Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler

Foto: UiT, Ratio Arkitekter, fotograf: Trond Isaksen

Report 2025/34

Jonas Jønsberg Lie, Magnus Digre Nord, Åsmund Sunde Valseth, Haakon Vennemo, Hildegunn Haugen og June Haugen Welo

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler

Category	Reports
Sub-Categories	Evaluation Eiendom, bygg og anlegg Culture and creative industries
Year	2025
Report Number	34
Author(s)	Jonas Jønsberg Lie Magnus Digre Nord Åsmund Sunde Valseth Haakon Vennemo Hildegunn Haugen June Haugen Welo
Download	file_download (1.8 MB)
Read in browser	PDF

Rapport	 2025/34	 | 	For Kunnskapsdepartementet	 	 	
 	
 	
 	
Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter 
og høyskoler	 	
 
Jonas Jønsberg Lie	, Magnus Digre Nord, 	Åsmund Sunde Valseth, Haakon Vennemo, 	 	
Hildegunn Haugen, 	June Haugen Welo

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/34	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
Rapportnummer 	 	2025/34	 	
Forfattere	 	Jonas Jønsberg Lie, Magnus Digre Nord, Åsmund Sunde Valseth, Haakon Vennemo, 	 	
Hildegunn Haugen, June Haugen Welo	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-745	-9 	
Prosjektnummer	 	25	-ASV	-04	 	
Prosjektleder	 	Åsmund Sunde Valseth	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Kunnskapsdepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	12	. november	 2025	 	
Kilde forsidefoto	 	UiT, Ratio Arkitekter, fotograf: Trond Isaksen	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Evaluering, 	Eiendom, bygg og anlegg	, Kultur og kreative næringer	 	
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, 	næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Om Ratio arkitekter	 	
Ratio arkitekter AS er et av landets mest erfarne arkitektkontor innenfor samfunnsoppdrag ‐ herunder bygg for ut‐
danning, helse, forskning og kultur. Ratio består i dag av 	rundt	 80 dedikerte medarbeidere; arkitekter, interiørarki-	
tekter, bygningskonstruktører, BIM‐arkitekter og merkantil stab. Vi utvikler prosjektene i kreative team‐fellesskap, 
der medarbeidere følger prosjektet fra oppstart til ferdigstillelse. Flere av våre medarbe	idere er erfarne prosjekte-	
ringsgruppeledere, med erfaring fra ledelse av komp	lekse prosjekter til mindre bygg. Mange av våre oppdrag er vun-	
net gjennom plan‐ og designkonkurranser. Vi har gjennom årene bygget opp betydelig kompetanse innenfor arkitek‐
turprosjektering av komplekse bygg, programmering og brukerprosesser, tverrfaglig pr	osjekteringsledelse og miljø-	
prosjektering.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/34	 	3 	
 
Forord 	 	
Rapporten 	Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler 	er utarbeidet i perioden juni	-	
november 2025	, gjennom samarbeid mellom 	økonomer fra Vista Analyse og arkitekter fra Ratio. Vi vil takke 	kontakt-	
personene og andre involverte hos UH	-institusjonene, som velvillig har bidratt med informasjon og stilt opp i møter. 	
Vi vil også 	takke	 Kunnskapsdepartementet	 for et interessant oppdrag og våre kontaktpersoner Ingri Schaanning Buk-	
kestein 	og	 Suzanne Sveen for gode innspill underveis 	i arbeidet.	 	
 
12	. november	 2025	 	
Åsmund Sunde Valseth	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/34	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 15	 	
1.1	 	Arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler i Norge	 	15	 	
1.2	 	Hva mener vi med arealeffektivisering	 	16	 	
1.3	 	Hva regnes som tiltak	 	16	 	
1.4	 	Rapportens oppbygning	 	17	 	
2 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	...............................	 18	 	
2.1	 	Hvilken informasjon vi har innhentet	 	18	 	
2.2	 	Hvordan vi har innhentet informasjonen	 	22	 	
3 	Om arealeffektivisering i UH	-sektoren	 ................................	................................	................................	...............	 23	 	
3.1	 	Datagrunnlag og avgrensninger	 	23	 	
3.2	 	Arealene i UH	-sektoren	 	24	 	
3.3	 	Institusjonene i UH	-sektoren	 	30	 	
3.4	 	Utviklingen i UH	-sektoren	 	35	 	
3.5	 	Økonomien i UH	-sektoren	 	38	 	
4 	Planlagte tiltak for arealeffektivisering	 ................................	................................	................................	...............	 42	 	
4.1	 	Tiltak som går igjen for ulike kjennetegn ved institusjonene	 	42	 	
4.2	 	Tiltak som institusjonene i UH	-sektoren jobber med	 	47	 	
4.3	 	Kostnader og gevinster som medfører de rapporterte tiltakene	 	55	 	
4.4	 	Modenhet og usikkerhet knyttet til tiltakene	 	61	 	
4.5	 	Barrierer som påvirker gjennomføringen av arealeffektivisering	 	67	 	
5 	Anbefalinger til videre arbeid	 ................................	................................	................................	.............................	 77	 	
5.1	 	Det er behov for mer kunnskapsdeling	 	77	 	
5.2	 	Det bør samles erfaringstall og vurderes å gi tydeligere signaler om arealbruk	 	78	 	
5.3	 	Det trengs bedre rammer for og bistand til sambruk og framleie	 	80	 	
5.4	 	Husleiekompensasjon, avhendingsinstruksen og internhusleie bør ses nærmere på	 	81	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 83	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Antall tiltak av ulike typer ut fra forvaltningsform	 ................................	................................	............	 9 	
Figur S.2	 	Endring i kvm for tiltakene med oppgitt arealendring	 ................................	................................	....	 10	 	
Figur S.3	 	Antall tiltak som de ulike barrierene er relevante for, fordelt på tiltakstype	 ................................	.. 11	 	
Figur 2.1	 	Informasjonsmodellen	 ................................	................................	................................	....................	 18	 	
Figur 2.2	 	Kategorisering av tiltakstype basert på firetrinnsmetodikken	 ................................	........................	 19	 	
Figur 3.1	 	Avvikling av areal	 ................................	................................	................................	............................	 25	 	
Figur 3.2	 	Fortetting, øke aktiviteten på samme areal	 ................................	................................	....................	 26	 	
Figur 3.3	 	Funksjoner i samme areal	 ................................	................................	................................	...............	 26	 	
Figur 3.4	 	Bedre bruk av areal gjennom døgnet	 ................................	................................	.............................	 26	 	
Figur 3.5	 	Ombygging av auditorium til fleksibelt klasserom	 ................................	................................	..........	 27	 	
Figur 3.6	 	Cellekontorer deles	 ................................	................................	................................	.........................	 27	 	
Figur 3.7	 	Booking av rom	 ................................	................................	................................	...............................	 27

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/34	 	5 	
 
Figur 3.8	 	Begreper relatert til FDVU	-modellen	 ................................	................................	..............................	 29	 	
Figur 3.9	 	Statens arealnorm	 ................................	................................	................................	..........................	 29	 	
Figur 3.10	 	Forvaltningsformenes andeler av totalt areal blant de statlige UH	-institusjonene i 2024	 ..............	 32	 	
Figur 3.11	 	Antall ulike studiesteder i kartleggingen med tiltak, fordelt etter sentralitet	 ................................	. 33	 	
Figur 3.12	 	Statlige UH	-institusjoner rangert etter kvm/HE	-studenter ved institusjonen høsten 2024	 ............	 34	 	
Figur 3.13	 	Utvikling i de statlige UH	-institusjonenes antall kvadratmeter, 2000	-2024	................................	....	 35	 	
Figur 3.14	 	Antall HE	-studenter ved statlige UH	-institusjoner i Norge, 2000	-2024	 ................................	..........	 36	 	
Figur 3.15	 	Utvikling i utvalgte fagområders studentandeler på UH	-nivå, 2000	-2024	 ................................	......	 36	 	
Figur 3.16	 	Finansielle ressurser UH	-sektoren, 2015	–2024, justert til 2024	-verdi	................................	............	 38	 	
Figur 4.1	 	Antall tiltak av de ulike tiltakstypene, sortert etter institusjonstype	 ................................	..............	 43	 	
Figur 4.2	 	Antall tiltak av de ulike tiltakstypene, sortert etter forvaltningsform	 ................................	.............	 45	 	
Figur 4.3	 	Andel tiltak innenfor hver tiltakstype, sortert for sentralitet	 ................................	..........................	 46	 	
Figur 4.4	 	Ulike grupper arealeffektiviseringstiltak, andel av alle tiltak	 ................................	..........................	 47	 	
Figur 4.5	 	Påvirkning på areal	 ................................	................................	................................	..........................	 58	 	
Figur 4.6	 	Endring i kvm for tiltakene med oppgitt arealendring	 ................................	................................	....	 58	 	
Figur 4.7	 	Antall (y	-akse) og andel (søyler) tiltak i hver modenhetskategori	 ................................	...................	 62	 	
Figur 4.8	 	Når planlegger institusjonene å iverksette tiltakene	 ................................	................................	......	 63	 	
Figur 4.9	 	Når planlegger institusjonene for at tiltakene skal være gjennomført	 ................................	...........	 63	 	
Figur 4.10	 	Andelen tiltak avhengig av ekstern finansiering	 ................................	................................	.............	 65	 	
Figur 4.11	 	Avhengig av ekstern finansiering, sortert etter tiltakstype	 ................................	.............................	 65	 	
Figur 4.12	 	Tiltak som er avhengig av ekstern finansiering, inndelt i grupper	 ................................	..................	 65	 	
Figur 4.13	 	Når planlegges tiltakene som er avhengig av eksterne midler å gjennomføres	 .............................	 66	 	
Figur 4.14	 	Barrierene som oppgis oftest sortert på tiltakstyper	 ................................	................................	......	 69	 	
Figur 4.15	 	Barrierer i lys av hvor modent tiltaket er	 ................................	................................	........................	 70	 	
Figur 4.16	 	Barrierer sortert etter institusjonstype	 ................................	................................	...........................	 72	 	
Figur 4.17	 	Barrierer sortert etter forvaltningsform	 ................................	................................	.........................	 73	 	
Figur 4.18	 	Barrierer sortert etter sentralitet	 ................................	................................	................................	... 74	 	
Figur 5.1	 	Statens arealnorm: Fordeling av areal på ulike funksjoner	 ................................	.............................	 79	 	 
Tabeller	 	
Tabell S.1	 	Viktige drivere for å gjennomføre arealeffektiviseringstiltak	 ................................	............................	 7 	
Tabell S.2	 	Kvalitative gevinster som nevnes ofte i kartleggingen	 ................................	................................	....	 10	 	
Tabell S.3	 	Barrierer og rammebetingelser som påvirker gjennomføringen av tiltak	 ................................	.......	 11	 	
Tabell 2.1	 	Barrierer og rammebetingelser som påvirker gjennomføringen av tiltak	 ................................	.......	 21	 	
Tabell 3.1	 	Viktige arealdefinisjoner	 ................................	................................	................................	.................	 25	 	
Tabell 3.2	 	Tiltak i eksisterende bygninger 	- begreper	 ................................	................................	......................	 28	 	
Tabell 3.3	 	Statlige institusjoner i UH	-sektoren, HE	-studenter, areal og studiesteder, høsten 2024	 ...............	 31	 	
Tabell 3.4	 	Viktige drivere for å gjennomføre arealeffektiviseringstiltak	 ................................	..........................	 40	 	
Tabell 4.1	 	Andel institusjoner sortert etter institusjonstype	 ................................	................................	...........	 42	 	
Tabell 4.2	 	Andel institusjoner sortert etter forvaltningsform	 ................................	................................	.........	 44	 	
Tabell 4.3	 	Størrelsesomfang samlede kostnader, mill. kroner	 ................................	................................	........	 56	 	
Tabell 4.4	 	Størrelsesomfang årlige gevinster, mill. kroner.	 ................................	................................	.............	 59	 	
Tabell 4.5	 	Kvalitative gevinster som nevnes ofte i kartleggingen	 ................................	................................	....	 61	 	
Tabell 4.6	 	Størrelsesomfang kostnader tiltak oppgitt behov for ekstern finansiering, mill. kroner	 ................	 66	 	
Tabell 4.7	 	Barrierer og rammebetingelser som påvirker gjennomføringen av tiltak	 ................................	.......	 67	 	
Tabell 4.8	 	Antall tiltak som en type barriere nevnes for	 ................................	................................	.................	 69	 	 
Tekstb	okser	 	
Tekstboks 5.1	 	Vellykket arealeffektivisering kombinerer strategi og medvirkning	 ................................	................	 78

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	6

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Arealeffektivis	eringstiltak	 kan gjøre det mulig 	for universiteter og høyskoler 	å håndtere student-	
vekst, 	gi arealer som bedre dekker 	dagens 	behov 	eller legge til rette for eiendomssalg eller av-	
slutning av leie	. Det er stort spenn i hvilke tiltak 	institusjonene	 jobber med.	 Tiltak som 	sambruk, 	
utvidet brukstid og 	bookingsystemer kan gjøres uten 	bygningsmessige 	grep. 	Ombygging fra au-	
ditorium til fleksible klasserom eller fra 	store til små cellekontorer er 	eksempler på	 fysiske tiltak	. 	
Rehabilitering 	legger til rette for mer omfattende arealeffektivisering, og effektiv arealbruk er 	
sentralt ved nybygg.	 Forankring e	r viktig for å lykkes med tiltak, men gjør også at det er vanskelig 	
for institusjone	ne	 å være konkrete om tiltak som ligger fram i tid.	 Det er et stort behov for erfa-	
ringsdeling	, både av konkrete 	arealtall og erfaringer med ulike løsninger og prosesser. Flere in-	
stitusjoner	 ønsker bistand til leie og framleie.	 	
På oppdrag fra Kunnskaps	departementet har Vista Analyse og Ratio arkitekter kartlagt eksiste-	
rende planer for arealeffektivisering ved statlige universiteter, høyskoler og vitenskapelige høys-
koler. 	Det er gjennomført minst to møter/intervjuer med hver av de 21 institusjonene	 samt Stats-	
bygg	, som sammen med skjemaer utfylt av institusjonene	, campusutviklingsplaner og andre rele-	
vante dokumenter 	utgjør grunnlaget for kartleggingen.	 Behovet 	for forankring gjør det utford-	
rende for institusjonene å være 	konkrete om	 en del tiltak. 	 	
Arealeffektivisering står høyt på dagsorden	 	
Gjennomgående står arealeffektivisering høyt på dagsorden hos institusjonene i kartleggingen. 
Flere institusjoner har fastsatt konkrete mål	 for arealreduksjon	, mens andre har mål om å redu-	
sere eiendomsrelaterte kostnader eller hente ut gevinster gjennom bedre utnyttelse av egen byg-
ningsmasse. De selvforvaltende universitetene arbeider særlig med å effektivisere egne bygg for 
å kunne gå ut av 	markedsleie	. Vi har i 	Tabell 	S.1 samlet viktige	 drive	re for å gjennomføre 	arealef-	
fektiviseringstiltak	 og typiske tiltak knyttet til de ulike driverne.	 	
Tabell 	S.1 	Viktige drivere for å gjennomføre arealeffektiviseringstiltak	 	
Driver	 	Typiske implikasjoner for arealbruk/tiltak	 	
Strammere øko-
nomiske rammer	 	
Fortetting og høyere belegg, redusert tomgang, konsolidering av areal, avslutning 
av dyr leie, strengere intern prioritering.	 	
Klima	- og 	 	
miljøkrav	 	
Energieffektivisering (ENØK), ombruk/rehabilitering fremfor nybygg, fleksible 
planløsninger, sambruk av arealer, materialvalg med lavt klimaavtrykk.	 	
Pedagogiske 	 	
endringer	 	
Studentaktive læringsformer (flatt gulv, fleksibel møblering), flere grupperom, 
smidigere timeplanlegging og bedre booking, økt fleksibilitet i læringsarealer.	 	
Forskningens 	 	
behov	 	
Oppgradering av laboratorier/verksteder/tekniske fasiliteter, konsolidering og 
sambruk av spesialarealer og økt bruk av simuleringsrom.	 	
Porteføljestyring 
og forvaltning	 	
Utnytte utløp av leiekontrakter, adressere vedlikeholdsetterslep gjennom rehabi-
litering, samlokalisering, avhending av lite egnede eller kostbare bygg.	 	
Digitalisering og 
hybrid bruk	 	
Lavere behov for samtidighet og jevnere belastning ved god planlegging. Men økt 
behov for stillerom, opptaksrom og IT	-infrastruktur.	 	
Styrings	- og 	 	
regelverkskrav	 	
Påvirker løsningsvalg og kan drive frem fleksible, samlede romprogram og oppgra-
deringer, kan utløse ombygging/rehabilitering.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	8 	
 
Areal til kontorer og støttefunksjoner utgjør en stor del av bygningsmassen, og her ligger ofte det 
største effektiviseringspotensialet. Tiltakene spenner fra mindre justeringer som oppgradering av 
ventilasjon for å øke kapasitet, til større ombygginger av	 hele etasjer til åpne eller aktivitetsba-	
serte løsninger. Erfaringene viser at slike endringer er lettere å gjennomføre for administrativt 
ansatte enn for faglig ansatte	. 	
Flere institusjoner arbeider også med tiltak i fellesarealer og studentarealer. Oppgraderinger av 
sosiale soner og læringsarealer skal bidra til økt trivsel, tilhørighet og læringsutbytte. Samtidig 
søkes det å utnytte spesialrom og laboratorier bedre gjenn	om sambruk på tvers av fakulteter eller 	
i samarbeid med eksterne aktører. Slike partnerskap gir mulighet for mer fleksibel og effektiv 
arealbruk 	– som ved Universitetet i Agder, der samarbeid med Vitensenteret har bidratt til økt 	
aktivitet på campus også u	tenom ordinær studietid.	 	
Dette er 	noen av 	tiltakene institusjonene arbeider med	: 	
• 	Sambruk	: Deling av areal, funksjoner og utstyr mellom ulike brukere hos institusjonen eller 	
andre aktører som sykehus, næringsliv, fagskoler og andre undervisningsinstitusjoner. 	Dette 	
kan være fellesarealer, funksjoner som kantine og møterom og spesialrom som laboratorier.	 	
• 	Rehabilitering	: Oppgradering, reparasjon og utskifting av elementer som ikke lenger oppfyl-	
ler krav til funksjon og ytelse. I den forbindelse kan for eksempel planløsningen justeres. 
Oppgradering av tekniske løsninger som ventilasjon kan i seg selv innebære arealeffektivi	se-	
ring, fordi kapasiteten øker.	 	
• 	Nybygg:	 Nybygg med moderne og arealeffektive løsninger, der lite areal forsvinner i trapper 	
og ganger eller teknikk, og som er fleksible både når det gjelder arbeidsplasser og undervis-
ningsareal.	 	
• 	Leieforhold:	 Avslutning av leieforhold eller inngåelse av nye, framleie arealer eller refor-	
handle kontrakter for å kunne gå ut av deler av bygg eller få gjort bygningsmessige tiltak.	 	
• 	Organisatoriske verktøy: 	Bedre timeplanlegging, utvidet brukstid, aktivitetsbaserte arbeids-	
former, kartlegging av bruk og bookingsystemer for kontor og undervisning. For eksempel 
legger kartlegging av bruk til rette for mer effektiv drift av varme og ventilasjon, og på sikt 
for ar	ealeffektivisering.	 	
• 	Ombygging:	 Endring av en bygnings egenskaper og/eller funksjoner, ofte med omlegging av 	
rom	- og planløsninger. Eksempler er endring fra auditorium til fleksible klasserom, fra store 	
til små cellekontorer eller fra cellekontorer til aktivitetsbaserte arbeidsplasser.	 	
Til sammen har vi identifisert 112 tiltak.	 	
Forvaltningsform	 har mye å si for hvor omfattende tiltakene er	 	
Vi har 	kategorisert tiltakene 	mer generelt 	ut fra 	om de innebærer bygningsmessige tiltak eller 	
ikke, og ut fra hvor omfattende de bygningsmessige tiltakene er. 	Her har vi fulgt firetrinnsmeto-	
dikken som ofte benyttes i konseptvalgutredninger. Den første tiltakstypen fra denne metodik-
ken, å unngå behov (	gjennom redusert studentopptak, digital undervisning	, strukturendringer 	og 	
lignende), er imidlertid utenfor vårt oppdrag. 	Videre bruker vi derfor følgende 	tre tiltakstyper i 	
presentasjonen av overordnede funn:	 	
• 	Organisatoriske og driftsmessige tiltak	 (type 2)	 som bidrar til mer effektiv bruk av eksiste-	
rende arealer	 gjennom endret bruk og organisering	 uten bygningsmessige inngrep.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	9 	
 
• 	Bygningsmessige tiltak	 (type 3) 	som forbedrer funksjonalitet og utnyttelse av bygningsmasse 	
gjennom for eksempel ombygging/rehabilitering med begrenset omfang.	 	
• 	Omfattende bygningsmessige tiltak 	(type 4) 	som 	nybygg eller ombygging av eksisterende 	
bygningsmasse i 	betydelig	 omfang	. 	
Figur S.	1 viser a	ntall 	tiltak	 fordelt i de tre tiltakstypene	 når vi sorterer på	 forvaltningsform	. 	
Figur S.	1 	Antall tiltak av ulike typer ut fra forvaltningsform	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	 
Institusjonene som leier	 av 	Statsbygg 	har 	flest tiltak	, men dette er fordi det er klart flest institu-	
sjoner med den forvaltningsform	en	. De selvforvaltende institusjonene har flest tiltak 	når vi juste-	
rer for deres	 andel av institusjonene. 	Institusjoner som hovedsakelig leier	 av Statsbygg gjennom-	
fører flest bygningsmessige tiltak (type 3) men også en del organisatoriske og driftsmessige tiltak 
(type 3	). Vi ser at omfattende bygningsmessige tiltak (type 4) 	er mindre 	vanlig	, i motsetning til 	
hos 	de s	elvforvalte	nde institusjone	ne, som	 har	 mange 	omfattende bygningsmessige tiltak (type 	
4) 	og færre 	av de to andre tiltakstypene.	 Denne skjevheten kan imidlertid skyldes at 	de selvfor-	
valtende institusjonene i mindre grad har fremhevet slike tiltak, fordi de framstår små sammen-
lignet med de omfattende bygningsmessige tiltakene.	 Samlet, på tvers av forvaltningsform, er det 	
flest tiltak av type 3, (mindre) bygningsmessige tiltak. 	 	
Kostnader og gevinster	 ved tiltakene	 	
Institusjonene har 	anslått	 kostnad	er for om lag halvparten av tiltakene i kartleggingen. De orga-	
nisatoriske og driftsmessige tiltakene (type 2) har gjennomgående lave kostnader, fra null til noen 
få millioner kroner. 	Bygningsmessige	 tiltak (type 3) varierer fra under én million til prosjekter i 	
hundremillionersklassen, mens de omfattende 	bygningsmessige tiltakene	 (type 4) spenner fra ti-	
talls millioner til flere milliarder kroner.	 	
Ikke alle kostnader kan måles i kroner. Mange tiltak medfører midlertidige ulemper under om-
bygging eller flytteprosesser, som redusert tilgjengelighet, behov for alternative løsninger og be-
tydelig ressursbruk til planlegging og flytting. Flere institusjone	r peker på at manglende intern 	
kapasitet kan bli en begrensende faktor. Arealeffektivisering innebærer dessuten ofte endring i 
bruk av arealer. Enkelte institusjoner opplever motstand, særlig ved overgang fra cellekontor til 
mer åpne eller aktivitetsbasert	e løsninger. Slike endringer er ofte enklere å gjennomføre for ad-	
ministrativt ansatte enn for faglig ansatte, men krever uansett god forankring og tydelig kommu-
nikasjon.	 	
0
10
20
30
40	
Markedsleie	Selvforvaltende	Statsbygg-leie	
Organisatoriske og driftsmessige tiltak (type 2)
Bygningsmessige tiltak (type 3)
Omfattende bygningsmessige tiltak (type 4)

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	10	 	
 
De økonomiske gevinstene	 som institusjonene har 	oppgitt	, består hovedsakelig av reduserte leie	- 	
og driftskostnader når institusjonene samler virksomhet, avslutter leieforhold eller 	fortetter	 i ek-	
sisterende lokaler. I tillegg kommer inntekter 	og lavere driftskostnader 	som følge av	 framleie eller 	
avhending av lokaler. Flere tiltak bidrar også til å unngå fremtidige investeringer	, ved at eksiste-	
rende bygg brukes mer effektivt i stedet for 	at en må bygge nytt eller leie mer	. 	
Institusjonene beskriver 	også	 mer 	kvalitative gevinster 	ved t	iltaken	e. Blant annet knyttet til	 bedre 	
funksjonalitet og kvalitet i lokalene, mer hensiktsmessige kontorløsninger, oppgradert forsknings-
infrastruktur og moderne undervisningsarealer. 	Tiltakene kan også l	egge til rette for sambruk 	
mellom fagmiljøer og eksterne aktører o	g bidra til nye møteplasser og økt tverrfaglig samarbeid. 	
Vi har oppsummert disse betraktningene fra institusjonene i 	Tabell 	S.2. 	
Tabell 	S.2 	Kvalitative gevinster som nevnes ofte i kartleggingen	 	
Gevinst	 	Organisatoriske og drifts-
messige tiltak (type 2)	 	
Bygningsmessige tiltak 
(type 3)	 	
Omfattende bygnings-
messige tiltak (type 4)	 	
Bedre utnyttelse/	 	
kapasitetsstyring	 	✓ 	✓ 	✓ 	
Funksjons	- og 	 	
læringsløft	 	○ 	✓ 	✓ 	
Trivsel/attraktivitet	 	○ 	✓ 	✓ 	
Samlokalisering/	 	
samhandling	 	○ 	✓ 	✓ 	
Bærekraft/energi	 	○ 	○ 	✓ 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio. 	 	
Forklaring: 	✓ = typisk for tiltakstypen (ofte nevnt) | 	○ = forekommer (av og til)	 	
I tillegg til økonomiske gevinster har institusjonene også anslått hvordan tiltakene ventes å på-
virke areal. 	Figur S.	2 viser samlet arealpåvirkning for 	de 	tiltak	ene	 som 	dette er	 oppgitt 	for	. De 	
mest omfattende tiltakene (type 4) står for den største reduksjonen, med et netto kutt på om lag 
64 200 kvm. Tiltakstype 3 reduserer om lag 33 200 kvm, mens tiltakstype 2 gir en netto reduksjon 
på rundt 4 200 kvm. Samlet peker resultatene	, ikke overraskende,	 på at de største arealgevins-	
tene oppnås i større bygge	- og rehabiliteringsprosjekter	. 	
Figur S.	2 	Endring i kvm for tiltakene med oppgitt arealendring	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	 	
-80 000
-60 000
-40 000
-20 000	
0	
20 000	
Tiltakstype 2
= -4 200 (kvm)	
Tiltakstype 3
= -33 200 (kvm)	
Tiltakstype 4
= -64 200 (kvm)	
Øker
Reduserer
Frigjør

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	11	 	
 
O	rganisatoriske og kulturelle barrierer 	blir ofte 	nevnt	 	
Barrierer er forhold som kan begrense, forsinke eller forhindre gjennomføringen av tiltak. For 
hvert tiltak har vi bedt institusjonene vurdere hvilke barrierer som er relevante og hvordan de 
kommer til uttrykk. Vi deler inn i fem typer barrierer, som vi	st i 	Tabell 	S.3. 	
Tabell 	S.3 	Barrierer og rammebetingelser som påvirker gjennomføringen av tiltak	 	
Barrierer	 	Forklaring	 	
Forvaltningsform 
og eierskap	 	
Ulike rammevilkår avhengig av om institusjonen forvalter egen eiendom, leier av 
Statsbygg eller er på det åpne markedet. 	 	
Juridiske	 	Kontraktsmessige bindinger som lange leieavtaler eller klausuler som begrenser 
muligheten for fremleie eller utflytting. 	 	
Organisatoriske 
og kulturelle	 	
Motstand mot endringer som delt kontor, åpent landskap eller samlokalisering, 
blant ansatte og	/eller	 ledelse. 	 	
Tekniske og	 byg-	
ningsmessige	 	
Eksempelvis 	lite tilpasningsbar	 bygningsmasse, fredede bygg eller TEK17	-utløste 	
krav ved omfattende tiltak.	 	
Økonomiske	 	Manglende midler til investering eller gjennomføring, for eksempel i bygg med 
oppgraderingsbehov.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Figur S	.3 viser 	hvilke 	antall tiltak	 de 	ulike barrierene er oppgitt for, fordelt på de	 tre 	tiltakstype	ne	. 	
Figur S	.3 	Antall tiltak som de ulike barrierene er relevante for, fordelt på tiltakstype	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	 
Økonomiske	 barrierer og	 organisatoriske og kulturelle barrierer dominere	r på tvers av 	tiltaksty-	
pene	. Tekniske, juridiske og forvaltningsmessige forhold nevnes sjeldnere, men øker i betydning 	
jo mer omfattende tiltakene er. For tiltak som handler om endret organisering og bruk av arealer	 	
(tiltakstype 2)	, er det de organisatoriske og kulturelle barrierene som oftest trekkes frem.	 Men 	
også større bygge	- og rehabiliteringsprosjekter møter 	slike	 barrierer. 	Økonomiske 	barriere	r kan 	
handle om 	bevilgninger, men også om	 interne prioriteringer eller begrenset kapasitet i eiendoms-	
forvaltningen.	 	
0
5
10
15
20
25
30	
Forvaltningsform	
og eierskap	
Juridiske	Organisatoriske og	
kulturelle	
Tekniske og	
bygningsmessige	
Økonomiske	
Organisatoriske og driftsmessige tiltak (type 2)
Bygningsmessige tiltak (type 3)
Omfattende bygningsmessige tiltak (type 4)

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	12	 	
 
Anbefalinger til videre arbeid	 	
På bakgrunn av 	våre møter med institusjonene, Statsbygg og Kunnskapsdepartementet har vi 	
flere anbefalinger til det videre arbeidet med arealeffektivisering i UH	-sektoren.	 	
Det er behov for mer kunnskapsdeling	 	
Det er behov for mer kunnskapsdeling mellom institusjonene. Erfaringer med hva som fungerer 
godt og mindre godt, blir i for stor grad lokal og ofte personavhengig. Dette kan føre til mindre 
arealeffektivisering og dårligere løsninger og prosesser, blant ann	et 	fordi	 man 	ofte	 må starte «fra 	
bunnen av». Manglende kunnskapsdeling er en viktig barriere for (vellykket) arealeffektivisering.	 	
Institusjonene har få insentiver til å oppsummere og dele erfaringer med arealeffektivisering.	 	
Dette er et tilfelle av 	posit	ive eksterne virkninger	. Nettverk for bærekraftig campusutvikling, ko-	
ordinert av Statsbygg, 	fremheves av flere som	 en arena 	som bidrar til mer	 kunnskapsdeling	. 	
Vi mener det bør vurderes konkrete tiltak for å bidra til mer kunnskapsdeling:	 	
• 	Styrking av nettverk for bærekraftig campusutvikling gjennom mer ressurser til tilretteleg-
ging fra Statsbygg, støtte til samlinger og konferanser o.l.	 	
• 	Støtte til oppsummering og deling av erfaringer ved arealeffektiviseringstiltak, enten til den 
enkelte institusjon eller ved at Statsbygg får dette i oppgave.	 	
• 	Støtte til (følge)forskning på bærekraftig campusutvikling.	 	
• 	Stipend til bachelor	- og masteroppgaver om arealeffektiviseringstiltak i sektoren.	 	
• 	Opprettelse av en pris for vellykket arealeffektivisering, som bør deles ut av en jury som 
også har representanter for ansatte og studenter.	 	
Vi anbefaler ikke å pålegge institusjonene å oppsummere og dele erfaringer, da et slikt krav kan 
bli en ytterligere barriere mot arealeffektivisering.	 	
Det bør samles erfaringstall og vurderes å gi tydeligere signaler om arealbruk	 	
Vi finner at det er behov for flere erfaringstall for arbeidsplassareal og areal per student (heltids-
ekvivalent), og kanskje også tydeligere retningslinjer. Flere institusjoner ser et potensial for mer 
effektiv 	bruk av areal til arbeidsplasser.	 Selv om	 motstand mot arealeffektivisering 	i en del tilfeller 	
selvfølgelig kan	 være velbegrunnet	, er	 vårt inntrykk er at mangel på erfaringstall for andre pro-	
sjekter og/eller tydeligere retningslinjer bidrar til at også prosjekter som ville gitt gode arbeids-
plasser, i	kke blir noe av eller går tregt. 	State	ns arealnorm har begrenset verdi, fordi 	UH	-byggene 	
ofte kombinerer 	kontorer, undervisningsarealer og fellesfunksjoner	. I tillegg 	er den først og 	
fremst laget for nybygg.	 	
Det er også behov for kunnskap om areal per HE	-student innenfor ulike fag, og for bygg med ulike 	
forutsetninger. Areal per HE	-student er en sentral parameter for investeringer i UH	-bygg, samti-	
dig som det i begrenset grad finnes retningslinjer eller erfarin	gstall.	 	
Oppsummert anbefaler vi følgende når det gjelder arbeidsplassareal og areal for ulike fagmiljø:	 	
• 	Det bør utarbeides veiledninger i hvordan arbeidsplassareal i UH	-sektoren og areal per HE	-	
student skal beregnes, hensyntatt blant annet egenskaper ved bygget og ulike fagretninger.	 	
• 	Det bør samles inn arealtall i forbindelse med nybygg, ombygging og andre relevante tiltak, 
og det bør vurderes om Statsbygg kan bistå i å gjøre dette på en enhetlig måte.	 	
• 	Det bør vurderes å fastsette normer eller retningslinjer for areal i UH	-sektoren på bakgrunn 	
av erfaringstall og kunnskap om arealeffektivisering.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	13	 	
 
Det trengs bedre rammer for og bistand til sambruk og framleie	 	
Mange institusjoner ønsker å bruke arealer mer effektivt gjennom sambruk og framleie, men mø-
ter utfordringer. 	Arealer kan ofte ikke sies opp fordi kontraktene er lange og lite fleksible. Flere 	
mangler kompetanse og kapasitet til å finne nye leietakere, særlig utenfor de store byene.	 Sam-	
tidig finnes gode eksempler på vellykket sambruk.	 	
Anbefalingene om kunnskapsdeling vil også bidra til mer sambruk og framleie. I tillegg har vi føl-
gende mer spesifikke anbefalinger:	 	
• 	Det bør vurderes om institusjonen selv eller Statsbygg skal ta ansvaret for sambruk og fram-
leie i Statsbygg	-forvaltede bygg, ev. utvikles modeller for begge deler.	 	
• 	Dersom Statsbygg i større grad bistår ved sambruk og framleie i egne bygg, bør det vurderes 
om Statsbygg også skal tilby bistand ved sambruk og framleie 	også	 i arealer som institusjo-	
nene forvalter selv eller leier i markedet.	 	
• 	Det bør vurderes å gi økonomisk støtte til forsøksordninger og andre prosjekter som forven-
tes å gi erfaringer som er verdifulle for andre.	 	
Vårt inntrykk er at Statsbygg allerede er godt i gang med å se på hvordan man kan støtte institu-
sjonene bedre på dette området.	 	
Husleiekompensasjon, avhendingsinstruksen og internhusleie bør ses nærmere på	 	
Til sist vil vi påpeke noen barrierer knyttet til ordninger for økonomiske insentiver, som kan stå i 
veien for arealeffektivisering. 	Det er en etablert oppfatning at det ikke kan gis husleiekompensa-	
sjon for tiltak i eksisterende bygg, kun for nybygg. Det er imidlertid ingen regler mot å gi husleie-
kompensasjon for tiltak i eksisterende bygg. Dette er en utbredt misforståelse som raskt bø	r kla-	
res opp i. Tiltak i eksisterende bygg kan på samme måte som nybygg på den ene siden innebære 
betydelige kostnader, og 	på den andre siden gi betydelige nyttevirkninger 	– blant annet gjennom 	
mer arealeffektive løsninger.	 	
Avhendingsinstruksens krav om vederlagsfri overføring av eiendom til andre statlige virksomhe-
ter	, gjør at institusjonene i noen tilfeller har	 svake insentiver til å gå ut av selvforvaltet eiendom. 	
Dette	 står i motsetning til det som trolig er intensjonen bak at institusjonene selv får inntektene 	
dersom eiendom faktisk selges.	 Problemstillingen er særlig aktuell 	i Oslo, der UiO har mye selv-	
forvaltet eiendom, eiendomsprisene er høye og det er mange statlige virksomheter.	 	
Internhusleieordningen ved UiO gir mye svakere insentiver til arealeffektivisering i selvforvaltet 
areal enn i bygg leid av Statsbygg eller i markedet	, med	 1722 kroner per m	2 for selvforvaltet og 	
4 149 kroner per m	2 for leid areal.	 Vårt inntrykk er at internhuslei	eordningen hovedsakelig fung-	
erer godt og har vært 	viktig for arealeffektivisering	, men vi mener at denne skjevheten bør un-	
dersøkes nærmere	 - også fordi 	UiOs ordning kan bli brukt som modell av andre	. 	
Vi anbefaler derfor følgende:	 	
• 	Kunnskapsdepartementet bør kommunisere at det kan gis husleiekompensasjon også ved 
omfattende tiltak som medfører økt husleie i eksisterende bygg.	 	
• 	Avhendingsinstruksens krav om vederlagsfri overføring til andre statlige virksomheter bør 
vurderes, enten generelt eller for UH	-institusjonene spesielt.	 	
• 	Kunnskapsdepartementet 	bør 	ha dialog med UiO om forskjellsbehandling av selvforvaltet og 	
leid areal i internhusleieordningen.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	14

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	15	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Kunnskapsdepartementet (KD) har gitt Vista Analyse og Ratio Arkitekter i oppdrag å kartlegge 
planer og ambisjoner universiteter og høyskoler har for arealeffektivisering. Oppdraget springer 
ut av regjeringens forventning om bedre utnyttelse av eksisterende	 arealer, i lys av strammere 	
økonomiske rammer, klima	- og miljøhensyn og behovet for funksjonelle bygg som støtter kjerne-	
virksomheten. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2019	–2028) tydeliggjør at riktig 	
arealbruk er viktigere enn økt arealbr	uk, og at investeringer skal være kostnadseffektive.	 	
Formålet med 	utredningen	 er å gi Kunnskapsdepartementet et oppdatert og sammenlignbart 	
kunnskapsgrunnlag for å støtte 	statlige 	universiteter og høyskoler i arbeidet med mer effektiv 	
arealbruk. Vi sammenstiller informasjon på tiltaksnivå fra samtlige institusjoner for å synliggjøre 
hvilke tiltak som er vanligst og oftest gjennomføres, hvordan tiltakene varierer mellom ulike for-
valt	ningsformer, og hvilke barrierer som går igjen. Målet er både å styrke departementets 	kunn-	
skaps	grunnlag og å legge til rette for 	erfaringsdeling på tvers av institusjonene, slik at sektoren 	
samlet kan planlegge og gjennomføre arealeffektivisering mer målrettet i årene framover.	 	
1.1	 	Arealeffektivisering 	hos universiteter og høyskoler	 i Norge	 	
Universitets	- og høgskolesektoren	 (UH	-sektoren)	 omfatter alle institusjoner for høyere utdanning 	
og forskning i Norge, inkludert universiteter og høgskoler som utfører utdanning, forskning og 
formidling av kunnska	p. 	De statlige 	UH	-institusjonene	 er sammen	 blant 	landets største 	brukere 	
av statlig eiendom	, og disponerer	 om lag 3,	5 millioner kvadratmeter fordelt på 	i overkant av 	70 	
campuser	. Omtrent halvparten av arealene forvaltes av institusjonene selv, en fjerdedel av Stats-	
bygg og en fjerdedel leies i marked	et. 	
I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019	–2028	 (Meld. St. 4, (2018	-2019))	, ble det 	
for første gang etablert en egen politikk for utvikling, forvaltning og prioritering for universitets	- 	
og høyskolebygg. 	Blant annet ble alle	 statlige universiteter og 	høyskoler bedt om å utvikle cam-	
pus	utviklings	planer	1, som er 	overordnede planer for utvikling av bygningsmassen (og tilhørende 	
utearealer) som institusjonene benytter til forskning og undervisning.	 Hovedbudskapet	 i langtids-	
planen var	 at institusjonene m	å bruke de arealene 	de	 har, på best mulig måte. Dette innebærer 	
blant annet 	å tilrettelegge for effektive lokaler som støtter virksomhetenes formål.	 	
I den nyeste 	Langtidsplanen	 for forskning 	og utdanning 2022	-2032	 (Meld. St. 5, (2022	-2023))	, står 	
det at campusutviklingsplaner	 er et viktig verktøy for at institusjonene kan tilpasse sine arealer til 	
endrede behov på en systematisk måte.	 Overordnet er det et mål at sektoren skal arealeffektivi-	
sere sin virksomhet. Bakgrunnen for et effektiviseringstiltak kan være ulik. Det kan være utløst av 
en mulighet til å gå ut av et areal, et udekket behov, eller arealer som er utdaterte og lite hen-
sik	tsmessige for dagens bruk. Ofte handler arealeffektivisering like mye om arealutvikling, slik at 	
arealene kan romme de aktivitetene som institusjonene trenger i dag og i fremtiden.	 	
 	
1 Kravet om å utarbeide campusutviklingsplaner ble avviklet av Kunnskapsdepartementet i 2025.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	16	 	
 	
1.2	 	Hva mener vi med arealeffektivisering	 	
Vi bruker	 arealeffektivisering som en samlebetegnelse for tiltak som gjør at arealer brukes mer 	
hensiktsmessig og formålstjenlig uten at kjernevirksomheten (utdanning, forskning og faglig 
støtte) svekkes. Arealeffektivisering kan handle om å redusere behovet for ar	eal, frigjøre eksiste-	
rende areal eller øke verdien og funksjonaliteten av arealer som allerede finnes.	 	
Arealutvikling 	(som 	ombygging, tilbygg og 	nybygg	) regnes 	også 	som arealeffektivisering når for-	
målet er å oppnå mer effektiv og bedre tilpasset arealbruk	, for eksempel ved å erstatte lite egnet 	
bygningsmasse, samle spredte funksjoner eller muliggjøre sambruk og fleksible løsninger. Areal-
utvikling som primært øker kapasiteten uten tydelig effektiviseringslogikk (altså mer areal uten 
bedre utnyttelse eller fu	nksjon) regnes ikke som arealeffektivisering i denne kartleggingen, men 	
kan være relevant kontekst.	 	
Arealeffektivisering handler ikke om å ha minst mulig areal, men om å ha riktige arealer brukt på 
riktige måter, slik at kjerneoppgavene støttes best mulig	, og	 unødvendig areal eller uhensikts-	
messige løsninger fases ned over tid.	 Vi regner arealutvikling som arealeffektivisering når utvik-	
lingen er et middel til bedre og mer hensiktsmessig bruk av arealene, ikke et mål om mer. 	Vi 	
vurderer derfor 	også 	tiltakets intensjon og forventet virkning	, om det bidrar til å utnytte, utvikle 	
eller avvikle areal mer hensi	ktsmessig.	 	
1.3	 	Hva regnes som ti	ltak	 	
I denne kartleggingen bruker vi tiltak om konkrete grep som påvirker hvordan institusjonens area-
ler faktisk brukes eller disponeres	, enten gjennom fysiske endringer i bygningsmassen eller orga-	
nisatoriske justeringer som endrer bruken av lokalene. Tiltak kan være 	helt umodne ambisjoner,	 	
under vurdering, planlagt, under gjennomføring eller ferdigstilt	 i løpet av kartleggingen	. I enkelte 	
tilfeller inkluderer vi også tiltak som 	nylig er gjennomført, med gevinster som er i ferd med å 	
innhentes under kartleggingen.	 Tiltakene	 kan gjelde 	selvforvaltede	 bygg, lokaler forvaltet av 	
Statsbygg eller arealer leid i markedet. Typiske eksempler er sambruk av lokaler, ombygging eller 
rehabilitering for økt fleksibilitet, utflytting og avslutning av leieforhold, samt konsolidering og 
samlokalisering	. 	
Ikke alle endringer i virksomheten regnes som tiltak i denne sammenhengen. Endringer i fagpor-
tefølje, student	- eller ansattantall, organisasjonsendringer på overordnet nivå og strukturend-	
ringer i UH	-sektoren inngår ikke i kartleggingen med mindre de ledsag	es av konkrete grep som 	
påvirker arealbruken. Dersom en studieporteføljeendring for eksempel utløser ombygging, flyt-
ting, samlokalisering eller avvikling av leieforhold, er det disse arealrelaterte handlingene vi 	kart-	
legger	 og	 ikke den strategiske endringe	n i seg selv. Hovedregelen er at tiltaket må ha en direkte 	
og etterprøvbar konsekvens for hvordan bygg eller lokaler brukes, dimensjoneres eller forvaltes.	 	
Avgrensningen ovenfor betyr også at vi kun inkluderer tiltak som institusjonene selv har informert 
oss om i intervjuer og dokumenter. 	Andre v	urderinger, ideer eller muligheter som ikke er konkre-	
tisert 	og gitt som innspill fra institusjonene 	inngår ikke	 i vår kartlegging	.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	17	 	
 	
1.4	 	Rapportens oppbygning	 	
Neste kapittel (	2) redegjør for 	hvordan vi har gjennomført kartleggingen og hvordan datagrunn-	
laget er strukturert for analyse	n. Deretter kommer 	et deskriptiv	t kapit	tel (	3) som tar for seg 	hva 	
som ligger i arealeffektivisering, herunder arealdefinisjoner, krav og normer og overordnet om 
hvordan sektoren arbeider med arealeffektivisering. I tillegg 	beskriver	 vi faktorer ved 	universitets	- 	
og høyskolesektoren	, som student	- og kvadratmetertall, 	fagsammensetning	, økonomi	 og	 andre 	
drivere bak m	er effektiv arealbruk.	 	
Kapittel 	3 danner 	et nyttig 	bakteppe	 for 	gjennomgangen 	av 	institusjonenes planer for arealeffek-	
tiviseringstiltak i kapittel 	4. Dette er hovedkapitlet som går grundig inn på 	hvilke typer tiltak som 	
inngår i kartleggingen	. Vi ser på ulike 	mønstre i hvilke tiltak som går igjen når vi sorterer etter 	
ulike kjennetegn ved institusjonene	. Vi beskriver her også ulike effekter, egenskaper og barrierer 	
som 	institusjonene har rapportert om	, både i tilknytning til de innmeldte tiltakene, og i forbin-	
delse med det generelle arbeidet med arealeffektivisering.	 	
I det siste kapitlet (	54.5.4	) samler 	vi de	 viktigste erfaringene og vurderingene fra kartleggingen og 	
anbefaler	 grep som kan bidra til at universitetene og høyskolene lykkes bedre med planlegging, 	
gjennomføring og realisering av arealeffektiviseringstiltak	, og	 hvordan Kunnskapsdepartementet 	
kan støtte dette arbeidet	.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	18	 	
 	
2	 	Metode	 	
Dette kapitlet beskriver hvordan vi har gjennomført kartleggingen og hvordan datagrunnlaget er 
strukturert for analyse	n. Metoden er bygget opp rundt hvilken informasjon vi innhenter	 (delka-	
pittel 2.1)	 og	 hvordan vi innhenter den	 (delkapittel 	2.2)	. Vi kartlegger på tiltaksnivå for å sikre 	
nødvendig detaljeringsgrad og sammenlignbarhet på tvers av institusjoner, og vi bruker en felles 
informasjonsmodell med tre steg: (1) kategorisering av tiltak, (2) vurdering av egenskaper og (3) 
identifisering av ba	rrierer o	g rammebetingelser. Datainnsamlingen kombinerer semistrukturerte 	
intervjuer, dokumentgjennomgang og kvalitetssikring fra institusjonene. 	Vi har brukt en p	ilotfase	 	
med tre institusjoner	 for	 å teste og justere opplegget	, deretter 	ha	r vi hatt	 samme metode	 gjen-	
nom	 den resterende	 kartleggingen. 	 	
2.1	 	Hvilken informasjon 	vi har 	innhentet	 	
Kartleggingen bygger på dokumenter og innspill i møter	 og t	iltakene er selvrapportert av den 	
enkelte institusjon. Oversikten vil følgelig speile variasjoner i modenhet, begrepsbruk og doku-
mentasjonsnivå, og kun tiltak som er identifisert og oppgitt 	på	 innsamlingstidspunktet inngår. 	
Dette betyr at funnene 	ikke nødvendigvis er	 representative 	på tvers av 	institusjonene	: D	et kan 	
være ulikt hva institusjonene har ansett som 	konkr	ete planer og ambisjoner for arealeffektivise-	
ringstiltak. 	Dette 	gjelder ikke bare tiltakene, men også detaljer ved tiltakene som kostnader, ge-	
vinster, modenhet osv. 	For å redusere skjevheter har vi	: 	
1. Standardisert innsamlingen med felles tiltaks	-mal 	 	
2. Gjennomført to møte	r for hver	 institusjon for avklaringer og kvalitetssikring	 	
3. Kryssjekket mot relevante styresaker og campus	-/masterplaner. 	 	
Til tross for dette bør 	samtlige funn tolkes med varsomhet 	og sammenligninger på tvers 	av insti-	
tusjonene ta høyde for ulike kontekstuelle faktorer og potensielt	 ulik rapporteringspraksis	. For å 	
imøtekomme 	utfordringene med selvrapportering og for å 	sikre sammenlignbarhet og god data-	
kvalitet benytter vi en felles 	informasjonsmodell 	som ramme for både innsamling og strukturering 	
av informasjon. Modellen er tredelt og bygger på en vurdering av tiltak langs	 tre steg	: kategori-	
sering, 	dimensjoner	 og barrierer	, som 	hver har sin egen struktur	, som vist i 	Figur 	2.1. 	
Figur 	2.1 	Informasjonsmodell	en	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	19	 	
 	
2.1.1	 	Steg 	1 - Kategorisering	 	
Kategoriseringen gir en grunnleggende klassifisering av tiltakene og er første steg i vår informa-
sjonsmodell. Den skal sikre at tiltak fra ulike institusjoner kan sammenlignes på en konsistent og 
strukturert måte.	 Vi benytter firetrinnsmetodikken	, kjent fra blant annet konseptvalgutredninger	, 	
for å kategorisere tiltakene etter ambisjonsnivå. Metodikken er utviklet for å identifisere tiltak	 	
(konsepter)	 som løser behov med lavest mulig ressursbruk før man vurderer større investeringer.	 	
De generelle trinnene i 	4-trinnsmetodikken 	er:	 	
1. Tiltak som påvirker etterspørselen uten å gjøre investeringer i eksisterende tilbud	 	
2. Mindre endringer innenfor eksisterende tilbud	 	
3. Større endringer av det eksisterende tilbudet eller regulering	 	
4. Nyskaping	 	
Denne	 metodikken gir oss 	følgende	 trinn i vår «informasjonsmodell»	, som vist i	 Figur 	2.2. 	
Figur 	2.2 	Kategorisering av tiltakstype basert på	 firetrinnsmetodikken	 	
 	 
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	 
Trinn 1 	– Unngå behov 	 	
Dette er t	iltak som reduserer eller eliminerer behovet for arealer, for eksempel gjennom redusert 	
studentopptak, digital undervisning eller strukturendringer i sektoren.	 Typisk	e eksempler 	er sek-	
torielle endringer eller nedleggelse av 	studieprogrammer	, som 	i seg selv	 ikke er 	grep knyttet 	til 	
areale	nes utforming og/eller bruksmåte. 	Som beskrevet i 	del	kapittel 	1.3	, er	 slike tiltak ikke inklu-	
dert i 	kartleggingen, 	da 	disse i seg selv 	ikke har noen direkte og etterprøvbar konsek	vens for 	bru	k 	
eller forvaltning av 	lokaler. 	I denne kartleggingen 	er vi 	altså opptatt av	 hvordan 	institusjonen	e 	
gjør 	tiltak for å	 tilpasse areal og arealbruk	, ikke hvordan de unngår å gjøre dette.	 	
Disse tiltakene ligger 	derfor 	utenfor kartleggingens omfang.	 	
 
Trinn 2 	– Organisatoriske og driftsmessige tiltak	 (uten bygningsmessige inngrep)	 	
Organisatoriske og driftsmessige tiltak som bidrar til mer effektiv bruk av eksisterende arealer	 	
gjennom endret bruk og organisering	 uten bygningsmessige inngrep.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	20	 	
 
Eksempler: økt sambruk av rom, mer effektiv timeplanlegging	 og 	utvidet brukstid	 (f.eks. kvelds-	
undervisning)	, aktivitetsbaserte	 (fleksible)	 arbeidsformer, booking	- og styrings	systemer	 for kon-	
tor	 og 	undervisning.	 	
 
Trinn 	3 –Bygningsmessige tiltak	 	
Bygningsmessige t	iltak som forbedrer funksjonalitet og utnyttelse	 av bygningsmasse	 gjennom 	for 	
eksempel 	ombygging	/rehabilitering med begrenset omfang.	 	
Eksempler: mindre ombygginger for tettere arealbruk, lokal rehabilitering (enkeltfløy/etasje), om-
disponering av rom, enklere samlokalisering (innen bygg)	, leie	 av nye lokaler 	i deler av bygg, 	som 	
ikke innebærer betydelig flytting/konsolidering.	 	
 
Trinn 4 	– Omfattende bygningsmessige tiltak	 	
Nybygg eller ombygging av eksisterende bygningsmasse i tilsvarende omfang som hovedombyg-
ging	 som vesentlig endrer arealgrunnlaget eller fornyer store deler av bygningsmassen.	 	
Eksempler: nybygg/tilbygg, stor rehabilitering/ombygging hvor bygget i det vesentlige fornyes, 
leie	 av nye lokaler i 	form av nye bygg,	 som innebærer betydelig flytting/konsolidering.	 	
I denne kartleggingen bruker vi «trinn 4» når tiltaket etter en helhetsvurdering nærmer seg det 
som omtales som 	«hovedombygging	», s	elv om tiltaket i enkelte tilfeller ikke formelt 	sett 	er d	ette. 	
Begrepet «hovedombygging» brukes når arbeidene er så omfattende at bygningen i det vesent-
lige fornyes	, da utløses søknadsplikt og TEK17	-krav for hele bygget, ikke bare delene som bygges 	
om. Typiske kjennetegn er totalrenovering (ofte med bevaring av bæresystem), gjenoppbygging 
etter alvorlig skade, eller utskifting/	forsterkning av vesentlige bærende konstruksjone	r. (	Direkto-	
ratet for byggkvalitet	, 2017)	. 	
Formålet med denne kategoriseringen	: 	
Formålet med kategoriseringen er å plassere hvert tiltak i en felles ramme slik at tiltak fra ulike 
institusjoner kan sammenlignes på en konsistent måte. Vi tar 	som nevnt derfor 	utgangspunkt i 	
firetrinnsmetodikken og benytter trinn 2	–4 som vår typologi for tiltak på tilbudssiden. Trinn 1	, 	
tiltak som reduserer etterspørsel, f.eks. strukturendringer eller endret studieportefølje	 ligger 	
utenfor kartleggingens omfang.	 Det er viktig å presisere at samtlige trinn kan innebære økt, re-	
dusert eller uendret samlet ar	eal. Kriteriet er omfanget, ambisjonsnivået og graden av inngrep, 	
ikke retningen på arealendringen. 	 	
Videre, k	ostnadsanslag i tidlig fase er ofte usikre og mindre sammenlignbare mellom institusjoner 	
med ulik porteføljestørrelse og finansieringsmodell. Ti million kroner kan være et lite tiltak 	for en 	
institusjon	 og et stort tiltak for en annen. Tilsvarende fanger en ren «tiltaksliste» (sambruk, reha-	
bilitering, nybygg osv.) ikke opp ambisjonsnivå, inngrepsomfang eller operative konsekvenser for 
drift, undervisning og forskning. Vår tilnærming skiller i stedet på h	va prosjektet faktisk innebærer 	
(grad av inngrep, rege	lverkskonsekvenser, varighet, flyttebehov, kapasitets	- og porteføljevirk-	
ning) og plasserer det i trinn 3 eller 4 etter en helhetsvurdering. 	Vi mener dette gir et 	mer robust 	
og sammenlignbart bilde	, der 	et 	mindre nybygg	 med begrenset omfang kan klassifiseres likt som 	
en 	mindre 	ombygging dersom konsekvensene og kompleksiteten er tilsvarende.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	21	 	
 	
2.1.2	 	Steg 	2 – Dimensjoner ved tiltakene	 	
I det andre steget vurderer vi 	ulike dimensjoner 	ved hvert tiltak som belyser modenhet, forven-	
tede effekter og mulige konsekvenser. 	 	
Kostnader 	omfatter både direkte økonomiske kostnader og virkninger som treffer budsjettet på 	
ulike måter	. Vi skiller mellom tiltakets faktiske kostnader 	– som prosjektering, ombygging/reha-	
bilitering, flytteutgifter og eventuelle kostnader til midlertidige lokaler 	– og budsjettvirkninger, 	
der finansieringsmodellen avgjør hvem som bærer kostnaden og når den slår	 inn	. 	
Gevinster 	kan være	 økonomiske, unngåtte og kvalitative. Økonomiske gevinster omfatter 	typisk 	
reduserte leie	- og driftskostnader samt eventuelle inntekter fra fremleie eller utleie. 	Unngåtte 	
kostnader synliggjøres der 	et tiltak for eksempel	 gjør det mulig å 	unngå fremtidig rehabilitering, 	
eller 	redusere behovet for nybygg eller ytterligere innleie.	 Kvalitative gevinster dokumenteres der 	
tiltaket 	for eksempel 	styrker funksjonalitet og samhandling, gir bedre samlokalisering av fagmil-	
jøer, øker fleksibilitet og robusthet i lokalene, eller bidrar til et bedre arbeids	- og læringsmiljø.	 	
Modenhet og usikkerhet 	beskriver hvor langt tiltaket har kommet i planlegging og beslutning. 	
Tidsdimensjonen er viktig for å vurdere tiltakets modenhet, risiko, budsjettvirkninger og når ge-
vinstene faktisk slår inn.	 En sentral del av modenhetsvurderingen er 	også 	å synliggjøre avhengig-	
heter til andre aktører og prosesser	, herunder behovet for ekstern finansiering	. Store tiltak kan, 	
til tross for lang tidshorisont, være relativt modne dersom styringsunderlag og finansieringsløp er 
tydelig etablert	, mindre til	tak kan samtidig ha høy usikkerhet hvis de mangler forankring eller 	
møter uavklarte rammebetingelser.	 	
Denne helhetlige vurderingen	 av ulike egenskaper ved tiltaket	 danner grunnlaget for å rangere 	
og aggregere tiltak på tvers av institusjoner i den videre analysen	. 	
2.1.3	 	Steg 3 	- Barrierer og rammebetingelser	 	
I det tredje steget identifiserer og beskriver vi forhold som kan begrense	, forsinke eller for	hindre	 	
gjennomføringen av tiltak	. Hensikten 	er å skille mellom egenskaper ved selve tiltaket (steg 2) og 	
forutsetninger som påvirker gjennomførbarheten	 (steg 3)	. For hvert tiltak vurderer vi hvilke bar-	
rierer som er relevante, hvordan de kommer til uttrykk	. Vi opererer med f	ølgende f	em	 typer	 bar-	
rierer som vist i 	Tabell 	2.1. 	
Tabell 	2.1 	Barrierer	 og rammebetingelser som påvirker gjennomføringen av tiltak	 	
Barrierer	 	Forklaring	 	
Forvaltningsform 
og eierskap	 	
Ulike rammevilkår avhengig av om institusjonen forvalter egen eiendom, leier av 
Statsbygg eller er på det åpne markedet. 	 	
Juridiske	 	Kontraktsmessige bindinger som lange leieavtaler eller klausuler som begrenser 
muligheten for fremleie eller utflytting. 	 	
Organisatoriske 
og kulturelle	 	
Motstand mot endringer som delt kontor, åpent landskap eller samlokalisering, 
både blant ansatte og ledelse. 	 	
Tekniske og 	 	
bygningsmessige	 	
Eksempelvis dårlig tilpasningsdyktig bygningsmasse, fredede bygg eller TEK17	-	
utløste krav ved omfattende tiltak.	 	
Økonomiske	 	Manglende midler til investering eller gjennomføring, for eksempel i bygg med 
oppgraderingsbehov.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	22	 	
 	
2.2	 	Hvordan vi	 har	 innhente	t informasjonen	 	
Informasjonsinnhentingen	 er gjennomført i tett dialog med institusjonene og bygger på tre ho-	
vedkilder: intervjuer, dokumentgjennomgang og kvalitetssikring	 av vår sammenstilling	 fra institu-	
sjonene. For hver	 institusjon	 har vi fulgt en fast prosess som begynner med et oppstartsmøte der 	
institusjonen presenterer aktuelle planer og tiltak etter en felles mal. Deretter følger en arbeids-
fase med innhenting og gjennomgang av dokumenter (bl.a. campus	- og investeringsplaner, st	y-	
resaker og interne presentasjoner), su	pplert med avklaringer i løpende dialog. Prosessen avslut-	
tes med et møte der vi presenterer vår foreløpige sammenstilling, ber om korrigeringer og tilføyer 
supplerende data. Ved behov fortsetter dialogen i etterkant, og vi sender over utdrag eller pre-
senta	sjoner for endelig kvalitetssikring.	 	
Arbeidet startet med en pilotfase der vi testet og justerte informasjonsmodellen, intervjumalen 
og datainnsamlingsrutinene. Erfaringene herfra dannet grunnlaget for hovedfasen, der vi gjen-
nomfør	te kartleggingen for de øvrige institusjonene etter samme opplegg. All strukturert infor-	
masjon registreres i en standardisert Excel	-mal, mens kvalitative forklaringer og kontekst merkes 	
og lagres som supplerende notater knyttet til hvert tiltak. Denne kombin	asjonen gjør det mulig 	
både å aggregere og å etterprøve info	rmasjonen.	 	
I forberedelser og kvalitetssikring har vi brukt relevante sekundærkilder, herunder DBH (	Database 	
for 	statistikk om høyere utdanning), Statsbyggs lokalregister, offentlig tilgjengelige campus	- og 	
investeringsplaner samt framskrivinger fra SSB (bl.a. MOSART/KVARTS). Disse kildene gir referan-
sepunkter for areal, kapasitet og utviklingstrekk, og brukes til å 	avstemme institusjonenes opp-	
lysninger før og etter intervjuene.	 	
Intervjuene har vært semistrukturerte. Vi har innledningsvis redegjort for oppdraget, bedt insti-
tusjonen beskrive egen kontekst (campusstruktur, studenttall, forvaltningsform og 	omfang av 	
leie) og gjort rede for pågående arbeid med arealeffektivisering. Deretter har vi identifisert og 
avgrenset relevante tiltak for kartleggingen, diskutert overordnede barrierer, utfordringer og mu-
ligheter, og avsluttet med åpne innspill til 	Kunnskapsdepartementet	. Dette opplegget sikrer sam-	
menlignbarhet på tvers av institus	joner samtidig som lokale forhold fanges opp og dokumenteres.	 	
Med metode og datagrunnlag etablert, går vi i neste kapittel over til 	å beskrive UH	-sektoren på 	
et mer	 overordnet nivå	 som	 gir nødvendig bakgrunnsinformasjon for å ramme	 inn tiltakene	 i de 	
påfølgende kapitle	ne.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	23	 	
 	
3	 	O	m 	arealeffektivisering i 	UH	-	
sektoren	 	
I dette kapitlet 	beskriver vi	 faktorer	 ved 	universitets	- og høyskolesektoren 	som 	er med på å	 danne 	
et nyttig	 bakteppe	 for 	gjennomgangen 	av tiltak og barrierer i de påfølgende kapitlene.	 Først	 av-	
klarer vi	 i delkapittel 	3.1	 hva vi legger i studenttall og kvadratmeter og hvilke datakilder som bru-	
kes.	 I delkapittel 	3.2	 belyser vi 	ulike 	betegnelser på 	arealkatego	rier	, bygningsmessige inngrep	, 	
arealeffektivisering og normer i UH	-sektoren	. Deretter presenterer vi 	i delkapittel 	3.3	 institusjo-	
nene	 i sektoren	 og	 forklarer hvordan 	ulike faktorer	 påvirker 	rammene for 	arealeffektiviserings	til-	
tak. 	Deretter ser vi	 i delkapittel 	3.4	 på utviklingen i studenttall og fagsammensetning 	som er 	for-	
hold som direkte påvirker behovet for areal, spesialrom og sambruk. 	Til slutt 	i delkapittel 	3.5	 be-	
lyser	 vi de	n økonomiske 	situasjonen og sentrale drivere bak m	er effektiv arealbruk.	 	
3.1	 	Datagrunnlag og avgrensninger	 	
En viktig presisering før	 vi beskriver institusjonene i UH	-sektoren 	er hvilke tall vi 	forholder oss til i 	
sammenligningen av dem. 	Vi benytter D	irektoratet for høyere utdanning og kompetanse sin da-	
tabase for statistikk om høyere utdanning (DBH) som kilde i store deler av 	det 	beskrivende	 data-	
grunnlaget. Dette er for	 å sikre 	at vi er konsistente og 	sammenligner med likt utgangspunkt for 	
alle institusjoner	. Den primære 	funksjonen 	sammenstillingen	 er 	å få oversikt over 	alle de 	statlige	 	
UH	-institusjonene	, herunder	 dere	s innbyrdes 	størrelsesorden 	og kontekstualisere 	arbeid	et med 	
arealeffektivisering.	 Mindre avvik fra dagens 	faktiske situasjon	, eller 	fra	 målenormal	er den en-	
kelte 	institusjone	n selv helst operere	r med	 i den daglige driften,	 er derfor ikke avgjørende.	 	
Vi bruker heltidsekvivalente studenter 	med undervisning 	ved institusjonen som 	mål på student-	
antallet. Det vil si at 	studenter som 	tar desentralisert	e eller 	nettbasert	e studier	 ikke inngår	. Dette	 	
er vanlig praksis for eksempel i	 forbindelse med	 dimensjonering i KVU	-arbei	d, da	 det gir et mer 	
relevant	 studentantall	 for	 arealr	elater	te aspekter som campus	størrelse	 og 	planløsning i 	bygnings-	
masse	n. Det innebærer også en omregning av 	alle de som studerer på deltid	 til heltid	, ved å dele 	
de 	avlagte studiepoengene opp til masterniv	å på 60 (årlig heltidsstudium).	 Selv om tall fra våren 	
2025 er tilgjengelig bruker vi	 tallene	 fra høsten 2024. 	Siste studieår er dermed inkludert	, samtidig 	
som vi	 unngår lavere tall 	som skyldes de som uteksamineres 	til andre tider 	enn 	sommeren, og 	
studenter som hopper ut av 	studieløpet underveis.	 	
Kvadratmetertallene 	til høyskolene og universitetene er også hentet fra 	DBH, som igjen h	enter 	
denne	 informasjon	en	 fra 	oversikten 	Statens lokaler	. Alle statens eide og leide lokaler ligger i 	
denne oversikten, 	etter	 årlig innrapportering fra de ulike 	brukerne	. Her er siste tilgjengelige tall 	
fra 202	4, som 	vil si	 at de ikke nødvendigvis er representative for dagen	s situasjon.	 Dett	e er ikke 	
ideelt, men 	vil uansett være konsistent med 	året for	 studentantallet	. Det har 	dessuten	 vært nyttig 	
og interessant i inngangen 	til dialogen med institusjonene, da	 avvik fra nåværende 	antall kvad-	
ratmeter	 har gitt	 indikasjoner	 og kontekst	 til arealeffektiviseringsarbeidet som allerede er i gang 	
eller gjennomført	.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	24	 	
 	
3.2	 	Arealene i UH	-sektoren	 	
I dette delkapitlet 	vil vi gi en bakgrunn for å forstå 	arealene i UH	-sektoren og hva 	som ligger i 	
arealeffektivisering. 	Vi tar	 for oss 	viktige definisjoner og kategorier før vi	 går vi inn på ulike	 kjen-	
netegn ved arealene	, samt hvilke krav og normer som institusjonene må forholde seg til.	 	
3.2.1	 	Arealkategorier i UH	-sektoren	 	
I UH	-sektoren	 omtales a	realet som en institusjon benytter og som er nødvendig for å gjennom-	
føre sitt samfunnsoppdrag gjerne som funksjonsareal. 	Funksjonsarealet er det arealet som fyller 	
formålet til bygget, og hvor hovedaktivitetene skal foregå.	 Det finnes ulike måter å kategorisere 	
funksjonsarealene	, men n	edenfor følger fire hovedkategorier som er vanlig å benytte: 	fellesareal, 	
undervisningsareal, spesialareal og ansattareal.	 	
Alle bygg har en viss andel av fellesareal. For bygg i UH	-sektoren er det spesielt viktig at felles-	
arealer er tilgjengelig for alle, oversiktlige, og kan fungere som møteplasser både for, og mellom 
studenter og ansatte. Ofte fungerer mange av fellesarealen	e i dag også som arbeidsareal for stu-	
dentene. Typiske fellesareal kan være bibliotek, kantineareal og gruppe	- og møterom.	 	
Undervisning foregår i mange ulike typer areal, ikke minst avhengig av studietype, fagfelt og in-
stitusjon. Tradisjonelt har mange av institusjonene hatt en god andel av undervisningen i klassiske 
auditorier og klasserom. Dette er også viktige rom og areale	r for institusjonene i dag. Samtidig 	
foregår det også undervisning i grupperom, fellesareal, læringsareal og spesialtilpassede rom for 
blant annet ferdighetstrening. I tillegg har det de siste årene vært en stor økning i digital under-
visning, som også kan 	kreve fysisk tilpassede rom, som grupperom, stillerom/multirom for både 	
studenter og undervisere. Flere institusjoner ser behovet for ikke kun å tilby klassiske lesesals-
plasser, men læringsareal, som kan inneholde ulike typer arbeidsplasser for studentene.	 Det kan 	
være stille lesesaler, åpne arealer for arbeid i gruppe eller individuelt, grupperom og stillerom. 	 	
Det er stor variasjon innenfor sektoren når det gjelder behov for spesialtilpassede areal. Mange 
fag og studier krever tilgang på spesialareal og spesialrom, som kan innebære tekniske krav til luft, 
lyd, fuktighet eller takhøyde, eller spesialtilpasset uts	tyr i rommet. Disse arealene er ofte også 	
viktige for å kunne gjennomføre forskning ved institusjonene. Hvilke typer spesialareal/rom insti-
tusjonene har, og har behov for, varierer mye og er avhengig av studieretninger på institusjonen. 
Hvor plasskrevende 	slike rom er, vil også variere, og gjør det ofte vanskelig å dimensjonere eller 	
sammenligne ulike institusjoners arealbruk. 	 	
Ansattareal omhandler som oftest det arealet som ansatte ved institusjonen disponerer eksklu-
sivt. Dette er kontorarbeidsplasser, i cellekontor eller en form for åpent landskap, med tilhørende 
møterom, stillerom og multirom, støtterom som kopirom og toalett	er, og også sosiale soner, som 	
tekjøkken. Kravene og behovene til kontorarbeidsplass er også ulike i de ulike institusjonene. For 
noen institusjoner er kontoret for den faglig ansatte også privat bibliotek, lager, garderobe, mø-
terom, veiledningsrom og øvin	gsrom. 	 	
I tillegg til funksjonsareal består universitetene og høyskolene av teknisk areal og bygningskon-
struksjoner. Avhengig av hvordan et bygg er konstruert og bygd, tykkelse på vegger, omfang av 
tekniske rom, føringer, sjakter og også kommunikasjonsareal som he	iser og trapper, vil bygget 	
være mer eller mindre arealeffektivt. 	Tabell 	3.1 inneholder en rekke	 viktige	 definisjoner på ulike 	
arealer når vi snakker om arealer i bygg.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	25	 	
 
Tabell 	3.1 	Viktige arealdefinisjoner	 	
Begrep	 	Definisjon	 	
Bruttoareal	 	Bygningens eller bruksenhetens samlete areal, begrenset av ytterveggens utside 
eller midt i delevegg mellom bruksenheter.	 	
Nettoareal	 	Arealet begrenset av de omsluttende veggenes innside (rom for rom).	 	
Konstruksjons	- og 	
veggareal	 	Arealet som opptas av bygningsdeler til konstruksjonsformål (søyler, vegger).	 	
Funksjonsareal	 	Delen av nettoarealet som svarer til bygningens formål og bruk.	 	
Teknisk areal	 	Arealet av rom eller soner for tekniske anlegg og rom for bygningens drift.	 	
Kommunikasjons-
areal	 	Arealet for hovedkommunikasjon i bygningen.	 	
Påslagsfaktor	 	Forholdet mellom bygningens bruttoareal og ulike deler av bygningens netto-
areal.	 	
B/F	-faktor	 	Forholdet mellom bygningens bruttoareal og funksjonsareal.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio, hentet fra	 NS3940:2023	 	
Når et bygg omtales som arealeffektivt er man ofte opptatt av påslagsfaktoren og B/F	-faktoren, 	
der påslagsfaktoren er forholdet mellom bruttoareal og ulike deler av nettoareal, mens B/F	-fak-	
toren er forholdet mellom bruttoareal og funksjonsareal. Ved høyere	 påslagsfaktor går mer areal 	
bort til yttervegger. På samme måte er høyere B/F	-faktor en indikasjon på at mer areal går til 	
teknisk areal og kommunikasjonsareal, og mindre til byggets formål. Et effektivt bygg kjenneteg-
nes av lav påslagsfaktor og lav B/F f	aktor. Lavere faktorer betyr at det er mer tilgjengelig areal for 	
byggets formål, og minst mulig areal går bort til konstruksjon, teknikk og kommunikasjonsareal.	 	
Ved nybygg er påslagsfaktor og B/F	-faktor viktige målestokker på hvor arealeffektive bygg som 	
prosjekteres. De siste årene har en påslagsfaktor på 1,6 vært ansett som en rimelig dimensjone-
rende faktor for nybygg i UH	-sektoren. For eksisterende/eldre bygg, 	og for transformasjonsbygg 	
kan man forvente en høyere faktor, da disse generelt er mindre arealeffektive.	 	
3.2.2	 	Utdypende om a	realeffektivisering	 	
Arealeffektivisering handler ikke bare om forholdet mellom byggets funksjonsareal og byggets 
bruttoareal. Det handler også om hvordan areal brukes og utnyttes. Man kan si at arealeffektivi-
sering er å utnytte, utvikle og avvikle areal. Avvikle areal vil si 	å redusere arealbruken. Man fjerner 	
areal som institusjonen benytter, som vist i 	Figur 	3.1. Det kan skje ved å rive bygningsmasse, gå 	
ut av leiekontrakter, fremleie arealet til annen bruker eller ved å avhende bygg.	 	
Figur 	3.1 	Avvikling av areal	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	26	 	
 
Arealeffektivisering ved å utnytte et areal 	bedre, handler om å øke aktiviteten på samme areal i 	
løpet av en tidsperiode. Dette kan gjøres ved at mer aktivitet foregår på samme tid.	 Figur 	3.2 viser 	
at selv om arealet til høyre er like stort som arealet til venstre, er det dobbelt så mange mennes-
ker og aktivitet i dette arealet sammenlignet med det til venstre. 	 	
Figur 	3.2 	Fortetting, øke aktiviteten 	på samme areal 	 	
 	Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Arealene kan også utnyttes bedre ved å få flere funksjoner på samme tidspunkt, for eksempel ved 
at et inngangsparti både er foaje, møteplass, kaffebar, studentarbeidsplass og infoskranke på en 
gang. Arealene kan benyttes av både besøkende, ansatte og stude	nter på samme tid. 	Figur 	3.3 	
viser et areal som er både gjennomgangsåre/kommunikasjonsareal, bibliotek, møteplass og sosial 
sone på samme tid. 	 	
Figur 	3.3 	Funk	sjoner i samme areal	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio 	 	
Et areal kan også utnyttes bedre gjennom døgnet, som 	Figur 	3.4 viser. Eksempler kan være utvidet 	
undervisningstid i klasserom/ auditorium, å åpne opp klasserom for å bli benyttet som lesesal når 
det ikke er undervisning, eller leie ut auditorium til eksterne aktører på kveldstid.	 	
Figur 	3.4 	Bedre 	bruk av areal gjennom døgnet	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	27	 	
 
Utvikling av areal henger ofte tett sammen med å utnytte et areal bedre. Noen arealer fungerer 
dårlig på grunn av tekniske løsninger, eller uhensiktsmessige størrelser på rommene. Utvikling av 
areal kan være å bygge om fra auditorium til fleksibelt klasser	om med mulighet for ulik møblering. 	
Da kan klasserommet benyttes både for tavleundervisning, gruppearbeid og gjennomføring av 
eksamen, og får flere bruksområder enn det har i dag. 	Figur 	3.5 viser hvordan et stort auditorium 	
er bygget om til to klasserom med flatt gulv. Auditoriet rommer flere mennesker enn de to klas-
serommene til sammen, og nå kan det foregå to ulike undervisningstimer parallelt, og rommene 
er bedre tilpasset størrelsen på s	tudieprogrammene. 	 	
Figur 	3.5 	Ombygging av auditorium til fleksibelt klasserom	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio 	 	
I andre tilfeller kan uforholdsmessig store cellekontor gi dårlig utnyttelse av kontorarealene. Ved 
å bygge om får man plass til flere ansatte, og også mulighet til å etablere sosiale soner, og møte-
romsfasiliteter. 	Figur 	3.6 (til venstre) viser to store cellekontor (mørkegrønne streker), som blir 	
delt i to (oransje streker) slik at det blir fire cellekontorer. Arealet er uendret, men flere får sitt 
eget cellekontor. 	 	
Figur 	3.6 	Cellekontorer deles	 	Figur 	3.7 	Booking av 	rom	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Utvikling av areal, kan også være organisatorisk og driftsmessig. Ett eksempel er å utvikle system 
som gjør booking og bruk av rom enklere, slik at det er lettere å fullt utnytte eksisterende romka-
pasitet. 	Figur 	3.7 (til høyre) viser grupperom eller booking	-kontorer, hvor det er tydelig markert 	
hvor det er ledig, og hvor det er opptatt. Det kan gjøres med digitale skilt eller et nettbasert sys-
tem. Flere institusjoner opererer nå med at rom som er reservert, men ikke 	er tatt i bruk etter en 	
viss tid, blir tilgjengelig for «drop	-in». Slik kan ett bookingsystem bedre utnytte den eksisterende 	
romkapasiteten.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	28	 	
 	
3.2.3	 	Betegnelser på tiltak i eksisterende bygg	 	
Ved tiltak	 i eksisterende bygninger	 benyttes en rekke ulike uttrykk og 	begreper 	for å 	beskrive 	
tiltaket. 	Terminologien er langt fra entydig, noen	 uttrykk	 er definert i 	standarder, mens andre ikke 	
er det. 	Byggordboka.no	 (2017)	 har utarbeidet en 	tabell som er gjengitt nedenfor	, se 	Tabell 	3.2, 	
hvor 	de 	vanligste begrepene er forsøkt forklart med enkle stikkord og sett i 	forhold til hverandre. 	
Flere av begrepene er delvis overlappende.	 	
Tabell 	3.2 	Tiltak i eksisterende bygninger 	- begreper	 	
Begrep	 	Stikkord	 	Forklaring	 	
Modernisering	 	Oppgradere til moderne stil og 
kvalitet	 	
Skifte ut elementer til dagens standard, f.eks. inn-
redninger, vinduer etc. Større vekt på estetikk og 
smak enn ved teknisk oppgradering. Endrer ikke 
planløsning.	 	
Oppgradering	 	Utskifting og reparasjon for å 
møte nye, strengere krav	 	
Mer rettet mot oppgradering av tekniske ytelser enn 
modernisering. Kan medføre endring av planløsning.	 	
Oppussing	 	
Istandsetting, fornyelse og mo-
dernisering pga. slitasje eller 
utdatering	 	
Del av vedlikehold. Utbedring av slitasje, f.eks. ma-
ling og tapetsering. Endrer ikke planløsning.	 	
Ombygging	 	
Endring av en bygnings egen-
skaper/funksjoner og planløs-
ning	 	
Større bygningsmessige endringer.	 Omfatter ofte 	
også oppgradering.	 	
Rehabilitering	 	
Istandsetting av bygningsdeler 
og komponenter uten at de 
endrer funksjonalitet	 	
Oppgradering, reparasjon og utskifting av elementer 
som ikke lenger oppfyller krav til funksjon og ytelse. 
Kan innebære endret planløsning	 	
Renovering	 	Oppgradering/ standardheving 
til akseptabelt nivå	 	
Oppgradering av eldre bygningsdeler, komponenter 
og systemer. Ikke endret planløsning.	 	
Reparasjon	 	Gjenoppretting av funksjonen 
til defekt bygningsdel/enhet	 	Gjøre et produkt funksjonsdyktig uten hel utskifting	 	
Restaurering	 	Tilbakeføring til tidligere til-
stand	 	
Planløsning, materialer og utførelse fra aktuell tids-
epoke	 	
Utbedring	 	Reparasjon, rehabilitering	 	Som følge av uønsket hendelse eller forsømt vedli-
kehold	 	
Kilde:	 	Byggordboka.no 	(2017)	 	
Figur 	3.8 illustrerer noen av begrepene, relatert til FDVU	-modellen	 (Forvaltning, drift, vedlikehold 	
og utvikling).	 Både modernisering, oppussing, renovering, reparasjon, restaurering og utbedring 	
kan rommes innenfor begrepet 	vedlikehold, 	men ofte også med elementer av 	utvikling	. Oppgra-	
dering og rehabilitering medfører som regel utskifting til dagens standard, og representerer der-
med 	verdibevarende vedlikehold	. Ved ombygging skjer en 	utvikling	 av standard og funksjonalitet 	
slik at bygget kan møte framtidas krav og på den måten oppnå lengst mulig levetid. 	Bærekraftig 	
bygging	 handler om å optimalisere levetida gjennom utvikling over tid.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	29	 	
 
Figur 	3.8 	Begreper relatert til FDVU	-modellen	 	
 	
Kilde:	 	Bjørberg, Multiconsult, 2010 i 	Byggordboka	 (2017)	 	
3.2.4	 	Krav til og normer for areal	 	
Arbeidsplassforskriften	 (2025)	 setter krav til utforming av arbeidslokaler. Det stilles krav til hvile-	
rom, garderober, toaletter, personalrom/spiserom og romhøyde.	 Hver arbeidsplass bør ha et 	
gulvareal på minst 6 	m2. Dette gjelder både cellekontor, felleskontor og kontorlandskap. 	Plan	- og 	
bygningsloven 	(2025)	 og 	Byggteknisk forskrift (TEK17) 	setter krav til utforming av nybygg eller 	
ombygging	/renovering som krever byggesøknad. Det er blant annet krav til dagslys i alle rom for 	
varig opphold, krav til universell utforming, tilgjengelighet for alle og krav til luftkvalitet. 	 	
Statens arealnorm	 kommer frem av tidligere Kommunal	- og moderniseringsdepartementets 	
Rundskriv H	-2/16 	(2015)	, og	 angir maksimum 23 m	2 bruttoareal (BTA) per ansatt for fremtidige 	
statlige kontorbygg. 	Figur 	3.9 viser	 hvordan disse arealene er foreslått fordelt.	 	
Figur 	3.9 	Statens arealnorm	 	
 	
Kilde:	 	Statsbygg i Meld. St. 21 	(2018	-2019)	 	
Av 	de 23 m	2 er 	det 	13 m	2 arbeidsplassrelatert areal, som er sammenliknbart med arealkategorien 	
ansattareal omtalt 	ovenfor.	 Arbeidsplassrelatert areal omfatter ifølge 	Statens lokaler 2023	 ar-	
beidsstasjoner, multi	- og stillerom, minikjøkken, WC for arbeidsplassene, andre støttefunksjoner 	
og internt trafikkareal i denne sonen	.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	30	 	
 
Normen gjelder for statlige byggeprosjekter, og ikke ved leie av private kontorbygg. Normen om 
maksimum 23 m	2 bruttoareal pr ansatt kan oftest ikke direkte benyttes i byggeprosjekter i UH	-	
sektoren, da byggene ofte også inneholder arealer for undervisning, forskning og ikke minst for 
studenter. Normen benyttes ofte likevel som et mål ved å benytte 13 m	2 som styrende for dimen-	
sjonerende arbeidsplassrelatert areal både for ombyggingsprosjekter, og leie av areal i privatmar-
ked.	 	
I forbindelse	 med programmering av nye arealer i sektoren, ved nybygg eller store transforma-	
sjoner er det vanlig å sammenligne ulike institusjoner eller fakultetenes areal pr HE	-student. I 	
programmeringsarbeid er det relativt vanlig å benytte dette for å dimensjonere de	t fremtidige 	
arealbehovet. Dette kan være svært utfordrende, og til dels misvisende, da det er mye som på-
virker arealbehovet for ulike institusjoner. Ulike studieretninger og fag har ulike behov, ikke minst 
for spesialareal. Institusjonenes b	ygg, og hvor arealeffektive de er (byggenes påslagsfaktor B/F	-	
faktor) kan påvirke det samlede arealbehovet. Også plassering av institusjonen, sentralitet, intern 
mulighet for sambruk og plassering i byen eller tettstedet kan påvirke behovet. Størrelsen på 	in-	
stitusjonen vil også være med å påvirke effektiviteten. For eksempel vil en stor studentmasse 
klare seg med færre m	2 pr student til kantine, bibliotek og andre fellesareal.	 	
3.3	 	Institusjonene i UH	-sektoren	 	
Dette delkapitlet gir en oversikt over 	UH	-institusjonene	 og gir et	 sammenligningsgrunnlag for 	
hvordan	 institusjonstype, 	forvaltningsform	 og sentralitet	 kan	 påvirke arealeffektivisering.	 	
3.3.1	 	Ins	titusjonstype	 	
I Norge opererer vi med tre ulike typer UH	-institusjoner: universiteter, høyskoler og vitenskape-	
lige høyskoler. 	Tradisjonelt har universitetene hatt mer akademisk orienterte og teoritunge ut-	
danninger, mens høyskolene har vært mer rettet mot yrkeslivet og praktiske profesjonsutdan-
ninger 	(utdanning.no, 2024)	. Skillet mellom universitet og høyskole er ikke lenger like tydelig som 	
før. I dag dreier det seg i hovedsak om ulike størrelser 	– både i antall studenter og ansatte, og 	
bredde i utdanningstilbudet. Ellers foregår det fortsatt noe mer forskningsaktivitet 	på universite-	
tene enn høyskolene	. Tidligere var det 	blant annet	 krav om 	minst	 fire doktorgradsprogrammer	 	
for 	å få universitetsakkreditering	, men fra og med 2025 	er kun nødvendig med ett	, så fram det 	
dekker institusjonens generelle fagtilbud	 (Universitets	- og høyskoleloven, 2025)	. 	
De vitenskapelige høyskolene skiller seg delvis fra dette igjen. De driver med forskning og under-
visning på lik linje med universitetene, men dekker andre fagområder enn universitetenes tradi-
sjonelle fakulteter. De har dermed et særskilt ansvar for forskni	ngsvirksomhet og høyere utdan-	
ning på sitt fagområde 	(SNL, 2024)	.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	31	 	
 
Tabell 	3.3 viser de 21 	statlige	 UH	-insti	tusjonene	 i Norge rangert etter antall HE	-studenter ved 	
institusjonen	2 høsten 2024. Til sammen er det elleve	3 universiteter, fire høyskoler og seks viten-	
skapelige høyskoler.	 	
Vi ser at s	pennet er stort: fra små, spesialiserte vitenskapelige høyskoler med noen hundre	 til 	
noen få 	tusen studenter, via mellomstore høyskoler og universiteter rundt ti	–femten tusen, til de 	
største breddeuniversitetene med flere titalls tusen. NTNU skiller seg tydelig ut som den største, 
fulgt av 	de 	store institusjone	ne	 i hovedstaden og de største landsdelsuniversitetene	. Blant høys-	
kolene er HVL klart størst. Figuren viser dermed en sektor med svært ulike størrelsesklasser, noe 
som har betydning for are	alportefølje, campusstruktur og hvilke tiltak som er aktuelle.	 	
Tabell 	3.3 	Statlige	 institusjone	r i UH	-sektoren	, HE	-studenter, areal og 	studiesteder	, høs-	
ten 2024	 	
Institusjonsnavn	 	Institusjonstype	 	HE	-	
studenter	 	
Areal	 	
(kvm)	 	
Studie-
steder	 	
Samisk høgskole	 	Høyskole	 	33	 	8 024	 	2 	
Kunsthøgskolen i Oslo	 (KHIO)	 	Vitenskapelig høyskole	 	610	 	46 305	 	1 	
Norges musikkhøgskole	 (NMH)	 	Vitenskapelig høyskole	 	709	 	19 288	 	1 	
Arkitektur	- og designhøgskolen i Oslo	 	
(AHO)	 	
Vitenskapelig høyskole	 	855	 	16 324	 	1 	
Norges idrettshøgskole	 (NIH	) 	Vitenskapelig høyskole	 	1 280	 	35 588	 	1 	
Høgskulen i Volda	 (HVO)	 	Høyskole	 	1 961	 	29 630	 	1 	
Høgskolen i Molde	, vitenskapelig høg-	
skole i logistikk (HiMolde)	 	
Vitenskapelig høyskole	 	2 430	 	23 883	 	2 	
Norges Handelshøyskole (NHH)	 	Vitenskapelig høyskole	 	3 868	 	31 663	 	2 	
Høgskolen i Østfold	 (HiØ)	 	Høyskole	 	4 976	 	56 996	 	2 	
NMBU	 	Universitet	 	6 337	 	213 390	 	2 	
Nord universitet	 	Universitet	 	7 486	 	137 457	 	8 	
Universitetet i Innlandet (INN)	 	Universitet	 	9 193	 	112 407	 	6 	
Universitetet i Stavanger (UiS)	 	Universitet	 	11 622	 	142 668	 	1 	
Universitetet i Agder (UiA)	 	Universitet	 	11 786	 	121 489	 	2 	
Høgskulen på Vestlandet (HVL)	 	Høyskole	 	12 676	 	127 922	 	5 	
Universitetet i Tromsø (UiT)	 	Universitet	 	12 843	 	325 028	 	9 	
Universitetet i Sørøst	-Norge (USN)	 	Universitet	 	13 133	 	169 930	 	9 	
Universitetet i Bergen (UiB)	 	Universitet	 	17 764	 	385 583	 	1 	
OsloMet 	– storbyuniversitetet	 	Universitet	 	18 578	 	173 948	 	2 	
Universitetet i Oslo (UiO)	 	Universitet	 	23 845	 	565 511	 	1 	
NTNU	 	Universitet	 	39 957	 	776 696	 	12	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 basert på 	data fra 	DBH	 	
Merknad	: Universitet i Innlandet avviker fra 	DBH, da siste oppdatering inneholder en feilregistrering.	 	
 	
 	2 Som utdypet i kapittel 	3.1	, vil dette si antall avlagte studiepoeng delt på 60, ekskludert de som er avlagt ifm. desent-	
raliserte eller nettbaserte studier.	 	3 Selv om vi bruker tall fra studiestart 2024, behandler vi Universitetet i Innlandet (INN) som universitet, da de fikk 
denne statusen 8. november 2024. Det har ingen annen praktisk betydning enn omtale i denne rapporten.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	32	 	
 	
3.3.2	 	Forvaltningsform	 	
Samlet disponerer 	de 	statlige	 universitetene og høyskolene i Norge	 lokaler med omkring 3,5 mill. 	
kvm areal. De fleste institusjonene har en form for kombinasjon av leieforhold til Statsbygg og 
leie i 	det åpne 	markedet. Samtidig er de fem 	universitete	ne 	med størst areal (NTNU, UiO, UiB, 	
UiT, NMBU) selvforvaltende, med mellom 60 og 100 prosent av sine respektive eiendommer hvor 
de ikke betaler leie.	 	
De selvforvaltende universitetene har selv ansvaret for å blant annet drifte og vedlikeholde area-
let, og må sørge for å løse dette innenfor egne budsjettrammer. Gjennom Stortingets budsjett-
behandling får de en årlig fullmakt til å avhende eiendom i henhold	 til avhendingsinstruksen	 	
(1998)	. Salgsinntektene kan 	brukes til kjøp, vedlikehold eller bygging av lokaler	, så lenge det ikke 	
er snakk om større arealendringer eller prinsipielle beslutninger, som må legges frem for depar-
tementet 	(Kunnskapsdepartementet, 2024)	. 	
UH	-arealer som forvaltes av Statsbygg inngår i statens husleieordning. Dette innebærer at insti-	
tusjonene betaler såkalt kostnadsdekkende husleie til Statsbygg, som skal dekke statens investe-
ringsutgift og kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og ut	skiftning. For arealer leid i markedet, 	
bestemmes disse forholdene av den enkelte leiekontrakten. 	 	
Andelsmessig utgjør	 de 	selvforvalte	de	 arealene nesten halvparten av 	institusjonenes samlede 	an-	
tall 	kvadratmeter, slik det er vist i 	Figur 	3.10	. For det resterende arealet er andelene	 som 	leies av 	
Statsbygg og i markedet 	ganske jevnt fordelt	, med henholdsvis 	28 og 23 prosent	. Til tross for at 	
det kun er NMBU av de selvforvaltende institusjonene som 	forvalter tilnærmet all sin bygnings-	
masse selv, 	er det 	altså en over	veiende	 grad av selvforvaltet areal totalt sett. Dette henger natur-	
ligvis sammen med 	det nevnte faktum 	at 	det er 	de	 fem 	store 	universitetene	 som disponerer mest 	
areal.	 	
Forhold	et mellom de ulike forvaltningsformene har vært 	ganske 	stabil	t siden 2000	. Andelen 	selv-	
forvaltet areal har 	gått noe ned	, og det er først og fremst leie i markedet som har økt	. 	
Figur 	3.10	 	Forvaltningsformenes andeler av totalt areal blant de 	statlige	 UH	-	
institusjonene i 	2024	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio, basert på data DBH	. 	
 	
Leid i 
markedet	
23 %
Forvaltet av 
Statsbygg	
28 %	
Selvforvaltet	
49 %

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	33	 	
 	
3.3.3	 	Sentralite	t 	
Som et land med 	gjennomgående uttalt	 distriktspolitikk, er det bred geografisk tilgang på 	høyere 	
utdanning. 	Som regel finnes de fleste og største institusjonenes hovedcampus i tilknytning til	 stor-	
byer og 	urbane strøk, men	 det er stor variasjon i lokaliseringen til de mange ulike studiestedene. 	 	
To tredjedeler av 	Norges 	statlige	 UH	-institusjon	er har 	nemlig	 flere enn ett studiested	, og 	campus 	
nummer to 	(og flere)	 ofte	 har 	beliggenhet i andre byer	 eller tettsteder enn hovedcampus. 	Enkelte 	
institusjoner 	har 	opp 	imot ti	 studiesteder, 	og tilbyr høyere utdanning over hele	 landsdeler og flere 	
ulike	 landsdeler.	 Sammen 	strekker	 universitetene	s og 	høyskolene	s tilstedeværelse	 seg fra Kris-	
tiansand i sør, til 	Kautokeino i nord	, med 	lokaler	 langs kysten,	 i innlandet,	 midt i 	storbybildet, 	og 	
på	 tettsteder	 med knappe 2000 	innbyggere	. 	
Slik	 tilstedeværelse har vært et politisk ønske	, som	 det 	kommer frem	 blant annet 	av forslaget til 	
ny 	universitets	- og høyskolelov	 (Prop. 126 L, (2022	-2023))	. Da 	nedleggelse av studiesteder 	og av-	
vikling av sentrale profesjonsfag 	kan ha stor 	betydning	 for 	lokalsamfunn og ellers gå på	 akkord 	
med politiske mål	, har	 slike beslutninger	 blitt flyttet	 fra de respektive styrene til Kongen i stats-	
råd.	4 Norges befolkning er spredt	, og det er	 stor variasjon 	på omr	åde	r som	 tilgang på arbeidskraft 	
og arbeidsgivere	, tilgjengelighet,	 urbanitet, 	næringslivskonsentrasjon,	 vare	- og tjenestetilbud	, 	
markeds	aktivitet	 og 	arealknapphet.	 Studiestedenes varierende 	sentralitet	 er dermed et relevant 	
aspekt for 	tiltakene 	vi ser på i denne	 kartleggingen	. 	
Sentralitetsindeksen til Statistisk sentralbyrå 	(SSB, 2023)	 angir sentraliteten til kommunene i 	
Norge. Den baserer seg på hvor mange arbeidsplasser og servicefunksjoner innbyggerne når med 
bil innen 90 minutter, og vektlegger arbeidsplasser mest. Den bygger på data om befolkning, virk-
somheter og veinett for grunnkr	etsene i Norge. Jo flere tilbud som finnes nær folks bosted, desto 	
høyere blir kommunens score. Basert på indeksen deles i tillegg kommunene inn i seks sentrali-
tetsklasser, fra 1 (mest sentral) til 6 (minst sentral).	 Det er disse vi benytter som mål på se	ntralitet 	
i denne kartleggingen.	 Figur 	3.11	 viser 	antallet ulike studiestede	r i denne kartleggingen 	hvor det 	
er planl	agt	 å gjennomføre arealeffektiviseringstiltak, 	fordelt etter sentralitetsklassene til SSB.	 	
Figur 	3.11	 	Antall ulike studiesteder i kartleggingen med tiltak, fordelt etter sentralitet	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio basert på data fra DBH.	 	
 	
 	
4 Ny universitets	- og høyskole	lov 	tredde	 i kraft	 01.08.24	. 	
0
2
4
6
8
10
12
14	
1	2	3	4	5	6	
Antall studiesteder 	
Sentralitetsklasse

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	34	 	
 
Hvert studiested telles 	her 	kun én gang, selv om det skulle være flere institusjoner som holder til 	
der. For eksempel har 6 av 21 institusjoner sin primære campus i Oslo, men	s figuren bare	 viser	 to 	
studiesteder i 	sentralitets	klasse 1 (Oslo og Kjeller/Lillestrøm). 	Som figuren illustrerer	 ellers	, er alle 	
klassene representert, med klart størst forekomst av studiesteder i klasse 	3. De tilstøtende klas-	
sene 2 og 4 er også godt representert, som skriver seg fra institusjoner med studiesteder hoved-
sakelig i landet	s øvrige storbyer (klasse 2), og i de mindre og noe fjernere byene (klasse 4). Det er 	
også et par studiesteder i hver av de mest perifere klassene 5 og 6. Tre av disse studiestedene 
tilhører institusjoner med hovedcampus i andre sentralitetsklasser, men Sa	misk høgskole har sin 	
primærcampus i Kautokeino i klasse 6.	 	
3.3.4	 	HE	-studenter	 og areal	 	
I Figur 	3 sorteres de 	statlige	 universitetene og høyskolene fra lavest til høyest etter hvor mange 	
kvadratmeter per HE	-student de disponerer. Samisk høgskole 	og KHIO	 er ekskludert fra sammen-	
stillingen av fremstillingshensyn, da deres 	relativt 	høye a	ntall	 kvm/HE	-student ville fjernet alle 	
nyanseforskjeller mellom de øvrige institusjonene. Det er likevel ikke automatisk sånn at 	for ek-	
sempel	 Samisk høgskole har urimelig store lokaler, da det tross alt er svært få studenter ved in-	
stitusjonen. Bruttoareal over antall HE	-studenter inkluderer alt av fellesareal, arbeidsplassrelatert 	
areal, tekniske rom, undervisningsrom og mer, som vil utgjøre en 	viss størrelse uavhengig av hvor 	
mange studenter det dimensjoneres for. 	 	
Figur 	3.12	 	Statlige	 UH	-institusjoner	 rangert 	etter 	kvm/	HE	-studenter ved institusjonen 	
høsten 2024	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio, basert på data fra DBH	. 	
Merknad	: KHIO og 	Samisk høgskole er utelatt av grafiske fremstillingshensyn. 	De har 	henholdsvis 75,9 og 	240,4 	
kvm/HE	-student	 	
Som 	nevnt tidligere	, stiller	 for eksempel	 ulike studieporteføljer ulike krav til spesialareal, og plass 	
til å installere og benytte spesialutstyr på en hensiktsmessig måte. Forutsetningene for et 	«lavt	» 	
tall i denne sammenhengen varier derfor betydelig mellom institusjonene, og er uansett ikke et 	
0
5
10
15
20
25
30
35	
Universitet	Høyskole	Vitenskapelig høyskole

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	35	 	
 
mål i seg selv. Som også tidligere fremhevet, er lokaler med økt funksjonalitet og tilrettelegging 
for kvalitet i kjernevirksomheten vel så sentralt for arealeffektivisering som å redusere antall kvm. 
Brøken mellom	 dette og antall HE	-studenter behøver altså ikke å si	 så mye	 konkret om	 forholdene 	
i bygningsmasse	n ved	 den	 enkelte institusjon	 alene.	 	
Med	 det sagt	, er kvm/HE	-student nyttig for en overordnet sammenligning av institusjonene, og 	
undersøke hvorvidt det er noen tydelige mønstre blant dem. Som vist i 	Figur 	3, er institusjonsty-	
pene jevnt fordelt over hele skalaen, som, foruten KHIO og Samisk høgskole, går fra 8,2 til 33,7 
kvm/HE	-student. Blant vitenskapelige høyskoler, er de med særegent ansvar for typisk teoretiske 	
og forelesningsbaserte fagområder (NHH og Hi	Molde) i den nedre enden, mens de med mer spe-	
sialiserte undervisningsformer (AHO, NMH, NIH og KHIO) er tydelig til stede i øvre halvdel. Uni-
versitetene er representert over hele linjen, med de selvforvaltende institusjonene i øverste sjikt. 
Med unntak av N	MBU og UiT er dette også de største institusjonene, så deres plassering gjen-	
speiler sannsynligvis sammensatte studieporteføljer, med bredt utdanningstilbud og variert be-
hov for areal. De vanlige høyskolene ligger i det midtre til nedre segmentet, uten noe 	åpenbart 	
fordelingsmønster.	 	
3.4	 	Utviklingen i UH	-sektoren	 	
I dette d	elkapitlet 	ser vi på	 utviklingen i 	areal	, antall studenter	 og 	fagsammensetnin	g fra 	2000	 og 	
frem	 til 2023	. Avslutningsvis 	redegjør vi for framskrivinger av 	studenttall	 og 	mulige endringer i 	
etterspørsel etter ulike utdanninger og hva dette kan bety for arealbehov og 	areal	effektivisering.	 	
3.4.1	 	Historisk utvikling	 	
Figur 	3.13	 viser utviklingen 	i institusjonenes	 totale	 antall kvadratmeter	. De sist	e tilgjengelige tal-	
lene	 viser 	en tydelig 	trend med jevn vekst 	de forrige to tiårene. 	Fra år 2000 til 202	4 har det	 totale 	
arealet blant de 	statlige	 univer	sitetene og høyskolene	 økt 	med 	drøye	 650	 000	 kvadratmeter	 (23 	
prosent	). 	
Figur 	3.13	 	Utvikling i	 de 	statlige	 UH	-institusjonenes antall kvadratmeter, 200	0-202	4 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio, basert på data fra DBH	. 	
 	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000	
2000	2002	2004	2006	2008	2010	2012	2014	2016	2018	2020	2022	2024	
Tusen kvm

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	36	 	
 
Med noen få unntaksår har 	studentantallet 	ved 	statlige	 UH	-institusjoner i Norge generelt vært 	
stigende. 	Etter en formidabel vekst på 	19	90	-tallet, har	 antallet heltidsekvivalente studenter økt	 	
relativt jevnt 	fra 	drøye	 150	 000 til 	omtrent	 200	 000	 (33 prosent)	, slik det fremkommer av 	Figur 	
3.14	. Dette inkluderer 	kun 	studenter	 med undervisning på institusjonen (ikke	 de som 	tar	 desen-	
tralisert 	undervisning eller nettbaserte studier	), og kan dermed knyttes direkte opp mot 	areal-	
veksten i UH	-sektoren	, som 	omtalt i kapittel 	3.3	. 	
Figur 	3.14	 	Antall HE	-studenter	5 ved 	statlige	 UH	-institusjoner i Norge, 	2000	-202	4 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio, basert på data fra DBH	. 	
Økningene i 	UH	-areal og antall studenter 	er ikke 	proporsjonale	, i og med at 	studentantallet 	har 	
vokst med 	ca. 33 prosent	 og arealet med 2	3 prosent. 	Areal per student går altså ned. 	Både areal-	
knapphet	/dyrere areal, 	endringer i fagsammensetning og 	arealbesparende teknologi kan være 	
årsaker til dette. 	 Det er 	for 	eksempel	 stor variasjon mellom fagdisiplinene når det 	gjelder	 behov 	
for spesialrom, auditoriumsundervisning, praksisperioder borte fra institusjonen, osv. 	 	
Figur 	3.15	 viser utviklingen i de største fagområdenes andel av studentmassen siden 	2020.	 	
Figur 	3.15	 	Utvikling i utvalgte fagområders studentandeler på UH	-nivå, 2000	-2024	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio, basert på data fra 	SSB tabell 05576.	 	
 	
 	5 Som utdypet i kapittel 	3.1	, refererer vi her til antall avlagte studiepoeng delt på 60, ekskludert de som er avlagt ifm. 	
desentraliserte eller nettbaserte studier. 	 	
0	
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000	
2000	2002	2004	2006	2008	2010	2012	2014	2016	2018	2020	2022	2024	
0%
5%
10%
15%
20%
25%	Helse-, sosial- og idrettsfag
Økonomiske og
administrative fag
Naturvitenskapelige-,
tekniske- og håndverksfag
Lærer- og
pedagogikkutdanninger
Samfunnsfag og juridiske fag
Humanistiske og estetiske
fag

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	37	 	
 
Teorii	ntensive	 brukes ofte	 om de fagene der undervisningen ved institusjonen hovedsakelig fore-	
går ved forelesning, med enveis kommunikasjon mot store klasser, og lite til ingen behov for øvrig 
spesialrom og spesialutstyr. I dag utgjør studentene ved typisk 	teoriintensive	 utdanninger om-	
trent en tredjedel av totalen. Her har det vært en relativt stor utvikling, som nesten utelukkende 
skyldes veksten i økonomiske og administrative fag (turkis). Resten av tredjedelen med rent 	teo-	
riinsentive	 fagområder tilhører 	samfunnsfag og juridiske f	ag (lys grønn)	, som	 har ligget flatt	. 	
Utdanningsgrupper med innslag av både 	teoriintensive	 og mer	 praktiske og	 arealkrevende stu-	
dieprogram er humanistiske og estetiske fag (mørk grønn), og lærerutdanninger og utdanninger 
i pedagogikk (rød). Disse har henholdsvis hatt en stabilt synkende, og ujevn utvikling siden 2000, 
og utgjør i dag rundt 25 prosent til sammen. 	 	
Figurens siste to grupper er helse	-, sosial	- og idrettsfag (blå), og naturvitenskapelige fag, hånd-	
verksfag og tekniske fag (oransje). Disse har begge store innslag av utdanninger med betydelige 
behov for spesialrom, spesialutstyr og profesjon	- og fagspesif	ikke undervisningsformer. Til tross 	
for noe ulik utvikling har de alltid hatt store respektive andeler av studentene, som i dag summe-
rer seg til omtrent 40 prosent.	6 	
Andelen 	teoriintensive	 studier har altså styrket seg mot de øvrige siden årtusenskiftet. Likevel 	
utgjør de sammensatte 	og de mer tydelig arealkrevende	 studiene nesten to tredjedeler av alle 	
studentene. Vi kan dermed med rimelighet påstå at 	arealbehovet fortsatt er 	vesentlig	 i UH	-	
sektorens kjernevirksomhet.	 	
3.4.2	 	Framtidig utvikling	 	
Også utviklingen i	 samfunnets	 framtidig	e utdanningsomfang	 og 	fagsammensetning er 	vesentlig 	
for UH	-institusjonene og deres bruk av areal. SSB fr	amskriver 	tilbud	et av 	utdanning	sbasert kom-	
petanse	 i samfunnet 	(Vigtel, 2024)	. Dette gjøres med MOSART	-modellen, som 	kombinert med 	
befolkningsframskrivinger bruker	 observerte sannsynligheter for 	utfall innen utdanning, arbeid 	
og trygd	 til å 	simulere arbei	dsstyrken 	fordelt på utdanning	 fremover i	 tid. 	 	
Den samlede andelen av arbeidsstyrken med 	bachelorgrad	 eller høyere framskrives til 	56 prosent 	
i 2050	. Dette er en betydelig økning fra dagens 	40 prosent. 	På	 både	 bachelor	- og master	nivå 	spås	 	
økonomiske og administrative fa	g en fortsatt	 stor vekst	. «Andre tekniske fag	» er også ventet å 	
øke, særlig 	på masternivå, til omtrent 	7 prosent i 2050. 	Dette	 inkluderer blant annet biologiske	, 	
fysiske og kjemiske fag, matematikk og statistikk. 	Når	 også	 humanistiske fag 	er ventet å oppleve 	
et løft,	 er det altså ingen tegn til 	at 	variasjonen i UH	-sektorens	 sammensetning	 av	 utdanninger 	vil 	
dempes.	 Det samme gjelder 	befolkningens interesse for høyere utdanning 	(bachelor) 	generelt, 	
som, som nevnt, er ventet 	å øke med omtrent 	16 prosentpoeng. 	 	
Befolkningens intere	sse for høyere utdanning 	har 	vært tiltakende 	over lang tid, og ifølge 	SSBs	 	
MOSART	-framskrivinger	 er ikke dette ventet å gi seg med det første	. På den 	annen side	, har tiden 	
etter pandemien 	vist 	en annen	 utvikling i	 studenttall	, særlig	 for 	studier med undervisning på in-	
stitusjonen	 (jfr.	 Figur 	3.14	). Hove	dalternativet i 	SSBs befolkningsframskrivinger	 viser 	en vesentlig 	
reduksjon i den mest relevante 	aldersgruppen	, 19	-34	 år (SSB, 2025b)	. Selv om 	denne utviklingen	 	
også	 tas høyde for	 i framskrivingene	 fra MOSART	-modellen	, forteller resultatet kun om 	andel	er 	i 	
arbeidsstyrken	, som 	blant annet	 vil påvirkes av eldre	bølge	n. Ønsket om 	å ta høyere utdanning 	
 	
6 De resterende andelene som ikke fremstilles i figuren, tilhører allmenne fag, primærnæringsfag og Samferdsels	- og 	
sikkerhetsfag og andre servicefag, som til sammen har ligget under 5 prosent hele perioden.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	38	 	
 
sprer seg i 	befolkningen	, men	 demografiene	 i seg selv	 er ventet å krympe. 	Forventningene trekker 	
dermed 	i hver sin retning	 hva angår studentantallet	, som betyr at institusjonene 	som helhet går 	
en mer usikker fremtid i møte enn hva de har vært vant til.	 	
3.5	 	Økonomien i UH	-sektoren	 	
I dette kapittelet tar vi først et nærmere blikk på de finansielle ressursene i UH	-sektoren. Sam-	
mensetningen og utviklingen i sektorens økonomiske forhold gir verdifull kontekst til institusjo-
nenes generelle forutsetninger, samt de ulike driverne som gjøre	 seg gjeldende for arealeffekti-	
visering. Sistnevnte belyses deretter for seg selv i siste delkapittel.	 	
3.5.1	 	De finansielle ressursene i 	UH	-sektoren	 	
UH	-sektorens inntekter kommer fra flere kilder, 	hvor	 små bevegelser i de største postene	 påvirker	 	
handlingsrommet	 for arealeffektiviseringstiltak	. Her beskriver vi hovedstrukturen i finansieringen, 	
hvordan den treffer eiendoms	- og campusbeslutninger, og hvorfor tydelige prioriteringer av areal 	
er 	viktig	 for å skjerme kjernevirksomheten.	 De finansielle ressursene i universitets	- og høysko-	
lesektoren 	kan deles inn i fire hovedkategorier	: 	
1. Bevilgning/statstilskudd	 	
2. Finansiering fra Forskningsrådet, 	Regionale Forskningsfond (RFF)	 og EU	 	
3. Annen bidrags	- og oppdragsfinansiering	 	
4. Andre inntekter	 	
For de statlige institusjonene samlet utgjorde 	statstilskuddet	 ¾ av	 inntektene i 2024, 	som er til-	
nærmet uendret 	fra 2023	, justert for prisendringer	. Finansiering fra 	Forskningsrådet, 	RFF og EU	 	
var noe synkende, sammen med annen bidrags	- og oppdragsfinansiering 	(Haugen, Holme, & 	
Rabben, 2025)	. Samlet gir dette en 	svak 	nedgang i inntektene, som 	har vært tilfelle 	i UH	-sektoren 	
de siste 	tre	 årene side	n 2021	 (se	 Figur 	3.16	). Dette følger etter en 	lengere periode	 med 	jevn øk-	
ning, som vil si	 at de siste årene har bydd på betydelige endringer i de finansielle ressursene.	 	
Figur 	3.16	 	Finansielle ressurser 	UH	-sektoren	, 2015	–2024, justert til 2024	-verdi	 	
 	 
Kilde:	 	Vista	 Analyse og Ratio	, basert på data fra 	HK	-dir/DBH	 	
 	
0	
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
Millioner kroner	
Andre inntekter
Annen bidrags- og
oppdragsfinansiering
Finansiering fra
Forskningsrådet, RFF og EU
Bevilgning/statstilskudd

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	39	 	
 
I tildelingsbrevet	7 so	m følger bevi	lgningene	 til de respektive institusjo	nene	 hvert	 år presi	seres det 	
at 	universitetene og høyskolene er rammefinansierte	, og selv ansvarlige for 	den videre alloke-	
ringen	 av 	midlene	. Vurderingene som gjøres i den forbindelse er forventet 	å følge 	opp målene 	
som er satt for sektoren og de enkelte institusjonene.	 I tråd med	 virksomhets	- og 	økonomiin-	
struksen	 (Kunnskapsdepartementet, 2025)	, inkluderer dette 	disponeringen av insti	tusjonenes lo-	
kaler, som skal 	utnyttes rasjonelt og på best mulig 	måte	. Mer konkret	 skal institusjonene 	utrede	 	
behov og omfang	 tilstrekkelig	 i forkant av 	rehabilitering, ombygging	, nybygg	 og	 leie, og 	alltid vur-	
der	e mer effektiv bruk av eksisterende arealer 	fremfor 	nybygg. 	 	
Generelt for alle institusjonene	 poengteres	 det i tildelingsbrevet	 for 2025	 at 	regjeringen 	forventer	 	
at de	 fortsetter å tilpas	se og omstille virksomheten i tråd med gjeldende 	økonomiske rammer	. 	
Ved siden av kombinasjonen effektivitet og høy kvalitet i utdanning og forskning, er det 	et 	konkret	 	
mål å 	fortsette å redusere 	andelen 	midlertidige stillinger i sektoren.	 Dette, sammen med andre 	
generelle krav	 som 	å redusere	 naturfotavtrykk og 	energiforbruk, samt bruken av	 konsulent	tje-	
nester	, er 	signaler i retning 	kostnadsk	utt og lavere bevilgninger	 i årene framover	. Som nevnt, har 	
dette også begynt å vise seg i de faktiske bev	ilgningene. 	 	
Allerede 	i 2020, 	før 	inntektsnedgangen	 blant institusjonene	, ble 	de finansielle ressursene trukket 	
frem 	blant utviklingstrekk 	som 	vil prege sektoren	 fremover 	(NOU 2020:3, s. 68)	. Innstramming i 	
de offentlige finansene 	kommer som resultat 	blant annet av 	veksten	 i an	delen eldre 	og 	relativt 	
flere	 utenfor yrkesaktiv alder	. Nye	 og kostbare 	budsjettsatsinger	 får dermed mindre rom	 i tiden	 	
framover. 	Utover	 presset på	 midler til 	velferdsstatens	 tjenestetilbud	, har 	2020	-tallets geopolitiske 	
utvikling	 svingt fokuset 	mot 	sikkerhets	politikk og forsvarsmidler	. Dette 	har	 i sin tur 	skjerpe	t prio-	
ritering	en av offentlige midler. 	 	
Det	 er ikke bare de finansielle 	ressurse	ne	 som 	forklarer hvorfor arealeffektivisering 	finner sted. 	
Eiendomsavdelingens kapasitet og kompetanse 	kan i noen tilfeller være en like	 viktig forklaring	. 	
Miljøer med tilstrekkelig bemanning, tydelig rolle	r og oppdatert beslutningsgrunnlag kan identi-	
fisere	 og gjennomføre tiltak raskere og mer sikkert. Små eller spredte miljøer blir lettere avheng-	
ige av eksterne ressurser	, som 	er vanskeligere å bruke. I beste fall blir det	 mer tidkrevende.	 Samlet 	
kan 	eiendomsavdelingens kapasitet og kompetanse	 påvirke	 mulighetsrommet for tiltak	. Når	 tiltak 	
først er identifisert kan	 både hvilke tiltak som prioriteres og	 gjennomføringshastigheten påvirkes 	
av 	kompetansen og ressursene.	 	
3.5.2	 	Viktige drivere 	for arealeffektivisering 	i UH	-sektoren	 	
I dette 	delkapitlet	 samler vi de viktigste driverne	 for å gjennomføre 	arealeffektiviseringstiltak	, som 	
vist	 i Tabell 	3.4 på neste side.	 	
På tvers av UH	-sektoren går økonomi, regelverk og faglig utvikling igjen som drivere for mer ef-	
fektiv arealbruk. Flere overordnede dokumenter peker på strammere budsjettrammer og behov 
for å frigjøre midler til kjerneoppgaver gjennom bedre utnyttelse av ek	sisterende bygg.	 	
 	
7 Se kapittel 1 og 4 i for eksempel NTNUs tildelingsbrev: 	Tildelingsbrev 2025 til Norges teknisk	-naturvitenskapelige uni-	
versitet

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	40	 	
 
Tabell 	3.4 	Viktige drivere for å gjennomføre arealeffektiviseringstiltak	 	
Viktig driver	 	Typiske implikasjoner for arealbruk/tiltak	 	
Strammere økono-
miske rammer	 	
Fortetting og høyere belegg, redusert tomgang, konsolidering av areal, avslut-
ning av dyr leie, strengere intern prioritering.	 	
Klima	- og miljøkrav	 	Energieffektivisering (ENØK), ombruk/rehabilitering fremfor nybygg, fleksible 
planløsninger, sambruk av arealer, materialvalg med lavt klimaavtrykk.	 	
Pedagogiske end-
ringer	 	
Studentaktive læringsformer (flatt gulv, fleksibel møblering), flere grupperom, 
smidigere timeplanlegging og bedre booking, økt	 fleksibilitet 	i læringsarealer.	 	
Forskningens be-
hov	 	
Oppgradering av laboratorier/verksteder/tekniske fasiliteter, konsolidering og 
sambruk av spesialarealer	 og økt bruk	 av 	simuleringsrom.	 	
Porteføljestyring 
og forvaltning	 	
Utnytte utløp av leiekontrakter, adressere vedlikeholdsetterslep gjennom rehabi-
litering, samlokalisering, avhending av lite egnede eller kostbare bygg.	 	
Digitalisering og 
hybrid bruk	 	
Lavere	 behov for 	samtidighet	 og jevnere belastning ved god planlegging	. Men 	
økt 	behov for stillerom, opptaksrom og IT	-infrastruktur	, m	ulig	 å reduser	e areal.	 	
Styrings	- og regel-	
verkskrav	 	
Påvirker løsningsvalg	 og 	kan drive frem fleksible, samlede romprogram og opp-	
graderinger for tilgjengelighet og sikkerhet	, kan utløse ombygging/rehab	ilitering.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Blant 	de 	overordnede	 målene i 	lang	tidsplanen for 	høyere utdanning 	(Meld. St. 5, (2022	-2023))	 	
inngår	 miljømessig	, sosial og økonomisk 	bærekraft	 som ett av tre.	 Videre	 presiseres	 et hovedprin-	
sipp 	om å	 tilrettelegge for best mulig bruk av 	arealene man allerede har, som krever effektive og 	
virksomhetsstøttende lokaler	. Dette er 	et 	budskap	 som er 	tatt 	videre	 fra 	den foregående 	lang-	
tidsmeldingen 	(Meld. St. 4, (2018	-2019))	, som ble fulgt opp 	med en	 tydelig føring	 i tildelingsbre-	
vet for 2020,	 om	 at universitetene og høyskolene skal ha	 egne	 campusutviklingsplaner	:8 	
«En campusutviklingsplan er en helhetlig og langsiktig plan for god bruk og utvikling av bygg, 
uteområder og annen infrastruktur, som støtter opp om institusjonens faglige og strategiske 
mål. Universiteter og høyskoler skal ha campusutviklingsplaner som leg	ger grunnlag for 	
prioritering av oppgraderings	- og byggeprosjekter på den enkelte institusjon.	» 	
Konkrete eksempler på	 at strategi og prosesser 	dreier i retning	 utvikling og utnyttelse av eksiste-	
rende bygg finner vi da igjen i disse planene hos 	institusjonene	. I NTNU sin masterplan	 ser vi at 	
de legger	 til grunn at reduserte bevilgninger skjerper prioriteringen av tiltak som gir arealeffekti-	
visering og kostnadsbesparelser, særlig i tidlig planperiode 	(NTNU, 2024)	. Et annet eksempel er 	
at ved 	UiO	 så er internhusleie og systematisk gevinstrealisering trukket fram som virkemidler for 	
å øke handlingsrommet gjennom redusert areal og høyere belegg i lærings	- og forskningsarealer 	
(Universitetet i Oslo, 2021)	. 	
Videre danner r	egelverk og statlige normer rammene for hva slags grep som er mulige	, hensikts-	
messige	 og nødvendige	. Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning utløser helhetlige krav ved 	
omfattende ombygging, noe som påvirker både kostnadsnivå og valg av løsning (Direktoratet for 
byggkvalitet, 2017). 	I fremtidige statlige kontorlokaler 	brukes dessuten areal	- og energinormen 	
(bl.a. 23 m² BTA pr. ansatt i kontorprosjekter) som referanse for nøktern arealbruk, og den fung-
erer ofte som målestokk også i UH	-rel	aterte kontorprosjekter	 som ikke nødvendigvis innebærer 	
nye kontorlokaler	. 	
 	
8 Se 	kapittel 	4.2.6 i for eksempel UiOs tildelingsbrev: 	Tildelingsbrev 2020 for Universitetet i Oslo	. 	
 Kravet om å utarbeide campusutviklingsplaner ble avviklet av Kunnskapsdepartementet i 2025 (jfr. fotnote 1).

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	41	 	
 
I langtidsplanen	 (Meld. St. 5, (2022	-2023))	 poengteres det	 at lokalene må være tilpasset pedago-	
giske og forskningsrelaterte behov i stadig utvikling, hvor man etter pandemien har erfart at flek-
sibilitet i fysisk og teknologisk infrastruktur 	bør	 tilstrebes. Med fremveksten av studiemodeller 	
som kombinerer digital undervisning og fysisk tilstedeværelse, 	bør	 viktige støttearealer være til-	
rettelagt for både individuelt arbeid og mindre formelle områder for gruppearbeid. Dette krever 
tiltak av en utviklende og effektiviserende karakter. 	Også p	olitikk for økt arbeidsrele	vans og stu-	
dentaktive læringsformer trekker i retning av mer fleksible læringsarealer, tettere timeplanleg-
ging og høyere utnyttelse av areal over tid	—ofte med sambruk på tvers av fag	. 	
Samtidig øker enkelte forskningsfelt behovet for teknisk krevende spesialarealer (laboratorier, 
simuleringsrom, 	verksteder	 og	 datafasiliteter	). I	 praksis 	møtes dette både	 gjennom konsolidering 	
og fellesløsninger der det 	passer, og gjennom målrettet arealutvikling. Det kan innebære å om-	
fordele kvadratmeter fra lavt utnyttede funksjoner til nye behov	—for eksempel å redusere tradi-	
sjonelle bibliotek	- og lesesalsarealer og heller etablere simuleringsrom, 	«makerspace	» eller flek-	
sible labsoner	. Summen er at areale	ffektivisering i stor grad handler om å bruke eksisterende 	
kvadratmeter smartere	 og 	samtidig	 utvikle 	arealet	 slik at kvalitet, HMS og funksjon ivaretas in-	
nenfor strammere økonomiske rammer	. 	
Litt forenklet kan vi si at dri	verne	 trekker i	 to retninger: noen reduserer arealbehovet direkte	 	
gjennom for eksempel 	fortetting, sambruk, avhending	, mens	 andre øker kravene til funksjonalitet 	
og kvalitet	, blant annet drevet frem av 	pedagogiske og forskningsfaglige behov. Arealeffektivise-	
ring handler derfor i praksis om å finne tiltak som 	både 	reduserer unødvendig areal og styrker	, 	
eller i det minste	 bedre 	utnytter	, kvaliteter ved 	dagens arealer	.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	42	 	
 	
4	 	Plan	lagte tiltak	 for	 arealeffekti-	
visering	 	
I dette kapitlet presenterer vi 	planlagte tiltak for arealeffektivisering	 i UH	-sektoren. 	Først ser vi i 	
delkapittel 	4.1	 overordnet 	på hvilke 	tiltak som 	går igjen når vi sorterer etter ulike kjennetegn ved 	
institusjonene	. Deretter 	går vi	 i delkapittel 	4.2	 mer i detalj gjennom konkrete tiltak som institu-	
sjonene jobber med. 	I delkapittel 	4.3	 går vi gjennom hva institusjonene har rapportert om kost-	
nader, ulemper og gevinster ved tiltakene	. Vi beskriver hvor modne tiltakene er i delkapittel 	4.4	 	
og hvordan 	dette	 påvirker muligheten for gjennomføring og gevinstrealisering.	 Til slutt ser vi 	i 	
delkapittel 	4.5	 på hvilke barrierer institusjonene opp	lever	. Vi belyser 	barrierene både i tilknytning 	
til de 	innmeldte tiltakene, og 	i forbindelse med	 det generelle arbeidet	 med arealeffektivisering	. 	
Kartleggingen bygger på dokumenter og innspill fra møter. Tiltakene er selvrapportert av hver 
institusjon. Oversikten vil derfor variere i modenhet, begrepsbruk og dokumentasjonsnivå, og vi-
ser kun tiltak som var oppgitt da data ble samlet inn. Funnene er i	kke nødvendigvis representa-	
tive, siden institusjonene kan ha ulike forståelser av hva som er konkrete planer eller ambisjoner. 
Tall og funn bør derfor tolkes med varsomhet, og sammenligninger mellom institusjoner må ta 
hensyn til ulike kontekster og rappor	teringspraksis.	 I e	n del tilfeller er tiltak anonymisert og/eller 	
omtales som del av en gruppe, blant annet på grunn av 	lavt modenhetsnivå.	 	
4.1	 	Tiltak som går igjen for ulike kjennetegn ved institusjonene	 	
I dette delkapitlet ser vi på antall tiltak i kartleggingen innenfor våre tre tiltakstyper når vi sorterer 
for følgende kjennetegn ved institusjonene: institusjonstype, forvaltningsform og sentralitet.	 	
Våre tiltakstyper 	er: 	organisatoriske og driftsmessige tiltak	 (type 2	), bygningsmessige tiltak	 (type 	
3), og 	omfattende bygningsmessige 	tiltak	 (type 4	), som er nærmere forklart i 	delkapittel 	2.1.1	. 	
4.1.1	 	Institusjonstype	 	
Det er tre ulike typer UH	-institusjoner: høyskoler (4), vitenskapelige høyskoler (6) og universiteter 	
(11). 	Tabell 	4.1 viser at u	niversitetene utgjør halvparten av institusjonene, men står for nær to 	
tredeler av tiltakene. Mønst	eret er i tråd med at de store universitetene har mer omfattende og 	
sammensatt bygningsmasse	. De har også flere studiesteder, større studentmasse og administra-	
sjon, som gjør det naturlig at det er de som har behov for og kapasitet til å planlegge flest tiltak.	 	
Tabell 	4.1 	Andel institusjoner sortert etter institusjonstype	 	
Kjennetegn	 	Andel av institusjonene	 	Andel av tiltakene	 	Antall tiltak	 	
Høyskole	 	19 %	 	16 %	 	18	 	
Vitenskapelig høyskole	 	29 %	 	16 %	 	18	 	
Universitet	 	52 %	 	68 %	 	76	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	43	 	
 
Figur 	4.1 viser	 antall 	tiltak	 fordelt på de tre tiltakstypene	 når vi sorterer på	 institusjonstype. 	Nivå-	
forskjellene henger både sammen med hvor mange tiltak som er meldt inn, og med at universi-
tetene er flere og større.	 	
Figur 	4.1 	Antall tiltak av de ulike tiltakstypene, sortert etter institusjonstype	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Hos universitetene er volumet størst i alle kategorier, og særlig for type 4 (omfattende bygnings-
messige 	tiltak).	 Deretter følger type 3	 (bygningsmessige tiltak)	, mens type 2 	(organisatoriske og 	
driftsmessige tiltak) 	er noe lavere. Mønsteret er forenlig med større og mer komplekse campus-	
strukturer, der behov 	tilsvarende	 hovedombygging og kapasitets	-/funksjonsløft gir flere type	 4-	
tiltak.	 Halvparten av 	tiltakene er tiltak hos de selvforvaltende universi	tetene	. Det er også de selv-	
forvaltende institusjonene so	m i stor grad står for de 	omfattende bygningsmessige 	tiltak	ene (type 	
4), dette kommer tydeligere frem i neste 	Figur 	4.2). D	e øvrige universitetene 	har en jevnere for-	
deling av 	tiltakstypene	, me	n med	 en liten overvekt av tiltakstype 3.	 	
Vitenskapelige høyskoler skiller seg ut med klart flest 	tiltak i tiltaks	type 3 og svært få type 2 og 4. 	
Det er vanskelig å vurdere hva som ligger bak dette, men en mulig forklaring 	være	 de vitenskape-	
lige høyskolens mandat for kjernevirksomheten. Som beskrevet i kapittel 	3.3	, har de et særskilt 	
ansvar for å drive forsknings	- og utdanningsarbeid innen et spesifikt fagfelt, som ikke nødvendig-	
vis dekkes av den tradisjonelle aktiviteten ved universiteter. Det gir derfor mening at institusjo-
nene med et fagområde som stiller spesie	lle krav til kapasiteter og kvaliteter ved bygningsmassen, 	
krever avgrensede og målrettede ombygginger og tilpasninger med omfangsgraden i tiltakstype 
3. En vitenskapelig høyskole som Norges musikkhøgskole må ofte hensynta faktorer som akustikk, 
lydisolasj	on og 	luftfuktighet	 i sitt arbeid med å tilrettelegge undervisningsrom og læringsarealer.	 	
Men	 en 	vitenskapelig høyskole	 som 	Norges handelshøyskole 	er 	i andre enden av skalaen hva 	
angår spesielle krav til areal og bygning. De	ns fagfelt og undervisningsform er utelukkende knyttet 	
til såkalte 	teoriintensive	 studieprogrammer. Det betyr 	ikke	 at de har færre tiltak i type 3, men gjør 	
det mindre innlysende hvorfor 	type 3	-tiltak	 utgjør en så stor andel hos de vitenskapelige høysko-	
lene. 	 	
0
5
10
15
20
25
30
35	
Høyskole	Vitenskapelig høyskole	Universitet	
Organisatoriske og driftsmessige tiltak (type 2)
Bygningsmessige tiltak (type 3)
Omfattende bygningsmessige tiltak (type 4)

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	44	 	
 
Høyskolene har et lavere samlet volum og en jevn fordeling mellom 	tiltak innenfor tiltaks	type 2 	
og 3, med få type 4. Dette peker mot	 organisatoriske grep 	og 	moderat ombygging, snarere enn 	
store byggeprosjekter.	 Den faglige sammensettingen blant disse er generelt ganske lik universi-	
tetenes, men i størrelse er de langt mindre. En forklaring kan dermed være at høyskolene identi-
fiserer organisatoriske og driftsmessige tiltak som de lavest hengende fruktene, gitt gev	instpo-	
tensial i forhold til egen kapasitet og 	kompetanse. Sammenlignet med universitetene anses disse 	
tiltakene som mer verdt å prioritere. Likevel utgjør summen av tiltak i kategori 3 og 4 over halv-
parten av høyskolenes tiltak, så bygningsmessige inngrep er fortsatt vanligst.	 	
4.1.2	 	Forvaltningsform	 	
Det er tre ulike typer forvaltningsformer blant universitetene og høyskolene:	 markedsleie (2), 	
selvforvaltende (5) og Statsbygg	-leie (14). Ofte har institusjonene en kombinasjon av disse, men 	
for å gi hver av dem kun én form, har vi definert at minst femti prosent av bygningsmassen er 
enten selvforvaltet, leid gjennom Statsbygg elle	r i markedet (privat, kommune, stiftelser). 	 	
Tabell 	4.2 viser at i	nstitusjoner med Statsbygg	-leie står for rundt 60 prosent av tiltakene. 	De s	elv-	
forvaltende institusjone	ne	 står for rundt en tredel	, som 	er mer enn andelen selvforvaltende skulle 	
tilsi. 	Markedsleie er den minste gruppen og har også færrest tiltak	, med 	om lag 6 prosent.	 	
Tabell 	4.2 	Andel institusjoner sortert etter forvaltningsform	 	
Kjennetegn	 	Andel av institusjonene	 	Andel av tiltakene	 	Antall tiltak	 	
Markedsleie	 	10 %	 	6 %	 	7 	
Selvforvaltende	 	24 %	 	34 %	 	38	 	
Statsbygg	-leie	 	67 %	 	60 %	 	67	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Merknad:	 Tiltakene	 knytter seg til institusjonens forvaltningsform for majoriteten av bygningsmassen, og ikke til for-	
valtningsformen ved bygningen det enkelte tiltaket er planlagt for. 	 	
Figur 	4.2 viser a	ntall 	tiltak	 fordelt i de tre tiltakstypene	 når vi sorterer på	 forvaltningsform	. Vi ser 	
at institusjonene hvor majoriteten av bygningsmassen leies av 	Statsbygg 	har 	flest tiltak	, men dette 	
er fordi det er klart flest institusjoner med den typen forvaltningsform.	 Som nevnt, har 	de selv-	
forvaltende institusjonene relativt flest tiltak ut ifra 	andelen de utgjør av institusjonene.	 Uansett, 	
ser vi	 at av 	tiltakene hos 	institusjoner 	med 	Statsbygg	-leie	 ligger	 flertallet 	i type 3, fulgt av type 2, 	
mens type 4 er mindre utbredt. 	Dette i sterk motsetning til de s	elvforvaltende institusjone	ne, 	
som	 skiller seg ut med mange type 4	-tiltak	 og færre 	tiltak i	 type 2	–3. 	 	
En mulig forklaring kan være at de selvforvaltende institusjonene har oppgitt færre av de mindre 
omfattende tiltakene i kartleggingen, hvis disse har «druknet» i det mer omfattende arbeidet hos 
institusjonene. Større prosjekter som krever mye oppmerksomhet	 og ressurser,	 med høy kostnad 	
og kompleksitet, kan ha overskygget andre tiltak som man dermed ikke har vært vurdert som 
relevante på lik linje 	– relevante både som tiltak man faktisk planlegger, og relevant som tiltak 	
man har valgt å oppgi i kartleggingen	. Dette gjelder trolig først og fremst tiltak i tiltakstype 2, men 	
kan også være aktuelt for tiltak innenfor tiltakstype 3.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	45	 	
 
Figur 	4.2 	Antall tiltak av de ulike tiltakstypene, sortert etter forvaltningsform	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
En annen forklaring på færre tiltak i tiltakstype 3 kan være at en rekke av disse allerede er gjen-
nomført hos de selvforvaltende institusjonene. De har større handlingsrom og frihet knyttet til 
endringer i egen bygningsmasse, og trolig kortere vei fra idéu	nnfangelse til gjennomført tiltak. 	
Ombygging, rehabilitering og tilpasning som ikke er altfor omfattende og finner finansieringsmid-
ler internt, er derfor lettere å realisere hos disse institusjonene. All den tid de tross alt forvalter 
egne arealer, har de 	også større og mer ressurssterke eiendomsavdelinger. 	Det er rimelig å anta 	
de er øvet i å raskt realisere tiltak vurdert som gjennomførbare.	 	
Institusjoner med majoritet av m	arkedsleie har få tiltak 	og	 utgjør en 	liten andel av institusjonene 	
i UH	-sektoren. Det mest interessante med tiltakene hos disse institusjonene er at vi ikke har fått 	
oppgitt noen organisatoriske og driftsmessige tiltak. Dette «funnet» bør likevel	 tolkes med var-	
somhet på grunn av 	et så 	lavt antall	 respondenter	. 	
Mønsteret 	når vi sorterer etter forvaltningsform	, er konsistent med at selvforvaltende virksom-	
heter har større bygningsmasse og mer handlingsrom for ombygging og rehabilitering	. Mange 	
Statsbygg	-leide institusjoner planlegger tiltak, men 	de er mindre omfattende enn 	tiltakene i 	de to 	
andre forvaltningsformene.	 Få institusjoner	 med majoritetsandel leide arealer i markedet 	gjør at 	
enkelt	observasjoner 	kan påvirke andelene.	 	
4.1.3	 	Sentralitet	 	
Figur 	4.3 viser hvordan de ulike tiltakstypene fordeler seg etter	 den aktuelle campusens	 sentrali-	
tetsklasse	9 (x-aksen)	 – fra klasse 1 (mest sentrale) til klasse 6 (minst sentrale). 	 	
 	
9 Sentralitetskassene er gruppert etter SSBs sentralitetsindeks som forklart i delkapittel 	0. 	
0
5
10
15
20
25
30
35	
Markedsleie	Selvforvaltende	Statsbygg-leie	
Organisatoriske og driftsmessige tiltak (type 2)
Bygningsmessige tiltak (type 3)
Omfattende bygningsmessige tiltak (type 4)

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	46	 	
 
Figur 	4.3 	Andel tiltak innenfor hver tiltakstype, sortert for sentralitet	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
I de mest sentrale områdene (klasse 1	–3) finner vi en høy	ere 	andel bygningsmessige tiltak (type 	
3-4) og i de mindre sentrale områdene (klasse 4	-6) finner vi mer organisatoriske tiltak (type 2). 	 	
I sentralitetsklasse 1, som i praksis kun handler om Oslo og omegn, er det mindre omfattende 
bygningsmessige inngrep (type 3) som utgjør klart mest. Organisatoriske og driftsmessige tiltak 
(type 2) har den minste andelen, også sammenlignet med hva 	slike tiltak	 utgjør i de andre sentra-	
litetsklassene, mens omfatte	nde bygningsmessige tiltak (type 4) utgjør omtrent en tredel. 	I 	
sentralitetsklasse	 2, som er knyttet til studiesteder ved andre storbyer i Norge (og Ås) enn Oslo, 	
er type 2	-tiltak fortsatt svært lav, mens type 3 og 4 bytter roller.	 Fordelingen i klasse 	3 er mer lik 	
den i klasse 1, men med mer innslag av organisatoriske og driftsmessige tiltak.	 	
Det er flere	 bygningsmessige tiltak 	(type 3 og 4)	 ved de mer sentrale studiestedene (klasse 1	-3) 	
enn de mindre sentrale (	klasse 	4-6). Lenger ut i distrikt	ene	 øker andelen organisatoriske og drifts-	
messige tiltak (type 2)	, mens i	 de minst sentrale campusene 	har vi ikke fått oppgitt noen omfat-	
tende bygningsmessige tiltak (	type 	4).	 	
Dette tyder på at 	man ved 	mindre sentrale 	campuser	 i større grad fokuserer på effektivisering 	
gjennom organisatoriske grep, fortetting og bedre bruk av eksisterende arealer	. Omfattende byg-	
ningsmessige 	tiltak 	(type	 4) inneholder blant annet	 store 	og inngripende 	endringer i leieforhold, 	
så 	en 	mulig	 forklaring 	på 	få tiltak av type	 4 kan være 	at leiemarkedene i perifere strøk ofte er 	
dårligere og tregere enn sentralt. 	Det kan da være færre t	iltak som utfasing av 	hele 	bygg eller nye 	
omfattende leieavtaler, fordi	 etterspørsels	- og tilbudsnivået knyttet til relevante lokaler er for 	
lavt. 	Tiltakene tilknyttet leieforhold handler i	 distriktene 	i større grad om	 å fase ut leieavtaler for 	
arealer 	der 	bruken er synkende	, enn om 	leie av nye lokaler. 	 Ved slike tiltak	 er det få 	som påvirkes	, 	
og selve inngrepet er	 ofte 	kun å ikke fornye avtalen for de relevante arealene	. Dermed faller 	om-	
fangsnivået og gjør dem til driftsmessige tiltak 	av type	 2 i stedet	. Denne 	typen	 utgjør en vesentlig 	
større andel i de mindre sentrale klassene, enn i de mer sentrale. 	Utviklingen i studentantall for 	
studiesteder i distriktene tilsier dessuten sjeldent et behov for nye lokaler, som kan tenkes å bidra 
til at det er få type	-4-tiltak av sorten nybygg også. 	 	
0
5
10
15
20
25	
Klasse 1	Klasse 2	Klasse 3	Klasse 4	Klasse 5	Klasse 6	
Organisatoriske og driftsmessige tiltak (type 2)
Bygningsmessige tiltak (type 3)
Omfattende bygningsmessige tiltak (type 4)

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	47	 	
 	
4.2	 	Tiltak	 som 	institusjonene i UH	-sektoren 	jobber 	med	 	
I tillegg til en typeinndeling har vi i løpet av kartleggingen funnet det nyttig å organisere tiltak i 
seks 	grupper. 	Figur 	4.4 viser antall tiltak av hver 	gruppe	. Gru	ppeinndelingen og typeinndelingen 	
henger sammen på følgende måte: 	Organisatoriske verktøy og de fleste av sambruks	- og leiefor-	
holdstiltakene sorterer under 	tiltaks	type 2, organisatoriske og driftsmessige tiltak. Enkelte av dem 	
er derimot av et omfang som strekker seg utover endringer driftspraksis og det rent administra-
tive	, slik	 at de går som bygningsmessige og omfattende bygningsmessige tiltak i 	tiltakstype	 3 og 	
4. Avhengig av omfanget på inngrepet og berørte brukere/interessenter, inneholder type 3 og 4 
i tillegg rehabilitering, ombygging og nybygg.	 	
Videre i kapitlet forklarer vi nærmere hva som ligger i de ulike 	gruppene av	 tiltak.	 	
Figur 	4.4 	Ulike 	grupper	 arealeffektiviseringstiltak	, andel av alle 	tiltak	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Sambruk 	er 	tiltak der institusjoner deler 	på bruken av 	bygg, spesifikke arealer, utstyr eller 	funk-	
sjoner	, på tvers av interne 	brukergrupper	 eller sammen med eksterne aktører	. De	tte dreier seg 	
gjerne om	 fellesarealer	- og funksjoner	 som kantine og møterom, eller	 spesialareal 	som 	for ek-	
sempel	 laboratorier	. Rehab	ilitering 	er, som beskrevet i 	Tabell 	3.2, tiltak 	med	 oppgradering, repa-	
rasjon og utskifting av elementer som ikke lenger oppfyller krav til funksjon og ytelse	. De	t er ikke 	
tiltak som endrer funksjonaliteter ved bygningsmassen, men kan innebære justering av planløs-
ning. 	Nybygg 	er tiltak	 der det reises n	ye bygningskonstruksjoner 	som 	helt eller delvis	 skal 	benyttes 	
av 	institusjonen	. Det kan 	blant annet 	komme i tillegg til	 eg	ne	 eksisterende bygg	, etter sanering, 	
eller	 som del av	 andre aktørers 	oppføring	, hvor institusjonen skal 	være 	andelsbruker.	 	
Videre handler 	leieforhold 	om de tiltakene 	hvor 	institusjonene gjør ulike endringer knyttet til leie-	
porteføljen sin. 	Konkret gjelder 	å fase ut eksisterende 	eller inngå nye 	leieavtaler, fr	amleie 	eller 	
reforhandle kontrakter.	 10 Organisatoriske verktøy	 er gruppen for tiltak 	som	 i stor grad kan beskri-	
ves som administrative hjel	pemidler i arealeffektiviseringsarbeid. Alle disse er ikke nødv	endigvis 	
direkte effektiviserende alene, men 	bidrar likevel med 	tilrettelegging 	og for	bedring	 av 	forutset-	
ninger.	 Eksempler er 	målrettede mulighetsstudier, 	rombookingssystemer, 	og kartlegginger av 	
 	
10 I Figur 	4.4 inkluderer vi også avhending ved salg av selvforvaltet eiendom i samme gruppe som Leieforhold. Dette 	
forekommer kun ved én anledning som et eget tiltak, og er beskrevet under delkapittel 	4.2.3	. 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	
Nybygg	
Ombygging	
Rehabilitering	
Organisatoriske verktøy	
Leieforhold	
Sambruk

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	48	 	
 
areal og bruksgrad	. Tabell 	3.2 beskriver også hva som kjennetegner tiltak i gruppen 	ombygging	. 	
De innebærer e	ndring av en bygnings egenskaper	 og/eller 	funksjoner	, typisk 	i takt med en 	om-	
legging av	 rom	- og	 planløsning	er. 	
Flere institusjoner har 	sammensatte tiltak	 som	 inneholder 	elementer fra flere av gruppene	. D	ette 	
kan typisk være	 at 	et ombyggingstiltak	 gir mer effektive arealer 	og dermed	 mulighet for å 	avhende 	
eiendom eller utfase leieavtaler	, eller at	 rehabilitering har 	blitt gjennomført for å 	få et bygg i skik-	
ket stan	d for framleie.	 Hvert tiltak er kun plassert i én gruppe	, ut 	ifra hva vi oppfatter som kjernen 	
i tiltaket	. I de sammensatte tiltakene	 der det ikke er et	t enkelt 	inngrep som åpenbart skiller seg 	
ut som den ar	ealeffektiviserende faktoren	, har det mest omfattende 	inngrepet blitt førende for 	
sorteringen. 	I de fleste 	av disse	 tilfellene 	er 	tiltaket	 plassert under	 ny	bygg eller ombygging.	 	
Videre beskriver vi	 noen eksempler på	 planlagte tiltak 	i de ulike 	gruppene fra 	Figur 	4.4. 	
4.2.1	 	Ombygging	 	
Som 	Figur 	4.4 tydelig viser, er det	 flest tiltak som er kategorisert som ombyggingstiltak.	 Ombyg-	
gingstiltak kan rette seg mot arbeidsplassareal, undervisningsareal, spesialareal	, bibliotekareal og 	
studentareal. Gruppen omfatter også noen store utbyggingsprosjekter.	 	
Arbeidsplassareal	 	
Mange institusjoner	 jobber med å bygge om arealer for å legge til rette for kontorløsninger med 	
åpent landskap eller aktivitetsbasert arbeidsplass	, fortrinnsvis for administrativt ansatte	. Aktivi-	
tetsbaserte arbeidsplasser kjennetegnes av 	«free seating» og «	clean	 desk	», det vil si at man ikke 	
har faste plasser, og at man benytter ulike deler av lokalet etter hvilken aktivitet man arbeider 
med. 	For eksempel 	er 	egne arealer eller rom	 dedikert	 for stille konsentrasjonsarbeid, og andre 	
mer sosiale arbeids	soner	 for samarbeidsoppgav	er. Institusjonene rapporterer at de fleste fag-	
lige/vitenskapelig ansatte ønsker eller krever tradisjonelle cellekontor, og at det derfor er mindre 
mulighet for effektivisering for denne	 gruppen av ansatte.	 Det er likevel flere 	ombyggingstiltak	 	
som gjøres	 også for denne gruppen	. Det kan være å fysisk dele opp eldre store kontorer i flere 	
mindre cellekontorer, eller å oppgradere til bedre ventilasjonssystem, slik at man kan få kontorer 
med mulighet for å innplassere	 flere 	person	er. 	
Noen institusjoner har også bygd 	«hulekontorer	» på 6 kvm pr person, og 	forteller	 at mange an-	
satte synes eget kontor er viktigere enn størrelsen på kontoret. Flere av institusjonene melder 
om både endrede behov og kultur etter covid	-19. Digital	 undervisning, møtevirksomhet og vei-	
ledning har blitt mer vanlig. 	Bruk	 av hjemmekontor har også økt betraktelig. Samtidig som det 	
arbeides med effektivisering av arealer for ansatte, opplever flere institusjoner at det er viktigere 
enn noen gang at arbeidsplassene for 	ansatte er attraktive. Uattraktive arealer for ansatte er med 	
på å hindre fysisk tilstedeværelse, som mange nevner som viktig for institusjonen. Gode møterom, 
multirom for blant annet digital undervisning,	 og	 sosiale møteplasser for ansatte er derfor viktig	e. 	
For	 eksempel 	har 	Universitetet i Innlandet 	avdekket at de har lav dekning	 av kontorarealer	 på 	
flere av sine studiesteder.	 For å 	iverksette	 nye kontorløsninger 	planlegges det 	ombygging	er av 	
eksisterende kontorarealer	, både i Lillehammer, Hamar, og Elverum.	 Ved å 	oppgradere eksiste-	
rende kontorarealer	 får 	man	 innplassert flere ansatte i samme areal	. Målet er å 	frigjøre areal som 	
man kan avslutte leieforhold	 for	, fremleie, eller benytte til andre arealbehov.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	49	 	
 
Undervisningsareal	 	
Endring i behov for undervisningsareal	 fører 	ofte	 til 	tiltak i ombyggingskategorien. F	or eksempel 	
kan	 endre	t størrelse på studieprogram gjør	e at eksisterende undervisningsrom 	blir bygget om. 	
Eventuelt 	kan	 man ønske å samle flere undervisningsrom i samme bygg, for mer fleksibel bruk, 	
og derfor bygger 	man 	om 	arealene	. 	
De siste årene har undervisningsform og studieform for mange fag endret seg, ved at de har gått 
fra enveis 	klasseroms	undervisning til mer variert 	og studentaktiv	 undervisning	, hvor gruppear-	
beid er blitt viktigere. Dette har ført til at behov for 	å endre	 undervisningsrom fra klassiske au-	
ditori	er, hvor det er plass til mange, til moderne læringsrom, med fleksibel møblering, hvor man 	
enkelt 	kan skifte fra tavleundervisning til gruppearbeid. Flere av institusjonene arbeider med pro-	
sjekter hvor klassiske auditor	ium bygges om til mer fleksible klasserom	 med flatt gulv	. 	
Norges 	Handelshøyskole og 	Høgskolen i Molde 	er 	blant	 institusjonene som 	planlegger	 å bygge 	
om fra stort auditorium til flere klasserom med flatt gulv. De nye klasserommene vil 	samlet 	ha 	
mindre kapasitet enn dagens auditorium, men vil være mer hensiktsmessig 	ut fra dagens	 klasse-	
størrelser og undervisningsform. Tiltake	ne	 krever en mindre ombygging av eksistere	nde bygg.	 	
Universitetet i Tromsø har et lignende tiltak på gang	, hvor 	målet 	er 	å tilrettelegge flere av under-	
visni	ngsro	mmene 	for	 eksamen	sgjennomføring	. Det vil	 kunne redusere eller avslutte sesongleie 	
av eksamenslokaler, og 	universitetet vil 	være mer fri 	når det gjelder	 tidspunkt for gjennomføring 	
av eksamen. 	 	
Spesialareal	 	
Med spesialareal menes arealer og rom som er tilrettelagt for 	spesielle typer 	undervisning, fer-	
dighetstrening, simulering og forskning. Det kan være ulike typer laboratorier, verksteder, simu-
leringsarealer, idrettssaler, svømmehaller, treningsrom og konsertsaler. Mange av rommene har 
spesielle bygningstekniske krav til overflatemate	riale, lyd, akustikk, romhøyde, luft, 	luftfuktighet	 	
eller renhetskrav. Noen av rommene har 	mange	 tekniske installasjoner og kan i tillegg ha en stor 	
mengde brukerutstyr, som for 	eksempel treningsapparater eller laboratorieinstrumenter. 	Rom-	
mene 	blir ofte	 også	 benyttet	 til forskning	. Ettersom 	forskning	en	 er i utvikling	, det også behov for 	
å utvikle	 spesialrom. Arealeffektivisering av spesialrom som er utdaterte, eller trenger oppdate-	
ring, er tiltak som 	går igjen	 for 	flere	 institusjoner. 	 	
Et eksempel er 	OsloMet	 som	 bygge	r om eksisterende 	undervisningsare	al til nye simuleringsrom	 	
for helse	-, sosial	-, og lærerutdannings	fag	. Rommene skal benyttes for undervisning i form av fer-	
dighetstrening, og kan erstatte deler av praksistid for ulike profesjonsutdanninger. Arealutvik-
lingen endrer ikke arealformål 	eller størrelsen på	 arealet, men 	har som 	mål å	 gi bedre læringsut-	
bytte for studentene.	 	
Bibliotek	areal	 	
Bibliotekene 	dekker	 viktige funksjoner for alle universitet og høyskoler. Flere institusjoner arbei-	
der med ulike tiltak 	for	 bedre utnyttelse av 	bib	liotek	areal.	 Bibliotekene har tradisjonelt vært et 	
sted for å slå opp informasjon i bøker, eller 	lån	e bøk	er 	og	 annet materiell. I dag er det like mye et 	
sted for å få veiledning om hvor man kan finne riktig informasjon, gjerne digitalt. I tillegg 	tilbyr	 	
mange	 biblioteke	r en 	veiledning	 for studentene i	 akademisk skriving	. Mange opplever derfor at 	
bibliotekenes areal benyttes annerledes enn før. Mindre areal benyttes til lager av bøker eller 
annet materiell, og mer areal benyttes til 	veiledning	 og ulike typer stude	ntarbeidsplasser.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	50	 	
 
Utvikling av 	bibliotekarealene	 for fremtidens behov er tiltak flere institusjoner arbeider med, og 	
som ofte innebærer en reell arealeffektivisering, ved at arealene blir redusert eller rommer flere 
aktiviteter/funksjoner enn de tidligere har gjort. 	 	
Et 	eksempel	 er Norges 	musikkhøgskole 	som 	arbeider med et tiltak hvor deler av biblioteket blir 	
gjort om til arbeidsplassareal. Tidligere har 	høgskolen	 hatt et areal avsatt til CD	-samling	er, som 	
det har vært begrenset bruk av de siste årene. Fortettingen av bibliotekfunksjonene gir mulighet 
til å innplassere flere ansatte 	på	 hovedcampus, slik at man kan flytte ut av ekstern	t leide areal. 	Et 	
annet eksempel er Universitetet i Tromsø, som arbeider med å samle biblioteksfunksjoner fra 
flere bygg	. Dette vil 	føre til en effektivisering, som frigjør 	areal i flere bygg for nye formål. 	 	
Studentarealer	 	
Gruppearbeid er blitt viktigere, ikke bare i undervisning, men også i oppgaveskriving. Dagens stu-	
denter arbeider mye i grupper, som gir økt behov for grupperom, eller arealer tilpasset gruppe-
arbeid, fremfor klassiske stille lesesaler. I tillegg trives mange 	studenter i dag med å arbeide i 	
sosiale soner, foajéer og lignende. I tillegg virker de sosiale sonene som møteplasser for studen-
tene utenom undervisningstid. Det er viktig at arealene har tilstrekkelig med trådløs	t nett, strøm-	
punkt og gjerne mulighet ti	l å spise/tilberede enkel mat og fylle en vannflaske.	 	
En institusjon	 som ser på 	dette	 er 	Universitetet i Agder	, som undersøker	 mulighete	n for å legge 	
bedre 	til rette	 for sosiale arbeidssoner tilpasset både studenter og ansatte	, ved å utvide kantine-	
areal på campus i Grimstad. 	Et annet eksempel er Universitetet i Sørøst	-Norge som 	har pågående 	
prosjekter med å skape flere sosiale soner for studentene på flere av 	studiestedene. 	 	
Store ombyggingsprosjekter	 	
Noen av ombyggingsprosjektene er større i omfang, og flere arealtyper inngår i 	ombyggingsar-	
beidet	. Omfattende ombygging kan 	frigjøre areal til avhending eller 	gjøre det 	mulig	 å gå ut av 	
leieavtaler, andre ganger gir det rom for å fylle eksisterende arealbehov.	 	
NMBU planlegger flere tiltak som er store ombyggingsprosjekter. 	Hele b	ygg 	med	 potensiale for 	
bedre utnyt	telse 	bygges om, og utnyttes bedre ved fortetting eller endre	t funksjon.	 Et eksempel	 	
er rehabilitering	 av Meieribygningen	, med	 konsekvenser for oppgradering av	 Varmesentralen og 	
Bioteknologibygningen.	 Tiltaket omhandler samlokalisering av bibliotek, 	og etablering 	av forsk-	
ningsinfrastruktur i nye 	arealer. 	Et annet tiltak hos NMBU er å samlokalisere administrasjonen. 	
Tiltaket ligger frem i 	tid, men	 vil gjøre det mul	ig å gå ut av utdaterte bygg	. De sammensatte tilta-	
kene	 på NMBU	 berører 	mange tema som	 omhandler samlokaliseringer, både av administrasjon, 	
studentsamskipnad og laboratorier. I tillegg utnyttes arealene for undervisningsarealer, lærings-
arealer og arbeidsp	lasser	 bedre	. 	
4.2.2	 	Organisatoriske verktøy	 	
Blant tiltak som ikke inneholder konkrete bygningsmessige inngrep er 	organisatoriske	 verktøy 	den 	
største gruppen	. Noen av disse tiltakene er på grensen til hva som er relevant å inkludere i denne 	
kartleggingen, ettersom de ikke er direkte arealeffektiviserende i seg selv. Vi har likevel tatt med 
en del slike tiltak, når de peker	 tydelig	 framover mot arealeffektivisering.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	51	 	
 
Kartlegging og	 teknologiutvikling	 	
Et godt eksempel	 på 	organisatoriske verktøy	 er kartleggingsarbeid og overvåking av arealbruken 	
på campus 	– både blant studenter og ansatte. En god og oppdatert oversikt over når, hvor mye 	
og hvordan arealene faktisk brukes, gir et nyttig informasjonsgrunnlag i drift og tiltaksarbeid. Flere 
institus	joner har jobbet med teknologi på dette feltet for å bidra til hensiktsmessig arealdispone-	
ring og energiøkonomisering. 	Blant flere andre	 har 	for	 eksempel	 Universitet	 i Agder og Universi-	
tetet i Stavanger	 gjort mye 	på området	. 	
På	 NMBU	 har også 	slikt	 arbeid kommet langt	, gjennom	 utvikling av prosjektet de kaller Smart 	
Campus. Ved å benytte systemer som allerede eksisterer i de ulike bygningene i kombinasjon med 
noe ny instrumentering, har dette prosjektet nå levert ett år med erfaringsdata. Mer konkret 
handler det om sanntidslogg	ing av campusbruken gjennom datafangst fra brukerutstyrs IP	-	
adresser o.l. Ved behov har også sensorteknologi blitt benyttet. 	 	
Dette er reelle data som kan koordineres med etablerte verktøy som timebookingssystem, for å 
effektivisere	 drift og forvaltning av arealene. For eksempel kan nøyaktig informasjon om når og 	
hvordan arealene brukes gjøre at lys, varmeapparater, skjermer og annet fast elektrisk utstyr au-
tomatisk kan holdes avskrudd i større tidsrom og ellers anvendes 	i tråd med	 bruken, og slik gi 	
sparte energikostnader. Informasjon om bruken av ulike arealer kan 	også 	senke driftskostnadene 	
gjennom tilpasset frekvens på renhold, og mer målrettet vedlikeholds	- og utvikling	s-/utskiftings-	
arbeid. 	 	
På NMBU har det aller	ede blitt investert 	betydelig	 for å utvikle og 	iverksette	 instrumentene og 	
systemene i Smart Campus	-prosjekt	ets første fase. Kostnadene knyttet til å drifte dette slik det 	
er nå, er ventet å kunne dekkes gjennom de økonomiske gevinstene fra 	tiltak som gjennomføres 	
på bakgrunn av data fra 	prosjektet	. 	
Økonomiske in	sentivordninger	 	
Et annet tiltak i verktøy	-gruppen er økonomiske in	sentivordninger. 	Slike ordninger gir enhete	ne 	
ved en institusjon, for eksempel	 fakulteter og institutter	, et mer bevisst forhold til 	kostnaden ved 	
areal og motiverer til å redusere arealbruken.	 	
De selvforvaltende institusjonene 	har	 internhusleieordning	er som 	gir slike 	insentiver	 innad på in-	
stitusjonene	, og som 	i intervjuer	 trekkes frem som sentral	e for	 arealeffektivisering.	 Ordningene 	
innebærer typisk 	at 	brukerenheter (fakulteter og/eller institutter) betaler en intern 	husleie for 	
arealene 	sine	, og får	 beholde hele eller deler av 	besparelsene	 dersom de redusere	r arealbruken	. 	
Det finnes også andre ordninger enn internhusleie for å gi økonomiske inse	ntiver. 	En modell som	 	
vurderes 	og har blitt spilt inn 	blant tiltakene,	 er å ta utgangspunkt i 	forventningsverdier for areal-	
bruk,	 særlig tilknyttet arbeidsplasser og undervisningsareal	. Forventnings	verdiene	 vil fungere	 	
som 	konkrete 	referanser og vil gjerne	 være basert på data fra	 interne	 kartlegginger og monitore-	
ring.	 Alle 	brukere skal tilstrebe å etterleve sin relevante forventningsverdi, 	og kan utløse en øko-	
nomisk gevinst	 dersom 	de 	treffer tiltak som reduserer 	arealbruken	 utover denne	. Samtidig	 som 	
en slik belønning kan gi 	arealbruk en 	modererende alternativkostnad,	 er vi kjent med 	bekym-	
ringer 	for at for stort fokus på økonomiske gevinster skal	 gå ut over kjernevirksomheten.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	52	 	
 
Omorganisering og arbeidsplasskonsepter	 	
Innenfor organisatoriske 	verktøy	 har 	vi funnet	 flere 	tiltak knyttet til omorganisering og/eller nye 	
arbeidsplasskonsepter. Med omorganisering mener vi ikke	-fysiske tiltak som øker bruken av ek-	
sisterende arealer, som 	å innføre 	bookingsystem	 for 	gruppe	arbeids	rom o.	l., utvide undervisnings-	
tid, og 	etablere 	styrende 	prinsipper for 	skjerpende	 bruk av	 areal. 	Når det gjelder arbeidsplassareal 	
mer 	spesifikt	, arbeider flere institusjoner med	 innføring av retningslinjer for hjemmekontor, 	re-	
dusert dekningsgrad	 og	 ulike delings	-/ bookingløsninger	. For eksempel 	kan	 ansatte med lavere 	
stillingsprosent 	dele	 areal/kontor.	 	
Vi vil trekke fram noen interessante tiltak	: 	
• 	En institusjon vurderer 	å utvide undervisningstiden	, ved 	å legge 	forelesninger og	 student-	
seminarer til 	ettermiddag/kveld	 i tillegg til 	vanlig dagtidsundervisning	. Blant annet	 har en 50 	
prosent utvidelse	, med fire ekstra timer fra kl.	 16 til kl. 20 vær	t spilt inn	 til vurdering	. Da vil 	
undervisningsrom benyttes større del av dagen og uka	. I praksis øker	 kapasiteten 	til eksiste-	
rende areal	 betraktelig	. 	
• 	På Musikkhøgskolen er et tiltak en omorganisering og flytting av fagansattes kontorer, slik at 
flere ansatte deler tilgang til samme kontor. 	Disse kontorene er tilpasset utøvelse av musikk 	
og øving, 	og 	det	 er derfor spesielt verdiful	lt å kunne utnytte kapasiteten maksimalt. 	 	
• 	Flere institusjoner har tiltak 	for	 å utarbeide 	kontorlø	sning	/kontorpolicy	 eller prinsipper for 	
tildeling og bruk av arbeidsplasser	. Målet er å etablere forutsigbare retningslinjer for tilde-	
ling og bruk av kontor. For eksempel arbeider 	en institusjon 	med	 prinsippe	r som 	går ut på at 	
ansatte 	må ha en 	tilstedeværelse på mi	st 60 % ved studiestedet 	for å 	få tildelt fast kontor. 	
Dette vil kunne frigjøre flere arbeidsplasser, da flere av de ansatte underviser 	ved	 flere stu-	
diesteder 	hos	 institusjonen i dag, og	/eller	 har flere ansattforhold. 	 	
4.2.3	 	Leieforhold	 	
Alle institusjonene har leide arealer i eiendomsporteføljen sin, men i ulik grad. Mange av tiltakene 
i kartleggingen handler om å endre leieforhold eller reforhandle kontrakter. Ofte skjer det som 
følge av behovsreduserende tiltak, som ombygging, snarere e	nn som egne tiltak. Samtidig finnes 	
det flere eksempler på at leieforhold endres uten at andre tiltak ligger bak.	 	
Avslutning av leieforhold	 	
Et vanlig eksempel på endring i leieforhold som inngang til et tiltak, er å gå ut av arealer når leie-
kontrakten løper ut	, eller 	tidligere	 dersom kontrakten tillater det	, og flytte 	kjernevirksomhet	 til 	
andre bygg der det er ledig kapasitet	. Samtidig har vi funnet flere eksempler på 	at leieforhold 	
avsluttes uten at 	kjernevirksomheten	 blir flyttet til andre bygg	, eller i det hele tatt påvirkes	. De	tte	 	
gjelder	 ofte areal som 	på grunn av 	få brukere 	og/	eller smalt bruksområde ikke 	blir	 brukt 	nok til å 	
beholdes. 	No	en eksempler er 	haller	 av forskjellige slag	, der man heller kan leie på timebasis, eller 	
lag	er det ikke lenger er nødvendig	 leie 	eksternt	. 	
I et annet tilfelle har 	det ligget til rette for å avslutte leieforhold 	fordi	 en	 institusjons studiesteder 	
ble omstrukturert 	for noen år tilbake, slik at en campus ble stående igjen med mer arealer enn 	
nødvendig i bygningen de leier deler av. Over tid har institusjonen kunnet gå ut av kontrakter for 
enkeltarealer i dette bygget, som i dialog med 	privat 	utleier har blitt omdisponert til andre leiet-	
akere i samme bygning.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	53	 	
 
Reforhandling	 	
Vi 	har også funnet tiltak der leieforhold skal videreføres, men 	der 	reforhandling	 av kontrakten gir 	
mulighet for 	arealeffektivisering	. 	
I et	t tilfelle skal institusjonen denne høsten reforhandle en 	markeds	leiekontrakt. Målet er å redu-	
sere både kostnad og areal, siden byggets standard har blitt betydelig dårligere enn da avtalen 
ble inngått. En formell dialog med 	utleier	 kan derfor føre til arealeffektivisering gjennom lavere 	
pris og mindre areal.	 	
Et annet eksempel på et 	reforhandling	stiltak	 finner vi hos 	en institusjon	 som ønsker å 	redusere	 	
areal	et som 	leies	 av	 Statsbygg 	ved 	en av sine	 campus	er. Til tross for noe knapphet på undervis-	
nings	- og studentarealer ved campusen, er det flere enkeltsoner som beskrives som lite brukte 	
eller	 døde arealer. Til sammen har 	det	 vært diskutert å gå ut av	 et par tusen kvm	, og	 det	 pågår 	nå	 	
dialog med Statsbygg 	ifm. at 	leiekontraktens 	utløp nærmer seg.	 Det diskuteres hvorvidt det er 	
mulig å gå ut av 	de aktuelle delene av lokalet	, og 	hvordan dette vil påvirke leiekostnadene for 	
insti	tusjone	n. 	 	
Framleie	 	
Framleie er aktuelt når det bare er deler av et areal institusjonen ikke 	trenger, eller når kontrak-	
tens 	varighet 	gjør at leieforholdet ikke kan avsluttes.	 	
Nord universitet ser i tillegg for seg å kunne realisere mer kvalitative gevinster, når de nå er i ferd 
med å 	forlate	 ansattarealer	 i Mørkvedbukta	. Dette er Statsbygglokaler	 hvor frigjort	 kapasitet 	skal 	
leies ut	 til NIBIO. 	Her regner Nord 	universitet 	også med å oppnå gevinster i form av kompetanse-	
deling og samarbeid 	med	 NIBIO. 	Tiltaket er ikke så stort, 	men 	et godt eksempel på 	areal	effektivi-	
serings	tiltak 	også kan ha andre nyttevirkninger	 enn innsparing	. 	
Framleie brukes ofte som del av andre tiltak, særlig når behovet for areal reduseres raskt, men 
det ikke er mulig å avslutte leieavtalen med 	en gang. Omfanget av framleie er derfor større enn 	
Figur 	4.4 gir inntrykk av, fordi framleie inngår i en del tiltak uten å være hovede	lementet.	 	
Framleie innebærer en administrativ byrde og det er barrierer knyttet til dette som er nærmere 
omtalt 	i del	kapittel	4.5	. 	
Sambruk 	i le	iekontekst	 	
Effektivisering	 gjennom tilpassing av leieordninger 	kan også skje gjennom avtaler om sambruk	. 	
Tiltak 	med sambruk som inngrep 	omtaler vi nærmere i delkapittel 	4.2.6	, men vi omtaler her et 	
tilfelle som er nært knyttet til leieforhold.	 	
I dette tilfellet har en ekstern aktør flyttet inn i samme 	markedsleiede 	bygg 	som	 en UH	-institusjon. 	
De har avtalt en sambruksløsning der den eksterne aktøren betaler en del av husleien mot å bruke 
fellesarealer og 	andre romkapasiteter	. Ordningen reduserer institusjonens 	årlige 	leieutgifter	 med 	
omtrent 150	 000 kroner	 som grunnbeløp for 	bruk av fellesarealer	, pluss 	et variab	elt beløp	 av-	
hengig av	 bruken	 av møterom	, undervisningsrom o.	l. Sistnevnte	 er ventet 	å kunne redusere leien 	
med opp mot ytterligere 100	 000 kroner	, men vil altså variere med bruken	.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	54	 	
 	
4.2.4	 	Rehabilitering	 	
Rehabilitering 	omfatter	 tiltak som o	ppgradering, reparasjon og utskifting av elementer som ikke 	
lenger oppfyller krav til funksjon og ytelse. 	Tiltakene k	an	 også	 innebære endret planløsning. 	I for-	
bindelse med rehabilitering 	er 	det en mulighet for å 	arealeffektivisere	 og utvikle byggene.	 Tilta-	
kene kategorisert som rehabilitering kjennetegnes av å omhandle 	eldre 	bygg, 	som	 har behov for 	
oppgradering av teknisk anlegg 	og tilpasning til dagens krav både når det gjelder funksjon og 	
ytelse	. For eksempel kan arealer inneholde utgåtte data	- og mediarom	, og veggene 	være	 uiso-	
lerte. Her er det behov for både å endre 	funksjon og innhold til rommene, o	g teknisk ytelse i 	
bygget.	 Siden	 hele bygg av eldre årgang 	ofte	 skal rehabiliteres, 	gir dette 	mulighet for også å om-	
rokere på funksjoner, utnytte arealene bedre	 og	 på nye måter og 	samlokalisere funksjoner. 	 	
Vi vil trekke fram noen interessante tiltak:	 	
• 	Renovering av biblioteksbygget på 	Universitetet	 i Tromsø, som gir mulighet for samlokalise-	
ring av bibliotekfunksjonene.	 	
• 	Totalrehabilitering av 	flere 	eldre bygg på 	Gløshaugen,	 som kan gi bedre utnyttelse, ivareta-	
gelse av krav til 	arbeidsplasser	 og mer sambruk av 	spesialarea	l for NTNU	. 	
• 	Rehabilitering 	og oppgradering 	av 	ventilasjons	anlegg	. Økt ytelse på ventilasjonsanlegget 	gir	 	
mulighet for	 å innplassere flere	 i bygget. 	Hvis man i tillegg	 endre	r til mer hensiktsmessig 	
planløsning	, økes 	kapasiteten og 	effektiviteten i bygget	 ytterligere	. 	
4.2.5	 	Nybygg	 	
Flere institusjoner arbeider med arealeffektivisering i forbindelse med nybygg.	 Nye bygg er ofte 	
mer 	arealeffektive	 og flytting til nybygg 	kan	 dermed 	før	e til arealreduksjon.	 I tillegg er 	deler av 	
bakgrunnen for de aller fleste nybygg	-prosjektene 	et mål om	 å skape 	en attrakt	iv campus. Stu-	
denter som trives på studi	estedet	 forventes å ha større sannsynlighet for å fullføre studiene sine. 	
Det å legge til rette for å trives på fysisk campus er derfor et viktig satsningsområde for mange av 
institusjonene. 	Vi vil	 trekke fram noen interessante eksempler:	 	
• 	NTNU Campussamling er et 	stort 	prosjekt som består av flere nye bygg ved Gløshaugen i 	
Trondheim, og som skal erstatte dagens arealer på campus Dragvoll. 	Summen av arealer re-	
dusere	s ikke, men de nye byggene vil føre til samlokalisering av institusjonen, 	bedre egnede 	
arealer	 for 	samhandling, mer sambruk av fellesareal og læringsareal som er tilpasset dagens 	
behov.	 	
• 	Nytt universitetsmuseum i Tromsø sentrum vil erstatte eksisterende museum. 	Gevinsten er 	
først og fremst et sentralt	, effektivt	 og moderne museum	. Det nye museet	 frigjør eksiste-	
rende museumsbygg til 	nytt	 formål elle	r videre	 universitets	bruk.	 	
• 	Høgskulen på Vestlandet bygger nytt bygg i Haugesund. Det gir mulighet for å samle hele 
virksomheten i Haugesund 	i hensiktsmessige lokaler 	på campus.	 Gevinsten 	er først og 	
fremst attraktive arealer og samling av 	institusjonen	. 	
• 	I Bø planlegger Universitetet i Sørøst	-Norge et nytt sambruksbygg. Bygget skal møte beho-	
vet for en mer attraktiv campus for både studenter og ansatte, og vil legge til rette for mer 
samarbeid med eksterne aktører. 	 	
• 	I Kristiansand er Vitensenteret i Agder under bygging. Dette er et nybygg som bygges av 	en 	
privat aktør, hvor 	UIA	 er leietaker. Prosjektet gir mulighet for sambruk av arealer.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	55	 	
 	
4.2.6	 	Sambruk	 og sammensatte tiltak	 	
Vi har forsøkt å 	gruppere	 tiltak ut fra det vi oppfatter som hovedelementet,	 men mange av tilta-	
kene angår flere temaer som er avhengig av hverandre. 	 	
For eksempel arbeider en av institusjonene med et tiltak som innebærer både nybygg, rehabili-
tering, framleie og avslutning av leieforhold. Institusjonen har fått et nybygg ved et av studieste-
dene, samtidig som Statsbygg 	har	 sett seg nødt til å rehabilitere et av de eksisterende andre byg-	
gene på campus 	like etter 	at det	 ble kjøpt. Når rehabiliteringsarbeidet er ferdig om et par år vil 	
institusjonen ha mer areal enn den trenger, som i sin tur gjør det mulig å gå ut av arealer som er 
leid av private aktører. F	ordi leiekontrakten knyttet til de aktuelle arealene i utgangspunktet løper 	
et godt stykke inn i neste tiår, er det mest aktuelt med framleie, avhengig av dialogen med utlei-
ere.	 	
Mange av 	byggene	 i universitets	- og høyskolesektoren er formålsbygg som først og fremst er byg-	
get for å brukes av institusjonene selv. Når 	institusjonene	 vurderer nye arealbehov og effektivi-	
sering, ser likevel flere på muligheter for samarbeid og sambruk.	 Noen leier korttidsarealer som 	
gymsaler, idrettshaller eller store auditorier ved behov, i stedet for å 	forvalte	 eller kontinuerlig 	
leie	 alt selv. 	 	
Mange institusjoner ser	 fordelen med å samarbeide tettere 	med andre utdanningsinstitusjoner 	
og 	med 	næringslivet	. Ved å fremleie kontorlokaler til samarbeidspartnere i næringslivet, dispo-	
nere arealer i helseforetak,	 eller 	leie seg inn i privateide kontorbygg eller	 laboratorier	, ser flere 	
institusjoner spennende muligheter for 	samarbeid.	 Eksempler på dette er Nord universitets area-	
ler i Mørkvedbukta, som skal fremleies til 	annen forskningsvirksomhet	, og Høgskulen på Vestlan-	
det som planlegger å leie areal i Fø	rde sykehus	. Disse tiltakene er ikke gruppert som 	sambruks	-	
tiltak, men omhandler likevel i stor grad sambruk. Dette gjelder flere av tiltakene hvor tiltaket 
omhandler sambruk, eller sambruk er en	 del av gevinsten.	 	
4.3	 	Kostnader og 	gevinster 	som 	medfører de rapporterte tiltakene	 	
I dette delkapitlet ser vi på de kostnader, 	ulemper	 og gevinster som institusjonene har rapportert 	
i tilknytning til sine arealeffektiviseringstiltak. Det er viktig å understreke at anslagene 	for kostna-	
der og gevinster 	er svært	 usikre. Institusjonene har	 for 	eksempel	 oppgitt kostnader i ulike prisår	 	
eller ikke presisert hvilket år det gjelder	, så tallene er 	derfor 	ikke justert til et felles prisnivå. 	
Mange	 institusjoner har også oppgitt	 kostnader som intervaller eller grove estimater. For å gjøre 	
datamaterialet	 mer	 sammenliknbart har vi lagt oss midt i inte	rvallet der det var oppgitt et spenn, 	
og bruk	er avrundede tall i tabellene	 nedenfor.	 	
Selv om vi har fått oppgitt enkelte	 kostnadsansl	ag betyr ikke det at disse er riktige. Anslagene kan 	
være svært umodne og ikke basert på et godt underlag. 	Tallene	 vi oppgir 	skal derfor forstås som 	
antydninger	 om	 størrelsesorden, ikke som presise beregninger. Gevinstene som rapporteres, kan 	
også være vanskelige å tallfeste, og institusjonene har ofte beskrevet dem kvalitativt snarere enn 
kvantitativt.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	56	 	
 	
4.3.1	 	Kostnader	 	
Økonomiske/kvantifiserbare k	ostnader	 	
Vi har fått kostnadsanslag	 fra institusjonene	 for 	om lag h	alvparten av tiltakst	ype 2, 	40 prosent av 	
tiltakstype 3 og 	60 prosent av tiltakstype	 4. Dette inkluderer også 	organisatoriske	 og driftsmessige	 	
tiltak der de økonomiske kostnadene er	 fullstendig	 fraværende eller har blitt ansett som så 	mar-	
ginale at institusjonen	e har oppgitt 	et anslag på kroner.	 	
I enkelte 	tilfeller	 har det 	ikke vært mulig å gi 	et anslag for hele tiltaket på nåværende tidspunkt, 	
slik at 	noen	 av kostnadsestimatene kun gjelder deler av tiltaket.	 Tabell 	4.3 oppsummerer 	tiltakene 	
hvor det er oppgitt	 kostnadsanslag	, for å gi et inntrykk av størrelsesomfang, men hvor vi har av-	
rundet tallene betydelig.	 	
Tabell 	4.3 	Størrelsesomfang s	amlede 	kostnader	, mill	. kroner	 	
Tiltakstype	 	Tiltak med kostnadsanslag	 	Spenn	 	Snitt	 	Median	 	
Tiltakstype 2	 	13 av 27 	 	0 – 10	 	1 	0 	
Tiltakstype 3	 	21	 av 47 	 	<1 – 400	 	50	 	10 	
Tiltakstype 4	 	21 av 38	 	100	 – 7 000	 	1 000	 	80	0 	
Snitt/Median	 	55 av 112	 	0 - 7 000 	 	400	 	30	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	, tallene er avrundet.	 	
Vi ser at d	e organisatoriske	 og 	driftsmessige tiltakene (type 2) 	har kostnader	 som spenner fra null 	
og opp til lave millionbeløp. Mindre bygningsmessige tiltak (type 3) 	spenner 	fra 	en halv million 	til 	
tiltak i hundremillionersklassen. Omfattende bygningsmessige prosjekter (type 4) har den største 
spredningen og de høyeste anslagene, fra titalls millioner	 og opp	 til flere milliarder	. 	
Vi har utelatt tiltak uten kostnadsestimat fra tabellen. Samtidig har vi inkludert de type 2	-tiltakene 	
som er oppgitt med kostnad lik null, 	da de	 gjerne	 fortsatt 	krever bruk av interne ressurser og 	
kapasitet. 	For de type 2	-tiltakene 	hvor kostnader er oppgitt	, ligger nivået typisk på noen få millio-	
ner. For type 3 og 4 er variasjonen stor og avhenger blant annet av om tiltaket er enkel ombyg-
ging, en serie rehabiliteringer eller et samlet byggeprosjekt.	 	
Dataene vi har mottatt 	gjør at k	ostnader og gevinster i denne rapporten ikke nødvendigvis 	gjelder 	
for	 det	 samme tiltake	t. Foregående 	Tabell 	4.3 om samlede kostnader 	bør derfor ikke sammenlig-	
nes med	 neste	 Tabell 	4.4 om årlige økonomiske gevinster.	 	
Ikke økonomiske	/kvantifiserbare	 kostnader	 	
Ikke alle kostnader kommer i kroner. Arealeffektivisering kan også føre med seg ulemper og kost-
nader som 	ikke er økonomiske. 	Ved ombygging, rehabilitering og noen ganger også nybygg er det 	
behov for å etablere midlertidige løsni	nger for aktivitetene som skal inn i bygget. I noen prosjekter 	
kan det	 være behov for en midlertidig løsning over en 	god 	periode	, og 	dette kan være en 	betydelig	 	
ulempe for både ansatte og studenter.	 Den midlertidige løsningen kan gjøre tilgjengeligheten 	
dårligere, og det er behov for	 betydelige ressurser for de berørte å 	planlegge og	 gjennomføre 	
selve fl	ytteprosessen. 	Krever	 tiltaket at deler av ins	titusjonen skal flyttes, 	er det også ofte sterke 	
følelser knyttet til dette. Mange institusjoners eller fakulteters identi	tet er knyttet til bygg	, områ-	
der og arealer. Som eksempel 	vurderer	 NMBU å 	bygge	 om Tårnbygningen	 for alternativ bruk	,

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	57	 	
 
eventuelt utleie	. Det er en ekstern interessent som er int	eressert i å etablere hotell i bygget og 	
drifte det. Selv om 	tiltaket	 kan gi arealegevinster og andre både økonomiske og samarbeidsge-	
vinster er det 	også en ulempe for universitetet at bygget ikke lenger skal fylles med universitets-	
formål, 	som	 er en viktig identitet	smarkør	 for NMBU.	 	
Mange institusjoner nevner behovet for personale både internt i organisasjonen	 og hos blant 	
annet Statsbyggs rådgivningstjeneste for å gjennomføre tiltake	ne	. Det 	er naturligvis	 økonomiske 	
kostnader knyttet til dette, men det er også viktig 	at 	det	 finnes kapasitet i organisasjonen for å få 	
gjennomført tiltakene. 	Manglende kapasitet 	kan sammenliknes med en blokkerende kostnad.	 	
Gjennomføring av arealeffektiviseringstiltak krever også vilje til endring. Flere av institusjonene 
forteller om endringstretthet eller endringsmotstand blant ansatte. En institusjon forteller om 
vellykket overgang til aktivitetsbaserte kontorløsninger. 	Samtidig 	forteller	 institusjonen	 at eien-	
domsavdelingen månedlig får tilbakemelding om at det er ansatte som vil tilbake til cellekontor. 
Arealeffektivisering k	rever at	 institusjonene, 	studenter og	 ansatte må tåle endring	, n	oen ganger 	
ved at de må arbeide på 	en annen måte. 	En annen institusjon fortalte at 	administrativt	 ansatte 	
ved biblioteket	 tidligere 	hadde cellekontor med store arbeidsbord for 	håndter	ing av ulik	t biblio-	
teks	materiell	. Etter ombygging	 er dette arbeidet flyttet ut av kontorene, og ansatte må ven	ne seg 	
til en ny arbeidsmetode. 	 	
4.3.2	 	Gevinster	 	
I dette delkapitlet ser vi på de rapporterte g	evinste	ne 	av	 de ulike tiltakene, som både 	kan være	 	
økonomisk kvantifiserbare og mer	 kvalitative. 	Kvantitative ø	konomiske gevinster omfatter 	typisk 	
reduserte leie	- og driftskostnader	, samt eventuelle inntekter fra fremleie eller utleie. 	Men de kan 	
også være u	nngåtte 	økonomiske 	kostnader der et tiltak for eksempel gjør det mulig å unngå frem-	
tidig rehabilitering, redusere	r behovet for nybygg eller ytterligere innleie.	 Kvalitative gevinster 	
kan for eksempel være 	sty	rke	t funksjonalitet og samhandling, bedre samlokalisering av fagmil-	
jøer, 	økt 	fleksibilitet og robusthet i lokalene, eller et bedre arbeids	- og læringsmiljø.	 	
Kvantitative gevinster	 	
Gevinstene som oppgis i kartleggingen er hovedsakelig løpende reduksjoner i leieutgifter som 
følge av mindre areal, enten ved utfasing av leieforhold, samlokalisering og høyere belegg	, eller 	
lavere bidrag til fellesarealer. I tillegg kommer reduserte FD	VU-kostnader når arealer samles, re-	
habiliteres eller avhendes, samt enkelte inntekter fra framleie av overskuddslokaler og 	færre	 eks-	
terne 	leieforhold av enkeltarealer	 (for eksempel leie av eksamenslokaler). Flere av gevinstene er 	
betingede 	– de realiseres før	st dersom det faktisk er mulig å gå helt ut av de aktuelle arealene 	– 	
og noen er gitt som intervaller eller per m²	-verdier.	 	
Figur 	4.5 på neste side,	 viser tiltakene i kartleggingens direkte påvirkning på areal. 	 	
Vi ser at 46 % av tiltakene forventes å gi uendret areal, mens 38 % gir en netto reduksjon. En 
mindre andel øker arealet (8 %), typisk knyttet til spesialarealer eller krav til funksjon/standard, 
og 5 % frigjør delarealer til ombruk/avhending uten at total	en nødvendigvis endres. 3 % av tilta-	
kene har en ukjent påvirkning på areal. Samlet tyder dette på at hovedtyngden av tiltakene i kart-
leggingen handler om effektivisering innenfor eksisterende bygningsmasse, med et betydelig inn-
slag av tiltak som reduserer 	arealet.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	58	 	
 
 
Figur 	4.5 	Påvirkning på areal	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Typiske tiltak som reduserer arealer er 	de	 som 	iverksetter	 ny kontorpolicy hvor ansatte samles på 	
mindre areal, og 	på den måten for eksempel 	gir mulighet til å gå ut av leieavtale. 	Tiltak 	med uend-	
ret	 areal omhandler for eksempel ombygging eller rehabilitering av eksisterende bygg, som gir 	
mulighet for å fylle bygget med flere og nye funksjoner, og plass til flere ansatte. 	Tiltak som frigjør 	
areal 	innenfor samme total 	kan også være ny kontorpolicy, men 	her går ikke institusjonen ut av 	
arealet man sparer	. Likevel	 fristilles det	, for eksempel for innplassering av flere ansatte, eller fylles 	
av 	aktiviteter som mangler 	tilstrekkelige 	arealer i dag. Eksem	pel på tiltak som øker areal er nybygg, 	
som 	typisk ogs	å fyller arealbehov som ins	titusjonene har i dag og som ikke er dekket	. 	
Figur 	4.6 viser samlet arealpåvirkning for tiltak som har oppgitt arealendring, fordelt på tiltakstype. 	
Søylene er brutt ned i tre elementer: areal som reduseres (blå), areal som frigjøres (turki	s) og	 	
areal som øker (oransje). Tallene under hver søyle angir netto effekt.	 	
Figur 	4.6 	Endring i	 kvm	 for	 tiltakene 	med	 oppgitt are	alendring	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
 	
Uendret
46 %	
Reduserer	
38 %	
Øker
8 %	
Frigjør
5 %	
Ukjent
3 %	
-80 000
-60 000
-40 000
-20 000	
0	
20 000	
Tiltakstype 2
= -4 200 (kvm)	
Tiltakstype 3
= -33 200 (kvm)	
Tiltakstype 4
= -64 200 (kvm)	
Øker
Reduserer
Frigjør

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	59	 	
 
Ikke overraskende	 ser vi	 at tiltakstype 4 står for den klart største netto reduksjonen	 i areal og 	
utgjør 	om lag 64 200 kvm	. For tiltakene i t	iltakstype 3 	er 	netto reduksjonen	 i areal 	på 	rundt 33 	
200 kvm	, mens t	iltakstype 2 	har en 	netto 	reduksjon 	på cirka 4 200 kvm. Samlet peker figuren på 	
at de største arealgevinstene kommer fra de omfattende bygningsmessige prosjektene (type 4), 
mens organisatoriske og mindre bygningsmessige grep (type 2	–3) i hovedsak gir mindre, men 	
likevelig ikke ubetydelig arealreduksjoner.	 	
Av bygningsmessige inngrep har 	små 	institusjoner som Arkitektur	- og designhø	gsko	len 	i Oslo 	og 	
Kunsthøgskolen i Oslo ombyggingsprosjekter som 	reduserer arealet. De 	har som mål å 	samle virk-	
somheten i eksisterende areal/hovedbygningsmasse, og 	gå ut av	 leieavtaler. 	Dette vil redusere 	
arealene med 	ca.	 et par tusen kvm på hver institusjon.	 Av store bygningsmessige tiltak er Oslo-	
Mets planer om å avvikle campus på Kjeller, og etablere e	n ny	 campus med redusert 	antall kvm	 i 	
Lillestrøm sentrum et eksempel.	 De	rsom 	det anbefalte konseptet 	fra KS1	 videreføres	, vil dette 	
redusere arealene med ca. 6	 000 kvm sammenlignet med i dag. 	 	
Ved 	23 av tiltakene 	som er kartlagt har	 institusjone	n oppgitt 	anslag på økonomiske gevinster 	som 	
er sannsynlige å oppnå ved gjennomføring. 	En sammenstilling av 	størrelsesomfanget 	for de ulike 	
tiltakstypene er presentert i 	Tabell 	4.4, hvor vi har avrundet tallene	. 	
Tabell 	4.4 	Størrelsesomfang årlige gevinster, mill. kroner.	 	
Tiltakstype	 	Tiltak med gevinstanslag	 	Spenn	 	Snitt	 	Median	 	
Tiltakstype 2	 	4 av 27	 	<1 	– 5 	2 	2 	
Tiltakstype 3	 	12 av 47	 	<1 	– 15	 	7 	6 	
Tiltakstype 4	 	7 av 38	 	5 – 70	 	30	 	20	 	
Snitt/Median	 	23 av 112	 	<1 	– 70 	 	15	 	7 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio, tallene er avrundet	 	
Vi ser	 at organisatoriske og driftsmessige tiltak (type 2) 	har 	et økonomisk gevinstpotensial 	fra et 	
par hundre tusen til noen millioner kroner	. Betydelige beløp kan altså hentes uten å gjøre byg-	
ningsmessige inngrep. 	For	 bygningsmessige tiltak i type 3 	varierer gevinstene fra omtrent samme 	
utgangspunkt som type 2, og 	spenner 	opp 	til et tosifret antall millioner	. De omfattende bygnings-	
messige tiltakene i type 4 spenner 	enda bredere	, men begynner først på noen millioner	 kroner	. 	
Potensielt kan gevinstene her komme opp i flere titalls millioner.	 	
Vi ser også at det er betydelig mindre forskjell på median og snitt for gevinster enn for kostnader 
(jfr. 	Tabell 	4.3), altså er gevinstene i større grad enn kostnadene av samme størrelsesorden, for 	
de tiltakene som har oppgitt anslag. 	For de aller fleste av disse tiltakene kommer de økonomiske 	
gevinstene av reduserte leiekostnader	, i tilknytning til arealer og bygg 	av varierende omfang	. 	
Andre 	gevinster kommer gjennom framleieinntekter, reduserte 	FDVU	-kostnader og 	inntekter ved 	
avhending. 	 	
Selv om en av de viktigste gevinstene ved arealeffektivisering er økonomiske besparelser, så på-
peker institusjonene at de også kan høste mange andre gevinster av å arealeffektivisere. Gevins-
tene kan være selve målet med effektiviseringstiltaket, eller det 	kan være en gevinst man oppnår 	
i tillegg til for eksempel økonomiske besparelser.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	60	 	
 
Kvalitative gevinster	 	
Her 	går vi inn på	 de mer kvalitative gevinstene som 	trekkes frem av institusjonene	. De kvalitative 	
gevinstene	 er vanskelige	 å tallfeste	. 	
Blant gevinstene 	er økt funksjonalitet	 oftest nevnt. 	Funksjonalitet	 er ikke kun viktig som gevinst, 	
men kan også 	være et mål for 	tiltake	ne	. Flere av tiltakene handler 	om å o	ppgradere forsknings-	
infrastruktur 	eller fasiliteter for å imøtekomme 	endrede behov og krav. 	Et eksempel	 på tiltak med 	
økt funksjonalitet er 	ombygging	 av	 undervisningsareal fra auditorium til klasserom med flatt gulv. 	
På 	blant annet U	niversitetet	 i Tromsø arbeides det blant annet med å bygge om flere undervis-	
ningsrom	 slik at de også kan benyttes som eksamenslokaler. 	 	
En annen kategori av gevinster er økt trivsel og tilhørighet for studentene. Dette henger også ofte 
sammen med økt funksjonalitet, men med enda mer fokus på studentenes trivsel og læringsut-
bytte.	 Både 	Universitetet i Sørøst	-Norge og Hø	gskolen i 	Østfold har tiltak som omhandler oppgra-	
dering av eksisterende arealer for studentene. 	Ved å oppgradere og etablere nye sosiale soner, 	
legges det til rette for økt trivsel og tilhørighet for studentene. 	 	
Økt kapasitet er også en gevinst som går igjen. Mange av tiltakene endrer ikke på arealet, men 
utnytter det samme arealet bedre. I 	sammenheng med	 økt kapasitet nevnes gjerne også mer 	
fleksibel bruk av det samme arealet. 	Samarbeid, samling av ansatte, fagmiljø	 og institusjon som 	
helhet nevnes også som en gjentagende 	gevinst. 	Under kategorien samarbeid nevnes både 	in-	
ternt og eksternt	 samarbeid	. Her kan vi igjen nevne eksempel	et fra 	Universitetet i Nord	, som 	
planlegger å fremleie kontorlokaler til samarbeidspartnere. 	Man	 får økt kapasiteten i bygget, og 	
øk	er samarbeid internt og eksternt. 	 	
Institusjonene 	beskriver at samling av fagmiljøer og studenter styrker samarbeid, kunnskapsde-	
ling og innovasjon	—både internt og i samspill med 	eksterne (eksempelvis	 NIBIO og helseforetak	). 	
Tettere kobling til praksis og målrettet arealutvikling gir mer relevante lærings	- og forskningsare-	
naer, for eksempel simuleringsrom, 	«makerspace	», bedre tilrettelagte undervisnings	rom	 og digi-	
tale rom, flere studentarbeidsplasser og mer funksjonelle kontorer. Dette antas å bidra til bedre 
læringsutbytte, høyere gjennomfør	ing og et mer attraktivt studie	- og arbeidsmiljø.	 	
Mange peker også på organisatoriske, økonomiske og miljømessige gevinster	 som er vanskelig å 	
tallfeste	. Bedre sambruk og høyere utnyttelse av eksisterende bygg kan redusere behovet for 	
nybygg, senke leie	- og driftskostnader og gjøre forvaltningen enklere. I noen tilfeller kan frigjorte 	
arealer avhendes eller framleies, med mulige salgs	- eller leieinntekter	 som følge. 	Bedre tilpassede 	
læringsarealer øker aktivitet, trivsel og tilhørighet for studentene. Samlet beskriver institusjonene 
at målet er å bruke dag	ens kvadratmeter smartere og utvikle arealene slik at kjernevirksomheten 	
får bedre vilkår.	 	
Vi har oppsummert disse betraktningene fra institusjonene i 	Tabell 	4.5.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	61	 	
 
Tabell 	4.5 	Kvalitative gevinster som nevnes ofte i kartleggingen	 	
Gevinst	 	Organisatoriske og drifts-
messige tiltak (type 2)	 	
Bygningsmessige tiltak 
(type 3)	 	
Omfattende bygnings-
messige tiltak (type 4)	 	
Bedre utnyttelse/	 	
kapasitetsstyring	 	✓ 	✓ 	✓ 	
Funksjons	- og 	 	
læringsløft	 	○ 	✓ 	✓ 	
Trivsel/	 	
attraktivitet	 	○ 	✓ 	✓ 	
Samlokalisering/	 	
samhandling	 	○ 	✓ 	✓ 	
Bærekraft/	 	
energi	 	○ 	○ 	✓ 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio. 	 	
Forklaring: 	✓ = typisk for tiltakstypen (ofte nevnt) | 	○ = forekommer (av og til)	 	
Tabellen viser at 	det er 	omfattende bygningsmessige 	tiltak 	(type 4	) som oftest gir kvalitative ef-	
fekter av den ty	pen som er beskrevet her. Det sier seg kanskje mer eller mindre selv, siden type 	
4-tiltak gir anledning til å gjøre alt på nytt. I den andre enden av skalaen handler 	organisatoriske 	
og driftsmessige tiltak (t	ype 2	) oftest 	om tiltak som 	gjør organisasjonen mer effektiv og forutsig-	
bar	, uten å berøre andre forhold like mye	. Type 2	-tiltak 	gjelder 	som nevnt	 tiltak som bedre kapa-	
sitetsstyring, booking	- og arbeidsplassløsninger og tydeligere struktur for bruk av arealer. Slike 	
tiltak handler i stor grad om å legge til rette for mer effektiv drift og samarbeid, og påvirker der-
med forsknings	- og undervisningsaktiviteten gjennom bedre støttefunksjoner snare	re enn gjen-	
nom direkte endringer i faglige rom.	 	
Mange av de kvalitative effektene	, som bedre funksjon, samlokalisering og tettere kobling mellom 	
undervisning og praksis	, er både mål i seg selv og forutsetninger for senere, mer målbare gevins-	
ter. Hvor mye og hvor raskt gevinstene kan realiseres, henger tett sammen med tiltakets 	type 	
som vi nettopp beskrev, men også om 	modenhet og graden av usikkerhet, noe vi belyser nær-	
mere i neste delkapittel.	 	
4.4	 	Modenhet og usikkerhet knyttet til tiltakene	 	
I dette delkapitlet beskriver vi hvor langt tiltakene har kommet	. Hvor 	mange tiltak som faktisk kan 	
gjennomføres framover, avhenger av hva som allerede er gjort. Institusjoner som over flere år 
har tatt ut «lavthengende frukter» har færre enkle grep igjen	. Andre er tidligere i løpet og kan 	
hente betydelige gevinster gjennom relativt enkle endringer. Dette betyr at et lavt antall planlagte 
tiltak ikke nødvendigvis 	betyr	 lav vilje eller svak styring, men kan reflektere at mye allerede er 	
realisert. 	I tillegg varierer selve potensialet betydelig mellom institusjonene	, noen kan hen	te mye 	
fordi lite er gjort, mens andre har lite å ta av fordi 	de har knapt med areal fra før	 eller arealet er 	
allerede 	godt utnyttet.	 Som	 en institusjon uttrykte: «	snart har vi ikke flere gode tiltak igjen»	. 	
4.4.1	 	Modenhet	 	
Vi kategoriserer tiltakene etter modenhet på følgende måte:	 	
• 	Ambisjon: 	En idé eller 	mulighet	 er formulert, men ikke utredet eller bredt forankret.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	62	 	
 
• 	Vurderes: 	Tiltaket er utredet i noen grad og virker aktuelt, men 	har	 ikke 	vært igjennom alle 	
høringsinstanser, eller er 	besluttet i styret.	 	
• 	Planlagt: 	Valgt løsning foreligger og er vedtatt internt	 eller av 	styret, me	n plan for gjennom-	
føring	 og	 ekstern	 finansiering 	er ikke nødvendigvis	 avklart	. 	
• 	Pågående	: Arbeidet 	pågår,	 eller 	tiltaket er i innledende gevinstrealiseringsfase	. 	
Figur 	4.7 viser fordelingen av tiltakene i kartleggingen etter 	de ulike 	modenhetskategori	ene. O	m 	
lag 44 % ligger i vurderingsfasen, rundt 2	4 % er planlagt, c	a. 20 	% er 	pågående	, og 	omtrent 13 % 	
er på ambisjonsnivå.	 Dette tyder på at mye arbeid fortsatt befinner seg i tidlige faser	 og e	n bety-	
delig del av tiltakene må dermed modnes videre	. 	
Figur 	4.7 	Antall 	(y-akse) 	og andel 	(søyler)	 tiltak i hver modenhetskategori	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
I kategorien 	ambisjon	 finner vi svært umo	dne tiltak. Ett eksempel er en institusjon som forteller 	
om mulighet	en	 for å arealeffektiv	isere 	et par etasjer i et bygg. D	ette	 er 	det	 ikke undersøkt poten-	
siale 	for	. Institusjonen forteller at de ikke har hatt råd til å gjennomføre 	en mulighetsstudie	. Pro-	
sjektet	 er på idestadiet, foreløpig kun 	innad 	i eiendomsavdelingen. 	I kategorien 	vurderes	 finnes 	
tiltak som e	r kommet lengre, men som venter på ulike typer avklaringer. Noen av tiltakene er 	
større, og er avhengig av bevilgning. Dette gjelder for eksempel nytt bygg for Norges musikkhøg-
skole. 	Vi finner også	 mindre tiltak, som	 ulike små 	ombyggingstiltak	 for	 å eksempelvis 	etablere 	
flere sosiale soner for studentene	. Slik	e tiltak er	 gjerne	 foreslått prioritert i campusplan eller stra-	
tegidokument, men trenger prioritering i 	institusjonenes	 budsjett. 	I kategorien planlagt finner vi 	
prosjekter som er kommet lenger, og som med stor sannsynlighet kommer til å gjennomføres	, 	
disse tiltakene kjennetegnes av 	at det er tatt	 beslutning, og gjerne også tidspunkt for gjennomfø-	
ring. Dette er svært ulike tiltak	 – alt fra nyby	gg for Høgskulen på Vestlandet på campus i Hauge-	
sund, til konkrete	 ombyggingsprosjekt av	 spesifikke	 undervisningsrom	. I kategorien pågående fin-	
ner vi prosjekter som er i gang	. Disse tiltakene er også svært ulike, fra nybygget Vitensenteret for 	
Universitetet i 	Agder	, til 	utfasing av eksternt leide lagerarealer for 	Universitetet	 i Tromsø.	 	
Figur 	4.8 viser når 	institusjonene planlegger å iverksette	 tiltakene	, fordelt på tiltakstype. 	Rundt 	
halvparten er planlagt 	eller igangsatt så langt	 i 2025 og ytterligere en betydelig andel i 2026, før 	
volumet faller raskt. Type 2 og type 4 er i hovedsak lagt til 2025	–2026, mens type 3 fordeler seg 	
noe jevnere og har en liten hale mot 2029	–2030. Etter 2030 er det svært få nye 	tiltak med opp-	
start	. 	
13 %	
43 %	
24 %	20 %	
0
10
20
30
40
50	
Ambisjon	Vurderes	Planlagt	Pågående

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	63	 	
 
Figur 	4.8 	Når planlegge	r institusjonene å iverksette	 tiltakene	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Figur 	4.9 viser når tiltakene planlegges 	å være gjennomført	, fordelt på tiltakstype. 	De tidligste 	
ferdigstillingene	, altså inneværende år (	2025)	, består i stor grad av type 2 og type 3, mens a	ntall	 	
type 4 	tiltak	 er mindre. I perioden 2026	-2027 er 	det flest 	type 3 	tiltak	, men 	også 	type 2 	og type 4 	
ventes å bli gjennomført.	 Fra 2028	–2030 forskyves tyngden tydelig mot 	de mest omfattende byg-	
ningsmessige tiltakene (	type 4	), som står for omtrent halvparten av ferdigstillingene	 i den perio-	
den.	 På 2030	-tallet er de gjenværende tiltakene utelukkende type 4. Mønsteret er rimelig nok 	
altså at organisatoriske og bygningsmessige gre	p blir ferdige først, mens omfattende byggepro-	
sjekter blir ferdigstilt 	i senere periode	r. 	
Figur 	4.9 	Når planlegger 	institusjonene for at tiltakene skal være gjennomført	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
 	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
2025	2026	2027	2028	2030	2031	2032	
Omfattende bygningsmessige tiltak (type 4)
Bygningsmessige tiltak (type 3)
Organisatoriske og driftsmessige tiltak (type 2)	
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20	
2025	2026	–2027	2028	–2030	2031	–2040	
Organisatoriske og driftsmessige tiltak (type 2)
Bygningsmessige tiltak (type 3)
Omfattende bygningsmessige tiltak (type 4)

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	64	 	
 
Disse figurene 	preges av	 at kartleggingen er et øyebli	kksbilde.	 Institusjonene har gitt oss opplys-	
ninger om sine planlagte tiltak. De	 fleste	 tiltakene ligger nærme i tid, og grafene viser derfor at 	
mange av tiltakene planlegges gjennomført de nærmest	e årene. 	Dette kan ha sammenheng med 	
at det er tiltakene som ligger nærmest i tid, de har mest oversikt over og som vi derfor har fått 
informasjon om. 	I samtale med Statsbygg kom det frem at 	deres 	opplevelse er at det er vanskelig 	
for institusjonene å se veldig langt frem når det gjelder fremtidens arealbehov. 	Det er derfor	 na-	
turlig å anta at det om noen år vil dukke opp flere tiltak for de 	påfølgende	 årene	. 	
4.4.2	 	Avhengighet	 av ekstern finansering	 	
En sentral del a	v en vurdering av modenhet og usikkerhet er 	å synliggjøre avhengigheter til andre 	
aktører og prosesser, samt realisme i tidsplan og gjennomføringsevne. Store tiltak kan, til tross 
for lang tidshorisont, være relativt modne dersom styringsunderlag og finansieringsløp er tydelig 
etablert	. Motsatt kan m	indre tiltak ha høy usikkerhet hvis de mangler forankring eller møter uav-	
klarte rammebetingelser.	 	
For å illustrere hvordan graden av usikkerhet varierer mellom tiltakene, ser vi spesielt på avheng-
igheten av ekstern finansiering over statsbudsjettet. Dette er en sentral indikator fordi den sier 
noe om institusjonenes reelle handlefrihet og tidsperspekti	v for gjennomføring. Tiltak som kan 	
finansieres innenfor eksisterende rammer lar seg ofte beslutte og iverksette raskere, mens tiltak 
som krever statlige bevilgninger må konkurrere om midler i nasjonale prioriteringer.	 De er også 	
ofte	 av et økonomisk omfan	g som pålegger dem å følg	e den standardiserte prosessen i statens 	
prosjektmodell for offentlige 	investeringsprosjekter	. Avhengighet av ekstern finansiering påvirker 	
derfor både modenhet, tempo og risiko	, og gir et konkret mål på hvor selvstendig institusjonene 	
faktisk kan gjennomføre planlagte arealeffektiviseringstiltak.	 	
Samtidig er det 	svært ulik modenhet internt blant tiltakene som er 	avhengig av ekstern fina	nsie-	
ring over statsbudsjettet	. For eksempel finne	r vi NTNU Campussamling, som på alle måter har 	
vært avhengig av 	bevi	lgni	ng	, men som er godt i gang, og har finansiering for å bli gjennomført. 	
For n	ytt universitetsmuseum i Tromsø har 	regjeringen foreslått	 bevil	gn	ing	 til forprosjekt	 i 2026	-	
budsjettet	, men 	det	te er foreløpig ikke vedtatt av Stortinget	. Sammen har	 de selvfo	rvaltende	 in-	
stitusjonene 	prosjekter 	som går på	 både	 nybygg	 og 	store	 ombygging	er eller 	rehabilitering	er, som 	
er avhengig av ekstra 	bevil	gn	ing	 for at de 	skal kunne	 gjen	nomføre	s. Her er det er et	 klart flertall 	
av 	omfattende	 rehabiliteringer	. Blant 	tiltak avhengig av ekstra bevilgning hos 	de øvrige 	institusjo-	
nene	, dreier det seg hovedsakelig om ombygging.	 Disse tiltakene 	har 	generelt lavere omfangsgrad 	
enn de selvforvaltendes. 	Typisk	 for alle	 prosjektene 	er at de ligger litt	 lenger frem i tid, og dermed 	
ofte	re er 	heftet med	 en viss	 usikkerhet. 	 	
Figur 	4.10	 (til venstre) viser av	hengighet av ekstern finansiering over statsbudsjettet	. Blant de 	
rapporterte tiltakene oppgir 	66 prosent (	74 tiltak) 	at de ikke er avhengige av ekstern finansiering 	
over statsbudsjettet, 25 	prosent	 er avhengige	 (28 tiltak)	, og 9 	prosent (10 tiltak)	 er usikre. Dette 	
tyder på at et flertall i prinsippet kan besluttes og fases inn innenfor institusjonenes egne rammer	. 	
Den fjerdedelen som krever statsbudsjettmidler vil typisk være større nybygg/hovedombygginger 
eller oppgraderinger med betydelige investeringsbehov, og må derfor inn i nasjonale priorite-
ringer	. Usikkerhetsposten (9 %) peker 	typisk 	mot 	tiltak som er så umodne at det er for tidlig å si 	
noe om finansieringen	. Merk	 også	 at «Nei» ikke innebærer null kostnad, kun at tiltaket forventes 	
(på nåværende tidspunkt) å kunne finansieres innenfor eksisterende rammer.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	65	 	
 
Vi finner ikke	 kun store prosjekter	 som nybygg og 	total	rehabilitering	 der til	tak er avhengig av 	
ekstern finansiering	. Det er	 også 	mindre ombyggingsprosjekter	 som av ulik	e årsaker antas å ha et 	
kostnadsomfang utover det institusjonene vil klare å dekke innenfor egne budsjettrammer.	 	
Figur 	4.11	 (til høyre) viser h	vilke	n tiltakstype tiltakene som er avhengig av eksterne midler	 tilhører	. 	
Blant tiltakene som krever ekstern finansiering (25 %), tilhører om lag 7 av 10 	tiltakstype 4, mens 	
ca. 3 av 10 er 	tiltakstype 3. Dette bekrefter at behov for statsbudsjettmidler i hovedsak gjelder de 	
mest omfattende bygningsmessige inngrepene, mens 	tiltakstype 2 sjelden er avhengig av slike 	
midler.	 	
Figur 	4.10	 	Andelen tiltak a	vhengig av 	
ekstern finansiering	 	
Figur 	4.11	 	Avhengig av ekstern	 finansie-	
ring,	 sortert etter tiltakstype	 	
 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Figur 	4.12	 viser 	tiltak 	som institusjonene oppgir vil være avhengig 	av ekstern finansiering, fordelt 	
etter 	hv	ilken gruppe	 de	 hører til. 	De	t er gjennomgående flest bygningsmessige tiltak i eksiste-	
rende b	ygningsmasse	, med rehabilitering som den aller største gruppen. 	Disse tiltakene er typisk	, 	
men ikke utelukkende,	 knyttet til 	totalre	habiliteringer av hele 	bygninger eller 	bygningskonstella-	
sjoner	. Ombyggingstiltakene	 har som nevnt	 innslag av 	flere	 mer avgrensede 	inngrep	, i tillegg til 	
de 	store	, tilsvarende hovedombygginger. 	Det er også meldt om seks nybygg med behov for 	statlig	 	
bevilgning. Brorparten av disse 	er forholdsvis modne, 	med	 overståtte konseptfaser eller aller	ede 	
igangsatt bygningsarbeid	 i noen tilfeller	. Det ene tilfelle	t av 	tiltak innen leieforhold 	gjelder 	et 	stort 	
arealbehov	 som er tenkt løst gjennom 	ny leieavtale for andre,	 effektive	 lokaler.	 	
Figur 	4.12	 	Tiltak som er avhengig av ekstern finansiering, inndelt i grupper 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
 	
Ja
25 %	
Nei
66 %	
Usikker
9 %	Tiltakstype 3	
29 %	
Tiltakstype 4	
71 %	
0
2
4
6
8
10
12
14	
Rehabilitering	Ombygging	Nybygg	Leieforhold

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	66	 	
 
Tabell 	4.6 viser	 en indikasjon på størrelsesomfang for 	kostnad	er for	 tiltak som er avhengig av 	
eksterne midler 	(«ja», men ikke «usikker») 	hvor 	slike tall 	også 	er oppgitt. Om lag to tredjedeler av 	
tiltakene	 som er avhengig av eksterne midler	 har 	oppgitt 	et kostnadsanslag	. For tiltakstype 3	 va-	
rierer kostnadene fra 	noen titalls	 til 	flere hundre	 millioner kroner	. Konsentrasjonen 	ligger vel å 	
merke i begynnelsen av intervallet	 på rundt 30 millioner	. 	
For t	iltakstype 4 	er det	 et langt større spenn fra 	rundt	 100	 millioner til 	flere	 milliarder kroner. 	
Samlet summerer de rapporterte kostnadene seg til 	et tosifret antall	 milliarder kroner	 for disse 	
18	 tiltakene	 som er avhengig av bevilgning og som har oppgitt kostnadsanslag	. Det er viktig å 	
påpeke at de oppgitte kostnadsanslagene ikke alltid knytter seg 	direkte til et	 kommende behov 	
for 	bevilgning. I noen tilfeller	 gjelder	 ansl	aget 	kun	 deler	 av tiltaket	, eller andre aspekt	er ved det	 	
enn der	 det 	er behov for e	kstra bevilgning	. Det er også t	ilfeller 	der	 midlene allerede	 er bevilget.	 	
Tabell 	4.6 	Størrelsesomfang 	kostnad	er tiltak 	oppgitt	 behov for	 ekstern finansiering, mill.	 	
kroner	 	
Tiltakstype	 	Tiltak med anslag	 	Spenn	 	Snitt 	 	Median	 	Sum	 	
Tiltakstype 3	 	5 av 8	 	20	 – 400	 	12	0 	30	 	500	 	
Tiltakstype 4	 	13 av 20	 	100	 – 7 000	 	1 20	0 	1 000	 	15 	500	 	
Snitt/Median/Sum	 	18 av 28	 	20	 – 7 000 	 	90	0 	500	 	16 	000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	, tallene er avrundet.	 	
Innenfor tiltakstype 4 	varier	er kostnadsanslagene fra mindre nybygg	 og 	justering	 av 	spesialareal	, 	
til store prosjekter 	som	 NTNU Campussamling	 og	 nye Campus Romerike for OsloMet	. Imellom 	
dette finnes flere totalrehabiliteringsprosjekter i størrelsesordenen fra 250 mill	. til ca	. 1 milliard. 	
Innenfor tiltakstype 3 er det 	ulike ombyggingsprosjekter med prisestimat. Her finner vi kostnader 	
fra	 snaue 20	 millioner	 for ombygging 	fra	 undervisnings	- til s	imuleringsrom	, til 	mer 	krevende	 om-	
byggingstiltak	 som ombygging av kontorbygg til lærings	- og studentarealer estimert til 	flere 	
hundre millioner	. 	
Figur 	4.13	 viser når tiltakene som er avhengige av	 ekstra	 statlige midler planlegges 	å gjennomfø-	
res	, fordelt på 	tiltaks	type 3 og 4. 	 	
Figur 	4.13	 	Når planlegges tiltakene som er avhengig av eksterne midler å gjennomføres	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
 	
0
2
4
6
8
10	
2025	2026	–2027	2028	–2030	2031	–2035	Uavklart	
Bygningsmessige tiltak (type 3)	Omfattende bygningsmessige tiltak (type 4)

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	67	 	
 
I de tidlige periodene 	(2025 og 2026	–2027) dominerer type 4, men med et tydelig innslag av type 	
3. 	I midt	perioden (2028	–2030) er sammensetningen mer jevn, og dette er intervallet med høyest 	
andel type	-3-tiltak blant de 	tiltakene 	som trenger ekstern finansiering.	 	
Fra 2031	–2035 består ferdigstillingene i praksis bare av type 4, og også i «Uavklart» ligger nesten 	
alle som type 4. Mønsteret bekrefter at de tiltakene som trenger statsbudsjettmidler i hovedsak 
er større byggeprosjekter, mens type 3 i denne gruppen i all	 hovedsak er planlagt å bli ferdig tidlig 	
eller midt i perioden. Merk at figuren kun gjelder de tiltakene i kartleggingen som oppgir behov 
for slik finansiering	. Som nevnt, har 	noen	 av tiltakene som er modne 	allerede 	mottatt en form for	 	
bevilgning, men	 de 	kan	 likevel 	fortsatt	 være	 avhengig av 	politisk	 prioritering 	for 	å realiseres. 	For 	
eksempel	 dersom 	de foreløpige midlene 	kun 	ha	r vært til finansiering av forprosjekt	. 	
4.5	 	Barrierer	 som påvirker gjennomføringen av	 arealeffektivisering	 	
Avslutningsvis i kapittel 	4 ser vi nærmere på barrierer som kan hindre gjennomføringen av areal-	
effektivisering. Vi starter i delkapittel 	4.5.1	 med å beskrive	 hvordan vi har kategorisert	 barrierer 	
som 	påvirker gjennomføringen av arealeffektiviseringstiltak	. Deretter presenterer vi i	 delkapittel	 	
4.5.2	 hvilke barrierer	 som	 oftest 	blir 	trukket frem for	 de ulike	 tiltakene	. Avslutningsvis	 ser vi i 	
delkapittel	 4.5.3	 på hvilke barrierer som institusjonene anser som de viktigste hindringene for 	
deres overordnede arbeid med å gjennomføre arealeffektiviseringstiltak	, og 	til slutt 	hvilke	 andre 	
utfordringer 	som finnes på området i 	delkapittel 	4.5.4	.. 	
4.5.1	 	Barrierer	 som inngår i kartleggingen	 	
Barrierer er forhold som kan begrense	, forsinke 	eller forhindre 	gjennomføringen av tiltak. For 	
hvert tiltak har vi bedt institusjonene vurdere hvilke barrierer som er relevante og hvordan de 
kommer til uttrykk.	 Vi 	deler inn i	 fem typer barrierer	, som vi skal forklare nærmere. 	Tabell 	4.7 (lik 	
Tabell 	2.1) gir en oversikt.	 	
Tabell 	4.7 	Barrierer og rammebetingelser som påvirker gjennomføringen av tiltak	 	
Barrierer	 	Forklaring	 	
Forvaltningsform 
og eierskap	 	
Ulike rammevilkår avhengig av om institusjonen forvalter egen eiendom, leier av 
Statsbygg eller er på det åpne markedet. 	 	
Juridiske	 	Kontraktsmessige bindinger som lange leieavtaler eller klausuler som begrenser 
muligheten for fremleie eller utflytting. 	 	
Organisatoriske 
og kulturelle	 	
Motstand mot endringer som delt kontor, åpent landskap eller samlokalisering, 
blant ansatte og	/eller	 ledelse. 	 	
Tekniske og	 byg-	
ningsmessige	 	
Eksempelvis 	lite 	tilpasnings	bar	 bygningsmasse, fredede bygg eller TEK17	-utløste 	
krav ved omfattende tiltak.	 	
Økonomiske	 	Manglende midler til investering eller gjennomføring, for eksempel i bygg med 
oppgraderingsbehov.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Forvaltningsform og eierskap 	handler om hvorvidt 	mulighets	rommet påvirkes av 	om institusjonen 	
forvalter egen eiendom, leier av Statsbygg eller er på det åpne markedet	 (privat, stiftelse, kom-	
mune)	. I tillegg	 fanges 	institusjonenes	 ulike grad	 av beslutnings	myndighet 	opp i denne 	kategorien	.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	68	 	
 
Et eks	empel 	er et studiested med lokaler leid privat	 i tettbygd strøk. G	årdeier kan	 her	 motsette 	
seg omb	yggingstiltak	, slik at insti	tusjonen ikke får anledning 	til å gå ut av 	deler av arealene 	i leie-	
avtalen. 	Som 	leietakere	 i markedet er 	institusjonen	 i stor grad prisgitt	 utleiers 	bestemmelser	. 	
Juridiske barrierer 	handler om avtaler og rettslige rammer som legger føringer for hva som kan 	
gjøres, når og hvordan. Dette	 kan	 omfatte leietid, klausuler som begrenser fremleie eller utflyt-	
ting, krav i tinglyste avtaler, samt plan	- og reguleringsbestemmelser. Slike bindinger kan gjøre 	
ellers gode tiltak 	vanskelige å	 gjennomføre eller kreve særskilte avklaringer før beslutning.	 	
Eksempel på tiltak hvor juridisk situasjon blir en barriere er når en institusjon ønsker å gå ut av en 
lang leieavtale, men kontrakten hindrer det. 	Muligheten for fremleie kan også være utfordrende	, 	
både på grunn av markedet institusjonen befinner seg i, eller kapasitet til å 	drive med fremleie.	 	
Organisatoriske og kulturelle barrierer 	omfatter	 institusjonens kapasitet og vilje til endring i 	ar-	
beids	form	 og arealbruk. Dette inkluderer forankring hos ledelse og fagmiljøer, for løsninger som 	
delt arbeidsplass, aktivitetsbaserte arealer og samlokalisering.	 	
Den vanligste barrieren innenfor organisatoriske og kulturelle barrierer er motstand mot endret 
arealbruk, 	særlig 	når 	det	 kommer til kontorarbeidsplasser. De	tte er en barriere vi finner 	for flere	 	
ulike tiltak, fra organi	satoriske endringer for kontorbruk til store ombyggingsprosjekter med nye 	
kontorløsninger. 	 	
Tekniske og bygningsmessige begrensninger 	viser til	 hvor tilpasningsdyktig bygningsmassen er for 	
grep. Bæresystem, sjakter, teknisk standard, brann	- og lydkrav, vernestatus og potensiell 	utløs-	
ning av	 TEK17	-krav	 påvirker kompleksitet, kostnader og tidsbruk. Tiltak kan være teknisk mulige, 	
men uforholdsmessig krevende gitt eksisterende løsninger og anlegg.	 	
Et eksempel på en teknisk og bygningsmessig barriere er begrensninger i eksisterende bygnings-
masse. 	Her er 	Arkitekthøyskolen	 i Oslos ombyggingsprosjekt et 	eksempel	. Byg	ningsmassen er del-	
vis 	vernet,	 og 	dette 	er derfor	 et transformasjonsprosjekt med 	en del 	begrensninger. 	 	
Økonomiske barrierer 	gjelder 	handler om	 mangel på 	finansieringsmuligheter	. I en del tilfeller be-	
tyr dette bare at tiltaket mangler 	statlig 	bevilgning eller ikke blir prioritert internt. 	 	
Tiltak	 kan også avhenge 	av andres 	økonomiske	 handlingsrom. Dette gjelder for eksempel for Uni-	
versitetet i Agder, 	som planlegger et 	Universitetssykehjem. Dette skal bekostes av Grimstad kom-	
mune, og er derfor avhengig av kommuneøkonomi for å bli gjennomført. 	 	
4.5.2	 	Barrierer 	som	 oftest 	blir	 trukket frem for tiltakene	 	
I dette delkapitlet ser vi på hvilke 	barrierer	 som ble 	oftest 	trukket frem	 for de ulike tiltakene	 og 	
hvordan 	barrierene 	varierer mellom	 tiltakstyper	 og hvor modent tiltaket er.	 	
Men først viser 	Tabell 	4.8 en oversikt over hvor ofte de ulike barrierene nevnes på tvers av 	de 	
112	 tiltak	ene fra kartleggingen	. Vi ser at	 økonomiske 	barrierer	 peker seg ut 	og blir nevnt 	52	 	
ganger for enkelttiltak,	 tett fulgt av organisatoriske og kulturelle 	barrierer	 som blir nevnt 	46	 	
ganger. Mens t	ekniske og bygningsmessige forhold (16)	 og 	forvaltningsform/eierskap (13) fore-	
kommer sjeldnere	, og	 juridiske 	barrierer	 (7) nevnes relativt få ganger	. For enkelte tiltak har to 	
barrierer blitt nevnt av institusjonene.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	69	 	
 
Tabell 	4.8 	Antall tiltak som en type 	barriere nevnes for	 	
Barrierer	 	Antall 	tiltak	 	
Forvaltningsform og eierskap	 	13	 	
Juridiske	 	7 	
Organisatoriske og kulturelle	 	46	 	
Tekniske og bygningsmessige	 	16	 	
Økonomiske	 	52	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Figur 	4.14	 viser 	hvilke barrierer som ble nevnt for tiltakene når vi sorterer etter våre tre tiltaksty-	
per	. Vi ser at de organisatoriske og kulturelle	 barrierene	 og de	 økonomiske barriere	ne d	ominerer 	
tydelig på tvers av alle tiltak	styper. 	Tekniske	, juridiske og forvaltningsmessige 	barrierer	 forekom-	
mer sjeldnere, men øker i betydning jo mer omfattende tiltaket er.	 	
Figur 	4.14	 	Barrierene som oppgis oftest sortert på tiltakstyper	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
Når det gjelder	 organisatoriske og kulturelle barrierer 	er d	et ikke særlig overraskende 	at disse 	
barrierene dominerer for 	tiltakene i tiltakstype 2	, som 	jo handler om å bruke eksisterende arealer 	
mer effektivt gjennom endret organisering og bruk	. Over halvparten av tiltakene i denne katego-	
rien oppgir utfordringer knyttet til endringsmotstand	, spesielt der tiltakene påvirker arbeidsfor-	
mer eller kontorbruk. Dette kan dreie seg om skepsis til delte kontorløsninger, nye bookingsyste-
mer eller endret bruk av fell	esarealer. 	 	
Vi ser også at bygningsmessige	 tiltak	 (både type 3 og 4)	 kan 	medføre organisatoriske og kulturelle 	
barrierer. Institusjonene påpeker at selv om tiltak innebærer bygningsmessige inngrep	, så opp-	
står det ofte m	otstand	 fordi tiltakene griper direkte inn i arbeidshverdagen	. 	
0
5
10
15
20
25
30	
Forvaltningsform	
og eierskap	
Juridiske	Organisatoriske og	
kulturelle	
Tekniske og	
bygningsmessige	
Økonomiske	
Organisatoriske og driftsmessige tiltak (type 2)
Bygningsmessige tiltak (type 3)
Omfattende bygningsmessige tiltak (type 4)

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	70	 	
 
Det som kjennetegner de bygningsmessige tiltakene med organisatoriske og kulturelle 	barrierer,	 	
er at de i stor grad hand	ler om endring av arealbruk. Mange av prosjektene 	innebærer	 store end-	
ringer for de berørte	, s	om at de må samlokaliseres med andre deler av virksomheten i et nytt 	
eller rehabilitert bygg. Mange av institusjonene har også meldt o	m stort potensial i arealer avsatt 	
til kontorareal, og det er derfor mange av tiltakene som berører arbe	idsarealene for de ansatte. 	 	
I likhet med 	de organisatoriske barrierene er også d	e økonomiske barrierene	 viktige 	for samtlige 	
tiltakstyper.	 Mange institusjoner nevner at disse tiltakene 	kan ha barrierer	 knyttet til bevilgninger	, 	
interne 	prioriteringer i budsjett	 eller m	anglende ressurser internt i eiendomsavdeling eller hos 	
Statsbygg.	 	
Ette	rsom tiltakene i tiltakstype 4 	innebærer 	omfattende bygningsmessige	 inngrep er de ofte a	v-	
hengige av eksterne midler, salgsinntekter eller samarbeidsprosjekter for å finansiere	s. Et tydelig 	
eksempel er Universitetet i Oslo, der utviklingen på Nedre Blindern delvis er basert på inntekter 
fra 	eventuelt 	salg	 av eiendom. Den lange 	tid	shorisonten	 gjør	 også at tiltakene er 	mer sårbare for 	
endrede priser, reguleringer og prioriteringer.	 	
Av de 52 tiltakene	 hvor økonomi er en av de assosierte barrierene, antas det at 28 vil trenge 	
ekstra statlig bevilgning	 (jfr. 	4.4.2	). For den resterende halvparten er dette altså usikkert eller 	
antatt å ikke være nødvendig	. D	et er interessant at institusjonene likevel oppgir økonomi som 	
barriere. Som oftest oppgir de dette fordi tiltaket ligger lenger frem i tid, og visshet om at konti-
nuerlige prioriteringsspørsmål gjør manglende finansiering til et aktuelt hinder for gjennomf	øring. 	
Det er eksempler der dagens gode økonomi (for noen få), ikke er forventet å gjelde lenger når 
tiltaket er planlagt for iverksettelse. Andre årsaker 	er blant annet	 at tiltaket grenser til prosjekter 	
hos andre aktører og at deres økonomiske bidrag 	er heftet med usikkerhet, eller at det er andre 	
tiltak internt på institusjonen som vil frigjøre de nødvendige midlene, men at disse tiltakene ikke 
med sikkerhet vil bli gjennomført.	 	
Figur 	4.15	 tegner seg fra 	barrierene institusjonene har oppgitt i forbindelse med de respektive 	
tiltakene, samt 	modenhetsnivået 	tiltakene	 befinner seg på.	 Figuren	 viser 	altså 	hvilke barrierer 	
som blir trukket frem 	i lys av hvor modent tiltaket er. 	Vi ser at 	betydningen 	av økonomiske og 	
organisatoriske barrierer endrer seg når tiltakene utvikles og konkretiseres.	 	
Figur 	4.15	 	Barrierer i lys av hvor modent tiltaket er	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	 	
 	
0 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %	
Ambisjon	Vurderes	Planlagt	Pågående	
Økonomiske
Tekniske og bygningsmessige
Organisatoriske og kulturelle
Juridiske
Forvaltningsform og eierskap

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	71	 	
 
I de tidlige fasene, særlig blant tiltak som er på ambisjonsstadiet, er det de økonomiske barrierene 
som klart oftest blir trukket fram. Flere institusjoner beskriver at 	de	t som oppleves som gode 	
tiltak	 kan	 forbl	i på	 dette stadiet	 fordi det ikke finnes midler til å utrede dem videre. 	Videre 	sies 	
det	 at u	sikkerhet om fremtidig økonomisk handlingsrom gjør at tiltak blir stående som «	ambisjo-	
ner	» snarere enn	 å bli til konkrete	 prosjekter. Et eksempel er en institusjon som planlegger om-	
bygging i 2028, men som peker på at det økonomiske handlingsrommet på det tidspunktet er 
ukjent og derfor utgjør en vesentlig barriere allerede i dag.	 	
Selv 	for enkelte	 tiltak som er pågående vurderes økonomiske barrierer fortsatt	 å være til	 stede.	 	
Dette kan	 skyldes at 	tiltaket	 gjennomføres trinnvis, der finansiering må sikres fortløpende gjen-	
nom årlige budsjettprosesser. 	Et konkret eksempel er 	helhetlig utvikling	 av sosiale soner ved en 	
flercampusinsti	tusjon, som må gjennomføre dette	 studiested for studiested 	i årlige etapper 	for å 	
holde det innenfor budsjettrammen. Når p	rioriteringer kan endres underveis, risikerer 	derfor	 	
slike 	tiltak å bremses eller for	sinkes dersom midler uteblir. Enkelte institusjoner peker på at be-	
grenset intern kapasitet virker som en økonomisk barriere, fordi manglende ressurser til planleg-
ging og oppfølging i praksis begrenser hva som kan gjennomføres 	og hvor fort	. Manglende i	ntern 	
kapasitet kan 	altså 	være en begrense	nde	 økonomisk 	barriere	 selv om tiltaket er igangsatt.	 	
Etter hvert som tiltakene konkretiseres, 	ser vi at 	de organisatoriske og kulturelle barrierene grad-	
vis 	får 	større betydning. Når planene kommuniseres og kostnadsestimatene foreligger, blir kon-	
sekvensene for brukere og ansatte mer tydelige, og eventuelle bekymringer eller motstand syn-
liggjøres. Flere institusjoner forteller at motstanden er sterkest i denne fase	n, for eksempel når 	
ansatte får konkret informasjon om hvordan kontorløsninger, støtterom eller plasseringer skal 
endres. Dette gjelder særlig tiltak	 som berører arbeidsformer og kontorbruk, som delt kontor, 	
åpent landskap eller samlokalisering.	 Flere institusjoner peker på at selve forankringsprosessen 	
ofte starter først når kostnadsrammen er kjent, og at motstanden derfor melder seg tydeligere i 
denne fasen. Som en	 institusjon 	formulerte det: 	«Motstanden kommer når folk skjønner at det 	
faktisk skal skje noe.»	 	
Samlet sett peker mønsteret på at utfordringen flytter seg over tid: fra økonomiske og strukturelle 
spørsmål tidlig i prosessen til organisatoriske og kulturelle forhold når tiltakene konkretiseres.	 	
Erfaringene tyder på at motstanden likevel avtar etter hvert som 	tiltakene gjennomføres	. Tiltak 	
som møter sterk skepsis, oppleves ofte som mer akseptable når de er gjennomført og de praktiske 
løsningene får satt seg. Flere institusjoner nevner også at pandemien har endret holdninger til 
kontorbruk og tilstedeværelse. Fleksibilitet, deling og 	mer aktivitetsbaserte løsninger oppleves i 	
dag som mer naturlig enn tidligere. Samtidig melder mange at fagansattes behov for cellekontor 
fremdeles er en vedvarende beg	rensning for videre arealeffektivisering.	 	
Selv om enkelte barrierer nevnes hyppigst i tilknytning til de konkrete tiltakene, betyr det ikke 
nødvendigvis at disse oppleves som de største hindringene i institusjonenes overordnede arbeid 
med arealeffektivisering. 	 	
4.5.3	 	Viktigste barrierer	 for insti	tusjonenes arbeid med arealeffektivisering	 	
I dette delkapitlet ser vi på hvilke barrierer som institusjonene anser som	 de	 viktig	ste 	hindringe	ne 	
for deres overordnede 	arbeid med	 å gjennomføre	 arealeffektivisering	stiltak	. I samtalene med in-	
stitusjonene	 har vi 	stilt følgende spørsmål:	 	
«Hvilke typer barrierer er de viktigste hindringene for å gjennomføre arealeffektiviseringstiltak?»

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	72	 	
 
Institusjonene har 	forholdt seg til	 følgende 	skal	a i sin	e besvarelser	: 1 (ubetydelig), 2 (ikke viktig), 	
3 (litt viktig), 4 (viktig), 5 (svært viktig) til 6 (avgjørende)	. I tillegg har vi oppfordret 	ins	titusjonene 	
til 	å påpeke andre faktorer og hindringer som kan være relevante	 og komme med kvalitative ut-	
dypninger	 på svarene	. 	
Figur 	4.16	 viser institusjone	nes svar når vi sorterer 	etter institusjonstypene: universitet (blå søy-	
ler), høyskole (turkise søyler) og vitenskapelige høyskoler (oransje søyler).	 	
Figur 	4.16	 	Barrierer sortert etter i	nstitusjonstype	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio	, basert på 	svar fra institusjonene. 	Søylene viser gjennomsnittsvaret for de ulike 	in-	
stitusjons	typene med standardavvik	. Antall	 institusjoner for hver kategori er: Universitet = 11, Høyskole = 	
4, Vitenskapelig Høyskole = 6	 	
På tvers av institusjonstyper vurderes 	økonomiske barrierer 	som den klart viktigste hindringen 	
for å gjennomføre arealeffektiviseringstiltak.	 Forholdene koker 	ofte	 ned til 	et spørsmål om prio-	
riteringer av ressurser,	 som	 først og fremst 	er en indikasjon på at arealeffektivisering koster, 	selv 	
om formålet 	gjerne	 kan 	være økonomiske besparelser på sikt.	 	
Organisatoriske og kulturelle barrierer 	vurderes også som viktige for alle institusjonstyper, med 	
høyest gjennomsnitt blant universitetene (i underkant av 5). 	Det er vanskelig å si 	hvorfor	, men 	
det kan være så enkelt som at universitet	ene er større, og medvirkningsprosessene blir mer 	
kompliserte.	 Tekniske og bygningsmessige barrierer 	ligger på om	 lag 4 i gjennomsnitt for alle in-	
stitusjonstyper,	 men årsakene varierer. Universitetene viser til en bygningsmasse som ofte er 	
eldre, sammensatt og delvis vernet, mens høyskoler og vitenskapelige høyskole	r i større grad 	
fremhever spesialiserte rom som 	laboratorier	, verksteder og simuleringsarealer, som vanskelig 	
lar seg omdisponere.	 	
Juridiske barrierer 	vurderes som mindre viktige samlet sett, men med tydelig variasjon mellom 	
institusjonstypene. Universiteter og høyskoler vurderer disse som moderate (om lag 4), mens vi-
tenskapelige høyskoler ligger lavt (rundt 2). 	Forvaltningsform og eierskap	 vurderes som lit	t viktig 	
(3) for universiteter og vitenskapelige høyskoler, riktignok med stor	 intern variasjon.	 At det er stor 	
variasjon innenfor universiteter kan skyldes forvaltningsform (jfr. neste 	Figur 	4.17	), men dette 	
kan neppe være forklaringen for vitenskapelige høyskoler. 	For høyskoler er det mindre variasjon 	
i svarene og i gjennomsnitt vurderes disse barrierene som viktige (4). 	 	
1
2
3
4
5
6	
Forvaltningsform	Juridiske	Organisatoriske	Tekniske	Økonomiske	
Vurdering av viktighet	
(1 = ubetydelig, 6 = helt avgjørende)	
Universitet	Høyskole	Vitenskapelig høyskole

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	73	 	
 
Figur 	4.17	 viser	 hvordan barrierene rangeres av institusjonene når vi 	i stedet	 sorterer de	m etter 	
forvaltningsform og eierskap	. Vi ser da at det er barrieren forvaltningsform som gir interessante 	
utslag	. Selvforvaltende	 institusjoner er	 blå søyler,	 mens institusjoner hvor majoriteten av byg-	
ningsmassen er leid	, enten	 gjennom Statsbygg eller markedet er mørkeblå søyler. 	 Vi har ikke delt 	
opp i Statsbygg og markedsleie her 	(slik som i 	Figur 	4.2), ettersom det kun er to institusjoner som 	
leier majoriteten av bygningsmassen i markedet og det da ville 	fremkommet hva disse to institu-	
sjonene har svar. 	 	
Figur 	4.17	 	Barrierer sortert etter f	orvaltningsform	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio, basert på svar fra institusjonene. 	Søylene viser gjennomsnittsvaret for de ulike for-	
valtningsformene med standardavvik. 	Antall institusjoner for hver kategori er: Selvforvaltende = 5, Majori-	
tetsleie gjennom Statsbygg 	eller	 i markedet 	= 16 	
Institusjoner som leier 	majoriteten av si	n bygningsmasse (enten i markedet eller av Statsbygg)	 	
vurderer	 forvaltningsformen 	som en viktig barriere for å gjennomføre arealeffektivisering, med 	
et gjennomsnitt på 	i underkant av 4	, men med stor variasjon i svarene.	 Dette er den barrieren der 	
forskjellene mellom gruppene er	 størst	, d	e selvforvaltende institusjonene vurderer forvaltnings-	
form som lite viktig (rundt 2)	 	
For å forstå disse variasjonene må vi se nærmere på hvordan forvaltningsformene faktisk funge-
rer. De fem største universitetene 	er også 	selvforvaltende	, de	 forvalter mellom 60 og 100 prosent 	
av sin bygningsmasse uten å betale leie, og har ansvar for både drift, vedlikehold og investeringer 
innenfor egne budsjettrammer. Dette gir et stort økonomisk ansvar, men også betydelig frihet. 
Flere av de selvforvaltend	e institusjonene understreker at det å kunne prioritere internt og styre	 	
porteføljen selv er en forut	setning for å lykkes med langsiktige effektiviseringsprosjekter.	 	
Institusjonene som 	utelukkende eller i all 	hovedsak leier bygningsmassen	, utgjør flertallet i sekt-	
oren	. Institusjoner 	som hovedsakelig	 leier i markedet peker på at leieavtaler, oppsigelsesfrister 	
og manglende rett til framleie kan gjøre det vanskelig å hente ut gevinster selv når arealer frigjø-
res. 	Institusjone	r som	 hovedsakelig	 leier av Statsbygg	 betaler kostnadsdekkende husleie til Stats-	
bygg, som igjen har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold. Denne modellen gir forutsigbar-
het og sikrer jevn standard, men kan også oppleves som mindre fleksibel. Flere beskriver samar-
beidet med Statsbygg 	som 	godt	, men påpeker at lang planhorison	t og standardiserte kontrakts-	
vilkår kan forsinke beslutninger og tilpasninger.	 	
1
2
3
4
5
6	
Forvaltningsform	Juridiske	Organisatoriske	Tekniske	Økonomiske	
Vurdering av viktighet	
(1 = ubetydelig, 6 = helt avgjørende)	
Selvforvaltende	Majoritetsleie

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	74	 	
 
Både lange og korte leieavtaler innebærer 	utfordringer	. Langvarige leieforhold uten fleksib	ilitet	 	
kan gjøre at institusjonene ikke kan gjøre arealeffektiviseringstiltak eller ikke får noe igjen for 
dem	. Men korte avtaler kan også	 være	 begrensende, da det oppleves usikkert å gjøre investe-	
ringer i leid bygningsmasse med usikker fremtid.	 	
I samtalene med institusjonene ble også g	eografisk plassering 	trukket frem som noe som 	påvirker 	
hvordan institusjonene opplever barrierene for arealeffektivisering.	 Figur 	4.18	 viser derfor insti-	
tusjonenes rangeringer av barrierene, sortert etter SSBs sentralitetsklasse.	11 	
Figur 	4.18	 	Barrierer sortert etter sentralitet	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Ratio, basert på svar fra institusjonene. Søylene viser gjennomsnittsvaret for de ulike 
sentralitetsklassene med standardavvik. Antall institusjoner for hver kategori er: Sentralitetsklasse 1 = 6, 
Klasse 2 = 7, Klasse 3 = 5, Klasse 4	-6 = 3	. 	
Økonomiske barrierer	 vurderes som den klart viktigste hindringen uavhengig av 	sentralitet. 	Insti-	
tusjonene i Oslo	 (klasse 1) 	rangerer økonomiske barrierer 	som nær avgjørende 	med gjennomsnitt 	
rett under 6	, og over 5 (svært viktig) for institusjonene i de andre storbyene. 	Institusjoner i 	sentra-	
litetsklasse 3	 anser økonomiske barrierer 	noe lavere	, men fortsatt 	viktig 	(4). 	
I mindre sentrale områder 	(klasse 4	–6) vurderes	 økonomiske barrierer 	også som 	svært 	viktige, 	
men de henger gjerne sammen med andre forhold. Lavere	 leie	- og markedspriser 	gjør det vans-	
keligere å hente ut økonomiske 	gevinster 	av frigjorte	 arealer	, som ofte blir stående uten alternativ 	
bruk. Noen	 institusjoner beskriver at de i praksis 	sitter igjen	 med overkapasitet etter vellykkede 	
arealeffektiviserings	tiltak	, fordi etterspørselen 	etter areal 	lokalt er begrenset	. 	
Dette tyder på at økonomiske 	barrierer	 oppleves som en felles utfordring i hele sektoren, men at 	
de slår hardest ut i pressområder der bygge	- og leiekostnader er høye	. Flere institusjoner i sent-	
rale strøk peker også på at selv små tiltak raskt blir kostbare fordi midlertidige løsninger, riggkost-
nader og alternative lokaler er vanskelige å finne.	 	
Organisatoriske og kulturelle barrierer 	vurderes som viktige på tvers av alle sentralitetsklasser 	
(mellom 4 og 4,5 i gjennomsnitt)	. De 	tekniske og bygningsmessige barrierene 	vurderes 	for de 	
fleste sentralitetsklasser	 som viktige (	rundt 4	), mens de minst	 sentrale 	institusjonene (klasse 4	-6) 	
 	
11 Sentralitetskassene er gruppert etter SSBs sentralitetsindeks som forklart i delkapittel 	3.3.3	. 	
1
2
3
4
5
6	
Forvaltningsform	Juridiske	Organisatoriske	Tekniske	Økonomiske	
Vurdering av viktighet	
(1 = ubetydelig, 6 = helt avgjørende)	
Sentralitet 1	Sentralitet 2	Sentralitet 3	Sentralitet 4-6

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	75	 	
 
anser	 de	m som litt viktig	e (4). 	Forvaltningsform og j	uridiske barrierer 	vurderes som mindre viktige 	
totalt sett (	mellom 2,5 og 4	). Her	 er det så stor variasjon i svarene til institusjonene at det er 	
vanskelig å si noe entydig om hvordan disse barrierene oppleves på tvers av institusjoner.	 	
Det 	kan også være	 geografiske forskjeller innad i institusjonene. En av institusjonene som har 	
nevnt dette	, er Høgskulen på Vestlandet. De mener de har kommet langt når det gjelder arealef-	
fektivisering. Dette gjelder spesielt i Bergen hvor de de senere årene har redusert arealene mye 
ved å gå ut av eldre ineffektive bygg og inn i nye arealeffektive arealer. De 	har også gjennomført 	
en	 del prosjekter hvor både administrativt ansatte og faglig ansatte sitter i aktivitetsbasert kon-	
torløsning. De mener at begren	sende arealer har vært med på å tvinge dette frem, i tillegg til 	
fokus på kvalitet og ikke bare kvantum i arealutviklingen. 	 	
Samtidig har Høgskulen på Vestlandet en campus på Stord. Dette er bygningsmasse som er vans-
kelig å arealeffektivisere, og det 	er 	ikke enkelt å finne ny bruk av arealer man 	går	 ut av. Hvor 	
byggene befinner seg	 kan derfor være	 vesentlig for muligheten for å effektivisere. 	Det	te kommer 	
også godt fram ved en annen	 institusjon	, som nesten utelukkende presenterer tiltak knyttet til 	
ett studiested	 i en storby	. Institusjonen	 har flere 	studiesteder	, men det	 er 	ve	d storbycampusen	 	
de ser størst potensial for arealeffek	tivisering	. Kombinert med begrense	de	 ressurser 	til 	areal	ef-	
fektiviseringsarbeid	 og 	forvaltningsmessig 	handlingsrom	, er det 	der	for 	der de legger trykket.	 	
4.5.4	 	Andre utfordringer ved arealeffektivisering i UH	-sektoren	 	
En 	vanlig 	tilbakemelding fra institusjonene er at barrierene sjelden virker isolert. De kan over-	
lappe, forsterke hverandre og til dels trekke i ulike retninger. Juridiske bindinger som lang leietid 
eller klausuler kan for eksempel gjøre et ellers teknisk enkelt tilt	ak urealistisk innenfor ønsket 	
tidsramme. Tilsvarende kan tekniske krav, som TEK17	-utløsning ved ombygging, øke kostnadene 	
så mye at tiltaket møter økonomiske barrierer, selv om det er godt forankret	. Forvaltningsform 	
og eierskap kan også forster	ke andre barrierer, der samme grep kan være forholdsvis enkelt å 	
gjennomføre for en institusjon som forvalter egen eiendom, men langt mer krevende for en som 
leier i markedet eller gjennom Statsbygg.	 	
Flere institusjoner påpeker også at barrierene kan virke motstridende internt. 	For eksempel kan 	
tiltak som forhindres av endringsmotstand og 	steile fronter	 i organisasjonen,	 ha behov for ty	deli-	
gere føringer og mer sentral styring. Samtidig gir 	dette begrenset forhandlingsrom og kan strupe 	
dialogen	, som potensielt 	kan 	forsterke de organisatoriske barrierene	. På samme måte kan juri-	
diske avtaler gi stabilitet, men også låse institusjonen til 	lokaler som blir mindre egnet over tid 	
når behovene endrer seg.	 	
I samtalene med institusjonene kom det også fram noen tilbakevendende utfordringer knyttet til 
arbeidet med arealeffektivisering og videre arealutvikling. Disse ble ofte omtalt i tilknytning til 
barrierene, men fanges ikke fullt ut av d	et som er presentert 	så langt i dette delkapitlet	. Flere 	
institusjoner pek	er på	 underliggende forhold, som	 at 	krav	, behov 	og forventninger	, til dels står i 	
spenning til målsettingen om 	arealeffektivisering	. Samtidig som institusjonene er pålagt å redu-	
sere arealbruken, oppleve	r flere institusjoner behov og krav som i realiteten ikke er arealeffekti-	
viserende. Dette gjelder ikke kun institusjoner som opplever vekst i studentmasse, men krav og 
behov som sektoren i dag må forholde seg til.	 	
Institusjonene 	trakk 	særlig	 frem 	tre typer utfordringer	:

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	76	 	
 
• 	Undervisningsformer og rombehov.	 De fleste institusjonene påpekte at b	ehovet for og krav 	
til fleksible undervisningsrom som er tilrettelagt for 	studentaktiv	 læring	 eller gruppeunder-	
visning	, gjør at det i praksis kan bli behov for flere rom og mer areal avsatt til undervisning. 	
For å få plass til like mange studenter som tidligere må det ofte etableres flere fleksible klas-
serom	 som da kan medføre mer areal.	 	
• 	Attraktivitet i konkurransen om forskningsmidler og ansatte. 	Flere institusjoner 	trakk frem at 	
de 	oppfordres 	til 	og er avhengige av å søke eksterne forskningsmidler. For å tiltrekke seg 	
både midler og ansatte må de	 derfor	 tilby attraktive arbeidsplasser. Dette kan 	i noen tilfeller 	
stå i kontrast til krav om arealeffektivisering	. For noen betyr dette å kunne tilby 	cellekontor	, 	
for andre er det viktig med oppdaterte og	 moderne forskningsfasiliteter som laboratorier	, 	
verksted eller lignende.	 	
• 	Levende campus og møteplasser	. Mange institusjoner påpekte at ø	kende 	konkurranse om 	
studentene gjør at	 de	 arbeider med å utvikle attraktive og levende campusmiljøer	, som 	
blant annet innebærer gode	 møteplasser for både studenter og ansatte. 	Ofte kan dette lø-	
ses i eksisterende bygningsmasse, men det kan også gjøre at det oppstår behov for ytterli-
gere areal for institusjonene.	 	
Disse utfordringene understreker at arealeffektivisering i UH	-sektoren må forstås som et arbeid 	
der ulike hensyn må balanseres. Institusjonene skal redusere arealbruk og kostnader, men sam-
tidig ivareta mål om faglig kvalitet, rekruttering, forskningsaktivi	tet	, attraktive læringsmiljøer	 og 	
bærekraft	. Utfordringene som løftes fram viser til underliggende forhold og målkonflikter som 	
påvirker institusjonenes handlingsrom og prioriteringer	, som i tillegg til de tidligere nevnte barri-	
erene også 	kan begrense elle	r forsinke gjennomføringen av arealeffektiviseringstiltak i sektoren.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	77	 	
 	
5	 	Anbefalinger til videre arbeid	 	
På bakgrunn av våre møter med institusjonene, Statsbygg og Kunnskapsdepartementet har vi 
flere anbefalinger til det videre arbeidet med arealeffektivisering i UH	-sektoren. 	I dette kapittelet	 	
beskriver vi hvilke behov 	eller barrierer som er bakgrunnen for anbefalingene. Flere av anbefa-	
lingene har trolig relativt lav kostnad.	 	
Vi begynner i 	5.1	 med behovet for mer kunnskapsdeling for å legge til 	rette for mer og bedre 	
arealeffektivisering. Her omtaler vi også 	noen erfaringer fra institusjoner som opplever å lykkes 	
med arealeffektivisering	. Deretter	 tar vi i 	5.2	 utgangspunkt i behovet for flere erfaringstall for 	
arealbruk	, og kanskje	 for	 tydeligere retningslinjer	 fra myndighetene. Videre beskriver vi i 	5.3	 hvor-	
dan flere institusjoner ser et stort potensiale i sambruk og framleie, men samtidig møter mange 
utfordringer 	– og kommer med våre anbefalinger knyttet til dette. Til slutt beskriver vi i 	5.4	 tre 	
barrierer eller utfordringer knyttet til økonomiske insentiver.	 	
5.1	 	Det er behov for mer kunnskapsdeling	 	
Kartleggingen viser at 	mange 	institusjoner står overfor 	en del av de samme	 utfordringe	ne	, men 	
løser dem på ulike måter. 	Det gjelder alt fra internhusleie til ombygging, framleie og sambruk.	 På 	
den annen side 	er det	 fellestrekk hos dem som har lykkes best med å gjennomføre arealeffektivi-	
seringstiltak. Erfaringene peker på betydningen av tydelig ledelse, god forankring, tidlig involve-
ring av ansatte og realistiske rammer for planlegging og gjennomføring	. Dette er omtalt nærmere 	
i Tekstboks 	5.1. 	
Vi finner gjennomgående at det er behov for mer kunnskapsdeling mellom institusjonene. Erfa-
ringer med hva som fungerer godt og mindre godt, både når det gjelder selve løsningene og pro-
sessen rundt, blir i for stor grad lokal og ofte personavhengig. Dette k	an føre til mindre arealef-	
fektivisering og dårligere løsninger og prosesser, blant annet ved at kostnadene ved arealeffekti-
visering blir høyere når man hver gang må starte «fra bunnen av». 	Flere institusjoner trekker fram 	
at de ønsker å lære hva andre har gjort for å fremme arealeffektivisering. 	Manglende kunnskaps-	
deling er en viktig barriere for (vellykket) arealeffektivisering.	 	
Vi mener at det er en utfordring at institusjonene har få insentiver til å oppsummere og dele 
erfaringer med arealeffektivisering.	 Oppsummering og deling av erfaringer har verdi for andre 	
institusjoner, men er ressurskrevende og blir derfor ikke nødvendigvis gjort i det omfanget som 
det burde ut fra verdien for andre. Dette er et tilfelle av 	positive eksterne virkninger	. 	
Nettverk for bærekraftig campusutvikling, som Statsbygg koordinerer, 	trekkes av mange institu-	
sjoner fram som	 en viktig arena for kunnskapsdeling. Her deltar både institusjonene og forsk-	
ningsmiljøer innenfor campusutvikling. Tema for nettverket er blitt utvidet fra arbeidsplasser til 
bærekraftig campusutvikling mer generelt.	 	
Det kan også være verdifulle erfaringer å hente fra andre land. 	Vi ser at 	Akademiska Hus i Sverige	 	
har flere publikasjoner 	med den type erfaringsdeling som mange institusjoner etterspør	, som 	
”Framtidens lärandemiljöer vid SLU Alnarp	” (Akademiska hus, 2024a)	 og	 “Framtidens 	
lärandemiljöer vid Högskolan i Borås	” (Akademiska hus, 2024b)	. Disse rapportene	 inneholder 	
gode eksempler 	på	 fremtidens fleksible undervisningsrom som mange institusjoner har hatt nytte 	
av å lære av.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	78	 	
 
Tekstboks 	5.1 	Vellykket arealeffektivisering kombinerer strategi og medvirkning	 	
Flere institusjoner arbeider med arealeffektiviseringstiltak i arbeidsplassarealene. Barrierene og 
utfordringene er svært sammenlignbare blant institusjonene. Eget kontor er en viktig verdi og 
krav for de faglig ansatte på de fleste institusjonene. Likevel	 viser ulike kartlegginger et belegg på 	
mellom 30	-40 prosent. Mange arbeider derfor tett med de ansatte for å finne gode løsninger for 	
hvordan ansattes arbeidsareal kan utnyttes bedre. Medvirkningsapparatet står sterkt i akademia. 
For en vellykket prosess 	for bedre utnyttelse av arbeidsplassarealene er det viktig å ta på alvor 	
organisatoriske barrierer, og legge til rette for god medvirkning. Prosesser som oppleves som 
åpne og forutsigbare, skaper større tillit og reduserer motstand. 	 	
Samtidig er det nyttig med en strategisk støtte. Et gjennomgående funn i kartleggingen er	 at in-	
stitusjoner som har et tydelig planverk for arealbruk	 — enten i form av campusutviklingsplaner, 	
masterplaner eller egne arealstrategier	 — har større evne til å prioritere, koordinere og realisere 	
tiltak. Kunnskapsdepartementet har gjennom Langtidsplan for forskning og utdanning 2019	-2028 	
(Meld. St. 4, (2018	-2019)) stilt krav om at alle UH	-institusjoner skal ha campusutviklingsplaner. 	
Flere i	nstitusjoner har allerede etablert campusutviklingsplan og opplever det som et nyttig verk-	
tøy.	 	
Institusjoner som lykkes med endringer, beskriver en kombinasjon av tydelig retning og 	inklude-	
rende	 prosess: ledelsen setter overordnede mål og står fast ved beslutningene, men brukerne 	
kommer inn i en tidlig fase og man lytter til brukernes erfaringer underveis.	 	
Vi mener det bør vurderes konkrete tiltak for å bidra til mer kunnskapsdeling:	 	
• 	Styrking av nettverk for bærekraftig campusutvikling gjennom mer ressurser til tilretteleg-
ging fra Statsbygg, støtte til samlinger og konferanser o.l.	 	
• 	Støtte til oppsummering og deling av erfaringer ved arealeffektiviseringstiltak, enten til den 
enkelte institusjon eller ved at Statsbygg får dette i oppgave.	 	
• 	Støtte til (følge)forskning på bærekraftig campusutvikling.	 	
• 	Stipend til bachelor	- og masteroppgaver om arealeffektiviseringstiltak i sektoren.	 	
• 	Opprettelse av en pris for vellykket arealeffektivisering, som bør deles ut av en jury som 
også har representanter for ansatte og studenter.	 	
Vår vurdering er at kostnaden ved støtte til mer kunnskapsdeling er liten sammenlignet med kost-
nadene ved mange arealeffektiviseringstiltak. Vi anbefaler ikke å pålegge institusjonene å opp-
summere og dele erfaringer, da et slikt krav kan bli en ytterligere	 barriere mot arealeffektivise-	
ring.	 	
5.2	 	Det bør samles erfaringstall og vurderes å gi tydeligere signaler 
om arealbruk	 	
Vi finner at det er behov for flere erfaringstall for arbeidsplassareal og areal per student (heltids-
ekvivalent), og kanskje også tydeligere retningslinjer.	 	
Når det gjelder arbeidsplasser er det flere institusjoner som ser et potensial for mer effektiv areal-
bruk. Eiendomsavdelingene peker på at det ofte er krevende å få gjennomslag uten å kunne vise 
til føringer fra myndighetene. I en del tilfeller kan selvføl	gelig motstand mot arealeffektivisering

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	79	 	
 
være velbegrunnet. Men vårt inntrykk er at mangel på erfaringstall for andre prosjekter og/eller 
tydeligere retningslinjer bidrar til at også prosjekter som ville gitt gode arbeidsplasser for de an-
satte, ikke blir noe av eller går tregt. 	 	
Det finnes allerede en norm for areal per ansatt i nye statlige kontorbygg, fastsatt i et rundskriv 
fra daværende Kommunal	- og moderniseringsdepartementet. Den statlige arealnormen er at det 	
skal være 	maksimum 23 m	2 bruttoareal (BTA) per ansatt	. Vår forståelse er at dette ofte innebærer 	
13 m	2 arbeidsplassareal, som vist ut fra fordelingen av areal på ulike funksjoner i	 Figur 	5.1. 	
Figur 	5.1 	Statens arealnorm	: Fordeling av areal på ulike funksjoner	 	
 	
Kilde:	 	Statsbygg i Meld. St. 21 	(2018	-2019)	 	
Vårt inntrykk er imidlertid at statens arealnorm har begrenset verdi i UH	-sektoren. Det skyldes til 	
dels at 	bygg ofte kombinerer kontorer, undervisningsarealer og fellesfunksjoner. 	I tillegg retter 	
en rekke av tiltakene i sektoren seg mot eksisterende bygningsmasse, som normen i utgangs-
punktet ikke er utarbeidet for.	 	
Det er derfor behov for å utarbeide mer tilpassede retningslinjer eller erfaringstall for arbeids-
plassareal i UH	-sektoren. Her kan det blant annet skilles mellom nybygg og eksisterende bygg 	
med og uten ulike former for vern. Det kan være klokt å begynne me	d å samle erfaringstall, for 	
så å etter hvert vurdere å fastsette en form for betinget norm. Dette henger også sammen med 
anbefalingen om å oppsummere erfaringer med arealeffektivisering, fordi en norm selvfølgelig 
må bygge på kunnskap om hva som fungerer 	godt og mindre godt.	 	
Videre er det et behov for kunnskap om areal per HE	-student innenfor ulike fagretninger, og for 	
bygg med ulike forutsetninger. Vår erfaring er at areal per HE	-student er en svært sentral para-	
meter for investeringer i UH	-bygg, samtidig som det i begrenset g	rad finnes retningslinjer eller 	
erfaringstall. Det er nødvendig at slike tall skiller mellom ulike fagretninger, fordi ulike studier har 
helt ulike behov for areal og spesialrom. I tillegg vil det være verdifullt å skille mellom nybygg og 
ulike varianter a	v eksisterende bygg. 	 	
Både for arbeidsplassareal og areal per HE	-student er det relevant å legge til rette for å skille 	
mellom sentralitet. Det er ikke til å komme unna at areal i større grad er et knapphetsgode i stor-
byene.	 	
Det kan også være tilfeller der det er interessant med arealtall for deler av bygg, for eksempel 
dersom én etasje i et bygg er bygget om.	 	
Oppsummert anbefaler vi følgende når det gjelder arbeidsplassareal og areal for ulike fagmiljø:	 	
• 	Det bør utarbeides veiledninger i hvordan arbeidsplassareal i UH	-sektoren og areal per HE	-	
student skal beregnes, hensyntatt blant annet egenskaper ved bygget og ulike fagretninger.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	80	 	
 
• 	Det bør samles inn arealtall i forbindelse med nybygg, ombygging og andre relevante tiltak, 
og det bør vurderes om Statsbygg kan bistå i å gjøre dette på en enhetlig måte.	 	
• 	Det bør vurderes å fastsette normer eller retningslinjer for areal i UH	-sektoren på bakgrunn 	
av erfaringstall og kunnskap om arealeffektivisering.	 	
På samme måte som anbefalingene knyttet til mer generell kunnskapsdeling, er dette tiltak som 
innebærer relativt små kostnader.	 	
5.3	 	Det trengs bedre rammer for og bistand til sambruk og 	framleie 	 	
Et av de mest omtalte temaene i kartleggingen er 	tiltak	 knyttet til sambruk og framleie av lokaler. 	
Som 	beskrevet	 i kapittel 	0, skjer 	slike tiltak sjelden	t alene	, men de inngår ofte som del av større 	
prosesser knyttet til ombygging, nybygg eller effektivisering av eksisterende arealer.	 	
Mange opplever at gevinstene av arealeffektivisering er vanskelige å realisere fordi arealer som 
frigjøres ikke enkelt kan sies opp. Flere peker på at de i praksis blir sittende igjen med arealer de 
ikke har behov for, fordi leiekontraktene er langsiktige 	og lite fleksible. Enkelte stiller spørsmål 	
ved om det bør være institusjonenes oppgave å drive aktiv framleie, og flere oppgir at de mangler 
både kompetanse og kapasitet til å finne nye leietakere. Utfordringene er særlig store for institu-
sjoner utenfor d	e store byene 	– for eksempel forteller Høgskolen i Østfold at det er krevende å 	
finne leietakere til ledige arealer på campus i Halden.	 	
Samtidig uttrykker mange institusjoner et ønske om å utnytte arealer bedre gjennom framleie 
eller sambruk. Enkelte har allerede etablert slike løsninger med andre utdanningsaktører, som 
fagskoler, mens andre beskriver samarbeidsprosjekter med næringsliv og	 helsesektor. Høgskulen 	
på Vestlandet trekker for eksempel fram et prosjekt ved sykehuset i Førde, hvor de etablerer 
tilstedeværelse i sykehusets lokaler. Prosjektet gir bedre integrasjon mellom utdanning og prak-
sis, og styrker både arbeidsplasser og fagmi	ljø lokalt. Universitetet i Stavanger beskriver et vellyk-	
ket laboratorieprosjekt i samarbeid med en privat aktør, som har bidratt til mer effektiv bruk av 
arealer og økt faglig samhandling.	 	
Flere institusjoner peker på at det finnes betydelige potensial for slike samarbeidsmodeller 	– en-	
ten ved å etablere virksomhet utenfor campus, i det åpne leiemarkedet, eller ved å invitere andre 
offentlige eller private aktører inn på campus. Sambruk kan g	i økonomiske og faglige gevinster i 	
form av lavere leiekostnader, høyere arealutnyttelse og mer dynamiske lærings	- og forsknings-	
miljøer. Likevel oppleves dagens regelverk som uklart og i flere tilfeller begrensende.	 	
Noen institusjoner viser til at sambruk med ikke	-statlige aktører i Statsbygg	-forvaltede bygg kan 	
være særlig krevende	 å få etablert	. For å inngå slike avtaler må institusjonene ofte selv stå som 	
framleietakere med fullt juridisk og økonomisk ansvar. Det skaper høy risiko og et betydelig ad-
ministrativt arbeid, spesielt for mindre institusjoner med begrensede ressurser. Resultatet er at	 	
potensielle sambruksløsninger ikke blir realisert, selv når de kunne gitt både økonomiske bespa-
relser og økt faglig samarbe	id.	 	
For å fjerne 	slike barrierer og legge til rette for trygg og effektiv bruk av framleie	- og sambruks-	
løsninger 	anbefaler vi	 at Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med Statsbygg, gjennomgår 	re-	
gelverk	 og 	veiledning	 på området. En	 slik gjennomgang bør ta sikte på å utvikle et tydeligere og 	
mer fleksibelt regelverk som beskriver hvordan UH	-institusjoner kan inngå framleie	- og

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	81	 	
 
sambruksavtaler på en juridisk trygg og økonomisk forsvarlig måte. Dette bør inkludere tydelig 
ansvarsdeling mellom partene, standardiserte kontraktsmaler og klare retningslinjer for håndte-
ring av leieforhold med eksterne aktører. Samtidig bør det vurderes	 hvordan Statsbygg kan ha en 	
mer aktiv rolle som tilrettelegger eller rådgiver, særlig overfor mindre institusjoner som mangler 
ressurser til å håndtere slike prosesser alene. Det bør også vurderes om økonomiske eller andre 
insentiver kan bidra til å stimu	lere til mer sambruk av arealer, både mellom institusjoner og mel-	
lom offentlig og privat sektor.	 Dette er særlig aktuelt for prosjekter som kan gi erfaringer som er 	
verdifulle for andre.	 	
Et tydeligere og mer helhetlig 	regel	verk for sambruk og framleie vil gi sektoren bedre forutset-	
ninger for å utnytte eksisterende arealer på tvers av institusjoner, redusere unødvendige leie-
kostnader og samtidig styrke samarbeid mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.	 	
Kort oppsummert anbefaler vi følgende	: 	
• 	Det bør vurderes om institusjonen selv eller Statsbygg skal ta ansvaret for sambruk og fram-
leie i Statsbygg	-forvaltede bygg, ev. utvikles modeller for begge deler.	 	
• 	Dersom Statsbygg i større grad bistår ved sambruk og framleie i egne bygg, bør det vurderes 
om Statsbygg også skal tilby bistand ved sambruk og framleie i arealer som institusjonene 
forvalter selv eller leier i markedet.	 	
• 	Det bør vurderes å gi økonomisk støtte til forsøksordninger og andre prosjekter som forven-
tes å gi erfaringer som er verdifulle for andre.	 	
Vårt inntrykk er 	for øvrig	 at Statsbygg allerede er godt i gang med å se på hvordan man kan støtte 	
institusjonene bedre på dette området.	 	
5.4	 	Husleiekompensasjon, avhendingsinstruksen og internhusleie 
bør ses nærmere på	 	
Til sist vil vi påpeke noen barrierer knyttet til ordninger for økonomiske insentiver, som kan stå i 
veien for arealeffektivisering.	 	
Før det første er det en etablert oppfatning at det ikke kan gis husleiekompensasjon for tiltak i 
eksisterende bygg, kun for nybygg. Det er imidlertid ingen regler mot å gi husleiekompensasjon 
for tiltak i eksisterende bygg. Vårt inntrykk er at dette er en	 utbredt misforståelse som raskt bør 	
klares opp i. Hvorvidt det skal gis husleiekompensasjon eller ikke må vurderes i hvert tilfelle, men 
det bør ikke være et skarpt skille mellom nybygg og tiltak i eksisterende bygg 	– heller ikke i praksis. 	
Tiltak i eksi	sterende bygg kan på samme måte som nybygg på den ene siden innebære betydelige 	
kostnader, og på den andre siden gi betydelige nyttevirkninger 	– blant annet gjennom mer areal-	
effektive løsninger.	 	
En annen barriere er avhendingsinstruksens krav om vederlagsfri overføring av eiendom til andre 
statlige virksomheter. For institusjoner som har eiendommer som er aktuelle for andre statlige 
virksomheter, innebærer dette svake insentiver til å gå ut av sel	vforvaltet eiendom. Dette gjelder 	
både i tilfeller der institusjonen rett og slett sitter med for mye areal, og når salgsinntektene er 
nødvendige for ombygging og andre tiltak som skal gjøre utflytting og avhending mulig. Regelen 
kan føre til at det ikke g	jøres tiltak som samfunnsmessig er ønskelige, og står i motsetning til det 	
som trolig er intensjonen bak at institusjonene selv får inntektene dersom eiendom faktisk selges.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	82	 	
 
Utfordringen med krav om vederlagsfri avhending gjelder nok i særlig grad i Oslo, der UiO har 
mye selvforvaltet eiendom, eiendomsprisene er høye og det er mange statlige virksomheter.	 	
En tredje utfordring som vi vil påpeke er at internhusleieordningen ved UiO gir mye svakere in-
sentiver til arealeffektivisering i selvforvaltet areal enn i bygg leid av Statsbygg eller i markedet. 
Årsaken er at internhusleien for selvforvaltet areal er mye	 lavere enn for leid areal, med 1	 722 	
kroner per m	2 for selvforvaltet og 4	 149 kroner per m	2 for leid. Slik vi forstår det inneholder leien 	
for selvforvaltet areal ikke kapitalkostnad og vedlikeholdskostnad, som inngår i Statsbygg	-leien. I 	
hvert fall kapit	alkostnad vil også inngå i markedsleie. 	 	
Vi har vanskelig for å se at det fundamentalt kan være så stor forskjell i verdien på disse arealene 
som forskjellen i internhusleie tilsier. Forskjellen kan imidlertid henge sammen med forrige bar-
riere om vederlagsfri avhending, og gjenspeile at det er us	ikkert for UiO om gevinstene fra areal-	
effektivisering i selvforvaltet eiendom kan realiseres gjennom salg. 	 	
Vårt inntrykk er at internhusleieordningen hovedsakelig fungerer godt og har vært viktig for areal-
effektivisering ved UiO, men vi mener likevel at denne skjevheten bør undersøkes nærmere 	- også 	
fordi UiOs ordning kan bli brukt som modell av andre. Vi er ik	ke kjent med at andre institusjoner 	
med interhusleieordning har et lignende skille.	 	
Vi anbefaler derfor følgende:	 	
• 	Kunnskapsdepartementet bør kommunisere at det kan gis husleiekompensasjon også ved 
omfattende tiltak som medfører økt husleie i eksisterende bygg.	 	
• 	Avhendingsinstruksens krav om vederlagsfri overføring til andre statlige virksomheter bør 
vurderes, enten generelt eller for UH	-institusjonene spesielt.	 	
• 	Kunnskapsdepartementet bør ha dialog med UiO om forskjellsbehandling av selvforvaltet og 
leid areal i internhusleieordningen.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	83	 	
 
Referanser	 	
Akademiska hus. (2024a). 	Framtidens lärandemiljöer SLU Alnarp.	 	
https://www.akademiskahus.se/campusutveckling/publikationer/Rapport	-Framtidens	-	
larandemiljoer	-SLU	-Alnarp/.	 	
Akademiska hus. (2024b). 	Framtidens lärandemiljöer vid Högskolan i Borås.	 	
https://www.akademiskahus.se/campusutveckling/publikationer/Rapport	-	
Larandemiljoer	-Hogskolan	-i-Boras/.	 	
Akademiska Hus. (2025). 	Campusutveckling	. Hämtat från akademiskahus.se: 	
https://www.akademiskahus.se/campusutveckling/publikationer/	 	
Arbeidsplassforskriften. (2025). 	Forskrift om endring i forskrift om utforming og innretning av 	
arbeidsplasser, arbeidslokaler og innkvartering.	 FOR	-2011	-12	-06	-1356. Lovdata: 	
https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2025	-10	-07	-1992.	 	
Avhendingsinstruksen. (1998). 	Instruks om avhending av fast eiendom som tilhører staten og 	
overføring av fast eiendom mellom statsinstitusjoner.	 FOR	-2021	-12	-10	-3466. Lovdata: 	
https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/1997	-12	-19	-1530.	 	
Byggordboka. (2017). 	byggordboka.no	. Hämtat från Tiltak i eksisterende bygninger 	- begreper: 	
https://www.byggordboka.no/artikkel/les/tiltak	-i-eksisterende	-bygninger	-begreper	 	
Byggteknisk forskrift (TEK17). (2025). 	Forskrift om tekniske krav til byggverk.	 FOR	-2017	-06	-19	-	
840. Lovdata: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017	-06	-19	-840.	 	
Haugen, A., Holme, T., & Rabben, Å. K. (2025). 	Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025.	 	
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.	 	
Kommunal og moderniseringsdepartementet. (2015). 	Rundskriv om normer for energi	- og 	
arealbruk for statlige bygg.	 (Nr. H	-2/16)[Rundskriv]: 	
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv	-om	-normer	-for	-energi	--og	-	
arealbruk	-for	-statlige	-bygg/id2474498/.	 	
Kunnskapsdepartementet. (2019). 	Tildelingsbrev 2020 for Universitetet i Oslo (UiO)	. Hämtat från 	
https://www.regjeringen.no/contentassets/7ee6c83853d94c7eb8a86d9270245ca0/tild
elingsbrev	-2020	--for	-universitetet	-i-oslo	-1681791.pdf	 	
Kunnskapsdepartementet. (2024). 	Tildelingsbrev 2025 til Norges teknisk	-naturvitenskapelige 	
universitet .	 Hämtat från 	
https://www.regjeringen.no/contentassets/51e8b6fdb35141658a1559190a88b13e/tild
elingsbrev	-2025	-til-norges	-teknisk	-naturvitenskapelige	-universitet2454260.pdf	 	
Kunnskapsdepartementet. (2024). 	Virksomhets	- og økonomiinstruks for statlige universiteter og 	
høyskoler 2025.	 https://kudos.dfo.no/dokument/326843/virksomhets	-og	-	
okonomiinstruks	-for	-statlige	-universiteter	-og	-hoyskoler	-2025.	 	
Kunnskapsdepartementet. (2025). 	Virksomhets	- og økonomiinstruks for statlige universiteter og 	
høyskoler.	 Hämtat från

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	84	 	
 	
https://www.regjeringen.no/contentassets/51e8b6fdb35141658a1559190a88b13e/vir
ksomhets	-og	-okonomiinstruks	-for	-uh	-2025.pdf	 	
Meld. St. 16. ((2020	-2021)). 	Utdanning for omstilling.	 Kunnskapsdepartementet: 	
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.	-st.	-16	-20202021/id2838171/.	 	
Meld. St. 19. ((2020	-2021)). 	Styring av statlig universiteter og høyskoler.	 	
Kunnskapsdepartementet: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.	-st.	-19	-	
20202021/id2839431/?ch=2.	 	
Meld. St. 21. (2018	-2019). 	Nytt regjeringskvartal.	 Kommunal	- og moderniseringsdepartementet: 	
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.	-st.	-21	-20182019/id2641647/.	 	
Meld. St. 4. ((2018	-2019)). 	Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019	–2028.	 	
Kunnskapsdepartementet: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.	-st.	-4-	
20182019/id2614131/?ch=1.	 	
Meld. St. 5. ((2022	-2023)). 	Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023	–2032.	 	
Kunnskapsdepartementet: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.	-st.	-5-	
20222023/id2931400/?ch=1.	 	
NOU 2020:3. (2020). 	Ny lov om universiteter og høyskoler.	 Kunnskapsdepartementet.	 	
NTNU. (2024). 	Masterplan for bygg og campusutvikling 2025	-2050.	 	
Plan	- og bygningsloven 	- pbl. (2025). 	Lov om planlegging og byggesaksbehandling.	 LOV	-1985	-	
06	-14	-77. Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008	-06	-27	-71.	 	
Prop. 126 L. ((2022	-2023)). 	Lov om universiteter og høyskoler (universitets	- og høyskoleloven).	 	
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.	-126	-l-20222023/id2984933/?ch=1: 	
Kunnskapsdepartementet.	 	
SNL. (2024). 	høyskole	. Hämtat från Store norske leksikon: https://snl.no/h%C3%B8yskole	 	
SSB. (2023). 	Sentralitetsindeksen	. Hämtat från ssb.no: 	
https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/sentralitetsindeksen	 	
SSB. (2025a). 	Tabell 09430	. Hämtat från Befolkningens utdanningsnivå: 	
https://www.ssb.no/statbank/table/09430	 	
SSB. (2025b). 	Tabell 14282	. Hämtat från Nasjonale befolkningsframskrivinger.	 	
Statsbygg. (2024). 	PA 0502 Areal og volum.	 	
Universitetet i Oslo. (2021). 	Revidert masterplan for UiOs eiendommer.	 	
Universitets	- og høyskoleloven. (2025). 	Forskrift om endring i forskrifter til universitets	- og 	
høyskoleloven.	 FOR 2024	-06	-28 1392: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2024	-	
12	-09	-3006.	 	
utdanning.no. (2024). 	Fakta om universitet og høgskole	. Hämtat från utdanning.no: 	
https://utdanning.no/tema/nyttig_informasjon/fakta_om_universitet_og_hogskole	 	
Vigtel, T. C. (2024). 	Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050.	 SSB.

Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/34	 	85	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no