KS1 av Campus Romerike

Report 2025/22

Leander Grøttum, Magnus Digre Nord, Sara Pezelj, Herman Ringdal, Åsmund Sunde Valseth, Haakon Vennemo og Olav Vestøl

KS1 av Campus Romerike

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Quality assurance, disputes and expert opinions Eiendom, bygg og anlegg Culture and creative industries
Year	2025
Report Number	22
Author(s)	Leander Grøttum Magnus Digre Nord Sara Pezelj Herman Ringdal Åsmund Sunde Valseth Haakon Vennemo Olav Vestøl
Download	file_download (6.2 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2025/22	 	|	 	For Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet	 	 	 	 	 	 	 	
 	
 	
 	
Kvalitetssikring av 	KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
Statens prosjektmodell	 	–	 	Rapport nummer 	F056a	 	
27. juni 2025	 	
Leander Grøttum, 	Magnus Digre Nord, Sara Pezelj, Herman Ringdal, Åsmund	 	
 
 
 	Sunde Valseth, Haakon Vennemo og 	Olav Vestøl

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
Rapportnummer 	 	2025/22	 	
Forfattere	 	Leander Grøttum, Magnus Digre Nord, Sara Pezelj, Herman Ringdal, Åsmund Sunde Valseth, 
Haakon Vennemo og Olav Vestøl	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	733	-	6	 	
Prosjektnummer	 	25	-	HVE	-	01	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	27. juni 2025	 	
Kilde forsidefoto	 	Thesam, WikiMedia Commons (lisens: CC BY	-	SA 4.0)	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse, 	eiendom, bygg og anlegg, kultur og kreative 	
næringer	 	
Om 	Metier og 	Vista Analyse	 	
Metier AS er en totalleverandør innen prosjektledelse og 	-	styring. Metier har et meget høyt prosjektfaglig kompe-	
tanse	-	 	og erfaringsnivå, relatert til alle faser av prosjektutvikling. Metier leverer tjenester til de fleste bransjer, med 	
særlig fotfeste inne	n IKT, samferdsel, bygg, energi, industri, helse og forsvar. 	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vista Analyse utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Vista Analyses sent-
rale temaområder er klima,	 	energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. 	 	
Metier og Vista Analyse 	utfører kvalitetssikring innen IKT, samferdsel, forsvar, kultur, 	bygg	 og andre sektorer. Vi bistår 	
også i å utarbeide konseptvalgutredninger, usikkerhetsanalyse, samfunnsøkonomisk analyse og andre analyser som 
støtter opp under og kvalitetssikrer prosjektutvikling.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	3	 	
 
Om	 	kvalitetssikring (KS1)	 	
Regjeringen har vedtatt at forslag om store statlige investeringsprosjekter skal utredes i henhold til statens prosjekt-
modell. 	K	onseptvalgutredninge	r	 	(KVU) skal kvalitetssikres (KS1) før regjeringen tar beslutningen om det skal gjen-	
nomføres tiltak og hvilket konsept som eventuelt skal legges til grunn for videre planlegging i forprosjektet. I KS1 skal 
det kontrolleres om de angitte alternativene er rel	evante og gyldige med tanke på problem, behov, mål, rammebe-	
tingelser og utnyttelse av mulighetsrommet. Kval	itetssikrer skal gjennomføre en egen usikkerhetsanalyse og sam-	
funnsøkonomisk analyse, og gi sin tilrådning om beslutningsstrategi. Kvalitetssikrer skal rangere alternativene og gi 
råd om føringer for forprosjektfasen.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	4	 	
 
Forord 	 	
Dette er vår kvalitetssikring (KS	1	) etter statens prosjektmodell av KVU Campus Romerike, Lillestrøm. 	Tone Bergerud 	
Lye (Statsbygg), 	Solveig Dahl Grue (OsloMet), Sjur Hagestande Monsen (Kunnskapsdepartementet)	, Marit Østensen 	
(Finansdepartementet, til 1. mai) og 	Frid Helen Hop (fra 1. mai) har vært våre viktigste kontaktpersoner. Vi vil takke 	
kontaktpersonene for 	imøtekommenhet og et 	godt samarbeid gjennom kvalitetssikringen. Vi vil også takke ansatte 	
ved	 	OsloMet, Statsbygg	, 	K	unnskapsdepartementet	, Lillestrø	m kommune	, Ahus	,	 	Kunnskapsbyen Lillestrøm	 	og USN 	
Drammen (Papirbredden)	 	for at de har brukt tid sammen med oss og tålmodig svart på våre spørsmål. 	 	
27. juni 2025	 	
Haakon Vennemo	 	
Partner, professor	 	
Vista Analyse AS	/ Metier AS

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	5	 	
 
Superside	 	
Generelle opplysninger	 	
KVU	 	Navn: 	Campus Romerike, Lillestrøm. Konsept-	
valgutredning (KVU) for OsloMet	 	
Dato: 	9. april 	2024	 	
Kvalitetssikringen	 	Kvalitetssikrer: Vista Analyse og Metier 	 	Dato: 	27. juni 2	025	 	
Prosjektinformasjon	 	Finansdepartementet og Kunnskapsdeparte-
mentet	 	
Prosjekttype:	 Eiendom, bygg og anlegg	 	
Basis for analysen	 	Prosjektfase: Kvalitetssikring av konseptvalg	 	Prisnivå (måned, år): 	januar 	2025	 	
Tema/Sak	 	
 	KVU:	 	Merknad fra kvalitetssikrer:	 	
Problem som skal løses	 	OsloMets 	campus Kjeller har lav tilstedevæ-	
relse og arealutnyttelse, og et lite aktivt stu-
dent	-	 og fagmiljø.	 	
 	
Problembeskrivelsen er grundig og klargjø-
rende 	i forbindelse med	 	Kjeller	. 	Eventuelle 	
problemer for 	studenter og ansatte	 	i Oslo er 	
langt mindre tydelig beskrevet	. En	 	mer kon-	
kret årsakskjede mellom 	trivsel og kvalitet i 	
forskning og utdanning ville vær	t	 fordelaktig.	 	
Behovsanalyse 	 	Samfunnet har behov for studiesteder som 
legger til rette for utdanning og forskning av 
høy kvalitet som spiller godt sammen med res-
ten av samfunnet, samtidig som ressursbruken 
skal være bærekraftig og effektiv. For OsloMet 
er det behov for å forbedre loka	lisering og byg-	
ningsmasse på dagens campus Kjeller.	 	
Behovene 	er fornuftig kategorisert etter om 	
de er normative, 	interessentbaserte eller ope-	
rasjonelle	, med god beskrivelse av bredden 	
her. 	Vi	 savne en vurdering av etterspørselsba-	
serte behov	, og en klarere sammenheng mel-	
lom 	den trivselsbetonte 	problembeskrivelse	n	 	
og 	den kvalitetsbetonte 	behovsanalyse	n	.	 	
Samfunnsmål	 	OsloMet skal bidra til å løse samfunnets ut-
fordringer gjennom attraktive, åpne og bære-
kraftige campuser som legger til rette for; 	 	
i) 	Å inkludere, engasjere og utdanne et bredt 	
lag av befolkningen, 	 	
ii) 	Kontinuerlig utvikling av etablerte profe-	
sjonsutdanninger i takt med samfunnsutvik-
lingen, 	 	
iii) Tverrfaglig forskning, innovasjon og utdan-
ning i nært samspill med samfunns	-	 	og næ-	
ringsliv	.	 	
Samfunnsmåle	t	 	kunne med hell vært 	enklere 	
og 	mer konkretisert. 	Innholdet kan gjerne re-	
videres til å være mer 	ko	n	sistent med den 	
samfunnsøkonomiske analysen.	 	
Effektmål	 	E1 	–	 	tilby et attraktivt studie	-	 	og arbeidsmiljø 	
som fremmer tilhørighet og 	mangfold. 	 	
E2 	–	 	åpne for tett tilknytning til nærings	-	 	og 	
samfunnsliv for å fremme forskning	, innova-	
sjon og arbeidsrelevans. E3 	–	 	en effektiv og 	
bærekraftig bygningsmasse som kan tilpasses 
fremtidens lærings	-	 og arbeidsformer.	 	
Effektmålene kunne gått mer direkte på 	den 	
grunnleggende målsettingen for et universi-
tet: høy kvalitet i 	utdanning og forskning	, og et 	
arbeids	-	 og studiemiljø man trives i	. 	D	ette 	ville 	
også gitt en enklere målstruktur.	 	
Konseptvalg	 	
 	KVU	 	KS1

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	6	 	
 	
Oversikt over konsepter og 
samfunnsøkonomisk lønn-
somhet	
1	
 	
Nullalternativet	 	
Forventet investering: 	Ingen	 	
Prissatte virkninger NNV	: 	-	1	 310 MNOK (	-	1	 348 	
mill. 2025	-	kr)	 	
Viktige forutsetninger:	 	Flat studentvekst hele 	
analyseperioden	 	
Nullalternativet	 	
Forventet investering: 	152 MNOK	 	
Prissatte virkninger NNV: 	-	1	 500 MNOK	 	
Viktige forutsetninger:	 	Årlig studentvekst 	
2024	-	2040: 0,25 prosent	 	
 	
Konsept 1 	–	 Minimum	 	
Forventet investering: 	902 MNOK (928 mill. 	
2025	-	kroner)	 	
Prissatte virkninger NNV: 1	 365 MNOK	 (	-	1	 403 	
mill. 2025	-	kr)	 	
Viktige ikke	-	prissatte virkninger: 	Høyere	 	kvali-	
tet i utdanning og forskning, mer attraktivt stu-
die	-	 	og arbeidsmiljø og reduserte reisetids-	
kostnader.	 	
Viktige forutsetninger:	 	
Akkumulert vekst 2022	-	2040: 	-	2 prosent	 	
Antall studenter campus Romerike: 2 270	 	
Andel av studentplasser totalt:	 13 prosent	 	
Areal per student: 7,3 kvm	 	
Areal campus Romerike: 16	 500 kvm	 	
Konsept 1	 	
Forventet investering:	 1	 096 MNOK	 	
Prissatte virkninger NNV:	 -	1	 794 MNOK	 	
Viktige ikke	-	prissatte virkninger:	 Høyere kvali-	
tet i utdanning og forskning, 	Økt trivsel i form 	
av 	mer 	attraktivitet i studie	-	 og arbeidsmiljø	. 	 	
Viktige forutsetninger:	 	
Årlig studentvekst 2024	-	2040: 0,25 prosent	 	
Antall studenter campus Romerike: 2 483	 	
Andel av studentplasser totalt:	 13 prosent	 	
Areal per student: 8,4 kvm	 	
Areal campus Romerike: 20	 946 kvm	 	
 	
Ingen tilsvarende konsept i KVU	 	Konsept 1	+	 	
Forventet investering:	1 317 MNOK	 	
Prissatte virkninger NNV:	 -	2	 156 MNOK	 	
Viktige ikke	-	prissatte virkninger:	 Høyere kvali-	
tet i utdanning og forskning, Økt trivsel i form 
av mer attraktivitet i studie	-	 og arbeidsmiljø.	 	
Viktige forutsetninger:	 	
Årlig studentvekst 2024	-	2040: 0,25 prosent	 	
Antall studenter campus Romerike: 2 483	 	
Andel av studentplasser totalt:	 13 prosent	 	
Areal per student: 10,1 kvm	 	
Areal campus Romerike: 25	 183 kvm	 	
 	Konsept 2B 	–	 Sammensatt arealeffektiv	 	
Forventet investering: 	1 512 MNOK (1 554 	
mill. 2025	-	kroner)	 	
Prissatte virkninger NNV: 2	 030 MNOK	 (	-	2	 087 	
mill. 2025	-	kr)	 	
Viktige ikke	-	prissatte virkninger: Økt byutvik-	
ling og kvalitet i utdanning og forskning, mer 
attraktivt studie	-	 og arbeidsmiljø.	 	
Viktige forutsetninger:	 	
Årlig studentvekst 2022	-	2040: 0,25 prosent	 	
Antall studenter campus Romerike: 3 670	 	
Andel av studentplasser totalt: 20	 prosent	 	
Areal per student: 7,3 kvm	 	
Konsept 2	 	
Forventet investering:	 1	 585 MNOK	 	
Prissatte virkninger NNV:	 -	1 970 MNOK	 	
Viktige ikke	-	prissatte virkninger:	 	Økt trivsel i 	
form av attraktivitet i studie	-	 	og arbeidsmiljø, 	
pluss noe økt byfortetting og 	-	utvikling. Noe 	
redusert kvalitet i forskning. 	 	
Viktige forutsetninger:	 	
Årlig studentvekst 2024	-	2040: 0,25 prosent	 	
Antall studenter campus Romerike: 3	 868	 	
Andel av studentplasser totalt:	 20 prosent	 	
Areal per student: 7,6 kvm	 	
Areal campus Romerike: 29	 559 kvm

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	7	 	
 	
Areal campus Romerike: 26 670 kvm	 	
 	Konsept 2A 	-	 Sammensatt	 	
Forventet investering: 	1 732 MNOK (1 780 	
mill. 2025	-	kroner)	 	
Prissatte virkninger NNV: 2	 422 MNOK	 (	-	2	 490 	
mill. 2025	-	kr)	 	
Viktige ikke	-	prissatte virkninger: Økt byutvik-	
ling og kvalitet i utdanning og forskning, mer 
attraktivt studie	-	 	og arbeidsmiljø, men noen 	
ulemper i byggefasen.	 	
Viktige forutsetninger:	 	
Årlig studentvekst 2022	-	2040: 0,25 prosent	 	
Antall studenter campus Romerike: 3 670	 	
Andel av studentplasser totalt:	 20 prosent	 	
Areal per student: 9,3 kvm	 	
Areal: 34	 920 kvm	 	
Konsept 2+	 	
Forventet investering: 1	 885 MNOK	 	
Prissatte virkninger NNV: 	-	2	 467 MNOK	 	
Viktige ikke	-	prissatte virkninger:	 	Økt trivsel i 	
form av attraktivitet i studie	-	 	og arbeidsmiljø, 	
pluss noe økt byfortetting og 	-	utvikling. Mar-	
ginalt redusert kvalitet i forskning, og margi-
nalt økt kvalitet i utdanning. 	 	
Viktige forutsetninger:	 	
Årlig studentvekst 2024	-	2040: 0,25 prosent	 	
Antall studenter campus Romerike: 3 868 	 	
Andel av studentplasser totalt: 20 prosent	 	
Areal per student: 9,2 kvm 	 	
Areal: 35 484 kvm	 	
 	Ingen tilsvarende konsept i KVU	 	Konsept 3	 	
Forventet investering:	 1	 894 MNOK	 	
Prissatte virkninger NNV:	 -	2	 039 MNOK	 	
Viktige ikke	-	prissatte virkninger:	 	Økt trivsel i 	
form av attraktivitet i studie	-	 	og arbeidsmiljø, 	
pluss økt byfortetting og 	-	utvikling. Noe redu-	
sert kvalitet i forskning.	 	
Viktige forutsetninger:	 	
Årlig studentvekst 2024	-	2040: 0,25 prosent	 	
Antall studenter campus Romerike	: 4 835	 	
Andel av studentplasser totalt: 25	 prosent	 	
Areal per student: 7,3 kvm	 	
Areal: 35	 056 kvm	 	
 	Konsept 3 	–	 Sammensatt stor	 	
Forventet investering: 	2 182 MNOK (2 243 	
mill. 2025	-	kroner)	 	
Prissatte virkninger NNV: 2	 525 MNOK	 (	-	2	 595 	
mill. 2025	-	kr)	 	
Viktige ikke	-	prissatte virkninger: Økt byutvik-	
ling og kvalitet i utdanning og forskning, mer 
attraktivt studie	-	 	og arbeidsmiljø, men noen 	
økte 	reisetidskostnader og ulemper i bygge-	
fasen.	 	
Viktige forutsetninger:	 	
Årlig studentvekst 2022	-	2040	: 0,25 prosent	 	
Antall studenter campus Romerike: 4 590 	 	
Andel av studentplasser totalt: 25 prosent	 	
Areal per student: 9 kvm 	 	
Areal: 41	 440 kvm	 	
Konsept 	3+	 	
Forventet investering:	 2	 242 MNOK	 	
Prissatte virkninger NNV:	 -	2	 610 MNOK	 	
Viktige ikke	-	prissatte virkninger:	 	
Viktige forutsetninger:	 Økt trivsel i form av at-	
traktivitet i studie	-	 	og arbeidsmiljø, pluss økt 	
byfortetting og 	-	utvikling. Marginalt redusert 	
kvalitet i forskning, og marginalt økt kvalitet i 
utdanning.	 	
Årlig studentvekst 2024	-	2040: 0,25 prosent	 	
Antall studenter campus Romerike: 4 835	 	
Andel av studentplasser totalt: 25 prosent	 	
Areal per student: 8,6 kvm	 	
Areal: 41 643 kvm

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	8	 	
 	
 	Usikkerhet om konseptene: 	 	
 	
Usikkerhet om konseptene:	 	
Usikkerhet	 	o	m byggekost, 	arealbehov, an	tall 	
studenter fremover	, 	men slik usikkerhet påvir-	
ker i mindre grad rangeringen mellom konsep-
ter. Usikkerhet om hvordan studenter og an-
satte vil oppleve 	(after the fact) 	deling av insti-	
tutter som nå ikke er delt	, påvirker konsept-	
valg. 	 	
 	Anbefalt konsept KVU: Uten avklaring fra Oslo-
Met om faglig innhold på campus Romerike, 
kan det ikke avgjøres om større aktivitet ved 
alternativene 2a og 2b kan være mer lønnsomt 
enn konsept 1. 	 	
Anbefalt konsept KS1:	 	
Konsept 1	. Konseptet er 	i vår analyse noe dy-	
rere enn nullalternativet (konsept 0) i form av 
prissatte virkninger, men ikke	-	prissatt nytte 	
mer enn oppveier det. 	De store alternativene 	
2(+) og 3(+) 	har etter vår vurdering svakere 	
prissatte og ikke	-	prissatte virkninger.	 	
Konsept 1 bør utformes slik at det	 er kompati-	
belt med videre vekst for OsloMet 	på Lille-	
strøm i fremtiden. 	 	
Føringer for forprosjekt	 	
 	 	
Tilrådning om organisering og 
styring	 	
1.	 	Det er et noe trangt tidsløp dersom 	et nytt bygg skal stå ferdig når leieavtalen på 	
Kjeller utløper 	i desember 2034. 	Regjeringen bør ikke drøye for lenge med konsept-	
valg, og en bør ha dialog med Lillestrøm kommune for å se om	 	tomtevalg, 	plan	-	 	og 	
reguleringsprosessen kan 	effektiviseres. 	 	
2.	 	Det er et spørsmål om OsloMet bør leie bygg av Statsbygg eller leie i markedet. 	Fra 	
statens synspunkt er dette i 	stor grad et spørsmål av praktisk 	og 	økonomisk karakter, 	
men det har også en regulatorisk/juridisk side	, bla knyttet til andel spesialareal	.	 Spørs-	
målet om eie eller leie kan til syvende og sist bli et pragmatisk vurderingsspørsmål. 	 	
Optimalisering av lønnsomhet 
og gevinstrealisering	 	
1.	 	Innenfor rammen av styringsmålet og den arealeffektive helheten bør en gå gjennom 
arealbehovet 	per studieretning.	 	Det bør være brukermedvirkning, men ikke bruker-	
diktat i prosessen.	 	
2.	 	Konsept 1 bør utformes slik at 	det tiltrettelegger, eller i hvert fall ikke blokkerer for 	
videre	 studentvekst for OsloMet på Lillestrøm.	 	
3.	 	De mange, lovende «mindre tiltak» som trekkes fram i KVU bør utredes og 	tas med i 	
utformingen av konseptet, for å gevinstoptimalisere.	 	
Oppfølging av kontraktsstra-
tegi	 	
Kontraktsstrategi er ikke besluttet og avhenger bla av spørsmålet om eie eller leie. 	 	
Anbefalt styringsmål	
2	
 	Styringsmål (P50) på 1 817 millioner 2025	-	kroner, inkludert mva. 	 	
Alle beløp er angitt i millioner kroner. 	 	
1	 Forventet investering er samfunnsøkonomisk investeringskostnad (neddiskontert forventet kostnad, ekskl. mva.)	 	
2	 P50	-	estimatet 	er 	for investeringskostnadene til anbefalt konsept og det oppgis inkl. mva. med angitt prisnivå.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	9	 	
 
Innhold	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 14	 	
1	 	Innledning	 	................................	................................	................................	................................	.........................	 19	 	
1.1	 	Beskrivelse av KVU	 	19	 	
1.2	 	Om analysen	 	20	 	
1.3	 	Rapportens oppbygging	 	21	 	
2	 	Problembeskrivelse	 ................................	................................	................................	................................	...........	 22	 	
2.1	 	Innholdet i KVU	 	22	 	
2.2	 	Vår vurdering av problembeskrivelsen i KVU	 	24	 	
2.3	 	Våre innspill	 	26	 	
3	 	Behovsanalyse	 ................................	................................	................................	................................	...................	 27	 	
3.1	 	Innholdet i KVU	 	27	 	
3.2	 	Innholdet i supplerende dokumenter	 	29	 	
3.3	 	Vår vurdering av behovsanalysen i KVU	 	29	 	
3.4	 	Våre innspill	 	32	 	
4	 	Strategiske mål	 ................................	................................	................................	................................	..................	 33	 	
4.1	 	Innholdet i KVU	 	33	 	
4.2	 	Vår vurdering av strategiske mål i KVU	 	34	 	
4.3	 	Vi savner enklere mål	 	35	 	
4.4	 	Andre tiltak kan også øke presisjonen	 	36	 	
4.5	 	Våre innspill	 	36	 	
5	 	Rammebetingelser for konseptvalg	 ................................	................................	................................	..................	 37	 	
5.1	 	Innholdet i KVU	 	37	 	
5.2	 	Vår vurdering av rammebetingelser i KVU	 	37	 	
5.3	 	Våre innspill	 	37	 	
6	 	Mulighetsstudie	 ................................	................................	................................	................................	.................	 38	 	
6.1	 	Innholdet i KVU	 	38	 	
6.2	 	Innholdet i supplerende dokumenter	 	38	 	
6.3	 	Vår vurdering av mulighetsstudien i KVU	 	38	 	
6.4	 	KVU har en grundig gjennomgang og en logisk konklusjon	 	39	 	
6.5	 	Våre innspill	 	39	 	
7	 	Alternativanalyse	 ................................	................................	................................	................................	...............	 40	 	
7.1	 	Innholdet i KVU	 	40	 	
7.2	 	Vår vurdering av alternativanalysen i KVU	 	51	 	
Vår usikkerhetsanalyse og samfunnsøkonomiske analyse	 	................................	................................	......................	 60	 	
8	 	Våre konsepter	 ................................	................................	................................	................................	..................	 61	 	
8.1	 	Studentvekst	 	63	 	
8.2	 	Konsept 1	 	64	 	
8.3	 	Konsept 2	 	64	 	
8.4	 	Konsept 3	 	64

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	10	 	
 	
8.5	 	Ansatte ved campus Lillestrøm	 	65	 	
8.6	 	Åpning av nytt campus i 2035 er betinget god fremdrift i videre planleggingsfase	 	65	 	
9	 	Vår usikkerhetsanalyse	 ................................	................................	................................	................................	......	 67	 	
9.1	 	Metode og forutsetninger for analysen	 	67	 	
9.2	 	Basisestimat investeringskostnader	 	68	 	
9.3	 	Resultater fra usikkerhetsanalysen av investeringskostnader	 	73	 	
9.4	 	Resultater fra usikkerhetsanalysen av FVDU	-	kostnader	 	76	 	
10	 	Vår samfunnsøkonomiske analyse	 ................................	................................	................................	....................	 78	 	
10.1	 	Forutsetninger	 	79	 	
10.2	 	Prissatte virkninger	 	83	 	
10.3	 	Ikke	-	prissatte virkninger	 	95	 	
10.4	 	Forskjeller mellom den samfunnsøkonomiske analysen i KVU og KS1	 	97	 	
10.5	 	Vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	101	 	
10.6	 	Fordelingsvirkninger	 	102	 	
10.7	 	Bør beslutning om Campus Romerike avvente til konseptvalg for OsloMet campus Oslo er tatt?	 	103	 	
11	 	Nærmere om eie/leie	 ................................	................................	................................	................................	......	 107	 	
11.1	 	For tidlig å konkludere om formåls	-	 	eller konkurransebygg	 	107	 	
11.2	 	Økonomiske virkninger for staten ved eie og ved leie	 	109	 	
11.3	 	Om prosjektet er et ordinært byggeprosjekt, kurantprosjekt eller løses utenfor husleieordningen har 
betydning for veien videre	 	113	 	
11.4	 	Våre innspill	 	116	 	
Vurderinger og anbefalinger	 ................................	................................	................................	................................	...	 117	 	
12	 	Vurdering og tilråding av konsept	 ................................	................................	................................	...................	 118	 	
12.1	 	Vår vurdering og tilråding	 	118	 	
13	 	Føringer for forprosjektfasen	 ................................	................................	................................	..........................	 121	 	
13.1	 	Føringer for forprosjektet i KVU	 	121	 	
13.2	 	Våre vurderinger og føringer for forprosjektfasen	 	123	 	
13.3	 	Suksessfaktorer og fallgruver	 	125	 	
13.4	 	Våre tilrådinger for videre prosjektfaser	 	126	 	
14	 	Tilrådning om styringsmål og arbeidet med endringslogg	 ................................	................................	..............	 127	 	
14.1	 	Tilrådning om styringsmål	 	127	 	
14.2	 	Tilrådninger til endringsloggen	 	127	 	
15	 	Samlet vurdering og anbefaling	 	................................	................................	................................	......................	 128	 	
15.1	 	Råd til departementet (prosjekteier)	 	128	 	
15.2	 	Råd til etaten (forprosjektorganisasjonen)	 	129	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	...............................	 130	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	...	 132	 	
A	 	Grunnlagsdokumenter	 	133	 	
B	 	Oversikt over møter og samtaler	 	136	 	
C	 	Kostnadsestimat og usikkerhetsanalyse	 	137

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	11	 	
 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Prissatte virkninger i konseptene	 ................................	................................	................................	......	 15	 	
Figur S.2	 	Ikke	-	prissatte virkninger i konseptene	 ................................	................................	..............................	 16	 	
Figur 3.1	 	Studenter ved OsloMet 	–	 	historisk og ifølge KVUs fremskriving	 ................................	......................	 30	 	
Figur 7.1	 	PNS i konseptene i KVU	 	................................	................................	................................	.....................	 40	 	
Figur 7.2	 	Netto nåverdi av konseptene i KVU, mill. kroner (2024)	 ................................	................................	..	 48	 	
Figur 7.3	 	Sammenlikning kr/BTA for nybygg ordinære arealer med kr/BTA for skolebygg fra Norsk 
Prisbok, prisnivå august 2023.	 ................................	................................	................................	...........	 52	 	
Figur 7.4	 	Sammenlikning kr/BTA for ombygging Pilestredet med gjennomsnittlig kr/BTA for 
ombygging av universitets	-	 	og høgskolebygg fra Metiers nøkkeltallsanalyse, gjennomført i 	
2014. Prisnivå august 2023.	 ................................	................................	................................	...............	 53	 	
Figur 7.5	 	Sammenlikning av kr/BTA for brukerutstyr i øvrige arealer. Prisnivå august 2023.	 .........................	 54	 	
Figur 8.1	 	Befolkningsutvikling nasjonalt i aldersgruppen (20	-	34 år) i SSBs hovedalternativ. Historisk i 	
grønt (2013	-	2022), framskrivning i blått (2023	-	2040)	 ................................	................................	......	 63	 	
Figur 8.2	 	Overordnet illustrasjon av estimert fremdrift i byggeprosjekt innenfor statens 
prosjektmodell	 ................................	................................	................................	................................	...	 66	 	
Figur 9.1	 	S	-	kurver for de ulike konseptene. Tall i MNOK 2025	-	kroner ekskl. mva.	 ................................	.........	 74	 	
Figur 9.2	 	S	-	kurver for konsept 1. Tall i MNOK 2025	-	kroner ekskl. mva.	 ................................	..........................	 75	 	
Figur 9.3	 	Tornadodiagram for konsept 1. Tall i MNOK 2025	-	kroner ekskl. mva.	 ................................	............	 75	 	
Figur 10.1	 	Prisindekser for brukte boliger i Oslo og Bærum, og byggekostnadsindeksen for boligblokk, 
1992	-	2024	 ................................	................................	................................	................................	..........	 81	 	
Figur 10.2	 	Sammenstilling av prissatte virkninger, KS1	 ................................	................................	......................	 83	 	
Figur 10.3	 	Sensitivitetsanalyse av byggekostnad, netto nåverdi (NNV)	 	................................	............................	 90	 	
Figur 10.4	 	Sensitivitetsanalyse av brukerutstyrskostnad nytt campus, netto nåverdi (NNV)	 ...........................	 91	 	
Figur 10.5	 	Sensitivitetsanalyse av sparte kostnader til brukerutstyr i dagens lokaler, netto nåverdi 
(NNV)	 ................................	................................	................................	................................	..................	 93	 	
Figur 10.6	 	Sensitivitetsanalyse av tomtekostnad, netto nåverdi (NNV)	 ................................	............................	 94	 	
Figur 10.7	 	Sensitivitetsanalyse av realprisjustering av tomteverdi, netto nåverdi (NNV)	 ................................	.	 95	 	
Figur 10.8	 	Ikke	-	prissatte virkninger i KS1 av OsloMet campus Romerike	 ................................	..........................	 95	 	
Figur 10.9	 	Sammenligning av konseptenes prissatte virkninger i KVU og KS1	 ................................	..................	 98	 	
Figur 10.10	 	Fossefallsdiagram for endringer fra KVU til KS1 i nullalternativet, nåverdier	 ................................	..	 99	 	
Figur 10.11	 	Fossefallsdiagram for endringer fra KVU til KS1 i K1, nåverdier	 ................................	.....................	 100	 	
Figur 10.12	 	Fossefallsdiagram for endringer fra KVU til KS1 i K3+, nåverdier	 ................................	...................	 100	 	
Figur 10.13	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet i KS1 av OsloMet campus Romerike	 	................................	........	 101	 	
Figur 10.14	 	Illustrasjon av beslutningsregel for OsloMet campus Lillestrøm	 ................................	....................	 105	 	
Figur 11.1	 	Offentlige utbetalinger eie vs. leie i K1	 ................................	................................	............................	 113	 	
 
Tabeller	 	
Tabell 3.1	 	Beskrivelse av normative behov	 ................................	................................	................................	........	 27	 	
Tabell 4.1	 	Effektmålene	 ................................	................................	................................	................................	......	 33	 	
Tabell 7.1	 	Kvadratmeterpris per kostnadspost. Tallene inkluderer merverdiavgift og generelle 
kostnader. Prisnivådato 15.08.2023	 ................................	................................	................................	..	 41	 	
Tabell 7.2 	 	Basiskostnad for bygg i Lillestrøm (K1), inkl. mva.	 ................................	................................	............	 41	 	
Tabell 7.3	 	Kostnadsspenn (kr/BTA) for bygg Lillestrøm	 ................................	................................	.....................	 42

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	12	 	
 
Tabell 7.4	 	Spenn i areal (BTA) i Lillestrøm	 ................................	................................	................................	..........	 42	 	
Tabell 7.5	 	BTA per HE	-	student og antall HE	-	studenter I hvert konsept	 ................................	............................	 42	 	
Tabell 7.6 	 	Fordeling av generelle undervisningsarealer, fellesarealer og spesialarealer (eks. 
ansattarealer)	 ................................	................................	................................	................................	.....	 43	 	
Tabell 7.7	 	Eksempelberegning av tomtebelastning per kvadratmeter	 ................................	.............................	 43	 	
Tabell 7.8	 	Spenn lagt til grunn for simulering av tomtebelastning i alle alternativer	 ................................	.......	 44	 	
Tabell 7.9 	 	Spenn lagt til grunn for simulering av tomtestørrelse i alternativ K1	 ................................	...............	 44	 	
Tabell 7.10 	 	Prosjektets usikkerhetsdrivere med spenn. Det er lagt til grunn samme spenn i alle 
konsepter	 ................................	................................	................................	................................	...........	 45	 	
Tabell 7.11	 	Hovedresultater fra prosjektets usikkerhetsanalyse (inkl. mva.), i mill. kr.	 ................................	......	 45	 	
Tabell 7.12	 	Rangering av alternativer etter samfunnsøkonomisk analyse i KVU	 ................................	................	 46	 	
Tabell 7.13	 	Overordnede forutsetninger for samfunnsøkonomisk analyse i KVU	 ................................	..............	 46	 	
Tabell 7.14	 	Prissatte virkninger i konseptene i KVU, mill. kroner (2024)	 ................................	............................	 48	 	
Tabell 7.15	 	Ikke	-	prissatte virkninger i konseptene i KVU	 ................................	................................	.....................	 49	 	
Tabell 8.1	 	Sammenstilling av konseptene i KS1 og KVU	 ................................	................................	....................	 62	 	
Tabell 8.2	 	Antall årsverk på campus Romerike i de ulike konseptene.	 ................................	.............................	 65	 	
Tabell 9.1	 	Basiskostnad investeringskostnader, tall i MNOK 2025	-	kroner ekskl. mva.	 ................................	.....	 68	 	
Tabell 9.2	 	Vår beregning av basiskostnad for tomt (aug. 2023	-	priser)	 ................................	.............................	 69	 	
Tabell 9.3	 	Enhetspriser for nybygg, tall i 2025	-	kroner	 ................................	................................	.......................	 70	 	
Tabell 9.4	 	Enhetspriser for brukerutstyr, tall i 2025	-	kroner	 ................................	................................	..............	 70	 	
Tabell 9.5	 	Enhetspris for tomt, tall i 2025	-	kroner	 ................................	................................	..............................	 70	 	
Tabell 9.6	 	Antall dimensjonerende HE	-	studenter i hvert konsept	 ................................	................................	....	 70	 	
Tabell 9.7	 	BTA per heltidsekvivalente student i høyt og lavt arealkonsept	 	................................	......................	 71	 	
Tabell 9.8	 	Totalt arealbehov (BTA) per konsept	 	................................	................................	................................	 71	 	
Tabell 9.9	 	Fordeling av generelle undervisningsarealer, fellesarealer og spesialarealer (eks. 
ansattarealer)	 ................................	................................	................................	................................	.....	 72	 	
Tabell 9.10	 	Eksempel på fordeling av fordeling av areal i arealeffektive konsepter	 ................................	...........	 72	 	
Tabell 9.11	 	Tomtestørrelse (kvm) i hvert konsept	 ................................	................................	...............................	 73	 	
Tabell 9.12	 	Resultater fra usikkerhetsanalyse, tall i MNOK 2025	-	kroner ekskl. mva.	 ................................	.........	 73	 	
Tabell 9.13	 	Resultater fra usikkerhetsanalyse, tall i MNOK 2025	-	kroner inkl. mva.	 ................................	...........	 73	 	
Tabell 9.14	 	Resultater fra forenklet usikkerhetsanalyse av FDVU	-	kostnader, tall i MNOK 2025	-	kroner 	
eks. mva.	 	................................	................................	................................	................................	............	 77	 	
Tabell 10.1	 	Forutsetninger i den samfunnsøkonomiske analysen i KVU og KS1	 ................................	.................	 79	 	
Tabell 10.2	 	Sammenstilling av prissatte virkninger i KS1, mill. 2025	-	kroner (nåverdier)	 ................................	....	 84	 	
Tabell 10.3	 	Prissatte virkninger, bygg	 ................................	................................	................................	...................	 84	 	
Tabell 10.4	 	Prissatte virkninger, tomt	 ................................	................................	................................	..................	 85	 	
Tabell 10.5	 	Prissatte virkninger, brukerutstyr	 ................................	................................	................................	......	 86	 	
Tabell 10.6	 	Prissatte virkninger, leie	 	................................	................................	................................	....................	 87	 	
Tabell 10.7	 	Prissatte virkninger, FDVU	 ................................	................................	................................	.................	 88	 	
Tabell 10.8	 	Dimensjonering av konseptene	 ................................	................................	................................	.........	 89	 	
Tabell 10.9	 	Sensitivitetsanalyse av byggekostnad, mill. kroner	 ................................	................................	...........	 90	 	
Tabell 10.10	 	Sensitivitetsanalyse av brukerutstyrskostnad nytt campus, mill. kroner	 ................................	.........	 91	 	
Tabell 10.11	 	Sensitivitetsanalyse av sparte kostnader til brukerutstyr i dagens lokaler, mill. kroner	 ..................	 92	 	
Tabell 10.12	 	Sensitivitetsanalyse av tomtekostnad, mill. kroner	 	................................	................................	..........	 93

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	13	 	
 
Tabell 10.13	 	Sensitivitetsanalyse av realprisjustering av tomteverdi, mill. kroner	 ................................	...............	 94	 	
Tabell 10.14	 	Sammenligning av konseptene i KVU og KS1	 ................................	................................	....................	 98	 	
Tabell 11.1	 	Beregnet markedsleie i konseptene, mill. kr per år	 ................................	................................	........	 112	 	
Tabell 11.2	 	Beregning av kalkulasjonsrente i Statens husleieordning	 ................................	...............................	 115	 	
Tabell 11.3	 	Beregnet husleie i konseptene med standard kontraktlengde (20 år), mill. kr per år	 ...................	 115	 	
Tabell 11.4	 	Beregnet husleie i konseptene med 60 års kontraktslengde, mill. kr per år	 ................................	..	 116

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	14	 	
 
Sammendrag 	 	
OsloMet 	har en campus på Kjeller som ikke er tidsmessig.	 	Vi anbefaler å flytte	 	dagens aktivitet 	
på Kjeller til nye lokaler på Lillestrøm. 	Pga høye byggekostnader vil lokalene på Lillestrøm bli en 	
del mindre enn de man nå har på Kjeller, men 	totalsituasjonen blir likevel bedre. 	 	
Vi har også vurdert 	alternativer der flere av OsloMets studieretninger helt eller delvis legges til 	
Lillestrøm. Med	 	moderat vekst i studentantall	 	vil vi ikke anbefale det, men det kan bli aktuelt 	
dersom antallet studenter 	ved OsloMet	 vokser tilstrekkelig. 	Den videre planleggingen av 	campus 	
Lillestrøm bør ta hensyn til denne muligheten. 	 	
OsloMet har en 	uhensiktsmessig campus på Kjeller	 	
KVU beskriver en campus Kjeller med et lite engasjert og aktivt studentliv, med lav tilstedeværelse 
og tilfredshet med studentmiljøet. Også blant de ansatte har det vært mindre tilfredshet med 
fasiliteter og lokaliseringen til campusen, som har bidratt til	 en gradvis forflytning inn mot campus 	
Pilestredet. 	 	
KVU peker også på manglende samarbeid mellom universitet og kunnskapsbedriftene og forsk-
ningsmiljøene på Kjeller, 	samt	 	et uforløst potensial for lokale synergier og samspill.	 	
Selve bygget trekkes fram som lite fleksibelt	,	 og 	u	hensiktsmessig sammensatt. Dimensjonering av 	
undervisnings	-	, ansatt	-	, og fellesareal anses som ubalansert, med gjennomgående lav arealutnyt-	
telse, men også en viss knapphet når store undervisningsgrupper samles med jevne mellomrom.	 	
Dette 	er bakgrunnen for at 	spørsmålet om en ny campus på Lillestrøm for OsloMet har kommet 	
opp	, og utgjør kjernen i tiltakets problembeskrivelse.	 	
Ulike ideer for å 	erstatte campus Kjeller har vært 	i omløp lenge, og inkluderer samlokalisering 	
med Ahus og samlokalisering i Oslo	. KD 	har	 	i mandatet for KVU fastsatt Lillestrøm som 	stedet for 	
en eventuell ny campus for OsloMet. 	 	
Vi vurderer tre 	konsepter for ny campus	 	
På bakgrunn av KVU vurderer vi tre konsepter i tillegg til konsept 0	 	(nullalternativet)	. Konsept 	
innebærer å forbli på Kjeller i overskuelig framtid. 	 	
•	 	Konsept 1 er å flytte 	dagens aktivitet 	fra	 	Kjeller til Lillestrøm	. 	Med 	vår	 	forutsetning om stu-	
dentvekst vil 13 prosent av studentene i fremtiden befinne seg på Lillestrøm.	 	
•	 	Konsept 2 er å flytte dagens aktivitet 	fra	 Kjeller til Lillestrøm	, pluss å tilføre 	primært studenter 	
fra handelshøyskolen og 	institutt f	o	r IT. Fagsammensetningen i konseptet er i tråd med Oslo-	
Mets ønske om faglig profil for en campus Lillestrøm.	 	Med 	vår	 	forutsetning om studentvekst 	
vil 20 prosent av studentene i fremtiden befinne seg på Lillestrøm.	 	
•	 	Konsept 3	 	er å flytte dagens aktivitet 	fra	 	Kjeller til Lillestrøm	, pluss tilføre primært studenter 	
fra handelshøyskolen og 	institutt for IT. Med 	vår	 forutsetning om studentvekst vil 25 prosent 	
av studentene i fremtiden befinne seg på Lillestrøm.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	15	 	
 
I 	likhet med KVU forutsetter vi 	moderat studentvekst på 0,25 prosent i året fram til 2040 og kon-	
stant antall deretter. Dette er å anse som en teknisk beregningsforutsetning, ikke en prognose. 	 	
Det er usikkert hvor stort areal en ny campus trenger. Vi har utformet alle 	konseptene i en areal-	
effektiv normalutgave, og i en noe romsligere pluss	-	utgave. I konsept 2 svarer plussutgaven 	om 	
lag 	til OsloMets foreslåtte arealbehov for sin 	fagsammensetning. 	 	
Vi anbefaler det arealeffektive konsept 1	 	
Vår anbefaling om K1 bygger på en vurdering av de prissatte og ikke	-	prissatte virkningene av kon-	
septet. Vi tar de prissatte virkningene først.	 	
Prissatte virkninger går i favør av K0	 	
Alle konseptene, også nullalternativet (konsept 0) innebærer en god del samfunnsøkonomiske 
kostnader (	Figur S.1	). 	Kostnadene skyldes først og fremst at alle konseptene 	har	 	kostnader til 	
investering i og/eller leie av bygg	, samtidig som viktige nytteeffekter	 	ikke	 	er prissatt. 	 	
Figur S.	1	 	Prissatte virkninger 	i konseptene	 	
 	
Kilde	: Metier og Vista Analyse	 	
Det 	interessant	e 	er 	derfor	 	å se på forskjellene mellom konseptene. 	Konsept 1 er 2	94	 	millioner 	
kroner	 	dyrere enn konsept 0. Dette er en samfunnsøkonomisk, neddisko	ntert kostnad, regnet 	
ekskl. mva men inkl. 	såkalt skattefinansieringskostnad. Konsept 	2 er 4	6	9 millioner kroner dyrere 	
enn konsept 0.	 	Investeringen på Lillestrøm blir med andre ord større og dyrere desto flere stu-	
denter det dimensjoneres for. 	 	
Samtidig er K1+, det romslige alternativet, 	3	62	 	millioner kroner dyrere enn det arealeffektive 	K1. 	
Liknende 	og større 	forskjelle	r oppstår for de andre 	konseptenes del. Investeringen på Lillestrøm 	
blir med andre ord større og dyrere desto mer areal 	per student og undervisningsressurs det 	
dimensjoneres for. 	 	
-3 000-2 500-2 000-1 500-1 000-5000K0K1K1+K2K2+K3K3+Netto nåverdi (Mill. 2025-kroner)

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	16	 	
 
Ikke	-	prissatte virkninger går i favør av K1	 	
Våre vurderinger av ikke	-	prissatte virkninger er oppsummert i 	F	igur 	S.2	.	 	Etter vår vurdering kom-	
mer K1+ best ut	 	for ikke	-	prissatte virkninger isolert	, med K1 på andreplass.	 	 	
Figur S.	2	 	Ikke	-	prissatte virkninger i konseptene	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
Viktig for vurdering av de ikke	-	prissatte virkningene 	i K2 og K3 	er at 	kvalitet i utdanning og kvalitet 	
i forskning 	etter vår oppfatning 	svekkes 	sammenliknet med K1. 	K2 innebærer oppsplitting av stu-	
diemiljøet på handelshøyskolen og institutt for IT, med 	ca 	30	 	prosent av handelshøyskolestuden-	
ter og ansatte på Lillestrøm og 	henimot 	40	 prosent	 av studenter og ansatte ved institutt for IT på 	
Lillestrøm. 	K3 	innebærer enda 	større andeler, men disse er ikke spesifisert.	 	Basert på egen faglig 	
vurdering og kunnskap 	samlet under arbeidet med denne rapporten, tror vi ikke 	slik oppsplitting	 	
er heldig. OsloMet	 har 	anført at den valgte faglige profilen vil	 bedre samarbeidet mellom institut-	
tene	 i profilen. På den annen side er det godt fysisk tilrettelagt for samarbeid i dag. For eksempel 	
er 	store deler av helsefag lokaliser tvers over veien for handelshøyskolen og informatikk. 	Etter vår 	
vurdering bør man ikke overdrive troen på at 	lo	kalisering til samme bygg i Lillestrøm vil skape et 	
samarbeid man ikke får til 	allerede. 	OsloMet anfører	 også	 at 	konsept 2 fremmer innovasjon	 på og 	
med Lillestrøm. 	Det legger ikke vi avgjørende vekt på, idet 	forskning og innovasjon på et univer-	
sitet er og bør være internasjonal, og 	samarb	e	idsmulighetene med 	Lillestrøm	 	er 	uansett 	gode. 	 	
En samlet vurdering taler for K1	 	
I den samlede vurderingen kan vi eliminere K2(+) og 	K3(+), siden d	e	 	kommer som dyrere og med 	
svakere ikke prissatt nytte	 	enn K1(+)	. I valget mellom K1 og K1+ vurderer vi at mernytten av K1+ 	
ikke forsvarer merkostnaden. 	Vi mener at alle institutter vil ha nytte av større areal til spesialrom, 	
lesesalsplasser og undervisningslokaler, men 	at det koster uforholdsmessig mye. 	 	
I valget mellom K0 og K1 kommer vi til at 	K1 er det beste. 	Tankeeksperimentet	 	her er: Ville stu-	
denter og 	ansatte	 	ønsket å finansiere bygget, dersom de skulle betale for det selv? 	For å gjøre 	
det enkelt 	ser	 vi 	bort fra	 ansatte. 	Vi 	beregner at kostnaden av K1 er ca 	20	00 kroner	 per studentår	, 	
eller ca 	18	0 kroner per 	studielåns	måned. 	Beløpet er betydelig mindre enn for eksempel 	en 	tre-	
ningsavgift eller månedskort på buss	, og 	sammenliknbart med en 	omgang 	drikke på bar. 	Informa-	
sjonen vi har bearbeidet under kvalitetssikringen tilsier at 	studentene ville vær	t villige til å betale 	
dette. I tillegg kommer ansattes betalingsvillighet/nytte, og Lillestrømsamfunnets nytte. 	 	 	 	
K0	K1	K1+	K2	K2+	K3	K3+	
Studenter på Romerike	2 483	2 483	2 483	3 868	3 868	4 835	4 835	
Kvalitet i utdanning	Liten positiv	
Liten/ middels 
positiv	Ubetydelig	
Ubetydelig/ 
liten positiv	Ubetydelig	
Ubetydelig/ 
liten positiv	
Kvalitet i forskning	Liten positiv	
Liten/ middels 
positiv	Liten negativ	
Liten negativ/ 
ubetydelig	Liten negativ	
Liten negativ/ 
ubetydelig	
Trivsel	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	
Byfortetting og -utvikling	
Ubetydelig/ 
liten positiv	
Ubetydelig/ 
liten positiv	Liten positiv	Liten positiv	
Liten/ Middels 
positiv	
Liten/ Middels 
positiv	
Reisetid og 
klimagassutslipp	
Ubetydelig/ 
liten positiv	
Ubetydelig/ 
liten positiv	Ubetydelig	Ubetydelig	Ubetydelig	Ubetydelig	
Rangering ikke-prissatte	7	2	1	6	5	4	3

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	17	 	
 
Anbefalinger og råd om gjennomføringsstrategi	 	
I det videre arbeidet er det fornuftig å 	arbeide videre med arealbehov og utforming av et nytt 	
bygg. 	Det samlede arealet i 	K1 bør ligge til grunn, men detaljeringen av areal er overordnet i en 	
KVU	-	KS1 fase 	og 	etter konseptvalget bør 	det gjøres en fornyet vurdering 	av innbyrdes fordeling 	
mellom studieretninger	. 	I denne forbindelse bør man også 	vurdere	 	den relativt store mengden 	
mindre arealtiltak som ble trukket fram i KVUs mulighetsstudie. Mange av dem vil trenge videre 
utredning, men 	virker i utgangspunkte	t lovende. De vil kunne øke reelt 	tilgjengelig areal uten økt 	
kostnad, eller spare kostnader uten å redusere reelt tilgjengelig areal.	 	
OsloMet har en leieavtale på Kjeller som kan forlenges 	ut 2034	. Det er ønskelig at et nytt bygg 	
kan stå ferdig senest 	desember	 	203	4	. 	Våre opplysninger tilsier at man i verste fall ikke vil klare 	
det, men at det vil gå fint dersom 	plan	-	 og reguleringsprosessen er smidig	 og dersom regjering	en 	
ikke venter unødig med konseptvalg og 	senere 	anmodning om budsjettvedtak. De	n noe trange 	
tidsrammen er viktig å være klar over	. For eksempel bør man 	etter konseptvalg	 	engasjere Lille-	
strøm kommune i en dialog om 	hvordan plan	-	 	og reguleringsprosessen	 	kan gjøres 	smidig og ta 	
kortere t	id. 	 	 	
D	et er et spørsmål om OsloMet bør leie bygg av Statsbygg, eller leie i markedet. 	Her kan svaret 	
være forskjellig for OsloMet, staten og samfunnet. For staten og samfunnet er 	det viktige fra et 	
økonomisk synspunkt om det er private utbyggere eller staten 	ved Statsbygg som er i stand til å 	
bygge og drifte på den mest kostnadseffektive måten	. I tillegg har saken en regulatorisk side knyt-	
tet til hva som defineres som formålsbygg	, og som 	videre henger sammen med andel spesialareal	. 	
Vi diskuterer eie versus leie 	i kapittel 	11	, men kan ikke gi et endelig svar uten konkret informasjon. 	
Spørsmålet må avklares etter konseptvalg. 	Det samme gjelder kontraktsstrategi.	 	
Det skal snart utarbeides en KVU for OsloMets campus i Oslo, som 	enkelt kan utvides til en KVU 	
for hele OsloMet. Vi har 	undersøkt om 	det å bestemme seg for en campus på Lillestrøm nå, vil 	
blokkere for gode løsninger 	for 	OsloMet samlet. Det kan for eksempel hende at man i en helhetlig 	
vurdering ønsker å flytte Oslo	-	campus 	lenger unna Oslo S eller Nationaltheatret stasjoner, eller 	
man ønsker en 	avlastningscampus et annet sted enn Lillestrøm. 	 	
Vi ha	r kommet til at sannsynligheten for å blokkere gode løsninger senere, er 	beskjeden. Det 	
skyldes at 	OsloMet har 	et langvarig samarbeid med Romerike, der Lillestrøm er det største tett-	
stedet, og man har 	gode relasjoner med Lillestrøm kommune og næringsforening. 	I	 	en hel	hetlig 	
vurdering vil en kombinasjon av campus Oslo og Lillestrøm stille sterkt. 	Fordelen ved å 	beslutte 	
Lillestrøm nå er at man kan flytte inn tidligere	 	på ny campus. Vi 	vurderer denne fordelen som 	
større enn 	ulempene ved ikke å stå fritt 	i 	KVU Campus Oslo.	 	
De	t er stor usikkerhet om hvor mange studenter OsloMet vil ha i fremtiden. 	Den nasjonale 	be-	
folkningsframskrivingen	 	MMM 	tilsier at antallet 20	-	3	4	-	åringer 	synker ca	.	 	6 prosent 	mellom 2024 	
og 2040. Samtidig 	bor de fleste der de studerer, og 	Lillestrøm kommunes befolkningsprognoser 	
venter en tydelig vekst, både totalt og blant aldersgruppen 20	-	34 år.	 Det er	 også andre momenter 	
som trekker i ulike retninger	. 	Etter en sterk vekst fra 20	18	-	24 har OsloMet allerede flere studenter 	
enn KVU la opp til for 2040. Vi mener	 	det er fornuftig 	å planlegge 	campus Romerike 	for et mulig 	
byggetrinn to i fremtiden. 	Byggetrinn to vil kunne avlaste Campus Pilestredet dersom student-	
veksten blir større enn KVU og vi legger til grunn. 	Behovet for dette, og hvilke fagretninger man 	
eventuelt etablerer på Lillestrøm, 	vil det etter vår oppfatning være naturlig å drøfte i KVU for 	
Campus Pilestredet	, som vi er kjent med er under planlegging	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	19	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Dette kapitlet gir en innledende bakgrunn og oversikt over KVU, vår analyse og rapportens opp-
bygging.	 	
1.1	 	Beskrivelse av KVU	 	
KVU 	Campus Romerike, Lillestrøm	 handler om ny lokalisering av 	OsloMets 	nåværende 	campus på 	
Kjeller, eventuelt supplert av 	studenter og fagretninger som 	er lokalisert til Pilestredet. 	Kunn-	
skapsdepartementets mandat (	Kunnskapsdepartementet, 	202	2	, 2023	)	 	ga tydelige føringer for 	
KVU	: 	 	
•	 	Det skal ikke arbeides med andre lokaliseringsalternativer enn Lillestrøm	 	
•	 	Utredningen skal omfatte alternativer med minst 20 prosent av samlet virksomhet på Rome-
rike	 	
•	 	Alle alternativene må kunne gjennomføres innenfor uendrede budsjett	rammer for OsloMet 	
som helhet. 	 	
•	 	KVU	 	skal diskutere tre gjennomføringsmodeller: 	statlig (brukerfinanisert) byggeprosjekt, leie 	
i markedet, og 	o	ffen	tlig	-	privat samarbeid	 	
•	 	I tillegg 	mente	 	departementet at analyseperioden skal være 40 år. 	 	
Hovedproblemet 	presenter	t	 i 	KVU	 er at	 OsloMets campus Kjeller har 	lav tilfredshet med student	-	 	
og arbeidsmiljø. Det er mangel på stedlig ledelse på enkelte utdanninger. Det er lite samarbeid 
med kunnskapsbedrifter i umiddelbar nærhet. 	Dessuten er det lav eller ubalansert utnyttelse av 	
arealene. 	OsloMet 	har	 behov for å forbedre lokalisering og bygningsmasse for dagens aktivitet på 	
Romerike, samtidig som hele campusstrukturen skal gi attraktive, fysiske rammebetingelser for 
utdanning og forskning	.	 	Samfunnet som helhet	 	har behov for at OsloMets studiesteder legger til 	
rette 	for utdanning og forskning av høy kvalitet, 	innenfor en forsvarlig ressursramme. 	 	
I mulighetsstudien har man bla forkastet et alternativ med samling av fagmiljøer med høyt og 
spesialisert arealbehov på Lillestrøm	, og ett der man flytter 	det meste av Kjellers aktivitet til Oslo	 	
mens	 	en campus på Lillestrøm i sin helhet består av lite arealkrevende virksomhet. De alternati-	
vene man står igjen med er	:	 	
•	 	Nullalternativet: Fortsatt virksomhet på Kjeller og i Pilestredet som i dag	 	
•	 	Konsept 1 minimum: Dagens studietilbud på Kjeller flytter til Lillestrøm. 	Lokalene tilpasses slik 	
at kostnadene ikke øker (uendret budsjettramme). 	 	
•	 	Konsept 2a 	rokade: 	Maks 	1/3 av dagens studietilbud på Kjeller flytter til Oslo	, resten til Lille-	
strøm. Det flyttes studietilbud fra Oslo slik at aktiviteten på Lillestrøm utgjør 20 prosent.	 	
•	 	Konsept 2b 	arealeffektiv: Dagens studietilbud på Kjeller flytter til 	Lillestrøm og suppleres med 	
arealeffektive studier.	 	
•	 	Konsept 3 stor	 	rokade	: 	Maks 1/3 av dagens studietilbud på Kjeller flytter til Oslo, resten til 	
Lillestrøm. Det flyttes studietilbud fra Oslo slik at aktiviteten på Lillestrøm utgjør 25 prosent.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	20	 	
 
Det er verdt å notere at samlet studentmasse ved OsloMet antas forskjellig i de ulike alternati-
vene. I nullalternativet antas like mange studenter som i 	2022. I alternativ 1 antas en nedgang på 	
totalt 	2 prosent 	fra 2022 	til 2040. I 	konsept	 	2 og 3 antas en beskjeden vekst på 	totalt 	4,5 prosent 	
til 2040. 	Siden 	vi kan regne med at 	etterspørselen etter studieplasser er 	den samme	 	på tvers av 	
alternativer	, 	tilsier	 	dette	 	en hypotese om 	at lo	kalenes kapasitet 	begrenser og bestemmer	 	de	t	 	
fremtidige antallet studenter	. 	H	ypotesen	 	er verdt å ta med seg inn i 	lesningen av 	denne rappor-	
ten. 	 	 	 	
KVU	 forkaster nullalternativet med et argument om at	 konsept 1	 gir mer nytte uten å være dyrere. 	
Utredningen peker på at 	konsept 2a og 2b er dyrere	 	enn 	konsept 1, men 	uten å kjenne faglig 	
innhold er det ikke mulig å si om de vil utløse tilsvarende mer i nytte. 	Samtidig mener 	KVU	 	at	 	d	et 	
er grunnlag	 	for å konkludere at mernytten ved alternativ 3 ikke står i forhold til merkostnadene. 	
KVU	 	peker på at konsept 1 eventuelt kan være første trinn i en videre utbyggingsprosess.	 	
Da KVU ble levert, var en viktig føring for neste fase at OsloMet burde avklare faglig innhold 	og 	
profil i 	konsept 2. 	Dette har OsloMet nå gjort 	med vedtak om profilen 	Helse, organisasjon og 	
teknologi (OsloMet, 2024). 	 	En annen	 	føring foreslått i KVU 	er å	 	vurdere nærmere om det lønner 	
seg for staten å eie eller leie på Lillestr	ø	m. 	 	
1.2	 	Om analysen	 	
Vista Analyse og Metier er engasjert for å kvalitetssikre KVU henhold til 	krav i 	Statens prosj	ekt-	
modell og rammeavtalen mellom Finansdepartementet og kvalitetsikrerne. 	Vårt mandat sier at 	
«Innenfor rammen av det som normalt inngår i KS1 skal kvalitetssikrer: 	 	
•	 	Vurdere leiekostnadene for lokaler i både Oslo og Lillestrøm. 	 	
•	 	Vurdere om et konsept med 20 prosent av OsloMets virksomhet i Lillestrøm kan løses med 
trinnvis vekst, og gi råd om hvordan et konsept med trinnvis økning av OsloMets virksomhet 
i Lillestrøm kan løses. 	 	
•	 	Vurdere om det vil lønne seg for staten å eie eller leie lokaler for OsloMets virksomhet i Lille-
strøm og gi råd om hva som må avklares i neste fase knyttet til dette spørsmålet. 	 	
•	 	Vurdere usikkerheten i arealfaktoren «m2 pr heltidsekvivalente student» og hvilken betyd-
ning usikkerheten har for dimensjonering av konseptene.	»	 	
Informasjon om OsloMets vedtak om faglig profil skal inngå 	som en del av underlaget. 	 	
I løpet av kvalitetssikringen har vi 	hatt intervjuer og samtaler med representanter for OsloMet, 	
både på ledelsesnivå og berørte institutter og fakulteter. Vi har vært på befaring på Campus Kjel-
ler. 	Vi har hatt intervjuer og samtaler med representanter for Statsbygg. 	Vi har 	hatt intervjuer og 	
samtaler med representanter for Lillestrøm kommune, og med næringsforeningen i 	Lillestrøm. Vi 	
har også intervjuet representanter for Ahus.	 For å undersøke forhold rundt areal har vi intervjuet 	
USN Drammen (Papirbredden	)	. 	Usikkerhetsseminar er avholdt på vanlig måte	. 	Vi har også 	studert 	
alle relevante bakgrunnsdokumenter. 	 	 	
Oppdraget ble innledet med oppstartsmøte 	12. februar. 	Avrop med vedlegg ble signert 1. april. 	
Sluttpresentasjon ble avholdt 	12. juni og endelig rapport ble ferdigstilt to uker etter det.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	21	 	
 	
1.3	 	Rapportens oppbygging 	 	
Kvalitetssikringsrapporten er bygget opp på samme måte som konseptvalgutredningen (KVU). Vi 
gjennomgår kapitlene i KVU hver for seg, der vi først gjør rede for innholdet i KVU, før vi gir våre 
vurderinger	 	(kapittel 	2	-	6	)	.	 	Vi har gjort selvstendige kostnads	-	, fremdrifts	-	 	og usikkerhetsanalyser 	
og en samfunnsøkonomisk analyse, og dokumenterer disse	 i kapitlene 	7	-	12	,	 med føringer for for-	
prosjektfasen i kapittel 	13	.	 	Til sist oppsummerer vi våre funn og anbefalinger	 	i kapittel 	14	 	og 	15	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	22	 	
 	
2	 	Problembeskrivelse	 	
Dette kapitlet gjen	gir først hovedpunkter i KVUs problembeskrivelse, deretter vår vurdering og 	
våre innspill. Hensikten med å gjengi KVU er bla a	t leseren ikke skal trenge å bla fram og tilbake 	
mellom KVU og KS1	-	rapport. 	 	
2.1	 	Innholdet i KVU 	 	
I 	KVU	s kapittel 	2	 	finnes problembeskrivelsen som 	danner bakgrunnen for u	tredningens mandat 	
og konseptutformingen	. 	 	
KVU	 beskriver en 	campus Kjeller med 	et lite engasjert og aktivt studentliv, 	med lav tilstedeværelse 	
og tilfredshet med studentmiljøet. 	Også blant de ansatte har 	det vært	 	mindre tilfredshet med 	
fasiliteter og lokaliseringen til campusen, 	som har bidratt til en gradvis forflytning inn mot campus 	
Pilestredet. 	 	
KVU	 peker også på	 manglende	 samarbeid mellom universitet og de flere kunnskapsbedriftene og 	
forskningsmiljøene på Kjeller	, 	samt	 	et uforløst potensial	 	for 	lokale 	synergier og samsp	ill.	 	
Selve 	bygget trekkes fram som lite 	fleksibelt og hensiktsmessig sammensatt. 	Dimensjonering	 	av 	
undervisnings	-	, ansatt	-	, og fellesareal anses som u	balansert	, 	med 	gjennomgående lav arealutnyt-	
telse, men også en viss knapphet når 	store undervisningsgrupper samles med jevne mellomrom. 	 	
2.1.1	 	Svakt studentmiljø	,	 	og 	studenter og 	ansatt	e som flytter til Oslo	 	 	
Siden sammenslåingen 	av	 Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo 	i 2011 har det vært en 	gradvis 	
bevegelse vekk fra Kjeller og inn til Pilestredet	 	blant både studenter og ansatte	. 	Studentene på 	
Kjeller benytter seg i liten grad av campus 	utover 	undervisnings	tid og det er generelt lav 	tilstede-	
værelse og bruk av arealene der. 	Det har vært utfordringer knyttet til å 	få kontinuitet i student-	
engasjementet 	og 	et 	levende studentmiljø med 	aktivitet i campusområdet. 	Tidligere utredninger 	
og kartlegging 	beskriver at studentene 	opplever 	et l	ite tilfredsstillende studentmiljø	, som gjen-	
speiles i FHIs undersøkelse om studenters helse og trivsel	 (Folkehelseinstituttet, 2022)	. 	KVU (s.32) 	
understreker likevel at dette varierer mellom studentgrupper, og 	undersøkelser viser at blant de 	
samlingsbaserte studiene 	er tilfredsheten med studiene og læringsmiljøet bedre enn blant øvrige 	
studier. 	 	
Mangelen på fritids	-	 	og servicetilbud, 	samt 	butikker og andre fasiliteter i umiddelbar nærhet	, 	
trekkes fram som sentrale årsaker til	 den	 lave graden av tilfredshet med studentmiljøet på Kjeller. 	
Studentene 	opplever	 	heller	 	ingen naturlig sammenheng mellom 	campus, by og attraktive bo	om-	
råder der ute. 	Kjeller ligger ugunstig lokalisert hva angår 	kollektivtilgjengelighet	, 	med de 	nær-	
meste studentboligene i Lillestrøm sentrum	 og brorparten av studentene bosatt i Oslo. 	Kombinert 	
med at 	flere av studiene på 	Kjeller	 	er samlingsbasert	e	 	og andre har store perioder ute i praksis, 	
g	ir dette lav tilstedeværelse og bruk 	av campusen	 	–	 	spesielt utenfor undervisningstid. 	 	
Som nevnt, har det også vært en gradvis dragning fra Kjeller til Pilestredet blant de ansatte.	 Ifølge 	
en undersøkelse 	Statsbygg gjorde i 2023, og som det er vist til i KVU, 	sier f	lere	 	av de som er 	til 	
stede	 	fysisk på Kjeller store deler av tiden	,	 	at de i mindre grad 	er fornøyde med 	fellesarealer og

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	23	 	
 
lokaliseringen til campus.	 	I tillegg har ledelsen ved flere av fagmiljøene 	som har aktivitet både på 	
Kjeller og 	i Pilestredet	 	flyttet 	inn til Oslo siden sa	mmenslåingen av høgskolene for 14 år siden.	 	
Enkelte opplever i den forbindelse 	en 	mangel på 	stedlig ledelse	, 	og følgelig utfordringer med å 	
opprettholde samarbeidsavtaler og	 	prosjekt med eksterne 	i sitt fagmiljø. 	 	
Samme undersøkelse 	viser 	at de ansatte i Pilestredet generelt er fornøyd med 	lokalene på cam-	
pus, og arbeids	hverdag og trivsel ellers. 	 	
Tilgjengelighet	 	er en 	viktig årsak til problemene med Kjeller som campus. 	 	De	t er dårlig kollektiv-	
forbindelse mellom 	Kjeller og i Oslo	, so	m 	legger lite rette for 	å veksle	 	mellom 	campusene for 	
undervisning og møtevirksomhet. 	F	or flere	 	a	nsatte fra fakulteter med tilknytning til begge cam-	
pusene 	gjør også 	reisevei og 	-	tid 	det	 	krevende å kombinere 	egen forskning med deltakelse i mil-	
jøet i Pilestredet	.	 	Ellers pekes det også på 	vanskeligheter med å 	rekruttere og holde på de beste 	
ansatte ved campus Kjeller som en årsak til 	trekket mot Pilestredet. 	 	
Konsekvens: 	Risiko for dårligere undervisning og forskning	 	
KVU argumenterer for at svekket trivsel risikerer å 	bringe med seg dårligere undervisning og fors	k-	
ning. Utredningen peker på at 	andelen bachelorstudier gjennomført på normert tid har ligget 	
stabil	 	på Kjeller, mens den har økt i Pilestredet og blant universitetene i Norge ellers. 	Det finnes 	
forskning som tyder på	 en sammenheng mellom sosial integrasjon, læringsmiljø	 og frafall fra stu-	
dier 	(Hovdhaugen, 2019)	. 	KVU argumenterer for at 	en beliggenhet på 	Kjeller	 	kan 	gi dårligere re-	
kruttering av lærekrefter, som 	kan gå ut over undervisning og forskning, men 	sier også at det ikke 	
finnes ikke gode tall som kan underbygge dette. 	Studentevalueringer på yrkesfaglærerutdan-	
ningene	, som jo foregår på Kjeller,	 	viser at 	undervisningskvaliteten i 	disse fagene holder et høyt 	
nivå.	 	 	
2.1.2	 	Uforløst potensial for samarbeid 	med 	bedrifter	 	i 	nærmiljøet	 	
Som utdannings	-	 og forsknings	institusjon har campus Kjeller i stor grad mislyk	k	es med å opprette 	
gode	 samarbeid 	og 	skape synergieffekter med 	relevante aktører i nærområdet. Det er flere kunn-	
skapsbedrifter og forskningsmiljøer som er lokalisert på Kjeller, 	men	 	det foregår	 	lite interaksjon 	
og samarbeid me	llom 	OsloMet og dem	. Til tross for umiddelbar geografisk nærhet, er det kun 	
Institutt for produktdesign som har 	lyktes med å innfri noe 	av 	dette 	potensialet	, men også de 	
oppgir at 	det er stort rom for forbedring. 	 	
Det er i hovedsak en ugunstig fagsammenset	ning som vanskeliggjør de	 	gode samarbeidene mel-	
lom OsloMet og Kjellers andre kunnskapsmiljøer. 	I et nøtteskall er 	det 	få studier på Kjeller som 	
oppleves som relevante for forskningsinstitusjonene og 	bedriftene i nærområdet. 	Da 	høyskolen 	
på Kjeller ble etablert, 	ytret næringslivet 	et ønske om 	at 	den skulle fylles med 	ingeniør	-	 	og real-	
fagsstudenter	. 	D	et oppleves fremdeles liten grad av forenlighet mellom fagsammens	etning	en	 på 	
Kjeller og kunnskapsmiljøenes 	kompetanse	be	hov.	 	
Problembeskrivelsen kommenterer indirekte 	hvorvidt	 	dette blir 	bedre om man flytter dagens 	
Kjeller til Lillestrøm. 	Det sies at det kan være et mulig tapt potensial for faglige synergier og inno-	
vasjonsmuligheter som kunne vært oppnådd ved at dagens fagretninger var «nærmere plassert 
eller mer tilgjengelig» for relevante samarbeidspartnere. KVU viser videre til intensjon	savtalen 	
mellom Lillestrøm kommune og OsloMet fra 2021. Intensjonsavtalen ble i mars 2025 oppdatert

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	24	 	
 
med en to	-	år	ig	 	samarbeidsavtale. Samarbeidsavtalen viser særlig til konkrete initiativer mellom 	
kommunen og Fakultet for helsevitenskap (universitetssykehjem, nasjonal forskerskole, praksis-
plasser, læringsmål for helsevitenskap).	 	
2.1.3	 	Lav grad av	 	arealeffektivitet og 	arealutnyttelse	 	
Byg	get på 	campus Kjeller er delvis bygningsmasse fra 1970	-	tallet og de opprinnelige lokalene til 	
Telenor Forskning, og delvis 	utvidelse fra innflyttingen til Høgskolen i Akershus i 2003. 	 	
KVU	 	fremholder at	 	studenter 	og ansatte har oppgitt at de 	ikke er fornøyd med	 	fellesareal og ser-	
vicetilbud	.	 	Undervisningsarealene oppleves hovedsakelig	 	tilfredsstillende, selv om belysning og 	
plass 	er et problem. 	Det er spesielt	 	knapt med plass 	når	 	det skal undervises i hele klasser på de 	
store studiene sykepleie og vernepleie	. 	På den annen side 	står store deler av undervisning	srom-	
mene ubrukt 	over lengre perioder når disse studentene er ute i praksis. 	Lav are	alutnyttelse preger 	
dermed store deler av semesteret. 	 	
Produktdesign er et institutt som	 	har 	god tilgang på arealer, med 	spesielle	 	verkstedhaller	, 	tegne-	
salplasser og so	siale soner med blant annet egne kjøkken. 	Ut fra antall studenter framstår disse 	
arealene overdimensjonert	, ifølge KVU	. Det samme gjelder areal forbeholdt 	ansatte, sammenlig-	
net med arealet forbeholdt 	undervisningsformål	, som er et kjent problem i flere UH	-	bygg	. Med 	
omtrent 28 kvm per årsverk	, og en statlig maksnorm på 	13 kvm, er	 	det 	et vesentlig effektivise-	
ringspotensial	 	på Kjeller	.	 	 	
Igjen trekker 	KVU	 	fag	-	 	og studentsammensetningen frem som en 	årsak	 	til	 	observerte 	areal	pro-	
blemer på Kjeller. 	Enkelte studier er 	samlingsbaserte,	 	og andre har lange perioder av løpet ute i 	
praks	is. Dermed kan det gå lang tid hvor store deler av undervisnings	rommene står ubrukt, før 	
kapasiteten utfordres 	på enkelte områder 	når 	alle studentene er til stede på campus samtidig. 	
Det er også klart medvirkende at 	de eldre bygningsdelene er lite fleksible for større tilpasning til 	
endring i arealbehov	, 	og det samme 	for arealet omfattet av leiekontrakten. 	Ansattarealene	s ufor-	
holdsmessige størrelse skyldes i praksis stort omfang 	av personlige cellekontor	.	 	
2.2	 	Vår 	vurdering 	av problembeskrivelsen i KVU	 	
I henhold til rammeavtalen er vi bedt om å vurdere om problembeskrivelsen i 	KVU	 er tilstrekkelig 	
grundig og klargjørende, og om problemet 	er reelt og ikke bare fremstår som fravær av bestemte 	
løsninger. 	 	
2.2.1	 	Probl	emskrivelsen er grundig og klargjørende	 	i forhold til Kjeller	 	
Vi mener problembeskrivelsen er grundig og klargjørende	 	i forhold til Kjeller	. 	Det 	diskuteres tre 	
problemstillinger som samlet utgjør problemet, nemlig	 	
•	 	Svakt studentmiljø, og 	studenter og ansatte som flytter til Oslo	 	
•	 	Uforløst potensial for samarbeid med nærmiljøets bedrifter	 	
•	 	Lav grad av arealeffektivitet og arealutnyttelse	 	
Innholdet i disse problemstillingene er gjengitt i 	delkapittel 	2.1	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	25	 	
 
Problembeskrivelsen er langt mer utydelig i forhold til studenter, lærere og fagretninger som per 
i dag holder til i Oslo. Hvilket problem 	er det disse har som kan tenkes 	løst	 	gjennom overflytting 	
til 	en ny campus på Lillestrøm? 	KVU	 	peker i generelle ordelag på at det 	er og kan oppstå plass-	
problemer i Oslo, men 	KV	U	 	har samtidig lagt til grunn svært moderat studentvekst.	 	Senere i 	KVU	 	
går det fram at 	å flytte studenter fra Oslo kan løse et 	arbeidsmiljø	problem for studente	r	 	som i 	
dag holder til på Kjeller, men dette er jo	 ikke 	et	 problem	 for	 Oslo	-	studentene	 isolert sett	. 	Snarere 	
blir det en fordelingssituasjon der noen får det bedre, og andre kan	skje dårligere.	 	
Det bør også tas i betraktning at de ansatte i Pilestredet er godt	 	fornøyd	e	 	med dagens lokaler. 	 	 	
2.2.2	 	Problemet er reelt	 	
I	 	spørsmålet om problemet er reelt eller fremstår som fravær av en løsning, er 	fallgruven at pro-	
blemet 	fremstilles som at «vi mangler en campus på Lillestrøm». 	KVU	 	har ikke gått i denne fall-	
gruven. Samtidig 	ligger det i 	KVU	s mandat, og 	enda mer	 i OsloMets 	strategiarbeid, en forventning 	
om at man skal til Lillestrøm. 	 	
Det er	 påfallende hvor stor del av problembeskrivelsen som dreier seg om 	studenter og lærekref-	
ters 	trivsel	.	 Lav tilstedeværel	se, 	manglende studie	-	 og arbeidsmiljø er begreper som går igjen	 som 	
beskrivelse av problemet. 	 	
KVU	 	forsøker å produsere en årsakskjede 	fra	 	trivsel 	via manglende lærekrefter,	 	til 	faglig kvalitet	. 	
Vi har 	gjengitt hovedelementene over	. Vår vurdering er at	 	styrken i 	den 	er noe uklar.	 	Det er mye 	
kan	 	i årsakskjeden. 	 	
Manglende trivsel kan høres som et desavuerende begrep, men det er 	ikke uvanlig at virksomhe-	
ter flytter for å 	bedre ansattes trivsel. 	Det er en legitim nytteeffekt at trivselen blir bedre for 	
titusener av studenter og ansatte som skal ha sin daglige arbeidsplass i et bygg. 	Likevel	 	vil trivsel 	
vanligvis veie mindre tungt 	for et universitet 	enn 	utdannings	-	 	og forskningskvalitet. 	 	 	
Det 	er også slående	 fra beskrivelsen at mange av trivselsproblemene kan løses uten at man 	bruker 	
en milliard kroner på	 	en ny campus 	–	 	det nevnes 	mangelfullt	 	tilbud av butikker og fasiliteter, at 	
kantina stenger tidlig, og at 	shuttle	-	bussene 	mellom Kjeller og Oslo har begrense	de avgangstider. 	
Dette er problem	-	manifestasjoner	 	som 	kan løses	 	med relativt enkle midler.	 	
Det bør også 	gis noen kritiske merknader til 	den delen av problemet som handler om 	areal	. 	Øko-	
nomisk sett er ikke lav arealutnyttelse et problem i seg selv, 	det 	er kostnaden ved arealer som 	
eventuelt er	 	et	 	problem. 	R	omslige ganger og trappeløp	 	i et bygg 	med lav	e arealkostnader kan 	
være en god tilpasning. Problembeskrivelsen skiller 	etter vår vurdering 	ikke 	tydelig	 	mellom lav 	
arealutnyttelse	 	og	 	det forholdet at 	arealene for noen av studieretningene ikke er godt tilpasset 	
undervisningsbehovene (	arealeffektivit	et	)	. Lav arealeffektivitet 	kan svekke undervisningskvalite-	
ten og er i tilfelle 	et reelt problem	. 	 	 	 	
Når dette er sagt så 	er det et faktum at 	lærere og	 	studenter 	på Kjeller «	avlegger 	stemme med 	
føttene	» for at 	Oslo er en bedre campus 	–	 	over tid 	flytter	 	studenter og lærere 	fra	 	Kjeller 	til 	Oslo	. 	
Ut fra beskrivelsen 	er det vanskelig å se for seg 	noe annet enn at 	Campus Kjeller 	før eller senere 	
blir nedlagt.	 	Det er	 	tydelig fra 	KVU	 	at noe 	etter hvert 	må gjøres med campusen på Kjeller, og det 	
er	 	det en 	p	roblem	beskrivelse skal påvise.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	26	 	
 	
2.3	 	Våre 	innspill 	 	
2	-	1	 	Eventuelle problemer for studenter i Oslo bør	 beskrives eksplisitt, eller det bør gjøres klart at 	
problemet kun ligger på Kjeller.	 	
2	-	2	 	Hvis mulig bør årsakskjeden fra 	trivsel til 	kvalitet på utdanning og forskning	 	utdypes og kon-	
kretiseres. Det	 	kan for eksempel med fordel skilles mellom 	studieretninger. 	 	
2	-	3	 	Forholdet mellom 	undervisningskvalitet og hvorvidt arealene er tilpasset undervisningsbeho-	
vene kan også belyses.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	27	 	
 	
3	 	Behovsanalyse	 	
Dette kapitlet gjengir først hovedpunkter i KVUs behovsanalyse, deretter vår vurdering og våre 
innspill. Hensikten med å gjengi KVU er bla at leseren ikke skal trenge å bla fram og tilbake mellom 
KVU og KS1	-	rapport.	 	
3.1	 	Innholdet i KVU 	 	
KVU deler behovskapitlet i normative behov, interessentbaserte behov 	(int	eressentanalyse) og 	
operasjonelle behov. 	Overordnet og sammentrukket sies det at 	 	
Samfunnet har behov for studiesteder som legger til rette for 	utdanning og forskning	 	av 	
høy kvalitet	 	som spiller godt sammen med resten av samfunnet	, samtidig som 	
ressursbruken skal være bærekraftig og effektiv. For OsloMet er det behov for å 	forbedre 	
lokalisering og bygningsmasse på dagens campus Kjeller	. Samtidig er det behov for en 	
videreutvikling av campus Pilestredet	 slik at hele campusstrukturen gir attraktive, fysiske 	
rammebetingelser for både utdanning og forskning.	 (vår utheving).	 	
Slik vi tolker det er 	«	u	tdanning og forskning av høy kvalitet 	som spiller godt sammen med resten 	
av samfunnet	»	 	det drivende	 	i behovsanalysen	. 	«Forbedre lokalisering og bygningsmasse på da-	
gens campus Kjeller» 	og «videreutvikling av campus Pilestredet» er 	betingelser for	 	dette. 	 	
3.1.1	 	Normative behov	 	
Ettersom OsloMet er et offentlig universitet	 	er 	KVU	s beskrivel	ser av normative behov 	for det 	
meste på	 	nasj	o	nalt nivå, men 	det er også noen på regionalt/lokalt nivå.	 	De s	entrale behov	ene	 	er 	
knyttet til temaer so	m 	gode læringsare	naer og 	effektiv ressursbruk, 	faglige prioriteringsområder	,	 	
a	rbeidslivsrelevans	 	og sentraliseringsgrad	. Et sa	mmendrag 	er gjengitt 	i	 	Tabell 	3	.	1	.	 	
Tabell 	3	.	1	 	Beskrivelse av normative behov	 	
Behovs-
nivå	 	
Overskrift i KVU	 	Beskrivelse av behov	 	
Nasjonalt	 	
Strammere øko-
nomi og klima	-	 	og	 	
miljøutfordringer gir 
strengere krav til 
ressursbruk.	 	
Gode fysiske lærings	-	 	og arbeidsmiljø for å bidra til oppnåelse av 	
regjeringens overordnede mål for kunnskapssektoren 
(Kunnskapsdepartementet, 2022)	 	i en tid med strammere øko-	
nomi. 	Dette innebærer effektive og hensiktsmessige lokaler gitt 	
formålet, med en bygningsmasse fleksibel nok til å gjøre løpende 
tilpasninger i rom og bygg. Dette skal tilrettelegge for økt kvalitet 
i forskning og utdanning, fortrinnsvis gjennom omprioriteringe	r og 	
effektiv ressursbruk, med hensyn til miljø og klima, samt utsikter 
om liten grad av framtidig bevilgningsøkning 
(Finansdepartementet, 2022)	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	28	 	
 	
Behovs-
nivå	 	
Overskrift i KVU	 	Beskrivelse av behov	 	
 	Langtidsplanen leg-
ger mer vekt på bæ-
rekraft, helse, sam-
funnssikkerhet og 
beredskap	 	
Gjøre tematiske prioriteringer i favør helse; samfunnssikkerhet og 
beredskap; hav og kyst; tillit og fellesskap; klima, miljø og energi; 
muliggjørende og industrielle teknologier iht. Langtidsplanen for 
forskning og høyere utdanning 	(Kunnskapsdepartementet, 2022)	.	 	
 	Regjeringen vil prio-
ritere helsefag, IT og 
fagområder som er 
viktige for det 
grønne skiftet	 	
Gjøre faglige prioriteringer i tråd med Utsynsmeldingens 
(Kunnskapsdepartementet, 2023)	 	påpekte områder med kompe-	
tansebehov i årene som kommer. Konkret trekkes helsefag, tekno-
logifag og læreryrket fram, i tillegg til fagretninger som kan være 
viktige for det grønne skiftet og et generelt behov for høyere ut-
danningsnivå i befolkningen.	 	
Nasjonalt 
og regio-
nalt/lokalt	 	
Tettere knytning 
mellom OsloMet og 
arbeidslivet: Livs-
lang læring og ar-
beidslivsrelevans	 	
Tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet, 
for å sikre et samfunn rustet for omstilling. Spesifikt for OsloMet 
knytter dette seg til kontakten med arbeids	-	 	og næringsliv på Ro-	
merike/Kjeller, samt en fortsatt utvikling av sine tilbud 	for etter	-	 og 	
videreutdanning, jfr. 	Kompetansereformen 	-	 	Lære hele livet	 	
(Kunnskapsdepartementet, 2019)	.	 	
Regio-
nalt/lokalt	 	
Arbeids	-	 	og besøks-	
intensive virksom-
heter bør ha en sen-
tral lokalisering	 	
Sentral lokalisering med god tilgjengelighet for universitet som en 
arbeids	-	 og besøksintensiv virksomhet, i tråd med statlige planret-	
ningslinjer for arealbruk og mobilitet 	(Kommunal	-	 	og 	
distriktsdepartementet, 2025)	. 	 	
Oppsummert om normative behov sier KVU at	:	 	 	
Gode fysiske lærings	-	 og arbeidsmiljø vil kunne bidra til å nå regjeringens mål, samt å sørge 	
for at studentene lykkes med sine utdanninger og gjennomfører på normert tid. Samtidig 
tilsier de langsiktige økonomiske utsiktene (Finansdepartementet, 2022) at 
bevilgningsnivået til sektoren ikke kan økes i nevneverdig grad. Økt kvalitet innen forskning 
og høyere utdanning må derfor først og fremst skje gjennom omprioriteringer, og hensynet 
til klima, miljø og bærekraft må hensyntas.	 	
3.1.2	 	Interessent	baserte behov (interessent	analyse	)	 	
KVU	 	identifiserer en lang rekke interessenter, inkludert 	OsloMet som helhet og hver især av de 	
berørte fakultetene på OsloMet	. Ahus	, Lillestrøm kommune og næringslivsforeningen på Lille-	
strøm (	«Kunnskapsbyen Lillestrøm») er andre sentrale interessenter. 	KVU	 oppsummerer interes-	
sentanalysen slik:	 	
Flertallet av ansatte og studenter tilknyttet campus Kjeller ønsker en mer sentral beliggenhet 
og en campus som legger til rette for et godt arbeids	-	 	og studiemiljø. Både OsloMet, 	
Lillestrøm kommune, privat næringsliv og offentlige	 	aktører ønsker et tettere samarbeid 	
mellom forskningsmiljøene til OsloMet og eksterne	 	kunnskapsmiljø og arbeidsliv i 	
Romeriksregionen. De største interessekonfliktene går på ulike	 ønsker om faglig lokalisering, 	
vurdering av areal	-	 	og ressursbruk i Lillestrøm sett opp mot	 	Pilestre	det, samt eventuell 	
nedprioritering av andre budsjettposter enn infrastruktur.	 	
Med tanke på senere kapitler i denne kvalitetssikringen kan det være grunn til å trekke fram 	at 	
KVU	 	påpek	er at 	dagens løsning for 	ingeniørutdanningene og siviløkonomutdanningene fungerer

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	29	 	
 
godt	. Fakultet for teknologi, kunst og design 	er ifølge KVU «opptatt av å holde ingeniørutdan-	
ningene, som i dag er i Pilestredet, samlet grunnet faglige synergier og stordriftsfordeler.	»	 Fakul-	
tetet for samfunnsvitenskap sier at 	de	 «har ingen av sine studieretninger på Kjeller i dag og synes 	
lokaliseringen i Pilestredet fungerer godt.	»	 	Fakultetet 	«er opptatt av å samle admin	istrasjon og 	
undervisning så mye som mulig	 	på ca	mpus.» 	Produktdesign og 	Helsevitenskap, som er	 	to fagret-	
ninger 	på Kjeller i dag, er deri	mot positive til å flytte	 	til Lillestrøm	.	 	 	
3.1.3	 	Operasjonelle behov	 	
KVU	 	lister også 	syv	 	operasjonelle behov som er 	praktisk førende for utformingen av konseptene. 	
De operasjonelle behovene er	 	
•	 	Riktig kapasitet på	 	Lillestrøm og i Pilestredet	 	
•	 	Sentral lokalisering ved kollektivknutepunkt, handel mv.	 	
•	 	Relativ økning i undervisningsrom og 	studentarealer	 	
•	 	Effektive og attraktive ansattarealer	 	
•	 	Fagsammensetning på Lillestrøm som 	fungerer godt 	for internt og eksternt samarbeid, sam-	
tidig som 	det muliggjør sambruk og 	arealer	 	
•	 	God arealutnyttelse	, 	aktive arealer og få tomme rom	 	
•	 	Lave klimagassutslipp gjennom 	å tilrettelegge for kollektivtransport, og minimere 	ombygging 	
i Pilestredet. 	 	
Enda mer konkret 	stiller 	KVU	 opp behov for areal målt ved indikatoren areal per student	. «Mindre 	
areal	krevende studier» antas 	å ha 	behov for 	mellom seks og syv kvm per student. 	«Sammensatte 	
arealkrevende studier» antas 	å ha behov for 	ca	.	 ni kvm per student. «Studier med stor andel spe-	
sialareal» antas å ha behov for	12	-	14 kvm per student. 	 	
3.2	 	Innholdet i supplerende dokumenter	 	
I forbindelse med KVU	-	arbeidet utarbeidet Statsbygg 	(2023) 	notatet 	Prognose	 	studenter og års-	
verk 	(av 	21. juni 2023). 	Her drøftes hvordan studentantallet på OsloMet vil utvikle seg fremover. 	
Det trekkes opp tre scenarioer: 	Høy prognose med 2 prosent årlig vekst, 	medium prognose	/	for-	
ventningsscenario	 	med 0,25 prosent årlig vekst, og lav prognose med 	-	0,1 prosent årlig vekst 	
(altså en tilbakegang). Alle prognosene har 2022 som basis	 og de gjelder fram til 2040. Etter 2040 	
er det forutsatt konstant studentantall	. Det er bare 	medium prognose og lav prognose som tas 	
med videre i utredningen.	 	Statsbygg (2023) utgjør et interessant supplement til behovsanalysen	.	 	
3.3	 	Vår 	vurdering 	av behovsanalysen i KVU	 	
I henhold til rammeavtalen skal vi vurdere følgende sider ved behovsanalysen:	 	
•	 	Om 	behovsanalysen	 	beskriver bredden i aktuelle, konkrete behov	 	
•	 	Om 	behovsanalysen	 	identifiserer relevante interessenter	 	
•	 	Om behovsanalysen er konsistent mot 	problemanalysen	 	
•	 	Om behovet som legges til grunn for den videre utredningen er reelt

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	30	 	
 
•	 	Om behovsanalysen	s metode for å identifisere 	bredde og styrke i 	behovene	 	er tilpasset 	pro-	
sjektets omfang og kompleksitet	 	
3.3.1	 	Etterspørselsbestemte behov bør diskuteres	 	
Etter vår vurdering gjør 	KVU	 	en god jobb i 	å 	beskrive bredden i 	normative	, interessebaserte og 	
operative	 behov.	 Vi kunne 	imidlertid ha ønsket oss en vurdering av etterspørselsbestemte behov 	
i tillegg. 	Etterspørselsbestemte behov 	vil i denne sammenheng si 	studentenes etterspørsel etter 	
studier på OsloMet. 	 	
Figur 	3	.	1	 	Studenter 	ved OsloMet 	–	 	historisk og ifølge KVUs fremskriving	 	
 	
Kilde: 	DBH og 	Vista Analyse	 	
En vurdering av etterspørselsbestemte behov 	kunne ta utgangspunkt i 	Statsbygg (2023), men 	
ajourføre	 med den siste historiske utviklingen. Historien siden 2022 er nemlig at 	OsloMet allerede 	
har vokst forbi det studentantallet som 	KVU	 legger til grunn for 2040	 (	Figur 	3	.	1	)	. 	Dermed	 kan det 	
også 	være grunn til å 	gjennomgå vekstforutsetningen	e	 	på 	nytt. Vi opplever at OsloMet er 	svært	 	
åpne for å ta inn flere studenter	. Det gjelder både de enkelte institutter og 	universitetsledelsen. 	
Søkningen er 	god,	 	og o	ffentlige insentiver 	gjør det attraktivt å ta inn flere studenter på bachelor-	
nivå. 	Instituttene ser en sammenheng mellom 	antall studenter og innflytelse på og utenfor cam-	
pus. 	Ledelsen argumenterer 	overbevisende, etter vårt skjønn, for at OsloMet har en regional for-	
ankring	 	i områder 	med rom for vekst i 	antall studenter	.	 	Selv om nasjonale befolkningsprognoser 	
peker i retning 	færre ungdommer i fremtiden, taler disse andre faktorene for at OsloMet vil møte 	
et betydelig etterspørselsdrevet behov. 	Det 	kan ha betydning for konseptvalg	et. 	 	
Hvis en inkluderer 	etterspørselbestemte behov i behovsanalysen 	bør	 	plassmangel 	betones kraf-	
tigere i problembeskrivelsen. 	 	 	
185781838015 00015 50016 00016 50017 00017 50018 00018 50019 00020182019202020212022202320242025202620272028202920302031203220332034203520362037203820392040HistoriskKVU: K2A, K2B og K3

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	31	 	
 	
3.3.2	 	Interessenter er godt beskrevet	 	
KVU	 	beskriver de relevante interessentene	. 	I vårt arbeid har vi tatt en utdypende stikkprøve-	
kontroll av 	KVU	s gjengivelse av interessentenes synspunkter. Kontrollen tyder på at 	KVU	 har gjen-	
gitt interessentene på en presis måte. Et mulig unntak gjelder Fakultet for	 	lærerutdanning og 	
internasjonale studier	, der 	KVU	 skriver at 	fakultetet ønsker Institutt for yrkesfaglærerutdanningen 	
inn til Pilestredet, og har gjort vedtak om det i fakultetsstyret. 	Vårt inntrykk etter samtale med 	
inst	ituttet	 er at 	ledelsen er 	positiv	 til 	å 	flytte til Lillestrøm. Dette i	nstituttet ser også noen fordeler 	
ved å 	forbli på Kjeller, idet det har en god del voksne 	deltidsstudenter som kommer inn til sam-	
linger med bil. Kjeller vil riktignok miste dagens parkeringsplass for studenter, men det er 	parke-	
ringsplasser i nærheten som det bør gå an å leie seg plass i	.	 	
3.3.3	 	Problembeskrivelse og behovsanalyse 	kunne hatt bedre	 	sammenheng	 	
Vi har sett 	at 	problembeskrivelsen 	legger vekt på studenter og ansattes trivsel, og at det 	er 	noe 	
utydelig beskrevet hvordan trivsel fører til bedre 	utdanning og forskning	. I behovsanalysen er 	
trivselsmomentet nedtonet	 	og vekten legges på 	behovet for bedre utdanning	 	og forskning. 	For å 	
bringe en ny campus inn i bildet er det da avgjørende 	hvordan 	man 	går	 	fra 	behov for utdanning 	
og forskning og over til behov for bedre bygningsmasse og en ny 	campus. 	 	
Det er i delkapittel 	3.2 at denne overgangen er beskrevet, og etter vår vurdering 	blir det noe 	
utydelig, på samme måte som i problemkapitlet. Man starter med å si at 	lokaliseringen på Kjel	ler 	
er en årsak til at man «ikke har lykkes å opprettholde og å videreutvikle et velfungerende stu-
dentmiljø	, og å fremstå som et attraktiv	t arbeidssted for alle fagmiljøene». Etter vår vurdering 	
peker utsagnet	 	i retning trivsel	. «Et velfungerende stud	entmiljø» kan riktignok indirekte påvirke 	
utdanningskvalitet, men 	den viktigste impulsen for utdanningskvalitet er tross alt 	lærekrefter, 	
pensum og 	læringsmål. 	Neste del av setningen, om «attraktivt arbeidssted», 	kan påvirke under-	
visning	, men 	det er ikke alltid at studenter har nær kontakt med 	de vitenskapelig ansatte selv om 	
de ansattes kontorer ligger i samme bygg. 	 	
Et annet relevant avsnitt i delkapittel 3.2 gjelder 	et behov for 	at lokalene 	er 	fleksible 	og kan 	til-	
passes nye teknologiske muligheter innen utdanning og forskning. Dette 	er et 	argument	 som ret-	
ter seg ganske direkte	 	mot lokaler i forhold til 	kvalitet på utdanning og forskning	. 	Videre peker 	
KVU på at en lokalisering 	og bygningsmasse som legger til rette for samarbeid med samfunnet 	
rundt er gunstig for utdanning og (anvendt) forskning	. Dette er også et relevant 	moment	. 	 	
Alt i alt 	vurderer vi likevel at problembeskrivelsen	s	 	vekt på 	studenter og ansattes trivsel	 	ikke er	 	
rett fram å forene med behovsanalysens vekt på 	utdanning og forskning. 	For å unngå misforstå-	
elser legger vi til at vi også skjønner at man må ha tilfredsstillende lokaler for å kunne undervise 
og forske	, og at det er en fordel at studenter og lærekrefter befinner seg på campus	. 	Spørsmålet 	
er heller 	hva som er godt nok	 og 	hva man får igjen i form av utdanning og forskning av å investere 	
i 	lokaler som er 	bedre 	på noen områder (flere flate gulv for undervisning	, bedre lokalisering	 	i 	
forhold til kollektivtrafikk	)	, men kanskje dårligere på andre (trangere	)	. 	 	
For øvrig er det 	som før nevnt	 	en legitim nytteeffekt at 	trivselen blir bedre 	for 	titusener av 	stu-	
denter	 og ansatte	 som 	skal ha sin daglige arb	e	ids	plass i bygget. Behovsanalysen kunne ha betont 	
det mer.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	32	 	
 	
3.3.4	 	Behovet er reelt, men 	styrken er det vanskelig å si noe konkret om	 	
Etter vår vurdering er det godtgjort at behovet for en ny campus er reelt	. Det bygger vi ikke bare 	
på at campus Kjeller over tid tømmes for studenter og lærekrefter, men også på at 	de etterspør-	
selsdrevne behovene kan være kraftigere, og etterspørselen fra studenter kan være større, enn 
KVU	 	la til grunn. 	 	
Så vidt vi kan se, sier ikke 	KVU	 	noe	 	konkret	 	om 	bredde og styrke i behovene. 	Det ville også vær	t	 	
vanskelig.	 	 	 	 	
3.4	 	Våre innspill 	 	
3	-	1 Behovsanalysen bør inneholde en oppdatert beskrivelse av etterspørselsbestemte behov. 	 	
3	-	2 	Behovsanalysen bør 	legge større vekt på 	behovet for	 en campus som studenter og ansatte er 	
tilfreds 	med, 	altså det fysiske arbeidsmiljøet og trivsel	. 	 	
3	-	3 Hvis mulig bør 	årsakskjeden fra behov 	for bedre 	utdanning og 	forskning, og t	i	l	 	behov for ny 	
campus gjøres tydeligere	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	33	 	
 	
4	 	Strategiske mål	 	
Dette kapitlet gjengir først hovedpunkter i KVUs beskrivelse av strategiske mål, deretter vår vur-
dering og våre innspill. Hensikten med å gjengi KVU er bla at leseren ikke skal trenge å bla fram 
og tilbake mellom KVU og KS1	-	rapport.	 	
4.1	 	Innholdet i KVU 	 	
Strategiske mål er 	beskrevet i 	KVU	-	rapportens	 	kapittel 4	.	 	Kapitlet presenterer hva	 	samfunnet og 	
OsloMet ønsker å oppnå med ny campus på Romerike	 	(samfunn	smål) og hva som er mål for bru-	
kerne (effektmål)	. F	ormuler	ingene har framkommet 	gjennom diskusjon i utredningens referan-	
segruppe	 	og OsloMet	s ledergruppe, og er behandlet i OsloMets styre og f	orelagt Kunnskapsde-	
partementet.	 	 	
4.1.1	 	Samfunnsmål	 	
Samfunnsmåle	ne er de ønskede virkningene 	tiltaket skal ha for samfunnet som helhet	, og 	gir der-	
med den overordnede begrunnelsen for tiltaket.	 	I 	KVU	 	etableres følgende samfunnsmål: 	 	
«OsloMet skal bidra til å løse samfunnets utfordringer gjennom attraktive, åpne og bærekraftige 
campuser som legger til rette for;	 	
•	 	Å inkludere, engasjere og utdanne et bredt lag av befolkningen 	 	
•	 	Kontinuerlig utvikling av etablerte profesjonsutdanninger i takt med samfunnsutviklingen 	 	
•	 	Tverrfaglig forskning, innovasjon og utdanning i nært samspill med samfunns	-	 og næringsliv»	 	
(KVU, 	s. 50)	 	
4.1.2	 	Effektmål	 	
De 	prosjektspesifikke	 	virkningene for	 	tiltakets 	målg	rupper 	danner effektmålene. 	KVU	 	definerer 	
tre 	effektmål	, som	 	sammen med 	mulige indikatorer 	er gjengitt i 	Tabell 	4	.	1	.	 	 	
Tabell 	4	.	1	 	Effektmålene	 	
Effektmål	 	Mulige indikatorer	 	
E1	 	
 	
Campus Lillestrøm skal (sammen med Campus Pilestre-
det) tilby et attraktivt studie	-	 og arbeidsmiljø som frem-	
mer tilhørighet og mangfold.	 	
•	 	Tilfredshetsundersøkelser an-
satte og studenter 	 	
•	 	Gjennomføringstid	 	
•	 	Avlagte doktorgrader 	 	
•	 	Søkertall 	 	
•	 	Registrering av tilstedeværelse	 	
E2	 	Campus Lillestrøm skal (sammen med Campus Pilestre-	
det	) åpne for tett knytning til nærings	-	 og samfunnsliv 	
for å fremme	 forskning	,	 innovasjon og arbeidslivsrele-	
vans.	 	
•	 	Publikasjonspoeng 	 	
•	 	Samarbeidsavtaler med praksis-
felt, arbeids	-	 og samfunnsliv

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	34	 	
 	
Effektmål	 	Mulige indikatorer	 	
E3	 	Campus Lillestrøm skal (sammen med Campus Pilestre-	
det) ha en effektiv og bærekraftig bygningsmessig infra-	
struktur som kan 	tilpasses 	fremtidens lærings	-	 og ar-	
beidsformer	 	
•	 	Klimagassutslipp transport og 
bygningsmasse	 	
•	 	Areal per student 	 	
•	 	FDVU	-	kostnader	 	
Kilde: 	 	KVU, 	s. 50	 	
I til	legg beskrives kort hva som må til for å oppnå de ulike 	målene, og 	hvordan deres respekti	ve 	
betydning	 	er vurdert og påvirker prioritering	srekkefølgen.	 	
Effektmål E1	,	 	om 	en attraktiv campus	 	som bygger opp under tilhørighet	 	og mangfold	,	 	prioriteres 	
øverst, 	«	fordi	 	tilhørighet er grunnleggende viktig for 	trivsel 	og 	for å kunne oppnå utdanning og 	
forskning 	av høy	 	kvalitet	».	 	For 	å oppnå dette 	pekes det 	blant annet 	på	 	behovet for	 	gode 	fysiske 	
læringsarenaer med 	sosiale møteplasser, 	tilgang til relevante servicetilbud	 og god tilgjengelighet.	 	
Andre faktorer er arbeidsplasser som	 	støtter opp under konsentrasjonsarbeid og samarbeid	 	for 	
både studenter og ansatte, 	og	 en 	sammenset	n	ing av fagmiljøer	 som gir en fullverdig 	campus sam-	
menlignet med Pilestredet. 	 	
Effektmål 	E2	 	omhandler samspill	et og integrasjonen mellom 	universitetsaktivitet og samfunns	-	 	
og næringsliv	. Dette 	er viktig for å 	kunne 	produsere god utdanning, forskning	, innovasjon og ut-	
vikling	. Nærhet til innovasjonspartnere, 	praksisplasser, mulige samarbeidspartnere og fremtidige 	
arbeidsgivere trekkes frem som 	nøkkelfaktorer,	 	før det presiseres at tiltak for å oppnå effektmål 	
E2 må baseres på oppnåelsen av E1	. 	Synergieffekter og samarbeid med øvrig samfunn 	og institu-	
sjoner, fordrer studenter og ansatte som trives og føler seg knyttet	 	til sin campus. 	 	
KVU	s tredje effektmål E3 p	rioriteres sist fordi 	en effektiv og fleksibel bygningsmasse grenser opp 	
mot å være en rammebetingelse.	 	Det 	vil likevel 	tilføre	 	signaleffekt 	rundt	 	OsloMets 	bidrag til løs-	
ningsarbeid 	med klimautfordringer, og 	i seg selv bidra til lavere negativ klima	-	 	og miljøpåvirkning 	
fra prosjektet.	 	Samtidig 	er effektivitet og fleksibilitet i bygningsmassen med på å redusere usik-	
kerheten knyttet til arealbehov.	 For å oppnå dette effektmålet, 	viser 	KVU	 til momenter som 	area-	
ler	 	tilrettel	agt 	for både opp	-	 	og nedskaleringer	, mulighet for sambruk med campus	 	Pilestredet, 	
transportinfrastruktur som 	kan redusere både reisetid og bruk av bil	, og et bygg som er energi-	
økonomisk og kostnadseffektivt i drift. 	 	
4.1.3	 	Målkonflikter	 	
Til slutt i 	KVU	s 	kapittel 4 presenteres 	tre 	målkonflikter 	i de strategiske målene	. 	Den første av de 	
tre er 	avveiingen mellom effektiv infrastruktur	 	(E3)	 	og attrakti	vitet 	i	 	arealer	 	(E1)	. 	For de	t	 	andre 	
kan det oppstå	 	vanskeligheter	 	i oppfyllelsen av	 	både 	hensyn til	 	tilpassede 	arealer 	(E1) 	og arealer 	
som er 	fleksible og tilrettelagt for tilpasning til endringer i 	behov (E3)	. 	Den siste mulige målkon-	
flikten påpekt i 	KVU	 	er	 	at 	tilrettelegging for tverrfaglighet og 	eksterne samarbeid 	(E2) 	kan gå på 	
bekostning av 	trivsel og tilhørighet til en attraktiv campus	 	(E1)	. 	 	
4.2	 	Vår vurdering 	av strategiske mål i 	KVU	 	
I henhold til rammeavtalen er våre oppgaver i vurderingen av strategiske mål i 	KVU	 	følgende:

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	35	 	
 
•	 	Om samfunnsmål og effektmål er presist nok angitt til å sikre operativ styring med prosjektet	 	
•	 	Om effektmålene reflekterer 	virkninger for bruker	ne og om de er tilstrekkelig prosjektspesi-	
fikke	 	
•	 	Om helheten av mål er realistisk oppnåelig og graden av måloppnåelse kan ver	i	fiseres	 	
•	 	Om målene er innbyrdes konsistente og 	konsistent med problembeskrivelsen og behovsana-	
lysen	 	
•	 	Betydningen av eventuelle målkonflikter	 	
•	 	Om målstrukturen er for komplisert til å være operasjonell	 	
4.3	 	Vi savner 	enklere	 	mål	 	
Samfunnsmålet	 	sier om utdanning at man er opptatt av å «inkludere, engasjere og utdanne» et 	
«	bredt lag	»	 av befolkningen	, og at	 profesjonsutdanninger skal videreutvikles i takt med samfunns-	
utviklingen. 	Om forskning	 fremhever samfunnsmålet 	«	tverrfagli	g forskning	»	 «i nært samspill med 	
samfunns	-	 	og næringsliv».	 	Effektmålene peker på 	«tilhørighet og mangfold»	, 	«	tilknytning til n	æ-	
rings	-	 og samfunnsliv	»	, og 	«bærekraftig bygningsstruktur».	 Det sies at e	ffektmål E1 om en attrak-	
tiv campus prioriteres øverst	 	fordi det 	skape	r	 	trivsel og tilrettelegg	er	 	for kvalitet i forskning og 	
utdanning	. 	Det er mange begrepspar 	her	,	 	som dels er sideordnet og dels er underordnet. 	Men 	
hva er det egentlige målet?	 	
I kapittel 	2	 	og 	3	 	har vi kommentert at 	problemanalysen 	i hovedsak beskriver et trivselsproblem 	
og 	behovsanalysen 	beskriver et behov for 	bedre utdanning og forskning. 	Samfunnsmålet legger 	
vekt på 	det vi kan kalle en delmengde av utdanning («et bredt lag av befolkningen	», 	«profesjons-	
utdanninger»	)	 	og 	av 	forskning («tverrfaglig	 	(…) i nært samspill med	 	samfunns	-	 	og næringsliv	»	)	. 	
Effektmål 1 går på trivsel	, effektmål 2 går på samme delmengde av forskning som samfunnsmå-	
lets sekvens om forskning, 	effektmål 3 	går 	delvis på 	sammenhengen	 mellom bygg og 	utdannings-	
kvalitet (	«tilpasses	 fremtiden»), 	og 	hvis vi forstår det rett, delvis på kostnader («effektiv og bære-	
kraftig»). 	 	 	
Etter vår vurdering	 	går verken samfunns	-	 	eller effektmål rett på det som må være en grunnleg-	
gende målsetning for et universitet, nemlig 	høy kvalitet i utdanning	 	og høy kvalitet i forskning. 	
Inkludering og engasjement er fint, men 	den viktigste grunnen til at man går på et universitet er 	
vel å lære? Tverrfaglig forskning er utmerket, men 	hvorfor skal disiplinforskning nedprioriteres? 	
Osv. 	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen har 	KVU	 de tre indikatorene «kvalitet i utdanning», «kvalitet 	
i 	forskning	» og «trivsel». Disse kunne med fordel ha utgjort kjernen i målstrukturen	.	 	Det bør i 	
størst mulig grad være korrespondanse mellom mål og nytteeffekter	; man har nytte av å oppnå 	
mål	, og mål om det man har nytte av.	 	
Mål E3 om bygningsmessig infrastruktur er for oss mer av en indikator for 	måloppnåelse enn et 	
mål i seg selv	. (Derimot ville vi ikke plassert det som en rammebetingelse, siden 	det ikke har den 	
enten/eller	-	strukturen som kjennetegner rammebetingelsene)	. 	Som indikator viser det tilbake til	 	
operasjonelle behov i behovsanalysen.	 	 	
Dersom målene brukes i nedvalget i mulighetsstudien, er det en fordel 	å ha et mål som går på 	
kostnadsminimering for gitt kvalitet, etter med andre ord kostn	a	dseffektivitet. 	I denne

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	36	 	
 
utredningen kom kostnader inn som en rammebetingelse og vi ser det ikke som nødvendig å 
innføre mål om kostnadseffektivitet nå. 	 	
Ved å spenne ut målene i 	form av 	kvalitet	 	i utdanning, kvalitet i forskning, og trivsel får man 	også 	
en enklere 	målstruktur	. Med 	KVU	s effek	t	mål er 	E	1 en forutsetning for E2. Det 	er ikke 	på samme 	
måte	 	tilfelle	 	med målstrukturen som ligger implisitt i den samfunnsøkonomiske analysen	. I den 	
samfunnsøkonomiske analysens mål blir det dessuten færre målkonflikter 	–	 i tidligere kapitler har 	
man jo 	argumentert for	 at 	mål 	om 	trivsel og kvalitet	 drar i samme retning. 	Nåværende honnørord 	
om tverrfaglighet, næringslivskobling osv	.	 	kan 	erstattes med en 	henvisning til OsloMets strategi, 	
hvis det er på grunn av strategien at de står der	. 	 	 	
4.4	 	Andre tiltak kan også øke presisjonen	 	
Det er også noen andre tiltak 	man kan gjøre for å øke presisjo	n. Samfunnsmålet er noe ordrikt, 	
idet 	«bidra til å løse samfunnets utfordringer» er hektet på, og de	t er ikke helt klart om det er 	
«	attraktive, åpne 	og bærekraftige campuser	» som er samfunnsmålet, eller om slike campuser er 	
et virkemiddel for å oppnå de tre kulepunktene i samfunnsmålet.	 	De	tte kjenner vi igjen fra tidli-	
gere kapitler. 	 	
De samme 	problemene karakteriserer	 	effektmålene. Er det	 	«attraktivt studie	-	 	og arbeidsmiljø» 	
som er målet med effektmål 1, eller er det 	«tilhørighet og mangfold», eller er «tilhørighet og 	
mangfold» 	det samme som 	«attraktivt studie	-	 	og arbeidsmiljø»? Er 	«tett tilknytning til nærings	-	 	
og samfunnsliv» målet med effektmål 2, eller er det «forskning	, innovasjon og arbeidslivsrele-	
vans» (for øvrig en litt ubalansert begrepstrio)? 	Er 	«tilpasses 	fremtidens lærings	-	 	og arbeidsfor-	
mer» det samme som «effektiv og bærekraftig» i effektmål 3, eller er det 	to uavhengige delmål?	 	 	
Med større presisjon i målene er det enklere å verifisere måloppnåelse	, og målstrukturen som 	
helhet blir mindre komplisert. 	 	
4.5	 	Våre 	innspill 	 	
4	-	1 Revider 	samfunns	-	 	og effektmål slik at de innholdsmessig 	er konsistente med den samfunns-	
økonomiske analysen. 	Fleksibilitet i 	bygningsmassen	 	kan være en indikator for flere av	 	målene	.	 	
4	-	2 Forenkle samfunns	-	 	og effektmål 	slik at d	et ikke er tvil om hva hvert mål 	handler om	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	37	 	
 	
5	 	Rammebetingelser for konsept-
valg	 	
Dette kapitlet gjengir først hovedpunkter i KVUs beskrivelse av rammebetingelser, deretter vår 
vurdering og våre innspill. Hensikten med å gjengi KVU er bla at leseren ikke skal trenge å bla fram 
og tilbake mellom KVU og KS1	-	rapport.	 	
5.1	 	Innholdet i KVU 	 	
KVU	 	peker på at det er gitt rammebetingelser for tiltaket i mandatet fra 	KD	, særlig 	betingelsen 	
om at minst 20 prosent av aktiviteten skal ligge 	på Lillestrøm og betingelsen om at	 	konseptet må 	
kunne gjennomføres innenfor uendret budsjett. 	 	
I tillegg 	peker 	KVU	 	på at utredningen rammes inn av en rekke lover og regler. 	 	 	
5.2	 	Vår vurdering 	av rammebetingelser i KVU	 	
I og med at rammebetingelsene er 	gitt	 	av KD, er vi ikke kritisk til at 	KVU	 	har	 	lagt dem til grunn. 	
Ideelt ville vi 	sagt at 	hvilken andel en ender opp med på Lillestrøm, bør være utfallet av en nytte	-	
kostnadsanalyse. Dersom det for eksempel er tanken at 20 prosent er en kritisk masse, så er det 
typisk noe som vil fremkomme i analysen. 	Men 	å sette minimum 20 prosent som en rammebe-	
tingelse er altså ikke noe en kan laste 	KVU	 	for, og det samme gjelder betingelsen om lokalisering 	
til Lillestrøm. 	 	
Til syvende og sist finner ikke 	KVU	 	noe konsept som overholder alle rammebetingelser, og velger 	
da å 	fremme ett som holder seg innenfor uendret budsjett, og 	tre som 	holder seg på eller over 	
20 prosent aktivitet. Vi 	synes dette er en fornuftig måte å håndtere inkompatible rammebeting-	
elser på. 	 	
5.3	 	Våre 	innspill 	 	
Ingen.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	38	 	
 	
6	 	Mulighetsstudie	 	
Dette kapitlet gjengir først hovedpunkter i KVUs mulighetsstudie, deretter vår vurdering og våre 
innspill. Hensikten med å gjengi KVU er bla at leseren ikke skal trenge å bla fram og tilbake mellom 
KVU og KS1	-	rapport.	 	
6.1	 	Innholdet i KVU 	 	
Muli	ghetsstudien bruker firetrinnsmetodikken, som etter hvert er nesten enerådende 	inne	nfor	 	
slike studier	. 	Innunder hver trinn skilles det mellom tiltak som forkastes	, tiltak som tas videre i 	
kombinasjon med andre tiltak	 	(i praksis mindre tiltak)	, og tiltak som 	tas videre og kan løse større 	
deler av et problem og behov innenfor rammebetingelsene	 	(store tiltak)	. 	 	
Innenfor temaet «påvirke etterspørselen etter arealbehov» 	tas det å legge mer undervisning og 	
ferdighetstrening til arealer hos eksterne samarbeidspartnere 	frem 	som	 	mindre 	tiltak	. 	 	
Innenfor temaet «mer effektiv utnyttelse av arealene» foreslås en rekke mindre tiltak: 	Sambruk 	
av arealer (	mellom fagretninger) på ny campus; 	sambruk av spesialisert areal mellom Lillestrøm 	
og Pilestredet; 	bedre rombookingssystem; 	utvidede åpningstider og undervisningstid; 	bedre or-	
ganisering av praksisperiode	r for jevnere studentfordeling. 	 	
Innenfor temaet «forbedre 	eksisterende infrastruktur/bygningsmasse 	foreslås flere tilta	k	: 	Fort-	
sette å leie deler av campus Kjeller; effektivisere 	campus Kjeller så den kan ta imot 20 prosent av 	
studentene; 	effektivisere arealene i Pilestredet. Vi er usikre på om tiltakene på Kjeller egentlig er 	
ment å ha merkelappen mindre tiltak som tas videre. 	Vi 	tror mest at det er en trykkfeil her og at 	
de ikke skal med. 	 	
Innenfor temaet 	«større investeringer i ny eller ombygget infrastruktur» lanseres tre 	store tiltak 	
som 	til sammen danner 	KVU	s 	konsept 1, 2a,b og 3. 	 	
Blant 	større investeringer som forkastes, finner vi en variant med 	campus på flere 	lokaler 	spredt 	
i Lillestrøm	, en variant der areal	gjerrig 	virksomhet flyttes 	fra Pilestredet 	til 	Lillestrøm i større om-	
f	ang, og en variant der areal	krevende	 	virksomhet flyttes fra Pilestredet til Lillestrøm i større om-	
fang. 	 	
6.2	 	Innholdet i supplerende dokumenter	 	
E	n	 viktig 	hendelse	 etter 	ferdigstillelse av 	KVU er 	at 	OsloMet	 har besluttet faglig profil 	for Campus 	
Romerike. Den vedtatte profilen er 	«helse, organisasjon og teknologi». Med denne beslutningen 	
har 	OsloMet lukket noen av usikkerhetene, eventuelt mulighetene, som var til stede i 	KVU	. 	 	 	
6.3	 	Vår vurdering 	av mulighetsstudien i 	KVU	 	
I henhold til rammeavtalen er våre oppgaver i vurderingen av mulighetsstudien i KVU følgende:	 	
•	 	Om prosess og anvendte metoder er ti	lpasset prosjektets omfang og kompleksitet

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	39	 	
 
•	 	Om mulighetsstudien har en bred tilnærming til mulige alternative løsninger	 	
•	 	Om den fulle bredden i muligheter er ivaretatt	 	
•	 	Om mulighetsrommets avgrensning er relevant og konsistent med føringer i foregående ka-
pitler 	 	
6.4	 	KVU har en grundig gjennomgang og en logisk konklusjon	 	
KVU	 	har alt i alt en grundig gjennomgang av ulike muligheter	, med en logisk konklusjon. 	Vi skulle 	
imidlertid gjerne sett at et alternativ der 	area	lkrevende virksomhet flyttes til Lillestrøm, ble dis-	
kutert noe mer. En fordel med Lillestrøm fremfor Oslo er at tomteprisene og dermed leiepriser 
per kvm er lavere på Lillestrøm. Fra et økonomisk synspunkt tilsier det at man samler den areal-
krevende virkso	mheten nettopp på Lillestrøm. 	KVU	 	skriver ut denne muligheten 	med to set-	
ninge	r. Hovedbegrunnelsen er at 	«	det e	r ikke rasjonelt å bygge et stort omfang av de dyreste 	
arealene 	til OsloMet på nytt når det 	finnes velfungerende spesialareal i Pilestredet»	. 	Uten mer 	
forklaring 	blir man sittende spørrende til denne påstanden.	 	
OsloMets 	valg av 	faglig profil 	for campus Lillestrøm 	medfører at vi vil arbeide med følgende fire 	
konsepter:	 	
•	 	Nullalternativet, som er videreføring på 	Kjeller gjennom analyseperioden	 	
•	 	Alternativ 1, som med små endringer tilsvarer 	KVU	s alternativ 1	 	
•	 	Alternativ 2, som med små endringer tilsvarer OsloMets 	profil helse, organisasjon og tekno-	
logi med tilhørende fordeling av studenter og ansatte	 	
•	 	Alternativ 3, som i vår versjon innebærer ytterligere påfyll av	 	arealeffektive studenter	 	(for-	
trinnsvis fra 	økonomi	-	 	og ing	eniørinstituttene)	 	til Lillestrøm slik at man oppnår 	at 	25 prosent 	
av studentene er der. 	 	
Se nærmere omtale i kapittel 	8	.	 	 	
Ellers vil vi bemerke at det er viktig at de mange mindre tiltakene som trekkes fram i 	KVU	, ikke 	
blir glemt i den videre prosessen dersom man får klarsignal til nytt bygg. Det ligger mange gode 
ideer her som i sum kan ta av en hel del press på arealene.	 	Bare ett av tiltakene, nemlig å 	organi-	
sere praksisperiodene 	på helsefag og eventuelt andre fag slik at	 	det for det meste er studenter 	
på campus, virker å ha betydelig potensial. 	De	t virker fornuftig å utrede de	tte og de andre mindre 	
tiltakene 	videre. 	 	
6.5	 	Våre 	innspill 	 	
6	-	1 	Ta vare på, og utred videre de	 	mindre tiltakene («tiltak som tas videre i kombinasjon med 	
andre tiltak») som trekkes fram i mulighetsstudien. 	Det ligger mange gode ideer her som i sum 	
kan ta av en hel del press på arealene.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	40	 	
 	
7	 	Alternativanalyse	 	
Dette kapitlet gjengir først hovedpunkter i KVUs alternativanalyse, deretter vår vurdering. Våre 
innspill kommer 	i de neste kapitlene i form av vår egen analyse. 	Hensikten med å gjengi KVU er 	
bla at leseren ikke skal trenge å bla fram og tilbake mellom KVU og KS1	-	rapport.	 	
7.1	 	Innholdet i KVU 	 	
7.1.1	 	Usikkerhetsanalysen	 	
Prosjektet har gjennomført en 	kostnads	-	 og 	usikkerhetsanalyse av	 investeringskostnadene i	 hvert 	
konsept	. 	Under vises prosjektnedbrytningsstrukturen 	(PNS) 	i de fire konseptene i KVU.	 	
Figur 	7	.	1	 	PNS i konseptene i KVU	 	
 	
 	
Det er i all hovedsak benyttet en ovenfra	-	og	-	ned	-	tilnærming ved utarbeidelse av basisestimatet, 	
gjennom en kombinasjon av analogestimering og parameterestimering.	 	Prosjektet 	beregner 	ba-	
siskostnad	 	ved å gange beregnet arealbehov (BTA eller kvm) med en kvadratmeterpris for hver 	
kostnadspost. 	Kvadratmeterprisene er basert på en rekke 	relevante 	erfaringstall	.	 	
7.1.1.1	 	Bygg i Lillestrøm, ombygging 	i Pilestredet og brukerutstyr 	 	
Prosjektet legger 	følgende 	kvadratmeterpriser	 	for 	bygg i Lillestrøm, ombygging i Pilestredet og 	
Brukerutstyr	 	til grunn i basiskostnaden for hvert alternativ:	 	
OsloMetK1Nybygg + transformasjon Lillestrøm BrukerutstyrTomtK2aNybygg + transformasjon Lillestrøm Ombygging PilestredetBrukerutstyrTomtK2bNybygg + transformasjon Lillestrøm Ombygging PilestredetBrukerutstyrTomtK3Nybygg + transformasjon Lillestrøm Ombygging PilestredetBrukerutstyrTomt

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	41	 	
 
Tabell 	7	.	1	 	Kvadratmeterpris per kostnadspost	. Tallene inkluderer merverdiavgift og ge-	
nerelle kostnade	r.	 	Prisnivå	dato 	15.08.2023	 	
Kostnadspost 	 	Basiskostnad kr/	BTA	 	
Bygg Lillestrøm	 	
Spesialarealer nybygg 	 	80 000	 	
Øvrige arealer nybygg 	 	52 000	 	
Spesialarealer 	transformasjon 	 	70 000	 	
Øvrige arealer 	transformasjon 	 	42 000	 	
Ombygging Pilestredet	 	
Ombygging 	 	30 000	 	
Brukerutstyr	 	
Spesial	utstyr	 	20 600	 	
Øvrig utstyr 	 	7 000	 	
Kilde:	 	Statsbygg	 	
Det 	forutsettes	 	30 prosent transformasjon og 70 prosent nybygg ved campus Lillestrøm	 	i alle al-	
ternativer. 	Om lag 30 prosent av arealene i alle 	konsepter 	er 	avsatt	 	til spesialfunksjoner	
1	
. 	 	
Basisestimatene er beregnet ved å multip	lisere areal (fordelt på are	altypene i tabellen over) med 	
korre	sponderende kostnad per kvadratmete	r. 	Som eksempel vises beregning for bygg	 	Lillestrøm 	
i K1 under:	 	
Tabell 	7	.	2	 	 	Basiskostnad	 	for bygg i Lillestrøm 	(K1), inkl. mva.	 	
Areal (K1) 	 	BTA	 	B	asis (kr/BTA)	 	Kostnad	 	
Spesialarealer nybygg 	 	2 	312	 	80 000	 	1	85	 000 000	 	
Øvrige arealer nybygg 	 	9 	2	47	 	52 000	 	48	1	 000 000	 	
Spesialarealer transformasjon 	 	991	 	70 000	 	69	 000 000	 	
Øvrige arealer transformasjon 	 	3 963	 	42 000	 	16	6	 000 000	 	
Totalt 	 	16	 512	 	55 000	 	9	02	 000 000	 	
Kilde:	 	Statsbygg 	 	
For 	å finne	 	basiskostnaden på 55	 	000 k	r	/BTA 	deles total kostnad på total	t BTA	. 	 	
Prosjektet anvender en noe utradisjonell metode i sin usikkerhe	tsanalyse, nærmere bestemt i 	
vurderingen av estimatusikkerhet. 	I stedet for å fastsette et P10	-	 og P90	-	spenn med utgangspunkt 	
i basiskostnaden for hver	 kostnadspost, setter prosjektet heller 	et P10/P90	-	spenn 	i både areal og 	
tilhørende kvadratmeterpris	.	 	Deretter simuleres en tilfeldig verdi innenfor hvert spenn, som 	
 	
1	 Se forklaring på beregning av spesialareal nederst i kapittelet

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	42	 	
 
videre 	multipliseres for å beregne 	basisestimatet i hver kostnadspost. 	På den måten ivaretas es-	
timatusikkerheten innenfor hvert alternativ.	 	
Tabellene under viser	 	eksempelvis	 	spennene prosjektet legger til grunn 	i	 	kvadratmeterprisen	 	for 	
bygg i Lillestrøm 	og 	areal	 	i Lillestrøm	 	i hvert 	konsept	. 	 	
Tabell 	7	.	3	 	Kostnadsspenn 	(	kr/BTA	)	 	for bygg Lillestrøm 	 	
Konsept	 	Lav verdi (kr/BTA)	 	Basis (kr/BTA)	 	Høy Verdi (KR/BTA)	 	
K1	 	43 000	 	55 000	 	73 000	 	
K2A	 	43 000	 	55 000	 	73 000	 	
K2B	 	40 000	 	54 000	 	71 000	 	
K3	 	43 000	 	55 000	 	73 000	 	
Kilde:	 	Statsbygg 	 	
Tabell 	7	.	4	 	Spenn i areal	 	(BTA)	 	i 	Lillestrøm	 	
Konsept	 	Lav	 	Basis	 	Høy	 	
K1	 	15 915	 	16 5	12	 	21 230	 	
K2A	 	25 710	 	34 290	 	36 725	 	
K2B	 	25	 710	 	26 670	 	31 220	 	
K3	 	34 290	 	41 440	 	44 530	 	
Kilde:	 	Statsbygg 	 	
Samme fremgangsmåte er lagt til grunn for kostnadspostene	 O	mbygging Pilestredet	 og 	Brukerut-	
styr	. 	 	
Totalt	 	areal	 	(basis)	 	er beregnet ved å gange antall 	heltidsekvivalente (HE)	 	studenter med 	et 	BTA 	
per HE	-	student. 	BTA per HE	-	student	 	er fastsatt med grunnlag i referanseprosjekter, og varier	er	 	
med konsept.	 	Fastsatt 	BTA per 	HE	-	student justeres	 	videre	 	opp	 	for 	å hensynta 	at 	30 prosent av 	
bygget skal transformeres	, som 	innebærer	 	at	 	B/N	-	faktoren øke	s	 	fra 	1,60 til 1,66	. 	Tabellen under 	
viser antall HE	-	 studenter	 i Lillestrøm	,	 samt hvilket	 BTA per HE	-	student som ligger til grunn i hvert 	
konsept:	 	
Tabell 	7	.	5	 	BTA per HE	-	student og antall HE	-	studenter I hvert 	konsept	 	
 	Konsept 1	 	Konsept 2	A	 	Konsept 2B	 	Konsept 3	 	
BTA per HE	-	student	 	7,	3	 	9,3	 	7,3	 	9	 	
Antall HE	-	studenter	 	2 274	 	3 673	 	3	 673	 	4 591	 	
Totalt BTA	 	16 512	 	34 292	 	26	 672	 	41 437	 	
Kilde:	 	Statsbygg

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	43	 	
 
Totalt BTA fordeles videre 	i	nn i	 	følgende kategorier	:	 	
•	 	Ansattareal (	beregnet med bakgrunn i 	fastsatt BTA per ansatte og an	tall ansatte)	 	
•	 	Generelle undervisningsarealer (	beregnet som 	en andel	 	av totalt BTA	)	 	
•	 	Fellesarealer (	beregnet som en andel	 	av totalt BTA	)	 	
•	 	Spesialarealer (	beregnet som en andel av totalt BTA	)	 	
Generelle undervisningsarealer	,	 	f	ellesarealer	 	og ansattarealer	 	er det som i analysen 	betegnes 	
som øvrige arealer. 	Følgende prosentsatser	 ligger til grunn for	 fordelingen av	 generelle undervis-	
ningsarealer, fellesarealer og spesialarealer	 	i hvert konsept:	 	
 
Tabell 	7	.	6	 	 	Fordeling av generelle undervisningsarealer, fellesarealer og spesialarealer 
(eks. ansattarealer)	 	
 	Konsept 1	 	Konsept 2	A	 	Konsept 2B	 	Konsept 3	 	
Generelle u.arealer	 	30 %	 	27 %	 	33 %	 	27 %	 	
Fellesarealer	 	37 %	 	43 %	 	37 %	 	43 %	 	
Spesialarealer	 	33 % 	 	30 %	 	30 %	 	30 %	 	
Kilde:	 	Statsbygg	 	
Ettersom ansattareal også inkluderes	 	i det totale BTA	 	reduseres overnevnte prosentsatser noe.	 	
Da utgjør spesialarealer ca. 20 prosent av det totale arealet og øvrige arealer	 (inkl. ansattarealer	) 	
ca. 80 prosent. 	 	 	 	
7.1.1.2	 	Tomt	 	
T	omtekostnadene er estimert ved å bruke	 	nettokapitaliseringsmetoden	, som innebærer en vur-	
dering av eiendommens verdi med bakgrunn i 	eiendommens inntektspotensial. 	Tabellen under 	
illustrerer denne beregningsmetoden: 	 	
Tabell 	7	.	7	 	Eksempelberegning av tomtebelastning per kvadratmeter	 	
Kilde:	 	Statsbygg 	 	
Kostnad tomtekjøp (kvm)	 	 	
Leiepris	 	2	 860	 	
Eierkostnad 	 	5 %	 	
Salgsyield 	 	5,35 %	 	
Pris/kvm ferdig etablert bygg	 	50 785	 	
Fortjenestemargin utvikler (15%)	 	-	 7 618	 	
Prosjektkostnad	 	-	 35 000	 	
Tomtebelastning 	 	8 167

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	44	 	
 
Utgangspunktet for 	beregningen er 	som nevnt 	eiendommens inntektspotensial, herunder leiepris 	
per kvm	 for et kontorbygg	. 	Eierkostnaden (her 5 prosent av leieprisen) trekkes fra leieprisen	, som 	
videre deles på en antatt salgsyield. Det gir kvadratmeterprisen for et ferdig etablert bygg	 	(i god 	
stand)	. 	Videre trekkes 	byggherrens 	fortjenestemargin	 	og prosjektkostnadene (	antatte 	kostnade	r	 	
ved å etablere et 	bygg) 	fra kvadratmeterprisen, som til slutt gir	 	en pris per kvm tomt. Metoden 	
er en forenkling som ikke hensyntar tidsverdi, finansieringsstruktur og 	finanskostnader, andre ei-	
endomsspesifikke spesialkostnader mv. 	 	
I likhet med 	byggekostnaden	 	i Lille	strøm, ombyggingskostnadene i Pilestredet og brukerutstyrs-	
kostnaden vurderes estimatusikkerheten i 	tomtekostnaden	 	også ved 	å simulere en 	tilfeldig 	verdi 	
av tomte	pris	 per kvadratmeter og 	tomteareal 	ut fra et fastsatt spenn. 	Når det 	gjelder 	kvadratme-	
terprisen	 	simuleres imidlertid denne verdien ut fra flere variabler, som vist i tabellen under.	 	
Tabell 	7	.	8	 	Spenn 	lagt til grunn 	for	 	simulering av tomtebelastning 	i alle alternativer	 	
Merknad: Teg	n	et «	–	» 	innebærer «ikke relevant»	 	
Kilde:	 	Statsbygg 	 	
Høy og lav verdi er satt likt for alle alternativer	, og vurdert med bakgrunn i erfa	ringstall. 	For hver 	
variabel simuleres en 	tilfeldig 	verdi	, som videre brukes til å beregne 	pris per kvadratmeter tomt	 	
på samme måte som vist i 	Tabell 	7	.	7	.	 	
Beregningen av tomtestørrelsen tar utgangspunkt i 	estimert BTA i hvert alternativ.	 	I tillegg forut-	
settes det at bygningen vil ha 5	-	7 etasjer	, og at 	tomte	n en utnyttelsesgrad på 	80 prosent. 	På 	
samme måte som 	i fastsettelsen av kvadratmeterpris	,	 	simuleres tomtestørrelsen på bakgrunn av 	
fastsatt	e	 	spenn i ulike variabler	, herunder BTA 	(samme spenn som i 	Tabell 	7	.	4	)	 	og 	antall etasjer	. 	
Tabellen under viser 	spennene lagt til grunn for simulering av tomtestørrelse i alternativ K1:	 	
Tabell 	7	.	9	 	 	Spenn lagt til grunn for simulering av tomtestørrelse i alternativ K1	 	
 
 
 	
Kilde:	 	Statsbygg 	 	
Simulert 	pris per kvm tomt	 og tomtestørrelse brukes videre inn 	i beregningen av total tomtekost-	
nad for hvert 	konsept	. 	 	
Variabel	 	LAV 	verdi	 	Mest sannsynlig	 	HØY 	verdi	 	
Leiepris	 	2	 340	 	2 600	 	2	 860	 	
Eierkostnad 	 	5 %	 	-	 	5 %	 	
Salgsyield 	 	6 %	 	-	 	5,35 %	 	
Pris/kvm ferdig etablert bygg	 	-	 	-	 	-	 	
Fortjenestemargin utvikler 
(15%)	 	
10 %	 	-	 	15 %	 	
Prosjektkostnad	 	25 000	 	-	 	 35 000	 	
Variabel	 	LAV 	verdi	 	HØY 	verdi	 	
Totalt BTA	 	15 915	 	21 230	 	
Etasjer 	 	5 	 	7

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	45	 	
 	
7.1.1.3	 	Resultater	 	
Prosjektet 	bruker	 	de simulerte 	kostnadene	 	for bygg i Lillestrøm, ombygging i Pilestredet, bruker-	
utstyr og tomt	 i hvert konsept	 som inputverdier i 	usikkerhetsanalyse	n 	med følgende usikkerhets-	
drivere: 	 	
Tabell 	7	.	10	 	 	Prosjektets usikkerhetsdrivere med spenn. Det er lagt til grunn samme spenn 
i alle 	konsepter	 	
Alternativ 	 	Optimistisk 	
(P10)	 	
Mest Sannsynlig	 	Pessimistisk 	
(p90)	 	
U1 Markedsusikkerhet	 	-	23 %	 	0 %	 	23 % 	 	
U2 Prosjektorganisering og gjennomføring	 	-	10 %	 	5 %	 	20 % 	 	
U3 Prosjektmodenhet og brukerendringer	 	-	15 % 	 	0 %	 	15 % 	 	
U4 Lokale forhold	 	-	20 % 	 	10 %	 	35 % 	 	
U5 Eksterne premissgivere 	 	-	10 %	 	10 %	 	20 % 	 	
Kilde:	 	Statsbygg 	 	
Tabellen under viser resultatet av prosjektets usikkerhetsanalyse	, herunder prosjektets totale in-	
vesteringskostnader i hvert alternativ. Se 	prosjektets kalkyledokument	
2	
 	for 	resultater 	av usikker-	
hetsanalysen for	 	hver campus	 	(Lillestrøm og Pilestredet) og hver	 	kostnadspost (bygg i Lillestrøm, 	
ombygging i Pilestredet, 	brukerutstyr og tomt). 	 	
Tabell 	7	.	11	 	Hovedresultater fra prosjektets usikkerhetsanalyse (inkl. mva.), i mill. kr.	 	 	
 	K1	 	K2a	 	K2b	 	K3	 	
P(10)	 	963	 	1 810	 	1 550	 	2 120	 	
P(50)	 	1 469	 	2 920	 	2 490	 	3 410	 	
P(85)	 	2 002	 	4 046	 	3 410	 	4 720	 	
P(90)	 	2 146	 	4 320	 	3 630	 	5 060	 	
Rel. Standardavvik	 	31 %	 	33 %	 	32 %	 	33 %	 	
Forventningsverdi eks. mva. 	 	1 214	 	2 410	 	2 040	 	2 810	 	
Kilde:	 	Statsbygg 	 	
7.1.2	 	Samfunnsøkonomisk analyse	 	
KVU	s	 ulike konsepter	 og nullalternativet sammenlignes 	i en samfunnsøkonomisk analyse	. 	I praksis 	
vil kostnadene ved 	konsept 	1 	være tilnærmet like nullalternativet	s	 	over analyseperiode	n	 	på 	60	 	
år. 	Når 	konseptet samtidig har netto positive ikke	-	prissatte virkninger	, vil det være lønnsomt å 	
gjennomføre	 	det. 	Da 	faglig innhold for ny campus ikke var avklart på tidspunktet for KVU	, 	vurde-	
res potensialet i 	de ikke	-	prissatte virkningene 	i konsept 2	a og 2b som så stort at 	disse 	rangeres 	
 	
2	 1231801	 KVU OsloMet 	–	 kalkyledokument V2

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	46	 	
 
likt som konsept 1 samlet.	 	Konsept 3 	kommer nest best ut på 	ikke	-	prissatte virkninger, men 	er 	
såpass 	kostbar	t 	at det rangeres sist.	 	
Tabell 	7	.	12	 	Rangering av alternativer 	ett	er samfunnsøkonomisk analyse i KVU	 	
Rangering	 	Null	 	K1	 	K2A	 	K2B	 	K3	 	
Prissatte	 	1	 	2	 	4	 	3	 	5	 	
Ikke	-	prissatte	 	5	 	4	 	1	 	3	 	2	 	
Samlet	 	4	 	1	 	1	 	1	 	5	 	
Kilde:	 	KVU	 	
7.1.2.1	 	Prissatte virkninger	 	
I	 	den samfunnsøkonomiske analysen 	beregnes 	prissatte virkninger for hvert kons	ept	. 	Tabell 	7	.	13	 	
oppsum	mer de viktigste forutsetningene som inngår for 	disse. 	 	
Tabell 	7	.	13	 	Overordnede forutsetninger for samfunnsøkonomisk analyse i KVU	 	
 	
Forutsetninger i KVU	 	
Levetid	 	60 år	 	
Analyseperiode	 	60 år	 	
Åpningsår	 	2034/2035	 	
Prisnivå og sammenstillingsår	 	2024	 	
Kalkulasjonsrente	 	4% for perioden 2025	-	2064	 	
3% for perioden 2076	-	2094	 	
Nedtrapping av kalkulasjonsrente 40 år etter analysetidspunktet	 	
Anleggsperiode 	 	
(Lillestrøm)	 	
K0: Ingen	 	
K1 og K2: 3 år 	 	
K2+ og K3: 4 år	 	
2031	-	2033/2034	 	
Tomtekjøp	 	2 år før byggestart	 	
Ombygging	 	
(Pilestredet)	 	
K0 og K1: Ingen	 	
K2: 2 år 	 	
K2+ og K3: 3 år	 	
2033/2033	-	2034	 	
R	ealprisjustering	 	Ingen	 	
CO	2	-	utslipp	 	Energi og transport i drift, prissatt etter karbonprisbane for ikke	-	kvo-	
tepliktige utslipp fra 2024	 	
Antall studenter 	 	
(campus Romerike)	 	
K	0: 2	3	20	 	
K	1: 2270	 	
K2A	 og K2B:	 3670	 	
K3: 4590	 	
Kilde:	 	KVU	 	
Som 	vi	st i 	Figur 	7	.	2	 	under	 	har alle konsepter 	negativ netto nytte for samfunnet	 	basert kun på 	
prissatte virkninger	. 	D	isse	 	virkningene er 	hovedsakelig	 	kostnader	, som tiltar med konseptenes

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	47	 	
 
størrelse	 	(merk at K2a er 	stør	re konsept enn K2b)	. 	Dette 	gjenspeiles	 	tydelig i 	Tabell 	7	.	14	, hvor 	
investeringer 	i Lillestrøm	 	konsi	stent 	følger 	konseptenes rangering etter størrelse. 	I denne kom-	
ponenten inngår	 	kostnader til bygg, tomt og brukerutstyr.	 	
Konseptene 	2a, 2b og 3 innebærer 	at campus Lillestrøm 	i tillegg 	skal huse studenter fra Pilestre-	
det	, slik at lokaler også 	der	 	vil påvirkes. 	I konsept 2b 	vil 	fraflyttede arealer 	bygges om for å tilret-	
telegge for 	forventet vekst i studentmassen. Konsept 2a og 3 i	nkluderer en rokering, hvor 	en 	
tredjedel av Kjeller	-	studentene innkvarteres i Pilestredet, som dermed krever 	en større tilpasning 	
av lokaler. De	rfor er 	investeringene i Pilestredet	 	100 mill. større i disse konseptene. 	 	
Kostnader til 	forvaltning, drift, vedlikehold og utski	ftning	 i Lillestrøm er areal	avhengige og 	følger 	
dermed 	konseptenes størrelse på samme måte som investeringene.	 	
E	ndringen i leiekostnader	 	oppstår i nullalternativet ved at 	leien av bygget på Kjeller 	forlenges. I 	
konseptene med tyngdeforflytning fra Pilestredet til 	Lillestrøm (2a, 2b og 3) 	blir denne endringen 	
positiv, da fraflyttede arealer gjør at 	man kan gå ut av leiekontrakter i Pilestredet. 	Multiplisert 	
med gjennomsnittlig leiepris per kvm i OsloMets portefølje i Pilestredet gir 	det frigjorte arealet 	
en 	økonomisk gevinst	, som øker desto flere studenter som flyttes	. 	KVU poengterer at dette i 	
praksis 	krever leiekontrakter som 	tilsvarer det 	frigjorte arealet, 	at det ville vært gunstig å gå ut av 	
de dyreste først	, 	og 	at 	muligheten til å gå ut av kontrakter ikke nødvendigvis sammenfaller med 	
tidsrommet for et ferdig nybygg i Lillestrøm	.	 	
Kostnader til midlertidige lokaler	 	inntreffer kun i konsept 2a og 3, utløst av rokeringen av 	fag-	
miljøer	. 	 	
Klimagasskostnader	 	inngår og	så 	som prissatt virkning i den samfunnsøkonomiske analysen i 	
KVU	
3	
.	 	Beregningene skiller mellom 	klimagass	utslipp fra tre kilder: 	 	
•	 	Materialer	 	
•	 	Energi	 	
•	 	Transport i drift	 	
Utslipp knyttet til materialer	 	prissettes ikke fordi disse allerede er internalisert i markedsprisene 	
for materialer som inngår i investeringskostnadene. Det er dermed utslipp fra energibruk og 
transport i driftsfase	n	 som prissettes etter Finansdepartementets karbonprisbane for ikke	-	kvote-	
pliktige utslipp. 	 	
Årlig klimagassu	tslipp fra energi tar utgangspunkt i 	en utslippsfaktor per kvadratmeter BTA	, 	for 	
hver campus (Kjeller, Pilestredet og Lillestrøm). For campus Lillestrøm er det en utslippsfaktor for 
transformasjonsbygg og en utslippsfaktor for nybygg. 	 	
Årlig klimagassutslipp fra transport i drift dreier seg om studenter og ansatte	s	 	reiseavstand og 	
reisdemiddelvalg til campus. Årlig 	klimagassutslipp i hvert konsept tar utgangspunkt i en utslipps-	
faktor per student 	for hver campus (Kjeller, Pilestredet og Lillestrøm). 	Utslippsfaktore	n 	for cam-	
pus Lillestrøm og campus Kjeller 	er 	henholdsvis	 	56 	og 	447 prosent	 	høyere enn	 	for campus	 	Pile-	
stredet	. 	 	
 	
3	 Beregninger av klimagassutslipp i konseptene er dokumentert i eget notat «KVU 1231801 OsloMet Lillestrøm 	–	 Notat 	
Klimagassberegninger» og beregnet i eget 	Excel	-	ark «Oslo Met 	–	 Klimagassvurderinger».

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	48	 	
 
Samlet sett er k	limagasskostnadene størst i nullalternativet. 	Den største andelen av dem kommer 	
fra 	energibruk	, 	som er mye lavere i 	de andre 	konseptene, da det forutsettes passivhusstandard 	
for nybyggandelen av disse. 	Ellers 	foregår 	betydelige deler av 	transport til Kjeller med 	personbil	, 	
som det vil være mindre tilrettelagt for i 	konseptene med campus i Lillestrøm sentrum	 –	 primært 	
ved begrense	de parkeringsmuligheter. 	Campus Lillestrøm vi	l være langt bedre tilpasset adkomst 	
med kollektive transportmidler, slik at også utslipp fra tran	sport er lavere i konseptene	. 	 	 	
Figur 	7	.	2	 	Netto nåverdi av konseptene i KVU, mill. kroner (2024)	 	
 	
Kilde:	 	KVU	 	
 
Tabell 	7	.	14	 	Priss	atte virkninger i konseptene i KVU	, mill. kroner (2024)	 	
Komponent	 	Null	 	K1	 	K2A	 	K2B	 	K3	 	
Investering Lillestrøm	 	0	 	-	900	 	-	1460	 	-	1320	 	-	1750	 	
Investering Pilestredet	 	0	 	0	 	-	270	 	-	170	 	-	270	 	
FDVU Lillestrøm	 	0	 	-	310	 	-	620	 	-	500	 	-	740	 	
Endring i leiekostnader	 	-	1130	 	0	 	200	 	130	 	520	 	
Midlertidige kostnader	 	0	 	0	 	-	110	 	0	 	-	110	 	
Klimagasskostnader	 	-	180	 	-	160	 	-	170	 	-	170	 	-	170	 	
Sum prissatte virkninger	 	-	1310	 	-	1370	 	-	2420	 	-	2030	 	-	2520	 	
Rangering prissatte virkninger	 	1	 	2	 	4	 	3	 	5	 	
Kilde:	 	KVU	 	
-1310-1370-2420-2030-2520-3000-2500-2000-1500-1000-5000NullK1K2aK2bK3Netto nåverdi, mill. kroner

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	49	 	
 	
7.1.2.2	 	Ikke	-	prissatte virkninger	 	
I	 den samfunnsøkonomiske analysen i KVU benyttes 	nipunktsskalaen 	for ikke	-	prissatte virkninger 	
for å vurdere konseptenes påvirkning på 	følgende identifiserte 	områder	: kvalitet i utdanning, kva-	
litet i forskning, 	attraktiv	iteten til student	-	 	og arbeidsmiljø, 	by	fortetting	 	og byutvikling	, reisetids-	
kostnader, og ulemper i byggefasen. 	De store 	konseptene kommer best ut	. Konsept 2a rangeres 	
øverst foran	 	konsept 3. Deretter følger 	2b og til slutt konsept 1.	 	
Tabell 	7	.	15	 	Ikke	-	prissatte 	virkninger i konseptene i KVU	 	
Ikke	-	prissatt virkning	 	K1	 	K2A	 	K2B	 	K3	 	
Kvalitet i utdanning	 	Liten positiv	 	
Middels 	 	
positiv	 	
Liten/middels	 	
Middels positiv	 	positiv	 	
Kvalitet i forskning	 	Liten positiv	 	Liten positiv	 	Liten positiv	 	Liten positiv	 	
Trivsel	 	Liten positiv	 	
Middels	 	
 positiv	 	
Liten/middels 	 	
Middels positiv	 	positiv 	 	
By	fortetting	 og 	-	utvikling	 	Liten positiv	 	
Middels 	 	
positiv	 	
Liten/middels	 	
Middels positiv	 	positiv 	 	
Reisetidskostnad	 	Liten positiv	 	
Ingen/Ube-	
tydelig	 	
Ingen/Ubety-	
delig	 	Liten negativ	 	
Ulemper i byggefasen	 	
Ingen/Ube-	
tydelig	 	Liten negativ	 	
Ingen/Ubety-	
delig	 	Liten negativ	 	
Rangering ikke	-	prissatte	 	4	 	1	 	3	 	2	 	
Kilde:	 	KVU	 	
Kvalitet i utdanning 	anses å 	bli positivt påvirket i alle konsepter. Hovedmekanismen er	 at	 forven-	
tet økt tilstedeværelse 	på en ny campus i Lillestrøm	, som vil ha 	mer	 	tilpassede 	lokaler, 	en mer 	
sentral beliggenhet 	med 	bedre tilgjengelighet	 	og tilbud 	i det umiddelbare nærområdet	, vil gi e	t 	
bedre læringsmiljø	.	 	I d	et arealeffektive minimumskonseptet 1, er virkningen 	vurdert som noe	 	
mindre	 	(liten positiv)	, da	 	knapphet på fellesareal og undervisningsrom kan begrense	 	den 	forven-	
tede	 positive effekten på læringsmiljø	. Det samme gjelder 	konsept 2b, men de	n	 vurderes et halvt 	
poeng 	høyere fordi	 	ny 	student	sammensetning forventes å 	bidra ytterligere til 	utdanningskvalite-	
ten. I konsept	 	2a og 3 	vil denne effekten være enda større, 	med rokering av studenter fra Kjeller 	
og Pilestredet	. 	Når	 	disse konseptene 	i tillegg er 	romsligere, 	vurderes 	de 	å ha middels posi	tiv inn-	
virkning på kvalitet i utdanning.	 	
I KVU vurderes 	alle konseptene å 	gi	 en liten positiv virkning	 på	 kvalitet i forskning	.	 Det poengteres 	
at 	forskningskvalitet ikke er noe prosjektutløsende 	behov, og at påvirkningen dermed blir liten 	
sammenlignet med nullalternativet.	 	Likevel forventes noe 	bedring gjennom 	at	 	campus Romerike 	
får et forsterket fagmiljø og vil ligge mer	 	synlig	 	for næringslivet	,	 	samtidig som tilgjengeligheten 	
mellom campusene 	bedres betydelig. 	 	
Attraktiv	itet i	 	stud	ie	-	 	og arbeidsmiljø	, 	letter	e	 	beskrevet som 	trivsel	,	 	forventes	 	også 	å bli	 	netto 	
positiv	t påvirket i alle konseptene sammenlignet med nullalternativet. 	Det legges til grunn en	 	
sammenheng mellom tilstedeværelse på campus og 	opplevd tri	vsel	 blant studentene	, med støtte 	
i	 	f	orskning 	fra	 	tiden med	 	corona	-	pandemi. 	Undervisningslokaler med attraktiv	 	og 	tilgjengelig lo-	
kalisering forventes dermed	 	å øke graden	 	av tilstedeværelse 	og 	heve trivselen blant studen	tene.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	50	 	
 
Det antas at 	ny fagsammensetning med studenter som har naturlig høyere tilstedeværelse vil 	øke 	
campusaktiviteten, og bidra til å heve 	den en	keltes trivselsopplevelse. 	Dermed	 vurderes effekten 	
et halvt poeng 	opp	 fra 	liten positiv i	 konsept 1 til 2b, og 	enda et halvt poeng opp til middels positiv 	
i konsept 2a og 3. 	For ansatte	 	antas det at 	nye fellesarealer og 	mer sentral lokalisering vil påvirke 	
trivselen positivt	. Dette	 	er	 	forhold flertallet 	av ansatte 	har oppgitt 	at de er mindre 	fornøyde	 	med 	
på campus Kjeller i dag. 	 	
En ny universitetscampus i Lillestrøm vil bidra 	til	 	by	fortetting	 	og byutvikl	ing	, som vurderes å 	på-	
virke 	samfunnet positivt 	i alle konseptene	 gjennom ulike kanaler.	 KVU trekker frem	 økt bruksverdi 	
av Lillestrøms fasiliteter, som 	kino, bibliotek, 	kulturhus, osv. 	Økt ettersp	ørsel etter slike tjenester 	
kan 	også føre til at tilbudet øker	 	og blir mer variert	.	 	Tilsvarende 	bruksverdi og 	etterspørsel vil 	
bortfalle fra Kjeller, men denne negative virkningen anses som liten, da det 	eksisterende tilbudet 	
uansett er magert	. De	n samme vridningen gjelder for Oslo	 	i konsepter med tyngdeforflytning fra 	
Pilestredet	 	til Romerike	, men denne effekten vurderes som nøytral. 	Oslo	 	sentrum har den høy-	
este virksomhetstettheten i Norge	, og det antas at ytterligere fortetting ikke vil tilføre 	nevnever-	
dig	 merverdi.	 Virkningene	 av 	at	 OsloMet	 reduserer sin virksomhet i hovedstaden vurderes 	derfor 	
som svært små.	 Videre 	peker 	KVU på mulige 	positive konsekvenser for produktivitet, samt 	sosiale 	
og estetiske ver	dier	, og 	ikke	-	bruksverdier som identi	tets	-	 	og stolthetsbygging	 	ve	d en campus	 	i 	
Lillestrøm	.	 Også her 	øker 	nytteverdien gra	dvis fra liten positivt til middels positiv, 	etter	 størrel	sen 	
på konseptet. 	Et 	universitetsbygg 	med	 2300	-	4600 studenter 	har	 altså	 en påvirkning som 	monner	, 	
men KVU 	påpeker at 	en 	fortetting	 	og byutvikling	 	i Lillestrøm	 	sannsynligvis vil finne sted	 	i framti-	
den, uavhengig av Oslo	Met.	 	
Påvirkningen på 	r	eisetidskostnader	 	er også vurdert under 	ikke	-	pris	satte virkninger i 	KVU	s	 	sam-	
funnsøkonomiske analyse	, da 	fullstendig 	informasjon	 	om bosetting og reisevaner	 	hindrer en 	ver-	
di	vurdering	 i kroner	.	 Det forutsettes at 	gjennomsnittlig reisetid f	or studenter og ansatte på Kjeller 	
vil reduseres	 	ved flytting til ny campus Lillestrøm	, men at økt tils	tedeværelse vil øke antall reiser.	 	
I konsepter 	med 	rokering vil reisetiden 	for de som opprinnelig 	holdt til i Pilestredet øke, men 	
grunnet 	den gode 	regionale 	tilgjengeligheten til campus Pilestredet vil denne økningen være 	
mindre enn 	reduksjonen 	hos de som tidligere reiste til Kjeller. 	Utslag	ene 	på reisetidskostnader i 	
de ulike konspeten kommer da hovedsakelig av antallet brukere med endret reisevei. 	Dermed 	gir 	
konsept 1 en liten positiv virkning	, mens konsept 2a og 	2	b 	ikke 	gir noen	 	endring	 	relativt til nullal-	
ternativet. 	I konsept 3 	er det en klar overvekt av brukere som f	å	r lengere reisevei, og	 	dermed en 	
liten negativ effekt på 	reisetidskostnader.	 	
Den sist	e	 	ikke	-	prissatte virkningen er 	ulemper i byggefasen	, som knytter seg til støy og 	andre 	
ulemper for 	naboer, ansatte og studenter i anleggsfasen.	 	Som utgangspunkt vurderes disse 	virk-	
ningene i nedre ende av skalaen, da de 	påvirker langt færre over en langt kortere periode enn de 	
øvrige virkningene. Videre 	vurderes	 ulempene for berø	rte grupper i Lillestrøm som 	svært begren-	
set sammenlignet med nullalternativet	, 	gitt 	at 	det 	uansett vil 	foregå	 prosjektarbeid og 	byggeakti-	
vitet i Lillestrøm	 	de kommende årene	.	 	Dermed 	settes virkningen	 	til	 	ubetydelig i konsept 1 og 2b.	 	
I konsept 2a og 3 	krever	 rokeringen av campusstudente	r	 tilpassende ombygging i Pilestredet	,	 som 	
gjør at 	disse konseptene	 har en liten negativ	 samfunn	spåvirkning	 gjennom ulemper i byggefasen.	 	 	
7.1.2.3	 	Realopsjon	 	ved fleksibilitet 	for utvidelse i konsept 1	 	
Da	 	ønsket	 	faglig innhold 	for ny campus ikke var 	avklart av OsloMet på tidspunktet for KVU	, 	inne-	
holder KVU et underkapittel som 	kommenterer usikkerhet	en rundt hvordan fag	profilen	 faktisk	 vil

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	51	 	
 
gi utslag i ikke	-	prissatte virkninger. 	Her trekkes det fram en potensiell verdi i 	et fleksibelt 	konsept 	
1, 	ved at man ser an utviklingen 	på ny campus	, mens man venter på 	avklaringsprosessen knyttet 	
til faglig innhold i de større kons	eptene	. 	S	tadig har 	man da 	mulighet for 	utvidelse og/eller rokering 	
ettersom ny kunnskap tilkommer.	 Det samme prinsippet gjelder for konsept 2a og 	2	b, men 	en slik 	
fleksibilitet 	er 	ikke spes	ielt verdifull, da 	disse konseptene 	uansett forventes å ha høyere nytte enn 	
det 	større konsept 3.	 	
7.2	 	Vår 	vurdering 	av alternativanalysen i KVU 	 	
7.2.1	 	Usikkerhetsanalysen	 	
I dette kapittelet vurderer vi 	prosjektets investeringskostnad	, 	før vi gir våre bemerkninger om-	
kring den metodiske tilnærmingen i	 	prosjektets	 	usikkerhetsanalys	e	. 	 	
7.2.1.1	 	Investeringskostnad	ene	 	 	
Det er i estimeringen av investeringskostnadene anvendt en «ovenfra	-	og	-	ned» tilnærming, som 	
er 	naturlig 	gitt prosjektets lave detaljeringsgrad	.	 	Prosjektet er i en tidlig fase, hvor det er stor 	
usikkerhet omkring innhold og omfang.	 	 	
Prosjektet har sett hen 	til en rekke 	relevante og dokumenterte	 	erfaringstall	 	for universitets	-	 	og 	
høyskolebygg	 i fastsettelsen av 	kvadratmeterpris	 for	 kostnadspostene i hvert 	konsept	. Vi 	vurderer 	
at	 	prosjektets valg	 	av kvadratmeterpris er 	rimelig	. 	Under følger en nærmere vurdering av kvad-	
ratmeterprisen for alle	 	kostnadsposter, herunder bygg i Lillestrøm (nybygg og transformasjon	)	, 	
ombygging i Pilestredet, 	brukerutstyr og tomt. 	 	
Nybygg og transformasjon i Lillestrøm 	 	
Statsbygg	 	har	 	sett hen til	 	mange	 	relevante	 	referansetall for nybyg	g	 	i universitetssektoren	, noe 	
som styrker påliteligheten i 	kostnadsestimatene	.	 	Referansetallene er hovedsakelig sluttkostna-	
der.	 	K	ostnaden for ordinære 	nybyggs	arealer 	er 	satt til 52	 	000 kr/BTA, mens spesialarealer er 	
80	 	000 kr/BTA. 	Valgt kvadratmeterpris	 	for ordinære arealer 	ligger omtrent på samme nivå som	 	
kvadratmeterprisen 	for	 sammenliknbare bygg i Norsk Prisbok, herunder 	videregående skole (stu-	
diespesialisering) og 	ungdomsskole (2 og 4 etasjer)	, jf	.	 	Figur 	7	.	3	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	52	 	
 
Figur 	7	.	3	 	Sammenlikning kr/BTA for nybygg ordinære arealer med kr/BTA for skolebygg 
fra Norsk Prisbok, prisnivå august 2023. 	 	
 	
Kilde: 	 	Statsbygg og 	Norsk Prisbok	 	
Spesialarealer er v	anskeligere å kostnadsberegne enn ordinære arealer	, ettersom de varierer mye 	
fra bygg til bygg	 	både i utforming og teknisk kompleksitet. 	Overslaget for spesialareal er basert 	
på erfaringstall fra høgskoleprosjekter med stor andel spesialareal og/eller en generelt høyere 
kostnad pr. m	
2	
. Siden prosjektene også inneholder en andel øvrige arealer, er nivået satt noe over 	
den gjennomsnittlige kostnaden for referanseprosjektene. Basert 	på sammenliknbare pros	jekter 	
virker 80	 	000 kr/BTA å være et	 	rimelig utgangspunkt	. 	 	
Når det gjelder kvadratmeterprisen for transformasjon er denne satt 10	 	000 kr lavere for både 	
spesial	-	 	og ordinære arealer (hhv. 	70	 	000 kr/BTA og 42	 	000 kr/BTA)	. KVU	 	presisere	r	 	at denne 	
kostnaden er svært usikker, og både kan bli lavere eller høyere enn prisen for et nybygg.	 	Vi vur-	
derer 	imidlertid 	at bakgrunnen for valget av transformasjonskostnad er 	velbegrunnet.	 	
Ombygging i Pilestredet	 	
Kostnaden for ombygging i Pilestredet (mindre omfattende enn transformasjon) 	er 	fastsatt	 	med 	
henblikk til en rekke	 	relevante	 	referansetall. 	Det kan være stor spredning i kostnadene for om-	
bygging sammenliknet med nybygg, 	da grad og omfang av ombygging kan variere.	 	Sett opp mot 	
tall fra Metiers nøkkeltallsanalyse av ombyggingsprosjekter i universitets	-	 	og høgskolebygg 	ligger 	
valgt basiskostnad (kr/BTA) for ombygging i Pilestredet på et relativt sammenliknbart nivå	, som 	
sammen med 	Statsbyggs referansetall 	støtter opp under 	valgt 	kvadratmeterpris	:	 	
5200052187468504526640 00042 00044 00046 00048 00050 00052 00054 000Øvrig areal OsloMetVideregående skole,studiespesialisering(P50)Ungdomskole, 2etasjer - Kompaktpassivhus (P50)Ungdomskole, 4etasjer - Kompaktpassivhus (P50)

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	53	 	
 
Figur 	7	.	4	 	Sammenlikning kr/BTA for ombygging Pilestredet med gjennomsnittlig kr/BTA 
for ombygging av universitets	-	 og høgskolebygg fra Metiers nøkkeltallsanalyse, 	
gjennomført i 2014. Prisnivå august 2023. 	 	
 	
Kilde	: 	Statsbygg	 og Metier	 	
Brukerutstyr 	 	
Når det gjelder brukerutstyr har 	ikke prosjektet hatt like mange referanseprosjekter å sammen-	
likne med	 	som for nybygg og ombygging	.	 	Det er 	kun 	tatt utgangspunkt i	 	prosjektet	 	FHI L	indern	 	i 	
fastsettelsen av 	basiskostnad for brukerutstyr (både 	spesialutstyr og brukerutstyr i øvrige area-	
ler)	.	 	For spesialutstyr er det lagt til grunn en 	kvadratmeterpris	 	på 26	 	000, mens det for 	de øvrige 	
arealene legges til grunn en pris	/BTA	 	på 	8	 	800.	 	Vi	 	besitter kun et fåtall 	relevante 	referanser for 	
bruker	utstyrsprosjekter. Sett opp mot disse virker imidlertid kostnaden for øvrige arealer å ligge 	
på et sammenliknbart nivå	 	(	Figur 	7	.	5	)	:	 	
300002701225 50026 00026 50027 00027 50028 00028 50029 00029 50030 00030 500Ombygging Pilestredet OsloMetGj.snitt UH-bygg nøkkeltallsanalyse

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	54	 	
 
Figur 	7	.	5	 	Sammenlikning av kr/BTA for brukerutstyr i øvrige arealer. Prisnivå august 
2023.	 	 	
 	
Merknad: 	Tallene fra NTNU og Livsvitenskapsbygget inneholder også en mindre andel spesialarealer. 	 	
Kilde:	 	Statsbygg og Metier	 	
For spesialutstyr 	har vi kun sammenliknbare tall fra Griegakademiet	, der ca. 70 prosent av bygget 	
er å regne som spesialareal.	 	Pris/BTA for 	brukerutstyret her er 	29	 	241 (P50	-	pris)	 	og ligger med 	
det	 	relativt	 	nært estimert kostnad for spesialutstyr 	i nytt campus på Lillestrøm (26	 	000 kr/BTA). 	
Det er en større usikkerhet i kostnadene for spesialutstyr ettersom referanseprosjektet FHI Lin-
dern	, som kvadratmeterprisen 	for spesialutstyr er hentet fra,	 har ulik type brukerutstyr sammen-	
liknet med OsloMet.	 	Denne usikkerheten hensyntas	 	imidlertid i prosjektets usikkerhetsanalyse. 	 	 	
Tomt	 	
Vi vurderer metodikken lagt til grunn for 	beregning av pris per kvadratmeter	 	tomt som hensikts-	
messig	, 	særlig ettersom 	det 	ikke finnes 	prisreferanser fra sammenliknbare tomter. Vi har gjen-	
nomført en benc	hmark av tomteprisene lagt til grunn i KVU	. 	Dette er gjort ved å sammenligne 	
med tomter som for tiden er annonsert på Finn.no i og rundt Lillestrøm. Observasjonen er at det 
finnes få, om noen, direkte sammenlignbare tomter som kan gi gode prisreferanser. Av totalt 26 
registrerte tomter er de fleste 	små, 	under 1 000 	kvm	, og lokalisert i 	rurale 	områder 	slik 	som Fet-	
sund og Gran. Gjennomsnittlig pris for disse tomtene er om lag 3 000 kr per 	kvm	. Gitt både tom-	
testørrelse og beliggenhet er det rimelig å anta at en tomt i Lillestrøm sentrum, slik som den 
OsloMet vurderer, vil ha en betydelig høyere markedsverdi.	 	På bakgrunn av denne vurderingen	 	
fremstår 	8	 	000	
4	
 	kr/kvm som et rimelig anslag	.	 	
Vi mener imidlertid at beregningen 	av tomtekostnad 	ikke 	i tilstrekkelig grad 	hensyntar	 ekstrakost-	
naden ved å kjøpe et bygg som 	kan transformeres.	 	I prinsippet kan modellen	 	lagt til grunn for 	
tomtekostnaden	 	sees 	fra 	ulike synsvinkler	. I	 	modelle	n	 	vil «prosjektkostnaden» 	ifølge prosjektet 	
 	
4	 8	 345 kr/BTA i lavt spenn og 8	 167 i høyt.	 	
8 800 8 184 9 815 7 000 7 500 8 000 8 500 9 000 9 500 10 000Øvrig areal OsloMetNTNU campussamlingLivsvitenskapsbygget

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	55	 	
 
også	 	kunne reflektere det eier må 	investere	 	for å øke standarden på eksisterende bebyggelse 	
(kontor/næring) for å oppnå angitte leiepriser	, i tillegg til 	å reflektere 	en kostnad for å oppføre 	
nybygg	 	på en tomt uten bebyggelse	.	 	Vurderingene legger til 	grunn at et evt. bygg som transfor-	
meres er av eldre dato og har større behov for 	ombygging/rehabilitering	.	 	
Hvis bygget er i dårlig stand og krever betydelige investeringer	,	 kan dette 	redusere verdien av den 	
bebygde tomten sammenliknet med den ubebygde	, slik at 	tomteprisene	 	konvergerer. 	Vi mener 	
likevel 	at en tomt med 	et eksisterende 	bygg	 av en standard 	som	 er verdt å	 transformere	 sannsyn-	
ligvis	 	vil koste 	noe mer enn en tomt uten	 	bebyggelse	. 	Vi forsøker å hensynta dette i vår 	usikker-	
hets	analyse ved å	 	øke kostnaden for transformasjon 	slik at den tilsvarer kostnaden for nybygg	, 	
mens prisen på tomt holdes lik. 	 	
Metodisk tilnærming i usikkerhetsanalysen	 	
Prosjektet anvender en noe utradisjonell metode i sin usikkerhetsanalyse, 	herunder	 i vurderingen 	
av estimatusikkerhet	. 	Den metodiske tilnærmingen er valgt som følge av prosjektets lave detalje-	
ringsgrad og usikkerhet omkring 	tallstørrelser, nærmere bestemt 	tomtekostnad og 	ombyggings-	
areal i Pilestredet. 	Det er verken lagt til grunn en basisverdi for tomtekostnaden eller 	ombyggings-	
arealet i Pilestredet	. Vi mener at den metodiske tilnærmingen 	gir mening gitt prosjektets lave 	
detaljerings	grad. I vår usikkerhetsanalyse 	legger vi imidlertid til grunn en basiskostnad, som be-	
skrevet i kapittel	 	9	 	Vår usikkerhetsanalyse 	 	
7.2.2	 	Samfunnsøkonomisk analyse	 	–	 	prissatte virkninger	 	
Kalkulasjonsrente	 	
Når det gjelder kalkulasjonsrente og nedtrapping av denne følger Statsbygg sin egen veileder	, 	
som sier 	følgende 	(Statsbygg, 2021, s. 9)	:	 	
R	-	109/14 beskriver at kalkulasjonsrenten som hovedregel skal ta utgangpunkt i tiltakets 	
oppstartsår. I byggsektoren vurderer vi ofte nybygg opp mot eksisterende bygg, noe som 
innebærer at det reelt sett er vesentlige tidsforskjeller knyttet til oppstartsår	et for de ulike 	
konseptene som skal ses i sammenheng. DFØs veileder for samfunnsøkonomisk analyser (3) 
anbefaler at man i slike tilfeller avviker fra hovedregelen i rundskrivet og heller tar 
utgangspunkt i analysetidspunktet. Vi anbefaler derfor at i utred	ninger innen byggsektoren 	
settes år null i rentetrappen til analyseåret	. Siden vi benytter 4 prosent i år null, starter vi 	
med 3 prosent i år 40.	 	
Vår vurdering er at det for denne 	KVU ikke er	 	vesentlige tidsforskjeller reelt sett 	knytte	t	 	til opp-	
startsåret for de ulike konseptene, og at 	nedtrapping av kalkulasjonsrenten 	kunne fulgt hovedre-	
gelen i R	-	109	 	som er å ta utgangspunkt i 	tiltakets oppstartsår. Fordelen det gir	 	er at den sam-	
funnsøkonomiske analysen blir mer sammenlignbar med analyser av tiltak i andre sektorer	. Ef-	
fekten 	av KVUs nedtrapping, sammenlignet med hovedregelen i R	-	109, er at	 	virkninger f.o.m. 	
2055 har lavere diskonteringsrente og diss	e virkningene blir større. 	Siden det kun er snakk om 	
negative	 	nyttevirkninger er 	virkningen for konseptenes samfunnsøkonomiske lønnsomhet nega-	
tiv	, men liten.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	56	 	
 
Åpningsår og analyseperiode	 	
Analyseperiode i KVU er satt lik levetiden til 	nytt campus, 60 år. Analyseperioden tar utgangspunkt 	
i konseptenes oppstartsår, men ettersom 	konseptene i KVU har ulike oppstartsår	, får konseptene 	
ulike analyseperioder. 	 	
Årsaken er at det heller enn å sette felles oppstartsår (første drift	s	år), settes felles år for bygge-	
start. Alle konsepter har 	byggestart i 2031, men K1	 	og K2b har	 	kortere byggeperiode (3 år) enn 	
K2a og K3 (4 år). Dermed får 	K1 og K2b 2034 som oppstartsår, mens K2a og K3 	har oppstart i 	
2035. 	Det hele 	forstyrrer	 	oppsettet for den samfunnsøkonomiske analysen: 	 	
•	 	Nullalternativet har analyseperiode på 60 år	:	 	2035	-	2094	 	
•	 	K1 	og K2b 	har analyseperiode på 61 år: 2034	-	2094	 	
•	 	K2a og K3 har analyseperiode på 61 år: 2035	-	2095	 	
Siden de årlige virkningene i alle konsepter er netto negative blir den samfunnsøkonomiske lønn-
somheten i alle konseptene 	svakere som følge av en lengre analyseperiode, selv om betydningen 	
er liten. 	 	
Vår vurdering er at 	det er mest 	hensiktsmessige	 ville være	 å sette 	e	t felles oppstartsår, og la kon-	
septene ha ulik byggestart. Ulempen med denne metoden er at man overser en reell nytteeffekt 
i konsepter som reelt kunne startet opp tidligere. 	Hvis man vil ha med denne effekten, bør man i 	
så fall 	fast	sette 	en felles 	analyseperiode	 	for alle konsepter med utgangspunkt i	 	konseptene med 	
tidligst oppstart, og regne restverdier av konseptene med gjenværende levetid	 	ved utgangen av 	
denne analyseperioden. 	 	
Ombygging	 	
I konseptene 	med rokering av studenter 	fra 	Romerike og P	ilestredet	 	(K2A, K2B	 	og	 	K3) 	er det esti-	
mert 	kostnader til 	tilpassende 	ombygging i 	Pilestredet.	 	På tidspunktet for KVU 	var 	l	ite avklart 	
rundt ønsket for 	rokerte studenter, hvilke arealer som skulle bygges om og hvor omfattende dette 	
ville vært	. 	Med datidens informasjonsgrunnlag, 	anser vi det som fornuftig med	 en skjønnsmessig 	
vurdering av ombyggingskostnadene i Pilestr	edet, slik det er gjort	 	i KVU	. 	 	
I etterkant av KVU	 har 	det	 imidlertid tilkommet 	mer informasjon 	om	 faglig innhold for ny campus	 	
og hvilke miljøer som er aktuelle for flytting	 	fra Pilestredet. 	Videre	,	 	i	 	lys av 	at 	perioden 	før 	ferdig-	
stil	lelse av	 	ny campus vil 	inneholde	 	en 	KVU	 	for Pilestredet i seg selv, har det 	under arbeidet med 	
KS1	 blitt avklart at 	ombygging 	ikke 	utløses direkte 	av	 prosjektet campus Lillestrøm. 	Vi mener d	er-	
for	 	at	 	kostnadene ved 	ombygging	 	i Pilestredet	 	ikke 	skal 	inkluderes	.	 	
Brukerutstyr	 	
I	 	KVU er i	nvesteringer 	til brukerutstyr beregnet for 	alle hovedkonseptene	 	ut fra en	hetskostnader 	
for 	spesialareal og øvrig area	l	. G	jenbruksgrad 	og 	flyttekostnader	 av utstyr som skal 	videreføres 	er 	
også 	regnet 	inn i	 	estimatene	. 	Dette er en 	passende framgangsmåte	, men vi mener 	at det 	i tillegg	 	
burde vært estimert kostnader 	til brukerutstyr i nullalternativet. 	Over en periode på 60 år vil det 	
kreves r	einvesteringer i 	brukerutstyr	 både på Kjeller og 	i 	Pilestredet	, 	etter	 f.eks. 	utdatering av 	IKT	-	
utstyr 	og	 bruksslitasje på 	spesialutstyr og 	generelt 	inventar. 	Utelatelsen av disse 	reinvesteringene

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	57	 	
 
er 	ikke	 	avgjørende for kons	eptenes rangering, 	men gir en høyere kostnad på samtlige 	konsepter 	
s	ammenlignet med nullalternativet. 	 	
FDVU	-	kostnader	 	
Estimeringen av FDVU	-	kostnader 	for konseptene i Lillestrøm sentrum er 	ut	fyllende beskrevet og 	
godt dokumentert i 	KVU	. Prosjektet legger til grunn en rekke relevante 	referansetall i fastsettel-	
sen av disse kostnadene, som 	gir trygghet i kostnadsestimatet. Vi legger 	derfor 	til grunn samme 	
FDVU	-	kostnader	 	(basiskost)	 	i vår 	samfunnsøkonomiske analyse. 	 	
F	rigjort	 	areal	 	
Vi anser nytten tilknyttet 	frigjort areal i 	Pilestredet som følge av tyngdeoverføring 	mot Romerike 	
i de større konseptene som reell. 	Statsbyggs tilnærming	 	for å prisset	te denne 	i KVU 	er 	intuitiv og 	
etter vårt skjønn også den mest fornuftige	. 	Nytten oppstår primært i Pilestredet, 	slik at 	en rimelig 	
alternativkostnad til 	å frigjøre area	l der er den gjennomsnittlige leieprisen	 	ved campusen. 	 	
Samtidig mener vi 	den samfunnsøkonomiske analysen i KVU 	er	 noe	 snever	 i forbindelse med	 nyt-	
ten av frigjort areal	 	–	 	en nytte	 	som 	kan ha 	verdi	 	på flere måter enn å gå ut av leiekontrakter. 	
Alternative 	nytteanvendelser er 	økt areal per student, som reduserer 	trengselseffekter	, eventuelt 	
økt 	kapasitet	 	for å 	møte framtidig studentvekst	, og dermed 	unngå å måtte leie flere lokaler. 	Vi-	
dere	 	forutsette	r KVU	 	at 	det 	kun	 	skal	 	reduseres areal	 	i Pilestredet	 	fram til	 	gjennomsnittet	 	utgjør	 	9	 	
kvm 	per 	gjenværende 	student	. D	a vil ikke	 	det fulle 	nyttepotensialet i frigjort areal som følge av 	
flyttede studenter fanges opp	 	med 	den valgte prissettingen	.	 	
Ellers	 	inkluderer 	nyttevirkning	ene	 	av 	frigjort areal og	 	endrede leiekostnader 	en 	engangs	 	tilbake-	
s	tillingskostnad 	når OsloMet går ut av leiekontrakter i Pilestredet. 	Dette tilskrives vedlikeholdset-	
terslep, som er en kostnad vi mener 	vil inntreffe på et t	idspunkt uavhengig av 	prosjektet med ny 	
campus Romerike. 	 	
Klimagassutslipp	 	
Beregninger av klimagassutslipp i konseptene er dokumentert i eget notat «KVU 1231	801 Oslo-	
Met Lillestrøm 	–	 	Notat Klimagassberegninger» og beregnet i eget excel	-	ark «Oslo Met 	–	 	Klima-	
gassvurderinger». 	 	
Beregningene skiller mellom	 	utslipp fra tre kilder: 	 	
•	 	Materialer	 	
•	 	Energi	 	
•	 	Transport i drift	 	
Som omtalt ovenfor pris	setter ikke Statsbygg 	klimagassutslipp fra materialer	, og viser til at disse	 	
allerede er priset inn i investeringskostnadene gjennom materialkostnadene.	 	
Vi mener det er grunn til å vurdere 	nærmere hvordan utslipp fra materialbruk skal håndteres, 	
med tanke på framtidige samfunnsøkonomiske analyser av byggprosjekter. 	Ifølge Statsbyggs no-	
tat om klimagassutslipp inkluderer utslipp fra materialbruk 	utslipp fra nye materialer (A1	-	A3),

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	58	 	
 
byggefasen (A4	-	A5), bruksfasen (B1	-	B7) og avhendingsfasen (C1	-	C4), i tillegg til transport i drift 	
(B8J). 	Vi er usikre på om	 	utslippene i alle disse fasene 	er priset gjennom investeringskostnadene. 	
Utslipp fra nye materialer (A1	-	A3) 	vil være priset	, men 	i tilfeller med import av materialer fra 	
andre land vil de være priset i tråd med klimapolitikk i produksjonslandet. 	 Det bør vurderes nær-	
mere 	i hvilken grad utslipp i de øvrige kategoriene er priset	, med tanke på framtidige prosjekter	. 	
Dette har imidlertid ingen betydning for rangeringen av konseptene i KVU.	 	 	
Vi mener at sparte utslipp 	knyttet til energibruk ikke burde vært 	tatt med som en positiv virkning	, 	
fordi utslipp i elektrisitetsproduksjon er priset gjennom det europeiske kvotesystemet (ETS)	. Kost-	
naden ved 	at fossil kraftproduksjon i perioder utgjør den marginale produksjonen, er dermed 	
priset gjennom strømprisen, som inngår i andre 	utgiftsposter i analysen.	 	Et tilleggsmoment er at 	
når utslippene er priset gjennom et kvotesystem vil 	ev. utslippsreduksjoner motsvares av økte 	
utslipp andre steder i systemet	.	 	 	
Når det gjelder KVUs beregning av klimagassutslipp fra transport i drift, mener vi det er svært stor 
usikkerhet knyttet til tallene	, og lav grad av 	dokumentasjon	 	og etterprøvbarhet i foreliggende 	
dokumenter gjør at vi mener de ikke burde vært håndtert som en prissatt virkning. 	De årlige kli-	
magassutslippene fra transport i drift er uendret gjennom analyseperioden. 	Vi mener det	 	er lite 	
sannsynlig at utslipp	ene fra ulike transportmidler vil være 	uendret gjennom analyseperioden på 	
60 år. Basert på 	framskrivning	er	 	av kjøretøyparken og historisk utvikling er det sannsynlig at ut-	
slippsfaktoren vil ha endret seg betydelig 	i retning null 	allerede innen konseptenes oppstart i 	
2034/2035. 	I samferdselssektoren bygger tilsvarende beregninger av utslipp på betydelig mer de-	
taljerte beregninger av endringer i transportarbeidet, og vi mener det er lite hensiktsmessig å 
gjennomføre 	enklere beregninger av de samme virkningene for et byggeprosjekt, særlig sett i lys 	
av at det ikke er et mål for prosjektet i seg selv. 	Eventuelt r	eduserte klimagassutslipp er en side-	
effekt, og ikke en viktig nyttevirkning for nytt campus. 	 	
Ifølge Statsbyggs beregning av klimagassutslipp er utslipp knyt	tet til energi og transport dobbelt 	
så høye på Kjeller som i K1, men dette fører likevel bare til en forskjell på 20 mill. kroner i pri	s	satte 	
virkninger.	 	Vi vurderer det som lite sannsynlig at dette har påvirket rangeringen, men påpeker at 	
20 mill. kroner ikke er uten betydning i en sammenligning av konsepter der 	det er bare 60 mill. 	
kroner som skiller de prissatte virkningene.	 	
Skattefinansieringskostnad	 	
Statsbygg	 	skriver	 	i KVU at	 	«	s	å lenge prosjektet skal være brukerfinansiert får vi ingen netto end-	
ring i offentlige skatter og avgifter som gir effektivitetstap, og denne kostnaden inkluderes ikke». 
Ettersom både OsloMet og Statsbygg i hovedsak er finansiert av offentlige bevilgninger, er	 	vår 	
vurdering 	at	 	dette 	bygge	prosjektet 	vil	 	finansieres av midler som 	til syvende og sist 	kommer fra 	
offentlige budsjetter, enten 	prosjektet løses som leie i 	markedet eller statlig formålsbygg	. 	 	
DFØs veileder til samfunnsøkonomiske analyser påpeker at «skattefinansieringskostnaden skal 
inkluderes i analyser også i tilfeller der tiltak iverksettes innenfor en tildelt ressursramme». 	Dette 	
er i tråd med vår tolkning av R	-	109, 	og betyr at det ikke har betydning om det er et ordinært eller 	
brukerfinansiert byggeprosjekt	, så lenge 	virksomheten	 	til syvende og sist er finansiert over of-	
fentlige budsjetter. 	 	 	
R	-	109 og DFØs veileder skriver også 	om statlige tiltak som finansieres 	gjennom	 	brukerbetaling	. 	
Dette er en annen betydning av brukerbetaling enn det som ligger i «brukerfinansierte

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	59	 	
 
byggeprosjekter»	 	hos Statsbygg	 	som omhandler om leietakeren kan håndtere	 	husleien innenfor 	
uendrede budsjettrammer eller ikke	 	(Statsbygg, 2025, s. 17)	.	 	Ved brukerbetaling i R	-	109 	snakker 	
man om 	statlige tiltak som finansieres av sluttbrukeren, enten 	begrunnet i behov for å korrigere 	
for eksterne virkninger (eks. 	bompenger på veier med køproblemer) eller finansieringsbehov (eks. 	
bompenger på veier uten køproblemer). 	Brukerbetaling begrunnet i finansieringsbehov skaper et 	
samfunnsøkonomisk tap som tilsvarer skattekilen	 som oppstår ved generell beskatning, for	di pri-	
sen brukeren står ovenfor er høyere enn den samfunnsøkonomiske kostnaden av bruken. 	For 	
tilta	k med brukerbetaling begrunnet i finansieringsbehov skal en derfor «sammenligne tiltakets 	
samfunnsøkonomiske lønnsomhet ved de ulike finansieringsalternativene», og «velferdstapet 
som oppstår ved brukerbetaling	 	skal sammenlignes med velf	erdstapet	 	som oppstår ved generell 	
beskatning»	 	(Rundskriv R	-	109/21. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske 	
analyser mv., s. 7)	. 	 	
I dette tilfellet 	vil ikke 	prosjektet finansieres gjennom brukerbetaling (studentene), men 	av Oslo-	
Met og Statsbygg	 	og derfor skal det etter vår vurdering beregnes skattefinansieringskostnad. 	 	
7.2.2.1	 	Ikke	-	prissatte virkninger	 	
Virkningene for studenter som	 flyttes fra Kjeller 	gjennom 	kvalitet i utdanning	 og 	trivsel	 er grundig 	
vurdert og vi støtter i hovedsak vurderingene, selv om 	det er noen nyanseforskjeller til vår vurde-	
ring. 	Virkningene for kvalitet i utdanning og forskning er positive	, og mer 	positive for konseptene 	
med mer areal (K2A og K3) per studenter.	 	Virkningene for studenter fra Kjeller er enda mer posi-	
tive i konseptene der det kommer studenter fra Pilestredet	.	 	
Virkningene for studenter og ansatte som flyttes fra Pilestredet er 	vurdert til 	liten til ubetydelig	 	
for utdanningskvalitet	,	 ingen/ubetydelig	 for 	forskningskvalitet	 og 	ingen/ubetydelig til liten	 for triv-	
sel	.	 	I lys av tilbakemeldingene vi har fått fra fagmiljøene i foreslått faglig profil, stiller vi 	spørsmål 	
ved om ikke virkningene for de som flytter fra Pilestredet burde vært vurdert nærmere i KVU. 
Som omtalt 	senere, 	i 	delkapittel 	10.3	, 	er Handelshøyskolen og 	institutt for informasjonsteknologi	 	
negative 	til tyngdeforflytning til Lillestrøm	. 	Selv om faglig profil ikke 	var avklart	 	da KVU ble utar-	
beidet	, 	kunne en ha gjort vurderinger ut fra noen mulige kandidater for flytting til Lillestrøm.	 	
Vi stiller spørsmål ved hvorfor mer areal i konseptene K2A og K3 ikke har noen positiv virkning på 
kvalitet i forskning	. Selv om det er vanskelig å fastslå størrelsen på en slik virkning, finner vi det 	
rimelig at det er en viss positiv virkning 	for forskningskvalitet	 	av økt areal, som for eksempel kan 	
bidra til 	bedre 	tilrettelegging	 	for konsentrasjonsarbeid.	 	
Ny campus for 	OsloMet har klart positive virkninger for byfortetting og 	-	utvikling i Lillestrøm, men 	
vi	 	mener disse virkningene har fått for høy vekt sammenlignet med 	virkningene omtalt ovenfor.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	60	 	
 	
 	
Vår usikkerhetsanalyse og 	 	
samfunnsøkonomisk	e	 	analyse

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	61	 	
 	
8	 	Våre konsepter	 	
Dette kapitlet presenterer våre konsepter.	 	
Vi	 	utformer tre 	konsepter 	for ny campus Romerike, basert på 	alternativene som har 	vært analy-	
sert og vurdert i KVU. 	Ettersom 	OsloMet har vedtatt 	sitt ønske for 	faglig 	profil og studentsam-	
mensetning for ny campus	 etter ferdigst	illelsen av KVU	, er konsepten	e i KS1 	noe endret	.	 I hoved-	
sak	 	slår 	endringen	 	ut	 	i	 	at ingen konsepter involverer en rokering hvor 	studenter fra Kjeller 	flyttes 	
til Pilestredet	, slik som i 	K	onsept 2	a og	 	3	 	i KVU	. 	 	
Forutsatt en årlig studentvekst på 	0,25	 	fram til flat utvikling fra 2040	, 	tegner	 	konsept 	1	 	et mini-	
mumsalternativ hvor dagens 	fagmiljøer på 	campus Kjeller 	flyttes til Lillestrøm	; 	konsept 	2 	er basert 	
på	 	OsloMets vedtatte fagprofil,	 	Helse, 	organisasjon	 	og teknologi	, 	som 	vil utgjøre 20 prosent av 	
OsloMets totale studentmasse 	etter en tyngdeforflytning 	av	 	studenter ved Handelshøyskolen og 	
Institutt for 	informasjonsteknologi (IT) 	fra	 	Pilestredet	; konsept 3	 	er en utvidelse av det foregå-	
ende, 	med en større	 	overføring av 	lite arealkrevende studenter	, slik at campus Romerike huser 	
25 prosent av OsloMets 	totale antall 	studenter.	 	
For å fange opp usikkerhet	 	knyttet til 	arealfaktoren	 	kvm per 	helti	dsekvivalente student	,	 	d	imen-	
sjoneres	 hvert konsept	 i en arealeffektiv 	variant	 og i en variant 	med	 utgangspunkt i 	dimensjonert	 	
areal	 for de ulike instituttene	 i 	OsloMets egen campusutviklingsplan	.	 Alle konseptene tar utgangs-	
punkt 	i 	et eierforhold 	til ny campus i Lillestrøm for OsloMet	, uten at lønnsomheten av dette dis-	
kuteres 	eller er førende for konseptene. 	Dette er derimot tema i kapittel 	11	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	62	 	
 	
Tabell 	8	.	1	 	Sammenstilling av konseptene i KS1 og KVU	 	
Konsept KS1	 	Tilsvarende konsept KVU	 	
K1	 	•	 	13% av OsloMets studenter på Romerike	 	
•	 	Studenter fra Kjeller flytter til Lillestrøm	 	
•	 	8,4 kvm/student	 	
K1	 	•	 	13% av OsloMets studenter på Rome-
rike	 	
•	 	Studenter fra Kjeller flytter til Lillestrøm	 	
•	 	7,3 kvm/student	 	
 	
K1+	 	•	 	10,1 kvm/student	 	
•	 	Øvrig som i K1	 	
 	
 	
K2	 	•	 	20% av OsloMets studenter på Romerike	 	
•	 	Studenter fra Kjeller flytter til Lillestrøm 
sammen med masterstudentene i at-
ferdsvitenskap og et antall studenter fra 
Handelshøyskolen og Institutt for IT i Pi-
lestredet	 	
•	 	7,6 kvm/student	 	
K2B	 	•	 	20% av OsloMets studenter på Rome-
rike	 	
•	 	Studenter fra Kjeller flytter til Lillestrøm 
sammen med et utfyllende antall lite 
arealkrevende studenter fra Pilestredet	 	
•	 	7,3 kvm/student	 	
 	
K2+	 	•	 	9,2 kvm/student	 	
•	 	Øvrig som i K2	 	
K2A	 	•	 	20% av OsloMets studenter på Rome-
rike	 	
•	 	2/3 av studentene fra Kjeller flytter til 
Lillestrøm, resten til Pilestredet. Utfyl-
lende antall studenter med tverrsnitt-
behov i areal flytter fra Pilestredet til Lil-
lestrøm	 	
•	 	9,3 kvm/student	 	
K3	 	•	 	25% av OsloMets studenter på Romerike	 	
•	 	Studenter fra Kjeller flytter til Lillestrøm 
sammen med masterstudentene i at-
ferdsvitenskap og et ytterligere antall 
arealeffektive	 	studenter fra Pilestredet. 	
Fortrinnsvis ved Handelshøyskolen og In-
stitutt for IT i Pilestredet	 	
•	 	7,3 kvm/student	 	
 	 	
K3+	 	•	 	8,6 kvm/student	 	
•	 	Øvrig som i K3	 	
K3	 	•	 	25% av OsloMets studenter på Rome-
rike	 	
•	 	2/3 av studentene fra Kjeller flytter til 
Lillestrøm, resten til Pilestredet. Utfyl-
lende antall studenter med tverrsnitt-
behov i areal flytter fra Pilestredet til Lil-
lestrøm	 	
•	 	9 kvm/student

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	63	 	
 	
8.1	 	S	tudent	vekst	 	
Vi legger til grunn samme vekst i studentmassen 	i	 	alle konseptene. Som i KVU forutsetter vi	 	0,25 	
prosent	 	årlig vekst frem til 2040, når usikkerhet rundt demografi	sk utvikling	, 	samfunnet	 	kompe-	
tansebehov og 	målgruppenes 	interesse	 	for høyere utdanning	 	er for stor til å anta annet 	en	n	 	flat 	
vekst. Akkumulert gir dette en vekst 	på 4,1 prosent	 	fra høsten 2024 til 2040, som gir studentan-	
tallet vi dimensjonerer campus Lillestrøm for. Vi forutsetter samme vekst i nullalternativet, som 
gi	r	 	16	 	857 studenter i Pilestredet og 2	 	483 på Kjeller.	 	
Vår forutsetning om studentvekst er ikke en prognose, men en teknisk beregningsforutsetning. 
Som KVU påpeker, kan 	forutsetningen begrunnes i Bygge	-	 	og leiesaksinstruksen	 	(Kommunal	-	 	og 	
moderniseringsdepartementet, 2017)	.	
5	
 	Faktisk studentvekst kan bli både lavere og høyere enn 	
forutsetningen. 	De	rsom 	utviklingen i 	OsloMets 	student	masse fortsetter i samme spor som 	i 	de 	
siste 	ti årene	,	 	vil 	veksten 	være 	vesentlig høyere 	enn	 	den vi forutsetter. 	SSBs framskrivinger for 	
sysselsettingen	 	i Norge	 	sier at 	pleie	-	 	og omsorgs	fagene vil 	være høyt etterspurt	 	fram mot 2050	,	 	
spesielt på bachelo	r	nivå	, mens 	økonomifag og medisin 	venter størst økning på masternivå	 (Vigtel, 	
2024)	.	 	Gitt 	OsloMets	 	brede	 	tilbud av 	utdanninger 	som har og 	altså	 	vil fortsette å ha høy arbeids-	
markedsrelevans	 	er 	det	 	mulig	 	at den faktiske studentveksten blir høyere en	n den som legges til 	
grunn.	 Dette er særl	ig aktuelt 	i kombinasjon med 	e	t tilslag av SSBs høye 	scenario for 	den nasjonale 	
befolkningsutviklingen. 	Lillestrøm kommunes egne befolkningsprognoser	 	venter også en 	tydelig 	
vekst, både 	totalt og blant 20	-	34	-	åringer. 	 	
På den annen side 	spår	 SSBs hovedalternativ	 en 	ganske 	annerledes	 utvikling	. Til tross for 	betydelig 	
generell 	befolkningsøkning i 	Oslo og 	i Akershus	, 	ventes en 	flat 	til	 	negativ utvikling i gruppen 20	-	
34 år	 	(SSB, 2024)	.	 	Dette gjelder i enda større grad nasjonalt	,	 	som	 	isolert sett 	taler	 	for at den fo-	
rutsatte studentveksten i 	KS1 (og KVU) er for høy	 	(	Figur 	8	.	1	)	.	 	 	
Figur 	8	.	1	 	Befolk	ningsutvikling 	nasjonalt 	i 	alder	s	gruppen (20	-	34 år) 	i SSBs hovedalterna-	
tiv	. Historisk	 	i grønt (2013	-	2022), framskrivning i blått	 	(202	3	-	2040)	 	
 	
Kilde: 	 	SSB og Statsbygg	 	
 	
5	 Bygge	-	 og leiesaksinstruksen	 sier at det normalt ikke skal planlegges for vekst i antall ansatte.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	64	 	
 
Figur 	8	.	1	 	er hentet fra	 	Statsbygg	 	(2023)	 	Prognose	 	studenter og årsverk	, som 	kommenterer de 	
fles	te av momentene nevnt over. 	B	efolkningsprognose	ne	 	taler 	primært	 	for en 	flat 	–	 	om ikke ne-	
gativ 	–	 	studentvekst	. 	Hvis utdanningsfrekvensen er stabil og OsloMets markedsandel likeså, vil 	
antallet studenter på universitetet 	heller 	synke enn stige 	de neste årene	 	og 	tiårene. 	 	 	
8.2	 	Ko	nsep	t 1	 	
Minimums	alternativet konsept 	1 er en relokalisering av 	dagens aktivite	t	 	på 	Kjeller	 	til Lillestrøm	, 	
slik at fordelingen av studenter mellom Pilestredet og Romerike vil være den samme som i null-
alternativet. 	Det 	vil si at 	omtrent 13 prosent av OsloMets totale studentmasse 	(definert med ut-	
gangspunkt i det forutsatte antallet studenter i 2040)	 	har sitt undervisningssted på denne cam-	
pusen. 	Vi 	dimensjonerer 	to varianter av konseptet	: Én arealeffektiv 	basert på 	nyere tids 	referan-	
seprosjekter 	og innspill fra 	relevante 	institusjoner	, og 	én «pluss	-	variant» med utgangspunkt i 	
are	albehovet Os	loMet 	selv benytter	 	for de 	ulike instituttene i 	si	n 	campusutviklingsplan.	 	 	
8.3	 	Konsept 2	 	
Konse	p	t 2 legger til rette for å huse 20 prosent av den totale studentmassen til OsloMet i Lille-	
strøm	, i fagprofilen 	Helse, organisasjon	 	og teknologi	.	 	Tallet 20 prosent er definert med utgangs-	
punkt i det forutsatte antallet studenter i 2040. 	Her skal miljøene fra Kjeller inngå, sammen med 	
studenter fra Handelshøyskolen og Institutt for informasjonsteknologi fra Pilestredet	. I	 	tillegg 	fo-	
renes	 	masterstudentene på atferdsvitenskap	, som per i dag er i Pilestredet,	 	med resten av insti-	
tuttet	 	på Romerike	. Denne fagsamme	nsetningen er vedtatt 	i	 	OsloMets styre, og inneholder også 	
en plan for antallet studenter fra ulike institutter i den nye fagsammensetningen. 	 	
Studenta	ntallet 	i OsloMets vedtak	 	er	 	til sammen noe 	avvikende fra	 	20 prosent av 	den totale	 	stu-	
dentmassen	. For å ivareta rammebetingelsen om en slik fordeling, 	tilpasser	 	vi antallet studenter 	
som 	flyttes	 fra Handelshøyskolen og Institutt for IT. Justert for den forutsatte veksten, 	in	nebærer 	
konsept 2 da	 	at 	610	 	studenter 	fra	 	hvert av disse instituttene 	f	lyttes 	fra Pilestredet	 	til Lillestrøm	,	 	i 	
tillegg til 	masterstudentene 	ved Institutt for atferdsvitenskap	. 	Vi konstruerer 	en 	arealeffektiv og 	
en romsligere	 	variant også 	av konsept 2, som 	følgelig 	dimensjoneres 	for 3	 	868 studenter på ny 	
campus Lillestrøm, mens Pilestredet vil ha 15	 	472 studenter. 	 	
8.4	 	Konsept 3	 	
I det siste og st	ørste konse	pt 3	 	skal 25 prosent av OsloMets totale studentmasse ha sin hovedak-	
tivitet i Lillestrøm. 	Innholdsmessig	 	er 	dette konseptet en utvidelse av 	konsept 2	, 	slik at	 	alle fag-	
miljøene fra Kjeller 	og en	 	sammenslåing av hele Institutt for atferdsvitenskap	 	inngår	 	også her	. 	
Den resterende kapasiteten fylles opp av studenter fra	 	lite arealkrevende 	fagmi	l	jøer	, 	fortrinnsvis	 	
Handelshøyskolen og Institutt for informasjonsteknologi	.	 	
Me	d e	n andel på 25 prosent av 	OsloMets samlede studentantall	, 	dimensjoneres to varianter av 	
konsept 3 for	 	4	 	835 studenter på ny campus Lillestrøm	. 	I	 	Pilestredet vil 	det da være 	14505	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	65	 	
 	
8.5	 	Ansatte ved campus Lillestrøm	 	
Antall årsverk ved ny campus i Lillestrøm er beregnet med samme vekst fram til 2040 som for 
studentene, slik det er gjort i KVU. I 	konsept 	2 og 3 kommer alle de ansatte ved atferdsvitenskap 	
over fra Pilestredet, mens det for Handelshøyskolen og IT er antatt samme årsverk/student	-	for-	
hold som i 	de har	 	Pilestredet i 	dag	. 	Noen ansatte ved disse instituttene får altså arbeidsplass 	i 	
Lillestrøm. 	I konsept 2 	gjelder dette	 for 	det	 respektive	 institutt	, mens det	 i konsept 3 	gjelder	 dem 	
begge 	samlet	,	 	som representati	vt for arealeffektive 	fagmiljøer.	 	
I OsloMets campusutviklingsplan skriver 	man	 	at det må påregnes en ytterligere vekst i årsverk 	
ved instituttene som deles opp på to campus	 	(	Handelshøyskolen og IT	)	. Denne	 	veksten	 	settes til 	
25 prosent, som også regnes inn i vår dimensjonering. Videre 	sier	 	campusutviklings	planen at 20 	
årsverk fra fakultetsadministrasjonene 	skal 	legges til Lillestrøm, sammen med 43 årsverk fra fel-	
lesadministrasjonen utover de som allerede 	kommer fra	 	Kjeller. I tillegg kommer 30 gjestear-	
beidsplasser for ansatte som pendler mellom campusene. For arbeidsplassrelatert areal, dimen-
sjonerer vi for alle disse ytterligere årsverkene 	og	 	en vekst på 4,1 prosent. Til tross for ulik stør-	
relse legger vi til grunn	 	samme 	mengde	 	av dette ekstra	-	arealet (fakultetsadm., fellesadm., og 	
gjestearb.plass) i 	konsept 	3	 	som i konsept 	2	. I minimumsalternativet 	konsept 1	 	inngår ingen flyt-	
ting av ansatte fra Pilestredet, men vi inkluderer 	likevel	 	gjestearbeidsplasser nedskalert med an-	
tall årsverk til 16. 	 	
Tabell 	8	.	2	 	Antall 	årsverk på campus Romerike	 	i de ulike konseptene.	 	
 	Konsept 0	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Konsept 3	 	
Antall ansatte	 	190	 	206	 	408	 	462	 	
Kilde: 	 	Vista 	Analyse	 	
8.6	 	Åpning av nytt campus i 2035 	er 	betinge	t	 	god fremdrift i videre 	
planleggingsfase	 	
I vår alternativanalyse forutsetter vi felles åpningsår i 2035 for alle konsepter. Åpningsåret tar 
utgangspunkt i opsjonene OsloMet har til å forlenge dagens leiekontrakt på Kjeller, hvor siste 
opsjon innebærer leie ut 2034, byggetid og anslått byggestart 	for et statlig byggeprosjekt i 2030. 	 	
Tidsplanen tar utgangspunkt i en estimert tidslinje i prosjektfasen som 	illustrert	 	fra KVU i 	Figur 	
8	.	2	. Tidslinjen betinger budsjettvedtak høsten 2029, og derav KS2 våren 2029. Med ferdigstillelse 	
av KS1 juni 2025, gir det 3,5 år til 	regjeringsprosess og	 	byggesaksbehandling for å rekke dette. 	 	
Faktisk tidsbruk frem mot byggestart påvirkes i stor grad av fremdrift i myndighets	-	 	og beslut-	
ningsprosesser som kan variere avhengig av blant annet prosjektets kompleksitet, bruker og po-
litiske prioriteringer. Byggetid vil påvirkes av omfang og kompleksit	et, men også andre risikoele-	
menter som grunnforhold og riggforhold. 	 	
Etter at konseptvalg er tatt, skal det gjennomføres en avklaringsfase hvor oppdragsgiver i samråd 
med Statsbygg skal definere prosjektet nærmere og herunder avklare gjennomføringsmodell. 
Dersom ny campus på Lillestrøm defineres som konkurransebygg kan frem	drift frem mot bygge-	
start kortes ned som følge av at det ikke er nødvendig med tid til KS2. Det samme gjelder dersom 
et statlig byggeprosjekt kan håndteres innenfor uendrede budsjettrammer (kurantprosjekt), som

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	66	 	
 
underlegges forenklet budsjettbehandling og ikke fremmes enkeltvis for Stortinget for godkjen-
nelse. 	 	
Vår vurdering er at idriftsettelse i 2035 er realistisk, men at det er lite slakk i tidslinjen. 	 	
Figur 	8	.	2	 	Overordnet illustrasjon av estimert fremdrift i byggeprosjekt innenfor statens 
prosjektmodell	 	
 	
Kilde:	 	 KVU Campus Romerike, Lillestrøm

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	67	 	
 	
9	 	Vår usikkerhetsanalyse 	 	
Dette kapittelet gir en kort oversikt over hovedpunktene i vår usikkerhetsanalyse. En detaljert 
gjennomgang av kostnader og usikkerhet gis i Vedlegg 	C	.	 	
Det 	er	 	gjennomført 	en 	grupp	esamling	 	9.mai	 	med deltakelse fra Statsbygg og KS1	-	teamet. Målet 	
med møtet va	r å kartlegge 	prosjektets usikkerhet	, samt drøfte	 	usikkerhetenes trippelanslag.	 	Ba-	
sert på 	gruppesamlinge	n og temamøter med OsloMet	 	har vi vurdert estimat	-	 	og hendelsesusik-	
kerheten for hvert alternativ.	 	
I tillegg til 	usikkerhetsanalysen av investeringskostnader, 	har vi også gjennomført 	en forenklet 	
usikkerhetsanalyse av FDVU	-	kostnadene. 	Resultatene fra 	denne	 	gjengis i kapittel 	9.4	 	
9.1	 	Metode og f	orutsetninger for analysen 	 	
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for usikkerhetsanalysen av investeringskostnadene: 	 	
•	 	Prisnivå: januar 2025	-	kroner.	 	
•	 	Usikkerhetsanalysen er gjennomført på basiskostnad ekskl. mva. 	 	
•	 	Analysen	 	tar utgangspunkt i tilsvarende mva.	-	sats som i KVU (25	 	%), men hensyntar at tom-	
tekostnaden ikke er mva.	-	belagt.	 	Det gir en 	mva.	-	sats	 	på 	ca. 	24	 	%	.	 	
•	 	Følgende kostnader er ikke medtatt: 	 	
–	 	Kostnader for evt. midlertidige lokaler og flyttekostnader. Det er imidlertid medtatt kost-
nader for flytting av brukerutstyr som skal gjenbrukes	 	
–	 	Kunstnerisk utsmykking	 	
–	 	Påløpte kostnader 	 	
•	 	Kontrahering av entreprenører i 2030, med ulik byggetid (mellom 3 og 4 år) avhengig av kon-
sept.	 	
•	 	Passivhusstandard er lagt til grunn som teknisk standard for bygget.	 	
•	 	Analysen forutsetter at 	hele 	bygget	 	i Lillestrøm	 	eies. 	 	
•	 	Analysen omfatter ikke valutausikkerhet.	 	
•	 	Det er ikke tatt høyde for eventuell usikkerhet og merkostnader knyttet til manglende finan-
siering. 	 	
•	 	Hendelser med liten sannsynlighet og stor konsekvens omfattes ikke (ekstremhendelser).

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	68	 	
 	
9.2	 	Basisestimat investeringskostnader	 	 	
Tabell 	9	.	1	 	viser 	basiskostnaden vi legger til grunn for hvert konsept	. 	Basisestimatet er	 	inngangs-	
verdiene	 	i usikkerhetsanalysen. Kapittel 	9.2.2	 	og 	9.2.3	 	redegj	ør	 	kort for henholdsvis enhetspri-	
sene og mengdene lagt til grunn i beregningene. 	 	 	
Tabell 	9	.	1	 	Basiskostnad investeringskostnader, tall i MNOK 2025	-	kroner ekskl. mva.	 	
Konsept	 	Nybygg	 	Brukerutstyr	 	Tomt	 	SUM	 	
K1	 	1 047	 	187	 	40	 	1 274	 	
K1+	 	1 261	 	226	 	48	 	1 53	5	 	
K2	 	1 4	46	 	24	8	 	57	 	1 75	0	 	
K2+	 	1 7	39	 	299	 	68	 	2 1	0	6	 	
K3	 	1 7	1	7	 	29	5	 	67	 	2 08	0	 	
K3+	 	2	 0	4	3	 	35	3	 	80	 	2 4	76	 	
Kilde: Metier og Vista	 Analyse	 	
9.2.1	 	Viktige 	justeringer	 	i basiskostnad 	fra KVU	 	
Vi tar 	i 	hovedsak utgangspunkt i 	de samme kvadratmeterprisene som 	er lagt til grunn i KVU, da vi 	
mener at 	KVU legger til grunn et rimelig prisnivå	. Vi gjør imidlertid 	enkelte	 	justeringer i 	vår ana-	
lyse:	 	
Ombygging i Pilestredet utgår 	 	
KVU inkluderer kostnader knyttet til ombygging i Pilestredet	 	i 	konsept 	2	 	og 	3	, som følge av	 	f	ore-	
slått rokering av fagmiljøer mellom campusene på Romerike og Pilestredet.	 	Nå som fagsammen-	
setningen	 	i konseptene er 	kjent	 	mener imidlertid OsloMet at en flytting av 	studentene fra	 	Pile-	
stredet til Lillestrøm ikke vil utløse behov for 	ombygging	.	 	Vi utelater dermed kostnader for om-	
bygging i vår 	analyse. 	 	
Vi 	forutsetter kun nybygg i 	Lillestrøm	 	
I vårt kostnadsestimat legger vi til grunn at hele løsningen gjennomføres som nybygg i Lillestrøm	, 	
i motsetning til 	KVU	, der det forutsettes at	 	30 % av arealet skal dekkes gjennom transformasjon 	
av eksisterende bygningsmasse. KVU anslår at enhetskostnaden for transformasjon er 10 000 
kr	/BTA	 	lavere 	sammenliknet med kostnaden for	 	nybygg. Samtidig presiseres det at denne kost-	
naden er svært usikker, og både kan bli lavere eller høyere enn 	prisen for et nybygg	.	 	
Som en forenkling legger vi ti	l grunn at hele løsningen realiseres som nybygg. 	Dette utelukker 	
imidlertid ikke mulighet for 	transformasjon. 	Hvorvidt bygget realiseres 	i form av nybygg eller	 	
transformasjon av eksisterende b	ygningsmasse	 	behandles i 	usikkerhetsanalysen	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	69	 	
 
Vi kommenterte over	 	at erverv av eksisterende bygningsmasse ikke synes å være tilstrekkelig 	
hensyntatt i kostnadsestimatet 	i KVU 	(se kapittel 	7.2.1	).	 	Ettersom vi legger til grunn	 	nybygg i Lil-	
lestrøm, 	holdes tomteprisen på 	samme nivå som i KVU. 	 	
Vi fastsetter basiskostnad for tomt	 	
Prosjektet legge	r ikke til grunn en basiskostnad for tomt i sin analyse	,	 men 	fastsetter	 estimatusik-	
kerheten	 	i	 	tomteverdien	 	ut fra 	simulerte	 	verdi	er	 	fra et spenn	 	i ulike variabler	, som vist i kapittel 	
7.1.1.2	.	 I vår a	nalyse legger vi imi	dlertid til grunn en basiskostnad 	for tomt	 som en input i usikker-	
hetsanalysen, iht. Metiers m	etode	 	for usikkerhetsanalyser	. 	Dette gjør vi ved å bruke middelver-	
dien av overnevnte spenn, som vist i 	tabellen under	. 	Bruk av middelverdi gir	 	en basiskostnad på	 	
8	 	050 	kr/kvm tomt	 	i 	august 	2023	-	kr	. 	 	
Tabell 	9	.	2	 	Vår b	eregning av basiskostnad for tomt (aug. 2023	-	priser)	 	
Kilde:	 	Metier	 	
Prisjustering	 	
Kostnadene for nybygg og brukerutstyr 	prisjusteres	 fra august 2023 til januar 2025, med utgangs-	
punkt i indeks 08655: Byggekostnad for boligblokk (SSB). Tomtekostnaden er beregnet på grunn-
lag av utleieverdier	 	(leiepris)	,	 	som 	justeres 	med 	indeks 11574: 	Næringseiendomutleie 	(SSB).	 	
Vi justerer totalt arealbehov	 	i hvert konsept	 	
Våre konsepter spesifiserer hvilke fagmiljøer som skal inngå i nytt	 campus på Lillestrøm	, i motset-	
ning til 	KVU	, der	 	dette ikke er spesifisert. 	KVU 	legger dermed til grunn en overordnet 	kvadratme-	
ter 	per HE	-	student 	i hvert konsept. 	Spesifiseringen av fagmiljøer 	gjør det imidlertid mulig 	å be-	
regne arealbehov per HE	-	student i hver fagretning.	 	Vi gjør det	te i vår analyse. Som følge av 	dette	 	
er 	kvm per HE	-	student, og dermed totalar	ealet i hvert konsept endret noe. 	Våre arealberegninger 	
er beskrevet i kapittel 	9.2.3	.	 	
Variabel	 	L	av verdi	 	Middelverdi (Basis)	 	Høy verdi	 	
Leiepris	 	2	 340	 	2 600	 	2	 860	 	
Eierkostnad 	 	5 %	 	5 %	 	5 %	 	
Salgsyield 	 	6 %	 	5,68 %	 	5,35 %	 	
Pris/kvm ferdig etablert bygg	 	 	43 486	 	 	
Fortjenestemargin utvikler	 	10 %	 	12,5 %	 	15 %	 	
Prosjektkostnad	 	25 000	 	30 000	 	 35 000	 	
Tomtebelastning	 	 	8 050

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	70	 	
 	
9.2.2	 	Enhetspriser	 	
Tabell 	9	.	3	 og 	Tabell 	9	.	4	 viser enhetsprisene for ordinære arealer 	og spesielle arealer	 i hhv. nybygg 	
og brukerutstyr	. 	Enhetsprisene er 	som nevnt 	de samme som i KVU	, men	 	prisjustert til 2025	-	kro-	
ner. 	 	
Tabell 	9	.	3	 	Enhetspriser for nybygg, tall i 2025	-	kroner	 	
 	Kr/BTA ekskl. mva	.	 	Kr/BTA inkl. mva	.	 	
Nybygg	 	
Ordinære arealer 	 	Spesielle arealer	 	Ordinære arealer 	 	Spesielle arealer	 	
44 000	 	67 000	 	54 600	 	83 900	 	
Kilde:	 	KVU og Metier	 	
Tabell 	9	.	4	 	Enhetspriser for brukerutstyr, tall i 2025	-	kroner	 	
 	Kr/BTA ekskl. mva	.	 	Kr/BTA inkl. mva	.	 	
Brukerutstyr	 	
Ordinære arealer 	 	Spesielle arealer	 	Ordinære arealer 	 	Spesielle arealer	 	
5	 8	00	 	1	7	 2	00	 	7 3	00	 	21 5	00	 	
Kilde: 	 	KVU og Metier	 	
Enhetsprisen for tomt 	vist i 	Tabell 	9	.	5	 	er beregnet 	etter nettokapitaliseringsmetoden, som be-	
skrevet i kapittel	 	7.1.1	 	og vist i kap	ittel 	9.2.3	.	 	
Tabell 	9	.	5	 	Enhetspris for tomt, tall i 2025	-	kroner	 	
 	KR/	KVM tomt	 	
Tomt	 	9 1	96	 	
Kilde: 	 	KVU og 	Metier	 	
9.2.3	 	Arealberegninger	 	
Samlet arealbehov 	(BTA) er beregnet ved å multiplisere BTA per heltidsekvivalente student (HE	-	
student) med antall HE	-	studenter. Antall HE	-	studenter er vist i tabellen under: 	 	
Tabell 	9	.	6	 	Antall dimensjonerende HE	-	studenter i hvert konsept	 	
Fagretning	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Konsept 3	 	
Produktdesign	 	156	 	156	 	156	 	
Yrkesfaglærerutdanning	 	824	 	824	 	824	 	
Sykepleie og helsefremmende arbeid	 	723	 	723	 	723	 	
Atferdsvitenskap	 	778	 	944	 	944	 	
Informasjonsteknologi	 	-	 	610	 	-	 	
Handelshøyskolen	 	-	 	610	 	-

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	71	 	
 	
Fagretning	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Konsept 3	 	
Arealeffektive studenter (ubestemt)	 	-	 	-	 	2 187	 	
SUM	 	2 482	 	3 867	 	4 834	 	
Relativ andel studenter på Lillestrøm	 	13%	 	20%	 	25%	 	
Kilde	: 	Metier og Vista	 Analyse	 	
Vi har lagt til grun	n et høyt og et lavt 	estimat for 	arealbehov 	per HE	-	student	, som vist i tabellen 	
under: 	 	
Tabell 	9	.	7	 	BTA per heltidsekvivalente student i høyt og lavt arealkonsept	 	
Fagretning	 	Arealbehov per HE	-	student: 	
Lav	 	
Arealbehov per HE	-	student: 	
Høy	 	
Produktdesign	 	20,0	 	22,0	 	
Yrkesfaglærerutdanning	 	8,5	 	11,0	 	
Sykepleie og helsefremmende arbeid	 	8,5	 	10,0	 	
Atferdsvitenskap	 	6,0	 	7,0	 	
Informasjonsteknologi	 	6,5	 	8,0	 	
Handelshøyskolen	 	6,0	 	7,0	 	
Arealeffektive studenter (ubestemt)	 	6,0	 	7,0	 	
Kilde:	 	Metier og Vista	 Analyse	 	
BTA/HE	-	student i høyt arealkonsept er basert på OsloMets innrapporterte arealbehov per fagret-	
ning. Dette arealet ligger til grunn for våre plusskonsepter (+1, +2, +3), mens BTA/HE	-	student i 	
lavt arealkonsept legges til grunn i konsept 1, 2 og 3. 	 	
Areal per heltidsstudent i det arealeffektive konseptet	 er basert på 	arealtall fra 	referanseprosjek-	
ter 	nevnt	 	i KVU	, dialog	 	med andre høyskoler, samt en 	antakelse	 	om at det er mulig å 	oppnå visse 	
innsparinger sammenlignet	 	med arealanslagene fra OsloMet. USN Papirbredden la blant annet 	
vekt på at bruk av hybride rom muliggjorde en arealeffektiv campus som fungerer godt for stu-
denter og ansatte. Arealene i våre	 	arealeffektive konsepte	r	 	ligger 	noe over 	tilsvarende anslag	 	i 	
KVU (Konsept 1: 	8,4 	kvm per student i 	KS1 og 7,3 kvm per student i KVU)	.	 	Vurderingene knyttet 	
til BTA i lavt konsept er nærmere beskrevet i 	Vedlegg C	. 	 	
Vi 	presiserer 	samtidig at disse estimatene 	bygger på	 	en gjennomsnittsberegning, og må konkre-	
tiseres 	i videre faser	. Videre	 	faser 	beskrives nærmere i kapittel 	13	.	 	 	
Tabellen under 	viser det samlede arealbehovet 	(BTA) 	for 	konseptene i vår analyse	. 	 	 	
Tabell 	9	.	8	 	Total	t arealbehov (BTA) per konsept	 	
 	K1	 	K	1+	 	K	2	 	K	2+	 	K	3	 	K	3+	 	
BTA	 	20 946	 	25 183	 	29 559	 	35 484	 	35 056	 	41 643	 	
Kilde:	 	Metier

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	72	 	
 
Som i KVU fordel	es total BTA inn 	i 	ordinære	 arealer (generelle undervisningsarealer, fellesarealer 	
og 	ansattareal) og spesialarealer. Arealkategoriene er beregnet på samme måte som i 	KVU, der 	
ansattareal er beregnet med bakgrunn i fastsatt funksjonsareal per ansatt	 og antall	 ansatte	 i hvert 	
konsept	, mens resterende arealer er beregnet som en prosentsats av totalt BTA. 	 	
Vi legger til	 grunn 11,5 kvm	 funksjonsareal	 per ansatt i lavt arealestimat, og 13 kvm 	funksjonsareal 	
i høyt	. Antall ansatt	e per konsept 	er vist i 	kapittel 	8.5	.	 	 	
Prosentsatsene som ligger til grunn for fordelingen av generelle undervisningsarealer, fellesarea-
ler og spesialarealer i hvert konsept	 	tar utgangspunkt i fordelingen lagt til grunn i KVU: 	 	 	
Tabell 	9	.	9	 	Fordeling av generelle undervisningsare	a	ler, fellesarealer og spesialarealer 	
(eks. ansattarealer)	 	
 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	Konsept 3	 	
Generelle u.arealer	 	30 %	 	27 %	 	27 %	 	
Fellesarealer	 	37 %	 	43 %	 	43 %	 	
Spesialarealer	 	33 % 	 	30 %	 	30 %	 	
Kilde: 	 	Metier	 	
Ettersom ansattareal også inkluderes i 	totalt BTA	 	reduseres overnevnte prosentsatser noe. Da 	
utgjør spesialarealer 	mellom	 	22	-	27	 	prosent av det totale arealet	 	(avhengig av konsept)	 	og øvrige 	
arealer (inkl. ansattarealer) 	7	2	-	78	 	prosent.	 	Tabell 	9	.	10	 	under 	viser et eksempel på denne forde-	
lingen i 	de arealeffektive konseptene	:	 	
Tabell 	9	.	10	 	Eksempel på fordeling av 	fordeling av areal i 	areal	effektive konsepter	 	
 	Konsept	 1	 	Konsept 2	 	Konsept 3	 	
A	nsattareal	*	 	3 790	 	7 506	 	8 501	 	
Generelle u.arealer	 	5 147	 	5 954	 	7 170	 	
Fellesarealer	 	6	 348	 	9 482	 	11 419	 	
Spesialarealer	 	5 662	 	6 616	 	7 966	 	
Totalt BTA	 	20 946	 	29 559	 	35 056	 	
Andel spesielle arealer	 	27 %	 	22 %	 	23 %	 	
*	A	nsattareal i BTA er beregnet ved å multipliser	e antall kvm funksjonsareal per ansatt (11,5 kvm) med 	antall ansatte 	
og 	B/N	-	faktor på 1,60	. 	
Kilde:	 	Metier	 	
For arealberegning av tomt legger vi til grunn beregnet BTA	, og forutsetter, i likhet med KVU, et 	
bygg på 	seks etasjer og 	at bebygd areal utgjør 80 prosent av tomten. Dette gir følgende tomte-	
størrelser:

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	73	 	
 
Tabell 	9	.	11	 	Tomtestørrelse (kvm) i hvert konsept	 	
 	K1	 	K	1+	 	K	2	 	K	2+	 	K	3	 	K	3+	 	
Tomtestørrelse (kvm)	 	4 3	64	 	5 246	 	6 182	 	7 422	 	7 330	 	8 710	 	
Kilde:	 	Metier	 	
9.3	 	Resultater fra usikkerhetsanalysen av investeringskostnader	 	
Resultater fra usikkerhetsanalysen av investeringskostnader ekskl. mva. er vist i 	Tabell 	9	.	12	.	 Kilde:	
 	Metier	 	
Tabell 	9	.	13	 	viser resultatene inkl. mva.	 	(	24%	)	.	 	Vedlegg 	C	 	gir en nærmere beskrivelse av vurde-	
ringene som ligger til grunn for usikkerhetsanalysen.	 	
Tabell 	9	.	12	 	Resultater fra usikkerhetsanalyse, tall i MNOK 2025	-	kroner ekskl. mva.	 	
 	K1	 	K	1+	 	K	2	 	K	2+	 	K	3	 	K	3+	 	
Basis	 	1 274	 	1 535	 	1 750	 	2 106	 	2 080	 	2 476	 	
Forventet kostnad	 	224	 	
(18%)	 	
248	 	
(16%)	 	
353	 	
(20%)	 	
399	 	
(19%)	 	
436	 	
(21%)	 	
501	 	
(20%)	 	
P50	 	1 465	 	1 740	 	2 052	 	2 466	 	2 457	 	2 903	 	
Forventet kostnad	 	1 498	 	1 783	 	2 103	 	2 505	 	2 516	 	2 977	 	
Usikkerhetsavsetning	 	484	 	
(32%)	 	
568	 	
(32%)	 	
693	 	
(33%)	 	
824	 	
(33%)	 	
830	 	
(33%)	 	
967	 	
(32%)	 	
P85	 	1 982	 	2 351	 	2 796	 	3 329	 	3 346	 	3 944	 	
Relativt standardavvik	 	31%	 	31%	 	32%	 	31%	 	31%	 	31%	 	
Kilde:	 	Metier	 	
Tabell 	9	.	13	 	Resultater fra usikkerhetsanalyse, tall i MNOK 2025	-	kroner inkl. mva.	 	
 	K1	 	K	1+	 	K	2	 	K	2+	 	K	3	 	K	3+	 	
Basis	 	1 580	 	1 903	 	2 170	 	2 613	 	2 579	 	3 070	 	
Forventet kostnad	 	278	 	
(18%)	 	
308	 	
(16%)	 	
436	 	
(20%)	 	
495	 	
(19%)	 	
541	 	
(21%)	 	
621	 	
(20%)	 	
P50	 	1 817	 	2 158	 	2 544	 	3 032	 	3 047	 	3 600	 	
Forventet kostnad	 	1 858	 	2 211	 	2 608	 	3 106	 	3 120	 	3 691	 	
Usikkerhetsavsetning	 	600	 	
(32%)	 	
704	 	
(32%)	 	
859	 	
(33%)	 	
1	 022	 	
(33%)	 	
1	 029	 	
(33%)	 	
1	 199	 	
(32%)	 	
P85	 	2 458	 	2 915	 	3 467	 	4 128	 	4 149	 	4 891

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	74	 	
 	
 	K1	 	K	1+	 	K	2	 	K	2+	 	K	3	 	K	3+	 	
Relativt standardavvik	 	31%	 	31%	 	32%	 	31%	 	31%	 	31%	 	
Kilde: 	 	Metier	 	
Resultatene	 	viser et	 	relativt	 	standardavvik i investeringskostnad på 	31	-	32 prosent, avhengig av 	
konsept. 	Dette tilsvarer størrelsen på det relative standardavviket i KVU 	(	mellom 31	-	33 prosent	).	 	
Det 	relative standardavviket er stort	, men vurderes som 	normalt 	gitt prosjektets lave 	modenhet.	 	
Fordeling	skurvene nedenfor (S	-	kurver) viser 	den kumulative sannsynlighet	sfordelingen for 	kost-	
nadene. 	Selv om det relative standardavviket er likt i hver	t konsept, er d	e største konseptene 	
«	flatere	»	 	sammenliknet med de minste	. Grunnen til dette er at standardavviket 	i nominelle tall 	
øker 	jo større 	kostnadene er. 	 	
Figur 	9	.	1	 	S	-	kurver for de ulike konseptene. Tall i MNOK 2025	-	kroner ekskl. mva.	 	
 	
Kilde:	 	Metier	 	
Under vises 	S	-	kurven for konsept 1. 	S	-	kurven viser at det er 	33%	 prosent sannsynlighet for å kunne 	
gjennomføre konseptet innenfor basiskostnad. S	-	kurven viser også den store usikkerheten som 	
ligger i investeringskostnaden, illustrert ved 	et	 intervall mellom P15 og P85 beløper seg til nesten 	
1 	mrd.	 	kr. S	-	kurvene for de andre konseptene er vist i Vedlegg C.	 	 	
 
 	
0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %5001 0001 5002 0002 5003 0003 5004 0004 5005 0005 500Konsept 1Konsept 1+Konsept 2Konsept 2+Konsept 3Konsept 3+

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	75	 	
 
Figur 	9	.	2	 	S	-	kurver for 	konsept 1	. Tall i MNOK 2025	-	kroner ekskl. mva.	 	
 	
Kilde:	 	Metier	 	
Tornadodiagrammet for konsept 1 er vist i figuren under. Diagrammet gir en rangert visning av 
de kostnadspostene og usikkerhetsdriverne som bidrar mest til den totale usikkerheten i kost-
nadsestimatet. I tillegg viser diagrammet den enkelte kostnadsposts/us	ikkerhetsdrivers «skjev-	
het» relativt til basisestimatet. 	 	
Den vertikale y	-	aksen i diagrammet viser konseptets totale basisestimat på 1	 	274 MNOK (ekskl. 	
mva.). Optimistiske anslag for kostnadspostene og usikkerhetsdriverne vises i grønt, mens pessi-
mistiske anslag vises i rødt. Usikkerhetene som har mest areal på v	enstre side av y	-	aksen bidrar 	
til å redusere forventet totalkostnad, mens usikkerheter som har mest areal på høyre side bidrar 
til å øke den. 	 	
Figur 	9	.	3	 	Tornadodiagram	 	for 	konsept 1	. Tall i MNOK 2025	-	kroner ekskl. mva.	 	
 	
 	
Kilde:	 	Metier	 	
0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %5007501 0001 2501 5001 7502 0002 2502 500Intervall P15 - P85BasiskostnadP50S-kurve2552302631621911086531931426332529376758741 0741 2741 4741 674U3 - Prosjektutvikling og modenhetK1 - Nybygg LillestrømU1 - MarkedU4 - Lokale forholdU2 - Prosjektorganisasjonen og gjennomføringU5 - Eksterne premissgivereK2 - Brukerutstyr Lillestrøm

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	76	 	
 
 
De største usikkerhetene i konsept 1 er knyttet til 	U3 Prosjektering og modenhet, K1 Nybygg Lil-	
lestrøm	 	og 	U1 Marked	. Det er i hver av disse vurdert å være både risiko for større kostnadsøk-	
ninger, men også muligheter for kostnadsreduksjoner. 	 	
Usikkerhetene vurderes hovedsakelig likt på tvers av konseptene, med enkelte unntak: 	 	
•	 	De arealeffektive konseptene har en større høyreskjev usikkerhet i 	U3 prosjektutvikling og 	
modenhet	 	sammenliknet med konseptene der brukerne får mer plass (plussalternativene). 	
Grunnen til dette er at vi vurderer muligheten for «scope creep» i disse alternativene som 
større. Dette skyldes særlig risikoen for at brukere vil kunne påvirke prosjektet i ret	ning av 	
større arealer enn det som er lagt til grunn i analysen. 	Dersom brukernes behov ikke lar seg 	
innpasse innenfor de arealeffektive rammene, kan det før	e til økt arealbruk og dermed økte 	
kostnader	 	
•	 	Konsept 2 og 3 vurderes som mer høyreskjeve enn konsept 1 for 	U3 Prosjektering og moden-	
het	. Dette henger sammen med at disse konseptene inkluderer flytting av studenter fra Pile-	
stredet, 	som 	har uttrykt skepsis til lokalisering i Lillestrøm. Denne motstanden 	øker risikoen 	
for	 	ytterligere tilpasninger	 	for å møte brukernes behov	, for eksempel et 	høyere	 	ambisjons-	
nivå enn lagt til grunn i basiskostnaden.	 	
•	 	De største konseptene har en større høyreskjev usikkerhet knyttet til 	U2 Prosjektorganisasjon 	
og gjennomføring	. 	Større konsepter gir høyere kompleksitet og høyere usikkerhet. De inne-	
bærer flere fag, underentreprenører og grensesnitt, noe som 	stiller høyere krav til koordine-	
ring og styring	. Risikoen for dårlig koordinering og tap av kontroll er større i de store alterna-	
tivene enn i de mindre. Vi vurderer derfor usikkerheten som større 	i de største konseptene. 	 	 	
Det vises til Vedlegg C for en nærmere beskrivelse av	 	de identifiserte	 	usikkerhetene i prosjektet. 	 	
9.4	 	Resultater fra usikkerhetsanalysen av FVDU	-	kostnader	 	
Vi har gjennomført	 en forenklet usikkerhetsanalyse for FDVU	-	kostnadene	 i hvert konsept	. 	Vi bru-	
ker	 samme 	kvadratmeterpris	 som i KVU	 (1	 	150 kr/BTA)	, prisjustert til januar 2025	-	kr	 i vår analyse	. 	 	
Vi legger til grunn et høyreskjevt usikkerhetsspenn i vår vurdering av usikkerheten i FDVU	-	
kostnadene. 	Høyreskjevheten i usikkerhetsspennet er basert på	 	at utskiftningstakten	 	for byg-	
ningskomponenter erfaringsmessig	 	blir høyere enn 	opprinnelig 	forutsatt over lange analysepe-	
rioder. Dette skyldes blant annet skjerpede tekniske krav, endringer i regelverk og endrede funk-
sjonalitetsbehov over tid. 	 	
Resultatene av den forenklede usikkerhetsanalysen er vist i 	Tabell	 9	.	14	.	 Her	 presenteres 	forvent-	
ningsverdiene i hvert konsept	, 	da	 	disse inngår i vår samfunnsøkonomiske analyse.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	77	 	
 
Tabell	 	9	.	14	 	Resultater	 	fra forenklet	 	usikkerhetsanalyse	 	av FDVU	-	kostnader, tall i MNOK 	
2025	-	kroner ek	s	. mva.	 	
Årlige kostnader	 	K1	 	K	1+	 	K	2	 	K	2+	 	K	3	 	K	3+	 	
Enhetspris (kr/kvm)	 	1 150	 	1 150	 	1 150	 	1 150	 	1 150	 	1 150	 	
Mengder (kvm)	 	20 946	 	25 183	 	29 559	 	35 484	 	35 056	 	41 643	 	
Basisestimat	 	24,1	 	29,0	 	34,0	 	40,8	 	40,3	 	47,9	 	
Forventet tillegg	 	1,5	 	1,8	 	2,1	 	2,5	 	2,5	 	3,0	 	
Forventningsverdi	 	25,6	 	30,8	 	36,1	 	43,3	 	42,8	 	50,9	 	
Kilde:	 	Metier

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	78	 	
 	
10	 	Vår samfunnsøkonomiske ana-
lyse 	 	
I	 	dette kapittelet 	legger vi fram	 	vi den samfun	nsøkonomiske analysen som er gjennomført som 	
del av kvalitetssikringen. Vi begynner	 	i 	10.1	 	med å presentere	 	beregningstekniske og 	prinsipielle 	
forutsetninger, som vi også redegjør 	mer detaljert for i tilfellet realprisjustering av tomteverdi. 	 	
Videre følger de prissatte virkningene i 	10.2	, med en 	samlet vurdering og rangering før en gjen-	
nomgang av hver enkelt virkning. 	I alle konseptene har 	de prissatte virkningene negativ netto 	
nåverdi, 	og 	de er mer 	negative enn	 	nullalternativet	 	(	der de	 	også 	har negativ netto nåverdi)	.	 	Del-	
kapitlet avsluttes med 	sensitivitetsanalyser	 knyttet til	 sentrale kostnadselementer som bygg, bru-	
ker	utstyr og tomt i 	10.2.3	, 	med beregninger av	 	utslaget 	på nåverdiene i	 	et optimistisk og et pes-	
simistisk	 	scenario	.	 	 	
I	 	kapittel	 	0	 	presenteres og diskuteres 	vurderingene knyttet til 	konseptenes	 	ikke	-	prissatte virk-	
ninge	r	. 	Flere av konseptene inneholder en tyngdeforflytning av aktivitet i regning 	Lillestrøm. Vi 	
omtaler det i kortform som «flytting», selv om faktisk flytting bare vil gjelde de første kohortene 
av studenter. 	 	
Et hovedmoment er at flytt	ing til Lillestrøm generelt er pos	itivt for de som kommer fra Kjeller, og 	
blir enda mer positivt 	for dem 	når det i tillegg 	kommer 	studenter og ansatte	 	fra Pilestredet. For 	
de fra Pilestredet 	vil	 	flytting 	til Lillestrøm	 	derimot 	oppleves 	som	 	negativ	t	, men 	ikke nødvendigvis 	
mer negativ	t	 	jo flere som flyttes.	 	 	 	 	
En sammenligning av den samfunnsøkonomiske analysen i KVU og KS1 prese	nteres i kapi	ttel 	10.4	, 	
før 	vi i 	10.5	 	vurderer konseptenes samfunnsøkonomiske 	lønnsomhet	 	i KS1	. 	Til tross for en mer-	
kostnad 	sammenlignet med nullalternativet på snaue 	300	 mill. kroner	, vurderes 	konsept 1 å være 	
det 	samfunnsøkonomisk 	mest lønnsomme	 alternativet	, gitt sine positive ikke	-	pris	s	atte virkninger 	
i form av 	økt 	t	rivsel 	og kvalitet i 	utdanning og forskning. 	 	 	 	
Kapittel 	0	 	av	rundes 	med vår vurdering av mulige fordelingsvirkninger 	i 	10.6	 	og vurderinger om 	
man ta en beslutning for Campus Lillestrøm nå eller avvente KVU OsloMet i	 	10.7	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	79	 	
 	
10.1	 	Forutsetninger 	 	
Tabell 	10	.	1	 	Forutsetninger i den samfunnsøkonomiske analysen i KVU og KS1 	 	
 	
KVU	 	KS1	 	
Levetid	 	60	 år	 	60	 år	 	
Analyseperiode	 	60	 år	 	60	 år	 	
Åpningsår	 	203	4/2035	 	2035	 	
Prisnivå og 	 	
sammenligningsår	 	
202	4	 	2025	 	
Kalkulasjonsrente	 	4% for perioden 2025	-	20	64	 	
3% for perioden 	20	65	-	209	4	 	
Nedtrapping av kalkulasjonsrente 
40 år etter analysetidspunktet	 	
4%	 for perioden 202	6	-	2075	 	
3% 	for perioden 2076	-	209	4	 	
Nedtrapping av kalkulasjonsrente 40 år 
etter åpning	 	
Anleggsperiode	 	
(Lillestrøm)	 	
K	0: 	Ingen	 	
K	1 og K2: 	3 år	 	
K2+ og K3: 4 år	 	
2031	-	203	3/	2034	 	
K0: Ingen	 	
K1 og K2: 3 år 	 	
K2+ og K3: 4 år	 	
2031/2032	-	2034	 	
Tomtekjøp	 	2 år før byggestart	 	2 år før byggestart	 	
Ombygging	 	
(Pilestredet)	 	
K0	 og K1	: Ingen	 	
K	2	: 	2	 år 	 	
K2	+	 og K3: 	3	 år	 	
203	3	/20	33	-	2034	 	
Ikke medregnet	. Forutsatt å inntreffe 	
uavhengig av konseptvalg.	 	
R	ealprisjustering	 	Ingen	 	Restverdi av tomt 	realprisjusteres med 	
2 pst. årlig	 	
CO	2	-	utslipp	 	Energi og transport i drift, prissatt 
etter karbonprisbane for ikke	-	kvo-	
tepliktige utslipp fra	 202	4	 	
Ingen prissatte CO	2	-	utslipp	 	
Antall studenter 	 	
(campus 	Romerike	)	 	
K0: 2320	 	
K1: 2270	 	
K2A og K2B: 3670	 	
K3: 4590	 	
K0	, 	K1	 og K1+	:	 2483	 	
K2	 og K2+	:	 3868	 	
K3	 og K3+	:	 4835	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Sentrale forutsetninger i den samfunnsøkonomiske analysen i KS1 samsvarer i hovedsak med 
forutsetningene 	i KVU. 	Forskjeller i netto nåverdi	 mellom KVU	 og KS1 skyldes 	i liten grad 	forutset-	
ningene i tabellen ovenfor, med unntak av endringer i studentantall og bortfall av ombygging i 
Pilestredet.	 	 	
I vår samfunnsøkonomiske analyse forutsetter vi 60 års levetid for 	en ny campus	 	på Lillestrøm i 	
alle konsepter	 	og nullalternativet. 	Vi setter analyseperioden lik levetiden til konseptene. 	 	
Prisnivå i KS1 er per 1. januar 2025, og sammenligningsår for den samfunnsøkonomiske analysen 
er 2025. Det innebærer at alle nytte	-	 	og kostnadsvirkninger neddiskonteres med den samfunns-	
økonomiske kalkulasjonsrenta til 	nåverdier i 2025.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	80	 	
 
Nedtrapping av kalkulasjonsrenta skjer 40 år etter åpningsår, som er 	1. januar 	2035 for alle kon-	
septer. 	Vår vurdering er at det ikke er 	sann	synlig at det er en r	e	ell forskjell i når konseptene kan 	
iverksette	s.	 	Det ville i så fall uansett ha 	liten betydning. 	 	
Anleggsperioden	 	i vår samfunnsøkonomiske analyseperiode se	ttes med utgangspunkt i 	felles åp-	
ningsår, slik at konseptene med lenger byggetid 	begynner anleggsperioden tidligere. I KVU hadde 	
alle konsepter felles 	startår for anleggsperioden, og åpningsåret for campus varierte mellom kon-	
septene. Felles åpningsår er hensiktsmessig fordi det gir felles analyseperiode. 	 	
Vi legger til grunn at en ombygging i Pilestredet vil skje uavhengig av konseptvalg, og medregner 
derfor ikke kostnadsvirkninger knyttet til ombygging i Pilestredet, i motsetning til KVU. Det betyr 
at sammenlignet med KVU, utgår kostnader til ombygging i P	ilestredet, 	midlertidig leie av lokaler 	
i Pilestredet, og 	nytt brukerutstyr i de midlertidige lokalene i Pilestredet. Dette er kostnader 	som 	
i KVU ble utløst i konseptene som innebar flytting og/eller rokkering i Pilestredet	, og gjør 	K2(+) og 	
K3(+) relativ	t sett mer lønnsomme i vår samfunnsøkonomiske analyse. 	 	
I motsetning til KVU 	beregner vi ikke prissatte virkninger av CO	2	-	utslipp fra oppvarming da vi leg-	
ger til grunn at det omfattes av EUs kvotesystem og konseptvalg vil ikke påvirke 	samlede CO	2	-	
utslipp. Vi mener det er for stor usikkerhet knyttet til utslipp fra studenter og ansattes reiser til 
campus, og behandler dette som en ikke	-	prissatt virkning. 	 	
10.1.1	 	Vi legger til grunn 2 pst. realprisvekst for tomteverdier 	 	
Som hovedregel holdes alle priser reelt uendret gjennom analyseperioden i en samfunnsøkono-
misk analyse i henhold til R	-	109	 	og	 	«	r	ealprisjusteringer 	(opp eller ned) 	skal kun gj	ø	res for kost-	
nads	-	 og nyttekomponenter der det er et solid teoretisk og empirisk grunnlag for å anslå 	hvordan 	
utviklingen av verdsettingen av et gode vil avvike fra den generelle prisstigningen	»	 	
(Finansdepartementet, 2021, s. 3)	.	 	
I beregningen av tomtens restverdi antar vi en forsiktig realprisvekst på 2 p	rosent årlig fra tomte-	
kjøp	. Tomter i byområder er en knapp ressurs og vi finner det rimelig at verdien øker med mer 	
enn alminnelig prisvekst når befolkningen vokser, til forskjell fra for eksempel varer og tjenester 
som hovedsakelig produseres ved hjelp av 	kapital og 	arbeidskraft. 	Vi	dere	 	presenterer 	vi	 	det teo-	
retiske og empiriske grunnlaget for vår vurdering	, før vi kommer tilbake til hvordan dette er hånd-	
tert i vår KS1	. 	 	
Teor	etisk	 	og empiri	sk grunnlag	 	for 	vår realprisjustering av	 	tomteverdier	 	
Fordelingsutvalget 	(NOU, 2009:10)	 	så blant annet på pr	isutviklingen på boliger fra 1970 til 2008 i 	
forhold til den generelle prisutviklingen i samfunnet. Ifølge Fordelingsutvalget 	vil «på lengre sikt 	
boligprisene i hovedsak være bestemt av 	byggekostnadene og tomteprisene	» 	(NOU, 2009:10, s. 	
262)	. Fordelingsutvalget omtaler dette som «fundamentale forhold»	. 	 	
I mangel på gode 	datasett for 	tomtepriser	 over lang tid, ser vi på 	utviklingen i eiendomspriser for 	
ulike segmenter i forhold til generell prisutvikling og utviklingen i byggekostnader. På kort sikt er 
faktorer som 	disponibel inntekt, inntektsforventninger	, reelt rentenivå, 	forventninger om reell 	
boligprisvekst, 	drifts	-	 	og vedlikeholdskostnader og skattefordeler 	ofte sett på som viktige for å 	
forklare 	eiendomsprisutviklingen	 	ifølge Fordelingsutvalget 	(NOU, 2009:10, s. 262)	. 	På lang sikt vil

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	81	 	
 
eiendomsprisene i stor 	grad styres av endringer i de fundamentale forholdene, 	kostnaden av å 	
erverve og utvikle eiendommen, 	selv om man kan 	«ha	 lange periode	r	 der prisveksten	 vokser 	langt 	
sterkere enn 	hva slike «fundamentale forhold»	 	skulle tilsi	» 	(NOU, 2009:10, s. 262)	 	 	
Figur 	10	.	1	 	Prisi	ndekser for 	brukte boliger	 i 	Oslo og Bærum, og byggekostnadsindeksen 	for 	
boligblokk	, 199	2	-	2024	 	
 	
Kilde:	 	SSB, tabell 	07221 og 08655	 	
Merknad:	 	Indeksene er basert på løpende prisopplysninger og er ikke sesong	-	justerte	 	
Figur 	10	.	1	 	viser 	utviklingen 	i 	eiendoms	prisene 	ved indeksen for brukte boliger i Oslo og Bærum 	i 	
perioden 1992	-	2024, 	sammen med utviklingen i byggekostnadsindeksen 	(BKI) 	for boligblokker i 	
samme tidsrom. 	Som illustrert i figuren 	har	 	det vært betydelig høyere vekst i eiendomsprisene, 	
med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 8	 	prosent. 	Gjennomsnittlig årlig vekst i 	eiendomspri-	
sene	 	var 4,6 prosentpoeng 	høyere enn veksten i 	BKI	. 	Sammenligningen tilsier at andre faktorer 	
enn byggekostnader er vesentlige for å forklare prisveksten.	 	
Et eldre datasett konstruert	 	av Norges Bank	 	tegner 	boligprisi	ndeksen for alle 	type	r	 	eiendommer 	
i Oslo	 	tilbake til BKIs første observasjonsår	
6	
, 1978	, 	og 	frem til 2004	 	(Eitrheim, Klovland, & 	
Qvigstad, 2004)	. 	Gjennomsnittlig årlig 	vekst i denne perioden var 3,7 prosentpoeng høyere enn 	
BKI, noe som tyder på at 	andre faktorer enn byggekostnader 	har vært	 	vesentlige også over et 	
l	engre tidsspenn.	 	 	
 	
6	 Indeksen går 	egentlig 	så langt t	ilbake som 	1841	 for Oslo og 1819 	totalt	 	
020040060080010001200140019921994199619982000200220042006200820102012201420162018202020222024Prisindeks 1992 = 100Prisindeks for brukte boligerByggekostnadsindeksÅrlig vekstrate 8,0%Årlig vekstrate 3,4%

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	82	 	
 
Håndtering av realprisvekst for tomteverdier i KS1	 	
Vår samlede vurdering er at det er solid teoretisk og empirisk grunnlag	 	som sannsynliggjør en 	
realprisvekst 	for en tomt med sentral plassering i Lillestrøm over en	 	60 års	 	analyseperiode 	fra 	
2035 til 20	94. 	Vi legger derfor til grunn en 	forsiktig realprisvekt på 2 prosent årlig for tomtever-	
dien i alle konsepter. 	 	
Vi legger imidlertid ikke til grunn realprisvekst i leiekostnadene på Kjeller. 	Dette kan synes	 ulogisk	, 	
ettersom 	tomteverdier og leieinntekter henger sammen	. D	et følger av realprisvekst for tomte-	
verdien at også det leienivået vil øke over tid. Fremtidig leie avhenger imidlertid av byggets totale 
markedsverdi, som på lang sikt i tillegg til økning i tomteverdi	 	også	 	påvirkes av byggekostnader. I 	
våre konsepter 	for nybygg i Lillestrøm 	utgjør tomteverdien bare rundt 3,25 prosent av byggenes 	
totale markedsverdi, og en liten økning i tomteverdier vil følgelig ha liten betydning for den sam-
lede markedsverdien.	 	Vi antar at 	om lag det samme gjelder for 	tomteverdier på Kje	ller	.	 	En 	ev. 	
realprisvekst i leieinntekter må	tte	 	derfor 	da 	hovedsakelig	 	skyldes andre forhold enn tomtever-	
dien, som byggekostnader for nye utleiebygg. 	Disse andre faktorene er i stor grad knyttet til ar-	
beidskraft	, kapitalavkastning og råvarepriser, som vi vurderer at det ikke er tilstrekkelig teoretisk 	
og empirisk grunnlag for at skal være høyere enn den generelle prisstigningen på lang sikt.	 	
Det er rimelig at 	tomteverdier har større betydning for 	leiepriser	 	i Oslo sentrum	, som OsloMets 	
lokaler i Pilestredet	. D	ette kunne talt for å realprisjustere 	leien i Pilestredet	, 	som inngår i 	K2 og 	
K3	 	gjennom 	sparte leiekostnader	 	som følge av tyngdeforflytning til Lillestrøm. 	Dette ville styrket 	
disse konseptene i vår samfunnsøkonomiske analyse ytterligere, ut over det som følger av real-
prisjusteringen av tomteverdi i Lillestrøm.	 	Vi finner imidlertid ikke at vi har tilstrekkelig grunnlag 	
for å fravike hoved	regelen om å ikke realprisjustere enda mer enn vi allerede gjør.	 	
Realprisjustering av tomter og leiekostnader er et tema som vil gå igjen i samfunnsøkonomiske 
analyser av de fleste byggprosjekter, og som bør vurderes nærmere både teoretisk og empirisk.	 	
Det kan være tilfeller/områder der tomteverdi utgjør en større del av 	investerings	kostnader, og 	
derfor	 	har en større påvirkning på leiepris. Et eksempel kan være de attraktive område	r	 	for kon-	
torlokaler i Oslo.	 	Med tanke på OsloMet er dette et tema som bør vurderes nærmere i KVU for 	
campus Oslo.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	83	 	
 	
10.2	 	P	rissatte virkninger 	 	
10.2.1	 	Samlet vurdering og rangering	 	
Figur 	10	.	2	 	Sammenstilling av prissatte virkninger, KS1 	 	
 	
Kilde: 	 	Metier og Vista	 Analyse	 	
I vår samfunnsøkonomiske analyse har alle konsepter negativ netto nåverdi	 	i for	m av prissatte 	
virkninger	, og alle konsepte	r med ny campus på Lillestrøm gir en merkostnad i forhold til nullal-	
ternativet. 	 	
Konseptenes viktigste nyttevirkninger som økt kvalitet i utdanning og trivsel er virkninger som er 
vanskelig å prissette. De eneste nyttevirkningene vi har prissatt i vår samfunnsøkonomiske ana-
lyse er kostnadsbesparelser i form av frigjort areal i Pilestre	det i konseptene som innebærer flyt-	
ting av studentplasser fra Pilestredet til Lillestrøm (K2(+) og K3(+)) og sparte kostnader til nytt 
brukerutstyr på Pilestredet.	 	
For å bedre kunne vurdere 	om det er sannsynlig at konseptene er samfunnsøkonomisk lønn-	
somme, har vi beregnet konseptenes merkostnad per studentår	. Dette kan tolkes som en break	-	
even	-	analyse for hvor store nyttevirkningene per student per år gjennom analyseperioden (leve-	
tiden til nytt campus)	 	som må til for at konseptene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. 	Det fin-	
nes flere nyttemottagere, men studentgruppa	 	er 	tall	messig størst på universitetet. 	Nyttevirk-	
ningene	 	behandles som ikke	-	prissatte virkninger i kapittel 	0	. 	 	
Merkostnad per studentår 	er uttrykt i en lik nåverdi for alle student	er per år	 gjennom analysepe-	
rioden	
7	
. 	 	
 	
7	 Noen av tallene i 	Tabell 	10	.2	 	er 	justert noe i forhold til 	tallene som ble vist i sluttpresentasjon av KS1 den 	19. juni 	
2025, som følge av mindre justeringer i tekniske forutsetninger.	 	
-3 000-2 500-2 000-1 500-1 000-5000K0K1K1+K2K2+K3K3+Netto nåverdi (Mill. 2025-kroner)

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	84	 	
 
Tabell 	10	.	2	 	Sammenstilling av prissatte virkninger i KS1, mill. 2025	-	kroner (nåverdier)	 	
 	
K0	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Byggekostnader	 	0	 	-	937	 	-	1 	127	 	-	1 	362	 	-	1 	619	 	-	1 	628	 	-	1 	925	 	
Tomtekjøp	 	0	 	-	34	 	-	40	 	-	50	 	-	60	 	-	59	 	-	70	 	
Byggekostnader	 	0	 	-	915	 	-	1 100	 	-	1 329	 	-	1 579	 	-	1 589	 	-	1 878	 	
Restverdi	 	0	 	12	 	14	 	17	 	20	 	20	 	23	 	
Leiekostnader	 	-	1 099	 	0	 	0	 	432	 	432	 	734	 	734	 	
Leiekostnader Kjel-
ler	 	-	1 099	 	0	 	0	 	0	 	0	 	0	 	0	 	
Frigjort areal i Pile-
stredet (sparte lei-
ekostnader)	 	0	 	0	 	0	 	432	 	432	 	734	 	734	 	
FDVU	 (Lillestrøm)	 	0	 	-	411	 	-	494	 	-	580	 	-	696	 	-	688	 	-	817	 	
Brukerutstyr	 	-	152	 	-	147	 	-	176	 	-	131	 	-	173	 	-	118	 	-	167	 	
Nytt brukerutstyr 
(Kjeller/Lillestrøm)	 	-	152	 	-	147	 	-	176	 	-	207	 	-	246	 	-	246	 	-	294	 	
Sparte kostnader 
til brukerutstyr (Pi-
lestredet)	 	0	 	0	 	0	 	75	 	73	 	128	 	127	 	
Skattefinansie-
ringskostnad	 	-	250	 	-	299	 	-	359	 	-	328	 	-	411	 	-	340	 	-	435	 	
Netto 	n	åverdi 	
(NNV)	 	-	1 500	 	-	1 	794	 	-	2 	156	 	-	1 	970	 	-	2 	467	 	-	2 039	 	-	2 	610	 	
Merkostnad	 	ifht. 	
nullalternativet	 	 	-	294	 	-	656	 	-	469	 	-	967	 	-	539	 	-	1 	109	 	
Antall studenter på 
Lillestrøm	 	
 	
2 483	 	2 483	 	3 868	 	3 868	 	4 835	 	4 835	 	
Merkostnad per 	 	
student	år (kroner)	 	 	-	1 	972	 	-	4 	401	 	-	2 021	 	-	4 165	 	-	1 	858	 	-	3 	823	 	
Kilde:	 	Met	ier og Vista	 Analyse	 	
10.2.2	 	Gjennomgang av 	prissatt	e	 	virkning	er	 	
Byggekostnader, 	tomtekjøp	 	og restverdi	 	
Tabell 	10	.	3	 	Prissatte virkninger, bygg	 	
 	
K0	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Byggekostnad	 	
(mill. kr)	 	
0	 	-	1 252	 	-	1 505	 	-	1 782	 	-	2 117	 	-	2 130	 	-	2 518	 	
Areal (kvm	.	)	 	-	 	20 946	 	25 183	 	29 559	 	35 484	 	35	 056	 	41 	643	 	
Byggeperiode	 	-	 	3 år	 	3 år	 	4 år	 	4 år	 	4 år	 	4 år	 	
Kilde: 	 	Metier

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	85	 	
 
Byggekostnader 	er hentet fra vår usikkerhetsanalyse	. Byggekostnader er forutsatt likt fordelt ut-	
over byggeperioden for hvert konsept. 	K1 	og K1+ 	har ett år kortere byggetid enn 	øvrige konsep-	
ter, og anleggsperioden i disse konseptene begynner dermed 	ett år senere, dvs. 	i 2032	. Øvrige 	
konsepter har anleggsperiode 2031	-	2034.	 	 	
I vår samfunnsøkonomiske analyse forutsetter vi at bygget ikke har noen restverdi ved utløpet av 
analyseperioden, ettersom byggets levetid er utløpt	. 	Forutsetninger om byggets levetid tar ut-	
gangspunkt i byggets økonomiske og tekniske levetid slik det er forventet å benyttes i konseptene, 
og det kan hende bygget kan ha en alternativ anvendelse etter analyseperioden. En alternativ 
anvendelse vil likevel i	nnebære noen ombyggingskostnader eller tilbakestillingskostnader som 	
ikke er medregnet, og vi antar disse virkningen	e	 	ville utligne hverandre. 	 	
Tabell 	10	.	4	 	Prissatte virkninger, tomt	 	
 	
K0	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Tomtekostnad 
(mill. kr)	 	
0	 	-	41	 	-	49	 	-	58	 	-	70	 	-	69	 	-	82	 	
Restverdi 	 	
(mill. kr)	 	
0	 	146	 	174	 	206	 	249	 	245	 	291	 	
Areal (kvm.)	 	-	 	4 364	 	5 246	 	6 158	 	7 393	 	7 317	 	8 690	 	
Kjøpstidspunkt	 	-	 	2030	 	2030	 	2029	 	2029	 	2029	 	2029	 	
Kilde: Metier og Vista	 	
Tomtekostnader er hentet fra vår usikkerhetsanalyse, og forutsetter at campus bygges over seks 
etasjer, og at tomten har en arealutnyttelse på 80 prosent. 	Tomten kjøpes to år før byggestart i 	
hvert konsept, dvs. i 2030 for K1 og K1+, og 2029 i K2(+) og K3(+).	 	
I våre hovedberegninger forutsetter v	i at tomtens	 	verdi realprisjusteres med 2 prosent årlig fra 	
kjøpstidspunkt.	 	Siden restverdien neddiskonteres i 70 år (60 år analyseperiode i tillegg til 10 år 	
fra analysetidspunkt til åpningsår) blir nåverdien av 	restverdien likevel	 	mindre enn nåverdien av 	
tomtekostnaden	. Det er stor usikkerhet knyttet til restverdien av tomten	, 	og vi gjennomfører sen-	
sitivitetsanalyse som viser effektene av realprisjusteringen i kapittel 	10.2.3	. 	 	
Brukerutstyr	 	
Kostnader til nytt brukerutstyr på Lillestrøm er hentet fra vår usikkerhetsanalyse.	 Kostnadsbereg-	
ningene tar utgangspunkt i	 	en enhetspris per kvadratmeter,	 	totalareal, andel spesialareal,	 	gjen-	
bruksandel	 	(30 pst.)	 	og flyttekostnad	. 	Se beskrivelsen av vår usikkerhetsanalyse f	or en nærmere 	
beskrivelse av beregningen av kostnadene. 	Vi forutsetter at brukerutstyr til nytt campus kjøpes 	
inn gjennom hele byggeperioden, og at kostnaden fordeles likt over byggeperioden på samme	 	
måte som byggekostnadene.	 	
Vi	 	legger til grunn at OsloMet 	gjennom å 	flytt	e	 	til nytt campus	 	sparer en del kostnader knyttet til	 	
fornying av brukerutstyr på Kjeller, og på Pilestredet for konseptene som innebærer flytting av 
studenter derfra (K2 og K3).	 	
Som en forenkling legger vi til grunn 	enhetspris	en	 per kvadratmeter for brukerutstyr på Kjeller og 	
de frigjorte arealene 	i Pilestredet er 80 prosent av enhetsprisen per kvadratmeter for nytt campus

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	86	 	
 
i Lillestrøm. 	Brukerutstyr på Kjeller ligger som en kostnad i K0, 	mens det for de frigjorte arealene 	
i Pilestredet er en kostnadsbesparelse 	i K2(+) og K3(+). 	 	
Kostnader til n	ytt brukerutstyr til Kjeller fordeles over perioden 2031	-	2034, på samme måte som 	
kostnader til nytt brukerutstyr på ny campus i Lillestrøm. Kostnadsbesparelsen for nytt brukerut-
styr på de frigjorte arealene i Pilestredet legges til det året arealene frigjøres, dvs. 2035. Dette er 
en forenkling. 	 	
Ettersom 	frigjort areal i Pilestredet er større enn økningen i 	areal, 	er kostnadsbesparelsen knyttet 	
til	 	mindre 	nytt brukerutstyr 	i Pilestredet mindre enn kostnadsøkningen i nytt brukerutstyr på Lil-	
lestrøm.	 	
Tabell 	10	.	5	 	Prissatte virkninger, brukerutstyr	 	
 	
K0	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Nytt brukerutstyr	 	
(mill. kr.)	 	
-	20	7	 	-	201	 	-	241	 	-	277	 	-	330	 	-	330	 	-	394	 	
Sparte kostnader 
til brukerutstyr i 
Pilestredet	 	
(mill. kr.)	 	
0	 	0	 	0	 	111	 	108	 	190	 	188	 	
Kilde:	 	Metier og Vista	 Analyse	 	
Leiekostnader 	 	
Leiekostnader knyttet til campus Kjeller i K0 er basert på oppdatert informasjon om dagens leie-
kontrakter fra 	OsloMet. Dagens leiesum for campus Kjeller er 57	 	mill. kroner i året. 	I tillegg regner 	
vi med et påslag på 20 prosent, som skal dekke 	energi	 	og 	renholdskostnader	 	for OsloMet	. 	Dette 	
påslaget er det samme som er lagt til grunn i KVU for alle OsloMets leiekontrakter.	 	 	
Sammenlignet med nullalternativet, vil det være færre studenter i Pilestredet i 	K	2	(+)	 	og 	K3(+)	 	
etter tyngdeoverføringen til ny campus Lillestrøm. Dette frigjør en del areal, med en nytte som 
kan ha verdi på flere måter	:	 	 	
1.	 	Økt antall kvm per student i Pilestredet reduserer eventuell trengsel 	 	
2.	 	Frigjorte arealer gir mulighet for å huse framtidig studentvekst uten å måtte leie nye lokaler	 	
3.	 	Frigjorte arealer gjør det mulig å spare leiekostnader ved 	å 	leie færre lokaler	 	
Vi antar at disse tre anvendelsene av frigjort areal har den samme nytteverdien og tallfester den 
gjennom leiepris per kvm. Dette er langt på vei den samme tilnærmingen som i KVU, som riktig-
nok kun trekker på den tredje nytteanvendelsen av frigjort areal i	 Pilestredet	.	 Leiekostnadene for 	
disse arealene er beste 	verdsetting av 	dem	, og derfor gjør vi det på denne måten. Om OsloMet 	
bør gå	 	ut av leiekontraktene	, omdisponere	 	eller 	på annen måte anvende	 	det frigjorte arealet	 	er 	
opp til OsloMet å vurdere 	ut	 	fra	 	deres behov	, men frigjøringen av arealene er uansett beslutning 	
en reell nyttevirkning som i vår samfunnsøkonomiske analyse verdsettes ut ifra sparte leiekost-
nader. 	 	
Vi legger til grunn	 	at det 	frigjør	es	 	7 kvm. i Pilestredet	 	per 	stud	ent i K2(+) og K3(+) 	som i stedet 	er 	
i Lillestrøm	 	sammenlignet med K0	.	 	Dette er skjønnsmessig fastsatt basert på anslåtte kvm per 	
instituttstudent i KVU, samt estimerte og forutsatte arealbehov av både Statsbygg og oss selv.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	87	 	
 
Det er da	 	tatt i betraktning at det kun gjelder «tørre» og lite arealkrevende fagmiljøer, og at stu-	
dentvekst gir et lavere reelt tall enn anslåtte kvm per instituttstudent i KVU. Samtidig er det rime-
lig å anta at arealene i Pilestredet er mindre effektiv	e	 og hensiktsmessig utformet enn de vil være 	
i et nytt bygg i Lillestrøm. Dermed vil det frigjøres noe mer areal per student enn hva hen får for 
samme nytte i en ny og mer optimal campus. 	Verdien av hver kvadratmeter frigjort settes lik 	
gjennomsnittlig leiep	ris per kvadratmeter i Pilestredet i dag, 	inkl. 20 prosent påslag for 	energi	 	og 	
renhold	, 	som er lik 	2	 	774	 	kr	/	kvm.	 	
Vi legger til grunn at leiekontraktene kan sies opp uten betydelige tilbakestillingskostnader. Tilba-
kestilling	s	kostnader i KVU er begrunnet med vedlikeholdsetterslep som 	etter vår vurdering er 	
uavhengig av konseptvalg, og medregnes ikke. 	Vi legger ikke til grunn realprisvekst i leieprisene, 	
verken for Kjeller eller fo	r verdsettingen av de frigjorte arealene. 	 	
Tabell 	10	.	6	 	Prissatte virkninger, leie	 	
 	
K0	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Leiekostnader 	 	
(årlig, mill. kr.)	 	
-	68	 	0	 	0	 	0	 	0	 	0	 	0	 	
Verdi av f	rigjorte 	
arealer (årlige 
sparte leiekostna-
der, mill. kr.)	 	
0	 	0	 	0	 	27	 	27	 	46	 	46	 	
Frigjorte arealer i Pi-
lestredet (kvm.)	 	
0	 	0	 	0	 	9 695	 	9 695	 	16 464	 	16 464	 	
Kilde:	 	Vista	 Analyse	 	
FDVU	 	
Kostnader knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og 	utvikling	 	(FDVU)	 	er hentet fra vår usikker-	
hetsanalyse. FDVU	-	kostnader er beregnet med utgangspunkt i enhetspris per kvadratmeter	.	 	 	
Det er ikke lagt til grunn FDVU	-	kostnader i Nullalternativet da 	leiekostnade	ne	 inkl	udert	 20 prosent 	
påslag til 	energi	 	og 	renhold	 	er forventet å 	dekke 	vedlikeholdsbehov og nødvendige oppgrade-	
ringer. 	 	
I 	Concept 	arbeidsrapport	 	2025	-	1 	gjennomgår	 	Sæterøy m.fl. 	(2025)	 	levetid av statlige bygg, og 	
finner	 	blant annet at	 	d	ersom	 	man forutsetter en levetid på 50	-	60 år eller mer i tidligfaseanalyser 	
av statlige bygg, bør det legges inn kostnader for minst én større ombygging eller totalrehabilite-
ring for å sikre fortsatt funksjonell egnethet. Disse tiltakene er nødvendige for at by	gget skal 	
kunne møte nye krav og behov over tid. Slike kostnader kommer i tillegg til det som normalt 
inngår i en livssykluskostnadsanalyse (LCC), hvor det sjeldnere tas høyde for denne typen større	 	
tiltak	.	 	
Gjennom arbeidet med usikkerhetsanalysen i KS1 ble det 	konstatert	 	at slike kostnader var med-	
regnet i FDVU	, og at kostnadene som er lagt til grunn i vår samfunnsøkonomiske analyse dermed 	
ivaretar en forutsetning om 60 års levetid.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	88	 	
 
Tabell 	10	.	7	 	Prissatte virkninger, 	FDVU	 	
 	
K0	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
FDVU 	 	
(mill. kr. per år)	 	
0	 	-	26	 	-	31	 	-	36	 	-	43	 	-	43	 	-	50	 	
Kilde:	 	Metier	 	
Skattefinanseringskostnad	 	
I henhold til R	-	109 skal det for alle tiltak som finansieres over offentlige budsjetter inngå skatte-	
finansieringskostnad i analysen. Skattefinansieringskostnad 	er i R	-	109 	fast	satt	 til 20 øre per krone	 	
for alle sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for 
offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet. 	Skattefinansieringskostnaden dek-	
ker administrative kostnader ved skatteinnkreving, og 	effektivitetstapet som oppstår ved skatt-	
legging. 	 	
DFØs veileder til samfunnsøkonomiske analyser påpeker at «skattefinansieringskostnade	n skal 	
inkluderes i analyser også i tilfeller der tiltak iverksettes innenfor en tildelt ressursramme». 	 	
Vi legger til grunn at 	OsloMets lokaler til syvende og sist betales av offentlige midler	, og at det 	
derfor skal beregnes skattefinansieringskostnader for tiltaket. Det gjelder også nullalternativet. I 
vår samfunnsøkonomiske analyse legger vi til grunn at det offentlige eier nytt campus Lillestrøm, 
og inkludere	r	 	dermed FDVU	-	kostnadene i	 	beregningen av nettovirkninger for offentlige budsjet-	
ter. Dersom man la til grunn at man leide campus av private aktører, ville det vært nødvendig å	 	
b	eregne skattefinansieringskostnader med utgangs	punkt i markedsleien OsloMet betaler og den 	
delen av FDVU	-	kostnader de ville regne med å måtte dekke utover leiekostnadene. 	Når det of-	
fentlige eier er dette lettere, da alle kostnader til syvende og sist dekkes over offentlige budsjet-
ter, enten det betales av OsloMet eller Statsbygg. 	 	
10.2.3	 	Sensitivitetsanalyser	 	
Vi 	har undersøkt	 	robustheten i de 	ulike 	konseptene	 	ved å gjennomføre sensitivitetsanalyser	 	for 	
utvalgte kostnadsposter	. 	For hvert konsept 	utforsker vi	 	et 	pessimistisk 	og et optimistisk	 	scenario	 	
for de viktigste kostnadspostene: byggekostnader, 	kostnader	 	til brukerutstyr på nytt campus	 	og 	
tomtekostnad	. For disse sensitivitetsanalysene 	legger vi til grunn kostnadsrammen (P85) for det 	
pessimistiske scenariet, og ett standardavvik 	under	 forventningskost	nad for det optimistiske sce-	
nariet. 	 	
I tillegg viser vi 	betydningen av realprisjustering av tomteverdien, 	endringer i forutsetning om 	
sparte kostnader knyttet til nytt brukerutstyr i dagens lokaler, og betydningen av antall studenter 
og areal per student. 	 	
S	ensitivitetsanalysene viser at 	byggekostnader 	er 	d	en eneste kostnadspost	en	 	som kan gi	 	store 	
utslag i prissatte virkninger,	 	og 	at 	alle de arealeffektive konseptene er mer lønnsomme en	n null-	
alternativet i det optimistiske scenariet.	 	Endringer i byggekostnader 	kan	 	også endre rangeringen 	
av konseptene 	etter netto nåverdi	, men det er trolig ikke nok til å endre 	den samlede rangeringen 	
ettersom 	forskjellene i merkostnad per studentår ikke oppveier de ikke	-	prissatte virkningene	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	89	 	
 
Realistiske endringer i brukerutstyrskostnad, sparte kostnader til brukerutstyr, tomtekostnad og 
realprisjustering av tomteverdi har svært liten betydning for lønnsomheten i konseptene, og på-
virker ikke rangeringen. 	 	
Betydningen av d	imensjonering	 	av bygget med hensyn til	 	a	ntall studenter og areal per student	 	
De to viktigste forutsetningene for 	lønnsomheten i konseptene er 	antallet studenter og kvadrat-	
meter per student nytt campus dimensjoneres for. De to faktorene bestemmer det samlede 
arealbehovet, som påvirker kostnader til bygging, tomtekjøp	 	og	 	brukerutstyr.	 	 	
Antall studenter påvirker også sparte leiekostnader og 	sparte kostnader til nytt brukeruts	tyr.	 	
Alle disse effektene forsterkes av skattefinansieringskostnaden. 	 	
Vi 	gjennomfører	 ikke 	sensitivitetsberegninger av disse størrelsene, fordi dette i stor grad kommer 	
frem av hovedberegningene. Betydningen av antall studenter 	kommer frem av forskjellen mellom 	
K1, 	K2 og K3. 	Antall studenter slår både ut i direkte kostnader for ny campus, men også gjennom 	
flytting av studenter i K2 og K3 som frigjør areal og sparer kostnader sammenlignet med 	nullal-	
ternativet	. 	 	
Betydningen i areal per student kommer frem av forskjellen mellom våre arealeffektive konsepter 
og våre pluss	-	konsepter. Mindre endringer er hensyntatt i arealusikkerheten i konseptene. 	 	
Tabell 	10	.	8	 	Dimensjonering av konseptene	 	
 	
K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Antall studenter	 (2040)	 	2 483	 	2 483	 	3 868	 	3 868	 	4 835	 	4 835	 	
Areal per student	 	8,4	 	10,1	 	7,6	 	9,2	 	7,3	 	8,6	 	
Areal	 	20 946	 	25 183	 	29 559	 	35 484	 	35 056	 	41 643	 	
Kilde:	 	Metier og Vista	 Analyse	 	
Byggekostnader (nybygg Lillestrøm	)	 	
Byggekostnaden utgjør den største delen av investeringen i ny campus, og har dermed størst 
potensial for å påvirke de prissatte virkningene. Som det framkommer av 	Tabell 	10	.	9	 	og 	Figur 	
10	.	3	, gir både det optimistiske og pessimistiske scenariet endringer i konseptenes netto nåverdi 	
som er av betydning. 	 	
En byggekostnad lik kostnadsrammen (P85) 	gjør prosjektet	 	rundt en halv mrd. kroner 	mindre 	
lønnsomt	 i	 alle konseptene utenom K1, 	og	 tar K2+ forbi 3 mrd. og K3+ nærmere 3,5 mrd. Imidler-	
tid består rangeringen mellom alle konseptene	.	 	
Ett standardavvik lavere bygg	e	kostnad har også betydelig påvirkning på netto nåverdi av de pris-	
satte nyttevirkningene. Samtlige konsepter blir betraktelig rimeligere 	og 	holder seg under 2 mrd. 	
kroner	, mens	 alle	 de arealeffektive 	konseptene 	også 	får lavere kostnad	 enn nullalternativet	. Ut	e-	
lukkende basert på prissatte virkninger, endres også rangeringen i dette scenariet, med tilnærmet 
likeverdige K1 og K2 bak K3 som best. Dette vil riktignok sannsynligvis ikke veie opp for forskjellen 
i ikke	-	prissatte virkni	nger.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	90	 	
 
En viktig merknad er at vi i sensitivitetsanalysen ikke skiller på om kostnadsendringen skyldes 
endring i areal eller i kvadratmeterpris. Endring i areal kan påvirke de ikke	-	prissatte nyttevirk-	
ningene. 	 	
Tabell 	10	.	9	 	Sensitivitetsanalyse av byggekostnad, mill. kroner	 	
 	
K0	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Standardavvik 	 	 	34%	 	34%	 	34%	 	34%	 	34%	 	34%	 	
 	Optimistisk scenario	 	
Lav verdi	 	0	 	1 123	 	1 342	 	1 596	 	1 896	 	1 909	 	2 249	 	
Netto nåverdi	 	-	1 500	 	-	1 	421	 	-	1 	707	 	-	1 	427	 	-	1 	823	 	-	1 	391	 	-	1 	843	 	
Endring i netto 
nåverdi	 	0	 	373	 	449	 	542	 	644	 	648	 	766	 	
Merkostnad 
per studentår	 	
(kroner)	 	 	(+)	536	 	-	1 388	 	(+)	316	 	-	1 390	 	(+)376	 	-	1 183	 	
 	Pessimistisk scenario	 	
Høy verdi: 	Kost-	
nadsramme 
(	P85	)	 	
0	 	1 701	 	2 034	 	2 418	 	2 872	 	2 892	 	3 407	 	
Netto nåverdi	 	-	1 	500	 	-	2 188	 	-	2 	620	 	-	2 	539	 	-	3 143	 	-	2 	722	 	-	3 405	 	
Endring i netto 
nåverdi	 	0	 	-	394	 	-	464	 	-	569	 	-	676	 	-	682	 	-	796	 	
Merkostnad 
per studentår	 	
(kroner)	 	 	-	4 619	 	-	7 521	 	-	4 477	 	-	7 081	 	-	4 212	 	-	6 571	 	
Kilde:	 	Metier og Vista	 	
Figur 	10	.	3	 	Sensitivitetsanalyse av byggekostnad, netto nåverdi (NNV)	 	
 	
Kilde:	 	Vista	 Analyse	 	
-4 000-3 500-3 000-2 500-2 000-1 500-1 000-5000K0K1K1+K2K2+K3K3+Millioner kronerOptimistiskHovedberegningPessimistisk

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	91	 	
 
Brukerutstyr	 	
Endringer i k	ostnadene 	knyttet til brukerutstyr på 	ny campus i 	Lillestrøm 	påvirke	r i liten grad 	den 	
samlede netto nåverdien for konseptenes prissatte	 	virkninger. 	De u	tgjør en langt mindre andel 	
a	v virkningene	 en	n	 eksempelvis byg	gekostnader, og 	har	 dermed lite utslag 	i s	cenariene i vår sen-	
sitivitetsanalyse. 	 	
Kostnader knyttet til spart brukerutstyr 	ved flytting fra	 Pilestredet	 er holdt uendret, og behandlet 	
separat nedenfor. 	 	
Tabell 	10	.	10	 	Sensitivitetsanalyse av brukerutstyrskostnad nytt campus, mill. kroner	 	
 	
K0	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Standardavvik 	 	 	38%	 	37%	 	38%	 	38%	 	38%	 	38%	 	
 	Optimistisk scenario	 	
Lav verdi	 	148	 	125	 	152	 	172	 	205	 	205	 	244	 	
Netto nåverdi	 	-	1 433	 	-	1 727	 	-	2 078	 	-	1 875	 	-	2 355	 	-	1 927	 	-	2	 476	 	
Endring i netto 
nåverdi	 	67	 	67	 	78	 	94	 	112	 	112	 	134	 	
 	Pessimistisk scenario	 	
Høy verdi: 	Kost-	
nadsramme 
(	P85	)	 	
289	 	282	 	336	 	388	 	462	 	463	 	552	 	
Netto nåverdi	 	-	1 572	 	-	1 865	 	-	2 239	 	-	2 069	 	-	2 585	 	-	2 159	 	-	2	 751	 	
Endring i netto 
nåverdi	 	-	72	 	-	71	 	-	83	 	-	99	 	-	118	 	-	119	 	-	141	 	
Kilde:	 	Metier og Vista	 Analyse	 	
Figur 	10	.	4	 	Sensitivitetsanalyse av brukerutstyrskostnad nytt campus, netto nåverdi 
(NNV)	 	
 	
Kilde:	 	Vista	 Analyse	 	
-3 000-2 500-2 000-1 500-1 000-5000K0K1K1+K2K2+K3K3+Millioner kronerOptimistiskHovedberegningPessimistisk

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	92	 	
 
Sparte kostnader til brukerutstyr	 	
I 	hovedberegningene	 i den samfunnsøkonomiske analysen har vi lagt til grunn at det også i dagens 	
lokaler ville måttet 	bli	tt	 	kjøpt inn nytt brukerutstyr. Nytt brukerutstyr på Kjeller kommer inn som 	
en kostnad i 	nullalternative	t	, og nytt brukerutstyr for arealet som frigjøres på Pilestredet kommer 	
inn som en besparelse i K2(+) og K3(+). Måten kostnaden for nytt brukerutstyr i nullalternativet 
og besparelsen i K2(+) og K2(+) er beregnet er ved å ta utgangspunkt i kostnaden per kva	dratme-	
ter 	for nytt brukerutstyr på Lillestrøm, og	 anta at 80 prosent av denne kostnaden per kvadratme-	
ter vil gjelde også for dagens lokaler. 	 	
Nedenfor 	viser vi betydningen av denne forutsetningen, ved å regne på 	to scenarier:	 	
1.	 	S	cenario	 	1:	 	 	
a.	 	Det	 	er	 	ingen behov for nytt brukerutstyr på Kjeller i nullalternativet	 	
b.	 	Behov for like mye nytt brukerutstyr 	i de frigjorte arealene i Pilestredet som nye lokaler 	
på Lillestrøm per kvadratmeter, dvs. 	at sparte kostnader til nytt brukerutstyr i Pilestredet 	
er 100 	prosent	 	av den på Lillestrøm per kvadratmeter.	 	 	
2.	 	Scenario 2: 	 	
a.	 	Det 	er 	ingen behov for 	like mye	 nytt brukerutstyr på Kjeller i nullalternativet	 som 	ved nytt 	
campus, dvs. at kostnaden for nytt brukerutstyr per kvadratmeter er 100 prosent av den 
for Lillestrøm. 	 	
b.	 	Det er ikke behov for nytt brukerutstyr i 	dagens lokaler på Pilestredet som frigjøres, og 	
det legges ikke inn kostnadsbesparelse for brukerutstyr i konseptene.	 	
Sensitivitetsberegningene viser at forutsetningen om at man sparer kostnader til nytt brukerut-
styr på Kjeller og i Pilestredet ved å flytte til nytt campus har svært liten betydning for lønnsom-
heten i konseptene. 	 	
Tabell 	10	.	11	 	Sensitivitetsanalyse av sparte kostnader til brukerutstyr i dagens lokaler, mill. 
kroner	 	
 	
K0	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Hovedbereg-
ning	 	
-	207	 	0	 	0	 	111	 	108	 	190	 	188	 	
 	S	cenario	 1	 	
Optimistisk	 	
verdi	 	0	 	0	 	0	 	139	 	135	 	238	 	235	 	
Netto nåverdi	 	-	1 	318	 	-	1 	794	 	-	2 	156	 	-	1 	947	 	-	2 	445	 	-	2 	001	 	-	2 	571	 	
Endring i netto 
nåverdi	 	182	 	0	 	0	 	23	 	22	 	39	 	38	 	
 	Scenario 2	 	
Pessimistisk	 	
verdi	 	-	259	 	0	 	0	 	0	 	0	 	0	 	0	 	
Netto nåverdi	 	-	1 	546	 	-	1 	794	 	-	2 	156	 	-	2 060	 	-	2 	555	 	-	2 	194	 	-	2 	762	 	
Endring i netto 
nåverdi	 	-	46	 	0	 	0	 	-	90	 	-	88	 	-	154	 	-	152	 	
Kilde:	 	Metier og Vista	 Analyse

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	93	 	
 
Figur 	10	.	5	 	Sensitivitetsanalyse av sparte kostnader til brukerutstyr i dagens lokaler, netto 
nåverdi (NNV)	 	
 	
Kilde:	 	Vista	 Analyse	 	
Tomtekostnad	 	
I sensitivitetsberegningene av tomtekostnaden er restverdien av tomten holdt uendret fra ho-
vedberegningene, dvs. at en økning i kjøpsprisen ikke slår ut i restverdien. Dersom vi	 	også hadde 	
endret restverdien i takt med kjøpsverdien, ville 	forskjellene i netto nåverdi vært mindre. S	cena-	
riene i sensitivitetsanalysen kan derfor tolkes som om man 	betaler en for høy/lav pris i forhold til 	
den faktiske markedsverdien av tomta på kjøpstidspunktet. 	 	
Sensitivitetsanalysene av tomtekostnaden viser at endring i tomtekostnad har svært lite å si for 
lønnsomheten	 	i konseptene, fordi det er forutsatt at tomtekostnaden utgjør en liten andel av d	e 	
totale kostnadene. 	 	
Tabell 	10	.	12	 	Sensitivitetsanalyse av tomtekostnad, mill. kroner	 	
 	
K0	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Standardavvik 	 	 	23%	 	23%	 	23%	 	22%	 	22%	 	23%	 	
 	Optimistisk	 scenario	 	
Lav verdi	 	0	 	32	 	38	 	45	 	55	 	54	 	63	 	
Netto nåverdi	 	-	1 	500	 	-	1 	791	 	-	2 	152	 	-	1 	966	 	-	2 	450	 	-	2 033	 	-	2 	525	 	
Endring i netto 
nåverdi	 	0	 	3	 	4	 	3	 	17	 	6	 	84	 	
 	Pessimistisk scenario	 	
Høy verdi: 	Kost-	
nadsramme 
(	P85	)	 	0	 	50	 	60	 	71	 	85	 	84	 	100	 	
Netto nåverdi	 	-	1 	500	 	-	1 	803	 	-	2 	167	 	-	1 983	 	-	2 	482	 	-	2 	055	 	-	2 	628	 	
Endring i netto 
nåverdi	 	0	 	-	9	 	-	11	 	-	13	 	-	15	 	-	15	 	-	18	 	
Kilde:	 	Metier og Vista	 Analyse	 	
-3 000-2 500-2 000-1 500-1 000-5000K0K1K1+K2K2+K3K3+Millioner kronerScenario 1HovedberegningScenario 2

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	94	 	
 
Figur 	10	.	6	 	Sensitivitetsanalyse av tomtekostnad, netto nåverdi (NNV)	 	
 	
Kilde:	 	 Vista	 Analyse	 	
Realprisjustering av tomteverdi	 	
I hovedberegningene har vi forutsatt en realprisvekst på 2 prosent for tomteverdien, som gir økt 
restverdi av tomten.	 	Vi gjennomfører sensitivitetsanalyse der 	tomteverd	ien ikke realprisjusteres	 	
for å synliggjøre betydningen av denne forutsetningen. 	 	
Sensitivitetsanalysene viser at realprisjusteringen har svært liten betydning for 	netto nåverdi i 	
konseptene, og ingen betydning for rangeringen. 	 	
Tabell 	10	.	13	 	Sensitivitetsanalyse av realprisjustering av tomteverdi, mill. kroner	 	
 	
K0	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Standardavvik 	 	 	23%	 	23%	 	23%	 	22%	 	22%	 	23%	 	
 	Hovedberegning	 	
Restverdi	 	0	 	146	 	174	 	206	 	249	 	245	 	291	 	
Netto nåverdi	 	-	1 500	 	-	1 	794	 	-	2 	156	 	-	1 	970	 	-	2 	467	 	-	2 	039	 	-	2 	610	 	
 	Sensitivitetsberegning uten realprisjustering	 	
Lav verdi	 	0	 	41	 	49	 	58	 	70	 	69	 	82	 	
Netto nåverdi	 	-	1 500	 	-	1 	804	 	-	2 	168	 	-	1 	984	 	-	2 	484	 	-	2 	056	 	-	2 	630	 	
Endring i netto 
nåverdi	 	0	 	-	10	 	-	12	 	-	14	 	-	17	 	-	17	 	-	20	 	
Kilde:	 	Metier og Vista	 Analyse	 	
-3 000-2 500-2 000-1 500-1 000-5000K0K1K1+K2K2+K3K3+Millioner kronerOptimistiskHovedberegningPessimistisk

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	95	 	
 
Figur 	10	.	7	 	Sensitivitetsanalyse av realprisjustering av tomteverdi, netto nåverdi (NNV)	 	
 	
Kilde:	 	 Vista	 Analyse	 	
10.3	 	Ikke	-	prissatte virkninger	 	
Vi vurderer at de ikke	-	prissatte virkningene i sum er positive for alle konsepter med nytt bygg i 	
Lillestrøm	, men at de er mindre for K2 og K3 enn for K1	 	på grunn av negative konsekvenser av 	
flytting fra Pilestredet. Gjennomgående er det positivt med noe mer areal i pluss	-	alternativene, 	
men dette 	endrer ikke rangeringen. 	Figur 	10	.	8	 gir oversikt over de ikke	-	prissatte virkningene i vår 	
samfunnsøkonomiske analyse, som forklares i	 	mer detalj nedenfor.	 	På samme måte som i KVU 	
bruker vi DFØs skala med ni trinn, men som i KVU med halve trinn 	imellom	.	 	
Figur 	10	.	8	 	Ikke	-	prissatte virkninger i KS1 av OsloMet campus Romerike	 	
 	
Kilde:	 	Vista	 Analyse	 	
Virkninger 	ved flytting fra Kjeller	 	
For Kj	eller	-	milj	øene er flytting 	nesten utelukkende positivt. 	E	n	 	mer attraktiv og sentral campus 	
fører til økt tilstedeværelse både 	av	 studenter 	og ansatte	, som bidrar til økt kvalitet i utdanningen	.	 	
Vi finner 	også en positiv virkning på kvalitet i forskning, gjennom økt tilstedeværelse og 	kortere 	
-3 000-2 500-2 000-1 500-1 000-5000K0K1K1+K2K2+K3K3+MIllioner kronerHovedberegningUten realprisjustering	
K0	K1	K1+	K2	K2+	K3	K3+	
Studenter på Romerike	2 483	2 483	2 483	3 868	3 868	4 835	4 835	
Kvalitet i utdanning	Liten positiv	
Liten/ middels 
positiv	Ubetydelig	
Ubetydelig/ 
liten positiv	Ubetydelig	
Ubetydelig/ 
liten positiv	
Kvalitet i forskning	Liten positiv	
Liten/ middels 
positiv	Liten negativ	
Liten negativ/ 
ubetydelig	Liten negativ	
Liten negativ/ 
ubetydelig	
Trivsel	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	
Byfortetting og -utvikling	
Ubetydelig/ 
liten positiv	
Ubetydelig/ 
liten positiv	Liten positiv	Liten positiv	
Liten/ Middels 
positiv	
Liten/ Middels 
positiv	
Reisetid og 
klimagassutslipp	
Ubetydelig/ 
liten positiv	
Ubetydelig/ 
liten positiv	Ubetydelig	Ubetydelig	Ubetydelig	Ubetydelig	
Rangering ikke-prissatte	7	2	1	6	5	4	3

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	96	 	
 
avstand til relevante samarbeidspartnere.	 Vi	 vurderer	 imidlertid	 den største virkningen 	til å være	 	
økt trivsel 	for 	både studenter og ansatte	, 	som er en velferdsvirkning som også har sin plass i en 	
samfunnsøkonomisk analyse.	 	
For produktdesign vil det være noen negative virkninger av å gå ned på areal. Arealet som er lagt 
til grunn er på linje med hva lignende utdanninger har ved andre institusjoner. Likevel er 20 kvm 
(22 kvm i pluss	-	alternativene) som er lagt til grunn i vår a	realberegning, en betydelig reduksjon 	
fra 	de 	om lag 	37	 	kvm som 	KVU 	anslår at 	produktdesign har i dag	,	 	og anses av 	instituttet som et 	
tungt fortrinnstap i konku	rransen om studentene	 	mot	 	lignende fagmiljøer ved andre institusjo-	
ner.	 	 	
Virkninger ved 	tyngdeforflytning	 	fra Pilestredet	 	til Lillestrøm	 	
Konsept 	2(+) og 3(+) inneholder en tyngde	forflytning	 	av studenter fra Pilestredet til Romerike. 	
For de som flyttes fra Pilestredet	 vil flytting til Lillestrøm etter vår vurdering ha negative virkninger 	
for både utdanning	skvalitet og forskningskvalitet.	 Bakgrunnen for vår vurdering er hovedsakelige 	
t	ilbakemeldinge	r	 	fra de berørte fagmiljøene	.	 	Vi vurderer at hovedkanalen for 	de	 	negative virk-	
ninge	ne	 	er 	oppsplitting av fagmiljøer og/eller 	samarbeidende fagmiljøer. En slik opps	p	litting vil 	
trolig ha negative virkninger både direkte 	for 	forskningen og indirekte for 	utdanningen. En annen 	
negativ virkning er reduserte stordriftsfordeler	 	som gjør at kostnader må spares andre steder. Vi 	
tar også dette med i vurderingen av ikke	-	prissatte virkninger.	 	 	
I sitt hørin	gsinnspill 	til prosessen med valg	 av	 faglig profil for 	ny 	campus 	skriver Handelshøyskolen 	
at «flytting 	til Lillestrøm kan svekke Handelshøy	skolens konkurransekraft» og at «oppsplitting kan 	
svekke fagmiljøene og true 	internasjonal akkreditering av Handelshøyskolen»	 (Handelshøyskolen, 	
OsloMet, 2024)	.	 I h	ørings	innspillet fra Institutt for informasjonsteknologi 	beskrives	 blant annet at	 	
strategisk viktige samarbeid 	«står i fare	 	om man flytter feil deler av instituttet. 	Det finnes ingen 	
deler av instituttet som ikke er viktig 	i ett av disse samarbeidene i dag	 	…	»	 	(Institutt for 	
informasjonsteknologi, OsloMet, 2024)	.	 	 	
Isolert sett vurderer vi virkningene for de fra Pilestredet som 	Liten negativ	 	både for utdannings-	
kvalitet og forskningskvalitet.	 Vi vurderer ikke at virkningene blir vesentlig større fra K2 til K3	. Når 	
oppsplittingen først er skjedd er det ikke åpenbart at det blir verre når flere flyttes, og det kan til 
og med bli bedre.	 	
På den annen side 	vurderer vi i likhet med KVU at det vil ha positive virkninger for de fra Kjeller 	
at det kommer studenter fra Pilestredet, gjennom høyere grad av 	tilstedeværelse på campus. 	
Derfor	 	reduserer vi den pos	i	ti	v	e virkningen på utdanningskvalitet noe mindre enn den på forsk-	
ningskvalitet.	 	 	
OsloMet har valgt en faglig profil for campus Romerike med helse, teknologi og handelshøyskole, 
som med våre konsepter vil gjelde i K2 og K3	 	samt pluss	-	alternativene. Vi anerkjenner at samar-	
beid mellom disse 	fagmiljøene kan ha positive virkninger både	 	for studenter og forskning. Flere 	
av intervjuobjektene i Lillestrøm	-	området mener den faglige profilen har stor verdi. Blant fagmil-	
jøene som skal inn på Lillestrøm i disse konseptene er meningene delt. Noen mener det har en 
viss verdi mens andre mener det 	ikke	 er det. Til syvende og sist stiller vi spørsmål ved hvorfor det 	
skulle oppstå så stor verdi av å samle deler av disse fagmiljøene i Lillestrøm, når store deler av 
dem allerede er samlet i Pilestredet. 	Alt dette gjør at vi ikke tillegger synergier knyttet til den 	
faglige profilen noen særlig verdi.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	97	 	
 
Trivs	el for de som kommer fra Kjeller blir noe større i K2 og K3, som følge av en større campus 	
med større grad av tilstedeværelse. Samtidig 	vil 	trivselen for de som kommer fra Pilestredet trolig 	
bli noe lavere	, som følge av en mindre sentral beliggenhet	.	 Den negative virkningen vil trolig være 	
av en viss størrelse i begynnelsen, men o	ver	 	tid er det rimelig 	å anta 	at 	ansatte og studenter som 	
søker seg til Lillestrøm setter pris på kvalitetene ved dette studiestedet. 	Vi vurderer 	uansett	 begge 	
disse virkningene som små, og finnet at de om lag motsvarer hverandre. 	Dette betyr at den virk-	
ningen 	på	 	trivsel er middels positiv akkurat som i K1.	 	
Andre ikke	-	prissatte virkninger	 	
Gjennomgående vurderer vi at mer areal har positive virkninger for utdanningskvalitet og forsk-
ningskvalitet. For eksempel kan mer areal gi bedre tilgang på leseplasser og samarbeidsarenaer 
for studenter, og bedre tilrettelegging for konsentrasjonsarbeid fo	r ansatte.	 	
Når det gjelder 	byfortetting	-	 	og utvikling vurderer vi virkningen som positiv, men 	mindre enn ut-	
danningskvalitet, forskningskvalitet og trivsel	. Virkningen gjennom byfortetting og 	-	utvikling er 	
mer positiv i K2 og K3.	 	
Til slutt vurderer vi at det vil være en positiv virkning 	i K1 gjennom kortere reisetid og mindre 	
klimagassutslipp i den forbindelse, sammenlignet med å være på Kjeller. I konseptene med flyt-
ting fra Pilestredet vurderer vi imidlertid at flytting isolert sett har negativ virkning på reisetid og 
klimagassutslipp, 	og vurderer derfor den samlede virkningen som ubetydelig.	 	
10.4	 	Forskjeller mellom den samfunnsøkonomiske analysen i KVU og 
KS1	 	
Figur 	10	.	9	 	illustrerer forskjellene i konseptenes prissatte virkninger (netto nåverdi) mellom KVU 	
og KS1. 	Forskjellene skyldes først og fremst dimensjoneringen av bygget, antall studenter og areal 	
per student, som slår ut i flere prissatte virkninger. Dimensjoneringen er også avgjørende for byg-
gekostnadene	,	 	som er den klart største prissatte virkningen. 	 	
Byggingen av nytt campus 	i seg selv	, dvs. nybygg	-	, tomt	-	 og brukerutstyrkostnader for ny campus	, 	
er	 	dyrere i KS1 enn i KVU i i K2, K2+ og K3+	. Det følger 	først og fremst av at disse konseptene er 	
større dimensjonert i KS1	. Det er stor forskjell på hvor mye større dimensjonert konseptene er. I 	
tillegg 	har vi i KS1 lagt til grunn at ny campus bygges nytt i sin helhet, fordi vi vurderer at det svært 	
usikkert om 	transformasjon er billigere enn nybygg, slik det er forutsatt i KVU. 	Om man likevel 	
ender med en andel transformasjon tror vi ikke det påvirker kostnadene. 	 	
I konseptene som innebærer	 	flytting av studentplasser fra Pilestredet til Lillestrøm slår det også 	
ut at vi i KS1 	ikke medregner kostnader knyttet til ombygging i Pilestredet, herunder ombygging, 	
midlertidig leiekostnader, kostnader til midlertidig brukerutstyr og tilbakestillingskostnader. Disse 
virkningene 	veier	 	delvis	 	opp for at 	byggingen av ny campus er dyrere	 	i K2+ og K3+	.	 	Resterende 	
veies hovedsakelig opp for gjennom forventninger i KS1 om at man ved flytting av studentplasser 
sparer kostnader til nyt	t brukerutstyr i Pilestredet. 	 	
Forskjellen 	i	 netto nåverdi for nullalternativet skyldes først og fremst at vi i KS1 har medregnet at 	
det er nødvendig med nytt brukerutstyr i et 60	-	årspersektiv på Kjeller dersom man blir værende.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	98	 	
 
Tabell	 	10	.	14	 	Sammenligning av konseptene i KVU og KS1	 	
 	
KVU	 	K1	 	-	 	K2b	 	K2a	 	-	 	K3	 	
K	S1	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2	+	 	K3	 	K3+	 	
Antall studenter (2040)	 	
KVU	 	2	 270	 	-	 	3 670	 	3	 670	 	-	 	4 590	 	
KS1	 	2 483	 	2 483	 	3 868	 	3 868	 	4 835	 	4 835	 	
Areal per student	 	
KVU	 	7,3	 	-	 	7,3	 	9,3	 	-	 	9	 	
KS1	 	8,4	 	10,1	 	7,6	 	9,2	 	7,3	 	8,6	 	
Areal	 	
KVU	 	16 500	 	-	 	26	 670	 	34 290	 	-	 	41 440	 	
KS1	 	20 946	 	25 183	 	29 559	 	35 484	 	35 056	 	41 643	 	
Kilde	: 	 	KVU, Metier og Vista Analyse	 	
Figur 	10	.	9	 	Sammenligning av konseptenes prissatte virkninger i KVU og KS1	 	
 	
Note: * KVU	-	verdier er prisjustert med KPI	 	
10.4.1	 	Fossefallsdiagrammer	 	
Figur 	10	.	10	 	til 	Figur 	10	.	12	 	viser fossefallsdiagrammer for 	endringer fra K	VU til KS1 for	 	hhv. nullal-	
ternativet, K	1	 	og K3+. Nullalternativet og K1 er vi	ktige ettersom det er vårt anbefalte konsept og 	
sammenligningsgrunnlag. K3	+	 vises her fordi det er vårt største konsept, og får frem betydningen 	
av våre endringer i prissatte	-	virkninger som er avhengig av flytting av studentplasser fra Pilestre-	
det til Lillestrøm. 	 	
Merk at betydningen av endringene avhenger av rekkefølgen de gjøres, og et fossefallsdiagram 
vil derfor ikke vise 	riktig betydning for en gitt endring 	av	 	en bestemt forutsetning	,	 	alt annet likt. 	
-3 000-2 500-2 000-1 500-1 000-5000K0K1K1+K2K2+K3K3+Netto nåverdi (Mill. 2025-kroner)KVU*KS1

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	99	 	
 
Diagrammene gir likevel en grei forståelse av hvilken retning og størrelsesorden endringene fra 
KVU til KS1 	drar netto nåverdi for konseptene	.	 	
Figurene viser	 	følgende endringer: 	 	
1.	 	Prisnivå: Vi e	ndrer prisnivå til 1. januar 2025, og gjør mindre justeringer for å få det inn i vår 	
regnemodell. De mindre justeringene dreier seg om konsistens i analyseperioden. 	 	
2.	 	Referanseår: 	Vi e	ndrer referanseår til 2025, kalkulasjonsrenta trappes ned ifht. Referanseåret 	
fremfor åpningsår, og 	CO	2	-	utslipp prissettes etter oppdatert prisbane (2025) for ikke	-	kvote-	
pliktige utslipp. 	 	 	
3.	 	Skattekostnad: 	Vi l	egger til 20 prosent skattefinansieringskostnad	 	
4.	 	Dimensjonering: 	Endrer dimensjonering av konseptene til våre konsepter, dvs. antall studen-	
ter, areal og prisestimater. 	 	
5.	 	Klimagassutslipp: Vi t	ar ut klimagasskostnader.	 	
6.	 	Ombygging: Vi t	ar ut kostnader knytte	t	 til ombygging i Pilestredet, herunder ombyggingskost-	
nader, midlertidig leie, tilbakestillingskostnader og midlertidig brukerutstyr. 	 	
7.	 	Brukerutstyr: Vi l	egger til kostnader til nytt brukerutstyr på Kjeller i nullalternativet, og kost-	
nadsbesparelser knyttet til nytt brukerutstyr i frigjorte arealer i Pilestredet. 	 	
8.	 	Realprisjustering Vi legger til r	ealprisjuster	ing av	 	tomteverdien (restverdi)	 	
 
Figur 	10	.	10	 	Fossefallsdiagram for endringer fra KVU til KS1 i 	nullalternativet	, nåverdier	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
-1 311-45-26-2371481530-1820-1 500KVUPrisnivåReferanseårSkattekostnadDimensjoneringKlimagassutslippOmbyggingBrukerutstyrRealprisjusteringKS1Mill. kroner0-200-400-600-800-1 000-1 200-1 400-1 600-1 800

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	100	 	
 
Figur 	10	.	11	 	Fossefallsdiagram for endringer fra KVU til KS1 i K1, nåverdier	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 
Figur 	10	.	12	 	Fossefallsdiagram for endringer fra KVU til KS1 i K3	+	, nåverdier	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
-1 365-624-237-2901460010-1 794KVUPrisnivåReferanseårSkattekostnadDimensjoneringKlimagassutslippOmbyggingBrukerutstyrRealprisjusteringKS1Mill. kroner0-500-1 000-1 500-2 000-2 500-2 525-73-97-237-67314567815220-2 610KVUPrisnivåReferanseårSkattekostnadDimensjoneringKlimagassutslippOmbyggingBrukerutstyrRealprisjusteringKS1Mill. kroner0-500-1 000-1 500-2 000-2 500-3 000-3 500-4 000

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	101	 	
 	
10.5	 	Vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Samlet rangerer vi K1, et arealeffektivt bygg i Lillestrøm for miljøene som i dag er på Kjeller, foran 
alle andre konsepter	.	 Tabellen i	 Figur 	10	.	13	 gir oversikt over vår samlede vurdering av samfunns-	
økonomisk lønnsomhet, som forklares nærmere nedenfor.	 	
Figur 	10	.	13	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet i KS1 av OsloMet campus Romerike	 	
 	
Kilde:	 	Metier og 	Vista Analyse	 	
Sammenlignet med nullalternativet (K0), som er å bli værende på Kjeller	,	 	har K1 	positive ikke	-	
prissatte virkninger som vi vurderer som tilstrekkelige til å o	ppveie for merkostnaden på	 	knapt 	
30	0	 mill. kroner.	 De mest sentrale	 ikke	-	prissatte virkninge	ne	 er økt trivsel, økt utdanningskvalitet 	
og økt 	forskningskvalitet.	 	
Vi vurderer	 	at	 	de prissatte virkningene 	av økt areal i pluss	-	alternativet (K1+) 	ikke oppveier	 	for 	
merkostnaden på	 drøyt 3	6	0	 mill. kroner sammenlignet med K1.	 Areal i 	K1	 er 	beregnet ut fra areal-	
behov for de ulike fagmiljøene	, som igjen er vurdert i lys av referansetall for sammenlignbare UH	-	
bygg fra de siste årene	. Samt	idig	 	vil vi påpeke at 	vi finner	 	lite systematisert kunnskap om erfa-	
ringer med 	arealeffektive UH	-	bygg.	 	
Videre har 	K1	 mer positive ikke	-	prissatte virkninger	 enn alle konseptene med flytting fra Pilestre-	
det	 	(K2, K3 og pluss	-	alternativene)	, samtidig som kostnaden er 	mindre. At de	 	ikke	-	prissatte virk-	
ningene er 	mer positive	 	skyldes de negative virkningene av flytting til Lillestrøm for de som kom-	
mer fra Pilestredet.	 	K1 kommer derfor klart foran	 	konseptene med flytting fra Pilestredet. 	 	
I rangeringen kommer ellers K1+ bak de arealeffektive konseptene med flytting fra Pilestredet, 
K2 og K3, og på samme måte som K1 kommer foran K1+ kommer K2 og K3 foran hhv. K2+ og K3+.	 	
Den noe høyere positive virkningen for byutvikling i K3 er ikke tilstrekkelig til å oppveie for økt 
kostnad sammenlignet med K2.	 	
K0	K1	K1+	K2	K2+	K3	K3+	
Studenter på Romerike	2 483	2 483	2 483	3 868	3 868	4 835	4 835	
Kvalitet i utdanning	Liten positiv	
Liten/ middels 
positiv	Ubetydelig	
Ubetydelig/ 
liten positiv	Ubetydelig	
Ubetydelig/ 
liten positiv	
Kvalitet i forskning	Liten positiv	
Liten/ middels 
positiv	Liten negativ	
Liten negativ/ 
ubetydelig	Liten negativ	
Liten negativ/ 
ubetydelig	
Trivsel	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	Middels positiv	
Byfortetting og -utvikling	
Ubetydelig/ 
liten positiv	
Ubetydelig/ 
liten positiv	Liten positiv	Liten positiv	
Liten/ Middels 
positiv	
Liten/ Middels 
positiv	
Reisetid og 
klimagassutslipp	
Ubetydelig/ 
liten positiv	
Ubetydelig/ 
liten positiv	Ubetydelig	Ubetydelig	Ubetydelig	Ubetydelig	
Rangering ikke-prissatte	7	2	1	6	5	4	3	
Byggekostnader, 
brukerutstyr og FDVU	-152	-1 495	-1 797	-2 073	-2 488	-2 433	-2 908	
Leiekostnader	-1 099	0	0	432	432	734	734	
Skattefinansiering	-250	-299	-359	-328	-411	-340	-435	
Netto nåverdi (NNV)	-1 500	-1 794	-2 156	-1 970	-2 467	-2 039	-2 610	
Merkostnad ift. K0	-294	-656	-469	-967	-539	-1 109	
Rangering prissatte	1	2	5	3	6	4	7	
Samlet rangering	3	1	2	4	6	4	6

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	102	 	
 
Tilrettelegging for trinnvis vekst	 	
Vi anbefaler at man i det videre arbeidet med OsloMets campus på Romerike 	vektlegger å legge 	
til rette for trinnvis vekst, av to grunner	.	 	
For det første skal OsloMet inn i en prosess 	for å vurdere sitt samlede areal, gjennom en KVU	 	av 	
campus Pilestredet	. 	Vi vurderer økt tilstedeværelse på Lillestrøm som et naturlig konsept eller en 	
naturlig del av et konsept i en slik vurdering, og dette er et argument for å tilrettelegge for trinnvis 
vekst slik at det blir mulig.	 	 	
For det andre er det ikke usannsynlig at 	antallet studenter	 	ved OsloMet 	etter hvert 	blir høyere 	
enn vi har lagt til grunn for våre konsepter. Som omtalt i kapittel 	8.1	 	har vi lagt til grunn en stu-	
dentvekst fra dagens nivå som er i tråd med befolkningsutviklingen, men som er langt lavere enn 
historisk vekst ved OsloMet. Videre dimensjonerer vi kun for studentvekst fram til 2040.	 	
Dersom antallet studenter blir vesentlig høyere	,	 vurderer vi det som rimelig at studentantallet på 	
Lillestrøm kan 	økes uten at det er har negative virkninger gjennom splitting av fagmiljøer og lig-	
nende. I et slikt scenario vil økt tilstedeværelse på Lillestrøm i større grad handle om å 	vokse på 	
Lillestrøm enn å flytte til Lillestrøm.	 Tilrettelegging for trinnvis vekst vil gjøre det mulig å vokse på 	
Lillestrøm i et slikt scenario.	 	
Hvor langt 	KD	 	skal gå i å legge føringer om tilrettelegging for trinnvis vekst i Lillestrøm avhenger 	
derfor også av hvilken studentvekst 	KD forventer. Dette er en vurdering som til dels handler om 	
utviklingen i behovet for høyt utdannet arbeidskraft innenfor ulike sektorer, men også om forde-
ling mellom læresteder ulike steder i Norge. Dette er en helhetlig vurdering som går ut over ram-
mene 	for en KS1.	 	
Vi anbefaler at man har en pragmatisk tilnærming til hvordan det skal tilrettelegges for trinnvis 
vekst, men nevner noen muligheter:	 	
•	 	Vektlegge nærhet til andre 	tomter og eiendommer som egner seg for utvikling til UH	-	bygg, 	
og bygg der det kan være mulig å leie arealer.	 	
•	 	Vurdere å kjøpe mer tomt enn man har behov for, for å sikre seg en opsjon til å bygge større. 
Kjøp av større tomt eller flere tomter ligger ikke inne i vår investeringskostnad	. Samtidig vil 	
kostnaden ved å holde på tomt(er) i Lillestrøm i noen år være begrenset.	 	
T	ilrettelegging for 	trinnvis vekst kan bidra til at en eventuell større campus i Lillestrøm blir mer 	
kompakt, noe som vi vurderer som positivt for blant annet trivsel og muligheter for sambruk.	 	
Dersom KD vurderer en svært høy studentvekst som sannsynlig, bør konseptene K2 og K3 vurde-
res på nytt i lys av dette.	 	
10.6	 	Fordelingsvirkninger	 	
Vår vurdering er at det ikke er vesentlige fordelingsvirkninger som bør få betydning for beslut-
ninger om OsloMets campus på Romerike. 	Etablering i Lillestrøm vil	 	i første omgang	 	komme stu-	
denter og ansatte i UH	-	sektoren til gode. I den grad økt utdanningskvalitet og forskningskvalitet 	
kommer resten av samfun	n	et til gode, vil 	tiltaket også ha slike virkninger. Vi vurderer ikke at til-	
taket har vesentlige virkninger knyttet 	til fordeling mellom grupper på ulike punkter i inntektsfor-	
delingen. Om noe 	kan det nevn	es at en betydelig del av studentene som påvirkes positivt er

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	103	 	
 
sykepleiestudenter	, som utdanner seg til et yrke som ikke topper inntektsstatistikken. I så måte 	
kan det ha positive fordelingsvirkninger at velferden økes noe for denne gruppen.	 	 	
10.7	 	Bør beslutning om Campus Romerike avvente til konseptvalg for 
OsloMet campus Oslo er tatt?	 	
KVU 	Campus 	Osl	o	 	er på trappene, men blir neppe ferdig før 2027	-	28, dvs	.	 	tre	-	fire år etter KVU 	
Campus Romerike ble ferdig. KVU Campus Romerike ble liggende et år mens OsloMet drøftet 
faglig innretning. 	Det kan unngås i forbindelse med KVU 	Campus Oslo	. 	Alt i alt antar vi her at KVU 	
Campus Oslo	 	gir investeringsbeslutning tre år etter KVU Campus Romerike vil gjøre det. 	 	
KVU 	Campus Oslo	 	gir anledning til å planlegge hele OsloMets plassering i fremtiden. Et alternativ 	
er da avlastningscampus på Romerike, og ny campus som vi foreslår i denne 	utredningen	 –	 slik at 	
OsloMet i fremtiden får en 	Campus Oslo (enten 	i	 	Pilestredet eller et annet sted) og Campus Lille-	
strøm. Vi kaller dette alternativet Oslo+Lillestrøm	.	 	
Et annet alternativ kan være at man beslutter å samle hele Campus i Oslo	. Da vil det kunne være 	
aktuelt å flytte til andre lokaler i Oslo enn dagens, f.eks. nybygg på ledig tomt i Oslo, eller opprette 
en 	«avlastnings	campus	» et annet sted enn Lillestrøm. 	Tyngdefordelingen mellom Oslo og avlast-	
ningscampusen kan også gi ulike alternativer. 	I det hele tatt kan beslutningen om 	løsningen for 	
OsloMet som helhet, bli tynget av at man i dag velger å bygge nytt 	campus på Lillestrøm dersom 	
det viser seg å være subopti	malt når KVU 	Campus Oslo	 	er ferdig. 	 	
Vi vil drøfte dette på en enkel, men analytisk måte	, og antar da at det bare finnes to alternativer: 	 	
•	 	Det første alternativet er Oslo (uavhengig av løsning for Oslo) og nytt campus Lillestrøm	, som 	
vi kaller 	Oslo+Lillestrøm	.	 	
•	 	Det andre alternativet er 	et annet alternativ, som vi kaller 	alternativ B	. Det spiller ingen rolle 	
hvordan alternativet løses, annet enn at det ikke gir nytt campus Lillestrøm som i konseptene 
i denne kvalitetssikringen. 	 	
Videre antar vi 	at dersom man velger å bygge på Lillestrøm nå, så bortfaller B som alternativ. Det 	
kan være litt strengt	. Man 	kan tenke seg at man avblåser reguleringsprosessen på Lillestrøm der-	
som alternativ B vokser frem som attraktivt. Men på den annen side er det en tendens til at bordet 
fanger både i reguleringsprosesser og i planleggingsprosesser. Det er derfor ikke uintere	ssant å 	
legge til grunn at dersom man velger Lillestrøm nå, så bortfaller alternativ B. 	 	
Det kan også tenkes at det vokser fram et alternativ som er kompatibelt med Oslo+Lillestrøm	 	og 	
gir hø	y	est	 nytte	. Det vil i tilfelle være et alternativ C, som vi ikke bryr oss med her. Det interessante 	
for beslutningssituasjonen er alternativer av typen B. 	 	
Vi kan da enten	 	
•	 	Vente med beslutningen. Det gir anledning til å velge det beste alternativet av Oslo+Lillestrøm 
og Alternativ B. Kostnaden er at man går glipp av tre års 	nyttevirkninger	 	på Lillestrøm.	 	
•	 	Beslutte Lillestrøm nå. Det gir drift på Lillestrøm anslagsvis tre år tidligere enn hvis man ven-
ter. Kostnaden er at man ikke kan velge den beste av Oslo+Lillestrøm og Alternativ B.	 	
De to valgene speiler hverandre, gevinsten av det ene er lik kostnaden av det andre.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	104	 	
 
For beregningene har vi lagt til grunn konsept 1	 	i vår alternativanalyse, som vi vurderer å ha en 	
nytteverdi som minimum tilsvarer 1	 	972 kroner per student per år.	
8	
 	 	
Nytteverdien som Oslo+Lillestrøm gir, gitt beslutning i dag 	setter vi derfor lik	 	1	 	972	 	kroner per 	
student per år i nåverdi i dag. 	Dersom vi velger Oslo+Lillestrøm nå, så vet vi at vi får denne nytten	, 	
den er sikker	.	 	(Vi ser bort i 	usikkerhetsanalyse osv. nå). 	 	
Dersom man	 	utsetter beslutningen om Campus Lillestrøm med 	3 år	, og	 	finner ut at det 	er	 	beste 	
løsning, har man forskjøvet driftsperioden til campus Lillestrøm	, 	og siden 	nytteverdier i dag er 	
bedre enn i morgen er nytteverdien per student per år redusert til 1 768 per student per år. 	 	
Dersom man har utsatt beslutningen med tre år, og finner ut at et alternativ B er det beste, 	er 	
nytteverdien gitt av 1972(1+x). Nytteverdien er ukjent, men den må være minst like stor som 
nytteverdien campus Lillestrøm gir ved beslutning i dag, for at det skal være relevant å vurdere 
utsettelse av beslutningen. 	 	
Det beslutningsrelevante er om forventningsverdien av å beslutte Lillestrøm i dag er større enn 
forventningsverdien av en beslutning senere: 	 	
!	[	#$%&'()*)+			*			-.+	]	>			!	[	#$%&'()*)+			%$)$1$	]	 	
F	orventningsverdien av en beslutning om Lillestrøm i dag er gitt av den beregnede nytteverdien 	
i den samfunnsøkonomiske analysen, her K1, som er 1	 	972 kroner per student per år	. 	 	
!	[	#$%&'()*)+			*			-.+	]	=	1			972			718)$1			9$1			%('-$)(			9$1			å	1	 	
Forventningsverdien av en 	senere 	beslutning er 	en sum. Første ledd i summen er 	sannsynligheten 	
for at Oslo+Lillestrøm er best	,	 multiplisert med 	nytteverdien av Oslo+Lillestrøm med oppstart tre 	
år senere	,	 som er fastsatt til 1	 	768 kroner per student per år	. Andre ledd i summen er 	sannsynlig-	
heten for at alternativ B er best, multiplisert med	 	nytteverdien av alternativ	 	B 	i 	så 	fall. 	 	
For at det skal v	ære spørsmål om å utsette beslutningen må man 	altså 	anta at 	nytteverdien av 	
alternativ B er større enn å beslutte Oslo+Lillestrøm i dag	. H	vis ikke	,	 	er det ikke noe å vente på. 	
Man 	kan uttrykke beslutningsregelen som:	 	
1972	>	1768	9	+	1972	(	1	+	?	)	(	1	−	9	)	 	
Som kan 	løses for 	x	:	 	
?	<	
204	9	
1972	(	1	−	9	)	
,	9	∈	[	0	,1	]	 	
Og for 	p	:	 	
 	
9	>	
1972	?	
1972	(	1	+	?	)	−	1768	
,	?	>	0	 	
 	
8	 Dette er egentlig den betalingsvilligheten som gjør at samlet nytte er lik samlet kostnad	 og dermed samfunnsøkono-	
misk netto nytte lik null. 	Det gir ingen mening å snakke om å forsere oppnåelsen av nytte lik null. 	I den illustrerende 	
beregningen vi gjør her, tar vi 	1972 	som uttrykk for 	netto	 	nytte. Det vi egent	lig da sier er at dersom bygget på 	
Lillestrøm står ferdig tidligere, så fremskyndes nytten, mens kostnadene er konstante. 	For den illustrerende bereg-	
ningen er dette akseptabelt.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	105	 	
 
Løsningen 	av beslutningsregelen er illustrert i	 	Figur 	10	.	14	.	 	y	-	aksen måler sannsynligheten for at 	
alternativ B er bedre enn 	det man får 	ved beslutning	 nå. 	x	-	aksen måler hvor mye bedre alternativ 	
B i tilfelle er. Det er grunn til å tro at sannsynligheten for en B som er mye bedre vil være lavere 
(p høyere) enn 	sannsynligheten for en B som er noe bedre. Den blå streken får fram denne avvei-	
ningen. 	For eksemp	el: Anta at sannsynligheten for at 	det finnes en 	B 	som er bedre enn «Lillestrøm 	
nå», 	er 50 prosent. I så fall må 	alternativ B være minst ti prosent bedre 	for at det skal være for-	
nuftig å vente med beslutningen. 	Ved en høyere san	nsynlighet	 	for beslutning nå, altså lavere 	
sannsynlighet for at B er bedre, så må	 	B være desto 	mer bedre. 	 	
Ved å resonnere på denne måten, ser vi at alle 	punkter til høyre for 	og under 	den blå linjen inne-	
bærer at det er klokest å vente med beslutningen. De er 	rastrert i figuren. 	Alle punkter	 til venstre 	
for og over den blå linjen innebærer at det er klokest å beslutte «Lillestrøm nå». 	 	
Figur 	10	.	14	 	Illustrasjon av beslutningsregel for OsloMet campus Lillestrøm	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
Basert på de vurderingene som er gjort i KS1 og det arbeidet som er gjort tidligere med å vurdere 
lokaliseringsalternativer for en satellittcampus for OsloMe	t, hvor Lillestrøm har pekt seg ut	,	 	vur-	
derer vi 	at 	det er liten sannsynlighet for at man vil finne 	et 	alternativ 	B i 	KVU 	Campus Oslo	 som er 	
bedre (høy 	p	), og at et 	ev.	 bedre alternativ ikke vil gi tilstrekkelige netto nytteverdier til å oppveie 	
for å vente med beslutningen for 	campus Lillestrøm (høy 	x	). 	Vi bygger dette på følgende momen-	
ter:	 	
•	 	OsloMet vil trolig ha behov for en avlastningscampus i fremtiden. 	Årsaken er dels at det er 	
dyrt å samle alt i Oslo, noe analyser i forkant av KVU viste, og dels at 	det kan bli flere studenter 	
i fremtiden. Hver av disse momentene begrunner avlastningscampus.	 	
0,00,10,20,30,40,50,60,70,80,91,00,00,10,20,30,40,50,60,70,80,91,0P-VERDIER(SANNSYNLIGHET AT OSLO+LILLESTRØM ER BEST)X-VERDIER(RELATIV ØKNING I NNV I ALT. B SAMMENLIGNET MED OSLO+LILLESTRØM I DAG)VentmedbeslutningBesluttnå

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	106	 	
 
•	 	OsloMet har en tradisjonell tilhørighet til Romerike	. Vi holder det som sannsynlig at 	man i en 	
fri plan for hele OsloMet (	alternativ B	-	situasjonen) 	først 	vil søke muligheter på Romerike. 	 	
•	 	Lillestrøm er det største tettstedet på Romerike, med god	 	kommunikasjon til Oslo. 	OsloMet 	
har utviklet relasjoner til Lillestrøm som gjør at 	reguleringsprosessen kan gå smidigere og 	
tomtevalg 	kan bli enklere enn om man måtte begynt 	f	ra begynnelsen.	 	
•	 	Campus Lillestrøm er egnet for videre vekst. Risikoen for å måtte ende med to avlastnings-
campuser 	dersom man velger Lillestrøm nå, er derfor liten.	 	
•	 	En beslutning nå gjør at 	studenter og ansatte kan planlegge med større sikkerhet for de neste 	
15 årene	, istedenfor at «alt flyter» i noen år til	. Det 	har 	positiv betydning for 	rekruttering og 	
for 	arbeidsmiljø. 	 	 	
 
F	ormen for 	den blå kurven 	i 	Figur 	10	.	14	.	 	avhenger av 	tallstørrelsene som legges inn. 	Grepet med 	
å tidsforskyve nytte, men ikke kostnad er omtalt (	fotnote 	8	). 	Vi kunne løst det på en annen måte, 	
for eksempel ved inkludere ulempekostnader. 	Differansen i nytteverdiene 	mellom alternativ 	
Oslo+Lillestrøm i dag og Oslo+Lillestrøm med tre års utsettelse skyldes 	i vår kalkyle 	ene og alene 	
tidsforskyvningen 	–	 	at nytteverdier er bedre i år 1	-	3 (2035	-	2038) enn år 61	-	63 (2095	-	2097). Det 	
kan argumenteres for at å utsette beslutningen av Campus Lillestrøm vil påføre noen ulempe-
kostnader i form av stopp/start i prosjektarbeidet, misnø	ye hos aktører som vil 	gjøre varig 	skade 	
på 	nyttevirkningen	e	, og 	at	 forlenget 	tid 	m	ot byggestart 	g	ir økt usikkerhet knyttet til byggekostna-	
dene. Slike virkninger trekker den blå linj	en i 	Figur 	10	.	14	. nedover, og 	utvider rommet	 	hvor man 	
bør 	beslutte	 	Campus Lillestrøm i dag	.	 	
Det å vente med beslutningen kan være en rasjonell overveielse, men det kan også være noe man 
mer eller mindre snubler inn i. 	Hvis man for eksempel blir forsinket med konseptvalget etter 	
denne KS	-	prosessen	 	samtidig som den nye KVU har god fremdrift, 	så reduseres tidsvinduet	 	mel-	
lom de to prosessene. 	Det er 	uansett 	sannsynlig at KS1 for	 	KVU Campus Oslo vil foreligge før 	SSD 	
og KS2 for Campus Lillestrøm er klar.	 	Dette er ikke problematisk	 	i seg selv	, etter vår vurdering	, 	
men følger naturlig av det lange tidslø	pet for plan	-	 og regulering. 	Men 	hvis det begynner å nærme 	
seg at de to KS2	-	prosessene foregår samtidig, så kommer det til å bli psykologisk fristende å se 	
dem i nær sammenheng eller slå dem sammen. I en slik situasjon vil dessuten 	den økonomiske 	
fordelen av 	beslutning nå	 	være mindre	. Slik kan man risikere å snuble inn i 	at man venter med 	
beslutningen til kabalen for hele OsloMet er lagt.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	107	 	
 	
11	 	Nærmere om eie/leie	 	
Etter konseptvalg vil det gjennomføres en avklaringsfase	 	hvor 	tema er gjennomføringsmodell. I 	
dette 	kapittelet gjennomgår vi 	hvilke vurderinger som skal legges til grunn for valg av gjennom-	
føringsmodell	 	og 	sentrale virkninger 	av	 	ulike gjennomføringsmodelle	r	, 	både	 	for 	OsloMet og for 	
Staten. 	Vi gir også en	 	beskrivelse av hva som må 	avklares	 	og	 	hvilket informasjonsgrunnlag 	som 	
behøves	 	for å 	kunne	 	gjøre en endelig vurdering. 	 	
11.1	 	For tidlig å 	konkludere om formåls	-	 	eller konkurransebygg	 	
I avrop til 	KS1 av KVU OsloMet Campus Romerike 	er	 	vi 	bedt om å «	Vurdere om det vil lønne seg 	
for staten å eie eller leie lokaler for OsloMets virksomhet i Lillestrøm og gi råd om hva som må 
avklares i neste fase knyttet til dette spørsmålet». I KVU var utreder bedt om å «vurdere ulike 
gjennomføringsmodeller: 1)	 	Statlig brukerfinansiert byggeprosjekt, 2) Leie i markedet, 3) Offent-	
lig	-	privat samarbeid». 	 	
Vår tolkning av opp	gaven i KS1 er å kvalitetssikre og bygge videre på de 	vurderingene som ble 	
gjort i KVU med fokus på 	statlig byggeprosjekt og leie i markedet. 	Ved statlig byggeprosjekt vil 	
husleien i flere av konseptene i KS1 (og KVU) ikke kunne håndteres innenfor uendrede bud	s	jett-	
rammer for OsloMet, og 	vil derfor være et ordinært byggeprosjekt og ikke et brukerfinansiert 	
byggeprosjekt slik vi tolker det. Hovedspørsmålet er likevel	 	om	 	det er snakk om et formåls	-	 	eller 	
konkurransebygg, og hva som vil lønne seg for staten. 	 	
Vurderingen knyttet til 	spørsmålet om behovet 	skal dekkes gjennom 	et statlig byggeprosjekt eller 	
gjennom leie i markedet, 	er 	regulert i 	Bygge	-	 	og leiesaksinstruksen	 	(Kommunal	-	 	og 	
moderniseringsdepartementet, 2017)	: 	 	
«	På bakgrunn av utredningen skal alternative løsninger vurderes. Det skal i den forbindelse 	
avklares om det finnes ledige statlige lokaler eller statlige tomgangsleieforhold i markedet, 
som kan dekke behovet. Dersom det ikke er egnede ledige statlige lokale	r og/eller 	
tomgangsleieforhold, skal det på bakgrunn av utredningen tas stilling til om lokalbehovet skal 
dekkes ved leie, eller ved gjennomføring av byggeprosjekt i statlig regi.	 	
Departementene er selv ansvarlige for å avklare om en skal dekke lokalbehovet ved leie i 
markedet eller ved et statlig byggeprosjekt. I denne vurderingen skal det overordnede 
hensynet være hva som er økonomisk mest gunstig for staten.	 	
Lokaler som det normalt er et velfungerende leiemarked for, klassifiseres som 
konkurransebygg og leies i utgangspunktet i markedet med lavest mulig grad av 
spesialtilpasning. I de tilfeller hvor summen av fremtidige leieforpliktelser er på 100 millioner 
kr	oner eller mer, skal saken forelegges for Kommunal	-	 og moderniseringsdepartementet for 	
uttalelse. Ved foreleggelsen redegjøres for formålet og de økonomiske og administrative 
konsekvenser av leieavtalen.	 	
Lokaler det ikke er et velfungerende marked for klassifiseres som formålsbygg, og skal som 
hovedregel gjennomføres som et statlig byggeprosjekt. Forhold som i den forbindelse 
tillegges vekt, er om lokalenes beliggenhet eller graden av spesialtilpasning gjø	r at 	
markedsverdien av bygget er vesentlig lavere enn byggekostnaden, eller om utleier antas å 
komme i en monopolsituasjon overfor den statlige leietakeren ved kontraktens

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	108	 	
 	
utløp.	(...)	Dersom ansvarlig departement mener det vil være økonomisk mest gunstig for 	
staten å løse lokalbehovet ved gjennomføring av statlig byggeprosjekt, må dette forelegges 
for Kommunal	-	 og moderniseringsdepartementet og begrunnes særskilt.	» 	 	
Vurderingen handler derfor om lokalene vil defineres som formålsbygg eller konkurransebygg. I 
Stortingsproposisjon 84 (1998	-	99) redegjøres fem kategorier som bør legges til grunn for om et 	
bygg bør betraktes som et formålsbygg 	(Arbeids	-	 	og administrasjonsdepartementet, 1999)	: 	 	
1.	 	Kulturhistoriske bygninger	. 	 	
Dette er bygninger 	der «særlige nasjonale, kulturelle eller historiske hensyn tilsier at de bør 	
være i statlig eie».	 	
2.	 	Bygg inneholdende helt sentrale funksjoner	. 	 	
Dette er bygg som «er knyttet til helt sentrale funksjoner i statsforvaltningen og bygninger 
der det stilles helt spesielles krav til sikkerhet».	 	
3.	 	Spesialtilpassede bygninger	.	 	
Dette er bygninger «hvor 	l	okalenes spesielle utforming og/eller lokalisering spiller en sentral 	
rolle for vedkommende virksomhet, og der leietaker derfor har begrensede alternative loka-
ler». De fleste universitets	-	 	og høgskolebygninger tilknyttet campus er 	formålsbygg under 	
denne kategorien.	 	
4.	 	Eiendommer som mangler et aktivt leverandørmarked	.	 	
«Eksempel på dette er tilfeller der private aktører kun kommer med tilbud om langvarige 
kontrakter på 15	-	20 år eller lengre, med sterkt begrensede muligheter for avvikling av leie-	
forholdet. Slike kontrakter kan bidra til å sette markedsmekanismen ut av kra	ft, til gunst for 	
den private investor som på denne måten gis mulighet for en tilnærmet risikofri investering 
på statens bekostning.»	 	
5.	 	Andre eiendommer	. 	 	
Dette er eiendommer som 	«	er anskaffet til statli	g eiendomsutvikling, tomter som i det ve-	
sentlige festes bort til bolig	-	 	og rekreasjonsformål og eiendommer på Svalbard».	 	
Etter vår vurdering er	 	spørsmålet om et nytt campus 	Romerike vil anses å være et formålsbygg 	
under kategori 3 eller 4. 	Dette er samme vurdering som Statsbygg gjør i KV	U, og vi viser til KVU 	
kapittel 8.1.1 for	 	beskrivelse av relevante poeng for vurderinger av hver enkelt	 	kategori. 	 	
I våre konsepter	 	vil vurderingen av om campusbygget 	vil være et formålsbygg enten under kate-	
gori 3 eller 4 	i prinsippet dreie seg om det samme	:	 	Om det finnes et aktivt leverandørmarked for 	
et nytt campusbygg i Lillestrøm vil 	først og fremst 	avgjøres av hvor spesialtilpasset bygget vil være.	 	
I 	våre 	konsepte	r	 	i KS1 	varierer	 	andelen spesialareal 	mellom 	2	2	 	og 	27	 	prosent	, altså 4	-	5 ganger 	
høyere	 	det som ble presentert eiendomsmarkedet i Lillestrøm i dialog	-	 	og innspillsmøtet 	ifm.	 	
KVU. 	Dette taler for at konseptene nå er mindre attraktive for eiendomsutviklere	, ev. at man må 	
forvente å måtte kompensere e	i	endomsutviklere for høyere kompleksitet og risiko. 	Dersom det 	
er mulig å finne enkeltstående auditorier, lab	o	ratorier og lignende som kan leies, vil det øke 	mu-	
ligheten for å løse også det øvrige behovet i	 	leiemarkedet. 	Lillestrøm kommune forespeiler at 	
tilgangen	 	er relativt god	 	på 	lokaler 	som 	kan f	ungere som 	enkeltstående 	auditorier på leiebasis	. 	
OsloMet har allerede benyttet seg av	 	Tell	us amfi ved kommunens kulturskole	, og kom	munesty-	
resalen, kultursenteret og Romerike helsebygg nevnes 	blant andre kandidater i 	Lillestrøm 	sen-	
trum.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	109	 	
 
Selv om	 	eiendomsutviklere 	evt. 	vil utvikle et campusbygg som i konseptene i KS1 for OsloMet, 	
betyr ikke det at det er et aktivt leverandørmarked. Det finnes ingen bygg i dag som er tilpasset 
OsloMets behov	 	som de kan flytte rett inn i	, o	g det vil 	sannsynligvis	 	heller 	ikke finnes 	slike	 	alter-	
nativer 	i fremtiden	. Det betyr at	 dersom man ender opp med leie i markedet, vil OsloMets mulig-	
heter for	 å 	vurdere alternative tilbud ved leiekontraktens utløp være begrenset. 	Å si opp og inngå 	
nye leieavtaler vil innebære nye om	bygginger av lokaler, som vil gi merkostnader som ikke er 	
hensyntatt i beregnet FDVU. Det kan svekke OsloMets forhandlingsposisjon ved leie i det private 
markedet	, og utleier	 	kan komme i en 	monopolsituasjon overfor OsloMet ved kontraktens utløp	.	 	 	
Det som her er skrevet om OsloMet gjelder 	også fra Statens perspektiv, siden OsloMet	s økonomi 	
til syvende og sist er en del av statens økonomi. 	 	
Med den andelen spesialareal 	som er lagt til grunn i konseptene i KS1, tyder mye på at 	nytt cam-	
pus Romerike vil kunne bli vurdert å være et formålsbygg innenfor kategori 3 og/eller 4. Detalje-
ringsgraden i konseptene på dette stadiet er likevel for	 	lav til å konkludere, da behovet for spe-	
sialareal kan være lavere og potensielt delvis løses gjennom leie av eksisterende enkeltlokaler. 	 	
Når man 	har tatt	 	et konseptvalg og dette detaljeres videre vil man kunne gjøre nærmere under-	
søkelser av attraktiviteten i byggeprosjektet, og videre gjøre et eventuelt søk/henvendelse i mar-
kedet	, dersom valg av gjennomføringsmodell fremdeles er uavklart	. 	I 	neste 	del	kapittel	 	beskriver	 	
vi 	prinsipielle vurderinge	r 	knyttet til 	v	alg av gjennomføringsmodell 	og 	økonomiske virkninger 	for 	
det offentlige	. 	 	
11.2	 	Økonomiske virkninger for staten ved	 	eie	 	og ved 	leie	 	
I henhold til bygge	-	 	og leiesaksinstruksen er det Kunnskapsdepartementet som er ansvarlig for å 	
avklare om en skal dekke lokalbehovet til OsloMet på Romerike ved leie i markedet eller ved et 
statlig byggeprosjekt, og «i 	denne vurderingen skal det overordnede hensynet være hva som er 	
økonomisk mest gunstig for staten	»	 	(Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet, 2017, kap. 	
2.3)	.	 	
Hva som er mest økonomisk gunstig for staten,	 	avhenger 	av en rekke faktorer. 	Finansdeparte-	
mentets veileder til 	samfunnsøkonomiske analyser fastsetter at «	for statlig forretningsdrift i di-	
rekte konkurranse med private aktører skal en kalkulasjonsrente tilsvarende den som private be-
drifter står ovenfor benyttes». 	I brev 21/2164 av 29.04.2021 	fra Finansdepartementet med inn-	
spill om prinsippavklaringen vedrørende korrekt bruk av kalkulasjonsrente ved samfunnsøkono-
miske analyser av byggtiltak til Statsbygg, 	vurderer Finansdepartementet det slik at 	det ikke er 	
«grunn	lag for at staten skal vurdere den systematiske risikoen i eiendomsmarkedet som annerle-	
des enn en privat aktør»	 	og at «et avkastningskrav på linje med det private 	b	ør følgelig 	i slike 	
situasjoner legges til grunn for å unngå systematiske skjevheter som favoriserer statlig eierskap 
over leie i markedet». 	 	
Dersom staten legger til grunn samme avkastningskrav 	som private aktører, vil et statlig bygge-	
prosjekt og leie i markedet prinsipielt gi de	n	 samme 	nåverdien gitt samme investeringskostnader 	
og løpende vedlikeholdskostnader. 	 	
Som Finansdepartementet fastsetter i nevnte brev, 	skal beslutningen om staten skal leie eller eie 	
et bygg	 	avgjøres på bakgrunn av bygge	-	 	og leiesaksinstruksen. Problemet 	i dette tilfellet 	er	 	da	 	at

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	110	 	
 
man risikerer å sitte igjen med samme spørsmål i vurderingen av formålsbygg eller leie i marke-
det	: 	hva er det mest økonomisk gunstige for staten	?	 	
Man kan derfor argumentere for at det må gjøres mer prinsipielle vurderinger knyttet til eie eller 
leie	. Disse 	vurderingene vil knytte seg til om statlige byggeprosjekter kan løses mer eller mindre 	
kostnadseffektivt enn 	i det private markedet	.	 Vurderingene bør ikke knyttes til et konkret prosjekt 	
som Campus Lillestrøm. 	Som en førsteordenseffekt er det 	etter vår vurdering	 	ikke 	prinsipiell 	for-	
skjell på	 	om det skjer 	i offentlig eller privat regi.	 	 	
En annen vurdering 	dreier seg om fordelene ulempene ved de ulike gjennomføringsmodellene. 	
Statlige byggeprosjekter	 gir en forutsigbarhet og stabile leiekostnader	 for leietaker	. For Staten er 	
leieinntektene kostnadsdekkende. 	Kostnadene for Staten er ved denne gjennomføringen alter-	
nativkostnadene av leiekostnadene, som kan være både positive og negative gitt utviklingen i 
leiemarkedet. 	 	
Leie i markedet kan gi lavere 	leiekostnader for leietakeren, men medfører også risiko for økte 	
leiekostnader og 	mindre forutsigbarhet. OsloMet er det universitetet som i dag leier klart størst 	
andel av sine lokaler, og er i så måte allerede betydelig markedseksponert. 	 	
En siste vurdering som bør gjennomføres er langsiktigheten i det statlige 	behovet.	 	Leie gir større 	
fleksibilitet enn eie, 	dersom behovet har en kortere tidshorisont enn levetiden til bygget. Jo mer 	
langsiktig behovet er, dess 	høyere sannsynlighet er det for at nyttevirkningene det gir	,	 	oppveier 	
kostnadene av å bygge fratrukket risikoen 	tilknyttet 	restverdien av bygget. 	 	
Departementet bør derfor 	vurdere om de mulige fordelene ved leie, vil overstige ulempene ved 	
statlig byggeprosjekt. Herunder bør man vurdere:	 	
•	 	Er det sannsynlig at 	det er statlige eller private byggeprosjekter 	som	 	kan gjennomføres mer 	
kostnadseffektivt?	 	
•	 	Er det 	sannsynlig	 at 	leieprisene vil ha en positiv eller negativ realprisvekst gjennom den aktu-	
elle perioden?	 	
•	 	Er det sannsynlig at statlige eller private byggeprosjekter kan forvaltes, driftes, vedlikeholdes 
og utvikles mer kostnadseffektivt?	 	
•	 	Er det forventet at 	markedsverdien av bygget og/eller tomten vil ha en positiv eller negativ 	
realprisvekst gjennom den aktuelle perioden?	 	
11.2.1	 	Beregning av årlige utbetalinger	 	ved markedsleie	 	
Dersom man legger til grunn samme avkastningskrav for det offentlige 	som det private i spørs-	
målet om eie eller leie, vil de to gjennomføringsmodellene gi samme nåverdi for det offentlige 
med mindre det offentlige utføre	r	 	byggeprosjektet og/eller drifte	r	 	bygget 	mer eller mindre kost-	
nadseffektivt enn en privat aktør ville gjort. 	Den eneste økonomiske forskjellen for staten vil i så 	
fall være knyttet til likviditeten i prosjektet. 	 	
Ved statlig byggeprosjekt vil det offentliges utbetalinger komme i form av tomtekjøp i 2028/2029, 
investeringskostnader i perioden 2030/2031 til 2034, og som kostnader knyttet til forvaltning, 
drift, vedlikehold og utvikling gjennom byggets levetid. Ved ma	rkedsleie vil 	investeringen fordeles 	
over 	analyseperioden 	gjennom leiekostnadene. I dette kapittelet beregner vi hva de årlige

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	111	 	
 
leiekostnadene vil være for det offentlige, gjennom OsloMet. For å beregne markedsleie benytter 
vi yield	-	metoden.	 	
Yield 	er et vanlig og sentralt begrep i eiendomsmarkedet, som beskriver forholdet mellom inntekt 	
og eiendomsverdi. 	Det mest brukte yield	-	begrepet er netto yield	, som er et uttrykk for direkteav-	
kastningen 	fra 	netto leieinntekter	: 	 	
G$((8			H*$&-	=			
#1'((8			&$*$*))($7($1	−	I*1$7($			$*$)-8J%78%().-$1	
K.17$-%L$1-*	
		
Ettersom det er vanlig å 	benytte en prosentandel av brutto leieinntekter for å anslå direkte eien-	
domskostnader, kan vi skrive	 	
G$((8			H*$&-	=			
#1'((8			&$*$*))($7($1	×	(	1	−	-	)	
K.17$-%L$1-*	
		
hvor	 	 	
-	=			
I*1$7($			$*$)-8J%78%().-$1	
#1'((8			&$*$*))($7($1	
		
 
Vi kan da regne ut brutto leieinntekter basert på gitt avkastningskrav, 	markedsverdien av bygget 	
og andelen 	direkte eiendomskostnader ved hjelp av formelen: 	 	
#1'((8			&$*$*))($7($1	=			
G$((8			H*$&-			×	K.17$-%L$1-*	
1	−	-	
		
Hvilken y	ield 	en eiendomsutvikler forventer	 er avhengig av type bygg og beliggenhet, og 	gir dess-	
uten kun et øyeblikksbilde av markedssituasjonen. 	Ifølge Malling & Co 	er yield 	i 	utgangspunkte	t	 	
styrt av tre elementer	 	(Mortensen, 2022)	: 	 	
1.	 	Kapitalkostnaden 	–	 	hvilke	n avkastning kan 	en investor	 	forvente 	fra alternative aktivaklasser	, 	
som obligasjoner, aksjer	 	og andre inve	s	teringsinstrumenter. 	 	
2.	 	Forventninger til utvikling i eiendommens leieinntekter.	 	
3.	 	Risiko i 	investeringen. 	 	
I KVU legger Statsbygg til grunn en yield på 5,35	-	6 	prosent	 	for 	et modernisert	,	 	men ordinært 	
kontorbygg av eldre dato	, basert på 	yield	-	nivåer fra Newsec og Malling & Co. 	Leievurderingene i 	
KVU er gjort i andre halvdel av 2023, og en oversikt fra Akershus Eiendoms viser at yield i de 
norske storbyene har ligget relativt stabilt siden 	2023	 	(Akershus Eiendom, 2025)	. Samtidig 	har 	
yieldnivået steget siden 2022	, delvis	 	i takt med økende renter. 	 	I beregningen av tomteverdier i 	
vår usikkerhetsanalyse la vi til grunn en yield på 5,68 prosent	, som er innenfor spennet på 5,35	-	
6,00 prosent som ble lagt til grunn i KVU. Etter at usikkerhetsanalysen er gjennomført har vi inn-
hentet oppdatert yield	-	esti	mat	 	for kontorbygg i Lillestrøm på 6 prosent, som er innenfor det 	
samme spennet og tilsvarer yield lagt til grunn i beregning av «lavt verdi» av tomteverdi i 	Tabell 	
9	.	2	 	under beskrivelsen av vår usikkerhetsanalyse i kapittel 	9	. Vi beregner markedsleie basert på 	
begge yield	-	nivåer, 	men legger i dette kapittelet mest vekt på beregningene med 6 prosent yield. 	 	
Vi forutsetter at	 	direkte eiendomskostnader utgjør 	5	 	prosent av 	brutto leieinntekter	, som i vår 	
usikkerhetsanalyse	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	112	 	
 
For vår estimering	 	av markedsleie	 	legger 	vi til grunn	 	at private eiendomsutviklere bygger tilsva-	
rende det	 som	 er lagt til grunn i konseptene, og at summen av byggekostnader og tomt 	i konsep-	
tene 	utgjør markedsverdien. 	 	
Et 	relevant	 spørsmål er om 	man kan finne rimeligere løsninger i 	det private markedet. Vi ser bort 	
fra dette av to grunner. For det første 	ønsker vi å sammenligne like konsepter på tvers av 	gjen-	
nomføringsmodell. 	Dersom man kan finne rimeligere alternativer i 	leiemarkedet på grunn av la-	
vere kvalitet, er det ikke valg av gjennomføringsmodell som gjør det økonomisk lønnsomt for sta-
ten, men 	det 	faktum at man aksepterer lavere kvalitet som kan gi lavere nyttevirkninger. For det 	
andre vurderer vi i vår 	usikkerhetsanalyse at det	 	er lite sannsynlig at det vil være en betydelig 	
k	ostnadsforskjell mellom å bygge nytt og transformere eksisterende bygg, gitt at man skal oppnå 	
samme kvalitet. 	 	
Vi gjennomfører tilsvarende beregninger med lav yield og høy yield. Lav yield settes lik yield p.t. 
for kontorbygg i Oslo som er 4,5 prosent. 	Høy yield settes 2 prosentpoeng over dagens yield i 	
Lillestrøm, dvs. 8 prosent. 	 	
Tabell 	11	.	1	 	viser beregnet markedsleie med yield	-	metoden og de beskrevne forutsetningene for 	
alle konsepter i KS1. 	De beregnede markedsleiekostnadene erstatter 	kostnadene til bygg og kjøp 	
av tomt	 	ved	 	eie	. I tillegg 	til den beregnede markedseien vil det påløpe kostnader til 	energi	 	og 	
renhold	.	 	I dagens leiekontrakter regner OsloMet med et påslag på 20 pst., som er lagt til grunn i 	
den samfunnsøkonomiske analysen. De årlige FDVU	-	kostnadene 	som er beregnet i KS1 tilsvarer 	
omtrent 30 prosent av den beregnede markedsleien i hvert konsept	, hvorav noe av ansvaret vil 	
ligge på 	utleier. 	 	 	
Markedsleien i konseptene er beregnet til å ligge	 	mellom 	8	2	 	og 166 mill. kroner per år. 	 	
Tabell 	11	.	1	 	Beregnet markedsleie i konseptene, mill. kr per år	 	
 	
K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Markedsleie, 	 	
dagens yield (6 pst)	 	82	 	98	 	116	 	138	 	1	39	 	16	4	 	
Sensitivitetsanalyser med lavt	, middels 	og høyt yield	-	nivå	 	
L	av	t	 	yield	-	nivå	 	
(4,5 pst)	 	61	 	74	 	87	 	104	 	104	 	123	 	
Middels yield	-	nivå	 	
(5,68 pst)	 	62	 	74	 	88	 	104	 	106	 	124	 	
Høyt	 	yield	-	nivå	 	
(8 pst)	 	109	 	131	 	155	 	184	 	185	 	219	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Figur 	11	.	1	 viser beregnede utbetalinger for det offentlige, ved statlig byggeprosjekt	 (	bygge	-	, tom-	
tekostnader og FDVU), 	og ved markedsleie	 	for K1	. 	Ved markedsleie vil det også 	komme et påslag 	
for energi og renhold, med utgangspunkt i det beregnede FDVU	-	behovet. 	Stiplet grønn linje viser 	
markedsleie inkl. 20 prosent påslag. De totale beregnede FDVU	-	kostnadene 	utgjør i størrelsesor-	
den 30 prosent av beregnet markedsleie i K1.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	113	 	
 
Figur 	11	.	1	 	Offentlige utbetalinger 	eie vs. leie	 	i K1	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
11.3	 	Om prosjektet er et ordinært byggeprosjek	t	,	 	kurantprosjekt eller 	
løses utenfor husleieordningen har betydning for veien videre	 	
Innenfor statens 	husleieordning 	skilles det mellom ordinære og 	kurante	 byggeprosjekter	 i bygge	-	 	
og leiesaksinstruksen. Kuran	t	e byggeprosjekter, også omtalt som brukerfinansierte byggeprosjek-	
ter, 	er byggeprosjekter innenfor husleieordningen hvor den statlige leietakeren kan håndtere 	
husleien innenfor uendrede budsjettrammer. 	 	
Dersom man velger å gjennomføre prosjektet som et statlig formålsbygg, har det betydning for 
veien videre i prosjektet om leiekostnadene kan håndteres av OsloMet innenfor uendrede bud-
sjettrammer. 	 	
«Byggeprosjekter innenfor husleieordningen, som kan håndteres innenfor uendret 
budsjettramme (kurantprosjekter), underlegges forenklet budsjettbehandling, dvs. at de ikke 
fremmes enkeltvis for Stortinget for godkjennelse.»	 	(Kommunal	-	 	og 	
moderniseringsdepartementet, 2017, kap 4.4)	 	
Ordinære byggeprosjekter, der husleien ikke kan håndteres innenfor uendret budsjettramme, og 
byggeprosjekter utenfor husleieordningen i staten, skal legges frem for regjeringen og Stortinget 
sammen med forslag til kostnadsramme. For dette prosjektet, som o	verstiger terskelen for eks-	
tern kvalitetssikring, skal kostnadsrammer og styringsunderlag behandles i regjeringen etter at 	
-500-400-300-200-100010020302034203820422046205020542058206220662070207420782082208620902094Mill. 2025-kronerByggekostnaderTomtekjøpTomtesalg (restverdi)FDVU-kostnaderMarkedsleieMarkedsleie inkl. 20 pst. påslag

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	114	 	
 
kvalitetssikringen (KS2) er avsluttet og 	«n	o	rmalt i forbindelse med at det fremmes forslag om opp-	
startsbevilgning i den ordinære 	bud	s	jettprosessen	».	 	 	
11.3.1	 	Beregning av leiekostnader innenfor 	S	tatens husleieordning	 	
For å 	analysere om prosjektet kan håndteres som et kurantprosjekt innenfor rammen, ser vi nær-	
mere på 	forventede leiekostnader innenfor Statens husleieordning. 	 	
Det er Statsbygg som forvalter Statens husleieordning og som vil være byggherre dersom 	pro-	
sjektet	 løses som statlig bygg	eprosjekt innenfor Statens husleieordning. 	OsloMet vil som leietaker 	
betale husleie til Statsbygg. 	 	
Beregningsgrunnlaget for 	husleien	 	er investeringen, og følger prinsippet om 	«	kostnadsdekkende 	
leie	»	. Dette innebærer at husleien skal dekke kapitalkostnader, kapitalslit og kostnader knyttet til 	
forvaltning, drift og vedlikehold. Disse komponentene anslås i hvert enkelt tilfelle, men erfarings-
messig vil den årlige husleien være på 6,5 til 8,5 prosent av	 investeringen	 ifølge Statsbygg 	(2017)	.	 	
Beregningen av leiekostnadene innenfor statens husleieordning gjøres med utgangspunkt i inves-
teringskostnadene og 	Statsbyggs	 	kalkulasjonsrente. Statsbyggs kalkulasjonsrente er altså en 	
rente som beregner den årlige husleien leietager må betale.	 	
Med utgangspunkt i dokumentet 	Leieberegninger i Statens Husleieordning 	(Statsbygg, 2017)	
9	
, 	be-	
står Statsbyggs kalkulasjonsrente av flere faste og variable elementer. Statsbygg er pålagt å be-
nytte en beregningsrente som er en realrente mellom 4,5% og 6,5%, inkludert et risikotillegg på 
0,5% til 2,5%. I tillegg justeres kalkulasjonsrente for rentek	ostnader som løper fra byggeprosjek-	
tets utbetalinger til første husleie betales, beregnede kostnader til forvaltning, drift og vedlike-
hold, og at leien forskuddsbetales i henhold til standardkontrakt.	 	
Risikotillegget består av en fast del på 0,5%, samt en variabel del på 0% til 2%. Det variable risiko-
tillegget avhenger av den antatte restverdien. En høyere restverdi i husleieberegningene inne-
bærer høyere risiko for Statsbygg. Vi antar et lineært forhold	 	mellom restverdien og det variable 	
risikotillegget. 	 	
Restverdien påvirker også basisrenta. Basisrenta består av en fast del på 4%, samt en annuitets-
faktor som tar hensyn til nedbetalingen av verditapet på investeringen. 	 	
Restverdien er den antatte verdien eiendommen vil ha ved utløpet av husleieavtalen. 	 	
I våre beregninger av husleien for hvert konsept, legger vi til grunn 	følgende:	 	
 
 
 	
 	
9	 Det har ikke lyktes oss å få en nyere oversikt over elementene i Statsbyggs kalkulasjonsrente.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	115	 	
 
Tabell 	11	.	2	 	Beregning av kalkulasjonsrente i Statens husleieordning	 	
 	
Beregnings-	
grunnlag	 	
Kommentar	 	
Beregningsrente	 	6	,	08	 %	 	
 	
-	Grunnrente	 	4,00 %	 	 	
-	Annuitetsfaktor	 	
2	,	08	 %	 	
Beregnet med utgangspunkt i restverdi. Kontraktstid 	
2	0 år.	 	
--	Restverdi	 	
3	8,09	 %	 	
Restverdi av bygg settes lik 	33,33 pst. etter 20 år som 	
følger lineaær avskrivning over byggets levetid på 60 
år. R	estverdi av tomt settes lik kjøpesu	m ganger årlig 	
realprisvekst på 2 pst	. Tomt utgjør omtrent 3,2 pst. av 	
total investeringskostnad i alle konsepter.	 	
Risikotillegg	 	1,26	 %	 	 	
-	Fast del	 	0,50 %	 	 	
-	Variabel del	 	0,	7	6 %	 	2 prosent av restverdi.	 	
Byggelånsrente	 	0,20 %	 	Erfaringsbasert ihht. 	(Statsbygg, 2017)	 	
FDV	 	0,60 %	 	Erfaringsbasert ihht. 	(Statsbygg, 2017)	 	
Fratrekk forskuddsbetaling	 	-	0,10 %	 	Erfaringsbasert ihht. 	(Statsbygg, 2017)	 	
Kalkulasjon	s	rente	 	8	,	04	 %	 	Tilsvarende 5,07 % uten FDV.	 	
Kilde:	 	Statsbygg og Vista Analyse	 	
Vi tar utgangspunkt i standard kontraktslengde 	innenfor	 	statens husleieordning 	på 20 år, og 	ut-	
vikling i restverdi i tråd med den samfunnsøkonomiske analysen. 	Vi forutsetter at byggets rest-	
verdi er lik null etter endt levetid, og 	avskriver verdien 	lineært	 over levetiden. Tomten utgjør om-	
trent 3,2 pst. av total investeringskostnad i alle konsepter, og tomten er forutsatt en realprisvekst 
på 2 prosent årlig. 	 	
Siden den erfaringsbaserte FDV	-	renta ikke tar hensyn til det beregnede FDVU	-	behovet i konsep-	
tene, trekker vi ut FDV	-	kostnadene	 og	 benytter en kalkulasjonsrente ekskl. FDVU på 7,44 prosent. 	 	
I «ordinære byggeprosjekter» beregnes husleien med utgangspunkt i sluttkostnaden for prosjek-
tet (maksimalt opp til kostnadsrammen). I «kurantprosjekter», der leietaker selv kan håndtere 
leiekostnadene innenfor uendre	de	 	budsjettrammer, beregnes husleien med utgangspunkt i sty-	
ringsrammen (P50). I beregninge	n av husleiekostnader gitt ordinært byggeprosjekt	 	legger vi til 	
grunn forventet kostnad	 for tomt og byggekostnader. 	Vi holder kostnader til brukerutstyr utenfor 	
ettersom det er kostnader som ikke avhenger a	v gjennomføringsmodell. 	 	
Tabell 	11	.	3	 	Beregnet husleie i konseptene	 	med standard kontraktlengde (20 år)	, mill. kr 	
per år	 	
Husleie ekskl. FDVU (7,44 %)	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Ordinært byggeprosjekt	 	9	6	 	116	 	137	 	163	 	164	 	193	 	
Kurantprosjekt	 	94	 	112	 	133	 	159	 	159	 	187	 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
Gitt	 	beregnet husleie som i 	Tabell 	11	.	3	, vil OsloMets leiekostnader øke 	med	 	omtrent 67 prosent 	
i de arealeffektive konseptene og 100 prosent i pluss	-	konseptene, 	sammenlignet med

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	116	 	
 
nullalternativet. Det betyr at det er tvilsomt 	om OsloMet 	vil kunne 	dekke husleien ved statlig 	
byggeprosjekt innenfor uendrede 	budsjettrammer, og det vil i så fall 	defineres	 	som et ordinært 	
byggeprosjekt. 	 	
De beregnede husleiekostnadene i 	Tabell 	11	.	3	 	tar utgangspunkt i den første kontraktsperioden. 	
Dersom våre forutsetninger om utvikling i markedsverdien av bygget stemmer vil 	leiekostnadene 	
reduseres i neste leieperioder som følge av lavere risikotillegg knyttet til restverdien av bygget. 	 	 	
I et 60	-	årspespektiv vil derfor den gjennomsnittlige husleien være lavere enn det som er beregnet 	
i 	Tabell 	11	.	3	. Dersom vi legger til grunn en leiekontrakt med 60 års varighet, og ingen restverdi i 	
bygget, får vi en beregnet kalkulasjonsrente ekskl. FDVU på 5,67 prosent. Følgelig blir kalkula-
sjonsrenten lavere enn den erfaringsmessig er for første leiekontrakter un	der statens husleieord-	
ning, men de beregnede leiekostnadene vil likevel være konsistente med våre antagelser om ut-
viklingen i byggets verdi i et 60	-	årssperspektiv. 	 	
Tabell 	11	.	4	 	viser beregnet husleie i konseptene i et tenkt tilfelle med 60 års kontraktslengde. Be-	
regningene viser at selv i et slikt tilfelle vil OsloMets leiekostnader være høyere enn i nullalterna-
tivet. 	 	
Tabell 	11	.	4	 	Beregnet husleie i konseptene	 	med 60 års kontraktslengde	, mill. kr per år	 	
Husleie ekskl. FDVU (	5	,	67	 %)	 	K1	 	K1+	 	K2	 	K2+	 	K3	 	K3+	 	
Ordinært byggeprosjekt	 	65	 	79	 	93	 	111	 	112	 	132	 	
Kurantprosjekt	 	64	 	76	 	90	 	109	 	108	 	128	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
11.3.2	 	Det er sannsynlig at et statlig byggeprosjekt ikke kan dekkes innenfor 
uendrede 	budsjettrammer	 	
Basert på våre beregninger av OsloMets leiekostnader ved de ulike gjennomføringsmodellene, er 
det ikke sannsynlig at leiekostnadene kan håndteres innenfor uendrede budsjettrammer for Os-
loMet og det er derfor sannsynlig at det vil være snakk om et ordinært 	byggeprosjekt ved statlig 	
byggeprosjekt. Uavhengig av gjennomføringsmodell er det derfor mest sannsynlig at prosjektet 
vil følge gangen i ordinære byggeprosjekter og byggeprosjekter utenfor husleieordningen i Sta-
ten, som har samme saksgang når kostnadene v	ed leie i markedet ikke kan håndteres innenfor 	
uendrede 	budsjettrammer	.	 	
11.4	 	Våre innspill 	 	
For å kunne avklare om prosjektet bør løses som et statlig byggeprosjekt, bør	 	d	epartementet, 	og 	
Statsbygg sammen med 	OsloMet	:	 	
11	-	1 	Ø	ke detaljeringsgraden i konseptet, herunder særlig innhold knyttet til spesialareal	.	 	
11	-	2 	Utreder bør u	ndersøke nærmere hvilke behov knyttet til spesialareal som kan løses ved 	en-	
keltvis 	markedsleie	. 	 	
11	-	3 	Innhente informasjon i markedet om attraktiviteten i byggeprosjektet gitt andel spesialareal 	
hensyntatt eventuell markedsleie av enkeltlokaler. 	 	
11	-	4 	Innhente prisestimater på leiekostnader av gitt konsept i markedet.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	117	 	
 	
 	
Vurdering	er	 	og 	anbefalinger

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	118	 	
 	
12	 	Vurdering og tilråding av 	kon-	
sept 	 	
Dette kapitlet følger malen for KS1	-	rapporter og samler vår vurdering og tilrådning av konsept. 	 	
12.1	 	Vår vurdering og tilråding	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen rangerer konsept 1 først. 	Konsept 1 er altså alternativet der 	
dagens 	aktiviteter på Kjeller relokalisere	s	 	til Lillestrøm	. Omtrent 13 prosen	t av OsloMets totale 	
studentmasse (definert med utgangspunkt i denne utredningens forutsatte studentantall i 2040) 
vil da 	få sitt undervisningssted på den nye campusen.	 	
Konsept 1 	gir et samfunnsmessig underskudd på 	267 millioner kroner i	 	form av prissatte virk-	
ninger når man sammenlikner med nullalternativet	. Fordelen er at alternativet gir større trivsel 	
og kan gi bedre undervisning og forskning enn 	nullalternativet. Som 	redegjort for i den samfunns-	
økonomiske analysen 	vurderer vi at fordelene mer enn oppveier 	ulempene samlet sett. Det vil 	
være studenter og lærekrefter som får fordelene, og storsamfunnet som trolig betaler, men vi 
anser 	fordelingsvirkningen som uproblematis	k. 	 	
Hvis man ser bort fra de større konseptene 2 og 3 er det 	konsept 0	 som er 	alternativet til 	konsept 	
1. Konsept innebærer å forbli på Kjeller i 60 år til. Vi vurderer at dette ikke er 	en realistisk prog-	
nose for fremtiden	 	og dermed ikke et realistisk alternativ	. Før eller siden kommer bygget på Kjel-	
ler til å bli erstattet av en 	annen lokalisering. Vi 	vurderer at tiden for å beslutte en flytting, er nå. 	 	 	
Konsept 1 er et arealeffektivt konsept, der flere studieretninger vil få det trangere enn de i dag 
har på Kjeller. 	Isolert sett kan det bidra til lavere trivsel og 	dårlige undervisningskvalitet. Vi vurde-	
rer likevel at 	merkostnaden ved å bygge 	konsept 1 større	, altså konsept 1+, er så	pass høy at kost-	
naden ikke lar seg forsvare. Kostnadsforskjellen mellom 	K1+ og K1 har vi beregnet til 	357 millioner 	
kroner. 	 	
Våre forut	setninger om arealbehov i 	konsept 1 er satt på grunnlag av 	en stor mengde informa-	
sjon, men 	samtidig er det	te	 	ett sett med forutsetninger i en utredning som også omfatter mye 	
annet. I avklaringsfasen og videre i forprosjektet bør 	arealbehovet gjennomgås på nytt, studieret-	
ning for studieretning	. Gjennomgangen bør ha brukermedvirkning, men den bør ikke være styrt 	
av brukerne. Det arealeffektive konsept 1 bør være 	gravitasjonspunktet og vår forventning og 	
anbefaling er at man ender opp 	omtrent med arealbehovet fra konsept 1 selv om den interne 	
fordelingen kan være noe annerledes	 	enn vi har spesifisert. 	 	 	
I gjennomgangen bør det ses hen til de mindre tiltakene som KVU har identifisert og som til sam-
men kan 	i) redusere kostnaden for å fremskaffe gitt areal eller ii) 	øke tilgjengelig areal for gitt 	
kostnad. Flere av de mindre tiltakene virker lovende, men verken KVU eller vår utredning har hatt 
mulighet for å utrede dem videre. 	 	
Vi anbefaler i den samfunnsøkonomiske analysen, og gjentar her, at 	man i planleggingen 	bør ta 	
hensyn til usikkerheten om fremtidig	 	studentantall og spesielt 	muligheten for et større antall

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	119	 	
 
studenter enn KVU og vi har lagt til grunn. 	Konkret bør man velge tomt og 	gi bygget en fleksibilitet 	
for å anlegge et eller flere byggetrinn 	ved en senere anledning. 	 	
Usikkerheten 	om det fremtidige antallet studenter kan slå begge veier og søkningen og student-	
antallet ved OsloMet kan begynne å gå ned. Vi føler oss trygge på at 	Konsept 1 er fornuftig også 	
ved et noe lavere studentantall, men 	færre studenter vil gjøre et senere trinn 	to	 	mindre aktuel	t. 	
Den kommende KVU om 	Campus Pilestredet, som 	i praksis vil omfatte alt omkring OsloMet som 	
ikke allerede er bestemt, er det naturlige stedet å vurdere 	det etterspørselsdrevne behovet for 	
OsloMets studier nærmere. 	 	
Vi har lagt til grunn at ny campus for OsloMet kan være innflyttingsklar 	i 	desember 	203	4	. Det 	
innebærer at 	man ikke trenger 	å	 forlenge leieavtalen på Kjeller utover 203	4	. 	Vår gjennomgang av 	
tidspl	anen viser imidlertid at det i verste fall vil ta lenger tid før innflytting. Det er særlig 	plan	-	 	og 	
reguleringsprosessen mellom 	konseptvalg og 	KS2 som tar lang og usikker tid. 	Dialogen med Lille-	
strøm kommune bør 	ha som mål å gjennomføre plan	-	 og reguleringsprosessen så raskt og smidig 	
som mulig, slik at man kan komme seg ned mot nedre grense for 	plan	-	 	og reguleringsprosesser 	
(to år istedenfor fem). 	B	eslutning om konseptvalg i regjeringen og forslag om bevilgning til Stor-	
tinget bør heller ikke vente unødig dersom man skal rekke 2035. 	 	
I avropet ble vi bedt om å nærmere vurdere fire spørsmål	: 	 	
1.	 	Vurdere leiekostnadene for lokaler i både Oslo og Lillestrøm. 	 	
2.	 	Vurdere om et konsept med 20 prosent av OsloMets virksomhet i Lillestrøm kan løses med 
trinnvis vekst, og gi råd om hvordan et konsept med trinnvis økning av OsloMets virksomhet 
i Lillestrøm kan løses. 	 	
3.	 	Vurdere om det vil lønne seg for staten å eie eller leie lokaler for OsloMets virksomhet i Lille-
strøm og gi råd om hva som må avklares i neste fase knyttet til dette spørsmålet. 	 	
4.	 	Vurdere usikkerheten i arealfaktoren «m2 pr heltidsekvivalente student» og hvilken betyd-
ning usikkerheten har for dimensjonering av konseptene.	»	 	
Spørsmål 1	: Leiekostnadene er vurdert og informasjonen vi har fått, inngår i kostnadsanalysen 	
(kapittel 	9	),	 den samfunnsøkonomiske 	analysen 	(kapittel 	0	) og 	drøftingen 	av 	eie/leie (kapittel 	11	).	 	
For leiekostnadene 	ved dagens lokaler har vi fått oppdatert informasjon 	fra OsloMet	 	om 	gjel-	
dende	 	leiekontrakter. 	Den oppdaterte informasjonen	 	legges til grunn for leiekostnadene i nullal-	
ternativet, og 	for verdsettingen av arealene som frigjøres i Pilestredet ved flytting av studenter i 	
K2(+) og K3(+).	 Vi har ikke lagt til grunn realprisjustering av 	leiekostnadene i den samfunnsøkono-	
miske analysen fordi vi ikke har 	teoretisk og empirisk grunnlag for å vurdere at leiekostnader vil 	
øke mer enn det generelle pr	isnivået på lang sikt. 	I drøftingen av om staten bør eie eller leie 	
lokaler i Lillestrøm har vi beregnet leiekostnader 	i markedet 	for alle konsepter	 	gitt markedsver-	
dien i våre konsepter og en 	yield for næringseiendom i Lillestrøm på 6 prosent. 	En slik metode gir 	
et øyeblikksbilde, og fremtidige leiekostnader er avhengig av endringer i markedsverdien av byg-
get og tilbud	-	 	og etterspørselsforhold i leiemarkedet på kortere sikt. 	På lang sikt har vi ikke teori 	
eller empiri til å forutse endringer i leiekostnader	. 	 	
Spørsmål 2	: 	Spørsmålet om trinnvis vekst 	er diskutert i kapittel 	0	 	og tidligere i dette kapitlet. Vi 	
anbefaler 	som sagt konsept 1 nå, men anbefaler samtidig 	man ved valg av tomt osv	.	 	holder mu-	
ligheten åpen for senere byggetrinn. 	Behovet for et senere byggetrinn vil avhenge av student-	
vekst. KVU Campus Oslo er det naturlige stedet å vurdere dette.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	120	 	
 
Spørsmål 3	: 	Spørsmålet om det er eie eller leie som vil lønne seg for staten er tema for kapittel 	
11	. Vår konklusjon fra dette kapitlet er at 	hva som lønner seg, kommer an på praktiske spørsmål 	
rundt 	hv	orvidt det er statlige eller private byggeprosjekter som gjennomføres mest kostnadsef-	
fektivt mv	.	, 	og i tillegg om b	ygget vil være så spesialisert at utleier kan komme i en monopolsitua-	
sjon ovenfor OsloMet i fremtiden ved leie i markedet	.	 	Spørsmålet om eie/leie har også en regu-	
latorisk dimensjon	 	etter Bygge	-	 	og leiesaksinstruksen, 	der det etter vår vurdering er mye som 	
taler for at bygget klassifiseres som formålsbygg. Formålsbygg tilsier statlig eie. 	 	
Spørsmål 4	: 	Usikkerheten i arealfaktoren er belyst gjennom de gjennomgående +	-	alternativene	 	
og også i drøftingen tidligere i dette kapitlet. 	 	
Flere av momentene i denne tilrådningen gjentas og utdypes	 	i neste	 	kapittel 	om føringer for for-	
prosjektfasen.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	121	 	
 	
13	 	Føringer for forprosjektfasen	 	
Dette kapitlet gjengir først hovedpunkter i KVUs kapittel om føringer for forprosjektfasen, deret-
ter vår vurdering og våre innspill. Hensikten med å gjengi KVU er bla at leseren ikke skal trenge å 
bla fram og tilbake mellom KVU og KS1	-	rapport.	 	
13.1	 	Føringer for forprosjektet i KVU	 	
Konseptvalgutredningens kapittel 8 presenterer føringene for neste fase	.	 	Under følger 	en 	opp-	
summering	 	av 	utvalgte vurderinger i KVU	, slik som viktige	 	avklaringer, 	grensesnitt, gjennomfø-	
ringsmodell	 	og 	kontrakt	s	st	r	ategi	, håndtering av usikkerhet, tidspunkt for konseptvalg samt mu-	
ligheter for optimalisering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 	 	
13.1.1	 	Viktige avklaringer	 	
KVU 	beskriver to 	viktige avklaringer som må tas tidlig for å 	sikre videre planlegging og fremdrift i 	
prosjektet: 	 	
•	 	Lande faglig innhold 	og studentsammenset	ning før 	valg av konsept og oppstart av neste fase. 	 	
•	 	Avklare om et nytt bygg i Lillestrøm skal defineres som et 	konkurransebygg eller formålsbygg.	 	 	
13.1.2	 	Grensesnitt	 	
En fremtidig Campus for OsloMet i Lillestrøm må 	ifølge KVU 	sees i sammenheng med OsloMets 	
lokaler i Pilestredet i Oslo sentrum, da studentantall og studentsammensetning avhenger av for-
deling	en	 	mellom campusene. 	 	
Ferdigstillelse av 	ny 	campus på Lillestrøm er antatt i 2033/2034, mens leieavtalene på Kjeller går 	
ut mellom 2029	-	2034, med opsjonsfrist innen utgangen av 2026. Leieavtalene i Pilestredet utlø-	
per i 2032	-	34/35. 	OsloMet	 	har fått i oppdrag å lage en 	ny 	KVU for 	campus	 	Oslo før 	aktuelle	 	leie-	
avtaler	 	i Pilestredet	 	ut	går. 	 	
OsloMets muligheter	 	for å gå ut av 	leieavtaler 	i Pilestredet	 	og	/eller	 	på Kjeller,	 	kan	 	påvirke 	lønn-	
somheten	 	for 	alternativer 	for ny campus i Lillestrøm.	 	KVU anbefaler derfor at det gjøres en gjen-	
nomgang av arealene i Pilestredet for å vurdere 	hvilke 	muligheter	 	som foreligger	 	og hvordan 	
dette påvirker konseptene i Lillestrøm.	 	
13.1.3	 	Gjennomføringsmodell 	og kontrakt	s	strategi	 	
KVU	-	rapporten beskriver 	tre mulige gjennomføringsmodeller for prosjektet	: brukerfinansiert 	
statlig byggeprosjekt, leie i markedet og offentlig	-	privat samarbeid. Sistnevnte vurderes som uak-	
tuelt på grunn av finansielle betingelser	 og juridiske 	forhold	. De to andre alternativene innebærer 	
at staten 	enten	 	bygger og leier ut til OsloMet, eller at OsloMet leier i det private markedet. 	KVU	 	
vurderer prosjektets modenhet som lav, med usikkerhet om faglig innhold, leiepriser og investe-
ringskostnader, noe som hindrer	 	en konklusjon om gjennomføringsstrategi. Det anbefales å

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	122	 	
 
utsette beslutningen til mer informasjon om arealbehov, spesialtilpasning, investeringskostnader 
og leiemarkedet i Lillestrøm foreligger.	 	
Det er heller ikke anbefalt en kontraktstrategi som del av KVU. Dersom prosjektet blir et statlig 
byggeprosjekt er det spesifisert a	t	 	valg av kontraktstrategi 	bør tas 	i avklaringsfasen, i forbindelse 	
med oppstart forprosjekt eller tidlig i forprosjektfasen. 	KVU 	anbefaler at kontraktstrategi velges 	
ut ifra prosjektets kompleksitet	, samt konkurransemessige forhold 	som sikrer en effektiv konkur-	
ranse og et godt utvalg av tilbydere.	 	
13.1.4	 	Usikkerhetshåndtering 	 	
Alle konseptene er be	hef	tet med stor usikkerhet	,	 	noe som vil påvirke videre planlegging av pro-	
sjektet 	i	 kommende faser. 	I tillegg til usikkerheten 	knyttet til prosjektets modenhet	, faglig innhold 	
og leie	-	/investerings	kostnader, er 	det 	også 	stor usikkerhet knyttet til brukerendringer, lokale for-	
hold, samt eksterne premissgivere. Her inngår blant annet usikkerhet knyttet til hvordan fremti-
dige undervisnings	-	 og arbeidsformer vil påvirke arealbehovet	, noe som 	krever	 raske 	beslutning	er	 	
og god brukerdialog i gje	nnomføringen	 	for å håndtere	. Utfordrende grunnforhold og offentlige 	
beslutningsprosesser er andre områder som trekkes frem. 	 	
13.1.5	 	Tidspunkt for konseptvalg	 	
For å kunne skille konseptene fra hverandre i videre faser anbefaler KVU at beslutning om konsept 
tas før avklaringsfasen settes i gang. For å kunne gjøre dette må OsloMet 	avklare	 	faglig innhold 	
og studiesammensetning på Lillestrøm. 	 	
13.1.6	 	Optimalisering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet henger tett sammen med utformingen av de ulike 
konseptene, herunder blant annet investeringskostnader, studentantall og 	stud	entsammenset-	
ning	.	 	For å optimalisere samfunnsøkonomisk lønnsomhet anbefaler KVU å ha fokus på å: 	 	
•	 	Prioritere tiltak som løser de prosjektutløsende behovene	 	
•	 	Beslutte	 	faglig innhold i konseptene før endelig konsept landes	, slik at 	areal	-	 	og funksjonsbe-	
hov kan konkretiseres	, noe som 	blant annet	 	kan gjøre det mulig å finne gode sambruksløs-	
ninger	.	 	 	
•	 	Vurdere ulike metoder for forenklinger og reduksjoner	 	for å redusere kostnader i alternati-	
vene.	 	
•	 	Gjennomføre en grundig gjennomgang av de totale arealene til OsloMet og se disse som en 
helhet i arbeidet med utvikling av ny campus i Lillestrøm	.	 	Dette innebærer blant annet at 	
porteføljevurderinger av	 	leiekontrakter i Pilestredet sees i sammenheng m	e	d det helhetlige 	
areal	-	 	og funksjonsbehovet til OsloMet. 	 	 	
•	 	Utarbeide og ta eierskap til 	en 	gevinstrealiseringsplan	 	
•	 	Sørge for videreføring av nødvendig kompetanse fra konseptfasen og videre inn i neste fase

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	123	 	
 	
13.2	 	Våre vurderinger 	og	 	føringer for forprosjektfasen	 	
KVU omtaler viktige punkter for å lykkes med gjennomføringen av de neste fasene i prosjektet og 
spesifiserer flere områder 	det	 	må 	fokuseres på	 	i videre 	arbeid	.	 	Vi støtter KVU	s	 	vurderinger	,	 	og 	
har i tillegg 	noen 	egne anbefalinger 	som er oppsummert	 	i 	dette 	kapitlet. 	Flere av disse anbefa-	
lingene er	 	mer eller mindre	 	overlappende med punktene omtalt i KVU.	 	 	 	
13.2.1	 	Beslutningsstrategi og v	iktige avklaringer	 	
Vi mener det	 	er	 	spesielt 	to	 	viktig	e	 	avklaringe	r	 	for videre prosjektfaser	;	 	valg av tomt og om staten 	
skal eie eller leie 	en fremtidig 	campus 	i 	Lillestrøm	. 	Avklaring rundt tomt	 	er 	viktig for å	: 	 	
•	 	Komme	 	videre i arbeidet med planlegging av 	ny 	campus	. 	Valg av tomt er premissgivende for 	
senere utvikling og 	tomtevalg 	bør skje	 	enten i avklaringsfasen eller i oppstart forprosjekt. 	 	 	
•	 	Sikre	 	bygningsmessig fleksibilitet 	med tanke på kommende KVU for campus Oslo. 	Fremtidige 	
planer for campus Oslo	 	kan påvirke aktuelle behov i Lillestrøm	. Dette, samt	 	usikkerhet rundt 	
fremtidig studentvekst og student	sammensetning	 	gjør at prosjektet 	bør se på mulige løs-	
ninger for fleksibilitet 	mht.	 	anskaffelse av tomt	. Det	 	bør vurderes	 	mulighet for å sikre rettig-	
heter 	til	 	kjøp av en større tomt enn 	det som er lagt til grunn 	for konsept 1 isolert, 	eller mulig 	
bygging på tilliggende tomter	,	 	for å sikre mulighet	 	for senere utvidelser. 	Ved kjøp av tilleggs-	
tomter	 	bør 	prosjektet	 	se på muligheten for å inngå intensjonsavtaler eller opsjoner for 	
kjøp/leie av aktuelle tomter sentralt i Lillestrøm	. D	ette	 støtter også muligheten for en trinnvis 	
økning av OsloMets tilstedeværelse i Lillestrøm og gir fleksibilitet for videre utvikling. 	 	
Når det gjel	der	 	spørsmålet om	 	valg mellom 	eie eller leie	 	av	 	ny campus 	er det som beskrevet i 	
kapittel 	11	 trolig lønnsomt for staten å eie 	ny campus. 	Dette 	er imidlertid en hypotese på grunnlag 	
av informasjonen som finnes nå	. E	ndelig avklaring om eie/leie må tas etter KS1, for eksempel i 	
avklaringsfase	n	. Som beskrevet i kapittel 	11	 	må blant annet	 	følgende 	gjøres	 	for å kunne beslutte 	
om prosjektet bør løses som et statlig byggeprosjekt	 	eller ikke	:	 	
•	 	Øke 	detaljeringsgraden i konseptet, herunder særlig innhold knyttet til spesialareal	 	
•	 	Undersøke nærmere hvilke behov knyttet til spesialareal som kan løses ved enkeltvis mar-
kedsleie.	 	
•	 	Innhente informasjon om attraktiviteten i byggeprosjektet 	i markedet 	gitt andel spesialareal 	
hensyntatt eventuell markedsleie av enkeltlokaler.	 	
•	 	Innhente prisestimater på leiekostnader av gitt konsept i markedet	.	 	
13.2.2	 	Organisering	,	 	styring	 	og gjennomføring	 	
Prosjektet har ikke anbefalt en gjennomføringsmodell i KVU	. Vi 	støtter KVUs anbefaling om å ut-	
sette dette valget til mer grunnlagsinformasjon for beslutningen foreligger. 	 	
Det blir viktig	 	å sikre solide planer for prosjekt	gjennomføringen	,	 	for hele prosjektløpet frem til	 	
in	nf	lytting	. 	Dette 	inkluderer 	blant annet 	fre	mdriftsplan	 	med 	viktige	 	milepæler, der 	design	løs-	
ninger 	og omfang 	låses for videre planlegging	, 	og	 	øvrige avklaringer og frister i prosjektgjennom-	
føringen	 	identifiseres	.	 	Det er	 	videre	 	viktig at	 	det gjennomføres gode brukerprosesser	 	med om-	
forente milepæler for når 	omfang og løsninger låses	, for å 	redusere	 	risiko for	 	scope creep.	 	Vi

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	124	 	
 
anbefaler å gjennomføre	 	kostnadsstyrte 	brukermedvirkningsprosesser	 	med fokus på både løs-	
ninger og tilhørende kostnader, 	der målet er å sammen med brukerne finne de beste løsningene 	
innenfor vedtatte 	styrings	rammer. 	 	
Vi anbefaler	 	at areal	-	 	og funksjonsbehov programmeres og fastsettes tidlig i forprosjektfasen, og 	
at det inkluderes planer for fremtidige utvidelser av campus Lillestrøm.	 	Dette vil	 	bidra til å redu-	
sere usikkerheten i prosjektet	. 	Videre må 	det etableres 	en 	kommunikasjonsplan	 	for prosjektet	 	
og	 	plan for 	håndtering av prosjektets 	usikkerheter	.	 	 	
Prosjektet bør	 legge til rette for	 styringsmessig	 fleksibilitet gjennom 	iterativ styring	 og 	etablering 	
av 	kuttliste	.	 	Iterativ styring innebærer et kontinuerlig fokus på kostnadsstyring og oppfølging av 	
prosjektets omfang i henhold til prosjektrammene. 	En	 	prioritert	 	kuttliste	 	med estimerte kost-	
nadsbesparelser og tidspunkt for når kuttene må gjennomføres 	vil 	sikre mulighet for å tilpasse 	
prosjektomfanget underveis i prosessen for å overholde prosjektets vedtatte rammer. 	 	
Det vil være viktig med god	 	kompetanse og kapasitet i organisasjonen for å sikre en vellykket 	
gjennomføring. Det er avgjørende at 	prosjekt	organisasjonen	 	har erfaring fra store prosjekter	, 	
helst fra UH	-	sektoren, og at det sikres god erfaringsoverføring mellom de ulike beslutningspunk-	
tene i gjennomføringen. 	 	
Åpningsår for ny campus er satt til år 2035. 	Med 	reguleringsfase (	inntil 	5år), KS2 og Sentralt Sty-	
ringsdokument (~1år), 	bevilgningsforslag (	~1år)	 	og byggeperiode (~4år) 	er det 	lagt til grunn 	en 	
total gjennomføringstid på 	inntil 	11 år. Med oppstart i 2025 betyr det ferdigstillelse etter 2035. 	
Det er derfor vesentlig å 	både lande viktige beslutninger og 	gjennomføre prosesser så 	raskt og 	
effektivt som mulig	 for å sikre ferdigstillelse til 2035.	 Det bemerkes at tidsanslagene her er grove 	
anslag og 	at det er usi	kkerhet knyttet til disse. Eksempelvis kan Lillestrøm 	kommune legge til rette 	
for en effektiv behandling pga. ønske om å lokalisere OsloMet i sentrum, noe som kan bidra til å 
effektivisere prosessen.	 	Om prosessen går raskere enn estimert over, vil det være fordelaktig for 	
OsloMet å 	forsøke å gå ut av leiekontraktene på Kjeller tidligere, eller evt. fremleie lokalene	, for 	
å få full gevinst av tidlig ferdigstillelse. 	 	
13.2.3	 	Kontraktstrategi	 	
Som beskrevet i KVU 	bør valg	 	av 	kontraktstrategi	 	tas i avklaringsfasen dersom det blir et statlig 	
byggeprosjekt. Prosjektets karakteristika med sentral plassering på Østlandet og et relativt tradi-
sjonelt bygg innen UH	-	sektoren, gjør at alle tradisjonelle entrepriseformer kan være aktuelle. 	
Dette inklude	rer totalentreprise, byggherrestyrt entreprise	 og	 tidlig entreprenørinvolvering/sam-	
spill, der sistnevnte sannsynligvis foretrekkes av markedet pga. prosjektets størrelse. Prosjektet 
er også av en slik størrelse at det ikke er for stort for én entreprenør å	 	gjennomføre. 	 	
Dersom tidliginvolvering av entreprenør vurderes som en aktuell entrepriseform er det viktig å 	ta 	
valget	 om kontraktstrategi tidlig for å sikre at entreprenøren kommer inn 	tidlig nok til å kunne ha 	
reell påvirkning på valg av løsninger, 	som igjen kan	 	muliggjøre	 	kostnadsbesparelser	, kvalitetsfor-	
bedring eller 	løsningsoptimaliseringer	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	125	 	
 	
13.2.4	 	Optimalisering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet henger sammen med utformingen av de ulike kon-
septene. Optimalisering av 	samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	innebærer dermed å få kontroll på 	
forutsetningene for prosjektet 	samt utforming av alternativene, 	og deretter gjennomgå disse for 	
å undersøke muligheter for forbedringer:	 	 	
•	 	Etablere konkrete planer for å redusere risikoelementer. Denne kan eksempelvis 	ta utgangs-	
punkt i	 	usikkerhetene identifisert i vår usikkerhetsanalyse (se vedlegg C for 	beskrivelse av 	
disse)	. 	 	
•	 	Definere kuttliste tidlig i prosjektet, slik at det foreligger en oversikt over mulige kutt med 
tilhørende tidsfrister og besparelser. 	 	
•	 	Utfordre prosjektet	s brukere	 på forutsetninger knyttet til arealbehov og bygningsmessige løs-	
ninger	 	
•	 	Videreutvikle arbeid med kritiske suksessfaktorer og fallgruver for å sikre at disse er oppda-
tert og fremdeles gjeldende for prosjektets fase. 	 	
•	 	Utarbeide og f	ølge opp gevinstrealiseringsplan, 	med tydelig ansvarsfordeling og plan for opp-	
følging av effektmålene	.	 	
13.3	 	Suksessfaktorer og fallgruver 	 	
Prosjektets suksessfaktorer er elementer som kan påvirkes for å øke sjansen for et vellykket pro-
sjekt. 	Suksessfaktorene	 	inkluderer kritiske suksessfaktorer knyttet til resultatmål som tid, kost-	
nad, kvalitet og miljø, samt effektmål som prosjektets nytteverdi. Ved å fokusere på disse fakto-
rene kan man forbedre prosjektets sjanser for å oppnå ønskede resultater. For prosjekt	et vurde-	
rer vi følgende som kritiske suksessfaktorer	: 	 	
•	 	Tidlig avklaring av tomt, 	inkl. mulighet for trinnvis utvikling av campus Lillestrøm	 	gjennom 	
intensjonsavtaler/opsjoner.	 	 	
•	 	Tidlig avklaring av 	definisjon om formålsbygg eller konkurransebygg, og	 	om staten skal eie 	
eller leie ny campus. 	 	
•	 	Sikre koordinering med kommende KVU campus 	Oslo	.	 	
•	 	Sikre gode prosesser for 	å låse fagsammensetning og 	areal for prosjektet	 	blant annet i	 	pro-	
grammering av areal	-	 	og funksjonsbehov i forprosjektfasen. 	 	
•	 	Etablere gode planer for fremdrift,	 	kommunikasjon, usikkerhetsstyring, brukerinvolvering, 	
risikoredusering og endrings	-	 	og kostnadsstyring.	 	 	
•	 	Strukturert håndtering av usikkerhetsfaktorer gjennom definerte planer, for å sikre oppnå-
else av alternativenes nyttegevinster.	 	
•	 	Beslutte 	kontraktstrategi	 	tidlig i avklaringsfasen for å sikre mulighet for tidliginvolvering av 	
entreprenør	 	
•	 	Gjennomføre en kostnadsstyrt brukermedvirkningsprosess, for å sikre aksept for valgte løs-
ninger.	 	
•	 	Sikre styringsmessig fleksibilitet	 	gjennom iterativ styring og etablert kuttliste	. 	Prosjektet bør 	
gjennomføre løpende gjennomganger av kostnads	-	 og usikkerhetsbilde med sikte på å kunne 	
sette inn tiltak tidlig for å styre kostnader underveis i prosjektutviklingen

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	126	 	
 
•	 	Sikre nødvendig kompetanse og kapasitet i prosjektorganisasjonen	 	
Prosjektets fallgruver er uforutsette farer eller utfordringer som kan påvirke prosjektets gjennom-
føring og resultater	 	negativt	.	 	Disse kan føre til forsinkelser, kostnadsoverskridelser eller redusert 	
kvalitet, og det er viktig å identifisere og håndtere dem tidlig for å sikre prosjektets suksess. Vik-
tige fallgruver er: 	 	
•	 	Manglende eller svak 	kostnads	-	 	og/eller	 	eierstyring 	i prosjek	tet, 	med manglende 	eller forsin-	
kede 	beslutninger, eksempelvis om tomt, 	kontraktstrategi	, 	studentsammensetning eller fag-	
lig grunnlag, som 	igjen	 	forsinker 	andre	 	viktige beslutninger og fører til forsinkelser i prosjek-	
tet. 	 	
•	 	Manglende koordinering med kommende KVU for Campus Oslo, som resulterer i to «paral-
lelle» prosesser uten koordinering for å løse 	OsloMets	 	behov.	 	
•	 	Dårlig håndtering av interessent	-	 	og brukergrupper	 	kan medføre 	scope creep og omkamper.	 	 	
•	 	Manglende fokus på prosjektets effektmål og gevinstrealiseringen som helhet. Det fokuseres 
for mye på resultatmålene, mens prosjektets langsiktige effekter får mindre oppmerksomhet.	 	
13.4	 	Våre tilrådinger for videre prosjektfaser	 	
Basert på grunnlaget i KVU 	og våre anbefalinger i delkapitle	ne	 	over	 	beskrives her	 	våre 	tilrådinger	 	
for videre 	prosjektfaser	.	 Punktene fungerer som en oppsummering av viktige føringer for forpro-	
sjektfasen, og 	inkluderer flere sentrale suksessfaktorer for et vellykket prosjekt. 	 	
13 	–	 1 	Det 	bes	temmes	 aktuell tomt 	og gjøres tilhørende nødvendige 	undersøkelser 	for ny Campus 	
i Lillestrøm	 	så tidlig som mulig for å sikre videre fremdrift og 	bygningsmessig fleksibilitet. 	 	
13 	–	 2 Det legges til rette for trinnvis utbygging av campus Lillestrøm gjennom kjøp av større tomt, 	
opsjons	-	 	eller intensjonsavtaler	.	 	
13 	–	 3	 Det etableres gode planer for hele prosjektløpet, inkludert fremdrift	s	planer med definerte 	
milepæler	 	og	 	plan for	 	kommunikasjon, usikkerhetsstyring, 	brukerinvolvering, risikohåndtering, 	
samt endrings	-	 	og kostnadsstyring.	 	
13 	–	 	4	 	Det sikres gode prosesser for å låse 	fagsammensetning og 	areal	 	for prosjektet, gjennom 	
blant annet gode brukermedvirkningsprosesser.	 	
13 	–	 	5 Det arbeides videre med «mindre tiltak» fra KVU med sikte på å integrere dem i 	konsept-	
utviklingen.	 	
13 	–	 6	 Det avklares om ny campus defineres som et formålsbygg eller et konkurransebygg, 	og	 om 	
staten skal eie eller leie en ny campus	.	 	
13 	–	 	7	 	Kontraktstrategi besluttes tidlig for å sikre mulighet for tidliginvolvering av entreprenør	 	
 
13 	–	 8	 Det etableres en kuttliste med definerte tidsfrister for kutt, og 	løpende gjennomganger av 	
kostnads	-	 	og usikkerhetsbilde med sikte på å kunne sette inn tiltak ved behov	 	
 
13 	–	 	9	 	Det sikres god koordinering med KVU Campus Oslo for å best mulig løse OsloMets 	totale 	
behov

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	127	 	
 	
14	 	Tilrådning om styringsmål og ar-
beidet med endringslogg	 	
14.1	 	Tilrådning om styringsmål	 	
Basert på 	vår alternativanalyse 	av Nytt campus Romerike anbefaler vi konsept 1	. Vi forslår f	øl-	
gende styringsmål for investeringskostnader som startpunkt for endringsloggen:	 	
•	 	Styringsmål (P50) på 	1 817	 	millioner 2025	-	kroner, 	inkludert mva. 	 	
 
P50 representerer medianen i usikkerhetsfordelingen for investeringskostnadene. For å synlig-
gjøre usikkerheten knyttet til styringsmålet benytter vi P85:	 	
•	 	P85 for investeringskostnadene er 2	 	458 millioner 2025	-	kroner, 	inkludert	 	mva.	 	
14.2	 	Tilrådninger til endringsloggen	 	
Vi anbefaler at prosjektet etablerer en helhetlig og systematisk endringslogg med utgangspunkt i 
det fastsatte styringsmålet. 	Denne skal føres fra regjeringens OFP	-	beslutning og fram til KS2.	 End-	
ringsloggen bør gi en ryddig oversikt over 	viktige	 	endringer i	 	prosjektet	 	som har en kostnadskon-	
sekvens.	 	Dette omfatter endringer i	 	omfang, ambisjonsnivå, føringer	, 	avgrensninger	 	og viktige 	
forutsetninger	.	 	Vesentlige	 	endringer som bør dokumenteres i endringsloggen 	kan eksempelvis	 	
være 	endringer	 	i	 	areal per 	HE	-	studen	t	 	eller en endring i fagsammensetning i nytt campus på Lil-	
lestrøm.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	128	 	
 	
15	 	Samlet vurdering og anbefaling 	 	
15.1	 	Råd til departementet (prosjekteier)	 	
Råd knyttet til videreutvikling av problemanalysen:	 	
2	-	1 	Eventuelle problemer for studenter i Oslo bør beskrives eksplisitt, eller det bør gjøres klart at 	
problemet kun ligger på Kjeller.	 	
2	-	2 	Hvis mulig bør årsakskjeden fra trivsel til kvalitet på utdanning og forskning utdypes og kon-	
kretiseres. Det kan for eksempel med fordel skilles mellom studieretninger.	 	
2	-	3 	Forholdet mellom undervisningskvalitet og hvorvidt arealene er tilpasset undervisningsbeho-	
vene kan også belyses.	 	
 	
Råd knyttet til videreutvikling av 	behovsanalysen:	 	
3	-	1 Behovsanalysen bør inneholde en oppdatert beskrivelse av etterspørselsbestemte behov. 	 	
 
3	-	2 	For å være i tråd med problembeskrivelsen bør behovsanalysen 	legge	 større vekt på behovet 	
for en campus som studenter og ansatte er tilfreds med, altså det fysiske arbeidsmiljøet og 
trivsel. 	 	
 
3	-	3 Hvis mulig bør årsakskjeden fra behov for bedre utdanning og forskning, og til behov for ny 	
campus gjøres tydeligere.	 	
 
Råd knyttet til målstrukturen:	 	
4	-	1 Revider samfunns	-	 	og effektmål slik at de innholdsmessig er konsistente med den samfunns-	
økonomiske analysen. 	Fleksibilitet i 	bygningsmassen	 	kan være en indikator for flere av målene.	 	
4	-	2 Forenkle samfunns	-	 	og effektmål slik at det ikke er tvil om hva hvert mål handler om.	 	
 
Råd knyttet til spørsmålet om eie eller leie:	 	
11	-	1 	Ø	k detaljeringsgraden i konseptet, herunder særlig innhold knyttet til spesialareal.	 	
11	-	2 	Un	dersøk nærmere hvilke behov knyttet til spesialareal som kan løses ved enkeltvis mar-	
kedsleie.	 	
11	-	3 Innhent informasjon i markedet om attraktiviteten i byggeprosjektet gitt andel spesialareal 	
hensyntatt eventuell markedsleie av enkeltlokaler. 	 	
11	-	4 Innhent prisestimater på leiekostnader av gitt konsept i markedet.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	129	 	
 
Råd om styrings	mål	 	og 	usikkerhet rundt 	målet	:	 	
14	-	1 	Styringsmål (P50) på 1 817 millioner 2025	-	kroner, inkludert mva.	 	
 
14	-	2 	P85 for investeringskostnadene 	lik	 	2	 	458 millioner 2025	-	kroner, inkludert mva.	 	
15.2	 	Råd til etaten (forprosjektorganisasjonen)	 	
Råd knyttet til 	mulighetsstudien:	 	
6	-	1 Ta vare på, og utred videre de mindre tiltakene («tiltak som tas videre i kombinasjon med 	
andre tiltak») som trekkes fram i mulighetsstudien. Det ligger mange gode ideer her som i sum 
kan ta av en hel del press på arealene.	 	
Råd knyttet til forprosjektet («føringer for forprosjekt)	 	
13	-	1 	Bestem	 aktuell tomt og gjør tilhørende nødvendige undersøkelser for ny Campus i Lillestrøm 	
så tidlig som mulig for å sikre videre fremdrift og bygningsmessig fleksibilitet.	 	
13	-	2 	Legg	 	til rette for trinnvis utbygging av campus Lillestrøm gjennom kjøp av større tomt, op-	
sjons	-	 	eller intensjonsavtaler.	 	
13	-	3 	E	tabler gode planer for hele prosjektløpet, inkludert fremdriftsplaner med definerte mile-	
pæler og plan for kommunikasjon, usikkerhetsstyring, brukerinvolvering, risikohåndtering, samt 
endrings	-	 	og kostnadsstyring.	 	
13	-	4 	Sikre 	gode prosesser for å låse fagsammensetning og areal for prosjektet, gjennom blant 	
annet gode brukermedvirkningsprosesser.	 	
13	-	5	 	A	rbeid videre med «mindre tiltak» fra KVU med sikte på å integrere dem i konseptutvik-	
lingen.	 	
13	-	6	 	A	vklar om ny campus defineres som et formålsbygg eller et konkurransebygg, 	og	 	om staten 	
skal eie eller leie en ny campus	.	 	
13	-	7	 	Beslutt k	ontraktstrategi tidlig for å sikre mulighet for tidliginvolvering av entreprenør	 	
 
13	-	8	 	E	tabler en kuttliste med definerte tidsfrister for kutt, og løpende gjennomganger av kost-	
nads	-	 	og usikkerhetsbilde med sikte på å kunne sette inn tiltak ved behov	 	
13	-	9	 	S	ikre god koordinering med KVU Campus Oslo for å best mulig løse OsloMets totale behov	.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	130	 	
 
Referanser	 	
Akershus Eiendom. (2025, juni). 	Data Yield transaksjon og finansiering	. Hentet fra Oversikt: 	
https://akershuseiendom.no/markedsinnsikt?sector=Yield+og+renter&subSector=Kont
or	 	
Arbeids	-	 	og administrasjonsdepartementet. (1999). 	St.prp. nr. 84 (1998	-	99): Om ny strategi for 	
Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS.	 	 	
Eitrheim, Ø., Klovland, J., & Qvigstad, J. (2004). Historical Monetary Statistics for Norway 1819	-	
2003. 	Norges Banks skriftserie / Occasional Papers	.	 	
Finansdepartementet. (2021). 	Rundskriv R	-	109/21. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv.	 	 	
Finansdepartementet. (2022). 	Perspektivmeldingen.	 	 	
Flugel, S., Halse, A., Hartveit, K., Hulleberg, N., Steinsland, C., & Ukkonen, A. (2020). 	Verdsetting 	
av kjørekomfort for ulike veityper.	 	Oslo: Transportøkonomisk Institutt.	 	
Folkehelseinstituttet. (2022). 	Studentenes helse	-	 	og trivselsundersøkelse 2022.	 	Styringsgruppen 	
for Studentenes helse	-	 	og trivselsundersøkelse ved Studentsamskipnaden SiO.	 	
Handelshøyskolen, OsloMet. (2024, september 27). Høringsinnspill til faglig profil for Campus 	
Romerike fra Handelshøyskolen OsloMet.	 	
Hovdhaugen, E. (2019). 	Årsaker til frafall i høyere utdanning: En forskningsoppsummering av 	
studier basert på norske data.	 	Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og 	
utdanning (NIFU).	 	
Institutt for informasjonsteknologi, OsloMet. (2024, oktober 1). Høringssvar faglige profiler 	
campus Lillestrøm.	 	
Kommunal	-	 	og distriktsdepartementet. (2025). 	Regjeringen.no	. Hentet fra Føringer for statlige 	
virksomheters tilgjengelighet: https://www.regjeringen.no/no/tema/plan	-	bygg	-	og	-	
eiendom/plan_bygningsloven/planlegging/statlig	-	lokaliseringspolitikk/foringer	-	for	-	
statlige	-	virksomheters	-	tilgjengelighet/id2845426/?expand=fac	tbox2845429	 	
Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet. (2017). 	Instruks om håndtering av bygge	-	 	og 	
leiesaker i statlig sivil sektor.	 	 	
Kunnskapsdepartementet. (2019). Meld. St. 14 (2019	-	2020). 	Kompetansereformen 	-	 	Lære hele 	
livet	.	 	
Kunnskapsdepartementet. (2022). Meld. St. 5 (2022	-	2023). 	Langtidsplan for forskning og høyere 	
utdanning	.	 	
Kunnskapsdepartementet. (2023). Meld. St. 14 (2022	-	2023). 	Utsyn over kompetansebehovet i 	
Norge	.	 	
Mortensen, M. (2022). 	Dette må du vite om yield.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	131	 	
 
NOU. (2009:10). 	Fordelingsutvalget.	 	Finansdepartementet.	 	
SSB. (2024, September 13). 	14288: Framskrevet folkemengde 1. januar, etter kjønn og alder, i 9 	
alternativer (K) 2024 	-	 	2050	. Hentet fra Regionale befolkningsframskrivinger: 	
https://www.ssb.no/statbank/table/14288	 	
SSBa. (2025, april 11). 	07221: Prisindeks for brukte boliger, etter boligtype og region (2015=100) 	
1992K1 	-	 	2025K1	. Hentet fra Prisindeks for brukte boliger: 	
https://www.ssb.no/statbank/table/07221	 	
SSBb. (2025, juni 13). 	Byggekostnadsindeks for bustader	. Hentet fra 08655: Byggekostnadsindeks 	
for bustadblokk, etter arbeidstype (2015=100) 1978M01 	-	 	2025M05: 	
https://www.ssb.no/statbank/table/08655	 	
Statsbygg. (2017). 	Leieberegninger i Statens huseleieordning.	 	 	
Statsbygg. (2021). 	Veileder for samfunnsøkonomiske analyser.	 	 	
Statsbygg. (2025). 	Årsrapport 2024.	 	 	
Sæterøy, R., Bjørberg, S., Thrane	-	Møller, S., Våle, K.	-	T., & Ahilan, P. (2025). 	Anslag for levetider av 	
statlige bygg.	 	Concept arbeidsrappport 2025	-	1.	 	
Vigtel, T. C. (2024). 	Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050.	 	SSB.

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	132	 	
 	
 	
Vedlegg 	 	
A Grunnlagsdokumenter	 	
B Oversikt over møter og samtaler	 	
C Kostnadsestimat og usikkerhetsanalyse (eget dokument)

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	133	 	
 	
A	 	Grunnlagsdokumenter 	 	
I forbindelse med kvalitetssikringen har vi mottatt og 	gjennomgått 	et stort omfang dokumenter 	
og filer fra relevante aktører	, hvor den 	klare b	rorparten er fra utreder Statsbygg og	 	utdrednings-	
objekt OsloMet.	 	Følgende dokumenter har vært gjenstand for kvalitetssikringen:	 	
A.1	 	Statsbygg	 	
Dokument	/Filnavn	 	Motta	t	t	 	
Campus Romerike, Lillestrøm	 –	 Konseptvalg	utredning (KVU) for OsloMet	 	17.01.25	 	
2023	-	06	-	21 Prognosenotat KVU OsloMet Lillestrøm	 	25.02.25	 	
K	VU OsloMet 	–	 Basiskalkyle	 	27.02.25	 	
1231801 KVU OsloMet 	–	 kalkyledokument V2	 	27.02.25	 	
1231801 Arealnotat KVU OsloMet Lillestrøm versjon 3 	-	 1.februar 2024	 	11.03.25	 	
1231801 Lokaliseringsutredning for OsloMet Campus Romerike 19.02.2024	 	11.03.25	 	
2023	-	06	-	26 Dimensjoneringsnotat	 	11.03.25	 	
Arealnotat KVU OsloMet Lillestrøm 	-	 konsepter høst 2023	 	11.03.25	 	
Følgedokument 1 OsloMet, 240304, Potensial for sambruk og samhandling	 	11.03.25	 	
Leievurdering konsepter høst 2023	 	11.03.25	 	
Tomtesøk statsbygg	 	11.03.25	 	
Områdepriser Lillestrøm 260923v2	 	12.03.25	 	
Mulighetsstudie bredde og hovedkonsepter 	-	 justerte konsepter januar 2024	 	04.04.25	 	
Tomtevurdering modell	 	08.04.25	 	
FDVU 	-	beregninger ved B1 	-	 KVU OsloMet	 	08.04.25	 	
Notat til FDVU samfunnsøkonomisk analyse	 	08.04.25	 	
FDVU 	–	 underlag til basiskostnader	 	16.04.25

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	134	 	
 	
A.2	 	OsloMet	 	
Dokument/Filnavn	 	Mottatt	 	
KVU Campus Romerike Oppstartsmøte KS1 Presentasjon OsloMet	 	25.02.25	 	
Campusutviklingsplan OsloMet	 	03.03.25	 	
-	 	1.1 Campusu	tviklingsplan endelig prosjektmandat	 	 	
-	 	2.1 Kvalitetsprinsipper	 	 	
-	 	3.1 Virksomhetsbeskrivelse	 	 	
-	 	4.1 Kartlegging av bruk og brukere	 	 	
-	 	4.2 Kartlegging av fysisk infrastruktur	 	 	
-	 	4.3 Kartlegging av hjemmebaser	 	 	
-	 	4.4 Notat Arealbruk og disponering	 	 	
-	 	24_26238	-	1 Beslutningsnotat 	-	 føringer for campusutvikling 1200514_2_0	 	 	
-	 	5.1 Sluttdokumentasjon_arealbruk_versjon3.pdf	 	 	
-	 	5.2 Sluttdokumentasjon_campusliv_versjon3.pdf	 	 	
-	 	5.3 Sluttdokumentasjon_satellitter_versjon3.pdf	 	 	
-	 	6.1 Vedtak	 	 	
-	 	6.2 Valg av faglig profil	 	 	
-	 	6.3	.1 Prosess	 	 	
-	 	6.3.2 Høringsnotat faglig innhold campus Romerike	 	 	
-	 	6.3.3 	Høringsinnspill	 	 	
-	 	6.3.4 Økonomiske vurderinger	 	 	
-	 	6.3.5 Risiko	-	 og usikkerhetsanalyse	 	 	
-	 	6.3.6 Kartlegging av konkurrenter	 	 	
-	 	6.3.7 Analyse av profilene	 	 	
-	 	6.3.8 Søkere og frafallstall 	1197862_4_0	 	 	
-	 	7.1 	Overordnet rom og funksjonsprogram	 	 	
-	 	8.1	 Arealbehov Lillestrøm og Pilestredet	 	 	
OsloMet strategi	 	03.03.25	 	
Gjennomføringsmodell 	–	 Vurderinger knyttet til leie i markedet	 04.03.2024	 	11.03.25	 	
Økonomiske konsekvenser ved etablering av ny campus 18.03.2024	 	11.03.25	 	
Saksfremlegg til styremøte 08.05.24 	-	 KVU Campus Romerike	 	11.03.25	 	
 	
A.3	 	Tid	l	igere 	konseptvalgutredninger	 	
Dokument/Filnavn	 	Mottat	t	 	
Veien til Lillestrøm (tidligere KVU)	 	03.03.25	 	
Utredning for OsloMet Campus Romerike (tidligere KVU)	 	03.03.25

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	135	 	
 
 	
A.4	 	Instrukser og veiledere	 	
Dokument/Filnavn	 	 	
Bygge	-	 og leiesaksinstruksen 2017	 	 	
Styring av store og statlige byggeprosjekter i tidligfase 2017	 	 	
Rundskriv R	-	108/23 Statens prosjektmodell 	–	 Krav til utredning, planlegging og kvalitets-	
sikring av store investeringsprosjekter i staten	 	
 	
Rundskriv R	-	109	/21	 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analy-	
ser	 	
 	
 	
A.5	 	Tilleggsdokumenter	 	
Dokument/Filnavn	 	Motta	t	t	 	
Tillegg til føringene for arbeidet med KVU Campus Romerike (fra KD)	 	11.03.25	 	
Tilbakemelding på oversendt konseptvalgutredning om Campus Romerike (fra KD)	 	11.03.25	 	
Befolkningsprognose_april2024	 	
(Lillestrøm kommune)	 	
14.04.25

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	136	 	
 	
B	 	Oversikt over møter og samtaler	 	
Kvalitetssikringsarbeidet har 	innebåret flerfoldige møter med oppdragsgiver	, utreder og utred-	
ningsobjekt	, samt intervjuer med diverse interessenter. 	En kronologisk møteoversikt er presen-	
tert i tabellen under	.	 	
 	
Aktivitet	 	Dato	 	
Oppstartsmøte	 med 	KD, FIN, Statsbygg og OsloMet	 	12.02.2	5	 	
Informasjonsmøte med OsloMet	 	26.02.25	 	
I	nformasjonsmøte med Statsbygg	 	10	.03.25	 	
Avklaringsmøte 	med KD	 ifm.	 Notat 1	 	21.03.25	 	
Intervju med Institutt for 	informasjonsteknologi	 	26.03.25	 	
Intervju med Institutt for yrkesfag	lærerutdanningen	 	27.03.25	 	
Intervju med Institutt for produktdesign	 	27.03.25	 	
Befaring på campus Kjeller	 	27.03.25	 	
Intervju med Lillestrøm kommune	 	28.03.2	5	 	
Intervju med Institutt for atferds	vitenskap	 	01.04.25	 	
Kalkylemøte med Statsbygg	 	02.04.25	 	
Intervju med Kunnskapsbyen Lillestrøm	 	03.04.25	 	
Intervju med Ahus	 	03.04.25	 	
Intervju med Handelshøyskolen OsloMet	 	04.04.25	 	
Oppfølgingsmøte med Statsbygg	 	08.04.25	 	
Intervju med Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid	 	24.04.2	5	 	
Møte med Statsbygg om tomtekostnader	 	24.04.2	5	 	
Oppfølgingsmøte med KD	 	29.04.25	 	
Møte med Statsbygg om FDVU	-	kostnader	 	29.04.25	 	
Innspi	llsmøte med USN Drammen (Papirbredden)	 	06.05.25	 	
Usikkerhetsseminar	 	09.05.25	 	
Oppfølgingsmøte med 	rektoratet ved OsloMet	 	13.05.25	 	
Presentasjon av hovedfunn og konklusjon 	i KS1	 for 	KD, Statsbygg og OsloMet	 	12.06.25

Kvalitetssikring av KVU Campus Romerike, Lillestrøm	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2025/22	 	137	 	
 	
C	 	Kostnadsestimat og usikkerhets-
analyse	 	
Eget dokument	.

Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
vista	-	analyse.no