Metoder for å vurdere ikke-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser

Report 2014/53

Kristin Magnussen, Simen Pedersen og Sofie Skjeflo

Metoder for å vurdere ikke-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2014
Report Number	53
Author(s)	Kristin Magnussen Simen Pedersen Sofie Skjeflo
Download	file_download (2.5 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2014/53
Kristin Magnussen, Simen Pedersen og Sofie Waage Skjeflo

Metoder for å vurdere ikke	-
prisede virkninger i
samfunnsøkonomiske analyser

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	1
Dokumentdetaljer
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2014/53
Rapporttittel 	 	Metoder for å vurdere i	kke	-pris	ede	 virkninger i
samfunnsøkonomiske analyser
ISBN	 	978	-82	-8126	-194	-5
Forfatter	e 	Kristin Magnussen, Simen Pedersen, Sofie
Skjeflo. Med bidrag fra Henrik Lindhjem og
Ingeborg Rasmussen

Dato for ferdigstilling 	 23. desember 2014
Prosjektleder	 	Kristin Magnussen
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik
Oppdragsgiver	 	Kystverket
Tilgjengelighet	 	Åpen
Publisert 	 	W	eb
Nøkkelord	 	Ikke	-pris	ede	 virkninger, samfunnsøkonomisk analyse,
metodeutvikling

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	2
Forord

Vista Analyse har, på oppdrag fra Kystverket, utarbeidet denne rapporten som beskriver
og vurderer ulike metoder for håndtering av ikke	-prisede 	virkninger i
samfunnsøkonomiske analyser for Kystverket.
Rapporten er ment som et diskusjonsgrunnlag når Kystverket i 2015 skal begynne å
revidere sin veileder i samfunnsøkonomisk analyse.
Kontaktperson i Kystverket har vært Øystein Linnestad.
Kristin Magnussen har vært prosjektleder i Vista Analyse, og John Magne Skjelvik har
vært kvalitetssikrer.
I tillegg til forfatterne har Ingebor	g Rasmussen og Henrik Lindhjem i Vista Analyse
bidratt i prosjektet.

Vi takker alle som har bidratt!

23 desember 2014
Kristin Magnussen
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	3
Innhold
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	................................	...................	 6
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	..............	 11
1.1	 	Bakgrunn og formål	 ................................	................................	................................	..................	 11
1.2	 	Rapportens oppbygging	 ................................	................................	................................	..........	 11
2 	Prinsipielt om vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	........	 13
2.1	 	Samfunnsøkonomiske analyser og nytte	-kostnadsanalyser	 ................................	....	 13
2.2	 	Befolkningens preferanser uttrykt som betalingsvillighet legges til grunn	 .......	 13
2.3	 	Tidsperspektiv i samfunnsøkon	omiske analyser	 ................................	.........................	 14
3 	Ikke	-prisede virkninger i gjennomførte analyser innenfor Kystverkets virkeområde
 	 ................................	................................	................................	................................	................................	....	 17
3.1	 	Erfaringer fra gjennomførte analyser av fiskerihavntiltak	 ................................	.......	 17
3.2	 	Erfaringer fra gjennomførte analyser av farledstiltak	 ................................	................	 19
3.3	 	Erfaringer fra gjennomførte analyser av andre tiltak	 ................................	.................	 22
3.4	 	Ikke	-prisede virkninger i KVIRK	 ................................	................................	.........................	 23
3.5	 	Oppsummering av	 erfaringer fra gjennomførte analyser	 ................................	.........	 23
4 	Metoder og tilnærminger i litteraturen	 ................................	................................	.....................	 25
4.1	 	DFØs v	eileder i samfunnsøkonomisk analyse og Statens vegvesens håndbok for
konsekvensanalyser (V712)	 ................................	................................	................................	................	 25
4.2	 	NVEs håndbok i samfunnsøkonomiske analyser	 ................................	..........................	 26
4.3	 	Guidelines for Preparing Economic Analyses 	– EPA, USA	 ................................	.........	 27
4.4	 	The Green Book 	- Storbritannia	 ................................	................................	...........................	 28
4.5	 	Sver	iges Trafikverk	 ................................	................................	................................	...................	 29
4.6	 	Danmarks Finansministerium	 ................................	................................	..............................	 29
4.7	 	Multikriterieanalyse	 ................................	................................	................................	.................	 29

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	4
 	Eksempler på bruk innen transport	 ................................	................................	..............	 30	 	4.7.1
 	Bruk av multikriterieanalyse for å behandle ikke	-prisede 	virkning	er	 ............	 30	 	4.7.2
4.8	 	Oppsummering	 ................................	................................	................................	...........................	 33
5 	Ulike	 metoder	 for vurdering av ikke	-prisede virkninger	 ................................	....................	 35
5.1	 	Mål og krav til meto	der	 ................................	................................	................................	...........	 35
5.2	 	Mulige tilnærminger	 ................................	................................	................................	................	 38
5.3	 	Forbedring /videreutvikling av konsekvensviftemetodikk	 ................................	......	 39
5.4	 	Konsekvensviftemetodikk med risikovurdering	 ................................	..........................	 40
5.5	 	Multikriteriemetodikk	 ................................	................................	................................	.............	 40
5.6	 	«Virkningsmatrise»	 ................................	................................	................................	..................	 44
5.7	 	Videreutvikling av risikomatrise	 ................................	................................	.........................	 49
5.8	 	Break	-even	-analyse (tipping	-point	-analyse)	................................	................................	.. 52
5.9	 	Break	-even	-analyse med bounding	 ................................	................................	....................	 54
6 	Utprøving av utvalgte metoder på eksempel	 ................................	................................	...........	 57
6.1	 	Utvelgelse av metoder for utprøving i case	 ................................	................................	.....	 57
6.2	 	Eksempel	................................	................................	................................	................................	.......	 58
6.3	 	Beskrivelse av de ikke	-prisede virkningene som skal vurderes i caset	 ...............	 59
 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	..........................	 59	 	6.3.1
 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 ................................	....................	 59	 	6.3.2
 	Forurensede sedimenter og annen forurensing	 ................................	.......................	 61	 	6.3.3
 	Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	..........................	 62	 	6.3.4
6.4	 	Bruk av «v	irkning	smatrise	n»	 ................................	................................	...............................	 62
 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	..........................	 62	 	6.4.1
 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 ................................	....................	 63	 	6.4.2
 	Forurensede sedimenter og annen forurensing	 ................................	.......................	 64	 	6.4.3
 	Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	..........................	 64	 	6.4.4
 	Samlet vurdering av de ikke	-prisede virkningene	 ................................	..................	 64	 	6.4.5

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	5
6.5	 	Break	-even	-analyse med bounding	 ................................	................................	....................	 65
 	Break	-even for alle virkninger samlet	 ................................	................................	..........	 65	 	6.5.1
 	Videre vurdering	 ................................	................................	................................	...................	 65	 	6.5.2
 	Break	-even	-analyse med b	ounding	 ................................	................................	...............	 66	 	6.5.3
7 	Vurderinger og anbefalinger etter testing på eksempel	 ................................	......................	 68
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 72

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	6
Hovedpunkter
Bakgrunn og formål
Kystverket har som målsetting at flest mulig virkninger av tiltak skal prises i deres
samfunnsøkonomiske analyser	 (SØA)	. Til tross for dette er det ofte e	n del virkninger som av
ulike årsaker er vanskelige å prise. 	Vi har i 	denne rapporten	 sett nærmere på hvordan de ikke	-
prisede 	(ofte kalt ikke	-prissatte) 	virkningene	 behandles i Kystverkets analyser, og 	vurderer
alternative	 måter	 disse virkningene	 kan	 behandles på både i fullstendige samfunnsøkonomiske
analyser og i forenklede analyser hvor modellverktøyet KVIRK benyttes	.
Samfunnsøkonomiske prinsipper bør ligge til grunn for vurdering av ikke	-prisede
virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Siden de 	ikke	-prisede effektene 	skal inngå i en samfunnsøkonomisk analyse bør prinsippene for
håndtering av virkninger i samfunnsøkonomiske analyser legges til grunn så langt som mulig.
Det 	betyr	 blant annet at det er befolkningens preferanser uttrykt som betalingsvi	llighet som
ligger til grunn for verdivurderingen. Det 	betyr	 videre at den samfunnsøkonomiske verdien
inkluderer bruks	- og ikke	-bruksverdier. Dessuten 	skal	 virkninger som opptrer langt fram i tid
omregnes til verdien i dag	 (nåverdi) ved bruk av diskonterin	g, og eventuelt realprisjustering
dersom det er grunn til å anta at prisen vil stige mer eller mindre enn konsumprisindeksen.
Dersom dette ikke kan gjøres direkte fordi virkninger ikke er priset, bør likevel metoden legge til
rette for systematisk vurdering 	av virkningen i hele analyseperioden.
Gjennomførte analyser for Kystverket bruker verbal beskrivelse, konsekvensvifte, break	-
even	-analyse og multikriterieanalyse for vurdering av ikke	-prisede virkninger
Vi har gjennomgått 	alle samfunnsøkonomiske analyser av Kystverkets tiltak vi hadde tilgang til;
totalt 29 analyser. Antall analyser som bruker ulike metoder for vurdering av ikke	-prisede
virkninger er vist i figur A, hvor det er medregnet at en analyse kan bruke flere metode	r.
Deskriptiv metode	 har vært den mest brukte	, mens konsekvensviften er den nest mest brukte
metoden	1.
Vår gjennomgang viser at av de studiene som vurderer ikke	-prisede virkninger inkluderer de
fleste miljøvirkninger blant de ikke	-prisede, og mange følger	 oppsettet fra Statens vegvesens
konsekvensvifte ved vurdering av miljøvirkningene. 	Det 	er 	mer varierende 	hvor mange, og
hvilke	, andre	 ikke	-prisede virkninger 	som inkluderes	. Noen studier inkluderer som ikke	-prisede
virkninger for eksempel lokale ringvirkninger av ulike slag. Slike 	ring	virkninger vil normalt ikke
regnes som 	nytte	- eller kostnads	virkninger i samfunnsøkonomisk forstand. De vil i de fleste
tilfeller opptre som fo	rdelingsvirkninger i nytte	-kostnadsanalyser, mens de kan være viktige i
lokal	- og regionaløkonomiske analyser. Det 	er derfor	 behov for å rydde opp i hvilke virkninger
som hører hjemme i en samfunnsøkonomisk analyse.

1 All behandling av ikke	-prisede virkninger innebærer en form for deskriptiv analyse, men deskriptiv
metode viser her til at det ikke er en konkret gradering av de ikke	-prisede virkningene.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	7

Figur A Metoder for å behandle ikke	-pr	isede 	virkning	er i analyser av Kystverkets
tiltak
Kilde: Vista Analyse AS
Direktoratet for økonomistyrings veileder i samfunnsøkonomiske analyser anbefaler
pluss	-minusmetoden eller verbal beskrivelse av ikke	-prisede virkninger
I følge veilederen i samfunns	økonomiske analyser fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ)
skal nytte og kostnader ved tiltak tallfestes i fysiske størrelser, og deretter verdsettes i kroner så
langt som mulig, enten ved hjelp av markedspriser eller gjennom ulike verdsettingsmetoder.
Hvorvidt en virkning lar seg verdsettes avhenger av om det er forsvarlig, både faglig og med
tanke på å veie kostnadene ved 	å gjennomføre 	ressurskrevende verdsettingsmetoder mot nytten
av denne informasjonen. Virkninger som ikke verdsettes, må likevel 	synliggjøres i den
samfunnsøkonomiske analysen, tallfestes så langt som mulig og vurderes kvalitativt.
Veilederen fra DFØ anbefaler enten det de kaller 	pluss	-minusmetode	n, det vil si bruk av
konsekvensviften som 	er utarbeidet av Statens vegvesen, eller en 	verbal redegjørelse for å
vurdere ikke	-prisede virkninger. Veilederen skriver at 	pluss	-minusmetode	n i prinsippet kan
benyttes	 til alle typer ikke	-prisede virkninger.
Flere mulige metodiske tilnærminger
I tillegg til metodene beskrevet i avsnittet over har 	vi gått gjennom norske og utenlandske
forslag til metodiske tilnærminger for å håndtere såkalte ikke	-prisede virkninger i
samfunnsøkonomiske analyser	, og dels utviklet disse videre.	 Følgende	 metoder er vurdert	:
 	Kons	ekvensvifte 	– også kalt 	pluss	-minusmetode	n: Tar utgangspunkt i «tradisjonell»
konsekvensvifte som beskrevet i Statens vegvesens håndbøker i konsekvensanalyse,
men med klare kriterier for hva som tilsier liten, middels, stort omfang og verdi 	(og
dermed konsekvens	), tilpasset relevante virkninger f	or Kystverket.
 	Konsekvensvifte med risikoendring som inngang for omfangsvurdering:	 Tar
utgangspunkt i konsekvensviften, men bruker risikoendring for å vurdere omfang.
 	Multikriteriemetode (MKM):	 Tar utgangspunkt i 	tradisjonell 	MKM, med fysiske
enheter og ve	rbal beskrivelse for vekting og vurdering	, og 	vurderer noe tilpasning til
samfunnsøkonomisk perspektiv	. 37,9
27,6
20,7
6,9
6,9
0		5		10		15		20		25		30		35		40
Verbal	vurdering
Vurdering	ved	hjelp	av	konsekvensvifta
"Break-even"-analyse
Multikriterieanalyse
Ikke	vurdert
Prosent	av	29	analyser	innenfor	Kystverkets	virkeområde

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	8
 	Virkningsmatrise (SØA	-tilnærmet konsekvensvifte):	 Tar utgangspunkt i tilpasning
av konsekvensviften til SØA	-perspektiv. Det vil si «verdi» = pris og «om	fang» = antall
berørte, og bruk av forhåndsdefinerte priser.
 	Risikomatrise med verdisetting:	 Tar utgangspu	nkt i en risikomatrise, forsøker å 	koble
prinsippene for risikomatrise med oppsettet i konsekvensviften	, eventuelt kombinert
med økonomiske 	verdsetting av f.eks. tid	.
 	Break	-even	-analyse, også kalt tipping	-point: 	Beregner alle prisede virkninger, og
vurder hva verdien av de ikke	-prisede virkningene 	minst 	må være for at nytten skal
være større enn kostnaden.
 	Break	-even	-analyse med bounding: 	Bere	gner alle prisede virkninger, og vurderer hva
verdien av de ikke	-prisede virkningene 	minst 	må være for at nytten skal være større enn
kostnadene. 	Bruker 	i tillegg 	tidligere verdivurderinger for å fastsette rimelige intervall
for verdien av de ikke	-prisede	 virkningene	, slik at man i større grad kan vurdere
størrelsen på 	de ikke	-prisede	 virkningene i forhold til prisede	 nyttevirkninger og
kostnader	.
Tilnærminge	ne	 for	 å håndtere ikke	-prisede virkninger kan sies å gå i to retninger
Metodene for håndtering av ikke	-prisede virkninger kan grovt deles i to kategorier: De som
sikter mot å prissette de ikke	-prisede virkningene, og de som sikter mot å beskrive/vurdere
ikke	-prisede virkninger uten å bruke monetær verdsetting (men gjerne anne	n vekting av ulike
slag). Konsekvensviften og multikriteriemetoden tilhører sistnevnte kategori, mens
virkningsmatrise og break	-even med og uten bounding tilhører førstnevnte. Risikomatrise med
verdisetting kan ende i begge kategorier, avhengig av hvordan 	verdiene 	fast	settes.
Utprøving av utvalgte metoder på eksemp	elet «Utdyping i Båtsfjord fiskerihavn	»
Av de metodene som eksplisitt behandler de ikke	-prisede virkningene uten verdsetting, er
varianter av konsekvensviften (	pluss	-minusmetode	n) og multikriterie	metoden.
Konsekvensviften kan sees som en form for multikriteriemetodikk, der alle kriterier er satt opp
på forhånd, i utgangspunktet vektet likt	, og der alternativene gis skår i form av plusser og
minuser. Man kunne tenke seg å videreutvikle 	multikriteriemetodikk	en	 ved å trekke inn flere
elementer som prosess	er der berørte aktører og/eller beslutningstakere deltar	, vekting av
kriterier, andre former for skår osv. Imidlertid er det vurdert som 	lite aktuelt av Kystverket at de
skal ha større del	tagende prosesser knyttet til hvert prosjekt som utredes. Vi 	har	 derfor ikke gå	tt
videre med multikriteriemetodikk her, men vurdere	r videreutvikling av konsekvensvift	en	 som
en slags multikriteriemetodikk og ha	r med denne for sammenligning med andre metoder	.
Vi 	prøver også	 ut de nye metodiske tilnærmingene 	virkningsmatrise og break	-even	-analyse med
bounding.i eksempelet «	Utdyping 	i Båtsfjord fiskerihavn». Disse sammenlignes med bruk av
konsekvensviften.
Ingen av	 metode	ne	 for håndtering av ikke	-prisede virkni	nger 	er perfekte
Etter vurdering og testing av de	t vi anser som de	 mest aktuelle metodene 	for håndtering av ikke	-
prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser 	må vi slå fast at 	ingen av 	metode	ne	 er
perfekte	. Konsekvensviften 	gir ikke	 entydig svar på om et tiltak er samfunnsøkonomisk
lønnsomt	, og 	gir 	ikke 	mulighet for prioritering mellom tiltak uten skjønnsmessige vurderinger
som inkluderer «noens» vekting av ulike mål og virkninger. Virkningsmatrisen er den som best
oppfyller målene	 om å gi svar på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og kunne prioritere tiltak
etter deres samfunnsøkonomiske lønnsomhet	, mens break	-even med bounding ikke vil gi
presise svar på prioritering av tiltak (hvor nøyaktig/unøyaktig vil avhenge av hvor mange, gode,
egne	de intervaller som kan settes opp for aktuelle virkninger). Det kan være at break	-even med

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	9
bounding vil gi mer presise resultater i en full samfunnsøkonomisk analyse enn i en KVIRK, fordi
det må antas at det er færre ikke	-prisede virkninger å vurdere i en 	full samfunnsøkonomisk
analyse, og dermed færre 	virkninger 	som skal «veies» mot de prisede 	virkninge	ne.

Alle metoder kan representere bedre og mer konsistent håndtering av ikke	-prisede
virkninge	r enn dagens framgangsmåter
Når vi sier at konsekvensviften o	gså kan det, er det fordi vi har lagt til grunn at hvis det er denne
metoden som skal brukes i fortsettelsen, må det jobbes med å få fram klarere kriterier for å
definere verdi og omfang for alle relevante ikke	-prisede virkninger.
Litt uklart om virkningsm	atrise	n og break	-even med bounding vil sees 	på 	som forenkling
Både virkningsmatrisen og break	-even med bounding	 representerer flere skritt enn dagens
konsekvensvifte, og dermed kanskje ingen forenkling. Særlig i KVIRK kan de oppleves som mer
arbeid. På den annen side kan 	det ved bruk av virkningsmatrise	 oppleves som enklere å fastsette
verdi (og omfang)	 enn ve	d dag	ens bruk av konsekvensviften	, noe som vil bidra til å gjøre
arbeidet lettere. For fulle samfunnsøkonomiske analyser vil vi anta at begge metoder vil bety en
forenkling, fordi man i større grad på forhånd har fastsatt den metoden som skal brukes og
verdier 	som er aktuelle å sammenligne med (selv om vi har lagt til grunn at 	det 	i fulle
samfunnsøkonomiske analyser må være rom for ytterligere vurdering av relevante virkninger
og verdier som kan utgjøre intervall for verdier).
Håndtering av ulykker
Vi har i bes	krivelsen av virkningsmatrisen foreslått å håndtere ulykker som en endring i
sannsynlighet for ulykke (uttrykt som endring i antall ulykker av ulike typer i løpet av et år	 som
følge av et tiltak	). Dette kan forenkle arbeidet, men vil kreve at man får noe m	er kvantitativt ut
av de risikovurderingene som gjøres av enkle tiltak i dag.
Vurdering av metodene
Konsekvensviften 	er 	i dag en anerkjent metode blant annet i DFØs veileder i
samfunnsøkonomiske analyser. Samtidig 	må det sies at	 metoden i hovedsak 	er 	utprø	vd for fem
miljøtemaer i Statens vegvesens håndbok, der det dessuten er like viktig at metoden skal
oppfylle kravene til konsekvensutredning som kravene til samfunnsøkonomisk 	analyse	. Break	-
even er en mye brukt tilnærming i samfunnsøkonomiske analyser, oft	e kombinert med en eller
annen form for «	uformell 	bounding», ved at man finner verdier 	for lignende virkninger 	som kan
styrke en konklusjon. Mer systematisk bounding, og særlig oppsetting av intervall for ulike
virkninger på forhånd er ikke så utbredt	. Det kan være vanskelig å sette opp allment aksepterte
intervaller for en del verdier	 av virkninger	, blant annet fordi vi i Norge har få primære
verdsettingsstudier å benytte for å sette opp disse verdiene.
Metoden som 	i utgangspunktet synes	 lettest å 	benytte	 er nok virkningsmatrisen, fordi man der
eksplisitt definerer hva som menes med liten, middels og stor verdi i kroner, mens plusser og
minuser i større grad «skjuler» hvilke verdier som tillegges de ulike virkningene. Erfaringen fra
utprøving av metodene i	 vårt eksempel	 vis	er 	imidlertid 	at det også ved 	bruk av
virkningsmatrisen	 vil være behov for å sette opp aktuelle verdier for ulike ikke	-prisede
virkninger Det vil si at man nærmer seg «break	-even med bounding», men på sett og vis starter i
den andre enden	.

Virkningsmatrisen 	er 	en tilnærming som tar verdsettingen svært langt, og det er avgjørende for
resultatene at man finner fram til verdier for stor, middels og liten verdi som man er enige om.
Videre vil det være avgjørende at man finner fram til eksempe	lverdier (intervaller) som gjør det

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	10
enkelt å vurdere hvorvidt hver enkelt virkning faller inn i kategorien liten, middels eller stor. Det
vil si at det også for denne tilnærmingen vil være nødvendig å etablere lister over intervall	-
verdier, på samme måte s	om for break	-even med bounding. Det er også et spørsmål om 	ma	n vil
ha grunnlag for å etablere slike verdier for alle virkninger, og om man gjør en større eller mindre
«feil» om man setter 	et intervall for 	kroneverdi på hver virkning enn når man setter et v	isst
antall plusser eller minuser, som man gjør ved bruk av konsekvensviften.

Ulike metoder for ulike sammenhenger	?
Valg av metode vil avhenge noe av 	hva som er viktigst for	 Kystverket, og det kan også være slik
at ulike metoder bør velges for henholdsvi	s full samfunnsøkonomisk analyse og KVIRK. Vi mener
at virkningsmatrisen vil være 	mindre 	egnet for en full samfunnsøkonomisk analyse, mens break	-
even med bounding kan være det. Virkningsmatrisen trekker forhåndsverdsetting av vanskelig
verdsettbare virknin	ger svært langt, noe som kan høste kritikk. Den vil dessuten kreve at det
settes opp verdier på forhånd, og at disse stadig oppdateres. Det vil også kreve en grundig
vurdering av hvilke verdier som i utgangspunktet skal tilsi at en verdi er henholdsvis lit	en,
middels eller stor (målt i nåverdi).
Konklusjon
Hovedhensikten med dette prosjektet har vært å identifisere, beskrive og eventuelt
(videre)utvikle metodiske tilnærminger for håndtering av ikke	-prisede virkninger i
samfunnsøkonomiske analyser for 	Kystverket. Rapporten er ment som et diskusjonsgrunnlag
når Kystverket i 2015 skal begynne å revidere sin veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Valg
av metode må gjøres med omhu, ikke minst ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, og
samferdselsetatene vil 	forsøke å jobbe sammen om metodikken framover mot 2017. Vi har ikke
kommet med klare anbefalinger om hvilken metode som er «best». Både den etablerte
konsekvensviften og de metodene vi har lansert og vurdert som alternativ til konsekvensviften,
har sine po	sitive og negative sider, og det er ikke opplagt hvordan disse ulike positive og
negative sider vil vektes med tanke på bruk i Kystverkets analyser. Alle metoder vil dessuten
kreve mer utviklingsarbeid før de kan tas i praktisk bruk av Kystverket. Det gjel	der for eksempel
å utarbeide klare kriterier for henholdsvis liten, middels og stort omfang og verdi for alle
relevante ikke	-prisede virkninger ved bruk av konsekvensviften. Det gjelder blant annet valg av
kroneverdier for liten, middels, stor virkning ved	 bruk av virkningsmatrisen, og det gjelder
utvikling av egnede intervall	-verdier for aktuelle virkninger ved bruk av break	-even	-analyse
med bounding og virkningsmatrisen.
Vi anbefaler imidlertid at uavhengig av videre metodisk tilnærming, bør man alltid st	arte med en
verbal beskrivelse, som legger vekt på å få fram omfang og verdi av virkningen. Vi har også
foreslått at man på litt sikt bør forsøke å benytte tilnærmingen med økosystemtjenester for å
gjøre disse vurderingene, iallfall for miljøvirkninger. Øk	osystemtjeneste	-tilnærmingen er i tråd
med den velferdsteoretiske tilnærmingen som ligger til grunn for samfunnsøkonomisk analyser,
og legger til rette for systematisk håndtering av virkninger.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	11
1 	Innledning
1.1	 Bakgrunn	 og formål
Kystverket har startet arbeidet med ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. 	De	 har som
målsetting at tiltaks	virkning	er skal prissettes så langt det lar seg gjøre. Til tross for dette er det
både i fullstendige samfunnsøkonomiske analyser og i forenklede	 analyser, som i Kystverket
utredes ved br	uk av modellverktøyet «KVIRK»	2, ofte en del virkninger som av ulike årsaker er
vanskelige å prissette. Det er behandling av disse 	ikke	-prisede (ofte kalt ikke	-prissatte)
virkningene	 i samfunnsøkonomiske analyser for Kystverket,	 som er tema for denne rapporten.
Prosjektet er gjennomført innenfor Vista Analyses rammeavtale med Kystverket. 	Av avrop 20 fra
Kystverket, som er utgangspunkt for dette prosjektet, fremgår det at Kystverket øn	sker en
gjennomgang av hvordan man skal håndtere ikke	-prisede	 (I-P) virkninger i samfunns	-
økonomiske analyser.

Oppdraget skal inneholde:

1)	 En gjennomgang av 	ikke	-prisede	 virkninger som er inkludert i tidligere samfunns	-
økonomiske analyser for Kystverket, o	g oversikt over hvordan disse er håndtert

2)	 Oversikt over 	hvilke ikke	-prisede	 temaer som bør 	kunne håndteres av metoder for ikke	-
prisede	 virkninger	 i en samfunnsøkonomisk analyse

3)	 Forslag til ulike metoder som kan brukes for håndtering av ikke	-prisede	 virk	ninger

4)	 En vurdering av hvilke	(n) metod	e(r)	 som er egnet 	til å håndtere disse temaene i en
samfunnsøkonomisk analyse

5)	 For å illustrere bruken av forslagene, skal det utarbeides eksempler	.

Kystverkets nye veileder skal dekke faglige behov og krav til 	samfunnsøkonomiske analyser.
Den har ikke som mål å oppfylle kravene i forskrift om konsekvensutredninger, noe Vegvesenets
håndbok V712 (tidligere håndbok 140) skal. Ny	 veileder i samfunnsøkonomiske analyser fra
Direktoratet for økonomistyring (DFØ	, 2014	), samt rundskriv fra Finansdepartementet (	Finans	-
departementet	, 2014) om samfunnsøkonomiske analyser legges til grunn for arbeidet.
Vi 	har 	tatt utgangspunkt i at de ikke	-prisede virkningene skal inngå som del av en samfunns	-
økonomisk analyse, og at metoden	e for å vurdere dem dermed må tilpasses det metodiske
grunnlaget for 	slike	 analyser	, se beskrivelse av en del viktige forutsetninger for samfunns	-
økonomisk analyse i kapittel 2	.
1.2	 Rapportens oppbygging
Rapporten starter i kapittel 2 med en kort påminnelse om	 en del viktige forutsetninger for
samfunnsøkonomisk analyse, som også bør ligge til grunn ved utforming og vurdering av ikke	-
prisede virkninger.
Dernest viser kapittel 3 en oversikt over gjennomførte samfunnsøkonomiske analyser 	for/av
Kystverket, hvilke i	kke	-prisede virkninger som er inkludert i analysene og hvordan de er

2 KVIRK er en forkortel	se for Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak og er dokumentert i Pedersen
og Magnussen (2014).

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	12
vurdert. Dette er nyttig bakgrunn for å vurdere hvilke ikke	-prisede temaer som er aktuelle i
samfunnsøkonomiske analyser av Kystverkets tiltak, hvilke metoder som er i bruk, og om det er
noe å lære m	ed 	hensyn 	til metoder og virkninger.
I kapittel 4 gis en oversikt over 	hva et utvalg	 håndbøker, veiledere	 o.l. i Norge og andre land
anbefaler 	om behandling av ikke	-prisede virkninger, som et utgangspunkt for å vurdere videre
muligheter.
I kapi	ttel 5 spiler vi ut ulike muligheter for å vurdere ikke	-prisede virkninger	 med utgangspunkt
i mulige tilnærminger, virkninger og prinsipper som er diskutert i kapitlene 1	-4. Videre, i
kapittel 6, 	tester vi utvalgte metoder på et eksempel	.
Basert på vurder	inger 	og 	uttesting på eksemp	elet i kapittel 	6, gis i kapittel 	7 en vurdering og
anbefaling 	om	 hvilke metoder som er mest aktuelle å jobbe videre med, og hva som eventuelt må
gjøres videre for å kunne benytte dem i en veileder for full samfunnsøkonomisk ana	lyse for
Kystverket og i forenklede analyser som benytter KVIRK.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	13
2 	Prinsipielt om vurdering av samfunnsøkonomiske
virkninger
I dette kapitlet vil vi kort minne om en del forhold som er vesentlige ved vurdering av virkninger
i samfunnsøkonomiske analyser, og som dermed bør 	være 	utgangspunkt for metoder for
vurdering av ikke	-prisede	 virkninger.
2.1	 Samfunnsøkonomiske analyser og nytte	-kostnadsanalyser
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike gode
formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom de ulike formålene, enten de foretas på
administrativt eller politisk plan, er velbegrunn	ede og gjennomtenkte. For å kunne foreta en
fornuftig prioritering, må konsekvensene av alternative tiltak være undersøkt og godt
dokumentert.
Hovedformålet med samfunnsøkonomiske analyser er å 	klarlegge, synliggjøre og systematisere
konsekvensene av tilt	ak og reformer før beslutninger fattes. 	Slike konsekvenser omfatter bl.a.
kostnader som belastes offentlige budsjetter, inntekts	- og kostnadsendringer for private
husholdninger og privat næringsliv	, i tillegg til virkninger for miljø, helse og sikkerhet.
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en enkel og
systematisk metode gjør det lettere å sammenli	gne konsekvenser av ulike tiltak. De viktigste
forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør i 	størst mulig grad
synliggjøres.
I Kystverket er nytte	-kostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av
samfunnsøkonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning av 	pris	et
nytte og kostnader	 av tiltak sammenlignet med 	situasjonen hvis tiltak ikke gjennomføres
(referansealternativet). Den beregnede 	prisede	 netto nytten suppleres med vurdering av ikke	-
prisede	 virkninger	. Der det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres
analyser for hvert av de 	aktuelle alternativene.
NKA er 	mest	 aktuelt for prosjekter der vesentlige deler av nytten og kostnadene kan prissettes	,
og det er betydelige forskjeller i nytte mellom alternativene. Der det ikke er mulig, 	kan
kostnads	effekt	ivitets	- eller kostnadsvirkningsanalyser 	være 	mer hensiktsmessige metoder.
2.2	 Befolkningens preferanser uttrykt som betalingsvillighet legges
til grunn
I samfunnsøkonomisk sammenheng er verdien av en ressurs i prinsippet nytteverdien av
ressursen i dens beste altern	ative anvendelse. Denne nytteverdien er lik nåverdien av alle
fremtidige nyttestrømmer fra ressursen.

Hovedprinsippet for verdsetting som vanligvis brukes i samfunnsøkonomisk analyse	, er at
kroneverdien av en positiv konsekvens skal settes lik det befolk	ningen er villig til å betale for å
oppnå den, mens verdien av en negativ konsekvens er lik det befolkningen er villig til å betale
for å unngå den negative konsekvensen. 	Det er befolkningens preferanser som legges til grunn,
og deres b	etalingsvillighet	 br	ukes som 	et mål på hvordan folk avveier konsekvensene mot andre
goder som gir dem positiv eller negativ nytte. At noe er samfunnsøkonomisk lønnsomt betyr
derfor at befolkningen til sammen er villig til å betale mer enn tiltaket koster.

I samfunnsøkonomis	ke analyser brukes kalkulasjonspriser som skal reflektere alternativverdien
av de ressursene som inngår ved gjennomføring av et tiltak, for eksempel en farledsutbedring.
For ressurser med veldefinert eiendomsrett, velfungerende markeder og ingen eksterne

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	14
virkning	er3, er samfunnsøkonomisk verdi (kalkulasjonsprisen) lik markedsprisen. I faktiske, ofte
imperfekte markeder kan kalkulasjonsprisen avvike mer eller mindre fra markedsprisen.
Årsaker til avvik kan f.eks. være markeder med ufullkommen konkurranse (fo	r eksempel et
monopol)	, eller forekomst av eksterne 	virkning	er.

Generelt finner vi den samfunnsøkonomiske verdien ved å legge sammen de privatøkonomiske
verdiene og verdien av de(n) eksterne 	virkning	en(e). 	Eksterne 	virkning	er kan være positive,
som 	estetiske verdier	 av kulturlandskap og rekreasjonsmuligheter, eller negative, som
forurensning	 av vann og luft	. Positive eksterne 	virkning	er gir et positivt bidrag til fellesskapet	,
mens negative eksterne 	virkning	er gir et negativt bidrag.

I et marked me	d ufullkommen konkurranse vil som nevnt markedsprisene generelt ikke
reflektere samfunnsøkonomisk riktige alternativverdier. Det kan likevel være vanskelig å
korrigere markedsprisene. Slike korreksjoner bør derfor først og fremst gjennomføres der det er
grunn til å anta at ufullkommen konkurranse er viktig, mens det i andre analyser trolig er en god
tilnærming å ta utgangspunkt i den observerte markedsprisen.

En ressurs eller e	t go	de	s totalverdi (Total Economic Value 	– TEV) består av både bruks	- og ikke	-
br	uksverdier	, som vist i boks 2.1	. Det er denne totalverdien vi ønsker å inkludere i en
samfunnsøkonomisk analyse	.

I kjølvannet av 	fremleggelsen av 	NOU 2013:10 	- «Naturens goder 	– om verdier av
økosystemtjenester» har man i 	Norge 	økende grad tatt i bruk beg	repet økosystemtjenester (ØT)
i stedet for, og tilnærmet synonymt med 	begrepet 	«miljøgoder». Med ØT menes de goder fra
naturen som direkte og indirekte bidrar til menneskers velferd, det vil si alle de goder og
tjenester vi får fra naturen.

2.3	 Tidsperspektiv i samfunnsøkonomiske analyser
Nåverdimetoden
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønnsomheten av
tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens verdi) av fremtidige
nytte	- og kos	tnadsstrømmer som utløses av tiltaket. Analyseperiode angir i denne sammenheng
det antall år som inkluderes i beregning av nåverdien.
Kalkulasjonsrente (diskonteringsrente) og analyseperiode
Én krone i dag er mer verdt enn én krone i morgen. Årsaken er bl	ant annet at kapital som bindes
opp i et tiltak har en alternativ anvendelse i form av at en krone alternativt kan settes i banken
og gi avkastning. Kalkulasjonsrenten (også kalt diskonteringsrenten) er den
samfunnsøkonomiske alternativkostnaden ved å bind	e kapital til et tiltak, og skal være et utrykk
for kapitalens avkastning i beste alternative anvendelse med tilsvarende risiko.
Kalkulasjonsrenten blir på denne måten avkastningskravet til tiltaket. Dette innebærer at jo
høyere kalkulasjonsrenten settes, 	desto høyere blir avkastningskravet til tiltaket.

3 Også kalt eksternaliteter, er en betegnelse på samfunnsøkonomiske gevinster eller kostnader, for
eksempel for miljøet, ved produksjon eller konsum som 	enkelt	-aktørene ikke blir godskrevet/belastet
økonomisk for i markedet og derfor ikke tar hensyn til.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	15
Boks 	2.1 	Total samfunnsøkonomisk verdi av 	miljø	goder	 (økosystemtjenester)
Total samfunnsøkonomisk verdi	 (Total Economic	 Value 	- TEV) består av følgende deler:
 	Bruksverdi	: Med 	bruksverdi	 menes verdier knyttet til bruk av godet	 eller tjenesten
Bruksverdien	 kan deles i henholdsvis 	direkte og	 indirekte bruksverdi og opsjonsverdi	4:
- 	Direkte bruksverdier	 vi får fra naturressurser er for eksempel verdien av 	fisk fra
havet, 	rekreasjonstjenester, o.l.
- 	Indirekte bruksverdi	 referer seg til nytte som er relatert til tjenester vi får fra at
funksjonene til naturressursene ivaretas, selv om disse ikke har noen di	rekte
kommersiell verdi. Kan også være knyttet til det å se kulturlandskap (estetiske
virkning	er), samt karbonlagring, vannhusholdning, o.l.
- 	Opsjonsverdi 	brukes som betegnelse på den verdien et individ tillegger det å ha
muligheten til å kunne bruke et god	e/tjeneste	 en gang i fremtiden.

 	Ikke	-bruksverdi	 er verdien av godet uten tanke på egen bruk, men knyttet til å ville
bevare det for seg selv og andre i dag (	Eksistensverdi	) og for fremtidige generasjoner
(Bevarings	- eller arveverdi	). Eksistensverdien ref	erer til nytten som oppstår ut fra
kunnskapen om at naturressursen er beskyttet uten å bli brukt. Bevaringsverdier referer
til nytten som oppstår for et individ ut fra kunnskapen om at fremtidige generasjoner
kan ha glede av eksistensen av naturressursen.

Kalkulasjonsrenten for offentlige tiltak bør ta utgangspunkt i en risikofri kalkulasjonsrente og et
risikotillegg (kompensasjon for å bære risiko). Den	 risikofrie	 kalkulasjonsrenten	 fastsettes som
en langsiktig risikofri realrente før skatt. 	Risikotille	gget	 skal reflektere risikoen i det aktuelle
tiltaket. Hvis man for eksempel legger til grunn en kalkulasjonsrente på 4 prosent per år
innebærer det at 100 kroner et år er verdt 96 kroner året etter.
Som beskrevet i 2.1. er verdien av en ressurs i samfunnsøkonomisk sammenheng i prinsippet
nytteverdien av ressursen i dens beste alternative anvendelse. Denne nytteverdien er lik
nåverdien av alle fremtidige nyttestrømmer fra ressursen. Dette innebærer for	 det 	første 	at vi
må ha et langsiktig perspektiv ved vurdering av fremtidig nytte og kostnader 	– enten disse er
priset	 eller ikke. For det andre innebærer det at nytte og kostnader som oppstår langt fram i tid
tillegges mindre vekt enn nytte og kostnader s	om oppstår i dag.

Finansdepartementet kommer med klare anbefalinger om valg	 av 	kalkulasjonsrente som skal
benyttes i samfunnsøkonomiske analyser. For tiden gjelder anbefalingene i
Finansdepartementet (2014).	 Dette innebærer at	 renten s	ettes	 til 4 % de første 40 årene,
deretter 3 % fram til år 75 og deretter 2 %.

4 En del litteratur definerer begrepet 	opsjonsverdi (option value)	. Det debatteres imidlertid hvorvidt
opsjonsverdi eksisterer som en separat komponent i 	TEV, og i en del litteratur benyttes heller betegnelsen
opsjonspris (option price) 	som betegnelse på et individs betalingsvillighet når det er usikkerhet knyttet til
fremtidig tilbud (vet ikke hvor mye av et gode som vil være tilgjengelig i fremtiden) elle	r fremtidig
etterspørsel (individet vet ikke hvor mye av en økosystemtjeneste det vil etterspørre selv) (Hanley og
Barbier 2009).	 I noen inndelinger oppgis ikke opsjonsverdien som en egen kategori, men antas 	inkludert i
øvrige bruksverdier. Vi har inkluder	t opsjonsverdi her for å fremheve at muligheter for fremtidig bruk er
viktig. I praktisk verdsetting må man være varsom slik at man ikke dobbelteller fremtidige
bruksmuligheter.	 Kvasi	-opsjonsverdi	 er et annet begrep som 	kan sees som en korreksjonsfaktor ti	l Total
samfunnsøkonomisk verdi når man har med 	irreversible inngrep 	å gjøre, for eksempel utryddelse av arter,
eller endring av økosystemer utover det nivået der de kan komme tilbake til tidligere tilstand. Kvasi	-
opsjonsverdien er verdien av 	ikke	 å gjenno	mføre irreversible tiltak for dermed å kunne utnytte økt
fremtidig informasjon.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	16
Standard analyseperiode settes til 4	0 år, men perioden kan forlenges f.eks. som følge av at
tiltaket har lang levetid.
Vurdering av fremtidige priser
I en samfunnsøkonomisk analyse 	vil det være naturlig å vurdere hvordan prisene vil antas å
utvikle seg fremover. Det har 	tidligere 	ikke vært vanlig å justere 	realverdien av prisene 	i norske
samfunnsøkonomiske analyser	. NOU 2012:16 legger større vekt på vurdering av fremtidige
realpriser	.

I Finansdepartementets rundskriv 	R-109/2014	 (Finansdepartementet 2014) 	heter det at
hovedregelen er at alle priser holdes reelt uendret gjennom analyseperioden. Mens
realprisjusteringer (	justeringer i kalkulasjonspriser som skyldes at noen priser kan forventes å
utvikle seg forskjellig fra konsumprisindeksen) bare skal gjøres for kostnads	- 	og
nyttekomponenter der det er et solid teoretisk og empirisk grunnlag for å anslå hvordan
utviklingen	 av verdsettingen av et gode vil avvike fra den generelle prisstigningen. Verdien av
tid, verdien av et statistisk liv og kalkulasjonspriser avledet fra verdien av et statistisk liv skal
realprisjusteres i tråd med regler fastsatt i 	rundskriv	et.

Finansde	partementet (2014) fastslår videre at d	ersom det er stor usikkerhet om fr	emtidig
utvikling av kalkulasjonspriser, kan det gjøres følsomhetsanalyser for å belyse dette. 	Det 	heter
også at a	nalysen 	også 	skal presentere og drøfte hvordan ikke	-pris	ede	 virkninge	r kan endres
over tid.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	17
3 	Ikke	-prisede	 virkninger i gjennomførte analyser innenfor
Kystverkets virkeområde
For å få en best mulig oversikt over om og eventuelt hvordan ikke	-prisede	 virkninger (temaer)
er vurdert, har vi gjennomgått de samfunnsøkonomiske analysene vi har kunnet oppspore
innenfor Kystverkets virkeområde siden 1995. Vi har delt gjennomgangen i tre typer tiltak:
fiskerihavntiltak, farledstiltak og andre tiltak.
I avsni	tt 3.1	-3.3 gis tabellariske oppsummeringer av tiltak som er utredet med hensyn til hvilke
tiltak som er utredet, hvilken metode/tilnærming som er benyttet for å vurdere ikke	-prisede
virkninger, hvilke ikke	-prisede	 som er håndtert og eventuelt hvordan konse	kvensene er vurdert.
I avsnitt 3.4 er det gjengitt hvilke virkninger som håndteres som ikke	-prisede	 i KVIRK. Avsnitt
3.5 oppsummerer funnene i avsnitt 3.1	-3.4.
3.1	 Erfaringer fra gjennomførte analyser av f	iskerihavn	tiltak
I tabellen nedenfor har vi satt opp ov	ersikt over gjennomførte samfunnsøkonomiske analyser av
fiskerihavntiltak; studie, metode/tilnærming for håndtering av ikke	-prisede	 virkninger, hvilke
ikke	-prisede	 virkninger som er vurdert og hvordan konsekvensen/alvorligheten/verdien er
vurdert.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	18
Tabell 3.1. 	Oversikt over samfunnsøkonomiske analyser av 	fiskerihavntiltak og deres vurdering av ikke	-prisede	 virkninger.
Tiltak	 	Alt.*	 Sted	 	Ref.

Metode/tilnærming	 	Ikke	-prisede	 virkninger

Konsekvens
Molo	 	1 	Gryllefjord	 	Norconsult
(2004)
Deskriptiv/måloppnåelse
Beskrivelse av ”samfunnsmessige
konsekvenser”, og 	bedømm	else av
disse 	virkning	ene basert 	på evne til å
bidra til at overordnede politiske mål
nås
Næringsutvikling
Lokalsamfunnet
Kommunal økonomi
Ikke gradert
Utbedring av havn
(mudring og
sprenging)
1 	Havøysund	 	TØI (2004
a)
Ingen
Kun 	prisede	 virkning	er er medregnet.
”Typiske” I	-P 	virkning	er som
miljø	virkning	er er ikke diskutert
Ingen	 	Ingen
Utbedring
*av havn
4 	Melbu	 	TØI (1997)	 	Deskriptiv
Beskrivelse av 	virkning	er og diskusjon
av hvor store de ikke	-prisede
virkning	ene må være for hvert
alternativ for	 	å gjøre tiltakene
lønnsomme (ikke kvantifisert)
Miljøhensyn (	redusert risiko for
ulykker	, forbedret vannkvalitet pga
renseanlegg, bedret arbeidsmiljø)
Nytte for lokalsamfunnet
Ikke gradert
Ny innseiling og
molo
1 	Stamsund	 	Nordlandsfo
rskning
(2004)
Break	-even analyse/deskriptiv
Tallfesting av hvor mye de samlede
ikke	-prisede	 virkningene må være for
at tiltaket skal være
samfunnsøkonomisk lønnsomt
Regionale virkninger
Ulykker og miljø
Nytte av redusert kvalitetsforringelse
av råstoff pga redusert transportt	id
Nytte for biltransport med H	urtigruta
Nytte for kystflåte og fritidsflåte
Ikke gradert
Ny fiskerihavn	 	1 	Austevoll	 	Pedersen, S.,
K. Ibenholt
og H.
Lindhjem
(2012 b)
Konsekvensvift	e/break	-even
analyse
Tallfestet minste sum av ikke	-prisede
virkning	er som 	gjør tiltaket
samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Deskriptiv analyse av verdi og omfang
Flere skader på skip ved Salthella
Ulemper for bosatte og
fritidsboligeiere i nærheten av
Salthella
Virkning	er på landskap, miljø og
friluftsliv
Verdi av at flere utenlandske s	jøfolk
besøker Norge
- (middels til stor verdi, lite negativt
omfang)
- (liten til middels verdi, lite omfang)

- (liten til middels verdi, lite omfang)

+ (liten verdi, lite omfang)
Ny molo og
utdyping
1 	Myre	 	Pedersen S.,
H.
Wahlquist,
K. Ibenholt
(2012 	a)
Konsekvensvift	e
Den samlede 	virkning	en av de to
øverste punktene er vurdert å være
ubetydelig
Ulemper for oppdrettsnæringa
Virkning	er på landskap, miljø og
friluftsliv
Verdi av spart drivstoff og reisetid
Verdi av større potensial i havna
-
+

++
+

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	19
Utdyping av havn	 	1 	Værøy	 	TØI (2004
b)
Ingen
Kun 	prisede	 virkning	er er medregnet.
”Typiske” I	-P 	virkning	er som
miljø	virkning	er er ikke diskutert
Ingen	 	Ingen
*Alternativ utover nullalternativet
Kilde: Vista Analyse

3.2	 Erfaringer 	fra gjennomførte analyser av farledstiltak
I tabellen nedenfor har vi satt opp oversikt over gjennomførte samfunnsøkonomiske analyser av farledstiltak; studie, metode/t	ilnærming for
håndtering av ikke	-prisede	 virkninger, hvilke ikke	-prisede	 virkninger som er vurdert og hvordan konsekvensen/alvorligheten/verdien er 	behandlet	.
Tabell 3.	2. Oversikt over samfunnsøkonomiske analyser av farledstiltak og deres vurdering av ikke	-prisede	 virkninger.
Tiltak	 	Alt.*	 Sted	 	Ref.

Metode/tilnærming	 	Ikke	-prisede	 virkninger

Konsekvens
Mudring	 	2 	Risøyrenna	 	TØI (1995a)	 Deskriptiv	 	Kostnader ved venting pga værforhold
Nytte ved økt størrelse på skip som
kan passere
Miljø	virkning	er utenom oljeutslipp
ved skipsulykker
Endret sannsynlighet for omlegging av
Hurtigruteanløp

Antatt mindre viktig enn de
kvantifiserte konsekvensene

Ikke fastsatt retning eller størrelse
Mudring	 	1 	Røsvikrenna	 	TØI (1995b)	 Deskriptiv
Beskrivelse av 	virkning	er basert på
tidligere rapporter
Subjektiv vurdering av størrelsen med
nedre intervallgrense på null for de
fire I	-P virkning	ene, og øvre grense på
1 mill kr per år i samlet nytte
Økt aktivitet pga bedre havneforhold
Ny økonomisk virksomhet i regionen
Skade og ulykkeskostnader
Miljø	virkni	nger
Positiv

Positiv

Null
Null
Mudring	 	1 	Brønnøysundet	 	TØI (1996)	 	Deskriptiv	 	Endringer i hurtigruteanløp
Mulighet for økt fart
Endring i skipstrafikk
Miljø	virkning	er utenom oljeutslipp
Antatt mindre viktig enn de
kvantifiserte konsekvensene

Ikke 	fastsatt retning eller størrelse
Mudring og
navigasjonsanlegg
3 	Bodø	 	Rambøll
(2009a)
Deskriptiv
Rapporten har som mål å beskrive de
prisede	 	virkning	ene. Ingen
systematisk behandling av ikke	-
prisede	 virkning	er
Miljø	virkning	er utenom oljeutslipp
Virkninger 	for bosetting, sysselsetting
og næringsliv
Null

Ikke gradert

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	20
Tiltak	 	Alt.*	 Sted	 	Ref.

Metode/tilnærming	 	Ikke	-prisede	 virkninger

Konsekvens
Mudring,
navigasjonsanlegg
og separere/
omdirigere trafikk
2 	Skåretrebåen	 	Rambøll
(2009b)
Deskriptiv
Rapporten har som mål å beskrive de
prisede	 	virkning	ene. Ingen
systematisk behandling av 	ikke	-
prisede	 virkning	er
Miljø	virkning	er utenom oljeutslipp
Virkninger for bosetting, sysselsetting
og næringsliv
Null

Ikke gradert
Mudring og
navigasjonsanlegg
2 	Finnsnesrenna	 	Rambøll
(2009c)
Deskriptiv
Rapporten har som mål å beskrive de
prisede	 	virkning	ene. Ingen
systematisk behandling av ikke	-
prisede	 virkning	er
Miljø	virkning	er utenom oljeutslipp
Virkninger for bosetting, sysselsetting
og næringsliv
Null

Ikke gradert
Mudring	 	1 	Lepsøyrevet	 	Rambøll
(2009d)
Deskriptiv
Rapporten har som mål å beskrive de
prisede	 	virkning	ene. Ingen
systematisk behandling av ikke	-
prisede	 virkning	er
Miljø	virkning	er utenom oljeutslipp
Virkninger for bosetting, sysselsetting
og næringsliv
Null

Ikke gradert
Skipstunnel	 	2 	Stad	 	SINTEF
(2007)
Konsekvensvift	e, ref. Kystverkets
veileder fra 2007
Sammenstilling ved gjennomsnittlig
antall + tegn, uvektet?

De fire siste punktene er 	ikke
kvantifiserbare i forbindelse med denne
nytte	-kostnadsanalysen og behandles
dermed som ikke	-prisede

Landskap
Friluftsliv
Naturmiljø
Kulturmiljø
Fisk og aquakultur
Støy
Trivsel, tryggleik
Samla vurdering
Turisme
Annen næringsutvikling
Passasjertransport
Sikkerhet og komfort
Liten tunnel/Stor tunnel
- /-
+++ / +++
0/-
0/-
++ / ++
0 / 0
++++/++++
++/++
+++/+++
+++/+++
+/+
++++/++++
Skipstunnel	 	2 	Stad	 	Kystverket
(2010)
Konsekvensvift	e/Multikriterieanal
yse
Ikke	-prisede	 virkning	er får karakter
etter hvor godt de oppfyller behov og
krav, og vektes i sammenstillingen
etter hvor viktige de ulike behovene
og kravene er i tiltaket.
De ikke	-prisede	 virkning	ene brukes
for å rangere de ulike alternativene og
vurdere dem mot
referansealt	ernativet

Verdikjede	virkning	er
Sikkerhet og komfort
Turisme
Regional arbeidsmarkedsutvikling
Lokale konsekvenser
Konsekvenser på dyr og planteliv
Total vurdering
Liten tunnel/stor tunnel
+++/++++
+++/++++
++/+++
+++/+++
-/--
- /-
++/+++

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	21
Tiltak	 	Alt.*	 Sted	 	Ref.

Metode/tilnærming	 	Ikke	-prisede	 virkninger

Konsekvens

Skipstunnel	 	2 	Stad	 	Pöyry og
Holte
(2011)
Break	-even analyse/deskriptiv
For hvert av de to alternativene er det
regnet ut hvor stor verdi de ikke	-
prisede	 virkning	ene må ha per år for å
gjøre tiltaket samfunnsøkonomisk
lønnsomt

Verbal, kvalitativ vurdering av ikke	-
verdsatte 	virkning	er (ingen referanse
til verdi/betydning og omfang)

Fysiske størrelser ikke kvantifisert

Overføring av trafikk fra vei til sjø
Trygghet
Utenlandsk turisme
Virkning	er for fiskenæring
Øvrige nærings	virkning	er
Liten tunnel/stor tunnel
+/+
+/+
-/+
++/++
+/+
Fjerne grunner,
separere/omdiriger
e trafikk
 1 	Indre Oslofjord/
Gåsøyrenna
 Kystverket
(2013)
Konsekvensvift	e
Delvis kvantifisert fysiske størrelser
for å bedømme omfang
Redusert risiko for 	naturmiljøskade
Redusert risiko for negative
virkning	er på friluftsliv/rekreasjon
Naturressurser (fiskeressurser)
+ (stor verdi, lite pos omfang)
+ (stor verdi, lite pos omfang)
-- (middels verdi, middels negativt
omfang)
Mudring	 	2 	Borg	 	Kystverket/
TPU 	(2012)
Konsekvensvifte	/break	-even
analyse
I tillegg til å bruke konsekvensvift	e er
det regnet ut hva betalingsvilligheten
for de ikke	-prisede	 virkning	ene minst
må være per berørt husstand (antatt
alle husholdninger i Fredrikstad og
Hvaler kommune, med og 	uten
fritidsboliger) for å gjøre tiltaket
samfunnsøkonomisk lønnsomt

Verdi av økt pålitelighet
Verdi av sanert forurenset masse på
naturmiljø
Verdi av redusert ulykkesrisiko på
naturmiljø
Verdi av redusert ulykkesrisiko på
friluftsliv
Verdi av redusert 	ulykkesrisiko på
fritidsbåter
Borg 1/Borg 2

0/+
++/++

+/++

+/+
Utdyping av farled	 	1 	Leirvika/Polarba
seområdet
Pedersen, S.,
og
K.
Magnussen
(2013)
Konsekvensvift	e/break	-even
analyse
Break	-even	 	analyse er benyttet
ettersom den reduserte
ulykkesannsynligheten av tiltaket er
svært usikker. Betalingsvilligheten per
rigg må minst være 2,4 millioner
kroner for at tiltaket skal være
samfunnsøkonomisk lønnsomt
Påvirkning på naturmiljø
Påvirkning på hav	bruk og fiskeri,
kulturminner og friluftsliv
Redusert ulykkesannsynlighet
0/-

0/-

Fra + til ++++
*Alternativ utover nullalternativet
Kilde: Vista Analyse

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	22
3.3	 Erfaringer fra gjennomførte analyser av andre tiltak
I tabellen nedenfor har vi satt opp oversikt	 over gjennomførte samfunnsøkonomiske analyser av andre tiltak; studie, metode/tilnærming for
håndtering av ikke	-prisede	 virkninger, hvilke ikke	-prisede	 virkninger som er vurdert og hvordan konsekvensen/alvorligheten/verdien er vurdert.
Tabell 3.3. 	Oversikt over samfunnsøkonomiske analyser av andre tiltak og deres vurdering av ikke	-prisede	 virkninger.
Tiltak	 	Alt.*	 Sted	 	Ref.

Metode/tilnærming	 	Ikke	-prisede	 virkninger

Konsekvens
Tiltak for å
forhindre utslipp
3 	Fedje, Hordaland
(U-864)
Rasmussen,
I., H.
Dypdahl og
H. Vennemo
(2011)
Kons	ekvensvifte
Kostnadene ved hvert alternativ
utredes, mens nytten behandles
kvalitativt ved hjelp av
konsekvensvift	e 	(kostnad	-
virkningsanalyse).
Miljøtilstand
- 	kort sikt
- 	lang sikt
Risiko for personell
Håndtering av levninger
Eksterne 	virkning	er på lokalmiljøet
Alt 1/Alt 2/Alt 3
(-) / 	--- / -
+++ / +++ /+++
0 / 	-- / -
0 / + / 0
0/0/0
Statlig
slepebåtberedskap
3 	Nasjonal	 	Elvedal, G.D.
m.fl. (2012)
Break	-even analyse
Fordi det ikke finnes informasjon om
betalingsvillighet for å unngå
oljeutslipp fra skipsulykker langs
norskekysten vurderes de ikke	-
prisede	 nytte	virkning	ene ved å regne
ut hvor stor betalingsvilligheten 	for
skadene etter opprydding av oljesøl
må være for å overstige kostnadene
ved hvert 	alternativ. Bruken av
konsekvensvift	e i KVUen diskuteres.
Betalingsvillighet for å unngå oljesøl
(nytte av å unngå oljesøl for natur og
miljø, fiskeri, havbruk og reiseliv)

*Alternativ utover nullalternativet	.
Kilde: Vista 	Analyse

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	23
3.4	 Ikke	-prisede	 virkninger 	i KVIRK
Det er i KVIRK v1.0 lagt opp til at alle 	ikke	-prisede	 virkninger 	skal vurderes ved hjelp av
konsekvensviften, som bygger på konsekvensviften i Kystverket (2007	) og	 som igjen bygger på
Statens vegvesen 	(2006)	, med noe	n justeringer for å ivareta at omfang tolkes som «berørt
befolkning» og «verdi» som berørt befolknings preferanser.
Med utgangspunkt i de 	virkning	ene 	det	 ikke 	ble	 funnet faglig forsvarlig å prissette	 i KVIRK v1.0
er modellrammeverket tilpasset å vurdere ti 	ikke	-prisede	 virkning	er. Disse er:
1. Endret ulykkesrisiko
2. Nyskapt og overført trafikk
3. Mer last per båt/større båter
4. Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger
5. Virkninger for fiske og akvakultur
6. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme
7. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)
8. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold
9. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing
10.	 Virkninger for landskap/estetiske tjenester
3.5	 Oppsummering	 av erfaringer fra gjennomførte analyser
Antall analyser som bruker de ulike metodene i analysene som er vist i tabeller i kapittel 3.1	-3.3
er oppsummert i figur 3.1, hvor det er medregnet at en analyse kan bruke flere metoder. Den
mest brukte m	etoden i analysene vi har sett på er deskriptiv metode, mens konsekvensvift	en	 er
den nest mest brukte metoden.	5 Break	-even analyse brukes i fire av studiene, som regel i
kombinasjon med deskriptiv analyse eller konsekvensvift	en	.

Figur 3.1 Metoder for å 	behandle ikke	-prisede	 virkning	er
Kilde: Vista Analyse AS

5 All behandling av ikke	-prisede	 virkning	er innebærer en form for deskriptiv analyse, men deskriptiv
metode viser her til at det ikke er en konkret gradering av de ikke	-prisede	 konsekvensene	. 37,9
27,6
20,7
6,9
6,9
0		5		10		15		20		25		30		35		40
Verbal	vurdering
Vurdering	ved	hjelp	av	konsekvensvifta
"Break-even"-analyse
Multikriterieanalyse
Ikke	vurdert
Prosent	av	29	analyser	innenfor	Kystverkets	virkeområde

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	24
Av tabell 3.1	-3.3 ser vi at av de studiene som vurderer ikke	-prisede	 virkninger inkluderer de
fleste miljøvirkninger blant de ikke	-prisede	, og mange følger oppsettet fra Statens vegvesens
konsekvensv	ifte ved vurdering av miljøvirkningene. Når det gjelder andre ikke	-prisede
virkninger	, er det mer varierende hvilke som inkluderes	. Noen studier 	inkluderer mange, andre
bare noen få. Vi kan også legge merke til at noen studier inkluderer som ikke	-prisede	 virkninger
type	r av	 virkninger som normalt ikke inkluderes i samfunnsøkonomiske analyser, 	blant annet
lokale ringvirkninger av ulike slag. Slike virkninger vil i de fleste tilfeller opptre 	kun 	som
fordelingsvirkninger i NKA, mens de kan være viktige i 	lokal	- og regionaløkonomiske analyser.
Det 	er 	derfor behov for en klargjøring av hvilke ikke	-prisede virkninger som skal inkluderes i en
samfunnsøkonomisk analyse.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	25
4 	M	etoder og 	tilnærminger	 i litteraturen
For å kartlegge eksisterende metoder for å behandle i	kke	-prisede	 virkning	er i samfunns	-
økonomiske analyser har vi gjennomgått veiledere	, håndbøker og fagbøker 	i samfunns	-
økonomiske analyser fra ulike sektorer og fra flere land. 	Vi 	har 	også 	se	tt litt nærmere på
multikriterieanalyse, 	som ofte foreslås som et 	alternativ eller et supplement til håndtering av
ikke	-prisede	 (og for så vidt 	prisede	) virkninger i SØA	.
Vi har ikke hatt mulighet til å gå gjennom alt av veiledere og faglitteratur fra alle land, men har
konsentrert oss om land som anses 	å «ligne» på Norg	e (som Sverige og Danmark) og land som
ofte er langt framme når det gjelder samfunnsøkonomiske analyser, vurdering og verdsetting av
virkinger	, som USA og Storbritannia	.
4.1	 DFØs v	eileder i samfunnsøkonomisk analyse og Statens
vegvesens håndbok for konsekvensa	nalyser (V712)
I følge Veileder i samfunnsøkonomisk analyse fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ, 2014)
skal nytte og kostnader ved tiltak tallfestes i fysiske størrelser, og deretter verdsettes i kroner og
øre så langt det er mulig, enten ved hjelp av	 markedspriser eller gjennom ulike
verdsettingsmetoder. Hvorvidt en 	virkning	 lar seg verdsette avhenger av om det er forsvarlig,
både faglig og med tanke på å veie kostnadene ved 	å gjennomføre 	ressurskrevende
verdsettingsmetoder mot nytten av denne informa	sjonen. Virkninger som ikke verdsettes må
allikevel synliggjøres i den samfunnsøkonomiske analysen, tallfestes så langt som mulig og
vurderes kvalitativt.
Veilederen fra DFØ anbefaler enten 	pluss	-minusmetoden	, det vil si bruk av konsekvensviften som
ble u	tarbeidet av Statens vegvesen 	(se Statens vegvesen 2006: Håndbok 140:
Konsekvensanalyser	; videreført i Statens vegvesen 2014: Håndbok V712	 Konsekvensanalyser	),
eller en verbal redegjørelse for å vurdere ikke	-prisede	 virkning	er.
Pluss	-minusmetoden er baser	t på Statens vegvesens håndbok for konsekvensanalyser (	nå kalt
V712	; Statens vegvesen	, 2014	). Her deles de ikke	-prisede	 konsekvensene av tiltak inn i fem
hovedtema:
 	Landskapsbilde/bybilde
 	Nærmiljø og friluftsliv
 	Naturmiljø
 	Kulturmiljø
 	Naturressurser
Konsekvenser vurderes på en ni	-delt skala fra meget negativ konsekvens (	- - - - ) til meget
positiv konsekvens (+ + + +). Konsekvensen av et tiltak er en funksjon av 	verdi	 og 	omfang	, hvor
verdi handler om hvor verdifullt området som berøres er, og omfang r	efererer til endringen (og
størrelsen på endringen) som tiltaket fører til i dette området. Verdien graderes på en tredelt
skala (liten, middels, stor), og omfanget vurderes på en fem	-delt skala (stort negativt, middels
negativt, lite/intet, middels positi	vt, stort positivt). I håndbok (V712) er det også retningslinjer
for hvordan det geografiske området for de ikke	-prisede	 konsekvensene skal avgrenses, og
detaljerte beskrivelser av graderingen av verdi og omfang for de tidligere nevnte fem
hovedtemaene. Ko	nsekvensen av et tiltak for et område sammenstilles ved å bruke
konsekvensvift	en	, vist i figur 	4.1.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	26

Figur 4.1 Konsekvensvifte for ikke	-prisede	 virkning	er.
Kilde: Statens vegvesens håndbok for konsekvensanalyser, Håndbok V712	 (Statens vegvesen	, 2014)	.
I veilederen for samfunnsøkonomiske analyser fra DFØ vises det til at denne metoden i
prinsippet kan overføres til alle typer ikke	-prisede	 virkninger. Fordeler med metoden 	sies å
være at den 	gir en systematisk, enhetlig og faglig sammenstilling av ikke	-prise	de	 virkninger,
synliggjør ikke	-prisede	 virkning	er og gi	r en pedagogisk fremstilling av disse 	virkning	ene.
Vi vil si det er en fordel at metodikken	 understreker at virkninger (positive og negative) skal
vurderes både med hensyn til omfang og verdi, dette e	r en tilnærming som har paralleller til
hvordan 	prisede	 virkninger håndteres i samfunnsøkonomisk analyse.
På den andre siden trekkes det fram potensielle fallgruver, som først og fremst er relatert til feil
bruk av metoden, for eksempel gjennom mangelfull 	dokumentasjon av hvordan verdi og omfang
er vurdert, eller mangel på objektiv vurdering av verdi og omfang. I følge DFØs veileder kan en
verbal fremstilling av ikke	-prisede	 virkning	er være et alternativ til pluss	-minusmetoden, men
også her bør en grundig v	urdering av verdi og omfang ligge til grunn.
4.2	 NVEs håndbok i samfunnsøkonomiske analyser
Norges vassdrags	- og energidirektorat (NVE) har i sin håndbok (NVE, 2003) anbefalinger om
hvordan miljø	virkning	er ved energiprosjekter skal tas hensyn til i samfunnsøko	nomiske
analyser. Spesielt relevante miljø	virkning	er for disse prosjektene er naturinngrep, estetikk og
utslipp. I håndboka deles miljø	virkning	ene (	������) inn i tre grupper: 	Prisede	 (verdsettbare)
virkninger (	������������), kvantifiserbare virkninger (	������������) og ikke	-kvantifiserbare virkninger (	������������������), det vil
si
������	=	������������+	������������+	������������������
De 	prisede	 virkningene tas inn i beregningen av netto nåverdi på samme måte som andre
elementer med pengeverdi, mens for ikke	-prisede	, men kvantifiserbare 	virkning	er kan det

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	27
konstrueres en veid indeks basert på de fysiske størrelsene av 	virkning	ene for å kunne se de	m i
sammenheng med nettonytten målt i penger. For ikke	-prisede	, ikke	-kvantifiserbare 	virkning	er
er det kun mulig å beskrive 	virkning	ene verbalt, eventuelt ved hjelp	 av visuelle virkemidler.
Håndboka foreslår derfor en metode for å implementere miljøvirkninger 	med	 tre nivåer:
Nivå 1: Ta med 	prisede	 miljø	virkning	er i beregningen av netto nåverdi:
������������1=	������	−	������−	������	−	������������
hvor 	������ er 	prisede	 nyttevirkninger utenom miljø	virkn	ing	er, 	������ er investeringskostnader og 	������ er
driftskostnader.
Nivå 	2: 	Lag en total miljøindeks for de kvantifiserbare, men ikke	-prisede	 virkning	ene, 	������������. Legg
sammen netto nåverdi fra nivå 1 med miljøindeksen ved å veie nettonytten med en subjektiv
vekt 	������, for å gjøre den kompatibel med miljøindeksen	. Vi kan skyte inn at 	dette i praksis en slags
multikriterieanalyse, som diskuter	es i mer detalj i et senere avsnitt.
������������2=	������������	������1+	������������
Nivå 3: De ikke	-kvantifiserbare 	virkning	ene settes opp mot netto nytte	-indeksen fra nivå 2 ved
en verbal beskrivelse.
Veiledere i samfunnsøkonomisk analyse fra andre land har på samme måte anbefalinger for
hvordan man skal behandle 	virkning	er som ikke kan prissettes.
4.3	 Guidelines for Preparing Economic Analyses 	– EPA, 	USA
Environmental Protection Agency (EPA) i USA nevner i sin veileder, 	Guidelines for Preparing
Economic Analyses	 (EPA, 2014)	, to typer ikke	-prisede	 virkning	er, henholdsvis 	virkning	er som
ikke kan kvantifiseres i fysiske størrelser og 	virkning	er man kan anslå 	størrelsen på, men ikke
sette en pris på. Som eksempler på ikke	-prisede	 virkning	er nevnes blant annet irreversible
miljø	virkning	er, store endringer i økonomiske muligheter for deler av befolkningen, kostnader
som strekker seg over lange tidshorisonter, og 	virkning	er på økosystemer som er vanskelige å
forstå og dermed kvantifisere.
I det første tilfellet anbefale	r EPAs veileder	 en kvalitativ diskusjon, hvor det skal komme fr	am
hvorfor det ikke er mulig å kvantifisere 	virkning	en(e) og hvorfor 	virkning	ene kan 	være viktige.
For 	virkning	er hvor man mangler data for verdsetting, men hvor man kan kvantifisere den
fysiske størrelsen, nevnes det to alternative tilnærminger til å verdsette 	virkning	er av et tiltak:
Break	-even analysis 	(også kalt «tipping	-point analysis	» på engelsk, en norsk oversettelse kan
være 	«nullpunktsanalyse	», eller det kan kalles break	-even	-analyse, som vi vil bruke i det videre	)
og 	Bounding analysis 	(en	 norsk oversettelse kan være 	«intervallanalyse	», eller det kan kalles
«bounding	-analyse», som 	vi vil bruke i denne rapporten	).
Break	-even	-analyse
I break	-even	-analyse regner man seg fr	am til hvor stor betalingsvilligheten per enhet av en ikke	-
priset	 virkning	 må være for at tiltaket skal ha like stor nytte som kostnad. For eksempel, anta at
et tilt	ak fører til at X øker med 5000 enheter.	6 Dersom tiltaket har en estimert kostnad på 1
million kroner	, må betalingsvilligheten for å øke X 	minst	 være 200 kroner per enhet for at

6 Et tilsvarende eksempel er et tiltak som reduserer en negativ 	virkning	 X med 5000 enheter, men hvor
man mangler et anslag på betalingsvilligheten for å unngå denne negative 	virkning	en.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	28
prosjektet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Break	-even	- verdien er 200 kroner per
enhet, og det må vurderes kvalitativt eller kvantitativt om dette er en plausibel verdi.
Denne metoden er nyttig	st når det bare er én ikke	-pris	et virkning	 av et tiltak. Dersom det er to
eller flere ikke	-prisede	 virkning	er, blir analysen mer komplisert, selv om det er mulig å komme
fram til en 	break	-even frontier	 hvor man kan se på ulike kombinasjoner av break	-even	-verdier
for flere ikke	-prisede	 virkning	er.
Bounding	-analyse
I bounding	-analyse benytter man seg av eksisterend	e (robust) informasjon om betalingsvillighet
for 	virkning	er som er større og mindre	 (kvalitativt og/eller kvantitativt)	 enn den ikke	-prisede
virkning	en i tiltaket man ser på. Betalingsvilligheten for en større positiv 	virkning	 bør være
høyere enn betalings	villigheten for en mindre positiv 	virkning	 	(tilsvarende skal
betalingsvilligheten for å unngå en større negativ 	virkning	 være større enn verdien av å unngå
en mindre negativ 	virkning	). Dersom man har tilgang 	til informasjon om verdsetting av
virkning	er som	 er ubestridt mer positive og ubestridt mindre positive enn den ikke	-prisede
virkning	en, kan man bruke disse verdiene til å avgrense verdien av den ikke	-prisede	 virkning	en.
Dersom tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt over hele det avgrensede intervallet	, kan dette
gi en god indikasjon for beslutningstakere. I denne typen tilnærming er det svært viktig med en
nøyaktig beskrivelse av hvordan intervallet er avgrenset, og hvordan man har kommet fr	am til
hvilke 	virkning	er som er ”ubestridt” mer eller mindre po	sitive.
4.4	 The Green Book 	- Storbritannia
HM Treasury i Stobritannia har gitt ut 	The Green Book 	– Appraisal and Evaluation in Central
Government	 (HM Treasury, 2011)	 hvor det også presenteres ulike løsninger for å vurdere ikke	-
prisede	 virkning	er av tiltak. He	r anbefales det, i likhet med retningslinjene i Norge og i USA, å
kvantifisere og prissette 	virkning	er så langt det er forsvarlig og mulig. Hvorvidt det er forsvarlig
å sette i gang en egen studie for å verdsette en 	virkning	 avhenger av om det finnes fagli	g
forsvarlige metoder for verdsetting, kostnaden ved en slik studie og nytten av informasjonen,
også for fremtidige samfunnsøkonomiske analyser.
Kvalitativ vurdering
Dersom en virkning ikke kan verdsettes i pengeenheter	, kan man for eksempel vurdere ulik	e
kvantitative indikatorer for mengde, og diskutere disse 	virkning	ene kvalitativt.
Tipping	-point	-analyse
Det foreslås også en lignende metode som break	-even	-analyse, 	kalt «tipping	-point	 analysis	»
hvor man undersøker hvor stor en positiv eller negativ ikke	-priset	 virkning	 må være for å tippe
beslutningen i den ene eller den andre retningen	 (fra samfunnsøkonomisk lønnsom til
samfunnsøkonomisk ulønnsom	, eller omvendt	).
Som beskrevet i 4.3 	blir dette vanskelig når det er flere ikke	-prisede	 virkning	er, og hvis 	disse
virkning	ene heller i ulike retninger.
Multikriterieanalyse (M	KM	)
The Green Book foreslår at e	n måte å sammenstille ikke	-prisede	 virkninger (både kostnader og
nytte) er 	multi	-criteria analysis (MCA)	 (multikriterieanalyse	 på norsk)	, hvor kriterier vektes og
ulike tiltak gis poeng etter 	i hv	ilken	 grad de oppfyller de vektede kriteriene. Poengene
summeres, og tiltakene rangeres etter poengsum. En enklere versjon er å liste opp kriteriene

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	29
(uvektet) og bedømme tiltak etter evne til å op	pfylle kriteriene. Vektingen av kriteriene bør
følge bestemte retningslinjer for multikriterieanalyse.
I en rapport som ser på metoder for å evaluere tiltak for å forhindre erosjonsproblemer i
kystområder (Messina Project, 2005) trekkes også multikriterie	analyse fr	am som en metode i
tillegg til nytte	-kostnadsanalyse. Her hevdes det at denne tilnærmingen gjør det mulig å
sammenstille heterogen informasjon når det er mange 	virkning	er som ikke lar seg prissette, og
når målene til ulike beslutningstakere og ak	tører kommer i konflikt.
Multikriterieanalyse diskuteres i mer detalj i avsnitt 	4.7.
4.5	 Sverige	s Trafikverk
Sveriges Trafikverk	 (2009)	 skiller også mellom 	prisede	 og ikke	-prisede	 virkning	er av tiltak, og
legger vekt på at 	virkning	er som ikke kan prissettes	, må tas med i en fullstendig
samfunnsøkonomisk analyse. 	Virkning	er som er vanskelige å prissette deles også her inn i
kvantifiserbare, men ikke	-prisede	 virkning	er og ikke	-kvantifiserbare 	virkning	er. For å sikre en
systematisk behandling av disse 	virkning	ene har Trafikverket utviklet en tilnærming de kaller
samlet 	virkning	bedömning	, som er en mal for å sammenstille 	prisede	 og ikke	-prisede	 virkning	er,
fordelings	virkning	er og måloppnåelse. 	Virkning	bedömningen foregår etter en excel	-mal hvor
det er lagt opp t	il en verbal beskrivelse av ikke	-prisede	 virkning	er med mulighet for å anslå
størrelsen på den årlige 	virkning	en, dersom den kan kvantifiseres.
4.6	 Danmark	s Finansministerium
I det danske Finansministeriets 	Vejledning i utarbejdelse af samfundsøkonomiske
konse	kvensvurderinger	 (Finansministeriet, 1999) 	må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om en
virkning	 kan og skal prissettes, men som hovedprinsipp skal 	virkning	er kvantifiseres og
prissettes så langt det er mulig. Konsekvensene av et tiltak skal sammenstilles	 i et
konsekvensskjema 	hvor konsekvensene 	sammenlignet med	 basisalternativet listes opp, så langt
som mulig i realøkonomiske enheter. For 	virkning	er som ikke kan kvantifiseres	, anbefales det
også en skjematisk kvalitativ beskrivelse.
4.7	 Multikriterieanalyse
I NOU 2013:10 om verdier av økosystemtjenester beskrives multikriterieanalyse som en mulig
alternativ tilnærming til å verdsette økosystemtjenester, særlig i tilfeller der det ikke er mulig
eller ønskelig med en monetær verdsetting. Her beskrives multikrit	erieanalyse som et verktøy
for å synliggjøre 	virkning	er som ikke kan prissettes, men også som et verktøy for
beslutningstaking og dermed et alternativ til samfunnsøkonomisk analyse.
I NOU (2013) oppsummeres trinnene i multikriterieanalyse ved hjelp av 	Vat	n (2005):
1)	 Definere og strukturere problemet.
2)	 Definere alternativer (mulige løsninger).
3)	 Definere et sett med evalueringskriterier (antall og type).
4)	 Beskrive alternativene ved å sette skår/verdi på kriteriene.
5)	 Identifisere preferansene til beslutningstaker 	eller ulike interessegrupper som er
involvert, og eventuelt uttrykke disse som vekting av kriteriene.
6)	 Sammenlikne alternativene og 	– hvis relevant 	– velge aggregeringsprosedyre og
aggregere.
7)	 Evaluere resultatene (inkludert sensitivitetsanalyse) og velge 	eller foreslå det beste
kompromisset. Dette vil ofte involvere at man går tilbake til trinn (1), (2) eller (3) for å
gjennomgå prosessen en gang til.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	30
 Eksempler på bruk innen transport	 	4.7.1
En felles utfordring for behandlingen av ikke	-prisede	 virkning	er ved bru	k av konsekvensviften,
break	-even	-analyse, bounding	-analyse eller deskriptiv behandling er tilfeller hvor det er flere
ikke	-prisede	 virkning	er. Et viktig spørsmål blir da hvordan de ikke	-prisede	 virkning	ene skal
summeres for å kunne sammenligne ulike tilta	ksalternativ. En mulighet er å vekte
konsekvensene fra konsekvensvift	en	 likt og summere plusser og minuser, eller rangere de ikke	-
prisede	 konsekvensene for hvert alternativ og telle opp hvilke prosjektalternativer som har
mest positive eller minst negative	 ikke	-prisede	 virkning	er. Et annet alternativ er å benytte
prinsippene fra 	multi	kriteriea	nalys	e som nevnt over i forbindelse med	 The Green Book.
Multikriterieanalyse	 har også blitt brukt i samfunnsøkonomiske analyser i transportsektoren.
Som vist i kapittel 3 i denne rapporten brukes i noen tilfeller grad av måloppnåelse som en måte
å evaluere ikke	-prisede	 virkning	er av tiltak som utredes av Kystverket.	7 Et annet ekse	mpel på
anvendelse av multikriterieanalyse innen transportsektoren er en rapport fra 	North Rail
Solutions (2012)	 som utreder frakt av fisk på Nordlandsbanen. Ulike tiltak for å forbedre
jernbanens konkurransedyktighet som transportalternativ for fisk er ev	aluert basert på de
kriteriene havbruksnæringen stiller til transport av varen.
I en kartlegging av sykkelnettet for Oslo kommune 	(Spacescape, 2014)	 er det også brukt en type
multikriterieanalyse for å kartlegge sykkelvennligheten i byen. Kriterier for ti	lgjengelighet,
rekreasjon, fremkommelighet og trafikal trygghet er vurdert på en poengskala fra 1	-10 og
summert (ikke vektet) for å kunne sammenligne ulike deler av byen.
 Bruk av multikriterieanalyse for å behandle ikke	-prisede	 virkning	er	 	4.7.2
Multikriterieanal	yse kan som nevnt over være et alternativ til nytte	-kostnadsanalyse, men kan
også brukes sammen med nytte	-kostnadsanalyse for å behandle ikke	-prisede	 virkning	er, og det
er denne tilnærmingen vi vil se nærmere på her	.
Et eksempel på hvordan dette kan gjøre	s er presentert i en rapport fra DEFRA, Britiske
Department for Environment, Food and Rural Affairs	 (DEFRA	, 2011)	. Sentrale poeng i deres
tilnærming er beskrevet nedenfor, med særlig vekt på de forholdene som er viktige i vår
sammenheng.
De fleste 	analyser finner virkninger som ikke kan verdsettes i penger	. D	isse virkningene trenger
ikke å ha noen betydning for analysens anbefalinger dersom de er små i forhold til de 	prisede
virkning	ene, eller de går i samme retning som de 	prisede	 virkning	ene (forst	erker resultatet av
analysen av de 	prisede	 virkning	ene).	 I noen tilfeller kan 	imidlertid 	selv små ikke	-prisede
virkninger	 være viktige	. Det gjelder særlig	 dersom det er liten margin som skiller en anbefaling
fra en annen basert på de 	prisede	 virkning	ene	. I disse tilfellene er det 	i følge DEFRA (2011)
relevant å bruke multikriterieanalyse	.
Multikriterieanalyse involverer ofte bruk av en ”performance matrix”, eller måloppnåelses	-
matrise, hvor ulike analysealternativ gi	s poeng, verbal 	vurdering 	eller fargekode	s etter hvor
godt alternativet oppfyller ulike mål (se illustrasjon 	i figuren nedenfor	).

7 Se for eksempel Kystverket (2010) og Norconsult (2	004)

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	31
Alternativ	 	Mål 1	 	Mål 2	 	Mål 3	 	Mål 4
0
1
2
Figur 4.2 Illustrasjon av måloppnåelsesmatrise, hvor lysere farge er bedre måloppnåelse	.
Kilde:	 Vista Analyse	, basert på DEFRA (2011)
Et hovedpoeng ved multikriterieanalyse er at 	fastsettelse av 	kriteriene eller målene
alternativene skal vurderes opp mot, poenggiving eller vurdering av måloppnåelse og vekting av
de ulike målene skal gjøres av 	beslutningstakerne	. 	DEFRAs rapport om multikriterianalyse
understreker at d	et likevel 	er 	rom for å inkludere objektiv informasjon i multikriterieanalyse	. I
tilfeller hvor man skal rangere ulike tiltaksalternativ etter måloppnåelse, men 	der	 noen av
virknin	gene er 	prisede	 og noen er ikke	-prisede	, anbefale	r de	 multi	-criteria decision analysis
(«multikriterie	-beslutningsanalyse	»).
Rapporten fra DEFRA fokuserer på mer systematisk integrering av både kvantitativ og kvalitativ
informasjon, men også informasjon o	m 	prisede	 virkning	er i samme rammeverk	. For å integrere
prisede	 og ikke	-prisede	 virkning	er må kriterier hvor gevinster og kostnader kan verdsettes i
penger inkluderes	. Bruk av kvantitativ informasjon (for eksempel kvantifiserbare, men ikke	-
prisede	 virkning	er) er viktig når man skal 	vurdere	 i hvilken grad	 et alternativ	 oppnår et mål. I
dette 	trinnet	 er det viktig å vurdere hva slags 	bevis	 som er tilgjengelig for å vurdere
måloppnåelse	. Bruk av logiske modeller, gjennomgang av eksisterende litteratur og 	innsamling
av ny	e data er metoder for å bruke objektiv informasjon mer aktivt i multikriterieanalyse, særlig
for å vurdere grad av måloppnåelse	. 	Generelt skal kriteriene eller målene som
tiltaksalternativene vurderes etter 	reflektere preferansene til hele 	befolkningen	.
I forslaget fra DEFRA 	for gjennomføring av multikriterieanalyser 	går man dermed i større grad
bort fra subjektive vurderinger av måloppnåelse og til og med fastsettelse av mål	 enn det som er
vanlig i multikriterieanalyse	, selv om de sier at b	eslutningstakere allikevel kan inkluderes i alle
trinn	 av analysen.	 DEFRAs foreslått	e trinn	 i en multikriterieanalyse som i større grad integrerer
kvalitativ og kvantitativ informasjon	 i analysen,	 er 	illustrert	 i figuren under.
Britiske Ministry of Transp	ort anbefaler også bruk av multikriterieanalyse der det er viktige
ikke	-prisede	 virkning	er. I praksis inngår nytte	-kostnadsanalysen 	der som en 	av de 	prisede
virkning	ene som 	er 	en del av en multikriterieanalyse 	(Department	 for Transport, 2014).	 I den
tilnær	mingen sees altså nyttekostnadsanalysen som en del av en multikriterieanalyse, mens vi
ønsker å se hvorvidt multikriterianalyse kan inngå som en del av en nyttekostnadsanalyse for å
vurdere ikke	-prisede	 virkninger.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	32

Figur 4.3 Multikriterieanalyse	 med bruk av kvantitativ informasjon
Kilde: DEFRA (2011)
En viktig del av en multikriterianalyse er å sette opp kriterier (mål) som utredningsalternativ
(virkninger) skal vurderes mot, hvordan disse skal settes, hvem som skal sette dem og hvordan
de skal v	ektes. E	n annen viktig del er hvordan man skal gi skår eller vekt/poeng innen de ulike
kriteriene.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	33
Eksempler på skåring/poenggiving	 kan være	:
 	Skår fra 0	-100 for hvert kriterium.
 	Lokal skår: for alternativet som gjør det dårligst for kriteriet, 100 for alternativet som
gjør det 	best
 	Globalt skår: 0	-100 for hvert alternativ for hvert kriterium
Vekting/summering av skår over alle kriterier for hvert tiltaksalternativ:
 	Verdifunksjon	, for eksempel en lineær sammenheng mellom total skår og et ”objektivt
mål” 	– hvis for eksempel 	prisede	 virkning	er er del av multikriterieanalysen	, kan man
beskrive en sammenheng mellom 	priset	 netto nytte og antall poeng fra 0	-100
 	Direkte rating (ekspertvu	rdering)
 	Indirekte skåring ved å be eksperter rangere tiltak parvis til man bygger opp en
rangering av alle tiltak	.
Hvilke valg som gjøres med hensyn til bl.a. disse forholdene vil kunne ha stor betydning for
resultatet av en multikriterieanalyse. For at i	kke resultatet skal bli en subjektiv vurdering helt
avhengig av utøverens egne preferanser, kreves derfor etter vår vurdering en grundig, omforent
beslutningsprosess, der de som skal fatte beslutningene avgjør disse forholdene. Dette gjør
denne metoden nok	så krevende å gjennomføre hvis den skal gi beslutningsrelevant informasjon.
4.8	 Oppsummering
I dette kapitlet har vi gått gjennom norske og utenlandske forslag til metodiske tilnærminger for
å håndtere såkalte ikke	-prisede	 virkninger i samfunnsøkonomisk analyse. Alle metoder
foreskriver at man må starte med å identifisere og gi en verbal beskrivelse av alle relevante
virkning	er. Når det er sagt, viste vår gjennomgang av de ikke	-prisede	 virkninger som er vurdert i
tidligere 	analyser av Kystverkets tiltak at det kan være behov for å rydde opp i hvilke 	virkning	er
som hører hjemme i en samfunnsøkonomisk analyse. Det samme fant for øvrig 	Concept (2014)
som gjennomgikk håndtering av ikke	-prisede	 virkninger i norske konseptvalgutre	dninger.
Tilnærmingene for å håndtere ikke	-prisede	 virkninger kan sies å gå i to ulike retninger:
A. Metoder som (ved hjelp av «eksperter») vekter/vurderer ikke	-prisede virkninger uten
bruk av priser eller økonomiske resonnement
B. Metoder som forsøker «å prise 	de ikke	-prisede» og bruke økonomiske reson	ne	ment
Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er det 	på mange måter 	mest nærliggende å forsøke å sette
en pris på alle virkninger, eller så mange som mulig av virkningene	. Deretter kan en	 vurdere
«resten» i en break	-ev	en	-analyse, eventuelt med en form for «bounding	-analyse» for å vurdere
hvor store de ikke	-prisede	 virkningene 	må være for å endre konklusjonen mht. om et tiltak er
samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ei.
I Norge 	har 	konsekvensviften som ble utarbeidet av Stat	ens vegvesen til bruk i deres
konsekvensanalyser, som også inkluderer en samfunnsøkonomisk analyse (Statens vegvesen
2006	; videreført i Statens vegvesen 2014	), og som i DFØ (2014) er kalt «	pluss	-minusmetode	n»
vært den fremste eksponenten for	 metoder der en	 del virkninger defineres som "ikke	-prisede	»
og der fagfolk gjennomfører vurdering og vekting av de ulike ikke	-prisede	 virkningene. Dette
kan sees som en form for multikriterieanalyse. Det settes opp «kriterier», i form av
utredningstemaer (landskap, 	friluftsliv etc.) som alternativene skal vurderes med hensyn til,	 og
det gi	s en beskrivelse av hvordan kriteriene skal vurderes med hensyn til omfang og verdi for de
fem oppsatte temaene. For andre temaer, som DFØ sier at metoden også kan anvendes på, finn	es
imidlertid ikke tilsvarende objektiv, forhåndsoppsatt informasjon om hvordan temaer skal
vurderes med hensyn til omfang og verdi.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	34
Mens multikriterianalyse foreskriver at både kriterier og poenggiving skal foretas av
beslutningstagerne, foreskriver 	pluss	-minusmetode	n at kriteriene ikke skal vektes, og det er litt
uklart om plusser og minuser kan sammenlignes på tvers av temaer (kriterier). Det legges
imidlertid opp til at man skal kunne sammenstille vurderinger av ulike temaer, og komme fram
til en ranger	ing av alle ikke	-prisede	 temaer samlet, og også sammenstille dette med rangering av
prisede	 virkninger. Disse rangeringene skal ifølge Statens vegvesen (2006 og 2014) helst gjøres
av en «tverrfaglig faggruppe», det vil si av «faglige eksperter»	. Slik vil p	rioriteringen ikke fullt ut
representere verken beslutningstagerne eller befolkningens preferanser, men utvalgte
fageksperters vurderinger.
I vårt arbeid blant annet med dette prosjektet 	har vi funnet	 påfallende 	få rapporter og analyser
som vurderer og dis	kuterer håndtering av ikke	-prisede	 virkninger. Som nevnt legger NOU
2012:13, DFØ (2014) osv. opp til at 	pluss	-minusmetode	n (med bruk av konsekvensviften) skal
brukes på alle ikke	-prisede	 virkninger	. Men 	mens det gis grundige beskrivelser av hvordan
kalkula	sjonspriser, kalkulasjonsrente, analyseperiode, etc. skal fastsettes og beregnes i
samfunnsøkonomiske analyser, er det svært knapp beskrivelse av hvordan man bør benytte
pluss	-minusmetode	n for temaer som ikke passer inn i Statens vegvesens tabeller for vur	dering
av omfang og verdier for fem miljøtemaer (landskap, friluftsliv, naturmiljø, kulturminner og
naturressurser).
Innen samfunns	- og miljøøkonomien er det en tradisjon for å utvikle metoder for å prissette
goder som ikke har en markedspris, og dette in	kluderes også i undervisning	en.	 Det er 	imidlertid
liten oppmerksomhet om hvordan man skal håndtere de virkningene som av ulike årsaker
vanskelig 	kan prissettes 	ved	 praktisk gjennomføring av nyttekostnadsanalyser. Dette ser vi også
i u	ndervisning	en	 i samfunnsøkonomisk analyse	 for eksempel	 ved Norges Handelshøyskole	 og
Handelshøyskolen ved NMBU	. Der 	baserer 	man 	se	g på en lærebok i nytte	-kostnadsanalyse
(Boardman 	m.f	l., 2006)	 samt Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomisk analyse	,
og der hån	dtering av ikke	-prisede	 virkninger i liten grad diskuteres videre	.
Også inne	n akademisk faglitteratur er det et stort tilfang av litteratur om metoder for
verdsetting av goder som ikke har markedspris	. E	n annen 	gren av 	litteratur	en	 diskuterer
hvor	for	 f.ek	s. miljøgoder 	ikke	 bør prissettes, men 	vurderes ved hjelp av	 multikriterieanalyse
eller andre metoder	. Det er en 	gren av 	litteratur	en	 som i hovedsak kritiserer økonomenes
metoder for prissetting, men som i liten grad foreslår praktisk anvendbare alternativ	er.
Nyborg (2002)	 diskuterer 	for eksempel 	hvorvidt 	virkning	er bør prissettes eller ikke, men
foreslår ikke alternative metoder for å inkludere ikke	-prisede	 virkning	er i samfunnsøkonomiske
analyser. I følge 	Nyborg (2000)	 er pengemessig verdsetting nyttigst	 når man skal rangere
alternative tiltak, men hun argumenterer også med at politikere i liten grad bruker
samfunnsøkonomiske analyser til dette formålet. På den andre siden finner Nyborg (2002) at
prissetting av 	virkning	er er nyttig når det er nødvendig å 	aggregere komplisert informasjon om
konsekvensene av et prosjekt for å gjøre den tilgjengelig for beslutningstakere. I tilfeller hvor
man ikke bør prissette 	virkning	er anbefaler hun å presentere fysiske indikatorer 	– hvis en god
og lett forståelig indikato	r finnes	. I tilfeller hvor en 	virkning	 har en svak tilknytning til markeder
og en sterk tilknytning til etiske problemstillinger argumenterer hun for at disse 	virkning	ene
ikke bør verdsettes (fordi verdsettingen i seg selv ikke vil være objektiv), men hell	er gis en
deskriptiv tolkning.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	35
5 	Ulike	 metoder	 for vurdering av ikke	-prisede	 virkninger
I dette kapitlet vil vi komme med forslag til metoder som kan være aktuelle for å håndtere
vanligvis ikke	-prisede	 virkninger i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser. 	Vi vil gjøre det
ved å ta utgangspunkt i metoder som er beskrevet i forrige kapittel, men utvikle disse videre og
tilpasse dem Kystverkets formål. De ulike forslagene presenteres i avsnitt 5.2	-5.9.
Før vi foreslår og beskriver metoder vil vi imidlertid gi en oversikt over «mål og krav» til disse
metodene (avsnitt 5.1), slik at vi 	senere 	har noe å vurdere metodene ut fra.
5.1	 Mål 	og krav til 	metoder
Vi vil komme tilbake til vurdering av de ulike metod	ene 	etter at de er presentert én for é	n, men
det er innledningsvis nyttig å ha klart for seg hvilke kriterier/mål man har for metodene. Disse
er satt opp i tabell 5.1 nedenfor.	 Kystverket gjennomfører samfunnsøkonomiske analyser for
små, 	enklere tiltak ved å b	ruke verktøyet KVIRK, mens det for større og mer kompliserte tiltak
skal gjennomføres fullstendige samfunnsøkonomiske analyser. Det gjennomføres også en del
analyser som kan kalles «modifisert KVIRK», der KVIRK	-verktøyet brukes så langt som mulig
mens det 	gjøres en del vurderinger i tillegg. Dette gjelder særlig noe	n mindre tiltak der mange
av de viktigste virkningene ifølge KVIRK vil bli behandlet som ikke	-prisede	. I tabellen nedenfor
har vi satt opp kriterier for metoder for 	vurdering av 	ikke	-prisede	 virk	ninger som skal
behandles i henholdsvis full samfunnsøkonomiske analy	se og KVIRK.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	36
Tabell 5.1. 	Kriterier for å vurdere	 metoder for håndtering av ikke	-prisede	 virkninger
Kriterier	 	Full 	samfunnsøkonomisk
analyse
KVIRK
Muliggjøre svar på om 	tiltak er
samfunnsøkonomisk lønnsomt
Ja 	Ja
Muliggjøre prioritering mellom
ulike tiltak/prosjekter
Ja (men muligens mindre viktig
enn i KVIRK?)
Ja, viktig
Bedre og mer konsistent
håndtering av I	-P virkninger
Ja, viktig	 	Ja, viktig
Forenkle og gjøre 	arbeidet
lettere
Litt viktig	 	Ja, viktig
Standardisering	 	Litt viktig, men bør være rom for
fleksibilitet
Viktig
Kunne håndtere konsekvenser
det er knyttet usikkerhet til
Ja, vanligvis kvantitativt vurdert
risiko 	(endring i sannsynlighet *
konsekvens)
Ja, 	ofte kvalitativt vurdert
(endring i usikkerhet (vha.
HAZID	8)
Kunne håndtere alle relevante
ikke	-prisede	 virkninger
Ja 	Ja, men i KVIRK er det definert
på forhånd hvilke virkninger
som skal med, hvilke som skal
prissettes og hvilke 	som
behandles som ikke	-prisede	.

Samfunnsøkonomiske analyser for tiltak i Kystverkets regi gjennomføres for å svare på om de
ulike tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og det er derfor 	viktig at metoden som
velges gir grunnlag for å vurdere tiltakets samfunnsøkonomiske løn	nsomhet.
Kystverket ønsker også at analysen skal gi grunnlag for prioritering av tiltak, og det er ønskelig
at også de ikke	-prisede	 virkningene kan inngå når tiltak prioriteres. Som vi var inne på under
metodebeskrivelsene i kapittel 4, og som vi vil komme mer tilbake til i vurdering av metodene,
er det imidlertid mer krevende å finne fram til metoder som på en entydig måte kan priori	tere
tiltak der både 	prisede	 og ikke	-prisede	 virkninger er med.
Det er viktig at metoden	 eller metodene som velges kan håndtere alle relevante virkninger som
ofte/vanligvis behandles som ikke	-prisede	. I kapittel 3 har vi 	listet 	opp en rekke
enkeltvirkninger som er aktuelle og relevante å håndtere i samfunnsøkonomiske analyser for
Kystverkets tiltak. 	Vi skal ikke gjenta alle disse her	, men det kan være nyttig å ha klart for seg at
nyttevirkninger som skal kunne håndteres kan innde	les på flere måter	. D	et kan 	også 	være nyttig
å vurdere metodene ut fra om de er egnet for disse ulike kategoriene ikke	-prisede	 virkninger.

8 HAZard IDentification	 (HAZID) er en systematisk vurdering for å identifisere farer og problemområder
knyttet til anlegg, systemer, drift, design og vedlikehold. HAZID kan brukes både som del av en kvantitativ
risikoanalyse og som en frittstående analyse. I sammenheng med foren	klede analyser i KVIRK, brukes
HAZID først og fremst som en frittstående, kvalitativ risikovurdering.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	37
En måte er å kategorisere ikke	-prisede	 virkninger på er ut fra årsaken til at de ikke/vanskelig
kan prissettes:
1)	 Virk	ninger som vanskelig kan kvantifiseres og vanskelig/ikke prissettes
2)	 Virkninger som kan kvantifiseres, men vanskelig	/ikke	 prissettes
3)	 Virkninger som vanskelig	/ikke	 kan kvantifiseres, men som (relativt enkelt) kan
prissettes
Dette	 kan	 tilsi ulik håndtering av	 ulike virkninger (jf. f.eks. 	beskrivelsen i kapittel 4 av 	NVEs
forsøk på systematisering av virkninger ut fra disse hensyn	ene	, eller US	-EPAs	 og	 Storbritannias
Green Books poengtering av det samme).
Det er verdt å understreke at det ikke er «naturgitt» hvi	lke virkninger som er/skal behandles
som 	prisede	 og ikke	-prisede	. Prinsipielt er det derfor ønskelig å ha en viss fleksibilitet når det
gjelder hvilke virkninger som skal håndteres som 	prisede	 og ikke	-prisede	. Dette gjelder særlig
ved gjennomføring av fullstendige samfunnsøkonomiske analyser, der de som gjennomfører
analysen bør ha en viss mulighet til å vurdere ulike 	virkning	ers viktighet og vurdere hvilken
ressursinnsats som bør settes inn for å verdsette va	nskelig verdsettbare virkninger. Det bør
også være mulighet til å benytte informasjon som er tilgjengelig i noen case og ikke i andre. Det
er imidlertid viktig at metodene som skal brukes kan håndtere de virkningene som man i den
enkelte analyse ender opp 	med som «ikke	-prisede	».
Uavhengig av metode for 	behandling av 	de ikke	-prisede	 virkningene	 må man starte med å
identifisere aktuelle virkninger	. For identifisering av virkninger 	kan 	man 	ha en spesifisert liste
som skal vurderes	, eller en huskeliste der ana	lytiker tar med de 	virkninger 	som er aktuelle i
hvert case	. Deretter 	beskrive	s virkningen, kvantifisere	s så langt som mulig og prissette	s så langt
som mulig.
Vi kan bruke kategoriseringen av 	økosystemtjenester	 (se definisjon i kapittel 2) som en
huskeliste for identifisering av virkninger (eks. påvirkning på rekreasjonstjenester,
«grunnleggende livsprosesser» (biologisk mangfold), esteti	ske tjenester	 (landskapsbilde), fiske,
akvakultur osv.

Selv om det er et m	ål å forenkle og gjøre arbeidet lettere både ved fullstendige
samfunnsøkonomiske analyser og ved bruk av KVIRK, er det kanskje ekstra viktig ved bruk av
KVIRK. Forenkling kan gå på bekostning av fleksibilitet og mulighet for å gjøre vurderinger i
hver	 anal	yse	. Som vi var inne på i avsnittet over, kan forenkling være viktigst for KVIRK, mens
fleksibilitet kanskje er viktigere ved fulle samfunnsøkonomiske analyser. I begge tilfeller er
bedre og mer konsistent håndtering av ikke	-prisede	 virkninger viktig. Som 	vi så i kapittel 3
varierer det	te mye i dag både med hensyn til metodisk tilnærming, hvilke virkninger som
inkluderes og hvordan virkningene vurderes.
Det er også viktig å ha i	n mente ved metodeutvikling og 	–vurdering at metoden må kunne
behandle både vir	kninger som s	ikkert	 vil inntreffe og virkninger som	 det er forbundet
usikkerhet til. Vi kan skille mellom:
A) «Sikre» virkninger av tiltak, der tiltaket med 100	 prosent 	sannsynlighet vil gi en påvirkning
(f.eks. en molos påvirkning på landskapsbildet vil i	nntreffe når det bygges en molo, men det kan
være uenighet om påvirkningen er positiv eller negativ	, stor eller liten)

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	38
B) «Usikre virkninger av tiltak» der tiltak endrer sannsynlighet for at konsekvenser skal
inntreffe (f.eks. påvirkning på 	miljø og 	friluftsliv som følge av uhellshendelser	 med oljeutslipp	).9
En vanlig definisjon er:	 Risiko= sannsynlighet * konsekvens.
Som oftest er det sannsynlighet som endres som følge av tiltak (redusert sannsynlighet for
grunnstøt, kollisjon	 e.l.	). Dvs. 	at 	konsekv	ensen (i fysiske enheter) 	ofte 	er den samme (ikke alltid),
men sannsynlighet	en	 for hendelsen som gir konsekvensen, endres.
For å beholde analysen oversiktlig, bør vi	 søke å holde vurderingen av endring i sannsynlighet
og konsekvens fra hverandre, og (i før	ste omgang) vurdere disse størrelsene hver for seg.	 Dette
bør derfor ligge til grunn ved utvikling og vurdering av metoder.
5.2	 Mulige tilnærminger
Basert på gjennomgangen i kapit	tel 3 og 4	 vil vi i det følgende presentere flere	 mulige metodiske
tilnærminger for håndtering av ikke	-prisede	 virkninger	. Vi har tatt utgangspunkt i etablerte
metoder, og til d	els utviklet disse videre. De metodene som vil bli gjennomgått i det følgende er
listet opp nedenfor, mens de er beskrevet nærme	re i de følgende delkapitlene (5.3	-5.9).
 	Konsekvensvifte	 Tar utgangspunkt i «tradisjonell konsekvensvifte», men med 	klare
kriterier for hva som tilsier liten, middels, stort omfang og verdi (og dermed
konsekvens) (delkapittel 5.3).

 	Konsekvensvifte med risikoendring som inngang 	for omfangsvurdering	 Tar
utgangspunkt i konsekvensviften, men bruker risikoendring for å vurdere omfang
(delkapittel 5.4).

 	Multikriteriemetode (MKM)	 Tar utgangspunkt i MKM, vurderer noe tilpasning til SØA	-
pers	pektiv eller kjøre	r mer tradisjonelt med kun «fysiske enheter» i vekting og
vurdering (delkapittel 5.5).

 	«Virkningsmatrise» 	(SØA	-tilnærmet konsekvensvifte) Tar 	utgangspunkt i tilpasning av
konsekvensviften til SØA	-perspektiv. Dvs. verdi = «pris» og omfang	 = antall berørte, og
bruk av forhåndsdefinerte verdier/«priser» (delkapittel 5.6).

 	«Risikomatrise med verdisetting» 	Tar 	utgangspunkt i en risikomatrise, forsøker å
bruke samme tankemåte for å vurdere konsekvenser (positive og negative) (delkapittel
5.7).

 	Break	-even	-analyse	, også kalt tipping	-point (norsk: 	nullpunktanalyse?	) Dvs.
beregne alle 	prisede	 virkninger, og vurdere hva 	verdien av 	de ikke	-prisede	 virkningene
må være for at nytte 	er større enn	 kostnad	 (delkapittel 5.	8).

 	Break	-even	-analyse (	tipping	-poin	t) med bounding (norsk: 	nullpunktanalyse med
verdi	intervall?)	. Dvs. vurdere hva 	verdien av 	de ikke	-prisede	 virkningene	 må være for
at nytte 	er 	større enn kostnad, og bruk	er tidligere verdivurderinger for å fastsette

9 Det kan diskuteres om dette er et reelt skille mellom virkninger. 	Mange	 virkninger kan synes å falle
mellom disse kategoriene. Man kan se det slik at a	lle virkninger (bortsett fra om tiltaket blir gjennomført)
i prinsippet er usikre, det er bare snakke om grad av usikkerhet. Vi har likevel satt opp disse to «typene»
virkninger for å minne om at det er viktig at metodene også kan håndtere virkninger som d	et er knyttet
stor usikkerhet til.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	39
rimelige intervall for verdien 	(finne en tilnærming til sannsynlig intervall for pris/verdi
for ulike 	virkning	er)	 (delkapittel 5.	9).

Som vi var inne på i kapittel 4 kan metodene grovt deles i to kategorier: De som sikter mot å
prissette de ikke	-prisede	 virkningene, og de som sikter mot	 å beskrive/vurdere ikke	-prisede
virkninger uten å bruke monetær verdsetting (men gjerne annen vekting av ulike slag).
Metodene over kan kategoriseres som vist nedenfor:
A) Metoder (der «eksperter») vekter/vurderer ikke	-prisede	 virkninger 	uten priser
1)	 Konsekvensviften (med mer stringent inndeling for omfang og verdi)
2)	 Konsekvensvifte med risikoendring som inngang for omfangsvurdering
3)	 Multikriteriemetoder o.l. tilnærminger med liten grad av SØA	-vri
B) Metoder som forsøker «å prise de ikke	-prisatte virknin	gene	» ut fra befolkningens preferanser
1)	 Break	-even/tipping	-point	- analyse
2)	 Break	-even	-analyse med bounding
3)	 «Virkningsmatrise» (SØA	-tilnærmet konsekvensvifte	)
Risikomatrise med verdisetting kan ende i begge kategorier, noe avhengig av hvordan den
utformes.
5.3	 Forbedring /videreutvikling av konsekvensviftemetodikk
Det er naturlig å starte med konsekvensviftemetodikken (også kalt 	pluss	-minusmetode	n).
Sammen med verbal beskrivelse av virkningene	 er denne 	foreslått i nyeste DFØ	-veileder, og den
er mye brukt, 	spesielt innen Vegvesenets analyser fordi den ble utviklet der, men også i andre
sammenhenger. Det er også den metoden som er foreslått for håndtering av ikke	-pris	ede
virkninger i Kystverkets foreliggende veileder i samfunnsøkonomiske analyser, og som med
noen tilpasninger er benyttet i KVIRK.
Metoden er kort beskrevet i kapittel 	4.1	 i denne rapporten og grundig beskrevet i litteraturen
nevnt over	. Vi beskriver derfor	 ikke metoden nærmere her.
Til tross for at DFØ 	(2014	) sier at denne metoden kan anvendes p	å alle ikke	-prisede	 virkninger,
har man ved faktisk bruk sett at 	det kun 	er 	et operasjonalisert vurderingsverktøy for de fem
ikke	-prisede	 virkningene (egentlig fagtemaene) som skal vurderes i henhold til Statens
vegvesens håndbok (Statens vegvesen 2006, 20	14).
I Kystverkets foreliggende veileder er det forsøkt å tilpasse kriteriene for verdi og omfang til
områder som er aktuelle for Kystverket. Og i KVIRK v1.0, er kriteriene forsøkt tilpasset til e	t mer
samfunnsøkonomisk perspektiv (berørt befolkning og gr	ad av berørthet).
Ved fortsatt bruk av k	onsekvensviften 	i Kystverkets veileder bør det jobbes mer med å fastsette
kriterier for hva som tilsier at virkninger kategoriseres som å ha hen	holds	vis «liten», «middels»
eller «stor» verdi og fra svært stort negati	vt til svært stor positivt omfang. Det er også et
generelt behov for kriterier for å plassere andre virkninger enn virkninger på miljøet inn i dette
systemet.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	40
5.4	 Konsekvensviftemetodikk med risikovurdering
I en del av de samfunnsøkonomiske analysene som er 	gjennomført for Kystverket (se kapittel 3)
tilsier beskrivelsen at man har brukt konsekvensviften til en viss grad	. Men der det er virkninger
det er knyttet usikkerhet til, er o	mfang	svurderingen i konsekvensviften	 erstattet med endring i
ulykkesrisiko rela	tivt til referansealternativet	. Det er også i en del av analysene gjort
tilpasninger til mer «samfunnsøkonomiske» tilnærminger for å indikere verdi, som et områdes
popularitet som rekreasjonsområde osv.
Det kan være interessant å koble risikoreduksjon med 	konsekvensviften, men slik vi ser det
trenger vi både informasjon om endring i ulykkessannsynlighet (eller andre
sannsynlighetsendringer) i tillegg 	til 	informasjon om 	omfang og verdi. Vi tror derfor ikke 	det 	å
«fjerne» en dimensjon er veien å gå, og denne 	tilnærmingen vurderes ikke nærmere.
5.5	 Multikriteriemetodikk
Multikriteriemetodikk (MKM) presenteres ofte som et alternativ til nytte	-kostnadsanalyse, men
som vi så i kapittel 4 argumenteres det også for at metodikken kan brukes for å evaluere og
sammenstill	e ikke	-prisede	 virkninger i en nytte	-kostnadsanalyse	. Det er den tilnærmingen vi vil
ta utgangspunkt i her	 (dvs. nederste alternativ i 	Figur 5.	1.). Vi beskrev metodikken relativt
utfyllende i kapittel 4, men fordi dette er en metodikk som er lite utbredt o	g anvendt vil vi bruke
litt plass for å beskrive hvordan en slik metode kunne brukes i Kystverkets
samfunnsøkonomiske analyser.
I beskrivelser av multikriteriemetodikk legges gjerne vekt på at dette er en deltagende prosess	.
Beslutningstagere skal bestemme	 og vekte suksesskriterier, og vurdere tiltaksalternativene
etter hvor godt de møter de suksesskriteriene de har satt opp.
Det er imidlertid en viss variasjon i graden av deltagende prosess, vekting, bruk av objektiv
informasjon etc.	 Vi så bl.a. at britisk	e myndigheter i sine veiledere for bruk av
multikriterimetodikk legger vekt på at man (også) skal bruke objektiv, og gjerne kvantitativ
informasjon. Det vil derfor være en viss variasjonsmulighet med hensyn til hvordan man legger
opp prosessen også innenfo	r multikriteriemetodikken.
Hvis vi ser bort fra selve prosessen, 	er det følgende	 trinn i multikriteriem	etodikken	 som må
gjennomføres for å vurdere de ikke	-prisede	 virkningene i en samfunnsøkonomisk 	analyse:
1)	 Bestemme suksesskriterier som i størst mulig grad	 reflekterer befolkningens
preferanser
2)	 For hvert kriterium, vise i hvilken grad tiltaksalternativene oppfyller kriteriet ved bruk
av kvantitative indikatorer, eksisterende litteratur og/eller ny	e data dersom det er
nødvendig
3)	 Analysere tiltaksalternativene	 i forhold til suksesskriteriene ved hjelp av den
tilgjengelige informasjonen
4)	 Rangere alternativene
5)	 Bruke informasjonen for å synliggjøre de ikke	-prisede	 virkning	ene på lik linje 	med	 de
prisede	 virkning	ene, og vurdere i hvilken grad de ikke	-prisede	 virkni	ng	ene kan endre
rangeringen av alternativ	ene	 basert på 	prisede	 virkning	er

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	41

Figur 5.	1. Multikriteriem	etodikk kan presenteres som et alternativ til
nyttekostnadsanalyse (øverst) eller som et bidrag til en samfunnsøkonomisk
analyse (nederst)
Kilde: Vista 	Analyse
For å fastsette «suksesskriterie	r» som 	reflekterer befolkningens preferanser kunne man i en full
samfunnsøkonomisk analyse	 presentere en liste av aktuelle kriterier, som analytikeren velger de
mest 	relevante fra. I KVIRK ville det være naturlig at 	de virkningene som er satt opp som ikke	-
prisede	 virkninger i dag, utgjør listen over aktuelle «suksesskriterier» som befolkningen bryr
seg om. I dag inngår bl.a. flere miljøtemaer (som landskap, naturmiljø, friluftsliv etc.), samt andre
trafikale virkninge	r. Man kunne også i multikriteriemetodikken 	gå over til å bruke listen over
økosystemtjenester som utgangspunkt for en del av de aktuelle suksesskriteriene (på
naturressurs/miljøsiden), mens trafikale virkninger o.l. må defineres i tillegg.
I trinn to skal	 virkningene av	 hvert tiltaksalternativ beskrives med all tilgjengelig informasjon,
med hovedfokus på 	hvordan de påvirker 	kriteriene over	. H	er bør både kvalitativ og kvantitativ
informasjon innsamles. Dette gjøres også i dag, og bør gjøres for hver virknin	g uavhengig av
metode	, se figur 5.	2. Multikriterieanalyse
Prissatte
effekter
Ikke	-
prissatte
effekter
Kriterie	1
Kriterie	2
Kriterie	3
Kriterie	4
Nytte	-
kostnadsanalyse
Prissatt netto
nåverdi
Ikke	-
prissatte
effekter
Kriterie	1
Kriterie	2
Kriterie	3
Kriterie	4
Multikriterieanalyse
1
2

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	42

Figur 5.	2. Sammenstilling av informasjon om hvert suksesskriterium som kan
bestå av flere underkriterier. Her er suksesskriteriene de ikke	-prisede
virkningene 	som skal vurdere	s i henhold til Kystverket (2007).
Kilde:	 Vista Analyse
I n	este trinn gis virkningene 	en 	skår, med lavere 	skår	 for mindre foretrukne 	virkninger	. Skårene
kan enten være relative eller absolutte	, se 	Figur 5.	3. Det er verdt å merke seg at
multikriteriemetodikken først og fremst synes å være utviklet	 for å vurdere flere (mange)
alternativer opp mot hverandre. I en typisk farled	- eller fiskerihavn	tiltak er det ofte 	bare 	ett
hovedalternativ i tillegg til referansealternativet, selv om også veiledere i samfunnsøkonomisk
analyse anbefaler at man skal ha 	med alle relevante alternativer (og helst bør ha mer enn ett i
tillegg til referansealternativet dersom det er aktuelt). M	an kan tenke seg at
multikriteriemetodikken utformes for å vurdere om utbedringsalternativet eller
referansealternativet er «best»	10.

10 Man kunne også tenke seg metodikken brukt for å sammenligne alle/mange fiskerihavntiltak f.eks. der
de alternativene som gis skår ikke er utbyggings	- eller referansealternativ på ett sted, men «alle aktuelle»
farledstil	tak i landet eller fylket i en viss periode. Dette er imidlertid ikke aktuell bruk av metoden som
vurderes her.	 Oppsummering av informasjon
Kriterium	Under	-kriterier	Kvantitativt	mål	Kvalitativ
beskrivelse
Landskap
Naturmiljø	Fisk
Fugl
Sjøpattedyr
Kulturmiljø
Friluftsliv
Fiskeri	-og
akvakultur

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	43

Figur 5.	3. Vekting av tiltaksalternativ for fem ulike suksesskriterier (virkninger).
Her er det brukt relativ skår, det vil si alternativene er rangert for de ulike
kriteriene.
Kilde: Vista Analyse
For å kunne 	sammenstille 	virkning	ene	 (se 	Figur 5.	3) må kriteriene vektes. Det er mange
tilnærminger til det i litteratur	en	 om multikriteriemetodikk, men som nevnt er det generelt lagt
vekt på at dette skal være en deltagende prosess der beslutningstagerne avgjør vektingen. Det er
vanskelig å tenke seg at	 en slik prosess skal gjennomføres for hvert tiltak som utredes av
Kystverket. Hvis vi skulle overføre det til noe som kunne være praktisk mulig for Kystverket,
kunne man tenke seg at utvalgte representanter for Kystverket hadde en prosess der de kom
fram 	til vekting av kriteriene som skulle gjelde for en periode, et geografisk område e.l.	 og slik
forenkle prosessdelen.	 Det vil være naturlig at målsettinger fra NTP (Nasjonal transportplan) og
politiske målsettinger og prioriteringer vil danne grunnlag for v	ekter og vekting i en slik prosess
i Kystverket.
Hvis man legger til grunn 	et samfunnsøkonomisk perspektiv og 	at 	befolkningens	 preferanser
skal telle, så 	kunne man tenke seg	 at vektingen gjøres ut fra befolkningens preferanser i form av
betalingsvillighet,	 og da er vi over i	 en metode som forsøker å sette pris på virkningen	e.
Vi kan også merke oss at metoden med konsekvensviften (pluss	-minusmetoden) på mange
måter samsvarer med multikriteriemetodikk. Men i Statens vegvesens (2014) versjon er
«suksesskriteri	ene» valgt ut en gang for alle av beslu	tningstagerne	 (Statens vegvesen	). Det gis
en skår i form av plusser og minuser for hvert suksesskriterium (landskap, naturmangfold,
friluftsliv osv.). 	Det er litt vanskelig å si om disse 	skårene 	er absolutte eller rel	ative (dvs. om en
pluss kan sammenlignes med en pluss for e	t anne	t kriterium eller for et annet prosjekt). I en
samfunnsøko	nomisk analyse bør skårene være absolutte slik at de kan sammenlignes på tvers
av prosjekter, men det er mye som tyder på at iallfall	 i praksis er ikke plussene 	og minusene 	i
konsekvensviften absolutte.
I konsekvensviften slik den er presentert i Statens vegvesen	 (2006, 	20	14	) vektes ikke kriteriene
formelt, og vi kan si at i utgangspunktet har alle fem kriterier fått like stor vekt. Det betyr
egentlig at vi ikke kan oppsummere skårene. I Statens vegvesen (2006, 2014) legges det
imidlertid opp til at det skal gjennomføres en pr	osess i en tverrfaglig gruppe for å komme fram
til en prioritering av alternativer ut fra ikke	-vektede plusser og minuser på ulike kriterier
(fagtemaer). Derigjennom skjer 	det 	i de fleste tilfeller en implisitt vekting 	i regi 	av denne
faggruppen 	– dersom i	kke alle skårer tilsier at samme alternativ er best på alle kriterier. Det
legges også opp til at den tverrfaglige gruppen skal vurdere de ikke	-prisede	 opp mot de 	prisede
virkningene	, og komme fram til endelig prioritering av alternative utbyggingstraséer.	 Dette kan
også sees som en uformell vektingsprosess for å komme fram til anbefalt alternativ.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	44
5.6	 «Virkningsmatrise»
Metoden som har fått arbeidstittel 	«virkningsmatrise	» er utviklet fra konsekvensviften (	pluss	-
minusmetode	n) slik den foreligger i Statens veg	vesen (2006	; 2014) og Kyst	verkets veileder i
samfunnsøkonomisk analyse (Kystverket	, 2007).
Konsekvensviften har en tilnærming til samfunnsøkonomiske tenking i at man forsøker å
konkretisere «konsekvensen» av et tiltak i form av «omfang» og «verdi». Tilnær	mingen videre i
konsekvensvifte	-metodikken slik den er beskrevet av Statens vegvesen (2006, 2014) er
imidlertid en ekspertvurdering, og det legges f.eks. i liten grad vekt på antall berørte (direkte og
indirekte) som vil være en viktig faktor når man vurde	rer sam	funnets betalingsvillighet.
Det er derfor naturlig å forsøke å utvikle pluss	-minusmetoden videre ved i større grad å legge til
grunn begrepene fra samfunnsøko	no	mien, ved at omfang blir «berørt befolkning» og «verdi»
blir «uttrykk for betalingsvill	ighet». Konsekvensviften kan da fremstilles som vist i figuren
nedenfor. Siden antall berørte	 personer	 ikke kan bli mindre enn null, fjernes den delen av
konsekvensviften som hadde «negativt omfang». Men verdien (prisen) kan være både positiv og
negativ. V	i får da en figur som vist nedenfor.

Figur 5.	4. «Virkningsmatrise» der omfang har blitt	 til antall berørte personer, 	og
verdi tolkes som betalingsvillighet (pris) som kan være positiv ved en positiv
endring og negativ ved en negativ endring.

Kilde: 	Vista Analyse
Fra en slik skjønnsmessig vurdering av «få», «middels» og «mange» berørte, kan man i stedet si
hvor mange 	personer 	som blir berørt	. Det vil man uansett behøve for å kunne være 	noenlunde
konsistent i vurderinger på tvers av ulike case. Siden «	verdi» nå tolkes i retning
«betalingsvillighet», kan man også tenkes å definere hva som kan 	sies å være en liten, middels og
stor samfunnsøkonomisk verdi	. Dette vil lette konsistens og dermed sammenligning mellom
case.
Vi må derfor stille 	spørsmål	et: Hvor 	mange blir berørt? 	Som vi beskrev i kapittel 2, ønsker vi å
inkludere både bruks	- og ikke	-bruksverdier i total samfunnsøkonomisk verdi, og det betyr at vi
bør søke å i	nkludere 	både dem som blir 	direkte og indirekte berørt (	dvs. også de som bare har
ikke	-br	uksverdier)	. Stor
negativ
MBV per
berørt
Middels
negativ
MBV per
berørt
Liten
negativ
MBV per
berørt
Ubetydelig	MBV per
berørt
Liten
positiv
MBV per
berørt
Middels
positiv
MBV per
berørt
Stor
positiv
MBV per
berørt
Ingen	Ubetydelig	virkning
Få	Liten
negativ
virkning
Liten
positiv
virkning
Middels	Middels
negativ
virkning
Middels
negativ
virkning
Mange	Stor
negativ
virkning
Stor
positiv
virkning	Antall berørte
Marginal betalingsvillighet (MBV) per berørt

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	45
Det vil ofte være relativt enkelt å gi et anslag for hvor mange som blir direkte berørt (f.eks. de
som bor i kommunen eller i lokalsamfunnet der tiltaket gjøres).	 Det kan	 være vanskeligere å
svare på hvor mange som blir indirekte berørt (har i	kke	-bruksverdier)	. Men i mange tilfeller kan
det gjøres antagelser 	– og eventuelt et maksimum	- og et minimumsanslag.
Det er vanskeligere å svare på hv	a 	som skal 	menes med en stor, middels og liten	 verdi
(betalingsvillighet) per berørt	. Det er for så vidt 	det som gjøres i konsekvensviften, men da er
det skjønnsmessige og ikke	-prisede	 verdier som vurderes. Det er ikke noe objektivt svar på hva
som skal anses som en «stor verdi». Man kan tenke seg å sette en slik verdi som en absolutt
verdi (på samme måte som	 man må vurdere om vektene i konsekvensvifte og
multikriteriemetodikk skal være absolutte eller relative)	. D	et vil si at alle samfunnets tiltak skal
vurderes ut fra samme verdi	. Størrelser 	som tilsvarer liten, middels og stor «verdi» kan tenkes å
settes li	kt for alle Kystverksprosjekter, samferdselsprosjekter eller knyttes til total
investeringskostnad for aktuelt tiltak. Hvis verdien settes likt for alle Kystverkets prosjekter
letter det sammenligning mellom ulike prosjekter.
Man kan også vurdere å sette s	tor verdi avhengig av tiltakets størrelse	. D	ette vil bli en relativ
verdivurdering, og vil vanskeliggjøre sammenligning på tvers av prosjekter. For å få et
regneeksempel har vi nedenfor fylt inn en verdi for henholdsvis stor, middels og liten verdi.
Verdie	n er satt i form av en nåverdi, det vil si verdi over tiltakets levetid.
 	Stor virkning: Over 	40 	millioner kroner neddiskontert
 	Middels virkning: Mellom 	15 	og 	40 	millioner kroner	 neddiskontert
 	Liten virkning: Mellom 5 og 15 millioner kroner neddiskontert
 	Ub	etydelig virkning	: Under 	5 million	er kroner neddiskontert
Uavhengig av beløpet som velges som henholdsvis liten, middels og stor verdi, kan man med 4
prosent diskonteringsrente og 40 års analyseperiode	, regne 	om til årlig verdi (	annuiteter	).
For 	regne	ekse	mpelet ovenfor, gir det f.eks.:
 	Store virkninger	: Over 	2 mill	ioner 	kroner 	per 	år
 	Middels virkinger	: Mellom 	0,75 	og 	2 mill	ioner 	kroner per år
 	Små virkninger	: mellom 	0,25 	og 	0,75	 mill	ioner 	kroner per år
 	Ubetydelige virkninger: under 0,25 millioner kroner 	per	 år
Dette er vist i figuren nedenfor.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	46

Figur 5.	5. Illustrasjon av årlige verdier med verdier fra regneeksempelet ovenfor.
Kilde: Vista Analyse
Vi vil nå illustrere hvordan denne informasjonen kan brukes for ulike typer ikke 	prisede
virkninger.

Situasjon 1 	– Virkningen er lett å kvantifisere, men van	skelig å pris	e
Eksempel på virkning: Tiltaket innebærer fjerning av 	et kulturminne som besøkes av 	3000
nordmenn hvert år.	 Da kan man gjøre et resonnement som vist i figuren nedenfor.	 Vi tar
utgangspun	kt i de årlige verdiene for henholdsvis stor, middels og liten verdi som er brukt i
regneeksempelet over. Siden det er 3000 direkte berørte, kan dette beløpet deles på 3000 for å
få hva betalingsvilligheten per direkte berørt må være for henholdsvi	s liten,	 middels og stor
verdi.	 Vi ser da at en «liten verdi» tilsvarer 	83	-250	 kroner per person per år, mens en middels
verdi er i størrelsesorden 	250	-667	 kr per person osv.

Figur 5.	6. Illustrasjon av verdier per person for henholdsvis liten, middels og stor
verdi med tall fra regneeksempelet ovenfor.
Kilde: Vista Analyse
Man kan gjøre tilsvarende vurdering av 	ikke	-bruks	verdien av kulturminnet. Da sikrer man også
at verdien av kulturminne for individer som ikke benytter det blir tatt hensyn til	. Det må
vurdere	s i hvert tilfelle om 	det må antas å knyttes ikke	-bruksverdier til 	kulturminnet	, og hvor
mange som 	eventuelt 	har det. Dette bør fremgå av den beskrivelsen av kulturminnet som
uansett metode bør være første skritt i vurderingen.	 Stor
negativ
MBV per
berørt
Middels
negativ
MBV per
berørt
Liten
negativ
MBV per
berørt
Ubetydelig	MBV per
berørt
Liten
positiv
MBV per
berørt
Middels
positiv
MBV per
berørt
Stor
positiv
MBV per
berørt
Ingen	Fra	minus 0,25 millioner kroner
til pluss 0,25 millioner kroner i året
Få	Mellom 	-
0,25 og 	-
0,75 mill.
kr	i året
Mellom
0,25 og
0,75 mill.
kr	i året
Middels	Mellom 	-
0,75 og 	-2
mill. kr i
året
Mellom
0,75 og 2
mill. kr	i
året
Mange	Under 	-2
mill. kr i
året
Over 	2
mill. kr i
året
Antall berørte per år
Marginal betalingsvillighet per berørt per år Stor
negativ
MBV per
berørt
Middels
negativ
MBV per
berørt
Liten
negativ
MBV per
berørt
Ubetydelig	MBV per
berørt
Liten
positiv
MBV per
berørt
Middels
positiv
MBV per
berørt
Stor
positiv
MBV per
berørt
3000
berørte
per år
Under 	-
667 kr per
berørt per
år
Fra 	-250
til 	-667 kr
per berørt
per år
Fra 	-83 til
-250 kr
per berørt
per år
Fra 	-83 til +83	kr per
berørt per år
Fra 83 til 	-
250 kr per
berørt per
år
Fra 250 til
667 	kr per
berørt per
år
Over 	667
kr per
berørt per
år
Marginal betalingsvillighet per kvantumsenhet per år

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	47
Situasjon 2 	– Vanskelig å kv	antifisere, lett å prise
Eksempel på virkning: Økt innenlands bruttoprodukt ved økt turisme (aktuelt 	f.eks. 	i Stad
skipstunnel)
Det er mulig å finne tall for hvor mye 	hver turist som allerede besøker landet legger igjen	, f.eks.
100 kroner (netto) mer enn t	idligere	, se figur 5.7	.

Figur 5.	7. Illustrasjon av hvor mange 	ekstra turister som må til for å tilsvare
oppsatte nåverdier	 for henholdsvis liten, middels og stor verdi med tall fra
regneeksempelet ovenfor	, forutsatt at hver turist legger igjen 100 kroner	 mer enn
tidligere som følge av tiltaket	.
Et springende punkt her er naturligvis hvilken verdi som skal være utgangsverdien for liten,
middels og stor nåverdi. Og i tillegg må det gjøres en vurdering for hver virkning hvilken
verdikategori det er rimelig å	 anta at virkningen lander i. I noen tilfeller vil det antagelig være
opplagt hvilken verdikategori en virkning ender i, i andre tilfeller vil det være mer komplisert	.
På samme måte som for de skjønnsmessige vurderinge	ne	 som må gjøres for å plassere
virkn	inger med hensyn til omfang og verdi i konsekvensviften må det gjøres skjønnsmessige
vurderinger her. 	Og på samme måte som for konsekvensviften vil det være behov for å komme
med en oversikt over «typiske» verdier som kan sammenlignes med beregnet verdi pe	r person,
som vist i figur 5.	6. ovenfor.
Mulighet for håndtering av v	irkninger som 	innebærer endring i sannsynlighet	 – spesielt
om ulykkeskostnader i KVIRK
Vi vil her vurdere hvordan virkninger som innebærer endring i sannsynlighet kan behandles i
systemet som er presentert ovenfor, først og fremst i KVIRK. 	I analyser der 	KVIRK 	brukes	 blir
redusert ulykkesrisiko 	behandlet 	kvalitativt	 med 	HAZID	-vurderinge	r som	 utgangspunktet	.
HAZID	-metodikken 	brukes først og fremst til å gjøre kvalitative vurderinger av hvilke ulike
delementer (f.eks. fjerning av grunne A eller fjerning av grunn	e B; installering av lys (HIB), etc.)
som gir størst endring i sannsynlighet for uly	kker (kvalitativt vurdert) for lavest kostnad (også
kvalitativt vurdert). De HAZID	-ene vi har sett 	i forbindelse med forenklede analyser for
Kystverket, 	gir ingen kvantitativ vurdering av redusert sannsynlighet for grunnstøting	 eller
kollisjon. 	 Minus	100 kroner per turist per år
Ingen	Under 2500 turister per år
Få	Mellom 2 500 og 7	500 turister per år
Middels	Mellom 7 500 og	20 000 turister per år
Mange	Over 20 000 berørte turister per år

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	48

Figur 5.	8. HAZID 	kan bruke risikomatrisetilnærming
Det kan 	argumentere	s for at den samfunnsøkonomiske ulykkeskostnaden i liten grad er
tiltaksspesifikk	, og i	 så fall kan man beregne typiske enhetskostnader for grunnstøt og kollisjon i
farled og fiskerihavner.	 For enkelhets skyld antar vi her	 at en typisk ulykke koster samfunnet 1
million kroner. 	Hvis man skal bruke denne tilnærmingen må det regnes nærmere på hva som vil
være en typisk (gjennomsnittlig) ulykkeskostnad. 	Eventuelt kan det beregnes «typiske
ulykke	skostnader» for ulike ulykkestyper/skipsstørrelser	(og 	-kategorier)	.
Hvis vi kan beregne en typisk kostnad per ulykke (eventuelt for ulike typer ulykker med ulike
skipsstørrelser)	, står 	vi 	igjen med risikovurderingen	. For å kunne gjøre beregninger må 	HAZID
da gi informasjon om endring i 	sannsynlighet	 for uly	kke	, eventuelt for ulike	 ulykkestyper	 og
skipsstørrelser.

Figur 5.	9. Informasjon om endret sannsynlighet for ulykker
Dette kan illustreres ved et regneeksempel: Vi antar at	 tiltaket bidrar til en reduksjon i
ulykkesrisiko	:
Forventet virkning per fartøy/anløp = Forventet konsekvens * Endring i 	sannsynlighet
(ulykkesfrekvens)	 = 1	∆������ mill. kroner
Fra AIS	-data	, som benyttes ved alle KVIRK	-analyser,	 har vi full oversikt over anta	ll berørte
fartøy/anløp 	før tiltak	 (eksempelvis 10.000 anløp)	.

Figur 5.	10	. Illustrasjon av hva sannsynlighetsendringen må være for at risiko	-
endringen skal tilsvare en ubetydelig, liten, middels og stor virkning.	 Veldig liten	Liten	Middels	Stor 	Veldig stor
Veldig liten
Liten
Middels
Stor
Veldig stor
Ulykkefrekvens 	per 	anløp (gjerne for ulike typer fartøy)
Konsekvens 	(betinget) Veldig liten	Liten	Middels	Stor 	Veldig stor
Ulykke
inntreffer
Ulykkefrekvens per anløp (gjerne for ulike typer fartøy) Ubetydelig
sann	-
synlighets	-
endring
Liten 	sann	-
synlighets	-
endring
Middels
sann	-
synlighets	-
endring
Stor 	sann	-
synlighets	-
endring
10	000
anløp per
år
A	C
Risikoendring per anløp
A	= 1 / 40 000 	=> En ulykke hvert fjerde år
B	= 3 / 40 000 	=> Tre ulykker hvert fjerde år
C= 1 / 5 000 	=> To ulykker i året

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	49
5.7	 Videreutvikling av risikomatrise
Vi 	nevnte over, at H	AZID	-metodikken bruker en form for risikomatriser ved vurdering av
deltiltak som er aktuelle for utbedring. Et eksempel fra H	AZID	 gjennomført for farledstiltak i
Kalvåg er vist nedenfor.

Figur 5.	11. Eksempel på en form for risikomatrise 	for Kalvåg. Det er her brukt
begrepet «nytte», mens begrepet i samfunnsøkonomisk terminologi ville være
«kvalitativ vurdering av endring i sannsynlighet for grunnstøt (og i noen grad
kollisjon).
Kilde: Safetec 	(2014	).
Denne informasjonen er ikke så enkel 	å bruke inn i vurderinger av ikke	-prisede	 virkninger	. Men
tilnærmingen med risikomatrise kan brukes på ulike måter, og en del utforminger kan tenkes å
nærme seg det som gjøres i konsekvensviften og virkningsmatrisen (se 	foregående 	delkapitle	r).
I risikomatriser benyttes 	ofte frekvens og alvorlighet for å vurdere risiko.	 Med frekvens menes	:
Hvor sannsynlig er det/ hvor ofte skjer det?	 Ofte benyttes 	sannsynlighet	 for en hendelse, mens
vi er mest interessert i 	endring	 i sannsynlighet	.
Sannsynlighet 	kan angis på en intervallskala	. Intervallene kan endres, men 	det er 	positivt å
definere hva som menes med henholdsvis veldig usannsynlig,	 sjelden, av og til,	 osv	. Man k	an
også bruke frekvens som antall	 per år, eller	 «per ship year» (f.eks. DNV	, 2011	)). Det	 fine med
dette oppsettet er at det er definert hva som menes med de mer kvalitative begrepene, og man
kan 	angi endring i sannsynlighet ved å gå fra en kategori til en annen.	 For vurdering av tiltak i en
samfunnsøkonomisk analyse	, er det endring i sannsynlighet som er interessant å få fram.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	50
Tabell 5.	2. Eksempel på Sannsynlighetsskala som definerer sammenheng mellom
kvalitativ 	og kvantitativ 	sannsynlighetsvurdering	.

Kilde: DNV 2011.

I tillegg vurderer risikoanalyser ofte a	lvorlighet («	severity	»): Hvor galt går det? (	som i
samfunnsøkonomiske analyse ville tilsvare spørsmålet: 	hva er konsekvensen	?)
Alvorlighet kan 	i risikoanalyser 	vurderes fo	r ulike dimensjoner, som f.eks.:
 	Person	skader/død
 	Materielle tap
 	Ulike miljøkonsekve	nser
 	Regularitet/punktlighet
 	Tap av infrastruktur
Et eksempel på konsekvensmatrise for punktlighet (for jernbane) som inneholder både antall
berørte og varighet, altså alvorlighet, av hendelsen er vist i figuren nedenfor.

Figur 5.	12. Eksempel på 	konsekvensmatrise for punk	tlighet (for jernbane) som
inneholder antall berørte (målt i intervaller for antall personer) og alvorlighet
(målt i varighet av hendelsen).
Kilde:	 Vatn (u.å)

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	51
Denne konsekvensmatrisen, der konsekvens er uttrykt som «alvorlighet av	 skade» som varierer
på en skala fra begrenset, via noen skader, alvorlig, kritisk og katastrofe, kan kombineres med
sannsynlighet for hendelsen, og man får en risikomatrise som vist i figuren under.

Figur 5.1	3. E	ksempel på risikomatrise for punktlighet 	(for jernbane) som
kombinerer 	konsekvenser 	(fra Figur 5.11) med sannsynlighet for hendelse.
Kilde:	 Vatn (u.å)
Man 	kunne 	ved hjelp av 	HAZID	 frembringe en sannsynlighets	-endringsmatrise	, der	 endring i
sannsynlighet	 uttrykkes	 på en på forhånd oppsatt intervallskala	, som for eksempel slik som vist i
Tabell 5.2 	ovenfor, men tilpasset aktuelle sannsynligheter for ulykker i Kystverket.	 Ved hjelp av
f.eks. Vista og eksperter fra Kystverket 	kunne man 	så 	sette opp en «konsekvensmatri	se» for
aktuelle identifiserte konsekvensdimensjoner (som økosystemtjenester, materielle skader,
personskader, etc.), der berørt befolkning og varighet/alvorlighet inngår (enten som priset eller
ikke	-priset	 virkning	).
Denne tilnærmingen anses m	est aktuell 	som metode i KVIRK (	der det må 	gjøres en del
standardiserte, skjønnsmessige vurderinger	). I	 fulle	 samfunnsøkonomiske analyser	 kan 	den 	gi
muligheter til bedre, mer tilpassede skjønnsmessige vurderinger.	 Det er verdt å merke seg at
kalibrering av slike matri	ser representerer verdivalg/ normative avveininger	, på samme måte
som vekting i multikriteriemetodikk eller sammenveiing av virkninger i konsekvensviften.
Hvis vi ser på konsekvensmatrisen for punktlighet, ser vi også at dette begynner å nærme seg en
«kons	ekvensvifte med 	samfunnsøkonomiske 	vri» der vi setter inn berørt befolkning på den ene
aksen	 og «forsinkelsestid», som kan sees som et uttrykk for «verdi» på den andre. Og 	hvis man
kan oversette til tid, har 	økonomer 	metoder for å 	sette pris på tidsbruk.	 Man kunne da for denne
dimensjonen erstatte «alvorlig» og «kritisk» med konsekvens målt i kroner (riktignok for
relativt store intervall eller ved å velge midtpunkt i intervallet).	 For andre dimensjoner vil det
ikke være like enkelt å 	fast	sette 	verdi i 	kro	ner, 	f.eks. 	på 	rekreasjon og natur, der kan mer

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	52
kvalitative forhåndsvurderinger av «verdi» gjøres (	det vil 	ligne på det som gjøres i dagens
konsekvensvifte).
I fulle samfunnsøkonomiske analyser vil det vanligvis gjennomføres en kvantitativ
risikovurdering 	der man får fram tall for endring i sannsynlighet for ulykke. Slik endring i
sannsynlighet kan regnes på i den samfunnsøkonomiske analysen, og i slike tilfeller er det lite
hensiktsmessig å ta et skritt tilbake til	 risikomatriser som beskrevet over.

Figu	r 5.	14 Beskrivelse av kvantitativ risikovurdering
Kilde: 	Vista Analyse, basert på Kystverket (2007).
5.8	 Break	-even	-analyse (t	ipping	-point	-analyse)
I en break	-even	-analyse stiller man spørsmålet: Hvor mye må de ikke	-prisede	 virkning	ene minst
være verdt for at 	tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt (eller akkurat ikke
lønnsomt)?	 	Denne metoden blir ofte brukt i nyttekostnadsanalyser som en type
sensitivitetsanalyse, som regel i tillegg til en kvalitativ beskrivelse eller bruk av konsekvensvifte.
I break	-ev	en	-analyse beregner man først nåverdi på vanlig måte for alle 	prisede	 virkninger.
Dernest regner man seg fram til hvor stor betalingsvilligheten for en	 eller flere	 ikke	-prisede
virkning	er må være for at tiltaket skal ha like stor nytte som kostnad (break	-even). 	Hvis man for
eksempel finner at netto 	priset	 nytte av et tiltak er 	-84 mill. kroner	, er break	-even	-verdien 84
mill. kroner	. Summen av de ikke	-prisede	 virkningene må til sammen ha en positiv nytteverdi på
minst 	84 mill. kroner for at tiltaket skal 	være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Ettersom m	ålet 	med analysen er	 å f	å fr	am mest mulig informasjon om de ikke	-prisede
virkning	ene	 begynner man med en 	verbal beskrivelse	 av 	disse	, og 	kvantifis	erer	 fysiske
størrelser så langt det er mulig.	 Deretter 	gjennomføre	r man 	break	-even	-analysen for å kunne
sannsynliggjøre om verdien av den/de ikke	-prisede	 virkningene kan være så stor at man når
break	-even. 	For å kunne utnytte så mye informasjon som mulig	, er det naturlig å dele de ikke	-
prisede	 virkning	ene inn i grupper b	asert på hva man vet om hver 	virkning	. En naturlig inndeling

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	53
kan være basert på om det finnes gode fysiske indikatorer 	på 	virkning	ens størrelse og om man
vet hvor mange som blir berørt av 	virkning	en.
I figuren nedenfor 	viser vi hvordan en slik inndeling 	kan brukes	 for å forenkle en break	-even	-
analyse og 	tydelig	gjøre resultatene.

Figur 5.	15 Eksempel på gruppering av ikke	-prisede	 virkning	er i break	-even	-
analyse
Kilde: 	Vista Analyse.
Denne metoden er nyttigst når det bare er én vesentlig ikke	-priset	 virkning	 av et tiltak. 	Dersom
det er flere virkninger som skal vurderes	, kan man 	bruke grenseverdi per berørte person for alle
virkninger samlet, eller gjøre en vurdering av hver virkning hver for seg.
Man kan også bruke en 	break	-even kurve	, det vil si en	 kombinasjon av betalingsvillighet for hver
virkning som gjør tiltaket lønnsomt, og vurdere sannsynligheten for ulike verdikombinasjoner.
Figur 5.	14	 viser et eksempel på en slik kurve basert på en analyse av farledstiltak i Borg havn
(Kystverket, 	2012).	 I dette eksemplet er det to viktige ikke	-prisede	 virkning	er: Fjerning av
forurensede sedimenter og redusert sannsynlighet for oljeutslipp som fører til miljøskader.
Denne analysen er brukt som eksempel 	i Figur 5.	16, og her ser vi at hver husholdning i 	Hvaler og
Fredrikstad kommune minst må være villig til å betale 3485 kroner som et engangsbeløp	 for at
tiltaket akkurat skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt (break	-even). Den røde kurven i figur
5.16 viser kombinasjoner av betalingsvillighet per person	 for	 hver av de ikke 	prisede
virkning	ene	 som akkurat gjør tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt. For eksempel vil en
kombinasjon av 	ingen	 betalingsvillighet for redusert sannsynlighet for oljeutslipp fra ulykker og
3485 kroner for å fjerne forurensede sedimenter	, akkurat gjøre tiltaket samfunnsøkonomisk

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	54
lønnsomt. En annen kombinasjon er der betalingsvilligheten per person er 1743 kroner for den
ene 	virkning	en og 1742 kroner for den andre 	virkning	en, og så videre.

Figur 5.	16 Break	-even kurve med to ikke	-prisede	 virkning	er
Kilde: 	Vista Anal	yse
Denne tilnærmingen blir mindre nyttig jo flere ikke	-prisede	 virkning	er man står overfor. E	n
annen viktig begrens	ning ved	 metoden er at den 	ikke	 gir	 netto nytte av tiltaket, og kan dermed
ikke brukes til å rangere ulike tiltak etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet	. Allikevel kan det å
oppgi 	break	-even	-verdien til de ikke	-prisede	 virkning	ene synliggjøre viktig informasjon for
beslutningstakerne. En 	viktig	 videreføring av denne typen analyse er å vurdere hvor sannsynlig
det er at den ikke	-prisede	 virkning	en faktisk er verdt så mye at den kan 	endre 	resultatet	. En
metode for å gjøre denne vurderingen på en systematisk måte er beskrevet i neste avsnitt.
5.9	 Break	-even	-anal	yse	 med bounding
I en break	-even	-analyse med bounding brukes	 informasjon om verdier 	av	 ikke	-prisede
virkninger	 fra tidligere studier	 for å sammenligne med virkninger	 som er “større” eller “mindre”
enn 	virkning	en av det aktuelle tiltaket	, for å skape et plausibelt intervall	 for verdiene av de ikke	-
prisede	 virkningene.
Denne metoden tar utgangspunkt i en break	-even	-analyse, og forsøker å systematisere
vurderinger av hvorvidt det er rimelig å anta at de ikke	-prisede	 virkningene vil 	endre	 res	ultatet
fra samfunnsøkonomisk lønnsomt til ulønnsomt eller omvendt.
I bounding	-analyse benytter man seg av eksisterende (robust) informasjon om betalingsvillighet
for 	virkninger	 som er større og mindre (kvalitativt og/eller kvantitativt) enn den ikke	-pris	ede
virkningen	 i tiltaket man ser på. Betalingsvilligheten for en større positiv 	virkning	 bør være
høyere enn betalingsvilligheten for en mindre positiv 	virkning	 	(tilsvarende skal
betalingsvilligheten for å unngå en større negativ 	virkning	 være større enn verdien av å unngå

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	55
en mindre negativ 	virkning	). Dersom man har tilgang til informasjon om verdsetting av
virkninger	 som er ubestridt mer positive og ubestridt mindre positive enn den ikke	-prisede
virkningen	, kan man bruke disse verdiene ti	l å avgrense verdien av den ikke	-prisede	 virkningen	.
Dersom tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt over hele det avgrensede intervallet, kan dette
gi en god indikasjon for beslutningstakere. I denne typen tilnærming er det svært viktig med en
nøyaktig besk	rivelse av hvordan intervallet er avgrenset, og hvordan man har kommet fram til
hvilke 	virkning	er som er ”ubestridt” mer eller mindre positive.
Eksempel 1: 	For å sette et intervall for verdien av et visst område som påvirkes av et oljeutslipp
fra skip 	bruk	es	 tidligere verdsettingsstudier for kystområder 	som	 man har grunn til å tro er
”mer” eller ”mindre” verdt enn det aktuelle området.
Eksempel 2: 	For å komme fram til et intervall for 	verdi	en	 av arter som 	påvirkes for eksempel av
et oljeutslipp, eller 	for sjøplanter som påvirkes av mudring, brukes tidligere verdsettingsstudier
for arter som det er grunn til å tro er verdt henholdsvis	 mer og mindre enn arten som blir
påvirket av tiltaket	. Vurderingen av verdien av arten kan for eksempel være basert på hv	or
sjelden arten er.
Hvis tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt over hele det vurderte verdiintervallet kan dette
være nyttig informasjon for beslutningstakere	. Metoden er m	est relevant for kvantifiserbare,
men vanskelig 	prisede	 virkninger	 ettersom det gj	ør det mulig å bruke verdier per enhet av et
gode fra tidligere studier.
En utfordring ved denne metoden er å komme fram til egnede verdier for intervallet, en slags
minimums	- og maksimumsanslag for hva verdien av den aktuelle virkning kan være. 	 Det er
begrenset med norske studier som oppgir verdier av økosystemtjenester (miljøgoder) knyttet til
kyst og hav. Det vil derfor være nødvendig og hensiktsmessig å bruke verdivurderinger
innhentet med hjelp av ulike metoder, inklusive implisitt verdsetting (	f.eks	. verdier som kan
utledes fra tidligere politiske beslutninger om vern) for å kunne komme fram til plausible
verdier for 	aktuelle	 virkninger, og det vil være behov for å bruke en viss kreativitet og
skjønnsutøvelse for å komme fram til verdi	-intervaller som kan opplyse saken i en del tilfeller.
Denne	 metoden	 kan utvikles	 til å være mer eller mindre avansert, og med mer eller mindre
forhåndsoppsatte verdier som kan benyttes i Kystverkets analyser.	 I en full samfunnsøkonomisk
analyse hvor man ikke klarer å prissette en viktig 	virkning	 av tiltaket kan det være relevant med
en full 	benefit transfer	 analyse	 (se for eksempel 	Bergland et al	., 2002	). I andre tilfeller kan det
være nyttig med forhåndsdefinerte intervaller basert på tidligere analyser som er relevante for
Kystverkets tiltak.
Flere studier summeres i 	Magnussen et al. (2012),	 og man kan tenke seg å sammenstille de
eksisterende studiene med informasjon fra indirekte verdsetting, for ekse	mpel i en tabell 	som
referanse for fremtidige analyser	 (se nedenfor)	.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	56
Tabell 5.	3 Eksempel på oppsummering av verdsettingsstudier
Studie	 	Gode/	virkning	 	Enhet	 	Verdi	 	Beskrivelse
Klethagen
(2005)
Redusert
sannsynlighet
for oljesøl
40	 	000 tonn
hvert 10. år
80 000 tonn, 2
utslipp på 10 år
679	-808	 kr per
person,
engangsbeløp
Lavere estimat,
basert på
nasjonalt utvalg
Bergland
(1994)
Redusert
sannsynlighet
for oljesøl
1500 tonn,
engangstilfelle
3500	-5280	 	kr
per person,
engangsbeløp
Høyere estimat,
kun basert på
mest berørte
befolkningsgruppe
…
Kilde: 	Magnussen et al. (2012)

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	57
6 	Utprøving av utvalgte metoder på eksempel
6.1	 Utvelgelse av metoder	 for utprøving i case
Som vi har vært inne på 	ovenfor	 går 	det 	et skille mellom metoder som forsøker å 	«prissette	 de
ikke	-prisede	», og metoder som 	eksplisitt 	behandler 	ikke	-prisede	 «for seg» som ikke	-prisede	. Det
er ikke gitt hva som er «riktigst» eller «best», men 	sett	 opp mot kriteriene for metoder	 (jfr. 	tabell
5.1	), kan noen vurderinger gjøres	.
Vi vil her teste ulike tilnærminger på et eksempel for også å få med hvordan de fungerer i
praksis før vi kommer 	med endelig vurdering og anbefaling.
Av de 	metodene 	som eksplisitt behandler de ikke	-prisede	 virkningene 	uten verdsetting er
varianter av konsekvensviften (pluss	-minusmetoden) og multikriteriemetoden	11.
Som vi var inne på ovenfor	, kan konsekvensviften sees	 som en form for multikriteriemetodikk
der alle kriterier er satt opp på forhånd, i utgangspunktet vektet likt og der alternativene gis
skår i form av plusser og minuser. Man kunne tenke seg å videreutvikle multikriteriemetodikken
ved å trekke inn flere el	ementer som deltagende prosess, vekting av kriterier, andre former for
skår osv. Imidlertid er det vurdert som lite aktuelt av Kystverket at de skal ha større deltagende
prosesser knyttet til hvert prosjekt som utredes, og man må da eventuelt 	gå 	over på
forhåndsoppsatte og 	-vektede kriterier. Vi vil derfor ikke gå videre med denne metoden nå, men
vil vurdere videreutvikling av konsekvensviften som en slags multikriteriemetodikk og ha med
denne som e	t sammenligning	sgrunnlag	 med andre metoder.
Konsekvensviften kan sees som en form for multikriterieanalyse uten vekting av kriterier, og
uten klar metodikk for sammenveiing av skårer og kriterier. «Forbedring» av konsekvensvifte	n
og utvikling av 	multikriteriemetodikk	 vil ha mye felles	. I begge tilf	eller vil det være behov for å
utarbeide	 oversikt	 over hvilke virkninger som skal med, og hvordan de skal identifiseres,
beskrives og eventuelt kvantifiseres. 	For miljømessige virkninger vil det være aktuelt å sette opp
oversikten med	 utgangspunkt i 	økosystemtjeneste	-tilnærming	en	. Dette v	il være felles for de
aller fleste aktuelle tilnærminger (men muligens med litt ulik vri)	.
Hvis man ønsker sammenveiing av alle konsekvenser (	det vil si at man ikke vil overlate vekting
av ulike konsekvenser (suksessk	riterier, virkninger) til	 beslutningstager i hvert enkelt tilfelle)
kreves en vekting eller verdisetting av kriterier (virkninger) og verdier på forhånd.
Break	-even 	med bounding er den mest «økonomiske»	 tilnærmingen, og den er relativt mye
brukt ved at ma	n bruker 	break	-even metoden	 med mer uformell bruk av andre verdiestimater
for vurdering av hvorvidt det anses sannsynlig eller plausibelt at nytten er i det intervallet man
regner seg fram til. Det er derfor interessant å ha med denne tilnærmingen, særlig 	med tanke på
å kunne gi mer informasjon om hvordan bounding kan gjøres.
Det er også interessant å teste «virkningsmatrise	-metodikken». Denne er en nyutvikling, selv om
den har elementer både av økonomitilpasset konsekvensvifte og «bounding» i break	-even	-
an	alyse med bounding. Den tar verdsettingen «langt ut», men er interessant å vurdere i et
eksempel.

11 Vi har allerede vurdert at konsekvensvifte med risikovurdering ikke er noen god tilnærming, i det den
snarere tilslører enn opplyser beslutnin	gssituasjonen fordi vi mister en dimensjon i omfang	-verdi	-
vurderingen. Denne vurderes derfor ikke videre.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	58
Utvikling av ris	ikomatrisemetodikken er i en mellomstilling mellom å behandle de «ikke	-
prisede	» som 	prisede	 og ikke	-prisede	 virkninger	, og kan trekkes i ulike	 retninger, men heller
mest mot prissetting. Den har interessante elementer, kanskje særlig fordi de som jobber med
risikovurderinger kan «kjenne seg igjen». Det er imidlertid en rekke skjønnsmessige
vurderinger som må gjøres (også) ved den tilnærmingen, o	g som kan være vanskelige å få
innsikt i ved å gjøre det på den måten 	vi skisserte i forrige kapittel	. Etter vår vurdering er det en
fordel at de metodene som skal benyttes	, mer eksplisitt viser de valg og forutsetninger som
legges til grunn. Dessuten vil 	denne metoden tilnærme seg «virkni	ngsmatrisen» dersom man går
i retning av økonomisk verdsetting av temaene, som beskrevet for tid ovenfor. Vi har derfor ikke
tatt med denne videre i utprøving 	gjennom et 	eksempel	.
Det t	o nye 	metodiske tilnærmingene som prøves 	ut 	i eksempel	et i de neste avsnittene er da:
 	Break	-even	-analyse med bounding
 	Virkningsmatrise
Vi vil sammenligne disse med bruk av konsekvensvifte	n.
6.2	 Eksempel
Vi vil benytte	 en gjennomført 	analyse	: Utdyping i Båtsfjord fis	kerihavn, for å teste ut metodene
nevnt over. 	Denne 	er valgt fordi vi selv har gjennomført analysen, og derfor kjenner 	tiltaket og
dataene	. Eksempelet	 inkluderer et visst antall ikke	-prisede	 virkninger av ulike typer.
Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Båtsfjord fiskerihavn ble gjennomført som en KVIRK	-
analyse i 2013 	(Pedersen og Magnussen	, 2013).	 Det vises til rapporten for detaljer om tiltak og
resultater. Nedenfor har vi trukket ut den informasjonen som er vesen	tlig for å kunne teste
metodene. I tabell 6.1. gis en oppsummering av de 	prisede	 virkningene, mens tabell 6.2. gir
oppsummering av de ikke	-prisede	 virkningene.
Tabell 6.1. 	Prisede	 samfunnsøkonomiske 	virkning	er av utdyping i Båtsfjord
fiskeri	havn, nåverdi 	(2018) i millioner 2012	-kroner
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner
Kystverkets investeringskostnader	 	118,1
Vedlikeholds	- og reinvesteringskostander	 	0,0
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	3,0
Skattefinansieringskostnad	 	19,2
Samfunnsøkonomisk nytte	 	 Mill. kroner
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	0,0
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0,0
Redusert ventetid for fartøyer	 	0,0
Nye næringsarealer	 	4,3
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	 49,3
Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse
De aktuelle ikke	-prisede	 virkningene som påvirkes positivt 	av tiltaket 	i dette tilfellet er
henholdsvis redusert ulykkesrisiko, 	mulighet for 	større båter	 å gå inn til havna	, opprensing i
forurensede sedimenter og positiv påvirkning på landskap	. Det er notert en liten negativ
konsekvens for naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold. I 	Tabell 6.2 	gis en
oppsummering av de ikke	-prisede	 virkning	er og vur	deringen av disse.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	59
Tabell 	6.2 	Vurdering av ikke	-prisede	 virkning	er
Ikke	-prisede	 virkning	er	 	Vurdering*
Verdi av endret ulykkesrisiko	 	+
Nyskapt og overført trafikk	 	0
Mer last per båt/større båter	 	+
Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger	 	0
(Fiske) 	og akvakultur	 	0
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0
Kulturminner (kulturell arv)	 	0
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	-
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	+
Landskap/estetiske tjenester	 	+
*Definisjon av vurderingen av ikke	-prisede	 virkning	er fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget
stor negativ konsekvens (	----	), angir at 	virkning	en er vurdert til å ikke være signifikant forskjellig fra
null.
Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse
Når det gjelder mer last per båt	/større båter er den virkningen nå tatt ut av KVIRK, og i fulle
samfunnsøkonomiske analyser vil den antagelig bli vurdert som 	priset	 hvis den er aktuell. Vi har
derfor ikke tatt med den virkningen videre i eksempelet.
6.3	 Beskrivelse av de ikke	-prisede	 virkningene som skal vurderes i
caset
Uavhengig av hvilken metode som skal benyttes for vurdering av de ikke	-prisede	 virkningene
har vi poengtert at man må begynne med en beskrivelse av 	dem	. Dette er gjort i den tidligere
samfunnsøkonomiske analysen, og v	i vil gjenta beskrivelsen her. Det er også gjort en vurdering
av de virkningene som ble vurdert til «ingen virkning»	. D	ette gjentas ikke	 her	, men er beskrevet
i Pedersen og Magnussen (2013).
 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	6.3.1
I følge anløpsstatistikken er det å	rlig cirka 1	 560 anløp til Båtsfjord fiskerihavn. Det antas at
antall anløp kan øke noe etter tiltaksgjennomføringen, særlig hvis en del av utbyggingsplanene
som da kan bli aktuelle blir gjennomført. Det antas at det særlig er faren for grunnstøting og
gru	nnberøring som vil bli redusert, mens faren for kollisjoner anses liten allerede i dag. Fjerning
av en knaus ved kaia utenfor Norway Seafoods antas å kunne bidra til redusert berøringsfare.
De tilfellene av grunnstøting som har forekommet har forårsaket n	oe skade på båt og motor, men
med begrenset kostnad. Alt i alt vurderes derfor verdien av endret ulykkesrisiko til å være liten,
men positiv.
 Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	6.3.2
Sjøområdene ved havna i Båtsfjord er markert som «Artsdata» under fanen Natur og miljø i
karttjenesten 	www.gislink.no/gislink	. Om dette må tas hensyn til i forbindelse med planlagte
tiltak må avklares før ferdi	gstillelse av hovedplan. Registreringer i området er vist i figuren
nedenfor.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	60

A –«Natur og miljø» fra Gislink	 	B 	– Utskrift Naturbase

C – Kart Naturbase	 	D 	– Utskrift Naturbase

E – Utskrift Naturbase

Figur 6.	1 Kartutsnitt og tabellutskrifter over biologisk mangfold i Båtsfjord
Kilde: 	Her hentet fra Pedersen og Magnussen (2013).

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	61
Tiltaket vil berøre de registrerte artene ved at deler av beiteområdene blir fornyet. Gjennom
mudringen vil øverste lag av havbunnen bli	 fjernet, men vil over tid bli reetablert. Tiltaket vil
dermed kun ha midlertidig påvirkning. I tillegg vil beiteområdene på sikt kunne bli forbedret
ved at forurensede masser bli fjernet.
Det er registrert en rekke observasjoner av sjøfugl i området, og e	n del av disse er registrert som
sårbare. Tiltaket vurderes ikke å ha skadelig eller varig påvirkning av disse artene.
Tiltaket kan berøre naturmiljø og naturmangfold, i all vesentlighet det biologiske mangfoldet,
både positivt og negativt. Fjerning av fo	rurensede masser må 	– særlig på sikt 	– anses som
positivt for naturmiljøet. Fjerning av andre masser og påfylling andre steder kan påvirke
eksisterende naturmiljø både positivt og negativ.
Kystverket har innhentet opplysninger fra kjente og tilgjengelige 	databaser over
naturmangfoldet. Det er ikke påvist at det finnes spesielle elementer utover hverdagsnaturen
som er i tiltaksområdet. Havbunnen i tiltaksområdet, som stort sett består av grov steinbunn og
sandbunn med noen frie steinflater, vil bli fjernet.	 I stedet vil den ferdig mudrede flaten bli et
nytt areal som vil være grobunn for stedlige arter.
Ut fra foreliggende kunnskap og vurderinger er det ingen forhold som tilsier at tiltaket kan
innebære vesentlige skade på mangfoldet.
Planlagt tiltak med ut	dyping av områdene i Båtsfjord er et av flere tiltak i havna. I både Foma og
Neptun er det foretatt mudring tidligere. Nylig er to moloer i innløpet til Fomabukta etablert	12.
Samlet sett utgjør tiltakene mindre beskatning av bunnfaunaen, men samtidig vil og	så større
mengder med forurensede masser i havna fjernes.	 Fylkesmannen har krevd at det utarbeides en
konsekvensutredning for sjøfugl i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for
havneområdet. Denne forel	å ikke i tide til at resultatene 	kunne 	tas 	hensyn til i vår utredning.
Konsekvensgraden for naturmiljø 	ble 	derfor 	satt 	med forbehold om at nye opplysninger kan
endre denne konsekvensvurderingen.
For å ivareta at tiltaket kan ha noen negative konsekvenser for naturmiljøet, er det gitt konsekvens
«liten negativ konsekvens» for denne 	virkning	en.
 Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	6.3.3
Det er tidligere i den opprinnelige rapporten om tiltaket 	vist mengder av henholdsvis løsmasser,
fjell og forurensede masser som antas å måtte fjernes ved tiltak i 	de ulike havner og grunner.
Båtsfjord kommune planlegger flere fyllinger både i Fomabukta og Neptunbukta. Disse må
avklares slik at plassering og utførelse samkjøres med utdypingsplanene. Noen av disse
fyllingene er også aktuelle som deponi.
Sjøbunnsdeponi	er må godkjennes av Fylkesmannens miljøvernavdeling. I utarbeidelsen av
kostnadsoverslaget er det forutsatt bruk av et nærliggende deponi. Forurenset masse er i
forprosjektrapporten forutsatt lagt i det samme deponiet. Rene masser kan vurderes lagt over
dy	pere forurensede områder. Deponiområder må inn i reguleringsplan. Det kan også være
aktuelt å benytte fyllinger til deponi.
Ved gjennomføring av denne utredningen var ikke deponering av masser avklart fra
Fylkesmannens side. Det er derfor lagt til grunn at	 massene i hovedsak legges på nærliggende

12 Foma og Neptun er to ulike områder som begge er del av tiltaksområdet i Båtsfjord fiskerihavn.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	62
deponi. Det er imidlertid antatt at noe av massene vil bli benyttet til utfylling til nye
næringsarealer.
Det er betydelige mengder forurensede masser i havneområdet i Båtsfjord. Tiltaket vil ha som
følge at disse 	massene håndteres og deponeres på en forsvarlig måte. Dette anses som en positiv
virkning	 av tiltaket. På den annen side vil mudring og deponering av øvrige masser også kunne
ha noen negative konsekvenser ved at masser deponeres på sjøbunnen andre steder.
Alt i alt anses likevel sum	virkning	en som «liten positiv» for denne 	virkning	en.
 Landskap/estetiske tjenester	 	6.3.4
Tiltaket vil i liten grad påvirke landskap og estetikk. Det meste foregår under vann. Det er kun
eventuell deponering av masser på land som kan påvirke landskapet. I og med at deponering av
massene ikke er avklart antas det at mudringsmassene i hovedsak de	poneres forsvarlig på
sjøbunn, men at noe blir brukt til utfylling av næringsarealer for å få større arealer og bedre
arrondering.
Dette antas å være positivt for landskapet, og med forbehold om at endelig deponering ikke er
avklart, settes konsekvensen f	or landskap til «liten positiv».
6.4	 Bruk av «v	irkning	smatrise	n»
De f	ire ikke	-prisede	 virkningene som skal vurderes	, er beskrevet verbalt i 6.3. Vi vil gå gjennom
dem én for én	.
I eksempelet har vi brukt de verdiene for «stor», middels og liten verdi som ble 	foreslått for
illustrasjon i kapittel 5	.6, og regnet om denne til årlig verdi	 (se Figur 5.5	). 	Resultatene 	vil bli
annerledes hvis man bruker andre tall for stor, middels og liten verdi i utgangspunktet (og det
kan det være gode grunner til), men bruken av 	metoden blir den samme.
 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	6.4.1
Det er vanskelig å kvantifisere endret ulykkesrisiko ut fra informasjonen vi har om Båtsfjord
fiskerihavn. Vi vet antall årlige anløp i dag (cirka 1	 560), at antallet sannsynligvis vil øke noe og
at far	en for grunnstøting og grunnberøring vil bli redusert (mens faren for kollisjoner allerede
er liten). Videre vet vi at skadekostnad	ene	 som følge av de grunnstøtinger som har vært, har
vært begrenset.
For å kunne bruke virkningsmatrisen på en hensiktsmessig	 måte trengs noe mer kvantifisering.
Det vil antagelig være mulig å få ut 	(et anslag for) 	antall hendelser i dag	, og eventuelt noe om
skadekostnad ved hver hendelse, og mulig	ens	 et anslag for endret sannsynlighet for
grunnstøting og/eller grunnberøring. De	tte kunne gjøres som en del av den kvalitative
risikoanalysen som gjøres i havna (ved hjelp av HAZID), og det vil gjøre anslag for endret
ulykkesrisiko mye mer treffsikkert.
Det er ikke urimelig å anta at kostnaden per 	ulykkes	tilfelle er enklere å finne (o	g varierer
mindre) enn antall 	ulykker	 (grunnstøt, grunnberøring). Slike kostnader kan variere med ulik
grad av skade (f.eks. grunnstøt, grunnbe	røring, om båten må tas på land	, eller bare 	trenger	 hjelp
til å komme av	, osv.) og båtstørrelse, men det burde kunne gjøres å sette opp «typiske»

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	63
kostnader enten som et gjennomsnitt for alle hendelser (enklest, men mest usikkert) eller for
ulike typer hendelser og båtstørrelser (litt mer krevende, men bedre estimater).	13
Vi har 	ikke kunnet finne fram til «typiske skadekostnader» her, men benytter for enkelthets
skyld en tenkt gjennomsnittskostnad på 1	00 000 kroner	 per hendelse.
Med våre utgangsverdier for årlig verdi finner vi at dersom det er sannsynlig at antall hendelser
redus	eres 	med 2,5 til 7,5 ulykker i året	, gir dette en liten positiv verdi, mens tallet 	på 	hendelser
per år må 	reduseres	 med mer enn 	20 	for at virkningen for ulykkeshendelser skal være stor
positiv.

Figur 6.	2. Illustrasjon av hva sannsynlighetsendringen må være for at risiko	-
endringen skal tilsvare en ubetydelig, liten, middels og stor virkning.
Kilde: Vista Analyse
Men vi kan også direkte sette verdien per hendelse i sammenheng med estimert/beregnet
endret sa	nnsynlighet for grunnstøt/grunnberøring, og	 hvis man i HAZID kan få fram et uttrykk
for endret ulykkesrisiko kan virkningen beregnes direkte.
I dette tilfellet ble det ikke gjort kvantitative anslag for endring i ulykkesrisiko, og det ble ikke
telt opp ant	all hendelser i et vanlig år	. Beskrivelsen tyder 	imidlertid 	på at 	antall hendelser 	er
relativt begrenset i dag, og at tiltaket vil ha begrenset virkning på 	en 	i utgangspunktet lavt
sannsynlighet for hendelser.
Ut fra en skjønnsmessig vurdering ville det væ	re rimelig å sette denne virkningen til «	ubetydelig
verdi», som er i størrelsesorden 	mellom 	0 og 250 000	 kroner per år	 – eller under 5 millioner
kroner neddiskontert i løpet av analyseperioden.	 I denne vurderingen slipper vi å bruke et
kvalitativt mål på kvantum (antall berørte anløp). Vurderingen handler derfor om å fastsette
sannsynligheten innenfor bestemte intervaller.
 Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	6.4.2
Enkelt sagt er det hverda	gsnaturen i havna i Båtsfjord som kan bli noe negativt påvirket.	 Det er
ikke spesielle naturverdier, som vernede områder, rødlistede arter eller andre ting som skulle
tilsi at folk utenfor Båtsfjord må antas å være berørt av disse endringene. Det kan fakti	sk være
grunner til å anta at selv ikke alle i Båtsfjord kommune vil være påvirket av disse endringene,
fordi 	endringene 	er beskjedne og i et begrenset område.	 Siden hoveddelen av kommunens
befolkning bor i tettstedet ved havna, har vi likevel valgt å la k	ommunens innbyggere være dem

13 Noen slike tall finnes fra tidligere i Kystverkets 	veileder i samfunnsøkonomiske analyser (Kystverket
2007), og i en nyere rapport fra Propel 	(Propel 2014).	 Førstnevnte er imidlertid gammel, og sistnevnte
inkluderer bare et utvalg av alle ulykker (større), slik at det må gjøres en jobb for å identifisere aktuelle
skipstyper og 	– størrelser og relevante ulykkeskostnader for disse.	 Ubetydelig
sann	-
synlighets	-
endring
Liten 	sann	-
synlighets	-
endring
Middels
sann	-
synlighets	-
endring
Stor 	sann	-
synlighets	-
endring
1 560
anløp per
år
A	C
Risikoendring per anløp
A	= 2,5 / 1 560 	=> 2,5 ulykker i året
B	= 7,5 / 1 560 	=> 7,5 ulykker i året
C= 20 / 1 560 	=> 20 ulykker i året

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	64
som defineres som berørt befolkning.	 Folkemengden i Båtsfjord var 2	 162 per 1. januar 2014
(Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk	).
Hvis vi setter dette tallet inn i 	Figur 5.	6 (lett å kvantifisere, vanskelig å prissette	), finner vi at
årlig betalingsvillighet per person i Båtsfjord må være mindre enn 	350 	kroner per person 	per år
hvis virkningen skal vurderes som «liten»	, og mer enn 	930 	kroner per person per år dersom
virkningen skal vurderes som «stor». Ut fra beskrivels	en er det 	rimelig	 å sette virkningen til
«liten»	 eller «ubetydelig»	. Det er ikke så lett å vurdere om virkningen må anses som ubetydelig
eller liten. Man kan gjøre egne skjønnsmessige vurderinger, men for konsistent behandling,
trengs det en forhåndsvurder	ing av betalingsvillighet per berørt for ulike temaer. For å være
sikre på ikke å undervurdere den positive virkningen, setter vi den til liten i dette tilfellet.

Figur 6.	3. Illustrasjon av hva betalingsvilligheten per berørt må være for at
konsekvensen 	for naturmiljø 	skal være ubetydelig, liten, middels og stor
Kilde: Vista Analyse
 Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	6.4.3
Denne virkningen er litt vagt beskrevet, og består av flere delelementer. Den er derfor vanskelig
å kvantifisere og prissette	., men	 det er rimelig å anta av virkningen kun er aktuell for
kommunens innbyggere, det vil si 2	 162 personer.
Prisen per innbygger 	for at virkningen skal vurderes som enten ubetydelig, liten, middels eller
stor, 	blir dermed som i 6.	4.2. Me de beskrivelser som e	r gitt av virkningen over, anses også dette
som en «liten» virkning.
 Landskap/estetiske tjenester	 	6.4.4
Med samme logikk som i delkapittel 6.	4.2 og 6.	4.3, og med beskrivelsen av virkning for landskap
i delkapittel 6.3.4, 	er det rimelig å 	vurdere også 	denne virkningen 	som	 «liten positiv».
 Samlet vurdering av de ikke	-prisede	 virkningene	 	6.4.5
Så langt har vi brukt prissetting eller en vurdering av hva betalingsvilligheten blant berørt
befolkning må være for at virkningen skal karakteriseres som henholdsvis 	ube	tydelig, 	liten,
middels eller stor 	– positiv eller negativ.
Med dette som utgangspunkt kan virkningene hver for seg settes inn i en virkningsmatrise på
samme måte som i en konsekvensvifte, 	der virkningene fortsatt behandles videre som ikke	-
prisede, med hen	holdsvis ubetydelig, liten, middels eller stor konsekvens	. Den viktigste
forskjellen vil da være at man har brukt antagelser om berørt befolknings betalingsvillighet for å
plassere konsekvensen som henholdsvis liten, middels eller stor.
I og med at vi nå h	ar gått veien om prisvurdering kan man imidlertid 	også 	tenke seg å legge
sammen de 	(i utgangspunktet) «ikke	-prisede	» virkningene. Vi har her kommet til at alle Stor
negativ
MBV per
berørt
Middels
negativ
MBV per
berørt
Liten
negativ
MBV per
berørt
Ubetydelig	MBV per
berørt
Liten
positiv
MBV per
berørt
Middels
positiv
MBV per
berørt
Stor
positiv
MBV per
berørt
2 160
berørte
per år
Under 	-
930 kr per
berørt per
år
Fra 	-350
til 	-930 kr
per berørt
per år
Fra 	-115
til 	-350 kr
per berørt
per år
Fra 	-115 til +115	kr per
berørt per år
Fra 115 til
350 kr per
berørt per
år
Fra 350 til
930 	kr per
berørt per
år
Over
930kr per
berørt per
år
Marginal betalingsvillighet per år

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	65
virkninger antas å ligge i	 enten «ubetydelig» eller	 «liten virkning», dvs. 	virkninger med nåverd	i
mellom 	henholdsvis 	0-5 og 5	-15 	millioner kroner 	– tre	 positive og en negativ.
Hvis vi legger sammen dette (	og setter alle de tre positive til	 liten positiv og en med liten negativ
verdi), får vi et intervall på 	10	-30 millioner kroner. Dette kan tenkes å 	sammenlignes med de
prisede	 virkningene	, for i større grad å kunne sannsynliggjøre hvorvidt de overveiende positive
ikke	-prisede	 virkningene kan veie opp for de overveiende negative 	prisede	 virkningene. I dette
tilfellet er de	n prisede	 nettonytten	 minus 86,7 millioner kroner	. Det 	synes dermed	 klart 	at 	de
ikke	-prisede	 ikke 	vil oppveie dette.
Denne konklusjonen er imidlertid helt avhengig av hvordan man definerer nåverdien av
henholdsvis stor, middels, og liten konsekvens i utgangspunktet, og hvorda	n vi
vurderer/kommer fram til antatt betalingsvillighet per berørt for de enkelte virkningene. Vi
kommer tilbake til dette ved vurdering av metodene i kapittel 7.
6.5	 Break	-even	-analyse med bounding
De 	fire	 ikke	-prisede	 virkningene som skal vurderes er beskrev	et verbalt i kapittel 6.3.1	-6.3.5.
 Break	-even	 for alle virkninger samlet	 	6.5.1
Det ble i den samfunnsøkonomiske analysen 	beregnet 	at nettonytten av de 	prisede	 virkningene
var 	minus 	86,7 millioner. Dette er nåverdien (neddiskontert verdi for hele 	analyseperioden). Det
er altså denne negative nytten de ikke	-prisede	 virkningene skal vurderes opp mot. Siden alle de
fire	 aktuelle virkningene er mest naturlig å vurdere på årlig basis, kan det være hensiktsmessig å
regne om denne nåverdien til en årlig v	erdi. Med 40 års analyseperiode og 4 %
kalkulasjonsrente tilsvarer dette en årlig verdi på ca. 	-4,3 millioner per år.	 For at tiltaket skal
være samfunnsøkonomisk lønnsomt	, må dermed de ikke	-prisede	 virkning	ene til sammen minst
være verdt 4,3 mill. kroner p	er år.
Som en første tilnærming kan vi derfor skjønnsmessig forsøke å vurdere om de
nyttevirkningene som er aktuelle og ikke 	prisede	 kan ha en nettonytte på minst 4,3 millioner
kroner per år	.
 Videre vurdering	 	6.5.2
To skritt	 kan være aktuelle videre	 for å vurdere hvor sannsynlig break	-even	-verdien på de
samlede ikke	-prisede	 virkning	ene er	. Det ene er å forsøke å vurdere om noen av virkningene er
så små at de kan neglisjeres. Det kan ofte være slik, men i og med at de er vurdert i den
opprinnelige KVI	RK	-en er det vanskelig å vurdere det annerledes nå. (I parentes bemerket kan
det imidlertid være grunn til å endre skillet fra «0», dvs. «ingen virkning», til ingen vesentlig
betydning/virkning	 – dette er foreslått i virkningsmatrisen 	som 	en illustrasjon	).
Det neste vi må huske på er at det er 	én negativ virkning og 	tre	 positive, vi må altså vurdere både
positive og negative virkninger. Den negative vil bidra til å øke 	den negative 	nettokostnaden av
de 	prisede	. Det er derfor de 	tre	 positive 	virkningene 	som 	kan bidra til å «snu»
lønnsomhetsbildet. Det er derfor rimelig å ta utgangspunkt i de	 tre	 positive	 ikke	-prisede
virkning	ene	 og vurdere break	-even	 verdien	, og så vurdere den ene negative 	virkning	en 	i
etterkant for å 	se 	hvordan bildet må nyansere	s når også den trekkes inn.
Det neste vi kan spørre oss	 om	, er hvor mye betalingsvilligheten må være per berørt aktør
samlet for de 	tre	 positive virkningene for at tiltaket skal være lønnsomt.
Antall berørte er ikke gitt her,	 men	 for de miljørelatert	e virkningene er det mye som taler for å
ta utgangspunkt i kommunens befolkning, 	(2 162 personer	).

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	66
Vi starter med å se hva betalingsvilligheten per person i kommunen må være for å få en første
oversikt. Med tallene ovenfor finner vi at betalingsvilligheten	 per person i kommunen (vi har her
tatt med alle) (4,3 mill.	 kr.	 per år/2 162 pers) 	er 	ca. 2000 kroner per år (1988,90kr).
Dette er egentlig så langt break	-even	-analysen tar oss. Vi kan resonnere rundt at hvis de vil
betale like mye for alle de 	tre 	virknin	gen	e, må betalingsvilligheten være kr 	667	 per virkning per
person per år. Dersom de bare vil betale for én av virkningene, f.eks. redusert ulykkesrisiko, må
den være på minst 2000 kroner per person per år, osv.	 Disse tallene er gitt at den negative ikke	-
prisede	 virkning	en for naturmiljø egentlig er null, men hvis den er større enn null må
betalingsvilligheten for de resterende positive ikke	-prisede	 virkning	ene være enda høyere.
Dette er dermed et 	nedre	 anslag 	for	 break	-even	-verdi	en	.
 Break	-even	-analyse med	 bounding	 	6.5.3
Vi så i avsnittet over at break	-even	-analyse ikke tar oss i mål med hensyn til hvorvidt break	-
even	-verdien er «rimelig» eller ei. 	Det er her «bounding	en	» kommer inn, ved at man kan forsøke
å sette opp intervall for verdi/betalingsvillighet/prise	r som kan antas å være henholdsvis klart
mindre og klart større enn den virkningen som vurderes. 	Det 	bør 	settes opp en del på forhånd
utregnede intervaller for aktuelle verdier man kan støte på i samfunnsøkonomiske analyser for
Kystverket. I tillegg bør de	t i fulle samfunns	økonomiske analyser være mulighet til å finne fram
til egne, egnede sammen	ligningsgrunnlag.
I dette eksemplet er det relevant med tidligere studier som verdsetter
1)	 Endret ulykkesrisiko
2)	 Virkning	er på marint biologisk mangfold
3)	 Fjerning av 	forurensede masser	 fra havneområde
4)	 Endret landskap som følge av utfylling
Dersom man kan anslå plausible intervaller for betalingsvillighet for de positive 	virkning	ene, det
vil si 1), 3) og 4), kan man komme frem til en total maksimal betalingsvillighet fo	r alle de tre
positive 	virkning	ene. Dersom dette tallet ikke overstiger minimums break	-even	-verdien fra
6.5.2, er det ikke sannsynlig at de ikke	-prisede	 virkning	ene er verdt tilstrekkelig til å velte
resultatet basert på 	priset	 netto nytte.
I delkapittel 6	.4 om «virkningsmatrisen» diskuterer vi hvorvidt det kan anslås en «typisk
ulykkeskostnad» som kan benyttes, eventuelt slik at det finnes typiske ulykkeskostnader for
ulike hendelser (som grunnstøt, kollisjon, grunnberøring) og skipstyper og/eller 	–størrelse	r.
Hvis man kan fastsette det, og man i gjennomgangen av tiltaket i en kvalitativ risikoanalyse (ved
hjelp av HAZID) kan trekke ut endret sannsynlighet for ulykker av ulike typer, kan man beregne
ulykkesrisiko ved å beregne anløp, endrede anløp og endret s	annsynlighet for (ulike) hendelser
(som grunnberøring, grunnstøt, kollisjon). Hvis man får fram slike ulykkeskostnadstall, og får litt
mer kvantitativ	 informasjon om endring i ulykker, 	kan ulykkeskostnader beregnes forenklet,
også i KVIRK, og denne virknin	gen kan tas ut av de ikke	-prisede	. Det vil forenkle vurderingen
betydelig.
Vi har ikke slike tall her, men antar at vi fra tidligere analyser kan anslå minimums	- og
maksimumsskadekostnader ved ulike ulykkeshendelser som kan reduseres ved tiltak i
Båtsfjor	d. Det er ikke snakk om store skader, i følge den verbale beskrivelsen hentet fra den
samfunnsøkonomiske analysen,	 så vi kan tenke oss at skadekostnaden kan være i intervallet
50	 000 	– 150	 000 per hendelse, med en gjennomsnittverdi på kr 100	 000.
I tilfell	et med ulykkeshendelser trenger vi imidlertid også endret sannsynlighet for ulykker som
følge av tiltaket, som sammen med kjent anløpsstatistikk og antagelser om fremtidig anløp kan
benyttes til å si hvor mange færre hendelser som kan ventes per år (eller 	samlet i

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	67
analyseperioden). Det trengs noe mer informasjon fra den kvalitative risikovurderingen som
gjennomføres for hvert tiltak for å kunne kvantifisere dette. 	Uten denne må man benytte
«forsøksvis» endring av ulykkeskostnad og endring i antall hendelse	r for å sannsynliggjøre
størrelsesorden.
Gitt at man klarer å kvantifisere verdien av redusert ulykkesfrekvens	, gjenstår det å finne
intervaller for betalingsvillighet for fjerning av forurensede masser og endret landskapsbilde
som følge av utfylling.	 Navr	ud	 et al.	 (2008)	 estimerer betalingsvillighet for berørt befolkning for
å unngå kraftledninger i luftlinje i tre forskjellige områder ved Abildsø i Oslo. En måte å benytte
deres resultater kan være å vurdere likheten mellom området som påvirkes av det aktu	elle
tiltaket og et av områdene som beskrives i deres studie (naturreservat/ rekreasjonsområde,
område med skole og boliger, kontor/kommunikasjonsområde med noen boliger). Denne
studien ser på betalingsvillighet for å unngå en negativ påvirkning på landska	pet	, men man kan
vurdere å snu resultatene til å tolkes 	 bn,k	som	 betalingsvillighet for å forbedre landskapet.
Avhengig av hvor sammenlignbare landskapsendringene er kan Navrud et al. (2008) brukes som
en øvre grense for betalingsvillighet i dette tilfellet, ettersom fjerning av en kraftlinje i luft kan
sies å være en 	større landskapsforbedring enn den som er beskrevet i avsnitt 6.3.5. En naturlig
nedre grense for intervallet er null.
Dersom det kan argumenteres for at fjerning av forurensede masser forbedrer vannkvalitet	en	,
kan studier som estimerer betalingsvillighet 	for bedre vannkvalitet (med en større bedring enn
det som kan argumenteres for her) utgjøre en øvre grense for betalingsvillighet for denne ikke	-
prisede	 virkning	en. 	Et eksempel på en studie som kan brukes fra Norge er 	Barton et al. (200	9)
som ser på betali	ngsvillighet for å oppnå bedret økologisk status i innsjøer i Østfold.	 Det finnes
også studier som har innhentet betalingsvillighet for å bli kvitt kostholdsråd og
omsetningsforbud som følge av miljøgifter i Grenlandsfjordene 	(Barton et al. 2010 og
Magnuss	en 	og Bergland	 1996	).
For å systematisere denne tilnærmingen er det naturlig å gjøre en mer omfattende
litteraturstudie, og sammenstille 	studiene som er relevante for samfunnsøkonomiske analyser
for 	Kystverket 	for å gjøre break	-even analyse med bounding	 lettere tilgjengelig.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	68
7 	Vurderinger	 og anbefalinger	 etter testing på eksempel

Vi har i denne rapporten vurdert metoder og tilnærminger 	til hvordan ikke	-prisede	 virkninger
kan behandles i samfunnsøkonomiske analyser.	 I dette kapitlet vil vi gjøre noen ytte	rligere
vurderinger 	av de mest lovende metodene	. En oppsummering av vurderingskriterier og
vurderinger er gitt i Tabell 7.1. nedenfor.

Også etter testing av metodene på et eksempel må vi slå fast at 	ingen av	 metode	ne	 for
håndtering av ikke	-prisede	 virkninger i samfunnsøkonomisk analyse 	er perfekte	. Vi vet fra før at
konsekvensviften ikke gir entydig	e svar 	på 	om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller
gir	 mulighet for prioritering mellom tiltak (uten skjønnsmessige vurderinger som inkluderer
«noens» vekting av ulike mål og virkninger). Virkningsmatrisen er den som best oppfyller mål
om å vise om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt og 	å kunne prioritere mellom tiltak ut
fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet	, mens break	-even med bounding ikke vil 	gi presise svar på
prioritering av tiltak (hvor nøyaktig/unøyaktig vil avhenge av hvor mange, gode, egnede
intervaller som kan settes opp for aktuelle virkninger). Det kan være at break	-even med
bounding vil gi mer presise resultater i en full samfunnsøkon	omisk analyse enn i en KVIRK, fordi
det må antas at det er færre ikke	-prisede	 virkninger å vurdere i en full samfunnsøkonomisk
analyse, og dermed færre som skal «veies» mot de 	prisede	 kostnadene.

Alle metoder kan representere bedre og mer konsistent 	håndtering av de ikke	-prisede
virkningene. Når vi sier at konsekvensviften også kan det, er det fordi vi har lagt til grunn at hvis
det er denne metoden som skal brukes i fortsettelsen, må det jobbes med å få fram klarere
kriterier for å definere verdi og 	omfang for alle relevante ikke	-prisede	 virkninger.

Både virkningsmatrisen og break	-even med bounding representerer flere 	arbeidsopeasjoner
enn dagens konsekvensvifte, og dermed kanskje ingen forenkling. Særlig i KVIRK kan det
opp	fatt	es som mer arbeid.	 På 	den annen sid	e kan det opp	leves	 som enklere å fastsette verdi (og
omfang), noe som vil bidra til å gjøre arbeidet lettere. For fulle samfunnsøkonomiske analyser
vil vi anta at begge metod	er vil representere en forenkling ved at det presenteres virkninger 	og
verdier som er aktuelle å sammenligne med (selv om vi har lagt til grunn at i fulle
samfunnsøkonomiske analyser må det være rom for ytterligere vurdering av relevante
virkninger og verdier som kan utgjøre intervall for verdier).

En fordel med virknings	matrisen og break	-even med bounding er at de bygger på
samfunnsøkonomisk metode og prinsipper, og dermed passer med resten av den
samfunnsøkonomiske analysen. De gir også mulighet til å ivareta tidsaspektet og håndtere
usikkerhet, men fortrinnsvis usikkerh	et (endring i sannsynlighet) som er kvantifisert.

Vi har i beskrivelsen av virkningsmatrisen foreslått en fremgangsmåte for å håndtere ulykker
som en endring i sannsynlighet for ulykke (uttrykt som endring i antall ulykker av ulike typer i
løpet av et år	). Dette kan forenkle arbeidet, men vil kreve at man får noe mer kvantitativt ut av
de risikovurderingene som gjøres av enkle tiltak i dag.

Det må også sies at konsekvensviften i dag er 	en 	anerkjent metode blant annet i DFØs	 veileder i
samfunnsøkonomiske analyser (DFØ	, 2014). Samtidig er metoden i hovedsak utprøvd for fem
miljøtemaer i Statens vegvesens håndbok	, der det dessuten er like viktig at metoden skal
oppfylle kravene til konsekvensutredning som kravene til samfunnsøk	onomisk metode	. Break	-
even er en mye brukt tilnærming i samfunnsøkonomiske analyser, ofte kombinert med en eller
annen form for «bounding», ved at man finner lignende verdier som kan styrke en konklusjon
e.l. Mer systematisk bounding, og særlig oppsetting 	av intervall for ulike virkninger på forhånd,
er ikke så utbredt, og det kan være vanskelig å sette opp allment aksepterte intervaller for en del

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	69
verdier, blant annet fordi vi i Norge har få primære verdsettingsstudier å benytte for å sette opp
disse verdi	ene.

Metoden som er lettest å angripe er nok virkningsmatrisen, fordi man der eksplisitt definerer
hva som menes med liten, middels og stor verdi i kroner	, mens plusser og minuser i større grad
«skjuler» hvilke verdier som tillegges de ulike virkningene.	 Erfaringen fra gjennomføring av
eksempelet er at det også ved den metoden vil være behov for å sette opp aktuelle verdier for
ulike ikke	-prisede	 virkninger	. Det vil si at man nærmer seg «break	-even med bounding», men på
sett og vis starter i den andre end	en.

Som vi var inne på i kapittel 6.4, er virkningsmatrisen 	en tilnærming som tar verdsettingen
svært langt, og det er avgjørende for resultatene at man finner fram til verdier for stor, middels
og liten verdi som man er enige om. Videre vil det være avgj	ørende at man finner fram til
eksempelverdier (intervaller) som gjør det enkelt å vurdere hvorvidt hver enkelt ulik virkning
faller inn i kategorien liten, middels eller stor. Det vil si at det også for denne tilnærmingen vil
være nødvendig å etablere list	er over intervall	-verdier, på samme måte som vi diskuterte for
break	-even med bounding. Det er også et spørsmål om vi vil ha grunnlag for å etablere slike
verdier for alle virkninger, og om man gjør en større eller mindre «feil» om man setter en
kroneverdi	 på hver virkning enn 	om	 man setter et visst antall plusser eller minuser, som man
gjør ved bruk av konsekvensviften.

For	 alle metodene tror vi dessuten det er behov for å forsøke å prissette flest mulig virkninger i
utgangspunktet, og dessuten forsøke å	 skille ut de i utgangspunktet ikke	-prisede virkningene
som er ubetydelige (altså ikke nødvendigvis 	nøyaktig	 null, for det er det få som kan sies å være,
men så små at de ikke bør inkluderes videre i analysen	).

Valg av metode vil avhenge noe av 	hvilke for	hold ved metodene s	om 	tillegges størst vekt av
Kystverket, og det kan også meget vel være slik at ulike metoder bør velges for henholdsvis full
samfunnsøkonomisk analyse og KVIRK. Vi mener at virkningsmatrisen ikke vil være egnet for en
full samfunnsøkonomisk analyse, mens break	-even med bounding kan 	være det.
Virkningsmatrisen trekker forhåndsverdsetting av vanskelig verdsettbare virkninger svært
langt, 	noe som	 kan høste kritikk	. Den vil 	dessuten 	kreve at det settes opp verdier på forhånd, og
at disse stadig oppdateres. Det vil også kreve en grundig v	urdering av hvilke verdier som i
utgangspunktet skal tilsi at en verdi er henholdsvis liten, middels eller stor (målt i nåverdi).

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	70
Tabell 	7.1. Kriterier for å vurdere metoder for håndtering av ikke	-prisede
virkninger	 og vurdering av ulike metoders oppfy	llelse av kriteriene.
Kriterier	 	 	Virkningsmatrise	Break	-even med
bounding
Konvensjonell
konsekvensvifte
Muliggjøre svar på om
tiltak er
samfunnsøkonomisk
lønnsomt
Ja, gitt at man finner
rimelige verdier for
liten, middels og stor
konsekvens
Ja, gitt at man finner
rimelige intervaller
for bounding
Nei
Muliggjøre prioritering
mellom ulike
tiltak/prosjekter
Ja, forutsatt at vi
kommer fram til
rimelige verdier for
liten, middels og stor
konsekvens
? 	Nei, ikke uten skjønns	-
messig vekting/vurdering av
viktighet av ulike virk	-ninger
og skårer (plusser og
minuser)
Konsistent med
samfunnsøkonomisk
metode
Ja 	Ja 	Har noen tilpasninger (verdi
og 	omfang), men bygger ikke
på prin	sipper for verdien av
ressurser	 i
samfunnsøkonomi ved
dagens normale bruk
Håndtere tids	-
perspektivet i tiltakets
analyseperiode
Ja 	Ja 	Gjøres ikke i dag, vil kreve
tilpasninge	r
Bedre og mer
konsistent håndtering
av I	-P virkninger
Ja, 	 	Ja, gitt at man finner
rimelige intervaller
for bounding
Ja, ved utvikling av mer
stringente kriterier for verdi
og omfang for alle aktuelle
virkninger
Forenkle og gjøre
arbeidet lettere
Ikke nødvendigvis
enklere/raskere enn
konsekvensviften
Ikke nødvendigvis
enklere/raskere enn
konsekvensviften
Ja, ved utvikling av mer
stringente kriterier for verdi
og omfang for alle aktuelle
virkninger
Standardisering	 	ja, 	Ja, delvis, gitt at man
finner rimelige
intervaller for de
fleste virkninger
Kan standardiseres mer enn
i dag med utvikling av mer
stringente kriterier for verdi
og omfang for alle aktuelle
virkninger
Kunne håndtere
konsekvenser det er
knyttet usikkerhet til
Ja, 	Ja 	Vanskelig. B	ør muligens ta ut
ulykker og behandle den for
seg (jf. beskrivelse under
virkningsmatrisen)
Kunne håndtere alle
relevante ikke	-prisede
virkninger
Ja 	Ja, men 	vil kreve
arbeid å finne fram
til rimelige
intervaller for de
fleste virkninger
Ja, 	i prinsippet, 	men til	-
nærmingen er i utgangs	-
punktet utviklet for et be	-
grenset ant	. miljøvirkninger
«Allment akseptert»	 	Kan beskyldes for å
sette priser på
virkninger som ikke
har noen pris uten
tilstrekkelig grunnlag
Tilnærmingen er
akseptert. Kan bli
diskusjon om
forhåndsoppsatte
intervallverdier
Ja, bl.a. anbefalt i DFØs
veileder i
samfunnsøkonomiske
analyser.
Kilde: Vista Analyse

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	71
Konklusjon/anbefaling
Hovedhensikten med dette prosjektet har vært å identifisere, beskrive og eventuelt
(videre)utvikle metodiske til	nærminger for håndtering av ikke	-prisede virkninger i
samfunnsøkonomiske analyser for Kystverket. Rapporten er ment som et diskusjonsgrunnlag
når Kystverket i 2015 skal begynne å revidere sin veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Valg
av metode må gjøres m	ed omhu, ikke minst ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, og
samferdselsetatene vil forsøke å jobbe sammen om metodikken framover mot 2017. Vi har ikke
kommet med klare anbefalinger om hvilken metode som er «best». Både den etablerte
konsekvensviften og 	de metodene vi har lansert og vurdert som alternativ til konsekvensviften,
har sine positive og negative sider, og det er ikke opplagt hvordan disse ulike positive og
negative sider vil vektes med tanke på bruk i Kystverkets analyser. Alle metoder vil dess	uten
kreve mer utviklingsarbeid før de kan tas i praktisk bruk av Kystverket. Det gjelder for eksempel
å utarbeide klare kriterier for henholdsvis liten, middels og stort omfang og verdi for alle
relevante ikke	-prisede virkninger ved bruk av konsekvensvift	en. Det gjelder blant annet valg av
kroneverdier for liten, middels, stor virkning ved bruk av virkningsmatrisen, og det gjelder
utvikling av egnede intervall	-verdier for aktuelle virkninger ved bruk av break	-even	-analyse
med bounding og virkningsmatrisen.
Vi anbefaler imidlertid at uavhengig av videre metodisk tilnærming, bør man alltid starte med en
verbal beskrivelse, som legger vekt på å få fram omfang og verdi av virkningen. Vi har også
foreslått at man på litt sikt bør forsøke å benytte tilnærmingen m	ed økosystemtjenester for å
gjøre disse vurderingene, iallfall for miljøvirkninger. Økosystemtjeneste	-tilnærmingen er i tråd
med den velferdsteoretiske tilnærmingen som ligger til grunn for samfunnsøkonomisk analyser,
og legger til rette for systematisk hå	ndtering av virkninger.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	72
Referanser
Barton, D. N., Navrud, S., Bjørkeslett, H., & Lilleby, I. (2010). 	Economic benefits of large	-scale
remediation of contaminated marine sediments	—	a literature review and an application to the
Grenland fjords in Norway.	 Journal of Soils and Sediments	, 10	(2), 186	-201.
Barton, D. N., S	. Navrud	, N. Lande	 og A.M. Bugge	 (200	9): 	Assessing Economic Benefits of Good
Ecological Status in Lakes under the EU Water Framework Directive. 	Case study report. Norway.
NIVA	-rapport 5	732	-20	09.
Bergland, O. (1994): Estimating Oilspill Damages: The Case of Blücher. Institutt for økonomi og
samfunnsfag, NLH, Ås.
Bergland, Olvar, Kristin Magnussen, and Stale Navrud (2002): ”Benefit transfer: testing for
accuracy and reliability."	 Comparative 	environmental economic assessment. 	Edward Elgar,
Cheltenham, UK	, 117	-132.
Boardman et al. (2012): 	Cost	- Benefit Analysis 	– Concepts and Practice	, Pearson Prentice Hall,
Upple Saddle River, New Jersey, USA.
Concept (2014): 	Ikke	-prissatte virkninger i samfun	nsøkonomisk analyse. 	Pr	aks	is og erfaringer i
statlige investeringsprosjekter	, Concept rapport nr. 38
DEFRA (2011): 	Social Impacts and Wellbeing: multi	-criteria analysis techniques for integrating
non	-monetary evidence in valuation and appraisal. A 	discussion of current approaches and
opportunities	, DEFRA Eviden	ce and Analysis Series, Paper 5.
Department for Transport (2014): 	Cost	-Benefit Analysis, 	Transport Analysis Guidance (TAG) Unit
A1.1
DFØ (2014): Veileder 	i samfunnsøkonomiske analyser. 	Direkto	ratet for økonomistyring	, Oslo	.
DNV (2011): Polar Code Hazard Identification Workshop Report.
Elvedal, G.D., J. Høegh, S. Mørk, J.M. Skjelvik, H. Vennemo og H. Wahlquist (2012): 	Kvalitetssikring
(KS1) av Konseptvalgutredning om Nasjonal Slepebåtberedskap, 	Vista	-rapport 2012/35, Vista
Analyse AS
EPA (2014): 	Guidelines for Preparing Economic Analyses	, National Center for Environmental
Economics, Office of Policy, U.S. Environmental Protection Agency.
Finansdepartementet (2014):	 Rundskriv R	-109/14. P	rinsipper 	og krav ved utarbeidelse av
samfunnsøkonomiske analyser mv.	 Finansdepartementet, Oslo.

Finansministeriet (1999): 	Vejledning i utarbejdelse av samfundsøkonomiske
konsekvensvurderinger	, Finansministeriet.
HM Treasury	 (2011): 	The Green Book 	– Appraisal and 	Evaluation in Central Government	,
Treasury Guidance, HM Treasury, London.
Klethagen (2005): 	Er økt oljevernberedskap samfunnsøkonomisk lønnsomt? En betinget
verdsettingsstudie av økt oljevernberedskap, 	Masteroppgave UMB
Kystverket (2007): 	Veileder i Samf	unnsøkonomiske analyser	, Kystverket.
Kystverket (2010): 	Konseptvalgutredning Stad skipstunnel	, Kystverket.
Kystverket (2011): 	Prognoser for skipsfart	, Bearbeiding av grunnprognoser for godstransport i
NTP 2014	-2023, 27. oktober 2011, Kystverket.

Ikke	-prisede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	73
Kystverke	t/ TPU (2012):	 Samfunnsøkonomisk analyse av farledsutbedringen til Borg havn	,
Kystverket
Kystverket (2013): 	Samfunnsøkonomisk analyse Innseiling Oslo	, Kystverket.
Kystverket /TPU (2014): 	Resyme samfunnsøkonomisk analyse Borg del 1 og 2	 Ikke offentlig.
Magnussen, K. og 	O. Bergland	 (1996): 	Verdsetting av miljøgifter i vann. 	OR 51.96 Stiftelsen
Østfoldforskning, Fredrikstad, Norge.
Magnussen, K., Henrik	 Lindhjem og Ståle Navrud (2012): 	Hvordan kan effekter på marine
økosystemtjenester håndteres in samfunns	økonomiske analyser? 	Vista	-rapport 2012/09, Vista
Analyse AS.
Navrud, S., Ready, R. C., Magnussen, K., & Bergland, O. (2008): 	Valuing the social benefits of
avoiding landscape degradation from overhead power transmission lines: Do underground cables
pass 	the benefit	–cost test?	 Landscape research	, 33	(3), 281	-296.
Norconsult (2004): Ny molo i Gryllefjord havn 	– Nyttekostnadsanalyse, Norconsult.
Nordlandsforskning (2004): 	Revidert nytte	-kostnadsanalyse for utbygging av Stamsund havn, 	NF	-
arbeidsnotat nr. 1003/	2004.
North Rail Solutions (2012): 	Frakt av fisk på Nordlandsbanen	, Rapport.
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	. Norges offentlige u	tredning	er.
NOU (2013:10): 	Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester	. Norges offentlige
utredninger.
Nyborg	, K. (2000): 	Project analysis as input to public debate: Environmental valuation versus
physical unit indicators	. Ecological Economics	, 34	(3), 393	-408.
 Nyborg, K. (2002): 	Miljø og n	ytte	-kostnadsanalyse. Noen prinsipielle vurderinger, 	Frischsenteret
Rapport 5.
Pedersen S., H. Wahlquist og K. Ibenholt (2012a): 	Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo og
utdyping ved Myre Fiskerihavn	, Vista	-rapport 2012/20, Vista Analyse AS.
Pedersen S., K. Ibenholt og H. Lindhjem (2012b): 	Samfunnsøkonomisk analyse av Aust	evoll
fiskerihavn	, Vista	-rapport 2012/01, Vista Analyse AS.
Pedersen, S. og Kristin Magnussen (2013): 	Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping av Båtsfjord
fiskerihavn, 	Vista	-rapport 2013/21, Vista Analyse AS.
Pedersen S. og Kristin Magnussen (2014): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre
tiltak (KVIRK) v1.04	, Vista	-rapport 2014/18, Vista Analyse AS.
Pedersen S. (2014): Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy, Vista	-rapport
2014/01, Vista Analyse AS.
Pöyry og Holte (2011): 	KS1 Stad 	skipstunnel 	– Samfunnsøkonomisk analyse	, vedlegg 4, Pöyry AS
og Holte Consulting AS.
Propel (2014):	 Skadeomfang og skadekostnader på skip ved ulykkeshendelser	, 31. januar 2014,
Propel AS
Rambøll (2009a): 	Samfunnsøkonomisk analyse av farledstiltak 	– Bodø	, R	ambøll Norge AS.
Rambøll (2009b): 	Samfunnsøkonomisk analyse av farledstiltak 	– Skåretrebåen	, Rambøll Norge
AS.

Ikke	-pri	sede virkninger i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	74
Rambøll (2009c): 	Samfunnsøkonomisk analyse av farledstiltak 	– Finnsnesrenna	, Rambøll Norge
AS.
Rambøll (2009d): 	Samfunnsøkonomisk analyse av farl	edstiltak 	– Lepsøyrevet	, Rambøll Norge AS.
SAFETEC (2012): 	Risikoanalyse 	– Gåsøyrenna	, ST	-04189	-2, SAFETEC.
SAFETEC (2014): 	Kvalitativ risikoanalyse Kalvåg	, Hovedrapport, ST	-06592
SINTEF (2007): 	Nyttekostnadsanalyse av Stad skipstunnel med utvidet tunneltv	errsnitt	, November
2007, STF22 A2712, SINTEF Bygg og Miljø.
Spacescape (2014): 	Sykkelstrategi 2015	-2025	, Utkast 1.0
Statens vegvesen (2006): 	Veiledning i konsekvensanalyser	, Håndbok 140.
Statens vegvesen (2014): Veiledning i konsekvensanalyser, Håndbok 	V712.
Sveriges Trafikverk (2009): 	Samhällsekonomiska principer och kalkylvärden för transportsektorn:
ASEK 4	, Arbetsgruppen för Samhällsekonomiska Kalkylvärden, Statliga institutet för
kommunikationsanalys.
TØI (1995a): 	Nyttekostnadsanalyse av utbedring av	 Risøyrenna	, TØI	-notat 1000/1995,
Transportøkonomisk institutt.
TØI (1995b): 	Nyttekostnadsanalyse av utbedring av Røsvikrenna	, TØI	-notat 1001/1995,
Transportøkonomisk institutt.
TØI (1996): 	Nyttekostnadsanalyse av utbedring av Brønnøysundet	, TØI	-notat 1025	/1996,
Transportøkonomisk institutt.
TØI (1997): 	Nyttekostnadsanalyse for utbedring av Melbu havn	, TØI	-notat 1069/1997,
Transportøkonomisk institutt.
TØI (2004a): 	Nyttekostnadsanalyse for utbedring av Værøy havn	, TØI	-rapport 711/2004,
Transportøkonomisk in	stitutt.
TØI (2004b): 	Nyttekostnadsanalyse for utbedring av Havøysund havn i Måsøy kommune i
Finnmark	, TØI	-notat 1651/2004, Transportøkonomisk institutt.
Vatn, A. (2005): 	Institutions and the Environment. 	Edward Elgae, Cheltenham, UK og
Northampton, MA, 	USA.
Vatn, J. (u.å.): Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 	– med 	fokus på regularitet 	og punktlighet.
NTNU. SINTEF.