Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella

Report 2015/15

Simen Pedersen, Pernille Parmer, Annegrete Bruvoll og Hanne Toftdahl

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella

Category	Reports
Sub-Categories	Local and regional analysisLocal and regional development
Year	2015
Report Number	15
Author(s)	Simen Pedersen Pernille Parmer Annegrete Bruvoll Hanne Toftdahl
Download	file_download (2.8 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2015/15	 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 	
Simen Pedersen, Jørund K. Nilsen, 	Per	nille Parmer, 	 	
Annegrete Bruvoll, Bjørn	 P.	 Kaltenborn og	 Hanne Toftdahl	 
 
 	
 	
Mulighetsstudie for 	
kommunene i Langfjella

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2015	/15	 	 	
Rapporttittel 	 	Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-210	-2 	 	
Forfatter	e 	Simen Pedersen, Jørund K. Nilsen, Pernille Parmer, 
Annegrete Bruvoll, Bjørn 	P. 	Kaltenborn og	 Hanne Toftdahl	 	
Dato for ferdigstilling 	 	7. mai 2015	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kommunene Vinje, Bykle, Valle, Bygland og Sirdal	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	2. mai 2015	 	 	
Nøkkelord	 	Mulighetsstudie, k	ommunesammenslåing, 	
interkommunalt samarbeid, demokrati, verneområde	- og 	
villreinforvaltning, lokal samfunnsutvikling	, 	
næringsutvikling	, reiseliv	, land	bruk	, tjenesteproduksjon 	
og 	overskytende konsesjons	kraft.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse 	(VA) 	har på oppdrag fra kommunene Bygland, Bykle, Sirdal, Valle og Vinje 	
utredet mulighetene og konsekvensene av å slå sammen kommunene eller å etablere et 
utvidet forpliktende samarbeid mellom kommunene. Utredningsarbeidet har foregått 
våren 2015. 	 	
Vi benytter	 anledningen til å takke alle som har stilt seg til disposisjon for intervjuer og 	
på andre måter bidratt med kunnskap og nyttig informasjon inn i prosjektet. Vår kontakt	-	
person i har vært rådmann i Sirdal kommune Inge Hedenstad Stangeland. Øvrige råd	-	
menn 	og ordførere i de fem kommunene har også vært behjelpelige med å skaffe til veie 	
nødvendig datagrunnlag og kommet med innspill til arbeidet. En fullstendig liste med 
bidragsytere er gitt i vedlegg A. 	 	
Simen Pedersen	 (VA)	, Jørund K. Nilsen	 (eget selskap)	, P	ernille Parmer	 (VA)	, Annegrete 	
Bruvoll	 (VA)	, Bjørn 	P. 	Kaltenborn	 (NINA)	, og 	Hanne Toftdahl 	(VA) 	har gjennomført 	
prosjekt	arbeidet. John Magne Skjelvik	 (VA) 	har stått for kvalitetssikringen.	 Forfatter	ne	 	
står ansvarlig for innholdet i rapporten. 	 	
Takk til al	le som har bidratt!	 	
 
7 mai 2015	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	sfortegnelse	 	
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	................................	...................	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.................	 9 	
1.1	 	Kommunereformen	 ................................	................................	................................	.....................	 9 	
1.2	 	Bakgrunn for utredningen	 ................................	................................	................................	.....	 11	 	
1.3	 	Problemstillinger	 ................................	................................	................................	.......................	 12	 	
1.4	 	Leseveiledning	 ................................	................................	................................	............................	 13	 	
2 	Ut	gangspunktet for mulighetsstudien	 ................................	................................	........................	 14	 	
2.1	 	Kommunestørrelse 	– folkemengde, areal og hytter	 ................................	.....................	 14	 	
2.2	 	Befolkningssammensetning og 	–prognoser	 ................................	................................	....	 16	 	
2.3	 	Bosetting, veiforbindelser	 og reisetid	 ................................	................................	...............	 19	 	
2.4	 	Økonomistyring, handlingsrom og andre økonomiske størrelser	 .........................	 22	 	
3 	Demokrati i en storkommune og med utvidet forpliktende samarbeid	 ........................	 27	 	
3.1	 	Valgdeltakelse	 ................................	................................	................................	.............................	 27	 	
3.2	 	Kommunestyrene	 ................................	................................	................................	......................	 28	 	
3.3	 	Potensial for nye oppgaver	 ................................	................................	................................	....	 32	 	
3.4	 	Mindre interkommunalt samarbeid	 ................................	................................	...................	 32	 	
3.5	 	Påvirkningskraft	 ................................	................................	................................	........................	 33	 	
3.6 	Identitet og tilhørighet	 ................................	................................	................................	............	 33	 	
3.7	 	Muligheten for nærdemokratiske ordninger 	- lokalstyrer	 ................................	........	 37	 	
4 	Muligheter og utfordringer innenfor verneområde	- og villreinforvaltningen	 ...........	 46	 	
4.1	 	Muligheter og utfordringer i verneområdeforvaltningen	 ................................	.........	 47	 	
4.2	 	Muligheter og utfordringer i villreinforvaltningen	 ................................	......................	 52	 	
4.3	 	Oppsummering av muligheter og utfordringer	 ................................	.............................	 56	 	
5 	Mulighetene innenfor lokal samfunnsutvikling og næringsutvikling	 ............................	 58	 	
5.1	 	Næringsliv og sysselsetting i de fem kommunene	 ................................	.......................	 58	 	
5.2	 	Næringspolitikken i de enkelte kommunene	 ................................	................................	. 60

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
5.3	 	Samarbeid og arbeidsmarkedsintegrasjon	 ................................	................................	.....	 61	 	
5.4	 	Spesielt om reiseliv	 ................................	................................	................................	...................	 62	 	
5.5	 	Spesielt om landbruk	 ................................	................................	................................	...............	 70	 	
5.6	 	Oppsummering	 ................................	................................	................................	...........................	 76	 	
6 	Potensial og utfordringer i 	tjenesteproduksjonen	 ................................	................................	. 79	 	
6.1	 	Kapasitet, tilgjengelighet og kompetanse	 ................................	................................	........	 79	 	
6.2	 	Stordriftsfordeler	 ................................	................................	................................	......................	 79	 	
6.3	 	Smådriftsfordeler versus stordriftsfordeler	 ................................	................................	... 80	 	
6.4	 	Utfordringer med harmoniseringsutgifter	 ................................	................................	......	 81	 	
6.5	 	Lokalisering av tjenesteproduksjon	 ................................	................................	...................	 82	 	
6.6	 	Demografisk utvikling	 ................................	................................	................................	.............	 82	 	
6.7	 	Organisering av og årsverk i tjenesteproduksjonen	 ................................	....................	 83	 	
6.8	 	Spesielle utfordringer hyttekommuner står ovenfor	 ................................	..................	 85	 	
6.9	 	En mulig arbeidsdeling	 ................................	................................	................................	...........	 85	 	
6.10	 	Mulighetene og utfordringene innenfor tjenesteproduksjon	 ................................	.. 85	 	
7 	Overskytende konsesjonskraft	 ................................	................................	................................	......	 88	 	
7.1	 	Fordeling av konsesjonskraft mellom kommunene og fylkeskommune	 .............	 88	 	
7.2	 	Overskytende konsesjonskraft fra kommunene til fylkene i dag	 ...........................	 89	 	
7.3	 	Fordelingsavtaler mellom kommune og fylke	 ................................	...............................	 91	 	
7.4	 	Overskytende konsesjonskraft i Langfjella kommune	 ................................	................	 93	 	
7.5	 	Overskytende konsesjonskraft til fylkeskommunene etter 	
kommunesammenslåingen	 ................................	................................	................................	..................	 94	 	
7.6	 	Andre merknader ved konsesjonskraft og kommunesammenslåing	 ...................	 98	 	
8 	Forvaltningsmessige utfordringer ved at kommunen krysser tre fylkesgrenser	 ......	 99	 	
8.1	 	Kommunenes regionale tilknytning	 ................................	................................	...................	 99	 	
8.2	 	Konsekvenser ved en sammenslåing	 ................................	................................	...............	100	 	
8.3	 	Stortingets valgdistrikter	 ................................	................................	................................	.....	101

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
9 	Kan interkommunalt samarbeid være løsningen?	 ................................	...............................	103	 	
9.1	 	Samarbeid i dag	 ................................	................................	................................	........................	103	 	
9.2	 	Langfjella som ny samarbeidsregion?	 ................................	................................	.............	105	 	
9.3	 	Modeller for organisering av samarbeidet	 ................................	................................	....	106	 	
10	 	Robusthet	 ................................	................................	................................	................................	.............	111	 	
10.1	 	Hva menes med robusthet?	 ................................	................................	................................	.111	 	
10.2	 	Langfjella kommune 	– muligheter for en mer robust kommune	 ..........................	112	 	
10.3	 	Oppsummering	 ................................	................................	................................	.........................	115	 	
11	 	Gevinster for storsamfunnet	 ................................	................................	................................	........	116	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.....................	119	 	
Vedlegg A 	– Informanter	 ................................	................................	................................	..........................	124	 	
Vedlegg B 	– Rapporterte interkommunale samarbeid	 ................................	................................	125

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Hovedpunkter	 	
Vår utredning av sammenslåing og utvidet forpliktende samarbeid mellom de fem kommun	-	
ene i Langfjella viser at kommunene har mange felles kulturelle, geografiske	 og nærings	-	
messige kjenne	tegn, og at de står overfor mange av de samme utfordring	ene. Muligheter for 	
sam	arbeid og gevinster ved sammenslåing er knyttet spesielt til kommunenes for	valtning av 	
landbruk, villrein	- og verneområder, kraftressurser og tilre	tte	legging for å videreutvikle 	
reiselivsnæringen og de ikke	-stedbundne kommunale tjenester. De største utfordringene 	
med å realisere disse mulighetene er reiseavstand, topografi og spredt bosetning.	 	
Kommunereform og utredningsbehov i Langfjella	 	
Regjeringe	n ønsker å gjennomføre en kommu	nereform. Formålet med reformen	 er å 	
utvikle	 sterkere og mer robuste kommuner som er i stan	d til å løse eksisterende og 	
fra	mtidige oppgaver. 	I forbindelse	 med 	kommune	reform	en	 ønsker 	Vinje, Bykle, Valle, 	
Bygland og Sirdal 	å 	av	klare om e	n eventuell ny kommune	, heretter kalt	 Langfjella	 	
kommune	, kan	 realisere	s inn	en	for rammene til kommunereformen, og 	å kartlegge mulig	-	
heter og 	ut	fordring	er	 ved e	n slik sam	me	nslåing.	 Kommunene ønsker også å få belyst 	
potensialet som ligger i utvidet forpliktende samarbeid. Muligheter og utfordring	er skal 	
vurderes opp mot dagens etablerte samarbeid og kommunes	truktur	. Utredningen om	-	
fatter derfor ikke alternative inndelinger.	 	
Langfj	ella kommune og rammene for kommunereformen	 	
Fra regjeringens side 	har reformen 	to hovedbegrunnelser: Behov for mer kompetanse og 	
kapasitet i kommunene og behov for kommuner som i større grad sammenfaller med 
samfunnsutfordringene. 	Kommunene i 	Langfjella	 vil gå fra fem relativt små kommuner til 	
én kommune med om lag 9 000 innbyggere.	 Regjeringen har ikke 	satt minimumskrav til 	
antall innbyggere	. Langfjella kommune 	vil ha potensial for å utvikle større og mindre 	
sårbare fagmiljøer og 	lettere kunne	 tilby	 spesialkompetanse på områder kommunene har 	
ut	fordringer i dag. En sammen	slåing 	vil 	ikke 	nødvendigvis 	få konsekvenser for de tjenest	-	
er som må ytes nær innbyggerne, men utviklingskompetansen på fagområdene kan styrk	-	
es. En sammenslåing vil redusere behov	et for mange av d	agens inter	kommunale sam	-	
arbeid. 	Kommunen vil sammenfalle geografisk med felles samfunns	oppgaver knyttet til 	
bruk og vern av natur og ressurser. 	Reiseavstander,	 topografi	 og spredt bosetning	 vil 	
imidler	tid være en 	avgjørende utfordring.	 	
Potensial for å bygge interkommunal identitet i Langfjella 	 	
Langfjella kommune	 omfatte	r kommuner som har 	flere 	fellestrekk og kjennetegn	. 	
Tilhørighet og identitet kan binde kommunene sammen og gi	 et godt utgangspunkt for å	 	
utvikle felleskap	 som kan 	virke	 samlende for utviklingen av en ny kommune til tross for 	
avstander, manglende senter, fjelloverganger og andre 	barrierer	. Følgende fellestrekk kan 	
fra	mheves som viktige felles identitetsbærere	: 	
 	Kommunene er distriktskommuner med store arealer. Kommunene 	er fjell	- og 	
landkommuner og ingen av dem har sentre med bylignende kjennetegn og 
funksjoner. Det er ingen urban kultur i noen av kommunene. 	 	
 	Næringsgrunnlaget og fritidstilbudet er i betydelig grad knyttet til bruk av fjell, hei 
og naturressurser. 	 	
 	Dialek	tene har mange likhetstrekk og reflekterer at inn	byggerne har felles	trekk 	
når det gjelder	 historie og 	samhandling	.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
 	Kommunene har sterke felles kulturhistoriske tradisjoner for eksempel innenfor 
folke	musikk og håndverk.	 	
Samtidig er det grunn til å påpek	e at det er viktige forskjeller mellom samtlige av 	
kommun	ene, men antagelig mest mellom Sirdal og de andre kommunene.	 Setes	dals	-	
kommunene har tettere historisk bånd, mer samarbeid og kommunikasjons	messig sam	-	
handling enn de to øvrige kommunene. Gener	elt gir store reiseavstander lite integrerte 	
arbeids	markeder.	 	
Kommunene i Langfjella 	møter	 mange av de samme utfordringene	 og mulighetene	 	
På grunn av 	store arealer, lave innbyggertall og sammenfallende næringsstruktur står 	
kommunene i 	Langfjella	 ovenfor m	ange av de samme ut	fordringene med hensyn til å 	
trekke	 til seg	 nyetableringer og bosetting. 	 	
Kommunene deler sentrale næringsområder med potensialer for videre utvikling. Dette 
omfatter i første rekke virksomheter og aktiviteter tilknyttet reiseliv og vint	er	aktiviteter, 	
landbruk og forvaltning av frilufts	- og verneområder. Hytteområdene er viktige for 	
næringslivet, med leveranser av varer og tjenester både til bygging og bruk av hyttene. 
Langfjella kommune	 vil kunne samle kompetansen tilknyttet de felles utviklings	områdene 	
som er spesielle for de fem fjellkommunene og legge til rette for en areal	bruk	 som 	
optimaliserer utviklingen i hele den nye kommunen. 	 	
Dette gjelder også tjenestetilbud og andre kommunale virkemidler. I 	Langfjella kommune	 	
øker mulighetene for å optimalisere 	prioriter	inger	 innenfor arealplanlegging og tjeneste	-	
tilbud for flere innbyggere	. En felles kommune 	vil øke insentivene til å dele 	er	faringer	, 	
spesielt innenfor 	tilrettelegging for næringsliv og 	bos	etting	, framfor konkurranse mellom 	
de 	fem kommunene	. De samlede kommunale landbruk	stilskuddene gir økte mulig	heter 	
for utjevninger basert på felles faglige vurderinger og prioriteringer. Det	te kan utnyttes 	
til å styrke utviklingen i landbruket.	 	
Tilsvarende muligheter finner vi innenfor reiseliv. Innen	for dette området kan gevinster 	
oppnås 	ved større samordn	ing	 og mål	rett	ing av	 infra	strukturen.	 Mens de enkelte 	
kommun	ene 	i dag 	har ulike kundemarkeder, vil 	Langfjella kommune	 samlet dekke 	
marked	er 	mot Vest	-, Sør	- og Østlandet	. Med de spesielle hensynene som må tas til 	vill	rein	-	
stammen	, verneområder og andre utmarks	områder, 	kan 	oppnå	 en større grad av konsist	-	
ens mellom de ulik	e geografiske områdene med en felles kommunal plan for ut	nyttelsen 	
av naturområdene.	 	
Nærmiljøordninger/lokalstyrer	 kan ivareta lokale interesser	 	
En større kommune vil kunne overta nye oppgaver som ligger til fylkeskommunen og 
regional stat. Større deler a	v ansvaret for kommunens utvikling og tjenestetilbud vil da 	
bli overført til lokaldemokratiet. Behovet for interkommunalt samarbeid vil reduseres og 
mulighetene for innbyggerne til å utøve innflytelse på oppgaveløsningene som i dag ivare	-	
tas gjennom interk	ommunalt samarbeid vil øke. 	Imidlertid vil antall innbyggere per folke	-	
valgte øke vesentlig, og avstanden mellom innbyggere og de styrende organer vil øke. 
Høyere folketall og distanse til styrende organer vil generelt styrke likebehandling og at 
ikke uten	forstående hensyn tas i myndighetsutøvelsen. 	Det er potensial for å legge til rette 	
for nærmiljøordninger/lokalstyrer for å ivareta visse lokale interesser og medinnflytelse.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
Fylkesgrensene byr på utfordringer	 	
Fylkesgrensene byr på utfordringer ettersom d	agens kommuner ligger innenfor tre 	
fylker. Utfordringene ligger spesielt innenfor overskytende konsesjons	kraft for kommun	-	
ene som endrer fylkestilhørighet, og innenfor videregående skoler. Ny fylkestilhørighet 
for kommunene vil også nødvendiggjøre et omf	attende samarbeid om gjesteelever for de 	
berørte kommuner. 	 	
Muligheter kan realiseres med utvidet forpliktende sam	arbeid 	 	
Dersom kommunene fortsetter som selvstendige kommuner, kan noe av potensialet for 
oppgaveområdene det er vist til ovenfor utløses gjennom systematisk samarbeid. Økt 
interkommunal	t samarbeid 	kan 	imidlertid	 svekke lokaldemokratiet ved at beslutninger 	
delvis 	over	føres til politikere i kommuner som ikke er valgt av de enkelte kommunenes 	
inn	byggere	, men det avhenger av hvilke oppgaver det samarbeides om.	 	
Store fysiske avstander men ingen klart dominerende kommune 	eller sentrum	 	
Potensial	et for sam	menslåing	 er 	først og fremst begrenset av til dels lange 	reise	avstander 	
mellom kommunene. Spesielt er det lang avstand mellom Vinje i nord	-øst	 og Sirdal i vest. 	
Setesdal er i seg selv 	en tydelig merkevare,	 og kommunene 	i dalen 	har tettere historisk 	
bånd, mer samarbeid 	og kommunikasjons	messig samhandling enn de to øvrige kommun	-	
ene.	 Potensialet ved en sammenslåing vil bli sterkere dersom det blir helårsvei over fjellet 	
mellom Setesdal og Sirdal.	 	
Ingen av kommunene utgjør en 	klar 	utkant eller et klart senter. Utviklingen	 innenfor	 en 	
ny kommune vil være basert på jevnbyrdige parter	, og ingen vil alene ha kraft nok til å 	
dominere 	samfunnsutviklingen basert på lokale ønsker	, slik tilfellet kan være ved en 	
senterkommune med omlands	kommuner.	 	
Mulighetene blir ikke realisert av	 seg selv	 	
Vår utredning sammenligner 	Langfjella	-alternativet 	med	 dagens struktur. Vi mener at det 	
ligger et potensial for 	Langfjella kommune	 sammenlignet med dagens struktur	. Gevinst	-	
ene er i første rekke knyttet til kommunale virkemidler innenfor landbruk	sfor	valtning, til 	
rette	legging for reiseliv, verne	område	- og villreinforvaltning. En sammen	slåing ville også 	
kunne gi gevinster for andre ikke	-stedbundne tjenester. 	 	
Realisering av mulighetene kan by på utfordringer. D	e største utfordringene vil 	være 	
reise	avstander, topografi og spredt bosetting i den nye kommunen. Det er lite erfaringer 	
og empiri på hvordan en kommune med en slik størrelse og spredt bosetting kan fungere 
godt. Det kan bli utfordrende å harmonisere kommunenes organisering av tjeneste	til	-	
budet, som skiller seg mellom kommunene i dag. Vi må heller ikke glemme at gevinst	ene 	
ikke realiseres alene ved en sammenslåing	. Representantene i det nye kommune	styret må 	
aktivt legge 	til rette rammebetingelsene	 for å realisere mulighetene.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
1 	Inn	ledning	 	
1.1	 Kommunereformen	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet la i mai 2014 fram Prop. 95 S (2013	–2014) 	
Kommuneproposisjonen 2015	 med en egen meldingsdel om kommune	reformen. Målene 	
for reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, 	helhetlig og samordnet 	
samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrket lokal	-	
demokrati. 	 	
Ved behandlingen av Innst. 300 S (2013	–2014) om kommuneproposisjonen 2015	 	
(Kommunal og forvaltningskomiteen, 2014)	 var flertallet (Ap, Frp, H	, Krf og V) positive til 	
at alle landets kommuner inviteres til å delta i prose	sser med sikte på å vurdere og	 avklare 	
om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. D	ersom	 kommuner konkluderer 	
med at sammen	slåing ikke er aktuelt på det nåværende ti	dspunkt, er dette en konklusjon 	
flertallet mener må respekteres. Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne 
være aktuelt i helt spesielle situasjoner	, der	 begrunnelsen er at	 enkeltkommuner ikke 	skal 	
kunne stanse endring	er som er hensiktsmes	sige ut fra	 regionale hensyn.	 	
Det tas sikte på å legge fram en samlet sak om kommunestrukturen og nye oppgaver til 
kommunene våren 2017. I forkant skal landets kommuner innen sommeren 2016 melde 
inn vedtak om kommunene vil slå seg sammen og 	eventuelt	 med h	vem.	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet skisserer prosessen slik	 som angitt i figur 	
1.1.	 	
Figur 	1.1 	Kommunestrukturprosessen	 	
 	
Kilde: KMD	 	
Begrunnelse 	 	
Fra regjeringens side 	har	 reformen to hovedbegrunnelser: Behov for mer kompetanse og 	
kapasitet i kommunene og behov for kommuner som i større grad sammenfaller med 
samfunnsutfordringene. 	 	
Etter regjeringens vurdering har størrelsen og sammensetningen av fagmiljøene i en 
kommune be	tydning for kvaliteten i de tjenestene som tilbys innbyggerne. Kommuner 	
med små fagmiljø er sårbare med hensyn til uforutsette hendelser som sykdom og turn	-	
over, samtidig som de har færre ressurser til (videre)utvikling av tjenestene. Stor ulikhet

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
i større	lse og kvalitet på 	kommunenes fagmiljøer gjør at det blir stor variasjon i kvaliteten 	
på de tjenestene innbyggerne mottar. Videre peker regjeringen på at 	tilfeldige svingninger 	
i innbyggernes etterspørsel	 samt ustabilitet eller variasjoner i fagmiljøenes k	ompetanse	 i 	
mange små kommuner	 vil	 kunne 	ha	 store konsekvenser for innbyggerne og kommunene. 	
Større 	uforutsigbarhet	 vil 	også gjøre det 	mer 	krevende å planlegge og utvikle tilbudet. 	 	
Videre peker regjeringen på at mange bykommuner har begrenset areal og er 	avhengig 	
av boligbygging i omkringliggende kommuner for å håndtere stor befolkningsvekst.	 	
Mange kommunegrenser innenfor samme tettsted og integrerte arbeidsmarkeder kan 
også gjøre det vanskeligere å planlegge, blant annet for en god utbygging av kollektiv	-	
trafikk. I	følge regjeringen er det viktig at bykommunene settes bedre i stand til å møte 	
befolkningsveksten på en måte som ivaretar befolkningens behov og viktige nasjonale 
mål. 	 	
Nye oppgaver 	 	
Kommunereformen skal legge et grunnlag for at flere oppgaver 	kan løses nærmere 	
innbyggerne, og at de	t lokale selvstyre kan styrkes.	 Regjeringen 	presenterte 	i mars 	2015 	
en stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner (Meld. St. 14 
(2014	-2015) 	Kommunereformen 	- nye oppgaver til større kommuner	). 	
Minstestørrelse 	 	
I kommuneproposisjonen for 2015	 (Prop. St. 95 C, 2013	-2014	) og i ovennevnte stortings	-	
melding viser regjeringen til 	Ekspertutvalgets delrapport og deres anbefaling om en 	
kommunal minstestørrelse på 15 000	–20 000 innbyggere. Imidlertid me	ner regjeringen 	
at Norges mangfoldige geografi tilsier at det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til 
innbyggertall. En følge av dette er at alle kommuner som slår seg sammen vil få 
reformstøtte	, også nye kommuner 	med	 under 10	 000 innbyggere. 	 	
Inter	kommunalt samarbeid 	 	
Regjeringen mener interkommunalt samarbeid svekker lokaldemokratiet, blant annet 
ved å redusere mulighetene de folkevalgte har til å se flere oppgaver i sammenheng, og 
ved å svekke innbyggernes muligheter til å følge med på hvilke besl	utninger som treffes 	
hvor. Etter regjeringens vurdering kan større kommuner redusere behovet for inter	-	
kommunalt samarbeid innenfor flere sektorer og dermed bidra til at flere kommuner kan 
løse oppgavene selv. Det vil 	ifølge regjeringen 	styrke lokaldemokra	tiet. 	 	
Samtidig vil regjeringen utrede muligheten for å pålegge interkommunalt samarbeid 	som 	
en løsning hvor geografiske avstander gjør at kommuner ikke kan slå seg sammen. Ved 
siden av store geografiske avstander vil kommunenes fagkompetanse være en sent	ral 	
faktor i vurderingen av når det 	er	 aktuelt å anvende bestemmelsen. I utredningen vil det 	
også vurderes om man på forhånd kan angi særskilte tjenesteområder som vil kunne være 
aktuel	le for pålagt samarbeid. Den fra	mtidige kommunestrukturen og omfanget 	av nye 	
oppgaver til kommunene vil kunne avgjøre omfanget av slike pålagte samarbeid	sordning	-	
er	. Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	 tar sikte på å fremme et forslag om dette 	
for Stortinget våren 2017.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Regionalt folkevalgt nivå	 	
Stortinget har bedt reg	jeringen gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået 	
parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene, men uten at dette skal for	-	
sinke arbeidet med kommunereformen. 	Som følge av vedtakene ovenfor	 har regjeringen	 	
igangsatt et arbei	d med å vurdere hvordan fylkeskommunene/det regionale folkevalgte 	
nivået kan utvikles. 	 	
Det er regjeringens mål å gjennomføre kommunereformen og endringer i regionalt folke	-	
valgt nivå samtidig, slik at både nye kommuner og ny regional inndeling kan iverks	ettes 	
fra 1. januar 2020. Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver 
til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt 
folkevalgt regionalt nivå. Sommeren 2015 vil fylkeskommunene inviteres til å innle	de 	
drøftinger av sammenslåingsalternativer, med sikte på å vurdere og avklare om det er 
aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Prosessen legger opp til at fylkeskommunene 
fatter vedtak høsten 2016. På denne måten vil de fylkeskommunale strukturvedtakene 
kunne tilpasses ny kommunal struktur. 	 	
Boks 	1.1 	Regjeringens mål med kommunereformen	 	
1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne	 	
Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for 	gode og likeverdige 	
tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen 
og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.	 	
2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling	 	
Kommunesektoren skal	 bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre 	
forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet 
både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, milj	ø og 	
klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i 
større grad tilpasses naturlige bo	- og arbeidsmarkedsregioner.	 	
3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner	 	
Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan o	gså ha en mer variert befolknings	- og 	
næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og 
utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer 
effektiv ressursbruk innenfor begrensede 	økonomiske rammer.	 	
4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver	 	
Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til 
kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere beh	ovet for 	
interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i 
henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få 
større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet 	til innbyggernes behov.	 	
Kilde: www.kmd.dep.no	 	
1.2	 Bakgrunn for utredningen	 	
I forbindelse	 med 	kommune	reform	en	 ønsker 	Vinje, Bykle, Valle, Bygland og Sirdal 	å 	
avklare om e	n eventuell ny kommune	, heretter kalt	 Langfjella	 kommune	, vil v	ære mulig	 å 	
realisere 	inn	en	for rammene til kommunereformen, og 	kartlegge mulighetene og 	ut	-	
fordring	ene ved e	n slik sam	me	nslåing.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
Regjeringen har så langt ikke tallfestet noe minimumskrav for innbyggerstørrelser for 
reformen, i motsetning til Ekspertutvalget, som normerte størrelsen	 til 15	-20	 000 inn	-	
byggere gitt dagens kommunale oppgaver. I kommuneproposisjonen for 2015	 (Prop. St. 	
95 C, 2013	-2014	) vises det til Ekspertutvalget der det heter at avstander kan være til 	
hinder for kommune	sammenslåing opp til den størrelsesorden utvalge	t anbefaler, først 	
og fremst i Finnmark. For å sikre kvaliteten i tjenestetilbudet, foreslår ekspertutvalget 
pålagt inter	kommunalt samarbeid som en løsning i de tilfeller hvor avstandsulempene er 	
så store at kommunene ikke finner det tilrådelig med kommun	esammenslåing. I samme 	
proposisjon legger departe	mentet til grunn at avstandsulemper kan gjelde flere steder 	
enn i Finnmark og at kommunereformen må ta hensyn til Norges mangfoldige geografi. 	 	
En Langfjella kommune ville samlet ha nærmere 9 000 innbyggere	 og få et betydelig areal 	
på om lag 8 700 km	2. Det er vesentlig større enn samtlige av landets kommuner i dag, med 	
unntak av Kautokeino. Situasjonen til	 de fem	 kommunene er ikke ulik det Ekspert	utvalget 	
mente var et Finnmarks	-fenomen, og som regjeringen m	ener vil gjelde også andre steder 	
i Norge. Samtidig har kommunene flere likhetspunkter, herunder at inn	bygger	tallet er 	
relativt lavt, landbruk og reiseliv er viktige næringer, kommunene dekker 	store utmarks	-	
område	r, de forvalter 	store kraftressurser	 og t	jeneste	r skal leveres i en omfattende geo	-	
grafi. 	 	
Vi oppfatter at det overordnede formålet med oppdraget skal være å belyse hvilke 
muligheter, 	egenskaper og konsekvenser en ny storkommune 	og et eventuelt utvidet 	
forpliktende samarbeid 	kan ha, og hvordan en	 slik kommune kan tilfredsstille regjering	-	
ens mål og kriterier for kommunereformen. 	Vi 	har lagt	 opp til at utredningsarbeidet og 	
prosessen drøfter 	Langfjella	 kommune	 og en slik kommunes egenskaper og konse	kvenser 	
innenfor rammen av 	kommunenes tre hovedro	ller som	: 	
 	Samfunnsutvikler	 	
 	Tjenesteprodusent og 	forvaltningsmyndighet	 	
 	Lokaldemokratisk	 arena 	 	
1.3	 Problemstillinger	 	
Utredningen	s hovedproblemstilling er muligheter og konsekvenser en sammenslåing av 	
Bykle, Bygland, Vinje, Sirdal og Valle kommuner kan gi for kommunen som tjenesteyter, 
samfunnsutvikler og lokaldemokratisk arena. 	I oppdraget er følgende problemstil	linger 	
nærmere spes	ifisert: 	 	
1. Hva er 	de 	forvaltningsmessige utfordringe	ne ved en kommune som krysser tre 	
fylkesgrenser?	 	
2. Hv	ordan kan arealrike kommuner 	med lavt folketall bli 	mer 	robuste	? 	
3. Vil et stort areal og to fjelloverganger føre med seg demokratiutfordringer? 
Hvordan kan 	utfordringene reduseres ved utvidet delegert myndighet?	 	
4. Hvilke utfordringer/muligheter og fordeler/ulemper gir 	Langfjella	 kommune	 når 	
det gjelder forvaltning av verne	områder?	 	
5. Hvilke utfordringer/muligheter og fordeler/ulemper gir 	Langfjella	 kommune	 når 	
de	t gjelder forvaltning av villrein?	 	
6. Hvilke utfordringer/muligheter og fordeler/ulemper gir 	Langfjella	 kommune	 når 	
det gjelder tjenesteproduksjon?

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
7. Hvilke utfordringer/muligheter og fordeler/ulemper gir 	Langfjella	 kommune	 når 	
det gjelder lokal samfunns	utvikl	ing	 og næringsutvikling (spesielt landbruk og 	
reiseliv)?	 	
8. Hvordan kan overskytende konsesjonskraft hånd	teres ved sammenslåing? 	
Utfordringer og muligheter?	 	
9. Hva er gevinstene for storsamfunnet av at de fem kommunene slår seg sammen i 
forhold til alternativet	 (som innebærer at de enkeltvis blir slått sammen med en 	
bykommune)?	 	
I til	legg drøfter rapporten pot	ensialet for mer forplikt	ende samarbeid som alternativ til 	
en kommunesammenslåing.	 Basert på dialog med kommunene innledningsvis i prosjekt	et 	
drøfter vi 	to	 hoved	alternativer	 for integrasjon mellom kommunene i rapporten. 	 	
Alternativ	 1 innebærer en sammenslåing av 	de fem 	kommunene. Det innebærer at det 	
opprettes ett felles kommunestyre for de fem nåværende kommunene. Kommunestyret 
vil velges av og blant innbyg	gerne og være øverste ansvarlige organ for tjenester og 	
samfunns	utviklingsoppgaver i den nye kommunen. Underlagt kommunestyret vil det 	
etableres en felles administrasjon under en rådmanns ledelse. Innenfor modell 2 vil det 
være mulig å etabler	e lokalsty	rer for hver av de eksisterende kommunene med delegert 	
politisk myndig	het fra kommunestyret. Oppgaver og myndighet kan variere innenfor 	
modellen. Inne	nfor modellen kan også prinsipper for lokalisering av ikke stedbundne 	
tjenester (som for eksempel støtt	efunksjoner) variere. 	 	
Alternativ 	2 innebærer etablering av formalisert og forpliktende samarbeid mellom de 	
fem	 kommunene innenfor samfunns	- og tjenesteområder der mulighetsrommet og pot	-	
ensia	let kan antas å være størst. 	 	
Vårt oppdrag omfatter dermed å	 se 	nærmere 	på mulighetene	 og utfordringene	 som finnes 	
ved å gå fra 	dagens situasjon 	til 	alternativ 	1, eller fra 	dagens situasjon	 til 	alternativ 	2. 	
Muligheter og utfordringer er begrenset til å omfatte temaområdene beskrevet 	tidligere i 	
dette avsnittet.	 	
1.4	 Le	seveiledning	 	
Rapporten er delt opp i 	ti kapitler utover dette innledningskapittelet. I kapittel 2 gir vi en 	
beskrivelse av de fem kommunene. I kapittel 3	- 7 gis en statusbeskrivelse og drøfting av 	
muligheter og utfordringer innenfor temaområdene: demokrati	, verneområde	- og vill	-	
rein	forvaltning, lokal samfunnsutvikling og næringsutvikling (spesielt reiseliv og land	-	
bruk), tjenesteproduksjon og overskytende konsesjonskraft. 	I kapittel 8 drøftes de for	-	
valtnings	messige utfordringene ved en kommune som krysse	r til fylkesgrenser. I kapittel 	
9 svarer vi på spørsmålet om utvidet forpliktende samarbeid (partnerskap) kan være 
løsningen, mens i kapittel 10 ser vi nærmere på om arealrike kommuner med lavt folketall 
kan bli mer robuste. Til slutt, i kapittel 11, drøft	er vi gevinster for stor	samfunnet av at de 	
fem kommunene slår seg sammen i forhold til at kommunene enkelt	vis blir slått sammen 	
med en bykommune.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
2 	Utgangspunktet	 for mulighetsstudien	 	
Som et utgangspunkt for mulighetsstudien er det nyttig å ha en god forst	åelse av 	lik	heter 	
og forskjeller mellom de fem kommunene.	 I det følgende 	gir vi derfor en beskriv	else av de 	
fem kommunene. 	 	
2.1	 Kommunestørrelse	 – folkemengde, areal og hytter	 	
De fem kommunene er relativt små målt i innbyggertall. Alle kommunene bortsatt fra 
Vinje, med sine 	knappe 	3 700	 innbyggere, hadde færre enn 2 000 innbyggere og 	kan sies 	
å være 	små kommuner.	1 Figur 2.1 viser folkemengden i de fem kommunene 1. januar 	
2015. V	ed en eventuell sammenslåing av kommunene ville den nye 	Langfjella kommune	 	
hatt 8	 900 	innbyggere.	 	
Figur 	2.1 	Fo	lkemengde i de fem kommunene per	 1. januar 2015	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrås statistikkbank, 	bearbeidet av Vista Analyse	 	
Selv 	om kommunene er små målt i folkemengde 	skiller de seg ut ved at de er store i areal.	 	
Vinje er størst med 	cirka 3	 100 km	2, som er større enn Vestfold fylkes fastland og øyer.	2 	
Som vi ser fra figur 2.2 er de øvrige fire kommunene mellom 1	 265 og 1	 555 km	2, altså 	
også av en betydelig størrelse. Samlet sett ville 	Langfjella kommune	 omfattet et areal på 	
8 705 km	2. 	
Enda mer	 oppsiktsvekkende 	blir størrelsen hvis vi ser på 	areal per i	nnbygger i den nye 	
kommunen. Deler vi arealet 	i Langfjella kommune	 på dagens innbygger	tall 	finner vi 	et 	
areal på i 	underkant av 1 km	2 per innbygger. Dette er på nivå med kommunene i 	
Finnmark, som i 2014 hadde 0,64 km	2 areal per innbygger. 	 	
 	 	 	
1 Småkommunetilskudd blir i dag utbetalt til kommuner med færre enn 3	 200 innbyggere.	 	
2 Øyer og fastland i Vestfold fylke står for et areal som tilsvarer 2	 225 km	2. 933 	1 189 	1 251 	
1 838 	
3 689 	
8 900 	
B Y K L E	B Y G L A N D	V A L L E	S I R D A L	V I N J E	T O T A L T

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
Figur 	2.2 	De fem kommunenes areal	 i km	2 	
 	
Kilde: 	KMD (2015)	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Figur 2.3 viser utstrekningen av de fem kommunene hver for seg og samlet. Med et samlet 
areal på 8	 705 km	2 omfatter en eventuell ny 	Langfjella kommune	 en kommune som er 	
betydelig større enn fylkene Østfold, Akershus og Vest	-Agder 	- og litt mindre enn arealet 	
til dagens Rogaland og Aust	-Agder.	 	
Figur 	2.3 	Kart over de 	fem kommunene	 	
 	
Kilde: 	Kartverket	, bearbeidet	 av Vista Analyse	 	
I tillegg til at de fem kommunene er store i areal	, er k	ommunene store hyttekommuner. 	
Ifølge Statistisk sentralbyrås 	hytte	statistikk fra 2014 	lokaliserte de fem kommunene 	i 	
underkant av 11	 250 hytter, som tilsvarer nesten 	3 prosent av landets 396	 600 	registr	erte 1 265 	1 312 	1 467 	1 555 	
3 106 	
8 705 	
V A L L E	B Y G L A N D	B Y K L E	S I R D A L	V I N J E	T O T A L T

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
hytter.	3 Figur 2.4	 viser hytter per innbygger i de fem kommunene og samlet. Som vi ser 	
fra figuren har Bykle 2,2 hytter per innbygger, mens Bygland har 0,7 hytter 	per innbygger. 	 	
Figur 	2.4 	Hytter per innbygger i de fem kommunene i 2014	 	
 	
 Kilde: 	Statistisk sentralbyrås hyttestatistikk	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Figuren viser også at en betydelig andel av hyttene er ei	d av personer bosatt i andre 	
kommuner. Som vi kommer tilbake til under kapittel 8, og som er dokumentert av Borge 
m.fl.	 (2015), har det innvirkning på kommunenes innretning 	av og ressursbruk knyttet til 	
deler av	 tjenestetilbudet.	 I tillegg huser kommunene 	hotell	- og campingturister, som vi 	
kommer tilbake til 	i kapittel 5	. 	
2.2	 Befolkningssammensetning og 	–prognoser	 	
Det er også interessant å 	se nærmere på befolkningssammensetningen i de fem 	
kommunene. Figur 2.5 viser 	fordelingen av barn i barnehagealder (0	-5 år),	 barn i skole	-	
alder (6	-15 år), ungdom og voksne (16	-66 år) og eldre (67 år og eldre). Som vi ser fra 	
figuren har Sirdal nesten en dobbelt så stor andel i barnehagealder (8,9 prosent) i forhold 
til Bygland og Valle (4,5 og 4,6 prosent). 	 	
Når det gjelder bar	n i skolealder varierer andelen lite mellom kommunene. Sirdal er 	
kommunen som har størst andel innbyggere i denne aldersgruppen, kun 1,1 prosent	-	
poeng mer enn Vinje kommune som har færrest. Bykle er kommu	nen med flest ungdom 	
og voksne (72 prosent), 9,4 pro	sentpoeng mer enn i Sirdal som har færrest (62,6 prosent). 	 	
Når det gjelder den eldre delen av befolkningen	, skiller Bykle seg ut med kun 10,2 prosent 	
over 66 år. Det er betydelig lavere enn for de øvrige fire kommunene som har en andel 
eldre mellom 16,3 (Sirdal) og 18,3 (Bygland).	 	
 	 	 	
3 Det hører til historien at det har foregått hyttebygging i alle kommuner i 2015 og foreligger planer for å 
tilrettelegge fo	r ytterligere hyttebygging i fra	mtiden i de fem kommunene.	 0,5	0,7	1,0	1,1	
1,5	
2,0	0,7	
0,9	
1,1	
1,3	
1,7	
2,2	
B Y G L A N D	V A L L E	V I N J E	S A M L E T	S I R D A L	B Y K L E	
Eid av innbyggere i kommunen
Eid av innbyggere i andre kommuner

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
Figur 	2.5 	Prosent av innbyggerne i	 ulike alders	grupper	 den 1. januar 2015	 
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrås statistikkbank, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Statistisk sentralbyrå produserer årlig befolkningsprognoser 	30	 år fra	mover ved hjelp av 	
forutsetninger om 	fruktbarhet, levealder	, inn	enlan	ds flytting og 	innvandring	. I Statistisk 	
sentralbyrås hovedalternativ	4 er 	befolknings	utviklingen positiv i alle fem kommuner	, se 	
figur 2.6	. 	
Figur 	2.6 	Befolkningsframskr	ivinger for de fem kommunene fra	m til 	2040	, 	
indeksert lik 100 i 2015	* 	
 	
*MMMM	-alternativet. 	Kilde: Statistisk sentralbyrås statistikkbank, bearbeidet av Vista Analyse	 	
 	 	 	
4 SSBs hoved	alternativ	, også omtalt som mellomalternativet	, angir befo	lkningsprognoser 	med 	
forutsetninger om middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring.	 4,5	6,4	8,9	4,6	6,3	6,4	
11,8	11,4	12,3	12,2	11,2	11,7	
65,4	72,0	62,6	66,5	65,0	65,5	
18,3	10,2	16,3	16,6	17,5	16,5	
B Y G L A N D	B Y K L E	S I R D A L	V A L L E	V I N J E	T O T A L T	
Eldre (67 år eller eldre)
Ungdom og voksne (16-66 år)
Barn i skolealder (6-15 år)
Barn i barnehagealder (0-5 år) V I N J E
B Y G L A N D
V A L L E
B Y K L E
S I R D A L
T O T A L T	
100
105
110
115
120	
2015	2020	2025	2030	2035	2040	
Befolkningsframskrivninger lik 	
100 i 2015

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
I framskrivningen har 	Sirdal 	høyest 	befolknings	vekst med 	en økning i innbygger	tallet på 	
nesten 20 prosent fra	m 	til	 2040. Bykle	s, Byglands og Valles innbygger	tall øke	r med rundt 	
10 prosent, mens Vinjes innbyggertall øke	r med 15 prosent. Legger vi til grunn denne 	
utviklingen vil en ny 	Langfjella kommune	 ha et innbyggertall på 10	 150 innen 2040, 14 	
prosent høyere enn i dag.	 	
Framskr	ivninger 	er også utarbeidet innenfor ulike aldersgrupper, se figur 2.7	A-D. Som vi 	
ser fra figur 2.7A 	gir framskrivningene en reduksjon i 	antall barn i barnehagealder i Bykle, 	
Sirdal og Valle	, mens antallet øke	r i Valle og Bygland. 	Totalt tilsvarer det en n	etto økning 	
på 30 barn for hele 	Langfjella	 kommune	. Når det gjelder barn i skolealder (se figur 2.7B), 	
øker 	antallet i alle kommuner b	ortsett fra i Bykle hvor antallet 	er om lag uendret	. For alle 	
fem kommunene samlet 	tilsier framskrivningene en økning på 	161	 barn i skolealder 	fra 	
2014 til 2040	. 	
 Figur 	2.7 	Befolkningsframskrivinger 	for de fem kommunene 	fordelt etter 	
alders	grupper fram mot 2040*	 	
A - Antall barn i barnehagealder (0	-5 år)	 	B - Antall barn i 	skole	alder	 (6-15 år)	 	
 	 	
C – Antall u	ngdom og voksne	 (16	-66	 år)	 	D – Antall e	ldre	 (67 år og eldre	) 	
 	 	
*MMMM	-alternativet. Kilde: Statistisk sentralbyrås statistikkbank, bearbeidet av Vista Analyse	 249	245	
160	158	
62	79	
56	82	
67	60	
0
100
200
300
400
500
600
700	
2014	2040	
ANTALL INNBYGGERE	
Bykle
Bygland
Valle
Sirdal
Vinje 403	488	
223	
282	
155	
164	150	
158	117	
117	
0
200
400
600
800
1000
1200
1400	
2014	2040	
ANTALL INNBYGGERE	
Bykle
Bygland
Valle
Sirdal
Vinje 2430	2520	
1160	1297	
846	815	
796	757	
665	617	
0	
1000
2000
3000
4000
5000
6000
7000	
2014	2040	
ANTALL INNBYGGERE	
Bykle
Bygland
Valle
Sirdal
Vinje 641	
1038	
288	
456	
207	
351	
198	
320	
99	
252	
0
500
1000
1500
2000
2500
3000	
2014	2040	
ANTALL INNBYGGERE	
Bykle
Bygland
Valle
Sirdal
Vinje

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
Mens ungdom og voksne forventes å holde seg relativt kon	stant fra	m mot 2040 i alle 	
kommuner, er endringen størst når det gjelder antall eldre (se figur 2.7D). 	Samlet for alle 	
fem kommune	r forvente	r man en økning på nesten 1	 000 eldre, som tilsvarer en netto 	
økning på 68,7 prosent fra dagens nivå. Veksten forvent	es å være størst i Bykle, med en 	
økning på 153 i forhold til dagens nivå på om lag 100 	– som tilsvarer en vekst på 	over 	15	0 	
prosent i løpet av 25	-årsperioden.	 	
2.3	 Boset	ting	, veiforbindelser	 og reisetid	 	
Figur 2.8 viser et kart over 	hussamlingene	 i de fem kommunene som er definert som 	
tettsted.	5 Blant de fem kommunene er Tonstad i Sirdal kommune det største tettstedet,	 	
med sine 848 innbyggere, mens Hovden i Bykle	 kommune er det største tettstedet i Setes	-	
dalen. I Vinje er kommunesenteret Åmot det 	største tettstedet, 	med 	644	 innbyggere, 	om 	
lag	 155	 flere innbyggere enn Krossen. 	 	
Figur 	2.8 	Lokalisering av og folkemengde	 (2014) i tettsteder	* 	
 	
Kilde: 	Kartverket	 og Statistisk sentralbyrå	, bearbeidet av 	Vista Analyse	 	
Andelen 	som bor i tettsteder	 er en indikasjon på hvor spredtbygd kommunene er	. Som vi 	
ser fra figur 2.	9 er det store variasjoner 	mellom 	kommunene	. Ytterpunktene er Valle og 	
Bykle. Mens kun 2	1 prosent av innbyggerne 	i Valle bor i tettbygde str	øk, bor hele 66 	
prosent av 	befolkningen i Bykle kommune 	i Bykle og Hovden. I Sirdal bor	 litt over 45 	
prosent av innbyggerne i Tonstad, mens 	rundt 	30 prosent av innbyggerne i Vinje bor i 	
Åmot og Krossen.	 	
 	 	 	
5 En hussamling er definert som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der (cirka 60	-70 boliger), 	
og når avstanden mellom hvert hus ikke over	stiger 50 meter.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
Figur 	2.9 	Andel tettbygd og spredtbygd i de fem kommunene, i prosent av totalt 
antall innbyggere 1. januar 2013	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrås statistikkbank, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Figur 2.10 viser veiforbindelsene mellom de fem kommunene. Som vi ser fra figuren er 
veien over fjellovergangen mellom 	Brokke (Setesdal) til Suleskard (Sirdal), 	stengt på 	
vinteren, noe som øker reisetiden fra Sinnes og Tronstad til Setesdal (og motsatt vei	) 	
betydelig	 om vinteren	. 	
Figur 	2.10	 	Kart over veiforbindelse mellom de fem kommunene*	 	
 	
*Rød veiangivelse betegner helårsvei, mens gul angivelse betegner sommervei. Kilde: 	Kartverket	, 	
bearbeidet av Vista Analy	se 	
Som vi ser fra tabell 2.1 er det lange	 reiseavstander mellom tettstedene i de fem 	
kommunene. 	Den lengste avstanden finner vi mellom Krossen i Vinje og Tonstad i Sirdal 	
på he	le 29 mil, som tar 4 timer og 39	 minutter å kjøre	 på vinterstid	. Ellers er strek	ningen 20,7	30,0	30,5	
46,2	
66,4	
35,8	
78,5	69,3	68,8	
52,8	
30,5	
63,2	
V A L L E	V I N J E	B Y G L A N D	S I R D A L	B Y K L E	T O T A L T	
Tettbygd strøk	Spredtbygd strøk	Ukjent

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
mellom Byglandsfjord (nederst i Setesdal) og Hovden (øverst i Setesdal) 13,6 mil, med en 
kjøretid på 2 timer	 og 3 minutter	. 	
Tabell 	2.1 	Reisetid	 og 	–distanse mellom tettstedene i de fem kommunene	* 	
 	 	Distanse	 	
Tid	 	
Tonstad	 	Byglands
-fjord	 	Valle	 	Bykle	 	Hovden	 	Åmot	 	Krossen	 	
Tonstad	 	 	11,4	 mil	 	19,5 mil	 	22,2 	mil	 	24,9 	mil	 	27,3 	mil	 	29,1	 mil	 	
Byglandsfjord	 	113	 min	 	 	8,2 	mil	 	10,8	 mil	 	13,6 	mil	 	16,0 	mil	 	17,7 	mil	 	
Valle	 	189	 min	 	75	 min	 	 	2,8 	mil	 	5,4 	mil	 	7,9	 mil	 	9,6 	mil	 	
Bykle	 	211	 min	 	98	 min	 	23	 min	 	 	2,8	 mil	 	9,5	 mil	 	9,7	 mil	 	
Hovden	 	 236	 min	 	123	 min	 	49 	min	 	25	 min	 	 	6,7	 mil	 	6,9	 mil	 	
Åmot	 	262	 min	 	148	 min	 	74	 min	 	85	 min	 	60	 min	 	 	1,8 	mil	 	
Krossen	 	279	 min	 	16	6 min	 	91	 min	 	90	 min	 	65	 min	 	18	 min	 	 	
*Alle reisetider og 	–distanse 	er målt med en stengt RV337 over fjellet fra Suleskard i	 Sirdal til Rysstad i 	
Setesdal.	 Kilde: 	Vis Veg/SVV	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Figur 2.11 viser et kart over	 korteste veiforbindelse	 fra	 tettstedene i de fem kommunene 	
til større byer. Som vi ser fra	 figuren ligger Krossen og Åmo	t (i Vinje) nærmest 	
Oslo/Grenland, 	Hovden ligger nærmest Haugesund, 	mens Byglandsfjord ligger	 nærmest 	
Kristiansand og	 Tonstad ligger 	nærmest 	Stavanger.	 	
Figur 	2.11	 	Kart over veifor	bindelse mellom de fem kommunene og større byer	 	
 	
Kilde: Kartverket	, bearbeidet av Vista Analyse

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
Reisetider mellom tettstedene i de fem kommunene og større byer	 er presentert i tabell	 	
2.2	. Krossen er nær	mest Oslo 	– med en reisetid på 3	 timer og 	48	 minutter	. Åmot ligger 	
nærmest Skien, med en reisetid på 	2 time og 	7 minutter, mens 	Byglandsfjord ligger 1 time 	
og 12 minutter unna Kristiansand.	 Tonstad ligger nærmest Stavanger og 	Hovden ligger 	
nærmest Hauge	sund. Det tar normalt 1	 time 	og 44 minutter 	å kjøre	 fra	 Tonstad til 	
Stavanger, og 3 timer og 31	 minutter å kjøre fra 	Hovden	 til Haugesund.	 	
Tabell 	2.2 	Reisetid til tettstedene i de fem kommunene fra større byer*	 	
 	Tettsted	 	
Storby	 	
Tonstad	 	Byglands
-fjord	 	Valle	 	Bykle	 	Hovden	 	Åmot	 	Krossen	 	
Oslo	 	6:20	 	4:46	 	4:29	 	4:42	 	4:29	 	3:20	 	3:48	 	
Skien	 	4:4	0 	3:07	 	3:06	 	3:20	 	3:06	 	2:07	 	2:18	 	
Kristiansand	 	2:26	 	1:12	 	2:2	7 	2:49	 	3:05	 	3:28	 	3:41	 	
Stavanger	 	1:44	 	3:36	 	2:42	 	5:14	 	4:58	 	5:10	 	5:15	 	
Haugesund	 	3:38	 	5:30	 	4:20	 	3:57	 	3:31	 	3:43	 	3:48	 	
*Reisetiden er angitt i følgende format: 	timer:minutter	. Kilde	: Vis Veg/SVV	, bearbeidet av Vista Analyse	. 	
2.4	 Økonomistyring	, handlingsrom	 og andre økonomiske størrelser	 	
Nedenfor presenteres 	likheter og forskjeller når det gjelder finansielle og økonomiske 	
indikatorer. Vi starter med å se på 	gjennomsnittlig	 netto driftsresultat	 i de fem kom	-	
munene fra 2001 til 2014	, se figur 2.1	2. Indikatoren viser hva en kommune sitter igjen 	
med etter at alle	 løpende utgifter er betalt, det vil si 	drifts	inntekter fratrukket summen av 	
driftsutgifter og renteutgifter og avdrag	. 	
Figur 	2.12	 	Gjennomsnittlig n	etto driftsresultat i prosent av brutto drifts	-	
inntekter	 fra 2001 til 2014	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå, bearbeidet av Vista Analyse	 3,5	3,6	
7,3	7,3	
18,5	
B Y G L A N D	V A L L E	V I N J E	S I R D A L	B Y K L E

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
Netto drifts	resultat regnes av Det tekniske beregnings	utvalg for kommunal og fylkes	-	
kommunal økonomi (TBU) som den indikator	en som best måler den finansielle balansen 	
i en kom	mune. 	Ifølge 	TBU	 bør	 netto driftsresultat 	være på rundt	 tre	 prosent 	av drifts	-	
inntektene over tid 	for at verdien av kommunens	 samlede formue (realkapital og 	
finansiel	l kapital) ikke skal forringes. 	Som vi ser fra figuren 	har alle fem kommuner et 	
gjennomsni	ttlig netto drifts	resultat som er høyere enn 3 prosent av brutto driftsinntekter, 	
og 	uttrykker en sunn	 styring av midlene som er til rådighet over tid. 	Likevel er det store 	
forskjeller mellom de fem kommunene. Bykle har i gjennomsnitt hatt et positivt 
driftsresultat på 1	9 prosent av sine brutto drifts	inntekter i løpet av 14	-årsperioden, mens 	
Vinje og Sirdal har hatt 7,3 prosent. Bygland og Valle har i gjennomsnitt hatt et netto 
driftsresultat på henholdsvis 3,5 og 3,6 prosent av brutto driftsinntekter.	 	
Utover økonomistyringen, som synes å være god i alle fem kommuner, skyldes variasjon	-	
er i netto driftsresultat at det er 	forskjeller 	i kommunenes 	økonomiske handlings	rom	. 	
KMD (2015)	 har beregnet korrigerte frie inntekter	6 for kommunene for 	2014	 (med og	 	
uten eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter)	, der det er korrigert for forskjeller i 	
beregnede kostnader ved å yte lovpålagte oppgaver og innfri minstes	tandarder	 mv. for 	
alle tjenesteområdene som er innlemmet i inntektssystemet. I likhet med ECON (20	10) 	og 	
Pedersen (2013) 	anser vi at dette er en bedre indikator for økonomisk handlingsrom enn 	
ukorrigerte 	frie inntekter.	 	
Figur 2.1	3 viser hvordan de utgift	skorrigerte frie inntektene (med og uten eiendoms	skatt 	
og konsesjonskraftsinntekter) varierer mell	om kommunene. 	 	
Figur 	2.13	 	Utgiftkorrigerte	 frie inntekter i de fem kommunene	, i 2014	 	
 	
*Gjennomsnitt for de fem kommunene, vektet etter innbyggertallet i hver av kommunene. 	Kilde: KMD	 	
(2015)	, bearbeidet av 	Vista Analyse	 	
 	 	 	
6 Frie inntekter omfatter rammetilskudd og skatteinntekter på inntekt og formue.	 107	
140	
109	
131	
109	
166	
122	
200	
135	
268	
114	
168	
E K S K L . E I E N D O M S S K A T T O G K O N S E S J O N S K R A F T I N N T E K T E R	I N K L . E I E N D O M S S K A T T O G 	K O N S E S J O N S K R A F T I N N T E K T E R	
Vinje	Bygland	Valle	Sirdal	Bykle	Samlet*	
Lands	-	
gj.snitt

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
Variasjonene i de utgifts	korrigerte frie inntektene uten eiendomsskatt og konsesjons	-	
kraftsinntekter (søyl	ene til venstre i figuren) skyldes variasjon i rammetilskudd og skatte	-	
inntekter fra inntekt og formue, mens søylene til høyre viser u	tfallet hvis vi legger til at 	
kommunene mottar betydelige inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraft.	7 	
Figur 2.1	3 viser 	at det er betydelige inntektsforsk	jeller mellom de fem kommunene, men 	
i liten grad hvordan de beregnede kostnadene ved å yte lovpåla	gte oppgaver og innfri 	
minstestandarder varierer mellom kommunene. 	Figur 2.	14	 viser nettopp dette.	 	
Figuren forteller oss at 	alle fem kommuner koster mer enn landsgjennomsnittet å drifte. 	
Årsake	r til dette er at alle kommunene har en relativt stor andel eld	re (gjelder ikke Bykle), 	
har relativt lange reiseavstander	8 og stort areal. Samlet sett bidrar dette til høyere 	
beregnet utgiftsbehov innenfor sektorene helse og omsorg (spesielt hjemmetjenester), 
skoleskyss og landbruksforvaltning.	 	
Bygland kommune 	har	 høy	est beregnet utgiftsbehov, 36 prosent 	mer	 enn lands	-	
gjennomsnittet	. Årsaken til dette er i all hovedsak at kommunen relativt sett 	har 	flere	 	
eldre, uførepensjonister	 og	 psykisk utviklingshemmede.	 På den andre siden av 	skalaen	 	
ligger Vinje kommune, med et be	regnet utgiftsbehov som er 11 prosent høyere enn 	
landsgjennomsnittet. 	Kommunen har 	relativt få barn i skolealder	 som gir lavere 	
beregnede grunnskolekostander	 og betydelig flere inn	byggere, 	noe 	som 	fanger opp et 	
potensial 	i å utnytte ressursene mer effekti	vt i store kommuner (stordriftsfordeler).	 	
Figur 	2.14	 	Indeks for beregnet utgiftsbehov i 2014*	 	
 	
*Gjennomsnitt for de fem kommunene, vektet etter innbyggertallet i hver av kommunene. Kilde: KMD 
(2015), 	bearbeidet av Vista Analyse	 	
Netto lånegjeld 	antas 	å være den størrelsen som gir best utt	rykk for lånegjelden kommun	-	
ene må betjene gjennom sine ordinære driftsinntekter	, og er 	den vanligste indikatoren for 	
utviklingen i gjeldsnivået i kommunen	 (Fylkes	mann	en i Nordland, 2015)	, se	 figur 2.	15	. 	
 	 	 	
7 Det er ikke medregnet at kommunene mottar inntekter fra eierskap 	i eksempelvis	 Agder Energi.	 	
8 Reiseavstand til 	sonesenter og nærmeste nabokrets.	 1,11	
1,24	1,26	1,27	
1,36	
1,21
Landsgj.snitt 	
lik 1,00	
V I N J E	V A L L E	S I R D A L	B Y K L E	B Y G L A N D	S A M L E T *

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
Netto lånegjeld er definert som kommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån 
(videre	formidling av lån) og ubrukte lånemidler. 	Høy gjeld kan være nødvendig når 	
kommunen opp	grader	er	 sentrale bygg eller 	investerer	 i moderne 	kapital	utstyr	 og infra	-	
struktur som 	reduserer 	langsiktige 	drifts	- og vedlike	holds	kostnader. 	For å kunne 	
sammen	likne på tvers av kommuner velger vi å vise netto låne	gjeld som prosent av brutto 	
driftsinntekter, som fanger opp gjeldens større	lse i forhold til størrelsen på kommunen	es 	
økonomi. 	 	
Figur 2.1	5 viser at gjelden i de fem kommunene har økt fra 2004 til 2014, og at Bykle 	
skiller seg ut ved at kommunen så å si er gjeldfri i dag. Til sammenligning utgjorde netto 
lånegjeld mellom 57 og 75 prosent av brutto driftsinntekter i de fire andre kommunene. 
Gj	eldsveksten er størst i Vinje og minst i Bygland. 	Det hører til histori	en at flere av 	
kommunene har fra	mtidige investeringsplaner, som trolig vil bidra til at gjelden øker noe.	 	
Figur 	2.15	 	Netto lånegjeld 	i prosent av brutto driftsinntekter	 	
 	
Kilde: 	Statistisk sentralbyrå	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Det er 	viktig 	å nevne at kommunene Sirdal, Valle, Bygland og Bykle eier aksjer i Agder	-	
Energi, på henholdsvis 2,07, 1,13, 1,11 og 0,74 prosent av totalt aksjever	di. 	Disse aksjene 	
en samlet 	markeds	verdi på 	mellom 868 og 985 	millioner kroner	.9 Vinje kommune	 har 	
ikke noe eierskap av denne typen	, men eier eiendommen 	Berunuten på Hardangervidda 	
på 	90	 000 dekar.	 	
I tillegg til at alle fem kommuner eier betydelige verdier	 utover oppsatte bygninger og 	
utbygd infrastruktur	, har 	de 	samme praksis 	når det gjelder	 bruk av 	eiendomsskatt.	 Alle 	
kommunene har innført eiendom	sskatt på verk og bruk	 med den maksimale skatte	satsen 	
på 7 promille av eiendommens ligningsverdi. 	Selv om de 	har samme praksis	, er det stor 	
 	 	 	
9 Ifølge Pareto Securities er Agder Energi verdt mellom 17,2 og 19,5 milliarder kroner. 5,05 prosent av 
17,2 og 19,5 milliarder er henholdsvis lik 868 og 985 millioner kroner.	 V I N J E
B Y G L A N D
V A L L E
B Y K L E
S I R D A L	
-60
-40
-20
0
20
40
60
80
100	
Netto lånegjeld i prosent av brutto 	
driftsinntekter

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
variasjon i 	inntektene. Som vi ser 	av figur 2.16 	har Bykle størst inntekter fra eiendoms	-	
skatt. Kommunen mottok 52	 000 kroner per innbygger i 2014. Til sammen	ligning var 	
eiendomsskatte	inntektene på 7	 300 kroner per 	innbygger i Bygland.	 	
Figur 	2.16	 	Inntekter fra eiendomsskatt i tusen kroner per innbygger i 2014	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå, bearbeidet av Vista Analyse	 	
 7,3	
16,3	
25,4	
37,5	
52,0	
B Y G L A N D	V I N J E	V A L L E	S I R D A L	B Y K L E

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
3 	Demokrati	 i en storkommune og med utvidet forplikte	nde 	
samarbeid	 	
I vurderingen av hvilke konsekvenser en sammenslutning vil ha for lokaldemokratiet,	 kan 	
det skilles mellom lokaldemokrati som et institusjonelt system	 for å kanalisere innbygger	-	
nes påvirkning på og medbestemmelse i lokale og	 regionale saker 	på den ene siden, og på 	
den andre siden lokaldemokrati som	 ramme for lokalt og regionalt felleskap og til	-	
hørighet. Begge deler vil bli berørt i	 dette kapittelet	. 	
3.1	 Valgdeltakelse	 	
Dagens situasjon	 	
Valgdeltakelsen varierer en del mellom kommunene. Ved siste 	kommune	valg i 2011 	
hadde Sirdal en deltakelse på 74,5 prosent, mens Vinje hadde en deltakelse som var om 
lag 10 prosent lavere enn Sirdal (64,2 prosent). Ved sist valg hadde Vinje en valgdeltakelse 
som er lik landsgjennomsnittet, mens de øvrige kommunene l	igger til dels betydelig 	
høyere enn landsgjennomsnittet. Samtlige kommuner har hatt en betydelig økning i 
deltakelsen gjennom de to siste valg (det tilsvarer utviklingen i resten av landet). Mest 
økning hadde Valle kommune med over 11 prosent	poeng	, se figu	r 3.1. 	
Figur 	3.1 	Valgdeltakelse i prosent av stemmeberettigede	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Drøfting av konsekvenser	 	
Det er vanskelig å si noe sikkert om valgdeltakelsen vil 	styrkes eller svekkes i en ny 	
kommune. Tidligere undersøkelser, blant annet KS (2014), 	viser at kommune	størrelsen 	
har liten betydning for valgdeltakelsen	. I rapporten (ibid.) argumenteres det for at d	et å 	
bo i en kommune med 	under 5	 000 innbyggere	 ikke 	øker sannsynligheten for å delta i 	
valg	. En evaluering av fire kommunesammenslåinger 	(Brandtzæg	 m.fl.	, 2014) 	konkluder	-	
er med at valgdeltakelsen ikke 	vil bli påvirket den ene eller andre veien som følge av en 	
sammen	slutning i seg selv. I evalueringen ble 	det gjennomført en innbygger	undersøkelse 	
hvor det 	blant annet	 ble stilt spørsmål om interessen for å avgi stemme ved kommune	-	
valget har blitt større eller mindre som følge av kommune	sammen	slutningen. Resultatet 64,2	68,7	71,9	73,3	74,5	
64,2	
0
20
40
60
80
100	
Vinje	Bykle	Bygland	Valle	Sirdal	Lands-
gj.snitt	
Valgdeltakelse i prosent av 	
stemmeberettigede 	
2003	2007	2011

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
viste at interessen i gjennomsnitt hadde ø	kt litt i fem av de 	tidligere 	kommunene, mens 	
den hadde gått litt ned i tre. Dette inntrykket bekreftes også av SSBs statistikk over 
valgdeltakelse. Tre av de fire sammenslåtte kommunene hadde en valgdeltakelse ved 
kommunevalget i 2007 som var høyere enn d	et de 	tidligere	 kommunene samlet sett hadde 	
ved valget i 2003. Dette var imidlertid en trend for hele landet. Det ble konkludert at 
valgdeltagelsen samlet sett ikke syntes å ha blitt påvirket av kommunesammen	slutning	-	
ene.	 	
Tidligere gjennomganger av 	erfaringer fra kommunesammenslutninger viser at interes	s-	
en blant innbyggerne for å påta seg politisk verv synes å ha blitt noe redusert i den 
sammensluttede kommunen. Men også dette føyer seg inn i en større nasjonal trend, noe 
som gjør det problematisk 	å konkludere om redusert interesse skyldes kommune	-	
sammenslutningen eller andre mer generelle samfunns	messige utviklingstrekk. Når det 	
gjelder interessen for å fremme synspunkter gjennom andre kanaler spriker funnene i 
tidligere studier. Noen viser reduse	rt deltagelse etter kommunesammenslutning, mens 	
andre studier viser at deltagelsen utenom valg er større i store kommuner fordi de har 
bedre utbygde systemer for bruker	- og innbyggermedvirkning	 (Nilsen m.fl., 2012	). 	
Imidlertid skal det understrekes at vi 	ikke har erfaringer med kommunesammenslåinger 	
av 	fem	 kommuner og at fremtidig valgdeltakelse for Langfjella kommune selvfølgelig er 	
uvisst. 	 	
Boks 	3.1 	Eksempler på forklaringer i variasjon i valgdeltakelse	 	
 	Sosia	le/demografiske forklaringer	: Sosiale/demografiske variasjoner mellom 	
kommun	ene ser ut til å ha en viss betydning for hvorvidt velgerne bruker 	
stemmeretten, spesielt arbeidsledighet: I kommuner med høy arbeidsledighet 
reduseres sannsynligheten for å delta	. 	
 	Institusjonelle forklaringer:	 Kommunestørrelse påvirker ikke valgdeltakelsen. 	Å bo 	
i en liten kommune (under 5000 innbyggere) øker ikke sannsynligheten for å delta. 
For å teste dette ytterligere, har forskerne undersøkt ulike mål på kommunestørrelse 
(st	emmeberettigede/folketetthet), uten å finne noen sammenheng av betydning. 	 	
 	Håndtering av konflikter:	 Lokalpolitikernes håndtering av konflikter synes å være 	
viktig for den lokalpolitiske stemningen i kommunen	, og for mobilisering av velgere	. 	
 	Politiske 	forklaringer:	 Kommunene er svært forskjellige både med hensyn til antall 	
partier, konkurransen mellom dem, og forekomsten av lokale lister. Men dette slår 
ikke ut på valgdeltakelsen. 	 	
Kilde: KS (2014).	 	
3.2	 Kommunestyrene	 	
Dagens situasjon	 	
Samtlige av kommunene 	har flere kommunestyrerepresentanter enn kommunelovens 	
minimumskrav	, hvor det heter 	at kommuner under 5	 000 innbyggere	 minst	 skal ha	 11 	
representanter	, se figur 3	.2. Imidlertid varierer antall kommunestyrerepresentanter be	-	
tydelig i kommunene. Vinje har fl	est	, med 25 representanter, mens Bykle har 13. 	Det er 	
også for	skjeller når det gjelder antall innbygger	e per folkevalgte. Vinje har 148	 inn	-	
byggere per 	folkevalgte, mens Bykle	 har 72	 innbyggere bak hver folkevalgte.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
Figur 	3.2 	Antall folkevalgte og innbyggere per folkevalgt	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Som vi ser fra figur 	3.3 er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Høyre representert i 	
alle kommunene. 	 	
Figur 	3.3 	De fem kommunestyrene	s partirepresentasjon, prosentandel med 	
ulik partitilhørighet	 	
 	
*Høyre og Venstre stiller fellesliste i Bygland kommune. Kilde: Statistisk sentralbyrå, bearbeidet av Vista 
Analyse	 	
Part	itilhørighet for ordførerne er følgende: 	 	
 	Sirdal: AP	 	
 	Vinje: SV	 	
 	Bykle: AP	 	
 	Valle: SP	 	
 	Bygland. SP 	 13	15	15	19	25	
71,8	79,3	83,4	
96,7	
147,6	
B Y K L E	B Y G L A N D	V A L L E	S I R D A L	V I N J E	
Antall folkevalgte
Innbyggere per folkevalgte 28,0	20,0	26,7	
38,5	
26,3	
20,0	33,3	
40,0	15,4	
15,8	
24,0	
26,7	
15,8	
4,0	6,7	15,8	
4,0	6,7	
7,7	
5,3	
20,0	12,0	20,0	
30,8	
10,5	
8,0	7,7	10,5	
Vinje	Bygland	Valle	Bykle	Sirdal	
FrP
H
H+V*
V
KrF
Lokale lister
SV
SP
AP

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
Drøfting av konsekvenser 	 	
Kommunestyrets størrelse.	 Vurderinger av kommunestyrets størrelse skjer i skjæring	en 	
mellom to hensyn. På den ene siden står hensynet	 til et bredt sammensatt og 	
representativt kommunestyre, både partipolitisk og geografisk. På den andre siden står 
hensynet til et beslutningseffektivt (og kostnadseffektivt) organ. Det første hensynet vil 
trekke i retning av et kommunestyre med mange medl	emmer, det andre hensynet peker 	
i motsatt retning. Kommunestyrene står fritt til å vedta størrelsen på kommunestyret så 
lenge antallet medlemmer overstiger minimumstersklene kommuneloven fastsetter. En 
Langfjella kommune 	vil ha om la	g 9 000 innbyggere og i	følge kommuneloven må et nytt 	
kommunestyre ha minst 19 representant	er. 	 	
Boks 	3.2 	Kommunelovens bestemmelser om antall 	representanter i 	
kommunestyret	 	
 	Mindre enn 5	 000 innbyggere, minst 11 representanter	 	
 	Mellom	 5 000 og 10	 000 innbyggere, minst 19	 representanter	 	
 	Mellom 10	 000 og 50	 000 innbyggere, minst 27	 representanter	 	
 	Mellom	 50	 000	 og	 100	 000 innbyggere, minst 	35	 representanter	 	
 	Over 100	 000 innbyggere, minst 43	 	
Kilde: Kommuneloven	 	
I dag varierer antall innbyg	gere bak hver folkevalgte fra 72 i Bykle til 148	 innbyggere per 	
folkevalgt i Vinje. En konsekvens av en sammenslutning vil bli at det blir færre folkevalgte 
i kommunestyret per innbygger. Det kan virke urealistisk at det nye kommune	styret skal 	
ha 103	 rep	resentanter som tilsvarer nåværende antall totalt. Der	som en legger lovens 	
minimumskrav til grunn, vil det stå om lag 468 innbyggere bak hver folkevalgt. Imidlertid 
har 	de fem 	kommunene og de fleste øvrige kommuner i landet valgt å ha kommune	styrer 	
utove	r lovens minstekrav. 	Et nytt kommunestyre med 	for eksempel 	29 representanter 	
gir 	307	 innbyggere bak hver 	folkevalgt. Ved 31 representanter ville antallet blitt 287. 	 	
Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger viser at resultatet gjerne blir at det nye 
kommunestyret får tilsvarende, eller noe høyere antall representanter enn 	antallet i 	den 	
av de tidligere kommunene som hadde flest representanter. Erfaringene viser v	idere at 	
antall representanter 	ofte 	har blitt redusert fra kommunesammenslutnings	tids	punktet. 	
Det varierer om sammenslutningen har skjedd samtidig med valg. I noen tilfeller har det 
vært gjennomført i forbindelse med ordinært kommunestyrevalg, andre gang	er er det 	
gjennom	ført ekstraordinært valg til nytt kommunestyre i forbindelse med stortingsvalg. 	
En overgangsløsning har også vært at sammenslutningen gjennom	føres uten valg, men at 	
eksisterende kommunestyre i en av kommunene utvides med representanter f	ra 	
kommune	styret fra den andre kommunen.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
Tabell 	3.1 	Størrelse på kommunestyret i gamle og sammenslåtte kommuner	 	
År	 	Kommune 1	 	Kommune 2	 	Første valg i ny 
kommune	 	
Valg 2011	 	
2002	 	Ramnes	 	25	 	Våle	 	25	 	Re	 	31	 	25	 	
2005	 	Skjerstad	 	13	 	Bodø	 	39	 	Bodø	 	39	* 	39	 	
2006	 	Tustna	 	17	 	Aure	 	21	 	Aure	 	23	 	21	 	
2006	 	Ølen	 	21	 	Vindafjord	 	19	 	Vindafjord	 	33	 	25	 	
2008	 	Frei	 	23	 	Kristiansund	 	45	 	Kristiansund	 	45	 	45	 	
2012	 	Mosvik	 	13	 	Inderøy	 	27	 	Inderøy	 	31	 	31	 	
2013	 	Harstad	 	35	 	Bjarkøy	 	13	 	Harstad 	 	37	 	(35)	** 	
* Sammenslutningen ble ikke gjennomført i forbindelse med valg. I stedet ble Bodø kommunestyre utvidet 
med to representanter fra gamle Skjerstad kommunestyre fram til første ordinære valg i 2007.	 	
** 	Kommunestyret i den nye kommunen skal ha 35 representant	er. Fra sammenslutningstidspunktet 	
01.01.2013 og fram til konstituering etter ordinært kommunestyrevalg i 2015 blir kommunestyret i 
Harstad utvidet med to representanter fra kommunestyret i Bjarkøy.	 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå	 	
Kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord har nylig vedtatt sammenslåing fra 2017. I 
perioden fram til 2019 skal kommunestyret har 57 representanter. Fra 2019 skal antallet 
reduseres til 45. 	 	
Partienes organisering.	 En kommunesammenslåing vil 	endre de 	kommuna	le parti	-	
organisasjon	ene	s geografiske horisont for sitt arbeid	. I	 programarbeid og andre parti	-	
aktiviteter 	må de 	fange opp hele den nye kommunen. Sammenslåing vil også endre fylkes	-	
tilhørighet	en	 for noen av kommunene. 	Lokal	lagene 	vil 	komme inn i et 	større fylkes	-	
partilag med flere medlemmer. 	 	
Geografisk representasjon.	 Når det gjelder geografisk representasjon fra de ulike deler 	
av en kommune er dette et hensyn som de politiske partiene må ivareta i sine 
nominasjons	prosesser.	10 Det er ingen mekanisme	r i valgloven for kommunene som sikre	r 	
en geografisk balanse i et fra	mtidig kommunestyre. Disse antatte konsekvensene er i 	
varierende grad undersøkt i gjennomførte evalueringer av de senere års kommune	-	
sammenslutninger. I Telemarksforsknings evaluering av 	fire kommune	sammen	-	
slutninger i perioden 2005	-2008 blir det pekt på at med hensyn til geografisk 	
representasjon har partiene lagt vekt på å tenke på hele kommunen når de har utarbeidet 
valglistene for de nye kommunene. 	Kommuner som har slått seg sammen me	d større 	
bykommuner har god representasjon i henhold til folketallet i de nye kommunen	e 	
(Brandtzæg, 2009)	. I tillegg til partienes nominasjoner vil også velgernes oppføring av 	
«slengere	» og kumuleringer påvirke den geografiske representasjonen. 	 	
Kommunesty	rets størrelse har åpenbart betydning for muligheten for bred geografisk 	
representasjon. Jo flere mandater til fordeling	, jo 	bedre 	mulighet for å nominere og velge 	
inn kandidater fra alle deler av den nye kommunen. Isolert sett vil hensynet til geografisk 
 	 	 	
10 Partiene kan ev	en	tuelt	 samarbeide og gjøre avtaler som sørger for bred geograf	isk representasjon i sine 	
nominasjoner. En slik mulighet gjelder primært de store partiene som har mange mandater ”å spille på”.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
representasjon derfor kunne trekke i retning av et kommunestyre med mange 
representanter. Men også dette må avveies mot andre hensyn, 	som 	voksende utfordringer 	
med å 	rekruttere tilstrekkelig antall personer som er villige til å påta seg lokalpolitiske 	
verv	/stå på valgliste.	 	
En Langfjella kommune kan også ha som konsekvens at det etableres bygdelister for 
eksempel knyttet til de nåværende kommuner og at disse får en sterkere posisjon i for	-	
hold til partilister. En slik utvikling kan få konsekvens for arbeidet 	med 	utvikling av 	
fel	lesskap og	 en fel	les 	pol	itisk 	styring av 	den nye kommune	n. På den annen side fremføres 	
det argumenter om at 	kommunereformen kan redusere bygdelistenes betydning (der	som 	
de er knyttet til bygder innad i 	kommunene, fordi kommunen blir større og dermed blir 	
nedslagsfeltet til den lokale bygdelista mindre i prosentdel og poenget med å stemme på 
bygdelistene kan bli redusert	).11 	
3.3	 Potensial for nye oppgaver 	 	
En ny 	Langfjella	 kommune	 kan 	ha potensial for å overta nye oppgave	r som i dag ligger til 	
fylkeskommunen og regional stat	 jf. Meld S	t. 14 (2014	-2015) 	Kommunereformen 	- nye 	
oppgaver til større kommuner	. Regjeringen tallfester ikke innbyggergrunnlag i meldingen. 	
Imidlertid v	il Langfjella kommune med 9	 000 innbyggere ligge et 	godt 	stykke under 	
Ekspertutvalget for kommunereformens normeringer, der 15	 000	-20	 000 innbyggere an	-	
befales for kommunal overtakelse av mange 	oppgaver. 	Dersom Lang	fjella anses st	or nok 	
av regjeringen	/Stortinget,	 vil en oppgaveoverføring til kommunene innebære at 	lokal	-	
politikerne få økt ansvar for kommunens utvikling og tjeneste	produksjon	. Det er en 	
grunn	leggende demokratisk verdi at de som erfarer konsekvensene av politikk også bør 	
ha innflytelse på	 politikkutformingen. Dersom flere oppgaver legges til kommunen	, kan 	
det også øke interessen for lokaldemokratiet både blant velgerne og politiske kandidater. 	 	
3.4	 Mindre interkommunalt samarbeid 	 	
Langfjella kommune	 kan potensi	elt medføre avviking av 	mange av 	de nåværende 	
interkommunale ordninger	 (se avsnitt	 9.1)	, siden 	kommunen kan få nok kompetanse og 	
kapasitet til selv å ivareta oppgavene på en effektiv måte. Oppgavene vil da ivaretas av 
kommunestyret	, som står til ansvar for innbyggerne gjennom valg og én 	administrasjon 	
med delegerte fullmakter fra samme kommunestyre. En 	større 	kommune	 vil også kunne 	
stå bedre imot 	pålegg	 om	 interkommunalt samarbeid på ulike oppgaveområder. 	I Meld. 	
St.	 14 (2014	-2015) 	Kommunereformen 	- Nye oppgaver til større kommuner	, varsler 	
regjeringen at de	 vil utrede muligheten for å pålegge interkommunalt samarbeid 	som en 	
løsning hvor geo	grafiske avstander gjør at kommuner ikke kan slå seg sammen. Ved siden 	
av store geografiske avstander vil kommunenes fagkompetanse være en sentra	l faktor i 	
vurdering	en av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelse	n. I	følge regjering	-	
en vil den fra	mtidige kommunestrukturen og omfanget av nye oppgaver til kommunene 	
kunne avgjøre omfanget av slike pålagte samarbeidsordninger. 	 	
Det 	kan ha 	en	 demokratisk verdi at flest mulige oppgaver ivaretas av en kommune selv 	
fordi o	ppgaveløsning gjennom interkommunalt samarbeid innebærer indirekte demo	-	
 	 	 	
11 http://www.nrk.no/rogaland/kan	-bli	-slutten	-for	-bygdelister	-1.12213769

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
krati	, og dermed svekket mulighet for innbyggerne å utøve innflytelse på oppgave	løsning	-	
en gjennom sine 	valgte representanter. Politikere i de styrende sam	arbeids	organer vil 	
ikke være direkte valgt 	til 	å prioritere oppgaver for innbyggere i nabo	kommuner. Inter	-	
kommunalt samarbeid kan også innebære større distanse mellom kommune	styrene og 	
administrasjon	en	 enn dersom oppgaveløsningen ivaretas i egen kommune. Inter	-	
kommunalt samarbeid kan også 	redusere mulighetene de folkevalgte har til å se flere 	
oppgaver i sammenheng, og svekke innbyggernes muligheter til å følge med på hvilke 
beslutninger som treffes hvor. 	I til	legg kan interkommunalt samarbeid være prosessuelt 	
krevende og nødvendiggjør	e tilt	ak for forankring og felles forståelse for nivå på og 	
prioriteringer av oppgaveløsningen. Interkommunalt samarbeid kan også være mindre 
beslutningseffektivt enn om oppgaveløsningen ivaretas av den enkelte kommune. 	 	
Imidlertid kan tiltak gjennom utvikling a	v gode styringsmodeller og forankring av 	
samarbeid i kommunestyrene bidra til å møte viktige hovedinnvendinger mot inter	-	
kommunalt samarbeid. Innvendingen mot interkommunalt samarbeid i et demokratisk 
perspektiv bør også ses i lys av hva det samarbeides om	. F	or eksempel er administrative 	
og/eller tekniske oppgaver samfunnsområder det er knyttet mindre politisk interesse til. 	 	
Erfaringer med interkommunalt samarbeid er bl	ant annet 	drøftet i 	NIVI	-notat 2010:3 	
Status for interkommunalt samarbeid og aktuelle v	eivalg og 	ECON	-rapport	: 2006	-057 	
Interkommunalt samarbeid i Norge 	– omfang og politisk styring, 	 	
3.5	 Påvirkningskraft 	 	
Lokaldemokrati handler også om å målbære innbyggerne og næringslivets interesser. En 
Langfjella kommune	 kan i kraft av størrelse, innbyggere 	og ressursgrunnlag få større 	
regional gjennomslagskraft til å påvirke og arbeide for regionens og de ulike kommune	-	
delenes felles interesser overfor statlige og fylkeskommunale myndigheter. En ny 
kommune kan også bidra til å forene de nåværende kommunenes	 felles interesser og 	
perspektiver overfor omverdenen. Økt påvirkningskraft og en mer innflytelsesrik kom	-	
mune kan styrke interessen og engasjementet om lokalpolitikken. 	 På den a	nnen side kan 	
det innvendes at fem	 kommuner og ordførere kan ha minst like my	e innfly	telse overfor 	
omverdenen og budskapet kan gjentas 	i ulike sammenh	enger. 	 	
3.6	 Identitet og tilhørighet 	 	
Kommunene er lokaldemokratiske institusjoner og skal ivareta beslutninger 	på	 det lokale 	
fellesskapets vegne. Ideelt sett bør kommunene som ramme for lokaldemokratiet utgjøre 
et mest mulig naturlig politisk rom som folk føler seg knyttet til og som er naturlig å 
engasjere seg i forhold til. Identitet og tilhørig	het legger dermed gr	unnlag for	 hvilke 	
konsekvenser en kommunesammenslåing kan tenkes å ha. Spørsmålet er om 	Langfjella 	
kommune	 vil 	omfatte kommuner som har 	viktige 	fellestrekk og kjennetegn 	som gir 	til	-	
hørighet og identitet	, og 	som 	knytter 	det geografiske området 	sammen	. Har 	innbyggerne 	
en felles identitet og et potensial for felleskap som kan være samlende for utviklingen av 
en ny kommune til tross for avstander, manglende senter, fjelloverganger og ulikheter 
mellom kommunene? 	 	
Indikatorer for tilhørighetskartlegging kan være	 grad av felles historikk og tradisjoner, 	
språk og dialekter, lokale medier, pendling og andre strukturelle kjennetegn ved 
kommun	ene. 	Begrepet identitet skille	r mellom 	«oss	» og 	«de andre	» og viser til elementer 	
som følelsen av tilhørighet og samhørighet e	r knyttet til. 	Gjenkjenn	barhet	 er ett sentralt

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
stikkord. Elementer som vi kjenner oss igjen i	, for eksempel i landskapet i hjembygda, 	
spesielle bygninger, idrettsklubber eller dialekter	, kan bidra til å gi en følelse av enhet, 	
tilhørighet og samhørighet (	Frisvoll og Almås,	 2004	 og 2014	). I kart	leggingen finner vi 	
både fellestrekk og ulikheter mellom kommunene og/eller grupper av kommuner i 
Langfjella.	 	
Boks 	3.3 	Kommunenes inndelingshistorikk*	 	
Setesdals	-kommunene besto i 1838 av kommunene Bygland og Valle. Bykle ble skilt fra 	
Valle i 1902. Hylestad ble skilt fra Valle i 1915, men slått sammen med Valle igjen i 1962. 	 	
I 1849 ble Tonstad og Øvre Sirdal skilt ut av Bakke kommune og dannet Sirdal ko	mmune. 	
I 1902 ble Sirdal delt i Øvre Sirdal og Tonstad, men slått sammen igjen til Sirdal kommune 
i 1960. 	 	
Vinje kommune ble opprettet i 1838, men deler av kommunen ble skilt ut til Rauland 
kommune i 1860. Rauland ble igjen innlemmet i Vinje kommune i 196	4. 	
*Det har ellers vært mindre grensejusteringer i perioden fra 1838 da formannskapslovene og dermed 
grunnlaget for kommunene trådte i kraft. Kilde: NOU 1992: 15 	Kommune og fylkesinndelingen i et Norge i 	
forandring. 	 	
Identitets og tilhørighetsbærere 	 	
Samtl	ige kommuner er typiske distriktskommuner med stor	e areal, store avstander og 	
relativt lav	e innbyggertall. Kommunene er fjell	- og landkommuner og ingen av dem har 	
sentre med bylignende kjennetegn og funksjoner. Det er ingen urban kultur eller kyst	-	
kultur i	 noen av kommunene. Næringsgrunnlaget og mye av fritidstilbudet er i betydelig 	
grad knyttet til bruk av naturressurser. Felles for kommunene er også villrein	stammen i 	
regionen	, omtalt nærmere i kapittel 4	. Heiene i Sirdal er sammen med Setesdalsheiene 	
den	 sørligste utløper av det store høyfjellsområdet i det indre av Sør	-Norge. En informant 	
som kan illustrere poenget uttrykker seg slik: 	Vi er fjellfolk og ikke byfolk 	- og vi markerer 	
ikke starten på hummer	sesongen slik de gjør langs kysten, men starten på	 jaktsesongen.	 	
Samtlige av kommunene er nynorskkommuner. Bruk av nynorsk	 som offisiell målform	 	
kan være en felles identitetsbærer for samtlige av kommunene. Når det gjelde	r dialekter, 	
høres det klassiske Setesdal	smålet 	i Bygland, Valle og opp til kirkebyg	da i Bykle (Store 	
nor	ske leksikon). Imidlertid er den	 opprinnelige 	dialekten 	på Hovden mer samsvar med 	
dialekten 	i Vinje. I	følge samme leksikon har imidlertid Setesdals	målet fellestrekk med 	
dialekter 	både i Sirdal og Vinje. Det kan fortelle oss om at innbyggerne historisk sett har 	
hatt fellesskap og dermed også fått utviklet et språklig fellesskap og likheter når det 
gjelder dialekt. For eksempel gikk ferdselen 	i Setesdal 	i tidligere tider over heiene 	til 	
Stavanger og Telemark. 	Gjennom handel var 	Setesdal fra gammelt av mest knyttet til 	
Stavanger og ikke Kristiansand. Dalen ble sterkere knyttet til Kristiansand da hovedveien 
ble ferdig til Valle 1847 og forlenget til Bykle 1878. Senere samme århundre ko	m 	blant 	
annet	 Setesdalsbanen	, som 	bidro til at Kristiansand etter hvert ble det naturlige handels	-	
senter for dalen.	 	
Ett annet felles kjennetegn er at folkemusikk, håndverkstradisjoner og andre tradisjonelle 
kulturformer står sterkt, for eksempel bunadstrad	isjonen. Setesdals	-kommunene 	står 	
nok 	nærmere hverandre enn de to øvrige kommuner med en felles folkemusikk	-, bygg og 	
håndverkstradisjon, felles bunad, en relativt lik historie som del av samme dalføre og

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
samme fylke. Bygland, Valle og Bykle var også del a	v samme fogderi fram til 1919. Vinje 	
har tilsvarende også en rik fol	kemusikk og ikke minst forfatter	tradisjon, men inngår i 	
Vest	-Telemark i en kulturhistorisk sammenheng. Sirdal har dels vært orientert mot 	
Stavanger og Rogaland og dels mot nabo	kommunene 	lenger sør i Vest	-Agder. 	Imidlertid 	
gjelder dette også flere andre fjellkommuner i Sør	-Norge. 	 	
Når vi ser på mulige identitetsbærere i dag, kan g	jentatte samhandlingsmønstre skape 	en 	
felles 	tilhørighet, men det er ikke spesielt omfattende inn 	- eller utpen	dling i noen av 	
kommunene i regionen sammenlignet med kommuner i mer tettbebygde strøk	 eller 	
sammen	hengende byområder. Utpendlingen fra Bygland er prosentvis størst der 42 	
prosent av arbeidstakerne pendler ut av kommunen. De fleste av disse pendler til Ev	je og 	
Hornnes, deretter følger Kristiansand. I Vinje pendler om lag 33 prosent av arbeids	-	
stokken. De fleste av disse pendler til Tokke, deretter følger Oslo og Seljord. I Valle er 
utpendlingen på 28 prosent av arbeidsstyrken, flest pendler til Bykle, der	etter følger 	
Kristiansand og Evje og Hornnes. Sirdal og Bykle har en utpendling på 	henholdsvis 	18 og 	
20 prosent. For Sirdals del skjer pendlingen i størst grad til kommunene på Nord	-Jæren 	
og for Bykles del til Valle og deretter Kristiansand. Tallene for in	npendlingen viser samme 	
mønster. 	Se 	avsnitt	 5.3	 for mer om arbeidsmarkedsintegrasjon. 	 	
Norsk institutt for by og regionforskning 	(Gundersen F. og D. Juvkam, 2013	) plasserer 	
kommunene i fire ulike bolig	- og arbeidsmarkedsregioner (BA	-regioner). Valle 	er 	plassert 	
sammen med Bykle i samme region, Vinje er plassert sammen med Tokke, Bygland 
sammen med Evje og Hornnes, mens Sirdal utgjør en egen region. Utgangs	punktet 	for 	
inndelingen er senter	kommuner som tillegges omland ut fra inn	pendling og reiseavstand 	
fra nabo	kommunene. 	 	
Elevene i kommunene sogner til ulike videregående skoler. Elevene fra Setesdals	- 	
kommun	ene har Setesdal videregående skole som primærskole, me	ns eleven i Vinje har 	
Vest	-Telemark videregående skole og Rjukan videregående skole som sine nærmeste 	
skoler. Foruten Sirdal videregående skole (idrettsfag) sokner elevene i Sirdal primært til 
Lister videregående skole (med 5 lokale avdelinger i Lister	-reg	ionen). 	Elevene i Sirdal 	
benytter også Dalane Videregående skole i Egersund.	 	
Pendlingstallene og analysene fra NIBR 	forteller oss 	at det ikke er særlig samhandling 	ved	 	
pendling 	mellom de fem kommunene som helhet. 	Pendlingen orienterer seg i ulike 	
retninger	: Sirdal mot Nord	-Jæren, Vinje lenger mot sørøst og Setesdals	-kommunene 	
sørover. Det er en viss pendling mellom Setesdals	-kommunene, men i hoved	sak arbeider 	
og bor arbeidstakerne i samme kommune. 	 	
Lokale medier kan være identitetsbærere og setter dagsord	en og rammer for nyhets	-	
informasjon og samfunnsdebatten. Lokalaviser er viktige byggere av interkommunal 
identitet fordi de på mange måter fastsetter innbyggernes oppfatning av 	nyhetsbildet og 	
den politiske dagsordenen. Saker som står i lokalavisene, står 	i avisa nettopp fordi de 	
oppfattes som relevante for avisas nedslagsområde. Slik	 kan nyhetsbildet og hendelser i 	
en kommune bli 	spredd til nabokommunene	 og medvirke til kjennskap og felles 	
tilhørighet. 	 	
Felles for Sirdal og Setesdals	-kommunene er at samtl	ige inngår i NRK	-Sørlandet deknings	-	
område. Vinje inngår i NRK	 Telemark 	og 	NRK Østafjells distrik	tssend	inger.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
Papiravisenes hu	sstandsdekning	 viser likheter og forskjeller mellom kommunene	, se 	
figur 	3.4. Setesdølen er det desidert største lokalavisen for	 innbyggerne i Bygland, Valle 	
og Bykle. Deretter følger regionavisen Fedrelandsvennen. I Sirdal er det Agder 
(Flekkefjords tidende	) som er desidert største avis. Deretter følger 	regionavisen 	
Stavanger Aftenblad. I Vinje er Vest	-Telemark blad de	sidert størs	t dekning fulgt av 	
Telemarksavisa og Varden. 	 	
Figur 	3.4 	Lokalaviser og dekningsgrad i prosent av samtlige husstander*	 
 	
*Samlet dekningsgrad overstiger 100 prosent for kommunene Bygland, Valle og Vinje, det 	skyldes at flere 	
husholdninger abonnerer på flere aviser. Kilde: aviskatalogen.no, bearbeidet av Vista Analyse AS	 	
Mulighetene 	og utfordringene 	for å bygge interkommunal identitet 	 	
De fem kommunene	 har mange felles kjennetegn som indikerer potensial for utv	ikling av 	
en ny kommune basert på flere fellestre	kk. Følgende fellestrekk kan fra	mheves som 	
viktige felles identitetsbærere	: 	
 	Kommunene er distriktskommuner med store arealer. Kommunene er fjell	- og 	
landkommuner og ingen av dem har sentre med by	-lignende kjennetegn og 	
funksjoner. Det er ingen urban kultur i noen av kommunene. 	 	
 	Næringsgrunnlaget og fritidstilbudet er i betydelig grad knyttet til bruk a	v fjell, hei 	
og naturressurser. 	Felles for kommunene er også villreinstammen i regionen	, se 	
kapitt	el 5	. 	
 	Dialektene på østsiden av fjellet har mange likhetstrekk og reflekterer at inn	-	
byggerne har lang felles historie og kultur. 	 	
 	Kommunene har en kulturhistorisk trad	isjon for eksempel innenfor folkemusikk 	
og håndverkstradisjoner so	m også har mange lik	hetstrekk	. 	
Langfjella kommune 	kan dermed sies å omfatte kommuner som i dag har fellestrekk og 	
kjennetegn 	for 	tilhørighet og identitet som kan binde kommunene sammen og som 	har 	
potensial for 	samlende 	utvikl	ing av 	felles kommune	. Innbyggerens tilhørighet 	må 	også ses	 	
i et dynamisk perspektiv	, der det 	vil skje endringer 	over tid. Ved en sammensl	åing 	kan 	
ulike typer tiltak og prosesser bidra til oppbygging av en ny kommune	tilhørighet, ikke 62,9	
7,8	5,0	5,2	
41,2	32,6	36,9	
6,0	
98,7	
61,7	
82,4	18,2	
19,4
18,5
66,7	
B Y G L A N D	B Y K L E	V A L L E	S I R D A L	V I N J E	
VEST-TELEMARK BLAD
VARDEN
TELEMARKSAVISA
STAVANGER AFTENBLAD
SETESDØLEN
FÆDRELANDSVENNEN
AGDERPOSTEN
AGDER (Flekkefjords Tidende)

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
minst gjennom felles institusjonsbygging,	 arrangementer, 	interessehevdin	g overfor om	-	
verdenen, symbolbruk og markeds	føring av den nye kommunen i offentligheten.	 	
Samtidig er det grunn til å påpeke 	store 	avstander, manglende senter, fjelloverganger og 	
andre ulikheter	. Det	 er viktige forskjeller mellom samtlige av kommunene, men	 antagelig 	
mest mellom Sirdal og Vinje og Setesdals	-kommunene. Setesdal er i seg selv et 	«identitets	-	
fyrtårn	» og kommunene har tettere historisk bånd, mer samarbeid og kommunikasjons	-	
messig samhandling enn de to øvrige kommunene. Kommunene er del av samme	 fylke, 	
det er en viss pendling mellom dem og Setesdølen og Fedrelandsvennen er de viktigste 
avisene. Det er 	også andre 	forhold ved kommunene som kan hemme utvikling av en felles 	
kommunal identitet for 	Langfjella kommune	. For eksempel påpeker en rapport fr	a Norsk 	
senter for bygdeforskning	12 at 	blant annet	 sterke stedsnavn, jevn	store kommunesentre, 	
topografiske barrierer (fjord og fjell) og geo	grafiske avstand kan hemme potensialet for 	
utvikling av en ny og felles kommunal til	hørighet. 	 	
På den annen side k	an det være en fordel at ingen av kommunene utgjør en utkant eller 	
et klart senter. Utviklingen av en ny kommune vil være basert på jevnbyrdige parter og 
ingen vil alene ha kraft nok til å ta styringen over samfunns	- og identitetsutviklingen 	
basert på loka	le ønsker slik tilfellet kan være ved en senterkommune med omlands	-	
kommuner. 	 	
3.7	 Muligheten for nærdemokratiske ordninger 	- lokalstyrer 	 	
Nedenfor drøftes u	like modeller for nærdemokratiske ordninger/lokalstyrer i en ny 	
kommune. En begrunnelse for å etablere 	lokalstyrer er å ivareta nærhet mellom folke	-	
valgte og innbyggerne. Etablering av lokalstyrer kan 	bidra til økt lokal deltakelse, gi bedre 	
og lokalt tilpassede politiske beslutninger, samt fremme stedstilknytning og bygge opp 
under lokal identitet	.13 Ved fl	ere tidligere kommunesammenslåinger har det bli	tt innført 	
ulike former for lokalstyrer og nærdemokratiske ordninger. 	 	
Modellene som presenteres legger til grunn at lokalstyrene sammenfaller med de nå	-	
værende kommunene. Begrunnelsen er at innbyggerne i de n	åværende kommunene 	er et 	
innarbeidet geografisk område innbyggerne i minst 60 år har hatt et forhold til og det 	kan 	
bidra til at lokalstyrene oppleves som relevante og legitime og et naturlig politisk rom å 
drive lokalt samfunnsarbeid i	. En viktig innvend	ig mot etableringen av lokalstyrer er at 	
det kan hindre ønsket integrasjon mellom ulike lokalsamfunn i en ny kommune. 
Etablering	en av lokalstyrer kan vanskeliggjøre utvikling av en felles ny kommunal 	
identitet og felles plattform for utvikling av hele den	 nye kommunen	. 	
Modeller for lokalstyre kan variere 	med hensyn til	 om de formelt skal få delegert 	
myndighet fra kommunestyret eller om lokalstyrene skal ha en rådgivende funksjon, 
hvilke oppgaver styrene skal ivareta, sammensetning og hvem som skal ha ansva	r for å 	
peke ut/velge representantene til styrene.	 	
 	 	 	
12 Norsk senter for bygdeforskning (2014) Kommunesammenslåing og identitet 	– betyr identitet noe i 	
teknokratenes lekegrind? 	 	
13 Nærdemokratiske ordninger. Notat levert til Distriktssenterets verksted om nærdemokratiske ordninger 
23. oktober 2014. Marte Winsvo	ld, NIBR.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
Formelle forhold	 	
Kommunelovens §	12	, se boks 3.4,	 gir kommunen ganske vidtgående fullmakter til å 	
etablere nær	demokratiske ordninger	. Loven gir kommunene stor frihet 	til å 	organisere 	
slike utvalg. Kommun	estyret kan velge om det skal oppnevne medlemmene av kommune	-	
dels	utvalgene eller om de skal direktevelges samtidig 	med	 valget til kommunestyret (jf	. 	
forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg av 3. januar 2003)	. 	
Boks 	3.4 	Kommunelovens §12 	– Om kommunedelsutvalg	 	
1. Kommunestyret kan selv opprette kommunedelsutvalg for deler av kommunen. 
Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant 
medlemmene leder og nestleder.	 	
2. Kommunestyret selv kan fatte vedtak om at medlemmene til ett eller flere 	
kommunedelsutvalg i kommunen skal velges av innbyggerne i vedkommende 
kommunedel (direkte valg). Der medlemmene til kommunedelsutvalget er valgt ved 
direkte valg, velger utvalget sel	v leder og nestleder.	 	
3. Kommunestyret fastsetter selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver. 
Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende 
kommunedelen hvor ikke annet følger av lov.	 	
4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen, et 	arbeidsutvalg eller lederen av 	
administrasjonen i kommunedelen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i 
typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har 
bestemt noe annet.	 	
5. Kommunestyret kan selv når som helst o	morganisere eller nedlegge 	
kommunedelsutvalg. Dette gjelder ikke når kommunedelsutvalget er valgt ved direkte 
valg.	 	
6. For gjennomføringen av direkte valg til kommunedelsutvalg gjelder bestemmelsene i 
valgloven så langt de passer.	 	
7. Departementet kan i fo	rskrift gi nærmere bestemmelser om direkte valg til 	
kommunedelsutvalg.	 	
Kilde: Kommuneloven	 	
Eksempler på nærdemokratiske ordninger 	 	
Vi har mange eksempler på nærdemokratiske ordninger som varierer når det gjelder grad 
av formalisering, oppgaver og sammenset	ning av lokalutvalgene. 	 	
Kommunedelsutvalg i Bodø.	 Bodø kommune har fire kommunedelsutvalg (Salt	straum	-	
en, Kjerringøy, Tverlandet og Skjerstad). Det er utarbeidet rammevedtekter for	 utvalgene 	
vedtatt av bystyret. 	Kommunedelsutvalget skal ta vare på intere	ssene til innbyggerne i 	
saker som er viktig for lokalmiljøet. Det kan for eksempel være saker som omhandler 
bosetting, samferdsel og næringsutvikling. Utvalgene skal være bindeledd mellom den 
kommunale forva	ltningen og innbyggerne. De skal også ta initiati	v til egne saker. 	
Kommunedelsutvalget er direktevalgte representanter og består av 	syv	 ordinære med	-	
lemmer. Alle personer over 18 år med bostedsadresse innenfor det aktuelle nær	området

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
kan velges. Medlemmene velges for fire år av gangen ved kommunevalget	. Lag, foreninger 	
og enkeltpersoner kan komme med forslag på kandidater.	 	
Kommunedelsutvalgene er et initierende og rådgivende organ for administrasjon og 
øvrige politiske organer i Bodø kommune, slik at endelige beslutninger kan fattes på et 
best mulig gru	nnlag. Kommunedelsutvalget er ikke eget forvaltningsorgan og kan derfor 	
ikke delegeres beslutningsmyndighet. For øvrig kan bystyret tillegge kommune	dels	-	
utvalgene oppgaver eller myndighet etter nærmere vurdering. Lokalutvalgets viktigste 
arbeidsområder er: 	 	 	
 	Plansaker og andre saker som spesielt berører kommunedelsutvalget	s område skal 	
sendes til kommunedelsutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en 
utrednings	-/arbeidsprosess.	 	
 	Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer.	 	
 	Nye driftstiltak, prosjekter og investeringer skal godkj	ennes og forankres i 	
kommunens økonomiplaner	 og	 godkjennes av bystyret.	 	
 	Være kontaktledd mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet.	 	
 	Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder 
som:	 Bosetting, oppvekstmiljø, helse,	 omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, 	
service, sysselsetting, næringsutvikling, 	- og på øvrige områder av interesse for 	
lokalbefolkningen	 	
For administrativ større for arbeidet er det avsatt egne sekretariatsressurser (50 	prosent 	
stilling) til å støt	te opp om kommunedelsutvalgets arbeid. 	 	
Kommunedelsutvalgene utarbeider årsmeldinger som legges fram for bystyret til 
orientering. Kommunedelsutvalgene har inntil 10 minutter taletid hver i komiteene ved 
oppstart av møte hvor de kan gi innspill og kommentarer	 til saker som skal opp til 	
behandling i møtet. De er også anledning til å ha inntil 5 minutter taletid hver i bystyre 
ved oppstart av møte.	 I tillegg er kommunedelsutvalgene invitert til en årlig presentasjon 	
av sitt arbeid i bystyret.	 	
Skjerstad ble slåt	t sammen med Bodø i 2005	, og 	i forbindelse med	 sammenslåingen har 	
de fått noen tilleggsoppgaver i den kommunedelen. 	Blant annet	 har Skjerstad en over	-	
bygning på kulturområdet som heter Kulturarv Skjerstad. Det er også et Bygningsvern	-	
prosjekt som faglig hø	rer under kulturkontoret, men som også er 	tuftet på Kulturarv 	
Skjerstad. 	Utvalget har også ansvaret for å gi tillatelser til motorisert ferdsel i utmark i 	
denne delen av kommunen. I tillegg er det et servicetorg med tre ansatte i kommune	huset 	
til tidliger	e Skjerstad kommune. De yter service til de knapt tusen innbyggerne i Skjerstad 	
og ivaretar 	blant annet	 bygg	esaker 	osv.	 	
Utviklingslag og bydelsråd i Tromsø.	 I Tromsø er lokalsamfunnet organisert i 20 	
utviklings	lag i distriktet og 10 bydelsråd. 	Alle 	innbyggere i det geografiske området er 	
medlemmer, og kan velge representanter inn i styret. Deretter velger styrene et felles AU 
(seks	 personer), som gjør det meste av koordineringen opp mot kommunen. Utviklings	-	
lagene og bydelsrådene har stor frihet i hv	ordan de vil organisere seg, og hva slags 	
aktivitets	nivå og 	–retning de legger seg på. Formålet med utviklingslagene og bydels	-	
rådene 	er 	å arbeide for kulturell, sosial og næringsmessig utvikling av bygdene og by	-	
områdene.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
Utviklingslagene og bydelsrådene er ment å være frittstående, partipolitiske uavhengige 
foreninger og råd som skal fungere som lokalsamfunnenes samlende kontaktpunkt mot 
kommuneadministrasjonen. 	 	
Kommunen har også årlige fellesmøter med utviklingslagene og	 bydelsrådene, forsøker å 	
stille på alle lagenes årsmøter, og AU har fast månedlig møte med to politikere (vara	-	
ordfører pluss	 en heltidspolitiker). Tidligere hadde utvalgene også en administrativ råd	-	
giver i kommuneadministrasjonen som gjorde en del av de	t administrative arbeidet for 	
dem. Dette har de ikke lenger, noe som blir presentert som en utfordring (	Hanssen 	m.fl.	, 	
2013)	. Utviklingslagene og bydelsrådene har imidlertid en administrativ kontaktperson 	
(leder for kultur, i	drett og	 oppvekst). I	følge NIBR	 (Hanssen 	m.fl.	, 2013)	 ser organiseringen 	
i AU ut til å være et godt grep, ved at AU fungerer som spydspiss inn mot kommunen og 
kan ta direkte kontakt med politisk og administrativt nivå i kommunen. 	 	
Kommunen bidrar med noe driftstilskudd, men svært mye av	 arbeidet er frivillig. 	
Utviklings	lagene og bydelsrådene kobles opp mot kommunale plan	- og beslutnings	-	
prosesser ved å fungere som høringspart i plansaker. Kommunene har dessuten en mal 
for nettsider som utviklingslagene og bydelsrådene kan ta i bruk, som	 er linket opp mot 	
kommunens 	inter	nettsider. 	 	
By- og grendeutvalg i Øvre Eiker. 	I Øvre	 Eiker kommune er det etablert seks	 grende	-	
utvalg som skal være et viktig tiltak i arbeidet for at innbyggerne skal delta i samfunns	-	
utviklingen i Øvre Eiker. Grendeutval	genes formål er å være samarbeidspartner og 	
pådriver inn mot kommunen i alle saker som grendeutvalget finner det riktig å ta tak i, 
som er samlende og til beste for bygda. Alle grendeutvalgene har vedtekter som er 
noenlunde like (www.distrikssenteret.no)	. 	
Hvert grendeutvalg skal bestå av 	syv	 personer. Det er en valgkomite i hver grend som 	
kommer med forslag på personer som alle velges på årsmøtet som holdes innen utgangen 
av februar. De fleste grendeutvalgene har styremøter en gang per måned. Alle grende	-	
ut	valgene har egne hjemmesider med informas	jon om det som foregår i grenda.	 	
Ifølge Distrik	tssenteret	 (Distriktssenteret, 2014)	 var utgangspunktet for å opprette 	
grende	utvalg å initiere gode prosesser på stedsutvikling. Stedsutvikling er et hoved	-	
satsings	om	råde i Øvre Eiker sitt utviklingsarbeid. De arbeider derfor etter en plan for 	
hvilke av de seks tettstedene som skal prioriteres med investeringstilskudd på hvilket år. 
Det er grendeutvalgenes ansvar å få fram ideene fra innbyggerne, involvere de i 
utvikli	ngsarbeidet og gjennomføre gode prosesser. Grendene har sine planer klare 	når de 	
økonomiske ressursene. I	følge Distrikts	senteret viser denne arbeidsformen at spleiselag 	
og stor grad av dugnadsinnsats realiser	er planer som kommer fra innbyggerne selv. 	 	
De	 seks grendeutvalgene får 	overført	 20	 000 	kroner 	per år. Det 	varierer	 hva grende	-	
utvalgene bruker midlene til, men ingen bruker de til honorering av styreverv. Plan	-	
kontoret i Øvre Eiker kommune har en kontaktperson til hvert av de seks grende	utvalg	-	
ene. 	Saksbehandleren er det daglige bindeleddet mellom aktiviteten i grendene og 	
kommun	en og har både en vei	leder og en koordinatorrolle. Ifølge D	istriktssenteret er 	
vedtektene som Øvre Eiker kommune har vedtatt for g	rendeutvalgene konkrete og 	gir en 	
tydelig 	retning for viktigheten av grendeutvalgene sitt arbeid	.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
Bydelene i Oslo	. Oslo kommune 	er den kommune som har gått leng	st når det gjelder å 	
overføre ansvar fra kommunestyret gjennom 	delegasjon av oppgaver og myndighet til 	
kommunens 15 bydeler. 	Hver bydel le	des politisk av et bydelsutvalg bestående av 15 	
medlemmer. Medlemmene velges direkte av innbyggerne samtidig som kommunevalget. 
I til	legg er det etablert arbeidsutvalg i hver bydel med 	fem	 medlemmer valgt av og fra 	
bydelsutvalget. Bydelsutvalgene kan også 	opprette komiteer som saksforberedende 	
organ til bydelsutvalgene. I tillegg er det opprettet tilsynsutvalg og brukerutvalg. 	 	
Hver bydel har en bydelsdirektør med tilhørende administrasjon. Bydelsdirektøren an	-	
settes av byrådet i Oslo som også har arbeidsgi	veransvaret. Bydelsadministrasjonen er 	
bydelsutvalgets sekretariat, men utfører også oppgaver delegert direkte fra byrådet 	i 	
Oslo. 	 	
Bydelene er delegert ansvar for flere sentrale oppgaveområder som omfatter en rekke 
særlover. De viktigste oppgaveområdene e	r barnehage, barnevern, bolig og sosial, helse 	
og omsorg og oppgaver innen natur, kultur og fritid. 	 	
Bydelenes samlede budsjett for 2015 er på over 18 milliarder kroner. Bydelene 
finansieres gjennom en kriteriebasert finansieringsordning som skal 	ta 	hensyn	 til	 	
ulikheter i befolkningen og deres behov og bidra til å sikre at samtlige bydeler har samme 
mulighet til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. 	 	
Figur 	3.5 	Styringslinjene sentralt 	- bydel	 	
 	
Kilde:	 Oslo kommunes reglement for bydelene

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Andre e	rfaringer. 	En rapport fra NIBR i 2013 oppsummerer erfaringene med nær	-	
demokratiske ordninger i Norden slik (	Hanssen	 m.fl.	, 2013)	: 	 	
 	Ulike former for nærdemokratiske organer har vært prøvd ut i alle de 	nordiske land	-	
ene. De nærdemokratiske organene 	skiller seg når det gjelder	 etablering, opp	nevning, 	
sammensetning, oppgaver, myndighet og finansiering. De fleste av organene er råd	-	
givende. De fungerer som sparrings	- og høringspartnere for kommunen og har 	ingen 	
selvstendig beslutningsmyndighet. Noen forvalter imidlertid store ressurser og har 
vidtgående beslutningsmyndighet (for eksempel bydelene i Oslo). 	 	
 	Spesielt i Danmark har etableringen av nærdemokratiske organer vært knyttet til 
endringer i kommunestr	ukturen 	- for å motivere til	 deltakelse i sammenslåtte 	
kommuner har man delt den store nye kommunen inn i et antall lokalområder med 
hvert sitt valgte eller utpekte lokalråd. Der befolkningen får bestemme selv ønsker de 
gjerne at nærområdene skal følge gam	le sogne	- eller kommunegrenser. Dette har 	
imidlertid vist seg å sementere gamle identitetsmønstre og hindre integrasjon i den 
nye storkommunen. 	 	
 	Lokalpatriotisme til spesifikke områder i kommunen kan virke uheldig for den 
generelle fellesskapsfølelsen i ko	mmunen. Det kan likevel være viktig for lokal	-	
befolkningen i en sammenslått kommune å bevare gammel lokalsamfunns	identitet. 	
Tilhørighet og tilknytning viser seg dessuten å være viktig for å skape engasjement og 
deltakelse. Når lokalområder følger gamle so	gnegrenser gjenoppliver man imidlertid 	
forgangne territorielle grenser, og det er en risiko for økt fragmentering i kommunen. 
Selv om det er behov for lokal forankring, skal kommunen også kunne fungere som en 
enhet. 	 	
 	Et av de vanligste motivene for å etabl	ere nærdemokratiorgan er fordi man ønsker å 	
bidra til mer kontakt mellom styrende og styrte. Denne kontakten kan enten foregå 
ved at demokratiet blir desentralisert til et lavere nivå, og at befolkningen dermed kan 
ha kontakt med valgte nærdemokratipolitik	ere i sitt boområde, eller ved at nær	-	
demokrati	organer	 opptrer som	 formidler mellom folk i nærområdet og politikerne i 	
kommune	styret. 	 	
 	Større borgernærhet forutsetter at det er en kobling, og helst en institusjonell og 
formell kobling, mellom nærdemokrat	iorganene og kommunen. Hvis koblingen 	
mellom nærdemokratiet og kommunedemokratiet er dårlig risikerer nærdemokrati	-	
organene å leve sitt eget liv i sivilsamfunnet. 	 	
 	Sjansen for å få til en god kobling mellom kommunepolitikk og nærdemokratipolitikk 
øker betr	aktelig hvis kommunen ansetter en kontaktperson som formidler mellom 	
kommunen og nærdemokratiorganet. Videre blir koblingen bedre dersom det finnes 
faste møtepunkter mellom kommunepolitikere og nærdemokratiorganer, for 
eksempel i form av regelmessige møter	 enten med hele kommunestyret eller deler av 	
det. Til sist bidrar det til bedre kobling mellom kommunepolitikken og lokal	-	
samfunnene hvis lokalsamfunnene er faste høringsparter i kommunale planprosesser. 	 	
 	Et annet mål med nærdemokratiorgan er å motivere ti	l bred deltakelse rundt 	
spørsmål som angår lokalsamfunnet. Nærdemokratiorganene som har vært studert 
klarer i ulik grad å rekruttere bredt. I noen av ordningene som er evaluert blir 
nærdemokratiorganene dominert av bestemte foreninger og av disse foreninge	nes 	
agenda. Dette kan unngås ved at man etablerer prosedyrer som sikrer bred rekrutt	-	
ering. 	 	
Erfaringer fra norske kommuner viser at nærdemokratiordningen ser ut til å gi en økt 
bevissthet og vedvarende oppmerksomhet på medvirkning og innbyggerinvolvering i den

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
kommunale ledelsen. Dette fører igjen til en mer systematisk involvering i planarbeid, 
budsjettarbeid og enkeltsaker enn det er i mange andre kommuner. 	 	
Boks 	3.5 	De nærdemokratiorganene som fungerer godt har noen felles kjenne	-	
tegn	 	
 	De som deltar opplever at utvalgenes arbeid har konkret effekt. For å få til dette må 
det etableres en klar kobling mellom kommunens politikk og lokalrådenes arbeid og 
at man synliggjør hvordan innbyggernes input gjør en forskjell. 	 	
 	Forventninger og roller	 er avklart 	– både nærdemokratiorganene, politikerne og 	
innbyggerne må vite nøyaktig hva som er de forskjellige organenes myndighet og 
roller. 	 	
 	Det opprettes en formell og systematisk kobling mellom kommunepolitikken og det 
som foregår i nærdemokratiorgane	t. Den beste måten å få til dette på ser ut til å være 	
å ansette en person som sørger for å formidle mellom utvalg og kommune. Dette 
bidrar til å styrke koblingen mellom kommune og lokalrådene, sikrer informasjons	-	
flyt, justere og kalibrere forventninger, 	hjelpe ikke	-aktive områder og hindre at fri	-	
villige blir overbelastet. 	 	
Kilde: 	Hanssen 	m.fl.	 (2013)	 	
Skisser til nærmiljømodeller 	 	
Nedenfor skisseres tre modeller 	(modell 1, 2 og 3) 	for 	nærmiljøordninger i en 	eventuelt	 	
ny 	kommune. 	 Modellene varierer 	blant 	annet	 når det gjelder myndighet og oppgaver, 	
administrasjon og hvordan styret utpekes. Det er selvfølgelig mulig å se for seg andre 
kombinasjoner enn de skisserte. 	 	
Hovedprinsipper modell 1 	– lokalutvalg	. Det etableres et lokalutvalg i hver av de nå	-	
værend	e kommunene. Utvalget har ikke selvstendig myndighet, men tas med på råd når 	
kommunen skal gjøre disponeringer som omhandler den gamle kommunen. Lokal	-	
utvalget skal være mer enn en ordinær høringsinstans for kommunen, 	og 	skal integrere	s 	
tidligst mulig i ko	mmunenes arbeid. I modellen vil lokalutvalget også ha et ansvar for å ta 	
lokale initiativ overfor kommunen og fremme lokalsamfunnets interesser. Lokal	utvalget 	
kan tas med på råd og fremme egne interesser når det gjelder samtlige kommunale 
ansvars	områder.	 	
Lokalutvalget består av 7	-9 personer bosatt i den gamle kommunen (partipolitisk 	
uavhengig) som velges for to år av gangen av innbyggerne i den gamle kommunen. I 
forkant vil en valgkomite presentere mulige kandidater til utvalget. Stemmegivningen kan 
ente	n skje gjennom felles møte og/eller gjennom at det gis anledning til å stemme på 	
forhånd. 	 	
Kommunen avsetter visse midler til drift av lokalutvalgene (møter etc.). Kommunen 
finansierer også en stilling i kommunen med ansvar for å være bindeledd og koordi	nere 	
aktiviteten mellom kommunen og lokalutvalgene og veilede ved behov. I tillegg står 
kommunen for møtelokaler, drift av nettside mv. 	 	
Hovedprinsipper modell 2 	– lokalstyrer	. Det etableres lokalstyrer i hver av de 	
nåværende kommunene. Lokalstyrene tas 	med på råd når kommunen skal gjøre 	
disponeringer som omhandler den gamle kommunen	, og kan ta egne initiativ innenfor

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
alle samfunnsområder (tilsvarende modell 2). I tillegg får lokalstyrene delegert ansvar for 
visse oppgaver av lokal karakter innen samfunns	utvikling, for eksempel forvaltning av 	
lokale utmarksinteresser der kommunen har ansvaret, idrett og kultur. 	 	
Lokalstyrene består av 7	-9 medlemmer og velges av kommunestyret for 4 år etter forslag 	
fra 	lokalpartiene. Kun innbyggere i den 	nåv	ærende	 kommunen 	er valgbare. 	For 	
administra	tiv stø	tte 	for arbeidet 	settes det av egne sekretariatsressurser. Sekretariatet er 	
underlagt lokalstyrenes føringer, men kommunen har arbeidsgiveransvaret. I tillegg 
settes det av ressurser i kommunen med ansvar for koordinerin	g og informasjons	-	
utveksling mellom lokalstyret og kommunen. 	 	
Hovedprinsipper modell 3 	– kommunedeler	. Det etableres fem	 kommunedeler i den nye 	
kommunen som sammenfaller med de 	gamle/	nåværende kommunene. Kommune	delen	e 	
tas med på råd når kommunen skal gjøre disponeringer som omhandler den gamle	/-	
nåværende	 kommun	en og kan ta egne initiativ innenfor alle samfunns	områder (til	-	
svarende modell 1 og 2). I tillegg får kommunedelene delegert ansvar for oppgaver av 
lokal karak	ter innen samfunns	utvikling og tjenesteproduksjon. Oppgavene kan også 	
omfatte oppgaver av offentlig	rettslig art. Eksempler på oppgaver kan være forvaltning av 	
utmarks	- og viltinteresser/	-forvaltning	 der kommunen har ansvaret, scooter	løyver, 	
bygg	esaker i	nne	nfor kommunens overordnede retningslinjer tilskudds	forvaltning innen 	
landbruk og næringsutvikling, idrett,	 kultur og andre nærmiljøtiltak	. Kommunedelene 	
kan også få et ansvar for lokale tjenesteområder som for eksempel barnehager. 	 	
Kommunedelsutvalget består av 7	-9 medlemmer og er direkte valgt av innbyggerne i den 	
gamle kommunen. Valget skjer samtidig som kommunevalget og gjelder for 4 år. 	 	
Kommunedelene har egen (fag	-)administrasjon og finansieres av kommunen. Kommune	-	
delene får d	ermed ansvar for å finansiere drift og vedlikehold innenfor definerte rammer. 	
Kommunedelene kan imidlertid ikke ta opp lån eller foreta investeringer, men kan foreslå 
investeringer overfor kommunen. Kommunedelens oppgaver delegeres fra kommune	-	
dels	utvalge	t. Kommunestyret kan tilbakekalle saker eller omgjøre vedtak gjort av 	
kommune	delen dersom kommunestyret anser det som nødvendig. 	 	
Det kan stilles spørsmål om spesielt sistnevnte modell vil være i tråd med kommune	-	
reformens intensjoner og om slike modeller	 bygger opp om arbeidet for utvikling av en 	
felles politisk og administrativ organisering	.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Tabell 	3.2 	Oversikt over viktige kjennetegn ved skissene til modeller	 	
 	Representasjon 	 	Valgordning 	 	Funksjon	 	Administrasjon	 	
Modell 1 	 	Upolitisk 	 	Valgt av 
innbyggerne i	 	
forbindelse med	 	
årsmøte	 	
Rådgivende	/ 	
interessehevding 	 	
Noe driftsstøtte, egen 
koordinator i 
kommunen 	 	
Modell 2 	 	Politisk 	 	Valgt av 
kommunestyret 
ved 
konstitueringen 	 	
Rådgivende	/-	
interessehevding 
av v	isse oppgaver 	 	
Liten administrasjon 	 	
Egen koordinator i 
kommunen	 	
Modell 3 	 	Politisk 	 	Valgt av 
innbyggerne ved 
kommunevalget 	 	
Rådgivende/	-	
interessehevding 	 	
 
Delegert lokale 
oppgaver innen 
samfunnsutvikling 
og tjenesteyting.	 	
Egen administrasjon 	 	
Kilde: Vista Analyse

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
4 	Muligheter og utfordringer innenfor v	erne	område	- og 	
villrein	forvaltningen	 	
Temaene verneområder og villrein faller i denne sammenhengen inn under 	samle	-	
begrepet «	utmarksforvaltning	». De to forvaltningsområdene 	henger på flere måter 	
sammen	, og representerer areal	- og bestandsforvaltning over flere administrative nivåer. 	
Om lag 95 prosent av landets areal kan betegnes som utmark, d	et vil si	 areal som er 	
udyrket og ubebygd og ikke definert som innmark. Samtlige kom	muner som omfattes av 	
denne utredningen har store utmarksarealer.	 Fjellområdene har til alle tider hatt stor 	
betydning for bygdesamfunnene og i framtidig utvikling vil de næringsmessige båndene 
mellom ressursene i fjellområdene og lokalsamfunnene være svær	t viktige.	 Utmarks	-	
områder har formelt sett ulik arealstatus. Storparten av utmarksområdene i kommune	-	
planer er gjennom plan	- og bygningsloven definert som landbruks	-, natur	-, frilufts	- og i 	
noen regioner også reindriftsformål (LNFR). Storparten av verneom	rådene i Norge 	er 	
vernet gjennom naturmangfold	loven.	 	
Utmarksforvaltningen er fragmentert og underlagt et komplekst reguleringsregime og 
har blitt karakterisert som «regimenes slagmark» (Skjeggedal 	m.fl.	, 2001). Kommunene 	
har omfattende forvaltningsoppgaver	 knyttet til natur	- og miljø	, og ansvaret for 	
arealplanleggingen utenom statlig opprettede (større) verneområder. Plan	- og bygnings	-	
loven regulerer arealplanleggingen og utgjør en felles arena for ulike interesser knyttet til 
arealbruk. I tillegg kommer et	 stort antall tema	-spesifikke, eller sektorlover (eks. jord, 	
skog, kulturminner, forurensning, friluftsliv, vilt, beite, vassdrag, motorferdsel etc.) 
Utmarks	forvaltningen har blitt stadig mer innfløkt og krevende i takt med flere 	
internasjonale forpliktel	ser, miljøutfordringer og samfunnsutvikling generelt. Det har 	
lenge vært en erkjennelse at det store antall lover og organer/institusjoner innenfor 
utmarksforvaltningen skaper et stort byråkrati, mangel på helhet og oversikt og treghet i 
beslutningsprosess	er. I tillegg til fragmentering og sektorisering av ansvar går myndig	-	
hets	fordelingen til dels også på tvers av sektorer og beslutningsnivåer.	 	
En annen utfordring i utmarksforvaltningen er at ulike interesser og hensyn ofte ikke kan 
avveies langs en fell	es målestokk. Konglomeratet av lovgivning åpner derfor ofte for 	
brede, skjønnsmessige vurderinger for å finne kompromisser. Resultatet kan bli at enkelte 
sektorer fremmer sine interesser med såpass stor tyngde at det går utover andre hensyn 
som skal ivaret	as av andre sektorer.	 	
Den politiske debatten rundt utmarksforvaltning og fjellområdene har de siste 10	-15 	
årene vært preget av hvordan næringsutvikling i utmark kan bidra til å sikre sysselsetting, 
bosetting og verdiskapning i distriktene. Den såkalte «Fje	llteksten» kom som en 	
stortingsproposisjon i 2003 (Miljøverndepartementet	, 2003) under revidert nasjonal	-	
budsjett og representerer et politikkskifte i forvaltning av verneområdene spesielt, og 
utnyttelse av utmarka generelt. Særlig la teksten vekt på ønske	t om mer kommersiell 	
reiselivsvirksomhet i nasjonalparkene. Fjellteksten har blitt etterfulgt av debatt og 
politiske føringer for å plassere mer myndighet og flere forvaltningsoppgaver hos 
kommunene. Nylig la Regjeringen fram en ny stortingsmelding om nye 	oppgaver til store 	
kommuner som et ledd i kommunereformprosessen. Her foreslås at nye oppgaver knyttet 
til naturvern og motorferdsel i utmark legges til kommunene. Meldingen diskuterer også 
behovet for forenkling av utmarksforvaltningen generelt. Disse før	ingene bygger på en 	
rapport fra en faggruppe oppnevnt av Kommunal og moderniseringsdepartementet 
(KMD	, 2014	a).

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
Rapporten foreslår en rekke endringer som kan ha stor betydning for forvaltnin	gen av 	
verneområder og villrein.	 	
Generelle premisser:	 	
 	Kommunene ti	llegges flest mulig oppgaver i utmarksforvaltningen, forutsatt 	
tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og distanse i forvaltningen.	 	
 	Kommunene må ha arealmessig størrelse tilpasset naturressursen, spesielt der 
det er nasjonale og internasjonale forpliktelser, 	det vil si	 et rimelig samsvar 	
mellom administrative grenser og ressursenes geografiske utstrekning.	 	
 	Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomiske handlingsrom der også 
roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart.	 	
 	Relaterte oppgaver bør samles 	i ett forvaltningsorgan.	 	
 	Fylkesmannen bør ha ansvaret for statlig samordning, spisskompetanse og 
legalitetskontroll.	 	
Konkrete tiltak:	 	
 	Kommunene bør overta forvaltningen av verneområder som i sin helhet ligger i 
kommunene, samt flere vilt	- og fiskeoppgaver.	 	
 	Det bør etableres strategiske utmarksstyrer med ansvar for store verneområder 
og villreinforvaltning i områder med villrein.	 	
 	Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen med 
en samlet IKT løsning for brukerhenvendelser.	 	
 	Tydelig	ere rolle	- og arbeidsdeling mellom Statens naturoppsyn og 	
forvaltningsmyndighetene.	 	
4.1	 Muligheter og utfordringer i verneområdeforvaltningen	 	
Store verneområder som nasjonalparker og landskapsvernområder forvaltes etter natur	-	
mang	foldloven. Nasjonalparkplanen	 som ble vedtatt av Stortinget i 1993 har lagt føringer 	
for verneplanarbeidet de siste tiårene og en rekke nye og store verneområder. Samtidig 
har dette ført til atskillige konflikter og diskusjoner om hvordan ansvars	- og oppgave	-	
fordelingen skal organiser	es. Generelt har kommunene fått overført en økende grad av 	
forvaltningsmyndighet i verneområdene. I 2010 ble det innført en delvis ny forvaltnings	-	
modell med verneområdestyrer for store verneområder. Intensjonen er at verneområde	-	
styret skal sørge for en h	elhetlig og samlet forvaltning på tvers av administrative grenser 	
med bakgrunn i bestemmelsene i naturmangfoldloven, verne	forskriftene og forvaltnings	-	
planen. Verneområdestyrene består av folkevalgte representant	er fra kommune og 	
fylkeskommune. En statli	g ansatt nasjonalpark/verne	områdeforvalter er sekretær for 	
styret og er en del av det samlede kompetansemiljøet hos fylkesmannen. Forvalteren skal 
sørge for at forvaltningspraksis er i samsvar med nasjonale og internasjonale føringer, 
naturmangfoldloven o	g verneforskrifter. Videre skal forvaltningsmyndighetene ut	-	
arbeide forvaltningsplaner og behandle dispensasjons	søknader og rapportere, eventuelt 	
anmelde brudd på verneforskriftene til politiet. Forvaltnings	planer for verneområdene 	
skal presisere innhold	et i verneforskriftene gjennom retningslinjer for bruk, informasjon, 	
skjøtsel og tilrettelegging.	 	
Samtlige kommuner som omfattes av denne utredningen 	har betydelige 	vernede 	arealer, 	
som vist i 	Figur 	4.1. Vinje er den eneste kommunen med nasjonalpark. Storparten	 av det 	
verne	de arealet på 844,	6 km	2 utgjøres av Vinjes del av Hardangervidda nasjonalpark og

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	48	 	
Brattfjell	-Vindeggen landskapsvernområde med dyrelivsfredning. De ø	vrige verne	-	
områdene er mindre naturreservater, dyrefredningsområde og landskapsvern	områder. 	
Bykle kommune har 915,5 km	2 med vernet areal i form av landskapsvern	områder, natur	-	
reservater og biotopvern etter viltloven. Setesdal Vesthei	-Ryfylkeheiane lands	kaps	vern	-	
område med dyrelivsfredning (SVR) som totalt er på 2	 353 km	2 utgjør en vesentlig del av 	
dette (798 km	2). 	
Figur 	4.1 	Verneområder og kommunegrenser i Langfjella	 	
 	
Kilde: Kartverket og 	Miljødirektoratet, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Valle kommune har 466,4 km2 vernet areal som med unntak av et mindre naturreservat 
(1,3 km	2) ligger i Setesdal Vesthei	-Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Bygland kom	-	
mune har 303,6 km	2 vernet areal som i hoved	sak ligger i Setesdal Vesthei	-Ryfylke	heiane 	
landskapsvernområde. 21,6 km	2 utgjøres av to mindre naturreservater. I Sirdal kommune 	
er 426,6 km	2 vernet som landskapsvernområder (SVR 343 km	2) og mindre natur	-	
reservater.	 Figur 	4.2	 viser fordelingen av vernear	ealet på de fem kommun	ene.	 	
De to store verneområdene Setesdal Vesthei	-Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR) 	
og Hardangervidda nasjonalpark (HV) forvaltes etter vedtatte forvaltningsplaner. 
Hardangervidda er Norges største nasjonalpark med arealer i 	syv	 kommuner fordelt på 	
tre fylker. På grunn av størrelse og kompleksitet har HV en noe annerledes forvaltnings	-	
modell enn de fleste andre store verneområder. HV forvaltes av tre tilsynsutvalg i sam	-	
arbeid med fylkesmennene i Buskerud, Telemark og Hordaland. I	 henhold til forvaltnings	-	
planen fordeles arbeidsoppgaver og myndighet mellom de tre tilsyns	utvalgene i noen 	
hovedområder. Fylkesmannen i Hordaland er ansvarlig for å koordinere arbeidet mellom 
forvaltningsorganene over fylkesgrensene og utarbeide årsmeld	ing for verneområdene. 	
Fylkesmannen i Buskerud har hovedansvaret for villreinforvaltninga i Hardangervidda 
villreinområde og er rådgiver for Villreinnemda for Hardangervidda	området, som er et

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	49	 	
regionalt viltorgan etter viltloven. Hordaland fylkeskommune si	n kulturseksjon hadde 	
ansvaret for kulturminnearbeidet for de tre fylkeskommunene under arbeidet med 
forvaltningsplanen. Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) kan 
avgjøre og endre hvem som skal ha forvaltningsmyndighet over ulike 	oppgaver etter som 	
nye behov eller utfordringer tilsier det.	 	
Figur 	4.2 	Km	2 vernet areal i de fem kommunene og totalt	 	
 	
Kilde: 	Miljødirektoratet/Naturbasen, bearbeidet av NINA og Vista Analyse	. 	
SVR har status 	som landskapsvernområde og forvaltes av Verneområdestyret for Setesdal 	
Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane og dekker totalt sett også arealer utenfor 
kommunene som omfattes av denne utredningen. Forvaltningen av området utføres 
foreløpig i henhold til	 en forvaltningsplan som ble utarbeidet som et interkommunalt 	
samarbeid og ledet av en styringsgruppe bestående av ordførerne i de berørte kommun	-	
en	e og vedtatt i 2003. Imidlertid har områdestyret i 2014 utarbeidet en ny forvaltnings	-	
plan som omfatter all	e de verneområdene verneområdestyret nå har ansvar for. Denne 	
planen er nå ute på høring (Verneområdestyret for SVR	, 2014).	 	
Verneområdene som omfattes av denne utredningen inneholder mange og betydelige 
verneverdier knyttet til landskap, dyre	- og fugleliv,	 sjeldne plantearter og kulturminner. 	
Området byr også på varierte muligheter for naturopplevelser, rekreasjon, jakt, fiske og 
turisme. Friluftsbruken av fjellområdene rundt Setesdal og søndre del av Hardangervidda 
er omfattende	, og verneområdene har stor 	betydning i forhold til allmenhetens tilgang til 	
naturområder. Området er også preget av lang tids menneskelig ferdsel og ressurs	utnytt	-	
else, og natur	- og kulturhistorie henger nøye sammen. 	 	
Samtidig er denne delen av den sør	-norske fjellregionen til dels	 sterkt preget av kraft	-	
utbygging og andre menneskelige inngrep som veier, kraftledninger og hyttebygging. Det 
er en rekke regulerte vann og tørrlagte el	ve	strekninger i verneområdene, særlig innenfor 	
SVR. I randsonene finnes det også større reguleringsmaga	sin. Villreinen er 	av	 sentral 	
verneverdi og hovedgrunnen til opprettelsen av de store verneområdene. Denne 
problematikken	 omtales i 	avsnitt	 4.2	. Når det gjelder landskapskvalitet og kultur	minner 	
ansees gjengroing på grunn av endret/mindre bruk av utmarka 	som et økende problem 	
mange steder, noe som vanskeliggjør vern og skjøtsel av vakre stølslandskap og gamle 304 	427 	466 	
845 	916 	
2 957 	
B Y G L A N D	S I R D A L	V A L L E	V I N J E	B Y K L E	T O T A L T

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	50	 	
ferdselsveier. Gjengroing endrer også sammensetningen av plantesamfunn og kan true 
verneverdige lokaliteter med sjeldne arter (rødlistearter). 	 	
Gener	elt kan man si at forvaltningsmodellen for store verneområder i Norge ikke helt har 	
funnet sin form (Riksrevisjonen 2006, 2007). Ordningen med verneområdestyrer er en 
blandet statlig	-lokal modell	, som har oppstått relativt nylig som et forsøk på å innføre 	en 	
større grad av lokal/kommunal innflytelse i forvaltningen. Det er gjennomført flere 
evalueringer av ulike lokal	e og regionale forvaltningsmodeller i store verneområder. 	
Blant annet konkluderer en evaluering av forsøket med fire ulike modeller at de fles	te 	
lokale forvaltningsmyndigheter ivaretar formelle krav og oppgaver, men også at 
vektleggingen av brukerinteresser skaper en del konflikter i forhold til verneformål og 
internasjonale forpliktelser. 	Evalueringen av forsøket med kommunal forvaltning av 	
ver	neområdet i Setesdal Vesthei 	– Ryfylkeheiene viste at det interkommunale sam	-	
arbeidet rundt forvaltnings	planen fungerte relativt bra, men at det var store utfordringer 	
knyttet til saksbehandling, kompetanse og motivasjon i mange av kommunene. Kon	-	
fliktene	 knyttet til miljø	- og friluftsinteresser ble ikke redusert i løpet av forsøket, særlig 	
de problemstillingene som var knyttet til villreinens 	leveområde (Falleth og	 Hovik	, 2006). 	
Riksrevisjonen har også undersøkt de nye områdestyrene og slår fast at de er	 opprettet i 	
tråd med hensikten, men at det er for tidlig å evaluere styrenes konkrete forvaltnings	-	
praksis (Riksrevisjonen 2014).	 	
Et generelt trekk både i Norge og internasjonalt er at verneområdene er gjenstand for 
økende næringsmessig utnyttelse og en n	asjonal politikk	 som gradvis begynner å ligne 	
mer på forvaltning og utvikling i andre europeiske nasjonalparker, med vektlegging av 
reiselivsprodukter og lokalsamfunnsutvikling knyttet til store verneområder (se 	for 	
eksempel 	Qvenild m.fl. 2012)	. Dette bety	r bredere deltagelse i utformingen av ikke	-	
eksperter som represent	erer andre interesser, verdier og kunnskapssyn enn forskere og 	
forvaltere med fagbak	grunn	 (Falleth og Hovik 2008, 2009, Qvenild og Kaltenborn 2012)	. 	
Økende innflytelse av folkevalgte beteg	nes gjerne som en politisering av 	verne	forvalt	-	
ningen (Hongslo	 og	 Lundberg	, 2012). Erfaringene så langt i Norge reflekterer i stor grad 	
den internasjonale utviklingen når det gjelder verneområdeforvaltning og forskning på 
lokal medvirkning. I kortform betyr dette at lokal medvirkning generelt øker eierskapet 
til målsettinger, pro	sess og strategier. I de fleste tilfeller reduseres konflikt	nivået mellom 	
statlig og lokalt nivå, men det kan også oppstå nye konflikter lokalt på grunn av mangl	-	
ende 	lokal 	representativitet i deltagelse	- og beslutningsprosesser. Dette kan utfordre 	
sosial	e nettverk og skillelinjer i lokalsamfunnet. Habilitet og nød	vendig distanse til 	
beslutninger kan også bli et problem i mer lokalbaserte forvaltnings	modeller. Nye for	-	
valtningsmodeller som spenner over flere administrative nivåer skaper dessuten nye 
rela	sjoner og maktposisjoner, samtidig som det formes nettverk blant aktører og 	
interesse	grupper som er mer egnet til å drive en dynamisk forvaltning. En annen 	
konsekvens av stadig økende desentralisering av myndighet og oppgaver i verneområde	-	
forvaltningen e	r sprikende syn blant statlige myndigheter og tradisjonelle 	fag	eksperter 	
på den ene side	n og lokal	e aktører på den andre på hva som er 	relevant	 kunnskap og hvor 	
store kunnska	psbehovene faktisk er (Falleth og	 Hovik	, 2006). 	Dette er et stort område og 	
grunnl	eggende spørsmål som framtidig forvaltning, uansett kommune størrelse, vil 	
utfordres av.	 	
Mye 	tyder på at kommunene vil få større ansvar og myndighet i verneområde	-	
forvaltningen. Det er også godt mulig at dagens verneområdestyrer og tilsynsutvalg vil 
opphør	e og/eller inngå i en ny institusjonell konstruksjon som blir tillagt flere oppgaver

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	51	 	
innen utmarks	forvaltningen for å bedre samordne og forenkle dagens praksis. Man må 	
også regne med at naturbasert næringsutvikling i større grad vil bli integrert i nye og	 	
reviderte for	valtnings	planer. Kommunene ligger dessuten an til å få ansvaret for 	
forvaltning av motor	ferdsel i utmark gjennom en nært forestående lovendring. Dette vil 	
ikke påvirke for	valtningen av verneområder og villreinområder direkte, men kan ha 	stor 	
betydning for randsonene.	 	
Muligheter	 og utfordringene 	innenfor 	verneområdeforvaltning	 	
Fra et miljøperspektiv kan man generelt si at større forvaltningsenheter nesten alltid er 
en fordel, nettopp fordi natur	- og kulturverdier ofte strekker seg over stø	rre områder og 	
på tvers av administrative grenser. Større forvaltningsenheter gir også bedre muligheter 
for avveininger mellom bruk og vern i arealplanlegging ved at spesielt sårbare områder 
kan skjermes, samtidig som næringsutnyttelse og andre menneskelig	e aktiviteter 	
kanaliseres til områder med høyere bæreevne. Praksis viser at det ofte er vanskelig å 
gjennomføre en bærekraftig og helhetlig forvaltning når 	både 	arealer og forvaltnings	-	
myndighet er fragmentert. 	Dette kan fort brukes som et argument for en 	mer sentralisert 	
og vitenskapelig basert forvaltning. Imidlertid kan det også bety muligheter for en utvidet, 
og mer integrert lokalbasert forvaltning med en bedre inkludering av lokal kunnskap 
(som naturmangfoldloven egentlig spesifiserer) dersom kommunen	e i større grad går inn 	
for å samarbeide og løse lokal konflikter.	 	
Verneverdiene i de fleste store verneområder i Norge er mangelfullt kartlagt, og det er 
meget ressurskrevende å opparbeide en mer komplett kunnskapsstatus	 (Riksrevisjonen 	
2006)	. Samordning 	av arealplanlegging over større områder	 kan gi 	et større og mer 	
mangfoldig ressursgrunnlag å spille på og bedre muligheter for å vurdere hvilke områder, 
ressurser, attraksjoner og opplevelsesmuligheter som her verdiskapings	potensial og 	
hvilke som bør skje	rmes av miljøhensyn	. En mer felles forvaltning av verneområdene 	
over eksisterende kommunegrenser gir også muligheter for bedre oversikt og mer 
ensrettet praksis i dispensasjonssaker	. 	
Det følger av ovenstående resonnement at en sammenslåing av de fem kommun	ene på 	
sikt antagelig gir en bedre funksjonalitet i forvaltningen av verneområder enn i en modell 
med utvidet forpliktende samarbeid. Begrunnelsen er i hovedsak at en mer samlet og 
større forvaltningsenhet gir bedre muligheter til å sikre ressurser til å b	ygge opp et 	
fagmiljø med tilstrekkelig kompetanse og ressurser, samt bedre oversikt og bedre 
effektivitet og flere tilgjengelige virkemidler i arealforvaltningen. I en modell med utvidet 
forpliktende samarbeid kan man alternativt tenke seg en arbeidsdeling	 med regionalt 	
ansvar for ulike oppgaver, men det vil være mer krevende i forhold til gode IKT	-løsninger 	
og samordning. 	 	
Et avgjørende punkt er imidlertid hva som eventuelt følger med av ressurser og oppgaver 
dersom de fem kommunene slår seg sammen eller i	nngår et mer forpliktende samarbeid. 	
Et sentralt spørsmål er hvorvidt dagens ordning med verneområdestyrer og tilsynsutvalg 
videreføres, eller om disse erstattes av nye utmarkstyrer som skal dekke flere oppgaver 
slik Faggruppen for forenkling av utmarksfor	valtning har foreslått (KMD	, 2014	a). En ny 	
storkommune vil behøve tilførsel av stillinger og ressurser for å bygge opp forvaltnings	-	
/fagmiljø med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og dette avhenger av fordelingen av 
oppgaver	/ressurser	 mellom fylkesman	n, fylkeskommune og kommune og om sekretari	-	
atet blir liggende hos fylkesmannen. Det er også et spørsmål om framtidig rolle og opp	-

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	52	 	
gave	fordeling mellom Statens naturoppsyn (SNO) og Fjellstyrene (begge har i dag opp	-	
gaver i statsallmenningene)	, og i hvil	ken grad SNO kun skal drive 	oppsyns	virksomhet 	
eller 	fortsatt utvidelse av	 informasjonsvirksomhet	en	. En eventuell overføring av Fjell	-	
oppsynet til SNO vil ha betydelige konsekvenser for fjellstyrene. SNO har i dag en nasjonal 
organisering, men det diskutere	s om dette skal endres til en regional modell.	 	
4.2	 Muligheter og utfordringer i villreinforvaltningen	 	
Norge er det eneste landet i Europa som fortsatt har bestander av villrein og Setesdals	-	
området og Hardangervidda utgjør en stor og viktig del av den sør	-nors	ke villrein	-	
regionen (Andersen og	 Hustad 2004, NVS 2010, Mossing 	og	 Heggenes 2010, Strand 	m.fl.	 	
2011). Setesdal Vesthei	-Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei er den sørligste forekomsten	, 	
se figur 	4.3	. 	
Figur 	4.3 	Villrein og kommunegrenser i Langfjella	 	
 	
Kilde: Kartverket og Miljødirektoratet	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Samtlige kommuner i denne utredningen har betydelige interesser knyttet til villrein 
gjennom jakt, samarbeid mellom rettighetshavere 	og 	som del av	 turistprodukter og 	
areal	forvaltning. I internasjonal målestokk ansees ikke villreinen som truet, men den 	
generelle samfunnsutviklingen fører til 	at 	fragmentering av arealer og tap av leveområder 	
blir ansett som en økende trussel for villrein. Det nasjonal	e prosjektet «Villrein og 	
samfunn 	– VISA» 	tok for seg	 utfordringene i villreinområdene	, og	 konkluderte blant annet 	
med at villreinen som miljø	- og samfunnsressurs må ut fra ‘menighet’ til samfunn, 	
nødvendigheten av et helhetsperspektiv på sikring av villre	inens leveområder gjennom 	
nasjonale villreinregioner og områder og at det trengs en differensiert arealforvaltning 
gjennom regional planlegging (Andersen og Hustad	, 2004).

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	53	 	
Norge er internasjonalt forpliktet gjennom Bern	-konvensjonen til å verne villrein	-	
stammene og deres leveområder, og villreinen er følgelig en nasjonal ansvarsart. Vill	rein	-	
en er en arealkrevende art og bruker større områder på tvers av kommune	- og fylkes	-	
grenser. Villreinen forvaltes gjennom villreinnemder som oppnevnes av Miljø	direktor	atet 	
etter forslag fra kommuner som har villreinareal. Etter VISA	-prosessen ble 23 	nemder 	
redusert til ni	. Det ble innført kjønnskvotering og en ny ordning for representanter der 	
kommunene har større innflytelse. I utredningsom	rådet er det tre 	villreinnemd	er	: 	
Setesdalsområdet, Hardangervidda og Brattfjell	-Vindeggen. Nemdenes rolle er å 	
godkjenne bestandsplaner og fastsette årlige jaktkvoter. 	Rettighetshaverne er organisert 	
gjennom villreinutvalg. Nemdene 	skal i tillegg delta i arealplanleggingen i fylker og	 	
kommuner for å fremme bærekraftig utvikling av villreinens leveområder. Dette arbeidet 
ble sluttført i 2014. Fylkeskommunene har med hjemmel i plan	- og bygnings	loven ut	-	
arbeidet syv regionale planer for fjellområder med villrein. Dette arbeidet ble slutt	ført i 	
2014. 	 	
Planene for Setesdalsområdet (Heiplanen) og Hardanger	vidda gir rammebetingelser for 	
villreinforvaltningen i dette utrednings	området. Planene skal være en handlingsarena for 	
forvaltningen og er ikke juridisk binden	de. Hovedformålet med de ny	e regionale planene 	
er å ivareta både villreinens livsbetingelser og lokal nærings	utvikling. Villrein	forvaltning	-	
en har i senere år, og spesielt etter VISA	-prosessen	, i økende grad arbeidet med å forvalte 	
leveområder for rein gjennom arealplanlegging. Fra å være en mer eller mindre ren 
bestandsforvaltning er villreinforvaltning nå et samspill mellom bestands	- og areal	-	
forvaltning. Dette er komplisert ettersom arealplan	legging omfatter den generelle sam	-	
funns	utviklingen og integreringen av mange brukerinteresser knyttet til miljø og land	-	
skap basert på plan	- og bygningsloven, mens bestandsforvaltningen som er hjemlet i 	
viltloven er en forvalting med et mye smalere fok	us	 på bærekraftig høsting	. Forskere/	-	
eksperter lager modeller for bestandsstruktur, men selve gjennomføringen er sterkt 
lokalt forankret gj	ennom villreinnemder og 	-utvalg. 	Erfaringene så langt viser at det er til 	
dels store konflikter knyttet til bruk	/vern	-avveininger i villreinens leveområder og 	
fastsetting av planenes geografiske grenser. Men det må understrekes at det er stor 
variasjon i konfliktgrad mellom regioner (	Bråtå	 m.fl.	, 2011).	 	
Villreinen har en lang forhistorie i Setesdalsområdet og på Hardange	rvidda	, og det er gjort 	
en rekke fortidsfunn av fangstanlegg. Setesdalsområdet med en samlet bestand på omlag 
5 000 dyr og Hardangervidda med en bestand på c	irka	 10	 000 dyr er henholdsvis de nest 	
største og største villreinområdene i landet. Hardangervidda	 har gode sommer	- og 	
vinterbeiter og villreinen vandrer mellom vinter, kalvings	- og sommeroppholds	områder. 	
Kraftutbygging forekommer stort sett i ytterkantene av området, men det er et om	-	
fattende nett av løyper og turisthytter i hele området. Korridorer 	i nord er stort sett stengt 	
av Rv 7 og jernbane og i sør av Rv 11. 	Setesdalsområdet	 har	 generelt	 dårlige vinterbeiter 	
og regnes som fastlands	-Norges mest marginale område for villrein	, men det må skilles 	
klart mellom Vest	- og Austheia	. I 	Setesdal	-Ryfylke	 regner en med at villreinen trenger fire 	
ganger større beiteareal enn i Austheia. Setesdal Ryfylke er dessuten det villreinområdet 
hvor det er gjennomført flest kraftutbygginger. 	Brattfjell	-Vindeggen er en 	utløper fra 	
Hardangervidda villreinområde, som har blitt mer eller mindre 	isolert	 de siste 100 årene 	
som følge av reguleringen av Møsvatn og Rv 37 Rjukan 	- Raula	nd. Bestanden her ligger på 	
400	–500 dyr. 	Det er spar	somt med vinterbeiter i området, men gode 	sommer	- og 	
høstbeiter.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	54	 	
Villrein har en mer eller mindre nomadisk bruk av fjellområdene	, i første rekke 	for å få 	
tilgang til beiteressurser og kalvingsområder, og dette skaper fort konflikter med andre 
arealbruksinteresser (Strand m.fl. 2010). De 	mest omfa	ttende	 arealbrukskonfliktene er 	
knyttet til den 	storstilte	 utbyggingen i Setesdalsområdet med kraftmagasin, demninger, 	
veier og kraftledninger. I både Setesdalsområdet og søndre deler av Hardangervidda er 
det dessuten et utstrakt stinett, en rekke turisthy	tter og kraftig vekst i bygging av private 	
hytter.	 	
Jakt på villrein har til alle tider spilt en stor rolle i bygdene	/kommunene	 i Langfjella	. I 	
2014 ble det totalt felt 7	 944 villre	in i Norge (ssb.no). I Setesdal	-Ryfylkeområdet ble det 	
felt 347 dyr (Vinje; 	19, Bykle; 180, Valle 69, Bygland 3, Sirdal 9). I Sete	sdal	-Austhei ble det 	
felt 503 dyr (Bykle 78, Vinje 33, Valle 226, Bygland 2). I Vinjes del av Hardangervidda ble 
det felt 628 dyr og i Brattfjell	-Vindeggen 	51	 dyr (Hjortevilt	registeret).	 Figur 	4.4 	gir 	en 	
oversikt over felte villrein i de fem kommunene.	 	
Figur 	4.4 	Villrein felt i de fem kommunene i 2014	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Hjorteviltregisteret, sammenstilt av Vista Analyse	 	
Muligheter 	og utfordringer 	innenfor 	villreinforvaltning	 	
Mye av den samme logikken gjør seg gjeldende for villreinforvaltning som for verne	-	
område	forvaltningen, nemlig at større, regionale forvaltningsenheter sammenfaller 	
bedre med oppgavens karakter, ikke minst ett	er som de to forvaltningsområdene henger 	
nøye sammen. Villrein var hovedbegrunnelsen for å opprette det store landskapsvern	-	
området Setesdal Vesthei	, og også mye av formålet med opprettelsen av Hardangervidda 	
nasjonalpark i 1981. De regionale planene som n	å skal danne et felles handlingsgrunnlag 	
for kommunene dekker store arealer. Heiplanen for Setesdals	området dekker 11	 400 km	2 	
og berører 17 kommuner (Heiplanen	, 2014). En ny storkommune vil sammenfalle godt 	
med planområdet for de nye regionale villrein	planene. Samtidig må villreinforvaltningen 	
ansees å kunne bli mer kompleks og utfordrende enn verneområdeforvaltningen, gitt det 
store antall rettighetshavere, villreinens stor kulturelle og identitetsmessige betydning i 
bygdene og potensialet for konflikt m	ed andre næringsinteresser i utmark. 	 5 	9 	
258 	295 	
731 	
B Y G L A N D	S I R D A L	B Y K L E	V A L L E	V I N J E	
Hardangervidda og Brattfjell-Vindeggen
Setesdal-Austhei
Setesdal-Ryfylke

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	55	 	
Dagens forvaltningsregime for villrein betyr at bestands	- og arealforvaltning må 	
integreres	 på en bedre måte enn det som er tilfelle i dag	. Dette innebærer 	både 	en 	
politisering 	og en større bredde i 	forvaltningen	, hvor	 ikke bare sektormyndighetene med 	
sitt kunnskapsgrunnlag er aktører. Rammene for forvaltningen er i langt større grad enn 
tidligere 	basert på 	forhandlinger, politisk skjønn og mange og ulike kunnskapsgrunnlag. 	
Erfaringene med blant annet Heiplanen og flere	 av de regionale planene andre steder i 	
landet, viste blant annet at det ikke var full enighet om kunnskapsgrunnlag, planinnhold 
og funksjon. For eksempel var det tydelig at fylkesmannen betraktet planene som 
fastlegging av rammer for tiltak og utvikling, 	mens lokale aktører betraktet planen som et 	
utgangspunkt for forhandlinger (Falleth 	og	 Hovik	, 2013). De regionale planene er nå i en 	
implementeringsfase hvor man ser konturene av konfliktlinjer mellom villreinnemdene 
som er tettere knyttet til kommunepolit	ikken og den gamle bestandsforvaltningen 	som er 	
koblet mot 	rettighetsinnehavere og 	jakt. Den tradisjonelle villreinforvaltningen utfordres 	
ved at de regionale planene er lagt til plansystemet som er politisk styrt, og ved at villrein 
dermed er én av flere 	interesser som skal samordnes og vektes i arealplanleggingen. Men 	
det nye regimet skaper også muligheter ved at villrein i større grad er bragt fra ‘menighet’ 
(villreinnemder, villreinutvalg, eksperter) og ut i samfunnet. Villreinnemdene speiler i 
større g	rad samfunnet rundt gjennom mer innflytelse fra kommunene i oppnevning og 	
kjønnskvotering. Samtidig har den ekspert	-styrte forvaltningen i noen grad mistet litt av 	
grepet og en del av villreinens leveområder er avsatt til bygdeutvikling og/eller utelatt fr	a 	
planområdene.	 	
I denne konteksten vil en større 	Langfjella	 kommune	 sannsynligvis være bedre rustet til å 	
håndtere framtidas villreinforvaltning.	 Ideelt sett vil e	n større administrativ enhet vil på 	
samme måte som for verneområdeforvaltningen gjøre det enk	lere å samordne interesser 	
i areal	planleggingen og gjøre gode avveininger i forhold til sårbarhet og tåleevne i forhold 	
til utvikling. For eksempel vil det være en stor fordel å få et mer felles grep på de mange 
reguleringsplanene for privat hytteutbyggin	g og 	eventuelt nye 	planer for motorferdsel i 	
utmark.	 Samtidig vil det by på betydelige utfordringer. Det er ikke slik at ulike interesser 	
og lokale konflikter nødvendigvis opphører fordi om man delvis sentraliserer 
administrasjonen av villreinforvaltning. Lange historiske tradisjoner og skillelinjer vil 
ett	er all sannsynlighet vise seg krevende i en eventuell framtidig forvaltningsmodell som 	
skal inngår i en ny storkommune. Gevinster på dette området av en sammenslåing vil 
utvilsomt avhenge av en utstrakt vilje til samarbeid om hvordan dagens kommuner og 
byg	desamfunn skal fordele goder og kostnader, samt kontrollen over forvaltnings	-	
oppgavene. Langfjella er dessuten er stort geografisk området med relativt beskjedent 
befolkningstall, og framtidige muligheter vil være helt avhengige av hva slags 
administrative	, faglige og økonomiske ressurser som vil være tilgjengelig.	 	
På tross av disse utfordringene, vil trolig e	n sammenslåing av kommunene	 gjøre det 	
enklere å etablere en omforent kunnskapsplattform i forhold til villreinforvaltningen. På 
dette området har det 	over lengre tid vært et godt og omfattende samarbeid mellom 	
lokale interesser og forsknings	miljøer. Tiltak som GPS	-prosjektet i Setesdal (Strand 	m.fl.	, 	
2011) og den mangeårige kart	leggingen av villreinens leveområder og sårbarhet i forhold 	
til menneskeli	g virksomhet (	Strand 	m.fl.	, 2010) har skapt verdifulle nettverk og 	
relasjoner	, og	 bidratt til å løse konflikter, samt felles målsettinger om at villreinen skal ta 	
i bruk større deler av 	fjellområdet (Punsvik og Strand	, 2013). 	Men det finnes også 	
uenigheter	, variabel interesse og ulike tilnærminger mellom dagens kommuner	, avhengig 	
av den rollen villreinen spiller i lokalsamfunnet i forhold til utviklingsplaner og nærings	-	
interesser i kommunen	. Fagmiljøene på villrein, inkludert det nasjonale Villreinrådet	, har

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	56	 	
uttrykt skepsis til de regionale planene og en mer integrert og arealbasert villrein	-	
forvaltning. I 	forsknings	prosjektene om	 villreinens leveområder 	er	 det definert såkalte 	
fokusområder. Dette er områder hvor det er en betydelig grad av konflikt mellom	 menn	-	
esker og villrein, og hvor det er et spesielt behov for 	å finne forvaltningsløsninger som 	
kan bedre situasjonen for villrein 	(Heiplanen	, 2014). En større kommune eller et mer 	
forpliktende samarbeid vil trolig bidra til at det blir enklere 	å definere 	en felles arena for 	
videre samarbeid med aktuelle aktører og 	med kunnskapsmiljøer	, og finne godt til	-	
passede løsninger i fokus	områdene, ikke minst ved en mer helhetlig prioritering 	og 	
differensiering 	av 	arealbruken	. En større kommune vil også være en ford	el i forhold til å 	
koble villreinforvaltningen opp mot ulike verdiskapningsprogrammer og næringslivs	-	
strategier rettet mot 	utnyttelse av 	utmark	sarealene	. 	
Når det gjelder vurderinger av alternativet med sammenslåing av fem kommuner kontra 
mer forpliktende 	samarbeid mellom dagens kommuner, vil dette i noe	n grad avhenge av 	
føringer i kommunereformen. Villreinforvaltningen utføres i dag på regionalt nivå, men 
nemdene kan bli oppløst eller slått sammen med områdestyrene i verneområde	for	-	
valtningen. Det er også	 et spørsmål om man skal røre ved dagens praksis i jakt	for	-	
valtningen, noe som antagelig er høyst problematisk. Det er heller ikke spesielt enkelt å 
dele opp villreinforvaltningen i distinkte oppgaver som kan håndteres separat. Samlet sett 
vurderes funksj	onaliteten og muligheten til å gjøre gode avveininger mellom bruk og vern 	
å være størst ved alternativet sammenslåing av de fem kommunene.	 	
4.3	 Oppsummering	 av muligheter og utfordringer	 	
En større administrativ enhet vurderes i denne sammenhengen generelt som 	positivt når 	
det gjelder både verneområdeforvaltning og villreinforvaltning. De to forvaltnings	-	
områdene henger på flere måter nøye sammen. Den største fordelen ved en større 
kommune basert på sammenslåing av de fem kommunene ligger i mulighetene for en me	r 	
helhetlig arealforvaltning i forhold til bruk	/vern	-avveininger, potensialet for en mer 	
omforent fordeling av kostnader og goder ved bærekraftig ressursforvaltning, opp	-	
bygging av et bedre kunnskapsgrunnlag og kommunikasjon mot fylkesmann og sentrale 
mynd	igheter.	 Samtidig vil det ganske sikkert oppstå utfordringer og dragkamper mellom 	
bygdesentra innenfor rammene av en ny storkommune.	 	
En ny storkommune vil samsvare godt med de nye regionale forvaltningsplanene for 
verneområder og villrein. Det store 	landsk	apsvernområdet i Setesdal	-Vesthei strekker 	
seg over flere kommuner og villreinnemda har allerede et regionalt ansvar. VISA	-	
prosessen og flere andre studier har påpekt behovet for å forvalte villreinen i et regionalt 
perspektiv som samsvarer bedre med villr	einens naturlige leveområder. En større 	
administrativ forvaltningsenhet	 har potensial	 til å samle lokale interessegrupper innenfor 	
området og redusere konflikter knyttet til naturressursforvaltning.	 Imidlertid kan en 	
større geografisk og administrativ enhe	t like gjerne kan føre til det motsatte. Skal man 	
realisere gevinster av en ny storkommune i forhold til vilt	- og verneområde	forvaltning, 	
må sentrale aktører være innstilt på samarbeid rundt tradisjoner og systemer som har 
utviklet seg over lang tid og re	tte blikket mot mål som går utover dagens kommune	-	
grenser.	 	
En større kommune sannsynligvis ha gode muligheter for å bygge opp et fagmiljø med 
kompetanse på naturvern, kulturminnevern, viltforvaltning, turisme og annen nærings	-	
utvikling i utmark. I dag er d	enne kompetansen fragmentert. Norsk Villreinsenter Sør på

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	57	 	
Skinnarbu har potensial til å utvide sin rolle som regionalt kunnskapssenter og en 
eventuell oppbygging av et regionalt kompetanse og forvaltningsmiljø bør sees i sammen	-	
heng med senterets funksjon 	slik man gjør på Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn. 	
Uansett modell, vil det være viktig med god ‘bakkekontakt’ i miljø	forvaltningen når det 	
gjelder feltbaserte aktiviteter og oppgaver, og dette er ressurskrevende over så store 
områder som Langfjella. 	En del av utmarksforvaltningen bør sannsynligvis være 	
desentralisert.	 	
Det må understrekes at disse spørsmålene i stor grad er avhengig av hvilke oppgaver og 
ressurser en større kommune vil tilføres	, og rollefordelingen mellom fylkesmann, 	
fylkeskommune og k	ommuner. Funksjonaliteten vurderes generelt sett å bli best ved en 	
sammenslåing forutsatt tilstrekkelige stillinger, oppgaver og ressurser. Dersom dette ikke 
endres vesentlig fra dagens situasjon er sannsynligvis en videreføring av dagens struktur 
med mer 	eksplisitt arbeids/oppgavefordeling mellom kommunene mer funksjonelt.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	58	 	
5 	Mulighetene innenfor 	lokal samfunnsutvikling og 	
næringsutvikling	 	
Ved siden av å være produsent av velferdstjenester og demokratisk arena	, har kommun	-	
ene en viktig rolle når det gjelder n	æringsutvikling, arealplanlegging, miljøvern, kultur og 	
samferdsel som grunnlag for samfunnsutvikling. Vekst i næringslivet er sentralt for leve	-	
dyktige lokalsamfunn. Næringslivet skaper inntekter til kommunene, arbeids	plasser og 	
bosetting. 	 	
Effektutvalge	t (NOU 2004:2) framhevet effekter og effektivitet 	i kommunesektorens rolle 	
som regional utviklingsaktør. Utvalget pekte på at den kommunale aktiviteten har be	-	
tydelige ringvirkninger i lokalsamfunnet, da kommunene både er en stor arbeidsgiver, 
lokal inntek	tskaper og lokal innkjøper. Utvalget påpekte videre at kommunesektoren er 	
viktig spesielt for regional utvikling i områder med svakt utbygget privat næringsliv, siden 
kommunal tjenesteproduksjon er arbeidsintensiv, noe som innebærer at de	t er relativt 	
stor	 sysselsetting i kommunesektoren. I den nye stortingsmeldingen om kommune	-	
reform	en, Meld.	 St. 14 (2014	-2015), om nye oppgaver til kommunene legges 	det 	opp til 	
be	tydelige overføringer av oppgaver fra fylkeskommuner, fylkesmenn og stat til kom	-	
mun	ene, 	knyttet blant annet til naturforvaltning og ramme	betingelser for næring	-	
sutvikling. Dette åpner for samordning av nye virkemidler som har stor betydning for 
utviklingen for samlokaliserte kommuner. 	 	
5.1	 Næringsliv 	og sysselsetting 	i de fem kommunene	 	
Kommunen 	er den klart største arbeidsgiveren, med samlet nesten 40 prosent av syssel	-	
settingen innenfor undervisning, helse	- og sosialtjenester og offentlig administra	sjon 	
m.m.	, se figur 	5.1. Nesten en fjerdedel er knyttet til helse og sosialtjenester, og 15 prose	nt 	
til undervisning og offentlig administrasjon. 	Andelene offentlig ansatte 	varierer 	mellom 	
kommunene, med lavest andel i Bykle. Dette skyldes først og fremst 	variasjoner i 	den 	
samlede sysselsettingen	 per innbygger	. 	
Figur 	5.1 	Sysselsatte (i alderen 15	-74 år) fordelt etter hovednæring i prosent av 	
totalt antall sysselsatte	 i 2011	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå, bearbeidet av Vista Analyse	 34,0	35,5	37,5	40,0	49,4	38,9	
19,7	15,9	16,1	13,4	
7,5	
14,5	
5,1	14,8	12,2	7,2	
13,8	10,2	9,4	
7,9	11,3	12,1	
5,4	9,9	10,6	3,8	3,8	5,3	2,9	5,2	2,6	5,4	5,5	5,4	8,2	5,4	
18,6	16,7	13,6	16,5	12,8	16,0	
B Y K L E	S I R D A L	V A L L E	V I N J E	B Y G L A N D	S A M L E T	
Annet
Jordbruk, skogbruk og fiske
Overnattings- og
serveringsvirksomhet
Varehandel
Industri, elforsyning mm
Bygg- og anlegg
Offentlig sektor

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	59	 	
Antallet offentlig ansatte 	per innbygger	 er imidlertid mer jevnt fordelt enn det figur 	6.1 	
viser.	 	
Bygg og anlegg dominerer den private næringsvirksomheten med nesten 15 prosent av 
sysselsettingen.	 Den høye aktiviteten	 innenfor bygg og anlegg 	henger nært sammen med 	
at kommunene har store hytteom	råder knyttet til vinteraktiviteter. Bygging, vedlikehold 	
og bruk av hyttene gir stor etterspørsel etter lokale leveranser av varer og tjenester både 
i byggefasen og 	knyttet til bruk og vedlikehold 	av hyttene. I	følge Vinje ko	mmune legges 	
det igjen rundt 50	 000 kroner per hytte 	(netto) 	per år i varehandel, brøyting, offentlige 	
avgifter med mer	. 	
Som poengtert i kapittel 2.1 lokaliserer de fem kommunene	 rundt 	11	 250 	hytter i de fem 	
kommunene (	SSBs hyttestatistikk)	. Med et samlet innbyggertall på nesten 9	 000,	 utgjør 	
dette 1,3 hytter per innbygger i gjennomsnitt	, se figur 2.4	. Andelene sysselsatte innenfor 	
bygg og anlegg som vist i figur 	7.1	 er en direkte speiling av antallet hytter per innbygger 	
som vist 	i figur 2.4, med	 Bykle som den største hyttekommunen med	 over 2 hytter per 	
inn	bygger. Bykle har også det høyeste nivået ansatte innenfor overnattings	- og ser	-	
verings	virksomhet. Sirdal er nest størst med hensyn til hytter per innbygger og deretter 	
Valle og Vinje som også har mer enn 	én	 hytte per innbyg	ger. Bygland har færrest hytter	 	
totalt og per innbygger blant de fem kommunene	. 	
Desto flere 	hytte	eiere utenfor kommunen, desto større verdier legges igjen per innbygger 	
i form av etterspørsel etter varer, tjenester, vedlikehold og brøyting av veier, eiend	oms	-	
skatt mm. 75 prosent av hyttene, om lag én hytte per innbygger, var registrert på eiere 
utenfor kommunene. Andelen var høyest for Bykle, 	der 	2,2 hytter per innbygger 	i Bykle 	
er 	registrert på eiere utenfor kommunen	, se figur 	2.4	. Ringvi	rkningene av hytt	ene i Bykle 	
kommune er omtalt i Borge m.fl. (2015). Ifølge studien kan en betydelig andel av om	-	
setningen knyttet til de to dagligvarebutikkene i Hovden, på rundt 60 millioner kroner 
året, knyttes til hytteturister og andre turister.	 	
Varehandelen er også s	terkt preget av vinterturismen, med høyest andel 	sysselsetting 	i 	
Vinje. Vinterpreget 	innebærer 	store sesongvariasjoner i fjellkommunene, og i gjennom	-	
snitt over året er andelen sysselsatte innenfor varehandel lavere enn for landsgjennom	-	
snittet. 	Ved siden av næringsliv knyttet til 	hytter og 	vinter	aktiviteter	, særpreger kraft	-	
ressursene 	kommunene, spesielt i Sirdal og Valle, der 	henholdsvis	 11 og 6 prosent av 	
sysselsettingen er knyttet til	 kraftverk	, elektrisitets	forsyning mm. 	 	
Jordbruksnæringen s	tår relativt sterkt, med om lag 5 prosent av sysselsettingen	 i de fleste 	
av kommunene	. Næring	en h	ar blitt mindre viktig over tid, med færre bruk	 i likhet med i 	
resten av landet. 	Som vi kommer tilbake til under avsnitt 6.5 	satses 	det 	spesielt på saue	-	
hold	, som også anses også som viktig for turismen ved at kulturlandskapet holdes ved like 	
med beitedyr i utmark. 	 	
Bykle har høyest utdanning målt etter utdanning på universitets	- og høgskolenivå, se figur 	
5.2, noe som blant annet forklares av skigymnaset på Hov	den	. Ellers er det relativt små 	
forskjeller mellom de fem kommunene.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	60	 	
Figur 	5.2 	Andel med universitets	- og høyskoleutdanning i prosent av totalt 	
syssel	satte	, 2013	 	
 	
Kilde: 	Statistisk sentralbyrå,	 bearbeidet av Vista Analyse	 	
5.2	 Næringspolitikken i de enkelte kommunene	 	
En sentral oppgave for kommunene er å legge best mulig til rette for en nærings	utvikling 	
som er tilpasset samfunnsutviklingen ellers, for på den måten å sikre positiv befolknings	-	
utvikl	ing og langsiktig 	økonomisk 	vekst. I samtaler med kommunene framkommer at 	den 	
underliggende målsettingen i	 næringspolitikke	n er å stimulere sysselsetting. 	Virke	midl	-	
ene varierer mellom kommunene som følge av at næringsgrunnlaget er forskjellig. Mens 
støtt	e til 	vinter	aktiviteter	 dominerer satsingene i Bykle, 	preger 	flere typer industri	-	
bedrifter næringslivet i Bygland.	 	
Ringvirkninger tilknyttet bygging og bruk av hyttene 	er viktig i 	Vinje kommune	. I tillegg 	
ligger kommunen sentralt plassert ved gjennomfarts	åren E134 mellom øst	- og sørvest	-	
landet, og vintersportstedene Rauland og Haukelifjell tiltrekker mange vinterturister fra 
begge sider av fjellet. Vinje har høyest andel ansatte innenfor varehandel. Kommunen 
legger stor vekt på stimulans av vintersport. Ut	gangspunktet er felles tiltak med 	tilrette	-	
legging av skiløyper og turveier, drift av turistkontor	, støtte til skiarrangement m	.m., der 	
kommunen legger vekt på at r	ingvirkninger 	vil 	gag	ne	 hele næringslivet. 	 	
I Bykle kommune	 dominerer næringsliv tilknyttet 	reiseliv og 	vintersport. Videre er Bykle 	
Vindu AS en viktig helårsarbeidsplass	 med rundt 30 ansatte	. Kommunen gir generell 	
støtte til nyetableringer, markeds	føring og rådgiving. Det legges stor vekt på støtte til 	
vinterrelaterte aktiviteter 	som grunnlag f	or næringsutvikling og bosetting. Kommunen 	
gir støtte til skigymnaset på Hovden, og eier 99 prosent av reiselivsselskapet Destinasjon 
Hovden AS. 	Kommunen finansierer	 oppkjøring av skiløyper, gratis skibuss m	.m. Ski	gym	-	
naset anses som viktig for 	kompetansearbeidsplasser, og for å gjøre kommunen attraktiv 	
for at ungdo	mmer etablerer seg i kommunen.	 	
I Valle kommune	 er kraftverket en sentral bedrift. Annen industri er knyttet til hytte	-	
produksjon	, og to store maskinentreprenører er lokalisert i kommun	en. 	Videre e	r spare	-	
banken 	en viktig arbeidsgiver	. Kommunen støtter næringslivet gjennom et tiltaks	- og 	
næringsfond, der det ytes investeringsstøtte til næringslivet, etableringsstipend og støtte

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	61	 	
til kulturarrangementer mm. Støtten gis til næringslivet gen	erelt, uten spesielt fokus på 	
vinter	aktiviteter 	og turisme. 	 	
Bygland kommune 	er i langt mindre grad enn de andre preget av vinter	aktiviteter	. 	
Plastfabrikken Serviteur Bygland AS, Byglandsfjord sag og meieridrift tilknyttet Tine	 er 	
viktige private bedrifter	. Kommunen gir etablerings	- og investeringstilskudd til nærings	-	
livet. 	 	
Største bedriften i 	Sirdal kommune	 er Sira Kvina som står for rundt 	fem	 prosent av norsk 	
kraftproduksjon	, og Nord	hard, som driver tunellbygging og er knyttet opp til petroleums	-	
virkso	mheten vestover. 	Det foreligger også store planer for å investere i fornybar industri, 	
som vindmøllepark etc. 	Kommunen gir både lån og tilskudd til investeringer blant annet 	
innenfor reiseliv, bygg og anlegg og entreprenørvirksomhet, med opptil 20 prosent 
tilskudd og 20 prosent lån av investeringsrammen. 	 	
5.3	 Samarbeid og arbeidsmarkedsintegrasjon	 	
Samarbeid og p	endlingsstrømme	r er preget av de geografiske barrierene	 mellom 	
kommun	ene. Arbeidsmarkedene er mest integrert mellom Bykle og Valle, mens	 av	-	
standen mel	lom Sirdal og de øvrige kommunene er betydelig 	siden fjellovergangen 	
(FV337 mellom Valle og Sirdal) er vinterstengt.	 Se 	figur 5	.3.	 	
Figur 	5.3 	Sysselsatte og pendling i	 Fjellregionen, antall personer	 	
 	
Kilde: 	Statistisk sentralbyrå og Vista Analyse	 	
Vintersteng	ingen 	gjør 	at 	det i praksis ikke 	er 	mulig å pendle i heltidsstillinger	, og det er 	
heller 	ingen pendling mellom Sirdal og de andre kommunene. Sirdals økonomiske region

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	62	 	
er rettet sørover og vestover. 	Hyttema	rkedet er sterkt påvirket av oljevirksomheten med 	
mange eiere bosatt i Stavanger og Haugesund.	 	
Tilsvarende er det relativt liten interaksjon mellom Vinje og de andre kommunene. Fjell	-	
overgangen mot Setesdalskommunene er en barriere, og med unntak av noe 	utpendling 	
til Bykle er arbeidsmarkedet rettet mot andre kommuner i Telemark, sørøstover mot 
Tokke. Vinj	e samarbeider i stedet i dag med	 Tinn kommune 	om arealforvaltning og 	
hytteturisme	 og har 	interkommunalt 	samarbeid 	om næringsutvikling (og flere andre 	
om	råder, se kapittel 9) 	med andre kom	mun	er i Vest	-Telemark.	 	
Bykle orienterer seg sørover i Setesdal, og det er relativt stor pendling begge veier mellom 
Valle og Bykle. Bykle samarbeider også både mot Telemark og Sirdal om turisme. Sam	-	
arbeidet nedover i d	alen mot Valle og Bygland er størst om sommeren, mens i vinter	-	
halvåret er reiselivet konsentrert om Hovden. Mange innenfor bygg og anlegg, elektro	-	
bedrifter mv. sørover i Setesdal yter service i tilknytning til hytteområder i Bykle. Dette 
er kortvarige sa	marbeid som ikke er bundet opp av formelle langsiktige bindinger. 	
Representanter 	for	 kommunene uttrykker generelt at slike samarbeid dekker de behov 	
som oppstår, og kommunegrensene er ikke til hinder. Ut fra dette kan det være liten grunn 
til å vente store	 endringer i næringslivssamarbeidet ved sammenslåing av kommune	-	
grensene. 	 	
Valle har stor interaksjon med Bykle både i arbeidsmarkedet og i samarbeid mellom 
kommunene, blant annet gjennom interkommunalt samarbeid om NAV og helsetjenester. 
Kommunen samarbei	der også mot kommuner 	sørover 	– som Evje og Hor	nnes	. 	
Arbeidsmarkedet i Bygland er orientert sørover mot kysten. Kommunesenteret ligger tett 
opp til grensa til Evje og Hornnes, og disse kommunene har i praksis felles bolig	- og 	
arbeids	marked. Bare en lite	n andel av pendlingen skjer mot de andre fjellkommunene. 	 	
5.4	 Spesielt om reiseliv	 	
Reiseliv, som i korte trekk er beskrevet under avsnitt 	5.1-5.3, er en 	viktig næring 	i de fem 	
kommunene i 	Langfjella	. Det er derfor interessant å undersøke muligheten for å utvide 	
dagens samarbeid innenfor dette området. 	 	
Hva er reiseliv?	 	
Reiseliv	 er en	 samlebetegnelse for virksom	heter som har tilknytning til ferie	- og fritids	-	
reiser. I videre forstand kan reiseliv def	ineres som «en rekke selvstendige næringer som 	
til sammen dekker etterspørsel fra reisende utenfor deres faste bosted»	14, og omfatter 	
dermed også forretningsreiser, studie	reiser, kongresser osv. (men ikke faste skole	- og 	
arbeidsreiser). 	Tjenester som etter	spørres er 	blant annet 	over	natting og servering, 	
formidling og informa	sjon, 	opplevelser, 	kultur	- og aktivitetstilbud (	blant annet	 museer)	, 	
annen tjenesteyting (varehandel m.m.)	 og transport	. 	
Fakta om reiselivet i 	de fem kommunene	 	
Hyttemarkedet dominer	er	 reiselivet	 i de fem kommunene	. Figur 	5.4 viser 	fordelingen av 	
hytter etter størrelsen på hytte	områd	et de tilhører.	 	
 	 	 	
14 www.snl.no.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	63	 	
Figur 	5.4 	Antall registrerte hytter i de fem kommunene fordelt etter størrelsen 
på hytteomr	ådet 	i 2013	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Vinje har 	flest hytter og 	den største tettheten av hytter 	med Rauland og Haukeli/	Vågs	-	
bygd. Hovden i Bykle	, Sirdal 	og 	Vinje 	er 	store hyttedestinasjoner med godt utviklede 	
destinasjon	sprodukter. Potensial for ringvirkninger innen varehandel og bygg og anlegg 	
kan derfor sies å være størst i disse tre kommunene	 med 	høy tetthet av hytter	. I	følge 	
lokale informanter er Hovden i Bykle og Åmot i Vinje 	(hytteturister fra Rauland) 	de 	
viktigste 	handelssentrene	 i de fem kommunene.	 	
Figur 	5.5 	Kilometer preparerte skiløyper 	(gitt normale snøforhold) i de fem 	
kommunene i 2014	 	
 	
Kilde: KOSTRA, bearbeidet av Vista Analyse	 898	1163	
2186	
3387	
4476	
0	
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000	
B Y G L A N D	V A L L E	B Y K L E	S I R D A L	V I N J E	
ANTALL HYTTER	
Område med 50 eller flere hytter
Område med 25-49 hytter
Område med 5-24 hytter
Område med 1-4 hytter 35	50	
170	
220	
291	
B Y G L A N D	V A L L E	B Y K L E	S I R D A L	V I N J E

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	64	 	
En indikator for kommunal 	tilrettelegging og prioritering av vinterturisme er omfanget 	
av preparerte ski	løyper. Figur 5.6 viser kilometer preparerte skiløyper i de fem kommun	-	
ene. Som vi ser fra figuren henger antall kilometer sammen med omfang av hytter i figur 
5.4	. Vinje er komm	unen med flest kilometer skiløyper, mens Valle har minst utviklet 	
løype	nett.	 	
Bykle 	– Hovden	. Antall 	gjestedøgn målt etter varme senger på Hovden har ligget stabilt 	
høyt over flere år	, se figur 5	.6. Det er store sesongmessige variasjoner. Mens antall 	
gjest	edøgn ligger rundt 10 000 i desember, stiger det til mellom 15 000 og 17 000 i januar, 	
mens det i februar og mars ligger på rundt 25 000 gjestedøgn. Av disse utgjør dansker 
rundt 10 000 gjestedøgn i vintermånedene, mens de tyske ligger på rundt 1 000. I 
so	mmer	sesongen ligger antall tyske gjestedøgn på rundt 400	-500 per måned fra juni til 	
august, og i denne perioden er det også mange briter som overnatter. Nederlenderne er 
imidlertid de viktigste utenlandske sommergjestene med et gjennomsnitt per måned på 
mellom 1 000 og 4 000, mens det fra juni til september er mellom 3 000 og 7 000 norske 
gjestedøgn på Hovden.	 	
Figur 	5.6 	Gjestedøgn 	(varme senger) i Bykle kommune 	fra 2006 til 2013	, målt i 	
tusen	 	
 	
Kilde: Statisti	sk sentralbyrå, bearbeidet av Vista Analyse	 	
En 	vinterhelg	 på Hovden huser om lag 8	-10 000 mennesker	. Den langt største andelen 	
benytter langrenns	- og turløypenettet, mens om lag 20 prosent benytter alpintilbudet 	
ifølge Destinasjon Hovden. Det er 2 000 varme senger på Hovden og 2 600 private hytter. 
Det er betydelig import av østeuropeisk arbeidskraft i ses	ongen fra desember til april.	 	
Hyttefeltene utvikles ved at grunneiere selger hyttetomter. Disse bidrar i mindre grad 	til 	
utvikling av destinasjonsproduktet	, men gir et godt grunnlag for mange lokale firma som 	
bygger hytter for det private markedet (kalde s	enger). 	Utvidelser i nye hyttefelt er 	
vanske	lig på grunn av verneinteresser for villrein	, omtalt i kapittel 4	. 	
Attraksjoner som badeland	 og spa 	gir sammen med et stort alpinanlegg 	og 170 kilometer 	
langrenn	løyper (se figur 	5.5) et samlet helhets	produkt f	or aktive ferier	 på Hovden	. Ut	-	
viklings	potensialet for løype	nettet er svært begrenset på grunn av verneområder for 116,7	
138,4	
121,0	125,9	117,7	125,9	123,7	114,6	
S E S O N G 2006	S E S O N G 2008	S E S O N G 2009	S E S O N G 2010	S E S O N G 2011	S E S O N G 2012	S E S O N G 2013	S E S O N G 2014

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	65	 	
villrein. Det innebærer at ønsket om å etablere en turløype mellom Haukeliseter og 
Hovden (cirka 45 k	ilometer	) ikke har vært mulig å reali	sere. 	 	
De private hyttene eies i all hovedsak av innbyggere i andre kommuner i Agder	 (Kristian	-	
sand, Vennesla og Arendal), se figur	 5.7. Det regionale markedet 	kan derfor sies å være 	
viktig for Hovden som vinterdestinasjon.	 Hovden som 	sommerdestinasj	on har	 høy andel 	
gjennomreisende som kommer inn fra kontinentet via ferger og skal videre til 	fjorde	ne	 på 	
Vestlandet	. Hovden 	kan derfor	 også 	sies å være en 	viktig destinasjon for rundreise	-	
turister	. 	
Kommunen er en sentral bidragsyter til reiselivets opplevelsesp	rodukt på Hovden. 	
Kommunen bidrar årlig med 3	 mill	ioner kroner	 i driftsstøtte til løype	kjøring og med 4 	
millioner	 kroner	 til destinasjonsselskap og vertskaps	funksjon. I perioder har dette 	
beløpet vært betydelig høyere.	 	
Figur 	5.7 	Fordeling av hytter i Bykle kommune etter bostedskommune til eier i 
2014	 	
 	
N=2032. Kilde: Statistisk sentralbyrå, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Bykle kommune gir et bidrag til destinasjonsarbeidet med om lag 7 millioner 	kroner 	årlig. 	
Dette er 	ifølge lokale informanter 	en forutsetning for at destinasjonen kan markedsføre, 	
selge, utøve vertskap og levere et godt løypetilbud som 80 prosent av vintergjestene 
benytter. 	 	
Destinasjon Hovden eies av kommunen og selskapet samarbeider med	 andre fjell	-	
destinasjoner (faglig og markedsmessig)	 i Innovativ Fjellturisme, som	 skal erstattes av 	
FjellNorge. De samarbeider ikke med det regionale selskapet (Visit Sørlandet), men sam	-	
arbeider med blant andre Visit Telemark og Color Line. I tillegg har	 Destinasjon Hovden 	
en uformell dialog med både Vinje	 og	 Sirdal	, og har utviklet faglig nettverk med flere av 	
de øvrige fjelldestinasjonene (Trysil, Hemsedal m.fl.).	 	
Bidrag fra offentlig sektor til vertskap, drift og markedsføring er en forutsetning for 
op	prettholdelse av Hovden som reiselivsdestinasjon sommer og vinter. Verneområdene 39,4	
7,3	7,0	
4,5	4,2	
37,5	
K R I S T I A N S A N D	B Y K L E	V E N N E S L A	A R E N D A L	S Ø G N E	A N D R E

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	66	 	
er en utfordring for videre utvikling fordi det er stort behov for en utvikling av flere varme 
senger som kan gi gjestedøgn gjennom midtuke	ne	. 	
Vinje 	– Rauland og Haukeli	/Vågsl	i. Vinje	 er landets 	fjerde største hyttekommune	, og 	
den som i de seinere år har vokst mest. Kommunen	 har 	cirka 	4 200 hytter fordelt 	på 	to 	
store hytte	områder: Rauland (	cirka 	3 000 hytter) og Haukeli/Vrådal (	cirka 	1 000 hytter), 	
i tillegg til enkelte mindre	 hytteområder av mer tradisjonell karakter. 	Figur 	5.8 viser 	
registrert bostedskommune for personene som eier hytte i kommunen. Som vi ser fra 
figuren eies 13,7 og 7,7 prosent av hyttene av personer bosatt i henholdsvis Skien og Pors	-	
grunn. I tillegg eier 	en betydelig andel personer bosatt i Oslo og Haugesund hytte i kom	-	
mun	en.	 	
Rauland huser i all hovedsak norske hytteeiere fra store deler av Østlandet og kan vise til 
40 000 gjeste	døgn av dansker på vinteren.Rauland er den største destinasjonen i Color 	
Lines tilbud, og har ifølge lokale informanter potensial for sterkere vekst. Det tilbys både 
kalde og varme senger i Vinje, og i	følge destinasjons	selskapene i kommunen 	er 	målet 	å 	
tilby flere	 varme senger	. 	
Figur 	5.8 	Fordeling av hytter i Vinje kommune etter bostedskommune til eier i 
2014	 	
 	
N=4	 157. Kilde: Statistisk sentralbyrå, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Vinje kan tilby 291 	kilometer	 preparerte skiløyper	, se figur 5	.5. Løypenettet i Rauland 	er 	
koblet	 mot løypenettet i Øyfjell og Åmot. 	80 	kilometer	 av løypenettet er tilknyttet 	
Haukeli/Vågsli	. Kommunen bidrar med 1,5 million	er kroner til løypekjøring og 	–utvikling	, 	
og 	overfører årlig 2,5 millioner kroner til Rauland Turist 	(inkludert løypemidler	). 	
Bidra	get i	nkluderer drift av båt på Møsvat	n, 	utvikling av 	kart mv.	 Det totale anslaget p	å 	
Vinje kommunes bidrag til reiseliv (investering, drift mv.) utgjør 10 millioner kroner per 
år	. Private bidrag til løypekjøring legges i dag inn som tinglyst forpliktelse i	 salg av 	
tomter/hytter. Det er stor omsetning i varehandelen som følge av reiselivet i Vinje. 
Dagligvarebutikkene 	i Åmot og Haukeli 	har 	ifølge lokale informanter høy 	omsetning i 	
topp	sesongen	, og 	omsetning	en	 vokser	. 13,7	10,9	7,7	6,3	6,0	
55,3	
S K I E N	V I N J E	P O R S G R U N N	H A U G E S U N D	O S L O	A N D R E

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	67	 	
Det er betydelig import av arbeidskraft 	innen service og bygg, men likevel store 	
ringvirkninger av destinasjonsarbeidet innen en lang rekke bygge	- og håndverksfirma 	
lokalt og regionalt. Lokale grunneiere selger tomter	, og byggevareomsetningen er høy. 	 	
Alle ski	destinasjonene i Telemark inngår i 	Telemark Alpin som er den tredje største 	
alpinaktøren i Norge. I markedsføringsarbeidet mot kontinentet 	prioriteres det d	an	ske 	
markedet.	 	
Det er god dialog med de øvrige destinasjonene i	nnenfor de fem kommunene	. Kommun	-	
ene har mange fellestrekk som gjør det	 enkelt å utveksle 	erfaringer 	og sam	arbeide om 	
felles prosjekter. Imidlertid er markedene så ulike geografisk at det er vans	kelig med 	
felles markedsføring.	 	
Vinje skiller seg fra de andre kommunene ved at de henter gjester fra Oslo, Grenlands	-	
området, Haug	esund etc.	 	
Sirdal	. Destinasjonen består av flere heisanlegg (Tjørhomfjellet og Ålsheia skisenter), 220 	
kilo	meter	 preparerte langrennsløyper og om lag 3 000 private hytter.	 Sommerturismen 	
knytter seg til tradisjonell hyttebruk og gjennomreisende på vei mot 	fjordene, Preke	-	
stolen, K	jerag etc	. 	
Sirdal skiller seg fra de andre destinasjonene i 	de fem kommunene	 ved at de henter gjester 	
fra Rogaland. 	Som vist i figur 5	.9 retter	 hyttemarkedet seg i Sirdal mot bosatte i Stavanger 	
og omkringliggende kommuner, 	og er e	n svært viktig destinasjon for helgeutfart vinters	-	
tid for denne regionen.	 	
Figur 	5.9 	Fordeling av hytter i Sirdal kommune etter bostedskommune til eier i 
2014	 	
 	
N=3054. Kilde: Statistisk sentralbyrå, bearbeide	t av Vista Analyse	 	
Sirdal er i all hovedsak en destinasjon bestående av private hytter (kalde senger) og de 
har større utfordringer med å holde tilbudet åpnet gjennom ukedagene enn de andre 
destinasjonene som har lokale innbyggere og varme senger.	 39,9	
20,3	
11,3	
6,3	
3,3	
18,9	
S T A V A N G E R	S A N D N E S	S I R D A L	S O L A	T I M E	A N D R E

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	68	 	
Ifølge E	nger m.fl. (2012) står hytteturistene for den klart største andelen av reiselivs	-	
konsumet i Sirdal, bortimot 73 prosent. Deretter følger hotellturistene og camping	-	
turistene med om lag 12 prosent hver.	 	
Det er ikke bare besøk til Sirdal som genererer reisel	ivsrelaterte inntekter i kommunen. 	
Også hyttebygging utgjør en vesentlig del av inntektene for bygg	- og anleggsnæringen i 	
Sirdal, ettersom den lokale hyttebestanden er i vekst.	 	
Det er stor import av utenlandsk arbeidskraft både innen service og innen bygge	- og 	
håndverksnæringene. Det er lang avstand til tettstedene slik at dagpendling er utelukket 
for lokal arbeidskraft. Sirdal er et konsentrert turistområde. Bedrifter fra Flekkefjord, 
Egersund og Stavanger har etablert seg med leveranser i Sirdal.	 	
Sirdal t	urist mottar 0,5 millioner kroner i bidrag fra kommunen til turistinformasjon 	med 	
forbehold om at 	tilsvarende beløp	 betales 	fra næringen. Løypebudsjettet er på 2,6 	
millioner kroner og her mottas 0,9 	millioner kroner 	fra n	æringsliv og hytteeiere og 	
tilsvarende beløp fra kommunen. Markedsføringsselskapet mottar anslagsvis 350 000 
kroner 	fra kommunen. 	 	
Ifølge lokale informanter er det	 utfordrende 	å drifte destinasjonen	. Det skyldes en relativt 	
kort sesong, mangel på lokal arbe	idskraft og 	varme senger	, samt at	 serveringsstedene 	
stenger tilbudene 	i ukedagene.	 	
Bygland og Valle	. Bygland og Valle er mindre 	reiselivskommuner	 i forhold til Bykle, Vinje 	
og Sirdal.	 Reise	livet knytter seg i 	all hovedsak mot 	tradisjonell hytteturisme	. Fr	a figur 	5.10 	
ser vi at de besøk	ende i all hovedsak kommer fra	 Kristiansand, Vennesla og andre Agder	-	
kommuner.	 	
Valle kan tilby det familievennlige alpinsente	ret Brokke ved Rysstad, og 50 kilometer	 	
preparerte skiløyper (se figur 	5.5). Med hyttetu	risme og gj	ennomfartsturisme fra	mstår 	
områdene i Setesdal som tradisjonelle norske reisemål.	 	
Figur 	5.10	 	Fordeling av 	hytter i Bygland og Valle 	etter bostedskommune til eier i 	
2014	 	
A – Bygland	 	B – Valle	 	
 	 	
*Evje og Hornes. 	N = 861	 	N = 1 139	 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå, bearbeidet av Vista Analyse	 30,7	
21,5	
7,1	
3,9	3,6	
33,2	
B Y G L A N D	K R . S A N D	V E N N E S L A	E O G H *	O S L O	A N D R E 31,9	
17,7	
10,0	
4,9	4,7	
30,8	
K R . S A N D	V A L L E	V E N N E S L A	S Ø G N E	A R E N D A L	A N D R E

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	69	 	
Bygland tilbyr et sommerprodukt med vannbaserte aktiviteter (fiske	- og badeplasser) og 	
friluftsliv, med Byglandsfjord og det vedfyrte dampskipet D/S Bjoren som 	noen av hoved	-	
attraksjon	ene. Kommun	en huser også den prisbelønte campingplassen Neset camping. 	 	
Bygland og Valle inngår i destinasjons	arbeidet Setesdal (	www.setesdal.com	), som også 	
Bykle er med i, der kultur	- og n	atur	opplevelser er sentrale profil	element. Setesdals	-	
museet, et kultur	- og naturhistorisk museum for bygdene i Setesdal, har avdelinger i alle 	
tre kommuner.	 	
Oppsummert om markeder	 i de tre kommunene	. I tabell	 5.1 	har v	i oppsummert 	
markedsinngrepene for d	e 	fem kommunene. Som vi ser fra oppsummeringen har 	
reiselivet i Vinje e	n vid kundemasse som kommer fra Rogaland, Telemark, Østlandet og 	
Hauge	sund	-området. Bykle og Sirdal er mer spisset mot henholdsvis marked	ene i Agder 	
og Rogaland. Destinasjonene i Bykl	e og Vinje tiltrekker seg utenlandske turister, 	noe som 	
i mindre grad er tilfelle for de tre andre kommunene.	 	
Tabell 	5.1 	Oversikt over sammenhengen mellom markeder og destinasjoner	 i de 	
fem kommunene	 	
 	Agder	 	Rogaland	 	Telemark	 	Østlandet 
(Grenland, 
Oslo etc.)	 	
Haugesund	-	
området	 	
Danmark	 	Europa 
forøvrig	 	
Sirdal	 	X 	X 	 	 	 	 	 	
Bykle	 	X 	 	 	 	 	X 	X 	
Vinje	 	 	X (Haukeli)	 	X 	X (Rauland)	 	X (Haukeli)	 	X 	X 	
Bygland	 	X 	 	 	 	 	 	 	
Valle	 	X 	 	 	 	 	 	 	
Kilde: Destinasjon Hovden, Visit 	Telemark/Rauland Turi	st og Sirdal turistinformasjon	, sammenstilt av Vista 	
Analyse	 	
Muligheter og utfordringer	 	
Reiseliv er en hovednæring i de fem kommunene. Det synes å være enig	het om at reise	-	
livs	næringen bør videreutvikles. Dette gir et godt utgangspu	nkt for sam	arbeid.	 Det store 	
spørsmålet er hvor viktig endring av kommunegrenser er for destinasjonsutviklingen. 
Basert på samtaler med informanter i kommunene, destinasjonsselskaper og egne 
erfaringer er vår vurdering at endrede kommunegrenser 	isolert se	tt har	 lite å si for 	
destinasjons	utviklingen. Begrunnelsen for dette er at destinasjonsutviklingen i all hoved	-	
sak er drevet frem av kommersielle aktører	 og vi har liten grunn til å tro at en ny Langfjella 	
kommune vil nedprioritere reiselivet. V	i har alli	kevel identifisert flere muligheter:	 	
Felles nettportal	. Utfordringen for alle destinasjoner i Tele	mark, Agder og Ryfylke er at 	
de framstår som separate destinasjoner som delvis retter seg mot ulike markeder. Et visst 
samarbeid eksisterer gjennom felles 	profilering i fjell	relaterte sam	arbeids	konstellasjoner 	
og gjennom Innovasjon Norge. Ettersom destinasjonene retter seg mot ulike markeder er 
potensialet for å bygge opp en felles merkevare antakelig begrenset, og dette er uansett 
noe som kommunene vil 	være lite direkte involvert i. Enkelt	destinasjoner er antakelig

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	70	 	
mest tjent med å holde på egne profilnavn. Slik sett vil sannsynligvis en kommune	-	
sammenslåing ha lite å si for profilering og markedsføring av enkelt	destinasjoner og 	
region	en samlet. En 	kommunesammenslåing vil 	imidlertid 	kunne ha et potensiale for 	
effektiviser	ing av markeds	føringen gjennom en felles nett	portal 	(reduserte web	-kost	-	
nader) 	for alle destinasjon	ene. Salg av hytter og hytte	tomter kan inngå i samme port	al.	 	
Reiselivsmessig 	infrastruktur. 	Kommunene	 gir i dag	 store 	bidrag	 til infrastruktur	, 	
særlig til løypepreparering	. Bruken av disse tilskuddene må samordnes i en sammenslått 	
kommune, og her kan det ligge rom for effektiviseringer. Eventuelle prioriteringer av 
bruken mellom om	råder kan imidlertid være en smertefull prosess. Det er vanskelig å 	
flytte en løype	maskin mellom Haukeliseter og Hovden, men kunnskapsformidling og 	–	
utveksling kan effektivisere driften. Videre kan samordning av innkjøp stimuleres i en 
større kommunal enh	et og et mer profesjonelt bedriftssamarbeid mot kommunen kan 	
utløse bedre tjenester fra kommunen. Desto flere aktører som deltar i et utviklings	- og 	
drifts	samarbeid, desto større er mulighetene for å finne gode og effektive løsninger.	 	
Sterkere dialogpartn	er. 	Flere destinasjoner i en kommune kan gjøre reiselivet til en 	
sterkere dialogpartner for kommunen og redusere kommunenes utgifter til destinasjons	-	
utvikling, produksjon og vertskap. Det kan også omhandle utvikling av bedre betalings	-	
modeller for reiseli	vsmessig infrastruktur, utbyggingstakt og arealbruk. 	Ved en annen 	
sammenslåing, med kommuner med mindre reiseliv, vil destinasjonene risikere å bli 
satellitter som kan bli nødt til å kjempe hardt for sine behov. 	 	
Arealutnyttelse	. Det er store 	verneinteresser i kommunene, noe som begrenser ut	-	
viklings	potensialet. Samtidig representerer vernet særegne verdier som er attraktive 	
kvaliteter i kommunene. Disse problemstillingene er felles for kommunene, som vil stå 
sterkere når de er samlet og kan 	finne felles løsninger i arealplanleggingen.	 	
5.5	 Spesielt om landbruk	 	
Landbruk	snæringene	 (i denne sammenhengen brukt som en 	fellesbetegnelse på 	husdyr	-	
produksjon	, jord	- og skogbruk) ansees som viktig	e næring	er	 i de fem kommunene	, 	
spesielt 	for syssel	setting o	g bosetning. 	 	
Landbruket sysselsetter om lag 5,4 prosent av arbeids	styrke	n i de fem kommunene, se 	
figur 5	.1.	15 Bygland er kommunen med relativt flest sysselsatte i landbruket, med en 	
sysselsettingsandel på 8,2 prosent 	– mens Bykle har den laveste andelen på 2,6 	prosent 	
av arbeidsstyrken.	 	
Antall driftsenheter, 	det vil si	 mottakere av produksjonstilskudd gjennom jo	rdbruks	opp	-	
gjøret, 	er gjengitt 	i figur 	5.11. 	 	
 	 	 	
15 Sysselsetting innenfor jordbruk, skogbruk og fiske.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	71	 	
Figur 	5.11	 	Antall driftsenheter i de fem kommunene i 2013*	 	
 	*Antall driftsenheter angir antall enheter som har mottatt produksjonstilskudd. 	Kilde: 	KMD (2015), 	
be	arbeidet av Vista Analyse	 	
Figuren viser at Vinje er den største landbrukskommunen blant de fem. Antall drifts	-	
enheter i kommunen er høyere enn gjennomsnittet for kommunene i Telemark og til	-	
nærmet likt landsgjennomsnittet. I løpet av 2013 var det kun 14 jo	rdbruksbedrifter som 	
mottok produksjonstilskudd i Bykle. Sett i sammenheng med sysselsettingstallene over 
kan man si at næringen til tross for som viktig	het er sårbar. Bygland skiller seg ut ved at 	
landbruket sysselsetter rundt 8 prosent av arbeidsstyrken	 samtidig som det er kun 37 	
driftsenheter i kommunen.	 	
Husdyr	produksjon	 i de fem kommunene	 	
Nærmere gjennomgang av tilskuddstildelingen i 2011 fra Landbruksdirektoratet	16 viser 	
at s	au	, melkekyr 	og geiter 	er det viktigste 	husdyrene 	i de fem kommunene	, se fordeling i 	
figur 	5.12. 	
 	 	 	
16 Tidligere Statens landbruksforvaltning.	 14	
37	
52	
77	
100	
82,3	
Gj.snitt 
Telemark	
45,9	Gj.snitt Aust	-	
Agder	
74,8	Gj.snitt Vest	-	
Agder	
B Y K L E	B Y G L A N D	V A L L E	S I R D A L	V I N J E

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	72	 	
Figur 	5.12	 	Antall saue	-, geite	- og melkebønder i de fem kommunene i 201	1 	
 	Kilde: Tilskuddsdata fra Landbruksdirektoratet, Landbruks	direktoratet, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Gene	relt kan vi si at husdyrsammensetningen i de fem kommun	ene er sammen	fallende, 	
ved at en betydelig andel av bøndene i alle fem kommunene er saue	- og/eller geitebønder. 	
Vinje og Sirdal er imidlertid de største husdyrkommunene blant de fem, med 78 saue	-, 	
ge	ite	- og melke	bønder. Sirdal er kommunen med flest sauebønder og melkeprodusenter, 	
mens Vinje har flest geitebønder. Valle og Bygland er ifølge Fylkesmannen i Aust	-Agder 	
de to største sauekommune i Aust	-Agder.	17 	
Et annet fellestrekk er størrelsen på brukene	. Bortsett fra Sirdal, hvor gjennomsnittlig 	
antall søyer (over 1 år) per sauebruk er over 80 dyr, er gjennomsnittlig antall søyer per 
bruk mellom 53 og 68 	– tilnærmet landsgjennomsnittet på 59 søyer per bruk. Melke	-	
produsentene er relativt små målt i antal	l melkekyr i 	de fem	 kommunene. Gjennom	snittlig 	
antall melkekyr per melkeprodusent er 13, mens	 gjennomsnitt for hele landet er på 22 	
kyr.	 	
94 prosent av sauene og 71 prosent av mjølkekyrne ble sendt på utmarks	beite i 2011. 	
Dyrene brukes 	således 	i stor grad til å holde deler av 	kulturland	skapet i hevd.	 	
Jordbruk i de fem kommunene	 	
Vinje er den største 	jord	brukskommunen blant de fem hvis vi ser på km	2 driftet jord	-	
bruks	areal, se figur 	5.13	. Det driftes 14 km	2 jordbruksareal i kommunen, som er til	-	
nærmet lik gjennom	snittet blant øvrige kommuner i Telemark.	 Bykle er den minste 	
jordbruks	kommunen. Som vi ser fra kommunen driftes kun 2 km	2 jordbruksareal i 	
kommun	en.	 	
 	 	 	
17 URL: 
http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMAA/Landbruk%20og%20mat/Diverse%20l
andbruk/2013/Kommun	ebilde%20Aust	-Agder%202012.docx.pdf	 11	
24	
42	
78	78	
B Y K L E	B Y G L A N D	V A L L E	V I N J E	S I R D A L	
Geitebønder
Melkeprodusenter
Sauebønder

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	73	 	
Jordbruksarealene 	benyttes 	i all hovedsak til f	ôrproduksjon til husdyr (som sau og 	
me	lkekyr) og inn	marks	beite. 17 prosent av jordbruksarealene i 	de fem kommunene	 er 	
innmarksbeite.	 	
Figur 	5.13	 	Antall 	km	2 jordbruksareal i drift	 i de fem kommunene	 	
 	
Kilde: KMD (2015)	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Skogbruket i de fem kommunene	 	
Som påpekt av Pedersen (2013) er produktive skogarealer den beste indikatoren på 
omfang av skog	sdrift	 på kommunenivå. 	Figur	 5.14 viser produktive skogarealer i de fem 	
kommunene. Vinje og Bygland er de største skogkommunene, m	ed henholdsvis 269 og 	
226 km	2 produktive skogarealer.	 	
Figur 	5.14	 	Produktive skogarealer i tusen km	2 i de fem kommunene	 i 2012	 	
 	
Kilde: KMD (2015)	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
 2	
7	
9	
12	
14	
13,5	Gj.snitt 
Telemark	
7,4	Gj.snitt Aust	-	
Agder	
12,2	Gj.snitt Vest	-	
Agder	
B Y K L E	B Y G L A N D	V A L L E	S I R D A L	V I N J E 61	72	
116	
226	
269	290	Gj.snitt 
Telemark	
238	Gj.snitt Aust	-	
Agder	
165	Gj.snitt Vest	-	
Agder	
B Y K L E	S I R D A L	V A L L E	B Y G L A N D	V I N J E

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	74	 	
Landbruks	forvaltning	 og 	–planer	 	
Ifølge den nasjonale kartleggingen av ressursbruk og organisering i kommunal land	-	
bruks	forvaltning (Pedersen, 2013) var 	de fem kommunenes 	ressursbruk	 til kommunal 	
landbruksforvaltning 	til sammen 	6,2 årsverk. Årsverkene	 ble gjennomført av 	9 personer	, 	
og fo	rdelte seg på følgende måte:	 	
 	Vinje 	– 2,1 årsverk	 	
 	Valle 	– 1,1 årsverk	 	
 	Bykle 	– 1 årsverk	 	
 	Bygland 	– 1 årsverk	 	
 	Sirdal 	– 1 årsverk	 	
Informasjon fra kommunene forteller oss at 	Bykle kjøper landbrukstjenester av Bygland, 	
og at Valle og Bygland samarbeider om skogf	orvaltning. 	Sirdal og Vinje 	er ikke med i 	noe	 	
interkommunale samarbeid.	 	
De tre viktigste oppgavene innenfor landbruks	forvaltning i de fem kommunene 	i 2013 var 	
saksbehandling og veiledning etter lover (som jordloven, konsesjons	loven, odelsloven og 	
skoglo	ven), forvaltning og kontroll av de økonomiske virke	midlene (som utbetaling av 	
produksjonstilskudd) og næringsutvikling tilknyttet investeringer	, se figur 	5.15 	
(Pedersen	, 2013)	. 	
Ifølge undersøkelsen 	(ibid.) 	bruker Bygland relativt mye ressurser i forhold 	til de andre 	
kommun	ene på saksbehandling og veiledning etter lover og godtgjøring til veterinærvakt, 	
mens Valle bruker relativt mye ressurser på næringsutviklingsarbeid. Sirdal bruker 20 
prosent av årsverket på administrasjon og Bykle prioriterer å bruke	 mest ressurser på 	
oppfølging etter plan	- og bygningsloven og landbruksrelatert klima	- og miljøarbeid. Vinje 	
er den eneste kommunen som bruker den kommunale landbruksforvaltningen til vilt	-	
forvaltning. 	 	
Figur 	5.15	 	Fordeling av ressursbruk på oppgaver innenfor landbruksforvaltning 
i de fem kommunene	 	
 	
Kilde: Pedersen (2013), bearbeidet av Vista Analyse	 45	
25	20	20	20	26	
10	
25	
20	20	20	
19	
10	15	
5	
14	20	13	
5	5	
15	
10	
20	
11	
5	4	
15	10	
10	
9	
5	10	5	
20	
3	
9	
15	2	10	
1	5	
7	
5	
4	
10	5	2	5	10	
2	
B Y G L A N D	V I N J E	B Y K L E	S I R D A L	V A L L E	G J . S N I T T	
Viltforvaltning
Landbruksrelatert miljø- og klimaarbeid
Godtgjøring veterinærvakt
Administrasjon
Oppfølging av plan og bygningsloven
Øvrig næringsutviklingsarbeid
Næringsutvikling tilknyttet investeringer
Forvaltning av de økonomiske virkemidlene
Saksbehandling og veiledning etter lover

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	75	 	
Blant de fem kommunene er det bare Sirdal som har en oppdatert landbruksplan, se Sirdal 
kommune (2013). Kommu	nene Vinje, Bykle og Valle har tidligere utviklet land	bruks	- og 	
beiteplaner, men disse har gått ut på dato, se blant annet Vinje kommune (2005) og Valle 
kommune (2003).	18 	
Kommunale landbrukstilskudd	 	
Som nevnt i avsnitt 5	.2 yter alle fem kommuner tilskudd t	il landbruket. 	Tabell 	5.2 gir en 	
grov oversikt over hva kommunene gir tilskudd til. 	 	
Tabell 	5.2 	Grov oversikt over kommunale tilskudd rettet mot landbruket	 	
Tilskudd til	/ved	: 	Sirdal	 	Bykle	 	Valle	 	Bygland	 	Vinje	 	
Investering i drifts	bygninger	 	X 	X 	X 	X 	X 	
Teknisk utstyr	 og brannvarsling	 	X 	X 	 	 	 	
Kjøp av livdyr	 	X 	 	 	 	 	
Nydyrkning og grøfting	 	X 	X 	X 	X 	X 	
Opparbeiding av innmarks	beite	 	X 	X 	 	X 	 	
Landbruks	- og skogbil	veier	 	X 	X 	X 	 	 	
Skogkultur	tiltak	 og avvirkning	 	X 	X 	 	 	 	
Avlsarbeid	 	X 	 	 	 	X 	
Kjøp av melkekvote	 	X 	 	X 	X 	X 	
Vinterlandbruksskolen	 	X 	 	 	 	 	
Generasjons	-/eierskifte	 	X 	 	 	 	 	
Tekniske miljøtiltak	 	 	X 	 	 	 	
Kulturlandskappleie	 	 	X 	 	 	 	
Reiseutgifter (dyrlege og avløser)	 	 	X 	X 	X 	X 	
Levert biobrensel	 	 	X 	 	 	 	
Driftsplaner i 	skogbruket	 	 	X 	 	X 	 	
Forhold som ikke er dekket ved 
eksisterende tilskudd	 	X 	 	 	X 	 	
Kilde: Kommunenes nettsider	 og innspill fra representanter i kommunene	, sammenstilt av Vista Analyse	 	
 	 	 	
18 Vinje har satt i gang et arbeid med å utvikle en ny beiteplan for kommunen.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	76	 	
Som vi ser fra tabellen har Sirdal det mest omfattende tilskuddsregimet. 	Alle fem 	
kommun	er gir tilskudd til investeringer i driftsbygninger	 og nydyrking/grøfting.	 	
Muligheter og utfordringer	 	
Landbruket er viktig for bosetting og sysselsetting i de fem kommunene. Sett i sammen	-	
heng med at 	landbruksnæringene totalt sett omfatter	 få enheter	, er det en sårbar næring. 	
Den kommende eldre	bølgen, illustrert i 	figur 2.7D, og 	gjennom	gående lav lønnsomhet i 	
saue	- og 	melke	produksjonen (	Flaten og Rønning 2011, 	Ystad 	m.fl.	 2013)	 gjør generasjons	-	
skifter vanskeligere og forsterker næring	ens sårbarhet.	 	
Kommunene kan sies å prioritere utvikling av landbruk i form av at hver av kommunene 
har satt av 	minst 	ett årsverk til landbruksforvaltning og har et raust tilskudds	regime i 	
forhold til m	ange andre kommuner, se tabell 5	.2. Samtidig er det 	bare	 Sirdal som har 	
utviklet og drifter forvaltningen etter en oppdatert 	landbruksplan	. F	agmiljøene i 	
landbruks	forvaltningen er sårbare	 da det 	i liten grad er 	tatt initiativ til 	sam	arbeid mot 	
andre kommuner	. Sårbarheten er både	 knyttet	 til at	: 	
 	driften av 	landbruks	kontorene i stor grad er avhengig av enkeltpersoner	 (sår	bar 	
for sykdom og frafall)	 	
 	det er et potensial i å 	utvikle	 landbruksfaglige miljøer (potensial for bedre ressurs	-	
utnyttelse, større grad av spesialisering og å forbedre tjeneste	produksjone	n faglig)	 	
 	det kan oppstå situasjoner der det er for kort distanse til søker ved behandling av 
tilskudd (som kan bidra til 	behandling	 på feil grunnlag	) 	
Næring	ssammensetningen	 i de fem kommunene	 er sammen	fallende og preget av saue	-	
drift. Kommunene	 står	 således	 overfor de samme ut	fordringer, og kommunene har felles 	
interesse 	i å 	legge til rette for 	vekst i 	saue	næringen	. 	
Et annet virkemiddel kan være å utnytte kommunenes samlede landbruksfaglige kompe	-	
tanse 	å få et sterkere fagmiljø og/eller mer effektiv landbruksforvaltning. Det ligger en 	
mulighet i å utvikle 	faglig	e nettverk for	 saueb	ønder	. Nettverket k	an	 omfatte studieturer 	
til utlandet, 	inn	leie 	av	 eksperter til foredrag om aktuelle tema og gjennomgå nye d	rifts	-	
løsninger og teknologi for å øke lønnsomheten i næringen. 	Det ligger også en mulighet i å 	
utnytte beiteressursen på tvers av dagens kommune	grenser, spesielt knyttet til å vedlike	-	
holde og utvikling av kulturlandskap.	 	
Utfordringene ved å realisere sl	ike muligheter er i all hovedsak knyttet til reiseavstandene 	
mellom fagmiljøene	 og innad i nettverket av bønder	. Ved samlokalisering av den land	-	
bruks	faglige kompetansen, som både kan realiseres ved sammenslåing og utvidet for	-	
pliktende samarbeid,	 reduser	es disse ulempene 	noe. D	et tar fortsatt like lang tid for 	
bøndene å komme seg fra 	Sirdal	 til Åmot	, eller motsatt vei. 	 	
En fordel ved sammenslåing i forhold til utvidet forpliktende samarbeid er at 	det	 tvinger 	
fra	m en større grad av samordning og målretting	 av de kommunale landbruks	til	-	
skuddene.	 	
5.6	 Oppsummering	 	
Med unntak av en del pendling og næringsliv	ssamarbeid 	i Bykle og Valle er det lite sam	-	
handling mellom de fem kommunene 	innenfor næringslivet	. Det er imidlertid et sterkt 	
fellesskap mellom kommunene, sa	mlet rundt verdier knyttet til innlandsnatur, fjell og

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	77	 	
vinterturisme, se 	avsnitt 6.4	. Kommunene har lange felles historiske tradisjoner 	med	 bruk 	
av 	fjellområdene	 i beiting, jakt, fiske og friluftsliv, som 	i stor grad 	preger dagens 	kultur og 	
levemåte	. Samta	ler med representanter fra kommunene bekrefter at de 	opp	lever 	større 	
felleskap med hverandre	, selv om avstandene er store, enn med andre kommuner i 	
fylkene som ligger lavere og nærmere kysten	 og er mer urbant preget	. Deres felles 	
utgangs	punkt åpner for muligheter for samarbeid og som kan forsterke utviklingen av 	
næringslivet. 	 	
Kommunene dekker sammen store verneområder	 innenfor 	Setesdal Vesthei 	– Ryfylke	-	
heiane (SVR). Kommunene har felles begrensninger og muligheter i forhold til å utnytt	e 	
naturen i tilknytning til verneområdene. Den sørligste villreinstammen i Europa lever 
innenfor SVR. Vernet er ikke til hinder for tradisjonell bruk og ressursutnyttelse, og 
verneområdene er utgangspunkt for jakt, fiske og friluftsliv.	 Det store omfanget 	av 	
hytteturisme er et annet fellestrekk, og k	ommunene har svært gode utgangspunkt for 	
vintersport, med 	Hovden 	som 	det største turistsenteret med alpinsenter, flere hoteller og 	
store hytteområder	, Rauland Skisenter i Vinje	, Sirdal Skisenter i Sirdal	 og skis	enter i 	Valle.	 	
Disse fellestrekkene 	gir utgangspunkt 	for en felles styrking av næringslivet i et mer 	
formelt samarbeid. 	Det 	er i dag 	allerede omfattende 	utveksling av erfaringer	 mellom 	
kommunene 	om 	felles problemstillinger som 	tradisjonelt reiseliv og utvi	kling av hytte	-	
områder. 	Kommunikasjonen skjer på tvers av geografiske barrierer selv om kommunene 	
ligger 	langt fra hverandre i reisetid	, og erfaringer utveksles også mellom 	Vinje 	og Sirdal, 	
som har størst avstand	. 	
La oss ta som utgangspunkt at kommunene sl	år seg sammen til en felles kommune. 	Flere 	
momenter taler for at kommunene kan oppnå 	positive 	virkninger	 som gir grunnlag for 	
nærings	utvikling og dermed gjøre kommunene mer attraktive som bostedskommuner 	
sammenlignet med 	dagens kommunestruktur	: 	
 	Dele kunn	skap og kompetanse: 	Næringslivskompetansen i kommunal for	valt	-	
ning konsentreres	, og de ulike delene av den nye kommunen vil i større grad dele 	
kompetanse og erfaringer fra de spesielle utfordringene som er knyttet til at 
kommunene er fjellkommuner. Dette 	gjelder 	for eksempel 	areal	bruk. 	De samlede 	
kommunale landbrukestilskuddene 	større finansiell mulighet til å målrette sats	-	
ingen	 basert på felles faglige vurderinger og prioriteringer. Dette kan utnyttes til å 	
styrke ut	vikling	en i landbruket. 	Det kan også	 være utfordrende å harmonisere 	
målene og utgiftbruken. Skal midlene målrettes kan det gå på bekostning av ned	-	
prioritering av andre landbrukssatsinger. 	Tilsvarende muligheter finner vi inn	en	-	
for reiseliv. Innen	for dette området kan gevinster oppnås ved 	større sam	ordning 	
og målretting av infra	strukturen.	 	
 	Felles verneområde	: Den nye kommunen vil dekke s	tore verneområder. Verne	-	
verdiene kan i større grad formidles som en enhet og markedsføringen av jakt, 
fiske og friluftsliv kan samordnes. Med de spesiell	e hensynene som må tas til 	
reinstammen	, verneområder og andre utmarksområder, sikrer en større grad av 	
konsistens mellom de ulike geografiske områdene med en felles kommunal plan 
for utnyttelsen av naturområdene generelt og verneområdene spesielt	 (se kapit	tel 	
4)	. Som større enhet vil det også være enklere å samordne samarbeidet med de 	
andre kommun	ene som er del av verneområdet. 	Motargumentet er at større 	
enheter bidrar til mindre lokal deltaking og at lokalkunnskap om enkeltområder 
blir oversett og ikke iv	aretatt.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	78	 	
 	Felles prosesser ifht	. fylkesmenn og stat:	 I dag ligger de fem kommunene i tre 	
fylker. Det betyr at de samlet har t	o fylkesmenn å forholde seg til dersom de har 	
ønsker om å avklare felles saker i tilknytning til verneområdet.	19 Fylkesmennene 	
kan i 	praksis gi ulike begrensninger innenfor verneplanen, og ulike kommuner kan 	
da bli ulikt behandlet	. Med en kommune vil det være enklere å samordne saker av 	
betydning for verneområdet og å avklare disse 	i forhold til	 statlige reguleringer. 	 	
Etter hva represe	ntanter i kommunene uttrykker, er det liten grunn til å vente at f	jerning 	
av de aktuelle kommunegrensene vil 	ha noen særlig 	virkning	 på samarbeidet i 	nærings	-	
livet. 	Men ak	tiviteten vil kunne øke om kommunesammenslåingen gir de effektene som 	
diskuter	es ove	nfor, 	uten av 	selve samarbeidsformene nødvendigvis endres. I dag 	er	 det 	
allerede 	omfattende samarbeid og handel innenfor de fem kommunene, uavhengig av 	
kommune	grenser. 	 	
 
 
 	 	 	
19 Aust	- og Vest	-Agder har felles fylkesmann.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	79	 	
6 	Potensial og utfordringer i t	jenesteproduksjon	en	 	
Norske kommuner produserer i dag 	nasjonale velferdstjenester innenfor en rekke om	-	
råder. Tjenesteproduksjonen i hver kommune er dels et produkt av at kommunen må 
opp	fylle lovpålagte oppgaver og minstestandarder og dels at kommunene selv velger å 	
pri	oritere noen tjenesteområder fra	mfor an	dre.	 Følgende faktorer er viktig å belyse 	
mulighetene og utfordringene i 	tjenesteproduksjon i 	Langfjella kommune	 i forhold til 	
alternativene	: 	
 	Kapasitet, tilgjengelighet og kompetanse	 	
 	Stordriftsfordeler (effektivisering)	 	
 	Smådriftsfordeler	 	
 	Harmoniseringsutf	ordringer	 	
 	Demografisk utvikling	 	
Potensialet 	ved en kommunesammenslåing er også knyttet til hva slags typer tjenester 	
man diskuterer. Administ	rative støttefunksjoner og ikke	-stedbundne tjenester som for 	
eksempel 	kart og oppmåling, næringsutvikling	 og 	plan	- og bygg	esak	sbehandling	 har et 	
større potensial for stordriftsfordeler enn de stedbundne tjenestene som må ytes i nærhet 
til innbyggerne, for eksempel helse og omsorg, skole og barnehage. 	I en større kommune 	
er det også et potensial knyttet til	 faglige utv	iklings	oppgaver	 innenfor	 tjen	esteområdene	. 	
6.1	 Kapasitet, tilgjengelighet og kompetanse	 	
Kommunene som innlemmes i 	Langfjella kommune	 er i dag relativt små kommuner, 	se 	
figur 2.1. Det ligger et potensial	 for forbedret kapasitet, tilgjengelighet og kompe	tanse	 ved 	
en kommunesammenslåing.	 Langfjella kommune 	vil, gitt dagens inn	bygger	tall, få rundt 9	 	
000 innbyggere. Dette vil medføre større kapasitet i kommune	n ved flere 	med	arbeid	ere 	
og større fagmiljøer. 	Kommunale tjenester	 kan bli 	mindre 	sårbare ved sykdom el	ler ferie 	
for	 enkeltindivider, noe som også gir større trygghet for innbyggerne i kommunen. 	Større 	
fagmiljøer kan bidra til økt kompetanse og utvikling innenfor 	bestemte 	tjeneste	området	. 	
 
En større kommune og ø	kt kapasitet kan være en fordel for å få tils	trekkelig distanse 	
mellom saksbehandler og innbyggere. 	Tilstrekkelig distanse mello	m saksbehandlere og 	
innbyggere kan styrke innbyggernes rettigheter ved å oppnå større likebehandling ved at 
saksbehandleren ikke er inhabil. I tillegg kan tilstrekkelig 	dist	anse	 mellom saksbehandler 	
og innbyggerne 	«lette» arbeids	opp	gav	ene til saks	behandl	ere.	 Om distansen blir til	-	
strekkelig stor i Langfjella kommune kan ikke påstås, men det blir uansett en større 
distanse enn det er i dag.	 	
Selv om realisering av 	Langfjella kommune	 vil bidra til at kapasiteten, tilgjengeligheten og 	
kompetansen blir bedre enn i dag er det ikke sikkert at det er tilstrekkelig, spesielt 
innenfor barnevern, PPT etc. 	Det er satt i gang arbeider for å undersøke hvor grensen går 	
for når i	nnbyggergrunnlaget er godt nok. Eksempelvis har Barne	- og familie	departe	-	
mentet satt i gang et prosjekt om organiser	ing	 av barnevern. Prosjektet skal leveres 	
høsten 2015 og utføres av Vista Analyse.	 	
6.2	 Stordriftsfordeler	 	
Stordriftsfordeler 	er knyttet til a	t e	n del oppgaver utføres uansett om det dreier seg om 	
en liten	 eller	 en stor kommune. Kostnaden per innbygger for disse kommunale tjenestene

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	80	 	
er derfor høyere i kommuner med få innbyggere enn i kommuner med mange innbyggere. 
Pedersen (200	8) og Langørgen m	.fl. (2010)	 påviste stordrifts	fordeler	 innenfor en rekke 	
tjenesteområder	. 	
Hvis kommune	ne Bygland, Sirdal, Valle, Bykle og Vinje	 slår seg sammen til 	Langfjella 	
kommune	, er fordelen	 i en stordriftssammenheng,	 at man istedenfor fem sett 	
kommunestyrer, formann	skap, sentral	administrasjoner, skole	-, helse	- og flere andre 	
fagadministrasjoner, får kun ett sett av disse enhetene for felleskommunen	. I tillegg kan 	
det være muligheter for å få til struktur	endringer og rasjonalisering av tjenesteytingen 	
overfor bruker	ne	 om det er politisk ønskelig	. Innenfor 	administrative 	støt	tefunk	sjon	er 	
som lønn,	 regnskap og IKT 	er det også potensial 	for å utløse stordriftsfordeler. 	 	
Trolig er det innenfor administrasjon, ledelse og fellesutgifter som det er mulig å høste de 
største 	økonomiske gevinstene av en kommunesammenslåing. Slike besparelser kommer 	
imidlertid ikke med en gang, på kort sikt vil en sammenslåing innebære omstillings	-	
kostnader og behov for investeringer. Figur 6.1 viser sammenhengen mellom 	antall 	
innbyggere og 	brut	to driftsutgifter til administ	rasjon og styring per innbygger i 2013	. Som 	
vi ser fra figuren er potensialet for de fem kommunene samlet større enn potensialet for 
kom	mun	ene hver for seg. Det er også verdt å merke seg at 	potensialet endres lite når man 	
gå	r fra en kommune med 10	 000 til 20	 000 innbyggere.	 	
Figur 	6.1 	Sammenheng mellom 	antall innbyggere og 	brutto drifts	utgifter til 	
administrasjon og styring per innbygger i 2013	 	
 	
Kilde: KOSTRA, bearbeidet av Vista	 Analyse	 	
6.3	 Smådriftsfordeler	 versus stordriftsfordeler	 	
Det kan også forekomme 	smådriftsfordeler	, det innebærer at	 enhetskostnaden 	per 	
produserte tjeneste 	øke	r når produksjon	en øker. Skalaegenskapene er først og fremst 	
knyttet til organiseringen av tjeneste	produksjonen, 	blant annet 	vil mulighetene for å 	
utnytte stordriftsfordeler av	henge av hvor mange produksjonsenheter som etableres.	 Bykle
Bygland
Valle
Sirdal	
Vinje	
Langfjella i dag	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
0	5 000	10 000	15 000	20 000	
Brutto driftsutgifter i tusen kroner per 	
innbygger til adm. og styring	
Antall innbyggere (< 20 000)	
Potensial

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	81	 	
Lange reiseavstander og 	spredt bosetning reduserer potensialer for å realisere stor	drifts	-	
fordelene.	 I de fleste tilfeller bidrar reiseavstandene til økte kostnader i for	bindelse med 	
sammenslåinger	 (Langørgen og Aaberge, 2003)	. Det vil si at denne effekten virker i 	
motsatt retning av stordrifts	fordelene. I noen tilfeller blir kostnadsøkningen som følge	 av 	
lengre avstander større enn besparelsene som oppnås ved bedre utnyttelse av stordrifts	-	
fordelene. 	Små kommuner 	med lange reiseavstander og spredt bosetning 	kan	 altså 	være 	
billigere i drift hver for seg enn sammen	slått	. 	
I en relativt liten kommune 	kan 	det 	også 	være kort vei mellom ideer og beslutninger. 	Et 	
eksempel på dette er tonivåmodellen i Vinje. Kommunens to grunnskolerektorer kom	-	
muniser	er direkte med administrativ ledelse. 	Dette gir potensielle smådriftsfordeler som 	
for eksempel et tettere tverr	faglig samarbeid og en relativt liten administrasjon som gir 	
mindre koordinerings	kost	na	der. 	Små kommuner 	kan 	dempe byråkratiet ettersom disse 	
kommunene har mindre behov for kontrollrutiner sammenliknet med store kommuner. 
En mindre kommune kan også tenkes	 å gi et mer spesialtilpasset tjenestetilbud til inn	-	
byggere, som oppfyller innbygger	nes krav til nærhet, for eksempel innenfor eldreomsorg. 	
Det må også vektlegges at noen smådriftsfordeler er vanskelig å utnytte ettersom alle 
kommuner, uansett størrelse,	 er underlagt de samme kontrollkrav og 	krav til 	standard på 	
tjenestene. 	 	
6.4	 Utfordringer med h	armoniseringsut	gifter	 	
Det er knyttet usikkerhet til 	hva som skal prioriteres	 etter at kommunene har slått seg 	
sammen til 	Langfjella kommune	. Det vil være forskjeller	 på tjenestenivået i ulike 	
tjenesteområder mellom nåværende kommuner, kommunene har forskjellige satsnings	-	
områder. En gjennomgang av de fem kommunenes 	kommune	planer illustrerer 	kommun	-	
en	es viktigste	 målsetninger	 i planperioden:	 	
 	
 	Bygland kommune (	2010	): 	Kommunen satsar på å vidareutvikle eit godt miljø for 	
barn og unge og gje dei gode	 levevilkår.	 	
 	Bykle kommune (2014	a): 	Bykle skal vere ei drivkraft og eit førebilete for utvikling 	
blant innlandskommunane i Agder	. 	
 	Sirdal kommune (	2006	): For å sikre framtidig 	folketallsvekst og næringsmessig 	
utvikling er det fortsatt naturen som gir det største potensialet gjennom satsing på 
reiseliv og turisme.	 	
 	Valle kommune (	2015	): Valle kommune ønskjer å kunne tilby attraktive arbeids	-	
plassar og auke 	folketalet	 ved 	å få unge	 til å etablere seg	. 	
 	Vinje kommune	 (2007	): Siktemålet er å få til framgang 	og forbetringar innanfor 	
innsatsområda levekår, identitet og levevegar.	 	
Et viktig poeng ved gjennomføringen av kommune	sammenslåingen er at 	prioritering av 	
tjenestenivå	et, utover å 	levere lovpålagte oppgaver og følge minstestandarder, i ulike 	
sektorer	 må harmoniseres. Grunnen til dette er at alle inn	byggerne skal få tilbud om 	
likeverdig tjenestetilbud innenfor den nye kommunegrensen. Utfordringen er at dette 
skal gjøres samtidig som	 at utgiftene ikke skal øke og at tjenestetilbudet ikke skal bli 	
redusert for enkelte innbyggere. 	Det er mulig å oppnå dette 	ved å 	utnytte 	stordrifts	-	
fordeler,	 samt 	øk	e kapasitet og kompetanse. 	Det er likevel viktig at kommun	ene har tatt 	
stilling til satsn	ings	områder og tjenestenivå 	i forbindelse med en 	eventuell sammen	-	
slåing.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	82	 	
6.5	 Loka	lisering 	av tjenesteproduksjon	 	
Lokaliseringen av tjenesteproduksjon er en viktig faktor ved en kommune	sammenslåing. 	
Sammenslåing vil kunne påvirke tjenestenes tilgjengelighet o	g antall arbeidsplasser. Det 	
knyttes usikkerhet til hvordan sysselsettingen i Langfjella kommune vil utvikle seg 
sammen	liknet med 	om 	dagens kommunestruktur	 opprettholdes	. Utviklingen i lokal 	
sysselsetting avhenger av befolkningsvekst, kvalitet på offentli	g styring, relevant 	
fagkompetanse og økonomisk vekst regionalt og nasjonalt. Kommunesammenslåingen 
kan resultere i to motstridende effekter: 	 	
 	Stordriftsfordeler i kommunal	 forvaltning kan føre til svak 	utvikling i kommunal 	
sysselsetting	. 	
 	Økt kapasitet og r	elevant kompetanse kan bidra til at kommunale tjenester blir 	
bedre og mindre sårbare for fravær blant enkeltansatte. Dette kan føre til at 
kommunen blir mer attraktiv og tiltrekker seg flere innbyggere som igjen kan føre 
til høyere etterspørsel etter offen	tlige tjenester og dermed økt kommunal syssel	-	
setting. 	 	
6.6	 Demografisk utvikling	 	
Utviklingen 	i sammensetningen av den kommunale 	tjenesteproduksjonen henger tett 	
sammen med 	den 	demografi	ske utviklingen	 i kommunene	. Det 	er 	eksempelvis 1:1	-	
forhold mellom barn i 	grunnskolealder og grunnskoleelever	, og sannsynligheten for at en 	
inn	bygger har behov for helse	- og omsorgstjenester øker med alderen	. Den demografiske 	
utviklingen for	teller oss derfor mye om hvordan sammensetningen av tjeneste	tilbudet vil 	
se ut fram	ov	er. 	I avsnitt 2.2 heter det at:	 	
 	Det forventes en befolkningsvekst i alle de fem kommunene, Sirdal forventes å ha 
størst befolkningsvekst med en økning i innbygger	tallet på nesten 20 prosent fram 	
til 2040. Bykles, Byglands og Valles innbygger	tall 	forvente	s å 	øke med rundt 10 	
prosent, mens Vinjes innbyggertall øker med 15 prosent. 	 	
 	Antall barn i barnehagealder 	forventes redusert	 i Bykle, Sirdal og Valle, mens 	
antallet 	forventes å 	øke i Valle og Bygland. Totalt tilsvarer det en netto økning på 	
30 barn for he	le 	Langfjella kommune	. 	
 	Antall skolebarn forventes å øke i alle kommuner bortsett fra i Bykle hvor antallet 
er om lag uendret. For alle fem kommunene samlet tilsier framskrivningene en 
økning på 161 barn i skolealder fra 2014 til 2040. 	 	
 	Ungdom og voksne (i	 alderen 16	-66 år) forventes å holde seg relativt konstan	t 	
fram mot 2040 i alle kommuner.	 	
 	Antall eldre (innbyggere over 66 år) forventes å øke i alle kommuner. Samlet for 
alle fem kommunene tilsvarer det en økning på nesten 1	 000 eldre i forhold til 	
dagens	 nivå.	 	
Den største utfordringen 	framover 	er 	altså 	at tjenesteproduksjonen må innrettes mot at 	
det 	blir betydelig flere eldre. Som påvist av blant annet Pedersen 	(2008) 	og 	Langørgen 	
m.fl. (2010) er det signifikant sammenheng mellom antall eldre (over 66 år)	 og kostnaden 	
ved å oppfylle lovpålagte oppgaver og minstestandarder innenfor pleie og omsorg. Det 
taler for at de fem kommunene har en spesiell utfordring knyttet til å sikre gode pleie	- og 	
omsorgs	tjenester fr	amover. Utfordringen 	vil kunne 	forsterkes av 	at mange av de 	
kommunalt 	ansatte	, generelt og 	innenfor 	denne pleie	- og omsorgssektoren spesielt,	 vil 	
måtte gå av med pensjon.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	83	 	
De fem kommunenes 	økonomi	planer illustrerer 	de 	demografiske utfordringene	 man 	
møter i dag og kommer til å møte i framtida	: 	
 	
 	Bygla	nd kommune (2014): 	Den største utfordringa er framleis den negative folke	-	
tals	utviklinga.	 	
 	Bykle kommune (2014): 	Den største saka som må få si avklaring er korleis rigge ei 	
framtids	retta teneste innafor pleie og omsorg.	 	
 	Sirdal kommune (2014): 	En av de 	største utfordringene er rekruttering av 	
sykefaglig kompetanse	. 	
 	Valle kommune (2014): 	Det er spesielt nedgangen i barnetalet ein har fokusert på 	
dei siste åra.	 	
 	Vinje kommune (2014b):	 Fleire e	ldre i aldersgruppa 67 år og over bidreg isolert sett 	
til auka ut	gifter til pleie	- og omsorgstenestene.	 	
6.7	 Organisering av 	og årsverk i 	tjenesteproduksjonen	 	
Ulik organisering av tjenesteproduksjonen kan være en barriere som må overvinnes ved 
en eventuell sammenslåing. 	Situasjonen er at 	Bygland, Bykle	 og Vinje	20 har organise	rt seg 	
med en tonivåmodell, mens 	Sirdal	21 og 	Valle har	 tre	 administrative 	nivå	er	. En informant 	
fra Vinje beskriver deres modell på følgende måte:	 	
Vinje er et eksempel på en kommune der organisering i to	-nivåer fungerer	 godt	, spesielt 	
innenfor skole	. R	ektorene har utviklet en felles identitet for Vinjeskolen	, samtidig som 	
skolene hver for seg	 har påvirkningskraft	. Siden modellen er godt forankret hos innbygg	erne 	
sitter det langt inne å endre modell.	 	
De fem kommunene skiller seg også når det gjelder or	ganisering i administrative en	heter. 	
Bygland 	og Bykle 	har organisert tjenesteproduksjonen i åtte enheter	 (inkl. rådmann	-	
staben)	. Det unike med Byglands organisering er at de har etablert to uavhengige 	
oppvekstsentre (Bygland og Byglandsfjord), som leverer	 barnehage	-, skole	- og SFO	-	
tjenester innenfor kommun	ens to skolekretser. 	I likhet med Bykle, 	Valle	 og Sirdal	 har 	ikke 	
Bygland 	organi	sert 	helse	tjenestene (fastlege, legevakt etc.) sammen med pleie og omsorg	, 	
som Vinje har	.22 Valle består av 	7 tjenesteprod	userende enheter	, mens 	Sirdal 	har	 11	 	
enheter	. Vinje skiller seg ut ved å organisere driften i 17 enheter utover råd	manns	teamet. 	 	
Det er også store forskjeller mellom de fem kommunene når det gjelder antall kommunale 
årsverk, se figur 	6.2	. Som vi ser fra 	figuren har Vinje flest kommunale årsverk, som kan 	
forklares ved at kommunen har flest innbyggere. Bygland har	 til sammenligning 119 	
årsverk	, og 	er 	kommunen med færrest kommunalt ansatte av de fem. Kontrollert for 	
innbyggertall har Bykle flest kommunale 	årsverk.	 	
 	 	 	
20 Helse	- og omsorgsektoren er organisert i tre nivåer på grunn av samhandlingsreformen.	 	
21 Ifølge Sirdal kommune (2014) fik	k skoleenheten en ny organisering september 2014, der Tonstad skole, 	
Sinnes skole og voksenopplæringen ble lagt til samme enhet under samme enhetsleder.	 	
22 Bykle og Valle opprettet 1. januar 2013 et samarbeid innenfor helset	jenesteområdet.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	84	 	
Figur 	6.2 	Antall årsverk i de fem kommunene i 2014	 	
 	
*For Sirdal har vi hentet ut antall avtalte årsverk (ekskl. lange fravær) i KOSTRA. Kilde: Rådmenn i 
kommunene, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Det er 	også interessant å se hvordan årsverkene fordeler seg på de ulike tjeneste	områd	-	
ene. 	Figur 6.3 viser hvordan årsverkene i figur 6.2 fordeler seg på de viktigste tjeneste	-	
områdene.	 Bygland har relativt flest årsverk innenfor helse	- og omsorgsområdet av de 	
fem kommunene, mens Vinje er 	relativt 	størst innenfor sektoren barnehage og grunn	-	
skole. 	Bykle er kommunen med størst andel ansatte i administrasjon, teknisk avdeling og 	
kultur.	 	
Figur 	6.3 	Fordeling av årsverk	 på ulike tjenesteområder i de fem kommunene, i 	
2014	 	
 	
*Inkluderer også voksenopplæring. Kilde: Rådmenn i kommunene, bearbeidet av Vista Analyse	 	
 119	138	
178	
265	
402	
B Y G L A N D	V A L L E	B Y K L E	S I R D A L	V I N J E 45,1	40,8	
28,8	38,4	39,5	
26,3	27,3	
31,1	
33,2	37,3	
15,7	17,0	
19,6	
10,0	8,0	
9,5	10,4	12,4	12,3	10,9	
0%
20%
40%
60%
80%
100%	
B Y G L A N D	V A L L E	B Y K L E	S I R D A L	V I N J E	
FORDELING AV ÅRSVERK PÅ ULIKE 	
TJENESTEOMRÅDER	
NAV
Kultur (og fritid i Sirdal)
Administrasjon
Teknisk avdeling (herav areal)
Barnehage og grunnskole*
Helse og omsorg

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	85	 	
6.8	 Spesielle 	utfordringer hyttekommuner står ovenfor	 	
Ifølge Borgeutvalget (NOU, 2015:18) er det liten tvil om at 	plikten til å yte og finansiere 	
helse	- og sosialtjenester til personer som ikke er folkeregistre	rt i kommunene medfører 	
økte utgifter. Den nylig offentliggjorte rapporten om inntekter og utgifter i hytte	kommun	-	
er (Borge m.fl., 2015), der Bykle er en av ca	sekommunene, finner at 	hytte	bebygg	elsen 	
medfører større utgifter enn inntekter for hyttekommunene.	 Utgiftene, som er estimert 	
til å være lik 2	 600 kroner per hytte, er i all hovedsak knyttet til oppfyllelsen av opp	holds	-	
prinsippet (hjemmetjeneste og leg	evakt),	 plan	- og byg	gesaksbehandling og VAR	-	
tjenester.	 	
For de fem kommunene i Langfjella er e	tterspørselen fra hytt	eeierne 	sesongbetont og 	
håndteres i stor grad ved bruk av vikarer og overtid. 	Allikevel er det grunn til å tro at 	
grunnbemanning	en er høyere 	enn det som ellers hadde vært nødvendig	. Utnyttelse av 	
stordriftsfordeler og mer effektiv drift, innenfor en 	Langfjella kommune	 eller ved utvidet 	
forpliktende samarbeid, av disse tjenestene vil kunne gi kommunene et økt økonomisk 
handlingsrom. Noen av diss	e gevinstene er imidlertid allerede hentet ut ved at det er 	
opprettet et l	egevaktsamarbeidet mellom Bykle og Valle	. 	
6.9	 En mulig arbeidsdeling	 	
Ut fra samtaler med ordfører	e og rådmenn i de fem kommunene 	er 	mulighetene	 ved 	
sammenslåing	 drøftet 	innenfor rammene 	av at	 skole	struktur 	og andre publikum	snære 	
institusjoner videreføres	 som i dag	, i alle fall på kort sikt. Vi har også lagt til grunn at 	
nyinvesteringer 	vil bli gjennomf	ør	t i nærhetene av de ulike 	tettstedene i Langfjella.	 	
Basert på denne begrensingen 	(gitt i forrige avsnitt) 	vil gevinstene trolig i all hovedsak 	
knytte seg til de ikke	-stedbundne tje	nestene og være størst dersom 	de ulike fag	områdene 	
sam	lokaliseres. Fysisk nærhet betyr mye for å utvikle fagmiljøer, nytenkning og god 	
intern arbeidsdeling	. Kommunens fag	administrasjon 	bør 	optimalt sett 	lokali	seres ett 	
sted. Imidlertid vil dette medføre	 en betydelig sentralisering. Ved en desentralisert og 	
balansert modell (der alle kommuner opprett	holder et visst antall arbeidsplasser) kan en 	
se for seg a	t fagmiljøer som bør ses i nær sammenheng lokaliseres til fem steder i de 	
nåværende kommunene. En skisse for for	deling 	av oppgaver som samlokaliseres i hver 	
av de fem kommunene kan for eksempel være:	 	
 	Helse, omsorg og sosial	 (utvikling og fag	administrasjo	n)	 	
 	Oppvekst og utdanning for b	arn og ung	dom (utvikling og fag	administrasjon)	 	
 	Utmarksforvaltning	 (verneområde	- og villreinforvaltning)	, landbruk og nærings	-	
utvikling 	 	
 	Tekniske tjenester, 	kommunal infrastruktur, 	areal	planlegging	 og	 byggesak	s-	
behandling	 	
 	Kom	munaladministrative funksjoner 	(ledelse, 	planlegging, regnskap etc.)	 	
6.10	 Mulighetene og utfordringene innenfor tjenesteproduksjon	 	
Oppgavefordelingen presentert i forrige avsnitt	 vil innebære lengre reiseavstander til/fra 	
jobb for de som arbeider i enhetene og 	møte	tidsbruken i arbeidstiden vil øke. 	Sam	tidig 	
kan	 en slik organisering muliggjøre oppbygging av sterkere og mer robuste fagmiljøer. 	
Det 	kan bli	 lettere å rekrutt	ere og holde på ansatte med spesialkompetanse. 	Poenget 	
underbygges av Pedersen og Bruvoll (2	014) som kartla barrierer og muligheter innenfor 	
klima	- og energi	plan	leggingen. Rapporten påpeker at små kommuner har begrensede

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	86	 	
muligheter til å bygge opp robuste fagmiljøer og er sårbare for at enkeltpersoner slutter. 
Utfordringene forverres av at det 	er store reiseavstander til andre kommuner, og at 	
kommunene i liten grad kan bygge opp og vedlikeholde faglige nettverk. Disse poengene 
kan generaliseres til mange andre små og spesialiserte oppgaver, som landbru	ks	-	
forvaltning (se avsnitt 5.5) og 	arbeid me	d nærings	utvikling (se avsnitt 5.4).	 	
Et 	annet 	konkret eksempel på et område som kan forbedres finner vi i rapport om lokal	-	
medisinske tjenester i de fire kommunene i Setesdal (Lokalmedisinske tjenester Setesdal, 
2012).	23 Rapporten påpeker at kompetansen i 	dagens helse	- og omsorgstjenester er ulikt 	
fordelt mellom de ulike fagområdene i den enkelte kommune 	og mellom de ulike 	
kommun	ene.	 	
Utfordringene med å realisere en sammenslåing og også en arbeidsdeling (som skissert i 
punktlisten over) er blant annet 	knyttet til harmonisering av organiseringen. Kommun	-	
ene er forskjellig organisert i dag og samtaler med kommunerepresentanter forteller oss 
at det sitter langt inne å endre dagens struktur. Et eksempel på dette er tonivå	-	
organiseringen i Vinje som innbygge	rne i kommunen er veldig fornøyd med. En annen 	
utfordring er som nevnt harmonisering av kommunens viktigste målsetninger. Mulig	-	
hetene nevnt over kan vanskelig realiseres hvis man ikke greier å omforene seg om en 
felles overordnet målsetning. 	 	
Selv om real	isering av 	Langfjella kommune	 vil bidra til at kapasiteten, tilgjengeligheten og 	
kompetansen blir bedre enn i dag er det ikke sikkert at det er tilstrekkelig, spesielt 
innenfor barnevern, PPT etc. Det er satt i gang arbeider for å undersøke hvor grensen gå	r 	
for når innbyggergrunnlaget er godt nok. Eksempelvis har Barne	- og familie	departe	-	
mentet satt i gang et prosjekt om organiser	ing	 av barnevern. Prosjektet skal leveres 	
høsten 2015 og utføres av Vista Analyse.	 	
Avslutningsvis er det interessant å undersøke om det finnes 	kommuner i dag som ligner 	
på 	Langfjella kommune 	etter 	en eventuell 	sammenslåing. Figur 6.3 viser at 	Langfjella 	
kommune	 ligner på Kautokeino kommune når det gjelder forhold som andel av inn	-	
byggern	e bosatt tettbygd og areal. 	 	
Når det gjelder folketall har Kautokeino nesten 3	 000 innbyggere, 1/3 av innbyggertallet 	
i Langfjella kommune	. I tillegg har de fem kommunene i Langfjella syv tettsteder	 (Tonstad, 	
Byglandsfjord, Valle, Bykle, Hovden, Krossen og	 Åmot	), se figur 3.8, mens Kautokeino kun 	
har to (Kautokeino og Masi). I så måte kan man si at en 	Langfjella kommune	 ved en 	
eventuell sammenslåing blir unik av sitt slag.	 	
Implikasjonen av det overnevnte er at det ikke finnes empirisk grunnlag for å konklud	ere 	
om mulighetene skissert over er mulig å realisere. Faren er at de store reiseavstandene 
bidrar til at kostnadene ved en sammenslåing overgår gevinstene. I lys av at vi kun har 
vurdert Langfjella kommune i forhold til dagens struktur, mener vi allikevel	 at det er et 	
potensial i Langfjella kommune som bør undersøkes nærmere.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	87	 	
Figur 	6.4 	Plottdiagram 	– Areal i km	2 versus prosentandel bosatt tettbygd	 	
 	
Kilde: KMD (2015) og Statistisk sentralbyrå, bearbeidet av 	Vista Analyse	 Kautokeino	
Langfjella	Bygland	
Valle	
Bykle	
Vinje	
Sirdal	
0
20
40
60
80
100	
0	2 000	4 000	6 000	8 000	10 000	12 000	
Prosentandel av innbyggerne 	
bosatt i tettsteder	
Areal i km2

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	88	 	
7 	O	verskytende konsesjo	nskraft	 	
I denne mulighetsstudien ønsker kommunen å evaluere hvordan disponeringen av den 
overskytende konsesjonskraften fra kommunene kan håndteres ved en eventuell sam	-	
men	slåing. En sammenslåing av kommuner som strekke	r seg over tre fylkesgrenser kan 	
gi utfordringer i fordelingen av den overskytende kraften. I de påfølgende avsnitt følger 
en gjennomgang av muligheter og utfordringer. 	 	
7.1	 Fordeling av konsesjonskraft mellom kommunene og fylkes	-	
kommune	 	
I henhold til Vassdrag	sreguleringsloven § 12 nr. 15 og Industrikonsesjonsloven §2 nr. 12, 	
har kommuner som er berørt av vannkraftutbygging rett til å ta ut konsesjonskraft 	(Olje	- 	
og energidepartementet, 2013)	. Konsesjonæren kan pålegges å avstå innt	il 10 prosent av 	
den produserte kraften som konsesjonskraft til de berørte kommunene. Uttaket av 
konsesjonskraft er imidlertid begrenset til det alminnelige elektrisitetsforbruket til kom	-	
munen (se boks 	7.1). Differansen mellom teoretisk tildelt kraft og a	lminnelig elektrisitets	-	
forbruk, den såkalte overskytende konsesjonskraften, tilfaller fylkes	kommunen. 	 	
Boks 	7.1 	Overskytende konsesjonskraft	 	
Teoretisk tildelt konsesjonskraft:	 	
Det er Norges vassdrags	- og 	energidirektorat (NVE) som beregner mengde konsesjons	-	
kraft og fordelingen mellom de berørte kommunene. Konsesjonæren kan pålegges å avstå 
inntil 10 prosent av den produserte kraften som konsesjonskraft til de berørte 
kommunene.	 	
Alminnelig elektrisitetsfor	bruk:	 	
Alminnelig elektrisitetsforbruk er definert som totalt forbruk av elektrisitet i kommunen 
fratrukket elektrisitet konsumert i kraftkrevende industri (metallindustri, kjemisk 
råvareindustri og treforedlingsindustri). I tillegg er	 det	 generelt aksepter	t å regne inn 10 	
prosent nettap.	 	
Overskytende konsesjonskraft: 	 	
Overskytende konsesjonskraft er lik differansen mellom teoretisk tildelt kraft og 
alminnelig elektrisitetsforbruk. Denne tilfaller fylkeskommunen. 	 	
 
 	
Overskytende konsesjonskraft = Teoretisk t	ildelt kraft 	- alminnelig el.forbruk	 	
 
Faktisk tildelt kon	sesjonskraft og fordeling av	 overskytende konsesjonskraft avtales 	
mellom hver enkelt kommune og fylkeskommune. Utbyggerkommunene har førsterett til 
uttak av konsesjonskraft innenfor behovet for alminnelig elektrisitetsforsyning.	24 Kom	-	
munene bestemmer fritt hvordan de allokerer og forvalter konsesjonskraften. 
 	 	 	
24 Her er det forhold som brukstid og uttaksmodeller som regulerer når kommunen og fylkeskommun	en 	
kan ta ut konsesjonskraften.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	89	 	
Konsesjonskraften kan dekke alminnelig elektrisitetsforbruk i kommunen, den kan selges 
på markedet, eller en kombinasjon av disse. 	 	
Konsesjonskraften kjøpes til avtalt konsesjonskr	aftpris. Konsesjonskraftprisen skal gjen	-	
speile produksjonskostnadene og fastsette	s av Olje	- og e	nergidepartementet	 for 	
konsesjon	er gitt etter 1959.	25 For konsesjoner gitt før 1959 er det individuelt fastsatte 	
priser.	26 I tillegg til selvkostpris kommer in	nmating	- og overføringskostnader, disse kan 	
variere fra kraftverk til kraftverk. Statistikk fra NVE og Nord Pool Spot viser at 
konsesjonskraftprisen har vært lavere enn spotprisen på elektrisitet fra og med år 2001.	27 	
Den gunstige konsesjons	kraftprisen ha	r de siste årene potensielt medført stor fortjeneste 	
til kommuner og fylkeskommuner som har valgt å selge konsesjonskraften på markedet. 	 	
7.2	 Overskytende 	konsesjonskraft fra kommunene til	 fylke	ne i dag	 	
Langfjella	-kommune	ne	 strekker seg over tre fylkesgrenser,	 Telemark, Aust	-Agder og 	
Vest	-Agder. Det vil si at kommunenes overskytende konsesjonskraft i dag tildeles tre for	-	
skjellige fylker. Fire av	 kommunene har per 2014 overskytende konsesjonskraft.	 Det er 	
kun Bygland kommune som ikke har overskytende konsesjons	kraft i 2014, konsesjons	-	
kraften dekker akkurat alminnelig elektrisitets	forbruk i kommunen. Det vil si, gitt tall for 	
2014, vil mengden overskytende konsesjonskraft forbli uend	ret ved en kommune	-	
sammenslåing.	 	
Det er stor variasj	on i overskytende volum. F	igur 7	.1 viser overskytende kraft fordelt per 	
kommune i 2014. Dette viser kun teoretisk overskytende kraft, det er imidlertid flere av 
kommunen har egne avtaler om faktisk fordeling av den overskytende kraften. Dette blir 
nærmere diskutert i 	avsnitt	 7.3	. 	
 	 	 	
25 Konsesjonskraftprisen har ikke vært forskjellig mellom k	ommuner og fylkeskommuner siden 1992.	 	
26 For konsesjoner	 gitt før 1959 er det selvkostprisen for det enkelte kraftverk som avgjør konsesjons	-	
kraftprisen. 	 	
27 Kilde: 	Nord Pool Spot	 (2015)	 og 	Norges vassdrags	- og energidirektorat	 (2015)	.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	90	 	
Figur 	7.1 	Tildelt konsesjonskraft, alminnelig elektrisitetsforbruk og over	-	
skytende konsesjonskraft (GWh) i 2014 	 	
 	
Kilde: Konsesjonskraft IKS, Vinje kommune, bearbeidet av Vista Analyse.	 	
Fordelingen av overskytende konsesjonskraft til de tre fylkeskommune	ne	 er illustrert i 	
figur 7	.2. Det er per i dag Aust	-Agder fylke som tildeles mest overskytende kraft, fra 	
henholds	vis kommunene Bykle og Valle (og Bygland	28). 	
Figur 	7.2 	Alminnelig elektrisitetsforbruk og overskytende konsesjonskraft fra 
kommunene i Langfjella (G	Wh), fordelt etter fylke i 2014	 
 	
Kilde: Konsesjonskraft IKS, 	Vinje kommune, bearbeidet av Vista Analyse. 	 	
 	 	 	
28 Bygland kommune hadde overs	kytende kraft i 2011 og 2012. I	følge prognoser 	utarbeidet	 av 	
Konsesjonskraft IKS, vil ikke Bygland kommune ha overskytende kraft de neste årene.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	91	 	
Den overskytende konsesjonskraften er av stor verdi for fylkene, og fylkene vil mest 	sann	-	
synlige være opptatt av fra	mtidig fordeling og forvaltning av konsesjonskraften ved en 	
kommunesammenslåing som strekker s	eg over fylkesgrenser. For eksempel opplyser 	
Konsesjonskraft IKS at Aust	-Agder fylke fikk utbetalt over 73 millioner kroner i for	-	
tjeneste fra den overskytende konsesjonskraften i 2013. Dette tilsvarte rundt 4,1 prosent 
av totale driftsinntekter i 2013.	29 Dette viser	 at konsesjonskraft	sinntektene er av betyde	-	
lig størrelse for enkelte fylkeskommuner.	 	
7.3	 Fordelingsavtaler mellom kommune og fylke	 	
I dag forvalter kommunene konsesjonskraften forskjellig. Dette påvirker også mulig	-	
hetene og utfordringene for den ove	rskytende konsesjonskraften ved en kommune	-	
sammenslåing. 	 	
Bygland, Valle og Bykle (Aust	-Agder)	 	
Kommunen Bygland, Valle og Bykle ligger i Aust	-Agder. Siden 1984 har de forvaltet 	
konsesjons	kraften sammen med andre kommuner med konsesjonskraftrettigheter i Aust	-	
Agder gjennom en samarbeidsavtale med Konsesjonskraft IKS (KIKS), som omfatter 
fylkeskommunene Aust	-Agder og Vest	-Agder og de 20 kommunene i Agder med rett til 	
konsesjonskraft. Samarbe	idet startet i Aust	-Agder, men ble utvidet med Vest	-Agder i 	
2014. KIKS forvalter konsesjonskraften fra medlemmene i kraftmarkedet og prissikrer i 
samsvar med den fastsatte risikostrategien. Dagens avtale er gjeldende til 2030. 	 	
Kommunene og fylkeskommunene	 er enige om fordelingen av konsesjonskraft fram til 	
avtalens utløp i 2030. Det vil si at de er enige om hva som defineres som alminnelig 
elektrisitetsforbruk. Kommunens alminnelige elektrisitetsforbruk avregnes ved 	hvert 	
årsskifte. Dette legger grunnlaget	 for hvor stor andel av konsesjonskraften som er 	
overskytende konsesjonskraft og som tilfaller Aust	-Agder fylkeskommune. KIKS avregner 	
deretter etterskuddsvis fordelingen av fortjenesten til hver enkelt kommune og 
fylkeskommune. Som del av avtalen overføre	s deretter 10 prosent av den overskytende 	
kraften tilbake til kommunen. 	 	
Sirdal (Vest	-Agder)	 	
Samme	n med Vest	-Agder fylkeskommune	 og de andre kommunene med konsesjons	kraft	-	
rettigheter i Vest	-Agder ble Sirdal kommune en del av samarbeidsavtalen med 	
Konsesj	ons	kraft IKS den 1. januar 	2015. Avtalen er stort sett lik den beskrevet for 	
kommunene i Aust	-Agder. Den vesentlige forskjellen er at Vest	-Agder fylkeskommune og 	
kommunene i Vest	-Agder er enige om at kun 5 prosent av den overskytende kraften 	
tilbake	før	es til kommunene. 	 	
I tillegg har Sirdal en langsiktig avtale om levering av elektrisitet til Eramet smelteverk i 
Kvinesdal. Avtalen er konfidensiell og binder deler av konsesjonskraften til Sirdal 
kommune i en periode på 	ni år. Sirdal kommune forventer et	 årlig alminnelig elektrisitets	-	
forbruk på 73 GWh. Eramet mottar 69 GWh av konsesjonskraften tildelt Sirdal kommune. 
Total	t har Sirdal kommune krav på rundt 259 GWh i konsesjonskraft. Dette medfører at 	
konsesjonskraften som inngår i samarbeidet med KIKS er	 259 GWh fratrukket 69 GWh, 	
hvorav mesteparten av dette blir avregnet som overskytende konsesjonskraft. 	 	
 	 	 	
29 Kilde: Konsesjonskraft IKS og SSB.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	92	 	
Sirdal kommune har en ordning med egne tariffer til lokalt næringsliv og egne innbyggere. 
Som en forberedelse til samarbeidsavtalen med KIKS gjorde de 	om denne avtalen til en 	
finansiell avtale. Det vil si at avtalen om salg av elektrisitet til innbyggerne ikke lenger er 
knyttet opp til et fysisk volum. Nå har innbyggerne krav på opptil 15	 000 kWh til 13 	
øre/kWh. Næringsdrivende har ubegrenset tilgang til	 elektrisitet til 18 øre/kWh. 	
Kommun	en betaler differensen mello	m avtalt pris og spotprisen. I	følge kommunen var 	
den totale kostnaden for denne subsidieringen omlag 2 millioner kroner i 2014.	30 Ifølge 	
kommunen fører ikke den finansielle avtalen til endri	ng for innbyggerne sammenliknet 	
til den tidligere ikke	-finansielle avtalen. 	 	
Vinje (Telemark)	 	
Vinje kommune er ikke en del av samarbeidet i Konsesjonskraftfondet IKS. Kommunen 
skiller seg derfor ut fra de andre kommunene når det kommer til konsesjons	kraft	. 	
Med bakgrunn i et stortingsvedtak i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av Tokke	-	
Vinje	-utbyggingen på 1950	-tallet har 	Vinje kommune har særavtale på deler av 	
konsesjonskraften. Særavtalen er en kompensasjon for at kommunen ga fra seg 
fallrettigheter 	i forbindelse med Tokkeutbygginga. Det betyr at Vinje kommuner får kjøpt 	
10 prosent av strømproduksjonen til kostpris. For Vinje kommune utgjør særavtale	-	
kraften 123 GWh. I 2014 er a kontopris for særavtalekraft 5,02 øre/kWh, en pris som er 
betydelig laver	e enn konsesjonskraftprisen fastsatt fra Olje	- og energi departementet 	
(10,84 øre/kWh). Særavtalekraften er en erstatning for tradisjonell konsesjonskraft fra 
disse kraftverkene. 	 	
I tilleg	g har Vinje kommune sammen med syv	 andre kommuner i Telemark inngått	 en 	
avtale med Telemark fylkeskommune om disponering av konsesjonskraft i Telemark. 
Avtalen tilsier at Konsesjonskraftstyret forvalter konsesjonskraften, med en opsjon om at 
kommunene selv kan disponere konsesjonskraft (inkludert særavtalekraft) tilsvarend	e 	
alminnelig elektrisitetsforbruk. Avtalen ble reforhandlet i 2009 og er gyldig til 2025, 
formålet med avtalen er at: 	 	
 	Konsesjonskraftverdiene blir benyttet til samfunnsformål i det geografiske 
området som utgjøre Telemark fylke på det tidspunktet avtalen 	ble inngått.	 	
 	Verdiene av overskytende konsesjonskraft blir avsatt til fond:	 	
- 	Gevinsten av 112,5 GWh blir tilført kommunale næringsfond (fondet skal 
benyttes til å fremme lokalt næringsliv og trygge boenhetene i kommunen).	 	
- 	Gevinst utover det som tilføres de 	kommunale næringsfondene blir satt av 	
til Telemark utviklingsfond (TFU). 	31 	
Avtalen kan sies opp tidligst fra 1. januar 2023, gitt at varsel om oppsigelse er gitt minst 
3 år i forveien. Avtalen medfører at deler av den overskytende kraften kommer kommun	-	
en til gode gjennom næringsfond og utviklingsfond. 	 	
 	 	 	
30 Fordeling: Cirka	 1,45 millioner kr	oner	 til næringsvirksomhet og 862	 000 kroner	 til husstander. 	 	
31 TFU skal medvirke til finansiering av regionsamarbeidet i de 8 konsesjonskraftkommunene. I tillegg skal 
TFU støtte utviklingstiltak i næringssvake kommuner med innbygger	tall	nedgang.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	93	 	
For 2015 forventer Vinje å ta ut 15,9 GWh til alminnelig elektrisitetsforsyning. Dette 
tilsier at kommunen totalt tar ut konsesjonskraft tilsvarende alminnelig elektrisitets	-	
forbruk (139 GWh) og selv forv	alter verdiene av konsesjonskraften som er tilegnet 	
kommunen. Vinje 	har i budsjettet for 2015 vedtatt å selge kraften til alminnelig	-	
forsyning	.32 Avtalen har likhetstrekk med den finansielle avtalen som Sirdal kommune 	
har med sine innbyggere, men i Vinje ko	mmune tar innbyggerne noe mer av risikoen ved 	
at prisen varierer med spotprisen. På den andre siden vil ikke avtalen i Vinje synliggjøre 
kostnaden av subsidiering av elektrisitet i regnskapet til kommunen, ettersom kun 
overskuddet	 fra konsesjonskraften bli	r ført i regnskapene. 	 	
7.4	 Overskytende konsesjonskraft i Langfjella kommune	 	
Ved en kommunesammenslåing overtar den sammensluttede kommunen som hovedregel 
alle rettigheter og plikter til kommunene som inngår i den nye storkommunen. Loven 
inneholder ikke regler	 som innebærer at innbyggerne i en innlemmet kommune skal ha 	
særrett eller fortrinn til de verdier som skriver seg fra vedkommende	 kommune	. Det vil 	
si at ved en sammenslåing skal vannkraftverdiene fordele seg likt mellom innbyggerne i 
Langfjella kommune, s	elv om praksisen for fordeling av konsesjonskraft til innbyggerne 	
varierer mellom kommunene i dag. 	 	
Figur 	7.3 illus	trerer fordelingen av	 konsesjonskraft	 og overskytende konsesjonskraft	 i 	
Langfjella kommune	. Totalt vil 	Langfjella kommune	 få tildelt 1056 MWh	 konsesjonskraft. 	
Av disse vil om lag 735 MWh være overskytende konsesjonskraft som blir tild	elt fylkes	-	
kommunen.	 	
Figur 	7.3 	Konsesjonskraft, alminnelig elektrisitetsforbruk og overskytende 
konsesjonskra	ft i Langfjella kommune i 	GWh*	 	
 	
*Basert på statistikk fra 2014. Kilde: Konsesjonskraft IKS og Vinje kommune, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Overskytende konsesjonskraft varierer med alminnelig elektrisitetsforbruk. Det for	-	
ventes derfor at den overskytende 	konsesjonskraften forblir uendret dersom alminne	lig 	
 	 	 	
32 Prisene skal ikke overstige 450 kr/MWh, men heller ikke selges for under 100 kr/MWh.	 1056	
321	
735	
K O N S E S J O N S K R A F T	A L M I N N E L I G E L	-F O R B R U K	O V E R S K Y T E N D E K R A F T

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	94	 	
elektrisitetsforbruk ikke endres. Unntaket er lovendringer eller nye store kraft	utbygg	-	
inger. 	 	
Alle de fem kommunene har lavt folketall og stor kraftproduksjon. Dette innebærer at alle 
kommunene har ove	rskytende konsesjonskraft. Ved kommunesammenslåing vil det 	
totale alminnelige elektrisitets	forbruket øke, men ettersom alle kommunene allerede har 	
overskytende konsesjonskraft vil ikke kommunene dra fordeler av en økt andel av 
konsesjonskraften.	 Dette med	fører også at den totale mengden overskytende konsesjons	-	
kraft til fylkeskommune	n ikke reduseres ved en kommunesammenslutning. 	 Bygland 	
kommune. 	Ifølge prognoser 	utarbeidet av Konsesjonskraft IKS	 vil ikke Bygland kommune 	
ha overskytende kraft de neste åren	e. De forventer at alminnelig elektrisitetsforsyning 	
overgår konsesjons	kraften med cirka 1,5 MWh. Dette vil medføre at 	Langfjella kommune	 	
mest sannsynlig kan ta ut 1	,5 MWh mer konsesjonskraft i fra	mtiden.	 	
7.5	 Overskytende konsesjonskraft til 	fylkeskommunene	 	etter 	
kommunesammenslåingen	 	
Ifølge 	Vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 15 og Industrikonsesjonsloven §2 nr. 12	 tilfaller 	
rettighetene til konsesjonskraft kommuner og fylkeskommun	er som kraft	anlegget ligger 	
i. Det vil si at konsesjonskraftrettighetene ved en	 eventuell kommune	sammenslåing vil 	
tilfalle 	Langfjella kommune 	og fylkeskommunen som 	Langfjella 	innlemmes i. Det er 	
imidler	tid usikkert hvordan fylkesgrensene vil se ut i fremtiden. I forbindelse med 	
kommunereformen er det en pågående 	politisk 	debatt om 	fylkesgrensene skal flyttes,	 om 	
fylkeskommunene skal bli færre eller	 om fylkes	kommunene skal	 nedlegges. 	 	
Grensejusteringer reguleres av Inndelingsloven. Loven inneholder ikke vilkår som virker 
styrende på antall kommuner, men	 stadfester derimot at i saker der to eller flere 	
kommuner bytter fylke må avgjørelsen vedtas av Stortinget. I tillegg er det en pågående 
politisk 	debatt om hvorvidt fylkeskommunene som ved grensejusteringer mister store 	
inntekter fra for eksempel overskyt	ende konsesjonskraft skal kompenseres for inntekts	-	
tapet. Det er med andre ord utfordrende å forutsi hvorvidt 	Langfjella kommune 	blir en del 	
av Aust	-Agder, Vest	-Agder, Telemark eller et annet større fylke. Dette er en prosess som 	
innebærer mange aktører	 (k	ommune, fylke, stat)	 og interessekonflikter. 	 	
Den følgende diskusjonen vil derfor gi en generell beskrivelse av muligheter og ut	-	
fordringer ved overskytende konsesjonskraft ved en eventuell kommune	-sammen	slåing, 	
uavhengig av hvilket fylke 	Langfjella kommu	ne 	vil tilfalle.	33 	
Fordeler o	g utfordringer ved 	overskytende konsesjons	kraft	 	
Generelt er det tre hovedpunkter vi må ta hensyn	 til	 knyttet til 	kommune	sammen	slåing	 	
og konsesjonskraft: 	 	
 	
I. 	Videreføring av fordelaktige avtaler. 	 	
 	 	 	
33 Det er også en mulighet at fylkeskommunene kan nedlegges. Hva som skjer med rettighetene til 	
overskytende konsesjonskraft ved nedleggelse av fylkeskommunen vil ikke bl	i diskutert nærmere i denne 	
mulighetsstudien (tenkelige utfall vil være at overskytende konsesjonskraft tilfaller staten, kommunene 
eller kraftverkene). Dette alternativet vil imidlertid kunne påvirke mulighetene ved overskytende 
konsesjons	kraft ved en ko	mmune	-sammenslåing.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	95	 	
II.	 	Kommunene har forskjellige 	juridiske avtaler om forvaltning av over	-	
skytende konsesjonskraft	 med fylkene	, med til dels lang løpetid.	 	
III.	 	Kommunene har per dags dato forskjellige avtaler om konsesjonskraft med 
innbyggerne og næringsliv. Dette er politisk utfordrende for endringer i 
konse	sjonskraftfordelingen. 	 	
Det vil si at ved en kommunesammenslåing må Langfjella kommune forhandle og samar	-	
beide med tre aktører/grupper for å finne en løsning og fordelingsnøkkel på konsesjons	-	
kraft og overskytende kon	sesjonskraft, som vist i figur 7	.5. 	 	
Figur 	7.4 	Langfjella kommune må samarbeide i flere ledd om fordeling av 
konsesjonskraften	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Hvordan kommunen og fylkeskommunen fordeler den overskytende kraften er til dels 
avhengig av hvordan kommunen forvalter sin konsesjonskraft, som beskrevet i 	avsnitt	 	
7.3	. Før vi evaluerer fordeler og utfordringer i fordelingen, vil vi beskrive mulig	hetene for 	
kommunens forvaltning av hele sin konsesjonskraftportefølje. Hvis vi antar at alle 
innbygger	e i kommunen må forholde seg til samme fordeling er det generelt tre	 mulige 	
forvaltnings	alternativer	: 	
1. Langfjella kommune går inn i et interkommunalt selskap som forvalter 
konsesjonskraften på vegne av kommunen, fortjenesten forde	les mellom 	
kommune og fylke	 etterskuddsvis etter avtale. Kommunene i det inter	-	
kommunale selsk	apet forhandler fylkesvis om fordeling av overskytende 	
konsesjonskraft. 	 	
2. Langfjella kommune forvalter sin egen konsesjonskraft på markedet og 
forhandler alene m	ed fylkeskommunen	 om overskytende konsesjonskraft. 	 	
3. Langfjella kommune selger konsesjonskraft 	til innbyggere og offentlig 	
virksom	het ti	l selvkost, spotpris med rabatt	 eller annen avtalt pris og for	-	
handler alene med fylkeskommunen	 om overskytende konsesjonskraft.	 	
De ulike alternativene vil ha forskjellige fordeler og utfordringer når det kommer ti	l 	
fordeling av overskytende konsesjonskraft. 	I og med at både Aust	- og Vest	-Agder fylkes	-	
kommune er med i et interkommunalt selskap i dag (KIKS), og at denne avtalen nettopp 
er fornyet til 2030, indikerer dette at fylkene ønsker å fortsette denne ordningen	. Også

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	96	 	
Telemark 	fylkes	kommune 	avtale om forvaltning av konsesjonskraft	 	med sine 	
konsesjonskraft	kommuner.	 	
Fordeler og ulemper uavhengig av forvaltningsalternativ	 	
Generelt for alle alternativene er det følgende fordeler og utfordringer ved fordeling av 
over	skytende konsesjonskraft ved en kommunesammenslåing til 	Langfjella kommune	: 	
Fordeler uavhengig av forvaltningsalternativ: 	 	
 	Total overskytende konsesjonskraft vil ikke reduseres ettersom alle kommunene 
har overskytende konsesjonskraft (per 2014)	.34 Dette kan	 tenkes å gjøre prosess	-	
en mer 	oversiktlig	 ved overføring av overskytende konsesjonskraft til ny fylkes	-	
kommune. 	 	
 	Større 	totalt 	volum kan gi større politisk tyngde i problemstillinger som om	-	
handler overskytende konsesjonskraft, både politisk og ovenfor 	fylkes	kommun	-	
ene.	 Det kan også argumenteres for det motsatte.	 	
Utfordringer uavhengig av forvaltningsalternativ: 	 	
 	Kommunene har per dags dato forskjellige avtaler om konsesjonskraft med 
innbyggerne og næringsliv.	 Kommunen må for eksempel tilby «alle eller 	ing	en» 	
konsesjonskraft til alminnelig forbruk	. Dette er politisk utfordrende. 	 	
 	Hvordan skal fordelaktige gevinster fra nåværende avtaler med fylkes	-	
kommunene videreføres i nytt samarbeid	 med fremtidig fylke	? Eksempelvis 	
gjelder dette	 avtalen om	 den gunstig	e særavtalekraften	 som Vinje kommune har 	
med Telemark fylke. Kan denne avtalen videreføres dersom 	Langfjella kommune 	
ikke blir en del av Telemark fylke? 	 	
 	Kommunene har forskjellige juridiske avtaler om forvaltning av overskytende 
konsesjonskraft, med til d	els lang løpetid. Det er usikkert om det er vilje fra fylkene 	
å avvikle nåværende avtaler. For eksempel har Vinje bindende avtaler med 
Telemark utviklingsfond til og med 2023.	35 	
Fordeler og ulemper ved forvaltningsalternativ 1 	 	
Følgende for	deler og utfordri	nger kan forventes	 ved fordeling av overskytende 	
konsesjons	kraft 	dersom 	Langfjella kommune	 velger en løsning med et 	interkommunalt 	
selskap som forvalter konsesjonskraften på vegne av kommunen	 (forvaltningsalternativ 	
1):	 	
Fordeler ved alternativ 1: 	 	
 	Færre	 konflikter rundt definisjon av alminnelig elektrisitetsforbruk og fordeling 	
av overskytende konsesjonskraft mellom kommune og fylkeskommune.	 	
 	Det k	an være fordelaktig for fylket å forhandle med flere kommuner	 samtidig, 	
dette kan gi positive omfordelingseff	ekter av overskytende konsesjonskraft. Et 	
eksempel på dette er at kommunene i Aust	-Agder kommune får 10 prosent av 	
overskytende kraft for å være med på samarbeidet. 	 	
 	 	 	
34 Bygland har ikke overskytende konsesjonskraft i 2014, men alminnelig elektrisitetsforbruk er lik total 
menge konsesjonskraft. 	 	
35 Bindende avtaler kan være mindre viktig dersom kommunesammenslåingen ikke trer i kraft i løpet av 
kort t	id. Det kan for eksempel tenkes at sammenslåingen trer i kraft i 2020, da er det kun 3 år til avtalen 	
kan avvikles.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	97	 	
 	Stordriftsfordeler: 	Godt fagmiljø med tilstrekkelig kunnskap og kompetanse 	
(teknisk og jur	idisk) til å håndtere forvaltning og fordeling av konsesjonskraft og 	
overskytende konsesjonskraft.	 	
 	Dersom 	Langfjella kommune	 innlemmes i Aust	-Agder fylke og velger å inngå et 	
samarbeid med KIKS	 kan	 kommunen	 få utbetalt en større gevinst fra over	-	
skytende 	konsesjonskraft sammenliknet med dagens struktur. Dette er gitt at 	
Langfjella kommune	 får samme betingelser	 som kommunene i Aust	-Agder har i 	
dag. Kommunen i Aust	-Agder	 for tilbakebetalt 10 prosent av verdien av den 	
overskytende konsesjonskraften. Til samme	nlikning får Sirdal kommune tilbake	-	
betalt 5 prosent. Vinje kommune får tilbakeført verdier av den overskytende 
konsesjons	kraften gjennom lokale næringsfond, det ukjent hvorvidt 	dette 	
innebærer tilbakeføring av verdier på over eller	 under 10 prosent av	 den totale 	
verdien av	 overskytende konsesjonskraft i kommunen	. 	
Utfordringer ved alternativ 1: 	 	
 	Usikkert om 	fremtidig 	fylkeskommune	 ønsker å samarbeide i et interkommunalt 	
selskap.	 	
 	Skal det startes et nytt interkommunalt selskap eller skal kommunen gå inn i	 et 	
allerede etablert samarbeid?	 	
 	Dersom kommunen etablerer et samarbeid med et eksisterende interkommunalt 
samarbeid er det usikkert hvorvidt kommunen får nye avtalefestet gevinster av 
overskytende kraft eller om nåværende ordninger videreføres. For eksemp	el får 	
Sirdal kommune i dag, gjennom avtalen med KIKS, tilbakebetalt 5 prosent av 
overskuddet fra den overskytende konsesjonskraften. Kommunene i Aust	-Agder 	
får derimot hele 10 prosent av	 overskuddet fra overskytende konsesjonskraft. Hva 	
blir eventuelt nye	 satser for 	Langfjella kommune? 	 	
 	Dersom kommunen etablerer et nytt interkommunalt samarbeid er det usikkert 
hvilke avtaler kommunen får med nytt fylke. 	 	
 	Sirdal kommune har en bindende avtale med elektrisitetslevering til Eramet AS. 
Det er usikkert hvordan 	dette skal håndteres i et interkommunalt selskap. (Dette 	
har ikke hindret Sirdal å være med i KIKS i dag. Ved utløp av Eramet	-avtalen skal 	
konsesjonskraft i sin helhet forvaltes av KIKS). 	 	
Fordeler og ulemper ved forvaltningsalternativ 2	 og 3	 	
Følgende 	fordeler og utfordringer kan nevnes	 dersom Langfjella kommune velger å 	
forvalte konsesjonskraften på markedet selv (	forvaltningsalternativ 2	), eller at 	
kommunen selger konsesjonskraften til alminnelig forsyning i kommunen (	forvaltnings	-	
alternativ 3):	 	
Forde	ler ved alternativ 2: 	 	
 	Kommunen får mer kontroll i	 forhandlingene om faktisk 	fordelingsnøkkel mellom 	
kommune og fylkeskommune	. 	
Utfordringer ved alternativ 2: 	 	
 	Det er usikkert om kommunen «m	ister» 	sine fordelaktige avtaler om 	
verdioverføring fra overskyten	de konsesjonskraft dersom kommunen velger å 	
forvalte konsesjonskraften selv. 	 	
 	Det er u	sikkert om kommunen oppnår 	et godt nok fagmiljø med tilstrekke	lig 	
kunnskap og kompetanse for optimal 	forvaltning og fordeling av konsesjonskraft 	
og overskytende konsesjon	skraft	.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	98	 	
7.6	 Andre merknader ved konsesjonskraft og kommune	sammen	-	
slåing	 	
Det er verdt å merke seg at inntekter fra konsesjonskraft ikke blir avregnet mot noen 
ramme	overføringer fra stat til kommune. Det er dermed mulig at skjønnsmidlene fra 	
fylkesmannen kan t	enkes å bli redusert ders	om inntektsforutsetningen av fra	mtidig 	
konsesjonskraft forbedres. Langfjella kommune vil ikke påvirke den totale mengden 
overskytende konsesjonskraft, og vil derfor i utgangspunktet ikke få et mer gunstig 
utgangspunkt for inntekter	. En eventuell verdiøkning av konsesjonskraften må knyttes 	
opp mot stordriftsfordeler, kompetanseutvikling og risikostyring av kraften. 	 	
Større volum gir bedre muligheter for risikospredning, etablering av et robust fagmiljø og 
stordriftsfordeler i forvalt	ningsprosessen. 	En kommune må håndtere og praktisere en 	
rekke krevende forhold ved forvaltningen av konsesjonskraft	. Eksempler på dette er 	
leveringsvilkår tilknyttet brukstid og uttaksmodeller, varsler om uttak, mengder, 
uttakspunkt og innmatingstariffer o	g forskjellige konsesjonskraftpriser fra kraftverkene. 	
Kommunen burde også ha oversikt og kjennskap til grunnlaget for faststing av 
konsesjons	kraften, herunder hydrologi, reguleringsforhold og utregningsregler. Også 	
fordelingen av konsesjonskraft mellom 	kommuner som er berørt av samme kraftverk er 	
sentralt. Fordelingsnøkkelen blir fastsatt med hensyn på beliggenhet av kraftverk, 
magasin og andre reguleringsanlegg. Utregningsgrunnlag og fordeling skal, og burde bli, 
vurdert med jevne mellomrom. I dette arb	eidet er det viktig å være oppdatert på 	
endringer i lovverket, da dette kan gi mulige omfordelingseffekter mellom kommunene. 
Dette gjelder også fordelingen av konsesjonskraft mellom kommunen og fylkes	-	
kommunen (dersom det er overskytende konsesjonskraft i 	kommunen). Andre juridiske 	
utfordringer kan være lovverk rundt avtaler med næringslivet. For eksempel medførte 
EØS	-avtalen at det i 2009 ikke lenger var tillat	t å inngå konkurransevridende avtaler om 	
salg av rimelig konsesjonskraft til lokalt næringsliv.	 	
Videre er det viktig at kommunen har god kompetanse og kjennskap til markeds	-	
forholdene for forvaltning av elektrisitets i kraftmarkedet. Det er mange muligheter til å 
optimalisere verdien av konsesjonskraften som blir omsatt i markedet. Det er blant annet	 	
viktig å vurdere risikoforholdet i bransjen. Det er flere muligheter til å prissikre og justere 
risiko i porteføljen. Dette krever kjennskap til distribusjonsomstendighetene i kraftnettet 
og overføringstariffer. 	 	
Det er også viktig at kommunen ønsker å op	timalisere verdien av konsesjonskraften for å 	
maksimere nytten for samfunnet. For eksempel ka	n det stilles spørsmåls	tegn ved	 om det 	
er samfunnsøkonomisk optimalt å subsidiere elektrisitetsforbruket til innbyggerne ved 
reduserte elektrisitetspriser gjennom	 uttak av konsesjonskraft. Alternativnytten ved å 	
omsette denne konsesjonskraften i markedet og oppnå en størr	e fortjeneste som kan 	
benyttes til	 offentlige tjenester kan gi merverdi for samfunnet. Slike vurderinger krever 	
kunnskap og kompetanse, og det kan	 være politisk uvil	je til å avløse dagens system. 	
Innbyggerne og politikerne vil kanskje vurdere dette annerledes dersom 	kostnadene 	og 	
fordelingsskjevhetene ved en slik subsidieringsordning synliggjøres.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	99	 	
8 	Forvaltningsmessige utfordringe	r ved at	 kommune	n 	
kr	ysser tre 	fylkesgrenser	 	
8.1	 Kommunenes regionale tilknytning	 	
Bygland, Valle og Bykle er del av Aust	-Agder fylke. Sirdal er del av Vest	-Agder og Vinje del 	
av Telemark. 	Dagens kommuner 	forholder seg 	dermed til 	ulike fylkes	kommuner, 	
fylkesmannsembeter	36 og NAV	-fylke	sforvaltning	. Den øvrige regionale stats	forvaltningen 	
omfatter 	som hovedregel 	delvis samtlige kommuner og delvis kun Sirdal, Bykle, Valle og 	
Bygland (Agder	-kommuner). Telemark med Vinje inngår i mange sammenhenger i 	
regionale etater som 	ikke 	dekker kommunene på Agder.	 	
Tabell 	8.1 	Kommunenes plassering i den regionale statens inndeling*	 	
Statlige etater som omfatter samtlige av 
komm	unene	**	 	
Statlige etater der Vinje (Telemark) ikke 
inngår i samme region som de øvrige 
kommunene (Agder) 	 	
IMDi	 	
Bispedømme	 	
NVE	 	
Fiskeridirektoratet	 	
Bufetat	 	
Statens Vegvesen	 	
Jernbaneverket 	 	
Skatteetaten	 	
Tollvesenet	 	
Lagdømme	***	 	
Statsbygg	 	
Arbeidstilsynet	 	
Husbanken	 	
EL	-tilsyn	 	
UDI	 	
Kystverket	 	
Statped	 	
Regionalt helseforetak 	 	
Politidistrikter	+ 	
Fylkesnemnda for sosiale saker	 	
Innovasjon Norge	 	
Kartverket 	 	
Forbrukerrådet	 	
Heimevernet	 	
Mattilsynet 	 	
Kriminalomsorgen	 	
Statsarkivet	 	
 
 	
*Mange av etatene omfatter flere fylker enn 	Aust	-Agder, Vest	-Agder og Telemark.	 **De fleste av etatene 	
nevnt i tabellen omfatter flere fylker enn Telemark og Agder	-fylkene.	 ***	Sirdal inngår ikke i Agder 	
lagdømme, men Gulating.	 +Sirdal inngår i det nye politidistriktet for Rogaland, jf. forliket om p	olitireform 	
(februar 2015)	. Kilde: 	Nilsen og Langset (2015).	 	
Kommunene inngår i samme regionale helseforetak (Sør	-Øst RHF), men de forholder seg 	
til ulike 	Helseforetak	 HF og sykehus. Vinjes innbyggere og kommunen 	forholder seg til 	
Sykehuset i Telemark HF h	vor hovedfunksjonene er lokalisert til Skien. Sirdal	 har avtaler 	
med både Sykehuset Sørlandet HF (Flekkefjord og Kristiansand) og Helse Stavanger HF 
(Stavanger og Egersund). Pasientene fra Sirdal fordeler seg cirka 50/50 mellom de to 
helseforetakene. Pasie	nter henvises til det sykehuset med kortest venteliste eller best 	
behandlingsresultat. Spesielt pasienter øverst i Sirdal ønsker seg til Stavanger. I tillegg 
kommer storparten av alle fritidsbeboerne i Sirdal fra Nord	-Jæren. Bykle, Valle og Bygland 	
 	 	 	
36 Fra 2016 får Agder	-fylkene felles fylkesmannsembete.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	100	 	
kommune	 har avtaler med Sørlandet sykehus HF. 	I praksis går mesteparten av pasientene 	
fra Setesdals	-kommunene sykehuset i Arendal, men noen typer diagnoser går til 	
Kristiansand.	 	
8.2	 Konsekvenser ved en sammenslåing	 	
En konsekvens av en sammenslåing 	til 	Langfjella 	kommune	 vil være at 	dagens fem 	
kommune	r vil inngå i samme fylke og statlige regioner. I motsatt fall ville 	Langfjella 	
kommune	 måtte forholde seg til for eksempel tre fylkeskommuner, NAV	-fylke	sfor	-	
valtninger 	og fylkesmannsembeter. En sl	ik situasjon virker 	usannsynlig. 	 	
Imidlertid 	kan 	endringer i regional struktur innebære omstillinger i den etablerte 	
samhandlingen 	mellom kommunene og 	fylkeskommunene	/regional stat	. Det må 	
etableres nye partnerskap, samarbeidsavtaler og 	-rutiner	 og felles samarbeidskulturer 	
må utvikles. 	Det er 	spesielt aktuelt 	i forhold til	 de statlige etater kommunene samhandler 	
mest med, for eksempel 	helseforetakene, 	fylkesmannen, 	politidistriktene, B	UF	-etat, NAV, 	
Statped og UDI. Tilsvarende vil gjelde overfor fylkeskommunen. 	Omstillingen vi	l antagelig 	
bli størst for de kommuner som 	inngår i nye fylke	r/regionale enheter.	 	
Ved sammenslåing står en overfor tre alternativer for kommunens fylkestilknytning: 
Telemark, Aust	-Agder eller Vest	-Agder. Dersom 	Langfjella kommune	 inngår i Vest	-Agder, 	
vil 4	 kommuner og over 7	 000 personer bytte fylkestilhørighet.	37 Legges kommunen til 	
Aust	-Agder vil 2 kommuner og over 5	 500 personer bytte fylkestilhørighet. Legges 	
kommunen til Telemark vil det omfatte 4 kommuner og over 5	 200 bytte fylkestilhørighet.	 	
For 	innbyggerne vil tilhørighet til sentrale tjenesteytere antagelig ha størst betydning. De 	
statlige regioner med innbyggerrettede tjenester dekker allerede i dag samtlige av 
kommunene, med unntak av helseforetak/sykehustilknytning. En ny regional struktur må	 	
ikke nødvendigvis få konsekvenser for den enkelte innbygger når det gjelder primær	-	
sykehus. Allerede i dag blir for eksempel mange av Sirdals innbyggere henvist til 
Stavanger sykehus. Også andre steder i landet er det ikke uvanlig at primærsykehuset 
ligge	r i et annet fylke, for eksempel har innbyggerne i Osen kommune i Sør	-Trøndelag 	
Namsos sykehus i Nord	-Trøndelag som sitt primærsykehus. I den sammenheng skal det 	
også presiseres at ordningen med fritt sykehusvalg innebærer at pasientene kan velge 
planlagt 	undersøkelse og behandling. 	 	
Elevene i kommunene sogner til ulike videregående skoler	, som er et fylkeskommunalt 	
ansvar	. Elevene fra Setesdals	-kommunene har Setesdal videregående 	skole (med tre 	
avdelinger) som primærskole. Avdelingen på Evje er størst med 	om lag 240 elever	 og 	
tilbyr studiespesialiserende og yrkesfag. Avdelingen 	på Valle tilbyr opplæring i gull	-	
sm	edfaget (landslinje) og avdelingen på 	Hovden har tilbud innen yrkesfag og studie	-	
spesialiserende	 fag og har om lag 100 elever.	 Avdelingen har et sp	esielt tilbud til idretts	-	
utøvere innen langrenn, alpint og snøbrett	 (landslinje). Elevene i Vinje går primært på 	
Vest	-Telemark videregående skole i med avdelinger i nabokommunene Tokke og Seljord 	
 	 	 	
37 Resultatet av f	olkeavstemningen om sammenslåing av Agder	-fylkene i 2011 	var at 	65 	prosent	 av 	
innbyggerne stemte mot	, men det var 	store geografiske variasjoner internt i Aust	-Agder	. I samtlige av 	
Setesdals	-kommunene var det et ja	-flertall	 (NIVI	-rapport 2012:3)	.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	101	 	
og på Rjukan videregående. Elevene i Sirdal går hovedsakeli	g på Lister videregående skole 	
med 5 lokale avdelinger i Lister	-regionen	, men kommunen har også en egen videregående 	
skole 	(idrettsfag	 med studiespesialisering). 	I tillegg benytter ele	ver fra Sirdal kommune 	
også Dalane Videregående skole i Egersund.	 	
I utga	ngspunktet er det slik at det er hjemfylkeskommunen som har ansvaret for videre	-	
gående opplæring til egne innbyggere. Imidlertid vil en ny fylkestilhørighet for 
kommunene antagelig stille krav til et omfattende samarbeid om gjesteelever for de 
berørte komm	uner både av hensyn til å utnytte skolenes kapasitet og tilbudsstruktur og 	
av hensyn til at elevene skal kunne gå på skoler som ligger nærmest mulig hjemstedet. 
For eksempel ville avstanden til Evje for elevene i Vinje være svært mye lenger enn dagens 
situ	asjon. Det samme ville for eksempel være tilfellet dersom elevene i Bygland skulle 	
måtte gå på skole i Tokke dersom 	Langfjella kommune	 skulle inngå i Telemark fylke. 	 	
Det er også et spørsmål om et omfattende gjeste	elevsystem er ryddig forvaltningsmessig. 	
For det første har ikke elever og foresatte som er berørt demokratisk innflytelse over det 
videregående opplærings	tilbudet som styres fra en annen fylkeskommune. For det andre 	
kan hjemfylkeskommunen være prisgitt tilbudsfylkeskommunen når det gjelder 
prio	riteringer, og elev	plasser/	tilbud og hensynet til forutsigbarhet og langsiktighet kan 	
lide. 	 	
Fylkeskommunene har også ansvaret for kollektivtilbudet, men det løpende ansvaret er 
tillagt felles administrasjonsselskap for Agder (Agder kollektivtransport) o	g Vestviken 	
kollektivtrafikk (Vestfold og Buskerud). Det er ingen offentlig betalte ruter som i dag går 
mellom Vinje og Sirdal og de andre kommunene. Det øvrige rutetilbudet innad i kommun	-	
ene er beskjedent og i stor grad knyttet til skoleskyss. 	 	
Det tred	je store fylkeskommunale ansvarsområdet er tannhelse. Samtlige kommuner har 	
i dag en tannklinikk og en endring i fylkesgrensene vil i seg selv vil neppe ha som konse	-	
kvens at klinikker nedlegges. 	 	
Det kan i denne sammenheng nevnes at regjeringen i 	Meld. St	. 14 (2014	-2015) 	Kommune	-	
reformen 	- nye oppgaver til større kommuner	 varsler at målet er å 	gjennomføre kommune	-	
reformen og endringer i regionalt folke	valgt nivå	 (fylkeskommunene) 	samtidig, slik at 	
både nye kommuner og ny regional inndeling kan iverksettes	 fra 1. januar 2020. 	
Sommeren 2015 vil fylkeskommunene inviteres til å innlede drøftinger av sammen	-	
slåings	alternativer, med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen 	
med nabofylker. Prosessen legger opp til at fylkeskommunene fatt	er vedtak høsten 2016. 	
På denne 	legger regjeringen opp til at 	de fylkeskommunale strukturvedtakene 	skal 	kunne 	
tilpasses ny kommunal struktur.	 	
8.3	 Stortingets valgdistrikter	 	
En ny 	Langfjella kommune	 kan få konsekvenser for innbyggernes tilhørighet til valg	-	
dist	rikt ved Stortingsvalget	, da disse følger fylkesgrensene. Det 	framgår av Prop 95 S 	
(2013	-2014) 	Kommuneproposisjonen 2015	 (Prop. St. 95 C, 2013	-2014	) at endringer av 	
kommune	grenser kan	 ha som konsekvens at 	fylkesgrense	ne endres	. 	
En problemstilling ved en	dring av fylkesgrensene vil 	også 	være mandatfordelingen til 	
Stortinget. Hvert åttende år beregnes den fylkesvise mandatfordelingen til Stortinget 
basert på innbyggertall og areal i 19 valgdistrikter. Dette er fas	tlagt i Grunnloven § 57. Det

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	102	 	
fra	mgår av valg	loven § 11	-1 at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. Reglene for endring av 	
fylkesgrenser 	framgår av 	inndelingslov	ens 	§ 6	:«Kongen gjer vedtak om justering av 	
grenser mellom kommunar og mellom fylke. Dersom grensejustering mellom fylke gjeld meir 
enn éin kom	mune, skal saka leggjast fram for Stortinget til avgjerd.»	 	
Den gjeldende fylkesvise fordelingen av stortingsmandatene ble fastsatt av departe	-	
mentet våren 2012, basert på innbyggertallene per 1. januar 2012. Ny fylkesvis mandat	-	
fordeling skal beregnes av d	epartementet i 2020, basert på innbyggertall per 1. januar 	
2020. En endring av dagens fylkesgrenser vil dermed ikke påvirke Stortingets sammen	-	
setning før etter stortingsvalget i 2021. Departementet vil i proposisjonen til Stortinget 
våren 2017 synliggjøre	 hvilke konsekvenser regjeringens forslag til ny kommune	struktur 	
vil ha for den fylkesvise mandatfordelingen	 (Prop 95 S (	2013	-2014) 	Kommune	-	
proposisjon	en 2015	).

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	103	 	
9 	Kan interkommunalt samarbeid være løsningen?	 	
I oppdraget er vi bedt om å vurdere poten	sialet for og eventuelt	 gevinster av et tettere 	
inter	kommunalt samarbeid mellom kommunene. Nedenfor drøftes 	mulighetsrommet for 	
Lang	fjella	 og 	oppgaveområder hvor kommunene kan ha et samarbeids	potensial. Deretter 	
drøftes modeller for organiseringen av sa	marbeidet, herunder mulighets	rommet kom	-	
mune	loven gir for løsninger sett i lys av oppgavens karakter. Videre drøftes utfo	rdringer 	
fylkesgrensene kan gi for utviklingen av et sam	arbeid. 	 	
9.1	 Samarbeid i dag 	 	
Kommunene har etablert et relativt omfattende i	nterkommunalt samarbeid, men det er i 	
dag ikke formalisert samarbeid mellom samtlige av kommunene. De etablerte sam	-	
arbeids	ordningene er i svært mange sammenhenger i samsvar med de etablerte 	
regionrådene kommunene er medlem av som er følgende: 	 	
 	Bykle, Val	le og Bygland er sammen med Evje og Hornnes deltakere i Setesdal region	-	
råd. 	 	
 	Vinje er deltaker i Vest	-Telemarksrådet sammen med Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, 	
Seljord og Tokke. 	 	
 	Sirdal er medlem av Listerrådet sammen med Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, 
Kvinesdal og Lyngdal kommuner. 	 	
Boks 	9.1 	Hva er et regionråd?	 	
Et regionråd kan defineres som et 	politisk samarbeidsorgan mellom kommu	ner der minst 	
ordførerne deltar med stemmerett i det politiske styringsorganet. Samarbeidsorganet må være 
formalisert med egne vedtekter eller skriftlig samarbeidsavtale. Samarbeidsorganet må ha 
mange typer saker som arbeidsfelt dvs. ikke være et sektororg	an. Regionråd har ofte en oppgave 	
i å hevde kommunenes felles interesser overfor omverdenen, tilrettelegge for næringsutvikling 
og infrastruktur og å etablere konkrete interkommunale samarbeidsordninger og senere 
overordnet følge opp disse. 	 	
Kilde:	 NIVI	-rapport 2007:2 Landsomfattende kartlegging av regionråd	 	
Figur 9.1 illustrerer utvalgte interkommunale samarbeid rapportert av kommunene. Det 
går frem av kartene at det er få interkommunale samarbeid over fylkes	grensene. Vedlegg 	
B gir en fullstendig oversikt	 over rapporterte interkommunale sam	arbeid som de fem 	
kommunene inngår i. Det er kun Agder	-kommunene (Bykle, Valle, Bygland og Sirdal) som 	
inngår i enkelte interkommunale samarbeid på tvers av fylkesgrensene.	 	
Mange av de nåværende samarbeidsordninger er d	ermed resultat av kommunenes 	
region	rådstilknytning og de strategiske valg kommun	ene har gjort. For eksempel 	er det i 	
Setesdal etabl	ert en rekke formaliserte ordninger innenfor tjenesteyting, tekniske 	
tjenester/	beredskap og utvikling der også Evje og Hor	nnes inngår i samarbeidet. Til	-	
svarende gjelder også for Sirdal og Vinjes del i Listerrådet og i Vest	-Telemarksrådet. 	
Imidlertid har kommunene også etablert ord	ninger med flere 	eller færre sa	marbeids	-	
parter, for eksempel konsesjonskraf	tfondet, innkjøp og revisjon.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	104	 	
Figur 	9.1 	Kart over utvalgte interkommunale samarbeid	 	
 	
Kilde: De fem kommunene og Kartverket, bearbeidet av Vista Analyse	.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	105	 	
9.2	 Langfjella som ny samarbeidsregion? 	 	
Mulighetsrommet 	 	
Dersom 	de fem kommunene	 skal utvikles som en ny samarbeidsregion, kan en slik 	
strategi omfatte alt fra en lite radikal forandring til en totalt ny samarbeidsstrategi. 
Følgende mulighetsrom kan vurderes: 	 	
1. Kommunene etablerer et nytt regionrådslignende organ	 for å ivareta de felles 	
interesser kommunene har, men uten å etablere konkrete samarbeids	ordninger 	
for de ulike samfunnsområder. Samarbeidsorganet vil være et møtepunkt for å 
diskut	ere eventuelle	 uoverensstemmelser og felles interesser 	og utvikling av 	
strategi	er for	 eksempel	 næringsutvikling og oppgaver knyttet til utvikling 	og 	
forvaltning av fjell	- og hei	områdene. Organet kan også legge til rette for u	-	
formalisert faglig samarbeid mellom kommunene, kjøp	- salg av tjenester mv. 	 	
2. I til	legg til å etablere e	t felles regionråd kan kommunene etablere nye og 	
formaliserte konkrete samarbeidsordninger på de områder der regionens geografi	 	
er hensiktsmessig.	 	
3. Kommunene kan skifte samarbeidsstrategi og samarbeidsallianse og tre ut av de 
nåværende regionråd, men 	ikke 	nødvendigvis avvikle 	de 	nåværende samarbeids	-	
ordningene som har vært etablert i regionrådenes regi. 	 	
4. I til	legg til å tre ut av nåværende regionråd, kan kommune	ne	 tre ut av hoveddelen 	
av de nåværende etablerte ordninger og reetablere disse 	innenfor de fem 	
ko	mmun	en	e. 	
Oppgaver som kan være aktuelle 	 	
Det fra	mgår av tidligere kapitler at kommunene har flere fellestrekk som kan gjøre det 	
naturlig å etablere et regionrådslignende organ. For eksempel er samtlige kommuner 
typiske d	istriktskommuner med store 	arealer	, næringsgrunnlaget er 	i betydelig grad 	
knyttet til bruk a	v fjell, hei og naturressurser og kommunene har språklige og kulturelle 	
tradisjoner å ta vare på. Et regionrådslig	nende organ for 	Langfjella	 kan gi 	potensial for å 	
utvikle felleskap som kan 	være samlende for utviklingen 	i regionen. 	 	
Det fra	mgår også foran at 	det kan ligge potensielle gevinster ved en 	kommune	sammen	-	
slåing	 innenfor flere samfunnsområder	. Mange av de samme gevinstene	 vil 	også kunne 	
realiseres gjennom formalisert interkommunalt 	samarbeid med tilh	ørende felles fag	-	
administrasjon, 	for eksempel innen følgende oppgaveområder	: 	
 	Verneområdeforvaltning	 	
 	Villreinforvaltning	 	
 	Landbruksforvaltning	 	
 	Reiseliv	 	
 	Smale spesialiserte tjenester	 	
 	Støttefunksjoner 	 	
I tillegg kan det være aktuelt å reet	ablere samarbeidsordninger kommunene i dag har 	
med øvrige kommuner innenfor administrasjon, støttetjenester og tjenesteyting, for 
eksempel barnevernssamarbeid og IKT. Hvorvidt det er hensiktsmessig, beror på 
konkrete vurderinger og faller utenfor oppdraget	s mandat. 	Blant annet	 bør nytte	-	
kostnads	beregninger gjennomføres, hensynet til kortest mulig geografiske avstand for de 	
innbygger	nære tjenester og avstand/tilknytning til eksterne samarbeidsparter bør

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	106	 	
vurderes, herunder sykehusene. I den sammenheng sk	al det også nevnes at samarbeid 	
mellom faste parter kan være en fordel. Over tid vil felles samarbeidskulturer kunne 
utvikles og faste parter legger også til rette for en fordelt /balansert fordeling av de inter	-	
kommunale arbeidsplasser. 	 	
9.3	 Modeller for 	organisering av samarbeidet 	 	
Så lenge kommunenes samarbeid ikke innebærer at oppgaver med tilhørende myndighet 
overføres til et interkommunalt organ eller vertskommune	, står kommunene fritt til å 	
bestemme hvordan samarbeidet skal organiseres og hvilken for	m samarbeidet skal ha. 	 	
Felles politisk organ 	 	
Når det gjelder hvordan et overordnet politisk organ med regionrådslignende funksjoner 
skal organiseres har kommunene to mulige hovedalternativer. 	Et alternativ er at	 	
samarbeidet formaliseres med et felles styre etter kommunelovens § 27 der det etableres 
et felles styre for samarbeidet (tilsvarer modellen for de etablerte regionråd 	Langfjella 	
kommune	 er med i). Kommunene avgjør selv om det skal etableres en administras	jon til 	
organet, eller om administrative oppgaver skal legges til en eller flere av kommunene. 
Styret kan kun få fullmakter til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og 
organisering. Samtlige kommuner skal være representert. Ellers gir organi	sasjonsformen 	
relativt stort spillerom når det for eksempel gjelder styrets medlemmer og antall. 
Modellen kan understøtte grenseoverskridende perspektiver gjennom felles styre	-	
behandling av saker og 	eventuelt	 lik saksfra	mstillinger overfor kommunestyrene	.38 	
Et alternativ til å formalisere 	samarbeidet 	er å etablere en uformell avtale mellom 	
kommune som 	innebærer 	at kommunene jevnlig skal treffes og utveksle info	rmasjon og 	
eventuelt 	ta felles initiativ. En ulempe ved dette alter	nativet 	kan være at det kan syn	es 	
uklart for deltakerne og omgivelsene hva hensikten og rollen til samarbeidet er. 
Kontinuiteten kan også lide og samarbeidet kan få et ad	-hoc preg. 	 	
Modeller for de enkelte samarbeidsordninger 	 	
Avtalebasert samarbeid 	– uten bruk av kommunelovens bestemme	lser	. Avtale	-	
basert samarbeid 	- eller 	«Kompetansemodellen	» som den ofte også omtales som 	– inne	-	
bærer som regel at kommuner gjennom nedskrevne eller muntlige avtaler samarbeider 
om visse oppgaver eller funksjoner. Den enkleste samarbeidsformen er samarbeid	 om 	
kompetanseutvikling, fagmøter, felles kursing eller samarbeid gjennom ulike former for 
nettverk. Slike samarbeidsordninger er svært vanlige innenfor de fleste sektorer. En 
annen form for kompetansesamarbeid som går lenger, er kjøp og salg av tjenester 	mellom 	
kommuner, eller utlån av fagkompetanse, for eksempel ved vakanser, sykefravær eller 
dersom større saker dukker opp i enkeltkommuner. Utlån kan innebære at nabo	-	
kommunenes saksbehandlere arbeider fysisk i kommunen som trenger kompe	tanse for 	
en perio	de. Avtaler om delte saksbehandlerstillinger mellom kommuner er også et 	
eksempel på en slik samarbeidsform. 	 	
 	 	 	
38 Modellen er nærmere presentert nedenfor. Mange av egenskapene som der 	diskuteres er knyttet til § 27 	
som modell for konkrete sama	rbeidsordninger og er mindre fra	mtredende for organisering av overordnede 	
politiske samarbeider.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	107	 	
En mer omfattende variant av kompetansesamarbeid kan innebære at det opprettes en 
felles permanent kompetanseenhet som kan betjene alle de samarbei	dende kommunene 	
for de oppgaver samarbeidet omfatter. Begrunnelsen for en slik enhet kan både ligge i at 
det gir effektiv ressursutnyttelse og at den er egnet til å ivareta oppgaver som er spesielt 
kompetansekrevende. I tillegg til felles utviklingstiltak 	og bistand i bestemte situasjoner, 	
kan et slikt samarbeid også omfatte 	for eksempel 	saksforberedelse og ansvar for å følge 	
opp vedtak i kommunene. 	 	
Egenskaper 	ved Kompetansemodellen.	 Kjøp og salg av tjenester og utlån av 	
saksbehandlere legger grunnlag for 	å støtte opp om de kommunale fagmiljøene i perioder 	
det er behov for dette. Ved langvarig kjøp og salg av tjenester risikerer imidlertid 
kommune	ne	 å bli avhengig av eksterne ressurser som formelt ikke er tilknyttet 	
kommunen. Kommunenes bestillerkompetanse 	overfor eksterne fagmiljøer vil også 	
kunne reduseres som følge av svak fagadministrasjon i kommunene. Samarbeidsformen 
legger ikke grunnlag for en tyngre og langsiktig satsing på å bygge opp egen 
plankompetanse og 	-kapasitet, og kan ha preg av 	«brannslukki	ng	». 	
Opprettelse av et mer omfattende og permanent kompetansesamarbeid vil i større grad 
kunne imøtekomme behovet for å bygge opp en mer robust og spesialisert tjeneste i 
kommunene. En større fagenhet gir muligheter for faglige synergier, kompetanse	utvik	ling 	
og fleksibel bruk av ressursene innenfor hele samarbeidsområdet. Et større og mer 
interessant fagmiljø kan også gjøre det enklere å opprettholde og rekruttere ny kompe	-	
tanse. Erfaringer har vist at avgrenset kompetansesamarbeid kan utgjøre et viktig s	kritt 	
på veien til mer formaliserte og helhetlige interkommunale tjenester. I utgangspunktet 
kan det antas å være en fordel å legge til rette for fysisk samlokalisering av de som skal 
inngå i kompetanseenheten for best mulig utnyttelse av felles kompetanse	. Løsningen er 	
imidlertid også fullt mulig med desentralisert plassering av saksbehandlere. 	 	
En ulempe med modellen er den ikke hjemler myndighetsoverføring og at samarbeids	-	
enheten derfor løpende må forholde seg til den enkelte kommune. Kommunene kan ha 
ulike kulturer, rutiner og praksis for håndtering av saker. Slike variasjoner kan gjøre det 
vanskelig å tenke helhetlig og foreta prioriteringer av arbeidsområder og arbeids	innsats. 	
Dersom samarbeidet er av et visst omfang 	vil	 samarbeidsavtalenes løse kara	kter kunne 	
skape lite forutsigbarhet og uavklarte rutiner for politisk, økonomisk og administrativ 
innflytelse 	– denne problemstillingen gjelder særlig for kjøpskommunene, og behovet for 	
formalisering gjennom kommunelovens bestemmelser kan melde seg.	 	
Samar	beid etter § 27 i kommuneloven	. Kommuner kan opprette felles styrer med 	
tilhørende fagadministrasjon	 for 	oppgaver 	etter kommunelovens § 27 (KL § 27). I styret 	
må alle deltakende kommuner være representert. Bestemmelsen åpner for samarbeid 
mellom kommuner o	g fylkeskommuner. KL § 27 gir stor frihet i organiseringen av 	
samarbeidet, men begrenser kommunestyrets mulighet til å overføre myndighet til styret 
til kun å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. KL § 27 gir ikke 
hjemmel for å 	delegere oppgaver som innebærer offentlig myndighetsutøvelse. Loven 	
stiller krav til at det skal være vedtekter for samarbeidet. 	 	
Et samarbeid etter KL § 27 kan være et selvstendig rettssubjekt, men trenger ikke være 
det. Dette vil bero på en konkret helhe	tsvurdering der selvstendigheten i forhold til de 	
deltakende kommuner er det sentrale. I den sammenheng vil for eksempel hvorvidt 
fagmedarbeiderne er ansatt i samarbeidsorganet ha betydning. Det er også åpnet for at

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	108	 	
en saklig avgrenset del av styringskompe	tansen i klare unntakstilfeller kan legges til en 	
kommune eller fylkeskommune. Dette gjør det blant annet mulig at arbeidsgiver	funksjon	-	
en kan legges til en én kommune	, og dette er ganske vanlig. 	 	
Egenskaper 	ved §27	-samarbeid.	 Et viktig kjennetegn ved KL 	§ 27	-samarbeid er at 	
myndighetsutøvelse ikke kan delegeres til styret. Saker som krever utøvelse av offentlig 
myndighet må som en hovedregel alltid behandles i hver enkelt kommune. Modellen 
legger til rette for samordning av kommunale fagmiljøer. Modellen 	kan også understøtte 	
grenseoverskridende perspektiver gjennom felles fagmiljøer, felles styrebehandling av 
saker og lik	e saksfra	mstillinger overfor kommunestyrene. Eksempel på slike over	-	
skridende perspektiver kan være strategidokumenter knyttet til næring	 eller forslag til 	
planer. 	 	
Styret kan imidlertid ikke overta ansvaret for myndighetsutøvelse og det kan oppfattes 
som en svakhet ved modellen. Gjennom kommunevise behandlinger kan mulighetene for 
forpliktende kommuneoverskridende løsninger og perspektiver	 svekkes. I tillegg vil 	
endelig sakshåndtering i kommuner normalt være mer tids	- og ressurskrevende enn 	
dersom myndighetsutøvelse også er delegert.	 	
Vertskommunemodellen	. Bestemmelsene om vertskommunemodellen er regulert i 	
kommunelovens § 28	-1 a	-k. Modellen innebærer at ansvaret for 	oppgaver	, herunder 	
myndighetsutøvelse, kan delegeres til en av deltakerkommunene gjennom en skriftlig 
samarbeidsavtale, med unntak av vedtaksmy	ndighet lagt til kommunestyret selv. Modell	-	
en kan også benyttes for samarbeid om oppgaver og saksområder der det ikke er nød	-	
vendig med delegering av myndighet	. 	
Vertskommunen må ut fra avtalen med samarbeidskommunene tilrettelegge for at 
vertskommunens a	dministrasjon organiseres og dimensjoneres for å ivareta de aktuelle 	
oppgavene. Som regel innebærer vertskommunesamarbeid virksomhetsoverdragelse 
etter arbeidsmiljølovens bestemmelser kap	itel 	16, og innebærer at medarbeiderne i 	
samarbeids	kommunene blir an	satt i vertskommunen. Selv om ansvaret delegeres til en 	
av kommunene, er det ikke noe i veien for at tjenesten kan være lokalisert flere steder enn 
i vertskommunen. Bestemmelsene om vertskommunesamarbeid gir anledning for 
samarbeidskommunene å trekke tilba	ke delegasjon av myndighet og muligheten for 	
instruksjon og omgjøring av vedtak i visse tilfeller. 	 	
Loven legger til grunn to varianter av vertskommunesamarbeid	: 	
I. 	Administrativt vertskommunesamarbeid 	 	
II.	 	Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. 	 	
Adm	inistrativt vertskommunesamarbeid 	(I) 	innebærer at deltakerkommunene via råd	-	
mannen delegerer ansvar for planoppgavene fra administrasjonen i egen kommune til 
administrasjonen i vertskommunen, såkalt sidelengs delegasjon. 	 	
Vertskommune med felles folkevalg	t nemnd 	(II) 	innebærer at kommunene oppretter en 	
felles politisk nemnd med minimum to representanter fra hvert kommunestyre 	 	
Det er nemnda som i denne modellen har ansvar for at oppgavene blir løst innenfor 
rammen av delegasjon fra deltakerkommunen reguler	t gjennom avtalen. Nemnda er del 	
av vertskommunens organisasjon. Administrasjonen ivaretas av vertskommunens

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	109	 	
rådmann og nemnda kan delegere kurante saker til administrasjonen. Det er opp til 
kommunene å velge 	mellom	 de to modellene, herunder om oppgavene h	ar en politisk 	
karakter som gjør det naturlig å opprette en politisk nemnd. 	 	
Egenskaper 	ved Vertskommunemodellen.	 Vertskommunesamarbeid legger til rette 	
for større faglige miljøer som også ivaretar myndighetsutøvelse. Det innebærer at saks	-	
behandling i man	ge situasjoner forenkles gjennom ett saksbehandlingsledd. Samtidig er 	
modellen fleksibel fordi modellen også kan benyttes for samarbeid om oppgaver der det 
ikke er nødvendig med delegering av myndighet. Modellen kan også legge til rette for 
kommuneoverskri	dende perspektiver i saker som krever det. En annen fordel med verts	-	
kommunemodellen er at den innebærer utbygging av eksisterende organisasjoner i 
kommunene og utgjør således ikke en ny enhet. 	 	
En ulempe ved vertskommunemodellen er at den kan oppleves som	 en ubalansert 	
samarbeidsmodell. Det er vertskommunen som er ansvarlig for oppgave	løsningen og 	
deltakerkommunene «	mister	» tilsvarende ansvar og innflytelse over områder som legges 	
til vertskommunen. Demokratiske innvendinger kan gjøres gjeldende fordi vert	s-	
kommunen får en utvidet styringsrett overfor innbyggere i nabokommuner. Det skal 
imidlertid påpekes at loven gir anledning for samarbeidskommunene til å trekke tilbake 
delegasjon av myndighet, eller mulighet for instruksjon og omgjøring av vedtak i visse	 	
tilfeller. 	 	
For vertskommunen innebærer samarbeidet en betydelig overføring av saksmengde og 
som regel nytt personale. Administrativt skal det legges opp til enhetlige fagsystemer og 
det skal utvikles en felles kultur og kjøreregler for planadministrasjon	en. Rådmannen i 	
vertskommunen vil i praksis stå som ansvarlig for oppgaveutførelsen overfor flere 
kommunestyrer. 	 	
For samarbeidskommunene vil ansvaret for tilrettelegging og rammer for en felles 
administrasjon måtte skje indirekte gjennom samarbeidsavtalen	 og oppfølgingen av 	
denne, og gjennom dialog med vertskommunen og øvrige samarbeidskommuner. 
Ønskede prioriteringer eller nysatsninger for administrasjonene vil kunne kreve enighet 
fra alle parter, dersom det ikke åpnes opp for egne løsninger eller priorit	eringer for den 	
enkelte kommune.	 	
Utfordringer som følge av fylkesinndelingen 	 	
Som det fra	mgår av kapittel 	3 vil et interkommunalt samarbeid foregå på tvers av tre 	
fylker og til dels statlige regioner. Det vil skape utfordringer. Å forholde seg til triple og 
doble sett regional forvaltning kan være krevende og uforutsigbart. Det viser erfaringer 
fra for eksempel	 knutepunkt Sørlandet og andre regionråd som går over fylkesgrensene. 	
For eksempel har ulike fylkeskommuner og fylkesmannsembeter ulike arbeidsmåter og 
prioriteringer og	 er ikke alltid samkjørte seg i	mellom. Konsekvensen kan bli lite sam	-	
kjørte satsninger,	 dobbeltarbeid og/eller uklarheter. Utfordringen er betinget av 	blant 	
annet 	samarbeidets omfang, grad av delegasjon av myndighet til samarbeidene og hvilke 	
oppgaveområder det samarbeides om, men innenfor for eksempel utmarks	forvaltning 	
eller 	næringsutvikling er fylkesmannen og fylkeskommunen nære sam	arbeids	parter til 	
kommunene.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	110	 	
Fordeler og ulemper ved interkommunalt samarbeid 	versus	 sammen	-	
slutning	 	
Mer interkommunalt samarbeid og sammenslåing er to vidt forskjellige løsningsmodeller. 
Inter	kommunalt samarbeid er langt mindre forpliktende og får i hovedsak ikke konse	-	
kvenser for de områder en samarbeider om. Interkommunalt samarbeid kan dermed 
være et fleksibelt verktøy for felles oppgaveløsning på områder der kommunene anser at 
nytten er stø	rst, mens andre oppgaver forblir enhetskommunale.	 	
Imidlertid gjør det seg gjeldende prinsipielle innvendinger mot samarbeid som 
kommunal avlastningsmodell. Som nevnt i kapittel 	4 er det innvendinger knyttet til 	
demokrati, oversiktlighet og beslutningseff	ektivitet. En av begrunnelsene for regjering	-	
ens kommunereform er å redusere behovet for interkommunalt samarbeid.	 Imidlertid 	
bør innvendingene mot interkommunalt samarbeid ses i lys av hva kommunene ønsker å 
samarbeide om og hvor langt kommunene 	eventuel	t vil delegere myndighet til inter	-	
kommunalt organ/vertskommune. I den sammenheng er samarbeid om støttetjenester 
det er liten politisk interesse for langt mindre problematisk enn samarbeid om 
grunnleggende kommunale oppgaver.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	111	 	
10	 Robusthet	 	
St. Meld. 14 (201	4-2015) påpeker at ett av målene med kommu	nereformen er robuste 	
kommuner. Kommunene som deltar i denne mulighetsstudien ønsker å evaluere hvordan 
arealrike kommuner med lavt folketall kan bli mer robuste. Som et utgangspunkt er det 
viktig å definere hva so	m menes med robuste kommuner. Deretter følger en diskusjon om 	
hvordan 	Langfjella kommune	 kan tenkes å bli mer robust. Det er ikke tatt stilling til 	
alternative kommunesammenslåinger og hvorvidt dette gir andre robusthetsfordeler. 	 	
10.1	 Hva menes med robusthet?	 	
Ramsdal m.fl. (2004) gir følgende definisjon av 	begrepet «en robust kommune»: 	 	
«En ‘’robust’’ kommune vil kjennetegnes av å være dyktig som samfunns	utvikler, 	
som ivaretaker av demokratiske prosesser knyttet til lokalstyret, gi gode og 
effektive tjenester	 og har en administrasjon som ivaretar sine oppgaver på en 	
god måte, og som ivaretar innbyggernes (stadig økende) krav om rettsikkerhet i 
de tjenester som mottas.»	 	
Denne definisjonen av «robuste kommuner» stemmer godt overens med de 10 kriteriene 
som rette	s mot kommunene i rapporten «Kriterier for 	god kommune	struktur» (KMD, 	
2014c	). Kriteriene angir hva som skal til for at kommunen på en god måte skal ivareta 	
oppgaveløsningene innenf	or kommunens fire hovedområder:	39 	
 	Tjenesteyting	 	
1. Tilstrekkelig kapasitet	 	
2. Rel	evant kompetanse	 	
3. Effektiv tjenesteproduksjon	 	
4. Økonomisk soliditet	 	
5. Valgfrihet	 	
Myndighetsutøvelse	 	
1. Tilstrekkelig kapasitet	 	
2. Relevant kompetanse	 	
6. Tilstrekkelig distanse	 	
Samfunnsutvikling	 	
1. Tilstrekkelig kapasitet	 	
2. Relevant kompetanse	 	
7. Funksjonelle 	samfunnsutviklingsområder	 	
Demokratisk arena	 	
8. Høy politisk deltakelse	 	
9. Lokal politisk styring	 	
10.	 Lokal identitet	 	
 
 	 	 	
39 Kriteriene er beskrevet i mer detalj i 	Kommuneproposisjonen 2015, 	Prop. 95 S (2013	–2014)	.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	112	 	
10.2	 Langfjella kommune 	– muligheter for en mer robust kommune	 	
Under følger en diskusjon av mulige robusthetsgevinster ved kommunesammenslåingen 
til 	Lan	gfjella kommune	. Diskusjonen følger de ti robust	hets	kriteriene diskutert under 	
avsnitt	 10.1	. 	
Tilstrekkelig kapasitet	 	
Potensialet for høyere 	faglig og administrativ kapasitet kan øke kommunens robusthet 	
sammenliknet med summen av dagens enkeltkommuner. I tillegg kan større fagmiljøer 
bedre fagkompetansen i kommunen, som igjen bidrar til økt kapasitet. Et godt fagmiljø og 
faglig utvikling	 kan v	ære betin	get av 	nettverk til andre fagmiljøer. Eksempelvis vil et 	
større fagmiljø innenfor en felles kommune kunne dra nytte av større fagmiljøer innenfor 
villrein, vannkraft, eldre	omsorg, skole, barnevern, IKT, plan og bygg og reiseliv. Det legges 	
spesie	lt vekt på fagmiljøene rundt villrein, vannkraft og reiseliv, da kommunene har 	
mange fellestrekk i disse kategoriene. 	Langfjella k	ommune	 vil også bli mindre avhengig av 	
enkeltpersoner i tjenesteproduksjonen og fagmiljøene. Dette vil kunne gjøre kommunen 
mi	ndre sårbar/mer robust og mindre utsatt for sykdom og frafall av enkeltindivider. 	 	
Det er mulig at kapasitetsfordelene er begrenset i enkelte sektorer, siden det totale 
folketallet i kommunen fortsatt er lavt sammenlignet med det som ventelig blir resultat	et 	
i andre kommuner. 	At kommunen er arealrik skal ikke likestilles med begrensninger i 	
kommunikasjons	- og samarbeidsmuligheter. Som påpekt av 	KMD	 (2014b)	, skal ikke 	
reisetid være styrende for en kommunereform som skal gi større enheter som samsvarer 
bedre 	med funksjonelle regioner. Dette begrunnes med betydelige endringer knyttet til 	
vei og bredbånd. Reisetid må likevel betraktes som en utfordring i 	Langfjella kommune	, 	
grunnet store reiseavstander og vinterstengte veier mellom dagens tettsteder (se 	avsnitt	 	
2.3	). 	
Relevant kompetanse	 	
Som nevnt over	, kan større fagmiljøer bedre fagkompetansen i kommunen.	 Dette kan 	
være avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer med bred 	og dyp kompetanse. God 	
fagbredde er avgjørende for god administrasjon og tjenesteproduksjon. Det kan være 
utfordrende for en relativt liten kommune som 	Langfjella kommune	 å opprettholde store 	
fagmiljøer med god bredde. En kommunesammenslåing kan likevel be	dre dette potensial	-	
et og dermed øke robustheten i kommunen sammenliknet med dagens kommune	-	
struktur. Den nye 	Langfjella kommune	 har et potensial for et voksende og godt fagmiljø 	
innenfor 	villrein, vannkraft, reiseliv og landbruk. Dagens fem kommuner har m	ange 	
likhetstrekk innenfor disse sektorene og kan utvikle et større og mer bærekraftig fagmiljø. 
Også innenfor tjenesteproduksjon vil en ny kommune kunne gi potensial for større 
fagmiljøer, særlig innenfor de spesialiserte tjenester. 	I tillegg vil en størr	e kommune 	
kunne gi økt juridisk sikkerhet ved å 	ivareta rettsikkerhet gjennom juridisk kompetanse 	
med tilstrekkelig avstand og profesjonalitet.	 	
Manglede kapasitet og kompetanse er framhevet som utfordringer for at kommunen skal 
ivareta sine roller som samf	unnsutvikler og myndighetsutvikler. For eksempel kan en 	
administrasjon med kompetanse og kapasitet utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de 
folke	valgte, og dermed bedre den politiske styringen. Med hensyn til lokal	demokratisk 	
styring kan det være et poe	ng at kommunen ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra 	
andre. Dette oppnår kommunen ved å sikre tilstrekkelig kapasitet og fagkompetanse 
blant sine ansatte. Som påpekt i 	avsnitt	 3.4	 kan m	ange av de nåværende inter	kommunale

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	113	 	
ordninge	ne	 avvikles fordi 	Langfjella kommune	 kan få nok kompetanse og kapasitet til selv 	
å ivareta oppgavene på en effektiv måte. 	 	
Tilstrekkelig dis	tanse	 	
For å sikre likebehandling mellom innbyggere og at det ikke tas utenforliggende hensyn i 
myndighetsutøvelsen, er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere 
viktig. I tillegg skal den enkelte saks	behandler sikres mot press fra bekjent	e og habilitets	-	
reglene sikre tilliten til kommunene. 	Langfjella kommune	 vil ha en fordel ved å være 	
arealrik når det kommer til kriteriet om å ha tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler 
og innbyggerne. Kommunen blir relativt liten i folketall (selv om	 økt folketall også vil 	
bidra til økt distanse mellom saksbehandler og innbyggere), men av	standene mellom 	
tettstedene vil sikre muligheten til tilstrekkelig distanse. 	 	
Effektiv tjenesteproduksjon	 	
Langfjella kommune	 vil kunne framstå som mer robust for eff	ektiv tjenesteproduksjon 	
sammenliknet med dagens kommunestruktur. Økt kapasitet bidrar til mindre sårbare 
fagmiljøer og vil dermed kunne sikre at tjenesteproduksjonen er stabil og uavbrutt, dette 
kan føre til mer effektiv ressursbruk på lang sikt. Økt komp	etanse kan bidra til nye ideer 	
som forbedrer effektiviteten i tjenesteproduksjonen. I tillegg kan tilstrekkelig distanse 
bidra til mindre interne og eksterne konflikter i tjenesteytingen som igjen bidrar til mer 
effektiv ressursbruk. 	 	
Økt folketall vil ogs	å gi potensielle stordriftsfordeler i tjenestedriften. Eksempler på dette 	
kan være innkjøp og drift av IKT løsninger. Bosettingsmønsteret i 	Langfjella kommune	 	
innebærer store reise	avstander som kan gjøre det utfordrende å hente ut enkelte 	
effektivitetsgev	inster. Det er likevel gode muligheter for at kompetanseutvikling, over	-	
ordnet styring og planlegging kan bidra til forbedring av den totale effektiviteten av 
produksjonen. 	 	
Økonomisk soliditet	 	
Ved å slå sammen fem kommuner får 	Langfjella kommune	 et større	 budsjett, som igjen 	
kan gi større handlingsrom for omdisponering av midler mellom sektorer etter behov. 
Dette gjør kommunen kan bli mer robust sammenliknet med dagens kommunestruktur. 
En robust kommune skal kunne ivareta innbyggernes velferdsordninger gje	nnom god 	
styring og kontroll av økonomien, selv ved uforutsette hendelser. Bedre kapasitet og 
kompetanse kan gi mer robuste styringsformer av økonomien i kommunen	. 	
Valgfrihet	 	
Innbyggerne krever (i stadig større grad) flere valgmuligheter i kommunale tjene	ster. 	En 	
stor kommune vil dra fordel av å kunne tilby et bredere tilbud av tjenester. Imidlertid vil 
lange reiseavstander være begrensning for de individrettete tjenester. I praksis vil de 
nærest liggende institusjoner være mest attraktive for innbyggerne,	 for eksempel 	
sykehjemstjenester. 	 	
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder	 	
Kommuneproposisjonen 2015 påpeker at erfaring tilsier at kommunene hver for seg har 
sterke insentiver for å ivareta egne behov. Dette medfører at felles løsninger ikke blir 
optimale. Regionen i dag preges av konkurranse og suboptimale løsninger innenfor 
en	kelte områder. Dette kan knyttes opp mot for eksempel kommunale landbrukstilskudd

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	114	 	
(se 	avsnitt	 5.5	) og reiselivsmessig infrastruktur (se 	avsnitt	 5.4	). En ny kommune kan 	
bidra til å samle krefter og se hele regionen under ett. Kommun	ene som inngår i 	Langf	jella 	
kommune	 kan også dra nytte av økt kapasitet og kompetanse ved en sammenslåing som 	
igjen kan bidra til økt kunnskap om kommunens samfunns	utviklings	potensial. Imidlertid 	
inngår 	Langfjella 	til flere regionale arbeids	markeder (se 	avsnitt	 5.2)	. Dette 	kan gjøre det 	
utfordrende å sikre helhetlige løsninger med hensyn til areal	- og transportløsninger.	 	
Høy politisk deltakelse	 	
En arealrik kommune med få innbyggere kan være en utfordring når det kommer til 
politisk deltakelse ved valg. Det er ulike oppfatnin	ger av hva som er akseptable 	
reiseavstander til politiske møter og valgdeltakelse. Det er et problem dersom særskilte 
grupper, som for eksempel småbarnsforeldre, funksjonshemmede eller eldre ikke kan 
delta i politisk arbeid på grunn av store reiseavstander	. Det kan likevel påpekes at ny 	
teknologi kan være med på å bedre tilgjengeligheten for valgdeltakelse, for eksempel via 
stemmegiving via internett. 	 	
 
Det er vanskelig å si noe sikkert om en valgdeltakelsen i en ny kommune vil styrkes eller 
svekkes i en ny	 kommune. Tidligere undersøkelser viser at kommunestørrelsen har liten 	
betydning for valgdeltakelsen	. Valgdeltakelse i kommunene som inngår i 	Langfjella 	
kommune	 er n	ærmere diskutert i 	avsnitt	 3.1. Det går fram av figur 	3.1	 at valg	deltakelsen i 	
alle fem kommuner har valgdeltakelse som er høyere eller lik som lands	gjennomsnittet. 	
Dette kan gi en indikasjon på at valgdeltakelsen vil være robust også etter en kommune	-	
sammenslåing.	 	
Lokal politisk styring 	 	
For at den kommunale administrasjonen skal utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de 
folkevalgte er det nødvendig med kapasitet og kompetanse. Som diskutert over, har 
Langfjella kommune et potensial for mer kapasitet og	 kompetanse sammenliknet med 	
dagens kommunestruktur. Dette kan også bedre sikkerheten og kvaliteten av beslutnings	-	
grunnlaget for de folkevalgte og bidra til en utviklingsorientert og langsiktig politisk 
utvikling. 	 	
Som diskutert i 	avsnitt	 3.4	, kan 	Langfjella kommune	 gi potensial for 	avvikling av 	mange av 	
de nåværende interkommunale ordninge	ne,	 fordi kommunen kan få nok kompetanse og 	
kapasitet til se	lv å ivareta oppgavene på en effektiv måte. Oppgavene vil da ivaretas av 	
kommunestyret som står til ansvar for innbyggerne gjennom valg og én administrasjon 
med delegerte fullmakter fra samme kommunestyre. En ny kommune kan også legge 
grunn	lag for at kom	munene ikke pålegges interkommunalt samarbeid på ulike oppgave	-	
områder.	 Dette kan styrke den lokalpolitiske styringen og gjøre kommunen mer robust. 	 	
Lokal identitet	 	
Lokal identitet er et viktig kriterium for en robust og bærekraftig kommun	e. Som 	
diskutert 	i avsnitt	 3.6, har kommunene i 	Langfjella kommune	 fellestrekk 	og kjenne	tegn 	
som kan 	binde kommunene sammen	. Mulighetene begrenses av store reise	avstander, 	
manglende senter og	 fjell	over	ganger	. Disse utfordringene forsterkes av manglende felles 	
kommunikas	jons	kanaler (aviser, radio og TV) og lite samarbeid mellom kommunene i 	
dag	. Med bakgrunn i dette 	kan	 det argumenteres for å 	være 	et større potensial for å bygge 	
en lokal identitet	 med	 andre 	kommun	er enn med kommunene som inngår i 	Langfjella	-	
alternativet	. Det har imidlertid ikke vært 	vårt mandat å vurdere.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	115	 	
Samtidig er det viktig å påpeke at lange reiseavstander til et nytt kommunesenter med 
kommunehus og andre sentrale funksjoner kan påvirke den lokale identitetsfølelsen 
negativt for de som bor lengst 	unna og mister funksjoner som er mer desentralisert sam	-	
men	lignet med dagens struktur. 	 	
I tillegg kan det være en 	fordel at ingen av kommunene utgjør en utkant eller et klart 	
senter. 	Kommunene er j	evnbyrdige parter og ingen vil alene ha kraft nok til å ta	 styringen 	
over samfunns	- og identitetsutviklingen basert på lokale ønsker	, slik tilfellet kan være ved 	
en senterkommune med omlands	kommuner. 	Dette kan også være med på å skape en 	
robust identitetsfølelse, uavhengig av kommunestørrelse	, manglende kommunik	asjons	-	
kanaler	 og reiseavstander. 	 	
10.3	 Oppsummering	 	
Langfjella kommune	 vil bli en arealrik kommune med et relativt lavt folketall. En 	
kommunesammenslåing vil likevel kunne gi en mer robust kommune. Diskusjonen i dette 
kapittelet understreker at det er flere r	obusthetsgevinster ved 	Langfjella kommune	. 	
Spesielt kan identitet og tilhørighet være en viktig robusthetsgevinst ved dette 
alternativet. Kommunen drar også fordeler av å få mer kompetanse, tilstrekkelig kapasitet 
og distanse. Samfunnsutviklingen kan dra n	ytte av bredere kompetanse i kommune	-	
administrasjonen. I tillegg vil den lokalpolitiske styringen bedres ved mer kapasitet og 
kompetanse, innenfor 	blant annet	 de områdene kommunene i dag har interkommunalt 	
samarbeid. Store reiseavstander er en utfordring f	or enkelte av kriteriene for en robust 	
kommune og kan begrense robusthetsgevinstene ved en kommunesammenslåing. Dette 
er spesielt knyttet til politisk deltakelse. Også kompetanseutvikling gjennom større 
fagmiljøer kan være noe begrenset på grunn av store r	eiseavstander, men ny kom	-	
munikasjons	teknologi gir gode muligheter for samarbeid over store avstander. Dette 	
gjelder også effektiv tjenesteproduksjon. 	 	
Lavt folketall kan begrense noen av stordriftsfordelene sammenliknet med en mer 
folkerik kommune. 	Langf	jella kommune	 vil likevel kunne dra nytte av flere stordrifts	-	
fordeler sammenliknet med dagens kommunestruktur	. Alternative kommunesammen	-	
slåinger kan ha andre robusthetsgevinster. Andre konkrete alternativer er ikke evaluert i 
denne mulighetsstudien.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	116	 	
11	 G	evi	nste	r 	for storsamfunnet	 	
I utlysningen spørres det om hvilke gevinste	r Langfjella	-kommune kan få for stor	-	
samfunnet i forhold til at de enkeltvis blir slått sammen med en bykommune	. Som 	
oppdragsgiver er inne på, kan en alternativ inndeling innebære at for eksempel Setesdal	-	
kommunene inngår i en storkommune sammen med Evje og Hornnes, mens det for Sirdals 
del kan være et alternativ å inngå i en kommune 	med blant annet	 Flekkefjord. For	 Vinjes 	
del kan alternativene være sammen	slutning med kommuner i Vest	-Telemar	k. Sammen	-	
ligningsgrunnlaget kan	 dermed	 bli 	et storkommune	alternativ med 	klarere sentre og 	
tyngdepunkt. 	 	
I rapporten har det ikke vært grunnlag for en egen analyse og utredning	 av andre 	
alternativer enn Langfjella kommune. Det er dermed usikkert hvilke konsekvenser og 
muligheter andre sammenslåingsalternativ kan gi. Likevel vil vi nedenfor, på overordnet 
nivå, drøfte hvilke muligheter en Langfjella kommune kan gi tilbake til sto	rsamfunnet. 	 	
Langfjella blir en arealrik kommune med et relativt lavt folketall som kan tenkes å gi 
gevinster for storsamfunnet på følgende fem punkter:	 	
1. Smådriftsfordeler vs. stordriftsfordeler	 	
2. Lokal politisk styring	 	
3. Gjennomføringsevne og overføring av lok	al identitet	 	
4. Forvaltning av naturressurser i homogene fjellkommuner	 	
5. Identifisere spesielle distriktsmessige utfordringer	 	
Smådriftsfordeler	 	
Som diskutert i 	avsnitt	 10.2	 vil kommunene som innlemmes i Langfjella kommune kunne 	
dra nytte av stordriftsfordeler ved en sammenslåing, i tillegg til økt kapasitet og kompe	-	
tanse. At Langfjella kommune blir en relativt 	liten kommune, kan 	derimot 	begrense stor	-	
driftsfordelene. Dette kan imidlertid utjevnes av potensielle smådriftsfordeler. I en 
relativt liten kommune vil det være kort vei mellom ideer og beslutninger. Dette gir 
potensielle smådriftsfordeler som for eksemp	el et tettere tverrfaglig samarbeid og en 	
relativt liten administrasjon som gir mindre koordineringskost	na	der. 	For storsamfunnet 	
kan 	også 	mindre kommuner være lettere å forholde seg til enn store, blant annet på grunn 	
av god oversikt og mindre byråkrati ve	d samarbeid	. 	
 
Små kommuner demper byråkratiet ettersom disse kommunene har mindre behov for 
kontrollrutiner sammenliknet med store kommuner. En mindre kommune kan også 
tenkes å gi et mer spesialtilpasset tjenestetilbud til innbyggere, som oppfyller innbyg	ger	-	
nes krav til nærhet. En større kommune har på den andre siden muligheten til å tilby et 
mer variert tjenestetilbud. Det må også vektlegges at noen smådriftsfordeler er vanskelig 
å utnytte ettersom alle kommuner, uansett størrelse, er underlagt de samme	 kontrollkrav 	
og standard på tjenestene. Det er usikkert hvorvidt smådriftsfordelene kan utligne 
stordriftsfordelene ved en større kommune	sammen	slåing.	 	
Lokal politisk styring	 	
Dette punktet sammenfaller med hva som kjennetegner en mer robust kommune, og e	r 	
nærmere diskutert	 i avsnitt	 10.2	. Det er verdt å nevne at Langfjella kommune vil bestå av 	
kommuner med mange felles kjennetegn og verdier, dette vil skape nærhet til politiske

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	117	 	
avgjørelser i kommunen. For storsamfunnet kan de	tte gi gevinster ved en politisk aktiv 	
befolkning som styrker den demokratiske styringen.	 	
Langfjella kommune vil ha et lavt folketall som trolig gir mer nærhet mellom innbyggere 
og folkevalgte sammenliknet med store kommuner. Nærhet til folkevalgte vil kun	ne gi 	
innbyggerne en positiv identitetseffekt. På den andre siden vil nærhet fortsatt kunne 
påvirke habilitets og likebehandlingsprinsippet i kommunen. Det er derfor usikkert 
hvorvidt den totale nytten av nærhet til folkevalgte er positiv for storsamfunnet	. 	
Ved kommunesammenslåing med større bykommuner kan de relativt små fjell	kommun	-	
ene ende opp som perifere satellitter som vil slite i konkurranse med krav om bidrag til 
sentrumsutvikling i byene. Dette kan gjøre lokal politisk styring vanskelig utenfor 	by	-	
områdene. For storsamfunnet er det av interesse at alle i befolkningen skal ha like demo	-	
kratiske rettigheter. En kommunesammenslåing som Langfjella kommune, som omfatter 
homogene fjellkommuner, kan bidra til å styrke den lokal politiske styringen utenf	or by	-	
regionene. 	 	
Gjennomføringse	vne og overføring av lokal identitet	 	
Lokal identitet for alle innbyggere i kommunen er et viktig kriterium for en robust 
kommune som i lengden skal gi gevinster til storsamfunnet. 	Sammenslutning av relativt 	
likeverd	ige dist	riktskommuner med flere	 sammenfallende interesser og utfordringer	 gir 	
gode muligheter for sterk lokal identitet i kommunen, som igjen kan 	bidra 	til engasjement 	
og aktivitet. 	I tillegg kan lokal identitet	 bidra til at sammenslutningen er relativt enklere 	
å gjennomføre sammenlignet med sammenslåing med større bykommuner. 	 	
Forvaltning av naturressurser i homogene fjellkommuner	 	
Det knytter seg muligheter til en felles forståelse for felles problemstilling. Kommunene 
som innlemmes i Langfjella kommune vil ha rel	ativ felles forståelse for 	område	- og 	
viltforvaltning, sammenliknet med flere av de andre sammenslåingsalternativene. Dette 
vil trolig	 bidra til å samle lokale interessegrupper innenfor området og redusere 	
konflikter knyttet til naturressursforvaltning.	 De	tte gir igjen muligheter for en mer 	
helhetlig oppgavedeling og langsiktig planlegging. En av de største potensialene 	ved en 	
større kommune basert på sammenslåing av de fem kommunene i Langfjella ligger i 
mulighetene for en mer helhetlig arealforvaltning i 	forhold til 	avveininger om bruk/	vern, 	
potensialet for en mer omforent fordeling av kostnader og goder ved bærekraftig 
ressursforvaltning, oppbygging av et bedre kunnskapsgrunnlag og kommunikasjon mot 
fylkesmann og sentrale myndigheter	 Det må u	nderstrekes a	t dette	 i stor grad er avhengig 	
av hvilke	 oppgaver og ressurser	 kommune	ne	 vil tilføres og rollefordelingen mellom 	
fylkesmann, fylkeskommune og kommuner.	 Se kapitel 	5 for mer om muligheter	- og 	
utfordringer innenfor verneområde og villreinforvaltningen. 	 	
Identifisere spesielle distriktsmessige utfordringer	 	
Identifisering av spesielle distriktsmessige utford	ringer er knyttet til flere av punktene 	
over. Smådriftsfordeler, lokal identitet og lokal politisk styring kan gjøre det enklere å 
identifisere spesielle distriktsmessige utfordringer og sette disse på den politiske dags	-	
ordenen.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	118	 	
Oppsummering	 	
I rapporten	 har det ikke vært grunnlag for en egen analyse og utredning av andre 	
alternativer enn Langfjella kommune. Det er dermed usikkerhet hvilke konsekvenser og 
muligheter andre sammenslåingsalternativ kan gi. Vi har på et overordnet nivå drøftet 
hvilke mulighet	er en Langfjella	-kommunen kan gi tilbake til storsamfunnet sammenliknet 	
med enkeltvise sammenslåinger med større bykommuner.	 	
Gevinster for storsamfunnet kan i stor grad tenkes å tilknyttes lokal identitet for 
innbyggerne i de fem fjellkommunene som innlemm	es i Langfjella kommune. Også lokal 	
politisk styring og felles interesser innenfor verneområder	- og villreinforvaltningen kan 	
gi positive gevinster for storsamfunnet sammenliknet med enkeltvise sammenslåinger 
med større bykommuner. Det er også mulig at Lan	gfjella kommune kan oppnå betydelige 	
smådriftsfordeler som kan veie opp for begrensede stordriftsfordeler sammenliknet med 
kommunesammenslåing med større folketall	.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	119	 	
Referanser	 	
Andersen, R. og Hustad, H. (	2004	): 	Villrein og samfunn 	- en veiledning til be	varing og bruk 	
av Europas siste villreinfjell	, NINA Temahefte 27	, NINA.	 	
Borge L.E., W. Ellingsen, A. Hjelseth, G.K. Leikvoll, K. Løyland og O.H. Nyhus (2015): 
Inntekter og utgifter i hyttekommuner	, TF	-rapport n2. 349, Telemarksforskning.	 	
Brandtzæg B.A. (2009): 	Frivilling kommunesammenslutninger 2005	-2008 	- Erfaringer og 	
effekter fra Bodø, Aure, Vindafjord 	og Kristiansund	, TF	-rapport nr. 	258	, 	
Telemarksforskning.	 	
Brandtzæg B.A., A. Thorstensen, A. Helseth og K. Vareide (2014): 	Utgreiing av a	ktuelle 	
kommunestrukturalternativ for Vinje kommune	, TF	-rapport nr. 340, Telemarksforskning.	 	
Bråta H.O., Alnes	 P. A. og M. Lerfald (2011): 	Villreinnemdene 	– en evaluering av deres 	
struktur og funksjon	, ØF	-rapport nr. 11/2011, Østlandsforskning.	 	
Bygland kom	mune (2010): 	Kommuneplanen for Bygland kommune 2011	-2022	, udatert, 	
Bygland kommune.	 	
Bygland kommune (2014): 	Budsjett 2015 og Ø	konomiplan 2015	-2018	, 10. desember 	
2014, Bygland kommune.	 	
Bykle kommune (2014a): 	Kommuneplanen for Bykle 2010	-2022	, revidert 27. f	ebruar 	
2014, Bykle kommune.	 	
Bykle kommune (2014	b): 	Økonomiplan 2015	-2018 og B	udsjett 2015	, 3. desember 2014, 	
Bykle kommune.	 	
Distriktssenteret (2014): 	Kunnskap og erfaringer med prosesser med kommune	-	
sammenslåing	, Distriktssenteret.	 	
ECON (2010): 	Lokale 	ruter for kollektivtransport i inntektssystemet for fylkes	kommunene	, 	
Econ	-rapport 2010	-004.	 	
Enger A., R.B. Holmen og S. Fjose (2012): 	Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i 	
Sirdal	, Menon	-publikasjon nr. 39/2012, Menon.	 	
Falleth	 E. og S. Hovik (2006): 	Lokal forvaltning av store verneområder. Evaluering av 	
kommunal forvaltning i Setesdal Vesthei 	– Ryfylkeheiane	, NIBR	-rapport 2006:18, NIBR.	 	
Falleth, E. I. og S. Hovik	 (2008). Lokal forvaltning av store verneområder: erfaringer fra 	
fire forsøk. 	NIBR 	–rappor	t, b 2008:11. Oslo: NIBR. 57 s.	 	
Falleth E. og S. Hovik (2013): 	Regional planlegging i villreinens rike i Setesdalsheiene	, 	
UTMARK 	- tidsskrift for utmarksforskning, nr. 2. 2013 (	www.utmark.org	). 	
Flaten O. og L. Rønning 	(2011): 	Best på sau 	– faktorer som påvirker økonomiske resultat i 	
saueholdet	, NILF	-rapport 2011	-3, NILF og Nordlandsforskning.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	120	 	
Frisvoll	 S. og R. Almås	 (2004	): Kommunestru	ktur mellom fornuft og følelser 	- betydningen 	
av tilhørighet og identitet i spørsmål 	om kommunesammenslutning	, Bygdeforskning. 	 	
Frisvoll	 S. og R. Almås	 (2014	): Kommunesammenslåing og identitet 	– betyr identitet noe i 	
teknokratenes lekegrind?	, Bygdeforskning. 	 	
Fylkesmannen i Nordland (2015): 	Risikofaktorer for å havne på ROBEK 	– en kvalitat	iv 	
analyse av forløpet i 3 Nordlandskommuner	, under publisering, utarbeidet med bistand 	
fra Vista Analyse, Fylkesmannen i Nordland.	 	
Gundersen F. og D. Juvkam (2013): 	 Inndeling i senterstruktur, sentralitet og BA	-regioner	, 	
NIBR	-rapport 2013:1, NIBR. 	 	
Hanss	en G.S., J. E. Klausen og M. Winsvold (2013): 	Erfaringer med nærdemokratiske 	
ordninger i Norden, 	NIBR	-rapport 2013	-4, NIBR.	 	
Heiplanen (2014): 	Regional plan for Setesdal Vesthei	, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei.	 	
Hjorteviltregisteret, ned 25. mars 2015, UR	L: 	
http://www.hjorteviltregisteret.no/Villrein/Jaktstatistikk/TildelteOgFelteDyrVillrein	 	
Hongslo	 E. 	og AA.	 Lundberg	 (2012	): Regional planlegging i 	villreinområder 	– 	
arealplanlegging som nytt virkemiddel?	, Kart og Plan (4), 255	-265.	 	
KMD	 (2014	a): 	Rapport fra faggruppe 	- Forenkling av utmarksforvaltningen	, K	ommunal	- 	
og moderniseringsdepartementet	. 	
KMD (2014b): 	Kriterier for god kommunestruktur	, Delrappo	rt frå ekspertutvalg, mars 	
2014, Kommunal	- og regionaldepartementet.	 	
KMD (2014c): 	Kriterier for god kommunestruktur	, Delrapport frå ekspertutvalg, 	
desember 2014, Kommunal	- og regionaldepartementet.	 	
KMD (2014d	): 	Kommunereform 	– Oppdragsbrev til Fylkesmann	, 24. juni 2014, 	
kommunal	- og regionaldepartementet.	 	
KMD (2015): 	Inntektssystemet fo	r kommunar og fylkeskommunar 2015 	– Grønt hefte	, 	
Berekningsteknisk	 dokumentasjon til Prop. 1 S (2014	-2015), Kommunal	- og 	
regionaldepartementet.	 	
Kommunal og forvaltningskomite	en (2014): 	Innst. 300 S (2013	–2014): 	Innstilling til 	
Stortinget om kommuneproposisjonen 2015	. 	
 
KS (2014): 	Kommunestørrelse og lokaldemokrati	, rapport mai 2014, KS.	 	
Langørgen og Aaberge (2003): 	Sammenslåing av kommuner 	– Gevinster å hente	, 	
Samfunnsspeilet 	2/2003, Statistisk sentralbyrå.	 	
Langørgen A., Pedersen S. og R. Aaberge (2010):	 Stabilitet i kommunenes økonomiske 	
atferd 2001	-2008	, SSB	-rapport 25/2010.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	121	 	
Lokalmedisinske tjenester Setesdal (2012): 	Anbefalinger videre interkommunalt 	
samarbeid	 – Lokalmedisinske tjenester i Setesdal	, Sørlandet Sykehus HF og Setesdal 	
regionråd.	 	
Meld. St. 14 (2014	-2015):	 Kommunereformen 	– nye oppgaver til større kommuner	, 	
Kommunal	- og regionaldepartementet	. 	
Mossing	 A. 	og J.	 Heggenes	 (2010):	 Kartlegging av 	villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei	-	
Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei	, NVS Rapport 6/2010.	 	
Nilsen J. K., E. Bowitz og M. Langseth (2012): 	Kommunesammenslutning Røyken og 	
Hurum 	– muligheter og konsekvenser	, NIVI	-rapport 2012:06, Pöyry og NIVI Analyse.	 	
Nilsen J. K. og M. Langset (2015): 	Statens regionale inndeling og kommunesektoren 	- 	
konsekvenser for samhandling	, NIVI	-rapport 2015:3, NIVI Analyse.	 	
Nord Pool Spot (2015)	. Lastet ned 1. april 2015. URL: 	 	
http://www.nordpoolspot.com/Market	-data1/Elspot/	 	
Nor	ges vassdrags	- og energidirektorat (2015), lastet ned 1. april 2015, url: 	
http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Vannkraft/Konsesjonskraft/Konsesjonskr	aftpris/	
Pris	-historikk/	 	
NOU (2015:18): 	Fordeling, forenkling, forbedring 	– Inntektssystemet for kommuner og 	
fylkeskommuner	, Norges offentlige utredninger, Kommunal	- og regionaldepartementet.	 	
Olje	- og energidepartementet (2013): 	Fakta 2013: Energi	- og 	vannressurser i Norge	. 	
Pedersen S. (2008): 	Kommunenes økonomiske atferd 2001	-2007	, SSB	-notat 2008/60, 	
Statistisk sentralbyrå.	 	
Pedersen 	S. 	(2013): 	Analyse av utgiftsbehovet i kommunal landbruksforvaltning	, Vista	-	
rapport 2013/34	, Vista Analyse	. 	
Pedersen S. o	g A. Bruvoll (2014) 	Erfaringer med klima	- og energiplanlegging i kommuner 	
og fylkeskommuner	, Vista	-rapport 2014/23, Vista Analyse.	 	
Prop. St. 95 C (2013	-2014): 	Kommuneproposisjonen 2015	, Kommunal	- og 	
moderniseringsdepartementet.	 	
Punsvik, T. 	og O.	 Strand	 (20	13	): Nytt villreinprosjekt på gang i Setesdal Ryfylke	, 	
Villreinen, 12	-13.	 	
Qvenild, M og B.P. Kaltenborn (2012)	: Styringsmodeller for store verneområder 	– noen 	
globale utviklingstrekk og utfordringer for norsk forvaltning	. I: 	Kaltenborn, B.P. (red.). 	
Bruk 	og vern i utmarksområder	. Sluttrapport. Strategisk instituttprogram for perioden 	
2009	-2011.	 	
Qvenild, M.,	 L. C.	 Wold,	 I. Nerhol	 og	 Ø. 	Aas	 (2012	): Bærekraftig inkludering? Reiseliv og 	
forvaltningen av norske og skotske nasjonalparker	. I: Kaltenborn, B.P. (re	d.). 	Bruk og vern

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	122	 	
i utmarksområder. 	Sluttrapport. Strategisk instituttprogram for perioden 2009	-2011. 	
NINA Temahefte 50, s. 28	-37.	 	
Sirdal kommune (2006): 	Kommuneplanens 	samfunnsdel 2006	-2018	, 15. juni 2006, Sirdal 	
kommune.	 	
Sirdal kommune (2013): 	Landbruksp	lan for Sirdal 	– en plan for 	
landbruksnæringen/forvaltningen i Sirdal (2014	-2018)	, Sirdal kommune. 	 	
Sirdal kommune (2014): 	Rådmannens forslag til Økonomiplan 2015	-2018	, 5. november 	
2015, Sirdal kommune. 	 	
Skjeggedal T., Arneses T., Marjus G., Saglie	 I.L. 	og	 P.G. 	Thingstad 	(2001	): Regimenes 	
slagmark. Om arealutnytting og forvaltningsregimer i LNF	-områder	, Nord	-	
Trøndelagsforskning rapport, 2001:3.	 	
Strand O., Gundersen V., Panzacchi	 M., Anders	en	 O., Falldorf	 T., Andersen T., Van Moorter 	
B., Jordhøy,P. og K. Fan	gel (	2010	): Ferdsel i villreinens leveområder	, NINA Rapport 551	, 	
NINA	. 	
Strand	 O.	, Panzacchi	 M.	, Jordhøy	 P., Van Moorter B., Andersen	 R. 	og L.A. Bay	 (2011	): 	
Villreinens bruk av Setesdalsheiene	, Sluttrapport fra GPS	-merkeprosjektet 2006	-2010	, 	
NINA Rapport 69	4, NINA.	 	
Telemark fylkeskommune (2009): 	Avtalen om disponering av konsesjonskraft.	 	
Ramsdal H., 	Ø. Holt,	 og J. Tolsby (2004):	 Robuste kommuner: Scenarier for kommune	-	
strukturen i Østfold	, Stiftelsen Østfoldforskning.	 	
Riksrevisjonen 	(2006):	 Riksrevisjonens 	undersøkelse av myndighetenes arbeid med 	
kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder	, 	
Dokument nr. 3:12 (2005	–2006).	 	
Riksrevisjonen 	(2007	): Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og 	
arealdisponering 	i Norge	, Dokument nr. 3:	11 (2006	-2007). 	 	
Riksrevisjonen 	(2014	): Riksrevisjonens undersøking av forvaltninga av nasjonalparkar	, 	
Riksrevisjonens administrative rapport nr. 1 2014.	 	
Valle kommune (2003): 	Beitebruksplan for Valle, kommunedelplan nr. 0067/03	, vedtatt 	
27. august 2003.	 	
Valle kommune (2014): 	Handlingsprogram og økonomiplan 2015	-2018 og Årsbudsjett 	
2015	, Kommunestyresak 70/14, Valle kommune.	 	
Valle kommune (2015): 	Kommuneplan 2015	-2027 	– Samfunnsdelen, 25. mars 2015	, 	
høringsutgave, Valle kommune.	 	
Ve	rneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane 	(2014	): 	
Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og 
Frafjordheiane	 (Høringsutkast).

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	123	 	
Vinje kommune (2005): 	Landbruksplan for Vinje kommune 2005	-2008,	 27. januar 2005, 	
sak 05/3, Vinje kommune.	 	
Vinje kommune (2007): 	Kommuneplanen 2007	-2019 	- Samfunnsdelen	, udatert, Vinje 	
kommune.	 	
Vinje kommune (2014	a): 	Oversyn over kraftrettar, kraftavtaler og oppgåver knytt til 	
forvaltning av kraftressursane i kommunen	. 	
Vinje kommune (2014b): 	Økonomiplan og handlingsprogram 2015	-2018 og Budsjett 	
2015, 11. desember 2014	, Vinje kommune.	 	
Ystad E., K. Krokan, O. Flaten og E. Kjesbu (2013): 	Situasjon og utfordring i norsk og 	
trønd	ersk melkeproduksjon	, NILF	-notat 2013	-12, 	NILF.

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	124	 	
Vedlegg 	A	 – Informanter	 	
Navn	 	Stilling	 	
Aasmund Lauvdal	 	Rådmann i Bygland kommune	 	
Anders Sandvik	 	Assisterende rådmann i Vinje kommune	 	
Arne Eiken 	 	Økonomisjef i Sirdal kommune	 	
Arne Tronsen	 	Daglig leder, Konsesjonskraft IKS	 	
Arne Vinje	 	Ordfører i 	Vinje kommune	 	
Destinasjon Hovden	 	 	
Eivind Berg	 	Rådmann i Valle kommune	 	
Frantz Are L. Nilsen	 	Økonomisje	f/næringssjef i Bygland kommune	 	
Frode Buen	 	Rådgiver informasjon og næring i Valle kommune	 	
Gry Åsne A. Wienenga	 	Plan	- og økonomisjef i Vinje kommune	 	
Inge Stangeland	 	Rådmann i Sirdal kommune	 	
Jan Myrekrok	 	Rådmann i Vinje kommune	 	
Jonny Liland	 	Ordfører i Sirdal kommune	 	
Jon	-Rolf Næss	 	Ordfører i Bykle kommune	 	
Leiv Rygg	 	Ordfører i Bygland kommune	 	
Rauland Turist AS	 	 	
Sirdal Turistkontor	 	 	
Svein 	Hjort	-Olsen	 	Næringssjef i Bykle kommune	 	
Tallak Hoslemo	 	Rådmann i Bykle kommune	 	
Tarald Myrum	 	Ordfører i Valle kommune	 	
Toril Nicolaisen	 	Næringssjef i Vinje kommune	 	
Visit Telemark	 	 	
Øyvind Sjøtrø	 	Næringssjef i Sirdal kommune

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	125	 	
Vedlegg B 	– Rapporterte 	interkommunale samarbeid	 	
Tabell v2.1	 Fullstendig oversikt over rapporterte interkommunale samarbeid i 
kommunene Bygland, Bykle	, Valle	, Sirdal	 og Vinje kommune 	 	
Fylker	 	Type samarbeid	 	Sirdal	 Bykle	 Valle	 	Byg	-	
land	 	Vinje	 	Andre 	
kommuner	 	
Over 
fylkes	- 	
grensene	 	
Agder Revisjonsdistrikt, 
sekretariat	 	X 	X 	X 	X 	 	Agder	 	
Setesdal Vesthei, Ryfylke	- og 	
Frafjordheiane (SVR)	 	 X 	X 	X 	X 	 	
11 
kommuner i 
Agder og 
Rogaland	 	
Arbeidsgjevarkontroll i Agder	 	 	X 	X 	X 	 	
21 
kommuner i 
Agder	 	
Krisesenter for kvinner og 
menn	 	X 	X 	X 	X 	 	Agder	 	
Konsesjonskraft IKS	 	X 	X 	X 	X 	 	Agder	 	
Agder	- og Telemark 	
kontrollutvalssekretariat	 	X 	X 	X 	X 	X 	Agder og 
Telemark	 	
LVK, landssamanslutninga av 
vasskraftkommunar	 	X 	X 	 	 	X 	
173 
kommuner i 
Norge	 	
Landssamanslutninga av 
nynorskkommunar	 	X 	X 	X 	X 	X 	 	
Visit Sørlandet AS, 
reiselivssamarbeid på Agder	 	X 	X 	X 	X 	 	Agder	 	
USS, Utmarkskommunane sin 
samanslutning	 	X 	X 	X 	X 	X 	
89 
kommuner i 
16 fylker	 	
Aust	-	
Agder	 	
Aust	-Agder Museet og arkiv 	
IKS (tidl. Setesdalsmuseet)	 	 	X 	X 	X 	 	Aust	-Agder	 	
Aust	-Agder 	kulturhistoriske 	
senter	 	 	X 	X 	X 	 	Aust	-Agder	 	
Setesdal Miljø og gjenvinning 
IKS	 	 	X 	X 	X 	 	Iveland, Evje 
og Hornnes	 	
Setesdal Brannvesen IKS	 	 	X 	X 	X 	 	Iveland, Evje 
og Hornnes	 	
Setesdal Revisjonsdistrikt IKS	 	 	X 	X 	X 	 	Iveland, Evje 
og Hornnes	 	
Setesdal 	Regionråd	 	 	X 	X 	X 	 	Iveland, Evje 
og Hornnes	 	
Setesdal Barnevern	 	
(Valle vertskommune)	 	 	X 	X 	X 	 	 	
Skatteoppkrever Setesdal	 	
(Evje vertskommune)	 	 	X 	X 	X 	 	Evje og 
Hornnes	 	
Arbeidsgjevarkontroll i 	Agder	 	 	X 	X 	X 	 	 	
Setesdal IKT	 	 	X 	X 	X 	 	Iveland, Evje 
og Hornnes	 	
Landbruk	 (Bykle 	
vertskommune)	 	 	X 	 	X 	 	 	
PPT (Valle vertskommune)	 	 	X 	X 	X

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	126	 	
Setpro AS, 
arbeidsmarknadsverksemd	 	 	X 	X 	X 	 	Iveland, Evje 
og Hornnes	 	
Kultur og musikkskule	 	 	 	 	X 	 	Evje og 
Hornnes	 	
Skogbrukstenester	 	 	X 	X 	X 	 	 	
Legevakt	 	 	 	 	X 	 	Evje og 
Hornnes	 	
Skolesamarbeid	 	 	 	 	X 	 	Evje og 
Hornnes	 	
Kommuneoverlege	 	 	 	 	X 	 	Evje og 
Hornnes	 	
Jordmor	 	 	 	 	X 	 	Evje og 
Hornnes	 	
Psykiatribustader	 	 	 	 	X 	 	Evje og 
Hornnes	 	
Ressurssenter øk. og 
gjeldsrådgiving	 	 	X 	X 	X 	 	
Aust	-Agder 	
(ikke 
Lillesand)	 	
Vest	-	
Agder	 	
IRS Miljø IKS	 	X 	 	 	 	 	
Flekkefjord, 
Lund, 
Kvinesdal	 	
Kommunerevisjon Vest IKS	 	X 	 	 	 	 	
10 andre 
kommuner i 
vestre del av 
Vest	-Agder	 	
Vest	-Agder Museet (IKS)	 	X 	 	 	 	 	Vest	-Agder	 	
IKAVA (Interkommunalt 
arkiv) IKS	 	X 	 	 	 	 	Vest	-Agder	 	
Lister Kompetanse AS	 	X 	 	 	 	 	
Fylkes	-	
kommunen 
+ 
Listerkomm
unene	 	
Lister Nyskaping AS	 	X 	 	 	 	 	
Fylkeskomm
unen + 
Listerkomm
unene	 	
Lister byggesakstilsyn (Sirdal 
vertskommune)	 	X 	 	 	 	 	Lister	-	
kommunene	 	
PPT Lister (Farsund 
vertskommune)	 	X 	 	 	 	 	
Lister	-	
kommunene 
minus 
Hægebostad	 	
Lister barnevern (Farsund 
vertskommune)	 	X 	 	 	 	 	
Lister	-	
kommunene 
minus 
Hægebostad	 	
Lister Pedagogiske senter	 	X 	 	 	 	 	
Lister	-	
kommunene 
minus 
Hægebostad

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	127	 	
Region Stavanger BA	 	X 	 	 	 	 	
14 	medlems	-	
kommuner i 
Rogaland 	 	
Greater Stavanger	 	X 	 	 	 	 	
15 medlems	-	
kommuner i 
Rogaland 	 	
Veterinærvakt	 	X 	 	 	 	 	Kvinesdal, 
Flekkefjord	 	
Lister Opplæringskontor	 	X 	 	 	 	 	Lister	-	
kommunene	 	
Listerrådet med tilhørende 
fagnettverk	 	X 	 	 	 	 	Lister	-	
kommunene	 	
Lister Friluftsråd (Farsund 
vertskommune)	 	X 	 	 	 	 	Lister	-	
kommunene	 	
Arbeidsgiverkontroll 
(Kvinesdal vertskommune)	 	X 	 	 	 	 	
Lister	-	
kommunene
+Åseral, 
Lindesnes	 	
Skatt (Kvinesdal 
vertskommune)	 	X 	 	 	 	 	
Lister	-	
kommunene
+Åseral	 	
Telemark	 
Renovest IKS	 	 	 	 	 	X 	
Tokke, 
Fyresdal, 
Kviteseid og 
Seljord	 	
Barnevernsamarbeidet i Vest	-	
Telemark (vertskommune 
Kv.eid)	 	
 	 	 	 	X 	
Tokke, 
Fyresdal, 
Kviteseid, 
Seljord 
Nissedal	 	
Vest	-Telemark PPT	 	 	 	 	 	X 	
Fyresdal, 
Kvit	eseid, 	
Seljord, 
Tokke, 
Nissedal,	 	
Telemark 
fylkes	-	
kommune	 	
Legevaktsamarbeid 
(vertskommune Vinje)	 	 	 	 	 	X 	Tokke	 	
Krisesenter/Senter for 
overgrep (vertskommune 
Skien)	 	
 	 	 	 	X 	Telemark	 	
Vest	-Telemark	 	 	 	 	 	X 	
Seljord, 
Kviteseid, 
Tokke	 	
Samarbeid om øyeblikkeleg 
Hjelp (vertskommune 	Vinje)	 	 	 	 	 	X 	Tokke

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	128	 	
Interkommunalt 
Brannvernsamarbeid	 	 	 	 	 	X 	
Fyresdal, 
Kviteseid, 
Seljord, 
Tokke, 
Nissedal	 	
Telemark kommunerevisjon	 	 	 	 	 	X 	Telemark	 	
Alarmsentralen 110 
(Vertskommune Skien)	 	 	 	 	 	X 	Telemark	 	
Vest	-Telemarkrådet	 	 	 	 	 	X 	
Fyresdal, 
Kviteseid, 
Seljord,Tokk
e, Nissedal	 	
Vest	-Telemark 	
Næringsutvikling A/S	 	 	 	 	 	X 	
Fyresdal, 
Kviteseid, 
Seljord,	 	
Tokke, 
Nissedal	 	
Vest	-Telemark Næringsbygg 	
A/S	 	 	 	 	 	X 	
Nissedal, 
Fyresdal, 
Tokke, 
Kviteseid, 
Seljord, 
Hjartdal og 
Drangedal	 	
IUA Telemark (Vertskommune 
Bamble)	 	 	 	 	 	X 	Telemark	 	
IKT/Telefoni	-samarbeid 	
(vertskommune Vinje)	 	 	 	 	 	X 	
Fyresdal, 
Kviteseid, 
Seljord, 
Tokke, 
Nissedal

Mulighetsstudie for kommunene i Langfjella	 	
Vista Analyse AS	 	129