Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Report 2018/10

Tyra Ekhaugen, Asle Høgestøl og Ingeborg Rasmussen

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Category	Reports
Sub-Categories	Velferd Taxes and public economics Economic Analysis
Year	2018
Report Number	10
Author(s)	Tyra Ekhaugen Asle Høgestøl Ingeborg Rasmussen
Download	file_download (959.0 kB)
Read in browser	PDF

Rapport 2018/10 	| For Barne	- og likestillingsdepartementet

Kommun	enes tilbud til sine fosterhjem
Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget
Tyra Ekhaugen, 	Asle Høgestøl og Ingeborg Rasmussen
<Sett inn forsidebilde her>

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Kommunenes tilbud til sine fosterhjem
Rapportnummer	 	2018/10
ISBN	 	978	-82	-8126	-363	-5
Forfattere	 	Tyra Ekhaugen, Asle Høgestøl og Ingeborg Rasmussen
Prosjektleder	 	Tyra Ekhaugen
Kvalitetssikrer	 	Steinar Strøm
Oppdragsgiver	 	Barne	- og 	likestillingsdepartementet
Dato for ferdigstilling	 	23. mars 2018
Tilgjengelighet	 	Unntatt offentlighet
Nøkkelord	 	Barnevern, velferd, rammevilkår

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredni	ng, evaluering og
rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred 	erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	3

Foror	d
Vista Analyse har på oppdrag fra Barne	- og likestillingsdepartementet utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for
Fosterhjemsutvalget, der vi kartlegger hvilket tilbud kommunene gir sine fosterhjem i form av økonomiske
rammevilkår og faglige tiltak.
Oppdraget hvi	ler fullstendig på de innspillene vi har fått fra 	barneverntjeneste	ne	 gjennom en spørreundersø-
kelse og dybdeintervjuer, samt dybdeintervjuer med fosterforeldre, interesseorganisasjoner, fylkesmannsem-
beter og Bufetat. Vi sier tusen takk til alle de som har 	brukt av sin tid på dette, og håper de etter hvert vil nyte
godt av det i form av et bedre system for fosterforeldrenes rammevilkår. En stor takk også til oppdragsgiver,
der Merete Onshus og Aina Lønne Berghagen i Fosterhjemsutvalgets sekretariat har vært 	til stor hjelp.
Arbeidet er utført av Tyra Ekhaugen	, Asle Høgestøl (ideas2evidence) 	og Ingeborg Rasmussen. Tyra Ekhaugen
har ledet prosjektet, mens Asle H	øgestøl har stått for spørreundersøkelsen. Jens Furuholmen har bistått med
bearbeiding av tall. Steina	r Strøm har vært prosjektets kvalitetssikrer.
Tyra Ekhaugen
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	4

Innhold
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	...............	 5
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 12
1.1	 	Store utfordringer har utløst omfattende reformarbeid	 	12
1.2	 	Fosterhjemsutvalgets mandat og vårt oppdrag	 	13
1.3	 	Rapportens oppbygning	 	14
2 	Kommunale fosterhjem	 ................................	................................	................................	....................	 15
2.1	 	Hva er et kommunalt fosterhjem?	 	15
2.2	 	Bruken av kommunale fosterhjem	 	16
2.3	 	Fosterforeldrenes arbeidsrettslige stilling og sosiale rettigheter	 	20
2.4	 	Føringer for kommunene	 	21
3 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	.............	 25
3.1	 	Kartlegging basert på flere informasjonskilder	 	25
3.2	 	Spørreundersøkelsen	 	25
3.3	 	Intervjuene	 	28
3.4	 	Tidligere analyser av temaene	 	29
4 	Fosterhjemmenes rammevil	kår	 ................................	................................	................................	........	 32
4.1	 	Fosterforeldrenes økonomiske rammevilkår	 	32
4.2	 	Faglige tiltak rettet mot fosterfamiliene	 	42
4.3	 	Sammensetningen av tiltak	 	51
4.4	 	Særskilt om fosterhjem i slekt og nettverk	 	54
5 	Fastsettelsen av rammevilkårene	 ................................	................................	................................	.....	 57
5.1	 	Kommunene står fritt 	– hva gjør de da?	 	57
5.2	 	Fastsettelsen av de økonomiske vilkårene ved pla	ssering	 	58
5.3	 	Fastsettelsen av de faglige tiltakene ved plassering	 	60
5.4	 	Hva påvirker fosterforeldrenes forventninger?	 	61
5.5	 	Just	ering av rammevilkårene underveis	 	61
6 	Tverretatlig samarbeid	 ................................	................................	................................	......................	 64
6.1	 	Barneverntjenestenes størrelse og organisering	 	64
6.2	 	Samarbeidet med de andre tjenestene	 	66
6.3	 	Individuell plan	 	68
7 	Veien videre	 ................................	................................	................................	................................	......	 71
7.1	 	Refusjonsordningen avv	ikles fra 2020	 	71
7.2	 	Andre innspill fra informantene til Fosterhjemsutvalget	 	71
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 74

Kommunenes tilbud til sine fost	erhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	5

Sammendrag
Fosterforeldre har i dag vidt forskjellige rammevilkår, både i form av penger og støttetiltak. 	Forskjel-
len	e er særlig stor	e mellom kommunale fosterhjem på den ene siden, og fosterhjem 	knyttet til 	private
leverandører eller 	Bufetat (statlige familiehjem) på den andre	. Også de kommunale fosterhjemmene
har imidlertid svært ulike vilkår, og det er disse	 som er tema for denne utredningen.
Vi finner at kommunale fosterforeldre i gjennomsnitt får en månedlig arbeidsgodtgjøring på 17	 696
kroner per barn, dvs. 2,2 ganger den veiledende satsen. Godtgjøringen varierer fra til 90	 840 kroner
per måned. Kommune	nes 	praksis 	varierer også når det gjelder 	frikjøp av	 fosterforeldrene fra ordinært
arbeid, hvilke utgifter de får dekket, kompensasjon for tapt tjenestepensjon	, tilbud	et om veiledning
og avlastning	 – og om de 	får beholde gunstige vilkår etter at behovene e	r falt bort. Fosterhjem i
barnets slekt og nettverk får ofte svakere vilkår enn andre fosterhjem, 	bl.a. som følge av svakere
forhandlingsmakt	.
Dagens system har mange tapere: Både barneverntjenestene, fosterforeldrene og barna opplever
forhandlingene som 	ressurskrevende og til dels uverdige. Forhandlingene tar oppmerksomheten bort
fra oppfølgingsarbeidet	, og bidrar sterkt til de store forskjellene 	– også innad i hver barneverntjeneste.
Utredningen skal brukes som kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget 	i deres arbeid med å vur-
dere behovet for endringer i de kommunale fosterforeldrenes rammevilkår.
En kartlegging av kommunale fosterforeldres rammevilkår
Fosterhjemsutvalget 	ble oppnevnt i april 2017 som en oppfølging av St. meld. 17 (2015	-2016) 	Trygg-
het	 og omsorg 	– fosterhjem til barns beste	. Fosterhjemsutvalget skal utrede rammevilkårene for
kommunale fosterhjem og foreslå tiltak som gir barna og fosterfamiliene større forutsigbarhet, mer
trygghet og bedre tilpassede tiltak. Utvalgets mandat er avgrense	t til 	kommunale 	fosterhjem, dvs.
fosterhjem som har avtale med kommunen, i og utenfor barnets slekt og nettverk.
Vista Analyses 	oppdrag er å lage et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget, der vi kartlegger
dagens praksis på tre områder:
1. De kommunale 	fosterhjemmenes økonomiske og faglige vilkår
2. Hvordan rammevilkårene til de kommunale fosterhjemmene blir bestemt
3. Det tverretatlige samarbeid overfor fosterhjemmene
De økonomiske vilkårene vi tar for oss, er arbeidsgodtgjøring, frikjøp fra ordinært arbeid, 	utgiftsdek-
ning og kompensasjon for tapt tjenestepensjon. Blant de faglige vilkårene 	fokuserer vi	 på oppfølging,
individuell veiledning, avlastning og beredskap, men	 gir 	samtidig	 et 	mer helhetlig bilde av hvilke tiltak
kommunene har til rådighet. 	Det tverre	tatlige samarbeidet er samarbeidet mellom ulike tjenester ut
mot fosterhjemmene, der vi vier særlig oppmerksomhet til ansvarsgrupper og individuelle planer.
Kartleggingen er basert på en spørreundersøkelse til alle landets barneverntjenester og intervjuer
med et utvalg barneverntjenester, fosterforeldre, interesseorganisasjoner, fylkesmannsembeter og
Bufetat. I tillegg kommer en gjennomgang av eksisterende 	utredninger	, styringsdokumenter mv.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	6

Fosterforeldrenes rammevilkår bestemmes lokalt
I fastsettelsen 	av kommunale fosterforeldres rammevilkår står kommunene svært fritt	, i den forstand
at det 	finnes få	 sentrale føringer for hva de kan gi. Kommunenes sentralforbund (KS) 	gir 	veiledende
satser for arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning. Satsen for arbeidsgodtgjøring er 7	 900 kroner per
måned, mens satsen for utgiftsdekning er 5	 140	-7 570 kroner per måned, avhengig av barnets alder.
Kommunene står 	fritt til å gi både høyere og lav	ere beløp enn dette. Det er ikke etablert sentrale
retningslinjer for når fosterforeldre skal frikjøpes fra ordinært arbeid, dvs. når de skal gis ekstra ar-
beidsgodtgjøring for å være hjemme med fosterbarnet i en periode	, eller for 	hvor lenge frikjøpspe-
riod	ene bør vare. Kommunene 	kan også selv bestemme	 om de vil tilby fosterforeldrene kompensa-
sjon for tapt tjenestepensjon under frikjøp, og i så fall hv	a slags	 kompensasjon	 de vil tilby	. Fosterfor-
eldre i 	Bufetas foster	hjem tilbys til sammenlikning tjenestepens	jon i Statens pensjonskasse. Staten
ved Bufetat refunderer kommunenes utgifter ut over en egenandel på 32	 370 kroner per barn per
måned. 	Refusjon skjer etter avtale med 	Bufetat	, slik at også refusjonsordningen setter noen rammer
for hva kommunene kan tilby	.
Svært stor variasjon i f	osterforeldrenes 	økonomiske 	rammevilkår
Arbeidsgodtgjøring fra til 90	 840 kroner per måned
Basert på en spørreundersøkelse til alle landets barneverntjenester beregner vi gjennomsnittlig ar-
beidsgodtgjøring til 17	 696 kroner pe	r barn per måned, dvs. 	2,2 KS	-satser. Dette gjennomsnittet skju-
ler svært stor variasjon	. Den høyeste månedlige godtgjøringen i vårt utvalg er 90	 840 kroner	. Åtte
kommuner har en maksimal godtgjøring som overstiger 60	 000 kroner per måned. Samtidig er det t	i
kommuner som gir en 	godtgjøring	 lavere enn 1 KS	-sats, fra 2	 600 til 7	 570 kroner per måned. I tillegg
kommer fire kommuner som har fosterforeldre uten 	godtgjøring	 i det hele tatt.
Vår kartle	gging 	omfatter vel å merke bare fosterforeldre som har avtale m	ed kommunen: I tillegg
kommer såkalte private plasseringer som normalt ikke får noe økonomisk godtgjøring.
60 pst. av fosterhjemmene 	får 	en 	godtgjøring	 høyere 	enn KS	-satsen. 40 pst. av fosterhjemmene gis
en 	godtgjøring	 lik 	KS	-satsen, mens kun 0,5 pst. av 	fosterhjemmene gis en 	godtgjøring	 lavere 	enn KS	-
satsen. 	Forhøyet godtgjøring et langt mindre vanlig 	i Nord	-Norge enn i andre deler av landet	. For-
høyet godtgjøring er	 mer vanlig 	i større barneverntjenester, og i mer sentrale strøk. 	Godtgjøringen
varierer ik	ke 	systematisk verken med 	antallet fosterhjem barneverntjenesten har avtale med	, orga-
niser	ing som interkommunalt samarbeid	 eller kommunens økonomi.
Frikjøp fra ordinært arbeid er vanlig, men praksis varierer fra kommune til kommune
Frikjøp brukes i 44 ps	t. av 	de kommunale 	fosterhjemmene. Frikjøp brukes mer i de mest sentrale
kommunene, og i de største kommunene. For øvrig finner vi ingen klare mønstre. 48 pst. av 	de fri-
kjøpte fosterforeldrene er frikjøpt på fulltid, mens 	de resterende er frikjøpt i ulike 	brøker, hvorav 	28
pst. mindre enn 50 pst. 	Fullt	 frikjøp er vanligere i de minst sentrale kommunene og i kommunene
med færrest fosterhjem. Små andeler frikjøp er vanligst i region Midt.
43 pst. av barneverntjenestene har ikke noen fast praksis	 for hvor lenge fosterforeldrene skal være
frikjøpt etter plasseringen, før videre frikjøp vurderes på nytt	. 32 pst. vurderer frikjøp etter ett år,

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	7

mens 13 pst. vurderer videre frikjøp mindre enn ett år etter at vedtaket om frikjøp har blitt gjort. Av
de f	osterhjemmene som i dag er frikjøpt, har 40 pst. vært frikjøpt i minst ett år. Barneverntjenester
med få fosterhjem og/eller få ansatte bruker oftere langvarige frikjøp enn andre barneverntjenester.
En mulig tolkning er at mer profesjonalisert fosterhjemsa	rbeid gir mer systematisk vurdering av be-
hovet for frikjøp.	 Langvarige frikjøp er langt mindre vanlig i region Øst enn i de andre regionene.
Utgiftsdekningen følger oftere de veiledende satsene
Fosterforeldrene får 	et fast beløp for å 	dekke sine utgifter 	til fosterbarna, 	og i noen tilfeller refundert
særskilte utgifter. Det faste beløpet for utgiftsdekning følger KS	-satsen langt tettere enn for 	godtgjø-
ring	en: 	87 pst. av fosterhjemmene får 1 KS	-sats i utgiftsdekning. 11 pst. av fosterhjemmene får mer
enn 1 	KS, mens 2 pst. får mindre. Høyere utgiftsdekning enn 1 KS gis først og fremst av barnevern-
tjenester med få fosterhjem og/eller få ansatte. Region Nord viser det samme mønsteret her som
for 	godtgjøring	: 1 KS er absolutt det vanligste. Mindre sentrale kommu	ner gir oftere høy utgiftsdek-
ning enn mer sentrale.
Tilbudet om tjenestepensjon varierer 	– også innad i hver enkelt kommune
Fosterforeldre i kommunale fosterhjem er å anse som oppdragstakere, og kommunen har ikke plikt
til å tilby dem 	opptjening av 	tjenes	tepensjon. Kommunene forholder seg	 svært ulikt	 til dette. 84 pst.
lar være å kompensere for bortfalt tjenestepensjon	, 4 pst. viderefører tjenestepensjonsordninger
fosterforeldrene har fra arbeidsgiverforholdet, mens 12 pst. kompenserer på annen måte. 	En de	l
kommuner lar arbeidsgiver fortsette å utbetale lønn og få denne refundert fra barneverntjenesten,
slik at fosterforeldrene fortsatt får opptjening i tjenestepensjonsordningen. Praksis varierer betydelig
innad i hver kommune: Tilbudet om tjenestepensjon 	ser ut til å avhenge av	 fosterforeldrenes for-
handlingsmakt, saksbehandlerens vurderinger og arbeidsgivernes holdninger.
Variasjon også i tilbudet om faglige tiltak
Oppfølging og veiledning er lovfestet og viktig, men det er et stort savn etter mer
Barnever	ntjenestene er pliktige til å følge opp alle fosterhjem gjennom fire (evt. to) besøk i året	, og
til å	 gi nødvendig råd og veiledning	. Innholdet i oppfølgingen og innholdet og omfanget av veiled-
ningen står de fritt til å utforme selv. Begge deler er ressurs	krevende oppgaver som krever kontinui-
tet og erfaring, men som i en del tjenester prioriteres lavere enn de 	ansatte 	selv er komfortable med.
I kartleggingen fokuserte vi særlig på kommunenes tilbud om veiledning, og fant at det varierer veldig.
89 pst. av k	ommunene tilbyr individuell veiledning,	 18 pst. tilbyr gruppeveiledning	 (som supplement
til Bufetats tilbud)	, mens 5 pst. ikke tilbyr	 noen 	form for veiledning av fosterforeldre	. Den individuelle
veiledningen utføres av ansatte i barneverntjenesten, BUP og 	andre offentlige tjenester, og private
aktører. 13 pst. av barneverntjenestene bruker 	bare 	private aktører. Dette er særlig de minste kom-
munene. Våre informanter både blant barneverntjenester, fosterforeldre, fylkesmenn og 	represen-
tantene for barna	 underst	reker behovet 	for 	mer 	og bedre tilpasset 	individuell veiledning	. Bedre til-
pasning 	krever ofte en bedre 	utredning 	av barna før plassering	. B	arneverntjenesten	 bør også	 snakke
mer	 med 	barna	 og ikke stole på fosterforeldrenes egne vurderinger	.

Kommunenes tilb	ud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	8

Fosterforeldrene	 savner veiledning av sine egne barn	, bl.a.	 om hvordan «fostersøsknene» bør forstå
og forholde seg til fosterbarnets utfordringer. 14 pst. av kommunene tilbyr	 slik	 veiledning, og noen
få tilbyr oppfølging i grupper. Hele 70 pst. mangler imidlertid et tilbud i noen form til denne gruppen.
Avlastning 	– hyppig brukt, men et mer problematisk tiltak
Avlastning skjer i form av besøkshjem (95 pst. av kommunene), støttekont	akt og avlastning hjemme
hos fosterfamilien. Ofte er det fosterforeldrene selv som finner avlasteren, og 70 pst. av kommunene
har valgt å ikke ansette avlasterne i kommunen. Avlastning oppleves som et vanskelig tiltak: Det kan
være uheldig for tilknytninge	n mellom fosterforeldrene og fosterbarnet, og fosterbarnet kan oppleve
å være en 	be	lastning. Samtidig	 kan 	avlastning	 være avgjørende for at fosterforeldrene skal klare å
«stå i det	». Vi stiller spørsmål ved om avlastning brukes så ofte i dag fordi det er e	t enklere tiltak å
tilby for kommunene enn individuell veiledning 	– selv om det er dette alle parter ønsker mer av.
For øvrig	 tilbys støtte til SFO og barnehage av nær sagt alle kommuner, mens om lag 10 pst. tilbyr
vaskehjelp, og en like stor andel legger 	til rette for nettverk mellom fosterforeldrene.
Fastsettelsen av rammevilkårene
Få kriterier 	– mye forhandlinger
Barneverntjenestene og fosterforeldrene står begge i en vanskelig situasjon når de skal komme til
enighet om rammevilkår ved plassering. Foste	rforeldrene vil typisk ha mangelfull informasjon om
både barnets behov og hvordan de vil bli fulgt opp. De vil ønske vilkår 	som er så gode 	at de ikke taper
økonomisk, og	 de orker å «stå i det» over tid	. Fosterforeldrenes forventninger påvirkes av	 andre
fos	terforeldre, og av	 Bufetat gjennom PRIDE	-kursene.	 Barneverntjenesten vil typisk ha mangelfull
informasjon om barnet 	(om enn mer	 enn fosterforeldrene	) og om fosterforeldrenes motivasjon og
egnethet. 	Samtidig må 	hver barneverntjeneste	 forholde seg til streng	e begrensninger 	for hva de kan
tilby, i form av økonomi, kapasitet og kompetanse	.
Siden det ikke 	er gitt	 sentrale regler for hva 	kommunene bør	 tilby, er det en del som har laget egne
retningslinjer	 for godtgjøring, frikjøp og utgiftsdekning	. Men bare 4 ps	t. sier at de forholder seg
strengt til dem. 82 pst. tar utgangspunkt i en fast praksis, men tilpasser vilkårene individuelt. 15 pst.
fastsetter vilkårene helt individuelt, i forhandlinger.
Ved plassering er det særlig frikjøp og arbeidsgodtgjøring de	t for	handles om, og i noen grad veiled-
ning og avlastning. 34 pst. av kommunene oppgir at frikjøp ikke bare bestemmes ut fra barnets behov,
men også fosterforeldrenes ønsker. Noen fosterforeldre ønsker å være i ordinært arbeid og må over-
tales til frikjøp. Det do	minerende er likevel det motsatte: Mange barneverntjenester så vel som re-
presentanter for fylkesmenn og barna rapporterer om at en del fosterforeldre er motivert mer av
penger enn av å gi omsorg. 	Med stor 	knapphet på fosterforeldre blir det lett til at 	kra	vene godtas	.
59 pst. setter 	arbeids	godtgjøring	en lik fosterforeldrenes arbeidsinntekt	 ved frikjøp	, mens 22 pst. leg-
ger til 1 KS	-sats.	 I tillegg 	kommer	 ulike varianter med helt faste satser uavhengig av arbeidsinntekt
(for eksempel 4 KS)	, godtgjøring lik ar	beidsinntekt opp til	 en grense	 (6 G	 eller 6 KS) eller frie forhand-
linger uten anker. Barneverntjenestene opplever forhandlingene som problematiske, særlig med fos-
terforeldre som er trygdede og ikke er i arbeid fra før.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	9

Justeringer underveis er vanskeligere	 enn fastsettelse ved plassering
Når vilkårene først er satt, kan det være svært vanskelig å 	endre dem igjen. For barneverntjenestene
kan det særlig være vanskelig å få fosterforeldrene til å gå tilbake til jobb, og å redusere en høy
arbeidsgodtgjøring.	 Fo	r fosterforeldrene kan det være vanskelig å få arbeidsgiveren med på å ta dem
tilbake i en deltidsstilling, eller etter et fravær som kan strekke seg over flere år.
I spørreundersøkelsen ba vi om barneverntjenestenes vurderinger på en skala fra1 til 5,	 de	r 1 er
«uproblematisk», mens 5 betyr «svært krevende». Fastsettelsen av vilkår 	ved plassering 	oppleves av
57 pst. av tjenestene som rimelig uproblematisk (verdi 1 eller 2), mens 25 pst. opplever det som
krevende (4 eller 5). Til sammenligning er det hele 6	0 pst. som opplever det som krevende å justere
de økonomiske vilkårene underveis. Dette gjelder både når endringen er begrunnet i at barnets be-
hov endrer seg, og i andre endringer. Under 20 pst. opplever det som rimelig uproblematisk.
Fosterhjem i slekt og nettverk får 	nok	 dårligere vilkår, men vanskelig å avdekke
Det klare inntrykket fra intervjuene er at fosterforeldre i slekt og nettverk får dårligere økonomiske
vilkår enn andre fosterforeldre, men iblant mer veiledning. En av barnev	erntjenestene har	 for ek-
sempel 	en fast praksis der grunnsatsen for arbeidsgodtgjøring er 1 KS til fosterforeldre i slekt og
nettverk, og 2 KS til andre. 	Andre gir uttrykk for	 at dette ikke er en fast praksis, men	 at «det er blitt
slik». Ulik forhandlingskr	aft er en viktig årsak til forskjellene	: Fosterforeldre utenfor barnets familie
og nettverk oppleves å ha et klarere rettighetsperspektiv, mens fosterforeldre som kjenner barnet
fra før, er glade for å kunne bidr	a – og vil vegre seg sterkt mot å gi det opp	. Samtidig er det ofte reelle
forskjeller i behov	: Fosterforeldre i slekt og nettverk har ofte god tilknytning til barnet fra før, og
dette reduserer isolert sett behovet for frikjøp. Flere 	påp	eker at fosterforeldre i slekt og nettverk
ofte har større beho	v for veiledning	, men at de ikke alltid vil ta imot.
Spørreundersøkelsen viser 	derimot 	at fosterforeldre i slekt og nettverk 	ikke 	behandles annerledes
enn ordinære fosterforeldre	. Det at disse resultatene strir m	ot 	intervjuene, kan skyldes at	 barne-
verntje	nestene i spørreundersøkelsen svarer ut fra slik de mener det 	bør 	være, mens de i intervjuene
svarer slik det 	er. 	Med den dreiningen vi nå ser i retning av flere plasseringer i slekt og nettverk, er
dette noe som bør undersøkes nærmere.
Tverretatlig sama	rbeid
Store fordeler ved en spesialistorganisering
Stadig flere barneverntjenester ser nå ut til å skjerme arbeidet med barna under omsorg fra arbeidet
med undersøkelser, akuttsaker og annet som lett tar oppmerksomhet. Skjerming kan skje i form av
en egen 	omsorgsenhet, eller ved at 	enkeltpersoner gis rom til å spesialisere seg	. Både barneverntje-
nestene og de andre informantene ser flere fordeler ved en spesialistorganisering: 	Høyere priorite-
ring av o	ppfølgingen av fosterhjem, og 	faglig spesialisering på et 	krevende og komplekst 	område	.
Likevel er det fortsatt generalisttilnærmingen som er vanligst: 	I 54 pst. av barneverntjenestene er
arbeidet med fosterhjem fordelt mellom ansatte som også har andre oppgaver. 36 pst. har organi-
sert fosterhjemsarbeidet i en e	gen enhet, mens de resterende 10 pst. har samlet det hos enkelte
ansatte, uten organisering i eget team. Organiseringen varierer med barneverntjenestenes størrelse:

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	10

Jo flere årsverk, jo	 mer spesialisering. Denne tendensen, så vel som utsagnene i intervjuen	e, tyder
på at barneverntjenestene er kjent med fordelene ved spesialisering, men at det ikke er enkelt å få
til i de minste tjenestene. 24 pst. av barneverntjenestene i vårt utvalg har færre enn fem årsverk.
Et omfattende tverretatlig samarbeid gjennom an	svarsgrupper og andre ordninger
Barneverntjenestene samarbeider med en rekke andre tjenester ut mot fosterhjemmene. Skole og
barnehage er helt sentrale aktører i nær sagt alle saker. 	Barne	- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
(BUP) er den tjenesten barnevern	et helst skulle hatt med mer enn i dag. Pedagogisk	-psykologisk tje-
neste (PPT) og habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) spiller også viktige roller. I tillegg kom-
mer andre tjenester, avhengig av behovene til fosterbarn	et, fosterforeldrene og de bio	logiske for-
eldrene	, som 	helsesøster, familievernkontor, politi, NAV, kriminalomsorg og spesialisthelsetjeneste.
Barneverntjenestene har valgt ulike måter å koordinere innsatsen fra de ulike tjenestene på. Grovt
sett kan vi skille mellom ansvarsgrupper e	l. som etableres rundt det enkelte barn og møtes jevnlig,
og mer ad hoc samarbeid. 	En del kommuner 	har også 	basisteamordninger som driftes av skole eller
barnehagene.
Ansvarsgrupper	 eller tilsvarende 	brukes av 	nær 80 pst. av barneverntjenestene	. Ansvarsgrup	pene
opprettes rundt barn som har oppfølging fra flere instanser, og møtes typisk fire ganger i året. An-
svarsgruppene i barnevernet ledes av barneverntjenesten og består 	i tillegg av	 fosterforeldren	e,
skole eller barnehage, og gjerne BUP, PPT mv. A	nsvarsgr	uppene	 oppleves	 som svært nyttige. De gjør
det enklere å skape en felles forståelse om hvordan barnet bør ivaretas til enhver tid	, og	 å plassere
ansvaret for barnet der det hører hjemme. Dette er viktig for at tiltakene faktisk skal bli gjennomført,
og for	 å avlaste barneverntjenesten og fosterforeldrene i deres	 koordinerings	arbeid. 17 pst. av bar-
neverntjenestene har ikke etablert noe systematisk samarbeid, men samarbeider på ad hoc	-basis.
Individuell plan	 oppleves som lite nyttig av mange slik den brukes 	i dag
Individuell plan er hjemlet i barnevernloven, men kommunene er gitt 	stort rom til selv å vurdere 	når
– og om 	– de vil bruke det	. Individuell plan er et verktøy for å samordne ulike tjenesters innsats mot
barnet, og for å sikre brukermedvirkning. 	Plan	en	 skal	 gi oversikt over hvilke konkrete tiltak barnet
skal ha nå og fremover i tid, og 	plassere 	ansvaret for de ulike tiltakene. Individuell plan skiller seg fra
omsorgsplan	 ved at omsorgsplanen er langt mindre konkret om hva som skal skje og når, og hvem
som har ansvaret. Individuell plan har mer til felles med en 	tiltaksplan	, men 	det er normalt omsorgs-
plan som brukes overfor de	 barna som har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
88 pst	. av kommunene 	svarer at de 	bruker individuelle planer	, dvs. at 12 p	st.	 ikke gjør det. 	Flere av
barneverntjenestene	 uttrykker stor	 skep	sis til 	individuell plan i barnevernet	: Ordningen	 oppleves
som uklar	 og arbeidskrevende. De planene som er laget, 	vurderes	 dessuten ikke som	 gode eller virk-
somme.	 Barneverntjenestene 	mener 	at ansvarsgruppene fyller mye den samme funksjonen	. Noen
viser også til 	det løpende arbeidet, der de kontinuerlig forsøker å ta tak i de problemene som oppstår.
Samtidig ser barneverntjenestene at individuelle planer kan være nyttige for barnet, selv om de	 ikke
oppleves som nyttige for barneverntjenestene selv. Et mer positivt syn finner vi blant informante	r
utenfor barneverntjenestene	, men også disse erkjenner at verktøyet 	ikke fungerer etter hensikten i
dag. Anbefalingen er å se til	 hvordan individuell pl	an brukes i	 helse	- og omsorgssektoren	, og 	infor-
mere kommunene grundig 	om hvordan den kan brukes i barnevernet.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	11

Veien videre	: Refusjonsordningen avvikles fra 2020
I dag kan kommunene få refundert sine utgifter til fosterhjem fullt ut, når de først overstige	r en
egenandel. Refusjon krever godkjennelse fra Bufetat, som administrerer ordningen. Denne ord-
ningen er utvilsomt en viktig årsak til at arbeidsgodtgjøringen har kunnet bli så høy som den er i dag
– for så mange fosterhjem. Egenandelen er i dag på om lag	 32	 000 kroner per måned, mens vi har
sett at arbeidsgodtgjøringen kan ligge på opp mot 90	 000 kroner. I tillegg kommer utgiftsdekning og
utgifter til avlastning, veiledning mv. som kan utgjøre atskillige tusen.
Refusjonsordningen er vedtatt avviklet fra 	2020. Etter dette skal kommunene ha det hele og fulle
ansvaret for å finansiere sine fosterhjem. 	De av våre informanter som tar opp dette, gir uttrykk for
sterk bekymring: De ser ikke selv hvordan de skal kunne ta disse utgiftene, evt. reforhandle avtalene
– og heller ikke hvordan andre skal kunne klare det. Bufetat bekrefter at de ikke har hatt noen dialog
med kommunene om avviklingen, verken hva den vil innebære for kommunene eller hvordan kom-
munene bør forberede seg.
Samtidig er det klart at avviklingen	 av refusjonsordningen fjerner en kilde til forskjellsbehandling og
uforutsigbarhet: Bufetat praktiserer i dag refusjonsordningen svært ulikt over landet. Ett konkret
eksempel er hvorvidt fosterforeldrene skal få utbetalt 1 KS utover tidligere arbeidsinnte	kt ved frikjøp,
og om dette eventuelt bare skal gis ved frikjøp opp til 50 pst.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	12

1	 	Innledning
1.1	 	Store utfordringer har utløst omfattende reformarbeid
Det er spennende tider i barnevernet. 	Barneverns	reformen som beskrevet i Prop. 73 L (2016	-2017)
Endringer i 	barnevernloven	, skal styrke kommunenes ansvar for barnevernet 	og gi dem bedre forut-
setninger for å gjøre de oppgavene de er pålagt på en god og effektiv måte. Samtidig tydeliggjøres
oppgavene til det statlige barnevernet. 	Til sammen skal reformen	 bidra til	 at flere utsatte barn og
familier får den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt. 	Barnevernet endres også nedenfra: 	I for-
bindelse med kommunereformen	 er det ventet at en del 	barneverntjeneste	r vil slå seg sammen	, noe
som kan forsterke den pågående tren	den i retning av 	økt spesialisering	. Stadig flere kommuner
inngår også samarbeid om å løse oppgavene i barnevernet.
Utfordringene på fosterhjemsområdet er store, og har utløst mye av det endringsarbeidet som nå
pågår. 	Vista Analyse 	(2015)	 gir et bilde av utfordringene i dagens barnevern generelt, mens Vista
Analyse 	(2016a)	, Vista Analyse	 (2016b)	, Deloitte (2015)	1, PWC (2015)	2 og Bufdir (2014)	3 gir et mer
detaljert bilde av utfordringene på fosterhjemsområdet. 	De viktigste bakenforliggende utfordring-
ene på fosterhjemsområdet identifiserer vi i Vista Analyse (2015) som:
• 	Uryddig fordeling av rekrutteringsansvaret mellom stat og kommune
• 	Finansierin	gsansvaret er fordelt annerledes enn oppgaveansvaret mellom stat og kommune
• 	Inndelingen av fosterhjem i ulike typer, og de private leverandørenes rolle
• 	Fastsettelsen av fosterforeldrenes rammevilkår
1.1.1	 	Fosterforeldrenes rammevilkår: En utfordring i seg selv, 	og en årsak til andre
Systemet for	 fastsettelsen av 	fosterforeldrenes rammevilkår utgjør en av de store utfordringene i
dagens norske barnevern, 	men	 er også en viktig årsak til mange av de andre utfordringene vi ser.
Dette gjelder vel å merke ikke bare ram	mevilkårene for de 	kommunale 	fosterhjemmene, men i aller
høyeste grad også rammevilkårene for de 	statlige familiehjemmene 	og 	fosterhjemmene tilknyttet
private leverandører.
Våre analyser i 	Vista Analyse (2016a	 og b	) viser klart at 	måten fosterforeldrenes 	ramme	vilkår	 fastset-
tes på i dag, ikke ivaretar barnas beste 	– og gir høyere utgifter til fosterhjem enn nødvendig	. I noen
tilfeller gir 	rammevilkårene	 mer 	omfattende 	tiltak enn det barnet har behov for, i andre tilfeller
mindre	. Rammevilkårene	 kan bli fast	satt feil ved plassering, eller tilpasset for lite ettersom barnets
behov endrer seg. Fosterforeldrenes og kommunens forhandlingsmakt kan ha mye å si for resultatet:
Dersom kommunen ikke har andre tilgjengelige hjem, og barnet er sårbart, har fosterforeldr	ene mu-
lighet til å presse frem bedre betingelser enn dersom kommunen kan ta sjansen på at fosterforeld-
rene sier opp avtalen. Uforutsigbare og urettferdige 	rammevilkår	 gir frustrerte fosterforeldre og

1 Deloitte (2015): 	Evaluering av fosterhjem med forsterkningstiltak 	– bruk, kvalitet og kostnad	.
2 PWC (2015): 	KS 	– Utredning av rammeverk for fosterhjem
3 Bufdir (2014): 	Rapport om kartleggingen av fosterhjemmes økonomiske rammevilkår

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	13

vanskeligere samhandling mellom	 dem og kommunene. Dette kan båd	e gi flere brudd (dvs. økt et-
terspørsel etter foster	hjem) og færre som ønsker å bli foster	foreldre (dvs. redusert tilbud av nye
fosterhjem). Barna selv opplever det dessuten som vanskelig å bli fremstilt som mer krevende enn
de egentlig er, og at fosterforeldr	e «går hjemme» når det ikke er nødvendig.
Samtidig viser vi at det er et 	uheldig samvirke mellom fastsettelsen av fosterforeldrenes 	rammevilkår
og de andre utfordringene	 innenfor barnevernet:
• 	Det at staten refunderer kommunenes utgifter utover en egenand	el, har gjort det mulig for
kommunene å tilby bedre betingelser enn om de skulle finansiert dem alene.
• 	Praktiseringen av 	refusjonsordningen har gjort det enklere for kommunene å tilby penger enn
tjenester, slik at fosterforeldre tilbys frikjøp fra a	rbeid og høy økonomisk godtgjøring selv om
det barnet og fosterforeldrene egentlig trenger er ekstra oppfølging og støtte.
• 	Det at private leverandører og staten selv konkurrerer med kommunene om å rekruttere de
samme hjemmene, gjør at kommunene må skru op	p sitt tilbud til fosterforeldrene for å få dem
til å bli hos seg 	– uavhengig av barnas behov.
1.2	 	Fosterhjemsutvalgets mandat	 og vårt oppdrag
Fosterhjemsutvalget 	ble oppnevnt i april 2017 som en oppfølging av St. meld. 17 (2015	-2016) 	Trygg-
het og omsorg 	– fosterhjem til barns beste	, og skal levere sin sluttrapport ved utgangen av 2018	.
Fosterhjemsutvalget 	skal utrede rammevilkårene for kommunale fosterhjem og foreslå tiltak som gir
barna og fosterfamiliene større forutsigbarhet, mer trygghet og bedre tilpas	sede tiltak.
Fosterhjemsu	tvalget skal bl.a. vurdere:
• 	Nytten av ulike økonomiske forsterkningstiltak og vurdere hvordan disse best kan brukes sam-
men med faglige tiltak
• 	Hvordan man kan håndtere interessemotsetninger mellom barneverntjenesten og fosterforeld-
rene, og om det er hensiktsmessig å etablere felles retningslinjer og satser for godtgjøring mv.
• 	Hvordan andre tjenester i kommunen kan bidra til å gi en helhetlig oppfølging av barnet og fos-
terfamilien
Mandatet er avgrenset til 	kommunale 	fosterhjem, dvs	. fosterhjem	 med og uten forsterkningstiltak
som har avtale med kommunen	, i og utenfor barnets 	slekt og nettverk	. Utvalget skal dermed ikke se
på ramme	vilkår	ene til de hjemmene som har kontrakt med Bufetat eller private leverandører.
Vårt 	oppdrag	 er å lag	e et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget, der vi kartlegger 	dagens	 prak-
sis på tre områder:
1. De kommunale fosterhjemmenes økonomiske og faglige vilkår
2. Hvordan ramme	vilkårene til de kommunale fosterhjemmene	 blir bestemt
3. Det t	verretatlig	e samarbeid	et over	for fosterhjemmene
Det er utvalget selv som skal analysere det kunnskapsgrunnlaget vi fremstiller og foreslå tiltak på
bakgrunn av det. Dette innebærer at vi oppsummerer informantenes vurderinger på de ulike punk-
tene, men ikke gjør forsøk på å ta konsekven	sene av dem og utarbeide forslag til et nytt system.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	14

1.3	 	Rapportens oppbygning
Rapporten er bygd opp som følger. 	Kap. 2 gjør rede for hva et kommunalt fosterhjem er, gjengir
statistikk for bruken av ulike typer fosterhjem de siste årene, og 	oppsummerer hvilke	 føringer som
er lagt for kommunenes tilbud til fosterforeldrene i form av sosiale rettigheter, økonomiske vilkår og
faglige tiltak. Kap. 3 beskriver hvordan informasjonen er hentet inn, gjennom hhv. en spørreunder-
søkelse ut til 	barneverntjeneste	ne, dybdei	ntervjuer med ulike aktører og en litteraturgjennomgang.
Kap. 4	-6 presenterer funnene fra kartleggingen. Kap. 4 tar for seg de kommunale fosterhjemmenes
økonomiske og faglige rammevilkår, kap. 5 hvordan 	rammevilkårene	 blir bestemt, og kap. 6 det tver-
retatl	ige samarbeidet overfor fosterhjemmene	. Kap. 7 gjengir 	noen av 	informantenes 	øvrige 	innspill
til Fosterhjemsutvalget.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	15

2	 	Kommunale fosterhjem
2.1	 	Hva er et kommunalt fosterhjem?
Fosterhjemsutvalgets mandat, og dermed også vårt oppdrag, er avgrenset til 	kommunal	e fosterhjem.
Fosterhjem	 er definert i barnevernlo	ven 	§ 4	-22	 som	:
1. Private hjem som tar imot barn til oppfostring på grunnlag av barneverntjenestens beslutning
om hjelpetiltak etter § 4	-4, eller i samband med omsorgsovertakelse etter § 4	-12 eller § 4	-8 an-
net og tredje ledd	 og
2. Private hjem som skal godkjennes i henhold til § 4	-7, dvs. der foreldrene selv har plassert bar-
net utenfor hjemmet på en slik måte at foreldrene ikke kan sies å ha den daglige omsorgen for
det, og 	barneverntjeneste	n kan kreve å godk	jenne plasseringsstedet
Med andre ord er fosterhjem private hjem som godkjennes som plasseringssted av 	barneverntjenes-
ten. Plasseringen kan komme i stand gjennom 	barneverntjeneste	n (pkt. 1) eller som en privat avtale
(pkt. 2).
Et 	kommunalt 	fosterhjem er e	t fosterhjem der fosterforeldrene har inngått avtale om sine ramme-
vilkår direkte med kommunen, dvs. ikke med Bufetat (statlige familiehjem) eller en privat aktør. 	Også
kommunale fosterhjem vil riktignok være i kontakt med Bufetat, i forbindelse med rekrutt	ering, opp-
læring og/eller veiledning. I tillegg kan de motta enkelttjenester som veiledning fra private aktører.
Men motparten i 	fosterforeldren	es forhandlinger om vilkår, er den kommunale 	barneverntjeneste	n.
Omvendt vil også statlige familiehjem og foster	hjem tilknyttet private aktører motta oppfølging, til-
syn mv. fra den kommunale 	barneverntjeneste	n, men det er hhv. Bufetat og den private aktøren de
har sin avtale med. 	I praksis er det snakk om tre	- og firepartsavtaler mellom fosterforeldrene, 	bar-
neverntj	eneste	n, Bufetat og evt. den private aktøren, men det går vi ikke nærmere inn i her. Fire-
partsavtalene er beskrevet i	 Vista Analyse (2016a).
Vårt oppdrag omfatter alle kommunale fosterhjem, dvs. både såkalt forsterkede og ikke	-forsterkede,
og hjem i ba	rnets slekt og nettverk så vel som 	andre fosterhjem. 	Vi har dermed ikke behov for å skille
mellom forsterkede og ikke	-forsterkede hjem, slik det forsøkes bl.a. i Deloitte 	(2015)	. Et «forsterket»
fosterhjem kan sies å 	være et hjem der fosterforeldrene mottar økonomisk og/eller faglig støtte ut
over det som er nødvendig i hjem der barnet ikke har særskilte behov. I praksis er likevel en slik
definisjon lite meningsfull, siden også ikke	-forsterkede fosterhjem kan motta ul	ik arbeidsgodtgjøring,
støtte mv. En annen distinksjon går mellom fosterhjem som mottar så mye støtte at kommunene får
refundert noe av utgiftene gjennom den statlige refusjonsordningen.	4 Fosterhjemmene kan imidler-
tid være forsterket også uten at utgiftene	 overstiger kommunenes egenandel, dvs. uten at kommu-
nene får refundert noe fra staten. 	Det er altså ikke mulig å stille opp en klar grense mellom hvilke
hjem som er forsterkede, og hvilke som ikke er det.

4 Kommunene kan i dag få refundert utgifter til fosterhjem, institusjon og særskilte hjelpetiltak fra staten ved Bufetat.
Ordningen innebærer at kommunene selv finansierer utgiftene opp til en egenandel, og så får refundert 100 pst. av
utgiftene over denne e	genandelen. Egenandelene fastsettes av BLD og justeres årlig, se departementets hjemmeside.
Refusjonsordningen er vedtatt avviklet i forbindelse med kvalitets	- og strukturreformen i barnevernet, se forslag i Prop.
73 L (2016	-2017) 	Endringer i barnevernlove	n (barnevernreform)	, som nå er vedtatt av Stortinget.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	16

Familieplasseringer i form av private avtaler mel	lom barnets biologiske foreldre og familiemedlem-
mer, regnes ikke som fosterhjem. I disse tilfellene har dermed ikke barnets nye «foreldre» verken de
sosiale rettighetene 	som omtales over, 	eller rett til	 opplæring, økonomiske ytelser og andre goder
knyttet 	til det å være fosterhjem. B	arneverntjenesten	 kan	 kreve å godkjenne plasseringsstedet hvis
en slik 	plassering varer mer enn to måneder, jf. 	barnevernloven § 4	-7. Plasseringen er da å regne
som et fosterhjem.
I praksis kan det oppstå mellomtilfeller 	der 	den	ne plasseringsformen kan være svært uheldig for
både barnet og «fosterforeldrene», slik intervjuene	 gir eksempler på	. «Fosterforeldrene» har behov
for økonomisk og/eller faglig støtte fra 	barneverntjeneste	n, men 	får det ikke	, fordi 	barneverntjenes-
ten ikke 	definerer det som et fosterhjem. 	I tillegg er det de 	biologiske foreldrene som har myndighet
over barnet, mens «fosterforeldrene» ikke har mye de skulle sagt. 	De uryddige ansvarsforholdene
kan forsure relasjonene også utover i familien	. Vi nevner dette for	 å gjøre oppmerksom på at proble-
met finnes	. Økt press på å få til plasseringer i barnets familie	, og særlig sammen med den	 presse	de
ressurssituasjon	en i mange 	barneverntjeneste	r, kan gi flere 	familier som	 må	 «ordne opp selv».
2.2	 	Bruken av kommunale fosterhje	m
2.2.1	 	Oversikt basert på kommunenes rapportering i KOSTRA
Det finnes ingen sentral oversikt over de kommunale fosterhjemmene i Norge. Kommunene rappor-
terer på sin bruk av fosterhjem til KOSTRA, men rapporteringen skjer på en slik måte at det ikke er
mulig å skille ut de kommunale fosterhjemmene fra fosterhjem til	knyttet private leverandører. Også
Bufdir fører til en viss grad oversikt over bruken av fosterhjem i Norge, men de har bare oversikt over
de hjemmene som de selv er involvert i, dvs. statlige familiehjem og fosterhjem tilknyttet private
leverandører.
Tab	ell 	2.1: Fosterhjemstiltak per 31. desember
Fosterhjemstiltak 	 	2013	 	2016
Fosterhjemstiltak i alt	 	10	 662	 	11	 771
Fosterhjem i familie og nettverk	 	2 444	 	2 893
Fosterhjem utenom familie og nettverk	 	7 002	 	7 497
Statlige familiehjem	 	577	 	633
Fosterhjem for barn med alvorlige atferdsvansker (bvl § 4	-27)	 	11	 	12
Beredskapshjem	 	628	 	712
Andre fosterhjemstiltak	 	0 	24
Kilde: 	 	Statistisk sentralbyrå (KOSTRA
Tab	ell 	2.1 viser bruken av fosterhjem i henhold til KOSTRA	 i 2013 og 2016. Siden hvert barn kan ha
flere plasseringer i løpet av året, har vi valgt å bruke antallet tiltak ved utgangen av året. 	Slik vi 	forstår
KOSTRA	-tallene, er alle «fosterhjem i familie og nettverk» 	kommunale fosterhjem	. I tillegg kommer
nær sagt alle 	«fosterhjem utenom familie og nettverk»	, men der denne kategorien omfatter enkelte
hjem i tilknyttet private leverandører	. Fosterhjem tilknyttet private leverandører inngår også i 	«stat-
lige familiehjem» og «	beredskapshjem». Vi kjenner ikke til 	om det også finnes kommunale foster-
hjem i kategoriene 	«fosterhjem for barn med alvorlige atferdsvansker» og «andre fosterhjemstiltak».

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	17

KOSTRA	-tallene er lagt om fra 2013	, noe som bl.a. innebærer at kommunene ikke lenger rapporterer
hvor mange av fosterhjemmene som er forsterkede, og hvor mange som ikke er det. Også før 2013
var det riktignok en del feilkilder i denne rapporteringen, ved 	at noen kommuner definerte forster-
kede fosterhjem som de som utløste refusjon fra Bufetat, mens andre brukte en videre definisjon.
Figur 2.1	 viser aldersfordelte fosterhjemstiltak i løpet av året for 	2013 og 2016	, hhv. i og utenom
familie og nære nettverk	. Aldersgruppen 13	-17 år er den største gruppen i begge år, 	i begge katego-
riene hjem	. Veksten i antallet fosterhjemsplasseringer de siste årene har	 først og fremst	 kommet i
de eldste alders	gruppene, dvs. fra 6 år og oppover. Blant små barn er det fortsatt 	få som blir plassert
ut av familien, og det gjenspeiler seg også i disse tallene. Økningen i antallet store barn i fosterhjem
er antakelig et utslag av dreiningen fra institusjon til fosterhjem de siste årene.
Samtidig er	 plasseringer i familie og nære ne	ttverk blitt	 mer vanlig.	 For aldersgruppene under 18 år
har faktisk 	hele	 økningen i antallet fosterhjemsplasseringer de siste årene kommet i familie og nære
nettverk. Utenom familie og nære nettverk har antallet plasseringer 	sunket	.
Figur 	2.1: Fosterhjemstiltak 	i og utenfor familie og nære nettverk	 i løpet av året

Kilde: 	 	Statistisk sentralbyrå (KOSTRA).
2.2.2	 	Oversikt basert på kommunenes svar i vår spørreundersøkelse
Basert på en spørreundersøkelse sendt alle landets 	barneverntjeneste	r får vi mer 	informasjon om 	de
kommunale	 fosterhjemmene. 	Sel	v om s	varene 	ikke 	gir et landsdekkende bilde som sådan, 	er utvalget
respondenter så godt representativt at 	det er grunn til å tr	o at de gir informasjon som gjelder bar-
neverns	-Norge mer generelt.	 Spørreundersøkelsen og representativiteten er beskrevet nærmere i
avsnitt 	3.2	.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 201	8/10	 	18

Antallet kommuna	le fosterhjem og barn i disse
Barneverntjeneste	ne i spørreundersøkelsen 	har i gjennomsnitt avtale med nesten 30 fosterhjem
hver. Variasjonen er stor, se 	Tabell 	2.2. Om	 lag 20 pst. av kommunene har 0	-5 fosterhjem, 	og samme
andel har også hhv. 	6-14 fosterhjem, 15	-24 fosterhjem, 25	-49 fosterhjem og mer enn 50 fosterhjem.
Én kommune har avtale med 200 forskjellige fosterhjem.	 Samtidig er det t	re kommuner	 som	 oppgir
at de på	 nåværende tidspunkt ikke har avtale med noen fosterhjem	.
Tabell 	2.2: 	Hvor mange fosterhjem kommunene har avtale med i dag
Antall fosterhjem	 	Andel kommuner
0-5 	18,5	 pst.
6-14	 	23,8	 pst.
15	-24	 	17,7	 pst.
25	-49	 	18,5	 pst.
> 50	 	21,5	 pst.
Noen fosterhjem kan ha flere barn samtidig, men for øvrig vil antallet barn i de fosterhjemmene
kommunene har avtale med, være likt antallet fosterhjem. Antallet barn i de kommunale fosterhjem-
mene avhenger tett av innbygge	rtallet i det området 	barneverntjeneste	n omfatter, se 	Figur 	2.2.
Noen avvik finnes likevel: 	Skien og Fredrikstad har et høyere antall barn i fosterhjem enn hva innbyg-
gertallet skulle tilsi, mens bl.a. Nordre Aker i Oslo har et langt lavere antall barn i fosterhjem enn hva
innbyggertallet skulle tilsi.
Figur 	2.2: 	Antall barn plassert i fosterhjem	, sett opp mot	 innbyggertall (R	2 = 0,836)

Sammenhengen mellom antallet fosterbarn og størrelsen på 	barneverntjeneste	n er mindre tett	. An-
tallet fosterbarn per årsverk varierer fra 0,14 til 5,76, med et gjennomsnitt på 1,96. Variasjonen kan
dels forklares med at det er 	noen «faste kostnader» knyttet til fosterhjemsarbeidet som gjør det
mulig å ha flere fosterbarn per årsverk i store 	barneverntjeneste	r. En annen faktor er at 	barnevern-

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	19

tjeneste	ne har langt flere ansvarsområder enn fosterhjem, og at det vil være en viss vari	asjon i res-
sursbehovet på de ulike områdene i ulike kommuner. Men noe av variasjonen ser også ut til å være
at saksbehandlerne i noen 	barneverntjeneste	r har langt flere fosterhjem å følge opp enn andre.
Fosterhjem i slekt og nettverk
I tråd med statlige føringer de siste årene, blir en stadig større andel av de kommunale fosterhjem-
mene hentet fra barnets slekt og nettverk 	– eller «familie og nære nettverk», som det heter i regel-
verket. Dette så vi tydelig i KOSTRA	-tallene over, men ten	densen bekreftes også i intervjuene med
barneverntjeneste	ne. Av spørreundersøkelsen ser vi at fosterhjem i slekt og nettverk nå utgjør 33,6
pst. av de kommunale fosterhjemmene, se 	Tabell 	2.3. Variasjonen er stor: Noen steder er alle fos-
terhjemmene hentet fra slekt og nettverk, andre steder ingen.
Tabell 	2.3: 	Andel fosterhjem hentet fra slekt og nettverk
Gjennomsnitt	 	33,6 	pst.
Median	 	30,8 	pst.
Standardavvik	 	22,0
Minimum	 	0 pst.
Maksimum	 	100 	pst.
N 	119
Vi har sett nærmere på hva som kan forklare forskjellene i praksis på rekrutteringsgraden fra barnas
slekt og nettverk. Det er små forskjeller mellom kommunenes 	praksis basert på IKS	-samarbeid eller
ikke	. Innbyggertall 	og	 antall 	fosterbarn	 generelt har heller ingen påviselig effekt. 	Det 	er imidlertid en
variasjon	 med 	barneverntjeneste	nes regiontilhørighet	, se 	Tabell 	2.4. Både i Nord og i Vest er det mer
enn 37 p	st.	 av fosterhjemmene som kommer fra slekt og nettverk, mot 2	9 pst.	 i region Midt.
Tabell 	2.4: 	Andel	 fosterhjem hentet fra slekt og nettverk	 – fordelt på region
Region	 	Andel fosterhjem fra slekt og nettverk	 	N
Midt	 	28,6 %	 	17
Nord	 	37,4 %	 	12
Sør	 	31,4 %	 	16
Vest	 	37,4 %	 	36
Øst	 	32,0 %	 	38
Barneverntjeneste	ne ble spurt om hvor mange utilsiktede flyttinger de hadde fra sine fosterhjem i
2017, både totalt og fra hjem i slekt og nettverk. Totalt 	oppgir 	barneverntjeneste	ne 	154 utilsiktede
flyttinger fra fosterhjem 	i 2017	. I snitt gir dette 1,3 flytting per 	tjeneste. Av disse 154 flyttingene var
det 46, altså rett under 30 p	st.	, som kom fra hjem i slekt og nettverk. Som tidligere nevnt er det 3	4
pst. 	av fosterhjemmene som i utgangspunktet er hentet fra slekt og familie. Andelen utilsiktede flyt-
tinger fra denn	e typen fosterhjem er altså på linje med, om enn noe lavere	 enn	, hos fosterhjem som
ikke er rekruttert fra barnas slekt og nettverk.
Tabell 	2.5: 	Antallet 	utilsiktede flyttinger 	fra kommunens fosterhjem
 	Tota	lt 	Fra hjem i slekt og nettverk
Utilsiktede flyttinger	 	154	 	46
Gjennomsnitt	 	1,32	 	0,40
N 	117	 	114

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	20

Fosterbarn	 plassert i andre kommuner og avtaler med andre aktører
Langt de fleste av kommunene i undersøkelsen har plassert barn i fosterhjem utenfor sin 	egen kom-
mune. I gjennomsnitt har kommunene 20 barn plassert utenfor kommunen, dvs. 41 pst. av de barna
de har plassert totalt. Det høyeste antallet er 111 barn plassert utenfor kommunen.
Andelen barn plassert utenfor kommunen varierer fra kommune til kommu	ne. Kommuner som er
med i IKS har i gjennomsnitt en større andel av barna plassert utenfor enn andre kommuner, se 	Figur
2.3. Kommunene i region Nord og i noen grad 	region Sør har en høyere andel plasseringer utenfor
kommunen enn i de andre regionene. Det er imidlertid ingen systematisk variasjon verken etter kom-
munens sentralitet, antall årsverk i barnevernstjenesten	, antall fosterhjem barneverntjenesten har
avtale m	ed	 eller kommunens økonomi.	5
Figur 	2.3: 	Hvor 	stor andel	 av kommunens barn er plassert i fosterhjem utenfor kommunen?

Note: 	 	N = 115 barneverntjenester.
2.3	 	Fosterforeldrenes 	arbeidsrettslige	 stilling og sosiale rettigheter
Juridisk sett er fosterforeldre oppdragstakere for 	barneverntjeneste	n, dvs. at de ikke er regnet som
arbeidstakere. En konsekvens av dette er at de ikke har rett til tjenestepensjon fra kommunen: Siden
de er oppdragstakere 	og ikke arbeidstakere, er de ikke medlem av kommunens tjenestepensjons-
ordning. Fosterforeldre som frikjøpes, tjener heller ikke opp tjenestepensjon fra ordinært arbeid. Det
er opp til hver enkelt kommune om de ønsker å kompensere for tapt tjenestepensjon. 	Dette er en
kilde til ulikheter i fosterforeldrenes rammevilkår, jf. avsnitt 	4.1	.
Til sammenlikning er også statlige familiehjem oppdragstakere. De tilbys likevel 	medlemskap i Sta-
tens pensjonskasse, og dermed en mulighet til å tjene opp tjenestepensjon fra den statlige tjeneste-
pensjonsordningen.
Kommunale fosterforeldre tjener opp pensjon i folketrygden gjennom arbeidsgodtgjøringen, siden
den er regnet som pensjons	givende inntekt. Utgiftsdekningen er ikke pensjonsgivende.

5 Sentralitetsinndelingen er forklart i avsnitt 3.2, og indikatoren for kommuneøkonomi i avsnitt 4.2.

Kommunenes tilbud til sine fost	erhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	21

En annen konsekvens av at fosterforeldre er regnet som oppdragstakere, er at de ikke har rett til
feriepenger fra kommunen. De får riktignok arbeidsgodtgjøring også i feriemåneden. I praksis blir
likevel det samlede beløpet over året noe lavere enn dersom 	de hadde vært regnet som arbeidsta-
kere, hvis den månedlige arbeidsgodtgjøringen settes lik månedslønnen.
Fosterforeldre	 har	 rett til sykepenger gjennom folketrygden dersom fosterhjemsforholdet må opp-
høre på grunn av sykdommen. Fosterforeldre	 tjener også o	pp rett til arbeidsavklaringspenger, dag-
penger og uføretrygd, og	 har 	de samme rettighetene som andre foreldre hvis barnet blir sykt.
Arbeidsmiljøloven gir fosterforeldre rett til permisjon for fosterbarn som er 15 år eller yngre: F	oster-
foreldre	 har	 rett t	il to ukers 	omsorgs	permisjon i forbindelse med at	 de overtar omsorgen for barnet,
jf. § 12	-3 (2). Fosterforeldre har også rett til inntil to års foreldrepermisjon fra jobb etter omsorgs-
overtakelsen, men da uten ytelse fra Folketrygden, jf. § 12	-5 (4). For 	fosterbarn som er eldre enn 15
år ved plassering, har fosterforeldrene ikke rett til permisjon.
2.4	 	Føringer for kommunene
2.4.1	 	Føringer fra ulike kilder, men i sum står kommunene svært fritt
Kommunene er gitt føringer for hvilke vilkår de kan tilby sine fosterfo	reldre gjennom barnevernlo-
ven	6, fosterhjemsforskriften	7, betalingsrundskrivet	8, KS’ veiledende satser	9 og informasjonen fra Bu-
fetat	 10. Mens barnevernloven er vedtatt av Stortinget, er forskriften og betalingsrundskrivet fastsatt
av depar	tementet. Lov og f	orskrift er regnet som regelverk, og det er dette som danner grunnlaget
for fylkesmannens tilsyn. Betalingsrundskrivet detaljerer kommunenes økonomiske ansvar for fos-
terhjem. I tillegg kommer altså føringer av mer veiledende art fra KS i form av satser for	 arbeidsgodt-
gjøring og utgiftsdekning, og fra Bufetat om kommunenes tilbud mer generelt til fosterforeldrene.
Føringene fra Bufetat er gitt på Bufdirs nettsider, men i praksis gir Bufetat også føringer gjennom
kommunikasjonen med potensielle fosterforeldre	 under opplæringen og den generelle veiledningen.
2.4.2	 	Føringer fra barnevernloven
Barnevernloven stiller opp noen generelle rammer som er relevante i denne sammenhengen, men
også mer konkrete plikter kommunene skal ivareta overfor den enkelte fosterfamilie. § 	4-1 slår fast
at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det
legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.	 Barnet skal gis
mulighet til medvirkning	, og det skal tilret	telegges for samtaler med barnet.	 Videre skal den enkelte
kommune sørge for de bevilgninger som er nødvendige for å yte de tjenester og tiltak som kommu-
nen har ansvaret for etter barnevernloven, jf. § 9	-1.

6 Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17. juli 1992, sist endret 16. juni 2017.
7 Forskrift om fosterhjem av 30. desember 2003, sist endret 24. januar 2014.
8 Rundskriv Q	-06/2007 Oppgave	- og ansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barnevernmyndigheter 	– herunder
om betalingsordninger i barnevernet.
9 http://www.ks.no/fagomrader/utdanning	-og-oppvekst/barnevern/fosterhjem/veiledende	-satser	-for	-fosterhjem	-og-
besokshjem2/	, gjeldende i perioden 1. jul	i 2017	-30. juni 2018.
10 Se bl.a. 	https://www.bufdir.no/Fosterhjem/betaling/	, sett	 26. februar 2018.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	22

Flere av barneverntjenestens plikter gjelder ulik	e planer. I de tilfellene der fosterhjemsplasseringen
er kommet i stand gjennom en omsorgsovertakelse, skal det utarbeides en 	omsorgsplan	 etter § 4	-
15: 	Allerede ved omsorgsovertakelsen skal barneverntjenesten vedta en 	foreløpig omsorgsplan. En
varig omsorg	splan skal vedtas s	enest to år etter fylkesnemndas vedtak	. Dette er en 	plan for barnets
framtidige omsorgssituasjon som ikke skal endres uten at forutsetningene for den er falt bort.	 Der
fosterhjemsplasseringen er frivillig og regnes som et tidsavgrenset h	jelpetiltak, skal det utarbeides
en 	tiltaksplan 	etter § 4	-5. Barne	- og likestillingsdepartementet har utarbeidet en egen veileder om
tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten	11.
I en del tilfeller skal det også utarbeides en 	individuell plan	, jf.	 § 3	-2 a: Barnevern	tjenesten skal utar-
beide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester der-
som det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke. Bar-
neverntjenesten sk	al samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra.	 Det er
åpnet for at departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om hvilke grupper av barn plik-
ten omfatter, og om planens innhold. Dette er imidlertid ikke gjort, og plikten er heller ikke konkre-
tisert gjennom veileder eller liknende. Kommunene 	er for øvrig også pliktig til å utarbeide individuelle
planer etter helse	- og omsorgstjenesteloven	12 § 7	-1, slik at barn med funksjonshemninger mv. ofte
vil ha krav på en individuell plan fra helse	- og omsorgstjenesten i kommunen.
2.4.3	 	Føringer fra fosterhjemsfo	rskriften
Fosterhjemsforskriften slår fast at barneverntjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldrene skal
inngå skriftlig avtale om barneverntjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser, jf. § 6. Avtalen skal
om mulig inngås før barnet plasseres i foste	rhjemmet. Barneverntjenesten og fosterforeldrene skal
gjennomgå avtalen minimum en gang i året og foreta eventuelle endringer.
Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns si-
tuasjon i fosterhjemmet, jf. § 7	. Det skal blant annet sees hen til barnets omsorgsplan eller tiltaksplan
(det vises ikke til den individuelle planen). Barneverntjenesten skal også gi fosterforeldrene nødven-
dig råd og veiledning i forbindelse med plasseringen av det enkelte barn så lenge	 plasseringen varer.
Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å kunne oppfylle sitt an-
svar for å følge opp barna og fosterforeldrene, men minimum fire ganger i året. Etter to år kan an-
tallet besøk reduseres til to dersom barne	verntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som
gode.
Utover dette er det ikke gitt føringer for kommunenes veiledning, for eksempel hvor mye veiledning
fosterforeldrene har krav på, innholdet i veiledningen eller hvem som skal utføre den. Det er he	ller
ikke gitt føringer for innholdet i oppfølgingen. Mens oppfølging og veiledning er omsorgskommunens
ansvar, er det fosterhjemskommunens ansvar å føre 	tilsyn 	med barn i fo	sterhjem. Dette er forholds-
vis detaljert regulert i 	forskriftens 	§§ 8 og 9.

11 Barne	- og likestillingsdepartementet (2006): Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenes	ten 	– en veileder.
12 Lov om kommunale helse	- og omsorgstjenester, av 24. juni 2011, sist endret 16. juni 2017.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	23

2.4.4	 	Føring	er fra betalingsrundskrivet
Betalingsrundskrivet av 2007 angir oppgave	- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommune, her-
under fordelingen av finansieringsansvaret for fosterhjem. Av 	rundskrivets 	kap. 7 fremgår det at
kommunene har ansvar for å dekke følge	nde utgiftstyper:
• 	Engangsutgifter ved plassering
• 	Oppholdsutgifter i form av arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning
• 	Utgifter til lønn og opplæring av tilsynsfører, samt andre løpende utgifter
• 	Ekstrautgifter som oppstår under fosterhjemsplasseringen
For engangsutgiftene og ekstrautgiftene er det stilt opp noen eksempler på hvilke utgifter som kan
dekkes, men ingen uttømmende eller detaljert liste.
2.4.5	 	Føringer fra Bufetat
Bufdir beskriver på sin nettside hva fosterforeldre kan forvente av vilkår fra komm	unene. I tillegg gir
Bufetat føringer gjennom de signalene de gir potensielle fosterforeldre under PRIDE	-opplæringen.
De sistnevnte føringene kommer vi tilbake til i avsnitt 	5.1	, om fastsettelsen av rammevilkårene.	 Bu-
fetat har også utarbeidet et sett retningslinjer som tar for seg alle klientbaserte overføringer, inklu-
dert de som gjelder fosterhjem. Retningslinjene er ikke offentlige, og vi har ikke fått tilgang til	 dem
Vi forstår det slik at de gir eksempler på satser, men ikke er å anse som retningslinjer for fosterfor-
eldrenes rammevilkår som sådan..
Bufdir skriver følgende om de økonomiske vilkårene: «	Fosterhjemsgodtgjørelsens størrelse avhenger
av barnet eller u	ngdommens behov og hvilken avtale du gjør med barneverntjenesten i kommunen
din.	» «	Ofte er det behov for at en av de voksne søker permisjon når fosterbarnet flytter inn.	» «I
denne perioden blir du helt eller delvis frikjøpt fra din ordinære jobb og barneve	rntjenesten gir deg
en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, innenfor den veiledende grensen i folketrygden.» «	Etter
hvert er det vanlig at begge fosterforeldrene er i arbeid.	» Det fremgår ikke mer konkret i hvilke til-
feller det kan påregnes frikjøp.
I et 	regneeksempel fremgår det at fosterforeldre kan forvente å få dekket sin tapte arbeidsinntekt
dersom de blir frikjøpt, med et intervall som ikke forklares. I eksempelet går fostermor tilbake til jobb
etter det første året, og får da 1 KS (se under) i arbei	dsgodtgjøring. I det andre eksempelet er foster-
foreldrene i full jobb, og får 1 KS	-sats i arbeidsgodtgjøring. I tillegg kommer 1 KS	-sats i utgiftsdekning,
uavhengig av frikjøp. Også barnetrygd kommer i tillegg. Det fremgår ikke at kommunen kan dekke
ekstra	 utgifter og i så fall hva disse er.
Om de faglige vilkårene heter det bl.a.: «Dersom fosterbarnet trenger særlig oppfølging eller tilsyn,
kan barneverntjenesten sette inn tiltak som for eksempel ekstra veiledning, avlastning og støttekon-
takt. Omfanget avtales i forkant av hver plassering.» O	ppfølgingen og veiledningen omtales også vi-
dere, men uten konkret beskrivelse av innhold eller omfang. Det fremgår ikke i hvilke tilfeller foster-
foreldrene kan vente avlastning.
Det er presisert at	 fosterhjem i slekt og nettverk har de samme rettigheter t	il veiledning, oppfølging
og videreopplæring som øvrige fosterhjem. Det står imidlertid ingenting om deres rettigheter til de
økonomiske vilkårene.

Kommunenes tilb	ud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	24

2.4.6	 	Føringer fra KS
Kommunenes sentralforbund (KS) gir veiledende satser for arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekni	ng. 	Sat-
sene fastsettes av KS og	 reguleres årlig, bl.a. med folketrygdens grunnbeløp	 (G)	. Satsen for arbeids-
godtgjøring ligger noe over 1G. Satsen for utgiftsdekning ligger vesentlig over satsene som fastsettes
av Statens institutt for forbruksforskning (SI	FO), noe vi antar er ment å dekke høyere utgifter til bolig
i tillegg til løpende forbruk. 	Per i dag er satsene gitt ved 	Tabell 	2.6.
Tabell 	2.6: 	KS’ veiledende satser for fosterhjem 	i kroner 	per barn per måned fra 1. juli 2017
Alder	 	Arbeidsgodtgjøring	 	Utgiftsdekning	 	Samlet godtgjøring
0-6 år	 	7 900	 	5 140	 	13 040
6-11 år	 	7 900	 	6 375	 	14 275
11	-14 år	 	7 900	 	6 970	 	14 870
15 	år og eldre	 	7 900	 	7 570	 	15 470
Kilde:	 	«Veiledende satser for fosterhjem og besøkshjem» fra KS.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	25

3	 	Metode
3.1	 	Kartlegging basert på flere informasjonskilder
En gjennomgang av eksisterende kunnskap viste at det var behov for å adressere alle problemstil-
lingene i oppdraget med ny informasjon, 	se avsnitt 	3.4	. Siden et vik	tig formål med oppdraget var å
gi informasjon som kunne aggregeres opp til å gjelde hele Norge, var det ønskelig å besvare så mye
som mulig gjennom en undersøkelse til alle landets 	barneverntjeneste	r. En spørreundersøkelse til
alle landets 	barneverntjenest	er utgjør dermed en sentral del av informasjonsinnhentingen i dette
oppdraget, se avsnitt 	3.2	.
Samtidig var det klart at mange av problemstillingene krevde mer åpn	e spørsmål og mulighet for
oppfølgingsspørsmål, enn	 det som	 er praktisk i en spørreundersøkelse. 	En del av problemstillingene
ble derfor besvart gjennom intervjuer, se avsnitt 	3.3	. Intervjuene er gjennomført med et utvalg 	bar-
neverntjeneste	r, men også flere fosterforeldre, interesseorganisasjoner og statlige instanser for å få
belyst problemstillingene fra flere sider.
I tillegg er det gjennomført en analyse av sty	ringsdokumenter og annen dokumentasjon. Kommu-
nene er gitt en del føringer for hvilke rammevilkår de kan tilb	y og for hvordan de kan arbeide ut mot
fosterhjemmene	, se 	avsnitt 	2.3	 og 	2.4	. Kommunene har også laget interne dokumenter som klargjør
deres praksis. Informasjonen herfra er tatt inn der det er relevant. Det samme gjelder høringsutta-
lelser, stortingsmeldinger, lovproposisjoner mv., se løpende referanser.
Bruken av kommunale foste	rhjem	 er illustrert 	med tall fra KOSTRA, 	supplert med informasjon fra
barneverntjeneste	ne gjennom spørreundersøkelsen	, se avsnitt 2.2.
3.2	 	Spørreundersøkelsen
3.2.1	 	Spørsmål, forarbeid og svarprosent
Spørreundersøkelsen til 	barneverntjeneste	ne tar for seg fem temaer:
• 	Antallet kommunale fosterhjem og hvordan arbeidet med fosterhjem er organisert
• 	Hvordan 	barneverntjeneste	n samarbeider med andre tjenes	ter
• 	De økonomiske vilkårene til de kommunale fosterhjemmene og hvordan de fastsettes
• 	De faglige vilkårene til de kommunale fosterhjemmene
• 	Vilkårene til fosterhjem i slekt og nettverk, sett opp mot vilkårene til ordinære fosterhjem
Spørsmålene ble utformet 	i samråd med oppdragsgiver, og testet ut på én 	barneverntjeneste	 i for-
kant av utsendelsen. 	Før utsendelse ble e	-postadresser til barnevernsledere manuelt samlet inn. I de
tilfeller hvor personlig e	-postadresse ikke var tilgjengelig, ble undersøkelsen sendt	 til kommuners
postmottaksadresse, med henstilling om videresending til barnevernsleder. 88 p	st. 	av 	barneverntje-
neste	ne som ble tilsendt undersøkelsen hadde personlig e	-postadresse.	 Svarprosenten blant disse
viste seg å bli betydelig høyere enn blant de de	r undersøkelsen ble sendt til postmottaket.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	26

Tre ulike typer av 	barneverntjeneste	r er inkludert i undersøkelsen: a) 	barneverntjeneste	r som er di-
rekte knyttet til kun én kommune, 	b) 	barneverntjeneste	r organisert som interkommunal	e samarbeid
(IKS) mellom to e	ller flere kommuner	, og c) 	barneverntjeneste	r på bydelsnivå (i Oslo, Trondheim og
Bergen)	. Antallet 	barneverntjeneste	r er dermed ikke det samme som antallet kommuner i landet. Til
sammen ble undersøkelsen sendt til 286 	barneverntjeneste	r. Av disse var 26 	barneverntjeneste	r på
bydelsnivå, 75 var IKS	-samarbeid som omfattet til sammen 236 ulike kommuner (og en bydel), mens
185 var tilknyttet en spesifikk kommune. 	Alle d	e tre typene 	barneverntjeneste	r omtales i rapporten
for enkelthets skyld	 også	 som «kommuner»	.
Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble sendt ut 22. januar 2018. Undersøkelsen ble purret to ganger,
første purring ble sendt ut 29. januar, mens andre og siste purring ble sendt ut 5. februar. Undersø-
kelsen ble stengt 15. februar.
Til sammen var det 109 	barneverntjeneste	r som fullførte spørreundersøkelsen. Dette gir en svar	pst.
på 38,1 	pst.	 I tillegg 	var det ytterligere 37 	barneverntjeneste	r (12,9 prosent) som svarte på minst ett
spørsmål i undersøkelsen. Vi har inkludert respondent	ene med ufullførte skjema i analysene. Av
denne grunn vil det for mange spørsmål være et høyere antall svar enn 109.
Underveis i datainnsamlingen fikk vi tilbakemelding fra enkelte respondenter om at skjemaet tok
svært lang tid å fylle ut. Dette skyldtes p	rimært at vi ber om detaljert informasjon om økonomiske
forhold, for eksempel «	Hva har deres fosterhjem i arbeidsgodtgjøring?	», som det er tidkrevende å
hente ut i en del kommuner. 	I samråd med oppdragsgiver informerte vi derfor i	 den siste purringen
om at det var mulig å hoppe over de mest tidkrevende spørsmålene dersom respondentene så at de
ellers ikke ville få tid til å fylle ut hele undersøkelsen. 	Dette ser ut til å ha gitt noe flere svar, og noe
flere som valgte å la være å s	vare på disse spørsmålene.
3.2.2	 	Svarene er godt representative for Norges 	barneverntjeneste	r
Vel så viktig som svarprosent, er 	den aggregerte representativiteten til respondentene. Det vil si at
respondentgruppen (nettoutvalget) ligger så tett som mulig opp ti	l sammensetningen i hele popula-
sjonen, i dette tilfellet alle landets barneverntjenester. Dette er viktig, fordi om man har store avvik
mellom utvalg og populasjon kan det oppstå skjevheter som påvirker resultatene man kommer ut
med. Det er en rekke forskj	ellige måter å undersøke representativitet på. Vi kommer her til å se
nærmere på representativitet med utgangspunkt 	i a) geografi, b) kommunens sentralitet, c) andel
barneverntjenester som er en del av IKS	-samarbeid eller ikke,	 d) årsverk i 	barneverntjenes	ten, 	og 	e)
innbyggertall	et i kommunene	. I denne gjennomgangen tar vi utgangspunkt i respondentene som
fullførte	 undersøkelsen. 	Resultatene er oppsummert i 	Tabell 	3.1.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	27

Tabell 	3.1: 	Spørreundersøkelsens r	epresentativitet	 vurdert på	 fem	 områder
Region 	- Bufetat	 	Fordeling populasjon	 	Fordeling utvalg
Midt	 	15 %	 	14 %
Nord	 	20 %	 	13 %
Sør	 	14 %	 	14 %
Vest	 	22 %	 	28 %
Øst	 	30 %	 	31 %
Sentralitet	 	Fordeling populasjon	 	Fordeling utvalg
1 	7 %	 	6 %
2 	12 %	 	11 %
3 	21 %	 	24 %
4 	22 %	 	23 %
5 	20 %	 	22 %
6 	18 %	 	15 %
N 	286	 	109
IKS eller ikke	 	Fordeling populasjon	 	Fordeling utvalg
IKS	 	26 %	 	24 %
Ikke IKS	 	74 %	 	76 %
Årsverk 	barneverntjeneste	n 	Fordeling populasjon	 	Fordeling utvalg
Gjennomsnitt	 	19,8	 	19,6
Median	 	12,4	 	9,2
Antall innbyggere dekket av tjenesten	 	Populasjon	 	Utvalg
Innbyggertall (gjennomsnitt)	 	18 366	 	17 117
For å undersøke geografisk representativitet har vi delt 	barneverntjenestene inn etter Bufetats re-
gioninndeling	13. Som nevnt refererer «populasjon» til alle barneverntjenester i hele landet, mens
«utvalg» refererer til de som har svart på undersøkelsen. Som vi ser er det relativt stor grad av sam-
variasjon mellom 	populasjon og utvalg, men region Vest er overrepresentert mens region Nord er
klart underrepresentert. Den primære årsaken til underrepresentasjonen for region Nord finner man
i svarvilligheten til tjenestene i Finnmark. Av 16 	barneverntjeneste	r i dette fy	lket er det kun én tje-
neste som har fullført undersøkelsen.
For å undersøke representativitet fordelt på kommunens sentralitet har vi tatt utgangspunkt i SSBs
nypubliserte sentralitetsindeks for norske kommuner	14. Fra og med 2018 deles sentralitet inn i sek	s
ulike nivå, hvor 1 er mest sentral, mens 6 er minst sentral. Som vi ser er det relativt godt samsvar
mellom populasjon og sentralitet, men de mest «usentrale» kommunene er noe underrepresentert.
Dette skyldes i stor grad de manglende svarene fra Finnmark	 fylke, hvor 69 	pst. 	av kommunene er
kategorisert på nivå 6 i sentralitet. For kommuner som er en del av et IKS	-samarbeid har vi tatt ut-
gangspunkt i sentralitetsnivået til vertskommunen for samarbeidet.
Også når det gjelder fordeling på IKS	-samarbeid elle	r ikke er det godt samsvar mellom populasjon og
utvalg, men vi ser at IKS	-samarbeidene er marginalt underrepresentert.

13 https://www.bufdir.no/Kontakt/Bufetat_regionkontorer/	 [sett 26.02.201	8]
14 	https://www.ssb.no/befolkning/artikler	-og-publikasjoner/_attachment/330194?_ts=15fdd63c098	 [sett 16.02.2018]

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	28

Vi vil senere i rapporten se nærmere på størrelsen til de ulike 	barneverntjeneste	ne som svarte på
undersøkelsen. Der vil vi ta 	utgangspunkt i årsverkstall oppgitt av tjenestene selv. For å få et korrekt
sammenligningsgrunnlag vil vi her ta utgangspunkt i KOSTRA	-data fra SSB, både for populasjons	- og
utvalgsdata. Merk at populasjonstallene er fra 2016	15 (siste tilgjengelige år).
Vi 	ser at med utgangspunkt i gjennomsnittlig antall årsverk, så er det så godt som ingen forskjell
mellom populasjon og nettoutvalg. Medianen til nettoutvalget er imidlertid en del lavere. Dette in-
dikerer at 	barneverntjeneste	ne som har svart på undersøkelsen 	er av en noe mindre størrelse enn
for landet sett under ett.
Avslutningsvis har vi sett nærmere på det gjennomsnittlige antallet innbyggere i populasjon og utvalg.
Merk at vi her har tatt høyde for IKS	-samarbeid, både i populasjon og utvalg. Vi ser at det	 er en
tendens til at de som har svart på undersøkelsen i gjennomsnitt er litt mindre enn i populasjonen
sett under ett. Med tanke på median	-tallet i antallet årsverk gir dette mening. Forskjellen er imidler-
tid ikke spesielt stor.
Alt i alt viser gjennomg	angen av både svar	prosent	 og representativitet at vi med denne undersøkel-
sen må sies å ha god representativitet, på tross av at svarprosenten er noe lavere enn hva man skulle
ønske. Dette styrker 	troverdigheten til undersøkelsens resultater	.
3.3	 	Intervjuene
Dybdeintervjuer med et utvalg 	barneverntjeneste	r, fosterforeldre, interesseorganisasjoner og stat-
lige instanser utgjør et viktig supplement til spørreundersøkelsen. Intervjuene ble gjennomført i pe-
rioden 29. januar til 16. mars 2018. Følgende aktører ble in	tervjuet:
• 	Ansatte i ti 	barneverntjeneste	r: Barneverntjeneste	ne er jevnt fordelt mellom regionene, og
både små, mellomstore og store tjenester er representert. Enkelte er valgt ut fordi de har tatt
spesielle grep i sitt fosterhjemsarbeid. 	Barneverntjeneste	ne fikk selv velge hvem som skulle bli
intervjuet, og valgte i de fleste tilfellene den som var ansvarlig for fosterhjemsarbeidet. Alle in-
tervjuene ble gjennomført per telefon og 	varte	 om lag en time.
• 	Fire interesseorganisasjoner	: Fosterhjemsforeningen (f	or fosterforeldre), Forandringsfabrikken
og Landsforeningen for barnevernsbarn (begge for fosterbarna) og Organisasjon for norske bar-
nevernledere (NOBO).	 De to første intervjuene ble gjennomført ansikt til ansikt, og intervjuet
med NOBO per telefon. Alle v	arte i om lag en time.	 Organisasjon for norske barnevernsbarn
valgte å levere skriftlige innspill.
• 	Tre sett med fosterforeldre	: Tre sett med fosterforeldre ble intervjuet, hvorav ett par og to en-
keltpersoner. Det første intervjuet skjedde ansikt til ansikt	, og de to neste per telefon. Alle
varte i en time eller mer. Paret ble valgt ut fra forhåndskjennskap til deres historie, mens de to
andre ble foreslått av en av 	barneverntjeneste	ne.
• 	Tre intervjuer med statlige instanser	: Representanter for to fylkesmanns	embeter og 	to repre-
sentant	er for Bufetat	 (samlet)	. Alle intervjuene ble gjennomført per telefon og varte i 	mellom
en halv og en hel 	time.

15 SSB	-tabell 	09086: Årsverk i	 barnevernstenesta, etter utdanning (K) 2003 	– 2016	 [lastet ned: 22.02.2018]

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	29

Intervjuene med 	barneverntjeneste	ne hadde to hovedtema: Kommunens fosterhjemsarbeid, herun-
der samarbeidet med andre t	jenester og bruken av individuell plan; og fosterforeldrenes økonomiske
og faglige vilkår, herunder hvordan vilkårene fastsettes, justeres og ses i sammenheng, og om ev.
forskjeller mellom hjem i og utenfor barnets slekt og nettverk.
Fosterforeldrene ble 	spurt om sine egne vilkår, erfaringer og behov, herunder hvordan vilkårene blir
fastsatt, justert og sett i sammenheng, og hva som skal til for å unngå utilsiktede flyttinger.
Representantene for fylkesmannsembetene har kunnskap om mange 	barneverntjeneste	r, og også
om andre tjenester enn barnevern, og ble invitert til å dele av denne mer overordnede kunnskapen
om særlig fastsettelsen og justeringen av vilkårene	, og organiseringen av fosterhjemsarbeidet	. Bu-
fetat ble stilt de samme spørsmålene, i tillegg til	 mer konkrete avklaringsspørsmål.
Interesseorganisasjonene ble bedt om å dele sine erfaringer med dagens system slik de fremkommer
fra deres medlemmer, igjen med vekt på vilkår og organisering.
Alle informantene ble også invitert til å komme med innspill	 om andre temaer, og de fleste benyttet
seg av denne muligheten.
3.4	 	Tidligere analyser av temaene
Rammevilkårene for fosterhjem i Norge har de siste årene vært behandlet i 	flere	 sammenhenger	.
Blant de offentlig tilgjengelige utredningene er det	 tre som	 særlig 	tar for seg problemstillingene	 som
ligger	 i mandatet for vårt oppdrag	. Det er også	 disse vi går noe nærmere inn i under	.
• 	Bufdir 	(2014)	: Rapport om kartleggingen av fosterforeldres økonomiske rammevilkår	, for Bufd	ir.
Denne rapporten er basert på analyser fra PWC, publisert som en presentasjon, PWC 	(2014)	.
• 	PWC 	(2015)	: Utredning av rammeverk for fosterhjem	, for KS.
• 	Deloitte 	(2015)	: Evaluering av fosterhjem med forsterkningstiltak	, for Bufdir.
I tillegg er det gjennomført et større forskningsprogram ved NOVA om fosterhjem som 	bl.a.	 tar for
seg	 det 	å bli og være fosterforeldre	 (NOVA, 	2016)	.
3.4.1	 	Bufdir og PWC: K	artlegging av fosterhjemmenes økonomiske rammevilkår
Bufdir 	(2014)	 gir en oversikt over de økonomiske rammevilkårene i kommunale fosterhjem, foster-
hjem tilknyttet private leverandører og stat	lige familiehjem. 	I det videre oppsummerer vi funnene
som gjelder de samme problemstillingene som de vi analyserer.
Kartleggingen av rammevilkårene i de kommu	nale fosterhjemmene og fosterhjemmene tilknyttet
private leverandører er utført av PWC, 	(PWC, 2014)	. En survey til 	barneverntjeneste	ne utgjør en
viktig del av grunnlaget for de kommunale fosterhjemmene	, sammen med 	skriftlige tilbake	mel-
dinger	, fokusgrupper og t	elefonintervjuer. PWC kartlegger alle sider ved de	 økonomiske rammevil-
kårene, dvs. arbeidsgodtgjøring, utgiftsdekning, forsterkning, pensjonsordninger, etableringsstøtte
og øvrig økonomisk støtte fra kommunen. Resultatene vises etter Bufetat	-region, og i noen tilfeller
etter kommunestørrelse. Surveyen ans	es ikke å være fullt representativ for 	barneverntjeneste	ne sett
under ett, men det fremgår ikke i hvilken retning skjevhetene trekke	r.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	30

Rapporten	 viser at de økonomiske 	rammevilkårene	 oppleves som uforutsigbare av alle parter. Det
er ulik praksis mellom ko	mmuner ved vurdering av godtgjøring og forsterkningsgrunnlag. Fosterfor-
eldre	ne	 opplever generelt lite fleksibilitet i ordningene. KS	- satsene, betalingsrundskrivet og foster-
hjemsavtalen	 vurderes å være dårlig 	tilpasset dagens samfunn hvor begge fosterforel	drene ofte er i
lønnet arbeid utenfor hjemmet, og systemet er ikke fleksibelt nok til å ivareta at barnets behov end-
res over tid. Insentiver til å synliggjøre bedring hos barnet mangler, og arbeidsgodtgjøringen kan bli
redusert dersom barnet viser positiv 	utvikling. Barnets behov vurderes i for stor grad adskilt fra fos-
terfamiliens behov.	 Fosterforeldrene opplever at de har et bedre utgangspunkt for forhandlinger 	før
plasseringen enn senere, samtidig som de ikke nødvendigvis alltid har nok kunnskap til å fo	rutse
behovene for forsterkning 	– eller om hva de har rett til.
Ufullstendig utredning, eller underkommunisering av barnets behov fra barneverntjenesten,	 påpe-
kes å kunne	 gi fosterforeldrene et vanskelig utgangspunkt når de går inn i oppdraget. Dette er sam-
menfallende med funnene fra 	NOVA (2016)	. De ser behov for utredning av fosterbarna som sikrer
god nok kunnskap om fosterbarns psykiske helse, ved siden av en rekke andre	 forhold.
Kommunene	 tilbyr	 i liten grad (8 	pst.	) pensjonsordning til fosterforeldre. I den grad det forekommer
er det primært videreføring av pensjonsordning fra tidligere arbeidsgiver. Region 	Midt og 	Vest har
størst andel av kommuner som tilbyr tjenestepe	nsjonsordninger.
De kommunale fosterhjemmene mottar en gjennomsnittlig månedlig arbeidsgodtgjøring på 15 697
kroner 	per barn	 (201	3). Region 	Nord har i snitt den laveste gjennomsnittlige månedlige arbeidsgodt-
gjøringen på i underkant av 10 000 	kroner 	per må	ned.	 Gjennomsnittlig høyeste månedlige arbeids-
godtgjøring i de kommunale fosterhjemmene er på 31 115 	kroner per	 måned. Majoriteten av kom-
muner i kartleggingen har ikke en øvre beløpsgrense for hva som kan gis en enkelt fosterfamilie i
månedlig arbeidsgodtg	jøring. For kommuner med en øvre beløpsgrense ligger denne p	å 33 000	-
39	 000	 kroner	 i måneden.
I de kommunale fosterhjemmene har 22 	pst. 	av barna en eller begge fosterforeldrene 100 	pst. 	fri-
kjøpt, mens 27 	pst. 	av barna har en eller begge fosterforeldrene i	 noen grad frikjøpt. De regionale
forskjellene ligger i spennet mellom 34 	pst.	 i region 	Nord til 54 	pst.	 i region 	Øst. 	71 pst. av kommu-
nene gir alltid eller i stor grad forhøyet arbeidsgodtgjøring det første året. Her er det også store
regionale forskjelle	r med region sør på 83 pst. og region nord på 15 pst.
Kommunenes månedlige gjennomsnittlige utgiftsdekning 	er 	7 086 	kroner 	per måned. 	Igjen er det
store regionale forskjeller, fra 4	 028 kroner per måned i region Nord til	 8 961 	per	 måned i region
Midt.	 Forhøyet utgiftsdekning utgjør forholdsvis små beløp for kommunene, sammenliknet med for-
høyet arbeidsgodtgjøring. Likevel 	krever	 diskusjoner omkring 	utgiftsdekning	 forholdsvis mye ressur-
ser i barnevern	et.
26 	pst. 	av kommunene 	oppgir 	at de har en øvre grense 	for etableringsutgifter. Gjennomsnittlig maks-
beløp på etableringsutgifter varierer regionene mellom fra 19	 900	 kroner	 i region 	Vest til 16	 250
kroner	 i region Midt. Noen kommuner oppgir at de utbetaler et engangsbeløp på 25	 000	 kroner	 til
alle fosterhjem v	ed etablering.
Kommunene oppgir videre betydelige utgifter knyttet til fosterhjem utover økt arbeidsgodtgjøring
og utgiftsdekning som ikke inngår i refusjonsgrunnlaget. Som eksempel dekker ca. 90 	pst.	 av kom-
munene i utvalget utgifter til samvær med biologi	ske foreldre og utgifter til barnehage og skole,
mens 12 	pst.	 dekker lønnskompensasjon ved omsorgspermisjon.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	31

I følge kartleggingen vurderer kommunene det som vanskelig å skille ut de særskilte utgiftene fordi
de uansett ville blitt belastet det kommunale b	arnevernet. I tillegg betaler kommunene arbeidsgi-
veravgift av arbeidsgodtgjøringen, og lønn til tilsynsfører som også er fosterhjemsutgifter knyttet til
det enkelte fosterhjemmet.
3.4.2	 	Deloitte: 	Forskjelle	r i bruk, kvalitet og kostnad mellom ulike typer fosterh	jem
Deloitte 	(2015)	 tar for seg forskjellene i bruk, kvalitet og kostnad mellom forsterkede kommunale
fosterhjem, statlige familiehjem og fosterhjem tilknyttet private leverandører. Rapporten tar dermed
ikke for seg 	all	e kommunale fosterhjem, bare forsterkede, og i praksis særlig de som utløser refusjon
fra Bufetat. Rapporten har heller ikke som ambisjon å kartlegge fosterforeldrenes vilkår i de kommu-
nale fosterhjemmene verken i detalj eller i kommune	-Norge som helhet. A	nalysene bygger på infor-
masjonsinnhenting blant et utvalg barnevernledere, fosterforeldre, biologiske foreldre og barn, samt
tallmateriale fra Bufetat og PWC 	(2014)	. Mangelen på relevante kvantitative data fremheves som 	en
utfordring i arbeidet, og dette gjelder ikke minst de kommunale fosterhjemmene.
Deloitte påpeker store forskjeller i vilkår mellom de forsterkede kommunale fosterhjemmene, de
statlige familiehjemmene og hjemmene tilknyttet private leverandører. Dette g	jelder både økono-
miske og faglige vilkår: Arbeidsgodtgjøringen i de kommunale fosterhjemmene ligger på om lag det
halve av i de statlige familiehjemmene, uten at det er mulig å forklare dette med forskjeller i kvalitet.
De kommunale hjemmene får også mindr	e oppfølging og veiledning, og får i mindre grad dekket sitt
behov for en kontaktperson i barneverntjenesten. En annen forskjell er at ferie og avlastning er en
rettighet for de statlige familiehjemmene, men må avtales etter behov i de kommunale.
Innad i	 gruppen av kommunale forsterkede fosterhjem finner de at både de økonomiske og faglige
vilkårene varierer mellom kommunene. De finner også variasjon i de fosterhjemmenes kvalitet. Det
eksemplet som gis på disse forskjellene er at noen kommuner har for lav	 kompetanse til å følge opp
barn med særlige behov.
3.4.3	 	PWC: Ny modell	 for fosterforeldrenes rammevilkår
PWC 	(2015)	 drøfter ulike 	modeller for fosterforeldrenes ramme	vilkår	, med vekt på de økonomiske
ramme	vilkårene	, sa	mt oppfølging og veiledning. Utredningen er gjort på oppdrag fra KS. Prosjektet
er ingen ny kartlegging av fosterforeldrenes vilkår, men henter inn informasjon og vurderinger gjen-
nom intervjuer med interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter i Norge,	 Sverige og Danmark.
Det er drøftingen av 	kommunenes tilbud om 	veiledning som er 	mest relevant	 for vårt oppdrag. 	PWC
påpek	er at det er	 krevende for kommunene å yte tilstrekkelig veiledning, bl	.a. 	fordi hver saksbehand-
ler har ansvar for å følge opp mange 	fosterfamilier	, og fordi problemene ofte oppstår utenfor ordi-
nær arbeidstid	. Det	te ses som en vesentlig svakhet ved å være kommunalt fosterhjem sammenliknet
med det å være tilknyttet Bufetat eller en privat leverandør	. Her har	 saksbehandlerne ansvar for å
følge opp færre fosterhjem, og de er tilgjengelige for veiledning 	når behovet oppstår	. En	 annen ut-
fordring knyttet til veiledningen anses å være	 kompetansen i de kommunale barneverntjenestene.
Fosterforeldre vil gjerne ha behov for spisskompetanse på netto	pp deres fosterbarns utfordringer,
noe som det ikke kan forventes at små barneverntjenester har i alle tilfeller.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	32

4	 	Fosterhjemmenes rammevilkår
4.1	 	Fosterforeldrenes økonomiske rammevilkår
4.1.1	 	Komponentene i de økonomiske rammevilkårene
Den økonomiske godtgjøring	en fosterforeldrene mottar fra kommunen, består av en arbeidsgodt-
gjøring og en utgiftsdekning. 	Arbeidsgodtgjøringen er skattepliktig, mens utgiftsdekningen ikke er
det. 	Ved frikjøp fra ordinært arbeid er det arbeidsgodtgjøringen som økes for å kompensere f	or tapt
arbeidsinntekt. 	Utgiftsdekningen består av en månedlig utbetaling gjennom hele plasseringen som
typisk varierer med barnets alder, samt en engangsutbetaling ved plassering som skal dekke foster-
foreldrenes utgifter til klær og utstyr. I tillegg kan 	fosterforeldrene få dekket enkelte ekstraordinære
utgifter.	 Fosterforeldrene mottar normalt også barnetrygd for barnet.
En del kommuner forsøker å få fosterforeldrenes arbeidsgivere til å fortsette å betale ut lønn under
frikjøp, mot refusjon fra 	barnevern	tjeneste	n. I disse tilfellene beholder fosterforeldrene opptje-
ningen i tjenestepensjonsordningen og feriepengene. Kommuner som ikke har en slik praksis, eller i
tilfeller kommunene ikke får arbeidsgiverne med på dette, er det noen kommuner som velger å kom-
pensere fosterforeldrene for redusert opptjening av tjenestepensjon og/eller tapte feriepenger.
I dette avsnittet går vi først igjennom hvordan arbeidsgodtgjøring, frikjøp og utgiftsdekning brukes i
praksis, basert på spørreundersøkelsen til 	barneverntjene	ste	ne, og supplert med informasjon fra in-
tervjuene og andre kilder. Dernest rapporterer vi svarene fra spørreundersøkelsen om kommunenes
tilbud om kompensasjon for tapt opptjening av tjenestepensjon. 	Først i kap. 5 beskriver vi hvordan
de økonomiske vilkår	ene fastsettes.
4.1.2	 	Hvordan brukes arbeidsgodtgjøring?
KS	-satsen for arbeidsgodtgjøring er i dag 7 900 kroner per barn per måned. Kommunen	e står fritt til
å gi et høyere eller lavere beløp til de fosterhjemmene de har avtale med.	 I de tilfellene 	fosterforeld-
rene er frikjøpt, vil a	rbeidsgodtgjøringen alltid være høyere enn 1 KS	-sats	 – men den kan 	også være
det 	der	 fosterforeldrene er i full jobb, se nærmere omtale under.
Basert på en spørreundersøkelse til alle landets barneverntjenester beregner 	vi gjennomsnittlig ar-
beidsgodtgjøring til 17	 696 kroner per barn per måned, dvs. 2,2 KS	-satser. Gjennomsnittet er bereg-
net ut fra den gjennomsnittlige arbeidsgodtgjøringen for fosterhjemmene i hver enkelt kommune,
vektet etter antallet fosterhjem i hver ko	mmune. Kommunene ble også bedt om å oppgi høyeste og
laveste beløp, og svarene viser en enorm variasjon: Den høyeste månedlige godtgjøringen i vårt ut-
valg er 90	 840 kroner. Åtte kommuner har en maksimal godtgjøring som overstiger 60	 000 kroner
per måned. S	amtidig er det ti kommuner som gir en arbeidsgodtgjøring lavere enn 1 KS	-sats, fra
2 600 til 7	 570 kroner per måned. I tillegg kommer fire kommuner som har fosterforeldre uten ar-
beidsgodtgjøring i det hele tatt. Spørreundersøkelsen omfatter vel å merke bar	e fosterforeldre som
faktisk har avtale med kommunen: I tillegg kommer såkalte private plasseringer som ikke er godkjent
av barneverntjenesten, og som normalt ikke får noe økonomisk godtgjøring.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	33

Vi vurderer disse anslagene som godt representative for komm	une	-Norge som helhet	. Dette gjelder
selv om svarprosenten på undersøkelsen var relativt lav, og en del av respondentene unnlot å svare
på spørsmålene	 knyttet til hvert enkelt fosterhjem	. Et forbehold er likevel knyttet til at kommunene
i Nord	-Norge er sterkt underrepresentert, noe som ut fra de andre svarene må antas å innebære at
vårt anslag er høyere enn det reelle gjennomsnittet. Samtidig er det en del større kommuner som
unnlot å svare	 på disse spørsmålene, og det er ikke opplagt hvordan dette spiller inn.
Gjennomsnittet er nær identisk med det PWC kom frem til i sin rapport fra 2014, målt som andel av
KS	-satsen.	 Dette virker ikke rimelig: Ut fra våre respondenters svar på utviklingen	 siste fem år, se
under, skulle en vente at gjennomsnittet var høyere nå enn da. Samtidig fremgår det ikke av PWCs
rapport hvilken retning	 deres anslag kan antas å være skjevt, ut over at utvalget ikke antas å være
godt representativt. Hvis vårt anslag er 	forventningsrett, er PWCs dermed for høyt. Hvis PWCs anslag
er forventningsrett, er vårt for lavt.
Kommunene ble også spurt	 om hvor mange av deres fosterhjem som mottok en godtgjørelse hen-
holdsvis lavere, høyere eller likt KS	-satsen.	 I Figur 	4.1 ser vi at 60 pst. av fosterhjemmene gis en ar-
beidsgodtgjøring 	høyere 	enn KS	-satsen (nederst i figuren). 40 pst. av fosterhjemmene gis en arbeids-
godtgjøring 	lik 	KS	-satsen, mens	 kun 0,5 pst. av fosterhjemmene gis en arbeidsgodtgjøring 	lavere 	enn
KS	-satsen.
Figur 	4.1: 	Arbeidsgodtgjøring 	– andelen fosterhjem med ulike nivåer på godtgjøringen

Note: 	 	N=117 barneverntjenester. Kommunen	e ble bedt om å oppgi antall fosterhjem med 	godtgjørelse h	hv.	 lavere,
høyere eller likt KS	-satsen	. Svarene ble så satt opp mot antallet fosterhjem totalt sett i hver kommune, for å
kunne regne ut andeler. Beregningene viste en del avvik. Noen kommuner ser 	ut til å ha tatt utgangspunkt i
antallet 	fosterbarn	 og deres arbeidsgodtgjøring, fremfor antallet 	fosterhjem	. For disse har vi overført ande-
lene knyttet til fosterbarn, og forutsatt at forholdet ville vært likt om respondentene hadde svart med utgangs-
punkt	 i fosterhjem. Øvrige kommuner med avvik over +/	- 10 prosentpoeng har blitt ekskludert fra analysene.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 201	8/10	 	34

Når vi bryter ned tallene på kjennetegn ved kommunene, ser vi følgende:
• 	Nivået på arbeidsgodtgjøringen varierer ikke systematisk med antallet kommunale fo	sterhjem
barneverntjeneste	n har avtale med.
• 	Andelen fosterhjem med arbeidsgodtgjøring høyere enn KS	-satsen er noe større i 	barneverntje-
neste	r med mange årsverk.
• 	Kommunene i Nord	-Norge gir i langt større grad enn i andre deler av landet enn godtgjøring 	lik
KS	-satsen. I disse	 fylkene er det kun 28 	pst. 	av fosterhjemmene som får en høyere godtgjøring
enn KS	-satsen, mens gjennomsnittet for alle kommuner som nevnt er 60 	pst.
• 	De mest sentrale kommunene (sentralitetsnivå 1 og 2) gir i større grad godtgjøring høye	re enn
KS	-satsen, enn hva de mindre sentrale kommunene gjør.
• 	Forskjellene i arbeidsgodtgjøring kan ikke føres tilbake til ulik kommuneøkonomi. (Ikke vist i fi-
guren.) Vi har tatt utgangspunkt i kommunenes «f	rie inntekter korrigert for utgiftsbehov	» i
KOSTR	A, som gir en pekepinn på	 hvor mye	 frie inntekter kommunene har når man trekker fra
utgiftene deres	. Det er ingen sammenheng mellom kommuneøkonomi målt på denne måten
og hvorvidt kommunene gir høyere arbeidsgodtgjøring enn KS	-satsen.
• 	Om man er en del av et	 IKS	-samarbeid eller ikke, har liten betydning for nivået på arbeidsgodt-
gjørelse. (Ikke vist i figuren.)
Nesten alle kommunene gir arbeidsgodtgjøring også der fosterbarnet er over 18 år. Bare ni av kom-
munene, dvs. 8 pst., gjør det ikke. De fleste av disse 	ni er usentrale og har lave innbyggertall.
Vår tolkning av resultatene
Samlet sett ser en rimelig tolkning ut til å være at de lokale lønnsnivåene og arbeidsmarkedene har
mye å si for hvor generøs arbeidsgodtgjøring kommunen gir: Barneverntjenestene i 	Nord	-Norge	,
mindre sentrale	 barneverntjenester og 	små	 barneverntjenester, gir i gjennomsnitt lavere godtgjøring
enn andre kommuner.
Barneverntjenestens økonomiske rammevilkår er noe overraskende ikke viktig. Når det gjelder an-
tallet kommunale fosterhjem i bar	neverntjenesten, kan en tenke seg to motsatte effekter: Barne-
verntjenester med mange kommunale fosterhjem må antas å ha et mer profesjonalisert arbeid, og
dermed en mer bevisst holdning til når de bruker forhøyet godtgjøring. Samtidig kan mange kom-
munale f	osterhjem være tegn på at behovet for fosterhjem er stort, og at barneverntjenesten er stor
og ligger i sentrale strøk der arbeidslønningene er høyere, noe som trekker i retning av en større
andel med forhøyet godtgjøring.
4.1.3	 	Hvordan brukes frikjøp?
Med «f	rikjøp» mener vi som nevnt at en eller begge av fosterforeldrene har inngått avtale med kom-
munen om å gå ned i arbeidstid mot økonomisk kompensasjon (økt arbeidsgodtgjøring). 	Barnevern-
tjeneste	ne ble stilt flere spørsmål knyttet til frikjøp: I hvor mange av	 kommunens fosterhjem det
brukes frikjøp; hvor stor andel av arbeidstiden fosterforeldrene er frikjøpt fra; om de har en fast
praksis for hvor lenge fosterhjemmene skal være frikjøpt etter plassering før videre frikjøp vurderes
på nytt; og i hvor mange av 	fosterhjemmene fosterforeldrene har vært frikjøpt mer enn ett år.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	35

Figur 	4.2 viser at frikjøp brukes i 44 	pst. 	av fosterhjemmene kommunene har avtale med (nederst i
figuren). Det er ingen klar systematikk i hvilke kommuner som bruker frikjøp. I de mest sentrale kom-
munene brukes det frikjøp i hele 60 pst. av fosterhjemmene. Samtidig er det ingen systematiske
forskjeller på de lavere sentralitetsnivåene, slik at dette ik	ke bør tillegges for stor vekt. Videre ser vi
for eksempel at frikjøp brukes 	relativt 	lite i kommunene med flest fosterhjem 	– men relativt mye i
de største 	barneverntjeneste	ne. Som for arbeidsgodtgjøring har vi også undersøkt sammenhengen
med IKS og kommun	eøkonomi, men uten å finne klare forskjeller her heller.
Til sammenlikning fant PWC i 2014 at 49 pst. av barna hadde minst én frikjøpt forelder, dvs. noe
høyere enn de 44 pst. vi finner. Som for arbeidsgodtgjøringen ville vi ventet å finne at andelen var
lavere 	da, og igjen sår dette tvil om representativiteten i minst ett av utvalgene.
Figur 	4.2: 	Andel av kommunens fosterhjem hvor det brukes frikjøp

Note: 	 	N=	102 	barneverntjeneste	r.
Kommunene som svarte at de 	brukte frikjøp	, ble bedt om å oppgi hvor stor 	andel av arbeidstiden
fosterforeldrene	 blir	 frikjøpt fra	. Konkret	: Antall fosterhjem med 1	-49 	pst. 	frikjøp, antall fosterhjem
med 50 	pst. 	frikjø	p, antall fosterhjem med 51	-99 	pst. 	frikjøp, og antall fosterhjem med 100 	pst. 	fri-
kjøp. Disse tallene har blitt omregnet til andeler	 for alle fosterhjemmene, se 	Figur 	4.3.
I 48 pst. av fosterhjemmene med frikjøp blir en av fosterforeldrene frikjøpt 100 pst. av tiden (nederst
i figuren). 12 pst. er frikjøpt 	51	-99 pst.; 17 pst. er frikjøpt 50 pst; og 28 pst. er frikjøpt mindre enn 50
pst. 	Vi merker oss følgende 	forskjel	ler mellom kommunene:
• 	100 pst. frikjøp er vanligere i de minst sentrale kommunene (63 pst av de frikjøpte fosterhjem-
mene) og i kommunene med færrest fosterhjem (60 pst. av de frikjøpte fosterhjemmene). Her
er det også mest uvanlig å bruke den minste andel	en frikjøp (hhv. 7 og 10 pst. av de frikjøpte

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	36

fosterhjemmene).	 Det er imidlertid ingen systematikk i at frikjøpsandelen øker med økende
sentralitet eller økende antall fosterhjem.
• 	Små andeler frikjøp er vanligst i region Midt (Trøndelag og Møre og Romsdal)	: Hele 48 pst. av
de frikjøpte fosterhjemmene et her frikjøpt mindre enn 50 pst., mens bare 32 pst. er frikjøpt
100 pst.
• 	Det kan se ut til å være en viss positiv sammenheng mellom kommuneøkonomi og hvor villige
man er til å kjøpe fosterforeldrene fri fra 	sitt ordinære arbeid. Sammenhengen er imidlertid for-
holdsvis svak, og også langt fra å være signifikant.
• 	Hvorvidt man er organisert i et IKS	-samarbeid eller ikke har ingen betydning.
Figur 	4.3: 	Hvor stor ande	l av arbeidstiden fosterforeldrene	 er frikjøpt fra

Note: 	 	N=77 	barneverntjeneste	r. Også på dette spørsmålet har enkelte kommuner svart inkonsistent. I ni tilfeller er
det ikke samsvar mellom antallet fosterhjem som totalt sett blir frikjøpt, og det 	totale antallet fosterhjem med
frikjøp når man slår sammen de ulike kategoriene presentert i denne figuren. Disse ni tjenestene er derfor tatt
ut av disse spesifikke analysene.
Kommunene som bruker frikjøp ble bedt om å svare på hvorvidt de har en 	fast pra	ksis for hvor lenge
fosterforeldrene skal være frikjøpt etter plasseringen, før videre frikjøp vurderes på nytt	. Vi ser at 	43
pst. av 	barneverntjeneste	ne ikke har	 noen fast praksis. Nest vanligst er det å vurdere frikjøp etter ett
år, med 32 pst. Til samme	n 13 pst. av 	barneverntjeneste	ne vurderer 	videre frikjøp	 mindre enn ett år
etter at vedtaket om frikjøp har blitt gjort, hvorav 6 pst. etter 6 eller færre måneder.	 12 pst av 	bar-
neverntjeneste	ne svarer «annet», men de fleste av disse ser ut til å i realitet	en fordele seg mellom
«ingen fast praksis» og «ja, i ett år». 	En av	 barneverntjeneste	ne beskriver	 en fast praksis med ett år
for spedbarn og seks måneder for eldre barn, før ny vurdering. I intervjuene 	fikk vi flere eksempler
på en slik aldersdifferensiert p	raksis.

Kommunenes tilbud til sine fost	erhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	37

Tabell 	4.1: 	Fast praksis for	 varighet av frikjøp etter plasseringen 	før	 vurdering av	 videre frikjøp
Svar	 	Andel
Ja, 1	-3 måneder	 	2 %
Ja, 4	-6 måneder	 	4 %
Ja, 7	-11 måneder	 	7 %
Ja, i ett år	 	32 %
Nei, ingen fast praksis	 	43 %
Annet, beskriv:	 	12 %
N 	92
Bryter man tallene ned på regiontilhørighet (ikke vist), er det en viss forskjell. Kommuner i regionene
Midt, Nord og Vest vurderer i svært liten grad frikjøpet 	før	 det har gått ett år. Kommunene i Øst gjør
dette i noe større grad (17 pst.), men det er region Sør som i størst grad skiller seg ut. Her er det rett
over 30 pst. som vurderer frikjøpet før det har gått et år.
Barneverntjeneste	ne 	ble også spurt om antall t	ilfeller hvor	 minst én av fosterforeldrene 	i fosterhjem-
mene 	de 	har avtale med i dag 	har 	vært frikjøpt 	i mer enn ett år	, se 	Figur 	4.4. For alle 	barneverntje-
neste	ne set	t under ett, har frikjøpt vært brukt i minst ett år i 40 pst. av fosterhjemmene med frikjøp.
Følgende kommunevariasjon er verdt å merke seg:
• 	Barneverntjeneste	r med få fosterhjem og/eller få ansatte bruker oftere langvarige frikjøp enn
andre 	barneverntjene	ste	r. Flere fosterhjem er forbundet med færre langvarige frikjøp. En mu-
lig tolkning er at mer profesjonalisert fosterhjemsarbeid gir mer systematisk vurdering av beho-
vet for frikjøp.
• 	Langvarige frikjøp er 	langt mindre vanlig i region Øst enn i de andre reg	ionene. Som tidligere
nevnt vurdere	r disse barneverntjenestene også 	frikjøpet noe tidligere etter plasseringen enn i
andre regioner. 	Mindre intuitiv er sammenhengen for region Sør: Det er 	barneverntjeneste	ne i
region Sør som i størst grad skilte seg ut ved	 å vurdere frikjøpet tidlig etter plassering, men
denne regionen har den høyeste andelen 	langvarige frikjøp.
• 	Verken IKS eller kommuneøkonomi ser ut til å ha betydning for bruken av lange frikjøp.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	38

Figur 	4.4: 	Andelen fosterhjem der minst én fosterforelder har	 vært frikjøpt mer enn ett år

Note: 	 	N=86 	barneverntjeneste	r.
4.1.4	 	Hvordan brukes utgiftsdekning?
Fosterforeldrene får dekket sine utgifter til fosterbarna, og som for arbeidsgodtgjøring er det laget
veileden	de satser. Vi spurte kommunene om hva	 deres fosterhjem 	har 	i utgiftsdekning	, spesifikt om
satsene er lavere, høyere eller likt KS	-satsen	16. Satsene varierer 	med barnas alder, fra 5 140 til 7 570
kroner per barn per måned	.
For alle 	barneverntjeneste	ne sett u	nder ett, ser vi at 87 pst. av fosterhjemmene får 1 KS	-sats i ut-
giftsdekning, se 	Figur 	4.5. 11 pst. av fosterhjemmene får mer enn 1 KS, mens 2 pst. får mindre.

16 I likhet med utfyllingen av arbeidsgodtgjørelse ble kommunene i undersøkelsen bedt om å oppgi antall fosterhjem med
utgiftsdekning	 henholdsvis lavere, høyere eller likt KS	-sats	en. Svarene ble så satt opp mot antallet fosterhjem totalt
sett i hver kommune, for å kunne regne ut andelstall. Også her ser vi at noen kommuner har tatt utgangspunkt i antallet
fosterbarn	 og deres tilknyttede utgiftsdekning, fremfor antallet 	fosterhjem	. I disse tilfellene har vi overført andelene
knyttet til fosterbarn, og forutsatt at forholdet ville vært likt om respondentene hadde svart med utgangspunkt i fos-
terhjem. Øvrige kommuner med avvik over +/	- 10 prosentpoeng har blitt ekskludert fra analysene.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	39

Figur 	4.5: 	Utgiftsdekning 	lavere enn, lik og høyere enn KS	-satsen

Note:	 	N= 87 	barneverntjeneste	r.
Nivået på utgiftsdekningen varierer systematisk med flere kjennetegn ved kommunene	:
• 	Høyere utgiftsdekning enn 1 KS gis først og fremst av 	barneverntjeneste	r med få fosterhjem
og/eller få ansatte: I 	barneverntjeneste	r med 5 eller færre fosterhjem er det hele 29 pst. av fos-
terhjemmene som får mer enn 1 KS.
• 	Høyere utgiftsdekning enn 1 KS er	 vanligst i region Midt (23 pst. av fosterhjemmene), og minst
vanlig i region Nord (3 pst. av fosterhjemmene). I region Nord så vi det samme mønsteret for
arbeidsgodtgjøring: 1 KS er absolutt det vanligste.
• 	Mindre sentrale kommuner gir oftere høy utgiftsde	kning enn mer sentrale, fra 18 pst.	 for de
minst sentrale kommunene	 og ned i 4	-6 pst.	 for de mest sentrale.
• 	Om 	barneverntjeneste	n er en del av et IKS	-samarbeid eller ikke	, har ingen betydning for praksis
rundt utgiftsdekning.
4.1.5	 	Endringer siste fem år
Med ta	nke på hvor fritt kommunene står i fastsettelsen av vilkårene, er det interessant å se om det
har vært endringer i praksis de siste årene. Fra tidligere utredninger vet vi at antallet plasseringer i
fosterhjem tilknyttet private leverandører har økt. Samti	dig vet vi at vilkårene fortsatt er betydelig
bedre både i slike hjem og i de statlige familiehjemmene, enn i de fleste kommunale fosterhjem. Sist
men	 ikke minst, vet vi at kommunene konkurrerer både med private leverandører og med Bufetat
om å levere de 	samme hjemmene 	– og at rekrutteringen har vært vanskelig. Vi venter dermed å se
at kommunene har måttet tilby bedre vilkår enn tidligere.

Kommunenes tilb	ud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	40

For alle 	barneverntjeneste	ne under ett svarer 36 pst. at de oftere gir en arbeidsgodtgjøring som er
høyere enn KS	-sat	sen i dag, enn for fem år siden	, se 	Tabell 	4.2. 64 pst. svarer at det ikke har vært
store endringer. Det er flere mønstre i hvem som svarer hva:
• 	De kommunene som har økt arbeidsgodtgjøringen, har naturlig nok 	en høyere andel fosterfor-
eldre som mottar mer enn 1 KS (69 pst.) enn de som ikke har det (53 pst.).
• 	Kommunene i Nord	-Norge har i svært liten grad endret sin praksis. Kun 9 p	st.	 av kommunene i
denne landsdelen har gått mot å oftere gi en 	arbeidsgodtgjøring som er høyere enn KS	-satsen	.
• 	Det er vanligere blant k	ommuner som ikke er en del av et IKS	-samarbeid	 å oftere gi	 høyere ar-
beidsgodtgjøring enn 	tidligere, enn	 blant	 IKS	-kommunene.
• 	Kommunene som 	ikke	 har endret praksis, 	har 	i snitt bedre økonomi enn dem som oftere gir
høyere 	arbeidsgodtgjøring	.
Tabellen viser videre at 	41 pst. av 	barneverntjeneste	ne bruke	r frikjøp for flere barn i dag enn for fem
år siden. Bare 4 pst. av kommunene sva	rer at de bruker frikjøp for 	færre 	barn, mens 56 pst. ikke har
endret sin praksis vesentlig. 	Også her er det en 	tendens til at kommuner som ikke er en del av et IKS	-
samarbeid oftere 	bruker frikjøp av fosterforeldre for flere barn 	nå, enn hva man gjorde tid	ligere. 	På
regionnivå 	er det her region Sør som skiller seg ut, 	ved at kun 18 p	st.	 av kommunene i denne regio-
nen har hatt en utvikling mot større bruk av frikjøp.
Tabell 	4.2: 	Har det vært store endringer i 	arbeidsgodtgjøring	 eller frikjøp de siste fem årene?
Svar	 	Andel
Arbeidsgodtgjøring
Ja, vi gir oftere en arbeidsgodtgjøring som er høyere enn KS	-satsen	 	36 %
Nei, det har ikke vært store endringer 	 	64 %
Frikjøp
Ja, vi bruker frikjøp av fosterforeldre 	for flere barn	 	41 %
Ja, vi bruker frikjøp av fosterforeldre for færre barn	 	4 %
Nei, det har ikke vært store endringer 	 	56 %
N 	107
Det er i stor grad de samme kommunene som oftere 	gir mer i	 arbeidsgodtgjøring, som 	oftere bruker
frikjøp. 	Dette er naturlig, siden frikjøp ofte ligger inne i en forhøyet arbeidsgodtgjøring. 	69 pst. av
kommunene som bruker frikjøp for flere barn, gir også oftere arbeidsgodtgjøring som er høyere enn
KS	-satsen. 	For alle kommunene sett under ett, er det 25 pst. so	m nå både gir mer i arbeidsgodtgjø-
ring, og oftere bruker frikjøp. 	Hva er det som kjennetegner	 diss	e kommunene	?
• 	Det er ingen klare sammenhenger mellom mer generøse vilkår og verken antallet fosterhjem
eller størrelsen på 	barneverntjeneste	n.
• 	Det er store f	orskjeller mellom regionene: 44 pst. av kommunene i region Midt tilbyr bedre
økonomiske vilkår i dag enn for fem år siden, mot 8 pst. av kommunene i region Nord.
• 	De mest sentrale kommunene 	skiller seg ut med en særlig høy andel kommuner med mer ge-
nerøse v	ilkår, men det er ikke entydig at økt sentralitet gir høyere andel.
• 	Høyere godtgjøring og økt bruk av frikjøp er mer vanlig blant kommuner som ikke er med i IKS,
enn	 i IKS	-kommuner.
• 	Kommunenes økonomi 	ser ikke ut til å ha noen	 betydning	.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	41

Figur 	4.6: 	Andel	en	 kommuner som både 	gir mer i	 arbeidsgodtgjøring, og 	oftere	 frikjøp

Note: 	 	N=109 	barneverntjeneste	r.
Flere av 	barneverntjeneste	ne 	kom	 med utfyllende kommentarer til disse spørsmålene:
• 	Generelt er 	min erfaring at fosterhjemmene får høyere økonomisk støtte nå enn tidligere, og at
dette er svært ujevnt fordelt etter hvem som krever det og hvem som ikke krever det. Mye saks-
behandlingstid går til drøfting om økonomisk støtte til fosterhjemmet som burde 	vært brukt til
drøfting ang barnet. Store ulikheter fortsatt mellom kommunene og mye frustrasjoner knyttet til
dette med økonomi.
• 	Opplever at barna som plasseres har større behov, noe som fører til økt behov for tilstedevæ-
rende fosterforeldre og dermed mer	e frikjøp. Opplever også at det i noen tilfeller er fosterfor-
eldre som krever høyere godtgjøring.
• 	På grunn av økende mengde med barn som er svært krevende og med sammensatte behov, er
det blitt nødvendig med økende frikjøp og over lengre tid. Disse barna v	ar gjerne tidligere plas-
sert i institusjon.
4.1.6	 	Tilbyr kommunene tjenestepensjonsordning?
Fosterforeldre i kommunale fosterhjem er å anse som oppdragstakere, og kommunen har ikke plikt
til å tilby dem medlemskap i en tjenestepensjonsordning	, se regelverket i 	avsnitt 	2.3	. Kommunene
kan forholde seg til dette på ulike måter. Av spørreundersøkelsen fremgår det at hele 84 pst. lar være
å kompensere for bortfalt tjenestepen	sjon, se 	Tabell 	4.3. 4 pst. viderefører tjenestepensjonsord-
ninger fosterforeldrene har fra arbeidsgiverforholdet, mens 12 pst. kompenserer på annen måte.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	42

De som tilby	r tjenestepensjon eller annen kompensasjon, gjør det ikke til alle. Det er til sammen 17
kommuner som tilbyr en eller annen form for tjenestepensjonsordning til fosterforeldrene. Åtte av
disse tilbyr det bare til én fosterforelder, mens ytterligere seks ti	lbyr det til mellom to og syv foster-
foreldre. Kun én kommune tilbyr videreføring av tjenestepensjonsordningen til alle fosterhjemmene
de 	har avtale	 med.
Gjennom intervjuene ser vi at en del kommuner lar arbeidsgiver fortsette å utbetale lønn og få denne
refundert fra barneverntjenesten, slik at fosterforeldrene fortsatt får opptjening i tjenestepensjons-
ordningen. Dette gjøres både i tilfeller der fosterforeldrene bare er delvis frikjøpt og dermed uansett
får lønn fra arbeidsgiver, og der fosterforeldrene e	r frikjøpt 100 pst. Ordningene omfatter både ar-
beidsgivere i kommunen, og i det private. Ingen av de kommunene vi har intervjuet, har imidlertid
dette som en fast praksis til sine fosterforeldre. Det er imidlertid ikke alle arbeidsgivere som ønsker
en slik	 praksis, noe som antakelig må ses i sammenheng med at de har reelle utgifter til tjenestepen-
sjon og administrasjon. I noen kommuner avhenger det også av fosterforeldrenes forhandlingsmakt.
I intervjuene beskriver flere av barnevernstjenestene en ulik pra	ksis også innad i barneverntjenes-
tene, der tilbudet om tjenestepensjon avhenger av fosterforeldrenes forhandlingsmakt, saksbehand-
lerens vurderinger og arbeidsgivernes holdninger.
Oppsummert viser dermed våre funn en høyst uensartet praksis både kommunene 	imellom, og imel-
lom fosterforeldre innenfor samme kommune.
Tabell 	4.3: 	Om kommunene tilbyr 	tjenestepensjonsordning til fosterforeldre
Svar	 	Andel
Ja, vi viderefører tjenestepensjonsordninger fosterforeldre 	har med egen arbeidsgiver i
en periode.
4 %
Nei, men vi gir økonomisk kompensasjon til fosterforeldre som mister opptjening i egen
tjenestepensjonsordning i en periode
12 %
Nei, vi tilbyr ingen tjenestepensjon eller kompensasjon for bortfalt tjenestepens	jon	 	84 %
N 	105
4.2	 	Faglige tiltak rettet mot fosterfamiliene
4.2.1	 	Oppfølgingen av fosterhjemmene
Barneverntjenestene skal følge opp alle fosterhjem gjennom minst fire (evt. to) besøk i året i henhold
til regelverket. Dette er noe barneverntjenestene prioriterer, 	men som ikke alle klarer å få til. Flere
av informantene påpeker samtidig at de fire besøkene utgjør bare en liten del av deres oppfølging:
Mye av oppfølgingen skjer per telefon, og dette tillegges stor vekt både av barneverntjenestene og
fosterforeldrene.	 En av barneverntjenestene opplyser for eksempel at de ikke har kapasitet til å tilby
veiledning eller avlastning som standard, men at de har prioritert å etablere en telefontjeneste der
fosterforeldrene kan få oppfølging hele døgnet, hele uken.
I det førs	te besøket hvert år gjennomgås typisk fosterhjemsavtalen, dvs. avtalen mellom fosterfor-
eldrene og barneverntjenesten. Denne gjennomgangen fungerer som en påminnelse om hva hver
av partene har forpliktet seg til, og kan resultere i det settes inn nye tiltak	, eller at noen fases ut.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	43

Reforhandlinger av de økonomiske vilkårene skjer også typisk i denne sammenhengen. Ved alle opp-
følgingsbesøk skal saksbehandleren fra barnevernet snakke med barnet og få et bilde av hvordan
barnet har det, i tillegg til å snakke m	ed fosterforeldrene.
Noen barneverntjenester har etablert en mal som de ansatte skal følge i oppfølgingen av fosterhjem-
mene. Det er ikke laget noe forslag til en slik mal fra sentralt hold, og barnevernet er heller ikke i
regelverket pålagt å utføre oppfø	lgingen på en bestemt måte. En del barneverntjenester har ikke
etablert noen slik mal, og noen av våre informanter gir uttrykk for at de ansatte står relativt fritt til å
legge opp oppfølgingen slik de selv vil. Oppfølgingen å dermed antas å variere til de	ls betydelig både
mellom og innad i de ulike barneverntjenestene.
Tett oppfølging oppgis av alle parter som helt avgjørende for 	en vellykket plassering. Det er avgjø-
rende for å kunne sette inn riktige tiltak, og justere og avslutte dem ved behov. Det er og	så avgjø-
rende for å bygge opp tillit mellom barneverntjenesten og hhv. fosterforeldrene og barnet, slik at
barneverntjenesten får den informasjonen de trenger for å kunne gi et godt tilbud. En god oppfølging
krever normalt at det er den samme saksbehandler	en som følger opp fosterhjemmene over tid. sam-
tidig kan det være behov for å bytte saksbehandler for å få arbeidet til å fungere.
Oppfølgingen av fosterhjem er dermed noe barneverntjenestene bør prioritere. 	En stor utfordring
er at det meste av oppfølgin	gen i de fleste barneverntjenester må skje innenfor normalarbeidstid,
mens barna og de voksne skal være på skole og jobb. 	Samtidig er 	oppfølgingsarbeidet av en slik ka-
rakter at det 	ofte blir 	ned	prioritert, under akuttiltak og undersøkelser.	 Noen ansatte ha	r dessuten
opp mot 30 barn de skal følge opp.
Mange barneverntjenester har tatt konsekvensene av 	at oppfølgingen ofte nedprioriteres, 	ved å
skjerme fosterhjemsarbeidet i organiseringen av tjenesten, se avsnitt 	6.1	. Flere barneverntjenester
prioriterer også oppfølgingen 	innenfor fosterhjemsarbeidet,	 ved å sette sine mest erfarne saksbe-
handlere på denne oppgaven.	 Mer generelt fremheves behovet for et 	systematisk 	arbeid med opp-
følging av fosterhjem: Da kan mye oppnås selv med begrensede ressurser.
4.2.2	 	Veiledning av fosterforeldrene
Barneverntjenestene er pliktige etter fosterhjemsforskriften å gi fosterforeldrene nødvendig råd og
veiledning i forbindelse med plasseringen av det enkelte barn, så lenge plasseringen varer. Utover
dette er det ikke gitt føringer for kommunenes veiledning	, for eksempel hvor mye veiledning de bør
gi, innholdet i veiledningen eller hvem som bør utføre den.
Gjennom spørreundersøkelsen og intervjuene har vi kartlagt 	barneverntjeneste	nes tilbud om veiled-
ning	: om veiledningen tilbys som gruppeveiledning eller i	ndividuelt, innholdet i 	veiledning	en,	 samt
hvem det er som gjennomfører veiledningen (kommunene selv eller private aktører).	 I hvilke tilfeller
barnevernet tilbyr veiledning kommer vi tilbake til	 i avsnitt	 5.3.
Et godt veiledningstilbud fremstår som svært viktig
Alle parter fremhever veiledningen av fosterhjemmene som svært viktig for at fosterforeldrene skal
klare å møte barnas behov, og å stå i det. Dette gjelder	 både barneverntjenestene, fosterforeldrene
og representantene for barna og fylkesmennene: «Mangelfull veiledning er absolutt en hovedgrunn
til brudd.»

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	44

Viktigheten av 	målrettet	 veiledning fremheves særlig. Med dette menes at barnevernet for det første
set	ter seg inn 	i barnets behov, noe som krever en grundig utredning, og god kommunikasjon av re-
sultatene fra utredningen i de tilfellene Bufetat eller andre står for denne. Dernest må barnevernet
sette seg inn i fosterforeldrenes situasjon,	 dvs. deres ressurs	er og belastning i form av familie, arbeid
mv. 	En målrettet veiledning krever med andre ord at barnevernet danner seg forståelse av alle sider
ved matchingen mellom barn og fosterforeldre for å forstå hva akkurat disse fosterforeldrene har
behov for, overf	or akkurat dette barnet.
Et savn er at barnevernet får økt kompetanse om traumesensitive barn: Hvordan de uttrykker seg,
og hvordan foreldrene og andre rundt barna bør respondere. Dette fremheves som stadig viktigere
ettersom det blir stadig mer skadde ba	rn som plasseres i fosterhjem. En av informantene viser til en
skolering Bufetat har gitt sine institusjoner, som også kunne vurderes overfor barneverntjenestene.
Et 	annet 	savn er at veiledningen skjer mer på barnas premisser	: Fosterforeldre veiledes ut fr	a sin
egen	 forståelse og	 beskrivelse	 av barna. Barna blir ikke 	spurt om hva fosterforeldrene bør bli bedre
på 	– og barnevernet undersøker 	ikke 	selv hv	orfor barnet har den atferden det har. Et eksempel er ei
tenåringsjente som skadet seg selv, og som 	tilskriver dette at hun hadde behov for at fostermoren
spurte henne mer om hennes historie og hvordan hun hadde det. I veiledningen ble fostermoren i
stedet rådet til å ignorere henne når hun skadet seg. Historien endte med at ungjenta måtte flytte
på inst	itusjon.
Barneverntjeneste	nes tilbud om 	gruppe	veiledning 	og individuell veiledning
Bufetat skal tilby alle fosterforeldre s	åkalt generell veiledning det første året etter plassering. Denne
veiledningen foregår i grupper, typisk gjennom programmet «Trygg ba	se», og tar for seg det å være
fosterforeldre. Kommunene har ansvar for å gi såkalt individuell veiledning, der fosterforeldrene vei-
ledes i det å ta hånd om det konkrete barnet de er tildelt. Kommunene kan imidlertid også velge å
tilby gruppeveiledning.
Tabell 	4.4 viser at 89 pst. av kommunene tilbyr individuell veiledning til sine fosterforeldre. Av de
resterende 11 pst. tilbyr halvparten gruppeveiledning, men ikke in	dividuell veiledning. 5 pst. av 	bar-
neverntjeneste	ne tilbyr ingen veiledning til sine fosterforeldre i det hele tatt.
Tabell 	4.4: 	Tilbyr kommunen veiledning utover den generelle gruppeveiledningen fra Bufetat	?
Svar	 	Andel
Ja, som gruppeveiledning i samarbeid med andre barneverntjenester	 	3 %
Ja, som gruppeveiledning i denne barneverntjenesten alene	 	15 %
Ja, som individuell veiledning	 	89 %
Nei	 	5 %
N 	111
Tilsammen 18 pst. 	av 	kommunene tilbyr 	gruppeveiledning. Ansvaret for gruppeveiledning vil bli over-
ført til kommunene i forbindelse med barnevernsreformen. Det er kjent at mange kommuner vil ha
for lite befolkningsgrunnlag til å kunne sette opp grupper alene	. G	ruppeveiledningen krever også en
type kompetanse ikke alle 	barneverntjeneste	r besitter. I store deler av Norge 	vil dermed 	gruppevei-
ledningen 	antakelig bli tilbudt 	som samarbeid mellom kommuner. Vi ser at det finnes få slike samar-
beid i dag: Bare 3 pst. av kommunene tilbyr gruppeveiledning 	i samarbeid med andre kommuner.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	45

Med tanke på at Bufetat tilbyr gruppeveiledning i dag, er det av interesse å undersøke hvorfor kom-
munene i det hele tatt tar på seg en slik oppgave. Den vanligste årsaken er at de opplever et behov
for 	mer	 veiledning enn de	t Bufetat tilbyr. Dette oppgir 15 av de 18 kommunene. 8 av de 18 kommu-
nene svarte at det er 	behov for et annet 	innhold 	i veiledningen i tillegg til det Bufetat tilbyr	.
Innholdet i den individuelle veiledningen
Veiledningen av fosterforeldrene har flere fo	rmål, og tar dermed flere former. Fosterforeldrene får
veiledning i hvordan de skal	 styrke tilknytningen mellom barnet og dem selv, 	møte barnet under
uønsket atferd, forholde seg til barnets foreldre	 mv. Veiledning brukes også i situasjoner der barne-
vernet	 mistenker at ikke alt fungerer, for å få en bedre forståelse av hvordan fosterforeldrene arbei-
der og korrigere ved behov.
Mye av veiledningen er eklektisk, dvs. at barnevernet anvender flere ulike samtalemetoder i veiled-
ningen. Barnevernet bruker også 	me	toder 	som 	COS, COS	-P, Marte Meo, PMTO mv.	, men 	veiled-
ningen 	skjer da gjerne av ansatte utenfor fosterhjemsteamet som bruker disse metodene også over-
for andre familier. 	Informantene er delt i synet på hvor hensiktsmessig 	det er at barnevernets ansatte
kurse	s i metoder ment for spesielle tilfeller, og barneverntjenestene vektlegger det ulikt: D	et er en
fare for at slike metoder blir overforbrukt når noen av de ansatte først har lært seg dem	, og meto-
dene kan bli mer viktige enn at veilederen setter seg grundig	 inn i barnets og fosterforeldrenes behov	.
Samtidig pekes det på at slike metoder kan ha stor betydning i enkelte tilfeller	. En av fosterforeldrene
trekker for eksempel frem MST	-veiledning fra Bufetat som helt avgjørende for at de klarte å finne ut
hvordan	 de skulle møte sitt barns behov.
Fosterforeldrene tilbys også individuell veiledning fra andre tjenester enn barnevernet, 	der spesielt
BUP og	 i mindre grad	 PPT fremheves som viktige.
Hvem utfører den veiledningen kommunen tilbyr?
Individuell veiledning tilbys som nevnt av 89 pst. av 	barneverntjeneste	ne. 	Det er stor variasjon i hvem
som utfører veiledningen	 – ansatte i barneverntjenesten med særskilt kompetanse på veiledning,
andre ansatte i barneverntjenesten	 som fosterfamiliens ko	ntaktperson	, private aktører eller andre	.
Av 	Tabell 	4.5 ser vi for det første at mange 	barneverntjeneste	r benytter seg av flere ulike aktører for
å få utført veiledningen. Dette gjelder nærmere bestemt 56 pst. av 	barneverntjeneste	ne. Dette re-
flekterer både at veiledning kan være så mangt, men også at noe av veiledningen skjer overfor fos-
terforeldre i andre k	ommuner, og at 	barneverntjeneste	n ikke alltid har kapasitet til å rekke over alt
selv. Vi kommer nærmere inn på dette under.
Tabell 	4.5: 	Hvem	 som	 utfører	 den individuelle veiledningen kommunen tilbyr
Svar	 	Andel
Ansatte i barneverntjenesten med særskilt kompetanse på veiledning av fosterhjem	 	60 %
Andre ansatte i barneverntjenesten	 	39 %
Private aktører	 	53 %
Andre:	 	17 %
N 	99

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	46

60 pst. svarer at den individuelle veiledningen gjennomføres av a	nsatte i 	barneverntjenesten med
særskilt kompetanse på veiledning av fosterhjem	. Noe færre, i alt 53 prosent, bruker private aktører
i dette arbeidet. 39 pst. bruker andre ansatte i 	barneverntjeneste	n, mens 17 	pst. 	svarte «andre».
Blant disse «andre» er det BUP so	m oppgis av flest. I tillegg veiledes fosterforeldrene av PP	-tjeneste,
HAB	-tjeneste og Familievernkontoret, samt andrelinjetjenesten i barnevernet (Bufetat eller Barne	-
og familieetaten i de store byene), som bl.a. kan tilby hjelpetiltak som MST, FFT mv. D	enne typen
veiledning har gjerne som formål å gi fosterforeldrene forutsetninger for å kunne gi et godt tilbud til
barn med særskilte utfordringer, og er dermed tilpasset den utfordringen det aktuelle barnet har.
Barneverntjeneste	ne opererer gjerne med et 	sammensatt tilbud for å dekke de mange ulike beho-
vene hos sine fosterfamilier. Som en av respondentene sier:
«Alle får i utgangspunktet veiledning fra saksbehandler. Ved behov for mer omfattende veiledning
iverksetter vi veiledning etter behov (kompetanse) og etter prioritert rekkefølge. 	Vi u	ndersøke	r først
med egen veileder for fosterhjem ansatt i 20	pst. 	stilling	, så veiledere i tiltaksteamet vårt, så BUP (hvis
barnet går til behandling der) eller andre offentlige som Familievernkontoret, og så til slutt vurdere	r
vi å leie inn private (særlig ved behov for særskilt kompetanse).	»
Nærmere om bruken av private aktøre	r i veiledningsarbeidet
De som bruker private aktører i veiledningen av fosterforeldre, gjør det stort sett i kombinasjon med
veiledning fra egne ansatte. 42 pst. av 	barneverntjeneste	ne bruker både private aktører og egne
ansatte i veiledningsarbeidet. 13 	pst. av 	barneverntjeneste	ne bruker 	kun 	private aktører, mens 45
pst. av bruker 	kun 	egne ansatte.
Det er først og fremst de minste kommunene som bare bruker private aktører: Gjennomsnittlig inn-
byggertall blant 	barneverntjeneste	ne i denne gruppen er 10	 700,	 mot 23	 600 blant de som både
bruker egne ansatte og private aktører, og 14	 200 blant dem som bare bruker egne ansatte. De kom-
munene som bare bruker private aktører, har også i gjennomsnitt bedre økonomi.
Figur 	4.7 viser 	variasjonen ut fra andre kjennetegn ved kommunene. Det er mer vanlig b	lant kom-
muner som ikke inngår i IKS å bare bruke private, enn blant IKS	-kommuner. De største forskjellene
ser vi likevel mellom reg	ionene: Bruk av private aktører er vanligst i Nord	-Norge, der kun 10 pst.
oppgir at de utelukkende bruker egne ansatte til veiledningsarbeid. Dette står i skarp kontrast til
kommunene i region Midt, der 79 pst. kun bruker egne ansatte, mens 	ingen 	kun bruke	r private ak-
tører. Mindre sentrale 	barneverntjeneste	r bruker i større grad bare egne ansatte enn mer sentrale.
Den vanligste årsaken til å bruke private aktører til veiledning er ifølge barneverntjenestene at de
selv ikke har riktig kompetanse. 62 pst. oppga dette som begrunnelse. Nesten like mange, 58 pst.,
begrunnet det med at de ikke har nok kapasitet til å fyll	e behovet selv. 50 pst. oppga lang reisevei til
fosterhjemmene som den vanligste årsaken. Årsakene er i mange tilfeller sammensatte: Selv om bar-
neverntjenestene ble bedt om å angi hva som var den 	vanligste	 årsaken til at de bruker private ak-
tører til veile	dning, valgte over halvparten av de spurte 	minst	 to av alternativene som årsaker.
Noe overraskende ser vi at lang reisevei er en vanligere begrunnelse for å hyre inn private aktører i
store og sentrale kommuner, enn i mindre og usentrale kommuner. Når vi 	over ser at små og
usentrale kommuner er overrepresentert blant dem som bare bruker private aktører, er altså 	ikke

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	47

dette begrunnet i lang reisevei. Det kan være store ulemper ved å la private aktører utføre barne-
verntjenestens oppgaver, både knyttet til kvalitet, kostnader og rettssikkerhet. I Vista Analyse 	(2016a)
pekte vi på forho	ld som tilsier at en del barneverntjenester i dag bruker private aktører på en måte
som er lite effektiv og/eller ulovlig. Vi konkluderte også med at det særlig for små barneverntjenester
er vanskelig å gjennomføre anskaffelsene på en god måte, gitt den sv	ake reguleringen mv. staten har
sørget for på dette området i dag. Det faktum at små barneverntjenester bruker private aktører til å
utføre veiledning av fosterforeldre, og begrunner dette i manglende kompetanse og/eller kapasitet,
gir dermed grunn til bek	ymring.
Figur 	4.7: 	Hvem som utfører 	den 	individuell	e veiledning	en, etter kommunekjennetegn

Note: N=94 	barneverntjeneste	r.
4.2.3	 	Andre støttetiltak	 enn oppfølging	 og veiledning
Oversikt over de ulike støttetiltaken	e
Kommunene står svært fritt i hvilke støttetiltak de vil tilby sine foster	hjem	, slik vi så i 	kap. 2. 	Generelt
kan 	kommunene	 tilby alle de tiltakene de tilbyr andre familier, dvs. ulike hjelpetiltak og andre former
for støtte, både av økonomisk og annen a	rt. I tillegg er det eksempler på at fosterforeldre tilbys støtte
i form av vaskehjelp, husmorvikar og annet som ikke ellers utgjør en naturlig del av 	barneverntjenes-
tens tilbud. Det er dermed interessant å undersøke hva 	barneverntjeneste	ne egentlig tilbyr	 av støt-
tetiltak overfor fosterforeldrene sine 	– og å ha et vidt utgangspunkt for hv	ilke tiltak	 dette kan være.
Resultatene er oppsummert i 	Tabell 	4.6. Deretter 	går vi nærmere inn på kommunenes tilbud om
avlastning og beredskap.
I tillegg tilbyr hele 93 pst. av kommunene støtte til SFO eller barnehage. 	Slik 	vi forstår det, dreier
dette seg	 om å dekke fosterforeldrenes utgifter til SFO og barnehage. Det er langt mindre vanlig å

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	48

tilby avlastning som ikke er knyttet direkte til barnet. 11 pst. av kommunene tilbyr vaskehjelp, mens
1 pst. av kommunene tilbyr husmorvikar.
Det ser ikke ut til at a	ndre støttetiltak enn oppfølging, veiledning, avlastning og støtte til SFO og
barnehage spiller en særlig stor rolle i kommunenes tilbud til fosterhjemmene. 10 pst. av kommu-
nene svarer riktignok «annet» på dette spørsmålet, men 	av fritekstsvarene fremgår d	et at 	disse har
i tankene veiledning, frikjøp og støtte i forbindelse med samvær med biologisk familie.	 Det ser ut til
å være svært få kommuner som 	tilbyr tiltak rettet mot fosterforeldrenes samliv	, og det er også få
som gir et tilbud til fosterforeldrenes	 egne barn	, jf. avsnitt 4.7.4	.
 Tabell 	4.6: 	Hvilke støttetiltak	 fosterhjemmene	 tilbys
Svar	 	Andel
Besøkshjem	 	95 %
Støttekontakt	 	63 %
Avlaster som kommer hjem til fosterhjemmet	 	19 %
Støtte til SFO eller 	barnehage	 	93 %
Vaskehjelp	 	11 %
Husmorvikar	 	1 %
Kommunen legger til rette for «fosterhjemsring» eller andre
nettverk der fosterforeldrene kan bistå hverandre
11 %
Annet:	 	10 %
Vi tilbyr ingen støttetiltak	 	0 %
N 	111
Nærmere om avlastning
De aller fleste kommunene tilbyr en eller annen form for avlastning til sine fosterhjem. 95 pst. av
kommunene tilbyr besøkshjem, 	63 pst. tilbyr støttekontakt og 19 pst. tilbyr en ordning med avlaster
som kommer hjem til fosterhjemmet. Av et eget spørsmål o	m avlastning ser vi at kun 1 pst. av kom-
munene oppgir at de 	ikke 	tilbyr avlastning til sine fosterforeldre. Kommunene har valgt å organisere
avlastningen på ulike måter. I 28 pst. av kommunene er avlaster ansatt i kommunen. I 7	3 pst.	 av
kommunene	 lønnes de	 av kommunen, men er ikke ansatt	 (merk at dette er et flervalgspørsmål, slik
at noen kommuner kan gjøre begge deler)	. I 35 pst. av kommunene finner fosterforeldrene selv frem
til en avlaster, og kompenseres av kommunen.	 I en del av disse tilfellene brukes 	fosterforeldrenes
egne større barn som avlastere, eller andre i fosterfamiliens nære nettverk.	 34 pst. av kommunene
kjøper avlastning fra private aktører. 6 pst. av kommunene oppgir at de tilbyr «andre former» for
avlastning, 	og dette dreier seg	 i stor gra	d dreier om opphold på leirer, besøksgårder osv.
Avlastning oppleves som et vanskelig tiltak. I intervjuene er avlastning det støttetiltaket informan-
tene er mest delt overfor. Både barneverntjeneste	r og representanter for barna legger vekt på at
avlastnin	g kan være uheldig for tilknytningen mellom fosterforeldre og fosterbarn: Det kan være
nettopp i de periodene fosterforeldrene har størst behov for pause, at barnet trenger mest å være
nær dem. Barna kan oppleve avlastning som vondt: «Hvis de trenger 	avlas	tning	 fra meg, må jo det
bety at jeg er en 	belastning	?» 	Særlig kan det være uheldig med rutinemessig avlastning som for
eksempel fast en gang i måneden, fordi det ofte kolliderer med aktiviteter barna ønsker å delta på.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	49

Samtidig kan avlastning være helt avgjørende for at fosterforeldrene skal få overskudd til å være
gode omsorgspersoner og stå i den ofte svært krevende situasjonen de er i. 	Fosterforeldrene kan
også nettopp ha god nytte av at avlastningen er regelmessig, s	lik at de kan planlegge tiden uten
fosterbarnet. 	Avlastning kan også være godt for fosterbarnet, ved at også de gis en pause fra foster-
familien. Ikke minst kan det være viktig for fosterforeldrenes biologiske barn at de iblant kan få sine
foreldres hele og	 fulle oppmerksomhet, uten et forstyrrende fosterbarn.
Oppsummert frarår informantene å bruke avlastning som et standard tiltak overfor alle fosterfor-
eldre, men sette det inn der det virkelig er nødvendig 	– og innrette det ut fra den konkrete families
be	hov. 	Flere kommuner forsøker å tenke nytt om hva avlastning er: Noen gir tilbud om leir eller
helgeopphold til fosterforeldrenes egne barn, andre tilbyr vaskehjelp eller annen hjelp i hjemmet.
Begge varianter gir fosterforeldrene pusterom 	– samtidig som de	 er sammen med fosterbarnet. Fos-
terbarnet bør 	dessuten informeres om 	hvorfor	 det er behov for avlastning. Hvis barnet 	får vite at
fosterforeldrene ønsker avlastning for å bli bedre omsorgspersoner, kan avlastningen	s oppleves	 som
langt mer positiv.
Nærmere 	om beredskap
Bufetat har etablert en vakttelefontjeneste der fosterforeldre kan ringe fagpersonell ved sin lokale
fosterhjemstjeneste, også utenfor ordinær arbeidstid. Dette er imidlertid ikke personer som kjenner
fosterbarnet, fosterforeldrene eller 	barne	verntjeneste	n, slik at det vil være en del tilfeller der denne
tjenesten vil være til begrenset hjelp. I 72 pst. av kommunene er det etablert en eller annen form for
beredskap som supplerer denne. Denne beredskapen er etter det vi forstår normalt ikke særs	kilt for
fosterforeldrene, men tar form av en generell vakttjeneste. Dette varierer imidlertid mellom tjenes-
tene. Det er også en del 	barneverntjeneste	r som samarbeider om beredskapen, slik at det ikke alltid
vil være saksbehandlere i fosterforeldrenes egen	 barneverntjeneste	 som er tilgjengelige.
Til sammen 58 pst. av kommunene har etablert en barnevernsvakt, enten alene eller sammen med
andre	, se 	Tabell 	4.7. Vakten er 	åpen hele døgnet i 	35 pst. av kommunene, 	og	 har begrensede åp-
ningstider i 23 pst. i 28 pst. av kommunene er de ansatte i 	barneverntjeneste	n tilgjengelige utenfor
ordinær arbeidstid. De 12 pst. som svarer «andre former for beredskap» viser til at ansatte er	 til-
gjengelige i spesielle tilfeller, eller at barnevernleder er tilgjengelig på telefon til enhver tid. Fra in-
tervjuene ser vi eksempler på at det er etablert ordninger med rullerende vakt, 	og	 på at de ansatte
tar et mer ad hoc	-ansvar og stiller opp i per	ioder fosterfamiliene strever. 	Kompensasjonen ser ut til
å variere: Noen 	fører fleksitid (dvs.	 ikke overtid) for den tiden de faktisk snakker med fosterforeld-
rene, eller stiller opp uten kompensasjon.	 Dette dreier seg ikke nødvendigvis om mange telefoner,
men er en	 form for beredskap	 de ansatte ser	 kan være 	avgjørende for at fosterforeldrene 	klarer	 stå
i det	 gjennom vanskelige perioder	.
Tabell 	4.7: 	Hvilke former for beredskap 	fosterforeldrene tilbys
Svar	 	Andel
Barnevernsvakt som er åpen hele døgnet	 	35 %
Barnevernsvakt med begrensede åpningstider	 	23 %
De ansatte i 	barneverntjeneste	n er tilgjengelige også utenfor ordinær arbeidstid	 	28 %
Andre former for beredskap:	 	12 %
Ingen særskilt beredskap	 	20 %
N 	111

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 201	8/10	 	50

20 pst. av kommunene har ikke etablert noen særskilt beredskap. Dette er stort sett mindre kom-
muner: Halvparten har færre enn 5 300 innbyggere, men enkelte store kommuner med 25	-30	 000
innbyggere drar opp gjennomsnittet. Kommunene er jevnt fordelt ove	r regionene, med unntak av
region Sør, der ingen kommuner oppgir å ikke tilby beredskap.
4.2.4	 	Tilbud rettet mot fosterforeldrenes egne barn
Kommunene har ingen plikt til å ha et tilbud til fosterforeldrenes egne barn. Fra intervjuene med
fosterforeldrene og int	eresseorganisasjonene ser vi imidlertid at dette er noe fosterforeldrene ofte
savner, og informantene beskriver flere ordninger som ser ut fungere godt.
Ett behov er at noen voksne utenfor familien kan forklare de biologiske barna hvilke behov foster-
barne	t har, og hvilken atferd hos fosterbarnet de må være forberedt på. En del barn går inn i rollen
som «fostersøsken» med store forventinger om å hjelpe, og kan føle seg avvist av fosterbarnet. De
kan også oppleve at fosterbarnets behov går foran deres egne, 	og da kan det være nyttig at noen
andre enn foreldrene har forklart hvorfor det må være slik. Fosterforeldrenes egne barn kan også
dra stor nytte av å møte andre barn i samme rolle. Dette kan skje i form av samtalegrupper med flere
møter over en periode, e	ller aktivitetsdager der kanskje hele fosterfamiliene møtes, men det er lagt
opp til at fostersø	sknene får være alene og snakke om sitt.	 I noen tilfeller kan det også være fornuftig
å sende foster	foreldrenes egne barn	 på avlastning, mens fosterbarnet blir 	i familien. 	Fosterforeldre-
nes egne barn	 kan ha stor glede av en leir eller andre former for fri fra sin familie, mens det kan være
svært uheldig at fosterbarnet sendes vekk, som påpekt i avsnittet om avlastning. 	En av fosterforeld-
rene etterlyser dette for 	sine barn: «De kunne trenge en arena uten fosterbarnet.»
31 pst. av kommunene har et tilbud til fosterforeldrenes egne barn, se 	Tabell 	4.8. 14 pst. av kommu-
nene tilbyr veiledning til denne gruppen, 4 pst. tilbyr oppfølging i grupper, mens 18 pst. gir et annet
tilbud. Kun to kommuner har krysset av for mer enn ett alternativ. I «	annet»	-kategorien finner vi i
hovedsak tilbud om samtaler ved behov, men også familiesamlinger.
40 pst. av kommunene oppgir at de ikke har kapasitet til å tilby fosterforeldrenes egne barn et tilbud,
mens 29 pst. mener at det ikke er behov for et slikt tilbud. Vi har sett nærmere på om kommunene
som svarer at de 	ikke har kapasitet	 skiller seg fra kom	munene som har et tilbud. De har i gjennom-
snitt et noe lavere befolkningsgrunnlag, samt færre årsverk i 	barneverntjeneste	n. Antall årsverk per
barn er imidlertid likt. Dette handler ikke om økonomi: Kommunene som ikke har kapasitet, har fak-
tisk i gjennomsn	itt noe bedre økonomi enn dem som har et tilbud. Forskjellene mellom regionene er
store: 	Ingen 	av kommunene i region Nord oppgir å ha et tilbud til fosterforeldrenes egne barn, og
alle 	begrunner dette med manglende kapasitet. I motsatt ende er region Midt,	 der hele 66 pst. av
kommunene 	har	 et tilbud overfor fosterforeldrenes egne barn.
Tabell 	4.8: 	Om kommunen har et 	eget tilbud 	til fosterforeldrenes egne barn
Svar	 	Andel
Ja, fosterforeldrenes egne barn tilbys 	veiledning	 	14 %
Ja, fosterforeldrenes egne barn tilbys oppfølging i grupper	 	4 %
Ja, et annet tilbud:	 	18 %
Nei, vi har ikke kapasitet	 	40 %
Nei, det er ikke behov	 	29 %
N 	111

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	51

4.2.5	 	Tilbudet til fosterfamiliene kommunene har tilsynsansvar for
Kommunene har 	ansvar for å føre tilsyn med alle fosterhjem i kommunen, også der barna er under
en annen kommunes omsorg. Kommunene i spørreundersøkelsen har tilsynsansvar for til sammen
3422 fosterhjem, i gjennomsnitt 28 fosterhjem per kommune, fra til 131.	17 Vi har ik	ke gått inn i
kommunenes arbeid med tilsyn av fosterhjem siden ansvarsforholdene er så annerledes enn for de
øvrige av oppgavene på fosterhjemsområdet: Tilsynsansvaret ligger under fosterhjemskommunen
og ikke omsorgskommunen, og det ligger også under kommu	nen som sådan, og ikke barnevernet.
Omtalen her er dermed avgrenset til kommunenes tilbud til sine tilsynsfamilier 	utover 	selve tilsynet.
De 	aller 	fleste kommuner fører tilsyn med fosterhjem som har barn fra andre kommuner	 – kun to av
kommunene svarte at d	e ikke har noen 	andre fosterhjem i kommunen enn de	m de	 selv har avtale
med	. Kommunene er ikke pliktige til å gi disse hjemmene et tilbud utover å føre tilsyn med dem.
Likevel er det en del kommuner som gjør dette. 	Barneverntjeneste	ne ble derfor spurt om de	 gir et
tilbud ut over tilsynet, og hva dette tilbudet i så fall består av.
Tabell 	4.9: 	Om kommunen gir et tilbud ut over tilsynet til hjem de ikke selv har avtale med
 Svar	 	Andel
Ja, veiledning til 	fosterforeldrene	 	7 %
Ja, kurs og opplæring i regi av 	barneverntjeneste	n 	9 %
Ja, aktiviteter for barn	 	2 %
Ja, veiledningsgrupper for fosterforeldrenes egne barn 	 %
Ja, veiledningsgrupper for barn	 	1 %
Ja, annet: 	 	9 %
Nei	 	77 %
N 	127
Det er få kommuner som tilbyr noe annet enn tilsyn til de fosterhjemmene de selv ikke har avtale
med. 	Enkelte kommuner tilbyr veiledning til fosterforeldrene, eller kurs og opplæring i regi av 	bar-
neverntjeneste	n. Noen har også andre tilbud	, og dette omfatt	er bl.a. tilbud om å delta på samlinger
med andre fosterforeldre, faste treff for tilsyns	persone	ne og tilbud fra familietjenesten eller andre
tjenester utenom 	barneverntjeneste	n, som er åpne for alle familier i kommunen. Siden responden-
tene dermed har tolk	et «annet»	-kategorien forholdsvis bredt, er andelen kommuner uten et tilbud
til fosterforeldre de selv ikke har avtale med, enda høyere enn de 77 pst. som følger av tabellen.
4.3	 	Sammensetningen av tiltak
4.3.1	 	Eksempler på pakker av tiltak avhengig av barnets beho	v
Kommunene tilbyr fosterforeldrene en pakke av ulike tiltak, både økonomiske vilkår og faglige tiltak.
I intervjuene ble barneverntjenestene bedt om å beskrive hva de tilb	yr i to ulike tilfeller:
• 	Et fosterhjem der barnet har ordinære behov, dvs. en minst	epakke til et fosterhjem utenom
familie og nettverk
• 	Et fosterhjem der barnet har særskilte behov, dvs. hva kommunen tilbyr utover minstepakken

17 At tallene her er noe lavere enn for antallet fosterhjem skyldes at det er færre som svarte på spørsmålene om tilsyn.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	52

Barneverntjenestenes svar vil i noen grad være preget av de konkrete tilfellene de har i tankene, og
det kan være	 stor variasjon i hva de tenker på med 	«ordinære» og 	«særskilte» behov. Mer konkrete
eksempler får vi fra intervjuene med fosterforeldrene, ved at de beskriver i detalj hva slags vilkår de
har. I dette avsnittet oppsummerer vi først svarene fra barneverntj	enestene	 i Tabell 	4.10	, før vi	 be-
skriver vilkårene fra en av barneverntjenestene, samt til 	to av	 fosterforeldre	pare	ne.
Tabell 	4.10	: 	Sammensetningen av tiltak til fost	erhjem, etter barnets behov
Barn med ordinært behov	 	Vilkår
Arbeidsgodtgjøring	 	Noen har 	1 KS, 	andre 	2 KS	. Dekning av tidligere inntekt ved frikjøp.
Utgifts	dekning	 	1 KS
Frikjøp	 	Fullt frikjøp i 1 år, evt. mindre for barn over seks år
Tjenestepensjon	 	Varierer
Veiledning	 	Noen ikke, andre tilbyr noe til alle
Avlastning	 	Noen ikke, andre	 tilbyr avlastning til alle
Beredskap	 	Noen bare Bufetats vakttelefon, andre har egen døgntjeneste
Annet	 	Oppfølging per telefon
Barn med særskilt behov 	 	Vilkår
Arbeidsgodtgjøring	 	Dekning av tidligere inntekt (frikjøp)
Utgiftsdekning	 	Mer enn 1 KS, avhengig av behov
Frikjøp	 	Fullt frikjøp av en forelder, iblant delvis frikjøp av den andre
Tjenestepensjon	 	Varierer, ikke systematikk at det er vanligere ved frikjøp
Veiledning	 	Ja. Både fra barnevernet og BUP mv.
Avlastning	 	Ja.	 Besøkshjem, typisk også sommerleir el.
Annet	 	Ansvarsgrupper e	a. systematisk samarbeid mellom tjenestene
Eksempel 	1: Vilkårene fra 	en barneverntjeneste
En av de barneverntjenestene vi 	intervjuet beskriver sitt tilbud som følger	:
• 	Barn med ordinære behov: 2 KS i arbeidsgodtgjøring (1 KS ved plasseringer i slekt og nettverk),
1 KS i utgiftsdekning, frikjøp fulltid det første året med full kompensasjon for lønn, evt. 4 KS hvis
de ikke var i	 arbeid først. Ingen kompensasjon for tapt tjenestepensjon, men ser at nabokom-
munen gjør det og at de nok må tilby det selv. Alle tilbys avlastning, typisk en helg i måneden
og noen ferier. Noe individuell veiledning.
• 	Barn med særskilte behov: Som over, me	n fullt frikjøp av den ene forelderen over tid, ofte også
delvis frikjøp av den andre. Mer enn 1 KS i utgiftsdekning 	for å kompensere for ødeleggelser	:
1,5 eller 2 KS. Mer individuell veiledning og kanskje støttekontakt. Sjelden mer enn fire oppføl-
gingsbes	øk, men hyppigere samarbeidsmøter og mye telefonering. BUP involveres ofte.
Eksempel 2: Vilkårene til 	fosterforeldre	par A
Et av de fosterforeldre	pare	ne vi intervjuet har vært fosterforeld	re for to barn. Første gang ble de
kastet inn i det: De var besøkshje	m og ble bedt om å overta barnet på fulltid som en frivillig plassering.
Dette skjedde uten opplæring eller generell veiledning, men med oppfølging fra kommunen. Dette
barnet flyttet ut igjen etter et halvt år. Da fikk de tilbud om PRIDE	-kurs for viderekom	ne, og snart fikk
de et fosterbarn	 med store utfordringer. 	Denne gangen var de mer forberedt og har forhandlet seg

Kommunenes tilbud til sine fost	erhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	53

frem til en avtale de er fornøyd med: Fullt frikjøp av den ene forelderen siden plassering, og delvis
frikjøp av den andre.	 Reduksjon i frikj	øpet nå, etter ønske fra fosterforeldrene.	 Full dekning av 	høy
lønn med potensiell bonus for den ene. 1,5 KS i utgiftsdekning bl.a. på grunn av stor slitasje på klær.
Barneverntjenesten har forsøkt å sette ned arbeidsgodtgjøringen, men den ble stående på e	t høyt
nivå. Ingen tjenestepensjon. Omfattende utredning fra BUP	 av barnet frem til diagnose og behand-
ling, samt veiledning av fosterforeldrene. Veiledning og kursing også fra barnevernet	. Avlastning hver
tredje helg og fire uker om sommeren. Kommunen arra	ngerer familietreff med andre fosterfamilier.
Savner mer oppfølging av egne barn, bl.a. i forbindelse med at de avvises av fosterbarnet.
Eksempel 3: Vilkårene til fosterforeldrepar B
Etter en lengre periode som fosterforeldre for et barn med store utfordr	inger er de nå nede i 20 pst.
frikjøp av den ene fosterforeldrene, og ingenting av den andre. De mottar 4 KS i arbeidsgodtgjøring,
som skal ses som en kompensasjon for at de har stått i det lenge. Tidligere var godtgjøringen lavere	:
Først 2 KS ved fullt fr	ikjøp, deretter opp til 3 KS. Fosterforelderen ønsket selv å begynne å jobbe.
Ukentlige oppfølgingsmøter på skolen. Veiledning fra BUP til fosterforeldrene, men ikke barnet. MST	-
veiledning av fosterforeldrene og skolen. Veiledning fra barnevernet i tillegg	. Avlastning fra tre parter:
egen sønn, assistenten fra skolen etter at han sluttet å være assistent, og besøksfamilie barnet kjen-
ner fra før. Fosterforeldrene har skaffet avlastningen, mens barnevernet betaler. Savner et tilbud til
egne barn. Opplevde det	 også som vanskelig at de ikke fikk den informasjonen de trengte ved plas-
sering: Har inntrykk av at barnevernet sitter på informasjon de ikke vil dele, for ikke å skremme dem
bort 	– men de ville tatt imot dette fosterbarnet uansett, og hatt god nytte av å 	vite mer.
4.3.2	 	Betydelige substitusjonsmuligheter 	– og behov for dreining
Et viktig spørsmål er hvorvidt de ulike vilkårene kan erstatte hverandre (substitusjon), i den forstand
at fosterforeldrenes og barnas velferd 	forblir	 den samme selv om et av vilkårene reduseres, så lenge
noe annet økes. Hvis så, blir spørsmålet om det er 	ønskelig	 å gjøre en dreining i 	kommunenes 	tilbud
til sine 	fosterforeldre. Dette er ikke en del av mandatet for denne utredningen, men noe mange av
inf	ormantene er opptatt av. Vi gjengir derfor noen synspunkter her.
Både b	arneverntjenestene	 og	 fosterforeldrene understreker	 at det ikke alltid er så	 viktig hva foster-
foreldrene tilbys, men at de får anerkjennelse for den jobben de gjør. 	Det er dermed	 en vi	ss grad av
substitusjonsmuligheter mellom de ulike vilkårene: Ekstra veiledning eller avlastning kan for eksem-
pel kompensere for mindre frikjøp eller arbeidsgodtgjøring. Små tiltak kan utgjøre hele forskjellen:
Muligheten til å ringe saksbehandleren utenfo	r arbeidstid i en periode, refusjon av utgiftene til en
ødelagt gjenstand eller veiledning av fosterforeldrenes biologiske barn. For fosterforeldrene handler
det om å oppleve at de står 	sammen med 	barneverntjenesten i omsorgen overfor fosterbarnet; å 	bli
tatt på alvor 	og altså å 	anerkjennes 	for den enorme innsatsen de legger ned.
Flere av informantene mener også det er 	ønskelig 	å dreie fosterforeldrenes vilkår, og da slik at indi-
viduell veiledning får en større plass i tilbudet, og penger en mindre. Både f	osterforeldrene og re-
presentantene for barna og fylkesmennene er opptatt av dette. Individuell veiledning ses som avgjø-
rende for at fosterforeldrene skal kunne forstå og møte barnets utfordringer. Penger er viktig i den
forstand at ingen bør tape økonomisk	 på å være fosterforeldre, men det tillegges en altfor stor plass
i tilbudet nå, særlig ved at det er vanskelig å redusere frikjøp og arbeidsgodtgjøring underveis i plas-
seringen, jf. avsnitt 	5.5	.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	54

4.4	 	Særskilt om fosterhjem i slekt og nettverk
4.4.1	 	Svak forhandlingsmakt kan gi dårlige vilkår selv om behovene er store
Antallet fosterhjem i slekt og nettverk har økt betydelig de siste årene, og de politiske føringene
trekker i retning av en ytterligere økning fremover. I henhold til regelverket og de andre føringene
kommunene har å forholde seg til, skal fosterhjem i sle	kt og nettverk tilbys de samme vilkårene som
andre fosterhjem 	– gitt at behovene er de samme. 	Forskningen 	viser likevel 	at fosterhjem i slekt og
nettverk får mindre enn andre	, og opplever å stå mye alene	.18 Fra våre intervjuer ser vi flere meka-
nismer	.
For 	det første kan 	behovene 	være ulike. Ulikhetene kan trekke i flere retninger:
• 	Fosterforeldre i slekt og nettverk kan ha 	mindre	 behov for frikjøp, siden de kjenner barnet fra
før.
• 	Fosterforeldre i slekt og nettverk	 kan ha 	mindre	 behov for opplæring, veiledning og oppfølging,
siden de kjenner barnet fra før.
• 	Fosterforeldre i slekt og nettverk kan ha 	større 	behov	 og et 	annet	 behov	 for opplæring, veiled-
ning og oppfølging siden de ikke i utgangspunktet var motivert for å være fosterf	oreldre, ikke
har tenkt igjennom hva rollen innebærer, og iblant også har en del av de samme utfordringene
som de biologiske foreldrene selv.
• 	Fosterforeldre i slekt og nettverk kan ha 	større 	behov for veiledning og oppfølging, siden de
skal håndtere flere 	ulike roller og ofte havner i komplekse lojalitetskonflikter med barnets bio-
logiske foreldre og andre familiemedlemmer.
I tillegg må det antas å spille en rolle at vilkårene for en stor del bestemmes gjennom 	forhandlinger,
og der fosterforeldre i slekt og 	nettverk normalt står atskillig svakere.
• 	Det båndet disse fosterforeldrene har til både barnet og de biologiske foreldrene, innebærer at
de kan oppleve 	det som enda viktigere å få til	 en vellykket plassering enn ordinære fosterfor-
eldre. De trenger dermed i	kke å kompenseres like mye økonomisk for å oppleve nytten ved
plasseringen som høyere enn kostnadene, og dette tilsier at de vil ha 	lavere 	godtgjøring og
mindre frikjøp	 enn ordinære fosterforeldre.
• 	Båndet innebærer også	 at fosterforeldrene vil kunne opplev	e kostnadene ved brudd som høy-
ere enn ordinære fosterforeldre. De vil dermed tåle mer og kreve mindre, for å unngå at barnet
skal måtte flytte på ny. Dette tilsier at fosterforeldre i slekt og nettverk vil få 	dårligere vilkår
både i 	form av penger og støtt	etiltak som veiledning og avlastning.
• 	Forhandlingsmakten/	-viljen må antas å være svakere dess nærmere de står barnet: 	Nær familie
må dermed antas å forhandle seg frem til dårligere vilkår enn fjernere slekt og nettverk.
• 	Bufetat forteller at mange foster	foreldre i slekt og nettverk ikke deltar på opplæring eller gene-
rell veiledning, dels fordi barneverntjenestene ikke melder dem inn til Bufetat, og dels fordi de
selv ikke ønsker. Disse fosterforeldrene går glipp av viktig informasjon om hva de kan be om.
Svak forhandlingsmakt kan dermed gjøre at fosterforeldre i slekt og nettverk kan få dårlige vilkår selv
om behovene er store.

18 Amy Holtan og Renee Tørnblad ved Universitetet i Tromsø har forsket mye på slektsfosterhjem i Norge.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	55

4.4.2	 	Intervjuene: Fosterforeldre i slekt og nettverk tilbys mindre enn andre
I intervjuene spurte vi barneverntjenestene om de gir an	dre vilkår til fosterforeldre i slekt og nettverk
enn andre fosterforeldre. Det klare inntrykket herfra er at fosterforeldre i slekt og nettverk får dårli-
gere økonomiske vilkår, men iblant mer veiledning.	 En av representantene for fylkesmennene kon-
staterer	 at de ser det samme som forskningen viser: Fosterhjem i slekt og nettverk blir mer overlatt
til seg selv.
En av barneverntjenestene har en fast praksis der grunnsatsen for arbeidsgodtgjøring er 1 KS til fos-
terforeldre i slekt og nettverk, og 2 KS til andr	e. Det vanlige er likevel at informantene gir inntrykk at
dette ikke er en fast praksis, men «det er blitt slik».	 Ulik forhandlingskraft er en viktig årsak til for-
skjellene. Fosterforeldre utenfor barnets familie og nettverk oppleves å ha et klarere rettig	hetsper-
spektiv, mens fosterforeldre 	som kjenner barnet fra før, er glade for å kunne bidra. 	En av barnevern-
tjenestene sier dette klart: «De tilbys mindre, og dette har med forhandlingskraft å gjøre.» 	Samtidig
er det ofte reelle forskjeller i behov. F	osterf	oreldre i slekt og nettverk 	har ofte god tilknytning til
barnet fra før, og dette reduserer isolert sett behovet for frikjøp.
Bildet er likevel ikke entydig: En av barneverntjenestene nevner som eksempel at de også gir arbeids-
godtgjøring ved plasseringer 	hos besteforeldre	, noe de kjenner til at ikke alle gjør	. Andre sier at de
drev forskjellsbehandling før, men ikke nå.
Flere understreker at fosterforeldre i slekt og nettverk ofte har større behov for veiledning 	– men at
de ikke alltid vil ta imot. En 	særlig utfordring er når barnet avviser fosterforeldrene: Fosterforeldre	 i
barnets familie	 forventer gjerne takknemlighet fra barnet, og kan ha behov for veiledning for å forstå
barnets reaksjoner. 	De kan også ha behov for råd om hvordan de skal ivareta si	ne mange roller, i
tillegg til at de gjerne selv har utfordringer som krever oppfølging.
4.4.3	 	Spørreundersøkelsen	: I liten grad systematiske forskjeller
Spørreundersøkelsen viser generelt at fosterforeldre	 i slekt og nettverk	 ikke 	behandles annerledes
enn ordin	ære fosterforeldre	, se Tabell 	4.11	. Disse resultatene strir dermed mot informantenes svar
i intervjuene. En mulig tolkning er at barneverntjenestene i spørreundersøke	lsen svarer ut fra slik de
mener det 	bør 	være, mens de i intervjuene svarer slik det 	er. 	Denne tolkningen	 støttes av at 	mange
av barneverntjenestene i intervjuene gir inntrykk av å måtte tenke igjennom de faktiske plasse-
ringene før de ser et mønster, og av	 at andre informanter enn barneverntjenestene mener å se slike
forskjeller klart.
Det klare flertallet av kommuner har ikke systematiske forskjeller i arbeidsgodtgjøring mellom fos-
terforeldre i slekt og nettverk og andre typer fosterforeldre. Et lite mind	retall på 8 pst. svarer at
fosterforeldre i slekt og nettverk normalt 	sett 	får lavere godtgjøring	 enn andre typer fosterforeldre.
I fritekstsvarene påpeker barneverntjenestene at arbeidsgodtgjøringen ses i forhold til behovet, og
at dette i praksis kan gi 	lavere godtgjøring i slekt og nettverk siden de mest krevende plasseringene
gjøres utenfor slekt og nettverk.
Det samme mønsteret ser vi på spørsmålet om frikjøp: 94 pst. svarer at det ikke er noen systematiske
forskjeller, mens kun 6 pst. svarer at f	rikj	øp brukes sjeldnere, eller over kortere perioder, overfor

Kommunenes tilb	ud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	56

fosterforeldre i slekt og nettverk	. Igjen vises det til at frikjøp ses i forhold til behov. Her er det imid-
lertid også enkelte som peker på forhandlingssituasjonen: 	«Jeg opplever at slekt og nettver	k ikke har
et økonomisk motiv i like stor grad som ordinære fosterhjem.»
Tabell 	4.11	: 	Vilkår	 til fosterforeldre i slekt og nettverk	 sammenliknet med andre fosterforeldre
Svar	 	Andel
Arbeidsgodtgjøring
Det 	er ingen systematiske forskjeller	 	92 %
Fosterforeldre i slekt og nettverk får normalt lavere godtgjøring	 	8 %
Fosterforeldre i slekt og nettverk får normalt høyere godtgjøring	 	0 %
Fosterforeldre i slekt og nettverk får normalt bare utgiftsdekning, ikke 	godtgjøring	 	0 %
N 	109
Bruk av	 frikjøp
Det er ingen systematiske forskjeller	 	94 %
Frikjøp brukes oftere, eller over lengre perioder, overfor fosterf. i slekt og nettverk	 	0 %
Frikjøp brukes sjeldnere, eller over kortere perioder, overfor fosterf. i 	slekt og nettverk	 	6 %
N 	109
Tilbud om veiledning
De får det samme tilbudet	 	95 %
De får ofte mer veiledning enn andre fosterforeldre	 	4 %
De får ofte mindre veiledning enn andre fosterforeldre	 	1 %
N 	109
Tilbud om avlastning og andre støttetiltak
Det er ingen systematiske forskjeller	 	97 %
De får ofte mer avlastning eller andre støttetiltak enn andre fosterforeldre	 	0 %
De får ofte mindre avlastning og andre støttetiltak enn andre fosterforeldre	 	3 %
N 	108
Fosterforeldre i slekt og nettverk får det samme tilbudet om veiledning i 95 pst. av kommunene. I 4
pst. av kommunene får de 	mer 	tilbud om veiledning, mens de bare i 1 pst. av kommunene får 	mindre.
Også her viser respondentene til behovsvurderingen: Tilbud	et om veiledning avhenger av behovet,
ikke av om det er en familieplassering eller ikke. To av fritekstsvarene illustrerer viktige hensyn:
«Noen nettverksfosterhjem opplever mindre behov for kontakt med oss, da de kjenner barnet fra før
innflytting. Noen f	osterhjem vil trenge mer veiledning, da vi godkjenner familie/nettverk som foster-
hjem, selv om de ikke nødvendigvis ville blitt godkjent for andre barn. I tillegg kommer andre utford-
ringer (lojalitetsproblematikk) som er vanskeligere for slekts	- og nettver	ksfosterhjem.	»
«Ofte større behov for veiledning da flere ikke har gjennomført Pride før plassering. Da et krav om
gjennomføring Pride for nettverksplasseringer inne første år	- fastsatt i avtalen. Ofte større utford-
ringer etter plassering enn det 	fosterhjemmet før plassering hadde forutsett.	»
Avslutningsvis ble kommunene spurt om de gjør forskjell med tanke på tilbud om avlastning og andre
støttetiltak. Tendensen er den samme som tidligere. 97 pst. svarer at det ikke er noen systematiske
forskjelle	r mellom gruppene, mens 3 pst. svarer at	 fosterforeldre i slekt og nettverk	 ofte får mindre
avlastning og andre støttetiltak. 	En av 	barneverntjeneste	ne påpeker at deres fosterhjem i slekt og
nettverk selv ønsker mindre avlastning.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	57

5	 	Fastsettelsen av rammevil	kår	ene
5.1	 	Kommunene står fritt 	– hva gjør de da?
Kommunene er gitt veiledende retningslinjer for hvor mye de skal gi i arbeidsgodtgjøring og utgifts-
dekning fra KS, jf. kap. 2. Disse retningslinjene er imidlertid nettopp veiledende, og kommunene står
fritt ti	l å avvike fra dem. For bruken av frikjøp står kommunene enda friere: Her er det ikke en gang
etablert retningslinjer. I kap. 4 så vi at kommunenes tilbud om særlig godtgjøring, frikjøp og ulike
støttetiltak varierer veldig. Samtidig vet vi at tilbudet ikk	e alltid stemmer overens med fosterfamilie-
nes behov, og at dette kan være en viktig kilde til brudd 	– samtidig som overkompensasjon er kost-
bart. Det er dermed av interesse å undersøke hvordan fosterforeldrenes vilkår egentlig blir fastsatt.
Fosterforeldre	ne	 har ofte ikke den informasjonen de trenger for å kunne v	urdere hva 	de bør be om
av vilkår. 	De vet normalt ikke hvor krevende plasseringen blir, og heller ikke hv	a de kan vente fra
barneverntjenesten. Samtidig er det 	ingen andre de kan hente 	objektiv 	informasjon	 fra	. En rimelig
tolkning av fosterforeldrenes «krav» er dermed at de ønsker kompensasjon for den risikoen de tar
på seg. Flere av våre informanter understreker 	at fosterforeldrene må få mer informasjon om barnet
før plassering	: Barneverntjenest	en kan aldri vite eller forutse alt, men bør kunne avdekke mer, og
ikke minst formidle mer av det de avdekker. Med mer forhåndskunnskap kan det settes inn treffsik-
ker veiledning raskere, noe som antakelig kan redusere antallet utilsiktede flyttinger. I til	legg vil det
altså bli lettere å fastsette riktige vilkår.
Samtidig står barneverntjenestene i en vanskelig situasjon. Uten sentrale retningslinjer må de enten
lage retningslinjer selv og stå steilt på dem selv om fosterforeldrene kommer med eksempler fr	a
andre kommuner 	– eller forhandle fra gang til gang. Barneverntjenestene ønsker å holde vilkårene
på et rimelig nivå, men også å unngå konflikter og brudd. De kan finnes det svært vanskelig å avdekke
barnets reelle behov, men også være redde for å skremme	 bort fosterforeldre dersom de formidler
det de vet. I praksis viser vår kartlegging at det er langt vanskeligere å justere vilkårene underveis
enn å komme til enighet ved plassering.	 Ikke alle barneverntjenestene er enige om hvordan systemet
bør endres, m	en denne saksbehandleren snakker for flere:
«Det er svært uheldig at det i Norge i dag er rom for så store individuelle forskjeller mellom kommuner.
Forhandlinger med fosterhjem krever til tider mye ressurser og er en oppgave barneverntjenestens
ansatte ik	ke bør behøve å ha. Det må bli faste bindende nasjonale regler for økonomisk fastsetting
av fosterhjemsgodtgjøring. Det må innføres likt for alle kommuner, inkludert Oslo. Og det må ikke
være rom for forhandlinger.»
I dette kapitlet tar vi	 først	 for oss hv	ordan de økonomiske vilkårene fastsettes 	ved plassering	, herun-
der om kommunene etablerer faste kriterier eller hviler fullstendig på individuelle vurderinger, og
hvilke forhold de legger vekt på i sine vurderinger. Deretter går vi nærmere inn i fastsettels	en av de
faglige tiltakene	. Vilkårene skal endres underveis i plasseringen slik at de hele tiden er i tråd med
barnas behov. Vi undersøker hva som danner grunnlaget for endring og avslutning av tiltak, og hvor-
dan endringene skjer og oppleves. 	Fastsettelsen	 av rammevilkårene ved plassering

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	58

5.2	 	Fastsettelsen av de økonomiske vilkårene ved plassering
Barneverntjeneste	ne 	ble 	spurt om hvordan fastsettelsen av de økonomiske vilkårene foregår, se 	Ta-
bell 	5.1. Det klart vanligste er at man tar utgangspunkt i faste retningslinjer, men med mulighet for
å tilpasse vilkårene individuelt. 82 pst	. valgte dette alternativet. Ytterligere 15 pst. svarte at v	ilkårene
fastsettes helt individue	lt i forhandlinger	, mens kun 4 pst. oppgir at det i liten grad er rom for avvik
utover de faste retningslinjene. 	Barnas behov og fosterforeldrenes ønsker kan riktignok ikke ses ad-
skilt fra hverandre, noe flere også understreker i intervjuene: Barna er avhe	ngige av at fosterforeld-
rene har tid og overskudd til å ta seg av dem. Fosterforeldrenes overskudd og innstilling kan kreve
frikjøp, men også at de får en noe høyere arbeidsgodtgjøring enn barneverntjenesten først hadde
sett for seg, eller dekket utgifter 	utover KS	-satsen. Dette er likevel ikke hele forklaringen.
Tabell 	5.1: 	Hvordan foregår fastsettelsen av de økonomiske vilkårene?
Svar	 	Andel
Vi har faste retningslinjer for godtgjøring, utgiftsdekning og 	frikjøp, og det gis lite rom for
avvik
4 %
Vi tar utgangspunkt i faste retningslinjer, men kan tilpasse vilkårene individuelt	 	82 %
Vilkårene fastsettes helt individuelt i forhandlinger	 	15 %
N 	109
5.2.1	 	Vurderingen av behovet for frikjøp
Av 	Tabell 	5.2 ser vi at 62 pst. oppgir at det 	i hovedsak	 er barnets behov som avgjør om fosterforeld-
rene frikjøpes fra ordinært arbeid. De resterende 34 pst. oppgir at f	rikjøp bestemmes ut fra en 	kom-
binasjon av 	barnas behov og fosterforeldrenes ønsker. 	Ingen svarer at 	frikjøp	 i hovedsak	 bestemmes
ut fra 	fosterforeldrenes ønsker	.
Tabell 	5.2: 	Hva avgjør i praksis om 	fosterforeldrene frikjøpes fra ordinært arbeid?
Svar	 	Andel
I hovedsak barnets behov	 	62 %
En kombinasjon av barnets behov og fosterforeldrenes ønsker	 	34 %
I hovedsak fosterforeldrenes ønsker	 	0 %
Annet:	 	4 %
N 	109
Mange barneverntjenester ønsker at en av fosterforeldrene skal være frikjøpt den første perioden,
se avsnitt 	4.1.3	. Mer enn halvparten av barneverntjenestene har en	 fast praksis på dette. En begrun-
nelse for en viss periode med frikjøp først, er at de ønsker å være føre var og være åpne for at det er
forhold ved barnet de ikke vet om: 	«De stakkars små kroppene har ofte vært i beredskapshjem først,
og vi vet ikke allti	d hva de har vært igjennom.»	 Frikjøp brukes særlig som standard for de minste
barna, under skolealder, siden store barn med store utfordringer oftere plasseres i statlige hjem eller
på institusjon. Men noen barneverntjenester ser ut til å bruke frikjøp som	 standard det for alle.
I noen tilfeller er det en utfordring å få fosterforeldrene til å 	gå med på	 frikjøp. Det er altså ikke slik
at det alltid er fosterforeldrene som ønsker dette mest. Det er likevel det motsatte barneverntjenes-
tene strir mest med: 	«Hv	is fosterforeldrene tenker at dette skal være en jobb, er de ikke alltid egnet
som fosterforeldre.» 	Barneverntjenestene er helt klare på dette: Noen fosterforeldre går ikke inn i

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	59

rollen for å ta seg av et barn, men for å få en jobb. Dette oppleves ofte som	 vanskelig å avdekke, men
et tegn er altså at de er svært opptatt av å bli frikjøpt.
5.2.2	 	Fastsettelsen av arbeidsgodtgjøringen
Kommunene står fritt til selv å bestemme hvordan arbeidsgodtgjøringen skal fastsettes ved frikjøp,
men der Bufetats refusjonsordning legger viktige rammer for hva de i praksis kan tillate seg.
I intervjuene understreker flere av barneverntjenestene at de forsøker å begrense pengebruken: 	«Vi
har en grunntanke om at man ikke blir mindre sliten av å få mer penger.»	 Samtidig er det en avveiing:
Fosterforeldrene skal ikke tape økonomisk på å bli fost	erforeldre, og bekymringer knyttet til penger
kan svekke omsorgsevnen.	 Penger brukes også som kompensasjon ved spesielt slitsomme plasse-
ringer: En av barneverntjenestene gir for eksempel 4 KS som standard ved frikjøp (uavhengig av tid-
ligere inntekt), men h	ar gitt 5 KS i et tilfelle der barnet har føtalt alkoholsyndrom.
En del fosterforeldre får mer enn 1 KS selv om de er i full jobb. Begrunnelsene varierer: Noen barne-
verntjenester peker på at fosterforeldrene i perioder må bruke av arbeidstiden for eksemp	el på mø-
ter med BUP, tilstedeværelse med barnet om morgenene og tidlige ettermiddager, uten at det vur-
deres å være behov for frikjøp. Høyere arbeidsgodtgjøring blir da en mellomvariant. Noen fosterfor-
eldre får også mer fordi de ikke hadde tenkt å ta imot e	t fosterbarn ennå, men går med på å omrok-
kere livet sitt. I mange tilfeller koker det imidlertid ned til forhandlinger. 	«Nesten ingen godkjenner
ordinær KS	-sats som godt nok.»
En del kommuner legger til 1 KS	-sats på arbeidsgodtgjøringen ved frikjøp. Av int	ervjuene forstår vi at
Bufetats 	praksis med å refundere dette varierer fra region til region. I minst én av regionene har de
etter sigende innført en praksis med å refundere 1 KS	-sats i tillegg til lønnen dersom frikjøpet er
mindre enn 50 pst., men ikke ov	er 50 pst. D	ette var også et tema flere av respondentene tok opp i
spørreundersøkel	sen:
• 	«Vi opplever at Bufetat anbefaler frikjøp og KS i tillegg, men Bufetat godkjenner likevel ikke
dette når det kommer til refusjon.»
• 	«Vi ønsker å gi både kompensasjon	 for lønn når det er nødvendig + KS. Dette anbefales også fra
Bufetat, spesielt når det er søskenplassering. Vi ønsker, når det er mulig og tilrådelig, å la søs-
ken bo sammen. Selv om Bufetat tilrår gode økonomiske vilkår, er det kommunen som bærer
kostnade	ne, ettersom Bufetat i neste omgang svært sjelden godkjenner kommunens utgifter og
innvilger refusjon.»
59 pst. av 	barneverntjeneste	ne oppgir at de setter arbeidsgodtgjøringen lik bortfalt arbeidsinntekt,
jf. 	Tabell 	5.3. 22 pst. setter den lik bortfalt arbeidsinntekt med et tillegg på 1 KS	-sats. Vi har da ikke
spurt om de gjør dette rutinemessig for fosterhjem som er fullt frikjøpt	, eller om det først og fremst
gjelder 	mindre grader av frikjøp	. 19 pst. tar også andre hensyn. Av forklaringene ser vi at 	disse sva-
rene	 omfatter 	en rekke ulike innfallsvinkler til fastsettelsen av arbeidsgodtgjøring ved frikjøp	:
• 	Lik bortfalt arbeidsinntekt, 	men der det kan legges til flere enn	 1 KS	-sats
• 	Lik bortfalt arbeidsinntekt, men med tillegg av KS	-sats hvis frikjøp under 40	-50 	pst. 	stilling
• 	Lik bortfalt arbeidsinntekt, men bare	 opp til	 en øvre grense. Noen bruker	 6 KS	, andre 6 G.
• 	Fast sats uavhengig av tidligere inntekt, for eksempel 4 KS
• 	Gjennom forhandlinger, ut fra bl.a. b	arnets behov og fosterforeldres utdanning

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	60

Tabell 	5.3: 	Hvordan fastsettes arbeidsgodtgjøringen ved frikjøp?
Svar	 	Andel
Godtgjøringen settes lik bortfalt arbeidsinntekt	 	59	 %
Godtgjøringen settes lik bortfalt arbeidsinntekt, med et tillegg på én KS	-sats	 	22 %
Godtgjøringen settes (også) ut fra andre forhold	 	19 %
N 	109
Ikke alle fosterforeldre har ordinært arbeid ved plassering. En del er trygdet, og dette byr på særskilte
utfordringer. Vi spurte ikke direkte om dette, men noen av 	barneverntjeneste	ne har tatt det opp på
egen hånd. Et talende eksempel:
«Ein ser oftare og	 oftare at kommunen må kompensere for bortfall av stønader i NAV. Dette er ikkje
greitt 	- ein kan ikkje sjå på å vere fosterforeldre som ordinær lønnsinntekt. 	Ein kan ikkje risikere å bli
økonomisk "straffa" av NAV fordi ein tek på seg ei oppgåve som foste	rforelder. Dette er med på å
gjere det ekstra krevande for barnevernet å fastsette dei økonomiske vilkåra.»
5.3	 	Fastsettelsen av de faglige tiltakene ved plassering
Som vi ser av 	Tabell 	5.4, er det litt over halvparten av barneverntjenestene som svarer at individuell
veiledning som hovedregel tilbys alle fosterforeldre. Samme andel svarer at i	ndividuell veiledning
tilbys der bar	nets behov stiller særskilte krav til fosterforeldrene	. En naturlig tolkning er dermed at
litt over halvparten av kommunene tilbyr individuell veiledning som forebyggende tiltak, enten til
alle fosterforeldre eller etter behovsprøving.
Individuell veiledn	ing brukes også for å unngå brudd. 29 pst. oppgir dette som en selvstendig be-
grunnelse for å tilby veiledning. I noen tilfeller tilbys også individuell veiledning som kompensasjon
der fosterforeldrene ønsker seg høyere økonomisk godtgjøring enn det barneve	rntjenesten vil tilby.
Det er bare 5 pst. av barneverntjenestene som svarer dette, men det illustrerer likevel at det er en
viss substitusjonsmulighet mellom økonomiske og faglige vilkår.
Tabell 	5.4: 	I hvilk	e tilfeller tilbyr kommunen individuell veiledning?
Svar	 	Andel
Individuell veiledning tilbys som hovedregel alle fosterforeldre	 	56 %
Individuell veiledning tilbys der barnets behov stiller særskilte krav til fosterforeldrene	 	58 %
Individuell veiledning	 tilbys i situasjoner der det er fare for at barnet må flytte fra foster-
hjemmet
29 %
Individuell veiledning tilbys som kompensasjon for lavere økonomisk godtgjøring enn
fosterforeldrene kunne ønske seg
5 %
N 	99
I kap. 4 beskriver vi nærmere hvordan 	kommunene vurderer hvem som skal tilbys individuell veiled-
ning og avl	astning. 	Innspillene gjennom intervjuene kan oppsummeres slik:
• 	Individuell veiledning	 er et tiltak som langt flere burde få tilbud om, både tidlig i plasseringen og
underveis ettersom nye behov oppstår. Dette er imidlertid ressurskrevende for kommunene,
slik at kapasiteten og kompetansen der setter grenser for tilbudet. Det er også en utfo	rdring at
barnets behov er for svakt utredet, slik at veiledningen ikke blir tilstrekkelig spisset.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	61

• 	Avlastning	 er et tiltak barneverntjenestene er uenige om nytten av, og bruker i ulik grad. Samti-
dig er det noe de fleste fosterforeldre etterspør. For barne	verntjenestene kan avlastning være
enklere å tilby enn veiledning, siden det ofte er fosterforeldrene som skaffer avlaster, mens
barneverntjenesten bare betaler.
5.4	 	Hva påvirker fosterforeldrenes forventninger?
Bufetat	 er den viktigste aktøren i fosterforeld	renes forventningsdannelse	, selv om de oppleves som
mer ryddige nå enn tidligere. Påvirkningen skjer gjennom 	PRIDE	-kursene, men også	 i rekrutterings-
prosessen	 for øvrig	. Informantene trekker frem ulike eksempler på hvilke vilkår Bufetat påvirker. Et
vanlig 	eksempel er frikjøp: Bufetat gir inntrykk av at fosterforeldrene vil bli frikjøpt nærmest uansett
barnets behov. Et annet vanlig eksempel er 	at Bufetat gir inntrykk av at 	«alle» får avlastning.
Bufetat påvirker også fosterforeldrenes forventninger om 	barn	as behov	, gjennom rekrutteringskam-
panjene. Som en av informantene fra fylkesmennene sier: 	«Rekrutteringskampanjene deres er utrolig
uheldige. En ekstra tallerken, det handler veldig lite om det.	» Bufetat 	kan	 dermed 	ses som å ha 	en
dobbel rolle i forvenitni	ngsdannelsen: Først ved å bagatellisere de utfordringene fosterforeldrene
kan komme til å stå overfor, og deretter ved å gi et overdrevent positivt bilde av hvilke vilkår de
kommer til å arbeide under.
Andre fosterforeldre er også viktige. Dette kan være 	problematisk fordi det er vanskelig å forstå
utenfra hvorfor andre fosterforeldre har fått de vilkårene de har fått, slik at vilkårene ofte er mindre
oversettbare enn man kan tro. Fosterhjemsforeningen organiserer fosterforeldrene, og burde der-
med vært vik	tig i denne sammenhengen	, ved at de bør kunne gi råd om hva man kan vente seg som
fosterforeldre	. Ingen av våre informanter trekker imidlertid frem dem.
En del fosterforeldre blir først fosterforeldre tilfeldig, som en familieplassering eller der de tar o	ver
barnet de har vært besøkshjem for. I disse situasjonene må de ta imot det de blir tilbud. Ved 	neste
plassering har de derimot lært hva de kan og bør be om. Fosterforeldrene forventninger ved plasse-
ring er dermed ofte formet av egne erfaringer.
5.5	 	Justeri	ng av rammevilkårene underveis
Noe av det vanskeligste ved dagens system er å justere de økonomiske rammevilkårene underveis i
plasseringen. Dette oppleves som langt vanskeligere enn å fastsette dem ved plassering. Det er også
langt vanskeligere å komme til enighet om de økonomiske vilk	årene enn de faglige tiltakene. Figur
5.1 viser resultatene fra spørreundersøkelsen, der 1 er «uproblematisk», mens 5 betyr «svært kre-
vende». Fastsettelsen av vilkår 	ved plassering 	oppleves av 57 pst. av tjenestene som rimelig uproble-
matisk (verdi 1 eller 	2), mens 25 pst. opplever det som krevende (4 eller 5). Til sammenligning er det
hele 60 pst. som opplever det som krevende å justere de økonomiske vilkårene underveis. Dette
gjelder både når endringen er begrunnet i at barnets behov endrer seg, og i andre	 endringer. Under
20 pst. opplever det som rimelig uproblematisk.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	62

Figur 	5.1: 	Hvordan	 kommunen	 opplever prosessen med å fastsette de økonomiske vilkårene

Note: 	 	N=104	-108 barneverntjenester
Det grunnleggende	 problemet ser ut til å være at ikke barneverntjenestene har noen sentrale ret-
ningslinjer å vise til. Dermed må de enten må lage retningslinjer selv og håpe at fosterforeldrene ikke
kjenner eksempler fra andre kommuner, eller argumentere for sin sak i hver	t enkelt tilfelle. Dette er
særlig vanskelig fordi fosterforeldrene ofte opplever det som helt urimelig at de skal fratas goder når
barnet blir bedre som følge av deres innsats.
En annen utfordring er å hente inn objektiv informasjon. 	Ideelt sett bør barn	everntjenestene gå
bredt ut til skole, barnehage og andre tjenester, gjennom ansvarsgruppemøtene eller liknende ord-
ninger. En del gjør dette, men langt fra alle. Ikke minst bør barneverntjenestene spørre barnet selv
under oppfølgingsbesøkene og i andre sam	menhenger, men innspillene fra de organisasjonene som
representerer barna, tyder på at dette svært ofte ikke blir gjort: Fosterforeldrene har stor påvirkning
på egne vilkår.
Følgende eksempler gis i intervjuene og fritekstsvarene i spørreundersøkelsen:
• 	Fosterforeldrene overdriver barnets utfordringer for å få bedre vilkår. Dette opplever barna
som svært ubehagelig: De får ofte greie på hva fosterforeldrene har sagt enten gjennom å
overhøre bemerkninger der og da, eller ved at de får lese fosterforeldrene	s uttalelser når de får
innsyn i sine egne papirer som 16	-åringer.
• 	Fosterforeldrene truer med å si opp avtalen dersom de ikke får beholde vilkårene	, selv om bar-
neverntjenesten mener behovene har endret seg klart	. Da gir ofte barneverntjenestene etter:
De 	ønsker ikke at et barn skal måtte flytte på grunn av krangel om penger. 	«Vi opplever at vi
ikke har mye å si dersom barnets behov endrer seg, og fosterforeldrene kan "true" med brudd.
Da strekker vi oss langt. Dette oppleves på mange måter uverdig.	»
• 	De ans	atte i barneverntjenestene har en vanskelig dobbeltrolle: 	«Det er svært utfordrende for
en saksbehandler å skulle fylle både rollen som støtte og hjelp til fosterhjemmet, samtidig som
en skal måtte være motpart i forhandlinger om økonomiske rammer. Det er 	også utfordrende at
det er ulikt mellom kommunene, og de med best vilkår har dermed større rekrutteringsvilkår.	»

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	63

• 	Ikke alle arbeidsgivere ønsker å ha fosterforelderen i deltidsstilling. Dermed blir frikjøp et spørs-
mål om eller 100 pst., og dette forsinker	 overgangen tilbake i jobb.
• 	Ikke alle arbeidsgivere gir permisjon så lenge som frikjøpsperioden varer. Dermed har ikke fos-
terforelderen noe arbeidsforhold å gå tilbake til, noe som kan gjøre det vanskeligere å aksep-
tere at frikjøpsperioden stanses.
• 	En av b	arneverntjenestene har et hjem 	som får	 5 KS selv om 	barnets situasjon og 	begge foster-
foreldrene jobber fullt, og sier at dette er noe de er svært ukomfortable med: 	«Vi føler oss bon-
defanget.»
• 	Det er grenser for hva barneverntjenestene kan få til gjennom eget arbeid: 	«Vi har gode rutiner
for hvordan fosterhjem skal godtgjøres. Likevel er det veldig komplisert å komme til enighet,
lage avtale som ikke avviker for mye fra malen slik at det oppleve	s som 	‘urettferdig	’ der det 	for
eksempel 	er hjem som har søsken og av den grunn kan sammenligne seg direkte.	»
Bedre kommuneøkonomi 	– mindre vanskelig å komme til enighet
Vi har ved flere anledninger i denne rapporten sett at kommuneøkonomien ikke er viktig	 for hvilke
vilkår kommunene tilbyr. Likevel ser det ut til at kommuneøkonomien påvirker hvor enkelt det er å
komme til enighet, både ved plassering og ved behov for justering, se 	Tabell 	5.5. Korrelasjonen er
negativ i begge tilfeller, men signifikant bare ved behov for justering: 	Kommuner med god økonomi
opplever det som noe enklere enn andre kommuner å fastsette vilkårene ved plassering, og noe
enklere å justere dem 	underveis. Dette gir seg riktignok ikke utslag i at 	vilkårene	 er mye bedre i kom-
muner med god økonomi, se kap. 4.
Tabell 	5.5: 	Sammenhengen mellom kommuneøkonomi og hvordan prosessen oppleves
 	Ved plassering	 	Når barnets behov endrer seg	 	Når andre forhold endrer seg
Pearson korre-
lasjon
-0,049	 	-0,170*	 	-,307***
N 	104	 	108	 	107
Note: 	 	Tabellen viser korrelasjonen mellom kommuneøkonomien som fanget opp gjennom indikatoren beskrevet i
kap. 4, og barneverntjenestenes svar på hvordan de opplever prosessen med å fastsette de økonomiske vilkå-
rene. 	* betyr at	 korrelasjon er signifikant på 10%	-nivå, **	 at k	orrelasjon er signifikant på 5%	-nivå,	 og ***	 at
korrelasjon er signifikant på 1%	-nivå	.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	64

6	 	Tverretatlig samarbeid
6.1	 	Barneverntjeneste	nes størrelse og organisering
6.1.1	 	Stor variasjon i størrelse, svært mange små 	barneverntjeneste	r
Barneverntjeneste	ne i 	Norge varierer veldig i størrelse. Dette komme	r klart til syne i vår spørreunder-
søkelse, se 	Tabell 	6.1. Mens det gjennomsnittlige antallet årsverk i 	barneverntjeneste	n er 17,7, er
medianen 11. Det er altså mange små 	barneverntjeneste	r. 24 pst. har mindre enn fem årsverk; 25
pst. har 5	-10 årsverk; 23 pst. har 10,1	-20 års	verk, og 28 pst. av 	barneverntjeneste	ne har mer enn 20
årsverk.
Tabell 	6.1: 	Antall årsverk i 	barneverntjeneste	n
Gjennomsnitt	 	 	17,7
Median	 	 	11,0
Standardavvik	 	19,9
Minste antall årsverk	 	1,0
Største antall årsverk	 	130,0
Fordeling	 	Under 5 årsverk	 	 	23,8 	pst.
 	5 – 10 årsverk	 	 	25,2 	pst.
 	10,1 	- 20 årsverk	 	23,1 %
 	Over 20 årsverk	 	 	28,0 	pst.
N 	 	143
Figur 	6.1: 	Prikkdiagram, årsverk i 	barneverntjeneste	n – innbyggertall (R	2= 0,844)

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	65

Antallet årsverk henger tett sammen med hvor mange innbyggere barneverntjenesten skal betjene,
se 	Figur 	6.1. For øvrig ser vi en systematikk i at barneverntjenester be	liggende i sentrale strøk har
flere årsverk enn de som ligger i mindre sentrale strøk, og at barneverntjenester i sør og øst har klart
flere årsverk enn i midt, vest og nord. Barneverntjenestene organisert som IKS har i gjennomsnitt
noe flere årsverk enn d	e som ikke har en slik organisering.
6.1.2	 	Store fordeler ved en spesialistorganisering
Barneverntjeneste	nes organisering av arbeidet med fosterhjem henger tett sammen med antallet
årsverk i den enkelte 	barneverntjeneste	, se 	Tabell 	6.2. De fleste har valgt en generalisttilnærming
der de ansatte som arbeider med fosterhjem, også har andre sentrale oppgaver. Dette gjelder imid-
lertid så å si bare de minste 	barneverntjeneste	ne.	 Jo større 	barneverntjeneste	n er, desto mer spe-
sialisert er organiseringen: Blant de største 	barneverntjeneste	ne er det ikke bare en spesialisering
på individnivå, men også ved at fosterhjemsarbeidet er skilt ut i en egen enhet.
Tabell 	6.2: 	Hvordan har dere organisert arbeidet med fosterhjem i 	barneverntjeneste	n?
 Svar	 	Andel	 	Gjennomsnitt-
lig antall års-
verk
Arbeidet med fosterhjem er organisert i en egen enhet (fosterhjems-
team e.l.)
36 %	 	34,8
Arbeidet med 	fosterhjem er samlet hos enkelte ansatte som har dette
som sin hovedoppgave, men er ikke organisert i egen enhet
10 %	 	12,1
Arbeidet med fosterhjem er fordelt mellom ansatte som også har
andre sentrale oppgaver
54 %	 	7,9
N 	145	 	143
Fra intervjuene får vi flere eksempler på slik spesialistorganisering. En typisk variant ser ut til å være
at arbeidet med fosterhjem og institusjon er organisert i en egen enhet, gjerne kalt Omsorgsteamet
eller Plasseringsteamet. Denne enheten er atskilt 	fra arbeidet med bl.a. akuttiltak og hjelpetiltak i
hjemmet. En mellomvariant er altså at arbeidet med fosterhjem er samlet hos enkelte ansatte, men
uten at disse er samlet i en egen enhet. Denne varianten var ikke representert blant de 	barnevern-
tjeneste	ne	 vi intervjuet. Av spørreundersøkelsen ser det ut til at den særlig brukes i 	barneverntje-
neste	r som er for små til at det gir mening å skille ut en enhet som sådan.
Alle de 	barneverntjeneste	ne gir klart uttrykk for at det er store fordeler ved en spesiali	storganisering.
Dette gjelder både de som nylig har endret organisering, de som har hatt en spesialistorganisering
lenge, og de som foreløpig er generalister men ønsker seg økt spesialisering. Og representantene for
fylkesmannsembetene ser store fordeler v	ed spesialistorganisering. Fordelene er særlig:
• 	Fosterhjemsarbeidet er krevende og komplekst, og krever faglig spesialisering. Arbeidet inne-
bærer å ha ansvaret for de barna som har hatt det aller verst, og omfatter å gjøre avtaler med
fosterforeldrene, 	forhandlinger om økonomi oppover i systemet, og utstrakt koordinering av
andre tjenester, i tillegg til rekruttering, godkjenning, oppfølging mv. I praksis krever dette solid
kjennskap til	 regelverk og retningslinjer på fosterhjemsområdet,	 forvaltningslove	n, økonomi	,
avtaleverk	 og	 hva	 de	 andre tjeneste	ne	 kan tilby	 – i tillegg til det rent barnevernsfaglige.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 201	8/10	 	66

• 	Oppfølgingen av fosterhjem krever tid. Dersom fosterhjemsarbeidet er organisert sammen
med akuttsakene, vil det alltid være akuttsakene som blir priori	tert.	 Det samme gjelder i stor
grad arbeidet med undersøkelser. 	Ved å skille ut fosterhjemsarbeidet får saksbehandlerne mu-
lighet til å bygge opp en relasjon med fosterbarna og fosterforeldrene over tid, og være i for-
kant av deres behov. 	En av 	barneverntjen	este	ne så dette tydelig: 	Som generalister	 klarte de
ikke å gjennomføre de lovpålagte oppfølgingsbesøkene; etter spesialiseringen har de klart det.
6.2	 	Samarbeidet med de andre tjenestene
6.2.1	 	Et stort antall tjenester, alt etter barnas behov
Barneverntjeneste	ne s	amarbeider med en rekke andre tjenester ut mot fosterhjemmene.	 I intervju-
ene understreker 	barneverntjeneste	ne at det for det første er snakk om 	svært mange 	tjenester, og
at utvalget av tjenester må tilpasses 	det enkelte barns behov.
Skole og barnehage 	er helt sentrale aktører 	i nær sagt alle saker: Det er der fosterbarna er store deler
av dagen, og det er der de skal lære og sosialisere. 	Barneverntjeneste	ne har både behov 	for å infor-
mere om hvordan barna best kan ivaretas,	 og for å skape en felles forståel	se av hvordan barnas
uttrykk skal møtes.	 Barneverntjeneste	n har også behov for å 	få informasjon 	for å kunne tilpasse tiltak
og vilkår inn mot fosterfamilien, og for å 	supplere og korrigere	 informasjonen	 fra	 fosterforeldrene	.
Ved hver enkelt skole kan det være relevant å samarbeide både med skoleledelsen, barnets lærere
og barnets assistenter.
Barne	- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk	 (BUP	) er den tjenesten barnevernet helst skulle hatt med
mer enn i dag. BUP utreder barnas psy	kiske utfordringer, fastsetter diagnoser og tilbyr behandling i
form av samtaleterapi og medisinering til barna, og veiledning til fosterforeldrene. BUP er dermed
viktig både i forbindelse med plasseringen, og underveis ettersom barnets utfordringer viser 	seg, og
endrer seg. I mange kommuner er det imidlertid vanskelig å få med BUP i alle saker barnevernet
mener det er nødvendig. De skulle gjerne også brukt BUP på flere måter enn de gjør i dag, bl.a. i
ansvarsgruppene	, jf. under, og i veiledningen av foster	foreldrene. Den vanskelige tilgangen 	tilskrives
kapasitetsproblemer, og 	barneverntjeneste	ne mener det har blitt verre de siste årene: «	De gir ingen
tjenester hvis ikke barnet får en diagnose. Det gjorde de før. Men når de er med, er de med.»
Pedagogisk	-psykologisk tjeneste (PPT) og habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) spiller 	også
viktige roller i fosterhjemsarbeidet. PPT er 	sakkyndig instans i spørsmål om 	fosterbarnas	 opplærin	gs-
situasjon og behov for spesialundervisning	, og gir utredning og til	pasninger av undervisningen for en
stor andel av fosterbarna	. HABU bistår med utredning, diagnostisering og tiltak der barnet har funk-
sjonshemninger eller konsekvenser av omsorgssvikt som føtalt alkoholsyndrom (FAS). Våre infor-
manter opplever både PPT og H	ABU som svært viktige, og der kapasitetsutfordringene er mindre
enn for BUP.
Barneverntjeneste	ne samarbeider også med en rekke andre tjenester ut mot fosterhjemmene, av-
hengig av behovene til hvert enkelt fosterbarn, fosterforeldrene og de biologiske forel	drene. Dette
kan være helsesøster, familievernkontor, politi, NAV, kriminalomsorg og spesialisthelsetjeneste.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	67

6.2.2	 	Ansvars	grupper og 	andre samarbeidsformer
Barneverntjeneste	ne har valgt ulike måter å koordinere innsatsen fra de ulike tjenestene på. Grovt
sett k	an vi skille mellom ansvarsgrupper	 eller liknende som etableres rundt det enkelte barn og mø-
tes jevnlig, 	og mer ad hoc samarbeid. I tillegg bruker en del kommuner basisteamordninger som
driftes av skole eller barnehagene.
Ansvarsgrupper 	brukes av mange 	ba	rneverntjeneste	r. Ansvarsgruppene opprettes rundt barn som
har oppfølging fra flere instanser, og møtes typisk fire ganger i året. Ansvarsgruppene i barnevernet
ledes	 av 	barneverntjeneste	n og består av representanter for de aktørene som er viktige for det en-
kelte barn. Alltid med er saksbehandler i 	barneverntjeneste	n, fosterforeldrene og skole eller barne-
hage.	 Fra skolene varierer det om også assistentene er med: Dette er noe informantene 	trekker frem
som en stor fordel, men som i noen kommuner nedprioriteres av økonomiske årsaker.	 I tillegg kom-
mer BUP, PPT, HABU mv. og andre av tjenestene nevnt over.	 Som nevnt over, er særlig BUPs delta-
kelse avhengig av deres kapasitet.	 Barneverntjeneste	n kan også delta i ansvarsgrupper ledet av andre
instanser rundt samme barn, for eksempel i forbindelse med sosialtjenestens oppfølging av rusmis-
brukende foreldre.
Våre informanter opplever	 ansvarsgruppene som svært nyttige. De gjør det enklere å skape en f	elles
forståelse om hvordan barnet bør ivaretas til enhver tid, av de som er blant de viktigste aktørene i
barnets liv. Ansvarsgruppene gjør det også mulig å plassere ansvaret for barnet der det hører
hjemme. Dette er viktig både for at tiltakene faktisk s	kal bli gjennomført, og for å avlaste 	barnevern-
tjeneste	n og fosterforeldrene 	i deres arbeid med å følge opp de andre	 aktørene	.
Basisteamordning	 driftes av skole eller barnehage. I motsetning til ansvarsgruppene, møtes basis-
teamene typisk bare én gang per 	barn. En av 	barneverntjeneste	ne forteller at de har fått til dette
overfor alle skolene i sin kommune, men ikke barnehagene. I denne kommunen fungerer ordningen
slik at kontaktlærer, rektor og/eller sosiallærer setter seg sammen med fosterforeldrene, helse	søster
og representanter for PPT og 	barneverntjeneste	n. Barnevernet opplever denne samarbeidsformen
som svært nyttig, både fordi de kan diskutere barnet ut fra sine respektive ståsteder, og fordi 	barne-
verntjeneste	n får en mulighet til å formidle hva de kan	 – og ikke kan 	– bidra med.
Tabell 	6.3: 	Hvordan barneverntjenesten 	samarbeidet 	med	 de	 andre tjeneste	ne
Svar	 	Andel
Vi drøfter situasjonen i jevnlige møter	 (ansvarsgrupper e.l.)	 for hvert av alle foster-
barna
40 %
Vi drøfter situasjonen i jevnlige møter for de fosterbarna som har særskilte behov, eller
der det er fare for brudd i fosterhjemmet
37 %
Vi har ikke etablert noe systematisk samarbeid, men trekker inn andre tjenester ved
behov
17 %
Vi samarbeider i	 liten grad med andre tjenester om fosterhjem	 	1 %
Annet, beskriv:	 	6 %
N 	123
Spørreundersøkelsen viser at et stort flertall av kommunene bruker ansvarsgrupper eller liknende,
se 	Tabell 	6.3. 40 pst. av kommunene gjør dette for alle fosterbarna, mens 37 pst. gjør det for de
fosterbarna som har særskilte behov, eller der det er fare for brudd i fosterhjemmet. Til sammen

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	68

utgjør kommunene med ansvarsgrupper eller liknende	 om lag 80 pst, siden også noen av kommu-
nene som svarte «annet» hører hjemme i denne kategorien. 17 pst. av barneverntjenestene har ikke
etablert noe systematisk samarbeid, men samarbeider på ad hoc	-basis. 1 pst. av barneverntjenes-
tene svarer at de i liten	 grad samarbeider med andre tjenester om fosterbarna.
Enkelte 	barneverntjeneste	r har gått enda lenger i sin koordinering av bistanden ut mot fosterhjem-
mene: Ikke bare lar de saksbehandleren i 	barneverntjeneste	n koordinere arbeidet mellom tjenes-
tene, men de	 fungerer også som fosterforeldrenes ene kontaktperson inn i tjenesteapparatet. Tan-
ken er at fosterforeldrene skal ha «én dør inn», for å avlaste dem i deres hverdag og sikre at innsatsen
er koordinert til enhver tid.
I spørreundersøkelsen forsøkte vi å k	artlegge denne samarbeidsformen ved å spørre om hvert fos-
terhjem har en fast kontaktperson som samordner kommunens bistand, og som fosterforeldrene
kan forholde seg til, se 	Tabell 	6.4. Svarene gir nok en pekepinn om hvor mange av 	barneverntjenes-
tene som har beveget seg i en slik retning, men 	andelene er så høye at de antakelig også fanger opp
mindre ambisiøse samarbeidsformer	: Hele 	53 pst. av kommunene oppgir at hvert fosterhjem har en
fast kontaktperson som samordninger kommunens bistand og som fosterforeldrene kan forholde
seg til, og der samordningen også gjelder bistanden fra andre tjenester enn 	barneverntjeneste	r. 43
pst. av kom	munene gir fosterforeldrene en fast kontaktperson 	innad i 	barneverntjeneste	n, mens 4
pst. av kommunene ikke en gang gjør det.
Tabell 	6.4: 	Om 	hvert fosterhjem 	har 	en fast kontaktperson som samordner kommunens	 bistand
Svar	 	Andel
Ja, og samordningen gjelder også bistanden fra andre tjenester enn barneverntjenesten	 	53 %
Ja, men samordningen gjelder bare tjenester fra barneverntjenesten	 	43 %
Nei, fosterhjemmene har ikke en fast kontaktperson	 	4 %
N 	123
Særskilte former for samordning brukes også i tilsynsarbeidet. En av tjenestene beskriver en ordning
kalt «dedikert oppfølger» der de har ansatt en person som koordinerer tilsynsarbeidet og selv utfører
tilsynet med de aller fleste av fosterbarna i kommune	n. Denne ordningen kom i stand etter at fylkes-
mannen påpekte store avvik i tilsynsarbeidet, og barneverntjenesten innså at tilsynsarbeidet var blitt
en salderingspost. Etter endringen har det ikke vært noen avvik. Ordningen finansieres av omsorgs-
kommunene 	gjennom en stykkpris per besøk.
6.3	 	Individuell plan
6.3.1	 	Kommunene gis rom for skjønn 	– og velger forskjellig praksis
Etter barnevernloven skal b	arnevern	tjenesten utarbeide en individuell plan for 	«barn med behov for
langvarige og koordinerte tiltak eller 	tjenester dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig
tilbud for barnet, og det foreligger samtykke	», jf. avsnitt 	2.4	. Gjennom formuleringen «dersom det
an	ses nødvendig», gir i realiteten kommunene stort rom til selv å vurdere i hvilke tilfeller de vil bruke
individuell plan 	– og om de vil bruke det i det hele tatt.
Individuell plan er et verktøy for å samordne ulike tjenesters innsats mot barnet, og	 for å 	sikre bru-
kermedvirkning. B	arneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar

Kommunenes tilbud til sine fost	erhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	69

tiltak fra. Slik vi forstår det, skal den individuelle planen gi en oversikt over hvilke konkrete tiltak
barnet skal ha nå og fremover i tid, og en plas	sering av ansvaret for de ulike tiltakene. Individuell plan
skiller seg fra 	omsorgsplan	 ved at omsorgsplanen er langt mindre konkret om hva som skal skje og
når, og hvem som har ansvaret. Individuell plan har mer til felles med en 	tiltaksplan	, men tiltaksp	la-
ner utarbeides bare der fosterhjemsplasseringen er kommet i stand ved et hjelpetiltak, mens det er
omsorgsplan som brukes ved omsorgsovertakelser. De barna som har vært utsatt for alvorlig om-
sorgssvikt, har dermed normalt ikke tiltaksplaner.	 Barns medvir	kning skal sikres i alle de tre formene
for planer.
Kommunene skal for øvrig utarbeide individuelle planer også etter helse	- og omsorgstjenesteloven,
slik at barn med funksjonshemninger mv. ofte vil ha krav på en individuell plan fra helse	- og omsorgs-
tjen	esten i kommunen. Det utarbeides ikke mer enn én individuell plan per barn.
Av spørreundersøkelsen ser vi at rommet for skjønn i barnevernloven gjenspeiler seg i ulik praksis
blant kommunene. Til sammen 88 pst av kommunene bruker individuelle planer. I trå	d med formu-
leringen i barnevernloven svarer de aller fleste, 73 pst.	, at de lager individuell plan for fosterbarn
med behov for langvarig og koordinert innsats, og der en slik plan er nødvendig for å skape et hel-
hetlig tilbud. 14 pst. ser ut til å gjøre de	t mer rutinemessig	. 11 pst. av kommunene bruker ikke indi-
viduelle planer i det hele tatt. 	Intervjuene gir dessuten grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten på
de planene som er laget, se neste avsnitt.
Tabell 	6.5: 	I hvilke tilfeller 	barneverntjeneste	ne 	lager individuell plan for fosterbarna
Svar	 	Andel
For alle fosterbarna under vår omsorg	 	2 %
For barn med behov for koordinert innsats fra flere tjenester	 	14 %
For barn med behov for langvarig og koordinert 	innsats, og der en slik plan er nødvendig
for å skape et helhetlig tilbud
73 %
Vi bruker ikke individuelle planer	 	11 %
N 	122
6.3.2	 	Individuelle planer oppleves som lite nyttige 	– i dag
Langt de fleste av våre informanter i 	barneverntjeneste	ne er skeptiske til	 individuell plan i barnever-
net. De opplever ordningen som uklar, både hva formålet med den skal være, hvordan den skal ut-
arbeides og brukes i praksis	, og hva 	barneverntjeneste	n skal stå for av administrativt arbeid knyttet
til den	. Slik de forstår og bruk	er den nå, oppleves den først og fremst som arbeidskrevende	. Flere av
barneverntjeneste	ne oppgir at de har laget individuelle planer for en del av sine barn, men at dette
ikke er gode eller virksomme planer.
I stedet viser 	barneverntjeneste	ne til ansvarsg	ruppene, som de mener fyller mye den samme funk-
sjonen. I tillegg viser de til det løpende arbeidet, der de kontinuerlig forsøker å ta tak i de problemene
som oppstår og forsøker å løse dem, i samarbeid med fosterforeldrene og andre relevante aktører.
Samti	dig ser 	barneverntjeneste	ne at individuelle planer kan være nyttige for barnet, selv om de ikke
oppleves som nyttige for 	barneverntjeneste	ne selv. Spesielt nevnes det at individuelle planer kan
være viktige i forbindelse med endringssituasjoner som skolest	art og ved overgang til ettervern.
Et langt mer positivt syn på individuelle planer finner vi blant flere av informantene utenfor 	barne-
verntjeneste	ne. En av representantene for et fylkesmannsembete argumenterer for at det er stort

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	70

behov for et slikt planve	rktøy innenfor barnevernet, for å 	strukturere oppfølgingen og tydeliggjøre
tiltak og ansvar	. Vedkommende 	påpeker at en god tiltaksplan kan gjøre samme nytten, men at 	om-
sorgsplane	r er altfor generelle	. A	nsvarsgrupper 	ses mer som et viktig supplement til enn	 en erstat-
ning for individuell plan.
Samtidig erkjenner også de mer positive informantene at individuell plan ofte ikke fungerer etter
hensikten i dag. Anbefalingen er å se til helse	- og omsorgssektoren for å lære av hvordan de bruker
dette verktøyet. Der	nest bør staten utforme klare retningslinjer til kommunene med en konkret inn-
føring i hvordan individuell plan skal utformes og brukes, og hvordan de kan være av nytte både for
barneverntjeneste	n, barnet og de andre involverte aktørene.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	71

7	 	Veien videre
7.1	 	Refusjonsordningen avvikles fra 2020
I dag kan kommunene få refundert sine utgifter til fosterhjem fullt ut, når de først overstiger en
egenandel. Refusjon krever godkjennelse fra Bufetat, som administrerer ordningen. Denne ord-
ningen er utvilsomt en viktig	 årsak til at arbeidsgodtgjøringen har kunnet bli så høy som den er i dag
– for så mange fosterhjem. Egenandelen er i dag på om lag 32	 000 kroner per måned, mens vi har
sett at arbeidsgodtgjøringen kan ligge på opp mot 90	 000 kroner. I tillegg kommer utgif	tsdekning og
utgifter til avlastning, veiledning mv. som kan utgjøre atskillige tusen.
Refusjonsordningen er vedtatt avviklet fra 2020. Etter dette skal kommunene ha det hele og fulle
ansvaret for å finansiere sine fosterhjem. (De skal også få et økt ansv	ar for å finansiere andre foster-
hjem, men det ligger utenfor denne utredningens mandat.) De av våre informanter som tar opp dette,
gir uttrykk for sterk bekymring: De ser ikke selv hvordan de skal kunne ta disse utgiftene, evt. refor-
handle avtalene 	– og he	ller ikke hvordan andre skal kunne klare det. Bufetat bekrefter at de ikke har
hatt noen dialog med kommunene om avviklingen, verken hva den vil innebære for kommunene
eller hvordan kommunene bør forberede seg.
Samtidig er det klart at avviklingen av refu	sjonsordningen fjerner en kilde til forskjellsbehandling og
uforutsigbarhet: Bufetat praktiserer i dag refusjonsordningen svært ulikt over landet. Ett konkret
eksempel er hvorvidt fosterforeldrene skal få utbetalt 1 KS utover tidligere arbeidsinntekt ved f	rikjøp,
og om dette eventuelt bare skal gis ved frikjøp opp til 50 pst.
7.2	 	Andre innspill fra informantene til Fosterhjemsutvalget
I spørreundersøkelsen og intervjuene oppfordret vi informantene til å komme med innspill som Fos-
terhjemsutvalget kunne ha nytte 	av, også utover akkurat de temaene de var spurt om. I 	Tekstboks
7.1	 gjengir vi noen 	av innspillene.
Tekstboks 7.1: 	 	Innspill	 fra 	informantene	 gjennom spørreundersøkelsen og intervjuene
Gode ordningar for fosterforeldre er viktig å få til der dei ikke 	står i "fare" for å miste rett	igheter	 i
NAV, pensjonsr	ettigheter	r osv. 	Dette gj	ør det ekstra vanskel	ig i forhandling	ene og skaper unød-
vendige uoverensstemmels	er
.
Hvordan blir det når refusjonsordningen forsvinner? Det har vi lurt mye på.	 Vi har ikke råd til å
betale så mye for fosterhjem uten refusjon. Men tror ikke fosterhjemmene går med på å få dår-
ligere vilkår heller.

Rekrutteringen er mye av problemet. Bufetat godkjenner hjem nå som de ikke ville godkjent før 	–
flere uføre, og fosterforeldre med store psykiske og fysiske utfordringer i livet sitt.

Vi opplever at arbeidet med å fastsette vilkårene er svært krevende og	 tar mye tid. Det gir også en
liten grad av forutsigbarhet for fosterforeldrene. Vi ønsker at lønnsbetingelsene til fosterforeldre
skal være likt over hele landet. Eksempel at første året blir det gitt frikjøp ut fra noen få kriterier
og etter dette at det	 blir gitt en fast sum på for eksempel mellom 2 og 2,5 KS.

Kommunenes tilb	ud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	72

Vi har de 	fire	 siste årene hatt et stort fokus på de økonomiske rammene for fosterforeldrene våre.
Vi har rutine på at vi alltid skal avklare forventningene ift. økonomi før vi går vid	ere i 	godkjen-
ningen. Vi har også hatt fokus på at vi skal ha en mest mulig lik praksis på kontoret ift. arbeids-
godt	gjøring. Vi opplever langt mindre vanskel	ige diskusjon	er om økonomi i dag enn tidl	igere. En
utfordring er at nabokommun	er har ulik praksis og at fo	sterforeldre snakker sammen ifr	a ulike
kommun	er. Vi savner no	en	 overordn	ede	 føring	er. Vi blir i dag utfordr	et på det med pensjon, spe-
sielt for de som er lenge ut av arbeidslivet. En ann	en	 utfordring er fosterforeldr	ene	 som har v	ært
lenge ut av arbeidslivet	 for så å få forvent	ninger om å prøve seg i arbeidslivet fordi barnet ikke har
behov for frikjøp leng	er. Det kan v	ære vanskel	ig å få seg jobb og vanskel	ig å melde seg arbeidsle-
dig. Vi har også utfordringer med å støtte og hjelpe de	m på den veien tilbake. D	et kan bli uenighet
ift. barnet sine behov osv. Mange blir v	ære	nde frikjøpt.

Åpenhet og ærlighet om plasseringstilfellet fra dag 1 er veldig viktig. Så man vet hva man går til.

De statlige familiehjemmene har mange "goder" for eksempel krav på ferie 	og fast avlastning, lønn
og pensjon 	- det virker urimelig i forhold til de vanlige fosterhjemmene som ofte har like store
utfordringer som familiehjemmene.

En ting er at Bufetat er bedre bemannet enn de kommunale barneverntjenestene 	– men det må
ikke bli	 en belastning for kommunene. Ved akuttplasseringer kan Bufetat kreve at vi møter hos
dem i løpet av det første døgnet etter plasseringen. De kan umulig forstå hvor mye arbeid det er
forbundet med akuttplasseringer i kommunene, da ville de aldri bedt om de	t.

Jeg savner en arena hvor kommunalt og statlig barnevern kan samles for å diskutere utfordringene
vi står i, slik at vi i kommunene fikk mulighet til å komme med våre innspill uten å være redd for å
bryte taushetsplikten. Bufetat kunne lagt til rette 	for dette, eller kanskje KS. Vi har nå blitt med i
OSO barnevern, men det har ikke samme status som innenfor helse. Det kan ikke være sånn at det
renner en barnevernsproff inn på Stortinget og så blir det en lovendring.	 Fosterhjemsforeningen
fungerer helle	r ikke sånn som den burde, er blitt en fagforening med liten troverdighet.

Delingen mellom fosterhjemskommune og omsorgskommune kan være veldig vanskelig. Det
burde vært den kommunen barnet bor i, som har det hele og fulle ansvaret for dem. det ville 	gitt
et mye bedre tilbud, med gruppetiltak og samordnet innsats.

Det er veldig lite matnyttig at utvalget bare ser på de kommunale hjemmene. At Bufetat skal ha
egne hjem er en del av problematikken. De kjøper også hjem fra private. Bufetat har vært med p	å
å lage de forskjellene vi ser i dag.

For barna er det vanskelig at mye av informasjonen går over hodet på dem. De blir ikke spurt om
hv	ordan de har det og hv	a de trenger	. De mister tilliten til det offentlige og ender opp med å ikke
fortelle om vold os	v. Samtidig får de informasjon om ting de ikke bør vite. Mange leser papirene
sine og blir sjokkert over hva foreldrene sier. Veldig ulik praksis for hva ungdommer får innsyn i.

Hvordan rigger kommunene seg for å bli godt nok kjent med fosterforeldrene i	 dagens system for
rekruttering? Når Bufetat har rekrutteringen, opplæringen og den generelle veiledningen blir kom-
munene kjent med dem veldig sent i prosessen.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	73

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	74

Referanser
Bufdir. (2014). 	Rapport om kartleggingen av fosterforeldes økonomis	ke rammevilkår.
Deloitte. (2015). 	Evaluering av fosterhjem med forsterkningstiltak.
NOVA. (2016). 	Fosterhjem for barns behov.	 NOVA	-rapport 2016/13, av Elisabeth Backe	-Hansen, Toril
Havik og Arne Backer Grønningsæter (red.).
PWC. (2014). 	Kartlegging av ko	mmunale og private fosterforeldres arbeidsgodtgjøring og
utgiftsdekning.	 Presentasjon for NOBO 8. mai 2014.
PWC. (2015). 	Utredning av rammeverk for fosterhjem.
Vista Analyse. (2015). 	Barnevernet 	- et utfordrende samliv mellom stat og kommunen.	 Vista Analyse	-
rapport 2015/51, av Tyra Ekhaugen og Ingeborg Rasmussen .
Vista Analyse. (2016a). 	Bruken av private aktører 	- ansvar på avveie?	 Vista Analyse	-rapport 2016/19,
av Tyra Ekhaugen og Ingeborg Rasmussen.
Vista Analyse. (2016b). 	En fosterhjemsregu	lering som fremmer konkurranse til barnas beste.	 Vista
Analyse	-rapport 2016/47, av Ingeborg Rasmussen, Tyra Ekhaugen, Vivian A. Dyb og Tor Egil
Viblemo.

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	75

Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

Vista Analyse	 | 2018/10	 	76

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no