Hvordan kan oljefondet bidra til klimafinansiering

Report 2025/8

Åsmund Sunde Valseth, Jonas Jønsberg Lie og Haakon Vennemo

Hvordan kan oljefondet bidra til klimafinansiering

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Taxes and public economics Climate change and the green transformation
Year	2025
Report Number	8
Author(s)	Åsmund Sunde Valseth Jonas Jønsberg Lie Haakon Vennemo
Download	file_download (1.1 MB)
Read in browser	PDF

1
Åsmund Sunde Valseth, Jonas Jønsberg Lie og Haakon Vennemo
HVORDAN KAN 
OLJEFONDET BIDRA TIL 
KLIMAFINANSIERING? 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

2
Sammendrag og konklusjoner \
 4
1. INNLEDNING 6
2. ARGUMENTER FOR Å BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING 8
2.1 Et klima i stadig raskere endring \
 8
2.2 Økt risiko for klimarelaterte søksmål 9
2.3 Klimafinansiering er kostnadseffektiv klimapolitikk 9
2.4 Det blir trangt på bistandsbudsjettet når det også skal dekke norsk klimapolitikk 9
3. TO ULIKE FORMER FOR KLIMAFINANSIERING 12
3.1 Støtte til investeringer som bedriftsøkonomisk er ulønnsomme, 
 men som er lønnsomfor samfunnet \
 12
3.2 Når investeringene er bedriftsøkonomisk lønnsomme, men likevel ikke blir gjort 15
4. HVOR KAN MIDLER TIL KLIMAFINANSIERING HENTES FRA? 18
4.1 Når klimafinansering gis som støtte og har en kostnad for Norge \
 18
4.2 Når klimafinansering er bedriftsøkonomisk lønnsomt og ikke koster Norge noe 20
5. POSITIVE VIRKNINGER AV ØKT KLIMAFINANSIERING 22
5.1 Hvor mye av behovet for klimafinansiering har blitt dekket til nå 22
5.2 Virkninger av økt klimafinansiering tilsvarende 0,25 prosent av Oljefondet 24
Referanser 28
Figurer
Figur 3.1 Investeringer det kan gjøres for lite av på grunn av markedssvikt og fattigdom 13
Figur 3.2 Støtte til bedriftsøkonomisk ulønnsomme prosjekter 14
Figur 3.3 Kapital til bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer som ellers ikke blir gjort 16
Figur 5.1 Mobiliserte midler til klimafinansiering fra det offentlige og private, 2016-2022 23
Figur 5.2 Mobiliserte offentlige midler til klimafinansiering etter type i 2016-2022 23
Figur 5.3 Mobiliserte midler til ulike typer klimafinansiering i 2016-2022 \
 23
Figur 5.4 Norges øremerkede støtte til klimafinansiering i perioden 2018-2023 24
Figur 5.5 Norges samlede mobiliserte midler til klimafinansiering i perioden 2013-2023 25
Tabeller
Tabell 5.1 Klimafinansiering til utslippsreduksjon \
 26
Tekstbokser
Boks 3.1 Klimafinansiering som støtte til 
 investeringer som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme \
 14
Boks 3.2 Klimafinansiering som kapital til 
 bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer som ellers ikke blir gjort 16
Forside: Masiye (28) sin maisavling har krympet og blitt uspiselig som følge av ekstrem tørke i Zambia i 2024. 
Innhold
FOTO: SACHA MYERS / SAVE THE CHILDREN 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

3	
Momito ved siden av en nylig plantet 
kokospalme i Sierra Leone. Disse palmene 
plantes som del av et lokalt prosjekt for å 
beskytte husene mot sterke vinder og gi 
inntekter til landsbyboerne.
FOTO: SHONA HAMILTON / 
SAVE THE CHILDREN 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

4
Raskere klimaendringer, søksmålsrisiko og kostnadsef-
fektivitet er argumenter for klimafinansiering. Vi skiller 
mellom klimafinansiering som (1) støtte til bedriftsøko-
nomisk ulønnsomme investeringer og (2) kapital til be-
driftsøkonomisk lønnsomme investeringer. Klimafinan-
siering som støtte må prioriteres opp mot andre formål. 
Men det kan argumenteres for å bruke penger utenfor 
handlingsregelen, fordi tiltak må gjøres nå samtidig som 
klimaendringene særlig rammer framtidige generasjo-
ner. Høy avkastning fra Klimainvesteringsfondet tilsier 
at det finnes lønnsomme investeringer i fornybar energi 
i utviklingsland. Det bør vurderes å la Oljefondet gjøre 
slike investeringer ut fra rene lønnsomhetshensyn, med 
utslippskutt som en tilleggsgevinst. 
På oppdrag fra Redd Barna har Vista Analyse beskrevet 
argumenter for at Norge bør bidra mer til klimafinansi-
ering, og drøftet hvorvidt og hvordan en liten andel av 
Oljefondet bør gå til dette.
Klimaendringene er i seg selv det viktigste argumentet 
for å bidra til klimafinansiering, særlig i lys av advarsler 
om at klimaet kan nå såkalte vippepunkter. Det er de fat-
tigste landene som rammes hardest av klimaendringene, 
og det er særlig barn og framtidige generasjoner som er 
mest utsatt for konsekvenser som hetebølger, sult og 
ødelagt infrastruktur.
Bruk av 0,25 prosent av Oljefondet på klimafinansiering 
vil gi utslippskutt på opptil 18 ganger Norges utslipp og 
forbedre livene til 32-40 millioner mennesker i klimaut-
satte områder.
Faren for søksmål er et tilleggsargument for at vestlige 
land bør bidra til klimafinansiering, kanskje særlig olje-
produserende land som Norge. Et annet argument for 
klimafinansiering er at de mest kostnadseffektive klima-
tiltakene ofte finnes i utviklingsland. Det betyr at tiltak i 
utviklingsland bør være en viktig del av klimapolitikken, 
særlig dersom man skal øke innsatsen.
Både støtte til ulønnsomme investeringer 
og kapital til lønnsomme bør vurderes 
Vi skiller mellom to ulike kategorier klimafinansiering, 
som begge kan bidra til reduserte klimagassutslipp og 
klimatilpasning: 
�� �8�W�Y�D�O�J��Q�H�G�V�D�W�W��D�Y��.�L�U�N�H�Q�V��1���G�K�M�H�O�S���1�R�U�V�N��)�R�O�N�H�K�M�H�O�S���)�O�\�N�W�Q�L�Q�J�K�M�H�O�S�H�Q���5�H�G�G��%�D�U�Q�D���&�D�U�L�W�D�V��1�R�U�J�H��R�J��1�R�U�J�H�V��5���G�H��.�R�U�V��
�V�R�P��E�O�H��O�H�G�H�W��D�Y��9�L�G�D�U��+�H�O�J�H�V�H�Q��R�J��O�H�Y�H�U�W�H��V�L�Q��U�D�S�S�R�U�W��L������	
1. Støtte til investeringer som bedriftsøkonomisk er ul -
ønnsomme, men som er lønnsomme for samfunnet: 
Både markedssvikt og globale fordelingshensyn kan 
bidra til at investeringer som er lønnsomme for sam-
funnet ikke blir gjennomført. Særlig bidrar manglende 
prising av utslipp til for lav lønnsomhet for fornybar 
kraftproduksjon. 
2. Kapital til investeringer som er bedriftsøkonomisk 
lønnsomme, men som av ulike grunner likevel ikke 
gjøres: Transaksjonskostnader, hjemmefavorisering 
og landrisiko er noen faktorer som tilsier at det finnes 
lønnsomme investeringer i utviklingsland som ikke blir 
gjennomført. Det er slike investeringer Klimainvester	
-	
ingsfondet har oppnådd svært høy avkastning på.	
Mens støtte til bedriftsøkonomisk ulønnsomme inves-
teringer har en kostnad for Norge, har bedriftsøkono-
misk lønnsomme investeringer ingen kostnad. Dette 
betyr imidlertid ikke nødvendigvis at man bør drive med 
klimafinansiering av den andre typen i stedet for den 
første. Klimafinansiering som støtte kan ha velferdsmes-
sige gevinster som veier opp for kostnadene. Men dette 
skillet har avgjørende betydning for hvor finansieringen 
bør komme fra.
Det kan argumenteres for støtte til 
klimafinansiering utenfor handlingsregelen
Klimafinansieringsutvalget	1 mente at oljepengebruken 
ligger under det handlingsregelen tillater, og anbefal-
te økt pengebruk øremerket klimafinansiering. Men 
Finansdepartementet finner i siste perspektivmelding 
at handlingsrommet vil være trangere framover. Det 
er derfor vanskelig å se at midler kan øremerkes klima-
finansiering innenfor handlingsregelen uten å gå på 
bekostning av andre formål. Dette er ikke nødvendigvis 
et argument mot å bruke mer på klimafinansiering. Mye 
taler for å øke bevilgningene. Men økningen må priorite-
res opp mot andre formål.
Samtidig kan det argumenteres for å bruke midler på 
klimafinansiering som støtte utenfor handlingsregelen, 
ut fra hensynet til sparing til framtidige generasjoner:
• Klimaendringer er en utfordring som i særlig stor 
grad rammer framtidige generasjoner, som er de 
som i størst grad merker konsekvensene.	
Sammendrag og konklusjoner 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

5
• Det er de nærmeste tiårene at det er mest effektivt 
å gjøre en innsats for å begrense klimaendringene, 
særlig dersom man legger til grunn at det er en fare 
for å nå vippepunkter.
Verdien av økt støtte må veies opp mot utfordringer 
som kan oppstå i forvaltningen av det finanspolitiske 
rammeverket. Stor grad av tverrpolitisk enighet kan 
bidra til en tydelig innramming og redusere faren for 
slike utfordringer. 
Det bør vurderes å la Oljefondet investere 
i lønnsom fornybar energi i utviklingsland
Det er utfordringer med å skulle hente kapital til bedrift -
søkonomisk lønnsomme investeringer både innenfor det 
ordinære statsbudsjettet («over streken») og som for-
muesplassering («under streken»). Over streken vil man 
neppe noen gang komme opp på et nivå i den størrelses-
orden som det er snakk om i klimafinansieringssammen-
heng. Under streken er rammeverket lite utviklet, og det 
er derfor en fare for at det gjøres investeringer som ikke 
gir markedsmessig avkastning.
En annen mulighet er å la Oljefondet investere i forny-
bar energi i utviklingsland dersom dette vurderes som 
lønnsomt. Siden 2020 har Oljefondets mandat åpnet 	
�I�R�U�����L�Q�Y�H�V�W�H�U�H��L�Q�Q�W�L�O����S�U�R�V�H�Q�W��L��I�R�U�Q�\�E�D�U��H�Q�H�U�J�L���P�H�Q�
�L��G�D�J��P����G�H�W�W�H��J�M���U�H�V��L��X�W�Y�L�N�O�H�G�H��P�D�U�N�H�G�H�U��L��(�X�U�R�S�D�
�R�J��1�R�U�G��$�P�H�U�L�N�D���(�Q��I�R�U�G�H�O��P�H�G�����J�M���U�H���O���Q�Q�V�R�P�P�H��
�N�O�L�P�D�Q�D�Q�V�L�H�U�L�Q�J�V�L�Q�Y�H�V�W�H�U�L�Q�J�H�U��J�M�H�Q�Q�R�P��2�O�M�H�I�R�Q�G�H�W��H�U�
�D�W��G�H�W��L��V�W���U�U�H��J�U�D�G��H�Q�Q��I�R�U��E�H�Y�L�O�J�Q�L�Q�J�H�U��X�Q�G�H�U��V�W�U�H�N�H�Q�
�Q�Q�H�V��H�W��L�Q�V�W�L�W�X�V�M�R�Q�H�O�W��U�D�P�P�H�Y�H�U�N��V�R�P��V�L�N�U�H�U��D�W��L�Q�Y�H�V�W�H�
ringer gjøres ut fra lønnsomhet. 
Anbefalinger
Vi har følgende anbefalinger til det videre arbeidet med 
klimafinansiering:
• I arbeid med klimafinansiering bør det i større grad skil-
les mellom klimafinansiering som (1) støtte til bedrifts-
økonomisk ulønnsomme investeringer og (2) kapital til 
bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer.
• Det bør utvikles et forslag til rammeverk for bruk av 
oljepenger på klimafinansiering utenfor handlings-
regelen, som er i tråd med sentrale hensyn bak det 
finanspolitiske rammeverket og kan danne grunnlag 
for en bred politisk diskusjon
• Finansdepartementet bør nedsette en ekspertgruppe 
for å vurdere om Oljefondet skal få investere i forny-
bar energi i utviklingsland dersom dette vurderes som 
lønnsomt av fondet selv, gjerne ved bruk av Klimain-
vesteringsfondet eller andre eksterne forvaltere.	
Barn henter vann fra en av ni kraner som leverer rent 
drikkevann fra et anlegg designet av tre 18-åringer i 
Vest-Sumba, Indonesia. Ungdommene var deltakere i 
et program for barneledet innovasjon.
FOTO: ULET IFANSASTI / SAVE THE CHILDREN 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

6
1. INNLEDNING
Vista Analyse har for Redd Barna beskrevet argumenter 
for at Norge bør bidra til klimafinansiering, og drøftet 
hvorvidt og hvordan en liten andel av Oljefondet bør 
brukes til klimafinansiering.
Vi begynner i kapittel 2 med å beskrive argumenter for å 
bidra til klimafinansiering. Vi beskriver klimaproblemet 
og faren for at klimaet når såkalte vippepunkter, og på-
peker at klimafinansiering også kan redusere søksmåls-
risiko. Videre forklarer vi hvorfor klimafinansiering bør 
være en del av klimapolitikken, blant annet dersom man 
ønsker å redusere utslipp mest mulig til en gitt kostnad 
for samfunnet. Avslutningsvis påpeker vi at bistands-
budsjettet må økes dersom det i større grad skal omfatte 
viktige deler av norsk klimapolitikk uten at det går på 
bekostning av andre bistandsformål.
Begrepet klimafinansiering brukes bredt og omfatter 
gjerne alt fra støtte som ligner annen utviklingshjelp til 
rent kommersielle investeringer. I kapittel 3 innfører 
vi et skille mellom klimafinansiering som (1) støtte til 
bedriftsøkonomisk ulønnsomme investeringer og (2) 
bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer som likevel 
ikke blir gjort. Selv om den første typen klimafinansier-
ing innebærer kostnader for Norge, kan både markeds-
svikt og globale fordelingshensyn tale for at nytten er 
større. Vi peker på noen mulige faktorer som tilsier at 
det finnes bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer i 
utviklingsland som ikke blir gjennomført. Med utgangspunkt i dette skillet mellom ulike typer 
klimafinansiering, går vi i kapittel 4 videre til å vurde-
re hvor midler til klimafinansiering kan hentes fra. Vi 
begynner med å drøfte bevilgning til klimafinansiering 
som støtte både innenfor og utenfor handlingsregelen. 
Deretter vurderer vi hvor det kan hentes kapital til 
klimafinansiering gjennom bedriftsøkonomisk lønnsom-
me investeringer, «over streken», «under streken» og ved 
å la Oljefondet investere i fornybar energi i utviklings-
land dersom dette er lønnsomt, eventuelt ved bruk av 
Klimainvesteringsfondet som ekstern forvalter.
Til slutt gjør vi i kapittel 5 enkle beregninger av hvordan 
økte midler til klimafinansering kan bidra til (1) utslipps-
reduksjoner og (2) positive virkninger gjennom klimatil-
pasning.
Våre anbefalinger til videre arbeid med klimafinan-
siering kommer sammen med sammendraget, først i 
rapporten.
Rapporten er utarbeidet i perioden november 2024 til 
februar 2025 av Åsmund Sunde Valseth (prosjektleder), 
Jonas Jønsberg Lie og Haakon Vennemo. Michael Hoel 
har vært kvalitetssikrer. Vi har også fått verdifulle inn-
spill gjennom samtaler med Bjørnar Baugerud (Klimain-
vesteringsfondet), Ingrid Hjort (BI), Knut Kjær (NMBU), 
Klaus Mohn (UiS) og Steinar Holden (UiO). For ordens 
skyld: Prosjektleder kjenner Bjørnar Baugerud privat. 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

7	
Atika (12) leder en nabos hest opp dalen 
i tørkerammede Øst-Sumba, Indonesia.
FOTO: ULET IFANSASTI / SAVE THE CHILDREN 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

8
2. ARGUMENTER 
FOR Å BIDRA TIL 
KLIMAFINANSIERING 
I dette kapitlet går vi gjennom ulike argumenter for at 
Norge bør bidra til klimafinansering. Vi beskriver først 
klimaproblemet og faren for at klimaet når såkalte 
vippepunkter. Deretter påpeker vi at klimafinansi-
ering kan redusere risikoen for dyre søksmål. Videre 
forklarer vi hvorfor klimafinansiering bør være en del 
av klimapolitikken, blant annet dersom man ønsker 
å redusere utslipp mest mulig til en gitt kostnad for 
samfunnet. Avslutningsvis påpeker vi at andre bi-
standsformål vil måtte vike dersom bistandsbudsjettet 
også skal omfatte viktige deler av norsk klimapolitikk 
innenfor dagens rammer. Hvis man vil skjerme tradisjo-
nelle bistandsformål er det mye som taler for å utvide 
bistandsbudsjettet eller finne midler til klimafinansier-
ing utenfor bistandsbudsjettet. 
2.1 Et klima i stadig 
raskere endring
Det har vært fem masseutryddelser i løpet av jordklo-
dens 4,5 milliarder år. Med unntak av den mest kjente, 
hvor asteroider tok liv av dinosaurene, er det klima-
endringer og økt konsentrasjon av drivhusgasser som 
har ført til masseutryddelsene (Barnosky mfl., 2011). 
FNs naturpanel (2019) advarte om at naturen nå opp-
lever en tiltakende utryddelse av arter og at det er fare 
for en sjette masseutryddelse av liv. Karbonkonsentra-
sjonen i atmosfæren var i desember 2024 på 426ppm 
(Energi og Klima, 2025). Sist det var verdier over 
400ppm, for 3-4 millioner år siden, var temperaturen 
2-3 °C varmere og havnivået 10-20 meter høyere enn i 
dag (Foster mfl., 2017). 
Det som gjør prognosene dystrere er hvor raskt denne 
utviklingen går og de usikre følgene av såkalte «vip-
pepunkter» (Lenton mfl., 2019). Ifølge Global Tipping 
Points (2023) nærmer verden seg kritiske vippepunkter 
i klimasystemet, som kan utløse irreversible og selvfor- sterkende prosesser med potensielt dramatiske konse-
kvenser for jordens økosystemer. 
Lemoine og Traeger (2014, 2016) diskuterer hvordan 
optimal klimapolitikk bør ta høyde for usikkerheten 
knyttet til vippepunkter, og finner at risikoen for slike 
hendelser bør føre til mer proaktive utslippskutt. Lenton 
mfl. (2019) advarer mot å undervurdere sannsynlighe-
ten for at vippepunkter inntreffer. De peker på hvordan 
vippepunkter som smelting av Grønlandsisen, svekkelse 
av den atlantiske havsirkulasjonen og tap av regnskog i 
Amazonas kan ha globale ringvirkninger.
Dietz mfl. (2021) analyserer hvordan slike vippepunkter 
kan forsterke de økonomiske kostnadene ved klima-
endringer, ved å øke skadeomfanget og redusere samfun-
nets tilpasningsevne. Kotz, Levermann og Wenz (2024) 
introduserer begrepet økonomisk klimaforpliktelse, som 
viser hvordan dagens utslipp låser verdensøkonomien inn 
i fremtidige tap, selv om utslippene reduseres senere. Dis-
se studiene understreker at klimavippepunkter ikke bare 
er en miljømessig utfordring, men også en økonomisk 
risiko som krever tiltak for å unngå irreversible skader.
Det er de fattigste landene som rammes hardest av 
klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel lever om lag 
3,5 milliarder mennesker i områder med høy klimarela-
tert sårbarhet, noe som gjør dem spesielt utsatt for tap 
og skade forårsaket av klimaendringer. Klimapanelet 
påpeker at utslippsreduksjoner og klimatilpasning har 
særlig stor betydning for barn. Grunnen er at det er 
barn som er mest utsatt for konsekvensene av klima-
endringer, slik som hetebølger, sult og ødelagt infra-
struktur (IPCC, 2023).
En ekspertgruppe for klimafinansiering ledet av Song-
we, Stern og Bhattacharya (2022) påpeker at “Climate 
loss and damage is already four times greater between 
the Tropics of Cancer and Capricorn than elsewhere”. 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

9
Det er i disse områdene, 23 breddegrader nord og sør 
for ekvator, hvor majoriteten av verdens fattige lever. 
Omtrent 1/3 av befolkningen i disse områdene er barn 
mellom 0-14 år (Verdensbanken, 2024). Det er altså 
mer enn 1 milliard barn som er særlig utsatt for konse-
kvensene av klimaendringene. Internasjonal solidari-
tet er derfor en viktig grunn til Norges klimapolitiske 
engasjement.
Men Norges engasjement kan også begrunnes i andre 
interesser. Norge har en egeninteresse i å forebygge og 
motvirke negative utviklingstrekk i andre land, etter-
som disse kan ha konsekvenser for norsk økonomi og 
sikkerhet. Klimaendringer kan føre til klimaflyktninger, 
konflikt om naturressurser og global uro.
2.2 Økt risiko for 
klimarelaterte søksmål
En egoistisk motivert grunn Norge kan ha for klimafinan	-	
siering i utviklingsland er å redusere risikoen for klima	-	
relaterte søksmål. Stater kan bli saksøkt for manglende 
klimatiltak av både private aktører og av andre stater. 
Denne muligheten fremstår mer relevant etter et økende 
antall rettssaker om klima i både nasjonale og internasjo	
-	
nale rettsinstanser. Per desember 2022 har det vært 2 
180 klimarelaterte saker i 65 jurisdiksjoner, en jevn økning 
fra 1 550 tilfeller i 2020 og 884 tilfeller i 2017 (FN, 2023). 
Klimafinansiering kan bidra til å redusere søksmålsrisiko 
på flere måter: 
1. Reduserer det økonomiske tapet som det kan 
fremmes erstatningskrav for: Stater kan holdes ans-
varlige for skader knyttet til klimarisiko. Investeringer 
i klimatipasning og utslippsreduksjon kan redusere de 
økonomiske tapene som følge av klimaendringer. Da 
reduseres skadene som det eventuelt kan fremmes 
krav om å få dekket.
2. Viser en tilstrekkelig innsats for å etterleve klima -
forpliktelser: Investering i grønne prosjekter demon-
strerer nasjonal innsats for å oppfylle internasjonale 
avtaler (som Parisavtalen), og reduserer dermed 
risiko for søksmål knyttet til utilstrekkelig handling.
3. Viser at en tar et moralsk ansvar for å motvirke 
klimaendringer som en har bidratt til: En tredje 
variant kan være at det søkes erstatning fra stater 
(eller selskaper) som har tjent store penger på salg 
av fossil energi, eller fra stater som har unnlatt å 
ta hensyn til informasjon om klimaendringer i sine 
beslutninger. 
Klimarisikoutvalget (NOU 2018: 17) beskriver ulike 
typer søksmål:	
1. Der skadelidte krever erstatning for et tap de direkte 
eller indirekte har blitt påført.
2. Mot olje- og energiselskaper fra både private og 
offentlige myndigheter
3. Basert på mangler i informasjonsgivning om klimare-
laterte forhold
4. Rettet mot ansvarlige i ledelsen av for eksempel pens-
jonsfond, som kan bli saksøkt for ikke å ta tilstrekkelig 
hensyn til klimarisiko i sin virksomhet 
 
Disse kategoriene viser at søksmålene er svært ulike og 
at de retter seg mot ulike typer aktører og bygger på ulikt 
juridisk ansvar. Det er liten tvil om at risikoen for klima	
-	
søksmål øker i takt med klimarelaterte skader og de økono	-	
miske kostnadene forbundet med dem. I tillegg påpeker 
Klimarisikoutvalget at store aktører som Financial Stability 
Board og Bank of England regner klimarelaterte søksmål 
som en viktig finansiell risikofaktor (NOU 2018: 17).
2.3 Klimafinansiering er kostnads-
effektiv klimapolitikk
De mest kostnadseffektive klimatiltakene finnes ofte i 
utviklingsland (IMF, 2023a; IPCC, 2023). Disse landene 
har ofte lavere marginalkostnader for utslippsreduksjon 
sammenlignet med høyinntektsland. For eksempel kan 
investeringer i fornybar energi i utviklingsland føre til 
betydelige utslippskutt til en lavere kostnad per tonn 
CO	
2 enn tilsvarende investeringer i hjemlandet. I tillegg 
kan slike investeringer bidra til en bærekraftig utvikling 
med økt tilgang på energi uten lokale utslipp.
Det betyr at tiltak i utviklingsland bør være en viktig del 
av klimapolitikken, særlig dersom man skal øke innsat-
sen. Ved å gjøre tiltak i utviklingsland kan vi redusere 
utslipp til en lavere kostnad for samfunnet, eller oppnå 
større utslippsreduksjoner for en gitt kostnad. 	
2.4 Det blir trangt på 
bistandsbudsjettet når 
det skal dekke norsk 
klimapolitikk
Norge er ett av fem medlemsland i OECDs utviklings-
komité som når FN-målet om 0,7 prosent offisiell 
utviklingsbistand (ODA) av bruttonasjonalinntekt (BNI) 
(OECD Data Explorer). Norge har ligget over 0,7 prosent 
av BNI siden midten av 70-tallet, og har fra 2009 ligget 
på rundt én prosent av BNI (Sendingutvalget, 2023). I 
2023 var andelen 1,09 mens andelen var på 0,86 pro-
sent i 2022 (OECD Data Explorer). Den store økningen 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

10
fra 2022 til 2023 skyldes i hovedsak bistand til Ukraina 
og Moldova (8,7 milliarder) (Norad, 2024). 
Norge forpliktet seg på klimatoppmøtet i Glasgow 
(COP26) til å doble sin årlige klimafinansiering fra 7 
milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner innen 
2026. Dette inkluderer et løfte om minst en tredobling 
av støtten til klimatilpasning, i tråd med Parisavtalen 
som legger opp til balansert finansiering av utslippskutt 
og klimatilpasning. (Regjeringen, 2023a)
Tidligere utviklingsminister Tvinnereim redegjorde 
overfor Stortinget for at Norges klimafinansiering i 2023 
var på om lag 16,6 milliarder kroner. Altså høyere enn 
doblingsmålet som Norge har forpliktet seg til (COP26). 
Av dette var 3 milliarder kroner privat klimafinansier-
ing utløst av offentlige midler, som er en beregning av 
private klimarelevante investeringer utløst av Norfunds 
Klimainvesteringsfondet. Den offentlige klimafinansi-
eringen var altså på 13,6 milliarder kroner, hvorav 4,3 
er kapital til Klimainvesteringsfondet som finansieres av årlige kapitalinnskudd over bistandsbudsjettet og fra 
avkastning på porteføljen. (Stortinget, 2024) 
I 2023 var bistandsmidlene på 58,6 milliarder kroner 
(Norad, 2024). Dermed utgjorde offentlig klimafinansi-
ering 23 prosent av bistandsmidlene, når vi ikke tar høy-
de for at deler av midlene til klimafinansieringsfondet 
er avkastning på porteføljen. Hvis vi trekker fra støtten 
til Ukraina, utgjorde klimafinansiering 27 prosent av 
bistandsmidlene i 2023. 
Hvis midler til klimafinansiering skal økes betydelig 
innenfor dagens praksis om å bruke én prosent av BNI på 
bistand, vil andre former for utviklingshjelp ikke lenger 
vokse i takt med BNI. Økte bevilgninger til klimafinansi-
ering vil gå på bekostning av andre viktige bistandsom-
råder, som helse, utdanning og fattigdomsbekjempelse. 
Hvis man vil opprettholde bistandsnivået, må man enten 
øke bistandsbudsjettet eller finne midler til klimafinansi-
ering utenom bistandsbudsjettet.	
En skole i Sør-Somalia rammet av flomvann, 
mai 2023.
FOTO: AWALE KORONTO / SAVE THE CHILDREN 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

11
3. TO ULIKE FORMER FOR 
KLIMAFINANSIERING
Begrepet klimafinansiering brukes bredt og omfatter 
gjerne alt fra støtte som ligner annen utviklingshjelp til 
rent kommersielle investeringer. Hva slags klimafinan-
siering man snakker om har stor betydning for hvilke 
finansieringskilder som er aktuelle, som vi skal vurdere 
i neste kapittel. Vi beskriver derfor i dette kapittelet to 
ulike kategorier klimafinansiering, med utgangspunkt i 
økonomisk teori:
• Støtte til investeringer som bedriftsøkonomisk er 
ulønnsomme, men som er lønnsomme for samfunnet 
(delkapittel 3.1).
• Kapital til investeringer som er bedriftsøkonomisk 
lønnsomme, men som av ulike grunner likevel ikke 
gjøres (delkapittel 3.2). 
Begge former for klimafinansiering kan bidra til reduser	-	
te klimagassutslipp og klimatilpasning. mens den første 
formen for klimafinansiering har en kostnad for Norge, 
kommer den andre formen for klimafinansiering uten 
noen kostnad. Ved bedriftsøkonomisk lønnsomme inves	
-	
teringer er positive virkninger en ren bonus på toppen av 
den finansielle avkastningen. Dette betyr ikke nødvendig	
-	
vis at man bør drive med klimafinansiering av den andre 
typen på bekostning av den første. Klimafinansiering som 
støtte kan ha velferdsmessige gevinster som veier opp for 
kostnadene.
3.1 Støtte til investeringer 
som bedriftsøkonomisk er 
ulønnsomme, men som er 
lønnsomme for samfunnet
Innenfor økonomifaget brukes begrepet markedssvikt 
om situasjoner der markedet alene ikke gir en effektiv 
bruk av samfunnets ressurser. Det kan da være nød-
vendig med offentlige tiltak for å bidra til at samfunn-
�� �6�H�Q����������m��D���V�R�F�L�H�W�\��R�U��D�Q��H�F�R�Q�R�P�\��F�D�Q��E�H��3�D�U�H�W�R��R�S�W�L�P�D�O��D�Q�G��V�W�L�O�O��E�H��S�H�U�I�H�F�W�O�\��G�L�V�J�X�V�W�L�Q�J�}���G�H�U��3�D�U�H�W�R��R�S�W�L�P�D�O�L�W�H�W��H�U��H�W�
���N�R�Q�R�P�L�I�D�J�O�L�J��X�W�W�U�\�N�N��I�R�U��H�Q��H�I�I�H�N�W�L�Y��I�R�U�G�H�O�L�Q�J���D�O�O�R�N�H�U�L�Q�J���D�Y��U�H�V�V�X�U�V�H�Q�H�	
�V���N�R�Q�R�P�L�V�N��O���Q�Q�V�R�P�P�H��L�Q�Y�H�V�W�H�U�L�Q�J�H�U��J�M�H�Q�Q�R�P�I���U�H�V��
�0�D�Q�J�O�H�Q�G�H��L�Q�V�W�L�W�X�V�M�R�Q�H�U��N�D�Q��E�L�G�U�D��W�L�O��D�W��P�D�U�N�H�G�V�V�Y�L�N�W�
�L�N�N�H��E�O�L�U��K���Q�G�W�H�U�W��L��W�L�O�V�W�U�H�N�N�H�O�L�J��J�U�D�G��L��X�W�Y�L�N�O�L�Q�J�V�O�D�Q�G��
�.�O�L�P�D�Q�D�Q�V�L�H�U�L�Q�J��N�D�Q��G�D��E�L�G�U�D��W�L�O��D�W��V�D�P�I�X�Q�Q�V���N�R�Q�R�P�L�V�N�
�O���Q�Q�V�R�P�P�H��L�Q�Y�H�V�W�H�U�L�Q�J�H�U��J�M�H�Q�Q�R�P�I���U�H�V��O�L�N�H�Y�H�O��
Samtidig er det en sentral innsikt i økonomifaget at 
markedet alene ikke nødvendigvis gir en fordeling av 
samfunnets ressurser som oppleves som rettferdig, 
selv når alle markedssvikter er håndtert. Nobelpris-
vinner i økonomi Amartya Sen har uttalt at en ressurs-
fordeling som er effektiv, likevel kan være «fullstendig 
motbydelig».	
2 1Det vil være en rekke tiltak for å kutte 
utslipp eller tilpasse seg klimaendringer som det 
strengt tatt ikke står noen markedssvikt i veien for 
at blir gjort av private, men som likevel ikke gjøres på 
grunn av fattigdom.
Klimafinansiering som bidrar til at slike bedriftsøkono-
misk ulønnsomme investeringer gjennomføres vil være 
en form for klimafinansiering som innebærer støtte og 
har en økonomisk kostnad for Norge.
Videre i kapitlet går vi mer detaljert gjennom hvordan 
klimafinansiering kan arte seg for ulike typer investe-
ringer som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, med 
utgangspunkt i markedssviktene. 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

12
3.1.1 Fornybar kraftproduksjon og annen 	 	
grønn teknologi kan ha for lav lønnsomhet 	 	
når utslipp ikke er tilstrekkelig priset
Avgifter og andre former for prising av klimagassutslipp 
er en viktig del av klimapolitikken i Norge og andre 
land, og bidrar til at det blir mer lønnsomt å investere i 
grønn teknologi. For eksempel bidrar en avgift på fossil 
kraftproduksjon til investeringer i fornybar kraftproduk-
sjon, gjennom høyere strømpris. Den høye strømprisen 
gjenspeiler da hvilken verdi utslippsfri kraftproduksjon 
har for samfunnet.
I mange utviklingsland vil imidlertid insentivene til 
å investere i grønn teknologi være for svake, fordi 
utslipp i liten grad er priset. IMF (2023b) anslår at 
fossile subsidier tilsvarer rundt 7 prosent av verdens 
samlede BNP, som er omtrent 8 000 milliarder dollar. 
Av dette skyldes 80 prosent lave avgifter (indirekte 
subsidier) i forhold til de reelle kostnadene for klima, miljø og helse, mens 20 prosent er direkte subsidier. De 
direkte subsidiene økte fra 500 milliarder dollar i 2020 
til 1 300 milliarder dollar i 2022 (med ca. 60 prosent), 
særlig som følge av høyere fossile drivstoffpriser (IMF, 
2023b). Både direkte og indirekte subsidier bidrar til 
lavere forbrukerpriser for fossile brensler og strøm fra 
fossile kilder.
Klimafinansiering i form av støtte til investeringer i 
grønn teknologi kan da bidra til at det gjennomføres 
investeringer som er lønnsomme for samfunnet, gitt en 
viss verdsetting av reduserte utslipp. For eksempel vil 
en subsidie til fornybar kraftproduksjon bidra til mindre 
fossil kraftproduksjon, gjennom lavere strømpris. 
Vi viser i Tekstboks 3.1 en slik situasjon gjennom en en-
kel modell, og drøfter kort forskjellen mellom støtte som 
skal være utløsende og ikke.
Figur 3.1: Investeringer det kan gjøres for lite av på grunn av markedssvikt og fattigdom
Kilde: Vista Analyse
Eksempel på
investering
Markedssvikt Negative eksterne
virkninger:
Manglende prising
av utslipp gir for lav
lønnsomhet for
fornybar kraft-
produksjon
Hensynet til velferden til innbyggerne i utviklingsland kan tilsi at det skal gjøres investeringer utover 
dets om følger av betalingsvilje og korrigering av markedssvikt alene, for eksempel for å gi tilgang til 
rimelig strøm eller beskytte mot konsekvensene av klimaenrnger. Positve eksterne
virkninger:
Insentivene til
teknologiutvikling 
er for svake når
investorer ikke
får igjen for positive
virkninger for andre. Naturlig monopol:
Infrastruktur
kommer ofte ikke
på plass uten at det
offentlige tar ansvar. Kollektive goder:
Goder som kommer 
mange til gode og er 
vanskelige å omsette 
i markeder kommer 
ofte ikke på plass 
uten at det offentlige 
tar ansvar.
Fordelings-
hensyn Fornybar
kraftproduksjon Utvikling av
batteriteknologi Strømnett
Flomvern 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

13	
Tekstboks 3.1: Klimafinsiering som støtte til 
investeringer som ikek er bedriftsøkonomisk 
lønnsomme
En slik situasjon er illustrert i Figur 3.2. Vi kan tenke 
på tilbudskurven i figuren som en kostnadskurve for 
et stort antall potensielle fornybarprosjekter. De 
rimeligste prosjektene finner vi nederst til venstre, 
og så kommer de mer kostbare prosjektene utover 
langs kurven. Kurvens verdi langs y-aksen er den 
strømprisen et prosjekt må ha for å være lønnsomt. 
Vi legger til grunn en (oppnådd) strømpris p . En 
mengde x	
b fornybar kraftproduksjon er bedriftsøkon	-	
omisk lønnsom og er i utgangspunktet det som bygges 
ut. Men så legger vi til en tilleggsverdi a av fornybar 
kraftproduksjon som følge av lavere klimagassutslipp 
når fossil kraftproduksjon fortrenges. 
Den samfunnsmessige verdien er dermed p+a og den 
mengden som burde bygges ut fra et samfunnsmessig 
ståsted er x	
s. Dette oppnås gjennom å gi en støtte 
t=a gjennom klimafinansiering. Uten denne støtten 
oppstår et samfunnsøkonomisk tap gitt ved arealet A , 
lik forskjellen mellom verdien p+a og kostnaden gitt 
ved kostnadskurven.	
Videre kan støtten gis (1) til all fornybar kraftpro -
duksjon x	
s eller (2) være utløsende og bare gis til 
den mengden x	
s-xb som ikke blir gjennomført uten 
støtte. Ved støtte til all fornybar kraftproduksjon 
vil kostnaden for norske myndigheter bli større, lik 
arealet A+B+C i figuren. Ved utløsende støtte blir 
kostnaden mindre, lik arealet A+B i figuren dersom 
man klarer å utmåle støtten perfekt. 
Det er imidlertid vanskelig å utmåle støtten perfekt, 
på grunn av informasjonssymmetri mellom støtte -
giver- og mottaker. Utløsende støtte kan også føre 
til utfordringer med tilkarringsvirksomhet og «hold 
up»-problemer. 	
Det er vanlig å oppgi hvor mye privat kapital som 
utløses av klimafinansiering. Ved klimafinansiering 
som støtte er privat kapital gitt ved kostnadene som 
bæres av bedriftene selv, for investeringene som ikke 
vil blitt gjort uten støtten. I figuren er dette gitt ved 
arealet under kostnadskurven mellom x	
b og x	s.	
Dersom støtten gis ved å dekke hele investe -
ringskostnaden for en ulønnsom investering som 
øker produksjonen fra x	
b og x	s, vil netto støtte og 
kostnad for Norge fortsatt være gitt ved arealet 
mellom kostnadskurven og priskurven over denne 
avstanden. Investeringskostnaden motsvares da 
delvis av inntektene, som er gitt ved priskurven.	
Kostnaden ved å bruke subsidier i stedet for avgift
Kostnadene ved å redusere klimagassutslipp gjennom 
subsidier til alternativer med lave eller ingen utslipp, vil 
være høyere enn ved avgift på selve aktiviteten som gir 
utslipp.
En viktig grunn til at prising av utslipp er det virkemiddelet 
som reduserer utslipp til lavest mulig kostnad for samfun	
-	
net – eller reduserer mest utslipp for en gitt kostnad – er at 
bedrifter og husholdninger selv kan velge i hvilken grad og 
hvordan de vil tilpasse seg. For eksempel bidrar en avgift på 
utslipp fra fossil kraftproduksjon til en rekke ulike tilpas	
-	
ninger, som karbonfangst- og lagring, ny fornybar kraftpro	-	
duksjon og strømsparing.
En subsidie vil på den annen side ofte gjelde bare én 
eller et fåtall måter å redusere klimagassutslippene, og 
innebærer derfor høyere kostnader for samfunnet fordi 
man ikke utnytter alle de mulighetene som finnes for å 
redusere utslipp. I tillegg kan subsidier i noen tilfeller 
føre til uønsket vridning fra et utslippsfritt alternativ til 
et annet, for eksempel fra sykkel til elbil.
Det kan imidlertid være vanskelig for Norge å få gjen-
nomslag for å innføre eller øke avgifter i utviklingsland, 
og støtte til alternativer med lave eller ingen utslipp er 
derfor trolig ofte et mer aktuelt virkemiddel.
3.1.2 Investeringer i umoden teknologi kan 
ha positive virkninger for andre
Investeringer i umoden teknologi kommer i en del tilfeller 
andre enn den som gjør investeringen til gode, fordi tek-
nologien modnes slik at kostnadene for andre blir lavere. 
Verdien for samfunnet av at investeringen gjøres vil da 
være større enn verdien for den enkelte bedrift. Vi sier at 
investeringen har en positiv ekstern virkning.
Strømpris
Kostnad	
Prosjekter (kWh)	xb	xs	
p + a
p C
A
B
Figur 3.2: Støtte til bedriftsøkonomisk ulønnsomme prosjekter
Kilde: Vista Analyse 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

14
I situasjoner med positive eksterne virkninger er det 
ofte nødvendig med offentlig støtte for å utløse ønsket 
mengde investeringer. Dette gjelder særlig dersom tek-
nologiutviklingen bidrar til å redusere klimagassutslipp, 
og klimagassutslippene ikke – i støttegivers øyne – er 
tilstrekkelig priset. Da vil det det være grunnlag for å 
støtte investeringene gjennom klimafinansiering. Et ek-
sempel er investering i utvikling av batteriteknologi som 
blir tilgjengelig for mange, og som legger til rette for å ha 
et kraftsystem med en stor andel uregulerbar fornybar 
kraftprodusjon.
Det er imidlertid viktig å ha med seg at størrelsen på de 
eksterne virkningene avhenger av spredningspotensialet. 
Hvis teknologiutviklingen først og fremst kommer det 
selskapet som gjorde investeringen til gode, er de positive 
eksterne virkningene små.
3.1.3 Markedet alene gir for lite 
investeringer i infrastruktur og goder 
som mange har nytte av
Stordriftsfordeler (naturlig monopol) og kollektive 
goder er to andre markedssvikter som trolig har betyd-
ning for investeringer i utslippsreduserende tiltak og 
klimatilpasningstiltak i utviklingsland.
Markedssvikten naturlig monopol kan bidra til at det 
investeres for lite i strømnett og annen infrastruktur som 
har betydning for klimagassutslipp. Et naturlig monopol 
oppstår ved stordriftsfordeler, det vil si når det er en stor 
fast kostnad før kostnadene ved å produsere flere enhe-
ter er lav. For eksempel koster det mye å bygge strømnett, 
mens kostnaden ved å la flere bruke nettet er lav så lenge 
det er ledig kapasitet.
Utfordringer med naturlig monopol løses ofte ved at 
det offentlige tar ansvar for strømnett og lignende in-
frastruktur, men fattigdom og mangel på velfungerende 
institusjoner kan bidra til at dette i for liten grad skjer i 
utviklingsland. 
En form for klimafinansiering knyttet til naturlig mono-
pol er derfor støtte til infrastruktur som har betydning 
for utslipp av klimagasser. For eksempel kan et godt 
utbygd strømnett være en forutsetning for utbygging og 
bruk av fornybar kraftproduksjon. Merk imidlertid at det 
også kan være tilfeller der markedssvikten er håndtert 
av landets myndigheter slik at det finnes bedriftsøkono-
misk lønnsomme investeringer i strømnett og lignende. 
Investor vil da motta en fastsatt avkastning på sin inves-
tering, på samme måte som nettselskapene i Norge. Slike 
investeringer faller inn under de typer klimafinansiering 
som vi kommer tilbake senere.	
En annen relevant markedssvikt i klimafinansierings-
sammenheng er kollektive goder. Grunnen til at slike 
goder tilbys for lite av eller ikke tilbys i det hele tatt i 
et uregulert marked, er at ingen kan stenges ute fra å 
bruke godet og det derfor er vanskelig å ta betalt. For 
eksempel kommer flomvern gjerne mange til gode, og vi 
kan tenke oss at samlet verdi er større enn kostnaden 
ved å bygge det. Likevel blir det ikke bygget, såfremt 
det ikke er en enkeltaktør som har tilstrekkelig nytte 
av det til å ta regningen – eller aktørene lykkes med å 
koordinere seg.
Klimafinansiering kan være støtte til å dekke kostnaden 
ved flomvern og andre kollektive goder. Som nevnt inn-
ledningsvis vil fordelingshensyn i seg selv også ofte være 
en del av grunnlaget for å gi støtte. For eksempel kan 
den økonomiske betalingsviljen for flomvern i utviklings-
land være begrenset, men den velferdsmessige verdien 
av flomvernet likevel bli vurdert som stor
3.2 Når investeringene er 
bedriftsøkonomisk lønnsomme, 
men likevel ikke blir gjort
Et annet tilfelle er når investeringer er bedriftsøkono-
misk lønnsomme, men likevel ikke blir gjort. Det er den-
ne typen investeringer Norge i dag skal gjøre gjennom 
Klimainvesteringsfondet. Norfund (2024b) rapporterer 
selv om svært høy avkastning siden fondets opprettelse. 
Selv om avkastningen over tid skulle bli en del lavere 
enn dette, er det likevel snakk om en høy avkastning på 
kapitalen.
Vi vil peke på noen mulige faktorer som tilsier at det 
finnes bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer i 
utviklingsland ikke blir gjennomført:
• Transaksjonskostnader: Det er rimelig at invest-
eringer i utviklingsland krever annen kompetanse enn 
tilsvarende investeringer i mer velstående land. Slik 
kompetanse er kostbar for investorer å tilegne seg. 
Det kan tenkes at Norfund og tilsvarende virksom-
heter etter mange år i utviklingsland har opparbei-
det seg kompetanse på å gjøre investeringer i disse 
landene, som gjør transaksjonskostnadene mindre og 
i praksis avkastningen høyere for dem.
• Hjemmefavorisering: En del investorer har selvval	-	
gte eller pålagte begrensninger på hvilke geograf	-	
iske områder de investerer i. For eksempel er det 
norske Oljefondets fornybarinvesteringer begren	
-	
set til utviklede markeder, noe vi kommer tilbake til 
i kapittel 4. Hvis slike begrensninger skyldes hjem	
-	
mefavorisering («home bias») ut over det som kan 
forklares med transaksjonskostnader, kan det være 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

15	
med på å forklare hvorfor det finnes bedriftsøkon	-	
omisk lønnsomme prosjekter i utviklingsland som 
sliter med å få kapital.	
• Manglende diversifiseringsmuligheter: Det kan 
tenkes at det for en del investorer er vanskelig å få 
diversifisert bort landrisiko, som for eksempel kan 
være knyttet til fare for politisk ustabilitet. Dersom 
landrisiko skal diversifiseres bort gjennom å være i 
mange land, må man ha en betydelig virksomhet inn-
enfor slike investeringer. Det har Norfund og lignende 
virksomheter. På den annen side: Slik risiko vil trolig 
også kunne diversifiseres bort gjennom å ha betyde-
lige investeringer i helt andre markeder. 
Innenfor rammene av dette oppdraget er det vanskelig 
for oss å trekke konklusjoner om hvorvidt det finnes 
bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer som ikke 
blir gjort. Vi merker oss imidlertid at Klimainveste-
ringsfondets eierandel ikke skal overstige 35 prosent. 
Investering sammen med private fungerer som en 
markedstest på at investeringene er interessante for 
private investorer. Samtidig kan det være tilfeller der 
medinvestorene har særegne interesser eller krav som 
gjør at de aksepterer lavere lønnsomhet, for eksem-
pel krav om å investere i fornybar energi. Tilfellet der 
investeringen ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom og 
implisitt innebærer støtte er dekket i boks 3.1 tidligere 
i kapittelet. 
Dersom investeringene er bedriftsøkonomisk lønnsom-
me, har en slik form for klimafinansiering ingen kost-
nad for Norge. Vi oppnår like god avkastning på denne 
investeringen, som på en rent finansiell investering. Det 
at investeringen i tillegg bidrar til lavere klimagassut-
slipp, er en ren bonus. Vi vurderer i neste kapittel hva 
dette har å si for hvor slike midler kan hentes fra. I Boks 
3.2 illustrerer vi klimafinansiering som kapital til lønn-
somme investeringer, med utgangspunkt i figuren som vi 
brukte for å illustrere tilfellet der klimafinansiering gis 
som støtte.
Tekstboks 3.2: Klimafinansiering som kapital til 
bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer som 
ellers ikke blir gjort 
Figur 3.3 gir en grafisk framstilling av hvordan Norge 
tar en andel av en bedriftsøkonomisk lønnsom inves	
-	
tering som av en eller annen grunn ikke gjøres. Vi 
bruker samme rammeverk som tidligere, men antar 
nå at investeringene mellom x	
m og x	b ikke gjøres uten 
deltakelse fra Norfund eller lignende. Norge tar da en 
andel av kostnaden i disse prosjektene, det vil si en 
andel av arealet under kostnadskurven (D) . 	
Tilsvarende får Norge en andel av inntektene, lik area	-	
let under priskurven (D+E) og sitter dermed igjen med 
en andel av overskuddet, gitt ved området mellom 
priskurven og kostnadskurven (E) . 
Tilleggsgevinsten i form av reduserte klimagassut -
slipp er illustrert med kurven p+a på samme måte 
som i forrige figur, og lik arealet F . Figuren viser også 
at ved en slik tilleggsgevinst er det bedriftsøkono -
misk lønnsomme nivået x	
b fortsatt mindre enn det 
samfunnsøkonomisk optimale nivået x	
s.
Til slutt vil vi nevne at det jo selvsagt også finnes bedrift-
søkonomisk lønnsomme investeringer i utviklingsland 
som gjøres av andre, men som Norge ikke får en del av 
- på grunn av Klimainvesteringsfondets innretning og 
begrensninger i Oljefondets investeringsunivers. Som 
vi kommer tilbake til i neste kapittel stiller vi spørsmål 
ved om det er nødvendig å skille skarpt mellom bedrifts-
økonomisk lønnsomme prosjekter som gjennomføres av 
andre eller ikke, gitt at det uansett ikke har noen kost-
nad for Norge å ta en andel i dem.	
Strømpris
Kostnad
Prosjekter (kWh)
x	
b	xm	xs	
p + a
p F	
E
D	
Figur 3.3 Kapital til bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer 
som ellers ikke blir gjort
Kilde: Vista Analyse 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

16	
Luftfoto av skadene forårsaket av flommene som 
rammet Sør-Somalia i mai 2023.
FOTO: AWALE KORONTO / SAVE THE CHILDREN 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

17
4. HVOR KAN MIDLER 
TIL KLIMAFINANSIERING 
HENTES FRA?
I dette kapittelet vurderer vi hvor midler til klimafinansier	-	
ing kan hentes fra, med utgangspunkt i skillet mellom ulike 
former for klimafinansiering i forrige kapittel. Vurderingen 
er avgrenset til midler som kommer fra Oljefondet, men er 
ellers ganske vid og åpner blant annet for å vurdere bruk 
av midler både innenfor og utenfor handlingsregelen.
Vi begynner med klimafinansiering som støtte, som har 
en kostnad for Norge. Deretter vurderer vi klimafinansi-
ering som en investering som gir markedsmessig avkast-
ning, som ikke har noen kostnad for Norge. Merk at å 
bruke penger på den ene formen for klimafinansiering 
ikke trenger stå i motsetning til å bruke penger på den 
andre. For eksempel kan midler til klimatilpasning ha 
stor verdi selv om Norge skulle gjøre store og forventet 
lønnsomme investeringer i fornybar kraftproduksjon i 
utviklingsland.
4.1 Når klimafinansiering gis som 
støtte og har en kostnad for Norge
I delkapittel 3.1 beskrev vi hvordan klimafinansiering 
gjennom støtte til bedriftsøkonomisk ulønnsomme 
investeringer innebærer en kostnad for Norge. Her be-
skriver vi to ulike alternativer for bruk av oljepenger på 
slik klimafinansiering, (1) gjennom øremerking innenfor 
handlingsregelen og (2) utenfor handlingsregelen.
4.1.1 Innenfor handlingsregelen
Ifølge handlingsregelen skal vi over tid bruke Oljefon-
dets forventede realavkastning, som er anslått til tre 
prosent. Tidligere var anslått realavkastning fire pro-
sent, men avkastningen ble nedjustert i 2017 (Meld. St. 
29 (2016–2017).
Klimafinansieringsutvalget (2023) mente at oljepenge-
bruken ligger under det som handlingsregelen tillater, og 	
anbefalte at pengebruken økes opp til treprosentbanen 
og at disse midlene øremerkes klimafinansiering. 
Finansdepartementet finner imidlertid i siste per-
spektivmelding at handlingsrommet vil være vesentlig 
trangere framover. I perioden 2025-2033 vil det i gjen-
nomsnitt være 3 mrd. kroner til nye satsinger («friske 
midler») hvert år, mens det i perioden 2011-2019 i 
gjennomsnitt var 15 mrd. kroner hvert år. Departemen-
tet legger til grunn bruk av oljepenger lik 3 prosent av 
fondets verdi. I tillegg til økte utgifter til folketrygden og 
økte utgifter til helseforetak og kommunesektoren som 
følge av demografiske endringer, tar økte forsvarsutgif-
ter en betydelig del av handlingsrommet.
Det er derfor vanskelig å se at midler kan øremerkes 
klimafinansiering innenfor handlingsregelen uten at 
dette skjer på bekostning av andre formål som vi også 
ønsker å bruke ressurser på de neste årene. 
Dette er ikke nødvendigvis et argument mot å øremerke 
budsjettmidler til klimafinansiering. Vi pekte i kapittel 2 
på flere utviklingstrekk som taler for at bevilgningene til 
klimafinansiering bør økes. Men økningen må prioriteres 
opp mot andre formål. 
4.1.2 Utenfor handlingsregelen
En annen mulighet er å øke bruken av oljepenger ut over 
treprosentbanen, og øremerke midlene til klimafinansier-
ing. Vi vil diskutere en slik økning i lys av det vi vurderer 
som sentrale hensyn bak det finanspolitiske rammeverket 
med oljefond og handlingsregel:
1. Sparing til framtidige generasjoner 
2. Tilrettelegging for gode prioriteringer
3. Unngå smertefull omstilling som følge av en lite 
bærekraftig næringsstruktur 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

18
Videre forklarer vi hvert av disse hensynene nærmere, 
og vurderer i hvilken grad de gjelder for bruk av oljepen-
ger til klimafinansiering. 
Sparing til framtidige generasjoner.
Ved å bare bruke realavkastningen deles oljeinntektene 
med framtidige generasjoner. Hver generasjon står fritt 
til å bruke oljepengene slik den finner best, være det på 
kortsiktig forbruk eller mer langsiktige investeringer i 
infrastruktur eller humankapital.
Vi ser særlig to argumenter for at bruk av oljepenger på 
klimafinansiering kan være i tråd med dette hensynet:
• Klimaendringer er en utfordring som i særlig stor 
grad gjelder framtidige generasjoner, som er de som 
i størst grad merker konsekvensene. 
• Det er de nærmeste tiårene at det er mest effektivt 
å gjøre en innsats for å begrense klimaendringene, 
særlig dersom man legger til grunn at det er en fare 
for å nå vippepunkter. 
Det første argumentet gjelder også mange andre gode 
formål, for eksempel bekjempelse av barnefattigdom. 
Men det er nok færre formål som også det andre 
argumentet gjelder for – bidrag til gjenoppbygging av 
Ukraina er et eksempel på et annet formål som begge 
argumenter gjelder for.
Tilrettelegging for gode prioriteringer
Ved å sette en fast ramme som ulike gode formål må 
prioriteres mot hverandre innenfor, legger handlingsre-
gelen til rette for gode prioriteringer. Dersom bruken av 
oljepenger i større grad var oppe til diskusjon ved hver 
korsvei, ville økt bruk av oljepenger være en enkel utvei 
i mange situasjoner. Insentivene til tilkarringsvirksom-
het ville også vært større. Konsekvensene ville vært 
redusert sparing til framtidige generasjoner og at vi ikke 
nødvendigvis bruker midlene på de formål som gir størst 
velferd, men på de som har sterkest interessegrupper.
Størrelsen på en eventuell ekstrabevilgning fra Oljefondet 
kan låses fast slik at det legges til rette for gode priorite-
ringer innenfor denne, men når døren først er åpnet vil 
det nok være litt tyngre å la være å åpne den ytterligere.
Det er samtidig sannsynlig at «en egen kran» for midler 
til klimafinansiering fra Oljefondet, over tid vil føre til 
noe høyere pengebruk også på andre formål. For hvis det 
finnes en egen finansieringskilde for klimafinansiering, 
vil klimafinansiering fort måtte vike for andre formål 
innenfor det ordinære budsjettet. Pengebruk på klimafi-
nansiering innenfor det ordinære budsjettet blir mindre 
enn den ellers hadde vært, og pengebruken på andre 	
�I�R�U�P���O��V�W���U�U�H���(�W��P�X�O�L�J��P�R�W�W�L�O�W�D�N��N�D�Q��Y���U�H�����H�W�D�E�O�H�U�H��H�Q�
�U�H�I�H�U�D�Q�V�H�E�D�Q�H��I�R�U��N�O�L�P�D�Q�D�Q�V�L�H�U�L�Q�J��L�Q�Q�H�Q�I�R�U��G�H�W��R�U�G�L�
�Q���U�H��E�X�G�V�M�H�W�W�H�W�
Unngå smertefull omstilling som følge 
av en lite bærekraftig næringsstruktur
Økt bruk av oljepenger kan føre til at ressurser flyttes 
fra konkurranseutsatt til skjermet sektor, gitt at vi når 
vi blir rikere ønsker å øke forbruket både av varer og 
tjenester som kan produseres i andre land og varer og 
tjenester som må produseres i Norge. Grunnen er (1) at 
vi i mindre grad trenger konkurranseutsatt sektor for å 
finansiere import når vi øker oljepengebruken og (2) at 
vi trenger arbeidskraften i skjermet sektor, for eksempel 
innenfor eldreomsorg og skole. 
Dersom vi bruker mye oljepenger i en periode og så må 
redusere pengebruken, kan omstillingen bli utfordrende. 
Grunnen er at næringsstrukturen kan være endret på 
en måte som gjør at det tar tid å komme opp på samme 
produksjonsnivå som før i konkurranseutsatt sektor. 
Dette er et argument for å holde oljepengebruken på et 
stabilt nivå, slik at den ikke må trappes ned på et eller 
annet tidspunkt.
Næringsstrukturargumentet mot økt oljepengebruk gjel-
der i mindre grad dersom man rammer inn pengebruken 
slik at midlene ikke går til økt forbruk i Norge. Da vil ikke 
arbeidskraft og andre ressurser flyttes fra konkurranseut-
satt til skjermet sektor. Dersom den økte oljepengebru-
ken «lekker» til andre budsjettformål, gjennom mekanis-
men beskrevet i forrige avsnitt, vil man likevel til en viss 
grad få endringer i næringsstrukturen. I tillegg er det også 
en fare for utglidning dersom denne døren åpnes, på sam-
me måte som for spareargumentet: Det er mye som kan 
kjøpes fra utlandet, og dess flere formål som ut fra en slik 
argumentasjon kan få en egen finansiering fra Oljefondet, 
dess større blir faren for tilkarringsvirksomhet og lekka-
sje til andre budsjettformål.
Merk at vi ikke har omtalt hensynet til å «unngå press i 
økonomien» og holde inflasjonen nede som et selvstendig 
argument for å fordele oljepengebruken over tid. Infla-
sjon kan være et uttrykk for endringer i næringsstruktur 
som vi har beskrevet ovenfor, fordi økt etterspørsel mot 
skjermet sektor vil øke prisene og i neste omgang lønnin-
gene. Dette er imidlertid en endring i relative priser som 
gjenspeiler at etterspørselen etter varer og tjenester fra 
skjermet sektor er økt som følge av en velstandsøkning.
Til syvende og sist et politisk spørsmål
Til syvende og sist er det et politisk spørsmål om bruken 
av oljepenger skal økes for å kunne bevilge mer til klima-
finansiering som støtte. Verdien av økt klimafinansiering 
må veies opp mot de utfordringer som vil kunne oppstå i 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

19
den videre forvaltningen av det finanspolitiske rammever-
ket, som vi har pekt på ovenfor. Disse utfordringene taler 
for at et eventuelt fast uttak fra Oljefondet til klimafi-
nansiering bør forankres bredt, gjennom en tverrpolitisk 
avtale og kanskje en såkalt supermajoritet på tre fjerde-
deler som foreslått i en kronikk av Espen Henriksen ved 
BI
3 1med tanke på ekstraordinære bevilgninger til Ukraina.	
Hoel og Holden (2024) foreslår en mekanisme for å skaffe 
midler til klimafinansiering som ikke henter midler direkte 
fra Oljefondet, men som innebærer mindre inntekter til 
fondet. Deres forslag er at oljeselskapene pålegges å beta	
-	
le for utslippene ved forbrenning av olje og gass gjennom 
en slags produksjonsavgift. Størrelsen på avgiften be	
-	
stemmes ut fra kostnaden ved å redusere utslipp gjennom 
klimafinansiering, og inntektene går direkte til dette for	
-	
målet. Det å måtte betale en slik avgift vil redusere skat	-	
teinntektene fra oljevirksomheten, da den i praksis vil arte 
seg som en ekstra kostnad. Det er også slik Hoel og Holden 
argumenterer for at vi bør innføre en slik mekanisme, med 
at dette er en kostnad ved å drive oljevirksomhet. Forsla	
-	
get fra Hoel og Holden utmerker seg med å gi en tydelig 
innramming av økt oljepengebruk på klimafinansiering.
4.2 Når klimafinansiering er 
bedriftsøkonomisk lønnsomt og 
ikke koster Norge noe
Slik vi skriver i delkapittel 3.2 har vi ikke i tilstrekkelig 
grunnlag for å konkludere med at det finnes bedriftsøko-
nomisk lønnsomme investeringer som ikke blir gjort, men 
Klimainvesteringsfondets virksomhet så langt tyder på at 
det er tilfelle. Uansett er det klart at det finnes bedrifts-
økonomisk lønnsomme investeringer som blir gjort.
Hvis vi legger til grunn at investeringene er bedriftsøko-
nomisk lønnsomme, hvor kan eventuelle midler hentes 
fra? Videre diskuterer vi tre muligheter for hvordan slike 
midler kan bevilges:
1. Innenfor det ordinære budsjettet (over streken)
2. Som formuesomplassering (under streken)
3. Gjennom å åpne for at Oljefondet kan gjøre slike 
investeringer 
Den første muligheten omfatter både bevilgninger 
innenfor og utenfor handlingsregelen, altså begge 
alternativene som ble diskutert ovenfor. De to andre 
mulighetene vil være investeringer utenom handlingsre-
gelen på samme måte som øvrige formuesplasseringer 
og investeringer gjort av Oljefonde.
�� �m�%�H�V�N�\�W�W�H��R�V�V��R�J��8�N�U�D�L�Q�D��å��R�J��2�O�M�H�I�R�Q�G�H�W�}���'�D�J�H�Q�V��1���U�L�Q�J�V�O�L�Y������Q�R�Y�H�P�E�H�U��������K�W�W�S�V����Z�Z�Z��G�Q��Q�R��N�U�R�Q�L�N�N��X�N�U�D�L�Q�D��N�U�L�
�J�H�Q��L��X�N�U�D�L�Q�D��2�O�M�H�I�R�Q�G�H�W��E�H�V�N�\�W�W�H��R�V�V��R�J��X�N�U�D�L�Q�D��R�J��2�O�M�H�I�R�Q�G�H�W������������	
4.2.1 Innenfor det ordinære budsjettet
Kapital til bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer 
i klimafinansiering kan bevilges over det ordinære stats-
budsjettet, såkalt ”over streken”. Kostnaden ved å skaffe 
kapitalen tas da gjennom midlertidig nedprioritering av 
andre formål, eventuelt gjennom økt uttak fra Olje-
fondet dersom dette gjøres utenfor handlingsregelen. 
Utbytte og annen realisert gevinst kommer på statsbud-
sjettets inntektsside, men vi skal se at dette også gjelder 
ved investering som formuesplassering. Til forskjell fra 
ved formuesplassering vil imidlertid også selve den inn-
skutte kapitalen komme på statsbudsjettets inntektsside 
(over streken) ved salg.
Hvor mye kapital som kan hentes over streken til 
bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer vil trolig 
uansett være nokså begrenset, sammenlignet med de 
størrelser som det ofte er snakk om i klimafinansier-
ingssammenheng. Grunnen er at man som investor må 
dekke en andel av hele kostnaden ved prosjektet. Dette i 
motsetning til ved klimafinansiering som støtte, der man 
bare dekker den delen av kostnaden som overstiger inn-
tektene. Forskjellen i utlegg for Norge er illustrert i Figur 
3.2 (støtte) og Figur 3.3 (kapital). Selv om investeringen 
over tid gir inntekter, har vi vanskelig for å se at Norge 
skal gjøre investeringer i stort omfang over streken.
4.2.2 Som formuesomplassering
Et alternativ er at kapitalen hentes gjennom en for-
muesplassering, «under streken», på samme måte som 
når staten gjør andre investeringer som forventes å gi 
markedsmessig avkastning. Størstedelen av Norfunds 
midler bevilges under streken, men det bevilges en 
såkalt tapsavsetning over streken.
Vår forståelse er at kapital til formuesplasseringer på 
marginen hentes fra utstedelse av statsobligasjoner, en 
form for lån til den norske staten. 
En del av kostnaden bæres gjennom at staten må betale 
renter på statsobligasjonene, som slik vi forstår det tas 
over streken. Realisert avkastning kommer over streken, 
mens innskutt kapital blir værende under streken ved salg.
En del av kostnaden ved å hente kapital under streken 
kommer imidlertid gjennom økt (systematisk) risiko. I prak	
-	
sis er dette lånefinansiert investeringsvirksomhet. Det har 
en kostnad for den norske staten å påta seg mer risiko, noe 
som blant annet gjenspeiles i at vi har en 70/30 fordeling 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

20
mellom aksjer og obligasjoner i Oljefondet. Vi kunne fått 
høyere forventet avkastning på fondet dersom vi var villige 
til å ta større risiko og ha en høyere aksjeandel.
Et argument mot å hente kapitalen under streken er at 
rammeverket for formuesplassering er lite utviklet, og 
det derfor er en fare for at det hentes kapital til investe-
ringer som egentlig ikke gir markedsmessig avkastning. 
Videre gjør det manglende rammeverket at det er en 
fare for tilkarringsvirksomhet.
4.2.3 Som andel av Oljefondet
Siden 2020 har Oljefondets mandat åpnet for å inves-
tere inntil 2 prosent i infrastruktur for fornybar energi, 
som omfatter kraftproduksjon. I dag må imidlertid disse 
investeringene gjøres i utviklede markeder i Europa og 
Nord-Amerika. Ved utgangen av siste halvår i 2024 var 
0,1 prosent av fondet investert i infrastruktur for forny-
bar energi, i syv prosjekter i fire EU-land (NBIM, 2025). 
Man kan se for seg ulike tiltak som fører til at en andel 
av Oljefondet investeres i fornybar kraftproduksjon i 
utviklingsland og andre former for bedriftsøkonomisk 
lønnsom klimafinansiering.
En mulighet er å la Oljefondet selv investere i utviklings-
land dersom dette vurderes som lønnsomt. Dette kan kombineres med å la Oljefondet bruke forvaltnings-
miljøet knyttet til Klimainvesteringsfondet i Norfund 
på samme måte som fondet på andre områder bruker 
eksterne mandater.
En annen mulighet er å la en liten andel av Oljefondet 
forvaltes av Norfund sammen med Klimainveste-
ringsfondet. Dette vil imidlertid i praksis innebære en 
minimumsgrense for slike investeringer, som kan føre til 
at slike investeringer gjøres fordi man må og ikke ut fra 
lønnsomhetsvurderinger. 
En fordel med å gjøre (lønnsomme) klimafinansierings-
investeringer gjennom Oljefondet er at det i større grad 
enn for bevilgninger under streken, er på plass et insti-
tusjonelt rammeverk som sikrer at investeringer gjøres 
utelukkende på grunnlag av lønnsomhet.
Merk at det med et slikt opplegg neppe er hensiktsmes -
sig å skille mellom investeringer som ellers gjøres eller 
ikke gjøres av andre.
Til slutt må vi nevne at spørsmålet om å la Oljefondet selv 
investere i fornybar kraftproduksjon og lignende i utvi-
klingsland, eller å la en andel av fondet investeres i slike 
formål gjennom Norfund, griper inn i en pågående disku-
sjon om hvorvidt Oljefondet bør få investeres i unoterte 
aksjer og infrastruktur (ut over fornybarmandatet).	
Tobarnsmoren Inonge (38) sier at de fleste 
peanøttskallene er tomme denne sesongen på 
grunn av den alvorlige tørken i Zambia
FOTO: SACHA MYERS / SAVE THE CHILDREN 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

21
5. POSITIVE VIRKNINGER AV
ØKT KLIMAFINANSIERING
I dette kapitlet går vi gjennom hvordan økte midler til 
klimafinansering kan bidra til (1) utslippsreduksjoner og 
(2) positive virkninger gjennom klimatilpasning. Bereg-
ningene tar utgangspunkt i bruk av midler tilsvarende 
0,25 prosent av Oljefondet, som fordeles likt mellom 
utslippsreduserende tiltak og klimatilpasningstiltak. 
Vi skiller ikke her skarpt mellom klimafinansiering som 
støtte til bedriftsøkonomisk ulønnsomme investeringer 
og klimafinansiering som kapital til bedriftsøkonomisk 
lønnsomme investeringer. Vi legger imidlertid til grunn 
for beregningene at klimafinansiering har en kostnad, 
på samme måte som Hoel og Holden (2024) og Wiig og 
Torvanger (2024) som vi langt på vei bygger på.
Som bakgrunn for disse beregningene redegjør vi først i 
delkapittel 5.1 for hvor mye av det anslåtte behovet for 
klimafinansiering som er blitt dekket så langt. Deretter 
gjør vi i delkapittel 5.2 selve beregningene. Merk at 
dette er enkle beregninger som i stor grad bygger på 
tidligere anslag, som først og fremst er ment å angi en 
størrelsesorden.
5.1 Hvor mye av behovet for 
klimafinansiering har blitt 
dekket til nå?
En ekspertgruppe ledet av Songwe, Stern og Bhatta-
charya (2022) mener at rike land bør bidra med 1 000 
milliarder årlig i klimafinansiering til utviklingsland og 
fremvoksende markeder (utenom Kina) fram mot 2030. 
Dette tallet omfatter både finansiering av utslippsre-
duksjoner og klimatilpasning og offentlige og private bi-
dragsytere. Videre tar vi utgangspunkt i 1 000 milliarder 
dollar årlig som behovet for klimafinansiering. Ettersom 
det så langt ikke er blitt mobilisert et slikt beløp årlig, er 
det imidlertid et visst etterslep. 
Figur 5.1 viser hvor mye midler (i milliarder USD) som 
har blitt mobilisert til klimafinansiering i perioden 2016-
2022 fordelt på om bidraget kommer fra offentlige eller 
private aktører. I 2022 var samlede mobiliserte midler til klimafinansi-
ering fra rike land til utviklingsland og fremvoksende 
markeder (utenom Kina) ca. 116 milliarder USD. Dette 
var året verdenssamfunnet nådde «100 milliarder-må-
let innen 2020» fra klimatoppmøtet i København i 
2009 (COP15). Vi ser at den samlede støtten til klima-
finansiering er økende, men fortsatt bare om lag 10 
prosent av det ekspertgruppen anslår som nødvendig 
årlig støtte fram mot 2030 (Songwe, Stern og Bhatta-
charya, 2022).
Figur 5.2 viser de offentlige mobiliserte midlene til 
klimafinansiering etter type bidrag. Vi ser at lån er den 
klart vanligste formen og utgjør om lag 70 prosent jevnt 
over perioden, mens støtte utgjør om lag 25 prosent 
gjennom perioden.
Figur 5.3 viser mobiliserte midler (i milliarder USD) til 
ulike typer klimafinansiering i den samme perioden. 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

22
Figur 5.1: Mobiliserte midler til klimafinansiering fra det offentlige og private, 2016-2022
Figur 5.2: Mobiliserte offentlige midler til klimafinansiering etter type i 2016-2022
Figur 5.3: Mobiliserte midler til ulike typer klimafinansiering i 2016-2022
Kilde: Vista Analyse, basert på OECD (2024). Merknad: Eksportkredi tter er offentlig støttede finansielle ordninger levert 
gjennom eksportkredittbyråer (ECAs). Dette kan være statlige institusjoner eller private selskaper som opererer på vegne av 
myndighetene. Støtten kan inkludere direkte kreditter til utenlandske kjøpere, refinansiering, rentestøtte, eller forsikring og 
garantier for kreditter gitt av private finansinstitusjoner.	
47 54 63
63687392
10 15
15
14 131422
2
0
20
40
60
80
100
120
2016
201720182019202020212022	
Milliarder USD	
Eksportkreditt
Privat
Offentlig
2
2
3
3
3
2 116
90
83
80
80
72
59	
33 3946
4549
5064
12
1414
1718
2026
1 11
22
32
4 6 5
3 6
2 6
3 6
8 7
3 9
2
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
2016
2017201820192020 20212022	
I milliarder USD	
Egenkapital
Støtte
Lån	
42 53
56
51495470
6
6
7
9
611 14
10 13
17
20292532
5 9 7
2 8
0 8
0 8
3 9
0 1
16
0
20
40
60
80
100
120
2016
201720182019202020212022	
Milliarder USD	
Klimatilpasning
Overlappende 
midler
Utslipps-
reduksjon	
Kilde: Vista Analyse, basert på OECD (2024).
Kilde: Vista Analyse, basert på OECD (2024). 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

23	
4,24,7
3,5 4,15,8
6,1
0,9
0,9
1,11,11,7
3,2
0
2
4
6
8
10
2018 20192020202120222023	
Milliarder NOK	
Klimatilpasning
Utslippsreduksjon	
Figur 5.4: Norges øremerkede støtte til klimafinansiering i perioden 2018-2023
Kilde: Vista Analyse, basert på Norads «Bistandsresultater» hvor 2023 er siste tilgjengelige år. Merknad: Det er noe dobbeltelling 
for klimatiltak som inngår (overlapper) i begge typene. I 2023 var totalt øremerket støtte 8,4 milliarder NOK, altså 0,9 milliarder 
mindre enn figuren viser. 
Figuren viser at midler både til klimatilpasning og 
utslippsreduksjoner er økt, men den relative økningen 
er størst til klimatilpasning som i 2022 utgjorde 32 
milliarder USD (ekskludert overlappende midler). Av de 
1 000 milliarder Songwe, Stern og Bhattacharya (2022) 
mener de rike landene bør bidra med til utviklingsland 
og fremvoksende markeder hvert år, anslås behovet for 
klimatilpasning til 200-250 milliarder USD (ikke med-
regnet behovet for å dekke tap og skade). Altså mellom 
20-25 prosent av det samlede behovet for klimafinan-
siering. 
Per i dag er fordelingen 1/3 til klimatilpasning og 2/3 til 
utslippsreduksjon, en fordeling noenlunde i tråd med det 
estimerte behovet til Songwe, Stern og Bhattacharya 
(2022). Riktignok er begge typer betydelig underfinansi-
ert sammenlignet med behovet anslått av ekspertgrup-
pen. Ifølge OECD (2023) har mesteparten av den private 
kapitalen til klimafinansiering gått til utslippsreduksjon 
(om lag 80 prosent) og den viktigste mekanismen har 
vært direkte investeringer i selskaper (omtrent 40 pro-
sent av den samlede private klimafinansieringen).
En del tyder riktignok på at midlene som rapporteres 
som klimafinansiering ikke nødvendigvis reflekterer 
midler som er spesifikt rettet mot klimatiltak. Blant 
annet viser Oxfam (2024) at faktiske mobiliserte midler 
til klimafinansiering i 2021 og 2022 var mellom 20-40 
prosent av de oppgitte tallene til OECD (2024). 
Figur 5.4 viser Norges øremerkede støtte til klimafi-
nansiering i perioden 2018-2023. I tillegg til øremerket 
støtte bidrar Norge gjennom såkalt «multilateral kjerne-	støtte», som utgjorde 2,5 milliarder NOK i 2023. Vi har 
ikke tatt med bevilgningene til multilateral kjernestøtte 
i denne figuren, da disse ikke skiller mellom klimatilpas-
ning og utslippsreduksjon. 
Figur 5.5 viser Norges samlede mobiliserte bistand til 
klimafinansiering i perioden 2013-2023 fordelt mellom 
øremerket støtte og beregnet multilateral kjernestøtte, 
men da uten skillet mellom klimatilpasning og utslipps-
reduksjon.
5.2 Virkninger av økt klima- 
finansiering tilsvarende 0,25 
prosent av Oljefondet
Videre vurderer vi hva som kan oppnås med økt klima-
finansiering tilsvarende 0,25 prosent av Oljefondet 
hvert år, som i dag utgjør 50 mrd. kroner årlig. Vi antar 
at midlene fordeles likt med 25 mrd. kroner hver på ut-
slippsreduksjoner (delkapittel 5.2.1) og klimatilpasning 
(delkapittel 5.2.2). 
5.2.1 Utslippsreduksjoner som følge av økt 
klimafinansiering
Kostnadene ved utslippskutt varierer betydelig mellom 
land, men mange av de mest kostnadseffektive tiltakene 
finnes i utviklingsland (IMF, 2023a; IPCC, 2023). Ifølge 
det internasjonale energibyrået må investeringene i 
fornybar energi og infrastruktur i utviklingsland mange-
dobles for å nå de globale klimamålene (IEA, 2021). 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

24	
7
7,
,5
5
5
5,
,8
8
5
5,
,8
8
4
4,
,8
8 5
5
,
,2
2 5
5
,
,8
8 6
6
,
,6
6
6
6,
,3
3 6
6
,
,4
4 9
9
,
,1
1 1
0,9
0
2
4
6
8
10
12
2013 2014201520162017201820192020202120222023	
Milliarder NOK	
Øremerket støtte	Beregnet multilateral kjernestøtte	
Figur 5.5: Norges samlede mobiliserte midler til klimafinansiering i perioden 2013-2023
Kilde: Vista Analyse, basert på Norads «Bistandsresultater».
Ved begynnelsen av 2025 er Oljefondet altså på knapt 20 
000 mrd. kroner, 0,25 prosent av fondet 50 mrd. kroner og 
halvparten av dette igjen 25 mrd. kroner. Norfund anslår 
at Klimainvesteringsfondet gjennom investeringer på 1,6 
milliarder kroner i 2023 har bidratt til fornybar energi 
som ville ha medført 8,5 millioner tonn CO	
2-ekvivalenter 
årlig dersom den skulle blitt produsert fra fossile kilder 
(Norfund, 2024a). Hvis vi som en forenkling ser bort fra 
hele diskusjonen om muligheten for bedriftsøkonomisk 
lønnsomme investeringer i klimafinansiering, og rett fram 
deler den investerte kapitalen på reduserte utslipp i ett år, 
får vi en kostnad på 190 kroner per tonn.	
Hoel og Holden (2024) tar dette regnestykket flere 
steg videre. På den ene siden nedjusterer de reduserte 
tonn utslipp til én fjerdedel, fordi (1) en del investerin-
ger trolig ville blitt gjennomført også uten Norfund og 
(2) økt fornybar kraftproduksjon ikke vil erstatte fossil 
kraftproduksjon 1-til-1. Men på den annen side regner 
de kun tapt avkastning som en kostnad. De legger til 
grunn null avkastning fra Klimainvesteringsfondet og 
sammenligner med 3 prosent avkastning fra Oljefondet. 
Dette gir en kostnad på bare 30 kroner per tonn CO	
2. Vi-
dere nevner forfatterne at ettersom slike investeringer 
vil bidra til utslippsreduksjoner i mange år, blir endelig 
utslippskostnad langt lavere.
Wiig og Torvanger (2024) har noe forskjellige forutset-
ninger om alternativavkastningen og kommer fram til 
en noe høyere kostnad per tonn CO	
2. De legger til grunn 10 prosent årlig avkastning fra Klimainvesteringsfon-
det. Samtidig holder de dette opp mot en forventet årlig 
avkastning på 20 prosent for kommersielle investeringer 
i utviklingsland, basert på “informanter innen finans”. 
Dette gir en kostnad på 101 kroner per tonn CO	
2.	
Både 30 og 101 kroner per tonn CO	2 er imidlertid mye la	-	
vere enn kostnaden ved utslippskutt i Norge. Ifølge Finans	-	
departementets karbonprisbaner (Regjeringen, 2024b) 
skal en utslippspris på 812 kroner brukes for kvotepliktige 
utslipp og 1 405 kroner for ikke-kvotepliktige utslipp.
En annen kilde som indikerer at kostnaden ved å redu-
sere klimagassutslipp er betydelig lavere i andre land 
enn Norge er System Change Lab (2023) som beregner 
den globale gjennomsnittsprisen til omtrent 23 USD 
per tonn CO	
2-ekvivalent i 2023, altså om lag 250 NOK 
per tonn. Kostnaden ved å kutte utslipp vil på marginen 
være lik prisen på utslipp.	
Tabell 5.1 viser hvordan en investering på halvparten 
av 0,25 prosent av Oljefondets verdi vil resultere i uli	
-	
ke utslippsreduksjoner avhengig av hva man legger til 
grunn som kostnaden per tonn. Beregningene er gjort for 
kostnadsanslagene fra Hoel og Holden (2024), Wiig og 
Torvanger (2024) samt et høyere anslag på 500 kroner per 
tonn CO	
2 som fortsatt er betydelig under kostnaden ved 
tiltak i Norge. Et høyere anslag kan være relevant dersom 
det ikke er mulig innen rimelig tid å realisere billige reduk	
-	
sjonstiltak i stor nok skala. 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

25
Tabell 5.1: Klimafinansiering til utslippsreduksjon
Vi ser at selv med det høye anslaget på 500 kroner per 
tonn CO	
2 så vil utslippsreduksjonen utgjøre 50 millioner 
tonn, litt mer enn Norges totale utslipp i 2023. Dersom 
kostnaden er 100 NOK per tonn CO	
2 så vil reduksjonen 
utgjøre mer enn fem ganger Norges totale utslipp i 2023.	
5.2.2 Antall mennesker som påvirkes positivt 
av økt støtte til klimafinansiering fra Norge 
For å anslå hvor mange mennesker som påvirkes positivt 
av økt støtte til klimatilpasning fra Norge på 25 mrd. kro- ner, tar vi utgangspunkt i (1) antall mennesker i områder 
som er sårbare for klimaendringer og (2) anslag for det 
samlede behovet for klimafinansiering fra Songwe, Stern 
og Bhattacharya (2022). 
Utvalget ledet av Songwe, Stern og Bhattacharya (2022) 
mener at midler til klimatilpasning fra rike land lav- og 
mellominntektsland bør komme opp i 200-250 milliar-
der USD årlig innen 2030, som tilsvarer om lag 2 200-2 
750 mrd. kroner hvert år, ikke medregnet støtte til å 
dekke tap og skade og bevare naturkapital. 
Økt støtte fra Norge på 25 mrd. kroner årlig utgjør da 
0,9-1,1 prosent av det anslåtte årlige behovet for midler 
til klimatilpasning.
Ifølge FNs klimapanel lever om lag 3,5 milliarder men-
nesker i områder med høy klimarelatert sårbarhet, noe 
som gjør dem spesielt utsatt for tap og skade forårsa-
ket av klimaendringer (IPCC, 2023). Ved en årlig støtte 
fra Norge på 0,9-1,1 prosent av det anslåtte behovet 
for midler til klimatilpasning kan vi anta at en tilsva-
rende andel av menneskene som er sårbare for klima-
endringer berøres positivt. Da får vi at den økte støtten 
fra Norge over tid påvirker 32-40 millioner mennesker 
positivt.
Kostnad per 
tonn CO	
2	
Utslippskutt 
gitt 25 mrd. 
NOK Andel av 
Norges totale 
utslipp
500 NOK 50 millioner 
tonn CO	
2	
107 %
100 NOK 250 millioner 
tonn CO	
2	
535 %
30 NOK 833 millioner 
tonn CO	
2	
1 784 %	
Den lokale lederen og bonden Managnale (63) deltar i et 
Redd Barna-prosjekt der landbruket tilpasses et stadig 
tørrere klima, Madagaskar.
FOTO: NARINDRA RAKOTONANAHARY / SAVE THE CHILDREN 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

26
1. Barnosky mfl. (2011). Has the Earth’s sixth mass extinction already arrived? Nature, vol. 471.
2. Dietz mfl. (2021). Economic impacts of tipping points in the climate system. Earth, Atmospheric, and Planetary 
Sciences , vol. 118(34). 
3. Energi og Klima (2025). Klimavakten: CO	
2 i atmosfæren. Hentet fra: https://www.energiogklima.no/klimavakten/
co2-i-atmosfaeren
4. FNs naturpanel IPBES (2019). FN-rapport om biologisk mangfold og økosystemer .
5. Foster mfl. (2017). Future climate forcing potentially without precedent in the last 420 million years. Nature 
Communication, vol. 8 .
6. Global tipping points (2023). Global tipping points full report 2023 . 
7. Hoel. M og Holden. S. (2024). Klima og olje – finansiering av grønne investeringer i utviklingsland med en klima-
kostnad på olje. Samfunnsøkonomen 2024, Utgave 4. 
8. IEA (2021). World Energy Investment 2021 .
9. IPCC (2023). Climate Change 2023 - Synthesis Report of AR6 - Summary for P olicymakers. A Report of the Inter-
governmental Panel on Climate Change .
10. IMF (2023a). Is the Paris Agreement working? A stock- take of global climate mitigation. IMF Staff Climate Note 
2023/002.
11. IMF (2023b). IMF Fossil Fuel Subsidies Data: 2023 Update. IMF Working paper , 23/169.
12. Klimafinansieringsutvalget (2023). Hvis ikke Norge, hvem? 
13. Kotz, M., A. Levermann og L. Wenz (2024). The economic commitment of climate change. Nature vol. 628, 
551–557. 
14. Lemoine, D. og Traeger, C. (2014). Watch Your Step: Optimal Policy in a Tipping Climate. American Economic 
Journal: Economic Policy 2014, vol. 6(1), 137–166.	
15. Lemoine, D. og Traeger, C (2016). Economics of tipping the climate dominoes. Nature Climate Change, vol. 6(5), 514.
16. Lenton, T. M. mfl. (2008). Tipping elements in the Earth’s climate system. Proceedings of the National Academy of 
Sciences , vol. 105(6), 1786-1793.
17. Lenton, T. M. mfl. (2019). Climate tipping points – too risky to bet against. Nature, vol. 575 (7784), 592–595.
18. NBIM (2025). Norges Bank Investment Management Investeringsoversikt. Hentet fra: https://www.nbim.no/no/
investeringene/investeringsoversikt/#/2024/investments/infrastructure
19. Norad (2024). Krig og konflikt preger norsk bistand. Hentet fra: https://www.norad.no/aktuelt/nyheter/2024/krig-
og-konflikt-preger-norsk-bistand/
20. Norfund (2024a). Avoided emissions. Hentet fra: https://www.norfund.no/annualreport-2023/climate-mandate/
impact-climate-mandate/emissions-avoided-climate-mandate/
21. Norfund (2024b). Lønnsomme investeringer bidrar til å unngå mer enn 1/6 av Norges utslipp, 23. mai. Hentet 
fra: https://www.norfund.no/no/lonnsomme-investeringer-bidrar-til-a-unnga-mer-enn-1-6-av-norges-utslipp/
22. NOU 2018: 17 (Klimarisikoutvalget). Klimarisiko og norsk økonomi.
23. Regjeringen (2023a). Klima, sult og sårbarhet. Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte 
katastrofer og sultbekjempelse. Dato 16.02.2023. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/klimatil -
pasning_strategi/id2963175/
24. Regjeringen (2023b). Omstillingstempen – Klima og miljø. Dato: 16.02.2023. Hentet fra: https://www.regjeringen.
no/no/tema/naringsliv/omstillingstempen/klima-og-miljo/id2967602
25. Regjeringen (2024a). Pressemelding 10.07.2024. «Klimafinansiering – målet om dobling er nådd for andre 
år på rad». Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/klimafinansiering-malet-om-dobling-er-nadd-for-an -
dre-ar-pa-rad/id3048346/
26. Regjeringen (2024b). Karbonprisbaner for bruk i samfunnsøkonomiske analyser i 2025. Sist oppdatert 
20.12.2024. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/statlig-okonomistyring/karbonpris -
baner-for-bruk-i-samfunnsokonomiske-analyser-i-2025/id3080821/
27. Sen, Amartya (1970). Collective Choice and Social Welfare an Expanded Edition. Holden Day .
28. Songwe, V., N. Stern og A. Bhattacharya (2022). Finance for climate action Scaling up investment for climate and 
development. First Report of the Independent High-Level Expert Group on Climate Finance . 
Referanser 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?

27
29. Stortinget (2024). Skriftlig spørsmål nr. 2578 (2024-2025). Datert 20.08.2024. Hentet fra: https://www.stortinget.
no/globalassets/pdf/dokumentserien/2023-2024/dok15-202324-2578-vedlegg.pdf
30. System Change Lab (2023). Price Greenhouse Gas Emissions and Other En vironmental Harms. Hentet fra: 
https://systemschangelab.org/finance/price-greenhouse-gas-emissions-and-other-environmental-harms
31. OECD (2023). Private finance mobilised by official development finance interventions, OECD Development Per-
spectives, No. 29, OECD Publishing, Paris.
32. OECD (2024). Climate Finance Provided and Mobilised by Developed Countries in 2013-2022, Climate Finance 
and the USD 100 Billion Goal. OECD Publishing, Paris.
33. Verdensbanken (2024). World Bank Open Data, population ages 0-14 (% of total population). Hentet fra: https://
data.worldbank.org/indicator/SP.POP.0014.TO.ZS
34. Wiig, H. og Torvanger, A. (2024). Klimatiltak i utviklingsland – Subsidier nødvendig, men fremdeles billig. Sam -
funnsøkonomen 2024, Utgave 5.
Vista Analyse AS 
Meltzers gate 4
0257 Oslo
post@vista-analyse.no
vista-analyse.no 
HVORDAN KAN OLJEFONDET BIDRA TIL KLIMAFINANSIERING?