Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på Fiskebøl

Report 2020/23

Andreas Skulstad, Inger Lande Bjerkmann, Anita Einarsdottir og Orvika Rosnes

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på Fiskebøl

Category	Reports
Sub-Categories	EnvironmentEconomic Analysis
Year	2020
Report Number	23
Author(s)	Andreas Skulstad Inger Lande Bjerkmann Anita Einarsdottir Orvika Rosnes
Download	file_download (1.8 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2020/23	 | For Kystverket og 	Senter for oljevern og marint miljø

M	etode og forutsetninger	 for	 beregning av	 nyttevirkninge	r i KVU om nytt
testsenter for oljevernteknologi på Fiskebøl

Andreas 	Skulstad, Inger Lande Bjerkmann, Anita Einarsdottir og Orvika Rosnes

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt test-
senter for 	oljevernteknologi på Fiskebøl
Rapportnummer	 	2020/23
ISBN	 	978	-82	-8126	-479	-3
Forfattere	 	Andreas Skulstad, Inger Lande Bjerkmann, Anita Einarsdottir og Orvika Rosnes
Prosjektleder	 	Inger Lande Bjerkmann
Oppdragsleder	 	Haakon Vennemo
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgiver	 	Kystverket og 	Senter for 	oljevern og marint miljø
Dato for ferdigstilling	 	12. august 2020
Kilde forsidefoto	 	Pixabay.com
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Olje og gass, forurensing, KVU, 	FoU, oljevern

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-
givning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-
maområder omfatter kli	ma, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt o	g internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	3

Foror	d
Rapporten dokumenterer metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i konseptvalgutredning
om nytt testsenter for oljevernteknologi på Fiskebøl. Rapporten er et underlag	 til konseptvalgutredningen,
som er utarbeidet i samarbeid med DNV GL. Kjersti Aarrestad i DNV har vært prosjektleder for arbeidet med
konseptvalgutredningen. Vi takker DNV GL og oppdragsgiverne Kystverket og S	enter for oljevern og marint
miljø 	for godt sa	marbeid.
12. august 2020
Haakon Vennemo
Partner
Vista Analyse AS

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	4

Ordliste
Utslippsfrekvens	 	Hyppigheten av skipsulykker som medfører akutte oljeutslipp (antall ganger det skjer et
akutt oljeutslipps per år).
Bekjempelsesgrad	 	Andelen av oljeutslippet som hindres i å volde skade på naturen gjennom menneskelig
innsats.
NOFO	 	Norsk Oljevernforening For Operatørselskap	 (NOFO) 	er en medlemsorganisasjon for
operatørselskap på norsk sokkel	 som har som	 hovedoppgave å oppfylle medlemmenes
behov for en effektiv og robust oljevernberedskap.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 11
1.1	 	Konseptene som analyseres	 	11
1.2	 	Leseveiledning	 	13
2 	Overordnet modelloppsett	 ................................	................................	................................	...............	 14
2.1	 	Redusert miljøskade	 	14
2.2	 	Reduserte oljevernaksjonskostnader	 	16
3 	Tallfesting av utslippsfrekvenser og kalkulasjonspriser	 ................................	................................	....	 17
3.1	 	Utslippsfrekvenser for ulike utslippskilder og mengder i ulike regioner	 	17
3.2	 	Kalkulasjonspriser for eksterne kostnader ved akutt oljeutslipp	 	22
3.3	 	Kostnader ved oljevernaksjoner	 	24
4 	Effekt av tiltakene:	 endrede utviklingsbaner	 ................................	................................	....................	 25
4.1	 	Referansebanen	 	26
4.2	 	Konseptbanene	 	28
4.3	 	Oppsummering utviklingsbanene	 	32
5 	Nåverdiberegning	 ................................	................................	................................	.............................	 34
5.1	 	Foruts	etninger	 	34
5.2	 	Nåverdiberegninger	 	37
5.3	 	Sensitivitetsanalyser	 	39
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 41
Fig	urer
Figur S.1	 	Realisering av nyttegevinster	 ................................	................................	.....................	 8
Figur S.2	 	Utviklingsbanene bekjempelsesgrad	 ................................	................................	.........	 9
Figur S.3	 	Utvi	klingsbanene bekjempelsesgrad	 ................................	................................	.......	 10
Figur 1.1	 	Illustrasjon av klimaregulert testhall på Fiskebøl	 ................................	.....................	 12
Figur 1.2	 	Illustrasjon av alternativ 3b	................................	................................	......................	 13
Figur 3.1	 	Kystverkets regioninndeling	................................	................................	.....................	 17
Figur 3.2	 	Temperatur i norske havområder i mars (venstre) og september (høyre)	 ..............	 21
Figur 3.3	 	Betalingsvillighet for å unngå utslipp av råolje i Midt	-Norge Som funksjon av antall
tonn som slippes ut. (MNOK).	 ................................	................................	..................	 24
Figur 4.1	 	Opptakseffektivitet ved oljevernøvelser i regi av NOFO	 ................................	..........	 27
Figur 4.2	 	Utviklingsbanene bekjempelsesgrad for konseptene og referansealternativet	 ......	 32
Figur 4.3	 	Utviklingsbanene kostnadsgrad oljevernaksjoner for konseptene og
referansealternativet	 ................................	................................	...............................	 33
Tabeller
Tabell S.1	 	Samlet nåverdi for konseptene. (MNOK)	 ................................	................................	. 10
Tabell 1.1	 	Nyttevirkninger fra konseptene	 ................................	................................	...............	 13
Tabell 2.1	 	Variabler i modellen	 ................................	................................	................................	 14
Tabell 3.1	 	Mengdekategorier for ulike utslippskilder (i tonn)	 ................................	..................	 18

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	6

Tabell 3.2	 	Utslippsfrekvens* i 2019 for ulike utslippsmengder og utslippskilder i ulike regioner
 ................................	................................	................................	................................	. 19
Tabell 3.3	 	Prosentvis økning i utseilt distanse mellom 2013 og 2040	 ................................	......	 20
Tabell 3.4	 	Avgrensning av hvilke måneder som defineres som kaldt klima	 .............................	 22
Tabell 3.5	 	Kalkulasjonspriser for miljøskadelige utslipp. MNOK	 ................................	...............	 22
Tabell 3.6	 	Avgrensning av geografi og tidsrom som defineres som kaldt klima.	 ......................	 23
Tabell 3.7	 	Kostnader per tonn ved oljevernaksjon for gitte utslippsintervaller.	 ......................	 24
Tabell 4.1 	 	Grad av unngått miljøskade fordelt på kilder	 ................................	..........................	 26
Tabell 4.2	 	Økning i forbedringsratene fra den klimaregulerte testhallen	 ................................	 31
Tabell 4.3	 	Økning i forbedringsratene fra storskalafasilitetetene	 ................................	............	 32
Tabell 5.1	 	Kalkulasjonsrente og justert kalkulasjo	nsrente for ulike år i perioden	 ....................	 34
Tabell 5.2	 	Forutsetninger (basisverdier)	 ................................	................................	..................	 37
Tabell 5.3	 	Nåverdi redusert miljøskade. Basisverdier. (MNOK)	 ................................	................	 38
Tabell 5.4	 	Nåverdi reduserte oljevernaksjonskostnader. Basisverdier. (MNOK)	 ......................	 38
Tabell 5.5	 	Samlet nåverdi for konseptene. Basisverdier. (MNOK)	 ................................	............	 39
Tabell 5.6	 	Sensitivitetsanalyse konsept 1b. Nåverdi nytte. MNOK.	 ................................	..........	 39
Tabell 5.7	 	Sensitivitetsanalyse konsept 3b. Nåverdi nytte.	 MNOK.	 ................................	..........	 40
Tabell 5.8	 	Dekningspunktberegning testsenterandelen	 ................................	...........................	 40

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	7

Sammendrag og konklusjoner
Tiltakene som utredes i KVU om nytt testsenter på Fiskebøl innebærer at den årlige veksten i metode	- og
teknologiutvikling innenfor innsatsområde oljevern kan 	styrkes, i tillegg til at innsatspersonell i oljevern-
aksjoner kan bli bedre trent, og dermed mer effektive. Det medfører at de samfunnsøkonomiske kostna-
dene tilknyttet akutte oljeutslipp	 kan reduseres gjennom at den forventede miljøskaden fra et akutt ol-
jeutslipp blir lavere, og ressursinnsatsen som kreves for å gjennomføre en effektiv oljevernaksjon blir
lavere. Dette dokumentet gjennomgår metoden og forutsetningene som ligger til grunn for utregningen
av nyttevirkningene av tiltakene.
Konsekvensreduserend	e tiltak
I beredskaps	- og forebyggingssammenheng skilles det mellom tiltak definert som 	er 	sann	synlighet	sfo-
rebyggende og 	tiltak som er 	konsekvensreduserende. 	Sannsynlighetsforbyggende	 tiltak er tiltak med
mål om å redusere sannsynligheten for at en katastr	ofal hendelse skal inntreffe. 	Konsekvensreduserende
tiltak 	er tiltak med mål om å redusere konsekvensene dersom en katastrofal hendelse 	inntreffer	. Olje-
vernberedskapen kan kategoriseres som konsekvensreduserende tiltak.
Nytten av konsekvensreduserende tilt	ak er i all hovedsak knyttet til verdien 	av 	at den skadelige konse-
kvensen reduseres når en hendelse inntreffer. For å gjennomføre en nytte	-kostnadsanalyse må man
både anslå sannsynligheten for at den negative konsekvensen vil inntreffe og 	anslå 	verdien av 	at om-
fanget av den negative konsekvensen reduseres. 	Som 	NOU 2016: 12 peker på	, vil en mulig fremtidig
katastrofe med store økonomiske konsekvenser kunne få relativt liten betydning i beregningen av for-
ventet nåverdi. Selv om kostnaden ved katastrofen er sv	ært stor, vil forventet kostnad, multiplisert med
en tilhørende lav sannsynlighet for at katastrofen skal inntreffe, gi	 en sammenlagt liten nåverdi	 som i
tillegg neddiskonteres.
For tiltakene som utredes i denne KVUen knytter det seg usikkerhet både til n	yttetapene ved miljøskade
fra akutte oljeutslipp, men kanskje i særlig grad usikkerhet til virkningene av tiltaket, altså i hvilken grad
tiltakene har konsekvensreduserende virkninger.
Gjennomsnittlig antall akutte oljeutslipp per år
Det gjennomsnittlige 	antallet skipsulykker som medfører akutte oljeutslipp er beregnet å være 	1,17
hendelser per år. Den fagterminologiske betegnelsen for dette er 	utslippsfrekvensen.	 I denne analysen
har utslippsfrekvensene blitt hentet fra AISyrisk 	som er et verktøy 	utviklet av DNV GL og Kystverket for
å beregne risiko for ulykker og utslipp i norske farvann	. Utslippsfrekvensen varierer for ulike utslipps-
størrelser, der de veldig store og kostbare utslippene er estimert til å opptre med lavere frekvens enn
de mindre.
Ettersom noen av tiltakene har konsekvensreduserende virkninger for utslipp som hender under
kalde/arktiske forhold, har vi hentet ut separate utslippsfrekvenser for slike forhold betinget av hvor i
de norske havområdene og når på åre	t utslippene inntreff	er.	 Slike utslipp har en frekvens på 0,23 per
år.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	8

Samfunnsøkonomiske kostnader ved akutte oljeutslipp
Akutte 	olje	utslipp 	medfører skade på naturressurser, 	noe som kan innebære store kostnader for sam-
funnet i form av bortfall av direkte og 	indirekte verdsatte tjenester som tilbys av naturressursen. Dette
har innvirkning på verdier som oppstår som følge	 av 	økonomisk aktivitet	 i tilknytning til naturressursen,
slik som fiskeri og reiseliv, samt verdier	 fra tjenester som ikke omsettes i markede	t, slik som naturres-
sursen	s eksistensverdi og rekreasjonsverdi.
Den reduserte miljøskaden 	antas	 å ha en samfunnsøkonomisk virkning gjennom to kostnadsmekanis-
mer. Den første er	 reduksjon av	 den direkte kostnaden befolkningen utsettes for når det forekommer
utslipp som forårsaker ødeleggelse på naturverdier. Dette er fanget opp gjennom befolkningens beta-
lingsvillighet for å unngå utslipp.	 Den neste er	 reduserte	 kostnade	r til å gjennomføre oljevernaksjoner
og rense og rydde opp eksponerte kystområder. Ettersom	 det er billigere å gjennomføre aksjoner til sjøs
enn etter at oljen treffer land, forutsettes det derfor at	 de samlede kostnadene til å gjennomføre olje-
vernaksjoner faller dersom en større del av oljen hindres i å treffe 	land	.
Befolkningens nyttetap fra 	skader på natur	- og miljøressurser
Befolkningens verdsettelse av nyttetapet	 fra skader på natur	- og miljøressurser som følger av akutte
oljeutslipp varierer 	avhengig av utslippets størrelse	, miljøsårbarheten til de naturområdene som blir
skadet	 og hvor	 mange som bor i det området av	 landet utslippet skjer.	 Kostnad	sestimatene	 varierer fra
omtrent 160 millioner	 for et lite utslipp i et	 område som har liten miljøsårbarhet og er tynt befolket, ti	l
over 2 milliarder for et stort utslipp i et område som 	er veldig miljøsårbart og 	tett	 befolket.
Kostnader til å gjennomføre oljevernaksjoner
Kostnade	ne til å gjennomføre oljevernaksjoner 	er i særlig grad betinget av utslippets størrelse. 	Mens
oljevernaks	joner for å bekjempe små 	oljeutslipp kan variere fra 50	-100 millioner kroner, kan	 be-
kjempelse av svært store 	utslipp innebære milliardkostnader.
Virkningene av bedre 	test	- og trenings	fasiliteter 	innenfor oljevern	området
Det er grunn til å forvente at 	det nye senteret fører til at den forventede bekjempelsesgraden øker og
at kostnadene til å gjennomføre oljevernaksjoner faller	, men det er vanskelig å 	lage 	gode anslag på hvor
mye. Vi har satt opp et rammeverk som gjør det mulig å analysere dette på en an	alytisk måte, men det
understrekes at resultatene er usikre.	 Figur S.	1 illustrerer prosessene som ligger til grunn for at tiltaket
skal medføre nyttevirkninger for samfu	nnet.
Figur S.	1 	Realisering av nyttegevinster

Tiltak
Etablering av testsenter
Trinn 1
Benyttelse av senteret til FoU	-	virksomhet
Trinn 2
Nye 	innovasjoner oppstår
Trinn 3
Innovasjonene implementeres 	i 	oljevernbered	-	skapen
Trinn 4
Mer olje blir bekjempet under 	oljevernaksjon	er
Nyttevirkning
Redusert miljøskade.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	9

Redusert miljøskade
Denne virkningen	 oppstår gjennom at senteret brukes til 	FoU	-virksomhet som 	medfører nye innovasjo-
ner som implementeres i oljevernberedskapen, og til syvende o	g sist medfører 	økt bekjempelse av ol-
jeforurensning, og dermed 	en redusert forventet miljøskade	, slik som illustrert i 	Figur S.	1. Tallfesting av
denne nyttevirkningen skjer gjennom å 	kvantifisere hvor mye den forventede miljøskaden reduseres,
for så å multiplisere dette med	 befolkningens verdsettelse av denne reduksjone	n i miljøskade og 	ut-
slippsfrekvensen.
Vi har funnet det mest hensiktsmessig å modellere nyttevirkningene fra konseptene som en økning i
veksttakten i metode	- og teknologiutvikling relativt til nullalternativet.	 Vi har brukt 	statistikk på opptaks-
effektivite	t under NOFO	-øvelser de siste 40 årene for å anslå den underliggende veksten	, og finner at
denne tilsvarer 0,7%. Dette brukes som 	anslag på 	veksten i bekjempelsesgrad under nullalternativet. Vi
har videre brukt	 erfaringene fra testsenteret i Horten og 	ansl	ag på bruksuker av de ulike fasilitetene til
å anslå tiltakenes effekt på 	den 	årlige vekstraten i bekjempelsesgrad	, som vi 	anslpt	 til å være lik 	0,096%
for den klimaregulerte testhallen, og 	0,0	77	% for storskalafasilitetene.	 Dette er illustrert i 	Figur S.	2. Her
ser vi hvordan den forventede bekjempelsesgraden forventes å stige gjennom analyseperioden i	nnenfor
henholdsvis kaldt/arktisk klima (rød og lilla kurve	r), og under alle typer klima (blå og grønn kurver). Fi-
guren viser utviklingen under nullalternativet for de to typene klima (referansebanen), og under de ulike
tiltakene.
Figur S.	2 	Utviklingsbanene bekjempelsesgrad

Reduserte oljevernaksjonskostnader
Likedan oppstår denne nyttevirkningen gjennom at senteret benyttes til 	FoU-virksomhet og trening,
som medfører	 nye innovasjoner	 som deretter implementeres i oljevernberedskapen o	g så medfører at
oljevernaksjoner kan gjennomføres til en lavere ressursinnsats. 	Denne nyttevirkningen modelleres som
et vedvarende	 fall i kostnadsgradskurven gjennom	 analyseperioden, og er illustrert i 	Figur S.	3. Vi 	anslår
at 	den klimaregulerte testhallen vil føre til en 0,096% årlig reduksjon i kostnads	graden, og storskalafasi-
litetene 0,0	77	%.	 0.15
0.20
0.25
0.30
0.35
0	10	20	30	40
År
Grad av unngått miljøskade

Eff	ekt a	v klimareguler	t testhall, 0.096 % hø	yere år	lig v	ekst enn ref	eransebanen
Eff	ekt a	v storskalaf	asiliteter	, 0.074 % hø	yere år	lig v	ekst enn ref	eransebanen
Ref	eransebane alle typer klima, 0,7% år	lig v	ekst
Ref	eransebane kaldt klima, 0,7% år	lig v	ekst
Gr	ad a	v unngått miljø	skade

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	10

Figur S.	3 	Utviklingsbanene 	bekjempelsesgrad

Resultater	: nåverdiberegninger
Tabell S.	1 oppsummerer 	nåverdiberegningene for de ulike nyttevirkningene 	fra	 konsept 1b, nytt klima-
regulert testsenter for oljevernteknologi på Fiskebøl, og konsept 3b	, nytt klimaregulert 	testsenter og
storskalafasiliteter på Fiskebøl	. Nytten av tiltakene er forbundet med besparelser av høye samfunns-
økonomiske kostnader som påføres samfunnet gjennom akutte oljeutslipp, kombinert med nokså mo-
derate virkninger (forstått som økt bekjempelsesgr	ad	 og laver	e kostnad	er ved oljevernaksjoner	), og lave
forekomster av utslippshendelser som	 gjør at	 tiltaket komme	r til nytte (lave utslippsfrekvenser).
Tabell S.	1 	Samlet nåverdi for konseptene. (MNOK)
Nyttev	irkning	 	Nåverdi 	Kon	sept 	1b	* 	Nåverdi 	Konsept 	3b	**
Redusert miljøskade	 	9 	63
Reduserte oljevernaksjonskostnader, 	 	29	 	49
SUM	 	38	 	112
* Konsept 1b: består av	 fasiliteten	 klimaregulert	 testhall for oljevernteknologi på Fiskebøl
* Konsept 3b: består både av 	klimaregulert testhall og storskalafasiliteter på Fiskebøl
Kilde:	 	Vista Analyse	 0.80
0.85
0.90
0.95
1.00
0	10	20	30	40
År
Kostnadsgrad

Eff	ekt a	v klimareguler	t testhall, 0.096 % år	lig reduksjon
Eff	ekt a	v storskalaf	asiliteter	, 0.074 % år	lig reduksjon
Ref	eransebane
La	vere olje	ver	naksjonsk	ostnader

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	11

1	 	Innledning
Det nye testsenteret på Fiskebøl	 muliggjør at det kan utvikles teknologi, kunnskap og metoder som,
dersom det implementeres, fører til bed	re bekjempelse av olje som slippes ut som følger av akutte
oljeutslipp	. Å forsøke å tallfeste befolkningens nytte av	 denne virkningen	 er en krevende øvelse. Nytte-
virkningen er i seg selv en abstrakt størrelse, og framskrivninger langt frem i tid og begrens	et tilgang på
tallmateriale, gjør at usikkerheten er stor. Å kvantifisere noe som er abstrakt innebærer at det må gjøres
strenge antakelser og forenklinger.
En slik forenkling i analysen er at vi opererer med en størrelse vi kaller for forventet grad av un	ngått
miljø	skade	, eventuelt forventet bekjempelsesgrad	. Ulike tiltak i en oljevernaksjon	 kan	 medføre at miljø-
skaden etter et utslipp reduseres	. Forholdet mellom	 mengden	 oljeutslipp som forårsaker 	miljøskade
etter en oljevernaksjon	, og den mengden 	som ville ha forårsaket miljøskade dersom ingen innsats hadde
blitt ytt, forstås som 	bekjempelsesgrad.	 I analysen regner vi på den samfunnsøkonomiske nytten av å la
denne variabelen øke	.
Hvor mye olje som faktisk kan	 bekjempes (	samles opp, 	dispergeres eller brennes	) avhenger av en rekke
faktorer, som for eksempel værforhold, temperatur, distanse fra land, årstid osv. I analysen er vi kun
interessert i de isolerte effektene fra tiltakene, slik som bedre metoder og teknologi, og vi forholder o	ss
derfor til den gjennomsnittlige graden av unngått miljøskade. Det	 vil si at under noen aksjoner er for-
holdene veldig gode og man får samle	t opp mye, under andre aksjoner er forholdene dårligere og man
får samlet opp lite. Det vi er interessert i er den 	forventede mengden olje som lar seg 	bekjempe	 med de
metodene og den teknologien som til enhver tid er tilgjengelig, gitt sannsynlighetsfordelingen til alle de
stokastiske variablene som ikke kan kontrolleres.
Vi mener det er grunn til å forvente en økning 	i metode	- og teknologiutviklingen på feltet som følge av
tiltakene.	 Dette medfører i særlig grad to nyttevirkninger: 	redusert miljøskade (forårsaket av økt forven-
tet bekjempelsesgrad) og reduserte kostnader til å gjennomføre selve	 oljevernaksjonene (forårs	aket	 av
bedre kunnskap om effektive metoder, bedre teknologi og bedre trent innsatspersonell	). For å beregne
den forventede nytten et gitt år multipliseres de	 forventede besparelsen	e med	 den	 forventede	 fore-
komste	n av utslippshendelser som gjør at tiltaket kommer til nytte (utslippsfrekvense	n) det aktuelle
året.
1.1	 	Konseptene som analyseres
I dokumentet utredes nytten av to ulike konsepter: konsept 1b og konsept 3b. 	Konseptene opptar i seg
etablering av ulike fasilitet	er for trening og testing innenfor innsatsområde oljevern	 på Fiskebøl i Nord-
land.
Konsept 1b	: Innendørs test	hall for 	oljevernteknologi	 i kaldt klima
Testfasilitetene i alternativ 1b vil i hovedsak dreie seg om en klimaregulert testhall hvor lufta kan kjøles
ned til minus 30 grader celsius og vannet til minus 1 grad celsius. Testhallen vil inneholde 	en dobbelt-
bunnet 4 meter	 dypt basseng på 5x5 meter. De	t vil bli tilrettelagt for å simulere bølger og strøm opp til
4 knop og testing med is og slush i bassenget. Bassenget er også planlagt med en 10 m strandlinje.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	12

Figur 	1.1 	Illustrasjon av	 klimaregulert	 testhall på Fiskebøl

Ved byggingen av 	testsenteret på 	Fiskebøl må det også bygges en del andre bygg og infrastruktur. Det
største bygget vil være administrasjonsbygget hvor det vil være kontorer, klasserom, kantine og garde-
rober. Av annen infrastruktur 	inneholder alternativ 1b også en vei med kommunal standard frem til
anlegget fra fylkesveien i området. Videre vil det bli bygget en båtrampe, brygge og flytebrygge	.
Konsept 3b	: Innendørs og utendørs stor	skala testfasiliteter for oljevernteknologi
I altern	ativ 3b vil den samme klimaregulerte testhallen som i alternativ 1b inngå. I tillegg vil det legges
til rette for to store nye fasiliteter	: et stort 	innendørs	basseng, samt et utendørs	 molobasseng med
strandsone. Her vil tilsvarende fasiliteter som i den li	lle testhallen med oljelagrings	- og blandingstanker,
slepebro, renseanlegg osv være tilgjengelig.
Molobassenget vil ha et vannspeil på om lag 40x40 meter, samt ha en om lag 10 meter dyp strandlinje
med tre forskjellige typer strand, f.eks	. sand, rullestein 	og svaberg. Moloen rundt bassenget vil være om
lag 120 meter lang og høy nok til å ta hensyn til tidevann og flom. I tillegg vil det anskaffes fasiliteter for
forskning, testing og utvikling forbundet med in	-situ brenning og dispergering. Disse fasiliteten	e er plan-
lagt til å være så fleksible som mulig, slik at det for eksempel kan være mulig å utføre tester for slike
metoder inne i den klimaregulerte testhallen.

Metode 	og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	13

Figur 	1.2 	Illustrasjon av 	alternativ 3b

Nyttevirkninger fra konseptene
Som sagt har vi ide	ntifisert to sentrale nyttevirkninger fra konseptene	: redusert miljøskade ved oljeut-
slipp, og reduserte kostnader tilknyttet å gjennomføre 	oljever	naksjoner. Nytten knyttes til bruken av de
ulike fasiliteten	e i de ulike konseptene til 	FoU	-virksomhet og trening. 	Det forutsettes at begge fasilite-
tene	, altså	 både	 den klimaregulerte testhallen	 og storskalafasilitetene	, fører til begge nyttevirkningene,
altså	 både redusert miljøskade og reduserte ol	jevernaksjonsko	stnader	. Tabell 	1.1 oppsummerer 	hvilke
nyttevirkninger fra hvilke fasilitete	r som inkluderes i hvilke konsepter.
Tabell 	1.1 	Nyttevirkninger fra konseptene
Fasilitet	 	Nyttevirkning	 	Konsept	 1b	 	Konsept	 3b
Klimaregulert 	testhall	 	Redusert miljøskade	 	√ 	√
Reduserte oljevernaksjonskostnader	 	√ 	√
Storskalafasiliteter	 	Redusert miljøskade	 	- 	√
Reduserte oljevernaksjonskostnader	 	- 	√
1.2	 	Leseveiledning
Dokumentet	 er strukturert på følgende måte	: I kapittel 	2 følger en overordnet gjennomgang	 av modell-
oppsettet som brukes i beregningene. 	I kapittel 	3 tallfestes	 de eksogene	 parameterne som presenteres
i kapittel 	2, altså utslippsfrekvense	r, de eksterne kostnadene ved oljeutslipp og kostnader til å gjennom-
føre oljevernaksjoner.	 I kapittel 	4 gjøres det anslag på hva effektene av tiltakene forventes å være. Dette
kapittelet starter med å	 gjøre anslag på hv	ordan metode	- og teknologiutviklingen på feltet vil 	forløpe
under nullalternativet 	gjennom analyseperioden	. Derette	r brukes innsikter fra disse anslagene til å anslå
hva det vil være rimelig å forvente seg av effekt fra tiltakene gjennom analyseperioden	. I kapittel 	5 gjøres
nåver	diberegningene basert på alle forutsetningene som presenteres gjennom hele dokumentet	.

Metode og forutse	tninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	14

2	 	Overordnet modelloppsett
Definer følgende variabler:
Tabell 	2.1 	Variabler i modellen
Variabel	 	Definisjon
� 	Antall 	tonn olje	 som slippes ut ved 	en akutt oljeutslipp	shendelse	.
ℎ������ 	Frekvensen av ulykker som medfører akutt oljeutslipp i år 	� (frekvensene er brutt
ned på ulike 	utslippsmengdeintervaller).
ℎ������� 	Frekvensen av ulykker som medfører akutt oljeutslipp i år 	� under kalde/arktiske
forhold	 (frekvensene er brutt ned på ulike utslippsmengdeintervaller)	.
�(�) 	Befolkningens verdsettelse av nyttetapet fra oljeutslipp	 som 	en funksjon av ut-
slippsmengden	 �. Verdsettelsesfunksjonen er en stigende, konkav kurve som er
marginalt avtakende i antall tonn utslipp.
�0,������� 	Bekjempelsesgrad av	 oljeutslipp	 ved oljevernaksjon i kaldt/arktisk klima i år 	� un-
der nullalternativet. 	(Referansebanen)
�1,������� 	Bekjempels	esgrad av 	oljeutslipp	 ved oljevernaksjon i kaldt/arktisk klima i år 	� der-
som 	den klimaregulerte testhallen	 etableres	.
�0,������� 	Bekjempelsesgrad av oljeutslipp	 i alle typer klima	 ved oljevernaksjon i år 	� under
nullalternativet. 	(Referansebanen)
�2,������� 	Bekjempelsesgrad av oljeutslipp 	i alle typer klima	 ved oljevernaksjon i år 	� dersom
storskala	fasilitetene	 etableres	.
�0(�) 	Kostnader tilknyttet å gjennomføre 	oljevernaksjoner som en funksjon av utslipps-
mengden	 � under nullalternativet.
�1,������(�) 	Kostnad	sfunksjonen	 tilknyttet å gjennomføre 	oljevernaksjoner dersom 	den klima-
regulerte testhallen	 etableres
�2,������(�) 	Kostnad	sfunksjonen	 tilknyttet å gjennomføre 	oljevernaksjoner dersom storskala-
anlegget etableres
�∈{1,2,…	,�} 	Et gitt år i analyseperioden	. � det siste året i analyseperioden.
Gjennomgående indekseres 	den klimaregulerte testhallen	 med 	1, og 	storskala	fasilitetene med 	2.
2.1	 	Redusert miljøskade
Beskrevet verbalt verdsettes nytten 	av denne virkningen 	som verdien av den økte mengden olje som
blir 	bekjempet	 i en oljevernaksjon	 sammenlignet med den mengden som ville ha blitt 	bekjempet	 i en
oljevernaksjon	 dersom tiltaket ikke hadde blitt iverksatt, mu	ltiplisert med den årlige frekvensen for ol-
jeutslipp 	– altså verdien 	det har for befolkningen at en større del av oljen	 forventes å bli 	bekjempet	 som
følge av tiltaket.

Metode og forutsetninger fo	r beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	15

Klimaregulert testhall
Det forutsettes 	at 	den klimaregulerte testhallen	 kun har effekt	 på redusert miljøskade i kaldt/arktisk
klima. Dette begrunnes i at fasilitetenes primære merbidrag sammenlignet med fasilitetene som alle-
rede finnes i dag, er muligheten til å gjøre tester i lave temperaturer med og uten is.
Strandfasilitetene muliggjør 	testing av kjemiske stoffer og metoder for å rense strender og kyst ekspo-
nert for oljesøl, samt trening av innsatspersonell. Vår vurdering er at denne effekten i hovedsak vil slå
ut i lavere oljevernaksjonskostnader, og ikke først og fremst redusert miljøs	kade. Derfor sorteres effek-
tene fra strandfasilitetene under reduserte oljevernaksjonskostnader 	i neste underkapittel	.
Anledning til å kunne teste komponenter i kaldt vann med is og lave temperaturer 	forutsettes å	 på sikt
kunne medføre at oljevernaksjoner under kalde/arktiske forhold kan bli mer effektfulle,	 altså at miljø-
skaden reduseres (unngått miljøskade øker fra 	�0,������� til 	�1,�������). Den reduserte miljøskaden forutsettes å ha
en samfunnsøkonomisk virkning gjennom to kostnadsmekanismer. Den første er den direkte kostnaden
befolkningen utsettes for når det forekommer utslipp som forårsaker ødeleggelse på naturverdier.
Dette er fanget opp gjennom befolkningens betalingsvillighet for å unngå utslipp, altså 	�(∙). Den neste
er kostnadene til å gjennomføre oljevernaksjoner og rense og rydde opp eksponerte kystområder, 	�(∙).
Ettersom det er billigere å gjennomføre aksjoner 	til sjøs enn etter at oljen treffer land, forutsettes det
derfor at, for en gitt kostnadsfunksjon, at de samlede kostnadene til å gjennomføre oljevernaksjoner
faller dersom en større del av oljen hindres i å treffe kysten.
Effekten av tiltaket 	er altså at	 den gjenværende oljen	 etter en oljevernaksjon	 reduseres fra 	�[1−	�0,�������]
til �[1−	�1,�������]. Dette betyr	 at befolkningen får en nytteøkning lik:
�(�[1−	�0,�������])−	�(�[1−	�1,�������])
Og at 	kostnadene til å gjennomføre oljevernaksjoner fordi mindre olje treffer land	 reduseres med:
�0(�[1−	�0,�������])−	�0(�[1−	�1,�������])
Den forventede nytteøkningen et gitt år	 er 	produktet av verdien av den økte bekjempelsen av utslipp
av olje, og	 frekvensen for utslipp av olje dette året.	 Den samlede nytten gitt utslippsfrekvensen i
kaldt/arktisk klima, 	ℎ�������, skrives	 derfor	 på formen:
������1,������=	ℎ�������[[�(�[1−	�0,�������])−	�(�[1−	�1,�������])]+	[�0(�[1−	�0,�������])−	�0(�[1−	�1,�������])]]
Storskala	fasilitetene
Storskala	fasilitetene forutsettes å kunne medføre reduserte m	iljøskader fra oljeutslipp både i kaldt/ark-
tisk klima, og alle typer klima. Molobassenget	 og det store bassenget	 muliggjør å gjøre tester på utstyr
i stor skala. Dette forutsettes å ha effekt for oljevernaksjoner i alle typer klima. In	-situ	-brenning i tilk	nyt-
ning til is forutsettes kunne ha effekt fortrinnsvis under kalde/arktiske forhold. Nytten regnes på samme
måte som for	 den klimaregulerte testhallen	, men effekten er nå 	�2,������� og gjelder for alle typer klima	.
������2,������=	ℎ������[[�(�[1−	�0,�������])−	�(�[1−	�2,�������])]+	[�0(�[1−	�0,�������])−	�0(�[1−	�2,�������])]]

Metode og forutsetninger for beregnin	g av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	16

2.2	 	Reduserte oljevernaksjonskostnader
Nytten	 av denne virkningen	 verdsettes som besparelsen tiltaket medfører knyttet til å gjennomføre 	ol-
jevernaksjoner	 multiplisert med antall ganger man kommer til å gjennomføre 	oljevernaksjon	er – altså
den forventede besparelsen.	 Merk at kostnadsreduksjonen modellert 	i avsnitt 	2.1	 (der virkningen er
redusert miljøskade) innebærer at selve kostnadsfunksjo	nen er lik som under nullalternativet, de lavere
kostnadene skyldes at mindre olje treffer land	 og må ryddes opp	. Nå holdes mengden olje som treffer
land konstant, mens vi ser på den isolerte effekten av å la selve kostnadsfunksjonen skifte nedover.	 I
real	iteten vil det også være interaksjonseffekter fra de to nyttevirkningene	 sammen	. Det vil si at dersom
utslippet reduseres på grunn 	av den første 	virkningen	, reduseres også verdien av denne	 av denne virk-
ningen. 	Interaksjonseffektene er lave i absolutte tall	, og 	blir derfor sett bort fra.
Klimaregulert testhall
Strandfasilitetene medfører anledning til å utvikle metoder for å rense områder eksponert for oljesøl
mer effektivt, samt legger til rette for trening og opplæring av innsatspersonell som inngår i oljevernak-
sjoner. Dette forutsettes å kunne føre til at kos	tnadsfunksjonen skifter nedover fra 	�0(∙) til 	�1,������(∙). Til-
taket antas å ha effekt for	 utslipp i alle typer	 alle typer klima	. Nytten kan skrives som:
�1,������=	ℎ������[�0(�[1−	�0,������])−	�1,������(�[1−	�0,������])]
Storskala	fasilitetene
Bassenge	ne	 muliggjør testing av utstyr	 i stor skala og utvikling av teknologi for deteksjon av olje, samt
legger til rette for trening og opplæring av innsatspersonell som inngår i oljevernaksjoner. Dette forut-
settes å kunne føre til at kostnadsfunksjonen skifter nedover til 	�1,������(∙). Tiltak	et antas å ha effekt 	for
utslipp i alle typer klima	.
�2,������=	ℎ������[�0(�[1−	�0,������])−	�2,������(�[1−	�0,������])]

Metode og forutsetninger for beregning av nytte	virkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	17

3	 	Tallfesting av utslippsfrekvenser
og kalkulasjonspriser
I dette kapittelet 	tallfestes param	eterne i	 likningene	 fra forrige kapittel. 	Avsnitt	 3.1	 tar for seg utslipps-
frekvensene	 i henholdsvis alle typer klima, 	ℎ������, og utslippsfrekvensene i kaldt/arktisk klima, 	ℎ�������. Avsnitt
3.2	 tar for 	seg kalkulasjonsprisene for	 de eksterne kostnadene ved oljeutslipp, alts	å �(�), og avsnitt	 3.3
tar for seg 	kostnader tilknyttet å gjennomføre oljevernaksjoner, 	�(�).
3.1	 	U	tslippsfrekvenser for ulike utslippskilder og mengder i ulike regioner
Utslippsfrekvensene er hentet fra AISyRisk	 som er et verktøy utviklet av DNV GL og Kystverket for å
beregne risiko for ulykker og utslipp i norske farvann.	 Vi bruker frekvenser 	for 2019, 	og bruker så 	skips-
trafikkprognoser for å framskrive disse ut analyseperioden. 	Beregningene av 	frekvensene er fo	rdelt på
10x10 kilometers gridceller	, og er videre fordelt på måned, utslippstype, utslippsmengdeintervall, 	ut-
slippsprodukt, skipstype	 og skipslengde.
Utslippsfrekvenser	, miljøsårbarhe	t, værforhold	, skipstrafikk og	 befolkningens verdsettelse av oljeutslipp
varierer mye mellom ulike landsdeler.	 Det tas utgangspunkt i Kystverkets regioninndeling for å ta hensyn
til geografiske forskjellene. U	tslipps	frekvensene aggregeres derfor opp	 fra 10x10 kilometers gridcelle	r
til hver av regionene.
Figur 	3.1 	Kystverkets regioninndeling

Kilde:	 	DNV GL (2014a)

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger	 i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	18

3.1.1	 	Mengdekategorier
Ulykkefrekvensene er 	som sagt	 brutt ned på frekvenser for ulike mengdekategorier. Mengdekategori-
ene oppgis i intervaller for henholdsvis drivstoff (marin diesel og bunkersolje), og råolje (som fraktes på
tankskip). I analysen benyttes midtpunktet i intervallene.	 Dette er oppsummert i 	Tabell 	3.1.
Tabell 	3.1 	Mengdekategorier for ulike utslippskilder (i tonn)
 	Drivstoff (marin diesel og bunkers)	 	Råolje
 	Intervall	 	Midtpunkt	 	Intervall	 	Midtpunkt
M1	 	10 	– 99 	 	55	 	10 	– 99	 	55
M2	 	100 	– 199 	 	150	 	100 	– 999 	 	550
M3	 	200 	– 399 	 	300	 	1.000 	- 9.999	 	5.500
M4	 	400 	– 999 	 	700	 	10.000 	– 99.999	 	55.000
M5	 	> 100	 	1.500	 	> 100.000	 	150.000
Til sist deles 	utslippsfrekvensene opp på de ulike utslippskildene (marin	t diesel, råolje og bunkersolje).
Tabell 	3.2 oppsummerer utslippsfrekvensene i 2019 for hver region, hver utsli	ppskilde og hver meng-
dekategori.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om 	nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	19

Tabell 	3.2 	Utslippsfrekvens	* i 2019 for ulike utslippsmengder og utslippskilder i ulike regioner
Region	 	Kilde	 	M1	 	M2	 	M3	 	M4	 	M5	 	Totalt
Sørøst	 	Marin diesel	 	0,008831887	 	0,00162412	 	0,0009555	 	0,000820731	 	5,59208E	-05 	0,012288158
Råolje	 	0,009911255	 	0,001071561	 	0,000567274	 	0,000226262	 	0,000120306	 	0,011896658
Bunkers	 	0,138413004	 	0,040130607	 	0,023613504	 	0,003213359	 	0,001037088	 	0,206407563
Vest	 	Marin diesel	 	0,246142567	 	0,022434157	 	0,005212732	 	0,004349726	 	0,000198046	 	0,278337228
Råolje	 	0,009622153	 	0,000727536	 	0,000665792	 	0,000803557	 	0,000240676	 	0,012059713
Bunkers	 	0,220636736	 	0,027695459	 	0,01031489	 	0,005702873	 	0,001643253	 	0,26599321
Midt	-Norge	 	Marin 	diesel	 	0,098232779	 	0,004930966	 	0,001711309	 	0,000874117	 	6,35058E	-05 	0,105812677
Råolje	 	0,004296876	 	0,000274017	 	0,000180292	 	9,09454E	-05 	6,42463E	-05 	0,004906378
Bunkers	 	0,049897527	 	0,010153814	 	0,004263095	 	0,002167104	 	0,00081595	 	0,06729749
Nordland	 	Marin diesel	 	0,071983961	 	0,00097205	 	0,000776866	 	0,000248204	 	3,07579E	-05 	0,074011838
Råolje	 	0,002097891	 	7,73965E	-05 	0,000114598	 	5,84514E	-05 	6,31885E	-05 	0,002411525
Bunkers	 	0,050360163	 	0,009036452	 	0,002705324	 	0,001502397	 	0,000877088	 	0,064481425
Troms og
Finnmark
Marin diesel	 	0,036453685	 	0,000944295	 	0,001464314	 	0,000315945	 	5,3449E	-05 	0,039231688
Råolje	 	0,000760182	 	0,00010453	 	0,000107802	 	7,46094E	-05 	7,6086E	-05 	0,001123209
Bunkers	 	0,014556427	 	0,003542861	 	0,001065224	 	0,001284523	 	0,000876849	 	0,021325883
Jan Mayen	 	Marin diesel	 	7,99746E	-05 	8,5481E	-06 	3,37914E	-05 	6,29562E	-06 	2,74185E	-06 	0,000131352
Råolje	 	0 	0 	0 	0 	0 	0
Bunkers	 	2,15608E	-05 	2,23271E	-05 	8,55647E	-06 	5,13037E	-06 	2,09342E	-06 	5,96682E	-05
Svalbard	 	Marin 	diesel	 	0,002766924	 	0,000390957	 	0,000804257	 	0,000109454	 	1,67116E	-05 	0,004088303
Råolje	 	7,55866E	-05 	1,56038E	-05 	5,62793E	-06 	5,12196E	-06 	2,84224E	-06 	0,000104783
Bunkers	 	0,000255923	 	0,000170941	 	7,06296E	-05 	9,68166E	-05 	7,34968E	-05 	0,000667807
Sum	 	0,956565175	 	0,122704079	 	0,053685878	 	0,021134892	 	0,006258375	 	1,1	70348398
* Utslippsfrekvens	 er antall forekomster av utslippshendelser per år.
Kilde:	 	AISyRisk
3.1.2	 	Framskrivninger	 av utslippsfrekvenser
For å framskrive utslippsfrekvensene gjennom analyseperioden knyttes utslippsfrekvensene til trafikk-
mengden, og det benyttes så prognoser på skipstrafikk for å anslå utviklingen i antall ulykker med ut-
slipp. 	Tabell 	3.3 viser anslag på utviklingen i skipstrafikken mellom 2013 og 2040 fra 	DNV GL (2014d)	.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt tests	enter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	20

Tabell 	3.3 	Prosentvis økning i utseilt distanse mellom 2013 og 2040
Fartø	ystype
Sørøst	 	Vest	 	Midt	-
Norge
Nord-
land
Troms
og F	inn-
mark
Sval-
bard
Jan
Mayen
Råoljetankere	 	52 	 	15 	 	157 	 	184 	 	300 	 	40 	 	0
Produkttankere	 	99 	 	91 	 	197 	 	251 	 	282 	 	0 	28
Kjemikalietankere	 	99 	 	91 	 	197 	 	251 	 	282 	 	0 	0
Gasstankere	 	242 	 	128 	 	417 	 	424 	 	340 	 	0 	0
Bulkskip	 	31 	 	19 	 	30 	 	26 	 	-14 	 	373 	 	36
Stykkgodsskip	 	81 	 	62 	 	74 	 	73 	 	49 	 	40 	 	31
Konteinerskip	 	89 	 	166 	 	217 	 	413 	 	6296 	 	0 	0
Ro	-Ro lasteskip	 	81 	 	62 	 	74 	 	73 	 	49 	 	0 	31
Kjøle	-/fryseskip	 	115 	 	122 	 	111 	 	75 	 	71 	 	18 	 	24
Cruise	 	122 	 	122 	 	122 	 	122 	 	122 	 	170 	 	23
Passasjer	 	24 	 	24 	 	24 	 	24 	 	24 	 	170 	 	23
Offshore supply	skip	 	-100 	 	-36 	 	-35 	 	-36 	 	-2 	0 	0
Andre offshore
service	skip
-100 	 	-36 	 	-35 	 	-36 	 	-2 	0 	49
Kilde:	 	DNV GL (2014d)
DNV GL (2015) skriver at 	den forventede 	veksten i utslippsmengden mellom 2013 og 2040 er tilnærmet
lineær. Dette baseres på at veksten i trafikkmengden også er tilnærmet lineær. 	Det antas som en for-
enkling at utslippsfrekvensene	 fortsetter å 	vokse	 lineær	t også videre etter 2040 ut analyseperiode	n. Det
er to viktige og motstridende 	faktorer som har 	betydning 	for hvordan frekvensene	 vil utvikle seg. Det
ene er 	energieffektivisering og overgang til nye energiformer	 og teknologi, som hydrogen og batteri.
Dette vil trekke i retning av 	lavere utslippsf	rekvenser fremover i tid. På den annen side antas skipstra-
fikken å vokse	 både p	å grunn av økt handel 	og 	økonomisk vekst, og på grunn av åpning av nordøstpas-
sasjen. Dette trekker i retning av høyere utslippsfrekvenser fremover i tid. 	Det er knyttet stor usi	kkerhet
til 	prognosene, og leseren henvises derfor til sensitivitetsanalysene i	 kapittel	 5.3. De viser at nåverdiene
ikke er 	særlig sensitive	 til endrede forutsetninger om utslippsfrekvensene.
Matematisk formuleres	 utslippsfrekvensene et gitt år	 på følgende måte:
ℎ������,�,�,������=	ℎ0,�,�,������+	���,�,������
ℎ������,�,�,������	�	=	ℎ0,�,�,������	�	+	���,�,������	�
Der indeks 	� forteller hvilken region det er snakk om, indeks 	� hvilken mengdekategori, og indeks 	�
hvilken utslippskilde.	 Utslippsfrekvensen i år 	� er altså lik utslippsfrekvensen i år null 	pluss et årstillegg
�. Det regnes ut den årlige veksten, 	�����	/27	(i Tabell 	3.3 er den totale veksten for 27 år). Så regnes
utslippsfrekvensene i 2060 for de ulike skipstypene i de ulike regionene ut ved å multiplisere den årlige
veksten med 41 år og frekvensene i 2019. Å	rstillegget 	� regnes så ut på følgende måte:
�=	ℎ������−	ℎ0
�	=	ℎ2060	−	ℎ2019
41

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for 	oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	21

Med disse forutsetningene for utslippsfrekvens	er og framskrivninger 	anslås	 den totale utslippsfrekven-
sen over alle regionene	 til å	 være 1,17	 utslippshendelser	 i 2019 og 1,96 	hendelser	 i 2060.
3.1.3	 	Avgrensning av kaldt/arktisk klima
Noen av tiltakene forutsettes å bare ha effekt for utslipp som forekommer i kaldt/arktisk kllima, og det
er derfor nødvendig å gjøre avgrensninger for å skille ut disse frekvensene
Figur 	3.2 	Temperatur i norske havområder i 	mars (venstre) og september (høyre)

Kilde:	 	DNV GL (2015)
Figurene viser temperatur i henholdsvis mars og september og er hentet fra 	DNV GL (2015).	 Kaldt/ark-
tisk klima i de ulike regionene	 defineres	 i henhold til 	Tabell 	3.4. Implikasjonen av dette er at kun utslipps-
frekvenser innenfor disse månedene er inkludert i utregning av nytte av tiltak som har effekt på utslipp
i kaldt/arktisk klima.
Med disse forutsetningene er frekvensen	 for utslippshendelser	 i kaldt/arktisk klima 0,23	 i 2019 og 0,39
i 2060.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernte	knologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	22

Tabell 	3.4 	Avgrensning av hvilke måneder	 som defineres som kaldt klima
Region	 	Relevante måneder
Sørøst	 	Januar 	- februar
Vest	 	Januar 	- februar
Midt	-Norge	 	Januar 	- februar
Nordland	 	Desember 	- mars
Troms og Finnmark	 	November 	- april
Svalbard	 	Januar 	- desember
Jan Mayen	 	Januar 	- desember
3.2	 	Kalkulasjonspriser for eksterne kostnader ved 	akutt olje	utslipp
Det tas utgangspunkt i k	alkulasjonspriser utarbeidet av Vista	 Analyse	 (2016). 	I studien	 brukes	 5 case
langs norskekysten. Respondentene i spørreundersøkelsen svarer på hva deres betalingsvillighet er for
å unngå et oljeutslipp av fire ulike størrelser for det utslipps	-caset de bor nærmest. Betalingsvilligheten
forstås som e	t engangsbeløp som respondentene er villige til å betale for å unngå utslippet og de kon-
sekvensene det har gjennom hele perioden utslippet ville hatt konsekvenser.
Når betalingsvillighetene per husstand i de ulike regionene aggregeres opp til kalkulasjons	priser for be-
folkningen for øvrig, 	ble det utøvd	 en skjønnsmessig vurdering av hvilke landsdeler som anses som be-
rørt og dermed inklude	rt avhengig av utslippets størrelse. Kalkulasjonsprisene ber	egnes til syvende og
sist ved å multiplisere den gjennomsnitt	lige betalingsvilligheten med antall husstander man mener er
berørt av et utslipp av en gitt størrelse i et gitt område.	 Når vi har aggregert tallene opp på regionnivå
har vi tatt gjennomsnittet av de fylkesvise kalkulasjonsprisene i det aktuelle fylket. 	Tabell 	3.5 presenterer
kalkulasjonsprisene som vil bli benyttet i analysen	, justert til prisnivået i 2020	.
Tabell 	3.5 	Kalkulasjonspriser for miljøskadelige	 utslipp. MNOK
Region	 	Liten skade	 	Middels skade	 	Stor skade	 	Svært stor
skade
Sørøst	 	338	 	735	 	1400	 	2266
Vest	 	291	 	389	 	870	 	1477
Midt	-Norge	 	213	 	285	 	639	 	935
Nordland 	 	185	 	245	 	684	 	987
Troms og Finnmark	 	164	 	218	 	454	 	655
Kilde:	 	DNV GL (2016)
Studien har 	ikke undersøkt betalingsvillighet for utslipp i sonen	e rundt Svalbard	 og Jan Mayen	, og det
mangler altså kalkulasjonspriser her. 	Det antas	 at kostnadene her er lik	e som for Troms og Finnmark	,
men at miljøsårbarheten er større på Svalbard	. En annen svakhet 	ved undersøkelsen er at den 	bare tar
høyde for betalingsvillighet for å unngå utslipp man selv blir berørt av. 	Den berørte befolkningen av-
henger av utslippets størrelse og varierer fra 	3 fylker	 for den minste 	miljø	skaden, til 	to regioner for den
største mi	ljøskaden. Dette innebærer for eksempel 	at 	husholdninger	 på Østlandet sin betalingsvillighet
for å unngå	 miljøskade i Nord	-Norge ikke er medregnet. Dette fører til 	en nedvurdering av 	betalingsvil-
ligheten, og dermed også lavere nåverdi	anslag. Det henvises til sensitivitetsanalysene i kapittel 	5.3	 som
viser hvordan endringer i forutsetningene om betalingsvillighet	 påvirker nåverdien.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	23

For å vurdere 	hvilken skadestørrelse et utslipp av en gitt størrelse faller innenfor	 ser vi hen til matrisen
nedenfor hentet fra Vista Analyse (2016)	. Figuren	 (miljøskadematrisen) 	brukes 	til å kategorisere kostna-
dene ved et utslipp fra en gitt skipsstørrelse. 	Lys g	ul in	dikerer liten skade, mørkegul indikerer middels
skade, oransje indikerer stor skade og rød indikerer svært stor skade.

Kilde:	 Vista Analyse (2016)
Tabell 	3.6 viser hvordan den generelle miljøsårbarheten i de ulike regionene defineres i analysen.	 Dette
er en litt sjablongmessig tilnærming, et utslipp langt til havs i sonen rundt Svalbard kan være mindre
skadelig enn et tett på kysten i region Sørøst, men det er 	en nødvendig forenkling i en slik top down	-
tilnærming vi tar i denne analysen.	 Dette i	nnebærer at for ekse	mpel i region Sørøst, som defineres til å
ha liten miljøsårbarhet, vil det i utregningene av nyttegevinstene av bedre oljevernberedskap bli brukt
den 	første kolonnen i miljøskadematrisen.
Tabell 	3.6 	Avgrensning av geografi og tidsrom som defineres som kaldt klima.
Region	 	Miljøsårbarhet
Sørøst	 	Liten
Vest	 	Moderat
Midt	-Norge	 	Moderat
Nordland	 	Høy
Troms og Finnmark	 	Høy
Svalbard	 	Svært høy
Jan Mayen	 	Svært høy
Som vi ser av 	Tabell 	3.5 er ikke betalingsvilligheten lineær i mengde utslipp, men marginalt avtakende.
Dette betyr at jo større utslippet er, jo mindre er befolkningen villige til å betale for å unngå den per

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	24

tonn. 	Figur 	3.3 viser hvordan betalingsvillighetskurven ser ut i henhold til 	Tabell 	3.5 (blå kurve). I vår
analyse bruker vi en estimert glatt kurve til å beregne nyttevirkningene av lavere miljøkonsekvens (rød
kurve). Den er estimert ved å minimere avstanden mellom hvert punkt i den oppgitte kurven og den
estimerte kurven ved å bruke en norm	al-log regresjonsmodell. Dette er gjort for alle skadeomfang i alle
regionene.
Figur 	3.3 	Betalingsvillighet for å unngå utslipp av råolje i Midt	-Norge
Som funksjon av antall tonn som slippes ut. (MNOK).

Kild	e: 	Vista Analyse
3.3	 	Kostnader ved 	oljevernaksjoner
Det er innhentet kostnadstall fra Full City	-ulykken i 2009 og Godafoss	-ulykken i 2011 fra Kystverket. De
samlede oljevernaksjonskostnadene ved de to ulykkene lød på henholdsvis 110 millioner og 70 millioner
kroner. 	Tabell 	3.7 presenterer anslag på oljevernaksjonskostnader hentet fra Vista Analyse og Holte
Consulting (2012). I analysen benyttes disse tallene prisjustert til 2020	-nivå (siste kolonne) som estima-
ter på hva d	et koster å gjennomføre oljevernaksjoner ved akutte utslipp.
Tabell 	3.7 	Kostnader	 per tonn 	ved oljevernaksjon for g	itte utslippsintervaller.
Utslippsmengde,
tonn
NOK per tonn (2012)	 	NOK per tonn (2020,
4% 	kalkulasjonsrente)
1 – 1000	 	400.000	 	550.000
1000 	– 2000	 	300.000	 	410.000
2000 	– 20000 	 	200.000	 	274.000
20000 	– 100000 	 	100.000	 	137.000
Kilde:	 	Vista Analyse og Holte Consulting (2012).

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020	/23	 	25

4	 	Effekt av tiltakene: endrede utvik-
lingsbaner
I dette kapittelet anslår vi hva effekten av tiltakene vil være for de to nyttevirkningene vi har identifisert:
høyere bekjempelsesgrad og lavere oljevernaksjonskostnader. 	Kapittelet starter med å 	presentere
forutsetningene som ligger til grunn for	 teknolo	gi- og metode	utviklingen	 gjennom analyseperioden for
nullalternativet, deretter gjøres anslag på hva de ulike tiltakene i konseptene forventes å 	føre til 	av for-
bedringer relativt til nullalternativet.
Vi mener at effekten av tiltaket best lar seg modellere	 gjennom en økt vekstrate i teknologi	- og meto-
deutvikling på feltet relativt til nullalternativet. Dette innebærer at de ulike konseptene får ulike utvik-
lingsbaner gjennom analyseperioden. Den isolerte effekten av et gitt konsept et gitt år vil være differ	an-
sen mellom utviklingsbanen til konseptet og referansebanen (nullalternativet) dette året. 	Se	 Figur 	4.2
og 	Figur 	4.3 for illustrasjon.
Det forutsettes at den oljen som tas opp eller fjernes forårsaker ingen eller minimalt med miljøskade.
Det er først og fremst den gjenværende oljen som treffer landområder e	ller sjøis og påvirker dyrestam-
mer og naturmiljøer som forårsaker skader som samfunnet har betalingsvillighet for å unngå.
Grad av unngått miljø	skade	 defineres som den andelen av det forventede oljeutslippet som ikke forår-
saker noen miljøskade. Dette kan u	ttrykkes matematisk som:
�=	�0−	�1
�0
Der 	�0 er den mengden olje som i forventning slippes ut ved en ulykke dersom ingen innsats ytes, 	�1 er
den mengden av utslippet som i forventning treffer landområder og dyreliv og forårsaker miljøskade
dersom innsat	s ytes, og 	� er grad av unngått miljø	skade.
Det er mange faktorer som bidrar til at 	�1 er forskjellig fra 	�0. For det første vil noe av oljen fjernes
naturlig gjennom fordamping og dispergering. Videre vil innsats fra skadevolder og beredskapspersonell
kunne fjerne olje eller hindre den fra å forårsake miljøskade. Å fjerne oljen innebærer å fysisk samle	 opp
oljen mekanisk. Dette kan gjøres gjennom å omlaste drivstoff	-/lastetanken før innholdet renner ut, eller
å samle den opp mens den flyter på sjøen via	 mekaniske systemer. Å hindre oljen fra å forårsake miljø-
skade innebærer å håndtere oljen uten å fysisk samle den opp. Dette gjøres ved å brenne den eller å
sprøyte kjemikalier på den som får den til å dispergere. Begge disse metodene medfører en større ko	n-
sekvens for miljøet enn å fysisk samle den opp. Brenning medfører utslipp av CO2, mens dispergering
vil påvirke naturmiljøene og organismene som utsettes for de nedbrutte oljepartiklene. Det forutsettes
derimot som en forenkling at miljøskaden etter denne	 typen innsats er neglisjerbar sammenlignet med
miljøskaden som ville forekommet dersom innsatsen ikke hadde blitt utøvd.
Den forventede 	graden av unngått miljøskade følger av 	sannsynlighetsfordelingen til alle de stokastiske
variablene som ikke lar seg k	ontrollere, og 	den til enhver tid tilgjengelige kunnskapen og teknologien	.
Denne størrelsen forteller ikke hva graden av unngått miljøskade vil være i hvert enkelt utslippstilfelle,
men forteller hva den i gjennomsnitt vil være over 	for 	utslipp under 	ulike værforhold, avstand til kysten
osv.	 Det er krevende å fastslå hva den forventede graden er, men	 Tabell 	4.1 oppsummerer tall som
Kystverket operer med.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	26

Tabell 	4.1 	Grad av unngått miljø	skade	 fordelt på kilder
Kilde	 	Prosess/aktivitet	 	Bekjempelses	grad
Naturlige prosesser	 	Naturlig dispergering	 	5%
Fordamping
Menneskelig innsats	 	Omlasting av drivstofftank	 	15	-20%
Mekanisk opptak
Brenning
Kjemisk dispergering
Sum:	 	 	20	-25%

Den forven	ted	e graden av unngått miljøskade ved et akutt oljeutslipp	 i startåret	 settes til 25% for alle
typer klima og 20%	 for kaldt/arktisk klima.	1 Disse prosenttallene 	må anses mer som 	beregningstek-
niske verdier som brukes til utregninge	ne	, heller enn 	faktiske 	anslag på hva den forventede graden er.
Som vi kan se av sensitivitetsanalysene i kapittel	 5.3	 har disse startpunktene for utviklingsbanene lite å
si for beregningene av nytte, det er differansen mellom banene som 	har stor betydning.
4.1	 	Referansebanen
Referansebanen	 formuleres	 med et startpunkt for graden av miljøskade som unngås i år null i analyse-
perioden, justert for den underliggende, årlige veksttakten i et gitt år. Det forutsettes altså at det også
vil drives innovasjoner og forbedringer på feltet dersom tiltakene ikke re	aliseres. La referansebanen for
grad av unngått miljøkonsekvens skrives på formen:
�0,�������	=	�0�(1+	�0)������
For kaldt klima skrives det som:
�0,�������	=	�0�(1+	�0)������
Der det forutsettes at 	�0�<	�0�, altså at grad av unngått miljøskade i startåret er høyere fo	r normale
forhold enn i kaldt/arktisk klima. Den underliggende veksten, 	�0, er lik under begge forhold.
NOFO fører statistikk over hvor stor opptakseffektiviteten ved oljevernøvelser har vært tilbake til 1980	-
tallet (NOFO,2018). Opptaksgraden varierer mel	lom 30% og 100%, med et gjennomsnitt på 75%. Dette
er mye høyere opptaksgrad enn under virkelige, ikke	-kontrollerte hendelser, men tallene ka	n lære oss
noe om den årlige forbedringsraten. 	�0 i likningen over kan estimeres på tallene fra NOFO ved å bruke
en log	-normal regresjonsmodell. 	Figur 	4.1 under viser tallene på opptaksgrad et gitt år under NOFO	-
øvelser og den estimerte vekstfunksjonen som minimerer avstanden mellom	 kurven og punktene.

1 I tråd med Vista Analyse (2016) 	som satte bekjempelsesgrad til 25%. 	Bekjempelsesgraden er lavere i kaldt/arktisk klima enn
under andre forhold, og	 graden settes dermed til	 den lavere enden av intervallet for disse forholdene.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	27

Figur 	4.1 	Opptakseffektivitet ved oljevernøvelser i regi av NOFO

Regresjonsmodellen er en logtransformert	 omskrivning av likningen over, der konstantleddet i regresjo-
nen gir oss den logtransformerte 	�0, og koeffisienten til forklaringsvariabelen gir oss log av 	(1+	�0),
altså 1 pluss den årlige vekstraten. Vi gjør altså en regresjon av log	-bekjempelses	grad mo	t antall år etter
1985 (t = år).
��������	�0,������=	��������	�0+	� ��������	(1+	�0)
Regresjonen gir følgende resultater:
• 	Konstantledd: 4,179
– 	1% signifikansnivå
• 	Årskoeffisient: 0,00706
– 	10% signifikansnivå

Vi kan deretter regne oss fram til forbedringstakten 	�0:
�0=	�0,00706	−	1=	0,00708	≈	0,007

Sagt med andre ord, opptakseffektiviteten under NOFOs øvelser har økt med 0,7% hvert år mellom
1985 og 2017.
Vi testet også om en vekstfunksjon som forutsetter lineær vekst ville forklart dataene bedre. Dette ble
estimert med e	n ordinær lineær regresjonsmodell (ols). Resultatene fra denne estimeringen var at ko-
effisientene hadde samme signifikansnivå, men at modellen forklarte dataene marginalt dårligere. R2
sank fra 0,078 i den første modellen til 0,073 i den lineære. Vi behold	er derfor antakelsen om ekspo-
nentiell vekst.
Det må kommenteres at den estimerte funksjonen er å forstå som en lokal approksimasjon. En prosent-
andel kan selvfølgelig ikke vokse 	eksponentielt	 i det uendelige, og kurven vil ha et infleksjonspunkt der ●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
0
20
40
60
80
100
1985	1990	1995	2000	2005	2010	2015
År
Opptakseffektivitet

Estimer	t kur	ve
Opptakseff	ektivitet mellom 1980 og 2020

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	28

vekste	n vender fra å tilta til å avta. Det forutsettes at dette punktet befinner seg etter analyseperiodens
slutt.
I analysen videre legger vi til grunn at den underliggende forbedringsraten vil fortsette med samme
størrelse gjennom analyseperioden uavhengig av 	om tiltakene realiseres eller ikke. Realisering av kon-
septene medfører en forbedring oppå denne underliggende veksten. Vi forutsetter også at den årlige
forbedringsraten for opptaksgrad videre kan generaliseres til forbedringsraten knyttet til teknologiut-
vikling og kunnskapservervelse på feltet generelt sett.
Det må også kommenteres at denne analysen ikke kan brukes til å fastslå at den generelle teknologiut-
viklingen faktisk har vært 0,7%. For det første er resultatet	 statistisk signifikant på 	10%	, for det 	andre
viser tallene resultater fra tester med ulike typer utslippskilder og ulik benyttelse av teknologi. Det er
altså usikkert om den økningen vi ser faktisk skyldes bedre teknologi eller andre faktorer. Når vi allikevel
velger å bruke det i analysen skyl	des det mangel på bedre tallmateriale.
4.2	 	Konseptbanene
4.2.1	 	Testsenterfaktoren	: forholdet mellom brukstid av testsenter og 	vekst i metode	-
og teknologiutvikling
Tiltakene som utredes har ikke noen nytteeffekt i seg selv, det er først når fasilitetene 	brukes til å utvikle
nye metoder og teknologi som senere blir implementert i oljevernberedskapen, at tiltaket fører til en
nytte for befolkningen. Vi er derfor avhengig av å anslå forholdet mellom antall uker fasilitetene til sen-
teret brukes og effekten de	t har for veksttakten i teknologiforbedringen på området. For å gjøre dette
brukes erfaringer fra testsenteret på Horten.
Den underliggende veksten i referansebanen de siste 30	-40 årene skyldes en rekke faktorer som inter-
nasjonal FoU	-virksomhet, erfaringer	 fra hendelser, og eksisterende testsentre internasjonalt, i tillegg til
bidraget fra testsenteret på Horten. Vi kan således dele opp 	�0 i to komponenter: 	������� som represente-
rer det isolerte bidraget fra	 at testsenteret 	i Horten	 har blitt brukt til 	FoU	-virksomhet	, og 	�� som repre-
senterer bidraget fra alle andre kilder:
�0=	�������+	��
La så 	������� være en funksjon av antall uker senteret er i bruk per år, og en faktor, 	�, som forteller hvor
mye en ukes bruk av testsenteret bidrar til den årlige veksten i te	knologi	- og metodeutviklingen:
�������=	��������	�������∗�
Vi kan så finne 	� ved å dele Hortens isolerte bidrag til veksttakten på gjennomsnittlig antall uker det er
i bruk per år:
�=	�������/��������	�������
For å gjøre et anslag på hva den isolerte ef	fekten av å bygge testsenteret på Fiskebøl vil være for vekst-
takten	, multipliserer vi så 	� med antall uker testsenteret på Fiskebøl anslås å være i bruk per år:
�������=	��������	�������∗�

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	29

Det kritiske punktet i denne delen av analysen er å anslå 	hvor stor andel av den underliggende	, årlige
veksten som kan tilskrives	 testsenteret på	 Horten.	 Dette lar seg ikke anslå analytisk på noen meningsfull
måte (men som vi kan se i sensitivitetskapittelet under må denne andelen være høyere enn 100% for at
test	senteret på Fiskebøl skal være lønnsomt). For å ha noen veldig usikre tall å bruke i analysen går vi
fram med en veldig overordnet metode der vi ser på Hortens andel av fasiliteter/faktorer som muliggjør
læring og forskning på feltet. Dette innebærer andre	 testfasiliteter, i tillegg inkluderer vi erfaringer fra
hendelser i seg selv som en siste faktor, ettersom faktiske akutte oljeutslipp medfører stor læring. Vi
inkluderer i alt 6 fasiliteter/faktorer: Horten, havlaboratoriet i Trondheim, Cedre, Ohmsett, H	irtshals og
erfaringer fra tidligere hendelser.
Hortens andel av den underliggende veksten settes altså til en sjettedel (	1
6≈	17%	). Testsenteret på
Horten er i gjennomsnitt i bruk 4 uker i året. Altså regnes faktoren som knytter antall uker et testsenter
i Norge er i bruk, 	�, med vekstraten til 0,03
θ= 0,708
6∗4	=	0,0295
Ved å anta at dette er en generell faktor som forteller oss sammenhengen mellom brukstimer av test-
senter for oljevernteknologi og den årlige vekstraten, kan vi regne ut effekten av å etablere	 testsenteret
på Fiskebøl.
4.2.2	 	Økt bruk de første tre årene
Det anslås at fasilitetene kommer til å være mer i bruk de første tre årene. Som en forenkling modelleres
dette ved at 	forbedringsraten	 er tilsvarende større disse årene.	 Dette konkretiseres under.
4.2.3	 	Klimaregulert 	test	hall
Redusert miljøskade
Et av de pros	jektutløsende behovene for etablering av en innendørs testfasilitet er at dagens utstyr og
teknologi fungerer dårligere under kalde/arktiske forhold, enn under normale forhold. En effekt av å
etablere fasiliteten kan være at muligheten til å teste utstyr u	nder slike forhold muliggjør at man etter
et gitt antall år kan ta igjen nivået man ligger på under normale forhold. I tillegg kan fasilitetene forut-
settes å medføre en kontinuerlig 	FoU	-virksomhet som innebærer en kontinuerlig vekst, 	�1, som er
større enn	 under nullalternativet. Dette kan formuleres som:
�1,������=	�1,������−1(1+	�0+	�1,������)
Reduserte oljevernaksjonskostnader
Den klimaregulerte testhallen 	utstyres med innendørs strand som medfører potensial for 	FoU	 av tekno-
logi og metoder for å håndtere olje som har tilgriset ulike typer kystområder. Strandfasilitetene mulig-
gjør også bedre trening av innsatspersonell. Begge disse momentene 	antas	 å kunne med	føre lavere
oljevernaksjonskostnader. Denne effekten antas å være relevant for alle typer klima, og å ta form som
en kontinuerlig forbedringsbane:

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	30

�1,������=	�1,������−1(1−	�1,������)
Bruksuker
Det anslås at bruken av innendørshallen vil være mellom 6	-7 uker per åre	t. Vi benytter videre 6,5 som
et anslag på årlig bruk.
Vi fanger opp to effekter i modellen, nemlig redusert miljøskade og reduserte oljevernaksjonskostnader.
Som en forenkling 	antas det at ukene fordeler seg likt mellom aktiviteter som har effekt for dis	se to
virkningene.
Økning	 i forbedringsrate 	fra 	den klimaregulerte testhallen
Den klimaregulerte testhallen anslås å bli brukt 6	,5 uker	 per i konsept 1b og 6 uker per i konsept 3b.
Avviket skyldes at strandfasilitetene i molobassenget antas å gjøre 	strandfasilitetene i den klimaregu-
lerte testhallen mindre relevant, og at brukstid dermed flyttes herfra til molobassenget.	 Dette	 anslås å
medføre en økning i den årlige forbedringsraten i metode	- og teknologiutvikling som medfører redusert
miljøskade i ka	ldt/arktisk klima lik 	0,096%	 i konsept 1b:
(0,0295	∗6,5)/2=	0,096
I konsept 3b anslås økningen i forbedringsraten i metode	- og teknologiutviklingen å være lik 	0,0885	.
(0,0295	∗6)/2=	0,0885
Der 0,0295 er 	vekstbidraget per uke fra Horten	 og 6,5 er antall uker de	n klimaregulerte testhallen for-
ventes å være i bruk per år. Dette deles på to fordi virkningen antas å fordele seg likt mellom nytteef-
fektene 	økt bekjempelsesgrad	 og 	reduserte oljevernaksjonskostnader	. Med andre ord antar vi at virk-
ningen på opptakseffekti	vitet tas ut likt mellom økt bekjempelsesgrad (for gitt kostnad) og lavere kost-
nad (for gitt bekjempelsesgrad). Merbidraget fra denne fasiliteten sammenlignet med fasilitetene som
allerede eksisterer, er muligheten til å kunne gjøre tester og øvelser under	 kalde klimatiske forhold med
og uten is. Nyttevirkningene fra dette tiltaket anslås derfor til å oppstå gjennom aksjoner i kaldt/arktisk
klima.
De første 3 årene antas fasilitetene å bli brukt dobbelt så mye. Altså forventes forbedringsratene disse
årene 	å tilsvare 0,192%	 i konsept 1b	.
(0,0295	∗13	)/2=	0,192
I konsept 3b anslås økningen i forbedringsraten i metode	- og teknologiutviklingen å være lik 	0,177	.
(0,0295	∗12	)/2=	0,177

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	31

Tabell 	4.2 	Økning i forbedringsraten	e fra 	den klimaregulerte testhallen
År i analyseperioden	 	Konsept	 	Antall bruksuker per år	 	Forbedringsrate	 �������,������=	�������,������
�∈{1,2,3} 	1b	 	13	 	0,192%
3b	 	12	 	0,177%
�∈{3,4,…	,�} 	1b	 	6,5	 	0,096%
3b	 	6 	0,89%
4.2.4	 	Storskala	fasilitetene
Redusert 	miljøskade
Storskala	fasilitetetene	 gjør det mulig	 å teste ut utstyr i stor skala. Særlig utvikling av deteksjonsteknologi
kan ha 	føre til	 at en større del av oljeutslippet kan oppdages og dermed oppsamles eller håndteres på
andre måter. Effekten av tiltake	t på bekjemping av akutte oljeutslipp, 	�2, antas å være relevant for alle
typer klima og ta form av en kontinuerlig forbedringsbane:
�2,������=	�2,������−1(1+	�0+	�2,������)
Reduserte oljevernaksjonskostnader
Den klimaregulerte testhallen	 muliggjør bedre trening og 	opplæring av personell som inngår i den akutte
oljevernberedskapen. I tillegg vil utvikling av metoder og teknologi som følge av muligheten til å teste
det i stor skala medføre at aksjonene kan gjennomføres med lavere ressursinnsats. 	Effekten antas å
være 	relevant for alle typer klima, og å ta form som en kontinuerlig forbedringsbane:
�2,������=	�2,������−1(1−	�2,������)
Bruksuker
Det 	anslås at 	storskala	fasilitetene 	vil bli brukt 4,5 uker per år	.
Økning i forbedringsrate fra 	den klimaregulerte testhallen
Storskalafasilitetene inkluderer fasilitetene det store innendørsbassenget og molobassenget i konsept
3b, i tillegg til den klimaregulerte testhallen i konsept 1b. 	Det anslås	 at bruken av 	storskala	fasilitetene
være 5	 uker per år	. Fasilitetenes merbidrag sa	mmenlignet med eksisterende fasiliteter er mulighet til å
teste utstyr og komponenter i stor skal og utvikle deteksjonsteknologier, noe som forutsettes å ha virk-
ninger for aksjoner under alle klimatiske forhold.
Storskalafasilitetene	 anslås å medføre en ø	kning i den årlige forbedringsraten i metode	- og teknologiut-
vikling som medfører redusert miljøskade i alle typer klima lik 	0,074%	.
(0,0295	∗5)/2=	0,07375
De første 3 årene antas fasilitetene å bli brukt dobbelt så mye. Altså forventes forbedringsratene diss	e
årene å tilsvare 0,1	48	%.

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	32

(0,0295	∗10	)/2=	0,1475
Tabell 	4.3 	Økning i forbedringsratene fra 	storskala	fasilitetetene
År i analyseperioden	 	Bruksuker per år 	 	Forbedringsrate	 �������,������=	�������,������
�∈{1,2,3} 	10	 	0,1	48	%
�∈{3,4,…	,�} 	5 	0,0	74	%
4.3	 	Oppsummering utviklingsbanene
Med disse estimatene	 for årlig forbedringsrate	 får vi utviklingskurvene illustrert i 	Figur 	4.2 og 	Figur 	4.3.
Som vi ser	, starter konseptbanene og referansebanen fra samme	 utgangspunkt, men vokser/faller med
ulik hastighet	 avhengig av hvor mange uker den 	aktuelle fasiliteten forventes å være i bruk p	er år	.
Figur 	4.2 	Utviklingsbanene bekjempelsesgrad	 for konseptene og referanse	alternativet

0.15
0.20
0.25
0.30
0.35
0	10	20	30	40
År
Grad av unngått miljøskade

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	33

Figur 	4.3 	Utviklingsbanene kostnadsgrad oljevernaksjoner	 for konsep	tene og referansealternati-
vet
 0.80
0.85
0.90
0.95
1.00
0	10	20	30	40
År
Kostnadsgrad

Eff	ekt a	v klimareguler	t testhall, 0.096 % år	lig reduksjon
Eff	ekt a	v storskalaf	asiliteter	, 0.074 % år	lig reduksjon
Ref	eransebane
La	vere olje	ver	naksjonsk	ostnader

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	34

5	 	N	åverdiberegning
I dette kapittelet 	presenteres	 nåverdiutregningene i tråd med de forutsetningene som er 	gått igjennom
tidligere i 	dokumentet.	 I avsnitt 	5.1	 følger en 	kort oppsummering av forutsetningene	 som ligger	 til
grunn	, der det også vises hvordan kalkulasjonsrente, realprisjustering og restverdier håndteres	 i bereg-
ningene	. Deretter følger 	selve nåverdiberegningene	 i avsnitt 	5.2	. Videre gjøres det sensitivitetsanalyser
i 5.3	 der 	vi ser hvordan nåverdiberegningene påvirkes av endringer 	i usikre	 parametere.
5.1	 	Forutsetninger
5.1.1	 	Kalkulasjonsrente og realprisjustering
I tråd med R	-109	/14	 realprisjusteres	 verdien av miljøgoder	 i takt med veksten i BNP per innbygger	, i tråd
med forventning om	 en årlig reallønnsvekst over tid og 	dermed 	anta	kelse om	 at betalingsvilligheten for
miljøgoder øker raskere enn forbrukerpriser ellers.	 Takten for realprisjusteringen, 	�, settes lik	 vekste	n i
BNP per innbygger i	 siste	 Perspektivmelding, altså lik 0,8%.
�=	0,8%
Realprisjustering tilsvarer å neddiskontere med en lavere kalkulasjonsrente. For de verdiene som skal
realprisjusteres operes det derfor med en 	realpris	justert kalkulasjonsrente lik:
��=	1+	�
1+	�−	1
Tabell 	5.1 oppsummerer verdiene for den ordinære og den justerte kalkulasjonsrenten for ulike år i
analyseperioden.
Tabell 	5.1 	Kalkulasjonsrente og justert kalkulasjonsrente for ulike år i perioden
År	 	Kalkulasjonsrente, 	������ 	Realprisj	ustert kalkulasjonsrente, 	������������
 1 −	 40	 	4%	 	3,17%
 41	−	 75	 	3%	 	2,18%
 >	75	 	2%	 	1,12%
5.1.2	 	Restverdier
Det er usikkerhet knyttet til hva som hender etter at levetiden til anleggene er over. Én virkning av
tiltakene er at de forventes å ha effekt på opplæring og trening av innsatsstyrkene som inngår i den
akutte oljevernberedskapen. Trening og opplæring er f	erskvare og vil forsvinne når testsenterets levetid
er omme.
På den annen side vil fasilitetene også brukes til frambringelse og utvikling av ny kunnskap og forskning.
Denne nye 	FoU	-en	 har en levetid utover selve fasilitetenes levetid, og vil kunne forårsa	ke at det oppstår
nytte også etter at senterets levetid er omme. En ny 	utstyrs	komponent som medfører at det gjennom-
snittlige opptaket av olje under oljevernaksjoner øker med x% relativt til referansebanen, vil medføre

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	35

høyere opptak av olje relativt til hva	 som ville ha blitt oppsamlet dersom tiltaket ikke hadde blitt gjen-
nomført, også etter	 at levetiden til prosjektet	 er over	. Dette kan behandles som en restverdi ved slutten
av prosjektets levetid.
Dette formuleres ved å multiplisere det årlige 	nyttebidraget etter at levetiden er over med en nåverdi-
faktor som er regnet ut som den uendelige geometriske serien til diskonteringsfaktoren	 fra dette tids-
punktet	. Det må altså gjøres forutsetninger om hvordan variablene utvikler seg til uendelig tid. Det	 er
åpenbart svært stor usikkerhet knyttet til dette.
Depresiering av kunnskap og avgrensning av verdiene som 	inkluderes
Det er som sagt kun utvikling av teknologi, kunnskap og metoder som inkluderes som restverdier	. Ver-
dier som oppstår fra bedre trent man	nskap er knyttet til at senteret er i drift, og inkluderes ikke 	som
restverdi. 	Det antas	 videre	 at kunnskapen	 over tid mister sin relevans og dermed depresieres.	 Det antas
at 	verdiene depresieres lineært	 mot null ved levetidens slutt. I	 tråd med DFØs veile	der (DFØ 2018)	 hånd-
teres 	dette dermed ved å dele 	nytten i år T på 2.
Utviklingsbanen til utslippsfrekvensene
Noe det særlig knytter seg usikkerhet til er hvordan utslippsfrekvensene utvikler seg etter analysetidens
slutt og fram til uendelig tid. Det vil v	ære rimelig å anta at langt fram i tid vil risikoeksponeringen for
oljeutslipp avta i tråd med overgang til teknologi som benytter andre energiformer. Det legges derfor til
grunn som en veldig simpel forenkling at utslippsfrekvensene avtar med en årlig rat	e, 	������, etter analyse-
periodens slutt, altså når 	�>	�. For frekvensene i kaldt/arktisk klima formuleres dette som:
ℎ��(1+	������)−������
For frekvensene i alle typer klima formuleres dette som:
ℎ�(1+	������)−������
Nåverdien av en uendelig geometrisk serie
Konseptet er lik 	for alle virkningene	, så utregningen illustreres med et ekse	mpel. Vi har en gitt nytte som
oppstår	 fra	 en	 av de fire nyttevirkningene [	������1, ������2, �1 og 	�2] et gitt år. Kall nytten fra denne virkningen
i år 	T for 	��. Restverdien neddiskontert til år null	 regnes da ut som:
∑	��ℎ�(1+	������)−������(1+	�)−������
∞
������=�+1

Dette kan omskrives til:
∑	��ℎ�(1+	�+	������+	�������	)−������
∞
������=�+1

Den uendelige geometriske serien kan så utledes:

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	36

∑	��ℎ�(1+	�+	������+	�������	)−������
∞
������=�+1
=	��ℎ�
(1+	�+	������+	�������	)�
�+	������+	�������
For enkelhets skyld kaller vi 	(1+������+������+������������)������
������+������+������������	=	�. Nåverdifaktoren med den justerte kalkulasjonsrenten skri-
ves: 	(1+������������+������+������������������)������
������������+������+������������������	=	��

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	37

5.1.3	 	Oppsummering	 av forutsetninger
Tabell 	5.2 	Forutsetninger	 (basisverdier)
Variabel	 	Beskrivelse	 	Verdi
 	Byggetid 	klimaregulert testhall	 	4 år
 	Byggetid 	storskala	fasiliteter	 	5 år
� 	Levetid	 	40 år
� 	Kalkulasjonsrente	 	4%	, 3	% og 2	%
�� 	Prisjustert kalkulasjonsrente	 	3,17	%; 2,18	%; 1,12	%
������ 	Teknologi	- og utslippsforbedring i 	restverdiperioden	 	6%
�0 	Grad av unngått miljøskade i år null	 	25%
�0� 	Grad av unngått miljøskade i år null for kaldt/arktisk klima	 	20%
�0 	Underliggende vekstrate	 	0,7%
ℎ1− ℎ40 	Utslippsfrekven	ser fra år 1 til år 40	 	1,17 	– 1,96
ℎ1− ℎ40 	Utslippsfrekvense	r i kaldt/arktisk klima fra år 1 til år 40	 	0,23 	– 0,39
�(�) 	Verdsetting av miljøskade 	som funksjon av mengde oljeut-
slipp
Se 	Tabell 	3.5
�(�) 	Oljevernaksjon	skostnader	 som funksjon av mengde oljeut-
slipp
Se 	Tabell 	3.7
� 	Testsenterfaktoren	 	0,03
 	Hortens andel av den underliggende veksten	 	17%
 	Bruksuker per år for den klimaregulerte testhallen 	 	6,5 uker
 	Bruksuker per år for storskalafasilitetene 	 	4,5 uker
5.2	 	Nåverdiberegninger
5.2.1	 	Nåverdi av r	edusert miljøskade
For å 	beregne nåverdien summeres de neddiskonterte verdie	ne	 gjennom alle årene i tiltakets 	levetid
pluss eventuelle restverdier	. Nytten av redusert miljøskade et gitt år, 	������1,������ og 	������2,������ (se avsnitt 	2.1	 for ut-
regning), neddiskonteres med den 	pris	justerte kalkulasjonsrenten 	��. Den samlede n	åverdien	 av redu-
sert miljøskade av å etablere 	den klimaregulerte testhallen	 regnes ut på måten:
������������1=	∑	 ������1,������(1+	��)−������	�
������=1
+	������1,���
Den samlede nytten av redusert miljøskade av å etablere 	storskala	fasilitetene regnes ut på måten:

Metode og forutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	38

������������2=	∑	 ������2,������(1+	��)−������	�
������=1
+	������2,���
Tabell 	5.3 	Nåverdi 	redusert miljøskade	. Basisverdie	r. (MNOK)
Fasilitet	 	Nåverdi 1b	 	Nåverdi 3b
Klimaregulert testhall	, ������������1 	9 	9
Storskalafasiliteter	*, ������������2 	- 	54
SUM	 	9 	63
* Den klimaregulerte testhallen	 inngår i begge konseptene, mens 	storskalafasilitetene inngår kun i konsept 3b
5.2.2	 	Nåverdi av r	eduserte 	oljevernaksjonskostnader
Verdien av oljevernaksjonskostnader ø	ker ikke raskere enn den generelle prisstigningen, og neddiskonte-
res med den ordinære kalkulasjonsrenten 	�. Den samlede nåverdien av reduserte oljevernaksjonskostna-
der av å etablere den 	klimaregulerte testhallen regnes ut på måten:
������������1=	∑	�1,������(1+	�)−������
�
������=1
+	�1,��
Den samlede nåverdien av reduserte oljevernaksjonskostnader av å etablere storskalafasilitetene reg-
nes ut på måten:
������������2=	∑	�2,������(1+	�)−������
�
������=1
+	�2,��
Tabell 	5.4 	Nåverdi 	reduserte oljevernaksjonskostnader	. Basisverdier.	 (MNOK)
Fasilitet	 	Nåverdi 1b	 	Nåverdi 3b
Klimaregulert testhall	, ������������1 	29	 	27
Storskalafasiliteter	*, ������������2 	- 	22
SUM	 	29	 	49
* Den klimaregulerte 	testhallen	 inngår i begge konseptene, mens 	storskala	fasilitetene inngår kun i konsept 3b
5.2.3	 	Samlet 	nåverdi 	fra konseptene
Den sam	lede nåverdien av 	konseptene	 regnes ut 	ved å summere opp de 	nyttevirkningene	 som forårsa-
kes	 av etablering av de fasilitetene som 	hører til hver av konseptene. For konsept 1b	 innebærer det
nyttevirkningene fra å etablere den klimaregulerte testh	allen:
������1�=	������������1+	������������1
For konsept 3b innebærer det nyttevirkningene fra å etablere den klimaregulerte	 testhallen og storska-
lafasilitetene	:
������3�=	������������1+	������������1+	������������2+	������������2

Metode og f	orutsetninger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	39

Tabell 	5.5 	Samlet 	nåverdi	 for konseptene	. Basisverdier.	 (MNOK)
Fasilitet	 	Virkning	 	Nåverdi 1b	 	Nåverdi 3b
Klimaregulert
testhall
Redusert miljøskade, 	������������1 	9 	9
Reduserte oljevernaksjonskostnader, 	������������1 	29	 	27
Storskalafasiliteter	* 	Redusert miljøskade, 	������������2 	- 	54
Reduserte oljevernaksjonskostnader, 	������������2 	- 	22
SUM	 	 	38	 	11	2
* Den klimaregulerte testhallen	 inngår i begge konseptene, mens 	storskalafasilitetene inngår kun i konsept 3b
Nytten av tiltakene er forbundet med besparelser av høye samfunnsøkonomiske kostnader som påføres
samfunnet gjennom akutte oljeutslipp, kombinert m	ed nokså moderate virkninger (forstått som økt be-
kjempelsesgrad og lavere kostnader ved oljevernaksjoner), og lave forekomster av utslippshendelser
som gjør at tiltaket kommer til nytte (lave utslippsfrekvenser).
5.3	 	Sensitivitetsanalyser
Som vi ser av 	Tabell 	5.6 og 	Tabell 	5.7 er 	ikke nytten særlig sensitiv til noen av parameterne.	 En dob-
ling/halvering av en parameterverdi fører omtrent til en dobling/halvering av nytten.	 Som forventet er
nåverdien ganske lite sensi	tiv til endringer i bekjempelsesgrad i startåret	. Dette skyldes at det er først
og fremst avstanden mellom kurvene som er betydningsf	ull, ikke hvor kurvene starter ut fra.
Det er ingen av konseptene som hadde blitt samfunnsøkonomisk lønnsom ved å doble noe	n av parame-
terne som brukes i kalkulasjonene. Altså 	kan vi med rimelighet 	fastslå at ingen av konseptene 	forventes
å være samfunnsøkonomisk lønnsom.
Sensitivitetsanalysene er beregnet ved å 	gjøre isolerte endringer i parameteren	 det er snakk om. 	Vi har
set	t på 	virkningen av å enten halvere eller	 fordoble	 basisverdiene	 (oppgitt i siste kolonne	).
Tabell 	5.6 	Sensitivitetsanalyse	 konsept 1b.	 Nåverdi nytte.	 MNOK.
Parameter	 	- 50%	 	+ 100%	 	Basisverd	i
Utslippsfrekvenser	 	19	 	77	 	1,17 	– 1,96 i alle klima
0,23 	– 0,3	9 i kaldt klima
Bruksuker	 	19	 	76	 	6,5 uker
Vekstrate referansebanen	 	19	 	75	 	0,708%
Bekjempelsesgrad i år null	 	40 	42	 	20% og 25%
Ulykkefrekvensdepresiering i restverdiperioden	 	42	 	37	 	2%
Testsenterandelen	 	19	 	77	 	17%

Metode og forutsetnin	ger for beregning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	40

Tabell 	5.7 	Sensitivitetsanalyse 	konsept 3b. 	Nåverdi nytte. 	MNOK.
Parameter	 	- 50%	 	+ 100%	 	Basisverdi
Utslippsfrekvenser	 	56 	224	 	1,17 	– 1,96 	i alle klima
0,23 – 0,39 i kaldt klima
Bruksuker	 	56	 	225	 	4,5 og 	6,5 uker
Vekstrate referansebanen	 	53	 	259	 	0,708%
Bekjempelsesgrad i år null	 	88	 	234	 	20% og 25%
Ulykkefrekvensdepresiering i restverdiperioden	 	125	 	110	 	2%
Testsenterandelen	 	56	 	225	 	17%
5.3.1	 	Testsenterandelen
Et kritisk og usikkert punkt i analysen	 er testsenteret på Horten sin andel av den 	underliggende veksten
i metode	- og teknologiutvikling	. Som vist i	 avsnitt	 4.2.1	 regnes effekten av tiltakene ut ved å multiplisere
antall uker de ulike fasilitetene forventes å være i bruk med testsenter	-bruksuker	-faktoren, 	�. Veksten
i metode	- og teknologiutviklingen som skyldes	 etablering av testsenteret på Fiskebøl	, �������, regnes ut som:
�������=	��������	�������∗�
Faktoren	 � er regnet ut	 ved å dele	 veksten i metode	- og teknologiutviklingen som skyldes 	testsenteret
i Horten på antall uker testsenteret på Horten er i bruk:
�=	�������/��������	�������
Der 	������� er produktet av den underliggende veksten, 	�0, og 	testsenteret på Horten sin andel av den un-
derliggende veksten, 	����	�������:
�������=	�0∗����	�������
Vi har ikke 	funnet noen meningsfull måte å anslå 	����	������� på.	 I stedet gikk vi fram på en overordnet 	måte
der vi tok utgangspunkt i hvor mange 	faktorer som bidro til læring og utvikling, og tok utgangspunkt i at
Horten utgjør 1 av 6 viktige 	faktorer. 	����	������� ble derfor satt til 	1
6≈	17%	. Dette bl	ir ansett som et relativt
høyt anslag	 og anses for å være i det øvre sjiktet av hva vi kan forvente at Hortens andel har vært.
I og med at det er såpass stor usikkerhet knyttet til denne variabelen gjennomfører vi en dekningspunkt-
beregning	 (break	-even	-punkte	t) som forteller oss hvor stor 	denne andelen må være for at 	konseptene
skal unngå å være samfunnsøkonomisk ulønnsomme.	 Som vi ser av 	Tabell 	5.8 må vi legge 	til grunn at
Horten hadde en usannsynlig høy andel	.
Tabell 	5.8 	Dekningspunktberegning testsenterandelen
 	Konsept	 1B	 	Konsept	 3B
Testsenterandelen	 	170	% 	128	%

Metode og forutsetninger for be	regning av nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	41

Referanser
DNV	 GL	 (2011). Analyse av sannsynlighet for akutt forurensning fra skipstrafikk I forvaltningsplanområ-
det Nordsjøen. Rapport nr.: 2011	-1037.
DNV GL (2014a). Analyse av sannsynligheten for ulykker med tap av menneskeliv og akutt forurensning
fra skipstrafikk i no	rske farvann. Rapport Nr.: 2014	-1060, Rev. C
DNV GL (2014b). Analyse av sannsynligheten for ulykker med tap av menneskeliv og akutt forurensning
fra skipstrafikk i norske farvann i 2040. Rapport Nr.: 2014	-1060, Rev. C.
DNV GL (2014c) Analysemodellen til DN	V GL (GIS basert navigasjonsrisikoverktøy). Utviklet i prosjektet
Sjøsikkerhetsanalysen.
DNV GL (2014d) Prognoser for skipstrafikken mot 2040. Rapport Nr.: 2014	-1271, Rev.C.
DNV GL (2014	e) Teknisk vurdering av skip og av infrastruktur for forsyning av driv	stoff til skip	. Report
No.:2014	-1669, Rev. 0
DNV GL (2015) Samfunnsøkonomisk vurdering av forebyggende sjøsikkerhetstiltak og beredskap mot
akutt forurensning. Rapport Nr.: 2015	-0692, Rev. C
Finansdepartementet. (2014). R	-109/14. Prinsipper og krav ved 	utarbeidelse av samfunnsøkonomiske
analyser mv	.
Kystverket (2008) Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. 19. februar 2008. Senter for transportplan-
legging, plan og utredning.
Kystverket (2011). Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra skipstraf	ikk («Beredskapsanaly-
sen»).
NOFO. (2018, 17. desember). Opptakseffektivitetet. Hentet fra 	https://www.nofo.no/planverk/kvali-
tetssikring/dokumentasjon/oppsa	mlingseffektivitet/
Vista Analyse (2016). Verdsetting av miljørelatert velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Kalkulasjonspriser
for samfunnsøkonomiske analyser. Rapport 2016/22
Vista Analyse	 & Holte Consulting	 (201	2). Kvalitetssikring (KS1) av konseptvalgu	tredning om nasjonal sle-
pebåtberedskap	. Rapport 201	5/235

Metode og forutsetninger for beregning av	 nyttevirkninger i KVU om nytt testsenter for oljevernteknologi på
Fiskebøl

Vista Analyse	 | 2020/23	 	42

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 	Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no