Langsiktige virkninger av korona-pandemien for økonomien i norske fylker

Report 2021/11

Orvika Rosnes, Andreas Skulstad og Haakon Vennemo

Langsiktige virkninger av korona-pandemien for økonomien i norske fylker

Category	Reports
Sub-Categories	Local and regional analysis Local and regional development Modeller og databaser
Year	2021
Report Number	11
Author(s)	Orvika Rosnes Andreas Skulstad Haakon Vennemo
Download	file_download (1.2 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2021/11	 | For KMD	 og Norges forskningsråd

Langsiktige v	irkninge	r av 	korona	-pandemien for økonomien i
norske 	fylker
En modellbasert analyse med 	likevektsmodellen NOREG 2	. Rapport 2021 nr. 1
Orvika Rosnes, Andreas Skulstad og Haakon Vennemo

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylke	r
Rapportnummer 	 	2021/11
Forfattere	 	Orvika Rosnes, Andreas Skulstad og Haakon Vennemo
ISBN	 	978	-82	-8126	-514	-1
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgiver	 	KMD og Norges forskningsråd
Dato for ferdigstilling	 	24. februar 2021
Kilde forsidefoto	 	Pexels.com
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Helse, 	fylker, 	regional utvikling, 	NOREG 2, 	korona, 	Covid	-10, SARS	-CoV	-2

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med 	hovedvekt på økonomisk utredning, evalue-
ring, rådgivning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet.
Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista
Analyse e	r vinner av Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksom-
het. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og inter-
nasjonalt. Selskapet er	 i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Langsiktige virkninger av koro	na	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	3

Forord
Analysen av 	langsiktige 	virkninger av korona	-pandemien for økonomien	 i norske 	fylker	 er utført på vegne
av Kommunal	- og moderniseringsdepartementet 	og Norges forskningsråd 	i perioden 	desember 2020	 –
februar 2021.	 Vidar Jensen har vært 	kontaktperson i KMD, og vi takker for godt og konstruktivt samar-
beid.
Analysen 	tar sikte på å belyse virkningen på norske 	fylker	, men den har også et metodisk 	tilsnitt og
ønsker å demonstrere hvilke muligheter for modellbasert regio	nal analyse 	ved hjelp av likevektsmodel-
len NOREG 2.
NOREG 2 utvikles for Norges forskningsråd av 	et konsortium av TØI, Vista Analyse, Menon Economics
og SSB. 	Vi takker Jonas Erraia for tilrettelegging av data, og Olga Ivanova for innspill 	til modellering.

24. februar 2021
Orvika Rosnes
Partner
Vista Analyse AS

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	.........	 7
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	...............................	 12
1.1	 	Økonomisk nedgang i 2020 på grunn av koronapandemien	 	12
1.2	 	NOREG 2 brukes til å analysere de langsiktige virkningene 	på økonomien, fordelt på
fylker	 	12
2 	Forutsetninger	 ................................	................................	................................	........................	 13
2.1	 	Forutsetninger for referansebanen	 	13
2.2	 	Forutsetninger i det kontrafaktiske scenariet	 	16
3 	Kortsiktige og langsiktige virkninger av koronapandemien i 2020	 ................................	........	 17
3.1	 	Vedvarende lavere verdiskapning	 	17
3.2	 	Utvikling i enkeltnæringer	 	18
3.3	 	Næringer som hardest rammet, er ujevnt fordelt i landet	 	19
3.4	 	Regionale forskjeller gjenspeiler forskjeller i næringssammensetningen	 	23
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	......	 25
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	...........	 26
A 	Hovedtrekk ved NOREG 2.0	 	27
Figurer
Figur S.1	 	Nedgang i verdiskapningen i fylkene pga. korona i 2020	 ................................	.....	 9
Figur S.2	 	BNP	-vekst i fastlandsøkono	mien i referansebanen og i scenariet uten korona	 . 10
Figur 2.1 	 	Sysselsettingsraten referansebanen og i det kontrafaktiske scenariet	 ..............	 14
Figur 2.2	 	Produksjon i enkeltnæringer: de tre første kvartalene i 2020 i forhold til de tre
første kvartalene i 2019.	 ................................	................................	....................	 15
Figur 3.1	 	BNP	-vekst i fastlandsøkonomien i referansebanen og i scenariet uten korona	 . 17
Figur 3.2 	 	Produksjon i enkeltnæringer i NOREG 2 i 2020 i forhold til produksjonen i 2019
 ................................	................................	................................	...........................	 19
Figur 3.3	 	Landtransport: nedgang i produksjon i 2020 (til venstre) og andel av
verdiskapningen i fylkene (til høyre)	 ................................	................................	.. 20
Figur 3.4	 	Tradisjonell industri: nedgang i produksjon i 2020 (til venstre) og andel av
verdiskapningen i fylkene (til høyre)	 ................................	................................	.. 21
Figur 3.5	 	Andre tjenester: nedgang i produksjon i 2020 (til venstre) og andel av
verdiskapningen i fylkene (til høyre)	 ................................	................................	.. 21
Figur 3.6	 	Reiseliv: nedgang i produksjon i 2020 (til venstre) og andel av verdiskapningen i
fylkene (til høyre)	 ................................	................................	...............................	 22
Figur 3.7	 	Nedgang i verdiskapningen (utenom petroleumssektoren) i fylkene pga. korona i
2020	 ................................	................................	................................	...................	 24
Tabeller
Tabell A.1	 	Næringer i NOREG 2.0	 ................................	................................	........................	 28
Tabell A.2	 	Detaljert liste over næringer i nasjonalregnskap og i NOREG	 ............................	 29

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fy	lker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	6

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	7

Sammendrag og konklusjoner
Alle fylker taper, men 	Oslo 	taper minst på 	korona	-pandemien. D	enne 	konklusjonen skyldes blant annet
at Oslo 	er hjemfylket for 	meget 	høy	 andel av landets finansnæring, som opplever økt verdiskaping	 un-
der pandemien.	 Det demper det samlede fallet i aktivitet i hovedstaden. I fylker som Innlandet	, Viken
og Møre og Romsdal er aktivitetsfallet 20 prosent høyere enn i Oslo. 	De økonomiske virknin	gene blir
ikke borte selv om pandemien forsvinner. Vi beregner årlige tap på mellom 70 og 100 milliarder kroner
gjennom 2030	- og 2040	-årene. Summe	n av tapene er	 i samme størrelsesorden som et statsbudsjett.
De langsiktige tapene er jevnt fordelt mellom fyl	ker.
Lite er kjent om 	hvordan	 korona	-pan	demien på	virker 	norske 	fylker
Korona	-pandemien utløste et brått fall i 	aktiviteten i mange 	norske næringer. Primært gjaldt det en del
tjenestenæringer	, men også v	areproduksjon og eksportindustri 	ble 	påvirke	t. Et offentlig utvalg har i to
omganger belyst 	skadevirkninger av pandemien for norsk økonomi 	(Holden m.fl	., 2020a,	 2020	b), og et
stort antall akademiske arbeider og utredninger 	er i ferd med å supplere	 med anal	yser av konsekvenser
for 	grupperinger på arbeidsmarkedet, enkeltnæringer mv.
Det er 	så langt gjort 	få og avgrensede	 analyser av pandemiens virkninger 	på regional økonomi 	i Norge.
Fjose m.fl.	 (2020) 	har 	i en rapport ferdigstilt 	i mars 2020 	sett på den 	kortsiktige 	regionale effekten av
korona for 	enkelte deler av 	eksportrettet næringsliv. 	Eikill og Harsem	 (2020) 	har i et blogginnlegg 	vur-
dert	 kortsiktig 	omsetningstap i sektorer i fylkene og kompensasjonsandelen	. En arbeidsgruppe med re-
presenta	nter fra 	KS og departementene 	(2020) 	har sett på konsekvensene for kommunesektoren, men
på et overordnet nivå. 	Vista Analyse (2020	b) har 	vurdert	 regionale virkninger av fallet i kraftprisene	.
I denne rapporten tar vi sikte på 	en 	helhetlig 	analyse og 	vurd	ering av pandemiens virkninger på regional
økonomi, med både kortsiktige og langsiktige 	momenter in	kludert	. Vår a	nalyse bygger på 	den 	makro-
økonomiske	 likevektsmodellen NOREG 2. 	Denne	 formen for analyse er	 nyskapende i internasjonal sam-
menheng. Vi kjenner t	il et 	liknende	 arbeid fra Brasil 	(Porsse m.fl., 2020)	, men Brasil er et adskillig større
land enn Norge og regional analyse 	er ikke det samme.	 Bonet	-Morón	 m.fl. (2020) bruker e	t kryssløps-
verktøy	 til 	å analysere regionale virkninger i Colombia, men 	et kryssløpsverktøy 	gir et ufullstendig bilde
av økonomien. 	Det å b	asere seg på en 	makroøkonomisk 	modell 	har	 flere fordeler:
• 	Analysen 	holder seg innenfor en makroøkonomisk ramme 	der 	tilgangen på arbeidskraf	t, investe-
ringsvarer og 	hensynet til utenriksøkonomien 	automatisk 	legger føringer for analysen	.
• 	Virkninger oppover i verdikjeden blir 	automatisk 	tatt hensyn til 	via kryssløpsvirkninger	.
• 	Den ene aktørens utgift er den andres inntekt	, og virkninger	 gjennom 	inntektsanvendelsen blir au-
tomatisk tatt hensyn til.
• 	Hushold	ningene	 har 	mulighet til å omprioritere (substituere) når e	t tjenestetilbud bortfaller	 og
omprioritering i etterspørselen	 blir automatisk tatt hensyn til.
Korona	-pandemien 	har kortsiktige og langsiktige økonomiske virkninger. De kortsiktige virkningene er
knyttet til selve aktivitetsfallet. De langsiktige virkningene 	har å gjøre med at 	et fall	 i produksjon og
inntekt gjør at økonomien i en periode mister sparing og investeri	ng. 	Det	 gir den framtidige økonomien
mindre å rutte med. 	Det blir også spekulert i om 	noen av de arbeidsledige og permitterte 	falle	r utenfor
arbeidsstokken etter pandemien (Holden m.fl., 	2020	a). Hvis	 det skjer, 	vil den fremtidige økonomi	en
miste arbeidskra	ft. Man kan diskutere om det er virkningen 	via sparing og investering, eller virkningen

Langsikt	ige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	8

via arbeidsmarkedet som er den viktigste. 	Vår analyse har med seg 	begge effektene, men på litt ulike
måter	. Vi antar	 at sysselsettingen 	er tilbake	 på normalnivå	 etter f	em år	. E	ffekten via sparing og investe-
ring er varig	. V	år analyse har dermed både en kortsiktig og en langsiktig dimensjon	, og den er så vidt vi
vet 	den første i Norge som 	inkluderer den langsiktige 	dimensjonen.
I analysen 	tar vi altså hensyn til mange forhold, men vi 	ser vi bort fra at korona	-pandemien kan påvirke
bosettingsmønsteret i landet, eller fordelingen av investeringer mellom regioner. 	Teoretisk	 sett skulle
vi gjerne	 åpnet for 	endring i b	osetting og investeringer	 og vi hindres av modelltekniske begrensninger	.
Men 	praktisk sett er 	det langt fra sikkert at 	pandemien vil påvirke flyttemønsteret 	og investeringsmøns-
teret 	i særlig grad	, og det er ikke dette man vanligvis tenker på i diskusjoner av virkninger av pandemien.
Vi har et rikt utvalg av virkninger å forholde oss til selv om vi ikke tar med eventuelle virkninger 	på
flyttemønsteret og investeringsmønsteret.
Etterspørselsfall, produktivitetsfall og sysselsettingsfall er sentrale	 forutset-
ninger
En modellbasert makro	økonomisk analyse virker på den måten at 	modellbrukeren	 velger noen viktige
forutsetninger 	for	 den økonomiske utviklingen	, og modellen beregner konsekvenser av de valgte forut-
setningene. For eksempel kan modellbrukeren redusere 	etterspørselen 	rettet mot en	 næring 	som er
stengt pga	. korona, og modellen beregner virkninger for andre 	deler av økonomien	. Det 	er 	derfor 	viktig
å klargjøre hvilke forutsetninger som er valgt.
I vår analyse er situasjonen med korona	-pandemi 	sammenlikningsgrunnlag	 eller referansebane, mens
situasjonen	 uten korona er alternativet. 	Forutsetningene endrer seg altså fra korona til normalsituasjo-
nen. 	Det er likevel enklest å beskrive 	forutsetningene den andre veien	, og for eksempel omtale 	aktivi-
tet	sfall som følge av korona istedenfor å om	tale en aktivitetsøkning uten korona.	 Vår 	referansebane
bygger kvalitativt på samme type forutsetninger som Perspektivmeldingen (20	21	) og fr	amskrivingene i
Nasjonalbudsjettet 	(2021	).
Vi legger følgende forutsetning	er til grunn:
• 	Etterspørselen etter 	enkelte varer og tjenester 	endres eksogent.	 Dette gjelder særlig næringer
som ble truffet mest	 av restriksjonene	 (overnatting og servering	, kulturvirksomhet	 og	 transport-
næringene	), men også enkelte andre næringer. 	Ettersp	ørselsendringene 	er lagt opp slik at vi i
størst mulig grad treffer produksjons	- og inntektsstatistikken fra SSB for 2020.
• 	Produktiviteten i 2020 	er lavere enn 	året før. Produktivitet 	måler	 hvor	 mye produksjon 	man får ut
av ressursene arbeid og kapital. 2020 var preget av 	at byg	ninger og maskiner stod ledige	, og
mange	 arbeidstagere	 var mindre effektive på hjemmekontor	 enn de ville vært 	på vanlig arbeids-
plass	. Dermed går produktiviteten ned. Det vanlige er at den	 går litt opp år for år.	 Siden effekten i
2020 er 	knyttet til 	midlertidig 	ledige ressurser, forventer vi at produktivitetsveksten blir tilsvarende
høyere i 2021	-20	23	.
• 	Sysselsettingsraten faller 	fra 2019 til 2020	, slik man ser i dataene. 	Årsaken er permitt	eringer og ar-
beidsløshet som rammet økonomien under pandemien. Sysselsettingen vender gradvis tilbake og
er 	oppe på vanlig nivå fra 2024.
Med unntak 	av sysselsettingsraten 	varer 	endringene i ett år, 	i 2020. 	I øyeblikket er det klart at pande-
mien vil 	stenge	 ned deler av økonomien også i 	første halvdel av 	2021	. Å begrense endringene til 2020

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	9

bidrar derfor til å under	drive størrelsen på pandemikostnadene. Virkningene på én region i forhold 	til
en annen bør likevel være ganske upåvirket av dette.
Oslo 	klarer seg best på kort sikt
Vi finner at Os	lo klarer seg bedre gjennom pandemien i 2020 enn 	andre fylker. Forskjellen er relativt
stor	: Fallet i bruttoproduktet	 utenom petroleums	næringen	 («fastlands	-BNP») 	i et fylke som Innlandet
er 20 prosent større enn 	fallet i Oslo	, jf	. Figur S.	1.
Figur S.	1 	Nedgang i verdiskapningen i fylkene pga. korona i 2020

Kilde: Vista Analyse
Disse linjene 	skrives mens Oslo er nedstengt	. U	teliv, restauranter og 	kjøpesentre i 	byen	 virker 	i øyeblik-
ket 	å være 	hardere rammet 	enn andre steder. Vi 	har naturligvis ikke mulighet til å ta hensyn til den
spesielle situasjonen rundt 	tiltakene tidlig i 2021	. Våre tall og analyser	 bygger på data for de første tre
kvartalene i 2020	.
Analysen	 peker 	på faktorer som kan bli oversett i 	mediebildet av nedstengt	e restauranter og kjøpe-
sentre: 	Reiseliv	 (inklusive restauranter	, barer og kafeer)	 og transportnæringer, som 	har størst nedgang
i 2020, utgjør en liten andel av Oslos økonomi.	 Reiseliv ligger for eksempel på ca to prosent av Oslos
BNP. 	Oslo har et stort inn	slag av næringer som ikke rammes	 i særlig grad, og 	noen næringer 	opplever

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	10

økning. Ikke minst har Oslo	 en stor finansnæring	 (18 prosen	t av 	byens 	BNP)	, og finansnæringen hadde
gode tider i 2020 i takt med at 	husholdningenes 	etterspørsel etter finansielle 	tje	nester	 økte betydelig.
Oslo har også 	stort innslag av	 handel	 og kunnskapsintensive tjen	ester	, som ikke ble særlig rammet i
2020	. Etterspørselen etter fysiske varer holdt seg godt oppe gjennom året	. Det er disse karaktertrek-
kene ved næring	ssammensetningen som	 forklarer hvorfor Oslo klarer seg relativt best.
Mens Oslo klarer seg best, 	opplever	 fylker som Innlandet	, Viken	 og Møre og Romsdal 	noe større ned-
gang enn gjennomsnittet.	 Disse fylkene har lavt innslag av næringer som 	vokser	 under pande	mien. Fi-
nansnæringen utgjør for eksempel 2 prosent av 	BNP i 	Innlandet og Møre og Romsdal	. Fylkene	 har rela-
tivt høy andel av 	transport, som rammes betydelig, og arbeidsintensive tjenester, som også rammes. I
Møre og Romsdals tilfelle bidrar også verftsnærin	gen	 negativt. Denne næringen har opplevd markert
fall i ordreinngangen i 2020.
Den største nedgangen i «fastlands	-BNP» på fylkesnivå gjelder Rogaland, men Rogaland har	 i tillegg	 en
betydelig petroleumsnæring	 som ikke påvirkes nevneverdig av korona. Hvis v	i ser på BNP istedenfor
fastlands	-BNP 	på fylkesnivå 	er faktisk 	Rogaland det fylket som kommer best ut.
Norge taper produksjon og verdiskaping på varig basis
I offentlig debatt i Norge har så langt nesten all oppmerksomhet rettet seg mot de kortsiktige øko	no-
miske virkningene. I den grad langsiktige virkninger omtales, handler det om 	den 	omtalte 	bekymring	en
for at 	arbeidstakere faller utenfor arbeidsstyrken på varig basis	 (Holden m.fl., 2020a) eller virkningen av
korona	-tiltakene på innovasjon og vekstevne (	Harding og Rattsø, 2020)	. Vår analyse er så vidt vi vet den
første som finner tydelige og klare langsiktige effekter av 	selve 	korona	-pandemien.
De langsiktige effektene skyldes lavere sparing og investering under korona	-pandemien, som gir økono-
mien lavere 	inntektsmuligheter fremover. Det er som 	om økonomien blir et par år forsinket sammen-
liknet med situasjonen uten korona, 	se 	Figur S.	2.
Figur S.	2 	BNP	-vekst i fastlandsøkonomien i referansebanen og i scenariet uten korona

Kilde: Vista Analyse
Denne «forsinkelsen» gir store utslag over tid. 	Tallen	e viser at 	fastlands	-BNP er mer enn 70 milliarder
kroner lavere hvert år gjennom 2030	- og 2040	-tallet enn hva det ville vært uten koronapandemien. Målt
på denne måten så koster pandemien 	mellom	 70	 og 100	 milliarder kroner i året	 i flere tiår fremover	.
Hvis	 vi sier at den langsiktige virkningen starter i 2025	, så vil den manifestere seg i 25 år i vår analyse. Vi
0,8
0,9
1
1,1
1,2
1,3
1,4
1,5
1,6
1,7
2019	2022	2025	2028	2031	2034	2037	2040	2043	2046	2049
Indeks (2019 = 1)
Referanse
Uten korona

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for	 økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	11

har summert og neddiskontert til i dag den langsiktige virkningen 2025	-20	50. Det gir et samlet tap i
fastlands	-BNP på 	drøye 	1 100	 milliarder kroner.	 Til sammenlikning er statsbudsjettets inntekter i 2021
beregnet til 	drøye 	1 200	 milliarder kroner. Det langsiktige tapet 	fra 2025 til 	2050 er med andre ord
nesten like stort som et helt statsbudsjett.
Det langsiktige tapet er jevnt fordelt mellom fylkene.

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	12

1	 	Innledning
Vi analyserer	 utviklingen i norsk økonomi i t	o tilfeller:
• 	Referansebanen	 fram til 2050	, som inneholder 	virkninger av 	korona i 2020
• 	En kontrafaktisk bane, som illustrerer hvordan verden ville vært 	uten 	korona i 2020
I analysen bruker vi NOREG 2.0, som innebærer at det er ingen flytting eller pendling mellom 	regionene
(fylkene). Det er en viktig forutsetning 	for	 noe	n av resultatene.
Be	folkningsframskrivinger er oppdatert med de siste 	framskrivingene fra SSB fra august 2020	.
1.1	 	Økonomisk nedgang	 i 2020	 på grunn av 	korona	pandemien
Utbruddet av 	koronaviruset	 har 	hatt	 store virkninger på norsk økonomi. 	Dette kommer både fra pande-
mien i seg 	gjennom	 helsetap og 	atferdsendringer i befolkningen	, myndighetenes	 smitteverntiltak	 og 	et
fall i	 etterspørsel	en globalt	 (se 	Holden	 mfl.	 (2020	a) samt	 artiklene i Samfunnsøkonomen	 nr. 2, 2020	).
1.2	 	NOREG 	2 	brukes til 	å analy	sere de langsiktige virkningene på 	økono-
mien, fordelt på fylker
Vi bruker NOREG 2 til analysen. 	NOREG 2 er en 	makroøkonomisk modell	 av 	anvendt generell likevekts-
type	 der økonomien er delt opp i regioner. 	I lik	het med	 mange andre makroøkonomiske modeller (men
ikke alle) har modellen en kryssløpskjerne som 	gjør det mulig å følge 	varestrømmene bakover i verdi-
kjeden	. Til forskjell fra enkelte andre modeller 	forutsetter	 NOREG 2 	at prisene klarerer markedene. Det
er dermed 	full ressursutnyttelse til enhver tid. 	Ressurstilgangen kan imidlertid 	reguleres eksogent hvis
man	 (som i vår	 analyse	) vil få med virkningen av permitteringer og arbeidsløshet. 	Modellen har eksogen
sparerate	 og eksogen driftsbalanse med utlandet	. Disse 	var	iablene	 bestemmer	 størrelsen på 	innenlands
realinvestering	, som legges til kapitalbeholdningen	. Modellen løses årlig	, med 	kapitalbeholdning	en	 som
en	 inngangsverdi. 	Dette gir modellen en 	såkalt 	rekursiv dynamisk karakter.
NOREG 2 er beskrevet i Vista Analyse 	(2020	a). Interesserte henvises dit eller til	 Vedlegg	 A, som gir 	en
kort oversikt over modellen	. En oversikt over modellen finnes også på NOREG 2 (vista	-analyse.no)	.

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	13

2	 	Forutsetninger
Kapittel 	2.1	 gjør rede for forutsetningene som lig	ger til grunn for 	referansebanen, inkludert 	korona	 i
2020,	 og hvordan de modelleres	, og k	apittel 	2.2	 redegjør for forutsetninger i den kontrafaktiske banen,
uten korona.
2.1	 	Forutsetninger for referansebanen
2.1.1	 	Langsiktige forutsetninger 	2020	-2050
Den langsiktige utvikl	ingen i økonomien er basert på forutsetninger	 som	, så langt som praktisk mulig, 	er
de samme som i 	Perspektivmeldingen (2021)	 og Nasjonalbudsjettet (2021)	:
• 	Befolkningsutvikling	 er basert på b	efolkningsframskrivinger fra SSB	, oppdatert i august 2020	.1 I
modellen inngår arbeidsstyrken, derf	or bruker vi 	framskrivinger for 	befolkningen i alderen 16	-74
år. Vi tar utgangspunkt i befolkning	sutviklingen	 i hver kommune, som blir aggregert til fylker i mo-
dellen.
• 	Sysselsettingsraten	 øker fra ca. 70	 prosent 	til 	ove	r 71	 prosent 	i midten av 2040	-tallet.
• 	Produktiviteten (TFP) antas å vokse med om lag 1,2 prosent per år i private fastlandsnæringer	 på
lang sikt	, og med 0,	3 prosent per år i offentlig sektor.
• 	Offentlig konsum antas å 	øke med 1,3 prosent per år på lang sikt.
• 	Petroleum	sproduksjonen 	forventes å øke de nærmeste årene (2020	-2025), men 	på lengre sikt er
det lagt til grunn en markert nedgang (65 prosent 	lavere produksjon 	i 2050 	enn i 2020	). Dette er
konsistent med anslag fra 	Perspektivmeldingen (2021)	.
• 	Energieffektivisering er forventet å være omtrent 	1 prosent årlig (EconMap, 2016).
2.1.2	 	Forutsetninger	 knyttet til 	koronakrisen i 2020
I tillegg til forutsetninger om langsiktig økonomisk utvikling (prese	ntert i kapittel 	2.1.1	) har vi gjort til-
pasninger i modellen for å gjenspeile 	situasjonen 	i 2020. 	De nasjonale forutsetningene om sysselset-
tingsrate, produktivitet o	g offentlig konsum følger Perspektivmeldingen (2021). I tillegg har vi gjort til-
pasninger som gjenspeiler etterspørselsnedgangen i enkeltnæringer.
Generelle forutsetninger: lavere sysselsettingsrate	, produktivitet	 og offentlig konsum
Sysselsettingsrate	n faller fra 	70,4	 prosent 	i 2019 til 67	 prosent 	i 2020	. Dette gjenspeiler	 permitteringer
og arbeidsløshet	. Deretter øker sysselsettingsraten gradvis 	og når 70,4	 prosent 	igjen i 	2025	 (Figur 	2.1).
Nedgangen i s	ysselsettingsraten 	i 2020 	gjelder nasjonalt, dvs. 	nedgangen er 	antatt å være 	like stor 	i alle
fylker.

1 Regionale befolkningsframskrivinger 	- SSB

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/	11	 	14

Figur 	2.1 	Sysselsettingsra	ten referansebanen og i det kontrafaktiske scenariet

Produktivite	tsutviklingen er negativ i 2020: 	-1,6	 prosent 	i private fastlandsnæringer og 	-0,5	 prosent 	i
offentlig sektor. Dette 	gjenspeiler at folk er ikke like effektive på hjemmekontor 	når barn samtidig har
hjemmeskole	; avstandskravene på spisesteder 	gjør at det samme antallet ansatte kan betjene færre
kunder, osv.
Offentlig konsum 	øker med bare 0,8	 prosent 	fra året før (	til sam	menligning er økningen i 2019 og 2021
1,7	-1,8 	prosent	). Offentlig konsum er 	i stor grad	 utgifter til 	helse og utdanning, men 	også 	offentlige
transporttjenester	 og	 det offentliges 	kjøp av varer og tjenester	.
Forutsetninger for 	enkeltnæringer: e	tterspørselsnedgang etter 	enkelte 	varer	 og 	tjenester
Pandemien traff ikke alle næringer likt	. For eksempel 	ble spisesteder og overnattingssteder	 truffet har-
dere og mer direkte av	 reiserestriksjoner og 	forbud mot 	arrangementer	 enn industri	en. K	rav om 	avstand
påvirket 	også 	transportnæringen og 	kulturnæringen, i tillegg til 	restaurantbrans	jen. 	Figur 	2.2 viser 	pro-
duksjonsendringen 	i de tre fø	rste kvartalene i 2020 	i enkeltnæringer	.2 Overnattings	- og serveringsvirk-
somhe	t og kultur, underholdning og annen tjenesteyting 	var hardest rammet. 	Enkelte andre næringer
har imidlertid 	hatt høyere aktivitetsnivå	, bl.a. næring	smiddelindustri	en og 	finansierings	- og forsikrings-
virksomhet. Også petroleumsnæringen hadde høyere produksjon i 2020 enn i 2019, men dette skyldes
andre forhold, ikke innenlandsk etterspørsel.
Vi modellerer de	nne eksogene endringen i etterspørselen i enkeltnæringer, i tillegg	 til 	den generelle
produktivitetsnedgang	en	. Vi har brukt data 	fra SSB 	for 	de 	tre første kvartalene i 2020 	(som var 	tilgjeng-
elig	e da vi gjorde analyse	n). Etterspørselsendringene i modellen er lagt opp slik at vi i størst mulig grad
«treffer» 	produksjons	- og inntektsstatistikken fra SSB for 2020.

2 Se 	Tabell 	A.1 for 	næringsinndelingen i NOREG 2.
64%
65%
66%
67%
68%
69%
70%
71%
72%
2018	2020	2022	2024	2026	2028	2030	2032	2034	2036	2038	2040	2042	2044	2046	2048	2050
Sysselsettingsrate
Referansebane (med korona)	Kontrafaktisk (uten korona)

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	15

Figur 	2.2 	Produksjon i enkeltnæringer	: de tre første kvartalen	e i 2020 i forhold til 	de tre
første kvartalene i 	2019	.

Kilde: SSB
Pandemiens varighet
I modellkjøringen legges til grunn økonomiske sjokk i 2020 som så forsvinner igjen i 2021. 	Sysselset-
tingen ligger lavere til 2024, og sparing og investering ligger lavere, men dette er følgeeffekter. 	Dette
innebærer en implisitt antakelse om at krisen, og d	ermed også pandemien, 	i hovedsak 	tok slutt umid-
delbart etter 2020. Denne antakelsen er opplagt feil og bunner dels i at vi bruker observerte tall 	for
hvordan de økonomiske konsekvensene av koronakrisen har vært tilbake i tid, og ikke antakelser om
hvordan 	de kommer til å være fremover i tid. Ettersom det er 	fortsatt	 usikkerhet knyttet til pandemiens
varighet	, må	 tidsperspektivet 	av 	resultatene 	tolkes 	med varsomhet. Resultatene er bedre egnet til å vise
hvordan utviklingen, og den økonomiske gjenopprettingen	, vil se ut ette	r at pandemien tar slutt, heller
en når 	gjenopprettingen	 vil inntreffe.
0%	20%	40%	60%	80%	100%	120%
Jordbruk og skogbruk	Fiske, fangst og akvakultur	Bergverksdrift	Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester	Industri (totalt)	 Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler	 Produksjon av papir og papirvarer	 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri	 Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri	 Produksjon av metaller	 Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner	 Verftsindustri og annen transportmiddelindustri Produksjon av møbler og annen industriproduksjon Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr	Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning	Vannforsyning, avløp og renovasjon	Bygge- og anleggsvirksomhet	Varehandel og reparasjon av motorvogner	RørtransportUtenriks sjøfart	Transport utenom utenriks sjøfartPost og distribusjonsvirksomhet	Overnattings- og serveringsvirksomhet	Informasjon og kommunikasjon	Finansierings- og forsikringsvirksomhet	Omsetning og drift av fast eiendom	Boligtjenester, egen bolig	Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting	Forretningsmessig tjenesteytingOffentlig administrasjon og forsvar	Undervisning	Helse- og omsorgstjenester	Kultur, underholdning og annen tjenesteyting	 Offentlig forvaltning

Langsiktige virkninger a	v korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	16

2.2	 	Forutsetninger 	i det kontrafaktiske scenariet
I de	t kontrafaktiske 	scenariet 	fjerner vi antakelser som 	er knyttet til 	korona	-pandemien i 2020. 	Følgende
forutsetninger skiller det kontrafaktiske scenariet uten korona fra referansebanen:
• 	Sysselsettingsraten antas å holde seg konstant på 70,4	 prosent 	også i 2019	-2024 (ingen koronare-
latert fall i sysselsettingsraten). Fra 20	25 antas samme utvikling som i referansebanen, med en
gradvis økning til 71,3 prosent i 2050.
• 	Ingen fall i produktiviteten som følge av koronakrisen i 2020. Vi antar en produktivitetsvekst på 0,7
prosent 	i privat sektor; det er gjennomsnittet av den årlig	e produktivitetsøkningen i 2016	-2019 og
på linje med trenden	. I offentlig sektor antar vi produktivitetsvekst på 0,2 	prosent	, det samme som
i tidlig	 på	 2020	-tallet ellers.
• 	Også offentlig konsum har samme økning som 2019 og 2021 (1,7 	prose	nt), istedenfor e	n nedgang
som i 	referansebanen med 	korona.
• 	Ingen eksogen etterspørselsnedgang etter varer	 og 	tjenester fra enkelte næringer	.
De mer langsiktige forutsetningene er de samme som i referansebanen	 (se kapittel 	2.1.1	).

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	17

3	 	Kortsiktige og langsiktige v	irk-
ninger av korona	pandemien i 	2020
For å 	se på hvilke	 virkninge	r koronakrisen i 2020 har på økonomien, sammenligne	r vi	 utfallet av refe-
ransebanen 	med d	et 	kontrafaktisk	e scenari	et uten korona i 2020. 	Hovedforskjeller	 er 	som nevnt lavere
sysselsetting, lavere produktivitet og 	delvis bortfall av etterspørselen etter noen varer og tjenester i
2020. 	Vi innleder med en diskusjon av langsiktige virkninger, før vi 	går inn på 	kortsiktige virkninger for-
delt på fylke.
3.1	 	Vedvarende lavere verdiskap	ning
De 	korona	-relaterte 	restriksjone	ne 	resulterer i 	et fall 	i verdiskapning	en	.
BNP i fastlands	-Norge	3 er 	ifølge modellanalysen 	om lag 	6,5	 prosent lavere 	i 2020 	i referansebanen enn
de	n ville vært i den kontrafaktiske situasjonen uten korona. 	Dette 	er 	noe høyere enn	 den faktiske utvik-
lingen	 trolig ville vært	. SSBs 	tall for de tre første kvartalene i 	2020 tyder på 	en tilbakegang i forhold til
året før på 	0,1	 – 6,6 	– 3,1	 prosent 	og et	 gjennomsnitt på ca	. minus 	3. Men vanligvis ville det vært vekst
på 	om lag 	2,5 prosent	, som antyder minus 5,5 prosent 	i forhold til referansen	. Forskjellen mellom minus
6,5	 i vår analyse	 og minus 5,5 	direkte fra dataene 	er likevel ikke utslagsgivende for 	resultatene	.
Selv om 	de strengeste 	begrensningene 	skulle fjernes	 etter 2020	, ved	varer 	virkningene	: også 	i 2021 og
2022 er BNP 3 prosent lavere enn i 	den kontrafaktiske banen.
Figur 	3.1 	BNP	-vekst i fastlandsøkonomien i referansebanen og i scenariet uten korona

Kilde: Vista Analyse

3 Vi bruker 	BNP utenom petroleumsnæringen	 som 	indikator 	på 	BNP fastlands	-Norge. 	Forskjellen fra den offisielle definisjonen
er at vi inkluderer 	utenriks sjøfart.
0,8
0,9
1
1,1
1,2
1,3
1,4
1,5
1,6
1,7
2019	2022	2025	2028	2031	2034	2037	2040	2043	2046	2049
Indeks (2019 = 1)
Referanse
Uten korona

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	18

Tapet i BNP i 	2021 og 2022 skyldes blant annet at sysselsettingen fortsatt er lavere. Denne effekten	 er
utspilt i 2024 og sysselsettingen er tilbake på vanlig nivå. Men interessant nok vedblir BNP å ligge lavere
enn de	t ville gjort uten korona	pan	demien	. Vi kan se virkningen helt frem til 2050 (	Figur 	3.1). Tallene
viser at 	fastlands	-BNP er 	mellom	 70 	og 100 	milliarder kroner lavere 	hvert år 	gjennom 	2030	- og 2040	-
tallet	 enn hva de	t ville vært uten korona	pan	demien. 	Målt på denne måten så koster 	pandemien mer
enn 70 milliarder kroner i året	 i flere tiår fremover	. Hvis 	vi sier at den langsiktige virkningen starter i
2025	, så vil den manif	estere seg i 25 år i vår analyse. V	i har summert og neddiskontert	 den langsiktige
virkningen 	2025	-20	50	 til i dag	. Det gir et samlet tap i BNP på 	drøye 	1 100	 milliarder kroner. 	Til sammen-
likning er statsbudsjettet	s innt	ekter i	 2021 	beregnet til 	drøye 	1 200	 milliarder kroner	.4 Det langsiktige
tapet 	til 2050 	er med andre ord nesten like s	tort som et helt stat	sbudsjett.
Det langsiktige tapet er jevnt fordelt mellom fylkene.
Den viktigste driveren bak dette kraftige tapet er 	at sparing og investering 	blir redusert i 2020 og årene
rett deretter. 	Modellen legger til grunn at 	privat 	sparing 	utgjør	 en konstant andel av inntekten	. Når
investeringer reduseres et år, får den fremtidige økonomien mindre å rutte med	, som innebærer noe
lavere 	BNP	 og noe lavere sparing og investering, osv. Kort sagt klarer 	ikke økonomien å hente inn det
tapte. Den blir liggende under den banen den ville oppnådd uten korona, 	som om den er et år eller to
forsinket. Det er dette man ser i 	Figur 	3.1.
Det kan innvendes mot denne fremstillingen at 	husholdningenes	 sparing 	faktisk har økt gjennom 2020	.5
Populært sies det at	 husholdningene sparte i 2020 fordi de ikke hadde noe å bruke penger på. Men den
økte sparingen i husholdningene ble oppveid	 av en nedgang i offentlig sparing	. For Norge som 	helhet
har sparingen gått ned.
3.2	 	Utvikling i enkeltnæringer
Vi har endret etterspørselen etter noen varer og tjenester eksogent	 i modellen	, slik at vi i størst mulig
grad treffer 	produksjonsstatistikken fra SSB for 2020	 (se omtalen i kapittel 	2.1.2	). Den eksogene etter-
spørselsendringen	 gjelder særlig næringer som ble 	truffet mest av restriksjo	nene, men også enkelte
andre næringer.
Resultater på næringsnivå er likevel et utslag av både eksogene og endogene momenter. 	I modellen 	er
det reiselivsnæringen som er hardest rammet, me	d en nedgang 	på 26 prosent 	fra 2019	.6 Også d	e ulike
transportnæringe	ne er hardt truffet, med en nedgang på mellom 10 (sjøfart) og 19 (transport på land
og lufttransport) prosent. 	Tjenesteytende næringer (utenom kunnskapsintensive tjenester) 	opplevde
en nedgang på nesten 12 prosent 	og 	tradisjonell 	industri (utenom kraftkrevende industri) en nedgang
på 	8,5 prosent 	fra 2019. 	Noen næringer opplevde imidlertid økt etterspørsel og økt produksjon	, som
finans	- og 	forsikringsvirksomhet	 og næringsmiddelindustri.
Også petroleumsnæringen	 opplever økning 	fra 2	019 til	 2020, men dette skyldes andre forhold enn in-
nenlands etterspørsel. 	Aktivitetsnivået er i petroleumssektoren er	 så godt som likt i de to scenariene.
Figur 	3.2 viser 	endringen	 i produksjon i 2020 	på nasjonalt nivå 	for 	alle 	næring	er i NOREG 2.

4 Se 	https://www.regjeringen.no/no/statsbudsje	tt/2021/statsbudsjettet	-2021	-statens	-inntekter	-og-utgifter/id2768898/
5 Se 	https://www.ssb.no/nasjonalregnskap	-og-konjunkturer/artikler	-og-publikasjoner	/nasjonalinntekten	-okte	-sterkt	-i-
3.kvartal	-men	-var	-fortsatt	-lavere	-enn	-for	-koronakrisen
6 Merk 	at reiselivsnæringen i NOREG 2 inneholder 	reisebyråer, i tillegg til 	overnattings	- og serveringssteder.

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i nor	ske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	19

Figur 	3.2 	Produksjon i enkeltnæringer i NOREG 2 i 2020	 i forhold til 	produksjonen i 2019

Mer	knad: 	Produksjonsnivå	 er i petroleumssektoren øker fra 2019 til 2020, men ikke pga. korona	, og produksjonen 	i petrole-
umsnæringen 	er så godt som lik i de to scenariene.
Kilde: Vista Analyse
3.3	 	Næringer som hardest rammet	, er ujevnt fordelt i landet
Næringene som b	lir hardest rammet av koronarestriksjonene er heller ikke jevnt fordelt over hele landet	.
For hver	t fylke viser 	Figur 	3.3 nedgangen i produksjon av 	landtransport	-tjenester	 (kartet til venstre	), og
andelen av fylke	nes økonomi som går med til denne tjenesten	 (diagrammet til høyre	). Kartet på 	Figur
3.3 viser at 	Agder o	g Troms	 og 	Finnmark o	pplever størst nedgang i landtransport, men forskjellen 	til
andre fylker er relativt liten. 	Samtidig ser vi av	 diagrammet til høyre 	at 	landtransport 	utgjør 	en større
an	del av økonomien i Innlandet enn 	i mange andre fylker. 	Nedgangen 	«svir» dermed mest der. 	I Nord-
land og Møre og Romsdal er andelen 	land	transport en del lavere	, og nedgangen 	er enklere å håndtere	.7
Figur 	3.4 til 	Figur 	3.6 viser 	produksjons	nedgang	en i 2020	 og 	næringens 	ande	l av økonomien i 	andre
næringer som har	 blitt truffet hardest: 	tradisjonell industri, tjenesteytende næringer og reiseliv	.
For tradisjonell industri er nedgangen minst i 	Innlandet og størst i 	Nordland og Rogaland	 (Figur 	3.4).
Som del av økonomien er 	tradisjonell industri 	ikke spesielt viktig i disse fylkene. Derimot er den 	en viktig
næring i Møre og Romsdal	. Der utgjør 	denne industrien (som omfatter 	bl.a. 	verft	sindustrien	) over 6
prosent av verdiskapningen, mens landsgjennomsnittet er	 under 2 prosent.	 Nedgangen for næringen i

7 Hvis vi tar med lufttransport og transportrelaterte t	jenester er transportnæringen viktigere i Viken enn 	Figur 	3.3 gir inntrykk
av.
0%	20%	40%	60%	80%	100%	120%
Petroleum
Finans
Næringsmiddelindustri
Bygg og anlegg
Fiske, fangst og akvakultur
Offentlig adm.
Varehandel
Kraftkrevende industri
Elektrisitet
Undervisning
Kunnskapsintensive tjenester
Landbruk, skogbruk
Kjemisk industri, raffinerier
Teknologisk industri
Sjøfart
Helse og omsorg
Bygg- og boligtjenester
Vann og avløp
Annen industri
Transportrelaterte tjenester
Andre tjenester
Landtransport
Lufttransport
Reiseliv

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	20

Møre og Romsdal er	 lavere enn landsgjennomsnittet, men på grunn av næringens størrelse blir de	n en
viktig korona	-virkning i fylket likevel.	8
Tjenest	eytende sektor utenom kunnskapsintensive tjenester er veldig stor i Oslo, hele 	10 prosent av
verdiskapningen (	Figur 	3.5). Landsgjennomsnittet er 	5 prosent. 	Denne næring	en bidrar således til Oslos
pandemikostnader	.
Det er verdt 	å merke seg at reiselivsnæringen	 (som inneholder både overnattings	- og serveringsvirk-
somheter og reisebyråer i modellen	) er relativt liten, i underkant av 	2 prosent de fleste fylkene	 (Figur
3.6).
Figur 	3.3 	Landtransport: nedgang i produksjon i 2020 (til venstre) og andel av verdiskap-
ningen i fylkene (til høyre)

Kilde: Vista Analyse

8 Tradisjonell industri i NOREG 2 inneholder 	metallvarer og konstruksjoner, motorvogner, 	skip og	 oljepla	ttformer; møbler; klær,
lær, sko	. Kraftkrevende industri og 	høyteknologisk industri	 er egne næringer, se vedlegg	 A.1	.
0%	1%	2%	3%	4%
Oslo
Rogaland
Møre og Romsdal
Nordland
Viken
Innlandet
Vestfold og Telemark
Agder
Vestland
Trøndelag
Troms og Finnmark
Hele landet

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	21

Figur 	3.4 	Tradisjonell industri: nedgang i produksjon i 2020 (til venstre) og andel av verdis-
kapningen i fylkene (til høyre)

Kilde: Vista Analyse

Figur 	3.5 	Andre tjenester: nedgang i produksjon i 2020 (til venstre) og andel av verdiskap-
ningen i fylkene (til høyre)

Kilde: Vista Analyse

0%	2%	4%	6%	8%
Oslo
Rogaland
Møre og Romsdal
Nordland
Viken
Innlandet
Vestfold og Telemark
Agder
Vestland
Trøndelag
Troms og Finnmark
Hele landet
0%	2%	4%	6%	8%	10%
Oslo
Rogaland
Møre og Romsdal
Nordland
Viken
Innlandet
Vestfold og Telemark
Agder
Vestland
Trøndelag
Troms og Finnmark
Hele landet

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	22

Figur 	3.6 	Reiseliv: nedgang i produksjon i 2020 (til venstre) og andel av verdiskapningen i fyl-
kene (til høyre)

Kilde: Vista Analyse
Gjennomgangen ove	nfor	 tyder på at fylkene rammes 	ulikt 	av pandemien. 	Nedenfor utdyper vi 	næring	s-
sammensetningen og 	den resulterende 	utviklingen i fylkene	. 9
• 	I Oslo utgjør finansnæringen en relativt stor andel, og det er en næring som opplev	de	 vekst i ko-
ronaåret 2020. Handel og kunnskapsintensive tjenester er andre store næringer i Oslo, men de
hadde 	en relativt liten nedgang i 2020, sammenlignet med mange andre næringer. Annen tjenes-
teyting, på den andre siden, er relativt sett større i Oslo e	nn i andre fylker	 (se også 	Figur 	3.5).
Dette trekker i motsatt retning, dvs	. i retning større tap.	 Reiseliv og transportnæringer, som ha	dde
størst nedgang i 2020, utgjør	 en relativt liten andel av Oslos økonomi.
• 	I Viken er handelsnæringen og bygg og anlegg store næringer; det er næringer som opplevde mo-
derat nedgang	 i 2020	. Men transportnæringer 	(utenom sjøfart) 	og transportrelaterte tjenester 	ut-
gjør en stor andel av ver	diskapningen i Viken, dette er næringer 	som hadde relativt 	stor nedgang i
2020. Også 	kunnskapsintensive tjenester	 og annen tjenesteyting er relativt store i Viken.
• 	Bygg og anlegg og 	bygg	- og bolig	relaterte tjenester sam	let er	 den største næringen i Innlan	det, og
den opplev	de	 moderat nedgang. Ellers er helsesektoren og offentlig sektor (inkl. forsvaret) større
enn i mange andre fylker, og det begrenser nedgangen	 i verdiskapningen i fylket 	noe	. Finansnæ-
ringen (	en av 	næringen	e som opplevde vekst i 2020) 	er en ubetydelig næring	 i Innlandet.
• 	Også i Vestfold og Telemark er bygg og anlegg en stor næring. Kjemisk industri er en annen stor og
viktig næring	. Kjemisk industri	 opplevde nedgang	 i 2020	, mens næringsmiddelindustrien økte.
Transport og reiseliv 	er mindre enn i andre fylker	 (relativt sett)	.
• 	I Agder utgjør bygg og anlegg, handel, helse og offentlig sektor en stor del av økonomien	. D	ette er
næringer som ikke ble 	spesielt 	hard	t rammet. På den andre siden er sjøfart	, som 	opplevde en be-
tydelig nedgang i 2020,	 relativt sett større i Agder enn i mange andre fylker.

9 Liste over næringer er i	 vedlegg	 A.1	.
0%	1%	2%	3%
Oslo
Rogaland
Møre og Romsdal
Nordland
Viken
Innlandet
Vestfold og Telemark
Agder
Vestland
Trøndelag
Troms og Finnmark
Hele landet

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	23

• 	Rogaland opplever 	en stor nedgang i 	sitt «fastlands	-BNP», men 	fastlands	-BNP utgjør 	ikke halvpar-
ten av samlet verdiskap	ing i fylket. 	Inkludert petroleum er Rogaland det fylket som kommer best
fra pandemien.
• 	Vestland er også preget av petroleumsnæringen, om enn ikke i like stor grad som Rogaland. 	Sjøfart
er en stor næring i fylket	, og trekker ned.	 «Annen tjenesteyting» er 	også stor i fylket.
• 	Møre og Romsdal preges av nedgang i den tradisjonelle industrien. 	Møre og Romsdal har 	både
verftsindustri, som har mistet oppdrag i 2020, og annen industri. 	Næringsmiddelindustrien, som
også er relativt stor, holder imidlertid produksj	onsnivået uendret. Sjøfart	, som også	 er 	en 	relativt
stor 	næring 	i Møre og Romsdal, 	trekker 	ned	.
• 	I Trøndelag utgjorde de næringene 	som var hardest berørt av koronakrisen i 2020 	en mindre andel
av økonomien. 	Kunnskapsintensive 	tjeneste	r, næringsmiddelindustri og bygg og anlegg er relativt
store næringer, og det er næringer med 	ganske liten nedgang	. Transportnæringen	e, reiseliv og tra-
disjonell industri	 utgjør en	 liten 	andel av den samlede verdiskapningen 	i Trøndelag.
• 	Nordland preges av e	n stor fiskerinæring. Ellers er bygg og anlegg, helse, næringsmiddelsmiddels-
industri og varehandel relativt store næringer. 	Med unntak av bygg og anlegge	 er 	dette næringer
med 	nesten uendret produksjon (eller kun 	beskjeden nedgang	). Transportnæringer utgjø	r en
mindre andel av økonomien.
• 	Troms og Finnmark har en næringsstruktur som ligner på den i Nordland, med fiskeri, bygg og an-
legg, helse, næringsmiddelsmiddelsindustri og varehandel som store næringer. 	Som nevnt opp-
levde ikke de nevneverdig ned gang i 20	20. 	Transportnæringene 	er 	til sammen	 er 	ganske store i
Finnmark, men sjøfart	 (som 	ble	 mindre rammet enn de andre transportnæringene	) er størst.
3.4	 	Regional	e forskjeller 	gjenspeiler 	forskjeller i næringssammenset-
ningen
De forskjelligartede virkningene i lan	dets fylker fører til at 	pandemiens samlede virkning også blir for-
skjellig. 	Nedgangen 	i 2020 	er 	minst i Oslo og størst i 	Innlandet	, Viken	 og 	Møre og Romsda	l, se 	Figur 	3.7.
Selv om 	alle regionene opplever en nedgang på 5	–7 prosent, er den 	relative	 forskjellen likevel betydelig:
fallet i bruttoproduktet i Innlandet er 20 prosent høyere enn fallet i Oslo.	 Vi minne	r ellers om at 5	–7
prosent nedgang sammenlikner med	 hva vi ville hatt uten korona. Nedgangen fra 2019 er lavere.
Rogaland opplever et stort fall i verdiskapningen i den delen av økonomien som ikke er petroleumsre-
latert, men økt aktivitet i petroleumsnærin	gen i 2020 gjør at Rogaland 	samlet sett er 	fylket med minst
fall i verdiskapningen. Her er det to eksogene forutsetninger som trekker i hver sin retning	 i modellen	:
økt aktivitet i petroleumsnæringen og redusert tilgang på arbeidskraft i fylket som helhet.	10 Lavere til-
gang på arbeidskraft fører til høyere lønn til de som er i arbeid, og Rogaland er fylket med høyest lønn-
søkning i koronascenariet.

10 Den eksogene nedgangen i sysselsettingen er lik i alle fylkene per forutsetning.

Langsiktige virkninger av korona	-pandemi	en for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	24

Figur 	3.7 	Nedgang i verdiskapning	en 	(utenom petroleumssektoren) 	i fylkene	 pga. korona 	i
2020

Merknad: S	ammenliknet med et alternativ uten korona i samme år.
Kilde: Vista Analyse

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	25

Referanser
Bonet	-Mor	ón, Jaime; Diana Ricciulli	-Marín, Gerson Javier Pérez	-Valbuena	, Luis Armando Galvis	-Aponte,
Eduardo A. 	Haddad, In	ácio F. Araújo og Fernando S. Perobelli (2020). 	Regional economic impact
of COVID	-19 in Colombia: An input	-output approach. Regional Science Policy and Practice	, 12,
1123	-1150
EconMap (2016): EconMap database,
http://www.cepii.fr/CEPII/en/bdd_modele/presentation.asp?id=13
Eikill	, Karen Oftedal og Øistein Harsem (2020). Blogg: Slik rammer koronasituasjonen norsk økonomi.
BDO Norge
Fjos	e, Sveinung, Anders Helseth, Jonas Erraia, Håvard Baustad, Maren Nygård Basso, Erik Jakobsen og
Karl Eirik Schøtt	-Pedersen (2020). Regional effekt av korona for norsk eksportrettet næringsliv.
Menon	-publikasjon nr. 38/2020
Harding, Torfinn og Jørn Rattsø 	(2020). Koronakrisen 	– langsiktig vekstevne. Samfunnsøkonomen 2, 12	-
17
Holden, Steinar	 m.fl. (2020a). Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak 	– covid 19. Rapport fra
ekspertgruppe på oppdrag for Helsedirektoratet. 7. april 2020
Holden, Steinar m.f	l. (2020	b). Covid	-19 	- samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak. Rapport fra
ekspertgruppe på oppdrag for Helsedirektoratet. 	22. mai	 2020
KS og departementene (2020). 	Delrapport fra arbeidsgruppen som skal kartlegge økonomiske konse-
kvenser av covid	-19	-situasjonen for kommunesektoren. 	Oktober 2020.
Nasjonalbudsjettet (2021): Nasjonalbudsjettet 2021. 	Meld. St. 1 (2020	–2021). Melding til Stortinget.
Finansdepartementet
Perspektivmeldingen (2021): 	Perspektivmeldingen	 2021	. Meld. St. 14	 (2020	–2021)	. Melding til Stor-
tinget. 	Finansdepartementet
Porsse, Alexandre A; K	ênia B. de Souza, Terciane S. Carvalho og Vinícius A. Vale (2020). 	The economic
impacts of COVID	-19 in Brazil 	based on 	an	 inter	-regional CGE appr	oach. 	Regional Science Policy
and Practice	, 12, 1105	-1121
Vista Analyse (2020a). Regional økonomisk framskriving basert på likevektsmodellen NOREG. 	Rapport
2020/08
Vista Analyse (2020	b). Koronavirkninger for fornybarnæringen. 	Koronakrisens effekt på kraftprisene og
ringvirkninger for norsk offentlig og privat sektor. 	Rapport 2020/14

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	26

Vedlegg

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	27

A	 	Hovedtrekk ved NOREG 2.0
11

En generell likevektsmodell som NOREG 2.0 knytter næringene i økonom	ien sammen gjennom krysslø-
pet, faktormarkedene og budsjettbetingelsene. Et sentralt trekk er full ressursutnyttelse, dvs. ingen ar-
beidsløshet eller andre ledige ressurser. En forutsetning for full ressursutnyttelse er fleksible priser, som
dermed er et ann	et sentralt trekk ved modellen.
NOREG 2.0 framstiller økonomien som bestående av husholdninger, bedrifter og offentlig sektor. Hus-
holdningene og bedriftene er modellert som representative aktører. Husholdningen mottar alle inntek-
ter fra primærfaktorene ar	beidskraft og kapital. Offentlig sektor mottar alle skatteinntektene og betaler
ut subsidier til bedrifter og overføringer til husholdninger. 	Likevektsmodellen modellerer samspillet mel-
lom disse aktørene i økonomien.	 Økonomien er liten og åpen med omfatten	de handel med utlandet.
Sparing og investering knytter økonomien i ett år sammen med det neste. Sparebeslutningen blir tatt
på grunnlag av årets inntekt, ikke framoverskuende forventninger, og dermed sier vi at modellen er
rekursiv: Økonomien i et år kan 	bestemmes når økonomien året før er bestemt. Over tid angir sparing
og investering en tidsutvikling for realkapital, som sammen med forutsetninger om sysselsettingsutvik-
lingen og forutsetninger om teknologisk fremgang bestemmer økonomisk vekst på makronivå	.
NOREG 2.0 er utviklet for å studere regional økonomi. Den har en fleksibel regional inndeling som gjør
det mulig å studere for eksempel fylkesvis økonomisk utvikling, eller utviklingen på kommunenivå i ett
fylke sammen med fylkesnivå ellers, eller andre	 regionale aggregeringskombinasjoner. Når den regio-
nale inndelingen er bestemt, regner modellen ut den økonomiske utviklingen i hver region innenfor en
makroøkonomisk ramme.
NOREG 2.0 er særlig egnet til å studere langsiktige økonomiske problemstillinger,	 for eksempel nærings-
utvikling og regional utvikling, fremveksten av økonomiske ubalanser mellom regioner, den langsiktige
effekten av strukturpolitiske tiltak, osv. Siden denne første modellversjonen forutsetter full sysselset-
ting, er den mindre egnet til	 å studere arbeidsløshetsproblemer og kortsiktige ubalanser.
I virkeligheten skjer ikke tilpasningen så fort som NOREG 2.0 legger til grunn: det tar tid å investere i ny
kapital, arbeidskraft med riktig utdannelse og kompetanse er ikke umiddelbart tilgjengelig, mm.. NOREG
2.0 ser bort fra slike begrensninger. Derfor	 må modellresultatene, spesielt på kort sikt, tolkes med var-
somhet.
Virkemåten til NOREG 2.0 kan kontrasteres med virkemåten til etterspørselsdrevne modeller: En regio-
nal etterspørselsstimulans vil i en etterspørselsdrevet modell lede til økt regional akt	ivitet i sektoren
stimulansen retter seg mot, og deretter til ringvirkninger i næringer som leverer til sektoren stimulansen
retter seg mot. Økte inntekter til sektoren og til underleverandører vil så sette i gang ringvirkninger når
inntektene blir brukt p	å varer og tjenester. Samlet kan en etterspørselsstimulans lede til et betydelig
antall arbeidsplasser i form av ringvirkninger.
NOREG 2.0 har alle de samme egenskapene som en etterspørselsdrevet modell, men i tillegg har mo-
dellen en realøkonomisk ramme so	m reflekterer at ressursene som strømmer til regionen som opplever
etterspørselsstimulans, må flytte ut av andre sektorer og regioner. Denne effekten skyldes

11 En oversikt over modellen finnes også på NOREG 2 (vista	-analyse.no)	.

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	28

forutsetningen om full ressursutnyttelse og bidrar til å dempe, og av og til fjerne, ringvirkninge	ne av en
etterspørselsimpuls. 	I NOREG 2.0 møtes etterspørsels	- og tilbudssiden i økonomien i likevekt.
Hvilken modell som modellerer virkeligheten best, kommer an på om det faktisk er ledige ressurser eller
full ressursutnyttelse i økonomien. En aktuell mu	lighet er at det finnes ledige ressurser på kort sikt, men
ikke på lengre sikt. De fleste er enige om at arbeidsløsheten på lang sikt styres av makroøkonomiske
omstendigheter, ikke av etterspørselsimpulser på regionalt nivå. På kort sikt kan det være anner	ledes. I
et slikt bilde kan man si at NOREG 2.0 modellerer omstendighetene på lengre sikt, mens en etterspør-
selsdrevet modell modellerer på kort sikt.
A.1	 	Næring	sinndeling 	i NOREG 2
Tabell 	A.1 viser næringsinndelingen i NOREG 2. 	Koblingen mellom næringer 	i nasjonalregnskapet (A64)
og næringer i NOREG 2.0 er vist i	 Tabell 	A.2.
Tabell 	A.1 	Næringer i NOREG 2.0
Næringskode 	 	Næring	 	Forklaring
LANDBRUK	 	Landbruk	 	Jordbruk, jakt og viltstell, skogbruk; tjenester tilknyt-
tet
BYGG	-TJEN	 	Bygg	- og 	boligtjenester	 	Bygg	- og boligtjenester: boligtjenester, egen bolig,
borettslag og sameie; Omsetning og drift av fast eien-
dom; utleie og leasing; vakttjenester
BYGG	-ANLEGG	 	Bygg og anlegg	 	Bygg og anlegg; Oppføringer av bygninger; utvikling
av byggeprosjekte	r
SKOLE	 	Undervisning	 	Undervisning
ELE	 	Elektrisitet 	 	Elektrisitet, damp	- og varmtvannsforsyning
FINANS	 	Finans	 	Bankvirksomhet, finansiell tjenesteyting; forsikring;
tjenester tilknyttet
FISK	 	Havbruk og fiske	 	Fiske og fangst, aquakultur
MAT	 	Næringsmiddelindustri 	 	Produksjon av matvarer
HELSE	 	Helse og omsorg	 	Helsetjenester; omsorgstjenester; barnehager, SFO
IND	-KKI	 	Kraftkrevende industri	 	Kraftkrevende industri: trevarer, papir, gummi	- og
plastprodukter, glass,	 keramikk, sement,	 metaller
IND	-TEKN	 	Teknologisk industri	 	Teknologisk industri: datamaskiner, elektroniske og
optiske produkter, elektrisk utstyr
IND	-ANNEN	 	Annen industri	 	Tradisjonell industri: metallvarer og konstruksjoner,
motorvogner, skip, oljeplatformer; møbler; klær	, lær,
sko
PETRO	 	Petroleumsnæringen	 	Utvinning av råolje og naturgass, bergdrift
OFF	-ADM	 	Offentlig administrasjon og
forsvar
Offentlig administrasjon og forvaltning;
Forsvaret
KJEMI	-RAFF	 	Kjemisk industri og raffinerier	 	Kjemisk og 	farmasøytisk industri; raffinerier
TJEN	-ANNEN	 	Andre tjenester	 	Andre tjenester
TJEN	-TEKN	 	Kunnskapsintensive tjenester	 	Kunnskapsintensive tjenester: konsulentvirksomhet,
forskning, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting,
arkitekter, underholdning
HAND	EL 	Varehandel	 	Varehandel

Langsiktige virkni	nger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	29

Næringskode 	 	Næring	 	Forklaring
TRANSP	-LUFT	 	Lufttransport	 	Lufttransport
TRANSP	-LAND	 	Landtransport	 	Passasjer	- og godstransport på land (jernbane, drosje,
annen på vei), rørtransport
TRANSP	-HAV	 	Sjøfart	 	Sjøfart, supply	-virksomhet
TRANSP	-TJEN	 	Transporttjenester	 	Tjenester knyttet til transport; Post og distribusjons-
virksomhet
REISE	 	Reiseliv	 	Reiseliv (reisebyrå, overnatting; servering)
VANN	 	Vann og avløp	 	Vannforsyning, avløp, avfall

Tabell 	A.2 	Detaljert liste over næringer i nasjonalregnskap og i NOREG
Nærings
kode*
Forklaring 	 	NOREG	-sektor
R01	 	Jordbruk, jakt og viltstell; tjenester tilknyttet	 	LANDBRUK
R02	 	Skogbruk; tjenester tilknyttet	 	LANDBRUK
R03	 	Fiske og fangst, aquakultur	 	FISK
R10_12	 	Matvarer	 	MAT
R13_15	 	Klær, lær, sko	 	IND	-ANNEN
R16	 	Trelast,	 trevarer	 	IND	-KKI
R17	 	Papir, papirvare	 	IND	-KKI
R18	 	Trykking mv	 	TJEN	-ANNEN
R19	 	Raffinerte petroleumsprodukter	 	KJEMI	-RAFF
R20	 	Kjemisk industri, 	basisplast	 	KJEMI	-RAFF
R21	 	Farmasøytiske pr	 	KJEMI	-RAFF
R22	 	Gummi	- og plastprodukter	 	IND	-KKI
R23	 	Glass, keramikk, sement, ikke	-metalliske mineraler	 	IND	-KKI
R24	 	Metaller (jern,	 stål,	 ferrolegeringer, aluminium) 	 	IND	-KKI
R25	 	Produksjon av 	metallkonstruksjoner og metallvarer	 	IND	-ANNEN
R26	 	Produksjon av datamaskiner, elektroniske og optiske produkter	 	IND	-TEKN
R27	 	Produksjon av elektrisk utstyr	 	IND	-TEKN
R28	 	Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk	 	IND	-TEKN
R29	 	Produksjon av motorvogner, tilhengere, transportmidler	 	IND	-ANNEN
R30	 	Bygging av skip og båter, oljeplattformer, moduler	 	IND	-ANNEN
R31_32	 	Produksjon av møbler, annen industriproduksjon 	 	IND	-ANNEN
R33	 	Reparasjon og installasjon av 	metallprodukter, maskiner og utstyr	 	TJEN	-ANNEN
R36	 	Vannforsyning mm	 	VANN
R37_39	 	Avløp, avfall, miljørydding, osv. 	 	VANN
R45	 	Handel med og reparasjoner av motorvogner	 	HANDEL
R46	 	Agentur	- og engroshandel, unntatt med motorvogner	 	HANDEL
R47	 	Detaljhandel, unntatt med motorvogner	 	HANDEL
R49	 	Passasjer	- og godstransport på land (jernbane, drosje, annen på vei), rørtransport	 	TRANSP	-LAND
R50	 	Sjøfart (innenriks og utenriks), supply	-virksomhet	 	TRANSP	-HAV
R51	 	Lufttransport	 	TRANSP	-LUFT
R52	 	Tjenester tilknyttet transport (sjø, luft, ellers)	, lagring 	 	TRANSP	-TJEN

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	30

Nærings
kode*
Forklaring 	 	NOREG	-sektor
R53	 	Post og distribusjonsvirksomhet	 	TRANSP	-TJEN
R58	 	Forlagsvirksomhet	 	TJEN	-ANNEN
R59_60	 	Film	-, video	- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk	- og lydopptak; radio,
fjern	syn
TJEN	-ANNEN
R61	 	Telekommunikasjon	 	TJEN	-TEKN
R62_63	 	Informasjonstjenester, tjenester tilknyttet informasjonsteknologi	 	TJEN	-TEKN
R64	 	Bankvirksomhet, finansiell tjenesteyting	 	FINANS
R65	 	Forsikring	 	FINANS
R66	 	Tjenester tilknyttet 	finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	FINANS
R68A	 	Boligtjenester, egen bolig, borettslag og sameie	 	BYGG	-TJEN
R68B	 	Omsetning og drift av fast eiendom; Boligtjenester, egen bolig, borettslag og sameie	 	BYGG	-TJEN
R69_70	 	Juridisk og regnskapsmessig tjenest	eyting, Hovedkontortjenester, administrativ rådgiv-
ning
TJEN	-TEKN
R71	 	Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse	 	TJEN	-TEKN
R72	 	Forskning og utviklingsarbeid	 	TJEN	-TEKN
R73	 	Annonse	- og 	reklamevirksomhet og markedsundersøkelser	 	TJEN	-ANNEN
R74_75	 	Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet; Veterinærtjenester	 	TJEN	-ANNEN
R77	 	Utleie	- og leasingvirksomhet	 	BYGG	-TJEN
R78	 	Arbeidskrafttjenester	 	HANDEL
R79	 	Reisebyråvirksomhet, turistkontor samt tilknyttede tjenester; Reisearrangørvirksomhet
og andre aktivitetsarrangører
REISE
R80_82	 	Vakttjeneste og etterforsking; tjenester tilknyttet eiendomsdrift; annen forretnings-
messig tjenesteyting
BYGG	-TJEN
R84	 	Offent	lig administrasjon og forvaltning; Forsvaret	 	OFF	-ADM
R86	 	Helsetjenester	 	HELSE
R87_88	 	Omsorgstjenester; barnehager, SFO	 	HELSE
R90_92	 	Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet; biblioteker, museer, annen kul-
turvirksomhet
TJEN	-TEKN
R93	 	Sports	- og fritidsaktiviteter	 	TJEN	-ANNEN
R94	 	Aktiviteter i medlemsorganisasjoner + internasjonale organisasjoner	 	TJEN	-ANNEN
R95	 	Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk	 	TJEN	-ANNEN
R96	 	Annen personlig 	tjenesteyting	 	TJEN	-ANNEN
RB 	Utvinning av råolje og naturgass, bergdrift	 	PETRO
RD	 	Elektrisitet, damp	- og varmtvannsforsyning	 	ELE
RF 	Bygg og anlegg; Oppføringer av bygninger; utvikling av byggeprosjekter	 	BYGG	-ANLEGG
RI 	Overnattingsvirksomhet; serveringsv	irksomhet	 	REISE
RP 	Undervisning	 	SKOLE
RT 	Lønnet arbeid i private husholdninger	 	TJEN	-ANNEN
* Se 	https://www.ssb.no/en/nasjonalregnskap	-og-konjunkturer/tables/supply	-and	-use	-and	-input	-output

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	31

Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien	 i norske fylker

Vista Analyse	 | 2021/11	 	32

Vista 	Analyse AS
Meltzers gate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analyse.no