Nærings- og handelsanalyse Lillehammer

Report 2017/13

Hanne Toftdahl, Iver Reistad og Oscar Haavardsholm

Nærings- og handelsanalyse Lillehammer

Category	Reports
Sub-Categories	Local and regional analysisEiendom, bygg og anleggService and tradeLocal and regional development
Year	2017
Report Number	13
Author(s)	Hanne Toftdahl Iver Reistad Oscar Haavardsholm
Download	file_download (4.9 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2017/13

2017/
201

2017/13

Nærings	- og handelsanalyse
Lillehammer

Hanne Toftdahl, Iver Reistad	, Oscar Haavardsholm
VISTA ANALYSE AS

Lillehammer kommune

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer

Dokumentdetaljer
Vista Analyse 	AS	 	Rapport nummer 	2017/13
Rapporttittel 	 	Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
ISBN	 	978	-82	-8126	-328	-4
Dato for ferdigstilling 	 	Mai 2017
Forfatter	 	Hanne Toftdahl, Iver Reistad, Oscar Haavardsholm
Prosjektleder	 	Hanne Toftdahl
Kvalitetssikrer	 	Tor Homleid
Oppdragsgiver	 	Lillehammer kommune
Tilgjengelighet	 	2017
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Handel og næring 	– utvikling og 	arealbruk

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	1
Forord

Denne handels	- og næringsanalysen 	er gjennomført	 av Vista Analyse As i samarbeid
med Rambøll Lillehammer på oppdrag fra Lillehammer kommune. Analysen skal brukes
som kunnskapsgrunnlag i forbindelse med utarbeiding av kommuneplanens arealdel 	–
byplanen 	– og større infrastrukturtiltak som er under planleg	ging i kommunen.
Hanne Toftdahl er prosjektleder i Vista	, Iver Reistad er prosjektansvarlig hos Rambøll
og 	Henrik Natvig representerer Lillehammer kommune. Arbeidet er utført i nær dialog
med kommunen.
I arbeidet med analysen er det synliggjort synergi	er mot andre analyser og utredninger
som pågår i Lillehammer.

Hanne Toftdahl
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	3
Innhold
Forord	................................	................................	................................	...............................	 1
Sammenfattet	 ................................	................................	................................	..................	 9
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	...............	 12
1.1	 	Oppgaven	 ................................	................................	................................	......	 12
1.2	 	Utfordinger knyttet til de planmessige rammen	e................................	...........	 12
1.3	 	Flere paralelle delutredninger	 ................................	................................	........	 13
1.4	 	Planmessige rammer fo	r handel og næring	 ................................	..................	 13
2. 	Kort om metoden	 ................................	................................	................................	... 16
2.1	 	Analysens oppbygging og metode	 ................................	................................	 16
2.2	 	Studieområdet	................................	................................	................................	 16
2.3	 	Kort om statistikken	 ................................	................................	.......................	 16
3. 	Teori om lokalisering og samlokalisering som driver for vekst og s	tagnasjon
 	19
3.1	 	Litt teori	 ................................	................................	................................	..........	 19
3.2	 	Varehandel og sentrum 	– arealbruk, transformasjon og kundeadferd	 .........	 21
3.3	 	Hva påvirker handelstilbudet og kundeadferden?	 ................................	........	 21
3.4	 	Bransjeendringer og forbruksendringer	 ................................	.........................	 23
4. 	Regionale hovedtrekk	................................	................................	............................	 26
4.1	 	Økende andel eldre	 ................................	................................	.......................	 26
4.2	 	Regionsentrene utgjør arbeidsmarked for et omkring	-liggende boligmarked
 	28
4.3	 	Utdanning og inntekt	 ................................	................................	......................	 30
4.4	 	Sysselsettingsvekst i byene 	– nedgang i periferien	 ................................	......	 32
5. 	Utvikling i varehandelen	 ................................	................................	.......................	 38
6. 	Verdiskaping	 ................................	................................	................................	...........	 42
6.1	 	Utvikling i verdiskapning	 ................................	................................	................	 42
6.2	 	Utvikling i verdiskapning for ulike varegrupper/næringer	 ..............................	 46
7. 	Styrker, svakheter og utfordri	nger	 ................................	................................	......	 48
7.1	 	Næringsmessige styrker og basis for muligheter	 ................................	..........	 48

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
4 	 	Vista Analyse
7.2	 	Nær	ingsmessige svakheter og fremtidige utfordringer	................................	..49
8. 	Arealbruk og lokaliseringsmønster	 ................................	................................	......	51
8.1	 	Størst spredning i kunnskapsbedrifter og arealkrevende handel	 ..................	51
9. 	Utvikling for vekst 	- anbe	falinger	 ................................	................................	.........	54
9.1	 	Varehandel i endring 	– spredning eller konsentrasjon?	 ................................	54
9.2	 	Anbefaling nr 1. Fortetting av arealkrevende næring langs E6	 ....................	56
9.3	 	Anbefaling nr 2. Økt tilgjengelighet til næringsareal i bydel nord.	 .................	57
9.4	 	Anbefaling nr 3. Utvikling av big	-boxes for handel langs Industrigata	 ..........	58
9.5	 	Anbefaling nr 4. Store butikkformater langs Kirkegata	 ................................	..60
9.6	 	Anbefaling nr 5 	– Strandtorget videreutvikles	 ................................	................	62
9.7	 	Anbefaling nr 6. Kunnskapsbedrifter til Skysstasjon	 ................................	.....	63
9.8	 	Anbefaling nr 7. Økt sirkulasjon i sentrum 	– økt tilrettelegging for besøkende
og bosatte i sentrum	 ................................	................................	................................	.64
9.9	 	Anbefaling nr 8. Innfill som strategi i sentrum	 ................................	................	72
9.10	 Anbefaling nr 9. Mer parkering i sentrum	................................	.......................	74
9.11	 Anbefaling nr 10. Styrking av bydelssentre, 	nærsentre, lokalsentre	 .............	76
10.	 Ny E6 	– potensial for spredning?	 ................................	................................	.........	79
Ref	eranser	 ................................	................................	................................	......................	81

Figurer:
Figur 1	-1 Kommuneplanens arealdel	 ................................	................................	..............	13
Figur 1	-2 Lokalisering av varehandel. Lillehammer kommune.	................................	......	14
Figur 3	-1 Ulike kategorier handelst	ilbud	 ................................	................................	.........	22
Figur 3	-2 Ulike handelskategorier.	 ................................	................................	..................	22
Figur 4	-1 Antall 	innbyggere etter kommune. 2016.	 ................................	........................	26
Figur 4	-2 Prosentvis endring i folketall, utvalgte kommuner, fra 2008 til 2016	 ..............	27
Figur 4	-3 Andel av befolkningen over 50 år per kommune. 2016. I prosent.	 .................	28
Figur 4	-4 Andel personer mellom 25 og	 45 etter kommune og landssnitt. 2008	-2016	 ..28
Figur 4	-5 Oversikt over antallet som bor og jobber, pendler ut og pendler inn i
kommunene i regionen, 2015	 ................................	................................	.........................	29
Figur 4	-6 Pendling i Gudbrandsdalen	 ................................	................................	.............	29

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	5
Figur 4	-7 Pendling til og fra Lilleha	mmer, 2015. Til venstre; pendling inn til Lillehammer.
Til høyre; pendling ut fra Lillehammer. Antall arbeidstakere.	 ................................	........	 30
Figur 4	-8 Andel av personer 16 år og eldre,	 Utdanningsnivå, utvalgte kommuner og
landet, 2008	 ................................	................................	................................	....................	 30
Figur 4	-9 Inntekt gjennomsnitt, utvalgte kommuner og landet, 2008	-2015. Prisjustert
(2015 kroner)	 ................................	................................	................................	..................	 31
Figur 4	-10 Antall fritidsbygninger, utvalgte kommuner. 2008	-2016	 ...............................	 31
Figur 4	-11 Antall sysselsatte totalt i hver kommune, 2008	-2015	 ................................	... 32
Figur 4	-12 Andel sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune.2015	 ......................	 33
Figur 4	-13 Andel (2015) og endring i antall sysselsatte i kunnskapsbedrifter 2008	-2015.
 ................................	................................	................................	................................	........	 33
Figur 4	-14 Andel (2015) og endring i antall sysselsatte i offentlig forvaltning 2008	-2015
 ................................	................................	................................	................................	........	 34
Figur 4	-15 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i arealkrevende
handel og service 2008	-2015.	 ................................	................................	........................	 35
Figur 4	-16 Andel (2015) og endring i antall sysselsatte i kundeintensiv handel og service
2008	-2015.	 ................................	................................	................................	......................	 36
Figur 4	-17 Andel (2015) og endring i 	antall sysselsatte i flyttbar produksjon 2008	-2015.
 ................................	................................	................................	................................	........	 36
Figur 4	-18 Andel og endring sysselsatte i ressursbasert produksjon, 2015 og 2008	-2015.
 ................................	................................	................................	................................	........	 37
Figur 5	-1 Omsetning av detaljhandel totalt 	- minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte
kommuner. Utvikling 2008	-2015	 ................................	................................	.....................	 38
Figur 5	-2 Omsetning av detaljhandel 	- minus drivstoff til motorvogn. Omsetning totalt til
venstre og per innbygger til høyre. Per kommune. 2015	 ................................	...............	 38
Figur 5	-3 Omsetning per innbygger av detaljhandel totalt 	- minus drivstoff til motorvogn»
for utvalgte kommuner, handelsregioner, fylker og landet, 2008	-2015.	 ........................	 39
Figur 5	-4 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Hamar, 2008	-2015	 ............	 39
Figur 5	-5 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Ringsake	r, 2008	-2015	 ......	 40
Figur 5	-6 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Lillehammer, 2008	-2015	 ... 40
Figur 5	-7 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Gjøvik, 2008	-2015	 ............	 41
Figur 6	-1 Verdiskapning i næringslivet i Hamar, 2008	-2015	 ................................	.........	 42
Figur 6	-2 Verdiskapning i næringslive	t i Ringsaker, 2008	-2015	 ................................	....	 43
Figur 6	-3 Verdiskapning i næringslivet i Gjøvik, 2008	-2015	 ................................	..........	 43

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
6 	 	Vista Analyse
Figur 6	-4 Verdiskapning i næringslivet i Lillehammer, 2008	-2015	 ................................	.43
Figur 6	-5 Verdiskapning i næringslivet i Hamar, Ringsaker, Lillehammer og G	jøvik, 2008	-
2015	 ................................	................................	................................	................................	.44
Figur 6	-6 Verdiskapning i topp 10 bedrifter i Hamar, Ringsaker, Lillehammer og Gjøvik,
2008	-2015	 ................................	................................	................................	.......................	44
Figur 6	-7 Verdiskapning i topp 10 bedrifter i Hamar, 2008	-2015	 ................................	...45
Figur 6	-8 Verdiskapning i topp 10 bedrifter i Ringsaker, 2008	-2015	..............................	45
Figur 6	-9 Verdiskapning i t	opp 10 bedrifter i Lillehammer, 2008	-2015	 ..........................	45
Figur 6	-10 Verdiskapning i topp 10 bedrifter i Gjøvik, 2008	-2015	 ................................	..46
Figur 6	-11 Verdiskapning i næringslivet i Hamar fordelt på næringer, 2008	-2015	 ........	47
Figur 6	-12 Verdiskapning i næringsl	ivet i Ringsaker fordelt på næringer, 2008	-2015	 ..47
Figur 6	-13 Verdiskapning i næringslivet i Lillehammer fordelt på næringer, 2008	-2015
 ................................	................................	................................	................................	.........	47
Figur 6	-14 Verdiskapning i næringslivet i Gjøvik fordelt på næringer, 2008	-2015	.........	47
Figur 8	-1 Lokalisering av dagens bedrifter fordelt etter arealbrukskategorier	 ...............	52
Figur 8	-2 Utsnitt sentrum	 ................................	................................	................................	.53
Figur 8	-3 Utsnitt nordre bydel	 ................................	................................	.........................	53
Figur 9	-1 Omsetning forretninger med plasskrevende varer. Per innbygger. Etter fylke.
Prisjustert. 2008	-2011	-2015 samt framskrevet omsetning 2020.	 ................................	..55
Figur 9	-2 Omsetning forretninger med bredt vareutvalg (unntatt mat) per innbygger. Etter
fylke. Pri	sjustert. 2008	-2011	-2015 samt framskrevet omsetning 2020.	 .........................	56
Figur 9	-3 Langs E6 i Hovemoen mellom Storhove og Sannom.	 ................................	....	57
Figur 9	-4 Storvarehandel i Moss	- Rygge	 ................................	................................	........	59
Figur 9	-5 Storvarehandel i Gran.	 ................................	................................	....................	59
Figur 9	-6 Fra Industrigata, Lillehammer.	................................	................................	.........	59
Figur 9	-7 Industrigata. Potensiell transformasjon/ fortetting.	................................	.........	60
Figur 9	-8 Kirkegata/ skysstasjo	nen, potensiell fortetting. Kilde Larkas arkitekter.	.........	61
Figur 9	-9 Eksempler på uheldig næringsvirksomhet i gateplan. Strømmen	 ..................	61
Figur 9	-10 Fasader i Kirkegata. Lite publikumsrettet virksomhet. Lillehammer.	 ............	62
Figur 9	-11 Statlige eta	ter lokalisert utenfor Lillehammer sentrum.	 ................................	63

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	7
Figur 9	-12 Skisse for fortetting ved Skysstasjon	 ................................	............................	 64
Figur 9	-13 Skisse for fortetting fra Skysstasjon	 ................................	.............................	 64
Figur 9	-14 Fra Urban Sprawl til Sprawl Repair	 ................................	..............................	 65
Figur 9	-15 Skisse over utviklingsmuligheter for Terrassen.	 ................................	...........	 68
Figur 9	-16 Gangårer, gutuer og smug	. Plasser som kan utvikles.	 ...............................	 70
Figur 9	-17 Hoved	-gangårer øst	-vest i sentrum	 ................................	..............................	 71
Figur 9	-18 Mulige utviklings/ transformasjonsområder i sentrum	 ................................	.. 73
Figur 9	-19 Mulige parkeringsarealer under terreng/bebyggelse	 ................................	... 75
Figur 9	-20	 Dagligvareforretninger i Lillehammer.	................................	...........................	 78
Figur 10	-1 Trafikkvolum på vegnettet 2015.	 ................................	................................	.. 79
Figur 10	-2 Oversiktskart Ny E6	 ................................	................................	......................	 80

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	9
Sammenfattet
Lillehammer og den omkringliggende region har et næringsliv og et handelstilbud som
bygger på stedegne fortrinn. Oppsummert handler disse fortrinnene om 	særlig fem
viktige forhold.
Naturgitte ressurser
Snø, fjell, kultur, landskap, jord	- og skogbruk har g	itt og gir fortsatt grunnlag for
næringsutvikling og vekst i Lillehammer. Snø, fjell og kultur er viktige ingredienser i
besøksindustrien og utgjør et stort potensial for opplevelses	-og aktivitetstilbud. Men er
det tilstrekkelig utnyttet og er det mulig å 	utvikle et mer moderne helhetsprodukt som kan
trekke flere besøkende til Lillehammer?
Kompetanse
Lillehammer har mange kompetansearbeidsplasser, men også her er det utfordringer i
årene som kommer. Sykehuset kan flyttes ut og fylkesmannsetaten sammenslås m	ed
Hedmark og lokalisering av denne er uklar. Fortsatt er høgskolen og vegvesenet store
kunnskapsetater i kommunen. Det er private kompetansearbeidsplasser i Lillehammer,
men det store bildet er et betydelig antall offentlige kompetansearbeidsplasser i off	entlig
administrasjon, vegvesen, sykehus, høyskole og forsvaret.
Næringsklynger
Det er mange næringsklynger eller fragmenter av næringsklynger i kommunen. Nord for
sentrum er det mange kunnskapsarbeidsplasser. Langs E6 dominerer varehandel innen
motorkjør	etøy og byggevare/trelast, mens Industrigata har ulike virksomheter innen
plasskrevende handel. Strandtorget har både salg av utvalgsvarer og plasskrevende
varer, mens sentrum har en kombinasjon av kunnskapsarbeidsplasser, handel og
tjenesteyting. Logistik	k, produksjon og lager er lokalisert både nord og sør for sentrum.
Det synes imidlertid i liten grad å være bevisst samlokalisering av likeartet virksomhet
med mål om å oppnå markedsmessige synergier av virksomheten. Sånn sett er det
særlig varehandelen so	m er samlokalisert.
Soft values
Lillehammer har betydelig kompetanse som er opparbeidet gjennom generasjoner,
særlig innen handel og reiseliv. Men Lillehammer har også vært en sterk
industrikommune innen blant annet trelast, håndverk og ullvareindustri. L	illehammers
posisjon som handelssted for hele Gudbrandsdalsregionen er opprettholdt, men den er
under sterkt press fra nabokommuner og regionsentre i vekst lenger nord i dalen. Som
turistdestinasjon er Lillehammer fortsatt viktig, men også her er det en øk	ende
konkurranse fra nabokommuner. Vi kommer tilbake med dokumentasjon på dette i
kapittelet med statistiske detaljer. Uansett økende konkurranse utgjør nedarvete faglige
tradisjoner et komparativt fortrinn som kan utnyttes og styrkes.
Byspredning 	– men et	 sterkt sentrum
Som mange andre norske byer har også Lillehammer vært preget av byspredning.
Industri, boliger og store statlige virksomheter er lokalisert utenfor sentrum. Handelen
holdt lengst stand i sentrum, men med kjøpesentertrenden ble disse også lo	kalisert
utenfor sentrum for å komme nærmere kundene som bodde og arbeidet utenfor sentrum.
Det blir spesielt utfordrende å få virksomhet tilbake til sentrum når store offentlige
arbeidsplasser som fylkesmann og vegvesen relokaliserer seg utenfor sentrum t	il tross

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
10	 	 	Vista Analyse
for statlige retningslinjer som krever at offentlig virksomhet skal lokaliseres nær de
kollektive knutepunktene.
Likevel har Lillehammer sentrum opprettholdt en attraktivitet som til tross for utflytting av
mye virksomhet, trekker folk til sentru	m. Det ligger også et stort fortrinn i at
Skysstasjonen ligger i sentrum. Med forventet økt bruk av bane i årene som kommer,
kan dette være et viktig fortrinn.
Utfordringer
Lillehammer kommune 	står overfor flere utfordringer i årene som kommer	. Det forventes
nytt dobbeltspor med Inter City til Lillehammer 	innen få år	 og kommunen 	og det kan gi
positive impulser på	 området rundt 	Skyss	tasjonen	. Hvordan kan	 sentrum styrkes, og
hvilke funksjoner som kan legges hit.	 Hvordan skal bydelssentrene utvikles	 til forskjell
fra sentrum? Hvor er det behov for nye arealer	 til handel og næringsutvikling	, og 	hv	or er
det behov for fortetting?	 Besøksindustrien 	er i utvikling både i Lillehammer og
kommunen	e rundt. H	vordan kan 	Lillehammer, som har begrenset med hyttear	eal i fjellet,
utnytte dette	 til fordel for eget næringsliv?	 Det 	knytter seg 	utfordringer 	til en ev	entuell
utflytting av sykehuset 	med tap av offentlige arbeidsplasser	. Som regionsenter har
Lillehammer et stort antall offentlige arbeidsplasser, med sykehus	et som den største.
Planlegging av	 ny E6 forbi Lillehammer	 pågår	, med mulig ny trase og nye kryssløsninger.
Dette	 vil kunne påvirke næringsliv og varehandelsomsetning.
Lillehammer har i dag en relativt sterk tradisjon som handelssted og med et økende
antal	l hytteturister i nabokommunene ligger det et stort potensial for å utvikle tilbud som
trekker gjestene til byen. Arrangementer, aktiviteter, kulturtilbud, bibliotek, servering er
noen eksempler. Men utfordringene knytter seg til å rette tilbudet mot en ny	 målgruppe
som vil søke sentrum i ferier, helger og kveldstid. Det kan være nødvendig å tenke nytt
for å utnytte potensialet hos hytteturistene. Helgetilbud og utvidete åpningstider er noen
av utfordringene.
Muligheter
Analysen	 oppsummerer	 mulighetsrommet 	gjennom utvikling av 	areal	bruk og
prioriteringer	 knyttet til 	ti anbefalinger. Disse er:
1. Fortetting av arealkrevende 	næringsvirksomhet 	langs E6	. Virksomhetene
bør konsentreres om handel med motorkjøretøy, trelast og byggevare samt lager,
logistikk og produksjon.
2. Økt	 tilgjengelighet til næringsareal i bydel nord	. Tilgjengeligheten til
næringsarealene langs E6 er mangelfull og det reduserer områdets attraktivitet.
Det anbefales å bedre tilgjengeligheten ved å samordne veisystemet.
3. Videreu	tvi	kling for storhandel langs Industrigata	. En økende etterspørsel
etter areal for store handelsformater i tråd med markedets preferanser, har bidratt
til spredning av handel over store områder. Det anbefales å samle slike
handelskonsepter 	i ett kompakt h	ande	lsområde langs Industrigata i tillegg til
Strandtorget. Minimum bruksar	eal per forretning 	bør	 være 3 0	00m	2. Det bør
stilles krav til arealeffektiv utnyttelse og estetist utformet bygningsfasade.
4. Utvikling for store butikkenheter langs Kirkegata	. Den økende	 etterspørselen
etter areal for store handelsformater har synliggjort at tilgangen på slikt areal er
svært begrenset i Lillehammer sentrum. 	De egner seg også dårlig i de små
bygningslamellene i Storgata. Det anbefales derfor å åpne for nybygg og
fasadejusteringer i Kirkegata med mål om på sikt å trekke denne
handelsvirksomheten til sentrum. Det bør stilles krav til vindusutstillinger mot
gateplan.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	11
5. Strandtorget videreutvikles og rustes opp	. Handelsbyen Lillehammer er
avhengig av Strandtorget som m	otor. Området bør rustes opp, arealeffektiviseres
og videreutvikles. Utenfor dagens senter bør minimum størrelse være	 minimum
1 500m	2 forretningsflate per forretning.
6. Fortetting Skysstasjon	-Kirkegata 	– utvikling mot en 	kunnskapsklynge ved
stasjonen	. Et s	tort antall kunnskapvirksomheter er lokalisert 	utenfor sentrum 	-
fra Rosenlund og nordover. Erfaring fra andre områder har vist at de byer som
har størst vekst har 	kunnskapsbedrifter i sentrum. Vi anbefaler å planlegge for
fortetting rundt Skysstasjon, by	gge høyg og tilrettelegge for kontor	- og
kompetanebedrifter.
7. Opplevelse, sirkulasjon og aktivitet i sentrum	. Besøksindust	rien er i vekst i
regionen og flere av nabokommunene har hatt en sterk hyttevekst. Dette åpner
for tilflyt av dagsbesøk til Lillehammer	 og Storgata. i tillegg er det økende
interesse for sentrumsnære fritidsboliger. Lillehammer sentrum har mange
elementer av opplevelser og aktiviteter (museum, kunst, idrett, handel,
tjenesteyting mv), men det ligger et potensial for økt tilrettelegging i 	sentrum.
Turveier med turkart, arrangement (ferier og helger 	– målrettet mot hytteturister),
skøyter, ski, sykkel, kanefart mv. Videre ligger det potensial for sterkere
profilering; idrettsby, kulturby, arrangementsby 	– tema som må være
gjennomgående.
8. For	tetting og innfill i sentrum	. Bakgårder og tomrom kan fylles igjen med nye
bygg som åpner for differensiert innhold kan styrke næringssammensetningen i
sentrum.
9. Parkering rundt sentrum	. Parkering i sentrums randsone er viktig for å trekke
hyttegjester til sentrum. Underjordisk parkering kan være et alternativ.
10.	 Styrking av bydelssentre, nærsentre og lokalsentre	. Med mål om
konsentrasjon av virksomhet (handel, tjenesteyting, kultur/idrett)	 anbefaler vi
samlokalisering i bydelssentre 	– gjerne supplert med nærsentre/lokalsentre. All
daglivarehandel bør konsentreres her.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
12	 	 	Vista Analyse
1.	 Innledning
1.1	 Oppgaven
Denne analysen er bygget opp for å besvare følgende problemstillinger:
o 	Vil ny E6 ha betydning for bedrif	ter som er/ikke er lokalisert ved E6 nå/senere?
o 	Hvilke funksjoner og næringer bør ligge ved stasjonsområdet?
o 	Hvordan kan sentrum styrkes, og hvilke funksjoner kan legges hit?
o 	Hva betyr lokalisering av arbeidsplasser og handel og service i sentrum?
o 	Hvord	an skal bydelssentrene utvikles til forskjell fra sentrum?
o 	Hvilke næringer er i vekst i Lillehammer?
o 	Hvor er det behov for nye arealer (og vi vil legge til hvor er det behov for
fortetting?)
o 	Besøksindustrien 	– hvordan kan den utvikles og hva med de krea	tive næringene;
er disse viktige for attraktiviteten?
o 	Hvilke utfordringer knytter seg til en eventuell utflytting av sykehuset?
o 	Hvordan vil ny E6 med ny trase og nye kryssløsninger kan påvirke næringsliv og
varehandelsomsetning.
1.2	 Utfordinger knyttet til 	de p	lanmessige ramme	ne
Eksisterende byplan har avsatt areal til handel og næring etter ABC	-prisippet.
Kommunens utfordring inn i ny planperiode er hvorvidt denne strategien har svart til
forventningene. Er det avsatt tilstrekkelig areal og hvordan påvirker	 en eventuell 	ny trase
for E6 samt dobbeltspor til Lillehammer den eksisterende arealstrategien?
Oppgaven til kommunen omfatter følgende temaområder:
• 	Tilrettelegge areal	 for å tiltrekke ny næringsvirksomhet og beholde eksisterende.
• 	Bør det samarbeides om 	næringsutvikling og varehandel 	regionalt?
• 	Tilrettelegge for tilstrekkelige arealreserver som er «riktig» plassert.
Arealreserver og ny E6 	trasé vil være premisser for lokalisering av
næringsarealer.
• 	Mål om å finne	 riktige balansen mellom styring og fleksib	ilitet. Det er ønskelig å
ha en fleksibilitet	 – men samtidig skal det være styring 	som gjør at
næringsarealene kan tilpasses skiftende etterspørsel og behov. Samtidig er det
behov	 for å styre lokaliseringen ut fra målet om en kompakt byutvi	kling,
konsekven	ser for trafikk, 	bomiljø m.m.
• 	Lokalisering av varehandel. I dagens planer skal handel med lette varer
lokaliseres til sentrum,	 Strandtorget kjøpesenter og 	til 	bydelssentrene.
• 	Prinsipp om at det ikke etableres næring utenfor sentrum som konkurrerer med
varehandelen i	 sentrum 	skal 	videreføres.
• 	Kommunen 	kan	 vurdere muligheten for å erverve næringsarealer, både for å ha
styring og kunne	 tilby tilgjengelig arealer raskt.
• 	Målet er å s	kape aktivitet og attraktivitet 	– opprettholde et levende sentrum
• 	Det ønskes	 fokus på sentrumsbutikkenes behov

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	13
1.3	 Flere paralelle delutredninger
Det gjennomføres flere paralelle delutredninger og flere av disse utgjør grunnlag for
denne analysen. Delutredningene er:
• 	Byromsanalyse
• 	Kulturminneanalyse
• 	Barnetråkk
• 	Fortettingsanalyse
• 	Miljø	revisjon
• 	Samfunn og sikkerhet
• 	E6 og dobbelspor
Andre pågående prosjekter, 2044,
• 	Terrassen,
• 	Fortettingstudie skysstasjonen
Byromsanalysen, fortettingsanalysen og analysen rundt Terrassen er særlig
interessante for nærings	- og handelsanalysen.
1.4	 Planmessige	 rammer for handel og næring
Lillehammer kommune har avsatt areal for næring og handel i kommuneplanens
arealdel. Det er uutnyttete arealer i nord, herunder også et område som kan frigis av
forsvaret. Mye av næringsarealene ligger lokalisert langs E6. Se k	art under.

Figur 	1-1 Kommuneplanens arealdel

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
14	 	 	Vista Analyse
Kommunen har følgende planbestemmelser for handel (se 	Figur 	1-2):
I sentrum er det ingen begrensninger for handel. I bydelssentrene 	Røyslimoen og Hage
er handel tillatt innenfor 	3 000m	2, mens Rosenlund har tak på 12 000m	2. Strandtorget
har et tak på 28 	000m	2 detaljhandel (lette varer) og dette er per i dag utnyttet. Samlet
handelsareal på Strandtorget er begrenset til 60 000m	2. Dette er begrenset av den
trafikale situasjonen.

Figur 	1-2 Lokalisering av var	ehandel. Lillehammer kommune.
Regional plan tillater etablering av handel inntil 1 500m	2 alle steder. Regional plan legger
til grunn en kartfesting av sentrum i kommunens arealdel, men definerer områder lenger
unna enn 500 meter fra kollektivknutepunkt ute	nfor sentrumssonen. For Lillehammer

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	15
skal sentrumssonen ha en utstrekning fra ytterkant til ytterkant på inntil 1 000 meter. For
lokalsentre gjelder 600	-800 meter og bydelssentre gjelder 200	-300 meter.
Regional plan legger i sine retningslinjer vekt på at s	entrumsutvikling skal bygge på
prinsipper om funksjonsblanding med besøksintensive tjenester i sentrum. Byen skal
bygges på prinsippet om 10	-minuttersbyen. Det legges opp til høy utnyttelsesgrad i
sentrum og publikumsrettet virksomhet i gateplan. Det legge	s imidlertid vekt på å
bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. Regional plan oppfordrer til utvikling av
kjøpesentre i sentrum.
Regional plan definerer motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast/byggevare,
hagesentre/planteskoler som plasskrevende varer.	 Møbler, hvite	-/brunevarer defineres
ikke som plasskrevende varer. Dette er begrunnet med at disse butikkene også selger
små varer som kan være like gunstig å handle i sentrum. Det pekes også på at selv om
disse varene fraktes med bil av kunden, behøver de	t ikke være ”opplagt at kunden skal
gjøre dette selv”. Det foreslås etablering av hentelager utenfor sentrum. Regional plan
har likevel gitt en egen bestemmelse for Lillehammer der målet er at storvarehandel
(inkludert møbler, hvite	-/brunevarer) lokalisere	s ”så sentralt som mulig”. Her begrunnes
lokalisering ved hovedvegsystemet i sentrums randsone som gunstig av
transportmessige hensyn.
Regional plan har omtalt ”big	-boxes” spesifikt. Disse trenger i følge planen ikke å ligge
utenfor sentrum, men kan ha fle	re etasjer og integreres i en bystruktur.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
16	 	 	Vista Analyse
2.	 Kort om metoden
2.1	 Analysens oppbygging og metode
Analysen er bygget opp etter følgende delelementer:
• 	Dokumentanalyse 	– planer 	– rapporter 	– litteratur med teori og empiri
• 	Statistiske analyser
• 	Work shop med repres	entanter for næringsliv
• 	Sammenfatning i SW OT	-analyse
• 	Anbefalringer
2.2	 Studieområdet
Analysen omhandler	 to regioner som Lillehammer er en del av; Mjøsregionen og
Gudbrandsdalsregionen.
Region A	. M	jøsregionen
1. Lillehammer	 kommune
2. Gjøvik	 kommune
3. Hamar	 kommune
4. Ringsaker	 kommune
Region B	. Gudbrandsdalsregionen
1. Skjåk kommune
2. Lesja kommune
3. Lom kommune
4. Dovre kommune
5. Vågå kommune
6. Sel kommune
7. Nord	-Fron kommune
8. Sør	-Fron kommune
9. Ringebu kommune
10.	 Gausdal kommune
11.	 Øyer kommune
12.	 Lillehammer kommune
Lillehammerregionen 	består av Gausdal, Øyer og Lillehammer kommuner.
2.3	 Kort om statistikken
Mye av grunnlaget for denne analysen finner vi i statistiske fakta. Vista Analyse har
utviklet en rekke databaser og statistiske verktøy som er benyttet i analysen.
Vi vil benytte følg	ende databaser
Osaker	 – Vistas analyseverktøy av næringslivets lokaliseringsmøn	ster etter arealbruk.
VistaVare	 – Vistas analyseverktøy for varehandelsutvikling og senterstruktur
Bedriftsdatabase	 – Vistas 	bedriftsdatabase med næringslivets styrker og svak	heter
(Proff.no).

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	17
Kostra	 – SSBs database for kommunefakta
Annen statistikk	 – annen statistikk hentet fra SSBs statistikkbank
2.3.1	 Osaker
Databasen har sortert alle bransjer fra et femsiftret NACE	-kodenivå	 etter arealbruk og
arealbrukspreferanser. Inndelingen 	har seks hovedkategorier og statistikken har utelatt
enkeltmannsforetak og foretak med kun en ansatt.
• 	Kunnskapsbedrifter	 - kontorbedrifter
• 	Ressursbasert produksjon	 – produksjon basert på stedegne ressurser
(naturressurser og infrastruktur)
• 	Flyttbar 	produksjon	 – produksjon som forflytter seg til andre geografiske
områder eller punkter når rammebetingelsene endres.
• 	Kundeintensiv handel og service
• 	Arealintensiv handel og service
• 	Offentlig forvaltning og tjenester	 – offentlig virksomhet unntatt barneskol	er og
barnehager.
Disse kategoriene går på tvers av hovedkategoriene i NACE	-inndelingen til SSB for
bedre å ivareta variasjoner i kompetanse, lokalisering og arealbruk. I det følgende gis en
definisjon av de ulike kategoriene. Basert på at vi ikke har tilg	ang på regnskapsdata for
offentlig virksomhet ser vi bort fra den kategorien.
Kunnskapsbedrifter
Kunnskapsbedriftene (kontorarbeidsplassene) kjennetegnes av effektiv arealbruk og de
egner seg godt for sentrumslokalisering der arealknappheten er størst og d	er de
kollektive transportmidlene er best. Erfaringer fra andre byer har vist at det ikke
nødvendigvis er slik. Vista Analyse har påvist i blant annet Mosseregionen og i Akershus
at også kunnskapsbedrifter lokaliserer seg i byenes randsone. 	(Vista Analyse, 2014)
(Vista Analyse, 2014)
Ressursbasert produksjon
I denne kategorien inngår produksjonsbedrifter som er avhengig av å være lokalisert ved
ressursene, det vil si naturressurser eller logistikk	-knut	epunkt som havner,
godsterminaler eller flyplasser. Dette er virksomhet det er vanskelig å flytte. Kategorien
er interessant i et arealbruksperspektiv fordi den synliggjør hvilke arbeidsplasser som er
lite fleksible og 	dermed ofte også stabile arbeidsplass	er. I denne kategorien inngår for
eksempel transportselskap og landbruksrelatert virksomhet med store
produksjonskvantum, flyplassrelatert virksomhet og havneavhengig virksomhet.
Flyttbar produksjon
Produksjonsbedrifter og lagervirksomhet legger beslag på 	stadig større areal i områder
rundt 	byene etter hvert som de flytter ut av bysentrum	. Virksomheter trekker ut i
landbruks	-, natur	- og friluftslivsområder rundt byene som følge av lavere arealkostnader
eller bedre tilgjengelighet til hovedveinettet. Dette e	r en relativt fleksibel næringskategori
med hensyn til lokalitet. Næringer i denne kategorien er typisk følsomme for tomtepriser
og infrastruktur og dermed følsomme for framtidig arealbrukspolitikk. Eksempler på
bransjer er arealintensive produksjonsbedrif	ter som ikke er avhengig av stedsspesifikk
ressurstilgang, entreprenører/anlegg, engros/lager, verksted, budsentraler og
håndverksbedrifter.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
18	 	 	Vista Analyse
Handel og service 	– kundeintensiv
Publikumsrettet virksomhet innen handel og service er definert som egen kategori.
Lokaliseringspreferansene har 	gjerne	 vært nær boligområder, arbeidsplasser eller
transportårer. Områder som er lett tilgjengelig med privatbil har vært særlig attraktive,
men handelen i bysentrum har også hatt en vekst de senere år. Politiske føringer har
søkt å bidra til at virksomheter i større grad legges ved kollektive transport	knutepunkt	.
Eksempler er utvalgsvarer, kjøpesentre og ulike tjenester rettet mot publikum..
Handel og service 	– arealkrevende
Spesifikke føringer er lagt for areal	- og plass	krev	ende virksomheter innen handel og
service 	gjennom	 rikspolitisk bestemmelse	. Fra 2008 ble denne gitt juridisk kraft	. Lave
arealpriser og tilgang til kunder gjennom transportårer (biltransport) er viktige for
lokaliseringsvalgene for arealkrevende handel og 	servicenæringer. Kategorien er likevel
fleksibel mht lokalisering. Eksponering kan være viktig. Bransjene ligger ikke
nødvendigvis sentrumsnært, og er ofte samlokalisert med lignende virksomheter.
Eksempler på slike områder finner vi 	ved Furuset/Alna/Ulven	 i Oslo	, Vestby	 langs E6 sør
for Oslo, Ringsaker og Hamer langs E6	 og i Lillehammer	 ved E6,	 i Industrigata og
Sannom. Eksempler	 på bransjer i denne kategorien er hagesentre, salg av
motorkjøretøy, trelast, landbruksmaskiner, møbler og båter.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	19
3.	 Teori om lok	alisering og samlokalisering som
driver for vekst og stagnasjon
I dette avsnittet presenterer vi et lite overblikk over nærings	- og handelsområder der
Lillehammer har, har hatt eller kan ta en posisjon. Flere detaljer og dokumentasjon gis i
neste kapittel	 der vi presenterer statistikk med hovedtrekk som er viktig å ta med seg inn
i planlegging for årene som kommer.
3.1	 Litt teori
3.1.1	 Utviklingen i handel og næring påvirkes av eksterne drivkrefter
Det er flere overordnete drivkre	fter i samfunnsutviklingen som 	påvirker handelen. I det
følgende trekker vi opp noen av dem (uthevet i teksten under).
Globalisering	 som drivkraft påvirker gjennom at avstander blir kortere, blant annet
gjennom internetthandel og økt mobilitet generelt s	ett, slik at markedet påvirkes 	raskere
av det som skjer ute. Globaliseringen bidrar til raskere endringer fordi påvirkninger
utenfra forflytter seg raskt til nye markeder. Disse 	endringene 	må næringene i sterkere
grad tilpasse seg.
Det pågår også en sterk 	sentralisering og urbanisering	 og den størs	te veksten i Norge
skjer i Osloregionen	. Regioner i vekst trekker ikke bare kompetanse som er viktig for
utviklingen, men det trekker også et bredt spekter av service og tjenesteyting til de
områdene der kompetansen bor. Innbyggere med høy kom	petanse har høy inntekt og
høyt forbruk. Derfor følger 	den husholdningsbaserte etterspørselen etter varer og
tjenest	er kompetansen.
Økonomisk vekst medfører økt 	inntektsnivå	, som igjen betyr at forbruket øker. Men
spesielt for 	handel og tjenesteyting	 er a	t den påvirkes sterkt og raskt av endringer i
inntektsnivået. Varehandelen er konjunkturømfintlig.	 Ved økte lønninger, øker
etterspørselen etter varer og tjenester. Motsatt; ved økt ledighet og lavere lønnsvekst
reduseres veksten i varehandelen.
Teknologi	ske innovasjoner	 driver utviklingen mot et høyteknologisk samfunn og dette
åpner for endringer i varehandelen ved at nye produkter kommer ut i markedet og
påvirker etterspørselen (	for eksempel	 elektronikk og flatskjerm som ga store hopp i
etterspørselen da	 de gjorde sitt inntog).
Økt individualisering	 er en annen drivkraft som innebærer større valgfrihet, lavere
lojalitet og hyppigere skifter. Folks lojalitet reduseres og det bidrar til at kunden ikke
bruker en butikk for å støtte opp om den. Kunden velger	 sitt handelssted ut fra egne
behov. Dette gjenspeiles i at folk forflytter seg mellom dagligvarebutikker.
Politikk	 er en drivkraft gjennom sentrale føringer som bidrar til å trekke regional utvikling
i en valgt retning. Statlige bestemmelser er eksemple	r på dette.
I tillegg til disse overordnete drivkreftene har vi noen trender som påvirker handelen. Det
pågår en 	hardere lokaliseringskonkurranse	 mellom regioner, og handelstilbudet
følger sentralstedsprinsippet, slik at de største byene har det største ti	lbudet. Vi ser
også en stadig sterkere tendens til 	samlokalisering og klyngedannelser	 i næringslivet
generelt, men også innen varehandel spesielt. Det bidrar til samlokalisering av ensartet
handelstilbud	 i avlastningssentre	 utenfor sentrum	, mens shopping	preget virksomhet

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
20	 	 	Vista Analyse
samlokaliseres i strøksgater i sentrum eller i kjøpesentre i eller utenfor sentrum. Dette
skaper både utfordringer og muligheter lokalt.
3.1.2	 Næringslivet utgjør grunnlaget for all annen utvikling
For å avlede et fremtidig mulighetsrom gjennom	 god arealplanlegg	ing har vi tatt
utgangspunkt i 	et sett faktorer som vi med bakgrunn i teori og empiri med relativt stor
sikkerhet kan si vil påvirke utviklingen. Næringslivets utviklingsmuligheter er bl.a. knyttet
til:
• 	næringsklynger	 (samlokalisering av 	likeartet virksomhet)
• 	kompetanse (kunnskapsbedrifter og utdanningsnivå)
• 	innovasjon (forskning)
• 	soft values (historie og erfaring; f eks historisk erfaring som vertskommune for
turister, gjennomreisende)
• 	attraktivitet (stedegen kvalitet som gode snøforhold	, attraktivt historisk sentrum,
aktivt museum mv)
• 	innsatsfaktorer (stedegne ressurser)
• 	marked (eksport)
3.1.3	 Økonomisk vekst 	– teorier om 	nærings	utvikling
I det teoretiske grunnlaget for økonomisk vekst og vekstpotensial legger vi vekt på den
romlige fordeling	en	 av arbeidsplasser og økonomi. Sentralt i den litteraturen 	rundt romlig
organisering av virksomhet 	står samlokalisering, fortetting og 	urban	 versus 	suburban
utvikling. Ulike lokaliseringsstrukturer gir ulikt potensial for vekst.
På samme måte gir ulik 	tverrsektoriell samhandling 	ulik forutsetning for vekst. I denne
sammenheng 	gjelder særlig	 teori og empiri som beskriver kritiske suksessfaktorer i
samarbeid og samhandling mellom offentlig og privat sektor 	samt innovasjon og
samarbeid med	 kompetanseinstitu	sjoner. Ulike modeller gir ulikt potensial for vekst.
Det 	næringsmessige hierarkiet	 er en tredje dimensjon som er relevant i drøfting av
potensial for vekst. Her vil polysentrisk geografi, interaksjon mellom kommuner og byer
i regionen, stå sentralt. Det h	andler altså om samspillet mellom by og omland, herunder
det nære og det fjerne omland.
Triple Helix	 er en teori som med bakgrunn i empirisk dokumentasjon har vist at de
byer/regioner som har utnyttet samlokalisering og samhandling av
utdanningsinstitusjoner, offentlige etater og næringsliv har hatt større vekst enn regioner
som ikke har fått dette til. 	(Etzkowitz, 2008)

I teorier av det som omtales som 	The New 	Economic 	Geography	 (NEG) 	har 	Michael
Storper beskrevet hvorfor næringslivet søker mot samlokalisering og på den måten
skaper komparative fortrinn. 	(Storper, 2013)	 og 	(Storper M. m., 2015)	 Han viser også
hvordan samlokalisering gir økt interaksjon og økt etterspørsel etter
hjemmemarkedsbasert etterspørsel etter varer og tjenester.

Enrico 	Moretti 	har analysert 	hvorfor noen 	byer/regioner	 utvikles/styrkes 	mens	 andre
svekkes	 og hvordan den romlige strukturen 	i næringslivet påvirker vekst og vekstomfang
og bidrar til at regioner vokser ulikt. 	Moretti dokumenterer at veksten er størst i områder
med høyest andel agglo	merasjoner av kompetansebedrifter. 	(Moretti, 2013)	.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	21
Rchard 	Florida 	har analysert og dokumentert at 	– det kreative mennesket	 og den kreative
økonomien bidrar til vekst. Florida viser hvor viktig det er vekst at kompetansen f	år
muligheter for utvikling og at den kreative klassen gir kreativ økonomi og han beskriver
hvilken betydning de kreative og innovative har for byers utvikling 	(Florida, 2008)	.

3.2	 Varehandel og sentrum 	– arealbruk, transformasjo	n og
kundeadferd
Varehandelen er underlagt egne statlige føringer gjennom kjøpesenterbestemmelsen.
Når	 boligområder og store arbeidsplasser er lokalisert 	utenfor sentrum blir det mindre
praktisk å bruke sentrum. 	Det skaper utfordringer for handel i sentrum. 	Daglig sirkulasjon
av mennesker 	avtar	 og sentrum utarmes. Varehandelen er også inne i en
transformasjonsprosess der stadig større butikkenheter kommer inn i markedet og de
gamle små formatene som vi for eksempe	l ser i Storgata/gågata har vist seg vanskelig
å opprettholde	 i konkurranse med kjøpesentrene	. Samtidig øker netthandelen og	 bidrar
til økt	 konkurranse på pris	. Det presser omsetningen i	 gatehandelen ned og big	-boxene
frem. Big	-boxene er normalt billige b	ygg på billige tomter og de kan dermed tilby billige
varer og konkurrere med nettprisene. Vi ser også en økende tendens til butikker med
kombinasjon av administrasjon, lager, salg og nettdistribusjon. Vi ser dermed en tendens
til en tredeling av handelskon	septer;
o 	Småbutikker i smale lameller som i Storgata og Strandtorget kjøpesenter
o 	Mellomstore formater 	– butikker fra 1000 til 3000 kvadratmeter 	– som er uegnet
i gateplan men som kommer inn i kjøpesentrene/bydelssentre
o 	Big	-boxes 	- fabrikkliknende bygg ofte	 lokalisert på sentrumseksterne tomter lett
tilgjengelig med bil.
Statistikken viser at de arealkrevende varekategoriene har økt omsetning, på bekostning
av omsetning av utvalgsvarer. Videre ser vi en dreining i forbruket fra kjøp av varer til
kjøp av tjen	ester. Hvordan påvirker dette bruken av sentrum, bydelssentrene,
kjøpesentrene, big	-box	-handelen og netthandelen?
3.3	 Hva påvirker handelstilbudet og kundeadferden?
Strukturen	 	i 	vare	handelen 	er vesentlig endret i løpet av det siste tiåret	.
Håndverksbedrifter,	 varehandel, småindustri, storindustri, skoler, administrasjon og
boliger er trukket ut av sentrum. På 1990	-tallet forsvant handelen ut av byen omtrent på
samme tid som forbruket av varer økte betraktelig. Senere har økningen i prisgunstige
alternativer t	rukket enda mer handel ut av sentrum. De 	første store	 kjøpesentrene ble
opprinnelig etablert 	i sentrale veikryss	 med kort avstand til store befolkningsomland;
gjerne med en rekkevidde til flere byer og tettsteder. Hensikten 	var å rekke over store
kundeomla	nd, slik at omsetningen kunne maksimeres og dermed prisene minimeres.
Utvikling av boligområder i randsonen til byer og tettsteder trakk også handelstilbudet 	ut
av sentrum og tettere på bolig	områdene. Som følge av denne utviklingen kom
kjøpesenterstoppen (	rikspolitisk bestemmelse for etablering av kjøpesentre) som en
viktig rammebetingelse i arealplanleggingen.
Tid/avstand, utvalg og pris er sentrale kriterier for valg av handelssted	. Disse påvirkes
av flere faktorer som kan variere mellom hver handletur. D	e kan være attraktivitet, kultur,
arrangement osv. Ulike vareslag dekker ulike behov enten det er 	hverdagsbehov og
sjeldenkjøpsvarer, se 	Figur 	3-1. Disse påvirkes uli	kt av 	tid/avstand, utvalg og pris	. For
sjeldenkjøpsvarer vil pris være viktig faktor, mens for hverdagsbehov	, utvalgsvarer	, vil
utvalg være 	en 	viktig faktor. For dagligvarer vil tid og pris avgjøre valg av handelssted.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
22	 	 	Vista Analyse
Men dette er i	kke	 statisk	e faktor	er. I en drøfting av handel bør vektingen av de ulike
påvirkningsfaktorene koples opp mot andre praktiske gjøremål, spesielle tilbud, sosiale
faktorer og ulike handlebehov og handlehierarki (	Figur 	3-2).

Figur 	3-1 Ulike kategorier handelstilbud

Figur 	3-2 Ulike handelskategorier.
De planmessige utfordringene ligger i å tilpasse arealplanleggingen slik at de ulike
tilbudskategoriene blir optimalt lokalisert og samtidig slik at kundens adferd kan styres i
riktig retning.
3.3.1	 Teorier 	om varehandelsutvikling
Ulike teorier og metoder kan benyttes i helhetlige handelsanalyser. Det er ikke uvanlig å
legge vekt på reisemotstandsanalyser, men vi mener det er viktig å drøfte regionens
attraksjonskraft og forholdet by	-omland sammen med opplevelsestilbud og bruk av by	en
på generell basis. Opplistingen under er bare ment som eksempler på kompleksiteten i
slike problemstillinger. Vi må velge forenklinger i forhold til disse teoriene.
• 	Sentralstedsteorien	 – forklarer hvordan sentrum utvikles i forhold til periferi og
utgj	ør grunnmodellen for handelshierarkiet i en region der regionsenteret er kjernen
som har det største tilbudet, mens tilbudet avtar med avstand fra sentrum. Modellen
ligger til grunn for de fleste regionale planer for handel og senterstruktur. Modellen
tar 	utgangspunkt i kjøpekraft, tilbud (omsetning) og antall mennesker bosatt i
nedslagsfeltet. 	Jo	 flere mennesker 	– desto bedre tilbud.
• 	Agglomerasjonsteorien	 	(klyngedannelser)	 	– 	forklarer 	hvordan bedrifter
samlokaliserer seg og hvordan samlokalisering stimule	rer ytterligere vekst slik at
noen steder vokser sterkere enn andre. Denne teorien forklarer hvordan enkelte
handelskonsepter søker sammen for å ha felles front mot kunden og for å dra nytte
av synergier i forhold til drift. Avlastningssentre for plasskrev	ende varer er eksempler
som kan forklares med agglomerasjonsteorien.
Tilbud
Hverdagsbehov
Dagligvarer
(P+T)
Utvalgsvarer
(U)
Sjeldenkjøp	Kapitalvarer (P)
Bransjesenter
PRIS
Supersenter
BEKVEMME	-	LIGHET
BysenterUTVALG	Nærsenter
NÆRHET

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	23
• 	Gravitasjonsmodell 	– Reisemotstand (ATP	-modeller) 	– Modeller som bygger på
denne teorien forklarer hvordan avstanden mellom handelstilbudet og kunden er
bestemmende for hvor kunden handle	r. Følsomhet for faktoren avstand (tid) legges
til grunn i reisemotstandsanalyser. Reisemotstanden utgjør en funksjon av
reisekostnaden (inkl tid). Avstandsfølsomheten vil variere mellom ulike vareslag og
er mest følsom for dagligvarer.
• 	Opplevelsesøkonomi	 – Utvikling av varehandel kan knyttes tett opp mot
opplevelser knyttet til handleturen. Opplevelsesøkonomi	-teori viser hvilke faktorer
som påvirker kundens reisevillighet i tilknytning til handleturer og hvordan tilbud av
tjenester knyttes opp mot tilbud 	av varer.
• 	New urbanism	 – Sustainable cities	 – omhandler viktigheten av urban design for
utvikling og vekst av byers sentrum. Den omhandler hvordan urban kvalitet og sosial
interaksjon har sammenheng med ground	-floor retail (strøksgatevirkso	mhet). Dette
er videreført av f.	eks Jan Gehl som analyserer kvalitetskrav til blant annet
bærekraftige byer 	(Jacobs, 1961)	 (Gehl, 2010)	.
Denne opplistingen illustrer hvor mange faktorer som påvirker handel og 	handleatferd.
Handel er ikke et statisk fenomen men utvikles som konsekvens av menneskers adferd,
preferanser og behov. I en analyse av handel og handel	slokalisering	 er det viktig å forstå
og å ta med hele 	spekteret	 som spenner over marked, trender, handle	atferd og statistikk.
Handel er så preget av marked og trender at det ikke er tilstrekkelig å gjøre beregninger
av dekningsgrader og reisemotstand.
3.4	 Bransjeendringer og forbruksendringer
Det pågår store bransjeendringer og fo	rbruksendringer. Økt netthandel 	og	 stadig flere
vareslag i store nye konsepter som etableres i billige bygg	 er de største utfordringene
sammen med lokalisering av boliger og arbeidsplasser rundt byer og tettsteder	. I dette
avsnittet trekker vi opp de nye utviklingstrendene som gir planfa	glige utfordringer.
Endring i vareslag hos de store reduserer omsetning for de små
Små endringer innen konseptet plasskrevende 	varer 	kan gi store utslag på
sentrumshandel. For eksempel tilbyr trelasthan	dlere tekstil	- og interiørvarer	 og
plantesentre	 tilbyr	 dyrefór. 	Ettersom 	trelasthandlere og plante	sentre	 kan etableres 	på
billige tomter i billige bygg, vil de 	få et konkurransefortrinn fremfor tekstilfor	retninger og
dyrebutikker som 	 er lokalisert i dyre lokaler (for eksempel i kjøpesentre). Sistnevnte vil
derfor møte økende konkurranse når den plasskrevende virksomheten justerer kurs og
tilbyr deres varer.
Økt netthandel gir økt prispress
Netthandel bidrar til en stadig sterkere 	konkurranse på pris. Netthandel	 øker prispresset
fordi kunden enkelt søker de	n tilbyderen som har lavest pris. 	Og de forretningene som
kan lokaliseres i et lager på en billig tomt utenfor sentrale strøk, får et økonomisk fortrinn.
Økt prispress gjør det enda vanskeligere å operere med tilbud i dyre lokaler. Det bidrar
også til økt 	press på sentrumshandel der arealprisene er høye.
Økt grensehandel
Statistisk Sentralbyrå	 har analysert grensehandelen og tall for 2014 viser at
grensehandelen økte med 7 prosent sammenliknet med året før. Nordmenn handlet for
14,1 milliarder kroner på dag	sturer til utlandet, noe som er en økning på 900 millioner
kroner fra året før 	(SSB, 2015)	. Svekket krone kan bidra til å snu dette.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
24	 	 	Vista Analyse
Forbruksendringer fra varer mot tjenester
Vi ser endringer i forbruket mot kjøp av tjenester 	på bekostning av varekjøp. Mange
kjøpesenteraktører er allerede i gang med å justere innholdet fra varer til tjenester. Dette
øker potensialet for et tilbud i sentrum, 	ikke	 for varer men for tjenester. 	Mens
planbestemmelsene omhandler handel av varer og ik	ke han	del av tjenester, er det en
mis	match mellom planbestemmelser og markedet.
Økt differensiering innen enkelt	e bransjer
Det skjer endringer internt innen ulike bransjer. Under har vi eksemplifisert noen bransjer
som er i sterk endring.
Innen 	møbelvarehu	s-kjeder	 skjer det endringer. Tre hovedtrekk skiller seg ut:
• 	Noen har show	-rooms i sentrum med varehenting på byeksterne lager
• 	Noen har rene møbelkonsepter uten småvarer
• 	Noe utvikler seg i retning av bredt vareutvalg (småvarer, jernvarer mv)
Innen 	sportsbransjen	 skjer det også endringer:
• 	Noen konsepter omfatter mega	-stores med prisgunstige varer og stort utvalg
som presser prisene ned	 blant annet på grunn av store innkjøp utenfor landets
grenser (altså utenom importører).
• 	Økende antall nettleverandø	rer 	– innenlands og utenlands.
• 	De tradisjonelle sportsforretningene som har ligget i sentrum og i kjøpesentre
merker økt press på pris og stadig flere av disse legges ned.
• 	Noen konsepter ser ut til 	å spesialisere seg og tilbyr en blanding av spesialvarer
og tjenester. Eksempler: Jakt; spesialforretning innen våpen, ammunisjon	,
herunder skytekurs og trening	 mv. Langrenn; personlig oppmålt utstyr, teknikk	-
kurs, treningskvelder og arrangement 	– for eksempel felles reise og service til
turrenn. Padling; uttes	ting og tilpasning av utstyr, teknikk	-kurs og fellesturer.
Fiske; spesialutstyr flue/agn osv, utleie, kurs og tilrettelegging for fisketurer.
Sykkel; testing av utstyr, veiledning og tilpasning av utstyr, felles reise og service
til sykkelritt, treningskve	lder mv.
• 	De store aktørene tar store markedsandeler og de tar samtidig også nisjevarer
fra annen faghandel. Salg av fór tas i dag 	inn i sportsbutikker av typen
megastores.
Innen 	trelasthandelen	 skjer det økt differensiering
• 	Med et bredere tilbud innen inte	riør og utstyr, kan trelastbutikkene tilby et større
utvalg innen hus og hjem med trelast, fargehandel, interiør, båtut	styr osv. (F.	eks
Maxbo).
• 	Vi ser eksempler på trelastlevererandører som leverer prisgunstige alternativer
ved å øke sine tilbud innen sektorene VVS, motordrevet hageredskap og
landbruk.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	25
• 	Noen konsepter har også utviklet store distribusjonssystemer som gjør at de
leverer varer over 	store geografiske områder	 og som netthandel	. (F.	eks Gausdal
landhandel).
De virkemidlene (areal)planleggere har til rådighet fanger ikke opp alle markedsstyrte
trender og utviklingsmønstre og virkemidlene er derfor ikke alltid tilstrekkelig til å styre
utv	iklingen. Det gjør planarbeidet utfordrende.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
26	 	 	Vista Analyse
4.	 Regionale 	hovedtrekk
I dette kapitlet presenterer vi en 	faktabasert oversikt over 	utviklingen og status innen
demografi, næringsliv og varehandel	 i Lillehammer og 	de tilhørende regioner;
Gudbrandsdalsregionen og Mjøsregionen.
4.1	 Økende andel eldre
Lillehammer er regi	onsenter og regional motor	 for Gudb	randsdal	en	. Men med kortere
avstander vil også 	Ringsaker, Hamar og Gjøvik	 være innen rekkevidde både som
handelssted og arbeidsmarked	. Ringsake	r har flest innbyggere, fulgt av Hamar og Gjøvik
og deretter Lillehammer. 	Befolkningstettheten	 avtar med økende avstand fra
regionsenteret.

Figur 	4-1 Antall innbyggere etter kommune. 2016.
Kilde SSB
De 	mest folkerike kommunene, Hamar, Ringsaker, Lillehammer og Gjøvik, har hatt
befolkningsvekst i perioden, mens de andre kommunene har vært stabile eller hatt
nedgang. Alle kommunene i regionen har ligget under landssnitt for befolkningsveksten.
Se 	Figur 	4-2.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	27

Figur 	4-2 Prosentvis endring i folketall, utvalgte kommuner, 	fra 	2008 til 2016
Også alderssammensetningen slår bes	t ut i 	Mjøsregionen	 og dårligst i periferien. Mens
Lom har rundt 45 prosent av befolkning	en over 50 år, ligger andelen i	 Lillehammer og
Gjøvik på mellom 25 og 38 prosent	. Hamars andel ligger rundt 40 prosent 	Se	 Figur 	4-3.
Det er 	en økende 	andel innbyggere over 50 år	 desto lenger fra regionsenteret
kommunen ligger	 og det	 pågår en forgubbing i de perifere kommunene.
På den annen side har Hamar noe mindre reduk	sjon i andel unge mellom 25 og 45 år i
forhold til de andre kommunene i Mjøsregionen som alle taper andeler unge. Nedgangen
skjer over hele landet, men andelen mellom 25 og 45 år er høyere i landet enn i
Mjøs	regionen.	 Se 	Figur 	4-4.

Hovedtrekk:
•	Andelen eldre i den enkelte kommune øker med økende avstand fra
regionsenteret
•	Lav andel unge familier i forhold til snitt for landet 	for hele Mjøsregionen
•	Lavere befolknings	vekst enn snittet for landet i hele Mjøsregionen

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
28	 	 	Vista Analyse

Figur 	4-3 Andel av befolkningen over 50 år per kommune	. 2016	. I prosent.

Figur 	4-4 Andel personer 	mellom 25 og 45 etter kommune og landssnitt. 2008	-2016
4.2	 Regionsentrene utgjør arbeidsmarked for et omkring	-
liggende boligmarked
Det er en betydelig utveksling av arbeidskraft 	mellom kommunene i Mjøsregionen. Det
er 	størst innpendling til Hamar, mens utpendl	ingen er størst 	fra	 Ringsaker.
Nord for Lillehammer er det Gausdal og Øyer som har størst utpendling, 	noe som henger
naturlig sammen med arbeidsmarkedet i Lillehammer. Lenger	 nord i 	Gudbrands	dalen
kun er Sel kommune har større innpendling enn utpendling. 	 0
0,05
0,1
0,15
0,2
0,25
0,3
Andel	personer	m	ellom		25	og	45	år.	Utvikling	2008-2016
2008	2010	2012	2014	2016

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	29
Arbeidsreisene går fra nord mot sør. Mens 	Lillehammer er et viktig arbeidsmarked for
kommunene nord for byen, 	går	 	utpendlingen 	fra Lillehammer	 	sørover mot
Mjøskommunene.	 Se 	Figur 	4-7.
Figur 	4-5 Oversikt over antallet som bor og jobber, pendler ut og pendler inn i kommunene
i regionen, 2015

Figur 	4-6 Pendling 	i Gudbrandsdalen

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
30	 	 	Vista Analyse
Figur 	4-7 Pendling 	til og fra	 Lillehammer, 2015	. Til venstre; pendling inn til Lillehammer.
Til høyre; pendling ut fra Lillehammer	. Antall arbeidstakere.

4.3	 Utdanning	 og inntekt
Høyt utdanningsnivå 	– men kompenta	nsen eldes
Lillehammer har et høyt utdanningsnivå, og det er et godt utgangspunkt for vekst og
utvikling. Utfordringen er imidlertid 	et høyt alderssnitt	. Det kan tyde på at kompetansen
begynner å bli el	dre.
Figur 	4-8 Andel av personer 16 år og eldre, Utdanningsnivå, utvalgte kommuner og landet,
2008

Lavt inntektsnivå
Gjennomsnittlig inntekt har 	økt	 i alle kommuner i regionen, men er gjennomgående
lavere en landsgjennomsnittet. 	Lav inntekt gir lavere forbruk	, men det er også sterke
reiselivsdestinasjoner i regionen, som bidrar til høyere snittomsetning per innbygger	.
Lillehammer og Hamar	 har det høye	ste inntektsnivået.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	31
Figur 	4-9 Inntekt gjennomsnitt, utvalgte kommuner og landet, 2008	-2015. Prisjustert (2015
kroner)

Sterk vekst i antall private hytter
Ri	ngsaker er den største hyttekommunen i regionen o	g kommunen har tatt ut en
betydelig vekst de siste årene. Store utmarksareal er regulert som hytteområder som
særlig	 har 	rettet seg inn mot baseferie	1 om vinteren. Med stadig kortere vintre i
Osloregionen kan det forventes økende bruk og interesse for å feriere i regionen om
vinteren. Ny E6 har også redusert reisetiden slik at nedslagsfeltet er blitt større for
helgeutfart.
Figur 	4-10	 Antall fritidsbygninger, utvalgte kommuner. 2008	-2016

1 Baseferie er motsats til rundreise. Base	-turister oppholder seg på ett fast sted i ferien.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
32	 	 	Vista Analyse
4.4	 Sysselsettings	vekst i byene	 – nedgang i periferien
I dette avsnittet trekker vi opp næringsstrukturen i kommunene i analyseområdet.
Inndelingen 	vi benytter	 følger modellen	 Osaker (se kapittel 	2.3.1	) som er knyttet opp mot
bransjenes arealbruk og arealbrukspreferanser).
Antall sysselsatte vokser kun i de store byene	, mens det	 er stag	nasjon i kommunene i
Gudbrandsdal. 	(Se 	Figur 	4-11	).
Figur 	4-11	 Antall sysselsatte totalt i hver kommune, 2008	-2015

Sysselsetting i 	ressursbaserte 	virksomhete	r dominerer i de mest perifere kommuner,
mens andelen arbeidsplasser i kunnskapsbedrifter er størst i Mjøsbyene. Ringsaker
skiller seg imidlertid ut med en stor andel flyttbar produksjon, noe som henger sammen
med 	store arealressurser med god tilgjengelighet til E6 . Det er altså en tydelig senter	-
periferi	-struktur både mellom Lillehammer og Gudbrandsdalen. Det er tilsvarende
karakteristiska i Mjøsregionen mellom Hamar og Ringsaker, men her det mer
selvgående k	ommuner med ulike næringsmessige fortrinn.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	33
Figur 	4-12	 Andel sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune	.2015

4.4.1	 Tydelig regionalisering 	– økt differensiering
I dette avsnittet viser vi hvordan regionsentren	e forsterkes på bekostning av periferien.
Kunnskapsarbeidsplasser
Hamar og Gjøvik har den høyeste andelen sysselsatte i kunnskapsbedrifter, men Sel og
Vågå har også en høy andel. For Lillehammer og Hamar har det vært en negativ utvikling
i perioden 	2008	-2015, mens Ringsaker har hatt en vekst
Figur 	4-13	 Andel 	(2015) 	og endring	 i antall	 sysselsatte i kunnskapsbedrifter 2008	-2015.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
34	 	 	Vista Analyse
Offentlige arbeidsplasser
Andel sysselsatte i offentlig forvalt	ning er høy i både Hamar og Lillehammer og veksten
har vært stor i både Lillehammer og Gjøvik. Med så stor andel offentlige arbeidsplasser
av total sysselsetting, vil utfordringen i årene som kommer knytte seg til utflytting av
sykehus og eventuelle andre 	statlige virksomheter.
Figur 	4-14	 Andel 	(2015) 	og endring 	i antall 	syss	elsatte i offentlig forvaltning 2008	-2015

Arealkrevende handel
Andelen sysselsatte i arealkrevende handel er høyest i Norddalen og Ringsaker. Det har
imidlertid vært en nedgang i antall sysselsatte i både Gjøvik og Hamar. Om dette handler
om en omfordeling til fordel for Ringsaker har vi ikke 	grunnlag for å dokumenter	e, men
Ringsaker posisjonerer seg sterkt innen varehandel. Det har vært en nedgang i
sysselsetting innen arealkrevende i nesten alle kommuner i Gudbrandsdalsregionen.
Lillehammer har også hatt en nedgang.

Hovedtrekk:
•	Lillehammer har en svært høy andel offentlige arbeidsplasser og vil stå overfor
store utfordringer ved utflytting av offentlige virksomheter
•	Situasjonen er enda mer utfordrende når det ikke skjer vekst innen
kunnskapsbedrifter
Hovedtrekk:
•	Det er svært utfordrende for Lillehammer og Hamar at de har	 mistet så
mange sysselsatte i kunnskapsbedrifter.
•	Fremtidig næringsvekst skjer særlig i byer/regioner med kunnskapsbedrifter
•	Lillehammer har en betydelig oppgave foran seg i årene som kommer

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	35
Figur 	4-15	 Andel 	sysselsatte 	(2015) 	og endring 	i antall 	sysselsatte i arealkre	vende handel
og service 	2008	-2015.

Kundeintensiv handel
Lillehammer har en	 høy	 andel sysselsatte i kundeintensiv handel og service, noe som
understreker betydningen av Lillehammer som handelsby. Veksten i antall sysselsatte
har vært betydelig i hel	e Mjøs	regionen	, mens den avtar i Gudbrandsdalen. Dette
illustrerer en situasjon der handelstilbudene konsentreres mot de store byene. 	Men
veksten i hytteutbyggingen i regionen påvirker også etterspørselen etter varer og
tjenester.

Hovedtrekk
•	Ringsaker posisjonerer seg innen arealkrevende handel og service.
•	Det kan bli en stor utfordring for Lillehammer som har vært en han	delsby for
et stort kundeomland dersom de taper sysselsetting innen det som har vært
kjernevirksomhet, mens nabokommunen har vekst.
Hovedtrekk:
•	Økende omfang varehandel i de store 	Mjøskommunene.
•	Nedgang i periferien	 gir en utvikling med større forskjeller på sentrum og
periferi

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
36	 	 	Vista Analyse
Figur 	4-16	 Andel 	(2015) 	og endring 	i antall 	sysselsatte i 	kundeintensiv handel og service
2008	-2015	.

Flyttbar produksjon
Innen kategorien flyttbar produsjon har det vært nedgang i 	Ringsaker og Gjøvik, men
Ringsaker har like fullt en stor andel sysselsatte innen flyttbar produksjon sett i forhold
til de øvrige kommunene i Mjøsregionen. Lillehammer har hatt en vekst, men den største
veksten har vært i Hamar. Andelen er likevel ikke hø	y i Hamar.
Figur 	4-17	 Andel 	(2015) 	og endring 	i antall 	sys	selsatte i flyttbar produksjon 	2008	-2015.

Hovedtrekk:
•	Lav vekst i kategorien 	flyttbar produksjon i hele regionen, men størst i
perifere kommuner.
•	Flyttbar produksjon er i vekst mange steder i landet og det er grunn til å
stille spørsmål hvorfor regionen ikke tar andeler.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	37
Ressursbasert produksjon
Sysselsettingen i ressursbasert produksjon er størst i de perifere kommunene og
nedgangen skjer regionsentrene.
Figur 	4-18	 Andel og endring sysselsatte i ressursbasert produksjon, 2015	 og 2008	-2015.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
38	 	 	Vista Analyse
5.	 Utvikli	ng i varehandelen
I dette kapittelet presenterer vi 	utviklingstrekkene	 i varehandelen i regionen 	fordelt etter
kommuner	.
Hamar har den største omsetningen	 i varehandel mål i volum, mens	 Lillehammer og
Gjøvik 	har	 noe lavere omsetning enn Hamar. 	Ringsaker e	r den raskest voksende
handels	kommunen	 i Hedmark og Oppland	 og er i ferd med å passere Lillehammer og
Gjøvik	. Taperen er 	de små kommunene. Det pågår en sentralisering av handelstilbud og
omsetning i regionen, men med noe vekst i hyttekommunene.
Figur 	5-1 Omsetning av 	detaljhandel	 totalt 	- minus drivstoff til motorvogn	» for utvalgte
kommuner. Utvikling	 2008	-2015

Figur 	5-2 Omsetning av 	detaljh	andel	 - minus drivstoff til motorvogn	. Omsetning t	otalt til
venstre og per innbygger til høyre. Per kommune.	 2015

Måler vi veksten per innbygger, ser vi av figuren under at Lom har en sterk posisjon	,
mens Ringebu	 og Ringsaker har 	hatt sterk	 vekst de siste	 årene. 	Alle	 disse 	kommunene

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	39
er trafikale 	knutepunkt, har en betydelig reiselivsrelatert omsetning og en stor andel
omsetning av 	dagligvarer. 	Ringsaker	 posisjonerer seg 	også 	som en handelskommune
med stor utbygging	 av store handelsformater	 langs E6 (IKEA; COOP OBS/Bygg m fl).	 I
Figur 	5-3 under er snitt for land, fylke og handelsregioner også tatt med. I figurene under
er vareslag tatt med og det illustr	erer blant annet 	Hamar er sterk på utvalgsvarer 	– i
motsetning til Lillehammer og Gjøvik som har nedgang for utvalgsvarer 	- og 	at Ringsaker
har en langt høyere andel plasskrevende varer enn Mjøsbyene.	 (Figur 	5-5). Det er en
generell tendens, også for landet, at kategoriene bredt vareutvalg og plasskrevende
varer er i vekst.
Figur 	5-3 Omsetning per innbygger av 	detaljhand	el totalt 	- minus drivstoff til motorvogn	»
for utvalgte kommuner, handelsregioner, fylker og landet, 2008	-2015	.

Figur 	5-4 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Hamar, 2008	-2015

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
40	 	 	Vista Analyse
Figur 	5-5 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Ringsaker	, 2008	-2015

Figur 	5-6 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Lillehammer	, 2008	-2015

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	41
Figur 	5-7 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Gjøvik	, 2008	-2015

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
42	 	 	Vista Analyse
6.	 Verdiskaping
6.1	 Utvikling i verdiskapning
En av de viktigste indikatorene på næringsutvikling er utviklingen i næringslivets samlede
verdiska	pning. Verdiskapning utrykker næringslivets samlede bruttoprodukt 	–
produserte verdier fratrukket verdien av ressursinnsats. 	Error!	 Reference source not
found.	 viser 	verdiskapningen for næringslivet lokalisert i Lillehammer kommunene rundt.
Grafene over verdiskapning er basert på regnskapstall fra Proff.no. 	Verdiskapning er
definert som lønnskostnader pluss driftsresultat og avskrivinger.	 Datagrunnlaget har sine
begren	sninger 	ettersom	 bedrifter kan ha aktivitet i andre deler av landet enn den
kommunene hvor bedriften er registrert, 	og dette fremkommer i så fall ikke i resultatene	.
Dette er en svakhet i datasettet som er viktig å ta med seg når man 	vurderer	 resultatene.
Resultatene er derfor kun indikasjoner på en utvikling.
I de følgende figurene viser vi utviklingen med utgangspunkt i en indeks lik 1 i 2008.
Utviklingen i verdiskapningen i bedriftene i Hamar har vært høyere enn for landet totalt i
hele perioden, og med 	særlig stor vekst fra 2011	-2013.
Utviklingen i verdiskapningen i Ringsaker har ligget litt overkant av snitt for landet, med
unntak av perioden 2010	-2012 da veksten var høyere enn landsnittet. Deretter var det
en svak nedgang, før det tok seg opp igjen i 2	015.
Utviklingen i verdiskapningen i Gjøvik har fulgt utviklingen i landet, men noe mer
svingninger, hvorav den siste var en liten nedgang i 2015.
Lillehammer har hatt en lavere utvikling i verdiskapningen enn snittet for landet. Det var
en nedgang i 2011	-2012 og Lillehammer har forblitt på det nivået i perioden etter det.
Lillehammer har dermed hatt en utvikling som er svakere enn snittet for landet i og de
øvrige Mjøskommunene.
Figur 	6-1 Verdiskapning i nær	ingslivet i Hamar, 2008	-2015

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	43
Figur 	6-2 Verdiskapning i næringslivet i Ringsaker, 2008	-2015

Figur 	6-3 Verdiskapning i næringslivet i Gjøvik, 2008	-2015

Figur 	6-4 Verdiskapning i næringslivet i Lillehammer, 2008	-2015

Ser vi på	 verdiskapningen 	i kroner og	 på 	størrelsesforholdet mellom kommunene, 	finner
vi 	Hamar på topp, deretter kommer Ringsaker, Lillehammer og Gjø	vik. 	Hamar og
Ringsaker har hatt vekst i perioden i motsetning til Lillehammer. (	Figur 	6-5).

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
44	 	 	Vista Analyse
Figur 	6-5 Verdiskapning i 	næringslivet i Hamar, Ringsaker, Lillehammer og Gjøvik, 2008	-
2015

Store foretak og bedrifter påvirker statistikken
Utviklingen påvirkes naturlig nok av de største bedriftene i hver kommune. Offentlige
foretak er særlig viktig	 for verdiskapningen i flere av kommunene	. Norsk Tipping 	AS 	og
Helse Sør	-Øst RHF AS er viktige drivere i Hamar, mens 	Sykehus	et Innlandet 	HF med
hovedkontor i Ringsaker slår 	svært 	positivt ut for Ringsaker.	 Sykehusets administrasjon
ligger i Brumunddal, i R	ingsaker kommune	, selv om arbeidsplassene ligger i de tre andre
kommunene. Det viser svakheten i statistikk basert på bedriftsregisteret.
I Lillehammer er det Eidsiva Vannkraft AS og Oppland Energi AS som er de store
foretakene som har hatt en stor 	nedgang i verdiskapning i perioden. Dette forklarer den
nedgangen i verdiskapningen i Lillehammer i perioden.
Mens Hamar, Ringsaker og Lillehammer har få store bedrifter som gir store utslag i
verdiskapningen, har Gjøvik flere jevnstore selskaper som har h	att en stabil utvikling,
men med en negativ trend i perioden. Meca Norway AS er foretaket som skiller seg ut
med en stor vekst i hele perioden. Se 	Figur 	6-6 til 	Figur 	6-10	.
Figur 	6-6 Verdiskapning i top	p 10 bedrifter i Hamar, Ringsaker, Lillehammer og Gjøvik,
2008	-2015
 0
1000000
2000000
3000000
4000000
5000000
6000000
7000000
8000000
9000000
10000000
20082009201020112012201320142015
Verdiskapning,	i	tusen	2015-kroner
0403	Hamar	Total
0412	Ringsaker	Total
0501	Lillehammer	Total
0502	Gjøvik	Total

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	45
Figur 	6-7 Verdiskapning i top	p 10 bedrifter i Hamar, 2008	-2015

Figur 	6-8 Verdiskapning i top	p 10 bedrifter i Ringsaker, 2008	-2015

Figur 	6-9 Verdiskapning i top	p 10 bedrifter i Lillehammer, 2008	-2015

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
46	 	 	Vista Analyse
Figur 	6-10	 Verdiskapning i top	p 10 bedrifter i Gjøvik, 2008	-2015

6.2	 Utvikling i verdiskapning for ulike varegrupper/næ	ringer
I det følgende viser vi utviklingen i næringslivet i Lillehammer regionen etter to
næringsinndelinger:
• 	Osa	ker	-inndelingen 	(kunnskapsbedrifter, offentlig forvaltning/foretak,
arealkrevende handel, kundeintensiv handel, ressursbasert produksjon,
flytt	bar produksjon)
• 	SSBs bransjekodeinndeling
Den store veksten i 	kunnskapsbedrifter	 i Hamar skyldes veksten i Norsk Tipping AS,
mens utviklingen i 	offentlig forvaltning	 er drevet av 	Helse Sør	-Øst RHF AS	.
I Ringsaker er det administrasjonen til Sykehus Innlandet som slår ut for offentlig
forvaltning, mens nedgangen i ressursbasert produksjon i Lillehammer skyldes Eidsiva
Vannkraft og Oppland Energi. Se 	Figur 	6-11	 til 	Figur 	6-14	.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	47
Figur 	6-11	 Verdiskapning i næringslivet i Hamar	 for	delt på næringer, 2008	-2015

Figur 	6-12	 Verdiskapning i næringslivet i Ringsaker	 fordelt på næringer, 2008	-2015

Figur 	6-13	 Verdiskapning i næringslivet i 	Lillehammer	 fordelt på næringer, 2008	-2015

Figur 	6-14	 Verdiskapning i næringslivet i Gjøvik	 fordelt på næringer, 2008	-2015

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
48	 	 	Vista Analyse
7.	 Styrker, svakheter og utfordringer
I dette kapitlet trekker vi opp noen hovedtrek	k rundt Lillehammers styrker, svakheter, og
utfordringer. 	I de neste kapitlene trekker vi 	deretter 	opp mulighetene	.
7.1	 Næringsmessige 	styrker og basis for muligheter
Lillehammers fortrinn knytter seg til stedegne ressurser, sterke tradisjoner, store
kunnskaps	arbeidsplasser (mange innenfor offentlig virksomheter) og et bysentrum med
en sterk profil.
Naturgitte ressurser
Snø, fjell, kultur, landskap, jord	- og skogbruk har gitt og gir fortsatt grunnlag for
næringsutvikling og vekst i Lillehammer. Snø, fjell og k	ultur er viktige ingredienser i
besøksindustrien og utgjør et 	fremtidig 	stort potensial for opplevelses	-og aktivitetstilbud.
Spørsmålet er	 om 	det 	er 	tilstrekkelig utnyttet og 	om det er	 mulig å utvikle et mer moderne
helhetsprodukt som kan trekke flere besøkende til Lillehammer?
Kompetanse
Lillehammer har mange kompetansearbeidsplasser, men også her er det utfordringer i
årene som kommer. Sykehuset kan flyttes ut og fylkesmannsetaten sam	menslås med
Hedmark og lokalisering av denne er uklar. Fortsatt er høgskolen og vegvesenet store
kunnskapsetater i kommunen. Det er private kompetansearbeidsplasser i Lillehammer,
men det store bildet er et betydelig antall offentlige kompetansearbeidsplas	ser i offentlig
administrasjon, vegvesen, sykehus, høyskole og forsvaret.
Næringsklynger
Det er mange næringsklynger eller fragmenter av næringsklynger i kommunen. Nord for
sentrum er det mange kunnskapsarbeidsplasser. Langs E6 dominerer varehandel innen
motorkjøretøy og byggevare/trelast, mens Industrigata har ulike virksomheter innen
plasskrevende handel. Strandtorget har både salg av utvalgsvarer og plasskrevende
varer, mens sentrum har en kombinasjon av kunnskapsarbeidsplasser, handel og
tjenesteyting.	 Logistikk, produksjon og lager er lokalisert både nord og sør for sentrum.
Det synes imidlertid i liten grad å være bevisst samlokalisering av likeartet virksomhet
med mål om å oppnå markedsmessige synergier av virksomheten. Sånn sett er det
særlig vareha	ndelen som er samlokalisert.
Soft values
Lillehammer har betydelig kompetanse som er opparbeidet gjennom generasjoner,
særlig innen handel og reiseliv. Men Lillehammer har også vært en sterk
industrikommune innen blant annet trelast, håndverk og ullvarein	dustri. Lillehammers
posisjon som handelssted for hele Gudbrandsdalsregionen er opprettholdt, men er under
sterkt press fra nabokommuner og regionsentre i vekst lenger nord i dalen. Som
turistdestinasjon er Lillehammer fortsatt viktig, men også her er det 	en økende
konkurranse fra nabokommuner. Uansett økende konkurranse utgjør nedarvete faglige
tradisjoner et komparativt fortrinn som kan utnyttes og styrkes.
Byspredning og fortetting
Som mange andre norske byer har også Lillehammer vært preget av byspredni	ng.
Industri, boliger og store statlige virksomheter er lokalisert utenfor sentrum. Handelen
holdt lengst stand i sentrum, men med kjøpesentertrenden ble disse også lokalisert

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	49
utenfor sentrum for å komme nærmere kundene som bodde og arbeidet utenfor sentru	m.
Det blir spesielt utfordrende å få virksomhet tilbake til sentrum når store offentlige
arbeidsplasser som fylkesmann og vegvesen relokaliserer seg utenfor sentrum til tross
for statlige retningslinjer som krever at offentlig virksomhet skal lokaliseres 	nær de
kollektive knutepunktene.
Likevel har Lillehammer sentrum opprettholdt en attraktivitet som til tross for utflytting av
mye virksomhet, trekker folk til sentrum. Det ligger også et stort fortrinn i at
Skysstasjonen ligger i sentrum. Med forventet ø	kt bruk av bane i årene som kommer,
kan dette være et viktig fortrinn.
7.2	 Næringsmessige svakheter og fremtidige utfordringer
Som de fleste andre byer står Lillehammer overfor flere utfordringer i årene som kommer.
Kunnskapsklynger gir grunnlag for vekst
Reg	ionsentrene over hele landet har stor tilgang til offentlige arbeidsplasser og disse
arbeidsplassene utgjør en viktig strategisk ressurs for vekst og innovasjon. I Lillehammer
har man valgt å lokalisere en stor andel av disse arbeidsplassene utenfor
sentru	mskjernen. Forsvaret (Jørstadmoen), Telenor (Fåberg), Høgskolen (Storhove),
Fylkesmannen, SVV er lokalisert (og relokalisert) nord for sentrum (Storhove,
Jørstadmoen, Rosenlund) i det som kan kalles en kompetanseklynge. Når Høgskolen
overtar SVVs gamle lok	aler og kommunen overtar Fylkesmannens gamle lokaler, blir
kompetanseklyngen enda tydeligere. Denne lokaliseringspolitikken karakteriseres av
såkalt urban sprawl, som gjerne har en negativ betydning men hvor det samtidig er et
potensial i den tydelige saml	okaliseringen. Det gir utfordringer for sentrum, men
muligheter for Rosenlund som bydelssenter. Et av spørsmålene i ny kommuneplan blir
hvor nye kunnskapsarbeidsplasser skal lokaliseres og hvorvidt kommunen gjennom
oppkjøp skal bidra til en ønsket utviklin	g. 	I de byene som vokser mest er kontor	- og
kunnskapsarbeidsplassene lokalisert i bysentrum. 	(Centre for Cities, 2013)	.
Vil ny trase for E6 påvirke næringslivet?
En annen utfordring for næringslivet er ny E6 og nye kryss. Med et eventuelt kryss sør
for brua (Rise) og et kryss ved Storhove, kan det forventes økt interesse rundt disse
kryssene. Er det en ønsket utvikling? Noen bedrifter er allerede gunstig lokalisert	 i forhold
til nytt kryss ved Storhove (for eksempel Høgskolen, Jørstadmoen, Gausdal Landhandel
og Swix). 	Det kan forventes ytterligere press på områdene rundt nye kryss, ikke minst
fra varehandelen.
Vil framtida gå på skinner?
Hvordan kan Lillehammer 	– gjennom strategisk og god arealplanlegging 	– styrke sin
posisjon for næringslivet? Desto tettere vi bor, desto viktigere blir bruken av skinner som
kollektivt transportmiddel. For byer som Lillehammer vil kortere avstand til Hamar, Oslo
og Akershus være vikt	ig. Med økt interaksjon og samhandling øker veksttakten i en
region. Desto tettere folk og virksomheter er, desto større samkvem får vi og des	to større
næringsmessig effekt er det mulig å oppnå. Men samtidig kan kortere reiseavstand gi
økt konkurranse. I s	å fall blir posisjonering viktig.
Besøksindustrien 	– hvilket potensial ligger i den?
Besøksindustrien står sterkt i regionen. En voldsom vekst i fjelldestinasjonene Sjusjøen,
Gausdal og Øyer/Hafjell for baseturisme, og en noe svakere vekst på Nordseter. I 	følge

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
50	 	 	Vista Analyse
informanter i kommunen er det også registrert en økende interesse for l	eiligheter sentralt
i Lillehammer 	fra	 ute	nbysboende som bruker leiligheten som feriebolig.
Lillehammer fremstår som en sterk idrettsdestinasjon (arrangementer) og
besøksattraksjo	n (rundreiseturister) og kulturtilbud (Maihaugen, Har kommunen klart å
trekke synergier av denne utviklingen? Finnes det strategisk riktige arealer som kunne
vært utviklet med sikte på å nå disse segmentene med tilbud innen handel, service og
tjenesteyting	?
Handelsbyen Lillehammer 	– under press fra nabokommuner?
Lillehammer har tradisjonelt vært en viktig handelsby. Gjennom etablering av
Strandtorget etter at E6 ble lagt utenfor sentrum, har Lillehammer opprettholdt sin
posisjon som handelsby. Sentrum med S	torgata opprettholder sin attraktivitet som
møteplass for handel og service. Men flere av kommunene i Gudbrandsdalen utvikler
egne handelssentre og dermed reduseres behovet for å reise til regionsenteret for å
handle. Dessuten blir reisetiden til Oslo 	kort	ere	, noe som gjør det enklere å legge
handleturen dit. Men hvordan kan handelsbyen tiltrekke seg det store antallet feriegjester
i regionen? Det ligger et stort potensial i å tiltrekke seg kjøpekraften fra de
omkringliggende kommunene, men konkurransen mot	 Ringsaker (med blant andre
IKEA) øker og kan bli en utfordring for Lillehammer. I utbyggingsfasen ligger potensialet
i byggevarer og interiør, mens det senere ligger i service, tjenesteyting og handel.
Nøkkelen ligger i opplevelses	- og aktivitetstilbudet.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	51
8.	 Arealbruk og lokaliseringsmønster
8.1	 Størst spredning i kunnskapsbedrifter og arealkrevende
handel
Når vi tar utgangspunkt i lokalisering av arbeidsplasser etter arealbrukskategorier får vi
et bilde av 	at 	mange kunnskapsbedrifter er lokalisert nord for bye	n og i sentrum.
Samlokaliseringen er tydelig i sentrum, mens det er stor spredning på de
kunnskapsbedriftene som ligger utenfor sentrum.
Den plasskrevende varehandelen ligger langs en akse nord for byen og strekker seg ned
mot E6. I tillegg er det plasskr	evende handel på Strandtorget. Den kundeintens	ive
handelen ligger i sentrum, på Strandtorget	 og i bydelssenteret Rosenlund. Det ser altså
ut til at den kundeintensive handelen er relativt samlokalisert i handelsklynger, mens den
arealkrevende	 handelen	 ikke	 er det i samme grad.
Både arealkrevende handel, flyttbar produksjon og ressursbasert produksjon er lokalisert
relativt spredt og tydeliggjør at etableringene har skjedd i en periode der arealtilgangen
har vært god. I dag er det mer knapphet på næringsare	al og behovet for
arealeffektivisering øker.
Se	 lokaliseringsmønsteret i kartene 	under.

Hovedtrekk:
•	Kundeintensiv handel er relativt samlokalisert
•	Arealkrevende handel er spredt over store områder.
•	Kunnskapsarbeidsplasser er samlokalisert i stort 	antall nord for sentrum
•	Næringslivet er spredt etter et mønster som illustrerer at arealtilgangen har vært
god. Det skaper utfordringer den dagen arealene er fylt opp.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
52	 	 	Vista Analyse
Figur 	8-1 Lokalisering av dagens bedrifter fordelt etter 	arealbrukskategorier

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	53
Figur 	8-2 Utsnitt sentrum

Figur 	8-3 Utsnitt nordre bydel

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
54	 	 	Vista Analyse
9.	 Utvikling for vekst 	- anbefalinger
I dette kapitlet presenterer vi ti konkrete anbefalinger for arealutvikling med mål om vekst.
9.1	 Varehandel i endring 	– spredning eller konsentrasjon?
Varehandelen er underlagt egne statlige føringer gjennom kjøpesenterbestemmelsen.
Når folk bo	r og jobber utenfor sentrum blir det mindre praktisk å bruke sentrum. Med
mange store arbeidsplasser nord for sentrum vil sentrum møte økte utfordringer også for
varehandelen. Daglig sirkulasjon av mennesker kan forventes å avta og sentrum
utarmes. Varehan	delen er også inne i en transformasjonsprosess der stadig større
butikkenheter kommer inn i markedet og de gamle små formatene som vi for eksempel
ser i Storgata/gågata har vist seg vanskelig å opprettholde. Samtidig øker netthandelen
og konkurranse på pri	s presser netthandelen opp, gatehandelen 	går 	ned og big	-boxene
dukker opp	. Big	-boxene er normalt billige bygg på billige tomter og de kan dermed tilby
billige varer og konkurrere med nettprisene	, men vil også kunne konkurrere ut
gatehandelen	. Vi ser også e	n økende tendens til butikker med kombinasjon av
administrasjon, lager, salg og nettdistribusjon	 (f.eks SW IX)	. Vi ser dermed en tendens til
en	 tredeling av handelskonsepter:
o 	Småbutikker i smale lameller som i Storgata og Strandtorget kjøpesenter
o 	Mellomstor	e formater 	– butikker fra 1000 til 	3000 kvadratmeter 	– som er uegnet
i gateplan men som kommer inn i kjøpesentrene/bydelssentre
o 	Big	-boxes 	- fabrikkliknende bygg ofte lokalisert på sentrumseksterne tomter lett
tilgjengelig med bil.
Statistikken viser at de 	arealkrevende varekategoriene har økt omsetning, på bekostning
av omsetning av utvalgsvarer. Videre ser vi en dreining i forbruket fra kjøp av varer til
kjøp av tjenester. Hvordan påvirker dette bruken av sentrum, bydelssentrene,
kjøpesentrene, big	-box	-han	delen og netthandelen?
I et planperspektiv vil det være relevant å drøfte ulike fremtidsbilder for varehandelen.
Ser vi konturene av nye handelstilbud og hvordan vil disse påvirke arealbruk,
sentrumsattraktivitet og handlemønster? Når folk bor og jobber u	tenfor sentrum, hvordan
skal man da få liv i sentrum? Kan tjenesteproduksjon redde sentrum? Kan det være
grunnlag for å se muligheter innen service og tjenesteyting i like stor grad som
varehandel? Storgata har en stor andel serveringssteder og at andelen 	butikker har gått
ned de siste to tiårene. 	Tidligere var det mer	 tjenesteyting i form av håndverkere,
verksted, boliger og arbeidsplasser i sentrum	.
Det er viktig å foreta strategiske valg for både bysentrene, tettstedene og
avlastningssentrene. Erfaring 	har vist at myndighetenes bestemmelser
(kjøpesenterstoppen) ikke er tilstrekkelig. 	(Civitas, 2006)	. Bysentrum sliter fortsatt. Men
hva skjer i de byene som tar tilbake sentrum? Det er farlig å sammenlikne med Norges
største by, O	slo. Men er det likevel noe å hente? Operahuset er blitt en møteplass (på
taket). Boligfeltet på Sørenga er blitt Oslos mest populære badeplass for ungdommer.
Middelalderparken er blitt samlingssted og turmål sammen med Ekebergparken.
Barcode huser kunnska	psbedrifter som trekker ung kompetanse og Karl Johan er så tett
av folk at du ikke kommer frem med sykkel. Folk 	reiser	 kollektivt i stadig større
utstrekning. Men handler de i byen? Er det andre årsaker til at bruken av sentrum øker?
Centre for Cities 	(Centre for Cities, 2013)	 har analysert hva som bidrar til byvekst og har
dokumentert at det ikke lenger er handelen som bidrar til urban utvikling, men at det er

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	55
framveksten av kompetansearbeidsplasser i bykjernen som har størst bety	dning. 	Det
betyr at det er viktig å ikke isolere en enkelt effekt, men se sammenhengene.
Lokaliseringspreferanser for næringslivet 	har 	vært sentrale tema. De arealkrevende
virksomhetene med behov for tilgjengelighet til vei velger i stadig større grad loka	liserin	g
langs hovedtransportårene (E6	). Etterspørselen etter areal i byenes yttersoner langs
disse aksene har vært stor og økende. Eksempler finner vi i Indre Østfold, Akershus,
Mosseregionen, Drammensregionen. 	(Vista Analyse, 2014)	 (Vista Analyse AS, 2013)
(Vista Analyse, 2016)	 (Analyse, 2014b)	. Arealene er rimelige, de er fleksible og de er
tilgjengelig med bil. 	E6 gir	 Lillehammer 	et fortrin	n.
Handelen går i retning av store enheter
Omsetningen innen plasskr	evende varer forventes å vokse, o	g Oppland har en betydelig
lavere omsetning per innbygger i denne varekategorien enn resten av landet. ( 	Figur 	9-1)
Ettersom kundene etterspør prisgunstige varer, vil	 de reise langt for å handle	. I tillegg gir
disse bygningskroppene ingen god urban struktur. De er derfor dårlig egnet i sentrum
ettersom de	 skaper dødrom i gateplan.

Figur 	9-1 Omsetning forretninger med plasskrevende varer. Per innbygger. Etter fylke.
Prisjustert. 2008	-2011	-2015 samt framskrevet omsetning 2020.
Kilde SSB/Vista Analyse

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
56	 	 	Vista Analyse

Figur 	9-2 Omsetning forretninger med bredt vareutvalg (unntatt mat) per innbygger. Etter
fylke. Prisjustert. 2008	-2011	-2015 samt framskrevet omsetning 2020.
Kilde SSB/Vista Analyse
Også innen kategorien bredt vareutv	alg er det en sterk vekst og her har Hedmark og
Oppland også tatt 	markeds	andeler. Dette er også forretningskonsepter med store
arealflater som er uegnet for sentrumslokalisering.
Strategier for vekst
I det følgende presenterer vi noen utviklingstrekk og hv	ilke mulighetsrom som knytter
seg til håndteringen av disse forventningene. I det følgende presenteres en rekke forslag
til arealbruksstrategier for næring og handel.
Under har vi presentert muligheter for utvikling og lokalisering av slik virksomhet. Det 	er
mulig å benytte Grenlandsmodellen (	https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2014	-06	-
17	-1961	 ). Grenlandsmodellen er 	planbestemmelser og retningslinjer for handel og
tjenesteyting gjeldende for 	Skien, Porsgrunn	, Siljan og Bamble kommuner. Som
hovedprinsipp omfatter planbestemmelsene handel etter volum og ikke etter vareslag.
For ett område er minste tillatte bruksareal 1	 500m	2, for et annet er minste tillatte
bruksareal 3 000m	2 og for andre områder er minste tillatte enhetsstørrelse 1 000m	2.
Prinsippene skiller seg fra andre regionale planer ved å ikke differensiere på vareslag
men på bruksareal. I tillegg gjelder ulike b	estemmelser for avstand til kollektivtransport.
9.2	 Anbefaling nr 1. 	 Fortetting av 	arealkrevende næring	 langs
E6
Det er gode muligheter	 for fortetting i eksisterende 	handels	struktur langs E6	 ved
Hovemoen	. Dagens 	virksomhet er svært arealkrevende og lite 	effektiv.	 I tillegg er det
mye areal mellom de enkelte virksomhetene og det er i liten grad samordning av felles
parkeringsareal. Her blir det viktig å fylle 	inn bygningskropper for å bedre
arealutnyttelsen. God adkomst fra Hovemovegen	 blir viktig.	 En tyd	eligere og strammere
struktur på arealbruken med flere aktører langs E6	-aksen, vil også styrke områdets
posisjon dersom ny trase for E6 flyttes lenger vest.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	57
i dette området anbefaler vi en foretting av arealkrevende handel begrenset til trelast,
byggevare 	og motorkjøretøy i en videreutvikling av eksisterend virksomhet. Primært bør
området videreutvikles for produksjon, lager og logistikk. Se 	Figur 	9-3.
Parkeringsareal 	bør i en fortettingsstrategi samlokaliseres slik at flere bedrifter benytter
felles parkeringsareal. Tilgjengeligheten til disse næringsarealene er imidlertid ikke
tilfredsstillende. For å styrke områdets tilgjengelighet har vi skissert muligheter for
forb	edret tilgjengelighet i neste avsnitt.
Figur 	9-3 Langs E6 i Hovemoen	 mellom Storhove og Sannom.

9.3	 Anbefaling nr 2	. Økt	 tilgjengelighet	 til næringsareal i bydel
nord	.
Tilgjengeligheten til n	æringsareal og forbindelsen fra E6 til deler av næringsarealene i
nord er uklar og lite oversiktlig, og avstandene til deler av områdene er lange. Avstanden
til nordre del av Industrigata, og til Hovemovegen kan oppfattes som lang	. Dagens
ensidige adkomst fra sør gir store kjøreavstander, og er lite fleksibel spesielt i forhold til
tilgjengelighet fra E6. Etableringene her er i hovedsak bilorientert, og avhenger derfor
av en fleksibel og effektiv adkomst.
Anbefaling:
•	Det bør skje en sterk fortetting av arealene langs E6
•	Området bør utvikles innen byggevarer, 	trelast og motorkjøretøy
•	Området bør fortettes og spisses tematisk slik at nye byggevareforretninger og
bilrelatert virksomhet legges hit.
•	Kan suppleres med lager, logistikk og produksjon

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
58	 	 	Vista Analyse
Vi ser at den næringsak	tiviteten som er utviklet i området Industrigata/ Sannom og
næringsvirksomheten ved Storhove ikke har intern forbindelse, men er avhengig av at
trafikken mellom områdene enten benytter Gudbrandsdalsvegen eller E6. Begge disse
alternativene gir lange og li	te effektive forbindelser. Vi vet at handelsvirksomheter som
etablererer seg i disse områdene har nytte av samlokalisering, og at nyetableringer
søker seg til slik samlokalisering. For at disse områdene skal oppleves som en helhet
som gir de næringsdrive	nde og kundene nytte av klyngeeffekten bør forbindelsene nord	-
sør forbedres.
I kartskissen under er det skisser	t to vegforbindelser som på en effektiv måte ville knytte
næringsområdene bedre sammen. Hovemovegen mangler i dag forbindelse over
sidespor for	 jernbanen videre til Storhovearmen. Industrigata ender som en lang
blindveg inn fra sør, og mangler forbindelse til Storhovearmen og næringsarealene ved
Storhove. Disse vegforbindelsene ville både gi områdene mer effektiv og oversiktlig
adkomst fra E6 	og fra sentrum, og bygge opp under området som et sammenhengende
og attraktivt område for samlokalisering av beslektede næringer.

9.4	 Anbefaling nr 3	. Utvikling av	 big	-boxes 	for handel 	langs
Industrigata
Med vekst i arealkrevende handel har flere kommuner	 iverksatt tiltak for å samordne
virksomhetene i felles bygningsstruktur med felles parkeringsplasser i en mer
arealeffektiv utnyttelse.	 Dette er et prinsipp som Lillehammer også bør 	følge.
På en gammel industritomt i Moss/Rygge (Varnavegen) er det en sam	menhengende
bygningsmasse med store butikkformater. 	Figur 	9-4. På Gran finner vi tilsvarende

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	59
tilrettelegging. Et tilsvarende eksempel finnes også i Industrigata i 	Lillehammer. Se
bildene under.
Figur 	9-4 Storvarehandel i Moss	- Rygge	. Varnavegen.

Figur 	9-5 Storvarehandel i Gran.

Figur 	9-6 Fra Industrigata, Lillehammer.

I Figur 	9-7 har vi s	kjematisk 	skissert et	 potensielt volum for utvikling 	for handel 	i området
langs Industrigata	. Det er ikke tatt hensyn til formgiving eller ulik bruk.	 Men det er behov
for tydelig fortetting i tillegg til et behov for opprusting til et bedre visuelt uttrykk slik
bildene fra Lillehammer, Moss og Gran viser. Det bør tilrettelegge	s med samordnet
parkering og en tett og kompakt struktur.	 Minimum butikkstørrelse bør være 3 000m	2
BRA.
Desto mer visuelt attraktivt handelstilbudet fremstår og jo mer samordnet tilbudet er,
desto mer interessant vil det være for kundene. Kundene søker eff	ektive handelssteder
med 	flere	 tilbud samlokalisert slik at man kan forflytte seg fra butikk til butikk og velge
hvilke varer man vil kjøpe.
På områder der disse 	forretningene 	lokaliseres bør det ikke være attraktive
oppholdsrom	, det bør ikke være serveri	ng og det bør ikke være tilrettelagt for opphold.
Slik tjenesteyting bør forbeholdes sentrum.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
60	 	 	Vista Analyse
En utvikling for handel utover de vareslag som er definert i regional plan, vil utfordre
denne. Det ligger også en utfordring i forhold til regional plan i å defi	nere minstestørrelse
på butikkene til minimum 3 000m	2 i stedet for å regulere etter vareslag. Minstestørrelse
er et virkemiddel som er brukt i Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Lillehammer har et
kulturmiljø i sentrum bestående av en gammel trehusbebygge	lse som ikke vil tåle denne
type handelsvirksomhet og i tråd med regional plan skal det legges vekt på slike miljøer.
Big	-box	-strukturer er uforenelig med Lillehammers komparative fortrinn; Storgata og
trehusmiljøet.

Figur 	9-7 Industrigata. Potensiell transformasjon/ fortetting.

9.5	 Anbefaling nr 4	. Store butikkformater	 langs Kirkegata
Storgata er Lillehammers stolthet. Storgata har imidlertid småskala bygningsstruktur
som i liten grad er tilpasset den økende etterspørselen fra investorer som vil etablere
store butikkformater. Det har vist seg vanskelig å finne areal til disse butikk	-kon	septene
i Lillehammer sentrum. 	Larkas arkitekter ble utfordret på å skissere mulighetsrom for
utvikling for større butikkformater langs Kirkegata. Se 	Fig	ur 	9-8.
Anbefaling:
•	Vi anbefaler at Industri	gata videreutvikles for arealkrevende handel i forretninger
med minimum bruksareal på 3 000 m	2.
•	Vi anbefaler at det stilles krav til utforming av byggene slik at de fremstår som
attraktive og ryddige, i tråd med regional plan.
•	Området bør fortettes og ka	n gjerne bygges sammenhengende etter Moss	-
Ryggemodellen (Varnavegen) eller som på Gran. (Se figurene over)
Bruk av Grenlandsmodellen anbefales.
•	Minste tillatte detaljhandelsvirksomhet kan være 3 000m	2 (alternativt 1 500m	2)

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	61

Fig	ur 	9-8 Kirkegata/ skysstasjonen, potensiell fortetting	. Kilde Larkas arkitekter.
Skissen	 over 	illustrerer	 hvordan det er mulig å fortette i sentrum ved å trekke inn større
butikkformater	 i området rundt 	skysstasjonen og Kirkegata. Dette er et svært viktig
fortettingsområde	 	for kombinasjon av større konsept for varehandel,
kontorarbeidsplasser og boliger.
Det er imidlertid ikke realistisk å realisere dette på kort sikt. Men i tråd med føringer i
regional	 plan bør Lillehammer	 kommune	 arbeide for å tilpasse byen for fr	emtidig
handelsvirksomhet i mellomstore 	formater. Minimum 	forretningsflate	 i disse byggene bør
være	 1 500m	2 BRA.	 Det bør stilles krav til vindusutstillinger slik at en ikke får samme
situasjon	 som i for eksempel Strømmen sentrum.
Figur 	9-9 Eksempler på uheldig næringsvirksomhet i gateplan. Strømmen

Området i Kirkegata har også utfordringer 	mot gateplan 	i dag	. Med	 bank og
eiendomsmeglere 	som har 	begrenset med vindusutstilling 	i første etasje	 reduseres
attraktiviteten på bygulvet	. Gatehjørner har særlig stort potensial i byrommet om det er
utadrettet virksomhet her. Motsatt skaper det ytterligere dødrom.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
62	 	 	Vista Analyse
Figur 	9-10	 Fasader i Kirkegata. Lite publikumsrettet virksomhet. Lillehammer.

Det bør vurderes om det skal settes minimum størrelse på 1 500m	2 og en 	maksimum
størrelse på 3 000m	2 forretningsflate	 i Kirkegata	. I dag er det ikke plass til 	disse
formatene i sentrum og 	 de bør	 ikke inn i Storgata der handelen 	anbefales opprettholdt	 i
småskalaformater.
Det er viktig å ikke åpne for småbutikker i samme området. De små butikken	e i sentrum
bør lokaliseres i Storgata.
9.6	 Anbefaling nr 5	 – Strandtorget	 videreutvikles
Strandtorget har 	en sentral posisjo	n i Lillehammer som handelsby, m	en senteret er
samtidig oppfattet som en konkurrent for sentrum. 	Lillehammer har imidlertid en så sterk
posisjon som handelsby 	at vi 	anbefaler å videreutvikle Strandtorget som handelssted i
tråd med gjelden	de bestemmelser. 	Med et stort kundetilfang fra hytteturister i
nabokommunene og en sterk konkurrent i Ringsaker er det viktig for Lillehammer å
utnytte de strategiske fortrinn byen har som handelby. 	En økning i forretningsvolum for
utvalgsvarer bør skje ov	er tid. 	Det blir viktig å arbeide for differensiering og utvikling mot
komplementaritet mellom 	Storgata og Strandtorget	. Storgata kan aldri bli et kjøpesenter
av samme 	dimensjonen	 som Strandtorget	. Vi kommer tilbake til sentrums mulighetrom i
et senere pun	kt.
Strandtorget bør rustes opp visuelt eksteriørmessig. Den romlige strukturen er 	lite
hensiktsmessig 	 og 	arealeffektiviteten 	liten	. Strandtorget kan utvikles både innen
detaljhandel og innen plasskrevende virksomhet, men det må arbeides for strategisk
samarbeid mellom sentrum og kjøpesenteret. Strandtorget 	bør	 konkurrere med
Industrigata for arealkrevende handel.	 Desto sterkere Strandtorget fremstår som
handelssted, desto mindre grunn vil det være for å etablere nye handelssteder langs ny
E6 når den komm	er.	 Hyttegjester i dalen vil være fullt orientert om tilbudet i Lillehammer
og benytte dette så sant det er attraktivt, samlokalisert og byr på effektiv handel.
Forretningene utenfor kjøpesenteret bør ha en minimum forretningsflate på 1 500m	2
BRA.
Anbefaling
•	Vi anbefaler at det over tid arbeides for å tilrettelegge for nye bygg i sentrum
som kan huse store forretninger innen kundeinte	nsiv handel i sentrum.
Kirkegata egner seg godt til en slik transformasjon.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	63
9.7	 Anbefaling nr 6. 	Kunnskapsbedrifter til	 Skysstasjon
Målet bør være å trekke inn mellomstore handelsformater 	til Kirkegata	 slik vi har vist
over, men det er like viktig å trekke arbeidsplassene inn i sentrum. Det er svært negativt
at fylkesmann og vegvesen	 har etablert seg på Rosenlund. 	Se 	Figur 	9-11	. Statlige
kunnskapsbedrifter bør lokaliseres ved kollektive knutepunkt. 	Empiriske analyser viser
at de byene som har stør	st vekst kjennetegnes av at kunnskapsbedriftene ligger i
sentrumskjernen. I bysentrum er tilgangen til den best kvalifiserte arbeidskraften størst,
og den blir større når jernbanetilbudet blir bedre. Arbeidsplasser ved de kollektive
knutepunktet reduserer 	bilavhengigheten for jobbreiser og man oppnår dermed også en
miljømessig gevinst. Desto mer konsentrert arbeidsplassene ligger, desto bedre
kollektivtilbu	d er det mulig å opprettholde. I	 tilleg	g trekker det folk inn i sentrum fem dager
i uken, noe som samt	idig representerer et grunnlag for omsetning i varehandelen i
sentrum. Arbeidsplasser i sentrum gir altså en vinn	-vinn	-situasjon.
Det er positivt at kompetansen er samlokalisert	 i dag	. Nord for byen ligger høgskolen,
Statens Vegvesen, Fylkesmannen, Forsvar	et og Telenor med en rekke
kunnskapsarbeidsplasser. En justering av denne kunnskapsklyngen kan være
utfordrende, en vi mener det er viktig for utviklingen av sentrum og Skysstasjon at
kunnskapsbedriftene flyttes mot sentrum, og særlig viktig blir tilgangen	 til Inter	-City.
Vi mener likevel at en videre utvikling ved Høgskolen på Storhove ikke bør begrenses
av denne anbefalingen. Det er viktig at skolens virksomhet samlokaliseres der den er.
Figur 	9-11	 Statlige etater lokalisert utenfor Lillehammer sentrum.

I de to skissene under er det skissert muligheter for fortetting rundt Skysstasjon. 	Det er
mange utviklingsmuligheter med fortetting ved stasjonen. I flere byer har vi sett en
prioritering av 	boliger i sentrum (f.eks Sandnes og Lillestrøm). Investorer er ofte mer
interessert i å bygge boliger på grunn av høyere lønnsomhet	. Men skal byen vokse, er
det viktig å tilrettelegge for stasjonsnært næringsareal. Men det kan også kombineres
med en andel 	boliger.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
64	 	 	Vista Analyse
Figur 	9-12	 Skisse for fortetting 	ved Skysstasjon

Figur 	9-13	 Skisse for fortetting fra Skys	stasjon

9.8	 Anbefaling nr 7.	 	Økt sirkulasjon	 	i sentrum 	– 	økt
tilrettelegging for besøkende og bosatte i sentrum
Vi har skissert flere muligheter for utvikling av sentrum basert på innspill fra
arbeidsseminar med næringslivet den 30.mars 2017.	 Målet er å trekke folk inn i sentrum,
herunder også besøkende. Utfordringe	n med økt tilfang fra besøksindustrien er et behov
for utvidete åpningstider i helger og ferier, gjerne supplert med arrangementer og
aktivitetstilbud. En by med ambisjoner om å 	selge 	varer og tjenester til turister, må holde
åpent på tidspunkt andre norma	lt har fri.
9.8.1	 Opplevelser og aktiviteter til sentrum
Det er viktig å iverksette tiltak som stopper det vi omtaler som 	urban sprawl	, men i et
arbeid med 	sprawl repair	 skal man ikke åpne for at alt skal tilbake til sentrum. Ikke alt
passer i sentrum.	 (Squires)	. I skissen under har vi illustrert hvordan en rekke funksjoner
er trukket ut av byen og hvordan det i dag arbeides for å tilbakeføre flere funksjoner til

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	65
sentrum.	 Vi har foran skissert muligheter for hvordan trekke mod	erne handelskonsepter
og kunnskapsbedrifter til sentrum. I dette avsnittet skal vi redegjøre for hvordan
Lillehammer kan utvikles som en besøksby.
Figur 	9-14	 Fra Urban Sprawl til Sprawl Repair

Når prisene e	r lavere utenfor sentrum 	og 	tilgjengeligheten	 er bedre til handelssteder	 i
sentrums randsone	, så må sentrum	 utvikle sine komparative fortrinn og	 styrke seg innen
opplevelser og 	aktiviteter og komplementære tilbud. Desto flere mennesker som 	bor,
jobber og 	bruker sentrum, desto større interesse vil det være for 	at handel og service
kommer 	tilbake til sentrum.
Målet er å få folk inn i byen. De kommer for å handle, men de kommer også	 til byen for
andre formål. Dersom vi legger til grunn at omsetningen i sentrum skal opp, så må vi
arbeide for å øke attraktiviteten og oppholdstiden i sentrum. Vi legger til grunn at målet
er økt omsetning, uavhengig av om det handler om kjøp av varer, se	rvice eller
tjenesteyting. Som vi har vist tidligere så øker forbruket mer innen service og
tjenesteyting enn innen varehandel. Økt sirkulasjon gir økt etterspørsel, ikke minst etter
servering og tjenesteyting. Et viktig grep i målet om å få folk inn i by	en 	er å gjøre sentrum
mer attr	aktiv. Erfaringene fra de siste	 tiårene har vist at tilbud av varer (handel) ikke er
tilstrekkelig. Da må man finne en annen vei. 	Den tredje strategien	 for å trekke mennesker
inn i sentrum	 er økt aktivitetstilbud	:
1. Flere kontor	arbeidsplasser inn i sentrum
2. Flere boliger inn i sentrum
3. Flere aktivitetstilbud inn i sentrum
Kommersiell virksomhet 	følger folk
Opphold og friksjon skaper muligheter for omsetning og kommersiell virksomhet. Byens
form og funksjon er viktig for omsetning o	g handel i strøksgatene. Kjøpesentrene har vist
seg å være dyktige i å skape gode møteplasser inne i sentrene og blir ofte vinnere i
kampen om kundene.
Det er samspillet 	mellom	 de ulike kvalitetene i byrommet som til sammen bidrar til en
attraktiv by for de som bor der. Gode bymiljøer særpreges ofte av pulserende liv der
handel er en av mange faktorer. Men handel må ikke overdimensjoneres som faktor.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
66	 	 	Vista Analyse
God sirkulasjon av mennesker	 skaper godt grunnlag for kommersiell virksomhet.
Tradisjonelt har handel stått sentralt i bybildet. Men det er ikke handel alene som bidrar
til å utvikle bykvalitet. Byers vitalitet er en kombinasjon av kunder/brukere og
handel/kultur/tjenesteyting. Komm	ersiell virksomhet utvikles der det er mennesker
(kunder). Desto flere mennesker i sirkulasjon, desto bedre grunnlag skapes for handel,
service og ulike tjenester.	 En kritisk faktor er derfor å stimulere til sirkulasjon av folk og
sørge for at folk beveger	 seg langs samme akser, slik at det skapes friksjon og 	tetthet.
Da kommer kremmerne. Mange byer sprer virksomheten for mye og dermed oppstår
tomme rom. Med tomme rom kommer det ofte gråpapir i vinduer der det skulle vært
forretninger. 	Først og fremst handl	er det om å få folk inn i byen 	– enten fordi de bor eller
jobber der.
Hyggehandel der folk ferdes
Handelen har historisk sett påvirket byen og bystrukturen. Men hvilke rammebetingelser
som kan bidra til at handelen på en positiv måte kan stimulere til god	 byutvikling, er ikke
entydig. Hvilke kritiske suksessfaktorer finner vi i andre byer?
De vikti	gste handelsbyene har bysentrum	 med levedyktige shoppingmiljøer uten
plasskrevende 	handel	 i bymiljøet. De store handlegatene i Stockholm har for eksempel
god til	gjengelighet til T	-banenettet.	 I Lillehammer vil tilgang til parkeringsareal være viktig
ettersom både tilreisende og bosatte bor utenfor sentrum.
Den handelsaktiviteten som skjer i bysentrum (shopping) har spesielle særtrekk	.
Sentrumshandelen skjer i et a	ttraktivt gatemiljø og i kjøpesentre i sentrum. Eksempler
på 	kjente 	handlegater i europeiske byer er;
➢ Via Del Corso i Roma (gågate)
➢ Drottning	egatan i Stockholm (gågate)
➢ Strøget i København (gågate)
➢ Bogstadveien (trafikkerte veier)	 og Markveien (	med 	fotgjengerprioritet	) i Oslo
➢ Storgata i Lillehammer	 (gågate)

Felles for 	disse pulserende handelsstedene er at de er tette og kompakte, de er
hyggelige å gå i og det er rom for opplevelser og opphold. 	Men det er viktig å kombinere
handel med service, tjene	steyting, opplevelser og aktiviteter.
Carmona & Tiesdell	 (Tiesdell)	 hevder at de viktigste faktorene i utvik	ling av byer knytter
seg til følgende fire faktorer; 	klima, estetikk, funksjon og topografi	. Lillehammer har
estetikken o	g et vinterklima som bidrar til snø i gatene. Det skaper en særegen stemning
som trekker turister til sentrum. Topografien er positiv, med utsikt mot Mjøsa, Mesnaelva
og kort vei til skiløyper og Maihaugen. Funksjonaliteten har forbedringspotensial.
Det e	r viktig å skape gode byrom 	og god sirkulasjon. Da vil	 folk trives og så vil de
kommersielle aktørene følge etter.
Erling	 Dokk Holm	 (Holm E., 2011)	 bruker begrepet ”friksjon” som mål for å skape
aktivitet. Han mener at en vik	tig faktor for å skape en aktiv og pulserende by er at det er
en trang og kompakt bygningsstruktur med høy visuell kvalitet. Riktig skala på arealene
er vesentlig. 	Holm mener også at det	 må være en tett forbindelse mellom fysisk utforming
og sosial funksjo	n.
Besøksindustrien et stort potensial
Med flere titalls tusen hytter i regionen, ligger det et stort potensial i å trekke disse til
Lillehammer. Utfordringen ligger i at de gjerne ønsker tilbud mens de er på hytta og
gjerne på kveldstid. 	Førsteamanuensis	 Monica Breiby ved Høgskolen Innlandet har som

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	67
innspill til seminaret foreslått følgende tiltak for å øke Lillehammers attraktivitet som
besøksmål:
Lillehammer sentrum må gjøre seg «attraktiv» for ulike målgrupper til ulike årstider
• 	Legg til rette for en attraktiv opplevelse med Gågåta, Stortorget, Kirkegata
• 	Legg til rette for noen «grønne steder» f.eks. langs Mesnaelva
• 	Tilpass åpningstider til kundene
• 	Design «kundereisen» for bedre totalopplevelser og lojale kunder (positiv
omtale/gjenbesøk) som omhandler innhenting av informasjon, selve oppholdet og
gode minner
• 	Legg til rette for mindre arrangement gjennom året som bidrar til aktivitet og lengre
opphold/overnatting (konserter i Søndre Park mv)
• 	Utnytt de store årlige arrangem	entene (bruk samme tema i forretninger mv.)
• 	Legg til rette for aktiviteter gjennom året (skøyter, ski, kanefart, sykkel mv.)
• 	Tilreisende: Legg til rette for bruk av offentlig transport (opplevelsen starter før du
kommer til Lillehammer). Utleie av diverse 	miljøvennlige transportmidler (jfr. Alpine
Pearls)
• 	Profil: sportsby, kulturby, arrangementsby 	– gjenspeiles i handletilbudet
• 	Handletilbud i sentrum: spesialforretninger innenfor mat (slakteri jfr. Skagen, bakeri jfr.
Lom), spesialforretninger innenfor klær	/sko til menn mv.

For å tilrettelegge for slike tiltak gjennom en arealplan har vi konkretisert tiltak langs
Mesnaelva, informasjon/skilting og tilrettelegging av gangveier, tilrettelegging for ulik
bruk av parker for arrangement og opphold, prioritering 	av kulturmiljøet i Storgata og
tilgang til transportmiddel. Mer om disse tiltakene under.
Offentlig og privat sektor må spille på lag.
Å utvikle et attraktivt sentrum krever stor innsats der både offentlig og privat sektor spil	ler
på lag. Det forutsetter e	n forståelse for byens dynamikk og en respekt for folks
bevegelsesmønster i rommet. Fravær av vær og vind er viktig sammen med god
eksponering av sol, høy grad av estetikk og god funksjonalitet. Forståelse for
kommersiell planlegging er viktig for at hande	lsstanden skal finne stedet attraktivt å være
på. 	Men først og fremst må det utvikles gode gangakser og sirkulasjon.
Handel med utvalgsvarer 	skal i følge regional plan	 legges til sentrum. Men lokalene i
sentrum er dyre 	og folk både bor og jobber utenfor se	ntrum. Da vil det være utfordrende
å få tilstrekkelig omsetning. Det	 er viktig at kommunen bidrar med 	attraktive
uterom/fellesrom 	slik at sentrum har fortrinn en ikke finner i kjøpesenteret.
9.8.2	 Tilrettelegging av oppholdsrom for ulike aktiviteter i sentrum
Se	ntrum skal være kjernen i timinuttersbyen, og det legges opp til at det skal være en
sterk utvikling av byen innenfor ti minutters gangavstand fra skysstasjonen.
Seminardeltagerne pekte på at det da er viktig å ta vare på kvaliteter som gjør
Lillehammer a	ttraktiv som gå	-by i dag. Lillehammer sentrums kvaliteter som
handelssentrum er i stor grad basert på at det er hyggelig å gå der 	– med Storgata som
byen "juvel". Det ble understreket at dette må ivaretas og videreutvikles. Noen konkrete
forbedringstilt	ak ble nevnt.
Konkrete plasser som bør få oppmerksomhet i videre planarbeid	:
• 	Stortorget bør revitaliseres 	– her har byen et flott torg som ikke har fått sin riktige
plass i bylivet. Det er ønskelig å få mer liv og torget og gatene rundt. Spesielt

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
68	 	 	Vista Analyse
be det	 nevnt at nederste del av Jernbanegata ikke viser de reisende som kommer
med torget noen livlig velkomst og at torget bør være noe mer enn en
parkeringsplass.
• 	Det ble etterlyst flere oppholds	- og lekearealer for barnefamilier 	– kan
"bakgården" bak kunstmus	eet, med Bård Breiviks stålfasade utvikles til en
kombinasjon av kunst/aktivitet/lek/servering som kan gjøre dette til en attraktiv
del av kunstmuseet og torget.
• 	Lilletorgets rolle bør drøftes. Kan det utvikles til en plass som er mer på
fotgjengernes pre	misser (selv om man mente det er vanskelig å fjerne all
biltrafikk).
• 	Terrassen er et mye diskutert område i Lillehammer, og en rehabilitering/utvikling
av dette området vil tilføre sentrum viktige kvaliteter. Det ble pekt på at det er
viktig at Terrassen b	lir et offentlig areal, med varierte tilbud som gjør det attraktivt
for alle grupper av befolkningen.
Se også	 Figur 	9-15	 og	 Figur 	9-16	.
9.8.3	 Gjør sentrum attraktiv 	– Terrassen har et stort potensial
Kommunens arbeid med 	Terrassen er et svært viktig grep for å øke sentrums
attraktivitet. Men det er like viktig å utvikle en attraktiv turvei (gutu) langs Mesnaelva fra
Mjøsa til marka som passerer Terrassen. En paralell kan være tilretteleggingen langs
Akerselva i Oslo. Tilre	tteleggingen har bidratt til utstrakt bruk av turveien i helgene. Folk
gå på tur langs elva og avslutter med en tur innom en kafe. Terrassen kan supplere
Storgata med et levende byrom for turister og lokalbefolkning.
Figur 	9-15	 Skisse over utviklingsmuligheter for Terrassen.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	69
9.8.4	 Ta i bruk gamle gutuer og utvikle et turveinett i sentrum
Et lite, men likevel viktig særtrekk ved sentrum i Lillehammer i dag er en rekke gutuer,
smug og passasjer mellom gårdene som gj	ør framkommeligheten gjennom kvartalene
og inn i bakgårdene bedre. Noen av disse forbindelse går gjennom selve bygårdene, og
er bare åpne i forretningenes åpningstid 	– men likevel viktige for brukerne. 	Dette	 er
viktig som en opplevelsesfaktor, som en del	 av byrommene og rent praktisk som
snarveier som gjør bruken av byen enklere. For handelen gir det bedre tilgjengelighet
mellom parkeringspl	asser og forretning for kundene og det trekker flere folk og
besøkende til byen.	 Utvikle gjerne et tur	-bykart.

På 	kartet på neste side er noen av disse forbindelsene vist med piler.

Figuren under 	viser også med rosa farge et mulig område der gategrunn og plasser bør
utformes på fotgjengernes premisser. Det er kanskje ikke mulig eller ønskelig å gjøre
hele området 	bilfritt, men en bør vurdere om området i større grad kan utformes slik at
trafikken må beveges seg på fotgjengernes premisser 	– og med fokus på
framkommel	ighet for alle myke trafikanter.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
70	 	 	Vista Analyse
Figur 	9-16	 Gang	årer, gutuer og smug. Plasser som kan utvikles.

Det ble 	i seminaret 	også pekt på at Lillehammer topografi har gitt gode gangårer på langs
av terrenget 	– Storgata er hovedåren for gående nord	-syd. Samtidig krever en
timinutters gåby at det også tilrett	elegges gode gangforbindelser på øst	-vest i byen på
tvers av kotene. Disse må nødvendigvis bli bratte på noen partier, men god

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	71
tilrettelegging og godt vintervedlikehold kan gi nye muligheter. Basert på seminaret har
vi skissert tre hovedforbindelser som b	ør opparbeides.

Figur 	9-17	 Hoved	-gangårer øst	-vest i sentrum
Det ble pekt på at Strandtorget ligger innenfor 10 minutters gangavstand fra
skysstasjonen, men at forbindelsen er bratt og at det mangler god ti	lrettelegging og
skilting.
Det ble også pekt på at to viktige målpunkt i byen, Stampesletta og Maihaugen ikke har
gode nok forbindelser for de gående. Særlig er forbindelsen til Maihaugen vanskelig å
finne, og har manglende standard. Gangåren til Maihau	gen dekker også viktige
målpunkt som Lillehammer videregående skole og sykehuset på vegen.
For næringslivet er disse årene først og fremst viktige som en del av reiselivsproduktet.
Småbyen Lillehammer bør ha gode og godt merkede forbindelser mellom de 	viktigste
attraksjonene.
I en utvikling av sentrum med mange flere boliger er det også viktig at gangårene er på
plass 	– både slik at beboerne kan klare seg uten bli i det daglige, men også som en del
av rekreasjonstilbudet til beoerne.
Disse tre gangårene	 – til Strandtorget, Maihaugen og Stampesletta bør utvikles med en
enhetlig design med høy standard på dekke og utstyr, god og tilpasset belysning, gode
utstyrsdetaljer. Der det er mulig bør en prøve å redusere de bratteste stigningene.
Gangårene må skil	tes godt og sammenhengende 	– og en bør vurdere mulighetene for
å tilføre attraksjoner underveis på rutene.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
72	 	 	Vista Analyse
9.9	 Anbefaling nr 8	. Innfill som strategi i sentrum
I arbeidet med denne analysen er det gitt innspill på 	at sentrum trenger utviklings	- og
utbyggingsar	ealer for å kunne vokse. Disse arealene er nødvendige for å oppfylle de
kravene og ønskene Lillehammer har satt for sin egen utvikling:
• 	Strategien fra planarbeidet Lillehammer 2044 sier at minst halvparten av
boligbyggingen i framtida skal skje innenfor 1	0-minuttersbyen (10 minutter
gangavstand fra skysstasjonen).
• 	De næringsdrivende peker på at sentrum mangler arealer for å ivareta
etterspørsel og konkurransekraft for litt større handelskonsept. Når større
detaljvarehandelskonsept ønsker å etablere seg 	i Lillehammer finner de ikke
store nok lokaler i sentrum 	– i seminaret ble sportskjeden XXL nevn	es	 som
eksempel.
• 	Både deltagerne i seminaret og politikerne i Lillehammer har vært opptatt av at
Lillehammer må fortettes rundt skysstasjonen, både for å gi p	lass til
næringslivsetableringer og arbeidsplasser, men også boliger. Som en del av
kommuneplanarbeidet er det satt i gang en egen analyse for dette temaet.
Basert på innspill 	fra 	seminaret	 har vi skissert mulige områder og arealer som kan gi
plass til å i	møtekomme disse kravene. Figuren under viser disse områdene, med noen
stikkord for utviklingsmulighetene.
I kvartal 61 og 69 har det tidligere vært vist forslag til utbyggingsprosjekt som kan gi
utvidelse av butikkarealene på gateplan, ved at forretningen	e som ligger i bygningene
langs Storgata utvides bakover i ny bebyggelse i bakgårdene. Denne bebyggelsen
kan/bør kombineres med boliger og ev	entuell 	annen næring i etasjene over
forretningsetasjen.
Kvartalene mellom skysstasjonen og Kirkegata har et stor 	potensial for utvikling og
transformasjon i tråd med målsettingene. Det finnes allerede bebyggelse her som kan
gi plass til større handelsformater. Samtidige viser fortettingsstudien for området at det
er rom for betydelig økt bygningsmasse. I dag preges	 gateplanet langs Kirkegata for en
stor del av bank, eiendomsmeglere og andre litt lukkede fasader, som i liten grad bidrar
til liv i gata. Utviklingen av området med plass til både store og små handelskonsept vil
kunne bidra til mer aktivitet i denne del	en av sentrum, og også gi ny vitalitet til Stortorget
som byrom. Det er naturlig at en fortetting av dette arealet også gir rom for etablering
av nye kontorarbeidsplasser. Kanskje er det også en mulighet for revitalisering og
utvidelse av eksisterende ho	tell i området

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	73
Figur 	9-18	 Mulige utviklings/ transformasjonsområder i sentrum

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
74	 	 	Vista Analyse
9.10	 Anbefaling nr 9	. Mer p	arkering	 i sentrum
Parkering i sentrum var et annet viktig tema for deltagerne 	i seminaret	. Selv	 om en
baserer seg på en utvikling av timinuttersbyen, vil Lillehammer være en by som tiltrekker
seg mange innbygger fra resten av kommunen og regionen, og mange besøkende. God
tilgjengelighet med bil, uten at bilen får lov til å prege gatebildet for mye 	blir dermed et
viktig element i utviklingen av sentrum, og en forutsetning for utvikling av handelen i
byen.
I seminaret ble noen parkeringsmuligheter nevnt. Figuren under viser disse. Parkering
i fjell under byen er foreslått av en gruppe fra næringslivet, med referanse til vellykkede
prosjekt andre steder i landet, Her er dette illustrert som et parkeringsare	al under
Storgata. Dette er tenkt som et større anlegg som kan fylle flere behov;
• 	Generell parkeringsdekning for sentrum, delvis ved at det erstatter dagens
parkering på gater og plasser. God tilgengelige fra parkeringsanlegget til ulike
deler av sentrum	 er viktig.
• 	Parkering for nye utbyggingsområder og nye boliger. Nye utbyggingsprosjekter
kan "kjøpe seg inn" i anlegget, og dermed unngå å bygge egne fordyrende
parkeringskjellere.
• 	Langtids/pendlerparkering for reisende med toget
• 	Parkering for overnatting	sbedrifter/hoteller i byen
Kartskissen viser også at det vil være mulig å bygge mer tradisjonelle parkeringskjellere
med ganske stor kapasitet i tilknytting til forslåtte utbyggingsområder. Parkering under
Stortorget kan være aktuelt enten som et eget pro	sjekt bare under torget, eller i tilknytting
til en utvikling av kvartal 78.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	75
Figur 	9-19	 Mulige parkeringsarealer under terreng/bebyggelse

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
76	 	 	Vista Analyse
9.11	 Anbefaling nr 10	. Styrking av b	ydelssentre	, nærsent	re,
lokalsentre
9.11.1	 Dagligvarehandel til bydels	- og grendesentrene
Daglig	vareforretningene er lokalisert nær boligområdene, men det er også mange
dagligvareforretninger i sentrum, noe som er en indikasjon på at sentrum brukes aktivt
og at folk ferdes der.
Det er tre bydelssentre i Lillehammer og det er også et godt tilbud av dagligvarer i
bydelssentrene. Grendesentrene har også dagligvareforretninger. Ofte ser vi at
dagligvareforretninger ligger spredt over store områder, men potensialet for å unngå slik
spredning er stort i Lillehammer, nettopp fordi det ligger en senterstrategi i bunn. Både
bydels	- og grendesentrene har god tilgjengelighet for bil, som er viktig når folk skal
handle dagligvarer.
Dagligvarer er det største handlevolumet en familie tar med hjem. I en hve	rdag der både
mor og far er på j	obb, blir knapphet på 	tid en sentral del av hverdagen.
Dagligvarebutikkene blir færre, men utvalget blir bedre.	 Kundene	 vil ha ferskvarer og
dermed må kundegrunnlaget bli større. Men ferskvarer er også tunge varer i motsetning
til tørre varer.	 Dagligvaretilbudet må derfor lokal	iseres slik at det blir enkelt for familiene
å ta varene med seg hjem.

Et bydelssenter med opp mot 4000 innbyggere kan ha et utvalg utover dagligvarer. Det
er med andre ord potensial for et mindre kjøpesenter både i Søre Ål og Røyslimoen.
Utvikling av byd	elssentre kan kombineres med andre formål, som idrett, skole osv. Det
kan også vurderes enkeltbutikker i områder der det er langt til eksisterende
dagligvarebutikker, men det bør i så tilfelle vurderes å utvide med flere grendesentre.
Dagligvarer langs E6	 utenom Strandtorget bør unngås.	 Kundene ønsker samlokalisering
av flere tilbud. Tilbudet av dagligvarer bør derfor ikke spres mer enn nødvendig. Men det
bør være tilbud der folk bor.
En families hverdagsbehov dekkes nær bosted eller på vei 	hjem fra jobb. En familie
på fire drar hjem over 3 tonn dagligvarer i året. Dagligvarer handles	 derfor ofte	 med
bil. Målet må da være at tilbudet er lett tilgjengelig på vei mellom bolig og
arbeidssted, eller bolig og fritidsområder.	 I de store dagligvaref	orretningene
kommer om lag femti prosent av omsetningen fra handlekurver som veier i snitt
rundt 12 kilo. (Kilde Norgesgruppen)

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	77
Tabell 	9-1 Folketall etter bydeler/kommunedeler. Kilde Lillehammer kommune.

Vi anbefaler at kommunen følger de samme som prinsippene som Bærum kommune.
Kommunen holder en streng planpolitikk der all handel skal inn i kommunedelssentrene,
lokalsentre og nærsentre.
Det kan innebære at det er nødvendig å åpne for flere slike sentre i Lillehammer, men
med ulike nivåer. Uansett nivå er det viktig å samlokalisere handel med idrett, kultur og
andre samfunnsfunksjoner.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
78	 	 	Vista Analyse
Figur 	9-20	 Dagligvareforretninger i Lillehammer.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	79
10.	 	Ny E6 	– potensial for spredning?
Trafikkstrømmene i Lillehammer går langs noen hovedtraseer og med ny E6 kan
trafikken forflytte seg nordover mot eventuelt nytt kryss ved Storhove.
Figur 	10	-1 Trafikkvolum på vegnettet 2015.

Kilde: Statens vegvesen, byutvikling 2044
Ved mulig ny E6 på andre siden av Mjøsa kan det forventes økt etterspørsel etter areal
langs den nye traseen. Etableringer langs ny trase bør unngås. I stedet bør den
eksisterende strengen mellom Strandtorget og Storhove utvikles til et attraktivt og
kompa	kt nærings	- og handelsområde slik at avkjøring fra E6 for å handle i Lillehammer
fremstår attraktivt for beboere utenfor sentrum og for hyttegjester i kommunene rundt.
En hyttegjest vil kjenne tilbudet godt og søke det som er enkelt og attraktivt.

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
80	 	 	Vista Analyse
Samlokal	isert handelstilbud er mest attraktivt. De virksomheter som søker lokalisering
ved ny E6 vil søke dit for å oppnå komparative fortrinn i forhold til de som ikke er der.
Men for kunden er det best med samlokaliserte tilbud og god logistikk. En avkjøring via
gammel E6 vil ikke oppfattes som noen stor omvei dersom tilbudet er attraktivt på
omkjøringsvegen. Impulshandel skjer sjelden når man kjører i 100 km i timen.
Figur 	10	-2 Oversiktskart Ny E6

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
Vista Analyse 	 	 	81
Referanser

Centre for Cities. (2013). 	Beyind the High Street. Why our city centres really matter.	 (S.
&. Sivaev, Red.)
Civitas. (2006). 	Tilbake til start?	 (Vol. 2006).
Etzkowitz, H. (2008). 	The Triple Helix 	- University 	- Industry 	- Government 	- Innovati	on
in Action.
Florida, R. (2008). 	Who´s Your City.
Gehl, J. (2010). 	Byer for mennesker .
Holm, E. D. (2011). 	Kronikk i Dagens Næringsliv.
Jacobs, J. (1961). 	The Death and Life of Great American Cities.
Moretti, E. (2013). 	The New Geography of Jobs.
Squires. (u.d.). 	Urban Sprawl: Causes, Consequences and Policy Respons	 (Vol. 2002).
SSB. (2015). 	Grensehandelen fortsetter å øke.	 Artikkel.
Storper, M. (2013). 	Keys to the City.
Storper, M. m. (2015). 	The Rice and Fall of Urban Economies.
Tiesdell, C. o.	 (u.d.). 	Public Places Urban Spaces	 (Vol. 2010).
Vista Analyse AS. (2013). 	Næringsutvikling 2000	-2011 og 2030 Oslo Akershus.
Vista Analyse. (2014). 	Samfunns	- og næringsanalyse for Mosseregionen.
Vista Analyse. (2016). 	Næringsanalyse Indre Østfold.
Vista Analyse, (2014b). 	Næringsutvikling 2000	-2011 Lier og Drammen i lys av utvikling i
Drammensregionen

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
82	 	 	Vista Analyse

Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer
84	 	 	Vista Analyse

Vista Analyse AS
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder
omfatter klima, energi, samferdsel	, næringsutvikling, byutvikling og velferd.

Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring
 inn	ennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 	Selskapet er i sin
helhet eiet av medarbeiderne.
Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analy	se.no