Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Report 2019/1

Inger Lande Bjerkmann, Mari Holden og Anette Kristiansen

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Velferd
Year	2019
Report Number	1
Author(s)	Inger Lande Bjerkmann Mari Holden Anette Kristiansen
Download	file_download (859.7 kB)
Read in browser	PDF

Rapport 2019/01	 | For Kommunal	- og moderinseringsdepartementet

Kostnader og 	nytte	 ved boligtiltak	 i eldres 	private 	hjem
Eksempelberegninger i rammeverket av metoden for samfu	nnsøkonomiske
analyser
Inger 	Lande Bjerkmann	, Mari Brekke Holden	 og Anette Kristiansen
<Sett inn forsidebilde her>

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista 	Analyse	 | 2019/01	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem
Rapportnummer	 	2019/01
ISBN	 	978	-82	-8126	-397	-0
Forfattere	 	Inger Lande Bjerkmann, Mari Brekke Holden og Anette Kristiansen
Prosjektleder	 	Inger Lande Bjerkmann
Oppdragsleder	 	Tor Homleid
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen
Oppdragsgiver	 	Kommunal	- og 	moderniseringsdepartementet
Dato for ferdigstilling	 	21.12.2018
Tilgjengelighet	 	Offentlig tilgjengelig
Nøkkelord	 	Bolig, v	elferd	, eldre

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er e	t samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk 	utredning, evaluering	, råd-
givning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-
maområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutviklin	g, byutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy 	akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin he	lhet eiet av medarbeiderne.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista 	Analyse	 | 2019/01	 	3

Foror	d
På oppdrag fra Kommunal	- og moderniseringsdepartementet har Vista Analyse undersøkt sammenhengene
mellom kostnader og gevinster ved 	bolig	tiltak i 	eldres 	private hjem.
Arbeidet er gjennomført av Inger Lande Bjerkmann, Mar	i Brekke Holden og Anette Kristiansen i Vista Analyse.
Inge	borg Rasmussen i Vista Analyse har vært prosjektets kvalitetssikrer.	 Arbeidet startet opp i a	ugust 2018 og
ble sluttført i desember samme år.
Vi takker Eilin Ekland i Agenda Kaupang som har bidratt	 som diskusjonspartner. Vi takker også alle 	håndverkere
som	 har bidratt 	med 	prisinformasjon om tiltakskostnader. Endelig vil vi takke 	våre kontaktpersoner Ane Seip
Flaatten og Lisbeth Iversen Flateland	 i Bolig	- og bygningsavdelingen i Kommunal	- og modernis	eringsdeparte-
mentet for 	et 	spennende	 oppdrag og 	en ryddig o	g god prosess	.
21. desember 2018
Inger Lande Bjerkmann
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista 	Analyse	 | 2019/01	 	4

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista 	Analyse	 | 2019/01	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 10
1.1	 	Oppdragets innhold 	– bestillingen fra oppdragsgiver	 	10
1.2	 	Avgrensning og metode	 	10
1.3	 	Liknede analyser fra tidligere prosjekter	 	11
1.4	 	Den	ne rapportens oppbygning	 	13
2 	Aktuelle tiltak i eldres private boliger	 ................................	................................	...............................	 14
2.1	 	Innledning	 	14
2.2	 	Hvilke hindre finnes i private bad i dag og hva er et godt bad?	 	14
2.3	 	Tiltak 1: Omfattende oppussing av bad 	- totalrenovering	 	15
2.4	 	Tiltak 2: Middels oppussing av bad	 	16
2.5	 	Tiltak 3: Mindre oppussing av bad	 	17
2.6	 	Tiltak 4: Bygge soverom i første etasje	 	17
3 	Mulige konsekvenser av boligtiltakene	 ................................	................................	............................	 18
3.1	 	Innledning	 	18
3.2	 	Konsekvenser som tilfaller boligeier og pårørende	 	19
3.3	 	Konsekvenser som tilfaller offentlige tjenestetilbydere (kommune og stat)	 	20
3.4	 	Andre konsekven	ser	 	21
4 	Eksempelberegninger	 ................................	................................	................................	.......................	 22
4.1	 	Innledning og avgrensing	 	22
4.2	 	Om kostnader for institusjon og hjemmetjenester	 	22
4.3	 	Eksempel	-beregninger	 	27
4.4	 	Hvordan fordeler gevinstene seg mellom boligeier, kommune og stat	 	32
4.5	 	Betydningen for en eksempelkommune av flere boligtiltak	 	33
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 35
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 36
A 	Tabeller	 	36
B 	Flere resultater fra spørreundersøkelsen	 	38	 	 Fant ing en f igurl ist eoppførin ger .
Tabeller
Tabell 2.1	 	Oversikt over relevante tiltak, anslått kostnad og begrunnelse for hvorfor tiltaket kan
være relevant å gjennomføre	 ................................	................................	..................	 14
Tabell 4.1	 	Timespriser per vedtakstime for helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand i
brukers eget hjem (ambulerende) fordelt på dag/ kveld og natt. Netto årlig kostnad
for langti	dsopphold på institusjon. 2014	-priser	 ................................	.......................	 26
Tabell 4.2	 	Eksempel A. Kostnader i referansealternativ og tiltaksalternativ*	 ..........................	 28
Tabell 4.3	 	Kostnad per vedtakstime i kommuner med lengre reisetid. Arbeidsgiveravgift sone
1, dag/kveld, 2018	-priser	 ................................	................................	.........................	 30
Tabell 4.4	 	Gevinst ved tiltak (differanse i NNV mellom referanse	- og tiltaksalternativ) i
eksempel A	-D og synliggjøring av hvilke aktører gevinsten 	tilfaller*	 .......................	 32
Tabell 4.5	 	Mottakere av hjemmetjenester, 2017	 ................................	................................	.....	 33	 	 Fant ing en f igurl ist eoppførin ger .

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista 	Analyse	 | 2019/01	 	6

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	7

Sammendrag	 og konklusjoner
I denne rapporten har vi	, basert på våre erfaringer fra rapporten Et godt bad forlenger li	vet (i egen bolig)	,
sett på sammenhengene mellom kostnaden ved 	bolig	tiltak i 	eldres 	private hjem	 og gevinstene som kan
følge av tiltakene.	 I eksempelberegninger 	konsentrerer	 vi oss om 	baderomsrelaterte tiltak 	og gevinster
(ko	stnadsreduksjoner) knyttet til	 redusert behov for hjemmetjenester og redusert behov for institusjons-
plass. 	Vi aggre	gerer eksemplene for å illustrer	e hvilken betydning tiltakene kan ha på kommunenivå.
Hovedbildet etter våre analyser er 	at 	kostnaden ved tiltakene er små sammenliknet med 	de potensielle
gevinstene	 og at t	iltak som fører til redusert behov for 	hjemmetjenester og institusjonsplass er sam-
funnsøkonomisk lønnsomme, selv i eksempelberegninger med moderate anslag for gevinster. Særlig
kommunen	e, men i noen grad også staten, kan op	pnå besparelser.	 Det er stor usikkerhet knyttet til sam-
menhengen mellom 	tiltak og konsekvenser, samt størrelsen på konsekvensene og når de oppstår. Det er
videre flere konsekvenser vi ikke har tallfestet. Ettersom disse i all hovedsak bidrar til at tiltake	ne fremstår
som gunstigere, bruker vi betegnelsen «samfunnsøkonomisk løn	nsomt» når vi omtaler beregningene.
Aktuelle tiltak i eldres private boliger
De største hindringene i eldres private boliger er knyttet til badet og at sentrale funksjoner i boligen er
over flere plan (Vista Analyse og Agenda Kaupang 2018). 	Vi har valgt ti	ltak som i hovedsak er knyttet til
baderommet og plassering av dette.	 Tabell S.1 	viser hvilke tiltak vi har valgt.
Tabell S.1	 	Oversikt over relevante tiltak, anslått kostnad og begrunn	else for hvorfor tiltaket kan
være relevant å gjennomføre
Tiltak	 	Innhold	 	Kostnad inkl. mva	 	Hvorfor
Tiltak 1	 	Omfattende oppussing av
bad, ev. flytte og/eller utvide
badet, utbedre terskel ved
inngang til bad
250	 000 kroner	 	Baderom på samme plan som andre
sentrale funksjoner, utbedre inng-
ang til badet og legge til rette for
bedre forflytning på badet, tryggere
dusjesituasjon
Tiltak 2	 	Middels oppussing av bad,
legge våtroms	-vinyl
30	 000 kroner	 	Tryggere dusjesituasjon
Tiltak 3	 	Mindre oppussing av bad,
fjerne	 badekar el. dusjkabi-
nett
10	 000	-15	 000
kroner
Tryggere dusjesituasjo	n
Tiltak 4	 	Bygge soverom i første etasje	 	20	 000 kroner 	 	Soverom på samme plan som andre
sentrale funksjoner
Mulige konsekvenser av boligtiltakene
Virkningene av tiltak for å utbedre hin	dringer i private boliger kan være mange og sammensatte og
fordeler (gevinster	, nytte	) og ulemper (kostnader) kan tilfalle ulike aktører.	 Boligeier kan oppleve økt
livskvalitet hvis han/hun klarer seg mer selv, får flere rom lettere tilgjengelig og kan bo 	en lengre periode

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	8

i hjemmet. Pårørende kan også oppleve gev	inster, ev. kostnader, knyttet til hvordan de føler at familie-
medlemmet er ivaretatt. Boligtiltak kan vider	e påvirke verdien av boligen,	 oftest er dette 	gevinst	er, men
det kan også være kostnader	. Gevinster som tilfaller offentlige tjenestetilbydere, i hov	edsak kommu-
nene, men også staten i noen grad, er knyttet til eventuelt redusert behov for bistand fra hjemmetje-
nesten og redusert behov for institusjonsplass. Videre kan gevinster oppnås dersom fal	lulykker reduse-
res. Endring i tiltak som er finansiert av o	ffentlig sektor vil også påvirke skattefinansieringskostnaden.
Eksempelberegninger
I denne delen av rapporten anslår vi kostnader og nytte av å gjennomføre boligtiltak i eldres private
boliger. 	Vi 	bruker eksempelberegninger der r	eferansealternativet er tilfellet der boligeier ikke gjør ut-
bedringstiltak i boligen, og tiltaksalternativet er tilfelle	t der 	badet	 rehabiliter	es. Vi forutsetter behov for
bistand fra hjemmetjenesten og institusjonsplass i d	e to alternativene og anslår til	hørende kostnader.
Tabell S.	2 viser forløpet og kostnadene i eksempel A. Differansen i 	netto nåverdi (	NNV	) mellom refe-
ranse	- og tiltaksalternativ representerer gevinsten ved at tiltaket gjennomføres, her 1,3 mill. kroner. 	I
eksempel B	-C gjennomføres tilta	ket tidligere enn i eksempel A slik at tiltakskostnaden får relativt større
betydning. 	Eksempel B er tilsvarende eksempel A med unntak av a	t tiltaket gjennomføres tidligere. 	Ek-
sempel C og D er ulike varianter der vi 	tar høyd	e for at tiltaket kan ha mindre 	effekt og at hjelpebehovet
kan øke av andre årsaker enn det fysiske som kan bøtes på av boligtiltak. Alle eksemplene er samfunns-
økonomisk lønnsomme, men i avtakende grad. Tabell S.	3 viser gevinsten i de ulike eksemplene og 	hvilke
aktører	 gevinsten tilfall	er. 	Tabellen viser	 at kommunen mottar størstedelen av gevinsten.
Tabell S	.2 	Eksempel A. Kostnader i referansealternativ og tiltaksalternativ	*
 	Referansealternativ	 	Tiltaksalternativ
År 	Hjemmetje-
neste, antall
timer p	er uke
Hjemmetje-
neste, årlig
kostnad
Institu-
sjonsplass
el.
Hjemmetje-
neste, antall
timer per uke
Hjemmetje-
neste årlig
kostnad
Kostnad
ved tiltak
ekskl. mva
0 	 1,7 	 	 70 000 	 	 - 	 1,7 	 	 70 000 	 	 200 000
1 	 16,3 	 	 680 000	 	 - 	 4,8 	 	 200 000 	 	 -
2 	 16,3 	 	 680 000 	 	 - 	 4,8 	 	 200 000 	 	 -
3 	 - 	 - 	 1 010 000	 	 16,3 	 	 680 000 	 	 -
4 	 - 	 - 	 1 010 000 	 	 16,3 	 	 680 000	 	 -
NNV	 	 	1 350 000	 	 1 760 000	 	 	1 630 000	 	200 000
Sum
NNV
3 110	 000	 	1 830 000
*Kostnadene er rundet av til 	nærmest	e ti tusen kroner.
Kilde: Vista Analyse

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	9

Tabell S.	3 	Gevinst 	ved 	tiltak 	(differanse i NNV mellom referanse	- og tiltaksalternativ) 	 i eksempel
A-D og synliggjøring av hvilke aktører gevinsten tilfaller	*
 	Kostnader
ved tiltak	 og
gev	inst
Kostnad
ved tiltak
inkl. mva
(boligeier)
Hjemmetje-
neste
(kommunen)
Institusjons	-
plass e.l.
(kommunen)
Skattefinan-
sierings	-
kostnad, 	frat-
rukket mva.
Eksempel A
Ref. (5 år)	 	3 110 000	 	- 	1 130 000	 	1 460 000	 	520 000
Tiltaksalt. (5 år)	 	1 830 000	 	250	 000	 	1 360 000	 	- 	220 000
Differanse NNV	 	1 280 000	 	-250 000	 	-230 000	 	1 460 000	 	300 000
Eksempel B
Ref. (10 år)	 	2 880 000	 	- 	1 200 000	 	1 200 000	 	480 000
Tiltaksalt. (10 år)	 	1 870 000	 	250 000	 	1 390 000	 	- 	230 000
Differanse NNV	 	1 010 000	 	-250 000	 	-19	0 000	 	1 200 000	 	250 000
Eksempel C
Ref. (10 år)	 	2 640 000	 	- 	1 610 000	 	590 000	 	440 000
Tiltaksalt. (10 år)	 	2 230 000	 	250 	000	 	1 700 000	 	- 	290 000
Differanse NNV	 	410 000	 	-250 000	 	-90 000	 	590 000	 	150 000
Eksempel D
Ref. (10 år)	 	2 410 000	 	- 	2 01	0 000	 	- 	400 000
Tiltaksalt. (10 år)	 	2 230 000	 	250 000	 	1 700 000	 	- 	290 000
Differanse NNV	 	180 000	 	-250 000	 	310 000	 	- 	110 000
*Avvik skyldes avrundinger. Kostandene er rundet av til nærmeste ti tusen kroner.
Kilde: Vista Analyse
Selv om det i dag er mulig	 å få tilskudd for å dekke deler av tiltakskostnaden gjennomføres det, så langt
vi er kjent med, få omfattende oppgraderinger i boliger der boligeier allerede mottar bistand fra hjem-
metjenesten (Vista Analyse og Agenda Kaupang 201	8). 	Det kan skyldes at bol	igeier opplever at gevins-
tene som tilfaller han/henne ved oppgradering (økt 	livskvalitet	, gleden ved å kunne bo hjemme mv.)
ikke 	overstiger kostnadene (	både 	økonomiske	 kostnader og stress	 eller 	bekymring ved gjennomføring
av tilta	k). Det kan også være at b	oligeier ikke har oversikt over tilgjengelige tiltak.
Boligeier tar ikke hensyn til gevinstene som tilfaller kommunen	 og dels staten i sin vurdering av om et
tiltak bør gjennomføres. Det er disse gevinstene vi har anslått i eksem	pelberegningene. Våre bere	g-
ninger viser 	flere eksempler der det er samfunnsøkonomisk lønnsomt 	at det	 gjennomføre	s boligtiltak i
eldres private hjem. Kostnaden ved selve tiltaket er liten sammenliknet med de potensielle gevinstene.
Aggregering av våre eksem	pelberegninger viser at s	elv med moderat anslått tiltakseffekt hos noen få
mottakere av hjemmetjenester, 	vil det 	være lønnsomt for en 	eksempel	-kommune å bruke ressurser på
å identifisere hvilke mottakere som vil ha mest nytte av boligtiltak og deretter hje	lpe disse til å gjen-
nomfør	e tiltakene.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	10

1	 	Innledning
1.1	 	Oppdragets innhold 	– bestillingen fra oppdragsgiver
I rapporten 	Et godt bad forlenger livet (i egen bolig) 	undersøkte	 Vista Analyse og Agenda Kaupang 	fysiske
hindre i private boliger som kan ha betydning fo	r ressursbruken i helse	- og omsorgssektoren. Rapporten
ga e	t de	taljert bilde av hindre og mulige tiltak basert på en spørreundersøkelse til hjemmetjenesten i
alle landets kommuner og intervjuer med hjemmetjenesten og 	ergoterapeuter	 i kommunene. Vi f	ant	 at
de viktigste fysiske hind	rene er på badet 	samt	 at sentrale funksjoner i boligen er fordelt over flere plan.
Dette er hindre som ofte kan være kostbare og krevende å utbedre, noe som er med på å forklare
hvorfor mange utbedringstiltak ikke gjennomføres.
I etterkant av rapporten fik	k Vista Analyse et oppfølgingsoppdrag for 	Kommunal	- og 	moderniseringsde-
partementet	 (KMD)	. KMD ønske	t mer informasjon om kostnader og potensiell	 nytte	 ved 	ulike 	boligtiltak,
primært for 	kommunene	, men også for staten.	 Oppdragsgiver ønsket beregninger basert	 på generali-
serbare eksempler og også at kostnadene ved de ulike tiltakene 	skulle synliggjøres	. I denne rapporten
svarer vi ut oppdraget basert på vår kunnskap om hindre i boliger fra Rapporten 	Et godt bad forlenger
livet (	i egen bolig).	 Våre beregninger d	ekker 	omfattende (dyre) og mindre omfattende (billige) tiltak	. Vi
anslår gevinster (kostnadsreduksjoner) som følger av tiltakene knyttet til redusert behov for hjemme-
tjenester og utsatt institusjonsplass.
I tillegg 	fikk 	Vista Analyse 	i oppdrag å 	gå inn i 	tallgrunnlaget for rapporten 	Et godt bad forlenger livet (i
egen bolig) 	og undersøke om det er systematiske forskjeller i resultatene mellom små og store kommu-
ner. 	Dersom det finnes systematiske forskjeller ønske	t KMD 2	-3 i	llustrasjoner som viser forskjell	ene.
1.2	 	Avgrensning og metode
Rapporten 	Et godt bad	 forlenger livet (i egen bolig)	 viser at det er betydelig potensial for å gjennomføre
utbedringstiltak i private boliger.	 Hindre i private boliger kan påvirke beboeres selvhju	lpenhet, hvor
lenge de kan bli bo	ende hjemme, risikoen for fall, behovet for hjemmetjenester og arbeidssituasjonen
til de ansatte i hjemmetjenesten	. Svaret på om tiltakene er 	samfunnsøkonomisk	 lønnsomme avhenger
av en rekke nytte	- og kostnadsvirkninger som	 det er krevende å få oversikt ov	er.	 I en nytte	-kostnads-
analyse skal alle positive og negative effekter av et tiltak tallfestes så langt det lar seg gjøre. Dersom
nytten er større enn summen av kostnadene, defineres tiltaket som samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Målet med denne rapporten er å s	kaffe til veie bedre oversikt over sammenhengen mellom kostnadene
ved aktuelle tiltak og nytten som kan følge av tilt	akene. Vi diskuterer hvilke tiltak som kan være relevante
å gjennomføre i 	eldres	 private hjem og anslår ko	stnaden ved 	tiltakene	. På generel	t grunnlag diskuterer
vi videre mulige konsekvenser som kan følge av tiltakene. Flere av disse konsekvensene er ikke mulig å
tallfeste eller konkretisere nærmere innenfor rammen av dette oppdraget. I våre 	eksempel	-beregning	er
har vi konsentrert oss om å ta	llfeste konsekvenser knyttet til behov for bistand fra hjemmetjenesten og
muligheten for utsettelse eller bortfall av behov for sykehjemsplass. 	Vi ser deretter på ulike varianter av
eksempelet og bruker dette som basis for 	videre argumentasjon og drøfting 	om kostnader vs. nytte av
øvrige tiltak i private boliger. Endelig drøfter vi hvilke effekter som kan gjøre seg gjeldende på

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	11

kommunalt nivå for en eksempelkommune (aggregering av eksemplet) og ser nærmere på hvilke aktø-
rer 	de ulike kostnadene og gevinstene	 tilfaller.
Eksempelberegningen er i stor grad forbundet med usikkerhet. Det er ikke kjent hva som er konsekven-
sene med og uten tiltak. Brukere av hjemmetjenester har ofte sammensatte utfordringer,	 og fysisk ned-
satt funksjo	n er bare en del av dette. Ved ko	gnitiv svikt (demens) og behov for medisinering vil brukers
behov for hjelp være til stede uansett om fysiske hindringer i boligen utbedres eller ikke. Videre er det
heller ikke kjent hvor store konsekvensene er og når de k	ommer. For å gjennomføre beregnin	gen	e har
vi lagt til grunn et sett med forutsetninger om omfang av behov fra hjemmetjenesten og behov for
institusjonsplass med og uten tiltak. Slike forutsetninger er beheftet med stor usikkerhet.
En samfunnsøkonomisk anal	yse skal så langt det er mulig fa	nge opp alle relevante virkninger av tilt	aket
i hele dets levetid. Analyseperioden bør derfor tilsvare levetiden for investeringer. I dette prosjektet vil
imidlertid også boligeiers gjenstående levetid være vesentlig for an	alysen	. Det	 må også velge	s tidspu	nkt
for når boligeier gjennomfører tiltaket. Vi gjennomfører flere beregninger	 med ulikt tidspunkt for tiltak
og analyseperiode.
For å sammenlikne og summere nytte	- og kostnadsvirkninger over tid bruker vi kalkulasjonsrent	en an-
befalt av Finansdepartemente	t på 4 prosent	 (Rundskriv R	-109/2014)	. Vi benytter relevant litteratur, tid-
ligere analyser, 	finansieringsmodellen 	utarbeidet av Helsedirektoratet til forsøk med statlig finansiering
av omsorgstjenestene, 	statistikk fra Stat	istisk sentralbyrå og informasjon	 fra håndverkerbransjen for å
anslå kostnader og gevinster ved tiltakene.
1.3	 	Liknede analyser fra tidligere prosjekter
Som en del av rapporten 	Evaluering av tilskudd til etterinstallering av heis	 har Oxford 	Research (2016a)
gjennomført en enkel nytte	-kostnad	sanalyse for etterinstallering av heis i to borettslag i Larvik kom-
mune. Analysen viser at prosjektene samlet ikke er lønnsomme når kun kvantifiserbare nyttevirkninger
inkluderes. De samlede utgiftene til 	prosjektering, innstallering, drift og vedlikehold 	(kostnadene) over-
stiger besparelsene i form av utsatt flytting til institusjon og tidsbesparelse for kommunale hjemmeba-
serte tjenester (nytten). Analyseperioden er 25 år, tilsvarende levetiden for heisene,	 og kalkulasjons-
renten er satt til 4 prosent	.
Referansealternativet i Oxford 	Researchs 	analyse er «ikke å etterinstallere heis», heller enn andre tiltak
som in	stallering av trappehei	s eller løfteplattform. Dette bidrar, som Oxford på	peker, til å overestimere
kostnadene. I anslagene for nyttevirkninger er det bl.a. lagt til grunn at beboere over 80 år får utsatt
institusjonsopphold med ett år	1 og at besparelsen knyttet til redusert tid	sbruk til kommunale hjemme-
baserte tjenester er to m	inutter redusert arbeidstid per besøk. Det er ikke tatt hensyn til potensielle
nyttegevinster knyttet til redusert fallrisiko eller mulig antall reduserte besøk 	fra hjemmetjenesten 	som
følge av bedret hels	etilstand eller økt selvhjulpenhet. Flere andre pot	ensielle nyttevirkninger er heller
ikke inkludert i analysen, bl.a. økt livskvalitet for beboere med nedsatt forflytningsevne og potensiell
verdiøkning på boligen. Oxford understreker at beregningene kun e	r illustrasjoner og peker på at resul-
tatene bygger 	på en rekke forutsetninger.

1 Oxford antar at beboerens alderssammensetning gjenspeile	r observert alderssammensetning blant kommunens innbyggere
uten heis (Levekårsundersøkelsen 2011, SSB) og at husholdningsstørrelsen er som gjennomsnittshusholdningen. Antall lei-
ligheter i de to borett	slagene er kjent.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	12

Oxford konkluderer med at selv om den samfunnsøkonomiske analyser viser at etterin	stalleringene i
Larvik kommune ikke er lønnsomme, så tydeliggjør regneeksempelet behovet for 	økonomiske stimulan-
ser for å sikre at etterinstalle	ringer av heis gjennomføres. Overordnet konkluderer Oxford med at til-
skuddet til etterin	stallering av heis og dets innretning fungerer tilfredsstilene og etter hensikten. Til-
skuddet har en høy utløsende e	ffekt	. Husbankens forvaltning vurderes som effektiv	 og hensiktsmessig
og søknadsprosessen fungerer godt.
Oxford Research (2016	b) gjennomfører en 	utvidet samfunnsøkonomisk 	analyse som ta	r høyde for flere
kvantifiserbare nyttevirkninger enn den opprinnelige 	rapporten	, og som ser på nytte og kostnadsvirk-
ninge	r i et nasjonalt perspektiv. Når kostnadsbesparelser til institusjonstjenester, hjemmetjeneste og
verdiøkning på boligene inkluderes, finner de at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å installere båre-
heis og	 heis med samme kostnadsramme som median	-prosjektet	 av alle prosjekt støttet av Husbanken.
De finner at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er helt avhengig av verdiøkning på leiligheten for
at resultatet skal være positivt.
Proba 	(2016) har 	på oppdrag fr	a Husbanken evaluert tilskudd til tilpasning av bol	ig. Tilskuddet er ett av
flere virkemidler for å nå det boligsosiale målet om å øke bosettingen av vanskeligstilte. Formålet med
tilskuddet er å bidra til at personer med redusert funksjonsnivå og/eller sv	iktende helse «får en bolig
som over tid fungerer g	odt i forhold til bevegelsesvansker og annen funksjonshemming». Tilpasningstil-
skuddet kan gis både til enkelt	tiltak og større ombygginger for å tilrettelegge boligen for søkeren.
I rapporten drøfter Prob	a mulige gevinster og kostnader ved bruk av tilskud	det, særlig for kommunen,
men også for brukere og andre aktører i samfunnet. Samlet er Probas vurdering at det er stort potensi-
ale for gevinster ved å benytte tilskuddet, og at kostnadene er små sammenlikn	et med de potensielle
gevinstene. Basert på brukerh	istorier i datainnsamlingen gir Proba i tre eksempler anslag (illustrasjoner
av potensielle effekter) på kostnadsbesparelser for kommunen når tilskuddet anvendes riktig.	2
I det første eksemplet står 	valget for en bruker mellom å flytte til en bemannet omso	rgsbolig eller å
tilpasse boligen til rullestolbruk. Hvis bruker blir boende hjemme vil han trenge daglig hjemmesykepleie,
og hvis han flytter til omsorgsbolig får kommunen kostnader knyttet til døgn	bemanning. Differansen
mellom disse beløpene, anslått til	 38	 000 kroner per år, utgjør kostnadsbesparelser for kommunen der-
som bruker tilpasser boligen og blir boende hjemme.	3 I det andre eksemplet ble en familiebolig tilpasset
rullestolbruk fordi familien	 hadde et funksjonshemmet barn. Selve tilpasningen hadde 	ingen kostnader
for kommunen, men kommunens utgifter ble redusert fordi foreldrene sluttet å bruke avlastningstje-
nesten i kommunen som tidligere ble brukt én helg i måneden. Denne kostnadsbesparelsen	 er anslått
til 259	 200 kroner per år.	4 Det påpekes at ko	stnadsbesparelsen ville blitt enda større dersom det antas
at barnet hadde flyttet på institusjon etter noe tid hvis boligen ikke ble tilpasset. I det tredje eksempelet
ble badet i en bolig tilpasset	 slik at brukeren kunne klare seg uten hjemmehjelp når hu	n dusjet og selv

2 Med «anvendes riktig» menes trolig	 at tilskuddet skal ha ønsket effekt. 	Proba finner at 	praksis for tildeling av tilskuddet va-
rierer mellom kommuner. Hvis tilskuddet «anvendes riktig» i den forstand at tilskuddsmottaker blir boende le	nger i egen
bolig på grunn av tilskuddet, kan man si at 	tilskuddet har ønsket effekt.
3 I eksemplet legger Proba til grunn at bruker at hjemmesykepleien vil bruke 1,5 timer per dag inkludert reisevei, noe som gir
årlige kostnader på 490	 000 kroner i året m	ed en timelønn på 900 kroner. Videre er det antatt at ko	stnaden til praktisk
bistand er lik uavhengig av om bruker bor hjemme eller i omsorgsbolig. Imidlertid fører flytting til omsorgsbolig til kostnad	er
knyttet til døgnbemanning som er anslått til 528	 000 per år etter at egenbetaling er trukket fra. Differans	en utgjør dermed
38 000 kroner per år.
4 Proba	 har lagt til grunn en timelønn på 450 kroner per time (tilsvarende hjemmehjelp	), og med avlastning en helg i måneden
gir dette en månedlig kostnad på 21	 600 kroner og en årlig kostnad på 259	 200.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	13

kunne bevege seg inn og ut av badet og benytte toalettet. Proba anslo besparelsen for kommunene i
dette tilfellet til mellom 140	 000 og 370 000 kroner per år avhengig av hvor mange t	imer hjemmehjelp
brukeren hadde trengt dersom tilpasninge	n ikke ble gjennomført.	5
1.4	 	Denne r	apportens oppbygning
I kapittel 	2 legger vi frem tiltak vi mener kan være relevante å gjennomføre i 	eldres 	private hjem basert
på vår kunnskap om hindre i private boli	ger fra rapporten 	Et godt bad forlenger livet (i egen bol	ig)	. Vi
anslår videre	 den økonomiske kostnaden ved de ulike tiltakene. I kapittel 	3 diskuterer vi 	på generelt
grunnlag 	mulige konsekvenser av tiltakene, fordelt på konsekvenser som tilfaller boligeie	r og pårørende
og	 offentlige tjenestetilbydere (kommune o	g stat)	. I tillegg drøfter vi	 andre konsekvenser. I kapittel 	4
setter vi opp vårt regne	-eksempel 	som beskriver nytte vs. kostnader som følger av de ulike tiltakene. 	Vi
beskriver 	innledningsvis 	våre f	orutsetninger, og 	legger vekt på å beskrive k	ostnader til	 institusjonsplass
og hjemmetjenester 	fordi de	tte	 er viktige elementer i analysen. 	Deretter ser vi på ulike alternativer av
eksemplet før vi gjør en aggregering 	der i ser på en eksempel	-kommune. Aggr	egeringen 	synliggjør 	også
i større grad 	hvilke aktører de	 ulike kostnadene og gevinstene tilfaller.	 Tabeller som dekker varianter av
eksempel	-beregningen er samlet i Vedlegg A. 	Vårt arbeid med å undersøke 	om det er systematiske for-
skjeller i resultater mel	lom små og stor	e kommuner i tallgrunnlaget for rapporten 	Et godt bad 	forlenger
livet (i egen bolig)	 har vi samlet i vedlegg 	B.

5 Brukeren ha	dde i utgangspunktet hjemmehjelp en halv time t	re ganger i uka, men det er anslått at bruker uten tilpasning ville
hatt økt behov for hjemmehjelp de kommende årene. Med en timepris for hjemmesykepleie på 900 kroner i timen og tre
timer hjelp i uken blir år	lig kostnad 140	 000 kroner. Ved hjelp fem timer	 i uken blir årlig kostnad 370	 000 kroner.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	14

2	 	Aktuelle t	iltak i 	eldres 	private boli-
ger
2.1	 	Innledning
De viktigste hindrene i eldres	 privat boliger er knyttet til bad og at sentrale funksjoner i boligen er over
flere plan (Vista Analys	e og Agenda Kaupang 2018)	. Vi har 	valgt tiltak	 som 	i hovedsak er knyttet til	 ba-
derommet og plassering av dette. 	I dette kapitlet beskriver vi først hv	ilke hindre som finnes i private bad
og deretter hva	 som 	anses som 	et godt bad	. D	eretter legger vi fram ti	ltak vi mener er egnede for å løse
hindre 	knyttet til	 badet	 og 	det	s plassering	. Tabell 	2.1 viser hvilke tiltak vi har valgt.
Tabell 	2.1 	Oversikt over relevante tiltak, anslått kostna	d og begrunnelse for hvorfor tiltaket kan
være relevant å gjennomføre
Tiltak	 	Innhold	 	Kostnad inkl. mva	 	Hvorfor
Tiltak 1	 	Omfattende oppussing av
bad, ev. flytte og/eller utvide
badet, utbedre terskel ved
inngang til bad
250	 000 kroner	 	Baderom på samme plan	 som andre
sentrale funksjoner, utbedre inng-
ang til badet og legge til rette 	for
bedre forflytning på badet, tryggere
dusjesituasjon
Tiltak 2	 	Middels oppussing av bad,
legge våtroms	-vinyl
30	 000 kroner	 	Tryggere dusjesituasjon
Tiltak 3	 	Mindre oppussing a	v bad,
fjerne badekar el. dusjkabi-
nett
10	 000	-15	 000
kroner
Tryggere 	dusjesituasjon
Tiltak 4	 	Bygge soverom i første etasje	 	20	 000 kroner 	 	Soverom på samme plan som andre
sentrale funksjoner
Kilde: Vista Analyse
2.2	 	Hvilke hindre finnes i private	 bad i dag	 og	 hva er et godt bad	?
Rapporten 	Et godt bad	 forlenger livet (i egen bolig) 	viser at det å dusje er det hyppigste problemet for
brukere av hjemmetjenesten	, blant problemer som knytter seg til boligens utforming	.6 Dusj er rappor-
tert som et problem i over to t	redeler av boligene i analysen	, og anslags	vis minimum 20 prosent av

6 I spørreundersøkelsen som er grunnlaget for tallene har vi bevisst ønsket å konsentre	 oss om problemer som er knyttet til
boligens utforming. Vi har derfor spurt s	pørsmål av typen: «Hva er det vanskelig/ tungt 	å hjelpe brukeren med i denne
boligen? Vi er ute etter problemer som har med boligens utforming å gjøre.»

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	15

boligene hjemmesykepleien besøker	.7 Også det å komme seg til og inn på badet og å forflytte seg på
badet, er hyppige problem	er. Endelig er plassen på badet rapportert som et problem i spør	reundersø-
kelsen.
Husbanken forvalter inves	teringstilskuddet til heldøgns omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Kapittel 5
i Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg fra Husbanken	 beskrive	r blant annet hvordan 	et
bad bør utformes 	i en omsorgsboli	g for å være et godt bad for en	 person	 med redusert funksjonsevne.
Rådene hensyntar også behovet for å kunne motta hjelp på badet.	 Selv om 	rådene 	er utformet	 for bad
i omsorgsboliger, synliggjør 	veilederen	 noen elementer som vil være viktige å ha på plass 	for personer
med redusert funks	jonsevne 	som bor i 	private hjem	.
Veilederen trekker fram at dusjnisjer må være uten kanter og med fall. Det bør 	være muligheter for å
montere håndtak på vegg for støtte i dusjen. Dusjarmatur skal monteres slik at det kan bet	jenes av
hjelper og beboer som 	dusjer (sittende eller stående). Dusjhodet skal være regulerbart i høyden. 	Hvitt
dusjforheng og hvite håndtak mot hvit vegg	 bør unngås	, kontraster gir bedre funksjonalitet for den som
ser dårlig	. Areal for dusjing skal være m	inst 	140 x 110 cm	 for å ha tils	trekkelig betjeningsareal for å
manøvrere rullestol og gi plass for hjelpere ved dusjesituasjonen. Dusjen bør plasseres så langt unna
døren som mulig, da vil ikke vannet renne ut gjennom den terskelfrie døråpningen og det opp	står ikke
våte	, glatte soner fo	ran toalett.	 En lang slange kan gi mulighet for å bruke dusjen til renhold både ved
servant og toalett.
Et annet 	element er knyttet til størrelse på 	bade	rommet. 	Husbanken anbefaler	 et gulvareal på minst
240 x 240 cm 	som 	tilsv	arer et 	bad med 	areal på snaut 	6 kvm	. Størrelsen på badet er viktig 	for å 	sikre
plass til hjelpere ved alle funksjoner	 (toalett, vask, dusj)	, samt betjeningsareal og snuareal	. Veilederen
understreker likevel at det kan være behovs	-konflikter 	knyttet til	 størrelse mellom personer som er 	del-
vis selvhjulpne og dermed tenger nærhet til støttehåndtak på vegg, vask etc. og personer med behov
for å benytte store hjelpemidler eller to hjelpere. Dette er helt i tråd med det vi erfarte i rapporten 	Et
godt bad forleng	er livet (i egen bolig)	. Noen bad er såpass små at det ikke er plass til nødvendige hjel-
pemidler og/eller at det er vanskelig å bevege seg med rullestol eller ganghjelpemidler. Likevel kan små
bad med kort avstand mellom ulike gripehåndtak være en fordel f	or brukere som i større g	rad klarer
stell på badet selv, men som er ustø	e. Husbanken trekker fram at et godt bad bør ha spikerslag i vegg
eller møbelplater for å sikre mulighet til oppheng av skap og støttehåndtak.
2.3	 	Tiltak 1: 	Omfattende oppussing av bad 	- totalrenovering
Omfattende	 oppussing av bad innebærer en totalrenovering. Hvis dagens bad ikke har våtroms	-stan-
dard vil fjerning av dusj eller badekar kunne innebære en totalrenovering av badet. Totalrenovering kan
også være nødvendig hvis dagens bad er for	 lite for å kunne innrett	e det funksjonelt for en bruker med
nedsatt balanse som er avhengig av rullestol eller rullator. Da kan det være aktuelt å utvide badet ved å
bruke areal fra tilstøtende rom før badet bygges opp igjen. Bruk av flyttbart utstyr, for	 eksempel flytt-
bare vaske	r, kan avhjelpe behovet for større areal.

7 I gjennom	snitt besøkte respondentene 10 boliger på siste vakt og beskrev gjennom spørreundersøkelsen 	de tre av dem der
boligen hadde størst betydnin	g for brukerens hjelpebehov. Det i seg selv skulle indikere at en nedre grense for anslått
omfang av hvert hinder er 30 p	rosent 	av omfanget vi utvalget vårt. I to tredeler av boligene i utvalget er dusj et pro	blem
for brukeren, 	noe 	som indikerer at det er 	et problem for minst 20 	prosent	 av samtlige av brukerne (0.67*0.30=0.20).

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	16

I rapporten 	Et g	odt bad forlenger livet (i egen bolig)	 fant vi også at terskelen inn til badet kan være et
vesentlig hinder. 	Mange bad satt opp på 	19	70	-19	90	-tallet har 	slike 	terskl	er for å	 hindre	 spredning ved
eve	ntuelle lekkasjer. Hvis slike terskler skal fjernes på eldre bad vil det i mange tilfeller kreve en totalre-
novering av baderommet.
Totalrenovering av badet betyr at det gamle badet rives fullstendig inn til stenderverket. Alle over	flater
tas ned, gulv hugg	es opp og elektriske rør og vannrør tas ut. Baderommet blir altså helt strippet før det
bygges opp igjen fra innerst til ytterst etter gjelden	de forskrifter og standarder.
Priser for totalrenovering av bad varierer betydelig. Utsty	rsvalg og materialvalg ka	n påvirke prisen i stor
grad. Vi har vært i kontakt med flere håndverkere og også brukt nettsøk. 	Flere leverandører har ulike
kalkulatorer som tar hensyn til størrelsen på badet og hva som må inngå i en totalrenovering. Generelt
blir kvadratmeterprisen høy	ere jo mindre badet er. Det skyldes at ved en totalrenovering er det noen
faste kostnader som må gjennomføres uansett størrelse på badet.
Basert på dette ser det ut til at totalrenovering av et bad på 6 kvm koster om lag 250	 000 kr	oner inkl.
merverdiavgift	, eller om lag 40	 000 kroner per kvm ved normal standard. Med noe høyere standard,
som kan innebære dyrere utstyr og materialvalg kan prisen bli om lag 300	 000 kroner. Et bad på 8	-10
kvm koster om lag 280	 000	-310	 000 kroner, dvs. o	m lag 30	 000	-35	 000 per k	vm ved enkel standard.
Vi har ikke klart å skaffe til veie tilstrekkelig statistikk for gjennomsnittlig størrelse på et baderom. Eldre
bad ser ut til å 	være større enn nyere. Basert på våre søk ser det ut til at størrelsen på et b	aderom 	i
gjennomsnitt lig	ger mellom	 6 og	 10 kvm.	 Husbanken anbefaler som nevnt at bad i omsorgsboliger bør
være om lag 6 kvm.
Etter en helhetlig vurdering legger vi til grunn at prisen på totalrenovering av et bad er om lag 	250	 000
kroner	 inkl.	 merverdiav	gift	. Basert på samtaler med håndverkere ser det ut til at prisen for å flytte et
bad (ev. bygge nytt bad et annet sted i huset) kan ligge på om lag samme nivå. Når badet bygges på et
nytt areal sparer man kostnader ved å rive det gamle badet. På den annen	 side	 kan det være at røropp-
legg til det nye badet vil økt prisen noe.
2.4	 	Tiltak 	2: Middels oppussing av bad
Et langt rimeligere alternativ til totalrenovering av badet kan 	være å legge såkalt 	våtromsvinyl	. Våtroms-
vinyl monteres horisontalt og sveises sammen	 (ogs	å kalt sveisebelegg) slik at det ikke oppstår noen
skjøter der det kan trenge inn fukt. 	Å få lagt et vinylgulv er i utgangspunktet ikke spesielt kostnadskre-
vende, men tilstanden på eksisterende underlag vil avgjøre om det er nødvendig med utrivning av	 dett	e,
noe som i så fall vil medføre ekstra kostnader	. Tilknytningen til røropplegget (sluket) vil også kunne
medføre ekstra kostnader. 	I gamle bad er det ofte satt inn dusjkabinett med en slangeforbindelse til
nærliggende soilrør og ikke sluk som ligger 	i gul	vnivå.	 Hvis slike ting må utbedres vil det påløpe kostna-
der. Gitt at målet er en dusjflate som kan nås uten kanter og være tilgjengelig med rullestol eller gåstol
vil en vurdering av totalkostnaden variere. 	Håndverkere	 vi har snakket med oppgir en tot	alkos	tnad 	på
om lag 30	 000 kroner. Denne	 kostnaden inkluderer etablering av nytt dusjhjørne, f.eks. etablering av
dusjvegg.	 I noen tilfeller kan det imidlertid bli langt billigere. 	Dersom det er et homogent belegg	 på
gulvet	, underarbeider	 ikke er nødvendig	 og r	ommet er kvadratisk uten dusjbrønn vil selve arbeidet i et
bad på 6 	kvm koste om lag 4	 400 kroner inkl	. merverdiavgift	. I tillegg kommer	 materialer. Kvadratme-
terprisen på belegget varierer 	avhengig av	 hvilket belegg du velger. Priser i størrelsesorden	 200	-300

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	17

kroner per 	kvm går igjen, svarende til 1	 200	-1 800 kroner for et bad på 6 	kvm. 	Total pris kan dermed 	bli
godt under 10	 000 kroner.
En fordel med vinylbelegg er at det er et mykere materiale og mindre glatt og dermed 	godt 	egnet 	for et
menneske som	 begynner å bli ustø. 	Slik underlag kan redusere fall	, og hvis man likevel skulle falle blir
slaget mindre hardt. 	Vinyl er også lettere å ren	gjøre fordi man unngår fuger og annet som samler skitt.
2.5	 	Tiltak 	3: Mindre oppussing av bad
Gitt at badet og inngang	en til badet er i orden	 og	 at membran er intakt, kan et alternativ for å løse
problemene med dusjesituasjonen være å fjerne eksisterende bade	kar eller dusjkabinett og legge til
rette for en dusjflate uten kanter. Ved en slik tilrettelegging må huller etter	 dusjkabinett/ badekar tettes
med silikon, og det må etableres en flyttbar dusjvegg (eller liknende). Videre kan nødvendige håndtak
installer	es. På bakgrunn av samtaler med ulike aktører i bransjen legges det til grunn at en mindre opp-
pussing vil koste om l	ag 10	 000 til 15	 000 kroner.
2.6	 	Tiltak 	4: Bygge soverom i første etasje
Mange boliger har bad og soverom i andre etasje, mens øvrige funksjoner 	er samlet i første etasje.
Kostnader ved å flytte badet er dekket i tiltak 	1. I dette tiltaket ser vi på kostnaden 	forbundet ved å legge
til rette for et soverom i første etasje	 (gitt at 	boligen er stor nok	). Et nytt soverom kan etableres ved å
sette opp l	ettvegger for å dele et større rom. Kostnaden vil variere avhengig av hva som er nødvendig
av materialer (stendere,	 bunnsviller, isolasjon, gips eller annen kledning, listverk, dør og karm mv.)	 og
tidsbruk til snekkeren. En snekker kan trolig sette opp let	tveggen på en snau dag	. I tillegg kommer 	kost-
nader knyttet til elektrikerarbeid 	(legge opp uttak for stikkontakt, l	amper mv	.) og malerarbeid	. Et alter-
nativ til å sette opp lettvegg kan være å 	slå sammen to mindre rom	. Da vil det ofte påløpe kostnader til
overflatebehandling der den gamle veggen sto, og gjerne kostnader til nytt gulvbelegg. Kanskje blir også
noe elektri	kerarbeid nødvendig. 	Det er vanskelig å gi en enhetlig pris,	 men basert på samtaler med
håndverkere l	egger 	vi til grunn 	at det vil koste om lag 20 000	 inkl. merverdiavgift	 å legge til rette for et
nytt soverom	 innenfor boligens nåværende areal.

Kostn	ader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	18

3	 	Mulige kons	ekvenser 	av boligtilta-
kene
3.1	 	Innledning
Det er 	betydelig potensial for å gjennomføre utbedringstiltak i	 eldres	 private boliger	 (Vista Analyse og
Agenda Kaupang 2018)	. Utbedringstiltak kan gjøre b	oligeier	 mer selvhjulpen	 og	 redusere ressursbruken
i hjemmetjen	esten. Hvis 	tiltaket reduserer 	risikoen for fallulykker kan samfunnet 	oppnå 	besparelser	 for-
bundet med	 reduserte kostnader til behandling på sykehus og/eller økt bistand fra hjemmetjenesten i
en periode etter fallet	. Tilsvarende vil samfunnet oppnå besparel	ser dersom arbeidssituasjonen til hjem-
metjenesten reduseres og sykefraværet går ned. 	Virkningene av t	iltak for å utbedre hindringer i private
boliger kan være mange og sammensatte og fordeler (gevinster) og ulemper (kostnader) kan tilfalle ulike
aktører.
Økonomisk rasjonelle aktører vil velge boligtiltak dersom de vurderer det som privatøkonomisk lønn-
som	t, dvs. dersom gevinstene boligeier opplever er lavere enn kostnadene forbundet med tiltaket. En
rasjonell boligeier vil ha en lang tidshorisont og vil i v	urderingen av om tiltaket lønner seg ta innover seg
sannsynligheten for at helsetilstanden kan endre 	seg og 	dermed	 behovet for en mer tilpasset bolig.
Det er flere grunner til at det ikke nødvendigvis vil være samsvar mellom privatøkonomisk lønnsomhet
ved	 boligtiltak og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Et sentralt element her vil være at 	også 	andre enn
den 	enkelte boligeier kan ha nytte av at han/hun gjennomfører tiltak for å legge boligen bedre til rette.
Spesielt vil offentlig tjenestetilbydere, primært kom	munal helse	- og omsorgssektor, men også spesia-
listhelsetjenesten og NAV som finansieres av staten, ku	nne nyte godt av boligtiltak dersom de medfører
at boligeier i større grad vil klare seg uten tilbud finansiert av kommune og stat etter at boligtiltak	et er
gjennomført. Det vil derfor ikke alltid være samsvar mellom 	privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk
lønnsomhet. Tiltak som fra boligeiers side ikke vil være privatøkonomisk lønnsomme, kan derfor være
samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Andre momenter kan være knyt	tet til at boligeier kan ha dårlig informasjon om kjennskap til muligheter
som ligger i enkle 	tiltak. D	et å samle informasjon samt å planlegge tiltaket 	kan 	oppfattes som en stor
hindring.	 Det kan også være, som vi skriver i rapporten 	Et godt bad forlenger 	livet (i egen bolig)	, at
offentlige ansatte som jobber ut mot brukere av hjemmetjenester favor	iserer 	hjelpemidler fremfor om-
byggingstiltak i sine anbefalinger.	 Beslutningen om å iverksette ev. tiltak tas også under usikkerhet og
ulike mennesker har ulik gr	ad av risikoaversjon. Det kan være at en beslutning er rasjonell på det tids-
punktet den fattes	, selv om det på et senere tidspunkt skulle vise seg at situasjonen ser annerledes ut.
I det følgende vil kort angi mulige nytte	- og kostnadsvirkninger av boligti	ltak i private hjem som bidrar
til at boligen 	blir	 mer tilrettelagt (utbedre hindre) fordelt på konsekvenser som tilfaller boligeier (gitt at
boligeier bor i boligen)	 og pårørende 	og offentlige tjenestetilbydere (	kommune og stat	). I tillegg 	disku-
terer vi a	ndre virkninger.

Kostnader	 og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	19

3.2	 	Konsekvenser som tilfaller boligeier 	og pårørende
I utgangspunktet vil 	den økonomiske 	kostnaden ved boligtiltaket	 tilfalle den enkelte boligeier.	 Flere av
tiltakene	 vi ser på kan 	imidlertid (	delvis	) finansieres via tilskudd som forvaltes a	v Husbanken eller andre
med mål om å øke tilpasningen av boliger (tilpasningstilskuddet, heistilskuddet mv.). 	Ved innvilget til-
skudd vil den økonomiske kostnaden for boligeier natur	lig nok reduseres, men 	søknadsprosessen vil
medføre tidskostnader for bolig	eier og ev. også andre kostnader som stress og bekymringer i forbin-
delse med søknadsfasen	 og gjennomføring av tiltaket	.
Ved tilpasninger i private boliger vil en stor del av gevins	tene 	tilfalle	 boligeier	, gitt at det er boligeier
som bor i boligen	. Dette 	er gevinster 	som kan samles under merkelappen «økt livskvalitet for boligeier».
Slike gevinster er knyttet til 	boligeiers opplevelse av at boligen blir mer tilpasset, for eksempel den ver-
dien det har for boligeier at flere rom blir lettere tilgjengelig	 ell	er den økte t	rygghetsfølelsen en mer
tilpasset bolig kan gi	. Det at boligeier kan 	greie seg mer selv 	(redusert behov for bistand hjemmetjenes-
ten)	 vil også 	kunne ha en verdi	 for vedkommende	. Videre vil det	 kunne være 	verdifullt	 for boligeier
dersom oppgrade	ringen fører 	til 	 vedkommende får muligheten til å bo 	trygt 	hjemme	 i en lengre periode
enn ellers	.
Det er i flere sammenhenger hevdet at eldre helst vil bo hjemme. Dette er blant annet undersøkt av
Munkejord, Eggebø og Schönfelder 	(2018)	. De viser 	at ikke 	alle eldre øn	sker å bli boende (alene) i den
boligen hvor man har bodd «i alle år» 	– selv om man ved behov skulle få omfattende hjemmebaserte
tjenester fra kommunen. Eldres erfaringer med hva som skaper en trygg og god alderdom, er mangfol-
dige, og hvilket 	bo	- og omsorg	stilbud som vil passe best for den enkelte, vil variere. Her spiller den
opprinnelige boligens tilstand og beliggenhet inn, men også den enkeltes fysiske og psykiske helse.
Andre faktorer som ser ut til å spille en rolle, er tilgang på uformel	l omsorg fra 	påførende, egne sosiale
nettverk og relasjoner, samt i hvilken grad man opplever at ens samlede omsorgsbehov blir ivaretatt.
Ifølge 	Munkejord et.al. (2018)	 er det nødvendig å tenke eldreomsorg og botilbud i et helhetlig perspek-
tiv.	 I Trygghets	pakken utvikl	et av blant annet SINTEF legges det til grunn at vi vil bo hjemme så lenge vi
kan. Muligheten for å oppleve at det er trygt å bo hjemme, er iallfall en forutsetning for at man skal
ønske det.
Pårørende 	kan 	ha tilsvarende nyttegevinster	 som	 bol	igeier	. Det k	an være de føler seg tryggere når bo-
ligen er bedre tilrettelagt, og det 	kan det 	ha	 en verdi for dem at familiemedlemmet kan bli boende
hjemme	. Det kan imidlertid også være motsatt, 	altså 	slik at pårørende 	opplever det som en byrde at
familieme	dlemmet bor h	jemm	e fordi de er usikre på om det er trygt nok.
Videre	 kan verdiøkning på boligen være en 	potensiell gevinst	 for boligeier	. Generelt vil et bad av nyere
dato reflekteres i pris	en	 på boligen ved salg.	 Det samme vil generelt være tilfellet der	som boligen utvi-
des med ett soverom.	 Oppgradering	 av en	 bolig	 kan imidlertid også 	føre til redusert verdi på boligen
dersom boligtiltaket er såpass spesielt tilrettelagt 	for 	nåværende boligeier at senere potensiell	e kjøpere
vil 	vurdere 	oppgradering	en som e	n lite hensiktsmessig 	tilpasning og dermed 	få lavere 	betalingsvillighet
for boligen	.

Kostnader og 	nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	20

3.3	 	Konsekvenser som tilfaller 	offentlige tjenestetilbydere (	kommune og
stat	)
Basert på spørreundersøkelsen som ble gjennomført i for	bindelse med rapporten 	Et godt bad forleng	er
livet (i egen bolig)	 ser vi at utbedringstiltak kan 	bidra til at brukeren blir mer selvhjulpen i 28	 prosent	 av
boligene hjemmesykepleien besøker. Videre vil utbedringstiltak ifølge hjemmesykepleierne kunne re-
dus	ere fallrisikoen i 34 	prosent	 av boligene.	 Tiltakene vurderes også å ha en direkte effekt på hjemme-
tjenestens arbeidssituasjon i form av reduksjon i behovet for hjemmetjenester i 18 p	rosent	 av boligene
og bedre arbeidssituasjon for hjemmetjenesten i 34 p	rosent 	av boligene. Det blir rapportert at b	rukeren
kan fortsette å bo i nåværende bolig lenger i 30 p	rosent	 av boligene.
Når hindre i boligen utbedres kan behov for hjemmetjenester 	bortfalle	 eller reduseres	 fordi 	boligeier
bli	r mer selvhjulpen og greie	r flere oppgaver selv	. Videre kan behovet for hjelpemidler påvirkes. På	 den
ene siden 	kan tilpasningene 	gjøre det enklere å bruke hjelpemidler, og kanskje derfor øke bruken av
dem. P	å den andre siden kan 	behovet for hjelpemidler re	duseres	 når boligen er 	mer tilrettelagt. 	Ett
ekse	mpel 	som er relevant 	i forbindelse med	 vår rapport 	er 	tilfeller der boligtil	taket	 samler alle funksjo-
ner på ett plan 	og det	 ikke 	vil være 	nødvendig med trappeheis	. I ti	llegg kan det være at bistand	en	 fra
hjemmetjenesten	 kan 	utføres mer effektivt når boligen er bedre tilpasset.	 Videre kan tiltakene medføre
bedret 	arbeidssituasjon	 for hjemmetjenesten som	 igjen	 kan føre til økt trivsel på jobben og mindre be-
lastningsskader o	g kanskje	, på sikt	, redusert sykefravær.	 Dette er gevin	ster som i stor grad vil tilfalle
kommunen som har ansvar for hjemmetjenesten og institusjonsplasser. Redusert bruk av hjelpemidler
vil tilfalle staten ettersom folketrygden dekker 	kostnader knyttet ti	l hjelpemidler (innkjøp, montering og
demontering).
Omt	rent en tredel av eldre faller i løpet av 	et 	år, de fleste fall skjer innendørs og risikoen for fall øker
med alderen, jf. Olsen, Ness og Devik (2017). I tillegg til personlige kostnader for den som fa	ller har fall
en samfunnsøkonomisk side, fordi fallet k	an medføre nødvendig behandling og sykehusinnleggelse	, tje-
nester dekket av folketrygden	. Boligtiltak kan redusere fallrisikoen, men hvor mye er vanskelig å anslå.
Det er v	eldig mye annet enn faktorer v	ed boligen påvirker fallsannsynligheten.
Videre kan de	t offentlige få besparelser knyttet til redusert behov for tilpasninger i boliger i fremtiden
fordi en større del av boligmassen vil være tilrettelagt. 	Når enkeltboliger tilpasses eldre og funksjons-
hem	mede, vil en større andel av boligene i et område (en k	ommune) være tilpasset. Dette kan på sikt
gi kostnadsbesparelser for kommunen fordi andre eldre senere kan overta en allerede tilpasset bolig.
Statistisk sentralbyrås framskrivinger viser at fremover 	vil vi bl	i flere eldre. Hvis andelen som må på
sykehjem	 eller annen type 	institusjon	 holder seg som i dag, vil det dermed være behov for flere 	institu-
sjonsplasser	 i tiden fremover, noe som medfører økte kostnader knyttet til bygging av nye 	institusjons-
plas	ser	 eller omsorgsboliger. Dersom en større del av dagen	s boligmasse er tilrettelagt for at eldre og
andre funksjonshemmede kan bo hjemme	, vil 	behovet for å bygge flere sykehjemsplasser og heldøgns
omsorgsboliger	 reduseres. 	Sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsboliger finansieres dels over kom-
munerammen og dels	 gjennom statlig investeringstilskudd. Et redusert behov for plasser vil derfor gi
reduserte kostnader for 	både 	stat og kommune.

Kostnader og nytt	e ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	21

3.4	 	Andre ko	nsekvenser
I samfunnsøkonomiske	 analyser skal tiltak som finansieres over offentlige budsjetter inkludere en skat-
tefina	nsieringskostnad. Det skyldes at innkreving av skatter normalt påfører økonomien et effektivitets-
tap. Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hent	e inn en ekstra skattekrone og
er satt av Finansdepartementet til 20 øre per krone (Rund	skriv R	-109/14). Det betyr at nåverdien av
netto offentlige finansierte tiltak belastes med en merkostnad på 20 prosent. I vår analyse er 	de sentrale
variablene	, instit	usjonsplasser og hjemmetjenesten,	 i hovedsak finansiert av offentlig sektor 	(med unn-
tak 	av egenandelen	). Ved reduksjoner i disse utgiftene vil den faktiske besparelsen for offentlig sektor
være 20 prosent høyere enn den faktiske kostnadsbesparelsen, fordi 	reduksjoner i utgiftene kan med-
føre lavere beskatning og dermed lavere effektivitetstap 	i økonomien.
Flere av tiltakene vi ser på kan delvis finansieres via tilskudd som forvaltes av Husbanken eller andre
med mål om å øke tilpasningen av boliger (tilpasni	ngstilskuddet, heistilskuddet mv.). 	I en samfunnsøko-
nomisk analyse skal alle reelle kost	nader frem	gå, uavhengig av om de er dekket av privatpersoner eller
offentlig sektor	. Imidlertid må en på den delen 	som er finansiert av offentlig sektor 	regne med ska	ttefi-
nansieringskostnaden.	 Ved tilskudds	-finansiering bø	r i tillegg 	kommunens og ev. sta	tens kostnader til
forvaltning og administrasjon av tilskuddsordningen medregnes.

Kostnader og nytte ve	d boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	22

4	 	Eksempelberegninger
4.1	 	Innledning	 og 	avgrensing
I kapittel 2	 har beskr	iver vi	 noen tiltak som kan være fornuftige å gjennomføre 	i private boliger	 for å
utbedre hindre blant eldr	e og personer med funksjonsnedsettelser	. I kapittel	 3 beskr	iver 	vi mulige 	kon-
sekvenser som kan følge av boligtiltakene. 	I dette kapitlet vil vi se	 på	 kostna	de	ne	 ved tiltakene opp mot
gevinstene. 	Innenfor rammen av dette prosjektet er det ikke mulig å gjøre	 en fullstendig samfunnsøko-
nomisk analyse	 som	 verdsette	r alle konsekvensene. Vi vil derfor sette opp et eksempel 	som tar utgangs-
punkt i rammeverket for en s	amfunnsøkonomisk analyse, men som ikke inkluderer alle mulige konse-
kvenser. Deretter vil vi drøfte o	g argumentere med basis i dette	 før vi aggrege	rer 	eksemplet	 for å illust-
rere 	totale 	virkninge	r for en eksempelkommune	.
I regneeksem	pel	et ser vi bort fra 	nytte som boligeier og pårørende opplever som følge av boligtiltaket.
For å tallfeste slik nytte må 	man kartlegge boligeiers betalingsvillighet 	knyttet til verdien av det en bo-
ligtilpassing vil medføre. For eksempel kan betalingsvilligheten for en 	ekstra t	idsperiode i hjemmet	 un-
dersøkes nærmere	 ved en spørreundersøkelse rettet mot eldre	. Vi ser 	også 	bort	 fra ev. verdiøkning eller
verdifall på boligen som følge av tiltaket	 og ev. konsekvenser knyttet til redusert 	(ev. økt) 	bruk av hjel-
pemidler	. Endelig har vi i rapporten	 lagt til grunn at det er 	ledig 	kapasitet i sykehjemmene 	slik	 at vå	r
eksempelbruker	 kan	 få en plass uten at det 	for kommunen	 er nødvendig å bygge et nytt sykehjem 	ev. 	å
leie plass i en 	annen kommune. 	Hvis de	t ikke er ledig kapasit	et 	belastes	 kommunen og staten 	med 	kost-
nader ut over de kostnadene vi har lagt til grunn	.8
I eksempelberegninge	ne 	fokuserer 	vi på kostnaden ved selve tiltaket og mulige konsekvenser 	knyttet til
redusert behov for 	bistand	 fra hjemmetjenesten og utsatt institusjonsplass. 	I tillegg tar vi hensyn til 	at
det følger skattefinansieringskostnader både med tilbud fra 	hje	mmetjenesten	 og ved bruk av institu-
sjonsplasser. Når slike utgifter reduseres	, reduseres	 også skattefinansiering	skostnaden. 	Hvis kostnaden
ved	 (deler av	) tiltaket finansier	es 	av tilskudd følger det også skattefinansieringskostnader knyttet til 	(den
delen a	v) tilskuddet som er finansiert av det offentlige. I vårt regneeksempel 	ser vi både på tilfellet der
tiltakskost	naden er finansiert av boligeier og tilfellet der det offentlige dekker tiltakskostnaden ved til-
skudd.
4.2	 	Om kostnader for institusjon og hjemmetje	nester
I KOSTRA (K	ommune	-Stat-Rapportering) rapporterer kommunene inn utgifter til diverse kommunale
tjenester. Det er fire funksjoner i KOSTRA som til sammen	 dekker de samlede kostnadene kommune har
til kommunale helse	- og omsorgstjenester. 	Vi 	kan 	bruke 	disse tallene som et utgangspunkt	 for å finne
en gjennomsnittlig kostnad for en institusjonsplass og 	time	kostnader for tjenester som ytes i hjemmet
gjennom hjemmetjenesten	.

8 Vi har ikke tall for kostnaden ved 	leie av	 sykehjemsplasser fra annen kommune	. Ved bygging av nytt sykehjem vil kostnaden
fordeles me	llom kommunen og staten	 gjennom investeringstil	skuddet 	til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger.	 I budsjet-
tet for 2019 er maksimal godkjent anleggskostnad per enhet (plass) i pressområdekommuner om lag 3,8 mill. kroner 	 og
3,3 mill. kroner i andre kommuner	. I gjennomsnitt dekker staten 50 prosent av de	nne satsen, mens kommunen må dekke
øvrige kostnader. Kommunen kan i tillegg få momskompensasjon. 	I investeringstilskuddet er det lagt til grunn at plasser
som har fått tilskudd 	skal benyttes i tråd med formåle	t i 30 år. Kostnaden må således avskrives over 	30 år.

Kostnader og nytte ved bo	ligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	23

Funksjonen 	253 Helse	- og omsorgstjenester i institusjon	 omfatter direkte brukerrette	de oppgaver i for-
bindelse helse	- og omsorgstjenester i institusjon	. K	ostnader til alders	- og sykehjem	 rapporteres her	,
men også 	kostnader til 	barnebolig (heldøgns omsorgsplasser for barn og unge under 18 år som bor
utenfor foreldrehjemmet som følge av beho	v for tjenester). I tillegg til døgnopphold inkluderer 	funksjo-
nen 	dag	- og nattopphold, samt tidsbegre	nset opphold på slike institusjoner, f.eks. re	-/habilitering og
avlastning. 	Funksjonen o	mfatter 	videre	 servicefunksjoner som	 husøkonom,	 kjøkken,	 kantine/ki	osk,
vaskeri	 og a	ktivitør	. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler, inventar og utsyr, admini	strasjon
og ledelse av institusjonen, inntekter fra oppholdsbetaling, utgifter til hjelp i og betjening av avlastnings-
boliger samt betalinger for utskrivni	ngsklare sykehuspasienter omfattes også. Funksjonen omfatter 	ikke
utgifter	 til drift og vedlikehold a	v institusjonslokaler	, dette 	føres	 under KOSTRA	-funksjon 	261	 Institu-
sjonslokaler	.
Kommunale utgifter til hjemmetjenester, herunder tjenester i omsorgsbolig	, rapporteres inn på
KOSTRA	-funksjon 	254 Helse	- og omsorgstjenester til hjemmeboende	. Funksjonen omfatter p	raktisk bi-
stand og opplæring	, b	rukerstyrt personlig assistent	, a	vlastning utenfor institusjon	 og o	msorgslønn/stø-
nad. 	Dessuten omfattes h	elsetjenester	 i hjemmet, herunder sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk
helsetjeneste.
En del tj	enester til hjemmeboende rapporteres også inn på KOSTRA	-funksjon 	234 Aktiviserings	- og ser-
vicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser	. Funksjonen omf	atter t	jenester 	ikke
bare 	til eldre	 og 	personer med funksjonsnedsettelser, 	men også t	jenester til personer med 	psykiske
lidelser, utviklingshemming mv.	 Funksjonen dekker 	eldresentre og 	dagsentre	 for hjemmeboende	 og a	k-
tivitetssentre for personer med utvikli	ngshemming m	v. 	Aktivisering av barn med funksjonsnedsettelse
utover aktivisering i fo	rbindelse med grunnskoleundervisning	, rapporteres 	også her. 	Videre rapporteres
andre dagaktivitetstilbud, transporttjenester, støttekontakt, matombringing, velferdsteknolo	giske inn-
retninger som trygghetsalarm, vaktmestertjenester, vask av tøy for 	hjemmeboe	nde utført av institusjon
eller privat foretak	, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og personer med funksjonsnedsettelser	,
frivillighetssentraler	 og f	risør og fo	tpleie til eldre og personer med funksjonsnedsettelser	.
I 2017 var det 	litt over 	42 0	00 institusjonsplasser i 	landet	 (SSB, omsorgstjenester	), i all hovedsak syke-
hjemsplasser, men også noen aldershjem, avlastningsboliger og barneboliger.	 9 Kommunenes samled	e
netto driftsutgifter til institusjon var på 40 087 mill. kroner. 	Kommunenes samlede korrigerte brutto
driftsutgifter tilsvarte 43 083 mill. kroner, mens samlede brutto driftsutgifter utgjorde 49 222 mill. kro-
ner. Legger vi til grunn at hver type plass	 i gjennomsnitt	 koster det samme å drifte, gir dette en gjen-
nomsnittli	g netto driftskostnad per plass på	 om lag 	953 0	00	 kroner. Gjennomsnittlig korrigert brutto
driftsutgift per plass utgjør 	om lag 	1 024 	000 	og gjennomsnittlig brutto driftsutgifter	 om lag	 1 1	70 	000
kroner per plass. Korrigerte brutto driftsutgifter brukes fo	r å vise kommunens egne utgifter til tjeneste-
produksjonen kommunen 	utfører i egen regi. Korrigerte brutto driftsutgifter tar ikke med kommunens
utgifter til eksterne tjenesteleverandør	er, f	.eks	. vil utgifter til private sykehjem ikke være med i korri-
gerte brutto driftsutgifter. Netto driftsutgifter brukes for å beregne hvordan kommunen prioriterer å
bruke ressursene sine	 eller hvilke brukere som får mye og 	hvilke	 som får mindre.	 Egenand	elen som
brukerne betaler utgjør differansen mellom brutto og netto	 utgifter. I 2017 var differansen på om lag
9,1 mrd. kroner. Det var ifølge S	tatistisk sentralbyrå	 46	 143 brukere av institusjonstjenester i 2017. Dette
gir en egenandel på i snitt om lag 1	98	 000 kroner	 per bruker	. Egenandelen vil variere med typen opp-
hold	.

9 I 2017 var det 42	 060 institusjonsplasser i Norge. Av disse var 39	 674 sykehjemsplasser, 727 plasser i aldershjem, 385 plasser
i avlastningsboliger og 274 plasser i barnebolig (SSB, omsorgstjenester)	.

Kostnader og nytte ved boligt	iltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	24

Spredningen er imidlertid stor med hensyn til den gjennomsnittlige kostnaden i hver kommune. Ser vi
kun på KOSTRA	-funksjon 253 Helse	- og omsorgsutgifter i institusjon, varierer netto dri	ftsutgiftene per
plass fra 	om lag 	40	0 000 	kroner til 	om lag 	1 7	50 000 	kroner	 i 2017	. Bakgrunnen for den store variasjonen
kan skyldes at kommunene bruker plassene svært forskjellig. I enkelte kommuner bor innbyggerne i
utgangspunktet så spredt at det er h	ensiktsmessig å samle dem 	på	 et sykehjem. I andre kommuner bor
man 	såpass tett i utgangspunktet at tjenester lettere gis kan i bruker eget hjem. Enkelte kommuner
satser også stort på omsorgsboliger og bruker sykehjem for de tyngste brukerne. 	Det betyr at b	esparel-
sen for en kommune ved utsatt innleggelse (innflytting) i in	stitusjon, vil variere mye fra kommune til
kommune.
Tilsvarende utgjorde netto driftsutgifter til hjemmetjenester 51 093 mill. kroner	 i alle kommuner i 2017	.
Korrigerte brutto driftsutgifte	r utgjorde 56 917 mill. kroner og brutto driftsutgifter 63 477 mill. kroner.
Til sammen var det 189 520 mottakere av 	bare 	praktisk bistand, 	bare 	hjemmesykepleie og 	både 	praktisk
bistand og hjemmesykepleie, mens det var 	240 	210	 brukere av hjemmetjenester to	talt sett.	 Dette gir
en netto utgift per bruker på 	om lag 	212 0	00	 kroner. Tilsvarende i brutto og korrigert brutto er 	om l	ag
26	6 000 	kroner og 	om lag 	23	7 000 	kroner	 per bruker	.
Også for tjenester til hjemmeboende er spen	net stor. Ser vi på netto driftsu	tgifter til hjemmeboende
(KOSTRA	-funksjon 254	) opp mot antall brukere av hjemmetjenester, varierer kostnaden per bruker fra
om lag 20	 000 	kroner	 i en kommune	 til om lag 	600	 000 	kroner	 i en annen kommune	.
Gjennomsnittlig 	kostnad for institusjonsplass bas	ert på innrapporterte tall i KOSTRA, er et godt utgangs-
punkt for å fastslå hva det koster en kommune at en bruker flytter inn på institusjon forutsatt kapasitet.
Dersom det ikke finnes ledig kapasitet, må imidlertid også in	vesteringskostnader innlemmes i b	ereg-
ningen.
For hjemmetjenester er det relevant å kunne oppgi kostnadene i timer. En tilnærming vil være å anslå
kostnadene ved et årsverk i hjemmetjenesten. I dette regnestykket må det hensyntas 	flere ting, for
eksempel 	ulike profesjoners avlønning	 og	 ant	all timer et årsverk utgjør i brukerrettet tid. En annen til-
nærming til begge spørsmål, ev. kun til spørsmålet om kostnader i hjemmetjenesten	, er å benytte en-
hetskostnadene som er utviklet i forsøk med statlig finansiering 	av omsorgstjenester. 	Målsettingen	 for
arbeidet med å utarbeide felles enhetspriser	, som skal gjelde for kommunene i forsøket, 	har 	vært å
treffe et nivå som total	t sett skal tilsvare et gjennomsnitt av gjeldende kostnader i kommunene	 (Hdir
2015	).
Årslønnskos	tnad varierer noe mellom kommuner	, også for medarbeidere med samme stillingsinnhold
og formelle utdanning. Dette henger dels sammen med forhold utenfor kommunens kontroll, og dels
med forhold innenfor kommunens kontroll. Årslønnskostnader for medarbeidere 	i omsorgstjenestene
kan variere f	ordi kommuner stiller ulike krav til formal	- og realkompetanse hos medarbeidere for like/til-
svarende funksjoner/stillingsinnhold. For eksempel kan en kommune stille krav til videreutdanning ut
over 3	-årig høgskoleutdanning,	 mens en annen kommune ikke har d	ette kravet for samme stillingsinn-
hold. Det ekstra kravet kan være satt ut fra krav	 og 	forventninger til oppgaveløsning eller tilgangen til
kompetansen i det lokale arbeidsmarkedet. Forskjeller i årslønnskostnad som er knyt	tet til særskilte krav
til formal	- eller realkompetanse i en forsøkskommune, er ikke tatt hensyn til i prismodellen/enhetspri-
sene.
Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansie	ringen
av folketrygden. Avgiften er regionalt differensiert	. De enkelte kommunene er plassert i ulike soner med
tilhørende differensierte avgiftssatser. Avgiften betales av lønn og annen avgiftspliktig godtgjørelse for

Kostnader og nytte ved boligtilta	k i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	25

arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforh	old. Avgiftssatsene fastsettes av Stortinget hvert år	. Ordinær
sats er 14,1 	prosent	 av grunnlaget (Sone I). Enhetsprisene i prismodellen er i utgangspunktet beregnet
med ordinær sats for arbeidsgiveravgift, og deretter gitt et fratrekk ut fra sone/sats (	Sone II	-V).
For tjenester som utføres i brukers opprin	nelige bolig er reisetid en betydelig kostnadsdriver som skal
dekkes gjennom enhetsprisene. For å dekke merkostnader for lang reisetid er det derfor benyttet sta-
tistikk for innbyggernes gjennomsnittlige 	reisetid til kommunesenter og innbyggernes gjennomsni	ttlige
reiseavstand til sitt sonesenter.
Kommuner som kompenseres etter normal sats er definert som kommuner som har en reisetid under
10 min	utter	 til kommunesenter. Det legges til grunn i timeprisberegn	ingen at andel direkte brukertid
ligger på 50 	- 100 	prosent	 avhengig av tjenesten som utføres, tid på døgnet og 	hvor tjenesten utføres.
I finansieringsmodellen for forsøket 	er oppgitte prise	r i 2014	-kroner. Prisene som er oppgitt er netto-
priser	, altså d	en reelle kostnaden for kommunen etter at egenbetalin	gen er trukket fra	. I tråd med For-
skrift om egenandel for kommunale helse	- og omsorgstjenester 	kan kommunen ta egenandel for lang-
tidsopphold. 	Egenandelen må ikke overstige de reelle oppholdsutgifte	ne.	 Av inntekter inntil folketryg-
dens grunnbeløp, fratrukk	et et fribeløp på kroner 8 200 p	er år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig.
Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent
Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av eg	enandel og betalingssatser for praktisk bistand og
op	plæring	 som ikke er til personlig stell og egenomsorg	. Det kan ikke tas egenandel for helsetjenester i
hjemmet.	 Mulighetene for å kreve egenandel er altså av betydning for hva tjenestene koster kommu-
nen.	 Av den grunn er netto driftsutgifter/priser den best	e inngangen for å anslå 	kommunens 	kostnade	r
ved institusjonstjenester og ulike typer hjemmetjenester.
Tabell 	4.1 viser timespriser for helsetjenester 	og praktisk bistand samt nettokostnad for langtidsopphold
på institusjon som er	 brukt i forsøket	 med statlig finansiering av omsorgstjenester	.10 Tabellen 	viser også
netto årlige kostnader 	(egenandel ikke inkludert) 	for langtidsopphold på institusjon fordelt på plasser
kommunen drifter selv og plasser kommunene kjøper.

10 Det finnes ikke nasjonal statistikk som viser hvor m	ye av tiden som medgår til direkte brukertid (som bistand til egenmestring,
treing og opptrening, tilberedning av måltid, medisinhåndtering, sårstell, sosial inkludering, hjelp til personlig pleie) og
indirekte brukertid (som planlegging, rapportering, sam	handling, samarbeid med pårørende reise til/fra bruker og base og
opplæring/kompetanseheving). I forsøket er det lagt til grunn i timeprisberegningen at andel direkte brukertid ligger på
50-100 p	rosen	t avhengig av tjenesten som utføres, tid på døgnet og	 hvor tjenesten utføres. En vedtakstime omfatter altså
både indirekte og direkte brukertid. For tjenester betyr ambulerende at tjenesten ytes i brukers opprinnelige hjem. For
tjenestemottakere i insti	tusjoner dekkes alle utgifter beboeren har, mens tjenest	emottakere i eget hjem eller omsorgsbolig
må selv dekke boutgifter (lån, husleie), mat, legeutgifter og andre utgifter som følger med å bo i egen bolig.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i 	eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	26

Tabell 	4.1 	Timespriser per vedtakstime fo	r helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand i brukers
eget hjem 	(ambulerende) fordelt på dag/ kveld og natt. Netto 	årlig 	kostnad for langtids-
opphold på institusjon. 2014	-priser
Tjeneste	 	Netto priser per vedtakstime (	arbeidsgiveravgift	 sone 1,
reisetid	-gruppe 1)
Muligheten for
å kreve egen-
andel
Helsetjenester i hjem-
met

Ambulerende	 	Dag/kveld	 	659 kroner	 	Nei
Ambulerende	 	Natt	 	931 kroner	 	Nei
Praktisk bistand 	- dag-
lig gjøremål

Amb	ulerende	 	Dag/kveld	 	452 kroner	 	Delvis
 Ambulerende	 	Natt	 	828 kroner	 	Delvis
Langtidsopphold 	– in-
stitusjon 	– ordinær sy-
kehjemsplass AGA
sone 1
Kommunen eier plassen	 	763 387 kroner	 	Ja
Kjøp av plass	 	791 326 kroner	 	Ja
Kilde: 	Hdir (2015)
En mulig tilnærming	 er altså å legge til grunn netto driftsutgifter på drøye 763 000 	2014	-kroner for en
ordinær sykehjemsplass til erstatning for hjemmetjenester. Dette utgjør 	 om lag 840 000 kroner	 i 2018	,
da justert for årlig lønnsvekst for ansatte innen helse	- og sosialtjenester	.11 En ordinær langtidsplass har
en lavere enhetspris enn avlastning	splasser og plasser i skjermet/tilrettelagt enhet.
For en time hjemmetjenester i brukers eget hjem benyttes prisene for ambulerende tjenester. Ifølge
tall fra KOSTRA 	for timesfordelt mottak 	av hjemmesykepleie 	ser vi at 	ulike aldersgrupper får ulik type
bis	tand. A	ldersgruppen 67	-79 får flere timer med praktisk bistand enn aldersgruppene 80	-89 og 90 år
og eldre. I gjennomsnitt mottar gruppen 67 år og eldre om lag 25 prosent av timene fra hjemme	tjenes-
ten til praktisk bistand og 75 prosent som helsetjenester. 	Der er ikke 	et helt 	klart 	skille mellom praktisk
bistand og h	els	etjenester	, og det er grunn til å tro at kommunenes rapportering kan avvike noe. Vi legger
likevel	 timefordelingen 25 prosent 	praktisk bistand og 75 prosent 	helse	tjeneste til grunn. 	Vi legger 	til
grunn at de aller fleste primært får tjenester om dag og kveld og bruker derfor denne satsen for helse-
tjenester i hjemmet og praktisk bistand. Da blir enhetsprisen for en time «hjemmetje	nester» 6	07	 2104	-
kroner. I 2018 utgjør dette en netto timespris på	 668	 kroner.
Vi legger 	altså 	til grunn en timelønn for hjemmetjenesten på 	668	 kroner per time. Oxford 	Research
(2016	a) bruker effektiv timelønn for hjemmesykepleiere satt til 829 kroner base	rt på en rapport fra NHO
Service. Proba (2014) anslår 900 kroner per time for hjemmesykepleien og halvparten, dvs. 450 kroner
per time, for praktisk bistand. 	Vista Analyse (2018) esti	merer kostnadene per brukerrettet time	 (tilsvarer
vedtakstime i forsøket)	 i hjemmesykepleien til å ligge mellom 660 kroner og 1	 221 kroner per time 	der
variasjonen følger av forskjeller i 	ansiennitet og andelen 	årsverket som er 	brukerrettede timer. Helse	-
og	 omsorgsarbeidere i hjemmetjenestene er estimert med lavere kostnader, me	ns praktisk bistand fra
ufaglærte helse	- og omsorgsarbeidere er estimert til 400 kroner timen. 	Det er ikke så store avvik i tal-
lene, men vi mener 	tallgrunnlaget	 basert på forsøk med s	tatlig finansiering av hjemmetjenester er de	t
beste å bruke.	 Det er i trå	d med god utredningspraksis å legge konservative anslag til grunn	. Kostnads-
tallene fra forsøkene fra den statlige finansieringsordningen representerer sånn sett konservative kost-
nadsa	nslag.

11 Statistisk sentralbyrå, årslønn for ansatte e	tter næring. For 2018 er det lagt til grunn et gjennomsn	itt av årslønnsveksten for
2015, 2016 og 2017.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldr	es private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	27

4.3	 	Eksempel	-beregning	er
Eksempel A	 - basiseksemplet
Se for deg en 	bo	lig med bad i andre etasje. Personen som bor der i dag klarer å gå opp trappen, men
trenger 	noe 	hjelp til stell på badet	, anslagsvis satt til 1,7 timer per uke som er gjennomsnittlig tall for
bistand fra hjemmetjenesten for personer over 67 år med noe/ avg	renset bistandsbehov 	i 2017 	(Statis-
tisk sentralbyrå	, pleie	- og omsorgsstatistikk). 	Boligeier 	ser at han på sikt ikke vil	 klare å gå opp trappen
alene. Hvis han skal bli boende i huset slik det er	, vil ha	n på sikt trenge hjelp til toalettbesøk	 samt	 daglig
stell og dusj	ing	 på badet. 	Han kan bo hjemme i noen år, eksempelvis satt til 2 år, 	og vil i denne perioden
trenge mer ste	ll enn tidligere. 	Antall timer er satt til 16,3 timer 	per uke 	som er gjennomsnittlig tall 	for
bistand	 fra hjemmetjenesten	 for personer o	ver 67 år med omfattende bistandsbehov 	i 2017	. Etter	 det	te
blir han	 såpass dårlig at ha	n må	 på sykehjem	. Gjennomsnittlig	 opphold på sykehjem for beboere som
avslutter sykehjemsoppholdet pga.	 død er to år (Hdir 2017). Det legges til grunn at vår eksempelper	son
bor	 på sykehjem	 i to år før han dør	. Vi bruker dette forløpet som referansealternativ.
I tiltaksalternativ	et velger	 bruker	 å bygge et nytt bad i første etasje.	 Kostnaden ved dette er satt til
250	 000 kroner	 inkl	. merverdiavgift	, se avsnitt 2.3	. Med et	 nytt bad vil bruker 	fortsatt trenge noe stell
det første året, satt til 1,7 timer per uke, tilsvarene som i referansealternativet. De neste årene vil han
på grunn av det oppgraderte badet 	kunne ordne toalettbesøk selv og 	vil trenge mindre hjelp	 til dusjin	g
og stell. 	Tid til h	jelp per uke	 i denne perioden	 er satt til 4,8 timer	, som tilsvarer gjennomsnittlig timeantall
for	 brukere med middels hjelpebehov over 67 år. 	De to siste årene antar vi at han vil tre	nge omfattende
bistand satt til 16,3 timer per uke.	12
Tabell 	4.2 viser for	løpet i de to alternativene (referansealternativ og tiltaksalternativ) med tilhørende
kostnader. 	Vi kaller dette eksemplet A ettersom vi senere vi	l regne på andre eksempler. 	Timespris for
hjemmetjenesten og ko	stnad ved institusjonsplass er fastsatt som	 beskrevet i avsnitt 4.2	. Vi ser bort ifra
egenandelen ved institusjonsplass, fordi denne har sitt motstykke i at personen ville hatt utgifter til kos	t
og losji hvis personen fortsatte å bo hjemme.	13 Kostnaden ved 	tiltaket er som anslått i 2.3, men ekskl.
merverdiavgift. 	I tillegg har vi medregnet skattefinansieringskostnaden på 20 prosent	 for hjemmetje-
nester og 	kommunens andel av kostnadene til 	institusjonsplass	. Kalkulasjonsrenten er satt til 4 prosent
i tråd med 	rundskriv R	-109/2014.

12 Det er med andre ord antatt at bruker bor hjemme helt til han dør. Det kan være at bruker i siste leveperiode vil trenge noe
mer hjelp og tilsyn enn 16	,3 timer per uke. På den annen side er gjennomsnittlig t	all på antall timer bistand til personer
som er 90 år eller eldre 14,8 timer, altså lavere enn 16,3. Vi har ikke funnet anslag for ev. ekstra pleie i siste leveperiod	e og
tidsrommet denne perioden str	ekker seg over, og har dermed ikke lagt inn slik pleie i	 regnestykket.
13 I en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse skulle begge kostnadene vært medregnet. Her antar vi for enkelhetens skyld
implisitt at kostandene i de to alternativene er like.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres p	rivate hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	28

Tabell 	4.2 	Eksempel A. 	Kostnader i referansealternativ og tiltaksalternativ	*
 	Referansealternativ	 	Tiltaksalternativ
År 	Hjemmetje-
neste, antall
timer per uke
Hjemmetje-
neste, årlig
kostna	d
Institu-
sjonsplass
el.
Hjemmetje-
neste, antall
timer per uke
Hjemmetje-
neste årlig
kostnad
Kostnad
ved tiltak
ekskl. mva
0 	 1,7 	 	 70 000 	 	 - 	 1,7 	 	 70 000 	 	 200 000
1 	 16,3 	 	 680 000	 	 - 	 4,8 	 	 200 000 	 	 -
2 	 16,3 	 	 680 000 	 	 - 	 4,8 	 	 200 00	0 	 -
3 	 - 	 - 	 1 010 000	 	 16,3 	 	 680 000 	 	 -
4 	 - 	 - 	 1 010 000 	 	 16,3 	 	 680 000	 	 -
NNV	 	 	1 350 000	 	 1 760 000	 	 	1 630 000	 	200 000
Su	m
NNV
3 11	0 000	 	1 830 000
*Kostandene er rundet av til nærmeste 	ti tusen kroner.
Kilde: Vista Ana	lyse
Differansen i 	netto nåverdi (	NNV) mellom referanse	- og tiltaks	alternativ er	 om lag	 1,3 mill. kroner	 og
representerer gevinsten ved at tiltaket gjennomføres. 	Vi kan slå fast at tiltaket er samfunnsøkonomisk
lønnsomt gitt at	 ikke andre konsekvenser 	som 	vi ikke har prissatt	, utgjør mer enn 1	,3 mill. kroner i 	ekstra
kostnader i 	tiltaksalternativet. Konsekve	nsene vi ikke har prissatt er i all hovedsak konsekvenser 	som gir
økt nytte 	i tiltaksalternativet	. G	evinst for boligeier og pårørende 	knyttet til	 at boligeier kan bo lenger
hjemme og redusert sannsynlighet for fallulykker og dermed tilhørende kostnader	, bi	drar til å gjøre til-
taksalternativet enda mer attraktivt	. Tilsvarende 	vil det være for	 gevinster knyttet til redusert bruk av
hjelpemidler, mindre b	elastningsskader hos hjemmetjenesten og verdiøkning på bolig	en	. Dersom det
ikke er ledig kapasitet på institusjon vil det også påløpe ekstra kostnader for kommune og stat.
Konklusjonene fra regneeksemplet står og fal	ler på sammenhengen mellom tiltaket og de påfølgende
konsekvensene med redusert bistandsbehov og bortfall av behov for institusjonsplass. Det er ikk	e gitt
at sammenhengene er slik som vi har lagt til grunn i eksemplet. 	Som tabellen viser er store besparels	er
knyttet til redusert behov for bistand fra hjemmetjenesten i de første to årene etter at tiltaket er gjen-
nomført	. Tabellen viser at redusert beho	v for hjemmetjenester fra omfattende til middels omsorgsbe-
hov gir en årlig besparelse på om lag 480	 000	.14 Videre er 	kostnaden ved en institusjonsplass de siste 	to
årene 	vesentlig 	høyere 	enn kostnaden ved 	å bo hjemme og motta 	bistand fra hjemmetjenesten,	 selv for
personer som har omfattende omsorgsbehov	 som vi har lagt til grunn	. Tabellen viser at den årlige b	e-
sparelsen er om lag 330	 000 kroner	.15 I avsnitt 4.4	 har vi synliggjort	 hvordan gevinsten fordeler seg mel-
lom ulike aktører (boligeier, kommunen og s	taten).

14 Denne be	sparelsen inkluderer en negativ skattefinansieringskostnad på 80 000 kroner.
15 Også denne besparelsen inkluderer en negativ skattefinansieringskostnad, her på 30	 000 kroner.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres priva	te hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	29

Regneeksempele	t bekrefter 	det vi vet fra 	tidligere arbeider 	om at institusjonsplass er svært 	dyrt og at
det er rom for betydelig bistand fra hjemmetjenesten før en institusjonsplass framstår som lønnsom fra
samfunnets ståsted	, men også sett fra kom	munens perspektiv	.16 Videre viser eksemplet at det også er
mye å spare på tiltak som kan redusere beho	vet for bistand fra hjemmetjenesten. Totalt er besparelsene
såpass store at s	elve kostnaden ved tiltaket har mindre å si for resultatet av beregningene. Ti	ltaket
kunne i prinsippet vært 	opp mot 	1,3 mill. kroner 	dyrere, 	og likevel 	ville det fra s	amfunnets s	tåsted	 vært
lønnsomt å gjennomføre	 gitt våre forutsetninger i eksemplet	. Når vi i eksemplet har valgt det dyreste
tiltaket blant de vi har skissert i kapit	tel 2, er det klart at det ville vært rom for også å velge langt billigere
tiltak.
Hva hvis boligeie	r flyttet til omsorgsbolig istedenfor institusjon?
Kommuner benytter både sykehjem og omsorgsboliger. Noen kommuner satser mer på den ene bolig-
typen enn de	n andre. Andre kommuner benytter begge former. I enkelte omsorgsboliger gis det et hel-
døgns tilbud	 jf. blant annet kravene for å kunne få investeringstilskudd fra staten	, mens andre omsorgs-
boliger ikke anses å ha beboere som får et heldøgns tilbud.	 I noen 	boliger bor det eldre, i andre yngre
som kan ha andre tilbud som inngår innenfor «heldøgnstilbudet». 	Dette kan være skole, tilrettelagt ar-
beid m	v. Tjenestetilbudet til den enkelte beboer i omsorgsbolig kan altså være veldig forskjellig.
I KOSTRA finnes det	 ikke en egen funksjon som dekker utgifter kommunene har til beboere i omsorgs-
boliger. I KOSTRA vil t	jenester som gis i omsorgsboliger registreres som hjemmetjenester. Det skilles
altså ikke mellom utgifter til helsetjenester og praktisk bistand gitt i bru	keres opprinnelige hjem og i
omsorgsboliger. Også av den grunn er det svært krevende å anslå hva de k	ommunale kostnadene for
tjenester gitt i omsorgsboliger er.
I noen sammenhenger er det lagt til grunn at kostnaden for kommuner ved bruk av omsorgsbolig er
langt lavere enn ved bruk av institusjon, f.eks. legger P	robas (2014) 	til grunn at	 kostnaden ved en om-
sorgsbolig 	er om lag	 halvparten av utgiftene til en institusjonsplass (sykehjem)	.
I 2017 var det 44 529 beboere i boliger som kommunen disponerer til pl	eie	- og omsorgsformål, mens
det var 	37	 733 brukere på	 langtidsopphold i institusjon	 (Statistisk sentralbyrå	, omsorgstjenester	). Av
de	m som bodde i omsorgsbolig hadde 23 761 beboere fast tilknyttet bemanning hele døgnet	. I statistik-
ken fra 	Statistisk sentra	lbyrå	 er det	 som nevnt	 ikke skilt ut hvor mye av helseutgiftene som er knyttet til
beboerne i omsorgsboliger, da disse regnes inn under hjemmetjenester. I forsøk med statlig finansiering
er det 	likevel 	utarbeidet egne priser for helsetjenester og praktisk 	bistand i omsorgsboliger. Hva kost-
naden vil bli for den enkelte beboer vil være avh	engig av hvor mange timer tjenester den enkelte motta	r.
I omsorgsboliger tar kommunen husleie. Dersom vi legger til grunn at husleien dekker alle ordinære
driftsutgifter	 i b	oligen	, er det utgiftene til praktisk bistand og helsetjenester som gjenstår	 og som	 må
dekkes av helse	- og omsorgstjenesten i kommunen og gjennom noe egenbetaling	. Kostnaden for den
enkelte bruker vil avhenge av timetallet vedkommende får. 	Presumtivt kan e	n anta at tjenesteomfanget
i omsorgsboliger varierer mer enn i sykehjem, fordi ikke	 alle i omsorgsboliger har heldøgns omsorgsbe-
hov	 . V	i har ingen holdepunkter for å legge til grunn noe konkret om dette uten å gå nærmere inn i
tallgrunnlaget. 	Bere	gningene	 inneholder derfor ikke 	eksempler	 der omsorgsbolig er et alternativ til in-
stitusjon.

16 I eksemplet har vi brukt gjennomsnittlige kostnader for kommunen per in	stitusjon	splass. Som teksten i 4.2 viser varierer
denne betydelig mellom kommuner.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private h	jem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	30

Hva hvis hele eller deler av tiltakskostnaden ble finansiert av tilskudd?
Som nevnt kan flere av	 tiltakene vi ser på delvis 	eller helt 	finansieres via tilskudd som forvalte	s av Hus-
banken eller andre med mål om å øke tilpasningen av boliger (tilpasningsti	lskuddet, heistilskuddet mv.).
I en samfunnsøkonomisk analyse 	må en for 	den delen av tilskuddet som dekkes av offentlig sektor ink-
ludere skattefinansieringskostnaden. 	Det betyr 	lite for det totale regnestykket å inkludere skattefinan-
sieringskostnaden forbundet	 med et ev. tilskudd	. Differansen i netto nåverdi mellom referanse	- og til-
taksalternativ vil reduseres 	med 40	 000 kroner (20 prosent av tiltakskostnaden), 	fra 1,	28	 mill. kro	ner til
1,24	 mill. kroner. I en samfunnsøkonomisk analyse skal i tillegg kostnader kommunen	 og	 ev. staten har
til å administrere tilskuddsordningen inkluderes. Det vil likevel bli snakk om såpass lave summer at tilta-
ket 	fortsatt 	vil være samfunnsøkonomisk 	lønnsomt.
Hva hvis boligeier bor i distriktet og hjemmetjenesten har lenger reisevei?
I forsøk med statlig finansiering er kommunene inndelt i 4 forskjellige grupper avhengig reisetiden til
bruker. Det er 326 kommuner som befinner seg innenfor gruppe 1, h	hv. 58 og 34	 kommuner i gruppe 2
og 3 og 10 kommuner i gruppe 4.
Kommuner som kompenseres etter normal sats (gruppe 1) er definert som kommuner som har en rei-
setid under 10 minutter til kommunesenteret. For disse er det beregnet at 20 prosent av arbeidsti	den
medgår t	il reise for helsetjenester. Deretter beregnes det at hhv	. 27,5 prosent og 35 prosent av arbeids-
tiden medgår til reise for kommuner som har over 10 minutters reisetid til kommunesentret (gruppe 2)
og opp til 25 km til sonesenter (gruppe 3). Kom	muner som ha	r over 25 km til sonesenter (gruppe 4) har
også en reisetid på over 15 minutter. For disse kommunene er beregnet at 40 prosent av tiden medgår
til reise, dvs. dobbelt så lang reisetid sammenliknet med kommuner i gruppe 1. Det gjør at timesprise	n
er høyere 	i gruppe 2	-4 enn i gruppe 1.
Tabell 	4.3 viser timesprisene i de tre øvrige gruppene i forsøket i 2018	-priser. Den siste linjen i tabellen
viser en gjennomsnittlig ti	mespris basert på våre forutsetninger om praktisk bi	stand vs. hjemmesyke-
pleie, på samme måte som det er gjort for gruppe 1 tidligere i rapporten. Vi ser at timesatsen i gruppe
4 ligger i underkant av 300 kroner høyere enn i gruppe 1. Det reflekterer at len	gre reisevei medfører
økte kostnader for kommunene n	år de skal tilby hjemmetjenester.
Tabell 	4.3 	Kostnad per vedtakstime 	i kommuner med lengre reisetid. 	Arbeidsgiveravgift sone 1,
dag/kveld, 	2018	-priser
 	Gruppe 1	 	Gruppe 2	 	Gruppe 3	 	Gruppe 4
Helsetjenester	 	72	5 	822	 	951	 	1064
Praktisk bistand	 	497	 	536	 	581	 	616
Snitt (75/25 pst)	 	668	 	751	 	858	 	952
Kilde: Vista Analyse basert på Hdir (2015)
Våre beregninger viser at selv for kommuner i gruppe 4 vil differansen i netto nåverdi (NNV) mellom
referanse	- og tiltaksalterna	tiv være positiv, men noe redusert sammenliknet med eksempel A, nå om
lag 1,16 mill. kroner. Selv i kommuner der reiseveien er l	ang vil det i vårt eksempel lønne seg å legge til
rette for at det gjennomføres tiltak i private hjem slik at eldre kan greie se	g mer selv og bo lenger
hjemme.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	31

Hva hvis boligeier gjennomfører tiltaket tidligere?	 Og virkningen	e blir mindre?	 Eksempel B, C
og D
I Meld. St. 15 (2017	-2018) 	Leve hele livet 	– en kvalitetsreform for eldre	 inngår planlegging av 	egen alder-
dom som et av fem 	tiltak innenfor nasjonalt program for å skape et aldersvennlig Norge. 	Kampanjen
skal ha en boligdel. 	I meldingen heter det: «Set	t opp mot de demografiske utfordringer vi står overfor i
årene som kommer, vil tilrettelegging av egen bolig derfor være et av d	e viktigste tiltak hver og en av
oss kan bidra med, for å sikre gode omgivelser å bli gamle i».
Tidsperspektivet er sentralt når	 vi skal sette opp relevante eksempler.	 I rapporten 	Et godt bad 	forlenger
livet (i egen bolig)	 lanserer vi 	flere	 mulige teorier 	for hva som hindrer eldre i selv å ta ansvar for egen
boligsituasjon basert på intervjuene vi gjennomførte med hjemmetjenesten. En teori er at boligeiere
ikke kjenner mulighetene 	og	 begynner å «tenke bolig» for sent. 	Mange eldre orker ikke,	 synes det blir
styrete mv. og ser ikke at disse kostnadene veier opp 	for gevinstene som tilfaller 	han/ henne	, nemlig
gleden ved å klare seg mer selv og kanskje bo hjemme lenger.	 For en eldre b	oligeier	 som ikke har så
lenge igjen å leve vil også tidsperiod	en med glede av 	tiltaket være kortere. 	Hvis tiltaket gjennomføres
tidligere vil det 	fremstå som mindre lønnsomt fordi kostnaden kommer i dag, mens gevinsten (redusert
behov for hjemmehjelp 	og 	utsatt ev. bortfall av sykehjem	) skyves fremover i tid.	 Behovet	 for et tilret-
telagt bad kan også oppstå brått, som følge av fall, slag eller liknende som fører til en plutselig reduksjon
i personens fysiske tilstand. 	Det er mulig å være 	føre var med å tenke boligtiltak 	når man nærmer seg
en alder med høyere risiko for	 signifikant fun	ksjonsnedsettelse, men det krever en bevissthet rundt
problemstillingen.
Vi har sett på 	tre	 versjon	er av eksemp	el A	 der boligeier 	er «føre var» 	pusser opp badet	 fem år før det
økte	 bistand	sbehovet	 fra hjemmetjenesten	 inntreffer	. Når avstand	en 	øker 	mellom	 tidspunktet for når
tiltaket gjennomføres og 	når 	gevinsten	e kommer i form av redusert bistandsbehov,	 får tiltakskostnaden
relativt større betydning	, men 	den 	er fortsatt svært liten sammenliknet med gevinsten ved at tiltaket
gjennomføres.
Eksempel	 B: som i 	eksempel A med unntak av at tiltaket gjennomføres fem år før det økte behovet for
hjemmetjenester oppstår. Deretter følger scenariet i regneeksempel A, dvs. tiltaket fører til redusert
behov for hjemmetjenester i år 6 og 7 	og at personen unngår å m	åtte fly	tte til institusjon i år 8 og 9.
I to 	neste	 eksemple	ne	 har vi i tillegg tatt høyde for at tiltaket kan ha mindre effekt og at hjelpebehovet
kan øke av andre årsaker enn det fysiske	 som kan bøtes på av boligtiltak	. I eksempe	l C og D under er det
derfor mind	re forskjell på hjelpebehovet i referansealternativet og tiltaksalternativet.
Eksempel C	: Tiltaket 	gjennomføres fem år før det økte behovet oppstår. Tiltaket 	reduserer behovet for
hjemmetjenester kun ett år og utsetter fly	ttebehovet ett år, i stedet for t	o år som i alternativ B.
Eksempel D	: Tiltaket 	gjennomføres fem år før det økte behovet oppstår. Tiltaket 	reduserer behovet for
hjemmetjenester i ett år, men påvirker ikke flyttebehovet. Personen blir boende hjemme til det 	siste,
både i referansealternativ	et og i tiltaksalternativet.
Tabeller for eksempel B	-C som er tilsvarende 	Tabell 	4.2 for eksempel A finnes i vedlegg A. Tabellene
vise	r at alle eksemplene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. I eksempel B reduseres gevinsten ved til-
tak	et (differansen mellom NNV i referanse	- og tiltaksa	lternativ) noe, til drøyt 1 mill. kroner. I eksempel
C der tiltaket reduserer behovet for hjemmetjenester kun i ett år og utsetter flyttebehovet i ett år re-
duseres gevinsten ved tiltaket til drøyt 	400	 000 	kroner. I eksempel 	D der tiltaket reduserer behovet 	for

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	32

hjemmetjenester i ett år, men ikke påvirker flyttebehovet, er gevinsten ved tiltaket redusert til om lag
180	 000 kroner.
4.4	 	Hvordan fordeler gevinstene seg mellom boligeier, kommune og stat
Tabell 	4.4 synliggjør 	gevinsten ved 	eksemplene	 A-D representert som differansen 	i netto nåverdi 	mellom
referanse	- og tiltaksalternativ og hvordan gevinsten fordeler seg på boligeier, kommunen og staten. 	Den
totale besparelsen som 	følger av 	redusert	e kostnad	er til hjemmetjenester og institusjon 	deles av kom-
munen og staten fordi staten får gevinsten knyttet til lavere skattefinansieringskostnader.
For 	eksempel	 A er 	gevinsten	 1,3 mill. kroner. 	Denne fordeler som på boligeier som må be	tale for tiltaket
og får en «negativ gevinst	» (-250	 000 kroner inkl. mva), 	kommunen som til sammen får reduserte utgif-
ter til hjemmetjeneste og institusjon (	1 460 000 - 230 000kroner) og staten i form av reduserte skatte-
finansieringskostnader (300	 000 kroner).	 Oppse	ttet for eksempel B	-D er tilsvarende.
Vi ser igjen at alle 	eksemplene	 er samfunnsøkonomisk lønnsomme og gir kommunen gevinster, dog i
avtakende grad. Selv i eksempel D der tiltaket kun fører til ett år med 	redusert behov for hjemmetje-
nester fra omfattende t	il middels omsorgsbehov	 (som anslagsvis gir en besparelse på 	310	 000	 kroner
for kommunen, pluss 	11	0 000 kroner i skattefinansieringskostnad)	, er tiltaket være samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
Tabell 	4.4 	Gevinst 	ved tiltak 	(differanse i NNV mellom referans	e- og tiltaksalternativ) i eksempel
A-D og synliggjøring av hvilke aktører gevinsten tilfaller	*
 	Kostnader
ved tiltak	 og
gevinst
Kostnad
ved tiltak
inkl. mva
(boligeier)
Hjemmetje-
neste
(kommunen)
Institusjons	-
plass e.l.
(kommunen)
Skattefinan-
sierings	-
kostnad	, frat-
rukket mva.
Eksempel 	A
Ref. (5 år)	 	3 110	 000	 	- 	1 13	0 000	 	1 460 000	 	520 000
Tiltaksalt. (5 år)	 	1 83	0 000	 	250 000	 	1 360	 000	 	- 	220 000
Differanse NNV	 	1 280	 000	 	-250 000	 	-230 000	 	1 460 000	 	30	0 000
Eksempel 	B
Ref. (10 år)	 	2 88	0 000	 	- 	1 20	0 000	 	1 20	0 000	 	480 000
Tiltaksalt. (10 år)	 	1 870 000	 	250 000	 	1 390 000	 	- 	230 000
Differanse NNV	 	1 01	0 000	 	-250 000	 	-19	0 000	 	1 20	0 000	 	250 000
Eksempel 	C
Ref. (10 år)	 	2 640 0	00	 	- 	1 610 000	 	590 000	 	440 000
Tiltaksalt. (10 år)	 	2 230 000	 	250 000	 	1 700 000	 	- 	29	0 000
Differanse NNV	 	410 000	 	-250 000	 	-90 000	 	590 000	 	150 000
Eksempel 	D
Ref. (10 år)	 	2 41	0 000	 	- 	2 01	0 000	 	- 	400 000
Tiltaksalt. (10 år)	 	2 230 000	 	250 000	 	1 700	 000	 	- 	29	0 000
Differanse NNV	 	180	 000	 	-250 000	 	310 000	 	- 	110 000
*Avvik skyldes avrundinger. 	Kostandene er rundet av til nærmeste ti tusen kroner.
Kilde: Vista Analyse

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 20	19/01	 	33

4.5	 	Betydningen for en eksempelkommune	 av flere boligtiltak
I forbindelse med rapporten 	Et g	odt bad forlenger livet (i egen bolig)	 sendte vi en spørreundersøkelse
til hjemmetjenesten i alle kommuner. Ifølge hjemmetjenestens vurderinger av hver enkelt av boligene
de besøkte den dagen, kan	 boligtiltak utsette flytteb	ehovet for 	brukere i 	ca. 30 	pros	ent	 av 	boligene
hjemmetjenesten besøker. Videre vurderes ombygging av badet som et relevant tiltak i over to tredeler
av boligene i utvalget vårt, som indikerer at det er relevant for minimum 20 	prosent	 av boligene hjem-
metje	nesten besøker.	17 I 2017 var det 	i underkant av 190	 000 personer som mottok hjemmetjenester i
Norge, jf.	 Tabell 	4.5. Hvis ombygging av bad vil hjelpe i 20 	prosent	 av b	oligene hjemmetjenesten besø-
ker, så 	tilsvarer det 	ca. 38	 000 boliger på landsbasis	.
I dette avs	nittet illustreres den potensielle betydningen for en eksempel	-kommune av at flere av inn-
byggerne gjennomfører boligtiltak. En kommune på 5	 000 innbyggere, med 	et gjennomsnittlig antall
mottakere av hjemmetjenester, har ca. 180 mottakere, jf. 	Tabell 	4.5. Hvis vi følger resonnementet over,
vil ombygging av bad hjelpe hos 36 av disse mottakerne (20 prosent). Vi vet imidlertid ikke hvor mye
flyttebehovet utsettes og behovet for hjemmetjenester reduseres. Videre er det lite sannsynlig 	at samt-
lige av disse mo	ttakere vil være villig til å gjennomføre boligtiltak.
Tabell 	4.5 	Mottakere av hjemmetjenester, 2017
 	Hele Norge	 	Eksempelkommune med
5 000 innbyggere	*
Under 50 år	 	49 746 	 	50
50	-66 år	 	32 207 	 	30
67	-79 år	 	37 444	 	35
80	-89 år	 	48 406	 	45
90 år og over	 	21 717	 	20
I alt	 	189 520	 	180
*Beregnet basert på antall på landsbasis
Kilde: Statistisk sentralbyrå, 	omsorgstjenester
Dersom boligtiltak ble gjennomført i 10 av boligene og tiltakseffekten	 tilsvarte 	regneeksempel A, ville
dette gitt kommunen en besparelse på 	12,3 mill. kroner i netto nåverdi. En tiltakseffekt tilsvarende reg-
neeksempel 	D ville gitt kommunen en besparelse på 3	,1 mill. kroner i netto nåverdi. I begge tilfeller vil
boligeiernes	 kostnader 	bli 	2,5 mill. inkl. mva. til sammen	 (250 000 kroner per bolig	eier	). Dette indikerer
at selv med en moderat tiltakseffekt hos noen få mottakere av hjemmetjenester, vil det være lønnsomt
for kommuner å bruke ressurser på å identifisere hvilke mott	akere som v	ille ha mest glede av boligtiltak,
samt hjelpe disse til å gjennomføre tiltakene.
Imidlertid vil kostnaden	 av boligtiltaket, samt kommunens administrative utgifter dersom de skal drive
oppsøkende virksomhet for å stimulere flere til å gjennomfø	re boligtil	tak,	 på	løpe før 	kostnadsbesparel-
sene	. Dessuten vil besparelsen i 	hvert enkelt 	tilfelle være usikker.	 Basert på intervjuer med hjemmetje-
nesten og spørreundersøkelsen ut til hjemmetjenesten er vår vurdering at det 	sannsynligvis er potensi-
ale for k	ostnadsredu	ksjoner for kommuner som klarer å identifisere de mottakerne der potensiale	t er
størst og stimulere/veileder disse, slik at det gjennomføres boligtiltak som kan gjøre personen mer selv-
hjulpen i en kommende situasjon med økt hjelpebehov.

17 Utvalget vårt består av 30 prosent av boligene som respondentene fra hjemmetjenesten hadde besøkt den dagen.
(0.67*0.30=0.20). Spørreundersøkelsen gikk til alle landets	 kommuner	 og rettet seg mot de ansatte som arbeider med
praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/0	1 	34

Her har	 vi lagt ve	kt på eksempelet med at boligtiltak knyttet til badet kan føre til brukeren kan fortsette
å bo i nåværende bolig lenger. 	Basert på spørreundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med
rapporten 	Et godt bad forlenger livet (i egen bolig)	 ser	 vi også 	at utbedringstiltak 	kunne redusere fallri-
sikoen 	hos	 34 	prosent	 av 	brukerne	. Videre vurderes boligtiltak	 også å ha en direkte effekt på hjemme-
tjenestens arbeidssituasjon i form av bedre arbeidssituasjon for hjemmetjenesten i 34 	prosent	 av boli-
gene.	 Slike gevinster er ikke inkludert i våre eksempelberegninger.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	35

Referanser
Hdir (2015)	. Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene	. Rapport IS	-2392	.
Hdir (2017). 	Botid i sykehjem og varighet av tjenester til hjemmeboende.	 Analysenotat	 02/17. SAMDATA
Kommune. Helsedirektoratet.
Helse	- og omsorgsdepartementet (2015). 	Demenspl	an 2020	. Et mer demensvennlig samfunn.	 Publika-
sjonskode: I	-1170	.
Husbanken (	2018	). 	Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg.	 Se 	https://www.veivise-
ren.no/stotte	-i-arbeidsprosess/fremskaffe	-og	-forvalte	-boliger/veileder	-for	-lokalisering	-og	-utforming	-
av-omsorg	sbygg	.
Meld. St. 15 (2017	-2018)	. Leve hele livet 	– en kvalitetsreform for eldre.
Munkejord, 	C. M., 	Eggebø	, H.	 og Schönfelder	, W.	 (2018). 	Hjemme best? En tematisk analyse av eldres
fortellinger om omsorg og trygghet i eget hjem.	 Tidss	krift for omsorgsfors	kning. 4.	 16	-26.
10.18261/issn.2387	-5984	-2018	-01	-03.
Olsen, 	R. M., 	Ness 	M. N. 	og Devik	, S. A. 	 (2017).	 Fall og pasientsikkerhet blant eldre i kommunene. Senter
for omsorgsforskning.	 Oppsummering nr 6. Juni 2017.
Oxford Research (2016a)	. Evaluering av tilsk	udd til tilstandsvurdering og etterinstallering av heis.	 Rap-
port av Oxford Research i samarbeid med førsteamanuensis Anne Wenche Emblem	.
Oxford Research (2016b)	. Videre analyser av samfunnsøkonomisk nytte av tilskudd til etterinstaller	ing
av heis.	 Rapport 	av Oxford Research.
Proba (2014).	 Evaluering av tilskudd til tilpasning.	 Proba samfunnsanalyse. Rapport 2014	-14.
Finansdepartementet (2014). 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.
Rundskriv R	-109/14.
Vista Analyse og Agenda	 Kaupang (	2018	). Et godt bad forlenger livet (i egen bolig).	 Vista	 Analyse 	rapport
2018/	24.
Vista Analyse (2018)	. Likeverd og samfunnsdeltagelse 	- kostnader ved alternative løsninger	. Vista Ana-
lyse rapport 2018/22

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	36

Vedlegg
A	 	Tabeller
A.1	 	Bakgrunnstabeller til eks	empel B, C og D
De tre påfølgende tabellene tilsvarer tabell	 4.2 i	 rapporten for regneeksempel A	.
I eksemplene B	-D gjennomføres boligtiltak	et tidligere enn i eksempel A	 og tidsperioden er lenger enn i
eksempel A 	der tids	perioden er fem år. I eksempel B	-D gjennomføres tiltaket 5 år før behovet for økte
hjemmetjenester oppstår, deretter følger et forløp med varierende grad av bistands	- og insti	tusjonsbe-
hov.
Eksempel	 B: Som i eksempel A med unntak av at tiltaket gjennomføres	 fem år før det økte behovet for
hjemmetjenester oppstår. Deretter følger scenariet i regneeksempel A, dvs. tiltaket fører til 	redusert
behov for hjemmetjenester i år 6 og 7 og at personen unngår å m	åtte flytte til institusjon i år 8 og 9.
Eksempel 	C: Tiltaket reduserer behovet for hjemmet	jenester kun ett år 	(år 6) 	og utsetter flyttebehovet
ett år, i stedet for to år som i alternativ B.
Eksempel 	D: Tiltaket reduserer behovet for hjemmetjenester i ett år	 (år 6)	, men påvirker ikke flyttebe-
hov	et. Personen blir boende hjemme til det siste, båd	e i referansealternativet og i tiltaksalternativet.
Eksempel B 	Kostnader i referansealternativ og tiltaksalternativ	*
 	Referansealternativ	 	Tiltaksalternativ
År 	Hjemmetje-
neste, an-
tall timer
per uke
Hjemmetje-
neste, årlig
kostnad
Institu-
sjonsplass
el.
Hjemm	etje-
neste, antall
timer per uke
Hjemme	-tje-
neste årlig
kostnad
Kostnad
ved tiltak
(ekskl.
mva)
0 	 1,7 	 	70 000 	 	 - 	 1,7 	 	 70 000 	 	 200	 000
1-5 	 1,7 	 	70 000 	 	 - 	 1,7 	 	 70 000
6 	 16,3 	 	680 000	 	 - 	 4,8 	 	 200 000 	 	 -
7 	 16,3 	 	680 000 	 	 - 	 4,8 	 	 200 000 	 	 -
8 	 - 	- 	1 010 000	 	 16,3 	 	 680 000 	 	 -
9 	 - 	- 	1 010 000	 	 16,3 	 	 680 000	 	 -
NNV	 	 	1 440 000	 	 1 440 000	 	 	1 670 000	 	200 000
Sum
NNV
2 880 000	 	1 870 000

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	37

*Kostandene er rundet av til nærmeste ti tusen kroner.
Kilde: Vista Analyse
Differansen mellom referansealternativet og tiltaksalternativet er	 1 010	 000 kroner. For kommunene er
besparelsen	 1 010	 000 kroner i netto nåverdi	. Kommunens kostnader er summen av	 kostnadene knyttet
til hjemmetjenesten og 	institusjon	, men fratrukket 	skatte	finansieringskostnaden.	 Privatpersonen har
utgift på 2	50 000 kroner inkl. mva. ifm. boligtiltaket.
Eksempel C 	Kostnader i referansealternativ og tiltaksalternativ	*
 	Referansealter	nativ	 	Tiltaksalternativ
År 	Hjemmetje-
neste, an-
tall timer
per uke
Hjemmetje-
nes	te, årlig
kostnad
Institu-
sjonsplass
el.
Hjemmetje-
neste, an-
tall timer
per uke
Hjemmetje-
neste årlig
kostnad
Kostnad
ved tiltak
(ekskl.
mva)
0 	 1,7 	 	70 000 	 	 - 	 1,7 	 	 70 000 	 	 200	 000
1-5 	 1,7 	 	70 000 	 	 - 	 1,7 	 	 70 000
6 	 16,3 	 	680 000	 	 - 	 4,8	 	 200 000 	 	 -
7 	 16,3 	 	680 000 	 	 - 	 16,3	 	 680 000	 	 -
8 	 16,3 	 	680 000	 	- 	 16,3 	 	 680 000 	 	 -
9 	 - 	- 	1 010 000 	 	 16,3 	 	 680 000	 	 -
NNV	 	 	1 940 000 	710 000	 	 	2 030 000	 	200 000
Sum
NNV
2 640	 000	 	2 230 000
*Kostandene er rundet av til nærm	este ti tusen kroner.
Kilde: Vista Analyse
Differansen mellom referansealternativet og tiltaksalternativet er 	410	 000 kroner. For kommunene er
gevinsten 510	 000 kroner i netto nåverdi, ekskludert skattefinansiering.	 Privatpersonen har utgift på
250 000 kro	ner inkl. mva. ifm. boligtiltaket.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	38

Eksempel	 D Kostnader i referansealternativ og tiltaksalternativ	*
 	Referansealternativ	 	Tiltaksalternativ
År 	Hjemmetje-
neste, antall
timer per uke
Hjemmetje-
neste, årlig
kostnad
Institu-
sjons	-
plass el.
Hjemme	-
tjeneste,
antal	l timer
per uke
Hjemme	-
tjeneste år-
lig kostnad
Kostnad
ved tiltak
(ekskl. mva)
0 	 1,7 	 	70 000 	 	 - 	 1,7 	 	 70 000 	 	 200	 000
1-5 	 1,7 	 	70 000 	 	 - 	 1,7 	 	 70 000
6 	 16,3 	 	680 000	 	 - 	 4,8 	 	 200 000 	 	 -
7 	 16,3 	 	680 000 	 	 - 	 16,3	 	 680 000	 	 -
8 	 16,3 	 	680 000	 	- 	 16,3 	 	 680 000 	 	 -
9 	 16,3	 	680 000	 	- 	 16,3 	 	 680 000	 	 -
NNV	 	 	2 410	 000	 	 - 	 	2 030 000	 	200 000
Sum
NNV
2 410	 000	 	2 230 000
*Kostandene er rundet av til nærmeste ti tusen kroner.
Kilde: Vista Analyse
Differansen mellom refer	ansealternativet og tiltaksalternativet er 	180	 000 kroner. For kommunen er
det en gevinst på 320 000 kroner, ekskludert skattefinansieringskostnaden. Privatpersonen har utgift på
250 000 kroner 	inkl. mva. 	ifm. boligtiltaket.

B	 	Flere	 resultater fra spørreund	ersø-
kelsen
B.1	 	Undersøke geografiske forskjeller
I forbindelse med det første oppdraget for KMD, som resulterte i 	rapporten 	Et godt bad forlenger livet
(i egen bolig)	 sende vi ut en spørreundersøkelse til ansatte i hjemmetjenesten som	 arbeider med 	hjem-
mesykep	leie og/eller 	praktisk bistand i alle landets kommuner	. Spørreundersøkelsen ga informasjon om
hva 	ansatte i hjemmetjenesten vurderer 	som de hyppigste utfordringene knyttet til boligens utforming
og i hvilken grad det er et potensia	l for økt selvhjulpenhet 	og besparelser i omsorgssektoren ved å ut-
bedre boligene.
Som en del av dette	 oppfølgingsoppdraget ba KMD oss	 om å 	gå inn i tallgrunnlaget for rapporten 	Et godt
bad forlenger livet (i egen bolig)	 og undersøke om det er systematiske 	forskjeller i resultatene	 mellom

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	39

små og store kommuner. 	Dersom det finnes systematiske forskjeller ønsket KMD 2	-3 illustrasjoner som
viser forskjellene.
Vi har undersøkt om det er systematiske forskjeller mellom store, små og mellomstore kommuner blant
bol	igene i vårt utvalg, når 	vi kontrollerer for byggeår, boligtype og landsdel. Hovedbildet er at dusjing er
det hyppigste problemet uavhengig av kommunestørrelse og geografi	, se figur B.1	. De andre utfordring-
ene er oftere vurdert som et problem blant bolige	r i store eller mellomstor	e kommuner, enn små kom-
muner. 	Tabell	 B.1 	viser boligene i spørreundersøkelsen fordelt etter landsdel og kommunestørrelse.
Fordi utvalget ikke inneholder mange boliger i hver størrelseskategori innenfor hver landsdel, boligtype
og d	e ulike kategoriene for b	yggeår, er det stor usikkerhet i de estimerte forskjellene vi finner i regre-
sjonsanalysene. De fleste forskjeller er ikke statistisk signifikante. I det følgende presenteres noen for-
skjeller som er statistisk signifikante.
Tabell B	.1. 	Boligene i spørreunde	rsøkelsen fordelt etter landsdel og kommunestørrelse*
Små kommuner
(under 5 000)
Mellomstore kom-
muner
Store kommuner
(over 20 000)
Totalt per
landsdel
Nord	-Norge	 	47	 	36	 	45	 	128
Sørlandet	 	19	 	66	 	17	 	102
Trøndelag	 	60	 	74	 	8 	142
Vestlandet	 	92	 	133	 	38	 	263
Østl	andet	 	85	 	112	 	271	 	468
Totalt	 	303	 	421	 	379	 	1103	**
* Kommunene er inndelt i kommunestørrelse etter antall innbyggere per 1. januar 2018, hentet fra SSBs nettsider.
**I hovedrapporten er 	1 117 boliger med i analysen, men 14 av disse er ekskludert i den geogra	fiske analysen i dette notatet
pga. usikkerhet om 	svarene kommer fra Sande kommune i Vestfold eller i Møre og Romsdal.
Kilde: Vista Analyse

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	40

Figur 	B.1. 	Hva brukeren ikke klarer uten hjelp, der problemet er knyttet til boligens utforming*

* Figurene er bas	ert på de over 1 000 boligene hjemmetjenesten har 	avgitt svar om i spørreundersøkelsen vår. Hver av res-
pondentene har svart for de tre mest utfordrende boligene på sin siste ordinære vakt.
Kilde: Vista Analyse
Basert på spørreundersøkelsen vår om boligene 	hjemmetjenesten besøker, finner vi at det er færre	 i de
små kommunene som rapporterer om at brukeren har problemer med å komme til og inn på badet,
forflytte seg på badet, soverommet og kjøkkenet. Disse forskjellene er signifikante selv når vi kontrolle-
rer	 for boligens alder, type bolig og landsdel. Det e	r signifikant flere som har problemer med å komme
ut av boligen selv i store kommuner sammenliknet med små kommuner.
Det er særlig i de store kommunene at å fjerne terskel til badet og å få alle hovedfunks	joner på ett plan
er hyppig rapportert som 	tiltak som ville utsatt behovet for å flytte. Igjen er disse forskjellene signifikante
når vi kontrollerer for boligens alder, type bolig og landsdel.
Flere hjelpemidler er hyppig vurdert som relevant for å reduse	re flyttebehovet blant respondentene i
Nord	-Norge, og signifikant mindre hyppig for boligene i Trøndelag og Vestlandet, når man kontrollerer
for boligens alder, type bolig og kommunestørrelse.	 Figur B.2 viser geografiske forskjeller 	i andelen av
boligene 	i analysen der de ulike tiltakene ville uts	att flyttebehovet. 	Når man kontrollerer for boligens
alder, type bolig og kommunestørrelse, er forskjellene hovedsakelig ikke signifikante. Det skyldes blant
annet at vi har få og tidvis null observasjoner i flere	 av gruppene når vi deler opp i alder, boli	gtype,
kommunestørrelse og landsdel samtidig. I tillegg til ovennevnte geografiske forskjell når det gjelder
«flere hjelpemidler», er det signifikant flere av boligene fra Sørlandet der ingen tiltak ville utsatt f	lytte-
behovet, etter våre respondenters vurd	ering	, se Figur B.3	. Videre er trinnfri ankomst til boligen signifi-
kant oftere rapportert som et relevant tiltak i Nord	-Norge enn på Østlandet.

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	41

Figur 	B.2. 	Prosent av boligene i analysen der følgende tiltak ville u	tsatt behovet for å flytte

Kilde: Vista A	nalyse

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	42

Figur	 B.3. 	Prosent av boligene i analysen der følgende tiltak ville utsatt behovet for å flytte

Kilde: Vista Analyse

Kostnader og nytte ved boligtiltak i eldres private hjem

Vista Analyse	 | 2019/01	 	43

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.vista	-analyse.no