Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift

Report 2018/27

Inger Lande Bjerkmann, Magnus Aagaard Skeie og Haakon Vennemo

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Taxes and public economics
Year	2018
Report Number	27
Author(s)	Inger Lande Bjerkmann Magnus Aagaard Skeie Haakon Vennemo
Download	file_download (1.0 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2018/27	 | For Skatte	etaten	 	
 	
 	
 	
Ny	e rapporterings	krav 	for å hindre unndragelse av	 merverdiavgift	 	
Samfunnsøkonomiske virkninger for næringslivet	 og offentlig	 forvaltning	 	
Inger Lande 	Bjerkmann, Magnus Aagaard Skeie og Haakon Vennemo

Nye rapporteringskrav for 	å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/27	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Ny	e rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
Rapportnummer	 	2018/27	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-380	-2 	
Forfattere	 	Inger Lande 	Bjerkmann, Magnus Aagaard Skeie og Haakon Vennemo	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	Eivind Tandberg	 	
Oppdragsgiver	 	Skatteetaten	 	
Dato for ferdigstilling	 	17. desember 2019	 	
Tilgjengelighet	 	Offentl	iggjøres etter avtale med 	Skatteetaten	 	
Nøkkelord	 	Merverdiavgift, offentlig økonomi, næringsliv	, standardkostmodell (SKM)	 	
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-	
givning	 og forskning	. Vi utfører	 oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-	
maområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor 	konsulentvirksomhet. 	
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/27	 	3 	
 
Foror	d	 	
Vår analyse av samfunnsøkonomiske virkninger for næringslivet 	og offen	tlig forvaltning 	av 	nye 	rapporterings-	
krav 	for å hindre unndragelse av merverdiavgift 	er 	utført i to perioder. Første periode var 	i hovedsak i mai og 	
juni 2018. Lise Nossum 	(til 5. juni) og Kristin	 Krog Eriksen (fra 5. juni) 	var	 prosjektleder	e i Skatteetaten	. Andre 	
periode var i hovedsak i november 2019. Prosjektleder fra Skatteetaten 	var 	Inger Helene Spangen.	 Vi takker 	
for mange gode diskusjoner 	med 	prosjektlederne	 og prosjektgruppa med Harald Os i spissen. 	Takk også til alle 	
intervjuobjektene so	m velvillig har bidratt.	 	
Foreliggende dokument erstatter en tidligere versjon av 	24. august 2018. 	 	
17. desember 2019	 	
Haakon Vennemo	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/27	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 14	 	
1.1	 	Mandatet for utredningen	 	14	 	
1.2	 	Kort	 om utredningens arbeidsfaser	 	14	 	
1.3	 	Utredningens disposisjon	 	15	 	
2 	Tiltaket: rapportering av salgs	- og kjøpstransaksjoner	 ................................	................................	.....	 16	 	
2.1	 	Hva omfatter tiltaket? Opplysninger som skal rapporteres	 	16	 	
2.2	 	Hvem omfattes av tiltaket?	 	16	 	
2.3	 	Rapporteringsfrekvens	 	19	 	
3 	Virkninger for direkte og indirekte berørte	 ................................	................................	......................	 21	 	
3.1	 	Kostnader for næringslivet og offentlig forvaltning (direkte berørte)	 	21	 	
3.2	 	Gevinster for næringslivet og offentlig forvaltning (direkte berørte)	 	22	 	
3.3	 	Konsekvenser	 for virksomheter som blir indirekte berørt	 	23	 	
4 	Standardkostnadsmodellen og samfunnsøkonomisk metode	 ................................	.........................	 24	 	
4.1	 	Standardkostmodellen	 	24	 	
5 	Forutsetninger for beregningene	 ................................	................................	................................	.....	 29	 	
5.1	 	Hvordan dette kapitlet er bygget opp	 	29	 	
5.2	 	Antall virksomheter i de ulike gruppene	 	29	 	
5.3	 	Antall fakturaer årlig	 	33	 	
5.4	 	Registrering og bokføring	 	34	 	
5.5	 	Rapportering	 	35	 	
5.6	 	Systemutvikling og oppfølging	 	38	 	
5.7	 	Bli kjent med kravet	 	41	 	
6 	Resultater	 ................................	................................	................................	................................	..........	 42	 	
6.1	 	Hovedalternativet 	– resultater	 	42	 	
6.2	 	Hovedalternativet 	– resultater ved endret regelverk	 	45	 	
6.3	 	Hovedalternativet 	– resultater under andre scenarioer (endrede tekniske forutsetninger)	 48	 	
6.4	 	Rapporteringsplikten knyttes til driftsinntekter 	– resultater	 	50	 	
6.5	 	Rapporteringsplikten knyttes til driftsinntekter 	– resultater ved endret regelverk	 	51	 	
6.6	 	De rapporteringspliktiges gevinster	 	53	 	
6.7	 	Anbefaling	 	57	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 60	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 61	 	
A 	Liste over intervjuede	 	61	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1	 	Skisse over grupper som kan berøres av tiltaket	 ................................	.....................	 18	 	
Figur 4.1	 	Konsekvensviften	 ................................	................................	................................	.....	 27

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/27	 	5 	
 
Tabeller	 	
Tabell 2.1	 	Ulike rapporteringsfrekvenser vi har regnet på i vår analyse	 ................................	.. 20	 	
Tabell 4.1	 	Elementer i vår analyse	................................	................................	............................	 24	 	
Tabell 5.1	 	Mva	-pliktige virksomheter i ulike 	intervaller for driftsinntekt. Antall og prosent, 2018	
 ................................	................................	................................	................................	. 30	 	
Tabell 5.2	 	Ikke mva	-pliktige virksomheter i ulike intervaller for driftsin	ntekter. Antall og 	
prosent, 2018	 ................................	................................	................................	..........	 30	 	
Tabell 5.3	 	Populasjoner i gruppene som kan omfattes av tiltaket, samt andel og antall som har 
elektronisk regnskapssystem	 ................................	................................	...................	 32	 	
Tabell 5.4	 	Anslag for antall virksomheter med hhv. over og under 600 bilag, mva	-pliktig 	
næringsliv og ik	ke mva	-pliktig næringsliv	 ................................	................................	 33	 	
Tabell 6.1	 	Innholdet i hovedalternativet	 ................................	................................	..................	 42	 	
Tabell 6.2	 	Kostnader til registrering og bokføring. Hovedalternativet. 2019	-kroner	 ...............	 43	 	
Tabell 6.3	 	Kostnader til rapportering. Hovedalternativet. 2019	-kroner	 ................................	... 43	 	
Tabell 6.4	 	Kostnader til systemutvikling og oppfølging. Hovedalternativet. 2019	-kroner	 .......	 44	 	
Tabell	 6.5	 	Kostnader til å bli kjent med kravet til salgs	- og kjøpsmelding. Hovedalternativet. 	
2019	-kroner	 ................................	................................	................................	.............	 44	 	
Tabell 6.6	 	Samlede årlige ko	stnader. Hovedalternativet. 2019	-kroner	 ................................	....	 45	 	
Tabell 6.7	 	Samlede kostnader for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til rapp	ortering 	
av mva. Hovedalternativet. 2019	-kroner	 ................................	................................	. 45	 	
Tabell 6.8	 	Gjennomsnittlig engangskostnad og årlig kostnad for 	næringsliv og offentlig 	
forvaltning av nytt krav til rapportering av mva. per virksomhet. Hovedalternativet. 
2019	-kroner	 ................................	................................	................................	.............	 45	 	
Tabell 6	.9 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning mv. av nytt 
krav til rapportering hvis alle leverer salgs	- og kjøpsmelding minst tre ganger i året. 	
2019	-kroner	 ................................	................................	................................	.............	 46	 	
Tabell 6.10	 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning mv. av nytt 
krav til rapportering hvis alle mva	-pliktige med årlig innlevering av mva	-oppgaven, 	
leverer salgs	- og 	kjøpsmelding en gang i året. 2019	-kroner	 ................................	....	 46	 	
Tabell 6.11	 	Engangskostnader og årlige kostnader for næringsliv og offentlig forvaltning	 mv. av 	
nytt krav til rapportering av mva. hvis bare de mva	-pliktige rapporterer. 2019	-kroner	
 ................................	................................	................................	................................	. 47	 	
Tabell 6.12	 	Engangskostnad og årlig 	kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav 	
til rapportering av mva. hvis ikke mva	-pliktige med færre enn 600 bilag per år fritas 	
fra levering av salgs	- og kjøpsmelding. 2019	-kroner	 ................................	...............	 47	 	
Tabell 6.13	 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav 
til rapportering av mva. hvis årstermingrensen økes til 1,5 mill. kroner i 
referansealternativet. 2019	-kroner	 ................................	................................	........	 48	 	
Tabell 6.14	 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt kr	av 	
til rapportering av mva. hvis årstermingrensen økes til 2 mill. kroner i 
referansealternativet. 2019	-kroner	 ................................	................................	........	 48	 	
Tabell 6.15	 	Engang	skostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning mv. av nytt 	
krav til rapportering av mva. hvis alle virksomheter er lovlydige. 2019	-kroner	 .......	 49	 	
Tabell 6.16	 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav 
til rapportering av mva. hvis alle virksomheter er lovlydige. 2019	-kroner	 ..............	 49	 	
Tabell 6.17	 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav 
til rapportering av mva hvis tidsbruk til ajourføring er 50 prosent lavere. 2019	-kroner	
 ................................	................................	................................	................................	. 49

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/27	 	6 	
 
Tabell 6.18	 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav 
til rapportering av mva. hvis 	tidsbruk til ajourføring er 50 prosent høyere. 2019	-	
kroner	 ................................	................................	................................	......................	 50	 	
Tabell 6.19	 	Samlede 	engangskostnader	 for næringsliv og offentlig forva	ltning av nytt krav til 	
rapportering, med fritak for virksomheter under ulike driftsinntektsgrenser. 2019	-	
kroner	 ................................	................................	................................	......................	 51	 	
Tabell 6.20	 	Saml	ede 	årlige kostnader	 for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til 	
rapportering, med fritak for virksomheter under ulike driftsinntektsgrenser. Mill. 
2019	-kroner	 ................................	................................	................................	.............	 51	 	
Tabell 6.21	 	Engangskostnad og årlig kostnad hvis alle mva	-pliktige med årlig innlevering av mva	-	
meldingen leverer salgs	- og kjøpsmelding en gang i året. 2019	-kroner	 ..................	 52	 	
Tabell 6.22	 	Samlede 	årlige kostnader	 for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til 	
rapportering, med fritak for virksomheter under ulike driftsinntektsgrenser, ved 
økning av årstermingrensen til 1,5 mill. kroner i referansealternativet. 2019	-kroner	
 ................................	................................	................................	................................	. 53	 	
Tabell 6.23	 	Samlede 	årlige 	kostnader	 for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til 	
rapportering, med fritak for virksomheter under ulike driftsinntektsgrenser, ved 
økning av årstermingrensen til 2 mill. kroner i referansealternativet. 2019	-kroner	
 ................................	................................	................................	................................	. 53	 	
Tabell 6.24	 	Gevinsten av likere konkurransevilkår	 ................................	................................	.....	 55	 	
Tabell 6.25	 	Gevinsten av mer effektive kontroller	 ................................	................................	.....	 55	 	
Tabell 6.26	 	Gevinsten av bedre veiledning for mva	-pliktige	 ................................	......................	 56	 	
Tabell 6.27	 	Ressursbruk for å følge opp pålegg og henv	endelser	 ................................	..............	 57	 	
Tabell 6.28	 	Engangskostnader og årlige kostnader for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt 
krav til 	rapportering av mva., med ulike forenklingsalternativer. 2019	-kroner	 .......	 58	 	 
Tekstrammer	 	
Tekstramme 5.1	 Systemutvikling og innføring av SAF	-T ................................	................................	.....	 40

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	7 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Vi vurderer virkninger for 	næringsliv	 og offentlig	 forvaltning	 av ny	e rapporterin	gskrav for å hindre unn-	
dragelse av merverdiavg	ift (mva	). Krave	ne	 vil gi 	skatte	myndighetene mulighet til å sammenlikne mva	-	
opplysninge	r fra kjøper og selger i enhver fakturert transaksjon. Med 	slik	e opplysni	nger	 kan	 skattemyn-	
dighetene lettere forhindre og avdekke	 mva	-svindel. 	Samfunnet kan da unngå 	kriminalitet, og n	ærings-	
livet vil d	ra fordel av mer rettferdige konkurranseforhold	. Kravet vil på den annen side gi 	næringsliv	 og 	
offentlige virksomheter merarbeid og merutgifter	. Vi anslår 	kostnadene	 til merarbeid og merutgifter, 	
og finner at	 den årlige kostnaden beløper seg til om lag 	860	 mill. kroner. I tillegg kommer en engangs-	
kostnad i forbindelse med innføringen av ordningen på om lag	 1,6 mrd. 	kroner. Forenkling	stiltak kan 	
redusere 	kostnadene	 betydelig. 	 	
Om lag 	740 	000	 virksomheter 	er bokføringspliktige og kan 	omfattes av et nytt 	
krav til 	rapportering	 av	 salgs	- og kjøpstransaksjoner	 	
I Norge er 	om lag 	36	5 000 virksomheter registrert i 	mva	-registeret	. Det er opp mot 	375	 000 virksomhe-	
ter som leverer næringsoppg	ave, men som ikke er regis	trert i mva	-registeret. 	Skatte	etaten	 har en tid 	
utredet 	et nytt krav til rapportering av 	opplysninger	 som vil berøre	 disse om lag 	74	0 000 virksomhetene.	 	
De fleste opplysningene som skal rapporteres skal 	også 	i dag bokføres, men forslaget innebærer en ny 	
plikt til å bokføre	 kjøpers organisasjonsnummer og selgers fakturanummer.	 	
Forslaget innebærer at begge parter i en transaksjon pålegges å gi opplysninger om transaksjonen, samt 
eventuelle	 endringer av denne. Opplysningene skal hentes fra bokføringen, og ink	luderer fakturanum-	
mer, dokumentasjonsdato, angivelse av motpart med navn og organisasjonsnummer samt opplysninger 
om beløp og mva. 	Det vil 	gi myndighetene mulighet til å sammenlikne mva	-opplysninge	r fra 	begge par-	
ter i en 	transaksjon	. Med slik informasjon kan myndighetene lettere avdekke mva	-svindel. 	Samfunnet 	
kan da unngå kriminalitet	, og næringslivet vil dra fordel av mer rettferdig konkurranse	 når flere betaler 	
riktig mva	. 	
Kravet 	til registrering og rapportering av 	opplysninger 	vil på den annen side gi merarbeid og merutgifter	 	
for de rapporteringspliktige	. I utgående fakturaer er det i dag 	ikke 	alle som	 hente	r inn opplysninger om 	
mottagers organisasjonsnummer	. I bokføringen er det ikke alltid 	man	 registrerer	 organisasjonsnumm	er 	
for 	hver utgående faktura 	og fakturanummer for hver inngående 	faktura	. Og det er selvsagt ingen som 	
rapporterer informasjon 	om 	alle tra	nsaksjoner	 til 	Skatteetaten 	på eget skjema. Også virksomheter i 	næ-	
ringsliv og 	offentlig forvaltning som ikke krever utgående 	mva vil omfattes av kravet. 	 	
Virkninger for næringsliv og offentlig forvaltning skal anslås	 	
Vista Analyse 	er 	engasjert til å utrede kostnader og gevinster for næringslivet 	og offentlig forvaltning 	av 	
det nye 	lovforslaget	. Dersom vi ser varianter av kravet som kan bidra til å styrke nytteverdien i forhold 	
til kostnade	ne	, skal vi 	gi uttrykk for 	det	. Slike varianter kan for eksempel dreie seg om rapporteringsfre-	
kvens og avgrensninger av 	hvilke grupper som omfattes 	av kravet	.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	8 	
 
 
Virkningene for 	næringslivet 	og 	offentlig	 forvaltning	 er 	ikke ubetydelige 	 	
Vi har kommet fram til at 	de årlige 	kostnadene for 	nærin	gslivet 	og offentlig 	forvaltning 	er 	omtrent	 860 	
mill. kroner	 i hovedalternativet	. I tillegg kommer engangskostnader forbundet med innføringen av ord-	
ningen på 1,	6 mrd. kroner. 	Begge anslagene forutsetter at antall 	virksomheter 	og antall fakturaer er 	
som	 i dag	. 	
For å regne ut disse tallene har vi 	del	t virkningene for næringslivet og offentlig 	forvaltning 	i fire typer:	 	
Kostnader til registrering og bokføring	. Dette er tidskostnader ved å 	føre opp mottagers organisasjons-	
nummer på utgående fakturaer, og bokf	øre organisasjonsnummeret sammen med andre fakturaopp-	
lysninger. Videre er det tidskostnader ved å bokføre fakturanummer på inngående fakturaer. Disse tids-
kostnadene er i praksis bare relevant for virksomhete	r som fakturerer og bokfører 	ute	n bruk av elektro-	
nisk faktura	- og regnskapssystem	. 	
Kostnader til rapportering	. Dette er tidskostnader knyttet til å overføre bokførte opplysninger til den 	
nye salgs	- og kjøpsmeldingen i Altinn. 	For noen grupper av virksomhet	er vil dette innebære at regnska-	
pet må ajourføres oftere	 enn i dag	, og det er den ekstra tidskostnaden 	til å 	ajourfør	e regnskapet som 	
driver rapporteringskostnadene. 	Noen grupper er i dag pliktig til 	å ajourfør	e hver fjerde måned selv om 	
de ikke er pålagt 	å rapporter	e til Skatteetaten like ofte. I hovedalternativet antar vi at halvparten av 	de 	
merverdiavgiftspliktige blant 	disse etterlever den faktiske ajourføringsplikten, og at den andre halvpar-	
ten kun ajourfører årlig.	 	
Kostnader til systemutvikling og op	pfølging («support»)	. Dette er kostnader ved å videreutvikle fakture-	
rings	- og regnskapssystemer slik at de 	kan generere	 salgs	- og kjøpsmelding for innlevering 	i Altinn. Vi-	
dere har fakturerings	- og regnskapssystemer 	ofte oppfølging inkludert	 i leveransen	, o	g det 	forvente	s 	
økt behov for oppfølging dersom krav	et til salgs	- og kjøpsmelding blir innført. 	 	
Kostnader til å bli kjent med 	kravet	. Dette er kostnader ved at b	erørte parter på ulike nivåer vil bruke tid 	
på å bli kjent med 	kravet	 og 	hva det medfører	. Den	 første tiden må det også forventes en del 	feilrap-	
portering	, som gir ekstraarbeid og merkostnader.	 	
Beregnede kostnader for hver av de fire typene er gjengitt i tabell S.1. Tabellen skiller mellom 	engangs-	
kostnader og årlige kostnader	. Kostnader ved å bli kjent med 	kravet	 er en engangskostnad	. På 	lengre 	
sikt vil 	i prinsippet 	denne 	kostnaden gjelde nye bedrifter som kommer til	, men for nye bedrifter er det 	
mye å sette seg inn i, og 	vi mener det 	for nye bedrifter 	er 	lite hensiktsmessig å	 skille ut dette kravet 	
spesielt. Regnskapsførerne vil dessuten på det tidspunkt kjenne kravet	. Kostnadene til systemutvikling 	
og oppfølging 	er også regnet som 	engangskostnader	. 	
Tabell 	S.1 	Engangs	kostnader 	og årlige kostnader 	for nærings	liv og offentlig 	forvaltning	 av nytt 	
krav til rapportering av mva. 	Hovedalternativet. 	2019	-kroner	 	
Type kostnad	 	Engangskostnader	 	Årlige kostnader	 	
Registrering og bokføring	 	- 	 34 000 000	 	
Rapportering	 	- 	 82	8 000 000	 	
Systemutvikling og 	oppfølging	 	 	20 000 000 	 	- 	
Bli kjent med kravet	 	 	1 614	 000 000	 	- 	
Totalsum	 	 	1 634	 000 000	 	 862	 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	. Note:	 Tallene i tabellen	 er nærmere forklart i kapittel 6.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	9 	
 
 
Tabell S.1 gjelder for 	hovedalternativet.	 Tabell S.2 nedenfor	 viser hva hovedalternativet innebærer	. 	
Tabell S.2	 	Innholdet 	i hovedalternativet	 	 	
Mva	-pliktige	 	Ikke mva	-plik-	
tig næringsliv	 	
Offentlig 
forvaltning 	
mv.	 	
Antall virksomheter omfattet	 	365	 000	 	374	 000	 	1 000	 	
Mva	-rapporteringsfrekvens	 	Hver 2. 	 	
måned eller 
oftere	 	
Årlig	 	- 	- 	
Antall bilag årlig	 	- 	> 600	 	< 600	 	> 600	 	< 600	 	- 	
Frekvens for salgs	- og 	 	
kjøpsmelding	 	
6 	3 	1 	3 	1 	6 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I hovedalternativet er alle bokføringspliktige og offentlig forvaltning omfattet av det nye rapporterings-
kravet. Rapporteringsfrekvensen av salgs	- og kjøpsmeldingen i hovedalternativet følger kravene til hvor 	
hyppig bokføringen må være ajour. For virksomhe	ter som leverer mva	-melding seks ganger i året (eller 	
oftere) må bokføringen være ajour til hver mva	-rapportering, dvs. at salgs	- og kjøpsmeldingen skal le-	
veres seks ganger i året. 	For mva	-pliktige 	som leverer mva	-melding én gang i året skal likevel bokfør	ingen 	
være ajour hver fjerde måned dersom de har flere enn 600 bilag årlig. 	Krav til innlevering av salgs	- og 	
kjøpsmeldingen blir dermed	 tre	 ganger i året. I hovedalternativet har vi antatt at halvparten av virksom-	
hetene følger kravet om ajourføring hver t	redje måned. Mva	-pliktige virksomheter med årlig innlevering 	
og færre enn 600 bilag har krav til årlig ajourført bokføring, og salgs	- og kjøpsmeldingen leveres årlig. 	
Tilsvarende regler om ajourføring av regnskapet gjelder også for ikke mva	-pliktige virkso	mheter med 	
flere/færre enn 600 bilag, og kravet om salgs	- og kjøpsmelding følger dette. For offentlig forvaltning må 	
regnskapet være ajourført etter reglene i Statens økonomiregelverk eller kommunelovgivningen. I ho-
vedalternativet ligger det til grunn at s	algs	- og kjøpsmelding leveres seks ganger i året for offentlig for-	
valtning.	 	
Ny	e krav til 	rapport	ering av mva vil o	gså gi gevinster	 for næringslivet. Gevinstene kan oppsummeres i 	
følgende liste:	 	
• 	Likere konkurransevilkår	 fordi	 mulighetsrommet for skjult 	virk	somhet	 reduseres. F	lere 	vil 	betale 	
riktig mva og arbeidslivskriminalitet	en	 vil reduseres	. Begge deler	 gir 	grunnlag for 	likere produk-	
sjonskostnader	 og bedre konkurranse	. 	
• 	Mer effektive kontroller	, dvs. lavere frekvens på kontroller for en gjennomsnittsbedrift (sannsynlig-	
heten for å bli trukket ut i kontroll for virksomheter som følger regelverket 	vil bli lavere etter at 	
regelendringen er innført). Skatteetaten vil gjennom tiltaket ha mer informasj	on tilgjengelig, og 	
det blir ikke like stort behov som tidligere for å etterspørre opplysninger, 	 	
• 	Bedre veiledning for mva	-pliktige	 	
• 	Eventuelle gevinster ved at organisasjonsnummer alltid må oppgis	: Bedre kundekontroll	, lettere å 	
følge opp fordringer overfo	r kunder (ved ubetalt faktura) og bedre oversikt i systemene.	 	
Nye krav til rapportering vil 	også gi en 	ytterligere kostnad	:

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	10	 	
 
 
• 	Ressursbruk for å følge opp pålegg og henvendelser fra Skatteetaten	 (kvalitetskontroll)	. Slike hen-	
vendelser og pålegg kan skyldes at	 regler med hensikt	 ikke er fulgt, og da er kanskje ikke ressurs-	
bruken så mye å bry seg om. Eller den kan skyldes utilsiktede innholdsmangler og avvik	 som fører 	
til oppfølging og arbeid	. 	
Til å vurdere ikke 	pris	satte gevinster 	og kostnader 	brukes gjerne de	n såkalte konsekvensviften, der en 	
virknings konsekvens vurderes på grunnlag av dens omfang og betydning. 	Vi vurderer at 	virkningene 	
over	 enten har lite omfang eller liten betydning. Ved hjelp av konsekvensviften anslår vi at 	de har lav 	
eller ubetydelig 	ko	nsekvensgrad.	 	
Det er ikke en del av vårt mandat å anslå provenyvirkning av kravet og nytteeffekten (for eksempel 
uttrykt ved skattefinansieringskostnaden) av dette. 	 	
Tiltak	 for å forenkle	 	
De samlede kostnadene for næringsliv og offentlig 	forvaltning	 slår ut ulikt for 	de ulike gruppene av virk-	
somheter som er omfattet av tiltaket	. Våre tall tyder på at 	store	 virksomheter 	i det alminnelige nærings-	
livet 	vil oppleve de 	laveste	 kostnadene	. Det sk	yldes at 	disse	 ofte	 bokfører 	de nødvendige opplysninge	ne	 	
og 	bruker systemer 	som 	enkelt kan produsere den nødvendige 	salgs	- og kjøpsmelding	en. 	Tiltaket vil	 	
heller ikke medføre at 	de 	må ajourføre regnskapene oftere. 	 	
Små	 virksomheter får de 	høyeste	 kostnaden	e. Små virksomheter finner det ikke alltid regningssvarende 	
å bruke et avansert faktura	- og 	regnskapssystem	. Mange	 fører regnskap selv	. Dette gjør at byrden ved 	
registrering og rapportering blir en del større. 	Generelt vil byrden for små virksomheter øke jo hyppigere 	
de må rapportere inn opplysningene.	 	
Små virksomheter 	kan være både mva	-pliktig og ikke mva	-pliktig.	 Små virksomheter 	med 	av	giftspliktig 	
omsetning under 	én mill. 	kroner 	kan	 rapportere mva årlig. For dem kan det bli en ekstra byrde å rap-	
portere salgs	- og kjøpsmelding hvert 	tertial	 hvis de s	om følge av tiltaket må ajourføre regnskapet oftere	. 	
Byrden	 forsterkes av at 	mulkten	 for m	anglende rapportering er forholdsvis høy. 	 	
Veldig små virksomheter med avgiftspliktig omsetning under grensen for registrering i mva	-registeret 	
(50	 000 kroner	, og	 140	 000 kroner 	for 	veldedige eller 	allmennyttige	 organisasjoner) leverer ikke mva	-	
melding. I 	gruppen veldedige og 	allmennyttig	 institusjoner finner vi idrettslag, velforeninger, musikkorps 	
mv. Også disse skal levere salgs	- og kjøpsoppgave hvis de er bokføringspliktige. 	Tilsvarende må små 	
enkeltmannsforetak som er bokføringspliktige levere 	salgs	- og kjøpsmelding	. Det er ikke å vente at 	slike 	
grupper	 har særlige systemer for, eller interesse	, av dette.	 	
Tabell S.	3 oppsummerer ulike 	aktuelle 	forenkling	salternativer for å redusere kostnadene for grupper	 	
som	 vil 	kunne 	oppleve en uforholdsmessig byrde 	med	 hovedalternativets forutsetninger	.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	11	 	
 
 
Tabell 	S.3 	Engangskostnader og årlige kostnader for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt 
krav til rapportering av mva	., med ulike forenklingsalternativer.	 2019	-kroner	 	
 	Forenklin	gsalternativ	 	Engangskostnader	 	Årlige kostnader	 	
 	Hovedalternativet	 	1 634	 000 000	 	862	 000 000	 	
1 	Alle 	mva	-pliktige virksomheter med årlig levering 	
av 	mva	-melding 	får også årlig levering av 	salgs	- og 	
kjøpsmelding	 	
1 634	 000	 000	 	641	 000 000	 	
2 	Fritak for 	ikke mva	-pliktige virksomheter med 	
færre enn 600 bilag per år	 	
 	903	 000 000	 	51	7 000 000	 	
3 	Kombinasjon 	av 1) og 2)	 	903	 000 000	 	295	 000 000	 	
4 	Fritak for virksomheter med driftsinntekt opp til 
50 000 kroner	 	
773	 000 000	 	 	404	 000 000	 	
5 	Kombinasjon av 1) og 4) 	 	773	 000 000	 	198	 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Note: Tallene i tabellen	 er nærmere forklart i kapittel 6.	 	
Vi finner at dersom 	alle mva	-pliktige virksomheter med årlig innlevering av mva	-meldingen 	også levere	r 	
salgs	- og kjøps	melding	 årlig 	istedenfor tre ganger i året	, vil	 den årlige	 kostnaden for næringslivet gå ned	 	
til 641 mill. kroner, som 	representerer en besparelse på	 om 	lag 	220	 mil	l. kroner	 sammenliknet med 	
hovedalternativet	. I et slikt system skal disse fylle ut 	salgs	- og kjøpsmelding	, men bare en gang i året	. 	
En annen mulighet er å frita 	små 	virksomheter 	som 	ikke er	 mva	-pliktig	 fra rapportering.	 Vi har da brukt 	
virksomheter med færre enn 600 bilag som indikator for små virkso	mheter utenom mva	-loven.	 Vi finner 	
at dersom man utelater 	virksomheter 	som ikke er	 mva	-pliktige	 og 	som har færre enn 600 bilag årlig, fra 	
ordningen,	 så faller engangskostnaden 	til 	om lag 900 mill. kroner, som er en besparelse på omtrent	 730	 	
mill.	 kroner	 sammenliknet med hovedalternativet	. D	en årlige kostnaden 	vil 	reduseres til 	omtrent 517 	
mill. kroner, som er en besparelse på 	34	5 mill.	 kroner	 sammenliknet med hovedalternativet	. 	
Hvis 	alternativ 1 og 2	 kombineres, altså dersom alle mva	-pliktige med årlig innlevering av mva	-mel-	
dingen også får levere 	salgs	- og kjøps	meldingen årlig, og dersom de minste ikke mva	-pliktige virksom-	
hetene unntas	, blir årlig kostnad 	295 mill. kroner	 og 	engangskostnaden 	90	3 mill.	 kroner	. Til sammen gir 	
dette en besparelse på 	snaut 1,3 mrd. kroner. 	 	
En 	annen	 mulighet er å knytte rapporteringsplikten til nivået på driftsinntekter fra næringsoppgaven. 	
Tall fra Skatteetaten viser at det er en stor del av de bokføringspliktige virksomh	etene 	som 	har lave 	eller 	
ingen 	driftsinntekter. Særlig gjelder dette ikke mva	-pliktige virksomheter	, der hele 62 pst. har null, ne-	
gative eller ikke oppgitt beløp for driftsinntekter. Dette 	kan være	 virksomheter med finansielle inntekter, 	
sovende 	virksomhet	er som har avsluttet aktiviteten, men ikke meldt fra til Skatteetaten om sletting av 	
virksomheten	, eller 	virksomheter	 som midlertidig har avsluttet aktiviteten. Blant de mva	-pliktige virk-	
somhetene er det om lag 9 pst. som har null, negative eller ikke oppg	itte driftsinntekter. 	 	
Våre 	beregninger	 viser at det er store besparelser for virksomhetene dersom grensen for rapporterings-	
plikt knyttes mot nivået på 	driftsinntekter	 fra næringsoppgaven. Dette gjelder 	som nevnt særlig	 for ikke 	
mva	-pliktige virksomhete	r. Konkret ser vi at engangskostnaden reduseres fra 	drøyt 	1,6 mrd. kroner til 	
drøyt	 770 	mill. kroner dersom 	virksomheter	 med driftsinntekter 	lavere	 enn 50 000 kroner unntas fra 	
rapporteringsplikt. 	Dette er en besparelse på 	drøyt 860	 mill. kroner. 	De årlige kostnadene reduseres fra 	
om lag 860 mill. kroner til 	drøyt 	400 mill. kroner	, som er en besparelse på 	snaut 	460 mill. kroner.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdi	avgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	12	 	
 
 
Et siste forenklingsalternativ vi vil trekke frem 	er en kombinasjon av alt. 1) og alt. 4	). Dette innebærer at 	
virksomhete	r med årlige 	driftsinntekter	 opp til 50	 000 kroner 	fritas samtidig med at mva	-pliktige virk-	
somheter med årlig levering av mva	-meldingen, også leverer 	salgs	- og 	kjøpsmelding	en årlig	 (i motset-	
ning til tre ganger per år). Dette vil medføre en 	samlet 	besparels	e på	 drøyt	 660 	mill. kroner årlig	, sam-	
menlignet	 hovedalternativet	. Engangskostnaden 	i dette alternativet 	er om lag	 770	 mill. kroner	, en be-	
sparelse på 	omtrent	 860	 mill	. kroner sammenliknet med hovedalternativet	. 	
Anbefaling	 	
Ved å la det nye kravet til 	rapportering 	av 	kjøps	- og salgstransaksjoner	 omfatte alle bokføringspliktige 	
virksomheter får 	man 	en bedre kobling av inngående og utgående mva. Hvis alle bokføringspliktige er 	
med, er det 	i første rekke 	transaksjoner der 	privat	personer er motpart	 som fall	er utenfor. Samtidig, 	
dersom det er riktig at byrden ved å følge det nye kravet er størst i de 	virksomhetene	 som håndterer få 	
fakturaer, er det et spørsmål om det nye kravet skal gjelde fullt ut i små virksomhete	r. 	
Vi anbefaler at rapporteringsplikten knyt	tes til nivået på driftsinntekter i næringsoppgaven. Akkurat hvor 	
grensen skal gå kan diskuteres. I dag er virksomheter med avgiftspliktig omsetning på mer enn 50 000 
kroner innenfor en 12	-månedersperiode mva	-pliktige. Selv om denne grensen er knyttet til 	et annet 	
omsetningsbegrep (mva	-pliktig omsetning og ikke driftsinntekter) og selv om tidsperioden er en annen 	
(12	-måneders periode og ikke inntektsår) finner vi det naturlig å anbefale at rapporteringsplikten skal 	
gjelde for virksomheter med driftsinntekte	r over 50 000 kroner i løpet av et inntektsår. En slik grense vil 	
som nevnt gi betydelige besparelser, og særlig 	vil mange 	små ikke mva	-pliktige virksomheter unntas fra 	
rapporteringsplikt	en	. En slik forenkling vil redusere de	 årlige kost	nadene	 med 	snaut 4	60 mill. kroner, 	
mens engangskostnaden reduseres med 	snaut 900 mill. 	kroner	, sammenliknet med hovedalternativet	 	
(se Tabell S.	3) 	
I tillegg anbefaler vi at mva	-pliktige 	virksomheter som leverer mva	-meldinge	n årlig	, også skal levere 	
salgs	- og 	kjøpsmelding	en årlig (i motsetning til tre ganger per år). Dette vil medføre en ytterligere 	årlig 	
besparelse på 	omtrent 	200	 mill. kroner	. Engangskostnaden endres ikke.	 	
Samlet vil våre anbefalinger, altså at rapp	orteringsplikten kun omfatter 	virksomheter med driftsinntek-	
ter over 50 000 kroner og at mva	-pliktige med årlig innlevering av mva	-melding	en 	også skal levere 	salgs	- 	
og 	kjøpsmelding	en årlig, redusere den årlige kostnaden med om lag 	660	 mill. kroner og engangskostna-	
den med 	omtrent 860	 mil	l. kroner sammenliknet med hovedalternativet. 	Den årlige kostnaden blir der-	
med om lag 	200 	mill. kroner og engangskostnaden om lag	 770 mill. kroner	, som vist nederst i Tabell S.	3 	
Alternative	 forenklingsforslag	 	
Det er fordelaktig for 	Skatteetaten å knytte ra	pporteringsplikten til en observerbar størrelse, nemlig 	
driftsinntektene	, som	 beskrevet over	. Dersom dette ikke er ønskelig anbefa	ler vi at de små virksomhet-	
ene uansett bør skjermes for rapporteringsplikten. 	For de ganske små mva	-pliktige virksomhetene vil	 	
det være en lettelse om salgs	- og kjøpsmeldingen kan leveres årlig, sammen med mva	-melding	en. Det 	
vil fortsatt gi Skatteetaten alle opplysninger fra slike virksomheter, bare litt sjeldnere. Det kan også være 
et spørsmål om sektorer utenfor merverdiavgiftsloven, uansett størrelse, skal inkluderes i systemet.

Nye rapporteringskrav for å hi	ndre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	13	 	
 
 
Vi mener det vil være en forenkling 	om man lar alle mva	-pliktige virksomheter få anledning til å rappor-	
tere kjøps	- og salgsoppgave samtidig med at de rapporterer mva	-melding	en. Sammenliknet med ho-	
vedalternativet betyr det at virksomheter med mindre enn en million i omsetning, men flere enn 6	00 	
bilag, 	samt primærnæringene, 	gis anledning til å 	levere	 kjøps	- og salgsoppgave årlig. 	 	
En annen forenkling er å unnta 	små 	virksomhete	r som ikke er mva	-pliktig 	fra ordningen. Vi mener ut fra 	
samme resonnement som over at dette er fornuftig. 	Hva som er en	 liten virksomhet	, kan defineres ved 	
antall bilag	 dersom 	man ikke knytter rapporteringsplikten til driftsinntektene	. Vi har regnet på 	konse-	
kvenser dersom 	virksomheter 	med	 færre enn 600 bilag	 unntas	. Vi mener store virksomheter utenom 	
mva	-loven 	bør omfattes	 av kravet til 	salgs	- og kjøpsmelding	. I kategorien store virksomheter finner man 	
større finansinstitusjoner, eiendomsinstitusjoner, undervisningsinstitusjoner, og innen offentlig sektor, 
helseforetakene. Dette er virksomheter med profesjonell regnskapsfun	ksjon og som betaler mye inngå-	
ende mva. Det taler for 	at d	isse	 omfattes av tiltaket	. 	
Metoden bygger på standardkostnadsmodellen	 	
Standardkostnadsmodellen (SKM) er et rammeverk utarbeidet av OECD, som benyttes til å anslå admi-
nistrative kostnadsvirkninger f	or næringslivet ved innføring av nytt regelverk.	 SKM er ment å kunne bru-	
kes på tvers av land og type regelverksendringer, og representerer således en overordnet, strukturert 
metodisk tilnærming for kostnadsanslag. SKM baserer seg på framgangsmåten i ordinæ	re samfunns-	
økonomiske analyser, herunder identifisering av regelverksendringen, administrative virkninger, popu-
lasjonen som omfattes og kvantifisering av kostnadene. Rammeverket utelater imidlertid eventuelle 
nyttevirkninger av regelverksendringen. 	Vi har 	brukt SKM som basis i denne utredningen, men 	supplert 	
med elementer fra ordinær samfunnsøkonomisk analyse, 	hovedsakelig	 ved bruk av konsekvensviften 	
for ikke	-prissatte vurderinger av nyttevirkninger. 	 	
Datainnhentingen har bestått i dokumentstudier	, dybdeintervjuer	 og uttrekk fra Skatteetatens databa-	
ser	. Gjennom dokumentstudiene har vi samlet inn forutsetninger knyttet til innholdet i regelverksend-	
ringen	 og	 det administrative merarbeidet som påløper	. Populasjonen som omfattes	 er anslått ved bruk 	
av u	ttrekk fra Skatteetatens databaser samt 	dokumentstudier	. Gjennom dybdeintervjuene har vi blant 	
annet kartlagt tidsbruken knyttet til regnskapsmessig merarbeid, innføring i det nye kravet, mulige nyt-
tevirkninger hvor regnskapsførere har vært en sentral grup	pe blant intervjuobjektene, samt kostnader 	
for systemutviklere. For å anslå tidsbruken knyttet til merarbeidet har vi gjennomført et kontrollert eks-
periment 	under	 dybdeintervjuene, hvor vi har målt forskjellen i tidsbruk for aktuelle regnskapsaktivite-	
ter i	 henhold til gjeldende rett og nye krav. Denne tilnærmingen reduserer usikkerheten i tidsbruksan-	
slagene sammenlignet med samtalebasert datainnhenting. En anonymisert liste over intervjuede finnes 
i Vedlegg A.

Ny	e rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	14	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	Mandatet for utredningen	 	
Mandatet fo	r utredningen har følgende ordlyd:	 	
«Prosjektet skal helhetlig og i tråd med etatens måbilder vurdere relevante endringer i dagens 
forretningsprosesser (både i næringslivet og i Skatteetaten), informasjonsgrunnlaget ved 
innrapportering av MVA og behov for t	ilpasninger i lover og forskrifter, samt informasjonssystemer. 	
I denne forbindelse er det behov for å vurdere hvordan endring av MVA	-ordningen kan påvirke 	
næringslivet.	 	
Oppdraget omfatter	 	
• Ekstern lønnsomhetsanalyse	 	
o Byrde og gevinster ved anvendelse av 	avgiftsreglene og ved innrapportering	 	
o Systemleverandørenes utviklingskostnader	 	
• Forberede og gjennomføre workshop med interessenter	 	
• Utarbeidelse av rapport/anbefaling	» 	
Dette dokumentet er vår rapport med ekstern lønnsomhetsanalyse og anbefalinger. Beg	repet «ekstern 	
lønnsomhetsana	lyse» omfatter en	 analyse av kostnader/byrde	r og gevinster for 	næringsliv	 og offentlig 	
forvaltning av det nye kravet. Systemleverandørenes utviklingskostnader er 	også 	inkludert i 	ekstern 	
lønnsomhetsanalyse	. 	
I samråd med Skatte	etaten	 vu	rdere	r vi engangskostnader som oppstår i forbindelse med at ordningen 	
innføres og årlige kostnader	 sin påløper deretter.	 	
I november 2019 fikk vi et	 tilleggsoppdrag	 fra Skatteetaten.	 Konkret ønsket etaten 	en oppdatering av 	
beregningen dersom	 rapportering	skravet	 knyttes opp mot 	ulike 	nivåe	r på driftsinntekter i næringsopp-	
gaven. Videre ønsket etaten 	beregninge	r dersom grensen for å 	søke om årlig levering av mva	-meldinge	n 	
heves	 til hhv. 1,5 	eller	 2 mill. kroner	. 	
1.2	 	Kort om utredningens arbeidsfaser	 	
Utredningen er i hovedsak gjennomført i mai og juni 2018	 med et tilleggsoppdrag gjennomført i novem-	
ber 2019	. I oppstartsfasen i slutten av april satte	 prosjektgruppen	 fra Vista 	Analyse 	seg inn i prosjektet, 	
og utarbeidet en arbeidsplan og tidsplan i 	samråd med Skatte	etaten	. Vi utarbeidet også et såkalt infor-	
masjonskrav til bruk i intervjuene. I mai måned ble det gjennomført intervjuer med et utvalg intervju-
objekter som til sammen representerer bredden i de som blir berørt av tiltaket	, se vedlegg A for	 en 	
oversikt	. I juni ble inntrykk 	summert,	 og rapporten ble skrevet. 	Tilleggsoppdraget	 er i hovedsak gjen-	
nomført i november 2019.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	15	 	
 
 	
1.3	 	Utredningens disposisjon	 	
Kapittel 	2 av denne utredningen 	beskriver i detalj tiltaket som skal analyseres, og hvilke virksomheter 	
som blir berørt. Dette gir bakgrunn til analysen. Kapittel 	3 drøfter	 hvilke virkninger vi venter at tiltaket 	
vil få for de berørte virksomhetene. Kapittel 	4 presenterer metoden vi bruker for å anslå disse virk-	
ningene. Kapittel	 5 drø	fter 	forutsetninger for beregningene	. I kapittel 	6 legger vi frem våre hovedresul-	
tater, og 	analyserer	 ulike varianter av hoved	alternativet	.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	16	 	
 
 	
2	 	Tiltaket	: rapportering av 	salg	s	- og 	
kjøp	stransaksjoner	 	
2.1	 	Hva omfatter tiltaket?	 Opplysninger som skal rapporteres	 	
Tiltaket innebærer at det innføres en plikt for 	næringsliv	 og offentlig 	forvaltning	 til å gi opplysninger på 	
transaksjonsnivå om hvem som handler med hve	m. Forslaget innebærer at begge parter i en transaksjon 	
pålegges å gi opplysninger om transaksjonen, samt en ev	entuell	 senere endring av denne. Opplysning-	
ene skal hentes fra bokføringen. Med tiltaket vil Skatteetaten kunne kryssjekke informasjon og avdekke	 	
avvik i rapporteringer. Dette gjør det lettere for etaten å oppdage hvor det er risiko for feil	, og 	tiltaket 	
legger dermed til rette for mer effektiv og spesifikk veiledning av de skattepliktige samt mer treffsikre 
analyser for utvelgelse av virksomheter 	til kontroll. 	 	
Tiltaket omfatter kun transaksjoner 	som betales via faktura. Såkalt k	ontantsalg	, der det betales mot 	
kvittering	, er dermed som hovedregel ikke omfattet.	1 Opplysningene som skal 	rapporteres	 er listet opp 	
nedenfor.	 	
• 	Motpartens organisasjonsnumm	er (kunde og leverandør)	 	
• 	Dokumentasjonsdato	 	
• 	Fakturanummer	 	
• 	Vederlag (dvs. fakturert beløp 	ekskl. 	merverdiavgift	 for selger og bokført kjøp for 	kjøper	) 	
• 	Merverdiavgift spesifisert på prosentsats og beløp	 	
– 	Selger skal rapportere den prosentsats og det beløp som	 er angitt på salgsdokumentet	 	
– 	Kjøper skal rapportere det beløpet som eventuelt er fradragsført	 	
– 	Også omsetning som er fritatt for merverdiavgift 	om omsetning 	med 0	-sats skal rapporteres. 	
Det	 siste	 vil typisk kunne gjelder eksportsalg.	 	
Med unntak av organisa	sjonsnummer 	til kjøper og fakturanummer til selger	 er alle opplysningene obli-	
gatoriske etter gjeldende bokføringslov.	 Forslaget innebærer en ny plikt til å bokføre kjøpers organisa-	
sjonsnummer	 og selgers fakturanummer. Opplysningene skal rapporteres inn som	 en 	melding som kom-	
mer i tillegg til gjeldene rapporteringsplikter	, heretter kalt 	salgs	- og kjøpsmelding	. 	
2.2	 	Hvem omfattes av tiltaket? 	 	
2.2.1	 	Virksomheter som blir direkte berørt	 	
Hovedformålet med ordningen er mulighet til å 	motta korrekt skatte	melding ved at det etableres mu-	
lighet for å k	ryssjekke begge parters bokførte opplysninger om mva	-pliktige transaksjoner mot hver-	
andre. 	Sentralt er 	derfor 	at alle 	mva	-pliktige	, både næringslivet, frivillig sektor og offentlig 	forvaltning	, 	
 	
1 Kontantsalg er dekket gjennom Lov om kassasystemer.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	17	 	
 
 
er 	inkludert	. Et spørsmål er hvor langt 	utover dette 	en skal trekke rapporteringsplikten. En stor andel av 	
mva	-pliktig	 salg skjer til privatpersoner, 	men	 blant annet av personvernmessige årsak	er 	foreslås 	det 	ikke	 	
å ilegge privatpersoner rapporteringsplikt for kjøp. Det er derimot 	mer gjennomførbart 	at 	det 	ikke mva	-	
pliktige 	næringslivet 	og offentlig 	forvaltning	 rapporterer inn opplysninger om sine kjøp fra mva	-pliktige 	
virksomheter.	 En mulighet 	kan derfor være at alle	 virksomheter som er 	bokføringspliktige 	etter bokfø-	
ringsloven	, eller har tilsvarende krav om bokføring i 	annen lovgivning	, skal omfattes av forslaget	.2 	
Figur 	2.1 nedenfor	 er en grov skisse 	over	 hvilke grupper som	 kan 	omfattes av forslaget. 	Boksen lengst 	
til 	venstre	 viser mva	-pliktig	 næringsliv	. Denne gruppen 	inkluderer	 både privat og offentlig sektor som 	
har avgiftsplikti	g omsetning over grensen for registrering i mva	-registeret. 	Gruppen «	ikke mva	-pliktig 	
nærings	liv» omfatter virksomheter som er 	bokføringspliktige, men ikke mva	-pliktige. 	Vi har i samarbeid 	
med oppdragsg	iver is	olert omfan	get av denne gruppen til virksomh	et som leverer næringsoppgave, 	
men ikke mva	-melding	. Næringsoppgave 1 leveres av enkeltpersoner, samvirkeforetak, DA/ANS med 	
mer, som driver 	virksomhet uten å være	 års	regnskapspliktige	 etter regnskapsloven	, men som t 	har 	bok-	
føringsplikt etter bokføringsloven. Enkeltpersonforetak med inntekter på 50	 000 kroner eller lavere er 	
imidlertid unntatt fra å levere næringsoppgave. Organisasjoner som fører årsregnskapet etter regns-
kapsloven og som dermed er ansett so	m regnskapspliktige, skal sende inn Næringsoppgave 2 sammen 	
med 	skattemeldingen 	eller selskapsoppgaven. Dette gjelder for 	eksempel 	aksjeselskaper, samt enkelt-	
personforetak som har over 20 mill	. kroner i samlet verdi på eiendelene eller mer enn 20 årsverk.	 Når 	
slike virksomheter ikke er	 mva	-pliktige kan det skyldes at de enten er små (avgiftspliktig omsetning un-	
der grensen for registrering i mva	-registeret), eller at de omsetter varer og tjenester som er utenfor 	
mva	-loven (helse, eiendom, utdanning, finans o	g kultur mv.). Eksempler på den første gruppen kan være 	
oppstartsbedrifter	 og	 sovende bedrifter	, mens eksempler på den andre gruppen er privatpraktiserende 	
leger, finansforetak	, boligbyggelag og borettslag, 	og virksomheter som driver med 	undervisning	, herun-	
der f.eks. kjøreskoler	. 	
 	
2 Vår avgrensing av populasjonen innebærer at vi ut over offentlig forvaltning kun inkluderer virksomheter som har levert næ-
ringsoppgave eller mva	-oppgave. Med denne tilnærmingen får vi ikke nødvendigvis	 med alle virksomheter som er bokfø-	
ringspliktige. Enkelte foretak har regnskapsplikt etter foretaksform, og vil dermed også være bokføringspliktige, selv om de 
ikke driver næring. Slike virksomheter leverer hverken mva	-oppgave eller næringsoppgave og er ik	ke inkludert i vårt mate-	
riale.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	18	 	
 
 
Figur 	2.1 	Skisse over grupper som kan berøres av tiltaket	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Det kan være verdt spesielt 	å nevne reglene for s	tiftelser og andre foreninger, som 	vi ofte kaller frivilling 	
sektor	. Disse vil v	ære mva	-pliktige 	og omfattet av tiltaket 	når de har avgiftspliktig salg over grensen for 	
registrering i mva	-registeret. 	For frivillig sektor er denne grensen 140	 000 kroner. 	Frivillig sektor som 	
ikke er mva	-plik	tige 	og er organisert som 	ikke	-økonomiske 	foreninger	, har bokføringsplikt 	først når 	de 	
har samlede eiendeler med verdier 	over 	20 mill. kroner og	/eller	 et gjennomsnittlig antall ansatte 	på 	
over	 20 årsverk	, eller hvis de leverer næringsoppgave	. Stiftelser er	 bokføringspliktige og omfattes av 	
tiltaket. 	I sum 	vil altså	 mva	-pliktige i frivillig sektor	 omfattes	, men ikke den delen av frivillig sektor som 	
ikke er mva	-pliktig og 	som er 	organisert som foreninger, med mindre de leverer næringsoppgave	 eller 	
har årsregnskapsplikt	. 	
De	n siste gruppen «	offentlig forvaltning mv.	» omfatter offentlig virksomhet som 	ikke leverer nærings-	
oppgave.	 Det gjelder k	ommuner og fylkeskommuner	, statlige virksomh	eter (statlig forvaltning) og en-	
kelte offe	ntlig eide selsk	ap	. Alt i alt vil så godt som all offentlig virksomhet komme innunder bestem-	
melsen, enten	 til venstre,	 i midten 	eller til høyre i figuren.	 	
Figur 	2.1 viser også hvor ofte mva	-pliktige må 	levere inn mva	-melding og hvor ofte de må ajourføre 	
bokføringen	. For mva	-pliktige som leverer mva	-melding seks ganger i året 	(eller oftere) 	må bokføringen 	
være ajour til hver mva	-rapportering. For mva	-pliktige om leverer	 mva	-melding én gang i året skal likevel 	
bokføringen være ajour hver fjerde måned	 dersom de har 	flere	 enn 600 bilag årlig	.3 Figuren viser også 	
hvilke krav til ajourført bokføring ikke mva	-pliktige står overfor.	 Regelen om ajourføring av regnskapet 	
hver fje	rde måned dersom virksomheten har flere enn 600 bilag	, gjelder også for disse.	 Se nærmere 	
 	
3 Virksomheter med omsetning under 1 mill. kroner de siste 12 månedene kan søke om å rapportere mva en gang i året når de 
har vært registret i mva	-registeret i minimum ett år. 	Primærnæringen	 har årlig innlevering 	av mva	-meldingen 	uavhengig 	
av 	omsetning.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	19	 	
 
 
omtale i	 avsnitt 	2.3	. Offentlige virksomheter må 	ajourføre regnskapet etter regl	ene i Statens økonomi-	
regelverk eller kommunelovgivningen.	 	
Våre beregninger viser at 	små virksomheter får de høyeste kostnadene 	knytt	et til rapporteringsplikten. 	
Vi ser derfor på mulige forenklinger, særlig 	for	 virksomheter med færre enn 600 bilag årlig. En anne	n 	
mulig	 forenkling er å knytte rapporteringsplikten til størrelsen på driftsinntekte	r i næringsoppgaven, jf. 	
tilleggsoppdraget 	fra Skatteetaten. 	I tråd med dette ser vi på kons	ekvenser 	dersom rapporteringsplikten 	
knyttes til fem ulike nivåer for driftsinntekter:	 	
1. Virksomheter	 med positive 	driftsinntekter 	omfattes av 	rapporteringsplikten	.4 	
2. Virksomheter	 med driftsinntekter 	over 	50	 000 kroner i året omfattes av rapporteringsplikten	. 	
3. Virksomheter med driftsinntekter over 100	 000 kroner i året omfattes av rapporte	ringsplikten.	 	
4. Virksomheter med driftsinntekter over 150	 000 kroner i året omfattes av rapporteringsplikten.	 	
5. Virksomheter med 	driftsinntekter over 200	 000 kroner i året omfattes av rapporteringsplikten	. 	
Etter dagens regelverk 	kan mva	-pliktige som har vært registret i mva	-registeret i minst ett år, søke om 	
årlig innlevering av mva	-melding	en (årsterminpliktige) dersom de har omsetning under 1 mill. kroner. 	
Det utredes nye grenser for årsterminpliktige, og oppdragsgiver har bedt oss vurdere konsekvenser 	av 	
rapporteringsplikten 	dersom grensen for å	 søke om årsterminoppgave bl	ir hevet til hhv.	 1,5 mill. kroner 	
og 2 mill. kroner.	 	
2.2.2	 	Virksomheter som blir indirekte berørt	 	
Andre aktører med interesse opp mot mva	-rapportering og regnskap kan forventes å bli berørt av tilta-	
ket. Dette gjelder regnskapsførere, revisorer, systemleverandører av regnskaps	- og økonomisystemer, 	
informasjonsleverandører mv. Systemleverandører er berørt fordi de utvikler systemer som legger til 
rette for rapporteringen til 	Skatteetaten	. Regnskapsførere vil utføre mye av arbeidet med rapportering 	
for store grupper av de berørte. 	Regnskapsførere vil dermed være gode informanter i informasjonsinn-	
hentingen. 	 	
2.3	 	Rapporteringsfrekvens	 	
Av hensyn til 	næringsliv	et og offentlig forvaltning	s merbelastning bør den nye opplysningsplikten så 	
langt som mulig sammenfalle med annen pliktig rapporter	ing. På den annen side vil 	skatte	myndighetene 	
ha nytte av tidlig informasjon for å kunne avdekke nettverkssvindel og gi effektiv veiledning til de skat-
tepliktige.	5 Dette er hensyn som må veies mot hverandre i vurderingen av rapporteringsfrekvens.	 	
Vi beregn	er kostnader for 	næringslivet og offentlig forvaltning ved forskjellig krav til	 rapportering	sfre-	
kvens for ulike grupper, se 	Tabell 	2.1. Mva	-pliktige s	kal som hovedregel rapportere samtidig med mva	-	
melding, men vi ser også på hyppigere rapportering for mva	-pliktige med årlig skattleggingsperiode.	 	
Tilsvarende gjør vi beregninger ved hhv. 	tertial	vis og årlig rapportering for ikke mva	-pliktig 	næringsliv 	
 	
4 En rekke virksomheter, særlig blant de ikke mva	-pliktige har null, negative eller ikke oppgitte beløp for driftsinntekter i næ-	
ringsoppgaven. Se 	avsnitt 5.2.	 	
5 Med nettverkssvindel menes	 svindel	 hvor flere selskap som er kontrollert av de samme interessene, 	men som fremstår som 	
uavhengige selskap, sender varer og tjenester samt fiktive fakturaer seg imellom for å unnlate å betale mva og eventuell 
andre skatter og avgifter. Typisk vil utgående mva ikke innbetales til skattekontoret, mens fradragene utbetales f	ra skatte-	
kontoret.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	20	 	
 
 
samt tilfellet der denne gruppen ikke omfattes av rapporter	ings	plikten (rapporteringsfrekvens lik null). 	
For 	offentlig forvaltning mv.	 anslår vi også kostnader dersom denne gruppen holdes utenfor ordningen. 	
Rapporteringsfrekvensene i hovedaltern	ativet gjelder uavhengig av om rapporteringsplikten knyttes til 	
nivået på driftsinntektene eller ikke	 og uavhengig av hvor høy grensen for årsterminpliktige er	. 	
Tabell 	2.1 	Ulike rapporteringsfrekvenser vi har	 regnet på i vår analyse	 	 	
Mva	-pliktige	 	Ikke mva	-pliktig 	
næringsliv	 	
Offentlig forvalt-	
ning mv.	 	
Mva	-rapporte-	
ringsfrekvens	 	
Hver 2. måned 	
eller oftere	 	
Årlig	 	 	 	 	
Antall bilag år-
lig 	
 	
> 600	 	< 600	 	> 600	 	< 600	 	
 	
Frekvens for 
salgs	- og kjøps-	
melding	 	
6 	3 og 1	 	3 og 	1 	3, 1 og 0	 	3, 1 og 0	 	6 og 0	 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Note: Hovedalternativ i 	fet skrift

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgi	ft 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	21	 	
 
 	
3	 	Virkninger for direkte og indirekte 
berørte	 	
Tiltaket gir 	kostnader og gevinster for næringsliv og offentlig forvaltning. 	 	
3.1	 	Kostnader for næringslivet og offentlig forvaltning (direkte berørte)	 	
Som redegjort for i avsnitt 	2.1	 er tiltaket i utgangspunktet et krav til rapportering av opplysninger. Dette 	
innebærer imidlertid at opplysningene først må registreres	 og bokføres	. I forbindelse med dette, må de 	
næringsdrivende gjøre seg kjent med det nye kravet. Kravet kan også avstedkomme endringer i regns-
kaps	- og faktureringssystemene 	næringsliv	et bruker, og både 	næringsliv	 og systemutviklere vil bruke tid 	
på oppfølging. Registr	ering	 og 	bokføring	, rapportering, systemutvikling med oppfølging og «bli kjent 	
med 	kravet	» er dermed de kostnadspostene vi vil vurdere nærmere. 	I tillegg kan det påløpe kostnader 	
til 	kvalitetskontroll	. 	
3.1.1	 	Registrering	 og bokføring	 	
Med registrering 	og bokføri	ng 	mener vi registrering på faktura, og bokføring	 av nødvendige opplys-	
ninger	. I dag er det ikke krav om å registrere mottagers organisasjonsnummer på utgående faktura. De 	
andre opplysningene Skatte	etaten	 ber om, vil finnes på 	enten inngående eller utgående	 faktura	. De 	
nødvendige opplysningene skal	 bokføres. Normal praksis i regnskapsfirmaer er å bokføre avsenders fak-	
turanummer	. Den som fører regnskap selv, vil ikke nødvendigvis gjøre det samme. Når det gjelder mot-	
takers organisasjonsnummer, vil regnskapssys	temer med integrasjon mot 	Enhetsregisteret 	automatisk 	
fylle ut dette. 	Basert på informasjon fra intervjuene legger vi til grunn at 	alle elektroniske regnskapssys-	
temer har integrasjon mot 	Enhetsregisteret	. I andre 	systemer må organisasjonsnummeret 	oppføres 	
særskilt. Dagens krav er at 	enten	 adresse eller organisasjonsnummer må 	bokføres	 på utgående faktura	. 	
3.1.2	 	Rapportering	 	
Ved rapportering skal det brukes en ny melding, kalt 	salgs	- og kjøpsmelding	. For virksomheter som har 	
elektronisk regnskapssystem vil opplysningene 	til 	salgs	- og kjøpsmelding	en 	kunne 	leveres a	utomatisk	, 	
og merarbeidet består da i å 	generer	e salgs	- og kjøpsmelding	en i regnskapssystemet og 	sende 	den til 	
Altin	n. Deretter må bruker log	ge inn i Altin	n, finne meldingen 	og 	sende den inn	. Salgs	- og kjøpsmel-	
ding	en vil også kunne leveres rett fra regnskapssystemet, dersom systemet har tilrettelagt for det, da 	
med sikker indentifisering via innlogging i ID	-porten.	6 For virksomheter som ikke h	ar elektronisk regns-	
kapssystem må opplysningene registreres manuelt	. Kanskje 	vil de	 i stedet 	kunne 	lastes opp 	i form av	 et 	
regneark.	 	
 	
6 Om ID	-porten, se 	https://www.difi.no/fagomrader	-og-tjenester/digitale	-felleslosninger/id	-porten	.

Nye rapporteringskrav for å hindre	 unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	22	 	
 
 	
3.1.3	 	Systemutvikling med oppfølging	 	
Leverandører av de dominerende faktura	- og 	regnskapssystemene	 vil ventelig utvikle en modul 	slik at 	
salgs	- og kjøpsmelding	 produseres automatisk og sendes til 	Altinn	 for 	innlevering, 	eventuel	t innlevering 	
direkte fra regnskapssystemet	. Det vil være utviklingskostnader knyttet til å sette opp og teste modulen. 	
Fra 1. januar 2020 er alle bokførings	pliktige som har bokførte opplysninger elektronisk tilgjengelig, plik-	
tig til å kunne gjengi bokførte opplysninger i standardisert	 form (Standard Audit File	-Tax, SAF	-T). Rap-	
porteringen dette tiltaket medfører 	kan	 baseres på et utsnitt av en SAF	-T-fil. Imidlertid vil det kunne 	
være behov for 	ytterligere	 funksjonalitet i systemene ettersom tiltaket ikke nødvendigvis innebærer at 	
alle transaksjoner skal rapporteres inn, i alle fall ikke på samme måte	. 	
En viktigere ko	stnad, ifølge systemutviklere vi har intervjuet, kan være arbeidet med å følge opp 	virk-	
somheter	 som har problemer med å produsere 	salgs	- og kjøpsmelding	en på riktig måte	 («gi support»)	. 	
3.1.4	 	Gjøre seg kjent med 	kravet	 	
Systemutvikleres tidskostnad til å gi oppf	ølging har en motpart hos 	nærings	livet	, som kanskje har prøvd 	
seg på egenhånd før de ringer support. 	Mer generelt, k	ravet til 	salgs	- og kjøpsmelding	 kan 	omfatte 	hen-	
imot 	74	0 000 virksomheter. Mange vil knapt nok merke at ordningen er innført bortsett fra en	 ekstra 	
regning fra sin regnskapsfører, men de som fører regnskap selv eller fakturerer ved hjelp av et	 system 	
som ikke automatisk henter inn mottagers organisasjonsnummer, vil måtte sette seg inn i det nye kra-
vet. 	 	
3.1.5	 	Kostnader til kvalitetskontroll	 	
Ved 	innholdsmangler	 i levert 	salgs	- og kjøpsmelding	, eller ved avvik mellom leverandør og kundes rap-	
portering kan det komme pålegg eller henvendelser fra Skatteetaten. 	Ved manglende levering av 	salgs	- 	
og kjøpsmelding	en kan det komme pålegg om mulkt. 	Ifølge Ska	tteetaten er det ikke tatt stiling til 	om 	
eller 	når en 	eventuell	 mulkt skal innføres, men hjemmel til å innføre mulkt er en del av tiltaket. 	Mulkt er 	
i seg selv 	ikke en samfunnsøkonomisk kostnad, kun en fordeling	svirkning	, men mulkten kan bidra til at 	
byrd	en ved å etterleve regelverket oppleves som tyngre	 for næringslivet	. 	
3.2	 	Gevinster for næringslivet og offentlig forvaltning (direkte berørte)	 	
I denne utredningen legger vi hovedvekten på å tallfeste 	det nye kravets kostnader for 	næringslivet 	og 	
offentlig 	forv	altning	. Det er imidlertid viktig å notere at kravet også kan gi fordeler. Fordelene består av	: 	
• 	Likere konkurransevilkår	. Tiltaket reduserer mulighetsrommet for skjult virksomhet. Dette gir rikti-	
gere proveny	 (flere 	betaler riktig mva	) og redusert a	rbeidsli	vskrim	inalitet	. Begge deler	 gir likere 	
produksjonskostnader	 og dermed likere konkurransevilkår for næringslivet	. 	
• 	Færre unødige kontroller	, dvs. lavere frekvens på kontroller for en gjennomsnittsbedrift (sannsyn-	
ligheten for å bli trukket ut i kontroll 	for virksomheter som følger regelverket 	vil bli lavere 	etter 	at 	
regelendringen	 er innført	). 	
• 	Redusert tidsbruk for bedrifter som blir plukket 	ut til kontroll	. Skatteetaten vil gjennom tiltaket har 	
mer informasjon tilgjengelig, og det blir ikke like stort behov som tidligere for å etterspørre opplys-
ninger	.

Nye ra	pporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	23	 	
 
 
• 	Bedre veiledning for mva	-pliktige	. 	
• 	Eventuelle gevinster ved at 	organisasjonsnummer alltid må oppgis	: B	edre kundekontroll	, lettere å 	
følge opp fordringer overfor kunder (ved ubetalt faktura) og bedre oversikt i systemene.	 	
 
De økte mva	-inntektene	 som følger av forslaget er ingen direkte gevinst for næringslivet ut over 	at rikti-	
gere proveny gir likere konkurransevilkår (første kulepunkt). I en fullstendig samfunnsøkonomisk ana-
lyse av tiltaket vil en imidlertid inkludere effekten av at økt proveny gir mulighet til reduksjon av andre 
vridende skatter (skattefinansieringskos	tnaden)	, samt mulige samfunnsøkonomiske gevinster knyttet til 	
redusert 	mva	-kriminalitet. 	Tiltaket og det nye kravet kan også redusere arbeidslivskriminalitet	, jf. første 	
kulepunkt over	. 	
3.3	 	Konsekvenser for virksomheter som blir indirekte berørt	 	
Systemleveran	dører vil måtte utvikle regnskapssystemer som understøtter automatisk sammenstilling 	
og rapportering til Skatteetaten i henhold til regelendringen. Systemleverandørenes utviklingskostnader 
er en samfunnsøkonomisk kostnad	, fordi 	tidsbruken har en verdi i al	ternative anvendelser.	 	
Tiltaket vil medføre ekstraarbeid for revisorer og regnskapsførere på vegne av de direkte berørte. Av-
hengig av konkurransesituasjonen vil kostnadene kunne veltes over på kundene.	 	
Selv om kostnaden til registrering og rapportering i h	ovedsak ender opp hos 	de rapporteringspliktige	, 	
vil den i første hånd oppstå hos 	regnskapsførere	 (med unntak for de som fører regnskap selv). Tilsva-	
rende vil kostnader til systemutvikling og support i første hånd oppstå hos systemutviklere. Dette er en 
viktig grunn til at vi i datainnsamlingen legger stor vekt på å intervjue regnskapsførere og system	utvik-	
lere.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	24	 	
 
 	
4	 	Standardkostnadsmodellen og 
samfunnsøkonomisk metode	 	
Vår metode	 bygger på 	standardkostmodellen	 (SKM), på engelsk kjent som Standard Cost Model (SCM), 	
men trekker	 i tillegg	 inn elementer fra helhetlig samfunnsøkonomisk analyse. 	 	
4.1	 	Standardkostmod	ellen 	 	
Standardkostmodellen vurderer administrative kostnader som påføres næringslivet ved innføring av 
nytt regelverk, og er den mest brukte metoden for å vurdere slike kostnader (OECD, 2004). Standard	-	
kostmodellen (SKM) skiller seg fra en samfunnsøkonomi	sk analyse ved at den blant annet ikke	 vurderer	 	
nyttevirkninger av regelendringer. I vårt metodiske opplegg har vi derfor tatt utgangspunkt i SKM, men 
supplert med elementer fra 	ordinær	 samfunnsøkonomisk analyse for også å kunne kartlegge nyttevirk-	
ninger (	gevinster). 	Tabell 4.1 viser hvilke elementer som inngår i vår analyse og hvorvidt de er hentet 	
fra SKM eller rammeverket for samfunnsøkonomisk analyse.	 	
I vår undersøkelse har vi avdekket kostnader knyttet til regelendringen i en normalt effektiv virksomh	et 	
(normally efficient business), og sammen med informasjon fra Skatteetaten og annen offentlig tilgjeng-
elig informasjon om virksomhetene i og utenfor mva	-området, har vi anslått kostnader på nasjonalt nivå 	
for gruppene inkludert i vår analyse. Vi har også	 kartlagt mulige gevinster av tiltaket, og vurdert disse 	
som ikke	-prissatte virkninger ved bruk av konsekvensviften. En nærmere redegjørelse for konsekvens-	
viften finnes i avsnittet 	Fase 2	 nedenfor.	 I det følgende redegjør vi mer detaljert for vår metodiske	 til-	
nærming	. 	
Tabell 	4.1 	Elementer i vår analyse	 	
Standardkostmodellen	 	Samfunnsøkonomisk analyse	 	
Kartlegge administrative kostnader ved regel-
endringen	 	
Kartlegging av gevinster (nyttevirkninger) 	 	
Definere og tallfeste ulike populasjoner som 
påvirkes av regelendringen	 	
Vurderinger av gevinster som ikke	-prissatte virk-	
ninger ved bruk av konsekvensviften	 	
Beregne gjennomsnittlig administrativ kostnad 
for norm	alt effektiv virksomhet 	 	
Sensitivitetsanalyse 	 	
Beregne aggregerte kostnader på nasjonalt 
nivå basert på gjennomsnittlig administrativ 
kostnad og populasjonsstørrelser	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Fase 	– Oppstart	 	
I denne fasen skal 	regelverksendringen identifiseres, og møter mellom prosjekteier, utfører av analysen 	
og hovedinteressenter avholdes.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	25	 	
 
 
Regelverksendringen er tydelig definert, og oppstartsmøter mellom 	Skattedirektoratet	 og Vista Analyse 	
har funnet sted. 	 	
Fase 1 	– Forbered	ende analyse	 	
I denne fasen skal følgende identifiseres i SKM:	 	
• 	Informasjonskrav, datakrav og administrative aktiviteter som følger av regelendringen	 	
• 	Tilgrensende reguleringer	 	
• 	Relevante segmenter blant de som berøres og populasjonsstørrelser.	 	
• 	Rapporteringsfr	ekvens	 	
Videre skal det vurderes om man skal bruke ekspertuttalelser i stedet for intervjuer til visse anslag som 
kun berører et fåtall interessenter, relevante kostnadsparametere skal identifiseres og en intervjuguide 
skal utarbeides. 	 	
Informasjonskrav, da	takrav og administrative aktiviteter	 	
Informasjonskravet 	og 	mulig 	rapporteringsfrekvens 	er spesifisert i avsnitt	 2.1	 over	. Med unntak av or-	
ganisasjonsnummer 	på utgående faktura 	og fakturanummer 	på inngående faktura 	er alle elementer i 	
informasjonskravet allerede påkrevd etter bokføringsloven. Datakravet i b	edriften/organisasjonen føl-	
ger av informasjonskravet. Administrative aktiviteter er allerede kartlagt av 	Skatte	etaten	. Endelig diffe-	
rensiering i informasjonskravet (inkludert hvorvidt enkelte	 grupper av virksomheter	 skal unntas) er imid-	
lertid ikke endelig 	fastsatt. 	Heller ikke rapporteringsfrekvens er endelig fastsatt. 	 	
Tilgrensende reguleringer	 	
Tilgrensende reguleringer inkluderer her kravet om at alle bokføringspliktige med elektronisk regnskaps-
system skal kunne sende Skatteetaten gjengivelse av elektroni	sk bokførte opplysninger i standardisert 	
form fra og med 1. januar 2020, gjennom Standard Audit File	-Tax (SAF	-T).	7 Systemleverandørene må 	
tilpasse sine r	egnskapssysteme	r slik at systemene kan levere den nye standarden på forespørsel.	 Virk-	
somheter med mindr	e enn 5 mill. kroner i omsetning er unntatt fra kravet, men dersom de har bokførte 	
opplysninger elektronisk tilgjengelig er de likevel omfattet av kravet. Bokføringspliktige med færre enn 
600 bilag i året er 	også 	unntatt fra kravet. SAF	-T innebærer ingen f	ortløpende rapportering, men regn-	
skapsopplysninger 	på	 SAF	-T-format	 skal kunne oversendes 	Skatteetaten	 i forbindelse med bokettersyn 	
ved 	forespørsel fra skatterevisor. I	nformasjonen som skal legges inn i SAF	-T omfatter informasjonskra-	
vet i regelendringen	. N	æringsdrivende med elektroniske regnskapssystem	 vil 	dermed	 kunne spare tids-	
bruk ved rapportering	. 	
Relevante segmenter og populasjonsstørrelser	 	
Regelendringen vil hovedsakelig virke langs regnskapsdimensjonen i ulike 	virksomheter	. SKM forutset-	
ter segmentering i henhold til kriterier som påvirker ressursbruken som påløper ved regelendringen, og 
i samarbeid med 	Skatte	etaten	 har vi derfor definert følgende segmenter:	 	
• 	Enheter med elektronisk regnskapssystem, med egen regnskapsavdelin	g/-fører	 	
• 	Enheter med elektronisk regnskapssystem, 	hvor bedriftsleder fører regnskap selv	 	
 	
7	 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift	-om	-endring	-av-forskrift	-1.-desember	-2004	-nr.-1558	-om	-bokforing	-	
bokforingsforskriften/id2583117/

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	26	 	
 
 
• 	Enheter uten elektronisk regnskapssystem (og uten egen regnskapsavdeling/	-fører)	 	
• 	Systemleverandører	 	
Opplysningene om de ulike typene regnskapssystem og regnskapsfører 	krysskobles mot kategoriene 	
mva	-pliktige, ikke mva	-pliktig 	næringsliv 	og offentlig	 forvaltning mv	. 	
Vi 	har også kartlagt	 om segmentene med elektronisk regnskapssystem har automatisert kobling mot 	
Enhets	registre	t eller ikke, slik at vi kan få brukere av beg	ge typer systemer representert blant våre in-	
tervjuobjekter. Denne systemtekniske forskjellen 	kan 	ha betydning for tidsbruken til innhenting av or-	
ganisasjonsnummer. Systemleverandører er her inkludert som et eget segment, i kraft av sin rolle i næ-
ringslivet	 som systemutvikler for bedriftene som skal håndtere regelendringen. Hovedformålet med in-	
tervjuer i dette segmentet 	har vært 	å kvantifisere utviklingskostnader 	og oppfølgingskostnader («sup-	
port») 	for nye regnskapssystemer som understøtter automatisk sammen	stilling og rapportering til Skat-	
teetaten i henhold til regelendringen, og eventuelle lisensøkninger til næringslivet for disse systemene.	 	
For å kunne anslå virkninger på nasjonalt nivå i hvert av segmentene 	har vi 	i samarbeid med 	Skatte	eta-	
ten	 kartl	agt 	stø	rrelsen på de	 aktuelle populasjon	ene. 	 	
Rapporteringsfrekvens	 	
Etter vår forståelse er e	t sen	tralt poeng med regelendringen 	at Skatte	etaten	 skal kunne sammenstille 	
transaksjonsinformasjon fra kunde og leverandør, og det er derfor i utgangspunktet behov for at alle 
grupper rapporterer med samme frekvens, før eventuelle fritak og differensiering er vurdert	. Endelig 	
rapporteringsfrekvens	 er som 	nevnt ikke besluttet, men vår oppfatning av mulig krav om rapportering	 	
er 	beskrevet i avsnitt 	2.3	. 	
Fase 2 	– Datainnhenting	 	
I denne fasen skal intervjuobjektene plukkes ut, intervjuer skal gjennomføres og standardisert ressurs-
bruk i hvert segment, fordelt på administrativ aktivitet, skal beregnes. 	 	
Kostnader	 	
Vi 	har 	gjennomfør	t semi	-strukturerte dybdeintervjuer med representante	r fra hver av segmentene som 	
angitt i avsnittet om Fase 1 over. Formålet med intervjuene 	var	 både å kvantifisere kjente virkninger av 	
regelendringen og å kartlegge og kvantifisere eventuelle virkninger vi ikke 	var	 kjent med 	i utgangspunk-	
tet	. Vi 	har	 intervj	ue	t personer som står tett på regnskapsføringen i enheten og fagansvarlige hos system-	
leverandører	. In	tervjuene 	tok 	om lag 	60 minutter. 	 	
I samarbeid med 	Skatte	etaten	 har vi gjort en ytterligere konkretisering av utvalget basert på segmen-	
tene ovenfor, etter en kryssjekk av hvilke konsekvenser som er like på tvers av segmentene	, for å rasjo-	
nalisere intervjuarbeidet. Gruppene som vil utøve arbeidet regelendringen påkreve	r er:	 	
• 	Regnskapsførere (eksterne eller i regnskapsavdeling)	 	
– 	Elektronisk system, med integrasjon mot 	Enhetsregisteret	. 	
– 	Elektronisk system, uten integrasjon mot 	Enhetsregisteret	. 	
• 	Profesjonsutøvere (fører eget regnskap, ved siden av primær forretningsaktivite	t) 	
– 	Elektronisk system, med integrasjon mot 	Enhetsregisteret	. 	
– 	Elektronisk system, uten integrasjon mot 	Enhetsregisteret	.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	27	 	
 
 	
– 	Uten elektronisk system. Disse bruker for eksempel regneark. 	 	
• 	Systemleverandører (utvikle nye regnskapssystemer) 	 	
Prosjektets tidsramm	e la 	begrensninger på omfanget av intervjuarbeidet. 	Vi gjennomførte totalt ti in-	
tervjuer med representanter i kategoriene ovenfor, samt et pilotintervju med en regnskapsfører	, og to	 	
telefonintervju	er, ett	 med D	irektoratet for økonomistyring og et	t med Næri	ngslivets hovedorganisa-	
sjon	. Vi var opptatt av å innhente synspunkter og tidsbruksdata også fra små virksomheter i gruppen 	
profesjonsutøvere. Vi intervjuet derfor blant annet en profesjonell klassisk sanger og en fotograf, begge 
med enkeltmannsforetak (ENK	). Førstnevnte bruker ikke et elektronisk regnskapssystem, mens sist-	
nevnte benytter dette. Gjennom disse intervjuene fikk vi nyttig innsikt i hvordan slike små virksomheter 
forholder seg til sine lovpålagte plikter, og verktøyene de bruker i sin bokføring.	 Vi har blant annet fått 	
se en brukervennlig smarttelefonapplikasjon som håndterer dokumentasjon av utlegg	 og	 kategoriser	er 	
utgifter, samt lager oversiktsrapporter med stor nytteverdi for virksomhetens rapportering til det of-
fentlige.	 	
Til kvantifiseringen 	av tidskostnader benytte	t vi	 et kontrollert	 eksperiment	, hvor intervjuobjektene 	ble 	
bedt om å 	bokføre et gitt antall eksempel	-fakturaer i henhold til dagens praksis (dvs. uten regelend-	
ringen) og i henhold til tiltaket som angitt i avsnitt 2.1. 	Eksperimente	t var	 en del av dybdeintervjuet. 	 	
Gevinster	 	
Vår oppfatning av tiltakets gevinster er vist i avsnitt 3.2. Gevinstene beskrives ved hjelp av den såkalte 
konsekvensviften, jf. DFØ (2014), vist i	 Figur 	4.1. I konsekvensviften beregnes en virknings konsekvens 	
ved hjelp av dens omfang og betydning. Omfang assosieres med kvantum og betydning med pris, og 
ulike sammenfall av disse to faktorene gir 	ulik konsekvens (eller verdi), som bestemt av inndelingen i 	
figuren. På denne måten blir gevinstene beskrevet som ikke	-verdsatte (også kalt ikke	-prissatte) virk-	
ninge	r. En virknings konsekvens kan ikke direkte sammenliknes med virkninger angitt i penger, fo	r ek-	
sempel kostnader.	 	
Figur 	4.1 	Konsekvensviften	 
 	
Kilde:	 	DFØ (2014)

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	28	 	
 
 
Fase 3 	– Sammenstilling og rapportering	 	
Vi 	har fulgt	 SKMs prinsipp for oppskalering av kostnader og gevinster til populasjonsnivå. 	 	
• 	Kostnader 	er 	anslå	tt ved: Standardisert tidsbruk/kostnad x populasjon x rapporteringsfrekvens 	for 	
ulike grupper i 	hvert segment	. 	
• 	Gevinster	 vurderes kvalitativt, som tidligere nevnt, ved bruk av konsekvensviften. 	 	
Fritak og terskelverdier	 	
Kostnader og gevinster på nasjonalt nivå vil avhenge av eventuelle fritak fra rapportering av 	salgs	- og 	
kjøpsmelding	. Rasjonale for å operere med fritak for	 bestemte grupper vil være å unngå høye kostnader 	
som påløper blant virksomheter hvor sannsynligheten for skatteunndragelse er liten. Hvis det imidlertid 
er slik at sannsynligheten for skatteunndragelse er høyest blant de virksomhetene hvor kostnadene ved 
å pålegge det nye rapporteringskravet er store, svekker dette argumentet for fritak, alt annet likt. 	 	
Vi har gjennomført sensitivitetsanalyser for følgende varianter av lempelser på rapporteringskravet, 
sammenlignet med hovedalternativet (se Tabell 2.1, 	avsnitt 2.3).	 	
• 	Mva	-pliktige med under en million i årlig omsetning leverer kun en gang per år	 	
• 	Ikke mva	-pliktige fritas	 	
• 	Ikke mva	-pliktige virksomheter med færre enn 600 bilag fritas	 	
Vi har videre	 gjennomført en sensitivitetsanalyse hvor alle virksomheter må	 levere 	salgs	- og kjøpsmel-	
ding	 minst tre ganger per år.	 	
Endelig har vi 	vu	rdert konsekvenser dersom rapporteringsplikten knyttes til ulike nivåer på driftsinntek-	
ter fra næringsoppgaven	 og konsekvenser dersom grensen for å søke om årlig levering av mva	-mel-	
ding	en heves til hhv. 1,5 og 2 mill. kroner.	 	
 Alle resultater er gitt i kapittel 6.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	29	 	
 
 	
5	 	Forutsetninger for beregningene	 	
5.1	 	Hvordan dette kapitlet er bygget opp	 	
Dette kapitlet presenterer en lang rekke forutsetninger som er nødvendig for å gjennomføre bereg-
ningene i neste kapittel. Vi starter med å presentere felles forutsetninger for beregningene i avsnitt 	5.2	 	
og	 5.3	, før vi går inn på forutsetninger for kostnaden ti	l registrering og bokføring (avsnitt 	5.4	), rappor-	
tering (avsnitt 	5.5	), systemutvikling og oppfølging (avsnitt 	5.6	) og kostnaden til å bli kjent med kravet 	
(avsnitt 	5.7	). Det gis ingen resultater i dette kapitlet, resultatene følger i kapittel 	6. Mange av forutset-	
nin	gene er usikre. I kapittel 6 viser vi 	også 	beregninger og resultater	 med alternative forutsetninger.	 	
5.2	 	Antall virksomheter i de ulike gruppene	 	
Gruppe 1: Mva	-pliktig	 næringsliv	 – 365	 000	 	
Skatteetaten har god oversikt over antall virksomheter som til enhver t	id er registrert i mva	-registeret. 	
Et spørsmål som dukker 	opp,	 er hvilket tidspunkt i løpet av året en skal gjøre opptelling. Basert på sam-	
arbeid med prosjektgruppen for tiltaket i Skatteetaten har vi kommet til at et rimelig anslag på antall 
mva	-pliktige 	er om lag 	365 	000. 	Dette er	 antall	 mva	-registrerte	 per 31.12.	201	8. Anslaget er basert på 	
antall	 mva	-pliktige blant alle som har levert næringsoppgave	 samt en mindre andel mva	-pliktige som 	
ikke levere næringsoppgave (	f.eks. stat	lige	 og kommun	ale virksomheter	 og utenlandske 	næringsdri-	
vende som ikke har forretningssted i Norge)	. Antall 	mva	-pliktige 	er en kjent størrelse.	 	
Tabell 	5.1 viser 	antall mva	-pliktige 	virksomheter	 i ulike intervaller	 for driftsinntekter	. 8 Tabellen viser at 	
9 prosent av de 	mva	-pliktige virksomhetene 	har	 null 	eller 	negative driftsinntekter	 eller i	kke oppgitt be-	
løp	. Dette kan skyldes at virksomheten er opphørt, men at 	virksomheten	 ikke er slettet fra mva	-registe-	
ret.	9 De fleste virksomhetene (74 prosent) har over 200	 000 kroner i driftsinntekter.	 	
 	
8 For mva	-pliktige som ikke leverte næringsoppgave er beløpene for avgiftsplikti	g omsetning hentet fra mva	-meldingen.	 	
9 Når mva	-pliktig omsetning opphører, enten fordi virksomheten opphører eller fordi virksomheten endres til bare å ha ikke 	
mva	-pliktig omsetning, skal virksomheten sende melding til Skatteetaten om sletting fra mva	-reg	isteret. Hvis virksomheten 	
ikke gjør dette, vil den den stå i mva	-registeret i de to påfølgende årene før den slettes.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	30	 	
 
 
Tabell 	5.1 	Mva	-pliktige virksomheter i ulike	 intervaller for driftsinntekt. Antall og prosent	, 2018	 	
Driftsinntekter	, kroner	 	Antall virksomheter	 	Prosentandel	 	
Null	, negative 	eller ikke oppgitt	 	34 6	00	 	9 %	 	
1-50 000	 	15 	100	 	4 %	 	
50	 000	-100	 000	 	18 6	00	 	5 %	 	
100	 000	-150	 000	 	15 	400	 	4 %	 	
150	 000	-200 000	 	12 	800	 	4 %	 	
200	 000 og over	 	268 	800	 	74 %	 	
Totalt	 	365 	300	 	100%	 	
Kilde: trekk fra Skatteetatens registerdata	, mva	-registrerte	 virksomheter	, driftsinntekter fra næringsoppgaven	 	
Gruppe 2: Ikke mva	-pliktig 	næringsliv 	– 37	5 000	 	
Skatteetaten har i sine registre god oversikt over antallet som ikke er mva	-pliktig, men so	m leverer næ-	
ringsoppgave. Basert på uttrekk fra registerdata hos Skatteetaten anslås det et det er om lag 	375 	000 	
virksomheter 	som ikke er mva	-pliktige	, men som har	 levert næringsoppgave	. Tabell 	5.2 viser at en stor 	
andel av disse (62 	prosent) har null	 eller	 negativ 	driftsinntekter siste inntektsår	. Dette kan være 	sovende 	
virksomheter som senere vil 	gjenoppta aktiviteten,	 eller virksomhet	er som 	har avsluttet aktiviteten, 	
men som ikke har 	meldt fra om sletting av vir	ksomheten til skattemyndighetene.	 	
Tabell 	5.2 	Ikke mva	-pliktige 	virksomheter i ulike intervaller for driftsinntekter	. Antall og pr	osent, 	
2018	 	
Driftsinntekter, kroner	 	Antall virksomheter	 	Prosent	-andel	 	
Null	 eller	 negativ	 	233 	900	 	62	 % 	
1-49 	9999 	33 	900	 	9 % 	
50	 000	-100	 000	 	18 9	00	 	5 %	 	
100	 000	-150	 000	 	11 7	00	 	3 % 	
150	 000	-200 000	 	7 900	 	2 % 	
200	 000 og over	 	68 400	 	18	 % 	
Totalt	 	374 	700	 	100	 % 	
Kilde: trekk fra Skatteetatens registerdata, virksomheter som har levert næringsoppgave, men som ikke er registret i mva	-	
registeret, 	driftsinntekter fra næringsoppgaven	 	
Gruppe 3: 	Offentlig 	forvaltning	 mv.	 – ca. 1000	 	
Denne gruppen in	kluderer 	statlige	 virksomheter	, dvs. forvaltningsorganer som departementer, direkto-	
rater, 	forvaltningsbedrifter, ombud mv., kommuner og fylkeskommuner samt offentlige eide selskap 	
som ikke er mva	-pliktige	 og som ikke leverer næringsoppgave	. Staten og kommunene er i hovedsa	k 	
involvert i følgende typer selskaper:

Nye rapporteringskrav for å hindre unn	dragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	31	 	
 
 
• 	aksjeselskaper og 	allmennaksjeselskapet	, herunder statsaksjeselskaper	 	
• 	kommunal og statlig forretningsdrift	 	
• 	særlovsselskaper som statsforetak inkl	usive	 helseforetak, kommunale og fylkeskommunale foretak 	
og interkommunale selskaper mv.	 	
Omfanget av denne gruppen er ikke rett fram å anslå, men gruppen blir uansett liten sammenliknet med 
gruppe 1 og gruppe 2.	 	
Ifølge DFØ 	er det 193 statlige virksomheter som r	apporterer regnskapstall til 	statsregnskapet	.10 På stat-	
lig nivå er det disse som vil bli rapporteringspliktig hvis tiltaket innføres. Kommuner og fylkeskommuner, 
stats	- og helseforetak samt statlige fond og aksjeselskaper rapporter ikke regnskap til statsre	gnskapet. 	
I mai 	201	9 var det 42	2 kommuner og 1	8 fylker. Det er den juridiske enheten i disse kommunene som er 	
interessant i vår sammenheng. Selv om kommuner og fylkeskommuner har 	registret	 flere virksomheter	, 	
vil kun den juridiske enheten bli rapporterings	pliktig hvis tiltaket innføres. I tillegg kommer offentlig eide 	
aksjeselskap og allmennaksjeselskap. De fleste av disse vil være mva	-pliktig	 og	 således 	tilhøre 	gruppe 1	 	
over	, eller skattepliktig og således tilhøre gruppe 2	. Endelig kommer særlovsselskap so	m statsforetak, 	
kommunale og fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper mv. Dersom disse ikke er mva	-	
registrert 	og ikke leverer næringsoppgave 	hører de hjemme i denne gruppen. I samarbeid med prosjekt-	
gruppen i Skatteetaten har vi sett på et trekk 	fra deres registre over virksomheter som leverer a	-mel-	
dingen (dvs. at de har ansatte), men som 	verken	 leverer næringsoppgave eller er mva	-pliktige. Etter en 	
samlet vurdering anslår vi at det maksimalt kan være om lag 1	 000 virksomheter	 i denne gruppen som 	
vil omfattes av det nye tiltaket.	 	
5.2.1	 	Ytterligere oppl	ysninger om de tre gruppene	 	
Andel og antall med elektronisk regnskapssystem	 	
Vi anslår at 8	4 prosent av de	t mva	-pliktige	 næringslivet	 (gruppe 1) har elektronisk regnskapssystem. 	
Anslaget er basert på	 en gjennomgang av Skatteetatens innrapporterte data som viser at 8	4 prosent 	
leverer 	næringsoppgaven 	fra et elektronisk regnskapssystem. Anslaget stemmer også overens med	 en 	
spørreundersøkel	se Skatteetaten 	gjennomførte 	høsten 2017.	11 I gruppe 2, ikke mva	-pliktig næringsliv, 	
ans	lår vi at 	52 prosent har elektronisk regnskapssystem. Anslaget er basert på en gjennomgang av Skat-	
teetatens innrapporterte data som viser at 	52 prosent leverer næringsoppgaven fra et elektronisk regn-	
skapssystem. I gruppe 3, offentlig forvaltning mv., legger vi til grunn at alle virksomheter har elektronisk 
regnskapssystem	, bl.a. fordi dette er påkrevd etter Statens økonomireglement. Pop	ulasjon	en	 i de ulike 	
under	gruppene 	er vist i 	Tabell 	5.3. 
 	
10 https://statsregnskapet.dfo.no/	. Tall hentet ut i juni 2018	. 	
11 Spørreundersøkelsen var	 elektronisk og ble distribuert som brev i Altinn. Utvalget var basert på et uttrekk fra mva	-registeret 	
(33	 000 virksomheter fikk undersøkelsen). Svarprosenten var 18 prosent.

Nye rappor	teringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	32	 	
 
 
Tabell 	5.3 	Populasjon	er i gruppene som kan omfattes av tiltaket, samt an	del og antall som har 	
elektronisk regnskapssystem	 	
 	Gruppe 1 	– mva	-plik-	
tig	 næringsliv	 	
Gruppe 2 	– ikke mva	-	
pliktig næringsliv	 	
Gruppe 3 	– Offentlig 	
forvaltning mv.	 	
Andel med elektro-
nisk regnskapssystem	 	
84 prosent	 	52 prosent	 	100 prosent	 	
Antall med 	elektro-	
nisk regnskapssystem	 	
30	6 000	 	195 000	 	1 000	 	
Antall uten elektro-
nisk regnskapssystem	 	
59 000	 	 180	 000	 	0 	
Totalt antall	 	365 	000	 	375	 000	 	1 000	 	
Kilde:	 	Skatteetaten og Vista Analyse	 	
I beregningen	e der rapporteringsplikten knyttes til	 nivå	et på 	driftsinntektene	 har vi fått mer 	spesifiserte	 	
tall fra Skatteetaten 	for	 andeler som har og ikke har 	regnskapssystem	 i de ulike 	intervallene	 for drifts-	
inntekter	. 	
Anslag på antall virksomheter med under 600 bilag årlig	 	
Innlevering av 	salgs	- og kjøpsmelding	en bør så langt som mulig sammenfalle med annen pliktig rappor-	
tering. På den annen side er det vesentlig for Skatteetaten å få informasjonen så tidlig som mulig, blant 
annet for å kunne avdekke nettverkssvindel og gi effektiv veiledning til de skattepliktig	e. Som nevnt skal 	
opplysningene i 	salgs	- og kjøpsmelding	en hentes fra bokførte opplysninger. Regnskapet må med andre 	
ord være ajourført før 	salgs	- og kjøpsmelding	en kan leveres inn. Dersom innlevering av 	salgs	- og kjøps-	
melding	en	 krever hyppigere ajourførin	g enn det som 	i praksis 	gjøres 	i dag	, vil pålegget om levering av 	
salgs	- og kjøpsmelding	 innebære økte tidskostnader for de rapporteringspliktige. Etter bokføringsloven 	
skal bokføringen, me	d unntak av bokføringspliktige med færre enn 600 bilag, være ajour innen fristene 	
for levering av mva	-meldingen og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned.	 	
Go	d bokføring	sskikk 	tilsier	 at det ikke er god 	skikk	 å ha bokføringen i regneark når virksomheten har 	
flere	 enn 600 bilag 	i året	.12 Både et helt papirbasert system (papirbasert	e spesifikasjoner, også omtalt 	
som papirbasert	 kassadagbok) og et elektronisk syste	m vil oppfylle kravene til god bokføringsskikk. Vi 	
legger til grunn at ingen med over 600 bilag fører papirbasert	e spesifikasjoner	. For å oppfylle kravet til 	
god bokføringsskikk må der	med virksomheter med over 600 bilag ha et elektronisk sy	stem. Hvis alle 	
overholder dette	, vil gruppen som ikke har elektronisk system omfatte virksom	heter 	med 	færre enn 600 	
bilag. I denne gruppen kan det selvsagt også være noen som har elektronisk system (selv om de har 
færre enn 600 bilag), men hvis vi ser bort fra dette	, vil antall virksomheter med færre enn 600 bilag 	
blant de mva	-pliktige (gruppe 1) utgjøre 	59 000	, altså tilsvarende antallet som ikke har elektronisk sys-	
tem. De resteren	de, 30	6 000,	 har dermed 	per forutsetning 	over 600 bilag. Også i gruppe 2 vil vi finne 	
virks	omheter med under 600 bilag. Med samme logikk som for gruppe 1 antar vi at virksomheter med 	
færre enn	 600 bilag ikke har elektronisk system. Totalt blir det dermed 4	8 prosent av virksomhetene i 	
gruppe 2 som har under 600 bilag, altså 	180	 000	 virksomheter. 	Tabell 	5.4Feil! Fant ikke referansekilden.	 	
 	
12 Bokføringsloven § 4 nr. 10 jf. Norsk Bokføringsstandard NBS 6.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	33	 	
 
 
oppsummerer populasjon i gruppe 1 og 2 og anslag for antall som har over og under 600 bilag. Vi har 
ikke gjort en tilsvarende fordeling i gruppe 3 ettersom offentlig forvaltning mv. har hyppi	gere krav til 	
ajourføring	, jf. bl.a. Statens økonomiregelverk. 	Salgs	- og kjøpsmelding	en vil dermed ikke medføre tids-	
kostnader ved hyppigere ajourføring for denne gruppen.	 	
På usikkert grunnlag anslår vi altså at det 	totalt er 	239	 000 virksomheter som har un	der 600 bilag årlig. 	
Norsk 	regnskapsstiftelse	 (2014	) anslår i sin rapport at denne gruppen utgjør om lag 240	 000 virksomhe-	
ter. 	Vårt anslag er 	svært nær dette	. 	
Tabell 	5.4 	Anslag for 	antall 	virksomheter 	med hhv	. over og under 600 bilag	, mva	-pliktig næringsliv 	
og ikke mva	-pliktig næringsliv	 	
 	Gruppe 1 	– mva	-	
pliktig nærings-
liv	 	
Gruppe 2 	– ikke mva	-plik-	
tig næringsliv	 	
Sum	 	
Herav > 600 bilag	 	
Herav < 600 bilag	 	
306	 000	 	
59	 000	 	
19	5 000	 	
180	 000	 	
501	 000	 	
239	 000	 	
Sum	 	365 	000	 	375 000	 	740 000	 	
Kilde:	 	Skatteetaten og Vista Analyse	 	
5.3	 	Antall 	fakturaer årlig	 	
Ifølge Norges 	Banks betalingsstatistikk var det totalt 680,5 mill. deb	et- og kreditoverføringer (giro) i 2016 	
(Norges Bank 2017). Dette antallet giroer inkluderer 	transaksjoner som ikke er fakturaer, f.eks. lønns	-, 	
pensjon	- og barnetrygdutbetaling. En rapport fra Visma (2018) anslår at det totalt er 55	6,6	 mill. faktu-	
raer i Norge per år. Vismas anslag er basert på Norges Banks betalingsstatistikk, men antall transaks	joner 	
fra bedrifter er justert noe ned for å ta hensyn til transaksjoner som ikke er fakturaer. Vi legger Vismas 
anslag på 557 mill. fakturaer til grunn.	 	
Ettersom tiltaket vi vurderer ikke omfatter privatpersoner, må vi trekke	 ut trans	aksjonene der private	 	
er motpart (B2C). Ifølge samme statistikk fra Norges Bank utgjør denne typen transaksjoner (B2C) om 
lag 407,1 mill. i 2016, altså om lag 60 prosent av alle transaksjoner i løpet av et år. Selv om vårt anslag 
på totale fakturaer er noe lavere, legger vi ti	l grunn at andelen B2C er 60 prosent. Dette legges også til 	
grunn i Visma (2018).	 Vi står da igjen med om lag 222,6 mill. transaksjoner der myndighetene eller 	næ-	
ringslivet i 	privat sektor er motpart (B2G og B2B).	 	
Videre må vi trekke ut transaksjoner som ut	føres ved bruk av EHF, som er statens format for elektronisk 	
faktura).	13 Slike fakturaer inneholder allerede i dag opplysningene som tiltaket krever. Norges Bank 	
(2017) anslår at det ble utstedt 35,3 mill. EHF	-faktura i 2016. I Norges Bank (2018) er antalle	t oppjustert 	
til 69,2 mill. for 2016. P	å Difis nettsider finner vi at antall EHF/BIS	-fakturaer utstedt fra april 2017	-april 	
2018 er om lag 154 mill	., mens antallet fra april 2016	-april 2017 er om lag 86 mill. EHF.	14 Difi og Norges 	
Banks tall er antall faktura	-transaksjoner, dvs. at de teller både sending og mottak. Med andre ord er 	
 	
13 Se 	https://dfo.no/fagomrader/%C3%B8konomiregelverket/faktura	. 	
14 Det europeiske formatet kalles BIS (PEPPOL BIS). EHF er kompatibelt med BIS. Tallene er hentet fra 	https://www.anskaffel-	
ser.no/digitalisering/statistikk	-om	-ehf/ehf	-faktura	-antall	-transaksjoner	.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	34	 	
 
 
antallet EHF	-fak	tura bare halvparten. På den annen side er det en god 	del 	elektroniske fakturaer som 	
ikke bruker EHF	-format, for eksempel	 i dagligvare	-, møbel	- og sportsbransjen. Det er derfor vanskelig å 	
anslå omfa	nget av elekt	roniske fakturaer totalt. Hvis vi bruker Norges Banks tall for 2016 får vi 	at ande-	
len	 elektroniske fakturaer 	er 31 prosent. Visma (2018) anslår at andelen er 41 pros	ent. I våre bereg-	
ninger legger vi til grunn at andelen elektroniske fakturaer i B2B	- og B2G	-segmentet er gjennomsnittet 	
av dette, altså	 36 prosent. Med dette anslaget vil volumet elektroniske fakturaer i B2B og B2G	-segmen-	
tet utgjøre om lag 80 mill. Antall 	fakturaer som er relevante for vårt prosjekt blir dermed 142,5 mill. 	
(222,6 minus 80,1).	 	
I anslaget over registreringskostnader, se avsnitt 	5.4	, in	ngår antall fakturaer som en sentral størrelse. 	
Populasjonen, altså antall virksomheter som er omfattet av tiltaket	, utgjør om lag 	74	0 000. Dvs. at gjen-	
nomsnittlig antall relevante fakturaer per virksomhet utgjør	 192	. Antall fakturaer fordeler seg imidlert	id 	
ikke jevnt over antall 	virksomheter	. De store virksomhetene mottar	 og sender ut langt flere fakturaer 	
enn de mindre. For å forenkle regnestykket skiller vi 	igjen	 mellom virksomheter med 	flere	 og 	færre enn	 	
600 bilag. Det er rimelig å anta at de minste virksomhetene med 	færre	 enn	 600 bilag har betydelig færre 	
fakturaer i gjennomsnitt sammenliknet med virksomheter med 	flere	 enn	 600 bilag. Naturlig nok kan det 	
være forskjeller i gjennomsnittlig antall fak	turae	r også blant bedrifter med 	flere	 enn 600 bilag, men det 	
ser vi bort fra av forenklingshensyn. I en rapport 	fra Norsk regnskapsstiftelse 	(2014	) anslås det at virk-	
somheter med 	færre	 enn 600 bilag har om lag 10 utgående	 fakturaer i året. Hvis de har like mang	e 	
inngående,	 er vi oppe i 20 fakturer. Det gjennomsnittlige antall fakturaer for slike virksomheter ligger 	
nok mellom 20 og 300 fakturaer årlig. På usikkert grunnlag anslås antall fakturaer per virksomhet med 
færre enn 600 	årlige bilag	, til 	50 per år i gje	nnomsnitt. Vi antar videre	 at resten av fakturaene fordeler 	
seg jevnt på virksomheter med antall bilag over 600	, og kommer 	da til 	om lag 260 	relevante	 fakturaer 	i 	
gjennomsnitt 	for denne gruppen	. 	
5.4	 	Registrering og bokføring	 	
Vi går nå over til å drøfte foruts	etninger bak hver enkelt kostnadspost, og begynner med posten re-	
gistrering og bokføring. 	Tiltaket	 setter som nevnt nye krav til registrering og bokføring av opplysninger. 	
Kunde	ns organisasjonsnummer skal påføres utgående faktura, og bokføres. I tillegg ska	l leverandør	en	s 	
fakturanummer bokføres. 	 	
Organisasjonsnummer på utgående faktura	 	
Regnskapsførere og private virksomheter som bruker 	elektronisk faktura	- og regnskapssystem	 vil i prak-	
sis bruke et system som er integrert med 	Enhets	registeret. Dermed får de får registrert kunde	ns orga-	
nisasjonsnummer automatisk	 på faktura, og bokføringen skjer også automatisk	. Merarbeidet for disse	 	
blir null	. 	
Virksomheter	 som	 ikke bruker elekt	ronisk faktura	- og 	regnskapssystem,	 bruker gjerne et enklere nett-	
basert fakturasystem. Vi har gjort et søk gjennom de ti vanligste av disse. Fem av dem har integrasjon 
med 	Enhets	registeret	, og organisasjonsnummer 	påføres således 	automatisk. 	De øvrige fem h	ar det ikke, 	
og virksomheter som bruker disse systemene, må 	hente organisasjonsnum	meret i 	Enhetsregisteret	 og 	
påføre 	det	 manuelt. Vi har målt tiden dette tar til 11 sekunder per faktura. På lengre sikt må man regne 	
med at alle systemer i markedet vil påfør	e organisasjonsnummer automatisk.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	35	 	
 
 
Organisasjonsnummeret skal så 	registreres ved 	bokfør	ingen	, og virksomheter uten elektronisk system 	
må gjøre dette selv. Vi har målt tiden det tar til 3 sekunder per bokført faktura. 	 	
Antall virksomheter som ikke har elektr	onisk faktura	- og bokføringssystem ble beregnet over. Vi trenger 	
også å vite antall relevante fakturaer i slike virksomheter. Her kjenner vi antallet fakturaer totalt, men 
ikke hvordan de fordeler seg på ulike virksomheter. Det er grunn til å tro at virkso	mheter uten elektro-	
nisk system har forholdsvis få fakturaer. Vi har satt 	tallet til 50, som er en femdel av tilsvarende tall for 	
bedrifter med elektronisk system.	 Det er verdt å huske at «faktura» ikke refererer seg til alle fakturaer, 	
men til fakturaer me	llom bedrifter og mellom bedrifter og det offentlige.	 	
Vi har nå tidsbruk per faktura, antall fakturaer og antall virksomheter dette gjelder for, med andre ord: 
Samlet tidsbruk knyttet til kravet om organisasjonsnummer på utgående faktura.	 	
Fakturanummer på	 inngående faktura	 	
Alle regnskapsførerne vi har intervjuet, rapporterer at de bokfører leverandørs fakturanummer, og at 
dette er vanlig i bransjen. Regnskapsførerne gjør dette for å holde bedre orden, sørge for at fakturaer 
ikke blir betalt to ganger, osv.	 Merarbeidet for disse blir null.	 	
Enkelte virksomheter som fører regnskap selv, vil på tilsvarende måte føre fakturanummer, men vi har	, 	
på bakgrunn av intervjuene,	 lagt til grunn at de vanligvis ikke gjør det. Tidsbruk for å bokføre faktura-	
nummer er målt t	il 3 sekunder per faktura. 	 	
Antall virksomheter som fører regnskap selv ble beregnet over. De mindre av disse har per forutsetning 
50 fakturaer i året. De større 	har da 	260	 fakturaer	 årlig i gjennomsnitt	. Vi har nå tidsbruk per faktura, 	
antall 	fakturaer og antall virksomheter dette gjelder for, med andre ord: Samlet tidsbruk knyttet til kra-	
vet om fakturanummer på inngående faktura.	 	
Timepriser	 	
Vi må gjøre om tidsbruken til kostnader ved hjelp av en kostnad per time, og har antatt en timepris i 
virksomhetene 	på 1	 000 kroner	. Dette	 tilsvarer en utpris som inkluderer et anslag på overhead inkludert 	
normal kapitalavkastning, utregnet per time. Antall timer det kan utregnes på, er effektivt beregnet slik 
at lunsj, opphold mellom oppdrag, ulike pauser o	g slakk ikke er medregnet. Opphold, pauser og slakk er 	
heller ikke medregnet i tidsbruken vi har beregnet, slik at dette er forutsetninger som stemmer overens. 
Alle priser er eks mva.	 	
5.5	 	Rapportering	 	
Å oppfylle det nye kravet innebærer at det produseres	 en 	salgs	- og kjøpsmelding	 med opplysninger om 	
alle virksomhetens fakturaer. 	Salgs	- og kjøpsmelding	en skal fylles ut i Altinn, eller overføres dit for så å 	
sendes inn. 	I tilrettelagte regnskapssystemer vil også 	salgs	- og kjøpsmelding	en kunne leveres direkt	e fra 	
regnskapssystemet via innlogging i ID	-porten. 	I enkelte tilfeller er det krav om å produsere 	salgs	- og 	
kjøpsmelding	 oftere enn virksomheten i dag ajourfører regnskapet. I slike tilfeller medfører kravet en 	
forpliktelse til oftere ajourføring enn i da	g. Vi presenterer forutsetninger om disse operasjonene 	i kro-	
nologisk rekkefølge. Den førs	te operasjonen er da å ajourføre regnskapet der det er aktuelt.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	36	 	
 
 
Ajourføring av regnskapet	 	
Mva	-plik	tig v	irksomheter 	med 	normal skattleggingsperiode for mva	, skal a	jourføre regnskapet seks 	
ganger i året	. De 	vil ikke merke noen endring i ajourføring med det nye kravet. Virksomheter med mindre 	
enn en million i omsetning og færre enn 600 bilag, skal i dag ajourføre regnskapet årlig.	15 Hovedalter-	
nativet for 	salgs	- og 	kjøpsmelding	 er at disse skal levere meldingen årlig	. S	åledes behøver 	de ikke 	å 	
ajourføre regnskapet oftere enn nå. Det kan 	likevel 	tenkes at kravet for disse blir 	salgs	- og kjøpsmelding	 	
hver fjerde måned, og vi vil se på det i en alternativberegning. Vi t	renger derfor å regne ut tidsbruk og 	
kostnad ved ekstra ajourføring for denne gruppen virksomheter.	 	
Virksomheter med mindre enn en million i omsetning, og flere enn 600 bilag skal i dag ajourføre regn-
skapet hver fjerde måned. Virksomheter som bruker regnsk	apsfører, følger dette kravet. Men blant 	
virksomheter som fører regnskap selv kan det ikke utelukkes at en god del tar lett på 	dette	 i og med at 	
det meste av deres rapportering inkludert 	eventuell 	mva	-melding skjer årlig. 	Kravet 	i hovedalternativet 	
er at d	isse virksomhetene skal levere 	salgs	- og kjøpsmelding	 hver fjerde måned. Vi trenger derfor å 	
regne ut tidsbruk og kostnad ved ekstra ajourføring for denne gruppen virksomheter.	 	
Å ajourføre et regnskap innebærer kostnader som er uavhengig av antall bilag, o	g tidsbruk som er av-	
hengig av bilag. Tidsbruken på bilag får man i stor grad igjen når det blir tid for årsregnskapet	. Likevel 	
kan det ligge stordriftsfordeler i å føre flere bilag av samme type samtidig. 	Basert på intervjuer med 	
regnskapsførere innebærer 	ajourføring av regnskapet	 også	 arbeid med inngående og 	utgående	 faktu-	
raer, bankkonti og 	eventuelle	 andre vesentlige balanseposter. Ved avslutning av regnskapet må man ha 	
full kontroll på utestående hos kunde og leverandør. Den som ajourfører 	regnskapet,	 må	 sjekke at alle 	
inngående og utgående fakturaer er kommet med. For utgående må det også sjekkes at nummerserien 
er komplett, om det er utestående tap og om noe skal tapsføres. For inngående må det sjekkes om alt 
er betalt og om alle betalinger har faktura.	 Deretter må det kontrolleres om de samme fakturaene 	er 	
ført på bankkonti. Endelig må 	eventuelle	 andre vesentlige balanseposter kontrolleres. Tidsbruken knyt-	
tet til dette vil variere fra regnskap til regnskap, men det kan være 	tidkrevende	 å sjekke om avset	ningene 	
er reelle eller om disse må endres.	 	
Vi har intervjuet tre regnskapsførere om tiden det tar å ajourføre et mindre regnskap. Én sier det tar 30	-	
60 minutter. En annen sier 30 	minutter. En tredje sier 	1,5	-2,0 timer	. Vi kan også sammenlikne med priser 	
for årsoppgjør i mindre selskaper. Ett tilbud på nett 	lyder på 12	 000 kroner for årsoppgjør med offentlig 	
regnskap i aksjeselskap, og 8	 500 	kroner 	i enkeltpersonforetak. Et annet tilbud, til en bedrift med få bilag 	
og lav omsetning, lyder på 7	 500 	kroner 	for årsoppgjør	. Prisen for en tertial	-vis ajourføring vil selvsagt 	
ligge lavere enn et årsregnskap, men tilbudene sier likevel noe om størrelsesorden. Fastpris på andre 
oppgaver ligger på alt fra noen hundrelapper (mva	-meldingen	, a	-meldingen) til noen tusenl	apper (ak-	
sjonærregisteroppgaven, 	likningspapirer og	 stiftelsesdokumenter).	 	
Alt i alt legger vi følgende tidsbruk	 per ajourføring til grunn i hovedalternativet:	 	
• 	Regnskapsførere: 1 time	 	
• 	Virksomheter som ajourfører regnskap selv i elektronisk system: 1,25 	time	 	
• 	Virksomheter som ajourfører regnskap selv uten elektronisk system: 1,5 time	 	
Forskjellen i tidsbruk reflekterer synkende grad av profesjonalitet rundt dette.	 	
 	
15 Dette gjelder likevel ikke aksjeselskap, som har krav om at daglig leder skal underrette styret hver fjerde måned om selska-
pets virksomhet og resultatutvikling. Ved slik underretting må regnskapet være ajour.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	37	 	
 
 
Antall 	mva	-pliktig 	virksomheter med mindre enn en mill	. i omsetning, fordelt på flere og færre	 enn 600 	
bilag, ble regnet ut over. Antall ekstra ajourhold for bedrifter med færre enn 600 bilag er i hovedalter-
nativet 0, men i 	en 	virkningsberegning vil den være 2. Antall ekstra ajourhold for bedrifter med flere 	
enn 600 bilag vil være for bedrifter s	om 	i dag ajourfører hver fjerde måned, og 2 for bedrifter som 	
ajourfører årlig. Vi antar 	at 	gjennomsnittlig økning 	for de mva	-pliktige i denne gruppen 	er 1	, dvs	. 50 	
prosent etterlevelse av plikten i dag. For de ikke	-mva pliktige med flere enn 600 bilag ant	ar vi 100 pro-	
sent etterlevelse. Det er antagelig noe optimistisk når det gjelder små virksomheter, men vi har ingen 
konkrete opplysninger verken om antall små ikke	-mva pliktige med flere enn 600 bilag eller deres etter-	
levelse av kravet til ajourføring	. 	
Vi har nå	 kommet fram til tall for 	tidsbruk per ajourføring, antall ekstra ajourføringer og antall virksom-	
heter dette gjelder for, med andre ord: Samlet tidsbruk til ajourføring av regnskap.	 	
Fremstille 	salgs	- og kjøpsmelding	 	
Virksomheter med elektronisk syst	em vil fremstille 	salgs	- og kjøpsmelding	en i faktura	- og regnskapssys-	
temet. Vi legger til grunn at systemene vil gjøre dette automatisk. Systemutviklernes kostnader til å 
utvikle sine systemer for dette er	 behandlet i et eget punkt. Vi ser bort fra feil so	m kan oppstå, og kost-	
naden ved å fremstille kjøps	- og salgsoppgaven er dermed 	0 for virksomheter med elektronisk system.	 	
Virksomheter uten elektronisk system må føre 	salgs	- og kjøpsmelding	en manuelt. Forberedende arbeid 	
skjer utenfor Altinn. Vi antar at ti	dsbruken i fremstillingen av 	salgs	- og kjøpsmelding	en er 1 minutt per 	
transaksjon. Med antakelsen fra tidligere om gjennomsnittlig 50 fakturaer per år for en virksomhet uten 
elektr	onisk system, gir dette 50 minutter per år. (Vi antar her ingen merkostnader	 ved å produsere mel-	
dingen tre ganger 	sammenliknet med en	 gang.)	 	
Antallet virksomheter uten elektronisk system er gitt over. Antall ganger hver kategori virksomhet skal 
fylle ut 	salgs	- og kjøpsmelding	 er også gitt over. Vi har da de opplysningene som skal 	til for å regne ut 	
samlet tidsbruk til å fremstille 	salgs	- og kjøpsmelding	en. 	 	
Sende inn	 salgs	- og kjøpsmelding	 	
Intervjuer med regnskapsførere tilsier at 	innlogging, kjapp sjekk og innsending	 av en oppgave uten feil	 	
tar omtrent 5 minutter. 	Vi legger til g	runn at det ikke er feil i oppgaven. Vi l	egger dette til grunn 	også 	
hos virksomhet	er med elektr	onisk	 system som fører regnskap selv.	 	
Fra intervju	er med virksomhet uten elektronisk system har vi at 	levering 	av mva	-meldingen tar	 omtrent 	
0,5 time. Vi legger s	amme tidsbruk til grunn for 	salgs	- og kjøpsmelding	en. Vi forutsetter dermed at inn-	
holdet til 	salgs	- og kjøpsmelding	en først må sammenstilles utenfor Altinn, men at den må fylles inn i 	
standard skjema inne i Altinn, tilsvarende mva	-meldingen i dag. 	Det har 	vært nevnt muligheten for å 	
kunne laste opp eget regneark som vedlegg, som skal utgjøre hele meldingen	. Vi ser bort fra dette siden 	
det trolig vil påf	øre Skatteetaten ytterligere behandlingskostnader	 knyttet til ulike format på regneark	, 	
ulike føringsprinsipper 	i regnearkene 	og 	problemer med å kontrollere for feil og fullstendighet	. 	
Antall virksomheter med og uten elektronisk system er gitt over. Antall ganger hver kategori virksomhet 
skal sende inn	 salgs	- og kjøpsmelding	 er også gitt over. Vi har da de opplysningene som skal til for å	 	
regne ut samlet tidsbruk til å sende inn kjøps og salgsmeldingen.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	38	 	
 
 
Timepriser	 	
Vi må 	gjøre om tidsbruken til kostnader ved hjelp av en kostnad per time. Antatt timepris	 i virksomhet-	
ene er 1	 000 kroner, se over.	 Et gjennomsnitt av syv regnskapsføreres offentlige timepriser på nettet 	
tilsier en timepris på 770 kroner for	 disse. Alle priser er eks. mva. 	 	
5.6	 	Systemutvikling og 	oppfølging	 	
Systemleverandører vil måtte utvikle regnskapssystemene de leverer slik at systemene lagrer informa-
sjonen som trengs i rapporteringen og understøtter automatisk sammenstilling og rapportering av opp-
lysningene til Skatteetaten via Altin	n. Kostnader som følg	er med 	dette,	 er i hovedsak delt i to: utviklings-	
kostnader og testing på den ene siden og kostnader 	til å følge opp kunder («support») 	på den andre 	
siden.	 	
Systemleverandørenes 	kostnader til 	utvikling	 og oppfølging 	kan i større eller mindre grad veltes over	 i 	
lisensøkninger for brukerne (regnskapsførere og bedrifter). I hvilken grad kostnadene kan veltes over	, 	
vil henge sammen med konkurransesituasjonen i markedet for kjøp og salg av regnskapssystemer. I in-
tervjuer med systemutviklere oppgis at kundene gjenn	om dag	ens lisens har betalt for et system som til 	
enhver tid skal være tilpasset alle krav i regelverket, og at det ikke vil være mulig for systemleverandør-
ene å velte kostnaden ved systemutvikling over i økt lisens. I så fall er kostnaden knyttet til syst	emut	vik-	
ling en kostnad som leverandør av regnskapssystemene må dekke. Uansett hvem som dekker kostnaden 
er dette en kostnad som påløper som følge av tiltaket, og kostnaden skal inngå i en analyse av konse-
kvenser av tiltaket.	 	
I intervjuer med leverandører av regnskapssystemer oppgis det at kostnader til 	å følge opp	 kunder	 kom-	
mer i tillegg til systemut	vikling og testing. Basert på tidligere endringer i systemene oppgir leverandør-	
ene at supportkostnadene ofte 	er 	vel så store som 	kostnader til utvikling og testing til sammen, særlig 	
hvis endringene omfatter alle (de fleste) som bruker regnskapssystemene.	 	
5.6.1	 	Utviklingskostnader og testing	 	
Dagens regnskapssystemer 	har 	i all hovedsak mulighet til å lagre den informasjonen som trengs for 	at 	
tiltaket kan implementeres. Utviklingskostnadene vil derfor dreie seg om å utvikle et system for 	å rap-	
portere inn 	de nødvendige opplysningene til Skatteetaten via Altin	n. Utviklingskostnadene vil i noen 	
grad dra nytte av utvikling av SAF	-T, jf	. avsnitt 	4.1	 og 	Tekstramme 	5.1. 	
Våre intervjuobjekter mener størrelsen på utviklin	gskostnadene er vanskelig å anslå, og anslagene vi har 	
fått varierer også betyd	elig. Ett anslag fra en ledende stor leverandør er åtte ukesverk, inkludert testing. 	
Et anslag fra en mindre leverandør er ett til tre årsverk, inkludert testing. 	Sistnevnte an	slag inklud	erer 	
mer enn bare utvikling og testing. Det virker uansett urimelig at differansen 	i utviklingskostnader er 	
såpass stor mellom små og store aktører. Vi legger derfor til grunn 	samme størrelsesorden for små som 	
store aktører. 	 	
Kostnadene løper per regnskapssystem, ettersom hvert system har ulik oppbygging og krever ulik im-
plementering og koding. Likevel er det klart at leverandører som har flere systemer vil kunne overføre 
kunnskap fra utvikling av ett system til et annet. En un	dersøkelse fra Regnskap Norge (2017) gir oversikt

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	39	 	
 
 
over de mest brukte regnskapssystemene.	16 Det er	 20 syst	emer som er brukt i dag. Visma	, som er største 	
leverandør	, står f	or syv av regnskapssystemene.	 	
Vi legger til grunn at utvikling og testing for de ti st	ørste systemene (markedsandel fra 5 prosent og 	
oppover) vil utgjøre åtte ukesverk per system	, dvs. 3	20 timer per system	. Med en kostnad anslått til 	
1250 kroner per time	 utgjør kostnaden	 4 mill. kroner	.17 For de ti mindre systemene anslår vi at 	utviklere 	
vil bruke noe lenger tid enn utviklere hos de større leverandørene, men at de også har en noe lavere 	
lønn slik at samlede kostnader til utvi	kling og testing utgjør om lag det samme.	 Dette kan illustreres m	ed 	
en lønnskostnad anslått til 	det halve, dvs. 625 kro	ner per time og tidsbruk anslått til det dobbelte, om 	
lag 640 timer	. Samlet kostnad til systemutvikling og testing utgjør dermed 	8 mill. kroner	. Det understre-	
kes at dette er et svært usikkert anslag og mer ment som en 	illustrasjon	 av hva kostnadene kan inn	e-	
bære.	 	
 	
16 https://www.regnskapnorge.no/artikler/bransjeaktuelt/slik	-vurderes	-de-mest	-brukte	-regnskapsystemene	-i-2017	. 	
Undersøkelsen er basert på antall regnskapsbedrifter som benytter sys	temene, ikke antall brukere. Kriteriene for å komme 	
med på listen er at hvert system må brukes av minimum fem regnskapsbedrifter og 15 personmedlemmer.	 	
17 Kostnaden på 1250 kroner per time inkluderer alle kostnader til lønn og 	overhead. Den er basert på et 	nettsøk av utpriser 	
for systemutviklere og IT	-konsulenter. For å bruke dette tallet i samfunnsøkonomisk analyse forutsetter vi at bransjen har 	
normalt god konkurranse og at systemutvikling fortrenger annen inntektsgivende virksomhet. Tallet 4 millioner fre	mkom-	
mer av 8 ukeverk (320 timer) multiplisert med 1250 kroner per time multiplisert med ti systemer.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndrag	else av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	40	 	
 
 
Tekstramme 	5.1 Systemutvikling og innføring av SAF	-T 	
Fra 1. januar 2020 er alle bokføringspliktige som har bokførte opplysninger elektronisk tilgjengelig, plik-
tig til å kunne gjengi bokførte opplysninger i 	standardisert	 form (Standard Audit File	-Tax, SAF	-T). Rap-	
porteringen dette tiltaket medfører kan baseres	 på et utsnitt av en SAF	-T-fil. Imidlertid vil det kunne 	
være behov for 	ytterligere	 funksjonalitet i systemene ettersom tiltaket ikke nødvendigvis innebærer at 	
alle transaksjoner skal rapporteres inn, i alle fall ikke på samme måte. 	 	
Basert på intervjuer m	ed 	regnskapsførere	 og systemutviklere kan vi slå fast at dagens systemer har 	
funksjoner for å kunne skille ulike transaksjoner fra hverandre. Det kan være nødvendig med mindre 
justeringer i systemene, men i all hovedsak legger dagens systemer til rette for	 registrering av nødven-	
dige opplysninger som tiltaket krever, samt skille mellom dem.	 	
• Transaksjoner der privatpersoner er motpart kan skilles fra øvrige transaksjoner ved at transaksjoner 
til private hukes av i en egen boks. Alternativt kan det opprettes	 egne nummerserier for transaksjoner 	
der private er motpart.	 	
• For transaksjoner der motpart er hjemmehørende i utlandet vil opplysninger om adressen til motpart 
befinner seg i kunne lagres i systemet. Ved innføring av tiltaket kan feltet «land» bli obliga	torisk. Således 	
kan slike transaksjoner skilles fra øvrige transaksjoner. Alternativt kan det lages egne nummerserier også 
for slik transaksjoner.	 	
• Kassesalg (kontantsalg, utlegg) vil kunne lagres på egne nummerserier og således skilles fra fakturerte 
tra	nsaksjoner. Ofte er utlegg lagret på egne nummerserier allerede i dag.	 	
Leverandører av regnskapssystemer vi har snakket med har utviklet funksjonaliteten knyttet til SAF	-T. 	
Systemet er altså bygget ut og ligger klart hos kunde, men er ikke aktivert enda. T	estperioden er også 	
avsluttet, men det det kan komme uforutsette overraskelser når dette rulles ut. 	 	
Selv om opplysningene som skal rapporteres i dette tiltaket kan baseres på et utsnitt av en SAF	-T-fil, så 	
er det ifølge våre intervjuobjekter ikke rett frem å trekke ut delopplysninger (et subset) fra SAF	-T, og det 	
kan være at de velger å hente ut opplysni	ngene til 	salgs	- og kjøpsmelding	en	 direkte fra reg	nskapssyste-	
met.	 	
Kilde:	 	 Vista Analyse	 	
5.6.2	 	Kostnader	 til oppfølging	 	
Som nevnt mener systemleverandørene vi har snakket med at kostnader til support er vel så store som 
kostnadene til utvikling og testing til sa	mmen. Dette gjelder særlig for omfattende endringer som ram-	
mer alle eller svært mange brukere. Supportkostnader er knyttet til henvendelser fra kunder. Ofte vil 
kunden ringe inn og lever	andør må svar	e på spørsmål knyttet til om tiltaket gjelder dem, hvorda	n de 	
skal levere 	salgs	- og kjøpsmelding	en	, hva som skal rapporteres inn og hvorfor og hvorfor ikke. For å 	
redusere antall henvendelser fra kunder kan leverandørene 	(til en kostnad) 	produsere informasjonsma-	
teriell på hjemmesiden, inkludert videoer, utforme standardsvar på henvendelser og 	utvikle 	god doku-	
mentasjon av det ny	e tiltaket. Likevel vil det komme henvendelser fra kunder. 	Henvendelser	 kan også 	
oppstå i forbindelse med feil knyttet til allerede levert me	lding.

Nye rapporteri	ngskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	41	 	
 
 
Leverandørenes s	amlede kostnade	r til oppfølging 	vil også avhenge av i hvilken grad	 Skatteetaten pro-	
duserer informasjonsmateriell som brukerguider, informasjonsvideoer og liknende. Slikt info	rmasjons-	
materiell bør ifølge våre intervjuobjekter være tilpasset ulike kundegrupper. Det er regnskapsførere som 
er kundene til leverandører av stor	e systemer, mens for de mindre systemene er kundene privatperso-	
ner som driver egne bedrifter. Det er rimelig å legge til grunn at sistnevnte vil ha større behov for 	opp-	
følging	, blant annet fordi regnskapsførere vil delta på kurs der tiltaket er et av flere	 temaer som tas opp, 	
se avsnitt 	5.7	 om kostnader ved å 	bli kjent med kravet.	 	
På usikkert grunnlag anslår vi at 	oppfølgingskostnadene 	er 50 prosent større enn kost	nadene til system-	
utv	ikling og testing. 	Oppfølgingskostnadene	 utgjør dermed 	12 	mill. kroner.	 Vi legger til grunn at 	oppføl-	
gingskostnadene	 gjør seg gjelden	de på kort sikt. På lengre sikt er leverandørene kjent med ordningen 	
og ev	entuell	 support knyttet til 	salgs	- og kjøpsmelding	en vil inngå i den totale mengden av support som 	
leverandørene uansett må tilby nye klienter. 	 	
5.7	 	Bli kjent med kravet	 	
Det krever noe tid for de som omfattes av tiltaket å bli kjent med det. Det omfatter å sette seg inn i 
informasjon fra	 Skatteetaten, videre tid som brukes til å oppklare ulike spørsmål med 	leverandører av 	
regnskapssystem	er (som oppgir at «support» er en større kostnad for dem enn utviklingskostnaden), og 	
kommunikasjon mellom regnskapsfører og virksomhetene	 som bruker regnskapsfører	. 	
I intervjuene har vi spurt hvor 	lang tid man regner med å bruke. 	Intervjuene gav sprikende svar på dette 	
punktet. Vi legger til grunn at gruppen som vil bruke kortest tid er regnskapsførere, dernest de med 
elektronisk system s	om fører regnskap selv	, og til slutt de uten regnskapssystem. 	 	
Basert på omtrentlige gjennomsnitt fra intervjuene og det antatte hierarkiet legger vi følgende til grunn:	 	
• 	Virksomheter som fører regnskap selv uten elektronisk regnskapssystem: 	4 timer	 	
• 	Virksom	heter som fører regnskap selv med 	elektr	onisk	 system: 3	 timer	 	
• 	Regnskapsførere: 2 timer	 	
I tillegg trenger vi tall for antall regnskapsførere. Vi beregner det med utgangspunkt i antall vir	ksomheter 	
som har regnskapsførere, som vi kjenner fra over, og antall 	klienter per regnskapsfører, som vi på grunn-	
lag av intervjuene setter til 30 stykk i gjennomsnitt. 	 	
Endelig må vi gjøre om tidsbruken til kostnader ved hjelp av en kostnad per time. 	Som over bruker vi 	
timepriser på 	770 kroner	 for regnskapsførere og 	1 000 k	roner 	for virksomhetene	, begge eks. mva.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	42	 	
 
 	
6	 	Resultater	 	
6.1	 	Hovedalternativet	 – resultater	 	
6.1.1	 	Innholdet i 	hovedalternativet	 	
Innholdet i	 hovedalternativet 	er 	vist 	i Tabell 	6.1 nedenfor. 	 	
Tabell 	6.1 	Innholdet i	 hovedalternativet	 	 	
Mva	-pliktige	 	Ikke mva	-plik-	
tig næringsliv	 	
Offentlig 
forvaltning 	
mv.	 	
Antall 	virksomheter omfattet	 	365	 000	 	375	 000	 	1 000	 	
Mva	-rapporteringsfrekvens	 	Hver 2. 	 	
måned eller 
oftere	 	
Årlig	 	- 	- 	
Antall bilag årlig	 	- 	> 600	 	< 600	 	> 600	 	< 600	 	- 	
Frekvens for salgs	- og 	 	
kjøpsmelding	 	
6 	3 	1 	3 	1 	6 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I hovedalternativet er 	alle bokføringspliktige og offentlig forvaltning omfattet av det nye rapporterings-	
kravet	. Rapporteringsfrekvensen av salgs	- og kjøpsmeldingen i hovedalternativet følger kravene til hvor 	
hyppig bokføringen må være ajour. For virksomhe	ter som leverer mva	-melding seks ganger i året (eller 	
oftere) må bokføringen være ajour til hver mva	-rapportering, dvs. at salgs	- og kjøpsmeldingen skal le-	
veres seks ganger i året. 	For mva	-pliktige 	som leverer mva	-melding én gang i året skal likevel bokføringen 	
være ajour hver fjerde måned dersom 	virksomheten	 har flere enn 600 bilag årlig. 	Krav til innlevering av 	
salgs	- og kjøpsmeldingen blir dermed 	tre	 ganger i året. I hovedalternativet har vi antatt	 at halvparten av 	
virksomhetene følger kravet om ajourføring hver tredje måned. Mva	-pliktige virksomheter med årlig 	
innlevering og færre enn 600 bilag har krav til årlig ajourført bokføring, og salgs	- og kjøpsmeldingen 	
leveres årlig. Tilsvarende regler om 	ajourføring av regnskapet gjelder også for ikke mva	-pliktige virksom-	
heter med flere/færre enn 600 bilag, og kravet om salgs	- og kjøpsmelding følger dette. For offentlig 	
forvaltning må regnskapet være ajourført etter reglene i Statens økonomiregelverk eller	 kommunelov-	
givningen. I hovedalternativet ligger det til grunn at salgs	- og kjøpsmelding leveres seks ganger i året for 	
offentlig forvaltning.	 	
6.1.2	 	Registrering og bokføring	 	
Samlede årlige kostnader til registrering og bokføring er vurdert til 	34 mill. 	kroner	 i hovedalternativet	, 	
jf. 	Tabell 	6.2. Det er bokføring av leverandørs fakturanummer som tar mest tid og dermed betyr høyest 	
kostnad. Denne kostnaden pål	øper i virksomheter som i dag ikke gjør dette, dvs	. virksomheter som fører 	
regnskap selv.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	43	 	
 
 	
Tabell 	6.2 	Kostnader til registrering og bokføring	. Hovedalternativet. 	2019	-kroner	 	 	
Med elektronisk system	 	Uten 	elektronisk system	 	 	
Fakturering	 	Bokføring 
kundes org. 	
nr.	 	
Bokføring le-	
verandørs 	
fakt.nr. 	 	
Fakturering	 	Bokføring 
kundes org. 	
nr.	 	
Bokføring le-	
verandørs 	
fakt.nr. 	 	
MVA	-pliktig næringsliv	 	0 	0 	12 000 000	 	800 000	 	400 000	 	2 000 000	 	
Ikke MVA	-pliktig 	 	
næringsliv	 	0 	0 	8 000 000	 	2 000 000	 	1 000 000	 	8 000 000	 	
Offentlig forvaltning mv. 	 	100 000	 	0 	0 	0 	0 	0 	
Delsum per aktivitet	 	100 000	 	0 	20 000 000	 	3 000 000	 	1 000 000	 	10 000 000	 	
Totalsum registrering og 
bokføring	 	34 000 000	 	
Kilde	: 	 Vista Analyse	 	
6.1.3	 	Rapportering	 	
Samlede årlige kostnader til rapportering er vurdert til om lag 	830	 mill. 	kroner	 i hovedalternativet	, jf	. 	
Tabell 	6.3. Det er ajourføring av regnskapet som krever de største kostnadene.	 I hovedalternativet har 	
vi forutsatt at virksomheter uten elektronisk system skal levere 	salgs	- og kjøpsmelding	 en gang i å	ret 	
(dvs. de har færre enn 600 bilag) og disse får ingen nye kostnader til ajourhold. Kostnaden ligger i praksis 
på virksomheter som i dag skal ajourføre regnskapet tre ganger i året, men som ikke gjør det fordi det i 
praksis ikke blir spurt etter. 	I hoved	alternativet har vi	 antatt halvparten av denne gruppen gjør som de 	
skal og ajourfører tre ganger i året, mens den andre halvparten kun ajourfører årlig.	 	
Tabell 	6.3 	Kostnader til rapportering	. Hovedalternative	t. 2019	-kroner	 	 	
Med elektronisk system	 	Uten elektronisk system	 	 	
Ajourføring 
av regnska-	
pet	 	
Fremstille 
melding	 	
Behandling i 	
Altinn 	 	
Ajourføring 
av regnska-	
pet	 	
Fremstille 
melding	 	
Behandling i 	
Altinn 	 	
MVA	-pliktig næringsliv	 	193 000 000	 	0 	28 000 000	 	0 	49 	000 000	 	0 	
Ikke MVA	-pliktig 	 	
næringsliv	 	194 000 000	 	0 	29 000 000	 	0 	152 000 000	 	183 000 000	 	
Offentlig forvaltning mv. 	 	0 	0 	0 	0 	0 	0 	
Delsum per aktivitet	 	387 000 000	 	0 	57 000 000	 	0 	201 000 000	 	183 000 000	 	
Totalsum rapportering	 	828 000	 000	 	
Kilde	: 	Vista Analyse	 	
6.1.4	 	Systemutvikling og oppfølging	 	
De samlede kostnadene til systemutvikling og oppfølging er beregnet til	 omtrent	 20	 mill. 	kroner	 i ho-	
vedalternativet	, jf	. Tabell 	6.4. Dette er en engangskostnad.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	44	 	
 
 
Tabell 	6.4 	Kostnader til systemutvikling og oppfølging	. Hovedalternativet. 	2019	-kroner	 	
Kostnad	sart	 	Beløp	 	
Systemutvikling og testing	 	 	8 000 000 	 	
Oppfølgingskostnader (support) 	 	 	12 000 000 	 	
Totalsum systemutvikling og oppfølging	 	 	20 000 000 	 	
Kilde	: 	 Vista Analyse	 	
6.1.5	 	Bli kjent med kravet	 	
De samlede kostnadene til å bli kjent med kravet er beregnet til drøyt 	1,6 mrd.	 kroner (	1 614	 mill. kroner)	 	
i hovedalternativet, se 	Tabell 	6.5. Dette utgjør således den største enkeltposten i vår oppstilling, men 	
det er en engangskostnad. Det aller meste av kostnaden påføres virksomheter som fører regnskap selv. 
Vi har lagt til grunn at virksomheter som bruker regnskapsfører, vil overlate til reg	nskapsføreren å sette 	
seg inn i kravet. Siden hver virksomhet deler regnskapsfører med mange andre, blir kostnaden per virk-
somhet og totalt langt mindre for denne gruppen.	 	
Tabell 	6.5 	Kostnader til å bli kjent	 med kravet til 	salgs	- og kjøpsmelding	. Hovedalternativet. 	2019	-kroner	 	 	
Med elektronisk system	 	Uten elektronisk system	 	 	
Fører regnskap selv	 	Regnskapsfører/	- 	
avdeling	 	
Fører regnskap selv	 	
MVA	-pliktig næringsliv	 	387 000 000	 	10 000 000	 	233 000 000	 	
Ikke MVA	-pliktig 	 	
næringsliv	 	246 000 000	 	6 000 000	 	731 000 000	 	
Offentlig forvaltning mv. 	 	1 000 000	 	30 000	 	0 	
Totalsum bli kjent med 
kravet	 	1 614 000	 000	 	 	 	
Kilde	: 	Vista Analyse	 	
6.1.6	 	Samlede kostnader	 	
Engangskostnaden er beregnet til 	1 614	 mill	. kroner	 eller avrundet 1,	6 mrd	. kroner. 	Vi har formelt regnet 	
dette som en ettårig kostnad, men det kan tenkes at arbeidet med systemutvikling og å bli kjent med 
kravet vil strekke seg over noen år. 	 	
De samlede årlige kostnadene er beregnet 	til ca. 	860 mill. kroner	 i hovedalternativet,	 se Tabell 	6.6. Dette	 	
er å forstå som en årlig kostnad som under ellers like betingelser vil gjentas år for år fremover. Det er 
rapportering som utgjør den stør	ste kostnaden. Som vi så over, er ajourføring av regnskap den største 	
komponenten. Kostnadene til ajourføring av regnskap oppstår som vi har sett, i virksomheter som for-
melt skal bokføre hver fjerde måned i dag, men som ikke gjør det. Derfor kan man si at 	de årlige lang-	
siktige kostnadene drives av at disse virksomhetene nå er nødt til å ajourføre hver fjerde måned.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	45	 	
 
 	
Tabell 	6.6 	Samlede 	årlige kostnader	. Hovedalternativet. 	2019	-kroner	 	 	
Med elektronisk 	system	 	Uten elektronisk system	 	 	
Registrering og bok-	
føring	 	
Rapportering	 	Registrering og bok-	
føring	 	
Rapportering	 	
MVA	-pliktig næringsliv	 	 	12 000 000 	 	 	222 000 000 	 	 	4 000 000 	 	 	49 000 000 	 	
Ikke MVA	-pliktig 	 	
næringsliv	 	 	8 000 000 	 	 	222 000 000 	 	11 000 000 	 	 	335 000 000 	 	
Offentlig forvaltning mv. 	 	 130	 000 	 	- 	 - 	 - 	
Totalsum lengre sikt	 	862	 000 000	 	
Kilde	: 	Vista Analyse	 	
Tabell 	6.7 presenterer	 den aggregerte informasjonen på en annen måte, der vi ikke skiller mellom type 	
regnskapssystem.	 	
Tabell 	6.7 	Samlede	 kostnader for næringsliv og 	offentlig	 forvaltning	 av nytt krav til rapportering av 	
mva	. Hovedalternativet. 	2019	-kroner	 	
Type kostnad	 	Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Registrering og bokføring	 	- 	 34	 000 000 	 	
Rapportering	 	- 	 828	 000 000 	 	
Systemutvikling og oppfølging	 	 	20 000 000 	 	- 	
Bli kjent med kravet	 	1 614	 000 000	 	- 	
Totalsum	 	 	1 634	 000 000 	 	 862	 000 000 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Endelig kan det være nyttig å se de 	samlede kostnadene i forhold til antall virksomheter	, se Tabell 	6.8. I 	
gjennomsnitt 	blir 	engangs	kostnaden	 per virksomhet	 ca. 2 200	 kroner og den 	årlige kostnaden 	ca. 1 200	 	
kroner per år. 	 	
Tabell 	6.8 	Gjennomsnittlig engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning 
av nytt krav til rapportering av mva. 	per virksomhe	t. Hovedalternativet. 	2019	-kroner	 	
Type kostnad	 	Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Totalsum per virksomhet	 	 2 200	 	 1 200 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.2	 	Hovedalternativet 	– resultater 	ved 	endret regelverk	 	
Vi beregner nå 	engangs	kostnad og 	årlig kostnad	 under andre forutsetninger 	om regelverket. Mer presist 	
dersom	 omfang	, rapportering	sfrekvens	 og grensen for å søke om årstermin	plikt	 endres	. 	
Salgs	- og kjøpsmelding	 minst tre ganger i året for alle	 	
Vi ser først på det tilfellet der alle virksomheter må leve	re 	salgs	- og kjøpsmelding	 minst tre ganger i året. 	
I praksis betyr dette en endring for virksomheter med mindre enn 	én mill. kroner i omsetning og færre 	
enn 600 bilag	.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	46	 	
 
 
Tabell 	6.9 	Engangs	kostnad	 og årlig kost	nad	 for næringsliv og offentlig 	forvaltning mv. 	av nytt krav 	
til rapportering hvis alle leverer 	salgs	- og kjøpsmelding	 minst tre ganger i året. 	2019	-	
kroner	 	
Type kostnad	 	Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Alle levere minst tre ganger	 	1 634	 000 000 	 	1 54	2 000 	000	 	
Hovedalternativet	 	1 634	 000 000 	 	 862	 000 000	 	
Differanse	 	0 	680	 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Denne endringen øker kostnaden med ca. 	680	 mill. kroner. Kostnaden øker såpass mye fordi det i 	ho-	
vedsak 	er små virksomheter med enkle systemer som hører til gruppen med mindre enn 	én mill. i om-	
setning og færre enn 600 bilag. Dessuten har vi lagt til grunn at ingen av disse ajourfører regnskapet 
hver fjerde måned, da de ikke er pliktige til det. Det er nok en	 overdrivelse siden enkelte kan ha komp-	
liserte forhold eller historiske årsaker til å føre oftere, men vi tror likevel at langt de færreste fører hver 
fjerde måned.	 	
Salgs	- og 	kjøpsmelding	 en gang i året for alle 	mva	-pliktige 	med 	med årlig levering av 	mva	-	
meldingen	 	
Vi går så i den andre retningen	 og vurderer det tilfellet 	der	 alle 	mva	-pliktige 	med årlig innlevering av 	
mva	- meldingen	, leverer 	salgs	- og kjøpsmelding	 en gang i året. 	 	
Tabell 	6.10	 	Engangs	kostna	d og årlig kostnad	 for næringsliv og offentlig 	forvaltning mv.	 av nytt krav 	
til 	rapportering hvis alle 	mva	-pliktige 	med 	årlig innlevering av mva	-oppgaven	, leverer 	
salgs	- og kjøpsmelding 	en gang i året. 	2019	-kroner	 	
Type kostnad	 	Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Alle mindre enn en million leverer en 
gang i året	 	
1 634	 000 000 	 	641	 000 000	 	
Hovedalternativet	 	1 634	 000 000 	 	862	 000 000	 	
Differanse	 	0 	-221	 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Denne endringen reduserer kostnadene med ca. 2	20	 mill. kroner i året. Grunnen er at virksomheter 	
med flere enn 600 bilag per år, men mindre enn en million i omsetning, som har tatt lett på kravet om 
ajourføring nå slipper å ajourføre regnskapet to ganger ekstra per år slik rapporteringsfrekvensen i ho-
ve	dalternativet forutsetter. 	Engangskostnaden vil ikke reduseres. Virksomhetene må fortsatt	 gjøre seg 	
kjent med kravet selv om de skal rapportere årlig.	 	
Også blant de ikke	-mva pliktige vil det være en del virksomheter med omsetning under 	én mill. kroner, 	
men	 flere enn 600 bilag. 	Dersom	 vi lar alle ikke	-mva pliktige virksomheter rapportere en gang i året (og 	
antar at ajourføring av regnskapet følger dette), vil 	den årlige kostnaden synke til 	236 mill. kroner, som 	
gjør at 	den årlige innsparingen øk	er med om lag 	405	 mill. kroner. Totalt øker innsparingen til omtrent 	
626	 mill. kroner.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	47	 	
 
 
Salgs	- og 	kjøpsmelding	 kun for de mva	-pliktige	 	
En annen mulighet dersom man ønsker å redusere kostnadene er å la kravet til 	salgs	- og kjøpsmelding	 	
kun omfatte de mva	-plik	tige. I denne beregningen blir mva	-pliktige virksomheter med mindre enn 	én	 	
million i omsetning, og flere enn 600 bilag bedt om kjøps	- og salgsoppgave tre ganger i året, som i refe-	
ransealternativet.	 	
 Tabell 	6.11	 	Engangs	kostnader 	og årlige kostnader 	for næringsliv og offentlig 	forvaltning mv.	 av nytt 	
krav til rapportering av mva. hvis bare de mva	-pliktige rapporterer. 	2019	-kroner	 	
Type kostnad	 	Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Bare de mva	-pliktige rapporterer	 	650	 000 000	 	286	 000 000	 	
Hovedalternativet	 	 	1 634	 000 000	 	862	 000 000	 	
Differanse	 	-984	 000 000	 	-576 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Å begrense kravet til kun de mva	-pliktige reduserer engangskostnaden betydelig siden det er 	374	 000 	
virksomheter, 	litt 	over 	halvparten, som ikke lenger trenger sette seg inn i ordningen. Den årlige 	kostna-	
den	 blir også redusert. Det skyldes at hverken de sm	å eller de store blant de ikke	-mva	-pliktige trenger å 	
registrere opplysninger og rapportere 	salgs	- og kjøpsmelding	. 	
Fritak fra levering av 	salgs	- og kjøpsmelding	 for ikke mva	-pliktige med færre enn 600 bilag 	
per år	 	
En ytterligere mulighet for å redusere kostnadene er et delvis, fremfor et fullstendig, fritak fra levering 
av 	salgs	- og kjøpsmelding	 blant ikke mva	-pliktige. Man kan eksempelvis frita ikke mva	-pliktige	 virksom-	
heter med færre enn 600 bilag.	 	
Tabell 	6.12	 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til 
rapportering av mva. hvis 	ikke mva	-pliktige med færre enn 600 bilag per år fritas fra le-	
vering av 	salgs	- og kjøpsmelding	. 2019	-kroner	 	
Type kostnad	 	Engangskostnad	 	Årlig	 kostnad	 	
Ikke mva	-pliktige med >600 bilag fritas	 	 	903	 000 000	 	51	7 000 000	 	
Hovedalternativet, hovedforutset-
ninger	 	
 	1 63	4 000 000	 	862 000 000	 	
Differanse	 	-731	 000 000	 	-345	 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Med et slik delvis fritak for ikke mva	-pliktige oppnår man 	nesten tre fjerdedeler	 av reduksjonen i 	eng-	
angskostnaden	 sammenlignet med et fullstendig fritak for ikke	-mva pliktige. For den årlige kostnaden 	
oppnår man	 omtrent 60 pst.	 av kostnadsreduksjonen sam	menlignet med fullt fritak (se	 Tabell 	6.11	). 	
Årstermingrense for MVA	-rapportering økes til hhv. 1,5 og 2 mill. kroner i referansealternati-	
vet	 	
Virksomheter som har vært mva	-registrert i minst ett år, kan søke om årlig innlevering av mv	a-mel-	
ding	en (årsterminpliktig) dersom de har omsetning under 1 mill. kroner. Skatteetaten utreder nye gren-	
ser for å være årsterminpliktig. Økt grense for årsterminpliktige kan isolert sett gi besparelser for mva	-

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 201	8/27	 	48	 	
 
 
pliktige virksomheter ettersom flere 	virksom	heter 	kan gå fra to	-månedlig til årlig innlevering av mva	-	
melding	en. Denne besparelsen er ikke 	direkte	 knyttet til 	salgs	- og 	kjøpsmelding	 og er ikke inkludert i 	
våre 	beregninger	. I vårt prosjekt er vi interessert i å måle kostnader ved innføring av 	salgs	- og 	kjøpsmel-	
ding	 gitt regelverket for årstermingrensen, og vi lar således årstermingrenser på hhv. 1,5 og 2 mill. kro-	
ner inngå i referansealternativet. 	 	
Tabell 	6.13	 og 	Tabell 	6.14	 viser at 	kostnadene ved innføring av 	salgs	- og 	kjøpsmelding	 øker når grensen 	
for 	årsterminplikt øker. Det skyldes at antall virksomheter som får økt 	rapporteringsbyrde	 ved innføring 	
av meldingen er større når årstermingrensen er høyere. 	Kostnadsøkningen består både 	av økt tidsbruk 	
knyttet til 	ajourføring	 og økt 	tidsbruk knyttet til 	arb	eidet i 	Altinn	. 	
Tabell 	6.13	 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til 
rapportering av mva. hvis årstermingrensen økes til 1,5 	mill. kroner	 i referansealternati-	
vet. 	2019	-kroner	 	
Type forutsetning	 	Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Årstermingrensen økes til 1,5 MNOK i 
referansealternativet	 	
1 634	 000 000	 	868	 000 000	 	
Hovedalternativet, hovedforutset-
ninger (årstermingrense 1 MNOK)	 	
1 634	 000 000	 	862 000 000	 	
Differanse	 	0 	6 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	6.14	 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til 
rapportering av mva. hvis årstermingrensen økes til 2 	mill. kroner	 i referansealternati-	
vet. 	2019	-kroner	 	
Type forutsetning	 	Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Årstermingrensen økes til 2 MNOK i 
referansealternativet	 	
1 634	 000 000	 	871	 000 000	 	
Hovedalternativet, hovedforutset-
ninger (årstermingrense 1 MNOK)	 	
1 634	 000 000	 	862 000 000	 	
Differanse	 	0 	9 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.3	 	Hovedalternativet 	– resultater 	under andre 	scenario	er (endrede tek-	
niske forutsetninger)	 	
Vi beregner nå merarbeid og merutgifter under andre tekniske forutsetninger i regnestykkene. Vi går 
tilbake til referanseforutsetningen når det gjelder omfang, slik at 	alt det som følger nå, er momenter 	
som viser 	estimat	usikkerheten i 	hovedalternativet	. 	
Hvis alle er lovlydige	 	
Virksomheter som leverer mva	-melding årlig og har flere enn 600 bilag skal ajourføre regnskapet hver 	
fjerde måned. 	Vi kan starte med det heldige tilfellet at alle 	disse	, virkelig 	ajourfører regnskapet som 	
påkrevet	. I hovedalternativet har vi forutsatt at k	un halvparten gjør det.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse	 av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	49	 	
 
 
Tabell 	6.15	 	Engangs	kostnad	 og årlig kostnad	 for næringsliv og offentlig 	forvaltning mv. 	av nytt krav 	
til rapportering av mva. hvis alle virksomheter er lovlydige. 	2019	-kroner	 	
Type kostnad	 	Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Alle virksomheter er lovlydige	 	1 634	 000 000	 	47	6 000 000	 	
Hovedalternativet, hovedforutset-
ninger	 	
1 634	 000 000	 	862 000 000	 	
Differanse	 	0 	-386 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Denne forutsetningen reduserer kostnaden i hovedalternativet med 	386 mill. kroner, omtrent 	45 pst. 	
av den årlige kostnaden.	 	
Hvis ingen er lovlydige	 	
Den motsatte forutsetningen er naturligvis at ingen	 mva	-pliktige	 i grupp	en	 som leverer mva	-melding 	
årlig og har flere enn 600 bilag	 ajourfører regnskapet som påkrevet	. Det gir en akkurat like høy økning i 	
kostnaden	e som alternativet over gir reduksjon i kostnadene.	 	
Tabell 	6.16	 	Engangs	kostnad	 og årlig kostnad	 for næringsliv og offentlig	 forvaltning	 av nytt krav til 	
rapportering av mva. hvis alle virksomheter er lovlydige	. 2019	-kroner	 	
Type kostnad	 	Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Ingen virksomheter er 	lovlydige på 	
dette punktet	 	
1 634	 000 000	 	1 2	48 000 000	 	
Hovedalternativet, hovedforutset-
ninger	 	
1 634	 000 000	 	862 000 000	 	
Differanse	 	0 	38	6 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Lærdommen fra eksersisen med flere og færre lovlydige er at den årlige kostnaden varierer mellom 
omtrent 	475	 mill. kroner og	 1 250 	mill. kroner før man trekker inn andre usikkerhetsmomenter. Dette 	
understreker at både vårt hovedestimat og de øvrige estimat	ene er usikre. Engangskostnaden er upå-	
virket av lovlydigheten overfor ajourholdskravet.	 	
Lavere ajourføringstid	 	
Tiden det tar å ajourføre (låse) et regnskap oftere enn før kan både tenkes å være noe mindre eller noe 
større enn vi har antatt i hovedalternati	vet. Vi starter med tilfellet hvor tidsbruken er 50 p	rosent	 mindre 	
enn i hovedalternativet.	 	
Tabell 	6.17	 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til 
rapportering av mva hvis tidsbruk til ajourføring er 50 prosent lavere	. 2019	-kroner	 	
Type kostnad	 	Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Tidsbruk til ajourføring er 50 prosent 	 	
lavere	 	
1 634	 000 000	 	669	 000 000	 	
Hovedalternativet, 	hovedforutset-	
ninger	 	
1 634	 000 000	 	862	 000 000

Nye rapporteringsk	rav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	50	 	
 
 
Differanse	 	0 	-19	3 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Om tidsbruken til ajourføring er 50 	prosent	 lavere enn antatt reduseres kostnadene med omtrent 	190	 	
mill. kroner sammenlignet med hovedalternativet. Ajourføring e	r en stor komponent i den årlige kost-	
naden, med reduserer denne kun med 	en snau	 fjerdedel med denne forutsetningen lagt til grunn.	 	
Høyere ajourføringstid	 	
Vi går så til tilfellet hvor tidsbruken	 til ajourføring er 50 prosent høyere enn antatt i hovedalternativet.	 	
Tabell 	6.18	 	Engangskostnad og årlig kostnad for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til 
rapportering av mva. hvis tidsbruk ti	l ajourføring er 50 p	rosent	 høyere. 	2019	-kroner	 	
Type kostnad	 	Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Tidsbruk til ajourføring er 50 prosent 	 	
høyere	 	
1 634	 000 000	 	1 05	5 000 000	 	
Hovedalternativet, hovedforutset-
ninger	 	
1 634	 000 000	 	862	 000 000	 	
Differanse	 	0 	19	3 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Om tidsbruken er 50 	prosent	 høyere får vi en økning i årlige kostnader tilsvarende reduksjonen vi så i 	
alternativet over. 	 	
Vi ser her at selv om ajourføring er en stor komponent i den årlige kostnaden vil 	eksempelvis en halve-	
ring av tidsbruken kun redusere kostnadene med en	 snau	 fjerdedel. Likevel er spennet på	 386	 mill. kro-	
ner, fra omtrent 	669	 mill. kroner til omtrent 	1 055	 mill. kr	oner	 med disse to alternative forutsetningene 	
om tidsbruk til ajourføring.	 	
6.4	 	Rapporteringsplikten knyttes til driftsinntekter	 – resultater	 	
Som et alternativt forenklingstiltak kan det være aktuelt å frita	 enkelte grupper av virksomheter fra 	å 	
levere 	salgs	- og 	kjøpsmelding	 ved å knytte rapporteringskravet opp mot ulike nivåer på 	driftsinntekt	er i 	
næringsoppgaven	. Tabell 	6.19	 og 	Tabell 	6.20	 viser 	hhv. 	samlede engangskostnader 	og samlede årlige 	
kostnader 	for 	de ulike fritaksgrensene, fordelt på 	de tre virksomhetsgruppene. 	Summerte kostnader 	
inkluderer i	 tillegg kostnader knyttet t	il systemutvikling og oppfølging	, som inngår i engangskostnadene 	
jf. avsnitt 	6.1.4	. Av forenklingshensyn har vi lagt til grunn at	 gruppen «offentlig forvaltning mv.»	 er 	upå-	
virket 	av 	at rapporteringsplikten knyttes til driftskost	nader	, og 	deres kostnader 	er derfor 	tilsvarende 	
som i hovedalternativet	.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	51	 	
 
 
Tabell 	6.19	 	Samlede 	engangs	kostnader	 for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til rap-	
portering	, med fritak for virksomheter under ulike driftsinntektsgrenser	. 2019	-kroner	 	
Driftsinntektsgrense 
for fritak (kroner)	 	
MVA	-pliktig 	 	
næringsliv	 	
Ikke MVA	-	
pliktig 	 	
næringsliv	 	
Offentlig 	 	
forv	altning mv.	 	
SUM 	 	
kostnader*	 	
Hovedalternativet	 	
(ingen fritak)	 	
630	 000 000	 	983	 000 000	 	1 000 000	 	1 634	 000	 000	 	
0 	544	 000 000	 	328	 000 000	 	1 000 000	 	893 000 000	 	
50	 000	 	514	 000 000 	 	238	 000 000	 	1 000 000	 	773 000 000	 	
100 000	 	473	 000 000	 	186 000 000	 	1 000 000	 	680	 000 000	 	
150	 000	 	442	 000 000	 	155	 000 000	 	1 000 000	 	618	 000 000	 	
200 000	 	416	 000 000	 	135	 000 000	 	1 000 000	 	572	 000 000	 	
* Inkludert kostnader til systemutvikling og oppfølging, 20 mi	ll. kroner.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	6.20	 	Samlede 	årlige 	kostnader	 for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til rappor-	
tering	, med fritak for virksomheter under ulike driftsinntektsgrenser	. Mill. 2019	-kroner	 	
Driftsinntektsgrense 
for fri	tak (kroner)	 	
MVA	-pliktig 	 	
næringsliv	 	
Ikke MVA	-pliktig 	 	
næringsliv	 	
Offentlig 	 	
forvaltning mv.	 	
SUM 	 	
kostnader	 	
Hovedalternativet	 	
(ingen fritak)	 	
286	 000 000	 	576	 000 000	 	100	 000	 	86	2 000 000	 	
0 	264	 000 000	 	205	 000 000	 	100 000	 	469	 000 000	 	
50	 000	 	251	 000 000	 	153	 000 000	 	100 000	 	404	 000 000	 	
100 000	 	235	 000 000	 	123	 000	 000	 	100 000	 	358	 000 000	 	
150	 000	 	221	 000 000	 	105	 000 000	 	100 000	 	326	 000 000	 	
200 000	 	210	 000 000	 	93	 000 000	 	100 000	 	303	 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Av tabellen	e fremgår det at kostnadene	 reduseres betydelig d	ersom 	rapporteringskravet knyttes til 	
driftsinntektene. 	 	
6.5	 	Rapporteringsplikten knyttes til driftsinntekter 	– resultater 	ved 	end-	
ret regelverk	 	
Når rapporteringskravet er knyttet til driftsinntekter 	er ikke behov	et for å regne på andre alternativer i 	
omfang og rapporteringsfrekvens like 	fremtredende	 ettersom 	forslaget i økende grad vil unnta 	virksom-	
heter med lav 	omsetning	. Særlig vil et stort antall ikke mva	-pliktige virksomheter unntas når rapporte-	
ringsplikten knyttes til driftsinntekter. 	Vi regner 	derfor 	kun p	å ett alternativ	, nemlig årlig 	innlevering av 	
kjøps	- og salgsoppgaven for alle som leverer mva	-meldingen årlig. 	 I tillegg 	gjør vi beregninger for	 alter-	
nativet der 	årstermingrensen økes til hhv. 1,5 og 2 mill. kroner	 	
Salgs	- og 	kjøpsmelding	 leveres 	en gang i året for alle 	mva	-pliktige med 	årlig innlevering av 	
mva	-melding	en

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	52	 	
 
 
Etter dagens regelverk 	kan 	virksomheter som har vært mva	-regist	rerte i minst ett år søke om årlig inn-	
levering av mva	-melding	en hvis de har omsetning under 1 mill. kroner. 	Foretak innen jordbruk, skogbruk 	
og fiske (primærnæringene) har årlig innlevering 	uavhengig av driftsinntekt. Se	lv om grensen for rap-	
porteringsplikt knyttes til 	driftsinntekter vil det være en del mva	-pliktige virksomheter som 	vil måtte 	
levere 	salgs	- og 	kjøpsmelding	en	 oftere enn mva	-melding	en. Vi ser her på kostnader dersom alle disse 	
kan levere 	salgs	- og 	kjøpsmeldi	ng	en	 samtidig med mva	-melding	en	, se 	Tabell 	6.21	. 	
Tabell 	6.21	 	Engangskostnad og årlig kostnad 	hvis alle mva	-pliktige med årlig innlevering av mva	-	
melding	en leverer 	salgs	- og 	kjøpsmelding	 en gang i året	. 2019	-kroner	 	
Driftsinntektsgrense for fritak (kro-
ner)	 	
Engangskostnad	 	Årlig kostnad	 	
Ingen fritak	 	1 634	 000	 000	 	641	 000 000	 	
0 	874	 000 000	 	254	 000 000	 	
50	 000	 	753	 000 000	 	198	 000 000	 	
100	 000	 	661	 000 000	 	162	 000 000	 	
150	 000	 	598	 000 000	 	140	 000 000	 	
200	 000	 	552	 000 000	 	124	 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Vi ser at dersom 	rapporteringsplikten ikke er knyttet til 	driftsinntekter gir denne endringen en 	årlig kost-	
nad på 641 mill. kroner. Sammenliknet med hovedalternativet er dette en besparelse på om lag 220 
mill. kroner i året, jf. 	Tabell 	6.10	. Når rapporteringsplikten i tillegg er knyttet til driftsinntekter, ser vi at 	
kostnaden 	synker med øken	de fritaks	grense, dvs. at differansen 	til hovedalternativet øker med økende 	
fritaksgrense.	 	
Årste	rmingrense for MVA	-rapportering økes til 	hhv. 	1,5 	og 2 mill. kroner	 i referansealternati-	
ve	t 	
Vi beregner 	kostnader 	ved	 innføring av 	salgs	- og 	kjøpsmelding	 når grensen for å søke om årsterminplikt 	
heves	 til 	hhv. 1,5 og 2 mill. kroner	 i referansealternativet	 og virksomheter som omfattes av forslaget 	
bestemmes etter nivået på driftsinntektene i næringsoppgaven	. Fremgangsmåten er tilsvarende som i 	
hovedalternativet (avsnitt 	6.2	), men her tas det også hensyn til at rapporteringsplikten er knyttet til 	
nivået på driftsinntektene. Av forenklingshensyn antar vi at offentlig forvaltning ikke påvirkes av forsla-
get.	Tabell 	6.22	 og 	Tabell 	6.23	 viser 	årlige 	kostnader	 for 	de tre gruppene som omfattes av forslaget 	av-	
hengig av størrelsen på 	driftsinntekt	ene	 når grensen for å søke om årsterminplikt heves til 	henhold	svis 	
1,5 mill. 	og 2	 mi	ll. kroner	. Engangskostnadene varierer ikke med årsterminplikt	-grensen	, og 	blir 	tilsva-	
rende som i 	Tabell 	6.7.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	53	 	
 
 
Tabell 	6.22	 	Samlede 	årlige 	kostnader	 for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til rappor-	
tering	, med fritak for virksomheter under ulike driftsinntektsgrenser	, ved økning av 	 	
årstermingrensen til 1,5 	mill. kroner	 i referanse	alternativet	. 2019	-kroner	 	
Driftsinntektsgrense 
for fritak (kroner)	 	
MVA	-pliktig 	 	
næringsliv	 	
Ikke MVA	-pliktig 	 	
næringsliv	 	
Offentlig 	 	
forvaltning mv.	 	
SUM 	 	
kostnader	 	
Hovedalternativet	 	291	 000 000	 	57	7 000	 000 	 	100 000	 	86	8 000 000	 	
0 	269	 000 000	 	205	 000 000	 	100 000	 	474	 000 000	 	
50	 000	 	256	 000 000	 	153	 000 000	 	100 000	 	409	 000 000	 	
100 000	 	240	 000 000	 	123	 000 000	 	100 000	 	363	 000 000	 	
150	 000	 	226	 000 000	 	105	 000 000	 	100 000	 	331	 000 000	 	
200 000	 	215	 000 000	 	93	 000 000	 	100 000	 	308	 000 000	 	
Kilde:	 	Vista 	Analyse	 	
Tabell 	6.23	 	Samlede 	årlige 	kostnader	 for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt krav til rappor-	
tering	, med fritak for virksomheter under ulike driftsinntektsgrenser, ved økning av	 	
årstermingrensen til 2 	mill. kroner	 i referansealternativet. 	2019	-kroner	 	
Driftsinntektsgrense 
for fritak (kroner)	 	
MVA	-pliktig 	 	
næringsliv	 	
Ikke MVA	-pliktig 	 	
næringsliv	 	
Offentlig 	 	
forvaltning mv.	 	
SUM 	 	
kostnader	 	
Hovedalternativet	 	294	 000 000	 	577	 000 000	 	100 000	 	871	 000 000	 	
0 	273	 000 000	 	205	 000 000	 	100 000	 	478	 000 000	 	
50	 000	 	259	 000 000	 	153	 000 000	 	100 000	 	412	 000	 000	 	
100 000	 	243	 000 000	 	123	 000 000	 	100 000	 	366	 000 000	 	
150	 000	 	230	 000 000	 	105	 000 000	 	100 000	 	335	 000 000	 	
200 000	 	219	 000 000	 	93	 000 000	 	100 000	 	312	 000 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.6	 	De rapporteringspliktiges gevinster	 	
Selv om tiltaket gir de rapporteringspliktige merarbeid og merutgifter, så er hensikten selvfølgelig å 
oppnå gevinster, fordeler, for samfunnet og for næringslivet. Noen gevinster er, jf. avsnitt 	3.2	: 	
• 	Likere konkurransevilkår	. Tiltaket reduserer mulighetsrommet for å drive skjult virksomhet reduse-	
res. Da vil 	flere betale riktig mva og arbeidslivskriminalitet	en vil redusere	. Begge deler	 gir likere 	
produksjonskostnad	er og dermed likere konkurransevilkår	. 	
• 	Mer effektive kontroller	, dvs. lavere frekvens på kontroller for en gjennomsnittsbedrift (sannsynlig-	
heten for å bli trukket ut i kontroll for virksomheter som følger regelverket bil bli lavere etter at 
regelendringen er innført). Skatteetaten vil gjennom tiltaket har mer informasjon tilgjengelig, og 
det blir ikke like stort behov som tidligere for å etterspørre opplysninger	. 	
• 	Bedre veiledning for mva	-pliktige	. 	
• 	Eventuelle gevinster ved at organisasjonsnum	mer alltid må oppgis	: Bedre kundekontroll (lettere å 	
følge opp fordringer overfor kunder (ved ubetalt faktura) og bedre oversikt i systemene.	 	
I tillegg til disse gevinstene må det også nevnes en ytterligere kostnad:

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	54	 	
 
 
• 	Ressursbruk for å følge opp pålegg og he	nvendelser fra Skatteetaten. 	Slike henvendelser og pålegg 	
kan skyldes at regler med hensikt ikke er fulgt, og da er kanskje ikke ressursbruken så mye å bry 
seg om. Eller den kan skyldes utilsiktede innholdsmangler og avvik.	 	
Nedenfor 	omtaler 	vi og vurderer 	nå disse gevinstene ved hjelp av pluss	-minus metoden	 (konsekvensvif-	
ten)	. 	
6.6.1	 	Gevinsten av likere konkurransevilkår	 	
Det er forventet at tiltaket vil føre til at flere betaler riktig mva. Gjennom bedre rapportering og økt 
synlighet vil tiltaket vil også gjøre d	et vanskeligere å begå arbeidslivskriminalitet. Både redusert arbeids-	
kriminalitet og det at flere betaler riktigere mva gir likere konkurransevilkår på tvers av bedrifter i 
samme bransje. Bedrifter som tidligere har unndratt merverdiavgift vil måtte legge 	prisen tettere opp 	
mot prisene redelige bedrifter i bransjen opererer med når det med regelendringen blir vanskeligere å 
unndra mva. Det vil også bli vanskelig å komme unna med bedrageri som fiktiv fakturering og skjult 
kriminell virksomhet under dekket av	 å drive næring	. 	
Omfanget av mva	-svindel og 	-uaktsomhet i Norge som kan tettes ved forslaget er ikke kjent. Basert på 	
utenlandske erfaringer anslår Skatteetaten at tiltaket vil ha en effekt på ca	. 2 mrd	. kroner	 på mva	-om-	
rådet, og ytterligere 2 mrd	. kroner	 innen andre skatter og avgifter. Det er effekten av a	t disse 4 m	rd. 	
kronene	 blir betalt inn som utgjør grunnlaget for gevinsten av likere konkurransevilkår.	 I tillegg 	dette 	
kommer 	eventuelt	 bedrede konkurransevilkår knyttet til at tiltaket kan bidra til a	t kriminelle i større grad 	
etterlever av annet lovverk, f.eks. 	 knyttet til sikkerhetsregler og arbeidstid.	 	
Omfang: 	I utgangspunktet vil gevinsten av likere konkurranseforhold omfatte alle bransjer. Den vil like-	
vel være størst der omfanget av 	mva	-svindel og a	-krim er størst og gitt at tiltaket virker proporsjonalt 	
på kriminaliteten.	 NTAES	 (2017) viser til en undersøkelse av Djupdal og Myhrvoll	-Hanssen (2017) over 	
a-krim som konkluderer at forekomsten er noe stø	rre innen «ferdiggjøring av bygg» 	og «tjenester til-	
knyttet eiendomsdrift» enn andre 	sektorer	. NTAES	 (2017) nevner også «rengjøring» og «utleie og leas-	
ing». Rapporten konkluderer imidlertid med at:	 	
 «Arbeidslivskriminaliteten ser videre ut til å ha spredt seg til flere bransjer enn hva som 	tidligere 	
var kjent. Kriminelle aktører som tidligere opererte i bygg	- og anleggsbransjen er nå observert i 	
offentlig finansierte helse	- og omsorgstjenester som barnevern og ungdomsarbeid. Fellesnevneren 	
er anbud på levering av tjenester rettet mot private	 virksomheter»	. 	
Vi lar omfanget omfatte alt norsk privat næringsliv. Omfanget er derfor 	stort	. 	
Betydning: 	Provenygevinsten på 2 mrd. 	kroner 	fra bedre kontroll med mva må ses i forhold til et samlet 	
mva	-proveny på 270 mrd. 	kroner. 	Dette provenyet består av	 utgående 	mva betalt av siste ledd, minus 	
inngående 	betalinger i tidligere ledd. Det er svikt i næringslivets betalinger i tidligere ledd som vil fanges 	
opp av tiltaket. 	Skatteetaten oppgir at inngående mva beløper seg til 	om lag 780	 mrd. 	Kroner	 (og utgå-	
en	de til 270 mrd	. mer)	. Basis for konkurransefordelen er således 2/	780 	mrd	. kroner	, altså	 0,3 prosent. 	I 	
tillegg kommer betydningen av redusert a	-krim, både gjennom økt innbetaling av skatter og avgifter og 	
eventuelt	 økt etterlevelse av annet regelverk. Prov	enygevinsten fra andre skatter og avgifter, altså 2 	
mrd. kroner, må på tilsvarende måte som over sees i forhold til størrelsen på lønnskostnadene og inn-
tektsavhengige skatter og avgifter. 	Etter vår vurdering tilsier dette 	at tiltaket har 	liten 	betydning. 	 	
Konsekvens. 	Vi bruker konsekvensviften, der kombinasjonen stort omfang/liten betydning gis 	+/++	. I 	
dette tilfellet mener vi én pluss (	+) er riktig.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	55	 	
 
 
Tabell 	6.24	 	Gevinsten av likere 	konkurransevilkår	 	
Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens	 	
Stort	 	Liten	 	+ 	
Kilde:	 	 Vista Analyse	 	
6.6.2	 	Mer effektive kontroller	 	
Med det nye informasjonskravet vil Skatteetaten kunne utføre mer målrettede kontroller, fordi innrap-
porteringen tiltaket omfatter gir bedre grunnlag for å vurdere hvor risikoen for avvik eller juks er størst. 
Selv om kontroll er en relativt sjelden hendels	e for en gitt bedrift, vil det for næringslivet samlet sett 	
være en besparelse av tid om kontroller av redelige bedrifter reduseres fra dagens nivå. 	 	
I tillegg til mer målrettet utvelgelse til kontroll vil bedrifter som får kontroll, bruke mindre tid på de	tte 	
med det nye informasjonskravet. Dette fordi opplysninger som etter gjeldende rett ikke kreves bokført 
(kundens organisasjonsnummer og leverandørs fakturanummer) må letes fram manuelt ved kontroll. 
Med regelendringen vil kobling mellom kunde og leverand	ør lettere kunne fremvises Skatteetaten ved 	
kontroll. 	 	
Skatteetaten anslår gevinsten av mer effektive kontroller til å være i underkant av 20 mill	. kroner årlig. 	 	
Omfang. 	Det er et forholdsvis lite antall bedrifter som får kontroll i løpet av et år, og end	a færre som 	
opplever kontroll som strekker seg utover en halv dag. Omfanget er derfor 	lite. 	 	
Betydning: 	Skatteetaten har som mål å doble andelen meldingskontroller med 100 prosent treff, fra 40	 	
prosent	 til 80	 prosent	. Mye av gevinsten ligger hos de 40	 pros	ent	 som i dag blir unødvendig kontrollert. 	
I tillegg vil hver enkelt kontroll gli lettere, som anført over. Det er likevel ikke slike kontroller som har 
mest å si for en virksomhets lønnsomhet. Betydningen for de som er omfattet, vurderes som 	middels	. 	
Kons	ekvens: 	Vi bruker konsekvensviften, der kombinasjonen lite omfang og middels betydning gis 0/	+. 	
I dette tilfellet mener vi én 	pluss	 (+) er riktig. Dette passer med Skatteetatens tallanslag på snaue 20 	
mill	. kroner	 i året, som etter vår vurdering er lite, m	en mer enn ubetydelig. 	 	
Tabell 	6.25	 	Gevinsten av mer effektive kontroller	 	
Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens	 	
Lite	 	Middels	 	+ 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.6.3	 	Bedre veiledning for mva	-pliktige	 	
Bedre veiledning for 	mva	-pliktige, som også kan kalles «Enklere å gjøre det riktig», består ifølge Skatte-	
etaten av to komponenter:	 	
• 	Forbedret veiledning til nyregistrerte virksomheter	 	
• 	Løpende veiledning og innsyn for mva	-registrerte	. 	
Bedre veiledning kan spare tid hos virksomhe	tene som blir veiledet. Skatteetaten antar at dette kan 	
beløpe seg til 	15 mill	. kroner i året.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	56	 	
 
 
Omfang: 	Skatteetaten mottar 140	 000 henvendelser om mva per år. I 	tillegg 	mottas 35	 000 henvendel-	
ser om registrering fra nye virksomheter. Samlet omfang er 175	 000 henvendelser. Selv om dette er 	
mange, er det en hel del færre enn antallet virksomheter som berøres av tiltaket (	maksimalt 740	 000).	 	
Etter vår vurdering er omfanget 	middels.	 	
Betydning: 	Basis for Skatteetatens anslag er at hver bedrift kan spare 12 minut	ter 	per henvendelse som 	
følge av tiltaket. Vi vurderer at dette er 	lite. 	 	
Konsekvens: 	Vi bruker konsekvensviften, der kombinasjonen middels omfang og liten betydning gis 0/+. 	
I dette tilfellet mener vi ubetydelig (0) er riktig. Dette gir en avstand til gev	insten av likere konkurranse-	
vilkår, som synes naturlig. 	 	
Tabell 	6.26	 	Gevinsten av bedre veiledning for mva	-pliktige	 	
Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens	 	
Middels	 	Lite	 	0 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.6.4	 	Gevinster ved alltid å 	oppgi organisasjonsnummer	 	
Organisasjonsnummer er i motsetning til navn på bedrift, helt unikt. De næringsdrivende får bedre kun-
dekontroll, da det blir lettere å følge opp fordringer overfor kunder etter fakturaforfall og bedre oversikt 
i systemene. 	 	
Dette 	er en virkning næringslivet bærer nytte og kostnader av i dag, og det må forventes at flertallet av 	
de virksomheter som har større nytte av dette, har gjennomført det. Blant de som ikke har gjennomført 
det, må det forventes at flertallet ikke har 	netto 	nyt	te av det. Vi velger derfor å ikke behandle denne 	
effekten som et selvstendig gevinst	-element. 	 	
6.6.5	 	Ressursbruk for å følge opp pålegg og henvendelser	 (kvalitetskontroll)	 	
Ved 	manglende levering av 	salgs	- og kjøpsmelding	 vil virksomhetene måtte betale en 	mulkt	, jf. avsnitt 	
3.1.5	. Mulkten er i seg selv ikke en samfunnsøkonomisk kostnad, men den indikerer et samfunnsøkono-	
misk proble	m og kostnad av en viss størrelse. 	Ved innholdsmangler i levert melding eller ved avvik mel-	
lom leverandør og kundes rapportering kan det komme pålegg eller henvendelser fra Skatteetaten. 	Res-	
sursbruken knyttet til pålegg og henvendelser utgjør en samfunnsøk	onomisk kostnad. 	 	
Omfang: 	Omfanget av innholdsmangler som medfører oppfølging er per i dag ukjent. I noen bedrifter 	
vil det skje sjelden eller aldri, i andre vil det skje oftere. På usikkert grunnlag anslår vi at omfanget er 
middels. 	 	
Betydning: 	Betydningen for de bedriftene som rammes, vil telles i minutter opp til noen timer. Vi vur-	
derer at betydningen således er 	liten. 	 	
Konsekvens: 	Vi bruker konsekvensviften, der kombinasjonen middels omfang og liten betydning gis 0/	-. 	
I dette tilfel	let mener vi én minus (	-) er riktig.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	57	 	
 
 
Tabell 	6.27	 	Ressursbruk for å følge opp pålegg og henvendelser	 	
Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens	 	
Middels	 	Lite	 	- 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.6.6	 	Betydningen av at tiltaket gir økt 	inntekt til det offentlige	 	
En viktig virkning av tiltaket er at provenyet til staten fra mva vil gå opp i takt med at underrapportert 
mva gå	r ned. Dette er ikke i seg selv en samfunnsøkonomisk gevinst, på samme måte som det ikke er et 	
selvstendig mål å ska	tte mest mulig til staten. Men det økte provenyet kan brukes til å sette ned andre 	
skatter og avgifter, eller likeverdig, å øke bevilgningene til gode formål. Lavere skatter og avgifter, eller 
økte offentlige utgifter, kombinert med høyere mva	-proveny gir 	i første rekke en fordelingseffekt fra de 	
som betaler inn mer mva til alle andre. (Så kan man i neste omgang diskutere om det er en god eller 
dårlig fordelingseffekt, og mange vil si det er en god). Men lavere skatter og avgifter vil utløse en res-
sursgevin	st 	ettersom	 lavere skatter reduserer økonomiens effektivitetstap. Veiledning i samfunnsøko-	
nomiske analyser har satt effekten på effektivitet til 20 prosent av netto proveny. Det inngår ikke i vårt 
oppdrag å beskrive denne virkningen ytterligere. 	 	
6.7	 	Anbefalin	g 	
Kostnaden 	for hovedalternativet 	knyttet til tiltaket 	salgs	- og kjøpsmelding	 er etter vår beste vurdering 	
ca. 862	 mil	l. kroner i året. I tillegg kommer en engangskostnad 	for å bli kjent med ordningen som vi 	
vurderer til ca	. 1,6 mrd. 	kroner	. Dette kan synes som betydelige 	størrelser	, men per virksomhet er de 	
langt mindre, om lag 	2 200	 kroner per virksomhet 	i engangskostnad	, og 	om lag 	1 200 kroner 	i årlig 	
kostnad	. 	
Gevinstene av 	å innføre 	salgs	- og kjøpsmelding	 som er identifisert i denne utred	ningen er moderate, 	
men vi vil understreke at de trolig viktigste gevinst	- eller nyttevirkningene er ikke med	. De	n viktigste 	
nyt	tevirkningen vil etter vårt syn være 	egenverdien å redusere kriminalitet. Dessuten vil økt skatte	- og 	
avgiftsinngang gi 	rom for 	å redusere det alminnelige skattetrykket. 	 	
Kostnadene ved en 	salgs	- og kjøpsmelding	 er ulikt fordelt mellom virksomheter. De store virksomhetene 	
med høy omsetning, mye mva ut og inn og mange bilag	 får de laveste kostnadene. Det skyldes at disse 	
virksomhete	ne har profesjonelle regnskapsmedarbeidere og automatiserte systemer som enkelt vil pro-	
dusere 	salgs	- og kjøpsmelding	ene (selv om disse vil ha mange linjer i de store 	virksomhetene	). 	
I mindre virksomheter der systemene er mindre gode og mange fører regnska	p selv, vil kostnadene bli 	
høyere. Særlig blir kostnadene høye for 	mindre 	virksomheter som må rapportere 	salgs	- og kjøpsmelding	 	
oftere enn de i dag ajourfører regnskapene.	 	
Samtidig som kostnaden er høyere, vil trolig 	den ekstra 	gevinsten eller nytten for samfunnet	 ved at 	de 	
mindre virksomhetene tas med, være lavere. D	et skyldes at andelen av mva som strømmer gjennom de 	
minste selskapene, vil være forholdsvis lav. I den grad 	mva	-svindel og tilknyttede forhold som arbeids-	
livskriminalitet er proporsjonal med mva	-beløpene, så vil en ikke vinne like mye på å ha med de små 	
virksomhetene som en vinner på de store.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av 	merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	58	 	
 
 
Forenklingene vi har 	vurdert	 er oppsummert i 	Tabell 	6.28	. 	
Tabell 	6.28	 	Engangskostnader og årlige kostnader for næringsliv og offentlig forvaltning av nytt 
krav til rapportering av mva	., me	d ulike forenklingsalternativer.	 2019	-kroner	 	 	
 	Forenklingsalternativ	 	Engangskostnader	 	Årlige kostnader	 	
 	Hovedalternativet	 	1 634	 000 000	 	862	 000 000	 	
1 	Alle mva	-pliktige virksomheter med årlig levering 	
av mva	-melding får også årlig levering av salgs	- og 	
kjøpsmelding	 	
1 634	 000	 000	 	641	 000 000	 	
2 	Fritak for ikke mva	-pliktige virksomheter med 	
færre enn 600 bilag per år	 	
 	903	 000 000	 	51	7 000 000	 	
3 	Kombinasjon av 1) og 2)	 	903	 000 000	 	295	 000 000	 	
4 	Fritak for virksomheter med driftsinntekt opp til 
50 	000 kroner	 	
773	 000 000	 	 	404	 000 000	 	
5 	Kombinasjon av 1) og 4) 	 	773	 000 000	 	198	 000 000	 	
Kilde:	 	 Vista Analyse	 	
Vi mener 	at det	 alt i alt vil være en hensiktsmessig forenkling om man lar alle mva	-pliktige virksomhe	ter 	
få anledning til å 	rapportere kjøps	- og salgsoppgave samtidig med at de rapporterer mva	-melding	en. 	
Sammenliknet med hovedalternativet betyr det at virksomheter med mindre enn 	én mill. kroner 	i om-	
setning, men flere enn 600 bilag, gis anledning til å 	levere	 salgs	- og kjøpsmeld	ing	en	 årlig. 	 	
En annen forenkling er 	å unnta virksomhetene som er 	utenfor	 mva	-loven 	fra ordningen. Vi mener ut fra 	
samme resonnement som over at dette er fornuftig for de små virksomhetene. Hva som er en liten 
virksomhet,	 kan defineres 	ved omsetning eller 	antall bilag.	 En 	mulig	 tolkning kan være å unnta små 	
virksomheter 	utenfor mva	-loven 	med færre enn 600 bilag årlig. 	Vi mener store 	virksomheter utenom 	
mva	-loven 	bør omfattes av kravet til 	salgs	- og kjøpsmelding	. I kategorien store virksomheter finner man 	
større 	finansinstitusjoner, eiendomsinstitusjoner, undervisningsinstitusjoner, og innen offentlig sektor, 	
helseforetakene. Dette er virksomheter med profesjonell regnskapsfunksjon og som betaler mye inngå-
ende mva. Det taler for å inkludere dem.	 	
I tilleggsop	pdraget har vi sett på muligheten til å knytte rapporteringsplikten til 	nivået på driftsinntekter 	
i næringsoppgaven, både for de mva	-pliktige og de ikke mva	-pliktige. 	Beregningene 	viser 	at dette gir 	
betydelige besparelser for de rapporteringspliktige, 	og s	ærlige 	for små 	ikke mva	-pliktige virksomheter. 	
Det skyldes det store antallet 	ikke mva	-pliktige virksomheter som 	leverer næringsoppgave uten at de 	
har omsetning. 	Selv ved et forholdsvis lavt nivå på 	grensen for rapporteringsplikt	 ser vi at besparelsene 	
er betydelige. Dersom virksomheter med mindre enn 50	 000 kroner i driftsinntekter fritas fra rapporte-	
ring vil 	engangskostnaden reduseres fra 1,6 mrd. kroner til	 770 	mill. kroner, en 	besparelse 	på 	omtrent 	
860 mil	. kroner. D	en årlige 	kostnaden vil reduseres fra 	860 mill. kroner til om lag 	400 	mill. kroner, også 	
en betydelig besparelse. 	 	
Dersom rapporteringsplikten ikke skal knyttes til driftsinntekter er 	vår anbefaling	 at mva	-pliktige virk-	
somheter 	med mindre enn 	1 mill. kroner	 i omsetn	ing og 	med flere enn 600 bilag 	i året	, leverer 	salgs	- og 	
kjøpsmelding	en årlig	, og at 	små virksomheter utenom mva	-loven 	fritas fra å levere 	salgs	- og kjøpsmel-	
ding	. Dette 	utgjør alternativ 3 i 	Tabell 	6.28	 og	 vil 	redusere den årlige kostnaden med om 	lag 	570	 mill	. 	
kroner og engangskostnaden med om lag 	730	 mill.	 kroner sammenliknet med hovedalternativet. Vi har

Nye rapporteringskrav 	for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	59	 	
 
 
da brukt virksomheter med færre enn 600 bilag som indikator for sm	å virksomheter utenom mva	-om-	
rådet. Den årlige kostnaden blir dermed om lag 	295	 mill.	 kroner og engangskostnaden 	om lag	 900 mill.	 	
kroner dersom våre anbefalinger 	(gitt at rapporteringsplikten ikke skal knyttes til driftsinntekter)	 tas til 	
følge.	 	
Vi anbefaler at rapporteringsplikten knyttes til driftsinntekte	r. Hvor grensen for rapporteringsplikt skal 	
trekkes 	kan diskuteres. 	Vi har allerede i dag en grense på 50	 000 kroner 	for registrering i mva	-registeret. 	
Denne grensen er knyttet 	til mva	-pliktig omsetning og gjelder i	nnenfor en periode på 12 måneder. Selv 	
om grensen for rapporteringsplikt knyttes til et annet 	inntektsb	eg	rep, nemlig 	driftsinntekter	, og gjelder 	
for en annen tidsenhet (inntektsår og ikke 	en 	12 måneders	-periode) finner	 vi det naturlig å anbefale en 	
grense på for rapporteringsplikt på 50	 000 kroner. En slik grense vil 	som nevnt gi betydelige besparelser 	
for de rapporteringspliktige og særlige 	for små 	ikke mva	-pliktige 	virksomheter. 	 	
I tillegg anbefaler vi at mva	-pliktige	 virksomheter som leverer mva	-melding	en årlig, også skal levere 	
salgs	- og 	kjøpsmelding	en årlig (i motsetning til tre ganger per år). Dette vil medføre en ytterligere be-	
sparelse på 200 mill. kroner årlig. Engangskostnaden endres ikke.	 	
Samlet vil våre anbefa	linger	 (alternativ 5 i 	Tabell 	6.28	), altså at rapp	orteringsplikten kun omfatter virk-	
somheter med driftsinntekter over 50 000 kroner og at mva	-pliktige med årlig innlever	ing av mva	-mel-	
ding	en også skal levere 	salgs	- og 	kjøpsmelding	en årlig, redusere den årlige kostnaden med om lag 	66	0 	
mill. kroner og engangskostnaden med 	omtrent 860 mill	. kroner sammenliknet med hovedalternativet. 	
Den årlige kostnaden blir dermed om lag 	200 mill. kroner og engangskostnaden om lag 	77	0 mill. kroner	.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	60	 	
 
 
Referanser	 	
DFØ (2014)	. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Direktoratet for økonomistyring og 	Fagbokfo	rla-	
get	. 	
Djupdal, K. og Myhrvold	-Hanssen, T. L. (2017). Arbeidslivskriminalitet kan bekjempes. Skatteetatens 	
Analysenytt 1/2017, 6	-10.	 	
Norges	 Bank (2017). Norges Bank Memo 2/2017. 	Kunderetta betalingsformidling 2016.	 	
Norges Bank (2018). Norges 	Bank Memo 2/2018. Kunderetta betalingsformidling 2017.	 	
Norsk Regnskapsstiftelse (	2014	). Forenklinger i bokføringsregelverket. 	 	
NTAES (2017). Arbeidslivskriminalitet i Norge. Situasjonsbeskrivelse 2017. Nasjonalt tverretatlig analyse	- 	
og etterretningssente	r (NTAES).	 	
OECD (2004). The International Standard Cost Model Manual. 	Paris: OECD publikasjon.	 	
Regnskap Norge (2017). 	Slik vurderes de mest brukte regnskapssystemene. 	Artikkel på Regnskap	 Norges 	
nettside,	 	se 	https	://www.regnskapnorge.no/artikler/bransjeakt	uelt/slik	-vurderes	-de	-mest	-brukte	-	
regnskapsystemene	-i-2017	. 	
Visma (2018)	. Besparelser ved lovpålagt elektronisk faktura. Pdf	-rapport.

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	61	 	
 
 
Vedlegg	 	
A	 	Liste over intervjuede	 	
Tabell 	A 	Anonymisert liste over intervjuede for datainnsamlingen	 	
Funksjon	 	Virksomhet	 	Interv	jutype	 	
Regnskapsfører	 	Frogner Regnskapskontor AS	 	Pilot	 	
Regnskapsfører	 	HK Regnskap AS	 	Dybde	 	
Regnskapsfører	 	MPR Regnskap AS	 	Dybde	 	
Regnskapsfører	 	BDT Viken Regnskap AS 	 	Dybde	 	
Regnskapsfører	 	Fredriksen Regnskapskontor 	
(ENK) 	 	
Dybde	 	
Bedriftsleder	 	VKom AS 	 	Dybde	 	
Bedriftsleder	 	Fuel Reklameservice AS	 	Dybde	 	
Selvstendig næringsdrivende	 	Klassisk sang (ENK)	 	Dybde	 	
Selvstendig næringsdrivende	 	Fotografi (ENK)	 	Dybde	 	
Systemutvikler 	 	Visma 	Software AS	 	Dybde	 	
Systemutvikler	 	Fiken AS	 	Dybde	 	
Leder regnskapsavdeling	 	Direktoratet for økonomi	- 	
styring (DFØ)	 	
Telefon	 	
Advokat	 	Næringslivets hovedorganisa-	
sjon	 	
Telefon	 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Nye rapporteringskrav for å hindre unndragelse av merverdiavgift	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/27	 	62	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no