Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme- og touretteutvalget

Report 2019/42

Haakon Vennemo, Jens Furuholmen og Oscar Haavardsholm

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme- og touretteutvalget

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis
Year	2019
Report Number	42
Author(s)	Haakon Vennemo Jens Furuholmen Oscar Haavardsholm
Download	file_download (773.7 kB)
Read in browser	PDF

Rapport 2019/42	 | For	 Helse	- og omsorgsdepartementet	 	
 	
 	
 	
Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteut-	
valget	 	
 
Jens Furuholmen	, Oscar Haavardsholm	 og Haakon Vennemo

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/42	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
Rapportnummer	 	2019/42	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-438	-0 	
Forfattere	 	Jens	 Furuholmen	, Oscar Haavardsholm	 og Haakon Vennemo	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Helse	- og omsorgsdepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	29	. oktober 2019	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Forenklet analyse, tiltak, 	NOU, 	autisme, tourette	, EIBI, pakkeforløp, 	over-	
gangsordninger	, arbeidsmarkedstiltak	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, 	råd-	
givning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-
maområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av 
Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medar	beidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 	
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Au	tisme	- og touretteutvalget	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/42	 	3 	
 
Foror	d	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra 	Helse	- og omsorgsdepartementet (HOD) 	utredet kostnader og konsekvenser 	
av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget.	 	
Vi benytter anledningen til å takke alle som har stilt seg til disposisjon for intervjuer og på andre 	måter har 	
bidratt med kunnskap og nyttig informasjon inn i prosjektet.	 En spesiell takk går til Helene Ugelstad som har 	
skrevet brukerhistoriene	 i kapittel 	5. Vår kon	taktperson i	 HOD 	har vært	 Elisabeth	 Østbøll	. 	
Haakon Vennemo	 har vært prosjektleder, 	Jens Furuholmen 	og Oscar Haavardsholm	 har 	vært prosjektmedar-	
beidere.	 Ingeborg Rasmussen har kvalitetssikret sluttrapporten. 	 	
Dette dokumentet erstatter et dokument av samme navn av 9. oktober. 	
 
Oslo, 	29	. oktober 2019	 	
Haakon Vennemo	 	
Prosjek	tleder	 	
Vista Analyse AS

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/42	 	4 	
 
Ordliste	 	
ASF	 	Autismespekterforstyrrelser	 er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med 	
gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og repeterende atferd. Symptomene ved autis-
mespekterforstyrrelse varierer fra person ti	l person. Noen har alvorlig psykisk utviklings-	
hemning og svært lite språk, mens andre har gode intellektuelle evner og normalt språk	 	
EIBI	 	Early Intensive Behavioural Intervention	 er et 	behandlingsopplegg 	som 	består av følgende 	
komponenter: 	Treningstid, workshop, veilednings	-møter og evalueringer. Behandling og 	
oppfølging går over flere år og vil starte mens barnet er i barnehagen. Både spesialisthel-
setjenesten, barnehagen og foreldre er involvert i behandlingen. Det følger av fagprose-
dyren a	t et EIBI	-behandlingsforløp bør vare (minst) i 2 år og inkludere minst 20 ukentlige 	
«treningstimer» i barnehagene og 5 ukentlige «treningstimer» i regi av barnets fore	-	
satte.	 	
HRT	 	Habit Reversal Training	 er en ikke	-medikamentell behandling mot tics. HRT er	 en del av 	
det mer omfattende terapi	-konseptet Comprehensive Behavioural Intervention for Tics 	
(CBIT). Kort oppsummert består den tickskontrollerende oppfølgingen av	 behandlingsti-	
mer over en periode	. I behandlingens første del læres pasienten opp til bevis	st å regist-	
rere tics og den forutgående fornemmelsen før ticset. Dernest lærer pasienten en alter-
nativ handling som skal gjennomføres i stedet for ticet som respons på trangen til å ut-
føre ticet (“konkurrerende respons”). Gjennom HRT lærer pasientene en te	knikk for å 	
motstå trangen til å utføre ticet og erstatte det med en annen bevegelse eller muskelkon-
traksjon.	 	
ABA	 	Applied behavior analysis	 eller anvendt ad	ferdsanalyse	. EIBI er en form for ABA.	 	
DPS	 	Distriktpsykiatrisk senter

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/42	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................	 7 	
Autisme	- og touretteutvalget er i arbeid	 ................................	................................	................................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	....	 11	 	
1.1	 	Bakgrunn og mandat	 	11	 	
1.2	 	Gjennomføring	 	11	 	
2 	Kort om metode	 ................................	................................	................................	...........................	 12	 	
2.1	 	En samfunnsøkonomisk kostnad er verdien av negative konsekvenser	 	12	 	
2.2	 	Kostnader måles i forhold til et referansealternativ eller nullalternativet	 	12	 	
2.3	 	Vi gjennom	fører en forenklet analyse	 	12	 	
2.4	 	Årlig kostnad og nåverdi av årlig kostnad	 	12	 	
3 	Hvor mange har autisme og tourette?	 ................................	................................	..........................	 14	 	
4 	Kostnadsvirkning av tiltak	 ................................	................................	................................	.............	 15	 	
4.1	 	Helse	 	17	 	
 	Pakkeforløp	 	17	 	
 	EIBI og HRT	 	19	 	
 	Tverrfaglig enhet for nevroutviklingsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten	 	20	 	
 	Årlig konsultasjon	 	21	 	
 	Omorganisering av nasjonale og regionale kompeta	nseenheter	 	22	 	
4.2	 	Barnehage, skole og utdanning	 	27	 	
 	Koordinert overgang til barne	- og ungdomsskole	 	27	 	
 	Kompetansepakke	 	28	 	
 	Flere jobbspesialister i Nav	 	28	 	
 	Styrke grunn	- og videreutdanning i UH	-sektoren	 	29	 	
4.3	 	Annet	 	30	 	
 	Økt bruk av brukerstyrt personlig assistanse	 	30	 	
 	Ambulant foreldreveiledning	 	31	 	
5 	Nyttev	irkninger av tiltakene	 ................................	................................	................................	.........	 33	 	
6 	Referanser	................................	................................	................................	................................	....	 40	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	...............	 44	 	
A 	Mandat	 ................................	................................	................................	................................	........	 44	 	
 
Tabeller	 	
Tabell S.1 Årlige kostnader av utvalget tiltak	 ................................	................................	.............................	 8 	
Tabell S.2 Brukerhistorier 	– gevinster av utvalgets tiltak	 ................................	................................	..........	 9 	
Tabell 4.1 Oversikt over tiltak og anslag på tilhørende kostnader	 ................................	..........................	 16	 	
Tabell 5.1 Brukerhistorier 	– gevinst av 	utvalgets tiltak	................................	................................	............	 34

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/	42	 	6 	
 
Bokser	 	
Tekstramme 2.1 Noen nyttige begreper i 	samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	...............	 13	 	
Tekstramme 4.1 Internasjonale studier av kostnader av tiltak for autister	 ................................	...........	 17	 	
Tekstramme 4.2	 Høringsuttalelse om BPA, Kapellveien rehabiliteringssenter	 ................................	....	 31

Kostnader og konsekvense	r av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	7 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Autisme	- og tourette	utvalget har vurdert tiltak for å bedre det offentlige tjenestetilbudet for personer 	
med autisme og tourette. Vi 	beregner	 de sam	funnsøkonomiske 	kostnadene 	av	 tiltakene	 til 3	47–402	 	
millioner kr	. Vi 	beskriver også tre brukerhistorier som illustrerer	 de samfunnsøkonomiske	 gevinstene 	
av utvalgets tiltak. De viser at 	de prissatte gevinstene kan 	være opptil 700	 000 kr i året pr. person, og 	 	
2–14 millioner kr 	i nåv	erdi 	over en karriere	. 	
Autisme	- og tourett	eutvalget er i arbeid	 	
Autisme	- og touretteutvalget ble oppnevnt i statsråd 22. juni 2018 og skal levere sin utredning 	innen 	
utløpet av 2019. 	Denne rapporten er skrevet på vegne av 	utvalget	 og inneholder beregninger	 av 	
kostnad og nytte av utvalgets tiltak. 	Under	 arbeidet 	har 	vi vært i kontakt med utvalget	 og deres sek-	
retariat	 for å få informasjon om hvilke tiltak de 	vurderer	. I og med at denne rapporten blir levert før 	
utvalgets egen rapport	, kan det hende 	at tiltakene 	vi beskriver skiller seg fra tiltakene utvalget 	ender 	
med å anbefale. Det	 kan	 til og med 	være tiltak beskrevet i denne rapporten som utvalget ikke 	anbe-	
faler i det hele tatt	. I tillegg vil utvalget trolig anbefale tiltak som ikke	 beskrives i denne rapporten. 	
Det	te vil være tiltak hvor vi har manglet informasjon om utformingen	, på en måte som har hindret 	
oss i 	å gjøre	 våre beregninger.	 	
Kostnad	en	 av	 bedre offentlig tjenestetilbud	 	
Utvalget har vurdert 	tiltak for å bedre 	det offentlig	e tjenestetilbudet	 for personer med a	utisme og 	
tourette. 	Det dreier seg om tjenester innen helse, utdanning arbeidsliv og 	hverdagsliv.	 Vi regner på 	
de samfunnsøkonomiske kostnadene ved tiltakene. 	Det er i dette tilfellet offentlige utgifter	 til ar-	
beidskraften som utfører tjenestene.	 Tabell S.1	 inneholder en liste over tiltakene	 og kostnadene de 	
de medfører	, både totalt og pr. bruker.	 For å beregne den årlige kostnaden av tiltak har vi 	gjort an-	
tagelser om hvor mange nye brukere 	som vil få beh	andling	. Det er vanskelig å anslå og 	tallene er 	
derfor usikre.	 	
Tiltakene vi har vurdert, vil koste 	347–402	 millioner kr i året. Det dyreste tiltaket er 	Early Intensive 	
Behavioural	 Intervention 	(EIBI), som 	totalt 	er anslått å 	koste 1	47–167	 millioner kr i året. 	Tiltaket in-	
nebærer mye behand	ling	stid 	pr. person og har derfor høye årlige kostnader.	 	
Fire av utvalgets tiltak koster mellom 25 og 65 millioner kr i året. Det er: (1) Pakkeforløp; (2) jobb-
spesialister i Nav; (3) koordinert overgang i 	skolen; (4) ambulant foreldreveiledning; og (5) årlig kon-	
sultasjon.	 Pakkeforløp og konsultasjon har lave kostnader pr. 	bruker	, men omfatter mange personer. 	
Overgang i skolen 	og foreldreveiledning har 	høye kostnader pr. 	bruker	, men omfatter 	få personer.	 	
Fir	e av utvalgets tiltake koster under ti millioner kr i året. Det er: (1) brukerstyrt personlig assistanse 	
(BPA); (2) Habit Reversal Training (HRT); (3) omorganisering av nasjonale og regionale enheter; og 
(4) kompetansepakker.	 	
To av utvalgets tiltak er ikke	 prissatt	 på grunn av stor usikkerhet knyttet til kostnader. Det er: (1) 	
tverrfaglig enhet for nevroutviklingsforstyrrelser; og (2) styrket grunn	- og videreutdanning i helse-	
sektoren.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	8 	
 
 
Tabell 	S.1.1 Årlige k	ostn	ader av utvalget tiltak	 	
Tiltak	 	Kostnad pr. bruker, årlig	 	Total kostnad, årlig	 	
Helse	 	 	- 	241	–264 mill. kr	 	
Pakkeforløp 	uten	 innholdsmessig forbed-	
ring	 	
520	–725	 kr 	58	 mill.	 kr 	
EIBI	 	650	 000 kr	 	147	–167 mill. kr	 	
HRT	 	21	 700 kr	 	6,5 mill. kr	 	
Tverrfaglig enhet for nevro.	 	- 	Ikke prissatt	 	
Årlig konsultasjon	 	841 kr	 	27 mill. kr	 	
Omorganisering av nasjonale og regionale 
enheter	 	
- 	2,1	–5,3 mill. kr	 	
Barnehage, skole og utdanning	 	- 	32	–65 mill. kr	 	
Koordinert overgang skole	 	34	 000	–69	 000 kr	 	31,2	–62,5 mill. kr	 	
Kompetansepakker	 	- 	1–2 mill. kr	 	
Styrket grunn	- og etterutdanning i UH	 	- 	Ikke prissatt	 	
Arbeidsliv	 	- 	39 mill. kr	 	
Jobbspesialister i Nav	 	43	 000	–72	 000 kr	 	39 mill. kr	 	
Annet	 	- 	34,7 mill. kr	 	
Brukerstyrt personlig assistanse	 	766	 000	1 kr 	4,7 mill. kr	 	
Ambulant foreldreveiledning	 	62	 000 kr	 	30 mill. kr	 	
Totalt	 	- 	347	–402	 mill. kr	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Gevinst av 	arbeidsdeltagelse	 	
Gevinstene av utvalgets tiltak blir	 illustrert gjennom 	tre brukerhistorier. Alle historiene handler om 	
unge autister som får hjelp av Nav 	og behandlingsapparatet 	til å 	mestre sin tilstand, og 	komme i jobb. 	
Selv om 	brukerne får hjelp 	gjennom arbeidsmarkeds	tiltak	, kan historiene 	også	 illustrere 	gevinster fra 	
and	re tiltak. Det gjelder	 for eksempel	 helsetjenester og 	utdanning. 	Det er mange tjenester som 	gjør 	
det lettere å få og holde på en jobb	 som voksen	, ikke minst 	tiltak	 rettet mot tidlig innsats hos barn.	 	
Gevinstene av brukerhistoriene er oppsummert i 	Tabell 	S.1.2. De	 tyder på at hver person i arbeid kan 	
bidra med 	100	 000	–700	 000 kr i året i	 verdiskaping/	nytte og 	2–14	 millioner	 kr over en realistisk ar-	
beidskarriere. 	De prissatte virkningene kommer som følge av verdiene som produseres når man er i 	
jobb. 	I tillegg kommer de ikke	-prisede virkningene, som kan være 	vel så viktige	. Det er godt doku-	
mentert at det er et vedvarende velferds	tap å være uten jobb, uavhengig av inntektstapet det med-	
fører 	(Clark & Oswald, 1994; Argyle, 2013)	. 	
 
 
 	
 	
1 Tiltaket kan erstatte andre hjemme	tjenester, slik at sluttkostnaden blir negativ.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	9 	
 
 
 
Tabell 	S.1.2 Brukerhistorier 	– gevinster av utvalgets tiltak	 	
Bruker	 	Beskrivelse	 	Årlig samf.øk. 
gevinst	 	
Årlig bud-
sjettøk. ge-
vinst	 	
Samf.øk. 
nåverdi av å 
jobbe til 66 år	 	
Veronica (32)	 	Full stilling, full lønn	 	684	 000 kr	 	468	 000 kr	 	13,3 mill. kr	 	
Petter (24)	 	
80 prosent stilling, 50 pro-
sent lønn, 50 prosent ufø-
retrygd	 	336	 000 kr	 	170	 000 kr	 	7,1 mill. kr	 	
Anne (19)	 	Full stilling, full uføretrygd	 	103 000	 	Ingen	 	2,3 mill. kr	 	
Kilde: Vista Analyse

Kostnader og konsekvenser av forslagene 	til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	11	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
Autismespekterforstyrrelser (ASF) er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med gjensidig 
sosialt samspill, kommunikasjon og repeterende atferd. Symptomene ved autismespekterforstyrrelse 
varierer fra person til person. Noen har alvorlig psyki	sk utviklingshemning og svært lite språk, mens 	
andre har gode intellektuelle evner og normalt språk 	(Folkehelseinstituttet, 2015)	. Det er store variasjo-	
ner i funksjonsnivå, men mange vil ha behov for tjenester og oppfølging gje	nnom hele livet. Den store 	
variasjonen i symptombilde gjør at man snakker om et 	spekter	 av forstyrrelser. Barneautisme, atypisk 	
autisme og Asperger syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret.	 	
Det gis mange gode tilbud til personer med en 	diagnose innenfor autismespekteret. Samtidig er det	 vist 	
at det er	 store variasjoner i tjenestetilbudene, både med hensyn til tilgang, kvalitet, kompetanse, kapa-	
sitet, 	organisering	 og samarbeid. 	 	
Autisme	- og touretteutvalget ble oppnevnt i statsråd 22. jun	i 2018.	 Utvalget skal gjennomgå	 og vurdere 	
dagens situasjon for personer med en autismeforstyrrelse og beslektede diagnoser som Tourettes syn-
drom	, og 	foreslå hvordan man kan forbedre tjenestetilbudet i et livsløpsperspektiv.	 Fra utvalgets 	man-	
dat framgår de	t at d	et er en målsetting at alle skal ha tilgang til likeverdige tjenester uavhengig av bo-	
sted, alder og diagnose, og unngå uønsket variasjon i tjenestene. Utvalget skal bidra til mer kunnskap 
om autismespekterforstyrrelser og også situasjonen for de pårø	rende.	 	
1.1	 	Bakgrunn 	og m	andat	 	
Autisme	- og touretteutvalget 	har 	ønsket ekstern bistand til å utarbeide	 en kostnadsanalyse og analyse 	
av eventuelle andre konsekvenser knyttet til utvalgets forslag til endringer i tjenestetilbud, tjenesteor-
ganisering, samhandling	, kompetanseheving 	med videre	. Utvalget peker på at det er 	omfattende 	
problemstillinger 	det	 skal vurdere og ta stilling til	. Derfor er det 	nødvendig med en hensiktsmessig av-	
grensning av analysen	, gitt den tid og ressurser som stilles til rådighet for oppdraget	. Basert på utvalgets 	
konklusjoner	, som utformes parallelt med vår analyse,	 er det av interesse å se på kostnadsberegninger 	
for tiltak som sikrer mer likeverdige tjenestetilbud til personer m	ed autisme og tourette. Tiltak for mer 	
helhetlige pasientforløp og gode overganger mellom livsfaser 	er sentrale.	 	
Det meste av arbeidet med denne utredningen har foregått i september 	2019	. Mot slutten av arbeidet 	
fikk vi til	gang til en rapport fra Helseøkon	omisk analyse	 om tiltakene EIBI og HRT	. Noen konklusjoner 	
derfra er tatt inn i vår rapport slik at man får et samlet inntrykk av kostnader og virkninger av utvalgets 
forslag.	 Mandatet for oppdraget er gjengitt i sin helhet i Vedlegg A.	 	
1.2	 	Gjennomføring 	 	
I sam	råd med utvalget og sekretariatet 	har vi 	valgt ut de mest relevante tiltakene	. Basert	 på intervjuer 	
med eksperter og relevant litteratur	 har vi	 beregnet kost	nader av tiltakene. 	Andre	 virkninger 	(nyttevirk-	
ninger) er omtalt samlet i kapittel 	5. Det er stor usikkerhet rundt kostnadene og virkningen	e av tiltakene. 	
Usikkerheten er omtalt i forbindelse med analyse	n av hvert tiltak.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	12	 	
 
 	
2	 	Kort om metode	 	
2.1	 	En	 samfunnsøkonomisk kostnad er verdien av negative konsekvenser	 	
Hovedformålet med samfunnsøkonomiske analyser er å kartlegge, synliggjøre og systematisere virk-
ningene av et tiltak før beslutninger fattes. 	Analysene	 bidrar til at politikere og andre beslutningstakere 	
får solide, gjennomsiktige og sammenhengende beslutni	ngsgrunnlag når de skal vurdere ulike tiltak. 	En 	
samfunnsøkonomisk analyse beregner verdien av positive konsekvenser av 	et tiltak	, kalt nytte, 	og 	ver-	
dien av	 negative konsekvenser, 	kalt kostnad.	 Typisk vil den samfunnsøkonomiske kostnaden bestå av	: 	
• 	Investe	ringskostnad og driftskostnad i markedet, d	et vil si	 varer og tjenester	 som	 kan kjøpes i mar-	
kedet	 	
• 	Verdien av konsekvenser som kan måles og gis en pris, for eksempel tid som stjeler fra arbeidstid	 	
• 	Konsekvenser av kvalitativt negativ art	 	
Konsekvenser av kvalitativt negativ art behøver ikke verdsettes, de kan behandles som 	ikke	-verdsatte	 	
(ikke	-prissatte) virkninger.	 I en full samfunnsøkonomisk analyse vil 	kostnader bli sammenliknet med for-	
deler eller nytte. I denne rapporten 	diskuterer vi n	ytte	virkn	inger samlet	. 	
2.2	 	Kostnader måles i forhold til et referansealternativ 	eller nullalternati-	
vet	 	
I en s	amfunnsøkono	misk analyse av kostnader og nytte	 sammenlikner vi et tiltaksalte	rnativ med et re-	
feranse	alternativ	 eller 	«nullalternativ	». Referansealtern	ativet representerer tilstand og utvikling	 uten at 	
tiltaket blir gjennomført	, se også 	Tekstramme 	2.1. I denne rapporten er referansealternativet 	lik med 	
dagens tilstand 	uten tiltaket. Det er en enkel og gjennom	siktig forutsetning som ofte gjøres i 	en 	forenklet 	
samfunnsøkonomisk analyse	. 	
2.3	 	Vi gjennomfører en forenklet analyse	 	
Utredningsinstruksen skiller mellom 	minimumsanalyse, forenklet analyse og 	samfunnsøkonomisk ana-	
lyse	 (Direktoratet for økonomistyring, 2019)	. I denne rapporten gjennomfører vi 	en 	forenklet analyse. 	
Det er en analyseform som 	legger til grunn samfunnsøkonomiske prin	sipper, men som	 gjennomføres 	
på et overordnet plan, med enkelte forenklinger sammenliknet med samfunnsøkonomisk analyse. 	Ett 	
slikt forenklende element er 	at 	referansealternativet er lik med dagens tilstand uten tiltaket. Et annet 	
forenklende element er at 	vi ser bort fra skattefinansieringskostnaden, se 	Tekstramme 	2.1. 	
2.4	 	Årlig kostnad og 	nåverdi av årlig kost	nad	 	
Det er viktig å skille den årlige kostnaden av et tiltak fra 	nåverdien av årlige kostnader.	 Årlig kostnad 	
ligger i ordet. 	Nåverdien av årlige kostnader er den neddiskonterte summen av årlige kostnader over 	
tiltakets levetid	, jamfør	 Tekstramme 	2.1. For å 	beregne nåverdien trenger vi informasjon om årlige kost-	
nader for hvert år	, kalkulasjonsrente, og tiltakets levetid.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	13	 	
 
 
Nåverdi	er 	kan være nyttige	 for å sammenlikne nytte 	med	 kostnad 	i de tilfeller der nytte	n er spredd ut i 	
tid. Anta for eksempel at et tiltak 	settes inn over fem år (med konstant årlig kostnad) og gjør en person 	
i stand til å fungere i arbeidslivet i 	for eksempel 20 år. I denne situasjonen vil man gjerne ha med	 nytte-	
effekten over 20 år, 	og kostnaden	 over fem år. For å få orden på disse strømmene av nytte og kostnader 	
av ulik lengde, er det hensiktsmessig å regne nåverdi av nytte og kostnad.	 	
I denne rapporten beregner vi årlig	e kostnad	er, mens våre nytteberegninger både er årlige og neddis-	
kontert. 	 	
Tekstramme 	2.1 Noen nyttige begreper i samfunnsøkonomisk analyse	 	
Referansealternativ / Nullalternativ: 	For å kunne beregne effekten av et tiltak må det etableres en tro-	
verdig utviklingsbane som viser utviklingen for målgruppen gitt at tiltaket ikke hadde blitt iverksatt. 
Dette omtales også som en kontrafaktisk utvikling	sbane. Utviklingsbanen må også inneholde merkost-	
nader over offentlige budsjetter. Med merkostnader menes her kostnader utover det befolkningen for 
øvrig mottar av tjenester og ytelser gjennom et livsløp. Det er merkostnadene som eventuelt vil kunne 
påvirke	s gjennom gode investeringstiltak. 	 	
Nåverdiberegning: 	Nåverdiberegninger gjør det mulig 	å sammenlikne budsjettvirkning	-er som oppstår 	
på ulike tidspunkt (kostnader og gevinster). Anslåtte virkninger neddiskonteres med en kalkulasjons-
rente slik at en kostn	ad i dag kan sammenliknes med en fremtidig kostnad eller besparelse. Neddiskon-	
terte verdier summeres slik at netto nåverdi viser nettovirkningen av tiltaket. I en investeringsanalyse 
skal prosjektperioden det beregnes nåverdi for begrunnes og synliggjøres.	 	
Kalkulasjonsrente/diskonteringsfaktor: 	Kalkulasjonsrenten brukes til å ned	diskontere økonomiske stør-	
relser som kommer på ulike tidspunkt. Renten kan tolkes som et avkastningskrav. Det er kompensasjon 
per krone investert som kreves for å avstå fra konsum	 i dag, i bytte mot høyere konsum i fremtiden. 	
Hensikten med investerings	-analyser er å finne fram til (de mest) lønnsomme investeringer. Finansde-	
partementet har gjennom rundskriv angitt at kalkulasjonsrenten skal være 4 pst. i et normalt offentlig 
prosjek	t. Vi mener det er hensiktsmessig å legge denne kalkulasjonsrenten til grunn for sosiale investe-	
ringer. 	 	
Overføringer kontra offentlig ressursbruk: 	Det må skilles	 mellom samfunns	økonomiske effekter og kost-	
nader/besparelser over offentlige budsjetter. Tryg	deutgifter og andre offentlige stønader er ikke sam-	
funnsøkonomiske kostnader, men overføringer av penger fra skattebetalere til trygdemottakerne. For 
å kunne utbetale trygder må det kreves inn skatter. Skatter kan påvirke individer og bedrifter slik at 
min	dre blir produsert i samfunnet. Det er dette produksjonstapet som er den samfunnsøkonomiske 	
kostnaden knyttet til trygdeutbetalinger og offentlige stønader. 	 	
Skattefinansieringskostnad: 	Finansdepartementet anbefaler at det beregnes en skaffefinansieringsko	st-	
nad på 20 pst. på bruk av offentlige midler i samfunns	økonomiske analyser	.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	14	 	
 
 	
3	 	Hvor mange 	har autisme	 og 	
t	ourette	?	 	
Det er noe usikkert hvor mange som har 	autisme	spekterforstyrrelser	 (ASF)	. Til denne rapporten har vi 	
mottatt statistikk fra utvalget om diagnoser som er blitt stilt etter 2008. 	I statistikken har 0,4 prosent av 	
femåringer	 og 0,8 prosent av åtteåringer	 diagnosen	 autisme	. Vi har ikke data for voksne	, men ifølge 	
opplysninger fra ut	valget vil	 trolig	 1,0–1,5 prosent ha diagnos	en	 når vi har fulgt en kohort gjennom 	
livslø	pet. Det tilsvarer 	53	 000	–80	 000 personer.	 	
Ifølge opplysninger vi er gitt fra utvalget har 	0,43 prosent av tolvåringer diagnose	n tourette	. Gitt at det 	
er 	underrapporter	ing	, er 	det et godt anslag at 0,5	–0,6 prosent av befolkningen 	har diagnosen	 tourette	. 	
Det tilsvarer 27	 000	–32	 000 personer.	 	
Helseøkonomisk analyse (2019) har også drøftet antallet som har autisme	spekterforstyrrelser og 	
tourette	. De refererer 	Suren m.fl. 	(2019)	, som anslår at ved 	åtteårsalder hadde 1,1 prosent av gutter og 	
0,35 prosent av jenter diagnosen 	autisme	. Det var store forskjeller mellom fylker. Den samme studien 	
finner at 	0,34 prosent	 av barnebefolkningen mellom og 5 år har fått diagnosen 	autisme	. Antallet med 	
autisme	 har økt dramatisk fra 2008	-2018	 og antallet barn 	med diagnosen 	var mer enn tre ganger så 	
høyt i 2018 som	 ti år 	før.	 	
Når en 	skal bruke slike tall til å beregne kostnad a	v tiltak må det tas hensyn til at ikke alle tiltak er egnet 	
for alle 	med diagnose	. Helseøkonomisk analyse anslår for eksempel at 	11	–14 prosent av 	barn som kunne 	
hatt nytte av 	Early Intensive 	Behavioural	 Intervention	 (EIBI	), som omtales i kap	ittel	 4.1.2	, ikke vil	 nås av 	
tiltaket fordi de enten ikke går i barnehage (	9 prosent) eller 	på grunn av	 frafall 	underveis i tiltaket	 (3–5 	
prosent).

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og 	touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	15	 	
 
 	
4	 	Kostnadsvirkning av t	iltak	 	
I dette kapittelet vil vi 	gjennomgå tiltakene som 	vi har blitt bedt om å se på 	av	 utvalget. Tiltakene er 	
gruppert i fire kategorier	 – helse,	 skole, 	arbeidslivet og annet. 	For 	hvert	 tiltak vil vi gi en beskrivelse av 	
tiltaket og o	mtale 	kostnadsvirkninger	 av tiltaket	. Vi beregner årlig kostnad pr. bruker og årlig kostnad 	
totalt.	 	
Tiltakene vi har vurdert,	 vil koste 	343	–395	 millioner kr i året, jamfør	 Tabell 	4.1. Det dyreste	 tiltaket er 	
Early Intens	ive 	Behavioural	 Intervention 	(EIBI), som koster 	147	–167	 millioner kr	 i året	. Det	 er beregnet 	
av Helseøkonomisk analyse 	(201	9). EIBI	 er 	et kostbart tiltak	 fordi det 	krever mye tid med behandlere 	pr. 	
barn.	 Tiltaket 	ko	ster 	650	 000 kr 	i året 	pr. barn	, og varer over to år.	 Også foresattes tidsbruk er inkludert 	
i dette tallet. 	 	
Fire av utvalgets tiltak koster mellom 25 og 65 millioner kr i året. Det er: (1) Pakkeforløp; (2) jobbspesia-
lister i Nav; (3) 	koordinert overgang i skolen	; (4) ambulant foreldreveiledning; 	og (	5) årli	g konsultasjon. 	
Kostnadene	 for 	de fem	 tiltakene 	kommer som følge	 av økt 	bruk av arbeidskraft 	for	 helsepersonell, 	pe-	
dagoger	, og Nav	-ansatte.	 To av de fire tiltakene har lave kostnader pr. bruker. Det er 	pakkeforløp	 og 	
årlig konsultasjon	. Det er tiltak 	for alle med autisme og tourette. 	Koordinert overgang i skolen 	og 	jobb-	
spesialister i Nav	 har langt høyere kostnad pr. bruker, men er 	kun ment for e	t mindretall 	av utvalgets 	
brukergrupper.	 	
Fire	 av 	utvalgets 	tiltake koster under 	ti millioner kr i året. 	Det e	r: (1)	 brukerstyrt personlig assistanse 	
(BPA)	; (2)	 Habit Reversal 	Training	 (HRT)	; (3) omorganisering av nasjonale og regionale enheter; og (4) 	
kompetansepakker	. Selv om brukerkostnaden for BPA er høy	, blir kostnaden av tiltaket lav. Det er fordi 	
BPA erstat	ter andre	, dyrere hjemmetjenester.	 HRT har kort behandlingstid og 	derfor lav kostnad pr. 	
bruker. I tillegg 	gjennomføres behandlingen bare for ett årskull i året.	 Omorganisering av nasjonale og 	
regionale enheter innebærer ikke 	økt ressursbruk, men snarere endret organisering av de samme tje-	
nestene som tilbyd i dag. 	Kostnadene er derfor knyttet til redusert produktivitet i forbindelse med flyt-	
ting. 	Kompetansepakker 	er læringsmateriell med en forholdsvis lav 	investerings	kostnad	, og det er ingen 	
driftskostnader.	 	
To av utvalgets tiltak er ikke prissatt. 	Det er	: (1)	 tverrfaglig enhet for nevroutviklingsforstyrrelser	; og (2) 	
styrket grunn	- og videreutdanning i helsesektor	en	. Den tverrfaglige enheten innebærer endret organi-	
sering av utredning og oppfølging av utvalgets brukergruppe. 	Det kan føre til økte kostnader som følge 	
av redusert fleksibilitet hos behandlere eller reduserte kostnader som følge av bedre samarbeid	. Styr	ket 	
utdanning i UH	-sektoren har ingen direkte kostnad. Det medfører imidlertid en alternativkostnad ved 	å 	
prioritere nevroutviklingsforstyrrelser fremfor andre tema i pensum.	 	
Utvalget har diskutert 	en rekk	e andre 	mulige	 tiltak. 	I samråd med 	sekretariatet og utvalgsleder har vi 	
prioritert	 de 	mest	 relevante tiltakene som det	 også var nok 	informasjon om til å kunne lage kostnads-	
anslag	 for	. Andre tiltak som ble diskutert, men som det ikke er beregnet kostnader for er;	 	
• 	Integrerte vs. 	segregerte skoler og spesialundervisning	 	
• 	Tilrettelegging av klasserom/skolebygg	 	
• 	Økning av bruk av medleverturnus og langturnus i avlastningsboliger og avlastningstiltak	 	
• 	Økt grad av botreningstilbud og overgangstilbud til utvalgets grupper	 	
• 	Egne botilbud til	 utvalgets grupper

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	16	 	
 
 
Tabell 	4.1 Oversikt over 	tiltak og 	anslag på tilhørende kostnader	 	
Tiltak	 	Kostnad pr. bruker	, årlig	 	Total	 kostnad	, årlig	 	
Helse	 	 	- 	241	–264	 mill. kr	 	
Pakkeforløp	 uten	 innholdsmessig forbed-	
ring	 	
520	–72	5 kr 	58 mill.	 kr 	
EIBI	 	650	 000 kr	 	147–167 mill. kr	 	
HRT	 	21	 700 kr	 	6,5	 mill. kr	 	
Tverrfaglig enhet for nevro	. 	- 	Ikke prissatt	 	
Årlig konsultasjon	 	841	 kr 	27	 mill. kr	 	
Omorganisering av nasjonale og regionale 
enheter	 	
- 	2,1	–5,3 mill. kr	 	
Barnehage, skole og utdanning	 	- 	32–65 mill. kr	 	
Koordinert overgang skole	 	34	 000	–69	 000	 kr 	31,2	–62,5 mill. kr	 	
Kompetansepakke	r 	- 	1–2 mill. kr	 	
Styrket grunn	- og etterutdanning i UH	 	- 	Ikke prissatt	 	
Arbeidsliv	 	- 	39 mill. kr	 	
Jobbspesialister i N	av	 	43	 000	–72	 000	 kr 	39 mill. kr	 	
Annet	 	- 	34	,7 mill	. kr 	
Brukerstyrt personlig assistanse	 	766	 000	2 kr 	4,7 mill. kr	 	
Ambulant foreldreveiledning	 	62	 000 kr	 	30 mill. kr	 	
Totalt	 	- 	347–402	 mill. kr	 	
Kilde:	 Vista Analyse	 	
Som et apropos til 	de norske tallene har vi innhentet informasjon fra utenlandske studier	, se 	Tekst-	
ramme 	4.1. De viser gjennomgående 	høye tall. En innflytelsesrik artikkel finner for eksempel at den 	
samlede neddiskonterte kostnaden ved å 	støtte og behandle	 et individ med 	autisme	 ligger mellom 10 	
og 2	0 millioner kroner. Kostnaden omfatter da behandlingskostnad, tap av arbeidsinntekt 	for pers	onen 	
selv og foresatte, 	med videre	. Samtidig finner flere studier at et tiltak som 	Applied 	Behavior 	Analysis	 	
(hvorav EIBI er en variant) kan være lønnsomme for samf	unnet.	 	
 	
 	
2 Tiltaket kan erstatte andre hjemme	tjenester	, slik at 	sluttkostnaden blir negativ.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	17	 	
 
 
Tekstramme 	4.1 Internasjonale studier av kostnader av tiltak for autister	 	
Internasjonalt er det publisert en rekke studier som beregner samfunnsøkonomiske kostnader av tiltak 
for autister. Her er noen eksempler fra de siste fem år: Fra USA og UK rapporterer Buescher, Cidav 	mfl.	 	
(2014)	 at kostnaden ved å understøtte et individ med 	autisme	 og 	intellectual disability	 beløper seg til 	
rundt 20 millioner kroner avhengig av valutakurs ($2.4 millioner i USA og £1,5 million i UK). Uten 	in-	
tellectual disability	 er kostn	aden drøye 10 millioner kro	ner ($1.4 million i USA og £0.9 million i UK). Fra 	
Irland rapporterer Roddy og O’Neill 	(2019)	 årlige	 kostnader ved 	autisme	 blant barn på 	omtrent	 500	 000 	
kroner. Familien bærer de høyeste kostnadene. Fra Australia rapport	erer Horlin 	mfl.	 (2014)	 at familiens 	
kostnader ved 	autisme	 blant barn beløper seg til 250	 000 kroner i året. De refererer samtidig et tidligere 	
estimat fra Australia på samlede samfunnsøkonomiske kostnader ved 	autisme	 på	 mellom 25 og 45 mil-	
liarder kroner (4.5	–7.2 milliarder AUD). 	 	
Studiene skiller mellom ulike typer kostnader. Særlig interessant for vår analyse er kostnader til behand-
lings	- og støtteopplegg. Å tilrettelegge for utdanning er en stor kostnad for barn, sammen med foresat-	
tes tap av arbeidsinntekt. Blant voksne er bokost	nader inkludert tilrettelegging og hjelp den største 	
kostnaden, i tillegg til tap av arbeidsevne. Enkelte studier har sett på kostnaden av spesifikke behand-
lingsopplegg. Nettstedet beaconhealthoptions.com rapporterer at ABA	-terapi i USA koster 	omtrent	 to 	
millioner kroner for fire års behandling fra et barn er 	tre	 til det er 	syv	 år (Beacon Health Options, 2019)	. 	
En rapport fra Ontario, Canada 	(ONTABA, 2017)	 sier at tidsmessig ABA	-behandling alt i alt 	sparer sam-	
funnet for et sted mellom 4 og 20 millioner kroner per individ (CAD 0,65	–3,7 mill	.). 	 	
4.1	 	Helse	 	
 	Pakkeforløp	 	
Beskrivelse	 	
Pakkeforløp beskriver pasientens behandlingsforløp	 inkludert	 hva 	pasientene	 har rett til, når det skal 	
skje og hvem som har ansva	ret	. Hensikten med pakkeforløp er bedre behandling og oppfølging	 	
(Helsedirektoratet, 2019c)	. 	
I dag er 	en del 	personer med autisme og tourette	 innunder pakkeforløpet psykisk helse barn og unge. 	
Det som mangler er voksne og det faktum at 	omtrent	 30	–50	 prosent	 av personene med autisme har 	
psykisk utviklingshemming og er under habiliteringsparaplyen, som 	ikke	 dekkes av det angitte pakkefor-	
løpet. 	Nå	r dette skrives	, har 	utvalget 	ennå 	ikke tatt endelig standpunkt 	til pakkeforløp	. 	
Enkelte av tiltakene 	utvalget 	vi analyserer under, 	kan inngå som en del av et pakkeforløp. 	Det gjelder 	
særlig 	Early Intensive Behavioural Intervention	 (EIBI	) og 	Tverrfaglig 	enhet	 for nevroutviklin	gsforstyrrel-	
ser	. I det følgende vil vi kun se på kostnaden av å organisere pakkeforløpet, ikke kostnaden av	 eventuelt 	
ny	tt innhold i pakkeforløpet	 utover	 EIBI og Tverrfaglig enhet,	 eller 	nye pasienter som 	får glede av nytt 	
innhold utover EIBI og Tverrfaglig enhet 	som følge av pakkeforløpet.	 Det er imidlertid bedre og mer 	
likeverdige tjenester som er 	begrunnelsen for 	tiltaket.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	18	 	
 
 
Kostnad	 	
Helsedirektoratet har ulike dokume	nter som informerer foresatte og pasient	er om innholdet i pakke-	
forløp. Inntil utvalgets forslag er nærmere beskrevet 	er det	 naturlig å legge vekt på pakkeforløp for psy-	
kiske lidelser for barn og unge. Pakkeforløp på ulike områder har mange av de samme elementene. 
Målene for pakkeforløp er	: (1) økt brukermedvirkning og brukertilfredshet	; (2) sammenhengende og 	
koordinerte pasientforløp	; (3) å unngå unødvendig ventetid	; (4) likeverdig tilbud til pasienter og pårø-	
rende uavhengig av hvor i landet de bor	; og 	(5) bedre ivaretagelse av somatisk helse og	 gode levevaner. 	
Disse målene sier i seg selv lite om ressursbruken tiltaket vil utløse. I veiledningen for pakkeforløp for 
psykiske lidelser for barn og unge blir man slått av at den legger vekt på å gi råd for god oppfølging av 
pasienter og foresatte. De	t kreves for eksempel regelmessige møter med foresatte, det pekes på punk-	
ter som skal sjekkes ut i ulike faser av forløpet, 	 det vises til hvilke koder som skal brukes, og det settes 	
tidsfrister for hver fase. Dette er regler og råd for god praksis som sik	rer at man får høy kvalitet ut av 	
ressursbruken. I 	en	 samfunnsøkonomisk språk	drakt	 vil man kalle dem for produktivitetsfremmende, 	
men ikke nødvendigvis ressurskrevende tiltak. Sentrale elementer med ressurskonsekvens er	: 	
• 	Forløpskoordinator i spesialisthels	etjenesten	 	
• 	Koordineringsenhet i kommunene. 	 	
• 	Behandlingsplan. En behandlingsplan trenger ikke medføre større ressursbruk	 per pasient	, i noen 	
tilfeller kan den forhindre dobbeltarbeid, bedre koordinering og spare ressurser. Der ressursbru-
ken til nå har vært 	utilstrekkelig vil likevel behandlingsplanen være en knagg for utvidet ressurs-	
bruk.	 	
I tillegg til disse punktene skisserer opplegget for pakkeforløp en del nye oppgaver i Helsedirektoratet 
og i helseforetakene (for eksempel regionale implementeringsplaner,	 og dialogmelding). Opplæring og 	
kompetanseheving drøftes også. Et pakkeforløp for 	autisme	 kan tenkes å trekke inn aktører utenfor 	
helsetjenesten, siden det er et komplekst sett med aktører i og utenfor helsetjenesten som er involvert 
i oppfølgingen av per	soner med 	autisme	. 	
Utvalget har 	henvist	 oss til pakkeforløpet for ADHD	. Dette 	er ett av fire pakkeforløp regjeringen 	har 	
foreslått at det skal bevilges 	fem	 millioner	 kr 	til opprettelsen av	 (Regjeringen, 2019)	. Det 	tilsvarer 1	,25 	
millioner kr	 pr. pakkeforløp. 	I mangel på 	mer detaljerte anslag kan vi anta at 	dette kan være et minste-	
anslag på 	kostnadene 	knyttet til 	opprettelsen av pakkeforløpet.	 	
Etableringen av et pakkeforløp vil medføre 	ansettelsen av en forløpskoordinator i 	hvert helseforetak. 	
Dersom vi legger til grunn 	en gjennomsnittlig	 årslønn på ansatte 	i næringen helsetjenester 	inkludert 	et 	
påslag på 38 prosent for 	arbeidsgiverkostnader	3 og	 antar at det ansettes 	en fulltidsstilling i hvert av de 	
35 helseforetakene i Norge	, får vi en årlig kostnad på 2	9 millioner	 kr. 	
På samme måte vil	 en koordineringsenhet medføre en kostnad for alle kommuner. 	Kommunen bestem-	
mer selv	 hvordan arbeidet med koordinering skal organiseres og hvilken instans som skal ha dette an-	
svaret.	 Vi antar at 	dette ikke vil tilsvare en fulltidsstilling	 i hver kommune, m	en organiseres 	i fo	rm 	av	 	
interkommunale	 samarbeid eller andre former for samarbeid mellom kommuner	 eller 	en 	enhet	 som har 	
ansvar for flere 	pakkeforløp, slik at 	ressursomfanget er i samme størrelsesorden som 	i spesialisthelse-	
tjenesten. Dette tilsvarer en 	fulltidsstilling 	for hver tiende 	kommune eller en 	ti prosent 	stilling i hver 	
kommune	. Det gir 	en årlig kostnad på ytterlige	re 29 millioner	 kr. 	
 	
3 Påslaget for a	rbeidsgiverkostnad	 er beregnet ved 	dele 	gjennomsnittlig 	arbeidsgiver	kostnad på gjennomsnittlig brutto lønn 	
(SSB, 2018d; SSB, 2018e)	. (761	 000 * 1,05)	 / 579 000

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	19	 	
 
 
Behandlingsplan	en i pakkeforløpet	 vil i seg selv ikke kreve stor ressursbruk, men innholdet som skrives 	
inn i 	be	handlingsplanen	 kan medføre ressursbruk for pasienter og pasientgrupper som i dag får dårligere 	
tilbud og oppfølging enn andre. 	To slike tiltak, EIBI og Tverrfaglig enhet, 	diskuteres under. Som nevnt 	
innledningsvis har vi ikke 	anledning til å kvantifisere 	kostnader knyttet til andre deler av innholdet, men 	
nøyer oss med å nevne at det kan være en utfordring å mobilisere de nødvendige ressursene i kommu-
nene. 	 	
Uten å medregne innholdsmessige forbedringer anslår vi at 	et pakkeforløp vil koste 	58 millioner	 kr pr. 	
år og minst 	1,25 millioner ved oppstart. Det er 	altså 	et konservativt anslag og inkluderer ikke 	eventuelt 	
nye behandlingstilbud som pasientgruppen ikke allerede får i dag. Anslaget omfatter heller ikke økte 
kost	nader knyttet til at flere 	mottar behandling.	 Gitt at 80	 000	–112	 000 	personer har autisme eller 	
tourette 	og ingen av dem kommer inn i 	pakkeforløp i dag,	 koster tiltaket 	52	0–72	5 kr pr. person.	 	
 	EIBI og HRT	 	
Helseøkonomisk analyse	 (2019)	 har på oppdrag fra utvalget sett på 	kostnadene ved utrulling av Early 	
Intensive Behavioural Intervention (EIBI) og Habit Reversal Training (HRT) i en norsk setting. Til grunn 
for analysene har 	de	 benyttet retnin	gslinjer for behandling og oppfølging av det offentlige 	og	 foreldre	 	
(fritid og arbeidstid)	. De	 har også inkludert reisekostnader.	 I sine konklusjoner trekker Helseøkonomisk 	
analyse 	fram offentlige utgifter, 	dvs ikke medregnet fritid og arbeidstid for 	forel	dre	. Tidsbruk 	for perso-	
nale som avsetter l	ite av sin arbeidstid til opplegget, regnes heller ikke med. 	 	
Vårt perspektiv er det samfunnsøkonomiske, og vi trekker fram samfunnsøkonomiske kostnader her. 	 	
Beskrivelse	 	
Et EIBI behandlingsopplegg består av følgende komponenter: Treningstid, workshop, veiledningsmøter 
og evalueringer. Behandling 	og oppfølging går over flere år og vil starte mens barnet er i barnehagen. 	
Både spesialisthelsetjenesten, barnehagen og foreldre 	er involvert i behandlingen.	 Det følger av fagpro-	
sedyren at et EIBI	-behandlingsforløp bør vare (minst) i 2 år og inkludere minst 20 ukentlige «treningsti-	
mer» i barnehagene og 5 ukentlige «treningstimer» i regi av barnets foresatte.	 Denne «modellen» 	ligger	 	
til grunn for 	Helseøkonomisk analyse sine 	beregninger og kan sies å representere en minimumsversjon 	
av en fullverdig EIBI.	 	
HRT	 er en 	ikke	-medikamentell behandling mot tics	. HRT er en del av det mer omfattende terapikonsep-	
tet Comprehensive Behavioural Inter	vention for Tics (CBIT).	 Kort oppsummert består den tickskontrol-	
lerende oppfølgingen av 6	–8 behandlingstimer, hvor vi antar 8 behandlingstimer hvorav hver varer i 1 	
time, over en tidsperiode på 8	–10 uker. I behandlingens første del læres pasienten opp til bevisst å 	
registrere tics og den forutgående fornemmelsen før ticset. Dernest lærer pasienten en alternativ hand-
ling som skal gjennomføres i stedet for ticet som respons på trangen til å utføre ti	cet (“konkurrerende 	
respons”). Gjennom HRT lærer pasientene en teknikk for å motstå trangen til å utføre ticet og erstatte 
det med en annen bevegelse eller muskelkontraksjon.	 I oppfølging av HRT er det anbefalt 	åtte	 behand-	
lingstimer 	på én time hver	, samt 	tre oppfølgningstimer.	 Behandlingen tilbys i spesialisthelsetjenesten 	
(sammen med foreldrene), 	og	 følges opp av foreldrene hjemme.	 (Helseøkonomisk Analyse, 2019)

Kostnader og	 konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	20	 	
 
 
Kostnad	 	
Utrulling av EIBI og HRT i Norge vil medføre økte offentl	ige utgifter. Totale	 offentlige	 kostnader for be-	
handling av et barn i et EIBI behandlingsforløp 	over to år	 er anslått til om lag 1,0 mill	ioner	 kr pr	. barn for 	
opplæring og veilederkostnader	. Årlige kostnader	 er 	halvparten av dette, 	henholdsvis	 522	 000	 kr i of-	
fentlig kostnad. 	 	
Et behandlingsforløp med HRT	, over en periode på 22 uker,	 koster 7	 920	 kr pr	. barn	 i offentlig kostnad	. 	
En del pasienter 	får EIBI eller liknende behandling	 i dag	, og det samme gjelder HRT	. Helseøkonomisk 	
analyse 	gir ingen anslag	 på merkostnaden ved å 	innføre	 EIBI og HRT, men antyder at «halvparten eller 	
mer av den ressursbruken som er nødvendig for å 	gjennomføre EIBI kan tilveiebringes fra ressursene 	
som anvendes til 	dagens praksis.	 Den offentlige 	kostnaden av full utrulling av 	EIBI 	uten 	å trekke fra de 	
som eventuelt får behandling i dag	 er 117	–132 millioner kr 	pr. år	 (Helseøkonomisk Analyse, 2019)	. Usik-	
kerheten i anslaget for	 EIBI 	er knyttet til hvor mange pasienter som	 omfattes. 	Videre antar 	Helseøkono-	
misk analyse 	at det 	er tre alderskohorter som vil kunne ha nytte av 	HRT 	det første	 året med full utrulling, 	
og påfølgende år er det kun en kohort	 som vil få behandling	. Den offentlige k	ostnaden	 av full utrulling 	
av 	HRT	 uten	 å trekke fra de som eventuelt får behandling i dag	 er da	 7,1 	millioner	 kr (år 1) og 2,	4 mill	io-	
ner kr	 (påfølgende år)	. 	
De tilsvarende tallene 	for kartlagte samfunnsøkonomiske kostnader er 654	 000 kroner 	per pasient og 	
år for E	IBI, i alt 	147	-167 millioner, og 	21 700 kroner per pasient og år, i alt 	6,5 millioner 	etter år en, 	for 	
HRT. 	 	
Hvorvidt EIBI og HRT er samfunnsøkonomisk lønnsom	me tiltak	 vil avhenge av langtidseffektene av de to 	
behandlingene.	 Det finnes internasjonale stud	ier 	som tyder 	på 	at 	EIBI	 er samfunnsøkonomisk 	lønnsomt,	 	
og noen studier som viser positiv effekt av HRT	, men	 ifølge Helseøkonomisk Analyse 	også 	studier	 som 	
tyder på at den langsiktige effekten er 	svært 	begrenset	. Det er få	 gode 	studier og mye 	usikkerhet rundt 	
effektene.	 I rapporten er det gjort noen 	regneøvelser	 for å illustrere hva nyttevirkningen minst må være 	
dersom hvert at tiltakene skal forsvare sin kostnad. 	 	
 	Tverrfaglig enhet for nevroutviklingsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten	 	
Beskrivelse	 	
Utredning og oppfølging av personer med ASF er svært ulikt organisert i landets helseregioner og fore-
tak. En hovedtendens er at helseforetak fordeler henviste pasienter til psykisk helsevern eller habilite-
ring avhengig av om de har psykisk utvik	lingshemming eller ikke. Dette har også følger for sammenset-	
ning av fagpersoner som pasienten blir møtt av og rettigheter ift utredning og behandling	 (pakkeforløp).	 	
Det er etablert flere egne autismeteam i landet 	– bl.a. Glenne regionale 	kompetansesenter i Helse Sør 	
Øst og Autismeteamet ved Nordlandssykehuset HF.	 Utvalget vurderer å foreslå at det 	ved hvert helse-	
foretak 	opprettes grupper med spesialister som har ansvar for utredning, oppfølging og behandling av 	
personer med autisme og 	tour	ette. 	Enheten må ha tverrfaglig kompetanse knyttet til diagnosen, ko-	
morbide tilstander, samt psykiske	- og fysiske helseutfordringer. Enheten skal ha ambulant virksomhet 	
og et veiledningsansvar overfor de lokale BUP, DPS og kommuner (Barnevern, barnehage, s	kole, nav, 	
helse	- og omsorgstjenester). Enheten skal ha et særskilt ansvar for å samarbeide med et «nasjonalt 	
senter» ift forskning og fagutvikling

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	21	 	
 
 
Kostnad	 	
Vi har ikke informasjon til å tallfeste kostnaden av tiltaket, og beskriver derfor kostnaden kvalita	tivt. Det 	
er usikkert om tiltaket øker eller reduserer kostnadene av utredning. På den ene siden vil tiden til be-
handlerne bli mindre fleksibel. De kan ikke lenger avtale time med pasienter når det passer dem selv, 
men må i stedet forholde seg til resten a	v gruppa. Det kan føre til at man må vente på andre i gruppa, 	
slik at antallet behandlinger faller.	 	
På den andre siden kan det være effektiviserende at en gruppe jobber samtidig med en utredning. In-
formasjon fra utredningen er friskt i minne når man skal d	iagnostisere, noe som kan øke kvaliteten på 	
utredningen som blir gjort 	(Psykologitidskriftet, 2018)	. Man slipper også å sette seg inn i gamle saker på 	
nytt. I tillegg kan det være lettere for noen å jobbe med én sak om gangen.	 	
Vi har ikke grunnlag for å si at driften av spesialistgrupper er billigere eller dyrere enn dagens praksis. 
Det vil imidlertid være en kostnad ved å omorganisere til en ny praksis. Hva det vil koste er også ukjent.	 	
 	Årlig 	konsultasjon	 	
Beskrivelse 	 	
Utvalget 	vurderer å anbefale rett til årlig oppfølging i spesialisttjenesten for alle med autisme og 	
tourette. 	Det innebærer en konsultasjon på 30	–60 minutter.	 Utvalget har diskutert om dette vil føre til 	
bedre helse på kort og lang sikt for 	personer med autisme og 	tourette	. På kontrollen vil det være fokus 	
både på somatikk, psykiatri og diagnosen. Jevnlige kontroller hindrer at man blir skrevet ut av spesialist-
helsetjenesten.	 	
Kostnad	 	
Tiltaket koster	 27,0	 millioner kr i året.	 For å beregne 	det har vi brukt informasjon om 	to ting.	 	
1. Hvor mye én konsultasjon koster.	 	
2. Hvor mange 	nye konsultasjoner tiltaket fører til.	 	
Utvalgets forslag 	innebærer ingen endringer i hvordan dagens konsultasjoner utføres, så 	kostnade	n av 	
én konsultasjon er den samme som før. 	For å finne kostnaden av	 en	 konsultasjon bruker vi rege	lverket 	
for innsatsstyrt finansiering	 (ISF)	. ISF er en aktivitetsbasert 	bevilgning 	til de regionale helseforetakene 	
gjennom statsbudsjettet 	(Helsedirektoratet, 2019b)	. Finansiering av helseforetakene består av 	omtrent 	
50 prosent basisbevilgning og 50 prosen	t aktivitetsbevilgning.	 	
Størrelsen på basisbevilgningen bes	temmes blant annet av 	innbyggertall og 	alderssammensetningen i 	
befolkningen	, og er uavhengig av aktivitet 	(Helsedirektoratet, 2019b)	. ISF derimot er avhengig av hvilke 	
aktiviteter som blir utført.	 Til grunn for ISF	-refusjon ligger 	DRG	- og STG	-systemet. Det står for 	diagnose-	
relaterte grupper og særtjenestegrupper. Der et DRG	-systemet som er relevant i dette 	tilfellet.	 	
Ulike behandlinger utløser DRG	-poeng. 	Ett DRG	-poeng 	innen 	psykisk helsevern 	og tverrfaglig spesialisert 	
rusbehandling 	gir	 2 747 kr 	i tilskudd 	i 2019	 (Helsedirektoratet, 2019b)	.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	22	 	
 
 
Behandlingen 	Polikliniske konsultasjoner 	– Autisme og andre gjennomgripende utviklingsforstyrrelser 	– 	
Barn og unge	 gir 0,401 DRG	-poeng	. Det finnes ikke egen klass	ifisering for konsu	ltasjon 	med barn med 	
tourette	, men 	de fleste konsultasjoner for barn gir 0,401 DRG	-poeng	. Det gjelder 	blant annet konsulta-	
sjon for barn med ADHD. 	Vi antar dermed at 	en 	konsultasjon 	for barn med autisme og 	tourette	 gir 	0,401 	
DRG	-poeng.	 Det 	tilsvarer	 1 102 kr	. Siden 	ISF står for halve finansiering	en av helseforetakene	 multiplise-	
rer vi kostnaden med to. Enhetskostnaden for konsultasjon for barn med autisme og 	tourette blir der-	
med 	2 203 kr.	 	
Det finnes 	ingen egen 	klassifisering for 	poliklinisk 	konsultasjon for voksne med autisme	 og 	tourette	, men 	
de fleste konsultasjoner for voksne gir 	0,153 DRG	-poeng. 	Det gjelder blant annet konsultasjon for 	
voksne med ADH	D. Vi antar dermed 	at en konsultasjon for voksne med autisme og 	tourette gir 0,153 	
DRG	-poeng	. Det tilsvarer 421 kr.	 Siden ISF står for halve finansieringen av helseforetakene multipliserer 	
vi kostnaden med to. Enhetskostnaden for konsultasjon for voksne med autisme og 	tourette blir dermed 	
841 kr. 	 	
Vi vet ikke hvor mange som går til årlig konsulta	sjon i dag	, men vi vet at omtrent 	96	 000 (	80	 000	–	
112	 000	) har autisme og 	tourette	, jf. kapittel 	3. Omtrent 21 prosent av disse er under 18 år 	(SSB, 2019)	. 	
Vi antar at 	halvparten går til årlig konsultasjon i dag	 uansett alder	, og at 	tre av fire vil gå hvis man i	nnfører 	
rett til årlig konsultasjon.	 Da vil antallet årl	ige konsultasjoner stige fra 	48	 000 til 72 000	. Det er 	5 000 nye 	
konsultasjoner for barn og 	19	 000 nye konsultasjoner for voksne. Det vil koste henholdsvis 	11,1	 millioner 	
kr og 	15,9	 millioner kr	. Til sammen koster tiltaket 13,6 millioner kr	 i året	. 	
 	Omorganisering av 	nasjonale og regionale kompetanse	enheter	 	
Beskrivelse	 	
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (	Nev	som) har nasjonalt 	
kompetansetjeneste	ansvar for blant annet 	autisme og tourette. 	Det er ett av ni nasjonale kompetanse-	
sentre underlagt	 nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD)	. 	
I tillegg til Nevsom er det 	regionale 	kompetanse	sentre i hver	 av de fire helseregionene.	 De regional	e 	
enhetene har 6,5 årsverk i Oslo, 3,7 årsverk i Bergen, 1,5 i Tromsø og 1 i Trondheim 	(Autisme	- og 	
touretteutvalget, 2019)	. Den nasjonale enheten har 15 årsverk 	(Nasjonal kompetansetjeneste for 	
sjeldne 	diagnoser, 2019)	. De ansatte er hovedsakelig psykiatere, psykologer, spesialpedagoger og ver-	
nepleiere. 	 	
Det er samarbeid mellom Nevsom og de regionale miljøene gjennom samarbeidsmøter, men dette er 
på eget initiativ og uten formelle forpliktelser	. Det	 er utvalgets vurdering at	 mangel på formell styrings-	
linje gjør det vanskelig å delegere	 og 	koordinere mellom nasjonalt	 og 	regionalt nivå.	 	
Videre mener utvalget at de regionale kompetansesen	hetene	s ressurstilgang er forskjellig	e og avhengig 	
av prioriteringer som gjøres i de ulike helseregionene de er underlagt.	 	
Autisme og tourette er ikke sjeldne 	diagnoser, men er likevel underlagt NKSD. 	Tjenesten definerer selv 	
en diagnos	e som sjelden når	 den omfat	ter	 mindre enn 0,05 prosent av befolkingen	 (Helsenorge.no, 	
2019)	. Antallet	 med autisme	 og tourette er 	til sammenligning 	omtrent 1,5 prosent (se kapittel 	3). I og 	
med at diagnos	ene ikke er sjeldne	 mener utvalget det er en fare for at 	Nevsom legges ned, til fordel for 	
andre mer sjeldne diagnoser uten et kompetansesenter	.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	23	 	
 
 
Av grunnene over vurdere	r utvalget fem alternative organiseringer 	av n	asjonale og regionale kompe-	
tansesentre. 	I resten av kapittel 	4.1.5	 gjør vi kostnadsberegninger av de fem alternativene. Det blir først 	
presentert i et sammendrag, og deretter 	hver for seg.	 	
Kostnaden av omorganisering	 	
Vår tolkning av utvalgets tiltak er at 	de ikke	 medfører endret ressursbruk, men snarere omorganisering 	
av tjenester.	 En alternativ 	tolkning er at utvalget ønsker å 	øke bemanningen ved	 noen av	 de re	gionale 	
enhetene for at tilbudet skal bli det samme over hele landet.	 	
De største kostnadene forbun	det med omorganisering av statlig virksomhet er knyttet til geografisk 	
flytting	 (Ambjørnsen mfl., 2013)	. Det er som følge av at man mister	 omtrent 90 prosent av de ansatte 	
(Sunnevåg & Ekerhovd, 2002)	. Det vil igjen føre til økte kostnader i en overgangsperiode, enten fordi 	
produktiviteten til virksomhet faller, eller fordi man kompenserer for fallende produktivitet med ekstra 
arbeidskraft og arealer 	(Ambjørnsen mfl., 2013)	. 	
Tracey og Hinkin 	(2008)	 deler kostnaden av 	å bytte ut en arbeidstaker i fir	e: 	
1. Nedsatt produktivitet hos arbeidstakere som vet de må bytte jobb.	 	
2. Den	 administrative kostnaden av å rekruttere en ny ansatt.	 	
3. Opplæring av en ny ansatt	. 	
4. Lavere produktivitet hos den nyansatte.	 	
Videre beregner de 	den empiriske kostnaden av å skifte ut 	én 	arbeidstaker i hotellbransjen til 12	 000 	
USD 	(136	 000 2018	-kr). 	Lavere produktivitet hos nyansatte	 står for omtrent halvparten a	v den totale 	
kostnaden.	 	
Lavere produktivitet er også 	den st	ørste 	kostnad	en	 i en empirisk studie 	av ansettelser i helsesektoren i 	
USA 	(Waldman mfl., 2004)	. De finner 	utgiften ved	 å miste 	en arbeidstaker og ansette en 	ny	. Kostnad	en	 	
er 66	 000 USD for leger	 (810	 000 2018	-kr)	 og 	23	 000 USD for sykepleiere	 (282	 000 2018	-kr)	. Forskjel-	
len 	mellom de to kommer som følge av at produktivtetstapet måles i lønn, 	som	 er høyere for leger	. 	
Ambjørnsen mfl. 	(2013)	 gjør ikke empiriske beregninger, men antar 	at produktiviteten til de ansatte 	
ved Konkurransetilsynet falt	 med	 20 prosent det første året virksomheten flyttet fra Oslo til Bergen. 	
De tre påfølgende årene	 var produk	tiviteten 30, 30 og 10 prosent lavere	. I tillegg antar	 de at det kos-	
ter 35	 000 kr å rekruttere en ny ansatt.	 	
I våre 	beregninger av omstillingskostnader	 antar 	vi at produktiviteten	 faller for	 stillinger	 som 	flyttes 	
geografisk	. Vi antar at produktiviteten er	 10 prosent lavere året før flytting	, og 30, 20 og 10 prosent 	
lavere de tre påfølgende årene.	 Det 	er ment å inkludere alle	 fire kostnadene ved å bytte ut en arbeids-	
taker, jf. 	Tracey og Hinkin 	(2008)	. Antatt produktivitet	sfall er lavere enn i Ambjørnsen mfl. 	(2013)	 fordi 	
kostnaden av å flytte	 noen få stillinger hos	 kompetanseenhetene 	trolig 	er billigere enn 	å flytte et helt 	
direktorat.	 	
Vi antar at gjennomsnittslønnen for stillinger som flyttes er 655	 000 kr. Det er gjennomsnittet av 	løn-	
nen til legespesialist	er, psykolog	er, sykepleier	e og spesialpedagog	er, de vanligste stillingene ved den 	
nasjonale og de regionale enhetene. Kostnaden av g	eografisk flytting av 	én stilling blir dermed 	
412	 000 kr	4. 	
Sammendrag	 alternativ 1	–5 
 	
4 654	 750 kr 	• (0,1 + 0,3 + 0,2 + 0,1)

Kostnader og konsekvenser av	 forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	24	 	
 
 
Vår vurdering er at kostnaden ved hvert alternativ kan rangeres etter hvor mange arbeidsplasser som 
flyttes geografisk. 	I Tabell 	4.2 rangerer vi kostnadene av alternativene fra høy til lav.	 	
Tabell 	4.2 Kostnade	n av alternativene fra 	høy	 til 	lav	 	
Alternativ 	2 	Ny nasjonal enhet for livsløpet, 
fusjon mellom regionale enhe-
ter og RBUP/RKBU	 	
5,3 millioner kr	 	
Alternativ 3	 	Ny nasjonal enhet for voksne, 
fusjon mellom regionale 	enhe-	
ter	 og RBUP/RKBU	 	
4,1 millioner kr	 	
Alternativ 4	 	Fjerne nasjonal enhet, fusjon 
mellom regionale kontorer og 
RBUP/RKBU	 	
2,1 millioner kr	 	
Alternativ 	5 	Selvstendig nasjonal enhet uten 
regionale kontorer	 	
2,1 millioner kr	 	
Alternativ 1	 	Selv	stendig nasjonal enhet med 	
regionale kontorer	 	
Ingen prissatte 	effekter	 	
 
Alternativ 1 innebærer ingen geografisk flytting, og er derfor trolig det billigste valget. Alternativ 2	–5 	
medfører i ulik grad geografisk flytting av stillinger fra den nasjonale enheten og de regionale enhe-
tene. Alternativ to er trolig det dyr	este alternativet fordi det innebærer nedleggelse av de regionale 	
enhetene, og flytting av alle stillingene der.	 	
Begrunnelsen for flyttingen er faglige hensyn. Det veier trolig mer enn kostnaden av omorganisering. 
Kostnaden ved omorganisering	 varer over no	en få år, men gevinsten av økt faglig kvalitet er vedva-	
rende. Vi vurderer det som lite hensiktsmessig å opprettholde en ugunstig organisering av kompetan-
setjenestene på grunn av utgifter til omstrukturering.	 	
Alternativ 1 	– Selvstendig nasjonal enhet med 	regionale kontorer	 	
Forslaget innebærer at 	ansvaret for autisme, tourette og ADH	, som ivaretas av Nevsom,	 flyttes ut av	 	
NKSD og i stedet blir 	underlagt 	en selvstendig nasjonal enhet. 	Enheten har ansvar for gruppene i et 	
livsløpsperspektiv	. De regionale enhe	tene beholdes som i dag.	 	
Utvalget 	spesifiserer ikke detaljer, men vi 	antar	 at 	Nevsom	 fortsatt skal ligge under Oslo universitetssy-	
kehus (OUS)	. Dermed fører tiltaket	 først og fremst 	til 	en ny organisering, ikke nye oppgaver.	 Enheten 	
stod for 15 årsverk og h	adde 22,1 millioner kr i tildeling i 2018 	(Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne 	
diagnoser, 2019)	. 	
Kostnadene forbundet med omorganisering av en statlig virksomhet	 er i stor grad knyttet	 til geografisk 	
omlokalisering 	(Ambjørnsen mfl., 2013)	. Omorganiseringen av Nevsom innebærer ingen 	geografisk flyt-	
ting av arbeidsplasser	. Blant de fire omstillingskategoriene	 i DFØ	s veileder for 	beregning	 av kostnad	en 	
av omstilling i statlige 	virksomheter, sorterer tiltaket	 som en 	vertikal flytting av oppgaver innenfor et 	
forvaltningsorgan	 (Direktoratet for økonomistyring, 2008)	. De andre kategoriene er	 sammenslåing, opp-	
splitting	 og geografisk flytting.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	25	 	
 
 
Den største 	kostnaden	 ved tiltaket	 kommer trolig som følge av 	redusert produktivitet i virksomheten, 	
både som følge av	 at de ansatte må bruke tid på omorganisering, og fordi det kan føre til stress og 	
frustrasjon 	(Direktoratet for økonomistyrin	g, 2008)	. Økt produktivitet kommer ofte ikke virksomheten 	
til gode før en stund etter at omstillingen er ferdigstilt.	 Disse kostnadene er ikke prissatt	. 	
Alternativ 2 	– Selvstendig nasjonal enhet uten regionale kontorer	 	
På samme måte som i det 	første alternativet,	 flyttes ansvaret for autisme, tourette og ADHD ut av	 NKSD 	
og blir i stedet underlagt en ny nasjonal enhet.	 Enheten skal ha ansvar for hele livsløpet.	 	
De regionale enhetene 	legges	 ned og ansvaret de har 	overføres	 til den nasjonale enheten.	 	
Utvalget mener det vil styrke enheten når alle ressurser samles på et sted	. Det 	vil samle fagmiljøet og 	
kan føre til økt faglig kvalitet	 og bedre samordning kapasitet 	(Direktoratet for økonomistyring, 200	8). 	
Utvalget mener i tillegg at en	 egen kompetansetjeneste vil sikre oppmerksomhet for brukergruppen. 	
Samtidig mister man regional representasjon og nærhet til helseforetak og kommuner.	 	
Utover de faglige 	styrkene og svakhetene vil tiltaket ha en kostn	ad knyttet 	geografisk omlokalisering. Vi 	
antar at 	stillingene ved de regionale kontorene vil flyttes til den nasjonale enheten.	 Det dreier seg om 	
13	 årsverk	 (Autisme	- og touretteutvalget, 2019)	. Vi antar at 90 prosent av disse 	må bemannes på nytt. 	
Det kan føre til mangel på kompetanse og 	redusert kapasitet 	(Direktoratet for økonomistyring, 2008)	. 	
Vi antar derfor et produktivitetsfall på 10, 20, 30 og 10 prosent	 over en fireårsperiode 	for 	stillingene 	
som flyttes. 	Det gir et samlet produktivitetstap på 	5,3 millioner kr	. 	
Man	 kan kompensere for tapt produk	tivitet ved 	å operere	 fra den nye og gamle enheten i en overgangs-	
periode	. Da konkurransetilsynet ble flyttet fra Oslo til Bergen, sluttet 80	 prosent av de ansatte 	(Bertelsen, 	
2006)	. I noen år måtte virksomheten drives fra Bergen og Oslo samtidig. Det medførte kostnader til 	
ekstra årsverk, reiser og kontorarealer 	(Ambjørnsen mfl., 2013)	. I tillegg måtte det investeres i ny teknisk 	
infrastruktur.	 	
Det er mulig at sammenslåingen fører til stordriftsfordeler, slik at man 	kan ha færre stillinger 	ved den 	
nye enheten enn det man hadde ved 	Nevsom og de regionale kontorene.	 	
Alternativ 3 	– Fjerne	 na	sjonal enhet, fusjon mellom regionale kontorer og RBUP/	RKBU	 	
Av de fem alternativene utvalget foreslå	r, er dette det eneste hvor	 det ikke opprettes en ny nasjonal 	
enhet.	 I stedet 	mister Nevsom ansvaret for 	kompetansetjenester for personer med autisme, 	tourette 	
og ADHD. 	Detaljene i tiltaket er 	uklare, men vi antar at oppgavene overføres til de regionale sentrene.	 	
Disse må dermed styrkes med omtrent 10 stillinger. Det er det forventede antall stillinger som forsvin-
ner fra Nevsom	5. 	
Videre foreslår man 	i de	tte alternativet 	å slå sammen de regionale enhetene for autisme, tourette og 	
ADHD med 	Regionsenter for barn og unges psyiske helse	 (RBUP) og 	Regionalt kunnskapssenter for barn 	
og unge 	(RKBU).	 Selv om man fusjonerer regionsentrene med sentre for barn og ung	e beholder man 	
livsløpsperspektivet.	 	
 	
5 Nevsom har 15 sti	llinger, men 	vi antar at 5 av disse er knyttet til andre diagnoser enn autisme, ADHD og tourette.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	26	 	
 
 
På samme måte som i alternativ to, mener utvalget at det blir bedre faglig kvalitet og samordning ved å 
samle ressurser på færre steder.	 Utvalget er imidlertid bekymret for at livsløpet ikke blir vektlagt nok 	
når regio	nsentrene blir en del av RBUP og RKBU.	 	
I likhet med alternativ to, innebærer tiltaket sammenslåing og geografisk omlokalisering. Det er 	likevel	 	
grunn til å tro at kostnadene ved flytting blir lavere for dette alternativet. 	Årsaken	 er at RBUP og RKBU 	
ligge	r i henholdsvis Oslo og Trondheim. Det samme gjør to av de fire regionale kontorene. 	Dermed blir	 	
sammenslåingen 	forholdsvis 	enkel	, og man vil trolig beholde de fleste ansatte.	 	
De to øvrige regionale kontorene ligger i Bergen og Tromsø	 og har til sammen 5,2	 årsverk	. Når disse 	
kontorene skal fusjoneres med RBUP og RKBU må man som tidligere nevnt være forberedt på å miste 
90 prosent av de ansatte 	(Ambjørnsen mfl., 2013)	. På samme måte som i alternativ to, vil det føre til økt 	
ressu	rsbruk i en overgangsperiode, men i mindre skala fordi det kun omfatter to av fire enheter.	 	
Til sammen må omtrent 1	5 årsverk	 flyttes	 geografisk	 i dette alternativet	. Det er stillingene som tas fra 	
Nevsom	, og 	de regionale enhetene	 i Bergen og Tromsø.	 Vi antar at de ansatte ved 	de regionale enhetene	 	
i Oslo og Trondheim fortsetter 	i stillinger hos RBUP og RKBU.	 Med det forventede produktivitetstapet 	
gir det en kostnad på 	4,1 millioner kr	. 	
Alternativ	 4 – Ny nasjonal enhet	 for voksne	, fusjon mellom regionale 	enheter	 og 	
RBUP/RKBU	 	
På samme måte som i alternativ én og to foreslår utvalget å opprette en ny nasjonal kompetanseenhet. 
Men i motsetning til de 	første	 alternativene skal enheten kun ha ansvar for voksne.	 	
Videre foreslår man	 som i	 alternativ tre,	 å slå sammen de regionale enhetene for autisme, tourette og 	
ADHD med 	RBUP	 og	 RKBU.	 	
Ansvar for livsløpsperspektivet vil ivaretas gjennom avtaler mellom 	RBUP/RKBU	 og kompetanseenheten 	
for voksne.	 	
På samme måte som i 	de foregående alternative	ne	, mener utvalget at det blir bedre faglig kvalitet og 	
samordning ved å samle ressurser på færre steder.	 	
Som 	vi har omtalt tidligere	 er de	 største kostnadene	 ved	 omorganisering av statlig virksomhet knyttet 	
til geografisk omlokalisering	. Alternativ fire i	nnebærer en vertikal omorganisering av 	Nevsom, og kan 	
derfor forventes å gjennomføres uten store kostnader.	 	
Det 	innebærer imidlertid geografisk flytting av fem årsverk fra de regionale enhetene i Bergen og 	
Tromsø, på samme måte som i alternativ tre. Det 	vil føre til økt ressursbruk i en overgangsperiode.	 Med 	
det antatte produktivitetstapet gir det en kostnad på 	2,1 millioner kr	. 	
Alternativ 5 	– Ny nasjonal 	enhet for livsløpet, fusjon mellom regionale 	enheter	 og 	
RBUP/RKBU	 	
Forslaget er svært likt 	alternativ fire, men den nye nasjonale enheten har ansvaret for hele livsløpet, 	
ikke bare voksne.	 Kostnadene for tiltaket blir omtrent det samme som i alternativ fire. 	Forskjellen 	er at 	
i alternativ fem vil 	de regionale 	enhetene	 ha noe 	mindre	 rolle og den 	nasjonale enheten noe større	. Det 	
antatte produktivitetstapet blir 	2,1 millioner kr	, det samme som i alternativ 4.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	27	 	
 
 	
4.2	 	Barnehage, skole og utdanning	 	
 	Koordinert overgang til barne	- og ungdomsskole	 	
Beskrivelse	 	
Utvalget vurderer et tiltak for å bedre overgangen 	fra barnehage til barneskole, og fra barne	- til ung-	
domsskole	 for autister	. Vi omtaler det som 	koordinert overgang	. Studier viser at 	overgang	en 	mellom 	
utdanningsnivåer 	fører til 	angst og økt sosialt press for autistiske barn	 (Nuske mfl., 2018)	. I tillegg føler 	
foreldre	 seg overveldet og bekymret	, og lærere sliter med	 å gi riktig støtte for barnet.	 	
Utvalget mener derfor at man må 	bruke individuelt tilpasset støtte til overgang, hvor man forbereder 	
ba	rnet	 og sørger for tett samarbeid mellom 	foreldre, skole og barnehage. 	En slik prosess beskrives 	av 	
Nordlandssykehuset	 (2019)	 i en EIBI	-veileder.	 Veilederen 	anbefaler å 	starte	 planleggingen av over-	
gangen 	i nest siste barnehageår	. Praktiske	 tiltak	 begynner ett år før skolestart, og	 følge	s opp 	til 	første 	
skoleår er ferdig.	 Det involverer foresatte, barnehage, skole, 	skolefritidsordning, pedagogisk	-psykologisk 	
tjeneste og 	spesialh	elsetjeneste. For disse vil 	tiltaket innebære økt ressursbruk.	 	
Kostnad	 	
For å beregne kostnaden av 	koordinert	 overgang til barne	- og ungdomsskole tar vi utgangspunkt	 i rap-	
porten fra Helseøkonomisk analyse 	(2019)	. De 	bere	gner at et toårig EIBI	-behandlings	for	løp krever	 2 371	 	
timer	 tilsammen	, fra alle tjenestetilbydere.	 Det tilsvarer 1,35 årsverk.	 	
Vi antar 	at en 	koordinert	 overgang 	til barn	e- eller ungdomsskole	 varer i to år, j	amfør Nordlandssykehu-	
set 	(2019)	. Videre antar vi at ressursbruken hos tjenestetil	bydere er 10	–20 prosent av ressursbruken i 	
et EIBI	-behandlingsforløp. 	Det tilsvarer 	3–6 ukesverk. Tallet er basert på beskrivelser 	av 	koor	dinerte 	
overganger i studier og veiledere og er 	høyst usikkert	 (Nordlandssykehuset, 2019; Nuske mfl., 2018)	. 	
Brutto årslønn for tjenestetilbyderne er 430	 000 kr 	(Helseøkonomisk 	Analyse, 2019)	. For arbeidsgiver er 	
kostnaden av et årsverk 595	 000 kr	. Til denne 	kostnaden	 vil 3	–6 ukesverk	 koste 34	 000	–69	 000 kr. Det 	
er 	prisen	 for	 overgangen til barne	- eller ungdomsskole for ett barn.	 	
Et gjennomsnittlig 	årskull 	mellom 2014 og 20	19 	best	år av	 59	 000 	personer 	(SSB, 2019)	. Av disse vil 	0,7 	
prosent	 ha diagnosen	 autisme ved fylte 8 år	 (Surén mfl., 2019)	. Det tilsvarer 456 barn	. Vi 	bruker tallet 	
som anslag på hvor mange	 med autisme som begynner på barneskolen årlig, og hvor mange med au-	
tisme som begynner på ungdomsskolen	 årlig	. 	
Kostnadene ved koordinert overgang for 	456 barn	 blir 15,6	–31,2 millioner kr. 	Siden det er to over-	
ganger, én fra barnehage til barneskole og én fr	a barneskole 	til ungdomsskole, blir den totale kostnaden 	
av tiltaket 	31,2	–62,5 millioner kr.	 	
Tiltaket vil erstatte arbeid som allerede blir gjort ved overganger i dag.	 Det taler for at kostnaden blir 	
noe lavere enn anslaget over.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til 	Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	28	 	
 
 	
 	Kompetanse	pakke	 	
Beskrivelse	 	
Utvalget erfarer at mange elever med autisme og tourette ikke får et 	tilfredsstillende	 opplæringstilbud 	
og at det mangler kompetanse i barnehage og skole om diagnosene og 	behovet for tilrettelegging.	 Ut-	
valget foreslår derfor	 å utarbeide en 	komp	etansepakke (startpakke)	 med informasjon 	om autisme og 	
tourette, som ansatte skal gjennomgå.	 	
Pakken	 kan inneholde 	tekst, film og e	-læringsprogrammer. Den 	bør	 bestå av temaer som omhandler 	
diagnosene	, samtidige lidelser, opplæringsmetodikk, inkludering, sos	iale ferdigheter, sansevarhet, for-	
eldresamarbeid, tidlige tegn på skolevegringsatferd med mer.	 	
Utvalget foreslår 	at 	kompetansepakken	 blir utviklet	 av 	Utdanningsdirektoratet (	Udir	) eller 	som et opp-	
drag hos	 Statped, regionale fagmiljø eller andre. 	 	
Kostnad	 	
Det finnes mange 	eksempler 	kompetansepakker for 	ansatte i barnehager og skoler. 	Vi sammenligner 	
utviklingskostnaden av disse kompetansepakkene for å finne et anslag for hva det vil koste å utvikle en 
pakke	 om autisme og tourette.	 	
Ett eksempel 	er Kompetanse	pakker om elever med stort læringspotensial	 (Doffin, 2018a)	. Utviklingen 	av 	
kompetansepakkene ble utlyst av U	tdanningsdirektoratet	 som	 et oppdrag i 2018.	 Det 	skal	 utvikles	 to 	
kompetansp	akker med målgruppe i grunnskole, 	videregående skole, og 	pedagogisk	-psykologisk tjeneste. 	
Budsjettet er to mi	llioner kr totalt, 	og	 dermed én million kr pr	. kompetansepakke.	 	
Et annet 	sammenlignbart eksempel på utvalgets tiltak	 er 	Kom	petansepakke om teknologi	, programme-	
ring og 	algoritmisk tankegang	 (Doffin, 2018b)	. Ressursene er rettet 	mot 	ansatte i	 grunnskolen. 	I til	legg 	
til kompetansepakken skal det gjennomføres kompetansehevende samlinger for lærerspesialister og 
læreutdannere. 	Hele anskaffelsen er v	erdsatt til	 tre millioner kr. Vi antar at to millioner 	kr 	av dette er til 	
utviklingen av kompetansepakker, og 	én million kr til samlinger.	 	
Eksemplene over viser hva det koster å lys	e ut et oppdrag 	for	 å utvikle en kompetansepakke. Vi antar at 	
det også refl	ekterer kostnaden 	hvis Udir skal stå for utviklingen.	 På bakgrunn av 	de sammenlignbare 	
kompetansepakkene over, 	anslår	 vi at 	utvalgets forslag koster 1	–2 millioner kr.	 	
 	Flere jobbspesialister i Nav	 	
Beskrivelse	 	
Utvalget vurderer å anbefale økt bruk	 av jobbspesialister og metoden 	supported empl	oyment. 	Jobbspe-	
sialister gir tett indi	viduell oppfølging til personer med omfattende og sammensatte støttebehov for å 	
kunne få og beholde en jobb	 (Nav, 2019)	. Mens vanlige veiledere i 	Nav kan ha ansvar for mer enn hundre 	
brukere, skal en jobbspesialist bare følge opp 12	–20 personer a	d gangen	 (Velferd.no, 2019)	. Utvalget 	
mener 	tiltaket er 	passende for personer med autisme og 	tourette	 som sliter med å få og ho	lde på en 	
jobb.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	29	 	
 
 
Kostnad	 	
Det 	var	 450 jobbspesialister i Nav 	som ga tilbud til omtrent 6	 000 brukere i 2018 	(Nav, 2018a)	. Utgiftene 	
til jobbspesialister 	var 390 millioner kr.	 Det er 867	 000 kr pr	. jobbspesialist. 	Kostnaden pr. bruker 	jobb-	
spesialisten har ansvar for blir 	43	 000	–72	 000 kr.	 	
I 2017 var 	2 765 personer 	uføretrygdet med autisme og 	tourette som diagnose	 (Nav, 2017)	. 631 perso-	
ner var på arbeidsavklaringspenger.	 Det 	virkelige tallet er trolig høyere	 siden mange kategoriserer under 	
andre diagnoser, ifølge informasjon vi har mottatt fra utvalget.	 Vi vet ikke hvor mange som	 er aktuelle 	
for 	å få hjelp av jobbspesialister.	 	
Hvis man øker tilbudet av jobbspesialister me	d 10 prosen	t vil man få 45 nye 	jobbspesialister. De	 kan 	
bistå 540	–900 personer	. Det vil koste omtrent 	39 millioner kr.	 	
 	Styrke grunn	- og videreutdanning i UH	-sektoren	 	
Utvalget finner at det er mangelfull kompetanse om 	tourette, autisme og andre nevtroutviklingsforstyr-	
relser	 i helse	- og sosialsektoren	. Utvalget mener 	derfor 	det er nødvendig å styrke 	i grunnutdanning og 	
videreutdanning i 	universitets	- og høyskolesektoren 	(UH)	 og fagskoler.	 	
Utvalget anbefaler:	 	
1. Grunnutdanningene innen vernepleie, medisin, sykepleie og psykologi bør inneholde undervisning 
i nevroutviklingsforstyrrelser, herunder autisme og tourette. Undervisningen bør omfatte mer enn 
kunnskap om diagnosene, 	herunder tilleggslidelser, tilretteleggingsbehov og behandlingsmulighe-	
ter m	ed videre.	 	
2. Opplæring og undervisning i nevroutviklingsforstyrrelser bør vektlegges i sentrale videre	- og etter-	
utdanninger, slik som helsesykepleierutdanningen og spesialiseringskurs	 samt relevante enkeltem-	
ner 	i UH	-sektoren.	 	
3. Aktuelle fagskoleutdanninger, som	 for 	eksempel	 miljøarbeid, bør omfatte kunnskap om 	nevrout-	
viklingsforstyrrelser	 og tilretteleggingsbehov.	 	
Kostnad	 	
Tiltaket er 	en 	oppfordring rettet mot UH	-sektoren og innebærer ingen direkte 	kostnader. 	Fremfor å 	
opprette nye 	utdanninger, ønsker utvalget	 at 	nevroutviklingsforstyrrelser skal inngå som en større del 	
av pensum i relevante utdanninger enn det gjør i dag.	 	
Det vil imidlert	id være en 	realøkonomisk 	kostnad 	ved at man må fjerne noe av innholdet i dagens pen-	
sum. 	Innholdet i pensum er allerede fylt opp	, og for at studentene skal lære mer om 	ett tema, må de 	
lære mindre om noe annet.	 Denne kostnaden er vanskelig å tallfeste.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	30	 	
 
 	
4.3	 	Annet	 	
 	Økt bruk av brukerstyrt personlig assistanse	 	
Beskrivelse	 	
Utvalget vurderer å anbefale økt bruk av	 brukerstyrt personlig assistanse 	(BPA)	 for 	personer med au-	
tisme og 	tourette eller foreldre av barn med 	diagnosene	. BPA	 er et tilbud 	for funksjonshemmede 	om 	
bistand	 til daglige gjøremål og aktiviteter	 (Utdanning.no, 2018a)	. Vanlige gjøremål 	for assistenten	 er å 	
følge 	eller kjøre 	brukeren på aktiviteter	, og hjelpe med praktiske oppgaver i hjemmet.	 3 900 perso	ner 	
mottok BPA	 i 2018	 (SSB, 2018c)	. 	
BPA kan brukes i stedet for hjemmetjenester, 	avlaste familier	, og sørge for at barn kan bo hjemme i 	
stedet for i barne	boliger og avlastningsboliger.	 I Tekstramme 	4.2 utrykker Kapellveien rehabiliterings-	
senter bekymring 	for tildelingspraksisen i	 dagens BPA	-ordning	, gjennom en høringsuttalelse til utvalget	. 	
Kostnad	 	
Hvis 	man åpner 	for økt bruk av BPA i gruppa med autisme og 	tourette 	kan	 det erstatte andre tjenester 	
eller komme i tillegg	. 	
Kostnaden pr. bruker i BPA er 	766	 000 2018	-kr 	(Vista Analyse, 2018)	. Det er billigere enn andre hjem-	
metjenester	, gitt samme tjenestenivå	. Hvis BPA 	erstatter	 and	re ordinære hjemmebaserte tjenester, 	
sparer man 3	08 000 	2018	-kr pr. bruker med et ukentlig timetall på 32,6 timer. 	Hvis 	BPA kan erstatte 	
ulike typer omsorgsboliger 	vil besparelsen bli større.	 	
Vi vet ikke hvor mange flere som vil benytte seg av BPA 	som følge av utvalgets forslag, men vi kan lage 	
et sannsynlig scenario. 	Vi antar at	 brukere av BPA øker med 10 prosent (390 personer)	. For disse antar 	
vi at BPA erstatter h	jemmetjenester for to av tre	, og at BPA kommer i tillegg for én av tre. 	Da vil tiltaket 	
koste 	4,7	 millioner kr.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	31	 	
 
 
Tekstramme 	4.2 Høringsuttalelse	 om BPA	, Kapellveien rehabiliteringssenter	 	
«Kapellveien habiliteringssenter erfarer at de ulike bydelene tilbyr ulike tjenester og har ulike retningslin-
jer for hvilke tjenester de tilbyr. Eksempelvis tilbyr en bydel brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til barn	, 	
mens en annen bydel ikke tilbyr denne tjenesten til barn. BPA er en måte å organisere praktisk bistand og 
opplæring på for personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse. For å ha rett på BPA må 
du blant annet ha behov for bistand utover 	to år og mer enn 32 timer i uken, jf. Pasient	- og brukerrettig-	
hetsloven §2	-1 d. Vi opplever at dette kan være et godt tilbud for flere familier. Det kan gjøre det mulig 	
for søsken og vokse opp sammen og til at barnet kan bo hjemme lengre. Vi erfarer ulik p	raksis i bydelene 	
om grunnlaget for og om de gir tilbud om BPA. Vi mener at BPA bør vurderes som bistand i den enkelte 
familie, selv om barnet ikke er i behov for bistand utover 32 timer.	» 	
 	Ambulant foreldreveiledning	 	
Beskrivelse	 	
Utvalget vurderer å 	foreslå økt bruk av ambulant	6 foreldreveiledning i kommunene. Ambulant foreldre-	
veiledning har blitt gjennomført som et samhandlingsprosjekt mellom Bydel Sagene og Oslo universi-
tetssykehus 	(Oslo kommune, 2019a)	. Målet med prosjek	tet var at 	familier med barn med kontaktfor-	
styrrelser og forsinket kognitiv utvikling sk	ulle 	få veiledning når det opps	tod	 uforutsette og vanskelige 	
situasjoner.	 Prosjektleder	 for Bydel Sagene	 forteller 	Vista Analyse	 at tre andre bydeler har startet med 	
foreldreveiledning 	hjemme til 	samme	 målgruppe. Andre kommuner har også kontakt	et Bydel Sagene 	
fordi 	de ønsker å etablere et tilsvarende tilbud i sine kommuner.	 	
Utvalget vurderer å opprette en tilskuddsordning hvor kommuner kan søke støtte om penger til 	ambu-	
lant foreldreveiledning.	 	
Kostnad	 	
For å fastsette kostnaden av en tilskuddsordning for ambulant foreldreveiledning i kommunene ser vi 
på sammenlignbare tiltak.	 	
Én slik ordning er 	Foreldrestøttende tiltak i kommunene	. Ordningen skal støtte tilbud for all	e foreldre 	
med omsorg for barn, og til foreldre med særlige behov, som for eksempel foreldre som har utfordringer 
knyttet til rus, psykiatri eller lavinntekt	 (Regjeringen.no, 2019)	. Da ordningen ble opprettet i 2014 ga 	
man 3,5 	million kr i året til 16 kommuner. I 2019 får i underkant av 200 kommuner 52,3 millioner kr i 	
støtte.	 	
Ambulant foreldreveiledning i bydel Sagene i Oslo er tildelt tilskuddsmidler til samhandlingstiltak fra 
Oslo kommune 	(Oslo	 kommune, 2019a; Oslo kommune, 2019b)	. Prosjektet fikk 800	 000 kr og varte i ett 	
år. 	13 familier fikk hjelp	, til en kostnad på 	61	 500 kr pr. familie.	 	
 	
6 Ifølge Store norske leksikon brukes 	ambulant 	om utredning og/eller behandling som utføres uten at pasienten	 legges inn på 	
sykehus. Det er det samme som poli	klinisk. 	https://sml.snl.no/ambulant

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og tour	etteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	32	 	
 
 
Et realistisk forslag fra utvalget er å anbefale å sette av 10 millioner kr i tilskudd det første åre	t, for 	
deretter å øke summen til 20 millioner det andre året, og 30 millioner i tredje og påfølgende år. For 30 
millioner kr kan man hjelpe omtrent 	500	 familier i året, gitt at kostnadene pr. familie er de samme som 	
i Bydel Sagene.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	33	 	
 
 	
5	 	Nyttevirkninger av tilt	akene	 	
Hvert t	iltak 	for personer med autisme 	og tourette 	er 	ment å gi nyttevirkninger som overstiger tiltake	ts 	
kostnad. 	Nyttevirkningene er av ulike slag, og viktige nyttevirkninger er ikke	-prisede virkninger 	i form av 	
økt livskvalitet for pasientene. For enkelte tiltak og enkelte pasienter kan likevel 	en viktig virkning være 	
at arbeidsdeltagelsen øker	, i 	noen tilfeller også for foresatte	. Ved økt arbeidsdeltagelse vil samfunnets 	
verdiskapning øke på en måte so	m i prinsippet lar seg måle. 	 	
Pasienter med 	autisme	 og 	tourette kan 	motta ulike tiltak og det er vanskelig å vite hvilke som virker og 	
eventuelt bidrar til økt arbeidsdeltagelse. 	Helse	økonomisk analyse (2019) legger vekt på 	at usikkerheten 	
er stor og uttal	er om 	det viktige tiltaket 	EIBI at 	«k	ombinasjon av svak vitenskapelig evidens når det gjel-	
der korttids	- effekter og fravær av evidens for eventuelle langtidseffekter, betyr at analyser som forsø-	
ker å beregne reduksjonene i livstidskostnader over en lang ho	risont (helt opptil 50	–60 års	-alderen) blir 	
lite mer enn regnetekniske øvelser.» 	På den annen side er 	det publisert flere studier av 	et annet viktig 	
tiltak, 	supported employment	, som 	tegner et optimistisk bilde av 	statistisk signifikante 	effekter over en 	
lang tid	shorisont 	(Bond, 2004; Bond mfl., 2008; Marshall mfl., 2014; Modini mfl., 2016)	. Disse interna-	
sjonale studiene bekreftes 	av 	høringsinnspill til autismeutvalgets arbeid	 .7 	
På denne bakgrunn pre	sentere vi i dette kapitlet 	tre 	brukerhistorier	 bygget på 	informasjon fra Arbeids	- 	
og velferdsetaten. De	 viser hvilken nytte i form av verdiskaping man kan oppnå på grunnlag av vellyk-	
kede tiltak	 mot pasienter med 	tourette og lettere 	autisme	-symptomer. 	Vi t	ar ikke stilling til hvilket av 	
tiltakene 	i forrige 	kapittel 	som kan utløse en slik nytte, 	men det virker rimelig å tro at det er en kombi-	
nasjon av tiltak, gjerne fra tidlig alder, som samlet gir best effekt.	 Se også vår 	tidligere 	diskusjon av 	
tiltaket Unicus 	(Vista Analyse, 2014)	. 	
Historiene handler om unge autister som får hjelp til å få og holde på en jobb. 	En av historiene er reflek-	
terer også 	problemer man kan ha i arbeidslivet med tourette.	 Ved å for	telle historien til tenkte personer 	
ønsker vi å illustrere utfordringer enkeltmennesker møter	 og 	mestrer	. 	
Vi avslutter hver historie med å beregne gevinsten samfunnet har av at enkeltpersoner jobber. Samfun-
nets største gevinst av at folk jobber er ikke stø	nadene 	staten	 slipper å betale, men produksjonsverdien 	
av arbeidet som utføres. 	Det inkluderer	 dere	s brutto lønn inkludert et påslag på 38 prosent for arbeids-	
giver	s merkostnad. 	Den største gevinsten kan likevel tenkes å tilfalle enkeltpersonene som får hje	lp til 	
å stå i jobb. 	Det er fordi a	rbeid gir en følelse av å være til nytte og ha kontroll over eget liv.	 Fordi det er 	
vanskelig å beregne 	i kroner	 er egenverdien av å jobbe inkludert 	kvalitativt i	 analysen.	 	
Brukerhistoriene er skrevet av Helene Ugelstad,	 avdelingsleder i Nav og medlem i Autisme	- og tourette-	
utvalget. 	Noe revisjon av historiene, og b	eregninge	r av samfunnets gevinster er gjort av Vista Analyse.	 	
Brukerhistoriene	 er oppsummert i 	Tabell 	5.1. De	 tyder på at hver person i 	arbeid kan bidra med 	100	 	
000	–700	 000 kr i året i	 verdiskap	ning/	nytt	e og 	2–14	 millioner	 kr over en realistisk arbeidskarriere. 	I til-	
legg kommer de ikke	-prisede v	irkningene, som kan være 	vel så viktige	. 	
Av de tre 	brukerne	 er det Veronica som gir 	samfunnet 	høyest 	økonomisk 	bidrag	. Hun 	går fra uføretrygd 	
til full jobb	 med full lønn.	 Verdien av hennes årlige produksjon er 684	 000 kr, og nåverdien av at hun 	har 	
en vanl	ig karriere er 13,3 millioner kr.	 	
 	
7 Vi tenker blant annet på innspill om prosjektet Molas, se	 høringsuttalelse 1	 og 	høringsuttalelse	 2

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	34	 	
 
 
Petter har en 80 prosent stilling	, og mottar 50 prosent lønn og 50 prosent uføretrygd. 	Han	 har 	en avtale 	
som tillater at han har noe lavere produktivitet enn stillingsprosenten tilsier.	 Samfunnets gevinst av at 	
han jobber er 336 00	0 i året. 	Nåverdien av at han jobber frem til gjennomsnittlig pensjonsalder er 7,1 	
millioner kr.	 	
Anne jobber fulltid	, men er ikke like produktiv som sine kolleger. 	Fordi hun ikke har samme arbeidsevne 	
som andre	 mottar hun ikke lønn, men får i stedet full uføretrygd. Hun har likevel et positivt bidrag på 	
arbeidsplassen, tilsvarende en 20 prosent stilling. 	Det gjør at hun 	skaper en samfunnsøkonomisk gevinst 	
på 103	 000 kr i året. Nåverdien av at hun fortsetter å jo	bbe tilsvarende en gjennomsnittlig karriere er 	
2,3 millioner kr.	 	
Tabell 	5.1 Brukerhistor	ier – gevinst av utvalgets tiltak	 	
Bruker	 	Beskrivelse	 	Årlig samf.øk. 
gevinst	 	
Årlig bud-
sjettøk. ge-
vinst	 	
Samf.øk. 
nåverdi av å 
jobbe til 66 år	 	
Veronica (32)	 	Full stilling	, full lønn	 	684	 000 kr	 	468	 000 kr	 	13,3	 mill. kr	 	
Petter (24)	 	80 prosent stilling, 50 pro-
sent lønn	, 50 prosent ufø-	
retrygd	 	
336	 000 kr	 	170	 000 kr	 	7,1 mill. kr	 	
Anne (19)	 	Full stilling, full 	uføretrygd	 	103	 000	 	Ingen	 	2,3 mill. kr	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 
 
 
Veronica 	(32	) 	
Veronica er 32 år og fikk for 2 år siden diagnosen Asperger syndrom. Hun ble henvist fra fastlegen til 
distriktpsykiatrisk senter (DPS) som etter en tid kom fram til en 	diagnose innen autismespekteret.	 	
Veronica hadde over lengre tid mistrivdes på jobben som bibliotekar, hun opplevde at hun ble misfor-
stått og utestengt av kollegaer. Til tider synes hun det var vanskelig å vite hva som var forventet av 
henne og hun ble ofte	 overveldet av lyder, sosialt forventningspress og uklare beskjeder/oppgaver. Hun 	
var såpass utslitt på grunn av dette at fastlegen hadde sykemeldt henne. I prosessen og samtalene rundt 
det å komme tilbake til jobb opplevde hun at angsten og usikkerheten r	askt var tilbake.	 	
Veronica har autisme, men brukerreisen hennes 	er sammenlignbar	 for en person med tourette. 	De per-	
sonlige utfordringene hennes ville vært annerledes	 med en annen diagnose	, men 	problemene det 	kan 	
medføre når det kommer	 til 	å få og holde 	på 	en 	jobb 	er de samme.	 	
Tiltak	 	
Hun ble henvist til Nav med søknad om arbeidsavklaringspenger (AAP) og bistand for å komme tilbake 
til jobb, ønsket hun sterkt å komme tilbake til samme yrke, men et annet sted enn der hun tidligere

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	35	 	
 
 
hadde arbeidet. Dette arbeid	sforholdet var også avsluttet i det hun hadde vært sykemeldt ett år og 	
hadde i forlengelsen av dette og med ny diagnose blitt søkt over på AAP.	 	
Etter at hun fikk AAP ble hun innkalt til en samtale med en Nav	-veileder.	 	
I samtale med veileder på Nav	-kontoret	 ble de enige om å hente inn relevante helseopplysninger og 	
henvise henne videre til N	av	 Arbeidsrådgivning som innehar mer kunnskap og kompetanse om mennes-	
ker med autisme og arbeidsdeltakelse. 	 	
Ved Nav Arbeidsrådgivning ble det brukt god tid på å kartlegge	 Veronicas arbeidsevne og i samtalene 	
der kom de også fram til flere punkter som var viktig med hensyn til tilrettelegging på en fremtidig ar-
beidsplass. 	 	
Informasjon til arbeidsgiver om diagnosen, hva hun tidligere opplevde å mestre godt og at hun trengte 
skriftlige beskjeder og klare rammer. Veronica ønsket også tett oppfølging i forbindelse med å finne ny 
arbeidsplass og også i en oppstartsfase der hun muligens ville måtte jobbe litt redusert i det det kunne 
bli litt mye for henne å sette seg inn i mange 	nye oppgaver på en gang	 	
Med bakgrunn i dette anbefalte Nav Arbeidsrådgivning at hun ble knyttet opp mot tiltaket utvidet opp-
følging og en jobbspesialist. Nav Arbeidsrådgivning tilbød også veiledning og kompetanse om diagnosen 
autisme slik at jobbspesialist	en skulle få en bedre forståelse for hvordan denne kunne veilede Veronica 	
og en ny arbeidsgiver.	 	
Jobbspesialist og Veronica jobbet sammen om å finne aktuelle arbeidsgivere og fordi Veronica tidligere 
hadde erfaring fra bransjen tok det ikke lang tid før de	 hadde funnet en arbeidspraksis på et bibliotek 	
knyttet opp mot et universitet.	 	
Veronica og jobbspesialist var på forhånd blitt enige om hva som skulle formidles til arbeidsgiver med 
hensyn til diagnosen og hva hun trengte av 	tilrettelegging. I den første tiden fulgte jobbspesialisten Ve-	
ronica tett, hjalp til med å legge til rette for en struktur på arbeidsdagen. Dette opplevde også arbeids-
giver som god hjelp og støtte i arbeidet med å tilrettelegge godt nok for Veronica.	 	
Virkn	ing	 	
I de første tre månedene av denne arbeidspraksisen hadde Veronica AAP som lønn. Jobbspesialisten 
fulgte Veronicas utvikling og arbeidstiden ble stadig utvidet, flere oppgaver ble etter hvert introdusert. 
I starten av arbeidspraksisen ble jobbspesialist	en trukket inn dersom det var uklarhet med hensyn til 	
arbeidsoppgaver, men etter hvert fikk Veronica såpass god og trygg kontakt med nærmeste leder at de 
ordnet opp seg imellom uten at jobbspesialisten trengte å involvere seg. 	 	
Veronica ble mer og mer tryg	g i rollen sin på biblioteket, og etter tre måneder ble Nav enig med arbeids-	
giver at hun skulle få 50 prosent lønn, og at dette skulle økes suksessivt de neste seks månedene dersom 
utviklingen fortsatte. Jobbspesialisten som hadde fulgt Veronica tett opp i	 starten var nå innom en gang 	
i uken og kunne kontaktes både av Veronica og arbeidsgiver dersom det ble behov for det.	 	
Etter 6 måneder ble tiltaket utvidet oppfølging avsluttet 	– Veronica var tilbake i arbeidslivet. Denne 	
gangen med faste forutsigbare oppg	aver og en tydelig struktur på arbeidsdagen sin. Hun stortrivdes 	
med arbeidet. Hun liker å grave frem informasjon som kundene etterspør 	– hun opplevde å ha god 	
oversikt over litteraturen og rutinene på arbeidsplassen. Nærmeste ledere er kjent med hvordan

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	36	 	
 
 
informasjonen best formidles Veronica og er kjent med hennes behov for tilrettelegging. Jobbspesialis-
ten har trukket seg ut, og arbeidsgiver opplever å ha fått en dedikert og lojal arbeidstaker i 100 prosent 
jobb.	 	
Gevinst	 	
Veronica var i fare for å falle ut 	av arbeidslivet i lang tid. Det hadde gitt store kostnader for samfunnet, 	
men den største kostnaden ville trolig vært for Veronica selv. Arbeid gir en følelse av å være til nytte og 
ha kontroll over eget liv. Det er godt dokumentert at det er et vedvarende	 velferdstap å være uten jobb, 	
uavhengig av inntektstapet det medfører 	(Clark & Oswald, 1994; Argyle, 2013)	. Veronicas verdi av å 	
jobbe utover det hun får i lønn er ikke medregnet i denne analysen.	 	
Hvis Veronica ikke h	adde fått hjelp til å komme tilbake i jobb er det sannsynlig at hun hadde endt opp 	
utenfor arbeidslivet for resten av livet. Hun ville da mottatt AAP i tre år før ville begynt å motta uføre-
trygd.	 	
Når vi beregner verdien av at Veronica jobber	 skiller vi mel	lom samfunnsøkonomiske og budsjettøko-	
nomiske gevinster	. Den samfunnsøkonomiske gevinsten 	er verdien av at det hun produserer i jobben. 	
Det måler vi i lønnen hun mottar. 	Den budsjettøkonomiske gevinsten er det myndighetene sparer 	i stø-	
nader ved at Veronica 	jobber.	 Stønader påvirker ikke 	samfunnsøkonomisk nytte fordi det er en omfor-	
deling 	mellom 	individer.	 	
Som bibliotekar 	tjener	 Veronica 494 000 kr i året før skatt	 (Utdanning.no, 2018c)	. I tillegg til lønnen har 	
arbeidsgiver et påslag 	arbeidsgiveravgift og	 sosiale kostnader.	 Kostnaden for arbeidsgiver av at hun job-	
ber er derfor 684	 000 kr. 	Det er den samfunnsøkonomiske gevinsten av at hun jobber.	 Hvis hun mottar 	
AAP eller uføretrygd mottar	 hun 	to tredeler av lønnen sin, nemlig 	329	 000 kr. 	Det er den budsjettøko-	
nomiske gevinsten av at hun jobber.	 	
Hvis Veronica blir stående utenfor arbeidslivet vil kostnadene fortsette å løpe hvert år. I neste avsnitt 
regner vi på 	den samfunnsøkonomiske 	kostn	aden av at Veronica er ufør resten av livet i nåverdi. Det er 	
kostnaden i dag av at Veronica blir stående varig uten arbeid. Alternativt kan det sees på som verdien 
av at hun fortsetter å jobbe. 	I tillegg kommer den viktige 	ulønnede egenverdien Veronica ha	r å jobbe. 	
Nåverdien er beregnet med en neddiskonteringsrente på fire prosent.	 	
Gjennomsnittlig pensjonsalder er 66 år (Nav, 2018b). Hvis Veronica skal frem til det, har hun 34 år igjen 
i arbeidslivet. Nåverdien for samfunnet av at hun fortsetter å jobbe i 	disse årene er 	13,3	 millioner kr.

Kostnader og kon	sekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	37	 	
 
 
Petter (24)	 	
 
Petter er 24 år og er henvist fra N	av	-kontoret til N	av	 Arbeidsrådgivning. N	av	-kontoret ønsker bistand til 	
yrkesvalg og veiledning 	for	 hva som kan være egnet arbeid for Petter.	 	
Petter har ikke fullført videregående skole	. H	an mistrivdes sterkt og har opplevd mobbing og er sikker 	
på at han ikke ønsker seg tilbake på skolebenken igjen. Opplevelsene fra skoletiden sitter dypt i ha	m og 	
han 	har slitt psykisk i flere år som følge av 	det han har vært gjennom	. 	
Tiltak	 	
I samtaler ved N	av Arbeidsrådgivning tar det tid å opparbeide tillit 	for	 Petter, men etter en del samtaler 	
begynner dialogen å fungere	. Rådgiver ved N	av	 Arbeidsrådgivning får også a	nledning til å snakke nær-	
mere med behandleren til Petter på 	Distriktpsykiatrisk senter (	DPS	). Det gir god informasjon om hva 	
som er viktig å vektlegge når Petter skal prøve seg i arbeidslivet.	 	
Samtalene ved Nav Arbeidsrådgivning bidrar også til å kartlegge	 Petters interesseområder. Ved bruk av 	
bilder og 	figurer (konkreter)	 skjønner man at	 Petter liker å jobbe med noe praktisk, gjerne med planter 	
og han må ikke har altfor mange personer å forholde seg til.	 	
Nav Arbeidsrådgivning anbefaler Nav	-kontoret at Pett	er søkes inn til 	Utvidet oppfølging	 og en jobbspe-	
sialist med kompetanse på veiledning av mennesker med autisme. Nav Arbeidsrådgivning beskriver også 
at tiltaket 	Utvidet oppfølging	 sannsynligvis må strekke seg over en lengre periode enn 	seks	 måneder i 	
det Petter trenger lang tid på å bli trygg og opparbeide seg tillit til nye personer. Videre er det viktig at 
arbeidsoppgavene blir vist konkret for ha	m, og at det er tydelig rammer.	 	
Jobbspesialisten og Petter bruker tid på å bli kjent, de kartlegger aktue	lle arbeidsplasser i nærområdet 	
der Petter bor. Jobbspesialisten kontakter så flere av disse og undersøker om det er vilje og mulighet 
for at Petter kan prøve seg hos en av disse. De finner en arbeidspraksis hos et vaktmesterfirma. Der får 
Petter bli med e	n eldre erfaren vaktmester på hans runder. Dette er praktisk arbeid som Petter liker, 	
men han opplever at det blir for hektisk og uforutsigbare arbeidsdager. Dette gjør ha	m utrygg og han 	
melder seg 	ofte syk	. Jobbspesialisten blir raskt kontaktet av arbeids	giver. Etter at jobbspesialisten og 	
Petter har snakket sammen kommer de frem til at dette ikke er en egnet arbeidsplass. Jobbspesialisten 
har også kontakt med et gartneri der Petter kan prøve seg i arbeidspraksis. Det er få ansatte	, oversiktlig 	
miljø	, og f	orutsigbare oppgaver og arbeidsdager. En av de ansatte der har en bror med 	Asperger syn-	
drom og kjenner til hvordan dette kan arte seg. Petter starter opp i arbeidspraksis ved gartneriet og 
jobbspesialisten blir med han på jobb de første dagene	. Petter jobb	er annenhver dag til å begynne med. 	
Han øker arbeidstiden gradvis og opplever å mestre arbeidsoppgavene han får. 	 	
Kollegaen som kjenner litt til diagnosen 	Asperger syndrom er en god støtte for Petter. De jobber mye 	
sammen. Når nye oppgaver skal introdusere	s er det denne kollegaen som viser ha	m hvordan det skal 	
gjøres. Petter opplever mestring og liker seg i dette trygge og oversiktlige miljøet.	 	
Virkning	 	
Etter 	omtrent	 ett	 års tid i arbeidspraksis forhandler jobbspesialisten med gartneriet og de kommer frem 	
til at Petter kan forsvare en halv stilling, men at han faktisk er tilstede på jobben i 80 prosent. Det er 
også behov for å kompensere for tiden kollegaen bruker på å veilede Petter. Det blir søkt om

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	38	 	
 
 
mentorstøtte fra Nav til dette. Når Jobbspesialisten trek	ker seg ut etter omtrent 16 måneders samar-	
beid har Petter 50 prosent lønn og det søkes om 50 prosent uføretrygd. Petter jobber redusert tid fem 
dager i uken og bedriften får litt kompensasjon for veiledningstøtten som kollegaen bruker på å veilede 
og følge	 opp Petter. Petter er fornøyd opplever at han mestrer og er ikke lengre avhengig av behandling 	
på DPS. Livet har fått en mening og Petter trives i sin nye tilværelse der han opplever å bidra i samfunnet.	 	
Gevinst	 	
Verdien av at Petter jobber kan deles 	i to. Det første er egenverdien Petter får av å jobbe	. Det er vans-	
kelig å beregne, og er derfor ikke inkludert i denne rapporten. 	Det 	andre	 er 	verdien av det han produ-	
serer, målt i lønna han mottar.	 I tillegg til 	egenverdi og produksjonsverdi	 slipper	 myndighetene 	å betale 	
stønad til Petter når ha	n jobber	, men dette er en budsjettøkonomisk gevinst og ikke en samfunnsøko-	
nomisk gevinst. Det er fordi stønader er omfordeling mellom individer, som ikke påvirker merverdi	. 	
Verdien av 	Petters produksjon 	blir 	målt	 i to deler. Den første 	delen er arbeidet 	han mottar full lønn for, 	
nemlig en halv stilling. 	Petter	 tjener 	186	 000 kr i året.	 Det er gjennomsnittslø	nnen 	til en butikkmedar-	
beider	 i halv stilling	 (Utdanning.no, 2018b)	. Den an	dre 	delen av Petters produksjon er 	en 30 prosent 	
stilling 	som han ikke mottar 	lønn for. Her antar vi at han har halvparten av sin vanlige produktivitet. 	Det 	
verdsettes 	til 	56	 000 kr i året	, tilsvarende 	en 15 prosent stilling som 	butikkmedarbeider.	 Ved å justere 	
for 	tilleggskostnader	 for arbeidsgiver, finner vi at kostnaden av å ha Petter ansatt er 	356	 000 kr i året.	 	
Det er den samfunnsøkonomiske gevinsten av at Petter jobber.	 	
Ved at Petter mottar 50 prosent av 	ytelsen for unge ufø	re sparer det offentlige budsjetter 1	45	 000 kr i 	
året	 (Nav.no, 2018)	. 	
I tillegg til den årlige gevinsten for samfunnet av at Petter jobber 	ser vi på	 nåverdien av at	 han	 jobber 	
frem til gjennomsnittlig pensjonsalder på 66 år	 (Nav, 2018b)	. Det summerer seg til	 7,1 	millioner kr. En 	
investering 	som holder 	Petter varig i jobb er samfunnsøkonomisk lønnsom så lenge den ikke overstiger 	
dette beløpet.	 	
 
 
 
Anne	 (19)	 	
Anne går siste året på 	videregående skole og får tilrettelagt undervisning i 8	-gruppe. Hun har autisme 	
og er lettere psykisk utviklingshemmet.	 	
I de to siste årene hun har gått på videregående skole har hun hatt yrkespraksis først en dag i uken og 
nå siste året to dager i uken hos butikken Nille. Der har hun faste oppgaver med varepåfylling og rydding 
i butikken. De andre dagene er hun på skolen. 	Her trives hun med medelever og har det fint sosialt. Nå 	
som hun blir ferdig på videregående skole er både hun og foreldrene usikre på hva som skal skje. Hun 
mister arenaen der hun treffer kjente, og hun er også redd for at hun ikke lengre skal få gå på jo	bb hos 	
Nille.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	39	 	
 
 
Tiltak	 	
Anne har en 	Ansvarsgruppe	 bestående av 	offentlige 	tjenestetilbydere og pårørende. 	Ansvarsgruppen	 	
har undersøkt hva som er mulig lokalt. I ansvarsgruppen har også veileder ved det lokale Nav	-kontoret 	
deltatt det siste året, med 	tanke på fremtiden. Anne ønsker å fortsette å jobbe i butikken med de samme 	
oppgavene. Hun opplever det som et fint sted å være og hun mestrer oppgavene. Foreldrene til Anne 
ønsker at hun skal ha et aktivitetstilbud utover disse to dagene.	 	
I samarbeid med 	Anne, familien hennes, Nav og fastlegen beslutter man å søke om 100 prosent uføre-	
trygd. Videre er det ønskelig at hun søkes inn til en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA). Oppfølging på 
Nille ønskes også overtatt av VTA. Det tar litt tid før de får beskj	ed om at Anne får plass på VTA i nær-	
heten av der hun bor. Tilbudet er VTA tre dager i uken	. D	e to øvrige dagene skal hun fortsette å jobbe 	
hos Nille	. O	ppfølgingen som har vært gitt av skolen 	blir overtatt	 av VTA, som allerede har kontakt med 	
Annes	 arbeidsg	iver.	 	
For Anne er det godt å vite at hun skal fortsette å jobbe på Nille. Nå 	gjeldet det å 	også 	bli	 kjent på en 	
annen	 arbeids	plass (VTA)	, som er utfordrende og litt skummelt. 	 	
Virkning	 	
Den tilrettelagte arbeidsplassen blir et trygt og fint sted for Anne	. H	un blir etter hvert kjent med flere 	
der og de har det sosialt og hyggelig. Kombinasjonen mellom VTA og Nille er god for Anne. Hun opplever 
å være til nytte når hun er på Nille og hun har et sosialt nettverk på den tilrettelagte arbeidsplassen 
(VTA) der hun	 føler seg velkommen og sett. 	 	
Anne har 100	 prosent 	uføretrygd og har også mulighet til å tjene litt ekstra ved siden av.	 	
Gevinst	 	
Gevinsten ved at Anne blir stående i jobb 	tilfaller først og fremst henne selv. 	Det gir en følelse av mest-	
ring	 og 	tilhørighe	t. For Anne er 	arbeidsplassen det viktigste stedet for sosialt samvær med andre.	 	
For samfunnet 	gir det gevinst at Anne 	bidrar til produksjon av varer 	og	 tjenester. 	Samfunnets kostnad 	
når Anne	 havner utenfor arbeidslivet er ikke stønadene 	hun	 mottar, men produksjonstapet det 	medfø-	
rer	. Anne 	er 	mindre produktiv enn 	andre	 og kan ikke være i en vanlig 	lønnet jobb, men hun har likevel 	
et positivt bidrag på arbeidsplassen sin. 	 	
Det er vanlig å måle v	erdien av 	en persons arbeid i lønn. Siden Anne ikke mottar 	lønn antar vi at verdien 	
av hennes produksjon er 	20 prosent 	av 	gjennomsnittslønnen til en butikkmedarbeider	, samt 	et påslag 	
for arbeidsgivers merkostnader	. Det utgjør 	103 000	 kr i året	 (Utdanning.no, 2018b)	. Det er den 	årlige 	
gevinsten for samfunnet av at Anne deltar i arbeidslivet.	 	
Gevinsten av at Anne jobber vil vedvare. 	Vi kan regne på gevinst	en	 av at hun står 	i jobb og mottar f	ull 	
uføretrygd resten av 	livet. 	Gevinsten beregner vi i nåverdi. Det 	er dagens verdi av at hun 	fortsetter å 	
jobbe til hun pensjonerer seg som 66	-åring.	 Nåverdien av at Anne blir i jobben i 	47 år til er 	2,3	 millioner 	
kr.	 En investering	 som sørger for at Anne kan jobbe resten av livet 	er s	amfunnsøkonomisk lønnsom 	hvis 	
den koster mindre enn 	2,3	 millioner kr. 	Nåverdien er beregnet med en neddiskonteringsrente på fire 	
prosent.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	40	 	
 
 	
6	 	Referanser	 	
Ambjørnsen mfl. (2013). Samfunnsøkonomiske og statsfinansielle virkninger av å flytte 	
Konkurr	ansetilsynet. 	Økonomisk forum. Nr 1	. 	
Ambulant foreldreveiledning. (2018). 	Prosjektrapport Bydel Sagene.	 	
Argyle, M. (2013). 	The Psychology of Happines.	 Routledge.	 	
Autisme	- og touretteutvalget. (2019). 	Informasjon oversendt fra utvalget.	 	
Beacon Health Options. (2019). 	Autism's cost	. Hentet fra 	
https://www.beaconhealthoptions.com/autisms	-cost/	 	
Bertelsen, M. M. (2006). Stein Rollan senter for flerfaglige samfunnsstudier. 	Notat 9.	 	
Bond mfl. (2008). An update on randomized controlled trials of	 evidence	-based supported 	
employment. 	Psychiatric Rehabilitation Journal. 31 (4).	, ss. 280	-290.	 	
Bond, G. R. (2004). Supported Employment: Evidence for an Evidence	-Based Practice. 	Psychiatric 	
Rehabilitation Journal. 27 (4).	, ss. 345	-359.	 	
Buescher, A. Z. (20	14). Costs of autism spectrum disorders in the United Kingdom and the United 	
States. 	JAMA Pediatrics 168(8)	, ss. 721	-728.	 	
Clark, A. E., & Oswald, A. J. (1994). Unhappiness and unemployment. 	The Economic Journal. 104 (424)	, 	
ss. 648	-659.	 	
Direktoratet for økonomistyring. (2008). 	Omstilling av statlige virksomheter Veileder i beregning av 	
samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader	. 	
Direktoratet for økonomistyring. (2019). 	Utredningsinstruksen	. Hentet fra 	
https://dfo.no/fagomrader/utredningsinstruksen	 	
Doffin. (2018a). 	Kompetansepakker for elever med stort læringspotensial	. Hentet fra 	
https://www.doffin.no/Notice/Details/2018	-388900	. 	
Doffin. (2018b). 	Innholdselementer i nettbasert kompetansepakke om teknologi, programmering og 	
algoritmisk tankegang	. Hentet fra https://www.doffin.no/Notice/Details/2009	-831558	 	
Folkehelseinstituttet. (2015). 	Autisme	. Hentet fra https://fhi.no/fp/barn	-og	-	
unge/utviklingsforstyrrelser/autisme	---faktaark/	 	
Helse Bergen. (2019). 	Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi 	. Hentet 	
fra https://helse	-bergen.no/avdelinger/psykisk	-helsevern/kronstad	-distriktspsykiatriske	-	
senter/regionalt	-fagmiljo	-for	-autisme	-adhd	-tourettes	-syndrom	-og	-narkolepsi	-rfm#tilsette	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet. (2011). 	Kostnadsberegninger av utvidet bruk av brukerstyrt 	
personlig assistanse: Rapport fra arbeidsgruppe avgitt 27. mai 2011.	 	
Helseøkonomisk Analyse. 	(2019). 	Kostnadsanalyser 	– Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) og 	
Habit Reversal Training (HRT).

Kostnader og konsekvenser av for	slagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	41	 	
 
 
Helsedirektoratet. (2019a). 	Innsatsstyrt finansiering (ISF) 	– regelverk.	 	
Helsedirektoratet. (2019b). 	Innsatsstyrt finansiering 2019.	 	
Helsedirekto	ratet. (2019c). 	Om Helsedirektoratets normerende produkter	. Hentet fra 	
https://www.helsedirektoratet.no/produkter/om	-helsedirektoratets	-normerende	-produkter	 	
Helsenorge.no. (2019). 	Hva er en sjelden diagnose?	 Hentet fra https://helsenorge.no/sjeldne	-	
diagnos	er/hva	-er-en	-sjelden	-diagnose	 	
Horlin, C. M. (2014). The cost of autism spectrum disorders. 	PLoS One, 9(9): e106552	. 	
Marshall mfl. (2014). Supported Employment: Assessing the Evidence. 	Psychiatric Services. 65 (1)	, ss. 	
16	-23.	 	
Modini mfl. (2016). Supported employment for people with severe mental illness: systematic review 	
and meta	-analysis of the international evidence. 	The British Journal of Psychiatry. 209 (1)	, ss. 	
14	-22.	 	
Naku.no. (2018). 	Veiledere i hverdagen	. Hentet fra htt	ps://naku.no/kunnskapsbanken/eksempel	-	
foreldreveiledning	 	
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. (2019). 	Vedlegg til Årsrapport 2018.	 Hentet fra 	
https://forskningsprosjekter.ihelse.net/senter/1894/vedlegg/Report	 	
Nav. (2017). 	Data tilsendt Vista 	Analyse fra utvalget.	 	
Nav. (2018a). 	Hvorfor satser NAV på SE?	 Hentet fra https://tinyurl.com/y2jbmvd3	 	
Nav. (2018b). 	Utviklingen i alderspensjon per 31. mars 2018.	 	
Nav. (2019). 	Tett oppfølging av jobbspesialist for å nå målet om jobb	. Hentet fra 	
https://t	inyurl.com/y5sddu39	 	
Nav.no. (2018). 	Ung ufør	. Hentet fra 	
https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt%2C+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskad
e/Relatert+informasjon/ung	-uf%C3%B8r	--348909	 	
Nordlandssykehuset. (2019). 	Autismespekterforstyrrelser 0	-6 år: Early 	Intensive Behavioral Intervention 	
(EIBI).	 Helsebiblioteket.no.	 	
Nuske mfl. (2018). Broken bridges	—new school transitions for students with autism spectrum 	
disorder: A systematic review on difficulties and strategies for success. 23 (2). 	Autism	, ss. 306	-	
325.	 	
ONTABA. (2017). Evidence	-based practices for individulas with autism spectrum disorder: 	
Recommendations for care	-givers, practitioners, and policy makers.	 	
Oslo kommune. (2019a). 	Ambulant foreldreveiledning	. Hentet fra https://tinyurl.com/y47dkzgn	 	
Oslo kommune. (2019b). 	Midler til samhandlingstiltak	. Hentet fra https://tinyurl.com/y64z92wu	 	
Psykologitidskriftet. (2018). 	Team	-utredning av ADHD 	. Hentet fra https://psykologtidsskriftet.no/fra	-	
praksis/2018/03/team	-utredning	-av	-adhd

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	42	 	
 
 
Regjeringen. (2019). 	Regjeringen vil styrke arbeidet med pakkeforløp	. Hentet fra 	
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen	-vil-styrke	-arbeidet	-med	-	
pakkeforlop/id2644732/	 	
Regjeringen.no. (2019). 	Styrker tilbud til foreldre og familier i kommunene	. 	
Roddy, A. o. (2019). T	he economic costs and its predictors for childhood autism spectrum disorders in 	
Ireland: How is the burden distributed? 	Autism, 23(5)	, ss. 1106	-1118.	 	
SSB. (2016). 	Arbeidskraftkostnader	. Hentet fra https://www.ssb.no/arbkost	 	
SSB. (2018a). 	Tabell 	11418: Månedslønn, etter statistikkmål, yrke, sektor, kjønn, avtalt/vanlig 	
arbeidstid per uke, statistikkvariabel og år	. 	
SSB. (2018b). 	Tabell 11418: Månedslønn, etter yrke, sektor, kjønn og arbeidstid 2015 	- 2018.	 	
SSB. (2018c). 	Tabell 11642: Brukarar av o	msorgstenester i løpet av året, etter region, alder, 	
tenestetype, statistikkvariabel og år .	 	
SSB. (2018d). 	Arbeidskraftkostnader	. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid	-og	-	
lonn/statistikker/arbkost	 	
SSB. (2018e). 	Tabell 11418: Månedslønn, etter yrke, sektor,	 kjønn og arbeidstid 2015 	- 2018.	 	
SSB. (2019). 	Tabell 07459: Befolkning, etter alder, statistikkvariabel og år.	 	
SSB. (2019). 	Tabell 07459: Befolkning, etter region, alder, statistikkvariabel og år .	 	
Sunnevåg, K. J., & Ekerhovd, N. (2002). 	Samfunnsøkonom	iske og statsfinansielle virkninger av å flytte 	
Konkurransetilsynet.	 Samfunns	- og næringslivsforsking nr. 17.	 	
Surén mfl. (2019). Diagnosing autism spectrum disorder among children in Norway. 	Tidsskriftet den 	
norske legeforening	. 	
Tracey, J. B., & Hinkin, T.	 R. (2008). 	Contextual Factors and Cost Profiles Associated with Employee 	
Turnover.	 Cornell Hospitality Quarterly.	 	
Utdanning.no. (2018a). 	Personlig assistent	. Hentet fra 	
https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/personlig_assistent	 	
Utdanning.no. (2018b). 	Buti	kkmedarbeider	. Hentet fra 	
https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/butikkmedarbeider	 	
Utdanning.no. (2018c). 	Biblotekar	. Hentet fra https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/bibliotekar#lonn	 	
Velferd.no. (2019). 	Krevende hverdag for jobbspesialister i Nav 	. Hente	t fra 	
https://tinyurl.com/yylulaa8	 	
Vista Analyse. (2014). 	Ferd sosiale entreprenører: Effekter og verdier.	 	
Vista Analyse. (2018). 	Kostnader og gevinster ved BPA.	 	
Waldman mfl. (2004). The Shocking Cost of Turnover in Health Care. 	Health Care Mangement Rev	iew. 	
29 (1)	, ss. 2	-7.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	43

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	44	 	
 
 
Vedlegg	 	
A	 	Mandat	 	
Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget	 	
Avtalen punkt 1.1 Avtalens omfang	 	
• 	Kundens krav til Oppdraget: 	 	
Oppdraget må gjennomføres i perioden i tett dialog med utvalgets sekretariat for å sikre nød-
vendig detaljer i de ulike tematiske områdene. 	 	
• 	Kundens krav til sluttresultatet av Oppdraget: 	 	
Ferdig sammenstilte funn leveres i en rapport innen 20. oktober 2019	. Leverandøren kan bli 	
bedt om å gi en muntlig fremstilling av rapporten ved oppmøte i Oslo eller per telefon som en 
del av oppdraget. 	 	
Anskaffelsens formål og omfang	 	
Regjeringen oppnevnte 22. juni 2018 et utvalg for å utrede autisme og tourette. 	 	
Utvalget	s mandat omfatter bl.a. tilbud til personer med autismespekterforstyrrelser og Tourettes syn-	
drom, kartlegging av dagens situasjon, behov og det samlede utfordringsbildet. Utvalget skal tegne et 
livsløp der de mest sentrale tjenestetilbudene beskrives. Utre	dningen skal omfatte tjenestetilbud innen-	
for helse	- og omsorg, barnehage, skole, arbeidsliv, sosiale tjenester, bolig, fritid og avlastning. Utvalget 	
skal også konkretisere hvilke særlige behov personer med en diagnose innenfor autismespekterforstyr-
relser 	har, og foreslå tiltak som skal styrke tjenestetilbudet til denne gruppen	– i et livsløpsperspektiv. 	
Utvalget skal også vurdere og gi forslag til hvordan man kan organisere tilbudet til personer med autisme 
og tourette, nasjonalt, regionalt og lokalt. 	 	
På b	akgrunn av det ovennevnte ønsker Autisme	- og touretteutvalget å innhente en kostnadsanalyse og 	
analyse av eventuelle andre konsekvenser knyttet til utvalgets forslag til endringer i tjenestetilbud, tje-
nesteorganisering, samhandling, kompetanseheving mv. 	 	
Det er omfattende problemstillinger utvalget skal vurdere og ta stilling til. Det vil være nødvendig med 
en hensiktsmessig avgrensning av analysen gitt den tid og ressurser som stilles til rådighet for oppdra-
get. I det følgende pekes det på noen forhold som	 vil kunne være av interesse ved en slik undersøkelse: 	 	
Basert på utvalgets konklusjoner på de følgende utvalgsmøtene høsten 2019 vil det være av interesse å 
se på kostnadsberegninger for tiltak som sikrer mer likeverdige tjenestetilbud til personer med au	tisme 	
og tourette. Tiltak for mer helhetlige pasientforløp og gode overganger mellom livsfaser vil være sent-
rale. 	 	
Tjenestetilbudene utvalget ønsker å ettergå er tverrsektorielle og omfatter både helsesektoren, opplæ-
ring, arbeid, sosiale tjenester, bolig o	g familielivet generelt, som også inkluderer pårørende. 	 	
Utvalget ønsker å se på samhandlingsproblematikken internt i helsesektoren, men også på tvers av sek-
torene. Utvalget er bedt om å vurdere "pakkeforløp" eller tilsvarende helhetlige strukturerte

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Auti	sme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	45	 	
 
 
pasie	ntforløp, og det er ønskelig med kostnadsberegninger knyttet til innføring, gjennomføring av dette 	
– men også mulige langtidseffekter. 	 	
Kostnadsberegninger innenfor kompetanseheving, arbeidsrettede tiltak, skole/opplæring og omsorgs-
ordninger vil også være 	aktuelle for analyse. 	 	
Konkrete områder innenfor de ovennevnte temaene for analyser vil utvalget måtte komme tilbake til 
etter utvalgsmøtene 19.	- 20. august og 16.	-17. september 2019.

Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteutvalget	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/42	 	46	 	
 
 
 	 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no