Nytte og kostnader av nasjonale databaser

Report 2015/3

Haakon Vennemo, Kristin Magnussen, Vibeke Wøien Hansen og Karin Ibenholt

Nytte og kostnader av nasjonale databaser

Category	Reports
Sub-Categories	Economic AnalysisModeller og databaserIKT og digitaliseringEiendom, bygg og anlegg
Year	2015
Report Number	3
Author(s)	Haakon Vennemo Kristin Magnussen Vibeke Wøien Hansen Karin Ibenholt
Download	file_download (2.9 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
201	5/03	 	
 	
Nytte og kostnader av 	 	
nasjonale databaser	 
 	
Metodeutvikling og utprøving på 	nasjonal database for 
grunnundersøkelser	 	
Haakon Vennemo, Kristin Magnussen, Vibeke W øien Hansen og Karin Ibenholt

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	201	5/03	 	
Rapporttittel 	 	Nytte og kostnader 	av 	nasjonale 	database	r: 	
Metodeutvikling og utprøving 	på 	nasjonal 	
database for 	grunnundersøkelser	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-198	-3 	
Forfatter	 	Haakon Vennemo, Kristin Magnussen, 	Vibek	e 	
Wøien Hansen og Karin Ibenholt	 	
Dato for ferdigstilling 	 	27.5.2015	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	Henrik Lindhjem	 	
Oppdragsgiver	 	Jernbaneverket, 	Statens vegvesen	, Avinor, 	
Kystverket	 	
Tilgjengelighet	 	Pdf 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	NADAG, samfunnsøkonomisk analyse, databaser

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	1 	
Forord	 	
Utredningen	 nytte og kostnader av nasjonale databaser 	– metodeutvikling og 	
utprøving på 	nasjonal database for 	grunnundersøkelser	 utført på oppdrag av Statens 	
Vegvesen i samarbeid med Jernbaneverket, Avinor og Kystverket. Ragnhild Wahl, 	Anne 	
Beate Budalen, 	Kristian Aun	aas, Thorkel Askildsen	, Ulf Røed 	og Jon Krokeborg 	har vært 	
viktige kontaktpersoner i transportetatene. Vi vil takke dem for godt samarbeid og 
gode faglige in	nspill og interessante diskusjoner underveis i prosessen. 	 	
Vi vil også takke Norges geologiske unde	rsøkelse (NGU), og særlig deres prosjektleder 	
for NADAG, Inger	-Lise Solberg for informasjon om NADAG.	 	
Vi har ved utarbeidelse av rapporten intervjuet og vært i kontakt med en rekke 
personer i ulike virksomheter om mulige nytte	- og kostnadsvirkninger av NAD	AG.	 Vi 	
takker alle som har bidratt!	 	
Henrik Lindhjem har vært kvalitetssikrer i Vista Analyse. 	 	
Denne versjonen av 27. mai er endelig	 og avløser versjonen av 	24. 	april	. Det er små 	
endringer fra 	forrige 	versjon	. 	
 
 
Haakon Vennemo	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	...............................	 1 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..........................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	.................	 15	 	
2 	Hovedpunkter i nytte	-kostnadsanalyse	 ................................	................................	....	 16	 	
2.1	 	Trinnene i en nytte	-kostnadsanalyse	 ................................	................................	 16	 	
2.2	 	Nytte	-kostnadsanalyse for datab	aser	................................	................................	 19	 	
2.2.1	 	Angående trinn 1 og 2	: Problembeskrivelse og identifisere tiltak	 .............	 19	 	
2.2.2	 	Angående trinn 3:	 Identifisere virkninger	 ................................	..................	 20	 	
2.2.3	 	Angående trinn 4: Kvantifisere og verdset	te/vurdere virkninger	 ..............	 22	 	
2.2.4	 	Angående trinn 5: Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ..................	 27	 	
2.2.5	 	Angående trinn 6: Gjennomføre usikkerhetsanalyse	 ................................	. 28	 	
2.2.6	 	Angående trinn 7: Beskrive fordelingsvirkninger	 ................................	.......	 28	 	
2.3	 	Oppsummert om metodeutviklingsbehov	 ................................	........................	 29	 	
3 	Metodevalg i noen tidligere studier av databaser	 ................................	...................	 30	 	
3.1	 	Svenske studier av nasjonal portal for 	tilgang til geotekniske undersøkelser	 .. 30	 	
3.2	 	Grunnkart og strømmodell i Astafjordprosjektet	 ................................	..............	 31	 	
3.3	 	Verdien av gratis kart og eiendomsdata	 ................................	............................	 32	 	
3.4	 	Nasjonal høydemodell	 ................................	................................	.......................	 32	 	
4 	Samfunnsøkonomisk analyse av NADAG	 ................................	................................	.. 34	 	
4.1	 	Bakgrunn og beskrivelse av NADAG	 ................................	................................	.. 34	 	
4.2	 	Problem	- og formålsbeskrivelse	 ................................	................................	........	 38	 	
4.3	 	Spesifisering av tiltak	 ................................	................................	.........................	 40	 	
4.4	 	Prinsippskisse for nyttevirkninger av NADAG	 ................................	....................	 41	 	
4.5	 	Nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.. 44	 	
4.5.1	 	Færre dupliserte grunnundersøkelser (redusert antall grunnboringer)	 ....	 45	 	
4.5.2	 	Redusert ti	dsbruk ved planlegging og utbygging	 ................................	.......	 47	 	
4.5.3	 	Bedre planer og billigere utbyggingsprosjekter	 ................................	.........	 51	 	
4.5.4	 	Bedre beredskap mot skred og annen naturfare	 ................................	.......	 55	 	
4.5.5	 	Bedre krisehåndtering ved skred og annen naturfare	 ...............................	 58	 	
4.5.6	 	Flere, bedre og billigere produ	kter	 ................................	.............................	 58	 	
4.5.7	 	Skattefinansieringsvirkninger	 ................................	................................	.....	 59	 	
4.6	 	Usikkerhetsanalyse	 ................................	................................	............................	 59	 	
4.6.1	 	Nyttevirkningene under usikkerhet	 ................................	............................	 60

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	4 	
4.6.2	 	Resultater fra usikkerhetsanalysen	 ................................	.............................	62	 	
4.7	 	Kostnader	 ................................	................................	................................	...........	64	 	
4.7.1	 	Kostnader til utvikling fram til versjon 2.0 	– sentralt	 ................................	..66	 	
4.7.2	 	Kostnader til utvikling fram til ve	rsjon 2.0 	– i etatene	 ................................	66	 	
4.7.3	 	Kostnader til fremtidig drift og vedlikehold	 ................................	................	67	 	
4.7.4	 	Kostnader til fremtidig utvikling	 ................................	................................	..68	 	
4.7.5	 	Kostnader ved tilrettelegging for 	overføring/synkronisering med NADAG	 68	 	
4.7.6	 	Oppsummering av kostnader	 ................................	................................	......	69	 	
4.8	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	...........................	70	 	
4.9	 	Vurdering av utvidet NADAG	................................	................................	..............	71	 	
4.10	 	Samlet vurdering og anbefaling	 ................................	................................	.......	72	 	
5 	Erfaringer fra NADAG med betydning for metodeutvikling for nytte	-	
kostnadsanalyser av databaser	 ................................	................................	.......................	75	 	
5.1	 	Trinn 1 og 2: Problembeskrivelse og Identifisere tiltak	 ................................	.....	75	 	
5.2	 	Trinn 3: Identifisere vir	kninger	 ................................	................................	...........	76	 	
5.3	 	Trinn 4: Kvantifisere og verdsette/vurdere virkninger	 ................................	......	78	 	
5.4	 	Trinn 5: Årlig nytte og kostnad som alternativ til neddiskonterte størrelser	 ....	79	 	
5.5	 	Trinn 6: Usikkerhetsanalysen integrert i totalanalysen	 ................................	.....	80	 	
5.6	 	Trinn 7: Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	.............	81	 	
5.7	 	Oppsummert om forslag til metodikk og utfallet av testing på NADAG	 ............	81	 	
6 	Nyttekostnadsanalyse av felles databaser	 ................................	................................	85	 	
6.1	 	Trinn og innhold i en nytte	-kostnadsanalyse for databaser	 ..............................	85	 	
6.1.1	 	Trinn 1. Beskrive problemet og formulere mål	 ................................	...........	85	 	
6.1.2	 	Trinn 2. Identifisere og beskrive relevante tiltak	 ................................	........	86	 	
6.1.3	 	Trinn 3. Identifisere virkninge	r ................................	................................	....	86	 	
6.1.4	 	Trinn 4. Kvantifisere og verdsette virkninger	 ................................	..............	88	 	
6.1.5	 	Tri	nn 5. Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	...93	 	
6.1.6	 	Trinn 6. Gjennomføre usikkerhetsanalyse	 ................................	..................	94	 	
6.1.7	 	Trinn 7. Beskrive fordelingsvirkninger	 ................................	........................	95	 	
6.1.8	 	Trinn 8. Gi en samlet vurdering og anbefale tiltak	................................	......	96	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	......................	97	 	
Vedlegg 1. Oversikt over intervjuobjekter	 ................................	................................	......	99

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	5 	
Tabeller: 	 	
Tabell 2.1	 	Aktuelle nytte	- og kostnadsvirkninger og behov for vurdering og 	
metodeutvikling	 ................................	................................	................................	......	 25	 	
Tabell 4.1	 	Planer behandlet i kommuner i henhold til KOSTRA.	 .............................	 49	 	
Tabell 4.2	 	Utgangspunkt for usikkerhetsanalysen	 ................................	..................	 62	 	
Tabell 4.3	 	Resultater fra usikker	hetsanalysen	 ................................	........................	 62	 	
Tabell 4.4	 	Oppsummeringstabell for timeestimater for ulike drifts	- 	og 	
vedlikeholdsoppgaver for NADAG etter ferdigstillelse av versjon 2.0.	 ..................	 68	 	
Tabell 4.5	 	Oppsummering av kostnader ved NADAG versjon 2.0 og delvis for 	
«utvidet NADAG».	 ................................	................................	................................	... 70	 	
Tabell 4.6	 	Oppsummering av nyttevirkninger i kroner (usikkerhetsspenn i 	
parentes).	 ................................	................................	................................	................	 72	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 4.1	 	Grunnundersøkelser i NADAG	 ................................	................................	....	 35	 	
Figur 4.2	 	NADAGs oppbygging	 ................................	................................	...................	 37	 	
Figur 4.3	 	Event tree og søkekostnader uten NADAG	 ................................	................	 43	 	
Figur 4.4	 	Tornadodiagram: Illustrasjon av usikkerhetsprofilen til tiltaket NADAG	 ... 63	 	
Figur 4.5	 	S-kurve: Total besparelse som følge av NADAG	 ................................	.........	 64	 	
 
Bokser	: 	
Boks 4.1	 	 Leistad	-skredet kostet Statens vegvesen 6 millioner kr	 ...........................	 52	 	
Boks 4.2	 	 Presseklipp om grunnforhold som fordyrer utbyggingsprosesser	 ............	 54	 	
Boks 4.3	 	 Kvikkleireskred i by: Mulige skadevirkninger av skred på Øvre Bakklandet i 	
Trondheim	................................	................................	................................	...............	 57

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	7 	
Sammendrag og konklusjoner	 	
Nasjonale databaser har til hensikt å tilby en samlet oversikt over data innenfor 	ulike 	
temaer. 	I d	enne rapporten	 utvikles 	metod	ikk	 for 	å gjennomfør	e nytte	-kostnadsanalyser 	
av nasjonale databaser, og 	metodikken utprøves 	på 	Nasjonal database for 	
grunnundersøkelser (	NADAG	). Vi foreslår å kvantifisere og verdsette nyttevirkninger 	av 	
databaser 	ved metodetriangulering	. Det 	kan være 	mer troverdig 	å oppgi slike ansl	ag i 	
form av intervall enn som punktanslag, og vi 	utvikler 	en formalisert 	usikkerhetsanalyse 	
som 	reflektere	r dette. Levetiden for databasetiltak er vanskelig å anslå samtidig som 	
investeringskostnaden kan være lav. 	Derfor 	fokuserer 	analysen på årlig nytte 	og 	
kostnad i et typisk driftsår. V	åre beregninger viser at m	ens kostnadene 	til oppbygging 	
og drift av NADAG 	er rundt 2	,5 millioner kroner i året, 	er 	forventet	, men usikker	 nytte 	
om lag 	16	 millioner kroner	 per år	. NADAG er altså et samfunnsøkonomisk 	meget 	
lønnsomt tiltak. 	 	
Nasjonale databaser har til hensikt å 	tilby en 	samlet	 oversikt over data innenfor 	ulike	 	
tema	. En samlet oversikt og enkel tilgang kan 	bidra til	 effektivisering i offentlig sektor 	
og i samfunnet for øvrig. Nasjonale databaser kan	 inneholde alle relevante data	, eller 	
tilby data som i praksis hentes fra andre databaser.	 Oppbygging 	og 	drift 	av slike 	
databaser vil imidlertid kreve ressurser fra involverte aktører, og det er derfor viktig å 
finne metoder som kan vurdere om nytten overs	tiger kostnadene. 	
Samfunnsøkonomiske analyser, som nytte	-kostnadsanalyser, har til hensikt å vurdere 	
nytte og kostnader ved ulike tiltak, og er derfor i utgangspunktet egnet til å vurdere 
slike spørsmål. 	 	
Et eksempel på en 	nasjonal 	database	 som for tiden 	er under oppbygging 	er Nasjonal 	
Database for Grunnundersøkelser (NADAG	). 	Grunnundersøkelser er sonderinger, 	
boringer og andre undersøkelser og registreringer 	av 	jordens egenskaper. 	 	
NADAG vil 	med tiden 	gi en samlet 	og detaljert 	oversikt over grunnundersøke	lser som 	
er utført. 	I første omgang samles data om	 geotekniske forhold	, og data er gratis 	
tilgjengelig	. NADAG 	utvikles 	i et 	samarbeid mellom 	fire	 statlige aktører; Norges 	
geologiske undersøkelse (NGU), Norges Vassdrags	- og Energidirektorat (NVE), 	
Jernbaneverket (JBV) og Statens vegvesen (SVV).	 Utviklingen av databasen foregår i 	
samarbeid med Norkart AS, men NADAG skal driftes av NGU.	 	
SVV, JBV, Kyst	verket og 	Avinor AS	 har ønske om 	å utvikle en metodikk for å analysere 	
nytte og kostnader	 av nasjonale databaser, hvor NADAG fungerer som pilot. 	I denne 	
utredningen 	utvikler vi	 	en slik metodikk	, innenfor rammeverket for 	
samfunnsøkonomiske analyser og nytte	-kostnadsanalyse,	 og 	prøver	 den ut på 	nytte	-	
kost	nads	beregning av NADAG.	 	
Nytte og kostnad av NADAG	 	
NADAG er et 	tiltak	 blant	 relevante etater 	for	 å samordne sin datainnsamling og 	gjøre 	
de innsamlede data	 tilgjengelig for	 alle	. Flere av e	tatene 	utvikler	 egne systemer 	for 	
innsamling og systematisering av geotekniske data	. Dersom NADAG ikke fantes, er det

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	8 
mye som tyder på	 at etatene 	ville videreutvikle 	sine 	egne systemer for å samle inn 	
data. 	På den måten 	kunne	 man få	tt parallelle systemer som i og for seg	 ga etatene de 	
opplysningene de trengte, men som ville være vanskelig	ere	 tilgjengelig for 	an	dr	e. 	
NADAG etablerer e	t standard	format for datainnsamling og 	-lagring 	og gir etatene 	
anledning til å 	dele	 sine data. Kommuner og andre aktører 	inviteres med.	 Samord	ning 	
og deling	 koster 	relativt	 lite dersom den utføres planmessig og over tid. Siden 	aktørene	 	
antagelig ville dekke 	mange av 	sine databehov også uten NADAG, er ikke den 	
forventede nytten av NADAG overveldende	, men 	kostnaden	e er 	også 	begrenset	. Totalt 	
sett 	tyder våre beregninger på at	 NADAG gir høy nytte i forhold til kostnad.	 	
NADAG skal utvikles i flere trinn, hvorav NADAG 2.0 er det første på nasjonalt nivå. 	I 	
nytte	-kostnadsanalysen 	er de	t 	beregnet 	at 	nytte	n 	av NADAG 	2.0 	ligger i 	
størrelsesorden 	9-25 millioner kroner i året, med 	16	 millioner kroner 	som forventet 	
nivå. K	ostnaden 	er også usikker, men 	de kostnadene vi har kunnet beregne 	ligger i 	
størrelsesorden 	2,5 millioner kroner i året.	 Det kan imidlertid være kostnader knyttet 	
til 	å få data fra flere	 dataeiere inn i NADAG, som ikke er inkludert i disse tallene.	 Nytten 	
er 	likevel	 klart høyere enn kostnaden. 	I tillegg 	er det identifisert flere nyttevirkninger 	
som ikke er 	prissatt	. 	
Analysen er foretat	t for et tenkt	 år 	i forholdsvis nær fremtid 	der NADAG	 2.0 har 	
kommet i full 	drift	. På lengre sikt er det meningen å utvikle NADAG videre og inkludere 	
data fra flere dataeiere og 	flere 	typer 	data enn bare geoteknisk informasjon. Data om 	
grunnvann, 	infrastruktur 	og forurensning 	i grunnen, 	og arkeologisk inform	asjon 	er 	
eksempl	er	 på dette	. De	n utvidede NADAG vil 	kunne gi	 større nytte, men også større 	
kostnader enn NADAG 2.0. Igjen er det slik at med god planlegging 	kan	 kostnaden 	
være forholdsvis 	lav	, mens nytten av de	n utvidede NADAG 	kan være betydelig	. Det er 	
imidlertid større usikkerhet knyttet til kostnadsanslag for en utvidet NADAG.	 	
Flere	 nyttevirkninger	, der	 redusert antall	 boringer	 er v	iktigst	 	
Basert på tidligere litteratur, intervjuer vi har foretatt og vårt faglige skjønn har vi 
identifisert s	yv	 ulike nyttevirkninger av NADAG	, jf. tabell A.	 	
Vi har verdsatt tre av nyttevirkningene i kroner, nemlig «redusert antall (dupliserte) 
grunnboringer», «redusert tidsbruk for eiere og brukere av grunnundersøkelser», og 
«bedre beredskap». Våre intervjuobjekt	er og tidligere litteratur støtter redusert antall 	
dupliserte grunnboringer som en sentral nyttevirkning av NADAG. Det kommer fram i 
tallene, der færre grunnboringer er den klart viktigste virkningen. To av de tre ikke	-	
prissatte nyttevirkningene vurderes å	 ha beskjeden betydning. Den siste, «bedre 	
planer», kan potensielt ha større betydning, særlig i byområder der det svært ofte 
finnes grunnundersøkelser fra tidligere. Tidlig identifisering av områder som er lite 
egnet for utbygging kan da medføre at man un	ngår utbygging på områder med 	
vanskelige grunnforhold, noe som kan redusere byggekostnader og hindre senere 
skader på bygninger og infrastruktur.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	9 	
Tabell A	 	Nyttevirkninger av NADAG	 	
Nyttevirkning	 	Årlig forventet 
nyttevirkning i mill. kroner 	 	
Ikke	-pris	satt	 nyttevirkning 	 	
Redusert antall 
grunnboringer	 	
10,2 (5,2	-16,1)	 	 	
Redusert tidsbruk for eiere 
og brukere av 
grunnundersøkelser	 	
2,2 (1,6	-2,9)	 	 	
Redusert utbyggingstid	 	 	Kan gi en viss reduksjon i utbyggingstid, 
men antas å være beskjeden nyttevirkning	 	
Redusert innsats for 
utvikling og drift av egen 
database	 	
 	Burde potensielt være innsparingspotensial 
her, men ikke nevnt som vesentlig av de 
aktørene vi har vært i kontakt med, med 
unntak av Statens vegvesen som har 
oppgitt at de kan spare betydelige beløp	 på 	
at de slipper å utvikle egen portal.	 	
Bedre planer	 	 	Kan gi bedre planer og reduserte 
utbyggingskostnader i tilfeller der NADAG 
gjør kjent grunnundersøkelser utbygger 
ellers ikke ville vært kjent med, og som 
påvirker planer/utbygging. NADAGs rolle er 
vanskelig å fastslå, men kan potensielt 
medføre betydelig reduserte 
utbyggingskostnader.	 	
Bedre beredskap	 	1,0 (0	-1,7) Dette tallet er en 	
illustrasjon for 
kvikkleireskred.	 	
Kan redusere skader på liv, helse og 
materielle verdier som følge av 
løsmasseskred av u	like slag. Potensielt 	
viktig pga. store kostnader ved 
uhellshendelser, men vanskelig å 
kvantifisere NADAGs betydning.	 	
Bedre krisehåndtering	 	 	Kan redusere skader og tidsbruk ved 
krisehåndtering som følger skredhendelser 
o.l. Potensielt viktig, men vanskeli	g å 	
kvantifisere NADAGs betydning	 	
Skattefinansiering	 	2,6 (1,5	-4,2)	 	 	
Totalt	 	16,0 (8,9	-25,2)	 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Nyttevirkningene er	 mer 	usikre	 enn kostnadene	, men konklusjonen er robust	 	
NADAG kan føre til færre boringer, fordi man 	uten NADAG risikerer 	at private og 	
offentlige aktører	 som 	trenger grunnboringer	, ikke kjenner til 	tidligere boringer som 	
kunne 	ha gitt 	de nødvendig	e opplysninge	r. Med NADAG vil de som 	trenger 	
informasjon fra	 grunnboring	er	, raskt kunne lete opp 	data fra 	tidligere boringer. 	For 	å 	
anslå betydningen av 	færre 	dupliserte	 boringer	 har vi gått ut fra anslag for størrelsen 	
på boreriggmarkedet	 per	 i dag	, se tabell B. Vi mener 	omsetningen i 	det	te markedet	 	
ligger mellom 	170 og 250 millioner kroner i året. NADAG vurderes 	isolert sett 	å bidr	a til 	
mellom 1 og 10 prosent innsparing, med 3,5 prosent som vårt beste anslag. 	Det kan 	
hende andre 	effekter av	 NADAG	 også vil påvirke b	orerigg	marked	et	, men 	i

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	10	 	
resonnementet 	isolerer vi 	én effekt. 	Ved å kombinere forutsetningene, fremkommer 	
forventet nytte 	av færre grunnboringer med 10,2 millioner.	 	
Tabell B	 	Forutsetning bak anslagene for nytte av NADAG	 	
 	10	-prosent 	
fraktil «	Verst	» 	
Typetallet 
«Sannsynlig	» 	
90	-prosent 	
fraktil «	Best	» 	
Færre	 unødige 	grunnboringer	: 	 	 	 	
- Total omsetning innen grunnboring og 	
laboratoriearbeid	 	
168 mill kr	 	215 mill kr	 	250 mill kr	 	
- Prosentvis reduksjon i omsetning som 	
følge av NADAG	 	
1 %	 	3,5 %	 	10 %	 	
Redusert tidsbruk hos eiere og brukere	 av 	
data:	 	 	
 	 	 	 	
- Antall grunnundersøkelser man kan 	
spare noe i 	 
350	 	400	 	500	 	
- Innsp	aring per undersøkelse 	 1 dag	 	2 dager	 	3 dager	 	
Bedre beredskap naturfare	: 	 	 	 	
- Kostnad ved ekstremskred per år	 gitt 0,4 	
% sannsynlighet per år	 	
120 mill kr	 	120 mill kr	 	120 mill kr	 	
- Innsparing som følge av NADAG	 	0 %	 	0,5 %	 	2 %	 	
Note: Typetall = modalverdi, engelsk «mode». 	Kilde: Vista Analyse	 	
Merk	 anslaget for nytten av bedre beredskap overfor naturfare. Vi har	 ikke kunnet 	
vurdere 	nytten av bedre beredskap overfor naturfare	 i sin fulle	 bredde, men har som 	
en illustrasjon	 tatt utgangspunkt i et tenkt verstefallsskred	 for kvikkleire	 analysert av 	
DSB (2013). 	Den materielle kostnaden	 ved et slikt skred anslås til 30 milliarder kroner, 	
men det er ifølge DSB bare 0,4 prosent sannsynlig innenf	or ett år	, dvs	. 120 	millioner 	
kroner	 i året	 som et gjennomsnitt eller forventning på tvers av år	. Årskostnaden 	120 	
millioner 	holdes konstant i usikkerhetsanalysen, men vi lar NADAGs bidrag til 	
besparelse av konsekvenser variere	 mellom og 2 prosent	, hvor sannsynlig besparelse 	
settes til 0,5 prosent av årskostnaden.	 Konkret kan bidraget ta form av mer presis 	
evakuering og mulighet for å gjenåpne skadet infrastruktur tidligere, på grunn av 
umiddelbart tilgjengelige data fra tidligere grunnundersøkelse	r. 	NADAG 	kan dessuten 	
bidra	 til at veier, jernbane og bygninger bygges på tryggere grunn	, noe som igjen kan 	
minimere skade dersom en naturfare inntreffer.	 Spennet på 0	-2 prosent indikerer at 	
NADAG tilskrives et relativt beskjedent	 bidrag	 til skadereduksjon	. Likevel gir en 	
kombinasjon av disse verdiene at forventet nytte knyttet til bedre beredskap 	på 	1,0 	
millioner kroner i året. 	Eventuelle reduksjoner i skade og sparte liv, kommer i tillegg	 og 	
er ikke beregnet her	. I realiteten vil det ikke skje ulykke 	de 	fleste år	, men skulle 	
verstefallsulykken være ute, vil selv et lite bidrag fra NADAG kunne ha stor verdi for 
skadebekjempelsen. 	Anslaget på 1,0 millioner kroner er et gjennomsnitt av disse 	
mulighetene. 	 	
For å bearbeide de usikre nyttevirkningene	 til et ansl	ag for samlet nytte av NADAG	, 	
bruker vi statistisk metodikk der særlig «de store talls lov» er viktig. 	Denne	 sier at

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	11	 	
uavhengige usikkerheter har en tendens til å utlikne hverandre. Vi finner at 	den 	
verdsatte	 nytten med 95 prosent sannsynlighet ligger over 	9 millioner kroner i året	. 	
Også kostnadene er usikre. IKT	-prosjekter i og utenfor det offentlige har en tendens til 	
å bli dyrere enn prosjektert. 	Med jevne mellomrom leser man i media om sprekk i 	
hundremillionersklassen. P	å den annen side er de forventede 	investerings	- og 	
driftskostnadene ved NADAG 	svært mye lavere enn 	slike tall	. De er lave fordi 	
alternativet til NADAG er at etatene videreutvikler sine egne løsninger	. Det koster ikke 	
så mye 	mer 	å utvikle NADAG	 istedenfor. 	Våre beste anslag er at 	årlig nytt	e for NADAG 	
ligger rundt 	16 millioner kroner	, mens	 den 	beregnede 	årlige driftskostnaden er 	i 	
størrelsesorden	 2,5	 millioner kroner. Det betyr at prosjektet kan tåle en 	fem	- til 	
seks	dobling av kostnadene uten at det forventningsmessig 	blir	 ulønnsomt. 	Selv om det 	
for eksempel 	skulle være høyere kostnader enn antatt knyttet til innlegging av data i 	
NADAG fra flere etater, er det mye å gå på.	 	
Samlet sett	 anses	 det som en robust 	konklusjon	 at tiltaket er samfunnsøkonomisk 	
lønnsomt. Fordelingsvirkningene vur	deres å være nøytrale.	 	
Lærdom fra	 for metodeutvikling av nyttekostnadsanalyser for nasjonale databaser	 	
Erfaringene fra 	analysen av 	NADAG, og også tidligere samfunnsøkonomiske analyser av 	
databaser, viser at det er særlig behov for å utvikle metodikk for å 	kvantifisere og 	
verdsette nyttevirkninger	 på en bedre måte	. En annen metodisk utfordring er	 at 	
administrative prosjekter som nasjonale databaser er et eksempel på, har en ubestemt 
levetid	, og det er behov for å vurdere andre tilnærminger for 	å sammenlikne	 kostnader 	
og nytte 	enn å beregne nåverdi over prosjektets levetid. 	Et tredje forhold, som ikke er 	
helt uavhengig av de andre, er at nytte og kostnader av nasjonale databaser er usikker. 
I NADAG testet vi ut løsninger på disse metodiske utfordringene	. 	
Null	alt	ernativet må spesifiseres klart	 	
En sentral del av den generelle metodikken for nytte	-kostnadsanalyse er å beskrive 	
klart hva som er alternativet til tiltaket	, det såkalte 	nullalternativet	. Generell veiledning 	
anbefaler at nullalternativet skal være en	 videreføring av dagens situasjon med 	
bekreftede endringer inne. I tilfellet NADAG er nullalternativet at etatene bygger opp 
egne databaser. Dette vil i seg selv gi en forbedret situasjon i forhold til historien. 
Kvantifisert nytte og kostnad av NADAG må t	a hensyn til den forbedringen i forhold til 	
historien som ligger i nullalternativet. Hverken nytte eller kostnad vil være like stor når 
man sammenlikner med nullalternativet som når man sammenlikner med historien.	 	
Metodetriangulering for å k	vantifisere og 	verdsette nyttevirkninger	 	
For å kvantifisere og verdsette nyttevirkninger bør det ideelt sett gjennomføres 
tidsbruksundersøkelser «før og etter» i tid, eller «med og uten» i tverrsnitt. Slike 
undersøkelser bør også gjennomføres for andre effekter enn tid	sb	ruk	. Det er i praksis 	
sjelden at relevante undersøkelser er disponible på det tidspunkt da 	analysen 	skal 	
foretas. 	 	
Metodikken 	som ble prøvd	 i NADAG 	innebar	 en form for metodetriangulering	. Det vil 	
si å k	vantifiser	e nøkkeltall med ut	gangspunkt i ulike reson	nementer, og 	sammenlikne

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	12	 	
resultat	ene	. For eksempel anslo vi antallet kommunale planer som kan bli berørt av 	
NADAG på grunnlag av KOSTRA	 (kommune	-stat	-rapportering som finnes på ssb.no)	, og 	
igjen på grunnlag av anslag for størrelsen på markedet for grunnund	ersøkelser. Det ble 	
undersøkt om anslagene var forenlige. 	 	
Vi vurderte også andre metoder	 enn triangulering	. En svensk utredning 	av nasjonal 	
portal for tilgang til geotekniske undersøkelser, som omtales senere i rapporten, 
baserte mange av sine 	resultater 	på en undersøkelse fra 1980	-tallets Lin	köping, som så 	
ble skalert opp (	en 	metodikk	 vi kaller	 «skalere opp»). En 	analyse av nytte og kostnader 	
ved 	nasjonal høydemodell 	for kartdata 	regnet ut hvor stor nytten i form av 	
risikoreduksjon minst måtte være for	 å forsvare kostnadene (metodikk	 vi kaller	 	
«minste nødvendige nytte»). 	 	
Som en integrert del av metodikken endte kvantifiseringene i NADAG opp i intervaller 
for sentrale 	nøkkeltall	, som ble videre belyst i usikkerhetsanalysen. Dette kan ses som 	
en videreføring av metodikken «anslå så gode nøkkeltall som mulig, og multipliser ut» 
som er blitt anvendt i enkelte tidligere 	analyser 	av nasjonale databaser.	 	
Det viste 	seg etter vår vurderi	ng at metodikken vi prøvde ut på NADAG var relativt 	
vellykket. Den vurderes om mer nyansert og komplett enn metodikken «anslå så gode 
nøkkeltall som mulig og multipliser ut». Den vurderes også som 	bedre 	egnet, i hvert 	
fall i tilfellet NADAG, enn metodikken	 «minste nødvendige nytte», men metodikken 	
«minste nødvendige nytte» kan i noen sammenhenger være en av flere tilnærminger 
som prøves	 i en metodetriangulering	. Det samme gjelder metodikken «skalere opp». 	
Den kan være en av flere tilnærminger som brukes, me	n vi vil ikke anbefale å legge 	
stor vekt på den alene, særlig ikke når utgangspunktet er en eldre studie	. 	
Alternativer til neddiskontert nytte og kostnad	 	
Den generelle veiledningen innen nytte	-kostnadsanalyse sier klart at både utvikling, 	
investering og d	rift skal inkluderes 	i analysen 	såfremt det ikke er snakk om 	allerede 	
påløpte kostnader, såkalte «sunk costs»	. Videre sier den generelle veiledningen at 	
nåverdimetoden skal brukes for å veie sammen nytte og kostnader på ulike 
tidspunkter.	 	
Nåverdimetoden kr	ever et anslag for tiltakets fysiske levetid. 	Det kan 	være både 	
prinsipielt og praktisk vanskelig å anslå levetiden til et administrativt prosjekt som 
NADAG. Andre databaseprosjekter har samme vanskelighet. Situasjonen i NADAG 	er	 at 	
investeringskostnadene 	er små i forhold til årlige nytte	- og kostnadsstrømmer. I denne 	
situasjonen testet vi i analysen av NADAG effekten av å regne på årlige nytte	- og 	
kostnadsstrømmer i et fulldriftsår	 i relativt nær fremtid, 	for å se om beregningen ga 	
nødvendig og tilstrekkel	ig informasjon. Vi fant at dette var tilfellet	, som nevnt	 over	. 	
Selv om tiltaket skulle ha en levetid på bare ett 	år i full drift,	 ville det 	
forventningsmessig være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Generelt er 	vårt 	metodisk	e 	
forslag å regne på det minste antall	 år tiltaket må være i drift for å være 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt når man ser investering og drift i sammenheng.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	13	 	
Metodikk for å ta hensyn til usikker nytte og kostnad	 	
Den siste 	generelle veilederen i samfunnsøkonomis	k analyse	 fra Direktoratet for 	
økonomistyring 	(DFØ) 	fra 2014	, anbefaler å utføre usikkerhetsanalyser på kvalitativt 	
nivå ved å bruke 	en 	fargeskala	 der rødt markerer større usikkerhet enn grønt osv	., og 	
følsomhetsanalyser av konsekvenser av å endre viktige 	faktorer i analysen. DFØ er 	
skeptisk til formell usikkerhetsanalyse fordi den innebærer mange forutsetninger.	 	
Å kvantifisere og verdsette nyttevirkn	inger av databaseprosjekter ved hjelp av 	
triangulering gir imidlertid 	som resultat 	at a	nslag 	ofte 	lar seg 	be	skrive 	mer troverdig 	
som intervaller enn som punktestimater. 	Det li	gger til rette for å tilordne 	
sannsynligheter til verdiene i intervallet. 	Usikkerhetsanalyse kan også være 	
hensiktsmessig for å tallfeste forventet nytte av hendelser med lav sannsynlighet og 
stor konsekvens, som i mange tilfeller ville blitt behandlet som en ikke	-verdsatt 	
virkning. 	 	
Det er en normal og akseptert del av prosjekt	eringsarbeidet å belyse usikkerhet om 	
kostnader i formelle usikkerhe	tsanalyser basert på en paramete	risert simultan 	
sannsynlighetsfordeling for kostnadene. Denne tilnærmingen 	kan	 etter vårt syn 	ha en 	
del 	for seg også i analyse av nytten av databaseprosjekt	er.	 Det gjelder selvsagt særlig 	
dersom nytten 	ikke er 	triviell.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	15	 	
1 	Innledning	 	
Problemstillingen i denne utredningen 	var 	å utvikle en metodikk 	innenfor rammene av 	
samfunnsøkonomisk analyse, f	or å analysere 	nytte og kostnader	 av na	sjonale 	
databaser, og 	deretter 	teste metodikken på	 Nasjonal database for grunnundersøkelser	 	
(NADAG	). 	
Som en del av metodeutviklingsarbeidet skal ifølge oppdraget	s mandat alternative 	
tilnærminger til ulike trinn i analysen 	belyses og vurderes. Det skal vid	ere gis en 	
vurdering av hvorvidt og hvordan fasene knyttet til både utvikling 	(investering) 	og drift 	
kan inkluderes. 	 	
Med 	disse føringene	 er rapporten bygget opp på følgende måte:	 Kapittel 	2 (neste 	
kapittel) redegjør for 	hovedpunkter i en samfunnsøkonomisk analyse av databaser og 	
identifiserer områder der det er behov for metodeutvikling	. Kapittel 	3 tar dette videre 	
ved å referere hvordan tidligere studier har løst metodisk 	vanskelige	 punkter. I kapittel 	
4 analyserer vi	 NADAG og demonstrerer vår løsning på metodiske utfordringer. Lesere 	
som først og fremst søker informasjon om NADAG, bør konsentrere seg om dette 
kapitlet. 	Metodiske erfaringer knyttet til uttesting på NADAG, er beskrevet i kapittel 5	. 	
På bakgrunn av de foregående kapitlene gir vi i 	kapittel	 6 vårt forslag til metodikk for 	
nytte	-kostnad	sanalyse	 av nasjonale databaser. 	 	
For å kartlegge nytte	- og kostnadsvirkninger av NADAG har vi basert oss på 	
foreliggende litteratur og databaser, og på	 intervjuer med fagpersoner som er 	
tilretteleggere av NADAG eller potensielle brukere av NADAG. 	En liste over 	
intervjuobjekter er gitt i vedlegg 	1. Skriftlige kilder og databaser refereres fortløpende 	
og er på vanlig måte samlet i en referanseliste til slu	tt.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	16	 	
2 	Hovedpunkter i 	nytte	-kostnads	analyse	 	
Forslag om forbedret metodikk for nytte	-kostnadsanalyse	r for nasjonale databaser	 	
hviler 	på 	en forståelse av 	dagens metodikk	 for nytte	-kostnadsanalyser generelt	. Vi vil i 	
dette kapitlet beskrive trinnene i en 	nytte	-kostnads	analyse, og identifisere vanskelige 	
metodiske punkter som peker seg ut	 når man skal analysere nytte og kostnad av 	
nasjonale databaser	. 	
Nytte	-kostnadsanalyser er en type samfunnsøkonomisk analyse. 	En 	
samfunnsøkonomisk analyse er 	definert som 	«et verktøy for å identifisere og 	
synliggjøre	 virkninger (konsekvenser) av et tiltak for berørte grupper i samfunnet	» 	
(DFØ, 2014). Det sies også: «	Hensikten med samfunnsøkonomisk analyse er å finne ut 	
om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, 	samt å kunne rangere og 	
prioritere mellom ulike	 tiltak.	» 	
I norsk litteratur 	brukes 	nytte	-kostnadsanalyse 	(av et tiltak) 	om 	en analyse der 	
nytte	virkningene	 i betydelig grad er verdsatt	 i kroner	, slik at man får en god pekepinn 	
om tiltaket 	er samfunnsøkonomi	sk lønnsomt	 ved å vurdere verdsatt 	nytte 	minus 	
kostnad. En analyse 	dominert av	 nyttevirkninger som i mindre grad er verdsatt, kalles 	
kostnads	-virkningsanalyse. En analyse der det finnes én 	(ikke	-verdsatt) 	nyttevirkning 	
av interesse, kalles kostnadseffek	tiv	itetsanalyse. Dette kapitlet handler altså om	 nytte	-	
kostnadsanalyse.	1 	
2.1	 	Trinnene i en nytte	-kostnadsanalyse	 	
Trinnene i en nytte	-kostnadsanalyse 	er beskrevet i n	y veileder i samfunnsøkonomisk 	
analyse fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ, 2014)	, 	Finansdepartementets 	
tilråding (Finansdepartementet 2005	; 2014	), 	og 	siste NOU	-er om samfunnsøkonomisk	 	
analyse (særlig NOU 2012:13)	. 	
Trinn 1. 	Beskrive problemet og 	formulere	 mål	 	
 	Gjør rede for bakgrunn og begrunnelse for at analysen utføres. 	 	
 	Beskriv nullalternativet (også kalt basisalternativet eller referansealternativet), 
dvs. situasjonen i dag og videre utvikling som kan forventes uten noen form for 
tiltak eller aktivitet. Alle alternative tiltak/aktiviteter skal vurderes i forhold til 
hva 	som skjer i dette 	nulla	lternativet.	 	
 	Formuler mål for tiltaket. Dette er særlig aktuelt når en 	ikke	 tar sikte på å 	
gjennomføre en full nytte	-kostnadsanalyse, siden målet i en nytte	-	
kostnadsanalyse er «mest mulig nytte». Det kan likevel gi en nyttig pekepinn	, 	
også i en nytte	-kostnadsanalyse. 	 	
 
 	 	 	
1 Metodikken for kostnadsvirkningsanalyser og kostnadseffektivitetsanalyser skiller seg ikke vesentlig fra 
nytte	-kostnadsanalysen, med unntak av verdsettingen av nyttevirkninger.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	17	 	
Trinn 2. 	Identifisere og beskrive relevante tiltak	 	
 	Identifiser mulige tiltak.	 Foreta avgrensinger mot tilgrensende prosjekter, 	
videreutvikling osv. 	 	
 	Velg ut relevante tiltak	. 	
 	Beskriv relevante tiltak. Beskrivelsen bør 	ideelt sett inneholde	 	
o 	tiltakets målgruppe	 	
o 	tiltakets omfang og kvalitet	 	
o 	hvem som skal gjennomføre tiltaket	 	
o 	innenfor hvilken tidsramme tiltaket skal gjennomføres	 	
o 	hvordan tiltaket skal finansieres	 	
o 	informasjon om regelverk som må endres for å kunne gjennomføre	 tiltaket	 	
o 	andre nødvendige underliggende aktiviteter	 	
o 	videre bør fleksibilitet i forbindelse med oppstart og gjennomføring 
vurderes.	 	
Trinn 3. 	Identifisere virkninger	 	
 	Spesifiser hvilke grupper som berøres av virkningene og i hvilket omfang de blir 
berørt. 	Grupper kan 	for eksempel være	 en bestemt næring, kommuner, statlige 	
etater, brukergrupper, osv.	 	
 	Identifiser og beskriv alle fordeler (nyttevirkninger) og ulemper 
(kostnadsvirkninger). Husk å få med fordeler og	 ulemper på ”andres” 	
budsjetter	 	(for eksempel	 	kostnader utenfor 	tiltaks	eiers budsjett, og 	
nyttevirkninger for alle som får dette).	 	
Trinn 4. 	Kvantifisere	 og verdsette virkninger	 	
 	Kvantifiser	 fordeler og ulemper så langt det er mulig	 i fysiske enheter eller 	
annen passende enhet	. Det er også viktig å ans	lå hvor mange 	aktører	 (for 	
eksempel	 kommuner, statlige etater, bedrifter, personer) som berøres, og 	
gjerne også romlig hvor effektene inntreffer.	 	
 	Verdsett 	fordeler og ulemper	 i kroner der det er mulig og meningsfullt. Verdien 	
av de ressursene som anvendes 	i tiltaket settes lik verdien av ressursene i beste	 	
realistiske	 	alternative anvendelse. 	I 	en 	nytte	-kostnadsanalyse	 	benyttes 	
kalkulasjonspriser for å verdsette fordele	r og ulempe	r. I praksis innebærer 	
dette ofte at man (eventuelt med enkle justeringer) kan 	benytte observerte 	
markedspriser. Det er imidlertid utviklet en rekke teknikker for også å fastsette 
kroneverdier på virkninger som ikke uten videre kan verdsettes med 
utgangspunkt i markedspriser.	 Verdsatte fordeler og ulemper kalles (verdsatte) 	
nytte	- og	 kostnadsvirkninger.	 	
 	En del, muligens mange, av 	konsekvensene 	av 	et 	tiltak vil ikke ha 	
markedspriser, og kan være vanskelig å verdsette i kroner. Det er viktig at alle 
konsekvenser kartlegges og beskrives 	– og deretter vurderes, og like viktig er

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	18	 	
det at de	 ikke	-verd	satte konsekvensene håndteres like grundig som de 	
verd	satte og at de bringes inn i den samlede vurderingen på en god måte.	 Ikke 	
verdsatte, men evaluerte fordeler og ulemper kalles ikke	-verdsatte nytte	- og 	
kostnadsvirkninger. 	 	
 	Det er forventede ve	rdier av effektene som skal vurderes. Alle verdier oppgis i 	
ett og samme års pengeverdi, og 	eventuell inflasjonsvirkning er fjernet	. 	
 	Beregn skattekostnaden.	 	
 	Gi en grundig beskrivelse av de virkningene som det er vanskelig, ikke faglig 
forsvarlig eller 	ikke	 ønskelig å verdsette i kroner, eksempelvis ved bruk av 	
metoden for ikke	-prissatte virkninger.	 	
Trinn 5. Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
 	Fastsett analyseperiode	. 	
 	Sett inn kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten er samfunnets avkastningskrav 
til tiltak (	og som i Norge også gjenspeiler hvor følsomt/risikoutsatt prosjektet er 	
for konjunktursvingninger).	 	
 	Beregn nåverdien av de samlede verdsatte nytte	- og kostnadsvirkninge	ne	 – fra 	
oppstarttidspunkt til analyseperiodens slutt.	 	
 	Beregn eventuell restverdi.	 	
 	Vurde	r de ikke verdsatte virkningenes bidrag til samfunnsøkonomisk 	
lønnsomhet. 	 	
Trinn 6. 	Gjennomføre usikkerhetsanalyse	 	
 	Identifiser og kvantifiser så langt mulig usikkerhetsmomentene. Disse kan 
være av økonomisk, teknisk eller politisk karakter og være knyttet 	til både 	
nytte	- og kostnadselementer. 	 	
 	Vurder hvordan de mest kritiske usikkerhetsfaktorene påvirker 
lønnsomheten til tiltakene.	 	
 	Vurder behovet for risikoreduserende tiltak	, som kan r	ettes mot å redusere 	
sannsynligheten for et uheldig utfall eller 	mot 	kons	ekvensen av utfallet.	 	
Trinn 	7. Beskrive fordelingsvirkninger	 	
 	Vurder i hvilken grad tiltaket 	er forventet å gi	 signifikante 	fordelingsvirkninger.	 	
 	Beskriv virkningene av tiltaket/aktiviteten for hver berørt gruppe. I mange 
tilfeller vil ulike grupper kunne 	rammes ulikt, og det kan oppstå vinnere	, tapere 	
og 	interessekonflikter	. 	
 	Vurder om det finnes kompenserende aktiviteter	 eller tiltak for 	tapende 	
grupper	.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	19	 	
Trinn 	8. Gi en samlet vurdering og anbefale tiltak	 	
 	Gjør en samlet vurdering av tiltakene under vurderin	g basert på 	
samfunnsøkonomisk lønnsomhet (trinn 5)	 og	 usikkerhetsbildet (trinn 6). 	 	
 	Sammenstill fordelingsvirkningene i en egen analyse. Det er beslutningstaker 
som bør foreta den endelige vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet 
på den ene siden, og «fordeling» på den andre siden, jf. DFØ (2014). 	 	
 	Legg fram viktige forutsetninger som 	analysen(e) bygger på.	 	
2.2	 	Nytte	-kostnadsanalyse for databaser	 	
Hensikten med dette avsnittet er å formulere hypoteser om 	spesielle utfordringer for 	
nytte	-kostnadsanalyser av databaser og hvorvidt det er et 	behov for metodeutvikling 	
av de enkelte	 trinn	ene	. De å	tte trinnene	 med underliggende arbeidsoppgaver 	
beskrevet i delkapittel 2.1 	angir i seg selv en metode, eller i hvert fall en tilnærming. De 	
vanskelige metodiske punktene som identifiseres her, er av to slag:	 	
 	Videreutvikling og presisering av arbeidsoppgave	r innunder hvert trinn	 	
 	Modifisering av trinn og arbeidsoppgaver som viser seg å være lite egnet for en 
analyse av databaser.	 	
En database samler data/informasjon om et spesielt tema, og nytten består i at disse 
data	ene	 gjøres tilgjengelig for alle (eller en	 utvalgt gruppe). 	I en del tilfeller forutsettes 	
det at den aktuelle informasjonen faktisk finnes, dvs. at den allerede er hentet inn	. 	
Kostnadene og nytten av den primære informasjonsinnhentingen er 	da 	ikke en del av 	
analysen	 (dette er for eksempel tilfell	e for NADAG, se kapittel 4). I andre tilfeller kan 	
innhenting av primærdata være en del av oppbygging av databasen, og i slike tilfeller 
må nytte og kostnader også ved dette inkluderes i 	det metodiske opplegget. 	I det 	
videre refererer	 begrepe	ne	 søk og innh	enting av informasjon til å søke etter 	
informasjonen i den aktuelle databasen, hvis ikke annet er eksplisitt beskrevet.	 	
2.2.1	 	Angående trinn 1 og 2	: Problembeskrivelse og identifisere tiltak	 	
Det er nødvendig å 	beskrive nullalternativet	, dvs. situasjonen i dag 	og videre utvikling 	
som kan forventes uten tiltak eller aktivitet. Alle alternative tiltak/aktiviteter skal 
vurderes i forhold til nullalternativet. Inkludert i null	-alternativet vil også være 	
eventuelle vedtatte endringer fra dagens situasjon, for eksempe	l lover og forskrifter 	
om økt offentliggjøring av data.	 Ubekreftede endringer skal ikke inn i nullalternativet. 	
DFØ (2014) og andre veiledere omtaler egenskaper ved nullalternativet nærmere. 	 	
Foreta utvalget av 	tiltaksalternativer	 	som videre i nytte	-kostna	dsanalysen 	
sammenliknes med nullalternativet. Som oftest bør man ha mer enn ett alternativ 	å 	
sammenligne med nullalternativet.	2 Veilederne	 anbefale	r å gå bredt ut, gjennomføre 	
en første siling 	i en mulighetsstudie, 	og identifisere et knippe alternativer fo	r videre 	
 	 	 	
2 I nyttekostnadsanalyser for Finansdepartementet kreves alltid at det skal være et provenynøytralt 
alternativ. Et provenynøytralt alternativ medfører like store inntektsendringer som utgiftsendringer for 
det offentlige. Det har med andre ord ingen virkning 	på balansen.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	20	 	
analyse. 	For databaser	 kan 	de forskjellige tiltaksalternativene for eksempel være 	
knyttet til 	hv	orda	n databasen er oppbygd	 (tekniske løsninger) og hvilke tjenester den 	
inneholder	, og som vil gi 	forskjellige	 kostnader og nyttevirkninger	. En mulighe	t er at	 	
den	 nasjonale databasen gir en samlet oversikt over og tilgang til informasjon innenfor 	
et gitt tema	 (for eksempel grunnundersøkelser)	 mens data hentes fra 	(lenkes til) 	andre 	
databaser. Et annet alternativ kan være at databasen også 	samler og 	inneh	older alle 	
relevante data. Et tredje alternativ kan være at databasen etableres dels med 
eksisterende data som hentes fra ulike eksisterende baser, og dels med nye data som 
samles inn fra primærkildene. 	Formatet data legges inn på og mekanismer for å gjøre	 	
dem	 tilgjengelig, kan variere, og også hvor fort man går frem.	 Disse ulike alternativene 	
kan ha ulike nyttevirkninger, og antagelig ulike kostnader ved oppbygging og drift. 
Hvilke valg som 	er interessante å se på	, vil være ulike	 for ulike databaser.	 	
Behov	 for metodeutvikling	 	
Vi ser ikke stort behov for metodeutvikling knyttet til disse to trinnene. Det som 
erfaringsmessig trenger forklaring og praktiske retningslinjer, er definisjon av 
nullalternativet som 	tiltaksalternativene	 skal sammenlignes med. 	Det fortoner seg 	ofte 	
– men ikke alltid 	– fornuftig 	å velge dagens 	database	modell som nullalternativ	. 	
Det kan også være behov for 	å presisere	 at det bør jobbes med 	å identifisere og 	
vurdere 	muligheter og behov	, og 	med å 	identifiser	e mer enn ett alternativ 	i tillegg til 	
nullalternativet.	 Utvalg av a	lternativer	 for oppbygging av databasen	 klargjøres i dette 	
trinnet.	 	
2.2.2	 	Angående trinn 3	: Identifisere virkninger	 	
En viktig oppgave 	i de innledende trinnene 	er 	å identifisere	 potensielle brukergrupper, 	
aktører og interessenter som på ulike måter påvirkes av tiltaket	. Det	 kan ha betydning 	
for valg av metode for innhenting av informasjon	. Aktører 	som påvirkes, blir 	
identifisert 	i sammenheng med at det identifiseres nytte	- og kos	tnadsvirkninger av 	
tiltaket. 	 	
For øvrig dreier dette trinnet seg om å identifisere, men ikke kvantifisere, viktige 
fordeler (nyttevirkninger) og ulemper (kostnadsvirkninger). Identifikasjonen skjer 
gjerne via 	litteraturstudier, 	intervjuer 	og	 eget faglig skjønn. 	Mer om metodikk og 	
metodeutvikling i den forbindelse 	er gitt under	 trinn	 4. 	
Følgende 	nyttevirkninger	 vil være aktuelle i forbindelse med mange nasjonale 	
databaser: 	 	
Én nytte	virkning 	er 	at alle potensielle brukere får effektiv, enkel og	 komplett tilgang til 	
informasjon som foreligger om temaet. Det vil redusere 	tidsbruken for å søke etter 	
informasjon og dermed redusere 	kostnader både i offentlig sektor og i private 	
virksomheter.	 	
En annen nyttevirkning 	kan	 være at 	når alle	 har tilgang til	 den 	informasjonen som 	
allerede 	er samlet inn, slipper 	man 	å 	duplisere	 informasjon	sinnhentingen	. Det vil 	
sannsynlig	vis	 	redusere behovet for nye undersøkelser	 	(dvs. innsamling av

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	21	 	
primærinformasjon)	, og nye undersøkelser kan i større grad supplere den 	
inform	asjonen som allerede foreligger, i stedet for å reprodusere samme informasjon.	 	
Enkel tilgang til oppdatert informasjon vil være nyttig for 	å 	bidra til å forbedre det 	
offentliges tjenesteutøvelse og det offentlige tjenestetilbudet på ulike områder. Et slikt	 	
område kan være	 planlegging og utbygging, 	hvor	 nyttevirkninge	n kan være 	bedre 	
planer, som igjen kan redusere påvirkninger på miljø og økosystemtjenester osv.	 	
Utbyggingsprosjektene kan bli billigere for privat sektor. 	 	
Videre kan databaser	 som gir 	geografisk eller 	geologisk 	informasjon (kartdata) 	gi 	
fordeler i form av raskere tilgang til informasjon i forbindelse med 	for eksempel	 	
beredskap ved ulykker/naturskade	, for eksempel slik at man kan åpne områder 	
tidligere enn det ellers hadde vært mulig; el	ler at man kan planlegge veier og boligfelt 	
bedre i forkant	. Dette kan potensielt representere store verdier for samfunnet, både i 	
form av materielle verdier og i ytterste konsekvens for liv og helse	. 	
Man kan også tenke seg at enkel og gratis tilgang til	 nasjonale databaser	 kan gi økt 	
nytte i form av nye, bedre og/eller billigere produkter 	og tjenester 	i virksomheter	 som 	
utvikler produkter på grunnlag av	 databasenes data	. Dette er for eksempel en sentral 	
nyttevirkning 	hvis	 geodata og eiendomsinformasjon g	jøres gratis tilgjengelig (jf. 	Vista 	
Analyse,	 2014	a). 	Produktene vil som regel bestå i programmer (applikasjoner) som 	
henter ut data fra databasen og analyserer eller setter sammen informasjonen på ulike 
måter. Det kan både være kommersielle aktører som gjør dette, og som da vil selge 
sine applikasjoner, og o	ffentlige etater som kan utvikle 	applikasjoner 	på grunnlag av	 de 	
data som ligger i databasen.	3 	
Det vil 	være 	kostnader	 knyttet til å bygge opp og drifte dataløsningen	 under vurdering	. 	
Kostnadene vil antagelig være noe avhengig av hvilken løsning som velge	s for 	
eksempel ved å samle alle data, eller samle informasjon som benytter data som ligger 
andre steder. Det kan også være andre forhold som har betydning for kostnadene, 	for 	
eksempel	 kostnader ved å inkludere gamle/eksisterende data i databasen.	 Ofte er d	et 	
enklere å 	identifisere (og senere kvantifiser	e og verdsette) kostnadssiden enn 	
nyttesiden, men det er like fullt viktig å identifisere og inkludere alle 
kostnadskomponenter.	 	
Behov for metodeutvikling	 	
Vi ser ikke stort behov for metodeutv	ikling på dette 	trinnet	, men det er viktig å 	bruke 	
gode kilder (i litteratur og ved intervjuer etc.) slik at man fanger opp alle viktige nytte	-	
og kostnadsvirkninger i analysen.	 	
 	 	 	
3 Sistnevnte kan også betraktes som et særtilfelle av virkningen ”forbedret tjenesteproduksjon” i 
offentlig sektor.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	22	 	
2.2.3	 	Angående trinn 	4: Kvantifisere	 og verdsette	/vurdere	 virkninger	 	
Kvantifiser	e fordeler og ulemper 	 	
Et tiltaks virkninger, identifisert i trinn 3, har 	en kvantumsdimensjon og en 	
verdi	dimensjon. Istedenfor kvantum kan man av og til si fysisk virkning eller liknende. 	
Som indikator for 	verdi per enhet	 brukes gjerne pris når pris forel	igger.	 Den første 	
arbeidsoppgaven i trinn 4 er å 	kvantifisere	 de viktigste 	fordele	ne	 og	 ulempe	ne	 i fysiske 	
enheter. Dette reiser ulike utfordringer for 	de 	ulike nytteeffektene identifisert i trinn 3.	 	
Diskusjonen som følger her, er oppsummert og samlet i 	Tabell 	2.1. 	
Redusert tidsbruk ved 	søk etter informasjon	: For å få bedre kunnskap om 	størrelsen 	
på	 redusert tidsbruk for å søke etter informasjon	 og andre tids	besparelser er det 	
behov for før	- og	 etterundersøkelser både i regi av utenforstående og i regi av 	
brukerne selv. Brukerne bør måle tidsbruk og ressursbruk knyttet til de aktivitetene 
som er gjenstand for forenkling og rasjonalisering. Resultatene av slike	 tids	- og 	
ressursmålinger 	bør offentliggjøres og spres	, slik at de kan brukes som anslag i andre 	
nytte	-kostnadsanalyser	 av databaser	. 	
Unngå å duplisere innhenting av primærinformasjon: 	Det vil	 avhenge av databasen 	
om 	hoved	poeng	et med den er	 å unngå å dupl	isere innhenting av primærinformasjon, 	
eller om det 	er viktigere	 å kunne utnytte den samlede informasjonen på måter som gir 	
bedre tjenestetilbud eller andre fordeler. 	Når det gjelder nytten av	 å unngå duplisering 	
av primærinformasjon, vil det være viktig å	 fastslå i hvilken grad databasen bidrar ti	l 	
slik reduksjon, og verdien (redusert kostnad) knyttet til denne reduksjonen.	 	
Bedre 	tjenestetilbud 	mv	. i offentlig sektor:	 Å måle omfanget av bedre tjenestetilbud	, 	
for eksempel bedre arealplaner,	 i offentlig sektor som følge av nasjonale databaser er 	
meget 	vanskelig. I det private markedet kan man tenke seg at en bedre tjeneste vil øke 	
markedsvolumet, men for offentlige tjenester finnes ofte bare upresise volum	- og 	
kvalitetsindikatorer	. Å måle kva	liteten på offentlig tjenestetilbud er et stort metodisk 	
arbeid som engasjerer statistiske sentralbyråer 	og forskere 	over hele verden.	 	
I kategorien Bedre tjenestetilbud inngår også raskere saksbehandling. Raskere 
saksbehandling gir en tjeneste som brukeren	 ofte opplever som bedre. (De 	
ressursmessige besparelsene hos tjenesteleverandøren som ofte er opphavet til 
raskere saksbehandling, dekkes av punktet Redusert tidsbruk	.) 	
Beredskap:	 En del databaser inneholder informasjon som kan gi bedre beredskap, med	 	
red	usert skade og sparte liv til følge. I prinsippet kan man vurdere 	dette	 gjennom å 	
beregne endringen i ulykkesfrekvens (sannsynlighet for ulykke)	 	og/eller 	
ulykkeskonsekvens (konsekvensen av en ulykke 	med	 en viss sannsynlighet)	 som følge 	
av databasen. Utford	ringen er selvsagt å beregne hvor stor en slik endring er.	 Dels har	 	
man ikke sikker informasjon om sannsynligheten for ulykker	, videre er 	det utfordrende 	
å fastslå i hvilken grad enklere tilgang til informasjon vil være avgjørende for 
skadeforebygging og 	–reduksjon. 	 	
Høyere k	ommersiell verdi	: Enkelte nasjonale databaser som samle	r informasjon fra 	
andre databaser	 og	/eller	 gjøres tilgjengelig, vil ha kommersiell interesse. Det gjelder

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	23	 	
ikke minst kart	- og eiendomsdata, men også for eksempel trafikkdata.	4 Dette	 handler 	
bl.a. om å u	tnytte informasjonen som ligger i databasen 	til egne analyser, og i 	
prinsippet tilføre informasjonen en merverdi.	 Slik kan det skapes nye produkter og 	
tjenester, og eksisterende produkter og tjenester kan produseres til lavere kostnade	r. 	
Økt tilgjengelighet 	til data 	vil skape et (større) marked	 for denne type produkter	. I 	
tillegg vil ofte de nye tjenestene gi forbrukerne en verdi som er større enn prisen 
forbrukerne betaler, såkalt konsumentoverskudd. 	 	
Innovasjoner 	kan også utløses når 	databaser samles og gjøres tilgjengelig. 	Mye	 av 	
dette kommer til uttrykk gjennom det nye	 og større 	markedet, men det er vanlig å 	
snakke om en tilleggsverdi i form av at innovasjoner legger til rette for nye 
innovasjoner på andre felt. 	 	
Listen over virkning	er er ikke nødvendigvis 	fullstendig	, da det kan 	tenkes 	at enkelte 	
databaser kan ha 	fordeler	 eller ulemper som ikke er omtalt her.	 	
Verdsette virkninger	 i kroner	 	
Redusert tidsbruk ved søk etter informasjon	: Hvis det først er kjent hvor mange 	
minutter, 	månedsverk eller årsverk, og andre ressurser, som kan spares ved å innføre 	
den nasjonale databasen, kan den samfunnsøkonomisk relevante verdien av dette 
måles som innsparte lønnskostnader og andre kostnader.	 	
Redusert duplisering av innhentet primærinformasjon: 	Avhengig av hvilken 	
primærinformasjon det er snakk om å innhente, kan det være lett eller vanskelig å 
fremskaffe informasjon om verdien.	 	
Bedre 	tjenestetilbud 	mv	. i offentlig sektor	: På samme måte som på 	kvantumssiden	, 	
finnes det som regel bare ufullkomne indikatorer på verdien av høyere tjenestekvalitet 
i offentlig sektor.	 	
Beredskap: 	Dersom 	virkningen for 	sannsynlighet og 	konsekvens av	 ulykkeshendelser 	
av ulike slag (som for eksempel 	skred	 og	 ras	) er kjen	t, vil det være mulig å estimere 	
antall sparte liv, sparte tilfeller av personskade, spart materiellskade mv. 	Det samme 	
gjelder dersom endringen i sannsynlighet er kjent. 	Det finnes samfunnsøkonomisk 	
veiledende 	enhetspriser	 for verdien av redusert risiko f	or dødsfall og verdien av sparte 	
liv. 	 	
Høyere k	ommersiell verdi	: Den samfunnsøkonomiske verdien av et større marked er 	
knyttet til 	merverdien	 i markedet. Med det mener vi 	at 	tjenesteproduksjonen vil 	
tiltrekke seg ressurser 	(som arbeidskraft og kapital) 	som 	vil gi høyere samfunnsmessig 	
avkastning	 i den nye virksomheten	. Merverdien	 kan måles i form av produktivitet 	
(indikatoren total faktorproduktivitet,	 TFP), i form av superprofitt/	grunnrente/	-	
meravkastning av kapital, eller på andre måter. 	Den økte verd	ien for	 forbrukerne	, 	
 	 	 	
4 Og selvsagt aller mest persondata, men her begrenses de kommersielle mulighetene av 	
personvernhensyn.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	24	 	
konsumentoverskuddet	, er en reell samfunnsøkonomisk verdi	 som også 	skal beregnes	. 	
Konsumentoverskudd måles som arealet under den kompenserte etterspørselskurven 
for tjenesten.	5 	
Innovasjoner 	som gir en	 tilleggsverdi i form av 	å legge 	til rette for nye innovasjoner på 	
andre felt	 skal ideelt sett beregnes	. Her må man riktignok huske på at innovatørene 	
kunne vendt seg mot andre innovasjonsfelt	 enn nasjonale databaser. 	Med andre ord er 	
det også her snakk om merverdien sammenlignet med alte	rnativet.	 	
Ikke	-pris	satte nyttevirkninger 	 	
Flere av de nyttevirkningene som er omtalt over	, kan det være vanskelig, eller lite 	
ønskelig, å verdsette	 i kroner	. Alle disse virkningene	 skal 	identifisere	s og beskrive	s og i 	
størst mulig grad kvantifiseres, men ellers behandles som	 	ikke	-pris	satte 	
nyttevirkninger. 	 	
For å håndtere ikke	-pris	satte virkninger 	kan det 	tas 	utgangspunkt i 	«pluss	-	
minusmetoden»	 som er beskreve	t i 	Direktoratet for økonomistyrings	 veileder for 	
samfunnsøkonomiske analyser 	(DFØ 2014) 	og i Statens vegvesens håndbok 	V712	 	
Konsekvensanalyser	 (tidligere	 Håndbok 140)	 (Statens vegvesen 2014)	. I pluss	-	
minusmetoden gis	 hver enkelt ikke	-prissatt konsekvens 	en vurdering med hensyn til 	
«omfang»	 og «	betydning	»6 og som resultat en «konsekvensgrad» som kan variere fra 	
«svært stor negativ» via «ingen konsekvens» til «svært stor positiv»	. Det er viktig at 	
alle konsekvenser 	kartlegges og beskrives 	– og deretter vurderes. Like viktig er det at 	
de ikke	-prissatte konsekvensene håndteres like grundig som de prissatte og at de 	
bringes inn i den samlede vurderingen på en god måte.	 	
Tiltakskostnader	 	
Kostnadene ved de ulike 	tiltakene	 består av realøkonomiske kostnader ved å 	
frembringe (	dvs. 	utvikle og realisere/investere	, legge data inn	 i) 	og vedlikeholde 	den 	
felles databasen, pluss endrede administrasjonskostnader, pluss den realøkonomiske 
verdien av skatteprovenyendringer. Eventuelle reduserte kostnader til innhenting av 
primær	data fordi man slipper å innhente data som allerede er innhentet av andre, 	
beha	ndles som en nyttevirkning. 	 	
De administrative kostnadene er knyttet til investering, men særlig til drift av 
databasen. De administrative kostnadene kan fort bli større ved kompliserte 
databasemodeller enn ved enklere modeller. 	 	
Skattekostnaden	 	
For å synl	iggjøre den realøkonomiske kostnaden ved å dekke inn skatteprovenytap	 	
(dvs. effektivitetstapet i økonomien ved å kreve inn skatter)	, anbefaler veilederen i 	
samfunns	økonomisk analyse å legge til grunn en tommelfingerregel: Den 	
 	 	 	
5 En kompensert etter	spørselskurve holder nytte og ikke inntekt konstant. Lærebøker i 	
samfunnsøkonomi forklarer dette. 	 	6 I Statens vegvesens håndbok kaller 	det «omfang» og «	verdi	».

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	25	 	
realøkonomiske kostnaden sett	es lik 20 prosent av 	samfunnets netto 	provenytap	 	
assosiert med prosjektet	 (DFØ 2014)	. Denne 20	-prosentkostnaden kalles skattekostnad	 	
(også kalt skattefinansieringskostnad)	. I enkelte situasjoner, for eksempel der 	det 	
offentlige s	parer kostnader	, kan det bl	i snakk om en provenygevinst. Samme logikk 	
gjelder da	, men da blir dette en nyttevirkning (redusert kostnad)	. 	
Behov for metodeutvikling	 	
Basert på gjennomgangen over har vi i	 tabell	 2.1	 satt opp noen virkninger som antas å 	
være sentrale for flere nasjonale databaser, og hvilket behov vi ser for 
metodeutvikling/vurdering.	 	
Tabell 	2.1 	Aktuelle nytte	- og kostnadsvirkninger og behov for vurderin	g og metodeutvikling	 	
Nytte	-	
/kostnadsvirkning	 	
Kvantifisering	 	Verd	setting	 	
Redusert tidsbruk 
ved søk etter 
informasjon	 	
Behov for metodeutvikling/ valg 
av metode/tilnærming som kan gi 
anslag for redusert tid. 
Identifisere hvem som sparer tid 
(kommuner, fylkes	kommuner, 	
bedrifter osv.), hvor mange som 
sparer tid (per tidsenhet), og hvor 
mye tid. Vurdere hvordan samle 
inn data om dette (	for eksempel	 	
intervjuer i stor eller liten skala, 
røffe anslag e.l.).	 	
Begrenset behov for 
metodeutvikling. Kan ta 
utgangspunkt i lønnskostnader 	i 	
gjeldende sektor 	når 	
tidsbesparelse er kvantifisert.	 	
Unngå å duplisere 
innhenting av 
primærinformasjon	 	
Behov for metodeutvikling/valg 
av metode/tilnærming som kan gi 
anslag for antallet 	dupliseringer	. 	
En mulig tilnærming er å ta 
utgangspunkt i et anslag for 
markedets størrelse og anslag for 
andelen som spares	. For øvrig 	
som over	: identifisere hvem som 	
unngår å duplisere, og benytte 
intervjuer og andre datakilder for 
å finne anslag	. 	
Trenger anslag for	 kostnad per 	
enhet	 som innspares	. I tilfelle 	
enhetskostnaden 	for 	
undersøkelsene 	variere	r betydelig 	
er 	det 	nødvendig å innhente data 	
fra et utvalg aktører. 	Trenger også 	
anslag for markedsstørrelse	. 	
Bedre tjenestetilbud 
mv. i offentlig sektor	 	
Arten av bedre	 tjenestetilbud vil 	
avhenge av den konkrete 
databasen. Noen eksempler er	 	
 	Lavere 
miljøpåvirkning/færre 
miljøkonflikter	 	
 	Tryggere bomiljø	 	
Vurdere hvordan 	metodikk for 	
ikke	-verdsatt	e virkninger	 kan 	
benyttes på dette tema, med 
utgangspunkt i 	pluss	-	
minusmetoden (	DFØ	 2014)	.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	26	 	
Nytte	-	
/kostnadsvirkning	 	
Kvantifisering	 	Verd	setting	 	
 	Bedre infrastruktur, 
mindre reparasjonsbehov	 	
 	Bedre kulturvern	 	
 	Raskere saksbehandling	 	
 	Bedre ulykkesberedskap 
og 	ulykkeshåndtering	 	
 	Nye tjenester basert på 
databaser, f.eks IKT	-	
tjenester	 	
Bedre tjenestetilbud er vanskelig 
å kvantifisere, vurderes vanligvis 
som ikke	-prissatt. De viktigste 	
eksemplene på bedre planlegging 
bør trekkes frem som egne 
punkter	 	
Ulykkesberedskap og 
ulykkeshåndtering	 	
(kan også være 
underpunkt av bedre 
tjenestetilbud)	 	
Inkluderer vurdering av 
sannsynlighet for risikoreduksjon, 
i tillegg til potensial for redusert 
skadeomfang. Behov for 
metodeutvikling for praktisk 
tilnærming, som også er faglig 
tilfredsstillende. 	 	
Prissetting kan gjøres vha. 
etablerte kostnadstall. Ved 
personskade benyttes f	.eks. 	verdi 	
for statistisk liv og alvorlig 
personskade (s	e NOU 201	2:13 og 	
DFØ 2014	). For materielle skader 	
finnes tall 	bl.a.	 fra 	
forsikringsutbetalinger. 	Behov for 	
vurderinger og tilpasninger av 
metoder ut fra hva som finnes av 
tilgjen	gelige data i det konkrete 	
tilfelle.	 Scenarioer 	for naturfare 	
kan brukes dersom de finnes.	 	
Høyere k	ommersiell 	
verdi	 	
Omfang av nye, bedre, billigere 
produkter. 	En mulig tilnærming er 	
å ta utgangspunkt i et anslag for 
markedets størrelse og anslag for 
økning av markedet. Identifisere 
hvilke aktører som kan benytte 
databasen til kommersiell 
utvikling, og hvis mulig hvilke 
produkter/tjenester. Benytte 
intervjuer og andre datakilder for 
å finne anslag.	 	
Trenger anslag for 
kostnadsreduksjon for 
eksisterende 	produkter/tjenester 	
og markedsekspansjon knyttet til 
dette. Trenger anslag for nye 
produkter/tjenester, i praksis ofte 
som andel av markedsstørrelse. I 
tilfelle anslagene varierer 
betydelig er det nødvendig å 
innhente data fra et utvalg 
aktører. Trenger og	så anslag for 	
markedsstørrelse (i verdi).

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	27	 	
Nytte	-	
/kostnadsvirkning	 	
Kvantifisering	 	Verd	setting	 	
Innovasjoner	 	Vanskelig å kvantifisere, oftest 
ikke	-prissatt	 	
Vurdere om/hvordan 
pluss/minus	-metoden kan 	
anvendes på innovasjoner	 	
 
Det er flere aktuelle kilder og metoder for innsamling av informasjon om både 
prissatte og ikke	-prissatte virkninger. Hvilke kilder og kombinasjon av kilder som bør 	
benyttes vil være en del av den metodiske utviklingen, selv om det kan være behov for 
tilpasninger for ulike databaser.	 	
Sentrale aktuelle kilder er:	 	
 	Data og statistikk f	ra eier/forvalter av databasen, videreformidlere og 	
sluttbrukere som indikerer hvordan bruken av databasen vil utvikle seg over 
tid. I tillegg 	kan det være 	data og statistikk som indikerer utenlandske 	
erfaringer med lignende modeller og eventuelle erfaring	er fra lignende norske 	
prosjekter	, som kan ha overføringsverdi	 	
 	Intervjuer med eksisterende og eventuelt nye aktører. Vi sikter da til brukere i 
offentlig sektor og privat næringsliv. Formålet med intervjuene er å få 
informasjon om de ulike nytte	- og kostna	dsvirkninger som er identifisert. 	 	
2.2.4	 	Angående trinn 	5: Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Den generelle anbefalingen i veiledere i samfunnsøkonomisk analyse er å beregne 
tiltakets netto nåverdi. I nytte	-kostnadsanalyse inngår verdsatt nytte, og kostnad på 	
ulike tidspunkter	, i beregningen av netto nåverdi. Beregningen gir da et uttrykk for 	
samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 	 	
Beregningen av netto nåverdi krever at man er kjent med tiltakets levetid. Det brukes 
en kalkulasjonsrente som i henholdt til veiledning er 	4 prosent de første 40 år. 	
Kalkulasjonsrenten er ment å ta hensyn til det forhold at nytte	- og kostnadsvirkninger 	
vanligvis blir mer usikre jo lenger fr	am i tid man går. 	 	
Levetiden til en database kan være svært vanskelig å avgjøre	. I en viss forstand leve	r 	
databasen 	evig	, i det de data som er lagret i databasen ikke trenger å samles inn på 	
nytt	. I en annen forstand uttømmer de sin funksjon og dermed sin levetid når 	
omverden har endret seg så mye at tiltaket er overflødig eller poengløst. 
Forutsetninger om 	omverden er bygget inn i nullalternativet. Man kan si at tiltakets 	
levetid er over når 	omverdensbeskrivelse	n i 	nullalternativet har 	”tatt igjen	” 	
tiltaksalternativet. Denne prosessen kan imidlertid være vanskelig å beskrive, blant 
annet fordi nullalternativ	et skal være konservativt og ikke inneholde store endringer. 	 	
Behov for metodeutvikling	 	
De 	ovennevnte 	egenskapene ved tiltaket utfordrer den generelle anbefalingen i 	
samfunnsøkonomisk analyse 	om 	å regne på netto nåverdi av tiltakets nytte	- og

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	28	 	
kostnadsvirkn	inger. I enkelte administrative tiltak er investeringskostnaden liten i 	
forhold til driftskostnaden. Det kan da gi god mening å regne på årlig nytte og årlig 
kostnad i et eller flere representative driftsår. Ut fra en tanke om at 
driftsforutsetningene ikke	 endrer seg vesentlig, vil samfunnsøkonomisk overskudd i ett 	
driftsår implisere samfunnsøkonomisk overskudd i alle driftsår, slik at tiltaket kan sies å 
være lønnsomt. 	 	
Dersom tiltaket har betydelige investeringskostnader, må det årlige driftsoverskuddet 
vurderes opp mot den initiale investeringskostnaden, og 	man er tilbake til å regne ut 	
netto nåverdi. Det er 	derfor et visst	 metodeutviklingsbehov knyttet til dette punktet i 	
en samfunnsøkonomisk analyse	 av databaser	. 	
2.2.5	 	Angående trinn 	6: Gjennomføre usikkerhe	tsanalyse	 	
Det vil være betydelig usikkerhet om nytte	- og kostnadsvirkninger knyttet til offentlige 	
eller nasjonale 	databaser. 	En del av metoden for 	nytte	-kostnadsanalyser	 er	 en 	
usikkerhetsanalyse for å finne ut hvor robust lønnsomheten av prosjektet er for 
endringer i forutsetninger og virkninger. 	Usikkerhetsanalysen	 identifisere	r og 	
kvantifisere	r de viktigste usikkerhetsmomentene. Usikkerhetsmomentene kan være av 	
økonomisk, 	teknisk eller politisk karakter og være knyttet til både nytte	- og 	
kostnadselementer. 	 	
Ved hjelp av følsomhetsanalyser kan man studere i hvilken grad lønnsomheten 
varierer med endringer i nøkkelvariabler. 	En usikkerhetsanalyse i form av 	en 	
følsomhetsanalys	e gir som re	sultat et utfallsrom for usikkerhetsmomentenes partielle 	
innvirkning på resultatene. 	Ofte vil det være vel	 så interessant å ta utgangspunkt i den 	
simultane usikkerhetsfordelingen som følge av alt man vet om usikkerheten i førende 
variable. Fore	liggende veiledere har bare i begrenset grad forfulgt denne tanken, men i 	
forbindelse med 	databaser 	finner vi at det gir nyttig innsikt å ta utgangspunkt i den 	
simultane usikkerhetsfordelingen. 	 	
Det mest interessante i en samfunnsøkonomisk analyse er ofte 	hvordan 	
løsningsalternativenes usikkerhet påvirker hele samfunnsporteføljen av tiltak og 
investeringer. For å analysere den samfunnsøkonomisk relevante usikkerheten sier 
DFØ (2014) og 	den siste offentlige utredningen om samfunnsøkonomisk analyse (NOU 	
2012:	13) at kalkulasjonsrenten skal gis et usikkerhetspåslag	, og nytte	- 	og 	
kostnadsvirkninger skal representeres av forventningsverdier	. Dette inkorporeres i 	
analysen allerede i trinn 5	. Usikkerhetsanalysen gir tilleggsinformasjon. 	 	
Usikkerhetsanalysen vil også	 identifisere risikoreduserende tiltak.	 	
Behov for metodeutvikling	 	
Etter vår vurdering er det behov for å utvikle bedre metodikk for usikkerhetsanalyse 
inklusive nytte under usikkerhet, robusthetsmål mv.	 	
2.2.6	 	Angående t	rinn 	7: Beskrive fordelingsvirkninger	 	
Som anbefalt i 	DFØ (2014) 	og understreket i NOU 2012:1	3, bør det	 inkludere	s en 	
analyse av	 fordelingsvirkninger av tiltaket	 på ulike grupper/etater som påvirkes	. Det er

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	29	 	
ikke spesielt metodeutviklingsbehov her, men det er viktig å illustrere 
fordelingsvirkni	nger på en god 	og oversiktlig 	måte.	 	
2.3	 	Oppsummert om metodeutviklingsbehov	 	
Behovene for 	ny	 metodikk er 	i tilfellet nasjonale databaser 	særlig knyttet til å	 	
kvantifiser	e og verdsette nyttevirkninger. 	 	
Nasjonale databaser kan gi innspart tid og andre innsparte 	ressurser i offentlig sektor. 	
Dette blir i begrenset grad målt	 slik som situasjonen er i dag	, og det er viktig å utvikle 	
bedre metoder for å samle inn data, og beregne innsparingen. Nasjonale databaser 
kan også styrke kvaliteten på tjenester levert fra off	entlig sektor, i form av 	f.eks. 	
tryggere bomiljø, bedre infrastruktur med mindre reparasjonsbehov, bedre kulturvern, 
bedre miljøvern, nye IKT	-baserte tjenester på nett, 	bedre beredskap	 mot	 skred og ras, 	
mv. 	Det er metodisk utfordrende å måle 	disse 	nyttevirkningene	. Nasjonale databaser 	
kan 	dessuten	 gi opphav til	 kostnadsbesparelser	, bedre tjenester	 og et større marked i 	
privat sektor.	 	
Administrative prosjekter som nasjonale databaser er et eksempel på, 	har 	en ubestemt 	
levetid, noe som gjør det vansk	elig å sammenlikne investeringsperiode med 	
driftsperiode.	 Det er derfor behov for å vurdere andre tilnærminger for sammenligning 	
av kostnader og nytte enn ved å beregne nåverdi over prosjektets levetid, som er 
standard prosedyre i samfunnsøkonomiske analys	er.	 	
Endelig vil nytte	 og 	kostnader 	av	 å etablere,	 nasjonale databaser ofte være usikke	r, og 	
det er metodeutviklingsbehov relatert til dette. 	 	
Neste kapittel beskriver hvordan disse og andre metodiske problemer er håndtert i 
tidligere studier	, mens kapittel 4 konkret viser hvordan d	e metodiske utfordringene er 	
håndtert i case	-studien NADAG	.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	30	 	
3 	Metodevalg i 	noen 	tidligere studier	 av databaser	 	
Denne rapporten 	har ikke som 	mål å gi en 	fullstendig eller nødvendigvis representativ 	
oversikt over relev	ante 	samfunnsøkonomiske analyser av databaser. 	Vi nøyer oss med 	
å bringe videre 	erfaringer fra 	noen relevante studier som på ulike måter har 	
konfrontert og taklet de metodiske problemene vi identifiserte i forrige kapittel	. Vårt 	
eget institutt Vista Analys	e har gjennomført studier som også kan illustrere noen 	
viktige problemstillinger mer generelt. Vi refererer også til en svensk undersøkelse av 
nasjonal portal for tilgang til geotekniske undersøkelser. 	 	
3.1	 	Svenske studier av nasjonal portal for tilgang til 	geotekniske 	
undersøkelser	 	
I Sverige har man i tre omganger studert spørsmålet om å innføre en nasjonal portal 
for tilgang til geotekniske undersøkelser (SGI 2002, 2011, 2012). Den første av disse, 
SGI (2002)	, inneholder et 	tre siders 	vedlegg med et regneek	sempel på hvilke kostnader 	
som kan spares ved en nasjonal portal. De andre utredningene har ikke prøvd seg på 
noe tilsvarende. 	 	
SGI (2002) tallfester 	nytten av redusert letetid (for brukere av grunnundersøkelser)	 og 	
redusert antall grunnboringer	. 	
For å an	slå nytten av redusert letetid tar SGI (2002) utgangspunkt i et anslag for antall 	
grunnundersøkelser per år. Dette tallet settes til 4000. Det antas at i 25	 prosent	 av 	
disse 	gjøres det et manuelt søk i ulike arkiver for å finne ut hva som foreligger fra fø	r. 	
Tidsbruken antas i gjennomsnitt å være to dager, og kostnaden ved dette 10	 000 	
kroner. 	Med en nasjonal database kan man spare disse letekostnadene. Samlet 	
innsparing 	(når det antas at letekostnaden i en nasjonal portal er tilnærmet null) 	finnes 	
ved å 	mu	ltiplisere	 nøkkeltallene: 4000x0,25x10000 = 10 millioner 	svenske 	kroner. 	 	
For å anslå nytten av redusert antall grunnboringer går SGI (2002) ut fra totalmarkedet 
for slike undersøkelser. Markedet antas å være på 200 millioner kroner i året	. Dernest 	
antas at dersom det finnes en nasjonal 	portal	, og det skal bores i nye områder eller i 	
forbindelse med nye tiltak, så vil man i 30	 prosent	 av tilfellene oppdage at det er gjort 	
grunnundersøkelser før. I disse tilfellene anslås	 det at man vil kunne redusere antallet 	
nye boringer med 10	 prosent	. Samlet innsparing finnes ved å 	multiplisere 	
nøkkeltallene: 200x0,3x0,1 = 6 millioner 	svenske 	kroner. 	 	
Det er verdt å merke seg at metoden i begge disse utregningene består i å gi så gode 
punktanslag man kan for nøkkeltall, og deretter multiplisere ut.	 	
Etter vår vurdering er det uklart om tallene for disse nyttestrømmene kan legges 
sammen, for hvis man bruker store ressurser på å lete etter tidligere undersøkelser, er 
det ikke opplagt at ma	n overser tidligere undersøkelser. Tallet 30	 prosent	 i den andre 	
nytteberegningen er 	derfor 	vanskelig å tolke i lys av tallet 4000x0,25 i den første 	
nytteberegningen. SGI (2002) ser imidlertid ut til å legge dem sammen, samtidig som 
man trekker inn noen an	dre momenter og ender med å anslå at den tallfestede

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	31	 	
nytteeffekten av en portal for tilgang til nasjonale grunnundersøkelser ligger på 15	-20 	
millioner 	svenske 	kroner. 	 	
I tillegg anslås det meget røft at nyttegevinsten knyttet til raskere og bedre planleggi	ng 	
er «mångdubbelt större, sannolikt mer än 100	-200 Mkr/år». 	Anslaget er multiplisert 	
opp fra en utredning i Linköping kommune i 1986. 	Metoden er altså å skalere opp fra 	
et	t eksempel til hele landet. 	 	
Som en kuriositet kan nevnes at i SGI (2011) 	hevdes	 de	t at «i 2002 uppskattades 	
besparingarna til över 200 Mkr	, om alla aktörer som förvaltar geotekniska 	
undersökningsresultat ansluter sig till den lösning för gemensam lagring och åtkomst 
som föreslogs vid den tiden	». Ti år senere legger man altså hovedvekten	 på det svært 	
røffe anslaget med utgangspunkt i Linköping på åttitallet.	 	
3.2	 	Grunnkart og strømmodell	 i Astafjordprosjektet	 	
Astafjordprosjektet 	pågikk i perioden 2002	-2012 og hadde som mål at 	
prosjektområdet skulle bli det best dokumenterte kystsoneområdet i landet. 
Hovedleveransen i siste fase av prosjektet er komplette maritime grunnkart med 
biotoper i hele prosjektområdet, samt en validert strø	mmodell som viser strømforhold 	
i alle dybder. I vår sammenheng kan leveransene fra 	Astafjordprosjektet 	sies å være en 	
pilot for hva en nasjonal database av maritime grunnkart og strømforhold består i. Den 
metodiske tilnærmingen til evaluering av 	Astafjordp	rosjektet 	(Vista Analyse, 20	13	) er 	
av interesse for vår utredning	, selv om dette prosjektet også inkluderte innhenting av 	
primærdata, i tillegg til innlegging i en felles og tilgjengelig database	. 	
I analysen av 	Astafjordprosjektet 	ble nyttevirkningene delt	 i fire:	 	
 	Virkninger forbundet med bedre utnyttelse av havets ressurser (fiskeri, 
oppdrett, bioprospektering, energi, mineralressurser, reiseliv/	turisme/	-	
friluftsliv)	 	
 	Virkninger knyttet til forenklet og forbedret planlegging og oppfølging av lover 
og regle	r 	
 	Miljøvirkninger	 	
 	Nyttevirkninger for kunnskapssamfunnet	 	
 	
Det var virkninger for fiskeoppdrett som lot seg tallfeste. Konkrete forhold som ble 
nevnt var at tiltaket gjorde det enklere å tilpasse seg nye forskrifter, kapasitetsøkning 
ble gjort mulig, sekto	ren fikk kunnskap om bedre ankringsforhold, og sektorens behov 	
for egne undersøkelser ble redusert. 	 	
Nåverdimetoden ble benyttet for å regne på virkninger. Kilde for informasjon var 
intervjuer med interessenter og eksperter, en workshop, telefon	- og epostk	ontakt, og 	
skriftlige kilder.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	32	 	
3.3	 	Verdien av gratis kart og eiendomsdata	 	
Kart	- og eiendomsdata samles inn av Kartverket i samarbeid med en lang rekke etater. 	
Når data først er samlet inn, koster de	t lite eller ingenting å dele med andre. 	
Spørsmålet er da om data bør deles ut gratis. Det som kan tale mot dette, er at 
betalende kunder gir inntekter til Kartverket og til de andre aktørene som samler inn 
data. Disse inntektene trengs i offentlig sektor o	g bidrar til å holde generelle skatter og 	
avgifter nede.	 	
Evalueringen av gratis kart	- og eiendomsdata (Vista Analyse, 20	14a	) vurderte ulike 	
betalingsmodeller for data som uansett samles inn. Det er noe annet enn å vurdere 
spørsmålet om 	primærdata 	som alle	rede er samlet inn 	skal samles i	 en felles database,	 	
som er problemstillingen i NADAG, 	eller om mer primærdata bør samles og 	
tilgjengeliggjøres, som i 	Åstafjordprosjektet	 og nasjonal høydemodell (som omtales i 	
delkapittel 3.4)	. Evalueringen har likevel int	eresse for vår utredning. 	 	
Kart	- og eiendomsdata	 har stor kommersiell interesse. Google Maps er vel det 	mest 	
kjente eksemplet, men det finnes mange eksempler. Etterspørselen etter kartutsnitt 
fra Kartverket ble mer enn doblet mellom 2011 og 2013. Et viktig	 spørsmål i 	
evalueringen ble dermed å anslå hvilken merverdi som kan skapes i privat sektor som 
følge av at kart	- og eiendomsdata er gratis 	– sammenliknet med en situasjon der 	
aktørene må betale. For å besvare spørsmålet ble det formulert en verdikjedemode	ll 	
og potensialet for merverdi i ulike ledd i verdikjeden ble anslått på grunnlag av 
intervjuer, tilgjengelig statistikk og tidligere vurderinger i litteraturen. Det ble også 
gjennomført en usikkerhetsanalyse av samme type som vi gjør i analysen av NADAG. 	Et 	
viktig funn var at nytten har stor oppside, mens kostnaden er begrenset. 	Nytte og 	
kostnad ble estimert på årlig 	basis.	 	
Vista Analyse (20	14a	) refererer til flere utenlandske undersøkelser av verdien av å 	
samle inn	 primærdata i form av 	kart	- og eiendomsda	ta. Disse fokuserte i likhet med 	
Vista Analyse (	2014a	) på merverdien som kan oppstå i privat sektor. De fleste 	
undersøkelsene 	brukte en verdikjedetilnærming. Sentrale datapunkter for å anslå 	
verdien av å samle inn data var enten 	offentlige utgifter	 knyttet	 til å samle inn data 	
(antagelse: Det 	offentlige mener tjenesten er verdt utgiften, ellers ville den ikke blitt 	
utført), eller 	offentlige inntekter	 knyttet til data (antagelse: dataene må minst være 	
verdt det privat sektor betaler for dem, ellers ville de ikke kjøpt), eller 	verdiøkning	 på 	
grunn av datatilgjengelighet i privat og offentlig sektor (antagelse: dette er den 
sentrale størrelsen, men den e	r usikker). 	 	
3.4	 	Nasjonal høydemodell	 	
Statens Kartverk har planlagt et femårig program for etablering av en detaljert 
høydemodell som gjengir terrengets høyde og overflate med en oppløsning på 1x1 m, 
for hele landet. Spørsmålet i evalueringen (Vista Analys	e, 20	14b	) var å påvise nytte	n 	
for NVEs skredarbeid og kommunene. Nytten for andre etater og aktører ble ikke 
vurdert, men rapporten uttaler at det er sannsynlig at den viktigste enkeltnytten er 
knyttet til skredarbeidet. En nasjonal høydemodell vil erstatt	e dagens fragmenterte 	
data	.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	33	 	
Rapporten uttaler at «mer detaljerte og konsistente høydedata gir kommunene, 
utbyggere og andre en bedre oversikt over hvilke områder som kan være utsatt for 
skred og flom. Dette gjør det mulig å sett inn tiltak for å redusere 	skadene av slike 	
hendelser. Mer presise data kan dessuten føre til at områder som tidligere var sperret 
for menneskelig aktivitet eller hvor det var satt inn spesielle tiltak, kan bli frigitt fordi 
de ikke lenger anses som farlige.» Dette resonnementet min	ner om det vi 	vil føre	 om 	
skredfare i 	NADAG	 (se kapittel 4)	. 	
For å komme videre gjør rapporten et tankeeksperiment og regner ut hvor stor 
reduksjonen i skadekostnad og sannsynlighet for skred minst må være for at nasjonal 
høydemodell skal forsvare kostnad	ene. Dette er en form for mål	-middel analyse som 	
kan brukes i nytte	-kostnadsanalyse for å belyse en problemstilling. Den nødvendige 	
reduksjonen er 7,5 prosent. Så kan leser	en	 vurdere om det høres ut som en rimelig 	
effekt av nasjonal høydemodell.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	34	 	
4 	Samfunnsøkonomisk analyse av NADAG	 	
I dette kapitlet presenterer vi en samfunnsøkonomisk nytte	-kostnadsanalyse av 	
NADAG. 	Siden dette er en egen case	-studie der det gjennomføres en fullstendig nytte	-	
kostnadsanalyse av tiltaket NADAG, har vi	 gitt kapitle	t en form så det kan leses 	
uavhengig av de foregående kapitlene.	 Det vil derfor inneholde noen gjentagelser av 	
mer generelle forhold ved nytte	-kostnadsanalyser som er beskrevet tidligere.	 	
4.1	 	Bakgrunn og beskrivelse av NADAG	 	
Økt behov for oversikt over undersø	kelser under bakken	 	
Det er stadig økende bruk av undergrunnen, særlig i byer og tettbygde strøk, der det er 
konkurranse om utnyttelse av arealer og ressurser også under bakken. I undergrunnen 
trengs plass til tunneler for samferdsel, vann og avløp, samt ka	bler og rør til elektrisitet 	
og fjernvarme	. Det lages	 fjellhaller til industri, lager og tilfluktsrom, og det bores nye 	
energibrønner for å utnytte grunnvarmen. Det stilles store krav til grundige 
undersøkelser før inngrep gjøres, og dette er kostnadskrevende og tar tid. Mangel på 
samordning av informasjon m	ellom ulike etater og utøvere, kan gi problemer og 	
kostnader for samfunnet mens bedre koordinering kan øke gjenbruk av informasjon og 
redusere samfunnets kostnader.	 	
Det er gjort en mengde grunnundersøkelser i mange områder av landet, men foreløpig 
mangler 	en oversikt over hvor disse er gjennomført og hva som er undersøkt. En 	
nasjonal database for grunnundersøkelser, som gir søke	-, 	innsyns	- 	og 	
nedlastings	muligheter, vil kunne effektivisere oversikten over og tilgangen til data.	 	
Forprosjekt for å vurdere data	base for grunnundersøkelser	 	
I et forprosjekt i 2012 ble det sett på muligheter for å utrede, utvikle og implementer	e 	
en nasjonal database for grunnundersøkelser 	(NADAG) 	ved 	Norges geologiske 	
undersøkelse (	NGU	) (Solberg, m.fl. 2012). Bakgrunnen for forprosj	ektet var blant annet 	
at Stortingsmelding 15 (	OED 	2012) understreket 	hvor viktig det er	 at informasjon fra 	
grunnundersøkelser gjøres tilgjengelig. 	 	
Formålet med forprosjektet var å belyse viktige sider ved å opprette en nasjonal 
database, inkludert idéer o	m utforming av modellen. Senere er det jobbet videre med 	
utforming av NADAG	, som 	presentert av Solberg (2014)	. 	
Målet for NADAG er å samle alle grunnundersøkelser i Norge på ett sted	 	
Målet for NADAG er på sikt å samle alle grunnundersøkelser i Norge på ett 	sted. Dette 	
er tenkt gjennomført i flere steg	 (Figur 	4.1): Først samles oversikt over geotekniske 	
undersøkelser; etter hvert samles alle typer grunnundersøkelser og g	eofysikk (Solberg 	
2014).	 NADAG skal gi en felles innsynsløsning, selv om data ligger lagret ulike steder. 	
NGU skal drifte og vedlikeholde løsningen.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	35	 	
Figur 	4.1 	Grunnundersøkelser i NADAG	 	
 	
Forklaring: 	NADAGs	 mål er på sikt å samle alle grunnundersøkelser i Norge på ett sted. Først samles 	
oversikt over geotekniske undersøkelser; etter hvert samles alle typer grunnundersøkelser og geofysikk 
Kilde: 	Solberg 	(2014	). 	
Tjenestene NADAG tilbyr skal være gratis. Der r	ådata eller rapport finnes linket opp 	
mot undersøkelsespunkt, kan 	data og rapport 	lastes ned vederlagsfritt. Det er 	
varierende mengde informasjon knyttet til hvert datapunkt, 	noe 	som blant annet 	
avhenger av formatet data	ene	 er overlevert på. Det vil ikke b	li gjort forsøk på å rette 	
feil i selve datasettene	. D	et er de enkelte bidragsyternes ansvar	, men en viss 	
kvalitetssjekk vil det være i regi av NGU	. NADAG og bidragsyterne er heller ikke 	
ansvarlige for den enkeltes bruk av datasettene. 	 	
Det vil være ulike 	typer tilknytning til NADAG for forskjellige aktører. Noen vil eie og 	
drifte sin egen database, med innsynsløsning i NADAG, mens NGU vil kunne fungere 
som databank for andre eiere av data som ikke har mulighet til eller interesse av å 
forvalte data selv. N	oen organisasjoner har velfungerende system for egne data, mens 	
andre helt mangler dette eller har et som ikke fungerer optimalt. For mange 
kommuner er det et ønske 	om 	at deres boredata blir samlet og tilgjengeliggjort, og at 	
data lett kan legges inn i ar	ealplaner o.l. (NGU 	2013	b).

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	36	 	
Hva og hvor mye som 	blir	 tilgjengelig via NADAG vil i stor grad være avhengig av hvem 	
som har eierskapet til dataene, og hvilken datapolitikk de fører. En mulig tolkning av 
Geodataloven §4c kan være at konsulentselskaper, som fr	igir samfunnsnyttig og 	
landsdekkende data fra sine grunnundersøkelser til infrastrukturen (les NADAG), kan 
bli å regne som deltagende virksomheter og medlem av Norge digitalt	7, med de 	
fordeler dette innebærer når det gjelder andre rettigheter og deling av 	data. Dette kan 	
i så fall virke som en gulrot som får selskapene til å avhende data de har eierskap til 
(NGU 	2013	b). Alt i alt er det usikkerhet knyttet til omfanget av proprietære data i 	
databasen. 	 	
NADAG 	– versjon 1.0 og 2.0	 	
Igangværende prosjekt om utvi	kling av NADAG gjelder for versjon 1.0. og 2.0. 	
Planlegging, utvikling og testing foregår i sykler, med brukerinnspill og testing 
underveis. NADAG versjon 1.0 er en testversjon som ble utarbeidet i 2013	 mens 	
versjon 2.0 er planlagt ferdigstilt i 2015. 	 	
Ver	sjon 1.0 som skal dekke grunnleggende brukerbehov	, er tilgjengelig på nett (per 	
21.1.201	5) på 	http://geo.ngu.no/kart/nadag	. NADAG 1.0 viser borehull (punkter) hvor 	
grunnundersøkelser er utført. For NADAG 1.0 er kun geotekniske data lagt inn i 
databasen, og datasettet er begrenset til et lite testområde i Oslo. I borehullspunktene 
vises såkalte metadata (det vil si «data om da	ta»; for eksempel boretype, 	
oppdragsfirma, oppdragsgiver, stedfestelse (posisjon), boret dybde, eventuelt dybde til 
fjell, rapportnummer). For noen punkter 	er mer	 informasjon tilgjengelig (for eksempel 	
lenke til rapport og eventuelt til rådata, boreprofil 	og måleresultater). Punktene i 	
kartet er gitt symboler ut fra type undersøkelse/metode (NGU 2014	b). Deler av SOSI	-	
standarden	8 for geotekniske undersøkelser er realisert i versjon 1.0 av NADAG. 	 	
I NADAG 	versjon 2.0 vil 	en større	 del av standarden 	inngå 	i da	tamodellen. 	Denne 	
versjonen vil også ha to 	innsynsløsninger	. Det første innsynet er 	enkel	t med få 	
valgmuligheter, men raskt. Man kan beholde et kartutsnitt og gå til den avanserte 
versjonen	, som inneholder ulike kartinnsyn, søkefunksjoner og justeringsmuli	gheter. I 	
NADAG versjon 2.0 finnes også en opplastingsportal og muligheter for nedlasting. 
Planleggin	g, løsningsskisser og prioriteringer for versjon 2.0 er i størst mulig grad 	
basert på behovsanalyser både når det gjelder geoteknikk og IKT (NGU 2013a)	. Figur 	
4.2 illustrerer de mer tekniske sidene ved NADAG.	 	
 	 	 	
7 Norge digitalt	-samarbeidet er et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar fo	r å 	
fremskaffe stedfestet informasjon 	i de	n geografiske infrastrukturen, og/eller som er store brukere av 	
stedfestet informasjon. Partene i samarbeidet er kommuner, fylker og nasjonale etater. Partene leverer 
data til Norge digitalt og data deles mellom de	 mer en	n 600 deltakende virk	somhetene.	 	8 SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) er den største nasjonale standarden for 
geografisk informasjon. SOS	I er også et mye brukt filformat for norske kartdata.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	37	 	
Figur 	4.2 	NADAGs 	oppbygging	 	
 	
 	
Forklaring til figuren	: Grønt og 	rødt viser NADAG versjon 1.0 	– dataflyt med klient i sentrum. Grønt er 	
teknologi og komponenter ved NGU, rødt viser ekstern avhengighet. Versjon 1.0 er i hovedsak en 
realisering av standarden og datamodellen. Blått viser utvidelsen til versjon 2.0 som inkl	uderer 	
import/eksport.	 	
Kilde: NGU 	(2013	). 	
Ulike nivåer på datainformasjon	 	
Vi vil ikke gå i detalj om de mer tekniske forhold ved modellen her (det vises til	 Solberg 	
2013 og 2014	 for flere tekniske detaljer), men det er definert tre nivåer av 	
datainformasjo	n som vil gjelde både 	NADAG 1.0 og NADAG 2.0	: 	
1. Kun metadata (data om data)	 	
2. Metadata og data om dybde til fjell, kvikkle	ire	-informasjon, eventuelt link til 	
rapport	-pdf.	 	
3. Alle data: metadata, rapporter, rådata	 fra geotekniske undersøkelser.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	38	 	
Formålet med NADAG 	– oppsummer	t 	
 	Målet med NADAG er på sikt å samle 	og tilgjengeliggjøre 	alle 	
grunnundersøkelser i Norge på ett sted. Dette er tenkt gjennomført i flere steg. 
Først samles oversikt over geotekniske undersøkelser, etter hvert samles alle 
typer grunnundersøkelse	r og geofysikk	 	
 	Tjenestene skal tilbys gratis og være tilgjengelig for alle på en form fles	t mulig 	
kan benytte	 	
 	Informasjonen vil være en blanding av data og metadata (data om data)	 	
 	De ulike eierne av data må gjøre jobben med å 	systematisere og 	legge inn 	data 	
(nye og gamle)	. NADAG tilrettelegger 	for dette 	og gjør 	dataene 	tilgjengelig.	 	
4.2	 	Problem	- og formålsbeskrivelse	 	
NADAG er ikke eneste mulighet for å gi oversikt over gjennomførte 
grunnundersøkelser	, men vi vil bare vurdere NADAG	 	
Det er potensielt en lang r	ekke løsninger som helt eller delvis kan dekke behovet for 	
bedre samordning og oversikt over gjennomførte grunnundersøkelser. Ulike løsninger 
for hvilke data som inkluderes og deres tilgjengelighet for ulike aktører, kan medføre 
at både nytte og kostnader 	varierer. Det er derfor viktig å definere «produktet» eller 	
«tiltaket» nøye. For å kunne sammenligne tiltaksalternativet/ene med en situasjon 
uten tiltaket, er det også nødvendig å beskrive nullalternativet, det vil si situasjonen i 
dag og videre utvikling	 som kan forventes uten noen form for tiltak eller aktivitet. Alle 	
tiltaksalternativer skal vurderes i forhold til nullalternativet. 	 	
Vi har ikke kunnet vurdere «alle mulige løsninger» som kunne vært utviklet for å 
samordne og gi oversikt over grunnundersø	kelser. Vi har heller ikke kunne vurdere på 	
hvilket tidspunkt og hvilken konstellasjon av etater som ville gitt den 
samfunnsøkonomisk beste (mest lønnsomme) oversikten. Vi har måttet begrense vår 
vurdering til det NADAG	-prosjektet som ble satt i gang på de	t gitte tidspunkt.	 	
Utgangssituasjonen 	– viktig for å etablere nullalternativet	 	
I Norge er det ikke tidligere etablert en landsdekkende nasjonal database for 	alle typer 	
boringer utført i undergrunnen (løsmasser og berggrunn), men det finnes flere 
dataarkiv 	og databaser hvor data fra ulike boringer er registrert. Dataene er som oftest 	
samlet inn ved gjennomføring av oppdrag med ulike formål. Dataene kan ha ulikt 
innhold og være ulikt organisert. Stedfestelse av borehullene kan også være utført i 
forskjellige 	koordinatsystem og med noe varierende kvalitet. Store deler av dataene er 	
på 	analog 	form 	(ikke digitalt) 	og dermed lite tilgjengelig for senere bruk. Det finnes 	
ingen felles oversikt over hvor det er utført boringer i undergrunnen. Med unntak av 
grunnvanns	-/energibrønner, er det ikke krav om å rapportere inn hvor det utføres 	
ulike boringer i Norge. Det vil derfor være en utfordring å fremskaffe en samlet 
oversikt tilbake i tid (Solberg m.fl. 2012). For nye boringer er det ønskelig å stille krav 
om tilgjenge	liggjøring og innrapportering av data, men dette fordrer forpliktende 	
kontrakter slik at de som utfører boringene er bevisste på å rapportere boredataene. 
Det jobbes med å få på plass slike standardkontrakter i aktuelle etater.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	39	 	
Dagens situasjon danner ofte	st utgangspunkt for beskrivelse av nullalternativet	, jf. 	
kapittel 	2. I 	dette tilfellet er det 	likevel 	mest hensiktsmessig at nullalternativet 	
beskr	iver en situasjon uten NADAG, selv om man per i dag har påbegynt arbeidet med 	
databasen. Inkludert i nullalternativet vil også være eventuelle vedtatte endringer fra 
dagens situasjon, for eksempel som følge av lover og forskrifter om økt offentliggjøring 
av offentlige data. Av relevans for definisjon av nullalternativet, er at flere etater har 
bygd opp eller er i ferd med å bygge opp sin egen database eller dataarkiv for å gi 
oversikt over egne grunnundersøkelser. Det gjelder for eksempel Statsbygg, Oslo 
ko	mmune, Trondheim kommune og Statens vegvesen (	NGU 	2013	b). Det finnes også 	
andre databaser, for eksempel grunnvannsdatabasen GRANADA og skrednett.no. Vi vil 
anta at disse fortsetter omtrent som i dag i nullalternativet, men at de ikke utvikles 
utover dagens	 tilgjengelighet etc. 	 	
Ved NGU er det 	over tid	 etablert flere databaser hvor borehull inngår som en av flere 	
objekttyper. Databeskrivelsene for disse er 	i liten grad preget av standardisering. Det 	
vil derfor være en utfordring å omforme de mest interessant	e egenskapene til et felles 	
applikasjonsskjema.	 	
Som et resultat av å være pådriver i utviklingen av den nasjonale SOSI	-standarden for 	
geotekniske undersøkelser, har N	orges geotekniske institutt (N	GI	) kommet langt med å 	
utvikle en database for sine geotekni	ske undersøkelser basert på	 denne 	standarden. 	 	
Statens vegvesen har startet et prosjekt med formål å etablere en database for egne 
grunnboringer. Databasen vil gjøre det mulig å lagre all tilgjengelig informasjon om 
utførte felt	- og laboratorieundersøkelse	r innen fagfelte	t geoteknikk. Hensikten med 	
databasen er å gjøre informasjonen, både rådata og fortolkninger	/analyser	, tilgjengelig 	
på en effektiv og hensiktsmessig måte for brukerne. Databasen skal etableres ved å ta i 
bruk ny funksjonalitet i den programvaren etaten allerede benytter for geoteknikk. 
Dataene lagres på såkalt Quadri	-format, og det må eventuelt etableres 	
transformasjonstjenester for å presentere dataene på SOSI	-format	 (Statens vegvesen, 	
pers.medd. 2014)	. 	
Statsbygg har gjennomført en rekke grunnundersøkelser rundt i landet, og har samlet 
sine egne datapunkter i en database	 (Statsbygg, pers.medd.2014)	. 	
Noen 	få norske kommuner har samlet og viser sine geotekniske data i en 	
kartinnsynsløsning. Ett eksempel er Trondheim kommune	, som har en database med 	
opplysninger om de ca. 50	 000 	boringene	 som er utført i Trondheim. Opplysningene i 	
databasen og rapporter fra u	ndersøkelser utført av Trondheim kommune er åpne for 	
alle. For innsyn i grunnundersøkelser utført av andre, må man henvende seg til 
utførende konsulent eller bestiller av undersøkelsen.	 	
Også Oslo kommune har sitt eget arkiv over sine grunnundersøkelser, i 	størrelsesorden 	
200	 000 	bore	punkter. I tillegg er det noen mindre kommuner som har utviklet eller fått 	
utviklet egne databaser for grunnundersøkelser, 	for eksempel	 Ringerike og 	Nedre 	
Eiker.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	40	 	
Nullalternativet	 - oppsummert	 	
Vi ta	r utgangspunkt i at nullalterna	tivet vil være en situasjon hvor de forskjellige 	
aktørene på statlig og kommunalt nivå fortsetter med sine databaser eller arkiv for 
grunnundersøkelser, men med ulik praksis når det gjelder metodebruk, valg av 
standarder og detaljeringsnivå på datainnsamli	ngen. En slik situasjon gjør det dermed 	
vanskelig å kombinere ulike databaser til overlappende formål, men gir de enkelte 
etater oversikt over egne undersøkelser.	 	
 	Det vil ikke finnes en landsdekkende nasjonal database for grunnundersøkelser, 
men ulike data	arkiver og databaser er tilgjengelig i den grad de som 	
gjennomførte 	grunnundersøkelsene og etablerte arkiven	e eller databasene 	har 	
gjort informasjonen tilgjengelig	 for utenforstående	. 	
 	Uten NADAG antas det at igangværende arbeid med aktuelle databaser går s	in 	
gang (hos SVV	, JBV, NGU, Statsbygg etc.), men man vil fortsatt ikke ha samlet 	
oversikt over alle grunnundersøkelser.	 	
 	Data kan ha ulikt innhold og organisering og er ikke systematisert	. 	
 	Man må fortsatt oppsøke ulike instanser for å få oversikt og har ikk	e 	
nødvendigvis tilgang til ulike instansers data/metadata	, men det vil være en 	
viss deling av informasjon mellom ulike aktører	. 	
4.3	 	Spesifisering av tiltak	 	
To t	iltaksalternativ	 er spesifisert	 	
Vi har definert to tiltaksalternativer som vi vurdere	r virkningene av, sammenlignet 	
med nullalternativet.	 	
Tiltaksalternativ 1	: tilsvarer NADAG versjon 2.0 ferdig utviklet. Det innebærer at 	
informasjon om geotekniske undersøkelser for hele landet fra en del større statlige 
etater er lagt inn, men ikke fra andr	e data	-eiere og 	ikke 	andre typer 	
grunnundersøkelser	. Databasen er åpent tilgjengelig for alle brukere i et format som 	
de fleste kan bruke.	 	
Det innebærer også at data som er offentlig tilgjengelig, vil være tilgjengelig via 
databasen, mens undersøkelser som	 noen private har rettigheter til, ofte bare vil 	
foreligge som metadata (informasjon om at undersøkelser er gjennomført og hvilke). 
Informasjon om tidligere innsamlede data er tilgjengelige i den grad ulike myndigheter 
eller andre har lagt dem inn.	 	
Tiltaks	alternativ 2	: «Utvidet NADAG» 	- inkluderer tiltaksalternativ 1, men i tillegg er 	
informasjon om grunnboringer fra flere (etter hvert er målet alle) dataeiere lagt inn, og 
også øvrige relevante data om undergrunnen, som brønnboringer/energibrønner, 
fjellbor	inger, tunneler, fjellhaller, etc. Tilgjengelighet 	osv	. er som i tiltaksalternativ 1. 	 	
Siden versjon 2.0 er ganske klart definert og avgrenset, og 	verktøyet 	skal ferdigstilles i 	
løpet av 2015 mens «utvidet NADAG» foreløpig er ganske uklart definert og kan 	ta 	
flere retninger, har vi valgt å benytte versjon 2.0 i de beregningene som gjøres, mens vi

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	41	 	
kommentere	r og vurdere	r hva utvidet NADAG kan bety for nytte og kostnader utover 	
versjon 2.0.	 	
Tiltaksalternativ som vurderes 	- oppsummert	 	
Vi ser på to alternativ:	 	
 	«NADAG versjon 2.0»	. 	
 	«Utvidet NADAG» («ønsket utvikling på litt lenger sikt»)	 	
Vi gjør beregninger for versjon 2.0, mens vi gjør vurderinger for «utvidet NADAG».	 	
NADAG versjon 2.0	 - oppsummert	 	
Vi tar utgangspunkt i beskrivelse	n av	 NADAG versjon 2.0 fra NGU	, som planlagt 	
ferdigstilt i 2015	: 	
 	Vil inneholde i hovedsak geotekniske data	 	
 	Hovedleverandører vil være S	tatens vegvesen (SVV), 	Statsbygg, Trondheim 	
kommune, 	og i noen grad 	Oslo kommune, Nedre Eiker kommune, 	
Jernbaneverket (JBV)	, Norges vassdrags	- og energi	direktorat (NVE	), Norges 	
geologiske undersøkelse (NGU)	9, samt eventuelt andre kommuner	. 	
 	Verktøyet vil være ferdigstilt, men d	et er litt usikkert hvor mye data som vil 	
være lagt inn ved utgangen av 2015	. V	i antar at data fra 	ovennevnte	 	
leverandøre	r i hovedsak 	er lagt inn (noe i form av data, annet som metadata).	 	
Data fra øvrige leverandører vil gradvis komme inn i årene etter 2015.	 I 	
nytteberegningene er det antatt at NADAG versjon 2.0 er i full drift, som 
innebærer at betydelige mengder data fra øvr	ige leverandører er lagt inn.	 	
Utvidet NADAG 	– oppsummert	 	
 	Utgangspunkt er NADAG 2.0 og ønsket videre utvikling	 	
 	Utvidet NADAG inneholder flere typer grunnundersøkelser og nye funksjoner, 
hvilke grunnundersøkelser og funksjoner er ikke klart per i dag	. Utvide	t NADAG 	
inkluderer ikke bare geotekniske data, men også annen info	rmasjon	 fra andre 	
databaser, som 	for eksempel grunnvann, brønner, forurenset grunn, 	
kulturminner, mineraler.	 Hvilke av disse som vil inngå er foreløpig uklart.	 	
 	Alle tilgjengelige/ønskede dat	a om grunnundersøkelser er lagt inn	. 	
4.4	 	Prinsippskisse for nytte	virkninger av NADAG	 	
Presisering av hvilke nyttevirkninger NADAG kan gi 	– og ikke gi	 	
Før vi kommer inn på de enkelte nyttevirkninger av NADAG, vil vi presisere hva som er 
NADAGs 	mulige 	bidrag. Det	 er viktig å huske at NADAG 	i seg selv 	ikke medfører at det 	
gjennomføres eller finnes flere grunnboringer	. NADAGs 	direkte 	rolle er kun å 	gi en 	
 	 	 	
9 NGU har ikke egne geotekniske data, men 	bidrar med en del kartinnsyn og grunnvannsdatabasen 	
GRANADA.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	42	 	
enkelt	 tilgjengelig oversikt over de undersøkelser som allerede er gjennomført.	 På sikt 	
kan man imidlertid tenke 	seg at hvis nytten av grunnundersøkelser øker fordi 	
informasjonen deles med flere, kan det også føre til flere grunnundersøkelser	 av «nye» 	
områder	. Gjennomføring av grunnundersøkelser i forkant av bygging kan ha mye for 	
seg og gi besparelser i form av for 	eksempel bedre bygg, unngåtte skader og 	
ubehagelige opplevelser i etterkant 	fordi	 man har bygd på grunn som var dårligere enn 	
antatt. Men det er ikke nytten av å gjennomføre flere grunnundersøkelser som er 
tema for denne rapporten. Det er også viktig å ha 	in mente at 	ulike aktører 	også i dag 	
ofte 	forsøker å finne fram til tidligere undersøkelser, og de kan lykkes eller ikke lykkes 	
med det. NADAGs	 rolle er derfor ikke at man går fra ikke å kunne få kjennskap til 	
tidligere undersøkelser til full oversikt, men NADAG vil gjøre det enklere å skaffe 
oversikt. Det vil si at man kan bruke mindre tid på å lete, og kanskje gjør	e at flere leter. 	
Men allerede	 i dag er det mulig å spore opp tidligere undersøkelser fordi det i 	
hovedsak er et begrenset antall aktører som gjennomfører og bestiller grunnboringer.	 	
Uten NADAG	 	
For å systematisere vurderingene av nyttevirkninger knyttet til å søke opp og finne 
eller ik	ke finne tidligere grunnundersøkelser, 	bruker vi en tilnærming som illustrert i 	
Figur 	4.3. 	
Uten NADAG antar vi at aktørene bruker ressurser på å 	lete	 etter tidligere 	
grunnundersøkelser, som vi for enkelhets skyld kaller boringer. Ressursbruken har 
form av 	tid brukt til 	telefoner, eposter, sporing i arkiver osv., for å finne ut hvem som 	
har gjort noe. I den andre enden av telefoner, eposter osv. sitter personer som bruke	r 	
ressurser 	og tid 	på å besvare henvendelsene. Den samlede ressurskostnaden for 	
aktøren som etterspør data, og aktøren(e) som besvarer henvendelser om data, kaller 
vi 	her 	a. Kostnader for publikum i form av ventetid mens det letes og prosjekter ikke 	
kommer	 i gang, er også med i	 a. 	
Kostnaden 	a gjelder det tilfelle at søket stoppes når aktøren som leter, finner data. En 	
annen mulighet er at aktøren leter, men det finnes ikke data. Den samlede kostnaden i 
dette tilfellet kaller vi 	b. Det er rimelig å tro at b er omtrent lik 	a, i begge tilfeller er det 	
snakk om grundig leting. Men 	b kan også være større enn 	a siden det i 	a vil være 	
tilfeller der aktøren raskt finner det han leter etter. 	 	
En tredje mulighet gjelder det tilfellet at akt	øren søker (og de i den andre enden 	
svarer), men aktøren finner ikke data, selv om data i virkeligheten finnes et sted i 
systemet. Aktøren leter med andre ord ikke lenge nok. Kostnaden er i dette tilfellet 	c. 	
Kostnaden 	c kan gå fra null og opp til 	a, men u	nder ellers like forhold er det ikke grunn 	
til å tro den er større enn	 a.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	43	 	
Figur 	4.3 	Event tree og søkekostnader uten NADAG	 	
 	
Forklaring: 	I situasjon a søker aktøren etter grunnboringer i et område, og finner 	tidligere 	
grunnundersøkelser. I situasjon b søker aktøren etter grunnboringer i et område, men finner ingen 
tidligere grunnundersøkelser, fordi de ikke finnes. I situasjon c søker aktøren etter tidligere 
grunnundersøkelser, men finner ingen til tross for a	t de finnes. Uavhengig av søk og funn etter tidligere 	
grunnundersøkelser, kan de	t gjennomføres	 eller ikke gj	ennomf	øres nye grunnundersøkelser (boring 	
eller ikke boring i figuren).	 	
De tre mulighetene 	a, b og 	c er tegnet i øverste del av	 Figur 	4.3. a gir altså et vellykket 	
resultat i form av funn av tidligere grunnboringer, 	b gir et mislykket resultat i form av 	
intet funn fordi det ikke finnes grunnundersøkelser fra før, 	og	 c gir et mislykket 	
resultat, selv om data i virkeligheten eksisterer der ute.	 	
I situasjon	 a med funn kan nå aktøren enten gjøre ytterligere grunnundersøkelser, 	
konkret bore, eller han kan la være. Dersom han borer, koster det ham 	p. I dette 	
tilfellet en	der han opp med å legge to boringer til grunn for sin planlegging, den 	
historiske og sin egen. Dersom aktøren ikke borer, koster det ham ingenting på dette 
stadium, og han ender med ett borehull.	 Enten han borer eller ikke, vil denne aktøren 	
ikke gjøre 	noe	 annerledes når NADAG kommer. 	Etter litt leting sitter han jo på all 	
informasjon i NADAG. 	Nytteeffekten av NADAG for aktøren er at han raskt vil slå fast at 	
det finnes tidligere grunnboringer og letekostnaden 	a blir spart inn. 	 	
I situasjon	 b der det ikke e	r gjort undersøkelser tidligere, kan aktøren bore til kostnad	 	
p, som gir ett borehull for videre planlegging, eller han kan la være.	 Heller ikke her gjør 	
aktøren 	noe 	annerledes om NADAG kommer. 	NADAG vil jo i dette tilfellet ikke ha 	
relevant informasjon. 	Nytteeffekten av NADAG for aktøren 	er 	at han raskt vil slå fast at 	
det ikke finnes tidligere grunnboringer, og letekostnaden 	b blir spart inn.	 	
I situasjon 	c der det er gjort undersøkelser tidligere uten at aktøren vet om det, kan 	
han bore 	i samme området 	til kostnad	 p, som gir ett borehull for videre planlegging, 	
eller han kan la være.	 Dersom han borer 	i samme 	borepunkt	 vil grunnboringen ha 	
karakter av duplisert boring, 	som gir samme informasjon som er kjent fra før; 	en

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	44	 	
unød	vendi	g grunnboring sett fra samfun	nets side, til kostnad 	p.10 Dersom han ikke 	
borer	, må vi regne med at hans betalingsvillighet og forventede nytte av 	
grunnboringen er lavere enn kostnaden p. Likevel ville han hatt noe nytte av 
grunnboringen om han hadde visst om den. Med NADAG får vi derme	d i denne 	
situasjonen tre interessante nyttevirkninger: letekostnaden 	c blir spart inn, 	duplisert	e 	
boringer til kostnad 	p per stykk blir spart inn, 	og offentlig planlegging blir bedre fordi 	
man oppdager tidligere relevante grunnundersøkelser.	 Verdien av de	t siste er ex ante 	
begrenset oppad av 	p. 	
I situasjon	 c kan det tenkes at en aktør som 	i situasjonen 	uten NADAG ville boret der 	
det allerede er boret, 	vil benytte 	situasjonen med NADAG 	til å	 bore et annet sted 	i 	
stede	t, fordi han har penger til det	. I så 	fall spare	r ikke samfunnet 	ressurser på grunn 	
av reduserte 	boringer i forhold til utgangssituasjonen (det er fortsatt to), men 	
planleggingsresultatet blir bedre. 	I våre videre vurderinger, legger vi imidlertid til 	
grunn at	 alle 	dupliserte	 grunnboringer gir	 innsparte 	ressurser	 for samfunnet	. 	
4.5	 	Nyttevirkninger	 	
I kapittel 	2 nevnte vi aktuelle nyttevirkninger i forbindelse med nasjonale databaser. I 	
dette	 delkapitlet vil vi gå gjennom de enkelte, identifiserte nyttevirkningene av 	
NADAG, én for én, beskrive dem, og om mulig kvantifisere og prise dem, eller vurdere 
kvantum og verdi på andre måter for dem som ikke kan prises i denne sammenheng.	 	
Vi 	beregner	 sa	mfunnsøkonomisk relevant årlig nytte av NADAG i en normalsituasjon 	
etter at effekten av offentlig tilgjengelige data fra tidligere grunnundersøkelser har 
festet seg	, m	en før uforutsette endringer i samfunnet forandrer analysens betingelser. 	
Vi går forholds	vis langt i å tallfeste nyttevirkningene i kroner, men legger vekt på 	
usikkerheten i anslagene gjennom 	en egen	 usikkerhetsanalyse (se 	avsnitt 	4.6).	 	
De identifiserte nyttevirkningene som gjennom	gås	 i de følgende 	avsnittene	, er 	
henholdsvis: 	 	
 	Færre dupliserte	 grunnundersøkelser	 (redusert antall grunnboringer) (	avsnitt	 	
4.5.1)	 	
 	Redusert tidsbruk ved planlegging og utbygging (	4.5.2)	 	
 	Bedre planer og billigere utbyggingsprosjekter (	4.5.3)	 	
 	Bedre beredskap mot skred og annen naturfare (	4.5.4)	 	
 	Bedre krisehåndtering ved	 skred og annen naturfare (	4.5.5)	 	
 	Flere, bedre og billigere produkter (	4.5.6)	 	
 	Skattefinansierings	virkning	er (4.5.7)	 	
 	 	 	
10 Det finnes ulike typer grunnboringer, og ikke alle boringer gir informasjon om «alt». Det vil si at selv 
om det er gjort en grunnboring, gir ikke den nødvendigvis (all) den informasjon neste 	aktør ønsker. Her 	
har vi forenklet litt.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	45	 	
4.5.1	 	Færre dupliserte	 grunnundersøkelser	 (redusert antall grunnboringer)	 	
Beskrivelse av nyttevirkning	 	
Når alle har tilgang til 	informasjonen 	om tidligere gjennomførte 	grunnundersøkelser, 	
kan man redusere duplisering av 	slike undersøkelser	. Dette vil 	sannsynligvis	 redusere 	
behovet for nye undersøkelser	 (og nye undersøkelser kan i større grad supplere den 	
informasjonen som allerede foreligger, i 	stedet for å reprodusere samme informasjon	, 	
jf. over)	. Denne reduksjonen i gjennomførte grunnundersøkelser og/eller antall 	
borehull per grunnundersøkelse vil 	altså 	kun oppstå i de tilfeller NADAG gjør at man får 	
kjennskap til gjennomførte grunnboringer som	 man ellers ikke ville fått kjennskap til. 	
Dette forutsetter for det første at det finnes grunnboringer i det aktuelle området, og 
for det andre, at man uten NADAG, ikke ville fått kjennskap til at disse grunnboringene 
fantes 	– og innholdet av dem. Det vil	 si, man følger sti c i 	Figur 	4.3. 	
I de tilfellene 	hvor	 NADAG medfører at man får kjennskap til eksisterende 	
grunnboringer, som man ellers ikke ville visst om, vil man	 få reduserte kostnader til 	
gjennomføring av grunnboringer for alle som unngår disse kostnadene, dvs. statlige 
etater som Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor og Statsbygg, utbyggere og 
eiendomsutviklere, og i noen grad kommuner.	 	
De reduserte kostnaden	e for disse aktørene vil innebære at de som utfører slike 	
analyser får redusert sine inntekter. Uten kjennskap til gjennomførte analyser, kunne 
samme firma eventuelt selge samme analyse flere ganger, eller ulike firmaer ville 
gjenta samme analyse. Kunnskap	 om eksisterende analyser muliggjør redusert 	
ressursinnsats for samfunnet, men potensielt inntektstap for leverandører av 
tjenester. 	Virkningen 	vil avhenge av i hvilken grad det legges ut data eller metadata i 	
NADAG; og hvor langt tilbake i tid NADAG vil g	i oversikt over analyser.	 	
Utnyttelsen av eksisterende geotekniske undersøkelser, kan 	dessuten 	resultere i mer 	
effektive kompletterende undersøkelser som bidrar til lavere undersøkelseskostnader.	 	
I beregninger av nytten av en 	tilsvarende 	svensk database (	SGI 20	02), ble det gjort 	
beregninger av denne posten ved å anta at for 	30 prosent	 av utbyggingene 	er det gjort 	
undersøkelser før, og at antallet nye undersøkelser kan reduseres med 10 	prosent	 i 	
disse områdene, jf. avsnitt 	3.1	. Vi kan merke oss at det ligger en mulig overvurdering 	
av databasens nytte her, fordi de ikke har tatt hensyn til at man også uten en slik 
database kan få kjennskap til eksisteren	de grunnundersøkelser, men det kan ta mer 	
tid	. 	
Vurdering, kvantifisering og prising	 	
For å få et inntrykk av hvor mye som kan spares av grunnundersøkelser per år, må vi 
først ha en oversikt over det omtrentlige totale omfang	et av grunnundersøkelser i 	
lande	t. Man kan ikke finne omfanget av grunnundersøkelser (geotekniske 	
undersøkelser) 	i offentlig	 statistikk	, ettersom 	denne statistikken ikke er detaljert nok til 	
vårt formål	. Vi har derfor basert vår vurdering 	av omfanget 	på intervjuer med aktører i 	
bransjen.	 Dette er et relativt lite og oversiktlig miljø, med begrenset antall aktører, og

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	46	 	
vi mener derfor disse tallene gir en ganske god oversikt over størrelsesorden for 
markedet i Norge, men ikke helt eksakte tall. 	 	
For å vurdere omfang, kan det være greit å vi	te at arbeidet med grunnundersøkelser 	
består av selve feltarbeidet (grunnboringen) og etterfølgende laboratoriearbeid med 
analyse av bor	eprøvene. I tillegg 	er det 	noe forarbeid for å planlegge grunnboringene. 	
Alle disse oppgavene er del av arbeidet med gru	nnundersøkelser, og 	har 	potensielt 	
innsparingsmuligheter.	 	
Feltarbeid	 	
Markedet for grunnboringer i Norge er dominert av noen store selskaper som opererer 
over hele landet, samt en del mindre selskaper. Viktige aktører er Multiconsult, 
Norconsult, Rambøll, G	eostrøm, NGI, Mesta, Løvlien georåd/Akershus grunnboring, 	
Brødene Myhre, COWI, Romerike grunnboring, Heistad grunnboring	, 	Sweco	, 	
Trondheim kommune og NTNU	. Til sammen anslås det at det er i størrelsesorden 	40	-	
50	 borerigger i bruk. Noen er mer og mindre aktive, noen er i bruk både i Norge og 	
Sverige, noen bygger opp og noen bygger ned, osv., derfor brukes et intervall for antall 
rigger. I tillegg har Statens vegvesen sine egne, totalt 11 rigger. Ut fra innhentet 
informasjon fra bransjen er det anslått at hver rigg må ha en omsetning på 3,5	-4 	
millioner kroner per år. Disse tallene er noe usikre, fordi det naturlig nok er en viss 
tilbakeholdenhet med hensyn til å oppgi tallene på grunn av konkurransehensyn etc. 
Ansla	g fra Statens vegvesen er noe høyere enn dette, og trekker anslagene oppover. 	 	
Hvis vi legger sammen alle rigger og multipliserer med antatt årsomsetning per rigg, 
finner vi at omsetningen kan antas å være i størrelsesorden 200 mill. kr (alle tall er eks. 
mva.)	 	
Laboratoriearbeid	 	
I tillegg kommer etterfølgende analyse av innhentede prøver i laboratorier. Det er 
færre laboratorier enn prøvetakere. De største anses å være NGI, Multiconsult, 
Rambøll, Norconsult og Løvlien, men det er noen flere, som også kan gj	øre 	
laboratoriearbeidet. Total er anslagsvis 2	0-25 personer (årsverk) involvert i arbeidet. 	
Statens vegvesen har også egne laboratorier. Hvis vi antar at laboratorievirksomheten 
er proporsjonal med feltarbeid, har Statens vegvesen ca. 25 	prosent	 av feltarb	eidet til 	
de øvrige, 	dvs. 	anslagvis 4	-5 personer	. T	otalt 	blir det da 	ca. 30 årsverk 	knyttet 	til 	
laboratoriearbeid.	 	
Med utgangspunkt i gjennomsnittlig	e lønnskostnader og sosiale kostnader 	beregnes	 	
verdien/kostnaden av et årsverk til 0,6 mill. kr. Kostnader 	knyttet til 	
laboratoriearbeidet blir da i størrelsesorden 18 mill. kr per år.	 	
Total omsetning	 	
Forventet total omsetning innen grunnboringer og laboratoriearbeid er da beregnet til 
i 218 millioner kroner, avrundet til 	215 mill. kroner	 i vide	re beregninger	.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	47	 	
Muligheter for redusert antall grunnundersøkelser som følge av NADAG	 	
Vi har spurt de ulike etatene, kommunen	e og andre aktører vi har 	vært i kontakt med	 	
hvor stor andel av grunnundersøkelse man antar kan spares 	med	 NADAG. 	
Vurderingene vari	erer mye. Noen oppgir at det vil bli tilnærmet ingen fordi man 	for 	
eksempel	 allerede	 har svært god oversikt over eksisterende undersøkelser i sitt 	
område (sin kommune), og at NADAG derfor ikke vil begrense antall undersøkelser 
utover det deres eget arkiv e	ller databasesystem allerede gjør. Andre oppgir at de kan 	
redusere antall undersøkelser betydelig ved slik tilgang. Blant annet fremheves av flere 
at Statens vegvesen har gjennomført grunnundersøkelser i store deler av landet, og i 
områder som er aktuelle 	også for andre utbyggingsformål og at enkel tilgang til disse 	
kan medføre betydelige besparelser. Vi har ikke kunnet gjennomføre noen 
spørreundersøkelser blant alle aktører som kan tenkes å redusere antall 
grunnundersøkelser som følge av NADAG, og anslag	en	e på	 reduksjon 	er 	derfor 	
beheftet med betydelig usikkerhet	. 	Denne effekten vurderes videre i 	
usikkerhetsanalysen.	 	
I og med at noen av de st	ørste	 kommunene 	i landet 	har utviklet egne databaser eller 	
arkivsystem og mener at de ikke vil ha s	å stor	 nytte av NADAG i de første årene iallfall, 	
redusere	r det total nytteverdi. På den annen side sier de som har utviklet sine egne 	
systemer (for eksempel Oslo kommune og Statsbygg) at de sparer mye på at de har 
fått sitt eget	 system. For eksempel anslo Stats	bygg at de sparer 1 mill. kr p	er år som 	
følge av at de har laget en database for egne grunnundersøkelser, som består av 
22	 000 punk	ter. Dette skulle tilsi mye større besparelser 	for	 NADAG som vil inneholde 	
mer enn 1 million punkter.	 	
Vi velger å være konser	vative ved nytteanslagene, og som et anslag, antas at 1	-10 	
prosent grunnundersøkelser spares sammenlignet med en situasjon uten NADAG. 	 	
4.5.2	 	Redusert tidsbruk ved planlegging og utbygging	 	
Flere 	underpunkter	 inngår i dette hovedpunktet	 	
Dette hovedpunktet inklud	erer flere underpunkter. Alle potensielle brukere får 	
effektiv, enkel og komplett tilgang til hvilken informasjon som foreligger om 
grunnundersøkelser.	 Vi kan se av figur 4.1 (prinsippskissen) at alle som 	søk	er etter 	
informasjon om grunnundersøkelser kan s	pare tid, altså både de som 	søk	er og finner 	
selv uten NADAG, de som 	søk	er og ikke finner (fordi det ikke finnes aktuelle 	
grunnundersøkelser) og de som ikke finner selv om det finnes grunnundersøkelser. 
Med NADAG må vi anta at alle disse får redusert sin sø	ketid, såfremt de vet at NADAG 	
finnes. Da kan de gjøre ett søk i NADAG og være rimelig sikker på at de finner det som 
finnes, i stedet for å bruke tid og krefter på å søke, ringe, maile til en rekke instanser 
som kan sitte på grunnundersøkelser. Som beskre	vet i delkapittel 4.3, sitter det også 	
folk i den andre enden av telefoner, mailer osv., og de får dermed også frigjort tid. Vi 
kaller disse nytteeffektene hos brukere og eiere av grunnundersøkelser for nytten av 
redusert søketid (for brukere og eiere av g	runnundersøkelser).	 	
Fordi det går raskere å finne fram til undersøkelser, kan det også redusere selve 
planleggingstiden, fordi 	planlegger og utbyggere	 slipper å sitte på vent mens de 	ulike

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	48	 	
potensielle data	-eiere	 undersøker om de 	har	 grunnboringer	 i det akt	uelle området	. Vi 	
kaller dette nytten av redusert planleggingstid.	 	
I tillegg har det vært nevnt at etatene kan redusere sin innsats til utvikling av egne 
databaser, portaler etc. som følge av NADAG (eller andre felles databaser). Det vil si at 
man redusere	r kostnadene til utvikling av databaser mm., og gjør dette 	én gang for en 	
felles database i stedet for n antall ganger for n antall etater som deltar i samarbeidet. 
Diss	e 	virksomhetene 	kan også få reduserte kostnader til oppfølging, drift og 	
vedlikehold 	av	 egne databaser 	senere. Vi kaller dette nytten av redusert innsats for 	
utvikling og vedlikehold av egne databaser.	 	
Nytten av redusert søketid hos eiere og brukere av grunnundersøkelser	 	
En sentral database som NADAG kan redusere tidsbruken (og dermed kostnadene) for 
alle potensielle brukere av grunnundersøkelser, som utbyggere og planleggere. Dette 
kan gjelde internt (for eksempel innen SVV eller en kommune) dersom NADAG gjør at 
egne data	 gjøres raskere tilgjengelig, men særlig ved forespørsler mellom ulike aktører, 	
både offentlige og private. 	For eksempel	 kan SVV redusere sin tidsbruk til å finne ut om 	
«noen» har gjennomført grunnundersøkelser der de planlegger en vei, dersom alt 
ligger i	 NADAG. Uten NADAG måtte de kontakte ulike nivåer og personer i 	
Jernbaneverket, NGU, aktuelle kommuner osv. Likeledes vil en privat utbygger som før 
måtte henvende seg til en rekke offentlige instanser, redusere sin tidsbruk. Dette 
forutsetter imidlertid 	at NADAG er enkelt tilgjengelig og forståelig for «alle aktuelle 	
aktører», og at aktuelle brukere eventuelt får den opplæring som er nødvendig for å 
kunne bruke verktøyet. 	 	
Beskrivelse av nyttevirkning	 	
Vi antar 	innsparingene ligger på kommunenivå og 	hos 	de	 store utbyggerne av 	
infrastruktur	, samt hos potensielle data	-eiere	. Det k	an skje innsparinger til henholdsvis 	
kommunal saksbehandling og saksbehandling hos private utbyggere	. I tillegg kommer 	
eventuelle innsparinger hos store infrastruktur	-utbyggere som S	tatens vegvesen, 	
Jernbaneverket, Avinor	 og	 Statsbygg. Vi vil 	ta utgangspunkt i	 eventuelle besparelser 	
knyttet til kommunale planer (hos kommune	ne	 og private utbyggere).	 	
På kommunalt nivå er det en rekke plantyper som skal/kan benyttes og der det kan 
være 	nødvendig med grunnundersøkelser. I KOSTRA finnes tall for hvor mange planer 	
av ulike typer som behandles i kommunene hvert år, og dette er brukt som 
utgangspunkt for å vurdere hvor mange geotekniske undersøkelser som kan bli 
igangsatt som følge av planarb	eid i kommunene.	 	
Gjennomsnittstall for hele landet er satt opp i	 Tabell 4.1	 nedenfor. Tallene varierer 	
betydelig mellom kommuner, og antall planer er adskillig høyere i store kommuner 
enn i små.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	49	 	
Tabell 	4.1 	Planer behandlet i kommuner i henhold til KOSTRA.	 	
 	2011	 	2012	 	2013	 	
 	Gj.sn.	 	Landet	 	Fredrik	-	stad	 	Oslo	 	Gj.sn.	 	landet	 	Fredrik	-	stad	 	Oslo	 	Gj.sn.	 	Landet	 	Fredrik	-	stad	 	Oslo	 	
Antall kommunede	lplaner 	for areal vedtatt 	 	
0 	3 	3 	0 	1 	- 	0 	0 	0 	
Tematiske kommunedelplaner vedtatt 	 	
1 	2 	2 	0 	- 	- 	0 	- 	0 	
Antall reguleringsplaner vedtatt 	 	
2 	3 	27 	1 	1 	2 	- 	- 	- 	
Av disse fremmet som private forslag	 	1 	1 	15 	0 	1 	- 	- 	- 	- 	
Antall bebyggelsesplaner vedtatt	 	
0 	- 	- 	- 	- 	- 	- 	- 	- 	
Antall område	- og 	detaljeringsplaner	 	4 	9 	65 	5 	14 	57 	5 	14 	69 	
Av disse fremmet som private forslag	 	2 	9 	50 	3 	10 	53 	3 	9 	61 	
Kilde: 	Vista Analyse. Basert på 	informasjon innhentet fra KOSTRA, www.ssb.no	 	
Det vil variere blant annet med grunnforhold og hva som er kjent av kommune og 
utbygger fra før 	i hvilken grad det kreves grunnundersøkelser	, og i hvilket omfang.	 	
Vurdering, k	vantifisering og prising	 	
De planene der det er mest aktuelt med grunnundersøkelser er reguleringsplaner og 
område	- og detaljeringsplaner. 	Antallet slike planer for en gjennomsni	ttlig kommune, i 	
henhold til kommunenes innrapportering til KOSTRA, er i størrelsesorden 5	-6 per år. I 	
små kommuner kan antallet være lavere	, mens de store presskommunene har 	flere 	
ganger så mange planer i løpet av året; i størrelsesorden 60	-70 for Oslo	 og	 for 	
eksempel 	10	-15 for Fredrikstad med et innbyggertall på ca. 70	 000.	 	
Hvis kommuner 	gjennomsnittlig 	har til behandling 5	-6 planer per år, tilsvarer det i 	
størrelsesorden (428*5	-6)= 2140	-2568 planer 	totalt 	der det kan være aktuelt med	 	
geotekniske undersøk	elser. Dette representerer da tilnærmet et maksimum antall 	
planer som det kan spares på ved kommunal saksbehandling og for dem som fremmer 
sakene. Som det fremgår av 	Tabell 4.1	 over	, er det en stor del av forslagene som 	
fremmes som private forslag, det vil	 si at tidsbesparelsen knyttet til eventuelt redusert 	
arbeid ved utarbeidelse av planene tilfaller disse private forslagsstillerne. Eventuelt 
spart tid ved behandling av planer i kommunen, vil derimot for alle planene tilfalle 
kommunene.	 	
Det vil ikke kreve	s grunnundersøkelser knyttet til alle disse planene, og vi har svakt 	
grunnlag for å anslå i hvor stor andel eller for hvor mange planer det vil kreves 
grunnundersøkelser. Men vi kan gjøre noen anslag ut fra det vi vet om antall 
kommuner og antall planer, s	amt totalt omfang av grunnundersøkelser.	 	
Hvis vi tar utgangspunkt i antall kommuner og antall planer, og sammenholder med 
det vi har innhentet av informasjon fra våre intervjuer med et begrenset antall 
kommunerepresentanter, kan et konservativt estimat vær	e ca. 400 planer i året som 	
krever grunnundersøkelser, altså i snitt noe under 1 	plan 	per kommune per år. De

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	50	 	
kommuner 	vi har snakket med har hatt adskillig flere i løpet av et år, men mange har 	
uttrykt at de antagelig har flere enn gjennomsnitt	skommunen	. 	
Et annet utgangspunkt er anslag for omsetning i bransjen for grunnundersøkelser på i 
størrelsesorden 200 mill. kr per år. V	i har spurt ulike aktører om hva som er kostnaden 	
for en «typisk» grunnundersøkelser i deres regi, og tallene varierer mye. De store 
infrastrukturaktørene som Statens vegvesen og Jernbaneverket, gjør en del 
grunnundersøkelser for store prosjekter, som Ringeriksbanen eller Follobanen, eller 
store veiprosjekter, som har grunnundersøkelser for flere millioner kroner. På den 
annen side er de	t noen småprosjekter, for eksempel knyttet til utbygging av en ny 	
tomt e.l., som vil koste noen få tusen kroner. Hvis vi legger til grunn at antatt antall 
grunnundersøkelser er 400, vil det bety at hver grunnundersøkelse koster i 
størrelsesorden (200	 000	 000 kr: 400=) kr 500	 000. 	Det er antagelig noe høyt som en 	
gjennomsnittskostnad per grunnundersøkelse, men tilsier at 400 grunnundersøkelser 
per år er et relativt forsiktig estimat, som vi kan bruke videre.	 	
Vi har også spurt våre 	intervjuobjekter	 hvor mye t	id de kan spare ved at de slipper å 	
lete rundt etter undersøkelser. En del har antydet at de i dag bruker en ukes tid, og at 
de kan spare halve tiden. Dette er stort sett for etater som har store prosjekter, og 
dermed presumptivt store områder å lokalisere	 grunnundersøkelser i. Andre har mer 	
beskjedne anslag, og noen nevner at de som eiere av grunnundersøkelser ikke vil spare 
tid, fordi de allerede har utviklet gode arkiv eller databaser for egne undersøkelser. 	 	
Når	 vi 	kombinerer 	disse ulike 	anslagene	, er e	t rimelig	, og antatt konservativt,	 anslag	 at 	
man sparer i gjennomsnitt 	én dag per plan 	både h	os 	potensiell 	eier	 av tidligere 	
grunnundersøkelser	 og 	potensiell ny 	bruker av 	tidligere 	grunnundersøkelser. Det vil si 	
at man	, gitt disse forutsetningene,	 total	t sparer 800 dager på 	søk	 etter data som følge 	
av NADAG. Omregnet til årsverk, utgjør dette (når vi regner 225 arbeidsdager per 
årsverk): 3,6 årsverk. Hvis vi igjen legger til grunn en årsverkskostnad på 600	 000 kr	, er 	
besparelse	n 2 160	 000 kr per år.	 Som n	evnt legger vi gjennomgående konservative 	
anslag til grunn for nyttevurderingene, og vi vil vurdere denne forutsetningen videre i 
usikkerhetsanalysen.	 	
Nytten av redusert planleggingstid	 	
Man kan også tenke seg at redusert tid til å finne ut om det eksistere	r undersøkelser 	
fra tidligere, og eventuelt at man slipper tid til å gjennomføre nye 	undersøkelser	, kan 	
redusere selve planleggings	- og utbyggingsperioden for ulike bygg og anlegg. Dette kan 	
gi besparelser i form av redusert utbyggingstid, redusert løpetid	 for byggelån etc., og 	
eventuelt reduserte arbeidskostnader dersom vi antar at de som er involvert i 
prosjektet 	ikke får utnyttet tiden til noe produktivt	 	mens de venter på 	
grunnundersøkelsene. 	 	
Det kan være en viss gevinst her, men man må anta at de som e	r rutinerte utbyggere, 	
vet at slike ting tar tid, og at planlegging og bemanning legges opp deretter, slik at 
faktisk nytte	 av NADAG	 ikke blir svært stor	 på dette punktet	.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	51	 	
Vi har ikke funnet grunnlag for å kvantifisere eller prissette en slik eventuell 
ny	ttevirkning.	 	
Nytten av redusert innsats for utvikling av egne databaser	 	
En sentral database kan gi mer effektive søk i arkiv og redusere arkiveringskostnader. 
For de myndigheter som i dag har egne systemer, vil en nasjonal database kunne bety 
lavere admini	strative kostnader (	de 	skal kun levere data til databasen	 og	 slipper 	
dermed utgifter til 	drift og vedlikehold) og redusert sårbarhet da man blir mindre 	
avhengig av enkelte medarbeidere. 	For eksempel	 slipper man å utvikle egne portaler i 	
hver etat, men grei	er seg med å utvikle en felles portal. Det kan også gi redusert bruk 	
av tid på henvendelser når potensielle brukere har direkte tilgang til databasen.	 	
Få av de aktørene vi har vært i kontakt med, har kommet opp med særlige besparelser 
på dette punktet. Unn	taket er Statens vegvesen, som konkret oppgir at de slipper å 	
utvikle sin egen portal, som de ellers ville måttet gjøre. 	 	
I prinsippet er det mye som taler for at det burde være en del å spare på dette punktet 
dersom man gjennomfører utviklingsarbeidet fel	les 	i 3-4 etater i stedet for at hver og 	
en av dem gjør den samme jobben, som så eventuelt må samordnes til slutt. Det kan 
være at NADAG	-arbeidet kom i gang såpass sent at en del av de store aktørene 	
allerede hadde utviklet egne systemer og portaler osv. D	et kan også være at alle etater 	
er så forskjellige at de uansett krever sitt eget system, eller det kan være at ikke alle 
har innsett at de måtte gjort noe på eget initiativ hvis ikke NADAG hadde kommet med 
initiativet. Uansett er det ikke registrert mye f	aktisk realisert nytte på dette punktet 	
knyttet til NADAG 2.0.	 Statens vegvesen har imidlertid rapportert at de kan spare 	
betydelige beløp ved at de slipper å få utviklet en egen portal for sin databaser over 
grunnundersøkelser.	 	
4.5.3	 	Bedre planer og billigere u	tbyggingsprosjekter	 	
Beskrivelse av nyttevirkning	 	
Enkel tilgang til oppdatert informasjon vil være nyttig for planlegging og utbygging, og 
kan gi nyttevirkninger i form av bedre planer, som igjen kan redusere påvirkninger på 
natur	 og miljø	, gi færre skader 	på bygninger og infrastruktur osv. NADAG gir enkelt 	
mulighet til å utnytte flere typer data, noe som kan gi en mer helhetlig tilnærming i 
ulike planleggingsprosesser. Det kan være vanskelig å kvantifisere og prissette disse 
effektene	, og særlig eventuelt r	edusert påvirkning på miljø, bygninger, infrastruktur 	
osv. 	 	
Dersom	 vi igjen tar utgangspunkt i figur 4.	3 (prinsippskissen), ser vi at det 	særlig er i 	
tilfelle	 c man eventuelt kan få bedre planer	. Billigere 	utbyggingsprosjekter	 vil gjelde 	a 	
og 	c. I tilfellet 	b gjøres det ikke funn uten NADAG fordi det ikke finnes grunn	-	
undersøkelser, og da vil ikke NADAG kunne gjøre en forskjell.	 	
Nå er et rimelig utgangspunkt at rasjonelle aktører samler den informasjon som er 
nødvendig for å ta rasjonelle valg. 	Det vil si at dersom en utbygger	 ikke finner den 	
informasjon	en	 om grunnen som er nødvendig ved søk hos ulike aktører, så skaffer

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	52	 	
vedkommende seg den nødvendige informasjon (også uten NADAG). Det vil si at det 
som kan spares er enten tid til å finne fram ti	l grunnundersøkelsene, eller kostnader til 	
å duplisere undersøkelser. Disse nyttevirkningene er allerede diskutert i delkapitlene 
foran (4.5.1 og 4.5.2). Med di	sse forutsetningene vil 	det 	være lite å hente 	på bedre 	
planer eller billigere utbyggingsprosjekt	er som følge av NADAG	. Det vil være avgrenset 	
til situasjoner der utbygger ikke finner det verdt kostnaden å gjør	e 	en 	
undersøkelse/boring, men vedkommende likevel 	har 	nytte av informasjon om grunnen 	
fra NADAG	 (jf	. tilfelle 	c). Ifølge lover og regler skal g	runnforholdene undersøkes «godt 	
nok» før det tillates bebyggelse, men det er rom for skjønnsutøvelse her.	 Det	 kan 	også 	
være situasjoner der de som kan unngå skade ved å skaffe mer informasjon ikke er de 
samme som dem som må betale hv	is noe går galt	. Disse forholdene tilsier	 at enklere 	
tilgjengelig informasjon om grunnforhold kan gi bedre planer og bidra til å unngå 
uhellshendelser. 	 	
Informasjon fra våre informanter og en 	del eksempler fra virkeligheten	 tyde	r på at det 	
kan være gevinster i 	praksis. 	Boks 4.1 	og 	Boks 4.2 	viser eksempler fra pressen som 	
antyder at bedre utredning om grunnforhold kunne spart samfunnet for kostnader. 
Hvorvidt man med NADAG ville unngått disse 	hendels	ene, er 	imidlertid vanskelig å 	
fastslå	. 	
Boks 	4.1 	 Leistad	-skredet kostet Statens vegvesen 6 millioner kr 	 	
 	
Et momen	t som er nevnt	 av flere av våre informanter	, er at utbyggerne enklere kan 	
velge områder med lavere utbyggingskostnader ved NADAG. Det er ikke gitt at alle 
utbyggere vil ha grunnforhold øverst på kriterielisten i sitt søk etter 
utbyggingsområder. Hvor mye s	om blir reduserte «søkekostnader» og hvor mye som 	
blir «bedre planer»/billigere utbyggingsprosjekter» er det ingen som har kunnet 
fortelle oss. Men mange har vært inne på disse forholdene. Ved lett tilgjengelig 
informasjon om grunnforhold, kan man redusere	 «letekostnader» for egnede 	
utbyggingsområder, og tidlig velge områder der grunnarbeidskostnadene er lave. Hvis 
man ser seg ut en tomt for bygging av eiendom, vil det ofte først et stykke ut i løpet 
gjøres faktiske grunnundersøkelser	. F	ørst vil man sjekke 	mulighet for tillatelse til å 	
Natt til 24. april 2002 gikk det et kraftig jordras ved Malvik i Sør	-Trøndelag som tok med seg den store 	
pendler	parkeringsplassen	 og skadet veinettet i Leistadkrysset. Skredet ble utløst av fyllinger av bygg	-	
masse i et område ovenfor raset. Det var kjent at grunnforholdene var dårlige og at det var kvikkleire i 
området, men ifølge geotekniske undersøkelser var det likevel forsvarlig	 å bygge vei. Det kan imidlertid 	
stilles spørsmålstegn ved om det var forsvarlig å bruke området til fyllinger. Ingen mennesker kom til 
skade, men parkeringsplassen sank rett ned mellom 5 og 10 meter	, og asfalten ble brutt opp i biter. 	
Statens Vegvesen ble	 påført nærmere seks millioner kroner i omkostninger ettersom raset gav utslag i 	
en ødelagt kulvert, en rasert avkjøringsrampe og som nevnt en ødelagt parkeringsplass. Veien var også 
stengt i en periode etter raset, noe som medførte kostnader for person	- og varetransport. I etterkant 	
ble det slått fast at lav sikkerhet i hele det oppfylte området var årsaken til at omfanget av raset ble så 
stort som det ble. Dette viser viktigheten av å ta grunnundersøkelser på alvor og viktigheten av at 
denne informasjonen	 er lett tilgjengelig for offentligheten. NADAG k	unne kanskje bidra	 i denne 	
sammen	heng, men det fordrer at grunneiere og andre beslutningstakere gjør de nødvendige tiltakene 	
og tar de forholdsregler som eksisterende data om grunnforhold tilsier.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	53	 	
bygge, veiadkomst etc. Det kan bety at man legger ned et arbeid i et område med 
vanskelige grunnforhold mens man kunne valgt et område med bedre grunnforhold 
(der grunnarbeidet er mindre kostnadskrevende) ved 	tidlig screening 	med tilgang til 	
NADAG (igjen forutsatt at det er gjort 	grunnundersøkelser der). Her er vi igjen i 	
situasjon 	c i figur 4.1	 og 	«borer ikke selv», eller borer litt sent	. 	
Dette kan bety kostnader i form av bortkastet planleggingstid og 	-ressurser fordi man 	
senere velger et annet utbyggingsområde med mer egnede grunnforhold. Men det kan 
også bety at man fortsetter planlegging av utbyggingsprosjekter i områder med 
vanskelige grunnforhold	 fordi prosessen allerede har kommet så langt, noe som kan 	
medføre høyere 	utbyggingskostnader (på grunn av mer krevende grunnarbeider) enn 	
om 	man hadde 	valgt områder med mer egnede grunnforhold. Det kan også føre til 	
senere skadekostnader dersom man ikke gjør tilstrekkelige grunnarbeider i første 
omgang.	 	
Vi skal	 ikke overvurdere	 betydningen 	NADAG har for	 bedre planer, men 	ifølge	 våre 	
intervjuobjekter,	 håper 	man i noen tilfeller 	på «	det beste» hvis man ikke finner lett 	
tilgjengelig info	rmasjon	 om grunnforhold	. D	et er ikke alltid sånn at man kan definere 	
at her må det bores i punkt	 A, B, C og D	, og hvis man ikke finne	r info	rmasjon	 om disse	 	
punktene	, så borer man A,	 B, C, D, eller det antall som man ikke finner info	rmasjon	 om 	
fra før. 	 	
Bedre planer og billigere utbygging 	- oppsummert	 	
Vi har	 ikke funnet grunnlag for å kvantifisere ell	er verdsette nyttevirkningen knyttet til 	
bedre planer og billigere utbygging. Ved vurdering er det viktig å huske at bedre planer 
og rimeligere utbyggingsprosjekter som følge av NADAG kun kan oppstå i tilfeller der 
det finnes grunnundersøkelser som man ute	n NADAG ikke ville funnet fram til, og som 	
faktisk har betydning for de valg som gjøres. Det er likevel grunn til å anta at NADAG vil 
ha en positiv virkning fordi lett tilgjengelig informasjon om grunnforhold vil lette 
vurdering av ulike områder i en scree	ningfase og dermed kunne bidra til at utbyggere 	
søker seg mot områder med egnede grunnforhold og unngår uegnede områder.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	54	 	
Boks 	4.2 	Pressekl	ipp om grunnforhold som fordyrer utbyggingsprosesser	 	
 	
 
Kvikkleire	 kan fordyre Torstvedtprosjektet	 	
Kommunen har bedt NVE få fortgang i undersøkelser.	 	
 	Dyrt: Kvikkleire kan gjøre utbyggingen av Torstvedtjordet dyrere enn planlagt. (Foto: Erik Berge, Østlandsposten)	 	 	
Røde felt: Undersøkelser gjennomført av NVE viser at d	et er store forekomster av kvivvleire der Torstvedtprosjektet er 	
planlagt.	 	
Kan bli flere hundre millioner kroner dyrere	 	
Fylkesveg 17 mellom Namsos og Steinkjer kan bli 300 millioner kroner dyrere 
enn planlagt.	
 	
Årsaken er funn av store mengder kvikkleire	 i Holmvikbogen i Verran. Det viser nye beregninger fra 	
Statens vegvesen.	 Illustrasjon: SVV/gjengitt av nrk.no

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	55	 	
4.5.4	 	Bedre beredskap mot skred og annen naturfare	 	
Beskrivelse av nyttevirkning	 	
Flere av aktørene vi har hatt kontakt med har trukket fram at NADAG 	kan gi bedre 	
beredskap mot skred og ras, og dermed spare liv	, helse	 og 	materielle skader.	 	
Igjen er det nødvendig å ha i	n mente at NADAGs rolle i beredskap er å gi enklere 	
tilgang til foreliggende grunnundersøkelser. Grunnundersøkelser, og særlig kartleggi	ng 	
av løsmasser, terrengforhold etc. som gir økt fare for ras, kan i seg selv være viktig for 
beredskap, men NADAG utløser ikke grunnundersøkelser	. NADAG	 gjør dem bare 	
enklere tilgjengelig. Det er derfor nytten i form av bedre beredskap (reduserte skader 
på helse og materiell) i tilfeller der det finnes informasjon fra grunnundersøkelser, som 
man uten NADAG ikke ville finne fram til, som skal tilskrives NADAG.	 	
Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt 
for snøskred o	g steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 	
100 millioner kroner i året 	(NGI	 2013). Det er imidlertid vanskelig å lese ut hvor store 	
skader som skyldes henholdsvis snøskred, der det må antas at NADAG ikke vil ha noen 
effekt for b	eredskap, og steinsprang, der NADAG potensielt kan ha en effekt. 	
Steinsprang er den skredtypen som forekommer hyppigst på norske veier, og som står 
for de største ødeleggelsene og kostnadene. Snøskred er den skredtypen som oftest 
fører til stengte veier, m	en gjør sjelden stor skade på selve veien.	 I tillegg til skade, er 	
tidstapet for passasjerer og godsleverandører en viktig konsekvens av skred.	 	
Med NADAG kan man få tilgang til grunnundersøkelsesdata «på stedet». Dette kan 
gjøre det enklere og raskere å g	jenåpne en jernbane	- eller veistrekning etter at det har 	
gått et skred. Det er 	imidlertid 	vanskelig å verdsette nytten av NADAG	s bidrag her i 	
kroner og øre	. 	
Ifølge 	OED 	(2012	) er det siden år 1900 registrert 30.000 skredhendelser, hvorav 500 	
som til sammen har krevd 1.100 menneskeliv. Det betyr at det hvert år inntreffer 4	-5 	
skred hvor det gjennomsnittlig dør 2 personer i hvert skred. 	Det er først og fremst 	
snøskred som tar menneskeliv. 	I øvrige skred kan 	imidlertid også 	både menneskelige 	
og m	aterielle skade	r være betydelige. Unngåelse av skred er vanskelig, men ved bedre 	
kartlegging av risikoen for skred og varsling av mulige	 skredhendelser kan de 	
samfunnsmessige kostnadene (tap av liv og eiendom) reduseres. 	 	
Vurdering, kvantifisering og 	prising	 	
I en tidligere utredning	, omtalt i avsnitt 	3.4	, om potensielle gevinster med en 	
høydedatamodell, kom en fram til at den største potensielle 	gevinsten trolig er knyttet 	
til reduserte skadekostnader ved ulykker knyttet til skred og flom (	Vista Analyse 	
2014b	). 	Det ble laget et regneeksempel for å identifisere hvor stor reduksjonen i 	
skadekostnad og sannsynlighet for skade som følge av stred, mins	t måtte være for å 	
forsvare kostnadene. 	 	
Ettersom det er snøskred som tar flest liv i Norge er det ikke så lett å overføre 
regneeksempelet for høydemodellen til NADAG. Bedre høydedata kan gi bedre

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	56	 	
beredskap rettet mot for eksempel snøskred, mens lettere ti	lgjengelige 	
grunnundersøkelser kan gi bedre beredskap først og fremst når det gjelder naturfare 
som steinsprang, jordras og kvikkleire/løsmasseskred. 	Som en illustrasjon viser 	Boks 	
4.3 hvor mye et kvikkleireskred i et tettbebygget byområde kan tenkes å koste. Om 	
man antar at NADAG kan bidra med 1	 prosent	 i skadereduksjon i et slikt tilfelle, vil 	
NADAG stå for en besparelse på 300 millioner kroner	 i mate	rielle kostnader	. Sparte liv 	
og skader 	på mennesker 	kommer i tillegg. 	Sannsynligheten for et slikt skred er 	
imidlertid kun 0,4 prosent i løpet av et år (DSB 2013) og reduseres jo bedre grunndata 
man har og jo flere sikringstiltak man iverksetter.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	57	 	
Boks 	4.3 	Kvikkleireskred i by: Mulige skadevirkninger av skred på Øvre Bakklandet i 	
Trondheim	 	
 	
Kilde: DSB	 2013: 	http://www.dsb.no/Ansvarsomrader/Nasjonal	-beredskap/Aktuelt	-Nasjonal	-beredskap/17	-katastrofer	-som	-kan	-	
ramme	-Norge/	 	
Et verstefallsscenario innenfor den uønskede hendelsen «kvikkleireskred» er et større skred i 
tettbygd byområde. 	Verstefallsscenarioet er lagt til en kjent kvikkleiresone i høyeste risikoklasse hvor 	
det bor mange mennesker. Øvre Bakklandet i Trondheim med sine drøye to tusen innbyggere er et 
eksempel på et slikt område.	 	
Hendelsesforløp	 	
-	Initialskred en natt i oktober, en skalk på 10 x 100 meter glir ut i Nidelva	 	
-	Det iverksettes evakuering påfølgende dag 	 	
-	Hovedskredet går neste natt. Leira går tvers over Nidelva, som demmes helt opp	 	
Følgehendelser: 	 	
-	Skredet fører umiddelbart til en flodbøl	ge både oppstrøms og nedstrøms i Nidelva, som 	
rammer bebyggelsen langs elva	 	
-	Leira fører til oppdemming i Nidelva, og vannstanden oppstrøms stiger raskt til ca. 12 meter 
over havet. Et areal på 1,5 km2 med ca. 1 100 innbyggere blir oversvømt, bl.a. 
sentrums	bebyggelse og Øya	 	
Sannsynligheten for skred er vurdert å være noe lavere enn for en gjennomsnittlig faresone på grunn 
av gjennomførte sikringstiltak mot erosjon i Nidelva og god kontroll med byggetiltak. Øvre Bakklandet 
er imidlertid blant de kartlagte kvi	kkleiresonene med flest innbyggere og de potensielt største 	
konsekvensene. Dersom det legges til grunn at det er 10 områder i landet med et liknende risikobilde 
som Øvre Bakklandet, blir sannsynligheten for et mer generelt skredscenario «av denne 
størrelse	sorden» 10 ganger så høy. Det innebærer at et liknende skred kan gå i løpet av 200 til 300 år 	
eller at det er 0,4 % sannsynlighet for at det vil skje i løpet av ett år. Sannsynligheten for den mer 
generelle skredhendelsen faller da inn under kategorien mid	dels i Nasjonalt risikobilde (NRB). 	 	
Det bor i overkant av 2 000 mennesker i den kartlagte kvikkleiresonen på Øvre Bakklandet. I tillegg 
oppholder det seg daglig ca. 300 personer på skoler, institusjoner og lignende. Antall dødsfall som 
følge av skredet an	slås å være ca. 200. En avgjørende forutsetning for dette anslaget er at det går et 	
initialskred mange timer før hovedskredet, slik at man rekker å evakuere hele området. Noen 
personer antas å bli tatt av initialskredet før området evakueres. 	De fleste	 ant	as å bli drept i 	
hovedskredet et døgn senere og følgehendelsene av dette. Det er blant annet personer som ikke har 
etterkommet evakueringsordren eller kommet tilbake for å hente eiendeler. Noen antas å omkomme 
på grunn av flodbølgen som vil skylle over beb	yggelsen langs elva, og stigningen i vannstand som vil 	
oversvømme bebyggelsen på Øya. Det anslås at skredet vil medføre 500 skadde og 2 000	 som blir 	
syke som følge av hendelsen. Usikkerheten knyttet til disse anslagene vurderes samlet sett som 
moderat til 	liten. Det materielle tapet anslås å være høyt og ligge i overkant av 30 milliarder kroner. 	
Skredet, flodbølgen og flommen vil føre til ødelagt infrastruktur. Kostnader til gjenoppbygging er 
basert på 25	–30 000 kroner per m�.	 Anslagsvis 1 000 husstander m	� skaffes nytt husv�re for en 	
lengre periode. Det vil ogs� v�re betydelige finansielle og kommersielle tap som f�lge av �delagte 
lokaler for anslagsvis 100 forretninger og restauranter. Anslagene baserer seg p� tidligere 
kvikkleireskred og flommer og usikk	erheten ansees � v�re liten. Kvikkleirescenarioet vurderes alt i alt 	
å ha lav sannsynlighet og store samfunnsmessige konsekvenser.	 	
NADAG i seg selv kan ikke stoppe et skred fra å inntreffe,	 men kan via lett tilgang til viktig informasjon 	
gi bedre beredskap	splaner samt resultere i en forbedret evakuering dersom et skred inntreffer. Om vi 	
setter verdien av dette til rundt 1 prosent (konservativt/usikkert anslag) av kostnadene i det 
beskrevne verstefallscenarioet er d	ette lik 300 millioner kroner.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	58	 	
4.5.5	 	Bedre krisehåndtering ved skred og annen naturfare	 	
Beskrivelse av nyttevirkning	 	
Flere aktører har trukket fram en nyttevirkning som er nøye forbundet med 
nyttevirkningen som er beskrevet i 	4.5.4, men som har et litt annet innhold, og som 	
derfor er beskreve	t for seg her. Det fremheves at NADAG kan gjøre krisehåndteringen i 	
etterkant av ras og skred bedre, og dermed 	potensielt 	redusere tap av liv og helse, 	
materielle skader, og gi nytte i form av reduserte tidskostnader.	 	
Ett eksempel som er trukket fram, er a	t dersom det går et skred, er det viktig raskt å 	
etablere en evakueringsplan. Optimal evakueringsplan vil 	bl.a. 	avhenge av 	
grunnforhold i områdene rundt skred	et, og omgivelsene rundt. Dersom man i en 	
krisesituasjon må bruke lang tid på å spore opp tilgjeng	elig informasjon om 	
grunnforholdene i området rundt skred	et	, kan det forsinke evakueringsarbeidet. Det 	
kan gjøre at man evakuerer til «feil» område, som også kan være skredutsatt eller 
utsatt for andre følgehendelser, eller det kan gjøre at man evakuerer f	or mange fra et 	
for stort område, fordi man må legge inn en ekstra sikkerhetsmargin av mangel på 
tilgjengelig kunnskap.	 	
Et annet eksempel er knyttet til skred som treffer veier og jernbane. I slike tilfeller blir 
veien og jernbanen stengt i kortere eller l	enger tid, ofte fordi man må sjekke risiko for 	
følgeras eller andre følgehendelser. Raskt tilgjengelig info	rmasjon om løsmassene i 	
området	 kan gjøre at dette arbeidet går raskere, og man kan 	for eksempel	 åpne veien 	
eller banestrekningen adskillig raskere. 	På den måten sparer alle som ellers må vente, 	
eller kjøre lange omveier, på raskt tilgjengelige grunnundersøkelser.	 	
Vurdering, k	vantifisering og prising	 	
Vi har ikke kunnet verdsette denne nyttevirkningen i kroner, eller kvantifisere den. Det 
må 	understreke	s at denne virkningen også bare oppstår i tilfeller der det finnes 	
grunnundersøkelser, som man ellers ikke ville funnet, eller ville brukt adskillig lenger 
tid på å oppspore. Det er opplagt at skredhendelser medfører adskillige kostnader 
blant annet knytte	t til evakuering og ventetid (i tillegg til skadekostnader som er 	
behandlet i 4.5.4), og at det kan være betydelig å spare på å få en bedre og raskere 
beslutning slik at man slipper «unødvendig» tidsbruk, evakuering etc. Det er imidlertid 
svært vanskelig å	 anslå NADAGs rolle i dette, og vi omtale	r derfor	 denne som en ikke 	
kvantifisert og priset virkning.	 	
4.5.6	 	Flere, bedre og billigere produkter	 	
Enkelte nasjonale databaser som samles og gjøres tilgjengelig, vil ha kommersiell 
interesse. Det virker ikke som om det	 foreløpig er særlige nyttevirkninger knyttet til 	
NADAG på dette feltet. Det kan være fordi den foreløpig er lite kjent, men det er 
mange med interesse for grunnforhold, så man skal ikke se bort fra at det kan oppstå 
nyttevirkninger knyttet til dette fremo	ver, 	for eksempel	 i form av app	-er for raskt 	
overblikk over grunnforhold ved befaring av mulige tomter, 3D	-versjoner av 	
undergrunnen for å se om det er mulig å legge flere rør, bygge energibrønner osv.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	59	 	
Vi har imidlertid ikke kvantifisert eller prissatt den	ne virkningen i 	vår utredning	, i og 	
med at det ikke er registrert aktuelle produkter eller 	tjenester 	foreløpig.	 Det kan for 	
øvrig være et hensiktsmessighetsspørsmål om man vil rubrisere nyttevirkningen 
Billigere utbyggingsprosjekter her eller sammen med 	Be	dre planer, som vi har gjort. 	 	
4.5.7	 	Skattefinansierings	virkning	er	 	
De nyttevirkningene som er pekt på i dette kapitlet, tilfaller	 i stor grad	 offentlige 	
etater, kommunale planleggere og i noen grad private utbyggere. For eksempel har 
nyttevirkningen 	Færre dupliserte 	grunnundersøkelser som konsekvens at 	samfunnet 	
(ved 	planleggere og utbyggere	) sparer 	ressurser	 til unødvendige grunnundersøkelse. 	
Nyttevirkningen redusert tidsbruk ved planlegging vil spare tid	skostnader	 for 	
planleggere og utbyggere, og fo	r etatene. 	Det er 	grunn til å tro at hovedtyngden av 	
besparelsen faller på offentlig sektor, jf. fordelingsanalyse	n i avsnitt 	4.10	. 	
Ifølge veileder	e i samfunnsøkonomisk analyse skal det regnes en 	
skattefinansieringskostnad eller 	–gevinst 	 for tiltak som medfører henholdsvis 	
nettokostnader eller nettoinntekter for staten. Denne satsen er 20 prosent av 
nettokostnad eller 	–inntekt. 	For enkelhets skyld s	etter vi den potensielle endringen i 	
skattebeløp lik med verdsatt nytte, som om all nytte tilfaller det offentlige.	 Dette 	
gjøres fordi vi ikke har mulighet til å skille ut den begrensede delen av nytten som 
tilfaller private aktører. Det betyr at beregnet 	skattekostnadsgevinst er noe for høy, 	
men dette vil ikke påvirke konklusjonen.	 	
4.6	 	Usikkerhetsanalyse	 	
I dette 	avsnittet	 presenterer vi 	en usikkerhetsanalyse for de prisede nyttevirkningene 	
beskrevet i 	avsnitt	 4.5. 	 	
Usikkerhet er definert som differansen mello	m den nødvendige informasjonen for å ta 	
en sikker beslutning og den tilgjengelige informasjonen på beslutningstidspunktet. En 
usikkerhetsanalyse innebærer at analysens objekt, offentlig tilgjengelige data fra 
tidligere grunnundersøkelser, b	rytes	 opp i enke	ltposter. Usikkerheten om pris/kostnad 	
og mengde	, i hver post	, vurderes. 	Us	ikkerheten 	om pris og mengde i hver post 	kalles 	
gjerne estimatusikkerhet. Samtidig vurderes usikre faktorer som påvirker en eller flere 
enkeltposter. Usikkerhetsfaktorene kan ha kar	akter av å være hendelsesusikkerheter, 	
dvs. hendelser som enten inntreffer eller ikke inntreffer. Faktorene kan også 
representere gradvise omstendigheter. Faktorene er formelt multiplikative i forhold til 
estimatene, dvs. de hever eller senker estimatene m	ed en viss prosent.	 	
Vi har brukt informasjon fra intervjuene 	til 	å sette usikkerhetsspenn	et i de ulike 	
nyttevirkningene	. Det er også gjennomført en gruppeprosess blant Vista Analyses 	
deltagende eksperter. I gruppeprosessen ble det for hvert usikre estimat 	og hver 	
usikkerhetsfaktor anslått tre verdier: «verst» (10 	prosent	-persentilen), «best» (90 	
prosent	-persentilen) og «sannsynlig» eller typetallet	 (også kalt modalverdi, engelsk

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	60	 	
«mode»)	, den mest sannsynlige verdien.	11 Dette er i tråd med vanlig praksis i 	
usikkerhetsanalyse.	 	
Selve usikkerhetsanalysen er utført ved hjelp av modellverktøyet @Risk. Minimums, 
maksimums, og sannsynlig verdi innarbeides i en simuleringsmodell. Resultatene fra 
simuleringene gir forventningsver	dier for de ulike variablene hvor usikkerheten i 	
datagrunnlaget er tatt hensyn til.	 	
4.6.1	 	Nyttevirkningene under usikkerhet	 	
I tråd med delkapittel 4.5 er det tre nyttevirkninger som er tallfestet og som inngår i 
usikkerhetsanalysen. Dette er 1) 	Færre dupliserte	 grunnundersøkelser, 2) Redusert 	
tidsbruk knyttet til planlegging	 – redusert søketid	 hos eiere og brukere av 	
grunnundersøkelser	 og 3) Bedre beredskap 	knyttet til 	naturfare	 – eksempel 	
kvikkleireskred	. Den tredje av disse, beredskap knyttet til naturfare, er 	inkludert som 	
en illustrasjon på en type naturfare (kvikkleireskred) og er 	særlig usikker som omtalt i 	
avsnitt 	4.5.4	, men vi vurderer 	likevel at det	 er interessant å ta 	med 	denne 	virkningen i 	
usikkerhetsanalyse	n. Hver av de	 tre nyttevirkningene 	består av 	to komponenter som 	
multipliseres med hverandre. Vi vil her kort presentere logikken bak anslagene for hver 
nyttevirkning	. Anslagene er oppsummert i 	Tabell 4.2.	 	
Nyttevirkning	 1: 	Færre dupliserte	 grunnundersøkelser	 	
Denne 	nyttevirkningen	 består av to usikre ledd: 1) total omsetning innen grunnboring 	
og laboratoriearbeid og 2) prosentvis reduksjon i omsetning som følge av NADAG. 
Markedet for grunnundersøke	lser i Norge kan deles inn i to ulike segmenter; 1) 	
feltarbeid og 2) laboratoriearbeid. 	 	
I delkapittel 4.	5 fant vi at forventet total omsetning innen grunnboringer og 	
laboratoriearbeid var ca. 215 millioner kroner	 (fordelt med 	ca. 	200 mill	. kr på 	
grunnboringer og 	18 mill. 	kr på laboratoriearbeid	; totalt avrundet til ca. 215 millioner	). 	
Dette benyttes som forventningsverdi i usikkerhetsanalysen	, Vi velger å være 	
forholdsvis konservative i nytteanslagene, og som et fo	rsiktig anslag, antas det 	øvre 	
anslaget	 for total omsetning å være 250 mill. kr. Dette anslaget er basert på 	samme 	
anslag	 per år på laboratoriearbeid og at 	i alt 58 rigge	r er i bruk og har 4 millioner 	
kroner hver i inntjening. Tilsvarende er det nedre anslaget satt til 18 mill. kr 	i 	
laboratoriearbeid og 	40	 rigger i bruk med 3,75 mill. kr hver i inntjening per år	, dvs. 168 	
mill	. kr totalt	. Det antas videre at 1	-10 prosent grunnundersøkelser spares 	
sammenlignet med en situasjon uten	 NADAG, hvor 1 prosent representerer det verste 	
utfal	let og 10 prosent det beste utfallet, med 3,5 prosent som sannsynlig verdi.	 	
Nyttevirkning	 2: Redusert tidsbruk knyttet til planlegging	 	
Denne nyttevirkningen består av flere komponenter som omtalt i kapittel 4.5	. De	n 	
delen 	som er kvantifisert og pr	issatt og dermed inkluderes i usikkerhetsanalysen er 	
 	 	 	
11 Innad for hvert estimat og hver faktor er det antatt triangulære fordelinger.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	61	 	
redusert tidsbruk til å søke etter tidligere grunnundersøkelser blant brukere og eiere 
av grunnundersøkelser.	 	
Den	ne	 nyttevirkningen	 består også av to usikre ledd: 1) Antall grunnundersøkelser 	der 	
det pot	ensielt kan spares 	søketid	 og 2) tidsbruk spart 	per enhet 	som følge av NADAG. I 	
delkapittel 4.5 fant vi at 400 planer med grunnundersøkelser per år, der det kan spares 
tid på oppsporing, er et 	rimelig estimat	. I usikkerhetsanalysen setter vi dermed 400 	
gru	nnundersøkelser som sannsynlig estimat. 	Høyest og lavest	 estimat følger av 	høyest 	
og lavest	 estimat når det gjelder total omsetning og settes til henholdsvis 	500 	
grunnundersøkelser (omsetning 250 mill. kr) og 	350 grunnundersøkelser (omsetning 	
ca. 170 mill.	 kr).	 	
I usikkerhetsanalysen bruker vi en dag totalt (	sammenlagt 	for utbygger og potensiell 	
data	-eier) som det 	minste	 utfallet, to dager totalt som sannsynlig og tre dager totalt 	
som det 	høyeste	 utfallet. Vi forutsetter at et årsverk tilsvarer 225 dager og 	at et 	
årsverk koster rundt 600	 000 kr (lønnskostnad	, inkludert sosiale kostnader	). En dags 	
besparelse vil dermed tilsvare 2	 667 kr.	 	
Nyttevirkning	 3: Bedre beredskap 	og krisehåndtering ved 	naturfare	 	
Som nevnt 	tidligere	, kan NADAG bidra til bedre beredskap d	ersom en naturfare 	
inntreffer og bidra til at konsekvensene ved en hendelse blir mindre i omfang. Med 
bedre beredskap ved naturfare tenker vi her på bedre evakuering og mulighet til å 
åpne skadet infrastruktur tidligere på grunn av umiddelbart tilgjengelig	e data fra 	
tidligere grunnundersøkelser. Det er vanskelig å tallfeste en slik nyttevirkning som 
følge av NADAG. Men basert på 	Boks 	4.3 hvor konsekvens	ene av verstefallscenarioet 	
kvikkleireskred i tettbefolket byområde beskrives, kan vi inkludere denne 
nyttevirkningen i usikkerhetsanalysen på en forenklet måte. Vi tar utgangspunkt i at 
kostnaden ved et slik verstefallskred er estimert til å være 30 milli	arder kroner. Den 	
årlige sannsynligheten for et slikt skred er imidlertid bare 0,4 prosent. Dette tilsvarer 
en årskostnad på 120 millioner kr. Denne årskostnaden holdes konstant i 
usikkerhetsanalysen, men vi lar NADAGs bidrag til besparelse av konsekvenser	 variere 	
fra 	null til to p	rosent, hvor sannsynlig besparelse settes til 0,5 prosent av 	
årskostnaden. 	Som forklart i 	Boks 	4.3 omfatter kostnaden 	kun 	de	 materielle tapene. 	
Eventuelle tap av liv eller skader på mennesker vil øke kostnaden for samfunnet.	 Det 	
er grunn til igjen å minne om at kvikkleireskred bare er en av de typene skred der 
NADAG potensielt kan ha en positiv virkning for bedre beredskap og k	risehåndtering 	
(jf. avsnitt 4.5.4 og 4.5.5).	 	
Oversikt over trippelanslagene	 	
Tabell 4.2	 viser trippelanslagene til de tre 	nyttevirkningene	 som alle er delt opp i to 	
komponenter (hvor den første representerer estimatusikkerhet og den andre 
faktorusikkerhet).	 Dette er utgangspunktet for usikkerhetsanalysen.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	62	 	
Tabell 	4.2 	Utgangspunkt 	for usikkerhetsanalysen	 	
 	Verst	 	Sannsynlig	 	Best	 	
Nyttevirkning	 1: Mindre duplisering	 av grunnundersøkelser	 	 	
1) Total omsetning innen 	grunnboring og laboratoriearbeid	 	168 mill kr	 	215 mill kr	 	250 mill kr	 	
2) Prosentvis reduksjon i omsetning som følge av NADAG	 	1 %	 	3,5 %	 	10 %	 	
Nyttevirkning	 2: Redusert tidsbruk	 	 	 	
1) Antall grunnundersøkelser man kan spare noe i 	 	350	 	400	 	500	 	
2) Innsparing 	per undersøkelse i kroner*	 	1 dag	 	2 dager	 	3 dager	 	
Nyttevirkning	 3: Bedre beredskap naturfare	 	 	
1) Kostnad ved ekstremskred per år	,gitt 0,4 % sannsynlighet 	
per år	 	
120 mill kr	 	120 mill kr	 	120 mill kr	 	
2) Innsparing som følge av NADAG	 	0 %	 	0,5 %	 	2 %	 	
prosent	*1 dag gitt at årsverk = 225 dager og årslønn = 600 000 kr	, hvilket gir en dagslønn	 på 2667 kr	 	
4.6.2	 	Resultater fra usikkerhetsanalysen	 	
Resultatene fra usikkerhetsanalysen utført i @Risk	 er gjengitt i	 Tabell 4.3	. I tillegg til 	
forventningsverdiene (det estimerte g	jennomsnittet i fordelingen) viser vi 	
ytterpunktene (10 prosent og 90 prosent) for å gi et bilde av usikkerheten til de tre 
tallfestede nyttevirkningene	. Forventet total besparelse som følge av NADAG er rundt 	
13,4 mill. kroner	, ekskl	usiv	 skattefinansiering	svirkning	en	. Her er 	Nyttevirkning	 1: 	
Mindre duplisering	 forventet å stå for ca. 10,2 millioner kr (med et usikkerhetsspenn 	
på 5,2	-16,1 mill. kr), mens 	Nyttevirkning	 2: Redusert tidsbruk 	og 	Nyttevirkning	 3: Bedre 	
beredskap naturfare	 – illustrasjon kvikkleireskred	 gir en forventet besparelse på 	
henholdsvis 2,2 mill. kr og 1 mill. kr.	 	
Tabell 	4.3 	Resultater fra usikkerhetsanalysen	 	
I mill. kr	. Avrundet	 	10 	% 	Forventningsverdi	 	90 %	 	
Faktor 1: 	Mindre duplisering	 	 5,2 	 10	,2 	 16	,1 	
Faktor 2: 	Redusert tidsbruk	 	 1,6 	 2,2 	 2,9 	
Faktor 3: 	Bedre beredskap naturfare	 	 3,8 	 1,0 	 1,7 	
Skattefinansieringseffekt	 	1,5	 	2,6	 	4,2	 	
Forventet total besparelse	 	8,9	 	 16,0	 	25,2	 	
 
For å få et bedre bilde av 	betydningen av	 de ulike usikkerhetsfaktorene presenteres et 	
såkalt tornadodiagram. 	Figur 	4.4 viser hvilke delkomponenter som	 gir størst utslag på 	
den estimerte totalbesparelsen og usikkerheten knyttet til hver enkelt delkomponent. 
Diagrammet	 illustrerer prosjektets usikkerhetsprofil. Risiko for verdier over 	
gjennomsnittet vises på høyresiden av midtstreken i diagrammet og risik	o for verdier 	
under gjennomsnittet vises på venstresiden. Midtstreken i diagrammet er det 
estimerte gjennomsnittet (forventet verdi) for besparelsen som følge av NADAG. 
Tornadodiagrammet angir dermed de ulike variablene og usikkerhetsfaktorenes 
relative bi	drag til den totale usikkerheten av tiltaket.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	63	 	
Figur 	4.4 	Tornadodiagram: Illustrasjon av usikkerhetsprofilen til tiltaket NADAG	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Tornadodiagrammet presenterer usikkerhetsspennet til hver enkelt variabel, mens 
effektene av de andre variablene holdes konstant. Endepunktene på hvert enkelt 
usikkerhetsspenn er lik gjennomsnittet for de laveste 10 prosentene	- og høyeste 10 	
prosentene av 	simuleringene for den aktuelle variabelen pluss forventningsverdiene til 	
de andre variablene. Diagrammet viser at det er den ene delkomponenten til 
nyttevirkning	 1, Prosentvis reduksjon i antall grunnundersøkelser, som har den klart 	
største virkningen på t	otalbesparelsen som følge av NADAG. 	 	
Usikkerheten i anslått total besparelse som følge av NADAG kan også illustreres ved 
hjelp av en sannsynlighetskurve. 	Figur 	4.5 viser at det er 90 prosent sannsynlighet for 	
at den totale besparelsen vil ligge mellom 7,4 mill. kr og 21 mill. kr. 	Inklusive 	
skattekostnad er beløpene 9	-25 millioner kroner. 	Intervallet indikerer at nytten godt 	
kan bli langt høyere enn det f	orventede beløpet på 16 millioner kroner. Det kan for 	
eksempel skje hvis flere dupliserte undersøkelser blir spart inn, eller hvis innspart 
letetid per grunnundersøkelse er høyere enn to	-tre dager. Det er imidlertid også mulig 	
at nytten blir lavere, for ek	sempel dersom det legges inn færre borepunkter enn antatt 	
og innsparte dupliseringer blir mindre.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	64	 	
Figur 	4.5 	S-kurve: Total besparelse som følge av NADAG	 	
 	
Forklaring til figur: Funksjonen/grafen viser den akk	umulerte sammenhengen mellom sannsynlighet (y	-verdiene på 	
andreaksen) og nytte (x	-verdiene på førsteaksen). Sannsynligheten legger på seg ettersom x	-verdiene stiger, fordi 	
det er noe sannsynlighet for at nytten er veldig lav, pluss noe sannsynlighet for at	 den er litt høyere osv. Ved tallet 	
7,4 millioner er vi kommet til 5 prosent. Det er altså bare 5 prosent sannsynlig at nytten er lavere enn 7,4 millioner. 
Det betyr 95 prosent sannsynlighet for at nytten er høyere enn 7,4 millioner. 20	 prosent	 skattefinan	siering i tillegg 	
gir 9 millioner	. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Risikoreduserende tiltak	 	
Som beskrevet i metodedelen (kapittel 2)	, kan risikoanalysen også benyttes til å 	
identifisere risikoreduserende tiltak. I dette tilfellet er usikkerheten først og fremst 
knyttet til redusert antall grunnboringer, og i noen grad tid brukt til å lete fram 
tidligere 	grunnundersøkelser	. Det er ikke 	så lett å foreslå risikoreduserende tiltak for 	
disse virkningene	, men det gjør klart at en viktig forutsetning for å oppnå forventet 	
nytte er at man får utnyttet potensialet for reduserte grunnboringer. Det betyr at de 
må gjøres kjent av aktuelle brukere, 	og at databasen må inneholde så mye data at 	
aktuelle brukere finner (opplysninger om) mesteparten av alle gjennomførte 
grunnundersøkelser der.	 For å oppnå dette, vil det blant annet være viktig å gi 	
dataeierne incentiver til å legge inn data. Muligheten f	or å revidere 	
standardkontraktene med for eksempel konsulentselskaper har vært nevnt. Det kan 
kanskje også være aktuelt å tilby medlemskap i Norge digitalt til flere, som et positivt 
incentiv.	 	
4.7	 	Kostnader	 	
NADAG medfører kostnader til utvikling, investering 	og drift, og alle kostnader skal 	
inkluderes i nytte	-kostnadsanalysen. Når det gjelder utvikling, er det en del 	
felleskostnader, finansiert av de fire sentrale aktørene bak NADAG i fellesskap, som

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	65	 	
fremstår som egne poster og er benyttet i hovedsak til inves	tering i form av kjøp av 	
tjenester til prosjektledelse m.v. (fra NGU) og til utvikling av de tekniske løsningene 
(Norkart med flere). Vi kaller denne kostnadsposten kostnader til utvikling fram til 
versjon 2.0 	– sentralt/felles.	 	
Det har også vært et utvik	lingsarbeid i regi av hver av de samarbeidende etatene, som 	
ikke i samme grad fremgår av budsjett eller regnskap, men som like fullt medfører 
kostnader. Dette er først og fremst kostnader i form av tidsbruk til deltagelse i arbeids	- 	
og styringsgrupper o.l.	, i tillegg til noe annet utviklingsarbeid i 	enkelte	 av etatene. Vi 	
har forsøkt å fremskaffe disse interne kostnadene fra de sentrale aktørene: Statens 
vegvesen, Jernbaneverket, NGU og NVE. Vi kaller denne kostnadsposten kostnader til 
utvikling fram til ve	rsjon 2.0 	- i hver etat.	 	
Noe av utviklingskostnaden frem til versjon 2.0 sentralt og per etat er allerede påløpt, 
men er likevel relevant å ta med siden vi på nyttesiden tar med den 	fulle 	nytten av 	
NADAG 2.0 i forhold til «ingen NADAG».	 	
Når det gjelder fre	mtidig utvikling og drift (etter sommer/høst 2015), er det større 	
usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene. Disse tallene baseres på dagens antagelser 
og forutsetninger om fremtiden, og man har ikke full oversikt over om noe uforutsett 
kan inntreffe, som g	jør at kostnadene blir høyere (eller for så vidt lavere) enn antatt 	
per i dag. Per i dag er det forutsatt at NADAG versjon 2.0 skal ferdigstilles sommeren 
(eller senest i løpet av) 2015, og det foreligger et budsjett for ferdigstillelse fram til da. 
Vi leg	ger 	tallene i dette budsjettet	 til grunn i vår analyse. Vi får kostnadsposten 	
kostnader til fremtidig drift og vedlikehold.	 	
I tillegg vil det være større oppgaver som må sees som videre utvikling, snarere enn 
drift og vedlikehold. Disse omtales under kostn	ader for fremtidig utvikling. 	Kostnader 	
for fremtidig utvikling	 er ikke eller i liten grad knyttet til versjon 2.0, men er nøye 	
forbundet med innholdet i «utvidet NADAG».	 	
Ved vurdering av kostnadene (som nyttevirkningene), er det viktig å skille ut hvilke 
som skal tillegges NADAG og hvilke som er en del av nullalternativet (som ville påløpt 
uten NADAG). Som utgangspunkt er det kostnader knyttet til tilrettelegging og 
utvikling og drift av selve NADAG som inkluderes. Men også kostnader til å legge inn 
data m	å inkluderes 	som	 kostnader ved NADAG dersom dette ellers ikke ville blitt gjort, 	
og dersom nytten av NADAG er avhengig av dette. Det vil si at også firmaers og 
kommuners eventuelle innlegging av data i NADAG vil være en del av kostnadene, 
mens dersom State	ns vegvesen uansett vil legge sine data i sin egen database, vil det 	
ikke være rimelig å regne det som en kostnad ved NADAG. Dersom Statens vegvesen 
imidlertid må utføre oppgaver utover det de ville gjort med sin egen database, må 
disse kostnadene regnes s	om en kostnad ved NADAG.	 Vi kaller denne kostnadsposten 	
for kostnader ved tilrettelegging for overføring/synkronisering med NADAG.	 	
De kostnadene som vurderes og beregnes i det følgende er da:	 	
 	Kostnader til utvikling fram til versjon 2,0 	– sentralt (	avsnitt	 4.7.1)	 	
 	kostnader til utvikling 	fram til versjon 2,0 	– i hver etat	 (4.7	.2)

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	66	 
 	kostnader til	 fremtidig drift og vedlikehold (4.7.3)	 	
 	Kostnader for fremtidig utvikling (4.7.4)	 	
 	Kostnader ved tilrettelegging for overføring/synkronisering med NADAG (4.7.5)	 	
En oppsummering av alle kostnader gis i 	Tabell 	4.5 i delkapittel 4.7.6.	 	
4.7.1	 	Kostnader til utvikling fram til versjon 2.0 	– sentralt 	 	
Budsjett for 2013	-14 til arbeid i NGU	 og Norkart for utvikling av versjon 1.0 og 2.0, var 	
ca. 4 mill. kr.	, fordelt med 2 mill. kr. p	er år.	 Regnskap	et	 for 2013 	viser 	at det 	ble 	brukt 	
2 189	 893 kroner (eks. mva.), altså litt over budsjett	 for dette året	. Budsjettet for 2014 	
var 2 mill. kr. (	NGU	 2014c	). 	
Regnskapet for NADAG for 2013 så slik ut:	 	
Utvikling (Norkart og Arkitekum): 	 	 	 	 	1 159	 424 kr	 	
Utvikling og prosjektledelse/administrasjon (NGU): 	 	1 515 830 kr	 	
Reiser og møter: 	 	 	 	 	 	 	 	 	62	 113 kr	 	
Sum: 	 	 	 	 	 	 	 	2 737	 367 kr (inkl. mva) 	 	
= 2 189 893,6 kr eks. mva	 	
NADAG	-prosjektet blir utvidet til og med sommeren 2015 på grunn av forsinkelser i 	
prosjektet. Gjenstående midler innbetalt til prosjektet fra samarbeidspartner	ne	, ble	 	
ved årsskiftet overført til 2015 (	NGU 2014b	). 	
Det fremgår ikke av	 notatet fra juni	 2014	 (NGU 2014b) 	om forsinkelsen også betyr at 	
rammen for utvikling må økes, eller om det bare skjer en forskyvning av ressursbruken. 
Vi antar imidlertid at rammen til utvikling fram til ferdigstillelse av NADAG versjon 2.0 
også utvides, 	og at den blir på totalt ca. 6 millioner kroner (fordelt på 2013, 2014 og 	
2015.)	 	
4.7.2	 	Kostnader til utvikling fram til versjon 2.0 	– i etatene	 	
I tillegg til overføring av midler til utvikling av NADAG som fremgår av budsjettet 
rapportert i 4.7.1, har hver av de	 samarbeidende etatene egne utviklingskostnader. 	
Dette er i første rekke knyttet til arbeidsinnsats i arbeids	- og styringsgruppen for 	
NADAG, samt eget utviklingsarbeid i noen av etatene.	 	
Arbeidsforbruket i de fire etatene er, etter våre opplysninger, i stø	rrelsesorden noen få 	
ukeverk totalt: anslagsvis 8 ukeverk for alle etater per år i 2,5 	-3 år (avhengig av når	 	
versjon 2.0 er ferdigutviklet), det vil si drøyt 20 ukeverk, eller i underkant av et halvt 
årsverk. Med samme årsverkskostnad som i nytteberegning	ene, tilsvarer dette ca. 	
300	 000 kr. Dette anses som en investeringskostnad.	 	
I tillegg har noen etater hatt ekstra utviklingskostnader. Det gjelder særlig Statens 
vegvesen, for å synkronisere data mellom deres egen database og NADAG. Vi har ikke 
eksakt bel	øp for dette utviklingsarbeidet, men det anslås til i størrelsesorden 0,5 	
millioner kroner. De øvrige etatene har ikke rapportert tilsvarende utviklingskostnader.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	67	 	
4.7.3	 	Kostnader til fremtidig drift og vedlikehold	 	
Etter ferdigstillelse av NADAG versjon 2.0. vil 	det være behov for drift og vedlikehold. 	
Kostnader til slike oppgaver er beskrevet og anslått i NGU	 (2014a)	 der det heter (s.2):	 	
«Drift og vedlikehold innebærer retting av feil, små oppgraderinger, sikkerhet, og små 
funksjonsendringer. NGU skal ikke utføre	 manuell innlegging av data, men data skal 	
lastes inn digitalt gjennom ulike løsninger. NGU må foreta en kvalitetssjekk av data, i 
forhold til format, datastruktur o.l., men det faglige innholdet i dataene er 
dataleverandør ansvarlig for.»	 	
I oppsettet fra 	NGU er drift og vedlikehold inndelt i noen hovedoppgaver, og videre i 	
noen deloppgaver der det er hensiktsmessig, se tabellen nedenfor. For hver 
hovedoppgave er det anslått et timeestimat innenfor tre grupper: under 150 timer per 
år (liten), 150	-300 timer 	(medium) og over 300 timer (stor). NGU understreker at det 	
er vanskelig å anslå dette nøyaktig, siden nesten alle hovedoppgaver vil påvirkes av 
datamengde som kommer inn til NADAG. 	 	
En oppsummering av	 timeestimatene 	er vist 	i tabell 4.4.	12 	
Vi ser at for 201	5 anslås 	timebehov for 	drift	 og vedlikehold	 til 103	0-231	0, for 2016 til 	
147	0-308	0, og for perioden etter 2016, antas 	antall timer	 å være 	stabile eller redusert. 	
Videre finansiering er ikke klar per i dag.	 	
I et notat fra januar 2015 (NGU 2015), er timeestim	atene noe endret, til anslagsvis 900 	
timer per år til drift og vedlikehold for perioden fra 2016 og utover. Det er da skilt 
mellom timer til drift og vedlikehold og timer til videreutvikling, der videreutvikling 
antas å være utvikling av verktøyet utover v	ersjon 2.0. Dette tilsier altså noe lavere 	
anslag for kostnader til drift og vedlikehold i de mest involverte etatene. 	 	
De største kostnadene 	ved fremtidig drift og vedlikehold 	er knyttet til timeforbruk. I 	
tillegg vil det kunne bli noen direkte utgifter i	 forbindelse med kjøp av lisenser (opp 	
mot 200	 000 kroner). Budsjett for kostnader til drift og vedlikehold av NADAG blir 	
basert på estimat for timebruk og direkte kostnader. Det understrekes at estimatene 
er grove og at man etter hvert vil få et bedre gru	nnlag for å anslå nødvendig tidsbruk 	
med mindre usikkerhet.	 	
 
 	 	 	
12 Tabellen er fra et utkast til budsjett, men i skrivende stund har vi ikke kjennskap til at det foreligger 
endelig budsjett	.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	68	 	
Tabell 	4.4 	Oppsummeringstabell for timeestimater for ulike drifts	- og vedlikeholdsoppgaver for 	
NADAG etter ferdigstillelse av versjon 2.0.	 	
Hovedop	pgave	 	2015 	 	2016	-estimat	 	Vurdering trend etter 
2016	 	
ProduksjonsDB	 	300	-500	 	600	-1200	 	150	-500	 	
VisningsDB	 	150	-400	 	150	-500	 	50	-250	 	
NADAG applikasjon	 	40	-200	 	40	-200	 	Minker	 	
Karttjenester	 	80	 	80	 	Minker	 	
Datanedlasting	 	20	-80	 	50	 	Stabil/minker	 	
Dataimport	 	50	-250	 	150	-400	 	50	-200	 	
Nye tema	 	50	-100	 	50	-100	 	50	 	
Utvikling og test DB	 	50	-150	 	50	-150	 	 	
Etat	-synkroniseringer	 	40	-200	 	50	 	Stabil	 	
Drift av servere	 	50	 	50	 	Stabil	 	
Prosjektadministrasjon	 	200	-300	 	200	-300	 	150	-200	 	
Totalt	 	1030	-2310	 	1470	-3080	 	stabil	 	
Kilde: NGU 	2014	a. 	
4.7.4	 	Kostnader til fremtidig utvikling	 	
Det heter i	 notatet fra NGU (NGU 2014a	) at enkelte fremtidige oppgaver er for store til 	
å komme inn under kategorien «vedlikehold», og bør skilles ut som egne prosjekter. 
Eksempler som trekkes fram er:	 	
 	Inkludering av 	grunnvannsdata i datamodellen	 	
 	Utvide NADAG med nye tema (grunnvannsbrønner m.m.)	 	
 	Geosynkronisering mellom NADAG og databaser til store dataeiere, 	for 	
eksempel	 Statens vegvesen	 	
 	Enkelte funksjonaliteter, som 	for eksempel	 å vise selve boreprofile	n, samt å 	
lage snitt som inkluderer flere boreprofiler	 	
 	Oppgraderinger relatert til enkelte større, nye versjoner av programvare.	 	
Utviklingen av NADAG versjon 1.0 og 2.0 er finansiert av NGU, NVE, Statens vegvesen 
og Jernbaneverket. Utviklingen av nye versjoner, elle	r bestemte oppgaver, må 	
opprettes som nye prosjekter. Finansiering av disse og eventuell fordeling mellom 
etatene er 	foreløpig 	ikke avklart.	 	
Vi har ikke inkludert disse kostnadene i våre beregninger da 	de	 antas å ligge utenfor 	
versjon 2.0. Det understreker	 imidlertid at NADAG ikke er ferdig utviklet når versjon 	
2.0 er ferdig 	i 2015, og at fremtidig bruk og nytte også vil betinge fortsatte kostnader 	
til videre utvikling.	 	
4.7.5	 	Kostnader ved tilrettelegging for overføring/synkronisering med NADAG	 	
Kostnader dataeier	e har med å systematisere og levere data inn til NADAG, dekkes av 	
den enkelte dataeier. NGU vil utføre 	en viss 	kvalitetssjekk, men det legges til grunn at 	
dette ikke omfatter manuell innleggelse av data fra andre dataeiere.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	69	 	
Når det gjelder innleggelse av d	ata fra andre aktører enn de fire hovedaktørene som er 	
med i utviklingen av versjon 2.0, skille	s det mellom å legge inn nye data, som ifølge 	
Solberg (2014) er en enkel operasjon når man har en mal for hvordan det skal gjøres, 
og det å legge inn eksisterend	e data, der det må gjøres en jobb i hver etat som har 	
gamle data som bør legges inn	 eller 	knyttes til NADAGs innsynsløsning.	 	
Tilnærmet full nytte av NADAG forutsetter at alle aktuelle aktører kan utnytte 
informasjonen som ligger der. Eventuelt nødvendige o	pplæringskostnader hos alle 	
aktører, inkluderes som en kostnad ved NADAG.	 	
De som forutsettes å legge inn sine data i versjon 2	.0 oppgir å ha beskjedne kostnader 	
til innleggelse som skyldes NADAG, fordi de som har en del data å legge inn, ville gjort 
dette 	for egen del, uavhengig av NADAG. Det er Statens vegvesen som har desidert 	
størst datamengder som skal inn i NADAG, men de jobber som 	nevnt 	med sin egen 	
database, og hoveddelen av jobben ville måtte gjøres uansett. NGU har selv utviklet 
NADAG, og har beskj	edne ekstra kostnader ved innleggelse av data	. NVE har få 	
datapunkter som skal legges inn	, mens Jernbaneverket vil ha en del kostnader knyttet 	
til innleggelse, og det er litt uklart hva de ville gjort uten NADAG.	 Det er en viss 	
usikkerhet her, på samme måt	e som det er en viss usikkerhet knyttet til eventuelt 	
sparte kostnader (nytte) i form av at flere etater kan slippe å utvikle sin egen nett	-	
portal osv. Vi har valgt å være konservative med hensyn til potensielle innsparinger til 
nettportal o.l., fordi det 	også kan tilkomme kostnader av denne typen som man ikke 	
nødvendigvis er klar over, eller som blir høyere enn man antar.	 	
Opplysninger fra Statsbygg viser at de har brukt mye tid på å legge inn sine 
borepunkter i sin egen database (flere årsverk), og de har 	i størrelsesorden 22	 000 	
datapunkter. 	NADAG legger opp til at man kan levere fra seg svært detaljerte data eller 	
bare metadata, avhengig av hva man har og hvor ressurskrevende det vil være å legge 
inn data av ulike typer. Kostnadene kan derfor variere mye 	for ulike data	-eiere.	 I våre 	
kostnadsberegninger har vi først og fremst lagt inn kostnader for de aktørene vi 
kjenne	r til i dag. Det kan derfor være at andre aktører som forutsettes å legge inn data 	
fremover (fram til versjon 2.0 er i vanlig drift, som er 	det vi regner på), kan ha større 	
kostnader til innlegging.	 	
4.7.6	 	Oppsummering av kostnader	 	
I tabellen nedenfor har vi oppsummert kjente kostnadsposter ved NADAG versjon 2.0 
og noen kjente utviklingskostna	der for «utvidet NADAG».	 Det fremgår at kostnaden 	
ved utvi	kling av NADAG versjon 2.0 er i størrelsesorden 2 millioner kroner per år	, 	
inkludert skattekostnaden blir årlig kostnad ca. 2,5 millioner kroner.	 Kostnadene ved 	
utvidet NADAG kan være betydelig større, avhengig av hvor mange virksomheter som 
skal legge inn	 sine data, for hvilket tidsrom (eldre er mer kostbart enn nye), og på 	
hvilken form (	for eksempel	 data eller metadata).

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	70	 	
 
Tabell 	4.5 	Oppsummering av kostnader ved NADAG versjon 2.0 og delvis for «utvidet 	NADAG».	 	
Kostnad	 	Engangskostnad (totalt 
for år 2013	-15)	 	
Årlige 
kostnader i 
kroner per 
år (periode)	 	
Ikke	-priset kostnad 	-	
vurdering av omfang og 
verdi	 	
Utvikling fram til versjon 2.0 	– 	
sentralt	 	
Ca. 6 mill. kr 	 	 	 	
Utvikling fram til versjon 2.0 	– 	
i hver etat 	(tid og 	
utviklingsprosjekter)	 	
Ca. 1 mill.kr (for alle 
etater)	 	
 	 	
Fremtidig drift og vedlikehold	 	 	Ca. 2 mill.kr	 	 	
Fremtidig utvikling, utover 
versjon 2.0	 	
Utvikling utover 
versjon 2.0, ikke lagt 
inn i 
kostnadsberegninger	 	
 	 	
Tilrettelegging for 
overføring/synkronisering 
med NADAG, utover versjon 
2.0	 	
 	 	Ved utvidet NADAG k	an 	det 	
være potensielt betydelige 
kostnader til innleggelse av 
data dersom alle kommuner, 
konsulenter etc. skal legge 
inn alle data (nye og gamle). 
Kan også være behov for 
utvikli	ng av verktøy for 	
synkroniser	ing og overføring 	
av data etc. 	 	
Skattefinansieringskostna	d 	1,4 mill. 	kr 	0,4 mill kr	 	 	
SUM	 	8,4 mill kr	 	2,4 mill kr	 	 	
 
4.8	 	Fordelingsvirkninger	 	
Med fordelingsvirkninger menes hvordan nytte og kostnader fordeler seg mellom ulike 
grupper i samfunnet. Ifølge 	veiledere 	for gjennomføring av samfunnsøkonomiske 	
analyse (DFØ	, 2014; Finansdepartementet	, 2014) skal man kartlegge og beskrive 	
fordelingsvirkni	nger for særlig berørte grupper og områder, og hvis det ikke ventes at 	
tiltaket vil gjøre at noen grupper kommer spesielt mye dårligere ut ved gjennomføring 
av tiltaket, bør det også fremkomme. 	 	
I dette tilfellet er det i stor grad ulike offentlige etater 	som bærer kostnadene og får 	
fordelene av tiltaket. Private utbyggere og den generelle allmenhet kan også få 
fordeler ved at de får tilgang til eksisterende grunnundersøkelser og kan bruke mindre 
tid på å spore dem opp. 	Dessuten vil allmenheten få nytte av 	NADAGs eventuelle 	
bidra	g til bedre beredskapsplaner og krisehåndtering. Selskaper som gjennomfører 	
grunnundersøkelser kan få reduserte inntekter pga. færre undersøkelser, og færre 
flergangssalg. Dette kan i sin tur føre til at de 	ønsker	 å øke prisene på 	
grunnundersøkelser. I hvilken grad dette blir tilfellet, vil 	blant annet 	avhenge av

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	71	 	
konkurranseforholdene i markedet.	 Hvis mer gjenbruk gjør at etterspørselen etter 	
grunnundersøkelser synker, er det ikke gitt at det gir rom for prisøkning.	 	
Ford	elingsvirkning	er 	– oppsummert	 	
Etter vår vurdering gir NADAG 2.0 i hovedsak besparelser/nytte, og kostnader for 
offentlige etater, og kommuner, som også er en del av offentlig sektor. Dette kan gi 
rom for bedre tjenestetilbud og/eller lavere skattenivå. De endelige 
forde	lingsvirkningene av bedre tjenestetilbud og lavere skattenivå vil bero på politiske 	
valg.	 	
4.9	 	Vurdering av utvidet NADAG	 	
Når verktøyet «	NADAG 	2.0	» ferdigstilles i 2015	 vil 	det være 	et begrenset antall 	
dataleverandører, men	 verktøyet er da klart slik at dataeie	re kan levere geotekniske 	
data på ulike måter. Det vil imidlertid ta tid før en del kommuner og andre får 
systematisert og levert sine data til NADAG. P	å sikt er ønsket at 	data fra 	alle 	
grunnundersøkelser skal samles i NADAG. Det er først når eventuelt all	e datapunkter 	
er inne, og fortrinnsvis som 	mer eller mindre fullstendige data om undersøkelsen og 	
resultatene 	(dvs. 	ikke 	kun 	metadata) at man kan si at NADAG kan oppnå «maksimal 	
nytte». Nytten vil øke med antall datapunkter som legges inn, typen datapunkter og 
med kjennskap til NADAG blant aktuelle brukere. 	 	
Et springende punkt er i hvilken grad tidligere, men også i en viss gra	d, nye 	
undersøkelser vil bli gjort tilgjengelige. Det jobbes med å endre standardkontrakter, 
slik at de som gjennomfører grunnundersøkelser for det offentlige, skal ha plikt til å 
avlevere sine data på en form som er egnet for NADAG. Men det vil antagelig 	være et 	
langt lerret å bleke før alle, eller en stor del av eldre undersøkelser er gjort 
tilgjengelige. 	Det	te vil øke nytten, men 	hvor raskt gamle data vil gjøres tilgjengelige, er	 	
antagelig 	i stor grad et kostnadsspørsmål.	 Det arbeides også for å få til e	n statlig 	
finansiering av et digitaliseringsarbeid som vil gjøre det mulig å få lagt eldre data fra 
analoge rapporter inn i databasen	 (NGU 2013b	). 	
Et utvidet NADAG vil ha med flere kategorier data enn geoteknisk informasjon. 	Data 	
om grunnvann, infrastruktu	r og forurensning i grunnen, og arkeologisk informasjon har 	
for eksempel vært nevnt	.13 Dersom NADAG utvides til en helhetlig database over all 	
relevant informasjon om grunnen, vil det ganske sikkert øke nytten. 	 	
Når det gjelder kostnadssiden for utvidet NA	DAG, er det foreløpig lagt opp til/ønsket 	
en fortsatt relativt forsiktig utvikling, der det kan være vanskelig å skille hva som er 
oppfølging av NADAG versjon 2.0 og videreutvikling mot utvidet NADAG. Et stort 
spørsmål er kostnadene knyttet til å legge inn	 og eventuelt koordinere innleggelse av 	
informasjon om grunnundersøkelser fra alle aktører. Der har vi fått ulike opplysninger 
 	 	 	
13 I «Utvi	det NADAG» vil dette være data som inngår i selve databasen/datamodellen. 	
Grunnvannsdatabasen GRANADA vil f.eks. inngå som innsyn (wms) i NADAG versjon 2.0 	– selv om 	
dataene ligger i GRANADA	-basen og ikke i NADAG	-basen.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	72	 	
fra ulike aktører angående hvor lett eller vanskelig, billig eller dyrt det kan være. Det vil 
antagelig variere for ulike aktører	, avhengig av hvor mange datapunkter de har, og 	
hvor kompatibelt deres system i dag er med NADAGs format. Utviklingen av NADAG vil 
også være avhengig av hva som skjer med lignende, eller eventuelt konkurrerende 
databaser.	 	
Med tanke på de identifiserte nytt	evirkningene for NADAG versjon 2.0, er det rimelig å 	
se for seg at andelen grunnundersøkelser som kan «spares» og antall planer der man 
kan spare søketid ved å gå til NADAG, vil øke ved «utvidet NADAG». Hvor stor andelen 
kan bli, er imidlertid vanskelig å 	anslå per i dag. Det samme gjelder redusert tidsbruk, 	
men det er 	andelen 	sparte	 grunnundersøkelser	 som representerer den største 	
potensielle nyttevirkningen. På kostnadssiden antar vi at det særlig er kostnadene for 
de enkelte aktører som skal legge inn da	ta/gjøre data tilgjengelig for NADAGs 	
innsynsløsning som vil 	øke	 jo flere data som skal legges inn. Særlig kostnadskrevende 	
vil det være å legge inn eldre data. Her vil også kontraktsforhold og aktørenes 
vurdering av hensik	tsmessigheten av å gjøre sine dat	a tilgjengelige via NADAG være av 	
stor betydning.	 Som med andre «fellesløsninger» som NADAG er et eksempel på, er 	
det grunnleggende problem at nytten man selv får av å bidra til det kollektive godet 
ikke tilsvarer kostnadene man påtar seg ved å bidra, selv	 om totalnytten for samfunnet 	
er større enn totalkostnadene.	 Og får man ikke samlet inn data fra «alle» eller mange 	
aktører, blir ikke nytten realisert.	 	
På sikt er det naturlig å tenke seg at med 	noen	lunde rasjonelle aktører, vil utvidet 	
NADAG bli utviklet	 i den grad man finner at nytten er større enn kostnaden.	 	
4.10	 Samlet vurdering og anbefaling	 	
Tabell 4.6 	oppsummerer	 prisede og ikke	-prisede nyttevirkninger	, og 	viser at total årlig 	
nytte er beregnet til i størrelsesorden 16 millioner kroner per år. Det er vide	re 	
beregnet i usikkerhetsanalysen at det er 90 prosent sannsynlighet for at nytten er 
mellom 9 og 25 millioner kroner per år. Dette er tall inklusive 
skattefinansierings	virkning	. 	
Dette kan sammenholdes med kostnadene, som er i størrelsesorden 2,5 millioner	 	
kroner per år både i det som kunne kalles investerings	- eller oppbyggingsfasen og 	
driftsfasen. Herav har vi beregnet investeringskostnadene til 8,5 millioner kroner. 	 	
Analysen tilsier at investeringskostnaden betales tilbake på under et år (via differans	en 	
mellom 16 millioner i nytte og 2,5 millioner i driftskostnader) og tiltaket er 
samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	73	 	
Tabell 	4.6 	Oppsummering av nyttevirkninger	 i kroner	 (usikkerhetsspenn i parentes)	 eller 	
kvalitativt beskrevet	. 	
Nyttevirkning	 	Årlig 	forventet 	
ny	ttevirkning i 	mill.,	kroner 	 	
Ikke	-pris	et nyttevirkning 	 	
Redusert antall 
grunnboringer	 	
10,2 (5,2	-16,1)	 	 	
Redusert tidsbruk for eiere 
og brukere av 
grunnundersøkelser	 	
2,2 	(1,6	-2,9)	 	 	
Redusert 	utbyggingstid	 	 	Kan gi en viss reduksjon i utbyggingstid, 
men antas å være beskjeden nyttevirkning	 	
Redusert innsats for 
utvikling og drift av egen 
database	 	
 	Burde potensielt være innsparingspotensial 
her, men ikke nevnt som vesentlig av de 
aktørene vi har 	vært i kontakt med	, med 	
unntak av Statens vegvesen som har 
oppgitt at de kan spare betydelige beløp	 på 	
at de slipper å utvikle egen portal	. 	
Bedre planer	 	 	Kan gi bedre planer og reduserte 
utbyggingskostnader i tilfeller der NADAG 
gjør kjent grunnundersøkel	ser utbygger 	
ellers ikke ville vært kjent med, og som 
påvirker planer/utbygging.	 NADAGs rolle er 	
vanskelig å fastslå, men kan potensielt 
medføre betydelig reduserte 
utbyggingskostnader.	 	
Bedre beredskap	 	1,0 (0	-1,7) 	Dette tallet er en 	
illustrasjon for 
kvikk	leireskred.	 	
Kan redusere skader på liv, helse og 
materielle verdier som følge av 
løsmasseskred	 av ulike slag	. Potensielt 	
viktig	 pga. store kostnader ved 	
uhellshendelser	, men vanskelig å 	
kvantifisere NADAGs betydning.	 	
Bedre krisehåndtering	 	 	Kan redusere sk	ader og tidsbruk ved 	
krisehåndtering som følger skredhendelser 
o.l. Potensielt viktig, men vanskelig å 
kvantifisere NADAGs betydning	 	
Skattefinansiering	 	2,6 (1,5	-4,2)	 	 	
Totalt	 	16,0	 (8,9	-25,2) 	 	
 
Det er også identifisert flere nyttevirkninger som vi ikke har kunnet prissette	, men som 	
er beskrevet i Tabell 4.6.	 Disse er av varierende betydning, men alle trekker i retning av 	
å øke nytten av tiltaket. På den annen side, kan det også være noen kostnads	poster 	
som er usikre, og som kan blir større enn anslått, f.eks. hvis noen aktører har større 
kostnader ved å legge inn data i NADAG enn de aktørene vi har fått informasjon fra så 
langt, dersom det kreves større opplæringskostnader for at aktørene skal ta 	i bruk 	
NADAG etc.	 	
Som beskrevet i 	kapittel	 2, har vi valgt å beregne årlig nytte og kostnader, og ikke 	
regnet nåverdi, fordi tiltakets levetid kan v	ære vanskelig å 	fastsette	 ved denne typen

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	74	 	
administrative tiltak. Dette er absolutt tilfellet for NADAG, der det er lagt opp til at når 
versjon 2.0 som vi har beregnet nytte og kostnader for, er ferdigstilt i 2015, skal	 	
utviklingsarbeidet fortsette, slik at	 innholdet i 	NADAG gradvis ut	vid	es med data av 	
flere typer og fra flere eiere.	 	
Vi har 	i vår analyse 	kun vurdert NADAG i den form den nå har fått. Vi har ikke vurdert 	
om det kunne være utviklet andre databaser for grunnundersøkelser, med andre 
standarder, e	ller andre tilnærminger som kunne vært mer eller mindre lønnsomme for 	
samfunnet.	 	
Et interessant spørsmål, som vår analyse heller ikke gir svar på, er på hvilket stadium et 
slikt samarbeidsutviklingsprosjekt som NADAG bør igangsettes. Vi har sett at flere 
etater allerede er i gang med, eller har bygd opp sine egne databaser eller dataarkiv 
for grunnundersøkelse. Man kunne da tenk	t seg at arbeidet med NADAG burde begynt 	
tidligere, og omfattet flere aktører, for å oppnå enda større samordningsgevinster. På 
den	 annen side 	kan det hende	 det er mer rasjonelt at flere aktører utprøver egne 	
modeller, og at disse må utvikles til et visst stadium før det er mulig å gå i gang med et 
slikt utviklingssamarbeid. Det	te	 ligger utenfor vår analyse	 her	, men er spørsmål som 	
ku	nne være interessant å belyse sammenheng	 med senere analyser av virkninger av 	
nasjonale databaser	.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	75	 	
5 	Erfaringer fra NADAG	 	med betydning for 	
metodeutvikling for nytte	-kostnadsanalyser av 	
databaser	 	
Analysen av NADAG har 	illustrert at det finnes	 metodiske 	utfordringer 	som ikke er 	
tilstrekkelig belyst i de generelle veilederne	 for samfunnsøkonomiske analyser	, men 	
som er viktig i analyse av nasjonale databaser. Tidligere analyser av nasjonale 
databaser i regi av Vista Analyse og andre, 	kort gjengitt i kapitte	l 3, p	eker i samme 	
retning.	 Etter gjennomført nytte	-kostnadsanalyse av NADAG i forrige kapittel, er vi nå i 	
posisjon til å skissere løsningsforslag til metodiske 	utfordringer	, og 	påpeke behov for 	
ytterligere metodisk utvikling	. Med dette formål går vi gjen	nom trinnene i en nytte	-	
kostnadsanalyse på nytt. 	 	
5.1	 	Trinn 1 og 2: Problembeskrivelse og 	Identifisere 	tiltak	 	
Som vi skrev i kapittel 2, ser vi	 ikke stort behov for metodeutvikling knyttet til 	de to 	
trinnene Problembeskrivelse og Identifisere tiltak	, men d	et 	kan erf	aringsmessig 	være 	
krevende å definere og avgrense nullalternativet og	 tiltaksalternativene.	 Det kan også 	
være behov for å presisere at det bør jobbes med å identifisere og vurdere muligheter 
og behov og med å identifisere mer enn ett alternativ i til	legg til nullalternativet. 	 	
Erfaring	ene 	fra NADAG	 er at det 	kan være vanskelig både å beskrive nullalternativet 	
(her var det flere etater som allerede hadde kommet langt i utvikling av egne 
databaser) og å avgrense de 	tiltaks	alternative	ne	 	man 	skal beregne 	
samfunnsøkonomisk lønnsomhet av.	 	
Det er ikke bare ved nytte	-kostnadsanalyser gjennomført for etablering av nasjonale 	
databaser det kan være vanskelig å avgrense null	- og tiltaksalternativer. Men denne 	
typen tiltak der det skjer mer eller mindre ko	ntinuerli	g 	videreutvikling av systemer	 	
(verktøy)	, gjør at det kan være 	ekstra 	vanskelig å klart definere et alternativ (når er det 	
ferdig utviklet?	 Når er tilstrekkelig data lagt inn? Når tas det i bruk og av hvor mange?	) 	
Det er nok ingen enkel «oppskrift» som kan 	brukes i alle tilfeller, eller for alle nasjonale 	
databaser på dette punktet, men det er grunn til å sette av god tid innledningsvis til å 
klargjøre null	- og tiltaksalternativer, slik at det blir mest mulig omforent, og slik at det 	
er praktisk mulig å iden	tifisere (og senere kvantifisere og prissette/vurdere) 	
virkningene av tiltaksalternativene, sammenlignet med nullalternativet.	 	
Vi nevnte også i kapittel 2 at det fortrinnsvis bør gjennomføres analyse av flere enn ett 
tiltaksalternativ, og at man helst bør 	gå ganske bredt ut, iallfall innledningsvis. 	I 	
forbindelse med konseptvalgutredninger av IKT	-prosjekter, herundre 	
databaseprosjekter, er dette en nær ufravikelig forutsetning. Men i andre tilfelle, som 	i 	
NADAG, ender man 	ofte 	opp med at det allerede er et	t mer eller mindre klart definert 	
tiltaksalternativ 	som 	skal vurderes. I tilfellet NADAG valgte vi da å gjennomføre en 	
beregning av ett tiltaksalternativ (NADAG versjon 2.0)	, og vurdere et tilleggsalternativ 	
(«Utvidet NADAG»). Det kunne vært ønskelig, som v	i var inne på avslutningsvis i forrige

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	76	 	
kapittel, å vurdere flere alternativer, for eksempel andre tekniske løsninger, 
gjennomføring til ulike tidspunkt osv., men ofte vil det ikke være mulig i praksis. Man 
må da 	gjøre helt klart 	at det man har vurdert er o	m dette spesifiserte tiltaket er 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt, men man kan ikke vite om helt andre tiltak, eller 
justeringer av det aktuelle tiltaket ville vært enda mer lønnsomt for samfunnet.	 	
5.2	 	Trinn 3: Identifisere virkninger	 	
Det konkrete innholdet i nytte	- og kostnadskategoriene vil avhenge av typen database 	
som er under utredning, og også hvilket spørsmål som vurderes i nytte	-	
kostnadsanalysen. Det er for eksempel forskjell på spørsmålet om å utvikle en 
database som ikke finne	s fra før, kontra spørsmålet om hvordan man skal prise tilgang 	
til en database som allerede finnes. Det spiller også en rolle om alternativet til å utvikle 
en database er at enkeltaktører selv gjør det (som i tilfellet NADAG) eller om 
alternativet er at in	gen utvikler en database. Graden av 	utenforståendes 	tilgang til 	
databasen er en annen viktig dimensjon. 	 	
Det er vanskelig å tenke seg at man på forhånd skal kunne identifisere alle nytte	- og 	
kostnadsvirkninger knyttet til etablering av nasjonale databaser.	 I den konkrete 	
analyse vil 	det ofte 	være tilrådelig å utarbeide en stilisert tankemodell. En tankemodell 	
vil bidra til å holde orden på virkninger, unngå dobbelttelling, sikre konsistens mv. To 
eksempler på slike modeller kan være beslutningsmodelle	n (eve	nt tree) vi utviklet i 	
forbindelse med NADAG (se 	Figur 	4.3), og verdikjedemodellen til Vista Analyse (2014a) 	
i en analyse av gratis kart	- og eiendomsdata. 	Det er vans	kelig å se for seg 	en generell 	
oppskrift for slike tankemodeller	, men modeller a	nbefales for å strukturere 	
identifisering og senere kvantifisering og prissetting av virkninger	. Vi så i tilfellet 	
NADAG at det kan være vanskelig å skille virkningen av at det	 finnes primærdata 	
(tidligere grunnundersøkelser), at slike data finnes tilgjengelig hos enkelte aktører og 
at slike data finnes lett tilgjengelig i en felles database. Uten å skille mellom disse 
virkningene kan man komme svært galt av sted. For eksempel e	r det opplagt svært 	
nyttig å ha informasjon om grunnforhold når man skal bygge, men NADAG fremskaffer 
ikke grunnundersøkelser, den gjør bare informasjon om og eventuelt fra 
grunnundersøkelser, enklere tilgjengelig. Tankemodeller som prinsippskissen i 	Figur 	
4.3 kan derfor være svært nyttig for å kvantifisere og verdsette de riktige virkningene.	 	
En spesiell utfordring, for eksempel ved gjennomføring av en nytte	-kostnadsa	nalyse 	
for NADAG, er å skille virkninger av at det finnes grunnundersøkelser, nytten av at 
informasjon om tidligere grunnundersøkelser finnes delvis tilgjengelig hos de ulike 
data	-eiere og nytten av at tidligere grunnundersøkelser finnes enkelt tilgjengeli	g i en 	
sentral database. Likeledes kan det være vanskelig å skille kostnader knyttet til å 
etablere databaser/dataarkiv hos den enkelte data	-eier fra kostnader ved å etablere 	
en felles 	database.	 Dette har noe med identifisering av kostnader å gjøre, men og	så 	
med kvantifisering og prissetting.	 	
I vårt arbeid med NADAG og 	tidligere 	arbeid med 	å identifisere 	nytten av databaser 	har 	
det 	vis	t seg at nyttevirkningene faller i et begrenset antall kategorier. Disse er	 gjengitt

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	77	 	
nedenfor. Dette betyr ikke nødvendigvis	 at man vil finne samme kategorier 	
nyttevirkninger for alle typer databaser, men en viss generalisering kan man tenke seg.	 	
 	Redusert tidsbruk i offentlig og privat sektor på grunn av enklere tilgang til 
data. Vi forutsetter da at databasen under utredning i	kke er lukket, men det 	
synes å være en 	rimelig	 forutsetning.	 Denne komponenten er omtalt som 	
«nyttevirkning 2» i analysen av NADAG.	 	
 	Redusert ressursbruk 	til duplisering av tidligere innhentet informasjon (for 	
eksempel grunnundersøkelser) 	i offentlig og pri	vat sektor på grunn av enklere 	
tilgang til 	informasjon om tidligere undersøkelser	. Denne komponenten er 	
omtalt som «nyttevirkning 1» i analysen av NADAG. 	Som vi har sett, ligger den 	
tallmessig største nytten av NADAG 	her	, men det behøver ikke være tilfelle	 i 	
andre 	tilfelle	. 	
 	Bedre og raskere offentlig tjenesteutøvelse og tjenestetilbud. Dette dreier seg 
om at det offentlige 	som helhet 	får tilgang til data fra databasen, og/eller får 	
raskere tilgang til data, som tilflyter befolkningen og privat sektor i form	 av 	
raskere og bedre tjenestetilbud.	 Denne komponenten fikk stikkordet Bedre 	
planer i analysen av NADAG, og vi brukte noe tid på å diskutere at den først og 
fremst opptrer i tilfelle c i 	beslutningsmodellen 	vi presenterte. 	Virkningen har 	
også vært aktuell ved vurdering av tidligere databaser, særlig der databasen 
samler tidligere ikke samlet informasjon om ulike forhold, eller der enklere 
tilgjengelighet gjør at flere benytter seg av informasjonen og dermed treffer 
bedre, ell	er iallfall mer informerte, beslutninger. 	 	
 	Bedre forebygging og håndtering av 	uhellshendelser. I NADAGs tilfelle var 	
aktuelle uhellshendelser 	skred, ras og andre naturkatastrofer. Forebygging og 	
håndtering av skred, ras og andre naturfenomener er en oppgav	e for det 	
offentlige, og når den utøves på en bedre måte, er det i prinsippet en form for 
forbedret tjenestetilbud for befolkningen. Med andre ord kan det ses som en 
del av forrige punkt. Forebygging og h	åndtering av naturkatastrofer er likevel 	
såpass spes	ielt, og trekkes så ofte frem, at det kan være hensiktsmessig å 	
behandle som en egen nyttekategori.	 Denne komponenten er omtalt som 	
«nyttevirkning 3» i analysen av NADAG.	 	
 	Økt kommersiell verdi i form av n	ye, bedre og/eller billigere produkter og 	
tjenester 	i næringer som bruker og eventuelt videreutvikler data fra nasjonale 	
databaser. Dette punktet har ikke vært viktig i tilfellet NADAG, men det er 
viktig for flere andre nasjonale databaser.	 	
 	Nært beslektet med punktet over, er at nasjonale databaser kan gi m	ulighet til 	
å analysere de innsamlede data på nye måter, og dermed bidra til bedre 
tjenester, reduserte kostnader e.l. på sikt. Dette har ikke vært aktuelt for 
NADAG, blant annet fordi data vil foreligge på ulike formater. Men for helt 
andre typer database	r, som f.eks. databaser over statlige lokaler, som man har 	
blant annet i Storbritannia (HM Government 2013) benyttes informasjonen fra 
slike databaser til å sette mål 	og kontrollere om målene nås, 	for å redusere 	
kostnader til leide lokaler, redusere klimag	assutslipp per ansatt, osv. 	I slike 	
tilfeller foreligger data på samme form for alle lokaler, og det gir andre 
muligheter for å bruke og sette sammen og analysere data på nye måter, til

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	78	 	
beste for befolkning og samfunn.	 Men man kan tenke seg at også databas	er 	
med informasjon på noe ulik form, gir mulighet til å se og analysere nye 
sammenhenger.	 	
 	Innovasjoner inspirerer nye innovasjoner. Nytte	-kostnadsanalyser av databaser 	
bør alltid vurdere i hvilken grad innovasjoner på grunnlag av tilgang til 
databasen, vil	 inspirere nye innovasjoner. Slik inspirasjon er en kjent 	
samfunnsøkonomisk ekstern effekt. Den kan imidlertid være vanskelig å 
kvantifisere. 	 	
5.3	 	Trinn 4: 	Kvantifisere	 og verdsette/vurdere virkninger	 	
Når det gjelder kvantifisering og verdsetting/vurdering av 	virkninger, er det vanskelig å 	
fastsette hvordan dette skal gjøres konkret for ulike databaser, utover at man må følge 
de retningslinjene som er gitt for kvantifisering og verdsetting i tidligere nevnte 
retningslinjer og veiledere om samfunnsøkonomiske ana	lyser.	 	
Som vi var inne på generelt i kapittel 2, og spesielt for NADAG i kapittel 4, kan det være 
metodiske og ikke minst praktiske utfordringer knyttet både til kvantifisering og 
prissetting av flere virkninger. 	 	
Når det gjelder kvantifisering, så vi i NA	DAG flere utfordringer. Den ene var knyttet til å 	
fastslå hvor stort omfanget av dagens grunnundersøkelser er. Dette er ingen metodisk 
utfordring, men rent praktisk er det arbeidskrevende å finne slik informasjon når den 
ikke kan leses ut fra offentlig til	gjengelig statistikk. Det neste, og vanskeligere 	
spørsmålet, er hvor mye av slike undersøkelser som kan unngås som følge av at det 
etableres en felles database. En annen virkning som var vanskelig å kvantifisere i case 
NADAG, og som ofte er vanskelig å kva	ntifisere, er redusert tidsbruk i offentlig og 	
privat virksomhet som følge av lettere tilgjengelig informasjon. Det har sammenheng 
med at man sjelden måler tidsbruket til ulike aktiviteter, som f.eks. fremhenting av 
informasjon om tidligere 	gjennomførte gr	unnundersøkelser. Man kan tenke seg å 	
gjennomføre større tidsstudier hos sentrale aktører, men det er ofte ikke 
gjennomførbart innenfor tidsrammen til gjennomføring av nytte	-kostnadsanalyser. 	
Man er da 	tjent med	, slik som vi gjorde i NADAG, å forsøke å fin	ne 	veier 	til 	
kvantifisering, gjerne med utgangspunkt i ulike 	resonnementer	, for å sjekke om man 	
kommer til omtrent samme resultat (f.eks. antall planer per kommune, og 
boreriggmarkedets omfang og resulterende gjennomsnittskostnad per plan med vårt 
anslag f	or antall planer). 	Vi anbefaler med andre ord en form for metodetriangulering, 	
der man fra ulike vinkler og på ulike måter anslår kvantum og verdi på effektene, og 
sammenlikner og vurderer for å begrunne et endelig anslag. 	I og med at man her ofte 	
må velge	 forutsetninger som ikke gir seg selv, er det særs viktig at forutsetninger for 	
analysen fremgår klart.	 Anslagene kan mange ganger ta form av intervaller.	 	
Det er også en vanskelighet med kvantifisering, at en felles database, som NADAG, kan 
gi folk mulighe	t til å utnytte databasen, men det er ikke gitt at de utnytter denne 	
muligheten. Det vil si at det kan være lett å overdrive virkningen av databasen, fordi 
den gir et potensial, som ikke nødvendigvis blir utnyttet, eller det kan kreves tid og 
ressurser for	 at potensielle brukere skal nyttiggjøre seg kunnskapen. Dette problemet

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	79	 	
er antagelig ikke så stort for NADAG, fordi denne databasen retter seg mot en relativt 
begrenset brukergruppe	 med 	høy 	kompetanse. De vil derfor ha større muligheter 	til 	å 	
få kjennskap	 til databasen og ta i bruk dens muligheter. 	For 	andre databaser, særlig 	
dersom de retter seg mot bredere befolkningsgrupper, kan det ta lang tid og være 
ressurskrevende å sette folk i stand til å utnytte informasjonen som ligger der. 	 	
For en del virkninge	r vil det være så vanskelig, eller usikkert	, å fastslå omfang og/eller 	
pris, at de må behandles som ikke	-prissatte virkninger. Det er viktig at disse også 	
inkluderes i analysen systematisk. 	Det er behov for metodeutvikling for bedre 	
ivaretagelse av ikke	-pr	isede virkninger generelt i samfunnsøkonomiske analyse, ikke 	
bare begrenset til analyser av databaser.	 	
For å håndtere ikke	-prissatte virkninger kan det tas utgangspunkt i «pluss	-minus	-	
metoden» som er be	skrevet i DFØ (2014) (se kapittel 2.2.3). Denne metode	n ble ikke 	
benyttet for NKA av NADAG, fordi den ikke er så godt egnet når man ikke på forhånd 
har definert hva som skal menes med «stort» og «lite» omfang og verdi. Vi valgte 
derfor i stedet å beskrive disse virkningene verbalt og gi dem en relativt fyldig	 omtale 	
som grunnlag for vurdering. I case NADAG var alle ikke	-prissatte virkninger positive, og 	
de 	prissatte nyttevirkningene var større enn kostnadene, slik at det ikke var så stort 	
behov for å vurdere de ikke	-prissatte «opp mot» prissatte effekter.	 	
5.4	 	Trinn 5: Årlig nytte og kostnad som alternativ til neddiskonterte 
størrelser	 	
Standardoppskriften for nytte	-kostnadsanalyse tilsier at analytikeren skal beregne 	
kostnader og nytte på ulike tidspunkter gjennom tiltakets levetid, som deretter vektes 
sammen ved	 hjelp av en kalkulasjonsrente til en netto nåverdi. Dersom netto nåverdi 	
er positiv, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt.	 	
Denne standardoppskriften betinger for det ene at analytikeren har en god forestilling 
om tiltakets levetid, og for det andre at tiltaket har en investeringsperiode som partielt 
sett gir negativ nytte, fulgt av en driftsperiode som partielt sett gir positi	v nytte. For 	
NADAGs del er situasjonen at tiltaket vil leve og ha effekt frem til det blir spist opp av 
begivenhetene rundt, eller tatt igjen av nullalternativet, om man vil. Uten NADAG vil 
behovet med tiden bli løst på annen måte. Det er ingen forhold ved	 tiltaket som tilsier 	
slitasje, materialtretthet eller annen fysisk årsak til begrenset levetid. Situasjonen er 
videre at NADAG har en mege	t begrenset investeringsfase. I	følge opplysningene vi har 	
fått, er investeringskostnadene av samme størrelsesorden so	m tre år med 	
driftsutgifter. 	 	
I lys av disse to forholdene 	så vi i	 analysen av NADAG bort fra investeringsfasen og 	
levetiden, og beregnet nytte minus kostnad for et vanlig driftsår. Tanken 	var 	at dersom 	
tiltaket gir større nytte enn kostnad i et vanlig dri	ftsår, så vil det også ha større nytte 	
enn kostnad totalt sett. Et vanlig driftsår defineres som et år som er så langt unna at 
NADAG 2.0 fungerer fullt, men ikke lenger unna enn at rammebetingelsene rundt 
tiltaket og behovet består som nå.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	80	 	
Dersom invester	ingskostnadene har en størrelse å regne med, må denne metoden 	
justeres og man må sammenlikne underskuddet i investeringsfasen med overskuddet i 
driftsfasen. Det er dette vi har begrepet netto nåverdi til. Dersom levetiden er ukjent, 
kan man beregne det min	ste antallet år med driftsoverskudd som er nødvendig for å 	
utlikne investeringsunderskuddet. Til slutt kan man vurdere om det nødvendige antall 
år virker rimelig i lys av andre opplysninger man sitter inne med. To år kan for 
eksempel være rimelig, 40 år ka	n være urimelig, osv. I tilfellet NADAG fant vi at 	
investeringskostnaden forventes tilbakebetalt på mindre enn et år. 	 	
5.5	 	Trinn 6: 	Usikkerhetsanalysen integrert i totalanalysen	 	
DFØ (2014) og enkelte andre veiledere legger opp til at analytikeren først beregne	r 	
punktanslag for nytte og kostnad, og presenterer dette. Deretter gjøres 
usikkerhetsanalyse i form av følsomhetsberegninger overfor én og én viktig 
forutsetning. Det åpnes også for å beskrive usikkerhet langs en fargeskala.	 	
Dette er utmerkede forslag. Men	 i analyser 	av nasjonale databaser viser det seg 	ofte	 at 	
nyttevirkningene er usikre i en slik grad at det gir 	bedre	 mening å tallfeste dem som 	
intervall enn som punktestimater. Man kan håpe at fremtiden vil gi oss 
tidsbruksundersøkelser og annen ressurskartlegging som gjør det lettere å fastlegge 
punktestimater, men inntil videre er ikke det situasjonen.	 	
I denne stilli	ngen er vårt metodiske innspill å integrere usikkerhetsanalysen i 	
totalanalysen. Usikkerhetsanalysen bør ha form av en analyse av den simultane 
usikkerheten i relevante nytteparametere, og punktanslaget for forventet nytte bør 
komme fra usikkerhetsanalysen	. På denne måten er det usikkerhetsanalysen som blir 	
bæreren av nytteanslagene. 	 	
Med dette grepet tar vi konsekvensen av at «verden er usikker». Intervallene som 
ligger til grunn for omtalen av hver parameter vil være subjektive og vil trekke på 
innsamlet 	informasjon. 	Selv om usikkerheten blir anslått på en subjektiv måte, 	så har 	
metoden den fordelen at 	usikkerheten 	eksplisitt 	bringes	 frem i lyset	. Et annet spørsmål 	
man 	tar	 eksplisitt stilling til, er hvorvidt usikkerheter på elementnivå er stokastisk 	
avhen	gige eller uavhengige. Gitt svaret på disse spørsmålene gir analysen en struktur 	
på nyttevurderingen som fortoner seg som konstruktiv. 	 	
Det kan innvendes mot den formelle usikkerhetsanalysen som skissert her, at den 
hviler på «forutsetninger». Men en uform	ell analyse med farger 	eller analyse av en og 	
en usikker faktor 	hviler også på forutsetninger, og 	det må trekkes	 inn 	ytterligere 	
forutsetninger i det øyeblikket 	fargene og 	faktorutsikkerheten brukes til å uttale seg 	
mer konkret om den simultane	 usikkerhete	n. 	I enkelte sammenhenger kan dette 	
likevel være det mest naturlige alternativet. Nytten av en usikkerhetsanalyse får man 
egentlig ikke oversikt over før den er gjennomført og man kan si om den oppleves som 
nyttig.	 	
Også kostnadssiden vil være usikker, og 	i en del tilfeller vil det være	 hensiktsmessig å 	
undergi kostnadene en usikkerhetsanalyse av samme karakter som her er antydet for 
nytteanalysen. Usikkerhetsanalyse av kostnader er en normal del av prosjekt	styrings	-

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	81	 	
prosjekter. 	I tilfellet NADAG versjon 2.0	 så vi ikke samme behov for å gjennomføre 	
usikkerhetsanalyse av kostnadssiden, fordi disse i stor grad var fastsatt, og relativt mye 
sikrere enn nyttesiden.	 	
5.6	 	Trinn 7: Fordelings	virkninge	r 	
Som vi var inne på i kapittel 2, ser vi ikke stort behov for metode	utvikling på dette 	
punktet. Men det er viktig at fordelingsvirkninger klargjøres på en god måte som del av 
beslutningsgrunnlaget. DFØ (2014) gir gode forslag til hvordan fordelingsvirkninger kan 
håndteres. Det er nok riktig å si at fordelingsvirkninger tid	ligere ikke har blitt ofret så 	
mye oppmerksomhet i en del samfunnsøkonomiske analyser, og det er derfor behov 
for å etablere en god praksis på området. Men som DFØ (2014) også poengterer, må 
analysen av fordelingsvirkninger stå i forhold til betydningen av	 fordelingsvirkningene. 	 	
NADAG har små fordelingseffekter	, fordi kostnader og nytte i stor grad dreier seg om 	
omfordeling mellom statlige og andre offentlige etater. Det er derfor valgt en enkel, 
verbal beskrivelse av fordelingsvirkninger. Andre databaser 	kan eventuelt ha større 	
fordelingsvirkninger, og 	det 	bør legge	s større vekt på å få fram disse, men det er vel 	
ikke å vente at det er etablering av databaser som har de største 
fordelingsvirkningene.	 	
5.7	 	Oppsummert om forslag til metodikk og utfallet av testin	g på 	
NADAG	 	
Avsnitt 	2.3	 la fram at 	i forbindelse med nytte	-kostnadsanalyser av nasjonale databaser 	
var det særlig behov for å utvikle metodikk for å kvantifisere og 	verdsette nytte	-	
virkninger. Det ble også pekt på at administrative prosjekter som nasjonale databaser 
er et eksempel på, har en ubestemt levetid og det er behov for å vurdere andre 
tilnærminger for sammenlikning av kostnader og nytte enn 	nåverdimetoden	. En	delig 	
ble det pekt på metodeutviklingsbehov for å ta hensyn til at nytte og kostnader av 
nasjonale databaser er usikker. 	 	
Gjennomgangen i det foreliggende kapittelet har bekreftet metodeutviklingsbehovet 
knyttet til disse tre punktene, og identifisert følg	ende løsninger:	 	
Nullalternativet må spesifiseres klart	 	
En sentral del av den generelle metodikken for nytte	-kostnadsanalyse er å beskrive 	
klart hva som er alternativet til tiltaket (nullalternativet). Generell veiledning anbefaler 
at nullalternativet skal 	være en videreføring av dagens situasjon med bekreftede 	
endringer inne. I tilfellet NADAG er nullalternativet at etatene bygger opp egne 
databaser. Dette vil i seg selv gi en forbedret situasjon i forhold til historien. 
Kvantifisert nytte og kostnad av NAD	AG må ta hensyn til den forbedringen i forhold til 	
historien som ligger i nullalternativet. Hverken nytte eller kostnad vil være like stor når 
man sammenlikner med nullalternativet som når man sammenlikner med historien.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	82	 	
Metodetriangulering for å k	vantifis	ere og verdsette nyttevirkninger	 	
For å kvantifisere og verdsette nyttevirkninger bør det ideelt sett gjennomføres 
tidsbruksundersøkelser «før og etter» i tid, eller «med og uten» i tverrsnitt. Slike 
undersøkelser bør også gjennomføres for andre 	effekter 	enn tid	sbruk	. Det er 	i praksis 	
sjelden	 at relevante	 undersøkelser er disponible på det tidspunkt da undersøkelsen 	
skal foretas. 	 	
Metodikken vi prøvde ut i NADAG var 	en form for metodetriangulering, dvs	. vi 	
tilnærmet oss 	kvantifisering av nøkkeltall	 med utg	angspunkt i ulike resonnementer for 	
å sjekke om 	vi kom	 til omtrent samme resultat (f.eks. antall planer per kommune, 	
boreriggmarkedets omfang og resulterende gjennomsnittskostnad per plan med vårt 
anslag for antall planer	). 	
I kapitlet om tidligere undersøk	elser ble det også vist til andre metoder. En svensk 	
utredning	 baserte mange av sine utsagn på en undersøkelse fra 	1980	-tallets 	Lin	köping	, 	
som så ble skalert opp (metodikken «skalere	s opp»)	 (SGI 2002, 2011, 2012)	. En 	
undersøkelse om nasjonal høydemodell	 regnet ut hvor stor nytten i form av 	
risikoreduksjon minst måtte være for å forsvare kostnadene (metodikken «minste 
nødvendige nytte»)	 (Vista Analyse 2014b)	. 	
Som en integrert del av metodikken 	munnet	 kvantifiseringene 	i NADAG 	ut	 i intervaller 	
for sentral	e parametere, som ble videre belyst i usikkerhetsanalysen. Dette kan ses 	
som en videreføring av metodikken «anslå så gode nøkkeltall som mulig, og multipliser 
ut» som er blitt anvendt i enkelte tidligere undersøkelser av nasjonale databaser.	 	
Kontraktens Bi	lag I ber om en vurdering av alternative metoder. Når det gjelder 	
kvantifisering og verdsetting så viste det seg etter vår vurdering at m	etodikken vi 	
prøvde ut på NADAG 	var	 relativt vellykket. Den vurderes 	som mer nyansert og 	
komplett enn metodikken «anslå	 så gode nøkkeltall som mulig og multipliser ut». 	Den 	
vurdere	s som mer egnet, i hvert fall i tilfellet NADAG, enn metodikken «	minste 	
nødvendige nytte», men metodikken «minste nødvendige nytte» kan i noen 
sammenhenger være en av flere tilnærminger som prøve	s i trianguleringen	. Det 	
samme gjelder metodikken «skalere opp». Den kan være en av flere tilnærminger som 
brukes, men vi vil ikke anbefale å legge stor vekt på den alene, særlig ikke når 
utgangspunktet er en eldre studie 	(og resultatet etter å ha skalert opp 	for øvrig 	blir et 	
meget høyt tall.	) 	
Alternativer til neddiskontert nytte og kostnad	 	
Kontraktens Bilag 1 ber om 	en vurdering av hvorvidt og hvordan fasene knyttet til 	
utvikling og drift kan inkluderes i metoden. Den gen	erelle veiledningen innen nytte	-	
kostnadsanalyse sier klart at både utvikling, investering og drift skal inkluderes så 
fremt det ikke er snakk om påløpte kostnader, såkalte «sunk costs».	14 Videre sier den 	
 	 	 	
14 I tilfellet NADAG har vi faktisk t	att med enkelte sunk costs i analysen. Det skyldes at 	
tiltaksalternativene omhandler NADAG i sin helhet, sammenliknet med nullalternativet «ingen NADAG». 
Motstykket er at alle nytteeffekter er tatt med på nyttesiden.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	83	 	
generelle veiledningen at nåverdimetoden skal brukes 	for å veie sammen nytte og 	
kostnader på ulike tidspunkter	 (se f.eks. DFØ 2014)	. 	
Nåverdimetoden krever et anslag for tiltakets fysiske levetid. 	Som redegjort for over, 	
kan det være både prinsipielt og praktisk vanskelig å anslå levetiden til et 
administrativt prosjekt som NADAG	. Andre databaseprosjekter har samme 	
vanskelighet. Situasjonen i NADAG var at investeringskostnadene er små i forhold til 
årlige nytte	- og kostnadsstrømmer. I denne situasjonen testet vi i analysen av NADAG 	
effekten av å re	gne på årlige nytte	- og kostnadsstrømmer i et fulldriftsår 	i relativt nær 	
fremtid	, for å se om beregningen ga nødvendig og tilstrekkelig informasjon. Vi fant at 	
dette var tilfellet.	 	
Nærmere bestemt fant vi at forvente	t nytte minus driftskostnad var tilstre	kkelig stor til 	
å dekke inn samlede investeringskostnader 	i løpet av ett år. Selv om tiltaket skulle ha 	
en levetid på	 bare ett år i full drift,	 ville det således 	forventningsmessig 	være 	
samfunns	økonomisk lønnsomt. Generelt 	er 	vårt	 metodisk	e forslag å regn	e på det 	
minste antall år tiltaket må være i drift for å være samfunnsøkonomisk lønnsomt når 
man ser investering og drift i sammenheng.	15 	
Metodikk for å ta hensyn til usikker nytte og kostnad	 	
DFØ (2014), som er den mest oppdaterte generelle veilederen i sam	funnsøkonomisk 	
analyse, anbefaler å utføre usikkerhetsanalyser på kvalitativt nivå ved å bruke 	en 	
fargeskala	 der rødt markerer større usikkerhet enn grønt osv	. og følsomhetsanalyser 	
av konsekvenser av å endre viktige faktorer i analysen. DFØ er skeptisk ti	l formell 	
usikkerhetsanalyse fordi den innebærer mange forutsetninger.	 	
Vår erfaring fra arbeid med NADAG og andre databaser er noe annerledes. Vi erfarer 
at å kvantifisere og verdsette nyttevirkninger av databaseprosjekter gir som resultat 
anslag som lar s	eg 	beskrive 	mer troverdig som intervaller enn som punktestimater.	 Det 	
ligger til rette for å tilordne sannsynligheter til verdiene i intervallet. 
Usikkerhetsanalyse kan også være hensiktsmessig for å tallfeste forventet nytte av 
hendelser med lav sannsynli	ghet og stor konsekvens, som i mange tilfeller ville blitt 	
behandlet som en ikke	-pris	satt virkning.	 	
Etter vår vurdering er det 	noe begrenset hvilken informasjon man får av å vise 	
konsekvenser av endrede forutsetninger hvis man ikke også tar stilling til 
sa	nnsynligheten for disse endringene. Endelig 	er det ikke nødvendigvis flere 	
forutsetninger i en formell usikkerhetsanalyse, men de er mer eksplisitte. For 
eksempel kan en følsomhetsanalyse ledsages av en ikke	-uttalt forutsetning om at alle 	
konsekvenser er l	ike sannsynlige	, eller liknende	. En eller annen forutsetning om 	
sannsynligheter 	må gjøres 	for at det skal være interessant å se over konsekvenser.	 	
Det er en normal og akseptert del av prosjekteringsarbeidet å belyse usikkerhet om 
kostnader i formelle usikk	erhetsanalyser basert på en parameterisert simultan 	
 	 	 	
15 Dette blir i praksis et eksempel på 	«minste nødvendige nytte»	-metoden, anvendt på antall års drift.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	84	 	
sannsynlighetsfordeling for kostnadene. Denne tilnærmingen har etter vårt syn mye 
for seg også i analyse av nytten av databaseprosjekter. 	Det gjelder selvsagt særlig 	
dersom nytten ikke er triviell.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	85	 	
6 	Nytte	kostnadsanalyse av felles databaser	 	
For fullstendighetens skyld vil	 vi avslutningsvis 	inkludere en trinnvis gjennomgang av 	
hvordan man bør gjennomføre NKA av å utvikle felles databaser, der våre forslag til 
tilnærminger og metodeutvikling tas inn. Vi vil derfor gi en kort beskrivelse av trinnene 
i en NKA av felles databaser, der standard me	tode 	- og vår metodeutvikling og forslag 	
til gjennomføring, som er beskrevet i kapitlene foran 	- oppsummeres. 	I og med at vi 	
har gått gjennom trinnene generelt i kapittel 2, 	spesielt for NADAG i kapittel 4, og med 	
oppsummering av erfaringer fra NADAG p	å spesielle trinn med metodeutviklingsbehov 	
i kapittel 5, gjøres dette kapitlet ganske kort	. 	
6.1	 	Trinn	 og innhold	 i en nytte	-kostnadsanalyse	 for databaser	 	
Det finnes flere veilede	re for gjennomføring av nytte	-kostnadsanalyse (NKA) av tiltak 	
innen ulike sektorer. Den mest oppdaterte, generelle veilederen er utgitt av 
Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ, 2014). Den generelle metodikken for nytte	-	
kostnadsanalyse kommer ellers til	 uttrykk i flere offentlige utredninger fra de senere 	
år, i retningslinjer og veiledere fra Finansdepartementet og i lærebøker i nytte	-	
kostnadsanalyse.	 En nytte	-kostnadsanalyse av nasjonale databaser bør følge metodikk 	
og retningslinjer i DFØ (2014) og øvr	ige veiledningsdokumenter, men med noen 	
variasjonsmuligheter i tilnærming, som for eksempel beskrevet i denne rapporten. 	 	
Trinnene i nytte	-kostnadsanalyse	n, ta	r utgangspunkt i	 ovennevnte dokumenter, men i 	
beskrivelsen nedenfor har vi utdypet og tilpasset d	isse trinnene til NKA av felles 	
databaser.	 	
6.1.1	 	Trinn 1. 	Beskrive problemet og formulere mål	 	
 	Gjør rede for bakgrunn og begrunnelse for at analysen utføres. 	 	
 	Beskriv nullalternativet (også kalt basisalternativet eller referansealternativet), 
dvs. situasjonen i 	dag og videre utvikling som kan forventes uten noen form for 	
tiltak eller aktivitet. Alle alternative tiltak/aktiviteter skal vurderes i forhold til 
hva som skjer i dette nullalternativet.	 	
 	Formuler mål for tiltaket. Dette er særlig aktuelt når en 	ikke	 tar	 sikte på å 	
gjennomføre en full nytte	-kostnadsanalyse, siden målet i en nytte	-	
kostnadsanalyse er «mest mulig nytte». Det kan likevel gi en nyttig pekepinn, 
også i en nytte	-kostnadsanalyse. 	 	
 
Det vil ofte være utfordrende å definere nullalternativet for sli	ke administrative tiltak 	
som etablering av felles databaser er, særlig hvis man allerede har begynt å utvikle 
fellesdatabasen, eller dersom noen har etablert «sin egen» database eller data	-samling 	
som skal inngå i fellesdatabasen. Det viktigste er å være k	lar over denne utfordringen 	
og 	beskrive	 klart hva som defineres å inngå i nullalternativet (slik at det er mulig å 	
skille klart fra tiltaksalternativene).

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	86	 	
6.1.2	 	Trinn 2. 	Identifisere og beskrive relevante tiltak	 	
 	Identifiser mulige tiltak.	 Foreta avgrensinger mot tilgrensende prosjekter, 	
videreutvikling osv. 	 	
 	Velg ut relevante tiltak.	 	
 	Beskriv relevante tiltak. Beskrivelsen bør ideelt sett inneholde	 	
o 	tiltakets målgruppe	 	
o 	tiltakets omfang og kvalitet	 	
o 	hvem som skal gjennomføre tiltaket	 	
o 	innenfor 	hvilken tidsramme tiltaket skal gjennomføres	 	
o 	hvordan tiltaket skal finansieres	 	
o 	informasjon om regelverk som må endres for å kunne gjennomføre 
tiltaket	 	
o 	andre nødvendige underliggende aktiviteter	 	
o 	videre bør fleksibilitet i forbindelse med oppstart og gjennom	føring 	
vurderes.	 	
Det kan være spesielt krevende å identifisere det relevante tiltaket eller tiltakene som 
skal analyseres når det gjelder slike administrative tiltak som felles databaser. Dette 
gjelder særlig fordi slike tiltak ofte utvikles over tid, og v	ed oppstart (eller i forkant) er 	
det ikke klart hva som er resultatet av prosjektet. Det er ingen generell oppskrift som 
kan benyttes her, utover at det må avsettes tid til å definere og «forstå» tiltaket, og 
beskrive det så nøyaktig 	og detaljert 	som mulig	. I en del tilfeller kan det være en 	
løsning å regne på et alternativ som er nogenlunde definert, og så gjøre vurderinger av 
hvordan alternativer som 	for eksempel 	er mer omfattende	, vil skille seg fra det man 	
regner på.	 	
Det kan også være vanskelig å define	re tidshorisonten for denne typen tiltak. Når en 	
bro eller vei bygges, har den en viss (forventet) teknisk levetid	, mens levetiden for 	
administrative tiltak er vanskeligere å fastslå. Vi kommer tilbake til hvordan man kan 
løse utfordringen med usikker leve	tid under trinn 	5. 	
6.1.3	 	Trinn 3. 	Identifisere virkninger	 	
 	Spesifiser hvilke grupper som berøres av virkningene og i hvilket omfang de blir 
berørt. 	Grupper kan 	for eksempel være	 en bestemt næring, kommuner, statlige 	
etater, brukergrupper, osv.	 	
 	Identifiser og bes	kriv alle fordeler (nyttevirkninger) og ulemper 	
(kostnadsvirkninger). Husk å få med fordeler og	 ulemper på ”andres” 	
budsjetter	 	(for eksempel	 	kostnader utenfor 	tiltaks	eiers budsjett, og 	
nyttevirkninger for alle som får dette).	 	 	
 
Nytte og kostnader må ident	ifiseres og beskrives i hvert case, men vi har identifisert 	
hva som kan sies å være «typiske» nyttevirkninger og kostnader ved tiltak som felles 
databaser	. 	
Aktuell	e nyttevirkninger	 	
Følgende 	nyttevirkninger	 vil 	være aktuelle i forbindelse med mange nasjonale 	
databaser:

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	87	 	
Én nytte	virkning 	er 	at alle potensielle brukere får effektiv, enkel og komplett tilgang til 	
informasjon som foreligger om temaet. Det vil redusere 	tidsbruken for å søke etter 	
informasjon og dermed	 redusere 	kostnader både i offentlig sektor og i private 	
virksomheter.	 	
En annen nyttevirkning 	kan	 være at 	når alle	 har tilgang til 	den 	informasjonen som 	
allerede 	er samlet inn, slipper 	man 	å 	duplisere	 informasjon	sinnhentingen	. Det vil 	
sannsynligvis 	reduser	e behovet for nye undersøkelser	 	(dvs. innsamling av 	
primærinformasjon)	, og nye undersøkelser kan i større grad supplere den 	
informasjonen som allerede foreligger, i stedet for å reprodusere samme informasjon.	 	
Enkel tilgang til oppdatert informasjon vil vær	e nyttig for 	å bidra til å forbedre det 	
offentliges tjenesteutøvelse og det offentlige tjenestetilbudet på ulike områder. Et slikt 
område kan være	 planlegging og utbygging, 	hvor	 nyttevirkninge	n kan være 	bedre 	
planer, som igjen kan redusere påvirkninger på 	miljø og økosystemtjenester osv.	 	
Utbyggingsprosjektene kan bli billigere for privat sektor. 	 	
Videre kan databaser	 som gir geografisk eller geologisk informasjon (kartdata) 	gi 	
fordeler i form av raskere tilgang til informasjon i forbindelse med 	for eksempel	 	
beredskap ved ulykker/naturskade	, for eksempel slik at man kan åpne områder 	
tidligere enn det ellers hadde vært mulig; eller at man kan planlegge veier og boligfelt 
bedre i forkant	. Dette kan potensielt representere store verdier for samfunnet, både i 	
for	m av materielle verdier og i ytterste konsekvens for liv og helse, 	 	
Man kan også tenke seg at enkel og gratis tilgang til nasjonale databaser	 kan gi økt 	
nytte i form av nye, bedre og/eller billigere produkter 	og tjenester 	i virksomheter	 som 	
utvikler produk	ter på grunnlag av	 databasenes data	. Dette er for eksempel en sentral 	
nyttevirkning 	hvis	 geodata og eiendomsinformasjon gjøres gratis tilgjengelig (jf. 	Vista 	
Analyse,	 2014	a). 	Produktene vil som regel bestå i programmer (applikasjoner) som 	
henter ut data fr	a databasen og analyserer eller setter sammen informasjonen på ulike 	
måter. Det kan både være kommersielle aktører som gjør dette, og som da vil selge 
sine applikasjoner, og offentlige etater som kan utvikle applikasjoner på grunnlag av de 
data som ligger 	i databasen.	16 	
Aktuelle k	ostnader	 	
Ofte er det enklere å identifisere (og senere kvantifisere og verdsette) kostnadssiden 
enn nyttesiden, men det er like fullt viktig å identifisere og inkludere alle 
kostnadskomponenter. 	 	
Det vil 	være kostnader knyttet til	 å bygge opp og drifte dataløsningen	 under vurdering	. 	
Kostnadene vil antagelig være noe avhengig av hvilken løsning som velges for 
eksempel ved å samle alle data, eller samle informasjon som benytter data som ligger 
 	 	 	
16 Sistnevnte kan også betraktes som et særtilfelle av virkningen ”forbedret tjenesteproduksjon” i 	
offentlig sektor.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	88	 	
andre steder. Det kan også være andre fo	rhold som har betydning for kostnadene, 	for 	
eksempel	 kostnader ved å inkludere gamle/eksisterende data i databasen.	 	
Kostnader vil ofte i stor grad bestå av tidskostnader til administrasjon og utvikling i de 
involverte etatene, og eventuelt kjøp av tjenest	er fra andre. 	 	
I en del tilfeller kan det være aktuelt med kjøp av utstyr e.l., men ofte vil antagelig 
arbeidskostnader være den helt dominerende kostnadsposten.	 	
Det er viktig å huske at i samfunnsøkonomiske analyser skal kostnader (og nytte) for 
hele 	samfunnet inkluderes, ikke bare nytte og kostnader som oppstår i en bestemt 	
sektor, eller kostnader som fremgår av et spesifikt budsjett. For eksempel skal 
arbeidskostnader i offentlig sektor inkluderes som en kostnadspost ved utarbeidelse 
av felles databa	ser, ikke bare spesifikke, identifiserte budsjettposter til kjøp av 	
produkter og tjenester. På den annen side regnes de fleste avgifter (som f.eks. 
merverdiavgift) som en overføring og ikke en kostnad i samfunnsøkonomiske analyser.	 	
En tankemodell kan klarg	jøre relevante nyttevirkninger	 	
Avhengig av hvilket tiltak det er snakk om, men oftere for tiltak av typen felles 
databaser enn for mer konkrete (håndfaste) tiltak, kan det være spørsmål om hva som 
er databasens bidrag	 til nyttevirkninge	ne	. I en del tilfell	er vil 	det være relativt enkelt å 	
identifisere 	hvilke	 virkninger som er aktuelle, mens de store avgrensningsproblemene 	
oppstår når man skal kvantifisere og eventuelt prissette disse virkningene.	 	
Når det kan være vanskelig å identifisere hvilke virkninger (	eller hvor stor andel av 	
virkningen	e) som skal tilskrives tiltaket, anbefaler vi å bruke en (gjerne enkel) 	
tankemodell 	(f.eks. et «event tree» som vist for NADAG i Figur 	4.3	) for å klargjøre for 	
seg selv og leser, hvilke virkninger som er relevante. 	 	
6.1.4	 	Trinn	 4. 	Kvantifisere	 og verdsette virkninger	 	
 	Kvantifiser	 fordeler og ulemper så langt det er mulig	 i fysiske enheter eller 	
annen passende enhet	. Det er også viktig å anslå hvor mange 	aktører	 (for 	
eksempel	 kommuner, statlige etater, bedrifter, personer) som ber	øres, og 	
gjerne også romlig hvor effektene inntreffer.	 	
 	Verdsett 	fordeler og ulemper	 i kroner der det er mulig og meningsfullt. Verdien 	
av de ressursene som anvendes i tiltaket settes lik verdien av ressursene i beste	 	
realistiske	 	alternative anvendelse. 	I 	en 	nytte	-kostnadsanalyse	 	benyttes 	
kalkulasjonspriser for å verdsette fordele	r og ulempe	r. I praksis innebærer 	
dette ofte at man (eventuelt med enkle justeringer) kan benytte observerte 
markedspriser. Det er imidlertid utviklet en rekke teknikker for også å 	fastsette 	
kroneverdier på virkninger som ikke uten videre kan verdsettes med 
utgangspunkt i markedspriser.	 Verdsatte fordeler og ulemper kalles (verdsatte) 	
nytte	- og kostnadsvirkninger.	 	
 	En del, muligens mange, av 	konsekvensene 	av 	et 	tiltak vil ikke ha 	
mark	edspriser, og kan være vanskelig å verdsette i kroner. Det er viktig at alle 	
konsekvenser kartlegges og beskrives 	– og deretter vurderes, og like viktig er 	
det at de ikke	-pris	satte konsekvensene håndteres like grundig som de 	pris	satte

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	89	 	
og at de bringes inn 	i den samlede vurderingen på en god måte.	 Ikke 	priss	atte, 	
men evaluerte fordeler og ulemper kalles ikke	-prissatte	 	nytte	- 	og 	
kostnadsvirkninger. 	 	
 	Det er forventede verdier av effektene som skal vurderes. Alle verdier oppgis i 
ett og samme års pengeverdi, og	 eventuell inflasjonsvirkning er fjernet.	 	
 	Beregn skattekostnaden.	 	
 	Gi en grundig beskrivelse av de virkningene som det er vanskelig, ikke faglig 
forsvarlig eller 	ikke 	ønskelig å verdsette i kroner, eksempelvis ved bruk av 	
metoden for ikke	-prissatte virkning	er.	 	
Innhenting av informasjon for å k	vantifisere og prissette fordeler og ulemper	 	
Når all nytte og alle kostnader er identifisert i trinnet over, er den store utfordringen å 
kvantifisere og prissette	 så mange som mulig av virkningene. For felles databaser, kan 	
det som nevnt i trinn 3	, være en hjelp til kvantifiseringen å utarbeide skisser for hvilke 	
virkninger som er relevante i hvilke tilfeller. Slike skisser er erfaringsmessig også 
nyttige ved kvant	ifisering av disse virkningene.	 	
Innhenting av informasjon om omfanget av virkningene gjøres normalt ved 
litteraturstudier, innhenting av statistikk og data fra ulike kilder (som SSB) og ved 
intervjuer med aktuelle aktører. Det er viktig å ha et bilde av hv	em som er berørt og i 	
hvilken grad (se trinn 3), og identifisere hvilke grupper av aktører som berøres på 
hvilken måte. 	 	
Dersom det er rom for det i et prosjekt, vil omfattende spørreundersøkelser til «alle 
berørte» ofte være en god måte å samle informasjo	n på, men ofte begrenser tid og 	
penger, slik at man må begrense seg til å gjøre intervjuer (personlig og/eller telefon 
og/eller mail) til et utvalg aktører.	 	
I og med at ulike aktører kan 	påvirkes ulikt, og dessuten 	ha ulike oppfatninger	 og	 	
motiver, anbefal	er vi å benytte det vi har kalt «metodetriangulering» ved innhenting 	
av viktig informasjon om omfang og verdier. Ved å benytte ulike utgangspunkt for å 
nærme seg «sannheten» treffer man sannsynligvis bedre enn ved kun å benytte en 
tilnærming. Dette gjelder	 særlig der fremtidige virkninger er usikre og kan oppfattes 	
ulikt av ulike aktører. 	 	
Som vi kommer tilbake til i trinn 6 Usikkerhetsanalyse, mener vi også at i en del 
tilfeller, der mange virkninger er usikre, at man bør gjennomføre en utvidet 
usikkerhets	analyse. 	 	
Kvantifiser	e og prissette 	virkninger	 	
Et tiltaks virkninger, identifisert i trinn 3, har 	en kvantumsdimensjon og en 	
verdi	dimensjon. Istedenfor kvantum kan man av og til si fysisk virkning eller liknende. 	
Som indikator for 	verdi per enhet	 brukes gjerne pris når pris foreligger.	 Den første 	
arbeidsoppgaven i trinn 4 er å kvantifisere de viktigste fordelene og ulempene i fysiske 
enheter. Dette reiser ulike utfordringer for de ulike nytteeffektene identifisert i trinn 3.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	90	 	
Nyttevirkninger	 	
Redus	ert tidsbruk ved søk etter informasjon	: For å få 	anslag på	 omfanget av	 redusert 	
tidsbruk for å søke etter informasjon og andre tidsbesparelser er det 	ønskelig med 	før	- 	
og etterundersøkelser	 av tidsbruken	. Oftest må man i stedet benytte anslag for 	
tidsbespa	relser fra de involverte aktører, og gjøre antagelser om tidsbesparelser for 	
ulike grupper av aktører, og gange opp med det rette antall aktører i hver gruppe.	 	
Når det er kjent hvor mange minutter, månedsverk eller årsverk, og andre ressurser, 
som kan spar	es ved å innføre den nasjonale databasen, kan den samfunnsøkonomisk 	
relevante verdien av dette måles som innsparte lønnskostnader og andre kostnader.	 	
Unngå å duplisere innhenting av primærinformasjon: 	Det vil	 avhenge av databasen 	
om hovedpoenget med den er	 å unngå å duplisere innhenting av primærinformasjon, 	
eller om det er viktigere å kunne utnytte den samlede informasjonen på måter som gir 
bedre tjenestetilbud eller andre fordeler. Når det gjelder nytten av å unngå duplisering 
av primærinformasjon, vil de	t være viktig å fastslå i hvilken grad databasen bidrar til 	
slik reduksjon, og verdien (redusert kostnad) knyttet til denne reduksjonen.	 	
Informasjon kan samles på ulike måter avhengig av tid og penger til rådighet i 
prosjektet. 	Som oftest må man	 lage 	anslag basert på litteratur (om lignende tiltak), 	
relevant statistikk, innhentet informasjon fra relevante aktører, kombinere denne 
informasjonen.	 	
Avhengig av hvilken primærinformasjon det er snakk om å innhente, kan det være lett 
eller vanskelig å fremska	ffe informasjon om verdien. Det er sjelden man kan finne 	
informasjon om slike besparelser direkte i litteratur, statistikk, e.l. Som nevnt over, har 
vi derfor foreslått metodetriangulering	 for å gjøre anslag, og eventuelt gjennomføre 	
utvidet usikkerhetsana	lyse. 	 	
Bedre 	tjenestetilbud 	mv	. i offentlig sektor:	 Å måle omfanget av bedre tjenestetilbud, 	
for eksempel bedre arealplaner, i offentlig sektor som følge av nasjonale databaser er 
meget vanskelig. I det private markedet kan man tenke seg at en bedre tjenes	te vil øke 	
markedsvolumet, men for offentlige tjenester finnes ofte bare upresise volum	- og 	
kvalitetsindikatorer.	 	
I kategorien Bedre tjenestetilbud inngår også raskere saksbehandling. Raskere 
saksbehandling gir en tjeneste som brukeren ofte opplever som be	dre. (De 	
ressursmessige besparelsene hos tjenesteleverandøren som ofte er opphavet til 
raskere saksbehandling, dekkes av punktet Redusert tidsbruk.)	 	
Det finnes oftest bare ufullkomne indikatorer på verdien av høyere tjenestekvalitet i 
offentlig sektor.	 	
Den	ne virkningen vil ofte beskrives kvalitativt og behandles som ikke	-prissatt (bortsett 	
fra virkninger som kan omregnes til tidsbesparelser).	 	
Beredskap:	 En del databaser inneholder informasjon som kan gi bedre beredskap, med 	
redusert skade og sparte liv til 	følge. I prinsippet kan man vurdere dette gjennom å

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	91	 	
beregne endringen i ulykkesfrekvens (sannsynlighet for ulykke) og/eller 
ulykkeskonsekvens (konsekvensen av en ulykke med en viss sannsynlighet) som følge 
av databasen. Utfordringen er å beregne hvor stor 	en slik endring er.	 Dels har	 man ikke 	
sikker informasjon om sannsynligheten for ulykker	, videre er 	det utfordrende å fastslå i 	
hvilken grad enklere tilgang til informasjon vil være avgjørende for skadeforebygging 
og 	–reduksjon. 	 	
Dersom virkningen for konse	kvens av ulykkeshendelser av ulike slag (som for eksempel 	
skred og ras) er kjent, vil det være mulig å estimere antall sparte liv, sparte tilfeller av 
personskade, spart materiellskade mv. Det samme gjelder dersom endringen i 
sannsynlighet er kjent. Det fi	nnes samfunnsøkonomisk veiledende enhetspriser for 	
verdien av redusert risiko for dødsfall og verdien av sparte liv	 (jf. DFØ 2014, 	
Finansdepartementet 2014)	. 	
Fordi man ofte har mangelfull informasjon om databasens effekt på redusert 
sannsynlighet for ulyk	ke av ulike slag, vil of	te denne virkningen behandles som ikke	-	
prissatt, eller det gjøres anslag (basert på valgte forutsetninger) som inngår i 
regneeksempler for å illustrere hva effekten kan være.	 	
Økt	 kommersiell verdi	: Enkelte nasjonale databaser som sa	mler informasjon fra andre 	
databaser og/eller gjøres tilgjengelig, vil ha kommersiell interesse. Det gjelder ikke 
minst kart	- og eiendomsdata, men også for eksempel trafikkdata.	17 Dette handler bl.a. 	
om å u	tnytte informasjonen som ligger i databasen 	til egn	e analyser, og i prinsippet 	
tilføre informasjonen en merverdi.	 Slik kan det skapes nye produkter og tjenester, og 	
eksisterende produkter og tjenester kan produseres til lavere kostnader. Økt 
tilgjengelighet til data vil skape et (større) marked for denne type produkter. I tillegg vil 
ofte de nye tjenestene gi forbruke	rne en verdi som er større enn prisen forbrukerne 	
betaler, såkalt konsumentoverskudd. 	 	
Den samfunnsøkonomiske verdien av et større marked er knyttet til 	merverdien	 i 	
markedet. Med det mener vi at tjenesteproduksjonen vil tiltrekke seg ressurser (som 
arbeid	skraft og kapital) som vil gi høyere samfunnsmessig avkastning i den nye 	
virksomheten. Merverdien kan måles i form av produktivitet (indikatoren total 
faktorproduktivitet, TFP), i form av superprofitt/grunnrente/meravkastning av kapital, 
eller på andre måt	er. Den økte verdien for forbrukerne, konsumentoverskuddet, er en 	
reell samfunnsøkonomisk verdi som også skal beregnes. Konsumentoverskudd måles 
som arealet under den kompenserte etterspørselskurven for tjenesten.	18 	
Innovasjoner 	kan også utløses når datab	aser samles og gjøres tilgjengelig. Mye av 	
dette kommer til uttrykk gjennom det nye og større markedet, men det er vanlig å 
snakke om en tilleggsverdi i form av at innovasjoner legger til rette for nye 
innovasjoner på andre felt. 	 	
 	 	 	
17 Og selvsagt aller mest persondata, men her begrenses de kommersielle mulighetene av 	
personvernhensyn. 	 	18 En kompensert etterspørselskurve holder nytte og ikke inntekt konstant. Lærebøker i 	
samfunnsøkonomi forklarer dette.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	92	 	
Listen over virkninger er	 ikke nødvendigvis fullstendig, da det kan tenkes at enkelte 	
databaser kan ha fordeler eller ulemper som ikke er omtalt her.	 	
Innovasjoner	 som gir en tilleggsverdi i form av å legge til rette for nye innovasjoner på 	
andre felt skal ideelt sett beregnes. Her	 må man riktignok huske på at innovatørene 	
kunne vendt seg mot andre innovasjonsfelt enn nasjonale databaser. Med andre ord er 
det også her snakk om merverdien sammenlignet med alternativet.	 	
Kostnader	 	
Kostnadene ved de ulike 	tiltakene	 består av realøkonom	iske kostnader ved å 	
frembringe (	dvs. 	utvikle og realisere/investere	, legge data inn	 i) 	og vedlikeholde 	den 	
felles databasen, pluss endrede administrasjonskostnader, pluss den realøkonomiske 
verdien av skatteprovenyendringer. Eventuelle reduserte kostnader	 til innhenting av 	
primær	data fordi man slipper å innhente data som allerede er innhentet av andre, 	
behandles som en nyttevirkning. 	 	
De administrative kostnadene er knyttet til investering, men særlig til drift av 
databasen. De administrative kostnadene ka	n fort bli større ved kompliserte 	
databasemodeller enn ved enklere modeller. 	 	
Skattekostnaden	: For å synliggjøre den realøkonomiske kostnaden ved å dekke inn 	
skatteprovenytap (dvs. effektivitetstapet i økonomien ved å kreve inn skatter), 
anbefaler veileder	en i samfunnsøkonomisk analyse å legge til grunn en 	
tommelfingerregel: Den realøkonomiske kostnaden settes lik 20 prosent av 
samfunnets netto provenytap assosiert med prosjektet. Denne 20	-prosentkostnaden 	
kalles skattekostnad (også kalt skattefinansierings	kostnad). I enkelte situasjoner, for 	
eksempel der det offentlige sparer kostnader, kan det bli snakk om en provenygevinst. 
Samme logikk gjelder da, men da blir dette en nyttevirkning (redusert kostnad)	. 	
Spesielt om i	kke	-pris	satte nytte	- og kostnads	virkninger 	 	
Flere av de nyttevirkningene som er omtalt over kan det være vanskelig, eller lite 
ønskelig, å verdsette i kroner. 	I tillegg til 	kan det være andre	 virkninger	 som heller ikke 	
kan verdsettes i kroner. Alle disse virkningene	 skal 	identifisere	s og beskrive	s og i størst 	
mulig grad kvantifiseres, men ellers behandles som	 ikke	-pris	satte nyttevirkninger. 	 	
For en del virkninger, vil man antagelig ikke kunne kvantifisere og/eller prissette. De 
skal likevel inngå i analysen ved at de omtales (minst lik	e grundig som dem som 	
prisettes), og inngår i tabeller og oversikter over nytte	- og kostnadsvirkninger.	 DFØ 	
(2014) 	anbefaler at man skal bruke pluss	-minus	-metoden, eller eventuelt verbal 	
omtale. 	I pluss	-minusmetoden (også kjent som «konsekvensviften» fra S	tatens 	
vegvesens håndbok V712	 Konsekvensanalyser	, tidligere håndbok 140) gis	 hver enkelt 	
ikke	-prissatt konsekvens 	en vurdering med hensyn til «omfang»	 og «	betydning	19» og 	
som resultat en «konsekvensgrad» som kan variere fra «svært stor negativ» via «ingen 
konsekvens» til «svært stor positiv»	. 	
 	 	 	
19 I Statens vegvesens håndbok kal	ler 	det «omfang» og «	verdi	».

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	93	 	
Det er viktig at alle konsekvenser kartlegges og beskrives 	– og deretter vurderes. Like 	
viktig er det at de ikke	-prissatte konsekvensene håndteres like grundig som de 	
prissatte og at de bringes inn i den samlede vurder	ingen på en god måte.	 Vår erfaring 	
er at det ofte er vanskelig å bruke pluss	-minus	-metoden for virkninger der man ikke 	
har forhåndsspesifisert skala for hva som tilsier om en virkning har «svært stor	», 	
«stor	» «	liten	» eller «ubetydelig» positiv eller negati	v konsekvens.	 	
For virkninger som er aktuelle ved NKA av felles databaser, vil det sjelden foreligge 
ferdige skalaer, og den enkleste tilnærmingen er da å gi en verbal beskrivelse, som 
(kvalitativt) 	beskriver 	omfang og verdi.	 	
Hvor viktig det er å anslå hvor	 stor (positiv eller negativ) konsekvens er, vil avhenge av 	
de øvrige resultatene	 i analysen	. 	
For eksempel for NADAG, viste 	en analyse av 	de prissatte konsekvensene at tiltaket er 	
(meget) lønnsomt. 	Det er da fortsatt viktig å identifisere og beskrive de ik	ke	-prissatte 	
virkningene, men siden de også er positive, kan de ikke endre resul	tatet. De bidrar til 	
ytterligere å forsterke at tiltaket er samfunnsøkonomisk 	lønnsomt. I slike tilfeller blir 	
det mindre viktig å diskutere hvor stor	e de ikke	-prissatte virkni	ngene	 er.	 	
I andre tilfeller kan resultatet være 	mindre klart,	 f.eks. ved at de prissatte 	
konsekvensene viser at tiltaket ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, mens det er 
positive ikke	-prissatte konsekvenser. I slike tilfeller, gir ikke DFØ (2014) eller øvri	ge 	
veiledningsdokumenter noe klart svar på hvordan man skal veie prissatte mot ikke	-	
prissatte konsekvenser. Man må vurdere dem opp mot hverandre	, samtidig som man 	
må passe på at man ikke trekker konklusjoner lenger enn det faglige grunnlaget 
tillater	. D	ette gjelder også 	i NKA av databaser. 	I en del tilfeller kan man nærme seg et 	
svar ved å benytte det som kalles «break	-even» eller «break	-even med intervall» (Vista 	
Analyse 2014). 	«Break	-even»	 vil si at man vurderer hvor store de ikke	-prissatte 	
virkningene	 må være for at tiltaket skal skifte fra samfunnsøkonomisk ikke lønnsomt til 	
lønnsomt	. M	an kan også forsøke å vurdere nærmere hvor store de ikke	-prissatte 	
virkningen kan være ved å se på verdi	er	 av lignende virkninger for ytterligere å 	
sannsynliggjøre om t	iltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke (	«break	-even 	
med intervall	»). Det er behov for mer utredning på temaet håndtering av ikke	-prissatte 	
virkninger i NKA, som strekker seg langt utover rammene for dette prosjektet. 	 	
6.1.5	 	Trinn 5. Vurdere samfunnsøko	nomisk lønnsomhet	 	
 	Fastsett analyseperiode	. 	
 	Sett inn kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten er samfunnets avkastningskrav 
til tiltak (og som i Norge også gjenspeiler hvor følsomt/risikoutsatt prosjektet er 
for konjunktursvingninger).	 	
 	Beregn nåverdien av de 	samlede verdsatte nytte	- og kostnadsvirkninge	ne	 – fra 	
oppstarttidspunkt til analyseperiodens slutt.	 	
 	Beregn eventuell restverdi.	 	
 	Vurder de ikke verdsatte virkningenes bidrag til samfunnsøkonomisk 
lønnsomhet.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	94	 	
Standardoppskriften for nytte	-kostnadsanalyse t	ilsier at analytikeren skal beregne 	
kostnader og nytte på ulike tidspunkter gjennom tiltakets levetid, som deretter vektes 
sammen ved hjelp av en kalkulasjonsrente til en netto nåverdi. Dersom netto nåverdi 
er positiv, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsom	t. 	
Denne standardoppskriften betinger at analytikeren har en 	rimelig 	god forestilling om 	
tiltakets levetid. 	Dette er ofte tilfelle for typiske investeringsprosjekter i broer, 	
tunneler, bygg osv. 	For 	administrative tiltak som felles databaser 	er 	levetiden m	er 	
uklar. T	iltaket vil leve og ha effekt frem til det blir spist opp av begivenhetene rundt, 	
eller tatt igjen av nullalternativet, om man vil. Uten 	fellesdatabasen 	vil behovet med 	
tiden bli løst på annen måte. Det er 	ofte få	 forhold ved tiltaket som tilsie	r slitasje, 	
materialtretthet eller annen fysisk årsak til begrenset levetid. 	En del 	
utviklingsprosjekter som felles databaser 	har en meget begrenset investeringsfase	 	
(som for eksempel NADAG der	 investeringskostnadene 	er 	av samme størrelsesorden 	
som tre år 	med driftsutgifter	). For andre databaser kan det være tydeligere og mer 	
kostbare investeringsfaser. Det er ikke gitt hvordan forløpet av kostnader og 
nyttevirkninger vil være for alle tiltak som felles databaser.	 	
I analysen av NADAG 	(se kapittel 4) så vi 	bort fra investeringsfasen og levetiden, og 	
beregnet nytte minus kostnad for et vanlig driftsår. Tanken var at dersom tiltaket gir 
større nytte enn kostnad i et vanlig driftsår, så vil det også ha større nytte enn kostnad 
totalt sett. Et vanlig driftsår de	fineres som et år som er så langt unna at NADAG 2.0 	
fungerer fullt, men ikke lenger unna enn at rammebetingelsene rundt tiltaket og 
behovet består som nå. 	 	
Denne tilnærmingen kan brukes for databaser som har et forløp for kostnader og nytte 
som NADAG, det 	vil si med lave investeringskostnader og deretter jevne kostnads	- og 	
nyttestrømmer.	 	
Dersom investeringskostnadene 	for andre databaser 	har en størrelse å regne med, må 	
denne metoden justeres og man må sammenlikne underskuddet i investeringsfasen 
med oversku	ddet i driftsfasen. D	a er standardmetoden med beregning av 	netto 	
nåverdi 	mer relevant	. Dersom levetiden 	i disse tilfellene 	er ukjent, kan man beregne 	
det minste antallet år med driftsoverskudd som er nødvendig for å utlikne 
investeringsunderskuddet. Til sl	utt kan man vurdere om det nødvendige antall år er 	
virker rimelig i lys av andre opplysninger man sitter inne med. To år kan for eksempel 
være rimelig, 40 år kan være urimelig, osv. 	 	
6.1.6	 	Trinn 6. 	Gjennomføre usikkerhetsanalyse	 	
 	Identifiser og kvantifiser så lan	gt mulig usikkerhetsmomentene. Disse kan være 	
av økonomisk, teknisk eller politisk karakter og være knyttet til både nytte	- og 	
kostnadselementer. 	 	
 	Vurder hvordan de mest kritiske usikkerhetsfaktorene påvirker lønnsomheten 
til tiltakene.	 	
 	Vurder behovet for 	risikoreduserende tiltak	, som kan r	ettes mot å redusere 	
sannsynligheten for et uheldig utfall eller 	mot 	konsekvensen av utfallet.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	95	 	
DFØ (2014) og enkelte andre veiledere legger opp til at analytikeren først beregner 
punktanslag for nytte og kostnad, og 	presenterer dette. Deretter gjøres 	
usikkerhetsanalyse i form av følsomhetsberegninger overfor én og én viktig 
forutsetning. Det åpnes også for å beskrive usikkerhet langs en fargeskala.	 	
Dette er utmerkede forslag. Men i analyser av nasjonale databaser vise	r det seg ofte at 	
nyttevirkningene er usikre i en slik grad at det gir bedre mening å tallfeste dem som 
intervall enn som punktestimater. Man kan håpe at fremtiden vil gi oss 
tidsbruksundersøkelser og annen ressurskartlegging som gjør det lettere å fastleg	ge 	
punktestimater, men inntil videre er ikke det situasjonen.	 	
I denne stillingen er vårt metodiske innspill å integrere usikkerhetsanalysen i 
totalanalysen. Usikkerhetsanalysen bør ha form av en analyse av den simultane 
usikkerheten i relevante nytteparame	tere, og punktanslaget for forventet nytte bør 	
komme fra usikkerhetsanalysen. På denne måten er det usikkerhetsanalysen som blir 
bæreren av nytteanslagene. 	 	
Med dette grepet tar vi konsekvensen av at «verden er usikker». Intervallene som 
ligger til grunn f	or omtalen av hver parameter vil være subjektive og vil trekke på 	
innsamlet informasjon. Selv om usikkerheten blir anslått på en subjektiv måte, så har 
metoden den fordelen at usikkerheten eksplisitt bringes frem i lyset. Et annet spørsmål 
man tar eksplisi	tt stilling til, er hvorvidt usikkerheter på elementnivå er stokastisk 	
avhengige eller uavhengige. Gitt svaret på disse spørsmålene gir analysen en struktur 
på nyttevurderingen som fortoner seg som konstruktiv. 	 	
Det kan innvendes mot den formelle usikkerhe	tsanalysen som skissert her, at den 	
hviler på «forutsetninger». Men en uformell analyse med farger eller analyse av en og 
en usikker faktor hviler også på forutsetninger, og det må trekkes inn ytterligere 
forutsetninger i det øyeblikket fargene og faktorut	sikkerheten brukes til å uttale seg 	
mer konkret om den simultane usikkerheten. I enkelte sammenhenger kan dette 
likevel være det mest naturlige alternativet. Nytten av en usikkerhetsanalyse får man 
egentlig ikke oversikt over før den er gjennomført og man 	kan si om den oppleves som 	
nyttig.	 	
Også kostnadssiden vil være usikker, og det er ofte hensiktsmessig å undergi 
kostnadene en usikkerhetsanalyse av samme karakter som her er antydet for 
nytteanalysen. Usikkerhetsanalyse av kostnader er en normal del av 
pro	sjektstyringsprosjekter. 	 	
6.1.7	 	Trinn 	7. Beskrive fordelingsvirkninger	 	
 	Vurder i hvilken grad tiltaket er forventet å gi signifikante fordelingsvirkninger.	 	
 	Beskriv virkningene av tiltaket/aktiviteten for hver berørt gruppe. I mange 
tilfeller vil ulike grupper k	unne rammes ulikt, og det kan oppstå vinnere	, tapere 	
og interessekonflikter	. 	
 	Vurder om det finnes kompenserende aktiviteter eller tiltak for tapende 
grupper.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	96	 	
Fordelingsvirkninger bør beskrives, men generelt antas ikke felles databaser å være 
tiltak med sto	re fordelingsvirkninger.	 	
6.1.8	 	Trinn 	8. Gi en samlet vurdering og anbefale tiltak	 	
 	Gjør en samlet vurdering av tiltakene under vurdering basert på 
samfunnsøkonomisk lønnsomhet (trinn 5) og usikkerhetsbildet (trinn 6). 	 	
 	Sammenstill fordelingsvirkningene i en egen 	analyse. Det er beslutningstaker 	
som bør foreta den endelige vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet 
på den ene siden, og «fordeling» på den andre siden, jf. DFØ (2014). 	 	
 	Legg fram viktige forutsetninger som analysen(e) bygger på.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	97	 	
Referanser	 	
DSB, 201	3. Nasjonalt risikobilde: Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet. 	
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.	 	
DFØ, 2014. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. 	Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartementet, 2005. Veileder i samfunnsøko	nomiske analyser. 	 	
Finansdepartementet, 2014. Rundskriv R	-109/2014. Prinsipper og krav ved 	
utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 30. april 2014.	 	
NGI, 2013. Impacts of extreme weather events on infrastructurein Norway (InfraRisk) 	- 	
Sluttrapport ti	l NFR	-prosjekt 200689. Av Frauenfelder, R., Solheim, A., Isaksen, K., 	
Romstad, B., Dyrrdal, A.V., Ekseth, K.H.H., Gangstø, R., Harbitz, A., Harbitz, C.B., 
Haugen, J.E., Hygen, H.O., Haakenstad, H., Jaedicke, C., Jónsson, Á., Klæboe, R., 
Ludvigsen, J., Meye	r, N.M., Rauken, R., Sverdrup	-Thygeson, K., Aaheim, A. NGIReport 	
no. 20091808	-05	-R. 	Norges geotekniske institutt.	 	
NGU, 2013	a. NADAG organisering og utviklingsmodell. NGU	-notat (datert 21.11) til 	
styringsgruppen for NADAG, a	rkiv 	13/00411	-1. 	Norges 	geologiske undersøkelse.	 	
NGU, 2013	b. Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) (NGU	-prosjektnr. 	
350210) Historikk og framdrift, planer videre og presiseringer. 	NGU	-status	notat (	datert 	
28.08	) 	til samarbeidspartner til	 	NADAG, a	rkiv	 	13/00306	. 	Norges 	geologiske 	
undersøkelse.	 	
NGU, 2014a. Plan for drift og vedlikehold av Nasjonal database for grunnundersøkelser 
(NADAG). NGU	-notat (datert 30.05) til styringsgruppen for NADAG, arkiv 13/00342.	 	
Norges geologiske undersøkelse.	 	
NGU	, 2014b. Status Nasjonal data	base for grunnundersøkelser (NADAG). NGU	-notat 	
(datert 10.6.) til styringsgruppen for NADAG, arkiv 13/00306	-3. Norges geologiske 	
undersøkelse.	 	
NGU, 2014c	. Status Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), februar 2014	. 	
NGU	-notat (datert 19.02) til s	tyringsgruppen for NADAG, arkiv 	13/00306	-2. Norges 	
geologiske undersøkelse.	 	
NGU	, 2015	. Nasjonal database for grunnundersøkelser. Plan for drift, vedlikehold og 	
videreutvikling, forslag til finansiering. NGU	-notat (datert 19. 1. 2015) til 	
styringsgruppen for NADAG, arkiv 13/00342.	 Norges geologiske undersøkelse.	 	
NOU, 2012. Samfunnsøkonomiske	 analyser. 	Norges offentlige utredninger	 2012:16.	 	
OED, 2012. 	Meld	. St.	 15 (2011	-2012): Hvordan leve med farene. 	Olje	- og 	
energidepartementet.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	98	 	
SGI, 2002. Nationell databas för geotekniska undersökningar: Förstudie. Av B. Rydell. 
Statens Geotekniska Inst	itut.	 	
SGI, 2011. Geoteknisk sektorsportal 	– nationell datainfrastruktur för tillgång till 	
geotekniska undersökningar: Förstudie. Av Öberg M., L. Norén og B. Wiberg. 	Statens 	
Geotekniska Institut	. 	
SGI, 2012. Geoteknisk sektorsportal: Nationell datainfrastruk	tur för tillgång till 	
geotekniska undersökningar. Huvudstudie.	 Rydell, B. og M. Öberg. 	Statens Geotekniska 	
Institut.	 	
Solberg I	-L., P. Ryghaug, B. Nordahl, H. de Beer, L. Hansen og J. Høst, 2012. Nasjonal 	
database for grunnundersøkelser (NADAG) 	– forundersø	kelse. NGU	-rapport 2012.054. 	
Norges geologiske undersøkelse.	 	
Solberg, I	-L., 2014. Nasjonal database for grunnundersøkelser 	– NADAG. 	Presentasjon 	
på Geomatikkdagene 2014.	 	
SVV, 2014. Håndbok V712	 Konsekvensanalyser	. Statens vegvesen.	 	
Vista Analyse, 2013. Sam	funnsnytte og kostnader ved gjennomføring av 	
Astafjordprosjektet. 	Rapport 2013/45	, Vista Analyse. Av Magnussen, K. og K. Ibenholt.	 	
Vista Analyse, 2014a. Verdien av gratis kart	- og eiendomsdata. 	Rapport 2014/14	, Vista 	
Analyse. Av Vennemo H., K. Ibenholt, K.	 Magnussen, E. Moen og C. Riis.	 	
Vista Analyse, 2014b. Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell for NVEs 	
skredarbeid og for kommunene. 	Rapport 2014/06	, Vista Analyse. Av Ibenholt, K., V. 	
Wøien Hansen og J. M Skjelvik.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse 	 	 	 	99	 	
Vedlegg 1. Oversikt over in	tervjuobjekter	 	
Virksomhet	 	Navn	 	
Avinor	 	Bente Wejden	 	
Jernbaneverket	 	Margareta Viklund	 	
Kystverket	 	Jarle Strand	 	
Nedre Eiker kommune	 	Rune Bratli	 	
Norges geologiske undersøkelse (NGU)	 	Inger	-Lise Solberg	 	
NGU	 	Jan Høst	 	
NGU	 	Hans de Beer	 	
Norge geotekniske 	institutt (NGI)	 	Kristoffer Kåsin	 	
Norges vassdrags	- og energidirektorat 	
(NVE)	 	
Ingrid Havnen	 	
NVE	 	Art Verhage	 	
Norkart	 	Arild Nomeland	 	
Oslo kommune	 	Ingelöv Eriksson	 	
Ringerike kommune	 	Gunnar Hallsteinsen	 	
Statens vegvesen	 	Kristian Aunaas	 	
Statsbygg	 	John 	Erik Jacobsen	 	
Trondheim kommune	 	Tone Furuberg	 	
 
I tillegg til 	disse	 intervjuobjekter har vi hatt et møte med styringsgruppen for NADAG 	
og et møte med arbeidsgruppen for NADAG.

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving 	 	
Vista Analyse	 	100

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Ingeborg Rasmussen
CreationDate
2015-06-01T13:48:05-07:00
ModDate
2015-06-01T13:48:05-07:00
Producer
Microsoft® Word 2010
Pages
102