Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner

Report 2023/1

Ingeborg Rasmussen, Kristian Roksvaag, Mina Skille Mariussen og Stine Mari Godeseth

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner

Category	Reports
Sub-Categories	Statistics and Empirical Analysis Velferd Taxes and public economics
Year	2023
Report Number	1
Author(s)	Ingeborg Rasmussen Kristian Roksvaag Mina Skille Mariussen Stine Mari Godeseth
Download	file_download (1.2 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2023/01	 | For Justis	- og beredskapsdepartementet	 	 	
 	
 	
 	
Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet	 ret-	
tet mot 	virksomheter	 og kommuner	 	
 
Ingeborg Rasmussen, Kristian Roksvaag, 	Mina Skille Mariussen	, Stine Mari God	eseth

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/01	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminal	itet rettet mot 	
virksomheter og kommuner	 	
Rapportnummer 	 	202	3/01	 	
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen, Kristian Roksvaag, 	Mina Skille Mariussen	 og 	
Stine	 Mari God	eseth	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-613	-1 	
Prosjektnummer	 	21	-INR	-70	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Justis	- og beredskap	sdepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	19.januar 2023	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkk	elord	 	Statistikk og empirisk analyse	, velferd, 	kri	minalitet	 og offentlig økonomi	. 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evalue-
ring, rådgivning og forskning. Vi utfører 	oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. 	
Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista 
Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk komp	etanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksom-	
het. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og inter-
nasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/01	 	3 	
 
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag for Just	is- og beredskapsdepartementet gjennomført en nasjonal om-	
fangskartlegging av 	økonomisk kriminalitet	. Undersøkelsen er rettet mot private og offentlige virksom-	
heter og kartlegger oppfatninger av lovbruddsbildet innenfor næringen og egne offererfaringer, ent	en 	
begått av egne ansatte eller personer utenfor virksomheten.	 	
Som en del av undersøkelsen er det gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse rettet mot private 
og offentlige virksomheter	 og kommuner. Det er også gjennomført intervjuer med fagetater og 	repre-	
sentanter fra arbeidslivet	. I tillegg har prosjektet vært fulgt av en intern ekspertgruppe i Vista Analyse 	
bestående av professor Dag Ellingsen, 	professor 	Steinar Strøm,	 professor Tina Søreide	 og 	professor 	
emeritus Erling Eide	. Ekspertgruppen har gitt 	råd 	og innspill underveis	, og deltatt i faglige diskusjoner 	
og vurderinger underveis i arbeidet. Vi takker 	alle som har stilt seg til disposisjon for intervjuer og vår 	
egen ekspertgruppe for svært nyttige bidrag. 	 	
Underveis i arbeidet har vi hatt 	jevnlige møter oppdragsgiver	, diskutert utforming på spørreundersøkel-	
sen, foreløpige funn	 og avgrensninger. Vi har også hatt 	en god prosess for å avklare begreper og defini-	
sjoner 	tidlig i prosessen. 	Au	dun Solli har vært oppdragsgivers kontaktperson. Vi tak	ker for 	gode innspill	 	
og diskusjoner underveis i prosjektet. 	 	
Fra Vista Analyse har Mari Brekke Holden, 	Martin 	Ørbeck og Andras Skulstad 	bidratt i datainnhentingen 	
og analysearbeidet i tillegg til forfatterne som også har stått for hoveddelen av utrednings	arbeidet. 	 	
Oslo 1	9.januar 2023	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/01	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	....	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	. 8 	
1.1	 	Problemstillinger	 	8 	
1.2	 	Definisjonen av øko	nomisk kriminalitet og avgrensning av undersøkelsen	 	9 	
1.3	 	Utviklingen i registrert 	økonomisk kriminalitet	 	10	 	
1.4	 	Organisering av rapporten	 	12	 	
2 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	... 13	 	
2.1	 	Populasjon	 	13	 	
2.2	 	Undersøkelsens 	begrensninger	 	17	 	
3 	Hva vet vi om økonomisk kriminalitet?	 ................................	................................	..................	 18	 	
3.1	 	Undersøkelser av virksomheter som offer (SSB, 2005, 2010)	 	18	 	
3.2	 	Bedrageri mot næringslivet (NTAES, 2019)	 	19	 	
3.3	 	Hva vet vi om mørketall innenfor datakriminalitet og digitalisering?	 	20	 	
3.4	 	Kriminalitets	- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO)	 	21	 	
3.5	 	Andre norske undersøkelser	 	21	 	
4 	Omfanget av økonomisk kriminalitet i virksomhetene er stabilt lavt	 ................................	....	 23	 	
4.1	 	Hver sjette virksomhet med fem ansatte eller flere oppgir å ha vært utsatt for 
økonomisk kriminalitet i 2021	 	23	 	
4.2	 	Finansierings	- og forsikringsvirksomheter oppgir å være særlig utsatt for økonomisk 	
kriminalitet	 	26	 	
4.3	 	Virksomhetene vurderer risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet som lav	 28	 	
4.4	 	Internkontroll er svært viktig for å avdekke økonomisk kriminalitet	 	29	 	
4.5	 	Oppsigelse er et viktig tiltak for virksomhetene	 	31	 	
4.6	 	Omtrent 15 prosent av lovbruddene ble anmeldt til politiet	 	32	 	
4.7	 	Virksomhetene mener det ikke er noe å hente på å anmelde	 	33	 	
4.8	 	De som oppgir å være mest utsatt for økonomisk kriminalitet iverksetter i større grad 
tiltak	 	35	 	
4.9	 	Det er vanskelig eller umulig å estimere økonomisk tap som følge av økonomisk 
kriminalitet	 	36	 	
5 	Kommuner oppgir i liten grad å være utsatt for økonomisk kriminalitet	 ..............................	 38	 	
5.1	 	Dersom én kommune utsettes for lovbrudd får de andre kommunene kjennskap til det
 	38	 	
5.2	 	Kommunene vurderer risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet som liten	 	40	 	
5.3	 	Kommunene vurderer det som lite sannsynlig at ansatte eller folkevalgte skal begå 
lovbrudd	 	41	 	
5.4	 	Kommunene tror det er stor sannsynlighet for at økonomisk kriminalitet oppdages	 42	 	
6 	Inntrykk fra ekspertintervjuer	 ................................	................................	................................	 43	 	
6.1	 	Økt fokus på økonomisk kriminalitet i virksomheter og kommuner gir mer forebygging
 	43	 	
6.2	 	Det er logisk at forsikring	- og finanseringsnæringen er mest utsatt for økonomisk 	
kriminalitet	 	44

Nasjonal omfangsundersøkels	e av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/01	 	5 	
 	
6.3	 	Nyttebetraktninger er viktige når virksomhetene beslutter å iverksette tiltak mot 
økonomisk kriminalitet	 	44	 	
6.4	 	Datainnbrudd er svært krevende å både gjennomføre og oppdage	 	44	 	
7 	Et stabilt lavt nivå kan skyldes at bedriftene er dyktigere til å forebygge	 .............................	 45	 	
7.1	 	Virksomhetene oppgir å være særlig utsatt for bedragerier	 	45	 	
7.2	 	De minste virksomhetene oppgir å være mindre utsatt for økonomisk kriminalitet enn 
de større virksomhetene	 	46	 	
7.3	 	Mange virksomheter opplever forsøk på økonomisk kriminalitet, men få kriminelle 
lykkes med å utføre kriminaliteten.	 	46	 	
7.4	 	Få datainnbrudd lykkes, men risikoen for og konsekvensene av vellykkete 
datainnbrudd er s	tore	 	47	 	
7.5	 	Virksomhetene rapporterer langt mer økonomisk kriminalitet enn det som er registrert
 	48	 	
A 	Resultater for virksomheter med færre enn 5 ansatte	 	52	 	
B 	Risiko for å bli utsatt for lovbrudd	 	58	 	
C 	Supplerende tall	 	68

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommune	r 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	6 	
 
Sammendrag 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Justis	- og beredskapsdepartementet gjennomført en omfangsunder-	
søkelse av 	økonomisk kriminalitet	 rettet mot	 kommune	r, samt	 offentlige	 og 	private virksomheter.	 For-	
målet med undersøkelsen er å 	få bedre kunnskap om det reelle o	mfanget av økonomisk kriminalitet, 	
dvs. registrert kriminalitet og mørketall. Undersøkelsen kartlegger oppfatninger av lovbruddsbildet in-
nenfor næringen og egne offererfaringer, enten begått av egne ansatte eller personer utenfor virksom-
heten.	 	
Undersøkelse	n viser at 	omtrent 10 prosent av 	offentlige og private 	virksomhet	er ble utsatt for minst en 	
av formene for økonomiske kriminalitet som inngår i undersøkelsen. 	Det er stor forskjell på store og 	
små virksomheter. 	Blant virksomheter med færre enn fem ansatte,	 er det 9 prosent som oppgir at de 	
har vært utsatt for ett eller flere tilfeller med økonomisk kriminalitet. Det tilsvarende tallet for virksom-
heter med fem ansatte eller flere er 	17 prosent. Dette er 	stabil	t sammenliknet 	med en tilsvarende un-	
dersøkelse fr	a SSB i 2008.	 Virksomhetene 	oppgir	 at bedrageri er den vanligste formen for økonomisk 	
kriminalitet	. Virksomhet	er innenfor bank	- og forsikringsvirksomhet	 er i	 langt større grad utsatt enn	 	
andre virksomheter	. 	
Det er få kommuner, omtrent 14 prosent, som 	oppgir å være utsatt for økonomisk kriminalitet. Dersom 	
de blir utsatt, er det i hovedsak bedrageri de utsettes for.	 	
Omfanget av økonomisk kriminalitet i virksomhete	r og kommune	r er stabilt lavt	 	
Vi 	finner at 	omtrent 10 prosent av 	virksomhetene oppgir å vær	e utsatt for økonomisk kriminalitet i 2021. 	
Videre viser undersøkelsen at 	17	 prosent av virksomhetene	 i Norge med 	fem ansatte eller flere 	oppgir 	
å være	 utsatt for økonomisk kriminalitet i 2021. 	Resultatene er da vektet for 	å sikre	 en 	representativitet 	
fra ulike virksomhetskategorier som stemmer med populasjonen	 av 	virksomheter i Norge	. I 2008 var	 	
det tilsvarende	 omfanget	 av økonomisk kriminalitet	 beregnet til å være 	i overkant av 17 prosent. 	Vi kan	 	
derfor	 ikke konkludere med at det har	 vært en endring i det samlede omfanget av økonomiske krimina-	
litet mot virksomheter fra 2008. 	 Blant virksomheter med færre enn fem ansatte, er det omtrent 9 pro-	
sent som oppgir at de har vært utsatt for ett eller flere tilfeller 	av	 økonomisk kriminalitet. 	 	
I likhet med de tidligere undersøkelsene finner vi at virksomheter innenfor 	finans	- og forsikringsbransjen 	
er mest utsatt. 	Om	trent 40 prosent 	innenfor disse virksomhetene 	oppgir å være	 utsatt for økonomisk 	
kriminalitet i 2021. 	Samtidig viser undersøkelsen	 at det er disse virksomhetene som i størst grad iverk-	
setter tiltak mot økonomisk kriminalitet. 	 	
Det er	 få kommuner	, omtrent 14 prosent,	 som 	oppgir å være	 utsatt for økonomisk kriminalitet	. Dersom	 	
de blir utsatt, er det i hovedsak bedrageri de utsettes for	. Selv om få kommuner blir utsatt, er det mange 	
kommuner som kjenner til kommuner som har vært utsatt.	 Nesten alle kommuner 	i undersøkelsen 	har 	
satt i gang tiltak for å forebygge kriminalitet.	 	
Virksomhete	r og kommune	r vurderer risikoen 	for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet 	som 	
lav	 	
Virksomhete	r og kommuner 	vurderer risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet som lav, og 	
vurderer risikoen for datainnbrudd som størst.	 Samtidig utsettes de i størst grad for	 bedrageri.	 For de 	
virksomhetene er i	nternkontroll svært viktig for å avdekke økonomisk kriminalitet	. Virksomhetene 	
igangsetter 	forskjellig 	virkemidler	 avhengig av om det er ansatte eller eksterne som begår lovbruddet. 	
Dersom	 ansatte 	begår lovbruddet 	så er	 oppsigelse og erstatningskrav de mest brukte virkemidlene	.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	7 	
 
Dersom lovbruddet 	i hovedsak begås av eksterne parter	 så velger i underkant av 	halvparten	 av virksom-	
hetene 	å ikke igangsette	 tiltak	. Omtrent 15 prosent av lovbruddene anmeldes. 	Mange av 	virksomhet	ene 	
velger å ikke anmelde da de mener 	kostnaden ved å anmelde overstiger nytten.	 	
Bedre på	 å forebygge økonomisk kriminalitet	 	
Virksomhetene	 og kommunene	 har blitt dyktigere til å forebygge økonomisk kriminalitet. Andre under-	
søkelser	, eksempelvis Mørketallsundersøkelsen	 (Næringslivets Sikkerhetsråd, 2022)	, viser at forsøkene 	
på økonomisk kriminalitet øker, men at andelen som bl	ir utsatt	 for vellykket økonomisk kriminalitet	 er 	
stabil. Dette kan tyde på at de forebyggende tiltakene fungerer. Digitaliseringen har sannsynligvis 	bidratt 	
til dette, særlig for de mindre virksomhetene	. Samtidig har digitalisering bidratt til at flere vi	rksomheter 	
er tilgjengelige for forsøk på økonomisk kriminalitet.	 	
Virksomhetene rapporterer langt mer 	økonomisk kriminal	itet enn de	t som er registrert	 	
Virksomhetene 	rapporterer i vår undersøkelse at de 	er langt mer utsatt for økonomisk kriminal	itet 	og 	
også anmelder 	flere lovbrudd 	enn det som 	kommer frem	 av 	politiets straffesaksregister. 	Det er på bak-	
grunn av undersøkelsen ikke mulig å forklare	 dette	 misforholdet	, men det 	er rimelig å anta at det skyldes	 	
en kombinasjon av flere faktorer	 som 	eksempelvis 	feilregistreringer, over	rapportering	 av forekomsten 	
av økonomisk kriminalitet 	og anmeldelser 	i undersøkelsen	, eller 	store mørketall	 i straffesaksregisteret. 	 	
Behov for mer kunnskap om kostnader knyttet til 	økonomisk kriminalitet	 	
Det er behov for å øke forståelse	n av kostnadene knyttet til økonomisk kriminalitet, både de direkte og 	
indirekte kostnadene. 	Undersøkelsen viser at det er 	svært vanskelig for virksomhete	r og kommuner	 å 	
estimere 	kostnadene	. Det kan s	kyldes flere forhold	, blant annet at de største kostnadene sannsynligvis 	
kommer av tapt arbeidsinnsats eller	 er kostnader knyttet til redusert omdømme.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	8 	
 	
1	 	Innledning 	 	
Økonomisk kriminalitet utgjør en trussel mot både enkeltpersoner og næringslivet, og kan ro	kke ved 	
tilliten til velferdsstaten og demokratiet. Økonomisk kriminalitet utgjør en liten andel, i underkant av 9 
prosent i 2021, av alle registrerte lovbrudd, men mørketallene kan være store	 (Politiet, 2021b)	. Politiets 	
straffesaksregister (	Strasak	), som er et register over alle registrerte straffbare handlinger	, inneholder 	
også informasjon om omfanget av økonomilovbrudd. 	 	
I Norge har vi mye statistikk om straffesakskjeden som gir informasjon om lovbrudd der det	 foreligger 	
en anmeldelse fra politiet eller publikum. Vi vet imidlertid at kriminalitet forekommer uten at det an-
meldes. 	Det finnes mye statistikk om anmeldt kriminalitet, men ikke nyere analyser som også omhandler 	
mørketallene	 der virksomheter er of	re, altså den økonomiske kriminaliteten som ikke anmeldes. I tillegg 	
er kunnskapsgrunnlaget fragmentert, ved at det er gjennomført enkeltundersøkelser som ikke er satt 
sammen til en helhet	. SSB gjennomførte i 2003 og 2008 undersøkelser om virksomheter som ofre 	for 	
økonomisk kriminalitet	 (Statistisk sentralbyrå, 2005 og 2010)	. Det er ikke gjennomført helhetlige under-	
søkelser av omfanget av økonomiske kriminalitet etter dette. 	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet ønsket derfor en nasjonal omfangskartlegging av 	økon	omisk krimi-	
nalitet 	rettet mot 	kommuner, samt	 offentlige og private virksomheter	. 	
I denne rapporten 	gir 	vi en oversikt over omfanget av økonomisk kriminalitet	 der 	kommuner eller virk-	
somheter	 er ofre	. Resultatene er basert på en omfangsundersøkelse der 	en 	spørreundersøkelse 	rettet 	
mot et utvalg virksomheter og 	alle 	kommuner danner det viktigste datagrunnlaget. 	 	
1.1	 	Problemstillinger	 	
Formålet med prosjektet er å få bedre kunnskap om det reelle omfanget av økonomisk kriminalitet, dvs. 
registrert 	kriminalitet og mørketall	 der virksomhete	r eller kommuner	 selv er ofre	. Undersøkelsen er ret-	
tet mot 	kommuner, samt	 offentlige og private virksomheter	 og kartlegger oppfatninger av lovbrudds-	
bildet innenfor næringen og egne offererfaringer, enten begått av 	egne ansatte eller personer utenfor 	
virksomheten. Undersøkelsen 	kartlegger også	 økonomiske tap, anmeldelsestilbøyelighet, risikovurde-	
ringer og kontrolltiltak, samt oppfatninger om sannsynligheten for å bli tatt for økonomisk kriminalitet 
og betydningen av 	ulike sanksjoner for virksomheten	 og kommunen	. 	
Etter dialog med oppdragsgiver dekker undersøkelsen følgende elementer:	 	
Tabell 	1.1 	Sentrale problemstillinger	 	
• 	Utsatthet for kriminalitet	 – omfanget av økonomisk	 kriminalitet	 	
– 	Oppfatninger av lovbruddsbildet innenfor næringen	 	
– 	Egne offererfaringer	 	
– 	Vanlige l	ovbruddstyper som næringen og bedriften har blitt utsatt for	 	
– 	Arenaer hvor lovbruddene ble begått	 	
– 	Relasjon mellom offer og utøver	 	
• 	Konsekvenser av 	utsatthet

Nasjonal omfangsund	ersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	9 	
 	
– 	Konsekvenser av økonomisk kriminalitet, spesielt økonomisk tap ved ulike former for økono-
misk kriminalitet	 	
– 	Anmeldelsestilbøyelighet og årsaker til å ikke anmelde	 	
• 	Risiko for lovbrudd og forebyggende tiltak	 	
– 	Virksomhetenes	/kommunenes	 vurdering av ri	sikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminali-	
tet	 	
– 	Kontrolltiltak som iverksettes for å redusere risikoen	 	
– 	Vurdering av fremtidige trusler, med særlig fokus på trusler i det digitale rom	 	
– 	Vurdering av sannsynligheten for at ulike typer lovbrudd blir oppdaget	 og hvordan de blir 	
oppdaget	 	
– 	Betydning av sanksjoner/reaksjoner på lovbrudd.	 	
– 	Syn på politiets kompetanse og kapasitet til å fange opp og etterforske lovbrudd på ulike are-
naer.	 	
• 	Utvikling over tid, i den grad det er	 metodisk forsvarlig	 å sammenlikne	 	
1.2	 	Definisjonen av økonomisk kriminalitet	 og avgrensning av undersø-	
kelsen	 	
Økonomisk kriminalitet er et samlebegrep som omfatter flere typer lovbrudd. Det finnes ikke en offisiell 
definisjon. Til grunn for dette prosjektet ligger 	Økokrim	s definisjon	 (Økokrim, 2017)	. Dette er en defini-	
sjon som er mye brukt, blant annet i regjeringens 	strategi mot arbeidslivskriminalitet	 (2021.	 Økokrim 	
definerer økonomisk kriminalitet som 	«profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenf	or 	
eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er 	– eller gir seg ut for å være 	– lovlig	». 	
Hvitvasking, bedrageri, konkurskriminalitet, skatte	-, avgifts	- og tollunndragelser, regnskapskriminalitet 	
og verdipapirkriminalitet inngår i denne de	finisjonen. Definisjonen er også brukt i regjeringens s	trategi 	
mot arbeidslivskriminalitet	 (Regjeringen, 2021)	. I denne kartleggingen defineres kommuner også som 	
virksomheter	. 	
Ut fra definisjonen til Økokrim skal den lovstridige handlingen være profittmotivert. Etter vår forståelse 
ekskluderer dette lovbrudd som for eksempel datainntrengning/hacking mot en virksomhet som ikke er 
motivert av profitt. Men dersom hackerangrepet er 	profittmotivert, faller det 	etter våre vurderinger	 inn 	
under kategorien «økonomisk kriminalitet»	. Dette tilsier 	en del	 lovbrudd i kategorien 	datainnbrudd	, kan 	
karakteriseres som økonomisk kriminalitet. 	 	
Videre fremgår det av Økokrims definisjon at de lovst	ridige handlingene 	ofte	 begås innenfor eller med 	
utspring i en økonomisk virksomhet, enten som er lovlig eller gir seg ut for å være det. Det er med andre 
ord ikke et absolutt krav at de lovstridige handlingene skal være rettet mot en økonomisk virksomhet 
(virksomheten som offer) eller utført av en person tilknyttet en økonomisk virksomhet. Etter vår forstå-
else betyr dette at lovbrudd utført av enkeltpersoner også kan kategoriseres som økonomisk kriminali-
tet. For eksempel vurderer vi at en enslig hacker som	 gjør et dataangrep mot en bedrift, og deretter 	
utøver en eller annen form for	 økonomisk kriminalitet	 som innenfor definisjonen	. I tillegg innebærer 	
dette vilkåret også at trygdemisbruk eller skattesvindel, andre avgiftslovbrudd og korrupsjon utført av 
enk	eltpersoner som ikke er tilknyttet økonomisk virksomhet	, omfattes av definisjonen	. I denne kartleg-	
gingen er 	trygdemisbruk og skattesvindel utelat	t.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og	 kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	10	 	
 
Vi har avgrenset undersøkelsen til økonomisk kriminalitet der 	virksomheten selv	 er offer	. 	
1.2.1	 	Avgrensning og o	perasjonalisering	 av begrepet økonomisk kriminalitet	 	
For å kunne gjennomføre en undersøkelse 	om økonomisk kriminalitet 	rettet mot virksomheter	 og kom-	
muner	, er det nødvendig å 	konkretisere og 	operasjonaliser	e innholdet i begrepet. Vi har gjort dette 	
gjennom to til	 dels overlappende tilnærminger	; i) med utgangspunkt i 	definerte lovbruddstyper, ii) 	tid-	
ligere undersøkelser der vi 	har forsøkt å replisere 	tidligere undersøkelser der det er relevant og praktisk 	
mulig. 	Lovbruddskategoriene har vi hentet fra 	kriminalitetsstatistikken utarbeidet av Statistisk sentral-	
byrå (SSB)	. Statistikken	 er basert på opplysninger fra 	Strasak	. SSBs Standard for lovbruddstyper 	deler 	
lovbrudd i ni 	typer	. Disse lovbrudds	typene 	er videre inndelt i flere undergrupper med nærmere s	pesifi-	
serte typer lovbrudd.	 De ulike lovbruddstypene som omfattes av Økokrims definisjon av økonomisk kri-	
minalitet, finner vi i hovedsak i lovbruddstypen «annen vinningslovbrudd», som omfatter heleri og hvit-
vasking, bedrageri, underslag, økonomisk utroskap	, korrupsjon og påvirkningshandel, regnskapsover-	
tredelse, skatt og avgift, tolloven samt annet næringslivs	- og økonomilovbrudd, samt under «orden	- og 	
integritetskrenkelse».	 	
Med utgangspunkt i	 denne kartleggingen har vi avgrenset og operasjonalisert økonomi	sk kriminalitet til 	
følgende 	lovbrudds	kategorier: 	 	
• 	Bedrageri	/sv	indel	 	
• 	Underslag	 	
• 	Korrupsjon 	 	
• 	Hvit	vasking	 	
• 	Verdipapirkriminalitet 	 	
• 	Regnskapskriminalitet 	 	
• 	Forbrytelser i gjeldsforhold eller konkurs	 	
• 	Ulovlig 	samarbeid	 	
• 	Økonomisk utroskap	 	
• 	Datainnbrudd	 	
Avgrensningen er gjort i samråd med oppdragsgiver og vår egen ekspertgruppe etter oppdragets innle-
dende 	intervjuer og 	erfaringer fra 	kartleggingens pilotundersøkelse. I 	spørr	eundersøkelsen ble det gitt 	
en forklaring 	for hver av kategoriene	 for å sikre en f	elles oppfattelse av spørsmålene	. 	
Kartleggingen er avgrenset til oppfatninger av lovbruddsbildet i næringer, inkludert offentlig forvaltning, 
og offererfaringer der virksomheten	 er offeret. T	rygdemisbruk eller skattesvindel, andre avgiftslovbrudd 	
og korru	psjon utført av enkeltpersoner som ikke er tilknyttet økonomisk virksomhet	, er 	som nevnt over,	 	
ikke inkludert i vår kartlegging. 	Undersøkelsen er også avgrenset til å kun gjelde 	økonomisk kriminalitet 	
rettet mot virksomhetene siste år, det vil si i 	2021.	 	
1.3	 	Utviklingen i registrert økonomisk kriminalitet	 	
I STRASAK	-rapporten for 2021 presenteres hovedtrekkene i den registrerte kriminalitet og politiets straf-	
fesaksbehandling i 2021, 	sett opp mot trender og utviklinger de foregående fem årene. Datagrunnla-	
gene er hentet fra politiets sentrale straffesaksregister (	Strasak	), og er å	 regne som politiets

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	11	 	
 
driftsstatistikk	 (Politiet, 2021b)	. Rapporten viser at det er en betydelig nedgang i anmeldte lovbrudd 	i 	
2021, også hva angår økono	misk kriminalitet	. I STRASAK	-rapporten omfatter anmeldte økonomilov-	
brudd et bredt spekter av forskjellige typer lovbrudd	, fra bedragerier til	 korrupsjon og 	påvirkningshandel. 	
Statistikken 	skiller ikke mellom 	økonomilovbrudd rette	t mot privatpersoner og vir	ksomheter. 	 	
Tabell 	1.2 viser anmeldte økonomilovbrudd i perioden 2016 til 2021, fordelt på utvalgte typer lovbrudd. 	
Den viser 	en prosentvis nedgang i anmeldte økonomilovbrudd mot gjennomsnittet i perioden 2016	-	
2020 på omtrent 10 prosent. 	Det siste året har antall anmeldelser gått ned med 1 prosent. Anmeldte 	
bedragerier utgjør 	til sammen 78 prosent av økonomilovbruddene i 2021.	 Sa	mtidig ser vi en nedgang i 	
anmeldte bedragerier i perioden 2016	-2020. Tabellen viser 	at det er 	stor forskjell mellom de ulike be-	
drageritypene. 	I perioden 2016	-2020 har det vært en kraftig nedgang i anmeldte bedrageri og bedra-	
geri	lignende	 handlinger	, mens d	et har vært en økning i anmeldte grove bedrageri. 	Det siste året har 	
anmeldte bedragerilovbrudd vært stabilt. 	 	
Tabell 	1.2 	Anmeldte økonomilovbrudd, etter utvalgte typer lovbrudd. 2016	-2021	 	
 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	2021	 	Prosentvis 
endring fra 
2020	 til 	
2021	 	
Prosentendring 
fra	 gjennom-	
snitt 2016	- 	
2020	 til 2021	 	
Økonomilov-
brudd, antall an-
meldelser	 	
26	 596	 	26	 885	 	29	 401	 	27	 049	 	24	 401	 	24	 145	 	-1,0 %	 	-10,1	 	
Bedrageri, i alt	 	19	 193	 	18	 991	 	22	 094	 	20	 798	 	18	 897	 	18	 877	 	-0,1 %	 	-5,6	 	
Mindre bedrageri 
og	 bedragerilig-	
nende handlinger	 	
3216	 	2735	 	2569	 	2002	 	1757	 	1759	 	0,1 %	 	-28,4	 	
Bedrageri	 	14	 395	 	14	 584	 	17	 323	 	16	 461	 	14	 813	 	14	 895	 	0,6 %	 	-4,0	 	
Grovt bedrageri	 	1582	 	1672	 	2202	 	2335	 	2327	 	2223	 	-4,5 %	 	9,9	 	
Økonomisk 	utro-	
skap	 	153	 	160	 	148	 	154	 	143	 	146	 	2,1 %	 	-3,7	 	
Skatt og avgiftsre-
laterte	 lovbrudd	 	1192	 	1061	 	818	 	755	 	575	 	459	 	-20,2 %	 	-47,9	 	
Kreditorrelaterte 
lovbrudd	 	303	 	228	 	109	 	98	 	103	 	74	 	-28,2 %	 	-56,0	 	
Korrupsjon og	 på-	
virkningshandel	 	48	 	83	 	39	 	50	 	41	 	30	 	-26,8 %	 	-42,5	 	
Regnskapsover-
tredelse	 	1658	 	1573	 	1276	 	1127	 	1016	 	862	 	-15,2 %	 	-35,2	 	
ID-krenkelse	 	2571	 	3235	 	3610	 	2730	 	2565	 	2671	 	4,1 %	 	-9,2	 	
Andre økonomi-
lovbrudd	 	1478	 	1554	 	1307	 	1337	 	1061	 	1026	 	-3,3 %	 	-23,9	 	
Kilde: STRASAK	-rapporten 2021	 	
Tidligere undersøkelser har vist at bedrageri 	den mest vanlig	e lovbruddstypen der virksomheter er offer. 	
Det er derfor av særlig interesse å 	se på utvi	klingen i denne kategorien. 	Figur 	1.1 viser	 utviklingen i 	
anmeldte 	bedragerilovbrudd i perioden 	2008	-2021	. Antall anmeldelser 	har økt med 40 prosent 	fra 2008 	
til 2021.	 Det var en særlig kraftig vekst i perioden 2014	-2016 da antall anmeldelser økte 	med 	omtrent	 	
50 prosent	. Politiet forklarer at denne økningen skyldes en 	endring av statistikkgrunnlaget, da alminne-	
lige bedragerier fra oktober 2015 ble tilordnet økonomi og i	kke vinning som tidligere	 (Politiet, 2021b)	.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	12	 	
 
Stat	istikken inkluderer både privatpersoner og virksomheter. 	Det 	er derfor begrenset hva statistikken 	
sier om utviklingen i anmelder fra virksomheter	. Den er likevel relevant fordi 	virksomheter er inkludert 	
i tallene som vises. 	 	
Figur 	1.1 	Utviklingen i anmeldte bedragerier i perioden 2008	-2021	 	
 	
Kilde: SSB og Vista 	Analyse	 	
1.4	 	Organisering av rapporten	 	
I kapittel 	2 går vi gjennom 	den 	metodisk	e tilnærming	en	 bak undersøkelsen 	og redegjør for undersøkel-	
sens representativitet. I kapittel	 3 ser vi på norsk litteratur 	om omfanget av økonomisk kriminalitet. I 	
kapittel 	4 presenterer vi undersøkelsens resultater om omfanget av økonomisk kriminalitet 	i virksom-	
hetene, mens vi i kapittel 	5 ser på økonomisk kriminalitet i kommunen	e. 	I kapittel 	6 oppsummerer vi 	
inntrykk fra ekspertintervjuene, mens vi i kapittel	 7 oppsummerer de viktigste funnene.	 	
10000
12000
14000
16000
18000
20000
22000
24000	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021

Nasjonal om	fangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	13	 	
 	
2	 	Metode	 	
Omfangsundersøkelsen baserer seg på en spørreundersøkelse rettet mot et representativt utvalg virk-
somheter. 	I tillegg er det gjennomført to runder med intervjuer, både før og etter spørreundersøkelsen. 	
Formålet med intervjuene har vært å validere spørsmål i spørreundersøkelsen, forstå og tolke svarene. 
Den oppnådde svarprosenten vurderes som representativ på nas	jonalt nivå. Vi redegjør kort for under-	
søkelsens populasjon, utvalg og feilmarginer. 	 	
Undersøkelsen ble sendt til 100	 000 virksomheter. Svarprosent og svar varierer lite på tvers av gruppene 	
når det kontrolleres for størrelse og bransje. 	 	
Den 	statiske feilmarginen i undersøkelsen er liten, men øker når det brytes ned på næringsnivå og/eller	 	
størrelse	. Feilmarginer øker generelt dess mindre utvalget er. Utvalgsskjevhet og vekting bidrar 	også 	til 	
noe 	usikkerhet. Vi vurderer likevel undersøkelsen 	som 	rimelig representativ. Vår vurdering er at den 	
største feilkilden og usikkerheten i undersøkelsen ligger i hvorvidt virksomhetene som har svart på un-
dersøkelsen har gitt korrekte opplysninger. Dette er en usikkerhet som følger med enhver undersøkelse 
som bygger på selvrapportering. 	 	
2.1	 	Populasjon	 	
Den teoretiske populasjonen for undersøkelsen består av samtlige virksomheter, offentlig og private, 
med økonomisk aktivitet eller som er registrert med ansatte i 2021. SSBs næringsregister oppgir i un-
derkant av 6	07 000 registrerte virksomheter i 2021. Av disse har 100	 460 virksomheter flere enn fire 	
ansatte. De aller fleste virksomhetene er registrert med ingen ansatte (405	 000). Dette speiler den store 	
andelen enkeltpersonforetak der innehaver ikke er registrert 	som ansatt. 	 	
Statistisk sentralbyrå har undersøkt virksomheters utsatthet for økonomiske kriminalitet i 2003 og 2008. 
Undersøkelsene inkluderte kun virksomheter med flere enn 	fire	 ansatte (Statistisk sentralbyrå 2005 og 	
2010). Den teoretiske populasjonen p	å virksomheter med flere enn 	fire	 ansatte er på 100	 460 virksom-	
heter i 2021. I analysene skiller vi mellom virksomheter med flere enn 	fire	 ansatte og som er sammen-	
lignbare med tidligere undersøkelser, og mindre virksomheter med 	null til	 fire	 ansatte. Nærin	gsregiste-	
ret inkluderer også virksomheter som ikke var økonomisk aktive i 2021. For å avgrense undersøkelsen 
til virksomheter med økonomisk aktivitet i 2021, har vi brukt data fra Proff som igjen er basert på Brønn-
øysundregisteret. Dette gir en populasjon 	på mellom 300	 000 og 350	 000 virksomheter inkludert både 	
store og små virksomheter. 	 	
Det ble sendt et eget spørreskjema til kommuner ved kommuneadministrasjonen. Populasjonen for 
denne delundersøkelsen er samtlige kommuner i landet. Kommunale virksomheter 	med eget organisa-	
sjonsnummer, forvaltningsbedrifter og kommunale foretak inngår i hovedundersøkelsen. 	 	
2.1.1	 	Et representativt utvalg	 for 	kommuner, samt	 offentlige og private virksomheter	 	
Undersøkelsen til private	 og offentlige	 virksomheter 	 	
Hovedundersøkelsen i	 kartleggingen er en spørreundersøkelse sendt til et representativt utvalg på 	
105	 000 virksomheter trukket fra proff.no sin database som er basert på data fra Brønnsundregisteret.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksom	heter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	14	 	
 
Undersøkelsen er sendt til både store og små virksomheter (over og under 4 a	nsatte). Alle virksomhet-	
ene var registret med økonomisk aktivitet og/eller ansatte i 2021. På grunn av feilmeldinger på epost, 
doble epostadresser og sperringer hos virksomheter, endte bruttoutvalget, definert som virksomheter 
som har mottatt undersøkelsen	, på 100	 000 virksomheter (store og små). 	Av disse svarte 	8,4	 prosent 	
(8381	 respondenter) på første spørsmål, mens 6,	8 prosent (6768) svarte på siste spørsmål.	 Dersom 	vi 	
trekker ut virksomheter 	med fem eller flere ansatte, er det 1588 respondenter som har 	besvart hele 	
undersøkelsen. 	Svarprosenten for denne kategorien er noe større	 enn for hele utvalget	, og det er også 	
en større andel som har besvart siste spørsmål (	9,2 prosent). 	Vi har en overrepresentasjon av de største 	
virksomhetene 	dersom vi ser 	antall svar 	i forhold til 	den teoretiske populasjonen. 	 	
Spørreskjemaet var rutet, dvs at hvilke, og hvor mange spørsmål som ble stilt, var avhengig av svarene 
som ble gitt. Alle spørsm	ålene var heller ikke obligatorisk. Det er derfor noe variasjon mht antallet re-	
spondenter som har besvart de ulike spørsmålene. 	 	
Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden 14.mars 2022 til 23.april 2022.	 	
Sammenliknet med undersøkelsene til SSB i hhv 20	05 og 2008 er svarprosent 	lav. 	Det må tas i betrakt-	
ning at SSBs undersøkelser ble gjennomført som intervjuer, med de styrker og svakheter dette innebæ-
rer, men har den lave svarprosenten betydning for 	representa	tivitet? 	Synkende villighet til å delta i spør-	
reundersøkelser 	er 	en utfordring i 	Norge, så vel som i andre land	. I en artikkel fra 2015, basert på en 	
undersøkelse gjennomført av Norsk Monitor, 	konkluderer Hellevik med at det ikke er grunnlag for den 	
utbredte oppfatningen om at en lav svarprosent er en	sbetyden	de med skjevheter som gjør et datama-	
teriale ubrukelig	 (Hellevik, 2015)	. Dette understøttes også av 	Groves som 	sier at det ikke finnes noen 	
øvre eller 	nedre grense for svarraten	, der en kan være trygg for at estimater al	dri er skjeve	 (Groves, 	
2006)	. Det er selvfølgelig ønskelig med høye svarrater, men 	da det 	ligger tilfeldig utvelging i bunn	 for 	
denne undersøkelsen, og det er ikke er grunn til å 	utvalgsskjevheter, er vår konklusjon at undersøkelsen 	
er 	robust	. 	
Det er i tillegg gjennomført intervjuer med ekspertressurser, både i forkant og etterkant av spørreunder-
søkelsen. Hensikten med disse i	ntervjuene har vært todelt. Først for å kvalitetssikre spørreundersøkel-	
sen og sørge for at de «rette» spørsmålene ble stilt. Deretter for å diskutere og validere funn. Intervju-
ene brukes til å understøtte eller diskutere funn i rapporten. Det ble gjennomfø	rt 12 intervjuer i første 	
runde og 11 i andre runde, totalt 23 intervjuer. 	 	
Vekting av resultatene for virksomheter (minus kommuner)	 	
Enhver	 undersøkelse vil inneha feilmarginer som knytter seg til statistisk usikkerhet. Dette er utvalgs-	
skjevheter som medfø	rer at utvalget ikke er identisk med målgruppen. For eksempel kan det være at de 	
virksomhetene som har svart på undersøkelsen ikke representerer alle virksomhetene innen samme 
felt. Dette kan skyldes bestemte kjennetegn eller atferd, for eksempel størrelse	 eller bransje. Det kan 	
også være at de som oppgir å være utsatt for økonomisk kriminalitet, konsekvent har lavere svarprosent 
enn de som ikke er utsatt, eller motsatt. Vi har undersøkt om de som har svart at de er utsatt for øko-
nomisk kriminalitet skiller	 seg systematisk fra de som aktivt har svart at de ikke er utsatt	, brutt ned på 	
bransje og størrelseskategorier. Så langt datagrunnlaget rekker, finner vi ingen systematiske variasjoner 
mellom de som svarer at de har vært utsatt og ikke har vært utsatt inn	enfor hver kategori	 (næringska-	
tegori og størrelse)	. Variasjonene går mellom næringskategorier og størrelser, men vi finner ikke syste-	
matiske trekk ved de som svarer «ja» og «nei» innenfor de ulike kategoriene. Undersøkelsene styrker

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	15	 	
 
dermed en antagelse om 	at det ikke er noen skjevheter mht om det er utsatte eller ikke utsatte som har 	
vært mest tilbøyelige til å svare. 	 	
For å korrigere for skjevheter i forhold til strukturelle kjennetegn, er resultatene vektet for størrelse og 
næringskategori i analysene. 	He	nsikten med vekting er å redusere skjevheter i undersøkelsesutvalget 	
og påse at resultatene mer presist representerer populasjonen undersøkelsen omfatter.	 For å kunne 	
sammenligne med tidligere undersøkelser, har vi vektet resultatene for hhv bransje og stø	rrelse målt i 	
antall ansatte. 	I undersøkelsen har vi en overrepresentasjon 	av 	store virksomheter	. Dette bidrar isolert 	
sett til å redusere feilmarginen i og med at 	de store virksomhetene representerer en liten andel av 	
virksomhetene i Norge. For at 	de stor	e virksomhetene ikke skal telle mer enn deres egentlig vekt	, har vi 	
vektet resultatene for å gi et mest mulig riktig bilde av 	utsatthet. Virksomheter 	i kategorien til 4 ansatte 	
dekker 	over 80 prosent av registrerte virksomheter i Norge. Denne kategorien er behandlet for seg, 	
mens 	virksomheter med fem eller flere ansatte	 danner vår hovedundersøkelse. 	Vi har også vektet for 	
næringskategori	. 	
Med et bruttoutvalg på 100	 000 virksomheter og 	en svarprosent på 8,4 til 6,4 prosent på de ulike spørs-	
målene	 vil feilmarginen med et 95 prosent konfidensnivå bli på +/	- 1,1 prosent	. Dette betyr at hvis 16	,9 	
prosent av virksomhetene i en bransje oppgir at de har vært utsatt for økonomisk kriminalitet, s	å vil den 	
reelle andelen virksomheter som oppgir å ha vært utsatt for økonomisk kriminalitet med 95 prosent 
sannsynlighet ligge mellom 	16,7	 og 1	7,1	 prosent. 	 	
Når vi bryter undersøkelsen ned på virksomhetsstørrelse eller bransje øker feilmarginen som følge 	av at 	
bruttoutvalget blir mindre, med tilhørende færre svar. Dersom bruttoutvalget for en bransje er på 2000 
virksomheter og vi har 70 svar, vil feilmarginen med et 95 prosent konfidensnivå bli på +/	- 15 prosent. 	
Dette betyr at hvis 1	6,9 prosent av virksom	hetene i en bransje oppgir at de har vært utsatt for økono-	
misk kriminalitet, så vil den reelle andelen virksomheter som oppgir å ha vært utsatt for økonomisk 
kriminalitet med 95 prosent sannsynlighet ligge mellom 1	4,4	 og 1	9,4 prosent. 	 	
Selvrapportert og re	gistrert næringstilhørighet 	 	
Næringsinndelingen i proff.no følger av næringsinndelingen i Brønnøysundregisteret. Denne nærings-
inndelingen korresponderer i stor grad med SSBs næringsinndeling. I spørreundersøkelsen er respon-
dentene bedt om å selv oppgi hvil	ken næring deres virksomhet faller under. Dette ble gjort fordi næ-	
ringskode ikke var registrert på samtlige virksomheter. Næringsinndelingen respondentene kunne velge 
mellom følger SSBs standard for næringsgruppering 	(SSB, 2009)	. For enkelte av virksomhetene som er 	
registrert med næring i Proff.no og som har oppgitt næring i spørreundersøkelsen, er det avvik	 mellom 	
oppgitt og registrert næring	. I analysene har vi valgt å beholde virksomhetenes egen beskrivelse av næ-	
ringstilhørig	het. Vi har da lagt til grunn at det er den næringen som virksomheten identifiserer seg med, 	
som er den riktige. Denne selvrapporteringen av næringstilhørighet gir noen feilkilder mht. næringsplas-
sering. Det er også virksomheter som er registrert under fle	re næringskoder. Vi har dermed en feilkilde 	
knyttet til registrering på næringskategori. Denne feilkilden vurderes ikke som vesentlig for det totale 
bildet, men gir en større usikkerhet knyttet til forskjeller mellom næringskategorier enn vi har i de øvrig	e 	
resultatene. 	 	
I likhet med SSB (2010) har vi kun rapportert resultatene på næringsnivå der vi har 20 eller flere svar.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	16	 	
 
Vi avgrenser undersøkelsens hovedresultater til virksomheter med fem eller flere ansatte	 	
Resultatene som presenteres i de 	kommende kapitlene er, med mindre annet er presisert, for virksom-	
heter med fem eller flere ansatte. Resultater for de aller minste virksomhetene er plassert i vedlegg	 A. 	
Denne inndelingen og framstillingen er valgt for å kunne gjøre sammenligninger med tid	ligere undersø-	
kelser der dette er relevant. 	 	
Undersøkelsen til kommunene	 	
Det ble sendt en spørreundersøkelse til alle landets kommuner til kommunalt postmottak. Undersøkel-
sen kom fram til totalt 323 kommuner, som er vårt bruttoutvalg, mens kommunepopulasjo	nen er samt-	
lige kommuner i Norge (356). Utelatte kommuner skyldes at enkelte kommuner har blokkert for spør-
reundersøkelser som sendes til postmottak. 77 kommuner har besvart undersøkelsen. Det er god re-
presentasjon for alle kommunegrupper etter størrelse, 	sentralitet og geografisk fordeling. Norske kom-	
muner varierer med en lang rekke kjennetegn. Svarprosenten for kommunene tilsier derfor at resulta-
tene må tolkes med en viss varsomhet mht å kunne gi en presis vurdering av kommunenes utsatt for 
økonomisk krim	inalitet. Kommunene er ikke vektet i resultatrapporteringen, da vi ikke har funnet rele-	
vante vektingskriterier som øker representativiteten for kommunene. 	 	
2.1.2	 	Datainnbrudd i Østre Toten kommune	 	
Det er også interessant å se om det har vært hendelser som har sk	apt stor oppmerksomhet rundt te-	
matikken som er undersøkt. Det er særlig en bestemt hendelse som vi tenker kan ha påvirket svar. I 
tiden rett før undersøkelsen ble sendt ut, ble Østre Toten kommune utsatt for et omfattende datainn-
brudd da noen tok seg inn b	ak brannmuren til kommunen, slettet alle sikkerhetskopier og krypterte alle 	
data. Det gjorde at ingen av de 1300 ansatte i kommunen fikk brukt datasystemene sine 	(NRK, 2021)	. 	
Datainnbruddet kostet kommunen over 30 millioner kron	er (NRK, 2021)	. 	
Det var i denne tiden en høy grad av oppmerksomhet på økonomisk kriminalitet i media, da særlig da-
tainnbrudd. Det er rimelig å anta at det påvirker hvordan aktørene har svart, og da kanskje særlig svar 
på spørs	mål som retter seg mot kjennskap til, og risiko for datainnbrudd. 	 	
2.1.3	 	«Koronaeffekt»	 	
Virksomhetene ble bedt om å besvare hvorvidt de ble utsatt for økonomisk kriminalitet i 2021. Da un-
dersøkelsen ble besvart, hadde virksomhetene vært gjennom et tøft år med ne	dstenginger og permit-	
teringer. Dette kan ha betydning for resultatene i undersøkelsen, særlig for de bransjene som har vært 
utsatt. Vi ser for eksempel at økonomisk kriminalitet blant overnattings	- og serveringsvirksomheter har 	
gått kraftig ned sammenlikne	t med tidligere undersøkelser. Det er rimelig å anta at deler av denne ned-	
gangen kan skyldes at andelen virksomheter med omsetning i 2021 er lav på grunn av korona. 	 	
2.1.4	 	Tidspunkt for undersøkelsen	 	
Undersøkelsen ble i likhet med SSBs undersøkelser i 2008 og 20	03 gjennomført om våren (mars	- april). 	
Da vil bedriftene være aktive med å fullføre regnskapene for foregående år, og vil blant annet ha

Nas	jonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	17	 	
 
forholdt seg til fjorårets eventuelle tap på grunn av lovbrudd. De har da lovbruddet friskt i minne, noe 
som tilsier at	 de	 vil kunne svare rimelig presist på undersøkelsen. 	 	
2.2	 	Undersøkelsens begrensninger	 	
Undersøkelsen viser virksomheter og kommuner som 	rapporterer 	å ha vært 	utsatt	 for økonomisk krimi-	
nalitet. Dette betyr at undersøkelsen har noen begrensninger. Disse er opps	ummert under:	 	
• 	Undersøkelsen sier ikke noe om andelen som har blitt utsatt for 	forsøk	 på økonomisk kriminalitet. 	 	
• 	Undersøkelsen er basert på 	selvrapportering	. Den kan med andre ord ikke avdekke dersom noen 	
velger å under	- eller overdrive omfanget av økonomi	sk kriminalitet. Den fanger heller ikke opp 	
dersom enkelte bevisst svarer feil 	hvis	 de oppfatter spørsmålene som sensitive. 	 	
• 	Undersøkelsen 	retter seg 	kun	 mot 	private og 	offentlige	 virksomheter	 der virksomheten selv er of-	
fer	, og ikke statlige organer	s samfunnsoppgaver der ikke virksomheten selv er offeret. 	NAV og 	
Skatteetaten	 er eksempler på virksomheter der svindel, bedrageri mv., ikke er rettet mot virksom-	
hetene selv, men mot samfunnet som helhet	. Undersøkelsen fanger med andre ord ikke opp for-	
søk på 	trygdebedrageri eller skattesvindel	. Denne type kriminalitet er gjenstand for egne undersø-	
kelser.	 	
• 	Undersøkelsen skiller ikke mellom typer økonomisk kriminalitet hvor virksomhetene/kommunene 
utsettes for økonomisk kriminalitet, og der de er et verktøy for ø	konomisk kriminalitet. 	Et eksem-	
pe	l på dette er hvitvasking hvor virksomhetene/kommunene brukes for å utføre en kriminell hand-	
ling, men ikke nødvendig utsettes for en. 	 	
• 	Spørsmålene er formulert for å være å tråd med gjeldende straffelov.	 Frem til ny straffe	lov trådte i 	
kraft i 2015 var bedrageri (ekskl. grovt bedrageri) klassifisert under kriminalitetstypen "Vinnings-
lovbrudd". Vår undersøkelse har derfor en bredere bedragerikategori enn SSBs tidligere undersø-
kelser.	 	
• 	Undersøkelsen spør kun om utsatthet siste	 år. Det er flere virksomheter som har sendt spørsmål 	
og meldinger der de har beskrevet tidligere tilfeller der de har vært utsatt for økonomisk kriminali-
tet. Flere har gitt uttrykke for at de ønsker å at erfaringene deres skal bli registrert selv om hende	l-	
sene ikke skjedde siste år. 	Til sammen har 16 virksomheter gitt tilbakemeldinger på at de har vært 	
utsatt for økonomiske kriminalitet 	for kortere eller lengre tid siden. I og med det ikke var spørsmål 	
om dette i selve undersøkelsen, og respondentene på eg	et initiativ har 	gitt denne tilbakemel-	
dingen per telefon eller epost, forteller ikke dette tallet noe om	 hvor stor andel av 	respondentene	 	
som 	har vært utsatt for økonomisk kriminalitet i tidligere år.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot	 virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	18	 	
 	
3	 	Hva vet vi om økonomisk krimina-
litet? 	 	
Det har de 	siste årene vært gjennomført flere undersøkelser	, både norske og utenlandske,	 rettet mot	 	
omfanget av og betydningen av økonomisk kriminalitet. Dette kapitlet gir en overordnet gjennomgang 
av 	relevante 	norske 	undersøkelser	. I gjennomgangen har vi 	lagt vekt 	på å vise hvordan de ulike under-	
søkelsene er avgrenset, det vil si hva slags lovbrudd som er studert, metodisk tilnærming samt hoved-
funn	. 	
SSB sine to undersøkelser fra hhv. 200	3 og 20	08 der 	virksomheters offererfaringer 	og mørketall 	er kart-	
lagt	, er særlig relevante og 	gis derfor en grundigere omtale enn de øvrige studiene. 	Disse to undersø-	
kelsene danner også 	et sammenlikningsgrunnlag for 	resultatene fra vår 	undersøkelse	 og følges opp i de 	
videre kapitlene. 	 	
3.1	 	Undersøkelser av virksomheter som offer	 (SSB, 20	05, 2010)	 	
Statistisk sentralbyrå	 gjennomførte i 2003	-2004 en landsomfattende intervjuundersøkelse om bedrif-	
ters utsatthet for økonomisk kriminalitet. 	Undersøkelsen ble gjennomført	 på oppdrag fra Justisdeparte-	
mentet. 	Undersøkelsen rettet seg mot et	 utvalg på 2000 virksomheter 	- offentlige og private 	- med fem 	
eller flere ansatte. Svarprosenten var svært høy, 92 prosent.	 Undersøkelsen ble gjennomført 	som tele-	
fonintervjuer	. Utvalget for hovedundersøkelsen 	ble trukket fra 	SSBs bedrifts	- og foretaksregi	ster	, av-	
grenset til virksomheter med fem eller flere ansatte. Trekkgrunnlaget bestod av 	75 845 bedrifter	. Virk-	
somhetene ble stratifisert i fire strata på antall ansatte	 (Flåte, Lagerstrøm, & Gulbrandsen, 2005)	. Re-	
sultatene ble vektet 	for antall ansatte multiplisert med næringskategori for å gi et mest mulig repr	esen-	
tativt bilde av virksomheters utsatthet for økonomisk kriminalitet	 (Statistisk sentralbyrå, 2005)	. 	
Statistisk sentralbyr	å gjennomført	e en oppfølgende undersøkelse i 2009 som så langt som mulig 	repli-	
serte undersøkelsen fra 	våren 2004	. Også i 2009 ble det oppnådd en svært høy svarprosent (94 prosent)	. 	
Utvalget var	 på 2000 virksomheter	, trukket på samme måte og etter samme utv	algskriterier som i	 2004	-	
undersøkelsen	. Trekkgrunnlaget i 2009 bestod av 	88	 720 bedrifter	 (Statistisk sentralbyrå, 2010)	. Kun 	
enbedriftsforetak	 og flerbedriftsforetak som registerenhetstype var med i trekkgrunnlaget.	 I likhet med 	
2004 undersøkelsen 	var	 det kun bedrifter med fem ansatte eller flere som 	var	 med i trekkgrunnlaget. 	 	
Resultatene fra begge undersøke	lsene viser at	 langt de 	fleste virkso	mhetene men	te at 	det 	var	 svært 	
eller ganske uvanlig å bli utsatt for lovbrudd i deres bransje.	 Det er	 også 	en 	forsterkende 	trend fra 	den 	
første til 	den 	andre undersøkelse	n med en nedgang i utsatthet i 2009 sammenlignet med 2004	 	
(Sta	tistisk sentralbyrå, 2010)	. Grove	 bedragerier, pris	- og anbudssamarbeid og underslag	 var de	 van-	
ligste	 lovbruddene å bli utsatt for	 i begge undersøkelsene	. 	
Finansiering og forsikring 	var	 den 	mest 	utsatte næringen	 i begge undersøkelsene	, men r	epresentanter 	
for hotell, restaurant og varehandel rapporter	te også 	om 	relativt sett 	høye 	forekomste	r av utsatthet 	i 	
begge undersøkelsene	. 	
I 2009	-undersøkelsen oppgir 	17 prosent av virksomhetene 	at de	 selv 	hadde 	vært utsatt for ett eller flere 	
tilfeller a	v økonomisk kriminalitet i løpet av det siste året,	 mot drøye 22 prosent i 200	3. Dette gir en

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	19	 	
 
nedgang på 5 prosentpoen	g fra 2003 til 2009	. Undersøkelsene viser	 en nedgang i utsatt	het	 for nesten 	
samtlige næringer fra 2003 til 	2009. 	Det 	understrekes imidlertid at	 en	 finmasket	 næringsinndeling	 gjør 	
at mange av	 næringene 	hadde	 svært beskjedne underlagstall i utvalgsundersøkelse. 	Dette øker usikker-	
heten og reduserer relevansen av å sammenl	igne utvikling	en på næringsnivå. 	Endringer på næringsnivå 	
er derfor i liten grad kommentert	, og synes heller ikke å være vektlagt	 (Statistisk sentralbyrå 2010). 	 	
Begge	 undersøkelsene 	viser at	 store virksomheter 	er 	mer utsatte enn små. Samtidig pekes det på	 at 	det 	
ikke er noen 	lineær sammenheng	 mellom størrelse og utsatthet, verken i 2003 eller i 2008. 	 	
I begge undersøkelsene 	ble	 det også gjort forsøk på å 	kartlegge virksomhetenes økonomiske tap i for-	
bindelse med de aktuelle lovbruddene. 	Det vises til at spørsmål om tap 	kan være krevende	 å svare på 	
og 	at 	spørsmålene 	derfor	 ble avgrenset til å be	 om 	størrelsen på tapet i forbindelse med virksomheter 	
som 	var	 utsatt for lovbruddene grovt bedrageri og underslag. 	Det ble antatt at dette var enklere å tall-	
feste enn	 å anslå tap i forbindelse med korrupsjon	, pris	- og anbudssamarbeid mv. 	Funnene fra dette 	
området refereres	 i begge rapportene	, men det sies samtidig at 	tallene 	er påvirket av relativt 	store en-	
keltap, og at de derfor ikke bør ilegges særlig vekt	 (Statistisk sentralbyrå, 2005, 2010)	. 	
I 2008	-undersø	kelsen stilles det spørsmål o	m IKT var et viktig	 redskap i gjennomføringen av lovbruddene	 	
virksomhetene ble ut	satt for	. Mer	 enn halvparten 	oppga at dette var viktig ved	 regnskapsovertredels, i 	
fire av ti underslag, i en av tre forbrytelser i gjeldsforhold og i tre av ti grove bedragerier. 	Dette spørs-	
målet var ikke med i 2003/4 undersøkelsen. 	 	
Intern 	revisjon	, bruk av egne regnskapssystemer	, og tips fra egne ansatte 	oppgis som 	den viktigste kilden 	
bak lovbruddene som var avdekket	. 	
Anmeldelseshyppigheten	 som oppgis er lav, noe som bidrar til at mørketallene blir store. I tillegg til at 	
oppgitt anmeldel	esestilbøyelighet 	var	 lav, vises det til at kontrollregninger mot 	anmeldelsesstatstikken 	
antyder at 	det anmeldelses mindre enn det som oppgis. Dette gjelder for begge undersøkelsene. 	 	
3.2	 	Bedrageri mot næringslivet 	(NTAES, 2019)	 	
Na	sjonalt tverretatlig analyse	- og etterretningssenter (NTAES) kartla i 2019 bedrageri mot næringslivet 	
i Norge. 	Formålet med rapporten 	var	 å beskrive registrert omfang og utvikling av bedragerier mot næ-	
ringslivet. 	I rapporten beskrives	 gjerningspersoner og 	fornærmede, ulike modus, næringslivets rolle og 	
politiets håndtering.	 	
Datagrunnlaget for å vurdere omfang og utvikling 	i antall bedragerianmeldelser 	er 	hentet fra Statistisk 	
sentralbyrå for bedragerikoder frem til og med 2017. Anmeldelsestall for 2018 er basert på 	uttrekk 	
straffesaksregisteret hos politiet.	 Det er også gjennomført kvalitative 	undersøkelser i form av intervjuer 	
(6 intervjuer). 	Analysene er	 basert på egne uttrekk fra 	Strasak nedbrutt på 	Straksak	skoder 	som viser 	
ulike typer bedragerisaker. 	 	
Kartleggingen av omfang og utvikling går fram 	til og med 201	8. Som det framgår av 	Tabell 	1.2, øk	te 	
antall anmeldte bedragerier 	fram til 2018	, med en nedgang i 2019 som fortsetter i 2020	 og 2021.	 NTA	ES 	
(2019)	 viser utviklingen i et lengre tidsperspektiv enn 	Tabell 	1.2 viser, men skriver samtidig at 	innfø-	
ringen av ny straffelov av 2005 vanskeliggjør sammenligning av antall a	nmeldelser før og etter ikrafttre-	
delsen 1. oktober 2015. 	Økningen som er registrert fra 2014 til 2016 tilskrives derfor	 endringer i regi-	
streringskoder som følge av den nye straffeloven. Endringen bestod blant annet i at mindre bedrageri	,

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	20	 	
 
forsøk på bedrager	i og grovt bedrageri ble lagt til som egne lovbestemmelser, mens andre 	koder 	ble 	
opphevet. 	 	
Analysene viser at	 kun 	én av ti fornærmede i bedragerisaker i årene 2015 til 2018 	var	 private foretak	 og 	
at andelen 	fornærmede private foretak gikk ned med to og 	et halvt prosentpoeng	 fra 	2016 til 2018. 	
Videre vises det at forholdet mellom fornærmede personer, offentlige	- og private foretak synes å være 	
stabil i perioden	. Andelen 	private foretak er også høyere ved forsø	k på bedrageri	, samtidig som andelen 	
private foretak øker med alvorlighetsgraden på bedr	ageriet	 (NTAES, 2019, s. 12)	. Det 	vises til 	en mulig 	
feilregistrering ved 	at navn og fødselsnummer til personen som representerer fore	taket 	feilaktig 	regist-	
res 	når anmeldelse inngis på vegne foretaket.	 Saksbehandlingssystemet til politiet krever ikke at 	foretak 	
registrer	es med organisasjonsnummer	. Det konkluderes derfor med at det er vanskelig å si om forde-	
lingen mellom 	personer, offentl	ige	- og private foretak gjenspeiler virkeligheten. 	 	
Undersøkelsen antyder at det kan være store mørketall knyttet til datainnbrudd	. Tallene viser at private 	
foretak utgjorde 	27 prosent av anmeldte innbrudd i datasystem, noe som tilsier at 	86 av totalt 316 	av 	
de fornærmede 	i 2018 var private foretak. 	Det vises til at datainnbrudd 	i mange tilfeller 	oppdages 	lang 	
tid etter at innbruddet har funnet sted, hvis det i det hele tatt avdekkes. Det	 pekes på at 	det derfor	 kan 	
være 	høye mørketall knyttet til disse straffebestemmelsene, utover det som kan tilskrives generell lav 	
anmeldelsestilbøyelighet. 	 	
3.3	 	Hva vet vi om mørketall 	innenfor datakriminalitet og digitalisering? 	 	
Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 	gjennomfører jevnlig Mørket	allsundersøkelser innenfor datakrimina-	
litet og digitalisering. 	Undersøkelsen ble 	gjennomført for	 13. gang i 2022 	(Næringslivets Sikkerhetsråd, 	
2022)	. Formålet med undersøkelsene er å gi en kvantitativ 	vurdering av omfanget av d	atakriminalitet 	
som ikke anmeldes til 	politiet i Norge.	 Det er også en målsetning 	å beskrive den digitale sikkerhetstil-	
standen i 	norsk næringsliv og noen offentlige virksomheter.	 	
Populasjonen for undersøkelsen er norske virksomheter i privat og offentlig s	ektor med mer enn fem 	
ansatte. 	Undersøkelsens utvalg er trukket fra Datafactory sin database som henter informasjon fra En-	
hetsregisteret. Det er gjennomført 2500 intervju i undersøkelsen.	 	
Datainnsamling er gjennomført ved hjelp av telefonintervjuer (CATI)	, i perioden 3. mars til 12. mai 2022. 	
Data er vektet på størrelse (antall ansatte) og bransje (RIM	-vektet). Data for tidligere undersøkelser fra 	
2016, 2018 og 2020 er vektet etter samme metode	 (Næringslivets 	Sikkerhetsråd, 2022, s. 8)	. 	
Undersøkelsen fra 2022 	viser at forsøk på datainnbrudd	/hacking og 	phishing	 var de mest vanlige hen-	
delsene virksomheter med 5 ansatte eller flere 	utsettes for. 	I kalenderåret 2021 ble hhv 10 og 9 prosent 	
utsatt for 	forsøk	 på datainngrep eller 	phishing	/andre sosial manipulerings angrep	. Resultatene fra un-	
dersøkelsen i 2021 viser også at det er en langt lavere andel som oppgir 	at 	de 	har opplevd hendelser 	
forårsaket	 av ansatte. 	3 prosent oppgir at de har vært utsatt for datainnbrudd/hacking	, og 3 prosent 	
oppgir at de har vært utsatt for bedrageri. 	Undersøkelsen viser også en nedgang for samtlige hendelser 	
sammenliknet med 2020	- og 2018	-rapporten	, og vis	er også 	en 	ned	gang 	for de fleste hendelsene sam-	
menliknet med 2016	-rapporten. 	Tidligere 	undersøkelser er ikke sammenlignbare grunnet endringer i 	
innsamlingsmetode og spørsmål	 (Næringslivets Sikkerhetsråd, 2022)	. 	
DNB legger årlig fram sin «	Annual Fraud Report» med oversikt over transaksjoner knyttet til b	edrageri 	
som er gjennomført eller forsøkt gjennomført, fordelt på ulike former for bedrageri	 (DNB Financial 	
Cyber Crime Center, 2021)	. Undersøkelsen fra 2021 vis	er at det ble håndtert 	8393 svindelsaker	 dette

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	21	 	
 
året.	 Kun 73 saker ble 	politianmeldt. 	Phishing 	fremheves som	 den største trusselen i siste halvdel av 	
2021 for alle de nordiske landene. 	Det vises også til at det i 2021 var flere automatisert angrep. Under-	
søk	elsen inkluderer som nevnt både forsøk på angrep og angrep	 der enkeltpersoner, næringsaktører 	
eller andre er 	ofre	. Undersøkelsen viser 	at de aller fleste kanaler 	og et bredt spekter med metoder og 	
teknologier brukes i svindelforsøk og andre forsøk på økono	misk vinning. 	Samtidig viser tallene også at 	
en stor andel av forsøkene 	forhindres gjennom 	preventive tiltak. 	 	
3.4	 	Kriminalitets	- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO)	 	
Næringslivets Sikkerhetsråd gjennomfør	er jevnlig	 kriminalitets	- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge 	
(KRISINO	). Den 	første undersøkelsen ble 	gjennomført i 2006 mens den tiende undersøkelsen ble gjen-	
nomført i 2	021 	(Næringslivets sikkerhetsråd, 2021)	. 	
Undersøkelsen bygger på et ut	valg ledere og sikkerhetsansvarlige i 2000 private og 500 offentlige virk-	
somheter.	 Utvalget inkluderer virksomheter med minst en ansatt	. Det er gjort et stratifisert utvalg i fire 	
strata 	inndelt etter antall ansatte (1til 4, 5 til 19, 20 til 99 og flere en	n 100)	 for den private delen og et 	
tilfeldig 	utvalg for 	den offentlige delen	. 	
Datainnsamlingen gjøres ved hjelp av telefonintervjuer med utgangspunkt i Datafactory sin database.	 	
Økonomisk kriminalitet inngår blant temaene som undersøkes. 	Det spørres blant annet om 	svindel, pris-	
samarbeid, korrupsjon og sannsynligheten for å bli oppdaget hvis man unnlater å rapportere alle skatter 
og avgifter.	 Undersøkelsen 	spør om 	virksomhetene har	 vært utsatt for forsøk	 på svindel, eksempelvis 	
om de har 	fått tilsendt false fakturaer	, oppdagelsesrisiko og 	holdninger. 	Av funnene fra 2021	-undersø-	
kelsen er 	det kanskje særlige spørsmålet	 om korrupsjon som er relevant	. Resultatene viser at 	10 prosent 	
av private bedrifter kjenner til tilfeller av korrupsjon i egen bransje. Det er også 10 prosent som mener 
at de 	operer i en bransje der lovlydige blir utkonkurrert av kriminelle.	 Når det gjelder anmeldelseshyp-	
pighet finner	 også denne undersøkelsen at den er relativt sett lav. 	Det oppgis at 7 prosent i 2021	-un-	
dersøkelsen har opplevd lovbrudd som ikke er anmeldt, mot 10 prosent 	i 2019	-undersøkelsen. 	 	
Når det gjelder utro tjenere er det 	8 prosent 	som 	har avdekket utro tjenere 	blant egne ansatte	 i løpet 	
av de siste to årene	. Blant disse er det 25 prosent som anmeldte forholdet.	 I vår 	 	
Resultatene fra undersøkelsen er ikke direkte sammenlignbare med resultatene fra vår undersøkelse. 
Dette fordi den	 har en annen innretning enn vår	 undersøkelse, 	og i større grad er rettet mot 	forsøk og 	
vurderinger enn direkte utsatthet for gjennomførte lovbrudd. 	Resultatene	 kan likevel brukes til å sam-	
menlikne hvordan ulike virksomheter responderer på økonomisk kriminalitet, og hvilke metoder de of-
test utsettes for.	 	
3.5	 	Andre norske undersøkelser	 	
Økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet henger sammen. Arbeidslivskriminelle handlinger kan 
for eksempel innebære skatte	- og avgiftsunndragelser og trygdesvindel, og har dermed en 	grenseflate 	
mot økonomisk kriminalitet	 rettet mot virksomheter	. Samfunnsøkonomisk analyse anslo i 	2022	 om-	
fanget av arbeidslivskriminalitet. Data var fra 	201	9. Tapte skatteinntekter	 ble anslått til om lag 	32	 milli-	
arder kroner, mens skjult verdiskaping utgjo	rde 	80	 milliarder kroner	. I samme rapport 	anslår de at de 	
samfunnsøkonomiske kostnadene 	til bedrageri og andre økonomiske lovbrudd utgjorde til sammen 10,8 	
milliarder kroner	 (Samfunnsøkonomisk analyse AS, 2022)	.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet re	ttet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	22	 	
 
Skattetaten 	un	dersøker årlig 	næringslivets	 holdninger til etterlevelse, og oppfatning av og tillit til skat-	
temyndighetene	 (SERO	-undersøkelsen)	. Unders	økelsen i sin nåværende form har blitt gjennomført årlig 	
fra 2016. 	 	
Undersøkelsen gjennomføres 	ved hjelp av telefonintervjuer til daglige ledere i virksomheter som 	var 	
økonomisk aktive eller hadde ansatte	. Utvalget 	for 2021	-undersøkelsen 	bestod av 	2053 virksomheter 	
fordelt på 1174 i et representativt utvalg og 879 i kvotert 	tilleggsutvalg for å sikr	e representasjon i en-	
keltnæringer. 	Resultatene 	viser at n	orske bedrifters opplevelse av normer og bransjeforhold, 	er stabil	e 	
over tid	 (Skatteetaten , 2021)	. Undersøkelsen 	omhandler 	i hove	dsak 	hvordan 	private	 virksom	heter	 opp-	
fatter skattemyndighetene	, men	 den også noe om virksomhetenes holdninger til 	enkelte typer økono-	
misk kriminalitet	. 	
Politiets innbyggerundersøkelse	 har til hensikt å kartlegge innbyggernes oppfatninger av politiet i Norge. 	
Undersøkelsen kartlegger politiets	 tillit i befolkningen, opplevelse av trygghet og bekymring for krimi-	
nalitet, samt en rekke forhold rundt kontakten mellom politi og innbyggerne. 	Undersøkelsen gjennom-	
føres ved hjelp av telefonintervjuer i befolkningen	, og 	gjentas	 hvert år. 	Fra 	2021	-undersøkelsen framgår 	
det at 27 prosent av befolkningen oppgir at de har vært utsatt for kriminelle hendelser i løpet av det 
siste året	. Det oppgis at dette er på samme nivå som i 2020, men lavere enn i 2019 	(Kantar Public, 202	1). 	
Nasjonal trygghetsundersøkelse 	(Oslo Met Velferdsforskningsinstituttet NOVA, 2022)	. Undersøkelsen 	
er rettet mot befolkningen og er basert på et utvalg 	som har besvart et digitalt spørreskjema. 	Undersø-	
kelsen 	er ikke di	rekte rettet mot økonomisk kriminalitet, men det stilles spørsmål om bedrageri. 	Resul-	
tatene viser at de er svært få som utsettes for bedr	ageri, men at det mange som er bekymret for å bli 	
utsatt. Det framgår også at 	tapssummene 	i de fleste tilfellene er små	.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	23	 	
 	
4	 	Omfanget av økonomisk kriminali-
tet 	i virksomhetene er 	stabilt	 lavt	 	
I dette kapitlet presenterer vi resultater fra spørreundersøkelsen 	rettet mot	 virksomhetene. 	Med 	
mindre annet er presisert 	viser t	abellene og figurene 	resultater for virksomheter med 	fem 	ansatte eller 	
flere	. Dette for å kunne sammenlikne med SSB undersøkelsen fra 2008 der det er hensiktsmessig. Re-	
sultater for v	irksomheter med 	færre enn fem	 ansatt	e presenteres i vedlegg	 A. 	
Undersøkelsen viser at 	andelen virksomheter som utsettes for økonomisk kriminalitet er omtrent 	17	 	
prosent	 (vektet	 for bransje og størrelse	), og holder seg stabilt sammenliknet med 	SSBs undersøkel	se fra 	
2008	. Virksomhetene 	oppgir 	at de	 i størst grad	 er utsatt for bedrageri, 	og de	 største virksomhetene, 	
særlig innenfor bank	- og forsikringsvirksomhet	, er i langt større grad utsatt enn de mindre virksomhet-	
ene.	 Disse virksomhetene 	iverksetter 	også 	i la	ngt større grad	 tiltak 	enn de mindre virksomhetene	. 	
Virksomhetene vurderer risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet som 	lav, 	og	 vurderer risikoen 	
for datainnbrudd som størst.	 Internkontroll er svært viktig for å avdekke økonomisk 	kriminalitet	, og det 	
mest brukte virkemidlet dersom økonomisk kriminalitet avdekkes er oppsigelse. Omtrent 15 prosent 	av 	
lovbruddene anmeldes. 	Virksomhetene	 som utsettes for 	økonomiske kriminalitet og som ikke 	velger å 	
ikke anmelde 	mener 	at 	det ikke er noe	 å hente på 	å anmelde	. Undersøkelsen viser at 	det er vanskelig å 	
estimere bedriftenes tap som følge av økonomisk kriminalitet. 	 	
4.1	 	Hver 	sjette	 virksomhet 	med fem ansatte eller flere 	oppgir å ha vært	 	
utsatt for økonomisk kriminalitet i 2021	 	
Figur 	4.1 viser andelen	 virksomheter	 som rapporterer å være utsatt for en eller flere former for økono-	
misk kriminalitet i 2021. 	Figuren viser 	virksomheter med 	0-4 ansatte 	(inkludert	 enkeltpersonforetak	) og 	
virksomheter med fem eller flere ansatte. 	Av figuren kan vi se flere ting	: For det første	 ser vi at 	det 	er 	
stor forskjell 	på	 virksomheter 	med færre enn fem ansatte og virksomheter med fem ansatte	 eller flere	. 	
Blant 	virkso	mheter med 	færre enn fem ansatte	, er det 	omtrent 8,5 	prosent som oppgir at de har 	vært 	
utsatt for ett eller flere 	tilfeller	 med 	økonomisk 	kriminalitet	. Andelen 	øker til 	nær 17 	prosent for 	virk-	
somheter med fem eller flere ansatte. 	Det betyr med andre ord at over 	90	 prosent av 	de minste 	virk-	
somhetene	 oppgir at de	 ikke	 ble utsatt for økonomisk kriminalitet i 2021	, og 	at 	over 80 prosent av de 	
større virks	omhetene 	oppgir det samme	. For det andre	 ser vi at bedrageri, datainnbrudd og korrupsjon 	
er de 	lovbruddene som forekommer oftest. 	Ser vi på virksomhetene med fem ansatte eller flere, 	oppgir	 	
hhv. 	9, 5 og 	4 prosent	 at de	 ble utsatt 	for denne type lovbrudd 	en eller flere ganger i løpet av 2021. 	 	
Virksomheter med 	0-4 ansatte utgjør nær 85 prosent av 	alle registrerte virksomheter. 	Andelen utsatte	, 	
uavhengig av størrelse	, blir derfor	 nærmere 	utsattheten for små virksomheter enn store	. Dersom vi ser 	
på alle virksomheter under ett, og vekter for størrelse og bransje, viser 	resultatene at 10 prosent av 	
virksomhetene ble utsatt for minst en av formene for økonomiske kriminalitet som inngår i undersøkel-
sen	. 	
Dersom vi sammenligner med SSB si	ne undersøkelse	r fra 2003 og 2008, ser vi at 	underslag, 	grovt be-	
drageri 	og «annen økonomis	k kriminalitet» 	ligger mellom 4 og 4,5 prosent 	utsatthet i 2008, med en 	
nedgang fra 	2003	-undersøkelsen. 	Som vi	st i kapittel 	3.2	 medførte innføring	en av ny straffelov av 2005

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	24	 	
 
enkelte nye kategorier og definisjoner som 	gjør	 at «grovt bedrageri» 	i 2008 ikke er sammenlignbar med 	
utsatthet f	or 	«bedrageri» som vi 	spurte om i 2021. 	 	
Figur 	4.1 	Andel 	utsatte virksomheter 	etter type 	økonomisk kriminalitet	 i 2021	1 	
 	
Kilde:	 Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
Det er ingen 	signifikante	 endringer i andelen som oppgir å ha vært utsatt for økonomisk kriminalitet 	
sammenliknet med situasjonen i 2008	 da 17	,1 prosent rapporterte at de var utsatt for økonomisk kri-	
min	alitet	 (Statistisk sentralbyrå, 2010)	. Selv om andelen som oppgir at de har vært utsatt for minst ett 	
tilfelle 	av økonomisk kriminalitet	 er på samme nivå som i 2008	-undersøkelsen	, er sammensetningen og 	
fordelingen 	mellom ulike 	lovbrudds	kategorier 	noe endret. Blant annet ser vi at 	anbudssamarbeid 	og 	
forbrytelse i 	gjeldsforhold 	lå mellom	 2 og 3 prosent i 2008, 	mens 	andelen virksomheter som oppgir at 	
de har vært utsatt for disse lovbrudd	skategoriene 	i 2021 	ligger mellom 0,5 og 1 prosent	. I Figur 	4.2 har 	
vi slått sammen 	kategoriene	 gjeldsforhold, regnskap	akriminalitet	, ulovlig samarbeid 	og	 verdip	apirkrimi-	
nalitet. 	Disse fire kategoriene gir 	til sammen	 2,3 prosent utsatte i 2021	, noe som betyr at 	disse fire 	
lovbruddene 	til sammen	 gir omtrent like mange utsatte som 	anbudssamarbeid og 	forbrytelser ga hver 	
for seg i 2008	. Kategorien datainnbrudd var ikke med i 2008	-undersøkelsen	. I 2021 er	 denne kategorien 	
den nest største etter bedrageri. 	 	
I Figur 	4.2 viser vi de samme resultatene som i	 Tabe	ll 4.1, men nedbrutt på flere størrelseskategorier	. 	
Figuren viser at	 de største virksomhetene (over 100 ansatte) rapporterer at de er mer utsatt for omtrent 	
samtlige lovbrudd 	i 2021 sammenliknet med de	 mindre virksomhetene.	 I likhet med undersøkelsen fra 	
2008 er 	det en	 positiv 	sammenheng mellom størrelse og utsatthet	, men 	sammenhengen er ikke helt 	
lineær	. For eksempel oppgir de neste største virksomhetene (50	-99) at de er 	noe 	mindre utsatt for øko-	
nomisk kriminalitet enn de med 21	-49 ansatte. 	Fordelingen mellom de ulike næringene varierer 	på tvers 	
av størrelseskategoriene. 	Næringsfordelingen påvirker dermed også en størrelseskategori utsatthet	, og 	
forklarer en stor del av manglende «eksakt linearitet»	. 	
 	
1 I vedlegg C vises antallet og andelen som har vært utsatt for gitt lovbrudd, etter virksomhetsstørrelse. 	 	
0,1 %
1%
0,4 %
1%	
3%	
2%	
3%	
9%	
1%	
2%
2%
2%	
4%	
5%	
9%	
17%	
0%	2%	4%	6%	8%	10%	12%	14%	16%	18%	20%	
Hvitvasking	
Gjeldsforhold, regnskapskriminalitet, ulovlig samarbeid	
og verdipapirkriminalitet	
Økonomisk utroskap	
Underslag
Korrupsjon	
Datainnbrudd	
Bedrageri	
Andel utsatte i alt (vektet)	
Fem eller flere	0-4 ansatte

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	25	 	
 
Figur 	4.2 	Andelen 	virksomheter	 som oppgir å ha vært 	utsatt for økonomisk kriminalitet i 	
2021	, etter type lovbrudd	 og virksomhetsstørrelse	. 	
 	
Kilde:	 Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
De største	 virksomhetene	 oppgir å være	 langt mer utsatt for bedrageri, datainnbrudd og korrupsjon	 enn 	
de mindre virksomhetene	. Dette kan virke selvsagt da de største virksomhetene har	 større omsetning,	 	
flere transaksjoner og mer kontakt med omverden. Man vil også ha flere ansatte som kan begå 	økono-	
misk kriminalitet eller dele informasjon med noen som ønsker å utnytte svakheter i virksomheten. 	Sam-	
menhengen mellom virksomhetsstørrelse og spesifikke lovbrudd er lineær for enkeltlovbrudd	ene 	data-	
innbrudd og hvitvasking, men 	for de øvrige kategoriene	 gjelder ikke dette 100 prosent	. Funnene stem-	
mer godt med resultatene fra de tidligere undersøkelsene som også finner at utsatthet øker med stør-
relse	, men at det sammenhengen ikke er helt lin	eær	 (Statistisk sentralbyrå, 2010)	. Som nevnt over på-	
virker næringsfordelingen og ulike næringskategoriers andeler 	den gjennomsnittlige utsattheten i	nnen-	
for	 hver 	størrelseskategori. 	 	
4.1.1	 	Falsk avsender (spoofing) er den metoden som i størst grad benyttes for å gjen-
nomføre bedrageri	 	
Bedrageri og d	atainnbrudd er 	de to lovbruddskategoriene som flest oppgir at 	de ble utsatt for i 2021	. 	
Respondentene som 	svarte at de 	hadde vært utsatt for 	spesifikke lovbrudd	 ble også bedt om å oppgi 	
hvilke metoder som ble benyttet i gjennomføringen av det siste lovbruddet av hver type. 	Her kunne de 	
0%	5%	10%	15%	20%	25%	30%	
Hvitvasking	
Gjeldsforhold, regnskapskriminalitet, ulovlig	
samarbeid og verdipapirkriminalitet	
Underslag	
Økonomisk utroskap	
Korrupsjon	
Datainnbrudd	
Bedrageri	
Andel utsatte i alt (vektet)	
Andel	
Over 100	50-99	20-49	5-19	0-4

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk krimina	litet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	26	 	
 
velge flere metoder. 	Figur 	4.3 viser 	hvi	lke metoder de	 som 	oppgir at de 	har vært utsatt for 	hhv. 	bedra-	
geri og datainnbrudd 	har vært utsatt for. 	 	
Figur 	4.3 	Metoder benyttet 	i gjennomføringen av det siste tilfellet av bedrageri og datainn-	
brudd	. Virk	somheter med fem eller flere ansatte	 	
 	
Kilde:	 Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
Bruk av f	alsk avsender synes å være den 	klart 	vanligste metoden for å begå bedrageri,	 med hele 	75 	
prosent av tilfellene	. For	 datainnbrudd 	er det en jevnere fordeling mellom 	de ulike metodene som er 	
brukt	. Datasnoking og 	introduksjon av skadevare er metoder som rundt 30 prosent av respondentene 	
har opplevd	 av de som oppgir at de ble utsatt for datainnbrudd i 2021	. Feilmarginen på dette spørsm	ålet 	
er større enn på spørsmålene om utsatthet i og med at det kun er de som har svart 	at de har vært utsatt 	
for et lovbrudd siste år som har fått dette spørsmålet. For de øvrige lovbruddene har vi for få svar til at 
svarene kan tillegges vekt. 	 	
4.2	 	Finansieri	ngs	- og forsikringsvirkso	mheter	 oppgir å være	 særlig utsatt 	
for økonomisk kriminalitet	 	
Figur 	4.4 viser hvilke næringer som rapporter	te å ha opplevd ulike former for ø	konomisk kriminalitet i 	
2021	 i virksomheter med fem eller flere ansatte	. Det første vi ser er 	at 	finansierings	- og forsikringsvirk-	
somhet	2 oppgir å	 være	 svært utsatt for økonomisk kriminalitet. Omtrent 40 prosent av alle responden-	
tene 	i denne 	næringen 	oppgir at det var	 utsatt i 2021. 	Dette er for så vidt naturlig da 	det er store virk-	
somheter	 med mange kunder	 som 	omsetter for store verdier	. Det ligger også	 i virksomhetenes natur at 	
de handler med penger, og 	at 	utbytte fra økonomisk kriminalitet	 kan være større 	enn 	for 	andre n	æ-	
ringer	. Samtidig er dette en 	næring	 som satser	 på å forebygge økonomisk kriminalitet	, både 	ved 	utvikling 	
av	 kompetanse og kontrolltil	tak. Det kan derfor tenkes at de er flinkere til å oppdage	, og dermed rap-	
portere lovbrudd. 	Finansierings	- og forskningsvirksomhet 	er en liten næringskategor	i som har over 40 	
prosent utsatte virksomheter, men har kun i underkant av 1 prosent av andelen registrerte virksomheter 
i SSBs foretaksregister	. Vi har en overrepresent	asjon av 	denne næringen	 i vårt utvalg, 	feilmarginen for 	
næringen	 blir likevel 	større enn for gjennomsnitt som følge av at antall respondenter er få. 	 	
 	
2 Det skilles ikke mellom forsikring	- og finansieringsvirksomhet i statistikken	 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	
Datainnbrudd (hacking)	
Løsepengevirus	
Skadevare (virus e.l.)
Tjenestenektangrep	
Datasnoking (phishing)	
Falsk avsender (spoofing)	
Falsk nettside	
Kapring av nettside)	
Vet ikke
Annet	Datainnbrudd
(N=70)
Bedrageri
(N=80)

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	27	 	
 
Dersom vi sammenlikner med 	2008	-rapporten til SSB så 	er det 	en stor nedgang 	i utsatthet 	for overna	t-	
tings	- og serveringsvirksomhet	, fra	 26 prosent til 	19 prosent i 2021. Det var også en nedgang 	for denne 	
bransjen 	fra 2003	-undersøkelsen 	til 2008	-undersøkelsen på tre prosen	tpoeng	 (Statistisk sentralbyrå, 	
2010)	. Dette er en 	næring hvor det	 har	 vært	 satt i gang mange kontrolltiltak, men som ogs	å måtte stenge 	
ned 	på grunn av korona.	 Vi 	antar	 derfor at en 	del av	 nedgangen kan være en koronaeffekt	 kombinert 	
med 	tiltak, 	mindre bruk av kontanter og bedre kontrollsysteme	r. 	
I figuren er 	hver næring vektet for 	ansattkategori (størrelse) for å gi et 	mest mulig representativt bilde. 	
Ved nedbrytning på næringskategorier blir enkelte av 	kategoriene små	. I datagrunnlaget er det heller 	
ikke fullstendig samsvar mellom 	næringen re	spondenten har oppgitt at de tilhører og det som er regi-	
strert i Proff	 basert på Brønnøysundregisteret. 	Det er også virksomheter som 	er registrert under mer 	
enn en næring. 	Feilmarginen i 	utsatthet fordelt på næringskategorier blir derfor større enn for de 	øvrige 	
resultatene	, herunder 	vurderingen av utsatthet fordelt på størrelseskategorier	. 	
Figur 	4.4 	Andelen 	virksomheter 	som oppgir å være 	utsatt for økonomisk kriminalitet i 2021, 	
etter type næring	 (vektet 	for ansatt	kategori	). Virksomheter med fem 	eller flere an-	
satte	 	
 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
Av alle vi	rksomhetene som rapporter	te å bli utsatt for økonomisk	 kriminalitet	, ble	 halvparten	 utsatt 	én	 	
gang. 	Omtrent 35 prosent ble utsatt mellom to og fem ganger	 i 2021	. Svært få 	oppgir å være	 utsatt for 	
flere enn 5 lovbrudd. 	Sammenliknet med 	2008	- og 2005	-undersøkelsene er det 	økning i an	delen virk-	
somheter 	med fem eller flere ansatte 	som 	kun opplevde ett lovbrudd	, fra 46 til 	50 prosent	 av 	de lov-	
brudd	sut	satte	. Det var også en økning fra 2003 til 2008	, fra 36 til 46 prosent. 	Dette pekes på som e	t 	
styrket bilde av nedgang i den økonomiske kri	minaliteten 	rettet mot virksomheter fra 2003 til 2008 	
(Statistisk sentralbyrå, 2010, s. 20)	. 	
17 %	
6 %	
13 %	
16 %
17 %
17 %
18 %
19 %
21 %
21 %
23 %	
25 %	
41 %	
0 %	5 %	10 %	15 %	20 %	25 %	30 %	35 %	40 %	45 %	
Vektet gjennomsnitt	
Helse- og sosialtjenester	
Undervisning	
Jordbruk, skogbruk og fiske	
Omsetning og drift av fast eiendom	
Tjenesteytende næringer	
Offentlig administrasjon og forsvar	
Overnattings- og serveringsvirksomhet	
Bygge- og anleggsvirksomhet	
Transport og lagring	
Industri, bergverksdrift og utvinning	
Varehandel og reperasjon av motorvogner	
Finansierings- og forsikringsvirksomhet	
Andel

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	28	 	
 
Figur 	4.5 	Hvor mange lovbrudd 	oppgir	 virksomheten 	å være 	utsatt for i 2021, i 	andeler	 av 	ut-	
satte virksomheter med fem eller flere ansatte	 	
 	
Kilde:	 Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
4.3	 	Virksomhetene vurderer 	risikoen	 for å bli utsatt for økonomisk krimi-	
nalitet som lav	 	
Virksomhetene vurderer gjennomgående 	risikoen	 for 	å bli utsatt for økonomisk kriminalitet som liten. 	
Dette gjelder også	 kategorien	 bedrageri	, som virksomhetene rapporterer de er mest utsatt for	. Her me-	
ner o	ver 60 prosent 	at risikoen for å bli utsatt for bedrageri er liten	. Vi ser også av 	Figur 	4.6 at 	over 60 	
prosent av virksomhetene vurderer risikoen som middels eller stor for å bli utsatt for datainnbrudd. 
Dette er interessant, særlig sett opp mot at 	kun 5 prosent 	oppgir å være	 utsatt for dette lovbruddet i 	
2021. 	 	
Figur 	4.6 	Virksomhetenes vurdering av risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet i 
nærmeste fremtid	 	
 	
Kilde:	 Spørreundersøkelse gjenn	omført av Vista Analyse 2022	 	
0	10	20	30	40	50	60	
1 lovbrudd
2-5 lovbrudd
6-10 lovbrudd
11-20 lovbrudd
21-50 lovbrudd
51-100 lovbrudd
over 100 lovbrudd	
0 %	10 %	20 %	30 %	40 %	50 %	60 %	70 %	80 %	90 %	100 %	
Bedrageri	
Datainnbrudd	
Underslag	
Økonomisk utroskap	
Korrupsjon
Hvitvasking	
Regnskapskriminalitet	
Gjeldsforhold	
Verdipapirkriminalitet
 Ulovlig sammarbeid	
Liten	Middels	Stor	Vet ikke / Vanskelig å si

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	29	 	
 
Figur 	4.7 viser hvordan 	de ulike virksomhetene vurderer risiko	en	 for	 å bli utsatt for	 lovbrudd	 der sann-	
synligheten går fra 1 	(liten) 	til 3	 (stor). 	 	
Det første interessante funnet er at	 de største virksomhetene	 gjennomgående	 vurderer	 risikoen for å 	
bli utsatt for lovbrudd som større enn 	mindre	 virksomhete	r. De vurderer særlig risikoen for økonomisk 	
utroskap og korrupsjon som 	større enn de andre.	 De neste største virksomhetene	 (50	-99 ansatte)	 vur-	
derer risikoen for å bli utsatt for gjeldsforhold og ulovlig samarbeid som større enn 	de andre virksom-	
hetene	 	
Gjennomgående vurderer alle virksomheter, uav	hengig av størrelse, risikoen for datainnbrudd som 	
størst. 	Det er en nær lineær sammenheng mellom størrelse og vurdering av risiko	 med noen få katego-	
rier der denne sammenhengen ikke er 100 prosent. 	 	
Figur 	4.7 	Virksomhetenes v	urdering 	av risiko for lovbrudd, 	etter 	virksomhetsstørrelse	. Gjen-	
nomsnitt per lovbrudd	 (1=liten	, 2=middels, 3	=stor)	. 	
 	
Kilde:	 Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
4.4	 	Internkontroll er svært viktig for å avdekke økonomisk kriminalitet	 	
Tabe	ll 4.1 viser om det er ansatte i virksomheten eller personer utenfor som begår lovbruddet. Tabellen 	
viser 	et mønster som er helt forventet. 	Lovbrudd i k	ategoriene bedrageri, datainnbrudd, hvitvaskin	g, 	
gjeldsforhold og ulovlig samarbeid begås i hovedsak av personer utenfor virksomheten. Dette er som 
forventet 	på grunn av typen lovbrudd	, mens lovbrudd i kategoriene underslag og økonomisk utroskap i 	
hovedsak begås av personer 	ansatt i virksomheten.	 	
0	0,5	1	1,5	2	2,5	3	
Underslag	
Økonomisk utroskap	
Korrupsjon
Hvitvasking	
Regnskapskriminalitet	
Gjeldsforhold	
Verdipapirkriminalitet
 Ulovlig sammarbeid	
Bedrageri	
Datainnbrudd	
Beregnet gjennomsnitt der sannsynligheten går fra 1 til 3 hvor 1 er liten og 3 er stor	
Over 100
50 til 99
20 til 49
5 til 19
0 til 4

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk	 kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	30	 	
 
Tabe	ll 4.1 	Hvem begår økonomisk kriminalitet i virksomhetene, etter type lovbrudd, prosent	 	
(virksomheter med fem eller flere ansatte)	 	
 	Egen ansatt/egne ansatte	 	Personer utenfor	 	
Bedrageri	 	19	 	81	 	
Datainnbrudd	 	5 	95	 	
Underslag	 	78	 	22	 	
Økonomisk utroskap 	 	85	 	15	 	
Korrupsjon	 	25	 	75	 	
Hvitvasking	 	0 	100	 	
Regnskapskriminalitet	 	50	 	50	 	
Gjeldsforhold	 	18	 	82	 	
Ulovlig samarbeid	 	18	 	82	 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
Tabell 	4.2 viser 	hvordan virksomhetene oppdaget det siste lovbruddet de 	oppg	ir å være	 utsatt for. 	Den 	
viser 	at 	internkontroll er den aktiviteten som 	oftest 	oppdage	t sist	e lovbrudd. 	Dette er gjennomgående 	
for alle typer lovbrudd. 	Den viser også at tips fra ansatte eller eksterne 	er viktig	 for å oppdage det siste 	
lovbruddet	. Dette gjelder særlig korrupsjon	, hvor t	ips	 bidro til å oppdage 	60 prosent	. Tabellen viser også 	
at interne økonomisystemer og betalingsrutiner	 og kontroll av ledelsen 	er viktig. 	 	
Samtlige virksomheter vurderer risikoen for datainnbrudd som størst. Det er derfor interessant 	å se 	
hvordan 	det siste datainnbruddet ble 	oppdaget. Tabellen viser	 at 	internkon	troll og 	tips fra ansatte eller 	
eksterne 	er viktig for å oppdage 	det siste tilfellet av datainnbrudd.	 Tabellen viser også at 	tilfeldigheter	 	
avdekke	t omtrent 1/5 av 	de siste tilfelle	ne	 av ulovlig samarbeid, korrupsjon	, underslag og bedrageri.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/0	1 	31	 	
 
Tabell 	4.2 	Hvordan ble det siste lovbruddet i virksomhetene oppdaget, etter type lovbrudd	.3 	
 	Bedra-
geri	 	
Datainn-
brudd	 	
Under-
slag	 	
Økono-
misk 
utro-
skap 	 	
Korrup-
sjon	 	
Regns-
kaps	- 	
krimina-
lite	t 	
Gjelds	for-	
hold	 	
Ulovlig 
samar-
beid	 	
Internrevisjon	 	1 %	 	2 %	 	5 %	 	0 %	 	20 %	 	0 %	 	0 %	 	0 %	 	
Internkontroll	 	30 %	 	31 %	 	41 %	 	36 %	 	20 %	 	29 %	 	18 %	 	10 %	 	
Kontroll av le-
delsen	 	
30 %	 	8 %	 	23 %	 	36 %	 	 	14 %	 	9 %	 	10 %	 	
Interne øko-
nomisystemer 
og betalings-
rutiner	 	
34 %	 	6 %	 	36 %	 	18 %	 	 	29 %	 	18 %	 	 	
Fysisk eller di-
gital adgangs-
kontroll	 	
2 %	 	11 %	 	9 %	 	4 %	 	 	14 %	 	 	 	
Kontroll ved 
Tilsynsmyn-
dighet	 	
1 %	 	2 %	 	 	4 %	 	20 %	 	14 %	 	 	10 %	 	
Varslingskanal 
for eksterne 
og/eller an-
satte	 	
6 %	 	8 %	 	 	4 %	 	20 %	 	14 %	 	9 %	 	 	
Tips fra an-
satte eller 
eksterne	 	
12 %	 	29 	% 	27 %	 	14 %	 	60 %	 	 	18 %	 	30 %	 	
Tilfeldigheter	 	17 %	 	14 %	 	18 %	 	7 %	 	20 %	 	 	 	20 %	 	
Annen måte	 	20 %	 	14 %	 	5 %	 	7 %	 	 	14 %	 	18 %	 	10 %	 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
Tomme felt har for få svar, eller svar, 	og er derfor ikke inkludert i oversikten	. 	
4.5	 	Oppsigelse er et viktig tiltak for virksomhetene	 	
Hva gjorde så virksomhetene da de oppdaget det siste lovbruddet?	 Tabell 	4.3 viser 	hvordan virksomhe-	
tene 	reagerte ved	 det siste lovbruddet. 	Underslag er det lovbruddet som 	oftest fører til handling fra 	
virksomheten. I over 60 prosent av tilfellene 	fremmet virksomheten	 erstatningskrav og i omtrent halv-	
parten av tilfellene	 endte saken med oppsigelse. 	Dette kan være naturlig da det i hovedsak er interne 	
som begår underslag	, noe som krever at virksomheten iverksetter tiltak. 	 	
Hvis vi for eksempel ser på bedrageri og korrup	sjon, som i hovedsak begås av 	eksterne parter, så har 	
virksomhetene et annet handlingsmønster. Omtrent 40 prosent av virksomhetene igangsatte ingen til-
tak etter siste 	tilfelle av 	bedrageri eller korrupsjon.	 	
 	
3 Tabellen summerer seg til over 100 prosent per lovbrudd da respondente	ne kan velge flere alternativer.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	32	 	
 
Tabell 	4.3 	Hva gjorde virksomheten ved siste lovbrudd, etter type lovbrudd	4 	
 	Ingen 
tiltak	 	
Politi-
anmel-
delse	 	
Oppsi-
gelse	 	
Erstat-
nings-
krav	 	
Sivil 
sak	 	
 Tilsyns-
myndig-
het	 	
Vet 
ikke/vil 
ikke svare	 	
Andre 
tiltak	 	
Bedrageri	 	38	 % 	23	 % 	8 % 	9 % 	2 % 	9 % 	5 % 	34	 % 	
Data	- 	 	 	 	 	 	 	 	 	
innbrudd	 	23	 % 	21	 % 	2 % 	3 % 	 	15	 % 	30	 % 	23	 % 	
Underslag	 	14	 % 	36	 % 	50	 % 	63	 % 	23	 % 	5 % 	5 % 	28	 % 	
Økonomisk 
utroskap 	 	
14	 % 	28	 % 	50	 % 	36	 % 	11	 % 	4 % 	7 % 	11	 % 	
Korrupsjon	 	40	 % 	20	 % 	20	 % 	 	 	 	20	 % 	20	 % 	
Hvitvasking	 	 	38%	 	13	 % 	13	 % 	13	 % 	38	 % 	 	63	 % 	
Regnskapskrimi-
nalitet	 	
 	43	 % 	71	 % 	72	 % 	14	 % 	14	 % 	 	29	 % 	
Gjelds	forhold	 	18	 % 	27	 % 	9 % 	36	 % 	36	 % 	27	 % 	9 % 	 	
Ulovlig samar-
beid	 	
37	 % 	23	 % 	8 % 	9 % 	2 % 	9 % 	5 % 	10	 % 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
Tomme felt har for få svar, eller 	svar, og er derfor ikke inkludert i oversikten	. 	
4.6	 	Omtrent 15 prosent	 av 	lovbruddene ble	 anmeld	t til politiet 	 	
Tabell 	4.4 viser hvor stor andel 	av lovbruddene virksomhet	ene 	oppgir å være	 utsatt for 	og 	som de 	an-	
melder	 til politiet.	 Disse tallene må ikke forveksles med tallene i 	Tabell 	4.3 som viser 	hva virksomhetene 	
gjorde ved siste lovbrudd. 	 	
I sum	 rapporterer virksomhetene at 	omtrent 15 prosent av alle lovbrudd	 ble	 anmeldt til politiet. 	Her er 	
det stor variasjon mellom de ul	ike typene lovbrudd. 	Særlig mange underslag er anmeldt	, noe som kan 	
henge sammen med at det i hovedsak er interne som begår lovbruddet, og at virksomhetene må vise 
handlekraft.	 Samtidig ser vi at det er svært få av korrupsjonstilfellene som er anmeldt til 	politiet. 	Igjen 	
kan dette henge sammen med at 	denne typen lovbrudd i hovedsak utføres av personer utenfor virk-	
somheten. 	 	
Dette betyr at	 85 prosent av tilfellene er ukjent	e for politiet. 	Det er særlig lovbruddene	 korrupsjon, 	
regnskapskriminalitet og datainnbrudd	 som er ukjent for politiet.	 	
 	
4 For korrupsjon	, hvitvasking og regnskapsforhold er det få bedrifter som ha	r svart.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	33	 	
 
Tabell 	4.4 	Andel politianmeldte lovbrudd fra virksomhetene, etter type lovbrudd	 	
 	Totalt antall lovbrudd	 	Andel 	politianmeldte 	
lovbrudd	 	
Bedrageri	 	782	 	21 %	 	
Datainnbrudd	 	241	 	9 %	 	
Underslag	 	23	 	39 %	 	
Økonomisk utroskap 	 	51	 	14 %	 	
Korrupsjon	 	57	 	2 %	 	
Hvitvasking	 	49	 	33 %	 	
Regnskapskriminalitet	 	32	 	6 %	 	
Gjeldsforhold	 	15	 	27 %	 	
Ulovlig samarbeid	 	35	 	11 %	 	
Totalt	 	1530	 	15 %	 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
Vi har sammenliknet rapportert utsatthet med anmeldelser innenfor lovbruddskategoriene vi har spurt 
om. Fra 	Tabell 	1.2 ser vi at bedrageri, og grovt bedrageri ble anmeldt hhv. 14	 895 og 2223 ganger i 2021. 	
Anmeldelsene inkluderer både privatpersoner og virksomheter. NTAES (2019) finner at private foretak 
er den fornærmede i en av ti anmeldelser, noe som 	tilsie	r at	 om lag 150 private virksomheter i 2021	 har 	
anmeldt bedrageri	. På spørsmål i vår undersøkelse om virksomheter som ble utsatt for bedrageri i 2021 	
anmeldte bedrageriet, svarer 21	 prosent	, at de har anmeldt lovbruddet (jf. 	Tabell 	4.4 og vedlegg). Dette 	
tilsier at tallet for anmeldelser burde vært adskillig høyere enn det registrerte antallet i Strasak. Hvorvidt 
misforholdet mellom faktisk registrerte antall anmeldelse	r skyldes feilregistreringer av fornærmede, en 	
overrapportering av tilbøyeligheten til å anmelde, eller skjevheter i utvalget der virksomheter som har 
vært utsatt for bedrageri og anmeldt, er overrepresentert, er usikkert. Trolig gjelder samtlige forkla-
rin	ger. Vi finner ellers det samme misforholdet mellom anmeldte økonomilovbrudd og oppgitt andel 	
anmeldte lovbrudd for kategoriene korrupsjon og økonomisk utroskap. Statistisk sentralbyrå (2010, 
2005) finner et tilsvarende misforhold i sine undersøkelser. 	 	
4.7	 	Vi	rksomhetene 	mener det ikke er noe å hente på å anmelde	 	
Vi har spurt virksomhetene hvorfor de ikke anmeldte lovbrudd	et de 	oppgir å	 ha 	vært utsatt for til politiet. 	
Tabell 	4.5 og 	Tabell 	4.6 viser hvorfor virksomhetene ikke anmeldte	 etter type lovbrudd. 	Som tabellen	e 	
viser	, er 	det mange grunner til at virksomhetene ikke anmelder. 	De vanligste årsakene 	kan sies å være 	
kost	-nytte orienterte 	og pragmatiske	. 	
Den vanligste årsaken til å ikke anmelde er at virksomhetene mener det ikke er noe å hente på å an-
melde. 	Dette gjelder lovbrudd som begås av både interne og eksterne. 	Det nest mest vanlige	 er at det 	
er 	vanskelig å bevise at det er lovbrudd. Dette gjelder særlig lovbruddene 	korrupsjon og ulovlig samar-	
beid	, som 	i hovedsak er 	lovbrudd som begås av personer utenf	or virksomheten. 	 	
Tabellen viser også at virksomhetene 	mener 	det er ressurskrevende å anmelde og 	at politiet ikke har 	
ressurser til å etterforske 	lovbrudd. 	Dette gjelder 	på tvers av alle lovbrudd. 	Det er også interessant at 	
det er 	relativt få som mener 	at politiet mangler kompetanse på økonomisk kriminalitet	.

Nasjonal omfangsundersøkelse av ø	konomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	34	 	
 
Tabell 	4.5 	Hvorfor anmeldte ikke virksomheten, etter type lovbrudd	, del 1	 	
 	Bedrageri	 	Datainnbrudd	 	Underslag	 	Økonomisk 
utroskap 	 	
Korrupsjon	 	
Vanskelig å bevise at det 
er lovbrudd	 	
18	 % 	29	 % 	25	 % 	28	 % 	67	 % 	
For å beskytte virksom-
hetens omdømme	 	
5 %	 	3 % 	17	 % 	11 %	 	33	 % 	
Ressurskrevende å an-
melde	 	
30	 % 	21	 % 	25	 % 	17 %	 	33	 % 	
Gjerningsperson avskje-
diget, omplassert, degra-
dert	 	
3 %	 	3 % 	25	 % 	33	 % 	 	
Mellomværende gjort 
opp	 	
3 % 	0 %	 	33	 % 	28	 % 	 	
Ikke noe å hente på å an-
melde	 	
59	 % 	56	 % 	50	 % 	39	 % 	33	 % 	
Ville skåne gjerningsper-
son	 	
 	 	33	 % 	6 %	 	 	
Politiet mangler kompe-
tanse på slike typer lov-
brudd	 	
3 % 	9 % 	8 % 	 	 	
Politiet har ikke ressur-
ser til å 	etterforske slike 	
typer lovbrudd	 	
22	 % 	29	 % 	42	 % 	11	 % 	 	
Saken ble varslet til til-
synsmyndighet	 	
10	 % 	12	 % 	8 % 	 	 	
Vet ikke/vil ikke svare	 	9 % 	9 % 	0 %	 	11 %	 	 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	35	 	
 
Tabell 	4.6 	Hvorfor anmeldte ikke virksomheten, etter type lovbrudd, del 2	 	
 	Hvitvasking	 	Regnskapskriminalitet	 	Gjeldsforhold	 	 Ulovlig samarbeid	 	
Vanskelig å bevise at 
det er lovbrudd	 	
20	 % 	
 	
29	 % 	60 %	 	
For å beskytte 	virksom-	
hetens omdømme	 	
20	 % 	
 	 	 	
Ressurskrevende å an-
melde	 	
40	 % 	25	 % 	43	 % 	40	 % 	
Gjerningsperson av-
skjediget, omplassert, 
degradert	 	
 	50	 % 	 	 	
Mellomværende gjort 
opp	 	
 	 	 	 	
Ikke noe å hente på å 
anmelde	 	
 	75	 % 	86	 % 	20	 % 	
Ville skåne gjernings-
person	 	
20	 % 	 	 	 	
Politiet mangler kom-
petanse på slike typer 
lovbrudd	 	
 	 	14	 % 	20	 % 	
Politiet har ikke ressur-
ser til å etterforske 
slike typer lovbrudd	 	
 	 	14	 % 	20	 % 	
Saken ble varslet til til-
synsmyndighet	 	
60	 % 	 	 	20	 % 	
Vet ikke/vil ikke svare	 	 	 	 	 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
4.8	 	De som 	oppgir å være	 mest utsatt for økonomisk kriminalitet 	iverk-	
setter i større grad	 tiltak	 	
Figur 	4.8 viser hvilk	e tiltak ulike virk	somheter har satt i gang	, etter type lovbrudd. 	Det første figuren 	
viser er at 	de største virksomhetene 	i større grad 	igangsetter tiltak 	enn de små virksomhetene. Det er 	
naturlig da de	 store	 i større grad utsettes for lovbrudd enn de små.	 Det er 	en positiv og signifikant sam-	
menheng mellom det å	 oppgi å	 være utsatt for lovbrudd og igangsette tiltak.	 	
Vi ser også at 	virksomhetene har 	fokus på å forbedre datasikkerhet	, internkontroll	 og 	økonomisy	stem 	
og betalingsrutiner	. Gitt at virksomhetene er mest bekymret for datainnbrudd	, og at internkontroll er 	
det tiltak	et som ser ut til å funger	e best for å avdekke lovbrudd	 så fremstår dette som naturlig.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	36	 	
 
Figur 	4.8 	Andel 	virksomheter 	som har iverksatt ulike tiltak, etter 	type lovbrudd og virksom-	
hetsstørrelse	 	
 	
 	
4.9	 	Det er vanskelig eller umulig å estimere ø	konomisk tap som følge av 	
økonomisk kriminalitet	 	
Vi har også spurt virksomhetene om hvor mye som gikk tapt i forbindelse med det siste lovbruddet de 
oppgir å være	 utsatt for. 	Dette 	er et svært vanskelig spørsmål å svare på	, da ulike typer av lovbrudd har 	
forskjellige typer kostnader. 	Det er for eksempel 	tilnærmet umulig 	å gi noe fornuftig anslag på virksom-	
hetens kostnader som følge av korrupsjon og pris	- og anbudssamarbeid	. Enkelte lovbrudd kan også 	
medføre kostnader av en ikke	-målbar	 karakter	, som for eksempel 	omdømmetap eller tillitsbrudd. 	Vi har 	
derfor	 delt dette spørsmålet i to	: Først har vi spurt om størrelsen på 	beløpet som ble tap	t dersom virk-	
somheten 	oppgir å ha	 vært utsatt for 	bedrageri	 eller	 underslag	. Vi antok at det ved disse lovbruddene 	
oftere ville være lettere å tallfeste det 	økonomiske tapet.	 Deretter har vi bedt de	m anslå 	hvor stor kost-	
nad det siste tilfellet medførte. 	 	
Det er 70 virksomheter som har oppgitt et økonomisk tap ved siste tilfelle av bedrageri	. Gjennomsnittlig 	
tap var 	i overkant av 490	 000,	-. I sum oppga virksomh	etene et totalt tap på	 rundt	 34	,3 millioner kroner	. 	
Beløpene som virksomhetene oppgir	, spenner fra til 6	,5 millioner kroner	, noe som viser hvor krevende 	
det er å tolke disse tallene.	 I 2008	-undersøkelsen til SSB 	var gjennomsnittskostnaden per virksomhet 	
omtrent 185 000	,- kroner	. Merk at det er ikke er hensiktsmessig å direkte sammenlikne disse tallene	, 	
da definisjonen av bedrageri har endret seg i straffeloven	. Det er også for få virksomheter som har angitt 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%	
Andel	
0-4	5-19	20-49	50-100	Over 100

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	37	 	
 
tall for tap, og for stor variasjon 	i kostnadene til at det gir mening å sammenligne eller generalisere noen 	
form for gjennomsnitt. 	Svarene på dette spørsmålet er ikke tilstrekkelig til at vi kan vurdere eller anslå 	
noe om hva denne type 	lovbrudd kostn	ad	er virksomheter i Norge totalt. 	 	
I kateg	orien underslag er det 20 virksomheter som har oppgitt et gjennomsnittlig tap på 	888	 860	,-. I 	
sum oppga virksomhetene et totalt tap på	 omtrent 	17	,8 millioner	. For virksomheter 	som oppgir å være 	
utsatt for underslag	, er variasjonen mellom virksomheten	e svær	t stor, og varierer mellom 	200,	- kroner 	
og 8 millioner kroner. I SSBs rapport fra 2008	 var gjennomsnittskostnaden per virksomhet omtrent 325 	
000,	- kroner. Ved å direkte sammenlikne tall for underslag kan det se ut som det er en 	betydelig økning	 	
i tapene	, o	gså dersom vi 	korrigerer for prisveksten i perioden. Men tallene 	gir ikke et relevant grunnlag 	
for sammenligning	 og kan heller ikke brukes til å generalisere eller anslå	 det samlede tapet for virksom-	
heter i Norge	 knyttet til disse lovbruddene. 	 	
Hva har 	så virksomhetene oppgitt av kostnader dersom det ikke er et direkte økonomisk tap	? 94 prosent 	
av virksomhetene 	har oppgitt at de ikke har hatt noen kostnader. Av de som oppgir kostnader har 16 	
prosent hatt samlete kostnader på mer enn 1 million kroner. 	Vir	ksomhetene har særlig oppgitt kostna-	
der knyttet til datainnbrudd hvor det er 20 virksomheter som oppgir en gjennomsnittlig kostnad på	 	
omtrent 328	 000,	- kroner per tilfelle. 	Kostnadene per tilfelle er størst for regnskapskriminalitet og ulov-	
lig samarbeid, m	en dette er kun enkelttilfeller og kan derfor ikke tillegges vekt.

Nasjonal omfangsundersøke	lse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	38	 	
 	
5	 	Kommune	r	 oppgir 	i liten grad	 å 	
være	 utsatt for økonomisk krimi-	
nalitet	 	
I dette kapitlet presenterer vi resultater fra spørreundersøkelsen 	rettet mot	 kommunene. 	Undersøkel-	
sen viser at få kom	muner 	oppgir å ha vært	 utsatt for økonomisk kriminalitet, 	og	 at 	dersom de blir utsatt	, 	
er det i hovedsak bedrageri	 de utsettes for	. Selv om få kommuner blir utsatt	, så er	 det mange kommuner 	
som kjenner til 	kommuner som 	har vært	 utsatt. 	 	
Med unntak av datai	nnbrudd 	vurderer 	kommunene 	risikoen for å bli utsatt for 	økonomisk 	kriminalitet 	
som liten	. Samtidig har nesten samtlige kommuner satt i gang tiltak for å forebygge kriminalitet. Kom-	
munene vurderer det også som 	lite sannsynlig at ansatte eller folkevalgte s	kal begå lovbrudd	, men der-	
som de begår lovbrudd 	vurderer kommunene at det	 er stor sannsynlighet for at det oppdages.	 	
Det er 	kun 77 kommuner som har svart på undersøkelsen. Dette tilsvarer 21 prosent av alle norske 	
kommuner 	(356) 	i 2021. Det er en god representasjon av kommuner når vi deler inn i etter størrelse, 	
sentralite	t og geografi. Kommuner varierer langs en rekke andre va	riable	r. Vi vurderer derfor feilmargi-	
nen og representativiteten 	som svakere enn den rent statiske representativiteten og 	feilmarginen tilsier. 	
Vi vurderer likevel at svarene gir et rimelig bilde av kommunenes utsatthet. 	 	
5.1	 	Dersom én kommune utsettes for lov	brudd får de andre kommunene 	
kjennskap til det	 	
Figur 	5.1 viser 	to 	søyler. Den 	mørkeblå	 søylen viser 	andelen kommuner	 som har 	kjennskap	 til at andre 	
kommuner 	ble utsatt for økonomisk kriminalitet i 2021, 	mens den 	lyseblå	 viser an	delen kommuner	 som 	
rapporterer at de 	har vært utsatt	 for økonomisk kriminalitet i 2021. 	Figuren viser en interessant 	sam-	
menheng mellom 	kjennskap til 	og utsatt for økonomisk kriminalitet	. Kommunene som 	oppgir å ha	 blitt 	
utsatt for økonomisk kriminalitet rapporterer å ha blitt utsatt for bedrageri (11 prosent)	, datainnbrudd 	
(3 prosent) og 	økonomisk utroskap (2 prosent). 	Samtidig er kjennskapen til kommuner som har 	blitt 	
utsatt 	kommuner lan	gt høyere for de samme lovbruddene, henholdsvis (	32 prosent), datainnbrudd (62 	
prosent) og 27 prosent.	 En relativt stor andel av kommunene kjenner også til andre	 kommuner	 som har 	
blitt utsatt for 	underslag (31 prosent) og korrupsjon (17 prosent). 	Totalt bl	e 14 prosent av kommunene 	
i vårt utvalg utsatt for økonomisk kriminalitet i 2021 (11 av 77 kommuner).	 	
Av dette kan vi lese flere 	ting. 	Andelen	 kommuner 	som rapportere	r å være 	utsatt for økonomisk krimi-	
nalitet	 er relativt lav. 	De rapportere	r også kun å være utsatt for tre typer lovbrudd. 	Samtidig er kjenn-	
skapen til lovbrudd 	blant kommunene 	langt større. Dette betyr i praksis at dersom en kommune utsette	s 	
for lovbrudd så får de andre kommunene 	kjennskap til det. 	Dette ser vi for eksempel på k	jennskap til 	
datainnbrudd, hvor 62 prosent kjenner til noen som har blitt utsatt, men kun 	3 prosent har blitt utsatt.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommu	ner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	39	 	
 
Figur 	5.1 	Andelen kommuner som 	oppgir å være	 utsatt for økonomisk kriminalitet, etter typ	e 	
lovbrudd	 	
 	
Vi har også spurt kommunene om 	hvilke metoder som ble benyttet i gjennomføringen av det siste 	til-	
fellet av bedrageri som kommunen 	oppgir å være	 utsatt for. 	De rapporterer at	 ble det benyttet falsk 	
avsender (spoofing)	 i alle tilfellene	 og 	datasnoking (phising)	 i 1/3 av tilfellene. 	Dette betyr at de som 	
utøvde økonomisk kriminalitet 	kombinerte 	flere metoder samtidig for å utføre bedrageriet	. 	
Hvordan ble så det 	siste tilfellet av økonomisk kriminalitet 	oppdaget	 av kommunene	? Kommunene 	rap-	
portere at de 	oppdaget 	bedrageri ved hjelp av en kombinasjon av	 tiltak, herunder	 interne økonomisys-	
temer og betalingsrutiner (50 prosent), tips fra ansatte eller eksterne (50 prosent) 	og internkontroll (33 	
prosent). 	For 	lovbruddet datainnbrudd 	ble samtlige tilfelle	r oppdaget av fysisk eller digital adgangskon-	
troll	. I dette tilfellet er det 	rimelig å a	nta at digital adgangskontroll var det avgjørende. 	 	
Figur 	5.2 viser hvilke tiltak kommunene iverksatte 	i forbindelse med det siste tilfellet av lovbrudd 	som 	
de 	oppgir å være	 utsatt for. 	Figuren viser at kommunene i stor grad iverksetter tiltak	 som for eksempel 	
varsling til 	tilsynsmyndighet, erstatningskrav og anmeldelse	. Alle tilfellene av datainnbrudd ble meldt 	
til tilsynsmyndighet	. 	
Omtrent 17 prosent av bedrageriene ble enten a	nmeldt, bedt om erstatningskrav eller varslet til tilsyns-	
myndighet. 	Omtrent 1/3 av kommunene 	svarer vet ikke/vil ikke svare på tiltak 	og 	halvparten svarer 	
andre tiltak. 	De	 kommunene som har svart at de har iverksatt andre tiltak i forbindelse med bedrageri 	
svarer at de har ekstra sikkerhet rundt datasystemer, endrede rutiner og bedre intern informas	jon og 	
kvalitetssikring. 	 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	
Bedrageri	
Datainnbrudd	
Underslag	
Økonomisk utroskap	
Korrupsjon
Hvitvasking	
Regnskapskriminalitet	
Forbrytelser i gjeldsforhold…	
Ulovlig samarbeid	
Ble kommunen utsatt for
økonomisk kriminalitet i 2021?
Har du kjennskap til at noen
kommuner ble utsatt for
økonomisk kriminalitet i 2021?

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	40	 	
 
Figur 	5.2 	Hvilke tiltak, hvis noen, ble satt i verk i forbindelse med det siste tilfellet av økono-
misk 	kriminalitet	 kommunen 	oppgir å være	 utsatt for?	 	
 	
5.2	 	Kommunene vurderer risikoen for å bli utsatt for økonomisk krimina-
litet som liten	 	
Figur 	5.3 viser hvordan kommunene vurderer risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet i nær-	
meste fremtid.	 Generelt så vurderer kommunene risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalit	et som 	
liten. 	Det eneste unntaket er datainnbrudd	, hvor kommunene vurderer risikoen	 for å bli utsatt 	som 	
middels eller stor	. Vi ser også at 	kommunene	 vurderer risikoen for bedrageri	, korrupsjon og bestikkelser 	
og 	ulovlig samarbeid som større enn de andre l	ovbruddene. 	 	
Figur 	5.3 	Hvordan vurderer du risikoen for at kommunen du representerer blir utsatt for øko-
nomisk kriminalitet i nærmeste fremtid?	 	
 	
Figur 	5.4 viser om kommunen har satt i verk tiltak for å forebygge økonomisk kriminalitet	. Figuren viser 	
at 	over 80 prosent av kommunene	 har satt i verk 	tiltak 	for å forebygge økonomisk kriminalitet	. Det er 	
særlig tiltak innen	 forbedret internkontroll, datasikkerhet 	og 	økonomisystem og betalingsrutiner	 og 	
opplæring 	i gjeldende regelverk og rutiner i kommunen	 som er satt i gang. Dette 	godt 	henger sammen 	
med risikovurderingen vi så i 	Figur 	5.3. 	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	120%	
Politianmeldelse
Erstatningskrav	
Saken ble varslet til tilsynsmyndighet	
Vet ikke/vil ikke svare	
Andre tiltak (vennligst spesifiser)	
Datainnbrudd
Bedrageri	
0 %	10 %	20 %	30 %	40 %	50 %	60 %	70 %	80 %	90 %	100 %	
Bedrageri	
Datainnbrudd	
Underslag	
Økonomisk utroskap	
Korrupsjon og bestikkelser	
Hvitvasking	
Regnskapskriminalitet	
Forbrytelser i gjeldsforhold og konkurs	
Verdipapirkriminalitet	
Ulovlig samarbeid	
Liten	Middels	Stor	Vet ikke / Vanskelig å si

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	41	 	
 
Figur 	5.4 	Har kommunen satt i verk tiltak for å forebygge økonom	isk kriminalitet?	 	
 	
5.3	 	Kommunene vurderer det som lite sannsynlig at 	ansatte eller folke-	
valgte 	skal begå	 lovbrudd	 	
Figur 	5.5 viser 	om	 kommunene vurderer 	det som	 vanlig for ansatte eller folkevalgte i kommuner 	å begå 	
ulike typer økonomisk kriminalitet. 	Som det fremgår av figuren 	vurderer kommunene det som svært 	
uvanlig at 	ansatte eller folkevalgte i kommunene begår økonomisk kriminalitet	. Figuren viser også at 	
kommunene vurderer det som mest vanlig at ansatte eller folkevalgte begår bedrageri, økonomisk utro-
skap	 og/eller ulovlig samarbeid. Dette henger godt sammen med i hvor stor grad kommunene utsettes 	
for økonomisk kriminalitet og kommu	nenes risikovurderinger.	 	
Figur 	5.5 	Hvor vanlig er det for ansatte eller folkevalgte i kommuner å begå følgende lov-
brudd?	 	
 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	
Andre kontrolltiltak	
Bakgrunnssjekk ved ansettelse	
Kredittsjekk av kunder eller leverandør	
Forbedret internrevisjon	
Bakgrunnssjekk av kunder eller leverandør	
Forbedret selskapsstyring og eierskapsutøvelse	
Holdningskampanje/økt fokus på sikkerhet
Strengere fysisk eller digital adgangskontroll
Opplæring i gjeldende regelverk og rutiner	
Forbedret økonomisystem og betalingsrutiner	
Forbedret datasikkerhet
Forbedret internkontroll	
0 %	10 %	20 %	30 %	40 %	50 %	60 %	70 %	80 %	90 %	100 %	
Bedrageri	
Datainnbrudd	
Underslag	
Økonomisk utroskap	
Korrupsjon og bestikkelser	
Hvitvasking	
Unndragelse av skatt	
Unndragelse av merverdiavgift	
Unndragelse av arbeidsgiveravgift	
Unndragelse av toll	
Regnskapskriminalitet	
Forbrytelser i gjeldsforhold og konkurs	
Verdipapirkriminalitet	
Ulovlig samarbeid	
Annen økonomisk kriminalitet	
1 Svært uvanlig	2	3	4	5 Svært vanlig	Vet ikke / Vanskelig å si

Nasjonal omfangsu	ndersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	42	 	
 	
5.4	 	Kommunene tror det er stor sannsynlighet for at 	økonomisk krimina-	
litet oppdages	 	
Kommu	nene vurderer det 	som svært sannsynlig at 	ulike typer økonomisk kriminalitet som begås av 	
ansatte eller folkevalgte i kommunen blir oppdaget. 	Figur 	5.6 viser at 	kommunene mener det er størst 	
sannsynlighet for å oppdage lovbruddene 	bedrageri, underslag, datainnbrudd og økonomisk utroskap, 	
og at det er minst sannsynlighet for å oppdage 	hvitvasking, ulovlig samarbeid	, korrupsjon og bestikkelser 	
og unndragels	e av toll. 	 	
Figur 	5.6 	Hvordan vurderer du sannsynligheten for at ulike typer økonomisk kriminalitet som 
begås av ansatte eller folkevalgte i kommuner vil bli oppdaget?	 	
 	
0 %	10 %	20 %	30 %	40 %	50 %	60 %	70 %	80 %	90 %	100 %	
Bedrageri
Underslag	
Korrupsjon og bestikkelser	
Unndragelse av skatt	
Unndragelse av arbeidsgiveravgift	
Regnskapskriminalitet
Verdipapirkriminalitet	
Annen økonomisk kriminalitet	
1Svært usannsynlig	2	3	4	5Svært sannsynlig

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter 	og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	43	 	
 	
6	 	Inntrykk fra ekspertintervjuer	 	
Dette kapitlet oppsummerer funn fra ekspertintervjuene	. Med eksperter mener vi personer som har 	
kjennskap til økonomisk kriminalitet gjennom stilling eller rolle. 	Individene jobber et bredt spekter av 	
steder, fra	 finans	- og forsikringsvirksomhete	r til statlig kontrollvirksomhet. 	Tabellen under viser hvilke 	
virksomheter personene jobber i. For å sikre anonymitet har vi utelatt 	personens 	stilling.	 	
 Tabell 	6.1 Hvor jobber ekspertene	 	
Arbeidssted	 	
Politiet	 	
Økokrim	 	
Skatteetaten	 	
Nasjonalt Tverretatlig Analyse	- Og Etterretningssenter (N	TAES	) 	
NAV	 Kontroll	 	
NHO	 	
DNB	 	
OPS AT Offentlig Privat Samarbeid 	– anti hvitvasking og	 terrorfinansiering	 	
Finanstilsynet	 	
Politihøgskolen	 	
KPMG	 	
Det presenteres kun funn der flere av intervjuobjektene har 	gjort de samme betraktningene.	 	
Ekspertintervjuene underbygger i stor grad funnene i undersøkelsen. 	Ekspertene mener at den 	økte	 	
oppmerksomheten rundt økonomisk kriminalitet i virksomheter og kommuner gjør at	 det i større grad 	
enn tidligere igangsettes forebyggende tiltak. Dette tilsier at andelen som utsettes for økonomisk krimi-
nalitet ho	ldes stabil. De mener videre at det er logi	sk at de største virksomhetene, da særlig 	virksomhe-	
ter innen forsikring	- og finansieringsnæringen er mest utsatt. Dette 	da de 	står for mange transaksjoner	 	
med store verdier, noe som gjør at mange ulike metoder kan benyttes. 	 	
Ekspertene peker videre på at 	virksomhetene gjør kost	-nyttevurderinger når de vurderer tiltak mot 	øko-	
nomisk kriminalitet. Dette gjelder særlig anmeldelser da mange virksomheter ikke ser nytten i å an-
melde. 	 	
Ekspertene mener også at omfanget datainnbrudd kan være større enn undersøkelse	n viser. Det krever 	
høy kompetanse å oppdage datainnbrudd, og 	virksomhetene 	forstår	 ikke nødvendigvis at de har blitt 	
utsatt. 	 	
6.1	 	Økt fokus 	på økonomisk kriminalitet	 i virksomheter og kommuner	 gir 	
mer forebygging	 	
De fleste intervjuobjektene 	har inntrykk av at	 mange utsettes for forsøk på økonomisk kriminalitet, men 	
at kriminalitet i liten grad lykkes. De 	er derfor ikke overrasket over at 	økonomisk kriminalitet i virksom-	
heter og kommuner er stabilt lav. 	Det har vært mye fokus på økonomisk kriminalitet de siste 	årene, noe

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	44	 	
 
som ekspertene mener fører til 	flere	 forebyggende tiltak	. Digitaliseringen har særlig bidratt til 	at «guar-	
den	» er hevet, og at flere virksomheter har en grunnberedskap som de ikke hadde tidligere. 	 	
Flere av ekspertene 	peker også på at den økonomiske kriminaliteten har blitt mer sofistikert og dermed 	
vanskeligere å fange opp. 	Dette kan gi	 en underrapportering, båd	e i den registrerte kriminaliteten og i 	
vår undersøkelsen. 	De samme ekspertene peker også på at profesjonelle kriminelle	 som utøver økono-	
misk kriminalitet	 er rasjonelle og	 innrett	er kriminaliteten 	der sannsynligheten for å bli oppdaget er minst. 	 	
6.2	 	Det er lo	gisk at forsikring	- og finanseringsnæringen er mest utsatt for 	
økonomisk kriminalitet	 	
Nesten samtlige intervjuobjekter mener det er logisk at de største virksomhetene, da særlig innen for-
sikrings	- og finansnæringen, er mest utsatt for økonomisk kriminalite	t. Det er store verdier i omløp og 	
mange ulike metoder som kan benyttes. Det er svært mange transaksjoner og på mange måter en enkel 
måte å skaffe seg gevinst på for de kriminelle. Det gjelder særlig forsikringsbransjen da det er få verifi-
seringsmekanismer	. 	
Samtidig sier flere av intervjuobjektene at forsikrings	- og finansnæringen i stor grad jobber for å fore-	
bygge økonomisk kriminalitet. Dette gjør de gjennom økt internkontroll og økt kompetanse på både 
forebygging og etterforskning. Mange av disse virksomhe	tene ansetter mange med politikompetanse 	
med det formål å hindre økonomisk kriminalitet. 	 	
6.3	 	Nyttebetraktninger er viktige når virksomhetene beslutter å 	iverk-	
sette	 tiltak	 mot økonomisk kriminalitet	 	
Flere av intervjuobjektene mener at 	virksomhetene gjør kost	- og nyttebetraktninger når de beslutter 	
hvorvidt de skal iverksette tiltak mot økonomisk kriminalitet eller ikke. 	Det er mye ekstraarbeid 	å igang-	
sette tiltak og mange mener at det ikke er verdt bryet. 	 	
Intervjuobjektene	 fokusere	r særlig på at virksomhetene 	ikke ser verdien av å anmelde. 	Virksomhetene 	
tenker at det blir henlagt	 og 	at det er lite tiltro at det blir etterforsket.	 Dette kan skyldes flere forhold, 	
men 	intervjuobjektene peker på at i) anmeldelser kan gi negativ publisitet	 for virksomheten dersom det 	
virker som de er en virksomhet uten tilstrekkelige rutiner	 og ii) 	de ikke har kunnskap om hv	ordan politiet 	
jobber. 	 	
6.4	 	Datainnbrudd 	er svært krevende å både gjennomføre og oppdage	 	
Nesten samtlige intervjuobjekter peker på at datai	nnbrudd er en komplisert form for 	økonomisk krimi-	
nalitet som er krevende å både gjennomføre og oppdage. 	De som gjennomfører 	må ha spesialisert kom-	
petanse på å 	gjennomføre innbruddet, samt hva de skal gjøre med opplysningene i ettertid for å oppnå 	
en form f	or gevinst. 	 	
Intervjuobjektene peker på at 	virksomhetene	 ikke	 nødvendigvis	 forstår at de har blitt utsatt, og at om-	
fanget av datainnbrudd er større enn 	undersøkelsen viser. 	De kriminelle kan bryte seg inn, og vente 	
lenge med å hente ut da	ta. Det er dermed 	ikke en nærhet i tid.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	45	 	
 	
7	 	Et stabilt lavt nivå kan 	skyldes at 	
bedriftene er dyktigere til å fore-
bygge	 	
Dette 	kapitlet	 oppsummerer hovedfunnen	e i kapittel fire og fem, og ser samtidig på 	økonomisk krimi-	
nalitet i de små virksomhetene. 	Videre drøfter vi funnen	e i lys av ekspertintervjuene og 	registrert øko-	
nomisk krimina	litet	. 	
Omfanget av økonomisk kriminalitet i 	kommuner, samt 	private	 og offentlige	 virksomheter er stabilt lavt. 	
Nivået er uendret sammenliknet med SSBs unde	rsøkelse fra 2008. 	Samtidig viser	 andre undersøkelser 	
at forsøkene på økonomisk kriminalitet øker	. Dette kan tyde på at de forebyggende tiltakene fungerer. 	
Digitaliseringen har sann	synligvis vært viktig for	 å forebygge	, særlig for de mindre virksomhetene	. 	
Virksomhetene vurderer 	sannsynligheten	 for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet som liten, men de 	
vurderer 	risikoen og konsekvensene av datainnbrudd som stor. Dette på tross av 	at få datainnbrudd 	
lykkes. 	 	
Undersøkelsen viser at de små virksomhetene oppgir å være langt mindre utsatt for alle typer økono-
misk kriminalitet enn de større virksomhetene.	 Dette	 gjenspeile	r også	 deres risikovurdering	, da de vur-	
derer at r	isikoen for å bli 	utsatt for økonomisk kriminalitet i nærmeste fremtid	 er lavere enn for de større 	
bedriftene.	 Andelen politianmeldte saker er lavere blant de små 	virksomheten	e, og det er en 	større 	
andel av lovbruddene som begås av personer utenfor bedriften. 	 	
7.1	 	Virksomhetene 	oppgir å være	 særlig utsatt for bedragerier	 	
Alle virksomheter	, uavhengig av størrelse,	 oppgir	 at 	bedrageri 	er 	de	t lovbruddet de i størst grad utsettes 	
for.	 Hvis vi sammenli	kner med 2008	-rapporten til SSB så er det en relativt stor økning i virksomheter 	
som rapporterer å være utsatt for bedragerier. 	Dette	 stemmer med den registrerte 	statistikken hvor 	
bedrageri utgjør 	78 prosent av alle anmeldte økonomilovbrudd	, og det har vær	t en vekst i anmeldelser 	
i perioden. 	Dette må sees i sammenheng med at alminnelige bedragerier nå defineres som en del av 	
økonomisk kriminalitet og ikke vinning. 	 	
Det er imidlertid ikke mulig for oss å vite om 	den fornærmede i de anmeldte sakene er privatp	erson 	
eller virksomhet. 	Det har vist seg krevende å hente ut statistikk på økonomilovbrudd rettet mot virk-	
somheter fra Strasak. 	Politiet skriver til oss	 at 	«den etterspurte statistikken ikke kan utleveres uten rela-	
tivt mye bearbeiding og 	kvalitetssikring 	fordi rollen fornærmet ikke har en statistisk inndeling	». Det viser 	
seg også at dersom en privatperson anmelder på vegne av en virksomhet, blir ofte privatpersonen regi-
strert som fornærmet, og ikke bedriften. 	En forbedring i kvaliteten i registreringen 	der 	kjennetegn ved 	
ofre (type virksomhet, 	organisasjonsform, organisasjonsnummer, privatperson) 	vil bidra til å øke forstå-	
elsen av omfanget av økonomisk kriminalitet mot virksomheter og kommuner.	 	
I en rapport fra 	2019	 (NTAES, 2019)	 finner 	man	 at kun én av ti fornærmede i bedragerisaker i årene 	
2015 til 2018 er private foretak	. Samtidig konkludere	s det	 med	 at andelen private foretak 	øker med

Nasjonal 	omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	46	 	
 
alvorlighetsgrad og ved bedrageriforsøk	5. En forkl	aring på det	 siste	 kan være at de private virksomhet-	
ene 	har større tilbøyelighet til å anmelde forsøk enn privatpersoner.	 Resultatene trekker også i retning 	
av at virksomheter er mer utsatt for alvorlig økonomisk kriminalitet enn privatpersoner	, og at alvo	rlig-	
hetsgraden må være 	høy for at virksomheter prioriterer å ta kostnadene ved å anmelde. 	 	
7.2	 	De 	minste	 virksomhetene oppgir å 	være mindre utsatt 	for økonomisk 	
kriminalitet 	enn de større virksomhetene	 	
I underkant av 	9 prosent av virksomhetene med færre enn fem ansatte rapporterte å være utsatt for 	
økonomisk kriminalitet i 2021. 	Dette er langt lavere enn 	tilsvarende tall for 	de 	større virksomhetene.	 	
De minste virksomhetene	 rapporterer, i likhet med de større 	virksomhet	ene, å være mest utsatt for 	
bedrageri. 	 	
De minste virksomhetene vurderer gjennomgående risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet 
som lavere enn de større virksomhetene.	 Samtidig vurderer de 	risikoen for å bli utsatt for datainnbrudd 	
som størst. 	 	
Dersom de minste virksomhetene utsettes for lovbrudd	, så iverksetter de i mindre grad tiltak enn de 	
større virksomhetene. 	For eksempel så viser tallene at andelen som anmelder lovbrudd er lavere enn 	
for de større virksomhetene. 	 	
De minste virksomhetene 	har en stor andel enkeltpersonforetak med en ansatt eller kun eier i virksom-	
heten	. I det siste tilfelle er 	virksomheten registrert med null ansatte. 	Disse virksomhetene er naturlig 	
nok ikke utsatt for 	øko	nomisk kriminalitet blant egne ansatte. 	 	
7.3	 	Mange virksomheter opplever forsøk på økonomisk kriminalitet, men 
få kriminelle lykkes med å utføre kriminaliteten.	 	
Det er viktig å skille mellom forsøk på å utføre økonomisk kriminalitet og det å 	lykkes	 med å utføre 	
økonomisk kriminalitet. Vår 	undersøkelse svarer kun på det sistnevnte. 	Mørketallsundersøkelsen	 	
(Næringslivets Sikkerhetsråd, 2022)	 og 	Kriminalitets	- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge	 (KRISINO	) 	
(Næringslivets sikkerhetsråd, 2021)	 svarer imidlertid på hvor mange virksomheter som er blitt 	forsøkt 	
utsatt	 for henholdsvis	 datainnbrudd/hacking og	 bedrageri/	svindel	. 	
Mørketallsundersøkelsen viser at omtrent 10 prosent av virksomhetene ble utsa	tt for forsøk 	på data-	
innbrudd	. Samtidig viser undersøkelsen	 at kun 3 prosent 	opplevde et faktisk datainnbrudd	. I vår under-	
søkelse er det samme tallet 	i overkant av 5 prosent.	 KRISINO	 viser at 	34 prosent av virksomhetene 	har 	
blitt utsatt for svindel	-/bedrageri	forsøk i form av fiktive fakturaer.	 Samtidig viser vår undersøkelse at 	
omtrent 9 prosent har blitt utsatt for bedrageri	, mens mørketallsundersøkelsen 	viser 	at tre	 prosent var 	
utsatt for det samme.	 Hva betyr så 	disse funnene	? 	
Når andelen forsøk p	å økonomisk kriminalitet er høy og økende, mens andelen	 kriminalitet som lykkes	 	
holder seg stabilt lav	, er det rimelig å anta at virksomhetene har blitt dyktigere på å forhindre og fore-	
bygge	. Dette understøttes også av funn fra intervjuer med ekspertene so	m peker på særlig to forhold 	
som har 	økt virksomhetenes evne til å forebygge. For det første har 	virksomhetene fokusert mer på økt 	
 	
5 De sier samtidig at det er vanskelig å si om fordelingen gjenspeiler virkeligheten

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virks	omheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	47	 	
 
kompetanse på 	økonomisk kriminalitet. 	Virksomhetene har hevet «	guarden» og 	det er innenfor visse 	
bransjer etablert standarder	 og normer som har økt 	evnen til å beskytte seg. For det andre har digitali-	
seringen	 bidratt til å redusere risikoen	 for 	å bli utsatt for 	økonomisk kriminalitet	. Den økonomiske kri-	
minaliteten 	som følge av 	en	-til-en	-relasjoner, særlig i de mindre 	virksomhetene, er blitt redusert	 som 	
følge av digitaliseringen	. For eksempel så 	vil t	ransaksjoner som tidligere ble gjort manuelt nå 	skje	 digi-	
talt.	 Det	te reduserer risikoen for den typen økonomisk kriminalitet.	 Samtidig kan man si at digitalisering 	
øker r	isikoen for å bli utsatt gjennom at også internasjonale aktører 	kan utøve kriminelle handlinger mot 	
virksomheter i Norge. Digitalisering bidrar til økt tilgjengelighet	. Dette blir et slags kappløp mellom det 	
å forebygge og 	det å 	utføre økonomisk kriminalit	et via digitale midler.	 	
7.4	 	Få datainnbrudd lykkes, men risikoen	 for	 og konsekvensene av 	vellyk-	
kete datainnbrudd	 er stor	e 	
Undersøkelsen viser at relativt få virksomheter, både kommunale og private, ble utsatt for datainnbrudd 
i 2021. Samtidig 	vurderer de	 risikoen for å bli utsatt for datainnbrudd som større enn 	andre lovbrudd. 	
Hvorfor er det slik? 	Vi mener det er flere grunner til dette. 	 	
For det første er konsekvensene av datainnbrudd svært store, både	 økonomisk og for virksomhetenes 	
omdømme.	 Det er i tillegg en belastning for de individene som opplever at deres data er på avveie.	 Det 	
var i 2021 flere saker 	hvor norske aktører ble utsatt for 	store datainnbrudd	 (NRK, 2021)	. Eksempler på 	
disse er:	 	
• 	Nordland fylkeskommune 	måtte stenge ned en rekke administrative og faglige datasystemer	 	
• 	Østre Toten 	mistet 30	 000 dokumenter, og ble bøtelagt 	med 	4 millioner kroner på grunn av mang-	
lende datasikkerhet	 	
• 	Stortinget ble utsatt for to dat	aangrep på et halvt år	, hvor det antas at data ble hentet ut.	 	
Flere norske virksomheter, herunder Hydro og DNB sier de stadig ser flere dataangrep og at dette er 
den nye normalen. 	Samtidig melder de at få angrep lykkes	 (E24, 2021)	. Men selv om få datainnbrudd 	
lykkes	, kan 	konsekvensene 	være 	store. Datainnbruddet mot Norsk Hydro i 2019 	kostet virksomheten 	
omtrent 600 millioner kroner	 (Politiet, 2021a)	. Våre eksperter peker også på at 	det kan være et betydelig 	
omdømmetap knyttet til datainnbrudd	, og at det kan være en risiko for 	svekket tillit til virksomhetens 	
håndtering av data.	 	
For det andre har 	myndighetene i lengre tid vært svært oppmerksom på konse	kvensene av og sannsyn-	
ligheten for datainnbrudd. 	PST melder i sin trusselvurdering for 2021 at 	nettverksoperasjoner fra andre 	
statlige trusselaktører	 representerer en vedvarende og alvorlig trussel mot Norge	. Datainnbrudd	 er 	
kostnadseffektivt og innebærer 	liten risiko	 (PST, 2021)	. Samtidig melder politiet	 i trusselvurderingen for 	
2021 at 	de vurderer det som meget sannsynlig at norske virksomheter vil bli utsatt for datainnbrudd 	
med løsepengevirus.	 De ønsker med det å rette 	søkelyset mot datainnbrudd da omfanget av denne 	
typen kriminalitet har økt, og politiet mener den negative utviklingen vil fortsette	 (Politiet, 2021a)	. 	
For det tredje så 	tyder funn fra intervjuene	 på at det	 kreve	s høy kompetans	e å både oppdage og gjen-	
nomføre datainnbrudd.	 Mange datainnbrudd vil aldri bli oppdaget da 	det kan være en lang forsinkelse 	
mellom når innbruddet skjer og data hentes ut. Dette gjør 	arbeidet med å oppdage datainnbrudd enda 	
mer komplekst.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	48	 	
 	
7.5	 	Virksomhetene rap	porterer langt mer økonomisk kriminalitet enn de	t 	
som er 	registrert 	 	
Det ble i 2021 	anmeldt	 totalt 	24	 145	 økonomilovbrudd. 	Tidligere undersøkelser har 	estimert 	at omtrent 	
10 prosent 	av disse 	er lovbrudd anmeldt av virksomheter	 (NTAES, 2019)	. Dette 	betyr at virksomhetene 	
anmeldte omtrent 2415 økonomilovbrudd i 2021. 	Vår u	ndersøkelse viser at det store flertallet av virk-	
somheter 	som utsettes for lovbrudd kun 	er utsatt for 	ett lovbrudd. 	Svært g	rovt ans	lått kan man derfor 	
si at det var 2415 unike virksomheter som anmeldte 	økonomilovbrudd 	i 2021.	 Med 	over 60	0 000	 regist-	
rerte virksomheter i	 SSB	s næringsregister	, gir det	 en 	forekomst av økonomisk kriminalitet på	 mellom 	
0,4 og 1 prosent	. Dette er langt laver	e enn i vår undersøkelse, som 	viser en utsatthet 	på 8,	6 prosent 	for 	
virksomheter med færre enn 5 ansatte	 og 17	 prosent	 for 	de 	med fem eller flere	. Det er med andre ord 	
et misforhold mellom de virksomhetene som faktisk anmelder til politiet	 i realiteten, og de som rappor-	
terer at de 	er utsatt for økonomisk kriminalitet	 eller anmelder	 i vår undersøkelse	. 	
Misforholdet	 mellom 	registrert økonomisk kriminalitet og selv	rapportert økonomisk kriminalitet kan 	
skyldes	 ulike 	forhold	. Det kan	 for ekse	mpel	 være 	i) feilregistreringer av fornærmede	 i STRASAK	, ii) 	en 	
overrapportering av tilbøyeligheten til å	 anmelde	, ii	i) overrapportering av 	forekomsten av økonomisk 	
kriminalitet	 i undersøkelsen	, iv) skjevheter i utvalget der virksomheter som har vært utsatt for 	økono-	
misk kriminalitet	 er overrepresentert	 eller 	v) 	store mørketall 	i den registrerte økonomisk kriminaliteten.	 	
Basert på våre	 og tidligere	 funn er det ikke mulig å 	peke på en bestemt forklari	ng	 av misforholdet	, men 	
trolig kan dette 	skyldes	 av en kombinasjon av flere forklaringer	. Det 	er likevel verdt å merke seg at 	an-	
meldelsestallene skulle vært betydelig høyere enn de faktisk 	er dersom 	de som oppgir at de har anmeldt 	
faktisk 	har anmeldt.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	49	 	
 
Referanser	 	
DNB Financial Cyber Crime Center. (2021). 	Annual Fraud Report 2021.	 DNB.	 	
E24. (2021, desember). 	Flere alvorlige dataangrep 	- tror det er den nye normalen	. Retrieved from 	
https://e24.no/teknologi/i/KzegzM/flere	-alvorlige	-dataangrep	-tror	-det	-er-den	-nye	-normalen	 	
Flåte, S., Lagerstrøm, B., & Gulbrandsen, T. (2005). 	Undersøkelse om økonomisk kriminalitet mot 	
bedrifter og offentlig etater. 	Dokumentasjonsrapport.	 Statistisk sentralbyrå. Notater 2005.	 	
Groves, R. (2006). Nonresponse Rates and Nonresponse Bias in Household Surveys. 	Public Opinion 	
Quarterly	, pp. 646	-675.	 	
Hellevik, O. (2015). Hva betyr respondentbortfallet i intervjuundersøkelser? 	Tidsskrift for 	
samfunns	forskning	, pp. 211	-229.	 	
Kantar Public. (2021). 	Politiets innbyggerundersøkelse .	 	
NRK. (2021, Desember). 	De største hackerangrepene i Norge i år	. 	Retrieved from 	
https://www.nrk.no/norge/de	-storste	-hackerangrepene	-i-norge	-i-ar-1.15790487	 	
NRK. (2021). 	Når kr	isen kommer	. Retrieved from https://www.nrk.no/innlandet/xl/beredskap	-i-norge_	-	
slik	-er-norske	-kommuner	-forberedt	-pa	-krise	-1.15612587	 	
NRK. (2021). 	Varsel sendt: Østre Toten kommune får fire millioner i bot etter dataangrepet	. Retrieved 	
from https://www.nrk.	no/innlandet/ostre	-toten	-kommune	-far	-fire	-millioner	-i-bot	-etter	-	
dataangrepet	-mot	-kommunen	-1.15695776	 	
NTAES. (2019). 	Bedrageri mot næringslivet.	 Nasjonalt tverretatlig analyse	- og etterretningssenter.	 	
Næringslivets sikkerhetsråd. (2021). 	Kriminalitets	- og s	ikkerhetsundersøkelsen i Norge.	 	
Næringslivets Sikkerhetsråd. (2022). 	Mørketallsundersøkelsen .	 Næringslivets Sikkerhetsråd.	 	
Oslo Met Velferdsforskningsinstituttet NOVA. (2022). 	Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020.	 NOVA	-	
rapport 2/22. Av Mette Løvgren, Asle	 Høgestøl og Andreas Kotsadam.	 	
Politiet. (2021a). 	Politiets trusselvurdering.	 	
Politiet. (2021b). 	STRASAK	-rapporten. Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling.	 	
PST. (2021). 	Nasjonal trusselvurdering.	 	
Regjeringen. (2021). 	regjeringens strate	gi mot arbeidslivskriminalitet .	 	
Samfunnsøkonomisk analyse AS. (2022). 	Samfunnsøkonomiske kostnader av kriminalitet.	 S. 	
Skatteetaten . (2021). 	Sero 2021.	 Skatteetaten.	 	
SSB. (2009). 	Standard for næringsgruppering (SN)	. Retrieved from 	
https://www.ssb.no/kla	ss/klassifikasjoner/6

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	50	 	
 
Statistisk sentralbyrå. (2005). 	Virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet .	 Statistisk sentralbyrå. 	
Rapport 2005/14 av Dag Ellingsen og Vibeke Sky.	 	
Statistisk sentralbyrå. (2010). 	Virksomheter som ofre for økonomisk kriminalite	t - 2008	-undersøkelsen.	 	
Statistisk sentralbyrå rapporter 49/2010 av Dag Ellingsen.	 	
Økokrim. (2017). 	Økokrim	. Retrieved from 	
https://www.okokrim.no/kriminalitetsomraader.422249.no.html

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet m	ot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	51	 	
 
Vedlegg	 	
Vedleggene inkluderer	: 	
• 	Resultater for virksomheter med færre enn 5 ansatte 	 	
• 	Andel og antall bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for 	lovbrudd	 er middels eller stor	 	
• 	Supplerende tall til figurer og tabeller i kapittel 4

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	52	 	
 	
A	 	Resultater for virksomheter med 
færre enn 5 ansatte	 	
Dette vedlegget inneholder figure	r og tabelle	r for virksomheter med færre enn fem ansatte. I vårt utvalg 	
er det omtrent	 6 600 respondenter med færre enn fem ansatte	. 	
De små virksomhetene 	oppgir å være	 mindre utsatt for	 samtlige av lovbruddstypene	. Det er særlig virk-	
somheter innen 	industr	i, bergverksdrift	- og utvinning som 	oppgir å være utsatt	 for økonomisk krimina-	
litet. 	 	
Av bedriftene som oppgir at de ble utsatt for økonomisk kriminalitet i 2021 er det 	en 	høyere andel av 	
de små bedriftene som 	oppgir å 	ha opplevd ett lovbrudd (62 prosent, 	mot 50 prosent blant de store). 	
Det tilsier at de mindre bedriftene 	som 	utsettes for lovbrudd 	opplever færre lovbrudd enn de større, i 	
gjennomsnitt, i løpet av et	t år. 	 	
De små bedriftene vurderer også at risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet	 i nærmest	e frem-	
tid, i gjennomsnitt, er lavere enn for de større bedriftene. Trenden i hvilke lovbruddstyper som synes 
mest sannsynlig å bli utsatt for synes relativt lik på tvers av de store og små bedriftene. Andelen politi-
anmeldte saker er lavere blant 	de små bedriftene, enn blant de større bedriftene. Det er også 	en 	større 	
andel lovbrudd som begås av personer utenfor bedriften. 	Dette er naturlig i og med en stor andel av 	
utvalget består av eneperson	foretak uten andre ansatte enn eier. 	 	
På spørsmål om hv	ordan siste lovbrudd ble oppdaget er det høyere andel som oppgir «tilfeldigheter» 	
blant bedrifter 	med fem ansatte eller flere	, sammenliknet med de minste bedriftene. 	 	
Flere av de små bedriftene har ikke iverksatt tiltak etter siste lovbrudd, sammenliknet m	ed de større 	
bedriftene, for samtlige lovbrudd. Det tyder på at de større bedriftene iverksetter tiltak i større grad. 	 	
 
Figur	 A.1: 	Andelen virksomheter utsatt for økonomisk kriminalitet i 2021, etter 	type lovbrudd 	 	
 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
Merknad: Som andel av personer som har svart på gitt spørsmål	 	
0,0 %	0,5 %	1,0 %	1,5 %	2,0 %	2,5 %	3,0 %	3,5 %	4,0 %	
Bedrageri	
Datainnbrudd	
Underslag	
Økonomisk utroskap	
Korrupsjon
Hvitvasking	
Regnskapskriminalitet	
Gjeldsforhold	
Verdipapirkriminalitet
 Ulovlig sammarbeid	
Andel

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	53	 	
 
Figur	 A.2: 	Andelen virksomheter utsatt for økonomisk 	kriminalitet i 2021, etter type næring	 	
 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
Figur	 A.3: 	Hvor mange lovbrudd ble virksomheten utsatt for i 2021, i andeler	 	
 	
Kilde:	 	Spørreundersøk	else gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
Figur 	A.4: 	Virksomhetenes vurdering av risikoen for å bli utsatt for økonomisk kriminalitet i 
nærmeste fremtid	 	
 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista An	alyse 2022	 	
0 %	2 %	4 %	6 %	8 %	10 %	12 %	14 %	16 %	
Industri, bergverksdrift og utvinning
Omsetning og drift av fast eiendom	
Overnattings- og serveringsvirksomhet	
Transport og lagring	
Bygge- og anleggsvirksomhet	
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Varehandel (detaljhandel, agentur- og…	
Tjenesteytende næringer (informasjon og…	
Total	
Handel med og reparasjon av motorvogner	
Annet (vennligst spesifiser)
Jordbruk, skogbruk og fiske	
Undervisning	
Helse- og sosialtjenester	
Andel	
0	10	20	30	40	50	60	70	
1 lovbrudd
2-5 lovbrudd
6-10 lovbrudd
11-20 lovbrudd
21-50 lovbrudd
51-100 lovbrudd
over 100 lovbrudd	
0 %	10 %	20 %	30 %	40 %	50 %	60 %	70 %	80 %	90 %	100 %	
Bedrageri	
Datainnbrudd	
Underslag	
Økonomisk utroskap	
Korrupsjon
Hvitvasking	
Regnskapskriminalitet	
Gjeldsforhold	
Verdipapirkriminalitet
 Ulovlig sammarbeid	
Liten	Middels	Stor	Vet ikke

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	54	 	
 
Tabell 	A.5: 	Hvem begår økonomisk kriminalitet i virksomhetene, etter type lovbrudd, prosent	 	
 	Egen ansatt/egne ansatte	 	Personer utenfor	 	
Bedrageri	 	10,48	 	89,52	 	
Datainnbrudd	 	6,25	 	93,75	 	
Underslag	 	38,46	 	61,54	 	
Økonomisk utroskap 	 	30	 	70	 	
Korrupsjon	 	 	100	 	
Hvitvasking	 	 	100	 	
Regnskapskriminalitet	 	11,11	 	88,89	 	
Gjeldsforhold	 	15,38	 	84,62	 	
Verdipapirkriminalitet	 	 	100	 	
Ulovlig samarbeid	 	3,57	 	 	96,43	 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av 	Vista Analyse 2022	 	
 
Tabell	 A.6: 	Hva gjorde virksomheten ved siste lovbrudd	, etter type lovbrudd	 	
 	Ingen 
tiltak	 	
Politian-
meldelse	 	
Oppsi-
gelse	 	
Erstatnings-
krav	 	
Sivil 
sak	 	
Tilsyns-
myndighet	 	
Vet 
ikke/vi
l ikke 
svare	 	
Andre 
tiltak	 	
Bedrageri	 	45 %	 	16 %	 	6 %	 	7 %	 	3 %	 	4 %	 	7 %	 	31 %	 	
Datainnbrudd	 	36 %	 	10 %	 	0 %	 	2 %	 	 	7 %	 	16 %	 	36 %	 	
Underslag	 	12 %	 	19 %	 	27 %	 	27 %	 	12 %	 	4 %	 	23 %	 	19 %	 	
Økonomisk utro-
skap 	 	
35 %	 	5 %	 	15 %	 	5 %	 	15 %	 	5 %	 	5 %	 	35 %	 	
Korrupsjon	 	57 %	 	10 %	 	 	 	 	 	10 %	 	24 %	 	
Hvitvasking	 	38 %	 	 	 	 	13% 	13 %	 	 	38 %	 	
Regnskapskrimi-
nalitet	 	
67 %	 	 	11 %	 	22 %	 	 	 	 	11 %	 	
Gjeldsforhold	 	38 %	 	8 %	 	15 %	 	8 %	 	8 %	 	8 %	 	8 %	 	31 %	 	
Verdipapirkrimi-
nalitet	 	
 	 	0 %	 	33 %	 	33 %	 	33 %	 	33 %	 	33 %	 	
Ulovlig samarbeid	 	61 %	 	4 %	 	0 %	 	4 %	 	0 %	 	7 %	 	11 %	 	18 %	 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet 	rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	55	 	
 
 
Tabell	 A.7: 	Andel politianmeldte lovbrudd fra virksomhetene, etter type lovbrudd	 	 	
Totalt antall lovbrudd	 	Andel politianmeldte 	
lovbrudd	 	
Bedrageri	 	981	 	7 %	 	
Datainnbrudd	 	628	 	3 %	 	
Underslag	 	27	 	52 %	 	
Økonomisk utroskap 	 	39	 	5 %	 	
Korrupsjon	 	236	 	2 %	 	
Hvitvasking	 	15	 	13 %	 	
Regnskapskriminalitet	 	10	 	10 %	 	
Gjeldsforhold	 	15	 	27 %	 	
Ulovlig samarbeid	 	176	 	2 % 	
Totalt	 	2130	 	5,7	 % 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022	 	
 
Tabell 	A.8: 	Hvordan ble det siste lovbruddet i virksomhetene oppdaget, etter type lovbrudd	 	
 	Bedra-
geri	 	
Datainn-
brudd	 	
Under-
slag	 	
Økono-
misk 
utro-
skap 	 	
Korrup-
sjon	 	
Regns-
kaps	- 	
krimina-
litet	 	
Gjelds	for-	
hold	 	
Ulovlig 
samar-
beid	 	
Internrevisjon	 	1 %	 	1 %	 	15 %	 	5 %	 	0 %	 	0 %	 	0 %	 	8 %	 	
Internkontroll	 	17 %	 	12 %	 	35 %	 	20 %	 	10 %	 	0 %	 	0 %	 	8 %	 	
Kontroll av le-
delsen	 	
14 %	 	8 %	 	35 %	 	15 %	 	14 %	 	25 %	 	11 %	 	0 %	 	
Interne øko-
nomisystemer 
og betalings-
rutiner	 	
17 %	 	2 %	 	15 %	 	10 %	 	5 %	 	13 %	 	22 %	 	17 %	 	
Fysisk eller di-
gital adgangs-
kontroll	 	
1 %	 	0 %	 	8 %	 	0 %	 	0 %	 	13 %	 	0 %	 	0 %	 	
Kontroll ved 
Tilsynsmyn-
dighet	 	
9 %	 	6 %	 	4 %	 	0 %	 	10 %	 	38 %	 	0 %	 	17 %	 	
Varslingskanal 
for eksterne 
og/eller an-
satte	 	
4 %	 	0 %	 	0 %	 	5 %	 	0 %	 	0 %	 	11 %	 	17 %	 	
Tips fra an-
satte eller 
eksterne	 	
3 %	 	1 %	 	4 %	 	0 %	 	5 %	 	0 %	 	0 %	 	0 %	 	
Tilfeldigheter	 	4 %	 	15 %	 	0 %	 	0 %	 	0 %	 	0 %	 	0 %	 	8 %	 	
Annen måte	 	2 %	 	0 %	 	4 %	 	5 %	 	0 %	 	0 %	 	22 %	 	0 %	 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse 	gjennomført av Vista Analyse 2022

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	56	 	
 
Tabell	 A.9: 	Hvorfor anmeldte ikke virksomheten, etter type lovbrudd, del 1	 	
 	Bedrageri	 	Datainnbrudd	 	Underslag	 	Økonomisk 
utroskap 	 	
Korrupsjon	 	
Vanskelig å bevise at 	det 	
er lovbrudd	 	22 %	 	24 %	 	13 %	 	39 %	 	56 %	 	
For å beskytte virksom-
hetens omdømme	 	5 %	 	1 %	 	20 %	 	11 %	 	31 %	 	
Ressurskrevende å an-
melde	 	33 %	 	28 %	 	40 %	 	17 %	 	31 %	 	
Gjerningsperson avskje-
diget, omplassert, degra-
dert	 	2 %	 	 	40 %	 	11 %	 	 	
Mellomværende gjort 
opp	 	4 %	 	 	27 	% 	17 %	 	6 %	 	
Ikke noe å hente på å an-
melde	 	52 %	 	52 %	 	47 %	 	44 %	 	31 %	 	
Ville skåne gjerningsper-
son	 	1 %	 	 	13 %	 	6 %	 	13 %	 	
Politiet mangler kompe-
tanse på slike typer lov-
brudd	 	5 %	 	7 %	 	27 %	 	17 %	 	25 %	 	
Politiet har ikke ressur-
ser til å etterforske slike 
typer 	lovbrudd	 	31 %	 	28 %	 	20 %	 	44 %	 	38 %	 	
Saken ble varslet til til-
synsmyndighet	 	6 %	 	1 %	 	13 %	 	11 %	 	13 %	 	
Vet ikke/vil ikke svare	 	10 %	 	10 %	 	 	11 %	 	13 %	 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	57	 	
 
Tabell	 A.10	: 	Hvorfor anmeldte ikke virksomheten, etter type lovbrudd, del 2	 	
 	Hvitvasking	 	Regnskapskrimi-	
nalitet	 	
Gjeldsfor-	
hold	 	
Verdipapirkri-	
minalitet	 	
Ulovlig samar-	
beid	 	
Vanskelig å bevise 
at det er lovbrudd	 	38 %	 	33 %	 	27 %	 	 	
58 %	 	
For å beskytte virk-
somhetens om-
dømme	 	 	 	 	 	
29 %	 	
Ressurskrevende å 
anmelde	 	38 %	 	11 %	 	 	50 %	 	
29 %	 	
Gjerningsperson 
avskjediget, om-
plassert, degradert	 	 	 	9 %	 	 	
 	
Mellomværende 
gjort opp	 	 	 	9 %	 	 	
4 %	 	
Ikke noe å hente 
på å anmelde	 	25 %	 	22 %	 	45 %	 	100 %	 	
46 %	 	
Ville skåne gjer-
ningsperson	 	13 %	 	 	 	 	
 	
Politiet mangler 
kompetanse på 
slike typer lov-
brudd	 	25 %	 	22 %	 	9 %	 	50 %	 	
21 %	 	
Politiet har ikke 
ressurser til å et-
terforske slike ty-
per lovbrudd	 	25 %	 	33 %	 	45 %	 	100 %	 	
42 %	 	
Saken ble varslet 
til 	tilsynsmyndig-	
het	 	13 %	 	11 %	 	18 %	 	50 %	 	
8 %	 	
Vet ikke/vil ikke 
svare	 	13 %	 	22 %	 	9 %	 	 	
4 %	 	
Kilde:	 	Spørreundersøkelse gjennomført av Vista Analyse 2022

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	58	 	
 	
B	 	Risiko for å bli utsatt for lovbrudd	 	
Tabellene i dette vedlegget angir antall og andel av bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for 
de forskjellige type lovbruddene er middels eller stor. Dette er oppgitt på bakgrunn av kun bedrifter 
med fem ansatte eller flere	. And	el av 	virksomhe	ter	 som har svart på gitt spørsmål	, og har 	angitt antall 	
ansatte	, enten i proff	registeret	 eller i spørreundersøkelsen. 	 	
I forbindelse med 	beregning av utsatthet på sektornivå ble det foretatt en ekstra fordeling av respon-	
denter som 	har svart 	«Annet	» og ang	itt 	et fritekstsvar. Denne kategoriseringen er ikke brukt her, og 	
dette 	betyr at det her er flere 	respondenter som faller under «Annet» kategorien	 i de øvrige analysene	. 	
Disse ser ikke ut til å avvike 	substansielt fra gjennomsnittlig vurdering. 	 	
Tabell 	B.11	: 	Andel og antall bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for bedrageri er mid-
dels eller stor	 	
Sektor	 	Andel	 	Antall	 	
Annet (vennligst spesifiser)	 	31	 % 	43	 	
Bygge	- og 	anleggsvirksomhet	 	40	 % 	97	 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	64 %	 	18	 	
Handel med og reparasjon av motorvogner	 	28 %	 	5 	
Helse	- og 	sosialtjenester	 	17	 % 	13	 	
Industri, bergverksdrift og utvinning	 	35 %	 	37	 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	 	26 %	 	12	 	
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning	 	
29 %	 	14	 	
Omsetning og drift av fast eiendom	 	32	 % 	10	 	
Overnattings	- og serveringsvirksomhet	 	26 %	 	14	 	
Tjenesteytende næringer (informasjon og 
kommunikasjon, faglig/vitenskapelig/teknisk 
tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, 
kulturell virksomhet, underholdning og fritids-
aktiviteter, annen tjenesteytin	g) 	
28	 % 	87	 	
Transport og lagring	 	41	 % 	26	 	
Undervisning	 	22 %	 	20	 	
Varehandel (detaljhandel, agentur	- og engros-	
handel)	 	
31 %	 	42	 	
I alt	 	32 %	 	454

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk krimi	nalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	59	 	
 
Tabell 	B.12	: 	Andel og antall bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for 	datainnbrudd 	er 	
middels eller stor	 	
Sektor	 	Andel	 	Antall	 	
Annet (vennligst spesifiser)	 	63	 % 	87	 	
Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	62	 % 	151	 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	68 %	 	19	 	
Handel med og reparasjon av motorvogner	 	56 %	 	10	 	
Helse	- og sosialtjenester	 	59	 % 	45	 	
Industri, bergverksdrift og utvinning	 	70 %	 	75	 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	 	57 %	 	27	 	
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning	 	
65 %	 	31	 	
Omsetning og drift av fast eiendom	 	55	 % 	16	 	
Overnattings	- og 	serveringsvirksomhet	 	49 %	 	26	 	
Tjenesteytende næringer (informasjon og 
kommunikasjon, faglig/vitenskapelig/teknisk 
tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, 
kulturell virksomhet, underholdning og fritids-
aktiviteter, annen tjenesteyting)	 	
60	 % 	187	 	
Tran	sport og lagring	 	58	 % 	37	 	
Undervisning	 	62 %	 	56	 	
Varehandel (detaljhandel, agentur	- og engros-	
handel)	 	
64 %	 	87	 	
I alt	 	62 %	 	878

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	60	 	
 
Tabell 	B.13	: 	Andel og antall bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for 	underslag	 er mid-	
dels eller stor	 	
Sektor	 	Andel	 	Antall	 	
Annet (vennligst spesifiser)	 	9 % 	13	 	
Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	15 %	 	36	 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	14 %	 	4 	
Handel med og reparasjon av motorvogner	 	17 %	 	3 	
Helse	- og sosialtjenester	 	9 % 	7 	
Industri, 	bergverksdrift og utvinning	 	10 %	 	11	 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	 	6 %	 	3 	
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning	 	
13 %	 	6 	
Omsetning og drift av fast eiendom	 	13	 % 	4 	
Overnattings	- og 	serveringsvirksomhet	 	28 %	 	15	 	
Tjenesteytende næringer (informasjon og 
kommunikasjon, faglig/vitenskapelig/teknisk 
tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, 
kulturell virksomhet, underholdning og fritids-
aktiviteter, annen tjenesteyting)	 	
13	 % 	40	 	
Trans	port og lagring	 	8 %	 	5 	
Undervisning	 	6 %	 	5 	
Varehandel (detaljhandel, agentur	- og engros-	
handel)	 	
18 %	 	24	 	
I alt	 	13 %	 	179

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	61	 	
 
Tabell 	B.14	: 	Andel og antall bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for 	økonomisk utro-	
skap	 er middels eller stor	 	
Sektor	 	Andel	 	Antall	 	
Annet (vennligst spesifiser)	 	12	 % 	17	 	
Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	17 %	 	42	 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	21 %	 	6 	
Handel med og reparasjon av motorvogner	 	6 %	 	1 	
Helse	- og sosialtjenester	 	7 %	 	5 	
Industri, 	bergverksdrift og utvinning	 	12 %	 	13	 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	 	11 %	 	5 	
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning	 	
27 %	 	13	 	
Omsetning og drift av fast eiendom	 	13	 % 	4 	
Overnattings	- og 	serveringsvirksomhet	 	15 %	 	8 	
Tjenesteytende næringer (informasjon og 
kommunikasjon, faglig/vitenskapelig/teknisk 
tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, 
kulturell virksomhet, underholdning og fritids-
aktiviteter, annen tjenesteyting)	 	
11	 % 	34	 	
Transp	ort og lagring	 	13	 % 	8 	
Undervisning	 	7 %	 	6 	
Varehandel (detaljhandel, agentur	- og engros-	
handel)	 	
15 %	 	21	 	
I alt	 	13 %	 	187

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	62	 	
 
Tabell 	B.15	: 	Andel og antall bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for 	korrupsjon	 er 	
middels eller stor	 	
Sektor	 	Andel	 	Antall	 	
Annet (vennligst spesifiser)	 	15 %	 	21	 	
Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	15	 % 	36	 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	21 %	 	6 	
Handel med og reparasjon av motorvogner	 	17 %	 	3 	
Helse	- og sosialtjenester	 	11	 % 	8 	
Industri, bergverksdrift og utvinning	 	14 %	 	15	 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	 	4 %	 	2 	
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning	 	
40 %	 	19	 	
Omsetning og drift av fast eiendom	 	23	 % 	7 	
Overnattings	- og 	serveringsvirksomhet	 	6 %	 	3 	
Tjenesteytende næringer (informasjon og 
kommunikasjon, faglig/vitenskapelig/teknisk 
tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, 
kulturell virksomhet, underholdning og fritids-
aktiviteter, annen tjenesteyting)	 	
12	 % 	37	 	
Transpo	rt og lagring	 	11	 % 	7 	
Undervisning	 	3 %	 	3 	
Varehandel (detaljhandel, agentur	- og engros-	
handel)	 	
11 %	 	15	 	
I alt	 	13 %	 	191

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomi	sk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	63	 	
 
Tabell 	B.16	: 	Andel og antall bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for 	hvitvasking	 er 	
middels eller stor	 	
Sektor	 	Andel	 	Antall	 	
Annet (vennligst spesifiser)	 	5 % 	7 	
Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	7 % 	16	 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	68 %	 	19	 	
Handel med og reparasjon av motorvogner	 	11 %	 	2 	
Helse	- og sosialtjenester	 	0 %	 	0 	
Industri, 	bergverksdrift og utvinning	 	5 %	 	5 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	 	2 %	 	1 	
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning	 	
0 %	 	0 	
Omsetning og drift av fast eiendom	 	23	 % 	7 	
Overnattings	- og 	serveringsvirksomhet	 	6 %	 	3 	
Tjenesteytende næringer (informasjon og 
kommunikasjon, faglig/vitenskapelig/teknisk 
tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, 
kulturell virksomhet, underholdning og fritids-
aktiviteter, annen tjenesteyting)	 	
10 %	 	31	 	
Transpo	rt og lagring	 	2 %	 	1 	
Undervisning	 	0 %	 	0 	
Varehandel (detaljhandel, agentur	- og engros-	
handel)	 	
7 %	 	9 	
I alt	 	7 %	 	102

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023	/01	 	64	 	
 
Tabell 	B.17	: 	Andel og antall bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for 	regnskapskrimi-	
nalitet	 er middels eller stor	 	
Sektor	 	Andel	 	Antall	 	
Annet (vennligst spesifiser)	 	11 %	 	16	 	
Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	8 % 	19	 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	22 %	 	6 	
Handel med og reparasjon av motorvogner	 	0 %	 	0 	
Helse	- og sosialtjenester	 	9 % 	7 	
Industri, 	bergverksdrift og utvinning	 	8 %	 	8 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	 	11 %	 	5 	
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning	 	
8 %	 	4 	
Omsetning og drift av fast eiendom	 	10	 % 	3 	
Overnattings	- og 	serveringsvirksomhet	 	6 %	 	3 	
Tjenesteytende næringer (informasjon og 
kommunikasjon, faglig/vitenskapelig/teknisk 
tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, 
kulturell virksomhet, underholdning og fritids-
aktiviteter, annen tjenesteyting)	 	
10	 % 	31	 	
Transpo	rt og lagring	 	16	 % 	10	 	
Undervisning	 	4 %	 	4 	
Varehandel (detaljhandel, agentur	- og engros-	
handel)	 	
4 %	 	5 	
I alt	 	9 % 	122

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	65	 	
 
Tabell 	B.18	: 	Andel og antall bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for 	forbrytelser i 	
gjeldsforhold eller konkurs	 er middels eller stor	 	
Sektor	 	Andel	 	Antall	 	
Annet (vennligst spesifiser)	 	7 % 	10	 	
Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	18	 % 	43	 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	36 %	 	10	 	
Handel med og reparasjon av motorvogner	 	0 %	 	0 	
Helse	- og sosialtjenester	 	4 % 	3 	
Industri, 	bergverksdrift og utvinning	 	18 %	 	19	 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	 	15 %	 	7 	
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning	 	
0 %	 	0 	
Omsetning og drift av fast eiendom	 	29	 % 	9 	
Overnattings	- og 	serveringsvirksomhet	 	8 %	 	4 	
Tjenesteytende næringer (informasjon og 
kommunikasjon, faglig/vitenskapelig/teknisk 
tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, 
kulturell virksomhet, underholdning og fritids-
aktiviteter, annen tjenesteyting)	 	
12	 % 	37	 	
Transpo	rt og lagring	 	16 %	 	10	 	
Undervisning	 	2 %	 	2 	
Varehandel (detaljhandel, agentur	- og engros-	
handel)	 	
10 %	 	14	 	
I alt	 	12 %	 	171

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	66	 	
 
Tabell 	B.19	: 	Andel og antall bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for 	verdipapirkrimi-	
nalitet	 er middels eller stor	 	
Sektor	 	Andel	 	Antall	 	
Annet (vennligst spesifiser)	 	4 %	 	6 	
Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	4 % 	9 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	25 %	 	7 	
Handel med og reparasjon av motorvogner	 	0 %	 	0 	
Helse	- og sosialtjenester	 	0 %	 	0 	
Industri, 	bergverksdrift og utvinning	 	5 %	 	5 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	 	6 %	 	3 	
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning	 	
4 %	 	2 	
Omsetning og drift av fast eiendom	 	13	 % 	4 	
Overnattings	- og 	serveringsvirksomhet	 	2 %	 	1 	
Tjenesteytende næringer (informasjon og 
kommunikasjon, faglig/vitenskapelig/teknisk 
tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, 
kulturell virksomhet, underholdning og fritids-
aktiviteter, annen tjenesteyting)	 	
3 %	 	10	 	
Transpor	t og lagring	 	3 % 	2 	
Undervisning	 	2 %	 	2 	
Varehandel (detaljhandel, agentur	- og engros-	
handel)	 	
3 %	 	4 	
I alt	 	4 %	 	55

Nasjonal omfangsundersøkelse av	 økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	67	 	
 
Tabell 	B.20	: 	Andel og antall bedrifter som oppgir at risikoen for å bli utsatt for 	ulovlig samarbeid	 	
er middels eller stor	 	
Sektor	 	Andel	 	Antall	 	
Annet (vennligst spesifiser)	 	15 %	 	21	 	
Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	25	 % 	60	 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	14 %	 	4 	
Handel med og reparasjon av motorvogner	 	17 %	 	3 	
Helse	- og sosialtjenester	 	11	 % 	8 	
Industri, bergverksdrift og utvinning	 	25 %	 	26	 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	 	17 %	 	8 	
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning	 	
31 %	 	15	 	
Omsetning og drift av fast eiendom	 	42	 % 	13	 	
Overnattings	- og 	serveringsvirksomhet	 	13 %	 	7 	
Tjenesteytende næringer (informasjon og 
kommunikasjon, faglig/vitenskapelig/teknisk 
tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, 
kulturell virksomhet, underholdning og fritids-
aktiviteter, annen tjenesteyting)	 	
15 %	 	47	 	
Transp	ort og lagring	 	25 %	 	16	 	
Undervisning	 	7 %	 	6 	
Varehandel (detaljhandel, agentur	- og engros-	
handel)	 	
18 %	 	24	 	
I alt	 	19 %	 	271

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	68	 	
 	
C	 	Supplerende tall	 	
Tabell 	C.21	: 	Antall respondenter innenfor hver næringskategori, etter virksomhetsstørrelse. 
«Annet» fritekstsvar ekskludert. 	 	
 	 	
Næring	 	0-4 	
ansatte	 	
5-19 	 	
ansatte	 	
20	-49 	
ansatte	 	
50	-100 	
ansatte	 	
Over 100 
ansatte	 	
Handel med og reparasjon av motorvogner	 	56	 	13	 	5 	0 	0 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 	39	 	12	 	9 	2 	10	 	
Omsetning og drift av fast eiendom	 	205	 	30	 	2 	2 	2 	
Jordbruk, skogbruk og fiske	 	709	 	39	 	5 	7 	4 	
Offentlig administrasjon og forsvar	 	15	 	11	 	8 	7 	34	 	
Overnattings	- og serveringsvirksomhet	 	111	 	41	 	12	 	3 	6 	
Transport og lagring	 	136	 	34	 	14	 	7 	15	 	
Helse	- og sosialtjenester	 	485	 	49	 	15	 	6 	19	 	
Undervisning	 	248	 	49	 	23	 	8 	19	 	
Industri, bergverksdrift og utvinning	 	77	 	62	 	24	 	11	 	19	 	
Varehandel 	 	363	 	109	 	28	 	9 	4 	
Annet (vennligst spesifiser)	 	655	 	86	 	27	 	10	 	29	 	
Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	524	 	160	 	70	 	20	 	17	 	
Tjenesteytende næringer	 	2335	 	233	 	70	 	19	 	26	 	
 
 
 
Tabell 	C.22	: 	Antall respondenter	 i undersøkelsen	, fordelt på virksomhetsstørrelse	 	
Virksomhetss	tørrelse 	 	Antall	 	Andel	 	
0 til 4	 	6613	 	80,17	 	
5 til 19	 	974	 	11,81	 	
20 til 49	 	327	 	3,96	 	
50 til 100	 	121	 	1,47	 	
Over 100	 	214	 	2,59	 	
 
Tabell 	C.23	: 	Andel 	utsatte for ulike lovbrudd, fordelt etter	 antall ansatte	 (andel av de som har 	
svart på gitt spørsmål)	 	
 Lovbrudd/Ansatte	 	0-4 	5-19 	20-49 	50-100	 	Over 100	 	
Bedrageri	 	3,4 % 	7,3 % 	11,9	 % 	8,2 % 	14,	5 % 	
Datainnbrudd	 	1,7 % 	3,9	 % 	5,2 % 	6,5	 % 	12,	6 % 	
Underslag	 	0,5 % 	1,6 % 	0,3 % 	2,8 % 	3,1 % 	
Korrupsjon	 	3,2 % 	3,1 % 	6,2	 % 	2,0 % 	6,9	 % 	
Gjeldsforhold	 	0,3 % 	1,3 % 	0,4 % 	1,0 % 	0,0 % 	
Regnskapskriminali-	
tet 	
0,2 % 	0,8 % 	0,0 % 	1,0 %	 	0,6 %

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	69	 	
 
 Lovbrudd/Ansatte	 	0-4 	5-19 	20-49 	50-100	 	Over 100	 	
 Ulovlig samarbeid	 	0,5 % 	0,7 % 	0,7 % 	1,9 % 	0,6 % 	
Hvitvasking	 	0,1 % 	0,5 % 	0,7 % 	0,9 % 	1,2 % 	
Verdipapirkriminali-	
tet 	
0,1 % 	0,0 % 	0,0 % 	0,0 % 	0,0 % 	
Økonomisk utro-	
skap 	 	
0,4 % 	1,7 % 	1,4 % 	4,7 % 	2,5 % 	
 
Tabell 	C.24	: 	An	tall utsatte for ulike lovbrudd, fordelt etter antall ansatte	 	
 
 Lovbrudd/Ansatte	 	0-4 	5-19 	20-49 	50-100	 	Over 100	 	
Bedrageri	 	199	 	66	 	36	 	9 	24	 	
Datainnbrudd	 	97	 	35	 	15	 	7 	20	 	
Underslag	 	27	 	14	 	1 	3 	5 	
Korrupsjon	 	159	 	25	 	16	 	2 	10	 	
Gjeldsforhold	 	14	 	11	 	1 	1 	0 	
Regnskapskriminali-	
tet 	9 	7 	0 	1 	1 	
 Ulovlig samarbeid	 	30	 	6 	2 	2 	1 	
Hvitvasking	 	8 	4 	2 	1 	2 	
Verdipapirkriminali-	
tet 	3 	0 	0 	0 	0 	
Økonomisk utro-	
skap 	 	23	 	15	 	4 	5 	4 	
 
Tabell 	C.25	: 	Antall og andel som har opplevd 	ulik lovbruddsfrekvens	. Virksomheter med fem og 	
flere ansatte	. Supplerer 	Figur 	4.56 	
Antall lov-
brudd	 	
Antall respon-	
den	ter 	
Prosent	 	
1 	143	 	49,83	 	
2 	47 	16,38	 	
3 	23 	8,01	 	
4 	19 	6,62	 	
5 	14 	4,88	 	
6 	3 	1,05	 	
7 	2 	0,7	 	
8 	3 	1,05	 	
10 	14 	4,88	 	
12 	2 	0,7	 	
13 	1 	0,35	 	
15 	2 	0,7	 	
16 	1 	0,35	 	
 	
6 Denne 	tabellen viser antall respondenter som har s	vart at de er utsatt for ett eller mer lovbrudd, ved å summere over alle 	lovbruddene og antallet ganger 	respondentene oppgir å være utsatt. Prosentfordelingen av antall lovbrudd er dermed prosent av de som har oppgitt et antall.

Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	70	 	
 
Antall lov-
brudd	 	
Antall respon-	
den	ter 	
Prosent	 	
20 	3 	1,05	 	
21 	1 	0,35	 	
23 	1 	0,35	 	
24 	1 	0,35	 	
39 	1 	0,35	 	
50 	3 	1,05	 	
51 	1 	0,35	 	
100	 	1 	0,35	 	
102	 	1 	0,35

Nasjonal omfangsundersø	kelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter og kommuner	 	
 	
Vista 	Analyse	 | 2023/01	 	71	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no