Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark

Svenner fyr. Kilde: Mahlum, Public domain, via Wikimedia Commons

Report 2023/20

Veronica Strøm, Leif Grandum, Åsmund Sunde Valseth, Mina Skille Mariussen, Wenting Chen, Ingvild Skumlien Furuseth, Federico H. Gaeta og Hilde C. Trannum

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark

Category	Reports
Sub-Categories	Fisheries and aquaculture Environment Local and regional analysis Strategy and process consulting
Year	2023
Report Number	20
Author(s)	Veronica Strøm Leif Grandum Åsmund Sunde Valseth Mina Skille Mariussen Wenting Chen Ingvild Skumlien Furuseth Federico H. Gaeta Hilde C. Trannum
Download	file_download (5.3 MB)
Read in browser	PDF

7 
Rapport 2023/20	 | For Vestfold og Telemark fylkeskommune 	 	 	
 	
 	
 	
Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark 	 	
 	
Mina Skille Mariussen, Veronica Strøm, 	Leif D. Grandum,	 Åsmund Sunde Valseth, 	Wenting 	
Chen, Ingvild Skumlien Furuseth, Federico H. Gaeta, Hilde C. Trannum

Mulighetskartl	egging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	1 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Mulighets	kartlegging	 for 	blå	 næringer i	 Vestfold og Telemark fylkeskommune	 	
Rapportnummer 	 	Rapportnummer 2023/	20 	
Forfattere	 	Mina Skille Mariussen, Veronica Strøm, 	Leif D. Grandum,	 Åsmund Sunde Valseth, 	Wenting 	
Chen, Ingvild Skumlie	n Furuseth, Federico H. Gaeta, Hilde C. Trannum	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-632	-2 	
Prosjektnummer	 	23-HVE	-01	 	
Prosjektleder	 	Åsmund Sunde Valseth	 	
Kvalitetssikrer	e 	Haakon Vennemo	 (Vista Analyse) og Trine Dale (NIVA)	 	
Oppdragsgiver	 	Vestfold og Telemark 	fylkeskommune	 	
Dato for ferdigstilling	 	30. juni 2023	 	
Forsidefoto	 	Svenner fyr	. Kilde: 	Mahlum, Public domain, via Wikimedia Commons	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Fiskeri og havbruk, miljø, lokal	- og regionalanalyse, strategi og prosessrådgivning	 	
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk	 utredning, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evaluering	sprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved 
behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er 
i sin helhet eiet av 	medarbeiderne.	 	
Om 	NIVA	 	
NIVA er et uavhengig institutt som forsker, utreder og finner løsninger på utfordringer knyttet til bruk og vern av 
vannressurser. Instituttet er Norges ledende kompetansesenter for vannfaglige spørsmål. 	 	
NIVA bruker moderne metoder 	innen kjemi, biologi, økotoksikologi og fjernmåling til undersøkelser og vurderinger 	
av forholdene i elver, innsjøer, grunnvann, fjorder og kystnære farvann. Vi driver forskning innen miljøteknologi, 
industriprosesser og akvakultur for å utvikle løsninger 	og forebygge miljøproblemer i vann. Helhetlig forvaltning, 	
miljøøkonomi	, naturbaserte løsninger	 og optimal bruk av vannressurser inngår 	også 	i NIVAs arbeidsområde.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	2 	
 
Forord 	 	
På oppdrag fra Vestfold og Telemark fylkeskommune har Vista Analyse og NIVA 	kartlagt mulighetene for blå næringer 	
i Vestfold og Telemark.	 Fredrik Solberg Gulløy har vært kontaktperson hos oppdragsgiver. Vi takk	er for et interessant 	
oppdrag 	og nyttige tilbakemeldinger underveis. Vi	 håper rapporten blir matnyttig i det videre arbeid	et med blå 	
næringer i regionen.	 	
Oslo, 	30	. juni 2023	 	
Åsmund Sunde Valseth	 	
Partner	 	
Vista Analys	e AS

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	3 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 16	 	
1.1	 	Mandat og mål for arbeidet	 	16	 	
1.2	 	Organis	ering av rapporten	 	17	 	
2 	Relaterte prosjekter	 ................................	................................	................................	................................	............	 18	 	
2.1	 	Tidligere, lignende kartlegginger av kystområder og regionale planer	 	18	 	
2.2	 	Prosjekter for å bedre økologisk tilstand og artsmangfold	 	22	 	
2.3	 	Overvåkings	- og kartleggingsprogrammer	 	23	 	
2.4	 	Forskningsprosjekter og annet kunnskapsgrunnlag	 	26	 	
2.5	 	Tiltaks	planer og samarbeidsinitiativer	 	27	 	
3 	Fysiske, kjemiske og biologiske forhold	 ................................	................................	................................	..............	 30	 	
3.1	 	Vanntyper og vannforekomster	 	30	 	
3.2	 	Landskap, topografi og marine verneområder	 	31	 	
3.3	 	Bølgeeksponering	 	34	 	
3.4	 	Strømforhold og vannutskiftning	 	36	 	
3.5	 	Temperaturforhold og klimaendringer	 	37	 	
3.6	 	Saltholdighet	 	39	 	
3.7	 	Næringssaltnivåer	 	39	 	
3.8	 	Oksygenforhold	 	43	 	
3.9	 	Plankton	 	44	 	
3.10	 Siktdyp	 	45	 	
3.11	 Økologisk tilstand	 	46	 	
3.12	 Marine naturverdier	 	47	 	
4 	Aktuelle næringer og deres muligheter og begrensninger	 ................................	................................	................	 59	 	
4.1	 	Aktuelle kystbaserte næringer	 	59	 	
4.2	 	Funn fra intervjuene med næringsvirksomheter og organisasjoner	 	84	 	
5 	Funn fra intervjuer med offentlige aktører	 ................................	................................	................................	........	 88	 	
5.1	 	Bamble kommune	 	88	 	
5.2	 	Færder kommune	 	89	 	
5.3	 	Kragerø kommune	 	90	 	
5.4	 	Larvik kommune	 	90	 	
5.5	 	Tønsberg kommune	 	91	 	
6 	Anbefalinger til videre oppfølging	 ................................	................................	................................	......................	 93	 	
6.1	 	Fangst og høsting	 	93	 	
6.2	 	Akvakultur	 	97	 	
6.3	 	Reiseliv	 	98	 	
6.4	 	Overordnede rammebetingelser	 	99	 	
7 	Referan	ser	 ................................	................................	................................	................................	.........................	 101

Mulighetskartlegging for blå næringer i 	Vestfold og Telemark	 	
 
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	4 	
 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Kommuner med kystlinje i Vestfold og Telemark fylkeskommune	................................	...................	 6 	
Figur S.2	 	Oversikt over påvirkning på kystvannsforekomstene i Vestfold og Telemark. Aksen viser 
antall vannforekomster	 ................................	................................	................................	....................	 8 	
Figur S.3	 	Nasjonale laksefjorder og naturvernområder i Vestfold og Telemark.	 ................................	...........	 11	 	
Figur 1.1	 	Kommunene som inngår i mulighetskartleggingen er markert i blått	 ................................	............	 16	 	
Figur 3.1	 	Kategorisering av de 79 vannforekomstene i Vestfold	-Telemark med hensyn på økoregion 	
og ulike egenskaper (y	-aksen viser antall vannforekomster)	 ................................	.........................	 31	 	
Figur 3.2	 	Topografisk kart over kysten i Vestfold og Telemark.	 ................................	................................	.....	 32	 	
Figur 3.3	 	Detaljert kart over topografien utenfor Sandefjord, Tønsberg, Færder, Horten og 
Holmestrand	 ................................	................................	................................	................................	... 33	 	
Figur 3.4 	 	Detaljert kart over topografien mellom Sandefjord og Kragerø.	 ................................	....................	 34	 	
Figur 3.5	 	Bølgeeksponering (m2/s) i Kragerø t.o.m. Færder. De lysegrønne områder gjen	-speiler de 	
minst bølgeutsatte områdene 	i motsetning til gule	- og oransjeområder hvor det er 	
forventet høyest bølgeeksponering.	 ................................	................................	..............................	 35	 	
Figur	 3.6	 	Bølgeeksponering (m	2/s) i Tønsberg tom Holmestrand. De lysegrønne områder gjenspeiler 	
de minst bølgeutsatte områder i motsetning til mørkerøde områder hvor det er forventet 
høyest bølgeeksponering	 ................................	................................	................................	...............	 36	 	
Figur 3.7	 	Temperatur målt på én meters dyp i Flødevigen ved Arendal sommer (juli	–september, 	
øverst) og vinter (januar	–mars, nederst) fra 1925 	til 2021. Blå linje er årlig 	
middeltemperatur for de aktuelle månedene, rød linje er 30	-års glidende middel, tynn, 	
stiplet linje er normalverdi (1981	-2010) og heltrukne linjer angir +/	- standardavvik.	 ....................	 38	 	
Figur 3.8	 	Nivåer av nitrat sommerstid, basert på modellering og vannprøver for perioden 2017	-2019	
 ................................	................................	................................	................................	........................	 40	 	
Figur 3.9	 	Nivåer av nitrat vinterstid, basert på modellering og vannprøver for perioden 2017	- 2019	 .......	 41	 	
Figur 3.10	 	Nivåer av ammonium sommerstid, basert på modellering og vannprøver for perioden 
2017	-2019	 ................................	................................	................................	................................	......	 41	 	
Figur 3.11	 	Nivåer av ammonium vinterstid, basert på modellering og vannprøver for perioden 20	17	-	
2019	 ................................	................................	................................	................................	................	 42	 	
Figur 3.12	 	Nivåer av fosfat sommerstid, basert på modellering og vannprøver for perio	den 2017	- 	
2019	 ................................	................................	................................	................................	................	 42	 	
Figur 3.13	 	Nivåer av fosfat vinterstid, basert på modellering og 	vannprøver for perioden 2017	-2019	 ..........	 43	 	
Figur 3.14	 	Nivåer av oksygen i bunnvannet, basert på modell	ering og målinger for perioden 2017	-	
2019	 ................................	................................	................................	................................	................	 44	 	
Figur 3.15	 	Mengden klorofyll i kystvannet, 	basert på modellering og målinger for perioden 2017	-2019	
 ................................	................................	................................	................................	........................	 45	 	
Figur 3.16	 	Økologisk tilstand for kys	tvannforekomstene i Vestfold og Telemark	 ................................	...........	 47	 	
Figur 3.17	 	Oversikt over påvirkning på 	kystvannsforekomstene i Vestfold og Telemark. Aksen viser 	
antall vannforekomster	 ................................	................................	................................	..................	 47	 	
Figur 	3.18	 	Kartoversikt av SVO	-området i ytre Oslofjord.	 ................................	................................	...............	 48	 	
Figur 3.19	 	Foreslått utvidet SVO Ytre Oslof	jord (NS4), med utvalgte miljøverdier. Brun linje angir 	
grensene for forvaltningsplanområdet er vist med brun linje.	 ................................	.......................	 49	 	
Figur 3.20	 	Gyteområder for torsk langs Telemark	- og Vestfoldskysten.	 ................................	.........................	 50	 	
Figur 3.21	 	Kart som viser arealene i de ulike dybdeintervallene. De gule arealene (0	-15m) er arealer 	
hvor det er mulighet for å finne tareskog i dag, ut fra hva vi vet om nedre voksegrense. 
Områdene fra 15	- 30 meters dyp (merket med rødt i kartet) er areal	ene hvor tapet av 	
vegetasjon vil ha vært størst.	................................	................................	................................	..........	 52	 	
Figur 3.22	 	Utvikling i nedre voksegrense i yt	re Oslofjord fra 1950	-årene til i dag. Figuren er basert på 	
snittverdier for fem arter (fagerving, svartkluft, eikeving, krusblekke og sukkertare) hvor

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	5 	
 	
det foreligger data fra alle årene, men på ulike stasjoner. Figuren er sammenstilt av data 
fra (Fredriks	en, 1990) og (Walday, 2023)	 ................................	................................	.......................	 53	 	
Figur 3.23	 	Modellert utbredelse av sukkertare fra Kragerø tom Fær	der. De røde arealene viser hvor 	
det er høyest sannsynlighet for tilstedeværelse av sukkertare, etterfulgt av de gule 
områder hvor det er moderat sannsynlighet og grønne som har lav sannsynlighet.	 .....................	 54	 	
Figur 3.24	 	Modellert utbredelse av sukkertare fra Færder tom Holmestrand. De røde arealene viser 
hvor det er høyest sannsynlighet for 	tilstedeværelse av sukkertare, etterfulgt av de gule 	
områder hvor det er moderat sannsynlighet og grønne som har lav sannsynlighet.	 .....................	 55	 	
Figur 3.25	 	Utsnitt for kystområdet i Vestfold og Telemark mht. netto primærproduksjon, karbon 
bundet i levende biomasse, årlig sekvestrering og organisk karbon bundet i havbunnen, 
fordelt på ulike naturtyper.	 ................................	................................	................................	............	 56	 	
Figur 4.1	 	Framstilling av rammeverket «blue economy» i flytskjema.	 ................................	..........................	 60	 	
Figur 4.2 	 	Fangstantall (antall oppgitt i 1000stk) fordelt på de tre geografiske områdene i perioden 
2013	-2022.	 ................................	................................	................................	................................	.....	 63	 	
Figur 4.3	 	Eksempler på ulike aspekter som bør tas i betraktning når man vil identifisere områ	der eller 	
lokaliteter for havbruks formål.	 ................................	................................	................................	......	 64	 	
Figur 4.4	 	Figuren oppsummerer hvordan respondentene	 vurdere viktigheten av ulike egenskaper 	
ved en havbrukslokalitet	 ................................	................................	................................	................	 66	 	
Figur 4.5	 	Figuren 	viser sammenheng mellom trofisk nivå ved valg av potensiale oppdretts	-	
organismer mot miljøbelastningen og kapitalbehovet.	 ................................	................................	.. 67	 	
Figur 4.6	 	Vurderinger av mulige «nye» arter i oppdrett. Figuren illustrerer hvordan rangeringen av 
potensialet endres avhengig av hvilket aspekt ved arten som vektlegges.	 ................................	....	 68	 	
Figur 4.7	 	Anbefalte produksjonsområder for blåskjell	 ................................	................................	..................	 73	 	
Figur 4.8	 	Nasjonale laksefjorder og naturvernområder i Vestfold og Telemark.	 ................................	...........	 76	 	
Figur 4.9	 	Trafikklyssystemet og inndeling for de 13 produksjonsområdene, besluttet av Nærings	- og 	
fiskeridepartementet i juni	 2022	 ................................	................................	................................	....	 77	 	
Figur 4.10	 	Sammenlikning mellom sjøbaserte anleggstyper med ulike lukkingsgrad. (Legg m	erke til at 	
siste kolonne betegnes vanligvis som en landbasert oppdrettsform, RAS)	 ................................	....	 79	 	
Figur 4.11	 	Kartet viser godkjente lokaliteter i sjø for oppdrett av torsk med og uten fisk i anlegget per 
januar 2022, søknader om nye lokaliteter i sjø samt lokaliteter for mellomlagring o	g 	
fangstbasert akvakultur av torsk.	 ................................	................................	................................	... 80	 	
Figur 4.12	 	Oversikt over registrerte hummerfiskere i 2022	 (både yrkesfisker og hobbyfiskere) i de ulike 	
kommunene i Vestfold og Telemark	 ................................	................................	...............................	 83	 	
Figur 4.13	 	Fa	ngstdata for turistfiske i Norge i 2022. Arter som er fisket og geografisk distribusjon av 	
fangstene.	 ................................	................................	................................	................................	.......	 84	 	 
Tabeller	 	
Tabell S.1	 	Anbefalinger til videre oppfølging	 ................................	................................	................................	.. 14	 	
Tabell 3.1	 	Tabellen viser antall fellingstillatelser for kystsel gitt i Vestfold og 	Telemark.	 ...............................	 51	 	
Tabell 3.2 	 	Oversikt av arter tilhørende fjæresone	- 	og saltvannsystemer som viser e	n 	
populasjonsreduksjon de siste årene (siste klassifisering 2021). Utvalgte arter gjelder for 
studieområdet Vestfold og Telemark. Forklaring på kategoriforkorteseler: «	kritisk truet»	 	
(CR), så nedover «	Sterk truet	» (EN), «	Sårbar	» (VU) og «	Nær truet» 	(NT).	 ................................	.....	 58	 	
Tabell 4.1	 	Oversikt over utvalgte oppdrettsarters miljøkrav.	................................	................................	..........	 69

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	6 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
På oppdrag fra Vestfold og Telemark fylkeskommune har Vista Analyse kartlagt mulighetene for blå 
næringer	. Fysiske, kjemiske og biologiske forhold varierer mye, men økologisk og kjemisk tilstand er 	
dårligere	 enn god på mye av kyststrekningen	. Det er mange bruksinteresser	 og mye av kyststrekningen 	
har stor rekreasjonsverdi	. På 	grunn av vern og naturgitte forhold	 er potensialet for oppdrett begrenset. 	
Stillehavsøsters 	er en fremmed art der det er behov for rydding for å holde bestanden nede, samtidig 	
som det er et potensiale for kommersiell utnyttelse. 	Havbeite er en form for akvakultur som medfører 	
små naturinngr	ep. 	Både næringsaktører og kommunene peker på reiseliv og turisme som den næringen 	
som har størst utviklingspotensiale.	 	
Problemstillingen	 vi forsøker å besvare er hvilke muligheter som finnes for utvikling av 	kystbaserte 	
næringer	 i Vestfold og 	Telemark	 fylkeskommune	. Kommunene som har kystlinje er Holmestrand, Horten, 	
Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Bamble og Kragerø. 	Disse kommunene er 	
markert blå på kartet i 	Figur S.	1. 	
Figur S.	1 	Kommuner med kystlinje i Vestfold og Telemark fylkeskommune	 	
 	
Tidligere vurderinger finner begrenset potensiale for 	utvikling av kystbaserte 	
næringer	, men peker på enkelte 	muligheter	 	
Tidligere er det gjennomført mulighetskartlegginger for Østfold 	(Kaste, et al., 2020)	 og resten av Viken 	
fylkeskommune 	(Mariussen, et al., 2023)	.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	7 	
 
I Østfold	-rapporten ble det	 pekt på høsting av lite utnyttede ressurs	er (LUR	-arter) som en mulighet	. For 	
mer kjente fiskeressurser ble det konkludert med at det ikke er rom for økt volum, på grunn av fare for 
overfiske. 	Fritidsfiske	 knyttet til turisme ble imidlertid trukket fram som en mulighet, blant annet 	av 	
sjøørret	. Det 	ble pekt	 på muligheter 	innen	for akvakultur, 	gitt at produksjonen skjer i landbaserte anlegg 	
eller lukkede anlegg i sjø.	 	
I Viken	-rapport	en	 ble det konkludert med at etablering og utvikling av kystbaserte næringer er krevende 	
på grunn av høy be	folkningstetthet og knapphet på areal. Dårlig miljøtilstand og tilbakegang for det 	
biologiske mangfoldet begrenser også muligheten for kystbaserte næringer.	 Det ble likevel pekt på	 	
enkelte næringsmuligheter. Både høsting og rydding av stillehavsøsters ble 	pekt på som 	aktiviteter med 	
et visst verdiskapingspotensial. Turisme og reiseliv er en viktig næring 	i regionen og det ble pekt på 	
muligheter for mer opplevelsesbasert næringsliv, gjerne knyttet sammen med fangst og høsting. 	Det 	
ble pekt på viktigheten av 	at private og offentlige aktører samarbeider om destinasjonsutvikling.	 	
Ledet av	 NIVA 	ble det	 i 2018 	gjennomført 	en svært relevant 	kartlegging av status, trusler og muligheter 	
for marine naturverdier i Telemark	 (Rinde, et al., 2018)	. Det ble	 konkludert	 med	 at det ikke er potensiale 	
for økt høsting av de marine ressursene som allerede benyttes, men at det kan være et potensiale i å 
utnytte bedre det som allerede høstes. Videre ble det pekt på at det kan ligge en verdi i å utnytte 
uutnyttede arter bedre, som stillehavsøsters. Det ble konkludert med at akvakultur forutsetter nye 
teknologiske arter eller oppdrett av nye arter, på grunn av arealbegrensninger. Reiseliv og turisme ble 
pekt på som et område med potensiale, gjerne koblet 	til naturopplevelser og turisme.	 	
Et annet relevant arbeid er	 regional vannforvaltningsplan for 	Vestfold og Telemark for 	perioden 2022	-	
2027	. Her 	ble det pekt	 på 	avrenning fra jordbruket, vannkraft, avløp og forurensing tilknyttet transport 	
og urban utviklin	g som utfordringer for vannressursene i området	. Samtidig 	ble	 det	 identifisert	 900 	
tiltak	, med en samlet kostnad på 5,8 mrd. kroner.	 	
I tillegg til vurderingene 	som er omtalt her i sammendraget	 er det en rekke andre prosjekter som har 	
som mål	 å kartlegge og/eller overvåke forholdene i disse kystområdene	. Det er også etablert flere 	
initiativer for samarbeid om problemstillinger knyttet til kystområdene.	 	
Fysiske, kjemiske og biologiske forhold varierer mye	, men økologisk og kjemisk 	
tilstand er 	dårligere	 enn god	 på mye av kyststrekningen	 	
Kysten langs Vestfold og Telemark er en heterogen strekning, og forholdene kan endre seg mye over 
tid. Deler av området er også påvirket av menneskelige aktiviteter. Området omfatter både 
fjordområder og en mer åp	en kyststrekning. Temperatur, vind	- og bølgeforhold, dybdeforhold og 	
havstrømmer, samt tilførslene som kommer til området fra mange kilder, er alle viktige forhold som 
styrer dynamikken i området. 	Kyststrekningen	 omfatter Jomfruland nasjonalpark, Færder na	sjonalpark, 	
ni bevaringsområder for hummer og 	den nasjonal	e laksefjorden Svennerbassenget.	 	
I øst omfatter området deler av Ytre Oslofjord. Oslofjorden tilføres næringssalter både fra menneskelig 
aktivitet og naturlige prosesser. Store deler av Østlandet ha	r avrenning til fjorden og vannet fra flere 	
store elver renner ut her. I tillegg mottar fjordområdet betydelige mengder næringssalter fra 
kyststrømmene som kommer fra Østersjøen og Tyskebukta. Til sammen har disse forholdene meget stor 
betydning for miljøe	t i fjorden, f.eks. ved at næringssalter og partikler fører til algevekst og mørkere 	
vann.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	8 	
 
Videre sørvest er Grenlandsfjordene. 	Denne delen av kysten påvirkes av Skienselva, som gir stor 	
ferskvannstilførsel. 	Her er det lang historie med industriforurensni	ng, og selv om tilstanden er bedre nå, 	
er det fortsatt høye nivåer av miljøgifter i sedimentene enkelte steder. Det er også problemer med 
oksygensvinn i deler av området. 	 	
Helt mot vest er Jomfruland, som 	altså 	er en marin nasjonalpark. Nasjonalparken er 2	7 kilometer lang 	
og ligger på den ytre delen av kysten i Kragerø. Ishavsavsetningen, raet, dominerer i hele 
nasjonalparkens lengde	. 	
Så mye som 61,8 pst. av kystvannforekomstene i 	området oppfyller ikke kravet om minst «god» 	
økologisk	 tilstand. Andelen er m	ye mindre enn i Viken, men noe større enn i Agde	r. 	De aller fleste 	
forekomstene (53,9 pst.) har «moderat tilstand»	. For kjemisk tilstand, der det skilles mellom «god» og 	
«ikke god», er situasjonen at 	så mye som 1 100 km	2 har «ikke god» tilstand, mens 	bare 	20	 km	2 har	 «god» 	
tilstand. For 193 km	2 er tilstanden ikke definert	. 	
Figur S.	2 fra Vann	-nett viser kildene til påvirkning på kystvannforekomstene i Vestfold og Telemark. 	I 	
kategorien «stor grad av påvirkning» er det mest påvirkning fra diffus avrenning fra transport (ve	i) og 	
fysiske endringer, etterfulgt av diffus avrenning fra landbruk, diffus langtransportert forurensning, 
punktutslipp fra industri og diffus avrenning fra annen kilde.	 	
Figur S.	2 	Oversikt over påvirkning på kystvannsforekomst	ene i Vestfold og Telemark. Aksen viser antall 	
vannforekomster	 	
 	
Kilde:	 	Vann	-nett	 	
Kysten av Vestfold og Telemark har store naturverdier	 	
Telemark	- og Vestfoldskysten samlet har en rekke forekomster av marine ressurser som er truet av 	
menneskelig inngrep og klimaendringer, men det er likevel 	rom	 for en bærekraftig utnyttelse av 	noen	 	
ressurser.	 	
Tilstanden for kyst	- og fjordtorsk i 	Sør	-Norge har over tid blitt dårligere.	 For store deler av 	
Skagerakkysten er økt temperatur trolig den utløsende årsaken til bestandsreduksjonen. Økt 
temperatur i vannmassene fører til tilgroing av habitater med hurtigvoksende trådformede alger, såkalt 
«lu	rv». Videre påvirkes både torsk og andre bunnfiskbestander negativt av økt avrenning, 	
næringsbelastning og formørkning av kystvannet.	 	
For å snu situasjonen for kysttorsken, er det, i tillegg til mindre fiske/høsting over en lengre tidsperiode, 
nødvendig å 	ta hensyn til gyteområder og unngå å forringe habitat og miljøforhold i disse områdene.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	9 	
 
Telemark	- og Vestfoldskysten har flere viktige gyteområder for torsk. Det største gyteområdet finner vi 	
ifølge Fiskeridirektoratet 	i kystarealene i Holmestrand, Horten 	og østover forbi Asker.	 	
Bestanden av kystsel har tatt seg opp igjen, noe som gjenspeiles i	 at det i 2023	 ble gitt et betydelig større 	
antall fellingstillatelser for kystsel i Vestfold og Telemark	, særlig i Vestfold	. 	
Det har vært en betydelig nedgang i tare	skog, noe som reduserer arealene som marin fauna kan bruke 	
til både føde og skjul. Det fører til redusert grunnlag for arter med kommersiell verdi, særlig pelagiske 
arter som torsk, lyr og sei. 	En av truslene for de flerårige makroalgene er hurtigvoksende 	trådalger, kjent 	
som «lurv», som viser økt forekomst pga. overgjødsling og overfiske.	 	
De fleste truede arter i Norge er registrert i rødlisten. Artsgruppen 	fisk	 er sterkest representert blant 	
artene som er 	sterkt truet	, med flere representanter med potensi	ell kommersiell verdi for yrkesfiske 	
eller fiskeriturisme, som brugde, uer, blålange og ål. Av disse er ål i dag er totalfredet.	 Andre arter med 	
populasjonsreduksjon er 	hummer	 (sårbar	) og laks (	nær truet	). 	
Det er potensiale for fangst og høsting 	i et visst omfang av flere arter	 	
Brunalgene grisetang og stortare er de eneste makroalgeartene som høstes industrielt langs 
norskekysten	 (Rueness J., 2008)	. Begge disse artene vokser lang	s Vestfold og 	Telemarkkysten, men 	
bestandene er av naturgitte årsaker betydelig mindre enn f.eks. på Nord	-Vestlandet. Det er derfor 	
mindre aktuelt å høste disse artene i industriell skala på Telemarkkysten, både fra et økonomisk og 
økologisk perspektiv. Sm	åskala høsting f.eks	. til 	lokal 	utnyttelse som mat eller snacks kan imidlertid være 	
aktuelt.	 Grisetangdokke kan være en aktuell art for småskala høsting til restaurantmarkedet da denne 	
arten har en ettertraktet smak av trøffel som har gitt den kallenavnet 	trøffeltang.	 	
Kysten av Vestfold og Telemark har tradisjonelt hatt tallrike forekomster av blåskjell, men det har aldri 
vært grunnlag for kommersiell høsting i stor skala. 	Framtidspotensiale for høsting av ville skjellressurser 	
er ikke lett å forutsi. Klima	endringer bidrar, gjennom forsuring og oppvarming av sjøområdene, til 	
utfordringer for de europeiske landene som i dag både er de største produsentene og konsumentene 
av blåskjell, som Frankrike, Italia og Spania. Disse markedene kan dermed bli attraktive 	for norsk eksport 	
av blåskjell på sikt. Samtidig iverksettes det flere tiltak for å redusere urbant utslipp av næringssalter 
langs kysten av Norge. Det kan bidra til å redusere oppblomstring av alger som produsere farlige toksiner, 
og dermed øke kvaliteten	 og styrke det kommersielle potensialet.	 	
Forekomstene av 	stillehavsøsters 	viser en økende trend	 langs kysten av Skagerrak,	 det er heller ikke 	
tegn på at	 arten vil 	minske 	i utbredelse i årene framover.	 Samtidig er stillehavsøsters en uønsket	 	
fremmed art i m	ange kystfarvann, med invaderende egenskaper. Målsettingen i Norge er å holde 	
forekomstene på et lavt nivå. Skal man greie det behøves målrettet plukking av løstlevende skjell og 
knusing av stillehavøsters på fjell og stein.	 Vi mangler kunnskap om innhold 	av både miljøgifter, 	
algetoksiner og virus i stillehavsøsters. 	Det er foreløpig ikke utviklet et algevarsel for stillehavsøsters til 	
privat konsum slik det er for blåskjell. Dersom stillehavsøster skal høstes for omsetning er det imidlertid 
Mattilsynets kontrollrutiner som gjelder.	 	
Reker, sjøkreps, hummer og taskekrabbe fiskes i dag av yrkesfiskere og leveres til Skagerrakfisk	. 	
Dominerende fangst fra yrkesfiskere, både mengde	- og verdimessig	, er reker.	 Rekebestanden i 	
Skagerrak og Norskerenna	 har hatt dårlig rekruttering siden 2008, 	bortsett fra én	 årsklasse.	 Samlet sett 	
utgjør s	jøkreps og taskekrabbe 	en liten del av	 de totale fangstene 	som landes	, og hummer utgjør bare 	
en forsvinnende liten andel.	 Fisket av hummer er ikke kvotebegrenset og ku	n siden 2017 har man måttet

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnumm	er 2023/20	 	10	 	
 
melde seg på hummerfiske for å kunne høste arten. I flere kommuner i Vestfold og Telemark er det 
opprettet frednings	- og bevaringsområder for hummer.	 	
Bruk av l	eppefisk	 som rensefisk for avlusning av laks i oppdrettsanlegg har ført til at arten har fått en	 	
betydelig kommersiell verdi	. Det er fire arter, bergnebb, grønngylt, berggylt og gressgylt, som opptrer i 	
større antall langs Skagerrakkysten.	 Fiskerireguleringen har 	blitt strengere for å ivareta bestandene som 	
har vært hardt beskattet de siste årene. 	Reguleringsområdet 	Sørlandet	, som omfatter Vestfold og 	
Telemark,	 har den største reduksjonen i bestanden og fangstene har blitt redusert de siste årene.	 	
Sjøørretbestanden	e langs norskekysten er redusert, hovedsakelig på grunn av lakselus.	 I Vestfold og 	
Telemark er ikke sjøørret utsatt for lakselus på samme måte. Undersøkelser har vist en bestandsvekst 
langs kysten av Skagerrak de siste årene. Fisken fiskes ikke av yrkesfis	kere, men er svært populært blant 	
fritidsfiskere.	 	
Torsk er omtalt 	ovenfor, i avsnittet om marine naturverdier.	 	
Vern begrenser mulighetene for lakseoppdrett, og torskeoppdrett 	vil være 	
utfordrende	 	
Den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget og nasjonalparke	ne Jomfruland og 	Færder	 begrenser 	
sterkt mulighetene for lakseoppdrett i dette området. I laksefjorden er det 	forbud	 mot etablering av 	
akvakulturanlegg for anadrom fisk. 	Heller ikke i nasjonalparkene kan det etableres oppdret	tsanlegg.	 	
Figur 	S.3 viser omfanget av vern i dette området, i et kart fra Fiskeridirektoratet.	 	
Flere steder langs Norges kyst er det interesse for torskeoppdrett, men hovedsakel	ig i områder vesentlig 	
lengre	 nord. Ettersom torsk ikke er en anadrom fisk, ville det regulatorisk være mulig med 	
torskeoppdr	ett i Vestfold og Telemark, bortsett fra i nasjonalparkene. De naturgitte forholdene i 	
Vestfold og Telemark kan imidlertid være utf	ordrende for torskeoppdrett. Blant annet vil høy 	
vanntemperatur i sommerhalvåret være en utfordring. 	Dette kan avhjelpes med teknologiske løsninger, 	
men det vil medføre ekstra produksjonskostnader som kan gi redusert konkurransekraft. I 
gyteområdene for to	rsk er det uansett ikke aktuelt med oppdrett.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	11	 	
 
Figur 	S.3 	Nasjonale laksefjorder og naturvernområder i Vestfold og Telemark. 	 	
 	
 	
Kilde:	 Fiskeridirektoratet	. URL: 	https://www.fiskeridir.no	/ 	
Havbeite er en form for akvakultur som innebærer små inngrep	 	
Havbeite er en form for akvakultur hvor organismene lever fritt i sjøen, men der den som har en 
havbeitetillatelse har en eksklusiv rett, innenfor et geografisk avgrenset område, til å sette ut og høste 
den bestemte arten som tillatelsen gjelder. Fiskeridi	rektoratets register viser bare 10 havbeitelokaliteter, 	
alle fra Trøndelag og sørover og med de fleste lokalisert i Rogaland. Fire steder har havbeite med

Mulighetskartlegging for	 blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	12	 	
 
hummer, fem med kamskjell og ett med blåskjell. På Skagerrakkysten er det gitt to tillatelser til hav	beite, 	
begge med hummer, én ved Farsund for perioden 2005	-2025	1 og én ved Flekkerøy	2 for perioden 2014	-	
2024. Sistnevnte drives som et samvirke hvor man kan kjøpe andeler.	 	
Havbeite er en form for akvakultur som 	det 	er mulig å drive med i den nasjonale laksefjorden. Videre 	
kan være mulig å drive med også i nasjonalparkene	, men dette er mer 	usikkert	. Ifølge forskriften om 	
Jomfruland nasjonalpark kan det gis unntak for 	«akvakultur uten fast bygningsmasse, uten 	
forurensningskonsekvenser, uten synlig anlegg over sjøoverflaten, som ikke er i strid med 
verneformålet	», mens forskriften om Færder na	sjonalpark har en mer generell unntaksbestemmelse	 	
der det blant annet kan gis unntak «d	ersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan 	
påvirke verneverdiene nevneverdig	». 	
Mer generelt er havbeite en form for akvakultur som i mindre grad innebæ	rer konflikt med andre 	
brukerinteresser i kystsonen, enn oppdrett og annen 	virksomhet som i større grad innebærer synlige 	
anlegg. Samtidig gir det begrensede omfanget av havbeite i Norge så langt grunn til å stille spørsmål ved 
det kommersielle potensialet	. 	
Næringsaktører	 peker på 	reiseliv og turisme som den næringen med størst 	
potensiale for kystbasert næringsliv	 	
Vi har intervjuet seks næringsaktører innen reiseliv samt fangst, oppdrett, foredling og 
videresalg/promotering av sjømat.	 	
Fangst og høsting av s	tillehavsøsters nevnes som en mulighet av flere informanter. Det pekes imidlertid 	
på tilgjengelige områder for høsting som en begrensning. 	For å kunne høste stillehavsøsters må man 	
både ha tillatelse fra grunneier og tillatelse fra Mattilsynet.	 Informantene peker videre på 	matsikkerhet	 	
som en utfordring.	 	
Rekefiske blir pekt på som et viktig kommersielt fiskeri	, men det pekes på at fisket varierer og at det er 	
viktig å ha kontroll på hvor mye reker som fiskes.	 	
En informant pekte på muligheten fo	r fiskeoppdrett med lukkede anlegg i gjorden eller i ferskvann, eller 	
i åpne havmerder (offshore).	 En annen informant pekte på muligheter for oppdrett av flatøsters og 	
blåskjell. Ingen av informantene 	pekte på havbeite som en mulighet.	 	
Reiseliv og turisme 	var den næringen som flest informanter trekker frem når vi spør dem om hvilke 	
aktiviteter det er størst potensiale for langs kyststrekningen i Vestfold og Telemark. Flere peker på at 
verdien innen reiseliv i regionen er nettopp skjærgården med naturen og l	andskapene, og dermed er 	
det viktig å bevare disse verdiene. En informant fra reiselivsbransjen påpekte at det er stor etterspørsel 
etter bærekraftige naturopplevelser	. Ifølge informantene er det s	tedvis dårlig tilgang til kystområdene	, 	
både 	fra land	 (f.ek	s. 	parkeringsplasser	) og fra fjorden	 (besøkende med	 småbåt/kajakk)	. Å utnytte 	
skuldersesongene (vår og høst) nevnes av flere som et behov eller en mulighet. Deler av året er det 
imidlertid manglende tilrettelegging (f.eks. åpne toaletter) eller tilbud (f.e	ks. spisesteder og butikker), 	
ifølge en av informantene, hvilket oppleves som et hinder for å kunne markedsføre regionen som en 
destinasjon utover sommersesongen.	 	
 	
1 http://www.aegirhavbruk.no/	 	
2 http://www.flekkeroyhummer.no/

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	13	 	
 
Kommunene 	peker på arealkonflikter som en utfordring, men mener det er 	
potensiale for utvikli	ng av 	reiseliv og turisme	 	
Vi har gjennomført intervjuer med fem utvalgte kystkommuner samt fylkeskommunen og 
Fiskeridirektoratet.	 	
Bamble kommune	 har avsatt relativt store områder der det er tiltatt med fiskeriaktivitet langs 	
kyststrekningen. I tillegg har	 de avsatt et område til akvakultur utenfor Valle, der det har vært interesse 	
for å starte med oppdrett av skjell. 	I arealplanen er det nedfelt at akvakultur i kommunen skal være 	
landbasert, med unntak av skjellproduksjon. 	Kommunen opplever at det er areal	konflikter i kystsonen, 	
spesielt knyttet til konflikt mellom ønsker om rekreasjonsarealer, boarealer og næringsvirksomhet. 	Det 	
er utfordrende å legge til rette for næringsvirksomhet tett på kystarealene, fordi utbyggere får mer igjen 
for å bygge boliger.	 	
Færder 	kommune opplever ikke at den har noe stort potensiale for hverken etablering eller utvikling av 	
marin næringsvirksomhet langs kystsonen eller vannkanten. Fangst og høsting er for eksempel vanskelig 
både på grunn av arealkonflikter med 	fritidsinteresser og rekreasjon, samt bebyggelsen i strandkanten, 	
og på grunn av strenge krav fra Mattilsynet knyttet til matproduksjon. Akvakultur er heller ikke aktuelt, 
og kommunen har ingen strategi eller planer for landbasert akvakultur. Det er innenf	or turisme og 	
reiseliv at kommunen opplever at det er muligheter for økt verdiskapning og vekst. Her foreligger en 
reiselivsstrategi med mål om å utvide reiselivssesongen til vinterhalvåret.	 	
Også i Kragerø kommune pekes det på arealkonflikter, særlig knytt	et til 	fritidsbebyggelse. Utfordringer 	
knyttet til utbygd strandsone og dermed redusert tilgang til kystarealer har bidratt til at politikerne har 
innført forbud mot nybygg i strandsonen. For kommunen er det viktig å være en god reiselivsdestinasjon, 
og i 	dag kommer hele 20 prosent av verdiskapningen i næringslivet i kommunen fra reiselivet.	 	
Turisme, reiseliv og opplevelsesbaserte aktiviteter trekkes frem som næringen med størst potensiale og 
hvor både Larvik kommune og det framtidige Vestfold fylke har et 	fortrinn. Det er i denne bruken av 	
kystsonen at arealkonfliktene er størst, i likhet med de andre kommunene i Vestfold og Telemark. 
Utfordringene ligger i tilgang på strandsonen. Kommunen har fått henvendelser om utvikling av 
landbasert akvakulturanlegg og	 fangst av stillehavsøsters, men har ikke arealene for dette.	 	
Også i Tønsberg kommune trekkes det fram at 	det som har mest potensiale i kystsonen er å utvikle 	
elementer 	som bidrar til	 mer reiseliv og opplevelser. Kommunen 	bistår ellers	 med veiledning	 til 	
gründere. Ulike nettverk og matprodusenter har prøvd å utvikle næringsaktivitet, 	og	 Norwegian Shores	 	
er et eksempel på en aktør som har lyktes med dette	. 	
Flere av kommunene peker på at 	fylkeskommunene har en viktig rolle, og bør 	ha et fagmiljø 	innenfor 	
kyst	basert næringsliv. Samarbeidet med fylkeskommunen beskrives som godt.	 	
Anbefalinger	 til videre 	oppfølging	 	
På bakgrunn av 	vår gjennomgang av eksisterende kunnskap, kartlegging av fysiske, kjemiske og 	
biologiske forhold og intervjuer med både næringsaktører o	g kommuner, 	vil vi komme med enkelte 	
anbefalinger til videre oppfølging.	 	
Kyststrekningen er preget av arealkonflikter mellom fastboende, 	hytteeiere og mer al	lme	nn ferdsel i 	
kystsonen.	 Mange typer næringsaktivitet 	vil forsterke arealkonfliktene ytterligere.	 Turisme og reiseliv

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	14	 	
 
trekkes av flere kommuner fram som 	den viktigste næringen, og det vil være en del motsetninger 	
mellom denne næringen og annet kystbasert næringsliv.	 	
Samtidig er det potensiale for kystbasert næringsliv knyttet til 	naturressurser i mind	re skala	. Konkret 	
peker vi på høsting av stillehavsøsters og havbeite som to næringer 	der vi mener det er potensiale, og 	
som lar seg kombinere med de andre hensynene i kystsonen	. Dette er næringsvirksomhet som kan være 	
komplementær til turisme og reiseliv	 gjennom bidrag til kortreist mat i utsalg og restauranter.	 	
Disse næringene har til felles at de er nye og 	at det er en «vei å gå opp» både inn mot myndighetene og 	
med tanke på hvordan selve virksomheten skal drives. Dette kan utgjøre et hinder for de førs	te som 	
ønsker å prøve seg. Disse må eventuelt ta en kostnad som senere aktører kan nyte godt av. Dette er en 
såkalt positiv ekstern virkning, og vi peker på at dette taler for støtte fra myndighetene gjennom bistand 
og/eller økonomisk støtte.	 	
Vi vil eller	s understreke at det er	 viktig at man lykkes med forvaltningen av rekebestanden, som 	er 	
grunnlaget for en 	viktig 	eksisterende blå næring.	 	
Våre anbefalinger til videre oppfølging framgår av 	Tabell S.1	. Anbefalingene er begrunnet nærmere i 	
kapittel 	6. 	
Tabell S.	1 	Anbefalinger 	til videre oppfølging	 	
Fangst og høsting	 	
Fritidsfiske	 	• 	Det bør vurderes å innføre strengere kontroll og tilsyn med fritidsfiske, for eksempel gjennom 
fiskeravgift	 og/eller fiskekort.	 	
Høsting av 
stillehavsøsters 	 	
• 	Myndighetene bør støtte klassifisering av områder for fangst av stillehavsøsters.	 	
• 	Kommunene bør legge til rette for kommersiell rydding av stillehavsøsters i rekreasjonsområder, 
gjerne i samarbeid med fylkeskommunen slik at dette koordineres.	 	
• 	Myndighetene bør støtte utvikling av nye metoder for å rydde stillehavsøsters.	 	
• 	Det bør vurderes å utvide algevarselet til 	å også gjelde stillehavsøsters, ikke bare blåskjell som i 	
dag.	 	
• 	Ved høsting av stillehavsøsters i områder der det er ønskelig å redusere bestanden mest mulig, 
bør det innføres tiltak som gjør at man ikke lar noe 	bli liggende igjen.	 	
• 	Det bør utarbeides en veileder til grunneiere om høsting av stillehavsøsters.	 	
Yrkesfiske	 	• 	Utviklingen til rekebestanden må følges tett.	 	
• 	Myndighetene bør vurdere å støtte aktører som vil prøve ut teinefiske etter reker, gjennom 
veiledning 	og/eller økonomisk støtte.	 	
• 	Det bør vurderes om regelverket rundt bifangst bidrar til for lite ønsket bifangst, gjennom 
spesialisering av redskaper og andre tilpasninger.	 	
Akvakultur 	 	
Generell 
anbefaling 	 	
• 	Kommunene og/eller fylkeskommunene bør følge med 	på den teknologiske utviklingen på feltet, 	
for å vurdere hvorvidt nye løsninger som medfører mindre negative konsekvenser, gjør sjøbasert 
oppdrett mer aktuelt.	 	
• 	Ved oppstart av ny akvakulturnæring må det avklares hvordan det skal ryddes opp dersom 
anlegget 	avvikles.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold o	g Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	15	 	
 
Luseproblematikk	 	• 	Ved eventuell etablering av oppdrettsanlegg med mulige 	lakse	luseutfordringer, må det vurderes 	
hvordan ev	entuell	 kjemikaliebruk kan påvirke reke	r og andre krepsdyr	. 	
Havbeite	 	• 	Fylkeskommunen og kommunene bør tilby bistand i 	form av veiledning til aktører som vurderer 	
å etablere havbeite.	 	
• 	Myndighetene bør vurdere hvordan lokale konflikter rundt havbeite kan løses, for eksempel 
ved at havbeitetillatelser innebærer en plikt til å tillate et visst fiske fra andre enn den som 
inne	har tillatelsen.	 	
Reiseliv	 	
 	• 	Private og offentlige aktører bør samarbeide om destinasjonsutvikling. For eksempel kan man 
legge til rette for utvikling av tilbud som inneholder fangst og høsting samt videreforedling 
gjennom matopplevelser, som kan 	kombineres med andre tilbud som for eksempel guiding, 	
kurs og sjøbaserte opplevelser som dykking, badstue/sjøbad, kajakkutleie med videre.	 	
• 	Knyttet til destinasjonsutvikling bør kommuner og næringsaktører vurdere om det er et 
potensiale for å utvide sesonge	n gjennom koordinert innsats.	 	
Overordnede rammebetingelser	 	
 	• 	Det bør vurderes å styrke fylkeskommunens koordinerende rolle. Det bør vurderes nærmere 
om dette skal skje primært gjennom oppbygging av kompetanse og kapasitet til å bistå 
kommunene, eller ogs	å mer formelt gjennom et større mandat til å påvirke kommunenes 	
arealplaner tilknyttet regulering for kystbaserte næringer. Alternativt kan Fiskeridirektoratets 
koordinerende rolle styrkes.	 	
• 	De ulike myndighetenes ansvarsområder bør avklares og formidles ty	delig til potensielle 	
næringsaktører.	 	
• 	Det bør vurderes å støtte nye aktører innenfor nye næringer, som må ta kostnaden ved å «gå 
opp veien» inn mot myndigheter og regelverk. Både økonomisk støtte og støtte gjennom 
veiledning og bistand bør vurderes.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	16	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Vi kartlegger i denne rapporten muligheter og utfordringer for	 kystbaserte næringer i Vestfold og 	
Telemark fylkeskommune. Arbeidet er blitt til som følge av et uttrykt ønske om en større satsing på 
blå/marine næringer i fylkeskommunen. Kunnskaps	grunnlaget presentert i denne rapporten er ment å 	
bidra til at en slik satsing rettes mot de næringer der potensialet er størst, gitt regionens særegne 
utfordringer og muligheter. 	 	
I 2019 ble det gjennomført en liknende kartlegging i de tidligere Østfoldko	mmunene	 i Viken 	
fylkeskommune og i 2023 	for de resterende kystkommunene i Viken. 	I tillegg er det i 2018 gjennomført 	
en utredning av marine naturverdier i Telemark	, og 	det er 	utarbeidet	 og vedtatt en	 kystsone	plan	 for 	
Vestfold 	(2014)	, samt en 	evaluering av denne planen	 (2022)	. Disse utredningene har vært viktige for 	
den kartleggingen som nå er gjennomført. 	 	
Kyststrekningen som dekkes av 	den forestående	 kartleggingen strekker seg gjennom	 de ti 	kommunene	 	
Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, San	defjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Bamble og Kragerø	, se 	
Figur 	1.1. Strekningen 	har særtrekk som tett befolkede arealer, stort press på kystområdene og 	
varierende van	nkvalitet. 	 	
Figur 	1.1 	Kommunene som inngår i mulighetskartleggingen er markert i blått	 	
 	
1.1	 	Mandat og mål for arbeidet 	 	
Målet med kartleggingen har vært å:

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	17	 	
 
• 	Kartlegge naturgitte næringsmuligheter innenfor 	marin	e næringer	 langs Vestfold og Telemarks 	
kyststrekning.	 	
• 	Formidle kunnskap om hvilke muligheter havet gir	, og utelukker	, langs 	kysten av 	Vestfold og 	
Telemark.	 	
• 	Utarbeide beslutningsgrunnlag for utvikling av 	marine 	næring	er med spesielle muligheter og 	
utfo	rdringer. 	 	
Vestfold og Telemark	 fylkeskommune har ønsket en kartlegging som består av fem aktiviteter. 	
Rapportens utforming bygger på disse fem aktivitetene. Aktivitetene er:	 	
1. Skaffe oversikt over tidligere arbeider/utredninger innenfor samme tema og som vå	r kartlegging 	
kan bygge videre på	. Dette vil være viktig for å forankre den nye kartleggingen i forhold til tidligere 	
arbeider.	 	
2. Beskrive fysiske, kjemiske og biologiske forhold langs hele kyststrekningen	. Eksempelvis 	
sjøtemperatur, saltholdighet, strømforh	old, kystkontur, dybdeforhold, vind	- og bølgeeksponering, 	
nivået av næringssalter og alger, naturtyper, fiskeriaktivitet, punkt	-utslipp, og verneområder, mv. 	 	
3. Lage oversikt over hvilke krav de ulike næringene (og artene) setter til de fysiske, kjemiske og 
biologiske forholdene nevnt ovenfor	. Kyststrekningen byr på spesielle utfordringer, men kanskje 	
også nye muligheter gjennom å være et rekreasjonsområde for en stor befolkning, i kombinasjon 
med tilstedeværelsen av en rekke ulike naturtyper og økosystemtjen	ester.	 	
4. På basis av aktivitetene ovenfor skal det gis en 	vurdering av muligheter og begrensninger for 	
kystbasert næringsvirksomhet som både er samfunnsmessig om miljømessig bærekraftig	. 	
5. Resultatene av aktivitetene over sammenfattes i en rapport som skal b	li et viktig 	
grunnlagsdokument for videre arbeid med planer i fylkeskommunen(e) og tilhørende kommuner. I 
rapporten 	skal	 det også 	gis	 anbefalinger om videre oppfølging av arbeidet	. 	
På bakgrunn av disse fem aktivitetene har vi 	kartlagt 	relevante arbeider og	 utredninger innenfor samme 	
tema,	 analysert kystsonens fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper og avholdt intervjuer med 	
næringsaktører	, representanter fra utvalgte kommuner	 og andre relevante myndigheter	. Forholdene 	
langs kyststrekningen legger føringer for hvilke næringsaktiviteter det er mulig å utøve. Intervjuene 
belyser hva næringsaktørene og kommunene har vilje til og mulighet for å tilrettelegge for. 	 	
Rapporten oppsummerer arbeidet med de fem aktivitet	ene og anbefalinger til videre oppfølging. 	 	
1.2	 	Organisering av rapporten	 	
• 	Våre anbefalinger til videre oppfølging kommer først i rapporten, i delen Sammendrag og 
konklusjoner. 	 	
• 	Kapittel 2 gir en oversikt over tidligere arbeider med relevans for denne kartleggi	ngen. 	 	
• 	Kapittel 3 gir en grundig oversikt over de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene 	langs kysten i 	
Vestfold og Telemark	. I dette kapittelet dekkes alt fra kyststrekningens topografi til miljøgifter. 	 	
• 	Kapittel 4 gir en oversikt over aktuelle næring	er og deres muligheter og begrensinger	 og 	
presenterer funn fra	 intervjuene med næringsaktører. 	 	
• 	Kapittel 5 beskriver 	funn fra	 intervjue	r med 	et utvalg 	kyst	kommune	r i Vestfold og Telemark	. 	
• 	Kapittel 6 	inneholder våre anbefalinger til videre oppfølging.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	18	 	
 	
2	 	Rel	aterte prosjekter	 	
Vi går i dett	e kapittelet 	gjennom	 tidligere arbeider og relevante prosjekter innenfor dette temaet	, med 	
spesielt fokus på kystarealene utenfor Vestfold og Telemark	. 	
Rapporten «Marine 	naturverdier i Telemark 	– status, trusler og mulighete	r» fra 	2018 gir en 	
oppsummering av tidligere arbeider med relevans for denne problemstillingen før 2018. 	I tillegg gir 	to 	
mulighetskartlegginger for kystbaserte næringer, én i Østfold og én i Viken utenom de gamle 
Østfoldkommunene, fra henholdsvis 2020 og 2023 	tilsvarende oversikter over relevante arbeider 	
innenfor dette temaet.	 Vi henviser derfor til disse rapportene for 	en bredere liste av relevante arbeider 	
som 	bidrar til kunnskapsgrunnlaget for denne rapporten. 	 	
Flere 	prosjekter har som mål å kartlegge og bidra til å forbedre 	vannkvaliteten 	i Norges kystarealer	. 	
Tilstanden i Oslofjorden gjør levevilkårene for flere 	arter utfordrende	 og ettersom k	ysten av Vestfold og 	
Telemark er	 nedstrøms Oslofjorden	, gjelder flere av 	utfordringe	ne også her	. 	
En annen utfordring er at områdene langs kysten av Vestfold og Telemark er tett b	efolket, med både 	
hytter og hus. 	Dette bidrar t	il arealkonflikter mellom næringsaktiviteter og rekreasjonsaktiviteter. 	Særlig 	
i Grenlandsområdet 	har det vært utfordringer med miljøgifter som følge av omfattende 	
industrivirksom	het.	 	
Vi går først gjennom 	tidligere kartlegginger, prosjekter og overvåkings	- og kartleggingsprogrammer	. 	
Deretter	 presenterer vi	 utvalgte forskningsprosjekter med relevans for 	kysten langs Vestfold og 	
Telemark	. Til slutt beskriver vi en del	 initiativer og samarbeidsforum	 som har som mål	 å bedre 	
vannkvaliteten i Oslofjorden. 	 	
Omtalen	 av flere 	prosjekter	 er helt eller delvis 	hentet fra vår mulighetskartlegging for Viken, Mariussen 	
m.fl. 	(2023)	. Dette gjelder	 delkapitlene 	2.1.3	, 2.2	 og 	2.3	, og er også tydeliggjort i fotnot	er til 	
delkapitteloverskriftene	. 	
2.1	 	Tidligere, li	gnende kartlegginger av kystområder 	og regionale planer 	 	
Det er tidligere gjennomført flere 	lignende 	kartlegginger. Tre av de mest sentrale er 	rapport	en	 om 	
marine naturverdier i Telemark fra 2018	 og	 mulighetskartleggingen	e for kystbaserte næringer i Østfold 	
og de resterende Viken kommunene	 fra	 henholdsvis 	2020	 og 2023. I tillegg 	finnes det regionale planer 	
for 	deler av kystsonen. Disse arbeidene gir vikti	ge innspill til kartleggingen	 i denne rapporten	. 	
2.1.1	 	Marine naturverdier i Telemark 	– status, trusler og muligheter	 (2018)	 	
Dette prosjektet, ledet av NIVA	, ga innspill til kystsoneplan for Telemark, som var planlagt utarbeidet på 	
dette tidspunktet. 	 	
Kartleggi	ngen 	konkluderer med	 at det ikke 	er potensial	e for økt høsting av marine ressurser som 	
allerede benyttes i Telemark, men at det kan 	være et	 potensiale i å utnytte bedre det som allerede 	
høstes. Det kan også ligge 	en verdi i å utnytte uutnyttede arter bedre	, slik som fangst av stillehavsøsters. 	
Dette forutsetter et nærmarked som kan nyttiggjøre seg av disse nye ressursene i en utprøvingsfase.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	19	 	
 
Kartleggingen peker også på at det kan finnes rom for akvakultur i området, men at dette forutsetter 
nye teknologisk	e løsninger eller oppdrett av nye arter, på bakgrunn av areal	begrensninger	. 	
Restaureringstiltak for å bedre forholdene i fjorden trekkes også frem som et område med potensiale. 
Dette kan gi verdiskaping for eventuelle næringsaktører 	innenfor	 restaurering, 	men også indirekte 	ved	 	
å legge til rette for bedre betingelser for resten av de kystbaserte næringene. Videre trekkes også 
reiseliv og turisme frem som et område med potensiale i Telemark	, da s	ærlig n	aturopplevelser og tilgang 	
til kortreist sjømat 	vil kunne	 gjøre regionen mer attraktiv for turiste	r. 	
Samtidig peker kartleggingen på at småbåttrafikk og annen rekreasjonsaktivitet er med på å forstyrre 
arter som	 sjøfugl	 og	 kystsel	, og kan virvle opp bunns	edimenter	. Ifølge kartleggingen er det	 derfor viktig 	
å samtidig arbeide for å styrke stedegne ressurser, slik som hummer og torsk, gjennom prioritering av 
verneområder. 	 	
2.1.2	 	Status for kystsoneplaner for Vestfold og Telemark 	 	
Tidligere 	Vestfold	 fylkeskommune	 vedtok i 2014 en regional plan for sin kystsone. 	Denne planen 	
skisserer en handlingsplan for årene 2015 til 2019	, og berører områder som	 kyststiforvaltning, 	
kartlegging av kystsonen, svaberg og ulike kurs	- og kompetansehevingstiltak i fylkeskommu	ne	 (Vestfold 	
fylkeskommune, 2014)	. Planen peker	 på	 at arealkonflikter er den største utfordringen for langsiktig 	
kystsoneforvaltning i datidens Vestfold. 	Arealkonfliktene	 er mellom b	ygninger, spesielt fritidsboliger, 	
rekreasjonsaktiviteter som fiske, båtliv og kajakkpadling og næringsinteresser	. 	
I 2022 ble det gjennomført en evaluering av	 den regionale kystsoneplanen for Vestfold	 (Vestfold og 	
Telemark fylkeskommune, 2022)	. Evalueringen fant	 at en nøkkelfaktor for at kystsoneplanen skulle bli 	
realisert og retningslinjene fulgt opp i kommunene er 	samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen 	
og 	Statsforvalteren	. I tillegg 	var det viktig med	 aktiv 	medvirkning	 fra alle parter	 for å lykkes med 	
gjenn	omføringen av den regionale planen	. Kommunene meldte også i fra om at 	forvaltningen av 	
kyst	arealene v	ar 	blitt likere, og mer helhetlig og	 langsiktig	. Evalueringen fant også at kystsoneplanen 	
ikke lenger var 	mye i b	ruk i kommunene. Det skyltes at	 kommunene	 oppfattet at	 de aktuelle 	
retningslinjene fra kystsoneplanen 	skulle implementeres 	i kommunens bestemmelser	, og der	med	 ville 	
retningslinjene hå	ndheves gjennom 	kommuneplanen	 som	 juridisk bindende 	bestemmelser. 	Ettersom 	
mange kommuner har gjort dette	, var kystsoneplanen fra 2014 lite i bruk i 2022.	 All	e kommunene ha	dde 	
imidlertid 	tatt inn deler av retningslinjene 	i kystsoneplanen 	i kommuneplanens bestemmelser	. 	
I Telemark 	ble det 	i 2017 påbegynt arbeider for å utforme en kystsoneplan, 	men arbeidet ble 	aldri 	
ferdigstilt	 (Vestfold og Telemark fylkeskommune, 2022)	. Prosjektet «	Marine naturverdier i Telemark 	– 	
status, trusler og muligheter	» skulle benyttes som kunnskapsgrunnlag	 for det påbegynte arbeidet	. 	
Overordnet mål for denne planen skulle være å sikre langsiktig, bærekraftig forvaltning av kystsonen i 
Telemark. 	 	
I 2022 vedtok fylkestinget å dele	 fylket i to, og som følge av fylkesdelingen 	er det vedtatt å utarbeide to 	
plan	programmer	 for	 regional kystsoneplan	, et	t for hvert av de nye fylkene	 (Vestfold og Telemark 	
fylkeskommune, 2022b)	. I Vestfold 	ønsker man en videreføring av den eksisterende kystsoneplanen fra 	
2014 med noen justeringer	, slik at	 de	n eksisterende kystsoneplanen 	bli 	revidert, mens i Telemark 	skal	 	
det ut	arb	eide	s en 	helt	 ny kystsonepl	an (Vestfold og Telemark fylkeskommune, 2022c)	. Ifølge 	
fylkeskommunen 	er hensikten med 	de nye kystsoneplanene 	å 	avklare arealbruk	 og interes	ser i 	
kystsonen	 på tvers av kommunegrensene i et nasjonalt og regionalt perspektiv, samt 	sikre lik	 forvaltning 	
av kystarealene i alle kommunene	.

Mulighet	skartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	20	 	
 	
2.1.3	 	Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold	 (2020)	3 	
NIVAs mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold 	fra 2020	 pek	er på flere muligheter for 	
kystbaserte næringsaktiviteter	 (Kaste, et al., 2020)	. Deriblant høsting av marine organismer, utvikling av 	
akvakulturn	æring, levendelagring av marine organismer og mulighet for å skalere og sette søkelys på 	
verdiskaping innen reiseliv og turisme. 	Kartleggingen omfatter	 seks kommune	r i gamle Østfold 	som alle 	
har	 relativt god tilgang på havet, men 	også	 en god del	 turisme og fritidsboliger som 	legger	 beslag	 på	 	
mye areal. 	 	
Rapporten peker på at høsting av marine organismer som hittil er lite utnyttet på norskekysten er en 
næringsmulighet. Lite utnyttede ressurser (L	UR	-arter), som kråkeboller, flatfisk og taskekrabbe, samt 	
stillehavsøsters, trekkes fram som mulige kommersielle arter. Taskekrabbe har blitt en viktigere 
kommersiell art de siste årene. I nasjonal sammenheng er opptaket av taskekrabbe lav i Skagerrak. Det	 	
er imidlertid mulig å «levendelagre» (oppf	ôring) taskekrabbe i fangenskap, slik de gjør i et anlegg på 	
Hvaler. Slik levendelagring er en kommersiell mulighet som kan være verdt å utforske, også for andre 
arter. 	 	
Rapporten finner 	ikke 	at det er rom for økt	e volumer av kjente fiskeressurser i fiskerinæringen uten å 	
risikere overfiske. Likevel er utvikling av et mer organisert tilbud rundt fritidsfiske som en turistattraksjon 
en mulighet for å utvide næringene knyttet til kysten, så fremt dette gjøres i samrå	d med 	
fiskerinæringen. I gamle Østfold peker NIVA på at dette forutsetter at det tilkommer strengere regler 
knyttet til fritidsfiske slik at faren for overfiske reduseres. Bestanden av sjøørret, 	samt	 noen andre arter 	
som også er populære for fritidsfiske, 	har 	for eksempel	 styrket seg	 de siste årene	, og 	kan	 derfor egne 	
seg for å utvikle 	innenfor fritidsfiske og rekreasjonsfiske	 eller tilknyttet	 turisme	 og reiseliv	. Dette vil ifølge 	
Østfold	-rapporten kunne bidra til nye arbeidsplasser i regionen. 	 	
Akvakultur	 trekkes	 frem som	 en næring der videre vekst er mulig, spesielt med tanke på områdets gode 	
infrastruktur og nærhet til konsumentene. 	I Østfoldområdet finnes det i dag	 landbasert oppdrett av 	
atlantisk laks (nylig konvertert til oppdrett av yellowtail kingfis	h) og ferskvannskreps, og 	en	 videre satsing 	
på disse 	aktivitetene	 er en mulighet for å styrke akvakultur	næringen	 i området. Videre vekst forutsetter 	
imidlertid nødvendig	 tilgang på areal	, og at produksjonen 	foregår i landbaserte anlegg eller lukkede 	
anlegg	 i sjø	 med rensing av avløpsvannet.	 	
Videre 	peker rapporten på at d	yrking av tang	- og tare er 	en 	arealkrevende 	aktivitet,	 som	 derfor	 vil være 	
utfordrende i tett befolkede kystområder. 	Langs Østfoldkysten 	kan det	 likevel være mulig med 	
småskala	-produksjon av høyverdi	-arter. Her trekkes det også frem muligheten for dyrking av blåskjell, 	
men å finne egnede lokaliteter kan være en utfordring.	 	
Rapporten nevner at utvikling av næringene forutsetter god kunnskap og plan	legging, samt foreslår en 	
rekke forvaltningsmessige grep som også er relevante for 	øvrige kystområder	 i Sør	-Norge	. 	
2.1.4	 	Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken	 (2023)	 	
Vista Analyse og NIVA har nylig gjennomført en mulighetskartlegging for kystbase	rte næringer i Viken 	
fylkeskommune, som kartla muligheter og utfordringer for kystbasert næringsvirksomhet langs 	Vikens 	
kyststrekning utenom kommunene i gamle Østfold fylkeskommune, ettersom disse ble kartlagt av NIVA 	
 	
3 Omtalen av denne rapporten er i stor grad hentet fra vår mulighetskartlegging for Viken fylkeskommune, 	(Mariussen, et al., 	
2023)	.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	21	 	
 
i 2020 som nevnt ovenfor 	(Mariussen, et al., 2023)	. Gjennom en gjennomgang av tidligere utredninger, 	
kartlegging av de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene langs kyststrekningen, 	samt intervjuer med 	
kommuner og næringsaktører, konkluderer rapporten med at eta	blering og utvikling 	av kystbaserte 	
næringer 	i området er krevende på grunn av høy befolkningstetthet og knapphet på areal. Videre peker 	
rapporten på at det er dårlig miljøtilstand i sjøen og 	at en tilbakegang av biomangfoldet, som tidligere 	
var rikt, er b	ekymringsfullt. Rapporten peker blant annet på fallende torskebestand	, tilbakegang av 	
tareskoger og ålegrasenger, og negative konsekvenser av tilførsel av nitrogen, fosfor og partikler fra 
avrenning og utslipp	. Disse påvirkningene har ført til en økologisk	 ubalanse og 	potensiell kollaps	 i 	
økosystemer. 	 	
På tross av utfordringene peker likevel rapporten på noen muligheter og anbefalinger 	knyttet til utvikling 	
av kystbaserte næringer i det kartlagte området. 	 	
For fangst og høsting anbefales det å foreta en bed	re kartlegging av arter i Oslofjorden. Målet er å 	
identifisere hvilke arter det kan være rom for å øke uttak av, og hvilke som bør ivaretas i større grad. 
Det sees lite potensiale i økt uttak av kjente fiskeressurser, men 	det kan være noe potensial for 	økt	 	
fangst av leppefisk	 til lak	selusbekjempelse, turistfiske etter sjøørret	 samt 	mulig	 økt uttak av lite 	
utnyttede ressurser. 	Videre foreslås det å innføre strengere kontroll og tilsyn med fritidsfiske gjennom 	
fiskeravgift	 og/eller fiskekort. 	 	
Rapporten 	peker på at 	høsting av stillehavsøsters kan ha et visst verdiskapingspotensial og 	
myndighetene 	anbefales 	å undersøke mulighetene	 for 	å støtte klassifisering av områder for fangst av 	
stillehavsøsters og å legge til rette for kommersiell rydding av stillehavsøsters i rekreasjonsområder. 
Utvikling av nye metoder for å rydde stillehavsøsters blir også fremhevet som et viktig tiltak.	 	
Nå	r det gjelder akvakultur	, synes mulighetsrommet å være svært begrenset på grunn av arealknapphet 	
og utslippsproblematikk	, men kommunene og/eller fylkeskommunen oppfordres til å følge med på den 	
teknologiske utviklingen på feltet. 	Nye løsninger som medfører	 mindre negative 	konsekvenser,	 kan gjøre 	
oppdrett i Oslofjorden mer aktuelt i fremtiden. 	Kommunene anbefales å 	kartlegge hvorvidt og eventuelt 	
hvor de kan avsette arealer til dyrking av tang og tare, slik at virksomheter 	som ønsker å drive med dette 	
ikke m	å vente på lange reguleringsprosesser for å starte opp. 	 	
Innenfor marin økosystemrestaurering anbefales det å støtte forskning og utredning	 for å frembringe 	
mer kunnskap om effektene dette	, eller støtte næringer som har restaurering av økosystemer som 	
bief	fekt. 	I tillegg 	påpekes det at det mangler samfunnsøkonomiske analyser av restaureringstiltak i sjø. 	 	
Når det gjelder reiseliv	 er dette en viktig næring 	for regionen og det pekes på at det ligger et uutløst 	
potensial her. Næringsaktører 	peker på potensiale	 for mer opplevelsesbasert reis	eliv knyttet sammen 	
med fangst og høsting. Rapporten	 gjør ingen sterke anbefalinger knyttet til reiseliv	, me	n peker på at 	
private og offentlige aktører bør 	samarbeider om destinasjonsutvikling	, som for eksempel kan inneholde 	
fangst og høsting samt videreforedling gjennom matopplevelser, og andre tilbud som guiding, kurs og 
sjøbaserte opplevelser som dykking	 og	 kajakkutleie	. 	
Rapporten nevner også at 	næringsaktører opplever varierende kompetanse hos kommunene om 	
marine 	næringer	. Det pekes på at det kan være behov for 	kompetanseheving og tettere dialog med 	
fylkeskommunen	 om marine næringsaktiviteter. 	I intervjuene med kommunene kommer det frem at 	
flere kommuner er positive til kystbaserte næringer, men at få har avsatt eg	ne arealer til dette. Det 	
understrekes også 	at det er arealkonflikter både i sjøen og på land som følge av høy befolkningstetthet. 	
Ofte jobbes det mer med vern av kystarealer og 	sikring av allmenhetens tilgang til kystarealer 	enn 	
tilrettelegging for 	marin 	næringsvirksomhet.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	22	 	
 	
2.1.5	 	Regional vannforvaltningsplan 2022	-2027	 	
Den regionale vannforvaltningsplanen for Vestfold og Telemark 	angir mål for alt vann i elver, innsjøer 	
og kyststrekninger i fylket	 (Vestfold og Telemark fylkeskommune , 202	1). Formålet med planen er å gi 	
en oversikt over hvordan det skal legges til rette for langsiktig, bærekraftig forvaltning av 
vannressursene i regionen. 	For å oppnå en rekke mål om ø	kologisk og kjemisk tilstand og potensial for 	
vannforekomstene 	utheve	s relevante tiltak for regionen.	 	
Forvaltningsplanen peker på utfordringer og prioriteringsområder for 2022 til 2027. 	De største 	
utfordringene 	er avrenning fra jordbruket, vannkraft, 	avløp og forurensing tilknyttet transport og urban 	
utvikling. 	Tiltakene som er identifisert i planen retter seg i stor grad mot å avhjelpe disse 	
problemstillingene. 	 	
I denne regionen er det registrert hele 900 tiltak med en investeringskostnad på totalt 	5,8 milliarder 	
over perioden. Kommunene er ansvarlige for å gjennomføre 	majoriteten av tiltakene, men også 	
Statsforvalteren og Miljødirektoratet har 	an	svar for å gjennomføre tiltak. 	 	
2.2	 	Prosjekter for å bedre 	økologisk 	tilstand 	og artsmangfold	4 	
Det gjennomfør	es for tiden prosjekter for å 	utrede hvordan 	tilstand	en	 til van	nområdene	 kan forbedres	. 	
«Frisk Oslofjord» og «Krafttak for kysttorsken» er to av disse. 	 	
2.2.1	 	Prosjektet «Frisk Oslofjord»	 	
Prosjektet ble ledet av Havforskningsinstituttet, med deltakere fra blant 	annet Færder	 nasjonalpark	 og 	
Ytre Hvaler nasjonalpark, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Viken fylkeskommune, 
Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kongsberggruppen, Statens kartverk og NIVA 	(Strandli, et al., 	
2022)	. Prosje	ktet ble gjennomført sammen med «Krafttak for kysttorsken» i perioden 2017 til 2022. 	
Formålet med prosjektet var blant annet å frembringe økologiske grunnkart, teste teknologi for 
kartlegging av marine ressurser og å formidle kunnskap om fjorden. Dette ble	 gjennomført som et 	
pilotprosjekt i deler av nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler. Prosjektet skal videreføres i en del to, 
som skal omfatte hele Oslofjordregionen. I det pågående prosjektet skal det være vekt på utvikling av 
teknologi, undervisning og fo	rmidling. 	 	
Frisk Oslofjord del én resulterte blant annet i høyoppløselige dybdekart for hele Ytre Oslofjord. Basert 
på observasjoner og bunnprøver gir ulike karttyper oversikt over sedimenter, arter og naturtyper i 
fjorden. Disse kartene er mulige å laste 	ned fra GeoNorge sine nettsider. 	 	
2.2.2	 	Prosjektet «Krafttak for kysttorsken»	 	
I lys av de historisk lave 	bestandene	 av flere 	fiskearter	 i Oslo	fjorden ble prosjektet «Krafttak for 	
kysttorsken» gjennomført i perioden 2017 til 2021	 (Havforskningsinstituttet , 2021)	. Prosjektets 	formål	 	
var 	skaffe	 oversikt over statusen for kystnær torsk i 	Ytre Oslofjord.	 Rapporten konkluderer med at 	det 	
høye fiskepresset gjennom de siste 	hundre	 årene, og mangel på lokal f	iskeriforvaltning, er hovedårsaken 	
 	
4 Omtalen av disse to prosjektene er i stor grad hentet fra vår mulighetskartlegging for Viken f	ylkeskommune, 	(Mariussen, et 	
al., 2023)	.

Mulighetskartlegging for blå nærin	ger i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	23	 	
 
til den lave 	torske	bestanden. Samtidig har 	næringssalttilførsler, 	miljøgifter og inngrep i naturen forringet 	
en del av leveområdene til fisken. 	Det	 konkludere	s dermed med at det må innføres strenger regulering	 	
av både 	fis	ke	- og miljøskadelige utslipp, samt at restaureringstiltak er viktige. 	For	 å få til dette foreslå	s 	
tiltak, blant	 annet opprettelse av bevaringsområder	 for arter	 og begrensinger i fiske	ri. 	
Blant reguleringstiltak for fiskeriforvaltning for	eslås det å etablere et nettverk av nullfiskeområder, 	
spesielt tilknyttet gyteområder, samt å redusere mengden bunntråling i Oslofjorden. 	Rapporten peker 	
også på at det er behov for at kommunene utarbeider operative planer som vektlegger det marine 
miljøet 	i større grad enn nåværende planer. I flere av de foreslåtte tiltakene utpekes kommunene som 	
ansvarlig organ, men det vises til at Staten trolig må gi bistand til kommunene, for eksempel i forbindelse 
med reetablering av tareskog, og utprøving av nye tekni	kker som innebærer store kostnader. 	 	
Rapporten peker også på at klimaendringene vil bidra til at forvaltningen av torsken må endres. Områder 
der det er gode muligheter for stabile miljøforhold, til tross for usikkerhet rundt klimaendringer, bør 
identifiseres og prioriteres i arbeidet med å be	vare bestanden. 	 	
2.3	 	Overvåkings	- og kartleggingsprogrammer	5 	
For å etablere 	et godt kunnskapsgrunnlag om tilstanden i fjorden er det etablert en rekke 	
overvåkingsprogrammer i de senere år. Dette delkapittelet viser til f	lere	 av 	prosjektene	 som bidrar til å 	
kartlegge tilstanden i Oslofjorden. 	 	
2.3.1	 	Overvåking av Ytre Oslofjord	 	
Fagrådet for Ytre Oslofjord har årlig utgitt rapporter innenfor Overvåkingsprogrammet for Ytre Oslofjord 
siden starten av 	overvåkingen	 i 2021. 	Rapportene er tilgjengelige på Fagrådets 	nettside	. 	
Ytre Oslofjord er et område med høy tilførsel av næringssalter, både som følge av høy befolkningstetthet 
og 	landbruk	, og	 til en viss grad	 industri. Prosjektet har vært gjennomført i samarbeid med blant annet 	
kommunene rundt 	Ytre Oslofjord, NIVA	, DNV	 og Hav	forskningsinstituttet. 	Prosjektet	 omfatter	 	
undersøkelser	 av de kjemiske forholdene i 	vannet, samt biologiske forhold på bløt	- og hardbunn.	 Dette 	
for å overvåke 	fjordens 	tilstand, samt vurdere behov for ytterligere tiltak for å begrense 	tilførselen av 	
nærin	gsstoffe	r til fjorden. 	 	
I tilknytning til prosjektet gis det ut flere rapporter årlig. Blant de nyeste rapportene finner vi en rapport 
om miljøtilstanden 	på hardbunn som	 spesielt 	undersøker	 hvorvidt 	algesamfunnene	 er påvirket	 av 	
tilførsl	ene	 av 	næringsstoff	er (Gitmark, Fagerli, & Walday, 2021)	. En liten overkonsentrasjon av 	
næringssalter kan v	ære	 positivt for alger og medføre 	økt produksjon og 	artsmangfold. En for høy 	
konsentrasjon av næringssalter kan derimot ha motsatt effekt, 	såkalt overgjødsling, og medføre 	
utarming av mangfold og høye forekomster av opportunistiske algearter	. Rapporten viser at utbredelsen 	
av alger er negativt påvirket av tilførslene til fjorden.	 	
En annen, nylig utgitt rapport i tilknytning til prosjektet er 	«Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 	
2021», utgitt av NIVA 	(Engesmo A. , Staalstrøm, Gran	-Stadniczenko, & Kaste, 2021)	. Rapporten er basert 	
på	 vannmasseundersøkelser ved 18 stasjoner	 og beregninger av tilførsler til fjorden	. Rapporten viser at 	
 	
5 Deler av 	teksten er hentet fra vår mulighetskartlegging for Viken fylkeskommune, 	(Mariussen, et al., 2023)	. Dette gjelder i 	
stor grad 	2.3.1	, 2.3.6	 og 	2.3.7	, og i noen grad 	2.3.3	, 2.3.4	 og 	2.3.5	.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	24	 	
 
det 	er jordbruket som 	er den 	største bidragsyte	ren	 til tilførsel av fosfor og nitrogen i fjorden. 	Disse 	
tilførslene er det dermed ønskelig å begrense for 	å sikre bedre levevilkår i fjorden fremover.	 Industrielle 	
utslipp av fosfor til fjorden har	 hatt en fallende trend de siste årene.	 	
2.3.2	 	Overvåking i regi av kommune	r og industri	 	
Det	 er blitt	 utført	 diverse	 overvåking	 for	 industrien	 og	 kommuner	. Her	 overvåkes	 mange	 av	 de	 samme	 	
kvalitetselementene	 som	 i ØKOKYST,	 samt	 miljøgifter.	 Eksempler	 er overvåking	 for	 Porsgrunn	 og	 Bamble	 	
kommune	 mht.	 utslipp	 av	 kommunalt	 avløpsvann	 i 2022	 (Trannum,	 Staalstrøm,	 Kile,	 & Næss,	 2023)	, og	 	
med	 videre	 prøvetaking	 i vannmassene	 i 2023	. Også	 an	nen	 overvåking	 har	 blitt	 utført.	 Resultatene	 fra	 	
all	 slik	 overvåking	 skal	 være	 tilgjengelig	 i Vannmiljø,	 og	 inngår	 i klassifiseringen	 som	 gis	 i Vann	-nett	, selv	 	
om	 det	 kan	 være	 en	 viss	 tidsforskyving	 her.	 	
2.3.3	 	Overvåking av miljøgifter i kystsonen 	(MILKYS	) 	
MILKYS er et program som overvåker 	nivået	 og utviklingen 	av miljøfarlige tungmetaller og organiske 	
miljøgifter langs hele Norges kyst. Formålet med overvåkin	gen er å hindre utslipp av miljøskadelige 	
stoffer til fjorden. Den nyeste rapporten baserer seg på målinger foretatt i 202	1, og presenterer 	
tidstrender for flere miljøgifter 	både på kort (< 10 år) og lang sikt (> 10 år)	 (Schøyen, Grung, & Lund, 	
2022)	. 	
Rapporten konkluderte med at n	edadgående tidstrender dominerte både på lang sikt (>10 år) og kort 	
sikt (≤ 10 år)	 (Schøyen, Grung, & Lund, 2022)	. For de miljøgiftene	 som kunne vurderes i forhold til 	
miljøkvalitetsstandarder EQSer (Environmental Quality Standards)	, var verdiene 	som regel 	under disse 	
grenseverdiene	. I indre Oslofjord var det imidlertid høye konsentrasjoner sammenliknet med andre 	
områder langs kysten.	 	
2.3.4	 	Øko	systemovervåking i kystvann (ØKOKYST)	 	
ØKOKYST er del av den nasjonale basisovervåkingen av miljøtilstanden i kystvann. 	Overvåkingen 	
innhenter kunnskap om viktige økosystemer og arter i kyst	- og fjordområder, og skal fange opp uønske	t 	
påvirkning av næringssalter og organisk belastning på et tidlig stadium, samt følge med på langsiktige 
klimaendringer. 	Dette gjøres ved	 å undersøke biologiske forhold, som 	makroalger	, bløtbunn	sfauna, 	
ålegress	, pelagisk plante	- og dyreplankton	, temperatur 	og saltholdighet.	 	
Programmet drives av Miljødirektoratet, og er delt inn i delprogrammer som til sammen kartlegger 	hele 	
norskekysten. 	Deler av ØKOKYST	-prosjektet er en videreføring av «Kystovervåkingsprogrammet» som 	
foregikk mellom 1990 og 2012, samt prosj	ektet «Overvåking av sukkertare langs norskekysten» som 	
pågikk mellom 2009 og 2012. 	 	
Delprogram Skagerrak inkluderer 28 vannforekomster i ytre Oslofjord, Grenlandsfjordene og 	i Agder.	 	
Den sist 	utgitt	e årsrapport	en	 oppsummere	r dataene fra	 2021	 (Lundsør, Falkenhaug, Thormar, Moy, & 	
Naustvoll, 2022)	. Denne konkluderer med at resultatene fra vannforekomstene varierer mye mellom 	
områdene, fra «svært 	dårlig	» til «svært 	god	» tilstand. 	Det er kun én vannfo	rekomst med svært dårlig 	
tilstand	; Håøyfjorden 	i Grenland.	 Her er det lite oksygen i bunnvannet og sv	ært dårlige forhold på 	
bløtbunn.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	25	 	
 
I rapporten fra 2021 viser undersøkelsene på bløtbunnen 	for øvrig	 at det har vært en svak positiv 	
utvikling som 	ble tolket 	å være	 en 	følge av reduksjon i	 langtransporterte	 næringssalter i Ytre Oslofjord	 	
(Lundsør, Falkenhaug, Thormar, Moy, & Naustvoll, 2022)	. På to stasjoner i de indre delene av Ytre	 	
Oslofjord 	var 	det 	imidlertid 	forhøyede nivåer av nitrat i sjøvannet. Disse to stasjonene befinner seg i 	
områder som er tett befolket	, og en av stasjonene er også påvirket av 	elvea	vrenning	. Tilstanden for 	
makroalger	, som tang og tare	 (inkludert sukkertare	), syn	tes generelt å ha forbedret seg fra 2020. 	I alt 	
ble det konkludert med å ha vært lite endring i forholdene 	fra 	2020	 til 2021	. 	
2.3.5	 	Elveovervåkingsprogrammet	 	
Dette prosjektet ble etablert i 2017. Det erstattet da Elvetilførselsprogrammet, som hadde pågått siden 
1990. Nå 	innebærer 	prosjektet 	overvåking av 	45	 elver langs Norskekysten	, i tillegg til hyppigere 	
prøvetaking	. I e	lvene overvåk	es biologiske, fysiske, kjemiske og hydrologiske parametere. Dette 	
programmet er en viktig del av norske myndigheters basisovervåking av elver i henhold til 
vannforskriften. I tillegg oppfyller Elveovervåkingsprogrammet Norges forpliktelser i Oslo	-Paris	-	
ko	nvensjonen (Ospar). 	 	
Glomma, Alna og Drammenselva er tre av elvene som overvåkes, og disse renner ut i Oslofjorden. Den 
nyligste rapporten 	som omtaler disse tre inkluderer undersøkelser 	utført 	i 2020	 (Kile, Ranneklev, 	
Persson, Eriksen, & Myrvold, 2020)	. I 2020 ble det tatt prøver i 	Numedalslågen	, som har sitt utløp i Larvik. 	
Det ble da konkludert med at elven	s øverste testpun	kt var i 	«moderat» økologisk tilstand. 	På to 	av 	
teststasjonene i elven har det vært en bedr	ing fra 2017 til 2020, 	med tanke på 	økologisk tilstand og 	
forurensing, 	fra «god» til «svært god» tilstand. 	Numedalslågen	 skal 	testes igjen i 2023, som del av 	
Elveover	våkingsprogra	mmmet. 	 	
2.3.6	 	Miljøgifter i en urban fjord	 	
Dette programmet startet opp i 2013 for 	å kartlegge nivåer av miljøgifter i et område med høy 	
befolkningstetthet. Det undersøkes blant annet hvordan forurensningen lagres i organismene i fjorden, 
og hvordan høy befolkningstetthet bidrar til dette (Grung, et al., 2021). Programmet har fokusert på	 	
Indre Oslofjord, som en modell for andre fjorder i Norge med urban tilknytning. I regi av programmet 
tas det prøver av forskjellige arter i Oslofjorden, samt prøver fra overvann og avløpsvann. Resultatene 
er ment å benyttes i både internasjonal og nasjona	l regulering av miljøgifter og tiltak mot utslipp. Årlig 	
utgis det en rapport med resultater fra undersøkelsen.	 I rapportene er et stort antall stoffer og 	
miljøgifter kvantifisert gjennom ulike miljøprøver	. 	
2.3.7	 	Kartlegging av marine naturtyper	 	
Nasjonalt program for kartlegging av marin natur gjorde kartlegging av ulike naturtyper i Norge fra 
perioden 2007 til 2019. Dette inkluderte ålegressenger, tareskog, skjellsand, flatøsters, 
bløtbunnsområder og strandsonen og annet. I tillegg foregår det pe	r i dag kartlegging, finansiert av 	
Miljødirektoratet og ledet av NIVA, med mål om å skaffe kunnskap om viktige marine naturtyper i 
Oslofjorden og styrke kunnskapsgrunnlaget som trengs for å gjøre kartlegging og definere økologisk 
kvalitet for forekomster i	 felt.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	26	 	
 	
2.4	 	Forskningsprosjekter og annet kunnskapsgrunnlag	6 	
Det finnes mye forskning på vannkvalitet og artsmangfold i 	vannet utenfor kysten	. Her presenterer vi 	
utvalgte prosjekter vi mener er 	relevante 	for	 kunnskapsgrunnlaget om tilstanden 	langs denne 	
kysts	trekningen	. 	
2.4.1	 	Rapportene «	Restaurering av ålegrasenger	» og «	Potensiale for restaurering og 	
reinintroduksjon av ålegrasenger i Oslofjorden	» 	
«Restaurering av ålegrasenger» er 	en rapport 	utarbeidet 	av NIVA 	etter ønske fra 	Klimaetaten i Oslo 	
kommune, for å danne	 kunnskapsgrunnlag for restaur	ering av ålegrasenger i Oslofjorden. Ålegrasenger 	
vokser på bløtbunn, vanligvis mellom 1 og 5 meter	s dyp 	i Oslofjorden. Det er en flerårig blomsterplante 	
som huser et rikt biologisk mangfold, samt fjerner klimagasser ved å ta 	opp og lagre karbon. Disse 	
positive 	egenskapene	 gjør at det er et ønske om å restaurere ålegrasengene i Oslofjorden. Fra en 	
kartlegging av hundre ålegrasenger i Oslofjorden vet vi at 66 prosent av disse har 	opplevd 	redusert 	
økologisk tilstand i løpet av 	det siste tiåret. Rapporten «Restaurering av ålegrasenger» er en veileder i 	
hvordan denne restaureringen kan foregå	 (Infantes, Rinde, & Kvile, 2022)	. 	
Rapporten «	Potensiale for restaurering og reinintroduksjon av ålegrasenger i 	Oslofjorden, og 	
mulig	he	tene dette kan gi for klimatilpasning, karbonopptak og lagring	» beskriver viktige egenskaper ved 	
ålegraset og dets påvirkning på sjøområdene	 (Kvile, Infantes, Skjellum, Platjouw, & Rinde, 2022)	. Her 	
fremk	ommer det at ålegrasengene bidrar til å beskytte mot erosjon, produserer oksygen og tar opp 	
næringssalter. Områdene som kalles for blå skoger utgjør kun 0,2 prosent av havbunnen, men står for 
tilnærmet 33 prosent av CO2	-opptaket i havet. Samtidig vet vi fr	a tidligere beregninger utført av NIVA 	
at det årlige opptaket av CO2 i ålegrasenger utgjør kun 0,03 prosent av Norges utslipp. 	Sammenlignet	 	
med for eksempel tang og tare, hvis utbredelse utgjør større areal i norskekysten, er dermed 
ålegrasengenes bidrag t	il CO2 lagring relativt lite. Dette tyder på at det er fordelaktig å bevare 	
ålegrasengene, men at det kan finnes arter eller områder i kystsonen der potensialet for bidrag til CO2 
opptak er større. 	 	
Fra prosjekter i Sverige har vi indikasjoner på at resta	urering også kan være en vellykket aktivitet i 	
Oslofjorden. Restaurering er dermed en mulighet for kystbasert næring i regionen, som kan skape 
verdier både for økosystemene og gjennom å skape arbeidsplasser.	 	
2.4.2	 	Prosjektet «Tools for Assessment and Planning of	 Aquaculture Sustainability»	 	
Dette 	va	r et EU	-pro	sjekt	 som s	å på potensialet for multitrofisk akvakultur i europeiske land	 (TAPAS, 2020)	 	
(TAPAS, 2020)	. Multitrofi	 betyr å dyrke flere marine arter sammen med oppdrettsfisk, slik at artene kan 	
resirkulere næringsstoffene. 	Det vil si at det som ellers ville vært avfallsstoff fra oppdrettsanlegg kan 	
benyttes som ressurs for andre marine arter. 	 	
Programmet startet i 2016	 og ble avsluttet i 2020. Akvakultur er en viktig sektor der store matressurser 	
kan produseres. Imidlertid krever det et bestemt sett med naturressurser, sosiale og økonomiske 
ressurser for å kunne drive med akvakultur på en effektiv og god måte, for at se	ktoren skal være både 	
økonomisk og miljømessig bærekraftig. TAPAS	-prosjektet har bidratt til å utvikle tilnærminger, tekniske 	
 	
6 Omtalen av 	disse prosjektene 	er i stor grad hentet fra vår mulighetskartlegging for Viken fylkeskommune, 	(Mariussen, et al., 	
2023)	.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	27	 	
 
verktøy og rammer for EUs medlemsland, i utviklingen av akvakultur. TAPAS	-prosjektet	 fant	 blant annet 	
at multitrofisk 	akvakultur må ha hele næringskjeden på plass for å være e	n lønnsom industri. Disse 	
næringskjedene fins ikke i Norge	, og gjør at mu	ltitrofisk akvakultur ikke vil være en lønnsom industri i 	
Norge nå	. 	
2.4.3	 	Prosjektet «Understanding and predicting water quality fo	r ecosystem	-based 	
management of Norwegian fjords, coastal waters and seas (MARTINI)»	 	
Dette prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og 	ble	 gjennomført mellom 2018 og 2022. Prosjektet 	
resulterte i en modell som kan modellere vannkvaliteten for området Sk	agerrak og Oslofjorden	. 	
Formålet var å oppnå bedre kunnskap om endringer i vannkvalitet, og hvordan endringer i miljømessige 
påvirkninger endrer vannkvaliteten	 (Forskningsrådet, 2021)	. Prosjektet ble ledet av Meteorologisk 	
inst	itut	t i samarbeid med NIVA.	 MARTINI	-modellen er brukt til å estimere parametere for vannkvalitet i 	
dette 	forestående 	prosjektet	 (kapittel 	3). 	
2.4.4	 	Prosjektet «MARine Ecosystem Accounting (MAREA) for integrated coastal 
planning in the Oslofjord»	 	
I dette prosjektet, finansiert 	av Forsk	ningsrådet	, er det overordnede målet å teste og eval	uere hvordan 	
naturregnskapsmetoder kan gi beslutningsstøtte til de forskjellige planleggingsnivåene i de komplekse 
og hardt belastede kystøkosystemene i Oslofjorden. Gjennom et samarbeidsprosjekt 	som inkluderer 	
planleggere på kommune	-, vannregion	-, fylkes	- og regjeringsnivå	, vil MAREA bidra med kunnskapsstøtte 	
til Norges første regjeringskoordinerte	 og	 helhetlige plan for Oslofjorden. Målet er å bruke 	
naturregnskapstilnærmingen til å snu den historiske forverringen av Oslofjordens tilstand, og bidra til å 
gjenetablere økosystemtjenester	, til 	fordel	 for	 artene i kystsonene og potensiell verdiskaping base	rt på 	
disse. Prosjektet foregår fra 2021 til 2025.	 	
Prosjektet 	«Invest4Nature	» 	
Invest4Nature er et Horizon Europe	-prosjekt som fokuserer på naturbaserte løsninger og hvordan vi kan 	
støtte utviklingen av næringsliv	 og 	næringer som 	både 	benytter seg av nature	n i sin virksomhet og 	som 	
har positiv effekt på naturen.	 Prosjektet startet opp i 2022 og skal etter planen ferdigstilles i 2026.	 	
2.5	 	Tiltaksplaner og samarbeidsinitiativer	7 	
De siste årene er 	det	 iverksatt en rekke prosjekter som tar sikte på å bedre tilstan	den i 	vannområdene	 	
gjennom å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom både forskning og kartlegging. Basert på dette 
kunnskapsgrunnlaget er det iverksatt flere tiltaksplaner og samarbeidsforum for å sørge for at 
kunnskapsgrunnlaget fører til endringer i hvordan vi 	tar vare på 	områdene og artene som lever i vannet	. 	
Dette delkapittelet presenterer 	flere 	av disse initiativene. 	 	
 	
7 Omtalen av 	disse planene og initiativene	 er i stor grad hentet fra vår mulighetskartlegging for Viken fylkeskommune, 	
(Mariussen, et al., 2023)	.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	28	 	
 	
2.5.1	 	Tiltaksplan for Oslofjorden	 	
I 2021 ble «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» publisert av Klima	- 	
og 	miljødepartementet	 (2021)	. Tiltaksplanen beskriver status for Oslofjorden, og fremhever tiltak for å 	
bedre miljøtilstanden, fremme et aktivt friluftsliv og en helhetlig forvaltning av Oslofjorden. 	 	
Rapporten beskriver ti	lstanden i Oslofjorden som alvorlig, med dårlige kjemiske forhold, høyt nivå av 	
miljøgifter, forsøpling, mikroplast og et historisk lavt nivå av flere bestander. 	 	
Rapporten peker på flere tiltak for å forbedre denne tilstanden. Ett tiltak er å bidra til gr	ønnere skipsfart, 	
gjennom blant annet elektrifisering av båttrafikken i Oslofjorden. For å bidra til bedre økologi og kjemisk 
tilstand forslås det å redusere utslipp av organisk materiale, redusere avrenning av næringssalter og 
redusere tilførsel av miljøg	ifter. For å bedre de marine økosystemene, særlig knyttet til ålegras og 	
gytebekker for sjøørret, peker rapporten på at det er viktig med restaurering av naturverdier. Tilknyttet 
dette er det behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet i sjøomr	ådene. 	 	
Ifølge planen	 er det viktig å bedre tilgangen til strandsonen for alle befolkningsgrupper, for å fremme et 	
aktivt friluftsliv. Det er i denne sammenhengen viktig at strandsonene fremstår som attraktive og lett 
tilgjengelige for allmenheten. For å f	å til dette er det viktig å arbeide for å fjerne ulovlige hindringer i 	
strandsonen og følge nasjonale føringer for helhetlig planlegging av land	- og sjøareal.	 	
2.5.2	 	Etablering av kystsonenettverket for Oslofjorden 	 	
I 2022 ble det opprettet et kystsonenettverk fo	r Oslofjorden, bestående av 26 kystkommuner, 	
Oslofjorden Friluftsråd, fylkeskommuner og statsforvaltere. Nettverket skal arbeide for å bedre 
allmenhetens tilgang til Oslofjorden, med møter 3	-4 ganger i året, samt én årlig, større samling. Noen 	
sentrale tem	aer som skal tas opp i nettverket er reguleringsplaner for strandsonen, kyststiforvaltning, 	
sikring av friluftsområder og ulovlighetsoppfølging. Nettverket ledes av Viken fylkeskommune, og skal 
bidra til å oppfylle målsettingene i Oslofjordplanen. 	 	
2.5.3	 	Marint 	Gränsforum Skagerrak	 	
Prosjektet, som har pågått mellom 2019 og 2022, har hatt som overordnet målsetting å skape gode 
forutsetninger for vekst i marin næringsvirksomhet	 (Marint Gränsforum Skagerrak , 2022)	. Prosjektet er 	
tredelt	, med fokus på bedriftsutvikling, forvaltning av marine ressurser og forskning. To nettverk for 	
virksomheter innen østers og tang og tare har blitt etablert, i tillegg til at det har blitt lagt til rette for 
kurs, workshops og konferanser. Målsettingen var	 å skape relasjoner og kunnskapsutveksling mellom 	
de ulike aktørene innen marin næringsvirksomhet i Norge og Sverige. 	 	
Gjennom prosjektet har totalt 49 virksomheter bidratt og fått støtte. Hele 15 nye virksomheter har 
startet opp, åtte har etablert seg på 	et større marked enn tidligere, og fem virksomheter har startet 	
satsing på eksport. Virksomhetene det dreier seg om er både norske og svenske. For å bidra til bedre 
havforvaltning har kommunalplanleggere og næringslivsutviklere fra begge land møttes årlig 	i perioden. 	 	
I tillegg har kartgrunnlag over kystarealene blitt tilgjengeliggjort og politikere fra begge land har møttes 
regelmessig. I 2022 vedtok Vestfold og Telemark fylkeskommune, Viken fylkeskommune og 	Västra 	
Götalandsregionen	 å sammen danne Politisk	 Forum Skagerak. Videre har prosjektet bidratt til forskning 	
og utvikling gjennom å muliggjøre kunnskapsutveksling mellom forskere i Norge og Sverige.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rappo	rtnummer 2023/20	 	29	 	
 	
2.5.4	 	Skagerakkonferansen	 	
Skagerakk	onferansen 	er et initiativ arrangert av blant annet av 	interregprosjektet M	arint Grenseforum 	
Skagerrak	, Skjærgårdsmat 	AS, Viken Fylkeskommune, 	og	 Vestfold og Telemark Fylkeskommune. 	
Formålet med konferansene er å samle aktører rundt bærekraftig næringsutvikling av marine ressurser. 
Konferansen inviterer foredragsholdere fra 	fagmi	ljøer, forskning, oppstartsbedrifter og 	
investeringsselskaper	. 	
Konferansen ble 	holdt 	for første gang i 2020 i Tjøme. I 2022 ble konferansen 	arranger	t i Sverige, og i 	
2023 skal konferansen avholder i Fredrikstad.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	30	 	
 	
3	 	Fysiske, kjemiske og biologiske 
forhold	 	
Kysten langs Vestfold og Telemark er en heterogen strekning, og forholdene kan endre seg mye over 
tid. Deler av området er også påvirket av menneske	lige aktiviteter. Området omfatter både 	
fjordområder og en mer åpen kyststrekning. Temperatur, vind	- og bølgeforhold, dybdeforhold og 	
havstrømmer, samt tilførslene som kommer til området fra mange kilder, er alle viktige forhold som 
styrer dynamikken i omr	ådet. 	 	
I øst omfatter området deler av Ytre Oslofjord. Oslofjorden tilføres næringssalter både fra menneskelig 
aktivitet og naturlige prosesser. Store deler av Østlandet har avrenning til fjorden og vannet fra flere 
store elver renner ut her. I tillegg mot	tar fjordområdet betydelige mengder næringssalter fra 	
kyststrømmene som kommer fra Østersjøen og Tyskebukta. Til sammen har disse forholdene meget stor 
betydning for miljøet i fjorden, f.eks. ved at næringssalter og partikler fører til algevekst og mørkere	 	
vann. 	 	
Videre sørvest er Grenlandsfjordene. 	Denne delen av kysten påvirkes av Skienselva, som gir stor 	
ferskvannstilførsel. 	Her er det lang historie med industriforurensning, og selv om tilstanden er bedre nå, 	
er det fortsatt høye nivåer av miljøgifter i 	sedimentene enkelte steder. Det er også problemer med 	
oksygensvinn i deler av området. 	 	
Helt mot vest er Jomfruland, som er en marin nasjonalpark. Nasjonalparken er 27 kilometer lang og 
ligger på den ytre delen av kysten i Kragerø. Ishavsavsetningen, raet,	 dominerer i hele nasjonalparkens 	
lengde.	 	
3.1	 	Vanntyper og vannforekomster	 	
En vannforekomst er den minste enheten i vannforvaltningsarbeid, og er i Lovdata definert som «	En 	
avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, 	bekk, kanal, 	
fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere 
akviferer	». 	
Langs kyststrekningen av Vestfold og Telemark er det 79 kystvannforekomster med et samlet areal på 
1 300	 548 km	2. En kystvannforekomst er en vannforekomst bestående av overflatevann med kystvann, 	
mens de øvrige kategoriene er overflate vann elv, innsjø og 	grunnvann.	 Kystvann er i Vann	-nett definert 	
som «	saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinja og inntil land etter ytre grense for brakkvann, likevel 	
ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand	». 	 	
I 	Figur 	3.1 vises fordeling av vannforekomstene mht. ulike kategorier av vanntyper. Alle 	
vannforekomstene i Vestfold og Telemark tilhører økoregion Skagerak. De fleste vannforekomstene har 
en salinitet (saltholdighet) høyere enn 25 psu (67 stk.). Samtlige har liten t	idevannsforskjell, dvs. en 	
forskjell på mindre enn én meter. Videre er de fleste vannforekomstene beskyttet mht. 
bølgeeksponering (52 stk.). Videre har et flertall av vannforekomstene moderat oppholdstid for vannet 
(47 stk.), noe som betyr at vannet skifte	s ut i en skala på uker. De aller fleste har moderat strømhastighet 	
(1-3 knop) (74 stk.).

Mulighetskartleggi	ng for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	31	 	
 
 
Figur 	3.1 	Kategorisering av de 79 vannforekomstene i Vestfold	-Telemark med hensyn på 	
økoregion og ulike egenskaper (y	-aks	en viser antall vannforekomster)	 	
 	
Kilde: Vann	-nett	 	
3.2	 Landskap, topografi og marine verneområder	 	
Det er 10 kystkommuner i Telemark og Vestfold, som samlet har en 3 301 km lang kystlinje. 	Det indre 	
kystfarvannet	 til Telemark og Vestfold strekker seg fra Sa	ndebukta i nordøst til Gjernestangen i Risør i 	
sørvest, og er definert som sjøområdet innenfor grunnlinjen. 	Telemark	- og Vestfoldskysten omfatter 	
Jomfruland nasjonalpark, Færder nasjonalpark, ni bevaringsområder for hummer og 	den nasjonal	e 	
laksefjorden Sve	nnerbassenget.	 	
Innenfor dette kystområdet er det et stort mangfold av ulike kysttyper og landskap, inkludert deler av 
Norskerenna, en havbukt, terskelfjorder og en rik skjærgård. 	Generelt har t	erskelfjordene lite 	
vannutskifting og 	kan være 	sårbare for orga	nisk belastning. 	Slike 	terskelfjorder	 finnes bl.a. i 	
Grenlandsområdet	, se også kap. 3.8	. 	
Kartet i 	Figur 	3.2 gir topografisk oversikt over hele kystlinjen. Mørkere blåfarge indikerer dypere vann. 	
Vi ser blant annet hvordan 	deler av Norskerenna	, som er det mørkeblå området nederst i kartet,	 ligger 	
innenfor Telemark	s fylkesgrense	. Vi ser også den dyptgående fjorden nord	-sør i Oslofjorden	. Mer 	
detaljerte topografiske kart er vist i 	Figur 	3.3 og 	Figur 	3.4. 	
Tidevannsforskjellen langs denne kyststrekningen er generelt liten, og som nevnt ovenfor er alle 
vannforekomstene i vannregionen oppført med «liten» tidevannsforskjell i Vann	-nett, dvs. en forskjell 	
på < 1 m.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	32	 	
 
Figur 	3.2 	Topografisk kart over kysten i Vestfold og Telemark.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	33	 	
 
Figur 	3.3 	Detaljert kart over topografien utenfor Sandefjord, Tønsberg, Færder, Horten og 
Holmestrand

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vest	fold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	34	 	
 
Figur 	3.4 	Detaljert kart over topografien mellom Sandefjord og Kragerø. 	 	
Nyttige kilder for topografiske kartlag:	 	
• 	Sjøkart med dybdedata: 	https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/sjoekart	-dybdedata/2751aacf	-	
5472	-4850	-a208	-3532a51c529a	 	
• 	Topografiske 	kart: 	https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/topografisk	-norgeskart/f004268c	-	
d4a1	-4801	-91cb	-daa46236fab7	 	
3.3	 Bølgeeksponering	 	
Bølgeeksponering er blant de viktigste faktor	ene	 som preg	er både 	kystlandskapet	 og levevilkårene og 	
dermed utbredelsen til ulike marine arter	. Bølgeeksponering er også	 viktig for kommuneplanlegging og 	
reguleringsplanlegging	8. 	
Bølgeeksp	onering er grovt sagt avhengig av den åpne strekningen som vinden har til å lage bølger, samt 	
vindens styrke frekvens og retning (f.eks	. Rinde m. fl	 (2004)	). I tillegg har man dønninger som kommer 	
fra mer åpne havområder og fra skipstrafikk. 	 	
Bølgeeksponering for området utenfor kysten av Vestfold og Telemark er vist i	 Figur 	3.5 og 	Figur 	3.6. 	
Kartet vist i 	Figur 	3.5 viser	 bølgeeksponering	en	 fra 	Kragerø tom	. Færder, 	mens 	Figur 	3.6 beskriver 	
bølgeeksponering fra Tønsberg t	.o.m. Holmestrand. Tallene på kartet viser bølgeeksponering i 	
m2/sekund. 	Kartet 	er utarbeidet av NIVA 	og har	 en 	romlig oppløsning 	på 25 m	2. Klassifisering av 	
 	
8	 produktark_vannmasser	-bølgeeksponering	-mot	-sjøbunn_v1_vannmasser	-bølgeeksponering	-mot	-sjøbunn_.pdf 	
(geonorge.no)

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	35	 	
 
bølgeeksponering er i henhold til 	vanntypene 	fra 	Vann	-Nett	-portalen	.9 Kartet viser at de indre delene, 	
og fjordarmene spesielt, naturlig nok er minst utsatt for bølger, mens de ytre delene er mer 
bølgeeksponert. Utenfor kysten av Stavern er det stor grad av bølgeeksponering rett ut fra kysten. 
Området Tønsberg 	– Holmestrand 	har ingen områder med stor grad av bølgeeksponering. 	 	
Figur 	3.5 	Bølgeeksponering (m2/s) i Kragerø t.o.m. Færder. De lysegrønne områder 
gjen	-speiler de minst bølgeutsatte områdene i motsetning til gule	- og 	
oransjeområder hvor det er forventet høyest bølgeeksponering. 	 	
 	
Bølger påvirker særlig fastsittende organismer som lever i tidevannssonen og litt dypere. Muslinger, 
som blåskjell og den fremmede arten stillehavsøsters, tåler bare begrenset grad av bøl	gepåvirkning. Det 	
samme gjelder for de vanligste tangartene, som grisetang og blæretang	 (Wijkmark N., 2010)	. 	
 	
9 https://vann	-nett.no/portal/

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	36	 	
 
Figur 	3.6 	Bølgeeksponering (m	2/s) i Tønsberg tom 	Holmestrand. De lysegrønne 	
områder gjenspeiler de minst bølgeutsatte områder i motsetning til 
mørkerøde områder hvor det er forventet høyest bølgeeksponering	 	
 	
Bølgekraften på bunnen svekkes med økende dyp. 	Bølgene 	kan ha	 påvirkning ned til ca. 80	-90 m d	yp, 	
men 	det er	 ned til ca. 30 m dyp	 påvirkningen er sterkest	. Områdene med størst grad av bølgepåvirkning 	
på sjøbunnen er grunnene langs raet på den ytre kysten. Dette er energirike systemer som huser tett 
og relativt kraftig stortareskog	, og har 	et stort 	biologisk mangfold	 (Rinde, et al., 2018)	. 	
Nyttige kilder for kartlag og informasjon om bølgeeksponering:	 	
• 	https://vann	-nett.no/portal/#/mainmap	 	
• 	https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/	 	
3.4	 	Strømforhold og vannutskiftning	 	
Den norske kyststrømmen starter øst	 i Skagerrak	, og 	går langs hele Norges kystlinje	. Utenfor den norske 	
kyststrømmen går en gren av Atlanterhavsstrømmen, som har høyere saltholdighet enn 	kyststrømmen.	 	
Kyststrømmen går i gjennomsnitt litt lenger ut fra kysten av 	Vestfold og 	Telemark enn den gjør lenger 	
vest, men likevel vil temperatur	- og saltholdighets i Kyststrømmen gi viktige rammevilkår for 	
organismene 	her 	(Rinde,	 et al., 2018)	. 	
Kyststrømmen fører med seg næringssalter	 og	 plankto	n, 	som er grunnlaget for en rekke fiskearter og 	
andre marine organismer.	 En rekke arter av både	 fisk, 	invertebrater 	og 	makro	alger har planktoniske 	
egg	- og larve	-stadier	, som 	fraktes med	 Kyststrømmen 	(Rinde, et al., 2018)	. Videre kan strømmen bringe

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	37	 	
 
med seg 	forurensende stoffer til kysten av 	Vestfold og 	Telemark	, i form av organisk materiale, partikler 	
og miljøgifter. 	 	
I tillegg til dette store strøm	mønstret er det mer lokale mønstre knyttet til topografi, 	
ferskvannsavrenning og meteorologiske forhold. Flere av	 fjorde	ne	 er terskelfjorder	 med trangt eller 	
grunt innløp	, hvor vannet 	kan 	stå stille	 i kortere eller lengre perioder. I flere fjorder i Telema	rk går det 	
flere år mellom hver gang det tilføres friskt vann til bunnen av bassenger	, og i slike tilfeller kan man få 	
problemer med lite oksygen, slik som i Håøyfjorden	 (Lundsør, Falkenhaug, Thormar, Moy, & Naustvoll, 	
2022)	. Terskelfjorder	 er ekstra	 sårbare 	oven	for 	tilførsler	 av organisk materiale	, ettersom nedbrytning av 	
slikt materiale forbruker oksygen, se også kapittel 	3.8	. 	
Nyttige	 kilder for kartlag om strømforhold:	 	
• 	https://vann	-nett.no/portal/#/mainmap	 	
• 	https://fjordos.usn.no/	 	
3.5	 	Temperaturforhold og klimaendringer	 	
Temperatur er et av de aller viktigste miljøforholdene for marine organismer, herunde	r deres biologi og 	
artsutbredelsesmønstre	. Skagerrakkysten, inkludert kysten av Telemark	 og Vestfold	, har generelt	 	
varmere somre og kaldere vintre	 enn resten av kysten 	(Rinde, et al., 2018)	. Temperatur er også viktig 	
for vertikalomrøring av vannmassene, som igjen er viktig for fordeling av næringssalter og oksygen i 
vannmassene, og for tidspunkt for våroppblomstringen av planteplankton. 	 	
Vi kjenner ikke til noen tidsserie for temperatur i Tel	emark	-Vestfold, men 	målingene ved 	
Forskningsstasjonen i Flødevigen (utenfor Arendal)	 er ansett å	 representere store deler av	 	
Skagerrakkysten godt.	10 Generelt har temperaturen vært høyere siden 90	-tallet, både sommer og vinter. 	
Det har også vært enkelte spe	sielt varme somre, med middeltemperatur opp mot 18	-19	 ͦC. Med all 	
sannsynlighet vil denne utviklingen fortsette. 	 	
 
 
 
 
 
 
 	 
 	
10 Havforskningsinstituttet: 	https://www.hi.no/hi/temasider/hav	-og-kyst/klimaet	-i-havet/klimastatus/kysten

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	38	 	
 
Figur 	3.7 	Temperatur målt på én meters dyp i Flødevigen ved Arendal sommer (juli	–	
september, 	 	øverst) og vinter (januar	–mars, nederst) fra 1925 til 2021. Blå 	
linje er årlig middeltemperatur for de aktuelle månedene, rød linje er 30	-års 	
glidende middel, tynn, stiplet 	linje er normalverdi (1981	-2010) og heltrukne 	
linjer angir +/	- standardavvik.	 	
 
 	
Kilde:	 	Klimaet i havet | Havforskningsinstituttet (hi.no)).	 	
Nyttige kilder for kartlag og data om temperatur:	 	
• 	https://vann	-nett.no/portal/#/mainmap	 	
• 	https://fjordos.usn.no/

Mu	lighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	39	 	
 
3.6	 	Saltholdighet	 	
Også	 saltholdig	heten	 er en viktig variabel i kystvann	. Saltholdigheten i saltvann er generelt bestemt av 	
nedbør, fordamping, isdannelse, avsmelting og tilførsler av ferskvann fra elver	 (Rinde, Bjørne, Eggereide, 	
& Tufteland, 1998)	. Disse prosessene påvirker overflatevannet aller mest, slik at saltholdigheten varierer 	
mer her enn i dypvannet. Siden saltholdigheten, sammen med temperaturen, avgjør tettheten til vannet, 
blir saltholdigheten en viktig faktor for graden av lagdeling av va	nnmassene, som igjen er viktig for bl.a. 	
nedblanding av oksygen til bunnvannet, miksing av næringssalter og primærproduksjon. 	 	
Den gjennomsnittlige saltholdigheten i overflatevannet til kystområdene i Telemark varierer fra nesten 
ferskvann inne	rst	 i noen f	jorder til 	mer 	enn 30 psu 	ved større avstand fra ferskvannstilførsler. Som nevnt 	
i kapittel 	3.1	, er 67 av de 79 kystvannsforekomstene i Vestfold og Telemark katego	risert som vanntyper 	
med en salinitet over 25 psu. 	 	
Nyttig kilde for kartlag og data om saltholdighet:	 	
• 	https://vann	-nett.no/portal/#/mainmap	 	
• 	https://fjordos.usn.no/	 	
3.7	 	Næringssaltnivåer	 	
Næringssalter, spesielt nitrogen og fosfor, er viktige for produksjon av både planteplankton og 
makroalger. Næringssalter tilføres kystvannet fra elver eller andre havområder, omrøring av dypvann, 
eksk	resjon fra dyr og nedbrytning av biologisk materiale. Nitrat regnes for å være det vekstbegrensende 	
næringsstoffet for produksjonen av planteplankton i det marine miljøet. I tillegg kan mangel på silikat 
begrense planteplanktonvekst i havet fordi en viktig	 produsent, kiselalgene, trenger silisium til å bygge 	
opp celleveggene. 	 	
Riktig sammensetning og mengde av ulike næringssalter er viktig for produksjonen i havet. Både for 
høye og for lave nivåer av ulike næringssalter kan være negativt. Inne i fjordene, o	g langs kysten, særlig 	
på grunt vann, ser vi ofte at mengden næringssalter er forhøyet. Dette gir forhøyet produksjon i de 
øverste vannmassene, som i sin tur kan gi oksygensvinn i de dypere vannlag og på sjøbunnen under 
nedbrytning, mens på dypt vann og le	nger ut fra kysten, kan det snarere være lave nivåer og derav 	
lavere primærproduksjon. 	 	
Vinterstid er det n	aturlig rikt med næringssalter i overflaten 	fordi 	næringsrikt	 vann fra	 dypere vann	lag 	
mikses opp	 mot overflaten. Samtidig er forbruket av næringssalt	er minimalt. 	Ved økende 	
primærproduksjon g	jennom våren forbrukes næringssaltene	 samtidig som det ofte er liten grad av 	
miksing	, hvilket medfører at nivåene blir lavere	. Kyststrømmen er naturlig relativt næringsrik ved at 	
underliggende, næringsrike vannmass	er blandes opp i de øvre lag av mens den renner vestover og blir 	
saltere. 	 	
Fordi kyststrømmen er nedstrøms områder med høye næringskonsentrasjoner (Tyskebukta, sørlige 
Nordsjøen og Kattegat), har den historisk sett ført med seg mye næringssalter til Skager	rak. Dette var 	
særlig et problem fra 70	-tallet til 90	-tallet, men etter omtrent år 2000 har vi sett lavere 	
næringssaltmengder som følge av en reduksjon i utslipp til Tyskebukta	 (Norderhaug, et al., 2011)	. I dag 	
anses Oslofjorde	n å være den største kilden til næringssalter nedstrøms dette området. Det er klare 	
overkonsentrasjoner av nitrogen i Oslofjorden, og disse tilførslene kommer hovedsakelig fra lokale kilder 
(Staalstrøm, et al., 2022)	.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2	023/20	 	40	 	
 
Modeller	te nivåer av næringssaltene nitrat, ammonium og fosfat sommer	- og vinterstid er vist	 i Figur 	
3.8 til 	Figur 	3.13	. Disse næringssaltene inngår når man klassifiserer kystvann etter økologisk tilstand. 	
Nitrogenforbindelsene viser større variasjon enn fosfat (bortsett fra nitrat sommerstid), og det er også 
tydelig at mer innelukkede områder har høyere nivåer enn de mer åpne og mer eksponerte områdene, 
som forventet. Tilstanden nivåene tilsvarer, fremgår ikke av figurene, men er nede i «moderat» og til og 
med «dårlig» i enkelte av de innelukkede områdene	 (Staalstrøm, et al., 2022)	 (Lundsør, Falkenhaug, 	
Thormar, Moy, & Naustvoll, 2022)	 (Trannum, Staalstrøm, Kile, & Næss, 2023)	. D	et er identifisert et 	
behov for å redusere tilf	ørselen av nitrogen til Ytre Oslofjord, inkludert Drammensfjorden 	(Staalstrøm, 	
et al., 2022)	. 	
Figur 	3.8 	Nivåer av nitrat sommerstid, basert på modellering og vannprøver for 
period	en 2017	-2019	 	
 	
Kilde:	 	NIVA

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	41	 	
 
Figur 	3.9 	Nivåer av nitrat vinterstid, basert på modellering og vannprøver for perioden 
2017	- 2019	 	
 	
Kilde:	 	NIVA	 	
Figur 	3.10	 	Nivåer av ammonium sommerstid, basert på modellering og vannprøver for 
perioden 2017	-2019	 	
 	
Kilde:	 	NIVA

Mulighetskartlegging for blå	 næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	42	 	
 
Figur 	3.11	 	Nivåer av ammonium vinterstid, basert på modellering og vannprøver for 
perioden 2017	-2019	 	
 	
Kilde:	 	NIVA	 	
 
Figur 	3.12	 	Nivåer av fosfat sommerstid, basert på modellering og vannprøver for 
perioden 2017	- 2019

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	43	 	
 
 
Figur 	3.13	 	Nivåer av fosfat vinterstid, basert på modellering og vannprøver for 	perioden 	
2017	-2019	 	
 	
Kilde:	 	NIVA	 	
Nyttig kilde for kartlag og data om næringssalter: 	 	
• 	https://martini.data.niva.no/	 	
3.8	 	Oksygenforhold	 	
Oksygenmengden i bunnvannet kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk, og er en 
særlig viktig parameter mht. forholdene på bunnen. Lokale tilførsler av organisk stoff og topografi er 
viktige faktorer for oksygentilførselen, der terskler o	g vannets oppholdstid har stor innvirkning. På stor 	
skala er det observert nedadgående oksygenkonsentrasjon i verdenshavene, som bl.a. koples til 
klimaendringer 	(Schmidtko, Stramma, & Visbeck, 2017)	. Klimaendringer vil også kunne påvirke 	
oksygennivået i kystvann, og spesielt i beskyttede områder som terskelfjorder og kiler, hvor 	større 	
avrenning av ferskvann kan redusere grad av vertikalblanding, samtidig som vannet bringer med seg 
organisk materiale	 fra land. 	 	
I Figur 	3.14	 vises mengden oksygen i bunnvannet i det aktuelle kystområdet, basert på modellerte data. 	
Her fremgår det at det er en sone med oksygenrikt v	ann i grunne områder nær kysten, men at det er 	
mindre oksygen i svært innelukkede fjorder. Til dels er det også mindre oksygen i mer åpne, men dype, 
områder. 	Mht. tilstandsklassifisering av oksygen, er «dårlig» eller «svært dårlig» tilstand observert bl.a.	 	
i Håøyfjorden, Frierfjorden og Langesundsfjorden 	(Lundsør, Falkenhaug, Thormar, Moy, & Naustvoll, 	
2022)	 (Trannum, Staalstrøm, Kile, & Næss, 2023)	. Såpass dårlig tilstand finnes hovedsakelig i fjord	er 	
hvor det kan gå år mellom hver gang bunnvannet fornyes. Generelt er tilstanden «god» eller «svært

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	44	 	
 
god» i de ytre områdene 	(Lundsør, Falkenhaug, Thormar, Moy, & Naustvoll, 2022)	 (Staalstrøm, et al., 	
20	22)	, selv om nivåene som nevnt er lavere i dypere områder enn i de grunneste områdene nærmest 	
land. 	 	
Figur 	3.14	 	Nivåer av oksygen i bunnvannet, basert på modellering og målinger for 
perioden 2017	-2019	 	
 	
Kilde:	 	NIVA	 	
Nyttige kilder for kartlag og data om oksygenforholdene:	 	
• 	https://martini.data.niva.no/	 	
• 	https://vann	-nett.no/portal/#/mainmap	 	
3.9	 	Plankton	 	
Planteplankton	 	
Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske alger, og havets viktigste primærprodusenter 	(Trannum, 	
Borgersen, & Deininger, 2022)	. Dersom lys og andre nødvendig vekstbetingelser er tilstede kan algene 	
vokse svært raskt ved en	 økning i mengden næringssalter 	(Trannum, Borgersen, & 	Deininger, 2022)	. 	
I klassifiseringssammenheng brukes mengden klorofyll som et mål for mengden planteplankton. I 	Figur 	
3.15	 vises modellerte klorofyll	-nivåer. Som 	for næringssalter fremgår det at det er høyere nivåer i mer 	
beskyttede områder, med noen unntak. På stasjonene i ØKOKYST Skagerrak i 2019	-2021 tilsvarte 	
klorofyll	-nivåene «god» eller «svært god» tilstand	 (Lundsør, Falkenhaug, Thorma	r, Moy, & Naustvoll, 	
2022)	, selv om den kan være «moderat» i enkelte områder slik som for eksempel Frierfjorden 	(Trannum, 	
Staalstrøm, Kile, & Næss, 2023)	.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Te	lemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	45	 	
 
Figur 	3.15	 	Mengden klorofyll i kystvannet, basert på modellering og målinger for 
perioden 2017	-2019	 	
 	
Kilde:	 	NIVA	 	
Nyttig kilde for modellerte kartlag og data om	 klorofyll:	 	
• 	https://martini.data.niva.no/	 	
Skadelige alger kan være et problem mht. inntak av sjømat og blåskjell spesielt, og overvåkes langs 
utvalgte stasjoner langs kysten (	Blåskjellvarsel | Verk	tøy | matportalen.no 	- Informasjon om sunn og 	
trygg mat fra offentlige myndigheter	). Rådene angis som «kan spise», «spis med måte» (15	-20 	
mellomstore skjell) og «ikke spis». I Vestfold og Telemark foretas det målinger ved	 Tønsberg (Vallø), 	
Larvik (Ødegårdsbukta, Viksfjord) og Kragerø (Saltneven). I Kragerø er det kun sommermånedene som 
overvåkes, mens i Tønsberg og Larvik kommer første varsel i mars. Det er stor variasjon mellom år mht. 
frekvensen på kostholdsadvarsler, og	 på alle lokalitetene er det perioder med advarsler mot konsum. 	 	
3.10	 	Siktdyp	 	
Siktdyp er en parameter som sier noe om hvor klart vannet er, altså hvor mye lys som trenger ned i 
vannmassene. Dette er igjen en viktig parameter for planteplankton i vannmassene og 	tang og tare på 	
bunnen. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, 
som ålegress og makroalger på bunnen og planteplankton i vannsøylen 	(Trannum, Borgersen, & 	
Deininger, 2022)	. Siktdypet vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planktonmengde, oppløste og 	
partikulære forbindelser i vannet og partikkelavrenning fra land 	(Trannum, Borgersen, & Deininger, 	
2022)	. 	
Målingene utført i regi av ØKOKYS	T Skagerrak for perioden 2019	-2021 viste at strekningen fra Ytre 	
Oslofjord til Brevik kun hadde «moderat» tilstand mht. siktdyp på de stasjonene som ble undersøkt

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	46	 	
 
(Lundsør, Falkenhaug, Thormar, Moy, & Naustvoll, 2022)	. Det samm	e var tilfellet på stasjonene som ble 	
undersøkt i resipientundersøkelsen for Bamble og Porsgrunn kommune i 2022 	(Trannum, Staalstrøm, 	
Kile, & Næss, 2023)	. Dette settes i sammenheng den generelle tendensen med formørking av kyst	vannet. 	 	
Nyttig kilde for modellerte kartlag og data om s	iktdyp	: 	
• 	https://martini.data.niva.no/	 	
Dyreplankton	 	
Dyreplankton er en meget viktig komponent i det pelagiske næringsnett	et fordi de er koblingen mellom 	
planteplankton og andre grupper mikroplankton til fisk og andre dyr høyere oppe i næringskjeden	 	
(Trannum, Borgersen, & Deininger, 2022)	. Sammensetningen av dyreplankton, samt artenes livssyklu	s 	
gjennom året, påvirkes av miljøet rundt dem, og særlig av temperatur, strømforhold og mengden 
planteplankton	 (Trannum, Borgersen, & Deininger, 2022)	. Hoppekreps er eksempel på en viktig gruppe 	
av dyreplankton. Videre har ofte dyreplankton sesongmessige innslag av bunndyr i larvestadiet, og disse 
som kan være en viktig komponent i næringsnettet 	(Trannum, Borgersen, & Deininge	r, 2022)	. 	
Det er ingen faste stasjoner i ØKOKYST	-programmet hvor dyreplankton inngår pr. i dag, i Vestfold og 	
Telemark. Den nærmeste stasjonen er lokalisert utenfor Arendal (VT5). De siste tre årene har trenden i 
dyreplanktonbiomasse vært økende på d	enne stasjonen 	(Lundsør, Falkenhaug, Thormar, Moy, & 	
Naustvoll, 2022)	. Imidlertid har gruppen Pseudocalanus/Paracalanus vist en kraftig nedgang. Denne er 	
ansett som den viktigste kopepoden (hoppekreps) i næringskjeden i Nordsjø	en	-Skagerrak etter raudåte. 	
En reduksjon i mengden av denne hoppekrepsen kan ha negativ innvirkning på høstgytende fiskearter 
(f. eks sild) 	(Lundsør, Falkenhaug, Thormar, Moy, & Naustvoll, 2022)	. 	
Det har blitt observert innsla	g av mer varmekjære arter i dyreplanktonet i Skagerrak de siste årene. Et 	
eksempel er amerikansk lobemanet, som først ble observert i 2005, og nå opptrer i store tettheter 
sensommer og høst 	(Lundsør, Falkenhaug, Thormar, Moy, & Naus	tvoll, 2022)	. 	
3.11	 	Økologisk	 tilstand	 	
Av de 79 kystvannforekomstene i vannregionen er tre stk. definert som «sterkt modifiserte 
vannforekomster». 	 	
Ingen av kystvannforekomstene har «svært god» økologisk tilstand, mens 38,2 % har «god tilstand» iht. 
Vann	-nett (uttrekk i februar 2023). Så mye som 61,8 % av vannforekomstene oppfyller altså ikke kravet 	
om minst «god» tilstand. Andelen som ikke har minst «god» tilstand er likevel mye mindre enn i Viken, 
men noe større enn i Agder. Av vannforekomstene som 	ikke har minst «god tilstand» har 53,9 % 	
«moderat» tilstand, 3,9 % «dårlig» tilstand, og 3,9 % «svært dårlig» tilstand (	Figur 	3.16	).

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	47	 	
 
Figur 	3.16	 	Økologisk tilstand for kystvannforekomstene i Vestfold og Telemark	 	
 	
Kilde:	 	Vann	-nett	 	
Når det gjelder kjemisk tilstand, som kun er inndelt i «god» eller «ikke god» tilstand,	 er kun 20 km	2 av 	
kyststrekningen i «god tilstand». Så mye som 1 100 km	2 har «ikke god» kjemisk tilstand, mens 193 km	2 	
har udefinert kjemisk tilstand (basert på Vann	-nett). 	 	
En oversikt over påvirkning i kystområder er vist i	 Figur 	3.17	, hentet fra Vann	-nett. I kategorien «stor 	
grad av påvirkning» er det mest påvirkning fra diffus avrenning fra transport (vei) og fysiske endringer, 
etterfulgt av diffus avrenning fra landbruk, diffu	s langtransportert forurensning, punktutslipp fra 	
industri og diffus avrenning fra annen kilde. Rangeringen er ganske lik når man ser på «middels grad av 
påvirkning», men her har også påvirkning fra introduserte arter og sykdommer, diffus avrenning fra 
spr	edt bebyggelse og punktutslipp fra renseanlegg relativt større innvirkning på vannforekomstene. 	 	
Figur 	3.17	 	Oversikt over påvirkning på kystvannsforekomstene i Vestfold og Telemark	. Aksen viser antall 	
vannfor	ekomster	 	
 	
Kilde:	 	Vann	-nett	 	
3.12	 	Marine 	naturverdier	 	
Kysten av Vestfold og Telemark har store naturverdier. Kystsel, torsk og sukkertare og blåskjell er viktige 
arter. Det er også flere rødlistede arter som det er behov for å ta vare på. Telemark	- og Vestfoldskysten

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	48	 	
 
samlet har en rekke forekomster av marine 	ressurser som er truet av menneskelig inngrep og 	
klimaendringer, men det er 	likevel rom for en bærekraftig utnyttelse av noen ressurser.	. 	
Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO)	 	
Forvaltningsplanene for de norske havområdene, som beskrevet i 	Meld. St. 3	7. (2012	-2013)	, inkluderer 	
særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) 	på grunnlag av ulike fagutredninger	. SVO	-er gir ikke direkte 	
virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig 
aktsomhet i disse områ	dene	11. Miljøvurderingene som SVO baserer seg på kommer fra kriterier for å 	
vurdere økologiske og biologiske viktige områder definert i FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD). 
For studieområdet i Vestfold og Telemark er 	SVO	-et i Ytre Oslofjord	, Figur 	3.18	, foreslått utvidet	. Dette 	
området	 er særlig viktig om vinteren	, som beiteområde for sjøfugl fra hele Nordsjøområdet. SVO	-et har 	
helt spesielle fysiske/kjemiske o	g klimatiske forhold, og Oslofjorden har høyere 	
planteplanktonproduksjon enn andre fjordsystemer.	 Grunnlaget for denne særlig verdifulle tilstanden 	
er ferskvannspåvirkningen fra store elver, vann som kommer fra Kattegat og Østersjøen og Nordsjøvann 
som kom	mer opp langs vestkysten av Danmark. Disse forholdene skaper også grunnlaget for de marine 	
naturparkene 	Tjøme og Hvaler,	 som befinner seg innenfor 	SVO	-arealet	 (Eriksen, Gro I., Bente, Cecilie, & 	
Johnsen, 2021)	. 	
Figur 	3.18	 	Kartoversikt av SVO	-området i ytre Oslofjord.	 	
 	
 	
11 https://friskoslofjord.no/media/1223/sluttrapport	-friskoslofjord_nettutgave_ny.pdf

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	49	 	
 
I tillegg til sjøfugl, spesielle fysiske/kjemiske og klimatiske forhold og planteplanktonproduksjon, 
inkluderer dette SVO	-området gytefelt for fisk og 	bunnsamfunn	 med bl.a. koraller og	 sjøpattedyr	. Det 	
ble i 2021 foreslått	12 å utvide SVO	-et sørover for å i	nkludere noen viktige områder for sjøfugl og viktige 	
kolonier av steinkobbe. Foreslått utvidet SVO framgår av 	Figur 	3.19	 fra	 Eriksen m. fl. 	(2021)	. 	
I de neste avsnittene beskriver vi noen av disse naturverdiene nærmere. Potensialet til disse 
naturressurser som grunnlag til naturbasert og bærekraftig verdiskapning og sysselsetning basert på 
naturopplevelser, reiseliv og høsting, beskr	ives nærmere i kap. 	4 om aktuelle næringer og deres 	
muligheter og begrensninger.	 	
Figur 	3.19	 	Foreslått utvidet SVO 	Ytre Oslofjord (NS4)	, med utvalgte miljøverdier	. Brun linje 	
angir	 grensene for forvaltningsplanområdet er vist med brun linje. 	 	
 	
Kilde:	 	Eriksen m. fl. 	(2021)	 	
Viktige arter	 – kysttorsk 	 	
Tilstanden for kyst	- og fjordto	rsk i Sør	-Norge har over tid blitt dårligere.	 Det er særlig Oslofjorden som 	
har den største nedgangen, ifølge resultatene fra strandnotstasjoner innenfor Drøbak 	(Knutsen, 2022)	. 	
For store deler av Skagerakkysten er økt temperatur trolig den utløsende årsaken til 
bestandsreduksjonen. Økt temperatur i vannmassene fører til tilgroing av habitater med hurtigvoksende 
trådformede alger, såkalt «lurv». Videre påvirkes både torsk og and	re bunnfiskbestander negativt av økt 	
avrenning, næringsbelastning og formørkning av kystvannet. 	 	
 	
12 Meld. St. 20 (2019	-2020)

Mulighetskar	tlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	50	 	
 
Gjenoppbygging av habitater og bestander tar lang tid. Det er derfor ikke overraskende at tiltakene for 
vern av kysttorsk i 	indre Skagerrak, ytre	- og indre Osl	ofjord 	som ble	 innført i 2019	 ikke har gitt effekter 	
ennå. Å dempe fisketrykket er kun ett av tiltakene som er nødvendige for å snu trenden og det kan 
legges til at det fortsatt er tillatt og foregår yrkesfiske innenfor området 	(Knut	sen, 2022)	. 	
For å snu situasjonen for kysttorsken, er det, i tillegg til mindre fiske/høsting over en lengre tidsperiode, 
nødvendig å ta hensyn til gyteområder og unngå å forringe habitat og miljøforhold i disse områdene. 
Som vist i 	Figur 	3.20	 er Telemark	- og Vestfoldskysten preget av flere viktige gyteområder for torsk. 	Alle 	
kystkommunene har minst ett gyteområde for torsk, med unntak av Tønsberg kommune. 	Det stø	rste 	
gyteområdet ifølge 	Fiskeridirektoratet	13 finner vi i kystarealene i Holmestrand, Horten og østover forbi 	
Asker.	 	
Figur 	3.20	 	Gyteområder for torsk langs Telemark	- og Vestfoldskysten.	 	
 	
Kystnær torsk i 	ytre Oslofjord består av to ulike genetiske varianter innenfor samme art, som kalles 	
henholdsvis fjord	- og nordsjøtorsk	. Populasjonsgenetiske funn viser at fjord	-varianten er vanligst å finne 	
 	
13 https://www.fiskeridir.no/Areal	-og-miljo/Areal/Kystnaere	-fiskeridata

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	51	 	
 
i indre deler av Skagerrak	14. En undersøkelse fra 2019 	(Synnes, 2021)	 viser at bestanden består 	
hovedsakelig av «småtorsk» fra 5 til 15 cm i lengde. I samme undersøkelse ble det ikke registrert noen 
torsk over 40 cm, som er minstemålet for fritidsfiske	15. Ifølge 	(Syn	nes, 2021)	 er det sannsynlig at både 	
lokal og oppstrøms gyting bidrar til rekruttering av torskeyngel til habitater/oppvekstområder i 
Oslofjorden	. 	
Viktige arter 	– Kystsel	 	
Av de norske kystsel	-artene er det bare steinkobbe (	Phoca vitulina	) som har fas	t tilhold ved kysten av 	
Telemark, men streifdyr av havert (	Halichoerus grypus	) kan forekomme. Steinkobbe ble nærmere 	
utryddet av kraftig nedskyting på 1900	-tallet og deretter virusutbrudd i årene mellom 1988 og 2002	16. 	
Etter disse årene har bestanden tatt 	seg opp igjen, noe som gjenspeiles i antall fellingstillatelser for 	
kystsel i Vestfold og Telemark, vist i 	Tabell 	3.1. Antall fellingstillatelser har vært stabile mell	om 2015 og 	
2022, men øker betydelig i 2023, særlig i Vestfold. 	Ved siste telling (2016	-2018) ble det registrert 337 	
dyr i Østfold og 292 dyr i Vestfold.	 De største koloniene er blant annet ved Kragerø, Færder, Grenland 	
og Hvaler.	 	
Tabell 	3.1 	Tabellen viser antall fellingstillatelser for kystsel gitt i Vestfold og Telemark.	 	
 	2015	 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	2021	 	2022	 	2023	 	
Fellingstillatelser kystsel 
Vestfold	 	
15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	15	 	50	 	
Fellingstillatelser kystsel 
Telemark	 	
10	 	10	 	10	 	10	 	10	 	10	 	10	 	10	 	17	 	
Kilde:	 	Rådgiver 	for 	vilt og fisk	 i Vestfold og Telemark fylkeskommune, 	Lasse Asmyhr	. 	
Det er vedtatt nasjonale forvaltningsplaner for kystsel som Stortinget har gitt sin 	tilslutning til. Et 	
hovedprinsipp er at en skal opprettholde livskraftige bestander av havert og steinkobbe innenfor 
artenes naturlige utbredelsesområde. Innenfor denne rammen kan selene beskattes som en fornybar 
ressurs, og bestandene reguleres ut fra øko	logiske og samfunnsmessige hensyn. Stortinget (St.meld. nr. 	
46 (2009	-2009) Norsk sjøpattedyrpolitikk)	17 sier at bestanden av steinkobbe i fastlands	-Norge skal 	
stabiliseres på det nivået bestanden var på i 2006. Det vil si at bestanden er så stor at om lag 	7 000 	
steinkobber kan registreres i hårfellingssesongen med den metodikken Havforskningsinstituttet bruker. 
Jaktkvoter skal tilpasses slik at en styrer bestanden mot dette nivået 	(Rinde, et al., 2018)	. 	
En studie 	(Sørlie, 2020)	 har vist at dietten til kystselen er dominert av små individer (5	-30 cm) av øyepål, 	
sei, lyr, hyse og flatfisk. Torsk representerte bare to prosent av kosten i indre Skagerrak. Steinkobben er 
opportunist og spiser det som er mes	t tilgjengelig av småfisk. Det finnes ikke data fra norske farvann 	
som tyder på at steinkobben er en viktig konsument av fangstbar torsk eller laksefisk. 	 	
Arten regnes som relativt stasjonær og er knyttet til stedet hvor den føder, men studier har vist at 	den 	
kan flytte seg på tvers av regionene og land for å finne føde 	(Moland, 2021)	. Dette har betydning for 	
forvaltningen, ettersom de i dag forvaltes fylkesvis i Norge, og som forskjellige bestander i Norge og 
Sverige. 	 	
 	
14 https://www.friskoslofjord.no/	 	
15 https://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/Minstemaal	 	
16 https://	friskoslofjord.no/media/1223/sluttrapport	-friskoslofjord_nettutgave_ny.pdf	 	
17 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld	-nr-46-2009	-2009	-/id566625/

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	52	 	
 
Viktige 	naturtyper 	– Makroalgeforekomster og ålegrasenger 	 	
Tareskogene danner viktige habitat (leveområder) for både fisk og annen marin fauna som er knyttet til 
bunn, vannmasser eller tarestilker. Tare vokser på fjell ned til ca. 30 meters dyp på Vestlandet, men 
betydelig grunnere i ytre Oslofjord. Tareskogene trives best på ytre kyst, der det er mye vannbevegelse. 
Dette er flerårige planter som kan betraktes som havets trær, og de kan danne store undervannsskoger. 
I ytre Oslofjord består tareskogen hovedsakelig a	v sukkertare, fingertare og stortare	18. 	
Tareskogforekomster har vært gjenstand for betydelige endringer de siste årene, både i mengde og i 
levevilkår. Det har bla vært en betydelig reduksjon i nedre voksedyp for makroalger siden slutten av 
1940	-årene, som	 vist i	 Figur	 3.22	. Det gjelder særlig 	5 makroalge	arter (fagerving, eikeving, svartkluft, 	
krusblekke og sukkertare) 	som 	i snitt	 har	 redusert 	sin nedre voksegrense (dvs. nederste dyp de 	
observeres på)	 fra 	29 meter i 1947	-52, til 13 meter i 1989 og 6 meter i 2019	 (Walday, 2023)	. 	
Reduksjonen i nedre voksegrense	 henger bl.a. sammen med reduksjonen i siktdyp diskutert i kapittel 	
3.10	. Som eksempel som illustrerer arealreduksjonen viser vi til	 beregninger gjort av Eli Rinde m.fl. 	
beskrevet i sluttrapport 	fra 	prosjektet «Frisk Oslofjord»	19, hvor arbeidsgruppen beregnet at tareskog i	 	
Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker kan være redusert med over 100 km	2 (Figur 	3.21	). 	
Figur 	3.21	 	Kart som viser arealene i de ulike dybdeintervallene. De gule arealene (0	-15m) er 	
arealer hvor det er mulighet for å finne 	tareskog i dag, ut fra hva vi vet om nedre 	
voksegrense. Områdene fra 15	- 30 meters dyp (merket med rødt i kartet) er 	
arealene hvor tapet av vegetasjon vil ha vært størst.	 	
 	
 	
18 https://friskoslofjord.no	 	
19 https://friskoslofjord.no/media/1223/sluttrapport	-friskoslofjord_nettutgave_ny.pdf

Mulighetskartlegging for blå næringer 	i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	53	 	
 
Kilde:	 	Sluttrapport fra prosjektet Frisk Oslofjord	 	
En av truslene for de flerårige makroalgene er hurtigvoksende trådalger, kjent som «lurv», som viser økt 
forekomst pga. overgjødsling og overfiske. Disse 	legger seg som et teppe over 	de 	flerårige 	makroalgene,	 	
og 	forringer levevilkårene (se bl.a. her: 	Forskernes varsku: Advarer mot «Oslofjord	-tilstander» langs 	
norskekysten (forskersonen.no)	). 	
Konsekvensen av nedgangen i tareskogen er en reduksjon av arealene som marin fauna kan bruke til 
både føde og skjul. Det fører til redusert grunnlag for arter med kommersiell verdi, særlig pelagiske arter 
som torsk, lyr og sei. 	 	
Figur	 3.22	 	Utvikling i nedre voksegrense i ytre Oslofjord fra 1950	-årene til i dag. Figuren 	
er basert på snittverdier for fem arter (fagerving, svartkluft, eikeving, 
krusblekke og sukkertare) hvor det foreligger da	ta fra alle årene, men på 	
ulike stasjoner. Figuren er sammenstilt av data fra (Fredriksen, 1990) og 
(Walday, 2023)	 	 
Kilde:	 	Sluttrapport fra prosjektet Frisk Oslofjord	 	
Sukkertare	 	
Sukkertare (	Saccharina latissima) 	er en av Norges vanligste arter i tareskoger. Det er en stor, flerårig 	
brunalge med et 1	-4 m langt og 10	-50 cm bredt, brunlig bølget blad, som er festet med en 10	-30 cm 	
lang stilk til skjell, stein og fjell. Ut fra tidligere observasjoner er det antatt at 	sukkertare har dannet 	
tareskoger langs hele Skagerrakkysten fra innerst i fjorder og utover til der stortaren overtar i mer 
bølgepåvirkede områder. 	 	
Den første detaljerte kartleggingen av grunne marine hardbunnssamfunn i sjøsonen i Telemark, foretatt 
av NI	NA i 1992 	(Rinde E., 1992)	, dokumenterte fra 40 til 80 % dekning av sukkertare mellom og 12 m 	
dyp på de middels	- og mest bølgepåvirkede stasjonene. 	 	
På slutten av 1990	-tallet ble det rapportert om stor nedgang i sukkertarebes	tanden i Skagerrak. I en 	
NIVA	-rapport fra 2011 har 	(Gundersen H. B., 2012)	 beregnet (modellert) at sukkertaren på 	
Skagerrakkysten per 2011 dekket ca. 150 km	2 mot tidligere 748 km	2. Ulike modeller og beregninger har 	
anslått tap	t areal med sukkertare i Skagerrak å ligge mellom 20 og 85 %. Det store spennet i anslått 	
arealtap skyldes at vi har et mangelfullt datagrunnlag for å beregne hvor stor utbredelse sukkertare 
hadde på sitt maksimale, men også at sukkertare lever relativt ko	rt, har stor spredningsevne, og at

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	54	 	
 
mengden kan variere mye både gjennom året og mellom år. Et lyspunkt er at sukkertaren i Skagerrak 
har hatt en positiv utvikling utover 2000	-tallet 	(Gundersen H, 2014)	, selv om tilstanden gener	elt er dårlig 	
på indre kyst i Skagerrak 	(Lundsør, Falkenhaug, Thormar, Moy, & Naustvoll, 2022)	. 	
Figur 	3.23	 og 	Figur 	3.24	 viser dagens utbredelse av sukkertare i Vestfold og Telemark, basert på 	
modellering.	 	
 
Figur 	3.23	 	Modellert utbredelse av sukkertare fra Kra	gerø tom Færder. De røde arealene viser 	
hvor det er høyest sannsynlighet for tilstedeværelse av sukkertare, etterfulgt av de 
gule områder hvor det er moderat sannsynlighet og grønne som har lav 
sannsynlighet.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	55	 	
 
 
Figur 	3.24	 	Modeller	t utbredelse av 	sukkertare 	fra	 Færder tom	 Holmestrand	. De røde arealene 	
viser hvor det er høyest sannsynlighet for tilstedeværelse av sukkertare, etterfulgt 
av de gule områder hvor det er moderat sannsynlighet og grønne som har lav	 	
sannsynlighet.	 	
 	
Ålegras	 	
Ålegrasenger befinner seg i grunne bløtbunnsområder og bidrar til å skape rike habitater som bidrar 
med viktige økosystemtjenester 	(Cole SG, 2016)	. Reduksjon i Skagerrak og Kattegat	-området er trolig	 i 	
forbindelse med økt konkurranse med hurtigvoksende trådalger, kjent som «lurv», se også ovenfor. 
Nedgangen av ålegrasenger har vært på over 60	 % langs den svenske Nordvest	-kysten siden 1980	-tallet 	
(Moksnes PO, 2018)	. Selv om	 tilsvarende tap av ålegrasenger i Norge ikke er dokumentert så har siste 	
undersøkelse fra 2021 dokumentert en tilbakegang av ålegrasarealer i indre Oslofjord. Studie	n til Rinde 	
m.fl. fra 2021 har dokumentert et område på anslagsvis 57.000 m	2 med ålegras h	ar gått tapt og blitt 	
erstattet av «lurv» 	(Rinde E, 2021)	. 	
Det bør derfor være økt fokus fra forvaltningen rettet mot bevaring av ålegrasenger. Dette også med 
hensyn til slike enger som en naturbasert løsning for klimatilpasnin	ger siden arten bl.a. bidrar med å 	
stabilisere sedimenter og beskytte biologisk mangfold i møte med hetebølger eller redusert pH 	(Bulleri 	
F, 2018)	. 	
Karbonlagring	 	
Karbonlagring er en viktig økosystemfunksjon, som det er 	økende oppmerksomhet rundt. Marin 	
vegetasjon tar opp store mengder CO	2 gjennom fotosyntesen, og binder det som organisk karbon. Blå

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	56	 	
 
skog med tang, tare, ålegress og helofytt	-saltvannssump bidrar således til regulering av mengden CO	2 i 	
atmosfæren	 (Hancke, et al., 2022)	. Habitatene har samtidig et høyt biologisk mangfold, er viktige 	
oppvekstområder for fisk og tilbyr høstbare ressurser	 (Gundersen, et al., 2017)	. Bunnsedimenter 	
inn	eholder organisk karbon som kommer fra sedimentering av partikulært organisk karbon, og slike 	
sedimenter er viktig for langtidslagring av karbon. Med rett forvaltning vil altså områder med marin 
karbonlagring i vegetasjon eller i havbunnen kunne bidra til 	reduksjon av CO	2-innholdet i atmosfæren. 	
Fremover må det antas at karbonlagring kan bli et kriteri	um	 for vern av områder både på land og i vann.	 	
Det er utviklet et online kartverktøy som sammenfatter informasjon om arealutbredelser og 
karbonlagring knytte	t til de ulike naturtypene. Dette kan brukes til å finne områder som er viktige for 	
både netto primærproduksjon, karbon bundet i levende biomasse, årlig sekvestrering og organisk 
karbon bundet i havbunnen. Kartverktøyet finnes på denne lenken; 
https://niva.maps.arcgis.com/apps/dashboards/4ce814bd03ea48bc958467fba1d05172	. Et utsnitt for 	
kystområdet i Vestfold og Telemark er vist i	 Figur 	3.25	. Her fremgår bl.a. betydningen til tareskogen i de 	
ytre kystområdene, spesielt ved Jomfruland, i tråd med sukkertarens utbredelse vist i	 Figur 	3.23	. Man 	
ser også at det er mer karbon i havbunnen i de ytre, dypere områdene utenfor kysten enn i de grunne 
områdene nærmere kysten. I de indre fjordområdene er det mindre karbon bundet både i biomasse og 
på bunnen. For bedre oppløsning kan kartverktøyet bru	kes til å få enda mer spesifikk informasjon på 	
bestemte områder, som kan være nyttig mht. fremtidig arealplanlegging. 	 	
Figur 	3.25	 	Utsnitt for kystområdet i Vestfold og Telemark mht. netto primærprodu	ksjon, karbon bundet i 	
levende biomasse, årlig sekvestrering og organisk karbon bundet i havbunnen, fordelt på ulike 
naturtyper. 	 	
 	
Kilde:	 	NIVA kartverktøy

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	57	 	
 
Rødlistede tru	ede	 arter	 	
De fleste truede arter i Norge er registrert i «norsk rødliste», som ble revidert siste gang i 2021. I	 Tabell 	
3.2 har vi laget en oversikt over	 rødlistede arter som er registrert i Vestfold og Telemark og som er 	
knyttet til naturtypesystemene «saltvannsystemer» og/eller «fjæresonesystemer».	20 Det er kun artene 	
med 	populasjonsreduksjon	 som er oppsummert. Totalt er det registrert 23 arter knyttet til 	
saltvannssystemer og/eller fjæresonesystemer i Vestfold og Telemark på artsdatabankens rødliste. 
Øverst i tabellen står de artene som er kategorisert som «	kritisk truet»	 (CR), så nedover «	Sterk truet	» 	
(EN), «	Sårbar	» (VU) og «	Nær truet» 	(NT). 	 	
Artsgruppene som er mest utsatt for populasjonsreduksjon i dette området er fugler (10 arter), fisker 
(9 arter), insekter (4 arter) karplanter (3 arter), krepsdyr (1 art) og pattedyr (1 art). 	 	
Storskate 	og hettemåke er de to organismene som har høyest fare for populasjonsreduksjon og som 	
ligger i kategorien 	kritisk truet	. Storskate regnes som 	kritisk truet	 på grunn av stor bestandsnedgang de 	
siste ti årene. Arten er tidligere registrert i Telemark og Vest	fold og de fleste andre kystfylker nord til 	
Troms. Selv om utdøingsrisikoen for storskate antas å være liten på nasjonalt nivå, vil ytterligere 
forvaltningstiltak være påkrevd for å snu den negative utviklingen 	(Olsen m.fl., 2018)	. 	
Artsgruppen 	fisk	 er ste	rkest representert blant artene som er 	sterkt truet	, med flere representanter 	
med potensiell kommersiell verdi for yrkesfiske eller fiskeriturisme, som brugde, uer, blålange og ål. Av 
disse er ål i dag er totalfredet. Makrellterne er eneste 	fugl	 i denne ka	tegorien. 	 	
Det pågår pilotprosjekter i Vestfold og Telemark for å tilrettelegge for trygge og produktive hekkeplasser 
for makrellterne og hettemåke, gjennom bl.a. utsetting av kunstige øyer som er skjermet fra 
predatorangrep og som lager lyder for å lokke 	til seg hekkende individer.	21 	
Det er flere arter fra 	Tabell 	3.2 fortjener ekstra fokus pga., dere status som 	kritisk truet 	og 	sterkt truet	. 	
Som eksempel kan vi nevne 	karplanten	, storvasskrans, som tilhører fjæresonesystemer og regnes som 	
kritisk truet med mindre enn 50 gjenværende reproduserende individer i Norge. Arten er bare sikkert 
dokumentert fra tre forekomster i Norge (to i Østfold og	 en i Telemark; ved Borgestad i Porsgrunn)	 	
(Olsen m.fl., 2018)	. Planten lever i grunne brakkvannsviker og finmaterialstrender, i småsjøer eller 	
sakteflytende elver. To av billeartene som opptrer i fjæresonesystemer, 	Elaphrus uliginosus 	og	 	
Hymenalia rufipes	 regnes som 	sterkt truet	. Det samme gjelder er de to sommerfuglartene 	Aethes 	
dilucidana	 (mest kjent med	 populærnavn kvannpraktvikler	) og 	Scrobipalpa stangei	. 	
Blant de resterende artene med populasjonsreduksjon finner man 	hummeren	 blant de 	sårbar	e og 	laksen	 	
som er nykommer i kategorien 	nær truet	. Som det vil bli nærmere beskrevet i kapittel 	4.1	 er det	 et 	
betydelig kommersielt potensial ved bærekraftig beskatning av d	isse to naturressursene, men det 	
avhenger av friske og stabile miljøforhold langs kysten. 	 	
For alle artene nevnt i dette avsnittet, men også for de resterende rødlistede artene, vil ytterligere 
forvaltningstiltak være nødvendig for å snu den negative utvik	lingen.	 	
 	
 	
20	 Artsdatabanken (2021, 24. november). Norsk rødliste for arter 2021. Utvalg	: 	
https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021?Name=&SortBy=ScientificName&	Meta=Visited&IsCheck=Ar	
ea&Area=N&Category=CR&Category=EN&Category=VU&Category=NT&Endangered=true&IsCheck=Insects&Habitats=Fj
æresone&Habitats=Saltvannssystemer&Regions=5&Regions=6&Export=true&Redlisted=false&Endangered=false&Presu
medExtinct=false	 	
21 https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/vil	-lokke	-maker	-til-hekkeflater	-1.16307579

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	58	 	
 
Tabell 	3.2 	Oversikt av arter tilhørende fjæresone	- og saltvannsystemer som viser en 	
populasjonsreduksjon de siste årene (siste klassifisering 2021). Utvalgte arter 
gjelder for studieområdet 	Vestfold og Telemark. Forklaring på 	
kategoriforkorteseler: «	kritisk truet»	 (CR), så nedover «	Sterk truet	» (EN), «	Sårbar	» 	
(VU) og «	Nær truet» 	(NT).	 	
Artsgruppe	 	Vitenskapelig navn	 	Populærnavn	 	Kategori 2021	 	
Fisker	 	Dipturus intermedius	 	storskate	 	CR	 	
Fugler	 	Chroicocephalus 	
ridibundus	 	
hettemåke	 	CR	 	
Karplanter	 	Zannichellia major	 	storvasskrans	 	CR	 	
Fisker	 	Anguilla anguilla	 	ål 	EN	 	
Fisker	 	Cetorhinus maximus	 	brugde	 	EN	 	
Fisker	 	Molva dypterygia	 	blålange	 	EN	 	
Fisker	 	Sebastes norvegicus	 	vanlig uer	 	EN	 	
Fugler	 	Sterna hirundo	 	makrellterne	 	EN	 	
Insekter	 	Elaphrus uliginosus	 	 	EN	 	
Insekter	 	Hymenalia rufipes	 	 	EN	 	
Insekter	 	Aethes dilucidana	 	kvannpraktvikler	 	EN	 	
Insekter	 	Scrobipalpa stangei	 	 	EN	 	
Fisker	 	Lamna nasus	 	håbrann	 	VU	 	
Fisker	 	Squalus acanthias	 	pigghå	 	VU	 	
Krepsdyr	 	Homarus gammarus	 	hummer	 	VU	 	
Karplanter	 	Carex hartmanii	 	hartmansstarr	 	VU	 	
Fugler	 	Larus canus	 	fiskemåke	 	VU	 	
Fugler	 	Larus argentatus	 	gråmåke	 	VU	 	
Fugler	 	Somateria mollissima	 	ærfugl	 	VU	 	
Pattedyr	 	Eptesicus nilssonii	 	nordflaggermus	 	VU	 	
Fisker	 	Salmo 	salar	 	laks	 	NT	 	
Karplanter	 	Stuckenia pectinata	 	busttjernaks	 	NT	 	
Fugler	 	Cepphus grylle	 	teist	 	NT	 	
Fugler	 	Tringa totanus	 	rødstilk	 	NT	 	
Fugler	 	Arenaria interpres	 	steinvender	 	NT	 	
Fugler	 	Haematopus 
ostralegus	 	
tjeld	 	NT	 	
Fugler	 	Phalacrocorax carbo	 	storskarv	 	NT	 	
Fisker	 	Somniosus 
microcephalus	 	
håkjerring	 	NT

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnu	mmer 2023/20	 	59	 	
 	
4	 	Aktuelle næringer og deres 
muligheter og begrensninger	 	
I dette kapittelet beskriver vi aktuelle næringer og deres muligheter og begrensninger. Først går vi i 
kapittel 	4.1	 gjennom de fem mest relevante næringene, på bak	grunn av eksisterende kunnskap og vår 	
egen kjennskap til området, og deretter på bakgrunn av intervjuer med næringsaktører. De fem 
næringene er 	fangst og høsting, akvakultur, havbeite, restaurering	, og reiseliv og turisme	. Deretter 	
presenterer vi funn fra intervjuer med næringsaktører i regionen i kapittel 	4.2	. 	
Deler av teksten i delkapitlene om 	fangst og høsting, akvakultur, havbe	ite, restaurering og reiseliv og 	
turisme	 er hentet direkte fra NIVAs bidrag til rapport	ene	 «Marine naturverdier i Telemark 	– status, 	
trusler og muligheter	», «	Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold	» og «	Konsulenttjeneste 	
for å samle og anal	ysere kunnskap om sjøarealer i Agder	». Dette er hovedsakelig tekst av generell og 	
deskriptiv karakter, og teksten er ved behov tilpasset situasjonen i Vestfold og Telemark. Gjenbruk av 
tekst er klarert med prosjektlederne for disse oppdragene. 	 	
4.1	 	Aktuelle ky	stbaserte næringer	 	
Før vi beskriver de ulike næringene beskriver vi kort hvordan begrepet «blue economy» viser til et 
rammeverk som kan brukes for en helhetlig tilnærming til forvaltning av ressursene langs kysten.	 	
Grunnlaget for verdiskapning og sysselset	ning i kystbaserte næringer er god tilstand for det naturlige 	
kystressursgrunnlaget. Ifølge	 Verdensbanken sin definisjon	22	 innebærer «	blue economy	» en 	
«bærekraftig bruk av havressurser for økonomisk vekst, bedre levebrød og arbeidsplasser samtidig som 
helsen til havets økosystem bevares	». EU har en lignende definisjon der også kystområder eksplisitt tas 	
med: «	All økonomisk virksomhet knyttet til hav og kyster. 	Den dekker et bredt spekter av 	
sammenkoblede etablerte og fremvoksende sektorer»	23. 	
Sammens	lutningen	 av 56 stater som er en del av 	Commonwealth of Nations	 gjør også et forsøk på å 	
sammenstille hvordan miljøverdier skaper grunnlag for bærekraftig utvikling. Visuell fremstilling av 
denne relasjonen er vist i 	Figur 	4.1. Det figuren viser er hentet fra definisjonen av 	«blue economy	» 	
vedtatt under konferansen i 	Rio 2014	24. Formålet med figuren er å vise hvordan flere sosiale og naturlige 	
faktorer behøver å henge sa	mmen for å oppnå bærekraftig utvikling. Figuren kan også brukes for å vise 	
tiltak for bedre forvaltning kan gi bidra til	 (i) bedre menneskelig	- og helserelatert gevinst, (ii) 	økt 	
matsikkerhet 	og (	iii) økt v	erdiskapning og sysselsetning. 	 	
 	
 	
22 https://www.worldbank.org/en/news/infographic/2017/06/06/blue	-economy	 	
23 https://blue	-economy	-observatory.ec.europa.eu/news/eu	-blue	-economy	-report	-2022	-2022	-05-18_en	 	
24 https://thecommon	wealth.org/bluecharter/sustainable	-aquaculture

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	60	 	
 
Figur 	4.1 	Framstilling av rammeverket	 «blue economy» 	i flyt	skjema	. 	
 	
Kilde:	 Flytskjema	 basert på	 definisjonen	 av «blue economy»	 vedtatt under konferansen i Rio 2014.	 Opprinnelig kilde	 	
https://thecommonwealth.org/bluecharter/sustainable	-aquaculture	 	
4.1.1	 	Fangst og høsting	 	
Tang og tare	 	
Brunalgene grisetang (	Ascophyllum nodosum	) og stortare (	Laminaria hyperborea	) e	r de eneste 	
makroalgeartene som høstes industrielt langs norskekysten	 (Rueness J., 2008)	. Årlig landes det ca. 15	 	
000 tonn grisetang og ca. 150	 000 tonn stortare til produksjon av henholdsvis tangmel og alginat	 (Rinde, 	
et al., 2018)	. Grisetangen høstes maskinelt vha. spesialdesignede fartøyer i nedre del av fjæresonen/ 	
øvre del av sjøsonen, mens stortare høstes vha. taretrål på 2	–20 meters dyp. Grisetang høstes på 	
kyststrekningen Smøla	 (Møre og Romsdal) til 	Vesterålen	 (Nordland)	, mens stortare høstes fra Rogaland 	
til Nord	-Trøndelag. Begge disse artene vokser langs 	Vestfold og 	Telemarkkysten, men bestandene er av 	
naturgitte årsaker betydelig mindre enn f.eks. på Nord	-Vestlandet. Det er d	erfor mindre aktuelt å høste 	
disse artene i industriell skala på Telemarkkysten, både fra et økonomisk og økologisk perspektiv. 
Småskala høsting f.eks	. til 	lokal 	utnyttelse som mat eller snacks kan imidlertid være aktuelt. 	 	
Det er flere initiativer rettet 	mot å øke kunnskap om bruk av tang og tare for å berike kostholdet	. Aktører 	
som «Ting med Tang»	25 organiserer tangsafari for å skape økt bevissthet om hvordan tang og tare kan 	
utnyttes til menneskelig matkonsum. Grisetangdokke (	Vertebrata lanosa	) omtales 	som en aktuell art 	
for småskala høsting til restaura	ntmarkedet da denne arten har en ettertraktet smak av trøffel som har 	
gitt den kallenavnet trøffeltang. 	Ilanddrevet tang og tare har tradisjonelt vært utnyttet til å gjødsle 	
dyrket mark, bl.a	. på Jomfrula	nd og Stråholmen, og i 	tidligere tider ble store kvanta solgt og skipet ut 	
(Rinde, et al., 2018)	. Dersom dette igjen blir en aktuell gjødselskilde for landbruket lokalt kan den 	
utnyttes 	der en slik aktivitet ikke anses å være i 	konflikt med nasjonalparkens verneinteresser	. (Rinde, 	
et al., 2018)	 	
 	
25 https://tingmedtang.no/

Mulighetskartlegging f	or blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	61	 	
 
Skjellressurser 	 	
Kysten av Vestfold og Telemark har tradisjonelt hatt tallrike forekomster av blåskjell, men det har aldri 
vært grunnlag for kommersiell høstin	g i stor skala. 	 	
Framtidspotensiale for høsting av ville skjellressurser er ikke lett å forutsi. Prisene det har vært mulig å 
oppnå i markedet så lang	t har gjort lønnsomhet vanskelig. Pågående endringer i havmiljø kan imidlertid 	
endre markedsforhold og der	med de økonomiske forutsetningene for høsting av skjell i Norge. 	
Klimaendringer bidrar, gjennom forsuring og oppvarming av sjøområdene, til utfordringer for de 
europeiske landene som i dag både er de største produsentene og konsumentene av blåskjell, som 
Frankrike, Italia og Spania. Disse markedene kan dermed bli attraktive for norsk eksport av blåskjell på 
sikt. Samtidig iverksettes det flere tiltak for å redusere urbant utslipp av næringssalter langs kysten av 
Norge. Det kan bidra til å redusere oppblomst	ring av alger som produsere farlige toksiner, og dermed 	
øke kvaliteten og styrke det kommersielle potensialet. 	 	
Forekomstene av 	stillehavsøsters 	viser en økende trend	 langs kysten av Skagerrak,	 det er heller ikke 	
tegn på at	 arten vil 	minske 	i utbredelse i 	årene framover. 	Bunntypen har mye å si for en eventuell 	
utnyttelse til konsum. S	kjellene 	som 	vokser på fjell	 er utfordrende 	å høste	, mens s	kjellene som vokser 	
på bløtbunn 	kan enklere utnyttes 	(Rinde, et al., 2018)	. Det kan være juridiske utfordringer knyttet til 	
høsting av stillehavsøsters på grunn av eiendomsrett og grunneiers særrett til å ta blant annet skjell også 
utenfor eiendomsgrensen. Hvor langt grunneiers rettigheter strekker seg er ikke sikkert avklart i 
rettspraksis, og kan dessuten bero på lokale forhold og sedvanerett. 	 	
Samtidig er stillehavsøsters en uønsket	 fremmed art i mange kystfarvann, med invaderende egenskaper. 	
Målsettingen i Norge er å holde forekomstene på et lavt nivå. Skal man greie det behøve	s målrettet 	
plukking av løstlevende skjell og knusing av stillehavøsters på fjell og stein. Hvordan det i praksis kan og 
bør foregå trenger vi mer erfaring 	med	, men å tilrettelegge for noe kommersiell plukking av skjell er 	
pekt på som ett virkemiddel. Stil	lehavsøsters vil	, som blåskjell, kunne 	akkumulere	 miljøgifter og 	
algetoksiner. Vi mangler kunnskap om innhold av både miljøgifter, algetoksiner og virus i stillehavsøsters. 
Det er foreløpig ikke utviklet et algevarsel for stillehavsøsters til privat konsum	 slik det er for blåskjell. 	
Dersom stillehavsøster skal høstes for omsetning er det imidlertid Mattilsynets kontrollrutiner som 
gjelder 	26. Et annet aspekt som kan vanskeliggjøre fangst og konsum er en borende børstemark som 	
lever som en parasitt på 	stillehavsøstersen, og som forårsaker forråtnelse inni østersen	27. 	
Krepsdyr 	 	
Reker, sjøkreps, hummer og taskekrabbe fiskes i dag av yrkesfiskere og leveres til Skagerrakfisk	. 	
Dominerende fangst fra yrkesfiskere, både mengde	- og verdimessig	, er reker. De f	iskes i hovedsak langs 	
den ytre kysten	, i kanten av Norskerenna. 	Rekene i norske farvann forvaltes som to bestander, én i 	
Skagerrak og Norskerenna, og én nord for 62⁰N.	 Men bestandene vurderes samlet av ICES (	International 	
Council for the Exploration of th	e Sea	), som gir råd om kvoter før disse fastsettes gjennom forhandlinger 	
mellom EU og Norge. 	 	
Rekebestanden i Skagerrak og Norskerenna har hatt dårlig rekruttering siden 2008, 	bortsett fra	 årsklasse 	
2013. 	Gytebiomassen har 	vært 	under føre	-var	-nivået siden 	2012, 	bortsett fra i 2016 	(Søvik, 2019)	. Dette 	
 	
26 https://www.mattilsynet.no/mat	-og-drikke/matproduksjon/fisk	-og-sjomat/kommersiell	-hosting	-og-omsetning	-av-skjell	 	
27 Meld fra om	 du ser dette | Havforskningsinstituttet (hi.no)

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	62	 	
 
har ført til et lavere bestandsnivå. 	Fra og med 2019 har man hatt en forvaltningsplan for denne 	
rekebestanden	. Det er viktig at myndighetene forebygger overbeskatning. 	 	
Samlet sett	 utgjør s	jøkreps og taskekrabbe 	en liten del av	 de totale fangstene 	som landes	, og hummer 	
utgjør bare en forsvinnende liten andel.	 Sjøkreps lever på 20	-800 meters dyp, på bløtbunn, hvor den 	
graver huler 20	-30 cm ned i sedimentet. Voksne individer er stedbu	ndne 	og høsting av disse med teiner 	
er 	blitt 	en populær fritidsfiskeaktivitet 	(Rinde, et al., 2018)	. Norge setter ikke egne kvoter for sjøkreps, 	
men samarbeider	 tett	 med EU, Sverige og Danmark	 om tekniske reguleringer som minstemål, 	
maskevidder og regler for sorteringsrister. 	 	
Fisket av hu	mm	er er ikke kvotebegrenset og kun siden 2017 har man måttet melde seg på hummerfiske 	
for å kunne høste arten. For hummer er det nylig	 tallfestet	 at ca.	 70	 % a	v hummeren langs Skagerrak 	
fiskes av fritidsfiskere	 (Kleiven AR, 2019)	. Et tiltak som er effektivt for å dempe overbeskatning og øke 	
rekrutteringen er opprettelse av frednings	- og bevaringsområder for hummer. I flere kommuner i	 	
Vestfold og Telemark er det opprettet slike områder, fra Kragerø i sør til Holmestrand i nord. 	 	
Høsting av t	askekrabbe 	har holdt seg ganske stabil, med rundt 	5 000 tonn 	årlig de siste tiårene	. 	
Mesteparten av fangsten av 	taskekrabbe 	foregår 	fra Rogaland og	 nordover. De siste årene har 	
taskekrabben spredt seg helt til Lofoten og Vesterålen	 	(Kaste, et al., 2020)	. 	Ifølge 	
havforskningsinstituttet er det store regionale forskjeller på taskekrabbebestanden. I Skagerrak, hvor 
det drive	s lite kommersielt fiske er det lite data om bestandene. Man er derfor mer usikker på 	
bestandsutvikling i denne landsdelen. 	For deler av 	Vestfold og 	Telemark må man være oppmerksom på 	
at krepsdyr, særlig taskekrabbe, kan akkumulere 	klorerte organiske 	miljø	gifter	 som dioksiner,	 som det 	
advares mot	. Et eksempel på et område der det er gitt en slik advarsel, er Grenlandsfjordene	28. 	
Fisk	 	
Havforskningsinstituttet har 	data langt tilbake i tid	 som viser variasjon i mengden småfisk på grunt vann. 	
Tidsserien er bas	ert på fangst av småfisk i standardiserte strandnottrekk langs kysten av Skagerrak, helt 	
tilbake til 1919 på de eldste stasjonene	 (Rinde, et al., 2018)	. Målarten har vært torsk, men også mange 	
andre arter fiskes med strandnot	, s	lik at	 rekrutteringssuksessen til andre arter også fanges opp. I det 	
følgende oppsummerer vi utviklingstrekk i 	Vestfold og 	Telemark for en del utvalgte fiskeslag som fanges 	
i strandnot	, leppefisk	 og 	sjøørret.	 Torsk 	er omtalt	 ovenfor,	 i delkapittel 	3.12	 om 	Marine 	naturverdier	. 	
Bruk av l	eppefisk	 som rensefis	k for avlusning av laks i oppdrettsanlegg har ført til at arten har fått en	 	
betydelig kommersiell verdi	. Det er fire arter, bergnebb, grønngylt, berggylt og gressgylt, som opptrer i 	
større antall langs Skagerrakkysten. I tillegg finnes rødnebb/blåstål og b	rungylt	 (Kaste, et al., 2020)	. 	
Fiskerireguleringen har blitt strengere for å ivareta bestandene som har vært hardt beskattet de siste 
årene. For 2023 foreslår Fiskeridirektoratet en videreføring av 2022	-reguleringene	29. Fisket 	etter 	
leppefisk ble lukket fra 2018 slik at 90 % av kvotene tilhører en lukket gruppe og 10 % er åpen for fiske. 
«Reguleringen av fisket etter leppefisk skiller geografisk mellom tre områder; Sørlandet, Vestlandet (sør 
for 62°N) og nord for 62°N», ifølge F	iskeridirektoratet. I 2022 var de geografisk fordelte kvotene på 	
Sørlandet og nord for 62°N satt til 4 millioner leppefisk, og 10 millioner leppefisk på Vestlandet. 	Figur 	
4.2 viser fangsttall fordelt på disse tre geografiske områdene i perioden 2013	-2022. Sørlandet har den 	
største reduksjonen i bestanden og fangstene har også blitt redusert de siste par årene. Det er en 	
 	
28 https://miljostatus.miljodirektoratet.no/grenlandsfjordene	 	
29	 https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Dokumenter/Reguleringsmoetet2/november	-2022/saksdokumenter/Sak	-14-2022	-	
leppefisk.p	df

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	63	 	
 
reduksjon i fangst av alle artene, men særlig ber	gnebb er sårbar for større fangstmengde. Andelen 	
berggylt er lavere, 5	-10 %, og mer stabil over tid.	 	
 
Figur 	4.2 	Fangstantall (antall oppgitt i 1000stk) fordelt på de tre geografiske områdene i 
perioden 2013	-2022.	 	
 	 
Kilde:	 Fiskeridirektoratets landings	- og sluttseddelregister per 14 oktober 2022. 	 	
Sjøørretbestandene langs norskekysten er redusert, hovedsakelig på grunn av lakselus. På landsbasis 
kommer nesten halvparten (47 %) av den samlede negative 	påvirkningen på sjøørreten i vassdragene 	
fra lakselus, ifølge vitenskapelig råd for lakseforvaltning	30. I Vestfold og Telemark er ikke 	sjøørret	 utsatt 	
for lakselus på samme måte. Strandnotundersøkelsene har vist en bestandsvekst langs kysten av 
Skagerrak d	e siste årene. Fisken fiskes ikke av yrkesfiskere, men er svært populært blant fritidsfiskere. 	
Det er ikke mulig å påpeke med sikkerhet hovedgrunnen til økningen av sj	øørettbestanden, men trolig 	
har blant annet bedre ivaretagelse av gytebekker langs kysten	 bidratt. Vestfold har 36 vassdrag som har 	
eller har hatt bestand av sjøørret, mens Telemark har fire ifølge en rapport utgitt av 	Direktoratet for 	
naturforvaltning	 (Jonsson, 2009)	. I denne rapporten beskrives også nærmere hvord	an menneskelig 	
inngrep i vassdragene kan utgjør en hindring for gytemuligheter til denne arten. Nærmere beskrivelse 
av potensiell utnyttelse av ressursen innenfor bærekraftige rammer og på naturens premisser er 
nærmere beskrevet i paragraf 	4.1.5	 om 	Fritids	- og turistfiske	. 	
4.1.2	 	Akvakultur	 	
Akvakulturloven definerer akvakultur som «pr	oduksjon av akvatiske organismer	». Det gjelder både 	
vannlevende dyr og planter. Videre heter det at “som produksjon regnes ethvert tiltak for å påvirke 
akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet». Havbruk er akvakultur som 
for	egår i sjøvann	, og i henhold til Store Norske Leksikon er 	«Fiskeoppdrett, skalldyroppdrett og tang	- og 	
taredyrking i sjø er ulike former for havbruk	»31 Havbeite	 er definert som 	«utsetting og gjenfangst av 	
 	
30 https://www.vitenskapsradet.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/ArticleId/5207/Unik	-kartlegging	-av-sj-248	-248	-rreten	-i-Norge	 	
 
31 https://snl.no/havbruk

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold	 og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	64	 	
 
krepsdyr, bløtdyr og pigghuder til 	næringsformål	» og	 reguleres av Havbeiteloven	32. Det er en form for 	
akvakultur der havbeiteorganismene lever fritt i sjøen, men den med havbeitetillatelse har en eksklusiv 
rett til å høste organismene innad et geografisk avgrenset området. Tillatelsen gjeld	er utsetting og 	
høsting av den spesifikke arten som tillatelsen gjelder for	33. 	
Arealer til akvakulturformål	 	
Tilgang til egnede lokaliteter/områder er en forutsetning for økonomisk bærekraft i havbruk, for velferd 
for fisk i fangenskap og for god kvalitet 	på produktene. Riktig lokalisering bidrar også til å redusere areal	- 	
og brukskonflikter og forhindrer potensielle negative miljøvirkninger av virksomheten. Å identifisere 
områder som er egnet for ulike typer havbruk er derfor en typisk «optimaliseringsøvel	se» hvor mange, 	
og til dels motstridende hensyn må vurdere	s, se 	Figur 	4.3 . Det må bla tas hensyn til andre 	
bruksinteresser, 	oppdrettsartens miljø	krav og risiko for ne	gativ 	miljøpåvirkning, samt næringens 	
definisjon på 	hva som er attraktive 	arealer. 	Dett	e er vurderinger 	kommunene 	må 	gjøre i sin planlegging, 	
med de politiske avveiningene som det innebærer når planer skal vedtas. 	I henhold til Plan og 	
Bygningsloven (PBL),	 kan kommunene gi føringer for hvilken organisme eller gruppering av organismer 	
de ønsker å avsette arealer for i reguleringsplanene for kysten. De kan også gi føringer for utslippskrav 
for eventuelle akvakulturarealer i kystsoneplaner. 	 	
 
Figur 	4.3 	Eksempler på ulike aspekter som bør tas i betraktning når man vil identifisere 
områder eller lokaliteter for havbruks formål.	 	 
Kilde:	 NIVA	 	
Ulike oppdrettsorganismer	 stiller ulike krav til miljøet	 slik at 	et område som 	eksempelvis 	egner seg for 	
oppdrett av torsk ikke nødvendigvis egner seg for dyrking av tare. 	I de neste avsnittene vil vi beskrive 	
ulike potensielle oppdrettsorganismer sine miljøkrav. Verdiene er hente	t fra litteratur. 	Teknologi har 	
også betydning for hvilke områder som egner seg	. F	iskeoppdrett kan 	f.eks.	 foregå i åpne eller 	i mer eller 	
 	
32 https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2000	-12-21-118	 	
33 https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tildeling	-og-tillatelser/Kommersielle	-tillatelser/Havbeite

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	65	 	
 
mindre lukkede anlegg	, noe	 som vil ha betydning for miljøpåvirkningen. 	Vi vil derfor også gi en oversikt 	
over nye tekn	ologier som testes ut for å redusere miljøutfordringer knyttet til oppdrett av pelagiske 	
organismer som laks, regnbueørret og ørret. 	 	
Egnethetskriterier for havbruk 	 	
Arealbehovet til norsk havbruksnæring har gjennom de siste tiårene i all hovedsak vært def	inert av 	
oppdrett av laks med konvensjonell teknologi	 (åpne merder)	. Dette er imidlertid i endring, og 	
arealplanlegging må sees i lys av dette. 	 	
Oppdrett av andre arter enn laksefisk har lenge vært under utvikling, men de store 	gjennombruddene 	
har så langt latt vente på seg. Det er imidlertid ny giv innenfor flere områder, og det jobbes med 
testing/oppskalering av pilotproduksjoner med både intensive og ekstensive metoder. Langsiktig avl og 
forskning ser også ut til å gi resultat	er, og det satses på produksjon av både høy 	– og lavtrofiske arter 	
som f.eks. torsk, kveite, steinbit, tare, blåskjell og tunikater.	 	
Oppdrett av laksefisk har de senere år vært preget av ulike utfordringer knyttet til arealtilgang, 
fiskevelferd og miljø, o	g med bakgrunn i dette er det initiert teknologiske og strukturmessige endringer. 	
Teknologisk utvikling som skal bidra til å løse utfordringene går i flere ulike retninger, og både lukkede 
og semi	-lukkede anlegg, nedsenkbare anlegg og anlegg for eksponerte	 lokaliteter er i dag under utvikling 	
og utprøving. Endr	ingene i	 miljøpåvirkning 	som følger av ny teknologi 	muliggjør bruk av lokaliteter som 	
ikke er egnet for konvensjonell teknologi. 	 	
Samlet åpner dette for 	andre	 arealbehov, med andre muligheter og begre	nsninger enn hva som er 	
tilfelle for lakseoppdrett. For å sikre en fremtidsrettet arealplanlegging er det viktig å fange opp hvilken 
type arealer havbruksnæringen selv tenker de vil etterspørre i fremtiden. 	 	
Egnethetskriterier for havbruk 	– økonomi og drif	t 	
I forbindelse med en konsulenttjeneste for å samle og analysere kunnskap om sjøarealer i Agder i 2022, 
gjennomførte NIVA og Akvaplan NIVA en spørreundersøkelse hos nøkkelrepresentanter for 
havbruksnæringen. Vi hentet	 inn informasjon 	fra næringslivet om h	vilke forhold som kjennetegner gode 	
arealer. For å oppnå god dekning av produsenter	- og tjenesteyterbedrifter fra blå sektor i Agder, har vi 	
samarbeidet med 	næringsklyngene	 Innakva	34 og GCE NODE	35. Spørsmålene som ble stilt hadde som 	
hensikt å avdekke bl.a	. hvilke økonomiske/infrastrukturelle/naturbaserte forhold er viktigst ved valg av 	
nye oppdrettslokaliteter.	 	
 	
34 https://www.innakva.no/deltakere	 	
35 https://gcenode.no/participant/

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	66	 	
 
Figur 	4.4 	Figuren oppsummerer hvordan respondentene vurdere viktigheten av ulike 
egenskaper 	ved en havbr	ukslokalitet	 	
 	
 	
Kilde:	 Blått kompetansesenter Sør og Agder Fylkeskommune	 	
Som 	Figur 	4.4 viser så er nærhet til en landbase rangert som blant de viktigste faktorene ved valg av en 	
havbrukslokalitet. Tilgang til energi/elektrisitet er den neste viktigste faktoren. Deretter følger 	det mer 	
miljørelaterte forhold som bølgehøyde og strømforhold. Også nærhet til transportmuligheter og evt. 
dannelse av sjø	-is har betydning ved valg av en lokalitet sett fra næringslivperspektivet. 	 	
Potensielle oppdrettsorganismer	 	
For å lage fremstilling	en	 av et utvalg arter sine miljøkrav	 i Tabell 	4.1 har vi benyttet oss av faggrunnlaget 	
i rapportene om k	unnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett	 (Sparboe, et al., 2019)	. Rapporten har et 	
nasjonalt perspektiv på arter som kan være aktuelle for havbruk. 	 	
Det er behov for at 	lokale interesserte i Vestfold og Telemark setter seg inn i lokale juridiske og 	
miljørelaterte rammebetingelser ved valg av arter som de ønsker å satse på. Valg av eventuelle 
oppdrettsarter er at stor betydning for potensiell miljøpåvirkning, men også for å	 forutse hvor 	
kapitalkrevende etableringen kan bli. 	 	
Hvordan type oppdrettsart henger sammen med økonomi og miljøpåvirkning er forsøkt oppsummert i 
Commonwealth	 sin veileder om akvakultur	36 vist i 	Figur 	4.5. Figuren illustrerer hvordan trofisk nivå hos 	
oppdrettsorganismer henger sammen med miljøbelastningen og kapitalbehovet	. Organismene på 	
venstre siden og i midten av pyramiden tilhører kategorien «lav	trofiske» arter, dvs. organismer som 	
henter næring direkte fra vannmassene. Denne formen for fødeinntak bidrar til reduksjon av særlig 
næringssalter i vannmassene og oppstart	- og driftskostnader er ofte lave sammenlignet med 	
høytrofiskorganismer som har be	hov for mer røktingsarbeid og fôring. Baksiden med denne filtrerende 	
adferd er at oppdrettsorganismer kan akkumulerer ulike substanser fra vannet slik som miljøgifter eller 	
 	
36 https://thecommonwealth.org/bluecharter/sustainable	-aquaculture

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	67	 	
 
algetoksiner. Organismene helt på høyre siden er predatorer og krever mer kapital f	or etablering og er 	
betydelig mer miljøbelastende ved intensiv produksjon. I norsk sammenheng er dette typisk produksjon 
av laks, regnbueørret og ørret i sjøen. 	 	
Figur 	4.5 	Figuren	 viser sammenheng mellom trofisk n	ivå ved valg av potensiale oppdretts	-	
organismer mot miljøbelastningen og kapitalbehovet.	 	
 	
 	
Kilde:	 https://thecommonwealth.org/bluecharter/sustainable	-aquaculture	 	
I «	Kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett» ble potensielle «nye» oppdrettsarter for Norge vurdert 	
langs aksene markedspotensial, 	lønnsomhet, miljømessig bærekraft, utnyttelse av Norges fortrinn og 	
utviklingsstatus. Hvilke arter som hadde størst potensial var avhengig av hvordan de ulike aspektene ble 
vektet. Dersom miljømessig bærekraft eksempelvis vektes veldig høyt, får man en ann	en liste av 	
«toppkandidater» enn hvis man vekter utnyttelse av Norges fortrinn veldig høyt (	Figur 	4.5) I 	
«Kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett» var det også fle	re fiskearter som kom høyt opp på listen, 	
men dette var primært arter som kun ble ansett som aktuelle for landbasert oppdrett eller oppdrett i 
ferskvann (f.eks. steinbit, piggvar, tunge, røye) og dermed ikke relevant for havbruk. Nå man ser bort 
fra disse 	ble både filterfødere, som blåskjell og kamskjell, og makroalger, som sukkertare, vurdert til ha 	
et betydelig potensial	 (Sparboe, et al., 2019)	. 	
Utredningen	 Fremtidsrettet matproduksjon i kyst og fjord	 (Naustvoll, 2018)	 fremhever 	at de	 største 	
bidragene 	til fremtidig økt marin matproduksjon må komme lavere i næringsnettet enn det som i dag 	
praktiseres	. Også her fremheves spesielt filterfødere som blåskjell og makroalger blant	 annet fordi de 	
har bred anvendelse og kan brukes både til humant konsum og til fôr for andre oppdrettsorganismer. 	 	
En oversikt over noen utvalgte artene sine miljøkrav knyttet til dyp (med dagens teknologi), temperatur, 
saltholdighet, strøm, bølgehøyde, k	lorofyll a og næringssalter, O2 og siktdyp er vist i	 Figur 	4.6.

Muligh	etskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	68	 	
 	
Figur 	4.6 	Vurderinger av mulige «nye» arter i oppdrett. Figuren 	illustrerer hvordan rangeringen av potensialet endres avhengig av hvilket aspekt ved arten som 	
vektlegges	. 	 
Kilde:	 (Sparboe, et al., 2019)

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 og NIVA	 | Rapportnummer 2023/20	 	69	 	
 	
Tabell 	4.1 	Oversikt 	over	 utvalgte oppdrettsarte	rs miljøkrav.	 	
Navn 
 	
Taksonomi
 	
Dyp (m)
 	
Temperatur (˚C)
 	
Salinitet (
؉) 	
Strømhastighet 	
(cm/s)
 	
Bølger (m)
 	
Chl a (mg/l)
 	
Næringssalter 	
(ppm)
 	
O2 (%)
 	
Siktedyp (m)
 	
Kilder	 	
Laks	 	Laksefisker 	
(Salmoniformes)	 	>50	 	8-18 	 	28	-33 	 	60/85 	 	<3	 	i.a	. 	i.a	. 	>80	 	 	Hvas	 (2019)	 	
Torsk	 	Torskefisk 
(Gadiformes)	 	>50	 	<12 	 	>30	 	<30 	 	<2	 	i.a	. 	i.a	. 	>80	 	 	Bjerkestrand 	(2013)	 	
Sukkertare	 	Tare 	
(Laminariales)	 	10	-15	 	<17	 	>30	 	
snitt 
<20, 
max 
<30	 	
<1,5	 	i.a.	 	3 µmol 
nitrat/l	 	 	7,5	-6 	Broch 	(2019)	 og 	Matsson 	(2021)	 	
Søl	 	Tare 	
(Laminariales)	 	 	<15	 	>30	 	5-10	 	<1,5 	 	 	 	 	 	Werner 	(2011)	 	
Blåskjell	 	Muslinger 
(Bivalvia)	 	5-15	 	10	-20	 	25	-30	 	<60	 	<1.5 
m 	>0,6	 	 	 	 	Gallardi 	(2016)	, Nielsen	 (2014)	 og	 Handå 	(2011)	 	
Kamskjell	 	Muslinger 
(Bivalvia)	 	5-20	 	2-23 	 	>28	 	<15?	 	<1.5	 	 	 	 	7,5	-6 	Bjerkestrand 	(2013)	 og 	Bourne 	(1989)

Mulighetskartlegging for blå nær	inger i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	70	 	
 
Dyrking av makroalger	 	
Marine makroalger består av tre hovedgrupper: brunalger, grønnalger og rødalger. Vekstbetingelsene 
varierer veldig mellom artene, og vi har derfor valgt å fokusere på noen utvalgte arter som finnes 
naturlig 	i ytre Oslofjord 	og som kan ha potensial til å bl	i dyrket kommersielt. Generelt vokser 	
makroalgene på hardbunn. De har et festepunkt som forankrer algen til stein, fjell, tau, brygger, andre 
alger og på dyr. I noen tilfeller er det likevel mulig å dyrke makroalger flytende i bassenger eller på land. 
Det 	finnes mye kunnskap om algedyrking, spesielt fra Asia hvor algedyrking er storindustri. Artene kan 	
deles i to kategorier: spiselige arter som for eksempel sukkertare, fjærehinne, søl og havsalat; eller arter 
med høyt innhold av etterspurte kjemiske stoffer	 som stortare, svartkluft og krusflik (fortykningsmiddel) 	
eller arter med bioaktive stoffer til medisinsk anvendelse	. 	
Sukkertare	 (brunalge, 	Saccharina latissima	): Vokser på steinbunn, fra lavvannsmerke ned til 20	-25 	
meters dyp avhengig av lystilgang. Den må ha god tilgang på sollys for å vokse hurtig. Den vokser på 
middels bølgeeksponert kyst. Ved dyrking kan den såes ut etter ønske ved manipulering, men i nature	n 	
skjer dette naturlig på høsten/vinteren fram til februar. Sukkertare vokser fort og kan høstes etter 4	-5 	
måneder. I Skagerrak vil det være behov for å høste tidligere på året (april	-juni) ettersom begroing på 	
sukkertaren av mosdyr, andre påvekstdyr og på	vekstalger, kan bli et problem utover sommeren. 	
Sukkertaren mistrives ved sjøtemperaturer over 19°C og tidvis er sommertemperaturen ugunstig i 
Skagerrak. Ved manipulering av utsåingstidspunkt kan utvalget av sukkertareprodukter og 
høstingsperioder utvides.	 	
Vanlig fjærehinne	 (rødalge, 	Porphyra umbilicalis	): Vokser på bølgeeksponert steinbunn i fjæresonen. 	
Den har best vekst på våren og høstes derfor tidlig. Algearten har størst kommersiell verdi globalt og 
brukes i sushi. Fjærehinne 	har 	en relativt komplise	rt livssyklus, men forskere ved SINTEF har nylig klart 	
å dyrke den i laboratorium	37, og Havforskningsinstituttet gjennomfører i skrivende stund lovende forsøk 	
med en slektning til «fjærehinne». Fjærehinne har så langt vi kjenner til ikke vært dyrket i sjø 	i Norge. 	 	
Havsalat	 (grønnalge, 	Ulva lactuca	): Vokser på fjell eller på andre arter (epifytt). Den finnes i fjærepytter 	
og fra lavvannsnivå ned til rundt 15 meters dyp avhengig av lys. Algen tåler ikke tørrlegging, og den 
trenger mye lys for å vokse fort. 	Den vokser på bølgebeskytte	de	, til middels eksponerte sjøområder og 	
kan i beskyttede viker med næringsrikt vann vokse løst på bunnen i større flak. Siden denne arten trives 
ved høy næringssalttilgang, kan den sannsynligvis vokse og høstes hele sommeren i S	kagerrak. Havsalat 	
har så langt vi kjenner til ikke vært dyrket i sjø i Norge, men har vært dyrket i landbaserte anlegg og kan 
for eksempel dyrkes i sammenheng med smoltproduksjon eller annet landbasert fiskeoppdrett. 	 	
Også 	fingertare	 (Laminaria digitata	) og 	søl	 (Palmaria palmata	) kan være aktuelle å dyrke, og man regner 	
med at det kan utvikles dyrkingsteknikker og produkter også for flere algearter langs kysten. Butare 
(Alaria esculenta	) dyrkes også kommersielt, men den vokser best ved temperaturer under 	16°C og vil 	
derfor ikke være hensiktsmessig å dyrke i sjøen langs kysten av Skagerrak. 	 	
Det har vært økende forekomst av trådalger og andre påvekstorganismer i Skagerrak. Det er uvisst om 
dette kan utnyttes, men hurtigvoksende trådalger kan å bidra med bio	masse og eventuelt være en 	
ressurs i utvikling av fôr. Trådalger kan også tenkes å utgjøre en utfordring ved dyrkning av artene 
ovenfor, fordi de «overgror» disse under naturlige forhold. Særlig på lokaliteter med høye 
næringssalttilførsler og lav bølgeeks	ponering	 (Kaste, et al., 2020)	. 	
 	37 www.sintef.no/siste	-nytt/gjennombrudd	-for	-norsk	-nori/

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	71	 	
 
 
Lokalisering av anlegg 	 	
Gitt tilstrekkelig lysintensitet, er tilgang på næringssalter det viktigste for å stimulere til vekst etter at 
plantene er satt ut i sjøen, men temperatur og strøm er o	gså viktige påvirkningsfaktorer. 	
Konsentrasjonene av næringssalter må heller ikke være for høye, da dette lettere vil føre til 	for mye 	
begroing (se	 Tabell 	4.1 for nærmere beskrivelse av miljøkravene hentet fra litteraturgjennomgang)	. På 	
oppdrag fra Fylkeskommunen i Møre og Romsdal lagde SINTEF i 2016 en rapport om «Potensialet for 
storskala dyrking	 av makroalger i Møre og Romsdal»	 (Broch OJ, 2016)	. Ved hjelp av modellsimuleringer 	
fant de gode vekstbetingelser langs kysten og i fjordene ved Møre og Romsdal, men den mellomårlige 
variasjonen var relativt stor, noe som vil g	i variasjon i årsproduksjonen av tarebiomasse. De beste 	
vekstforholdene for sukkertare var utenfor kontinentalsokkelen, hvor det var høyere 
næringssalttilførsler og mer stabile temperaturer enn langs kysten og i fjordene. Utenfor sokkelen vil 
det også være	 mindre arealkonflikter, med for eksempel, sjøfart, fiskeri og rekreasjon. Dyrking langt til 	
havs i mer bølgeutsatte farvann, setter større krav til teknologi og kompetanse. Samarbeid og 
kunnskapsoverføring med andre marine næringer, slik som for eksempel 	leverandørindustrien, vil være 	
viktig. Basert på sine modellberegninger fant SINTEF at dyrkningspotensialet for sukkertare i 
gjennomsnitt var 35	-74 tonn per hektar innenfor grunnlinjen, 86	-130 tonn per hektar på 	
kontinentalsokkelen og 144	-220 tonn per hekt	ar utenfor kontinentalsokkelen	, alle tall	 er i våtvekt	 (Kaste, 	
et al., 2020)	. 	
Miljøpåvirkning 	 	
Det er per i dag begrenset kunnskap om hvilke konsekvenser makroalgedyrking kan ha på økosystemet 
rundt anlegget og i havet regio	nalt. 	Makroalger 	vokser på næringsstoff som allerede er tilstede i sjøvann, 	
samt sollys. Slik kan dyrking av tare bidra til en både positiv og negativ påvirkning på den økologiske 
tilstanden i sjøen. Forskningsrådsprosjektet KELPRO (2017	-2020) som NIVA led	et og gjennomfør	te bl.a. 	
i samarbeid med Havforskningsinstituttet	38, hadde som mål å 	dokumentere og kvantifisere de positive 	
og negative miljøpåvirkningene, 	en type kunnskap som er viktig for	 myndigheter og næringsakt	ører i 	
den videre utviklingen av en ind	ustri for makroalgedyrking i Norge. 	 	
Positive miljøeffekter kan være:	 	
• 	Tar opp løste næringssalter og kan bidra til å avdempe eutrofiering som skyldes avrenning fra land 
eller fra nærliggende fiskeoppdrett.	 	
• 	Tar opp uorganisk karbon (CO2) fra vannet og kan 	dermed avdempe havforsuring.	 	
• 	Øker primærproduksjonen i området.	 	
• 	Skaper et habitat som kan være positivt for lokalt biologisk mangfold og gi bedre oppvekstsvilkår 
for fiskeyngel. 	 	
• 	Tap av taremateriale (biomasse) kan spres i det omkringliggende område og til	føre «mat» til 	
bunnen, noe som kan være positivt for bunndyr og fisk. Det kan potensielt også ha negative 
miljøkonsekvenser (se under). 	 	
• 	Resirkulering av fosfor fra sjøen tilbake til land. Uttømming av fosforressurser på land og 
akkumulering i havet har s	kapt bekymring for fremtidig fosformangel på global skala.	 	
Negative miljøeffekter kan være: 	 
 	
38 www.kelpro.net

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	72	 	
 
• 	Nedbrytning av taremateriale på bunnen rundt anlegget forbruker oksygen og kan gi 
oksygenmangel i bunnvannet på beskyttete steder. Mange fjorder og bassenger på 
Skagerrakkysten har allerede problemer med lave oksygenverdier i bunnvannet. 	 	
• 	Opptak av næringssalter fra havvannet kan føre til konkurranse med naturlig eksisterende makro	- 	
og mikroalger, med mulige negative konsekvenser for produktiviteten i havet.	 	
• 	Oppta	k av lys og potensiell skyggeeffekt for økosystemer på bunnen og i vannmassene. 	 	
• 	Genetisk spredning 	– I rapporten «Risikovurdering av ikke	-stedegen tare» anbefaler man at det 	
brukes stedegen tare hentet innenfor samme økoregion (Fredriksen & Sjøtun 2015).	 	
• 	Invasive fremmede arter. Nye invasive potensiale fremmedearter som havnespy kan feste seg til 
infrastrukturene til anlegget og den maritime aktiviteten knyttet til oppdrettsvirksomhet kan bidra 
til spredning av disse uønskede organismer. 	 	
En gunstig miljøeffekt kan muligvis oppnås ved samlokalisering av fiskeoppdrett og anlegg for dyrking 
av makroalger, såkalt «Integrated multi	-trophic aquaculture (IMTA)». IMTA representerer en mulighet 	
for å redusere miljøbelastningen av intensivt fiskeopp	drett gjennom at overflødige næringssalter kan 	
tas opp og omsettes til høstbar biomasse (se også delkapittel om skjelloppdrett). 	Det er 	imidlertid 	
fortsatt utfordringer knyttet til praktiske løsninger, samt fysiske forhold som sjøtemperatur, lystilgang 
og	 vanngjennomstrømning i slike anlegg. I Norge har det hittil ikke vært vanlig å tillate flerartskulturer 	
grunnet faren for spredning av sykdom, men dispensasjon kan gis under visse betingelser.	 	
Mulige produkter og utnyttelse	 	
Mulige produkter fra 	dyrking av makroalger kan være mat og helsekost, fôr og fôringredienser, 	
kosmetikk, farmasøytiske produkter, biokjemikalier, bioenergi, mineraler, gjødsel og jordforbedring 
(kilde: Norsk senter for tang	- og tareteknologi). For å oppnå økonomisk lønnsomhet 	er det ifølge	 	
(Skjermo, 2014)	 nødvendig å utvikle «høy	-verdi» produkter, som har lite biomasse	-behov men høy pris, 	
i tillegg til «høy	-volum» produkter (f.eks. biodrivstoff) som gir lav pris per volumenhet. I tillegg vil det jf	. 	
tankegangen som ligger i bioøkonomien være viktig å utnytte hele den høstede biomassen og spekteret 
av ulike biprodukter som kan trekkes ut av det aktuelle råmaterialet.	 	
Blåskjelloppdrett	 	
Blåskjell er i likhet med makroalger eksempel på arter som lever l	angt ned i næringskjeden, og det er 	
økende interesse for å produsere og høste slike arter for å dekke verdens behov for mat og marint 
råstoff. 	Ulike skjell kan derfor tenkes å bli viktige «råstofforganismer» både for biomasse	-produksjon og 	
som kilder til v	erdifulle stoffer (bioprospektering), i tillegg til at de kan bidra til en bedring av miljøforhold.	 	
Krav til habitat	 	
Blåskjell (	Mytilus edulis	) finnes langs hele norskekysten, hovedsakelig i tidevannsonen festet til stein 	
eller fjell ved hjelp av sterk o	g elastisk byssustråd. De kan bli 20 år gamle, opp til 10 cm i lengde og gyter 	
hovedsakelig i sommerhalvåret. Føde er plante	- og dyreplankton, bakterier, andre mikroorganismer og 	
dødt organisk materiale. Det ligger naturlig til rette for dyrkning av blåskj	ell i Norge, også langs kysten 	
av Skagerrak som har relativt gode næringsforhold og litt nedsatt saltholdighet via tilførselen av 
ferskvann fra elver og brakkvann fra Østersjøen.	 	
Akkumulering av algetoksiner

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telema	rk 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	73	 	
 
Planktonalger er først og fremst nytteplanter, 	men det er en liten andel arter som er potensielt skadelige, 	
enten fordi de produserer toksiner, forekommer i høy biomasse eller de er skadelige for andre 
organismer på andre måter. For blåskjellnæringen er problemet knyttet til de artene som produserer 
toksiner som akkumuleres i skjellene. I og med at de fleste toksiner vil kunne	 akkumuleres i skjellene 	
over tid, vil selv lav tetthet av giftproduserende alger kunne medføre stor nok dose av toksiner i skjell til 
å være til skade hos mennesker.	 	
De ulike alg	etoksinene deles inn i grupper basert på humantoksikologiske virkninger ved forgiftning. 	
Dominerende symptomer er diaré	, hukommelsestap	 og 	lammelser. På strekningen mellom Østfold og 	
Vest	-Agder har det først og fremst vært problem med opphopning av diarégi	fter på sommeren og 	
høsten. I de senere årene er det derimot blitt registrert færre problemer knyttet til arter som gir diaré 
som dominerende symptom. Mengden av PST (”Paralytic Shellfish Toxins”), altså alger som gir 
lammelser som dominerende symptom vari	erer innenfor kyststrekningen og fra år til år. Men 	
fortrinnsvis har algetoksingruppen forkommet i kortere perioder på våren.	 	
Lokalisering av anlegg	 	
Gitt problemene blåskjellnæringen hadde med dårlig lønnsomhet og konkurser fra tidlig 	2000	-tallet og 	
fremover, ble det laget en rapport om fremtidig lokalitetsstruktur i blåskjellnæringen	 (Fiskeri	- og 	
kystdepartementet, 2010)	. Bakgrunnen var at kostnadene med tilsyn og kontroll av blåskjellnæringen 	
var høye, og m	an foreslo å samle blåskjellanleggene i produksjonsområder for å redusere kostnadene 	
for myndighetene. 	Larvik 	dekkes av den foreslåtte region 6, hvor det er foreslått fem soner	 til sammen	; 	
i Lindesnes, Kristiansand, Aust	-Agder	 og Hvaler	, jf. 	Figur 	4.7. 	
Figur 	4.7 	Anbefalte produksjonsområder for blåskjell

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	74	 	
 
Kilde:	 Fiskeri	- og kystdepartementet 	(2010)	 	
Siden blåskjellene er avhengig av fødetilgangen i vannmassene, er det viktig å velge ut lokaliteter med 
gode naturlige vekstvilkår. Utredningen fra Fiskeri	- og kystdepartementet (2010) beskrev noen faktorer 	
som nødvendige å ta hensyn til 	ved lokalisering av blåskjellanlegg:	 	
• 	Risiko for akkumulering av algegifter	 	
• 	Kunnskap om fødetilgang og strømningsforhold	 	
• 	Informasjon om saltholdighet og eksponering	 	
• 	Temperaturvariasjoner gjennom året	 	
• 	Bunnforhold (bør være minst 20 m)	 	
Vi har oppsummert verdi	er for flere av disse miljøbetingelsene for blåskjell i	 Tabell 	4.1. 	
Miljøpåvirkning	 	
Positive miljøeffekter kan være: 	 	
• 	Filtrerer opp mot 100 liter i døgnet, noe som 	kan bidra til å bedre vannkvaliteten	 (Oppen	-	
Berntsen, 2000)	 	
• 	Blåskjellanlegg kan gi høyere lokal biodiversitet og bedre oppvekstsvilkår for fiskeyngel 	 	
• 	Skjellene tar opp miljøgifter og metaller fra vannet, noe som vil være positi	vt for det 	
omkringliggende miljø, men negativt med tanke på å bruke skjellet til humant konsum 	 	
• 	Resirkulering av fosfor fra sjøen tilbake til land. Fosfor er over tid forventet å bli en begrenset 
ressurs i verden. 	 	
Negative miljøeffekter kan være: 	 	
• 	Nedfall	 av skjell og ekskrementer kan føre til anrikning av organisk materiale på bunnen, men 	
dersom bruk av riktig metode (som strømping) kan dette reduseres.	 	
Laks	- og ørretoppdrett	 	
Matfiskproduksjon av laks og regnbueørret foregår i all hovedsak i åpne merder p	å sjølokaliteter. I de 	
senere årene har det blitt stimulert til utvikling av ny teknologi og omlegging til et mer miljøvennlig og 
bærekraftig oppdrett gjennom ordninger som grønne tillatelser, utviklingstillatelser og regelverk for 
landbasert matfiskproduk	sjon. I tillegg har produksjon av større smolt for utsett (postsmolt) fått økt 	
fokus.	 	
Kommersielle matfisktillatelser til laks, ørret og regnbueørret i sjøvann er antallsbegrenset, noe som	 	
innebærer at de tildeles når departementet bestemmer det. Det finne	s også det som heter	 særtillatelser 	
for laks, ørret og regnbueørret	. D	ette	 kan for eksempel være utviklingstillatelser,	 visningstillatelser, 	
forskningstillatelser og undervisningstillatelser. Tillatelse til stamfisk og slaktemerd sorterer også under 
særtil	latelser.	 	
I Vestfold og Telemark består kystlinjen mellom kommunene Kragerø t.o.m. Færder 	imidlertid 	i stor grad 	
av 	nasjonale laksefjorder 	og 	natur	vernområder	 (Figur 	4.8). Jomfruland n	asjonalpark dekker den ytre 	
delen av kysten og strekke	r seg 	i store deler av Kragerø kommune. 	Færder nasjonalpark	 dekker store 	
deler av marine områder til 	Færder	 kystkommunen. Mellom disse to nasjonalparkene	 finner vi den 	
nasjonale laksefjorden Svennerbassenget	. Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	75	 	
 
eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder	 tydeliggjør at formålet med na	sjonale 	
laksefjorder er å gi en særlig beskyttelse av de viktigste laksebestandene. Som beskrevet i 	§ 3	 så er det 	
totalforbud mot etablering av nye akvakulturanlegg for produksjon av anadrom fisk for mat	- eller 	
stamfiskformål. Unntak er gitt kun for 	kultiv	eringsanlegg eller genbank for vill anadrom laksefisk	. 	
Vern etter naturmangfoldloven er et virkemiddel gjør at enkelt områder i praksis blir uaktuelle for 
tradisjonell akvakultur, men i enkelte tilfeller tillate	s driftsformer som ikke har miljø	- eller 	
lan	dskapsinngrep. For marine verneområde er det 	forskriften for det enkelte verneområde	t som vil 	
avgjøre om det er lovlig med akvakulturvirksomhet i verneområdet	. I de fleste tilfeller vil nok akvakultur 	
forbys, men det er eksempler på verneområder der forskr	iften tillater fortsatt drift ved etablerte 	
oppdrettslokaliteter 	(Mellbye, 2018)	. 	
For de to største marine verneområdene i Vestfold og Telemark, Jomfruland og Færder, er det gitt 
tydelige begrensinger på akvakulturvirksomhet. 	 	
I forskrift	 om vern 	av Jomfruland	 nasjonalpark	39 heter det	 at «Området er vernet mot inngrep av enhver 	
art, herunder (…) akvakulturanlegg	». Forvaltningsmyndigheter kan etter søknad gi unntak for 	
akvakultursøknader som tilfredsstiller følgende kriterier: 	«Akvakultur uten fast bygningsmasse, uten 	
forurensningskonsekvenser, uten synlig anlegg over sjøoverflaten, som ikke er i strid med verneformål	et»	. 	
Et konkret eksempel på en akvakulturform som kan tilfredsstille disse kriterier i nasjonalparken kan være 
havbeite. 	 	
Forskrift	 om vern av Færder	 nasjonalpark	40 setter også tydelig begrensinger 	for	 akvakulturvirksomhet: 	
«Området er vernet mot inngrep a	v enhver art, som (…) etablering av oppdrettsanlegg	». Denne 	
forskriften har ingen unntaksadgang spesifikt knyttet til akvakultur, men åpner for unntak 	blant annet 	
dersom 	«det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevnever	dig	». 	
Gjenstående kystarealer mellom Tønsberg og Holmestrand befinner seg i indre Oslofjord, hvor flere 
utredninger 	(Klima	- og miljødepartementet, 2021)	 har påpekt at å forhindre 	tap av 	biomangfold bør 	
prioriteres over intensiv produksjon av fisk i åpne merder. 	 	
De gjenstående havområder, særlig i ytre delen av Oslofjorden har mye fiskeriaktivitet, særlig med 
aktive redskaper som tråling, og dette kan potensielt være i konflikt med eventuelle faste 
akvakulturinstallasjoner. 	 	
 
 
 
 
 
 
 	
 	
39 Forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark (2016). Forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, 
Telemark (FOR	-2016	-12-16-1630). Hentet fra: 	https://lovdata.no/forskrift/2016	-12-16-1630	 	
40 Forskrift om vern av Færder nasjonalpark (2013). Forskrift om vern av Færder nasjonalpark, Nøtterøy og Tjøme kommuner, 
Vestfold (FOR	-2013	-08-23-1029). Hentet fra: 	https://lovdata.no/forskrift/2013	-08-23-1029

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rap	portnummer 2023/20	 	76	 	
 
Nasjonalt, f	ra 15. 	oktober 2017 ble det innført et nytt system for kapasitetsøkning i norsk lakse	- og	 	
ørretproduksjon. Kysten er nå delt i 13 områder, hvor 	mengden lakselus	 regulerer kapasitet. 	Nærings	- 	
Figur 	4.8 	Nasj	onale laksefjorder og 	naturvern	områder i Vestfold og Telemark	. 	
 	
Kilde:	 Fiskeridirektoratet	. URL: 	https://www.fiskeridir.no/

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	77	 	
 
og fiskeridepartementet fargelegger produksjonsområdene annethvert år, b	asert på naturfaglige råd.	 	
Siste fargelegging i trafikklyssystemet i havbruk ble offentliggjort i juni 2022. 	Den er vist i 	Figur 	4.9. 	
Trafikklyssystemet skal sørge fo	r forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Fargen settes	 ut 	
fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til	 å 	
vokse, eller om de får sin produksjonskapasitet redusert	, jf. 	Figur 	4.9. Grønt lys gir mulighet for å øke	 	
produksjonskapasiteten med inntil 6 prosent, gult lys gir ingen endring og rødt lys fører til en 	reduksjon	 	
på 6 prosent.	 	
Figur 	4.9 	Trafikklyssystemet og inndeling for de 13 produksjonsområdene, besluttet av 
Nærings	- og fiskeridepartementet i juni 2022	 	
 	
Kilde:	 Nærings	- og fiskeridepartementet	. URL: 	https://www.regjeringen.no/no/tema/mat	-fiske	-og-landb	ruk/fiskeri	-og-	
havbruk/1/oppdrettslaksen/stortingsmelding	-om	-vekst	-i-havbruksnaringen/id2398853/	 	
Landbasert produksjon av matfisk	 	
Regelverket åpner for en løpende tildeling av tillatelser til landbasert akvakultur med laks, ørret og	 	
regnbueørret. Søknader om landbasert akvakultur skal sendes fylkeskommunen. De behandles	 løpende 	
og det skal ikke betales vederlag for tillatelsene.

Mulighetskartleg	ging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	78	 	
 
Settefisk	 	
Settefisk er i akvakulturregelverket definert som rogn og fisk som produseres med sikte på	 overf	øring 	
til andre lokaliteter eller annen type produksjon. Etter laksetildelingsforskriften er det	 ingen 	
begrensning på antall tillatelser, ingen begrensning på antall fisk, eller størrelse på anlegg. Det	 er 	
presisert at en ikke kan gi tillatelse til settefi	skproduksjon i sjøvannslokaliteter. Dette gjelder selv	 om det 	
er tette flytende merder med ferskvann. Det kan heller ikke gis slik tillatelse for merdbaserte	 	
settefiskanlegg i ferskvann.	 	
Postsmolt	 	
Produksjon av større smolt for utsett har blitt mer vanlig 	de siste årene, gjennom etablering av	 	
landbaserte og lukkede anlegg med sjøvann. På den måten kan merdkapasiteten utnyttes bedre,	 	
muliggjøre lengre brakkleggingsperioder og begrense lakselus sin påvirkning på villfisk.	 	
Postsmoltproduksjon har og banet vei 	for økt satsing på resirkuleringsteknologi (RAS),	 vist i siste kolonne 	
til 	høyre i	 Figur 	4.10	, som igjen gjør	 landbasert produksjon av matfisk mer attraktivt. Regelver	ket og 	
søknadsprosessen for en slik	 produksjon er lik som for landbasert produksjon av matfisk og settefisk.	 	
Oppdrettsteknologi	 	
For en sammenstilling av ulike sjøbaserte oppdrettsteknologier har vi tatt utgangspunkt 	i rapporten 	
«Bærekraftig vekst ved lukkede anlegg i sjø	» av 	(Tveterås, 2020)	. Det er mange	 ulike begreper når det 	
gjelder «lukkede» anlegg 	sjø, og det er ikke entydig hva folk legger i begrepene. 	Dersom man med lukket 	
mener 	null utslipp av smittestoffer, partikulært og oppløste avfallsstoffer 	er det 	ingen teknologi	 som	 	
tilfredsstille	r dette kravet i dag	 (Tveterås, 2020	). I mange sammenhenger kan det være hensiktsmessig 	
å dele inn i ulike kategorier etter graden av utveksling med omliggende miljø, eksempelvis slik som 
beskrevet 	(Tveterås, 2020)	.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	79	 	
 
Figur 	4.10	 	Sammenlikning mellom sjøbaserte anleggstyper med ulike lukkingsgrad. 	(Legg 	
merke til at siste kolonne betegnes vanligvis som en landbasert oppdrettsform	, 	
RAS)	 	
 	
Kilde:	 (Tveterås, 2020)	 	
Torskeoppdrett	 	
Det har vært flere perioder med betydelig satsning på oppdrett av torsk. Det er nå fornyet optimisme 
knyttet til torskeoppdrett og	 som 	Figur 	4.11	 er 	en	 rekke søknader om 	godkjent eller	 til behandling, selv 	
om de største potensielle miljøutfordringene som rømming og gyting i fangenskap ennå ikke er løst. Til 
tross for tilbakegangen etter forrige «torskebølge» har NOFIMA siden 2001 drevet et nasjonalt 
avls	program for torsk finansiert av næring	- og fiskeridepartementet med formål å være et grunnlag for 	
å utvikle en lønnsom torskeoppdrettsnæring i framtiden.	 SINTEF har nylig utgitt en rapport som 	
oppsummerer kunnskapsstatus og flaskehalser for videre utviklin	g av næringen 	(Heide, 2022)	.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	80	 	
 
Figur 	4.11	 	Kart	et viser godkjente lokaliteter i sjø for oppdrett av torsk med og uten fisk i 	
anlegget per januar 2022, søknader om nye lokaliteter i sjø sa	mt lokaliteter for 	
mellomlagring og fangstbasert akvakultur av torsk	. 	
 	
Kilde:	 Fiskeridirektoratet	 (Grefsrud, 2022)	 	
Lokalisering av anlegg	 	
Som vist i 	Tabell 	4.1 er miljøkrav for torsk lignende som for anadrom arter som laks. Viktige forskjeller 	
er at vanntemperaturen som ikke bør overstige 12 grader celsius, at torsken krever gjennomsnittlige 
høyere 	salinitet enn 30 og kan tåle en betydelige levere strømhastighet enn det laksen tillater. Dette 	
betyr at de naturgitte forhold i Vestfold og Telemark, særlig høye vanntemperaturer i sommerhalvåret, 
kan være utfordrende for torsk	eoppdrett	. Dette kan avhjelp	es med teknologiske løsninger, men det vil 	
medføre ekstra produksjonskostnader som kan gi redusert konkurransekraft. Det vil uansett være 
behov for en utredning av egnede oppdrettsområder med en høyere oppløsning for å kartlegge 
potensiale for torskeoppdr	ett i Vestfold og Telemark. Det man kan si med sikkerhet er at i de kartlagte

Mulighetskartlegging for blå næringer i Ve	stfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	81	 	
 
gyteområder for torsk, vist i 	Figur 	3.20	 vil det ikke bli gitt tillatelse for intensiv p	roduksjon av torsk pga	. 	
fare for genetisk påvirkning av villstammene. 	 	
Miljøpåvirkning	 	
Negative miljøeffekter kan være: 	 	
- 	Dersom det ikke innføres forebyggende tiltak, kan b	efruktede egg fra oppdrettstorsk 	kunne 	
unnslippe merdene og overleve til kjønnsmoden	 torsk	. Gener fra oppdrettstorsken	 vil derfor 	
kunne spre seg uten at den fysisk rømmer.	 	
- 	Torsk har en territoriell adferd og det er dokumentert tilfeller av rømming gjennom småhull 
som den kan bite seg ut fra. Dersom rømming skulle oppstå	 er det ingen natur	lige fokusområder 	
for gjenfangst på samme måten som i lakseelvene	. 	
- 	Potensiell	 spredning av sykdomsfremkallende organismer 	– parasitter bakterier og virus.	 	
- 	Effekter av fôrspill på villtorsk	 	
For å fordype mulig påvirkning fra oppdrettstorsk og levendelagret torsk på villtorsk anbefaler vi lesing 
av HI rapporten fra 2021	-22. 	(Bjørn, 2021)	. 	
4.1.3	 	Havbeite 	 	
Havbeite er en form for akvakultur hvor organismene lever fritt i 	sjøen, men der den som har en 	
havbeitetillatelse har en eksklusiv rett, innenfor et geografisk avgrenset område, til å sette ut og høste 
den bestemte arten som tillatelsen gjelder. Havbeite var tenkt som en ny næring som kunne være et 
supplement til oppdre	ttsnæringen. I første omgang var det hummer og kamskjell man så for seg til 	
havbeite. Men innføring av havbeite møtte massiv motstand og ble blant annet karakterisert som 
«privatisering» av kystsonen. Dette har trolig medvirket til at næringen så langt ikk	e er blitt særlig 	
omfattende. Fiskeridirektoratets register viser bare 10 havbeitelokaliteter, alle fra Trøndelag og sørover 
og med de fleste lokalisert i Rogaland. Fire steder har havbeite med hummer, fem med kamskjell og ett 
med blåskjell.	 	
På Skagerrakky	sten er det gitt to tillatelser til havbeite, begge med hummer, én ved Farsund for 	
perioden 2005	-2025	41 og én ved Flekkerøy	42 for perioden 2014	-2024. Sistnevnte drives som et samvirke 	
hvor man kan kjøpe andeler.	 	
Om man vil starte med havbeite er det egne r	egelverk å følge, og det kan være krevende å finne fram 	
til naturlig egnete lokaliteter. I tillegg kan det være vanskelig å oppnå tillatelse til å få ta i bruk et egnet 
område i konkurranse med andre brukerinteresser. Informasjon og retningslinjer kan fås 	fra 	
Fiskeridirektoratet. 	 	
Oppbevaring av levende fangst i sjøen brukes i varierende omfang. Levendelagring er interessant for å 
oppnå høyest mulig pris for en organisme (f.eks. juletorsk) eller for å kunne ta den inn i fangstbasert 
oppdrett. Levende lagrin	g av noen typer marine organismer kan gi økt verdiskaping i verdikjeden fra 	
høsting/fangst til forbruker. I områder der det er et blandingsfiskeri og et stort nærmarked kan det ligge 
til rette for å prøve ut verdiskapingsmuligheter som levendelagring kan g	i. Fiskemottakene i Vestfold og 	
 	
41 http://www.aegirhavbruk.no/	 	
42 http://www.flekkeroyhummer.no/

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	82	 	
 
Telemark har trolig allerede en viss erfaring med dette, og kan egne seg for eventuelle nye 
verdiskapingsforsøk basert på levendelagring.	 	
Fangstbasert akvakultur er regulert gjennom en egen forskrift. Det innebærer at de akt	ørene som 	
ønsker å drive næringsvirksomhet basert på hold av villfanget fisk i merder i sjøen i mer enn 12 uker, og 
fôrer fisken fram til slakting, må ha gyldig tillatelse til fangstbasert akvakultur (egen søknad). Tillatelser 
til fangstbasert akvakultur e	r unntatt fra krav til teknisk anleggsstandard, internkontroll, slakting og 	
transport av fisk, og reglene om journalføring og rapportering til myndighetene er forenklet. 	 	
4.1.4	 	Restaurering	 	
Som det fremgår i kapittel 	2.4	 er det utført vellykket uttesting av restaurering av ålegress. Det har også 	
blitt gjort forsøk på tilsvarende for tare, vha. såkalt grønn grus, hvor grus med tangplanter plasseres på 
havbunnen	43. Slike til	tak kan i seg selv gi næringsrelevant aktivitet, men fremfor alt være viktig for å gi 	
positive ringvirkninger for marint liv og fisk spesielt. 	 	
Re	wilding	, eller villgjøring,	 er beslektet med rest	aurering, «	Villgjøring handler om å bygge opp, 	
gjenskape og r	eetablere natur ved å ta hensyn til artenes behov	» (Sørensen, 2022)	. Et eksempel er 	
utvikling av kaifronter som fremmer marint liv. Også slike naturbaserte løsninger kan være en mulighet 
for kystbasert næring; både mht. produksjon og utsetting av for eksempel habitatfremmende substrat, 
og mht. den økte produksjonen og bruk	eropplevelsene som oppnås.	 Det anbefales også involvering av 	
lokalbefolkningen mht. skjøtselstiltak, som i sin tur bidrar til å skape eierskap og engasjement. 	 	
Tildekking av forurensede sedimenter er et tiltak som har som formål å redusere spredning av mil	jøgifter, 	
og gjøre at advarsler mot å spise sjømat fra gitt lokaliteter, på sikt skal kunne oppheves. I Vestfold og 
Telemark er det fremdeles kostholdsrestriksjoner i Grenlandsfjordene, utenfor Kragerø og i 
Sandefjordsfjorden, men nivået av miljøgifter er 	redusert, og forhåpentligvis kan slike restriksjoner etter 	
hvert oppheves, slik som i Kristiansandsfjorden på Sørlandet. Behandling av forurensede sedimenter er 
relevant mht. næringsutvikling både direkte gjennom produksjon, utlegging og overvåking av tilt	aket, 	
og indirekte gjennom fremtidig konsum av sjømat. Kart som viser hvor sjømatinntak ikke er tilrådelig er 
gitt her; 	Advarsler mot fisk og sjømat (mil	jodirektoratet.no)	 	
4.1.5	 	Fritids	- og turistfiske	 	
Fritidsfiske	 	
Fritidsfiske i sjø er en av Norges mest populære friluftsaktiviteter, men på grunn av manglende registre 
over hvor mange som deltar og hvordan fisket utøves i ulike 	deler av landet, er det ressurskrevende å 	
kartlegge omfang, fangster og fiskeplasser.	 	
Havforskningsinstituttet har ledet et prosjekt med utprøving av ulike kartleggingsmetoder og anslag på 
omfang av fritidsfiske i sjø i flere deler av landet og dette gir 	et overordnet bilde. Den sosioøkonomiske 	
delen av dette prosjektet	 (Selvaag, 2021)	 viser at fritidsfiskere fra Øst	-/Sørlandet i gjennomsnitt hadde 	
bedrevet fritidsfiske i sjø i færre år enn 	fritidsfiskere 	i andre deler av lande	t. Det ble spekulert i om dette 	
kunne knyttes til de siste årenes styrking av sjøørret	-bestanden og en nyrekruttering til fritidsfiske i 	
 	
43 Her slippes tare	-grus ned på havbunnen | Havforskningsinstitutt	et (hi.no)

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	83	 	
 
regionen. Fritidsfiskerne på Øst	-/Sørlandet fisket i gjennomsnitt omtrent like mange fiskedager i løpet 	
av 12 måneder s	om fritidsfiskerne i andre deler av landet. Stang/snøre fra båt var den vanligste formen 	
for saltvannsfiske, men andelen som fisket med stang/snøre fra båt var noe lavere for Øst	-/Sørlandet 	
enn for de andre regionene. Andelen som fisket med stang/snøre fra	 land var imidlertid høyere for Øst	-	
/Sørlandet enn for de andre områdene. 	 	
Når det gjaldt hvilke fiskearter det ble fisket etter var det relativt store geografiske forskjeller	 viser 	
studiet ledet av Havforskningsinstituttet	. For Øst	-/Sørlandet er makrell og sjøørret viktig arter. 	
Betydningen av sjøørreten for fritidsfiskere i sør fremkommer også 	fra 	intervjue	t som 	har vært	 	
gjennomført 	nylig (2022) i Agder ifm. en konsulenttjene	ste utført av NIVA og Akvaplan NIVA for å samle 	
og analysere kunnskap om sjøarealer i Agder	44. I denne sammenheng kunne 	NJFF	-representantene i 	
Agder fortelle 	om 	en sjøørretbestand i vekst.	 Denne trenden er også bekreftet for Vestfold og Telemark 	
ut ifra h	avforskningsinstituttets	 sine	 strandnotundersøkelser hvor det årlig gjennomføres undersøkelser 	
på 130 faste stasjoner (fra Søgne til svenskegrens	en	) viser en nedgang for alle arter unntatt sjøørret. 	
Dette har blant annet sin bakgrunn i en tett oppfølging av	 sjøørret	-bekker og at sjøørreten er mer 	
tolerant mot surhet (sur nedbør) 	sammenlignet med	 laks	 som	 var i nedgang pga. økt surhet. Det ble 	
investert i milliard kroner i kalking og nå er laksebestandene gode i de større elvene mens sjøørreten 
har etablert s	eg i de mindre elevene.	 	
Fritidsfiske etter h	ummer 	har hatt	 mangelfulle registre	, men i 	2017 ble det innført et krav om at både 	
yrkes	- og fritidsfiskere må registrere seg til hummerfisket hvert år. Kravet om registrering ble innført 	
etter råd fra Havforskningsinstituttet med begrunnelse i at et slikt	 register vil gi bedre statistikk og mer 	
kunnskap om hummerfisket i Norge.	 Registeret omfatter som nevnt både yrkesfiskere og fritidsfiskere, 	
og tidligere forskning har vist at fritidsfiskere står for 2/3 av uttaket av hummer i Norge. Dette 
gjenspeiles i r	egisteret hvor 32 600 av de registrerte i 2021 var fritidsfiskere mens 1500 var yrkesfiskere 	
(biyrke eller hovedyrke). 	Som vist i 	Figur 	4.12	 er det Færder kommunen som viser høyest antall deltaker 	
i hummerfiske, etterfulgt av Larvik og på tredje plass Sandefjord kommune. 	 	
 	
44 https://experience.arcgis.com/experience/c8f09384399641c1b2b8c7508fe3b1c7/page/Beskrivelse/?draft=true	 	
Figur 	4.12	 	Oversikt over registrerte hummerfiskere i 2022 (både yrkesfisker og hobbyfiskere) i 
de ulike kommunene i Vestfold og Telemark	 	
 	
Kilde:	 Fiskeridirektoratet

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	84	 	
 
Turistfiske	 	
I 2018 ble det innført en ny regulering av turistfiske i sjø i Norge. Denne reguleringen er hjemlet i 
Havressu	rsloven og innebærer at bedrifter av en viss størrelse skal registrere seg hos Fiskeridirektoratet. 	
Registrerte virksomheter er pålagt å rapportere gjestenes fangster til Fiskeridirektoratet minst en gang 
per måned og å informere turistene om regelverket f	or fritidsfiske, herunder omsetningsbestemmelser, 	
minstemål og utførselskvoter. Fiskeridirektoratet åpner også opp for at bedrifter som ikke er 
registreringspliktige kan melde seg inn i registeret. Gulroten for bedriftene er her at turister som har 
fisket 	fra en registrert bedrift kan ta med mer fisk (20 	kg) ut av landet enn de som har fisket fra en ikke	-	
registrert bedrift (kun 10 	kg). 	
I Fiskeridirektoratets register over fisketurismebedrifter finner man 	18	 bedrifter fra 	Vestfold og 	
Telemark, til sammenligning så er det registrert 138 i Agder	. 	
Selv om sjøfisketurisme i Norge startet på Sørlandet (	19	80	-tallet) så har veksten de senere år	ene vært i 	
Midt	- og 	Nord	-Norge	. Dette har sammenheng med mindre tilgjengelige fangster i sør og en økt 	
tilrettelegging mtp	. overnatting og båtutleie i midt, vest og nord over en 20 års periode. Men, det ser ut 	
til å være potensiale for fisketurisme på spes	ifikke arter, som sjøørret, og for de som “samler på arter”, 	
også kalt “artsfiskere”	. Figur 	4.13	 viser omfanget av turistfiske 	i Norge i ulike deler av landet.	 	
Figur 	4.13	 	Fangs	tdata 	for	 turistfiske i Norge	 i 2022	. Arte	r som er fisket og geografisk 	
distribusjon av fangstene. 	 	
 	
Kilde:	 Fiskeridirektoratet	, oppdatert 03.04.2023.	 	
4.2	 	Funn fra intervjuene med 	næringsvirksomheter og organisasjoner	 	
I dette kapittelet presenterer vi tilbakemeldingene vi har fått gjennom intervjuer med ulike 
næringsaktører og organisasjoner om mulighetene for kystbaserte næringer i 	Vestfold og Telemark	. 	
Fokuset i intervjuene har væ	rt å få frem aktørenes opplevelse av:	 	
• 	Næringenes krav til fysiske, kjemiske og biologiske forhold	 	
• 	Hvilke næringer eller virksomheter som de mener har potensiale i kystsonen	 	
• 	Utfordringer/barrierer som kan hindre etablering eller utvikling av næringer eller 	virksomheter

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	85	 	
 
• 	Deres samarbeid med kommunale forvaltere for å løse konfliktene med andre interessegrupper	 	
Vi har intervjuet seks næringsaktører innen reiseliv samt fangst, oppdrett, foredling og 
videresalg/promotering av sjømat. Funnene fra intervjuene refle	kterer utvalget av informanter.	 Teksten 	
under er en deskriptiv sammenfatning av det informantene har svar	t og kommet med innspill på under 	
intervjuene. Alle vurderinger	 videre	 i kapittel 4.	2 kommer altså fra informantene selv, ikke 	NIVA og 	Vista 	
Analyse.	 	
4.2.1	 	Fangst og høsting	 	
Etterspørsel etter sjømat (særlig reker) som følge av turisme i området er en viktig motivasjon for å drive 
fiskemottak i regionen. En informant uttaler at «det er det vi lever av her, egentlig». 	 	
Fangst og høsting av 	stillehavsøsters	 ble nevnt av tre informanter, som alle representerer i 	
sjømatbransjen. 	Å oppfylle krav til matsikkerhet er ressurskrevende	, ifølge noen av informantene. Det 	
krever forhåndsgodkjenning av område før plukking i tillegg til rensing og testing før salg. 	En av	 	
informantene fortalte at de sikkert kunne høste det dobbelte av dagens fangst, men begrenses av 
tilgjengelig områder godkjent for høsting. For å kunne høste østers i et spesifikt område, må man få 
tillatelse fra grunneier til å høste, og deretter teste øs	tersen for miljøgifter (bl.a.) og få tillatelse fra 	
Mattilsynet. Østersdugnaden, et fylkeskommunalt initiativ som arrangerer dugnader, oppgis som en 
arena hvor man finner nye områder for å plukke østers. Den største utfordringen, ifølge informantene, 
knytt	es til matsikkerheten. En av informantene refererte til en hendelse der kunder hadde blitt syke 	
etter å ha spist stillehavsøsters, solgt kommersielt i området. Informanten syntes derfor at det var for 
risikofylt til å satse på salg av stillehavsøsters ford	i man ikke ønsket potensielt syke kunder og dårlig 	
omdømme som følge av det.	 	
Rekefiske	 er i dag et viktig kommersielt fiskeri	 og ble nevnt av tre informanter, hvorav to representerer 	
sjømatbransjen. Alle tre informantene påpeker at rekefisket varierer fra 	år til år. Det er derfor viktig, 	
ifølge informantene, å fortsatt ha kontroll på hvor mye reker som fiskes. 	I tillegg oppgis det at også 	
fangst av kreps, krabber og fisker inngår i verdigrunnlaget for fiskemottakene i regionen. 	Generelt pekte 	
informantene p	å muligheten til å høste uutnyttede arter og et bredere utvalg av arter enn i dag. 	En av 	
informantene påpeker at kravene til fiskeutstyr for å unngå bifangst gjør at fiskeriene blir mer og mer 
spisset, mens næringen i området har behov for mer variert fang	st for å kunne oppskalere virksomheten. 	 	
4.2.2	 	Akvakultur	 	
Per dags dato er det litt, men svært begrenset, akvakultur i regionen. Få informanter nevnte akvakultur 
som en næringsmulighet i Vestfold og Telemark. Det var i all hovedsak to informanter som nevnte 
mul	igheter for oppdrettsanlegg i regionen. 	 	
Fiskeoppdrett	 	
Den ene informanten pekte særlig på potensialet for lukkede anlegg i fjorden eller i ferskvann samt åpne 
havmerder (offshore). Informanten fokuserte på lakseoppdrett, men nevnte også muligheter for 
tor	skeoppdrett. Vedkommende var opptatt av utslipp (næringsstoffer, lus) fra oppdrettsanlegg, både i 	
fjord, ferskvann og landbaserte smoltanlegg. En av fordelene ved lukkede anlegg er at man kunne unngå 
smitte av lakselus eller ILA mellom postsmolt	- og settef	iskanlegg, ifølge informanten. Av ulemper nevnte

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	86	 	
 
informanten at fisken tåler dårlig å stå i lukkede anlegg og utvikler amoebic gill disease (AGD), som man 
ofte behandler ved hjelp av ferskvann i brønnbåter 	– hvilket fordyrer produksjonen sammenlignet med 	
åpne merder. Oppskalering av dagens produksjon i området forutsetter, ifølge informanten, tillatelse til 
å øke utslippene. For øvrig er det et generelt behov for å redusere dødeligheten i oppdrettsnæringen 
for å kunne oppskalere produksjonen. Ifølge informa	nten var det flere aktører som har søkt om tillatelse 	
til akvakulturproduksjon i regionen, både kommersielle og visningsanlegg, men fått avslag. Informanten 
mener det er lite kultur for akvakultur i kommunene. 	 	
Den andre informanten beskrev en frykt for at	 rekefiske vil bli påvirket av eventuelle oppdrettsanlegg i 	
sjø, fordi hydrogenperoksid som	 oppdrettsnæringen bruker til avlusing også er skadelig for reker.	 	
En av informantene nevnte også de 	potensielle konflikte	ne	 oppdrettsnæringer vil	 ha med lokale 	
hytt	eeiere, fiskere og turistnæringen	. 	
Skalldyroppdrett	 	
En annen informant, som driver med fangst av skalldyr, nevnte også muligheten for oppdrett av 
flatøsters eller blåskjell, men hadde lite tro på at forvaltningen ville gi tillatelse til slike anlegg.	 	
4.2.3	 	Havbe	ite	 	
Ingen av informantene nevnte havbeite som en næringsmulighet. På direkte spørsmål oppga en 
informant at vedkommende visste lite om havbeite, men at man ved høsting av stillehavsøsters lar noe 
bli liggende igjen slik at det kommer nye østers påfølgende 	år. En annen informant påpekte at havbeite 	
ikke var aktuelt i nasjonalparkene. 	 	
4.2.4	 	Restaurering	 	
Kommersiell strandrydding ble nevnt av en informant, som ikke hadde noe særlig tro på 
kommersialisering ettersom det er mange som driver med dette på frivillig bas	is. Utover dette hadde 	
ingen av informantene synspunkter på restaureringstiltak.	 	
4.2.5	 	Reiseliv og turisme	 	
Reiseliv og turisme var den næringen som flest informanter trekker frem når vi spør dem om hvilke 
aktiviteter det er størst potensiale for langs kyststrekn	ingen i Vestfold og Telemark. Flere peker på at 	
verdien innen reiseliv i regionen er nettopp skjærgården med naturen og landskapene, og dermed er 
det viktig å bevare disse verdiene. En informant fra reiselivsbransjen påpekte at det er stor etterspørsel 
ett	er bærekraftige naturopplevelser (gjerne miljøsertifisert), og ønsker å tilrettelegge for turisme som 	
gir sterke inntrykk med små avtrykk i stedet for masseturisme, noe som er i tråd med den nasjonale 
reiselivsstrategien	45. 	
Det er allerede en rekke pågåend	e initiativer som tilbys av ulike aktører, slik som 	skjærgårdsopplevelser, 	
kajakkopplevelser, skjærgårdscruise/taxibåt	 og	 hummer	- og sel	safar	i og andre guidede turer om natur, 	
 	
45	ttps://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/reiseliv/nasjonal	-reiselivsstrategi	-2030	-sterke	-inntrykk	-med	-sma	-	
avtrykk/id2893884/

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer	 2023/20	 	87	 	
 
fugl og kystkultur (f.eks. Jomfrulandsguiden	46). I tillegg er det etablert en eg	en	 padleled	 i regionen	47, 	
DNT har laget kart over kyststiene, og e	t eget	 kart for øyhopping	/skjærgårdsopplevelser	 er under 	
utarbeidelse og forventes å være klart til sommersesongen 2023.	 Det er også planer om et 	
nasjonalparksenter i Jomfruland nasjonalpark. 	Fremtidige muligheter kan være 	å tilby flere	 guidede 	
turer (fugl, natur, kulturhistorie, 	og 	trekking av krabbet	einer)	, ifølge en av informantene	. En annen 	
informant opplyste om at de ønsker å lage arrangementer der man kombinerer høsting av østers med 
reiseliv (f.eks. foredrag og smaking).	 	
Ettersom det er naturen og landskapet som oppfattes som regionens største ve	rdi for reiselivet, er det 	
vesentlig å bevare disse verdiene, ifølge flere av informantene, som påpeker at forurensning og dårlig 
vannkvalitet kan påvirke attraktiviteten i negativ retning. Videre påpeker flere informanter at det er 
mange besøkende i områd	et i sommersesongen. En informant mener det er for mye besøk i Jomfruland 	
nasjonalpark og ved Verdens ende (utenfor Tjøme) i sommersesongen, hvor de opplever terrengslitasje 
noen steder (pga. sykling og bading) og forstyrrelse av fuglelivet i hekkesesongen	. Nasjonalparken 	
prøver derfor å styre folk vekk fra de sårbare områdene og de mest hektiske delene av sommeren. 	 	
For å lykkes med kystbasert reiseliv i regionen er det behov for å tilrettelegge og markedsføre området 
for slike aktiviteter. Det er, ifølge 	informantene, s	tedvis dårlig tilgang til kystområdene	, både 	fra land	 	
(f.eks. 	parkeringsplasser	) og fra fjorden	 (manglende tilrettelegging for besøkende med	 småbåt/kajakk)	. 	
Noen kommuner (f.eks. Kragerø og Porsgrunn) har tilrettelagt for el	-lading for leieb	åter, mens det har 	
vært vanskelig å få til i andre kommuner. En av informantene peker på at kommuneøkonomien er 
begrensende for nødvendig/ønskelig tilrettelegging. Å utnytte skuldersesongene (vår og høst) nevnes 
av flere som et behov eller en mulighet. Del	er av året er det imidlertid manglende tilrettelegging (f.eks. 	
åpne toaletter) eller tilbud (f.eks. spisesteder og butikker), ifølge en av informantene, hvilket oppleves 
som et hinder for å kunne markedsføre regionen som en destinasjon utover sommersesonge	n. 	 	
4.2.6	 	Andre næringer	 	
Havvind og sjøhager ble også nevnt i intervjuene. I mars 2023 vedtok Fylkestinget i Vestfold og Telemark 
å be NVE 	om å	 ta med Skaga	-feltet utenfor Larvik med i sin vurdering av områder som bør åpnes for 	
energiproduksjon til havs. 	Da NVE 	overleverte sine forslag til regjeringen, var ikke 	Skaga	-feltet	 blant 	
områdene	 som f	oreslås for havvind	 (NVE, 2023)	. Flere av informantene var enten selv negative til 	
havvind i regionen eller mente folk generelt ville være det.	 Blant annet var en av informantene opptatt 	
av at havvind i de foreslåtte områdene kunne komme i konflikt med et av de viktigste rekefeltene. 
Informanten mener videre at det ikke er automatikk i at rekene er mer beskyttet fordi man ikke kan 
tråle der lenge	r hvis man etablerer vindkraft. 	Involvering av bredere interessentgruppe	r i 	
beslutningsprosessen for utvikling og planlegging av havvindindustrien 	i fjorden 	har 	ifølge flere 	
informanter 	vært begrenset	. 	
Sjøhager rettet mot barn og unge ble også nevnt som 	en mulighet av en informant, som en læringsarena 	
tilsvarende skolehager. Disse kan eventuelt knyttes til næringsvirksomhet, for eksempel ved å legge inn 
moduler for minirestauranter på sjøhagene.	 	
 	
46 https://oitangen.dnt.no/jomfrulandguiden/	 	
47 https://www.vtfk.no/meny/tjenester/idrett	-friluftsliv/pa	-tur	-i-vestfold	-og-telemark/padleled	-vestfold/

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	88	 	
 	
5	 	Funn fra intervjuer med 	offentlige 	
aktører	 	
I dette kapittelet presenterer vi funn fra intervjuer med 	fen 	utvalgte 	kyst	kommuner i Vestfold og 	
Telemark fylkeskommune	, med utgangspunkt i følgende hovedspørsmål:	 	
• 	Har kommunene en egen kystsoneplan, og er det gjennomført en marin ressurskartlegging?	 	
• 	Hvil	ke områder har kommunen avsatt til marin næringsaktivitet og til hvilke aktiviteter?	 	
• 	Hva er eksisterende/potensielle arealkonflikter i kystsonen?	 	
Vi har også gjennomført intervjuer med Vestfold og Telemark fylkeskommune og Fiskeridirektoratet, 
som brukes s	om bakgrunnsinformasjon i ulike deler av rapporten.	 Vi har forsøkt å få i stand et intervju 	
med Mattilsynet, men det har ikke latt seg gjøre.	 	
For øvrig 	viser	 vi til kartleggingene gjort for Østfoldskommunene 	(Kaste, et al., 2020)	 og for de øvrige 	
kommunene i Viken fylkeskommune 	(Mariussen, et al., 2023)	 for oversikt	er over nasjonale, regionale 	
og lokale lover, strategier, føringer og retningslinjer.	 	
Se også 	beskr	ivelsen	 i kapittel 	2.1	 av 	arbeide	t med å utvikle kystsoneplaner	 regionale kystsoneplaner 	
for hvert av de to fylkene, etter den vedtatte oppdelingen av Vestfold og Telemark fylkeskomm	une	. Vi 	
skriver der at man i Vestfold ønsker	 en videreføring av den eksisterende kystsoneplanen fra 2014	, med 	
noen justeringer, mens 	det 	i Telemark skal det utarbeides en helt ny kystsonepla	n. 	
5.1	 	Bamble kommune 	 	
Kommunen har ikke en egen kystsoneplan, 	men he	nviser til 	at en regional plan er under utarbeidelse i 	
fylket. 	Kystsonen i kommunen forvaltes gjennom kommuneplanens arealdel. 	 	
Bamble kommune foretok i 2015 	en kartlegging av gytearealer og trålearealer i kommunen i forbindelse 	
med kommuneplanarbeidet. 	De	 har også kartlagt bestandene av laks og 	sjøørret	 i kommunen. 	 	
I kommuneplanens arealdel	 har de 	definert	 flere deler av kystsonen 	som	 hensynssoner	. Dette betyr at 	
disse arealene skal gis ekstra hensyn	 med tanke på bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø	48. I 	
arealplanen 	er det nedfelt at akvakultur i kommunen skal være landbasert	, med unntak av 	
skjellproduksjon	. Kommunen opplyser at det skal utvikles en egen primærnæringsplan som inkluderer 	
fiskerinær	ingen. 	 	
Bamble kommune har også tilrettelagt for et forskningsprosjekt der 	det skal avsettes arealer med 	
fiskeforbud i en tiårsperiode. Målet er å 	se på konsekvensene for fiskebestandene av at det ikke fiskes i 	
noen områder i en lengre periode. 	Fiskerinær	ingen i Bamble sliter med rekrutteringen 	som følge av	 	
høye 	oppstartskostnader for fiskeri, samt 	høye driftskostnader for tiden. Det planlagte 	
 	
48 Plan og bygningslovens kapittel 11, del 8. Etter loven skal dis	se arealene gis særlig hensyn med tanke på landbruk, reindrift, 	
mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av inter	esse.

Mulighetskartlegging for b	lå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	89	 	
 
forskningsprosjektet som vil 	forby fiskeri i enkelte soner 	bidrar også til 	at fiskeriyrket i Bamble er mindre 	
attr	aktivt. 	 	
I arealplanen har k	ommunen avsatt relativt store områder 	der det er 	tiltatt	 med fiskeriaktivitet langs 	
kyststrekningen.	 I tillegg har de avsatt et område til akvakultur utenfor Valle	, der det har	 vært	 interesse 	
for å starte	 med 	oppdrett av 	skjell	. Kommunen melder også om at det har vært noe interesse for 	
flytende solcellepanel. 	Et forstyrrende element 	for næringsaktivitet 	i dette området	 er fritidsbåttrafikk	. 	
Kommunen har ingen egen strategi for restaureringsarbeid	, men har gjort et arbeid for å forsøke å samle 	
småbåthavnene, slik at vekstvilkårene for ålegras skal bedres. 	De har heller ingen egen reiselivsstrategi, 	
men forholder seg til den fylkeskommunale planen, og 	har tiltak i sin handlingsplan for å følge opp 	
strategien i denne regionale planen. 	 	
Kommunen opplever at det er arealkonflikter 	i kystsonen	, spesielt knyttet til konflikt mellom ønske	r om 	
rekreasjonsarealer	, boarealer	 og næringsvirksomhet	. Det er et utbyggingspress fra beboere som ønsker 	
å bo tett på s	jøen, og 	fra 	hytteeiere som ønsker arealene til rekreasjon	, som kommer i konflikt med 	
allmen	n ferdsel langs kystsonen. 	 	
Det er et problem for etablering av næring at utbyggere får mer igjen for å bygge boliger enn for å bygge 
næringsbygg. Spesielt nære kys	ten er arealene verdifulle, og per kvadratmeter er boliger 	mer 	
lønnsomme	, og dermed er det dette utbyggere ønsker å bygge. Det gjør det utfordrende å legge til rette 	
for næringsvirksomhet tett på kystarealene. 	 	
Kom	munen uttrykker at det er 	relevant, men 	utfordrende	, å legge til rette for marine nærin	ger 	når det 	
utarbeides byplaner. Spesielt knyttet til 	å finne arealer 	med 	kombinasjonen sjø og land.	 Det trekkes også 	
fram at 	det kan være problematisk at støv, støy og lukt fra fiskerihavnene kommer tett på beb	oere og 	
besøkende. 	 	
5.2	 	Færder kommune	 	
Færder kommune har 	en	 eldre	 kystsoneplan fra 2001, og det er 	ingen konkrete planer 	i kommunen om 	
å lage en ny. 	Kystsonen berøres og styres i 	hovedsak	 gjennom kommuneplanens arealdel, og de	 arbeider 	
for tiden med 	å lage en ny 	som snart er ferdig	. Eller	s forholder 	kommunen 	seg til den regionale planen 	
for kystsonen. 	 	
Kommunen deltar i prosjektet «Frisk Oslofjord» og har gjennom dette 	kartlagt en del av sin kystsone, 	
samt registrert en del mar	ine resultater. 	 	
Færder har ingen arealer avsatt til	 marin	 næringsaktivitet	. Det er en 	stor 	utfordring i kommunen å få 	
tillatelse til næringsaktivitet i kystsonen, ettersom det foreligger mange andre interesser.	 Som de fleste 	
andre kystkommuner, opplever o	gså Færder kommunen at arealkonflikter er utbredt	, og da særlig 	
avveiningen mellom næringsaktivitet og rekreasjon og andre fritidsaktiviteter. 	En annen utfordring er at 	
arealene langs kystsonen er så mye verdt	, at det er	 vanskelig for kom	munen å få tilgang	 til tilstrekkelig 	
med arealer	. Det er likevel noen aktører som har tilgang til kystsonen og driver med næringsvi	rksomhet 	
der i dag. Norwegian Shores er et selskap som driver med fangst og høsting	 av stillehavsøsters	, og 	er 	
også godkjent som fiskemottak, m	ed anlegg i Tenvik	. Ellers er det en del fiskere og reiselivsaktivitet	, 	
herunder småbåthavner, marinaer og taxibåt virksomhet,	 i kommunen	. 	
Kommunen opplever ikke at den har 	noe stort	 potensiale for hverken etablering 	eller utvikling av marin 	
næringsvirkso	mhet 	langs kystsonen eller vannkanten. 	Fangst og høsting er 	for eksempel 	vanskelig både

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	90	 	
 
på grunn av arealkonflikter med fritids	interesser	 og rekreasjon	, samt bebyggelsen i 	strandkanten, og på 	
grunn av strenge krav fra Mattilsynet knyttet til 	matproduksjon. 	Akvakultur er heller ikke 	aktuelt	, og 	
kommunen har ingen strategi	 eller planer	 for landbasert akvakultur	. Kommunen har imidlertid vært i 	
dialog med en næringsaktør om muli	gheten for e	t anlegg på 	Vestre 	Bolærne	. Prosjektet står nå på vent, 	
bl.a. fordi	 aktøren ikke klarte å rense tilstrekkelig av sitt utslipp til sjøen. 	Ellers er det	 innenfor	 turisme 	
og reiseliv	 at kommunen opplever at 	det er muligheter for økt verdiskapning 	og vekst. 	Her	 foreligger en 	
reiselivsstrategi med mål om å utvide reiselivssesongen til vinterhalvåret	. 	
5.3	 	Kragerø kommune	 	
Kragerø har ingen 	egen kystsoneplan, men strategiske retningslinjer for kystsonen omtales i 	
kommunens arealplan	, hvor fokuset er byggin	g i strandsonen	. Det er heller ikke gjennomført marin 	
ressurskartlegging	. K	ommunene henviser til en	 kartlegging av 	bærekraftig fiskeoppdrett i Telemark 	fra 	
2018 	som det nærmeste de kommer en slik utredning	. På spørsmål om denne kartleggingen førte til 	
noe 	konkret, svarer kommunen at akvakultur	området ble tatt ut av kommuneplanen grunnet 	
arealkonflikter fra hovedsakelig fritids	liv og 	-bebyggelse. 	 	
Kragerø har ingen strategiplaner for kystsonen utover 	reiseliv. 	Reiselivet knyttet til kysten er svært 	viktig 	
for kommunen	, etterfulgt av kystfiske og akvakultu	r/oppdrett av 	settefisk. 	Det er disse tre næringene 	
som	 har mest potensiale	 for å utvikle	s videre	, ifølge kommunen. 	Innen reiseliv er det et potensial for å 	
utvide sesongen, 	og 	innen akvakultur mulig	het for 	videreutvikling av eksisterende	 settefiskanlegg	 med 	
lukke	de	, eventuelt åpne, m	erd	er til sjøs	. Det er to 	operative 	settefisk	anlegg i kommunen	 i dag	, Fossing 	
Storsmolt 	innerst i Fossingfjorden 	og Sørsmolt	 i Sannidal	. Men 	en skalering av denne næringe	n krever 	
politisk vilje	. Kystfisket bør derimot opprettholdes på det nivået det ligger på i dag. 	Kommunen er 	
uansett ikke så stor premissleverandør for fisker	i, det er en statlig oppgave.	 	
I arealplanen er d	et avsatt områder til fiskeri og 	noen få og små arealer til 	akvakultur	. 	
Den største arealkonflikten i kommunen er	 knyttet	 til fritidsbebyggelse langs kystsonen	, som hindrer 	
rekreasjo	n. Det er også en utfordring at næringsarealer	 (industriområde	r med kai	) langs sjøen 	har blitt 	
ombygget til bolig eller fritidsboliger	. Ettersom 	slike arealer 	begynner å bli en mangelvare	 er det	 derfor 	
blitt utarbeidet en strategi 	om å ikke regulere flere næringsarealer med kai til boliger. 	Utfordringer 	
knyttet til utbygd strand	sone og 	dermed redusert tilgang til kystarealer har 	bidratt til at 	politikerne har	 	
innført forbu	d mot 	nybygg i strandsonen	. 	
For 	kommunen er det viktig å være en god reiselivsdestinasjon	, og i dag 	kommer 	hele 20 prosent av 	
verdiskapningen i næringslivet i 	kommunen fra reiselivet. 	Det er viktig for kommunen at 	
fylkeskommunen opprettholder koordinering og harmonisering av 	en helhetlig 	reiselivsplan	, da 	
erfaringene fra 	reiselivsplanen er gode. 	I tillegg etterlyses 	en klar 	og	 tydelig strategi for øvrige 	
kystbaserte næringer for å muliggjøre 	oppstart av andre næringer	, og 	at det er harmoni mellom plan på 	
kommunalt og 	fylkeskommunalt nivå. 	 	
5.4	 	Larvik kommune	 	
Larvik kommune har 	heller 	ingen kystsoneplan	, men har forankret 	den region	ale kystsoneplanen for	 	
tidligere	 Vestfold fyl	ke fra 2014 	i kommuneplanene 	gjeldende fra 2022. Det pågår 	et arbeid med 	en 	
regional kystsoneplan for Vestfold og Telemark fylkeskommunene nå, 	der det ifølge Larvik kommune er

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	91	 	
 
fokus på marine næringer. Plan	arbei	det vil deles slik at 	fylkeskommunene skal kunne fortsette med 	
arbeidet etter oppdelingen av fylkeskommunen. 	Resultatet av dette, dvs. en 	regional kystsoneplan for 	
Vestfold	 fylkeskommune, vil bli tatt inn i 	Larvik sine kommuneplaner ved neste rullering. 	 	
Det er ikke gjennomført en marin ressurskartlegging	 i kommunen. 	Ifølge kommunen 	bør 	
fylkeskommunen 	sitte på kompetanse 	knyttet til marin sektor	, og uttrykker et ønske om 	at 	
fylkeskommunen legger til rette for et sterkere fagmiljø 	innenfor kystbaserte næringer	, særlig innen 	
akvakultursituasjonen langs kysten	. I dag er det er godt samarbeid mellom Larvik kommune og 	
fylkeskommunen	. Samarbeidet er imidlertid 	begrenset til 	turi	sme og reiseliv	, og ikke 	kystbaserte 	
næringer utover dette. 	 	
Turisme, reiseliv og opplevelsesbaserte aktiviteter trekkes frem som 	næringen med størst potensiale	 og 	
hvor både Larvik kommune og	 det framtidige	 Vestfold fylke har et fortrinn	. Kystsonen er et m	ye brukt	 	
til rekreasjon og fritidsaktivitet	er gjennom hele året	, men spesielt om sommeren. 	Kommunen 	har 	
mange fritidsboliger, er landets største campingkommune	, har en populær fergerute	 og	 en etablert 	
kyststi. 	 	
Det er i denne bruken av kystsonen at arealko	nfliktene er størst, 	i likhet med de andre kommunene 	i 	
Vestfold og Telemark. 	Utfordringene ligger i tilgang på strandsonen	. S	pesifik	ke utfordringer	 for 	
kommunen	 er videreutvikling	/forlenging	 av kyststien 	gjennom arealer som er privat eid og/eller 	
forbeholdt landbruk	, og	 press på å etablere flere småbåthavner	. Kommunen har også 	fått 	henvendelser	 	
om	 utvikling av landbasert akvakulturanlegg og fangst av stillehavsøsters, 	men har ikke arealene for 	
dette. 	 	
Det 	ligger også et potensial i å 	utvikle	 opplevelse	saktiviteter	 sammen med	 fiskeri/fangst	 ved at 	
yrkesfiskere	 selger ferske varer rett fra båten e	ller på	 utsalg i 	en sentral 	by/tettsted i kommunen. 	 	
Kommunen oppgir å ha avsatt et område til marin næringsvirkso	mhet. 	Her 	ligger	 et blåskjellanlegg	 som 	
kommunen ønsker avviklet fordi d	et ikke rapporteres fra anlegget som 	det skal	 og det er dels dårlig 	
merket og derfor i 	veien for småbåttrafikken	. Anlegget e	r en utfordring for kommunen	. Dette fordi 	
kommunen ikke har myndighet til å 	frata konsesjonen	, det er det Fiskeridirektoratet som h	ar og som 	
følger opp. 	Kommunen ser ikke for seg 	annen aktivitet på området dersom de skulle få avskaffet 	
blåskjellanlegget. 	Det dette eksempelet illustre	rer er	 at kommu	nen har begrenset 	med 	
styringsmyndighet selv	 når en næringsaktivitet er i gang	. Kommunen har en rolle innledningsvis med å 	
regulere	 og etablere	 områder,	 men	 fordi kommunen har for lite myndighet er	 det vanskeligere for 	
kommunen å følge 	det o	pp	. 	
5.5	 	Tønsberg kommune 	 	
Tønsberg kommune h	ar ikke 	en egen 	kystsoneplan	. Kystsonen i kommunen 	er omtalt i 	arealdelen	 i 	
kommune	planen, og 	er del av	 den	 regional	e plan	en for kysten	. Det er heller ikke gjennomført 	en marin 	
ressurskartlegging av 	kommunen selv	, men 	oppgir at 	den har ressurspersoner som den støtter seg på 	
dersom kommunen trenger slik kompetanse. 	 	
Av eksisterende aktiviteter	 og strategier	 knyttet til	 kystbaserte næringer 	er de to mest fremtredende 	en 	
felles 	reiseliv	sats	ing 	med Færder kommune 	og 	mat	fangst	- og produksjon 	med fiskere 	og 	
stillehavsøsters	selskapet Norwegian Shores.	 Reiselivssatsingen	 med Færder er rettet mot et 	
nasjonalparksenter som ligger i Færder	 kommune	 og	 øyhopping	 med 	ferge 	fra Tønsberg	 til Jomfruland	. 	
Tønsberg kommune var med 	på 	å starte Skjærgårdsmat	, som 	skal være en nasjonal arena for lokal mat

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og 	Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	92	 	
 
og drikke, 	og gjennom dette bidra til arbeidsplasser, tilflyttin	g og ø	kt reiseliv i Vestfold og Telemark	49. 	
Det foregår også restaureringsarbeid 	av 	blant annet 	moloer	 og	 kanalen i byen	, men 	ikke noe i sjøen. 	 	
I forbindelse med	 rullering av 	arealdelen til kommune	planen	, som er til rullering	, utredes 	et marint 	
senter på Esso	-tomten 	på Vallø	. Her 	utredes muligheten	 for å utvikle 	en marin	 klynge 	med 	
turistattraksjoner	 og	 båtbedrifter	 med servicetilbud og båtopplag. 	Det er også et stort utviklingsområde 	
i gang på	 den sentrum	snære	 Esso	-tomten på Slangentangen	 og 	et prosjekt 	Kanalens byrom	 som handler 	
om å 	få livet lang	s kanalen i sentrum til å blomstre. 	 	
Utfordring 	langs	 kysten	 i Tønsberg kommune, og 	andre kystkommuner også, 	er at det tradisjonelt har 	
vært mye skips	trafikk og maritim næring	 langs kysten, 	men hvor det 	går mot at bolig	- og 	
fritidsbebyggelse overtar områdene. 	Dette reduserer også 	fri ferdsel i kystsonene. Kommunens viktigste 	
verktøy 	mot arealkonflikter er plan	- og bygning	sloven	, samt allemannsretten som brukes for å åpne for 	
fri ferdsel. 	 	
Ifølge kommunen 	gjør kysten at ko	mmunen er en attraktiv tilflytningskommune	, og at 	det so	m har mest 	
potensialet 	i kystsonen er 	å utvikle elementer 	langs kysten for mer reiseliv og opplevelser. 	Kommunen 	
har ikke egne økonomiske virkemidler for å tiltrekke seg gr	ündere, men bistår med veile	dning slik at 	
gründere kan finne støtteordninger. 	Ulike nettverk og matprodusenter har 	prøvd	, og noen klart	, å 	
utvikle noe	 næringsaktivitet	, slik som Norwegian Shores	. Det er et rikt	 gründermiljø	 i kommunen	, men	 	
de	 trenger et større miljø	 med	 kunnskapsdeling 	for å opp	nå	 mer. 	 	
Her 	er det spesielt nødvendig med mer kunnskap hos fylkeskommunen knyttet til marin sektor for å 	
stimulere til og videreutvikle	 kystbaserte næringer	 og aktiviteter	. Et konkret 	forlag til næringsaktivitet 	
er en mathall som	 fokuserer på identiteten til kommunen, 	slik som Fiskek	yrkan i Gøteborg. 	Dette 	
kombinerer 	reiselivsnæringen med fiskeri og fangst og høsting	, og det er nok dette som er 	
næringsaktiviteten med stør	st potensialet i kommunen. 	 	
 	 
 	
49 Les mer om Skjærgårdsmat på 	https://www.skjaergaardsmat.no/visjon/	.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	93	 	
 	
6	 	Anbefalinger til videre oppfø	lging	 	
På bakgrunn av vår gjennomgang av eksisterende kunnskap, kartlegging av fysiske, kjemiske og 
biologiske forhold og intervjuer med både næringsaktører og kommuner, vil vi komme med 	noen	 	
anbefalinger til videre oppfølging.	 	
Vi 	begynner 	med 	fangst og hø	sti	ng, der mange av anbefalingene er knyttet til stillehavsøsters. Deretter 	
går vi videre til 	akvakultur, der vi peker på havbeite som en form for akvakultur som medfører små 	
inngrep og kan la seg kombinere med andre interesser i kystsonen. Videre presente	rer vi våre 	
anbefalinger knyttet til reiseliv, som er det området der potensialet for næringsutvikling framstår som 
størst. Til slutt presenterer vi noen mer overordnede anbefalinger, blant annet knyttet til behovet for 
økt koordinering	 mellom ulike deler 	av det offentlige.	 	
6.1	 	Fangst og høsting	 	
Innenfor fangst og høst presenterer vi først anbefalinger knyttet til fritids	fiske, deretter stillehavsøsters 	
og til slutt yrkesfiske.	 	
6.1.1	 	Fritidsfiske	 	
Vi anbefalte i 	mulighetskartleggingen for Viken 	(Mariussen, et al., 2023)	 å vurdere å 	innføre strengere 	
kontroll og tilsyn med fritidsfiske, for eksempel gjennom 	fiskeravgift	 og/eller fiskekort.	 	
Vi mener dette er en anbefaling som også er rel	evant for Vestfold og Telemark	. Dette gjelder særlig	 	
sjøørret	, som vi nedenfor peker på som 	et godt utgangspunkt for utvikling av 	reiseliv knyttet til fangst 	
og høsting. 	Mens man for fiske etter sjøørret i vassdrag både må betale fiskeravgift til staten og	 kjøpe 	
fiskekort, er det fritt fram for fiske i sjø. 	Som omtalt i	 delkapittel	 4.1.1	 har bestanden av sjøørret økt de 	
siste årene.	 Men dersom fisket av sjøørret øke	r kan det være	 klokt at dette skjer på en kontrollert måte.	 	
Hummer er en	 annen 	art som det kan være relevant å vurdere strengere kontroll og tilsyn med 	
fritidsfiske for. 	Hummer er rødlistet og kategorisert som «sårbar», som ifølge Artsdatabanken innebærer 	
at det er høy risiko for at naturtypen skal gå tapt i Norge. 	Det er	 allerede	 gjort	 mange tiltak for å ta vare 	
på hummerbestanden. Hummer med utvendig rogn er fredet hele året. 	Ellers er fiske etter hummer 	
tillatt i en begrenset periode	, og det er 	registreringsplikt	. Både antall og størrelse på teiner er regulert.	 	
I til	leg	g er det etablert flere fredningsområder der det er forbudt å fiske med andre 	redskaper enn 	
håndsnøre, fiskestang, juksa, dorg eller snurpenot	, også i Vestfold og Telemark	. Likevel	 mener vi 	en eller 	
annen form for betaling for 	fritidsfiske 	etter hummer 	er et virkemiddel som bør vurderes nærmere	. Som 	
omtalt i delkapittel 	4.1.5	 står fritidsfis	ke for om lag to tredeler av uttaket av hummer i Norge. 	 	
For torsk er ikke fiskeravgift o.l. 	relevant i dag, ettersom det er forbud	 mot å fiske torsk innenfor 	
grunnlinja fra og med Vestfold og Telemark og til grensen til Sverige. Men dersom det skulle skje	 at 	
bestanden styrker seg så mye at 	det skulle være grunnlag for å åpne for fiske, bør det vurderes 	
virkemidler for å regulere omfanget av fiske.	 	
Anbefaling:

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	94	 	
 
• 	Det bør vurderes å innføre strengere kontroll og tilsyn med fritidsfiske, for eksempel gjennom 
fiskeravgift	 og/eller fiskekort.	 	
6.1.2	 	Høsting av stillehavsøsters	 	
Som omtalt i delkapittel 	4.1.1	 øker forekomstene av stillehavsøsters 	rundt	 Skagerrak	. På samme måte 	
som 	for Viken mener vi at det er lite sannsynlig at oppdrett av stillehavsøsters vil bli aktuelt i Vestfold 	
og Telemark	, selv om det nasjonale forbudet på et eller annet tidspunkt skulle bli opphevet	. 	
Kyststrekningen er preget av fritids	- og rekreasjonsaktivit	eter, og oppdrett vil trolig bidra til ytterligere 	
utbredelse av stillehavsøsters.	 	
Likevel mener vi at det 	også i Vestfold og Telemark er 	muligheter for næring knyttet til stillehavsøsters, 	
gjennom fangst, rydding og kombinasjoner av disse aktivitetene.	 Fa	ngst og høsting av stillehavsøsters 	
ble nevnt av næringsaktører i flere intervjuer. 	 	
Vi har følgende anbefalinger knyttet til stillehavsøsters, som vi begrunner nærmere nedenfor:	 	
• 	Myndighetene bør støtte klassifisering av områder for fangst av stillehavsøst	ers.	 	
• 	Kommunene bør legge til rette for kommersiell rydding av stillehavsøsters i rekreasjonsområder, 
gjerne i samarbeid med fylkeskommunen slik at dette koordineres.	 	
• 	Myndighetene bør støtte utvikling av nye metoder for å rydde stillehavsøsters.	 	
• 	Det bør 	vur	deres	 å utvide algevarselet til å også gjelde stillehavsøsters, ikke bare blåskjell som i 	
dag.	 	
• 	Ved høsting av stillehavsøsters i områder der det er ønskelig å redusere bestanden mest mulig, bør 
det innføres tiltak som gjør at man ikke lar noe bli liggende 	igjen.	 	
• 	Det bør utarbeides en veileder til grunneiere om høsting av stillehavsøsters.	 	
Støtte til klassifisering av områder for fangst av stillehavsøsters	 	
I Viken	-rapporten 	anbefalte vi at myndighetene bør støtte klassifisering av områder for fangst av 	
stil	lehavsøsters, 	noe vi begrunnet slik:	 	
Næringen sier selv at den største barrieren for å kunne fange og høste mer stillehavsøsters er at det 
koster mye å få klassifisert nye	 høsteområder. I produksjonsområder for skjell må forekomsten av 	
bakterier og virus f	ra tarmen hos mennesker og varmblodige dyr kartlegges. Dette kalles 	
klassifisering, og det er Mattilsynet som fastsetter klassifiseringsstatus. Næringen må selv betale for 
å gjennomføre prøver av et mulig nytt produksjonsområde for stillehavsøsters for å f	å tillatelse av 	
Mattilsynet til å plukke stillehavsøsters der. I andre land, blant annet Danmark, er det ifølge en 
informant myndighetene som finansierer slik klassifisering. Her i Norge har man heller ikke tilgang 
på prøver og tester som er gjort av andre	 fordi de er finansiert privat og det ikke er noen insentiver 	
til å dele resultatene. Det kan derfor ligge et betydelig verdiskapingspotensial i et tettere samarbeid 
mellom kommunene, fylkeskommunen og næringen selv, der man ser på finansieringen av å 
klas	sifisere områder.	 	
Tilgjengelige områder for høsting 	trekkes fram som en begrensning også av en av informantene i 	
Vestfold og Telemark.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	95	 	
 
Tilrettelegging for kommersiell rydding av stillehavsøsters og støtte til utvikling av nye 
ryddemetoder	 	
To andre anbefalinger fra Viken	-rapporten som vi mener det er godt grunnlag for også med tanke på 	
Vestfold og Telemark, 	er tilrettelegging for kommersiell rydding av stillehavsøsters og støtte til utvikling 	
av nye ryddemetoder. Disse anbefalingene begrunne	t vi slik:	 	
Vårt inntrykk er at det er næringsmuligheter knyttet til rydding, dersom det i større grad åpnes opp 
for kommersielle aktører. Kanskje er ikke frivillige initiativer for plukking av stillehavsøsters 
tilstrekkelig for å holde bestanden nede i rek	reasjonsområder, og hindre videre utbredelse i disse 	
områdene. Mulighetene er knyttet både til utvikling av mer effektive ryddemetoder og til utnyttelse 
av østersen til mat og andre formål. Det bør vurderes å støtte utvikling av nye ryddemetoder, 
ettersom 	stillehavsøsters trolig er en utfordring som er kommet for å bli, og hver enkelt aktør kan 	
ha for svake insentiver til å utvikle og ta i bruk nye metoder.	 	
Vårt inntrykk er at rydding av stillehavsøsters 	også i Vestfold og Telemark	 hovedsakelig gjøres	 av 	
frivill	ige, bant 	annet gjennom 	Østersdugnaden som er etablert av fylkeskommunen og statsforvalteren.	 	
Hvorvidt og i hvilken grad man skal legge til rette for kommersiell rydding avhenger av i hvilken grad 
frivillig innsats vurderes s	om tilstrekkelig for å holde 	bestanden under kontroll over tid.	 	
Utvidelse av algevarsel til stillehavsøsters	 	
Vi mener det bør vurderes å utvide algevarselet til å gjelde stillehavsøsters, ikke bare blåskjell som i dag. 
Det er Mattilsynet som løpende over	våker algegifter i blåskjell.	50 Målgruppen er de som plukker skjell til 	
privat bruk. Skjell som omsettes kommersielt kontrolleres på andre måter.	 	
Selv om et algevarsel for stillehavsøsters primært vil ha privat bruk som målgruppe, tror vi et slikt varsel 
også vil ha positive virkninger for kommersiell utnyttelse av stillehavsøsters. Økt privat fangst kan 
normalisere stillehavsøsters som matvare og slik bidra til økt etterspørsel også etter kommersielt omsatt 
stillehavsøsters. I tillegg vil vi nevne at en næ	ringsaktør pekte på matsikkerhet som en utfordring som 	
gjorde det risikofylt å satse på salg av stillehavsøsters, blant annet på bakgrunn av en hendelse der 
kunder ble syke av stillehavsøsters solgt kommersielt. Fokus på matsikkerhet knyttet til stillehavs	østers 	
generelt vil trolig ha positive virkninger også for kommersiell virksomhet.	 	
Algevarsel som legger til rette for økt privat fangst og høsting av stillehavsøsters vil 	også 	bidra til å holde 	
bestanden nede på strender og i andre rekreasjonsområder, noe	 som er ønskelig.	 	
Høsting av 	stillehavsøsters	 i områder der østersen er uønsket	 	
Det har framkommet gjennom intervjuer at det ved kommersiell høsting av stillehavsøsters er vanlig å 
la noe bli liggende igjen slik at det kommer nye østers påfølgende år. I om	råder der en viss østersbestand 	
er forenlig med annen aktivitet, kan dette være fornuftig. Men i områder der det er ønskelig å redusere 
bestanden mest mulig, for eksempel ved strender og rekreasjonsområder, bør man ikke bevisst la noe 
være igjen. Det bør v	urderes tiltak for å sørge for dette. Et mulig tiltak er å regulere at næringsaktørene 	
ikke skal la noe ligge igjen, ev. kombinert med en økonomisk kompensasjon fordi de framtidige 
høstingsmulighetene blir dårligere når man ikke lar noe blir liggende. Regu	lering og kompensasjon kan 	
knyttes til spesifikke høstingsområder, og følges opp gjennom for eksempel stikkprøver.	 	
 	
50 Blåskjellvarselet: 	https://www.matportalen.no/verktoy/blaskjellvarsel/

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	96	 	
 
Veileder	 til grunneiere om høsting av stillehavsøsters	 	
For å kunne høste stillehavsøsters må man ha tillatelse fra grunneier. En næringsaktør	 pekte i 	
intervjuene på dette som en utfordring. 	Vi anbefaler at myndighetene utarbeider en veileder til 	
grunneiere om høsting av stillehavsøsters. En slik veileder vil kunne gjøre det enklere for næringsaktører 
å kontakte og inngå avtaler med grunneiere. 	I veilederen bør det redegjøres for gjeldende regelverk, og 	
det bør framgå at fangst av stillehavsøsters i rekreasjonsområder kan ha positive virkninger for 
grunneier ut over en eventuell økonomisk kompensasjon.	 	
6.1.3	 	Yrkesfiske	 	
Yrkesfisket har et begrenset omfa	ng i Vestfold og Telemark.	 I 2022 var det ifølge Fiskeridirektoratets 	
fiskermanntall	 144 yrkesfiskere i Vestfold og Telemark, hvorav 120 med fiske som hovedyrke og 24 med 	
fiske som biyrke.	 51 Til sammenligning var det 2	 699 yrkesfiskere i Troms og 	Finnmark. I Viken var det 	
197 yrkesfiskere, mens det i Agder var 393 yrkesfiskere.	 	
Reker er den viktigste fangsten fra yrkesfiskere i Vestfold og Telemark, men tilveksten til bestanden har 
stort sett vært svak de siste 15 årene. Rekefisket er kvoteregulert	 og kvotene fastsettes gjennom 	
forhandlinger mellom landene, på bakgrunn av råd fra det internasjonale havforskningsrådet	52. Vi har 	
ingen grunn til å tro at bestanden forvaltes dårlig, og mindre kvoter blir også pekt på som en årsak til 
mindre landinger de	 siste årene 	(Søvik, 2019)	. Likevel vil vi trekke fram utviklingen i rekebestanden som 	
noe som alle som ønsker kystbasert næringsliv i Vestfold og Telemark, bør være opptatt av å følge med 
på.	 	
Knyttet til rekefiske vil vi nevne	 at dersom fiskeoppdrett skulle bli aktuelt i et større omfang, må en 	
forsikre seg om at det ikke benyttes kjemikaler som kan være skadelige for reker, i møte med ev. 
luseutfordringer. En av informantene trekker fram slik kjemikaliebruk som en bekymring. V	i har ikke 	
vurdert nærmere i hvilken grad det er tilfelle at slik kjemikaliebruk vil være skadelig for reker, men det 
er noe som bør undersøkes dersom dette skulle bli en problemstilling. Det er uansett få informanter 
som peker på akvakultur som en nærings	mulighet, både blant næringsaktørene eller kommunene. 	 	
Rekefiske med teiner er ifølge Havforskningsinstituttet på eksperimentstadiet i Norge, men forskere 
finner at teinefiske 	gir større reker og peker på at store reker 	har har større markedsverdi	 (Haugland, 	
Søvik, Zimmermann, & Strand, 2023)	. Dette framstår som en interessant 	næringsmulighet som kan ses 	
i sammenheng med satsing på kortreist mat inn mot reiseliv. På samme måte som vi på andre områder 
oppfordrer myndighetene til 	å støtte aktører som vil prøve noe nytt, mener vi at myndighetene bør 	
vurdere å støtte teinefiske etter reker. Se ellers den mer generelle omtalen av slik støtte i delkapittel 
6.4	 	
Videre mener vi 	på bakgrunn av intervjuene 	at det er grunn til å 	vurdere om det strenge regelverket 	
rundt bifangst, som har som mål å begrense 	uønsket	 bifangst, bidrar til for lite 	ønsket	 bifangst. Ifølge en 	
informant gjør spesialisering av fiskeredskaper, for å unngå bifangst, at fangsten blir mindre variert enn 
fiskemottakene egentlig ønsker seg. På den annen side peker Nedreaas 	(2022)	 på manglende vil	je hos 	
fiskemottak til å ta imot bifangst, som en årsak til at bifangst i stedet blir kastet på havet. Uansett peker 
også Nedreaas på et verdiskapingspotensial knyttet til bifangst, i likhet med vår informant.	 	
 	
51 https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall	-og-analy	se/Fiskere	-fartoey	-og-tillatelser/Fiskermanntallet	 	
52 International Council for the Exploration of 	the Sea (ICES)

Mulighetsk	artlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	97	 	
 
Anbefalinger:	 	
• 	Utviklingen til rekebestanden må	 følges tett.	 	
• 	Myndighetene bør vurdere å støtte 	aktører som vil prøve ut	 teinefiske etter reker	, gjennom 	
veiledning og/eller økonomisk støtte	. 	
• 	Det bør vurderes om regelverket rundt bifangst bidrar til for lite ønsket bifangst, gjennom 
spesialisering av redskaper og andre tilpasninger.	 	
6.2	 	Akvakultur	 	
Som omtalt i delkapittel 	4.1.2	 begrenser den 	nasjonale laksefjorden Svennerbassenget og 	
nasjonalparkene Jomfruland og Svennerbassenget begrenser sterkt mulighetene for lakseoppdrett i 
Vestfold og Telemark. Vi	dere er de nat	urgitte forholdene utfordrende for torskeoppdrett, og det er 	
uansett ikke aktuelt med oppdrett i gyteområdene for torsk.	 Vi anbefaler imidlertid at man følger med 	
på den teknologiske utviklingen	, både med tanke på landbasert oppdrett nærmere kysten, lukked	e 	
anlegg i sjø og havmerder, for å kunne 	identifisere utvikling som kan gjøre oppdrett mer 	 	
Forlatte blåskjellanlegg har vært en utfordring i dette området. Vårt inntrykk er at en nå er i ferd med å 
rydde opp i de forlatte anleggene, og at det er gjort til	tak for å unngå at lignende situasjoner gjentar 	
seg. Etter forskrift om akvakultur, andre fiskearter § 10a må søkeren om tillatelse til blåskjelloppdrett 
innbetale et depositum til sperret konto, tegne en forsikring eller stille annen sikkerhet for å sikre	 at 	
anleggene blir ryddet opp.	53 	
Samtidig er det en viktig lærdom fra utfordringene med forlatte blåskjellanlegg, at det ved oppstart av 
en ny næring må avklares hvordan det skal ryddes opp dersom næringen avvikles. En må unngå at 
aktøren går konkurs elle	r av andre grunner forlater installasjonene, og overlater til fellesskapet å rydde 	
opp. Tiltakene en har innført overfor blåskjellanlegg virker fornuftige, og vi merker oss at kravene også 
gjelder akvakultur med vannlevende planter.	 	
Vi vil peke på havbeite	 som en lite inngripende form for akvakultur, som det 	kan tenkes at lar seg 	
kombinere med	 andre interesser i kystsonen. 	Med havbeite	 lever	 organismene	 i sjøen, 	men den med 	
havbeitetillatelse har en eksklusiv rett, innenfor et geografisk avgrenset område, t	il å sette ut og høste 	
den arten som tillatelsen gjelder.	 Som omtalt i delkapittel 	4.1.3	 er omfanget av havbeite så langt svært 	
begrenset i Norge	. Vårt inntrykk er imidlertid at 	det har vært 	utfordringer knyttet til at	 mange opplever 	
at havbeite innebærer privatisering av kysten, og at dette gjør det vanskelig å bruke dagens utbredelse 	
som uttrykk for verdiskapingspotensiale.	 	
Vi anbefaler at 	fylkes	kommunen	 og kommunene	 tilbyr bistand i form av veiledning, til aktører som 	
vurderer å etablere havbeite.	 Det er et omfattende regelverk som det kan være krevende å forholde 	
seg til, særlig for små nær	ingsaktører. I tillegg har det en kostnad å «gå opp veie	n»	 når en ny næring 	
skal etableres. Den innsatsen de første aktørene gjør 	for å finne ut av både regelverk og selve havbeite	-	
virksomheten, har derfor en positiv virkning 	for andre aktører. Dette kalles i økonomifaget en positiv 	
ekstern virkning, og er noe 	som typisk 	kan begrunne	 støtte fra myndighetene.	 	
Videre 	mener vi at myndighetene bør vurdere å utvikle opplegg som løser konflikter rundt opplevelse 	
av privatisering av kysten. For kraftproduksjon etablerte man for lenge siden en ordning med 
konsesjonskraf	t, som innebærer at en viss andel av produksjonen tilfaller kommunene som berøres. På 	
 	
53 https://l	ovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004	-12-22-1799?q=akvakultur+andre+arter

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	98	 	
 
samme måte kan man se for seg at 	det tillates et visst lokalt fiske i havbeite	-området fra andre enn den 	
aktøren som har tillatelse. Et alternativ er at det betales en av	gift som går tilbake til lokalsamfunnet, 	
men vårt inntrykk er at 	det konfliktfylte først og fremst er knyttet til mulighetene til fiske.	 	
Anbefalinger	: 	
• 	Kommunene og/eller fylkeskommunen bør følge med på den teknologiske utviklingen på feltet, for 
å vurdere 	hvorvidt nye løsninger som medfører mindre negative konsekvenser, gjør sjøbasert 	
oppdrett mer aktuelt.	 	
• 	Ved oppstart av ny akvakulturnæring må det avklares hvordan det skal ryddes opp dersom 
anlegget avvikles.	 	
• 	Fylkeskommunen og kommunene bør tilby bistand i	 form av veiledning til aktører som vurderer å 	
etablere havbeite.	 	
• 	Myndighetene bør vurdere hvordan lokale konflikter rundt havbeite kan løses, for eksempel ved at 
havbeitetillatelser innebærer en plikt til å tillate et visst fiske fra andre enn den som inn	ehar 	
tillatelsen.	 	
6.3	 	Reiseliv	 	
Både næringsaktører og 	kommunene peker på reiseliv 	som det området som har størst potensiale for 	
utvikling av kystbasert næringsvirksomhet.	 Reiseliv 	ble også trukket fram i kartleggingen av marine 	
naturverdier i Telemark som ble gjort i forbindelse med kystsoneplan for Telemark, Rinde m. fl. 	(2018)	. 	
For Viken anbefalte vi at private og offentlige aktører bør samarbei	de om destinasjonsutvikling	, som 	
handler om å se ulike tilbud til turister i sammenheng og utvikle disse koordinert. Dette ser ut til å være 
en gyldig anbefaling også for Vestfold og Telemark. 	Vi anbefalte for Viken at det legges til rette for 	
utvikling av	 tilbud som kombinerer fangst og høsting med aktivitetsbaserte opplevelser	, og skrev blant 	
annet	 følgende	: 	
Kortreist mat er i dag et viktig tilbud i serverings	- og hotellbransjen. Reiselivsdestinasjonene over 	
helelandet har satt kortreist mat på dagsorden.	 Det kan kombineres med egen høsting, organisert 	
og kommersialisert høsting i form av fisketurer, dykketurer og annen tilrettelegging. I et 
videreforedlet produkt kan det kombineres med tilbereding av mat og ulike matopplevelse. Dette 
bør skje med utgangsp	unkt i hotell	- og restaurantnæringene.	 	
Det framkommer av intervjuene 	fra Vestfold og Telemark 	at det allerede tilbys en del 	en del kystbaserte 	
aktiviteter, som 	skjærgårdsopplevelser, kajakkopplevelser, skjærgårdscruise/taxibåt	, hummer	- og 	
sel	safar	i og andr	e guidede turer om natur, fugl og kystkultur	. 	
Samtidig pekes det på ytterligere muligheter for lignende muligheter, 	med	 trekking av krabbeteiner	 og 	
høsting av østers kombinert med foredrag og smaking som to eksempler.	 Vi vil trekke	 fram fiske av 	
sjøørret s	om et annet mulig utgangspunkt for opplevelsesbasert turisme.	 	
For Vestfold og Telemark ser det ut til at det særlig er et potensiale i å utvide sesongen.	 Flere 	
informanter trekker fram utnyttelse av skuldersesongene som et behov, eller en mulighet, for å 
videreutvikle det kystbaserte næringslivet. Vårt inntrykk er imidlertid at det i så fall er behov for en 
koordinert innsats. Flere ulike typer tilbud må v	ære på plass for at reiselivet skal oppstå, både offentlig 	
tilrettelegging i form av toaletter og transportmuligheter, og private tilbud som butikker og spisesteder.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	99	 	
 
Dette er et klassisk koordineringsproblem, som både det offentlige og samarbeid mellom pri	vate kan 	
bidra til å løse.	 	
Utnyttelse av skuldersesongene blir også pekt på i Vestfold og Telemarks regionale strategi for reiseliv 
og opplevelser 2022	-2030	, der man påpeker at utvikling av «skuldersesonger gjennom fokus på blant 	
annet vær	-uavhengige opple	velser vil bidra til lengre sesonger og helårsturisme for flere steder».	 	
Til slutt vil vi understreke at hensynet til reiseliv er en viktig grunn til å være forsiktig med utvikling av 
arealkrevende kystbasert næringsliv, særlig aktivitet som også kan ha ne	gative virkninger for 	
vannkvalitet. Næringsaktørene vi har intervjuet peker på at det er vesentlig å ta vare på 	naturverdiene, 	
som har stor verdi for reiselivet. I tillegg har naturverdiene selvsagt også stor verdi for 	allmenne	 	
interesser mer generel	t. Dis	se hensynene bidrar til at de næringsmulighetene vi har pekt på, er aktivitet 	
som lar seg kombinere med rekreasjon og turisme.	 	
Anbefalinger:	 	
• 	Private og offentlige aktører bør samarbeide om destinasjonsutvikling. For eksempel kan man 
legge til rette for 	utvikling av tilbud som inneholder fangst og høsting samt videreforedling 	
gjennom matopplevelser, som kan kombineres med andre tilbud som for eksempel guiding, kurs 
og sjøbaserte opplevelser som dykking, badstue/sjøbad, kajakkutleie med videre.	 	
• 	Knyttet til	 destinasjonsutvikling bør kommuner og næringsaktører vurdere om det er et potensiale 	
for å utvide sesongen gjennom koordinert innsats.	 	
6.4	 	Overordnede rammebetingelser	 	
Vi påpekte i Viken	-rapporten at forvaltningen av kystsonen og kystbaserte næringer er fragm	entert, 	
fordi ansvaret er	 delt	 mellom departementer, direktorater, tilsynsmyndigheter, fylkeskommuner og 	
kommuner. 	Det er mange gode grunner til å organisere seg slik, men vi mener samtidig at det me	dfører 	
noen utfordringer:	 	
• 	Det er krevende for nye nærings	aktører å etablere seg, fordi det har en stor kostnad å finne fram i 	
de ulike regelverkene og hos myndighetene som forvalter dem.	 	
• 	Det er utfordrende for myndighetene å gjøre gode avveiinger mellom ulike hensyn, ettersom de 
ulike hensynene ivaretas av ulike	 instanser og gjerne på forskjellige forvaltningsnivåer.	 	
Vi gjentar derfor vår vurdering av at det er 	behov for et tettere samarbeid mellom de ulike delene av 	
forvaltningene, med fylkeskommunene som et mulig nav mellom kommunene på den ene siden og 
statlig	e myndigheter på den andre.	 Også i Vestfold og Telemark 	har flere kommuner gjennom 	
intervjuene gitt uttrykk for at fylkeskommunen	 bør spille en viktig rolle i utviklingen av 	kystbaserte 	
næringer.	 	
Et alternativ til å styrke fylkeskommunens 	koordinerende rolle er at Fiskeridirektoratet i større grad tar 	
denne rollen. Vi	 tror imidlertid det kan være verdifullt med en viss geografisk nærhet. I tillegg er 	
behovene i Vestfold og Telemark annerledes enn i deler av landet der fiskeri og havbruk er 	av et langt 	
større omfang.	 	
Uansett bør 	ansvarsområder avklares og formidles tydelig til potensielle næringsaktører, slik at 	
terskelen for å starte ny næringsvirksomhet blir mindre. På samme måte som vi anbefalte dette spesifikt 
for havbeite ovenfor, vil vi	 også mer generelt anbefale at myndighetene vurderer å støtte	 nye næringer, 	
som må ta kostnaden ved å «gå opp veien» inn mot myndigheter og regelverk.

Mulighetskartlegging for blå næringe	r i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	100	 	
 
Anbefalinger:	 	
• 	Det bør vurderes å styrke fylkeskommunens koordinerende rolle. Det bør vurderes nærmere om 
dette skal skje primært gjennom oppbygging av kompetanse og kapasitet til å bistå kommunene, 
eller også mer formelt gjennom et større mandat til å påvirke kommunenes arealplaner tilknyttet 
regulering for kystbaserte næringer. Alternativt kan Fiskeridirekto	ratets koordinerende rolle 	
styrkes.	 	
• 	De ulike myndighetenes ansvarsområder bør avklares og formidles tydelig til potensielle 
næringsaktører.	 	
• 	Det bør vurderes å støtte nye aktører innenfor nye næringer, som må ta kostnaden ved å «gå opp 
veien» inn mot myndig	heter og regelverk. Både økonomisk støtte og støtte gjennom veiledning og 	
bistand bør vurderes.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	101	 	
 	
7	 	Referanser	 	
Bjørn, P. A. (2021). 	Kunnskapsgrunnlag for mulig påvirkning fra oppdrettstorsk og levendelagret torsk 	
på villtorsk.	 Havforskningsinstitu	ttet.	 	
Bjerkestrand, B. B. (2013). 	Akvakultur VG2, Havbruk I Norge, 2. utgave.	 Forlaget Vett og Viten.	 	
Bourne, N. H. (1989). 	A manual for scallop culture in British Columbia.	 Biological Sciences Branch, Pacific 	
Biological Station.	 	
Broch OJ, S. J. (2016). 	Po	tensialet for storskala dyrking av makroalger i Møre og Romsdal.	 SINTEF rapport 	
A27869, ISBN	-978	-82	-14	-06099	-7. 	
Broch, O. J. (2019, 5). The kelp cultivation potential in coastal and offshore regions of Norway. 	Frontiers 	
in Marine Science	, s. 529.	 	
Bulleri F, E. B.	-C. (2018). Harnessing positive species interactions as a tool against climatedriven loss of 	
coastal biodiversity. 	PLOS Biol 16:e2006852. 	. 	
Cole SG, M. P. (2016). Valuing multiple eelgrass ecosystem services in sweden: Fish production and 	
uptake of carbon and nitrogen. 	Front Mar Sci 2:1	–18	. 	
Engesmo, A., Staalstrøm, A. G., & Kaste, Ø. (2021). 	Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2021.	 	
Oslo: NIVA.	 	
Engesmo, A., Staalstrøm, A., Gran	-Stadniczenko, S., & Kaste, Ø. (2021). 	Overvåking av Ytre Oslofjord 	
2019	-2023. Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2021. Fagrapport.	 Oslo: NIVA.	 	
Eriksen, E., Gro I., v. M., Bente, M. N., Cecilie, H. Q., & Johnsen, H	. (2021). 	Særlig verdifulle og sårbare 	
områder (SVO) i norske havområder 	– Miljøverdi.	 Rapport fra havforskningen 2021	-26, 308.	 	
Fiskeri	- og kystdepartementet. (2010). 	Rapport fra arbeidsgruppen for fremtidig lokalitetsstruktur i 	
blåskjellnæringen.	 	Hentet f	ra 	
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fkd/vedlegg/rapporter/2010/rapport_arbeid
s gruppen_for_fremtidig_lokalitetsstruktur_i_blaaskjellnaeringen.pdf	 	
Forskningsrådet. (2021). 	Forskningsrådet	. Hentet fra Prosjektbanken: 	
https://prosjektbanken.fors	kningsradet.no/project/FORISS/280759?Kilde=FORISS&distribution	
=Ar&chart=bar&calcType=funding&Sprak=no&sortBy=date&sortOrder=desc&resultCount=30
&offset=0&Organisasjon.3=METEOROLOGISK+INSTITUTT	 	
Fredriksen, S. &. (1990). 	Eutrofisituasjonen i ytre Oslofjord 19	89.	 Delprosjekt, 4, 63.	 	
Gallardi, D. (2016). Effect of the environment on condition and quality of cultured blue mussels (Mytilus 	
edulis) with reference to culture depth and post	-harvest practices. 	Doctoral dissertation, 	
Memorial University of Newfoundland	). 	
Gitmark, J., Fagerli, C., & Walday, M. (2021). 	Eutrofiovervåking i Ytre Oslofjord 2019	-2023.	 Oslo: NIVA.	 	
Grefsrud, E. S. (2022). 	Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022	-risikovurdering	—Effekter på miljø og 	
dyrevelferd i norsk fiskeoppdrett.	 Rapport fra h	avforskningen.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	102	 	
 
Gundersen H, N. K. (2014). 	Tallknusing av sukkertaredata.	 NIVA rapport 6737	-2014. 48 sider.	 	
Gundersen, H. B. (2012). 	Videreutvikling av indikator for sukkertare i Norsk naturindeks	–modellering av 	
referansetilstand for 	arealutbredelse. .	 Norsk Institutt for Vannforskning.	 	
Gundersen, H., Bryan, T., Chen, W., Moy, F., Sandman, A., Sundblad, G., . . . 	Andersen, J. H. (2017). 	
Ecosystem services in the coastal zone of the Nordic countries.	 TemaNord 2016:552 København: 	
Nordisk	 Ministerråd.	 	
Hancke, K., Andersen, G. S., Gundersen, H., Kvile, K. Ø., Trannum, H. C., & Borgersen, G. (2022). 	
Kunnskapsoppsummering om marine områder som er viktige for karbonlagring.	 NIVA.	 	
Handå, A. A. (2011). Growth of farmed blue mussels (Mytilus edul	is L.) in a Norwegian coastal area; 	
comparison of food proxies by DEB modeling. 	Journal of Sea Research	, ss. 66(4), 297	-307.	 	
Haugland, K., Søvik, G., Zimmermann, F., & Strand, H. K. (2023). 	Teinefiske etter dypvannsreke (Pandalus 	
borealis) i Norge.	 Rapport	 fra havforskningen 2023	-9. 	
Havforskningsinstituttet . (2021). 	Kunnskap for stedstilpasset gjenoppbygging av bestander, naturtyper 	
og økosystem i Færder	- og Ytre Hvaler .	 Bergen.	 	
Heide, M. A. (2022). 	Det kommersielle potensialet til oppdrettstorsk	–Innleden	de undersøkelser om 	
kvalitet, markedsoppfattelse og økonomi.	 Nofima rapportserie.	 	
Hvas, M. F. (2019). 	Havbasert oppdrett	–hvor mye vannstrøm tåler laks og rensefisk?	-fiskevelferd og 	
grenseverdier.	 Rapport fra havforskningen.	 	
Infantes, E., Rinde, E., & Kvile	, K. (2022). 	Restaurering av ålegrasenger.	 Oslo: NIVA.	 	
Johnsen, O. (2003). 	Oppdrett av blåskjell ved et veiskille: Nå er det markedet som bestemmer!	 	
Økonomisk Fiskeriforskning, Årgang, 13.	 	
Jonsson, B. S. (2009). 	Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag ti	l forvaltningstiltak.	 Direktoratet for 	
naturforvaltning.	 	
Kaste, Ø., Dahl, E., Gaeta, F., Hess	-Erga, O., Johnsen, K., Kildahl, H., . . . Albretsen, J. (2020). 	
Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold.	 NIVA og Havforskningsinstituttet.	 	
Kile, M	., Ranneklev, S., Persson, J., Eriksen, T., & Myrvold, K. (2020). 	Klassifisering av økologisk og kjemisk 	
tilstand i norske elver i tråd med vannforskriften.	 NIVA.	 	
Kleiven AR, L. J. (2019). 	Hummerfisket 2017 og 2018: Innsats og fangst.	 Rapport fra Havforskn	ingen 	
2019	-39, .	 	
Klima	- og miljødepartementet. (2021). 	Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt 	
friluftsliv.	 Oslo: Klima	- og miljødepartementet.	 	
Knutsen, H. E. (2022). 	Evaluering av tiltak for vern av kysttorsk i sør innført juni 201	9. 	
Havforskningsinstituttet.	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet. (2018). 	Lover og retningslinjer for planlegging og 	
ressursutnytting i kystnære sjøområder.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	103	 	
 
KPMG. (2003). 	Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett.	 KPMG	-rapport på oppdrag av 	
Fis	keridepartementet.	 	
Kvile, K., Infantes, E., Skjellum, S., Platjouw, F., & Rinde, E. (2022). 	Potensiale for restaurering og 	
reinintroduksjon av ålegrasenger i Oslofjorden, og mulighetene dette kan gi for klimatilpasning, 
karbonopptak og lagring.	 NIVA.	 	
Lundsør, E., Falkenhaug, T., Thormar, J., Moy, F., & Naustvoll, L. (2022). 	Økokyst 	- Delprogram Skagerrak 	
Årsrapport 2021.	 Oslo: Norconsult.	 	
Marint Gränsforum Skagerrak . (2022). 	Slutrapport.	 	
Mariussen, M., Strøm, V., Valseth, Å., Vennemo, H., Bjorbækmo, 	M., Chen, W., . . . Langaas, S. (2023). 	
Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken.	 Vista Analyse og NIVA.	 	
Matsson, S. (2021). 	Fouling of macro epibionts on cultivated Saccharina latissima (Phaeophyceae). In 	
situ temporal and spatial variation.	 Universitet i Tromsø.	 	
Mellbye, H. (2018). 	Rettslig regulering av norsk akvakultur. Universitetsforlaget.	 Oslo : 	
Universitetsforlaget .	 	
Moksnes PO, E. L. (2018). 	Local Regime Shifts Prevent Natural Recovery and Restoration of Lost Eelgrass 	
Beds Along the Sw	edish West Coast. 	Estuaries and Coasts 41:1712	–1731	. 	
Moland, E. S. (2021). 	Krafttak for kysttorsken	-Kunnskap for stedstilpasset gjenoppbygging av bestander, 	
naturtyper og økosystem i Færder	-og Ytre Hvaler nasjonalparker.	 Rapport fra havforskningen.	 	
Naustvo	ll, L. a. (2018). 	Framtidsrettet matproduksjon i kyst og fjord.	 	
Nedreeas, K. (2022). 	Kan det freiste med «Dagens ferske bifangst»? .	 Fiskeribladet.	 	
Nielsen, P. &. (2014). Clearance rate of Mytilus edulis (L.) as a function of current velocity and mussel 	
aggregation. 	Journal of Shellfish Research	, ss. 33(2), 457	-463.	 	
Norderhaug, K. M., Ledang, A. B., Trannum, H. C., Bjerkeng, B., Aure, J., Falkenhaug, T., . . . 	Sørensen, K. 	
(2011). 	Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge.	 NIVA.	 	
NVE. (2	023, 4 25). 	Foreslår å utrede disse 20 områdene for havvind	. Hentet 6 21, 2023 fra 	
https://nve.no/nytt	-fra	-nve/nyheter	-energi/foreslaar	-aa	-utrede	-disse	-20	-omraadene	-for	-	
havvind/	 	
Oppen	-Berntsen. (2000). 	Bioremediering ved bruk av blåskjell.	 Fisken og Havet 	3-2000.	 	
Rinde E, B. T. (2021). 	Kartlegging av et utvalg marine naturtyper i Oslofjorden.	 NIVA	-rapport 7605	-2021.	 	
Rinde E., C. H. (1992). 	Kartlegging av marine hardbunnssamfunn på Telemarkskysten.	 Norsk institutt for 	
naturforskning, Oslo .	 	
Rinde, E., Bjørne	, A., Eggereide, A., & Tufteland, G. (1998). 	Kystøkologi 	- den ressursrike norskekysten.	 	
Universitetsforlaget.	 	
Rinde, E., Olsen, M., Steen, H., Dahl, E., Espeland, S. H., & Albretsen, J. (2018). 	Marine naturverdier i 	
Telemark 	– status, trusler og mulighete	r. Innspill til kystsoneplan for Telemark.	 NIVA	-rapport 	
7319	-2018.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	104	 	
 
Rinde, E., Sloreid, S., Bakkestuen, V., Bekkby, T., Erikstad, L., & Longva, O. (2004). 	Modellering av utvalgte 	
naturtyper og EUNIS	-klasser.	 To delprosjekter under det nasjonale programmet for kartlegging 	
og overvåking av biologisk mangfold. Norsk institutt for naturforskning (NINA), 
Oppdragsmelding 807.	 	
Rueness J., S. H. (2008). 	Dyrking utnyttelse av marine makroalger.	 Kyst og Havbruk 2008. F	isken og havet, 	
særnr. 2	-2008. Pp. 68	-71.	 	
Sørensen, E. R. (2022). 	Manual for villgjøring av urbane sjøområder.	 NIVA.	 	
Sørlie, M. N. (2020). Diet composition and biomass consumption of harbour seals in Telemark and Aust	-	
Agder, Norwegian Skagerrak. 	Marine Bio	logy Research, 16(4), 299	-310.	 	
Søvik, G. (2019). 	Tema: Reke 	– Nordsjøen og Skagerrak.	 Havforskningsinstituttet.	 	
Schøyen, M., Grung, M., & Lund, E. m. (2022). 	Contaminants in coastal waters 2021 / Miljøgifter i 	
kystområdene 2021.	 NIVA.	 	
Schmidtko, S., Stram	ma, L., & Visbeck, M. (2017). Decline in global oceanic oxygen content during the 	
past five decades. 	Nature, 52	, 335	-339. doi:https://doi.org/10.1038/nature21399	 	
Selvaag, S. A. (2021). 	Fritidsfiskevaner i saltvann blant bosatte i Norge. En oversikt over fi	skeatferd, 	
motiver og holdninger til fangstreguleringer.	 NINA Rapport 1857. 	Norsk institutt for 	
naturforskning.	 	
Skjermo. (2014). 	A new Norwegian bioeconomy based on cultivation and processing of seaweeds: 	
Opportunities and R&D needs.	 SINTEF rapport A25981.	 	
Sparboe, L. O., Dale, T., Skålsvik, T. H., Bjørndal, T., Worum, B. H., Jonassen, T. M., . . . Imsland, A. (2019). 	
Kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett.	 Akvaplan	-niva rapport: 60679	-1. 	
Staalstrøm, A., Walday, M., Vogelsang, C., Frigstad, H., Borgersen, G., Albretsen, J., & Naustvoll, L.	-J. 	
(2022). 	Utredning av behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord.	 NIVA.	 	
Strandli, B., Moy, F., Kroglund, T., Hestnes, A., Endreg	ard, G., Walday, M., & Ottesen, D. (2022). 	
Sluttrapport fra Frisk Oslofjord.	 Færder og Ytre Hvaler Nasjonalpark.	 	
Synnes, A. E. (2021). Local recruitment of Atlantic cod and putative source spawning areas in a coastal 	
seascape. 	ICES Journal of Marine Scienc	e 78(10), 3767	-3779	. 	
TAPAS. (2020). 	Tools for Assessment and Planning of Aquaculture Sustainability	. 	Hentet fra 	
https://tapas	-h2020.eu/	 	
Trannum, H., Borgersen, G., & Deininger, A. m. (2022). 	Økokyst 	- DP Nordsjøen, Årsrapport 2021.	 	
Miljødirektoratet.	 	
Trannum, H., Staalstrøm, A., Kile, M., & Næss, R. (2023). 	Resipientundersøkelse for Porsgrunn og Bamble 	
kommune i 2022 i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann.	 NIVA.	 	
Tveterås, R. H. (2020). 	Verdiskapingspotensiale og veikart f	or havbruk til havs.	 Report. Stavanger.	 	
Vestfold fylkeskommune. (2014). 	Regional plan for kystsonen i Vestfold .

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapportnummer 2023/20	 	105	 	
 
Vestfold og Telemark fylkeskommune . (2021). 	Vårt verdifulle vann, Regional vannforvaltningsplan 	
2022	-2027.	 	
Vestfold og Telemark fylkeskommun	e. (2022). 	Evaluering av regional plan for kystsonen i Vestfold.	 	
Vestfold og Telemark fylkeskommune. (2022b). 	vtfk.no	. Hentet fra Planer under arbeid: 	
https://www.vtfk.no/meny/tjenester/plan/regional	-planlegging/planer	-under	-arbeid/	 	
Vestfold og Telemark f	ylkeskommune. (2022c). 	Planprogram for regional kystsoneplan for Vestfold og 	
regional kystsoneplan for Telemark 	- vedtak.	 Vestfold og Telemark fylkeskommune.	 	
Walday, M. G.	-S. (2023). 	Overvåking av Ytre Oslofjord 2019	-2023. 	Årsrapport 2021.	 NIVA	-rapport.	 	
We	rner, A. &. (2011). Aquculture explained: cultivating Palmaria palmata. 	Irish Sea Fisheries Board	, ss. 	
report no. 27	-project PBA/SW/07/001.	 	
Wijkmark N., I. M. (2010). Wave exposure calculations for the Baltic Sea. 	AquaBiota Report 2010:02	.

Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport	nummer 2023/20	 	106	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no