Hvor fleksibelt er kraftforbruket - hva vet vi om priselastisiteter?

Category	Articles
Sub-Categories	n/a
Year	2025
Author(s)	Orvika Rosnes
	https://www.samfunnsokonomen.no/nyheter/hvor-fleksibelt-er-kraftforbruket-hva-vet-vi-om-priselastisiteter/
Download	file_download (246.6 kB)
Read in browser	PDF

1. INNLEDNING	1	
I lys av den betydelige kraftprisøkningen siden vinteren 
2021/22 har spørsmålet om hvorvidt og hvor mye forbru	-	
kere kan tilpasse seg de høye prisene blitt et viktig spørs	-	
mål. Tidligere var det nærmest en «vedtatt sannhet» at 
kraftforbruket er helt uelastisk. Utviklingen i de siste årene 
1 Denne artikkelen er basert på en studie om virkninger av høye strøm	-	priser på norsk økonomi, på oppdrag av OED. Prosjektet er dokumen	-	tert i Rosnes mﬂ. (2022). Takk til Åsmund Sunde Valseth, Haakon Vennemo, Jørgen Bjørndalen og Bente Halvorsen for innspill og dis	-	kusjoner underveis i oppdraget, og til redaktør Lars-Erik Borge og en anonym fagfelle for kommentarer og forslag til et tidligere utkast av artikkelen. 	
har vist at både husholdninger og næringslivet kan og vil 
tilpasse seg til høyere strømpriser. Både strømstøtteordnin	-	
gen som ble innført i desember 2021 og har blitt videreført 
med noen endringer siden, og regjeringens forslag til 
Norgespris i vår, har ført til omfattende diskusjon om 
utformingen av støtteordningen, særlig hvordan kombinere 
ønskede fordelingsvirkninger uten å !erne prissignalene 
fra markedet.	2 Det er i stor grad enighet blant fagøkono	-	
mene om at kraft er en vare som andre varer, og etterspør	-	
selen avhenger av prisen. Det er likevel viktig å vite mer 
2 Se Lund og Rosendahl (2025) og referansene der for en oversikt over og drøfting av alternative forslag til å utforme strømstøtteordningen på. 	
Hvor ﬂeksibelt er kraftforbruket 	 	
– hva vet vi om priselastisiteter?	1	
Kraftprisene begynte å øke høsten 2021, og nådde etter hvert nivåer vi aldri før hadde opplevd. 
Siden har vi blitt vant til nyheter om høye priser, samtidig som det har blitt innført strømstøtte	-	
ordninger, sist Norgespris i revidert nasjonalbudsjett. Kraft er en viktig innsatsvare i mange 
næringer og et nødvendighetsgode for husholdninger. De høye strømprisene berører dermed 
hele den norske økonomien, og det er viktig å vite hvorvidt aktørene kan tilpasse seg de høye 
prisene. Denne artikkelen undersøker hva vi vet og hva vi ikke vet om tilpasningen, ved å gi en 
oversikt over norske og nyere internasjonale studier av priselastisitet for kraft. Gjennomgangen 
viser et stort sprik i estimatene i ulike studier: estimatene varierer avhengig av metode, datasett 
og tidsperspektiv. De ﬂeste norske studier av prisfølsomhet er enten relativt gamle eller basert 
på gamle data. Det er uvisst hvordan blant annet ny teknologi har påvirket ﬂeksibiliteten i kraft	-	
forbruket. Det er derfor behov for nye undersøkelser av priselastisitet, basert på norske forhold. 	
ORVIKA ROSNES
Vista Analyse 	
ROSNES	
SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2025 // 11	ROSNES	
AKTUELL ANALYSE

presist hvordan aktørene reagerer på prisene, dvs. størrel	-	
sen på priselastisiteten, ikke minst for å kunne utforme 
tre"sikre støtteordninger. 
Det ﬁnnes ﬂere studier som estimerer kraftpriselastisiteten, 
basert på både norske og internasjonale data. Førsteinntrykket 
av litteraturgjennomgangen er likevel at det ﬁnnes et mylder 
av anslag: estimatene i norske studier varierer fra -0,01 til 
-0,65. Tar man med internasjonale studier, varierer ansla	-	
gene enda mer. Dette store spriket skyldes både bruk av 
ulike metoder og ulike datasett. Det er med andre ord ikke 
«rett frem» å ﬁnne et tall fra tidligere litteratur som kan bru	-	
kes i dagens politikkanalyser. Denne artikkelen gir en over	-	
sikt over anslagene for priselastisitet i nyere studier. 
Artikkelen begynner med en kort drøfting av hvordan tilpas	-	
ningsmulighetene til forbrukere (husholdninger og nærings	-	
livet) varierer på kort og lang sikt (kapittel 2). Kapittel 3 gir 
en oversikt over norske studier av priselastisiteter for elektri	-	
sitet. Siden de ﬂeste norske studier er enten relativt gamle 
eller basert på gamle data, gjennomgår jeg også nyere inter	-	
nasjonal litteratur (kapittel 4). Et generelt funn i den interna	-	
sjonale litteraturen er at de kortsiktige priselastisitetene er 
ganske nær null: metastudiene anslår elastisiteten til -0,13 
og -0,23, mens noen nyere enkeltstudier har enda lavere 
anslag, mellom -0,04 og -0,08. De langsiktige elastisitetene 
er noe høyere: to-tre ganger høyere i metastudier, mer i noen 
enkeltstudier. Til slutt drøfter jeg hvorvidt man kan overføre 
anslag for elastisiteter fra ulike studier (kapittel 5). Kapittel 
6 oppsummerer. 
2. FORBRUKERES TILPASNINGSMULIGHETER PÅ 	
KORT OG LANG SIKT
Både husholdninger og næringslivet kan tilpasse seg til 
høyere strømpriser, men tilpasningsmuligheter er forskjel	-	
lige på kort og lang sikt. Derfor er det relevant å skille mel	-	
lom elastisiteter på kort og lang sikt. 	Kort sikt	 kan noe 	
løselig deﬁneres som en så kort tidsperiode at tilpasningen 
må skje med det eksisterende utstyret. I Norge går en stor 
andel av kraftforbruket til oppvarming, men mange (særlig 
husholdninger) har likevel alternative oppvarmingskilder 
og kan erstatte strøm med f.eks. ved eller pellets. På 	lang 	
sikt	 har forbrukere mulighet til å investere i nytt utstyr som 	
respons til prisendringen: alternative oppvarmingskilder, 
nye og mer energie"ektive elektriske apparater, automa	-	
tisk styring av lys og varme, for å nevne noen. Det er van	-	
skelig å si nøyaktig hvor lang tid full tilpasning tar – noen 
investeringer er enkle og kan gjennomføres raskt, mens 
større investeringer tar tid. Det tar tiår å endre bygnings	-	
massen i stor skala. Man kan si at kort sikt i denne sam	-	
menheng er opptil ett år, mens lang sikt er lenger enn ett år, 
kanskje så lenge som 5–10 år. 
I Norge, der en stor del av kraftforbruket går til oppvar	-	
ming, kan det også være forskjell mellom prisfølsomheten 
i ulike sesonger. Om vinteren kan man redusere innetem	-	
peraturen et par grader, fyre med ved eller installere en var	-	
mepumpe som bruker mindre strøm for samme innetempe	-	
ratur. Man kan la rom som ikke brukes daglig, stå kalde, og 
man kan skru av oppvarmingen i innkjørselen. Om som	-	
meren går en større andel av strømforbruket til elektriske 
apparater, som ikke kan erstattes like lett. 
I tillegg kan det være relevant å se på tilpasning og prisføl	-	
somhet på veldig kort sikt, fra time til time. Da handler det 
ofte om 	lastﬂytting	, f.eks. at man ﬂytter forbruket fra en 	
time med veldig høye priser til en time med lavere priser. 
Oppvarming av varmtvann, bruk av vaskemaskin og opp	-	
vaskmaskin samt lading av elbil er eksempler på forbruk 
som kan ﬂyttes relativt lett i tid.
Prisfølsomhet på veldig kort sikt (lastﬂytting) er relevant 
for den kortsiktige klareringen av markedet og e"ektbalan	-	
sen, noe som vil bli enda viktigere i framtiden pga. mer 
uregulerbar kraftproduksjon, mens forbrukstilpasningen 
på kort og lang sikt (slik som de er deﬁnert ovenfor) er 
viktig for energibalansen over tid, for eksempel i situasjo	-	
ner der vannkraftproduksjonen er begrenset pga. tørrår. 
3. ANSLAG FOR PRISELASTISITETEN I NORSKE 	
STUDIER
Mesteparten av denne artikkelen handler prisfølsomhet 
som er relevant for energibalansen. De ﬂeste norske studier 
er noen år gamle eller bruker gamle data. Studiene bruker 
ulike priser: noen er basert på årlige priser, andre måneds- 
eller dagspriser; noen er basert på sluttbrukerpriser, andre 
spotpriser. Oversikten nedenfor bruker denne sorteringen. 
Tabell 1 oppsummerer estimatene for norske studier. I det 
siste har det kommet ﬂere studier basert på eksperimenter 
som undersøker tilpasningen på helt kort sikt, fra en time 
til en annen. De blir omtalt i kapittel 3.3.	3 	
3 For mer om lastﬂytting se Hoel mﬂ. (2019), kap. 3, som konkluderte med at det ﬁnnes veldig få studier som bruker timepriser eller dag-/nattpriser, og enda færre som ser på ﬂytting av last mellom ulike perio	-	der. Hoel mﬂ. (2019) trekker fram Patrick og Wolak (2001), Boisvert mﬂ. (2004), Lijesen (2007) og Filippini (2011) som eksempler på stu	-	dier basert på timepriser. I de siste årene har det imidlertid kommet ﬂere studier av nettopp lastﬂytting. Se Garnache mﬂ. (2025) for refe	-	ranser til nyere internasjonal litteratur om lastﬂytting. 	
12 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2025	ROSNES

3.1.	 Studier basert på årlige sluttbrukerpriser 	
Det ble gjennomført ﬂere studier av prisfølsomheten til 
norske forbrukere tidlig på 2000-tallet. Halvorsen mﬂ. 
(2005) er den siste av ﬂere studier gjennomført i perioden 
1999-2005. Anslagene er i samme størrelsesorden i alle 
disse studiene. Halvorsen (2012) gir en oversikt norske stu	-	
dier fram til 2012.
Halvorsen mﬂ. (2005) bruker årlige data for sluttbrukerpri	-	
ser. I motsetning til mange andre studier tar Halvorsen mﬂ. 
(2005) eksplisitt hensyn til ulike husholdningskarakteris	-	
tika (blant annet boligtype, antall husholdningsmedlem	-	
mer, kapasiteten på ulikt oppvarmingsutstyr, osv.). 
Datagrunnlaget er SSBs forbruksundersøkelser gjennom	-	
ført mellom 1993 og 1995. Studien gjennomfører en tverr	-	
snittsanalyse som utnytter geograﬁsk variasjon i strømpri	-	
sene. Studien bruker en korttidsmodell, der beholdningen 
av oppvarmingsutstyret er gitt. I kategorisering i denne 
artikkelen er det altså kortsiktig elastisitet (ca. 1 år).
Halvorsen mﬂ. (2005) estimerer en priselastisitet for hus	-	
holdningene på -0,649, og inntektselastisitet på 0,19. Dette 
betyr at når kraftprisen øker med 10 prosent, reduseres kraft	-	
forbr uket med 6,5 prosent. Dette er 	nettoelastisitet	, dvs. den 	
direkte («rene») virkningen av kraftpris på kraftetterspørsel, 
siden det er tatt hensyn til alle andre forhold (boligstørrelse, 
boligtype, osv.). Av norske husholdningers utgifter til opp	-	
varming går 90 prosent til elektrisitet, mens resten er i stor 
grad ved.	4 Blant husholdningene i utvalget til Halvorsen mﬂ. 	
(2005) hadde vel 80 prosent mulighet til å bruke ved, knapt 
5 prosent hadde mulighet til å bruke fyringsolje og knapt 25 
prosent paraﬁn. Oppvarmingsmulighetene har endret seg 
siden den gang, blant annet har fyringsolje blitt forbudt. 
Samtidig har ﬂere installert varmepumper (som bruker 
strøm, men er mer e"ektive enn panelovner). Selv om det 
har skjedd en del siden 1990-tallet, har mange husholdnin	-	
ger en viss ﬂeksibilitet i oppvarmingen, særlig i eneboliger. 
Det tilsier også at det kan være regionale forskjeller, blant 
annet større tilpasningsmuligheter og prisfølsomhet i spredt	-	
bygde strøk enn i byene. 
En upublisert studie av Bergland (2021) bruker også årlige 
sluttbrukerpriser. Forskjellen fra Halvorsen mﬂ. (2005) er 
at det brukes mer aggregerte data (forbruk per innbygger i 
husholdninger). Datasettet er imidlertid nyere: 1993-2019. 
Estimatene er mye lavere: -0,06 på kort sikt og -0,11 på 
lang sikt. 
4 I energibruk (målt i kWh) utgjør elektrisitet omtrent 80 prosent av energiforbruket i husholdninger, mens målt i kroner utgjør elektrisitet omtrent 90 prosent av utgiftene til energi. 	
3.2.	 Studier basert på spotpriser 	
Bye og Hansen (2008) bruker 	timesdata	 for spotpriser. De 	
estimerer markedets respons på ulike tidshorisonter, fra én 
time til seks måneder.	5 I tillegg skiller de mellom sommer- 	
og vinterhalvår. Datagrunnlaget er fra i perioden 2000–
2004. Bye og Hansen (2008) anslår priselastisiteten for 
samlet forbruk på seks måneders tidshorisont til -0,04 og 
-0,14 for henholdsvis sommer- og vinterhalvåret. Dette er 
imidlertid prosentvis endring i forbruket ved én prosents 
endring 	spotprisen	. Forbrukerne står overfor avgifter og 	
tari"er som gjør at den prosentvise endringen i 	sluttbru	-	
kerprisen	 er mindre. Forfatterne viser til at nesten 2/3 av 	
husholdningenes sluttbrukerpris består av nettleie og 
avgifter, og anslår husholdningenes elastisitet med hensyn 
på sluttbrukerprisen til -0,12 og -0,42 for hhv. sommer og 
vinter. Tilsvarende utgjør spotprisen omtrent halvparten av 
næringslivets sluttbrukerpris, og elastisiteten relatert til 
sluttbrukerprisen er -0,08 og -0,28 for hhv. sommer og vin	-	
ter. 
Holstad og Pettersen (2011) bruker 	månedsdata	 for spot	-	
pris og forbruk i alminnelig forsyning (husholdninger, tje	-	
nesteytende sektor og industri utenom den kraftintensive 
industrien) fra perioden 1996–2010. De ﬁnner en priselas	-	
tisitet på -0,04 i samme måned, og -0,05 i påfølgende 
måned. Etter dette skjer det kun marginale endringer. 
Nesten hele tilpasningen skjer altså i den første måneden, 
og resten av tilpasningen skjer allerede i den påfølgende 
måneden. Dersom vi på samme måte som for Bye og 
Hansen (2008) multipliserer estimatet knyttet til spotprisen 
med tre for å ﬁnne husholdningenes elastisitet mhp. slutt	-	
brukerpris, får vi en priselastisitet på -0,15. Holstad og 
Pettersen (2011) undersøker også om forbruket har blitt 
mer priselastisk. De ﬁnner ikke støtte i dataene for at prise	-	
lastisiteten har blitt mindre (i absoluttverdi) i siste del av 
dataperioden. 
Ekhaugen mﬂ. (2011) undersøker hvordan kraftforbruket 
reagerte på pristopper i løpet av vinteren 2009/2010. 
Analysen bygger på en økonometrisk modell over pris og 
forbruk i hele det nordiske kraftmarkedet og en gjennom	-	
gang av bruken av alternative energikilder i Norge. Den 
økonometriske analysen er basert på timesdata i perioden 
1. desember 2009 til 31. mars 2010 (dvs. ﬁre måneder). 
Forbruksdata er imidlertid aggregert over alle typer forbru	-	
kere og alle kontrakter. Studien beregner elastisiteten for 
5 Det Bye og Hansen (2008) kaller kort sikt er bare én time, mens det de kaller lang sikt er opptil seks måneder. For å gjøre resultatene sam	-	menlignbare har vi derfor inkludert det Bye og Hansen (2008) kaller langsiktig elastisitet, i kolonnen 	Kort sikt	 i tabellen.	
SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2025 // 13	ROSNES	
AKTUELL ANALYSE

alle prisområdene i det nordiske kraftmarkedet. 
Elastisitetene er ganske lave, f.eks. -0,02 for Midt-Norge. 
Dette er elastisiteten på veldig kort sikt, fra en time til en 
annen. Studien ﬁnner også at prisfølsomheten samvarierer 
klart med prisen, og er størst ved svært høye priser. Økt 
pris gir en større reduksjon i forbruket ved ekstreme priser 
enn ved normale priser. Det å tallfeste prisfølsomheten ved 
ekstreme priser er imidlertid ikke helt uproblematisk, siden 
det er grunn til å tro at forbrukernes adferd ved ekstreme 
priser avviker fra adferden i normale perioder. 
Frankmo (2023) undersøker husholdningenes priselastisi	-	
tet med hensyn på 	daglig spotpris	. Hun bruker data for 	
daglige spotpriser for virkedager i perioden 2020–2022, og 
estimerer elastisitetene for ulike prisområder hver for seg, 
samt for Norge som helhet. Frankmo (2023) ﬁnner en elas	-	
tisitet på -0,03, dvs. at en spotprisøkning på en prosent fra 
en dag til den neste gir en gjennomsnittlig forbruksreduk	-	
sjon på 0,03 prosent blant husholdningene. Dette er på nivå 
med tidligere studier. Med andre ord ﬁnner hun ikke noe 
som tyder på at elastisiteten har endret seg med de høye 
strømprisene. 
3.3.	 Studier av lastﬂytting og eksperimenter 	
Hofmann og Lindberg (2019) bruker også spotpriser, men 
timepriser, og undersøker om topplastforbruket reagerer på 
priser (mao. lastﬂytting). Dataene er for Oslo, der hushold	-	
ninger og kontorlokaler utgjør 83 prosent av kraftforbru	-	
ket. De konkluderer med at topplastforbruket er nesten helt 
uelastisk. Særlig på de kaldeste vinterdagene (kaldere enn 
-10°C) er elastisiteten lik null, mens når temperaturen er 
mellom -10°C og 0°C estimerer de elastisiteten til -0,011 
og -0,075. Hofmann og Lindberg (2019) konkluderer altså 
med at prissignalet ikke bidrar til å redusere forbruket på 
de kaldeste dagene. En grunn til det kan være at på de kal	-	
deste dagene er alle oppvarmingskilder i bruk allerede. 
I tillegg til de tradisjonelle estimeringene basert på histo	-	
riske data har noen nye studier brukt eksperimenter for å 
undersøke husholdningenes respons på høye priser. For 
eksempel undersøker Hofmann og Lindberg (2021) og 
Hofmann og Lindberg (2024) hvordan husholdninger rea	-	
gerer på variable priser i korte perioder. De ﬁnner at hus	-	
holdningene reduserer forbruket i timer med høye priser, 
men de ﬁnner ikke et klart samsvar mellom prisøkning og 
forbruksrespons: det er først ved veldig høye priser (over 
15 kr/kWh) at forbrukere reagerer. 
Garnache mﬂ. (2025) undersøker hvordan forbrukere rea	-	
gerer på ekstremt høye priser i topplastperioder. De gjen	-	
nomførte et eksperiment, der forbrukere ﬁkk en kraftig 
økning av nettleien (fra 0,24 kr/kWh til 10 kr/kWh), som 
førte til en tidobling av sluttbrukerprisen i topplasttimene 
(kl. 16–22) på sju kalde vinterdager. I tillegg ﬁkk deltakere 
i eksperimentet en sms dagen før, slik at de ble gjort opp	-	
merksom på denne prisøkningen. Forbruket reduseres med 
15,3#prosent i de aktuelle timene, noe som nesten !erner 
forbrukstoppen. Det er verdt å merke seg at responsen er 
forskjellig mellom husholdninger med og uten elbil: for det 
første reduserer elbileiere sitt forbruk med ytterligere 
5,4#prosent; for det andre 	ﬂytter	 elbileiere sitt forbruk til 	
andre tidspunkt, mens de som ikke eier elbil 	reduserer	 sitt 	
forbruk. Dette indikerer at ny teknologi (elbiler) har endret 
forbrukernes tilpasningsmuligheter. 
3.4.	 Priselastisiteten til kraftintensiv industri 	
De ﬂeste av studiene estimerer elastisitetene til hushold	-	
ningene eller til alminnelig forsyning. I Norge utgjør kraft	-	
forbruket til kraftintensiv industri en tredjedel av totalfor	-	
bruket. For å vite om hvor prisfølsom markedet som helhet 
er, er det også relevant å se på elastisiteten til kraftintensiv 
industri. 
Andersen (2015) har studert kraftintensiv industris prisføl	-	
somhet i sin masteroppgave.	6 Andersen (2015) ﬁnner at det 	
ikke er en signiﬁkant årsakssammenheng mellom kraftpri	-	
sen og kraftforbruket til kraftkrevende industri på kort sikt, 
men på lang sikt er priselastisiteten estimert til -0,28. 
Studien tar hensyn til ulike bakgrunnsvariabler, blant annet 
priser for substitutter. Dataene er fra 2002–2014; timepri	-	
ser fra Nord Pool er omgjort til ukentlige priser. 
Kraftintensiv industri har imidlertid i stor grad langsiktige 
kraftkontrakter eller er på annet vis forsikret mot kortsik	-	
tige prissvingninger, så forbruket responderer ikke på kort	-	
siktige endringer i spotpriser. De langsiktige kraftprisene 
kan imidlertid være viktige for lokaliseringsbeslutninger. 
Burke og Abayasekara (2018) begrunner den høye elastisi	-	
teten for industrien i USA nettopp med lokaliseringsbeslut	-	
ningen (se mer om det nedenfor). Samtidig er det grunn til 
å tro at en del industrier ikke ﬂytter like enkelt i Europa 
som mellom delstater i USA. 
6 Santos (2014) er en annen masteroppgave som estimerer elastisiteten for ulike industrier, gruppert etter energiforbruk. Industriene er delt i fem grupper etter energiforbruk (med energiforbruk fra < 30 GWh/år til over 1000 GWh/år). Studien skiller imidlertid ikke mellom ulike energivarer, og prisene i analysen er aggregat av prisene på alle ener	-	givarene. Datagrunnlaget er strukturstatistikk fra SSB 1998-2012; år	-	lig data. Elastisitetene på lang sikt anslås fra -0,67 til -1,86 (men ikke kontinuerlig stigende med forbruk).	
14 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2025	ROSNES

Tabell 1:	 Priselastisiteter – utvalgte resultater i norske studier. 	
Studie 	Kommentar	Kort sikt (opptil ! år)	Lang sikt (mer enn ! år)	
Hushold	-	ninger	Industri	Samlet	 	Hushold	-	ninger	Industri	Samlet	 	
Halvorsen mﬂ. ("##$)	Norge, !%%&-!%%$, årlige 
sluttbrukerpriser, ulike 
husholdningskarakteristika 	
-#,'(%	
Bye og Hansen ("##))	 a	Norge, "###-"##(, 	 	
Spotpris, timepris 	 	
- Sommer: 	 	
-- spotpris 	 	
-- sluttbrukerpris 	 	
- Vinter: 	 	
-- spotpris 	 	
-- sluttbrukerpris	
 
 
 
 
-#,!"	 
 
 
-#,("	
 
 
 
 
-#,#)	 	
 
 
-#,")	
 
 
 
-#,#( 	 	
 
 
-#,!( 	 	
Holstad og Pettersen 
("#!!) 	b	Norge, !%%'-"#!#, 	 	
spotpris, måned, 	 	
alminnelig forsyning 	 	
Spotpris 	 	
(sluttbrukerpris)	
 
 
 
-#,#$ 	 	
(-#,!$)	
Ekhaugen mﬂ. ("#!!)	Norden (ulike prisområder), 
"##%-"#!# Spotpris 	
-#,#" (for 
Midt-Norge)	
Andersen ("#!$) 	Kraftintensiv industri	-#,")	
(Kraftintensiv)	
Hofmann og Lindberg 
("#!%)	
Oslo, spotpris vinter, 	 	
temperaturer fra -!# til # °C 	
-#,#!! til 
-#,#*$	
Bergland ("#"!)	Norge, !%%&-"#!%, 	 	
årlige sluttbrukerpriser	
-#,#'	-#,!!	
Frankmo ("#"&)	Norge, "#"#-"#"", daglige 
spotpriser (virkedager) 	
-#,#&	
Merknad:	 a Bye og Hansen (2008) bruker ‘lang sikt’ om seks måneder. Dette tilsvarer kortsiktig elastisitet i kategoriseringen i denne artikkelen. 	
b Holstad og Pettersen (2011) bruker ‘kort sikt’ om 1 måned, mens ‘lang sikt’ er 5 måneder.
4. ANSLAG FOR PRISELASTISITETEN I NYERE 	
INTERNASJONAL LITTERATUR
Som vist ovenfor er de ﬂeste norske studier av prisfølsom	-	
het er enten relativt gamle eller basert på gamle data, sær	-	
lig de som er relevante for energibalansen. De ﬂeste nyere 
studier handler om husholdninger. Derfor kan det være 
relevant å se hen til internasjonal litteratur, særlig for prise	-	
lastisiteten for næringslivet. Hoel mﬂ. (2019) gjengir den 
internasjonale forskningslitteraturen om kraftpriselastisite	-	
ter fram til 2018. Vennemo mﬂ. (2017) gir oversikt over 
eldre studier, se avsnitt 2.4 og tabell 2.13 der. 
Metastudiene til Labandeira mﬂ. (2017) og Zhu mﬂ. (2018) er 
interessante som referansepunkt. I tillegg er det særlig ﬁre nye 
artikler som er relevante: Cialani og Mortazavi (2018), 	
Csereklyei (2020) og Pellini (2021) bruker data fra europeiske 
land, mens Burke og Abayasekara (2018) bruker data fra ulike 
delstater i USA. Felles for dem alle er at de bruker 	årlige	 slutt	-	
brukerpriser	 i estimeringen. Metoden varierer noe. 	
Et generelt funn i den internasjonale litteraturen er at de 
kortsiktige priselastisitetene er ganske nær null, mens de 
langsiktige er noe høyere: to-tre ganger i metastudier, mer 
i noen enkeltstudier. De viktigste funnene i studiene er 
oppsummert i tabell 2. 
4.1.	 Kortsiktige elastisiteter (opptil 1 år) i internasjonal 	
litteratur
Labandeira mﬂ. (2017) er en metastudie som estimerer 
elastisiteten til ulike energivarer basert på funnene i 428 	
SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2025 // 15	ROSNES	
AKTUELL ANALYSE

tidligere studier publisert i perioden 1990–2016. Disse 428 
studiene inneholder 966 estimater for kortsiktig elastisitet 
og 1010 estimater for langsiktig elastisitet for energivarer 
(ikke bare elektrisitet). De bruker tilnærmet samme deﬁni	-	
sjon på kort og lang sikt som i denne artikkelen (kort sikt 
er opptil ett år, lang sikt er lenger enn ett år, for å gi mulig	-	
het til tilpasning). Figur 1 viser fordelingen av priselastisi	-	
teter i utvalget. Forfatterne estimerer en gjennomsnittlig 
kortsiktig elastisitet for elektrisitet på -0,126. 
Zhu mﬂ. (2018) gjennomgår 103 studier av priselastisiteter i 
husholdninger. Gjennomsnittsverdien for kortsiktig priselas	-	
tisitet i disse 103 studiene er -0,228.	7 Dette er relativt høyt 	
sammenlignet med mange andre anslag. Det er imidlertid 
stor variasjon i elastisitetene som ligger til grunn for metastu	-	
dien (der utvalget også inneholder noen positive verdier), og 
gjennomsnittstallene er påvirket av det. Figur 2 viser varia	-	
sjonen i elastisitetene i de tre kategoriene i utvalget (kort sikt, 
lang sikt og uoppgitt). Forfatterne konkluderer med at esti	-	
matene avhenger av modellspesiﬁkasjon, data, såkalte «mil	-	
jøvariable» (som inkluderer inntekt, i-land/u-land og for	-	
bruksstrukturen, som de kaller for «living habits») og 
tidsperioden som blir brukt til estimering. Dette illustrerer at 
hvert estimat har en spesiﬁkk tolkning, og det er ikke «rett 
fram» å overføre dem til andre omstendigheter. 
7 I tillegg til kort sikt og lang sikt har de kategorien «uoppgitt» med et gjennomsnitt på -0,450. Det er antakelig studier som ikke sier klart hva de estimerer. 
Figur 1:	 Fordeling av priselastisiteter for alle energivarer i det endelige utvalget i Labandeira mﬂ. (2017). 	
Kilde: Labandeira mﬂ. (2017), Figur 1 
Merknad: Figuren viser det endelige utvalget (selected sample), etter at ekstremverdier er utelatt. Det endelige utvalget omfatter 917 estimater 
for kortsiktig elastisitet og 959 estimater for langsiktig elastisitet. 	
-0,8	-0,6	-0,4	-0,2	-2	-1,5	-0,5	0	0,5	
,5
1
1,5	
-1	0	
0	0
1
2
3
4	
0,2	
Density	Density	
Short	-term elasticities	Long	-term elasticities	
Selected sample	
Zhu mﬂ. (2018) ﬁnner også at etterspørselen har blitt mer 
elastisk etter år 2000. Dette kan henge sammen med både 
organisering av markedet (liberalisering av elektrisitets	-	
markeder og at forbrukere møter faktiske priser) og større 
fokus på energiforbruk og energipriser (f.eks. fokus på 
energie"ektivisering og klimapolitikk). 
 Cialani og Mortazavi (2018) bruker data for 29 europeiske 
land (inkludert Norge) til å estimere elastisiteter for hus	-	
holdninger og industri. De bruker årlige 	sluttbrukerpriser	 	
for hver forbrukergruppe. De benytter to ulike metoder, 
som gir elastisiteter på -0,041 og -0,044 for husholdninger 
og -0,029 og -0,052 for industri.
Csereklyei (2020) estimerer elastisiteter for husholdninger 
og industri i EU-landene, basert på 	årlige sluttbrukerpriser	. 	
Det vises til at Eurostat har prisdata bare for disse to grup	-	
pene. Csereklyei (2020) bruker ﬂere ulike metoder, uten 
store forskjeller i resultatene. Csereklyei (2020) konklude	-	
rer med elastisiteter på -0,08 og -0,10 for henholdsvis hus	-	
holdninger og industri.
Burke og Abayasekara (2018) bruker årlig data for slutt	-	
brukerpriser i 48 delstater i USA for å anslå priselastisite	-	
ter for husholdninger, industri	8 (inkludert kraftintensiv 	
8 Industri inneholder vareproduksjon, jordbruk, skogbruk, ﬁske og fangst, utvinning av mineraler, olje og gass, bygg og anlegg. 	
16 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2025	ROSNES

industri) og tjenesteytende næringer	9. Anslagene bygger på 	
en tverrsnittsanalyse på data for 2015 og på en analyse av 
forskjeller mellom delstatene i gjennomsnittlig forbruk og 
pris over perioden 2003-2015 («between estimator»).	10 	
Studien ﬁnner en kortsiktig priselastisitet på -0,1 som gjen	-	
nomsnitt for hele økonomien. For husholdninger ﬁnner 
studien en kortsiktig priselastisitet på -0,1. For industri og 
øvrig næringsliv ﬁnner studiene elastisiteter på henholds	-	
vis -0,11 og -0,05, men disse er ikke signiﬁkante. 
4.2.	 Langsiktige elastisiteter i internasjonal litteratur	
De samme studiene som ble omtalt ovenfor gir også esti	-	
mater for langsiktig priselastisitet.
Metastudien til Labandeira mﬂ. (2017) estimerer en gjennom	-	
snittlig langsiktig elastisitet for elektrisitet på -0,365. Dette er 
nesten tre ganger høyere enn den kortsiktige elastisiteten. 
Metastudien til Zhu mﬂ. (2018) ﬁnner elastisitet for hus	-	
holdningene på -0,577, litt mer enn dobbelt så høyt som 
den kortsiktige elastisiteten. 
Cialani og Mortazavi (2018) bruker to ulike metoder, og 
beregner elastisiteter på -0,189 og -0,302 for husholdnin	-	
ger og -0,118 og -0,198 for industri.
9 «Commercial» inneholder varehandel, kontor, utdanning, o"entlig sektor, organisasjoner, osv. 10 «Between estimator» bruker paneldata, men forsøker å avdekke for	-	skjellene mellom ulike gruppene («between group variation»), og ser bort fra tidsvariasjonen innenfor en gruppe. 
Figur 2:	 Fordeling av priselastisiteter i studiene i Zhu mﬂ. (2018). 	
Kilde: Zhu mﬂ. (2018), Figur 1	
Csereklyei (2020) bruker svært like data som Cialani og 
Mortazavi (2018), men ﬁnner høyere elastisiteter. For hus	-	
holdninger er elastisiteten mellom -0,53 og -0,56, for 
industri mellom -0,75 og -1,01. Csereklyei (2020) bruker 
ﬂere ulike metoder, uten store forskjeller i resultatene. 
Oppgitte elastisiteter er de forfatteren selv konkluderer 
med. Anslagene er som sagt høyere enn hos Cialani og 
Mortazavi (2018), men likevel lavere enn de som rapporte	-	
res i Burke og Abayasekara (2018). 
Pellini (2021) bruker årlige sluttbrukerpriser for hushold	-	
ninger i 12 europeiske land	11, og ﬁnner en priselastisitet på 	
-0,48. Anslaget ligger altså mellom de andre studiene på 
europeiske data, men nærmere Csereklyei (2020) enn 
Cialani og Mortazavi (2018). Pellini (2021) beregner også 
priselastisiteter for hvert av landene. Elastisiteten for 
Sverige er -0,668, altså høyere enn gjennomsnittet for 12 
land. Det er grunn til å tro at anslagene for Sverige er mer 
overførbare til Norge enn anslagene for resten av Europa: 
klima i Norge og Sverige er ganske likt, og oppvarmings	-	
mulighetene er ganske like. Selv om !ernvarme er mer 
utbredt i Sverige, utgjør oppvarming og varmtvann en 
betydelig del av forbruket til husholdninger og tjenesteyt	-	
ende næringer.	12 	
11 Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Portugal, Spa	-	nia, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Østerrike.12 Nesten en tredjedel av det samlede elektrisitetsforbruket i husholdnin	-	ger og tjenesteytende næringer i Sverige går til oppvarming og varmt	-	vann. Over halvparten av energiforbruket til oppvarming og varmtvann i småhus (dvs. eneboliger, rekkehus og lignende) skjer ved elektrisitet. Kilde: 	https://www.energimyndigheten.se/energisystem-och-analys/	nulaget-i-energisystemet/energilaget/	 	
Short-term price elasticities	
Gaussian kernel	Histogram	
Probability density	Probability density	Probability density	
Long-term price elasticities	Unmarked price elasticities	
0	-1	-2	-3	-4	-3	-2	-1	0	1	2	3	4	-4	-5	1	-1,0	-0,8	-0,6	-0,4	-0,2	0,0	0,0	0,0
0,2
0, 4
0,6
0,8
1,0
1,2	
0,0
0,2
0, 4
0,6
0,8
1,0
1,2
1, 4
1,6	
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5	
0,2	0, 4	0,6	0,8	
SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2025 // 17	ROSNES	
AKTUELL ANALYSE

Burke og Abayasekara (2018) ﬁnner vesentlig høyere elas	-	
tisiteter enn de andre studiene: -1 for husholdninger og -1,2 
eller mer for industri. For øvrig næringsliv beregner de 
elastisiteter mellom -0,3 og -0,6. 
5. HVOR OVERFØRBARE ER ANSLAGENE I 	
LITTERATUREN TIL DAGENS NORSKE FORHOLD? 
Gjennomgangen av litteraturen viser en stor variasjon i 
estimatene for elastisiteter. Det er imidlertid ﬂere omsten	-	
digheter som gjør det vanskelig å sammenligne estimater 
på tvers av studiene, og som gir grunn til å være varsom 
med å overføre estimater fra en situasjon til en annen: 
• Det er ikke alltid klart hva som menes med 	kort	 og 	lang 	
sikt	 i studiene, og deﬁnisjonene kan variere mye mel	-	
lom ulike studier. Det som er lang sikt i en studie, kan 
være kort sikt i en annen. 	
• Estimatene varierer, avhengig av om elastisiteten er 
beregnet som respons for 	sluttbrukerpris	 eller 	spotpris 	
(engrospris).	 En gitt spotprisøkning tilsvarer en mindre 	
økning i sluttbrukerprisen. Til syvende og sist betaler 
forbrukere sluttbrukerprisen som står på regningen. 
Sluttbrukerprisen avhenger av spotprisen, men inne	-	
holder også nettleie, påslag til kraftselskapet og avgif	-	
ter. Regningen kommer også med en viss forsinkelse 
(til forskjell for varer som man betaler for i kassen). I 
mange andre land er fastpriskontrakter det vanligste. 	
• Elastisiteter er beregnet på grunnlag av 	observerte	 pri	-	
ser og forbruk. Vi vet imidlertid ikke om forbrukere 
reagerer på prisene de faktisk betaler eller på nyheten 
om priser. Medieomtale og informasjon kan være vel så 
viktig for tilpasning som faktiske priser. I eksperimen	-	
tene til Garnache mﬂ. (2025) og Hofmann og Lindberg 
(2024) ﬁkk deltakere en sms-varsling om høye priser 
dagen før. Et eksempel på at forbrukere kanskje reage	-	
rer mer på informasjon enn på selve prisene er for	-	
bruksutviklingen i Danmark vinteren 2022/23: forbru	-	
ket ble redusert mer i januar enn i desember, til tross for 
at prisene var mye høyere i desember. I Danmark bru	-	
kes ikke eloppvarming, så temperatur har ikke noe å si 
for kraftforbruket. Forsinkelsen i tilpasningen kan 
enten skyldes at forbrukere reagerer på informasjonen 
og ikke på prisene, eller at det tar tid å tilpasse seg. Det 
kan også ta tid før man blir bevisst alle muligheter for 
strømsparing som man har. 	
• Det er grunn til å tro at prisfølsomheten har endret seg 
over tid fordi rammebetingelser har endret seg etter 
liberaliseringen av kraftmarkedene. De ﬂeste forbru	-	
kere (både husholdninger og små og mellomstore 	
Tabell 2:	 Priselastisiteter – utvalgte resultater i internasjonale studier. 	
Studie 	Kommentar 	Kort sikt (opptil ! år)	Lang sikt (mer enn ! år)	
Husholdninger	Industri	Samlet	 	Husholdninger	Industri	Samlet	 	
Labandeira m ﬂ. 
("#!*) 	
Metastudie basert på 
(") studier	
-#,!"'	-#,&'$	
Zhu mﬂ. ("#!))	Metastudie basert på 
!#& studier 	
-#,"")	-#,$**	
Cialani og 
Mortazavi ("#!))	
"% europeiske land, 	 	
!%%$-"#!$, 	 	
årlige sluttbrukerpriser	
-#,#(! 	 	
til -#,#((	
-#,#"% 	 	
til -#,#$"	
-#,!)% 	 	
til -#,&#"	
-#,!!) 	 	
til -#,!%)	
Csereklyei ("#"#)	EU, !%%'-"#!', 	 	
årlige sluttbrukerpriser	
-#,#)	-#,!#	-#,$& 	 	
til -#,$'	
-#,*$ 	 	
til -!,#!	
Pellini ("#"!)	!" europeiske land, 	 	
!%*$-"#!), 	 	
årlige sluttbrukerpriser	
-#,() 	 	
for alle !" land	 	
-#,'') 	 	
for Sverige	
Burke og 
Abayasekara 
("#!))	
() delstater i USA, 	 	
"##&-"#!$, årlige 
sluttbrukerpriser	
-#,!!	 	-#,!	-!	-!," eller større 
for industri; 
-#,& til -#,' for 
tjeneste	 ytende 	
næringer 	
-!	
18 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2025	ROSNES

bedrifter) var ikke eksponert for løpende endringer i 
kraftpriser tidligere – de verken så eller kunne respon	-	
dere på faktiske timepriser. I de seneste årene har det 
imidlertid vært mer fokus på kraftpriser generelt, og på 
sammenhengen mellom spotpris og sluttbrukerpris, så 
det er grunn til å tro at forbrukere følger med og tilpas	-	
ser sitt forbruk til prisendringer mer enn før. 	
• Det har skjedd teknologisk utvikling som gir grunn til å 
tro at ﬂeksibiliteten er større i dag, og elastisiteten er høy	-	
ere i tallverdi enn det som fremkommer i eldre studier. De 
viktigste endringene er antakelig at teknologier for over	-	
våking og styring av forbruket har blitt mer tilgjengelige 
i de siste 5–10 årene, og at elbiler utgjør en betydelig del 
av bilparken. Det ﬁnnes apper som kan følge med på pr i	-	
sene og tilpasse strømforbruket automatisk, uten at for	-	
brukeren selv trenger å gjøre noe. Elbiler har på den ene 
siden økt nivået på strømforbruket, men på den andre 
siden er det et svært ﬂeksibelt forbruk. Garnache mﬂ. 
(2025) viste at elbileiere reduserte forbruket en tredjedel 
mer enn husholdninger som ikke hadde elbil. Selv om 
elbileiere ﬂyttet ladingen av elbilen til andre timer, bidro 
forbr uksreduksjonen i den aktuelle timen til å !er ne topp	-	
lasten. Dette er timer da krafttilgangen og/eller nettkapa	-	
siteten er knapp, og ﬂeksibilitet på forbrukersiden vil 
kunne spare samfunnet for store beløp. Også Hofmann 
og Lindeberg (2021) ﬁnner at selv om gjennomsnittshus	-	
holdningen ikke responderer på timepriser, gjør elbileiere 
det, ved å tilpasse tidspunktet for lading. 	
• Lav elastisitet, særlig på kort sikt, kan også forklares 
med at det handler om relativt små beløp. Et stilisert 
regneeksempel illustrerer dette: strømutgifter til en 
gjennomsnittshusholdning er ca. 20#000 kr. i året ved 
en kraftpris på 50 øre/kWh. En fordobling av spotpri	-	
sen fra 50 øre/kWh til 100 øre/kWh i én time i året øker 
de årlige utgiftene for husholdningen med litt over 1 
krone i året.	13 Det sier seg selv at det må være snakk om 	
vedvarende høye priser eller en større prisøkning før 
man gjør noen tilpasninger i forbruksmønsteret. Hvis 
prisen i 	alle	 årets timer øker fra 50 til 100 øre/kWh, vil 	
imidlertid de årlige kostnadene øke med 50#prosent, fra 
i underkant av 20#000 kr/år til 30#000 kr/år.	14 	
Også metoden kan forklare forskjellen mellom ulike anslag: 
13 I tillegg til spotprisen kommer nettleie og elavgift på ca. 50 øre/kWh og merverdiavgift 25 prosent. Gjennomsnittlig kraftforbruk per hushold	-	ning var 15#700 kWh/år i 2023 (	Hva er gjennomsnittlig strømforbruk i 	husholdningene? – SSB	).	14 Det samme argumentet forklarer hvorfor så få husholdninger bytter strømleverandør: en besparelse på noen hundre kroner i året er ikke verdt bryet.	
• Estimatene kan variere mellom ulike estimeringsmetoder. 
For eksempel viser Alberini og Filippini (2011) at bare 
valg av estimeringsmetode, brukt på samme datasett, kan 
gi resultater som avviker 70–88 prosent fra hverandre. 	
• Nye metoder og nye datakilder kan gi høyere estimater 
for elastisitet. Nye studier tyder på at forbrukernes 
respons rett og slett har blitt «gjemt bort» i aggregerte 
data. For eksempel ﬁnner Knittel og Tanaka (2021), i 
en studie som bruker mikrodata, høyere priselastisitet 
for drivsto" enn tidligere studier. Rubin og Au"hammer 
(2024) undersøker elastisiteten for gass i oppvarming i 
California, og ﬁnner stor heterogenitet mellom seson	-	
ger og forbrukergrupper. For kraftmarkedet er dette 
særlig relevant: det er ikke nødvendig at 	alle	 forbrukere 	
reagerer på prisendringer; for å unngå pristopper kan 
det være nok med at noen forbrukere endrer sin tilpas	-	
ning. En liten reduksjon i forbruket kan føre til et stort 
utslag i prisen når tilbudskurven er veldig bratt. 	
• Elastisitetene er beregnet for en spesiﬁkk situasjon. For 
samme prisrespons på marginen vil elastisiteten være 
forskjellig, avhengig av om den er målt ved lav eller 
høy pris, eller for et lavt eller et høyt forbruk. En pris	-	
økning på 100 prosent er ikke det samme som én pro	-	
sents prisøkning hundre ganger. Videre innebærer en 
gitt prosentvis prisøkning en større absolutt prisøkning 
for høyere prisnivåer, og en større absolutt reduksjon i 
forbruket. Som nevnt ﬁnner Garnache mﬂ. (2025) en 
stor forbruksreduksjon, men også prisøkningen i deres 
eksperiment er stor: mer enn tidobling av sluttbruker	-	
prisen, dvs. en økning på godt over tusen prosent. Dette 
kan ikke lenger karakteriseres som en marginal pris	-	
endring (som er deﬁnisjonen på en elastisitet). 	
I tillegg må man være varsom med å overføre estimatver	-	
dier fra internasjonale studier til norske forhold: 
• Forbrukeres muligheter til tilpasning avhenger av for	-	
hold som varierer mellom land, som temperaturer, til	-	
gang til substitutter, osv. For eksempel er direkte elek	-	
trisk oppvarming utbredt i Norge, både i private hus	-	
holdninger og i kontorbygg, men ikke i mange andre 
land i Europa. Samtidig har mange husholdninger i 
Norge alternative oppvarmingskilder. Det kan tilsi at 
kraftforbruket er mer elastisk i Norge enn i andre land, 
der elektrisiteten i stor grad brukes til lys og elektriske 
apparater der det ikke ﬁnnes substitutter. Klima – som 
påvirker behovet for både oppvarming og nedkjøling – 
varierer mellom land. Næringsstrukturen er forskjellig 
i ulike land. Forbruksstrukturen vil også endres over 
tid, noe utbredelsen av elbiler er et eksempel på. 	
SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2025 // 19	ROSNES	
AKTUELL ANALYSE

Estimatene kan med andre ord ikke overføres ukritisk fra en 
situasjon til en annen. De er beregnet for en spesiﬁkk situa	-	
sjon, både når det gjelder forbruksstruktur, tilgjengelig tekno	-	
logi og rammebetingelser, samt størrelsen og varigheten av 
prisendringen. I tillegg tyder mye på at datagrunnlaget og 
metoden har mye å si fra resultatet. Men selv om det kan være 
vanskelig å tallfeste responsen nøyaktig, er det likevel ikke tvil 
om at kraftforbruket er ﬂeksibelt og responderer på priser. 
6. OPPSUMMERING OG BEHOV FOR VIDERE 	
FORSKNING 
Forbrukere kan og vil tilpasse seg til høyere strømpriser, 
men tilpasningsmulighetene varierer, avhengig av tidsper	-	
spektiv og situasjon. Denne artikkelen gir en oversikt over 
kraftpriselastisitet på kort og lang sikt. Kort sikt er deﬁnert 
som opptil ett år, lang sikt er lengre enn ett år. 
Litteraturgjennomgangen viser et stort sprik i anslagene for 
elastisitet. Et generelt funn i den internasjonale litteraturen 
er at de kortsiktige priselastisitetene er ganske nær null, 
mens de langsiktige er noe høyere. Metastudiene anslår den 
kortsiktige elastisiteten til -0,13 (Labandeira mﬂ., 2017) og 
-0,23 (Zhu mﬂ., 2018). De nyeste enkeltstudiene anslår elas	-	
tisiteten til rundt -0,1 eller enda lavere: de nyere studiene på 
bakgrunn av europeiske data har anslag mellom -0,04 og 
-0,08; anslagene basert på amerikanske data er på -0,11. 
Men ofte er det uklart hva som menes med kort og lang sikt 
i de ulike studiene, hvilke forbrukergrupper som er med og 
hvilke andre bakgrunnsvariabler det er kontrollert for. 
Anslagene i norske studier er stort sett høyere enn i de 
internasjonale studiene: Halvorsen mﬂ. (2005) estimerer 
den kortsiktige (netto-)elastisiteten til husholdninger til 
-0,65, og Bye og Hansen (2008) til -0,42 (om vinteren). 
Mye tyder på at utstrakt bruk av elektrisitet i oppvarmin	-	
gen i Norge bidrar til høyere ﬂeksibilitet og til høyere pris	-	
følsomhet. Det tilsier også at det er større ﬂeksibilitet om 
vinteren enn om sommeren, når mye av forbruket går til 
elspesiﬁkt utstyr. Om vinteren kan man redusere innetem	-	
peraturen et par grader, stenge av rom man ikke bruker, 
eller skru av oppvarmingen i innkjørselen eller på trappa. 
Mange har alternative oppvarmingskilder og kan fyre med 
ved. På litt lengre sikt kan man installere en varmepumpe 
som bruker mindre strøm for å gi samme innetemperatur. 
For næringslivet kan det være grunn til å anta en litt høyere 
langsiktig elastisitet enn for husholdninger. Det er grunn til 
å tro at deler av næringslivet er mer prisbevisste enn hus	-	
holdninger. På den andre siden er kraftforbruket i store 	
deler av næringslivet, særlig tjenesteytende næringer og 
varehandel, ganske likt forbruket hos husholdninger: elek	-	
trisiteten brukes til oppvarming, lys og annet utstyr. En del 
av kraftforbruket er 	mindre	 ﬂeksibelt enn hos husholdnin	-	
ger: man trenger lys og oppvarming i kontorene i arbeidsti	-	
den og ventilasjonsanleggene må være i drift i arbeidsti	-	
den. Kraftintensiv industri har sannsynligvis en annen 
prisfølsomhet enn annen industri, særlig på lang sikt, når 
muligheten for ﬂytting er relevant. 
Elastisitetene er beregnet for en spesiﬁkk situasjon og data	-	
sett. Man bør dermed være varsom med å overføre estimater 
fra en situasjon til en fullstendig annen situasjon eller bruke 
estimater fra andre land som har annet klima. Elektrisiteten 
brukes til ulike formål i ulike land og næringsstrukturen er 
forskjellig. I tillegg er mange av studiene relativt gamle eller 
basert på gamle data. På samme måte som Norge og Hellas 
eller USA ikke er like pga. ulik forbruksstruktur og ulik 
næringsstruktur, er ikke Norge i 2025 lik Norge i 1995 eller 
2005. Det er imidlertid grunn til å tro at forbruket har blitt 
mer prissensitivt, både fordi det er større oppmerksomhet 
rundt strømpriser og fordi teknologiske endringer, som elbi	-	
ler og apper for strømstyring, gjør tilpasningen enklere. 
Det er forskjell på om elastisiteter er beregnet utfra sluttbru	-	
kerpriser eller spotpriser. Videre er elastisiteter beregnet på 
grunnlag av 	observerte	 priser og forbruk. Vi vet imidlertid 	
ikke om forbrukere reagerer på prisene de faktisk betaler 
eller på nyheter om priser. Medieomtale og informasjon kan 
være vel så viktig for tilpasning som faktiske priser. 
Det er også viktig å være klar over at elastisitetene er deﬁ	-	
nert for marginale prisendringer. Prisøkningen av den stør	-	
relsesorden vi har sett siden 2021/2022, der prisene ble man	-	
gedoblet, kan ikke kalles for marginale. Samme prisrespons 
på marginen gir forskjellig elastisitet, avhengig av om den er 
målt ved lav eller høy pris, eller for lavt eller høyt forbruk. 
Det er behov for en større, grundig studie som kartlegger 
hvordan ulik metodebruk i de tidligere studier bidrar til 
forskjellige estimater, og som estimerer priselastisitetene 
på nytt, basert på nye norske data. 
Til tross for usikkerhet om tallverdier for elastisiteter, er 
det likevel ikke tvil om at kraftforbruket i Norge er ﬂeksi	-	
belt og forbrukere responderer på priser. Det er derfor vik	-	
tig at prissignalene når fram til markedsaktørene. Det blir 
enda viktigere i framtiden, i et kraftsystem der variable 
produksjonsteknologier blir mer utbredt. Eventuelle støt	-	
teordninger, som Norgespris, bør ta hensyn til dette. 	
20 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2025	ROSNES

Hofmann, M. og K.B. Lindberg (2021): Do households react to 	
variable power prices? – Results from a Norwegian pricing 
experiment. 2021 IEEE PES Innovative Smart Grid Technologies 
Europe. 	
Hofmann, M. og K.B. Lindberg (2024): Evidence of households’ 	
demand ﬂexibility in response to variable hourly electricity prices 
– Results from a comprehensive ﬁeld experiment in Norway. 
Energy Policy	 184 (2024) 113821. 	
Holstad, M. og F.E.L. Pettersen (2011): Hvordan reagerer 	
strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? 
SSB Rapporter	 15 /2011	
Knittel, C R og Tanaka, S (2021): Fuel economy and the price of 	
gasoline: Evidence from fueling-level micro data. 	Journal of 	
Public Economics	, Volume 202 (2021) 104496. 	
Labandeira, X., J.M. Labeaga og X. López-Otero (2017): A meta-	
analysis on the price elasticity of energy demand. 	Energy Policy	 	
102 (2017), 549-568. 	
Lijesen, M.G. (2007): The real-time price elasticity of electricity. 	
Energy Economics	 29 (2), 249–258	
Lund, D. og K.E. Rosendahl (2025): Strømstøtte som fordeling av 	
grunnrente. 	Norsk klimastiftelse Notat 1/2025	
Patrick, R.H og F.A. Wolak (2001): Estimating the customer-level 	
demand for electricity under real-time market prices. 	NBER 	
Working Paper	 8213	
Pellini, E. (2021): Estimating income and price elasticities of 	
residential electricity demand with Autometrics. 	Energy 	
Economics	 101 (2021) 105411	
Rosnes, O., A. Skulstad, Å. Sunde Valseth og K. Aarrestad (2022): 	
Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi. Økonomiske 
og velferdsmessige virkninger på næringslivet, husholdninger og 
frivillig sektor. 	Vista Analyse rapport 2022/34	. 	
Rubin, E.A. og M. Auffhammer (2024): Quantifying Heterogeneity 	
in the Price Elasticity of Residential Natural Gas. 	Journal of the 	
Association of Environmental and Resource Economists	. 11(2), 	
pp.319-357 	
Santos, C. (2014): Priselastisiteter for etterspørsel etter energi i norsk 	
industri: En empirisk analyse. Masteroppgave ved NTNU 	
Vennemo, H., A.M. Erlandsen, C. Grorud og J.M. Skjelvik (2017): 	
Flexible demand for electricity and power: Barriers and 
opportunities.	 Vista Analyse rapport	 2017/26. 	
Zhu, X., L. Li, K. Zhou, X. Zhang og S. Yang (2018): A meta-analysis 	
on the price elasticity and income elasticity of residential 
electricity demand. 	Journal of Cleaner Production	 201 (2018), 	
169–177	
7. REFERANSER 	
Alberini, A, M. Filippini (2011): Response of residential electricity 	
demand to price: The effect of measurement error. 	Energy 	
Economics 33 (5)	, 889–895	
Andersen, B.C (2015): Empirisk analyse av etterspørselselastisiteten 	
etter kraft i den norske kraftkrevende industrien. Masteroppgave 
ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet	
Bergland, O. (2021): Hushalds priselastisitet for elektrisk kraft. 	
Presentasjon på frokostseminar 25.11.2021 	
Boisvert, R., P. Cappers, B. Neenan og B. Scott (2004): Industrial and 	
Commercial Customer Response to Real Time Electricity Prices. 
Neenan Associates 	
Burke, P.J. og A. Abayasekara (2018): The Price Elasticity of Electricity 	
Demand in the United States: A Three-Dimensional Analysis. 	The 	
Energy Journal	, Vol. 39, No. 2, 123–146 	
Bye, T. og P.V. Hansen (2008): How do Spot prices affect aggregate 	
electricity demand? 	SSB Discussion Paper	 No. 527	 	
Cialani, C.og R. Mortazavi (2018): Household and industrial electricity 	
demand in Europe. 	Energy Policy	 122 (2018), 592–600	
Csereklyei, Z. (2020): Price and income elasticities of residential 	
and industrial electricity demand in the European Union. 	Energy 	
Policy	 137 (2020) 111079	
Ekhaugen, T., S. Strøm og K. Ibenholt (2011): Kraftetterspørselens 	
kortsiktige prisrespons vinteren 2009/2010. 	Vista Analyse 	
rapport 	2011/07 	
Filippini, M. (2011): Short- and long-run time-of-use price elasticities 	
in Swiss residential electricity demand. 	Energy Policy	 39 (10), 	
5811–5817	
Frankmo, M.A. (2023): Norske husholdningers pristilpasning 	
i kraftmarkedet. En økonometrisk analyse av den daglige 
spotpriselastisiteten i perioden 2020 til 2022. Masteroppgave 
ved Universitetet i Oslo	
Garnache, C., Ø. Hernæs og A.G. Imenes (2025): Demand-	
Side Management in Fully Electriﬁed Homes. 	Journal of the 	
Association of Environmental and Resource Economists	, 12 (2), 	
pp. 257–283 	
Halvorsen, B. (2012): Utviklingen i strømforbruket, prisfølsomheten 	
og strømmarkedet. 	SSB Rapporter 	2/2012	
Halvorsen, B., B.M. Larsen og R. Nesbakken (2005): Pris- og 	
inntektsfølsomhet i ulike husholdningers etterspørsel etter 
elektrisitet, fyringsoljer og ved. 	SSB Rapporter	 2005 /8	
Hoel, M., O. Rosnes, M. Skeie og H. Vennemo (2019): Hvordan 	
avbruddskostnader utvikler seg over tid. 	Vista Analyse rapport	 	
2019/12. 	
Hofmann, M. og K.B. Lindberg (2019): Price elasticity of electricity 	
demand in metropolitan areas – Case of Oslo. 16th International 
Conference on the European Energy Market (EEM)	
SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2025 // 21	ROSNES	
AKTUELL ANALYSE