlige	kapitalkostnader	pr.	elev	i	området	16-24.000,-	kroner,	med	de	høyeste	nivåene	i	Oslo.	Figur	3.2:	Eksempler	på	kapitalkostnader,	offentlige	skoler.	Kroner	pr.	elev	pr.	år			Torvastad	skole	og	kultursenter	på	Karmøy	stod	ferdig	i	2015.		Skolen	har	plass	for	350	elever	(1.	–	7.	klassetrinn)	og	har	et	samlet	areal	på	5000	m2	(brutto).		Dette	tilsvarer	14	m2	pr.	elev.		Relativt	høyt	areal	pr.	elev	for	en	ny	skole	må	sees	i	sammenheng	med	at	en	mindre	andel	av	bygget	skal	brukes	til	kulturformål.				Kostnadsramme	 for	 utbyggingen	(Karmøy	 kommune,	 2014)	var	 162,65	 mill.	 kroner	(inkludert	mva).		Ved	beregning	av	kapitalkostnader	trekker	vi	ut	merverdiavgift	og	legger	på	anslag	på	verdi	av	kjøp	og	opparbeiding	av	tomt	(25	pst.).				Med	disse	forutsetningene	beregnes	årlige	kapitalkostnader	på	20.300,-	kroner	pr.	år	Raumyr	 barneskole	på	 Kongsberg	 stod	 ferdig	 i	 2015.	 	 Skolen	 er	 dimensjonert	 for	 630	elever	–	og	hadde	374	elever	ved	åpning	av	skolen.		Skolen	har	et	bruttoareal	på	7.500	m2	og	entreprisekostnaden	var	ca.	225	mill.	kroner2.		Ved	beregning	av	årlige	kapitalkostnader	legger	vi	på	et	anslag	på	25	pst.	for	tomtekostnader	og	øvrige	prosjektkostnader.																																																															1	Offentlig	Privat	Samarbeid	2	Kilde:		bygg.no		
0	5	000	10	000	15	000	20	000	25	000	
Torvastad
Raumyr
Brynseng
Vollebekk	
Kroner	pr.	elev	pr.	år	
Avskriving,	bygg	Rente,	bygg	Rente,	tomt

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	20	Med	 disse	 forutsetningene	 beregnes	 gjennomsnittlige	 årlige	 kapitalkostnader	 (over	 en	periode	 på	 40	 år)	 til	 19.500,-	kroner	 pr.	 elevplass	 pr.	 år.	 	 Våre	 beregningsforutsetninger	tilsvarer	forutsetningene	som	ligger	til	grunn	ved	beregning	av	statstilskudd	for	barnehager	og	gir	vesentlig	lavere	kapitalkostnader	pr.	elevplass	sammenliknet	med	det	som	benyttes	ved	 beregning	 av	 leiekostnader	 mellom	 Kongsberg	 kommunes	 eiendoms-	og	 skolevirk-somhet	(5	pst.	rente,	nedbetaling	over	20	år).				Vollebekk	 skole	i	 Oslo	 ferdigstilles	 i	 2017.	 	 Skolen	 er	 en	 kombinert	 barne-	og	ungdomsskole	 (2	 parallell	 1-	7,	 4	 parallell	 8-10)	 dimensjonert	 for	 780	 elever	 +	 24	 med	spesielle	behov.		Brutto	areal	er	10.200m2.		Ved	åpning	vil	skolen	ha	374	elever.	Entreprisekostnad	 for	 utbyggingen	 er	 ca.	 240	 mill.	 kroner1,	 mens	 totale	 kostnader	 for	prosjektet	er	oppgitt	til	440,9	mill.	kroner2.		Ved	beregning	av	kapitalkostnader	legger	vi	til	grunn	at	dette	er	inkludert	tomtekostnader.		Dette	gir	gjennomsnittlige	kapitalkostnader	på	24.000,-	kroner	pr.	elevplass	pr.	år.	Brynseng	 skole,	Oslo	 bygges	 som	 barneskole	 med	 plass	 til	 840	 elever	 +	 flerbrukshall.		Skolen	står	ferdig	i	2017	med	et	beregnet	areal	(BRA)	på	9.800	m2	og	en	kostnad	på	246,5	mill.	 kroner.	 	 I	 beregningene	 har	 vi	 lagt	 på	 et	 anslag	 for	 kjøp	 av	 tomt	 og	 opparbeiding	 av	utearealer	og	får	da	gjennomsnittlige	kapitalkostnader	på	16.000,-	kroner	pr.	elevplass	pr.	år.		3.1.2 OPS-finansierte skoler Flere	kommuner	har	i	de	senere	år	inngått	avtaler	om	Offentlig-Privat-Samarbeid	(OPS)	for	bygging	 og	 drift	 av	 skolebygg.	 	 OPS-avtalene	 omfatter	–	i	 tillegg	 til	 oppføring	 av	 skole-bygninger	–	også	drift	og	vedlikehold	av	bygningsmassen	over	en	lengre	periode,	typisk	25	år.					Avtalene	 inneholder	 bestemmelser	 om	 vilkår	 for	 kommunal	 overtagelse	 ved	 utløpet	 av	avtaleperioder,	 overdragelsen	 kan	 være	 vederlagsfri	 eller	 til	 en	 pris	 definert	 i	 avtalen.		Nedenfor	gjennomgås	to	eksempler	fra	Bergen.	Landås	skole,	Bergen	er	bygget	og	driftet	av	Sognnes	Skolebygg	AS	på	oppdrag	fra	Bergen	kommune.		Skolen	har	et	brutto	areal	på	6.000	m2	og	er	dimensjonert	for	450	elever.	OPS-avtalen	(Bergen	kommune,	Finans,	eiendom	og	eierskap,	2014)		er	inngått	for	en	periode	 på	 25	 år	 og	 delt	 i	 en	 overordnet	 avtale	 og	 en	 driftsavtale.	 	 Ved	 utløpet	 av	kontraktsperioden	tilfaller	bygget	Bergen	kommune.			Det	er	avtalt	en	total	leiepris	første	år	på	11,81	mill.	kroner.		Leien	er	delt	i	finansiell	leie	og	kostnader	knyttet	til	forvaltning,	drift,	vedlikehold	og	service	(FDVS).		Finansiell	leie	utgjør	8,8	mill.	kroner	pr.	år	og	reguleres	i	leieperioden	med	2	pst.	pr.	år.		Bergen	kommune	eier	skoletomten,	tomtekostnader	er	derfor	ikke	inkludert	i	leien.	Fordelt	 pr.	 elev	 utgjør	 årlig	 kostnad	 19.600,-	kroner	 første	 år,	 stigende	 til	 31.600,-	kroner	siste	 år	 i	 kontraktsperioden.	 	 	 Dette	 tilsvarer	 kapitalkostnadene	 for	 nyere	 skolebygg	 (se	foregående	 avsnitt)	 de	 første	 årene,	 mens	 beløpene	 ligger	 betydelig	 høyere	 ut	 over	 i	kontraktsperioden.	Slik	kontrakten	er	utformet,	må	utleier	avskrive	bygget	over	25	år.		Sognnes	skolebygg	AS	gav	 også	 tilbud	 basert	 på	 at	 kommunen	 skulle	 få	 rett	 til	 å	 overta	 bygget	 til	 halvparten	 av																																																														1	Kilde:		bygg.no	2	Kilde:	byggdrifteren.no

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	21	byggekostnadene	ved	utløpet	av	kontraktsperioden.		En	slik	løsning	–	som	er	nærmere	en	beregning	 med	 lineær	 avskriving	 over	 40	 år,	 ville	 gitt	 leiekostnader	 pr.	 elev	 på	 17.500,-	kroner	første	år	stigende	til	28.200,-	kroner	siste	år	i	kontraktsperioden.			Søreide	skole	er	et	annet	eksempel	på	OPS-skole	i	Bergen.		Skolen	stod	ferdig	i	2014	med	et	 areal	 på	 6.382	 m2	inkludert	 1.660	 m2	flerbrukshall.	 		Skolen	 er	 dimensjonert	 for	 600	elever.	Kontrakt	om	finansiering	og	drift	ble	inngått	med	Skanska	Norge	etter	en	tilsvarende	modell	som	senere	er	benyttet	ved	Landås	skole.		En	forskjell	er	at	Bergen	kommune	i	dette	tilfelle	valgte	 en	 løsning	 med	 overtakelse	 av	 bygget	 til	 halvparten	 av	 prosjektkostnadene	 etter	utløp	 av	 kontraktsperioden	 på	 25	 år.	 	 Videre	 er	 årlig	 justering	 av	 finansiell	 leie	 i	 denne	avtalen	2,5	pst.	Skanska	 har	 senere	 videresolgt	 finansieringsavtalen	 til	 Oslo	 Pensjonsforsikring,	 men	 har	beholdt	driftsavtalen.	Forutsatt	 samme	 andel	 FDVS-kostnader	 som	 Landås	 skole	 utgjør	 årlig	 kostnad	 pr.	 elev	20.700,-	kroner	 første	 år	 stigende	 til	 37.500,-	kroner	 siste	 år	 i	 kontraktsperioden.		Kostnadene	 ligger	 dermed	 nesten	 	 20	 pst.	 over	 kostnadene	 med	 tilsvarende	 løsning	 ved	Landås	 skole	–	og	 ulike	 satser	 for	 justering	 av	 leie	 gjør	 at	 forskjellene	 øker	 gjennom	kontraktsperioden.	3.2 Kapitalkostnader friskoler, eksempler 	3.2.1 Leiekostnader Mange	friskoler	drives	i	leide	lokaler,	og	–	særlig	for	skoler	som	drives	i	områder	med	høye	eiendomspriser/knapphet	på	areal	–	gir	dette	høye	kostnader	til	lokaler	sammenliknet	med	skoler	som	eier	skoleanleggene.	Figur	3.3	viser	eksempler	på	leiekostnader	for	et	utvalg	friskoler.		Utvalget	inkluderer	ikke	skoler	 hvor	 selskapet	 som	 driver	 skolen	 også	 eier	 selskapet	 som	 eier	 skolelokalene,	 dvs	målet	er	å	vise	leienivå	i	avtaler	med	uavhengig	tredjepart.				Leiekostnader	pr.	elev	i	figuren	er	basert	på	faktisk	elevtall.		Enkelte	av	skolene	oppgir	at	de	har	noe	kapasitet	ut	over	faktisk	elevtall,	men	basert	på	tilgjengelig	areal	pr.	elev	(10-16	m2	pr.	elev	i	eksemplene)	vurderer	vi	at	potensialet	for	økt	kapasitetsutnyttelse	er	begrenset.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	22	Figur	3.3	Eksempler	på	leiekostnader,	Friskoler,	kroner	pr.	elev	pr.	år				Av	figuren	går	det	fram	at	det	er	store	variasjoner	i	leiekostnader	pr.	elev.			Steinerskolen	 Ålesund	leier	grunn	 og	 gymsal	 av	 Ålesund	 kommune,	 øvrige	 lokaler	(modulbygg)	leies	av	et	firma	som	er	spesialisert	på	utleie	av	modulbygg.		Samlede	leiekost-nader	er	ca.	800.000,-	kroner	pr.	år.		Basert	på	dagens	elevtall	(52)	tilsvarer	dette	15.400,-	kroner	pr.	elev	pr.	år,	basert	på	skolens	kapasitet	(84	elever)	utgjør	leien	9.500,-	kroner	pr.	elev.		Ut	over	dette	har	skolen	selv	investert	i	mindre	bygninger.	Kongsberg	International	School	har	i	dag	ca.	200	elever	og	betaler	en	årlig	leie	på	2,2	mill.	kroner	for	et	bygg	på	ca.	2.100	m2.		Dette	tilsvarer	10.500,-	kroner	pr.	elev.		Skolen	vurderer	at	 dagens	 skole	 er	 trang	 (10,5	 m2	pr.	 elev)	 og	 ønsker	 et	 bygg	 på	 2.700-3.000	 m2.	 	 Flere	alternativer	er	vurdert:	1. Utvidelse/ombygning	av	eksisterende	bygg	gir	leiepriser	på	25.000,-	kroner	pr.	elev.	2. En	helt	ny	skole	beregnes	å	gi	leiepriser	på	43.500,-	kroner	pr.	elev	3. Leie	skolebygg	av	Kongsberg	kommune	(sambruk	med	offentlig	skole)	gir	leiepriser	på	50-55.000,-	kroner	pr.	år.	Når	alternativet	med	å	leie	skolebygg	av	Kongsberg	kommune	kommer	dårligst	ut,	har	dette	sammenheng	med	hvordan	skolebygg	internprises	mellom	eiendoms-	og	skoleavdelingen	i	kommunen.		Kapitalkostnadene	bygger	på	rentekostnad	på	5	pst.	p.a.	og	nedbetaling	over	20	 år.	 	 Etter	 20	 år	 reduseres	 husleien	 vesentlig	 som	 følge	 av	 at	 kapitalkostnadselementet	faller	bort.	Drammen	 Montessoriskole	har	 65	 elever,	 leier	 lokaler	 på	 950-1000	 m2	(10	 års	leiekontrakt)	for	2,42	mill.	kroner	pr.	år.		Dette	gir	en	årlig	leie	på	37.300,-	kroner	pr.	elev,	dvs.	høyest	blant	eksisterende	leieavtaler	av	eksemplene	i	Figur	3.3.		Childrens	International	School,	Fredrikstad	og	Moss	drives	i	lokaler	som	er	eid	50	pst.	av	 skoleeier	 og	 50	 pst.	 av	 en	 profesjonell	 utleier.	 	 Leienivået	 er	 basert	 på	 uavhengig	taksering	fra	flere	selskaper.				Årlige	leiekostnader	pr.	elev	utgjør	20.600,-	kroner	i	Moss	og	18.400,-	kroner	 i	 Fredrikstad.	 	 Areal	 pr.	 elev	 er	 oppgitt	 til	 13	 m2	i	 Fredrikstad	 og	 14m2	i		
0	10	000	20	000	30	000	40	000	50	000	60	000	
Oslo	Montesorri	
Childrens	International	School,	Moss	*	
Natur	videregående	skole	
Childrens	International	School,	Fredrikstad	*	
Drammen	Montesorri	
Kongsberg	International	School,	alternativer	
Kongsberg	International	School,	i	dag	
Steinerskolen	Ålesund	
Kroner	pr.	elev	pr.	år	
Oppgradere	dagens	bygg	Nytt	bygg	Leie	av	kommunen	
*	Lokalene	er	deleid	av	skoleeier

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	23	Moss.	 	 Ved	 skolen	 i	 Fredrikstad	 har	 skoleeier	 selv	 dekket	 kostnader	 ved	 innredning	 av	lokalene	i	forbindelse	med	oppstart	av	skolen.		Natur	 videregående	 skole	(tidligere	 Vinterlandbruksskolen	 i	 Oslo)	 er	 eid	 av	 en	 stiftelse	med	formål	å	drive	skolen.			Skolen	har	årlige	leiekostnader	på	3,75	mill.	kroner.		Med	171	elever	(inneværende	skoleår)	gir	dette	leiekostnader	på	21.900,-	kroner	pr.	elev.		Oslo	Montessoriskole	har	 relativt	 lave	 leiekostnader,	 til	 tross	 for	 at	 skolen	 ligger	 i	 et	område	med	generelt	høye	kostnader.		En	medvirkende	årsak	til	dette	er	at	skolen	drives	i	et	eldre	lokale	(tidligere	hotell)	med	begrensede	alternative	anvendelsesmuligheter.		Videre	har	skolen	en	foreldreforening	som	samler	inn	penger	og	gjennomfører	dugnadsarbeid	for	mindre	 oppgraderinger	 av	 skolen.	 	 	 Skolen	 er	 pålagt	 å	 installere	 ventilasjonsanlegg	 i	 hele	bygget	til	en	kostnad	på	7-9	mill.	kroner.		Med	samme	forutsetninger	som	vi	har	benyttet	til	å	 beregne	 kapitalkostnader	 for	 skolebygg	 vil	 dette	 øke	 leiekostnadene	 med	 ca.	 2.000,-	kroner	pr.	elev	pr.	år.	Det	finnes	også	eksempler	på	friskoler	som	kun	betaler	en	symbolsk	husleie.		Dette	gjelder	hovedsakelig	 skoler	 i	 utkantstrøk.	 	 Det	 finnes	 eksempler	 på	 kommuner	 som	 stiller	velfungerende	 bygg	 til	 disposisjon	 for	 privat	 skoledrift,	 gjerne	 kombinert	 med	 grendehus	og	barnehage.		Montessoriskolene	i	Skrautvål	og	Ulnes	inngår	i	denne	gruppen.	3.2.2 Kapitalkostnader – private skoler I	dette	avsnittet	går	vi	gjennom	eksempler	på	kapitalkostnader	for	private	skoler.		Eksemp-lene	omfatter	både	nye	skolebygg	og	bygg	som	er	kjøpt	og	utviklet	med	sikte	på	skoledrift.		Felles	 for	 eksemplene	 er	 at	 kapitalkostnadene	(med	 våre	 beregningsforutsetninger)	 er	betydelig	lavere	sammenliknet	med	eksemplene	fra	offentlige	skoler.			Kapitalkostnadene	 beregnes	 med	 utgangspunkt	 i	 skolenes	 kapasitet.	 	 Ved	 sammenlikning	mot	nivå	på	leiekostnader	(beregnet	med	utgangspunkt	i	faktisk	elevtall)	er	det	nødvendig	å	 ta	 hensyn	 til	 dette.	 	 Rentenivået	 som	 er	 benyttet	 i	 beregningene	 tilsvarer	 lån	 med	 høy	sikkerhet,	uten	(kommunale)	garantier	eller	høy	egenkapital	vil	rentenivået	være	høyere.	Figur	3.4	viser	beregnede	kapitalkostnader	ved	et	utvalg	friskoler.		Av	figuren	går	det	fram	at	friskolene	som	eier	egne	bygg	gjennomgående	har	betydelig	lavere	kapitalkostnader	enn	friskoler	 som	 leier	 lokaler.	 	 Kostnadene	 er	 også	 betydelig	 lavere	 sammenliknet	 med	eksemplene	fra	offentlige	skoler	i	avsnitt	3.1.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	24	Figur	3.4	Eksempler	på	kapitalkostnader,	Friskoler.	Kroner	pr.	elev	pr.	år			Holmestrand	Internasjonale	Montessoriskole	planlegger	ny	skole	(1-10)	og	barnehage	med	plass	til	74	i	barnehagen	og	111	på	skolen.		Samlede	byggekostnader	er	stipulert	til	38	mill.	 kroner	inkludert	 mva.	 Tomtekostnader	 er	 ikke	 inkludert,	 ved	 beregning	 av	kapitalkostnader	legger	vi	på	et	anslag	på	tomteverdi	på	25	pst.	av	byggekostnadene.		Med	disse	forutsetningene	beregnes	kapitalkostnader	på	13.700,-	kroner	pr.	elev	første	år	etter	utbyggingen,	 fallende	 til	 9.000,-	kroner	 pr.	 år	 etter	 40	 år.	 	 I	 gjennomsnitt	 beregnes	kapitalkostnader	på	11.900,-	kroner	pr.	elev	pr.	år.	For	Nordland	 videregående	 skole	vises	 i	 figuren	 faktiske	 kapitalkostnader	 basert	 på	skolens	regnskap	for	2016.	Skolen	 er	 bygget	 i	 1994	 (kostnad	 6,5	 mill.	 kroner)	 og	 utvidet	 i	 2006	 (kostnad	 9,1	 mill.	kroner).		Skolen	har	et	samlet	bruksareal	på1.900	m2	og	160	elever.		Skolen	nedbetaler	lån	over	 20	 år,	 med	 en	 rente	 på	 ca.	 3	 pst.	 	 Sum	 renter	 og	 avdrag	 utgjorde	 i	 2016.	 1,01	 mill.	kroner.	 	 Skolen	 leier	 i	 tillegg	 gymsal	 for	 105.000,-	kroner	 pr.	 år.	 	 Samlet	 gir	 dette	kapitalkostnader	på	7.500,-	kroner	pr.	elev	pr.	år.	Haugaland	 videregående	 skole	startet	høsten	 2016	 med	 12	 elever	 og	 regner	 med	 en	videre	oppbygging	med	35	og	60	elever	de	neste	to	årene	før	den	er	fullt	utbygd	med	200	elever	i	2022.		Skolen	planlegger	nytt	bygg	med	byggestart	høsten	2017.		Bygget	vil	være	på	ca.	2.000	m2,	tilsvarende	10	m2	pr.	elev.			Kostnader	er	beregnet	til	40	mill.	kroner,	hvorav	tomten	utgjør	7,5	mill.	kroner.			Basert	 på	 full	 kapasitetsutnyttelse	 gir	 dette	 gjennomsnittlige	 årlige	 kapitalkostnader	 på	8.300,-	kroner	pr.	elev.		Med	forventet	lavere	elevtall	de	første	årene	vil	kostnaden	pr.	elev	være	vesentlig	høyere.			Hamar	Montessoriskole	(1-10	skole)	planlegger	nytt	skolebygg	med	en	samlet	kostnad	på	29,1	 mill.	 kroner	 (eks.	 mva)	 inkludert	 tomtekostnader	 på	 4	 mill.	 kroner.	 	 Bygget	 får	 et	bruksareal	 på	 1.200	 m2	og	 skal	 stå	 ferdig	 i	 februar	 2018.	 	 Skolen	 får	 en	 kapasitet	 på	 105	elever.	 	 Med	 våre	 forutsetninger	 gir	 dette	 årlige	 kapitalkostnader	 på	 12.100,-	kroner	 pr.	elev,	gitt	full	kapasitetsutnyttelse.		
0	2	000	4	000	6	000	8	000	10	000	12	000	14	000	
Holmestrand	Montesorri	
Haugalandet	vgs
Hamar	Montesorri	
Tromsø	International
Arendal	International	
Nordland	videregående	skole	
Kroner	pr.	elev	pr.	år	
Avskriving,	bygg	Rente,	bygg	Rente,	tomt

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	25	Arendal	International	School	holder	til	i	et	bygg	kjøpt	av	Arendal	kommune	for	10	mill.	kroner	 i	 desember	 2013.	 Bygget	 er	 opprinnelig	 fra	 1974	 og	 AIS	 har	de	 to	 siste	 årene	investert	 4,4	 mill.	 kroner	 til	 oppgradering	 av	 skolebygget.	 	 Deler	 av	 bygget	 leies	 ut,	 men	skolen	eier	i	tillegg	brakker/paviljonger	med	tilsvarende	areal	som	det	som	leies	ut.	Skolen	har	220	elever	som	fordeles	på	et	areal	på	1.900	m2.			Siden	 bygget	 allerede	 er	 mer	 enn	 40	 år	 gammelt,	 legger	 vi	 til	 grunn	 at	 investeringene	avskrives	 over	 en	 kortere	 tidsperiode	 enn	 for	 nye	 bygg.	 	 Dersom	 vi	 legger	 til	 grunn	 en	avskrivningsperiode	 på	 20	 år,	 får	 vi	 gjennomsnittlige,	 årlige	 kapitalkostnader	 på	4.200,-	kroner	pr.	elev.	pr.	år.	Tromsø	 International	 School	(TRINT)	ble	 etablert	 I	 2011.	 Skolen	 har	 nå	 70	 elever	 og	forventer	en	økning	opp	til	90-95	elever	neste	skoleår.	Skolen	legger	opp	til	fortsatt	vekst	i	årene	framover	og	arbeider	med	å	skaffe	egnede	lokaler.		Overtagelse	og	ombygging	av	eien-dommen	Styrmannsvegen	13	er	kostnadsberegnet	til	60	mill.	kroner.		Dette	vil	gi	skolen	en	kapasitet	på	200	elever.		TRINT	 har	 søkt	 Tromsø	 kommune	 om	 tilskudd	 til	 prosjektet	 på	 10	 mill.	 kroner	 og	 om	kommunal	garanti	for	lånefinansiering	(48	mill.	kroner).		Forutsatt	full	kapasitetsutnyttelse	beregnes	dette	å	gi	gjennomsnittlige	årlige	kapitalkostnader	på	13.100,-	kroner	pr.	elev.	3.2.3 Kapitalkostnader ved oppgraderinger Mange	friskoler	er	opprinnelig	–	ofte	overtatt	rimelig	–	tidligere	offentlige	skolebygg.		Også	ved	 disse	 skolene	 er	 det	 nødvendig	 å	 gjennomføre	 investeringer	 med	 sikte	 på	 å	 utvide	kapasiteten	og/eller	tilfredsstille	dagens	krav	til	skolebygg.		Tilsvarende	er	det	også	behov	for	oppgradering	og	utvidelser	ved	andre	eldre	friskoler.	Nedenfor	beregnes	leie-	og	kapitalkostnader	for	enkelte	slike	skoler.		Forutsetningene	for	beregningene	tilsvarer	det	som	er	benyttet	for	nyere	skolebygg,	med	unntak	for	at	vi	legger	til	 grunn	 kortere	 avskrivningstid	 (20	 år	i	 stedet	 for	 40	 år)	 ved	 oppgraderinger.	 I	 tilfeller	hvor	vi	ikke	kjenner	skolens	kapasitet	baseres	beregningene	på	faktiske	elevtall.	Bergsbygda	Montessori	–	har	overtatt	bygg	fra	kommunen	til	symbolsk	pris.		Utvidelse	fra	64	 til	 80	 elever	–	kostnad	 6	 mill.	 kroner.	 	 Avhengig	 av	 om	 investeringen	 sees	 på	 som	 en	oppgradering	 av	 hele	 skolen	 og	 kostnadene	 avskrives	 over	 20	 år	 eller	 om	 investeringen	knyttes	 til	 utvidelsen	 og	 avskrives	 over	 40	 år	 gir	 dette	 årlige	 kapitalkostnader	 pr.	 elev	 på	4.700,-	til	13.900,-	kroner.	Øvrebø	videregående	skole	er	en	privatskole	drever	av	Blå	kors.		Skolen	driver	dels	i	leide	lokaler,	dels	i	lokaler	som	eies	av	skolen.		Skolen	har	en	kapasitet	på	112	elever	(106	elever	i	 dag).	 	 Kostnader	 for	 nytt	 bygg	 er	 anslått	 til	 8	 mill.	 kroner,	 skolen	 har	 videre	 årlige	leiekostnader	 på	 600.000,-	kroner	 pr.	 år.	 	 Vi	 beregner	 samlede	 leie-	og	 eiekostnader	 til	9.800,-	kroner	 pr.	 elev.	 	 I	 dette	 er	 ikke	 kapitalkostnader	 for	 den	 eldre	 delen	 av	bygningsmassen	som	skolen	eier	selv	inkludert.	Møre	Ungdomsskule,	Ålesund	overtok	en	nedlagt	skole	fra	Ålesund	kommune	i	1998	for	3	mill.	kroner.		Tilsvarende	beløp	ble	brukt	på	tilbygg	og	oppgraderinger.		I	2011	ble	skolen	bygd	 ut	 for	 12	 mill.	 kroner,	 men	 skolen	 leier	 fortsatt	 gymnastikksal	 og	 skolekjøkken	 for	360.000,-	kroner	 pr.	 år.	 	 Skolen	 har	 104	 elever.	 	 Vi	 beregner	 at	 dette	 gir	 årlige	 leie-	og	kapitalkostnader	på	10.600,-	kroner	pr.	elev.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	26	4. Oppsummering og konklusjoner Formålet	 med	 Friskoleloven	 er	 å	 medvirke	 til	 at	 det	 kan	 opprettes	 og	 drives	 frittstående	skoler,	slik	at	foreldre	og	elever	kan	velge	andre	skoler	enn	de	offentlige.		I	dette	arbeidet	ser	 vi	 nærmere	 på	 kostnader	 ved	 å	 drive	 friskoler	 og	 hvordan	 dagens	 tilskuddsordning	bidrar	til	å	realisere	valgfriheten	for	elever	og	foreldre.			Vi	finner	at	dagens	rammebetingel-ser	stimulerer	opprettelse	av	skoler	med	få	elever	på	steder	hvor	det	er	tilgang	til	rimelige	lokaler	 mens	 større	 skoler	 i	 områder	 uten	 tilgang	 på	 billige	 (eller	 subsidierte)	 lokaler	kommer	dårligere	ut.	Skolelokaler	 er	–	på	 samme	 måte	 som	 lærere	 og	 læremidler	-	en	 nødvendig	 del	 av	 skole-driften.	 	 Det	 er	 derfor	 ikke	 lett	 å	 se	 noen	 god	 begrunnelse	 for	 å	 holde	 denne	 delen	 av	kostnadene	 utenfor	 grunnlaget	 for	 beregning	 av	 tilskudd.	 	 Når	 bare	 en	 liten	 andel	 av	kapitalkostnadene	 dekkes	 gjennom	tilskudd,	 fører	 dette	 både	 til	 at	 friskolene	 må	 holde	andre	kostnader	nede	(flere	elever	pr.	lærer,	lave	administrasjonskostnader),	men	eksemp-lene	 i	 kapittel	3	illustrerer	 også	 at	 friskolene	 har	 klart	 lavere	 kostnader	 til	 bygg	sammenliknet	med	offentlige	skoler.			I	 avsnitt	4.4	illustrerer	 vi	 hvordan	 kapitalkostnader	 kan	 innlemmes	 i	 kostnadsgrunnlaget	for	beregning	av	tilskudd	på	samme	måte	som	det	gjøres	i	barnehagesektoren.		Det	kan	også	gjøres	enda	enklere,	f.eks.	ved	å	ta	utgangspunkt	i	avskrivninger	av	offentlige	skolebygg	og	plusse	på	et	anslag	for	rentekostnader.	4.1 Kostnadsdekning – utvikling Offentlig	 tilskudd	 til	 Friskoler	 utgjør	 85	 %	 av	 kostnadene	 til	 skoledrift	 i	 offentlige	 skoler	med	 unntak	 for	 kapitalkostnader	 til	 skolebygg.	 	 De	 siste	 15	 %	 kan	 Friskolene	 kreve	 inn	 i	form	av	skolepenger.		Tidligere	analyser	har	pekt	på	at	FDV-kostnader	i	KOSTRA	ikke	gir	et	fullstendig	bilde	av	faktiske	kostnader.		Vi	har	ikke	funnet	belegg	for	at	utviklingen	de	senere	år	har	bidratt	til	at	KOSTRA	gir	et	mer	fullstendig	kostnadsbilde	nå.	I	beregningene	av	tilskuddsgrunnlaget	er	kapitalkostnader	holdt	utenfor.		Avskrivinger	av	skolebygg	har	økt	mer	enn	øvrige	kostnader	de	senere	år,	men	nivået	er	fortsatt	noe	lavere	enn	 det	 våre	 beregningseksempler	 og	 beregninger	 for	 barnehagesektoren	 tyder	 på.	 	En	medvirkende	 årsak	 til	 dette	 kan	 være	 at	 ordningen	 med	 avskrivninger	 i	 kommunale	regnskaper	ikke	har	vært	praktisert	etter	dagens	regler	mer	enn	ca.	15	år.	Friskolene	mottar	i	2017	et	kapitaltilskudd	på	878,-	kroner	pr.	elev,	likevel	er	muligheten	til	å	dekke	kapitalkostnader/leiekostnader	redusert	fordi	maksimalsatsene	for	elevbetaling	av	kapitalkostnader	ikke	er	regulert	i	takt	med	kostnadsutviklingen.	Utviklingen	i	statlige	tilskudd	til	Friskoler	av	ulik	størrelse	(se	Figur	2.5)	viser	at	tilskuddene	i	 de	 senere	 år	 har	 vist	 en	 svakere	 utvikling	 for	 store	 skoler	 sammenliknet	 med	 mindre	skoler.	 	 Det	 kan	 også	 se	 ut	 som	 utviklingen	 i	 tilskuddene	 til	 friskolene	 ikke	 fullt	ut	 følger	utviklingen	 i	 driftskostnader	 i	 ordinære	 skoler.	 	 For	 mindre	 friskoler	 finner	 vi	 også	betydelige	 variasjoner	 fra	 år	 til	 år.	 	 Statstilskuddene	 baseres	 på	 enkle	 regresjonsanalyser,	hvor	 mindre	 kommuner	 er	 tillagt	 uforholdsmessig	 stor	 vekt	 og	 hvor	datagrunnlaget	 har	begrenset	 utsagnskraft	 for	 å	 identifisere	 kostnadsforskjeller	 mellom	 små	 og	 store	 skoler.		Uavhengig	 av	 nivå	 på	 samlede	 tilskudd,	 vil	 en	 forbedret	 metodikk	 for	 beregning	 av	tilskuddene	bidra	til	redusert	usikkerhet	for	den	enkelte	friskole.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	27	4.2 Sammenlikning av kapital og leiekostnader I	avsnitt	3.1	og	3.2	har	vi	gjennomgått	kapital-	og	leiekostnader	for	et	utvalg	av	friskoler	og	offentlige	 skoler.	 	 For	 kapitalkostnader	 er	 sammenstillingen	 basert	 på	 samme	 forut-setninger	(rentenivå	og	avskrivninger)	for	alle	skoler,	dvs.	uavhengig	av	regnskapene	for	de	enkelte	skoler.	 	 Med	 forbehold	 om	 at	 det	 kan	 være	 skjevheter	 i	 utvalget,	 mener	 vi	eksemplene	gir	grunnlag	for	å	trekke	enkelte	konklusjoner:	1. Friskoler	 som	 leier	 lokaler	 har	 gjennomgående	 høyere	 utgifter	 til	 skolebygg	 enn	friskoler	som	eier	lokalene	selv.	2. Med	 våre	beregningsforutsetninger	 finner	 vi	 at	 Friskoler	 som	 eier	 skolebygg	gjennomgående	har	lavere	kapitalkostnader	enn	eksemplene	fra	offentlige	skoler.			3. Nødvendig	standardheving	og	utvidelser	av	skoleanlegg	gjør	at	mange	eldre	skoler	også	har	betydelige	kapitalkostnader		Sammenliknet	med	kapitaltilskuddet	friskolene	har	mottatt	de	siste	årene	og	mulighetene	som	 er	 gitt	 til	 elevbetaling	 for	 dekning	 av	 kapitalkostnader,	 har	 de	 fleste	 av	 eksemplene	 i	avsnitt	3.2	betydelig	høyere	kostnader.			4.3 Ulike løsninger for ulike typer skoler Private	grunnskoler	og	videregående	skoler	er	de	eneste	eksemplene	på	at	kapitalkostnader	holdes	 utenfor	 ved	 beregning	 av	 tilskudd	 til	 privat	 skoledrift.	 	 For	 folkehøgskoler	 er	 det	etablert	 en	 godkjenningsordning	 som	 i	 noen	 grad	 begrenser	 dekning	 av	 kapitalkostnader	sammenliknet	 med	 andre	 utgifter	 til	 drift	 av	 skolene	 mens	 kapitalkostnadene	 for	 barne-hager	og	høyskoler	inngår	i	grunnlaget	for	beregning	av	offentlige	tilskudd	på	samme	måte	som	andre	kostnader.	4.4 Kapitalkostnader basert på beregninger for barnehager Beregningene	 av	kapitalkostnader	 for	 barnehageplasser	 (avsnitt	0)	(Telemarksforskning,	2016)	kan	også	benyttes	som	utgangspunkt	for	en	alternativ	innfallsvinkel	for	beregning	av	kapitalkostnader	for	skolebygg.			Telemarksforskning	beregner	kapitalkostnader	for	barnehager	med	ulike	byggeår.	Vi	velger	å	 se	 på	 gjennomsnittskostnader,	 uavhengig	 av	 byggeår.	 	 Med	 dette	 grunnlag	 beregnes	gjennomsnittlige	 kapitalkostnader	 for	 alle	 barnehager	 i	 2015	 å	 utgjøre	 8.222,-	kroner	 pr.	plass.	 	 Framskrevet	 til	 2017	 (med	 5,2	 pst.)	 tilsvarer	 dette	 8.647,-	kroner.	 	 For	 å	 kunne	anvende	tilsvarende	metodikk	på	private	friskoler,	må	det	korrigeres	for:	1. Ulik	aldersprofil	på	barnehager	og	skoler	2. Forskjeller	i	arealbehov	3. Forskjeller	i	kapasitetsutnyttelse	Satsene	for	barnehager	er	vektet	etter	utbyggingsår	og	reflekterer	en	betydelig	barnehage-utbygging	i	perioden	2002	–	2011.		Dette	bidrar	til	å	dra	opp	i	gjennomsnittlige	kapitalkost-nadene.	 	 Ved	 beregning	 av	 gjennomsnittlige	 kostnader	 for	 skoler	 forutsetter	 vi	 en	 jevn	fordeling	på	aldersklasser,	dette	gir	en	reduksjon	i	kapitalkostnadene	på	ca.	5	pst	til	8.191,-	kroner	pr.	år.	For	 å	 gjøre	 tallene	 sammenliknbare	 med	 kapitalkostnader	 for	 grunnskoler,	 er	 det	 videre	nødvendig	 å	 justere	 for	 forskjeller	 i	arealbehov	 pr.	 barn.	 	 For	 barnehager	 er	 det	 gitt	 en	veiledende	arealnorm	for	lekeareal	inne	på	4	kvadratmeter	netto	pr.	barn	over	3	år	og	om	lag	5,2	m2	for	barn	under	3	år.		Leke-	og	oppholdsarealer	inne	defineres	som	det	som	faktisk	står	 til	 disposisjon	for	 barnas	 aktiviteter	 (lekerom,	 grupperom,	 garderobe,	 sove-	og

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	28	hvilerom).	 	 I	 tillegg	 til	 dette	 kommer	 areal	 til	 oppholdsrom	 og	 arbeidsplasser	 for	 ansatte,	toaletter,	 grovgarderobe	 m.v.	 	 Eksempler	 på	 nyere	barnehagebygg	 (arkitektur.no	og	Utdanningsdirektoratet)	viser	betydelig	variasjon	i	areal	pr.	barn,	men	hvor	de	fleste	ligger	i	området	8	–	12	m2	bruksareal	pr.	barn.	Anslag	 på	 arealbehov	 pr.	 elev	 er	 basert	 på	 en	 studie	(Norconsult,	 2015)	som	 gjennomgår	arealnormer	for	nye	grunnskolebygg	i	fem	kommuner	(Bergen,	Bærum,	Oslo,	Stavanger	og	Trondheim).	 	 Normene	 varierer	 noe	 mellom	 kommunene,	 men	 generelt	 er	 areal	 pr.	 elev	avtakene	med	økende	skolestørrelse	og	noe	større	i	ungdomsskolen	enn	i	barneskolen.		For	barneskoler	varierer	normene	fra	6,1	–	8,5	m2	pr.	elev,	for	ungdomsskoler	fra	7,0	–	10,5	m2	pr.	elev.			Anslagene	 er	 basert	 på	 nye,	 store	skolebygg.	 	 For	 mindre	 skoler	 vil	 arealbehovet	 pr.	 elev	være	 større.	 	 Eldre	 skoler	 har	 gjennomgående	 også	 større	 arealer	 pr.	 elev.	 	(Bergan,	Bjørberg,	&	Larssen,	2011)	finner	variasjoner	fra	8	–	40	m2	pr.	elev.		Basert	på	faktisk	elevtall	beregnes	 gjennomsnittlig	 18	 m2	pr	 elev	 i	 grunnskole	 og	 studieforberedende	 program	 på	videregående	skoler,	mens	arealbehovet	for	yrkesforberedende	program	er	noe	høyere.	Eksemplene	 vi	 har	 gjennomgått	 i	 foregående	 avsnitt	 indikerer	 at	 de	 fleste	 skolene	 har	arealer	innenfor	intervallet	10-15	m2	pr.	elev,	dvs.	noe	i	overkant	av	arealbehovet	i	barne-hager.		Med	stor	usikkerhet	legger	vi	til	at	påslag	for	større	arealbehov	pr.	plass	på	15	pst.		i	barneskoler	og	25	pst.	i	ungdomsskoler/videregående	skoler	(studieforberedende).	Med	 disse	 forutsetningene	 har	 vi	 beregnet	 gjennomsnittlige	 kapitalkostnader	pr.	skoleplass	i	barneskoler	til	9.400,-	kroner	pr.	år	og	i	ungdomsskoler	til	10.200,-	kroner	pr.	år.	Beregningene	 for	 barnehagene	 tar	 utgangspunkt	 i	full	 kapasitetsutnyttelse.	 	 Dette	 er	 ikke	en	 realistisk	 forutsetning	 i	 grunnskolen.	 	 Tas	 det	 hensyn	 til	 at	 det	 over	 tid	 er	 vanskelig	 å	oppnå	full	kapasitetsutnyttelse	i	den	enkelte	skole	på	grunn	av	svingninger	i	elevgrunnlaget,	vil	kapitalkostnadene	pr.	elev	derfor	være	noe	høyere.		Med	en	gjennomsnittlig	utnyttelse	av	 elevkapasiteten	 på	 85	 pst.,	 får	 vi	 årlige	 kapitalkostnader	pr.	 elev	på	 11.100,-	kroner	 i	grunnskolen	og	12.100,-		i	ungdomsskoler/videregående	skoler.	4.5 Utilsiktede virkninger av kompensasjonsordning Kompensasjonsordningen	som	staten	har	etablert	for	å	justere	kommunenes	utgiftsbehov	innenfor	skolesektoren	for	å	ivareta	variasjoner	i	andel	elever	i	friskoler	gir	i	dag	uheldige	virkninger	for	enkelte	kommuner.	I	 utgangspunktet	utgjør	statstilskuddet	 til	 friskolene	 85	 %	 av	 beregnede	 kostnader,	 mens	beløpet	som	staten	trekker	fra	kommunenes	utgiftsbehov	tilsvarer	80	%	av	kostnadene.		I	gjennomsnitt	for	alle	kommuner	innebærer	dette	at	en	økning	i	tallet	på	friskoleelever	gir	en	 beskjeden	økning	 i	 samfunnets	 (sum	 av	 offentlige	 skoler	 og	 friskoler)	 ressursinnsats	innenfor	skolesektoren.	Tilskuddene	 til	 friskolene	 er	 differensiert	 med	 en	 høy	 sats	for	 de	 første	 elevene	 og	 en	 lav	sats	 når	 antall	 elever	 pr.	skole	 passerer	 knekkpunktet,	 mens	 beløpet	 som	 trekkes	 fra	kommunene	 er	 det	 samme	 uavhengig	 av	 elevtall.		I	 kommuner	 med	små	 friskoler	 gir	 en	økning	 i	 antall	 friskoleelver	 derfor	 økt	 samlet	 ressursinnsats,	 mens	 flere	 friskoleelever	 i	kommuner	 med	 store	 friskoler	 i	 noen	 tilfeller	 vil	 føre	 til	 at	 summen	 av	 utgiftsdekning	 til	skolene	og	tilskudd	til	friskolene	går	ned.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	29

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	30	Referanser Bergan,	 C.,	 Bjørberg,	 S.,	 &	 Larssen,	 A.	 K.	 (2011).	Arealkostnader	 for	 skoler.	 Oppdatering	 av	notat	fra	2004.	Kristne	Friskolers	Forening.	Bergen	 kommune,	 Finans,	 eiendom	 og	 eierskap.	 (2014).	Fagnotat.	 Ny	 Landås	 skole	-	OPS	-	inngåelse	av	leiekontrakr	m.fl.	Bergen:	Bergen	kommune.	Grimstvedt,	L.	(2017).	Med	kvalitet	som	kriterium.	Oslo:	Kunnskapsdepartementet.	Karmøy	kommune.	(2014).	Budsjett	og	økonomiplan	2015	-	2018.	Karmøy	kommune.	KFF.	 (2014,	 8	 10).	kff.no.	 Hentet	 fra	 Forside	 >	 Statsbudsjettet	 2015	 og	 tilskuddssatser:	http://kff.no/artikkel/article/854481	KMD.	 (2017).	Inntektssystemet	 for	 kommunar	 og	 fylkeskommunar	 2017,	 Grønt	 hefte.	Kommunal	og	moderniseringsdepartementet.	Kunnskapsdepartementet.	(2004).	Ot.prp.	nr.64	(2003-2004)	Om	lov	om	endringer	i	lov	4.	juli	2003	nr.	84	om	frittståande	skolar	(friskolelova).	OSLO:	Kunnskapsdepartementet.	(LOV-2015-06-19-75).	Lov	 om	 frittståande	 skolar	 (friskolelova).	OSLO:	Kunnskapsdepartementet.	Lunder,	 T.,	 Eika,	 B.,	 &	 Håkonsen,	 L.	 (2016).	Kostnader	 i	 barnehager	 2014.	Telemarksforskning.	Multiconsult.	(2011).	Utredning	angående	statlig	tilskudd	til	bygg-	og	 eiendomsforvaltning.	Kristne	friskolers	forbund.	Norconsult.	 (2015).	Presentasjon	 av	 arealnormer	 for	 grunnskoler	 i	 fem	 kommuner.	Norconsult.	Norconsult.	 (2017).	Utredning	 av	 skole-	og	 tilbudsstruktur	 i	 Hedmark.	Hedmark	fylkeskommune.	Telemarksforskning.	(2016).	Kostnader	i	barnehager	2014.	Utdanningsdirektoratet.	Telemarksforskning.	 (2016).	Nasjonale	 satser	 til	 private	 barnehager	 i	 2017.	Utdanningsdirektoratet.	Utdanningsdirektoratet.	 (2016).	Beregning	 av	 satser	 for	 frittstående	 grunnskoler	 for	 2017.	OSLO:	Utdanningsdirektoratet.

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	31

Hva	koster	det	å	drive	friskoler?	Vista	Analyse			Side	32			Vista	Analyse	AS	Vista	Analyse	AS	er	et	samfunnsfaglig	analyseselskap	med	hovedvekt	på		økonomisk	forskning,	utredning,	evaluering	og	rådgivning.	Vi	utfører	oppdrag	med	høy	faglig	kvalitet,	uavhengighet	og	integritet.	Våre	sentrale	temaområder		omfatter	klima,	energi,	samferdsel,	næringsutvikling,	byutvikling	og	velferd.		Våre	medarbeidere	har	meget	høy	akademisk	kompetanse	og	bred	erfaring		innennfor	konsulentvirksomhet.	Ved	behov	benytter	vi	et	velutviklet	nettverk	med		selskaper	og	ressurspersoner	nasjonalt	og	internasjonalt.	Selskapet	er	i	sin		helhet	eiet	av	medarbeiderne.	Vista	Analyse	AS	Meltzersgate	4	0257	Oslo		post@vista-analyse.no	vista-analyse.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Producer
Mac OS X 10.11.6 Quartz PDFContext
CreationDate
2017-07-06T11:47:33+00:00
ModDate
2017-07-06T11:47:33+00:00
Pages
34