Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall

Report 2021/29

Herman Ringdal, Veronica Strøm og Haakon Vennemo

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall

Category	Reports
Sub-Categories	Modeller og databaser Local and regional analysis Eiendom, bygg og anlegg
Year	2021
Report Number	29
Author(s)	Herman Ringdal Veronica Strøm Haakon Vennemo
Download	file_download (1.0 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2021/	29	 | For 	Norsk nukleær dekommisjonering	 (NND)	 	
 	
 	
 	
Ringvirkning	er av	 nasjonalt anlegg for deponering av radioak-	
tivt avfall	 	
 
Herman Ringdal, Veronica Strøm og Haakon Vennemo

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/29	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Ringvirkningsa	nalyse nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
Rapportnummer	 	2021/29	 	
Forfattere	 	Herman Ringdal	, Veronica Strøm	 og Haakon Vennemo	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-532	-5 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Orvika Rosnes	 	
Oppdragsgiver	 	Norsk n	ukleær dekommisjonering	 (NND)	 	
Dato for ferdigstilling	 	2. ju	li 2021	 	
Kilde forsidefoto	 	NND	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Ringvirkningsanalyse, 	Eiendom, bygg og anlegg	 	
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et 	samfunnsfaglig analyseselskap med 	hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutv	ikling og velferd. Vista Analyse e	r vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjona	lt og internasjonalt. Selskapet er	 i 	
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/29	 	3 	
 
Forord 	 	
Rapporten om ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall er 	skrevet i perioden april til 	
juni 2021 på vegne av 	Norsk nukleær dekommisjonering	 (NND)	. Håvard	 Kristiansen har vært kontak	tperson hos opp-	
dragsgiver. V	i takker for godt samarbeid. 	WSP	, ved 	Silje Sørli	e Hammershaug og Hilje	 Langeland	, har bistått med data 	
og 	gode råd under arbeidet. En 	stor 	takk til 	dem også.	 	
2. ju	li 2021	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Ringvirkninger a	v nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/29	 	4 	
 
Ordliste 	 	
Dekommisjonering	 	Kontrollert avvikling og rivning av nukleære anlegg, inkludert frigjøring av anlegg fra regulatorisk kon-
troll.	 	
Nukleære anlegg	 	I Norge dreier dette seg til sammen om fire atomreaktorer 	som er benyttet til forskningsformål	, an-	
legg i tilkny	tning til disse,	 et anlegg for behandling av radioaktivt avfall og et 	kom	binert	 lager og de-	
poni for lav	- og middelaktivt avfall. 	 	
Lager	 	Et anlegg	 for oppbevaring av brukt brensel eller annet radioaktivt avfall som er ment å være midlerti-	
dig	 	
Deponi	 	Et anl	egg for oppbevaring av brukt brensel eller annet radioaktivt avfall som er ment å være perma-	
nent	 	
Oppbevaring	 	Fellesbetegnelse for lagring og depo	nering	 	
Behandling	 	Fysiske/kjemiske/biologiske prosesser som er nødvendige eller hensiktsmessige for å oppbeva	re av-	
fallet på en trygg måte

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/29	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	....................	 10	 	
1.1	 	Nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	10	 	
1.2	 	Rapportens struktur	 	13	 	
2 	Hva 	er en ringvirkningsanalyse?	 ................................	................................	................................	...................	 14	 	
2.1	 	En ringvirkningsanalyse er et samfunnsregnskap	 	14	 	
2.2	 	Ringvirkninger for nasjonalanlegget	 	16	 	
2.3	 	Lokale og nasjonale virkninger	 	18 	
2.4	 	Ringvirkningsanalysens begrensninger	 	18	 	
3 	Forutsetninger og avgrensninger knyttet til nasjonalanlegget	 ................................	................................	.......	 19	 	
3.1	 	Alternative konseptuelle løsninger for deponering av radioaktivt avfall	 	19	 	
3.2	 	Avgrensning av ringvirkningene i investerings	- og driftsfasen	 	19	 	
3.3	 	Oppdaterte forventningsverdier for investeringskostnader legges til grunn	 	21	 	
4 	Ringvirkninger i investerings	- og driftsfasen	 ................................	................................	................................	. 22	 	
4.1	 	Investeringsfasen	 	22	 	
4.2	 	Driftsfasen	 	27	 	
4.3	 	Lokale virkninger	 	30	 	
4.4	 	Katalytiske virkninger	 	31	 	
A 	Drifts	- og nedleggingskostnader	 	34	 	 
Figurer	 	
Figur 1.1	 	Nasjonalanlegg	 for radioaktivt avfall, med fjellhalldeponi for høyradioaktivt avfall	 ........................	11	 	
Figur 1.2	 	Nasjonalanlegg for radioaktivt avfall, med boreh	ullsdeponi for høyradioaktivt avfall	 .....................	11	 	
Figur 2.1	 	Illustrasjon av hvordan VISTA	-VIRKNING beregner	 sysselsettingsvirkningene i økonomien	 ...........	15	 	 
Tabeller	 	
Tabell S.1	 	Samlede årlige sysselsettingsvirkninger i investeringsfasen. Antall årsverk.	 ................................	......	 8 	
Tabell S.2	 	Samlede årlige sysselsettingsvirkninger i driftsfasen. Antall årsverk	 ................................	...................	 8 	
Tabell S.3	 	Lokale, årlige sysselsettingsvirkninger i investerings	- og driftsfase. Antall årsverk	 ............................	 9 	
Tabell 4.1	 	Totale kostnader i investeringsfasen. Mill. kroner	 ................................	................................	.............	23	 	
Tabell 4.2 	 	Direkte og indirekte virkninger i investeringsfasen. Årlige virkninger.	 ................................	..............	25	 	
Tabell 4.3	 	Induserte virkninger gjennom privat konsum i investeringsfasen. Årlige virkninger.	.......................	26	 	
Tabell 4.4	 	Induserte virkninger gjennom offentlig etterspørsel i investeringsfasen. Årlige virkninger	 ............	26	 	
Tabell 4.	5 	Årlig	 sysselsettingsvirkninger fra investeringsfasen. Antall årsverk.	................................	..................	27	 	
Tabell 4.6	 	Kostnader i driftsfasen for et 	gjennomsnittlig driftsår og totalt for hele driftsperioden	 .................	28	 	
Tabell 4.7	 	Direkte og indirekte virkninger i et gjennomsnittlig drifts	år ................................	..............................	28	 	
Tabell 4.8	 	Induserte virkninger gjennom privat konsum i et gjennomsnittlig driftsår	 ................................	......	29	 	
Tabell 4.9	 	Induserte virkninger gjennom offentlig etterspørsel i et gjennomsnittlig driftsår	 ...........................	29	 	
Tabell 4.10	 	Samlede sysselsettingsvirkninger i et gjennomsnittlig år i driftsfasen	 ................................	..............	30	 	
Tabell 4.11	 	Lokale sysselsettingsvirkninger i investerings	- og driftsfasen. Antall årsverk	 ................................	...30	 	
Tabell A 1	 	Driftskostnader for felles og infrastruktur. MNOK	 ................................	................................	.............	35	 	
Tabell A 2	 	Rivnings	- og nedlegging	skostnader for felles og infrastruktur. MNOK	................................	..............	35

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/29	 	6 	
 
Tabell A 3	 	Driftskostnader for fjellhaller 100m. MNOK	 ................................	................................	.......................	35	 	
Tabell A 4 	 	Nedleggings	- og rivningskostnader for fjellhaller 100m. MNOK	 ................................	........................	36	 	
Tabell A 5	 	Driftskostnader for fjellhall 400m. MNOK	 ................................	................................	...........................	36	 	
Tabel	l A 6	 	Nedleggings	- og rivningskostnader for fjellhall 400m. MNOK	 ................................	...........................	37	 	
Tabell A 7	 	Driftskostnader for fjellhall 400m. MNOK	 ................................	................................	...........................	37	 	
Tabell A 8	 	Nedleggings	- og rivningskostnader for fjellhall 400m. MNOK	 ................................	...........................	37	 	
Tabell A 9	 	Driftskostnader for fjellhall 400m. MNOK	 ................................	................................	...........................	38	 	
Tabell A 10	 	Nedleggings	- og rivningskostnader for fjellhall 400m. MNOK	 ................................	...........................	38	 	
Tabell A 11	 	Samlede drift,	- forsegli	ng	- og rivningskostnader for nasjonalanlegget. MNOK	 ................................	39	 	
Tabell A 12	 	Inputverdier til ringvirkningsanalysens driftsfase. MNOK	 ................................	................................	..39	 	
Tabell A 13	 	Inputverdier til ringvirkningsanalysens investeringsfase. MNOK	 ................................	.......................	40

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioak	tivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
I denne rapporten foretar vi en ringvirkningsanalyse av det mul	ige nasjonalanlegget for 	lagring og 	de-	
ponering	 av radioaktivt avfall fra norsk nukleær reaktordrift og annen aktivitet. 	Analysen 	fokus	erer	 på 	
sysselsetting	- og verdiskapings	virkning	er, og vurde	rer både de nasjonale og de lokale 	virkning	ene for 	
en eventuell	 vertskommune. 	 	
Det finnes to alternative løsninger for nasjonalanlegget, der	 forskjellen er hvordan høyradioaktivt avfall 	
deponeres (	fjellhall eller borehull).	 Ved hjelp av ringvirkningsmodell	en VISTA	-VIRKNING finner vi	 at 	fjell-	
hall	alternativet 	gir 	årlige	 sysselsettings	virkning	er nasjonalt 	på	 ca	. 1 000 	årsverk 	i investeringsfasen, og 	
ca	. 60 	årsverk i driftsfasen. 	For 	borehullalternativ	et er de årlige sysselsettings	virkning	ene 	ca	. 850 års-	
verk nasjonalt i investeringsfasen, og 	60 	årsverk i driftsfasen	, etter	som 	driften av de to konseptene er 	
den samme	. Omtrent en tredjedel av sysselsettings	virkning	ene i investeringsfasen	, og over halvpar	ten 	
av 	virkning	ene	 i driftsfasen, er lokale. 	 	
Nas	jonalanlegg for lagring og deponering av radioaktivt avfall	 	
Norsk nukleær 	dekommisjonering (NND)	 er et statlig foretak som forvalter oppdraget med å rydde opp 	
etter 	den nukleære virksomheten i Norge. 	De	t inne	bærer å avvikle de norske 	atomanleggene og hånd-	
tere alt menneskeskapt radioaktivt avfall til beste for dagens og fremtidig	e generasjoner	. NND skal i 	
2022 levere konseptvalgutredning til Nærings	- og fiskeridepartementet om 	lagring og deponering	 av 	
radioak	tivt avfall fra IFEs reaktor	drift og annet norsk radioaktivt avfall i et langsiktig perspektiv. Et av 	
alternativene som vurd	eres i konseptvalgutredningen er et nasjonalt anlegg for deponering av alle typer 	
radioaktivt avfall. Det er et slikt nasjonalanlegg	 som er bakgrunnen for denne	 ringvirkningsanalysen. 	 	
Konseptet for n	asjonalanlegget	 slik det er foreslått,	 skal bestå av fle	re ulike deponityper for forskjellige 	
typer radioaktivt avfall 	(NND, 2021)	. Det inkluderer	: 	
• 	Landbasert	 deponi/o	verflatedeponi for ikke	-radioaktivt 	avviklings	avfall,	 hovedsakelig jord 	og be-	
tong	 	
• 	Fjellhaller ca. 100 meter under b	akken for svært lavradioaktivt, lavradioaktivt og mellomradioaktivt 	
avfall	 	
• 	To alternative deponiløsningene for	 høyradioaktivt avfall	: fjellhall	er 400 meter under bakken og 	et 	
borehull 	som er ca. 1	 500	-3 500	 meter 	dyp	t. 	
I tillegg kan det bli nødvendig å by	gge lagre for brukt brensel og annet radioaktivt avfall 	(NND, 2021a)	, 	
men lagerløsninge	ne	 omfattes ikke 	av	 denne ringvirkningsanalysen. 	 	
Vi har tatt utgangspunkt i to 	alternativer	 for nasjonalanl	egget	. De to alternativene omfatt	er deponiløs-	
ning for høyradioaktivt avfall som skal lagres enten i fjellhaller 400 meter under bakken 	eller	 borehull 	
ca. 1	 500	-3 500	 meter under bakken. 	Vi omtaler de to alternativene som 	fjellhallalternativet	 og 	bore-	
hullal	ternativet	. 	
Lag	er 	og depo	nier for	 annet avfall ved nasjonalanlegget, herunder overflatedeponi og fjellhaller 100 	
meter under bakken, og kostnadene knyttet til dette,	 inngår i og er like for begge 	alternativene	.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	8 	
 
Store ringvirkninger i investeringsfasen	 	
Etter våre 	beregninger er de 	årlige	 sysselsettings	virkning	ene	 i investeringsfasen	 for fjellhallalternativet 	
1 023 årsverk, og 	833	 årsverk for borehullalternativet. 	Vi avrunder dette til ca	. 1 000 i fjellhallalternativet 	
og ca	. 850 i 	borehull	alternativet.	 Fjellhallalternativet gir noe større	 ringvirkninger fordi det innebærer 	
en større investering. 	Av sysselsettings	virkning	ene for de to alternativene stammer 	ca. 700	 årsverk fra 	
aktiviteter som er felles for de to alternativene, og dermed uavhengig av hvilken deponiløsning som 
velges for det h	øyradioaktive avfallet. 	Tabell S.	1 viser sammensetningen av de totale 	sysselsettings	virk-	
ningene	 per år	. Investeringsfasen er antatt å 	vare i 10 år. 	 	
De direkte virkningene i investeringsfasen består av de som arbeider på nasjonalanl	egget og hos NND 	
med anlegget. 	De indirekte virkningene består av arbeiderne, ingeniørene og arkitektene som bygger	 	
anlegge	t, sa	mt	 de som leverer utstyr, verktøy, maskiner, materialer og tjenester til disse. 	De induserte 	
virkningene fra privat konsum oppst	år 	som følge av at lokale butikker, restauranter, 	serveringsstasjoner 	
og andre øke	r tilbudet når etterspørselen 	øker som følge a	v de direkte og indirekte virkningene. De 	
induserte 	virkningene	 fra offentlig konsum oppstår som følge av at de offentlige innte	ktene fra skatter, 	
avgifter og utbytte øker	, og 	gjør det mulig å ansette 	lærere, sykepleier	e og lignende. 	 	
Tabell S.	1 	Samle	de	 årlige 	sysselsettings	virkning	er i investeringsfasen	. Antall årsverk.	 	
 	Fjellhall	 	Borehull	 	Felles	 	
Direkte virknin	ger	 	15	 	15	 	15	 	
Indirekte virkninger	 	719	 	58	2 	482	 	
Induserte virkninger fra privat konsum	 	84 	68	 	56	 	
Induserte virkninger fra off	entlig konsum	 	20	5 	168	 	141	 	
Totalt	, avrundet	 	1 0	00	 	850 	700	 	
Kilde: 	SSB og 	Vista Analyse	 	
Ringvirkninger i driftsfasen 	er 	mindre 	 	
Drif	tsfasen er lik for de to 	konseptene. Etter våre beregninger er de samlede 	syss	elsettings	virkning	ene 	
62	 årsve	rk i et gjennomsnittlig driftsår der 	avfall plasseres i 	de høyest	-liggende fjellhallene og overf	late-	
deponi.	 Vi avrunder til 	60. Aktivitetsnivået vil variere gjennom driftsfasen etter hvert som deponier fylles 	
opp og forsegles, men i gjennomsnitt vil 	det være 	omtrent 60 årsverk per år. Tabell S.	2 vise	r sammen-	
setningen av de årlige sysselsettings	virkning	ene i d	riftsfasen	. 	
Tabell S.	2 	Samlede 	årlige 	sysselsettings	virkning	er 	i driftsfasen.	 Antall årsverk	 	
 	Sysselsetting 	 	
(antall årsverk)	 	
Direkte virkning	 	30	 	
Indirekte virkninger	 	20	 	
Induserte virkninger fra privat 	konsum	 	4 	
Induserte virkninger fra offentlig konsum	 	8 	
Totalt	, avrundet	 	60	 	
Kilde:	 SSB og Vista Analyse

Ring	virkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	9 	
 
Lokale 	virkninger utgjør omtrent en 	tredjedel av de nasjonale	 	
Vi 	antar at 	halvparten av nasjonalanleggets etterspørsel etter tjenester fra bygg	- og anle	ggsbransjen 	i 	
vil dekkes av lokale aktører, og at 	omtrent 	en tredjedel av etterspørselen etter 	arkitekt	- og ing	eniørtje-	
nester kan dekkes lok	alt. 	Av varer og tjenester di	sse igjen etterspør	, antar vi at en fjerdedel vil leveres 	
av lokale aktører.	 	
Etter våre	 beregninge	r vil de lokale 	årlige 	sysselsettings	virkningene	 være 	ca	. 300	 årsverk	 for fjellhallal-	
ternativet og 	ca. 250	 årsverk for borehullal	ternativet i investeringsperi	oden. 	 Et lokalt årsverk innebærer 	
at arbeidsplassen for dette årsverket er i nærområde	t til nasjonalanlegget. I driftsfasen er det 	ca	. 50 	
lokale årsverk som skapes fo	r begge alternativene. 	Tabell S.	3 viser totaltallene brutt n	ed i direkte, indi-	
rekte og in	duserte virkninger fra privat og fra offentlig konsum. 	 	
Tabell S.	3 	Lokale	, årlige 	sysselsettings	virkninge	r i investerings	- og driftsfase	. Antall årsverk	 	
 	Investeringsfase	 	Drift	sfase	 	
 	Fjellhall	 	Borehull	 	Bo	rehull	 	Fjellhall	 	
Direkte virkning	 	15	 	15	 	30	 	30	 	
Indirekte virkninger	 	249 	 	200	 	8 	8 	
Indu	serte virkninger 	
fra privat konsum	 	
28	 	22	 	3 	3 	
Induserte virkninger 
fra offentlig konsum	 	
27	 	20	 	1 	1 	
Totalt	, avrundet	 	300	 	250	 	50 	50 	
Hvorav felles	, avrund	et 	200	 	50 	
Nasjonalanlegget kan også gi 	kunnskapsdeling og komp	eta	nsemiljøer	 	
Store investeringer eller e	tableringer kan også ofte gi ringvirkninger utover 	de sysselsettings	- og verdi-	
skapings	virkningene	 som er relativt greie å t	allfeste. Dette kalles gjerne	 katalytiske virkninger, og er en 	
form for positive geografiske eksternalitet	er.	 Ofte omfatter det klyng	e- og kunnskapseffekter.	 Dette er 	
økonomiske effekter som oppstår fordi bedrifter blir mer effektive gjennom samhandling me	d andre 	
lignende selskaper. F	or eksempel kan man tenke seg at akkumulering av kunnskaper og erfaringer kny	t-	
tet til lagring og deponer	ing av radioaktivt avfall skaper et miljø som fremmer forskningsarbeid mellom 	
private selskaper og offentlige institusjoner	, og det kan dannes «spin	-off	»-bedrifter.	 Nasjonalanlegget 	
kan forsterke 	kompetansemiljøer 	innenfor nukleær	e prosesser som allerede e	ksisterer eller 	være med 	
å danne nye miljøer, delvis avhengig av hvor nasjonalanlegget etableres.	 	
Byggingen av nasjonalanle	gget vil 	opprettholde 	hundrev	is av 	arbeidsplasser, spesielt i bygg	- og anleggs-	
bransjen. 	Aktiviteten	 på anleggsområdet har derfor pote	nsiale til å bli en betydelig arbeidsplass 	for be-	
folkningen i vertskommunen. Rekrutteringsbehov	et for bygg	- og anleggsbedri	fter i området vil øke, og 	
ka	n bidra til at 	yrkesfag som studieretning 	opplever	 et oppsving	. Etableringen kan derfor 	bidra til å 	ut-	
vikle kompetansemiljøer også innenfor 	bygg	- og anleggsnæringen i kommunen. Anlegget kan også ha 	
tiltrekningskraft på andre ko	mpetanseinvesteringer som for	 eksempel et vitensenter.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	10	 	
 	
1	 	Innledning	 	
I Norge finnes det fire	 kjernereaktorer	, som har blitt benyttet	 til forskning. 	På Kjeller står JEEP I, NORA 	
(delvis deko	mmisjonert) 	og JEEP II. I Halden står HBWR	-reaktoren	. Alle disse e	ies og 	har vært	 drifte	t av 	
Institutt for energiteknikk (IFE)	, som er en uavhengig forskningss	tiftelse. 	Det 	er to år siden 	driften av	 det 	
siste anlegget ble vedtatt permanent stengt. 	Staten har påtatt seg 	et medfinansieringsansvar for opp-	
rydning	en	 etter den	 nukleære virksomheten ved IF	E. Det ble opprettet en egen statlig virksomhet	, Norsk 	
nukleær 	dekommisjonering (NND)	, som har ansvaret 	for å gjennomføre denne prosessen på en trygg 	
og 	forsvarlig måte	. NND har to	 hovedoppgaver	. Den ene er å avvikle de norske 	atomanleggene og hånd-	
tere 	alt	 menneskeskapt radioaktivt avfall til det beste for dage	ns og fremtidige generasjoner. Den andre 	
er å fu	ngere som en fagetat på det nukleære området som skal gi uavhengige råd til regjeringen og 	
forvalte nukleær infrastruktur p	å statens vegne. 	 	
Planlegging	en av hvordan Norge skal rydde opp i sin	e nukleære aktiv	iteter og håndtere sitt radioaktive 	
avfall har g	jentatte ganger vært utredet over de siste 25 årene. Utredningene 	viser at det vil være kom-	
plisert og tidkrevende å rydde o	pp i historisk avfall. Dette 	på tross av at Norge har hatt en begrenset 	
nukleær virks	omhet og har relativt lite radioaktivt avfall. 	NND skal 	i 2022 	levere konseptvalgutredning 	
til 	Nærings	- og fiskeridepartementet	 om 	oppbevaring	1 av radioaktivt avfall fra I	FEs reaktordrift og annet 	
nor	sk radioaktivt avfall i et langsiktig perspektiv. Et av	 alternativene som vurderes i konseptvalgutred-	
nin	gen 	er et nasjonalt anlegg for deponering av alle typer radioaktivt avfall	. Det er et slikt nasjonalan	legg	 	
som er bakgrunne	n for denne ringvirkningsanal	ysen. 	 	
En av fordelene ved 	et nasjonalanlegg	 er at 	det 	gir en samling av	 kompetanse, 	arbeidsplasser og n	æ-	
ringsvirksomhet 	som kan	 gjøre det mer attraktivt for 	mulige	 vertskommuner. 	NND ønske	t i den forbin-	
delse 	en vurdering av	 ringvirkninger som oppstår 	ved 	å etabler	e et nasjonalanlegg for oppbevaring av 	
radioaktivt avfall, og hvilken 	betydning dette kan ha fo	r økonomien	 og 	arbeidsmarkedet i aktuelle verts-	
kommuner.	 	
1.1	 	Nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
I dette d	elkapittelet beskriver 	vi før	st de to alternative konseptene for nasjonalanlegget som vurderes, 	
og de viktigste forskjellene og likheten	e mellom disse	. Deretter gir vi en overordnet beskrivelse av hvilke 	
øvrige elementer nasjonalanlegget vil bestå av.	 	
Det 	er to alternative konse	pter f	or 	nasjonalanlegget som er mest aktuelt	 	
Nasjonalanlegget skal bestå av flere ulike deponityper for forskjel	lige typer radioaktivt avfall	 (NND, 	
2021)	: 	
• 	Landbasert deponi/o	verflatedeponi for ikke	-radi	oaktivt 	avviklings	avfal	l, hov	edsakelig jord og be-	
tong	 	
• 	Fjellhaller ca. 100 meter under bakken for svært lavradioaktivt, lavradioaktivt og	 mellomradioaktivt 	
avfall	 	
 	
1 Begrepet ‘oppbevaring’ brukes i denne sammenheng som en fellesbetegnelse for lagring og depo	nering.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	11	 	
 
• 	To alternative deponiløsningene for	 høyradioaktivt avfall	: fjellhall	er 400 meter under bakken	 og 	et 	
borehull	 som er ca. 1	 500	-3 500 	meter dyp	t. 	
I tillegg kan det bli nødvendig å bygge lagre for brukt brensel og annet radioaktivt 	avfall 	(NND, 2021a)	, 	
men lagerløsninger omfattes ikke av oppgavebeskrivelsen for ringvirkninger av	 nasjonalanlegget. 	 	
Vi har t	att utgangspunkt i 	to alternative konseptuelle løsninger for nasjonalanlegget 	beskrevet i Delrap-	
port 	kostnader KVU 	(2021a)	. De to alternativene omfatter deponiløsning for høyradioaktivt avfal	l som 	
skal lagre	s enten i fje	llhaller 400 meter under bakken eller borehull ca. 1	 500	-3 500 meter under bakken. 	
Figur 	1.1 og 	Figur 	1.2 under illustrerer de to alternative konseptene.	 Lagring og deponier av 	annet avfall 	
ved nasjonalanle	gget, 	herunder overflate	deponi	 og fjellhaller 100 meter under bakken	, og kostnadene 	
knyttet til dette	, inngår i og er like for begge løsninge	ne	. 	
Figur 	1.1 	Nasjonalanlegg for radio	aktiv	t avfall, med fjellhalld	eponi for høyradioaktivt avfall	 	
 	
Kilde:	 (NND, 2021a)	 	
 
Figur 	1.2 	Nasjonalanlegg for radioaktivt avfall, med borehullsdeponi for høyradioaktivt avfall	 	
 	
Kilde:	 (NND, 2021a)

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponerin	g av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	12	 	
 
Øvrige elementer i nasjonalanlegget	 	
Fjellhallene på mellomdypt nivå (100 m	eter) for svært lavt	-, lavt	- og 	mellomradioaktivt avfall har et	 av-	
hendingsområde med forbindelser til bakkenivå gjennom en til	gangstunnel (rød/blå i 	Figur 	1.1 og 	Figur 	
1.2) i en skråning på 1:10 og via tre vertikale sjakter (grønn)	: En personellsjakt (grønn) når lagringsdyb-	
den på 100 meter, og helt 	ned til dybde	n på 400 meter i	 fjellhallalternativet.	 	
Før den mulige konstruksjonen av 	fjellhaller 400 meter under bakken	 og påbegy	nnelse av tilhørende 	
avhendingsoperasjoner, er det antatt at en underjordisk demonstrasjonsåpning vil bli konstruert på an-
legg	sområdet til 	dypet på 400 met	er. 	Fjellhallene 	består av en spiralformet tilgangstunnel og innløps	- 	
og avtrekkssjakter samt tillegg	srom nederst 	i sjakten.	 	
Den underjordiske delen av 	anlegget i fjellhallalternativet	 består av forbindelser fra overflatenivå t	il de-	
poninivå	er på 100 og eve	ntuelt 400 meter, tilleggsrom og faktiske deponier. To avsetningstunneler og 	
avsetningshull boret i g	ulvene deres, kalles samlet for det 	dype geologiske deponi for høyradioaktivt 	
avfall	. I borehullalternativet er det ett borehu	ll på noen få	 tusen meter dyb	de med avhendingssone i 	
nedre del (i tillegg til fjellhallene på mellomdypt nivå). Borehullsområdet k	rever for øvrig et sirkulært 	
område med en radius på 50 meter på grunn av sikkerhetshensyn rundt boreriggen, i tillegg til omr	å-	
dene for de 	øvrige elementen	e i anlegget.	 	
På overflaten krevet nasjonalanlegget en del generell infrastruktur som veinett, strømn	ett, kloakk, vann-	
forsyning, eventuell fjernvarme, eksplosiv lagring og diverse. 	Den eksisterende infrastrukturen utenfor 	
depon	eringsanlegge	t skal utnyttes 	så langt det lar seg gjøre. Eksempler på dette inkluderer veinett, 	
vann	- og avløpsledninger, fjernvar	me og strømforsyning.	 	
En ventilasjonsbygning vil bli konstruert i den øvre enden av innløps	- og avtrekkssjakten og driftsbygni	ng 	
for senere	 bruk for person	ellsjakter som når det mellomliggende dybdenivået (100 m). En tunnelportal-	
bygning for de tekniske sys	temene til atkomsttunnelen vil også være nødvendig. Et pakkeanlegg for 	lav	-, 	
mellomlavt	- og ikke	-radioaktivt avfall fra medisi	n, 	forskning,	 industri etc. o	g et avfallsmottaksbygg trengs 	
også. Avfallsmottaket brukes først for 	høyradioaktivt, 	deretter for 	me	llomradioaktivt	 og til slutt for 	svært	 	
lavt	- og lavradioaktivt avfall. 	I mottaket vil det bli foretatt mottakskontroll, forure	nsningstest, 	overføring 	
fra v	eitransportutstyr til beholder/avfallstransportbil, samtidig som det vil være et lokale for midlertid	ig 	
lagring.	 	
Noen andre bygninger og strukturer er også nødvendige. Eksempler på disse er vedlikehold og lagerhall, 
lager/anleg	gsområde, tan	kstasjon og et s	åkalt forskningsbygg for forskningsutstyr og personell. Hvis det 	
skal bygges e	t borehull	deponi	, vil e	t område med en plasseringsbygning for 	borehull	aktivitetene	 være 	
reservert. Kontorbygg og besøkssenter ligger utenfor anlegget	s gjerder.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	13	 	
 
Figur 	1.3 	Illustrasjonskart over nasjonalanleggets elementer på overflatenivå	 	
 	
Kilde:	 AINS	 	
Note: 	Bygninger på deponeringsstedet: 1) Kontorbygg 2) Besøks	senter, 3) Operasjonsbygg, 4) Vakt, 5) Ventilasjonsbygg, 6) 	
Tunnelportalbygg, 7) Emballasjeanleggsområde, 8) Avfallsmottak bygning, 9) Vedlikeholds	- og lagerhall, 10) Forskningsbygning, 	
11) Reservestrømforsyning, 12) Tankstasjon, 13) Kontroll, 14) Sediment	asjonsbassengalternativ, 15) Emplacement	-bygning, 16) 	
Base, 17) , 18) Sedimentasjonsbasseng , 19) Alternativ for nedleggelse av container, 20) Lager / anleggsområde.	 	
Figur 	1.3 viser	 bygningene og 	elementene på bakkenivå 	i nasjonalanlegget	. 	
1.2	 	Rapportens struktur	 	
I kapittel 	2 presenterer 	vi rammeverket 	og metode 	for vår ringvirkningsanalyse	, beskriver hva en ring-	
virkningsanalyse er, og 	hvordan ringvirknin	gsmod	ellen VISTA	-VIRKNI	NG funger	er.	 I kapittel 	3 redegjør 	vi 	
for forutsetninger og 	avgrensninger knyttet til 	nasjonalanlegget,	 som ligger til grunn for beregningene 	
av anleggets omfang og r	ingvirkninger. Vi avgrenser og definerer de 	ulike fasene av investering	en og 	
forklarer hvorfor dette	 er viktig	. I kapittel 	4 presenterer vi resultatene av ringvirkni	ngsanalysen for in-	
vesteringsfasen og den påfølgende driftsfasen, steg for steg, med forklaring. Sammendrag 	og konklu-	
sjoner er gitt før	st i rapporten.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	14	 	
 	
2	 	Hva er en 	rin	gvirkningsanalyse	?	 	
Dette	 kapittelet beskriver 	hva en 	ringvirkningsanalyse	 er, hvordan 	ringvirkningsmodellen VISTA	-	
VIRKNING	 beregner 	de ulike 	ringvirkningene, og 	hvor	 ringvirkningene 	fra nasjonalanlegg	et oppstår	. 	
Spørsmålet i 	ringvirkningsanalysen er primær	t hvor mange a	rbeidsplasser nasjonalanlegget vil gi opphav 	
til gjenno	m leveranser til anlegget, anleggets kjøp av varer og tjenes	ter og gjennom inntektene anlegget 	
skaper. 	 	
2.1	 	En ringvirkningsanalyse er 	et samfunnsregnskap	 	
En ring	virkningsanalyse er et samfun	nsregnskap som	 måler virkningen en virksomhet eller næring i fo-	
kus har på andre virksomheter/næringer gjennom etterspørselseffekter. Virkningene måles som regel i 
produksjon, verdiskaping og sysselset	ting. En ringvirkningsanaly	se 	kan deles inn i fire deler	: 	
• 	Direkte virk	ninger	 	
– 	De direkte virkningene er førsteordensvirkning	ene av næringen	 eller virksomheten	 man stude-	
rer	, dvs. om	fanget av næringen	/virksomheten	 i seg selv.	 	
• 	Indirekte virkninger	 	
– 	De indirekt	e virkningene er den økte p	roduksjonen, verd	iskapingen o	g sysselsettin	gen som 	
oppstår hos leverandører og underleverandører som følge av	 aktiviteten i 	virksomheten/n	æ-	
ringen i fokus.	 	
• 	Induserte virkninger	 	
– 	Virkninger som oppstår som følge av inntektsopptjeni	ng og inntektsbruk	 blant sy	sselsatte, ei-	
ere og det offen	tlige gjennom aktiviteten i næringen/virksomheten i fokus og hos leverandø-	
rer/underleverandører. 	De induserte virkningene kan deles opp i virkninger fra privat konsum 	
og virkninger fra offentlig konsu	m. 	 	
• 	Katalytiske vi	rkninger	 	
– 	Eksterne virkninger som klyng	eeffekter, kunnskapsdeling, innovasjon og lignende. 	 	
Sammenhengen mellom de direkte, indirekte og induserte virkningene kan illustreres i Figur 2.1 under. 
Vistas ringvirknings	modell	 beregner de direkt	e, indirekte og in	duserte v	irkningene	 (målt i produksjon	, 	
verdiskapning og sysselsetting)	, mens de katalytiske virkningene presenteres verbalt 	ettersom disse er 	
de mest kompliserte, og dermed mest usikre, virkningene å anslå. 	For en beskrivelse av Vis	tas r	ingvirk-	
ningsmodell	 se 	Tekstramme 	2.1.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	15	 	
 
Figur 	2.1 	Illustrasjon av hvordan VISTA	-VIRKNING 	ber	eg	ner	 sysselsettingsvirkningene i øko-	
nomien	 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
 	
Tekstramme 	2.1 	VISTA	-VIRKNING	 	
Vista Analyses ringvirkningsmodell VISTA	-VIRKNING analyserer ringvirkninger av 	å etabler	e en virksomhet el	ler næ-	
ring på norsk økonomi. 	Etablering	en påvirker resten av økonomien gjennom etterspørselsend	ringen etter innen-	
landske v	arer og tjenester som skapes 	av investeringen. Ringvirkningsanalyser kan ha ulike fokus, men som regel 	
analyseres omsetnings	- og syss	elsettings	virkninger	. Ringvirkningsmodellen illustrerer viktigheten av næringen eller 	
virksomhet	en for næringslivet i 	en ak	tuell	 kommune	, region	 eller f	or hele Norge. 	 	
Ringvirkningsmodellen VISTA	-VIRKNING beregner følgende effekter:	 	
1. Direkte 	virkninger	, dvs. omfanget (produksjonen og sysselsettingen) av virksomheten som analyseres.	 	
2. Indirekte virkninge	r: Dette er ringvirkningene	 som oppstår hos næringens el	ler virksomhetens leveran-	
dører og underleverandører, og som kommer frem ved å følge effek	ten av impulsen bakover i verdikje-	
den	. Modellen beregner de indirekte ringvirkningene i fem steg bakover i verd	ikje	den	, fra leverandør til	 	
virksomheten i fokus, fra un	derleverandør til leverandør osv. Virkningene blir stadig 	mindre for hvert 	
ledd	 en bevege	r seg bakover i verdikjeden, og etter fem ledd begynner virkningene å være neglisjer-	
bare.	 	
3. Induserte virkninger 	(konsumeffekter	): Verdiskap	ingen og sysselsettingen som 	skapes via de direkte og 	
indirekte virkningene bidrar til inntekter for andre bedrifter o	g ansatte	, og gjennom økte offentlige inn-	
tekter gjennom skatter og avgifter. 	 Virkninge	ne kan deles opp i indus	erte virkninger gjennom pri	vat 	
konsum, og virkninger gje	nnom offentlig konsum. 	 	
a. 	Induserte virkninger fra privat konsum	: Produksjonen	 i virksomheten i fokus (direkte virk-	
ninger) og hos leverandører og underleverandører (indirekte virkninger) 	gir økte lønnsi	nntekter 	
til de sysselsatte	 og økt utbytte til eiere.	 Mo	dellen beregner inntektseffekten, og tar utgangs-	
punkt i at 91 prosent av det	te benyttes til å konsumere andre varer og tjenester som dagligva-	
rer	, restauranter, klesbutikker osv	2. Dette kaller vi 	indus	ert omsetning	, som er de in	duserte 	
 	
2 Konsumand	elen er fratrukket sparing (7	 pst) og grensehandel (2 pst)	, og tar utgangspunkt i tall fra SSB (tabell 	08460).

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	16	 	
 	
virkningene målt i øk	t omsetning. Modellen beregner de 	induserte sysselsettingsvirkningene 	fra 	
privat konsum ved 	å benytte statistikk fra SSB over antall sysselsatte per mill. kroner i omse	t-	
ning	3. 	
b. Induserte virkninger f	ra offentlig konsum:	 De ind	userte virkningene gjennom of	fentlig konsum 	
er beregnet med utgangspunkt økte 	offentlige inntekter	 til stat, kommune og fylkeskommune 	
gjennom avgifter og skatt på lønnsinntekter og utbytte.	 Modellen beregner sysselsettingsvirk-	
nin	gene i offentlig forvaltnin	g som produktet av 	den offent	lige inntektsøkningen gjennom de 	
direkte og indirekte virkningene, og	 offentlig sysselsatte per million kroner i offentlige utgifter	4. 	
Datagrunnlaget	 til modellen er	 Nasjonalregnskapets 	symmetriske 	kryssløpstabeller	 for norsk 	økonomi	, som viser le-	
veranser	 fra hver næring til andre næringer, og helt til 	sluttanvendelsen. Kryssløpet gir faste koeffisienter for lever-	
anser av varer og tjenester mellom næringer	, til å estimere produksjonen, verdiskapingen 	og sysselsettingen som 	
kan 	tilskrives etterspørselen fra	 virksomheten eller næringen i fokus.5 	
I tillegg til virk	ningene mo	dellen beregner	, kommer katalytiske virkninger, som ofte omtales verbalt. 	 	
2.1.1	 	Om 	de ulike måleenhetene i modellen	 	
Produks	jon er målt ti	l basispriser	6 og inkludere	r verdien av omsetning fratru	kket eventuelle skatter og 	
avgifter og tillagt eventuelle subsidier, samt økningen i lagerbeholdning og produksjon i arbeid. Verdi-
skapning er også målt til basispriser og er verdien av bruttoproduksjo	n fratrukket p	roduktinnsats	. Sys-	
selsettingen oppgir hvor	 mange nye arbeidsplasser som oppstår som følge av aktiviteten i virksomhe-	
ten/næringen i fokus og rapporteres i antall årsverk. 	 	
2.2	 	Ringvirkninger for nasjonalanlegget	 	
I det følgende vil vi beskrive hva 	de direkte, in	direkte og in	duserte virkningene 	dreier se	g om for nasjo-	
nalanlegget, og beskrive datagrunnlag	et 	for 	de ulik	e beregningene i modellen	. 	
2.2.1	 	Direkte virkninger 	er	 aktiviteten på nasj	onalanlegget	 	
De direkte virkningene er 	selve	 aktiviteten på 	nasjon	alanlegget	 ell	er i 	tilknytn	ing	 til prosjektet 	om å 	
etabl	ere 	nasjonalanlegget	. Dir	ekte virkninger er 	summen av 	de som er	 ansatt	 på selve nasjonalanlegget 	
og 	de som 	arbeide	r med 	etableringen av anlegget h	os NND. Det 	inkluderer	 de	 ansatte	 i NND som 	arbei-	
der m	ed å lede 	investeringen	 og	 vaktmester	- og 	vaktholdtjenes	ter	 på anlegget i driftsfasen. 	Disse tallene 	
er gitt av NND	s estimater og presenteres i kapittel 	4.1.2	. 	
 	
3 Statistikken for sysselsatte per mill. kroner i omsetning er samlet for alle næringer og var 0,34 sysselsatte 	i 2018 (se SS	B tabell 	
12190)..	 	
4 Statistikk for sysselsatte i	 offentlig forvaltning er hentet fra SSB tabell 13122. Totale driftutgifter til komm	unal og statlig for-	
valtning er hentet fra SSB tabell 10725. I 2018 var det 0,57 offentlig sysselsatte per million kroner i d	riftsutgifter i off	entlig 	
forvaltning. 	Beregning	smetoden tar ikke hensyn til ulik arbeidsintensitet eller lønnsnivå i de ulike offen	tlige næringene.	 	
5 Kryssløpstabellen som benyttes er SSB tabell 1850. Nåværende versjon av modellen benytter kryssløpstabell	en fra 2017, og 	
øvr	ige data fra 2018. Vi 	mener det er rimelig å anta at kryssløpstabellen er representativ også for 2018	-data, og at 	analy-	
sene er representative for et normalår også i dag.	 	
6 Med basispris menes 	den prisen produsenten mottar ved et salg av 	et produkt	 fratrukket produktskatter og til	lagt produkt-	
subsidier	. Basisprisen gir dermed uttrykk for den prisen produsenten netto stå	r overfor. Produksjon i basispris fratrukket 	
produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverd	i. (SSB, 2021)

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg f	or deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	17	 	
 
Det vil ikke væ	re noen 	produksjon eller verdiskaping på anlegget i i	nvesteringsfasen ette	rsom 	anlegget 	
ikke 	er i drift. 	 	
2.2.2	 	De 	indirekte virkningene 	skapes av	 nasjonalanleggets leverandører og underle-	
verandører	 	
De indirekte virkningene er 	effektene 	av 	investeringen	 og driften av nasjonalanlegget 	gjennom etter-	
spørsel etter nor	skproduserte varer og tjene	ster	. Etterspørselsimpulsen v	irker gjennom	 ulike	 næringer 	
i økonomien	. For nasjonalanlegget vil den viktigste leverandørnæringen være bygg	- og anleggstjen	ester, 	
samt underleverandører til denne bransjen.	 	
Ringvirkningsmodellen VIS	TA	-VIRKNING beregner de ind	irekte	 virkningene 	basert på 	nasjonalanleggets 	
utgifter i 	investerings	- og driftsfasen. 	Analysen tar 	utgangspunkt	 i tilgjengelig data fra arbeidet med kon-	
septvalgutredningen for oppbevaring av radioak	tivt avfall, herunder Delrapp	ort kostnader KVU 	(2021a)	 	
kapittel 4. 	Dataene er revidert og godkjent av NND.	 	
2.2.3	 	Induserte virkninger	 gjennom inntektsopptjening og inntektsbruk	 	
Nas	jonalanleggets kjøp av varer og tjenester fra leverandører og underleverand	ører 	(dvs.	 de indirekte 	
vir	kningene	) gir opphav til de i	nduserte virkningene. 	De induserte virkningene 	er virkninger som oppstår 	
gjennom inntektsopptjening og inntektsbruk, og 	kan d	eles opp i virkninger fra privat konsum og virk-	
ninger fra offentlig konsum.	 	
Induserte	 virkninger fra 	privat konsum	 	
Induserte virkn	inger fra privat konsum oppstår som følge av inntektsopptjeningen til de ansatte på	 na-	
sjonalanlegget	 og 	til 	ansatte og 	private eiere	 hos entreprenørselskapene som bygger anlegget	, ingeni-	
ørselskapene s	om foretar beregninger av a	nlegge	t og 	hos 	leverandører o	g underlev	erandører	 til disse	. 	
På fritiden etterspør disse ansatte og eierne 	varer og tjenester som gir økt etterspørse	l i privat nærings-	
liv. 	De	tte gir sysselsettings	virkninger	 hos 	cafeer, restaurante	r, dagligvarebutikker, spor	tsforretninger og 	
så videre, 	som utgjør de induserte 	sysselsettingsvirkninger	 fra privat konsum.	 	
Induserte virkninger fra offentlig konsum	 	
Som følge	 av inntektsopptjening til de ansatte på 	nasjonalanlegget og til de ansatte og ei	ere hos leve-	
randører og und	erleverandører, 	øker 	offentli	ge	 inntekter 	fra	 skatter og avgifter.	 Dette gir grunnlaget for 	
det offentlige velferdstilbudet, og 	medfinansierer 	lærer	e, sykepleiere og andre ansatte offentlig forvalt-	
ning.	 	
2.2.4	 	Katalytiske virkninger	 	
Kat	alytiske virkninger oppstår	 når lokalisering av en virks	omhet påvirker lokaliseringsvalget 	og/eller pro-	
duktiviteten 	til andre virksomheter	 og/eller 	personer	. Denne type virkni	nger er de mest kompliserte å 	
anslå, og de mest usikre å beregne. De katalytiske 	virkningene kan deles i ind	irekte brukernytte	 og	 indi-	
rek	te økonomiske ringvirkninger (også kalt netto ringvirkninger). Indirekte brukernytte og indirekte

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	18	 	
 
økonomiske ringvirkni	nger er eksempler på synergier når større miljøer bringes sammen. Det er i ho-	
veds	ak de indirekte økonomiske 	ringvirkningene som forbindes	 med katalytiske virkninger. 	 	
Vi 	omtaler virkningene som vi mener kan være realistiske, men vi forsøker ikke å anslå virkningenes 	
størrelse. 	 	
2.3	 	Lokale 	og	 nasjonale virkninger	 	
Hovedmålet med analysen er 	å belyse de lokale virkning	ene et nasjonalanlegg vil ska	pe. Selv om	 vi er 	
kjent med at en	kelte 	konkrete 	lokaliseringe	r av anlegget har vært 	diskutert	, begrenser analysen seg ikke 	
til noen spesifikke områder ettersom prosjektet er på et tidlig stadium. 	Det 	innebærer at vi gjør gene-	
relle betraktninger og forutset	ninger når vi anslår de lokale ri	ngvirkningene. 	 	
Direkte sysselsettingsvirkninger antas å være lokale. Det gjelder arbeidsplassene på nasjonalanlegget, 
både bemanningen på anlegget og administrativt, 	inkludert de årsverkene hos	 NND som dedikeres til 	
nasjon	alanlegget. 	 	
De indirekte virknin	gene i det første leverandørleddet er i stor grad lokale, og i økende grad nasjonale 	
bakover i verdikjeden. I det første leverandørleddet antar vi at halvparten av års	verkene som skapes i 	
bygg	- og anleggsbransjen er lokale,	 og 30 prosent av årsverkene i ar	kitektvirksomheter er lokale. Bak-	
over i verdikjeden antar vi at en fjerdedel av årsverkene er lokale. Dette er en forenkling. En av fordelene 
med denne forenklingen er	 at resultatene er like gyl	dige for alle plasseringer av	 nasjonalanlegget. 	 	
De 	lokale sysselsettingsvirkningene gjennom privat konsum følger naturlig andelene lokale virkninger i 	
de direkte og indirekte sysselsettingsvirkningene.	 	
2.4	 	Ringvirkningsanalysen	s beg	rensninger	 	
En ringvirknings	analyse er et samfunnsregnska	p som baserer seg på be	driftsøkonomiske prinsipper og 	
må ikke forveksles med samfunnsøkonomisk lønnsomhet eller samfunnsøkonomiske nytte	-kostnads-	
analyser.	 	
En ringvirkningsanalyse tar utgangspunkt i at	 det er næringen	 (eller vir	ksomheten	) i fokus som oppret	t-	
holder en viss produks	jon hos sine leverandører og underleverandører	, og at den derfor 	opprettholder, 	
understøtter og 	skaper arbeidsplasser. 	Ordet 	«skaper	» gir et 	annet perspektiv enn i	 tradisjonell 	sam-	
funnsøkonomisk teori. 	Tradisjonell teori sier at 	leve	ransene rettet mot næri	ngen i fokus 	vil over tid 	flyt-	
tes til andre næringer	 dersom næringen i fokus bortfaller	. Med andre ord	: om investeringen i 	nasjonal-	
anlegget	 ikke hadde funnet sted	, ville 	leveran	dørene	 flyttet seg til andr	e områder. 	Det samme gjelder 	
inntekten 	nasjonalanlegget skaper	: de samme ressursene ville skapt 	inntekt	 et annet sted i økonomien.	 	
At 	en 	investering, virksomhet eller næring	 netto skaper arbeidsplasser, er derfor ikke riktig i h	enhold til 	
tradisjonell samfunnsø	konomisk teori. Derimot er de	t en rekke	 arbeidsplasser som er tilknyttet 	virksom-	
heten	 og som understøttes av den	, og det er det en ringvirkningsanalyse som dette beregner. For en-	
kelthetens skyld sier vi at 	virksomheten	 «ska	per» arbeidsplasser.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	19	 	
 	
3	 	Forutsetnin	ger 	og avgrensninger	 	
knyttet 	til nasjon	alanlegget	 	
Vi ser	 på 	ringvirkningene	 av å etablere et nasjonalt anlegg for oppbevaring av radioaktivt avfall	, hvor det 	
foreligger to 	alternative konseptuelle løsninger for deponi av hø	yradioaktivt avfall.	 I dette kapi	ttelet 	
presenterer vi forutse	tninger og	 avgrensningene 	knyttet til nasjonalanlegget	 som er	 lagt til grunn i ring-	
virkningsanalysen. 	 	
3.1	 	Alternative konseptuelle løsninger	 for 	deponering	 av radioaktivt av-	
fall	 	
Nasjonalanlegget fo	r lagring og deponering av radioa	ktivt avfall inkluderer: 	 	
• 	Lan	dbasert deponi/o	verflatedeponi for ikke	-radioaktivt 	avviklings	avfall,	 hovedsakelig jord og be-	
tong	 	
• 	Fjellhaller ca. 100 meter under bakken for svært lavradioaktivt, lavradioakti	vt og mellomradioak	tivt 	
avfall	 	
• 	Deponiløsningene for	 høyradioaktivt avfall	 	
I arbei	det med 	konseptvalgutredningen om	 oppbevaring av radioaktivt avfall	 (KVU 	Oppbevaring)	 er det 	
utarbeidet to konseptuelle løsninger for 	hvordan 	høyradioaktivt avfall deponeres	: 	
• 	Fjellhallalternati	vet	: fjellhaller 400 meter under 	bakken 	(se 	Figur 	1.1) 	
• 	Borehullalternativet:	 borehull	 ca. 1	 500	-3 500	 meter 	dyp	t (se 	Figur 	1.2). 	
Vi 	beregner ringvirkningene a	v begge 	løsningene	. Analysen bygges opp på 	en 	måte som tydeliggjør 	
hvilke virkni	nger som er felles for de to 	konseptene og hvilke som er konseptspesifikke. 	Lagring og de-	
ponering av annet avfall ved nasjonalanlegget, og kostnadene knyttet til dette, inngår 	i og er like for 	
begge konseptene.	 	
3.2	 	Avgrensning 	av ringvirkningene 	i investerings	- og driftsfasen	 	
I ringvirkni	ngsanalysen	 behandler 	vi nasjonalanlegget som 	om 	det har en 	investeringsfase	 og en 	drifts-	
fase	. I virkeligheten er det hele noe mer komplisert 	med	 en 	investeringsfase, 	en 	driftsfase og en etter-	
driftsfase, og lengdene på fasene e	r ulike for de forskjellige 	deponi	- og lagertypene	. 	
Aktivitetene fra 	nasjonalanlegget er besluttet bygget til det 	ikke leng	er er aktivitet på anlegget er:	 	
• 	Investeringsfase: 	Byggingen av nasjonalanlegget. Dette 	tar omtrent 	10 år 	for hele anlegget	, uav-	
hengi	g av løsning. 	 	
• 	Driftsfase: 	Plassering av a	vfall i deponiene. 	 	
– 	20 år for 	overflatedeponi	 (det antas at overflatedeponiet vil ta imot avfall mer eller mindre 	
kontinuerlig 	til 	de 	nukleære	 anleggene i Halden og på Kjeller dekom	misjoneres	). 	
– 	100 år for fjellhall	er 100 meter under bakken

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 20	21/29	 	20	 	
 	
– 	4 å	r for fjellhaller 400 meter under bakken	 	
– 	1 år for 	borehull	 	
• 	Etterdriftsfase der det føres kontroll med anlegget i den grad det anses som nødvendig, utfra sik-
kerhetsanalyser og driftserfaringer. 	 	
I det følgende 	forklarer vi hvord	an 	disse fasene 	behandles i v	år analyse. 	 	
Investeringsfasen	 i ringvirkningsanal	ysen	 inkluderer åpenbart 	byggingen av nasjonalanlegget. For enkel-	
hets skyld lar vi også 	fyllingen av deponiene for høyradioaktivt avfall (borehu	ll og fjellhall 400 meter 	
under b	akken) inngå i investeringsfa	sen ettersom 	denne perioden er så kort sammenligne	t med fyl-	
lingen av de øvrige 	lager	- og 	deponi	typene	 (NND, 2021a)	. Videre	 antar vi at deponiene for høyradioak-	
tivt a	vfall kan 	fylles mot slutten av 1	0-årsperioden det tar å bygge	 anlegget	, slik	 at 	investeringsperioden 	
totalt er 10 år.	 	
Dette er en relativt lang investeringsfase for etablering av et anlegg. For andre relativt sammenlignbare 
prosjekter	 i Norge	, ligger inve	steringsfasen på 2	-3 år. Nasjonal	anlegget er riktignok en ny t	ype anlegg i 	
norsk 	sammenheng, slik at vi ikke har noen grunn til å gjøre justeringer på den forutsatte an	leggsperio-	
den. 	 	
I investeringsfasen	 er det de ansatte på anlegget og hos NND som utgjør 	de direkte virkningene. Disse 	
års	verkene knytter seg hovedsake	lig til administras	jon og ledelsen av prosjektet. De indirekte virk-	
ningene ligger i hovedsak i bygg	- og anleggsnæringen som utfører 	investeringen	. Noe knytter seg også 	
til innleid spesialkompeta	nse på ingeniørtjenester, prosjek	tledelse og administrasjon. D	e induserte virk-	
nin	ger ligger i inntektsanvendelsen fra verdiskapningen i bygg	- og anleggsbedriftene og ingeniørtjenes-	
ter, pluss leverandører. 	 	
Driftsfasen	 i ringvirkningsanalysen	 består av 	fyll	ing av overfl	atedeponi og fjellhaller 100 meter under 	
bakken (l	av	-, mellomlavt	- og ikke	-radioaktivt avfall)	, samt 	etterdriftsfasen med kontroll av anlegget. 	Fyl-	
lingen av 	overflatedeponi og fjellhaller 100 meter under bakken tar henholdsvis 	ca	. 20 og 100 år	. I ana-	
lysen f	ordeler vi alle drifts	- og vedlikeholdskostnader jevnt utover en 100års	-periode, for å skape et 	
gjennomsnittsår som fanger alle aktivitetene på anlegget gjennom hele driftsfasen. 	I virkeligheten vil de 	
årlige kostnadene svinge gjennom periode	n, blant annet	 forsvinner drift	- og vedlikeholdskostnader av 	
overflatedeponiet etter 20 år.	 	
I driftsfasen er det driften av nasjonalanlegget som gir opphav til de direkte virk	ningene. Leveransene 	
til nasj	onalanlegget gir de indirekte virkningene og innebær	er aktivitet fortrinnsvis innenfor produksjon 	
av byggevarer, redskaper og annet materiell. D	e induserte virkningene er knyttet til inntektsbruken fra 	
verdiskapningen i nasjona	lanlegget, samt inntektsbruke	n fra verdiskapningen hos underleverandører. 	 	
Ringvi	rkningene i i	nvesterings	- og driftsfasen er 	med andre ord	 fundamentalt forskjellige	 og 	det e	r ulike 	
ringvirkninger knyttet til	 hver fase	. Vi analyserer 	ringvirkninger i begge 	faser.	 Resultatene fra analys	en	e 	
er presentert i kapittel 	4.1	 og 	4.2	. Beregningene av driftskostnadene som ligger til grunn for analysen 	
har vi g	jort med bakgrunn i AINS	 (2020)	 og NND 	(2021a)	, og er beskrevet 	i Vedlegg 	A.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	21	 	
 	
3.3	 	Oppdaterte forventningsverdier 	for 	investeringskostnade	r legges til 	
grunn	 	
Som input i 	vår ringvirkningsmodell benytter vi oversend	t materiale fra WSP 	med oppda	terte forvent-	
nings	verdier 	for investeringskostnadene 	på	 detaljert 	kostnadsnivå	, utarbeidet ved usikkerhetsanalyse i 	
forbindelse med KVU	-arbeidet.	 Der de aggregerte forventningsverdiene ikke samsvarer med summen 	
av 	forventningsv	erdiene	 på de detaljerte 	kost	nadspostene	, benytter vi det siste. 	Generelle kostnader	 	
og usikkerhet	er fordeles proporsjonalt på de øvrige kost	nadspostene. 	 	
Investeringskostnadene slik de fr	amkommer av usikkerhetsanalysen og kapittel 4 i Delrapport kostnader	 	
i KVU, samt øvrige dokumente	r knyttet til prosjektet nasjonalanlegg, er fordelt i f	ølgende 	(aggregerte) 	
kostnadsposter: 	 	
A. Felles	 	
B. Infrastruktur	 	
C. 100	-meter	 	
D. Fjellhall/	400	-meter	 	
E. Borehull	 	
F. 	Overflatedeponi 	 	
De samlede	 investerings	kostnadene 	for nasjonalanlegget fo	r hver av	 de to 	alternative	 løsningene	 består 	
av kombinasjonen	: 	
• 	Fjellhallalternativ 	= A+B+C+	D+F	 	
• 	Borehullsalternativ = A+B+C+	E+F

Ringvirkninger av nasjon	alt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	22	 	
 	
4	 	Ringvirknin	ger i investerings	- og 	
drift	s	fasen	 	
I dette kapittelet beregner vi alle ringvirkningene ved å etablere 	nasjonalanlegge	t: de direkte virk-	
ningene	 av 	anlegget,	 de indirekte virkningene gjennom økt etterspø	rsel hos underleverandører	 og	 de 	
induserte virkningene fra økt privat og offentlig konsum	. Vi rapporterer	 virkninger	 for 	produksjon, 	ver-	
diskapning og sysselsetting for hver	t investeringsalternativ.	 I a	nalysen s	killes det mellom virkningene 	
som oppstår i in	vesterings	- og driftsfasen	 (hhv. kapittel 	4.1	 og 	4.2	). I inves	teringsfasen beregnes ring-	
virkninger for begge deponil	øsninger	. Ettersom både 	inves	terings	- og driftsfasen medfører impulser i 	
økonomier h	vert år, er d	e beregnede ringvirkningene i 	begge fasene	 oppgitt som 	gjennomsnittlige	, år-	
lige 	virkninge	r for 	hvert alternativt konsept	. 	
Videre representerer de beregnede rin	gvirkningene nasjonale anslag	. I kapittel	 4.3	 diskuterer	 vi hvor 	
mye av de tallfestede virkningene kan tenkes å 	væ	re lokale, dvs. tilfalle vertskommunen. Til slutt 	be	sk-	
river vi 	katalytiske virkni	nger	 ved å etablere nasjonalanlegget	 verbalt i kapittel 	4.4	. 	
4.1	 	Investerings	fasen	 	
I de nest	e delkapitlene presenterer vi 	først	 kostnadene	 i investeringsfasen. Deretter	 analyserer vi ring-	
virkningene for 	fjellhallalternativet og bore	hullalternativet separat, og presenterer de årlige, samlede 	
sysselsettings	virkning	ene for	 de to alternative konsepte	ne på slutten av hvert delkapittel. 	 	
4.1.1	 	Kostnader i investeringsfasen 	 	
De samlede kostnadene	 i investeringsfasen 	er vist	 i Tabel	l 4.1. Her 	fremh	eves	 kostnadene som er felles 	
for begge alternative løsninger	 og	 kostnadene som er unike f	or hver	t alternativ	t konsept	. De totale kost-	
naden	e for fjellhall	alternativet er 	for eksempel 	summen av kostnade	ne i kolonnen Felles og 	i kol	onnen 	
Fjellhall	, og tilsvarende er de totale kostnadene for borehullalternativet summen	 av 	Felles	 og 	Borehull.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	23	 	
 
Tabel	l 4.1 	Totale kostnader i investeringsfasen	. Mill. kroner	 	
Kostna	dspost	 	Felles	 	Fjellhall	 	Bore	hull	 	
1. 	Rigg og drift av byggeplass	 	601	 	360	 	141	 	
2. 	Bygning	 	1 537	 	1 201	 	579	 	
3.-6. VVS, el, tele, heis	 	289	 	- 	- 	
7. Utendørsarbeid/infrastruktur	 	432	 	- 	- 	
8. Generelle kostnader	 	1 962	 	538	 	231	 	
9. 	Spesielle kostnader (tomt)	 	157	 	- 	- 	
Uspesifiserte kostnader	 	662	 	267	 	123	 	
Dels	um	 	5 640	 	2 366	 	 1 074	 	
Estimatusikkerhet	 	975	 	154	 	64	 	
Sum	 	6 615	 	2 520	 	1 137	 	
Totale investeringskost	nader, ekskl. driftskostnader	 	 	9 135	 	7 752	 	
Drifts	- og 	vedlikeholdskostnader	 	 	170	 	55	 	
Forsegling og rivnin	g av overflateanlegg	 	 	465	 	140	 	
Totale investeringskostnader	 	 	9 770	 	7 947 	
Kilde:	 NND 	(2021a)	, WSP 	og Vista Analyse	 	
De 	samlede	 investeringskostnadene for fjellhallalternativet	 er 	på 	ca. 9,1 mrd. kroner og 	ca	. 7,	8 mrd. 	
kroner for borehu	llalternativet. 	Av	 de totale	 investeringskostnadene utgjør felleskostnadene	 6,6 mrd. 	
kroner. 	 	
Felleskostnadene 	er kostnader som i stor g	rad er 	uavhengig av valg av konsept	. I felleskostnadene inngår 	
generelle 	felles	kostnader ve	d etablering av nasjonalanleg	get, kostnader knyttet til infrastruktur, etab-	
lering av fjellhaller 100 meter under bakken og overflatedeponi.	 De to største kostnadspos	tene 	so	m 	er 	
felles	, er 	generelle	 kostnader	 og 	bygning	. Generelle kostnader utgjør nesten 2 	mrd. kroner	 totalt over 	
inves	teringsfasen,	 og omfatter blant annet kostnader knyttet til grunnundersøkelser på tomt, og sikker-	
hetsrapporter, samt byggherrekostnader.	 Denne 	investeringskostnade	n før	er til impulser 	rettet mot	 	
næringen	e arkitektvirksomhet og 	teknisk konsulentvirksomhet, 	og teknisk prøving og analyse	7. 	
Det settes av 1,5 mrd. 	kroner 	til 	bygning	, som	 omfatter	 kostnader til å bygge bygninger ved 	nasjonalan-	
legget	, samt 	andre tekniske anlegg og strukturer	 tilhørende fjellhaller 100 meter under bakke	n. Rigg og 	
drift av byggeplas	s er også en viktig del 	av 	byggeprosessen 	i investeringsfasen 	og 	utgjør 600 mill. kroner. 	
Begge disse investeringskostnadene	 fører til i	mpulser 	rettet mot	 bygg	- og anleggsnæringen	8. I tillegg er 	
det identifisert kostnader knytt	et til tekniske 	installasjone	r og	 utendørsarbeid, inkl. infrastruktur, 	som 	
også 	går 	via 	bygg	- og anleggsnæringen	. 	
I den siste 	kostnadsposten	 spesielle	 kostnader	 inn	går	 kjøp av tomt	 på 	ca. 160 mill. kroner	, og impulsen 	
for denne investeringskostnaden 	havne	r innenfor 	næringen 	omsetning	 og	 drift av fast eiendom	9. Det 	
kan diskuteres om dette	 heller	 burde 	vært ført	 til private eller 	til det offentlige, avhengig av hvem 	so	m 	
eier tomta 	i dag. 	Kjøpes 	tomta 	fra	 eiendomsutviklingsselskaper	, går 	pengene til 	dette sel	skapet, som 	
igjen kanaliseres	 til deres leverandører bakover i verdikjeden, og skaper således 	arbeidsplasser i denne 	
verdikjed	en. Kjøpes tomta 	fra 	private eiere	, øke	r privat konsum, og det skapes 	flere arbeidsplasser på 	
 	
7 NACE	-kode 71. For mer informasjon se SSBs 	Standard for næringsgrupperinger	. 	
8 NACE	-kode 41	-43.	 	
9 NACE	-kode 71.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	24	 	
 
restauranter, butikker og andre tilb	ud en privatperson typisk ben	ytter seg av. Kjøpes tomt	a fra	 det of-	
fentlige, f	or eksempel	 vertskommunen for anlegget, 	går penge	ne	 til offentlige velferdstilbud og ord-	
ninger som skaper flere arbeidsplasser i barnehager, sykehjem, skoler o	g liknende. 	 Vi har 	altså valgt det 	
første. Det h	ar litt å si for antalle	t arbeidsplasser som skapes, men me	st å si for 	hvilke arbeidsplasser 	
som skapes. 	 	
For både 	fjellhall	alternativet	 og borehull	alternativet	 er den største kostnadsposten	 bygning	, men 	inn-	
holdet i kostnadspos	ten er ulik	 for de to konsept	ene	, noe 	som er naturlig ettersom alternativene er 	
konseptu	elt forskjellig	. I fjellhallalternativet 	er kostnaden på 1,2 mrd. kroner	 og	 omfatter	 bygge	kostna-	
der	 til tekni	ske anlegg som 	kulverter, tunneler, 	systemer og utstyr	, sam	t undersøkelser	 under bygging	. 	
Bygging av borehull krever 	derimot	 andre typer bygg	- og 	anleggsarbeider	, og her	 inngår 	det	 kostnader 	
til bygging av overflateanlegg, b	orehull og oppsett av grunnvannovervåkingssystemer. 	Den estimerte 	
bygning	skostnaden for bor	ehull er på 	0,6 mrd	. kroner	, og er betydelig lavere enn 	løsningen med fjellhall.	 	
I anal	ysen av ringvirkningene i investeringsfasen vil naturligvis førsteordenseffekt	en av fjellhallalterna-	
tivet gi høyere ringvirkninger enn borehullalternativet, fordi invest	eringen er høyere. 	For begge 	alter-	
nativer vil det være kostnader til 	rigg og drift av b	yggeplass 	og 	andre 	generelle kostnader (grunnunder-	
søkelser og byggherrekostnad	er) 	som 	er direkte 	knyttet 	til hvert alternativ.	 	
I ringvirkningsanalysen må vi 	også 	fange 	opp de uspesifiserte kostnade	ne og den generelle estimatusik-	
kerheten. I beregning av ri	ngvirkningene er disse kostnadene derfor fordelt 	proporsjonalt 	på kostnads-	
post	ene 1.	-9. i 	Tabel	l 4.1, etter kostnadspostenes størrelse. 	 	
4.1.2	 	Direkte	 og indirekte virkninger 	 	
De 	direkte og indirekte virkningene fra fjellhall	- og 	borehull	alternativet	 er presentert i 	Tabell 	4.2. Her 	
present	eres 	produksjon	 og verdiskapning 	som kan tilskrives ette	rspørs	elsøkningen fra investeringen	, 	
samt sysselsetting	svirkninge	ne. Tabellene viser de årlige beregnede virkningene gjennom hele investe-	
ringsperioden på 10 år.	 	
De direkte virkningene 	i investeringsfa	sen handler om	 de årsverkene som 	oppstår 	på nasjonalanlegget 	
og hos NND til å arbeide med prosjektet som følge av investeringsbeslutningen.	 NND anslår selv, ovenfor 	
oss, at i	nvesteringsfasen ventes å gi direkte opphav til 15 årsverk per år over 10 år, knyt	tet til admini	st-	
rative oppgaver o	g byggherreansvar.	 Disse årsv	erkene er felles for de to konseptene. 	Det er ikke knyttet 	
noe verdiskapning eller produksjon til nasjonalanlegget i investeringsfasen	, ettersom det kun er utgifter 	
i denne perioden	.10 	
Aktivite	ten fra inves	teringen i nasjonala	nlegget 	øker	 etterspørselen e	tter innsatsfaktorer	 og 	-varer	, og 	
vi 	opplever en kjede med 	økt behov for innsatsfaktorer 	og høyere produksjon 	i andre næringer	 (indi-	
rekte 	ringvirkninger)	. Ettersom 	fjellhallalternativet	 innebær	er en størr	e investering enn	 borehull	alt	er-	
nativet	, gir det større	 indirekte sysselsettingsvirkninger	, med 	734	 årsverk mot 	597	 årsverk i 	borehull	al-	
ternativet.	 Investeringer som er felles for de to konsept	ene står for 482 årsverk av de indire	kte syssel-	
settin	gsvirkning	ene	. I tillegg kommer de 15 årsverkene på nasjonalanlegget og hos NND som også er 	
felles for begge konseptene.	 	
 	
10 Det vil være noe verdiskaping og p	roduksjon i de 	siste årene av 	investeringsfa	sen, ettersom vi har lagt kostnadene i den korte 	
driftsfasen innunder investeringsfasen i 	våre beregninger (se	 kapittel	 3.2	) men vi ser for enkelthets skyld bort fra disse her.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avf	all	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	25	 	
 
Tabell 	4.2 	Direkte og indirekte v	irkninger i investeringsfasen	. Å	rlige	 virkninger	. 	
 	
 	
Verdiskapning	 	
(mill. kroner	) 	
Produksjon	 	
(mill. kroner	) 	
Sysselsetting 	 	
(antall å	rsver	k) 	 	
Fjellhall	 	
Direkte virkning	 	- 	- 	15	 	
Indirekte virkninger 	 	746	 	1 773	 	719	 	
Sum	 	746	 	1 773	 	734	 	
Borehull	 	
Direkte 	virkning	 	- 	- 	15	 	
Indirekt	e virkninger	 	608	 	1 432	 	58	2 	
Su	m 	608	 	1 432	 	597	 	
 	Hvorav felles	 	508	 	1 184	 	482	 	
Kilde: Vista 	Analyse	 	
4.1.3	 	Induserte virkninger	 	
I beregningen av de induserte virkningene 	i investeringsfasen	 skiller vi mellom virkninger gjennom privat 	
konsum og virkning	er gjennom offentlig konsum.	 	
Virkninger gje	nnom privat konsum	 	
De induserte virkningene gjennom privat konsum oppstår fra privatpersoners økte konsum av økt lønns-
inntekt eller utbytte som følge av de direkte og indirekte virkningene. Konsumøkningen tilsvare	r inn-	
tektsøkningen fratrukket	 skatt	, sparin	g og grensehandel	 (som beskrevet i kapittel 	2). Dette er oppsum-	
mert i radene under 	indusert omsetning	 fra lønn og utbytte 	i Tabell 	4.3. Som vi ser av t	abellen er lønns-	
inntekten dominerende for de induser	te virkningene av økt privat konsum	 for begge alternativene	. For 	
konsept	et hvor høyradioaktiv	t avfall deponeres i	 fjellhall	 er de	n induserte 	omsetning	en	 243 mill. kroner 	
årlig	, m	ot 	198	 mill. kroner	 for borehullalternativet. 	Dette tilsvarer 	henholdsvis 	84	 og 68 	årsverk	 i privat 	
næringsliv 	med dagens 	strukturer	. Av disse er 165 mill. kroner og 56 årsverk felles for de to alternati-	
vene.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	26	 	
 
Tabell 	4.3 	Induser	te virkninger gjennom privat konsum i investeringsfasen	. Å	rlige virkninger	. 	
 	 	Fjellhall	 	Borehull	 	
Indusert omsetning 
(mill. kroner)	 	
Fra lønn	 	219	 	178	 	
Fra utbytte	 	24 	20	 	
Totalt	 	24	3 	198	 	
Hvorav 	felles	 	 	 	165	 	
Sysselsetting	 fra indusert omsetning	 (antall årsverk)	 	84	 	68	 	
 	Hvorav felles	 	 	56 	
Kilde: 	SSB og 	Vista Analyse	 	
Virkninger gjennom offentlig konsum	 	
Den økte offentlige inntekten oppstår gj	ennom 	økte 	avgifts	- og skatte	inntekter fra de direkte og indi-	
rekte virkningene av tiltaket. 	For hver inntektskrone 	som g	år 	til det offentlige antar vi at 	offentlig sektor	s 	
konsum	 øker	 tilsvarende, eksempelvis 	i form 	av 	undervisning	 eller helse og omsorg	. N	år én krone allo-	
keres til und	ervisning	, øker det tilbudet av undervisning til befolkningen og med det også etterspørsele	n 	
etter arbeidskraft i undervisning. 	Deler	 av denne kronen går til kompensasjon for arbeidskraft	 (lønn	) og 	
noe går til driften av underv	isning 	(skolebygninger, læreb	øker og så videre	). 	
Tabell 	4.4 oppsummerer de induserte virkninge	ne som oppstår som følge av økt of	fentlig etterspørsel 	i 	
investering	sfas	en.	 Investeringen i f	jellhallalter	nativet er beregnet 	til 	å øke 	offentlig inntekter med 	36	0 	
mill. kroner	. D	ette 	er betydelig mer enn den offentlige inntektsøkningen fra borehullalterna	tivet som er 	
beregnet til 	294	 mill. kroner. 	Av den offentlige inntektsøkningen er 	24	7 mill. kroner felles for de to kon-	
septene, altså	 uavhengig av hvilken 	deponi	løsning for 	høyradioaktiv	t avfall som velges. 	Tilsvarende gir 	
fjellhallalternativet 	økt offentl	ig sysselsetting	 på totalt 	20	5 årsverk og borehullalternativet 	168	 årsverk	 	
per år	, hvorav 141 av årsverkene er felles for de to ko	nseptene.	 	
Tabell 	4.4 	Induserte virkninger gjennom offentlig etterspørsel i in	vesteringsfasen. 	Årlige virk-	
ninger	 	
 	 	Fjellhall	 	Borehull	 	
Offentlige inntekter	 	
(mill. kroner)	 	
MVA	 	187	 	15	2 	
Skatter og avgifter	 på personlig inntekt	 	158	 	129	 	
Skatt på utbytte	 	16	 	13	 	
Totalt	 	36	0 	29	4 	
Hvorav felles	 	 	 24	7 	
Sysselsetti	ng fra offentlige inntekter (antall årsverk)	 	20	5 	168	 	
 	Hvorav felles	 	 	141	 	
Kilde: 	SSB og 	Vista	 Analyse	 	
4.1.4	 	Samlet sysselsetting	svirkning	 i investeringsfasen	 	
Tabell 	4.5 viser de totale sysselsettings	virkningene	 fra investeringen i nasjonalanlegget	 for fjellhallalter-	
nativet og borehullalternativet	, samt 	sysselsettingsvirkningen s	om er felles for begge konsep	tene	.

Ringvirkning	er av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	27	 	
 
Tabellen viser de totale syssel	settingsvirkni	ngene 	som stammer fra investeringen av nasjonalanlegget	, 	
regnet	 per år	. Fjellhallalternativet er 	beregnet til å 	kunne gi opphav til 	omtrent 1	 023	 årsverk 	årlig	 i 	
investerings	perioden. 	Borehullalternative	t vil kunne skape 	833	 årsverk 	årlig	 i investeringsperioden. 	Av 	
disse er 	694 årsverk felles for begge konseptene	. 	
Tabell 	4.5 	Årlig	 sysselsettings	virkni	nger	 fra investeringsfasen.	 Antall årsverk.	 	
 	Fjellhall	 	Borehull	 	Felles	 	
Direkte impuls	 	15	 	15	 	15	 	
Indirekte virkninger	 	719	 	58	2 	482	 	
Induserte virkninger fra privat konsum	 	84 	68	 	56	 	
Induserte virkninger fra offentlig konsum	 	20	5 	168	 	141	 	
Totalt	 	1 023	 	833	 	694	 	
Kilde: 	SSB og 	Vista Analyse	 	
4.2	 	Driftsfasen	 	
Drif	tsfasen 	starter etter at nasjonalanlegget er bygget og deponi med høyradioaktivt avfall er 	forseglet. 	
Driftsfasen	 og tilhøre	nde driftskostnader	 er lik	e for begge alternative konsepte	ne,	 i og med at kostna-	
dene	 som skiller 	konsep	tene faller i investeringsfas	en. 	 	
Som beskrevet i kapittel 	3.2	 består 	driftsfasen 	av	 etterfylling og deponering av 	svært lavr	adioaktivt, lav-	
radioaktivt, mellomradioaktivt og 	ikke	-radioaktivt avfall, samt 	ettersyn	 og 	kontroll ved	 anlegget. 	Drifts-	
fasen har 	en	 total varighet på 100 år. 	Fjellhallene som ligger 100 meter under bakken 	vil 	ha kontinuerlig 	
etterfylling 	gjennom 	perioden,	 mens 	overflatedeponie	t vil være full	t etter 20 år. 	 	
De neste årene av driftsf	asen 	(etter år 20) 	vil det være færre ansatte på anlegget. P	å slutten av driftsfa-	
sen 	(etter år 95 i driftsfasen	) vil det	 komme en nedleggingsfase	. Det	 er 	estimert 	at ca. 30 årsve	rk 	vil gå 	
med	 til å fjerne konstruksjoner, gjenfyll	e tunneler og sjakter, samt a	nnet gjennomfyllingsarbeider. 	I 	
denne nedleggingsfasen, som har en varighet på 3	-5 år, vil det 	kunne 	være behov for	 mer	 enn	 30 	årsverk	 	
ved nasjonalanlegget	, trolig opp mot 50 å	rsverk 	(AINS Group, 2020)	. 	
Vi beregner 	ringvirkningene av et gjennomsnittlig 	(representat	ivt) 	driftsår	. Det innebærer at vi beregner 	
gjennomsnittskostnaden for hver 	kostna	ds	post over driftsperioden og	 bruker dette som input i 	den vi-	
dere analysen. 	 	
Kostnadene	 i driftsfasen 	som 	knytter seg til	 leveranser av varer og tjen	ester fra leverandører og 	gir opp-	
hav til	 de indirekte virkningene, 	gjelder	 drift og vedlikehold 	av anl	egget	, samt	 forsegling og 	riv	ning	 av 	
overflateanlegg	, felles	områder og struktur	. De 	årlige og 	samlede 	kostnadene	 i driftsfasen er presentert 	
i Tabell 	4.6. Driftskostnadene utgjør	 57	 mill. kroner årlig, hvor	 mesteparten går til 	drift og vedlikehold	. 	
Hele 	utgiftsi	mpulsen går 	inn i	 økonomien 	gjennom 	næringen bygg og anlegg	11. 	
 	
11 NAC	E-kode 41	-43. F	or mer informasjon se SSBs 	Standard for næringsgrupperinger	.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	28	 	
 
Tabell 	4.6 	Kostnader i driftsfasen	 for et	 gjennomsnittlig	 driftsår	 og totalt for hele driftsperio-	
den	 	 	
Årlige driftskostnader	 	
(mill. kroner)	 	
Totale	 driftskostnader	 eksl. 	
lønn t	il ansatte	 	
(mill. krone	r) 	
Drift og vedlikehold	 	19	,5 	1 950 	
Forsegling og 	riv	ning	 av overflateanlegg	 	8 	790	 	
Totalt	 	27 	2 740 	
Kilde:	 NND 	(2021a)	 og Vista Analyse	 	
Beregningen av driftskostnadene er beskrevet i	 Vedlegg	 A. 	
4.2.1	 	Direkte og indirekte virkninger	 	
I driftsfa	sen er det aktiviteten ved na	sjonalanlegget i seg selv som gir opphav til de direkte virkningene. 	
Videre krever d	riften	 av anlegget	 en del varer og tjenester som fører til produksjons	- og	 sysselsettings-	
virkninge	r hos leverandører og underleverand	ører i res	ten av 	den norske 	økonomien	, som gir opphav 	
til de indirekte virkningene.	 De direkte og indirekte produksjons	- og sysselsettings	virkningen	e i driftsfa-	
sen er presentert i	 Tabell 	4.7. 	
I driftsfasen er det 	som nevnt 	forventet at anleg	get vil ha en 	bemanning	 tilsv	arende 30 årsverk per år. 	
Dette utgjør de direkte sysselsettingsvirkningene i 	denne fasen	. De indirekte	 sysselsettings	virkningene 	
som skapes av aktiviteten ve	d nasjonalanlegget er beregnet til 	20	 årsverk. 	 	
Tabell 	4.7 	Direkte og indirekte virkninger i et gjennomsnittlig driftsår	 	 	
Verdiskapning	 	
(mill. kroner)	 	
Produksjon	 	
(mill.	 kroner)	 	
Sysselsetting 	 	
(antall å	rsverk	) 	
Direkte 	virkning	 	 	 	30	 	
Indirekte virkninger	 	20	 	52	 	20	 	
Totalt	 	20	 	52	 	50	 	
Kilde:	 AINS 	Group 	(2020)	 og Vista 	Analyse	 	
4.2.2	 	Induserte virkninger	 	
I beregningen av de induserte 	virkningene i driftsfasen skiller vi mellom virkninger	 gjennom privat kon-	
sum og virkninger gjennom offentlig k	onsum.	 	
4.2.2.1	 	Virkninger gjennom pri	vat konsum	 	
De induserte virkningene gjennom 	privat konsum i driftsfasen er oppsummert i 	Tabell 	4.8. De induserte 	
virkningene gjennom privat konsum	 oppstår fra privatpersoners økte konsum av økt lønnsinn	tekt eller 	
utbytte som følge 	av de direkte og indirekte virkningene. Konsumøkningen	 tilsvarer inntektsøkningen 	
fratrukket skatt, sparing og grensehandel. 	Resten av	 disponibel inntekt brukes på konsum 	av varer og 	
tjenester kjøpt	 i Norge.	 De induserte syssel	settingsvirkningene fra priva	t konsum er beregnet som be-	
skrevet i 	kapittel	 2.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	29	 	
 
Den induserte omsetningen 	er estimert til 	12	 mill. kroner årlig	, hvor 	mesteparten av virkninge	ne 	av 	økt 	
privat konsum 	skjer gjennom økte	 lønnsinntekter. 	De induserte 	sysselsettingsvirkningene	 fra privat kon-	
sum er estimert til 	4 årsverk per år. 	 	
Tabell 	4.8 	Induserte virkninger g	jennom privat konsum i e	t gje	nnomsnittlig driftsår	 	
 	 	Driftsår	 	
Indusert omsetning	 	
(mill. 	kroner)	 	
Fra lønn	 	11 	
Fra utbytte	 	1 	
Totalt	 	12	 	
Sysselsetting fra indusert omsetning (antall årsverk)	 	4 	
Kilde: 	SSB og 	Vista Analyse	 	
4.2.2.2	 	Virkninger gjennom offentlig	 konsum	 	
Tabell 	4.9 oppsummerer de induserte virkningene 	som oppstår 	gjennom 	økte offentlig inntekter	 fra de 	
direkte og indirekte virkningene av tiltaket. 	For hver krone 	økt offentlig inntekt	 antar vi at 	offentli	g kon-	
sum øker	 tilsva	rende	., De årlige a	vgifts	- og	 skatteinntektene fra de direkte og indirekte virkningene	 fører	 	
dermed	 til en 	tilsvarende 	økning i offentlig etterspørsel. 	Den offentlige inntekts	- og etterspørselsøk-	
ningen 	som 	skapes	 av et 	gjennomsnittlig driftsår 	ved nasjonal	anlegget 	er beregnet til 	13	 mill. kroner 	
årlig	. De induserte 	sysselsettingsvirkningen	e som skapes gjennom økt offentlig etterspørsel 	er 	på 	8 års-	
verk.	 	
Tabell 	4.9 	Induserte	 virkninger gjennom offentlig etter	spørsel i et gjennomsnittlig 	dri	ftsår	 	
 	 	Driftsår	 	
Offentlige 	inntekter	 	
(mill. kroner	) 	
MVA	 	5 	
Skatter og avgifter på personlig inntekt	 	8 	
Skatt på utbytte	 	1 	
Totalt	 	13	 	
Sysselsetting fra offentlige inntekter 	(antall årsverk)	 	8 	
Kilde:	 SSB og	 Vist	a Analyse	 	
4.2.3	 	Samlede sysselsetti	ngs	virknin	g i driftsfasen	 	
De totale sysselsettingsvirkningene 	i et gjennomsnittlig driftsår 	i er oppsummert i 	Tabell 	4.10	. Driftsfa-	
sen	 er beregnet til å kunne gi opphav til 	62	 årsverk årlig	.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av rad	ioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	30	 	
 
Tabell 	4.10	 	Samlede sysselsettings	virkning	er 	i et gjennomsnittlig år i driftsfasen	 	
 	Sysselsetting 	 	
(antall årsverk)	 	
Direkte 	virkning	 	30	 	
Indirekte virkninger	 	20	 	
Induserte virkninger fra pr	ivat konsum	 	4 	
Induserte vir	kninger fra offentlig konsum	 	8 	
Totalt	 	62	 	
Kilde:	 SSB og	 Vista Analyse	 	
Merknad: Gjelder de 20 første driftsårene	 	
4.3	 	Lokale virkninger	 	
I kapittel 	2 beskrev vi hvordan vi har beregnet den lokale 	andelen av nasjonalanleggets sysselsettings-	
virkninge	r i 	investeringsfasen og 	i driftsfasen. 	Dette fremkommer også av beskrivelsen av de direkte, 	
indirekte og induserte vir	kningene nedenfor.	 Et lokalt 	årsverk innebærer at arbeidsplassen for dette 	
årsverket 	er i nærområdet til nasjonalanlegget.	 I investeringsfase	n er de	 lokale 	syssel	settings	virkning	ene 	
257	 årsverk totalt for borehullalternativet og 	319 årsverk for fjellha	llalternativet. 	I driftsfasen	 er det 	42 	
lokale årsverk som skapes for begge alternativene	. Tabell 	4.11	 viser totaltallene brutt ned i direkte	, in-	
direkte og induserte virkninger fra privat og fra offentlig konsum. 	 	
Tabell 	4.11	 	Lokale sysselsettings	virkning	er i investerings	- og driftsfase	n. Antall årsverk	 	
 	Investeringsfase	 	Driftsfase	 	
 	Fjellhall	 	Bo	rehull	 	Fjellhall	 	Borehull	 	
Direkte virkning	 	15	 	15	 	30	 	30	 	
Indirekte virkninger	 	249	 	200	 	8 	8 	
Induserte virknin	ger fra privat konsum	 	28 	22 	3 	3 	
Induserte virkninger fra offentlig konsum	 	27	 	20 	1 	1 	
Totalt	 	319	 	257	 	42 	42 	
Hvorav felles	 	217	 	42 	
I investeringsfas	en 	er alle de direkte sysselsettingsvirkningene lokale. Dette er års	verkene på 	nasjonal-	
anlegget	, som naturligvis er lokale	, og årsverkene hos NND som vi forenklet også antar er lokale. 	De 	
indirekte virkningene i investeringsfasen dreier seg i første 	omgang	 om de som bygger	 anlegget. 	Hoved-	
vekten av disse vil være fra bygg	- og anleggsbransjen. 	Selv om n	oe av denne arbeidskraften kan være 	
hyret inn fra selskaper som normalt holder til i andre byer	, vil arbeidsplassen til disse arbeiderne i pe-	
rioden 	anleg	get re	ises være på det stedet nasjonalanlegget blir lagt.	 	
Noe av	 invester	ingsutgiftene vil gå til tjen	ester om ingeniører og annen spesialkompetanse. Noe av 	
dette arbeidet kan i større grad sannsynligvis gjøres fra 	andre steder, men vi har forenklet antatt at a	lle 	
som 	utfører arbeidet som tilsvarer de direkte investeri	ngsutgift	ene for nasjonalanlegget vil 	ha arbeids-	
plass i den aktuelle vertsbyen. 	Det er viktig å påpeke at det ikke er et 	en	-til-en	 forhold mellom disse 	
arbeidsplassene og permanent 	tilflytting.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	31	 	
 
Etter hvert	 som vi beveger oss bakover i verdikjeden, fra lev	erandør t	il underleverandører, blir de	 lokale 	
andelene gradvis mindre. Forenklet ha	r vi antatt at	 en fjerdedel 	av 	etterspørselen hos underleverandø-	
rene vil dekkes av loka	lt tilbud	. Dette er forhand	lerne som leverer 	byggematerialer	 og utstyr til 	bygg	- og 	
an	leggsarbe	iderne på anlegget, og produs	entene som leverer råmateriale til 	disse forhandlerne igjen 	
og så videre bakover i verdikjeden. 	Vi anslår at summen av de lokale indirekte sysselsettings	virkni	ng	ene, 	
det vil si arbeidsplasser hos	 leverandører og underleverandør	er i nærområdet til	 nasjonala	nlegget, 	er 	
183	 årsverk for borehullalternativet og 	249	 årsverk for fjellhallalternativet. 	 	
De induserte virkningene er som kjent gitt av de indirekte virkning	ene i stor grad, så også for lokale 	
virkninger. 	Summen av de in	duserte virkningene fra priva	t og offentlig konsum 	i borehull	- og fjellhallal-	
ternativet 	er 	henholdsvis	 42 og 	55 årsverk. 	Med mindre man tror at alle 	arbeidstakerne bak	 de lokale 	
arbeidsplassene	 også er bosatt lokalt, er det sannsy	nlig 	at disse tallene er	 noe 	overestimert. 	Arbeidsta-	
kere skatter et	ter bosted, og ikke (midlertidig) arbeidssted, og bruker mer av sitt private konsum 	på 	
fritiden i bostedskommunen. 	I tillegg kommer 	inntektss	ystemet for	 kommunene, som innebærer at 	
ekstrain	ntekter 	som regel 	blir 	motvirket av lavere overføring	er. Vi har ikke tatt hensyn til inntektssyste-	
met for kommunene.	 	
I driftsfasen er	 de lokale sysselsettings	virkning	ene lik	e for begge konseptene ettersom utgiftene er d	e 	
samme. 	De direkte virkningene 	er gitt av aktiviteten ved na	sjonalanlegget. Det gjelder k	ontroll, vedlike-	
hold o	g liknende, som alle gir lokale arbeidsplasser. Denne aktiviteten skaper noe etterspørsel etter 	
var	er og tjenester for å utføre oppgavene, og på	 samme måte som for investeringsfasen antar vi 	halv-	
parten 	at 	denne 	etterspørselen møtes av	 lokale tilbydere	.12 Blant deres underleverandører og bakover 	
i verdikjeden antar vi at	 en fjerdedel	 av arbeidsplassene s	om skapes som følge av økt etterspørsel etter 	
varer og tjenester skapes 	lokalt. Vi estimerer at nasjonalanl	eggets drift 	skaper 	8 lokal	e arbeidsplasser 	
årlig gjennom de indirekte virkningene. I tillegg kommer sysselsettings	virkning	ene fra økt privat og of-	
fentlig konsum lokalt, som vi anslår til 	4 årsve	rk. 	 	
217	 årsverk av de samlede lokale sysselsettings	virk	ning	ene i investeringsfasen e	r felles for de to alter-	
native løsningene, mens alle sysselsettings	virkning	ene i driftsfasen naturligvis er felles for begge	 løs-	
ninger.	 	
4.4	 	Katalytiske virkninger	 	
De katalytis	ke virkningene er en form for positive geografiske 	ekste	rnaliteter	 og omfatter gjerne	 klynge	- 	
og kunnskapseffekter. Dette er økonomiske effekter som oppstår fordi bedrifter blir mer effektive gjen-
nom samhandling med andre lignende selskaper. 	For eksempel k	an man tenke seg at akkumulering av 	
kunnskaper og erfari	nger knytt	et til 	lagring og d	eponering av	 radioaktivt avfall	 skaper	 et miljø som frem-	
mer forskningsarbeid	 mellom private selskaper og offentlige institusjoner	, og det kan dannes «spin	-off» 	
-bedrifter.	 Nasjonalanlegget kan forsterke 	miljøer med kompetanse p	å nukleære	 prosesser 	som 	alle	rede 	
eksisterer eller det kan være med å danne nye mi	ljøer	, delvis avhengig av 	hvor nasjonalanlegget 	etab-	
leres. Med korona	-året og hjemmekontor har vi dessuten sett 	hvorda	n kunnskapsdeling kan foregå over 	
lengre avstander. 	 	
I investering	sfasen vil nasjonal	anlegget gi direkte opphav til 	hundrevis	 av årsverk i nærområdet ifølge 	
våre beregninger. De fleste av disse 	arbeidsplassene vil 	finne sted i bygg	- og anleggsbransjen elle	r hos 	
leverandører og 	nærliggende 	bransjer	. Den store et	terspørsel	en etter slik arbei	dskraft 	vil gjøre at det 	
 	
12 30 prosent for arkitektvi	rksomhet jf. 	kapittel 	2.2.2	.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	32	 	
 
kan skapes 	økonomiske ringvirkninger i området	 som ikke er direkte knyttet til nukleær aktivitet. Etter-	
spørselen etter 	arbeidskraft fra bygg	- og a	nleggsbransjen i området vil øke behovet for rekrutterin	g hos 	
lokale 	entreprenører 	arbeidsgivere	, og har potensiale til å bli en viktig kilde til arbeid for unge i investe-	
ringsperioden	. Dermed kan det også	 kan bidra til å 	øke int	eressen for yrkesfag	 som st	udieretning blant 	
unge i området	. Anlegget kan også 	ha t	iltrekningskraft på andre kom	petanseinvesteringer som for ek-	
sempel et vitensenter. 	 	
Nasjonalanlegget kan også 	gi katalytiske virkninger nasjonalt. 	Dette var vi innom i avsni	ttene 	ovenfor, 	
da vi 	diskut	erte	 muligheten for at etableringen av nasjonalanlegg ka	n gi 	kunnskapsdeling 	blant ak	tører 	
innen 	nukleær	 aktivitet	 også utover nærområdet. 	Et nasjonalanlegg for nukleær 	dekommisjonering	 kan 	
dessuten 	gi nasjonale mervirkninger uto	ver egen bransje	, på grunn	 av aktivite	tene som gjøres for å reise 	
anlegget.	 I dag 	er fjellhallalternativet mer 	modent enn borehullalternativet, men sistnevnte kan gi opp-	
hav til positive effekter for norsk olje	- og gassindustri gjennom teknologisk utvikling og ko	mpetansebyg-	
ging.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	33	 	
 
R	eferanser	 	
AINS Group. (2020). 	Cost Estimation for Norwegian National Facility.	 Espoo, Finland: AINS Group.	 	
NND. (2021). 	Utredninger, grensesnitt og avhengigheter 	- presentasjon om de nuklære prosessene 	
20210204.	 Oslo: NND.	 	
NND. (2021a). 	Delrapport kostnader KVU oppbevaring 	- Foreløpige kostnadsestimater for 	
oppbevaringsløsninger for radioaktivt avfall og brukt brensel (Unnt	att offenlighet).	 Oslo: NND.	 	
SSB. (2019, Mars 6). Retrieved from Veskt i husholdningenes disponible realinntekt: 	
https://www.ssb.no/nasjonalregnskap	-og	-konjunkturer/artikler	-og	-publikasjoner/vekst	-i-	
husholdningenes	-disponible	-realinntekt	 	
SSB. (2020a, Janua	r 8). 	SSB.	 	Retrieved from Dette handler vi «over grensa»: 	
https://www.ssb.no/varehandel	-og	-tjenesteyting/artikler	-og	-publikasjoner/dette	-handler	-vi-	
over	-grensa	 	
SSB. (2021). 	Om statistikken	. Retrieved from https://www.ssb.no/36123/knr	-norsk	-versjon	-1#	 	
SSBb.	 	(2020, Januar 1). 	SSB	. Retrieved from Standard for økonomiske regioner: 	
https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/108	 	
TØI. (2019). 	Inndeling i BA	-regioner 2020.	 Oslo: TØI rapport 1713/2019.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	34	 	
 	
A	 	D	r	ift	s	- o	g	 n	e	d	le	g	g	in	g	s	k	o	s	t	n	a	d	e	r	 	
Vi har beregnet driftskostnadene med utgangspunkt i AINS (2020)	 og NND (2021a)	. I dette vedlegget 	
går vi gjennom kostnadsberegningene for de ulike delene av nasjonalanlegget i driftsfasen	. Vi gå	r først 	
gjenn	om 	de sek	s ulike delene	 av	 nasjonalanlegget, før vi presente	rer 	de sam	men	stilte kos	tnad	ene	 og 	
inputverdier 	til ringvirkningsan	alysen til slutt. 	
Generelt om	 kostnadsberegningen 	
Det er AINS (2020)	 som gir grunnlaget for våre beregninger av drifts- og nedleggingskostnad	er. Til grunn 	
for kostnadsberegningene i AINS ligger erfaringer og gjennomsnittlig pris- og lønnsnivå i EU. Vi må derfor 	
justere dette i henhold til norske forhold. I den sammenheng henter vi noen generelle betraktninger 	
fra beregningen av investeringskostnadene i NND (2021a)	: 	
• 	Euro har blitt omregnet til norske kroner ved samme kronekurs som i NND (2021a): 10,96 	
• 	For investeringskostnader i NND (2021a) benyttes en faktor på 1,5 for å ta høyde for et generelt 	
høyere pris- og lønnsnivå i norsk bygningsbransje. Vi ben	ytter denne faktoren	, men ben	ytter en 	
nedjustert faktor på	 1,3 for spesielt arbeidsintens	ive	 kostnad	sposter. Denne faktoren er justert 	
ned til 1,3 i våre beregninger ettersom vi mener arbeidskraftkostnadene som er lagt til grunn i 	
AINS (2020) er høye nok. AINS (2020) legger til grunn 100 000 euro	 per årsverk. 	
• 	I NND (2021a) er d	et ikke benyttet en faktor for boring av borehull, fordi AINS sitt estimat samsva-	
rer direkte med et estimat som NND har fått fra et boreselskap i Norge. Vi benytter derfor heller 	
ikke en faktor for å justere driftskostnadene knyttet til borehullet i våre beregninger, men regner 	
de direkte om til norske kroner. 	
• 	Vi inkluderer ikke risikopåslaget i AINS sine beregnede driftskostnader. Det er to grunner til dette. 	
Den første grunnen er at det er en fare for at AINS dobbeltteller risikopåslaget fra investeringsfa-	
sen. Flere av driftskostnadspostene er beregnet som prosentandeler av investeringskostnaden, 	
uten at det fremkommer klart om investeringskostnaden som er lagt til grunn er inkludert eller 	
ekskludert risikopåslaget. Den andre grunnen knytter seg til hensikten for våre beregninger, nem-	
lig ringvirkningsanalysen. I risikopåslaget ligger det blant annet prisrisiko, og økte priser innebærer 	
ikke økt sysselsetting gitt dagens verdikjeder og næringsstrukturer. 	
• 	Energikostnadene er nedjustert 20 % for å ta høyde for lavere strømkostnader i Norge enn EU. 	
• 	Det er ikke benyttet faktor for å oppjustere VVS-kostnader fordi dette ikke ligger på et hyere nivå 	
enn i EU ellers. 	
• 	Forsikringskostnader er ekskludert fra driftskostnadene ettersom staten er selvassurandør 	
I det følgende vil vi presentere de spesifikke kostnadspostene og tilhørende forutsetninger for hver av 	
nasjonalanleggets deler. I det følgende er kostnadene for «felles» (A) og «infrastruktur» (B) slått sam-	
men slik som i AINS (2020). 	
A og B - Felles og infrastruktur 	
I forhold til AINS (2020) er det gjort følgende forutsetninger når det gjelder driftskostnader: 	
• 	Det er i våre be	regninge	r lagt til grunn 30 årsverk på	 nasj	onalanleg	get i driftsfasen	 (100 år), mot 20 	
årsverk i AINS (2020). Det er videre fulgt forutsetningen om 100 000 euro per årsverk fra AINS.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for depon	ering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	35	 	
 
Tab	ell A 	1 	Driftskostnader for felles og infrastruktur. MNOK 	
Driftskostna	der (MNOK	) 	Årlig 	Totalt	 (100 år) 	
Personale 	3,3 	3 288 	
Energi 	4,4 	44 	
VVS 	0,003 	0,3 	
Vedlikehold og rep	erasjon 	1,1 	1 124 	
Totalt 	4,5 	4 456 	
 
For nedleggings- og rivningskostnadene anslagene fra AINS multiplisert med en faktor på 1,5 som be-	
skrevet i innledningen. 	
Tabell A 	2 	Rivnings- og nedleggings	kostnader for felles og infrastruktur. MNOK 	
Ned	leggings- rivningskostnader (MNOK	) 	Totalt 	
Demontering 	319 	
Eierkostnader 	48 	
Totalt 	367 	
C - Fjellhaller 100m	 	
I forhold til AINS (2020) er det gjort følgende forutsetninger når det gjelder driftskostnader: 	
• 	Kostnader knyttet til avfallspakning og gjenfylling og plugging er direkte omregnet til norske kro-	
ner. Vi antar at det er liten forskjell i pris på disse særegne aktivitetene i Norge og EU ellers. 	
• 	Vedlikehold og reparasjonsarbeid	 anses som arbeidsintensivt og multipliseres med faktor 1,3. Eier-	
kostnader multipliseres med faktor 1,5. 	
Tabell A 	3 	Driftskostnader for fjellhaller 100m. MNOK 	
Driftskostna	der (MNOK	) 	Årlig 	Totalt	 (95 år) 	
Avfallspakning 	 	94 	
Gjenfylling og plugging 	 	30 	
Energi 	1,3 	125 	
VVS 	0,5 	52 	
Vedlikehold og reperasjon 	4,5 	430 	
Eierkostnader 	0,3 	27 	
Totalt 	8 	757 	
 
For nedleggings- og rivningskostnader er det benyttet faktor 1,5 for alle kostnadsposter.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	36	 	
 
Tabell A 	4 	Nedleggings- og rivningskostnader for fjellhaller 100m. MNOK 	
Ned	leggings- rivningskostnader (MNOK	) 	Totalt 	
Demontering 	55 	
Gjenfylling 	109	 	
Plugging 	84 	
Eierkostnader 	37 	
Totalt 	286 	
D - Fjellhall 400m	 	
I forhold til AINS (2020) er det gjort følgende forutsetninger når det gjelder driftskostnader: 	
• 	Kostnader knyttet til tønner og bentonittblokker er direkte omregnet til norske kroner. Vi antar at 	
det er liten forskjell i pris på disse særegne aktivitetene i Norge og EU ellers. 	
• 	Gjenfylling og plugging er også direkte omregnet til norske kroner her, ettersom vi tar utgangs-	
punkt i at prisene oppgitt i AINS vil være gjeldende også i Norge. 	
• 	Vedlikehold og reparasjonsarbeid	 anses som arbeidsintensivt og multipliseres med faktor 1,3. Eier-	
kostnader multipliseres med faktor 1,5. 	
Tabell A 	5 	Driftskostnader for fjellhall 400m. MNOK 	
Driftskostna	der (MNOK	) 	Årlig 	Totalt	 (2 år) 	
Tønner 	 	111 	
Bentonittblokker 	 	11 	
Gjenfylling og plugging 	 	26 	
Energi 	1,7 	4 	
VVS 	1 	2 	
Vedlikehold og reperasjon 	4,8 	10 	
Eierkostnader 	4,2 	8 	
Totalt 	86 	171 	
 
For nedleggings- og rivningskostnader er det benyttet faktor 1,5 for alle kostnadsposter.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	37	 	
 
Tabell A 	6 	Nedleggings- og rivningskostnader for fjellhall 400m. MNOK 	
Ned	leggings- rivningskostnader (MNOK	) 	Totalt 	
Demontering 	79 	
Gjenfylling 	321 	
Plugging 	4 	
Eierkostnader 	60 	
Totalt 	463 	
E - Borehull 	
I forhold til AINS (2020) er det gjort følgende forutsetninger når det gjelder driftskostnader: 	
• 	Alle kostnader er omregnet direkte til norske kroner ettersom vi går ut fra at også driften vil ha 	
samme kostnadsnivå i Norge som i EU når kostnadsnivået i investeringsfasen er like. 	
Tabell A 	7 	Driftskostnader for fjellhall 400m. MNOK 	
Driftskostna	der (MNOK	) 	Årlig 	Totalt	 (3 mnd) 	
Tønner 	 	19 	
Avhending 	 	28 	
Bygningsarbeid 	 	8 	
Eierkostnader 	 	2 	
Totalt 	 	57 	
 
For nedleggings- og rivningskostnader er samme forutsetninger som for driftskostnader lagt til grunn. 	
Tabell A 	8 	Nedleggings- og rivningskostnader for fjellhall 400m. MNOK 	
Ned	leggings- rivningskostnader (MNOK	) 	Totalt 	
Demontering 	5 	
Forsegling og gjenfylling 	110 	
Eierkostnader 	12 	
Totalt 	138 	
F - Overflatedeponi 	
I forhold til AINS (2020) er det gjort følgende forutsetninger når det gjelder driftskostnader: 	
• 	Aktiviteter knyttet til utstyr, personell, fasiliteter, generelt 	vedlikehold	 og ingeniørtjenester anses 	
som arbeidsintensive og er multiplisert med faktor 1,3. Øvrige kostnadsposter er multilpisert med 	
fak	tor 1,5.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	38	 	
 
Tabell A 	9 	Driftskostnader for fjellhall 400m. MNOK 	
Driftskostna	der (MNOK	) 	Årlig 	Totalt	 (2 år) 	
Utsyr, personell, fasiliteter og	 generelt vedlikehold 	 	19 	
Behandling av sigevann 	 	0,4 	
Miljøovervåking og testing 	 	1 	
Ingeniørtjenester 	 	2 	
Eierkostnader 	 	3 	
Totalt 	 	26 	
 
For nedleggings- og rivningskostnader er alle kostnadsposter multiplisert med faktor 1,5. 	
Tabell A 	10	 	Nedleggings- og rivningskostnader for fjellhall 400m. MNOK 	
Ned	leggings- rivningskostnader (MNOK	) 	Totalt 	
Konstruksjon 	51 	
Survey 	1 	
Systemer mht gass 	7 	
Kvalitetskontroll 	18 	
Eierkostnader 	15 	
Sub-total 	93 	
Sikkerhet 	0,1 	
Vedlikehold 	36 	
Monitorering 	9 	
Totalt inkl. etterdrift 	138 	
Sam	let for nasjonalanlegget 	
Tabell A 	11 sammenstiller drift-, forsegling- og rivningskostnader for nasjonalanlegget.

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	39	 	
 
Tabell A 	11 	Samlede drift,- forsegling- og rivningskostnader for nasjonalanlegget. MNOK 	
 	Felles og 	
infrastruktur 	
Fjellhall 	
100m 	
Fjellhall 	
400m 	
Borehu	ll 	Overflated	e-	
poni 	
Totalt 	
Drift og vedli-	
kehold 	
4 456 	757 	172 	57 	26 	 	
Forsegling og 	
rivning	 	
367 	286 	464 	138 	138 	 	
Fjellhall- 	
alternativet 	
4 823 	1 043 	636 	0 	164 	6 666 	
Borehull- 	
alternativet 	
4 823 	1 043 	0 	195 	164 	6 225 	
 
Input til ringvirkningsanalysen 	
I ringvirkningsanalysen av nasjonalanleggets driftsfase fordeler vi alle drifts- og vedlikeh	oldskostna	der 	
jevnt utov	er en 100års-perio	de. I virkelighet	en vil de	 årlige 	kostn	adene	 svinge	 gjennom 	perioden, blant 	
annet forsvinner drift	- og vedlikeholdskostnader av overflatedeponiet etter 20 år. Til gje	ngjeld oppstår 	
det forsegling	- og rivningskostnader, samt etterdriftskostnader. Slik er det for alle komponenter, og det 	
mest riktige bildet gis ved å ta for seg et gjennomsnittlig år, gitt hele kostnadsbildet.	 For ringvirknings-	
analysens formål må vi likev	el gjøre noen endringer sett mot	 de totale driftskostnadene presentert i 	
forrige avsnitt: 	 	
• 	Lønnskostnader á 32,880 millioner kroner årlig knyttet til de 30 årsverkene på selve	 anlegget med-	
regnes ikke, ettersom disse kronene går til de ansatte og ikke er etterspørsel rettet mot andre næ-	
ringer. 	
• 	Alle kostnader knyttet til drift, vedlikehold, forsegling og rivning av de to alternative dypdeponiene 	
(fjellhall 400m og borehull) medregnes ikke ettersom disse inngår i investeringsfasen i vår analyse. 	
Tabell A 	13	 oppsummerer drifts- og nedleggingskostnadene knyttet til dypdeponiene, som utgjør 	
inputverdier til ringvirkningsanalysen av investeringsfasen. Det er antatt at all forsegling og riving 	
av dypdeponiene kan gjennomføres umiddelbart. 	
Tabell A 	12	 	Inputverdier til ringvirkningsanalysens driftsfase. MNOK 	
 	Totalt 	Årlig 	
Drift og vedlikehold 	1 951	 	19,5	 	
Forsegling og rivning	 	791	 	8 	
Totalt 	2 740 	27

Ringvirkninger av nasjonalt anle	gg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	40	 	
 
Tabell A 	13	 	Inputverdier til ringvirkningsanalysens investeringsfase. MNOK 	
 	Fjellhallalternativet 	Borehullalternativet 	
Drift og vedlikehold 	170 	55 	
Forsegling og rivning	 	465 	140 	
Totalt inkl. etterdrift 	635 	195

Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/29	 	41	 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no