Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner

Report 2023/33

Mari Holden og Stine Mari Godeseth

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Statistics and Empirical Analysis Local and regional analysis Strategy and process consulting Local and regional development Eiendom, bygg og anlegg
Year	2023
Report Number	33
Author(s)	Mari Holden Stine Mari Godeseth
Download	file_download (1.1 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2023/33	 | For Bydel Frogner	, Oslo kommune	 	 	
 	
 	
 	
Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
Kartlegging og framskriving	 som 	grunnlag	 for strategisk boligplan	legging	 	
Mari Brekke	 Holden og Stine Mari Godeseth

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
Rapportnummer 	 	2023/	33	 	
Forfattere	 	Mari Brekke 	Holden og Stine Mari Godeseth	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-644	-5 	
Prosjektnummer	 	22	-INR	-06	 	
Prosjektleder	 	Mari Brekke Holden	 	
Oppdragsleder/	Kvalitets-	
sikrer	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Bydel Frogner	 	
Dato for ferdigstilling	 	1.septemeber 2023	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig etter frigivelse og avtale med oppdragsgiver	 	
Nøkkelord	 	Bolig, 	boligtilpasning, 	helse	- og 	omsorg	, økonomisk vanskeligstilte, 	kom-	
muneøkonomi	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et 	samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, 	
evaluering, rådgivning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og 
integritet. Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutv	ikling 	
og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulent-
virksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner na-
sjona	lt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	3 	
 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Bydel Frogner arbeidet med en kartlegging	, analyse og 	
skissering av mulig tiltak på boligområdet. 	Arbeidet har pågått i første halvår av 2023 	
og har også involvert 	et stort antall fagressurser i berørte tjene	steområder. Vi takker 	
alle involverte for 	gode innspill og tiden dere har brukt på å fremskaffe data, svare på 	
spørsmål og dele erfaringer og vurderinger med oss. 	En spesiell takk til 	Marianne Tvete 	
og 	Håkon Kleven	, som har vært våre kontaktpersoner i forbindelse med opp	draget.	 	
1.september	 2023	 	
Ma	ri Brekke Holden 	 	 	 	 	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Prosjektleder 	 	 	 	 	 	 	Oppdragsleder	 	
Vista Analyse AS

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	4 	
 
Ordliste 	 	
Bo	-oppfølger	 	Bo	-oppfølging er	 et midlertidig tilbud til	 personer som har utfordringer knyttet til rus 	
eller psykiske lidelser, eller som av ulike 	årsaker har behov for oppfølging for å bo i 	
egen bolig.	 	
FACT	 	Fleksibel aktiv oppsøkende behandling	. FACT er modell for å gi oppsøkende, samtidige 	
og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser	 og er en sam-	
handlingsmodell mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.	 	
FOT	 	Fleksibelt oppfølgingsteam 	jobber oppsøkende og ambulant for å bistå brukere i å 	
mestre utfordringer i hverdagslivet.	 Tjenesten tilbys mennesker med redusert funk-	
sjonsnivå på gr	unn av psykisk lidelse og ruslidelse, og som ikke i tilstrekkelig grad kla-	
rer å benytte seg av det eksisterende hjelpeapparatet.	 FOTs fokus er å hjelpe og 	
skape hverdagsmestring for mennesker som flytter fra VEL	- og psykiatriinstitusjoner 	
ut til egen bolig	. 	
RPH	 	Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et korttids	 behandlingstilbud i kommunen for perso-	
ner over	 16 år med angstlidelser, mild og moderat depresjon,	 begynnende rusproble-	
mer og/eller søvnvansker	 (insomni).	 	
Nullalternati-
vet	 	
Beskriver dagens 	situasjon og	 forventet videre utvikling hvis ingen nye tiltak blir iverk-	
satt på området. 	I denne rapporten 	er nullalternativet	 en framskrivning av dagens løs-	
ning, der befolkningsprognoser	 er brukt	 for å vise forventet utvikling i etterspørsel og 	
det legges	 til grunn	 dagens tilbud, inkludert vedtatte/planlagte tiltak som er under 	
etablering eller er vedtatt gjennomført.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	...............................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	.....................	 10	 	
1.1	 	Utredningens problemstillinger og avgrensninger	 	11	 	
1.2	 	Metode og kilder	 	11	 	
1.3	 	Organisering av rapporten	 	12	 	
2 	Kartlegging av dagens situasjon	 ................................	................................	...................	 13	 	
2.1	 	De kommunale utleieboligene 	– en oversikt	 	13	 	
2.2	 	Beboerne i bydelens kommunale boliger	 	16	 	
2.3	 	Boligbehovskartleggingen 	indikerer et betydelig udekket behov	 	18	 	
2.4	 	Økonomi og forvaltning	 	20	 	
2.5	 	Eksterne kjøp av institusjons	- og tiltaksplasser	 	23	 	
3 	Nullalternativet 2030	 ................................	................................	................................	... 25	 	
3.1	 	Boligbehov 2030	 	25	 	
3.2	 	Tilbudssiden med kostnadsanslag 2030	 	30	 	
4 	Alternative utviklingsbaner	 ................................	................................	..........................	 32	 	
4.1	 	Mulige tiltak for å påvirke utviklingen	 	32	 	
4.2	 	Hjelpe eldre til å boligtilpasse seg kan dempe etterspørselen	 	33	 	
4.3	 	Case 1: Samlokaliserte 	boliger for eldre i egen regi	 	34	 	
4.4	 	Case: Samlokaliserte, bemannede boliger for PHA i egenregi	 	41	 	
4.5	 	Bo	-oppfølger og bomiljøbase	 	45	 	
4.6	 	Pilotprosjekt med avlastningsplasser i egenregi for personer med psykisk 
utviklingshemming	 	46	 	
4.7	 	Hjemmeveiledning av foreldre til barn med funksjonsnedsettelse	 	47	 	
4.8	 	Flere personer med psykisk utviklingshemming eier egen bolig	 	48	 	
4.9	 	Anbefalinger for videre arbeid	 	48	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Boligtrappa med kostnadsanslag for sykehjem og samlokalisert bolig	 ........	 9 	
Figur 2.1	 	Antall kommunale boliger per adresse	................................	.......................	 13	 	
Figur 2.1	 	Husholdninger i kommunale boliger inndelt i målgruppe/vedtaksgrunn	 ... 16	 	
Figur 3.1	 	Framskrevet antall sykehjemsplasser i Bydel Frogner	 ................................	 28	 	
Figur 4.1	 	Boligtrappa med kostnadsanslag for sykehjem, samlokalisert bolig og hj.tj.	
 	34	 	 
Tabeller	 	
Tabell 2.1	 	Kommunale boliger, inndelt etter antall rom og ev. heis	 ...........................	 14	 	
Tabell 2.2	 	Husholdningenes startdato for leiekontrakten på den kommunale boligen	
 	17	 	
Tabell 2.3	 	Udekket boligbehov i forhold til dagens kommunale boliger	 .....................	 19	 	
Tabell 2.4	 	Husleiekostnader til de kommunale boligene som forvaltes av bydelen	 ... 21	 	
Tabell 2.5	 	Kostnader knyttet til bydelens bemannede boliger, inkl. fellesarealer og 	
baser	 	22

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	6 	
 
Tabell 2.6	 	Gjennomsnittskostnader for bolig og tjenester, inndelt etter omsorgsnivå	
 	24	 	
Tabell 2.7	 	Gjennomsnittskostnader for bolig og tjenester, inndelt etter funksjonsnivå	
 	24	 	
Tabell 3.1	 	Befolkningsframskriving Bydel Frogner	 ................................	......................	 25	 	
Tabell 4.1 	 	Årlige fellesutgifter (kroner)	 ................................	................................	.......	 36	 	
Tabell 4.2 	 	Antall timer hjemmetjenester for tjenestemottakere over 67 år i Oslo i 2022	
 	37	 	
Tabell 4.3 	 	Forløp i referansealternativ og tiltaksalternativ	 ................................	.........	 39	 	
Tabell 4.4 	 	Kostnader i referansealternativ og tiltaksalternativ per beboer (kroner)	 .. 40	 	
Tabell 4.5 	 	Tilgjengelige boliger og bemanning i 	Welhavens gate og Underhaugsveien	
 	42	 	
Tabell 4.6 	 	Skisse av nytt botilbud for psykisk helse og avhengighet	 ...........................	 43	 	
Tabell 4.7 	 	Anslåtte årlige kostnader ved dagens boligtilbud (kroner)	 .........................	 44	 	
Tabell 4.8 	 	Anslåtte årlige kostnader ved nytt botilbud (kroner)	 ................................	. 44	 	
Tabell 4.9 	 	Anslåtte kostnader ved hhv. dagens og nytt botilbud og kjøpsplass (kroner)	
 	45	 	
Tabell 4.10 	 	Kostnader avlastning uten døgn (kroner)	 ................................	...................	 47

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Bydel Frogner 	står allerede	 i dag	 overfor	 et 	betydelig udekket behov etter kommunal	 bolig, særlig 	
blant 	personer med 	psykiske helseproblemer og rus	avhengig	e, der over 100 har et udekket bolig-	
behov og 	ca. 40 har behov for 	en bemannet bolig	. 	
Den kommende veksten i antall eldre vil medføre økende etterspørsel etter sykehjemsplasser, 
samlokaliserte boliger med bemanning og terskelfrie og tilrettelagte boliger. D	et blir derfor ekstra 	
viktig at de eldre mottar tjenester på laveste effektive omsorgsnivå, herunder tilpasset boløsning 
etter behov.	 	
Det er boligbehovet blant personer med psykisk utviklingshemming som 	framskrives	 å vokse mest	 	
i prosent 	frem mot 2030	. Tid	lig innsats	 med f	oreldreveil	edning og 	nødvendig 	avlastning	, anbefales 	
for 	å imøtekomme denne gruppens behov og avdempe etterspørselen etter kommunale boliger. 	 	
Dagens 	utnyttelse av bydelens kommunale boliger	 	
I Bydel Frogner bor ca	. 640 	husholdninger i kommunal bolig per februar 2023	, fordelt på ca. 180 	
adresser	. Nesten 80 pst. av boligene er del 	av en heleid kommunal bygård	, fordelt på 	ca. 	50 ad-	
resser	. Det er	 fire 	adresser	 med særlig mange boliger (	40	-70 boliger per adresse	), som til sam	men 	
har	 217 boliger	. Det er utfordrende bomiljø på 5 lokasjoner, som	 omfatter i overkant av 100 bo-	
liger	. En av disse er Pilestredet 75 med 69 boliger	. 	
Bydelen har	 fem	 samlokaliserte bemannede boliger (totalt 58 boliger), hhv. 	tre	 lokasjoner for 	
personer me	d utviklingshemming	 (20 boliger) 	og 	to lokasjoner for personer med psykiske lidelser 	
(38 boliger). I tillegg er det 1	2 botreningshybler for personer fra institusjon med psykiske helse-	
utfordringer i Pilestredet 75 (P75). 	 	
Til tross for at kommunal bolig i u	tgangspunktet skal være et midlertidig tilbud, har ca. 35 pst. av 	
dagens husholdninger i kommunal bolig i Bydel Frogner bodd i den kommunale boligen i over 5 
år. 	Ca. 150 husholdninger bodd i kommunal bolig siden før 2015, hovedsakelig økonomisk vans-	
keligst	ilte og eldre, men også yngre med fysiske og psykiske helseproblemer, flyktninger og 	psy-	
kisk 	utviklingshemmede. Blant annet eldre og psykisk utviklingshemmede bor i praksis i boligen 	
«livet ut» eller til det ev. blir beho	v for institusjon/sykehjem. 	 	
Udekkede boligbehov i dag o	g demografidrevet vekst 	 	
Vista Analyse	 framskrivinger indikerer 	at nærmere 900 husstander 	i Bydel Frogner vil ha	 behov 	
for kommunal bolig i 2030 (ikke medregnet dagens kjøpsplasser), dvs	. 40 pst. 	flere 	sammenliknet 	
med antallet so	m bor i kommunal bolig i dag. 	Det anslås en demografi	drevet	 vekst 	i etterspørre-	
selen etter kommunal bolig 	på 65 	husholdninger	 fra 2022 til 2030	, som altså kun forklarer en 	
firedel av 	økningen	. Resten 	skyldes at	 det 	allerede i dag er 	et udekket behov etter 	kommunal bolig 	
i Bydel Frogner på om lag 200 hussta	nder, hvorav 55 har behov for bemannede boliger. 	38	 per-	
soner med 	psykiske lidelser og/eller rus	problematikk har et udekket behov for bemannet bolig, 	
ifølge 	boligbehovs	kartleggingen.	 I tillegg er det 	et 	beh	ov for	 avlastningsboliger og

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	8 	
 
korttidsleiligheter. 	Videre anslås antall sykehjemsplasser å øke med 27 pst. fra 2022 til 2030 og 	
det forventes en 30 pst. vekst i antallet demente. 	 	
Behovet for kjøpsplasser	 i 2030	, gitt 	dagens 	bemannede boliger	 	
I rapporten presenteres et 	nullalternativ	 der det 	forutsette	s dagens antall bemannede boliger	 og 	
at 	hele veksten i behovet for slike boliger og dagens udekkede behov, håndteres ved hjelp av 	
eksterne kjøp. Det gir følgende merkostnader i 2030:	 	
• 	Innen 2030	 an	slå	s 33 flere personer med psykisk utviklingshemming å etterspørre kommu-	
nal bolig. 	En økning på 33 kjøpsplasser for personer med psykisk utviklingshemming koster 	
anslagsvis 100 mill. kroner, beregnet ut ifra gjennomsnittskostnaden for dagens kjøpsplasser 
på 3,1 mill. kroner. I tillegg kommer utgifter til avlastningsplasser	, som i dag koster 12 mill. 	
kroner	. 	
• 	Det a	nta	s samme boligetterspørsel blant personer med psykiske helseproblemer eller rusav-	
hengighet som i dag	 (basert på befolkningsframskrivingene antas 	ingen befolkningsvekst	 for 	
denne gruppen	 samlet sett)	. M	ed et udekket behov på 38 personer	 i dag	, vil kjøpsplasser for 	
alle disse koste anslagsvis 70 mill. 	kroner	, beregnet ut ifra gjennomsnittskostnaden for da-	
gens eksterne psykiatri	-kjøpsplasser på 2,3 mi	ll. kroner for 28 personer 	(6+22) 	pluss	 10 rus-	
plasser hos Velferdsetaten til 0,38 mill. kroner per plass	. 	
• 	Etterspørselen etter sykehjemsplasser anslås å øke med i størrelsesorden 5	-30 personer ut-	
over ren demografisk framskriving, dersom antall boliger med 	base og bemanning holdes 	
uendret. Gitt en nettokostnad per sykehjemsplass på 760	 000 kroner, koster disse syke-	
hjemsplassene mellom 4	-23 mill. kroner. 	 	
• 	Ren demografisk framskriving av antall sykehjemsplasser kommer i tillegg, med en merkost-
nad på anslagsvis	 96 mill. kroner i 2030, gitt en 27 pst. vekst (dvs. 126 plasser) og nettokost-	
nad per sykehjemsplass på 760	 000 kroner.	 	
Tiltak for å møte 	morgendagens boligbehov	 	
Det er boligbehovet blant personer med psykisk utviklingshemming som anslås å vokse mest	 i 	
pro	sent	. Allerede møter bydelen utfordringen med 	kapasitetsbegrensninger på	 rammeavtalene 	
for bolig og avlastning. 	Det blir	 derfor svært viktig 	med tiltak 	både for å møte etterspørselen, men 	
også 	tiltak som kan 	dempe 	behovet	 for 	kommunale boliger og 	avlastning	, eksempelvis 	hjemme-	
veiledning av foreldre til barn med funksjonsnedsettelse	, som kan redusere behovet for avlast-	
ning	, og s	tyrk	ing av	 veiledningen til personer m	ed psykisk utviklingshemming som ønsker å kjøpe 	
egen bolig og til deres pårørende/ver	ger	. På kort sikt 	anbefaler	 vi også	 at bydelen arbeider videre 	
med 	et 	pilotprosjekt med etablering av 4	-6 avlastningsplasser i egen regi for barn med psykisk 	
utviklingshemming	, med sikte på rask	t å imøtese 	behovet for avlastningsplasser	. 	
Selv om framskriv	ningene viser at det er blant 	personer med psykisk utviklingshemming	 boligbe-	
hovet vil vokse mest, er det ikke opplagt at 	veksten i 	boligbehovet fra gruppen vil	 treffe bydel 	
Frogner. 	Det er eksempler der pårørende går sammen 	for 	å etablere	 boliger	, eller investerer i en 	
tilpasset bolig. Denne type initiativ vil 	neppe avgrenses til bydel Frogner	, selv om de aktuelle per-	
sonene i dag tilhører bydelen. Fritt brukervalg gjør også at 	enkelte	 vil kunne velge et tilbud fra en 	
privat leverandør utenf	or egen bydel selv om bydelen bygger opp et eget tilbud i egen regi. 	På 	
tross av disse usikkerhetsmomentene	, må det forventes en vekst i boligbehovet blant personer

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	9 	
 
med psykisk utviklingshemming. 	Byd	elen vil med andre ord få et udekket behov 	framover som 	
må dekkes. 	 	
For å møte dagens og morgendagens udekkede boligbehov blant personer med psykiske helse-
problemer og rusavhengige anbefaler vi at bydelen vurderer å etablere en ny samlokalisert be-
mannet bo	lig for personer med psykiske helseutfordringer og/eller rusavhengige, slik at det sam-	
lede tilbudet for disse gruppene økes, og at en av bydelens samlokaliserte bemannede boliger 
kan rendyrkes personer med rusproblematikk. 	 	
Vi anbefaler videre at bydelen f	ortsetter sitt arbeid med å bedre utnyttelses av de bemannede 	
boligene, herunder å minimere at bemannede boliger står tomme, bl.a. gjennom å tilpasse be-
manningen av boligene etter beboernes behov. Våre caseberegninger indikerer at kjøpsplasser 
er dyrere en	n egenregi, men det avhenger blant annet av god utnyttelse av boligene.	 	
Bo	-oppfølging er	 et annet tiltak bydelen bør vurdere å utvide bruken av overfor 	personer som har 	
utfordringer knyttet til rus eller psykiske lidelser, eller som av ulike 	årsaker har be	hov for oppføl-	
ging for å bo i egen bolig. I 	Bydel Frogner fikk 85 personer/husstander vedtak om bolig med opp-	
følging ila 2022	, hvorav over halvparten bodde i kommunal bolig. 	 	
Den kommende veksten i antall eldre vil medføre økende etterspørsel etter sykehje	msplasser, 	
samlokaliserte boliger med bemanning og terskelfrie og tilrettelagte boliger. Det blir derfor ekstra 
viktig at de eldre 	mottar 	tjenester på laveste effektive omsorgsnivå, herunder tilpasset boløsning 	
etter behov.	 Figuren under illustrerer en enk	el boligtrapp og pilene indikerer at veien opp trappen 	
er kort for eldre i en lite tilpasset bolig. Kostnadsanslagene er nærmere beskrevet under delka-
pittel	 4.3	. Bydelen har mye å spare dersom den kan identifiser eldre i uegnet bolig og bidra til at 	
de flytter til riktig boligløsning for vedkommende, så lavt trinn i 	trappen som er hensiktsmessig. 	
Å hjelpe eldre med å kjøpe	, ev. leie, 	egen egnet bolig, er følgelig å foretrekke. For eldre som har 	
behov for å mer oppfølging, kan 	samlokalisert 	bolig med bemanning være et godt alternativ, som 	
kan bidra til å usette behovet	 for sykehjemsplass og spare reisetid for hjemmetjenesten. 	 	
Figur S.	1 	Boligtrappa med kostnadsanslag for sykehjem og samlokalisert bolig	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Vi anbefaler at bydelen arbeider videre med å utvikle et bokonsept for eldre med behov for noe 
bemanning, for å møte behovet til gruppen eldre som vil ha god nytte av en bemannet bolig med 
mulighet for felles middag, fellesområder, å tilkalle hjelp mv., og	 slik kunne dempe etterspørselen 	
etter sykehjemsplasser. Korttidsleiligheter 	bør være en del av konseptet	, da det fremstår som et 	
«hull» i dagens portefølje av kommunale boliger.	 Det vil kunne	 avlaste plasser på helsehus som 	
belegges med brukere som kunne 	klare seg fint med en korttidsleilighet, med lav bemanningsfak-	
tor (noe hjemmetjenester, samt mulighet til å tilkalle hjelp).

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	10	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Bydel Frogner har nærmere 60	 000 innbyggere og er med dette en av de største bydelene i Oslo. 	
Det er kun 15 kommuner i N	orge som har flere enn 60	 000 innbyggere. Bydelen grenser mot 	St. 	
Hanshaugen og det nære sentrum, 	og mot vestkant	bydelene Ullern og Vestre Aker. Bydelen dek-	
ker områdene Majorstuen	 (nord og sør)	, Homansbyen, Uranienborg, Frogner, 	Frognerparken, 	
Skillebekk o	g Bygdøy.	 Bydelen er en sentrumsbydel, men inkluderer også mer landlige områder 	
med friluftsområder som Bygdøy. 	 	
Bydel Frogner er den bydelen i Oslo med de høyeste kvadratmeterprisene på bolig. 	Den gjennom-	
snittlige	 kvadratmeterpriser 	for blokkleiligheter i Bydel Frogner var i 	2022 på 113	 764 kroner. 	I 	
motsatt ende finner vi 	Bydel Søndre Nordstrand med en kvadratmeterpris på 	52	 722 kroner 	(Oslo 	
kommune, 2023)	. 	
Bydel Frogner kan beskrives som en delt bydel. 	Nær halvparten 	(44 pst.) 	eier ikke sin egen bolig. 	
Dette er nær 	dobbelt så mange som i landet for øvrig. 	Mange barn lever i lavinntektsfamilier. Det 	
er 	også 	store levekårs og sosioøkonomiske forskjeller mellom de ulike delbydelene. 	 	
I tillegg til utfordrin	ger som nær samtlige kommuner i Norge møter, blant annet eldrebølgen, har 	
Bydel Frogner noen tilleggsutforminger knyttet til storbyproblematikk: 	 	
• 	«Not In My BackYard»	- Det er utfordrende å finne lokalisering og areal til boliger for en del 	
kategorier bruke	re. 	 	
• 	Mangel på ubebygde tomter og 	svært 	høye boligpriser	 	
• 	Eksisterende bygningsmasse består i stor grad av tette bomiljøer, lav andel heis og lite uni-
verselt utformet	 	
• 	Høy rotasjon 	– mange flytter ut og inn av bydelen	 	
• 	Mange barn lever i lavinntektsfamilier o	g opplever utenforskap	 	
• 	Det er store levekårs og sosioøkonomiske forskjeller innad i bydelen, og også mellom byde-
lene i Oslo kommune	 	
• 	Høye priser i leiemarkedet 	med en svært høy andel av befolkningen som leier bolig (44. pst.)	 	
Høye boligpriser og en høy etterspørsel etter boliger har også betydning for hvordan markedet 
tilpasser seg. 	«Hybelfisering» der leiligheter i gamle bygårder stykkes opp og leies ut til studenter, 	
enslige, lavinntektsgrupper, bidrar til å gjøre leiemarkede	t for mer varige familieboliger 	vanskelig. 	 	
Samhandlings	formen 	og en stadig nedbygging av 	døgnplasser innenfor rus og psykiatri har gitt 	
kommunene nye 	oppgaver, og også et større ansvar for svært syke pasienter	. Dette har også hatt 	
konsekvenser for 	kommunenes arbeid 	på boligområdet	. Oppgavene 	som følger med 	reformer i 	
helsesektoren	, kommer i tillegg	 til 	kommunenes ansvar på det boligsosiale 	feltet	. Kommunene 	
har en 	lovfestet plikt	 til 	å gi b	istand til vanskeligsti	lte på boligmarkedet 	slik at de 	skal 	kunne skaffe 	
seg og beholde en egnet bolig. 	I tille	gg kommer bosetting av flykninger der 	krigen i Ukraina har 	
krevd kapasitet fra boligtjenesten i Bydel Frogner, så vel som 	fra 	øvrige bydeler og kommuner. 	
Videre forvent	es det at den demografiske 	utviklingen med en kraftig vekst i antall eldre vil øke 	
etterspørselen etter 	kommunale boliger eller tjenester.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	11	 	
 
For å kunne møte dagens og frem	tidens utfordringer best mulig ønsket Bydel Frogner bistand til 	
å utarbeide et kunnsk	apsgrunnlag for	 å kunne videreutvikle bydelens arbeid på boligområdet. 	
Bydelen ønske	t særlig å utforske 	mulighetsrommet og mulige tiltak 	som kan påvirke behovet for 	
tiltak på de øverste trin	nene i omsorgssektoren. Tanken er at 	gode og tilpassede tiltak på et lavere 	
nivå 	i omsorgs	- og boligtrapp	a, vil redusere etterspørselen etter 	tiltak på de øverste trinnene	. 	
Konkret	 ønsket bydelen 	bistand ti	l kartlegging og analyse for å finne frem til en mer optimal bruk 	
av eksisterende kommu	nale boliger og hvordan kjøp av eksterne institusjonsplasser kan erstattes 	
av botilbud i bydelens regi.	 	
Vista Analyse har bistått kommunen med kartlegging og analyser, og også skissert mulige tiltak 
som kan møte noe av utfordringene på boligområdet framov	er. Formålet med arbeidet har vært 	
å bidra med kunnskap i kommunens arbeid med å utvikle en helhetlig innsatstrapp og boligtrapp 
for ulike brukergrupper. 	 	
1.1	 	Utredningens 	problemstillinger	 og avgrensninger	 	
Oppdraget er konkretisert i følgende tre hovedoppgave	r: 	
1. Kartlegging av brukerbehov og boligløsning/tilbud i dagens situasjon	 	
2. Analyse av forventet etterspørsel/behov i planens målgrupper/brukergrupper	 	
3. Analyser av hvordan kjøp av eksterne institusjonsplasser kan erstattes av botilbud i 	bydelens 	
regi.	 	
Bydelens	 tjenesteledd	 er organisert i 8 resultatenheter: Barnehager, Barnevern, Helse	, Barn	 og 	
Unge, NAV, Hjemmetjenester, Mestring	 og 	Rehabilitering, Psykisk helse	 og 	avhengighet og Sam-	
funn	 og 	samskaping	. De ulike resultatområdene har brukere som i større eller mindre grad har 	
behov for 	bistand til anskaffelse av boliger	. I oppdragsbeskrivelsen nevnes 	både flyktninger, rus-	
avhengige, innbyggere med psykiske helseutfordringer	, barn og eldre med ulike hjelpe	behov.	 By-	
delen opplever et økende behov for bistand 	til disse gruppene. 	 	
I arbeidet har vi hentet informasjon fra og hatt møter med de tjenesteområdene som represen-
terer brukere med flest eller størst boligbehov, jf. avsnitt 	1.2	. I tillegg har vi hatt kontakt med 	
barnevernsleder og, siden det var få ungdom som kunne være aktuelle for et bokollektiv e.l., av-
grenset oppdraget til ikke å fokusere videre på denne gruppen	. Det er uttrykt et ønske om at en 	
større andel barn	- og ungdom som plasseres utenfor eget hjem, får muligheter til botilbud og 	
oppfølging i bydelen. Problemstillingen er viktig og relevant, men ble definert ut av dette oppdra-
get. Det samme gjelder for bot	ilbud med midlertid døgnovernatting. 	 	
1.2	 	Metode	 og kilder	 	
Kartleggingsdelen av rapporten baserer seg i stor grad på data fra bydelens fagsystem GOBO og 
annen skriftlig informasjon fra bydelen. Generelt er skriftlig og muntlig informasjon fra bydelen 
hovedkild	en til rapporten. Der andre kilder er benyttet, eksempelvis statistikk fra SSB, bydelens 	
fagsystemer GOBO og GERICA, vil dette fremgå. Innenfor rammene av prosjektet har vi måttet 
lene oss på bydelens beskrivelser og erfaringer, og har ikke gjort selvstend	ige evaluering av tiltak 	
som Prosjekt Seniorbolig og bo	-oppfølger.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	12	 	
 
Det har vært gjennomført fire	 større arbeidsmøter/	workshops, hhv. oppstartsmøtet 19. desem-	
ber 2022, 3. januar 2023, 1. februar og 15. mars. I tillegg har 	vi hatt 	ca. 10	 intervjuer/	arbeids	møter	 	
(3 om PU, 2 om PHA, 1 om eldrekonseptet	 samt 	et par	 om 	bl.a. GOBO og GERICA, regnskapstall, 	
kostnader forvaltning av kommunalboliger mv.	) 	
Framskrivning av dagens løsning og forventet befolkningsutvikling (nullalternativ) 	 	
Basert på tilgjengelig	e data, informasjon og kunnskap hentet gjennom prosessene beskrevet over, 	
har vi utarbeidet et nullalternativ. Nullalternativet representerer en 	frams	krivning	 av 	dagens løs-	
ning	, der v	i har brukt befolkn	ingsprognoser 	for å 	vise forventet utvikling i etterspørsel og 	lagt	 til 	
grunn	 dagens 	tilbud, inkludert 	vedtatte/planlagte 	tiltak 	som er under etablering eller 	er vedtatt 	
gjenn	omført. 	Der vi har data om sæ	rskilte brukergrupper 	med	 identifisert	e behov	 og som forven-	
tes å få et boligbehov i 	nær fremtid	, er dette hensyntatt. Utover det har vi lagt til grunn 	samme 	
tjenestebehov i ulike aldersgrupper som i dag, og også samme 	tjenestenivå. 	 	
Gevinstene av å lykkes 	med tiltak i omsorgs	- og boligtrappa 	måles mot 	nullalternativet. 	 	
1.3	 	Organisering av rapporten	 	
Første del av rapporten 	beskriver dagens situasjon	. Kapittel 2 	gir 	først 	en oversikt over dagens 	
kommunale 	boliger, sammensetningen av beboerne 	i bydelens kommunale boliger	 og	 botid.	 Der-	
etter beskrives 	dagens udekkede behov etter kommunale boliger, 	hovedsakelig 	basert 	på bolig-	
behovskartleggingen.	 Slutt	en av	 kapittelet 	tar for seg 	økonomi og forvaltning, 	herunde	r kostna-	
der ved bydelens bemannede boliger	 samt 	eksterne kjøp	 av institusjons	- og tiltaksplasser. 	 	
I k	apittel 3 	beskrives	 nullalternativet for	 tilbud og etterspørsel etter kommunale boliger i 	2030.	 	
Boligbehov i 2030	 (etterspørselssiden) er	 fremskrevet basert på demografisk utvikling. Når det 	
gjelder tilbudssiden legge	s dagens antall kommunale boliger	 til grunn	, pluss de allerede planlagte 	
boligene. Vi skisserer kostnadsanslag for kjøpsplassene som inngår i nullaltern	ativet.	 	
Kapittel 4 tar for seg 	mulige tiltak for 	å møte 	den økende etterspørselen etter kommunale boliger	 	
og 	særlig behovet for 	samlokaliserte boliger med bemanning	, samt våre anbefalinger	. Det skisse-	
res to case	 for å 	sammenlikne	 kostnadene av et alternat	iv med flere samlokaliserte bemannende 	
boliger i egen regi.	 I tillegg 	omtales 	følgende tiltak:	 hjelpe 	eldre 	boligtilpasse seg	, mer bruk av 	bo	-	
oppfølger	, avlastningsplasser for personer med psykisk 	utviklingshemming	, hjemmeveiledning av 	
foreldre til 	barn med funksjo	nsnedsettelse	 og	 styrke veiledningen til personer med psykisk utvik-	
lingshemming som ønsker å kjøpe egen bolig og til deres pårørende/verger	. Til sist omtales kort 	
noen forslag til videre arbeid der vi også redegjør	 for	 ytterligere datagrunn	lag 	som 	vil være 	nyttig	 	
å ha 	i forbindelse med fremtidig strategiarbeid.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	13	 	
 	
2	 	Kartlegging av dagens situasjon	 	
I Bydel Frogner	 bor ca	. 640 husholdninger i kommunal bolig	 per februar 2023	. Boligbehovskart-	
legging	en 	i 2022	 indikerer 	at ytterligere 	ca. 200 husholdninger har behov for kommunal bol	ig. 	 	
I tillegg har 	bydelen 	kjøpt	 boløsninger fra private leverandører til 	17 	personer med 	psykisk 	utvik-	
lingshemm	ing	 samt	 28 	personer med psykis	ke lidelser	 og 4 med 	rusavhengighet	 i løpet av 2022. 	
Bydelen har også kjø	pt 	rusplasser fra Velferdsetaten for 	110 	personer 	med varierende varighet	 i 	
løpet av	 2022	 og	 ved årsskiftet var 51 rusplasser i bruk	. Videre kjøpte bydelen i gjennomsnitt 	
ca.	 400 langtids sykehjemsplasser og 30 korttidsplasser i 2022 fra Sykehjemsetaten.	 	
2.1	 	De k	ommunale utleiebolige	ne 	– en oversikt	 	
Bydelen h	ar 	685	 kommunale 	boliger	 (basert på uttrekk fra GOBO 	februar 2023	). 	
Innen 2026 vil antall kommunale boliger øke til totalt 760 boliger. 8 boliger/1 adresse blir ferdig-
stilt sommeren 2023. I tillegg skal ytterligere 67 boliger, fordelt på 2 steder / 8 adresser, stå ferdig 
ila. 2024	-2026. 	 	
Bydelen har kommunale boliger på ca	. 180 adresser. Nesten 80 pst. av boligene er del av en 	heleid 	
kommunal bygård	, fordelt på 49 adresser. Det er 4 adresser som har over 40 boliger pr adresse 	
(mellom 43	-69 boliger), mens 112 adresser har kun én kommunal bolig, jf. figuren under.	 	
Figur 	2.1 	Antall kommunale boliger per adresse	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Bydel Frogner	 	
Det er 	5 steder med 	samlokalisert	e b	emannede boliger	 (totalt 	58 boliger)	, hhv. 	3 lokasjoner for 	
personer med utviklingshemming (20 boliger, hhv. 8 Fredriksborgveien, 7 Rosenborggata og 5 
P75) og 	2 lokasjoner 	for personer med psykiske lidelser	 (38	 boliger	, hhv. 25 	Underhaugsveien	 og	 	
13 Welhavens gate	). I tillegg 	er det 1	2 bo	treningshy	bler for 	personer fra institusjon med psykiske 	
helseutfordringer i 	Pilestredet 75 (	P75	). Medregnet bo	treningshyblene er det 	totalt 69 	samloka-	
liserte boliger med base/bemanning.	 	
Eldre	 er i all hovedsak samlokalisert på 	tre adresser	, som alle har 	en form for	 base/tilstedeværelse	 	
i bygget	; Niels Juels gate 17 	(49 boliger)	 har 	aktivitetsarena for 	eldre med 	demen	s, Gustav Jensen

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	14	 	
 
Minde / Gardeveien	 21 (	56 boliger, hvorav 44 med eldre)	 har bomil	jøbase, base for 	nattjenesten	, 	
seniorsenter og fellesstue og	 Pilestredet 75 (	69 boliger, hvorav 15 eldre	) har personalbaser	. 	
Det er 	utfordrende bomiljø	 på 	5 lokasjoner	, som omfatter 	i overkant av 10	0 boliger. En av disse 	
adressene har personalbase (P75)	 og på en annen av adressene samarbeider BBY og bo	-opp	føl-	
gere 	for å bedre bomiljøet	. I tillegg er det tidvis utfordrende	 bomiljø	 på 	ytterligere 	2 lokasjoner, 	
som til sammen omfatter 	37 boliger.	 	
Litt over halvparten av boligene har 	heis	 og 172 boliger oppgis å være tilpasset rullestolbrukere.	 	
Tabellen under gir en oversikt over hvor mange kommunale boliger som har heis samt boligens 
størrelse målt i antall rom. 	17 pst. av 	boligene	 er 1	-roms, 57 pst. 2	-roms, 17 pst. 3	-roms, 7 pst. 4	-	
roms, 1 pst. har 5	-roms og 3 	boliger	 har 6	-8 rom.	 	
Tabell 	2.1 	Kommunale boliger, inndelt etter antall rom og ev. heis	 	 	
1 rom	 	2 rom	 	3 rom	 	4 rom	 	5 rom	 	6 rom	 	7 rom	 	8 rom	 	Total	 	
Heis	 	67	 	237	 	36	 	7 	1 	 	 	 	348	 	
Ikke 
heis 	 	44	 	131	 	75	 	36	 	6 	1 	1 	1 	295	 	
Total	 	111	 	368	 	111	 	43	 	7 	1 	1 	1 	643*	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Bydel Frogner. *Ikke medregnet boliger med status «i arbeid» eller «utilgjengelig».	 	
Avslag grunnet kapasitetsmangel (avslag	 pri)	 	
Det 	er mangel på store boliger	; Barnefamilier er overrepresentert blant de som får avslag pri	, som 	
vil si avslag grunnet	 kapasitetsmangel	 gitt til husholdninger som tilfredsstiller vilkårene for å få 	
kommunal bolig	. Det tyder på for få 	store kommunale boliger	 i forhold til behovet	. Det 	er i all 	
hovedsak økonomisk vanskeligstilte som bor i de 55 boligene med 4	-8 rom samt noen flyktninger 	
og personer med helseutfordringer. 	 	
Det er også mangel på 1	-romsboliger. Enslige er også overrepresentert blant de som får avslag 	
pri pga. kapasitetsmang	el. Dagens 1	-romsboliger huser økonomisk vanskeligstilte, personer med 	
psykiske helseutfordringer, flyktning, rusavhengige	 og	 eldre og yngre med helseproblemer.	 	
Listen under gir en kort beskrivelse av adressene med flest boliger	 	
1. Pilestredet 75: 69 boliger,	 hvorav 5 bemannede boliger for utviklingshemmede (PU	) pluss	 1 	
personalbase	, 1	2 botreningshybler	 og	 51 ordinær	e boliger. Terskelfritt, heis, blanding av 	
mange grupper (økonomisk vanskeligstilte, eldre, flyktning, rus	avhengige	, psykiatri). 	De 	be-	
mannede boligene for utviklingshemmede har godt bomiljø. Ellers u	tfordrende bomiljø	 pga. 	
stor blanding av 	beboer	grupper	. Bomiljøet 	holdes «	i sjakk	» pga	. høy tilstedeværelse fra by-	
delens side.	 Adressen huser baser for ulike oppfølgingstjenest	er i bydelen.	 I tillegg jobbes 	
det med å etablere en bomiljøbase i bygget i løpet av høsten 2023	. 	
2. GJM/Gardeveien: 56 eldreboliger, terskelfritt, heis, godt bomiljø, b	omiljøbase i leilighet 407. 	
Base for	 nattjenesten.	 Seniorsenter i 1 etg. Fellesstue i 1. etg.	 Stort ve	dlikeholdsetterslep	. 	
Brann	- og redningsetaten anbefaler at antall beboere med behov for bistand ved evakuering 	
grunnet bruk av rullestol/rullator begrenses til 10	-15 personer	. 	
3. Niels Juels gate 17: 	49 	eldreboliger, terskelfritt	, heis, aktivitetsarena for	 eldre med demens	.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	15	 	
 
4. Frognerveien 54: 43 boliger, heis, blandet beboergruppe (r	us, psykisk helse, enslige, flykt-	
ninger	). G	odt bomiljø	 (tidligere 	tidvis 	utfordrende)	. Høy tilstedeværelse av bo	-oppfølgere, 	
VHG og boligkonsulenter. 	Bomiljøbase i leilighet 505	 som er	 åpen en dag i uken. 	Dette har 	
svært	 god effekt.	 	
5. Kirkeveien 72: 21 boliger, ikke heis, 10 3	-roms, beboergruppe hovedsakelig økonomisk vans-	
keligstilt, men også 	personer med 	helseproblemer, flyktning, tidligere flyktning og rus	av-	
hengige	. 	
6. Grønnegata 21: 19 boliger, heis, 2	-roms, beboergruppe 	økonomisk vansk	eligstilte, e	nslige, 	
flyktninger, rus	avhengige	, psykisk helse	. Til tider utfordrende	 bomiljø.	 	
7. Sigurd Syrs gate 1	: 18 boliger, 1	- og 2	-roms, beboergruppe 	økonomisk vanskeligstilte	, rus	av-	
hengige	, personer med 	helse	utfordringer	, flyktning. Til tider utfordren	de bomiljø. 	Vurdert 	
bomiljøbase, men ikke egne	de	 lokaler	. 	
8. Underhaugsveien	 5A	-C: til sammen	 25 psykiatri	-boliger (	18+6+3	, hvorav 	2 benyttes til annet	 	
enn bolig	). Delvis bemannet og bemanningen har base i P75.	 	
9. Welhavens gate	 11	: 1	3 psykiatri	-boliger	 og 2 bas	er. Heldøgns bemanning.	 	
10.	 Observatoriegata 3: 15 boliger, ikke heis, 3 4	-roms og 5 3	-roms, beboergruppe 	økonomisk 	
vanskeligstilte	, flyktning, rus	avhengige	, psykiatri. Utfordrende bomiljø.	 	
2.1.1	 	Bo-oppfølging	 	
Redusert boevne er et tilleggsproblem 	blant enkelte boligsøkere. 	Bo	-oppfølging innebærer 	indi-	
viduell oppfø	lging for å gjøre den enkelte mest mulig i stand til å ta ansvar for 	sitt boforhold. I 	
tillegg til å 	støtte den enkelte beboer, 	vil bo	-oppfølging i ut	fordrende bomiljøer kunne bidra til å 	
redusere sannsynligheten for utkastelser	 eller uønskede hendelser, og gjennom dette bidra til 	at 	
kommunen 	får	 et godt rykte i det private leiemarkedet 	samt	 der kommunale leiligheter inngår 	
som en del av et bomiljø. 	 	
Bo	-oppfølging er	 et midlertidig tilbud til	 personer som har utfordringer knyttet til rus eller psy-	
kiske lidelser, eller som av ulike 	årsaker har behov for oppfølging for å bo i egen bolig. I 	Bydel 	
Frogner fikk 85 personer/husstander vedtak om bolig med oppfø	lging ila 2022. 48 av disse leide 	
kommunal bolig på vedtakstidspunktet, 17 leide privat, 8 eide og 12 var uten bolig. Blant de 73 
som leide eller eide bolig, hadde 60 egnet bolig. Av de som fikk vedtak om bo	-oppfølging i 2022 	
har vi informasjon om hovedp	roblematikk for 67 av de 	85 personene/husstandene: 24 rus, 18 	
psykiatri, 14 rus og psykiatri, 2 fysisk funksjonshemmet, 4 annet somatisk helseproblem og 5 an-
net som medfører behov for oppfølging i bolig. 	 	
Bydelen har 6 bo	-oppfølger	e som til sammen følger opp	 over 100 personer/husstander. 	 	
Tiltaket oppleves som velfungerende mens oppfølgingen pågår. I samtaler med bydelen har det 
blitt drøftet om bo	-oppfølging burde benyttes i større grad og ev. med lengre varighet ved behov. 	
Det vises til at 	bomiljøet i enkelte 	kommunale gårder eller områder med kommunale boliger er 	
utfordrende. 	Gjennom bo	-oppfølging kan det tilrettelegges for 	bedre integrering i beb	oermassen 	
og 	i nabolaget 	for øvrig	.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	16	 	
 	
2.2	 	Beboerne i 	bydelens 	kommunale boliger	 	
Kommunal bolig er et tilbud til personer som trenger spesiell tilpasning på grunn av alder, beve-
gelses	- eller utviklingshemming eller ikke klarer å skaffe seg en egnet bolig selv el	ler med annen 	
offentlig hjelp. Det er (i utgangspunktet) et midlertidig tilbud. Vanlig leietid er 3	-5 år. 	 	
Figur 	2.2 	Husholdninger i kommunale boliger inndelt 	i målgruppe/	vedtaksgrunn	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse,	 basert på 	data fra	 GOBO	 februar 2023	 og Bydel Frogner	 	
Blant de 640 husholdningene med kommunal bolig i Bydel Frogner i dag (feb.2023), er en tredel 
tildelt bolig fordi de er økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Videre er 19 pst. eldre med 
helseutfordringer, 13 pst. er flyktninger, 13 pst. har psykiske helseutfordringer, 12 pst. er 
andre/yngre med helseutfordringer, 5 pst. er rusavhengige, 1 pst. er rusavhengige med psykiske 
helseutfordringer og 3 pst. er utviklingshemmede.	 	
Botid i kommunal 	bolig	 – en 	langvarig boløsning for en betydelig andel	 	
Hvis man tar utgangspunkt i dagens beboere, så har de i gjennomsnitt bodd i sin kommunale bolig 
i 5,6 år. Økonomisk vanskeligstilte har høyest gjennomsnittlig botid på 7,6 år, etterfulgt av 	utvik-	
lingshemmede med 6,6 år, eldre og andre med helseutfordringer har i snitt 6 år, personer med 
psykiske helseutfordringer har i snitt 4 år, rusavhengige 3,4 år og flyktninger 2,6 år (gjennomsnitt-
lig botid for flyktningene som bor i kommunal bolig er p.t	. unormalt lav fordi det kom mange 	
flyktninger i 2022).	 	
Til tross for at 	kommunal bolig i utgangspunktet skal være et midlertidig tilbud, 	har c	a. 35 pst. av 	
dagens husholdninger i kommunal bolig i Bydel Frogner bodd i den kommunale boligen i over 5 
år. 	Som	 tabellen under viser	 har	 ca. 150 husholdninger 	bodd 	i kommunal bolig siden før 	2015	, 	
hovedsakelig økonomisk vanskeligstilte	 og eldre, men også	 yngre med 	fysiske og psykiske 	helse-	
problemer	, flyktninger og utviklingshemmede	. Eldre og 	psykisk utviklingshemme	de	 bo	r i praksis 	i 	
boligen «livet ut» eller til 	det ev. 	blir behov	 for institusjon	/sykehjem	. 	
For en betydelig andel er like fullt kommunal bolig en midlertid løsning	; nesten halvparten av 	
dagens 	husholdninger med kommunal bolig	 (feb.2023) 	har 	bodd i 	den 	kommunal	e bolig	en	 i under 	
3 år og 23 pst. flyttet inn ila. 2022	-feb.2023. 	 	
Økonomisk 	
vanskeligstilt	; 33%	
Annet: Ungbo, 
barnevernet	; 1%	
Flyktning	; 12%	Eldre/helse	; 19%	
Helse, ekskl. eldre	; 	
12%	
Rus/psykiatri	; 1%	
Psykiatri	; 13%
Rus	; 5%	Utviklingshemmede	; 3%

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	17	 	
 
Tabell 	2.2 	Husholdning	enes startdato 	for leiekontrakt	en 	på	 den 	kommunal	e bolig	en	 	
Målgruppe	 	 	Før 
2005	 	
2005	-	
2015	 	
2016	-	
2017	 	
2018	-	
2019	 	
2020	-	
2021	 	
2022	-	
feb.	23	 	
Total	 	
(antall)	 	
Total 
(pst.)	 	
Økonomisk 
vanskeligstilt	e 	
 	18	 	54	 	45	 	32	 	48	 	16	 	213	 	33 %	 	
Eldre/helse	 	 	4 	36	 	13	 	16	 	30	 	20	 	119	 	19 %	 	
Helse, ekskl. 
eldre	 	
 	5 	15	 	11	 	13	 	19	 	16	 	79	 	12 %	 	
Flyktning	er 	 	0 	4 	11	 	6 	11	 	47	 	79	 	12 %	 	
Psykiatri	 	 	2 	6 	7 	8 	37	 	23	 	83	 	13 %	 	
Rus	 	 	1 	1 	4 	8 	6 	14	 	34	 	5 %	 	
Rus/psykiatri	 	 	0 	0 	0 	1 	1 	5 	7 	1 %	 	
Utviklingshem-
mede	 	
 	2 	3 	2 	0 	7 	4 	18	 	3 %	 	
Total (antall)	 	 	32	 	119	 	93	 	84	 	159	 	145	 	640	1 	100 %	 	
Total (p	st.) 	 	5 %	 	19 %	 	15 %	 	13 %	 	25 %	 	23 %	 	100 %	 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	, basert på data fra GOBO 	februar 2023	 og Bydel Frogner	 	
Av de 213 økonomisk vanskeligstilte med kommunal bolig, har 30 pst. bodd i 	den 	kommunal	e 	
bolig	en	 i 0	-3 år, 15 pst. 4	-5 år, mens 55 pst. har bodd 	der i	 over 5 år	 og	 8 pst	. har bodd i den 	
kommunale boligen i over 18 år, siden før 2015.	 	
Av de 1	19 eldre 	med helseutfordringer med kommunal bolig, har 4	2 pst. bodd i 	den 	kommunal	e 	
bolig	en	 i 0	-3 år	, mens	 45 pst. 	har bodd der 	over 5 år	 og 3 pst. har bodd i den kommunale boligen 	
i ov	er 18 år.	 Andre	 med helseutfordringer med kommunal bolig	 (79 husholdninger	) har 	likende	 	
tendens	, hhv. 	44 pst. 0	-3 år, 	39 pst. over 5 år og 6 pst. 	over 18 år	. 	
61 pst. av utviklingshemmede har bodd i den kommunale boligen i 0	-3 år, 39 pst. over 5 år og 11 	
pst.	 (2 personer)	 har bodd i den kommunale boligen i over 18 år. 	 	
73 pst. av flyktningene har bodd i den kommunale boligen i 0	-3 år og 19 pst. 	har bodd der i 	over 	
5 år.	 	
72 pst. av personene med psykiske helseutfordringer har bodd i 	den 	kommunal	e bolig	en	 i 0-3 år 	
og 19 pst. 	har bodd der i 	over 5 år.	 	
59 pst. av rus	avhengige	 har bodd i 	den 	kommunal	e bolig	en	 i 0	-3 år og 18 pst. 	har bodd der i 	over 	
5 år.	 	
Tilstrøm	ming	 inn i kommunal bolig de siste årene	 	
Blant de 6	40	 husholdningene som bor i kommunal bolig i dag, flyttet 145 inn 	i den aktuelle boligen 	
i løpet av	 2022	-feb.2023. Blant de som flyttet inn ila. 2022	-feb.2023 var 32 pst. flyktninger, 16 	
pst. 	personer 	med psykiske helseutfordringer, 14 pst. eldre, 11 pst. 	yn	gre	 med helseutfordringer, 	
11 pst. økonomisk vanskeligstilte, 10 pst. rus	avhengige	, 3 pst. rus	avhengige med 	psyk	iske helse-	
utfordringer	 og	 3 pst. utviklingshemmede.	 	
 	
1 Av disse 640 er 7 Ungbo	-boliger og 1 	leies ut til barnevernet

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	18	 	
 
Fra 	Bydelens KOSTRA	-rapportering	 fremgår det at 97 husstander fikk tildelt kommunal bolig i	 lø-	
pet av	 2022, kun medregnet nyinnflyttede til kommunal bolig, ikke bytter eller forlengelser. 	Det 	
er o	ver 30 flere enn gjennomsnittet de foregående fire årene, bl.a. fordi porteføljen ble økt pga. 	
flyktninger fra Ukraina. 39 husholdninger flyktninger ble 	tildelt bolig ila 2022, mot 5 i snitt per år 	
ila 2018	-21. I gjennomsnitt er det de siste 5 årene (2018	-22) årlig tildelt bolig til hhv. 23 	hushold-	
ninger	 med behov f	or tilrettelagt bolig, 12 med 	psykiske helseutfordringer	, 6 rus	avhengige	, 2 	rus-	
avhengige med	 psykiske helseutfordringer 	og 10 	husholdninger grunnet 	annet	, herunder øk	ono-	
misk 	vanskeligstilte.	 	
Omstillingene på rus	feltet 	har gitt flere 	som 	ska	l bosettes i egen bolig	. Dette	 bidrar	 i mange tilfel-	
ler til 	økt 	problematikk 	i de kommunale 	bygårdene	, o	g utfordrende bomiljøer.	 	
Ut	flytting	 fra kommunal bolig	 	
Av de 64	0 husholdningene med kommunal bolig p.t. (feb.2023), har 115 kontraktutløp i 2023 (18 	
pst.), 143 i 2024 (22 pst.), 216 i 2025 (34 pst	.), 128 mellom 2026	-50 	(20 pst.) 	og 	38 har	 uspe	sifisert 	
kontraktsutløpsdato	. Dersom vi antar at alle med vedtaksgrunn knyttet til helseutfordringer (både 	
eldre og andre), HC og PU vil forbli i boligen, reduseres andelen med kontraktutløp til hhv. 15 pst. 
i 2023 og 2024 og 24 pst. i 2025. Fremdeles må v	i anta at en god del av disse vil få fornyet kontrakt, 	
da over halvp	arten av de økonomisk vanskeligstilte og ca	. 20 pst. av personene med psykiske 	
helseutfordringer har bodd i kommunal bolig i mer enn 5 år.	 	
Ifølge KOSTRA	-rapportene har i gjennomsnitt ca	. 70 husholdninger årlig flyttet ut fra kommunal 	
bolig ila. 2018	-2022, 	dvs.	 12 pst. av husholdningene. 	Videre har i snitt c	a. 130 husholdninger årlig 	
fått vedtak om videreføring/fornying og/eller boligbytting ila. 2018	-2022, 	dvs.	 25 pst.	 av hushold-	
ningene.	 	
Dersom vi tar utgangspunkt i at 12 pst. av husholdningene også fremover vil flytte ut fra kommu-
nal bolig, utgjør det ca	. 75 husholdninger årlig, gitt dagens antall kommunale boliger.	 	
2.3	 	Boligbehovskartleggingen indikerer et betydelig udekket behov	 	
Ved 	utgangen	 av 	2022 	ble det gjennomført en boligbehovskartlegging i bydelen	. Totalt ble det 	
registrert at 	ca. 	300 	husholdninger har behov for bistand til boligframskaffelse, hvorav 250 har 	
behov for 	kommunal bolig.	 Noen av disse bor allerede i kommunal bolig, men har behov 	for en 	
annen og/eller mer tilrettelagt kommunal bolig. Netto 	indikerer kartleggingen 	et udekket behov 	
for kommunal bolig på	 ca. 190 	boliger	. Dette antas å være et konservativt anslag, som blant an	net 	
undervurderer antallet eldre	 i uegnet	 bolig.	 Sett opp mot antallet som bor i kommunal bolig i dag, 	
640 husholdninger, er et udekket behov på ca. 190 boliger en betydelig størrelse og utgjør 30 pst. 
av dagens kapasitet.	 	
I antall 	er det	 størst etterspør	sel etter ordinære	 2-roms	leieligheter	. I forhold til 	antall 	kommunale 	
boliger i bydelens portefølje	 indikerer boligbehovskartleggingen 	imidlertid 	høyest	 press på	 hhv. 	
samlokaliserte boliger med 	base/bemanning,	 1-roms	leiligheter og 	de største boligene, med 	5 rom 	
eller flere. 	Som tabellen under viser har b	ydelen i dag 69 samlokaliserte boliger med bemanning	 	
og 	boligbehovskartleggingen 	indikerer	 et ytterligere behov på	 55 personer	/husholdninger	, som 	
utgjør 80 pst. av dagens 	kapa	sitet.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	19	 	
 
Over 30 	personer har behov for 	samlokalisert bolig med base rettet mot 	personer med ruspro-	
blemer	 og rus	- og psykiske helseproblemer	. I dag har bydelen ikke et spesifikt botilbud 	for denne 	
gruppen i sin portefølje av kommunale boliger, men 	det er enkelte med rus	pro	blemer 	i de be-	
mannede boligene rettet mot personer med psykiske helseutfor	dringer.	 	
Tabell 	2.3 	Udekket b	oligbehov 	i forhold til	 dagens 	kommunale 	boliger	 	
Type bolig	 	Udekket 
behov 	 	
Antall kommunale 
boliger	 	
Regi	strert behov i 	
pst. av antall boliger	 	
Leie kommunal bolig	 (netto	, dvs. frat-	
rukket 	de som allerede 	bor i en	 kom-	
munal bolig	) 	
188	 	643	 	29 pst.	 	
Leie	 kommunal bolig	 (brutto)	 	254	 	643	 	40 pst.	 	
1-roms	 	89	 	111	 	80 pst.	 	
2-roms	 	127	 	368	 	35 pst.	 	
3-roms	 	20	 	111	 	18 	pst.	 	
4-roms	 	13	 	43	 	30 pst.	 	
5-8-roms	 	5 	10	 	50 pst.	 	
Samlokalisert bolig med base	 	55	 	69	 	80 pst.	 	
utviklingshemming (PU)	 	5 	20	 	25 pst.	 	
fysisk funksjonsnedsettelse	 	9 	 	 	
psykiske helseproblemer	 	6 	49	 	 	
rusproblemer	 	10	 	 	 	
rus	- og psykiske 	helseproblemer	 	22	 	 	 	
annet/ikke oppgitt	 	3 	 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	boligbehovskartlegging	en 2022, 	data fra GOBO februar 2023 og Bydel Frogner	 	
Bydelen har per i dag 10 boliger med 5	-8 rom. Ifølge boligbehovskartleggingen har ytterligere 5 	
husholdninger behov for en 5	-romsbolig	, som utgjør 50 pst. av dagens kapasitet.	 Det udekkede 	
behovet for 	2-roms	-, 3	-roms	- og 4	-romsleiligheter er på hhv. 35 pst., 18 pst. og 30 pst. av dagens 	
kapasitet, jf. tabellen over.	 	
En annen kilde til 	informasjon om 	omfanget av udekket boligbehov er 	antall	et avslag pri	, som vil 	
si avslag grunnet kapasitetsmangel 	gitt 	til husholdninger som tilfredsstiller vilkårene for å få kom-	
munal bolig	. Antall avslag pri	 har økt fra 35 avslag i 2021 til 63 avslag i 2022. 	Det er hove	dsakelig 	
enslige og store barnefamilier som 	får slike avslag	. Når Odins gate 4	 med 	8 store leiligheter kom-	
mer inn i porteføljen av kommunale boliger	 fra sommeren 2023	, vil det 	alt annet likt	 bidra til å 	
redusere	 antall	 bar	nefamilier	 som 	får avslag pri.	 	
Ro	tasjonen på beboerne i de kommunale boligene har stor betydning for kapasiteten; Jo kortere 	
husholdningene bor i kommunal bolig, dess flere husholdninger får tilbud om å bo i kommunal 
bolig ut ifra en gitt portefølje med kommunale boliger. Som tidligere be	skrevet har over halvpar-	
ten av de økonomisk vanskeligstilte bodd i den kommunale boligen i over 5 år, mens kun 18	-19 	
pst. av personer med rusproblemer eller psykiske helseproblemer har botid på over 5 år. 	Det 	
tilsier at det krever en større økning i anta	llet kommunale boliger	 for å få 	redusere 	det udekkede 	
behovet blant økonomiske vanskeligstilte enn 	blant personer med rusproblemer	 eller psykiske 	
helseproblemer	.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	20	 	
 
I tillegg til b	oligbehovet	 som	 fremgår 	av 	kartleggingen	, er det 	behov for	: 	
• 	avlastningsplasser	 for 	personer med 	utviklingshemming	, både med og uten døgn	. Bydelen 	
har ingen 	avlastningsplasser	 i egen regi	 og kjøper 	tjenester fra 	private leverandører	, men 	
rammeavtalen er full	, så bydelen følgelig 	må benytte dyre og tidkrevende enkelta	nskaffel-	
ser	. 	
• 	korttids	leiligheter	 for 	personer	 med lavt bistandsbehov	, som har uløste praktiske boligbe-	
hov. 	Hensikten er 	å avlaste plasser på 	helsehus som belegges med brukere so	m kunne klare 	
seg fint med en korttidsleilighet, med lav bemanningsfaktor	 (noe hjemmetjenester, samt 	
mulighet til å tilkalle hjelp)	. Det kan 	for eksempel	 være personer 	som kommer fra utlandet 	
uten å eie noe	 eller	 personer s	om 	har	 bodd hos venner	 (herunder a	lkohol	misbrukere)	, samt	 	
midlertidige 	behov utløst 	eksempelvis 	av at	 borettslag renoverer ba	d så de ikke kan bo 	
hjemme. 	Bydelen har 	per nå 	et «hull» 	i sin boligportefølje	 for å 	kostnadseffektivt 	håndtere 	
slike	 personer som 	ikke	 trenger 	helsehus på 	bakgrunn av medisinske årsaker	, men 	som 	like-	
vel får plass på helsehus 	pga. 	uløste praktiske boligbehov	. 	
• 	korttidstilbud for personer med rusavhengig	het	. Bydelen oppgir 	at 	over 100	 personer 	fikk	 	
midlertidig døgnovernatting i 2022	. 	
• 	å hjelpe eldre til å boli	gtilpasse seg	. Bydelen forteller om eldre som bor i uegnet bolig, har 	
formue, men ikke selv klarer å skaffe ny egnet bolig, og da enten blir svært 	lite mobil	 i sin 	
uegnede bolig eller tildeles kommunal bolig.	 	
• 	bolig	alte	rnativer	 for utrygge eldre	. Bydelen beskriver også en utfordring med 	at 	det av og til 	
er eldre som bor i uegnet bolig 	og	 føler seg utrygge 	som	 får plass på sykehjem	, selv om en 	
samlokalisert bolig for eldre 	ville vært	 bedre for 	den eldre og mer kostnadseffektivt for by-	
delen.	 	
2.4	 	Økonomi	 og forvaltning	 	
Boligbygg 	(BBY) 	forvalter de fleste kommunale boligene og 	mottar leieinntekter og bærer kostna-	
den	e knyttet til	 disse	 boligene. 	Bydel Frogner 	betaler 	husleie på	 ev. ledige	 bolige	r som 	forvaltes 	
av Boligbygg	 (tomgangsleie var 	ca. 	0,5 mill. kro	ner i 2022)	. For boligene bydelen selv forvalter 	
mottar bydelen leieinntektene og bærer kostnadene	 (husleie, vedlikehold mv.)	. Videre 	har byde-	
len personalkostnader 	knyttet til 	samlokaliserte b	oliger med bemanning	. I tillegg betaler 	personer 	
som bor	 i samlokaliserte bolig	er med bemannet personalbase og fellesarealer en subsidiert leie	. 	
Bydel Frogner 	forvalter	 selv boligene på 6 adresser, med til sammen 182 boliger. En av disse ad-	
ressene eies av Boligbygg (P75), to eies av Oslobygg, mens de siste tre 	eies av hhv. Gustav Jensen 	
Minde Stiftelsen, Maya Eiendom og Santo Eiendom. Øvrige boliger eies og forvaltes av Boligbygg 
(BBY). 	 	
I 2022 	kostet eiendomsforvaltningen i bydelens eget regi 	hhv. 	netto 	0,2 mill. kroner og 	brutto 	
26,4 mill. kroner	, ikke hensynt	att 	lønn til ansatte som jobber med forvaltningen.	 Årlig husleiekost-	
nader er til sammen 13 mill. kroner. De resterende 13 mill. kronene er først og fremst vedlike-
holdskostnader, men også 	utgifter til renhold og flyttevask, veggdyrsaneringer og 	strømkostnad	er 	
for alle fellesarealer, personalbaser, samt alle boligene i GJM/Gardeveien 21	 (fordi det er svært 	
krevende å etablere egen strø	mmåler per bolig)	. Ca	. 2 mill	. kroner	 av driftskostnadene 	knytter 	
seg til 	drift av andre enheters arbeidssted	 (renhold	, strøm og	 ev. 	husleie til BBY)	, eksempelvis 	
kontorlokaler for Psykisk helse og avhengighet i P75.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	21	 	
 
Tabellen under gir en oversikt over 	husleie	kostnadene	 knyttet til de seks	 adressene	 bydelen selv 	
forvalter samt antall boliger	 og baser pr adresse	, gjennomsnit	tlig husleiekostnad pr bolig	 pr må-	
ned	 og 	eventuelle	 kommentar	er om 	boligens standard	 mv.	 Gjennomsnittlige	 husleiekostnade	r pr 	
bolig er her beregnet ved å	 fordele 	kostnadene 	likt på alle boligene 	og	 basene	, med unntak av 	
bomiljøbaser og	 personalbase for bem	anning	 tilknyttet bygget, da det er rimelig 	å synliggjøre 	
disse kostnadene som en del av kostnade	ne knyttet til	 de 	bebodde boligene	. Husleiekostnadene 	
fordeles derimot på b	aser/kontorer som benyttes av andre tjenester, og ikke 	er en direkte del av 	
tilbudet	 til beboerne på adressen	. 	
Tabell 	2.4 	Husleie	kostnader	 til de 	kommunale bolige	ne	 som 	forvalte	s av bydelen	 	
Adresse	 	Antall boliger	 	Årlig husleie 
i kr	 	
Gj.snitt husleie pr 
bolig	 pr måned	 	
Kommentar	er 	
P75	 	69, hvorav 	1 benyttes 	
som 	personal	base	 	
PU	. 	
+ 3 base	r for	 hhv.	 	
FOT, FACT/RPH og 
bemanning UHV	 	
6 288 000	 	 7 594	 	
(delt på 69	, dvs. 	
ekskl. 3 baser	) 
Ok standard på bygget.	 	
GJM/	 	
Gardeveien 21	 
56, hvorav 	1 benyttes 	
som 	bomiljø	base	. 	
+ fellesområde 1.etg.	 	
+ base for nattjenes-
ten.	 	
0 	 - Høye vedlikeholdskost-
nader	. Ingen husleie, 	
men u	tvidet ansvar for 	
vedlikehold	. Bomilø-	
base åpen 1 dag i uka.	 	
Frognerveien 
54	 	
43, hvorav 1 benyttes 
som 	bomiljø	base	 	
4 048 769	 	 7 846	 (delt på 43	) 	Bomiljøbase åpen 1 
dag i uka med god ef-
fekt.	 	
Oscars gate 44 	 9 boliger	 	1 884 000	 	 17 444 	 Nyrenovert. Anskaffet 
ifm. det kom flykt-
ninger fra Ukraina.	 	
Oscars gate 15	 	1 bolig	 	
+ 3 baser/kontor for 
ulike tjenester o.l.	 	
680 000	 	 14 167	 (delt på 	4, 	
dvs. medregnet 	
basene)	 	
Stort vedlikeholdsetter-
slep.	 	
Ole Fladagers 
gate 4	 	
3 boliger	 	76 800	 	 2 133 	 Tilrettelagt for perso-
ner med behov for hjel-
pemidler, rullestol/rul-
lator.	 	
Total	 	182	, hvorav 3 benyt-	
tes som baser	 	
(+ 8 	baser/fellesom-	
råder	) 	
12	 977 569	 	 5 942 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Bydel Frogner	 	
Tidligere har kommunale boliger i bydelens egen regi vært en inntektskilde for bydelen. Samlede 
husleieinntekter har vært høyere enn bydelens samlede utgifter knyttet til boligene, hovedsakelig 
grunnet avtalen med Stiftelsen Gustav Jensen Minde, 	som eier G	ardeveien 21, om at bydelen ikke 	
betaler husleie. Avtalen innebærer imidlertid at bydelen har et utvidet ansvar for vedlikehold og 
Gardeveien 21 har begynt å ha høye vedlikeholdsutgifter. I nær fremtid vil heisanlegget måtte 
byttes ut, til en kostnad på op	p under 5 mill. kroner for bydelen. Bydelen arbeider for å få bygget 	
overdratt fra stiftelsen til Boligbygg (BBY), som vil innebære at BBY overtar leieinntektene og kost-
nadene.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	22	 	
 
Bydelen arbeider med å redusere utgiftene knyttet til tomgangsleie	 på samlokali	serte boliger	, 	
som i 2022 kostet bydelen 	477	 000 krone	r. Potensielle kandidater for 	bemannet bolig grunnet 	
utfordringer med psykiske lidelser og/eller rusavhengighet 	har blitt vurdert 	ikke å passe inn i de 	
aktuelle bemannede boligene, som har betydd at 	enkelte 	bolige	r er blitt stående tomme	 over tid	, 	
samtidig som flere personer ikke har fått dekket sitt behov for bolig.	 Bekymringen for om 	en 	kan-	
didat passer inn knytter seg blant 	annet til 	om det er tilstrekk	elig bemanning til å håndtere ved-	
kommende	s eventuelle 	utagerende adferd og 	hvordan bomiljøet vil påvirkes.	 Det er 	ellers	 svært 	
lite tomgangsleie på ordinære kommunale boliger	, med unntak av at en god del boliger	 bevisst 	
strategisk 	ble holdt av til 	ukrainsk	e flyktninger 	etter at krigen brøt ut	. 	
2.4.1	 	Kostnade	r ved 	bydelens	 bemann	ede boliger	 	
Bydel Frogner har som nevnt fem samlokaliserte bemannede boliger. 	Årsregnskapene viser n	etto 	
driftsutgifter i 2022	 på	 hhv. 16,92 mill. kroner for Fredriksborgveien, 22,69 mill. kroner for Ma-	
jorstuen boliger, 9,05 mill. kroner for Underhaugsveien og 10,78 mill. kroner for Welhavens gate.	 	
Tabellen under 	gir en oversikt over 	gjennomsnittskostnad	 per beboer	 i disse boligene.	 Vi har 	da 	
benyttet oppgitte budsjett	beløp 	fra tjenestene	 for hver av de fem boligene	, som avviker noe fra 	
regnskapstallene	. Bydelens kostnader 	knyttet 	til fellesareale	r og baser,	 i form av	 husleie, strøm 	
og renhold	, er i tillegg	 inkludert. 	Snittprisen kan	 variere over tid, avhengig av beboernes omsorgs-	
nivå. 	Nye	 beboer	e kan påvirke kostnaden også på de andre	 beboerne	, avhengig av hvilket 	
bistandsbehov vedkommende har	 og hvo	rdan	 totalbemanningen må tilpasses	. 	
Tabell 	2.5 	Kostnader	 knyttet til	 bydelens bemannede boliger	, inkl	. fellesareal	er og base	r 	
Adresse	 	Type bolig	 	Antall boliger	 	Budsjett 	totalt	2 	Snitt pr 	beboer	3 	
Fredriksborg-
veien	 	
PU	 	
Døgnbemanning	 	
8 	17,	9 mill.	 	2,5	5 mill.	 	
Majorstuen bo-
liger, avdeling 
Pilestredet 75	 	
PU	 	
Døgnbemanning	 	
5 	13,	5 mill.	 	2,70	 mill.	 	
Majorstuen bo-
liger, avdeling 
Rosenborggata	 	
PU	 	
Delvis bemanning	 	
7 	3,5 mill.	 	0,5	8 mill. 	 	
Underhaugs-
veien	 	
Psykiatri 	 	
Delvis bemanning	 	
25	 	9,1 mill.	 	0,3	6 mill.	 	
Welhavens	 gate	 	Psykiatri	 	
Døgnbemanning	 	
13 	 	11,	3 mill.	 	0,8	7 mill. 	 	
Pilestredet 75, 
2. etg.	 	
Botreningshybler	 	
FOT	-team	4 	
12 	2,3 mill.	 	0,20 mill.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Bydel Frogner	. 	
 	
2 For boligene for personer med utviklingshemming er totalbudsjettet for tjenestestedene fordelt mellom de to avde-
lingene til Majorstuen boliger ut ifra hver beboers prosentandel av personalet	. Kostnadene knyttet til de 	ledig	e 	
leilighet	ene i 	Fredriksborgvei	en og Rosenborggata	 er ikke inkludert.	 	
3 Snitt per beboer er	 totalbudsjett delt på antall boliger/beboere. F	or t	re av lokasjonene	 (hhv. 	Fredriksborgveien	, Ro-	
senborggata	 og P75 2.etg.	) er snittet 	beregnet 	ved å dele totalbudsjettet på 	antall boliger fratruk	ket en,	 da bud-	
sjett	beløpene	 er tilpasset det faktum at 	en bolig stod ledig.	 	
4 Beboerne i botreningshyblene mottar 8 pst. av 	FOTs totale vedtakstimer, 	som utgjør 1 mill. kroner av budsjettet. I 	
tillegg kommer	 1,35 mill. kroner i	 utgifter til 	fellesarealer (	husleie, strøm, renhold)

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	23	 	
 	
2.5	 	Eksterne kjøp	 av i	nstitusjon	s- og 	tiltaksplasser	 	
Listen under gir en overordnet oversikt over 	bydelen	s eksterne kjøp av institusjonsplasser	. 	
• 	Sykehjem	 	
– 	Kostnad: 	institusjonsplasser for 425 mill. kroner i 2022, hovedsakelig fra Sykehjemseta-	
ten. Brutto årskostnaden for en ordinær langtidsplass er 0,977 mill. kroner. 	 	
– 	Antall plasser: 	427 plasser, hvora	v 33 korttidsplasser. 	Langtidsplasser består hovedsake-	
lig av: 	somatiske 	(284	 stk)	, skjermede 	demensplasser 	(76	 stk)	, forsterket psykiatri/skjer-	
met 	(13	 stk)	 	
• 	Personer med 	psykisk 	utviklingshemming (	PU	) 	
– 	Botilbud	: 17 	personer	, totalkost	nad	 53 mill. 	kroner 	(snitt 3,1 mill	. kroner	) 	
– 	Avlastningsplasser	: 15 personer	 med varierende omfang avlastning	, totalkostnad 12 	
mill. kroner.	 	
• 	Personer med psykisk helseutfordringer 	eller rus	avhengighet	 	
– 	Eksterne kjøp (privat leverandør)	 	
– 	Psyk	iatri	: 28 stk, 	totalkost	nad	 64,5 mill. 	kroner 	(snitt 2,3 mill	. kroner	) 	
– 	Rus: 4 stk, totalkost	nad	 1,3 mill. 	kroner 	(snitt 0,3 mill	. kroner	) 	
– 	Rusplasser velferdsetaten: 	51 	personer	 pr 31.12.22 og 	110 	personer ila 2022	, totalt 21,4 	
mill. 	kroner 	(snitt 0,2 mill	. kroner. Døgnko	stnad 1048 kroner = helårskostnad 0,38 mill. 	
kroner	) 	
2.5.1	 	Sammenlikning av egenregi og kjøpsplasse	r: 	Kostnad av botilbud og tje-	
nester til personer med utviklingshemming	 	
På kartleggingstidspunktet (feb.23) er det 35 innbyggere med utviklingshemming som bor i bol	ig 	
med fast tilknyttet personell, 17 av dem har botilbud fra privat leverandør (	kjøpsplass	er) mens de 	
resterende 18 har botilbud i bydelens egen regi. Totalkostnaden for bolig og tjenester er i gjen-
nomsnitt 3,13 mill. kroner per person for utviklingshemmed	e med 	kjøpsplass	er og 2,35 mill. kro-	
ner for de med botilbud i bydelens egen regi. 	 	
Kostnaden av botilbudet og tjenester for personer med utviklingshemming henger sammen med 
beboerens omsorgsnivå og varierer fra 0,5 mill. kroner for flere av beboerne i Rose	nborggata til 	
over 4 mill. kroner for hhv. 6 beboere i Fagerborgveien og P75 (egen regi) og 3 på kjøpsplass. 	 	
I Rosenborggata er det 1:6 oppfølgning, dvs. 1 ansatt på 6 beboere. Gjennomsnittlig oppfølging 
på hhv. omsorgsnivå 1 er 1:2	-1:4 oppfølging, omsorg	snivå 2 er 1:1 oppfølging og omsorgsnivå 3 	
er 2:1 oppfølging, dvs. 2 ansatte per beboer. 	 	
Tabellene under viser hvordan bydelens gjennomsnittlige kostnader for bolig og tjenester til ut-
viklingshemmede varierer med typen botilbud (	kjøpsplass	 eller egen regi	) og brukerens omsorgs-	
behov 	(Tabell 	2.6) eller funksjonsnivå, målt IPLOS score (	Tabell 	2.7). 	
Det ser ikke ut til å være en systematisk forskjell mellom kostnadene for 	kjøpsplass	er og botilbud 	
i bydelens egen regi, når man tar hensyn til brukerens omsorgsnivå eller funksjonsnivå (I	PLOS 	
score). Gjennomsnittskostnaden for omsorgsnivå 1 er hhv. 1,7 mill. kroner for beboerne i byde-
lens egen regi og 1,8 mill. kroner for kjøpsplassene (egenregi lavest), mens for omsorgsnivå 2 er

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	24	 	
 
gjennomsnittskostnaden 4 mill. kroner i egen regi og 3,2 mil	l. for kjøpsplassene (kjøpsplass lavest). 	
En sammenlikning av gjennomsnittlig IPLOS score kan indikere at hjelpebehovet er noe høyere 
blant kjøpsplassene enn egenregi for omsorgsnivå 1 og omvendt for omsorgsnivå 2, som altså 
samsvarer med hvor snittkostnad	en er høyest. 	 	
Tabell 	2.6 	Gjennomsnittskostnader for bolig og tjenester, inndelt etter omsorgsnivå	 	
Beskrivelse	 	Total	 	Omsorgsnivå 1	 	Omsorgsnivå 2	 	Omsorgsnivå 3	 	
Antall egen regi	 	18*	 	3 	8 	0 	
Antall 	kjøpsplasser	 	17	 	2 	13	 	2 	
Snittpris egenregi (mill.kr)	 	2,35 	 	1,72	 	4,01	 	- 	
Snittpris 	kjøpsplass	er (mill.kr)	 	3,13	 	1,80	 	3,23	 	5,37	 	
Snitt IPLOS score egen regi	 	3,2	 	2,6	 	4,0	 	- 	
Snitt IPLOS score kjøpsplass	 	3,7	 	3,0	 	3,8	 	3,8	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Bydel 	Frogner. *Beboerne i Rosenborggata (6 stk) er kun inkl. i total, ikke omsorgsnivå 1.	 	
En sammenlikning av kostnader egen regi og kjøpsplasser basert på funksjonsnivå (IPLOS score) 
gir samme bilde. Som man kan lese 	av tabellen under	, øker gjennomsnittskostna	den fra 0,5 mill. 	
kroner for personene med IPLOS score under 2, til ca. 4 mill. kroner per person for de med IPLOS 
score på mellom 4 og 5. 	Kjøpsplass	ene er i snitt dyrere enn botilbud i egen regi, totalt, samt blant 	
personene med IPLOS score mellom 2	-3 og 	mellom 3	-4, men ikke blant de med høyest IPLOS 	
score, mellom 4	-5. For sistnevnte grup	pe	r er snittkostnaden ca. 300	 000 kroner lavere for 	kjøps-	
plass	ene enn tilbudet i egen regi, og dette samtidig som gjennomsnittlig IPLOS score innad i grup-	
pen er så vidt hø	yere blant de med 	kjøpsplass	 (4,4 mot 4,3).	 	
Tabell 	2.7 	Gjennomsnittskostnader for bolig og tjenester, inndelt etter funksjonsnivå	 	
Beskrivelse	 	IPLOS score 	
1-2 	
IPLOS score 	
2-3 	
IPLOS score 	
3-4 	
IPLOS score 	
4-5 	
Antall egen regi	 	2 	6 	5 	5 	
Antall kjøpsplasser	 	0 	3 	8 	6 	
Snittpris egenregi (mill.kr)	 	 0,52 	 	 1,16 	 	 2,77 	 	 4,09 	 	
Snittpris 	kjøpsplass	er (mill.kr)	 	 - 	 2,11 	 	 3,42 	 	 3,76 	 	
Snitt IPLOS score egen regi	 	1,7 	 	2,6	 	3,5	 	4,3	 	
Snitt IPLOS score 	kjøpsplass	 	- 	2,9	 	3,4	 	4,4	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og Bydel Frogner	 	
Utover kostnadene 	som fremkommer over knyttet til bolig og tjenester, 	kommer	 kostnader til 	
saksbehandler	 og kontraktsforvalter	. Det er mer krevende å følge opp kjøpsplassene	 enn egenregi	, 	
anslagsvis 	en merkostnad på 2	-3 årsverk 	til sammen for alle kjøpsplassene (	både bolig og avlast-	
ningsplasser	, totalt 22 personer	). Videre 	gir tilbud i egen regi bydelen	 mer fleksibilitet til å tilpasse 	
bemanningen etter behov, som 	brukt riktig vil være	 kostnadseffektivt.	 	
Andre 	forskjeller som kan nevnes mellom kjøpsplasser og egenregi	 er bl.a. at 	boligene i egen regi 	
er i bydelen, mens 	kjøpsplassene 	er lokalisert utenfor 	bydelen	/byen	, som 	kun unntaksvis regnes 	
som 	fordelaktig	 for 	brukeren og familien	. Videre 	oppgis det som enklere å følge utviklingen til 	
brukeren når boligen er i egen regi. 	At 	bydelen	 er tettere på faglig i tilbud i egen regi oppleves 	
som en viktig faktor 	for å jobbe forebyggende opp mot barn og foreldres behov. Mange av barna 	
kan ha utfordrende atferd, og 	forebygging kan redusere tvang, lavere behov for bemanning	 mv	.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	25	 	
 	
3	 	N	ullalternativ	et 2030	 	
I dette kapittelet 	presenteres anslått boligbehov i 2030, fremskrev	et 	basert på demografisk ut-	
viklin	g. Dette er etterspørselssiden i 	nullalternativet	. Når det gjelder 	tilbudssiden legger vi til 	
grunn	 at 	dagens 	antall	 kommunale boliger	, pluss	 de allerede planlagte 	boligene	 videreføres	. Vi 	
skisserer	 kostnadsanslag for 	kjøpsplass	ene som inngår i 	nullalternativet	. 	
Nullalternativet er en framskrivning 	av boligbehovet 	gitt dagens 	praksis	 og behov	 der dagens til-	
bud	, inkludert planlagte	 nye boliger videreføres. 	Framskrivningene	 viser konsekvense	ne 	den de-	
mografiske utviklingen og	 samfunnsutviklingen kan få for 	bolig	behovet 	bydelen må dekke	. Denne 	
type framskrivninger er 	nødvendig for planleggingsformål, 	men 	må de ikke oppfattes som gitte 	
premisser. Utviklingen kan påvirkes med kunnskapsbasert 	tiltak	. I neste kapittel ser vi konkret på 	
mulige tiltak som 	kan påvirke utvikli	ngen	 og 	som dermed kan få bydel Frogner over i en annen 	
utviklingsbane. 	 	
3.1	 	Boligbehov 2030	 	
Befolkningsframskriving	er for Bydel Frogner tilsier at antall personer 	mellom 20	-66 år vil øke med 	
1 pst. fra 2022	-2030, antall	et mellom 67	-79 år øker med 3 pst.	, mens	 antall	et over 	80 år 	øker med 	
hele 	58 pst. 	fra 2022	-2030.	 Dette indikerer at blant målgru	ppene for kommunal bolig er det 	først 	
og fremst 	«eldre» 	som må forventes å øke 	betydelig fremover	. Som tabellen under viser 	fortset-	
ter og 	forsterkes 	veksten i a	ntall eldre 	enda 	mer 	fra 2030 til 2040	. 	
Tabell 	3.1 	Befolkningsframskriving 	Bydel Frogner	 	
Aldersgruppe	 	2022	 	Anslag 2030	 	Anslag 2040	 	Vekst 2022	-30	 	Vekst 2022	-40	 	
0-39 år	 	 33 706 	 	 32 827 	 	 31 848 	 	-3 %	 	-6 %	 	
40	-49 år	 	 6 732 	 	 6 941 	 	 6 923 	 	3 %	 	3 %	 	
50	-66 år	 	 10 715 	 	 11 584 	 	 12 015 	 	8 %	 	12 %	 	
67	-79 år	 	 5 802 	 	 5 999 	 	 6 948 	 	3 %	 	20 %	 	
80	-89 år	 	 1 772 	 	 2 874 	 	 3 207 	 	62 %	 	81 %	 	
90+ år	 	 421 	 	 496 	 	 940 	 	18 %	 	123 %	 	
Totalt	 	 59 148 	 	 60 721 	 	 61 881 	 	3 %	 	5 %	 	
Kilde:	 	Oslo kommunes befolkningsframskriving 	fra oktober 2022 (	mellomalternativet etter bydel	, år og alder) 	 	
Det er e	tterspørselen etter kommunal bolig blant personer med psykisk utviklingshemming	 som 	
antas å ha størst ve	kst fremover. 	Boligbehovet til denne 	målgruppen er f	ramskrevet ved å 	legge 	
til grunn at 	samtlige	 barn/ungdom med psykisk utviklingshemming i bydelen i dag	 vil ønske en 	
kommunal bolig innen de er 25 år og	 at målgruppen bor i boligen til de er 70 år.	 Inn	- og utflytting 	
antas å 	balansere hverand	re.	 	
Under 	presenteres ansl	ått	 antall med boligbehov	 i 2030	 for	 hver av målgruppene	, hovedsakelig	 	
basert på 	befolkningsframskrivingene for Bydel Frogner	. Boligbehovet er framskrevet ved 	å mul-	
tiplisere antall 	personer med kommunal 	bolig	 i en 	gitt aldersgrupp	e i dag	 med 	befolkningsveksten 	
i aldersgruppen 	fra 2022 til 2030	 (vekstratene	 fra	 tabellen over	). I tillegg er 	dagens 	udekkede 	
bolig	behov indikert av boligbehovskartleggingen	 synliggjort og 	hensyntatt i anslagene for 2030	.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	26	 	
 
Framskrivingene 	oppgis 	som eksakte tall 	gitt av beregningene	, uten avrundin	ger	, men det	 er selv-	
sagt 	betydelig usik	kerhet i 	slike anslag	. 	
Eldre	 (med helseproblemer)	 	
• 	I dag:	 119 	husholdninger bor i kommunal bolig	 	
– 	hhv. 	44 i GJM, 49 i NJG	, 15 i P75	 og resterende 	11 	er 	spredd.	 	
– 	Ca	. 90 pst. 	av boligene har 	en	 form for	 tilstedeværelse/	base	, men hovedsakelig	 er det 	
hjemmetjenesten som bistår 	beboerne	 ut ifra vedtak	, på lik linje med 	øvrige innbyggere	. 	
• 	Boligbehovskartleggingen	: ca. 4	0. Antall e	ldre er ikke oppgitt, men	 antar en 	betydelig	 andel i 	
følgende	 oppgitte	 grupper er eldre	: 	
– 	37	 behov for tilrettelagt bolig grunnet funksjonsnedsettelse	, hvorav 9 	med fysisk funk-	
sjonsnedsettelse 	med 	behov for base	 	
– 	36	 behov for bolig grunnet 	somatiske helseproblemer	 	
• 	Demografisk framskriving	: 	
– 	av dagens beboere: 	+19 eldre, 	hvorav	 90 pst, dvs.	 17 av 19, antas å ha behov for base	. 	
– 	Demografi	-påslag 	for å hensynta udekket behov 	fra 	boligbehovskartleggingen: +6	 eldre	 	
• 	Behov 2030	 = 18	4 eldre/husholdninger	, dvs. 	økning på 6	5 eldre	 / 5	5 pst.	 sammenliknet med 	
antallet som bor i kommunal bolig i dag	, hvorav 	90 pst. antas å 	ha behov for	 en form for	 	
base	/tilstedeværelse.	 	
Eldrebølgen fører med seg en betydelig økning i antall demente	. Disse anslagene 	for eldres bolig-	
behov i 2030	 undervurderer antakelig boligbehovet til demente, fordi anslagene baserer seg på 	
framskriving av 	dagens	 beboere i kommunal bolig	 og boligbehovskartleggingen	. Siden 	dementes	 	
i stor grad	 bor 	på institusjon	, bydelen ikke har e	n samlokalisert bolig for dement	e og boligbehovs-	
kartleggingen ikke 	never demente	, vil 	framskrivingene heller ikke inneholde denne gruppen	 de-	
mente med behov for 	bemannet bolig	. Fram	skriving av antall demente og deres boligbehov er 	
nærmere omtalt i delkapittel 	0. 	
Økonomisk vanskeligstilte	 	
• 	I dag:	 208 husholdninger bor i kommunal bolig 	 	
• 	Boligbehovskartleggingen	: 32	 husholdninger	 er oppført med 	primærkjennetegn	 «andre 	pro-	
blemer»	. 	
• 	Demografisk 	framskriving	 av dagens beboere	: +	7 husholdninger	 	
• 	Behov 2030	 = 247 	husholdninger	, dvs. 	økning på 	39	 husholdninger	 / 19	 pst.	 sammenliknet 	
med antallet som bor i kommunal bolig i dag	. 	
Personer med 	psykiske helseutfordringer	 	
• 	I dag:	 83	 bor i kommunal bolig	, hvorav 45 med bemanning/base	 	
– 	+28 	kjøpsplass	er 	
• 	Boligbehovskartleggingen	: 35 personer, hvorav 	6 har behov for 	bolig med	 base/	bemanning	, 	
hvorav 3 heldøgns bemanning.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	27	 	
 
• 	Demografisk 	framskriving av dagens beboere	: +0	 	
• 	Behov 2030	 = 118	 perso	ner	 (ikke medregnet 	dagens 28 	kjøpsplass	er)	, dvs. 	økning på 	35	 stk 	/ 	
42	 pst.	 sammenliknet med antallet som bor i kommunal bolig i dag.	 	
Personer med rus	problemer	 	
• 	I dag:	 34	 bor i kommunal bolig	, ingen med base	 	
– 	+50	 kjøpsplass	er pr. 31.12.22	 (ekskludert akuttovernatting)	 	
• 	Boligbehovskartleggingen	: 30 personer, hvorav 	10 	har behov for bolig med 	base/	beman-	
ning	, hvorav 4 heldøgns bemanning.	 	
• 	Demografisk 	framskriving av dagens beboere	: +0 	 	
• 	Behov 2030	 = 6	4 personer	 (ikke medregnet dagens 	kjøpsplass	er), dvs. 	økning på 	30 stk	 / 88	 	
pst.	 sammenliknet med antallet som bor i kommunal bolig i dag.	 	
Personer med rus	- og 	psykiske helse	problemer	 	
• 	I dag:	 7 bor i kommunal bolig, 	hvorav 3 med bemanning, 	2 har bo	-oppfølger	 og 1 deltar i 	
«endelig hjem»	. 	
• 	Boligbehovskartleggingen	: 42 	personer, hvorav 	22	 har behov for bolig med base/beman-	
ning, hvorav 	13	 heldøgns bemanning.	 	
• 	Demografisk 	framskriving av dagens beboere	: +0 	 	
• 	Behov 2030	 = 49	 personer	, dvs. 	økning på 	42	 stk	 / 600	 pst.	 sammenliknet med antallet som 	
bor i kommunal bolig i dag.	 	
Personer med psykisk utviklingshemming	 	
• 	I dag:	 18	 bor i kommunal bolig 	 	
– 	+17 	kjøpsplass	er 	(ikke medregnet avlastning)	 	
• 	Boligbehovskartleggingen	: 9 personer	. I tillegg er det behov for 	avlastningsboliger.	 	
• 	Framskriving	 basert på alderssammensetningen til 	psy	kisk	 utviklingshemm	ede i bydelen	: 	
+33	 personer	 (34 	hjemmeboende 	PU 	vil være	 over 24 år	 i 2030	, mens	 1 med kommunal bo-	
lig 	passerer 	70 år innen 	2030.)	 	
• 	Behov 2030	 = 52 personer (ikke medregnet 	17 med kjøpsplass i dag)	, dvs. 	økning på 	33 stk	 / 	
183	 pst. sammenliknet med antallet som bor i kommunal bolig i dag	. 	
– 	I tillegg kommer behovet for avlastningsboliger.	 	
Totalt alle målgrupper	 	
• 	I dag:	 64	0 bor i kommunal bolig, hvor	av 	58	 samlokaliserte boliger med 	base/	bemanning	, 11 	
treningshybler	 samt ca. 150 boliger med noe tilstedeværelse/base.	 	
• 	Boligbehovskartleggingen	: netto 190 husholdninger	, hvorav 	55	 har behov for bolig med 	
base/bemanning, hvorav 	27	 heldøgns bemanning.	 	
• 	Demogr	afisk 	framskriving	: +65 husholdninger	, hvorav base ønskelig for 17 eldre og 33 PU

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	28	 	
 	
– 	Av dagens beboere: 	+59	 (hhv. 	19	 eldre + 	7 økonomisk vanskeligstilte 	+ 33	 PU)	 	
– 	Demografi	-påslag	 for dagens	 udekke	de	 behov: 	+6	 eldre	 	
• 	Behov 2030	 = 89	5 personer	 (ikke medregnet dagens 	kjøpsplass	er)	, dvs. 	økning på 	255	 stk	 / 	
40	 pst.	 sammenliknet med antallet som bor i kommunal bolig i dag.	 	
– 	I tillegg 	er det	 behov for avlastningsboliger og 	korttids	leiligheter.	 	
– 	Anslagene undervurderer 	antakelig 	boligbehovet til demente	, jf. 	0. 	
3.1.1	 	Framskrevet	 vekst i antall	 sykehjemsplasser	 	
I tillegg til 	at behovet for kommunale boliger øker, 	fører også den demografiske veksten til økt 	
behov for 	sykehjemsplasser	. Vi legger til grunn 	samme 	behov	 for andre institusjoner	 som i dag	, 	
herunder 	for personer med psykiske lidelser 	og/eller rus	avhengige	, basert på	 befolkningsfram-	
skriving	ene	. 	
Dersom 	antall sykehjemsplasser framskrives ut ifra befolknings	framskrivingene	 for Bydel Frogner	 	
og 	dekningsgraden 	per aldersgruppe 	holdes konstant	, anslås	 antall sykehjemsplasser	 å øke med 	
27 pst. 	fra 	20	22 til 2030 og 	med 	ca. 	70 pst. 	fra 2022 til 2040.	5 Det betyr en merkostnad på 	an-	
slagsvis 96 mill. kroner i 2030, g	itt en nettokostnad per sykehjemsplass på 760	 000 kroner	. 	
Forutsetningen om 	at dekningsgraden per aldersgruppe holdes konstant 	passer 	med en forutset-	
ning om at 	antal	l kommunale boliger øker i takt med behovet	 beskrevet over	. Det er naturlig å 	
legge til grunn at 	etterspørselen etter sykehjemsplasser 	vil øke 	ytterligere	, hvis 	antall kommunale 	
boliger for eldre ikke øker i takt med 	behovet	. I det kommende kapittelet om tilbudssiden 	omtales 	
dette nærmere.	 	
Figur 	3.1 	Framskrevet 	antall 	sykehjemsplasser i 	Bydel Frogner	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	Oslo kommunes befolkningsframskriving 	melloma	lternativ	 etter bydel	, år	 og alder	 	
samt	 bydelsnitt dekningsgrad 	fra 	Bydel Frogner.	 	
 	
 	
5 Antall sykehjemsplasser er beregnet ut ifra b	ydelsnitt dekningsgrad	: 67-79 år 	1,6 pst.	, 80	-84 år 	6.5 pst., 85	-89 år 	13,3 	
pst.	 og 90 år+ 30 pst.	 Antall reelle plasser i 2022 	var 43 færre enn beregnet antall 	sykehjemsplasse	r i 2022 basert 	
på bydelsnitt dekningsgrad.	 	
 -
 100
 200
 300
 400
 500
 600
 700
 800	
2022	2030	2040	
Antall sykehjemsplasser per år Bydel 	
Frogner	
67-79 år	80-84 år	85-89 år	90 år+	Antall reelle plasser 2022

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	29	 	
 	
3.1.2	 	Demente	 – 30 prosent 	flere 	i 2030	 	
Eldrebølger 	vil også føre med seg en 	betydelig økning i antall demente. 	Personer med m	ild	 de-	
mens	 bor sannsynligvis hjemme	, ev. med dagsenterplass, 	mens de med m	oderat 	eller alvorlig 	
demens 	antakelig 	vil 	ha behov for 	hhv. 	bofellesskap	 eller	 institusjon	.6 Basert 	på 	anslått 	fore-	
komst av	 demente per aldersgruppe	 i dag	 og 	befolkningsframskrivingene for bydel	en, 	har vi be-	
regnet	 vekst i 	antall med mild, moderat og 	alvorlig demens	 i Bydel Frogner fra	 2022 til 2030 og 	
2040.	7 Grunnet 	begrenset statistikk 	på temaet 	er det 	større usikkerhet i fordelingen mellom al-	
vorlighetsgraden	e av demens enn samlet anslag for antall demente.	 	
• 	Antallet med mild demens i 	Bydel Frogner anslås å øke 	med 	29	 pst. 	fra 2022 til 2030, 	fra 690	 	
til 	890 personer	, og 	med 67 pst. fra 20	22 til 2040	, til 	1150 med mild demens i 2040	. Dagsen-	
ter	plass 	vil være ønskelig for 	en del av dem.	 	
• 	Antallet med moderat demens i 	Bydel Frogner anslås å øke med 	34	 pst. fra 2022 til 2030, fra 	
ca. 200	 til 	265	 personer	, og med 	ca. 75	 pst. fra 2022 til 2040, til 	347	 med 	moderat	 demens i 	
2040	, som sannsynligvis vil ha beh	ov for 	et bofelle	sskap.	 	
• 	Antallet med alvorlig demens i 	Bydel Frogner anslås å øke med 	33	 pst. fra 2022 til 2030, fra 	
80	 til 	106	 personer	, og med ca. 75 pst. fra 2022 til 2040, til 	ca. 140	 med 	alvorlig	 demens i 	
2040, som sannsynligvis vil ha behov for 	institusjon	. 	
• 	Totalt 	anslås antall demente å øke fra 	ca. 970 i 2022 til 	ca. 1260 i 2030 og 	ca. 16	35 i 2040.	 	
Ifølge	 Bydel Frogners årsstatistikk for 2021 har bydelen ca. 80 eldre og mennesker med 	
demenssykdo	m med vedtak om bolig til pleie	- og omsorgsformål og ca. 75 langtidsplasser på 	
skjermet enhet for demens.	 Altså 	stemmer ansl	ått 	antall 	alvorlige demente med behov for 	
inst	itusjon 	i 2022 	ganske godt	, hhv. 	anslått 80 mot 	faktisk 75	. 	
Anslått antall moderat demente 	som forventes å ha 	behov for 	bofellesskap 	i 2022 	er 	over dobbelt 	
så høyt 	som	 faktisk 	antall 	demente 	som har	 vedtak om bolig til pleie	- og omsorgsformål	 i 2021	. 	
Antakelig skyldes dette at mange med moderat demens	 i bydelen 	i ste	det 	har langtidsplass på 	
sykehjem eller mottar hjemmetjenester. På landsbasis 	har i 	overkant av 80 	pst.	 av de som har 	
langtidsplass i sykehjem demenssykdom, og over 40 	pst. 	de som mottar hjemmetjenester og er 	
over 70 år	, har demens.	8 	
Siden 	anslagene	 for 	personer med moderat demens som antas 	å ha behov for bofellesskap	 er så 	
høye i forhold til dagens 	tjenestetilbud	 og virkelighetsbeskrivelse, har vi 	ikke	 innarbeidet 	disse 	
demens	-anslagene i	nn i 	anslått boligbehov i 	nullalternativet	 presentert over	. Dersom disse 	
anslagene skulle benyttes direkte inn beskrivelsen av boligbehovet i 2030 i nullalternativet, ville 
det innebåret en dramatisk vekst i antallet eldre med behov for samlokalisert bolig med 
base/bemanning, totalt 265 demente. 	Dersom	 vi tar utgangspunkt 	dagens antall 	med vedtak om 	
bolig til pleie	- og omsorgsformål og 	anslått vekst 	i antall demente, får vi at 	antallet vil øke med 	27 	
personer fra 2022	-30	, som også 	er høyt ift.	 anslagene presentert i nullalternativet over, basert på	 	
demografisk fremskriving 	av dagens 	beboere i kommunal bolig. 	Tross usikkerheten 	i anslagene 	
 	
6Kobling mello	m boløsning og demensgrad er fra Trysils strategiske boligplan 2021	-33.	 https://www.trysil.kom-	
mune.no/_f/ica227e56	-9c40	-4a41	-b8d9	-159e75ff2a14/strategisk	-boligplan	-2021	-2033	-bolig	-hele-livet.pdf	 	
7 Anslått d	emensprevalens i befolkningen er fra 	Helseundersøkelsen	 i Nord	-Trøndelag 	i 2017	-2019	 (HUNT4 studien)	. 	
Fordeling	en mellom mild, moderat og alvorlig demens er fra 	Global Burden of Disease Collaborative Network	 2018	 	
og Menon 	nr. 	64/202	0 s.11	. Denne fordelingen er 	usikker grunnet begrenset 	statistikk.	 	
8 https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens	/

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	30	 	
 
viser disse b	eregninge	ne	 at bydelen må ta høyde for en stor økning i antall demente i løpet av de 	
neste 10	-20 årene.	 	
3.2	 	Tilbud	ssiden	 med	 kostnads	anslag	 2030	 	
I n	ullalternativ	et legger vi til grunn 	at det	 ikke vil være noen 	økning i	 porteføljen av	 kommunale 	
boliger	, utover allerede planlagte	 boliger	, og 	at d	isse	 planlagte	 boligene vil 	benyttes som ordi-	
nære kommunale boliger uten bemanning.	 	
Som tidligere beskrevet 	har Bydel Frogner i	 dag 	685 	kommunale boliger	, og innen 2026 vil antallet 	
øke med 	75 	boliger, opp til	 760 bo	liger.	 Sett opp mot etterspørselssiden, beskrevet 	over, 	er det i 	
dag et udekket behov på 	anslagsvis 190 boliger. 	I tillegg anslås en demografidrevet vekst i etter-	
spørselen etter kommunale boliger på 	ca. 	70	 stk.	 Uten å 	benytte 	flere 	kjøp	splasser	 enn i dag	 ville 	
det	 udekkede behovet være ca. på dagens nivå også i 2030.	 Imidlertid øker etterspørselen etter 	
bolig med bas	e/bemanning	, mens tilbudet av denne typen boliger i nullalternativet forutsettes 	
uendret.	 I nullalternativet er det lagt til grunn at 	veksten i 	behovet for 	boliger med base/beman-	
ning håndteres 	gjennom	 å øke antall	 kjøpsplasser.	 Følgelig 	anslås	 det udekkede	 behovet etter 	
ordinære kommunale boliger 	å bli noe lavere i 2030 enn i dag.	 	
Kjøpsplass	er for å håndtere behovet for 	boliger	 med bemanning	 	
Forutsatt 	dagens antall 	bemannede boliger	, legges det til grunn at	 hele	 veksten i antall 	personer 	
med utviklingshemming 	med boligbehov 	håndteres 	ved hjelp av	 eksterne kjøp	. En økning på 33 	
kjøpsplasser 	koster 	anslagsvis 	100 mill. kroner	, beregnet ut ifra 	gjennomsnittskostnaden for da-	
gens kjøpsplasser på 3,1 mill. kroner.	 Kostnadene varierer 	im	idlertid	 betydelig 	avhengig 	av hjel-	
pebehovet	. I tillegg kommer 	de 87 mill. kr	oner	 som 	dagens bo	løsninger koster.	 I tillegg 	vil bydelen 	
få økte utgifter til avlastning	splasser, som i dag koster bydelen 	12 mill. kroner.	 Dersom 	ikke kapa-	
siteten på 	rammeavtalene	 for bolig og avlastning	 økes	, vil 	kostnad	 per	 kjøpsplass kunne	 øke 	be-	
tydelig	 fordi bydelen da må	 benytte dyrere enkeltanskaffelser	. 	
Som nevnt anslås det ingen vekst i 	antall personer med psykiske lidelser 	eller rusavhengig	e, 	men 	
uten	 økning i antall bemannede boliger, så 	vil også i 2030 	anslagsvis	 40 	personer 	ha et udekket 	
behov for bolig med bemanning. 	Boligbehovskartleggingen 2022	 indikerer et udekket behov for 	
bemannet bolig på 38 personer	 i disse målgruppene	, hhv. 	6 per	soner med psykiske lidelser, 10 	
rusavhengige og 22 personer med psykiske lidelser og rusavhengighet	. Dersom disse personene 	
skulle få 	kjøpsplass	, ville d	et kostet ans	lagsvis	 70 mill. 	kroner	, beregnet ut ifra gjennomsnittskost-	
naden 	for dagens eksterne psykiatri	-kjøpsplasser på 2,3 mill. kroner	 for 28 personer	 (6+22)	 pluss	 	
10 rusplasser 	hos Velferdsetaten 	til 0,38 mill. kroner	 per plass	. 	
Etterspørselen etter sykehjemsplasser 	anslås	 å øke med 	i størrelsesorden	 5-20	 personer 	utover 	
ren demografisk framskriving	, dersom	 antall boliger med base 	og bemanning holdes uendret. 	Si-	
den 90 pst. av dagens eldre bor i bolig med base	, legger vi til grunn at 	tilsvarende andel har behov 	
for dette 	fremover. 	Antall 	eldre 	i målgruppen 	framskrives	 som nevnt	 å øke med 	25	 personer	 	
(19+6)	, som vil si 	22	 med 	et 	behov for base. 	Boligbehovskartleggingen indikerer videre et udekket 	
behov for bolig med base på 9 med fys	isk	 funksjonsnedsettelse og 3 uspesifiserte	 i dag	, som vi 	
som tidligere	 framskriver til 2030	. Av disse 	34	 personene 	med behov	 for bolig med base	, antas	 	
sykehjemsplass å være 	løsningen	 for	 mellom 5	-30	 av disse	, når	 alternativet er ordinær 	kommunal

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	31	 	
 
bolig uten base	 og bemanning.	 Gitt	 en netto	kostnad per sykehjemsplass på 760	 000 kroner, 	kos-	
ter disse sykehjemsplassene mellom 	3,8 og 	22,8 mill. kroner.	 	
Mindre	 udekket behov etter	 ordinær kommunal bolig	 enn i dag	 – også	 stør	re boliger	 	
Tilbudet av ordinære kommunale boliger uten bemanning øker med 75 boliger sammenliknet 
med i dag. Til sammenlikning er den demografidrevne veksten i etterspørselen etter ordinær 
kommunal bolig anslagsvis mellom ca. 15	-32 personer, hhv. 7 økon	omisk vanskeligstilte, 2 eldre 	
uten behov for base, 0	-17 eldre egentlig med behov for base (avhengig av om løsninger for disse 	
blir sykehjemsplass eller kommunal bolig og mye hjemmehjelp), pluss påslag på 6 eldre for å 
framskrive vekst i dagens udekkede bo	ligbehov. Det 	innebærer at det udekkede behovet for or-	
dinær kommunal bolig på 135 husstander (	totalt 	190, hvorav 55 har behov for base/bemanning), 	
kan reduseres med 43	-60 til mellom 75	-92 husstander. 	 	
Om lag 30	 av 	de nye 	boligene 	som kommer inn i portefølj	en av kommunale boliger innen 2026 er 	
større boliger	, som kan egne seg for bl.a. barnefamilier	 og større husholdninger	, det være seg	 	
økonomiske vanskeligstilte 	eller	 flyktninger	. Observatoriegata 	13 og 15	, som ferdigstilles innen 	
2026	, har	 til sammen	 24 boliger	, og	 Odins gate 4, som kommer inn i 	porteføljen av kommunale 	
boliger ila 2023, har totalt 8 boliger	. Boligbehovskartleggingen indikerer 	et udekket behov etter 	
3-5-roms	-leiel	igheter på 38	 husstande	r. De kommende store boligene vil 	følgelig	 kunne	 betydelig 	
redusere 	dette udekkede behovet	, fra 38 til 8	 husstander	. 	
Det er ikke heis 	tilknyttet 	de 	75 nye boligene	. I nullalternativet antas derfor antallet tilrettelagte 	
boliger å holdes uendret, og følgelig også det udekkede behovet. 	I boligbehovskartle	ggingen 	
fremgår det 	at 	37 husstander har 	et udekket behov for tilrettelagt bolig grunnet funksjonsned-	
settelse.	 	
Oppsummert 	kan ca. 30 av 	de 	75 	kommende 	bolige	ne tildeles større husholdninger, 	som i dag er 	
overrepresentert blant de som får avslag pri,	 mens de resterende 45 	boligene 	delvis «spises» av 	
den demografidrevne veksten	, men samtidig kan redusere det udekkede behovet etter ordinære 	
kommunale 1	-2-roms	-leiligheter med 	mellom 	13	-30	 husstander	. Det udekkede behovet 	etter 	
kommunale bolig	er 	vil ansla	gsvis ligge på 	mellom 75	-92 boliger, hvorav 	37 tilrettelagte boliger	, 8 	
store 	boliger	 og 	30	-47 ordinære 	1-2-roms	-leili	gheter.	 Igjen gjør vi oppmerksom på at 	selv om 	
tallene 	oppgis uten avrundinger 	direkte fra beregningene	, så er	 anslagene 	selvsagt 	usikre	.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	32	 	
 	
4	 	Alternative utviklingsbaner	 	
Boligbehovskartleggingen	 i kap. 	2 viser	 at det er 	et betydelig udekket behov for kommunal bolig	 	
i dag	. F	ramskrivningene	 i 3 indikerer	 at det 	udekkede 	behovet 	vil være ca. på dagens nivå også i 	
2030	. Det 	udekkede	 behovet 	etter bolig med base/bemanning	 forventes imidlertid 	å øke	 betyde-	
lig, mens det	 udekkede 	behovet for 	ordinære kommunale boliger	 vil bli noe lavere	 som følge av 	
at 	flere adresser 	er planlagt å 	komme inn i porteføljen av kommunale boliger	. 	
I dette kapitlet ser vi nærmere på muligheten for å 	håndtere	 det	 udekkede behovet for boliger	, 	
både	 gjennom tiltak som	 reduserer etterspørselen e	tter kommunale bol	iger, 	og	 ved økt tilbud	. Vi 	
ser på	 flere	 konkrete tiltak	 som	 sammen	 kan bringe 	utviklingen over i en an	nen bane	, som både 	
er bedre for brukerne og 	som kan være mer bærekraftig for bydelens tjenester.	 	
Vi starter med overordnet presentasjon av 	to case	 der 	vi har konkretisert mulige tiltak	 med kon-	
sekvenser. Deretter går vi gjennom tiltak og case 	før vi samler trådene og kommer med anbefa-	
linger for det videre arbeidet. 	 	
4.1	 	Mulige tiltak for å påvirke utviklin	gen	 	
I nullalternativet 	legges det til grunn at	 det udekkede behovet 	for	 bemannede	 boliger håndteres 	
gjennom eksterne kjøp. 	Vi skisserer	 to case 	for å 	sammenlikne kostnadene 	av 	et alternativ med 	
flere	 samlokaliserte bemannende boliger i egen regi.	 Konsekven	sen	 av konseptene for 	det udek-	
kede behovet	 for ordinære kommunale boliger	 avhenger 	av om b	ydelen og Boligbygg finner nye 	
adresser 	til formåle	ne	 eller benytter 	adresser i den 	eksisterende portefølje	n av kommunale boli-	
ger medregnet 	planlagte	 adresser	. 	
Følgende	 case	 skisseres:	 	
• 	Case 1	 (eldre)	: Etablere en ny samlokalisert, tilrettelagt bolig for eldre med bemanning, med 	
4 korttidsleiligheter. 	Beboerne får bistand fra hjemmesykepleien etter vedtak. I til	legg er det 	
bemanning i form av nattevakt, samt ansatte som utfører praktisk bistand. Det er også felles 
kjøkken med kokk som tilbereder middag syv dager i uken	 	
– 	Øker antallet samlokaliserte boliger med 54 boliger.	 	
– 	Forutsatt at konseptet etableres på en ny 	adresse, så økes det totale antallet kommu-	
nale boliger og antallet ordinære boliger holdes uendret.	 	
• 	Case 2 (PHA): 	Etablere en ny samlokalisert bolig for personer med psykiske helseutford-	
ringer 	på en av de nye adressene som kommer inn i porteføljen (	Sven Br	uns gate	) og gradvis 	
overgang til at e	ksiterende s	amlokalisert bolig for personer 	med 	psykiske helseutfordringer	 	
(Underhaugsveien) 	rendyrkes for	 beboere med rus	problematikk	, ev. i kombinasjon med psy-	
kiske helseproblemer	. 	
– 	Øker antallet samlokaliserte bolig	er med 25 for rusavhengige	. 	
– 	Reduserer tilgangen på ordinære kommunale boliger 	med 27 boliger, sammenliknet 	
med nullalternativet.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	33	 	
 
I tillegg til casene over 	omtales	 følgende t	iltak	: 	
• 	Hjelpe eldre	 til å	 boligtilpasse seg (	bistand til å 	kjøpe bolig eller 	leie	, samt identifisere er 	per-	
soner som 	egnet for samlokalisert bolig med bemanning	, dersom det konseptet blir 	virkelig-	
het	) 	
• 	Mer bruk av bo	-oppfølgin	g 	
• 	Pilotprosjekt med etablering av 4	-6 avlastningsplasser i egen	 regi for barn med psykisk utvik-	
lingshemming	 	
• 	Hjemmeveiledning av foreldre til barn med funksjonsnedsettelse	 	
• 	Styrke veiledningen til personer med psykisk utviklingshemming som ønsker å kjøpe egen 
bolig og 	til 	deres pårørende/verger	 	
Vi starter	 med 	tiltak rettet mot eldre	 (avsnitt	 4.2	), in	kludert case 1	 som gjennomgås i avsnitt 	4.3	. 	
Deretter 	følger	 case 2 og 	andre tiltak rettet mot 	personer med psykiske 	helseutfordringer og/eller 	
rusavhengighet	. De siste tiltakene 	omhandler 	personer med psykisk utviklingshemming.	 	
4.2	 	Hjelpe eldre til å boligtilpasse seg	 kan dempe etterspørselen	 	
Det er en del eldre i 	Bydel Frogner som bor i uegnede boliger når funksjonsnivået reduseres, som 	
over tid 	vil 	utløse en større etterspørsel etter tilpasset kommunal bolig og/eller tidligere beho	v 	
for sykehjemsplass. Bydelen har gjennom Prosjekt Seniorbolig utviklet en metode for å hjelpe bl.a. 
formuende eldre til å kjøpe bolig. Metoden er foreløpig ikke implementert i bydelens tjenes-
ter/drift. Et slikt tiltak kan bidra til å redusere knappheten p	å kommunale boliger, i og med at 	
noen eldre som bor i uegnet b	olig i dag får kommunal bolig, selv om personen har formue til å 	
kjøpe selv. Vi har ikke data på hvor mange dette gjelder. Tiltaket forventes også å kunne føre til 
utsatt behov for sykehjemsplas	s for enkelte, da veien til sykehjem er kortere i en uegnet bolig; 	
Mekanismen er både direkte ved at hverdagen i den uegnede boligen ikke lenger fungerer, mens 
den eldre kunne bodd hjemme lenger i en mer tilrettelagt bolig, men også indirekte gjennom at 
de	n eldre risikerer raskere funksjonsfall fordi 	den eldre 	blir m	indre aktiv	 i en uegnet bolig	, går 	
mindre ut og sosialiserer	, høyere risiko for fallskader	 mv.	 	
Det er et stort gevinstpotensial dersom noen eldre som i dag får plass på sykehjem tidligere enn 
nø	dvendig, i stedet får bistand til å skaffe seg egen egnet bolig	, enten kjøpe eller leie	. Å utsette 	
behovet for sykehjemsplass kan fort gi besparelser på 0,	5 mrd. kroner per plass per år, dersom 	
man legger til grunn et bistandsbehov på 4,5 timer hjemmetjenester per uke. En sykehjemsplass 
koster bydelen ca. 760	 000 kroner årlig, mens hjemmetjenester 4,5 timer i uka koster anslagsvis 	
213	 000 kroner årlig inklude	rt gjennomsnittlig reisevei mellom brukere av hjemmetjenesten og 	
15	4 000 kroner årlig i en samlokalisert bolig med kort reisevei mellom brukerne.	9 	
Figuren under illustrerer en enkel boligtrapp og	 pilene indikerer	 at veien opp trappen er kort for 	
eldre i 	en lite tilpasset bolig	. Kostnadsanslagene 	er nærmere beskrevet under delkapittel	 4.3	. By-	
delen har mye å spare dersom den kan identifiser eldre i uegnet bolig og b	idra til at de flytter til 	
riktig boligløsning for vedkommende, så lavt trinn i trappen som er hensiktsmessig. Å hjelpe eldre 
med å kjøpe egen egnet bolig, f.eks. ved hjelp av Prosjekt Seniorbolig, er følgelig å foretrekke. For 	
 	
9 Forutsetningene for beregningene tilsvarer caset med samlokaliserte boliger for 	eldre, omtalt i delkapittel 4.2. Her	 er 	
det antatt 4,5 timer i uka fordelt på 	2 besøk daglig på 	19 min, pluss hhv. 	10 min reisetid per besøk for vanlige boliger 	
og 	2 min	 reise	tid per besøk for samlokaliserte boliger. Timepris 598 kroner.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	34	 	
 
eldre som har behov for å 	me	r oppfølging, kan bolig med bemanning være et 	godt alternativ	, som 	
kan bidra til å usette behovet for sykehjemsplass	 og spare reisetid for hjemmetjenesten	. 	
Figur 	4.1 	Boligtrappa med kostnadsanslag for sykehj	em	, samlokalisert bolig	 og hj.tj.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Gevinstpotensial illustrert gjennom to mulige forløp	 	
Gevinsten	 blir enda tydeligere dersom 	man sammenlikner 	nåverdi	en av 	bydelens kostnader 	knyt-	
tet til to ulike mulige forløp	 for en eldre	, hhv. at 	personen bor 6 år hjemme og deretter 4 år på 	
sykehjem 	sammenliknet med at personen bor 10 år i en	 samlokalisert	 bemannet	 bolig	. Forløpet 	
med samlokalisert bolig innebære altså 	fire år utsatt sykehjemsplass	 i dette 	caset	, som gir	 en 	
besparelse	 for bydelen	 på	 om lag 1,	1 mill. kroner	 i netto nåverdi	. 	
Vi anbefaler at bydelen prioriterer ressurser til å identifisere eldre som bor i uegnet bolig/bosi-
tuasjon. 	Eldre som i dag bor i en uegnet bolig, bør få bistand til å boligtilpasse seg, ders	om de har 	
behov for det, for å unngå at vedkommende tidligere enn nødvendig har behov for sykehjems-
plass. 	For de som vil klare seg fint selv i en mer tilpasset bolig, bør bydelen bistå dem med å kjøpe 	
egen bolig eller ev. leie. Andre eldre, 	eksempelvis e	nslige, utrygge, med lite nettverk, 	kan ha 	be-	
tydelig utbytte av 	en s	amlokalisert bolig.	 	
Vi anbefaler at bydelen 	arbeider videre med å utvikle et bokonsept for eldre 	med behov for noe 	
bemanning	, for å 	møte behovet til gruppen eldre	 som	 vil ha god nytte av 	en bemannet bolig med 	
mulighet for 	felles middag, 	fellesområder, å 	tilkalle hjelp	 mv.	, og slik kunne 	dempe etterspørselen 	
etter sykehjemsplasser. 	I neste delkapittel 	skisseres	 et sl	ikt bokonsept, som kan være et utgangs-	
punkt for bydelens videre arbeid.	 Kor	ttidsleiligheter 	er inkludert i caset, da 	det fremstår som et 	
«hull» i dagens portefølje 	av kommunale boliger.	 	
4.3	 	Case	 1: Samlokaliserte boliger for eldre	 i egen regi	 	
I dette caset ser vi nærmere på 	gevinster ved samlokaliserte boliger 	med	 bemanning 	for eldre.	 	
Konseptet består av 54 tilrettelagte boliger for eldre. Beboerne får bistand fra hjemmesykepleien 
etter vedtak. I tillegg er det bemanning i form av nattevakt, samt ansatte som utfører 	praktisk 	
bistand. D	ette er støtte som alle på huset har glede av utenom vedtak.	 Det er også felles kjøkken 	
med kokk som tilbereder middag syv dager i uken. Denne kan spises av beboerne i fellesområdet 
eller hentes av beboeren selv eller av hjemmetjenesten 	når beboeren har vedtak om dette. 	Kost-	
nadsanslagene er på et overordne	t nivå og basert på dagens kostnader. 	Kostnader til velferdstek-	
nologi er ikke inkludert. Det forventes økt bruk av velferdsteknologi	 uavhengig av grad av

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	35	 	
 
samlokalisering av bemannede bo	liger. Med en samlokalisering vil det kunne være stordriftsfor-	
deler 	også innenfor velferdsteknologi. Dette kan spare kostnader eller øke kvaliteten for bruke-	
ren. 	Det kan også være momenter som trekker i motsatt 	retning. 	Det å skape demensvennlig 	
omgivelser	 vil også kunne kreve ekstra kostnader. Dette er heller ikke 	inkludert i våre beregninger. 	
I likhet med for velferdstekno	logi vil det trolig være nødvendig med tilpas	ninger også uten en 	
samlokalisering. Det er derfor ikke opp	lagt 	om kostnadene vil være høy	ere eller lavere i alterna-	
tivet med samlokalisering enn dagens løsning. 	Denne type vurderinger og kostnadsposter må tas 	
med i en videre detaljplanlegging. 	 	
Vi ser for oss at følgende grupper av beboere er aktuelle for konseptet:	 	
• 	a) 	15 leiligheter for eldre	 med noe/avgrenset behov for hjemmetjenester, men som er en-	
somme/utrygge, har lite nettverk og/eller ikke tilrettelagt bolig. En samlokalisert og tilrette-
lagt bolig med bemanning kan potensielt utsette behovet for sykehjemsplass	 på sikt	. 	
• 	b) 	15 	leiligheter	 for eldre 	som i dag kun får bistand til å lage/varme middag av hjemmetje-	
nesten (ev. noe bistand utover dette)	. Disse får i dag varmet middag av hjemmetjenesten, 	
men vil 	nå	 spise i fellesområdet eller hente middag selv.	 	
• 	c) 4 	korttidsleiligheter for eldre som har et uløst boligbehov og som er for friske for helse-	
hus. Beboerne har l	ite behov for bistand fra hjemmetjenesten, men kan ha nytte av mulig-	
het for å tilkalle hjelp. 	 	
• 	c) 	10 leiligheter for eldre med	 middels/høyt	 behov for	 hjemmetjenester	, etter hvert som be-	
boerne i gruppe a) og b) blir eldre.	 	
• 	d) 10 leiligheter for personer med demens. 	 	
I det følgende vil 	vi beskrive konseptet nærmere, og illustrere mulige kostnader og gevinster gjen-	
nom noen eksempelberegninger. 	 	
4.3.1	 	Felleskost	nader ved konseptet	 	
4.3.1.1	 	Bemanning	 og lønn	 	
Gustav Jensens Minde, som ved avvikling i 2016 hadde 54 	leiligheter	, hadde ifølge bydelen 	1,97 	
årsverk for nattevakt og 	2,8 årsverk praktisk bistand	. Vi ser for oss en lignende bemanning 	for 	
nattevakt og praktisk bistand i boligen. 	 	
Vi har fått oppgitt at Gustav Jensens Minde i tillegg hadde 12,17 årsverk knyttet til hjemmesyke-
pleie. 	Vi 	legger til grunn at	 hjemme	sykepleie	 tildeles etter vedtak	. 	
I tille	gg 	antar	 vi ett årsverk 	til administrasjon av boligen	 og 	1,5 årsverk knyttet til 	tilberedning 	og 	
servering	 av 	middag	. 	
Basert på 	regnskapstall 	for 2022 fra 	Bydel Frogner har vi beregnet	 følgende årsverkskostnader	10: 	
• 	Nattevakt: 1	 296	 996 kroner	 	
• 	Praktisk bistand: 672	 209 kroner	 	
• 	Hjemmesykepleie: 983	 806 kroner	 	
 	
10 Regneark «	2022 	- Timesatser hjemmesykepleie, natt og praktisk bistand	».

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	36	 	
 
Vi 	antar	 en årsverkskostnad for administrasjon på 983	 806 kroner (tilsvarende hjemmesykepleie) 	
og 	638	 000	 kroner for en kokk	.11 	
Totalkostnaden for felles personell 	i konseptet (nattevakt, praktisk bistand	, adm	inistrasjon	, kokk	) 	
blir da 	6 378	 073	 kroner	 per år	, eller 118	 112 kroner 	per beboer per år. 	Utgifter til hjemmesyke-	
pleie kommer i tillegg.	 	
4.3.1.2	 	Husleie	 	
Vi 	antar	 at Boligbygg forvalter bygget	, og 	legger til grunn 	at bydelen 	betaler	 2 000 kroner per 	
kvadratmeter per år	 for	 areal som benyttes til kjøkken, spiseområde	/fellesstue	 og personalbase. 	 	
Vi 	kan eksempelvis anta	 at 	bydelen leier 150 kvadratmeter	 til sammen, f	ordelt med 	50 kvm. kjøk-	
ken, 50 kvm. 	spiseområde/fellesstue for	 beboerne og 50 kvm. personalbase	. 	
Bydelens husleiekostnader blir dermed til sammen 300	 000 	kroner per år	, som gitt 54 beboere 	
blir 	5 556 kroner	 per beboer per år	. 	
4.3.1.3	 	Middag	 	
Utover husleie og lønn 	til kokk	 legger 	vi 	til grunn en driftskostnad for middag på 	65	 kroner per 	
porsjon	 (strøm, råvarer mv.)	. 	
Vi legger til grunn at beboerne betaler for middagen	. Prisen	 kan eksempelvis settes til 	65	 kroner	. 	
Dermed er bydelens kostnader til middagen begrenset til lønnskostnader 	for kokk 	samt husleie 	
for 	kjøkken og spiseareal	. Settes pri	sen høyere, for også å dekke øvrige kostnader, reduseres by-	
delens 	utgifter ytterligere.	 	
4.3.1.4	 	Totale felleskostnader per beboer	 	
Anslag for 	felleskostnadene ved konseptet er oppsummert i 	Tabell 	4.1 under. 	 	
Tabell 	4.1 	Årlige f	ellesutgifter (kroner)	 	
 	Totalt 	 	Per beboer (gitt 54 beboere)	 	
Felles bemanning	 	 6 378 073 	 	 118 112 	 	
Husleie 	fellesareal/personalbase	 	 300 000 	 	 5 556 	 	
Driftskostnader middag eks. lønn	 og husleie, fra-	
trukket egenbetaling	 	
0 	0 	
Totalt	 	6 678 073 	 	123 668	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 	
11 Gjennomsnittslønnen	 for en kokk i 2022 var ifølge SSB 	37 990 kroner i måneden. Med et påslag på 40 prosent for 	
arbe	idsgiveravgift, pensjon og sosiale kostnader får vi en årsverkskostnad på ca. 	638	 000 kroner.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	37	 	
 	
4.3.2	 	Kostnader og gevinster i hjemmetjenesten	 	
Med en årsverkskostnad for hjemmesykepleie på 983	 806 kroner, jf. kap. 	4.3.1.1	, blir prisen for 	
en time hjemmesykepleie 598 kroner	 hvis vi legger 	til grunn et årsve	rk på 1	 645	 timer	. 	
Basert på informasjon fra 	Bydel Frogner 	legges det til grunn følgende tidsbruk i hjemmetjenesten 	
til 	hhv. 	reisetid og 	til 	middagsvarming:	 	
• 	Reisetid: 1	0 minutter per besøk	. Tiden som beregnes mellom besøkene er gjennomsnittlig	, 	
der det er 	tatt høyde for at enkelte arbeidslag har lang reisevei enten mellom brukere eller 	
ut til området brukerne befinner seg i	. 	
• 	Middag: 15 minutter per besøk.	 	
Vi 	antar	 at reisetiden mellom brukerne 	reduseres 	i det nye konseptet	 som følge av kortere av-	
stand mellom brukerne	, e	ksempelvis	 til 	2 minutter 	totalt	 per besøk	 (80	 pst. 	reduksjon)	. 	
Vi har ikke grunnlag for å vurdere om tidsbruken for andre oppgaver hjemmetjenesten utfører 
reduseres ved samlokalisering. 	I caset er det helle	r ikke tatt høyde 	for at brukerne kan velge en 	
privat leverandør	 av hjemmetjenester, som 	kan redusere stordriftsfordelene som samlokalise-	
ringen gir.	 	
For å 	vurdere	 behovet for hjemmetjenester 	hos beboerne	 bruker vi SSBs 	statistikk	 for	 gjennom-	
snittlig 	timer for 	praktisk bistand og helset	jenester i h	jemmet. 	Tabell 	4.2 under viser gjennom-	
snittlig 	hjelpebehov	 per uke	 i 2022	 for 	mottakere av 	hjemmesykepleie og praktisk	 bistand	 over 	
67 år, bosatt i Oslo.	 	
Tabell 	4.2 	Antall timer 	hjemmetjenester 	for 	tjenestemottakere	 over 67 år i Oslo i 2022	 	
Hjelpebehov	 	Gj.snitt a	ntall timer 	hjemmesykepleie og praktisk bistand 	per uke	 	
Noe/avgrenset behov 	 	1,4 	
Middels til stort hjelpebehov 	 4,5 	
Omfattende hjelpebehov 	 	12,	9 	
Kilde: 	Vista Analyse, 	vektet gjennomsnitt	 basert på 	SSB (tabell 	09933	 og tabell 06972	) 	
4.3.3	 	Kostna	den	 for insti	tusjonsplass	 	
En ønsket effekt ved 	konseptet er utsatt sykehjemsplass	 for beboere med lavt hjelpebehov eller 	
demens	. 	
Bydelen har oppgitt at 	kommunens bruttoutgift for en sykehjemsplass er 	977	 177 kroner årlig	 i 	
2022, både for ordinær langtidsplass og 	plass i skjermet avdeling for 	demens	. 	
I 20	22	 var det litt over 	3 920	 institusjonsplasser i 	Oslo	 (SSB, omsorgstjenester), i all hovedsak 	
sykehjemsplasser, men også noen aldershjem, avlastningsboliger og barnebolig	er12. Oslo kom-	
munes	 samlede netto driftsutgifter til institusjon var på 	4 679 	mill. kroner. Kommune	ns samlede 	
 	
12 Tabell 	06969: Brukarar av omsorgstenester per 31.12., etter tenestetype, statistikkvariabel, år og region	, for Oslo 	
kommune, 2022

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	38	 	
 
korrigerte brutto driftsutgifter tilsvarte 	3 639	 mill. kroner, mens samlede brutto driftsutgifter ut-	
gjorde 	5 764	 mill. kroner	13. 	
Korrigerte brutt	o driftsutgifter brukes for å vise kommunens egne utgifter til tjenesteproduksjo-	
nen kommunen utfører i egen regi. 	Korrigerte brutto driftsutgifter tar ikke med kommunens ut-	
gifter til eksterne tjenesteleverandører, f.eks. vil utgifter til private sykehjem i	kke være med i kor-	
rigerte brutto driftsutgifter. 	 	
Netto driftsutgifter brukes for å beregne hvordan kommunen prioriterer å bruke ressursene sine 
eller hvilke brukere som får mye og hvilke som får mindre. Egenandelen som brukerne betaler 
utgjør differansen 	mellom brutto og netto utgifter. I 20	22	 var differansen på om lag 1,1 mrd. 	
kroner. Det var ifølge Statistisk sentralbyrå 	5 101	 brukere av institusjonstjenester i 	Oslo 	i 20	22	. 	
Dette gir en egenandel på i snitt 	212	 868	 kroner per bruker. Egenandelen vil variere med typen 	
opphold.	 Det gir en netto 	utgift for	 sykehjemsplass på 	764	 30	9 kroner. 	 	
4.3.4	 	Aktuelle grupper av beboere i konseptet	 	
4.3.4.1	 	a) 	15	 leiligheter for eldre med noe/avgrenset behov for hjemmetjenester	 	
Målgruppen har 	avg	renset/lite	 behov for hjemmetjenester,	 men er ensomme/utrygge, har lite 	
nettverk og/eller 	har 	ikke tilrettelagt bolig. En samlokalisert og tilrettelagt bolig med bemanning 	
kan potensielt utsette behovet for sykehjemsplass	. I tillegg sparer hjemmesykepleien	 reisetid	 og 	
beboer	ne opplever økt livskvalitet som følge av 	en mer tilrettelagt bolig, økt trygghet	, middags-	
servering o	g økt sosialisering	. 	
I det følgende vil vi 	gjennom en eksempelberegning skissere gevinsten av utsatt sykehjemsplass. 	 	
Vi 	ser for oss	 at «eksempelbeboeren»	 i dag	, før tiltaket,	 har	 behov for 	noe 	bistand fra hjemme-	
tjenesten,	 eksempelvis	 satt til 1,	4 timer per uke som er gjennomsnittlig 	behov	 for bistand fra 	
hjemmetjenesten for personer over 67 år 	bosatt i Oslo 	med noe/avgrenset bistandsbehov i 20	22, 	
jf. 	Tabell 	4.2. Vi antar at beboeren 	får ett besøk om da	gen.	 	
Vi antar at beboeren ikke får hjelp til middag i dag, men 	at han	 i det nye konseptet 	vil benytte seg 	
av tilbudet om fellesmiddag	, enten ved å hente selv eller ved at han spiser i fellesområdet.	 	
Vi 	ser for oss	 at beboeren 	vil bo 10 år i 	konseptet	 før v	edkommende	 flytter på sykehjem. Vi antar 	
at 	behovet for sykehjemsplass utsettes med 	4 år 	ved å flytte inn i konseptet, dvs. at vedkom-	
mende	 i referansealternativet	 ellers ville flyttet på sykehjem i år 	6. 	
Vi antar at 	i de første årene 	er behovet for hjemmetjenester upåvirket av om beboeren bor 	
hjemme 	eller 	i bokonseptet	. Mot slutten av 	perioden	 er det 	naturlig å anta at 	hjelpebehovet	 øker	, 	
da 	beboeren	 er eldre	. Vi kan for eksempel se for oss at beboeren har et 	høyere	 hjelpebehov de 	
to s	iste årene før vedkommende 	flytter på sykehjem (år 8	-10)	, tilsvarende 4,5 timer i 	uka,	 som er 	
gjennomsnittlig behov for bistand fra hjemmetjenesten for personer over 67 år bosatt i Oslo med 
høyt/middels	 bistandsbehov i 2022, j	f. Tabell 	4.2. Vi antar at beboeren får to besøk om dagen.	 	
 	
13 Tabell 	12362: Utgifter til 	tjenesteområdene, kommunekonsern, etter region, art, statistikkvariabel, år og funksjon	, 	
for Oslo kommune, 2022

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	39	 	
 
Tabell 	4.3 illustrerer de to forløpene vi har sk	issert. 	 	
Tabell 	4.3 	Forløp	 i referansealternativ og tiltaksalternativ	 	
 	Referanse	alternativ	 	Tiltaksalternativ	 	
År 	Bosted	 	Hjemme-
tjeneste, 
antall 
besøk 
per dag	 	
Hjemme-
tjeneste, 
antall ti-
mer per 
uke	, eks. 	
reisetid.	 	
Reisetid, 
antall ti-
mer per 
uke	 	
Bosted	 	Hjemme-
tjeneste, 
antall 
besøk 
per dag	 	
Hjemme-
tjeneste, 
antall ti-
mer per 
uke	, eks. 	
reisetid	 	
Reisetid, 
antall ti-
mer per 
uke	 	
1-6 	Egen bo-
lig 	
1 	1,4 	1,2 	Samloka-
lisert	 bo-	
lig 	
1 	1,4 	0,2 	
7-8 	Syke-
hjem	 	
 	 	 	Samloka-
lisert 	bo-	
lig 	
1 	1,4 	0,2 	
9-10	 	Syke-
hjem	 	
 	 	 	Samloka-
lisert 	bo-	
lig 	
2 	4,5	 	0,5 	
Kilde: Vista Analyse 	 	
Tabell 	4.4 viser 	kostnadene ved de to alternative	 forløpene	, gitt forutsetningene presentert tidli-	
gere	 i kapitlet. 	Vi ser bort ifra egenandelen ved institusjonsplass, fordi denne har sitt motstykke i 	
at personen ville hatt utgifter til kost og losji hvis personen fortsatte å bo hjemme.	14 Kostnaden 	
ved tiltaket er ekskl. merverdiavgift og skattefinansieringskostnad ved finansiering over offentlige 
budsjetter.	15 Kalkulasjonsrenten er satt til 4 prosent i t	råd med rundskriv R	-109/2021.	 	
Differansen i netto nåverdi (NNV) mellom referanse	- og tiltaksalternativ i analyseperioden repre-	
senterer gevinsten ved at tiltaket gjennomføres. Differansen er anslagsvis 1,1 mill. kroner per 
beboer og 16,4 mill. kroner for 1	5 beboere. 	 	
Gevinstene fra regneeksemplet avhenger først og fremst av sammenhengen mellom tiltaket og 
de påfølgende konsekvensene i form av utsatt sykehjemsplass, men også utvikling i fremtidig hjel-
pebehov, samt anslag for felleskostnader i konseptet. Regn	eeksempelet bekrefter det vi vet fra 	
tidligere arbeider om at institusjonsplass er svært dyrt og at det er rom for betydelig bistand fra 
hjemmetjenesten før en institusjonsplass framstår som lønnsom fra samfunnets ståsted, men 
også sett fra kommunens persp	ektiv.	 	
 	
 	
14 I en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse skulle begge kostnadene vært medregnet. Her antar vi for enkelhetens 
skyld implisitt at kostandene i de to alternativene er like.	 	
15 I en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse skulle skattefinansieringskostnaden v	ært medregnet. For alle tiltak som 	
skal finansieres over offentlige budsjetter, skal en skattefinansieringskostnad inngå i analysen. Skattefinansierings-
kostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra skattekrone, og er satt til 20 øre per k	rone iht. 	
rundskriv R	-109/2021.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	40	 	
 
Tabell 	4.4 	Kostnader i referansealternativ og tiltaksalternativ	 per beboer	 (kroner)	 	
Referansealternativ 	 	Tiltaksalternativ	 	
År 	Bo-
sted	 	
Hjemmetje-
neste (inkl. rei-
setid), årlig 
kostnad	 	
Institusjons-
plass, årlig 
kostnad	 	
Bosted	 	Hjemmetje-
neste (inkl. 
reisetid), årlig 
kostnad	 	
Felleskostna-
der i bokon-
sept, årlig 
kostnad	 	
Sum årlige 
kostnader	 	
1-6 	Egen 
bolig	 	
79 813	 	 	 	50 790	 	123 668	 	174 458 	 	
7-8 	Syke-
hjem	 	
 	764 309	 	Samlo-
kalisert 
bolig	 	
50 790	 	123 668	 	174 458 	 	
9-10 	Syke-
hjem	 	
 	764 309	 	Samlo-
kalisert 
bolig	 	
154 443	 	123 668	 	 278 111 	 	
NNV	 	 	2 715 451	 	Samlo-
kalisert 
bolig	 	
 	1 620 176	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
4.3.4.2	 	b) 15 leiligheter for eldre	 med behov 	for 	middag	 	
I Bydel Frogner er det mange 	eldre	 (flere enn 40) der hjemme	tjenesten	 kun varmer/lager middag 	
og ikke utfører andre oppgaver. 	Noen av disse eldre kan potensielt være i stand til å spise	/hente 	
middag i felles kantine/spiseområde (eller hente selv til egen leil	ighet) dersom de bodde 	i en 	
samlokalisert bolig	. 	
Bydelen anslår at 	man i dag	 i snitt 	bruker 15 minutter per middagsbesøk 	samt	 10 minutter 	mellom 	
hver bruker 	per besøk	, som 	vil si 	25 minutter per bruker per 	middagsbesøk.	 Prisen for en time 	
hjemmesykepleie 	i 2022 er 	598	 kroner, 	jf. 	kap.	 4.3.2	, slik at en middag koster om lag 	250	 kroner	 i 	
arbeidskraft	, fordelt med 	100	 kroner i reisetid og 	150	 kroner i besøkstid. 	Den årlige kostnaden 	
per bruker blir da	 90 946	 kroner	, og vil falle bort dersom brukeren 	spiser/henter middag i felles 	
kantine/spiseområde	. 	
Besparelsen som følge av redusert reisetid for hjemmesykepleien	 er ca. 30	 000 kroner	 mindre 	
en	n den anslåtte 	felles	kostnaden per bruker 	i vårt bokonsept	 på 	123 688 kroner	, jf. avsnitt 	4.3.1.4	. 	
Dette illustrerer at	 bemanningen i	 det skisserte konseptet er 	for høy til at	 redusert reisetid for 	
hjemmesykepleien alene 	gjør konseptet lønnsomt	, dersom bemanningskostnadene deles likt per 	
beboer.	 Imidlertid 	må denne gruppen antas å i mindre grad benytte 	bemanningen enn andre 	
beboere	, slik at det like fullt kan være	 lønnsomt for konseptet som helhet å ha denne typen be-	
boere med i konseptet	. I tillegg kommer gevinster for brukeren i form av 	økt livskvalitet som følge 	
av en mer tilrettelagt bolig, økt tryggh	et, og/eller økt sosialisering.	 	
4.3.4.3	 	c) Fire	 korttidsleilighet	er	 fo	r eldre med lavt hjelpe	behov	 	
I workshop med bydelen 	ble det diskutert et behov for korttidsleiligheter for å 	gi et botilbud for 	
eldre 	med lavt bistandsbehov 	som av ulike årsaker 	har et uløst boligbehov, 	men	 som	 er for friske

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	41	 	
 
for 	helsehus	. Disse kan klare s	eg fint i en leilighet uten særlig bemanning,	 men kan ha nytte av 	
mulighet for å tilkalle hjelp	 og mulighet 	til å 	spise/hente middag i felles kantine/spiseområde.	 	
Den årlige kostnaden for en slik leilighet	 (forutsatt at den er bebodd hver dag hele året)	 tilsvarer 	
den beregnede felleskostnaden per beboer/leilighet i konseptet, på 	123	 668	 kroner, jf. avsnitt 	
4.3.1.4	. Ev. 	kostnader	 for hjemmesykepleie vil 	komme i tillegg. 	 	
4.3.4.4	 	d) 10 leiligheter for eldre med middels/høyt behov for hjemmetjenester	 	
Etter hvert som beboerne i gruppe a) og b) blir eldre, vil de kunne få økt 	bistands	behov. Det bør 	
derfor legges til rette for a	t disse kan fortsette å bo i konseptet også med økt hjelpebehov, frem 	
til omsorgsbehovet tilsier at de bør flytte på institusjon	. Gevinsten, sammenlignet med at de bor 	
hjemme, 	kan være	 spart	 reisetid for 	hjemmetjenesten til og fra beboeren	, og potensiale f	or 	økt 	
livskvalitet for beboer	. 	
Vi ser ikke for oss at beboere som bor hjemme 	og har omfattende bistandsbehov	 skal flytte inn i 	
konseptet	. Det 	er mest hensiktsmessig at disse 	heller 	bor hjemme frem til de flytter til sykehjem, 	
da det er krevende å flytte og ikke hensiktsmessig	 med	 kort botid 	i konseptet. 	Videre 	forventes 	
svært pleietrengende i mindre grad å ha glede av 	dette 	konseptet 	(middagstilbudet mv.) 	enn 	
mindre pleietrengende el	dre.	 	
Inklu	sjons	- og eksklusjonskriterier 	knyttet til 	hvilke beboere 	det er hensiktsmessig at bor	 i en slik 	
samlokalisert bolig	 og hvo	rdan overgangen til sykehjemsplass foregår,	 vil være viktig å utrede 	
nøye	 dersom bydelen går videre med konseptet.	 	
4.3.4.5	 	e) 	10 le	iligheter for personer med demens	 	
Noen av beboerne i gruppe a) og b) vil etter hvert utvikle demens. Det 	kan	 legges til rette for at 	
disse kan fortsette å bo i konseptet	 også med noe økt hjelpebehov, frem til omsorgsbehovet tilsier 	
at de bør flytte på institusjon. 	Gevinsten, sammenlignet med at de bor hjemme, 	er spart	 reisetid 	
for 	hjemmetjenesten til og fra beboeren, og potensiale for 	økt livskvalitet for beboer	 ved at man	 	
bor i vante omgivelser	. Trolig 	vil 	en slik demens	avdeling i bokonseptet 	gi gevinst i form av 	utsatt 	
flytting til instit	usjon. 	 	
Bydel St.	 Hanshaugen 	10 demen	sboliger i	 Welhavens gate 5	 som bemannes 	med ca. 3 årsverk	 	
(turnus med 1 på dag	 og	 1 på kveld	, ingen nattevakt,	 men 	digitalt tilsyn	), pluss at hjemmetjenes-	
ten 	kommer ut ifra behov.	 Welhavens gate 5 fungerer også som et lavterskel dagtilbud 	for bebo-	
ere og andre personer med demens i bydelen	, der det 	tilby	s måltider	 og	 ulike aktiviteter.	 	
4.4	 	Case: Samloka	liserte, bemannede boliger for PHA i egenregi 	 	
Boligbehovskartleggingen i kap. 	2 indikerer at det i dag er 38 personer 	med psykiske lidelser og/el-	
ler rusavhengigh	et (PHA) 	som har et udekket behov for bolig med bemanning. U	ten økning i antall 	
bemannede boliger 	vil 40 personer ha et udekket behov for bolig med bemanning	 i 2030, jf. kap. 	
3.2	. Vi har sett nærmere på om deler av det udekkede behovet for denne gruppen kan håndteres 	
gjennom flere boliger i egen regi.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	42	 	
 	
4.4.1	 	Dagens tilbud	 	
Bydelen har i dag 38 samlokaliserte bemannede bolige	r for denne gruppen, fordelt på to lokasjo-	
ner, Welhavens gate 11 (13 boliger	16) og 	Underhaugsveien 5A	-C (25 boliger	17). Welhavens gate 	
11 er heldøgns bemannet (10,35 stillingshjemler) og Underhaugsveien 5A	-C er delvis bemannet 	
(8,3 stillingshjemler	18). 	
Tab	ell 	4.5 	Tilgjengelige boliger og bemanning i 	Welhavens gate og Underhaugsveien	 	
Adresse	 	Vedtaksgrunn	 	Antall boliger 
tilgjengelig for 	
beboere	 	
Antall boliger som 
kan benyttes som 
base/fellesareal	 	
Bemanning	 	Stil	lings	-	
hjemler	 	
Welhavens gate 
11 	
Psykiatri og 
rus/psykiatri	 	
13 	2 	Heldøgns	 	10,	35 	
Underhaugsveien 
5A-C 	
Psykiatri og 
rus/psykiatri	 	
25 	2 	Delvis	 	8,3	 	
Sum	 	 	38 	 	
 	
 	
Kilde:	 	Bydel Frogner	 	
I dag er 	Welhavens gate 11	 og 	Underhaugsveien 5A	-C bebodd primært av beboere med vedtaks-	
grunn psykiatri, men det er også noen beboere som i tillegg har rusutfordringer. Av hensyn til 
bomiljø vurderes det som ønskelig at beboere med rusutfordringer ikke bosettes på samme 
adresse som beboere med vedtaksgrun	n psykiatri. 	 	
4.4.2	 	Mulig nytt botilbud for psykiatri og rus/psykiatri	 	
I 2024	-2026 vil Sven Bruns gate 7A komme inn i byde	lens portefølje, med 29 boliger. 	Sven Bruns 	
gate 7A	 har ikke heis, og er dermed uegnet for eldre. Imidlertid kan adressen være egnet for 	
be	boere med vedtaksgrunn rus og rus/psykiatri, og kan sammen med Welhavens gate 11 og Un-	
derhaugsveien 5A	-C øke bydelens tilbud av bemannede samlokaliserte boliger til denne gruppen.	 	
Bydelen oppgir at Underhaugsveien 5 A	-C er noe mer skjermet enn Welhavens ga	te 11, og således 	
er egnet for boliger for beboere med rusutfordringer. En mulig løsning er dermed at Sven Bruns 
gate 7A og Welhavens gate 11 rendyrkes som tilbud rettet mot personer med vedtaksgrunn psy-
kiatri, mens 	Underhaugsveien 5A	-C gradvis går over ti	l å være et 	rendyrke	t tilbud rettet mot	 per-	
soner med vedtaksgrunn rus og rus/psykiatri. De tre boligene blir da tiltenkt beboere med bolig-
behov på omsorgsnivå 1	-2. 	 	
Det skisserte tilbudet gir en økning på 27 plasser innen psykisk helse, rus og 	avhengighet, hhv. 2 	
plasser ((27+13) 	– (25+13)) innen psykiatri og 25 plasser innen rus og rus/psykiatri.	 	
Vi ser for oss at alle tre adressene får heldøgns bemanning med nattevakt, og at det legges til 
rette for daglig servering av enkel middag. 	Nattevakt gir trygghet for beboere, og middagsserve-	
ring kan legge til rette for trivsel, sosial trening og bedre ernæring	. 	
 	
16 Det er 15 boliger på adressen, to av disse benytte som personalbase.	 	
17 Det er 27 boliger på adressen, men b	ydelen oppgir at to av leilighetene i Underhaugsveien 5A	-C av ulike årsaker ikke 	
er tilgjengelige for 	beboere	. Personalbasen for denne adressen deles med Pilestredet 75. 	 	
18 Bydelen oppgir at man i realiteten bruker 11	 stillingshjemler.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	43	 	
 
Etter innspill fra bydelen legges det opp til dagens bemanning med 10,35 stillingshjemler i Wel-
havens gate 11. Det forutsettes 13 st	illingshjemler i Underhaugsveien 5A	-C og 14 	stillingshjemler 	
i Sven Bruns gate 7A. Den ene hjemmelen i Sven Bruns gate 7A vil deles med Welhavens gate 11 
og legge til rette for middagsservering og noe aktivitet.	 	
Med heldøgns bemanning vil det være behov pe	rsonalbase alle steder. I dag er det kun egen 	
personalbase i 	Welhavens gate 11	. Vi legger opp til at to av leilighetene i hhv. Underhaugsveien 	
5A	-C og i Sven Bruns gate 7A avsattes til personalbase, slik at det blir hhv. 25 og 27 tilgjengelige 	
leiligheter 	per adresse. 	 	
Tabell	 4.6 	Skisse av nytt botilbud for psykisk helse og avhengighet	 	
Adresse	 	Vedtaksgrunn	 	Antall boliger til-
gjengelig for be-	
boere	 	
Antall boliger som 
kan benyttes som 
base/fellesareal	 	
Bemanning	 	Stillings-
hjemler	 	
Welhavens gate 11	 	Psykiatri 	 	13 	2 	Heldøgns	 	10,	35 	
Underhaugsveien 
5A-C 	
Rus og rus/psykiatri	 	25 	2 	Heldøgns	 	13 	
Sven Bruns gate 7A 	 	Psykiatri	 	27 	2 	Heldøgns	 	14 	
Sum	 	 	65 	 	
 	
 	
Kilde:	 	Bydel Frogner og Vista Analyse	 	
4.4.3	 	Anslag for kostnader 	ved nytt botilbud	 	
For å beregne kostnader ved dagens tilbud og fremtidig tilbud legger vi til grunn følgende, etter 
innspill fra bydelen:	 	
• 	Basert på størrelsen på boligene ved de ulike adressene legger vi til grunn at hver 	leilighe	t 	
som	 benyttes som 	base/fellesareal	 er på 50 kvadratmeter. Bydelen betaler 2	 000 kroner i 	
årlig leie per kvadratmeter	 til Boligbygg	. 	
• 	En stillingshjemmel koster i gjennomsnitt 950	 000 kroner (inkl. arbeidsgiveravgift og pen-	
sjon).	 	
• 	Det er i 2022 budsjettert med v	ikarkostnader på 580	 000 kroner for Welhavens gate 11 og 	
455	 000 kroner for Underhaugsveien 5A	-C. Da botilbudene som skisseres har døgnbeman-	
ning bruker vi budsjetterte vikarkostn	ader ved 	Welhavens gate 11	 for å anslå vikarkostna-	
dene ved de skisserte botilb	udene. Vikarkostnader anslås ved å beregne gjennomsnittlig vi-	
karkostnad per stillingshjemmel i Welhavens gate i dag (588	 000 kroner/10,35 hjemler) og 	
deretter multiplisere med antall stillingshjemler i de skisserte tilbudene.	 	
• 	Det er i 2022 budsjettert med	 utgifter til annen drift (	merkantile varer, oppgradering av ut-	
styr som pc/tlf og annet utstyr	, ka	ffe, renholdsartikler mm.	) på 163 000 kroner for Welha-	
vens gate 11 og 154 000 kroner for Underhaugsveien 5A	-C. Vi legger til grunn at disse utgif-	
tene blir uen	dret for de to adressene. Videre setter vi utgiftene til annen drift i Sven Bruns 	
gate 7A lik som i Underhaugsveien 5A	-C, 	i lys av	 størrelsen på adressen. 	 	
• 	Vi legger til grunn at 50 prosent av beboerne vil benytte seg av tilbudet om middagsserve-
ring hver d	ag (365 dager i året) og at kostnaden for en middagsporsjon ekskludert lønn er 	
65 kroner. 	 	
Basert på forutsetningene over blir estimerte kostnader ved 	dagens	 tilbud i Welhavens gate 11 	
og Underhaugsveien 5A	-C som vist i 	Tabell 	4.7. Vårt anslag er noe lavere enn budsjetterte

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	44	 	
 
kostnader for de to adressene i 2023, som var på 	hhv. 11,2 mill. kroner og 8,8 mill. kroner, jf. 	
avsnitt 	2.4.1	. Det understrekes at kostnadsanslagene er gjort på et overordnet nivå.	 	
Tabell 	4.7 	Anslåtte årlige kostnader ved dagens boligtilbud (kroner)	 	
Adresse	 	Antall 
boliger 	 	
Lønn	 	Husleie	 	Annen 
drift	 	
Middag 
(råvarer	) 	
Totale	 	
kostnader	 	
Per bolig	 	
Welhavens 
gate 11	 	
13	 	 10 412 500 	 	 200 000 	 	 163 000 	 	 - 10 775 500 	 	 828 885 	 	
Underhaugs-
veien 5A	-C 	
25	 	 8 340 000 	 	 200 000 	 	 154 000 	 	 - 	 8 694 000 	 	 347 760 	 	
Sum	 	38	 	 	 	 	 	 	 	
Kilde:	 	Bydel Frogner og Vista Analyse	 	
Anslåtte årlige kostnader for de skisserte, nye botilbudene fremgår av 	Tabell 	4.8 under. 	Kostna-	
dene 	per bolig	 er noe høyere i de nye 	botilbudene enn i dagens botilbud	; I Welhavens gate er 	
forskjellen at det nye botilbudet inkluderer 	middagstilbud, mens i Underhaugsveien er 	i tillegg 	
bemanningen høyere i det nye botilbudet	. 	
Tabell 	4.8 	Anslåtte årlige kostnader ved nytt 	botilbud (kroner)	 	
Adresse	 	Antall 
boliger 	 	
Lønn	 	Husleie	 	Annen 
drift	 	
Middag 
(råvarer	) 	
Totale	 	
kostnader	 	
Per bolig	 	
Welhavens 
gate 11	 (psy-	
kiatri)	 	
13	 	 10 412 500 	 	 200 000 	 	 163 000 	 	 154 213 	 	 10 929 713 	 	 840 747 	 	
Underhaugs-
veien 5A	-C 	
(rus, rus/psy-
kiatri)	 	
25	 	 14 084 541 	 	 200 000 	 	 154 000 	 	 296 563 	 	 14 735 104 	 	 589 404 	 	
Svens Bruns 
gate 7A (psy-
kiatri)	 	
27	 	 13 078 502 	 	 200 000 	 	 154 000 	 	 320 288 	 	 13 752 790 	 	 509 363 	 	
Sum	 	65	 	 	 	 	 	 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I dag spenner prisen bydelen betaler for en 	kjøpsplass	 på nivå 2 innen psykiatri fra i underkant av 	
1 mill. kroner til nær 2 mill. kroner	 per år	. De aller fleste kjøpsplassene på nivå 2 ligger på rundt 	
1,2 mill. 	kroner.	 I sammenlikningen mellom egenregi og	 kjøpsplass	 i tabellen under 	legge	s det 	
derfor til grunn at	 en ekstern kjøpsplass på omsorgsnivå 2 innen rus/psykiatri koster 1,2 mill. kro-	
ner per år.	 En rusplass hos Velferdsetaten koster	 betydelig mindre (	1 084 kroner døgnet eller nær 	
400	 000 kroner i år	et), men vurderes ikke som direkte sammenliknbar	 med det skisserte tilbudet 	
i egenregi med døgnbemanning	. 	
Tabell 	4.9 viser anslåtte totale kostnader ved dagens tilbud, skissert	 nytt	 tilbud og kostnaden der-	
som personene heller får botilbud fra ekstern leverandør (kjøpsplasser).	 Det fremgår at b	otilbud 	
i egen	 regi er rimeligere enn 	kjøpsplasser	, basert på forutsetningene redegjort for over.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	45	 	
 
Tabell 	4.9 	Anslåtte k	ostnader ved	 hhv. dagens	 og nytt botilbud og kjøpsplass	 (kroner)	 	
Adresse	 	Antall boliger 	 	Dagens tilbu	d 	Nytt	 tilbud	 	Kjøpsplass	 	
Welhavens gate 11	 	
(psykiatri)	 	
13	 	 10 775 500 	 	 10 929 713 	 	 15 600 000 	 	
Underhaugsveien 5A	-C 	
(I dag: 	psykiatri.	 	
Nytt konsept: 	rus og 	
rus/psykiatri)	 	
25	 	 8 694 000 	 	 14 735 104 	 	9 891	 500 (kun 	
rusplass VEL)	 til 	
30 000 000 	 	
Svens Bruns gate 7A 	 	
(psykiatri)	 	
27	 	 	 13 752 790 	 	 32 400 000 	 	
Sum	 	65	 	 	 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Vi anbefaler at 	bydelen 	arbeider 	videre med	 å konkretisere 	et nytt 	botilbud 	for 	personer 	med 	
psykiske helseutfordringer	 og/	eller	 rusavhengige	, med sikte på at bydelen	 utvider sitt	 tilbud 	av 	
samlokaliserte boliger til denne målgruppen 	og at et 	av bydelens 	botilbud rendyrkes for personer 	
med rusproblematikk.	 Vi anbefaler	 at bydelen 	fortsetter sitt arbeid med	 å bedre	 utnyttelse av de 	
bemannede boligene, herunder	 å minimere 	at bemannede boliger står tomme	, bl.a. gjenn	om 	å 	
tilpasse bemanningen av boligene etter 	beboernes behov.	 Våre caseberegninger indikerer at 	
kjøpsplasser er dyrere enn egenregi, men det avhenger blant annet av god 	utnyttelse av boligene.	 	
4.5	 	Bo	-oppfølger	 og bomiljøbase	 	
Bo-oppfølger	 er 	et til	tak 	som 	bydelen 	etter 	behov tilbyr	 til følgende brukergrupper: Rusmiddel-	
misbrukere i institusjon, fengsel, lavterskeltilbud og Velferdsetatens øvrige tilbud, flyktninger og 
andre van	skeligstilte	. Bo	-oppfølgere	 bistå	r vanskeligstilte med 	bolig	relaterte	 spørsmål	 og har tett 	
oppfølging av brukere i egen bolig, 	herunder 	kontakt med utleier	. Bruker kan få bistand	 med kart-	
legging av økonomi	, lete etter egnet bolig, innflyttingsprosessen	 fra	 institusjon/tiltak til egen bolig	 	
mv.	 Bo	-oppfølger 	kan ha en viktig rolle i bomiljøarbei	d og	 samarbeid	er med ruskonsulenter, saks-	
behandlere, boligfremskaffer og aktuelle aktører i spesialisthelsetjenesten	. De kan k	artlegg	e bru-	
kerens situasjon i akuttsaker og ved bekymringsmeldinger	. 	
Bo	-oppfølger er et midlertidig tiltak. 	Tidvis har bydelen erfaring med at 	en bruker som klarte seg 	
fint med bo	-oppfølger,	 får problemer 	etter 	bo	-oppfølging er avviklet	 og kastes ut	. Noen 	bor en 	
tid på døgnovernatting og 	noen	 flytter 	raskt til en annen kommunal bolig. 	Utkastelse og flytting 	
er selvsagt uheldig for bruker og kan og	så være 	dyrt for bydelen. 	Bare u	tvask kan koste fra 5	 000	 	
kroner til nærmere 100	 000 kroner.	 	
Bo	-oppfølger er et lavterskeltiltak sammenliknet	 med bemannede boliger for personer med rus-	
avhengighet	 og psykiske 	helseutfordringer. 	Dersom man åpnet opp for 	mer	 langvarig bo	-oppføl-	
ging	, vil det kunne dekke et hull for personer som 	sliter med å	 holde en bolig uten bistand, men 	
samtidig 	ikke har behov	 for/ikke vil bli prioritert inn i	 en bemannet bolig. 	 	
En b	o-oppfølger	 følger opp ca. 20 brukere	. Gitt	 en 	årsverkskostnad på 	ca. 	700	 000 kroner	 koster	 	
bo	-oppfølger 	anslagsvis 	35	 000	 tusen 	per bruker per år.	 Bo	-oppfølgere kan imidlertid ha positiv 	
virkning på et 	bomiljø, ikke bare den enkelte bruker. 	Bydelen har høy tilstedeværelse av bo	-opp-	
følgere på utvalgte 	adresser som har eller har hatt utfordrende bomiljø, med god effekt. 	Mer bruk 	
av bo	-oppfølger	 og bomiljøbase 	ved	 flere adresser med	 utfordrende bomiljø, 	forventes å

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	46	 	
 
redusere sannsynligheten for utkastelser	/flyttinger og 	bedre bomiljø	, som	 igjen	 kan bidra t	il å 	
redusere det udekkede behovet etter 	ordinær	e og bemanne	de	 bolig	er.	 	
Vi anbefaler 	at bydelen 	systematiserer erfaringene med 	bo	-oppfølg	er, både	 i hvor stor grad tilta-	
ket 	er 	vellykket mens bruker har bo	-oppfølger 	og 	hvordan	 det	 går 	med brukerne 	etter	på	, samt 	
effekten av bo	-oppfølger på 	bomiljøet 	på adress	en	/i nær	området	. Så sant 	systematiseringen 	be-	
krefter inntrykket 	om at bo	-oppfølging er et 	virkningsfullt tiltak	, anbefaler vi at	 byd	elen 	tester ut	 	
forlenget 	bo	-oppfølging	 for brukere	 der det virker hensiktsmessig	. 	
4.6	 	Pilotprosjekt med avlastningsplasser i egenregi for personer med 
psykisk utviklingshemming	 	
Alle plassene på avlastning er i dag kjøpeplasser (enten gjennom rammeavtalen eller direkte-
anskaffelser). Det er	 i dag begrenset kapasitet 	på rammeavtalen.	 Bydelen er dermed avhengig av	 	
dyre og tidkrevende enkeltanskaffelser	, jf. avsnitt 	2.3	. 	
Kjøpeplasser vurderes som mer re	ssurskrevende å følge opp enn plasser i egenregi.	 I tillegg opp-	
lever bydelen å være tettere på faglig sett	 ved egenregi, og at det er enklere å ha dialog med og 	
veilede pårørende. Dette er viktig for at bydelen kan jobbe forebyggende opp mot brukere og 
pår	ørende for å unngå tvangsvedtak og/eller redusere behovet for høy bemanning ved avlast-	
ning, særlig for brukere med utfordrende atferd. Det går også raskere å følge opp	 avvik i egne 	
boliger enn i noen av kjøpsplassene, særlig	 de som er langt unna geografisk	. Det er også en fordel 	
at avlastningen er i nærmiljøet, både for barn og pårørende. 	 	
For de 15 	utviklingshemmede i bydelen	 som har avlastning på døgn, varierer antall døgn fra 2 til 	
26 over en 4 ukers periode. Hvis vi legger til grunn at det er 13 fireuke	rs-periode i løpet av året 	
(52 uker/4) kan vi beregne kostnad per avlastningsdøgn. Denne varierer betydelig, men 9 av 15 
brukere har en kostnad per avlastningsdøgn mellom 7	 600 og 11	 200 kroner.	19 	
Tabellen under viser kostnader per døgn for avlastning	 ute	n døgn. Kostnaden er 46 pst. høyere 	
ved enkeltanskaffelse sammenlignet med rammeavtalen. I tillegg kommer kostnader til selve an-
skaffelsen, og ev. merkostnader ved å følge opp en kjøpeplass gjennom enkeltanskaffelse, sam-
menlignet med over rammeavtalen.	 	
 	
19 Vi har ikke informasjon om disse brukernes 	omsorgsnivå eller funksjonsnivå (IPLOS score), om avlastningsplassen er 	
helg/	hverdag, på rammeavtalen eller enkeltanskaffelse, eller andre forhold som kan forklare variasjon i prisen.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	47	 	
 
Tab	ell 	4.10	 	Kostnader avlastning uten døgn (kroner)	 	
Avlastning uten døgn	 	Pris (for 
7 timer)	 	
Pris for helg 1:1 
bemanning	 	
Kommentar	 	
Rammeavtalen (fullt)	 	3 558	 	7 116	 	Gjennomsnittlig pris. (Lavest 2067 	kroner, dy-	
rest 4169 kroner).	 	
Enkeltanskaffelse/ leve-
randør utenfor ramma	 	
5 180*	 	10	 360*	 	*I tillegg kommer transport til og fra avlast-
ningsstedet	, som	 faktureres med kjøregodt-	
gjørelse etter Statens satser	 	
Kilde: Bydel Frogner	 	
I lys av utgiftene ved 	enkeltanskaffelser og at rammeavtalen er full, bør bydelen utforske mulig-	
heten for å etablere avlastningsboliger i egen regi. Som nevnt over har tilbud i egen regi også 
faglige fordeler i form av man er tettere på faglig sett, og dermed kan jobbe mer foreb	yggende 	
mtp. tvangsvedtak og bemanningsbehov.	 	
I møter med bydelen har vi diskutert et pilotprosjekt med en avlastningsbolig i egenregi for barn 
med psykisk utviklingshemming med 4	-6 plasser lokalisert i Bydel Frogner. Etter hva vi forstår vil 	
det være mul	ig å fylle boligen helt i helg gitt dagens etterspørsel etter avlastning. Med noe ledig 	
kapasitet ellers i uken kan brukerne få mer avlastning på samme sted dersom behovet for avlast-
ning øker. 4	-6 plasser kan også være tilstrekkelig for å oppnå noen stordr	iftsfordeler (f.eks. knyt-	
tet til nattevakt) og 	det vil være et tilstrekkelig antall ansatte mtp. kvalitetssikring. Boligen bør 	
ellers ha felles kjøkken og et skjermet uteområde/hage for barna. 	 	
Etter hva vi forstår kan første etasje i Odins gate 4, som kom	mer inn i porteføljen ila 2023, jf. 	
avsnitt 	3.2	, være aktuell å vurdere til et pilotprosjekt med avlastning i egen regi. Bydelen har vært 	
på befari	ng på adressen, men det er p.t. ikke avklart om adressen er egnet. 	Vi anbefaler at byde-	
len undersøker denne adressen nærmere, herunder om boligen har de kvalitetene som er nød-
vendig for at en slik bolig kan fungere etter hensikten. 	 	
Alternativt, eller i ti	llegg, bør bydelen forsøke å få utvidet kapasiteten på rammeavtalen. Dersom 	
det lar seg gjøre, må kostnaden og gevinstene ved en avlastningsbolig i egen regi vurderes opp 
mot prisene i rammeavtalen.	 	
4.7	 	Hjemmevei	ledning av foreldre til barn med funksjonsnedset	telse	 	
Å være forelder til et barn 	med funksjonsnedsettelse 	ka	n være krevende	. Veiledning av foreldre 	
kan legge til rette for at foreldrene i mestrer hverdagen med barnet	, og å få til ønskede endringer 	
(Crook & Østby, 2021)	. I møter med bydelen er det blitt nevnt at 	Bydel Søndre Nordstrand h	ar 	
etablert et 	pilot	prosjekt 	med ambulant foreldreveiledning, 	der familier med 	barn med nedsatt 	
funksjonsevne 	får 	tilgang til veiledning når det oppstår uforutsette og vanskelige situasjo	ner. 	Vei-	
ledning skjer	 «hands	-on»,	 i hovedsak hjemme, i tidsrommet 	kl. 	7-20. 	Målgruppen for prosjektet 	
er familier med barn mellom og 18 år med nevroutviklingsforstyrrelse	. Tilbudet er lavterskel, og	 	
er ikke nødvendig med henvisning	 eller diagnose. 	 	
En ev	aluering av tilbudet 	(Rambøll, 2022)	 viser gode resultater	. For bydelen kan hjemmeveiled-	
ning bidra til å utsette bruk av avlastning, og bidra til å redusere behovet for høy bemanning per

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	48	 	
 
bruker der avlastning gis.	 Det 	nevnes også at det kan oppstå økonomiske gevinster på sikt gjen-	
nom redusert bruk av offentlige tjenester.	 	
Bydel Nordstrand har beregnet at det er 	9 saker og 10 barn per mars 2021 der man kan anta at 	
hje	mmeveiledning har ført/kan føre til utsatt avlastning 	fra foreldre	, og at dette har gitt en be-	
sparelse på 2 mill. kroner	 (Rambøll, 2022)	. Evalueringsrapporten gjør også anslag på besparelse	r 	
ved 	lavere bemanning ved avlastning	, og vurderer disse som betydelige	. Dersom 	10 familier 	med 	
boligavlastning 	en	 helg i måneden f	år avlastning med 1:2	-bemanning fremfor 1:1	-bemanning	, er 	
den mulige besparelsen anslått til 1,5 mill. kroner 	over ett år, og 4 mill. kroner over 	5 år. Bereg-	
ningen	e er basert på kostnader 	fra	 private aktører 	i bydelen	 fra 	rammeavtale	r. 	
I tillegg	 opplever 	for	eldre 	økt livskvalitet bl.a. som følge av mindre stress, økt forståelse av barnet 	
og	 økt mestring	. Dette kan	 igjen 	bidra til at foreldre i større grad kan kombinere arbeid 	og om-	
sorgssituasjonen	. Evalueringen finner 	også positive effekter for barnet selv (økt livskvalitet, 	større 	
grad fullført skolegang) og 	søsken. 	 	
I lys av erfaringene fra Bydel Nordstrand anbefaler vi	 at bydelen 	prioriterer mer ressurser til	 vei-	
ledning av foreldre med barn med funksjonsnedsettelser, etter modell fra prosjektet med hjem-
meveiledning i Bydel Nordstrand. 	 	
4.8	 	Flere personer med psykisk utvikling	shemming 	eier egen bolig	 	
Per	soner med psykisk utv	iklingshemming	 er ofte sikre betalere av boliglån	, da de har en stabil 	
inntekt, typisk fra trygd, men ofte lite egenkapital. For å komme seg inn på boligmarkedet er de 
da avhengig av hjelp fra familien eller 	startlån fra Husbanken 	(Husbanken, 2023)	. I workshop med 	
bydelen 	vist til eksempler på at 	foreldre	 til barn med psykisk utviklingshemming har gått sammen 	
og 	kjøpt leiligheter til sine barn	 samt leilighet til personalbase,	 i nye boligprosjekter 	(i andre by-	
deler	 enn Bydel Frogner)	. 	
Framskrivingen av boligbehovet for personer med psykisk utviklingshemming i	 avsnitt 	3.1	 viser	 at 	
det vil være	 en økning på 33 personer med ps	ykisk utviklingshemming med behov for bolig i 2030	. 	
Dersom hele denne veksten skal håndteres med eksterne kjøp	, vil 	den årlige kostnaden være	 an-	
slagsvis 100 mill. kroner 	beregnet ut ifra gjennomsnittskostnaden for dagens kjøpsplasser på 3,1 	
mill. kroner	, jf. avsnitt 	3.2	. 	
Dersom	 flere	 personer med psykisk u	tviklingshemming 	eier	 bolig selv	, fremfor å leie av kommu-	
nen, vil 	presset på 	boliger	 til denne gruppen kunne reduseres.	 Vi anbefaler derfor at kommunen 	
styrke	r veiledningen 	til 	personer med psykisk utviklingshemming 	som ønsker å kjøpe egen bolig 	
og	 deres 	pårørende/verger	. En egen tilpasset bolig 	sikrer forutsigbarhet og trygghet for både 	be-	
boer og pårørende, og gir også beboeren større innflytelse over 	boligens 	utforming	. 	
4.9	 	Anbefaling	er	 for 	videre arbeid	 	
Som nevnt innledningsvis 	ble boligbehov knyttet til barnevern og 	løsninger for personer med be-	
hov for 	midlertid 	døgnopphold 	definert ut av vårt oppdrag. 	Vi anbefaler at bolig	behov og mulige 	
tiltak i omsorgs	- og boligtrappa for disse gruppene også utredes. 	I avsnitt 	4.9.1	 drøfter	 vi 	kort 	
noen aktuelle 	problemstillinger 	innen barnevern hvor det er behov for mer kunnskap for å kunne 	
knytte til en boligplan	. Videre 	mener vi at det er behov for mer kunnskap knyttet til rotasjon, eller

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	49	 	
 
manglende rotasjon 	i bruk av kommunale boliger. 	Dette omtales nærmere i avsnitt 	4.9.2	 der vi 	
også 	pek	er på behov for mer kunnskap om 	mulig insentiver som kan stimu	lere 	det private mar-	
kedet	, herunder boligmeglere, til 	å realisere en smidigere 	og kanskje også høyere takt 	for 	gruppen 	
eldre som har muligheter til 	å tilpasse	 seg med en mer egnet bolig. 	Avslutningsvis 	lister vi opp 	
noen databehov 	for 	videre analyser som vi mener vil være nyttige for 	det videre arbeidet med å 	
utvikle en strategisk boligplan	, oppdatere og følge opp resultate	r og	 realisere gevinster av mulige 	
tiltak. 	 	
4.9.1	 	Barnevern 	og boligbehov 	– aktuelle pro	blemstillinger	 	
Redusert etterspørsel etter institusjonsplasser i barnevernet er noe vi ser på nasjonalt nivå	, og 	
som også ser ut til å gjelde for Bydel Frogner	. Samtidig går utviklingen i en retning der barnevernet 	
møter mer sammensatte og komplekse utford	ringer knyttet til 	de 	som har behov for institusjons-	
plasser	, eller eventuelle andre løsninger	. Rus og psykiatri som kanskje tidligere lå under spesia-	
listhelsetjenesten synes i større grad enn tidligere å havne hos barnevernet, eventuelt etter et 
kortere op	phold i spesial	isthelsetjenesten. Barnevernet ivaretar også barn og unge med kriminell 	
bakgrunn og som kan kreve sikringstiltak. 	 	
Dette er kostna	ds	- og ressurskrevende tjenester	. Barne	- og familieetaten (BFE) har 	en bistands-	
plikt ovenfor bydelene	. Bistands	plikten innebærer at BFE plikter å stille akuttplasser, institusjons-	
plasser og fosterhjem til rådighet når barnevernstjenesten ber om det. BFE har dermed ansvar 
for at kommunens tilbud for hasteflyttinger, institusjonsplasser, fosterhjem og familiehjem til	 Os-	
los innbyggere har tilstrekkelig kapasitet og dekker behovene til de barna barnevernstjenesten 
ber om tiltak til. Det spesialis	erte barnevernet 	er 	ressurskrevende	, noe som også speiles i prisen	 	
bydelen må betale for denne type plasser	. Hvorvidt Bydel Fr	ogner kan tilby mer kostnadseffektive 	
plasser med samme eller bedre kvalitet i egenregi, er usikkert, og 	bør utredes nærmere. 	Med 	
dagens rolle	- og ansvarsfordeling, kombinert med en høy grad av spesialisering tilsier at det 	
neppe 	ligger noen særlige gevinster ved at bydelen selv etablere plasser som i dag kjøpes fra 	BFE. 	
Derimot kan det ligge gevinster for både barn/ungdom og pårøren	de med 	en styrking av arbeidet 	
med tidlig innsats, og etablering av boliger med oppfølging i egen 	by	del framfor at ungdom som 	
krever 	moderate tiltak flyttes ut av bydelen	, herunder treningshybel	. 	
Sammenhengen mellom hjelpetiltak i barnevernet og bolig	, med konsekvenser på kort og lang 	
sikt, kan inkluderes i en boligplan, men krever da 	noe mer kunnskapsin	nhenting og utredning for 	
å kunne 	vurdere konsekvensene for 	kommunens boligtilbud. 	 	
4.9.2	 	Rotasjon og 	boligtilpassing 	 	
Som vist 	foran 	har ca. 35 pst. av dagens husholdninger i kommunal bolig i Bydel Frogner bodd i 	
den kommunale boligen i over 5 år. 	Det er	 hoveds	akelig økonomisk vanskeligstilte og eldre	 som 	
hvor rotasjonen er lav	, men 	det er også lav rotasjon innenfor enkelte grupper	 yngre med fysiske 	
og psykiske helseproblemer, flyktninger og utviklingshemmede. Blant annet eldre og psykisk ut-
viklingshemmede bor i	 praksis i boligen «livet ut» eller til det ev. blir behov for institusjon/syke-	
hjem.	 	
Vi ser et behov for mer kunnskap 	om 	årsaker til lav rotasjon. En hypotese er at høye boligpriser i 	
bydelen	 og	 utfordringer knyttet til «	Not In My BackYard	» bi	drar til at Bydel Frogner 	får en lavere

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	50	 	
 
rotasjon enn 	ønsket	. I tillegg kan 	dagens praktisering av 	inklusjons	- og eksklusjonskriterier for 	
boligene ha betydning for rotasjonen. 	 	
Med høye boligpriser og en stor andel eldre som sitter med en betydelig boligka	pital, bør det også 	
vurderes om det kan utvikles tiltak eller insentiver som i større grad enn i dag får 	tilbydersiden, 	
utbyggere og meglere på banen for å	 få en større andel i gruppen eldre til å tilpasse seg med 	
egnet bolig «tidlig nok»	. 	
Økonomisk vansk	eligstilte med kommunale bolig i bydelen vil ha utfordringer med å komme seg 	
over i egen eid eller leid bolig i bydelen. Mer kunnskap om 	denne gruppens preferanser og hvor 	
de som er i denne gruppen eventuelt flytter, vil kunne gi et grunnlag for en bedre r	otasjon. Det 	
vil også være et politisk spørsmål 	hvor stor rotasjon i kommunale boliger for vanskeligstilte som 	
ønskes. 	Kvadratmeterprisen for leiligheter i blokk i bydel Frogner er 	svært høye, og 	har også den 	
høyeste gjennomsnittsprisen av s	amtlige bydeler	 (jf. kap. 	1). Dette gir noen dilleammer mellom å 	
hjelpe 	vanskeligstilte over i en egnet bolig til lavere kostnader i en annen bydel	 kontra å 	la perso-	
ner/familier få langtidsleie i kommunale boliger 	i bydel Frogner. 	Et stort gjennomtrekk på leiebo-	
ligene 	bidrar til mindre bo	stabilitet	, noe som igjen 	gjør det mer utfordrende å tilby 	tilpassede 	
tjenester og oppfølging på andre områder. 	Dette gjelde	r særlig for barnefamilier	 der tilknytning 	
til nærmiljø, barnehage, skole og fritidsaktiviteter for barna 	har stor betydning for opplevd bok-	
valitet. 	 	
Boliger for psykisk utviklingshemmede 	bør trolig være varige, noe som tilsier at hjelp til å skaffe 	
seg eg	en bolig	, eventuelt bofellesskap der brukerne eier boligen selv, 	kan være en fordel for be-	
boerne selv.	 Også på dette området ser vi behov for mer kunnskap om hvordan dette kan løses 	i 	
en bydel med svært høye boligpriser. 	 	
4.9.3	 	Bygge på egne erfaringer 	– systema	tisering av læringer og evalueringer	 	
Gjennom prosessene og møtene vi har hatt	 med de 	ulike tjenesteområdene har vi erfart at det 	
ligger veldig mye erfaringskunnskap fra tiltak 	og løsninger som har vært forsøkt tidligere.	 Ek-	
sempelvis 	er det viktig å bygge p	å erfaringene fra Gustav Jensen Minde	 før	 2016	, da dette var 	
en eldrebolig med noe bemanning. En systematisering og 	spredning	 av denne 	type kunnskap og 	
erfaringer, kan være 	viktig for utviklingsarbeidet framover. Ofte finner man de gode løsningene 	
ved å ta en kikk i bakspeilet 	– og dessuten e	r det viktig med kjennskap til	 erfaringer fra løsninger 	
som det er gode grunner til å ikke gjenta. 	 	
Vi anbefaler at bydelen fortsetter 	sitt arbeid med god utnyttelse av de bemannede boligene, her-	
under å minimere at bemannede boliger står tomme, bl.a. gjennom å tilpasse bemanningen av 
boligene etter beboernes behov. 	 	
4.9.4	 	Bedre og mer tilgjengelige data gir 	et bedre kunnskapsgrunnlag	 	
En stor de	l av vår arbeidsinnsats har gått til å etablere et godt data	- og kunnskapsgrunnlag. Erfa-	
ringen er at 	enkeltavdelinger og også individer sitter med veldig mye kunnskap og data om egne 	
brukere, men at det er krevende å settes sammen et datagrunnlag som viser	 helheten.	 For å 	
kunne videreutvikle arbeidet med 	fremtidige 	strategisk	e boligplan	er ser vi 	følgende behov på 	
datasiden:

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	51	 	
 
• 	Generelt ønskelig med	 lettere tilgang på uttrekk av data fra GOBO og Gerica	, samt å kunne	 	
koble	 informasjon	 mellom dem.	 	
• 	Konkrete dataø	nsker: 	 	
– 	Forløp kommunal bolig: 	Data	 for hvor lenge personer bor i kommunal bolig, dvs. histo-	
riske data for personer som har flyttet ut som angir start	- og sluttdato og vedtaksgrunn 	
og typen bolig, gjerne også hva personen/husholdningen flyttet fra og til. 	Kan følge ut-	
viklingen over tid for ulike grupper hvor lenge de bor i kommunal bolig. 	 	
– 	Forløp sykehjem: inndelt etter begrunnelse for å komme på sykehjem, hvor lenge bor de 
der og grovinndelt bistandsbehov. Hensikten er å vite hvor mange som kommer inn på 
sykehjem, men egentlig kunne klart seg godt med samlokalisert kommunal bolig, og 
hvor lenge de bor på sykehjem mens de kunne bodd i kommunal bolig.	 	
– 	Sammenlikne kostnad egen regi og kjøpsplasser regelmessig. Eksempelvis sammenlikn	e 	
enkeltanskaffelser som gjøres med hva 	vedkommende	 ville kostet i egen regi. 	 	
– 	Boligbehovskartleggingens grunnlagsdata vil gi informasjon om hvilke målgrupper etter-
spør hvilken type bolig og hvor mange rom. 	Blant annet savnes	 eksplisitt informasjon om	 	
eldre	s boligbehov	. 	
Denne rapporten	 gir	 – tross 	ønskene om ytterligere dat	a – en	 grundig	 oversikt over 	tilbudet og 	
etterspørselen etter kommunal bolig 	i dag (2022/2023) og 	framskriving av boligbehovet fremover	 	
uten tiltak	. Til slutt, i	 dette 	siste 	kapitlet	, har	 vi sett	 nærmere på muligheten for å håndtere det 	
udekkede behovet for boliger, både gjennom tiltak som reduserer etterspørselen etter kommu-
nale boliger, og ved økt tilbud.	 Vi anbefaler 	blant annet	 bydele	n å øke	 tilbudet av samlokaliserte 	
boli	ger	, herunder å utrede nærme	re et konsept med samlokalisert bolig for eldre, 	en samlokali-	
sert bolig 	rendyrket personer med rusavhengighet	 og 	et pilotprosjekt med avlastningsplasser for 	
personer med psykisk utviklingshemming.

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	52	 	
 
Referanser	 	
Bydel Søndre Nordstrand. (2023). 	Håndbok for hjemmeveiledning 	- barn med nedsatt 	
funksjonsevne.	 Hentet fra https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13473535	-	
1676463057/Tjenester%20og%20tilbud/Politikk%20og%20administrasjon/Byutvikling/O
mr%C3%A5desatsingene%	20i%20Oslo/Delprogram%20oppvekst%20og%20utdanning/	
H%C3%A5ndbok_Hjemmeveiledning.pdf	 	
Crook, E., & Østby, G. (2021, April 23). 	Veiledning i hjemmet letter hverdagen	. Hentet Mai 11, 	
2023 fra Fontene: https://fontene.no/fagartikler/veiledning	-i-hjemmet	-letter	-	
hverdagen	-6.47.784563.5077970adf	 	
Husbanken. (2023). 	Boliger til personer med nedsatt funksjonsevne	. Hentet Mai 12, 2023 fra 	
https://www.husbanken.no/boligsosialt	-arbeid/utviklingshemmede/	 	
OBOS. (2023). 	Prisstatistikk, juli 2023.	 	
Oslo kommune. (2023, augus	t). 	Boligpriser	. Hentet fra 	
https://bydelsfakta.oslo.kommune.no/bydel/alle/boligpriser	 	
Rambøll. (2022). 	Evaluering av Hjemmeveiledning 	– barn med nedsatt funksjonsevne.	 Hentet fra 	
https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13453392	-	
1655464101/Tjenester%20og%2	0tilbud/Politikk%20og%20administrasjon/Byutvikling/O	
mr%C3%A5desatsingene%20i%20Oslo/Delprogram%20oppvekst%20og%20utdanning/E
valuering%20av%20Hjemmeveiledning%20	-%20Ramb%C3%B8ll.pd

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	53

Kommunale boliger og boligbehov i Bydel Frogner	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/33	 	 	54	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no