Kostnader og nytte ved overvannstiltak

Report 2015/2

Kristin Magnussen, Ingeborg Rasmussen, Rasmus Reinvang og Anja Wingstedt

Kostnader og nytte ved overvannstiltak

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Environment
Year	2015
Report Number	2
Author(s)	Kristin Magnussen Ingeborg Rasmussen Rasmus Reinvang Anja Wingstedt
Download	file_download (2.0 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
201	5/02

Kostnader og nytte ved
overvannstiltak

Kristin Magnussen, Anja W ingstedt, Ingeborg Rasmussen, Rasmus
Reinvang

Kostnader og nytte ved overvannstiltak

Dokumentdetaljer
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	201	5/02
Oppdragsgiver
Rapporttittel
Rapport nummer M305/2015 Miljødirektoratet
Kostnader og n	ytte ved o	vervannstilt	ak
ISBN	 	978	-82	-8126	-197	-6
Forfatter	 	Kristin Magnussen, Anja Wingstedt, Ingeborg
Rasmussen og Rasmus Reinvang
Dato for ferdigstilling 	 	30. januar 2015
Prosjektleder	 	Kristin Magnussen
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgiver	 	«Overvannsutvalget	»
Tilgjengelighet	 	åpen
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Overvann, overvannstiltak, samfunnsøkonomisk 	nytte
og 	kostnader, økosystemtjenester

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	1
Forord
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gå gjennom gjeldende lovgivning og
rammebetingelser for kommunenes og andre aktørers håndtering av overvann og komme med
forslag til endringer og forbedringer.
Dette prosjektet er skrevet på oppdrag av «Overvannsutvalget» ved Miljødirektoratet	, som
sekretariat for utvalget	. Kontaktperson for oppdragsgiver har vært Guro Børnes Ringlund.
Prosjektet er gjennomført i et samarbeid mellom Vista Analyse og COWI, med Vis	ta Analyse som
prosjektleder. 	COWI har blant annet bidratt med beskrivelser av overvannstiltak og
grunnlagsdata for beregninger av tiltakskostnader i kapittel 2 og i eksempelet i kapittel 6. 	I
tillegg til Anja Wingstedt, har flere fra COWI bidratt	 med sin 	kunnskap om overvannstiltak	,
spesielt nevnes Ulf Erlend Røysted og Svein Ole Åstebøl.	 Kvalitetssikrer er Haakon Vennemo,
Vista Analyse.
Underveis har vi fått gode og nyttige innspill og kommentarer ved presentasjon av en foreløpig
versjon av rapporten i et møte med 	«overvannsutvalget	» i desember 2014, og ved oppfølgende
kommentarer fra utvalget, dets sekretariat og Miljødirektoratet.
Vi ta	kker alle som har bidratt!
Prosjektet er gjennomført uten bindinger, og 	forfatterne	 er selv ansvarlige for resultatene.

Prosjektleder
Vista Analyse AS

Kristin Magnussen
Oslo, 	30	.01. 201	5

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	3
Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	................................	..............	 1
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	................................	. 5
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	.............................	 10
1.1 Bakgrunn	 ................................	................................	................................	.............................	 10
1.2 Prosjektets oppgaver	 ................................	................................	................................	..........	 10
1.3 	Metode og avgrensninger	 ................................	................................	................................	... 11
1.4 Rapportens oppbygging	 ................................	................................	................................	......	 15
1.5 Begrepsforklaringer	 ................................	................................	................................	............	 16
2. 	Kostnader	 ved overvannstiltak	 ................................	................................	.............................	 17
2.1.	 	Overvannsstrategi	 ................................	................................	................................	........	 17
2.2.	 	Plassering av tradisjonelle og lokale overvannstiltak i overvannsstrategien	 ..............	 18
2.3.	 	Oversikt over overvannstiltak	 ................................	................................	......................	 19
2.3.1 Utgangsliste over tiltak	 ................................	................................	................................	 19
2.3.2	 	Prioritering av tiltak for videre kostnadsberegninger	 ................................	.............	 21
2.3.3	 	Tradisjonelle overvannstiltak	 ................................	................................	..................	 22
2.3.4	 	Lokale overvannstiltak	 ................................	................................	.............................	 22
2.4.	 	Nærmere beskrivelse av 	aktuelle tiltak	 ................................	................................	.......	 23
2.4.1	 	Tradisjonelle overvannstiltak	 ................................	................................	..................	 23
2.4.2. Lokale overvannstiltak	 ................................	................................	................................	 25
2.5.	 	Gruppering av overvannstiltak for videre beregninger	 ................................	...............	 34
2.6.	 	Kostnader ved overvannstiltak	 ................................	................................	....................	 35
2.6.1	 	Fremgangsmåte for beregningene	 ................................	................................	..........	 35
2.6.2	 	Investerings	- og driftskostnader	 ................................	................................	.............	 36
2.6.3 Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader	 ................................	................................	......	 39
2.6.4	 	Effekt: Håndtert overvannsmengde ved ulike tiltak	 ................................	...............	 40
2.6.5	 	Kostnader per håndtert overvannsmengde (kost	-effekt)	 ................................	.......	 41
2.7.	 	Vurdering av samfunnsøkonomiske kostnader ved overva	nnstiltak	 ..........................	 43
3. 	Positive bidrag til bymiljø 	fra	 lokale overvannstiltak	 ................................	...........................	 46
3.1.	 	Økosystemtjeneste	-tilnærming for vurdering av nytte	 ................................	...............	 46
3.2.	 	Økosystemtjenester som kan påvirkes 	av lokale overvannstiltak	 ...............................	 48
3.3.	 	Beskrivelse og vurdering av viktige økosystemtjenester fra blågrønne overvannstiltak
 	50
4. 	Oversikt over skadeomfang med tilhørende kostnadsanslag for hendelser som medfører
forsikringsutbetalinger	 ................................	................................	................................	..................	 56

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	4
4.1.	 	Hva statistikken til Finans Norge inneholder	 ................................	...............................	 56
4.2.	 	Metode og gjennomføring for beregn	ing av skadeomfang	 ................................	.........	 57
4.3.	 	Forbehold	 ................................	................................	................................	.....................	 59
4.4.	 	Resultater	 ................................	................................	................................	.....................	 59
4.5.	 	Avsluttende kommentar	 ................................	................................	..............................	 64
5. 	Andre skadevirkninger av overvann	 ................................	................................	.....................	 65
5.1.	 	Skader på bygninger og driftsavbrudd som følge av overvann	 ................................	... 65
5.2.	 	Transportsektoren	 ................................	................................	................................	.......	 68
5.3.	 	Vann og avløp	................................	................................	................................	...............	 70
5.4.	 	Helsevirkninger	 ................................	................................	................................	............	 71
5.5.	 	Avsluttende kommentarer	 ................................	................................	...........................	 72
6. 	Regneeksempel	 ................................	................................	................................	.....................	 73
6.1	 	Bakgrunn og forutsetninger	 ................................	................................	.........................	 73
6.2	 	Dimensjonerende avrenningsmengde	 ................................	................................	.........	 73
6.3	 	Håndtering med tradisjonelle overvanntiltak	 ................................	..............................	 74
6.4	 	Håndtering med lokale overvannsløsninger	 ................................	................................	 75
6.5	 	Kostnader	 ................................	................................	................................	.....................	 75
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	....	 79

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	5
Hovedpunkter
Bakgrunn og formål
Med 	overvann	 menes avrenning av nedbør, og vann fra snøsmelting på overflaten mens
overvannstiltak	 er en fellesbetegnelse på tiltak for å infiltrere, fordrøye, transportere og
behandle overvann.
Kraftige	 nedbørmengder på kort tid og 	avløpssystemer	 som ikke er tilstrekkelig dimensjonert for
å håndtere 	den fremtidige 	nedbøren	, kan føre til 	høy	e kostnader	 ved oversvømmelser i byer og
tettsteder, og det er ventet at utfordringene vil øke i årene som kommer.	 Skadene ved store
mengder overvann rammer både innbyggere, kommuner, forsikringsselskaper, og eiere av veier
og annen infrastruktur.	 Siden a	vløps	systeme	r i byer og tettsteder ikke alltid 	er 	dimensjonert for
tilførsel av store mengder overvann	, kan d	et tilsi at 	overvann i fremtiden i større grad 	bør
håndteres ved ulike lokale tiltak utenom	, og i tillegg til	, avløps	systemet	.
Regjeringen har oppnevnt et utv	alg som skal gå gjennom gjeldende lovgivning og
rammebetingelser for kommunenes og andre aktørers håndtering av overvann og komme med
forslag til endringer og forbedringer.
Som et ledd i utredningsarbeidet ønsker utvalget en systematisk oversikt over, og kvantifisering
av, kostnader forbundet med 	å 	gjennomfør	e tiltak som reduserer skadepotensialet ved
overvann. Videre har utvalget behov for en oversikt over antall overvannshe	ndelser som fører
til skade og ulemper per i dag, med tilhørende kostnader	, som har med nyttesiden av
overvannstiltak å gjøre	. Det er 	også 	ønsket å se 	spesielt 	på nyttevirkninger for bymiljøet av
lokale (blågrønne) overvannstiltak.
Det er disse spørsmålen	e som er tema for denne rapporten.
Metode og 	avgrensing
Utgangspunktet for dette prosjektet er et ønske om å få fram nytte og kostnader for samfunnet
ved gjennomføring av tiltak mot overvann. Det er da naturlig å benytte en samfunnsøkonomisk
analyse for 	slike vurderinger.
En samfunnsøkonomisk analyse innebærer at man identifiserer og så langt som mulig
kvantifiserer og priser alle virkninger som følger av gjennomføring av et tiltak, både
nyttevirkninger (fordeler) og kostnader (ulemper). Virkningene prise	s så langt det er mulig, men
også virkninger som av ulike grunner ikke kan prises i en analyse, skal inkluderes. De virkningene
som skal vurderes, er de virkningene som oppstår som følge av tiltaket, sammenlignet med en
situasjon uten tiltak, det som i sam	funnsøkonomisk analyse kalles «null	-alternativet».
I en beregning av samfunnsøkonomisk nytte og kostnader skal i prinsippet alle vesentlige
virkninger fanges opp. Dette inkluderer nytte og kostnader som prises i markedet, virkninger
som det ved hjelp av u	like metoder og tilnærminger kan settes en kroneverdi på som
representerer en betalingsvillighet, og virkninger som det av ulike årsaker ikke kan settes
kroneverdi på. Kostnader som belastes offentlige budsjetter (inkludert kommunebudsjetter)
inngår som en	 del av en samfunnsøkonomisk analyse på linje med kostnader og virkninger for
private husholdninger, næringsliv og hele samfunnet sett under ett.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	6
Ved beregning av tiltakskostnader innen vann	- og avløpssektoren er det vanlig å se på
kommunens samlede kostn	ader, uavhengig av om tiltaket er helt eller delvis finansiert gjennom
ulike former for brukerbetaling eller gebyrer. Kostnader som tas av en privat utbygger er en
samfunnsøkonomisk kostnad, men inkluderes ikke som en kommunaløkonomisk kostnad.
Merverdiavg	ift inngår ofte som en kostnad i kommunens kostnadsberegninger, men skal ikke
regnes med i 	en 	samfunnsøkonomisk analyse. Videre skal det regnes en
skattefinansieringskostnad på offentlige utgifter i en samfunnsøkonomisk analyse, mens denne
kostnaden ikke e	r relevant innenfor et kommuneøkonomiperspektiv.
Dersom det eksisterer såkalte positive eller negative eksterne effekter som ikke er hensyntatt i
prisene (for eksempel gjennom miljøavgifter) skal effektene inkluderes ved vurdering av
samfunnsøkonomiske ko	stnader og/eller nytte. Det kan bidra til å gjøre kostnadene lavere eller
nytten større. 	Positive virkningene av blågrønne tiltak	 for bymiljøet	, er eksempler på denne
typen 	positive eksterne 	virkninger mens negative virkninger som redsel for åpent vann	, vil være
en ekstern kostnad.
Det er en rekke nytte	- og kostnadsvirkninger knyttet til en samfunnsøkonomisk vurdering av
overvannstiltak, og vi har ikke kunnet gjennomføre en full samfunnsøkonomisk analyse innenfor
dette prosjektet. Vi har identifisert de an	tatt viktigste nytte	- og kostnadsvirkningene knyttet til
overvannstiltak, men rapporten vil fokusere på noen få, utvalgte nytte	- 	og
kostnadskomponenter.
Vi har konsentrert oss om disse 	oppgavene	:
A) Gi en oversikt over, og beregne kostnader av overvannstilta	k
B) Gi oversikt over antall hendelser og størrelse på forsikringsutbetalinger knyttet til
overvann
I tillegg er følgende oppgaver inkludert:
C) Beskrive de positive bidragene fra lokale overvannstiltak (spesielt blå	-grønne løsninger)
utover unngått skade av 	overvann
D)	 Beskrive, og i noen grad kvantifisere og gi eksempler på kostnads	- og skadeelementer
som ikke dekkes av forsikringer
E) Utarbeide et enkelt regneeksempel	 for å illustrere kostnader ved overvannstiltak.
Overvannstiltak	 kan infiltrere, fordrøye, transp	ortere og være flomveier for overvann
Tradisjonelle overvannstiltak står stort sett for transport av 	over	vann og inkluderer tiltak på
stikk	- og 	fellesledninger	, men kan også inkludere underjordiske fordrøyningsbasseng.
Med lokale overvannstiltak menes tilt	ak som hindrer 	over	vannet i å renne direkte til
avløpsledninger eller vassdrag. Lokale tiltak inkluderer såkalte blågrønne tiltak, som betyr en
integrering av vannsystemer og lokal overvannshåndtering i den overordnede grønnstrukturen	,
Disse tiltakene kan 	deles i infiltrasjonstiltak (som infiltrasjonsgrøfter og 	–basseng, regnbed),
fordrøyningstiltak (som overvannsdammer og våtmark) og permeable 	(infiltrerbare) 	flater.
Det var i forkant av dette prosjektet ikke tilgjengelig noen oversikt over kostnader verk	en ved
tradisjonelle eller lokale overvannsløsninger, og en vesentlig del av prosjektet har derfor bestått

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	7
i å finne fram til foreliggende kostnadstall og gjøre egne beregninger av tiltakskostnader og
samfunnsøkonomiske kostnader ved tradisjonelle og lokal	e overvannstiltak.
Lokale 	og tradisjonelle overvannstiltak bør kombineres 	ut fra	 lokale forhold	 for å gi lavest
samfunnsøkonomisk kostnad
Det er vanskelig å sammenligne tradisjonelle og lokale overvannstiltak på generelt grunnlag. Det
ligger store variasj	oner inne i tallene for både de tradisjonelle og de lokale. Det vi kan si, er at
lokale overvannstiltak i mange sammenhenger vil være billigere for å håndtere en 	begrenset
vannmengde enn det tradisjonelle tiltak er. Men vi ser også at tradisjonelle tiltak 	vinner seg ved
store avrenningsarealer og vannmengder. I kostnadene som er beregnet i denne rapporten, er
det ikke inkludert arealkostnader. I urbane strøk er tomtekostnadene ofte høye, og 	lokale
overvannstiltak som beslaglegger	 til dels betydelig	 areal op	på bakken, har dermed en kostnad
som man unngår	 (eller som er lavere)	 ved tradisjonelle tiltak der	 rørene går under bakken.
Ulike overvannstiltak har ulike funksjoner. Mens de lokale 	overvannstiltakene 	starter der vannet
kommer ned, og forsøker å hindre at	 det skal fraktes videre, er de tradisjonelle tiltakene innstilt
mot å frakte vannet vekk. Et poeng som ikke kommer fram når man ser på kostnadene, er at
uavhengig av hvor store ledninger man har for å frakte vannet, er en begrensende faktor
inntaket til l	edningene, gjennom sluker, rister osv. Det er derfor viktig at disse er dimensjonert
til å ta imot store nok vannmengder og at de holdes ved	 like. Mye kan tyde på at dette er
undervurdert i dagens system. 	I tillegg er det viktig å ha tilstrekkelige flomvei	er.
Kostnadene 	både 	ved tradisjon	elle og lokal	e (inkludert blågrønne) overvannstiltak kan variere
betydelig. Det er derfor vanskelig å si at en type tiltak alltid er mest kostnadseffektiv og bør
benyttes. Det vil i stor grad avhenge av lokale forhold, og d	et må regnes på i hvert enkelt tilfelle
hvilke tiltak som er de beste.	 Våre 	beregninge	r viser at lokale overvannstiltak 	ofte 	har omtrent
samme 	tiltaks	kostnad per m	3 håndtert overvann ved ulike avrenningsarealer, men	s tradisjonelle
tiltak 	har lavere kostnad	er per m	3 vann håndtert ved 	større avrenningsflate	r.
Vår vurdering etter gjennomgang av tiltak og tiltakskostnader, er at det ikke er hensiktsmessig å
sette lokale og tradisjonelle overvannstiltak opp mot hverandre. Det er mer hensiktsmessig og
økonomisk å	 kombinere lokale og tradisjonelle tiltak ut fra lokale forhold, inkludert hvilket
utgangspunkt man har med hensyn til infrastruktur lokalt.	 Ved gjennomføring av tiltak i praksis,
er det også grunn til å minne om at det er en del tiltak som ikke er kostna	dsvurdert i denne
rapporten, blant annet en del enkle, billige tiltak som hver for seg kan ha liten effekt, men som
samlet	 kan være viktige, og tiltak som er rimelige å gjennomføre, men som må iverksettes som
del av større områdeplanlegging. 	Vi kan ikke gj	øre en full nytte	-kostnadsanalyse uten å
spesifisere tiltak, beskrive nåsituasjonen, hva som skjer uten nye tiltak osv., noe som vil føre for
langt her. Men vi har allerede nevnt at man må vurdere arealkostnader, og robustheten ved
henholdsvis lokale og tr	adisjonelle tiltak. 	Utover sel	ve 	over	vann	shåndteringen har en del av de
lokale (de blågrønne) tiltakene også andre nytteeffekter. Dette må også vurderes dersom man
skal gjøre en nyttekostnadsvurdering av overvannstiltak.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	8
Betydelige årlige 	forsikringsutbetalinger grunnet overvannshendelser
Finans Norges vannskadestatistikk (VASK) er benyttet for å gi et bilde av antall
overvannshendelser som medfører forsikringsutbetalinger og utbetalte erstatningsbeløp. Denne
statistikken er ikke utarbeidet	 med tanke på å registrere hendelser knyttet til overvann spesielt.
Det er derfor skader knyttet til vanninntrenging over/under grunn og som har nedbør,
smeltevann eller grunnvann som kilde, som er benyttet. Statistikken bør ses som indikativ for
skadeomfa	nget, snarere enn som en presis beskrivelse av antallet overvannsskader i Norge.
Dette er gjort på landsbasis, men vi har også brutt ned statistikken for å få et bedre bilde av
utvikling over tid og om det er forskjell mellom antall hendelser og skadeutbe	talinger i ulike
tettsted	er. 	Statistikken viser at det er betydelige forskjeller mellom ulike tettsteder i Norge og
flere av de største byene har relativt sett få skader sammenlignet andre større tettsteder.
Statistikken har registrert ca. 65 000 skader av	 denne typen i syvårsperioden 2007	-2014.	 Det er
store variasjoner i registrerte skader fra år til år. Av årene med statistikk for hele året (2008	-
2013) er bunnåret 2009, med 6 035 skader, et samlet skadebeløp på 252 millioner kroner og et
gjennomsnittlig s	kadebeløp på ca. 42 000 kroner. Toppåret for skader og samlet
erstatningsbeløp er 2011, med nesten 13 000 skader og et samlet skadebeløp på 752 millioner.
Det høyeste gjennomsnittlige skadebeløpet forekom i 2013 med 58	 500 kroner.
Gjennomsnittlig antall år	lige skader i treårsperioden 2008	-2010 er på 7 905 kroner mens det for
treårsperioden 2011	-2013 ligger på 11 181 kroner, en økning på 41 prosent fra foregående
treårsperiode. 	Samtidig øker gjennomsnittskostnaden per skade fra ca. 43 000 kroner til ca. 52
500 kroner, fra første til andre treårsperiode	.
Blågrønne overvannstiltak gir tilleggsnytte ved at de kan bidra til bedre bymiljø
Blågrønne overvannstiltak som 	grønne tak, regnbed, infiltrasjon	sbassenger,
fordrøyningsdammer	, våtmarker, åpning av bekker,	 mv.,	 kan 	bidra positivt til bymiljøet 	for
eksempel ved å	 skape rom for rekreasjon, biomangfold og bedre mikroklima.	 Slike tjenester, det
vil si goder og tjenester fra naturen som gir velferd (nytte) for oss mennesker, kalles
økosystemtjenester, og er vurder	t spesielt.
For mange av økosystemtjenestene som frembringes av blågrønne tiltak, vil antall personer som
nyter godt av dem, være viktig for den samfunnsøkonomiske nytten av tiltakene. Det gjelder
tiltak som gir bedre rekreasjon, estetiske opplevelser, st	edsidentitet, utdannelser og læring osv.,
det vil si alle kulturelle økosystemtjenester, men også redusert støy. 	Nytten folk opplever, vil
dessuten 	avhenge av hva utgangssituasjonen (referansealternativet) er. I tilfeller der man i
utgangspunktet har et fi	nt og grønt bomiljø, 	eller det er kort vei til vann og grønne områder, 	kan
det oppleves 	som mindre viktig å få mer grønne eller blågrønne innslag.	 I andre tilfeller der
utgangssituasjonen er en «asfaltørken», kan forbedringen oppleves større. I mange byer 	og
tettsteder i Norge er avstanden fra sentrum til større naturområder ganske kort. Det er derfor
sannsynligvis i de største byene at blågrønne overvannstiltak vil gi vesentlige nytteeffekter, selv
om mange vil oppfatte det som positive innslag i bymiljøet	 også i mindre byer og tettsteder	.
Dette tilsier at for maksimal nytte av disse elementene, bør man velge slike tiltak der
utgangssituasjonen er «dårligst mulig», og der det er et stort antall personer som får glede av

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	9
forbedringen. I tillegg må man naturl	igvis vurdere kostnadene ved tiltak, som også varierer, og
egnethet med tanke på selve overvannshåndteringen som er utgangspunktet for hele tiltaket.
Overvann medfører skadekostnader utover de	m som dekkes av forsikring innen sektorer som
bygg, transport	 og	 annen infrastruktur	, og kan ha negative helseeffekter
I tillegg til kostnadene ved 	skader 	som dekkes av forsikringer, er det 	flere	 kostnader og ulemper
som ikke er registrert som forsikringssaker.	 For det ene er det en rekke bygningsskader som ikke
dekke	s av forsikrings	skader	 vi har oversikt 	over	, og som derfor ikke er inkludert i disse tallene.
Det gjelder skader på statlige bygg, fordi staten er selvassurandør	, og 	Oslo kommune 	har for
eksempel	 også sin egen forsikringsordning som ikke er inkludert	 i VAS	K. I tillegg medfører
overvannshendelser en rekke andre direkte og indirekte skader som medfører kostnader. 	 Disse
kostnadene kan være viktige, selv om det ikke alltid foreligger statistikker eller gode nok
kartlegginger til at kostnadene kan beregnes.
Det	te er et stort område der vi bare kort kommer inn	 på enkelte skadetyper i rapporten. Vi	ktige
direkte skader av overvann er skader på infrastruktur som veier og jernbane, strømforsyning,
telekommunikasjon. I tillegg medføre	r overvannshendelser indirekte ska	der knyttet til økt
tidsbruk på grunn av stengte veier, 	perioder uten elektrisitet, stengte butikker og bedrifter, tid
til administrasjon og opprydding osv. En annen viktig skadetype er helseskader.	 Vi 	ser på hva 	en
overvannshendelser kan medfører når den 	rammer et sykehus, illustrert 	 med 	et 	eksempel fra
Sørlandet sykehus, ved en overvannsflom	-episode i november 2014. 	Men overvannshendelser
kan også gi helseskader når slike hendelser for eksempel medfører at det kommer kloakk i
kjellere eller i badevann. O	vervann medfører 	i tillegg 	kostnader for samfunnet ved økte
kostnader til dimensjonering og tilpasning	er, og de	t gjennomføres sikringstiltak eller
skadereduserende tiltak som følge av fare for at overvann ikke håndteres.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	10
1 	Innledning
1.1 	Bakgrunn
Med 	overv	ann	 menes avrenning 	av	 nedbør	 og vann fra s	nøsmelting på overflaten	, mens
overvannstiltak	 er en fellesbetegnelse på tiltak for å infiltrere, fordrøye, transportere og
behandle overvann	1.
Kraftige	 nedbørmengder på kort tid og 	avløpssystemer	 som ikke er tilstrekkelig dimensjonert for
å håndtere 	den fremtidige 	nedbøren/overvannet kan føre til 	høy	e kostnader ved
oversvømmelser i byer og tettsteder	. Skadene ved store mengder overvann rammer både
innbyggere, kommuner, forsikringsselskaper, og eier	e av veier og annen infrastruktur.	 Det er
ventet at utfordringene vil øke i årene som kommer. 	Siden a	vløps	systemer	 i byer og tettsteder
ikke alltid 	er 	dimensjonert for tilførsel av store mengder overvann	, kan det	 tilsi at 	overvann i
fremtiden i større grad	 bør 	håndteres ved ulike lokale tiltak utenom	, og i tillegg til	,
avløps	systemet	.
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gå gjennom gjeldende lovgivning og
rammebetingelser for kommunenes og andre aktørers håndtering av overvann og komme med
forslag t	il endringer og forbedringer.
Som et ledd i utvalgets utredningsarbeid 	ønske	r det en systematisk oversikt over, og
kvantifisering av kostnader 	ved	 tiltak som reduserer skade	ne av	 overvann. Videre har utvalget
behov for en oversikt over antall overvannshendelser som fører til skade og ulemper per i dag,
med tilhørende kostnade	r.
1.2 	Prosjektets oppgaver
Hovedoppgavene i dette prosjektet 	er å:
A)	 Gi en oversikt over, og beregne kostnader av overvannstiltak
Det gis oversikt og beskrivelse av tradisjonelle overvannsløsninger 	(som fellesledninger og
overvannsledninger	) og lokale 	overvannstiltak	 (som lokale infiltrasjons	- og fordrøyningstiltak)	.
Det er 	anslå	tt kostnader for tradisjonelle og lokale overvannstiltak, og 	gjort noen
sammenlign	inger av	 kostnadsanslagene.
Det var i forkant av dette prosjektet ikke tilgjengelig noen oversi	kt over kostnader verken ved
tradisjonelle eller lokale overvannsløsninger, og en vesentlig del av prosjektet har derfor vært
knyttet til å finne fram til foreliggende kostnadstall og gjøre egne beregninger av
tiltakskostnader.

1 For begrepsforklaringer, se delkapittel 1.5.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	11
B) Gi oversikt over antall h	endelser og størrelse på forsikringsutbetalinger knyttet til
overvann
Finans Norges vannskadestatistikk (VASK) 	er benyttet for å gi oversikt 	over 	antall
overvannshendelser som medfører forsikringsutbetalinger 	og 	utbetalte 	erstatningsbeløp.
Dette er gjort 	på landsbasis, men vi har også brutt ned statistikken for å få et bedre bilde av
utvikling over tid og om det er forskjell mellom antall hendelser og skadeutbetalinger i ulike
tettsted	er.
Hovedinnsatsen i prosjektet er lagt på de to ovennevnte hovedoppgave	ne. I tillegg er
følgende 	oppgaver	 inkludert	:
C) 	 Beskrive de positive bidragene fra lokale overvannstiltak (spesielt blå	-grønne
løsninger) utover unngått skade av overvann
De lokale overvanntiltakene (	spesielt blågrønne tiltak som 	grønne tak, regnbed, 	våtmarker,
bekkeåpninger, et	c.) 	kan 	bidra positivt til bymiljøet 	for eksempel ved å	 skape rom for
rekreasjon, biomangfold og bedre mikroklima. Vi gi	r en vurdering av slike virkninger	 ved	 å
be	skrive hvilke	 økosystemtjeneste	r (goder og tjenester fra naturen 	som gir nytte til oss
mennesker)	 de gir	.
D) 	Identifisere	, og i noen grad kvantifisere og gi eksempler på kostnads	- og
skadeelementer som ikke dekkes av forsikringer
Dette er et stort område, der vi bare kort kommer innpå enkelte skadetyper i rapporten.
E) Utarbeide et enkelt regneeksempel	 for å illustrere kostnader ved overvannstiltak.
1.3 	Metode og avgrensninger
Utgangspunktet er samfunnsøkonomisk analyse
Utgangspunktet for dette prosjektet er et ønske om å få fram nytte og kostnader for samfunnet
ved 	gjennomføring av tiltak mot overvann. Det er da naturlig å benytte en samfunnsøkonomisk
analyse for slike vurderinger.
En samfunnsøkonomisk analyse innebærer at man identifiserer og så langt som mulig
kvantifiserer og 	verdsetter	 alle virkninger som følger 	av 	å 	gjennomfør	e 	et tiltak, både
nyttevirkninger (fordeler) og kostnader (ulemper). De virkningene som skal vurderes, er de som
oppstår som følge av tiltaket, sammenlignet med en situasjon uten tiltak, det som i
samfunnsøkonomisk analyse kalles «null	-alter	nativet».
I en beregning av samfunnsøkonomisk nytte og kostnader skal i prinsippet alle vesentlige
virkninger 	være med	. Dette inkluderer nytte og kostnader som prises i markedet, virkninger
som det ved hjelp av ulike metoder og tilnærminger kan settes en 	kroneverdi på som
representerer en betalingsvillighet, og virkninger som det av ulike årsaker ikke kan settes
kroneverdi på. Kostnader som belastes offentlige budsjetter (inkludert kommunebudsjetter)
inngår som en del av en samfunnsøkonomisk analyse på lin	je med kostnader og virkninger for
private husholdninger, næringsliv og hele samfunnet sett under ett. Forskjellen på en kostnad
over offentlige budsjetter og en kostnad som eventuelt tas av private grunneiere eller

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	12
utbyggere	, er at offentlige utgifter ska	l belastes med en skattefinansieringskostnad som ifølge
Finansdepartementet skal settes til 20 prosent av kostnaden. Private aktørers kostnader ved
overvannsflom og tiltak for å forhindre denne type hendelser er imidlertid en kostnad som skal
inkluderes.
Ved beregning av tiltakskostnader innen vann	- og avløpssektoren er det vanlig å se på
kommunens samlede kostnader, uavhengig av om tiltaket er helt eller delvis finansiert gjennom
ulike former for brukerbetaling eller gebyrer. Kostnader som tas av en priva	t utbygger er en
samfunnsøkonomisk kostnad, men inkluderes ikke som en kommunaløkonomisk kostnad.
Merverdiavgift inngår ofte som en kostnad i kommunens kostnadsberegninger, men skal ikke
regnes med 	i en samfunnsøkonomisk analyse. Videre skal det som nevnt 	over regnes en
skattefinansieringskostnad på offentlige utgifter i en samfunnsøkonomisk analyse, mens denne
kostnaden ikke er relevant innenfor et kommuneøkonomiperspektiv.
Dersom det eksisterer såkalte positive eller negative eksterne effekter som ikke e	r hensyntatt i
prisene (for eksempel gjennom miljøavgifter) skal effektene inkluderes ved vurdering av
samfunnsøkonomiske kostnader og/eller nytte. Det kan bidra til å gjøre kostnadene eller nytten
større. De positive virkningene av blågrønne tiltak, som v	i skal se nærmere på i kapittel 3, er
eksempler på denne typen 	positive 	virkninger	, mens negative virkninger som redsel for åpent
vann vil være en ekstern kostnad.
En viktig kostnadspost som ofte ikke er inkludert ved beregning av tiltakskostnader, er
are	alkostnader	. De vil normalt være større ved lokale tiltak som anlegges oppå bakken enn ved
tradisjonelle tiltak som anlegges under bakken. Vi har ikke kunnet inkludere disse kostnadene
her, heller ikke i den samfunnsøkonomiske analysen. De vil variere mye 	for ulike områder, men
kan være betydelige, særlig i attraktive sentrumsområder. Vi 	vil	 se 	(jf. kapittel 2) 	at en del av de
lokale overvannstiltakene er ganske arealkrevende, med anslagsvis arealbehov fra 5	-15 prosent
av arealet de skal håndtere overvannet	 fra. Dette arealet kan da ha en betydelig alternativ verdi
som utbyggingsareal en del steder (avhengig av mange lokale forhold, reguleringsbestemmelser
osv.).	 I den senere tid har imidlertid interessen for arealet under bakken, også økt. Det bygges
garasj	er, tunneler osv., ofte i flere etasjer under bakkenivå. Dette innebærer at også
tradisjonelle overvannstiltak under bakken, i mange tilfeller vil ha en 	viss 	arealkostnad	, men
normalt adskillig lavere enn arealkostnaden for lokale overvannstiltak	.
Et overv	annstiltak vil som regel ha en investeringskostnad som kommer tidlig i perioden, mens
eventuelle drifts	- og vedlikeholdskostnader kommer som årlige kostnader over hele 	tiltakets
levetid. For å kunne sammenli	gne tiltak som har kostnader (og nytte ) som komm	er på ulike
tidspunkt beregnes det en nåverdi over prosjektets levetid. I tråd med retningslinjer fra
Finansdepartementet 	(Finansdepartementet 2014	b) brukes	 en diskonteringsrente på 4 prosent
(realrente).
En ”rasjonell” kommune eller statlig etat vil velg	e løsning basert på en nåverdi av samlede
investerings,	- drifts	- og vedlikeholdskostnader over levetiden, gitt at tiltaket gir samme effekt i
form av overvannshåndtering (og korrigert for eventuelle andre virkninger). Hensynet til årlige
budsjetter kan imi	dlertid gjøre at investerings	-, drifts	- og vedlikeholdskostnader behandles hver
for seg. Det kan også være budsjettrestriksjoner som kan hindre valg av løsninger med høye
investeringskostnader selv om disse i en nåverdibetraktning kommer bedre ut enn en al	ternativ

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	13
løsning med en lavere investeringskostnad og høyere drifts	- og vedlikeholdskostnader som gir
en høyere forventet nåverdi på kostnadssiden.
Rapporten presenterer elementer i en samfunnsøkonomisk analyse, men ikke en full
samfunnsøkonomisk analyse 	av overvannstiltak
Denne r	apporten vil gi informasjon om 	tiltak 	og beregninger av samfunnsøkonomisk
tiltaks	kostnad ved ulike overvannstiltak. Ved beregning av disse legges det til grunn standard
metoder for slike beregninger, som vi kommer tilbake til i kapittel 2. Videre presenteres
kostnader knyttet til skader av overvann som fører til forsikringsutbetalinger	 og 	i noen grad
øvrige 	skader som ikke dekkes av forsikring. Vi skal også se på positive virkninger av blågrønne
tiltak, utover skadereduksjon fra overvann.
Vi vil altså presentere 	virkninger	 som hører hjemme i en samfunnsøkonomisk analyse av
overvannstilt	ak, men vi vil ikke presentere en samfunnsøkonomisk analyse.
Før vi går videre til å se på disse	 utvalgte	 enkeltelementene, vil vi gi en oversikt over viktige
nytte	- og kostnadsvirkninger som ville inngå i en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av
overv	annstiltak.
Viktige nytte	- og kostnadsvirkninger ved overvannstiltak
Man kunne tenke seg å gjennomføre en slik fullstendig samfunnsøkonomisk analyse på flere
nivåer og med litt ulike problemstillinger, og detaljert oversikt over nytte	- og kostnad	svirkninge	r
ville variere noe avhengig av disse valgene.
En mulighet ville være å gjennomføre en overordnet samfunnsøkonomisk analyse på nasjonalt
nivå for å vurdere hvilke kostnader og 	hvilken 	nytte som ville være forbundet med å
gjennomføre overvannstiltak av ulik	e slag	, og sammenligne kostnadene ved disse tiltakene med
nytten av unngåtte skader som følger av overvann	. En annen mulighet ville være å gjennomføre
tilsvarende analyser for eksempel på kommunenivå, eller knyttet til ulike, aktuelle tiltak.
Detaljeringsg	raden vil være ulik. Mange av de samme virkningene (fordeler og ulemper) vil
sannsynligvis være aktuelle, men ulike virkninger kan være mer og mindre aktuelle i ulike
tilfeller, og størrelsesorden vil naturligvis variere	. Vi tror ikke det vil være særlig 	hensiktsmessig
å gjennomføre nytte	-kostnadsanalyser av «tradisjonelle» versus «lokale eller blågrønne»
overvannstiltak. I de fleste tilfeller vil det økonomisk mest fordelaktige være en blanding av
begge typer tiltak, men de kan ha litt ulike virkninger.
Uten å gå i detalj med hensyn til alle nytte	- og kostnadsvirkninger videre i denne rapporten, vil
vi her nevne henholdsvis kostnads	- og nyttevirkninger som anses som viktige ved en
samfunnsøkonomisk vurdering av ulike overvannstiltak	. I tabell 1.1 viser vi	 til en del viktige
kostnadsvirkninger knyttet til gjennomføring av overvannstiltak.
Nytten (fordelene) av overvannstiltak er i stor grad at man unngår skader og uheldige
situasjoner som oppstår som følge av overvann på avveie. I tabell 1.2 har vi listet o	pp en del
viktige nyttevirkninger av å unngå overvannshendelser. Man kan ikke på forhånd si hvilke, og i
hvilken grad, ulike nyttevirkninger (inkludert unngåtte kostnader) vil komme som følge av ulike
overvannstiltak. Dette må vurderes mer konkret ved gjen	nomføring av detaljerte

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	14
samfunnsøkonomiske analyser (nytte	-kostnadsanalyser) der man ser på hvilke skader som kan
antas å unngås som følge av ulike overvannstiltak.
Tabell 1.1 	Viktige k	ostnader ved 	gjennomføring av 	overvannstiltak	 (ikke uttømmende liste).
Kostnad	 	Kommentar
Direkte tiltakskostnader 	 	Kostnader ved investering og drift av ulike overvannstiltak;
tradisjonelle eller lokale.
Disse behandles i kapittel 2 i denne rapporten
Kostnader/ eventuelt unngåtte
kostnader ved renseanlegg
Dersom overvann 	føres inn i spillvannsystemet, har det en
kostnad på renseanlegg	 mm	.
Arealkostnader	 	Overvanns	tiltak benytter 	are	al som kan ha alternativ verdi
for utbygging eller andre formål.	.

Tabell 1.2 Viktige nyttevirkninger ved å unngå overvannshendelser	 (ikke utt	ømmende liste)	.
Nyttevirkning	 	Kommentar
Knyttet til d	irekte skade	virkninge	r
Unngåtte skader på bygninger	 	Hus og andre eiendommer kan få vannskader på selve
bygningen	. Den delen av disse skadene som dekkes av
forsikring, omtales i kapittel 4 i denne 	rapporten
Unngåtte skader på inventar, kjøretøy etc.
i bygninger
I tillegg til selve bygningen, kan inventar, maskiner,
kjøretøy etc. utsettes for vannskader
Unngåtte skader på infrastruktur	-anlegg
som veier (inkludert gang	- og sykkelveier)
og jernbane; vann	- og avløpssystem;
strømforsyning; telefon	- og datakabler o.l.
En rekke infrastrukturanlegg kan få direkte skade som
medfører kostnader til erstatning av t	apt infrastruktur,
istandsetting eller gir økte vedlikeholdskostnader
Erosjonsskader på trafikkarealer og fritids	-
og rekreasjonsområder
Arealer kan få direkte skade som medfører kostnader til
istandsetting, eller økt vedlikehold
Knyttet til i	ndirekte sk	ade	virkninge	r
Redusert t	ap av produksjon og omsetning
i næringslivet
Næringsliv, herunder bedrifter og butikker, 	kan 	tape
produksjon og miste omsetning som følge av vannskader
på lokaler eller lagre
Reduserte kostnader til t	rafikkomlegging
og 	forsinkelser
Overvann kan medføre stengte veier, bane etc. og gi
redusert fremkommelighet. Trafikkforstyrrelser medfører
forsinkelsestid for nyttetrafikk, tog, busser, privatbilister,
fotgjengere og syklister.	.
Redusert t	ap, ulemper og skader ved at
elektrisitetsanlegg ødelegges/må stenges
av
Overvann kan medføre at private og næringsliv får avstengt
strøm i kortere eller lenger tid.
Reduserte f	orurensningsskader	 som følge
av overvannshendelser.
Overvann kan føre til forurensende utslipp fra avløpsa	nlegg
som ikke virker/ikke kan håndtere store nok vannmengder,
skadede kjemikalietanker og oljetanker og avrenning fra
industriområder
Reduserte t	idskostnader til administrasjon
og opprydding i etterkant av
overvannshendelser i privat og offentlig
virksom	het
Overvannshendelser medfører ofte behov for opprydding
og administrasjon i etterkant.
Knyttet til andre skadevirkninger
Reduserte negative h	elseeffekter	 som
følge av overvannshendelser
Kontakt med flomvann eller vannforsyning som infiseres
med 	spillvann som følge av overvannshendelser kan gi
sykdom, som igjen kan medføre kostnader forbundet med
sykedager, medisinsk behandling og andre velferdseffekter
(f.eks. redusert velbefinnende etc.).
Positive virkninger for bymiljø ved blågrønne 	overvannstiltak
Blågrønne tiltak gir positive eksterne
virkninger for bymiljø
Blågrønne tiltak bidrar til økt nytte ved at de gir
økosystemtjenester.	 Slike virkninger behandles i kapittel 3.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	15

1.4 Rapportens oppbygging
Rapporten vil i de neste kapitlene 	ta for seg oppgavene beskrevet i 1.2 én for én. Vi starter i
kapittel 2 med å gi anslag for kostnader ved overvannstiltak, tradisjonelle og lokale.
I kapittel 3 beskrives og vurderes positive virkninger av blågrønne overvannstiltak, utover den
effekt både 	disse og tradisjonelle tiltak har 	ved	 å redusere skader pga. overvann.
Kapittel 4 gir oversikt over skadeomfang med tilhørende kostnadsanslag for hendelser som
medfører forsikringsutbetalinger, mens kapittel 5 tar for seg 	eksempler på skade og
skadeomfang ved 	noen utvalgte 	hendelser som ikke dekkes av forsikringer.	 I kapittel 6
illustreres kostnader ved ulike tiltak i 	et regneeksempel.
I delkapitlet nedenfor presenteres en liste med forklaringer for sentrale begrep i rapporten.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	16

1.5 	Begrepsfor	klaringer
I denne rapporten har vi lagt følgende definisjoner til grunn:
Begrep 	 	Forklaring
Avløpssystem	 	Anlegg som håndterer spillvann og overvann. Det skilles mellom separatsystem
og fellessystem.
Blå	-grønne løsninger	 	Integrering av vannsystemer og lokal overvannstiltak i den overordnede
grøntstrukturen.
Fellesledning	 	Ledning som fører både spillvann og overvann.
Fellessystem	 	Avløpssystem bestående av fellesledninger.
Flomvei	 	Naturlig eller anlagte vannløp hvor vann	et avledes ved 	overvanns	flom.
Fordrøyning	 	Tiltak	 for å utjevne varierende vannføring	.
Infiltrasjon	 	Nedbørsvannets nedtrengning i grunnen.
Lokale
overvannstiltak
Lokal overvannsløsning, som hindrer overvannet i å renne direkte til
avløpsledninger eller vassdrag.
Lukket
overvannsløsning
Anlegg for transport og magasinering av overvann, som ledning og basseng.
Nedbørsfelt	 	Et avgrenset område med fall mot ett lavpu	nkt.
Overvann	 	Avrenning 	av 	nedbør	 og vann fra snøsmelting 	 på overflaten.
Overvannsf	lom	 	Vannføring som overstiger kapasiteten av overvannsløsningen og fører til
oversvømmelse.
Overvannsledning	 	Ledning som fører overvann.
Overvannsløsning	 	Anlegg eller 	terrengformasjon for infiltrasjon, fordrøyning og transport av
overvann fr	am til resipient eller renseanlegg. Kan både være lukket, åpent eller
en kombinasjon av lukket og åpent.
Oversvømmelse	 	Midlertidig vann på areal som normalt er tørt.
Resipient	 	Mottager av behandlet eller ubehandlet avløpsvann. For eksempel hav, innsjø,
elv eller jord/grunnvann.
Separatsystem	 	Avløpssystem bestående av spillvannsledninger og overvannsløsninger.
Spillvann	 	Avløpsvann fra husholdninger, næringsvirksomhet, offentlig	e institusjoner etc.
Spillvannsledning	 	Ledning som fører spillvann.
Tett flate	 	Flate med tett dekke som asfalterte veger, parkeringsplasser, hustak etc.
Tradisjonelle
overvannstiltak
Tiltak på avløps	system	.
Åp	en
overvannsløsning
Anlegg eller terrengformasjon for infiltrasjon, transport og magasinering av
overvann, som bekker, kanaler og dammer, og flomveier.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	17
2.	 Kos	tnader	 ved overvannstiltak
I d	ette kapi	tlet 	beregnes	 kostnader ved overvannstiltak. Tiltakene presenteres og grupperes 	i
flere delkapitler, men for en oversikt; se delkapittel 2.4. Det gis også ganske detaljert
informasjon om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Dette er viktig
informasjon for å vurdere resultatene, men for dem som ønsker å gå rett	 til kostnadstallene	,
oppsummeres 	disse	 i delkapittel 2.6.	5, mens en vurdering av dem gis i 2.	7.
Vi starter med å beskrive tradisjonelle og lokale overvannstiltak, og plassere dem inn i
overvannsstrategien slik den er formulert i Norsk vanns rapport 	nr.162 (2008), og som vi vil
legge til grunn (2.1	-2.5). Dernest går vi gjennom forutsetninger for beregninger av
tiltakskostnader (delkapittel 2.6	.1-2.6.4.	), før altså resultatene henholdsvis presenteres og
vurderes i 2.6.5 og 2.	7.
2.1.	 	Overvannsstrategi
Norsk	 Vann	 (2008	) har formulert tre hovedmål som legges til grunn for håndtering av overvann	,
og som vi vil ta utgangspunkt i ved vurdering av tiltak i rapporten. Disse målene er	:
(1)	 Forebygge skader
› 	Overvannet skal håndteres slik at tilfredsstillende sikkerhet 	for liv, helse og miljø
oppnås. Vannforurensning skal reduseres.
(2)	 Utnytte overvann som 	en 	ressurs
› 	Overvannet bør utnyttes som positivt landskapselement i bymiljøet og for bruk til
rekreasjonsformål.
(3)	 Styrke biologisk mangfold 	– bymiljøet
› 	Gjennom infiltrasjon	, bruk av åpne vannveier og dammer skal det biologiske
mangfoldet fremmes.
For å oppnå disse hovedmålene anbefaler 	Norsk Vann (2008)	 å bruke «Treleddsstrategi	en	» som
grunnleggende tankegang for overvannshåndteringen, se 	Figur 2.	1.

Figur 2.	1 «Treleddsstrategien» for håndtering av overvann
Kilde: 	Norsk Vann (20	08	)

«Treleddsstrategien» ble første gang omtalt i Norsk Vann 	(20	08	) og skal bidra til avlasting av
avløps	systemet	. Tankegangen bak «Treleddsstrategien» er at overvannet i første ledd skal
infiltreres eller tilbakeholdes, der det er mulig. Overskuddsvann fra disse anlegg	ene	 føres videre

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	18
til anlegg som forsinker og fordrøye	r avrenningen. Ved større avrenningsmengder, som
infiltrasjons	- og fordrøyningsanleggene ikke klarer å håndtere alene, anlegges flomveier, slik at
overvannet kan avledes trygt.
Denne strategien	, som illustrert i Figur 2.1	, viser regnmengden, uten å ta hensyn til intensitet	 og
varighet av regnet. Strategien bør ikke begrenses av verdier for dimensjonerende regn	, og
kapasiteten av hvert «ledd» 	bør	 tilpasses lokale forhold. 	COWI 	anbefale	r derfor å formulere
strategien uten reg	nmengder	, slik	 som vist i 	Figur 2.2.

Figur 2.	2 Anbefalt	: «Treleddsstrategi	en»	 uten regnmengder
Kilde: COWI

Hensikten med 	«Treleddsstrategien» 	er å 	avlaste eksisterende ledningsnett for overvann og
ivareta sikre flomveier. Strategien 	har til hensikt å 	bidra til reduksjon 	i nødvendige investeringer
på eksisterende ledningsnett og redusere forurensning på grunn av færre utslipp fra overløp og
redusert b	elastning på renseanleggene.
2.2.	 	Plassering av tradisjonelle	 	og 	lokale overvannstiltak i
overvannsstrategien
Overvannsstrategien del	er tiltak for håndtering av overvann inn	 i fire 	grupper	:
1 	Håndtering gjennom 	infiltrasjon
2 	Håndtering gjennom 	fordrøyning
3 	Transport via 	flomveier
4 	Transport via 	ledningsnettet
Tradisjonelt har man håndtert overvann ved å føre det ned i sluk og bort i rør. Tradisjonelle
overvannstiltak 	anses	 derfor 	som hovedsakelig 	ledningsbasert	.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	19
Funksjonen 	til ledningsnettet er transport av 	overvann. Tiltak på ledningsnettet 	tilordnes 	derfor
gruppe fire i overvannsstrategien: "	Transport via 	ledningsnett".
Ledningsbaserte overvannsløsninger 	kan samtidig 	ha fordrøyningsmuligheter under bakken,
som for eksempel i form av fordrøyningsbasseng.	 Disse tiltak tilordnes gruppe 2: "Håndtering
gjennom fordrøyning".
Når man håndtere	r overvann tradisjonelt	, er det fortsatt behov for flomveier. Tiltak for
tilrettelegging av flomveier, når kapasiteten av ledningssystemet overskrides, tilordnes gruppe
3: "Transport via flomveier".
Lokale overvannstiltak kan ivareta både infiltrasjon, fordrøyning og flomveier, a	vhengig av
utformingen. Lokale overvannstiltak tilordnes derfor 	gruppe	 en	, to og 	tre.	 Figur 2.3 illustrerer
forskjellen mellom tradisjonelle og lokale overvannstiltak i forhold til tiltaksgrupper i
overvannsstrategien.

2.3.	 	 Oversikt over 	overvannstiltak
2.3.1 Utgangsliste over tiltak
I litteraturen 	er det beskrevet 	mange ulike overvannstiltak, som har til hens	ikt	 å forebygge
skader. De fleste går 	ut på å håndtere overvann gjennom infiltrasjon, fordrøyning og transport
(via ledningsnett og/eller flomveier), mens andre er forebyggende 	tiltak 	og sikringstiltak mot
overvann på avveie. 	De tiltakene vi ser på 	i denne rapporten,	 er tiltak som skal forhindre
overvann på avveie. Men det er også aktuelt å gjøre sikringstiltak på bygninger og infrastruktur
slik at de (bedre) kan tåle å stå under vann i perioder. 	Et utvalg 	av	 kjente	 overvannstiltak er vist i
tabell 2.1. 	Det er	 tatt ut	gangspunkt i tiltakslister	 som tidligere er utarbeidet av 	Ødegård m.fl.
(2013	) og COWI (2013). Avvik i betegnelser på ulike tiltak kan forekomme. 	Oversikten skiller
mellom tiltak på bygninger og på bakkenivå. 	Avhengig av tiltakenes f	unksjon tilordnes	 de	 en
tiltaksgruppe med bakgrunn i	 overvannsstrategien 	(se avsnitt 2.2). 	Noen	 tiltak ivaretar flere
funksjoner og tilordnes derfor flere tiltaksgrupper. Dette kan variere, avhengig av valgt
utforming og eksisterende forhold.
Figur 2.3 Plassering av lokale og 	tradisjonelle overvannstiltak i forhold til overvannsstrategien
Kilde: 	COWI

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	20
Tabell 	2.1	 Oversikt over overvannstiltak
Tiltak	 	Tiltaksgruppe	:
1-Infiltrasjon
2-Fordrøyning
3-Flomvei
4-Transport
Beskrivelse
PÅ BYGNINGER
Frakobling av takrenner	 	1,2 	Takvann frakobles ledningsnett, vann ledes ut på
plen/beplanting eller infiltrasjons	-/fordrøyningstiltak på
bakkenivå.
Grønne tak	 	1,2 	Et grønt tak er et tak dekket med vegetasjon bestående av
sedum, moser, stauder, busker eller trær.
Grønne vegger	 	1,2 	Klatreplanter plantet i bakken eller i beholder på 	egen vegg	.
PÅ BAKKENIVÅ
Infiltrasjonssone/	-grøft	 	1,2 (3)	 	En infiltrasjonsgrøft er en langstrakt kunstig bygget
infiltrasjonsløsning i områder med dårlige naturlige
infiltrasjonsforhold (tette masser). Kan også brukes som
flomvei.
Tørr renne	 	2,3 	Konstruert fast grøft med eller uten vegetasjon til
fordrøyning og transport av overvann.
Regnbed	 	1,2 	Regnbed er en beplantet forsenkning i terrenget som
tilføres overvann på overflaten	 for infiltrasjon og rensing.
Terskler med strupet
utløp
2,3 	Innsnevret 	overløp	 som holder tilbake overvann.
Infiltrasjonsbasseng	 	1,2 	Et infiltrasjonsbasseng er et åpent basseng som kombinerer
magasinering av overvann på overflaten og etterfølgende
infiltrasjon i grunnen.
Overvannsdam	 	2 	Et vått basseng har et permanent vannspeil
(tørrværsvolum). I tillegg har bassenget et volum til
fordrøyning av avrenning.
Våtmark	 	2 	Grunne bassenger (dybde 0,2 	– 0,5m) betegnes som
våtmark eller våtmarksfilter og har normalt et tett
vegetasjonsdekke.
Filterbasseng	 	1,2 	Et filterbasseng fungerer i prinsippet på samme måte som
en infiltrasjonsgrøft eller et regnbed. Filterbassenget
ivaretar fordrøyning og rensing og etableres vanligvis som
sentrale anlegg.
Åpent tørt
fordrøyningsbasseng
1,2,3 	Bassenget redusere risikoen for oversvømmelse og
begrense flompåvirkningen i vassdrag ved å midlertidig
tilbakeholde et vannvolum fra en nedbørepisode ved at
bassenget har en redusert utløpskapasitet (strupet utløp).
Lukket
fordrøyningsbasseng
1,2 	Funksjonen er den samme som for åpent tørt
fordrøyningsbasseng med den forskjell at vannet samles i et
lukket underjordisk basseng.
Gjenåpning av bekk	 	1,2,3 	Åpne bekk som tidligere har gått i rør eller kulvert.
Beholde infiltrerbare
flater
1,2 	Spare 	naturlig vegetasjon, beskytte infiltrasjonsstedet	.
Skape infiltrerbare flater,
åpne opp tette flater
1,2 	Riv ubebodde hus, tette flater, erstatte eksisterende tette
overflate	masser med infiltrasjonsmaterial	.
Vegetasjonskledte elv	- og
bekkedrag
1,2,3 	Vegetasjonsdekkede areal langs bekker og elver	.
Permeable dekker	 	1,2 	Overflatedekket er permeabelt slik at overvann kan sige
ned i grunnen (åpne fuger/grasdekke).
Redusert bruk av
kantstein
2 	Føre vann fra faste flater direkte til vegeterte, 	infiltrerbare
arealer	.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	21
Permanent forbygning	 	3 	Flomvoll eller flomvegg	.
Midlertidig forbygning	 	3 	Gjerder, sandsekker	.
Sikring av bygninger	 	3 	Heve hus over gatenivå	, hindre vann å renne inn.
Tiltak på private
stikkledninger
4 	Separering av stikkledninger	.
Tiltak på offentlig
overvannsnett
4 	Utskifting av ledninger pga. kapasitet	, eller fordrøyning av
overvann.
Tiltak på fellesledninger	 	4 	Separering i overvann	- og spillvannsledninger	 eller en
større fellesledning.
Tiltak på pumpestasjon
og renseanlegg
4 	Oppgradering av anlegg for å håndtere økt	e mengder
overvann.

2.3.2	 	Prioritering av tiltak for videre kostnadsberegninger
Tabell 2.1 	inneholder 2	6 tiltak, noen med større effekt enn andre. Noen tiltak anses vanskelig	e å
kostnadsberegne	, og noen har lave 	kostnader, men krever planlegging	. For å 	ha mulighet til å
gjøre	 kost	nadsberegninger	 innenfor prosjektets rammer, 	har	 vi konsentrer	t innsatsen om tiltak
som har relativ	t stor effekt og hvor det finnes 	relativt 	god dokumentasjon 	av	 kostnader og
effekter	. De	 tiltak	ene	 som 	isolert sett 	har lite	n effekt eller er 	ekstra 	vanskelig	e å
kostnadsberegne, bør likevel ikke glemmes i en helhetlig vurdering da 	flere	 små tiltak 	til
sammen 	kan 	gi stor effekt.
Av t	iltak	ene som er	 oppført i	 Tabell 2.1 har vi ikke funnet gru	nnlag for å ta med 	de 	følgende i
videre 	vurderinge	r:
› 	Tørr renne
› 	Terskler med strupet utløp
› 	Beholde infiltrerbare flater
› 	Skape infiltrerbare flater
› 	Vegetasjonskledte elv	e- og bekkedrag
› 	Redusert bruk av kantstein
De fleste av disse 	tiltakene 	er svært enkle 	og rimelige å gjennomføre, som å bruke terskler med
strupet utløp, eller redusere bruk av kantstein. Både effekt og kostnader kan imidlertid variere
mye	, avhengig av lokale forhold og tiltakenes utforming, 	 og 	de 	er derfor vanskelige å beregne
kostnader og effekter av som enkeltelementer.
Kostnader og effekter av f.eks. å beholde infiltrerbare flater og vegetasjonskledte elve	- og
bekkedrag, vil være svært avhengig av lokale forhold, som hva som er alternativet til	 å beholde
de infiltrerbare flatene og enten beholde eller beplante for å få vegetasjonskledte elve	- og
bekkedrag. Arealkostnader og alternativ bruk av arealer er sentrale i kostnadsvurderinger for
disse, og vi har ikke funnet det mulig å beregne slike kos	tnader her.
I tillegg finnes mange tiltak som er knyttet til optimal utforming av ulike elementer, som for
eksempel en bevisst dosering av veiflaten til infiltrasjons	- eller fordrøyningsarealer. Slike tiltak
koster ikke mye, men må planlegges nøye. Slike p	lantiltak er heller ikke kostnadsberegnet i
dette prosjektet, men det betyr ikke at det ikke bør tas slike hensyn ved planlegging.
I Tabell 2.1 er også forebyggende tiltak og sikringstiltak, som er relatert til fysisk flomvei, ført
opp. Disse tiltakene bid	rar ikke til reduksjon av overvannsmengden og avlaster dermed heller

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	22
ikke eksisterende overvannssystem. Derimot kan de forebygge skader under en flomhendelse.
Tiltakene bør generelt inngå i planlegging av nye utbyggingsområder uavhengig av tilstanden til
eksisterende overvannssystemer. De er derfor ikke tatt med videre 	ved	 beregning av kostnader.
Dette gjelder tiltakene:
› 	Permanent forbygning
› 	Midlertidig forbygning
› 	Sikring av bygninger
Resterende tiltak i Tabell 2.1 deles inn i tradisjonelle og lokale overva	nnstiltak og tas med videre
i vurderingene	.
2.3.3	 	Tradisjonelle overvannstiltak
Tradisjonelle overvannstiltak er tiltak på ledningsnettet 	for transport og fordrøyning og
hovedsakelig 	lednings	basert. Når kapasiteten i overvannsledningen eller fellesledningen	 (i
tilfelle	r der	 ledningsnettet ikke er separert	), ikke er stor nok til å ta hånd om nåværende eller
fremtidig nedbøravrenning, er tiltak	ene i tabell 2.2	 aktuel	le.
Tabell 	2.2	 Tradisjonelle overvannstiltak
Tiltak på private stikkledninger	 	Separering av stikkledninger	 fra fellesledning til overvann	s- og
spillvannsledning.
Tiltak på offentlig overvannsnett	 	Utskifting av ledninger pga. kapasitet
Tiltak på 	fellesledninger	 	Separering i overvann	s- og spillvannsledninger
Lukket fordrøyningsbasseng	 	Vannet samles	 midlertidig	 i et lukket underjordisk basseng ved at
bassenget har en redusert utløpskapasitet (strupet utløp).
I tillegg til disse tiltakene kan det 	være nødvendig med tiltak på pumpestasjon og renseanlegg
for å ivareta nødvendig kapasitet eller renseeffekt ved økt overvannsmengde. Dette er et viktig
punkt og kan medføre betydelige kostnader, men behov og kostnader vil variere svært mye
avhengig av utg	angssituasjonen med hensyn til kapasitet og renseeffekt. Kostnader til pumper
og renseanlegg er derfor ikke med i videre kostnadsberegninger.
2.3.4	 	Lokale overvannstiltak
Lokale overvannstiltak er overvannsløsninger, som hindrer overvannet i å renne direkte til
avløpsledninger eller vassdr	ag. 	Overvannsløsninger er a	nlegg eller terrengformasjon	er for
infiltrasjon, fordrøyning og transport av overvann fr	am til resipient eller renseanlegg. 	Disse kan
være lukke	de	, åp	ne eller en kombinasjon av lukke	de	 og åpn	e. Når 	overvannsløsningen
integrerer vannsystemer i den overordnede grøn	nstrukturen betegnes de som blå	-grønne
løsning	er. Oversikt over lokale overvannstiltak som vi skal beregne kostnader for, er vist i Tabell
2.3

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	23
Tabell 	2.3 Lokale overvannstiltak
Frakobling av takrenner	 	Takvann frakobles ledningsnett, vann ledes ut på plen/beplanting eller
infiltrasjons	-/fordrøyningstiltak på bakkenivå.
Grønne tak	 	Et grønt tak	 er et tak dekket med vegetasjon bestående av sedum, moser,
stauder, busker eller trær.
Grønne vegger	 	Klatreplanter plantet i bakken eller i beholder på egen vegg	.
Infiltrasjonssone/	-grøft	 	En infiltrasjonsgrøft er en langstrakt kunstig bygget infiltrasjo	nsløsning i
områder med dårlige naturlige infiltrasjonsforhold (tette masser). Kan også
brukes som flomvei.
Regnbed	 	Regnbed er en beplantet forsenkning i terrenget som tilføres overvann på
overflaten	 for infiltrasjon og rensing.
Infiltrasjonsbasseng	 	Et infiltrasjonsbasseng er et åpent basseng som kombinerer magasinering av
overvann på overflaten og etterfølgende infiltrasjon i grunnen.
Overvannsdam	 	Et vått basseng har et permanent vannspeil (tørrværsvolum). I tillegg har
bassenget et volum til fordrøyning av avrenning.
Våtmark	 	Grunne bassenger (dybde 0,2 	– 0,5m) betegnes som våtmark eller
våtmarksfilter og har normalt et tett vegetasjonsdekke.
Filterbasseng	 	Et filterbasseng fungerer i prinsippet på samme måte som en infiltrasjonsgrøft
eller et regnbed. Filterbassenget ivaretar fordrøyning og rensing og etableres
vanligvis som sentrale anlegg.
Åpent tørt
fordrøyningsbasseng
Bassenget redusere	r 	risikoen for oversvømmelse og begrense
flompåvirkningen i vassdrag ved å midlertidig tilbakeholde et vannvolum fra
en nedbørepisode ved at bassenget har en redusert utløpskapasitet (strupet
utløp).
Gjenåpning av bekk	 	Åpne bekk som tidligere har gått i 	rør eller kulvert.
Permeable dekker	 	Overflatedekket er permeabelt slik at overvann kan sige ned i grunnen (åpne
fuger/grasdekke).
2.4.	 	Nærmere	 beskrivelse av 	aktuelle 	tiltak
I dette delkapitlet vil vi gi en beskrivelse av alle tiltak vi vil oppgi kostnader for. For de
tradisjonelle tiltakene, som anses best kjent, gis bare en kort beskrivelse. For de lokale
overvannstiltakene gis en noe mer utfyllende beskrivelse, inkludert et	 bilde eller prinsippskisse
for å vise hvordan de virker, 	samt	 vise likheter og ulikheter mellom 	forskjellige	 lokale
overvannstiltak.
2.4.1	 	Tradisjonelle overvannstiltak
Tiltak på private stikkledninger
Mange private stikkledninger samler både overvann og spillv	ann fra huset i en fellesledning som
er koblet til kommunal avløpsledning i gaten. For å redusere mengden avløpsvann, som tilføres
kommunal spillvanns	- eller fellesledning, er et 	mulig 	tiltak å separere private stikkledninger.
Separering av avløpsledninger	 betyr å skille overvann og spillvann. Overvannet slippes ut i
nærliggende resipient som bekk e.l., 	mens	 spillvannet ledes 	via kommunal avløpsledning 	til
renseanlegg. Separering av avløp er 	ofte 	både økonomisk og miljømessig fornuftig, 	fordi	 det
fører til 	at en mindre mengde avløpsvann renses på renseanlegget, samtidig som man unngår
utslipp av avløpsvann ved store nedbørmengder. Pumpestasjoner vil pumpe mindre avløpsvann
og 	dermed 	få reduserte drifts	- og vedlikeholdskostnader. For å unngå separering, kan f	rakobling
av takvann vurderes.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	24
Tiltak på offentlige overvannsledninger
Tiltak på offentlige overvannsledninger for å håndtere nåværende eller fremtidig
overvannsmengde er utskifting av eksisterende ledningsnett 	til ledninger 	med større
dimensjoner	, eller	 bruk av fordrøyningsbasseng	. Oppdimensjonering av eksisterende
overvannsledningen gir større kapasitet i ledningen. Alternativt kan et fordrøyningsbasseng
vurderes. Fordrøyningsbassenget magasinerer overvannet. Gjennom strupet utløp tilføres
eksisterende 	overvannsledning den mengden, som tilsvarer kapasiteten av eksisterende
ledningssystem. Tiltakene forhindrer oppstuvning av overvann i kummer, 	noe 	som i verste fall
kan lede til overvannsflom på overflaten.
Tiltak på fellesledninger
På samme måte som for p	rivate stikkledninger, er et aktuelt ti	ltak på offentlige fellesledninger å
separere fellesledning i overvanns	- og spillvannsledning. 	Overvannet slippes 	på samme måte 	ut
i nærliggende resipient som bekk	er e.l., 	mens	 spillvannet ledes til renseanlegg. 	Dette	 fører til at
en mindre mengde avløpsvann 	må 	renses på renseanlegget, samtidig som man unngår utslipp
av avløpsvann ved store nedbørsmengder. Pumpestasjoner vil pumpe mindre avløpsvann og
dermed 	få reduserte drifts	- og vedlikeholdskostnader. 	For å unngå 	be	hov for 	separering, kan
påslippsmengden på stikkledninger reguleres.
Lukket fordrøyningsbasseng

Illustrasjonsbilde for lukket fordrøyningsbasseng	 (COWI 2013)
Formålet med et lukket fordrøyningsbasseng er primært å redusere risikoen for oversvømmelse og
begrense flompåvirkningen i ledningsnett	et. Vannet samles i et lukket underjordisk basseng.
Bassengets funksjon oppnås ved at det midlertidig tilbakeholdes et vannvolum fra en nedbørepisode
ved at bassenget har en redusert utløpskapasitet (strupet utløp). 	Bassenget tømmes etter hvert regn.
Utløpsvannet ledes til lokal infiltrasjon, påslipp til offentlig ledningsnett eller utslipp til vassdrag.
Arealbehov:	 	Bassengstørrelse tilpasses ønsket fordrøyningsvolum og tilgjengelig areal
under bakken.
Drift og ved	likehold:	 	Kontroll av inn	- og utløpsarrangement og fjerning av slam.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	25
2.4.2. 	Lokale overvannstiltak
Frakobling av takrenner

Illustrasjonsbilde for frakobling av takrenne	 (Ødegård 2014)
Ved frakobling av takrenner ledes takvann ut på plen eller til en	 lokal overvannsløsning og ikke til
ledningsnett.
Arealbehov:	 	Tiltaket trenger ca. 10% av takareal til infiltrasjonsflate.
Ulemper:	 	› 	Terrenget som mottar vann kan være ”for lite”; dvs. ha liten infiltrasjonsevne,
eller ha kort ve	i til nabo.
› 	Utløpsrør på 	terrenget vil ligge i ve	ien for ferdsel og gressklipping.
› 	Utløpsrør som er gravd ned	, kan fryse i enkelte år (avhengig av klimasone i
landet), og varmekabel kan være nødvendig.
› 	Vannet kan ledes ut på hellende terreng 	og gi erosjon	, føre til ulempe hos
na	boen nedstrøms og is på overflate vinterstid	.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	26
Grønne tak

Illustrasjonsbilde for grønne tak	 (Ødegård 2014)
Et grønt tak er et tak dekket med vegetasjon bestående av sedum, moser, stauder, busker eller trær.
Et grønt tak kombinerer tilbakeholdelse av 	vann, forsinkelse av avrenning og redusert
avrenningsintensitet. De kan utformes som ekstensive, semi	-intensive eller intensive grønne tak.
Vekstmediets tykkelse og type betyr mest for det grønne takets evne til å redusere avrenningen.
Grønne tak har andre	 gunstige funksjoner som estetikk, luftkvalitet og kjøling/isolering av taket.
Arealbehov:	 	Løsningen etableres på de arealene der det er egnet og mulig å benytte grønne tak.
Reduksjonen i avrenningen er avhengig av andelen takareal m	ed 	grønt tak og type
grønt tak.
Drift og
vedlikehold:
Ulike typer vegetasjon krever forskjellig grad av vedlikehold slik at valget av
vegetasjon vil påvirke vedlikeholdsbehovet og dermed driftskostnadene. Taket har
et levende vegetasjonsdekke som trenger skjøtsel og vedlikeho	ld hvert år. Må
vannes i tørrperioder. Flate tak fører til vekst av mose.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	27
Grønne vegger

Illustrasjonsbilde for grønne vegger	 (Ødegård 2014)
Grønne vegger er veggkonstruksjoner, som bruker vegetasjon, bestående av sedum, moser, stauder,
busker eller 	trær, plantet i bakken eller i beholder på veggen	. En grønn veg	g bidrar til infiltrasjon av
vann gjennom vannopptak av plantene. Grønne vegger har andre gunstige funksjoner som estetikk,
luftkvalitet og kjøling/isolering av 	veggen	.
Arealbehov:	 	Løsningen e	tableres på de arealene der det er egnet og mulig å benytte grønne
vegger. Reduksjonen i avrenningen er avhengig av andelen 	veg	g-areal	 med
vegetasjon og type vegetasjon.
Drift og
vedlikehold:
Ulike typer vegetasjon krever 	ulik	 grad av vedlikehold slik at valget av vegetasjon
vil påvirke vedlikeholdsbehovet og dermed driftskostnadene. Veggen har et
levende vegetasjonsdekke som uansett trenger skjøtsel og vedlikehold hvert år.
Må vannes i tørrperioder.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	28
Infiltrasjonsgrøft

Illustrasjonsbilde for infiltrasjonsgrøft	 (COWI 2013)
En infiltrasjonsgrøft er en langstrakt kunstig bygget infiltrasjonsløsning i områder med dårlige
naturlige infiltrasjonsforhold (tette masser). Stedegne masser skiftes ut med tilførte filtermasser.
Overvannet tilføres overflaten, magasineres på overflaten og siger ned i grunnen der vannet fanges
opp av et underliggende drenssystem.	 Ved tele i bakken går vannet i overløp og fyller opp
jordmagasinet nedenfra. Forurensninger tilbakeholdes i filtermassen	. Drensvannet ledes til
overvannssystemet for området. Overflaten skal ha tett grasdekke.
Arealbehov:	 	Arealbehov til infiltrasjonsflate er beregnet til ca. 7	-9 % av tilrenningsarealet (tett
flate) for nedbørfrekvens 20 år (gjelder nedbørstasjon Sandnes	 (Jæren)	, inkl.
klimafaktor 1,2, infiltrasjons	-kapasitet 2,5 	– 4,5 m/døgn og konsentrasjonstid 10
min). Maks. vannoppstuving på infiltrasjonsflaten vil være ca. 25 cm.
Drift og
vedlikehold:
› 	Vedlikeholdet består i vanlig stell av plenarealer.
› 	Overløpspunkter 	må holdes åpne.
› 	Gjentetting unngås forutsatt tett grasdekke.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	29
Regnbed

Illustrasjonsbilde for regnbed	 (COWI 2013)
Regnbed er en beplantet 	permeab	el forsenkning i terrenget som tilføres overvann på overflaten.
Oppsamlet overvann infiltrerer ned i 	grunnen til grunnvannet eller til et underliggende
drenssystem som leder drensvannet videre til vassdrag eller til et lukket overvannssystem i
nærområdet.	 Regnbedet tørrlegges etter hvert regn (ikke permanent vannspeil) slik at det står
klar	t til å motta o	vervann fra neste regn. Regnbedet reduserer avrennings	-intensiteten og renser
overvannet ved at forurensninger tilbakeholdes i filter	-massen. Regnbed kan motta alle typer
overvann (tak, parkering, veier etc	.).
Arealbehov:	 	Arealbehovet til infiltrasjonsfla	ten vil være ca. 7	-9 % av tilrenningsarealet (tett
flate) for nedbørfrekvens 20 år (gjelder nedbørstasjon Sandnes med
klimafaktor 1,2, infiltrasjons	-kapasitet 2,5 	– 4,5 m/døgn og konsentrasjonstid
10 min). Maks. vannoppstuving på infiltrasjonsflaten vil væ	re ca. 25 cm i dette
tilfellet.
Drift og
vedlikehold:
Etter etablering er det viktig med god skjøtsel for å sikre god
vegetasjonsetablering. Vanning er nødvendig i tørre perioder. Etter
etableringsfasen er vedlikeholdsbehovet tilsvarende som for 	parkområder m	ed
vanning i tørre perioder, mekanisk ugr	essbekjempelse og gjødsling etter behov
(takvann). Eventuell tilslamming på filteroverflaten fjernes.
Ulempe:	 	Betydelig reduksjon av funksjon ved frost.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	30
Infiltrasjonsbasseng

Illustrasjonsbilde fo	r infiltrasjonsbasseng	 (COWI 2013).
Et infiltrasjonsbasseng er et åpent basseng som kombinerer magasinering av overvann på
overflaten og etterfølgende infiltrasjon i grunnen. Både oppløste og partikulære stoffer fjernes
under infiltrasjonsprosessen. Organiske stoffer nedbrytes i grunnen. 	 De	 primære
renseprosessene er filtrering, sorpsjon til jordpartikler og mikrobiell nedbrytning. Grovt
partikulært materiale bør fjernes ved forsedimentering før infiltrasjon.
Arealbehov:	 	Arealbehov til infiltrasjonsflate er ca. 7 % av tilrenningsarealet (te	tt flate) for
nedbørfrekvens 20 år (gjelder nedbørstasjon Sandnes (klimafaktor 1,2),
infiltrasjonskapasitet 2 m/døgn, konsentrasjonstid 20 min og maks.
vannoppstuving på infiltrasjonsflaten er ca. 50 cm).
Drift og
vedlikehold:
Forsedimenteringsbassenget t	ømmes regelmessig, ca. hvert 2.	-4. år. Utover
dette er det ikke behov for tilsyn.

Overvannsdam

Illustrasjonsbilde for overvannsdam	 (COWI 2013).
En overvannsdam er et vått basseng som har et permanent vannspeil (tørrværs	-volum). I tillegg har
bassenget et volum til fordrøyning av avrenning. Bassenget er utformet slik at det under regn mottar
overvann fra harde flater og slipper ut tilsvarende vannm	engde som stammer fra en tidligere
avrenningsepisode.
Arealbehov:	 	Bassengarealet tilpasses ønsket fordrøyningsvolum og grense for maksimal
vannstand (oppstuving) i bassenget. Generelt kan man si at arealbehovet tilsvarer
15 % av tilrenningsarealet.
Drif	t og
vedlikehold:
Årlig kontroll av inn	-/utløp. Slamfjerning i forsedimenteringsbassenget hvert 2.	-4.
år og i hovedbassenget hvert 10.	-20. år for bassenger som mottar overvann fra
trafikkerte arealer. Behov for skjøtsel av vannvegetasjonen med noen års
mel	lomrom. Bassenger som utelukkende mottar takvann har ikke behov for
slamfjerning.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	31
Våtmark

Illustrasjonsbilde for våtmark	 (Ødegård 2014).
En konstruert våtmark er i prinsipp det samme som en overvannsdam, men har også tett vegetasjon 	i
områder med liten vanndybde (0,2 	– 0,5m).
Arealbehov:	 	Bassengarealet tilpasses ønsket fordrøyningsvolum og grense for maksimal
vannstand (oppstuving) i bassenget.
Drift og
vedlikehold:
Årlig kontroll av inn	-/utløp. Slamfjerning i forsedimenterings	-basse	nget hvert 2.	-4.
år og i hovedbassenget hvert 10.	-20. år for bassenger som mottar overvann fra
trafikkerte arealer. Behov for skjøtsel av vannvegetasjonen med noen års
mellomrom. Bassenger som utelukkende mottar takvann har ikke behov for
slamfjerning.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	32
Filterbasseng

Illustrasjonsbilde for filterbasseng	 (COWI 2013).
Et filterbasseng fungerer i prinsippet på samme måte som en infiltrasjonsgrøft eller et regnbed.
Filterbassenget ivaretar fordrøyning og rensing og etableres vanligvis som sentrale anlegg.
Løsningen er velegnet i områder med tette løsmasser. Anleggene har vanligvis gr	essbevokst
filteroverflate som hindrer gjentetting av filteret. Anleggene er godt egnet til flerbruk
(lek/rekreasjon) og kan integreres i grøntanlegg/parker. Under regn tilføre	s vann på overflaten og
det etableres et vannspeil når tilrenningen er større enn infiltrasjonskapasiteten. Under og etter
regnet siger vannet ned i filtermassen og etter en tid er filteroverflaten tørrlagt og anlegget kan
benyttes til andre aktiviteter sa	mtidig som anlegget er klart for neste regn. Det infiltrerte vannet
renses gjennom filtermassen og fanges opp av drenssystemet. En separat forsedimenteringsenhet
vil redusere tilslamming av filteroverflaten.
Arealbehov:	 	Arealbehovet til infiltrasjonsflate	n er ca. 7	-9 % av tilrenningsarealet (tett flate) for
nedbørfrekvens 20 år (gjelder nedbørstasjon Sandnes, inkl. klimafaktor 1,2,
infiltrasjonskapasitet 2,5 	– 4,5 m/døgn og konsentrasjonstid 10 min). Maks.
vannoppstuving på infiltrasjonsflaten vil være ca.	 25 cm.
Drift og
vedlikehold:
Filteranlegget driftes tilsvarende som et plenareal. For	-sedimenteringsenheten
slamsuges hvert 2. 	– 4. år. God forsedimentering og et tett grasdekke forhindrer
gjentetting av filteroverflaten. Filterflater langs 	høytrafikkerte veier har fungert
tilfredsstillende i mer enn 15 år.

Åpent tørt fordrøyningsbasseng

Illustrasjonsbilde for åpent tørt fordrøyningsbasseng	 (COWI 2013).
Bassengets funksjon oppnås ved at det midlertidig tilbakeholdes et vannvolum fra en
nedbørepisode ved at bassenget har en redusert utløpskapasitet (strupet utløp). Bassenget
tømmes helt etter hver regnepisode. Bassengarealet kan utformes for flerbruk. Ved tilførsel av
forurenset overvann skjer det en viss rensing ved sedimentasjon av foru	rensninger bundet til
partikulært materiale, men rensepotensialet er generelt lavt.	 Formålet med et tørt
fordrøyningsbasseng er primært å redusere risikoen for oversvømmelse og begrense
flompåvirkningen i ledningsnett.
Arealbehov:	 	Bassengarealet tilpasses	 ønsket fordrøyningsvolum og grense for maksimal
vannstand (oppstuving) i bassenget.
Drift og
vedlikehold:
Inn	- og utløpsarrangementet samt sedimentasjons	- og erosjonsforholdene i
bassenget bør kontrolleres regelmessig.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	33

Gjenåpning av 	lukket 	bekk
Ved gj	enåpning av en lukket bekk åpnes bekken som tidligere har gått i rør eller kulvert 	for å få
større og mer rasjonelle flater. Rørgater gir større flomtopper	 enn åpne bekkedrag	. En del
steder kan det derfor være aktuelt å 	gjen	skape 	tidligere 	vassdragsmiljøe	t ved å åpne
bekkelukkinger og demme opp områder for å gjenskape våtmarker og dammer.
Åpning av bekker 	kan 	gi fordeler	 i form av bedre og flere økosystemtjenester (se kapittel 3),
men er bare aktuelt der det finnes tidligere gjenlukkede bekker og elver.

Permeable flater

Illustrasjonsbilde for permeable flater	 (COWI 2013).
Permeable flater er overflater der overvann kan sige ned i grunnen (åpne
fuger/gr	essdekke). Metoden egner se	g best på områder med lite forurensning/partikler i
overvannet og forutsetter bruk av grove strømidler (2	-5 mm) på vinteren. Det må
forventes en viss nedgang i permeabiliteten over tid som følge av gjentetting av
overflaten.
Arealbehov:	 	Løsningen etableres	 på de arealene der det er egnet og mulig å benytte
permeable flater	. Avrenningsmengde	 er avhengig av 	valgt overflate og
tilsvarer tilrenningsmengde * avrenningsfaktor for valgt overflate	.
Eksemp	ler på 	avrenningsfaktorer:
Betongheller, gatestein, armert 	gress	: 0,	8
Grus	, gress	: 0,	2
Drift og
vedlikehold:
Høy infiltrasjonsevne over tid oppnås ved godt renhold av overflaten
og bruk av grove strømidler (uten finstoff) på vinteren. Erfaringsmessig
er infiltrasjonsevnen god over mange år. Renovering av 	permeabel
belegnings	-stein kan gjøres ved å suge opp fugemassen og erstatte
med ny grovkornet masse. Utover dette er det ingen spesielle
vedlikeholdsbehov.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	34
2.5.	 	Gruppering	 av overvannstiltak for videre beregninger
Figur 2.4	 viser 	kravene de ulike lokale 	overva	nnstiltak	ene har med hensyn til	 nødvendig
areal	behov	 og infiltrasjonsevne i eksisterende masser.	 Oversikten tar utgangspunkt i tiltakets
tiltaksgruppe (ref. tabell 2.1) og arealbeskrivelsen for hvert tiltak i kapitel 2.4.2. Figuren er kun
ment	 som	 illustr	asjon,	 og 	korrekt 	plassering av tiltak kan variere 	noe	 avhengig av
detalj	utformingen.

Figur 2.4 Ulike lokale overvannstiltaks krav til areal	behov	 og infiltrasjonsevne i eksisterende masser.
Kilde:	 COWI

For å forenkle beregninger og beholde oversikten, 	har vi videre gruppert tiltak som antas å ha
omtrent tilsvarende hovedfunksjoner og kostnader (	per redusert avrenningsflate eller 	–volum	).
Grupperingen er vist i tabellen nedenfor	.
Tabell 	2.4	 Tiltaksgrupper etter funksjon og utforming
Overvannstiltak
Tradisjonelle overvannstiltak	 	Lokale overvannstiltak
Tiltak på private stikkledninger	 	Frakobling av takrenner
Tiltak på offentlige stikkledninger	 	Grønne tak
Tiltak på fellesledninger	 	Grønne vegger
Lukket fordrøyningsbasseng

Infiltrasjonstiltak:
- Infiltrasjonsgrøft
- Regnbed
- Infiltrasjonsbasseng
- Filterbasseng
Fordrøyningstiltak:
- Åpent tørt fordrøyningsbasseng
- Overvannsdam
- Våtmark
Gjenåpning av bekk
Permeable flater

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	35
2.6.	 	Kostnader ved overvannstiltak
2.6.1	 	Fremgangsmåte	 for beregningene
I dette 	del	kapitlet 	vil vi	 beregne	 samfunnsøkonomiske 	tiltaks	kostnader 	for å håndtere en gitt
mengde overvann med	 ulike	 overvannstiltak. 	Figur 2.5 	viser fremgangsmåten 	som er benytt	et.

Figur 	2.5. Fremgangsmåte 	for beregning av 	samfunnsøkonomisk 	tiltakskostnad per håndtert
over	vann	smengde	 (kr/m	3 overvann håndtert)
Kilde: COWI

Vi vil først 	beregne	 samfunnsøkonomisk 	tiltaks	kostnad for hvert tiltak. 	Tiltaks	kostnaden 	består
av investeringskostnad, som 	oftest er en engangskostnad	, og drifts	- og 	vedlikeholds	kostnade	r,
som påløper i hele 	tiltakets 	levetid. 	Tiltakskostnaden beregnes som nåverdi	en	 av investerings	-
og driftskostnader, 	slik 	som det vanligvis gjøres i samfunnsøkonomiske analyser.
Kost	nad per m	3 overvann håndtert,	 beregnes 	deretter 	ved å	 dele 	tiltaks	kostnaden 	på	 effekt	en
av tiltaket	, målt 	som	 håndtert 	over	vann	smengde	 (m	3). Resultatet er et 	kost	/effekt	-tall i 	kr per
håndtert 	over	vann	smengde i m³.
For senere bruk av tallene, er det viktig å 	huske på at tiltakene kan ha ulike funksjoner, 	slik at
det ikke gir mening å	 sammenli	gne 	kost/	effekt	-tall	 for alle tiltak og velge det med lavest 	tall	. For
eksempel vil infiltrasjonstiltak ha et 	kost/	effekt	-tall som beskriver kostnaden per mengde
infiltrert	 overvann, mens fordrøyningstiltak vi ha et 	kost/	effekt	-tall som beskriver kostnaden per
mengde 	fordrøyd	 overvann.	 Som vi senere skal se, vil heller ikke alle tiltak kunne ta unna store

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	36
nok vannmengder alene, og man må da kombinere flere tiltak for å håndtere aktuelle
vannmengder.
De følgende 	del	kapit	lene	 vise	r tall	 for 	henholdsvis 	investerings	- og drifts	kostnader,
samfunnsøkonomiske 	tiltaks	kostnader og 	kost/	effekt	 for tradisjonelle og lokale overvannstiltak	.
For kostnader generelt i denne rapporten gjelder følgende:
› 	Kostnader er oppgitt uten 	merverdiavgift
› 	Kostnadsanslag inkluderer både kostnader til utstyr (rør og anlegg osv.) og
arbeidskostnader
Kostnader ved ulike tiltak vil avhenge av bl.a. tiltakets størrelse. 	Enhetsk	ostnader	 for ulike tiltak
oppgis derfor i første omgang som kroner/m for	 tradisjonelle tiltak på ledningsnett eller
gjenåpning av bekk, kroner/m² for tiltak med fast dybde og kroner/m³ for tiltak med varierende
dybde	. Tabell 2.5 gir en oversikt over overvannstiltak og tilhørende kostnadsenhet.	 I senere
kost	-effektberegninger h	ar vi regnet om kostnader for alle tiltak til en kostnad per m	3 overvann
håndtert.
Tabell 	2.5	 Overvannstiltak og tilhørende kostnadsenhet
Overvannstiltak	 	Kostnadsenhet
Kr/m	 	Kr/m²	 	Kr/m³
Tradisjonelle tiltak
Tiltak på private stikkledninger	 	X
Tiltak 	på offentlige stikkledninger	 	X
Tiltak på fellesledninger	 	X
Lukket fordrøyningsbasseng	 	 	 	X
Lokale overvannstiltak
Frakobling av takrenner (areal takflate)	 	 	X
Grønne tak	 	 	X
Grønne vegger	 	 	X
Infiltrasjonstiltak:
- Infiltrasjonsgrøft
- Regnbed
- Infiltrasjonsbasseng
- Filterbasseng
 	X
Fordrøyningstiltak:
- Åpent tørt fordrøyningsbasseng
- Overvannsdam
- Våtmark

X
X

Gjenåpning av bekk	 	X
Permeable flater	 	 	X
2.6.2	 	Investerings	- og d	riftskostnader
Tradisjonelle overvannstiltak
I tabellen 	nedenfor har vi satt opp kostnadsanslag for tradisjonelle overvannstiltak, både
investerings	- og driftskostnad	er, samt levetid for ulike tiltak. Kostnadsanslagene er
erfaringsbasert. Som det fremgår	, er det betydelig variasjon i kostnadene. Kostnadene gene	relt
vil avhenge mye av lokale forhold med hensyn til geografi, grunnforhold. Kostnade	r for tiltak på
ledningsnettet er bl.a. avhengig av grunnforhold og kompleksitet i eksisterende infrastruktur og
kan variere mye. Vi har derfor satt opp kostnadstallene s	om et intervall med betydelig variasjon
fra nedre til øvre grense. 	 Selv om vi har satt opp vide intervall for å fange opp de fleste tilfeller,
kan man i enkelte 	situasjon	er antagelig finne kostnadstall som ligger utenfor intervallene.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	37
I villastrøk og utkanten av byer er 	investeringskostnadene 	generelt lavere enn midt i byen.
Årsaken er at infrastrukturen midt i byen 	ofte 	er 	mye mer kompleks og arbeidskrevende.
Grunnforholdene spiller også stor rolle. Ved fjell i bakken koster tiltaket r	askt mye mer enn når
det er gravbart. Generelt kan man si at kostnadene øker med i størrelsesorden 20 prosent ved
fjell i bakken.
Kostnader for separering av ledningsnett er noe høyere enn oppgradering (utskifting av
eksisterende ledningsnett) fordi lednin	gene ved utskifting legges i eksisterende grøft mens
separering krever nye grøfter.
Kostnadene til lukket fordrøyningsbasseng er avhengig av utforming, materialvalg og
grunnforhold og kan derfor også variere. Betongrør har lavest pris (kr/m	3) ved stor dia	meter
(1000mm) og gravbare grunnforhold (4.700 kr/m	3), mens liten diameter (500 mm) og fjell i
bakken gir en høy	ere	 investeringskostnad 	per volum (12.000 kr/m	3). D	et samme gjelder for
støpt basseng og GUP	-rør.
Årlige driftskostnader 	for tradisjonelle overvannstiltak 	er som en 	erfaringsbasert
tommelfingerregel satt til	 i størrelsesorden	 en	 prosent av gjennomsnittlig investeringskostnad
for hvert tilta	k (COWI, pers. medd 2015)	. Også driftskostnader kan variere mye, avhengig av
type anl	egg og alder. Da driftskostnade	ne	 er relativt lave i forhold til investeringskostnaden	 for
alle tiltakene,	 vil eventuelle variasjoner ha 	relativt 	lite	n betydning	 for	 de totale kostnadene, og
det anses derfor som rimelig å benytte denne forenklingen.
Tabell	 2.6 gir en oversikt over anslag for investeringskostnader, årlige driftskostnader og
levetider for tradisjonelle overvannstiltak.
Tabell 	2.6	 Oversikt 	over 	kostnad	sanslag	 og levetider 	for tradisjonelle overvannstiltak
Overvannstiltak	 	Investeringsk	ostnad 	 Driftskostnader 	 Levetid
Separering av private stikkledninger	 	3.000	-20.000 kr/m	 	85 	kr/m/	år 	100 år
Oppdimensjonering av eksisterende
overvannsledninger
3.000	-10.000 kr/m	 	85	 kr/	m/	år 	100 år
Separering av kommunale fellesledninger	 	3.000	-20.000 kr/m	 	85	 kr/	m/	år 	100 år
Lukket fordrøyningsbasseng
- Betongrør
- Støpte basseng
- GUP	-rør

4.700	-12.0	00 kr/m³
7.500	-9.0	00 kr/m³
2.000	-5.000 kr/m³

50 kr/m	3/år
50 kr/m	3/år
50 kr/m	3/år
40 år
Lokale overvannstiltak
Det er også en betydelig variasjon i kostnadene til lokale overvannstiltak. For disse har vi likevel
beregnet en forventningsverdi, som det vil være knyttet usikkerhet til. 	De lokale
overvannstiltakene 	velges 	i større grad avhengig av de lokale forholdene 	i utgangspunktet	. For
eksempel kan	 man ikke kan anlegge e	t infiltrasjonsbasseng der det ikke er infiltrerbare masser.
Dermed blir ikke variasjonen i kostnader for ett tiltak like stor	 som for tradisjonelle tiltak	, men
det kan være at noen tiltak ikke er ak	tuelle, eller at det må velges en kombinasjon av flere
(lokale) tiltak	 for å håndtere ønsket vannmengde	.
Tabell	 2.7 	gir oversikt over anslag for forventede investeringskostnader, driftskostnader og
levetider for lokale overvannstiltak. 	Kostnader knyttet ti	l skjøtsel, drift og vedlikehold varierer
mye og avhenger av en rekke faktorer, som for eksempel hvilke løsninger som er valgt, behov
for utskifting av masser, plantetyper osv. Det må bemerkes at man foreløpig har begrenset
erfaring med lokale overvannstil	tak, slik at det ikke finnes mange erfaringstall tilgjengelig.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	38
Kostnadstallene nedenfor er derfor satt sammen ut fra referanser fra litteraturen, samt 	COWIs
erfaring	stall	 og anslag 	for	 lignende tiltak. 	Kostnadene til vedlikehold anses som relativt lave i
forhold til investeringskostnaden, og i mange tilfeller antas de å være lavere enn for
tradisjonelle overvannstiltak. Det kan imidlertid være kostnader man ikke har erfart ennå
knyttet til 	no	en av disse 	tiltakene	.
Kostnader for gjenåpning av lukke	de	 bekk	er anses som spesielt	 vanskelig	e å generalisere.
Kostnaden	e er avhengig av omfanget av prosjektet	, arealbruk 	og 	andre 	lokale forhold	. Ofte
gjennomføres bekkeåpninger som ledd i større byfornyelses 	–eller 	restaureringsprosjekter, og
det kan være vanskelig å skille ut hvilke kostnader som strengt tatt er knyttet til selve åpningen
av bekken og hvilke som er knyttet til 	park	- og 	grøntanlegg	 osv. 	i tilknytning til bekken	. I et
tilfelle ved åpning av Fredlybekk	en i Trondheim ble kostnadene beregnet til kr 36	 000 kr per
meter åpnet bekk	 (COWI pers. medd	. 2015)	, men det er vanskelig å si om dette er et «typisk
tall». 	Vi har derfor 	ikke gått videre med å beregne generelle kostnader for dette tiltaket	.
Tabell 2.7	 Oversikt over kostnadsanslag og levetider for lokale overvannstiltak
Overvannstiltak	 	Investeringsk	ostnad 	 Driftskostnader 	 	Levetid
Frakobling av takrenner	 	Lav	 	Lav	 	100 år
Grønne tak	*
- Ekstensive tak (ekstrakostnader 	sammenlignet
med	 et vanlig tak)

400	-600 kr/m² 	1

2-10 kr/m² og
år2

50 år
Grønne vegger	 	4000 kr/m² 	3 	200 kr/m² 	4 	50 år
Infiltrasjonstiltak:
- Infiltrasjonsgrøft
- Regnbed
- Infiltrasjonsbasseng
- Filterbasseng

900 kr/m²
1400 kr/m²
500 kr/m²
90 kr/m²

10kr/m²
15kr/m²
5 kr/m²
10 kr/m²
40 år
Fordrøyningstiltak:
- Åpent, tørt fordrøyningsbasseng
- Overvannsdam
- Våtmark

2100 kr/m²
1300 kr/m²
1400 kr/m²

20 kr/m³
35 kr/	m²
35 kr/	m²
40 år
Permeable flater	*
-Gress
-Grus	-
-Betongheller
-Armert gress med betongheller
-Armert gress med gatesten
-Gatesten

50 kr/m²
80	-100 kr/m²
350	-600 kr/m²
350	-500 kr/m²
800	-1000 kr/m²
800	-1000 kr/m²
10	-20 kr/	m² 	 	40 år
*I videre beregninger har vi regnet på gjennomsnittlig	e investerings	- og driftskostnader.

1 www.tiltakskatalog.no/e	-1-7.htm	 	2 www.tiltakskatalog.no/e	-1-7.htm	 	3 www.tiltakskatalog.no/e	-1-6.htm	 	4 www.tiltakskatalog.no/e	-1-6.htm

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	39
2.6.3	 Samfunnsøkonomiske t	iltaks	kostnader
Samfunnsøkonomiske t	iltaks	kostnade	r består 	av 	nåverdien av 	investeringskostnad	er og
driftskostnade	r gjennom 	tiltakets 	levetid.
Forutsetninger for d	imensjonering av anlegg
Investeringskostnaden er	 blant annet	 avhengig av anleggsstørrelse, som bestemmes ut fra
dimensjonerende nedbørintensitet og resulterende avrenning. 	I d	enne rapporten baserer 	vi oss
på resultater fra COWIs veileder for overvannshåndtering for Jæren vannområdet	 (COWI 2013)	.
Det benyttes derfor	 nedbørdata fra Sandnes kommune for å beregne den dimensjonerende
nedbørintensiteten.
Dimensjonerende nedbørhyppighet settes lik 20 år, som er gjeldende for bysentr	um	,
industriområder og forretningsstrøk	, ifølge	 Norsk Vann (2008)	1. Varigheten er lik 10 mi	nutter.
Dette gir en nedbørintensitet på 191,1 l/s*ha. Klimafaktoren settes lik 1,2, som gir en
dimensjonerende nedbørintensitet på 229,32 l/s*ha. Ved et nedbørtilfelle 	med varighet 	10
minutter gir dette en avrenning på 0,0138 m³/m².
Vi tar 	i beregningene	 utgangspunkt i to avrenningsflater, på 	henholdsvis 	10	 000 m² og 500 m²
for å vise eventuelle forskjeller 	mellom	 tiltakskostnader og 	kost/	effekt	-tall ved store 	og	 små
avrenningsflater. Det antas at avrenningsarealet er en tett flate. Avrenningskoeffisientene som
benyttes 	for tette flater 	er 1,0. Ved gitt nedbørintensitet og varighet gir det en avrenning på
0,013	8 m³/m² tett flate	. Ved en tett flate på 10.000 m² gir	 det en avrenning på 	tilnærmet 	138
m³ og ved en tett flate på 500 m² gir det en avrenning på	 tilnærmet	 7 m³.
Investeringskostnaden bestemmes ved at anlegget dimensjoneres ut	 	fra 	beregnet
avrenningsmengde. Ved tiltak på ledningsnettet bestemmer avrenningsm	engden nødvendig
diameter	 på ledningene	. Kostnadsforskjellen mellom ledning	er med ulik 	diameter er 	imidlertid
så liten	 sammenlignet med	 gravekostnade	r for å legge ledninger,	 at den ikke 	vurder	es nærmere.
Tiltaks	kostnaden be	regnes	 ved å se på en antatt ledn	ingslengde på 	henholdsvis 	10	 og 	50 m	eter
for stikkledninger og 50	 og 	1000	 meter	 for	 kommunale ledninger	.
Størrelsen 	på	 fordrøyningsbasseng settes lik nødvendig avrenningsmengde for å forenkle
beregningen.
De fleste lokale overvannstiltak dimensjoneres ut fra arealbehovet for å håndtere
dimensjonerende avrenningsmengde, som er definert i kapittel 2.3.4. Både grønne tak og
permeable flater trenger 	svært	 store arealer for å håndtere hele avrenningsmengde	n.
Stø	rrelsen av grønne tak er derfor 	satt	 til henholdsvis 	 1000	 og 	100	 m2 for de 	to
avrenningstilfelle	ne	. For permeable flater er arealet satt lik avrenningsarealet.
Kostnader ved grø	nne vegger 	er ikke inkludert i videre	 beregninge	r da vi ikke	 har kunnet	 skaff	e
nok dokumentasjon for arealbehov og effekt.

1 Norsk Vanns rapport nr. 162: «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» (Norsk Vann 2008)

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	40
Beregning av nåverdi
Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader er oppgitt som nåverdi, der både investeringskostnader
og driftskostnader for tiltakets levetid er regnet inn. Som en forenkling har vi benyttet 40 års
levetid for alle tiltak, mens diskonteringsrenten er satt til 4 prosent i tråd med anbefalinger i
Direktoratet for økonomistyrings (DFØs) veileder i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ 2014).
Fordi verdien etter 40 års levetid uansett er begrenset, og fordi 	det er mange forhold som vil
være endret etter 40 år, har vi også gjort den forenkling å sette restverdien for alle tiltak til null.
Med disse forutsetningene, og med utgangspunkt investerings	- og driftskostnader som
beskrevet i delkapitlene ovenfor, kan n	åverdien av samfunnsøkonomisk tiltakskostnad
beregnes.
2.6.4	 	Effekt: Håndtert 	over	vann	smengde ved ulike tiltak
For å kunne sammenligne kostnader ved ulike tiltak, må vi vurdere tiltakenes effekt i form av
hvor mye overvann de kan håndtere. Egnet enhet for å 	måle effekten av tiltakene, vil avhenge
av type tiltak. Tiltak som infiltrerer overvann, har en effekt med enheten infiltrert regnmengde
målt i m	3. Overvannstiltak som holder tilbake overvann, defineres som effekten av tilbakeholdt
vannmengde, målt i m	3. N	oen tiltak gir både infiltrasjon og tilbakeholdelse av nedbør. For disse
må effektene vurderes hver for seg.
Det er ikke alltid lett å definere effekten, spesielt ikke når tiltaket har flere funksjoner. I denne
rapporten er det derfor valgt å bestemme eff	ekten ut fra hovedfunksjonen. Det betyr at for
eksempel grønne tak ble vurdert ut fra infiltrasjonsevnen uten å ta stilling til hvor mye et grøn	t
tak kan forsinke avrenningen.
For permeable flater er effekten bestemt utfra tilhørende avrenningsfaktor. Avr	enningsfaktoren
er forholdet mellom avrenningen fra et område og nedbøren over samme område. En
avrenningsfaktor på 1 betyr at all nedbør renner av området. Det er valgt å følge anbefalingen
fra COWI	s rapport "Gjennomgang av avrenningsfaktorer"	 (COWI 20	15	) som 	benytter 	følgende
avrenningsfaktorer	 (tabell 2.8)	:
Tabell 2.	8 Avrenningsfaktorer benyttet i beregningene.
Type flater	 	Avrenningsfaktor
Bygningsareal	 	0,9
Veiareal	 	0,8
Helt permeabelt (resten av nedbørfeltet)	 	0,2
Effekten (mengde infiltrert nedbør) 	beregnes som nedbørmengde*(1	-avrenningsfaktor).
Utregning av tiltakenes effekt i form av håndtert vannmengde	, samt tiltakenes hovedfunksjon,
er vist i tabell 2.9.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	41
Tabell 	2.9	 Oversikt over tiltakenes effekt i form av håndtert vannmengde
Overvannstiltak	 	Effekt [m³] per
10.000 m²
Effekt [m³]
per 500 m²
Funksjon
Tradisjonelle overvannstiltak
Separering av private stikkledninger
- Ledningslengde 10 m
- Ledningslengde 50 m

138
138

7
7

Transport
Transport
Oppdimensjonering av eksisterende
overvannsledninger
- Ledningslengde 50 m
- Ledningslengde 1000 m

138
138

7
7

Transport
Transport
Separering av kommunale fellesledninger
- Ledningslengde 50 m
- Ledningslengde 1000 m

138
138

7
7

Transport
Transport
Lukket fordrøyningsbasseng
- Betongrør
- Støpte basseng
- GUP	-rør

138
138
138

7
7
7

Fordrøyning
Fordrøyning
Fordrøyning
Lokale overvannstiltak
Frakobling av takrenner	 	138	 	7 	Reduksjon
transportmengde
Grønne tak
- Ekstensive tak

Infiltrasjon
Infiltrasjonstiltak:
- Infiltrasjonsgrøft
- Regnbed
- Infiltrasjonsbasseng
- Filterbasseng

138
138
138
138

7
7
7
7

Infiltrasjon
Infiltrasjon
Infiltrasjon
Infiltrasjon
Fordrøyningstiltak:
- Åpent, tørt fordrøyningsbasseng
- Overvannsdam
- Våtmark

138
138
138

7
7
7

Fordrøyning
Fordrøyning
Fordrøyning
Permeable flater
-Gress
-Grus
-Betongheller
-Armert gress med betongheller
-Armert gress med gatesten
-Gatesten

110
110
28
28
28

6
6
1
1
1

Infiltrasjon
Infiltrasjon
Infiltrasjon
Infiltrasjon
Infiltrasjon
2.6.5	 	Kost	nader 	pe	r håndtert 	over	vann	smengde (kost	-effekt)
Som vi beskrev i innledningen til kapittel 2.6, har vi forsøkt å beregne kostnader per
vannmengde håndtert for å kunne sammenligne ulike tiltak. For å kunne gjøre det, har vi måttet
gjøre en rekke forutsetninger, 	blant annet om nedbørmengde og 	–intensitet, avrenningsflater
osv., som beskrevet i avsnittene over. De tallene som presenteres	, er derfor strengt tatt bare
gyldige gitt de valgte forutsetninger for nedbørintensitet osv., og det kan være lokal variasjon
som	 ikke fanges opp i tallene. Vi har likevel valgt å presentere relativt detaljerte kostnadstall, for
å få et inntrykk av størrelsesorden.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	42
Kostnader per håndtert 	overvannsmengde	 	(kost/	effekt	) 	er 	beregne	t 	ved å dele
samfunnsøkonomisk 	tiltaks	kostnad 	(nåverdi) 	med effekten, 	målt som	 håndtert vannmengde	 (se
tabell 2.9)	. Resultatet er et 	kost/	effekt	-tall i 	kr per 	håndtert mengde 	over	vann 	i m³.
Kost/	effekt	-tallene for hvert overvannstiltak vises i tabell 2.10.
Tabell 	2.10	 Oversikt over 	tiltaks	kost	nad	 i kroner	* per m	3 overvann håndtert (kost	/effekt	-tall	) (avrundet
til nærmeste 1000 eller 100 for små beløp).
Overvannstiltak	 	Kost/	effekt	 [Kr/m	3]
10.000 m²
Kost/	effekt	 [Kr/m³]
500 m²
Tradisjonelle overvannstiltak
Separering av private stikkledninger
- Ledningslengde 10 m
- Ledningslengde 50 m

300-15	00
170	0-7600

65	00-30	 000
33 000	-149	 00	0
Oppdimensjonering av eksisterende
overvannsledninger
- Ledningslengde 50 m
- Ledningslengde 1000 m

1700	-4100
33	 000-82 00	0

33 00	0-81 000
652	 00	0-1 61	4 00	0
Separering av kommunale fellesledninger
- Ledningslengde 50 m
- Ledningslengde 1000 m

1660	-33	 090
33 0	00-151 	00	0

33 00	0-149	 00	0
652 	00	0-2 98	8 00	0
Lukket fordrøyningsbasseng
- Betongrør
- Støpte basseng
- GUP	-rør

5500	-12	 50	0
81	00-950	0
29	00-580	0

5 50	0-12	 50	0
8 10	0-9 500
2 90	0-5 80	0
Lokale overvannstiltak
Frakobling av takrenner	 	Høy	 	Høy
Grønne tak
- Ekstensive tak

120	 000	**

60	 00	0**
Infiltrasjonstiltak:
- Infiltrasjonsgrøft
- Regnbed
- Infiltrasjonsbasseng
- Filterbasseng

5 350
8 300
2 900
5 600

5 350
8 30	0
2 900
5 600
Fordrøyningstiltak:
- Åpent, tørt fordrøyningsbasseng
- Overvannsdam
- Våtmark

2 300
42	 000
43 500

2 300
42 00	0
43 	500
Permeable flater
-Gress
-Grus
-Betongheller
-Armert gress med betongheller
-Armert gress med gatesten
-Gatesten

31	 000
35 000
270	 00	0
25	2 00	0
415	 000
415	 000

29 00	0
32 000
37	7 00	0
35	3 00	0
581	 000
581 	00	0
*Tiltakskostnader inkluderer kun kostnader til selve tiltakene, som ledninger, grøfter etc.
F.eks. inngår ikke arealkostnader eller eventuelle tilhørende kostnader på pumpeanlegg
og renseanlegg. Se forklaring til hva som er inkludert i tiltakskostnadene i avsnittene foran.
**Forskjellen mellom dIsse kostnadstallene for grønne tak, har med foruts	etninger om dimensjonering av
tak å gjøre, se forklaring under dimensjonering av tiltak, avsnitt 2.6.3.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	43
2.7.	 	Vurdering av sa	mfunnsøkonomiske kostnader 	ved
overvannstiltak
Forhold som påvirker valgalternativer og kostnader
Vi har forsøkt å beregne kostnader per 	m3 håndtert vann for å gjøre det mulig å sammenligne
ulike tiltak	, men som beskrevet flere steder	 innebærer det en rekke forutsetninger som gjør at
tallene må tolkes med forsiktighet fordi blant andre nedbørtall og andre avrenningsflater kan
endre resultat	ene	. Det må 	dessuten igjen minnes om	 at ikke alle tiltak er alternativer. Som vi
beskrev innledningsvis i dette kapitlet, har ulike tiltak ulike funksjoner (jf. de fire gruppene av
tiltak: Infiltrasjon, fordrøyning, flomveier og ledningsnett).
Alle foreslå	tte overvannstiltak er generelt egnet i byer og tettsteder. 	Eksisterende masser på
stedet (gravbare, infiltrerbare, fjell) er avgjørende for hvilke tiltak som kan og bør benyttes. Fjell
begrenser bruk av overvannstiltak til fordrøyningsmuligheter, mens gra	vbare masser gir
grunnlag for de fleste overvannstiltak. Selv ved tette masser kan infiltrasjonstiltak benyttes,
men da må man skifte ut eksisterende masser, noe som fordyrer tiltaket. Infiltrasjonstiltak
krever dessuten en lav grunnvannsstand i området fo	r å kunne fungere.
Gjennomføring av de foreslåtte lokale overvannstiltakene er også avhengig av eksisterende
infrastruktur. Lokale (inkludert blågrønne) overvannstiltak vil ofte være mer arealkrevende enn
tradisjonell overvannshåndtering og vil i en del t	ilfelle gå på tvers av eksisterende planer og
investeringer. Nødvendigheten av å vurdere slike tiltak som et ledd i en mer langsiktig areal	-,
vann	- og avløpsplanlegging må derfor understrekes. Ved å vektlegge overvann tidlig i
planleggingsfasen er det også	 mulig å minimalisere endringene fra naturtilstanden slik at
kostnadene for avbøtende tiltak blir redusert.
Noen kostnader er vanskelig å anslå generelt fordi de vil avhenge av tiltaket	s utforming, som
igjen er avhengig av dimensjoneringskriterier, som bl	ant annet dimensjonerende regnmengde,
tid mellom nedbørshendelser, maksimal vannstand, oppholdstid, egenskaper for massene og
grunnvannstand.

Tabell 2.1	1 gir en oversikt over en del viktige forhold som kan påvirke tiltakskostnadene for
overvannstiltak og 	om de bidrar til høyere eller lavere kostnader.
Tabell 2.1	1 Forhold som påvirker tiltakskostnader
Kostnad	 	Beliggenhet	 	Grunnforhold	 	Utforming	 	Materialvalg
Lav	 	Villastrøk, utkanten av by	 	Gravbar	 	Enkelt	 	Billig
Høy	 	Sentrum, mye infrastruktur i bakken	 	Fjell	 	Avansert	 	Dyrt

Tradisjonelle 	overvanns	tiltak
Når det gjelder de tradisjonelle tiltakene, ser vi av tabell 2.10 at kostnadene varierer mye per
vannmengde håndtert. I tillegg til de forholdene vi diskuterte over, som grunnforhold,
infrastruktur i bakken osv	., er kostnadene per m	3 også svært avhengig av overflaten som
dreneres 	– fordi kostnadene per meter rør i liten grad avhenger av dimensjonen på rørene.
Derimot er kostnadene svært avhengig av hvor langt 	vannet skal fraktes. I tabell 2.10 	er det delt
opp i 	avrenningsareal, 500 m	2 tilsvarer omtrent en enebolig, mens 10	 000 m	2 tilsvarer et lite
boligfelt. Vi ser at kostnadene ved tradisjonelle løsninger generelt er lavere ved større

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	44
avrenningsareal	 som representerer større vannmengder	. Videre er kostnadene svæ	rt avhengige
av meter ledning, de laveste tallene tilsvarer 	10 meter ledning, mens de høyeste tilsvarer 1	 000
meter ledning.
Hvis man kun skal ha tradisjonell overvannstiltak, er det svært aktuelt med lukket
fordrøyningsbasseng i tillegg til ledninger. Of	te bygges de som betongrør, som er mindre
arealkrevende (under bakken) enn støpte basseng, som krever relativt stor	t areal	 og dybde.

Vi kan se av tabellen at GUP	-rør (plastrør som består av glassfiberarmert polyester) har lavere
kostnader i beregningene. 	Men disse er lette og ved fare for oppdrift brukes gjerne 	 betongrør,
som er tyngre. I tillegg tåler GUP	-rør ikke like mye belastning som betongrør. Dette illustrerer at
løsningene må vurderes på det aktuelle stedet ut fra lokale forhold. En del steder vil	 antagelig
GUP	-rør utgjøre et godt nok alternativ, og det kan da g	i lavere kostnader for håndtering av
overvannet	. I andre tilfeller vil valg av tilsynelatende billigste alternativ ikke være praktisk mulig,
eller gi store kostnader senere ved oppdrift elle	r at de blir ødelagt ved belastning.

Lokale overvannstiltak
Kostnadene til lokale overvannstiltak varierer mindre med avrenningsareal og lengde på grøfter
etc. men det er også betydelig kostnadsvariasjon mellom ulike lokale overvannstiltak. Vi kan se
at k	ostnadene til grønne tak er svært høy, mens enkle fordrøyningstiltak er ganske rimelige.
Dette har i stor grad sammenheng med hvor avanserte tiltakene er, hvor godt grunnforhold
ligger til rette osv. Vi ser også at av permeable flater er gress 	og grus 	bill	igst.	 Med unntak av
gress og grus, har de øvrige permeable flatene ganske lav permeabilitet, og dermed blir
kostnaden per m	3 overvann de kan håndtere, høy.
Det er imidlertid ikke slik at alle lokale overvannstiltak er egnet overalt, og i en del tilfeller 	må
de gjennomføres i kombinasjon for å ivareta hele vannmengden som skal håndteres.
Grønne tak skiller seg ut som 	ganske 	dyre	 per m	3 overvann håndtert	, og skal man rangere
tiltakene etter kroner per håndtert m	3 vann vil det	te tiltaket 	komme 	langt 	ned på li	sten. Dette
tiltaket kan nesten sees som et «spesialtiltak», særlig i norsk sammenheng. Det kan være
aktuelt i tette, urbane områder med mye hus/tak	-areal og lite bakkeareal. Hvis det dessuten kan
avlaste et overvannssystem som er akkurat på grensen til å 	kunne håndtere vannmengdene kan
det forsvares økonomisk. I tillegg har det, som vi kommer tilbake til i kapittel 3, en del positive
bivirkninger som at det binder CO	2, virker klimaregulerende i bygget osv., i tillegg til å være et
mulig estetisk innslag i 	bymiljøet.
Når det gjelder infiltrasjonstiltak er infiltrasjonsbasseng det rimeligste, men det krever at det er
egnede masser på stedet	, dersom så ikke er tilfelle, må man benytte tiltak med tilkjørte masser,
som er dyrere.
Det vil ofte være behov for fler	e lokale overvannstiltak i kombinasjon for å håndtere
vannmengdene, og 	fordrøyningstiltak	 vil svært ofte kreves i tillegg til infiltrasjon eller permeable
flater. Her er åpne, tørre fordrøyningsbasseng lite kostnadskrevende mens etablering av
våtmark er me	r kostbart. Igjen vil lokale forhold, tilgjengelig areal, og i hvilken sammenheng
tiltaket skal inn, avgjørende for hvilket tiltak som bør velges.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	45
Lokale og tradisjonelle overvannstiltak
Det er vanskelig å sammenlikne	 tradisjonelle og lokale overvannstiltak på generelt grunnlag. Det
ligger store variasjoner inne i tallene for både 	de 	tradisjonelle og 	de 	lokale. Det vi kan si, er at
lokale overvannstiltak i mange sammenhenger vil være billigere for å håndtere en viss
va	nnmengde enn det tradisjonelle tiltak er. Men vi ser også at tradisjonelle tiltak vinner seg ved
store avrenningsarealer	 og vannmengder	. Vi må også huske at i kostnadstallene over, er det
ikke inkludert arealkostnader. I urbane strøk er tomtekostnadene of	te høye, og overvannstiltak
som beslaglegger areal oppå bakken, har dermed 	normalt 	en 	høyere 	kostnad 	enn om	 rørene går
under bakken.
Som vi var inne på innledningsvis i dette kapittelet, har tiltakene ulike funksjoner. Mens de
lokale starter der vannet kommer ned, og forsøker å hindre at det skal fraktes videre, er de
tradisjonelle tiltakene innstilt mot å frakte vannet vekk. Et poeng s	om ikke kommer fram når
man ser på kostnadene, er at uavhengig av hvor store ledninger man har for å frakte vannet, er
en begrensende faktor inntaket til ledningene, gjennom sluker, rister osv. Det er derfor viktig at
disse er dimensjonert til å ta imot st	ore nok vannmengder og at de holdes vedlike. Mye kan tyde
på at dette er undervurdert i dagens system.
Vi ser av tabellene over at kostnadene ved tradisjonelle og lokale (inkludert blågrønne)
overvannstiltak kan variere betydelig. Det er derfor vanskelig 	å si at en type tiltak alltid er mest
kostnadseffektivt og bør benyttes. Det vil i stor grad avhenge av lokale forhold, og det må
regnes på i hvert enkelt tilfelle hvilke tiltak som er de beste. Beregningen viser at lokale
overvannstiltak har omtrent samme	 kostnad per m	3 håndtert overvann	 uavhengig av om
avrenningsarealet er stort eller lite	, mens tradisjonelle tiltak har lavere kostnader per m	3 vann
håndtert ved større avrenningsflater.
Vår vurdering etter gjennomgang av tiltak og tiltakskostnader, er at d	et ikke er hensiktsmessig å
sette lokale og tradisjonelle overvannstiltak opp mot hverandre	. D	et er mer hensiktsmessig og
økonomisk å kombinere lokale og tradisjonelle 	tiltak 	ut fra lokale forhold, inkludert hvilket
utgangspunkt man har med hensyn til infr	astruktur lokalt.
Vi kan ikke gjøre en full nytte	-kostnadsanalyse uten å spesifisere tiltak, 	beskrive nåsituasjonen,
hva som skjer uten nye tiltak osv., noe som vil føre for langt her	. Men vi har allerede nevnt at
man må vurdere arealkostnader, og robusthe	ten ved henholdsvis lokale og tradisjonelle tiltak,
og 	i kapittel 3 vil vi komme tilbake til at utover selve vannhåndteringen har en del av de lokale
(de blågrønne) tiltakene også andre nytteeffekter	. Diss	e virkningene	 må også vurderes	 dersom
man skal gjør	e en nytte	-kostnadsvurdering av overvannstiltak.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	46
3.	 	Positive bidrag til bymiljø 	fra	 lokale overvannstiltak
De blågrønne	 overvannstiltakene	 kan gi 	fordeler, eller 	nytte	 i samfunnsøkonomisk språkbruk,
utover at de bidrar til å håndtere overvann. De	 kan bidra positivt til bymiljø	et, i form av å gi
områder for rekreasjon, biomangfold og 	bedre 	mikroklima, m.v. 	I følge vårt mandat skal vi
vurdere disse positive virkningene av blågrønne tiltak spesielt, og d	isse fordelene beskrives i
dette kapitlet	. V	i b	ruker en tilnærming med økosystemtjenester for å systematisere
virkningene.
3.1.	 	Økosystemtjeneste	-tilnærming for vurdering av nytte
Med økosystemtjenester menes goder og tjenester fra naturen som direkte og indirekte bidrar
til menneskers velferd. 	Begrepet øko	systemtjenester har etter hvert blitt sentralt for å vurdere
sammenhengen mellom miljøpåvirkning og nytte i samfunnsøkonomisk forstand, og er særlig
egnet for å vurdere nytten av de blågrønne tiltakene i form av bidrag til bymiljø, rekreasjon,
biomangfold 	etc. 	Før vi går gjennom hver enkelt 	økosystemtjeneste som kan knyttes til blågrønn
overvannshåndtering	, vil vi	 klargjøre kort hva vi mener med betydning eller verdi	en	 av
økosystemtjenester	 og hvordan denne kan måles. Et sentralt prinsipp i samfunnsøkonomi	sk
analyse	, er at en i hovedsak respekterer folks preferanser	, uttrykt som deres betalingsvillighet,
som basis for å vurdere verdi.
Det er, s	om vist i Figur 	3.1	, en sammenheng mellom økosystemenes biologiske struktur og
prosesser til 	goder og 	tjenester 	som 	er viktige for folk	 (økosystemtjenester)	. Det er viktig å skille
mellom disse godene og tjenestene og den potensielle nytteverdi de kan ha for mennesker. Det
samme godet kan gi opphav til ulik nytteverdi. Et visst 	blågrønt a	real vil for eksempel ha (mye)
større verdi for rekreasjon nær et område der det bor mange mennesker enn nær et område
der det bor få.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	47

Figur 3.1 Sammenheng mellom struktur, funksjon, tjeneste og verdi
Kilde: Tilpasset fra Kumar (2010).

Det 	er 	viktig ikke å «dobbel	ttelle» verdien av tjenester. For å unngå dette, forsøker 	vi å vurdere
sluttproduktene (s	e Figur	 3.1	) og kun regne med mellomprodukter i den grad de bidrar til en
slutt	-tjeneste eller 	– produkt som kan verdsettes. Hvis en vurderer biologisk mangfold som noe
folk ønske	r å bevare i seg selv, kan 	ma	n inkludere dette i tillegg til den 	grunnleggende
funksjonen 	biologisk	 mangfold ha	r for en rekke andre tjenester folk 	setter pris på	.
Vår hensikt er å illustrere betydningen av 	økosystemtjenester 	knyttet til blågrønne
overvannsløsninger. Vi kan gjøre det ved å forsøke å si noe om den samfunnsøkonomiske
verdien av 	økosystemtjenester man får fra et område 	for eksempel per år. En utfordring er at
verdien av en enhet av tjenesten ikke nødvendigvis er k	onstant. For eksempel er det mer
verdifullt å få en arealenhet til med blågrønne områder i en by hvis det er få slike områder fra
før, enn hvis det er flust av slike områder. Blant annet derfor er økonomer mest komfortable
med å si noe om hva som kan være 	verdien av en endring i en tjene, for eksempel som følge av
et tiltak som etablerer flere blågrønne overvannsløsninger.
For å komme fram til den samfunnsøkonomiske verdien finnes det ulike typer
verdsettingsmetoder. Disse er omtalt for eksempel i NOU (201	3:10	), og vi gir ingen detaljert
beskrivelse her. Felles for metodene er at de forsøker å si noe om den samfunnsøkonomiske
betydningen av at noen tjenester reduseres eller øker i omfang og/eller kvalitet. Dette kan
tolkes som det vi minst ville være villig	e til å oppgi av andre goder og tjenester i samfunnet for å
få (mer av) den tjenesten det er snakk om eller for å unngå at (deler av) den bortfaller.
 Økonomiske og
sosiale verdier
(noen ganger
markedsverdier)
Biologisk struktur
eller prosess
(for eksempel
skogshabitat eller netto
primærproduksjon)	Funksjon
(for eksempel langsom
avrenning, eller
biomasse) 	Tjeneste
(for eksempel
matproduksjon, eller
høstbare produkter)
Nytte (verdi)
(for eksempel
betalingsvillighet for
beskyttelse av skog eller
for mer skog, eller for
høstbare produkter)
Samlet belastning fra
ulike
kilder/politikkområder
Belastninger
Mellomprodukter
Sluttprodukter
Vedlikeholds	-og
restaureringskostnader

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	48
 «Verdi» og «betydning» er vide begreper. Samfunnsøkonomiens fremgangsmåte er en av flere
for å dokument	ere betydning av natur og økosystemer for folks velferd. Det finnes 	også	 flere
«ikke	-monetære» verdsettingsmetoder, som for eksempel diskutert i Kumar (2010). Noen av
dem forsøker å dokumentere sosiale og kulturelle verdier, noe som ofte er vanskelig og i 	større
grad må baseres på ulike typer kvalitative vurderinger.
Økosystemtjenestene inndeles gjerne i fire kategorier: støttende (grunnleggende livsprosesser),
forsynende, regulerende og kulturelle (opplevelses	- og kunnskapstjenester). Hver kategori
inneho	lder flere tjenester. I figuren nedenfor har vi vist oversikt over de fire kategoriene og de
respektive økosystemtjenester i NOU 2013:10.	 For mer bakgrunn om begrep, inndelinger etc.
viser vi til NOU 2013:10.

Figur 3.2 Inndeling av økosystemtjenester i 	henhold til NOU 2013:10.
Kilde: NOU 2013:10

3.2.	 	Økosystemtjenester som kan påvirkes	 	av lokale
overvannstiltak
I flere publikasjoner har blant an	dre COWI utredet ulike lokale, blå	-grønne overvannstiltak, og
beskrevet de positive virkningene av disse (se blant 	annet COWI (2013), Oslo kommune (2013)
for en beskrivelse av ulike lokale overvannstiltak og fordeler for lokalmiljø, og særlig bymiljø	).
Siden blågrønne overvannstiltak er (mest) aktuelle i byer og tettsteder, er det naturlig å gå til
litteratur om urban	e økosystemtjenester 	for å få oversikt over	 aktuelle økosystemtjenester fra
ulike overvannstiltak.	 Begrepet urbane 	økosystemtjenester	 er 	imidlertid 	videre og fanger opp
alle tjenestene en drar nytte av fra økosystemer og økosystemkomponenter i en by.	 Vi vi	l her
fokusere på de økosystemtjenestene som er viktigst knyttet til blågrønne overvannstiltak.
Før vi gir en beskrivelse av	 fordelaktige	 økosystemtjenester	 knyttet til blågrønne
overvannstiltak, er d	et 	på sin plass 	å nevne 	at 	blågrønne	 økosystemer ikke bare gir tjenester av Norske økosystemtjenester
3

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	49
positiv verdi, men også negative tjenester (såkalte «disservices»).	 Disse bør inngå som en del av
de samfunnsøkonomiske kostnadene, men er vanskelige å tallfeste.	 Blågrønne overvannstiltak
med åpent vannspeil kan bi	dra til 	den	 utrygghetsfølelsen	 som en del 	mennesker 	forbinder med
åpent	 vann.	 Det antas at d	e øvrige 	negative virkningene i	 norsk sammenheng må kunne sies å
være forholdsvis små og i stor grad overskygge	s av de positive. 	Vi går ikke videre med å
diskutere 	disse negative tjenestene	. Men det må legges vekt på god planlegging for å
tilrettelegge for at tiltakene utformes slik at de skaper minst mulig utrygghetsfølelse, og
naturligvis slik at alvorlige ulykker	 unngås	.

I tabellen nedenfor 	finnes	 en oversikt ove	r urbane økosystemtjenester knyttet til blågrønne
overvannstiltak.

Tabell 3.	1 Oversikt over urbane økosystemtjenester	 knyttet til blågrønne overvannstiltak
Økosystemtjeneste	 	Eksempler	 	Type
Vannhåndtering	 	Blågrønne infiltrasjonstiltak, fordrøyningstiltak,	 gjenåpning av
bekker, grønne vegger og tak, permeable flater kan infiltrere
og/eller fordrøye og/eller frakte overflatevann	.
Regulerende
Rent vann til vanning
o.l.
Rent vann (f.eks. takvann), og vann i dammer kan brukes til
vanning og andre formål (ikke	 drikkevann)
Forsynende
Rensing av vann	 	Blågrønne infiltrasjonstiltak kan filtrere og rense forurenset
vann
Regulerende
Rekreasjon og mental
og fysisk helse
Blågrønne overvannstiltak, særlig åpning av bekker, samt
dammer og våtmarker med grønne 	omgivelser gir mulighet til
opplevelser; stressredu	ksjon,	 trening	 og «steder å være»	.
Kulturell
Estetikk,
stedsidentitet og
kulturarv
Blågrønne overvannstiltak, særlig åpning av bekker, samt
dammer og våtmarker med grønne omgivelser gir estetiske
tjenester og kan bidra til stedsidentitet. Særlig åpning av
tidligere gjenlukkede bekker kan bidra til bevaring av kulturarv.
Kulturell
Utdann	else	 og
kognitiv utvikling
Naturelementer som vann og liv i vann, samt grønne planter og
dyreliv som følger med,	 gir grunnlag for barns	 utvikling, læring
og lek i parker og ved elver osv.
Kulturell
CO	2-opptak (og
lagring)
Grønne 	planter omdanner CO	2 ved fotosyntese. Grønne
elementer i blågrønne overvannstiltak, som grønne tak og
vegger, og vegetasjon i og rundt grø	fter og dammer bidrar
dermed til CO	2-binding	.
Regulerende
Lokal klimaregulering	 	Både vann og vegetasjon kan bidra med avskjerming/skygge og
hindre vind og gi en lunere by. Grønne tak isolerer og hindrer
varmetap.
Regulerende
Støyreduksjon	 	Vann og 	vegetasjon virker støydempende ved å absorbere og
reflektere lydbølger.
Regulerende
Forbedret luftkvalitet	 	Grønne elementer i blågrønn infrastruktur bidrar til å rense
luft, blant annet binde svevestøv. Dette gir 	friskere luft	 som
kan 	forhindre	r luftveissykdommer som	 astma/allergier; etc.
Regulerende
Biologisk mangfold 	 	Både vann og grønne elementer i blågrønne overvannstiltak
kan bidra til biologisk mangfold i urbane områder. For folk kan
dette ha både bruksverdi ved at de ser og hører dyre	- og
fugleliv	- og ikke	-bruksverdi ved å vite at det finnes der	.
Kulturell/
støttende
Pollinering/
frøspredning
Grønne elementer i blågrønn infrastruktur kan bidra til
leveområder for b	ier og humler 	som bidrar til 	polliner	ing og
f.eks. fugler og ekorn 	som 	spr	er frø.
Regulerende/
støttende
Kilde:	 Vista Analyse. 	Utviklet 	med utgangspunkt i tabell 	fra 	Lindhjem og Sørheim 	(2012	).

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	50
Vi ser 	av tabell	en over	 at mange av de	 blågrønne overvannstiltakene har potensial for å gi
nyttevirkninger for flere, og mange av de samme	, økosystemtjenestene. 	 En del av
økosystemtjenestene fra blågrønne overvannstiltak er først og fremst knyttet til selve
vannhåndteringen, i form av å håndt	ere (infiltrere, fordrøye og transportere) overvann og
hindre skader av dette, rense eventuelt forurenset vann, og gi vann egnet for vanning o.l.
Mange av økosystemtjenestene er dessuten knyttet til det grønne innslaget i de blågrønne
tiltakene. For flere 	av de identifiserte økosystemtjenestene er det innslaget av vegetasjon som
er vesentlig, f.eks. for binding av CO	2, forbedret luftkvalitet og for pollinering og frøspredning.
For atter andre er det kombinasjonen av vann og vegetasjon som gir utslaget. Det 	gjelder for
eksempel for viktige tjenester som rekreasjon og mental og fysisk helse, for estetiske tjenester
og stedsidentitet	, utdannelse og kognitiv utvikling, og lokal klimaregulering.
Hvilke økosystemtjenester ulike blågrønne tiltak gir og i hvilket om	fang vil dermed avhenge av
hvilke tiltak som velges, og i hvilken sammenheng de settes. For eksempel vil blågrønne tiltak
som inngår som en del av en byfornyelse med mye grønt i tillegg til selve overvannstiltaket
bidra til flere økosystemtjenester (særlig	 knyttet til det grønne) enn overvannstiltak som
utformes først og fremst for å håndtere overvannet.
Litt enkelt kan vi si at alle 	de blågrønne overvannstiltakene må 	gi tjenesten «vannhåndtering»,
det er hensikten med tiltakene, og hvis de ikke bidrar til 	nytte for denne tjenesten, er det ikke å
regne som et blågrønt overvannstiltak. Det er naturlig å regne nytten av dette i form av «antall
m3 overvann håndtert», og eventuelt vurdere om det gir skadekostnadsreduksjon ved
vannskader, utover andre tradisjonel	le overvannstiltak. Disse forholdene er diskutert
henholdsvis i kapittel 2 og vil bli diskutert 	videre 	i kapittel 4 og 5	. Ved gjennomføring av en
nytte	-kostnadsanalyse, eller oppsummering av 	nytte av tjenesten vannhåndtering, må man
imidlertid være oppmerksom slik at man unngår dobbeltelling. Dette kan lett skje dersom man
verdsetter bedre overvannshåndtering ved å se på reduserte (forsikrings)skadekostnader og
samtidig verdsetter vannhåndteri	ng som en blågrønn «tilleggstjeneste».

3.3.	 	Beskrivelse og vurdering av viktige økosystemtjenester fra
blågrønne overvannstiltak
Vi vil i det følgende gi en kort beskrivelse av de viktigste økosystemtjenestene knyttet til
blågrønne overvannstiltak, for å kunn	e vurdere 	«tilleggsnytten	» av blågrønne overvannstiltak	 i
form av positive bidrag til bymiljø	.
Det gir liten mening å gi generelle kvant	um	 eller verdier av (ulike) blågrønne løsninger på
landsbasis. Kvantum og verdi vil avhenge helt av i hvilket omfang 	tiltakene	 iverksettes, og hva
som er utgangssituasjonen (referansealternativet	; altså	 hva ville skjedd uten blågrønne tiltak nå
og i analyseperioden).
Vannhåndtering, rensing av vann og vannforsyning til vanning
Vannhåndtering
Med klimaendringene blir flomd	emping og evnen til å ta unna overvann stadig viktigere. Dette
gjelder spesielt for byer, hvor store deler av arealet 	består av tette flater	.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	51
Å øke arealet av permeable overflater	, overflater som lar vann sive 	ned i underlaget,	 øker en
bys evne til å beha	ndle nedbørsmengder som ellers ville resultert i flom og materielle skader .
Trær, med sine store blader og trekroner, forsinker vannet ved å fungere som en
hindring/omvei og på den måten begrense hastigheten og dermed flomeffekten. Plener og
andre grønne,	 åpne områder gir vann adgang til det underliggende jordsmonnet, hvor det
absorberes og avlaster avløpssystemer (	Lindhjem og Sørheim 2012	). Grønne tak vil også til en
viss grad binde nedbør, helt til vekstmediets metningspunkt er nådd.
Hvor store vannmeng	der som kan håndteres av ulike blågrønne overvannstiltak vil avhenge	r av
selve tiltaket og lokal	e forhold	. Det er naturlig å måle nytten av blågrønne overvannstiltak i form
av reduserte kostnader til andre tradisjonelle overvannstiltak	 og/eller som 	reduserte kostnader
på grunn av unngått skade	.
Rent vann til vanning o.l.
Vann som samles opp fra rene flater som tak, og i noen grad dammer, kan benyttes for
eksempel til vanning av de grønne arealene som omgir de blågrønne tiltakene. Vi er vant til å
tenke at vi har «nok» vann i Norge, og slik oppsamling er derfor mindre viktig her i landet enn
mange andre steder. Likevel har også rent vann (også til vanning) en pris, som for eksempel kan
måles i form av den prisen man betaler per m	3 vann brukt.	 Slikt op	psamlingsvann kan ikke
brukes til drikkevann, og forurenset vann bør heller ikke brukes til vanningsvann. Men det er på
mange måter en unødvendig luksus å vanne plenen med vann som holder drikkevannsstandard
(som er det vi vanligvis gjør).	 Prisen per m	3 va	nn varierer mye i landet, 	avhengig av lokale
forhold. Dette vil da være et uttrykk for nytten av vann brukt til vanningsvann.
Rensing av vann
I denne rapporten er det håndtering av overvannsmengder som er prioritert å vurdere. Det er
imidlertid et faktum 	at det også er betydelige mengder overvann som er forurenset, spesielt er
overvann fra veier et viktig tema, fordi store deler av overvannet kommer fra veier, og dette er
forurenset vann. En del av de blågrønne løsningene som fordrøyer vannet og utsetter d	et for
naturlige nedbrytningsprosesser, har spesiell betydning for vannrensing.
Kulturelle tjenester: 	Rekreasjon	, utdannelse og kognitiv utvikling, og stedsidentitet
Blågrønne områder kan være rekreasjonsområder i by	. Mulighet til å drive fysisk aktivitet og
ikke minst, kunne oppholde seg utendørs er viktig for helse og trivsel for 	mange	 mennesker.
Urban natur og blågrønne områder i byområder gir muligheter til å drive fysisk og sosial
aktivitet (NOU 201	3:10). Når det gj	elder blågrønne overvannstiltak, vil deres betydning for
denne tjenesten i stor grad avhenge av utformingen av overvannstiltaket og 	kanskje særlig	,
omgivelsene rundt selve overvannstiltakene.
For eksempel i Oslo er det lagt vekt på 	at 	lokale, blågrønne 	overvannstiltak og bekkeåpninger
skjer som del av byfornyelse	, og overvannstiltakene inngår da i en større pakke av tilrettelegging
for rekreasjon, estetikk osv. Det kan være vanskelig (og ikke nødvendigvis vesentlig) å skille ut
hva som er nytten av selve	 overvannstiltaket i slike sammenhenger.
Nærhet til natur kan være viktig for barns oppvekst og utvikling, og 	naturen 	kan også tjene som
arena for opplæring i naturfag. Områder avsatt til blågrønne områder i byer er kilde til så vel

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	52
rekreasjon og opplærin	g for barn og unge, og kan virke som sosiale møteplasser og være
gjenstand for kulturutveksling (NOU 2013:10).
Naturinnslag i byene har 	betydning 	for 	de 	estet	iske tjenestene	. Kjente naturinnslag 	har
betydning for folks følelse av identitet 	og tilhørighet 	(for eksempel Akerselva, Hovinbekken).
Grøntarealene 	som del av blågrønne arealer kan også 	spille 	en viktig funksjon som møteplass
som fremmer sosiale relasjoner.
Oppsummering 	- kulturelle tjenester
De tre 	kulturelle økosystem	tjenestene nevnt ovenfor; rek	reasjon, utdannelse og estetiske
tjenester, er alle eksempler på det som kalles kulturelle (eller opplevelses	- 	og
kunnskapstjenester) og kan være vanskelige å skille fra hverandre. Totalnytten av disse
tjenestene for samfunnet vil i stor grad være knyttet 	til hvor mange personer som nyter godt av
tjenestene, og hvilken verdi det har for dem som får bedre rekreasjon, bedre utsikt og bedre
utdannelse. Samtidig vil det i stor grad være omgivelsene rundt selve overvannshåndteringen
som skaper disse tjenestene.
Som en illustrasjon, har vi i andre sammenhenger vist at folk setter pris på både bedre
vannkvalitet i Akerselva og andre vassdrag og på rekreasjon i bynær skog. Det er ikke gitt at
verdien av tid i blågrønne områder er på linje med disse verdiene, men med	 utgangspunkt i slike
verdier f.eks. i NOU 2013:10, kan vi som et regneeksempel si at verdien per dag per person som
opplever et større blågrønt område er 	for eksempel 	50 kroner per dag. Vi kan da raskt se, at
dersom mange personer får slike opplevelser ma	nge dager, øker nytten av slike tiltak. Det
tilsier, alt annet likt, at samfunnet har mest igjen for å legge vekt på utforming av
overvannstiltak med tanke på opphold, rekreasjon og estetikk i områder der det er mange
mennesker som vil søke seg til området	. I områder med få folk og mange gode alternativer til
konstruerte blågrønne områder, vil verdien både per dag og antall dager og personer antas å
være lavere, og den samfunnsmessige nytten 	mind	re.
I en undersøkelse fra 1997 ønsket man å finne verdien av 	grøntområder i Oslo. Grøntområder
ble definert som «leke	- og idrettsplasser, parker og naturpregede områder i Oslo, dvs. grønne
lunger generelt, som kan benyttes av allmennheten» (Strand og Wahl	, 1997). Det ble
gjennomført en betinget verdsettingsstudie bl	ant 618 tilfeldig utvalgte respondenter.
Respondentene	 ble spurt direkte om 	sin	 maksimale betalingsvillighet for å unngå utbygging og
bevare grøntarealene. Det ble foretatt en inndeling av grøntarealene i tre ulike soner for å se på
forskjeller i verdsetti	ngen mellom ulike deler av byen.
Et konservativt anslag for verdien av et mål grøntområde i Oslo ble i studieåret beregnet til
mellom 1,6 millioner kroner (ved 7 prosent rente og lavt estimat for betalingsvillighet per mål)
og 6 millioner kroner (ved 3,5 p	rosent rente og høyt estimat for betalingsvillighet per mål). Til
sammenligning ble tomteprisene (som verdi på alternativ anvendelse) per mål beregnet til 1,35
millioner kroner som et gjennomsnitt. Resultatene tyde	t 	derfor på at det 	va	r
samfunnsøkonomisk l	ønnsomt å bevare grøntområdene. Det ble også funnet forskjeller i
betalingsvillighet mellom de tre bysonene, der to av sonene (de mest sentrumsnære) hadde
høyere betalingsvillighet for å bevare grøntområdene enn å bygge ut. Forfatterne bemerker at
mer deta	ljerte undersøkelser er nødvendig for å si noe mer om prioriteringen mellom bysonene
(Strand og Wahl 1997	, gjengitt i Lindhjem og Sørheim 2012	).

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	53
CO	2-opptak og 	-lagring
Planter binder CO	2 fra luften gjennom fotosyntesen og lagrer den som karbon i stengel, r	øtter
og i omkringliggende jordsmonn. Vegetasjon som element i et blågrønt tiltak vil derfor bidra til å
binde CO	2. Med de store skogarealene vi har i Norge, er imidlertid den CO	2 som bindes innenfor
sentrale deler av urbane områder relativt begrenset (se 	for eksempel Lindhjem og Magnussen
2012).
I et grønt tak med gress kan det bindes opp til 1 kg (0,5 	– 1,3) CO	2/m	2 i året under gunstige
omstendigheter	1. Det mest produktive grønne taket er pilekratt som kan lagre inntil 2 kg
CO	2/m	2, eller 100 kg over en b	ygnings levetid på 50 år. Men dette forutsetter at
takkonstruksjonen forsterkes, noe som også har en klimakostnad, i tillegg til økte
byggekostnader. Grønne vegger antas å binde CO	2 omtrent i samme størrelsesorden, avhengig
av planteslag og tetthet.	 Men grønne vegger har vi liten erfaring med i Norge.
Hvor mye CO	2 som kan bindes i et grønt tak vil naturligvis variere med størrelsen på taket. Som
et eksempel er d	et grønne taket på Veolias miljøanlegg i Groruddalen 28 000 m	2 (Lindhjem og
Sørheim 2012)	. Hvis vi antar at det bindes 1 kg CO	2 per m	2 per år, bindes altså 28	 000 kg, eller
28 tonn, CO	2 i taket hvert år. Med en CO	2-pris per tonn (ifølge 	høyeste sats for CO	2-avgifter i
Statsbudsjettet for 2015	2) på 	427	 kroner per tonn, tilsvarer det en nytte 	på 	i størrelsesorden
12	 000 kroner per år.
Andre regulerende tjenester: lokal klimaregulering, støyreduksjon og forbedret luftkvalitet
Blågrønne løsninger med åpne	 elver, 	bekker, 	vann	speil	 og grøntområder er med på å regulere
blant annet temperatur og luftfuktighet. Vann absorberer varme sommerstid og avgir varme
vinterstid. Trær gir skygge og luftfuktighet 	og 	beskytter 	dessuten 	mot vind og skaper dermed et
lunere byklima.
Grønne tak	 bidrar	 også 	til å stabilisere temperaturen i bygge	t sommerstid, og dermed redusere
behovet for kjøling.	 Taket i Groruddalen, som vi nevnte over, er levert av svenske Veg Tech, som
anslår at avrenningen reduseres med 50 prosent, samt at taket vil ha betydelig
tem	peraturregulerende effekt. Grønne tak virker kjølende på varme årstider og isolerende når
det er kaldt. I tillegg hjelper vegetasjonen på grønne tak med å binde svevestøv, i tillegg til CO	2. I
motsetning til tradisjonelle taks harde overflater, absorberes 	lydbølger av de grønne takenes
myke overflater og bidrar dermed til å redusere urban støy.
Grønne innslag 	som plener, trær og hekker 	og blågrønne strukturer 	virker støydempende.
Bolund og Hunhammar (1999) viser til studier hvor blant annet det å ha gressp	len fremfor
betongunderlag kan senke støynivået fra omgivelsene med 3 dB(A)	3. I bymiljøer er det ofte
vanskelig å bygge fysiske støyskjermer i stor utstrekning. Dermed kan grøntarealer, trær og
hekker 	som del av en blågrønn struktur 	fungere som «mykere» lø	sninger for støyproblemet i
bysentra.

1 Berge, B. (2010): Klimatrappen. Et notat om prinsipper for klimaeffektive materialer i FutureBuilt. Future
Built.	 	2 Finansdepartementet (2014a): 	Proposisjon 1 LS (2014	-2015). Skatt, avgifter og toll 2015.
3 Desibel, et mål på støy/lyd	.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	54
Vegetasjon bidrar til å bedre luftkvaliteten ved å filtrere partikler og forurensende gasser som
karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO	2) og svoveldioksid (SO	2). Evnen til å filtrere øker med
bladarealet, hvilket 	betyr at trær har større rensende effekt enn busker, som igjen har større
effekt enn gress	 (Lindhjem og Sørheim 2012)	.
Oppsummering 	– Andre 	regulerende tjenester
De fire økosystemtjenestene nevnt over; CO	2-lagring, lokal klimaregulering, støyreduksjon og
forbedret luftkvalitet har alle i hovedsak sammenheng med det grønne elementet i blågrønn
infrastruktur, og man får i stor grad en «pakke» av tjenester ved å velge mer og mindre grønne
innslag av ulike slag	.
VI viste et eksempel på hvordan man kan prissette binding av CO	2 når man vet hvor mye CO	2
som bindes i ulik vegetasjon. På samme måte kan man prissette bundet forurensning av andre
typer	. I andre sammenhenger har man beregnet kostnader per kg av ulike u	tslippskomponenter
som NOx og PM10 (se f.eks. Statens vegvesen 2014). Hvis man kan etablere sammenheng
mellom mengde bundet av ulike komponenter i vegetasjon som er en del av blågrønn
infrastruktur, kan man dermed også prissette denne funksjonen. 	 Også for	 støy finnes priser for
reduksjon av støyplage (se f.eks. statens vegvesen 2014), slik at hvis man kan etablere
sammenhengen mellom blågrønne tiltak og støyreduksjon kan denne tjenesten prissettes.
Klimaregulering kan være vanskeligere å prissette generelt	, men dersom man kan beregne hvor
mye energi som spares til henholdsvis oppvarming om vinteren og nedkjøling om sommeren
som følge av grønne tak på et bygg, kan dette beregnes.
Ingen av disse tjenestene kan imidlertid beregnes generelt, man må 	vurdere 	enke	ltprosjekter,
og vi har ikke gjort slike beregninger her, utover eksempelet med CO	2-binding i grønt tak.
Biologisk mangfold	 og pollinering/frøspredning
Etablerte våtmarker kan bidra til biologisk mangfold, men det er kanskje særlig
overvannstiltaket 	åpnin	g av tidligere lukkede bekker, som vil være viktig	 for biologisk mangfold	.
Det kan endre og tilbakestille biologisk mangfold til tilstand	en	 før bekkelukking, og hvis det ikke
er innført andre stengsler, kan det også åpne for gjenetablering av tidligere fis	kearter, som også
vil være viktig for rekreasjon osv.
Forekomst av	 plante	r og dyr	 i byområder	, er noe mange mennesker setter pris på. Å se frosker	,
salamandre,	 fisk	 og 	vill	e blomster	 er 	noe de fleste oppfatter som en positiv opplevelse	. Også 	det
å vite at 	det finnes dyr og planter der, selv om man ikke ser dem selv, kan være viktig for
mange	. 	Det er derfor b	åde 	bruksverdier og 	ikke	-bruksverdie	r knyttet til 	kulturelle
økosystemtjenester fra 	blå	grøn	ne 	områder	 med	 trær, åpne bekker, elver og vann.
Vegetasjon i blågrønne strukturer kan bidra til å gi leveområder til humler og bier og fugler som
i sin tur er viktige for pollinering og frøspredning som er 	viktig for blomster og trær i parker og
hager	 og parsellhager i byene	.
Positive bidrag fra blågrø	nne overvannstiltak: 	Oppsummering
For mange av disse 	økosystem	tjenestene	 vi har beskrevet over	, vil antall personer som nyter
godt av dem, være viktig for den samfunnsøkonomiske nytten av tiltakene	. D	et gjelder tiltak

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	55
som gir bedre rekreasjon, estetiske o	pplevelser, stedsidentitet, utdannelser og læring osv	., det
vil si alle kulturelle økosystemtjenester, men også redusert støy. Det vil også generelt være slik
at nytten folk opplever, vil avhenge av hva utgangssituasjonen (referansealternativet) er. I
tilf	eller der man i utgangs	punktet har et fint og grønt bomiljø, kan det oppleves som 	mindre
viktig å få blågrønne tiltak	. I andre tilfeller der utgangssituasjonen er en «asfaltørken», kan
forbedringen oppleves større. 	I mange byer og tettsteder i Norge er avs	tanden fra sentrum til
større naturområder ganske kort. Det er derfor sannsynligvis i de største byene at blågrønne
overvannstiltak vil gi vesentlige nytteeffekter, selv om mange vil oppfatte det som positive
innslag i bymiljøet. 	Dette tilsier at for maksi	mal nytte 	av	 disse elementene, bør man velge slike
tiltak der utgangssituasjonen er «dårligst mulig», og der det er et stort antall personer som får
glede av forbedringen. I tillegg må man naturligvis vurdere kostnadene ved tiltak, som også
varierer, og egnethet med t	anke på selve overvannshåndteringen som er utgangspunktet for
hele tiltaket.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	56
4.	 	Oversikt over skadeomfang med tilhørende
kostnadsanslag for hendelser som medfører
forsikringsutbetalinger
Finans Norge har statistikk over antall hendelser som medfører forsikrin	gssaker og oversikt over
forsikringsutbetalinger i forbindelse med vanninntrenging	 (VASK)	. Dette er en viktig del av de
skadekostnadene overvannshendelser påfører samfunnet. Vi vil i dette kapitlet vise egne
beregninger basert på denne statistikken.	 Det er	 viktig å ha som utgangspunkt at denne
statistikken ikke blir utarbeidet med sikte på å kartlegge skader og forsikringsutbetalinger som
følge av overvann, og det som registreres er derfor ikke akkurat det man er ute etter når man
ønsker å kartlegge overvan	nsrelaterte skader. Det finnes imidlertid ikke skreddersydd statistikk
som gir slik oversikt, og 	VASK	 benyttes derfor ofte for å få en viss oversikt. Vi kommer tilbake til
hva statistikken inneholder og dens begrensninger nedenfor.
4.1.	 	Hva statistikken til Fin	ans Norge inneholder
Finans Norges vannskadestatistikk (VASK) inneholder data for alle vannrelaterte skader som er
meldt inn til de største forsikringsselskapene i Norge. Statistikken går tilbake til juli 2007. For å
få et korrekt bilde av skadeomfanget og	 utviklingen, oppdateres skadeopplysningene løpende to
år tilbake i tid. Finans Norge vurderer at kvaliteten på datagrunnlaget er tilstrekkelig god til å
vise et korrekt bilde av skadeutviklingen (Kilde: 	www.finans	norge.no	).
For private forsikringer er markedsandelen for	 dem som leverer statistikk til	 VASK	 anslagsvis
rundt 85 prosent.	 For kommunale bygg antas markedsandelen å være rundt 50 prosent på
landsbasis, men med store geografiske forskjeller. For eksempel ha	r for	sikringsselskapet KLP
mange	 kommunale bygninger og leverer data til VASK,	 mens for eksempel Oslo kommunes bygg
ikke inngår i VASK	-statistikken. Staten er selvassurandør, og statlige bygg inngår derfor ikke i
statistikken.

VASK	-statistikken inkluderer	 forsikring av bygninger (både private boliger og næringsbygg),
samt 	 innbo	 og 	løsøre. 	Hus og hjem, l	eiligheter	 og	 hytte	r defineres som privat	markedet mens
landbruk, butikk	er, kontor, huseier/blokk, industri	-/næringsbygg for øvrig defineres som
næring.	 Kjøretøy, personer eller annet som måtte skades av en vannskade, er ikke med i 	tallene
fra VASK	.
VASK er tilgjengelig på internett og viser antall skader som er meldt inn, om skadene er private
eller næring, hvilken type skade det er snakk om, når skaden f	ant sted og erstatningsbeløp.
Erstatningsbegrepet som benyttes i VASK er anslått erstatning. Med anslått erstatning menes
betalte erstatninger pluss erstatningsavsetninger for de skader som er inntruffet i den
tidsperioden statistikken omfatter. Erstatning	en dekker i utgangspunktet 	fysiske skader på
bygningen 	og ikke avbruddskostnader (som er viktig for næring). Erstatningsbeløpet som angis
inkluderer ikke egenandelen. Ifølge Finans Norge kan egenandelen i snitt settes til ca. 4 500
kroner (den vanligste eg	enandelen er 4 000 for private forsikringer og noe høyere for næring).	 I
tillegg er det en del saker som ikke blir meldt inn, disse kommer vi tilbake til i kapittel 5.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	57
I VASK	-databasen ligger det kommunenummer for hver enkelt skade, men dette er ikke
tilgj	engelig på nett 	fordi	 det er visse restriksjoner for offentliggjøring av kommunevise data. Vi
har i dette prosjektet fått adgang til rådataene fra VASK	-databasen inkl	udert	 kommunenummer
for perioden juli 2007 til juni 2014. Dette har gitt oss anledning til	 å gjøre flere slags søk og
sorteringer enn det VASK	-verktøyet som ligger på nett	, åpner for. Våre analyser er basert på
dette datagrunnlaget og ikke VASK	-verktøyet som ligger på nett.
4.2.	 	Metode og gjennomføring for beregning av skadeomfang
VASK er basert på	 et kodesystem som brukes når skader innrapporteres. Alle skader kodes på
tre nivåer:
- 	X--: Installasjon; som gir en grov plassering for skaden.
- 	-X-: Kilde; som gir en nærmere beskrivelse av skadestedet eller selve skaden.
- 	--X: Årsak; som beskriver forhold 	som har medvirket til at skaden har skjedd.

VASK er ikke i utgangspunktet utarbeidet for å dokumentere overvannsskader, men flere koder
synes å fange opp overvannskader ganske presist. Vår vurdering er at følgende koder omfatter
skader knyttet til overvan	n:
- 	I første ledd installasjonskodene ”Vanninntrenging utenfra gjennom grunn”
(installasjonskode H) og ”Vanninntrengning utenfra over grunn” (installasjonskode I)
- 	I andre ledd kildekoden ”Nedbør. Smeltevann. Grunnvann” (kildekode I).
- 	I tredje ledd alle årsa	kskoder (A	-J), som her blir forhold som samvirker med
vanninntrenging utenfra (gjennom eller over grunn) og nedbør/smeltevann/grunnvann.

Vi har således gått gjennom alle rapporterte skader som er kodet med ”H” eller ”I” i første ledd,
”I” i annet ledd o	g ”A”, ”B”, ”C”, ”D”, ”E”, ”F”, ”G”, ”H”, ”I”, eller ”J” i tredje ledd. Dette utgjør i
alt 60 678 skader (når statistikken er ”blåst opp” i henhold til markedsandel, se under).
Det vil si at det som er inkludert i statistikken vi ser på er «	vanninntrenging	 utenfra (over og
under grunn) av nedbør, smeltevann og/eller grunnvann»	. For enkelhets skyld vil vi videre i
rapporten kalle dette for «overvannsrelaterte skader» eller skader som skyldes vanninntrenging
utenfra	.
Dette omfatter mer enn overvannsskader fordi vanninntrenging utenfra kan omfatte mer enn
skader som følge av overvann, men 	ut fra	 kodene som benyttes	 for innrapportering av skader	,
kan 	man ikke skille mer nøyaktig på hvilke skader som skyldes overvann og h	vilke som skyldes
annet. Når det gjelder tredje ledd (årsakskoder A	-J) er dette forklaringsfaktorer som bidrar til
skadens størrelse (f.eks. gammelt hus e.l.). Slik vi ser det, er skaden av vanninntrenging den
samme, uavhengig av om huset er nytt eller gam	melt, slik at disse forklaringsfaktorene ikke kan
benyttes til å begrense hva som må anses som skader av vanninntrenging, og alle årsakskoder
er derfor inkludert.
VASK	s markeds	andel varierer mellom fylker. Vi har ”blåst opp” dataene for å få et anslått rik	tig
totalbilde, ved å kalibrere dataene fylkesvis ut fra markedsandelen selskapene som rapporterer
til VASK har i det enkelte fylke. Vi har her brukt anslag på markedsandeler fra Finans Norge. I
fylker med lavere markedsandel (lavest er Aust	-Agder med 72%)	 er den potensielle feilmarginen

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	58
større enn i fylker med høyere markedsandel (høyest er Oslo med 86%). Jevnt over
markedsandelen relativt høy, så statistikken skulle ikke gi en skjev geografisk representasjon.
Det er verd	t å merke seg at VASK inneholder bå	de private husholdningers skader og nærings	-
skader. I vårt uttrekk på 	64 678 	skader utgjør de private skadene 85% og offentlig/næring 15%.
Det er uklart hvor stor en andel av 	skader innen 	næring	saktivitet	 som er fanget opp i
statistikken. Med hensyn til pr	ivate skader skal VASK imidlertid gi et godt bilde av skadeomfang.
I det følgende gir vi gjennomgående tall for både de private og næringsskader knyttet til
overvann, siden vi er interessert i å avdekke det fulle omfanget av slike skader så vidt mulig.
I d	et følgende vil vi bryte ned statistikken på tettsteder og fylker for slik å få en oversikt over
skadeomfang, regionale variasjoner og variasjoner mellom større tettsteder og andre
kommuner.
”By” er et upresist begrep	, og vi har lagt SSBs definisjon av tet	tsteder til grunn for
sammenligningen av skader i de 20 største norske tettstedene (46,5% av befolkningen) per 1.1.
2013 (kilde: SSB 2014) og i andre kommuner. Tettsteder defineres av SSB som ansamlinger av
hus med en befolkning på minst 200 personer og hv	or avstanden mellom husene normalt ikke
overstiger 50 meter. Noen tettsteder omfatter flere kommuner eller deler av flere kommuner,
slik det fremgår 	av	 tabell 	4.1	 under.
Tabell 4.1 De 20 største tettstedene i Norge	, basert på Statistisk sentralbyrås tettst	edsinndeling	 (ssb.no)	.
 	Tettsted	 	Innbyggere	 	Kommuner (kommunenummer)
1 	Oslo	 	925 228
Oslo (301), Bærum (219), Asker (220), Skedsmo (231),
Lørenskog (230), Oppegård (217), Rælingen (228), Ski (213),
Røyken (627), Lier (626). 45% av befolkningen i Ski, 64% i
Røyken og 15% i Lier hører til tettstedet Oslo.
2 	Bergen	 	247 731	 	Bergen (1201)
3 	Stavanger/Sandnes	 	203 771	 	Stavanger (1103), Sandnes (1102), Sola (1124), Randaberg
(1127)
4 	Trondheim	 	169 972	 	Trondheim (1601)
5 	Drammen	 	110 503
Drammen (602), Nedre 	Eiker (625), Øvre Eiker (624), Lier
(626), Røyken (627). 85% av befolkningen i Lier og 36% i
Røyken hører til tettstedet Drammen.
6 	Fredrikstad/Sarpsborg	 	106 758	 	Fredrikstad (10	6), Sarpsborg (10	5)
7 	Porsgrunn/Skien	 	90 621	 	Skien (805), Porsgrunn (806), 	Bamble (814)
8 	Kristiansand	 	58 662	 	Kristiansand (1001)
9 	Tønsberg	 	49 735	 	Tønsberg (704), Nøtterøy (722)
10	 	Ålesund	 	49 528	 	Ålesund (1504), Sula (1531)
11	 	Moss	 	44 449	 	Moss (104), Rygge (136), Vestby (211)
12	 	Sandefjord	 	41 934	 	Sandefjord (706)
13	 	Arendal	 	41 703	 	Arendal (906), Grimstad (904)
14	 	Haugesund	 	40 152	 	Haugesund (1106), Karmøy (1149)
15	 	Bodø	 	38 973	 	Bodø (1804)
16	 	Tromsø	 	32 774	 	Tromsø (1902)
17	 	Hamar	 	26 004	 	Hamar (403), Stange (417), Ringsaker (412)
18	 	Halden	 	24 410	 	Halden (101)
19	 	Larvik	 	23 523	 	Larvik (709)
20	 	Askøy	 	21 438	 	Askøy (1247)

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	59
4.3.	 	Forbehold
Denne analysen gir en oversikt over omfanget av skader 	relatert til vanninntrenging 	på basis av
skader registrert i VASK. Det er viktig å understreke at denne statistikken ikke har vært
utarbeidet med formål om å avgrense overvannsrelaterte skader på en presis måte. Innenfor
rammene av dette prosjektet har vi ikke hatt anledning til 	å und	ersøke forutsetningene for
skadestatistikken og hvilke parametere som spiller inn på resultatene nærmere.
Vi har 	heller 	ikke hatt anledning til å undersøke hvilke hensyn som typisk spiller inn på
registreringspraksisen og om	, eller i hvilken grad	, regis	treringspraksisen kan bidra til under	- eller
overregistrering av overvannsrelaterte skader. Det er også uklart om det kan forekomme ulik
registreringspraksis mellom selskapene som rapporterer inn	, eller mellom regioner.
Vi har ikke hatt anledning til å ka	librere skadestatikken med nedbørsstatistikk for slik å kunne
etablere årsakssammenhenger mellom skadeforekomster og forskjellige typer
nedbørsfenomener, 	eller	 luke ut skadestatistikk som ikke kan kobles til nedbør.
Vi har ikke 	kunnet	 undersøke mulige for	klaringer på variasjonene mellom tettsteder og regioner
nærmere. En skade oppstår som følge av en kombinasjon av ytre påvirkning og en bygnings
evne til å motstå denne påvirkningen. En rekke forhold vil spille inn på et områdes sårbarhet for
overvannsskade	r, som hvilken type bebyggelse (andel villa, blokk, industri etc.), kvaliteten på
bygningsmassen i området og lokale topografiske forhold. Lokalt beredskapsnivå og kultur
knyttet til å forebygge og avbøte 	overvanns	hendelser kan også spille inn.
4.4.	 	Resultater
I det følgende består ”skadebeløp” av utbetalt erstatning + 4 500 kroner 	(gjennomsnittlig
egenandel) 	per skade.
Tabell 4.2 	Skader relatert til vanninntrenging	 utenfra	 juli 2007	- juni 2014 / antall, beløp og fordeling
privat	-næring	 (avrundet til nærmeste million)
Juli 2007	- juni 2014	 	Antall skader	 	Skadebeløp	 	Gj.snitt beløp	 per
skadehendelse
Privat	 	55 042	 	2 72	9 mill.	 	49 571
Næring	 	9 636	 	650 mill.	 	67 480
SUM	 	64 678	 	3 37	9 mill.
Gj. snitt per år	 	9 240	 	48	3 mill.	 	52 238

Tabell 4.2 	viser at det i syvårsperioden juli 2007 	– juni 2014 ble innrapportert 64 678
overvannsrelaterte skader (gjennomsnitt på 9	 240 i året) med et samlet skadebeløp på nesten
3,4 milliarder (gjennomsnitt på 483 millioner i året). 85% av skadene er i private hush	oldninger.
Gjennomsnittlig skadebeløp for næring er betydelig høyere (40%) enn for private
husholdninger.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	60
Tabell 4.3 	Skader	 relatert til vanninntrenging	 utenfra 	/ antall og beløp per år	 (avrundet til nærmeste
million)
År 	Antall skader	 	Skadebeløp	, kr	 	Gj.snitt erstatning	, kr
2007 (6 mnd.)	 	3 851	 	18	1 mill.	 	46 972
2008	 	7 582	 	369 mill.	 	48 705
2009	 	6 035	 	25	2 mill.	 	41 711
2010	 	10 099	 	52	6 mill.	 	52 064
2011	 	12 942	 	75	2 mill.	 	58 083
2012	 	8 729	 	474 mill.	 	54 316
2013	 	11 872	 	695mill.	 	58 573
2014 (6 mnd.)	 	3 568	 	130	 mill.	 	36 390
SUM	 	64 678	 	3 37	9 mill.	 	52 239

Tabell 4.3 viser at det er store variasjoner i skader 	relatert til vanninntrenging 	utenfra 	fra år til
år. Av årene med statistikk for hele året ser vi at bunnåret er 2009, med 6 035 skader, et samlet
skadebeløp på 252 millioner og et gjennomsnittlig skadebeløp på ca. 42 000 kroner. Toppåret
for skader og samlet erstatningsbeløp er 2011, med nesten 13 000 skader og e	t samlet
skadebeløp på 752 millioner. Det høyeste gjennomsnittlige skadebeløp forekom im	idlertid i
2013, med 58 500 kroner.
Gjennomsnittlig antall årlige skader i treårsperioden 2008	-2010 er på 7 905, mens det for
treårsperioden 2011	-2013 ligger på 11 181 	– en økning på 41%.	1 Samtidig ser vi at kostnadene
per skade også øker: I treårsperiod	en 2008	-2010 ligger den gjennomsnittlige erstatningen på ca.
43 000 kroner, mens den i treårsperioden 2011	-2013 ligger på ca. 52 500 	– en økning på litt over
20%.

1 Økningen i antall rapporterte skader er også påvirket av antallet skadeforsikringer, som har økt i
perioden. Her er privatforsikringer mest relevante å vurdere sid	en næringskategorien kan inneholde både
svært store enheter og mindre enheter (antall forsikringer blr dermed mindre relevant for å anslå
omfang). En gjennomgang av VASK viser at antall privatforsikringer (innbo, villa, hytte) økte med 16% i
seksårsperiode	n 30.6.2008 	– 30.6.2016. Økningen i gjennomsnittlig antall skader knyttet til overvann fra
2008	-2010 til 2011	-2013 er på 41% og synes således markant også selv om vi tar høyde for en økning i
antall forsikringer på anslagsvis 15% i perioden.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	61
Tabell 4.4 Skader og skadebeløp 	(avrundet til nærmeste million) 	i de 20 største norske tet	tstedene	1, juli
2007	-juni 2014
 	Tettsted	 	innbygg	 	% innbygg	 	skader	 	% skader	 	Skadebeløp	 	% erstatning
1 	Oslo	 	925 228	 	18,3	 	7 992	 	12,	4 	44	2 mill.	 	13,14
2 	Bergen	 	247 731	 	4,9	 	2 780	 	4,3	 	88 mill.	 	2,44
3 	Stavanger/Sandnes	 	203 771	 	4,0	 	4 097	 	6,3	 	224 mill.	 	6,66
4 	Trondheim	 	169 972	 	3,4 	1 660	 	2,6 	85 mill.	 	2,50
5 	Drammen	 	110 503	 	2,19	 	2 054	 	3,2 	13	9 mill.	 	4,19
6 	Fredrikstad/Sarpsb.	 	106 758	 	2,11	 	2 645	 	4,09	 	137,7 mill.	 	4,07
7 	Porsgrunn/Skien	 	90 621	 	1,79	 	1 444	 	2,23	 	56,1 mill.	 	1,61
8 	Kristiansand	 	58 662	 	1,16	 	1 455	 	2,25	 	46,7 mill.	 	1,30
9 	Tønsberg	 	49 735	 	0,98	 	968	 	1,50	 	40,7 mill.	 	1,18
10	 	Ålesund	 	49 528	 	0,98	 	833	 	1,29	 	43,1 mill.	 	1,28
11	 	Moss	 	44 449	 	0,88	 	693	 	1,07	 	29,1 mill.	 	0,84
12	 	Sandefjord	 	41 934	 	0,83	 	698	 	1,08	 	32,0 mill.	 	0,93
13	 	Arendal	 	41 703	 	0,83	 	900	 	1,39	 	28,0 mill.	 	0,77
14	 	Haugesund	 	40 152	 	0,79	 	1 551	 	2,40	 	94,8 mill.	 	2,84
15	 	Bodø	 	38 973	 	0,77	 	743	 	1,15	 	42,8 mill.	 	1,28
16	 	Tromsø	 	32 774	 	0,65	 	1 105	 	1,71	 	61,6 mill.	 	1,83
17	 	Hamar	 	26 004	 	0,51	 	881	 	1,36	 	44,4 mill.	 	1,31
18	 	Halden	 	24 410	 	0,48	 	272	 	0,42	 	13,5 mill.	 	0,40
19	 	Larvik	 	23 523	 	0,47	 	638	 	0,99	 	27,8 mill.	 	0,81
20	 	Askøy	 	21 438	 	0,42	 	215	 	0,33	 	6,4 mill.	 	0,17
 	Sum	 	2 347 869	 	46,48	 	33 623	 	51,98	 	1 681,6 mill.	 	49,56

Hele Norge (1.1.2013)	 	5 051 275	 	100	 	64 678	 	100	 	3 378,7 mill.	 	100

Tabell 4.4 viser innbyggertall, 	skadetall og skadebeløp for de tjue største norske tettstedene for
syvårsperioden juli 2007	-juni 2014, samt andelen av total for hvert tettsted. Tabellen viser at
samlet sett utgjør befolkningen i tettstedene litt under halvparten (46	,5%) av 	den 	samlede
be	folkningen mens andelen skader og skadebeløp ligger litt høyere 	(52%). Generelt sett
fremstår det således ikke som om de største tettstedene i noen betydelig grad er mer utsatt for
overvannsskader enn et nasjonalt gjennomsnitt.
Tabellen viser imidlertid 	også at det er forskjeller mellom tettstedene, hvor tre fjerdedeler (15)
har en større andel skader enn innbyggertallet alene skulle tilsi (dette er marke	rt med oransje).
De aller fleste av disse (13) har også et større skadebeløp enn innbyggertallet alene	 skulle tilsi.
En fjerdedel av tettstedene skiller seg ut ved å ha lavere antall skader og lavere skadebeløp enn
det innbyggertallet alene skulle tilsi (dette er markert med grønt). Særlig Oslo skiller seg ut, med
et markant lavere skadeantall og skadebelø	p enn innbyggertallet skulle tilsi. Bergen skiller seg
ut ved å ha et markant lavere skadebeløp enn innbyggertallet alene skulle tilsi. 	Dette er
interessant i lys av det faktum at Bergen har mye nedbør. 	Man kan også se	 at særlig de aller
største tettsteden	e, med unntak av Stavanger/Sandnes, synes å klare seg relativt bedre enn
resten.

1 Se defi	nisjon av tettstedene i tabell 4.1. Merk f.eks. at tettstedet Oslo omfatter mer enn kommunen
Oslo, osv.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	62
De betydelige forskjellene mellom de tjue største tettstedene er vist i tabell 4.5 under	. Tabellen
rangerer tettstedene etter hyppighet av skade (antall innbyggere/antall ska	der), skadebeløp per
innbygger og gjennomsnittlig skadebeløp i syvårsperioden.
Tabell 4.5 De tjue største tettstedene rangert etter skadehyppighet per innbygger, skadebeløp per
innbygger og gjennomsnittlig skadebeløp i syvårsperioden juli 2007	-juni 2014.
 	 	Hyppighet av skader
(innbygger/skade)
 	Skadebeløp
per innbygger (kr)
 	Gjennomsnitt
skadebeløp (kr)
1 	- 	Haugesund	 	26 	 - 	Haugesund	 	2 361	 	- 	Drammen	 	67 439
2 	- 	Hamar	 	30	 	- 	Tromsø	 	1 879	 	- 	Haugesund	 	61 125
3 	- 	Tromsø	 	30	 	- 	Hamar	 	1 707	 	- 	Bodø	 	57 657
4 	 	Kristiansand	 	40	 	 	Fredrikstad/Sarpsb.	 	1 290	 	- 	Tromsø	 	55 734
5 	 	Fredrikstad/Sarpsb.	 	40	 	- 	Drammen	 	1 254	 	 	Oslo	 	55 269
6 	 	Arendal	 	46	 	 	Larvik	 	1 180	 	- 	Stavanger/Sandnes	 	54 704
7 	- 	Stavanger/Sandnes	 	50	 	- 	Bodø	 	1 099	 	 	Fredrikstad/Sarpsb.	 	52 069
8 	 	Tønsberg	 	51	 	- 	Stavanger/Sandnes	 	1 100	 	 	Ålesund	 	51 793
9 	- 	Bodø	 	52	 	 	Ålesund	 	871	 	+ 	Trondheim	 	51 045
10	 	- 	Drammen	 	54	 	 	Tønsberg	 	818	 	 	Hamar	 	50 381
11	 	 	Ålesund	 	59	 	 	Kristiansand	 	795	 	+ 	Halden	 	49 795
12	 	 	Sandefjord	 	60	 	 	Sandefjord	 	762	 	 	Sandefjord	 	45 798
13	 	 	Porsgrunn/Skien	 	63	 	 	Arendal	 	670	 	 	Larvik	 	43 500
14	 	 	Moss	 	64	 	 	Moss	 	655	 	 	Tønsberg	 	42 012
15	 	+ 	Bergen	 	89	 	 	Porsgrunn/Skien	 	619	 	 	Moss	 	41 986
16	 	+ 	Halden	 	90	 	+ 	Halden	 	555	 	 	Porsgrunn/Skien	 	38 854
17	 	+ 	Trondheim	 	102	 	+ 	Trondheim	 	499	 	 	Kristiansand	 	32 069
18	 	 	Oslo	 	116	 	 	Oslo	 	477	 	+ 	Bergen	 	31 639
19	 	 	Larvik	 	116	 	+ 	Bergen	 	355	 	 	Arendal	 	31 066
20	 	+ 	Askøy	 	116	 	+ 	Askøy	 	297	 	+ 	Askøy	 	29 581
 	 	Nasjonalt snitt	 	70	 	 	Nasjonalt snitt	 	669	 	 	Nasjonalt snitt	 	52 239

Hyppigheten	 av VASK	-registrerte overvannsskader varierer betydelig i syvårsperioden, med
Haugesund i topp med en skade per 26. innbyggere og Oslo, Larvik og Askøy på bunn med en
skade per 116. innbyggere. I tettsteder som Haugesund, Hamar og Tromsø forekom
overvannsk	ader omtrent fire ganger så ofte som i Oslo, Larvik og Askøy. Det er vanskelig å se
noe regionalt mønster i skadehyppighet, da tettsteder med under gjennomsnittet hyppighet
forekommer både på Østlandet, Vestlandet og i Midt	-Norge. De fleste (14) av de tjue	 største
tettstedene har hyppigere skader enn det som er landsgjennomsnittet (markert med oransje).
Tre	 av de fire største tettstedene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim) har klart lavere
skadefrekvens enn landsgjennomsnittet. Det synes ikke å være noen gene	rell sammenheng
mellom størrelse på tettstedet og relativt antall skader.
Skadebeløp per innbygger	 forteller oss hvor sterkt påvirket forskjellige steder blir av
overvannsskader, sett i forhold til deres folketall. Skadebeløpet per innbygger varierer betyd	elig
i syvårsperioden, med Haugesund 	på	 topp med ca. 2 350 kr. per innbygger og Askøy 	på	 bunn
med ca. 300 kr. per innbygger. Litt over halvparten (13) av de tjue største tettstedene har et
erstatningsbeløp i perioden som er over det nasjonale 	gjennom	snitte	t (markert med oransje),
åtte av dem betydelig over. Igjen er det vanskelig å se noe entydig regionalt mønster, men vi ser
at begge de nordnorske byene (Bodø og Tromsø) har scoret høyt både på skadehyppighet og
skadebeløp per innbygger. 	Store tettsteder so	m Fredrikstad/Sarpsborg (1 290), Drammen (1

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	63
254) og Stavanger/Sandnes (1 100) har langt større skadebeløp per innbygger enn Oslo (477),
Bergen (355) og Trondheim (499)	, som ligger klart under det nasjonale snittet på 699 kroner.
Oversikten over 	gjennomsni	ttlig skadebeløp 	per 	skade	 sier noe om hvor stor en overvannskade
er når den først inntreffer. Seks av de tjue største tettstedene har dyrere gjennomsnittlige
overvannskader enn landsgjennomsnittet, mens fjorten har lavere. Drammen 	er 	øverst med et
gjennom	snittlig skadebeløp i perioden på 67 500, fulgt av Haugesund med 61 000. Igjen er det
betydelige forskjeller; byer som Drammen, Haugesund og Bodø (57 500) har omtrent dobbelt så
høye gjennomsnittskader som Kristiansand (32 000), Bergen (31 500) og Arendal 	(31 000). Vi ser
her at Oslo har kommet inn på ”topp 6” med tettstedene hvor gjennomsnittlig erstatning er
høyere enn landsgjennomsnittet (markert med oransje). Selv om Oslo altså har relativt få skader
sett i forhold til folketall, så er skadene her dyrer	e enn gjennomsnittet når de først inntreffer.
For å få et inntrykk av generelle variasjoner har vi også laget en fylkesvis oversikt, med
befolkningstall per 1.1. 2013 (tabell 4.7)
Tabell 4.7 Antall skader og skadebeløp i norske fylker, juli 2007	-juni 2014	, etter skadebeløp
 	Fylke	 	innbygg	 	% innbygg	 	skader	 	% skader	 	Skadebeløp	 	% skadebeløp
1 	Rogaland	 	452 159	 	8,95	 	7 658	 	11,84	 	435,1 mill.	 	12,98
2 	Akershus	 	566 399	 	11,21	 	5 720	 	8,84	 	297,2 mill.	 	8,79
3 	Møre & R.	 	259 404	 	5,14	 	5 236	 	8,09	 	256,4 mill.	 	7,54
4 	Nordland	 	239 611	 	4,74	 	4 886	 	7,55	 	242,2 mill.	 	7,13
5 	Oslo	 	623 966	 	12,35	 	4 309	 	6,66	 	239,4 mill.	 	7,12
6 	Østfold	 	282 000	 	5,58	 	3 673	 	5,68	 	209,0 mill.	 	6,23
7 	Buskerud	 	269 003	 	5,33	 	3 580	 	5,54	 	201,8 mill.	 	6,01
8 	S.-Trøndelag	 	302 755	 	5,99	 	3 625	 	5,60	 	192,3 mill.	 	5,70
9 	Troms	 	160 418	 	3,18	 	3 401	 	5,26	 	191,2 mill.	 	5,70
10	 	Vestfold	 	238 748	 	4,73	 	3 295	 	5,09	 	163,6 mill.	 	4,82
11	 	Hordaland	 	498 135	 	9,86	 	3 115	 	4,82	 	154,1 mill.	 	4,54
12	 	Oppland	 	187 254	 	3,71	 	2 740	 	4,24	 	124,3 mill.	 	3,63
13	 	Hedmark	 	193 719	 	3,84	 	2 307	 	3,57	 	117,3 mill.	 	3,46
14	 	N.-Trøndelag	 	134 443	 	2,66	 	2 447	 	3,78	 	116,7 mill.	 	3,42
15	 	Vest Agder	 	176 353	 	3,49	 	2 137	 	3,30	 	103,6 mill.	 	3,04
16	 	Telemark	 	170 902	 	3,38	 	1 974	 	3,05	 	99,4 mill.	 	2,93
17	 	Rest	 	- 	- 	1 496	 	2,39	 	77,9 mill.	 	2,35
18	 	Sogn & Fjordane	 	108 700	 	2,15	 	1 453	 	2,25	 	70,5 mill.	 	2,07
19	 	Aust Agder	 	112 772	 	2,23	 	825	 	1,28	 	48,9 mill.	 	1,46
20	 	Finnmark	 	74 534	 	1,48	 	802	 	1,24	 	37,9 mill.	 	1,11
 	SUM	 	5 051 275	 	100	 	64 668	 	100,08	 	3 378,7 mill.	 	100,00

Den fylkesvise oversikten viser en betydelig spredning mellom fylkene i antall skader og
skadebeløp relativt til folketall. Vi ser at fylkene Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og
Troms har markant flere skader og større totalt skadebeløp (dvs. + 1 % elle	r mer) enn det
innbyggertallet skulle tilsi. Akershus, Hordaland og Oslo har på sin side markant færre (dvs. 	–
minus 1% eller mer) skader og lavere totalt skadebeløp enn det befolkningstallet alene skulle
tilsi. Utslagene er store. I Rogaland er det for eks	empel 32% 	flere	 skader enn befolkningstallet
alene skulle tilsi, mens det i Hordaland er 51% 	færre	 skader enn det befolkningstallet alene
skulle tilsi. Regionale forskjeller i forhold som nedbør, topografi, type	, k	valitet på bygningsmasse
og beredskap	, sam	t datakvalitet	 er 	mulige	 forklarende faktorer. Det er uklart om det kan
forekomme ulik registreringspraksis mellom forskjellige regioner.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	64
Tabe	ll 4.8 forteller oss hvilke forhold som samspiller med ”nedbør, smeltevann, grunnvann” når
skader oppstår 	– slik 	dette er registrert i VASK. Dette kan bidra til en forståelse av hva slags
tiltak som kan være effektive for å begrense skader. Den registrerte informasjonen i
skademeldingene er imidlertid knapp	, og det vil her være viktig med en god forståelse av
registr	eringspraksis, for å kunne identifisere årsakene med sikkerhet. Finans Norge har for
eksempel meddelt at saksbehandlere 	kan 	ha vanskeligheter med 	å skille	 mellom ”Produktfeil”,
”Prosjekteringsfeil” og ”Håndverkerfeil”, og at det antagelig er en tendens til	 å bruke ”Slitasje og
elde” som en slags sekkepost i slike tilfelle.
Tabell 4.8 Medvirkende	1 årsaker for forsikringsskader knyttet til ”nedbør, smeltevann, grunnvann”
Årsak	 	skader	 	% av total	 	Skadebeløp	, kr*	 	% av tot.
Produktfeil.	 	372	 	0,57	 	15 mill.	 	0,43
Prosjekteringsfeil.	 	619	 	0,96	 	30	 mill.	 	0,87
Håndverkerfeil.	 	2 805	 	4,34	 	95 mill.	 	2,67
Brukerfeil. Uhell.	 	694	 	1,07	 	39 mill.	 	1,15
Slitasje og elde (normalt >30 år).	 	10 795	 	16,69	 	31	2 mill.	 	8,52
Lokal korrosjon.	 	494	 	0,76	 	25 mill.	 	0,73
Stopp i avløp. 	Tilbakeslag.	 	2 317	 	3,58	 	21	2 mill.	 	6,52
Frost.	 	2 482	 	3,84	 	15	5 mill.	 	4,66
Ytre påvirkning. (Plutselig trykkøkning, rørbrudd
i stikkrør p.g.a. graving og lignende). 	 	31 923	 	49,36	 	1 770 mill.	 	52,67
Drenering. 	 	12 178	 	18,83	 	72	8 mill.	 	21,79
SUM	 	64 678	 	100,00	 	3 378 7 mill.	 	100,00
*Avrundet til nærmeste million.
Vi gjengir her (tabell 4.8) rapporterte årsaker med forbehold om at dette på nåværende
tidspunkt bør anses som indikativt og ikke som en presis rapportering av de direkte utløsende
forhold som samspill	er ved skader forårsaket av ”nedbør, smeltevann, grunnvann”. Det ville
være ønskelig å supplere dataanalysen med intervjuer av de som utfyller slike skjemaer for
bedre å forstå hvordan de velger å kategorisere skader.
4.5.	 	Avsluttende kommentar
Denne gjennomgan	gen gir en 	ov	ersikt over innholdet 	i VASK	-statistikken som kan 	knyttes 	til
overvannsskader	. Som vi har vært inne på flere ganger, er ikke statistikken utarbeidet for å gi
svar på skadeomfang av overvannshendelser, og den gir derfor ikke et presist uttrykk for
overvannskader, men for vanninntrenging 	utenfra 	mer generelt	. Dette har sammenheng med
hvilke «koder» som blir benyttet for å karakterisere ulike skader og hendelser som har
forårsaket skaden. Dersom man ønsker 	å bruke VASK til å få 	mer presis oversikt over
overvannsrelaterte skader synes det 	nødvendig	 å 	endre registreringskodene	 slik at de	t blir
enklere å skille ut overvannsrelaterte skader. Vi har imidlertid ikke vurdert dette nærmere	, og
en slik endring kan ha andre følger som vi ikke har vurdert	.

1Utgangspunktet er skader knyttet til ”nedbør, smeltevann, grunnvann”, virkningene i tabellen samspiller
med disse ytre virkningene.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	65
5.	 	Andre skadevirkninger av overvann
I kapittel 1.3 satte vi opp en oversikt over ulike skad	er som kan oppstå som følge av overvann på
avveie, og dermed kostnader som kan unngås ved bedre overvannshåndtering, se tabell 1.2. I
tillegg til kostnader ved skader som dekkes av forsikringer og som er omtalt i kapittel 	4, er det
altså en rekke andre kostnader og ulemper som ikke blir registrert som forsikringssaker. Disse
skadene og ulempene kan være vel så viktige, selv om det ikke alltid forelig	ger statistikker eller
gode nok kartlegginger til at kostnadene kan beregnes.
Vi kan ikke gå inn på alle skader og kostnader knyttet til overvann i denne rapporten. I dette
kapitlet vil vi gå inn på noen utvalgte kostnadskategorier for å gi et visst innb	likk i hva slags
skader og kostnader det kan dreie seg om. I omtalen av kostnader og ulemper her har vi brukt
bred pensel, med fare for å inkludere kostnader som allerede er omtalt i foregående kapittel.
Dette er gjort for å sette kostnadene og ulempene in	n i et større perspektiv, og for å kunne
relatere kostnadene ved skade til det vi vet om investerings	- og driftskostnader for å unngå eller
redusere skadeomfang av overvann innenfor dagens praksis. Vi har ikke et tilstrekkelig empirisk
grunnlag til å kunne	 gi tallanslag for kostnadene i dette kapitlet, selv om det gis enkelte
illustrasjoner av kostnader som kan oppstå.
I tabell 1.2 delte vi inn i direkte, indirekte og «andre» skadevirkninger (herunder effekter på
helse). Ofte vil samme hendelse medføre båd	e det som var rubrisert som direkte og indirekte
virkninger. I dette kapitlet vil vi derfor omtale en del direkte og indirekte virkninger knyttet til
henholdsvis bygninger av ulike slag, annen infrastruktur som transportanlegg og vann og avløp,
samt helsee	ffekter.
5.1.	 	Skader på bygninger og driftsavbrudd som følge av overvann
I kapittel 4 omtalte vi forsikringsskader som fremgår av VASK. Som nevnt er det ikke alle
bygninger og alle skader på bygninger som dekkes av VASK	-statistikken. Forsikringsstatistikken
dekker heller ikke avbruddskostnader eller produktivitetstap for virkso	mheter som rammes av
overvann.
Nedenfor vil vi med litt ulike tilnærminger forsøke å komme litt nærmere hva de reelle
kostnadene ved overvannsskader på ulike bygningstyper kan være.
Skadekostnader på bygg inkludert såkalte 0	-skader
Gjennomsnittlig skadeut	betaling som kan knyttes til overvannhendelser (eller rettere sagt
hendelser med vanninntrenging utenfra; se kapittel 4) ble i kapittel 	4 vurdert t	il om lag 52 000
kroner per skade	1. De totale skadekostnadene per år oppgis til å variere fra 252 millioner kroner
til 752 millioner kroner per år.
I tillegg til disse kostnadene kommer såkalte 0	-skader. 0	-skader er meldte skader som ikke
dekkes av 	forsikringer fordi erstatningen er under egenandelen, eller fordi skadeårsaken ikke er

1 Disse tallene inkludere egenandel, jf. kapittel 4.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	66
erstatningspliktig. Det antas at 0	-skadene utgjør 30	-40 prosent av meldte skader (Årsberetning
for Vannskadekontoret, 2008). Inkluderes 0	-skadene, i tillegg til beregned	e
forsikringsutbetalinger, blir de årlige skadekostnadene for bygg i størrelsesorden mellom 330
millioner kroner og 1 milliard kroner, gitt dagens løsninger.
Som vi var inne på i kapittel 4, er imidlertid ikke alle bygninger inkludert i VASK, blant annet 	ikke
statlige bygninger og en del kommunale bygninger (f.eks. Oslos kommunale bygninger). En
annen måte å tilnærme seg mulig skadeomfang på, er derfor å se på den bygningsmassen som
finnes og hvilken andel av den som er, eller kan bli, utsatt for overvanns	hendselser. Dette er
tema i neste avsnitt.
Hvor store kan skadekostnader knyttet til bygg bli?
For å anslå hvor store verdier innenfor kategorien bygninger som 	potensielt	 kan rammes av
overvannsskader, har vi tatt utgangspunkt i indikatorer utviklet av SI	NTEF Byggforsk (2010).
Indikatorene er utarbeidet for å fortelle hvor utsatt bygningene er for det fremtidige klimaet.
Rapporten tar ikke stilling til hvilke eventuelle overvannstiltak som vil gjøres for å begrense
skadene, og heller ikke hvilken skade som	 i utgangspunktet er assosiert med en indikator. Det
gis heller ikke noen vurderinger av ulike typer overvannsløsninger, eller hvorvidt dagens
løsninger i tilstrekkelig grad løser dagens utfordringer. Likevel gir rapporten en pekepinn om
utfordringer bygni	ngsmassen står overfor.
Rapporten viser til at i 2100 vil 2,4 millioner av dagens 3,8 millioner bygninger ligge i områder
med såkalt høy råterisikoklasse. Dette er en firedobling fra dag	ens ca. 600	 000 bygninger	. Det
må antas at økt råterisiko har sammenh	eng med økte nedbørmengder, og at dette igjen har
sammenheng med frekvensen av flommer og overvannhendelser som kan gi inntrengning i
bygninger eller på andre måter reduserer bygningenes tilgjengelighet eller skaper problemer
som går ut over produktivitete	n til virksomhet som foregår inne i byggene.
Hvor mange av dagens 3,8 millioner bygninger som vil være utsatt for skader og/eller
produktivitetstap som følge av overvannshendelser krever grundigere data for å kunne anslås
med en rimelig grad av sikkerhet.	 Det er imidlertid rimelig å anta at også skader som følge av
overvannshendelser vil øke, om ikke nødvendigvis med samme faktor som områder i høy
råteklasse.
Hva koster en hendelse	 utover skader på selve bygningen	?
De rent bygningstekniske kostnadene ved 	overvann kan i prinsippet beregnes, noe som er gjort
ved bruk av VASK i kapittel 4 (med de forbehold som der er tatt når det gjelder hva som
registreres i VASK). Kostnader knyttet til redusert tilgjengelighet, avbrudd for virksomheter som
er i byggene ell	er redusert virksomhet mens bygget tømmes, tørkes og repareres	, finnes det
liten oversikt over. Avbruddskostnader og tapte driftsinntekter som følge av redusert
tilgjengelighet som følge av vann som trenger inn i bygninger, og/eller på andre måter gjør et
bygg mindre tilgjengelig for en kortere eller lengre periode, representerer et velferdstap. I
mange tilfeller vil en virksomhet være forsikret mot avbruddskostnader også, slik at deler av
inntektstapet erstattes gjennom forsikringsutbetalinger, men denne t	ype kostnader er etter det
vi har fått klargjort ikke inkludert i VASK, og er heller ikke kartlagt innenfor dette prosjektet. Vi
vil i stedet forsøkt å illustrere denne type kostnader gjennom et eksempel. Hvilke skader 	og

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	67
tilhørende kostnader 	som oppstår v	il naturligvis være helt avhengig av overvannshendelsens
forløp og konsekvenser og hvilken virksomhet som er i bygningen som rammes.
Dersom det er næringsvirksomhet i bygningen, oppstår kostnader i form av inntektstap som
følge av eventuell stenging eller 	redusert åpningstid. En butikk som rammes av vanninntrenging	,
vil kunne få kostnader i form av arbeidstid knyttet til opprydning, vasking o.l., kostnader knyttet
til leie av midlertidige lokaler, eventuelle skader på salgsvarer etc. Kostnadene ved avbrudd 	som
følge av overvann på avveie vil naturlig nok variere med virksomhetskategori.
Også offentlig virksomhet, som offentlige kontorer, men også sykehus og andre bygninger med
viktige samfunnsoppgaver kan rammes av overvann. Vi må derfor også inkludere
avbr	uddskostnader for offentlige etater her, se et eksempel nedenfor for Sørlandet sykehus.
Slike avbrudd kan føre til redusert, eller «utsatt» produksjon i det offentlige, det må brukes ti	d
på administrasjon under hendelsen og i oppryddingsfasen og tid til op	prydding i stedet for
annen offentlig tjenesteproduksjon. Dette kan i sin tur føre til redusert	e eller dårlige	re tjenester
for den befolkningen den offentlige etaten skal betjene, med tilhørende velferdseffekter.
Vi har ikke grunnlag for å anslå kostnaden	e ved virksomhetsavbrudd som følge av
overvannhendelser, og en del av disse kostnadene kan være vanskelige både å kvantifisere og
verdsette. Særlig gjelder dette virksomhetsavbrudd i det offentlige, hvor det ofte er vanskelig å
fastslå hvor mye arbeidstid 	som egentlig går med til administrasjon og opprydding, og hva som
er verdien av de tjenestene som fortrenges eller utsettes fordi de offentlig ansatte må bruke tid
på administrasjon og opprydding etter overvannshendelser i stedet for å gjøre de oppgavene d	e
vanligvis gjør. Det kan også være vanskelig å måle velferdseffektene for berørt befolkning, som
får redusert tjenestetilbud som følge av hendelsen.
Eksempel Sørlandet sykehus november 2014
For å illustrere hvordan en overvannshendelse kan ramme viktige s	amfunnsoppgaver i offentlig
sektor, vil vi gi et eksempel fra flommen som rammet Sørlandets sykehus i Kristiansand
24.november 2014. Flommen oppstod ved et tilfelle med store nedbørmengder på kort tid.
Sykehuset ligger ifølge kartdata i et flomutsatt områd	e. Figur 5.1 viser et bilde fra sykehuset
denne dagen.
Vanninntrengingen ble oppdaget rundt kl. 19.30 søndag kveld, og store deler av kjelleretasjen
ble i løpet av kort tid fylt med vann.	 Vannet ød	ela strømforsyningen til røntgenavdelingen og
gjorde skade	r i serverrommet til 	medisinsk utstyr som 	de to CT	-ene og en MR ved sykehuset i
Kristiansand. Som følge av ødeleggelsene ble alle operasjoner mandagen etter avlyst. Sykehuset
hadde redusert drift/kapasitet en periode etterpå. Sykehuset måtte avlyse 	131 ope	rasjoner, og
100 pasienter fikk kansellert sin time ved Radiologisk avdeling. 	Som følge av flommen måtte
blant annet akuttavdelingen ved sykehuset stenges, og flere pasienter omdirigeres til Arendal
sykehus. En ”risikofødsel” som skulle til Kristiansand gikk til fødeavdelingen i Flekkefjord.
Stengningen av avdelinger ved sykehuset førte så vidt vi har klart å	 avdekke ikke til helseskader
som følge av omdirigering til andre sykehus. Pasienter og personal ble likevel påført ulemper,
samtidig som samlet sykehuskapasitet på Sørlandet var svekket i noen dager som følge av
vanninntrengingen.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	68

Figur 5.1 Korridor 	på Sørlandet sykehus under flommen november 2014.
Foto: Sørlandet sykehus.

Bygningsskadene er beregnet til 26 millioner. S	ykehuset har forsikring, slik at disse kostnadene
vil	 dekkes av forsikring.
Flommen ved Sørlandets sykehus må betraktes som en ekstre	mhendelse. Eksempelet viser
likevel sårbarheten i et system, og hvilke skader, ulemper og kostnader som potensielt kan
opptå som følge av overvannshendelser, også for samfunnskritisk infrastruktur som sykehus.
5.2.	 	Transportsektoren
Transportsektorens bidrag 	til verdiskapning og velferd er avhengig av en god infrastruktur, målt
i tilgjengelighet, effektivitet og kvalitet. Kvaliteten og tilgjengeligheten på
transportinfrastrukturen påvirker transporttid og kostnader for næringslivet, markedsadgangen
til bedrift	er og regioner, og kan også påvirke behovet for lager og produksjonsmetoder. Videre
påvirkes avstandskostnader og reisetid for befolkning og næringsliv, og den enkeltes velferd.
Overvannshendelser kan ramme transportsektoren med både direkte og indirekte 	skader, på
samme måte som vi så når overvannshendelser rammer bygninger i avsnittet over.
Direkte skade	virkninge	r
De direkte skadene på transportsektoren fremkommer som skader på infrastruktur som veier
(inkludert gang	- og sykkelveier) og jernbane, 	tunnelbaner, flyplasser osv. Overvann kan medføre
at veier, bane etc. raser ut, eller får andre skader som medfører kostnader til gjenoppbygging. I
andre tilfeller, er de direkte skadene ikke så store at det er snakk om ny	-investering, men
vedlikeholds	- og	 driftskostnader kan øke som følge av overvannshendelser. Slike kostnader kan

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	69
være vanskelige å fastsette, fordi det kan være vanskelig å fastslå nøyaktig hva overvannets
bidrag til økte driftskostnader er.
Erfaringskostnader i veinettet
Det er ikke funnet	 pålitelige beregninger av reparasjonskostnadene etter overvannshendelser
som gir grunnlag for å beregne årlige gjennomsnittskostnader knyttet til slike skader. Noen tall
for generelle vedlikeholdskostnader i veinettet, kan imidlertid gi et visst inntrykk 	av hvilke
størrelser det er snakk om.
Veinettet består av veier, broer, tunneler og fergestrekninger. Samlet veilengde for hele landet,
inkludert kommunale veier er ca. 97 000 km. Årlige vedlikeholdskostnader avhenger av
trafikkbelastningen på veiene og bl	e i forbindelse med NOU 2005:18 beregnet til å ligge mellom
847 500 kr/km vei for veier med årsdøgntrafikk over 25 000 og 94 500 kr/km vei for veier med
en årsdøgntrafikk under 2000 (Oslo med omegn, 2004	-kr). Gjennomsnittlig årlig vedlikehold for
alle veie	r, gitt en forutsetning om riksveistandard	-vedlikehold for resten av landet er beregnet
til 76 700 2004	-kr. Kostnadene er uten dekke	-vedlikeholdet som er beregnet til 90 000 kr per
km.
Årlig vedlikehold skal i prinsippet sørge for at drenering, overflate	, veikropp, broer og tunneler
definert til et gitt tilstandsnivå oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid. Dette har
ikke vært gjennomført, slik at det ligger et beregnet vedlikeholdsetterslep i veinettet på mellom
40 og 50 milliarder kroner	 (Schjølberg m.fl., 2009	; som gjengitt i Vennemo og Rasmussen, 2010	).
Dette tilsvarer vedlikeholdsetterslep per km vei i kommunesektoren på mellom 280 og 560 kr,
og 640 kr per meter for stamveiene.
Eksempel Vestlandet høsten 2014
Vestlandet ble rammet av 	store nedbørmengder i oktober 2014. Dette førte til stengte veier og
noen timer der både tog	- og veiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet var kuttet. Som et
eksempel på hvor arbeidskrevende det kan være å vedlikeholde overvannsystemet ved slike
hend	elser med spesielt mye nedbør, opplyser Mesta at de innenfor en strekning rundt
Haugesund (strekningen fra Arsvågen til Bømlafjordtunnelen) hadde seks ekstra biler i
beredskap og tre biler som kjørte patrulje der de fjernet løv fra avløp for å redusere ri	sikoen for
flom. Veiene kunne dermed holdes åpne og skadefrie, men slik aktivitet har naturligvis også en
kostnad for samfunnet.
Eksempel Vest	-Agder sommeren 2014
Skadekostnader på transportinfrastruktur der drift og vedlikehold ikke sikrer at vann ledes 	bort,
avrenning og sluker fungerer som tiltenkt, kan i verste fall føre til at hele veier raser ut. Flere
hendelser av den typen i Vest	-Agder sommeren 2014 har medført ekstraordinære
vedlikeholdskostnader. I og med at budsjettene for veivedlikehold ofte er	 gitt, vil kostnadene
ved utglidninger eller vannskader ofte gå på bekostning av annet vedlikehold og planlagte
oppgraderinger. Dette gjør det vanskelig å isolere skadekostnadene som følge av
overvannshendelser.
Indirekte skade	virkninger

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	70
Mange av hendelsen	e som har direkte skader og derved tilhørende kostnader, har også mer
indirekte virkninger i form av redusert fremkommelighet, omkjøringer eller forsinkelser. Dette
gir et nyttetap (velferdstap) for alle brukere av vei, bane osv. Det kan gi tapte inntekter	 for
transportøren (dersom tog , tunnelbane, trikk, buss må innstille), og det gir tapt nytte for alle
som ellers ville brukt vei, bane, flyplass osv. , altså privatbilister, buss	- og togpassasjerer,
fotgjengere og syklister osv. Tidskostnadene for disse 	vil variere avhengig av skadens og
hendelsens forløp. I en del tilfeller blir for eksempel veier og jernbane helt stengt, slik at det
ikke er mulig å komme seg dit man skal, for kortere eller lenger tid. Oftere medfører
overvannshendelser at det er reduser	t fremkommelighet, slik at man bruker lenger tid på å
komme seg fra A til B, eller man må ta en omvei, som også gjør at det tar lenger tid å komme
seg fra A til B. Når man vurderer å anlegge nye veier eller annen transportinfrastruktur, regner
man på event	uelt spart tid, og tid har en alternativkostnad i samfunnsøkonomiske analyser fordi
den tiden man må bruke i kø, eller på omkjøring, p	å grunn 	av overvann i veien, kunne vært
brukt til arbeid eller fritid, som de fleste vil anse som bedre bruk av tiden. Sli	ke kostnader og tap
regnskapsføres ikke, og vi har ikke mulighet til å anslå hvor mye tid med medfølgende kostnader
som følger av overvannshendelser, selv om man har et visst grunnlag for å gjøre slike
beregninger ut fra loggføringer som viser hvor ofte ve	ier, jernbane, og flyplasser er stengt av
ulike årsaker. Det kan, og er, imidlertid regnet på spesielle hendelser som har medført direkte
og indirekte skadevirkninger. Disse er ofte knyttet til flom som sådan, ikke til
overvannshendelser, slik at tall og e	rfaringer ikke er direkte overførbare. Det som er klart, er at
særlig for veier med stor trafikk, kan selv relativt korte stopp, eller omkjøringer som fører til
forsinkelser, medføre store kostnader i form av tidskostnader for trafikantene.

5.3.	 	Vann og avlø	p
Vann og avløp inngår i kategorien nødvendig infrastruktur, og griper på en eller annen måte inn
i de fleste næringer. Kvalitet og forsyningssikkerhet på drikkevannet og en hygienisk,
miljømessig riktig håndtering av avløpsvann, er av avgjørende betydning	 for velferden i et
samfunn.
Også for vann og avløp (som annen infrastruktur) vil overvannshendelser ofte ha både direkte
og indirekte skadevirkninger. De direkte skadevirkningene består i at også slike anlegg kan bli
ødelagt og må repareres som følge av 	overvannshendelser. De indirekte skadene er knyttet til
følgeskader for hele befolkningen, som er helt avhengig av forsyning av rent drikkevann og
hygienisk håndtering av avløpsvannet.
Direkte skade	virkninge	r
Vi har ikke tall for eventuelle direkte skadeko	stnader på vann	- og avløpsanlegg som følger av
overvannshendelser. Men det er store verdier som er bundet opp i vann	- og avløpsanlegg i hele
landet, og dermed store verdier som kan utsettes for skade. Ansvaret for vann og avløp ligger
under kommunene. Tjen	estene inngår som en del av den kommunale tjenesteproduksjonen.
Tjenestene vann, avløp og renovasjon representerer mellom 4,5 og 5% av kommunenes brutto
driftsutgifter (KOSTRA, SSB). Kommunenes brutto driftsutgifter i 2008 var på om lag 17
milliarder krone	r. Hvis vi antar lik fordeling mellom vann, avløp og renovasjon betyr dette at
kommunene bruker i overkant av 8 milliarder kroner i året på vann og avløp.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	71
I 2013 ble det regnet på gjenanskaffelseverdien for norske vann	- og avløpsanlegg, basert på
statisti	ske data om anleggene, samt erfaringstall for kostnader. Gjenanskaffelsesverdien er
definert som det beløp som må investeres for å bygge eksisterende vann	- og avløpsanlegg på
nytt i dag, basert på dagens metoder og materialer. Gjenanskaffelsesverdien er be	regnet til
1053 milliarder kroner. Av dette er 62 prosent knyttet til offentlige anlagg og 38 prosent til
private anlegg (dvs. huseierens egne stikkledninger, vann	- og avløpsanlegg for hus i spredt
bebyggelse og andelsvannverk/samvirkevannverk) (Norsk Vann	 2013).
I samme rapport ble det gjort anslag for oppgraderingsbehovet til en akseptabel standard på
VA_anleggene, kalt akseptabel 2012	-standard. Ut fra blant annet kommunenes
innrapporteringer, og en vurdering av ledningsnettet, ble det grovt anslått et
op	pgraderingsbeho på 200 milliarder kroner.
 Norsk Vanns 	(2013	) beregnet de direkte kostnadene ved å fornye fellesledninger for overvann
og spillvann innen 2030 til 16 milliarder kroner. 	 Alle disse tallene er beheftet med stor
usikkerhet, men gir en antyd	ning om hvilken størrelsesorden vi snakker om når det gjelder
anlegg for håndtering av vann og avløp.
Indirekte skadevirkninger
Ved skader på vann	- og avløpsanlegg tilkommer ofte indirekte kostnader forbundet med
gravearbeider, som igjen kan medføre stengi	ng av gater og omlegging av trafikk. Vi får dermed
tidskostnader knyttet til redusert fremkommelighet og forsinkelser for alle berørte trafikanter,
på samme måte som beskrevet under avsnittet om transport. Butikker og annen virksomhet
som befinner seg i st	engte gater/gateavsnitt, kan få redusert sine inntekter osv., selv om det
som oftest vil medføre at andre får økt sin omsetning, slik at det er snakk om fordelingseffekter
i samfunnsøkonomisk forstand.

5.4.	 	Helsevirkninger
Vi var ovenfor inne på et eksempel me	d overvannsflom som rammet Sørlandet sykehus.
Overvannshendelser kan imidlertid ha flere uheldige virkninger for helse. Det oppstår særlig
fare for helseskader der overvann og spillvann transporteres i samme ledninger, og der
ledninger eller renseanlegg ik	ke greier å ta unna nok vann. I slike tilfeller kan man få kloakk i
kjelleren, som i tillegg til å medføre bygningsskader og må anses som svært utrivelig, også kan gi
helseskader for dem som kommer i befatning med kloakkvannet.
Der kloakk enten renner dire	kte ut i terreng, eller der renseanlegg på grunn av for store
vannmengder ikke greier å rense alt vannet, kan bakterier fra kloakk komme ut i bekker, elver
og badevann, og medføre helseskade for alle som kommer i berøring med vannet. Særlig
uheldig og utri	velig er det hvis urenset kloakk kommer ut i områder som benyttes til bading.
Vi har ikke oversikt over hvor mange som rammes av slike hendelser, eller andre hendelser
knyttet til overvann som kan ha betydning for liv og helse. Det er naturligvis grunnlegg	ende for
trygg og sikker overvannshåndtering at man skal unngå fare for liv og helse. Vi har imidlertid
ikke kunnet gå nærmere inn på denne effekten her, og har derfor ikke forsøkt på kvantifisering
eller verdsetting av denne virkningen.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	72

5.5.	 	Avsluttende komm	entarer
Overvann kan også medføre skader på annen infrastruktur som strømkabler,
transformatorstasjoner, telefon 	– og datakabler osv. I hvilken grad dette skjer og i hvilket
omfang, avhenger av overvannshendelsene, men også av de tilpasninger som gjøres i 	ulike
sektorer. Som for de fleste andre virkninger vi har omtalt ovenfor, vil også skader på annen
infrastruktur ofte ha både direkte og indirekte virkninger.
Som et eksempel på en annen type kostnad, som vi i liten grad har berørt tidligere i rapporten,
er at risikoen for overvannsflom også medfører kostnader i form av endrede og mer
kostnadskrevende dimensjonering og utforming av løsninger. Eksempelvis bygges nye bygg nå
med ”datagulv”, det vil si at det legges mye teknologi i gulvene. Disse vil i størr	e eller mindre
grad være sårbare for vann, og ved bygging gjøres tilpasninger for å håndtere risikoen for at de
utsettes for vann.
Det er altså en rekke kostnader knyttet til overvannshendelser, og vi har kun skrapt i overflaten
på noen av dem. Som vi ha	r vært inne på (blant annet i kapittel 1.3) er det imidlertid viktig å
inkludere alle viktige, relevante kostnads	- og nyttevirkninger av ulike overvannstiltak ved
gjennomføring av en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse. Ved en slik analyse, vil det også
være viktig å vurdere og estimere i hvilken grad ulike overvannstiltak faktisk vil redusere
risikoen for ulike typer hendelser.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	73
6.	 Regneeksempel
6.1	 Bakgrunn og forutsetninger
I dette kapitlet vil vi benytte kostnadstall fra kapitlene foran i et eksempel, som skal se på
forskjellen på samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak for å håndtere overvannet fra et
tenkt utbyggingsområde.
Regneeksempelet er svært forenklet og anle	ggstørrelsene er valgt uten bakgrunn i
detaljprosjektering. Vi vil i eksempelet se på to ulike områdestørrelser, der den ene er en typisk
boligtomt på 500 m² mens den andre er et 	lite	 boligfelt på 10.000 m², for å se om ulike tiltak
vurderes forskjellig ve	d ulike størrelser på området. Det regnes i tillegg på to typer grunnforhold
i eksempelet. I det ene tilfellet er det løse masser i området, i det andre er det fjell. Som vi
beskrev i kapittel 2, kan slike ulike grunnforhold påvirke tiltakskostnadene.
Kapa	sitetsutfordringer i eksisterende overvannsledninger er et typisk problem for norske
kommuner. Dagens avløpssystemer i byer og tettsteder er ikke alltid dimensjonert for tilførsel
av store mengder overvann. Fortetting og utbygging skaper derfor store utfor	dringer for en
sikker håndtering av overvann gjennom eksisterende avløpssystemer. I tilfeller der risiko og
sårbarhet for skade fra overvann vurderes som høy kan kommunen begrense tilførselsmengden
av overvann fra utbyggingsområdet slik at eksisterende led	ningsnettet ikke overbelastes etter
utbygging. Det antas derfor i dette eksempelet at det i utgangspunktet finnes et kommunalt
ledningssystem for overvann som området er tilknyttet/skal tilknyttes, men som ikke har
kapasitet til å ta imot alt overvann fra 	utbyggingsområdet. Det antas også at eventuelle private
stikkledninger i området allerede er separert.
Avhengig av om eksempelet beskriver et nybygg eller fortetting, vil det enten etableres privat
ledningsnett på eiendommen for oppsamling av overvann, el	ler det finnes allerede et privat
ledningsnett på eiendommen. Eventuelle kostnader for etablering av privat ledningsnett på
eiendommen er ikke inkludert i beregningene i dette eksempel. Disse kostnadene antas å være
like store enten man velger tradisjonell	 eller lokal overvannshåndtering på eiendommen.
6.2	 Dimensjonerende avrenningsmengde
Hvor mye vann som skal håndteres fra en bestemt overflate, vil avhenge av flere forhold, først
og fremst av nedbørmengde og nedbørintensitet. Dette eksempelet baserer seg på	 resultater
fra COWIs veileder for overvannshåndtering for Jæren vannområde. Det benyttes derfor
nedbørdata fra Sandnes kommune for å beregne den dimensjonerende nedbørintensiteten.
Dette er et område med stor årsnedbør, slik at vannmengdene som skal håndt	eres for et
bestemt areal, er større der enn mange andre steder i landet.
Dimensjonerende nedbørhyppighet, dvs. antall år som gjennomsnittlig går mellom hver gang en
like stor nedbørshendelse med samme intensitet/varighet inntreffer, settes lik 20 år, som 	er
gjeldende for bysenter, industriområder og forretningsstrøk	1. Varigheten settes lik 10 minutter,

1 Norsk Vanns rapport nr. 162: «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» (Norsk Vann 2008)

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	74
som eksempelet fra Jæren benytter. Dette gir en nedbørintensitet på 191,1 l/s*ha.
Klimafaktoren settes lik 1,2, som gir en dimensjonerende nedbørintensitet 	på 229,32 l/s*ha.
Ved et nedbørtilfelle på 10 minutter gir dette en avrenning på 0,0138 m³/m².
Regneeksempelet ser på to avrenningsflater, en på 10.000 m² og en på 500 m².
Avrenningsmengden er avhengig av beskaffenheten av området etter utbygging. For å f	orenkle,
antas at hele avrenningsarealet er en tett flate. Avrenningskoeffisientene som benyttes er 1,0
for tette flater. Ved gitt nedbørintensitet og varighet gir det en avrenning på 	0,0138 m³/m² tett
flate	. Ved en tett flate på 10.000 m² gir det en avren	ning på 138 m³ og ved en tett flate på 500
m² gir det en avrenning på 7 m³ (20 års regn med 10 minutters varighet).
6.3	 Håndtering med tradisjonelle overvanntiltak
Som vist i figur 2.3 baserer tradisjonell overvannshåndtering seg på disse tiltaksgruppene for 	å
ivareta overvannstrategien:
- Fordrøyning
- Transport via ledningsnett
- Flomveier
Vi har derfor sett på følgende tiltak i regneeksempelet, der overvannet fra et avrenningsområde
skal håndteres hovedsakelig med tradisjonelle overvannstiltak:
Alternativ 1	:
 	- Fordrøyning av avrenningsmengden via fordrøyningsbasseng (betongrør)
 	- Tilrettelegging for flomveier på overflaten
Eksisterende ledningsnett brukes for transport av overvannet til resipient. Fordrøyningstiltaket
utformes slik at tilførselsmengden re	duseres til et minimum siden det eksisterende
ledningsnettet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å transportere alt overvannet fra området.
Alternativ 2:
 	- Oppdimensjonering av eksisterende overvannsledning (med to ulike ledningslengder
på henholdsvis 50	 meter og 1000 meter)
- Tilrettelegging for flomveier på overflaten
Det antas ikke nødvendig med et fordrøyningsbasseng i dette tilfelle. Det eksisterende
ledningsnettet oppdimensjoneres for nødvendig kapasitet fremover.
Tiltak som separering av stikkledni	nger og/eller av avløpsledning i veien, samt tiltak på
pumpestasjon og/eller renseanlegg nedstrøms er med tidligere beskrevne forutsetninger ikke
aktuelt i dette tilfellet.
Flomveier etableres gjennom fall av tette flater mot grøfter eller renner, som skal	 transportere
flomvann til egnet resipient. Det gjøres redusert bruk av kantstein for å lede flomvannet ut fra
veien.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	75

6.4	 Håndtering med lokale overvannsløsninger
Som vist i figur 2.3 baserer lokale overvannstiltak seg på de følgende tiltaksgruppene for å
ivareta overvannstrategien:
- Infiltrasjon
- Fordrøyning
- Flomveier
Det velges derfor følgende tiltak i regneeksempelet, der overvannet fra avrenningsområdet skal
håndteres hovedsakelig med lokale overvannstiltak:
Alternativ 1	: Infiltrerbare masser finnes	 på stedet:
 	- Infiltrasjon og fordrøyning gjennom infiltrasjonsgrøft, regnbed og permeable flater
Flomveier ivaretas gjennom å lede vannet via infiltrasjonsgrøft. Grøftene vil i flomtilfelle føre
flomvann til egnet resipient.
I dette alternativet forutse	tter vi at eksisterende masser i området har stor infiltrasjonsevne og
kan håndtere avrenningsmengden på stedet. Det er imidlertid få steder i Norge hvor dette er
tilfelle.
Alternativ 2	: Ikke infiltrerbare masser på stedet:
 	- Infiltrasjon skjer gjennom 	infiltrasjonsgrøft, regnbed og permeable flater i avsatte
arealer til dreneringsledning i bunnen av tiltaket og videre til fordrøyningsbasseng
 	- Fordrøyning av overvann via fordrøyningsbasseng.
Fordrøyningsbasseng brukes i flomtilfeller til midlertidig o	pphold av flomvann.
I dette tilfelle kombineres lokal infiltrasjon med fordrøyning. Eksisterende masser har lav
infiltrasjonsevne. Der det er mulig, skiftes de stedegne massene ut med masser som har høy
infiltrasjonsevne. Lokale infiltrasjonstiltak fører t	il en redusert avrenningsintensitet og infiltrert
overvann samles opp i en dreneringsledning i bunnen av tiltaket for ikke å påvirke
grunnvannsstanden i området. Overvannet transporteres til et fordrøyningsbasseng med
strupet utløp.
Avhengig av utgangssitu	asjon kan også mange andre, lokale overvannstiltak være aktuelle, se
kapittel 2.3. Noen kan være billigere enn de alternativene vi har skissert ovenfor, og andre kan
være dyrere. Hvilke tiltak som vil være de beste, må vurderes lokalt i hvert enkelt tilfel	le.
6.5	 Kostnader
Tabell 6.1, 6.2 og 6.3 summerer opp kostnader for henholdsvis de to tradisjonelle alternativene
og de lokale overvannstiltakene vi har vurdert som aktuelle i vårt tilfelle, som tidligere skissert i
kapittel 6.3 og 6.4. Som i kapittel 2, har 	vi beregnet nåverdien av investerings	- og
driftskostnader over tiltakenes levetid.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	76
Tabell 6.1 og 6.2 viser de to alternativene for tradisjonell håndtering av overvann for de to ulike
størrelsene på avrenningsområdet. Kostnader for tiltak på ledningsnettet 	er både avhengig av
ledningslengde og grunnforhold. I tabellen er kostnader ført opp for to ulike lengder på
ledningene (henhold	svis 50 og 1000 meter) og to ulike grunnforhold (løse masser og fjell).
Kostnadstallene er basert på tallene i kapittel 2.6, med	 unntak av kostnader for flomveier som
er stipulert til kr 50.000 i nåverdi. Tabellen viser at kostnaden for oppdimensjonering av
ledningsnettet er tilnærmet lik, uavhengig av størrelsen for tilknyttet avrenningsområde. Det
forklares med at gravekostnader,	 som varierer med lengde grøft, men i liten grad med diameter
på ledninger, utgjør en mye større del av kostnadene enn kostnadsforskjell mellom ledninger
med ulik diameter. I virkeligheten kan det være små forskjeller mellom kostnadstallene, men
siden vi h	ar benytter litt grove kostnadsintervaller blir kostnadene like i de to tilfellene.
Derimot endres kostnadene for fordrøyningsbasseng seg ved endret størrelse på
avrenningsområdet. I tillegg øker kostnadene for begge tiltakstyper ved vanskelige
grunnforhol	d, som fjell.
Hvis man sammenligner tiltakskostnader for de to alternativene, så ser vi at det i dette tilfellet
vil være billigst å velge et fordrøyningsbasseng ved et lite avrenningsområde. Ved et større
avrenningsområde kan det derimot lønne seg å oppdi	mensjonere ledningsnettet når lengden av
ledningsstrekket er relativt kort. Jo lengre det nødvendige ledningsstrekket er og jo mindre
avrenningsområdet er, desto gunstigere er det økonomisk å bygge et fordrøyningsbasseng.
Tabell 6.1. Beregnede tiltakskostn	ader for tradisjonell håndtering av overvann 	i alternativ 1	:
Oppdimensjonering av ledningsnett	.

Tabell 6.2. Beregnede tiltakskostnader for tradisjonell håndtering av overvann 	i alternativ
2:Fordrøyningsbasseng	.

Tabell 6.3 	viser de to forslagene til lokal overvannshåndtering for de to ulike
avrenningsområdene beskrevet over. Tiltaksstørrelsen er tilpasset slik at summen av tiltakene
håndterer samlet avrenningsmengde fra området. Kostnadstallene er hentet fra kapittel 2.6 og
tilpasset tiltaksstørrelsen i dette tilfelle.
 	 Grunnforhold	Grunnforhold
Lengde	50m	1000m	50m	1000m	Lengde	50m	1000m	50m	1000m
kr 228 350	kr 4 567 000	kr 564 890	kr 11 297 770	kr 228 350	kr 4 567 000	kr 564 890	kr 11 297 770
kr 50 000	kr 50 000	kr 50 000	kr 50 000	kr 50 000	kr 50 000	kr 50 000	kr 50 000
kr 278 350	kr 4 617 000	kr 614 890	kr 11 347 770	kr 278 350	kr 4 617 000	kr 614 890	kr 11 347 770
Fjell	Tiltak
Kostnader: Avrenningsområde 500 m²
Alternativ	Løse masser
Kostnader: Avrenningsområde 10.000 m²
Løse masser	Fjell
1
Oppdimensjonering av ledningsnett
Flomveier
Sum
Tradisjonelle overvannstiltak Grunnforhold	Grunnforhold
Størrelse	Størrelse
kr 88 018	kr 136 310	kr 808 380	kr 1 774 170	Sum
2
Fordrøyningsbasseng
Flomveier	kr 50 000	kr 50 000	kr 50 000	kr 50 000
138 m³
Alternativ	Tiltak
Kostnader: Avrenningsområde 500 m²
Løse masser	Fjell
138 m³
kr 38 018	kr 86 310	kr 758 380	kr 1 724 170
7 m³ 	7 m³
Kostnader: Avrenningsområde 10.000 m²
Løse masser	Fjell

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	77
Tabell 6.3. Beregnede kostnader for lokal håndtering av overvann

Tabellen viser at kostnadene er 	betydelig	 lavere for samme avrenningsareal når eksisterende
masser har høy infiltrasjonskapasitet. I eksemplene kan man da greie å infiltrere aktuell
vannmengde uten fordrøyningsbasseng, noe som naturligvis er viktig for de totale kostnadene
for å håndtere hele ove	rvannsmengden. I områder der det er god tilgang til infiltrerbare masser
på stedet, ser vi at lokale overvannstiltak kommer godt ut av den økonomiske
sammenligningen. Imidlertid er det relativt få steder i Norge der eksisterende masser har god
infiltrasjon	sevne. I slike tilfeller kan lokale infiltrasjonstiltak brukes til å redusere intensiteten av
nedbøren mens det ofte vil kreves fordrøyningstiltak i tillegg (som i eksemplene med ikke
infiltrerbare masser i tabell 6.3.).
Hvis man sammenligner kostnadene 	for tradisjonelle og lokale overvannstiltak, kan vi se at
lokale overvannstiltak er billigst når avrenningsområdet er lite, tilsvarende en boligtomt. Ved
større avrenningsområder øker kostnadene for lokale overvannstiltak, og tradisjonelle
overvannstiltak 	kan i noen tilfeller være billigere.	 Fordrøyningsbasseng fremstår også som et
gunstig tiltak, men det har jo en annen funksjon enn infiltrasjonstiltakene.
Kostnadstallene og utvalg av tiltak med tilhørende størrelsene er svært forenklet. Men det
illustrere	r noen poeng vi var inne på i kapittel 2. Der grunnforholdene ligger til rette vil lokale
overvannstiltak ofte være billigere enn tradisjonelle tiltak, selv om vi naturligvis må ta forbehold
om at disse tallene kun gjelder for det gitte eksempelet med foru	tsetninger om årsnedbør,
avrenningsflate etc. som beskrevet over, og at det er gjort forenklinger i beregningene av
tiltakskostnader i kapittel 2.	 Vi ser også at fordrøyningsbasseng både i kombinasjon med lokale
og tradisjonelle tiltak kan ha god effekt ti	l relativt lav kostnad.
Som vi var inne på i kapittel 1, er det imidlertid flere viktige kostnadsposter som ikke er
inkludert i disse kostnadstallene, blant annet arealkostnaden. I urbane, attraktive strøk kan de
være høye, uten at vi har kunnet tallfeste	 dem her. Vi har også diskutert at blågrønne tiltak med
åpent vannspeil kan oppfattes negativt av noen.
På den annen side har disse lokale, blågrønne tiltakene også positive virkninger i form av
økosystemtjenester ved at de kan bidra til bedre bymiljø ved 	å skape områder for rekreasjon,
stedsidentitet og estetiske tjenester for befolkningen i området.

Grunnforhold	Grunnforhold
Størrelse	Størrelse
Infiltrasjonsgrøft	15 m²	250 m²
Regnbed	15 m²	250 m²
Permeable flater: Gress	100 m² 	2500 m²
Fordrøyningsbasseng	7 m³ 	138 m³
Kostnader: Avrenningsområde 10.000 m²
Sum
kr 15 950
kr 24 650
Alternativ	Tiltak
Kostnader: Avrenningsområde 500 m²
kr 34 500
kr 15 950
1
kr 16 300
kr 1 538 990
kr 265 830
kr 24 650	kr 410 760	kr 410 760
kr 862 400	kr 862 400	kr 34 500
Lokale overvannstiltak
kr 91 400	kr 75 100
Løse masser	Ikke infiltererbare
masser
Løse masser	Ikke infiltererbare
masser
kr 323 000
kr 1 861 990
kr 265 830

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	79
Referanser
Berge, B. (2010): Klimatrappen. Et notat om prinsipper for klimaeffektive materialer i FuturBuilt.
FutureBuilt.
Bolund, P. og S. Hunhammar (1999): Ecosystem services in urban areas, 	Ecological Economics
29, 293	–301.
Braskerud, B. (2014): Grønne tak og styr	tregn. NVE	-rapport nr. 65/2014.
Braskerud, B. (2010): Grønne tak for et klima i endring. World Green Roof Congress, 2010.
DFØ (2014): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Direktoratet for økonomistyring.
Finansdepartementet (2014	a): Proposisjon 1 LS (20	14	-2015). Skatt og avgifter 2015.
Finansdepartementet	 (2014	b):	 Rundskriv R	-109/2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av
samfunnsøkonomiske analyser mv. 30. april 2014.
COWI (2013): 	Veileder for lokal overvannshåndtering 	– Jæren vannområde. COWI.
COWI (	2015):	 Gjennomgang av avrenningsfaktorer. Rapport utarbeidet for Miljødirektoratet.
Kumar, P. ed. 	(2010)	: The economics of ecosystems and biodiversity: Ecological and Economic
Foundations. 	Earthscan.
Lindhjem, H. og K. Magnussen (2012):	 Verdier av økosyst	emtjenester i skog i Norge. 	NINA	-
rapport 894.
Lindhjem, H. og M.	D. Sørheim (2012): Urbane økosystemtjenester	 i Norge: Status, utvikling,
verdi og kunnskapshull. Vista Analyse rapport VA 37/2012.
Norsk Vann (2008): 	Veiledning i klimatilpasset overvannshåndt	ering. 	Norsk Vann rapport nr. 162
(2008).
Norsk Vann (2013):	 Investering	sbehov i vann	- og avløpssektore	n. 	Norsk Vann rapport B17/2013.
NOU (2005:18): Fordeling, forenkling, forbedring 	– Inntektssystemet for kommuner og
fylkeskommuner. Norge offentlige 	utredninger.
NOU (2013	:10	): Naturens goder: Om verdier av økosystemtjenester. NOU 2013:10. Norges
offentlige utredninger.
Oslo kommune (2013):	 Overvannsstrategi for Oslo kommune 2013	-2030. Oslo kommune.
SINTEF Byggforsk (2010): Klima	- og sårbarhetsanalyse 	for bygninger i Norge. Utredning som
grunnlag for NOU Klimatilpasning. SINTEF Byggforsk.
Statens vegvesen (2014): 	Veiledning 	Konsekvensanalyser.	 Håndbok V712. Statens vegvesen.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	80
Strand, J. og 	T. S. 	Wahl (1997	): Verdsetting av kommunale friomr	åder i Oslo: e	n betinget
verdsettingsstudi	e. SNF R	apport	 82/97.

Vennemo, H. og I.N. Rasmussen (2010): Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i
Norge. Vista Analyse rapport 2010/01. Vista Analyse, Oslo.

www.https://ssb.no/befolkning/statistikker/beftett

www.tiltakskatalog.no/e	-1-6.htm
www.tiltakskatalog.no	/e-1-7.htm
Ødegård, 	I. 	M. (2014)	: Tiltaksliste for håndtering av overvann. Overvannsseminar, Oslo
kommune, 2014.
Ødegård, I.M., C.S. Clewing og K.H. Thorén (2013): Urban overflatehåndtering. Erfaringer fra
Institutt for lands	kapsplanlegging. Kart og Plan	 5-2013.

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse 	 	 	 	81

Kostnader og nytte ved overvannstiltak
Vista Analyse	 	82