Hvordan beregne verdien av grønnstruktur i byer?

Category	Other
Sub-Categories	n/a
Year	2015
Author(s)	Rasmus Reinvang Henrik Lindhjem
Download	file_download (645.7 kB)
Read in browser	PDF

Hvordan beregne verdien	 	
av grønnstruktur i byer?	 	
Støttet av
Naturen
i 	norske	 byer	
er verdt 	milliarder
xxxxxxxxxx

2	
Økosystemtjenester fra 
grøntstruktur i Oslo	
I et bymiljø vil økosystemene utgjøres av en mosaikk av grønne parker, frodige bakgårder, kolonihager, urbane skoger, våtmarker, bekker, elver, innsjøer og gamle trær som bidrar til innbyggernes livskvalitet. I tillegg til dette utgjør de urbane økosystemene viktige leveområder for det rike biologiske mangfoldet vi finner i byen.
Oslo er den kommunen i landet med flest arter; hele 12 009 arter er funnet her, hvorav 1 230 er regnet som truet.
VIKTIGE TJENESTERØkosystemene forsyner oss med en rekke livsviktige tjenester som vi kaller økosystemtjenester. Disse inkluderer forsyningstjenester som mat, vann og trevirke, regulerende tjenester som flomkontroll, rensing av vann, jord og luft, kulturelle tjenester som rekreasjon og læring, samt støttende tjenester som primærproduksjon og habitat for biologisk mangfold. 	
Velfungerende økosystemer er derfor essensielle for menneskers fysiske og psykiske helse. Vegetasjonen forbedrer luftkvaliteten ved å fange opp forurensende partikler. Grøntområder gir muligheter for ro og rekreasjon i et urbant miljø med mye larm, samtidig som det stimulerer til fysisk aktivitet. Mange vitenskapelige studier har knyttet tilgangen til grønne områder til stressreduksjon og bedret mental helse.
STORE KONSEKVENSERTap av urbane økosystemer og biologisk mangfold vil kunne med-føre betydelige kostnader i form av redusert livskvalitet og dårli-gere helse for innbyggerne. I tillegg reduseres byens attraktivitet for næringsliv og turisme. Økosystemtjenestene som naturen gir, som for eksempel rensing av vann, luft og jord, samt fordrøyning av regnvann, kan være kompliserte og kostbare å erstatte, og i visse tilfeller er det helt umulig.
 	
REGULERENDE TJENSTER	REGULERENDE TJENSTER	
KULTURELLE TJENESTER	KULTURELLE TJENESTER	
FORSYNENDE TJENESTER	
FORSYNENDE TJENESTER	KULTURELLE TJENESTER	KULTURELLE TJENESTER	
Grønn = regulerende tjenester	 	
Blå = forsynende tjenester	 	
Lilla = Opplevelses- og kunnskapstjenester	 	
Fiolett = støttende tjenester
(Ikonene over økosystemtjenester er 
utviklet av Oslo Kommune, Vista Analyse og 
nxt oslo reklamebyrå.)

3	
Innhold
De godene naturen gir innbyg	-	
gerne i norske byer kan verdsettes 
økonomisk ved hjelp av forskjelli	-	
ge metoder, og en ny studie viser 
at disse godene i Oslo er verdt mil	-	
liarder (Barton et al., 2015). Denne 
brosjyren gir en oversikt over seks 
metoder vi har brukt i Oslo for å 
verdsette grønnstruktur og som 
også er relevante for andre norske 
byer. Ved hjelp av korte regneek	-	
sempler, får folk som jobber med 
og er interesserte i byutvikling et 
raskt inntrykk av om disse meto	-	
dene kan være relevante for dem. 
Hvert eksempel er nummerert 
med blå eller grønne sirkler, som 
viser hvor man kan lese mer. 	
Hva skal jeg bruke 
økonomisk verdsetting til?
Nivå 1: Bevisstgjøring og 	
folkeopplysning (f.eks. 
kampanjer, utredning).	
Nivå 2: Verdikartlegging (f.eks. 	
naturkapitalregnskap).	
Nivå 3: Rangering av 	
alternativer (f.eks. nytte- 
kostnadsanalyse av 
ulike transportløsninger, 
arealdisponeringer osv).	
Nivå 4: Utforming av virkemidler 	
(f.eks. fastsettelse 
av miljøavgifter, 
brukerbetalinger, bøter).	
Nivå 5: Skadeansvar (f.eks. 	
beregne erstatningsbeløp).	
Kilder til regneeksempler fra Oslo: 	
Reinvang, R., D.N. Barton, og A. Often, 2014. “Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire 
eksempler fra Oslo.” Rapport nummer 2014/46. Vista Analyse og NINA. Tilgjengelig på: 
www.vista-analyse.no	 	
Inneholder fire verdsettingseksempler fra Oslo på tiltaks- eller prosjektnivå for tiltakskostnader, eien	-	
domsverdi og fritidsverdi.	
Barton, D.N., N. Vågnes Traaholt, S. Blumentrath, og R. Reinvang 2015. “Naturen i Oslo er 
verdt milliarder. Økonomisk verdsetting av utvalgte urbane økosystemtjenester fra grønn	-	
struktur.” NINA Rapport 1113. NINA og VISTA Analyse. Tilgjengelig på: 	www.nina.no	
Inneholder fire verdsettingseksempler fra Oslo på by/kommune nivå med flere metoder: erstatningsverdi, 
eiendomspriser, fritidsverdi, reisekostnader og betalingsvillighet for vern av grønnstruktur.
Om økosystemtjenester i Norge:
NOU 2013:10. ”Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester.” Norges offentlige utredninger. 
Tilgjengelig på: 	https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2013-10/id734440/	 	
Definerer og forklarer relevansen av økosystemtjenester for areal- og miljøforvaltning i Norge.	
Formål med økonomisk verdsetting
Eksemplene som vises til i denne brosjyren har til hensikt å øke bevisstheten om de verdi	-	
er grønnstruktur har og som ofte er undervurdert og underkommunisert i forbindelse med 
byutvikling. Verdsettingsmetodene er relevante i ulike sammenhenger, fra planlegging av 
grønnstruktur til beslutningsstøtte i byggesaker. Eksemplene er også relevante på ulike nivåer; 
fra en konkret eiendom, til strøk eller bydeler, kommunalt nivå eller regionalt nivå. Ulike formål 
vil kreve ulik presisjonsgrad i verdsettingen: Bevisstgjøring om verdi kan ofte nøye seg med 
grove anslag, mens rangering av alternativer og skadeansvar krever større presisjonsgrad.	
Verdsetting av grønnstruktur – 
metodeveileder på engelsk:
CNT 2010, “The Value of Green Infrastructure. A Guide to Recognizing 
Its Economic, Environmental and Social Benefits.” Center for 
Neighbourhood Technology (CNT) and American Rivers. Tilgjengelig 
på: http://www.cnt.org/repository/gi-values-guide.pdf	
Inneholder praktiske regneeksempler fra ulike byer i USA. Linker videre til 
ytterligere verktøy for vurdering av verdier av grønnstruktur.

4	
Oversikt over verdsettingseksempler fra Oslo	
Prosjekt- og bydelsnivå	Hele Oslo Kommune	
Erstatningsansvar	 er beregnet for Oslos 0,7-1,2 millioner bytrær 	
høyere enn 5 meter, ved hjelp av Oslo Kommunes takstmetode 
for bytrær på offentlig grunn. Total erstatningsverdi for bytrær på 
offentlig og privat grunn er estimert til 28-42 milliarder kroner.
Tidsverdi	 av fritidsaktivitet er beregnet for anslagsvis 23,4 millioner 	
besøk av Oslos befolkning til Marka hvert år. Avhengig av ulike anta	-	
gelser om verdien av fritid er totalverdien av besøkene beregnet til 
2,7–13 milliarder kroner per år.
Hedonisk eiendomsprising	 beregner merverdien av nærhet til 	
grønnstruktur i boligmarkedet. Et forsiktig anslag på merverdien for 
alle leiligheter i Oslo med nærhet til grønnstruktur er beregnet til 19 
milliarder kroner. 
Reisekostnader og reisevillighet 	er vurdert i spørreundersøkelser 	
av besøkende til Marka. Verdien av nytten for besøk under barmarks	-	
forhold fratrukket reisekostnader gir et anslag på 2,7 milliarder kro	-	
ner per år.
Betalingsvillighet	 for vern av grøntområder i byen har vi bereg	-	
net basert på “verdioverføring” fra studier i utlandet. Antar man at 
Osloborgere er villige til å betale like mye som i andre storbyer, er 
betalingsvilligheten for Oslos parker minst 1 milliard kroner i året.	
1	1	
2	2	
3	3	
4	4	
5	5	
Tiltakskostnader 	for naturlig rensing av forurensede sedimenter 	
ved hjelp av økosystemtjenesten naturlig rensing (0,5 mill.), også kalt 
fytosanering, versus en mer tradisjonell løsning med oppgraving og 
fjerning (3,8 mill.) er vurdert i Grorudammen. Dette gi her en anslått 
gevinst på 2,3 millioner ved å benytte naturlig rensing.
Tiltakskostnader	 for overvannshåndtering i Ensjøbyen er vurdert for 	
et overflatebasert system som benytter blågrønne strukturer versus 
et konvensjonelt system. Et overflatebasert system er 17% billigere, 
og gir en besparelse på rundt 3 millioner kroner. 
Forsikringsutbetalinger	 som skyldes flomskader er beregnet for 	
Ensjøbyens 20 000 innbyggere. Antar man at et overflatebasert sys	-	
tem forhindrer gjennomsnittlige flomskader per innbygger for Oslo, 
gir dette en gevinst på 600 000 kroner i året for Ensjøbyen.
Tidsverdi	 av rekreasjon i Svartdalen park og naturområde ble bereg	-	
net til om lag 4 millioner kroner per år. Fritidsverdien er brukt til å 
argumentere for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av inves	-	
tering i en turvei som binder park og naturområdet sammen.
Hedonisk eiendomsprising 	er brukt for å beregne den samle	-	
de effekten for Bjerkedalen borettslag av å være nær den nye 
Bjerkedalen bydelspark med et gjenåpnet vassdrag. Den samlede 
effekt på eiendomsverdien er anslått til 48 millioner kroner.

5	
Seks eksempler på verdsettingsmetoder
Tiltakskostnader
Kostnader til allerede gjennomførte tiltak kan ses som en forsiktig verdset	-	
ting av faktisk betalingsvillighet for miljøforbedringene som følger av til	-	
taket. Verdien av økosystemtjenester kan dermed antas å være minst like 
store og sannsynligvis større enn kostnadene. Dersom ulike tiltak har et 
klart definert mål vil kostnads-effektivitetsanalyse gi en rangering av tiltak. 
Et eksempel er alternative tiltak for håndtering av forurensede masser 
i Grorudammen i Oslo (blå 1). Her var det billigste tiltaket naturlig ren	-	
sing (fytosanering) gjennom planters opptak og nedbryting av foru	-	
rensede masser, i stedet for tildekking, eller oppgraving og deponering. 
Begrunnelsen for fytosanering var ytterligere styrket av kunnskap om 
økosystemtjenester ettersom tiltaket hadde rekreasjonsmessige og este	-	
tiske fordeler i Grorudammen sammenlignet med alternativene. 
I et annet eksempel fra Ensjøbyen i Oslo (blå 2) påviste man at overflate	-	
basert vannhåndtering med grønnstruktur hadde lavere tiltakskostnader 
enn konvensjonell vannhåndtering. Andre goder av grønnstrukturen vil 
videre gi ytterligere argumenter for gjennomføring. Dersom kostnads-ef	-	
fektivitetsanalyser kan vise at naturbaserte løsninger er best, vil det ikke 
være behov for ytterligere og fordyrende studier av den økonomiske ver	-	
dien av økosystemtjenester.
Metoden er relevant som beslutningsstøtte for: 	Bevisstgjøring, kost	-	
nadseffektivitetsanalyser av ulike tiltaksutforminger, underlag for 
nytte-kostnadsvurderinger.	
Erstatningsansvar og forsikringsutbetalinger
Offentlige og private aktører har et erstatningsansvar ved uaktsomhet 
som fører til skader på grønnstruktur. Det økonomiske erstatningsansva	-	
ret synliggjør hvordan myndighetene har verdsatt økosystemtjenestene 
fra grønnstruktur på felleskapet vegne. I Oslo har man brukt kommunens 
taksmetode	1 for skader på bytrær på kommunal grunn til å estimere et 	
tenkt økonomisk erstatnings-ansvar for hele grønnstrukturen (grønn 1). 
Studien vurderer totalverdien av bytrær dersom taksmetoden gjaldt for 
alle trær i byggesonen, både på offentlig og privat grunn, og kommer 
opp i et milliardbeløp.
Ved naturskade på infrastruktur kan erstatningsverdien forsikres. 
Unngåtte forsikringsutbetalinger ved naturskade gir et mål for verdien 
av økosystemtjenester som flomdemping og reduksjon av rasfare tak	-	
ket være grønnstruktur. I Ensjøbyen i Oslo (blå 3) beregnet man poten	-	
sielt sparte forsikringskostnader på lokalt overløp med nye overvanns	-	
løsninger med grønnstruktur versus tradisjonelt avløpssystem. Verdien 
avhenger av forskjellen i flomrisiko mellom alternative løsninger. Selv om 
det er vanskelig å beregne kan relativt enkle kalkyler avdekke en poten	-	
siell innsparing som så må realiseres gjennom godt konseptvalg og 
detaljprosjektering.
Metoden er relevant som beslutningsstøtte for: 	Bevisstgjøring, kartlegging, 	
beregning av naturskader.
____	___ _	1 Randrup, T.B. et al. 2003. ”VAT 03— Værdisætning af Træer.” København: Forlaget Grønt Miljø.	
1	2	1	3

6	
Tidsverdi
Tilretteleggingstiltak kan øke antall besøkende til grønnstruktur, ved at 
nye grupper får tilgang. Oppgradering av et områdes kvaliteter kan også 
føre til at besøkende tilbringer mer tid der. Forskjellen i total tidsbruk før og 
etter tiltakene er et ikke-økonomisk mål på tiltaksnytte. 
I en studie fra Svartdalen i Oslo (blå 4) demonstrerte man hvordan korte spør	-	
reundersøkelser kan gi et anslag på årlig tidsbruk etter tilrettelegging av tur	-	
vei gjennom et tidligere utilgjengelig område. Man viste at relativt beskjedne 
antagelser om økning i besøk og tidsbruk skal til for å vise om tiltaket er sam	-	
funnsøkonomisk lønnsomt. Dersom slike undersøkelser utføres som standard 
før og etter tilretteleggingstiltak vil man over tid opparbeide god informasjon 
om hvor investeringer har best effekt. Man anvendte også spørreundersøkel	-	
ser av innbyggere til å beregne årlig antall timer befolkningen bruker i grønn	-	
struktur som Marka i Oslo (grønn 2)	2. I tett befolkede områder kan slike regne	-	
øvelser i seg selv være bevisstgjørende fordi tidsbruk fort kommer opp i store 
tall. Ulike metoder kan så brukes til å anslå den økonomiske verdien av tiden, 
f.eks. alternativverdien av tid i lønnet arbeid; betalingsvillighet gjennom reise	-	
kostnader for å besøke ulike grøntområder i og rundt byen; eller kostnader ved 
alternativ rekreasjon (f.eks. pris på timer i helsestudio).
Metoden er relevant som beslutningsstøtte for: 	Bevisstgjøring, ny tte-kost	-	
nadsanalyser av tilretteleggings- og opparbeidingstiltak for grøntareal.	
Hedonisk eiendomsprising 
Nærhet til grøntområder i byggesonen, til bynære skoger og til sjøen 
er man ofte villig til å betale for når man kjøper bolig. Men det er også 
mange andre forhold som avgjør boligpriser og som gjør det vanskelig 
å identifisere en “grønn merverdi” når man bare ser på ett nabolag av 
gangen. Ved å samle salgsstatistikk fra hele byen over flere år for boliger 
med variert tilgang til grønnstruktur er det mulig å identifisere en ‘grønn 
merverdi’ i boligprisene. 
I Oslo brukte man en studie	3 av ti år med salgsstatistikk for leiligheter 	
(grønn 3). Merverdien ble beregnet for leiligheter som ligger inntil 500 
meter fra grønnstruktur; parker, størrelse på parkene, parker med fersk	-	
vannsarealer, kirkegårder, Markagrensa og fjorden. Studien tar også høy	-	
de for andre eiendomskarakteristika og nabolagsegenskaper som til	-	
gang til kollektivtrafikk og sentrumsnærhet. For hele Oslo beregnet man 
så avstanden for enkeltleiligheter til ulike typer grøntområder, forventet 
merverdi per leilighet, og summerte over alle leiligheter i byen for å finne 
en total grønn merverdi. Man brukte også resultatene til å beregne den 
totale merverdien for et borettslag som ligger innen 200 meter av den 
nyetablerte Bjerkedalen bydelspark (blå 5). 
Metoden er relevant som beslutningsstøtte for: 	Bevisstgjøring, ny tte-kost	-	
nadsanalyser av opparbeiding av grøntareal, grunnlag for eiendomsbe	-	
skatning, privat finansieringsbidrag i utbyggingsavtaler med kommunen.	
___ _ ___ _2 Synnovate 2011. ”Undersøkelse om bruk av Oslomarka 10.-17. september 2011”. Utarbeidet for Oslo Kommune, Bymiljøetaten.3 Vågnes, Traaholt, N., 2014. “Valuing Urban Recreational Ecosystem Services in Oslo – A Hedonic Pricing Study”. 	 	 Master Thesis, Department of Food and Resource Economics, Faculty of Science, University of Copenhagen.	
2	4	5	3

7	
Betalingsvillighet for vern av grøntområder til rekreasjon
Betalingsvillighet er en fleksibel metode som kan brukes for å vurde	-	
re verdi av alle typer økosystemtjenester. Metoden innebærer at folk 
i en spørreundersøkelse oppgir sin betalingsvillighet for en tjenes	-	
te, for eksempel for å verne byparker til rekreasjonsformål gjennom 
en økning i kommunale skatter eller avgifter som øremerkes til vern. 
Betalingsvillighetsundersøkelser fungerer best når man spør involverte 
brukerinteresser om reelle tiltaksforslag, der betalingsmåten er reell. 
I Oslo er det kun gjennomført en eldre spørreundersøkelse av betalings	-	
villighet for byparker. Man har i en rapport derfor overført et vektet gjen	-	
nomsnitt av verdiestimater fra en rekke andre bystudier	4 (grønn 5) og kom 	
frem til en samlet anslått betalingsvillighet på om lag 1 milliard kroner per 
år, for grønnstrukturen i Oslos byggesone. Metoden for å vekte betydnin	-	
gen av hver studie kalles ”meta-analyse”. Meta-analysen viste at størrelsen 
på byparken, befolkningstetthet rundt grøntområde og inntektsnivå er de 
viktigste variablene som forklarer forskjeller i betalingsvillighet. Betalings-
villighetsestimatene for Oslo ble derfor justert for disse variablene. Meta-
analysen viser dessuten at jo mindre en park er, desto mer verdsettes den 
per hektar.
Metoden er relevant som beslutningsstøtte for:	 Bevisstgjøring, nyt	-	
te-kostnadsanalyser i konseptvalgsutredning, vurdering av endringer i 
miljø-avgifter.	
Reisekostnader og reisevillighet
Jo lenger mange er villig til å reise til et reisemål, desto mer verdsetter 
man målet. I reise-kostnadsmetoden samler vi informasjon om reise	-	
måte, -tid og -utgifter. Nytten av å besøke grøntområdet fratrukket rei	-	
se-tidskostnader og reiseutgifter kalles ’konsumentoverskudd’ (et anslag 
på deres nytte). Ved å spørre mange som bor i ulik avstand fra et grønt	-	
område kan man finne en totalt konsumentoverskudd for grøntområdet. 
Bor man i nærheten av et reisemål mange andre er villige til å reise langt 
for å oppleve, har man et større konsumentoverskudd enn de som bor 
langt unna. 
I Oslo er det gjort noen reisekostnadsstudier for bruk av Oslomarka. Man 
brukte en tidligere studie	5 som spurte folk hvor langt de er villige til å 	
reise for å gå tur eller skitur under ulike føreforhold om vinteren (grønn 
4). Man spurte også tilreisende ved ulike inngangsporter til Marka om 
de kom til fots, sykkel, med offentlig transport eller bil, og hvor langt 
de kunne tenke seg å reise under snø, slaps eller barmarksforhold. Man 
kombinerte så reisekostnadstallene med tall fra brukerundersøkelsen av 
besøks-hyppighet per sesong til Marka. Verdiestimatene for barmark er 
videre ganget med besøkstall for vår-sommer-høst, og verdiene for snø 
med besøk om vinteren, for å anslå en total årlig verdi for besøk til Marka. 
Metoden er relevant som beslutningsstøtte for: 	Bevisstgjøring, ny tte-kost	-	
nadsanalyser i konseptvalgsutredning, vurdering av brukerbetaling for 
rekreasjonsområder. 	
____4 Brander, L.M., Koetse, M.J., 2011. “The value of urban open space: Meta-analyses of contingent valuation and 	 	 hedonic pricing results”. Journal of Environmental Management 92, 2763-2773. 5 Sælen, H., Ericson, T., 2013. “The recreational value of different winter conditions in Oslo forests: A choice 	 	 experiment”. Journal of Environmental Management 131, 426-434.	
5	4

Dato 	Januar 2015	
 Prosjektleder 	Rasmus Reinvang	
 	Forfattere	 David N. Barton og Rasmus Reinvang	
 Kvalitetssikring	 Henrik Lindhjem	
 	Støttet av	 Framtidens Byer, Norges Forskningsråd og EU FP7 OpenNESS	
 	Forsidebilder	 Wikimedia Commons / Kjetil Ree: ”Vannspeilet, Barcode”. 	 	
 Helge Høifødt: ”Andedammen, St. Hanshaugen” og ”Alnaparken med bro”.
 Baksidebilde	 Kartdata, Bymiljøetaten, Oslo Kommune
Oslo kommune