Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan- og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen

Report 2019/10

Ingeborg Rasmussen og Oscar Haavardsholm

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan- og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen

Category	Reports
Sub-Categories	Reguleringer og konkurranseøkonomi Statistics and Empirical Analysis Culture and creative industries Eiendom, bygg og anlegg
Year	2019
Report Number	10
Author(s)	Ingeborg Rasmussen Oscar Haavardsholm
Download	file_download (1.6 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 201	9	/	10	 	| 	 	 	
 	
 	
 	
Kartlegging av konkurransekostnader i 	ut	valgte 	plan	-	 	og 	
designkonkurranser 	om prosjekt	oppdrag i byggenæringen	 	
 
Ingeborg Rasmussen og Oscar Haavardsholm

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurran	ser 	
om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
Rapportnummer	 	201	9	/	10	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	406	-	9	 	
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen	 	og 	Oscar Haavardsholm	 	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Norske arkitekters landsforbund (NAL), 	Arkitektenes 	f	agforbund (A	F	A	G	), 	
Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), Arkitektbedriftene i Norge (AiN) og 
Bygg21	 	
Dato for ferdigstilling	 	2	2	.	m	a	r	s	 	2	0	1	9	 	
Tilgjengelighet	 	O	f	f	e	n	t	l	i	g	 	
Nøkkelord	 	Plan	-	 	og designkonkurranser, arkitekttjenester, 	konkurransekostnader	, 	
i	ngeniørtjenester, transaksjonskostnader, bygg, anlegg, eiendom	 	
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfun	nsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, 	
evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale 
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutv	ikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er i sin helhet eie	t av medarbeiderne.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	3	 	
 
Foror	d	 	
Vista Analyse har på oppdrag for 	Norske arkitekters landsforbund (NAL), Arkitektenes Fagforbund (Afag), 	
Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), Arkitektbedriftene i Norge (AiN) og 	Bygg 21, 	gjennomført en 	
k	artlegging av konkurransekostnader i 	fem 	utvalgte prosjekter	.	 	
Prosjektene	 er valgt av	 en styringsgruppe nedsatt av oppdragsgiver	.	 Ved utvelgelsen av de fem prosjektene er 	
det lagt vekt på å sikre en viss representativitet og spredning i prosjektenes type og størrelse.	 	
Vi benytter anledningen til å takke alle som har stilt seg til disposisj	on for intervjuer og på andre måter har 	
bidratt med kunnskap og nyttig informasjon inn i prosjektet. 	V	i	 	t	a	k	k	e	r	 	p	r	o	s	j	e	k	t	e	t	s	 	s	t	y	r	i	n	g	s	g	r	u	p	p	e	 	f	o	r	 	e	t	 	g	o	d	t	 	
s	a	m	a	r	b	e	i	d	,	 	g	o	d	e	 	d	i	s	k	u	s	j	o	n	e	r	 	o	g	 	n	y	t	t	i	g	e	 	i	n	n	s	p	i	l	l	.	 	E	n	 	s	p	e	s	i	e	l	l	 	t	a	k	k	 	t	i	l	 	Katrine Hamre Sørlie	 	(	N	A	L	)	 	f	o	r	 	g	o	d	 	h	j	e	l	p	 	i	 	
k	a	r	t	l	e	g	g	i	n	g	s	a	r	b	e	i	d	e	t	.	 S	t	y	r	i	n	g	s	g	r	u	p	p	e	n	 for øvrig	 h	a	r	 b	e	s	t	å	t	t	 a	v	;	 Gisle Nataas	 (	N	A	L	)	,	 Per Christian Opsahl	 (	A	F	A	G	)	,	 	
Ari 	Soilammi	 	(	R	I	F	)	,	 	Egil Skavang	 	(	A	r	k	i	t	e	k	t	b	e	d	r	i	f	t	e	n	e	)	,	 	S	v	e	r	r	e	 	T	i	l	t	n	e	s	 	(	B	y	g	g	 	2	1	)	 	o	g	 	Kari Bucher	 	(	N	A	L	)	.	 	 	
Ingeborg Rasmussen har vært prosjektleder. 	Oscar Haavardsholm 	har vært prosjektmedarbeid	er med ansvar 	
for datainnhenting og 	–	 	analyser. 	Haakon Vennemo h	ar stått for kvalitetssikringen.	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Kartlegging av konkurransekostnader i ut	valgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	5	 	
 
Innhold	 	
1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	........	 	15	 	
1.1	 	Nærmere om plan	-	 	og designkonkurranser	 	15	 	
1.2	 	Konkurranse	-	 	og transaksjonskostnader	 	16	 	
1.3	 	Organisering av	 	rapporten	 	16	 	
2	 	Konkurranser 	–	 	formål og typer	 ................................	................................	................................	.......	 	17	 	
2.1	 	Grunnleggende prinsipper og hensikt i offentlige anskaffelser	 	17	 	
2.2	 	Flere mulige anskaffelsesformer	 	18	 	
2.3	 	Oppsummering; konkurr	ansedyktig næringsliv og verdi for samfunnet	 	23	 	
3	 	De fem konkurransene	 ................................	................................	................................	.....................	 	24	 	
3.1	 	Prosjektene varierer i størrelse og type	 	24	 	
3.2	 	Kistefossdammen barnehage	 	25	 	
3.3	 	Livsvitenskapsbygget	 	29	 	
3.4	 	Nydalsveien 32b	 	32	 	
3.5	 	Regjeringskvartalet	 	34	 	
3.6	 	Urban +	 	38	 	
3.7	 	Generelle betraktninger fra innkjøpere og tilbydere	 	39	 	
4	 	Resultater fra kostnadsanalysen	 ................................	................................	................................	......	 	43	 	
4.1	 	Beregning av konkurransekostnader	 	43	 	
4.2	 	Tilbydernes samlede konkurransekostnader	 	45	 	
4.3	 	Tilbydernes gjennomsnittlige kostnader per konkurranse	 	48	 	
4.4	 	Hvorfor deltar bedriftene i kostnadskrevende konkurranser?	 	52	 	
4.5	 	Hva vet vi om byggherrens (kjøpers) kostnader?	 	54	 	
4.6	 	Resultatene sammenliknet med undersøkelse i Danmark	 	55	 	
5	 	Ana	lyse og konklusjoner	 ................................	................................	................................	..................	 	57	 	
5.1	 	Plan	-	 	og designkonkurranser skiller seg fra andre konkurranser	 	57	 	
5.2	 	Hva sier teorien?	 	57	 	
5.3	 	Kartleggi	ngsfunnene sett i lys av et teoretisk rammeverk	 	60	 	
5.4	 	Funn og resultater fra andre undersøkelser	 	63	 	
5.5	 	Konklusjon og anbefaling	 	64	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	...............	 	66

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designko	nkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	6	 	
 	
Figurer	 	
Figur 2.1 	 Grunnleggende prinsipper ved offentlige anskaffelser	 ................................	.......................	 18	 	
Figur 3.1 Estimert samlet timeinnsats for konkurransedeltagerne i Kistefossdammen barnehage	 ..	 28	 	
Figur 3.2 Estimert samlet timeinnsats for konkurransedeltagerne i Livsvitenskapsbygget	 ...............	 31	 	
Figur 3.3 Estimert samlet timeinnsats for konkurransedeltagerne i Nydalsveien 32b	 	......................	 33	 	
Figur 3.4	 	Estimert samlet timeinnsats for konkurransedeltagerne i Regjeringskvartalet	 ..................	 36	 	
Figur 3.5 Estimert samlet timeinnsats for konkurransede	ltagerne i Urban +	 ................................	....	 39	 	
Figur 4.1	 	Tilbydernes samlede konkurransekostnader 	for de fem utvalgte konkurransene (rød søyle 	
representerer negative tall).	 ................................	................................	................................	...	 46	 	
Figur 4.2	 	Honorarets andel av konkurransekostnadene (bere	gnet gjennomsnitt)	 ...........................	 47	 	
Figur 4.3	 	Tilbydernes samlede økonomiske tap målt i udekkede i produksjonskostnader fordelt på 	
de fem utvalgte ko	nkurransene	 ................................	................................	..............................	 48	 	
Figur 4.4	 	Konkurransedeltagernes gjennomsnittlige lønnskostnader, honorar og udekkede 	
lønnskostnader (tap)	 ................................	................................	................................	...............	 49	 	
Figur 4.5	 	Konkurransedeltagernes gjennomsnittlige produksjonskostnader, honorar og	 	udekket 	
produksjonskostnad (tap)	 ................................	................................	................................	.......	 50	 	
Figur 4.6	 	Løsningsforslagenes gjennomsnittlige markedsverdi (sum udekket og dekket)	 ................	 51	 	
Figur 4.7 Samlet deltagertap per konkurranse	 ................................	................................	....................	 52	 	
Figur 4.8	 	Kostnadsdekning i fire danske og fem norske prosjekt (gjennomsnitt)	 ..............................	 56	 	
 	
Tabeller	 	
Tabell 3.1:	 	Oppsummerende presentasjon av de fem konkurransene	 ................................	......	 25	 	
Tabell 4.1	 	Kostnadskategorier og faktorer	 ................................	................................	.................	 44	 	
Tabell 4.2	 	Inngangsverdier for beregnede kostnader / markedsverdi	 ................................	......	 45

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	7	 	
 
 
Sammendrag	 	og konklusjoner	 	
Plan	-	 	og designkonkurranser 	er en anskaffelsesform der	 	oppdragsgiver gjennom en konkurranse 	
inviterer konkurransedeltagere til å levere et planleggings	-	 	eller pr	osjekteringsarbeid, inkludert en 	
design	. 	Anskaffelsesformen kan	 være verdifremmende ved at flere løsninger utarbeides og vurderes i 	
tidligfasen. Dette gir oppdragsgiver et godt grunnlag for å kunne gjøre gode valg 	som er til nytte for 	
oppdragsgiver selv, l	everandørene og samfunnet for øvrig. Ved at leverandørene får muligheter til å 	
utfolde seg, bidrar også konkurranseformen til innovasjon og utvikling i byggenæringen. 	 	
Utfordringen med konkurranseformen er at det er 	ressurskrevende	 	å utarbeide konkrete lø	sninger. 	
Med et stadig økende krav til detaljerte løsningsbeskrivelser pådrar tilbyderne seg 	unødvendig 	store 	
kostnader ved deltagelse i denne type konkurranser. 	Erfaringene viser at detaljeringen har begrenset 	
nytte selv for det vinnende forslaget. Prosje	ktene må ofte justeres eller redesignes i senere faser. 	
Detaljeringen fra konkurransefasen 	viser seg å ha	 svært begrenset verdi for det videre prosjektet. Det 	
brukes dermed	 	store ressurser på å detaljere, beregne og dokumentere løsninger som aldri 	kommer 	
til anvendelse.	 	D	e	l	t	a	g	e	r	honoraret	 	d	e	k	k	e	r	 	i	 	g	j	e	n	n	o	m	s	n	i	t	t	 	2	5	 	p	r	o	s	e	n	t	 	a	v	 	d	e	l	t	a	g	e	r	n	e	s	 	p	r	o	d	u	k	s	j	o	n	s	-	
k	o	s	t	n	a	d	e	r	.	 	T	i	l	b	y	d	e	r	n	e	 	p	å	f	ø	r	e	s	 	d	e	r	m	e	d	 	s	t	o	r	e	 	k	o	s	t	n	a	d	e	r	 	u	t	e	n	 	a	t	 	n	y	t	t	e	n	 	a	v	 	d	e	t	a	l	j	e	r	i	n	g	s	k	r	a	v	e	n	e	 	s	y	n	e	s	 	å	 	
k	u	n	n	e	 	f	o	r	s	v	a	r	e	 	k	o	s	t	n	a	d	e	n	e	.	 	 	
Høye konkurransekostnader	 	
Danske Arkitektvirksomheder og Akademisk Arkitektforening gjennomført	e	 	i 2016 en analyse av 	
ressursbruken i forbindelse med fire prosjektkonkurranser (tilsvarende plan	-	 og designkonkurranser) 	
om offentlig by	ggeprosjekter. Resultatene viser at 	konkurransehonoraret dekket 15 prosent av 	
deltagernes produksjonskostnader, og 20 prosent av de marginale kostnadene målt som lønns	-	
kostnader. 	 	
Vi har kartlagt	 	konkurranse	kostnadene ved 	følgende 	fem plan	-	 	og designkonkurr	anser:	 	
•	 	Kistefossdammen barnehage (Asker kommune)	 	
•	 	Livsvitenskapsbygget (Statsbygg)	 	
•	 	Nydalsveien 32B (Avantor)	 	
•	 	Regjeringskvartalet (Statsbygg)	 	
•	 	Urban+ (Entra)	 	
Vi finner tilsvarende kostnader i de undersøkte prosjektene som i den danske undersøkelsen. 	Samlet 	
fo	r de fem konkurransene dekker honoraret: 	 	
–	 	25 prosent av de faktiske produksjonskostnadene	 	
–	 	16 prosent av markedsverdien målt i salgspris for ressursinnsatsen	 	
Figur S.1. viser dekningsgraden per konkurranse målt i forhold til selskapenes produksjonskostnad 
o	g 	markedsverdi av ressursinnsatsen.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	8	 	
 
 
Figur S.1. Konkurransehonorarets prosentvise dekningsgrad i fem konkurranser 	 	
 	
Konkurransedeltagernes samlede kostnader i de fem konkurransene målt i lønnskostnader 
summerer seg til i underkant av 50 millioner kroner. Med 20,5 millioner kroner i samlet 
konkurransehonorar, gir dette et tap i form av udekkede lønnskostnader på 29 milli	oner kroner. 	
Dersom vi ser på konkurransedeltagernes faktiske produksjonskostnader, summerer disse seg til 83 
millioner kroner. Trekker vi fra konkurransehonoraret, blir deltagernes nettokostnader på 62 
millioner kroner. 	 	
I Figur S	.	2 	viser vi tilbydernes s	amlede konkurransekostnader, honorar og tap målt i 	
produksjonskostnader og markedsverdi i de fem konkurransene. 	 	
Figur S.	2	 	Tilbydernes samlede konkurransekostnader i de fem utvalgte prosjektene	 	
 	
 
Konkurransedeltagernes 	konkurransekostnader målt i produksjonskostnader fordelt på de fem 	
konkurransene er vist i Figur S	.	3	 	Prosjektene	s	 	størrelse	 	reflekteres	 	i ressursinnsatsen og størrelsen 	
på honoraret.	 	
0 %5 %10 %15 %20 %25 %30 %35 %Kistefossd ammen barneh ageLivsviten sk apsby ggetNydalsveien 32bReg j erin gs kva rta l etUrban+Ho nora r so m a ndel a v ma rk ed sv erdi enHo nora r so m a ndel a v pro duks j ons kos tna d
-150 000 000-100 000 000-50 000 000050 000 000100 000 000150 000 000Prod uksjonskostnadMarkedsverd iKon kurransekostnaderHo nora rTap

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	9	 	
 
 
Figur S.	3	 	Konkurransekostnadene	 fordelt på de fem konkurransene. 	 	
 	
Antal	l deltagere varierer på tvers av konkurransene, fra fire til 10 team	. I Figur S.4 viser vi 	den 	
gjennomsnittlige ressursbruken per team målt i produksjonskostnad, honorar og tap (vi har her lagt 
tapet som en negativ verdi. Tapet i de øvrige figurene er også	 negativt selv om det ikke er tatt hensyn 	
til fortegn i figurene over). 	 	
Figur S.	4	 	Gjennomsnittlig ressursbruk per konkurranseteam (produksjonskostnader)	 og tap	 	
 	
 
Ifølge våre beregninger basert på innhentet informasjon, har de sju deltagerne i konkurranse	n om 	
Regjeringskvartalet hatt en gjennomsnittlig udekket produksjonskostnad på 4 millioner kroner. Selv 
den minste konkurransen, Kistefossdammen barnehage, har i gjennomsnitt krevd 
produksjonskostnader på over 700 000 kroner, med over 600	 	000 kroner som ud	ekkede kostnader 	
som resultat per deltager. Dette er kostnader som nødvendigvis må dekkes inn gjennom andre 
aktiviteter dersom bedriftene skal kunne eksistere over tid.	 	
-30 000 000-20 000 000-10 000 000010 00 00020 00 00030 00 00040 00 000Kistefo ssd ammenbarnehageLivsvitenskapsbyggetNydalsv eien 32bReg jering skv art aletUrban+Prod uksjonskostnaderHo nora rTap
-6 000 000-4 000 000-2 000 00002 000 0004 000 0006 000 000Kistefo ssd ammenbarnehageLivsvitenskapsbyggetNydalsv eien 32bReg jering skv art aletUrban+Prod uksj onskostnadHonnorartap

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	10	 	
 
 
Markedsverdien av løsningsforslagene varierer fra nær 1 million kroner for Kistefossdam	men 	
barnehage til over 8 millioner kroner for utarbeidelse av løsningsforslagene på nytt Regjeringskvartal. 
Konkurransehonoraret i konkurransen om Regjeringskvartalet gir det største dekningsbidraget, 
samtidig som hver enkelt tilbyder også bærer de desider	t største kostnadene i denne konkurransen. 	
Arkitektene er den faggruppen som har den høyeste belastningen og dermed også bærer den største 
andelen av konkurransekostnadene der flere fag er involvert. 	 	
Unødvendige krav til detaljering og beregninger gir slø	sing med 	ressursene	 	
Med unntak av Kistefossdammen barnehage oppfattes detaljeringskravene som unødvendige 
detaljert i de undersøkte konkurransene. Det vises til at kravene som stilles i en del konkurranser i 
praksis krever bortimot ferdige forprosjekt. Det	te framstår som dårlig ressursbruk, spesielt i de 	
tilfellene der prosjektene aldri kommer til realisering. Det oppfattes også som unødvendig 
ressursbruk i de tilfellene der prosjektet justeres og tilpasses i senere faser med påfølgende 
endringer i detaljen	e. Dette sies å være hovedregelen, med det resultat at selv ikke vinnerens 	
«detaljeringsarbeid» fra konkurransefasen har verdi for det videre arbeidet. I tilfeller der prosjekter 
må redesignes i senere faser, er det lite å kapitalisere på fra konkurransefa	sen, og dermed også 	
vanskeligere å dekke inn kostnadene for konkurransefasen i gjennomføringen av prosjektet. 	 	
To trinns konkurranse med flere vinnere 	–	 	belte og buksesele? 	 	
Tilbudssiden er kritiske til konkurranser i flere trinn der det tilslutt kåres fle	re vinnere som det 	
forhandles simultant med før det bestemmes hvem som skal tildeles kontrakt. Det pekes på at dette 
er ressurskrevende for både oppdragsgiver og 	for tilbudssiden	. Det er i første rekke Statsbygg som 	
bruker muligheten til å kåre flere vinne	re. Ved å forhandle med flere vinnere kan valg av leverandør 	
tas på et mer informert grunnlag, noe som kan redusere prosjektrisikoen betydelig 	(Vista Analyse, 	
2015)	. Det gir også muligheter til å bytte ut deler av tilbudet og forhandle ned 	tilbydernes 	honorar	 	i 	
gjennomføringsfasen	. Fra 	tilbydernes	 	side oppfattes forhandlinger med flere vinnere kun som en 	
øvelse for å presse ned prisen. Det stilles også spørsmål ved k	rav om detaljerte løsningsbeskrivelser 	
i den første delen av konkurransen når «alt» uansett skal forhandles i siste fase. Krav om detaljering 
og dokumentasjon i den første delen av konkurransen er begrunnet i prosjektrisiko, og forhandling 
med flere vinner	e har også risikoreduksjon som et sentralt formål. Et sentralt spørsmål er da om det 	
er behov for både dokumentasjon og detaljerte løsningsforslag i den første 	delen av 	konkurransen, 	
og forhandlinger med flere vinnere for å redusere prosjektrisikoen i slut	tfasen? Flere tar til orde for 	
at juryen neppe trenger detaljerte løsningsbeskrivelser og beregninger for å kunne kåre en vinner, 
og at detaljeringskravene i den første delen av konkurransen derfor ikke kan forsvare ressursbruken. 	 	
Dokumentasjonskravene og	 	detaljeringen i den første fasen etter prekvalifisering bør forenkles 	
betydelig og begrense	s	 	til et skissenivå som er tilstrekkelig til at juryen kan kåre vinnere basert på 	
den arkitektoniske løsningen. Detaljerte løsningsforslag kan således utarbeides so	m en del av 	
forhandlingene, og også betales deretter. 	 	
Kritisk til om nytten 	ved BIM forsvarer kostnadene i plan	-	 	og designkonkurranser	 	
Det stilles spørsmål ved om krav til BIM i plan	-	 og designkonkurranser forsvarer merkostnadene. Det 	
reises tvil om betydning av BIM for å velge den beste løsningen og kåre en vinner. Kritikerne 
argumenterer for at BIM og detaljerte kostnadsberegninger høre	r hjemme i forprosjekt, og at

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte p	lan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	11	 	
 
 
tilpasninger til en kostnadsramme uansett må gjøres som en del av forprosjektet. Det vises til 
konkurranser der det forutsettes tilrettelegging for bruk av BIM i senere faser, men der dette ikke 
stilles som krav til konkurrans	ebidraget i plan	-	 	og designkonkurransen. Dette var en løsning som ble 	
valgt i Kistefossdammen barnehage. Det observeres også prosjekter der byggherre har vurdert krav 
om BIM som unødvendig og arbeidskrevende i konkurransefasen. 	 	
Begrenset rasjonelle eller 	rasjonelle i en gitt markedssituasjon?	 	
For å forstå bedriftenes ønske om å delta og melde seg på prekvalifiseringen er det nødvendig å se 
etter andre gevinster enn de direkte kortsiktige forventede gevinstene. Vi har identifisert følgende 
forklaringer som	 	hyppig går igjen som svar på hvorfor arkitektbedrifter ønsker å delta i plan	-	 	og 	
designkonkurranser: 	 	
•	 	Kompetansebygging og relasjonsbygging som gir gevinster og positiv spillover i andre 
prosjekter	. Dette ser særlig ut til å være en relevant begrunnelse i	 	prosjekter der det kreves 	
tverrfaglig samarbeid eller andre former for samarbeid på tvers av ulike selskaper. Innsats og 
kostnader ved å etablere relasjoner i en konkurranse kan bygges videre på i senere 
konkurranser og således bidra til å redusere kostna	dene ved neste korsvei. Har man først 	
investert i et samarbeid, kan det ligge en ekstra motivasjon i å foredle samarbeidet for å øke 
vinnersannsynlighet i den neste konkurransen. Kompetanse	-	 	og relasjonsbygging som 	
konkurransedeltagelse gir, kan komme til 	nytte i andre pågående prosjekter eller på andre 	
måter genere nye attraktive prosjekter. 	 	
•	 	Konkurransedeltagelse er en fin måte å profilere seg på 	–	 	vise at man er framoverlent og 	
attraktiv for unge talenter. Det profilerer bedriften på en god måte og gjør 
rekrutteringsarbeidet enklere. 	 	
•	 	Det er mye oppmerksomhet 	internt 	knyttet til å prekvalifiseres til denne typen konkurranse. 	
Det bidrar til	 	intern motivasjon	, er identitetsbyggende og gir	 	kompetanseheving. 	 	
•	 	Med mange hender som skal sysselsettes kan det oppleves som et press å kaste seg over 
konkurranser på de store prosjektene. «Man tror alltid at man kan vinne og må derfor gå for 
konkurransen». Det er ikke lønnsomhet i selve konkurransene (selv ikke ved sei	er), men 	
deltagelse begrunnes i alle de andre gevinstene. 	 	 	
•	 	Det stilles krav om erfaring og referanser for å få offentlige oppdrag. Offentlige oppdrag 
representerer en stor del av markedet (om lag 50 prosent) og fungerer ofte i motkonjunktur i 
forhold til 	det private markedet. Det er derfor rasjonelt å ha offentlige oppdragsgivere i 	
kundeporteføljen. 	 	
Listen over viser at det er rasjonelle grunner til å delta i konkurranser, på tross av at leverandørene 
bærer store konkurransekostnader. Dette tilsier at ko	nkurransformen fortsatt bør brukes, men at 	
det bør gjøres tiltak for å redusere konkurranse	kostnadene. 	 	
Konklusjon og anbefaling 	 	
Vi konkluderer med at transaksjonskostnader er u	unngåelig, og også kan være utfordrende i andre 	
bransjer og innkjøpskategorier. Plan	-	 	og designkonkurranser skiller seg fra andre konkurranser, og 	
har også svært høye konkurransekostnader målt både i absolutte størrelser og i forhold til 
kontraktsverdi.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i 	byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	12	 	
 
 
Ko	nkurransekostnadene i plan	-	og designkonkurranser er betydelig høyere enn i andre store 	
offentlig	e	 	anskaffelser. Høye krav til detaljering av løsningsforslag driver kostnadene. Erfaringene 	
viser at dette ofte må omarbeides i senere faser. Det brukes store re	ssurser på å detaljere 	
løsningsbeskrivelser og dokumentere løsninger som aldri vil bli realiser	t	. Dette generer sløs	ing med 	
ressurser. 	 	
Offentlig	e	 	byggherrer har i oppgave å framskaffe 	kostnadseffektive og funksjonelle	 	lokaler til 	
virksomheten som skal be	nytte lokalene. Offentlig	e	 	byggherrer skal som regel også ivareta en rekke 	
andre hensyn i byggeprosjekter; signaleffekt, etiske verdier og kvaliteter som eksempelvis kan løfte 
et område, skape identitet eller på andre måter gi verdier utover de direkte funk	sjonene selve bygget 	
skal tilby. Kartleggingen bekrefter at byggherre gjennomgående mener at de får levert gode 
løsninger som kan vurderes i en tidligfase og som tilfører et prosjekt verdier gjennom en plan	-	 	og 	
designkonkurranse. Så langt vi har klart å ka	rtlegge i vår undersøkelse, er oppdragsgiver fornøyd med 	
konkurransen og mener at verdien de får gjennom å utfordre markedet, forsvarer kostnadene. 	 	
Det pekes også på at plan	-	 	og designkonkurranser kan redusere risikoen i gjennomføringsfasen 	
samtidig som d	et bidrar til at 	d	e	n	 	best mulige løsningen for byggherre og samfunn realiseres. Dette 	
er i trå	d	 	med formålet i offentlige anskaffelser om å bidra til økt verdiskapning i samfunnet, men 	
gjennomføringen av konkurransene sikrer ikke en mest mulig effektiv ressursb	ruk hvis våre 	
undersøkte konkurranser er representative. Ressurssløsingen ligger i første rekke i at det utarbeides 
og detaljeres løsninger 	s	o	m	 	ikke kommer til anvendelse og der det reises tvil om nytten av store 	
deler av detaljeringen og dokumentasjonen. Risi	koreduserende tiltak i form av dokumentasjon og 	
detaljering av et stort antall løsninger som ikke skal realiseres framstår som ressursløsning. For 
oppdragsgiver kan det isolert sett være rasjonelt, men sett i samfunnsøkonomisk perspektiv er dette 
ikke hens	iktsmessig. Når kostnadene veltes over på leverandørene kan det også ha negative 	
markedsvirkninger utover den direkte ressurssløsingen. 	 	
Det framstår også som urimelig at markedet brukes til å utvikle innovative miljø	-	 	og klimaløsninger 	
som svarer på byggh	erre	n	s ambisjoner, uten at utviklingskostnadene og en større del av risikoen 	
dekkes av oppdragsgiver. Leverandørene har ambisjoner og vil utvikle løsninger som eksempelvis 
svarer på FutureBuil	t	s ambisjoner. Vi stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av å 	legge store 	
utviklingskostnader der det stilles krav om å dokumentere effekter av nye løsninger på 
leverandørene. Skisser og overordnede innovative arkitektoniske og tekniske løsninger bør kunne 
utarbeides av markedet, men oppdragsgiver bør bære kostnadene	 	ved å vurdere gjennomførbarhet 	
og forventede miljø	-	 	og klimakonsekvenser. Dette vil redusere den samlede dokumentasjonen, 	
kostnads	-	 	og konsekvensberegningene	,	 	og oppdragsgiver dekker en større del av kostnadene for 	
egne ambisjoner. 	 	
Det samme gjelder for 	store offentlige prosjekter i regi av Statsbygg. Kravene til detaljering bør 	
reduseres, og da spesielt i konkurranser der det kåres flere vinnere. I den første delen av 
konkurransen bør detaljeringskravet reduseres til et minimum av det som er nødvendig fo	r at juryen 	
skal kunne velge ut det beste arkitektoniske og tekniske løsningskonseptet. I siste trinn av 
konkurransen bør kostnadene ved risikoreduserende detaljerings	-	 	og dokumentasjonskrav dekkes 	
av oppdragsgiver. Det bør også vurderes om BIM først bør k	omme som krav i siste fase, eller utsettes 	
til leverandør er valgt. 	 	
Vi ser tendenser til «overlevering» i de fem konkurransene vi har kartlagt. Dette tilsier at 
leverandørsiden også bør disiplineres til å holde innsatsen på et rimelig nivå. Dette krever 	at

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	13	 	
 
 
leverandørene stoler på at juryen kun forholder seg til oppgitte kriterier, at kriteriene er klare og 
entydige, og det etterspørres et overordnet arkitektonisk og teknisk konsept. Leverandørene har et 
ansvar for å spørre om avklaringer dersom konkurrans	eprogrammet oppfattes som uklart. 	 	
V	i	 	a	n	b	e	f	a	l	e	r	:	 	
•	 	A	t	 	i	nnkjøper reduserer detaljerings	-	 	og dokumentasjonskravene. Det bør strebes etter å 	
utforme et konkurranseprogram som etterspør overordne	t	 	konsept. Det bør ikke etterspørres 	
mer enn det som er 	nødvendig for at en jury skal kunne kåre det beste konseptet på et 	
overordnet nivå. 	 	
•	 	D	e	t	 	b	ø	r	 	g	j	e	n	n	o	m	f	ø	r	e	s	 	i	n	n	l	e	d	e	n	d	e	 	d	i	a	l	o	g	 	m	e	d	 	m	a	r	k	e	d	e	t	 	f	ø	r	 	k	o	n	k	u	r	r	a	n	s	e	r	 	u	t	l	y	s	e	s	.	 	Dialog om 	
konkurransen i forkant av utlysningen kan redusere konkurransekostnadene og bidra til 
klargjøring. 	 	
•	 	Plan	-	 	og designkonkurranser kan redusere risikoen gjennom å b	idra til at det «beste» konseptet 	
blir valgt ved at flere mulige løsninger vurderes i tidligfasen. Andre risikoreduserende tiltak som 
krever detaljerte konsekvens	-	 	og kostnadsberegninger bør ikke legges til konkurransen eller 	
veltes over på leverandørene. 	Oppdragsgiver bør bære kostnadene ved denne type 	
beregninger.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	15	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
Norske arkitekters landsforbund (NAL), Arkitektenes 	f	agforbund (A	F	A	G	), Rådgivende	 	Ingeniørers 	
Forening (RIF), Arkitektbedriftene i Norge (AiN) og Bygg	 21	 har engasjert Vista Analyse til å kartlegge 	
konkurranse	kostnader knyttet til 	plan	-	 	og designkonkurranser i byggenær	ingen	.	 	Prosjektet tar for 	
seg fem prosjekter av ulik 	størrelse og type	.	 	 	
Kartleggingen	 	bygger på den danske rapporten «Transaktionsomkostninger ved projekt	-	
ko	n	kurrencer» som ble publisert av 	Danske Arkitektvirksomheder og Akademisk Arkitektforening	 	i 	
2016. 	Vi 	har	 langt på vei rekonstruer	t	 en tilsvarende undersøkelse for Norge	, men med et noe utvidet 	
analyseperspektiv.	 	Hensikten med å 	legge opp til en sammenfallende undersøkelse som er gjort i 	
Danmark, 	har vært å	 	kunne 	sammenlikne våre resultater med funn fra den d	anske undersøkelsen	 	
(Danske Arkitektvirksomheder og Akademisk Arkitektforening, 2016)	. 	 	
Formålet med 	kartleggingen	 	er å synliggjøre og skape debatt om eventuelle utfordringer, 	
effektivitets	tap og fordelingsspørsmål knyttet til	 plan	-	 og designkonkurranser	. Utredningen skal også 	
kunne gi et faglig grunnlag 	for å kunne vurdere	 	endringer dersom resultatene fra arbeidet viser at 	
det er utilsiktede virkninger av dagens praksis/regelverk som strider mot formålet i regelverket for 
offe	ntlige anskaffelser	, eller på andre måter bidrar til en ineffektiv bruk av samfunnets ressurser. 	 	
1.1	 	Nærmere om 	plan	-	 	og design	konkurranser 	 	 	
Det som omtales som prosjektkonkurranser 	i den danske rapporten, er synonymt med det vi omtaler 	
som 	plan	-	 	og designkonkurranser	 	i denne rapporten. 	Betegnelsen er hentet fra lov om 	offentlig 	
anskaffelser 	(FOA) 	og viser til en	 	anskaffelsesprosedyre som gjør det mulig for oppdragsgiveren å få 	
utarbe	idet et planleggings	-	 	eller prosjekteringsarbeid, inkludert en design, gjennom en konkurranse 	
der en jury kårer en eller flere vinnere. 	Dersom det kåres mer enn en vinner, krever regelverket at 	
det f	orhandles parallelt med 	samtlige vinnere. 	Vanligvis	 ligge	r det en intensjon om	 å tildele vinneren 	
et senere oppdrag der løsningsforslaget skal videreføres. 	Deltagelse i plan	-	 	og designkonkurranse	r	 	i 	
Norge er så godt som alltid	 	honorert. 	 	 	
Et viktig skille mellom en	 	plan	-	 	og designkonkurranse 	og	 	en anbudskonkurranse 	om 	planleggings	-	 	
eller prosjekteringsarbeid	, 	er at den	 	førstnevnte 	skal utarbeide et 	konkret 	løsningsforslag	. I en 	
anbudskonkurranse tildeles oppdrag på grunnlag av en samlet vurdering av tilbudt 	pris	, ko	mpetanse	, 	
erfaring	, 	gjennomføringsevne og liknende. 	I en plan	-	 	og designkonkurranse velges det beste 	
prosjektet, og 	firmaet som har utarbeidet forslaget følger da med 	i gjenn	o	mfør	i	ngen	 	av prosjektet	. 	
Fra oppdragsgivers ståsted f	å	r man på et tidlig tidspunk	t flere 	løsninger å velge mellom gjennom en 	
plan	-	 	og designkonkurranse	 	enn 	gjennom en anbudskonkurranse	. 	Oppdragsgiver får 	et antall 	
konkrete løsningsforslag 	som er vurdert av en jury	. Dette gir et godt grunnlag for den videre 	
prosjekterings	-	 	og gjennomføringsprosessen	. En godt gjennomført plan	-	 	og designkonkurranse kan 	
redusere risikoen i gjennomføringsfasen og også være verdi	fremmende.

Kartlegging av konkurransekostna	der i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	16	 	
 
 	
1.2	 	K	onkurranse	-	 	og transaksjonskostnader	 	
Alle former for økonomisk konkurranse er dynamiske pr	osess	 	og foregår i	 	et 	mar	ked. 	Dersom 	det er	 	
fullkommen konkurranse i alle markeder, 	er det også 	effektiv ressursutnyttelse slik dette defineres 	
innenfor	 	samfunnsøkonomi	en	. 	I praksis er ingen markeder fullkomne i den forstand at alle 	
forutsetningene for f	ullkommen konkurranse er oppfylt. Vi snakker da om ulike former for 	
markedssvikt. Markedssvikt kan forståes som en situasjon der	 	markedskreftene ikke gir den best 	
mulige bruken av ressurser i marked	et	.	 	Konkurranseloven er et viktig virkemiddel for å sikre 	en best 	
mulig konkurranse i alle markeder. Formålet med loven er å bidra til effektiv bruk av samfunnets 
ressurser. I tillegg er lov om offentlig	e	 	anskaffelser sentral for offentlig sektors innkjøp av tjenester. 	
Denne loven med tilhørende forskrifter har ti	l hensikt å bidra til økt verdiskaping i samfunnet ved å 	
sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser (se kapittel 	2	 	for en gjennomgang 	
av lov om off	entlig anskaffelser).	 	
Coase 	(1937)	 	innførte begrepet 	transaksjonskostnade	r. Med dette menes kostnader ved å benytte 	
seg av et marked. Transaksjonskostnader er 	en indirekte kostnad som kommer i tillegg til selve 	
produksjonskost	n	aden	.	 	Transaksjonskostnader kan deles i flere kategorier; søke	-	 	og 	
informasjonskostnader, forhandlings	kostnader, evalueringskostnader og 	kontrollkostnader.	 	De to 	
første kategoriene retter seg mot konkurransefasen (inkludert søkekostnader før konkurransen 
starter, utlysning, utarbeiding av tilbud etc), mens de to siste kategoriene handler om oppfølging 
ett	er en handel er gjennomført. Vi definerer 	konkurransekostnader	 	som de to første kategoriene av 	
transaksjonskostnader, dvs den delen av transaksjonskostnadene som påløper i forbindelse med 
gjennomføringen av en konkurranse, forhandlinger og fram til 	enighet	 	om kontraktsvilkår	. 	 	
 	
Konkurransekostnader	 defineres 	som 	de to første kategoriene av transaksjonskostnader, dvs den delen 	
av transaksjonskostnadene som påløper i forbindelse med gjennomføringen av en konkurranse, 
forhandlinger og fram til kontraktinngåel	se. 	 	
I faglitteraturen omtales 	konkurransekostnader ofte som 	ex	-	ante transaksjonskostnader	. Ex	-	ante 	
transaksjonskostnader	 	inkluderer 	søk og informasjonskostnader, 	kostnader ved 	utarbeidelse av 	
konkurranse	grunnlag, 	tilbud, dialog	, forhandlinger og 	prosesse	n 	fram til enighet om kontrakt	 	(Soliño & 	
Gago de Santos, 2010)	 	 	
1.3	 	Organisering av rapporten	 	
Vi starter med å gå gjennom sentrale 	momenter	 	i lov om offentlige anskaffelser før vi går gjennom 	
de	 	fem	 	prosjektene 	(kapittel 3)	. 	Kostnadsanalysen presenteres 	i kapittel 	4, mens vi i kapittel 5 	
vurderer resultatene innenfor et samfunnsøkonomisk rammeverk. 	Vedlegg A 	inneholder	 	
Spørreskjema og intervj	uguider	.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om pr	osjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	17	 	
 
 	
2	 	Konkurranser 	–	 	formål og typer	 	
Nær samtlige av de store konkurransene er offentlige i den forstand at det er staten eller en annen 
offentlig aktør som står bak. Disse konkurransene reguleres av lov om offentlige anskaffelser. 	Private 	
utbyggere/byg	gherrer benytter åpne	 	Plan	-	 	og designkonkurranser 	i begrenset grad	. Private 	
innkjøpere er ikke underlagt lov om offentlige anskaffelser	 	og står dermed friere mht hvordan en 	
anskaffelsesprosess 	kan gjennomføres. 	Disse markedsaktørene bruker 	ulike konkurrans	eformer	 	i 	
kombinasjon 	med direkte anskaffelser, henter leverandører fra etablerte nettverk 	eller utfordrer 	
markedet gjennom eksempelvis 	åpne eller begrensede plan og designkonkurranser. 	To av 	
prosjektene som studeres 	i dette prosjektet er i denne 	kategorien	.	 	 	
Lov 	om offentlige anskaffelser 	med	 tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet 	
ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretnings	-	
messighet og likebehandling. 	Regelverket skal 	sikre at 	offentlige midler	 	utnyttes best mulig, og at 	
innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv.	 	Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og 	
bygge	-	 	og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig. 	Dette tilsier at det er viktig fo	r 	
samfunnet at midlene brukes effektivt slik at den samlede verdiskapingen per offentlige krone blir 
størst mulig. 	 	
Videre i dette kapitlet går vi kort gjennom prinsippene i offentlige anskaffelser og 	med hovedvekt på 	
plan	-	 	og designkonkurranser og de mest	 	nærliggende alternativene til denne konkurranseformen	. 	
Formålet med kapitlet er å gi et grunnlag for å kunne vurdere eventuelle endringer i reglement og/	-	
eller praktisering, og å gi et bakteppe for å kunne vurdere 	resultatene 	av 	utredningens undersøkelser	 	
i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Kapitlet bygger på Vista Analyse (2015). 	 	
2.1	 	Grunnleggende prinsipper og hensikt 	i offentlige anskaffelser	 	
Alle offentlige innkjøper	e	 	er underlagt lov om offentlig	 	anskaffelser	 	(Nærings	-	 	og 	
fiskeridepartementet, 2016a)	. Offentlige byggherrer kan velge mellom ulike konkurranseformer ved 	
innkjøp av 	plan	-	 	og designoppdrag	, tidligfaseutredninger, prosjektering og gjennomføring av 	
utbyggings	-	 og rehabiliteringsprosjekter. Felles	 for offentlige byggherrer er som hovedregel 	at de har 	
i oppgave 	å framskaffe 	kostnadseffektive og funksjonelle	 	lokaler til virksomheten som skal benytte 	
lokalene. I dette ligger også lokaler med signaleffekt, etiske verdier og 	kvaliteter som eksempelvis 	
k	an løfte et område, skape identitet eller på andre måter gi verdier utover de direkte funksjonene 	
selve bygget skal tilby. 	 	 	
Hensikten med 	konkurranse i anskaffelsesprosessen 	er 	nettopp 	å sikre en mest mulig effektiv 	
ressursbruk i det offentlige og bidra	 	til 	økt verdiskaping i samfunnet	.	 	 	
Lov om offentlig anskaffelser bygger på noen grunnleggende prinsipper som også gjelder for plan	-	 	
og designkonkurranser, og som det må forventes at offentlige innkjøpere forholder seg til. 
Prinsippene er illustrert i 	Figur 	2	.	1	.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	18	 	
 
 
Figur 	2	.	1	 	Grunnleggende prinsipper 	ved offentlig	e	 anskaffelser	 	
Forholdsmessighet	 	betyr at konkurransen 	må gjennomføres 	på en måte som står i forhold til 	
anskaffelsen. Kravene til hvordan konkurransen 	gjennomføres 	øker med verdien av anskaffelsen. 	I 	
vurderingen av forholdsmessighet må også 	kravene til leverandørene ikke være større enn 	det som 	
er rimelig og nødvendig i forhold til anskaffelsen.	 	
God forretningsskikk	 	innebærer at 	innkjøper	 	opptre	r	 	profesjonelt, saklig og forsvarlig i 	
anskaffelsesprosessen og at anskaffelsen skjer på en økonomisk og ressurseffektiv måte.	 	
Leverandørene må ku	nne stole på at alle tilbydere får en likeverdig behandling og at de utlyste 	
kriterier følges i utvelgelsesprosessen. 	 	
Likebehandling og ikke	-	diskriminering	 	innebærer blant annet at ingen 	leverandører blir diskriminert 	
eller behandlet ulikt i forhold til a	ndre leverandører. Dette 	stiller krav til all 	informasjon som blir gitt, 	
når informasjon blir gitt, krav til leverandører og ytel	ser som utelukker leverandører og at det 	
fastsettes en tydelig 	frist for å levere tilbud.	 	 	
Forutsigbarhet	 stiller krav til	 hvor	dan konkurransen vil bli gjennomført, hvilke kriterier leverandør 	vil 	
velges 	utfra og hvordan 	kriteriene vektlegges.	 	 	
Gjennomsikt	ighet og etterprøvbarhet	 	sikrer at det i ettertid er mulig å 	gå inn i hvordan en 	
an	skaffelses	prosess er gjennomført. 	Kravene til dokumentasjon vil variere med anbudets størrelse. 	 	
2.2	 	Flere 	mulige 	anskaffelsesformer 	 	
Offentlige byggherrer anskaffe	r	 	plan	-	 	og designkonkurranser	 	i forbindelse med programmerings	-	
oppdrag, mulighetsstudier, planoppdrag, byggeoppdrag og utredningsoppdrag. Ved kjøp av 
arkitekttjenester og andre prosjekteringstjenester 	gir regelverket muligheter til å velge 	mellom ulike 	
anskaffelses	-	 	og kontrakts	former iht. terskelverdier og tilhørend	e prosedyrer. Valgene vil kunne ha 	
stor betydning for prosjektets måloppnåelse	 og handler 	fra byggherrens side 	om 	hvordan få 	«	riktig	»	 	
leverandør (anskaffelsesform) som gjør det de skal (kontraktsform).

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	19	 	
 
 
De mest relevante konkurranseformene for 	å anskaffe 	a	rkitekt	-	 	og 	prosjekteringstjenester 	i 	
byggenæringen 	er: 	 	
•	 	Parallelloppdrag	 	
•	 	Plan	-	 	og designkonkurranse 	 	
•	 	Anbudskonkurranser	 	
Hver anskaffelsesform har sine fordeler og ulemper, og disse avhenger av en rekke prosjektspesifikke 
faktorer. Det 	er 	dermed ikke én an	skaffelsesform som er egnet for alle prosjekter. 	Derimot er det en 	
del	 	forutsetninger som må være til stede for at valget skal være i tråd med gjeldende regelverk, og 	
det er også en del	 	forutsetninger som bør være oppfylt for at valget skal være hensiktsme	ssig. 	 	
Anskaffelse av 	plan	-	 	og designkonkurranser 	er regulert i Lov om offentlige anskaffelser, og mer 	
direkte i Forskrift om offentlige 	anskaffelser	 	(Nærings	-	 	og fiskeridepartementet, 2016b)	.	 	Verdien av 	
anskaffelsen bestemmer 	hvilken del av forskriften som kommer til anvendelse. 	 	
EØS	-	terskelverdiene 	r	 	for offentlig	e	 	anskaffelser er	
1	
:	 	
a.	 	1,3 millioner kroner ekskl. mva. for statlige myndigheters vare	-	 	og tjenestekontrakter og 	
plan	-	 	og designkonkurranser	 	
b.	 	2 millioner kroner 	ekskl. mva. for andre oppdragsgiveres vare	-	 	og tjenestekontrakter og 	
plan	-	 	og designkonkurranser	 	
c.	 	51 millioner kroner ekskl. mva. for 	alle offentlige 	oppdragsgiveres 	bygge	-	 	og 	
anleggskontrakter.	 	
Forsyningsforskriften 	gjennomfører direktiv 2014/25/EU	 	om frem	gangsmåtene ved inngåelse av 	
kontrakter innenfor vann	-	 	og energiforsyning, transport samt posttjenester i norsk rett. 	
Bestemmelsene i forsyningsforskriften er gjennomgående mer fleksible enn for anskaffelses	-	
forskriften, og det er ikke gitt like omfattende	 	prosedyreregler	. EØS	-	terskelverdiene er også 	høyere 	
for anskaffelser under denne forskriften. 	Innkjøp i kategori b	. 	o	ver har en terskelverdi på 4,1 millioner 	
kroner, mens 	bygge	-	 	og anleggskontrakter (punkt c) har samme terskelverdi som 	for 	
anskaffelsesfor	skriften. 	 	
Gjeldende nasjonal	 	terskelverdi er på 1,3 millioner kroner 	ekskl. mva	. 	Litt forenklet sagt går det som 	
skiller terskelverdiene fra hverandre i hovedsak ut på krav til hvor konkurransen kunngjøres	. 	
Anskaffelser 	som 	overstiger EØS	-	terskelverdiene	 	er regulert av EUs regelverk og må kunngjøres via 	
TED	 (utlysning i E	ØS	-	området)	. 	Regelverket regulerer også når, og om det er tillatt med forhandlinger 	
samt hvordan disse eventuelt skal foregå. 	 	
Plan	-	 	og designkonkurranser er regulert i forskriftens del V	.	 	Kapittel 31.	 	
2.2.1	 	Anbudskonkurranser	 	
Anbudskonkurranse er 	tradisjonelt 	den mest benyttede anskaffelsesformen ved anskaffelse av 	
prosjekteringstjenester. Regelverket for gjennomføring av anbudskonkurranser er omfattende, se 
nærmere beskrivelse	 	i forskriften	 	(Nærings	-	 	og fiskeridepartementet, 2016b)	.	 	
 	 	 	
1	 Informasjon hentet fra: 	https://www.regjeringen.no/contentassets/c4385fca210a430ca1d7b4035dbb2c48/nyhetssak	-	
nye	-	terskelverdier	-	i-	norske	-	kroner	-	2018	-	2019.pdf

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	20	 	
 
 
Ved innkjøp 	av 	bygg	-	 og anleggs	arbeider	 ved en anbudskonkurranse 	konkurreres det først og fremst 	
på kompetanse hos de tilbudte 	ressursene (ingeniører, arkitekter mv)	, oppgaveforståelse o	g pris 	
(honorar etter medgått tid eller fastpris). 	 	
I en anbudskonkurranse er det ikke tillatt å endre tilbudene gjennom forhandlinger, verken når det 
gjelder honorar, tilbudt personell eller andre forutsetninger som kan ha betydning for 
konkurranseforhol	det. Det er kun adgang til nødvendige avklaringer og presiseringer. Prosedyren 	
forutsetter dermed et grundig bearbeidet konkurransegrunnlag for at oppdragsgiver skal få 
sammenlignbare tilbud som skal kunne aksepteres uten forhandlinger. Dette er særlig vi	ktig hvis det 	
skal gis en fastpris, mens det er mindre viktig dersom det går på timer. 	 	
Det er opp til oppdragsgiver om evalueringen av tilbudene gjøres av én person eller av en gruppe. 
Det er vanlig å trekke inn ulike fagressurser for å evaluere et tilbud	, for eksempel rådgivende 	
ingeniører, arkitekter og bygningsøkonomer. Forskriften stiller ingen krav på dette området. 	 	
Det er mulig å åpne for at løsningsforslag skal kunne tillegges vekt også i anbudskonkurranser, ved å 
gjennomføre anskaffelsen som en to	talentreprise eller samspillsentreprise med løsningsforslag. Da 	
er det riktignok kontraktsformen som bestemmer muligheten for løsningsforslag og ikke selve 
anbudskonkurransen. 	 	
2.2.2	 	Plan	-	 	og designkonkurranser	 	
Plan	-	 	og designkonkurranser innebærer at oppdragsgi	ver gjennom en konkurranse inviterer 	
konkurransedeltagere til å levere 	et planleggings	-	 	eller prosjekteringsarbeid, inkludert en design	, 	
som deretter evalueres av en jury, jf. forskriftens § 	§ 31	-	1	. 	Prosedyren åpner for å la 	løsningsdesignet 	
eller 	andre hensyn 	ha overveiende betydning, ved at løsningsforslag evalueres opp mot 	
forhåndsbestemte kriterier. Videre åpner prosedyren for at oppdragsgiver i utformingen av 
evalueringskriteriene framhever særlige forhold, blant annet ve	d arkitekturen	, 	tekniske miljø	-	 	og 	
klimaløsninger etc. 	 	som vil bli vektlagt i vurderingen av løsningsforslagene. 	 	
Prosjektets gjennomførbarhet og totaløkonomi kan tillegges vekt ved at det fastsettes som et eget 
bedømmelseskriterium i plan	-	 	og designkonku	rransen. Tilbyder kan gi et anslag på prosjekt	-	
kostnadene, eller oppdragsgiver kan selv beregne disse ut fra opplysninger i tilbudet. 	 	
Forskjellen mellom en totalentreprise med løsningsforslag kontra plan	-	 og designkonkurranse blir da 	
at 	prosjektkostnadene er kjent i en totalentreprise, mens disse bare er anslått i en plan	-	 	og 	
designkonkurranse. I en anbudskonkurranse med en prosjekteringsgruppe på timer vil innkjøper ikke 
vite noe om løsningsforslaget prosjektgruppen kommer opp med før de	 	begynner prosjekteringen, 	
mens timeprisen er kjent. Plan	-	 	og designkonkurransen vil derfor si noe mer (dog et anslag) om 	
prosjektkostnaden i dette tilfellet, mens timeprisen til de prosjekterende først fremkommer ved 
forhandlingene etter plan	-	 	og designko	nkurransen.	 	
Prosedyren åpner for forhandlinger i etterkant uten forutgående kunngjøring. Alle vinnerne i plan	-	 	
og designkonkurransen skal inviteres til å delta i forhandlingene	.	 	Slik kan oppdragsgiver forhandle 	
om løsningsforslaget, sammensetningen av pros	jektteamet, honoraret og andre trekk ved tilbudet 	
som kan påvirke konkurranseresultatet. Reguleringen av plan	-	 	og designkonkurranser er lite 	
detaljert. Anskaffelsesformen er regulert gjennom forskriftens kap. 	31	, del V, men for øvrig gjelder 	
bare del I, Al	minnelige bestemmelser, dvs. de grunnleggende reglene i anskaffelsesregelverket om

Kartlegging av k	onkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	21	 	
 
 
likebehandling, gjennomsiktighet mv. Reguleringen i kap. 	31	 	er likevel forholdsvis detaljert når det 	
gjelder juryens sammensetning og arbeid, jf. eget avsnitt om dette. 	 	
Åpe	n eller begrenset konkurranse	 	
Både plan	-	 og designkonkurranser og anbudskonkurranser kan være åpne eller begrensede. En åpen 	
konkurranse innebærer at enhver kan delta, mens begrensede konkurranser innledes med en 
prekvalifiseringsrunde slik at det bare er 	de som er kvalifisert og utvalgt, som får delta i selve 	
konkurransen. Ved et begrenset antall leverandører skal oppdragsgiver fastsette klare og ikke	-	
diskriminerende utvelgelseskriterier, og antallet leverandører som inviteres til å delta, må være stort 
no	k til å sikre reell konkurranse	.	 	
Plan	-	 	og designkonkurranse for kun arkitekter eller for rådgivergrupper	 	
Oppdragsgiver kan velge å avholde plan	-	 	og designkonkurransen kun for arkitekter eller for større 	
rådgivergrupper bestående av for eksempel bygg	-	, vvs	-	 og elektroingeniør i tillegg til arkitekt. Dersom 	
konkurransen avholdes kun for arkitekt, har ikke arkitekten anledning til selv å plukke ut sin 
rådgivergruppe, jf. anskaffelsesforskriftens presiseringer om at det må være konkurranse på alle 
innkjøp av tj	enester. Oppdragsgiver må da avholde en egen konkurranse også for de øvrige 	
rådgiverne. 	 	
Én eller flere vinnere	 	
Det er mulig å utpeke flere vinnere av en plan	-	 	og designkonkurranse, slik at flere kan forhandle om 	
tjenestekontrakten	.	. Dersom det utpekes fle	re vinnere, skal samtlige bli invitert til å delta i 	
etterfølgende forhandlinger	.	 	Regelverket åpner ikke for å gjennomføre sekvensielle forhandlinger. 	
Dersom det kåres flere vinnere, enten de rangeres eller ikke rangeres, så må man forhandle parallelt 
med 	alle. Uten parallelle forhandlinger brytes kravet til likestilte forhandlinger. Det er som nevnt ikke 	
anledning til å gjennomføre forhandlinger etter anbudskonkurranser. I en plan	-	 	og design	-	
konkurranse er det hjemmel til en påfølgende konkurranse med forh	andlinger uavhengig av 	
honorarstørrelsen. Regelverket åpner for at vinnerne av plan	-	 og designkonkurransen ikke rangeres. 	
Ved rangering av vinnerne, kan kunngjøringen av rangeringen utsettes til etter at kontrakten er 
tildelt. Dette gjelder også det øvrige	 	innholdet i juryens rapport.	 	
Nærmere om juryen	 	
Juryens sammensetning og arbeid er blant de punktene der reguleringen er forholdsvis detaljert	.	 	
Juryen skal være uavhengig av konkurransedeltakerne. Regelverket står derimot ikke i veien for at 
oppdragsgiver 	er representert. Dersom det kreves en særskilt yrkesmessig kvalifikasjon for å delta i 	
konkurransen, skal minst en tredel av juryen være i besittelse av samme eller tilsvarende 
kvalifikasjon. Regelverket slår fast at juryen i sin vurdering kun skal legge v	ekt på de kriteriene som 	
ble oppgitt i kunngjøringen, og legger vekt på at deltakernes anonymitet skal sikres inntil juryens 
uttalelse foreligger. Det er opp til oppdragsgiver å avgjøre om juryens avgjørelse skal være bindende 
eller innstillende, men derso	m det utpekes flere vinnere, skal samtlige bli invitert til å delta i 	
etterfølgende forhandlinger	. 	 	
Honorering 	 	
Det er opp til oppdragsgiver om det skal gis honorar til deltakerne i en plan	-	 	og designkonkurranse 	
og i ev. etterfølgende 	forhandlinger. Det kan også gis e	t honorar 	til den eller de som vinner 	
konkurransen, evt. kombinert med innkjøp. I en begrenset konkurranse vil det typisk bli gitt honorar

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designko	nkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	22	 	
 
 
til de som kvalifiseres til å delta i plan	-	 	og designkonkurransen. I en åpen konkurr	anse kan det gis 	
honorar 	til en eller flere av vinnerne. Premien kan fastsettes på forhånd, eller juryen kan vurdere 	
hvordan en gitt sum penger bør fordeles på premie og innkjøp. Juryen kan også fremheve enkelte 
bidrag ved hederlig omtale. 	 	
2.2.2.1	 	Konkurranse me	d forhandling	 	
Konkurranse med forhandling åpner for at oppdragsgiver kan forhandle med leverandørene om alle 
aspekter av tilbudet. Prosedyren kan benyttes etter plan	-	 	og designkonkurranser i henhold til 	
forskriften	. 	Forhandlingene skal	 	gjennomføres i samsv	ar med de alminnelige bestemmelsene i 	
forskriften	,	 	herunder kravene til likebehandling og god forretningsskikk, samt reglene om 	
taushetsplikt	.	 	Oppdragsgiver skal særlig sørge for at det ikke gis opplysninger om innholdet i de 	
øvrige tilbud eller som kan st	ille noen tilbydere bedre enn andre	.	 	 	
Gjennomføringen av forhandlingene	 	
Forhandlingene kan forløpe i flere faser hvor antallet tilbud som det forhandles om reduseres på 
bakgrunn av tildelingskriteriene. Oppdragsgiver har ikke adgang til å gjøre vesentlig 	endringer i de 	
opprinnelige kontraktsvilkårene, og det er dermed disse som blir avgjørende for hva det kan 
forhandles om. 	 	
Konkurransegrunnlaget bør opplyse om hvordan forhandlingene tenkes gjennomført, med tentativ 
tidsplan. Hensynet til likebehandling av	 	konkurransedeltakerne er viktig. Dette tilsier bl.a. at alle 	
konkurransedeltakerne skal levere sine tilbud til samme frist, at møtene gjennomføres på samme 
måte for alle, at spørsmål fra deltakerne besvares slik at alle deltakerne har lik informasjon om 
p	rosjektet og at ingen av deltakerne skal få informasjon om de andres tilbud underveis i 	
forhandlingene. 	 	
2.2.3	 	Parallelloppdrag	 	
Parallelloppdrag er en utredningsform som ofte brukes til å utrede komplekse problemstillinger. 
Gjennom for eksempel en åpen anbudskon	kurranse kan man utlyse parallelloppdrag vedrørende 	
hovedgrep og hovedprinsipper for et oppdrag. Som det ligger i navnet ønsker man flere forslag som 
parallelt kan vurderes, jobbes med og tas med videre inn i prosjektet. Resultatet av 
anbudskonkurransen bl	ir dermed at flere konsulentteam leverer forslag til oppdragsgiver.	 	
Parallelloppdrag er ikke en plan	-	 og designkonkurranse, men en åpen, honorert idéutviklingsprosess 	
(Statsbygg 2014a, 2014b).	 	Det skal ikke kåres noen vinner etter avsluttet prosess, men de	t jaktes på 	
de beste ideene som honoreres for sitt bidrag i prosessen. Parallelloppdrag brukes derfor 	ofte 	for å 	
gi byggherren en god start i komplekse byggeprosjekter. 	 	
Til tross for at det i parallelloppdrag ikke kåres noen vinner og at teamene ikke blir	 rangert etter selve 	
prosessen, er det likevel mulig at man i evalueringen av parallelloppdragene (teamenes 
løsningsforslag) kommer med en anbefaling til videre arbeid og prosess.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	23	 	
 
 	
2.3	 	Oppsummering; konkurransedyktig næringsliv og verdi for 
samfunnet	 	
Anbudskonk	urranser er som regel mindre tid	-	 	og ressurskrevende, og ofte enklere å styre for 	
oppdragsgiver enn plan	-	 	og designkonkurranser. På den andre siden kan det argumenteres for at 	
plan og designkonkurranser kan bringe fram løsning	salternativer som	 vil gi mer funksjonelle bygg og 	
kan 	være kostnadsbesparende på sikt. En konkurranseform som fremmer 	gode løsninger	 ved å legge 	
stor vekt på plan og design	, 	bør dermed benyttes der 	løsningen	 	kan utgjøre en vesentlig forskjell for 	
prosjektet på sikt. Dette 	vil typisk være komplekse prosjekter, dvs. der det er vanskelig for 	
oppdragsgiver å lage en fullgod, detaljert kravspesifikasjon tidlig i prosessen, og der det kan være 
viktig å åpne for bearbeiding av ulike løsningsforslag mv. gjennom forhandlinger i ette	rkant. 	Det at 	
byggherre får muligheter til å velge mellom flere løsningsalternativer i en tidlig fase som er vurdert 
av en fagjury kan være både verdiøkende og risikoreduserende. 	Plan	-	 og designkonkurranser vil også 	
ha fortrinn der utformingen eller plasse	ringen av bygget ikke er opplagt, slik at det kan være nyttig å 	
få utarbeidet flere løsningsforslag 	(Vista Analyse, 2015)	.	 	 	
Utfordringen er at konkurranseformen kan være ressurskrevende og at 	tilbyderne 	kan 	belastes med 	
utilbørlig	e konkurransekostnade	r. Dette er 	tema 	for undersøkelsene og analysene i påfølgende 	
kapitler.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	24	 	
 
 	
3	 	De f	em	 	konkurransene	 	
I dette kapitlet presenteres	 	de fem 	kartlagte	 	prosjektkonkurransene. 	Vi 	gir en kort omtale av hvert 	
av prosjektene før vi redegjør for 	ressursbruken og hvordan vi har estimert konkurransedeltagernes 	
timeinnsats i det enkelte prosjekt. 	Informasjon om prosjektene er hentet inn gjennom en 	
kartleggings	undersøkelse der 	deltagende konkurransedeltagere er bedt om å svare på et 	
spørreskjema (jf vedlegg B1 og B2). Deretter er et utvalg konkurransedeltagere fra både vinnende og 
tapende team intervjuet. Vi har intervjuet representanter fra samtlige konkurranser. Konkurranse	-	
do	kumenter og omtale av prosjektene er hentet inn for å supplere informasjonen som er gitt fra 	
tilbydere og konkurransedeltagerne. 	Hovedfunnene fra undersøkelsene 	refereres under den enkelte 	
konkurranse. 	 I intervjuene med tilbydere og innkjøpere i de fem ko	nkurransene er det også kommet 	
fram generelle betraktninger og erfaringer fra andre konkurranser. Vi har funnet det relevant å 
inkludere disse innspillene i kartleggingen. 	Res	ultatene fra dette kapitlet 	danner inngangsdata for de 	
kvalitative og kvantit	ativ	e analysene i de påfølgende kapitlene.	 	 	
3.1	 	Prosjektene variere	r	 	i størrelse og type 	 	
De fem prosjektene som inngår i kartleggingen 	er 	oppsummert 	i 	Tabell 	3	.	1	. 	Prosjektene varie	rer i 	
størrelse og 	kompleksitet, og det er også lagt vekt på a	t både private	-	 	og offentlige innkjøpere 	skal 	
være 	representert. 	To av prosjekten	e 	er i regi av Statsbygg	, og er i kategorien store statlige 	
prosjekter.	 	Vi har også ett 	offentlig kommunalt prosjekt fra Asker og to prosjekter 	i regi av private 	
byggherrer	, Entra og 	Avantor	.	 Prosjektenes størrelse variere fra en barnehage til regjeringskvartalet. 	
Videre dekker utvalget både nybygg og 	rehabiliteringsprosjekt. 	 	
Tre av prosjekt	ene er såkalte 	FutureBuilt	-	prosjekter. 	FutureBuilt er 	en innovasjonsarena, og forbilde	-	
prosjektene skal strekke seg godt forbi dagens praksis i byggenæringen. FutureBuilt kan ses på som 
en metode hvor ambisjonene er så høye at de er på grensen til å kunne 	nås, men likevel realistiske 	
nok til å være interessante for utbyggere og kommuner	
2	
.	 	FutureBuilt har bidratt med kompetanse 	i 	
utarbeidelsen av de tre 	studerte 	konkurransene 	i denne kategorien. 	Et sentralt formål med 	
FutureBuilt er at prosjektene skal utfor	ske og ta i bruk nye arbeidsmåter, konsepter, teknologier og 	
produkter.	 	Prosjektet 	FutureBuilt	 	drives av 	kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen, 	
Kommunal	-	 	og moderniserings	departementet, Husbanken, Enova, Direktoratet for byggkvalitet, 	
Grønn 	Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund.	 Ifølge	 omtalen av prosjektet skal 	FutureBuilt 	
stimulere til nyskaping og endret praksis og være en læringsarena for utbyggere, arkitekter, 
rådgivere, entreprenører, kommuner og brukere	. 	Relevant i denne samm	enheng er også at 	
prosjektene 	som går inn i FutureBuilt forplikter seg til å oppfylle et sett med kvalitetskriterier, samt 	
å dokumentere at disse kvalitetene oppnås. 	Nybygg må oppfylle minimum nær null	-	, null	-	 	eller 	
plussenerginivå	, mens ener	gi	kravene til 	rehabiliteringsprosjekter er noe mer fleksible. Det opplyses 	
at klimagasskravene etterprøves med Statsbyggs klimagassregnskap	
3	
 	eller BREEAM NOR. 	 	
Prosjektene er val	g	t ut av styringsgruppen for utredningen. 	 	
 	 	 	
2	 https://www.futurebuilt.no	 	
3	 Statsbyggs klimagassreg	nskap er lagt ned og erstattet med et kommersielt produkt som er kompatibelt med BREEAM 	
NOR.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	25	 	
 
 
Tabell 	3	.	1	:	 	Oppsummerende presentasjon av de fem 	konkurransene	 	
Prosjekt	 	Info	 	Beskrivelse	 	fra 	
konkurransegrunnlaget	 	
 	
Kistefossdammen 
barnehage	 	
Størrelse: 1.448 m	
2	 	
Byggherre: Asker kommune	 	
Premiering. 100.000	 	
Periode: 2014	-	2015	 	
Antall team: 5	 	
 	
Barnehagen 	er	 	et 	
forbildeprosjekt i FutureBuilt 
og oppfylle kriterier for pluss	-	
hus	. 	 	
 	
Livsvitenskapsbygget	 	
Størrelse: 66.700 m2	 	
Byggherre: Statsbygg	 	
Premiering. 750.000	 	
Periode: 2014	-	2015	 	
Antall team: 7	 	
 	
Et nytt forsknings	-	 	og under	-	
visnings	bygg for 	livs	vitenskap, 	
kjemi og farmasi ved 
Universitetet i Oslo (UiO	)	 	
 	
Nydalen 32b	 	
Størrelse: 6.000 m2	 	
(dagens	)	 	
Byggherre: Avantor	 	
Premiering. 200.000	 	
Periode: 2016	 	
Antall team: 10	 	
 	
Forslag til hvordan det 
historiske gamle industri	-	
bygget i Ny	dals	veien 32B k	an 	
bevares, samtidig som det 
bygges nye boliger i, på eller 
ved bygget.	 	Prosjektet skal 	
fylle 	FutureBuilt	 	krav til 	
rehabiliteringsprosjekt	 	
 	 	
Regjeringskvartalet	 	
Størrelse: 140.000 	–	 	
200.000 m2	 	
Byggherre: Statsbygg	 	
Premiering: 1 	–	 	2 mill. kr	 	
Periode: (2014	-	2016) 2017	 	
Antall team: 7	 	
 	
Forslag til utforming av nytt 
regjeringskvartal. 	En del av en 	
lenger prosess med forslag og 
vurdering av ulike hensyn til 
byplanlegging, 	trafikk, miljø 	
og sikkerhet.	 	
 	
Urban +	 	
Størrelse: 	 	
Byggherre: Entra	 	
Premiering: 	400	 	000 kr	 	
Periode: 2014	-	2015	 	
Antall team: 4	 	
 	
Et nytt og miljøvennlig 
kontorbygg på Lilletorget 
midt i Oslo. 	Sk	al møte alle 	
FutureBuilts krav til pluss	-	
energibygg, og oppnå 
klassifiseringen BREEAM NOR 
Outstanding.	 	
Kilde:	 	Dokumentasjon fra konkurransene (Konkurranseprogram/grunnlag, kvalitetsprogram, NAK, juryrapport)	 	
3.2	 	Kistefossdammen	 	barnehage	 	
Asker kommune i samarbeid med FutureBuilt	,	 	arrangert	e	 	en begrenset 	plan	-	og designkonkurranse	 	
for Kistefossdammen barnehage i Heggedal. Asker kommune har høye miljøambisjoner	, og stilte

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	26	 	
 
 
også høye krav til 	barnehagen. Barnehagen 	skulle	 	bygges som et forbildeprosjekt i FutureBuilt og 	
oppfylle kriterier for plusshus. Dette innebærer blant annet at pr	osjektet 	skulle	 	redusere klimagass	-	
utslippene for energibruk, transport og materialbruk.	 	 	
I anskaffelsen ble det etterspurt innovative, fremragende miljøansvar, og reduserte klimagassutslipp. 
Barnehagen skulle ha en «nøktern standard», men tilstrekkelig go	d kvalitet til å oppnå	 lave livsløpsk	-	
ostnader. Kommunen ønsket et arkitektonisk godt barnehageprosjekt med innovative og integrerte 
løsninger. 	 	
Konkurranseprogrammet inneholdt følgende evalueringskriterier (i uprioritert rekkefølge)	 	(Norske 	
arkitekters landsforbund, 2015a)	:	 	
•	 	Tomt, utomhusareal og økologi	 	
•	 	Energi og miljøm	ål	 	
•	 	Bygningsmessige kvaliteter og funksjonalitet Helse, inneklima 	-	 	materialvalg	 	
•	 	Økonomi og arealer	 	
Fem selskaper ble prek	valifisert	 	for deltagelse i konkurransen	. Det ble stilt krav om erfaring fra tre 	
tilsvarende prosjekter for å kunne bli prekvalifisert. Dette innebærer at det i utgangspunktet kun var 
etablerte 	selskaper 	som kunne prekvalifiseres. For å 	åpne for nyetablerte og selskaper uten 	
tilsvarende prosjekt	er	,	 	ble 	det 	i utlysningen tatt forbehold om en mulig «wildcard»	-	 	plass for 	
relevante tilbydere	,	 	uten den angitte erfaringen. Det var 36 	deltagere i prekvalifiseringen	.	 	 	
Utvelgelseskriteriene i prekvalifiseringsfasen var; formelle krav, krav til 	kompetanse og erfaring, 	
oppdragsforståelse med tanke på å oppfylle barnehagens program og realisering av 
miljøambisjonene. I den endelige konkurransen deltok fem utvalgte kandidater. Hver av de fem 
utvalget kandidatene ble honorert med kroner 100.000 + mva	. for sin deltagelse.	 	
Et godt og innovativt prosjekt for kommunen	 	
Blant fordelene som framheves ved den valgte konkurranseformen 	fra innkjøpssiden, 	er blant annet 	
at 	den gir et	 	ferdig skisseprosjekt der alle nødvendige fag er inkludert. Med fem løsningsfor	slag å 	
velge mellom, etter en prekvalifisering med 36 deltagere, fikk kommunen 	også 	et godt grunnlag å 	
velge fra	. Dette gav kommunene en høy grad av 	sikkerhet 	for	 	at valgte løsning 	tilfredsstilte	 	de 	
fastsatte kriteriene og dermed også 	kunne bidra	 	til å rea	lisere kommunens mål. 	Det erkjennes at 	
konkurranseformen er krevende	. På den andre siden	 	pekes 	det 	på 	at markedet utfordres	 	på en 	
annen måte enn ved totalentrepriser, og 	at 	prosjektets innovative karakter 	krevde 	samarbeid 	
mellom flere fag og nye løsninger 	som kommunen i utgangspunktet ikke hadde 	erfaring fra, og som 	
heller ikke ble vurdert egnet for en «mengdebeskrivelse». 	Ko	nkurransen resulterte i et godt, og 	
innovativt prosjekt for kommunen. 	 	
Barnehagen åpnet i mai 2017 og var i full drift fra august samme år. 	Den er bygd som et Plusshus, og 	
skal produsere mer energi enn den bruker. Det er solceller på taket, og andre løsninger som gir god 
miljøgevinst.	 	Barnehagen har seks avdelinger. For nærm	ere beskrivelse av barnehagen, se 	
https://www.asker.kommune.no/barnehage/barnehagene/kistefossdammen	-	barnehage/

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte p	lan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	27	 	
 
 	
3.2.1	 	Ressursbruk og deltagernes vurderinger	 	
Asker kommu	ne 	har ikke registrert tidsbruk og kostnader på prosjektet på en måte	 	som gjør det 	
mulig å 	ber	egne	 	kommunens ressursbruk i anskaffelsesfasen. 	Oslo Economics 	(2017)	 	har i en 	
utredning om grønne anskaffelser vurdert transa	ksjonskostnadene for et utvalg prosjekter, herunder 	
Kistefoss	damm	en barnehage. De vurderer prosjektets transaksjonskostnader i forhold til hva de ville 	
vært dersom prosjektet hadde vært gjennomført som en ordinær totalentreprise. 	Oslo Economics 	
(2017)	 	anslår innkjøpers merkostnader ved miljøanskaffelsen til 1,43 millioner kroner, hvorav 	
mesteparten knyttes til arkitekt	konkurransen. Kostnaden inkluderer konkurransehonoraret på 	
500	 	000 kroner. 	Anslaget inkluderer 	flere kos	tnads	kategorier enn det som kan knyttes til selve plan	-	 	
og designkonkurransen. På den andre siden	 	refererer anslaget til 	merkostnader	 	ved 	at 	den angitte 	
konkurransen 	er 	sammenliknet med 	antatte kostnader 	ved andre anskaffelsesformer	.	 	På bakgrunn 	
av 	tilgjengelig informasjon har	 	vi 	lagt til grunn 1,5 millioner kroner 	(inkludert 500	 	000 kroner i 	
konkurransehonorar) 	som et 	nedre	 	anslag på byggherres kostnader ved konkurransen. 	 	 	
Prekvalifisering 	med 36 deltagere	 	
Vi har også innhentet informasjon om timebruken til prekvalifisering og selve konkurransen fra tre 
team. 	Informasjonen fra teamene viser 	variasjoner mht fordeling av timeinnsats mellom 	
prekvalifiseringsfasen og konkurransefasen. 	Deler av variasjonen på tve	rs av teamene kan tilskrives 	
erfaring og opparbeidelse av relevant dokumentasjon fra andre prosjekter/konkurranser, 
tilgjengelige ressurser og hvorvidt konkurransen krevde etablering av nye samarbeidsrelasjoner 	med 	
andre faggrupper	.	 	Timeinnsatsen vil også 	variere med erfaring	 	og bakgrunn til de som utarbeider 	
prekvalifiseringsgrunnlaget	, behov for oversettelse 	mv. Dette er forhold som også har betydning for 	
tilbydernes 	kostnade	r og konkurransekraft	. 	 	
Som følge av store variasjoner på oppgitt 	ressursbruk i	 	prekvalifiseringsfasen i	 	dette prosjektet, ble 	
det hentet inn tilleggsinformasjon fra andre selskaper for å få en faglig vurdering av forventet 
ressursbruk for å levere dokumentasjon til 	prekvalifisering i tilsvarende prosjekter	. Basert på di	sse 	
innspillene og informasjon fra tre 	av 	selskape	ne	 	som deltok i konkurransen, 	anslår vi 45 timer som 	
typetall	, dvs det timetallet som flest bruker på selve prekvalifiseringen. 	 	
Anslått 	samlet 	timeinnsats 	for 	samtlige deltagere i prekvalifiseringsfasen 	bl	ir da 1600 timer fordelt 	
på 36 tilbydere. 	 	
Samlet ressursbruk for 	finalistene	 	
Vi har 	fått informasjon om anslått ressursinnsats fra tre av de fem finalistene. 	Vi har 	anslått 	og 	
estimert e	t	 	lav	t	, høy	t	 	og 	sannsynlig nivå på de fem konk	urransedeltagernes samlede timeinnsats	 	for 	
å delta i konkurransen	,	 	og kommer fram til et 	punktestimat på 3	 	77	2	 	timer	 	for deltagernes samlede 	
timeinnsats for prekvalifiserings	-	 	og konkurransefasen 	(jf 	Figur 	3	.	1	)	 	
Kartleggingen viser stor spredning blant de tre som besvart kartleggingsundersøkelsen. Dette gjør at 
usikkerheten om samlet timeinnsats blir relativt høy. Høyeste oppgitt timeinnsats ligger 58 prosent 
over gjennomsnittet	, mens laveste timeinnsats ligger 45 prosent under gjennomsnittet for de tre 	
som har besvart undersøkelsen.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i 	byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	28	 	
 
 	
Figur 	3	.	1	 Estimert samlet timeinnsats 	
for konkurransedeltagerne i 
Kistefossdammen barnehage	 	
 
 
Figure	n viser punktestimatet	 	på 377	2	 	timer	, merket 	
som et kryss i figuren. 	Figuren illustrerer usikkerheten 	i 	
form av et konfidensintervall (boksen	 	i figuren). 	 	
Lav	 og høy 	samlet 	timeinnsats er vist som ytterpunktene 	
i figuren. 	Laveste verdi ligger 	23 prosent under estimert 	
verdi, mens høyeste verdi ligger 18 prosent over	. 	 	
Punktestimatet inkluderer prekvalifiseringsfasen	 	for 	de 	
fem 	utvalgte teamene	. 	 	
I 	de videre 	kostnadsberegninge	ne 	bruker vi 	punkt	–	
estimatet på 377	2	 	timer som 	grunnlag for de 	
deltagende 	selskapenes	 	timeinnsats.	 	 	 	 	
I tillegg til selve timeinnsatsen oppg	is også kostnader til visualisering, reise	-	 	og møtevirksomhet og 	
annet. Dette er kostnader som ikke nødvendigvis føres som prosjektkostnader 	i konkurransefasen. 	
Denne konkurransen er også gjennomført for en tid siden, noe som gjør det vanskelig for tilbyde	rne 	
å 	gi anslag på andre kostnader. Med utgangspunkt i 	innhentet informasjon har	 vi 	brukt 30	 	000 kroner 	
som 	et anslag for konkurransedeltagernes 	direkte utlegg	 	i forbindelse med konkurransen	. 	 	
Deltagernes vurdering 	 	
Representantene som er 	intervjuet fra deltagerteamene 	er samstemte i at konkurransen 	var ryddig 	
og grei, uten vesentlig uklarheter. 	Blant	 	de tapende teamene 	gi	s det	 	uttrykk for	 	at 	kommunen fikk 	
en god løsning. 	Det stilles spørsmål ved om barnehagens 	teknis	ke hverdag og behovet 	for lave	 	
barnehage	driftskostnader ble vektet høyere enn miljø	-	 	og klima	.	 	I	 	så tilfelle 	vises det til at dette 	
kunne kommet klarer fram	 	i kriteriene dersom dette 	var tenkt som et overordnet hensyn fra start	. 	 	
Kravene til detaljeringsg	rad og dokumentasjon oppfattes ikke som urimelig i denne konkurransen	, 	
selv om de opplevdes som krevende	. Det vises til at Fut	ureBuilt nødvendigvis må kreve 	
dokumentasjon 	på miljø, klima mv., 	noe som også krever at flere faggrupper bidrar. 	Tilbyderne var 	
b	evisst dette da de valgte å delta i konkurransen	, og også forberedt på å levere 	grundig miljø	-	
dokumentasjon	. 	Svarene fra spørreskjemaene bekrefter at kravene 	til leveransen ikke ble oppfattet 	
som unødvendig detaljert. 	 	
«Dårlig betalt 	–	 	det dekker 	nesten ingen ting»	 	
Tilbyderne opplever at de 	leverer mye verdi	, og understreker at konkurransehonoraret 	ikke 	på langt 	
nær dekker 	ressursinnsatsen og verdien på det som leveres. 	Samtlige a	v 	de som har besvart 	
spørreskjemaet og/eller vært 	intervjuet	,	 mener at 	honoraret 	ikke	 dekker kostnadene ved deltagelse. 	 	
Det vises til at det er arbeidskrevende å utarbeide 	gode grafiske illustrasjoner og tegninger	, og at 	
den grafiske kommunikasjonen oppleves som viktig for å nå fram. Konkurransen krevde	 	ikke 	3d	-	
modell	, noe som	 	oppfattes å begrense	 	timeinnsats	en	 	noe. 	Arkitektene 	har stått for mesteparten av 	
Samlet timeinnsats 05001 0001 5002 0002 5003 0003 5004 0004 5005 000

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	29	 	
 
 
arbeidet, med 	landskapsarkitekter som en god nummer to. Miljøkravene med tilhørende 	
dokumentasjon krevde noe innsats fra ingeniørfag	, men 	ikke på 	lang	t nær 	i 	samme grad som fra 	
arkitektfagene. 	Det er kun to 	av teamene som har fordelt timeinnsatsen mellom fagene	. 	I	ngeniør	-	
fagene har i disse to tilfellene hatt en andel på 	rundt 20 prosent. Med kun to svar	 har vi ikke grunnlag 	
for å kunne vurdere om 	denne 	andelen er representativ. Sammen med informasjon fra intervjuene 	
kan vi likevel 	fastslå at arkitektfagene 	bærer de største byrdene i 	denne 	konkurransen. 	 	
Konkurransen krevde ikke BIM, men det framgår av konkurranseprogrammet at byggherre ønsker å 
gjennomføre det videre prosjekteringsarbeidet i en BIM	-	prosjektering. Konkurransegrunnlaget 	
forutsatte at de ulike forslagene skulle kunne tilpasses dette formatet.	 	
3.3	 	Livsvitenskapsbygget	 	
Statsbygg 	skal på oppdrag fra 	Kunnskapsdepartementet 	planlegge 	og utar	beide 	et nytt forsknings	-	 	
og undervisningsbygg for livsvitenskap, kjemi og farmasi ved Universitetet i Oslo (UiO), her kalt 
Livsvitenskapsbygget	. 	Bygget	 	med sine 67	 	000 m2	 	vil bli Norges største enkeltstående 	
universitetsbygg. Det skal ha fleksible løsning	er slik at det kan tilpasses utviklingen innen forskning, 	
innovasjon og utdanning. Bygningen skal være arbeidsplass for om lag 1000 ansatte og 1600 
studenter som skal drive med forskning og undervisning innen livsvitenskap, kjemi og farmasi.	 	
Etter forutgåe	nde prekvalifisering av 7 prosjekteringsgrupper 	bl	e	 	det avholdt 	en 	begrenset plan	-	 	og 	
designkonkurranse. Etter at 	p	lan	-	 	og designkonkurransen var avsluttet, ble de	t i tråd med kriteriene 	
i konkurransegrunnlaget	,	 kåret 	tre 	innbyrdes rangerte vinnere. 	Vinner	ne ble invitert til etterfølgende 	
konkurranse med forhandling om tildeling av tjenestekontrakt for prosjektering. 	Det ble 	avholdt 	
parallelle forhandlinger med 	de tre 	vinnerne. 	De øvrige 	deltagerne ble ikke rangert. 	 	
Formålet med plan 	–	 	og designkonkurranse	ns	 	var å 	frembringe den løsningen som best ivaretar 	
virksom	hetens behov innenfor angitte kriterier og rammer i konkurranseprogrammet.	 	
Bedømmelseskriteriene var	 	(Norske arkitekters landsforbund, 2015b)	: 	 	
•	 	Gjennomførbarhet og totaløkonomi	 	
•	 	Steds	-	 	og campusutvikling	 	
•	 	Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet	 	
•	 	Miljøløsninger	 	
De fleste 	på både bruker	-	, oppdragsgiver	-	 	og tilbydersiden oppgir at de alt i alt er fornøyde med 	
resultatet og gjennomføringen av konkurrans	en. Det er fremkommet synspunkter på at 	
konkurransen burde vært åpen 	f	o	r å gi små, og nye selskaper muligheter til å konkurrere. 	Andre 	
mener at en	 	åpen konkurranse på prosjekter i denne størrelseskategorien	 	er for risikabelt	 	for 	
oppdragsgiver	. O	ppdragsgive	r har behov for å vite at deltagerne er robuste nok til å kunne ta på seg 	
oppdraget, og at de har den nødvendige erfaringen og kompetansen til å kunne løse oppdraget 	i 	
gjennomføringsfasen	. Det at konkurranseformen er såpass ressurskrevende 	taler også 	i føl	ge frlere 	
av informantene, 	mot å ha en åpen konku	rranse. 	Ved at alle som deltar har en rimelig sannsynlighet 	
for å vinne	, blir ressurstapet mindre enn i et tilfelle med eksempelvis 20 deltagere som hadd	e svart 	
på oppdragets krav.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	30	 	
 
 
Juryen	 	på fem personer an	slås å ha brukt rundt 1000 timer 	på å evaluere tilbudene	. Statsbygg har 	
ikke tilgjengelige rapporter som viser 	egen ressursinnsats i anskaffelsesfasen	, men det oppgis at	 	
j	uryen er en stor kostnadspost	.	 	I 	tillegg går det 	med en god del ressurser i utarbeide	lse av 	
konkurransegrunnlaget. 	 	
Det er et ønske fra begge sider av bordet 	om 	å redusere dokumentasjonskravene	, for eksempel 	ved 	
å 	kun etterspørre detaljert dokumentasjon fra vinnerne. På den andre 	siden 	s	tiller kravet om 	
likebehandling og transparente 	prosesser krav til at oppdragsgiver gjør en 	grundig behandling av 	
tilbudene, noe som også kan kreve detaljert dokumentasjon for å kunn	e skille 	leverandørene, og 	
sikre at de som går videre 	leverer 	et gjennomførbart prosjekt. 	 	
Markedet er utfordret og byggherre har fått 	et godt prosjekt med en høy innovasjonsgrad	 	
Plan og designkonkurranser åpner for større kreativitet 	og er friere mht løsn	ingsforslaget enn andre 	
anskaffelsesformer. 	Livsvitenskapbygget 	vurderes som e	t krevende prosjekt med en høy 	
innovasjonsgrad der mange hensyn 	og krav 	sk	ul	l	e	 forenes	. 	Gjennom plan	-	 og designkonkurransen er 	
markedet utfordret 	til å levere gode løsninger, 	noe	 	som også vurderes å ha gitt et godt resultat for 	
bygg	herre, brukere, eiere og samfunnet for øvrig. 	 	
Prosjektet er nå i detaljeringsfasen og er planlagt ferdigstilt i 	2025. Kostnadsrammen er på 	6,8 mrd 	
kroner. Se omtale av prosjektet på 	https://www.uio.no/tjenester/eiendom/vare	-	
byggeprosjekter/livsvitenskapsbygget/	 	 	
Samlet ressursbruk for finalistene	 	
Vi har fått informasjon 	om 	ressursbruk	en	 	f	ra	 	fire	 	av 	sju	 	konkurransedeltagere. 	 	
Vi har anslått og estimert et lavt, høyt og sannsynlig nivå på de f	ire	 konkurransedeltagernes 	som ikke 	
har besvart 	spørreskjemaet, 	og kommer fram til et punktestimat 	for samtlige sju deltagere 	på 	21	 	458	 	
timer for prekvalifiserings	-	 	og konkurransefasen (jf	 	Figur 	3	.	2	)	. 	Det er ikke oppgitt informasjon som 	
gir grunnlag for å fordele timeinnsatsen mellom ulike fag	. Det er oppgitt at arkitek	tene står for 	
mesteparten av timebruken, men at det også var en bredde på teamet og innsats fra andre fag. 	 	
Spredningen på timeinnsats mellom de som har besvart undersøkelsen er noen mindre enn for 
Kistefossdammen barnehage målt i prosent, men større målt i absolutt timer. Laveste oppgitte 
timebruk ligger 32 prosent under gjennomsnittet, mens høyeste timebruk li	gger 23 prosent over 	
gjennomsnittet.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	31	 	
 
 	
Figur 	3	.	2	 Estimert samlet timeinnsats 	
for konkurransedeltagerne i 
Livsvitenskapsbygget	 	
 
 
 
Figuren viser punktestimatet	 	på 21 458	, merket som et 	
kryss i figuren. 	 	
Lav og høy 	samlet 	timeinnsats er vist som ytterpunktene 	
i figuren. 	Laveste verdi ligger 	13 prosent under estimert 	
verdi mens hø	yeste verdi ligger 11 prosent over. 	 	
Punktestimatet inkluderer prekvalifiseringsfasen for de 
sj	u	 	utvalgte teamene. 	 	
I de videre kostnadsberegningene bruker vi punkt	-	
estimatet på 	2	1 458	 	timer som grunnlag for de 	
deltagende 	selskapenes	 	timeinnsats.	 	
 	 	
Deltagernes vurdering 	 	
Fra deltagersiden vises det til at konkurransen krevde en stor 	grupper	ing og flere fag	-	 	og 	
kompetanseområder for å bli kvalifisert	. 	Tverrfaglige grupper oppfattes som en sty	rk	e	, men det 	
stilles spørsmål ved om viften 	med kompetansekrav ble unødvendig bred i denne konkurransen	. 	
Arkitektfirmaene som lede	r denne type prosesser 	erfarer at de ofte må honorere timene til 	
samarbeidspartnere fra andre faggrupper. 	Dette begrunnes blant annet med at det ikke alltid er 	
relevant å bruke 	alle videre i prosessen dersom forslaget vinner. 	Honorarene overstiger gjerne 	
k	onkurranse	honoraret	, noe som innebærer at 	arkitektene får kostnader i tillegg til egen timebruk. 	I 	
andre tilfeller der ingeniørfagene kun har en liten andel av ressursinnsatsen i konkurransefasen 
oppgis det at konkurransehonoraret deles etter relativ timei	nnsats, eller at firmaet som leder 	
prosessen (ofte arkitekter) får hele honoraret. 	 	
Alt i alt vurderes konkurransen som godt gjennomført, relevant	, med flotte oppgaver og en ryddig 	
prosess. 	Kåring av tre vinnere av 	sju	 	deltagere når de tre vinnerne i utgan	gspunktet var rangert, 	
oppfattes som unødvendig. 	Det vises til at loven krever parallelle prosesser, men 	hvis en vinner er 	
klar, så oppleves det som 	bortkastet 	ressursbruk å 	lokke	 	de to andre med i en siste runde	 	dersom 	
konkurransen i praksis var avgjort e	tter den første runden	.	 	 	
Kostnadene ved å delta oppfattes som høye. 	Samtlige av de 	fire 	som har besvart undersøkelsen 	
oppgir at de har hatt et økonomisk tap 	knyttet til deltagelse. 	Det er også en bred enighet om at de 	
oppgitte kravene var for detaljerte	, s	elv om konkurransen ikke oppfattes 	å være blant det verste når 	
det gjelder detaljeringskrav. 	 	
Det 	vises til at det 	tar tid å kvalifisere seg 	–	 	dette er tid som ikke alltid registreres på prosjektet. 	Blir 	
man kvalifisert må det brukes mye tid og ressurser på 	å 	utarbeide et forslag, detaljere og 	
dokumentere. 	Når det som skal leveres nesten er et ferdig forprosjekt, så kr	eves det stor innsats, og 	
oppdragsgiver får 	ifølge deltagerne 	svært mye 	mer enn de de betaler for. 	Enklere krav og mer 	
Samlet timeinnsats 05 00010 00015 00020 00025 000

Kartlegging av konkurransekostna	der i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	32	 	
 
 
skissepregede løsninger ville 	ifølge	 	en av informantene kunne gitt 	et like godt grunnlag for å kåre en 	
vinner.	 	Da kunne ressursbruken ved	 	å 	detaljere seks løsninger nesten fram til forprosjekt vært spart	 	
og heller vært allokert til vinnerløsningen	. 	Dersom det kommer vesentlige endringer i det vinnende 	
forslaget, vises det til at det er en risiko for at også detaljeringen i 	det vinnende tilb	udet i stor grad 	
kan være bortkastet arbeid. 	 	
3.4	 	Nydalsveien 32b	 	
Formålet med konkurransen 	var	 	å få utarbeidet 	et 	forslag til hvordan det historiske gamle industri	-	
bygget i Nydalsveien 32B k	un	n	e	 	bevares, samtidig som det bygges nye boliger i, på eller ved byg	get. 	
Videre 	var	 	det et ønske 	om 	å legge til rette for utadrettet virksomhet som åpner tilgangen til det til 	
nå lukkede industribygget, slik at stengte fasader kan erstattes med et aktivt og pulserende byliv. 	 	
Prosjektet er et av FutureBuilts forbildeprosje	kter 	og har	 ambisiøse mål både for bymiljø, arkitektur, 	
reduksjon i klimagassutslipp og energibruk. Prosjektet skal bli et forbilde på klimavennlige boliger 
med høy kvalitet.	 Konkurransen 	ble	 gjennomført som en begrenset prosjektkonkurranse i privat regi, 	
med bistand fra Norske arkitekters landsforbund (NAL).	 	
Følgende forbildeegenskaper er løftet fram i FutureBuilts kvalitetsprogram for prosjektet	 	(Norske 	
arkitekters la	ndsforbund , 2016)	:	 	
•	 	Byggets energibehov i drift skal være vesentlig bedre enn passivhusnivå, og med målsetning om 
nær nullenergi behov.	 	
•	 	Gjennom innovativ utvikling og nytenking sikre bevaring og ny bruk av bevaringsverdig 
bygningsmasse samtidig som de	t gis rom for nye boliger.	 	
•	 	Ikonografisk arkitektur som gjør bygget til en attraksjon i seg selv.	 	
Grunnflaten på det eksisterende bygget er ca. 6 000 m2 BTA. Et viktig moment i konkurransen var å 
finne riktig størrelse på den nye bygningsmassen, hva situasj	onen og tomten kan tåle. Derfor inne	-	 	
holder ikke programmet noen fastsatte arealer eller leilighetstall.	 	
Det har vært forutsatt at hovedstrukturen og fasader i det bevarings	-	 	verdige bygget bevares og 	
integreres i det nye prosjektet.	 	
Konkurransen var verd	t kostnadene sett fra oppdragsgivers side	. Løsningsforslagene ble godt 	
belyst	 	
Vi har fått opplyst at 	Avantor 	var fornøyd med konkurransen. 	Tilbudene vurderes å være av høy 	
kvalitet	 	og svarer på oppgaven og kriteriene	. Det vises også til at p	lan	-	 	og design 	konkurranser 	ikke 	
er så mye 	brukt av private eiendomsbyggere, men 	at 	dette var et spesielt antikvarisk bygg	 	der 	det 	
var ønskelig å få inn flere alternative løsningsforslag	.	 	Gjennom konkurransen ble også løsnings	-	
forslagene godt belyst.	 	Konku	rransen var verdt kostnadene sett fra oppdragsgivers side. 	Det nevnes 	
spesielt at det kom inn forslag fra arkitektfirmaer de i utgangspunktet ikke hadde tenkt på, og at 
åpne konkurranser er en måte å oppdage nye selskaper på. 	 	
Vinnerprosjekter er noe nedsk	alert,	 	men 	hovedtrekkene i 	k	onseptet er beholdt. 	 	
Det bli ikke brukt 	BIM i denne konkurransen. 	Oppdrag	sgiver var opptatt av designet, og mener BIM 	
hadde økt arbeidsmengden for 	tilbyderne.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om pr	osjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	33	 	
 
 
Samlet ressursbruk for konkurransedeltagerne	 	
Vi har fått informasjon 	om 	samlet ressursbruk for 	9	 	av 	10	 	konkurransedeltagere. 	 	
Vi har summert 	oppgitte timer fra 	de 9 leverandørene som har besvart spørreskjemaet, og estimert 	
timeforbruket for den tiende leverandøren med utgangspunkt 	i 	besvarelsen fra d	e øvrige 	
leverandørene. 	Dette gir 	en 	samlet	 timeinnsats for prekvalifiserings	-	 og konkurransefasen 	på	 13	 	450	 	
timer (jf 	Figur 	3	.	3	)	. 	 	
Med 9 av 10 som har besvart undersøkelsen	, blir usikkerheten i samlet timeforbruk mindre enn i de 	
to konkurransene som er presentert foran. Variasjonen i timebruk for de som har besvart 
undersøkelsen er imidlertid stor; høyeste timeinnsats er på hele 110 prosent over gjennomsnittet 
mens laveste t	imeinnsats er 56 prosent lavere enn gjennomsnittet. Dette drar usikkerheten om 	
samlet timeinnsats for samtlige 10 deltagere noe opp. 	 	
Figur 	3	.	3	 Estimert samlet timeinnsats 	
for konkurransedeltagerne i 
Nydalsvei	en 32b	 	
 
 
Figuren viser punktestimatet	 	på	 	13	 	450	 	timer	, merket 	
som et kryss i figuren. 	 	
Figuren illustrerer usikkerheten i punktestimatet i form 
av et konfidensintervall (boksen i figuren). 	 	
Lav og høy 	samlet	timeinnsats er vist som ytterpunktene 	
i figuren. 	Lav	este verdi ligger	 	7 prosent under estimert 	
verdi, mens høyeste verdi ligger 10 prose	nt over. 	 	
Punktestimatet inkluderer prekvalifiseringsfasen for de 
10	 	utvalgte teamene. 	 	
I de videre kostnadsberegningene bruker vi punkt	-	
estimatet på 	13 450	 	timer som grunnlag for de 	
deltagende 	selskapenes	 	timeinnsats.	 	
 	 	
Deltagernes vurdering 	 	
Det spesielle 	som trekkes fram 	fra deltagernes side, 	er at det var en 	F	u	t	u	r	e	B	uilt	-	konkurranse	 	i 	
kombinasjon med vernetematikk. 	Det ble spekulert i hva bygget skulle brukes 	til	, og enkelte gir også 	
uttrykk for at dette med fordel kunne vær	t oppgitt i konkur	ransegrunnlaget. Samtidig vises det til at 	
det kanskje var en del av konkurransen å finne ut hva bygget k	unne	 	brukes til. 	Det gis også uttrykk 	
for 	noe 	misnøye med at det var krav 	om 	diverse beregninger. 	Dette er arbeidskrevende og sies å ikke 	
ha noe i 	en konkurranse som handler om å få fram et konsept å gjøre. 	 	
 	«Det er ikke butikk i konkurranse»	 	
Informantene mener de har levert det som ble krevd, og ikke mer. 	Når det gjelder 	krav til 	
detaljeringsgrad	,	 	er	 	de fleste enige i at kravene var for detaljerte, men det er også noen 	som 	svarer 	
verken enig eller uenig	 	på 	utsagnet om 	detaljeringsgrad	. 	Ingen svarer helt enig	 	på utsagnet om 	at 	
Samlet timeinnsats 02 0004 0006 0008 00010 00012 00014 00016 000

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	34	 	
 
 
kravene var for detaljerte	. Det	 	framgår også av svarene at andre konkurranse	r har 	hatt adskillig mer 	
detaljerte krav. 	Av de	 som har besvart spørsmålet om øk	onomi	,	 oppgir samtlige at de har hatt et tap 	
ved deltagelse, dvs at 	honoraret 	ikke 	på langt nær dekker kostnadene. 	Det presiseres at det ikke er 	
noen forventning om 	gevinst for	 	å delta i konkurranser, men at det bør kunne forventes at i det 	
minste vinneren går med overskudd. 	Det antydes også at oppdragsgivere på et generelt grunnlag 	
utnytter konkurransesituasjonen til 	å få gjennomført beregninger og prosjektering som strengt tat	t 	
burde være en del av forprosjektet og også betales deretter. 	 	
3.5	 	Regjeringskvartalet	 	
Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å gjennomføre en 	
begrenset plan	-	 	og designkonkurranse om utforming av nytt regjeringskvartal. 	Etter en 	
prekvalifisering ble 	s	ju	 	team invitert til å delta i en plan og designkonkurranse	. 	 	
Prosjektet hadde vært gjennom en ekstern kvalitetssikring (KS1) av konseptvalgutredning (KVU) og 
påfølgende regjeringsbeslutning i perioden 2013	-	2014. Det hadde også vært gjennomført en statlig 	
re	guleringsplan, inkludert en idéfase i form av parallelle oppdrag før plan og designkonkurransen ble 	
utlyst. 	 	
Samfunnsm	å	let for prosjektet er definert som:	 	
Regjeringskvartalet er et effektivt departementsfellesskap med nødvendig sikkerhet i et langtids	-	
pers	pektiv.	 	
Effektm	å	lene for prosjektet er definert som:	 	
•	 	Har fleksibilitet med hensyn til kapasitet	 	
•	 	Har nødvendig sikkerhetsnivå	 	
•	 	Har høy effektivitet	 	
•	 	Har fleksibilitet i forhold til endring av struktur, oppgavefordeling og arbeidsformer	 	
•	 	Har en høy miljøstandar	d	 	
•	 	Godt bymiljø, representativitet og tilgjengelighet	 	
3.5.1	 	Om konkurransen	
4	
 	
Plan	-	 	og designkonkurransen ble avsluttet i november 2017 da Statsbygg inngikk 	
prosjekteringskontrakt med Team Urbis som stod bak løsningsforslaget Adapt.	 	Bak det vinnende 	
forslaget stod	 	Team Urbis sine arkitekter, ingeniører og andre rådgivere. 	 	
Til sammen var	 59 firmaer	 involvert i 	de sju konkurrerende teamene	, og av disse var det 	20 	arkitekt	-	
kontor.	 	Statsbygg oppgir at den valgte 	konkurranseform	en	 	ga Statsbygg trygghet for at best muli	g 	
løsning kunne velges, at sikkerhetsaspektet ble ivaretatt og at åpenhet og offentlighet ble hensyntatt.	 	
Juryen plukket ut to vinnere som gikk videre til sluttforhandlinger med Statsbygg.	 	Etter en 	
forhandlings	runde med Statsbygg 	ble vinneren kåret i september 2017. 	I oktober 2017 klagde den 	
 	 	 	
4	 Dette avsnittet bygger på informasjon hentet fra Statsbygg; 	https://statsbygg.no/Prosjekter	-	og	-	
eiendommer/Byggeprosjekter/Regjeringskvartal	-	nytt/utviklingsfasen/Arkitektkonkurranse1/

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	35	 	
 
 
andre vinneren, G8+, på tildelingen av kontrakten. Etter en gjennomgang av klagepunktene med 
juridisk bistand fra Regjeringsadvokaten	,	 konkluderte Statsbygg med at klagen ikke kunne tas til føl	ge.	 	
Statsbygg og Team Urbis underskrev 	prosjekteringskontrakten 	i november 2017. Det innebar at det 	
var Adapt som skulle legges til grunn for den videre utviklingen av nytt regjeringskvartal.	 	
Løsningsforslagene er offentlig (se 	https://statsbygg.no/Prosjekter	-	og	-	
eiendommer/Byggeprosjekter/Regjeringskvartal	-	nytt/utviklingsfasen/Arkitektkonkurra	nse1/Ovrige	-	
konkurransedeltakere/	)	 	
Av	gjørelsen er klagd inn til Kofa	 	
7. mai 	2018 	sendte delta	ge	r	n	e 	fra	 	fem av de sju teamene som deltok i konkurransen om 	
Regjeringskvartalet inn en klage til Kofa, Klagenemda for offentlige anskaffelser. 	 	
Som følge av den p	ågående klagesaken har Statsbygg 	ikke ønsket å kommentere eller å gi 	
bakgrunnsinformasjon om konkurransen	 	utover det som ligger offentlig tilgjengelig på deres 	
hjemmeside	. 	 	
Samlet ressursbruk for konkurransedeltagerne	 	
Med 59 selskaper involvert bak de 7 	deltagende teamene i konkurransen	,	 	må det også forventes en 	
stor samlet timeinnsats	,	 både i prekvalifiseringsfasen og i 	etableringsfasen for hvert av de deltagende 	
teamene. 	Konkurransen antas å 	ha 	ha	tt	 	et forholdsvis stort timepådrag til dialog	, forhandlinger og 	
posisjoneringer i forbindelse med etablering av teamene som ikke nødvendigvis er timeført på 
prosjektet. 	I likhet med de øvrige konkurransene har vi bedt de deltagende t	ea	mene fylle ut et 	
spørre	skjema der de 	blant annet oppgir timebruk og andre kostnader fordelt på faser og faggrupper. 	 	
Seks 	av de sju deltagende teamene har besvart spørreskjemaet. 	E	n av besvarelsene vurderes som 	
såpass ufullstendig at vi har v	algt å ta den ut av grunnlaget for es	timeringen av samlet timeinnsats. 	
Vi står da igjen med 	fem 	besvarelser som utgangspunkt for å estimere samlet timeinnsats og øvrige 	
kostnader for sju selskaper. 	På bakgrunn av foreliggende dokumentasjon anslår vi den samlede 	
timeinnsatsen fra de sju teamen	e til 	41	 	858	 	timer (jf 	Figur 	3	.	4	)	 	
Spredningen i deltagernes oppgitte timeinnsats er også i denne konkurransen stor. Laveste 
timeinnsats ligger 41 prosent under gjennomsnitte	t av de som har besvart, mens høyeste timeinnsatt 	
ligger 15 prosent høyere enn gjennomsnittet. Den laveste timeinnsatsen framstår som en såkalt 
outliner, men vi har ikke grunnlag for å kunne vurdere om de som ikke har besvart undersøkelsen er 
i samme kateg	ori eller om de ligger i den øvre delen av skalaen. Dette bidrar til å øke 	
usikkerhetsspennet i e	stimert samlet timeinnsats.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	36	 	
 
 	
Figur 	3	.	4	 Estimert samlet timeinnsats 	
for konkurransedeltagerne i 
Regjeringskvartalet	 	
 
 
Figuren viser punktestimatet på 	41	 	858	 	timer	, merket 	
som et kryss i figuren. 	 	
Lav og høy 	samlet 	timeinnsats er vist som ytterpunktene 	
i figuren. 	 	
Punktestimatet inkluderer prekv	alifiseringsfasen for de 	
sju	 	utvalgte teamene. 	 	
Medianen for de som har oppgitt 	timeforbruk 	gir et 	
høyere 	timeforbruk 	enn den estimerte verdien	 	(se 	
punkt på linjen i boksen i figuren). 	Det kan 	
argumenteres for at median	verdien burde vært dobbelt 	
vektet 	i 	forhold til hvert av ytterpunktene. 	Med kun f	ire	 	
svar og store variasjoner i svarene	, har vi ikke 	funnet det 	
riktig å legge større vekt på midtverdien enn 
ytterpunktene i estimeringen. 	 	Figuren synliggjør 	
usikkerheten i punktestimatet	. Vi kan ikke utelukke	 	at 	
noen av de som ikke har svart 	på 	spørreskjemaet kan ha 	
en timebruk som ligger 	over og/eller under det vi har 	
antatt som ytterpunkter. 	 	
I de videre kostnadsberegningene bruker vi punkt	-	
estimatet på 	41	 	858	 	timer som grunnlag for de 	
deltagende 	selskapenes	 	timeinnsats.	 	
 	 	
Deltagernes vurdering 	 	
Prekvalifisering; kun en formalitet eller e	t krevende stykke arbeid?	 	
Det er ulike oppfatninger av 	prekvalifiseringsfasen. 	På den ene siden gis det uttrykk for at den var 	
svært omfattende 	med hensyn til krav om teamsammensetning	 	og dokumentasjon	. Det vi	ses til at 	
alle fag måtte være med; 	bygg, elektro, sikkerhet, grunnforhold, miljø, landskap osv	, og at det 	derfor 	
gikk	 mye tid	 til å sette sammen og koordinere 	et 	team. Andre 	gir uttrykk for at	 prekvalifiseringen 	var 	
en 	ren 	formalitet som ikke var spesielt krevende. 	Noe av forklaringen bak disse ytterpunktene synes 	
å være knyttet til i hvilken grad de respektive selskapene allere	de hadde etablerte 	
samarbeidsrelasjoner og erfaring fra samarbeid med 	andre 	relevante 	faggrupper	 	og selskaper	. 	Det 	
Samlet timeinnsats 05 00010 00015 00020 00025 00030 00035 00040 00045 000

Kartlegging av k	onkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	37	 	
 
 
framgår også at det er ulik praksis mht timeføring 	på dialog og posisjonering for å etablere team og 	
komme fram til avtaler 	mellom involverte selskaper. 	 	
 	«Enten ned på detaljeringen. Eller betale honorar i størrelsesorden tre ganger. Alt for lite det og»	 	
Regjeringskvartalet oppfatte	s	 	som spesielt med krav om en høy detaljeringsgrad på et omfattende 	
prosjekt, noe som nødvendigv	is må resulterer i mye arbeid. Det gis uttrykk for forståelse for at 	
oppdragsgiver i dette prosjektet ønsket detaljer, men det er en stor grad av konsensus om at det 
ikke var sammenheng mellom kravene 	til det som skulle leveres 	og betalingen.	 	 	
Konkurransen	 krevde at tilbyderne måtte sette seg inn i mye dokum	entasjon	,	 og at rammene for de	t	 	
som skulle leveres var snevret inn. 	Detaljeringskravet hevdes å dempe mulighetene for kreativitet, 	
med 	liten spennvidde i løsningsforslagene som resultat. 	Kravet 	om at gje	nnomførbarhet i alle fag 	
skulle dokumenteres med et høyt detaljeringsnivå	,	 	nevnes som eksempel	 	på et arbeidsbelastende 	
krav	. 	Det 	hevdes	 	at	 	dokumentasjon av gjennomførbarhet krever tre til fire ganger så mye 	
prosjektering	, uten at dette sies å være viktig f	or juryen som skal bedømme tilb	udene. 	Med en	 	stor 	
prosjektgruppe 	og høye detaljeringskrav, blir også arbeidsmengden stor, og da spesielt for arkitekten	 	
eller prosjektledelsen	 	som skal lede arbeidet. 	 	
 	«	Statsbygg tror at de har mer kontroll på kostnadene me	d så mye detaljeringer. Er det noe vits, 	
når det uansett kommer til å bli endringer	? 	Dersom det viser seg at det blir for dyrt, så jobber 	
man for å gjøre det billigere. Det er jo helt vanlig.	»	 	
Betalingen oppfattes som dårlig, noe deltagerne var forberedt p	å da de gikk inn i konkurransen. 	Med 	
krav til å detaljere 	noe som uansett blir endret, stilles det spørsmål ved meningen med detaljerings	–	
kravene. 	M	ed en større sammenheng mellom betaling og 	krav til tilbudene 	ville oppdragsgiver blitt 	
tvunget til å velge 	og vurdere hvor 	omfattende krav oppdragsgiver har	 	råd til å 	kreve	. 	Dette 	sies å 	
kunne 	gi 	oppdrag	sgiver et insentiv til å tenke seg om	,	 og ikke be mange selskaper 	om å 	lage noe som 	
uansett ikke skal brukes, elle	r som	 	uansett skal endres. 	 	
 	«	Men når det blir så omfattende. Så er risikoen for høy. Det er betalt for dårlig. De må betale 	
veldig mye mer for den typen konkurranser	»	. 	 	
På tross av 	at de fleste 	gir uttrykk for at deltagelse i 	plan	-	 	og designkonkurranser	 	e	r 	dårlig butikk, 	
understrekes det også at	 konkurransen har mange fordeler og at 	denne type konkurranse	r	 er ønsket	. 	
Alternativet sies å være priskonkurranser, med risiko for dumping 	der det er vanskelig å 	sammenli	gne 	
pris og kvalitet.	 	 	
«Dobbeltkonkurranser»	 	der det først konkurreres om 	design og løsningsforslag 	der en jury velger 	
flere vinner	e	 	som deretter må konkurrere på pris, oppfattes 	som 	en måte å presse prisen på	 	fra 	
oppdragsgivers side. Samtidig øker det arbeidsmengden for de som kommer til siste runde	. 	Det 	
framkommer også at det er litt ulike synspunkter på krav om å bruke BIM. 	3d	-	modeller	 	sies å være 	
et greit krav, og noe som er enkelt å	 	levere. BIM gir mulighe	ter for å printe ut i 3d	, men	 	det reises 	
tvil om juryen faktisk har 	benyttet seg av denne muligheten	. 	 	
«Statsbygg	 	har fremmet BIM modell som 	en 	viktig del av norske byggesaker som kanskje er 	
positivt. Når de krever det 	i plan	-	 	og designkonkurranser	 	så er d	et mye ekstra arbeid. Og da lurer 	
vi på om det de får igjen er verdt alt ekstraarbeidet.	»	 	
Intervjuene gav også litt ulike synspunkter og kommentarer på hvorvidt juryen hadde fulgt kriteriene 
og 	om konkurransen var riktig gjennomført. 	Med en klagesa	k	 	til Ko	fa fra fem av sju

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designko	nkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	38	 	
 
 
konkurransedeltagere, 	har vi ikke vurdert det som hensiktsmessig å referer synspunkter 	på dette 	
spørsmålet	. 	 	
3.6	 	Urban +	 	
Entra ASA utlyste i 2014 en internasjonal arkitekt	-	 	og innovasjonskonkurranse om et nytt og 	
miljøvennlig kontorbygg på Lilletorget midt i Oslo. Prosjektet har fått navnet Urban+. Det skal bli et 
plusshus og Entra samarbeider tett med FutureBuilt. 	Det kom i	nn	 	16 forslag i konkurransen	, hvorav 	
juryen plukket ut fire 	forslag med tilhørende team som gikk videre	 	i konkurransen. 	 	
Prosjektet skal gi e	t nytt og miljøvennlig kontorbygg på Lilletorget midt i Oslo.	 	Det er en	 	FutureBuilt	-	
pilot og skal møte alle FutureBuilts krav til plussenergibygg, og skal også oppnå klassifiseringen 
BREEAM NOR Outstanding. 	Det er også satt mål om	 reduksjon av karbonutslipp, universell utforming 	
og økonomisk gjennomførbarhet.	 	
Samlet ressursbr	uk for konkurransedeltagerne	 	
Tre av de fire konkurrerende teamene har besvart spørreskjemaet, men kun to av disse har 	fylt ut 	
spørsmålene om timeinnsats. 	Dette gir et svakt grunnlag for å estimere 	samlet ressursinnsats i 	
konkurransen. 	Basert på utfylte spø	rreskjema og innspill fra øvrige deltagere anslår vi den samlede 	
timeinnsatsen for de fire konkurransedeltagerne til 8	 	500 timer (jf 	Figur 	3	.	5	). 	For å sikre deltagernes 	
anon	ymitet og konkurranse	sensitiv informasjon har vi valgt å legge en symmetrisk usikkerhet rundt 	
punktestimatet 	på +/	-	 	25 prosent. 	Punktestimatet er korrigert 	med basis i tilleggsinformasjon 	og 	
vurderinger	.	 	 	
Variasjonen i oppgitt timeinnsats for de to som har	 	besvart er lav; +/	-	 	10 prosent.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	39	 	
 
 	
Figur 	3	.	5	 Estimert samlet timeinnsats 	
for konkurransedeltagerne i 	Urban +	 	
Figuren viser punktestimatet på	 	8	 	500	 	timer, merket 	
som et kryss i figuren. 	 	
Figuren illustrerer usikkerheten i punktestimatet i form 
av et konfidensintervall (boksen i figuren). 	Summen av 	
timeinnsatsen til de to som har oppgitt 	dette ligger 	
innenfor boksen	, men 	usikkerheten og gjennomsnittet 	
et 	korrigert på bakgrunn av annen informasjon. 	
Usikkerheten er gjort symmetrisk 	for å sikre selskapenes 	
anonymitet. 	 	
Punktestimatet inkluderer prekvalifiseringsfasen for de 
fire	 	utvalgte teamene. 	 	
I de videre kostnadsberegningene bruker vi punkt	-	
estimatet 	på 	8	 	500 	timer som grunnlag for de 	
deltagende 	selskapenes	 	timeinnsats.	 	
 	
Deltagernes vurderinger	 	
Lilletorget 	oppfattes som	 	en helt grei konkurranse	 	å forholde seg til	. Det anslås at innsatsen for å 	
delta tilsvarte om lag tre ganger honoraret og at 	det stort sett var likt for alle	. 	 	
Det trekkes fram at man i denne konkurransen startet med ¼ sannsynlighet for å vinne. Prosjektets 
størrelser tilsier at det er sannsynlig å kunne tjene inn igjen det man har investert i prosjektperioden. 
Konkurransen var 	ifølge denne informanten verdt å delta på. 	 	
3.7	 	Generelle betraktninger fra 	innkjøpere og tilbydere	 	
I tillegg til å vurdere hver enkelt konkurranse har både tilbydere og innkjøpere gitt noen generelle 
betraktninger rundt plan	-	 	og designkonkurranser. Videre i d	ette avsnittet oppsummerer vi de 	
generelle innspillene som er gitt under intervjuene. 	 	
For det første synes det å være en generell enighet på tilbydersiden om at dokumentasjonskravene 
i plan	-	 	og designkonkurranser har økt. Flere antyder at oppdragsgivere, og da kanskje særlig 	
offentlige oppdragsgivere, er 	engstelige	 	for å gjøre feil	 	og at de derfor etterspør mer enn det 	
regelverket krever. 	Det antydes også 	at 	oppdragsgivere tror de får 	større kontroll 	og 	at risikoen i 	
gjennomføringsfasen reduseres dersom det kreves detaljer	te løsningsforslag og beregninger	 	i 	
konkurransefasen	, framfor 	å be om 	mer overordnede ideskisser. Når løsningene uansett må 	
forventes å revideres og tilpasses 	budsjett	rammer og behov gjennom forprosjektet, mener 	
tilbydersiden at mye av detaljeringen som kreves 	i konkurransefasen 	er bortkastet arbeid. 	Det	te	 	gir 	
uforholdsmessig mye arbeid uten 	at tilbyderne opplever at det er en	 	tilsvarende 	nytteverdi. 	 	
Det er en unison f	orståelse på tilbydersiden om at 	detaljeringskravene kan reduseres uten at dette 	
går ut over kvaliteten	 	på løsningene	. Flere understreker at de er for konkurranser 	der man kan 	
konkurrere om løsningsforslag, 	men at 	kravene til leveransene kan	 	gjøres enklere	 	uten at dette 	
trenger 	å 	gå på bekostning av 	kvaliteten og juryens muligheter til å kåre en (eller flere) vinner(e)	. 	
Samlet timeinnsats 02 0004 0006 0008 00010 00012 000

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	40	 	
 
 
Dersom oppdragsgiver ønsker detaljer, prosjektering og beregninger for alle skissene, 	bør de etter 	
tilbydernes mening,	 	også i større grad e	nn i dag	, 	betale for dette arbeidet. 	 	
En av respondentene lurte på om økte krav kan henge sammen med økt bruk av konsulenter hos 
byggherre. 	Det kan virke som konsulentene til byggherre skaper mer arbeid for å at de skal få en 	
større del av budsjettet. 	Jo flere krav som stilles, dess mer kan oppdragsgivers rådgiver fakturere. 	
Andre 	peker på kjøpermakt og 	at det fra kjøpers side er lett 	å	 	presse	 	leverandørene i denne type 	
konkurranser. Dette bekreftes til en viss grad fra kjøpersiden der det gis uttrykk for at det ikke 
oppfattes som at det etterspørres for mye så lenge det er mange leverandører som ønsker å 	delta i 	
konkurransene. 	Markedet brukes 	bevisst til å framskaffe ideer og løsninger	. Så lenge de	t	 	leveres et 	
tilstrekkelig antall svar på forespørsler	, oppfatter ikke nødvendigvis innkjøpssiden at de ber om for 	
mye. 	Oppdragsgiver spør, og markedet svarer. 	Fra innkjøpssiden 	framkommer det også sy	nspunkter 	
i retning av at markedsaktørene uansett krav og honorar vil levere mer 	enn det spørres om, og at 	
det derfor aldri vil oppfattes som at honoraret i en plan	-	 	og designkonkurranse vil være tilstrekkelig.	 	
Samtidig gis det uttrykk for at oppdragsgiver	siden ikke ønsker å be om mer detaljer og beregninger 	
enn nødvendig, men hva som oppfattes som nødvendig og tilstrekkelig kan variere og avhenge av 
hvilken side av bordet som spørres. 	 	
3.7.1	 	Prosjektet i andre enden av konkurransen	 	
Flere viser til 	erfaringer der	 prosjekter det konkurreres om ikke realiseres. 	Motivasjonen for å 	levere 	
løsningsskisser 	der honoraret for arbeidet ligger langt under markedspris	,	 	er prosjektet i den andre 	
enden av konkurransen. Når prosjektene ikke realiseres, oppfattes det som en utny	ttelse av 	
markedsaktørene 	der byggherre for en billig penge får testet ut og vurdert et mulighetsrom som 	skal 	
gå inn i et beslutningsgrunnlag. Prosjektene kan stoppes av 	politiske eller finansielle årsaker. I begge 	
tilfeller 	oppfattes det som at bransjen u	tnyttes 	til å gi innspill til et beslutningsgrunnlag	 	som handler 	
om prosjekt 	–	 	ikke prosjekt, framfor løsningsskisser til et prosjekt som er vedtatt gjennomført	. 	 	 	
Konkurransedeltagerne er 	bevisst	 at arbeidet med å utarbeide løsningsforslag er underfinansiert	 når 	
de går inn i en plan	-	 	og designkonkurranse	, men 	viser 	til 	at prosjektene i den andre enden ofte er av 	
en størrelse som gjør at innsatsen kan tjenes inn. 	Utfordringen flere tar opp er 	tilfe	ller der 	
konkurransekostnadene blir høye, og det som utarbeides i konkurransefasen uansett må omarbeides 
eller redesignes. 	Da er det gjort mye bortkastet arbeid i konkurransefasen som ikke lar seg tjene inn 	
i prosjektfasen. 	Store prosjekter kan 	ifølge	 	fler	e av informantene gi større muligheter til å tjene inn 	
konkurransekostnadene 	ved gevinst enn små	 prosjekter	. Samtidig krever store prosjekter en relativt 	
større egenandel og gir dermed også en større risikoeksponering som kan være vanskelig for små 
selskap	er å håndtere. 	 	
På tilbydersiden er det flere som oppgir at de er kritiske til prosjekter i flere faser, der det er 
konkurranser og opsjoner på det samme prosjektet, og det må konkurreres om neste trinn. 	Det vises 	
til at det først og fremst er Statsbygg so	m bruker trinnvise konkurranser der det kåres flere vinnere 	
som må konkurrere i en finalerunde om den endelige seieren. Hvis siste runden er begrunnet i et 
ønske om å redusere risikoen i gjennomføringsfasen eller den økonomiske risikoen, argumenteres 
det f	or at arbeidet med å tilpasse prosjektet til budsjett eller andre krav, også bør betales av 	
oppdragsgiver. 	 	
Flere på tilbydersiden stiller spørsmål ved den generelle kompetansen 	hos innkjøpere og de 	
rådgiverne innkjøper støtter seg på. Det framkommer synspunkter i retning av at 	oppdragsgiveres

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	41	 	
 
 
rådgive	re	 kan være 	urealistisk ambisiøse mht løsninger, og at det kan være en manglende forståelse 	
for hva som skal til for å utarbeide 	god	e løsninger	. Dette kan blant annet få utslag i form av krav til 	
bred bemanning der «alle» fag skal med og dokumentere	s	 	i utformingen 	løsningsforslagene	.	 	
Resultatet kan bli lange, og gjerne flere konkurransefaser, og en kort gjennomføringsfase. I verste 
fal	l hevdes det at selv vinneren kan bli en taper når prosjektfasen og konkurransefasen blir like lange, 	
og like omfattende. 	 	
Hvorvidt innkjøper bruker eksterne rådgivere som støtte i anskaffelsesprosessen varierer. I noen 
tilfeller vil en byggherre kun baser	e seg på egen kompetanse, mens i andre tilfeller vil eksterne 	
rådgivere hentes inn for å assistere byggherre i utformingen av konkurransegrunnlaget, evaluering 
av tilbudene eller annen prosesstøtte. Byggherres rådgivergruppe kan bestå av arkitekter, 
ingeni	ører, prosjektledere mv. De eksterne rådgiverne er uavhengige og har i utgangspunktet ikke 	
noen interesser i konkurransen. De kan likevel ha insentiver som 	ikke alltid sammenfaller med 	
oppdragsgiver og	/eller	 	konkurransedeltagerne, og som i noen tilfeller kan være en av flere 	
forklaringsvariable bak krav som øker konkurransekostnadene. 	 	
Det vises til 	at 	i	nsentive	ne	 	for 	tilbyderne 	i utgangspunktet er sterke, og da kanskje særlige på store 	
prosjekter og signalpr	osjekter	. 	For byggherrer som ønsker å gjøre et godt kjøp ligger forho	l	dene 	
dermed godt til rette	 	for å presse prisen	 	og å få utarbeidet løsningsforslag med langt høyere verdi 	
enn det konkurransehonoraret reflekterer	. 	Dette vil 	ifølge	 flere 	av informantene 	bidra til en utarming 	
av bransjen. 	 	
Krav om flerfaglig team er kostnadsdrivende	,	 	men kan være	 	verdifremmende 	 	
Flere tar til orde for at det er betydelig mer omfattende og krevende å svare ut prosjekter der det 
stilles krav om tverrfaglige team. Det er også	 	enighet om at merarbeidet, og kanskje særlig det 	
«ubetalte» merarbeidet 	ofte faller på arkitektene	. Det siste skyldes at andre faggrupper 	i noen 	
tilfeller	 	må kjøpes inn til markedspris for å levere på sine fago	mråder i løsningsforslaget. Dette igjen 	
skyld	es at de ikke nødvendigvis får noen oppgaver eller volum ved gevinst, og derfor ikke har de 	
samme ins	entivene til å utarbeide løsninger uten at det betales for bistanden. 	I andre tilfeller kan 	
andre faggrupper få en stor andel av volumet ved gevinst, og de	rfor bidra kostnadsfritt i 	
konkurransefasen	 	og la hele konkurransehonoraret tilfalle den parten som bærer den største 	
arbeidsbyrden i konkurransefasen. Kartleggingen av de fem konkurransene viser begge varianter. 	 	
Det tar 	uansett	 	mer tid og krever mer 	koordinering i prosjekter der det kreves tverrfaglige team. 	
Honorarene i konkurranser der tverrfaglig team kreves, tar ikke nødvendigvis høyde for kostnadene 
og merarbeidet som følger med tverrfaglige team i et skisseprosjekt. Der tve	rrfaglige team 	kreves,	 	
samtidig som løsningene på alle områder skal beskrives i detalj og dokumenteres, er i praksis 
prosjektet komme svært langt, og ofte langt inn i de	t	 	som vanligvis defineres som et forprosjekt. 	
Betalingen reflekterer ifølge tilbydersid	en ikke disse kravene.	 	 	
3.7.2	 	Ofte uklare bestillinger og krav	 	
Bestillingene i de fem undersøkte konkurransene vurderes som rimelig gode. Samtidig er det flere 
som viser til at bestillingene og konkurranseprogrammene ofte er upresise og at det er uklart hva 
som egentlig etterspørres.	 	Det vises til at særlig små kommuner ikke har erfaring med 	
konkurranseformen og derfor kan ha 	både 	utydelige og st	r	enge krav.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	42	 	
 
 
I tilfeller der bestillingen oppfattes som uklar, oppfattes det som rasjonelt å sikre seg gjennom å 
«overlevere». En overleverin	g kan gi et konkurransefortrinn dersom kriteriene og kravene er uklare, 	
mens konsekvensene av å ikke svare på det oppdragsgiver forventer	,	 	kan være at løsningen 	
underkjennes, eller plasseres bak andre løsninger der tilbyderne har strukket seg. 	 	
Med klare k	rav og kriterier, med tilhørende tillitt til juryen, vil det ikke være noe poeng å overlevere. 	 	
3.7.3	 	Åpne eller lukkede konkurranser?	 	
Leverandørsiden	 	synes å være delt mht preferanser om åpne eller lukkede konkurranser. Åpne 	
konkurranser gir muligheter for ukje	nte arkitektkontorer 	og prosjekteringsselskaper 	til 	å vise seg 	
fram, gitt at det ikke krever at de må selge inn med tverrfaglige team. Samtidig vises det til at å	pne 	
konkurranser er hardere p	å grunn av konkurranse 	fra et presset	 	marked i Europa	. 	Fra tilbyd	ersiden 	
sies det at de	 	tvinges 	til	 	å prioritere konkurranser med prekvalifisering og honorert 	
konkurransedeltagelse	 	for å overleve økonomisk	. Det oppfattes uansett som en investering å delta i 	
konkurranser og flere hevder at de ikke klare	r	 	å dekke inn kost	nadene selv om de vinner	. Det er 	
likevel en investering 	flere	 	oppgir at de 	er motivert for å ta, og som de gjerne tar hvert år	, men 	
innenfor et rimelig nivå. Blir kostnadene ved deltagelse i denne type konkurranser for høye, vil det 
bli færre igjen i 	markedet som konkurrerer om denne type prosjekter	. Konkurranseformen byr på 	
fordeler og flere understreker at en konkurranse om løsninger i mange tilfeller vil gi bedre løsninger 
for byggherre og samfunnet enn bestilte løsninger fra utvalgte 	leverandører	.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte p	lan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	43	 	
 
 	
4	 	Resultater fra 	kostnadsanalysen	 	
I dette kapitlet presenterer vi kostnadsanalysen	 	fra undersøkelsene som ble presentert i kapittel 3. 	
Kapitlet starter med å redegjøre for beregningsforutsetninger og inngangsdata, før vi presenterer 
resultatene. Til slutt i	 	kapitlet sammenlikner vi funnene med resultatene fra den danske 	
undersøkelsen. 	 	
4.1	 	Beregning	 	av konkurransekostnader 	 	
Anslått tidsbruk for konkurransedeltagerne med vurderinger fra både byggherre og tilbydere er 
presentert i kapittel 	3	. 	Resultatene er brukt som inngangsdata i kostnadsberegningene. 	For å 	
beregne kostnadene ved konkurransedeltagelse har	 	vi brukt lønnsstatistikk fra fagforeninger og SSB 	
til å beregne 	lønnsutgif	ter	.	 	For å beregne 	de direkte arbeidskraftkostnadene (	lønnskostnadene	)	, er 	
lønnsutgifter ganget med en faktor for sosiale kostnader	 	(lønn *1,3 = Lønnskostnad)	. 	 	
Produksjonskostnad 	betegner tilbydernes faktiske kostnader og viser hvor 	mye tilbyderne må tjene 	
for å dekke alle kostnader 	ved konkurransedeltagelse 	og gå i balanse	, 	eller i null. I den danske 	
rapporten betegnes denne kostnaden som nullpunktomsetning. Produksjonskostnadene 	er 	
beregnet ved å gange lønn med 1,7 og legge til faktisk kostnader 	(utlegg) 	som er registrert på 	
konkurransen. Kostnadene dekker lønnskostnader, administrasjon, kapitalkostnader, mv. 	 	
Markedspris/Salgspris	 	representerer alternativverdien av tilbydernes sa	mlede ressursinnsats, og 	
viser hva innsatsen bak 	konkurransebidraget	 	ville kostet med en normal fortjeneste, dvs den reelle 	
markedsprisen for leveransen. Markedsprisen framkommer ved å ta lønn ganger 2,6 og legge til 
faktiske kostnader 	(utlegg) 	som er regi	strert på konkurransen. 	 	
Faktorene som er brukt for å komme fram til de ulike kostnadskategorien	e	 	er hentet delvis fra 	
bransjen selv, delvis på bakgrunn av beregninger fra regnskapsdata (proff.no), delvis på bakgrunn av 
markeds	analyser og sist, men ikke m	inst, faglige vurderinger fra styringsgruppen med tilhørende 	
organisasjoner. Dette er samme metodikk og tilnærming som er brukt i 	Danske Arkitektvirksomheder 	
og Akademisk Arkitektforening	 	(2016)	. 	 	
Vi går kort gjennom de 	viktigste forutsetningene og beregnings	grunnlaget. 	 	
Timesatser, variasjoner og usikkerhet	 	
Vi har lagt til grunn samme gjennomsnittlige timekostnad for samtlige konkurransedeltagere og 
innkjøpssiden. Dette er en forenkling. I realiteten vil de ulike tilbyde	rne ha forskjellig 	
kompetansemiks og miks av erfarne (seniorer) og mindre erfarne medarbeidere på teamet. 
Arkitekter, landskapsarkitekter, sivilingeniører	, 	ingeniører 	og prosjektledere 	har litt forskjellig 	
lønnsnivå. 	Ansiennitet	 	og erfaring har også stor betydning for lønnsnivået. Sammensetningen av 	
eksempelvis juniorer, seniorer, prosjektassistenter og administrative ressurser varierer også på tvers 
av selskaper og fag, og har til en viss grad sammenheng med timeinnsastsen som k	reves for å svare 	
ut en konkurranse. Vi finner til dels store variasjoner på tvers av bransjen både når det gjelder lønn, 
produksjonskostnad og markedspris.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i 	byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	44	 	
 
 
Danske Arkitektvirksomheder og Akademisk Arkitektforening	 	(2016)	 	samlet inn data med 	
utgangspunkt 	i 	tilbyderens 	selvkostpriser	 	(omtalt som kostpriser)	.	 	Dette ble gjort med begrunnelse i 	
en konsensus på tvers av bransjen (i Danmark), om at konkurransebidraget primært bør dekke d	e 	
direkte kostnadene ved deltagelse i denne type konkurranser. I tillegg vises verdien av 
konkurransedeltagernes bidrag målt i salgspris	 	og nullpunktomsetning	. Salgsprisen kan sees på som 	
et uttrykk for alternativverdien på innsatsen, forutsatt at innsatse	n i tilbudet kunne vært brukt på 	
ordinære, betalte oppdrag. 	Nullpunktomsetning viser 	produksjonskostnadene, eller det selskapene 	
må ha for å gå i balanse ved 	å delta i konkurransen.	 	
I den grad vi har anslått kostnader på kjøpersiden har vi for enkelthetssk	yld brukt samme timesats 	
på oppdragsgivers side som vi har brukt på konkurransedeltagerne. 	Dette er et avvik fra 	
tilnærmingen i den danske undersøkelsen der det er 	brukt en timepris på 285 DKK (2014) for ansatte 	
og 	1200 DKK for eksterne konsulenter og 2000	 	DKK for eksterne advokater	 	(Danske 	
Arkitektvirksomheder og Akademisk Arkitektforening, 2016)	. 	 	
I likhet med den danske undersøkelsen har vi tatt utgangspunkt i lønnsstatistikken for å fastsette 
timelønn. Deretter har vi brukt 	ulike kilder for å fastsette de faktorene som er brukt for å fastsette 	
timesverdiene i hver enkelt kostnadskategori. Følgende tilnærmeringer er brukt: 	 	
–	 	Omsetning per ansatt for konkurransedeltagerne er hentet inn på 	selskaps	nivå. Tilsvarende 	
er det hentet 	inn fra 	et tilfeldig utvalg 	øvrige arkitekt	-	 	og ingeniørbedrifter. Datasettet 	
inkluderer både store og små bedrifter (kilde: Proff.no)	 	
–	 	Timepris er estimert med en forutsetning om 60, 70, 80 og 90 prosent faktureringsandel. 
Med utgangspunkt i gjennomsnittlig omsetning per ansatt fra punktet over varierer 
timeprisene fra 700 kroner til 1300 kroner. Ved å korrigere for størrelse og andre inn	tekter 	
reduseres variasjonen. Faktor (med usikkerhet) er estimert for produksjonskostnad og 
salgspris. 	 	
–	 	Timepris, salgspris, lønn og faktureringsgrad er hentet inn fra bransjen. Faktorene 	korrigert 	
for observerte markedspriser og 	drøftet med referansegrupp	en før endelige faktorer er 	
fastsatt. 	Faktorene er også avrundet med en desimal. 	 	
I 	Tabell 	4	.	1	 	oppsummerer vi kostnadskategoriene og faktorene som brukes i kostnadsanalys	en. 	 	
Tabell 	4	.	1	 	Kostnadskategorier og faktorer 	 	
Kostnadskategori	 	Faktor 	 	Definisjon / merknad	 	
Lønnskostnad	 + utgifter	 	1,	3	 	Lønnsutgifter pluss sosiale kostnader (lønn*1,	3	)	, pluss 	
direkte utlegg i 	forbindelse med konkurransen	. Kostnads	-	
kategorien tilsvarer det som benevnes 	kostpriser	 	i den 	
danske studien. 	 	
Produksjonskostnad	 	1,7	 	Lønnsutgifter pluss sosiale kostnader og 	driftskostnader	 	
(lønn*	1,7	) pluss 	utlegg i forbindelse med 	konkurransen	. 	
Kostnadskategorien tilsvarer det som 	benevnes null	-	
punktomsetning	 i den danske studien. 	 	
Markedsverdi/	Salgspris	 	2,	6	 	Lønnsutgifter pluss sosiale kostnader	, driftskostnader og 	
fortjeneste 	(lønn*2,6)	 	pluss utlegg i forbindelse med 	
konkurransen.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	45	 	
 
 
I 	Tabell 	4	.	2	 	oppsummerer vi de beregnede timeprisene som er brukt i kostnadsanalysene. 	 	
Tabell 	4	.	2	 	Inngangsverdier for beregnede kostnader / 	markedsverdi	 	
Kostnadskategori	 	verdi	 	Definisjon / merknad	 	
Timelønn	 	409 kroner	 	Vi har tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig årslønn på 
kroner 704	 	267 og forutsatt et arbeidsår på 1	 	725 timer. 	
Gjennomsnittlig årslønn for arkitekter på masternivå var 
ifølge	 	lønnsstatistikk for Arkitektbedriftene på 724181 i 	
2017. Vi har vektet med andre faggrupper 	og	 	justert noe 	
ned. 	 	
Timelønnskostnad 	 	531 kroner	 	Timelønn * 1,3 dekker arbeidsgiveravgift og andre sosiale 
kostnader	 	
Produksjonskostnad 	 	695 kroner	 	Timelønn * 1,7 dekker arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader, 
andel av faste kapitalkostnader og administrasjon for 
oppdragsmedarbeider. 	 	
Markedsverdi/Salgspris	 	1062 kroner	 	Timelønn * 2,6 gir den beregnede salgsprisen/ 
markedsprisen. Salgsprisen skal dekk	e alle kostnader og gi 	
en rimelig avkastning for selskapet totalt sett. 	 	
Andre 
konkurransekostnader	 	
(utlegg i forbindelse 
med konkurransen)	 	
Tillegg som 
beregnes per 
konkurranse	 	
Andre kostnader kan være underleverandører som har 
fakturert 	hovedleverandøren, reisekostnader, trykk og 	
andre direkte kostnader som er registrert på konkurransen	 	
Samtlige av variablene i tabellen over er på ulike måter konkurranseparametere for bedriftene. 
Lønnsnivået en bedrift kan tilby har betydning for konkurr	ansekraften i kampen om å trekke til seg 	
kompetanse. Samtidig har bedriftens samlede kompetanse, referanser og renommé betydning for 
hvilken pris markedet vil betale for tjenestene som tilbys. Bedriftens driftsoverskudd, eller 
lønnsomhet henger sammen med 	differansen mellom salgsinntekter og produksjonskostnader. 	
Oppdragsmedarbeidere, dvs de som utfører tjenester som kan selges i markedet, vil som regel ha 
noe slakk, og noe tid som ikke er salgbar. I tillegg skal salgsprisen dekke øvrig personell, 
administr	asjon, ledelse, kapitalkostnader og annet. En høy faktureringsgrad og lave administrative 	
kostnader kan gi en høy inntjening selv med lave salgspriser, mens høy kompetanse og et godt 
renommé kan gi høye markedspriser og tilhørende høy avkastning. 	 	
Prisene 	i tabellen er å betrakte som punktestimat for de ulike kostnadene/markedsverdi. Det er stor 	
spredning rundt estimatene. 	 	
Timelønnskostnadene ligger noe under det som framkommer i den danske undersøkelsen dersom 
det korrigeres for valutakurs og prisstigning	. 	 	
4.2	 	Tilbydernes 	samlede 	konkurransekostnader	 	 	
Tilbydernes 	samlede 	konkurransekostnader 	i de fem konkurransene	, 	mål	t	 	i	 	produksjonskostnad	 	og 	
markedsverdi (salgspris)	,	 	er vist i 	Figur 	4	.	1	.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	46	 	
 
 
Figur 	4	.	1	 	Tilbydernes samlede 	konkurransekostnader 	for de fem utvalgte konkurransene	.	
5	
 	
 	
Konkurransedeltagernes samlede kostnader målt i 	faktiske produksjonskostnader	,	 	summerer seg til 	
83 millioner kroner. 	Trekker vi fra konkurranse	honoraret	, blir deltagernes nettokostnader på 62 	
millioner kroner	. 	Dersom 	konkurranse	deltagerne sku	lle gått i balanse	 	økonomisk	 	på 	
konkurransedeltagelsen	, 	måtte det samlede konkurransebidrag	et 	for de fem utvalgte 	
konkurransene 	vært 	62 millioner kroner høyere. 	 	
Konkurransekostnadene for deltagerne kan også regnes 	som 	en alternativkostnad, forstått som hva 	
de respektive selskapene kunne	 	hatt av inntekter dersom den samlede ressurs	inn	satsen var 	solgt til	 	
markedspris for de aktuelle tjenestene. Verdien av ressursinnsatsen	 målt i salgspriser 	er	 beregne	t	 til 	
125	,5	 	millioner kroner. 	Leverandørenes tap blir med dette utgangspunkt på 	105 millioner kroner. 	 	
Ser vi på konkurransehonorarets prosentandel a	v 	konkurransekostnadene 	dekker det: 	 	
–	 	25 prosent av de faktiske produksjonskostnadene	 	
–	 	16 prosent av markedsverdien målt i salgspris for ressursinnsatsen	 	
Hon	orarets	 andel av 	konkurransekostnadene 	i den enkelte konkurranse 	er vist i 	Figur 	4	.	2	. 	Honorarets 	
andel av bedriftens 	produksjonskostnader	 	varierer mellom 14 og 29 prosent (jf 	Figur 	4	.	2	)	, mens 	
honora	rets andel målt i markedsverdi varierer mellom 	9 og 19 prosent. 	 	
 	 	 	
 	
-150 000 000-100 000 000-50 000 000050 000 000100 000 000150 000 000Prod uksjonskostnadMarkedsverd iKon kurransekostnaderHo nora rTap

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	47	 	
 
 
Figur 	4	.	2	 	Honorarets andel av konkurransekostnadene (beregnet gjennomsnitt)	 	
 	
 	
Figur 	4	.	2	 	viser at de to største prosjektene, Regjeringskvartalet og Livsvitenskap, dekker den største 	
andelen	 	av konkurransekostnadene, samtidig har også disse to prosjektene den desidert største 	
egeninnsatsen målt som ubetalt arbeidsinnsats og andre utlegg knyttet til konkurransedeltagelse (jf	 	
Figur 	4	.	3	)	. 	 	
Kartleggingsundersøkelsen viser litt ulik praksis med hensyn til hvordan kostnad og tap måles og 
kommuniseres	 	blant konkurransedeltagerne	. Noen synes å ha lagt timelønnskostnader til grunn for 	
vurderingene av egne kostnader, mens	 	andre har regnet kostnadene ved egen innsats med 	
utgangspunkt i 	markedspris på timeinnsatsen (f.eks 1050 kroner timen som gjennomsnitt). Som 	
nevnt i kapittel 	3	 er det o	gså ulik praksis for timeføring på denne type konkurranser. Noen registrerer 	
timebruken, mens andre ikke registrerer alle timene på timeinnsats som uansett ikke kan faktureres 
en kunde. Dette reflekterer litt ulike holdninger til konkurransekostnader og de	ltagelse i honorerte 	
konkurranser med en potensielt stor gevinst i den andre enden. Utvalget for kartleggings	-	
undersøkelsen er for lite til at ulike forklaringsvariable på forskjeller i praksis kan testes. Selskapenes 
størrelse, eieform, organisering, grad	 	av flerfaglighet, lønns	-	 	og bonussystemer i bedriften, spiller 	
trolig inn på holdninger og tilpasning til ressursbruk, kostnadsregistrering og vurderingene av 
konkurransekostnaden i forhold til konkurransehonoraret. 	 	
Hva som er den mest egnede kostnadskat	egorien for måling av konkurransekostnader kan diskuteres, 	
og avhenger av hvilke konkrete problemstillinger som skal besvares. I et ressursperspektiv kan det 
argumenteres for at det er de samlede produksjonskostnadene til konkurransedeltagerne og 
innkjøper	ne som best reflekterer konkurransekostnadene. I en vurdering av 	om det utøves	 	
markedsmakt vil salgsverdien kunne være mer egnet. I analyser der konkurransekostnadene måles i 
forhold til kontraktsverdi, er det rimelig at timeinnsatsen i konkurransefasen ve	rdsettes på samme 	
måte som i kontrakten. Lønnskostnadene kan reflektere marginalkostnadene ved konkurranse	-	
deltagelse under gitte, til dels strenge, forutsetninger	 	(jf avsnitt 	4.3	)	. Marginalkostnadene viser den 	
0 %5 %10 %15 %20 %25 %30 %35 %Kistefossd ammen barneh ageLivsviten sk apsby ggetNydalsveien 32bReg j erin gs kva rta l etUrban+Ho nora r so m a ndel a v ma rk ed sv erdi enHo nora r so m a ndel a v pro duks j ons kos tna d

Kartlegging av konkurransekostna	der i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	48	 	
 
 
laveste prisen som sikrer et dekningsbidrag for det som leveres (forutsatt at faste kostnader er 
dekket	 	og at bedriften har ledig kapasitet	). 	 	
I 	Figur 	4	.	3	 	viser vi 	hvordan konkurransedeltagernes 	produksjonskostnader	, honorar og tap fordeler 	
seg på de fem konkurransene. 	Produksjonskostnadene ligger mellom lønn og markedspris	.	 	 	
Figur 	4	.	3	 	Tilbydernes samlede økonomiske tap målt i udekkede i 	produksjons	kostnader	 	
fordelt på de fem utvalgte konkurransene	 	
 	
 	
4.3	 	Tilbydernes 	gjennomsnittlige 	ko	stnader per konkurranse	 	
Til sammen har 33 konkurranseteam deltatt på de fem 	konkurransene etter prekvalifiseringen. 	 	
Regjeringskvartalet har den største timeinnsatsen totalt og per deltagende konkurranseteam. 	Ifølge 	
våre beregninger har de sju teamene som deltok i konkurransen om Regjeringskvartalet hatt 
kostnader målt 	som lønnsko	stnader og 	utleg	g	 	i forbindelse med konkurransedeltagelse	 	på 	om lag 	
3,3 millioner kroner 	hver (beregnet gjennomsnitt). 	Av disse kostnadene dekker konkurranse	-	
honoraret 1,6 millioner kroner	, dvs at 	hver av de deltagende teamene har 	udekkede lønnskostnader 	
på 	om lag 1,7 millioner kroner hver. 	Med sju de	l	tagende team, summerer 	tapet seg til 12,2 millioner 	
kroner	 	målt i 	udekkede 	lønnskostnader og utlegg i forbindelse med konkurransen.	 	
Figur 	4	.	4	 	viser 	konkurransedeltagernes 	gjennomsnittlige 	lønnskostnader 	og utlegg på de fem 	
konkurransene. 	 	
-30 000 000-20 000 000-10 000 000010 00 00020 00 00030 00 00040 00 000Kistefo ssd ammenbarnehageLivsvitenskapsbyggetNydalsv eien 32bReg jering skv art aletUrban+Prod uksjonskostnaderHo nora rTap

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om pr	osjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	49	 	
 
 
Figur 	4	.	4	 	Konkurransedeltagernes gjennomsnittlige 	lønnskostnader	, honorar 	og udekkede 	
lønnskostnader	 (tap)	 	
 	
 	
Innenfor gitte forutsetninger	 	kan timelønnskostnaden 	som nevnt 	betraktes som marginalkostnaden 	
ved 	tjenesteproduksjonen 	hos tilbyderne	. 	Det	te forutsetter at	 	produksjonsøkningen kan 	
gjennomføres 	med eksisterende arbeidsstyrke, dvs at det er noe slakk og ledig kapasitet blant 	
oppdragsmedarbeiderne. 	Dersom 	konkurransedeltagelse	 	krever økt kapasitet, eller 	må 	fortrenge 	
andre inntektsbringende aktiviteter	 	for å ku	nne gjennomføres, så 	følger det at marginalkostnadene 	
også må være høyere enn timelønnskostnadene. 	På de	n	 	andre siden	 	kan 	det 	argumenteres for at 	
noe slakk 	på oppdragsmedarbeidere inngår som en form for faste 	kostnader	, og at 	utnyttelse av slakk 	
til inntektsgivende aktiviteter 	ikke krever full dekning av timelønnskostnadene for 	å gi lønnsomhet. 	
Dette vil i tilfelle kun gjelde 	under helt spesielle forutsetninger	 på tidspunkt eller i situasjoner der en 	
bedrift har mye ledig kapas	itet	,	 	og 	der	 	det på kort sikt er begrensede muligheter til å tilpasse 	
kapasiteten 	til	 	etterspørselen. 	 	
Dersom timelønns	kostnadene og utlegg i forbindelse med en konkurranse dekkes, kan 	deltagelse	 på 	
marginen 	forsvares så lenge	 salgsinntektene forsvarer 	kos	tnadsøkningen. Vi ser av 	Figur 	4	.	4	 at dette 	
på langt nær er tilfelle, og at de deltagende be	driftene går med tap 	som følge av at de ikke får dekket 	
timelønns	kostnadene ve	d å utarbeide løsningsforslag	 	til konkurransen. 	 	
4.3.1	 	Dekning av produksjonskostnadene nødvendig for å sikre balanse	 	
Plan	-	 	og designkonkurranser krever som nevnt at det skal utarbeides løsningsforslag, der det også 	
stilles krav til dokumentasjon av løsningenes 	gjennomførbarhet med tilhørende kostnads	-	
beregninger. Dette tilsier at det	 	krever 	både kompetanse og arbeidsinnsats for å kunne levere. 	Med 	
det 	arbeids	omfanget som konkurransene krever, 	innebærer det at 	arkitektbedrifter som ønsker å 	
delta i denne type 	konkurranser også må dedikere	,	 	og sette av kapasitet og kompetanse til 	å kunne 	
utarbeide løsningsforslag	. 	For at deltagelsen skal gå i kostnadsmessig balanse, kreves det at 	
-2 000 000-1 000 00001 000 0002 000 0003 000 0004 000 000Kistefo ssd ammenbarnehageLivsvitenskapsbyggetNydalsv eien 32bReg jering skv art aletUrban+Udekket lønn og utgifterHonnorarTap målt i markedsverdi

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	50	 	
 
 
bedriftene får dekket de reelle produksjonskostnadene ved deltagelse. 	Figur 	4	.	5	 	viser at dette langt 	
fra er tilfelle. Ifølge våre 	beregninger basert på innhentet informasjon, har de sju deltagerne i 	
konkurransen om Regjeringskvartalet hatt en gjennomsni	ttlig 	udekket 	produksjonskostnad på 4 	
millioner kroner	. 	Selv den minste konkurransen, Kistefossdammen barnehage, har 	i gjennomsnitt 	
krevd produksjonskostnader på over 700 00	0	 	kroner, med over 600	 	000 kroner som udekkede 	
kostnader som resultat	 	per deltager	.	 	Dette er kostnader som nødvendigvis må dekkes inn gjennom 	
andre aktiviteter dersom bedriftene skal kunne 	eksistere over tid. 	 	
Figur 	4	.	5	 	Konkurransedeltagernes gjennomsnittlige produksjonskostnader	, honorar og	 	
udekket produksjonskostnad (tap)	 	
 	
4.3.2	 	Løsningsforslagenes gjennomsnittlige salgspris og tap	 	målt i markedspris	 	
Blant de som har besvart kartleggingsundersøkelsen har noen oppgitt konkurransekostnadene i 
kroner 	og vurdert tapet etter dekningsbidraget fra konkurranse	honoraret er trukket fra. 	De har d	a 	
beregnet kostnadene 	med utgangspunkt i 	gjennomsnittlig salgspris. 	Salgsprisen viser verdien av 	
tjenesten dersom 	løsningsforslaget skulle vært solgt til markedsverdi. 	Salgsprisen er også et uttrykk 	
for alternativverdien til 	ressursene som er brukt til å svare på konkurransegrunnlaget og 	reflekterer 	
dermed tapt inntekt der	som ressursene i stedet var solgt til 	ordinære markedsbetingelser. 	
Salgsprisen som er oppgitt er på nivå med 	salgsprisen vi har brukt og som er vist i 	Tabell 	4	.	2	. 	 	
Oppdrag	sgiver overtar rettighetene til å bruke ideer og elementer fra leverte bidrag	, også fra de 	
tapende løsningsforslagene. 	Med 	kravene til detaljering, dokumentasjon av gjennomførbarhet og 	
kostnadsvurderinger som i	følge deltagerne er levert, har oppdragsgiver også fått 	belyst og vurdert 	
en rekke 	alternative løsninger og kostnadselementer gjennom konkurransebidragene. 	Den 	
beregnede markedsverdien av løsningsforslagene (konkurransebidragene) reflekter den prisen 
oppdr	agsgiver hadde måtte betale dersom 	de hadde bestilt løsningsforslagene til markedspris. 	 	
-6 000 000-4 000 000-2 000 00002 000 0004 000 0006 000 000Kistefo ssd ammenbarnehageLivsvitenskapsbyggetNydalsv eien 32bReg jering skv art aletUrban+Prod uksj onskostnadHonnorartap

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	51	 	
 
 
Figur 	4	.	6	 	viser gjennomsnittsverdien på løsningsforslagene 	i de fem konkurransene	 	målt i 	
markedsverdi. 	 	
Figur 	4	.	6	 	Løsningsforslagenes	 gjennomsnittlig	e	 markedsverdi (sum udekket og dekket) 	 	
 	
Markedsverdien av løsningsforslagene 	varierer fra nær 	1	 	million kroner for Kistefossdammen 	
barnehage til over 8 m	illioner kroner	 for 	utarbeidelse av løsningsforslagene 	på nytt Regjeringskvartal. 	
Konkurransehonoraret 	i konkurransen om Regjeringskvartalet gir som nevnt det største 	
dekningsbidraget, 	samtidig som 	hver enkelt tilbyder også bærer de desidert største kostnadene i 	
de	nne	 konkurransen. 	Fra forrige kapittel vet vi at arkitektene er den faggruppen som 	har den høyeste 	
belastningen og dermed også bærer den største andelen av konkurransekostnadene der flere f	ag er 	
involvert. 	 	
4.3.3	 	Samlet 	deltagertap per konkurranse 	 	
I samtlige av de fem studerte konkurransene har byggher	re dekket et konkurransehonorar 	til 	
deltagerne som har kvalifisert seg	 	til sluttkonkurransen	. Antall deltagere i prekvali	fiseringsrundene 	
og i selv	e konkurransen, tyder på at tilbyderne oppfatter deltagelse som attraktivt på tross av 	
kostnadene ved deltagelse. 	Dette kommer vi tilbake til i analyse	delen i kapittel 	5	.	 	
Konkurransehonoraret er en godtgjørelse for å levere et løsningsforslag som svarer på	 	
konkurranse	programmets krav. Oppdragsgiver får levert løsningsskisser, og i de fem undersøkte 	
konkurransene 	har 	detaljeringen og beregningene 	etter deltagernes vurderinger, vært trukket 	så 	
langt at løsningene nærmer ferdige forprosjekt. 	En vinner 	får vanl	igvis anledning til å være med på å 	
realisere prosjektet og løsningen de har 	levert. I noen tilfeller stoppes prosjektet, men vi har ikke 	
grunnlag for å anta at det vil være tilfelle i de undersøkte prosjektene. 	Vinneren må forventes å 	
kunne velte konkurransekostnadene over på prosjektfasen slik at de alt i alt kommer ut av 
deltagelsen 	med 	en gevinst	. Gevinsten skal dekke 	eventuelle tap på andre konkurranser i tillegg til 	
-6 000 000-4 000 000-2 000 00002 000 0004 000 0006 000 0008 000 000Kistefo ssd ammenbarnehageLivsvitenskapsbyggetNydalsv eien 32bReg jering skv art aletUrban+MarkedsverdiHonnorarTap målt i markedsverdi

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	52	 	
 
 
en normalavkastning på kapitel. 	 	De øvrige	 	konkurranse	deltagerne vil ha et kostnadsmessig tap ved 	
deltagelse som tilsvarer 	bedriftens udekkede kostnader. 	 	
I 	Figur 	4	.	7	 viser vi konkurransedeltagernes samlede 	kostn	ader 	målt i ulike kostnadskategorier. Urban 	
+ har færrest deltagere (4), mens Nydalsveien har 10 deltagere 	og den laveste kostnadsdekningen 	
fra konkurransehonoraret. 	 	
Figur 	4	.	7	 Samlet deltagertap per konkurranse 	 	
 	
Figuren over viser at kostnadene ved å delta i de fem undersøkte konkurransene er betydelige. Fra 
kapittel 	3	 	vet vi at de fem undersøkte konkurransene ikke er blant de verste	 	eksemplene. Det	 	
generelle bildet er at det	 	krever investeringer og at det oppfattes som kostnadskrevende å delta i 	
plan	-	 	og designkonkurranser. Flere hevder også at kostnadene ikke alltid dekkes inn selv ved seier.	 	
Fra konkurransedeltagerne hevdes det også at utviklingen går i feil retningen, dvs 	at kostnadene ved 	
deltagelse øker som følge av krav om detaljering og dokumentasjon mens gevinsten i den andre 
enden ikke endres, eller også er utsatt for prispress. 	 	
4.4	 	Hvorfor deltar bedriftene i kostnadskrevende konkurranser? 	 	
En rasjonell økonomisk aktør 	vil ikke bære kostnadene ved å delta i plan	-	 og designkonkurranser med 	
mindre det er en gevinst eller nytteside som veier opp kostnadene. Det er derfor interessant å dvele 
ved spørsmålet om hvorfor 	arkitekt	-	og ingeniør	bedrifter	 ønsker denne konkurranseform	en og velger 	
å bære de kostnadene som deltagelse krever. 	 	
05 000 00010 000 00015 000 00020 000 00025 000 00030 000 00035 000 00040 000 00045 000 00050 000 000KistefossdammenbarnehageLivsvitenskapsbyggetNyda lsveien 32bRegj eringskva rtaletUrban+Udekket lønn og utgifterUdekket produksj onskostnadTa p må lt i marke ds verd i

Kartlegging av k	onkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	53	 	
 
 
Det opplagte svaret er at gevinsten i den andre enden, dvs muligheten til å realisere en arkitektonisk 
og teknisk god 	løsning gjennom å følge prosjektet i gjennomføringsfasen, oppfattes som tilstrek	kelig 	
attraktiv til at konkurransekostnadene kan forsvares. Vinneren belønnes med prosjektarbeid og 
realisering av et 	konsept 	de har utformet fra start	. Det første sikrer vinneren lønnsomhet (gitt at 	
prosjektinntektene også dekker konkurransekostnadene), m	ens det andre gir annerkjennelse og vil i 	
mange tilfeller også gi faglig utvikling. På lengre sikt kan en seier og realisering av et prosjekt også gi 
det vinnende teamet bedre markedsposisjon, som igjen kan gi mer spennende og lønnsomme 
prosjekt i framtide	n. For deltagerne i teamet kan deres egen posisjon styrkes, med lønnsøkning eller 	
andre former for opprykk som resultat. 	 	
En rasjonell, risikonøytral aktør, vil delta i konkurransen dersom forventet gevinst er større eller lik 
kostnadene ved deltagelse. 	 	
I	følge	 	flere av prosjektdeltagerne i de undersøkte konkurransene kan lønnsomheten i disse 	
prosjektene være svak selv ved seier. Forventningsverdien ved seier kan defineres som gevinsten 
ved seier ganger sannsynlighet for seier	,	 	minus konkurransekostnadene. 	Med lav lønnsomhet selv 	
ved seier, flere deltagere og høye konkurransekostnader, framstår det som lite rasjonalt å delta i 
denne type konkurranser. 	 	
For å forstå bedriftenes ønske om å delta og melde seg på prekvalifiseringen	,	 	er det nødvendig å se 	
etter a	ndre gevinster enn de direkte kortsiktige forventede gevinstene. Vi har identifisert følgende 	
forklaringer som hyppig går igjen som svar på hvorfor arkitekt	-	 	og ingeniør	bedrifter ønsker å delta i 	
plan	-	 	og designkonkurranser: 	 	
•	 	Kompetansebygging og relasjons	bygging som gir gevinster og positiv spillover i andre 	
prosjekter	. Dette ser særlig ut til å være en relevant begrunnelse i prosjekter der det kreves 	
tverrfaglig samarbeid eller andre former for samarbeid på tvers av ulike selskaper. Innsats og 
kostnader ved å etablere relasjoner i en konkurranse	,	 	kan bygges videre på i senere 	
konkurranser og således bidra til å redusere kostnadene ved neste korsvei. Har man først 
investert i et samarbeid, kan det ligge en ekstra motivasjon i å foredle samarbeide	t for å øke 	
vinnersannsynlighet i den neste konkurransen. Kompetanse	-	 	og relasjonsbygging som 	
konkurransedeltagelse gir	,	 	kan komme til nytte i andre pågående prosjekter eller på andre 	
måter genere nye attraktive prosjekter. 	 	
•	 	Konkurransedeltagelse er en fin	 	måte å profilere seg på 	–	 	vise at man er framoverlent og 	
attraktiv for unge talenter. Det profilerer bedriften på en god måte og gjør 
rekrutteringsarbeidet enklere. 	Konk	urransedeltagelse kan spare 	kostnader til annen 	
markedsføring	 	og rekrutteringsarbeid. 	 	
•	 	Det er mye oppmerksomhet 	internt 	knyttet til å prekvalifiseres til denne typen konkurranse. 	
Det bidrar til	 	intern motivasjon	, er identitetsbyggende og gir	 	kompetanseheving. 	 	
•	 	Med mange hender som skal sysselsettes kan det oppleves som et press å kaste 	seg over 	
konkurranser på de store prosjektene. «Man tror alltid at man kan vinne og må derfor gå for 
konkurransen». Det er ikke lønnsomhet i selve konkurransene (selv ikke ved seier), men 
deltagelse begrunnes i alle de andre gevinsten	e	. 	 	 	
•	 	Det stilles krav 	om erfaring og referanser for å få off	entlige oppdrag. Offentlige oppdrag 	
representerer en stor del av markedet (om lag 50 prosent) og fungerer ofte i motkonjunktur i 
forhold til det private markedet. Det er derfor rasjonelt å ha offentlige oppdragsgivere 	i 	
kundeporteføljen. 	Plan	-	 	og designkonkurranser er en inngang til offentlige oppdrag.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designko	nkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	54	 	
 
 
Verdiene utover de økonomiske 	som følger med konkurransedeltagelse 	oppfattes som viktige	, men 	
uten tilstrekkelig lønnsomhet til å sikre økonomien i selskapet, vil heller	 	ikke de øvrige virkningene 	
ha verdi. 	 	
Flere av våre informanter gir uttrykk for at det ikke er den økonomiske gevinsten 	i prosjektet det 	
konkurreres om 	som begrunner deltagelse i plan	-	 og designkonkurranser, men alt 	«det andre»	. 	Dette 	
betyr i praksis at h	ele eller deler av reprofitten konkurreres bort. 	 	
Flere sier også at de setter av et årlig budsjett for konkurransedeltagelse og vurderer hvilke 
konkurranser de skal gå for. 	I 	vurderingen av hva de skal gå for vurderes forventet arbeidsmengde, 	
vinner	sanns	ynlighet, prosjektets attraktivitet og hvilke andre verdier, for eksempel kompetanse	-	
utvikling på ett eller flere av bedriftens satsningsområder, 	som kan begrunne deltagelse. Bedriften 	
må også ha kapasitet	 	til å kunne levere et godt konkurransebidrag. 	 	
And	re viser til at de har mange hender som skal sysselsettes og at de derfor må melde seg til de store 	
prosjektene. De ønsker ikke at andre selskaper skal få klippekort, eller operere alene i kampen om 
de store prosjektene. Ønsker man store attraktive prosjek	ter i porteføljen, er høye konkurranse	-	
kostnader prisen som må betales. 	Offentlige oppdrag er attraktive og nødvendige for å kunne stå 	
sterkere når det det konjunkturnedgang i det private markedet. 	Enkelte gir uttrykk for at det er spill 	
der alle taper, men som alle vil være med på. 	 	
En potensielt stor gevinst, kombinert med at det som hovedregel er få prosjekter av den typen som 
utlyses gjennom plan	-	 	og designkonkurranse	,	 	gjør prosjektene verdt å ko	nkurrere om. 	 	
De	t	 påpekes også at gevinstene ikke er uendelig store. Det sies eksempelvis at det neppe hadde vært 	
deltagere uten konkurransehonorar, og flere gir også uttrykk for at det er frivillig å være med, og at 
mange 	bedrifter 	velger å holde se unna 	denne type konkurranser. De ikke økonomiske gevinstene 	
og lysten til å konkurrere om de store prosjektene, behovet for å fylle på porteføljen med 	et 	stort 	
prosjekt og kapasitetssituasjonen i selskapet	,	 	kan forklare at selskapene kan ha forskjellige 	
prefera	nser for å deltagelse, gitt alt annet likt. 	 	
4.5	 	Hva vet vi om 	byggherrens (kjøpers) kostnader? 	 	
Byggherre	siden	 	i de undersøkte konkurransene har også store utgifter. Vi har 	ikke fått tilstrekkelig 	
informasjon fra b	yggherresiden til at det er mulig å estimere 	kostnadene	 	på kjøpersiden. 	
Konkurransehonoraret kommer som en utgift hos byggherren 	og er således en kostnad. I tillegg 	
krever utarbeidelse av konkurranseprogrammet, 	juryarbeid 	og 	evaluering av tilbudene	,	 	ressurser i 	
form av arbeidsinnsats hos tilbyder. 	PW	C 	(2011)	 	finner at innkjøpers 	ressursinnsats ved offentlig 	
anskaffelser over EØS terskelverdien i 2011 	var	 på samme nivå som gjennomsnittet for hver tilbyder. 	
Med utgangspunkt i informasjonen vi har 	hentet inn 	framstår d	ette som et 	noe høyt estimat for de 	
store prosjektene, men 	ser mer rim	elig	,	 	ut for det minste prosjektet i vårt utvalg; Kiste	fossdammen 	
barnehage. 	 	 	
Eks	empelvis er juryarbeidet i forbindelse med Livsvitenskap anslått til 	1000 timer	,	 i tillegg oppgis det 	
at utformingen av konkurranseprogrammet også 	er en stor kostnadspost. 	Gjennomsnittlig 	
timeinnsats fra tilbyderne i denne konkurransen ligger på i overkant	 	at 3000 timer. 	Dersom vi 	
forut	setter at utarbeidelse av konkurranseprogrammet har vært like ressurskrevende som 	
juryarbeidet	,	 kommer vi opp i 2000 timer, eller 	2/3 av gjennomsnittlig timeinnsats for tilbyderne. 	For

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	55	 	
 
 
regjeringskvartalet 	som involverte 59 se	lskaper på tilbudssiden, er det lite sannsynlig at det har vært 	
mulig for Statsbygg å ha hatt samme timeinnsats som 	en gjennomsnittlig tilbyder	 	(	mellom 3500 og 	
7500 timer). 	 	
Med stor grad av usikkerhet anslår vi 	kjøpernes ressursinnsats til å ligge mellom 	50 	og 	115 prosent 	
av	 	ressursinnsats som gjennomsnittet av tilbyderne bruker	. Det antas også at innkjøpers andel av 	
den enkelte tilbyders 	ressursinnsats avtar med størrelsen på oppdraget	 	og antall 	konkurranse	-	
deltagere	. 	 	
I tillegg kommer 	honoraret som en ko	stnadspost hos kjøper	, 	men kommer som	 	et fratrekk 	(inntekt) 	
hos konkurransedeltagerne	. 	 	
4.6	 	Resultatene sammenliknet med undersøkelse i Danmark	 	
Danske Arkitektvirksomheder og Akademisk Arkitektforening	 	(2016)	 	undersøkte fire prosjekt	-	
konkurranser og fant at tilbyderne hadde 	et tap på 24 millioner DKK målt 	i udekkede 	lønnskostnader. 	
Konkurransehonoraret gav en kostnadsdekning på 	i gjennomsnitt 32 prosent. Lønnskostnaden	e 	
dek	ker kun lønn og sosiale utgifter. Til sammenlikning finner vi at 	tilbyderne i de fem konkurransene 	
vi har undersøkt har et tap på til sammen 	47 millioner kroner målt 	i udekkede lønnskostnader. 	
Konkurransehonoraret i de norske konkurransene gir en dekn	ingsgrad 	på 41 prosent	 	målt i 	
lønnskostnader	. Dekningsgraden på de to Statsbyggprosjektene som også er de mest 	omfattende 	
konkurransene målt i timeinnsats og konkurransehonorar	,	 trekker opp gjennomsnittet for de 	norske 	
prosjektene som er undersøkt. 	 	
Dersom	 	vi sammenlikner konkurransehonorarets 	dekning av selskapenes reelle produksjons	-	
kostnader, ser vi av 	Figur 	4	.	8	 	at 	forskjellen mellom den danske undersøkelsen og vår 	undersøkelse 	
er mindre	 	enn når vi sammenlikner udekkede lønnskostnader	. Gjennomsnittlig kostnadsdekning av 	
produksjonskostnadene i den danske undersøkelser er på 	20 prosent, mens den i vår undersøkelse 	
er på 	25 prosent. Den viktigste forklaringsfaktoren 	ba	k redusert forskjell når det måles i 	
produksjonskostnader synes å være at aktørene i vår undersøkelse 	har oppgitt noe større 	utgifter i 	
forbindelse med konkurransene enn det som er tilfelle i den danske undersøkelsen. Noen av disse 
utgiftene kan skyldes at	 enkelte innkjøp av tjenester fra underleverandører er ført s	om utlegg i stedet 	
for beregnet timekostnad. 	 	
Når det kommer til konkurransedeltagerens kostn	adsdekning målt i markedspris (salgspris), er 	
forskjellen mellom den danske undersøkelsen og vår under	søkelse, ytterligere redusert. 	
Hovedforklaringen på dette punktet er at den danske undersøkelsen har brukt en faktor på 2,3 på 
lønnsutgiftene for å beregne salgspris, mens vi har brukt 2,6 (se 	avsnitt 	4.1	 	for en nærmere 	
forklaring)	.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	56	 	
 
 
Figur 	4	.	8	 	Kostnadsdekning i fire danske og fem norske prosjekt (gjennomsnitt)	 	
 	
Med små utvalg, hhv 4 og 5 prosjekter, og stor variasjon i kost	nadsdekningen mellom de ulike 	
prosjektene i hver undersøkelse (se avmerket spredning i 	Figur 	4	.	8	), har vi ikke grunnlag for si at 	
vilkårene for denne type 	konkurranser er dårlige i Danmark enn i Norge. Flere av våre informanter 	
har riktignok påpekt at danske konkurranser er mer krevende, med relativt sett dårligere 
konkurransehonorar i forhold til detaljeringskravene og oppgavens innhold. Dersom vi kun måler	 	
konkurransekostnader i rene lønnskostnader, kan dette være riktig	, men vi har ikke et tilstrekkelig 	
datagrunnlag til å kunne	 	avkrefte eller verifisere	 	påstanden. 	 	
Hensyntatt usikkerheten i begge undersøkelsene konkluderer vi med at våre funn er forbausend	e 	
sammenfallende med funnene i den danske undersøkelsen. Tatt i betraktning at denne type 
konkurranser som hovedregel er internasjonale konkurranser, eller i det minste åpne for 
internasjonal deltagelse, er det mindre overraskende at vilkårene målt i dekni	ngsbidrag ikke viser 	
vesentlige forskjeller mellom Norge og Danmark. 	 	
 
 
 	
0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %LønnskostnaderProduksjonskostnaderMarkedsverdiKostnadsdekning fire danske prosjektKostnadsdekning fem norske prosjekt

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	57	 	
 
 	
5	 	Analyse 	og konklusjoner 	 	
 	
5.1	 	Plan	-	 	og designkonkurranser skiller seg fra andre konkurranser 	 	
Plan	-	 og designkonkurranser skiller seg fra andre offentlige anskaffelser og markedskonkurranser ved 	
at det skal leveres ideer som konkretiseres gjennom en prosjektskisse eller et løsningsforslag som 
skal kunne realiseres og imøtekomme de behov og krav som	 	følger av et konkurranseprogram. 	
Oppdragsgiver overtar den materielle eiendomsretten til utkastene, mens deltagerne beholder 
opphavsretten til prosjektet. Oppdragsgiver sikrer seg også som regel retten til å kunne benytte ideer 
og momenter fra honorerte f	orslag, forutsatt at prosjektet realiseres. Konkurransehonoraret kan 	
således betraktes som betaling for en opsjon, eller rett, til å bruke ideer fra samtlige konkurranse	-	
deltagere i videreutviklingen av vinnerprosjektet. Når konkurransen i realiteten handle	r om å utvikle 	
et konkret prosjekt, må det også påregnes mer arbeid enn i konkurranser som handler om å 
posisjonere seg for å få anledning til å utvikle et prosjekt mot betaling. 	 	
Sett fra oppdragsgiveres ståsted vil tilgang på ulike ideer og løsningsskiss	er kunne gi en utforskning 	
og konkretisering av mulighetsrommet for prosjektet, samtidig som risikoen reduseres ved at flere 
alternative løsninger konkretiseres og utformes i en tidligfase før forprosjekt settes i gang. 	 	
I motsetning til de fleste andre of	fentlige anskaffelser sitter oppdragsgiver igjen med et produkt som 	
de forventningsmessig har nytte av og kan benytte etter konkurransen er avsluttet. Dette tilsier på 
den andre siden at det også kreves en relativt sett større arbeidsinnsats f	ra 	konkurrans	edeltagerne 	
side 	enn det som er tilfelle 	i andre konkurranseformer. 	 	
Konkurranseformens begrunnelse er at den 	frem	bringer arkitektoniske	 	og tekniske	 	løsninger som 	
ikke lar seg bestille, og 	a	t 	dette kan gi bedre løsningsvalg for både byggherre og samfunn. 	
U	tfordringen med konkurranseformen er høye konkurransekostnader. 	 	
5.2	 	Hva sier teorien? 	 	
Innledningsvis viste vi til Coase (1937) 	sin banebrytende artikkel som introduserte	 	begrepet 	
transaksjonskostnader	. 	Faget er senere utviklet under grenen 	transaksjonskostnadsteori 	(Williamson 	
O. , 1979)	. 	Teorien ble opprinnelig utviklet for å kunne forstå hvordan økonomiske aktiviteter kan 	
organiseres og bedrifters tilpasninger mht egenproduksjon kontra å bruke markedet. Teorien	 	kan 	
også brukes som utgangspunkt for å forstå offentlige anskaffelsesprosesser og konkurranser der 
private aktører lyser ut oppdrag og derigjennom bruker markedet for å få fram nye løsninger og å 
utvikle ideer. 	 	
Transaksjonskostnadsteorien bygger på tre g	runnleggende forutsetninger (se blant annet 	
(Williamson O. E., 1985)	 	og 	(Williamson O. E., 1991)	): 	 	
i.	 	Økonomiske aktører har begrenset rasjonalitet og begrenset evne til å kunne ta inn 
over seg komple	ks informasjon Selv om aktørenes intensjon er å være rasjonell, vil 	
realiteten likevel vise at aktørene kun er rasjonelle inntil en viss grad.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	58	 	
 
 	
ii.	 	Økonomiske aktører agerer opportunistisk. Med dette menes at både innkjøper og 
tilbyder vil forsøke å optimalise	re egen nytte. Dette kan gå på bekostning av 	
organisasjonens nytte eller avkastning. Kortsiktig nytte kan også prioriteres framfor 
langsiktig nytte. 	 	
iii.	 	Det forutsettes at partene er risikonøytrale. Med dette menes at aktørene er 
indifferent til valget mellom	 	å godta en usikker eller sikker avkastning, forutsatt at 	
forventet gjennomsnittlig verdi av usikker avkastning er lik verdien av sikker avkastning. 	 	
Begrepet begrenset rasjonalitet kan diskuteres. Det kan som vist i kapittel 4 være flere gode, og 
rasjonel	le grunner til delta i konkurranser med høye transaksjonskostnader. Markedssituasjonen og 	
ledig kapasitet, og en rekke potensielle langsiktige gevinster som ikke kommer fram når hver enkelt 
konkurranse vurderes partielt	,	 	kan gjøre 	det 	rasjonelt 	å delta i konkurranser selv om 	
forventningsverdien 	er negativ	. 	Aktørene kan også ha til hensikt å opptre 	økonomisk 	rasjonelt, men 	
andre bindinger og hensyn kan gjøre at dette 	ikke alltid er mulig. 	 	
T	ransaksjonskostnadenes tre dimmensjoner 	 	
F	or å beskrive transaksjoner er det tre dimensjoner som tillegges vekt. Den første handler om hvor 	
ofte transaksjonen gjøres, den andre retter seg mot i hvilken grad det er fortatt 
transaksjonsspesifikke investeringer, mens den tredje dreier seg om usikkerh	et knyttet til 	
investeringene. 	 	
Transaksjoner som gjennomføres som et engangstilfelle eller sporadisk, vil ha høyere 
transaksjonskostnader enn transaksjoner som gjennomføres hyppig. Dette gjelder både på innkjøps	-	 	
og tilbudssiden. Blant offentlige innkjøpere er det kun Statsbygg som kan 	sies å ha noen form for 	
frekvens på bruken av plan	-	 	og designkonkurranser. Kommuner og andre aktører vil ha mer 	
sporadisk, eller 	nær 	ingen bruk av denne konkurranseformen. Undersøkelsen blant tilbyderne i 	
konkurransene presentert foran	,	 	bekrefter at kompet	ansen hos en del innkjøpere oppfattes som 	
svak	,	 og at det dette ofte fører til uklare krav, samtidig 	som de 	kan være omfattende og strenge. Svak 	
kompetanse og manglende erfaring på innkjøpssiden er en kostnadsdriver. 	 	
Blant tilbyderne i plan	-	 og designkonku	rranser i Norge varierer hyppigheten i deltagelse i denne type 	
konkurranser. Variasjonen går fra ingen deltagelse til nær «alle» utlyste i Norge, supplert med 
deltagelse i internasjonale konkurranser. Kostnadene ved konkurransedeltagelse er normalt 
avtagen	de etter hvert som tilbyderne vinner erfaring med konkurranseformen og får opparbeidet 	
strukturkapital som kan gjøre det enklere å innfri enkelte formalkrav. 	Dette bekreftes 	til en viss grad 	
i utvalget 	h	a	r	 vi kartlagt. Vi finner at det er variasjoner i timeinn	sats i prekvalifiseringsfasen og i selve 	
konkurransefasen. Fra intervjuene framkommer det 	at noen har etablerte samarbeidsrelasjoner der 	
det er krav om tverrfaglige team, mens andre har brukt tid på å etablere kontakt og en 
samarbeidsrelasjon. Noen har	 	referanser og prosjektbeskrivelser og erfaring fra tidligere 	
konkurranser, mens andre har måtte bruke mer tid på å sette seg inn konkurransen, kravene mv. 	 	
Det kan skilles mellom fire	 	investeringstyper	;	 	stedsspesifikke, utstyrsspesifikke, kunnskapsspesifi	kke 	
og dedikerte investeringer	 	(Williamson O. E., 1985)	. 	Med stedsspesifikke investeringer menes at 	
investeringen er knyttet til en bestemt geografisk plassering, og ikke kan flyttes uten store kostnader. 
Med utstyrsspesifikke 	investeringer menes en investering i fysisk kapital, for eksempel utstyr eller 	
spesielle programvarer. Med kunnskapsspesifikke investeringer menes kunnskap som erverves blant

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte p	lan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	59	 	
 
 
de menneskelige ressursene som brukes i selve transaksjonen. Dedikerte investerin	ger kan være alt 	
fra kapasitetsutvidelser, alliansebygging, inngåelse av formelle eller uformelle samarbeidsrelasjoner 
med andre faggrupper, mv. Transaksjonskostnadene øker normalt med transaksjonenes unikhet. 	 	
Med transaksjonsspesifikke investeringer mene	s det investeringer som må gjøres for å kunne 	
gjennomføre transaksjonen. Investeringene er særegne for den spesifikke transaksjonen, og verdien 
av investeringen vil ha lavere, eller begrenset verdi i andre sammenhenger. Graden av unikhet har 
betydning for	 	om det kan hentes ut stordriftsfordeler, og muligheten til å gjenbruke hele eller deler 	
av investeringen. 	 	
En plan	-	 	og designkonkurranse gir stedspesifikke løsninger med begrenset gjenbruksverdi	 	og en høy 	
grad av unikhet	. Ifølge teorien må det da 	forventes til dels høye transaksjonsspesifikke investeringer	. 	 	
Usikkerhet om løsningen eller produktet som skal leveres kan også øke transaksjonskostnadene. 
Usikkerhet kan kreve tilpasninger underveis og etter transaksjonen er gj	ennomført. Usikkerhet 	
henger gjerne sammen med unikhet	, 	jo mer unikt et prosjekt er, dess større vil også usikkerheten 	
være. 	Krav om detaljering og dokumentasjon kan være et tiltak for å redusere innkjøpers opplevde 	
usikkerhet, noe som isolert sett vil øke	 	transaksjonskostnadene for både innkjøper og tilbyder. 	 	
5.2.1	 	Begrenset rasjonalitet og evne til å ta til seg kompleks informasjon	 	
Undersøkelsene som er presentert foran avslører langt på vei at de økonomiske aktørene har 
begrenset rasjonalitet i sine økonomisk	e tilpasninger. Konkurransedeltagerne levere	r	 	bidrag til 	
kostnader som ligger langt under marginalkostnadene der selv vinneren ofte vil ha utfordringer med 
å tjene inn konkurransekostnadene 	(målt i markedsverdi) 	gjennom prosjektperioden. 	Den rasjonelle 	
forventningsverdien for den enkelte deltager må for de aller fleste være negativ, dvs at forventet 
gevinst rasjonelt sett er lavere enn forventet kostnad. Troen på egne ferdigheter og 
gevinstmuligheter, kombinert me	d at gevinsten er stor og har mange tilleggsverdier utover den rene 	
prosjektgevinsten, gjør at det er langt flere som melder seg på konkurranser enn det som	 	er 	
økonomisk	 	rasjonelt 	dersom vi med dette mener en 	positiv forventningsverdi ved deltagelse. 	 	
Konk	urransedeltagerne må også forholde seg til en kompleks informasjon med begrenset innsyn i 	
hva konkurrentene vil kunne utvikle, og hvor stor ressursinnsats konkurrentene legger inn i 
konkurransen. For deltagerne vil det da være rasjonelt å legge på «litt ek	stra» for å vinne hvis de tror 	
at det	 	vil påvirke sannsynligheten for seier. 	I mange tilfeller oppfattes det også som uklart hva 	
oppdragsgiver har bedt om. På den andre siden kan det være krevende for oppdragsgiver å gi klare 
bestillinger uten at det samti	dig legges uønskede begrensninger på 	teamenes 	muligheter til å utfolde 	
seg. 	 	
Oppdragsgiver sitter med en betydelig kjøpermakt i kraft av at gevinsten oppfattes som attraktiv, og 
det også av natur vil være få tilsvarende prosjekter å konkurrere om. Et 	v	i	k	t	i	g	 	spørsmål er om 	
oppdragsgiver utnytter kjøpermakten og hvilke konsekvenser dette vil ha. Resultatene fra 
undersøkelsen tyder på at oppdragsgiver bruker sin posisjon til å presse markedet til å levere mer 
enn det som strengt tatt er nødvendig for å kåre 	en eller flere vinnere som går videre til 	
forhandlinger	.	 	Det siktes da til krav om detaljering, dokumentasjon og beregninger som det kan 	
argumenteres for hører til senere faser. Med mange tilbydere vil selv en svak utnyttelse av 
markedsmakt ti	l å bestille mer enn det er behov for, medføre et samlet ressurstap i form av

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i 	byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	60	 	
 
 
unødvendig	 	høye konkurransekostnader. Med en spillsituasjon der alle deltagerne isolert sett er 	
tjent med å levere litt ekstra, øker ressurstapet målt i timeinnsats ytterligere. 	 	
5.2.2	 	Agerer aktørene opportunistisk?	 	
Offentlige innkjøpere agerer per definisjon på vegne av samfunnet og skal optimalisere samfunnets 
nytte. Det kan likevel ikke utelukkes at det kan være ulike former for opportunistisk adferd. Det har 
fremkommet fra intervju	ene at offentlige oppdragsgivere er redde for å trå feil, og derfor etterspør 	
«litt ekstra» dokumentasjon og 	et høyt detaljeringsnivå 	for å sikre 	seg 	kontroll og redusere risiko. 	
Hvis dette reduserer prosjektrisikoen og kostnadene ved å redusere risikoen f	orsvarer nytten, er 	
dette rasjonelt. Hvis motivet er å sikre organisasjonen eller saksbehandler	en	, er det en form for 	
opportunisme som kan føre til unødvendig ressursbruk. 	Kombinert med en sterk kjøpermakt vil 	
opportunisme på kjøpersiden kunne få kostnadsk	onsekvenser for tilbyderne. Honorarene dekker 	
som vi har vist	,	 ikke bedriftenes marginale kostnader, samtidig som markedsverdien av arbeidet som 	
leveres ligger mange ganger høyere enn det oppdragsgiver betaler. Oppdragsgiver prisinsentiver til 
å begrense k	ravene er dermed svake. 	 	
På tilbydersiden kan det også være en form for egeninteresse 	blant deltagerne 	som ikke alltid er i 	
samsvar med bedriftens økonomiske interesser. Dette kan stimulere til høyere konkurranseaktivitet 
og en større ressursinnsats 	i konk	urransene 	enn det 	som er i bedriftens interesse. 	 	
5.3	 	Kartleggingsfunnene sett i lys av et teoretisk rammeverk 	 	
Kartleggingen viser at det er store konkurransekostnader ved plan	-	 	og designkonkurranser. 	Vår 	
undersøkelse av fem plan	-	 og designkonkurranser i Norg	e fant i stor grad de samme resultatene som 	
den danske studien. Det 	er store tap ved plan	-	 	og designkonkurranser	 	og det er 	arkitektkontorene 	
som 	bærer den største delen av tapene	.	 	
Lov 	om offentlige anskaffelser med	 tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet 	
ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på 
forretningsmessighet og likebehandling. 	Regelverket skal sikre at 	offentlige midler	 	utnyttes best 	
mulig, 	og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv	. Med unntak av Regjeringskvartalet 	
som er klaget inn til KOFA	,	 	er det ikke grunnlag for å anta at det er brudd på reglene om offentlig 	
anskaffelser, og heller ikke på konkurranseloven. Vår vurder	ing er likevel at måten konkurransene 	
gjennomføres på, og de kravene til ressursbruk som følger med konkurranseformen, gir 
effektivitetstap i en samfunnsøkonomisk forstand. Ressurstapet er en følge av at det brukes store 
ressurser på å utarbeide detaljerte	 	løsninger med tilhørende dokumentasjon som aldri kommer til 	
anvendelse. Detaljering som ikke er nødvendig for å kåre den eller de beste løsningene, og som heller 
ikke kommer til nytte i det videre prosjektet, framstår som rent sløseri. 	 	
Tilbyderne 	i de fe	m undersøkte konkurranser gir uttrykk for 	at de 	oppstilte kravene i 	
prosjektkonkurransen var 	unødvendig	 	detaljerte	.	 	Med unntak av	 	Regjeringskvartalet, opplevde 	
tilbyderne 	at de fikk muligheter til 	å utfolde 	sin 	kreative kompetanse	. Dette kombinert med en 	
a	ttraktiv (men ikke alltid lønnsom) gevinst, motiverer for deltagelse og gir samtidig innkjøperne en 	
betydelig kjøpermakt.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	61	 	
 
 
Den økonomiske siden viser at leverandørene presses til å levere skisser til langt under 
marginalkostnad, mens innkjøper får et antal	l løsningsskisser med detaljer og beregninger til langt 	
under markedspris, og også til en lavere kostnad enn den reelle produksjonskostnaden. Hvorvidt 
oppdragsgivers nytte forsvarer 	de samlede konkurransekostnadene	 	er usikkert. 	 	
Verdien av å få fram en god	 	løsning og et godt grunnlag 	s	om sikre	r	 	at juryen kan velge den beste 	
løsningen, har verdi for oppdragsgiver og for samfunnet for øvrig. Flere løsningsskisser og ideer vil 
også 	kunne 	bidra til 	å forbedre prosjektet og redusere risikoen i gjennomføringen. V	år vurdering er 	
likevel at konkurransekostnadene ikke synes å kunne forsvare nytten av de omfattende kravene som 
stilles til deltagerne	.	 	Praksis	 	for gjennomføring av konkurransene bør 	derfor 	endres. 	 	
5.3.1	 	FutureBuilt; veltes kostnadene ved ambisiøse mål over på	 	leverandørene? 	 	
Kistefossdammen barnehage er det minste prosjektet, og har også den laveste honorarandelen. 
Prosjektet er som tidligere nevnt et FutureBuilt	-	prosjekt, noe som stiller større krav til 	
dokumentasjon og utvikling av nye løsninger. Det samme g	jelder Urban+ og Nydalsveien 32 b. Det 	
kan stilles spørsmål ved om innkjøperne har 	utnytte	t	 	sin kjøpermakt og 	veltet i overkant store 	
kostnader over på leverandørene for å realisere ambisiøse mål om innovative miljø	-	 	og 	
klimaprosjekter. 	 	
Innkjøper har fått utviklet innovative løsninger, men utviklingskostnadene synes i stor grad å være 
lagt på tilbyderne i plan	-	 	o	g designkonkurransen, uten at dette er reflektert i honoraret. Fra 	
byggherresiden siden gis det uttrykk for at markedet er brukt for å framskaffe løsninger på ambisiøse 
miljø	-	 	og klimamål, og at usikkerhet om løsningene har gjort det nødvendig å stille kra	v til detaljert 	
dokumentasjon av prosjektenes gjennomførbarhet. 	Tilbyderne har dermed også båret kostnadene 	
for risikoreduserende tiltak. Når tiltakene gjøres i selve konkurransefasen innebærer det at mange 
tilbydere har brukt ressurser på å risikoredusere	nde tiltak 	i prosjekter som aldri skal realiseres. 	Det 	
er grunn til å anta at flere av disse tiltakene kunne vært	 	utsatt til forprosjektfasen. Dette ville spart 	
ressurser, forutsatt at juryen fremdeles ville fått et tilstrekkelig grunnlag for å kunne velge	 	ut «rett 	
vinner». 	 	
På den andre siden viser responsen og antall deltagere i prekvalifiseringen stor interesse for 
prosjektene, og også en vilje fra 	deltagernes 	side til å bære utviklingskostnader for å kunne få 	
muligheten til å realisere et FutureBuilt pr	osjekt. Det kan likevel argumenteres for at kravene til 	
detaljering og dokumentasjon av gjennomførbarhet og detaljerte kostnadsberegninger, prinsipielt 
sett hører til forprosjektet. 	 	
5.3.2	 	Opportunisme og begrenset rasjonalitet i Statsbyggs prosjekter?	 	
De to Sta	tsbyggprosjektene i undersøkelsen er de desidert største prosjektene, og som vi har vist, er 	
det også disse prosjektene som gir størst kostnadsdekningen målt i andel av tilbydernes kostnader. 
Samtidig er det også disse prosjektene hvor flest oppgir at det 	kreves unødvendig mye detaljer og 	
dokumentasjon som det hevdes ikke er nødvendig for å kåre konkurransens vinnere. Spesielt hevdes 
det at mye av ressursbruken knyttet til detaljering og dokumentasjon er bortkastet arbeid når det 
uansett kommer en sisterund	e og et forprosjekt der det må forventes at prosjektet må redesignes 	
og detaljering	en	 	må utarbeides på nytt.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	62	 	
 
 
Dersom dette er riktig	,	 	er mye av ressursbruken som er knyttet til detaljering	,	 	ikke rettet mot å 	
redusere den reelle prosjektrisikoen. Oppdragsgi	veres risi	koaversjon for å gjøre feil i et komplisert 	
regelverk eller utsettes for kritikk, 	kan	 	begrunne stadig økende dokumentasjonskrav. 	 	
Når dette kombineres med begrenset rasjonalitet på tilbydersiden og manglende prisinsentiver på 
bestillersiden	,	 	kan dette forklare en tilpasning der resultatet blir unødvendig høy ressursbruk	, 	eller 	
rett og slett 	sløsing med ressurser. 	 	
5.3.3	 	Utnyttelse av kjøpermakt kan påvirke markedet	 	
Med sterke insentiver for å delta i en plan	-	 	og designkonkurranse som	 	følge av en stor 	
gevinstmulighet følger det naturlig med en kjøpermakt på motpartens hånd. 	 	
Det er også kommet fram antydninger om at konkurranseformen kan utnyttes til utviklingsprosjekt 
der oppdragsgiver har ambisiøse mål om innovative løsninger, og da 	særlig i forbindelse med 	
FutureBuilt	-	prosjekter	. 	Oppdragsgiversiden hevder på sin side at de bruker markedet til å finne fram 	
til gode løsninger, 	og at de forsøker å begrense kravene til tilbydersiden	. 	 	
Hva er i tilfelle konsekvensene av at innkjøpssiden u	tnytter sin kjøpermakt? 	 	
På kort sikt vil konkurransebedriftene oppnå en lavere avkastning som følge av tap ved 
konkurransedeltagelse. Dersom innkjøpers faktiske nytte av alle konkurransebidragene er høyere 
enn det de betaler i konkurransehonorar, vil en u	tnyttelse av kjøpermakt medføre at deler av 	
profitten som normalt ville tilfalt konkurransedeltagerne overføres til innkjøper. I de tilfeller staten 
er innkjøper	,	 	kan dette under visse betingelser være samfunnsøkonomisk 	lønnsomt på kort sikt. 	
Dette følger 	av at en krone spart over offentlige budsjetter er mer verdt enn en krone på privat hånd. 	
Dette skyldes skattefinansieringskostnader ved bruk av offentlige midler. På lengre sikt vil reduserte 
inntekter, eller en avkastning på konkurransedeltagelse som ikk	e over tid gir en avkastning på nivå 	
med gjennomsnittsavkastningen i bransjen	,	 kunne ha flere utilsiktede effekter. 	De mest nærliggende 	
er: 	 	
–	 	Vannsengeffekt 	 	
–	 	Markedskonsolidering med færre store aktører som kan bære risikoen ved 
konkurransedeltagelse	 	
–	 	En stø	rre andel bedrifter trekker seg ut av	 	markedet	, eller 	avstår fra å delta	 	i plan	-	 	og 	
designkonkurranser 	 	
–	 	Effekter for bransjens samlede innovasjonsevne 	 	
Resultatet kan bli svakere konkurranse fra norske 	selskaper	 	i plan	-	 	og designprosjekter i Norge	. 	
Tapene ved deltagelse i plan	-	 	og designkonkurranser må over tid tas igjen på andre områder og vil 	
kunne gir høyere priser i andre markeder 	–	 	derav begrepet vannsengeffekt.	 	Dersom bransjen som 	
helhet utarmes som følge av utnyttelse av markedsmakt, kan dette	 	få betydning for bedriftenes 	
muligheter til å investere i innovasjon og utvikling på andre områder enn det som styres gjennom 
plan og designkonkurranser.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	63	 	
 
 	
5.4	 	Funn og resultater fra andre undersøkelser	 	 	
Transaksjonskostnader er en unngåelig kostnad ved offent	lige innkjøp av varer og tjenester. På tross 	
av dette foreligger det få vitenskapelige kartlegginger av omfang, årsaker og sammensetningen av 
de faktiske transaksjonskostnadene ved offentlige anskaffelser. I den grad det er gjort undersøkelser 
kan det se u	t som oppmerksomheten først og fremst har vært rettet mot innkjøpers 	
transaksjonskostnader 	(Rosenberg Hansen, Helby Petersen, Ryom Villadsen, & Houlberg, 2017)	. 	
Transaksjonskostnader ved handel mellom privat aktører, eller innk	jøp av tjenester fra en privat 	
aktør til en annen, er i hovedsak studert innenfor den bedriftsøkonomiske litteraturen under temaet 
o	utsourcing	, der kontraktsstyring, ressurseffektivitet og risiko ofte står sentralt. 	 	
Av kjente undersøkelser fra Norge kan n	evnes 	PWC 	(2011)	. I denne studien er 	
transaksjonskostnadene for selve innkjøpsprosessen i offentlige anskaffelser i Europa, inkludert 
Norge, kartlagt. Så vidt vi kan se er kartleggingen avgrenset til ex	-	ante transaksjons	kostnader, eller 	
konkurransekostnadene ved anskaffelsene. Resultatene fra undersøkelsen viser at norske 
myndigheters kostnader ved innkjøpsprosessen summerer seg til 9,6 tusen Euro per konkurranse, 
mens konkurransedeltagernes kostnader er estimert til 45,1	 	tusen Euro (gjennomsnittskostnaden 	
per selskap * gjennomsnittlig antall tilbud). De totale konkurransekostnadene per konkurranse er 
anslått til 54,5 tusen Euro i Norge, mot et gjennomsnitt på 27,9 tusen Euro i EU. Kostnadene er 
beregnet ved å ta gjennomsn	ittslønn per land, pluss sosiale kostnader og kapitalkostnader. 	 	
Målt i prosent av kontraktsverdien utgjør de gjennomsnittlige transaksjonskostnadene i Norge 4,1 
prosent mot 1,4 prosent i Europa. Det er i gjennomsnitt 4,8 tilbydere per konkurranse i Norge,	 	og 	
hver av disse bruker om lag samme timeinnsatt som innkjøper. Beregnet i arbeidsdager brukte både 
norske oppdragsgivere og konkurransedeltagere	 	i gjennomsnitt om lag 20 dager per konkurranse 	
(PWC, 2011)	. Totalt ble det 	i gjennomsnitt brukt 108 dager i EU på anskaffelser over EØS	-	terskelverdi, 	
mens det ble brukt 116 dager i Norge. Undersøkelsen har kun sett på konkurranser som ligger over 
gjeldende EØS	-	terskelverdi i 2011. 	 	
Regelverket er endret etter 2011. Det er foretat	t noen forenklinger, samtidig som det nye 	
regelverket for offentlige anskaffelser også skal ivareta flere hensyn. Plan	-	 og designkonkurranser er 	
en egen konkurranseform som skiller seg fra de mer ordinære offentlige anskaffelsene ved at de som 
hovedregel e	r adskillig mer omfattende, og også skal utvikle ideer til løsninger i selve tilbudsfasen (jf 	
kap. 	1.1	). Det er derfor rimelig å forvente at konkurransekostnadene er høy	ere for hver enkelt 	
deltager og innkjøper, enn for gjennomsnittet av offentlige anskaffelser. 	 	
Oslo Economics	 (2018)	 har utredet virkninger a	v nye samfunnshensyn i offentlig anskaffelser. De har 	
ikke beregnet konkurransekostnadene direkte, men undersøkelsen har relevans på flere områder. 
Blant annet finner de at nye krav i offentlige anskaffelser og oppfølgingen av disse, medfører økte 
transaks	jonskostnader og mer kompliserte anskaffelsesprosesser. Dette kan 	ifølge	 	Oslo Economics	 	
(2018)	 	påvirke muligheten små og nyoppstartede bedrifter har til 	å	 	vinne offentlige oppdrag, 	
ettersom mange av disse kan gjøre det 	vanskeligere og mer kostnadskrevende 	å	 	tilfredsstille og 	
dokumentere kravene som stilles i anskaffelsen. Det stilles spørsmål ved nytten i forhold til 
kostnadene ved å stille mange, og til dels kompliserte krav i en anskaffelsesprosess. 	 	
Rosenberg Hansen,	 	Helby Petersen, Ryom Villadsen, & Houlberg	 	(2017)	 	har undersøkt 	
transaksjonskostnadene ved offentlige anskaffelser i Danmark. Undersøkelsen er avgrenset til ex 
ante transaksjonskostnader, dvs kostnader fram til kontrakt	 	er undertegnet. Dette sammenfaller

Kartlegging av konkurransekostna	der i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	64	 	
 
 
med det vi har definert som konkurransekostnader. Undersøkelsen viser at den enkelte tilbyders 
konkurranse	kostnad målt som andel av kontraktsverdien, varierer på tvers av bransjer, 	
kontraktstørrelse og størrelse på virk	somhetene som inngår i konkurransen. 	De 	høyeste 	
gjennomsnittlige konkurransekostnadene for deltagerne, målt som andel av kontraktsverdien, finner 
de i 	virksomhe	t	er 	innen	 det som omtales som	 «	vidensr	å	dgivningsbranchen	», med 9 prosent. Dernest 	
kommer	 	IT	-	bra	n	sje	n	 	med omlag	 	5,5 	prosent	 	av kontraktsverdien. Anleggsbransjen, murerbransjen 	
og tømrerbransjen anslås til 	2	-	3 	prosent	 	av kontraktsverdien, mens eldrepleie har den laveste 	
konkurransekostnaden med ca 1 prosent av kontraktsverdien. For å finne de samlede 
konkurransekostnadene må kostnadene til samtlige deltagere og innkjøper summeres. 
V	idensr	å	dgivningsbranchen	 	kommer da høyest med konkurransekostnader på hele 35 prosent av 	
kontraktsverdien, mens byggentreprenører ligger mellom 5 og 10 prosent, og anleggse	ntreprenører 	
typisk ligger mellom 12 og 16 prosent. 	 	
Rosenberg Hansen, Helby Petersen, Ryom Villadsen, & Houlberg	 	(2017)	 	belyser også spørsmål om 	
hvorfor noen leverandører ikke deltar i konkurranser om offentlig anskaffe	lser. De viser til at i 	
underkant av en fjerdedel av utvalget de har studert avstår fra å delta i offentlige 
anbudskonkurranser. Hovedgrunnen som oppgis er at deltagelse i konkurranser oppleves som 
kostnads	-	 	og tidkrevende. Flere viser også til at de oppfa	tter at offentlige anskaffelser er forbundet 	
med en høy grad av usikkerhet og at anbudsmaterialet er komplekst og vanskelig å gjennomskue.	 	
5.5	 	Konklusjon	 	og anbefaling 	 	
Vi konkluderer med at transaksjonskostnader er uunngåelig, og også kan være 	utfordrende i andre 	
bransjer og innkjøpskategorier. Plan og designkonkurranser skiller seg fra andre konkurranser, og har 
også svært høye konkurransekostnader målt både i absolutte størrelser og i forhold til kontrakts	-	
verdi. 	 	
Konkurransekostnadene i plan	-	og designkonkurranser er betydelig høyere enn i andre store offentlig 	
anskaffelser. 	Høye krav til detaljering av løsningsforslag driver kostnadene. Erfaringene viser at 	
l	ø	s	n	i	n	g	e	n	e	 	ofte må omarbeides i senere faser. Det brukes store ressurser på å detaljere 	
løsn	ingsbeskrivelser og dokumentere løsninger som aldri vil bli realiseres. Dette generer sløsning 	
med ressurser. 	 	
Offentlig byggherrer har i oppgave å framskaffe 	kostnadseffektive og funksjonelle	 	lokaler til 	
virksomheten som skal benytte lokalene. Offentlig byggherrer skal som regel også ivareta en rekke 
andre hensyn i byggeprosjekter; signaleffekt, etiske verdier og kvaliteter som eksempelvis kan løfte 
et område, skape identitet eller på andre måt	er gi verdier utover de direkte funksjonene selve bygget 	
skal tilby. Kartleggingen bekrefter at byggherre gjennomgående mener at de får levert gode 
løsninger som kan vurderes i en tidligfase og som tilfører et prosjekt verdier gjennom en plan	-	 	og 	
designkon	kurranse. Så langt vi har klart å kartlegge i vår undersøkelse, er oppdragsgiver fornøyd med 	
konkurransen	e	 	og mener at 	verdien de får gjennom å utfordre markedet, forsvarer kostnadene. 	 	
Det pekes også på at plan	-	 	og designkonkurranser kan redusere risikoen 	i gjennomføringsfasen 	
samtidig som det bidrar til at best mulige løsningen for byggherre og samfunn realiseres. Dette er i 
trå med formålet i offentlige anskaffelser om å bidra til økt verdiskapning i samfunnet, men gjennom	-	
føringen av konkurransene sikrer	 	ikke en mest mulig effektiv ressursbruk hvis våre undersøkte 	
konkurranser er representative. 	Ressurssløsingen ligger i første rekke i at det utarbeides og

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om pr	osjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	65	 	
 
 
detaljeres løsninger ikke kommer til anvendelse	.	 	Det	 	reises tvil om nytten av store deler av 	
detalje	ringen og dokumentasjonen. Risikoreduserende tiltak i form av dokumentasjon og detaljering 	
av et stort antall løsninger som ikke skal realiseres framstår som ressursløsning. For oppdragsgiver 
kan det isolert sett være rasjonelt, men sett i samfunnsøkonomis	k perspektiv	,	 	er dette ikke 	
hensiktsmessig. Når kostnadene veltes over på leverandørene	,	 	kan det også ha negative 	
markedsvirkninger utover den direkte ressurssløsingen. 	 	
Det framstår også som urimelig at markedet brukes til å utvikle innovative miljø	-	 	og k	limaløsninger 	
som svarer på byggherres ambisjoner, uten at utviklingskostnadene og en større del av risikoen 
dekkes av oppdragsgiver. Leverandørene har ambisjoner og vil utvikle løsninger som eksempelvis 
svarer på FutureBuilds ambisjoner	. Vi	 	stiller 	likeve	l 	spørsmål ved hensiktsmessigheten av å legge 	
store utviklingskostnader 	på leverandørene i en konkurransesituasjon. 	Skisser og overordnede 	
innovative arkitektoniske og tekniske løsninger bør kunne utarbeides av markedet, men 
oppdragsgiver bør 	kunne 	bære 	en	 	større del av 	kostnadene ved å vurdere gjennomførbarhet og 	
forventede miljø	-	 	og klimakonsekvenser. Dette vil redusere den samlede dokumentasjonen, 	
kostnads	-	 	og konsekvensberegningene	 	og spare konkurransedeltagerne. 	Det er rimelig at 	
oppdragsgiver 	b	æ	r	e	r	 	en størr	e 	a	n	del av kostnadene for egne ambisjoner	. 	 	
Det samme gjelder for store offentlige prosjekter i regi av Statsbygg. Kravene til detaljering bør 
reduseres, og da spesielt i konkurranser der det kåres flere vinn	ere. I den første delen av 	
konkurransen bør detaljeringskravet reduseres til et minimum av det som er nødvendig for at juryen 
skal kunne velge ut det beste arkitektoniske og tekniske løsningskonseptet. I siste trinn av 
konkurransen bør kostnadene ved risik	oreduserende detaljerings	-	 	og dokumentasjonskrav dekkes 	
av oppdragsgiver. Det bør også vurderes om BIM først bør komme som krav i siste fase	, eller utsettes 	
til leverandør er valgt. 	 	
Vi ser tendenser til «overlevering» i de fem konkurransene vi har kartlagt. 	Dette tilsier at 	
leverandørsiden også bør disiplineres til å holde innsatsen på et rimelig nivå. Dette krever at 
leverandørene stoler på at juryen kun forholder seg til oppgitte kr	iterier, at kriteriene er klare og 	
entydige, og det etterspørres et overordnet arkitektonisk og teknisk konsept. Leverandørene har et 
ansvar for å spørre om avklaringer dersom konkurranseprogrammet oppfattes som uklart. 	 	
Oppsummert anbefaler vi at: 	 	
•	 	Innkjø	per 	b	ø	r	 	redusere	 	detaljerings	-	 	og dokumentasjonskravene. Det bør strebes etter å 	
utforme et konkurranseprogram som etterspør overordne	d	e	 	l	ø	s	n	i	n	g	s	k	o	n	s	e	p	t	e	r	. Det bør ikke 	
etterspørres mer enn det som er nødvendig for at en jury skal kunne kåre det beste konseptet 
på et ove	rordnet nivå. 	 	
•	 	Dialog om konkurransen i forkant av utlysningen kan redusere konkurransekostnadene og bidra 
til klargjøring. 	 	
•	 	Plan	-	 	og designkonkurranser kan redusere risikoen gjennom å bidra til at det «beste» konseptet 	
blir valgt ved at flere mulige løsni	nger vurderes i tidligfasen. Andre risikoreduserende tiltak som 	
krever detaljerte konsekvens	-	 	og kostnadsberegninger bør ikke legges til konkurransen eller 	
veltes over på leverandørene. Oppdragsgiver bør bære kostnadene ved denne type 
beregninger	.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	66	 	
 
 
Refera	nser	 	
Asker Kommune. (2014). 	EF1401 Kistefossdammen barnehage, Arkitekturkonkurranse 	
Konkurranseprogram.	 	Future Built.	 	
Avantor AS. (2016). 	Konkurranseprogram Nydalsveien 32B, Begrenset arkitekturkonkurranse om 	
utvikling av Nydalsveien 32 B.	 	 	
A	vantor. (2015). 	Kvalitetsprogram for Nydalsveien 32B. 	Future Built.	 	 	
Coase, R. (1937). The nature of the firm. 	Economica, 4(16), 386	-	405.	 	 	
Danske Arkitektvirksomheder og Akademisk Arkitektforening. (2016). 	Transaktionsomkostninger ved 	
projektkonkurrencer.	 	 	
Entra. (2014). 	Urban+ Lilletorget 1. 	Multi	-	disciplinary, international design	-	 	and innovation 	
competition, COMPETITION PROGRAMME.	 	 	
Entra. (2015). 	URBAN+ Multi	-	disciplinary innovation competition, Lilletorget 1, Oslo Norway. 	JURY 	
PRONOUNCEMENT.	 	 	
NAL. (2018	, 12 01). 	Anbudskonkurranse ol	. Hentet fra www.arkitektur.no: 	
https://www.arkitektur.no/anbudskonkurranser	-	o	-	l	 	
Nærings	-	 	og fiskeridepartementet. (2016a). 	Lovdata.	 	Hentet fra Lov om offentlige anskaffelser 	
(anskaffelsesloven): https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016	-	06	-	17	-	73	 	
Nærings	-	 	og fiskeridepartementet. (2016b, 08 16). 	Lovdata.	 	Hentet 10 2018 fra Forskrift om 	
offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften): 
h	ttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016	-	08	-	12	-	974	 	
Norske arkitekters landsforbund . (2016). 	Begrenset plan	-	 	og designkonkurranse «UTVIKLING AV 	
NYDALSVEIEN 32B».	 	Utgitt av Norske arkitekters landsforbund p	å	 	oppdrag av Avantor AS, 	
nr.468 	-	 	2016.	 	
Norske	 	arkitekters landsforbund. (2015a). 	Begrenset plan	-	 	og designkonkurranse 	
«KISTEFOSSDAMMEN BARNEHAGE».	 	Utgitt av Norske arkitekters landsforbund p	å	 	oppdrag 	
fra Asker kommune, nr 454	-	2015.	 	
Norske arkitekters landsforbund. (2015). 	International architecture 	and innovation competition 	
«URBAN+», NORWEGIAN ARCHITECTURAL COMPETITIONS, Published by the National 
Association of Norwegian Architects on assignment by FutureBuilt and Entra Eiendom ASA. 
Nr. 463 2015.	 	 	
Norske arkitekters landsforbund. (2015b). 	Begrenset 	plan	-	 og designkonkurranse Universitetet i Oslo 	
Livsvitenskapsbygget.	 Utgitt av Norske arkitekters landsforbund p	å	 oppdrag av Statsbygg, nr 	
415/2015.	 	
NOU . (2014:4). 	Enklere regler 	-	 	bedre anskaffelser.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	67	 	
 
 
NOU. (2015:1). Produktivitet 	–	 	grunnlag for 	vekst og velferd 	—	 	Produktivitetskommisjonens første 	
rapport. Finansdepartementet.	 	
Oslo Economics. (2017). 	Gevinstanalyser av grønne anskaffelser.	 	Oslo Economics rapport 2017	-	28, 	
Miljødirektoratet rapport M	-	960|2018.	 	
Oslo Economics. (2018). 	Virkninger av n	ye samfunnshensyn i offentlige anskaffelser.	 Oslo Economics 	
2018/16.	 	
PWC. (2011). 	Public Procurement in Europe. Cost and Effectiveness. A Study on Procurement prepared 	
for the European Commission.	 	 	
Rosenberg Hansen, J., Helby Petersen, O., Ryom Villadsen, 	A., & Houlberg, k. (2017). 	Private 	
virksomheders transaktionsomkostninger ved offentlige udbud.	 	CENTER FOR FORSKNING I 	
OFFENTLIGT	-	PRIVAT SAMSPIL (COPS).	 	
Soliño, A., & Gago de Santos. 	(2010). Transaction costs in transport public	–	private partnerships: 	
Compa	ring procurement procedures. 	Transport Reviews, 30(3), 389	-	406. 	.	 	
Statsbygg. (2013). 	Kvalifisering for plan	-	 	og designkonkurranse (Begrenset konkurranse) Prosjekt 	
12307 UiO Livsvitenskapsbygget.	 	 	
Statsbygg. (2017). 	Begrenset plan	-	 og designkonkurranse. Pro	sjektnr. 1004910 Nytt regjeringskvartal, 	
Konkurranseprogram.	 	 	
Vista Analyse. (2015). 	Anskaffelse av arkitekttjenester 	–	 	prinsipper og hensyn.	 	Vista Analyse rapport 	
2015	-	24. Av Tyra Ekhaugen, Ingeborg Rasmussen og Vibeke Wøien Hansen.	 	
Williamson, O. (1979).	 Transaction	-	cost economics: The governance of contractual relations. 	Journal 	
of Law and Economics, 22, 233	-	261.	 	 	
Williamson, O. E. (1985). 	The economic institutions of capitalism.	 	Simon and Schuster.	 	
Williamson, O. E. (1991). Comparative economic organiza	tion: The analysis of discrete structural 	
alterna	-	 	tives. . 	Administrative Science Quarterly, 36(2): 269	-	296.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	68	 	
 
 
Vedlegg	 	
A	 	Datainnsamling og 	-	kilder	 	
Undersøkelsen bygger på flere forskjellige datakilder. Vi har sendt ut et spørreskjema til byggherre 
og alle teamene som deltok i de utvalgte konkurransene. En representant fra hvert av teamene har 
blitt bedt om å svare på vegne av hele teamet. Spørreskjem	aene følger oppsettet til den danske 	
studien 	(Danske Arkitektvirksomheder og Akademisk Arkitektforening, 2016)	. Og ber om ressursbruk 	
fordelt på fagområde og prosjektfase, i tillegg til en rekke vurderinger om konkurransen og 
p	roblemstillingen. Vi har gjennomført intervjuer med byggherre, vinnerlag og 	øvrige 	
konkurransedeltagere	 	i hver av de fem konkurransene. Spørreskjema og intervjuguide er gjengitt i 	
Vedlegg B.. 	 	
Totalt har vi mottatt spørreskjema fra 27 av de 38 (dvs 71 %) t	eamene som deltok på de fem plan	-	 	
og designkonkurransene og vi har intervjuet 	til sammen 11 representanter fra tilbydersiden og 	
innkjøpssiden	. 	Både vinnerlag og tapende lag er representert blant informantene. 	Dette gir oss et 	
godt 	utgangspunkt for å kunne 	vurdere konkurransekostnadene ved de fem utvalgte konkurransene	. 	
Det er allikevel noe usikkerhet knyttet til svarene som er gitt	. R	essursfordelingen på fagområder og 	
prosjektfaser	 	er gjennomgående mangelfullt utfylt, og 	gir dermed ikke grunnlag for å kunne	 	
kvantifiseres med et rimelig presisjonsnivå	. 	Vi har derfor i all hovedsak forholdt oss til den samlede 	
ressursinnsatsen. 	For de teamene som ikke har oppgitt ressursbruk (timer eller kostnader) har vi 	
estimert timeinnsatsen på grunnlag av resultatene fra d	e som har besvart undersøkelsen. 	
Usikkerheten i estimert ressursbruk variere med antall konkurransedeltagere, hvor stor andel som 
har besvart, samt variasjonen i avgitte svar. Se kapittel 	3	 	der det redegjøres for hvordan 	
timeinnsatsen i hver konkurranse er estimert med tilhørende vurdering av usikkerhet. 	 	
Casene er valgt av styringsgruppen. Og kontaktpersoner for byggherre og alle teamene som deltok i 
de utvalgte konkurran	sene er fremskaffet av oppdragsgiver. De har også bedt aktørene være 	
behjelpelige og svare på våre henvendelser. Vi har gjennomført flere møter med oppdragsgiver og 
styringsgruppen. der prosjektfremdriften og tentative funn har blitt diskutert. Oppdragsgiv	er har 	
også vært behjelpelig med å fremskaffe konkurransedokumenter, oppdragsgivers kravspesifikasjon, 
kvalifiseringskrav, evalueringskriterier, samt begrunnelse for valg av konkurranseform og i noen av 
konkurransene juryens rapport. Vi har gjennomført en	 	litteraturstudie/dokumentanalyse av 	
relevante rapporter og tilgjengelig dokumentasjon fra konkurransene og andre kilder. Relevante 
studier og dokumenter som er brukt i analysen er referert til rapporten og oppsummert i 
referanselisten i slutten av dokumen	tet. 	 	
Det er også hentet inn informasjon fra bransjen om 	timepris (utpris), lønn og faktureringsgrad som 	
en kvalitetssikring av beregnede inngangsdata for lønnskostnader, produksjonskostnader og 
markedsverdi/salgspris for tilsvarende kompetanse som er beny	ttet i de utvalgte konkurransene.

Kartlegging av k	onkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	69	 	
 
 
Usikkerhet og håndtering av konkurransesensitiv informasjon	 	
De færreste respondentene hadde 	detaljerte registreringer	 	på 	ressursutnyttelsen i forbindelse med 	
de aktuelle konkurransene	. Det er derfor usikkerhet knyttet til anslagene på 	timeinnsats og annen 	
ressursbruk ved deltagelse i konkurransen	. 	Det er særlig byggherresiden hvor det er mangelfull 	
informasjon om ressursinnsatsen. Byggherrene i de utvalgte prosjektene registrerer ikke 	tid på 	
prosjektnivå, og de har heller ikke fordelt andre kostnader på prosjektnivå. Dette samsvarer med 
funn fra den danske undersøkelsen. Vi har ikke lykkes med å hente inn tilstrekkelig informasjon fra 
byggherrene til at vi har kunne kvantifisere deres r	essursbruk med en rimelig grad av sikkerhet. 	 	
Samtlige konkurransedeltagere har fått tilsendt et spørreskjema, men alle har ikke besvart 
skjemaene. Dette bidrar til usikkerhet i estimatene for timeinnsats og ressursbruk. 	 	
Informantene er også lovet anonym	itet og beskyttelse av konkurransesensitiv informasjon. Med fem 	
konkurranser og få deltagere på hver konkurranse har vi gjort en faglig vurdering av dataene som er 
hentet inn fra konkurransedeltagerne, og supplert informasjonen med uavhengige vurdering/ans	lag 	
av «rimelig» nivå på timebruk, uten innsyn i hva konkurransedeltagerne har besvart. Dette har gitt 
oss et grunnlag for å kunne estimere et konfidensintervall for timeinnsats, samtidig som hver enkelt 
deltagers oppgitte timeinnsats ikke kan avdekkes (se	 	kapittel 	2	). Jo færre deltagere og lavere andel 	
som har besvart undersøkelsen, desto større blir usikkerheten og konfidensintervallet for samlet 
timeinnsats. 	 	
Andre kild	er til usikkerhet er 	manglende registrering, 	og at 	respondentene 	har	 	forskjellig 	
registreringspraksis. 	Noen registrerer ikke timeinnsatsen på konkurranser, noen registrerer time	-	
innsatsen for deler av teamet, mens andre kun registrerer deler av teamenes re	elle arbeidsinnsats. 	
Der vi har grunnlag for å justere for forskjellig praksis er dette gjort. 	 	
Alt i alt vurderer vi likevel den estimerte timebruken som et konservativt anslag der vi finner det 
sannsynlig at den reelle timeinnsatsen i mange tilfeller er 	høyere enn antall registrerte og 	
rapporterte timer.

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designko	nkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	70	 	
 
 	
B	 	Spørreskjema og intervjuguide	 	
B.1	 	Spørreskjema byggherre	 	
Kartlegging av konkurransekostnader	 	
Bakgrunn	 	
Vista Analyse skal gjøre en uavhengig og etterprøvbar utredning av konkurransekostnader i utvalgte 
prosjekter innenfor arkitektur og prosjektering. Kartleggingen skal gjøres pr. fagområde og inkludere 
alle kostnader knyttet til plan	-	 og designkonkurransen.	 Det er bedt om at kostnadene deles opp etter 	
om de knytter seg til prekvalifiseringen, konkurransefasen, utarbeidelse av det kommersielle tilbudet 
eller de etterfølgende forhandlingene. Det ønskes også at det gjøres en vurdering av 
kostnadsomfanget i et s	amfunnsøkonomisk perspektiv. 	 	
Målgruppen for prosjektet er foruten bransjen selv, Statsbygg, KMD og andre beslutningstakere i 
forvaltningen. Formålet med rapporten er å synliggjøre og skape debatt om eventuelle utfordringer, 
effektivitetstap og fordelingss	pørsmål knyttet til arkitekt	-	 	og prosjekteringskonkurranser. 	
Utredningen skal også kunne gi et faglig grunnlag som kan bidra til endringer dersom resultatene fra 
arbeidet viser at det er utilsiktede virkninger av dagens praksis/regelverk som strider mot fo	rmålet i 	
regelverket for offentlige anskaffelser.	 	
 	
 	
 	
 	
1. a) Hvor mange timer brukte dere på den aktuelle 
konkurransen? Vennligst fordel timene på prosjektfase og 
fagområde (inkludert underleverandører):	
Sum
alle 
fagområder	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Utarbe i de l s e av k onk urrans e grunnl ag
Prekvalifiseringen
Konkurransefasen
Eval ue ri ng av ti l bud / jury
De etterfølgende forhandlingene
Total t	
Venligst skriv fagområde og navn på selskap (f.eks. byggherrerådgivere, 
konsulenter/advokater/andre eksterne, fagdommere/jurymedlemmer) i 
den øverste raden og antall timer dette fagområdet brukte på hver 
prosjektfase i cellene under	
1. b) Eventuelle kommentarer/tilleggsopplysninger:
2. a) Hv i l k e andre utgi f te r hadde de re på de n ak tue l l e 
konkurransen? Vennligst fordel utgiftene på prosjektfase og 
fagområde (inkludert underleverandører):	
Sum
alle 
fagområder	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Utarbe i de l s e av k onk urrans e grunnl ag
Prekvalifiseringen
Konkurransefasen
Eval ue ri ng av ti l bud / jury
De etterfølgende forhandlingene
Total t	
Venligst skriv fagområde og navn på selskap (f.eks. byggherrerådgivere, 
konsulenter/advokater/andre eksterne, fagdommere/jurymedlemmer) i 
den øverste raden og summen av utgifter dette fagområdet hadde på hver 
prosjektfase i cellene under	
2. b) Eventuelle kommentarer/tilleggsopplysninger:

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	71	 	
 
 	
B.2	 	Spørreskjema tilbyder	 	
Kartlegging av konkurransekostnader	 	
Bakgrunn	 	
Vista Analyse skal gjøre en uavhengig og etterprøvbar utredning av konkurransekostnader i utvalgte 
prosjekter innenfor arkitektur og prosjektering. Kartleggingen skal gjøres pr. fagområde og inkludere 
alle kostnader knyttet til plan	-	 og designkonkurransen.	 Det er bedt om at kostnadene deles opp etter 	
om de knytter seg til prekvalifiseringen, konkurransefasen, utarbeidelse av det kommersielle tilbudet 
eller de etterfølgende forhandlingene. Det ønskes også at det gjøres en vurdering av 
kostnadsomfanget i et s	amfunnsøkonomisk perspektiv. 	 	
Målgruppen for prosjektet er foruten bransjen selv, Statsbygg, KMD og andre beslutningstakere i 
forvaltningen. Formålet med rapporten er å synliggjøre og skape debatt om eventuelle utfordringer, 
effektivitetstap og fordelingss	pørsmål knyttet til arkitekt	-	 	og prosjekteringskonkurranser. 	
Utredningen skal også kunne gi et faglig grunnlag som kan bidra til endringer dersom resultatene fra 
arbeidet viser at det er utilsiktede virkninger av dagens praksis/regelverk som strider mot fo	rmålet i 	
regelverket for offentlige anskaffelser.	 	
 	
 	
 	
 	
1. a) Hvor mange timer brukte dere på den aktuelle 
konkurransen? Vennligst fordel timene på prosjektfase og 
fagområde (inkludert underleverandører):	
Sum
alle 
fagområder	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Prekvalifiseringen
Konkurransefasen
Utarbeidelse av det kommersielle tilbudet
De etterfølgende forhandlingene
Total t	
Venligst skriv fagområde og navn på selskap (f.eks. arkitekt, konsulent, 
ingeniør, landskap, miljø) i den øverste raden og antall timer dette 
fagområdet brukte på hver prosjektfase i cellene under	
1. b) Eventuelle kommentarer/tilleggsopplysninger:
2. a) Hv i l k e andre utgi f te r hadde de re på de n ak tue l l e 
konkurransen? Vennligst fordel utgiftene på prosjektfase og 
fagområde (inkludert underleverandører):	
Sum
alle 
fagområder	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Prekvalifiseringen
Konkurransefasen
Utarbeidelse av det kommersielle tilbudet
De etterfølgende forhandlingene
Total t	
Venligst skriv fagområde og navn på selskap (f.eks. arkitekt, konsulent, 
ingeniør, landskap, miljø) i den øverste raden og summen av utgifter dette 
fagområdet hadde på hver prosjektfase i cellene under	
2. b) Eventuelle kommentarer/tilleggsopplysninger:

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	72	 	
 
 	
 	
 
 
 	
 
 	
B.3	 	Intervjuguide	 	byggherre	 	
Spørsmål til 	int	ervju 	–	 	Byggherre	 	
Intervjuene blir gjort i etterkant av at vi har sendt dem en epost der vi har bedt dem om å fylle ut 
ressursbruk på konkurransen i et spørreskjema. Intervjuet er fokusert på å få kvalitativ informasjon 
om konkurranseformen. 	 	
Dette er et semistrukturert int	ervju. Vi har noen spørsmål, men det viktigste er å gi dere mulighet til 	
å fortelle om deres opplevelse og vurdering av konkurranseformen. 	 	
3. a) Hv ordan bl e honorare t på de n ak tue l l e k onk urranse n 
fordelt? Vennligst fordel honoraret på prosjektfase og 
fagområde (inkludert underleverandører):	
Sum
alle 
fagområder	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Fagområde: 
Selskap:	
Prekvalifiseringen
Konkurransefasen
Utarbeidelse av det kommersielle tilbudet
De etterfølgende forhandlingene
Total t	
Venligst skriv fagområde og navn på selskap (f.eks. arkitekt, konsulent, 
ingeniør, landskap, miljø) i den øverste raden og andelen av honoraret 
dette fagområdet fikk på hver prosjektfase i cellene under	
3. b) Eventuelle kommentarer/tilleggsopplysninger:
4.) Var det noe i utlysningen til denne konkurransen som var 
uklart? I så fall hva?
5.) Opplevde dere at det var noe i utlysningskriteriene som 
var ufroholdsmessig tidskrevende? I så fall hva?	
Sett ett kryss under svaraleternativet som stemmer best for deg for hvert spørsmål
I stor grad	I noen grad	I liten grad	Overhode 
ikke	
Vet ikke	
6.) I hvor stor grad var det overenstemmelse mellom deres 
utgifter og det tildelte deltagerhonoraret?
7.) I hvor stor grad opplevde dere et økonomisk tap ved 
deltagelse i prosjektkonkurransen?	
Sett ett kryss under svaraleternativet som stemmer best for deg for hvert spørsmål
Svært enig	Eni g	Ikke enig	Svært uenig	Vet ikke	
8.) De oppstilte kravene i prosjektkonkurransen var for 
detaljerte?
9.) Ambisjonsnivået, målsetningene og visjonene i 
prosjektkonkurransen var for høye i forhold til det tildelte 
vederlaget?
10.) Ambisjonsnivået, målsetningene og visjonene i 
prosjektkonkurransen var for høye i forhold til byggherrens 
budsjett?
11.) Hvor tilfreds var du med de oppstilte krav i 
prosjektkonkurransen, sammenlignet med kravene i andre 
prosjektkonkurranser?
12.) Kravene i prosjektkonkurransen begrenset min mulighet 
til å utfolde mine kreative kompetanse som arkitekt?

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	73	 	
 
 
Det følgende er 	punkter som var tema i alle 	int	ervjuene	 	
•	 	Beslutning om og 	gjennomføring av	 	i 	konkurransen	. Organiseri	ng og ressursbruk.	 	
•	 	Kriteriene i utlysningen. Krav til detaljering og dokumentasjon	 	
•	 	Samsvar mellom kriterier, det som blir levert og det som vektlegges av juryen.	 	
•	 	Nivå og variasjon på konkurransebidragene. 	I hvor stor grad teamene «overleverer» for å 	
øke vi	nnersjansene. 	 	
•	 	Gjennomføring	 	av prosjektet etter kåring av vinner i konkurransen. 	 	
•	 	Gevinster ved konkurranseformen	 	
•	 	Ulemper ved konkurranseformen	 	
•	 	Forbedringspunkter ved konkurranseformen	 	
B.4	 	Intervjuguide	 	tilbyder	 	
Spørsmål til 	int	ervju 	–	 	Tilbydere	 	
Intervjuene blir gjort i etterkant av at vi har sendt dem en epost der vi har bedt dem om å fylle ut 
ressursbruk på konkurransen i et spørreskjema. Intervjuet er fokusert på å få kvalitativ informasjon 
om konkurranseformen. 	 	
Dette er et s	emistrukturert int	ervju. 	Vi 	har noen spørsmål, men 	det 	viktigste er å gi dere mulighet til 	
å fortelle om deres opplevelse og vurdering av konkurranseformen. 	 	
•	 	Beslutning om og deltagelse i konkurransen	 	
•	 	Organisering av teamet og arkitektbedriftens rolle i teamet. Fordeling av	 	ressursbruk og 	
honorering. 	 	
•	 	Kriteriene i utlysningen. Krav til detaljering og dokumentasjon fra byggherre. Krav til 
samarbeidspartnere.	 	Uklarheter.	 	
•	 	I hvor stor grad teamene «overleverer» for å øke vinnersjansene. 	 	
•	 	Samsvar mellom kriterier, det som blir le	vert og det som vektlegges av juryen.	 	
•	 	Gjennomføring	 	av prosjektet etter kåring av vinner i konkurransen.	 	
•	 	Byggherres rolle	 	
•	 	Gevinster ved konkurranseformen	 	
•	 	Ulemper ved konkurranseformen	 	
•	 	Forbedringspunkter ved konkurranseformen

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte plan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	74	 	
 
 	
C	 	Usikkerhet i estimert 	timeinnsats	 	
Figur C1 viser estimert timebruk i de fem konkurransene. Vi har brukt punktestimatet markert som 
kryss i hver av boksene som inngangsdata for kostnadsanalysen. Usikkerheten rundt punktestimatet 
avhenger av hvor stor andel av konkurransedeltager	ne som har besvart kartleggingsundersøkelsen, 	
og hvor stor variasjon i timeinnsatsen det er blant de som har besvart kartleggingsundersøkelsen for 
de respektive konkurransene. 	 	
Flere av konkurransedeltagerne oppgir at de ikke har praksis for å føre alle ti	mene som brukes i 	
konkurranser, og at den reelle timeinnsatsen derfor kan være høyere enn det som er oppgitt. Dette 
er en usikkerhet vi ikke har tatt hensyn til. Regjeringskvartalet har den største absolutte usikkerheten 
i estimatet, mens Kistefossdammen b	arnehage har den største relative usikkerheten. 	 	
Figur C1	 	Estimert samlet timeinnsats for konkurransedeltagerne i de fem konkurransene	 	
 	
 	
Samlet timeinnsats 05 00010 00015 00020 00025 00030 00035 00040 00045 00050 000KistefossLivsvitenskapNydalsveienUrban +Regjeringskvartalet

Kartlegging av konkurransekostnader i utvalgte p	lan	-	 	og designkonkurranser om prosjektoppdrag i byggenæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/10	 	75	 	
 
 	
 	 	 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
www.	vista	-	analyse.no