Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. Sammenstillingsrapport

Report 2021/8

Hanne Toftdahl, Øystein Berge og Haakon Vennemo

Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. Sammenstillingsrapport

Category	Reports
Sub-Categories	Transport Local and regional analysis Modeller og databaser Environment
Year	2021
Report Number	8
Author(s)	Hanne Toftdahl Øystein Berge Haakon Vennemo
Download	file_download (5.3 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2021/08	 	|	 	For Helse	 	Sør	-	Øst RHF 	 	 	 	 	 	 	 	
 	
 	
 	
Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet	 	
Sammenstilling	srapport	 	
Hanne Toftdahl, 	Øystein Berge	, Haakon Vennemo

Samfunnsanalyse sykehusstruktur 	Innlandet	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2021/08	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. 	Sammenstillin	gsrapport 	 	
Rapportnummer 	 	20	21	/	0	8	 	
Forfattere	 	Hanne Toftdahl, 	Øystein Berge	, Haakon Vennemo 	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	511	-	0	 	
Prosjektleder	 	Øystein Berge	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Helse Sør	-	Øst RHF 	 	
Dato for ferdigstilling	 	2.12.2020 	 	
Kilde forsidefoto	 	Pixabay.com 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Lokalisering, r	ekruttering	,	 byutvikling, regional utvikling	, næringsliv	, ringvirk-	
ninger	, transport, miljø 	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evalue-
ring, 	rådgivning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. 	
Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista 
Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medar	beidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksom-	
het. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og inter-
nasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

ADRESSE	 COWI AS	 	
Karvesvingen 2	 	
Postboks 6412 Etterstad	 	
0605 Oslo	 	
 	TLF +47 02694	 	
 	WWW	 cowi.no	 	
OPPDRAGSNR.	 	DOKUMENTNR.	 	 	 	 	 	 	
A209187	 	- 	 	
 	 	 	 	 	 	 	
VERSJON	 	UTGIVELSESDATO	 	BESKRIVELSE	 	UTARBEIDET	 	KONTROLLERT	 	GODKJENT	 	 	
1.0	 	2020	-12-04 	Utkast	 	Øystein Berge, Hanne Toftdahl	 	Haakon Vennemo	 Øystein Berge	 	 	
 	 	
DESEMBER	 2020	 	
HELSE 	SØR	-ØST RHF	 	
SAMFUNNSANALYSE 
SYKEHUSSTRUKTUR 
INNLANDET 	-	 	
SAMMENSTILLING

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 	2 	 	
 	 	
DOKUMENTINFORMASJON	 	
Rapporttittel:	 	Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet	 	
Sammenstillingsrapport	 	
Dato:	 	04.12.20	20	 	
Utgave:	 	Endelig	 	
Oppdragsgiver:	 	Helse Sør	-Øst 	RHF	 	
Kontaktperson hos 	 	
 Helse Sør	-Øst RHF	: 	
Rune Aarbø Reinaas	 	
Konsulent	: 	COWI AS	 og Vista 	Analyse	 	
Prosjektleder 	hos 	
konsulent	: 	
Øystein Berge	, COWI	 	
Utarbeidet av:	 	Hanne Toftdahl, Øystein Berge	 	
Kvalitetssikring:	 	Haakon Vennemo	 	
Godkjent av:	 	Øystein Berge

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 	3 	 	
 
INNHOLD	 	
1 	Sammendrag	 	4 	
2 	Innledning	 	13	 	
2.1	 	Bakgrunn	 	13	 	
2.2	 	Alternativene	 	14	 	
3 	Metode og kunnskapsgrunnlag i fagrapportene	 	16	 	
4 	Sysselsetting, næringsliv og rekruttering	 	17	 	
4.1	 	Metode	 	17	 	
4.2	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	17	 	
4.3	 	Oppsummering av virkningene	 	18	 	
4.4	 	Samlet vurdering og rangering	 	25	 	
5 	Regional utvikling	 	29	 	
5.1	 	Metode	 	29	 	
5.2	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	30	 	
5.3	 	Analyse av alternativene	 	36	 	
6 	By	- og tettstedsutvikling	 	41	 	
6.1	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	41	 	
6.2	 	Analyse av alterna	tivene	 	42	 	
7 	Persontransport, infrastruktur og folkehelse	 	44	 	
7.1	 	Metode	 	44	 	
7.2	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	44	 	
7.3	 	Analyse av alternativene	 	45	 	
7.4	 	Infrastruktur	 	46	 	
7.5	 	Folkehelse	 	46	 	
7.6	 	Samlet rangeringer	 	47	 	
8 	Miljø og klima	 	48	 	
8.1	 	Metode	 	48	 	
8.2	 	Beskrivelse av	 dagens situasjon	 	49	 	
8.3	 	Analyse av alternativene	 	50

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 	4 	 	
1 	Sammendrag	 	
Innledning	 	
Innlandet er e	t fylke med utfordringer. 	Det er lav 	befolkningsvekst	, en aldrende befolkning	. I 2019 ble 	
Innlandet	 det	 eneste 	fylke	t i Norge 	med f	ærre	 yngre (0	-19 år) enn eldre (over 64 år)	. I tille	gg	 var 	
Innlandet eneste 	region	 med negativt 	fødselsoverskudd	 i perioden fra 2010 til 2019, og det	 på over 	syv 	
tusen	 personer 	samlet 	i perioden.	 Bedre sykehustilbud med ny struktur er et av flere tiltak som kan bidra 	
til å møte utfordringene i Innlandet.	 	
Samfunnsanalysen av ny sykehusstruktur	 i Sykehuset 	Innlandet 	HF har vurdert hvordan de ulike 	
alternativene	 for ny struktur vil påvirke	 sysselsetting, næringsliv, rekrutteringsevne, regional utvikling, 	
byutvikling, persontransport, 	miljø og klima, utnyttelse av infrastruktur og folkehelse. 	Funnene er 	
beskrevet i syv 	fagrapporter, som i 	detalj	 beskriver 	metoder, analyser og konklusjoner. Denne rapporten 	
oppsummerer	 de viktigste funnene fra 	fag	rapportene. 	 	
Alternativene som 	er 	analysert er beskrevet i følgende tabell:	 	
Tabell 	1-1 De seks alternativene	 som er 	utredet, nummerert 1 til 6. 	 	
 	 	Akutt	 	
 	 	Lillehammer	 	Gjøvik	 	Hamar	 	Elverum	 	
Mjøssykehus	 	
Biri 	 	 	 	1 	2 	
Moelv 	 	3 	4 	 	 	
Brumunddal 	 	5 	6 	 	 	
 
For å analysere samfunnsvirkninger knyttet til lokalisering av 	Mjøssykehuset er det tatt	 utgangspunkt i et 	
mindre antall konkrete målepunkter for å kunne kjøre analysemodeller og gjøre vurderinger. For 
Mjøssykehuset er det definert analysepunkter i Biri sentrum, ved Moelv jernbanestasjon og Brumunddal 
jernbanestasjon.	 Biri sentrum er spilt inn som aktuell plassering på vestsiden av Mjøsbrua. På østsiden av 	
Mjøsbrua er jernbanestasjonene til Moelv og Brumunddal valgt som punkter. Fra et samfunnsperspektiv 
er det ønskelig å utnytte eksisterende infrastruktur best mulig, 	og ved å plassere et sykehus 	i næ	rheten	 	
av	 eksisterende jernbanestasjoner vil mulige effekter av å utnytte jernbanen belyses. 	 	
De fire 	alternativene for akuttsykehus er dagens sykehus	tomter	 i Elverum, 	Gjøvik, Hamar og 	
Lillehammer. 	Styret i Helse Sør	-Øst RHF 	har 	i styresak 005	-2019 	gitt føringer om 	at den fremtidige 	
sykehusstrukturen i Innlandet «må ivareta en balanse mellom østlige og vestlige deler av 
sykehusområdet»	. For å kunne analysere et håndterlig antall alternativer 	er det l	agt til grunn at en slik	 	
balanse	 kan innebære at Mjøssykehuset og akuttsykehuset 	vil bli lokalisert	 i hvert sitt	 av de to tidligere 	
fylkene	 Op	pland og Hedmark	. Dermed blir det 	seks alternativer, som vist i 	Tabell 	1-1. 	
Vi har ikke vurdert hvordan et elektivt sykehus 	på om lag 	600 arbeidsplasser	, lokalmedisinsk	e senter	e, 	
distriktspsykiatriske sentere,	 luftambulansebase 	og andre desentraliserte behandlingstilbud 	vil 	
kompens	ere for 	eventuelle	 negative konsekvense	r av alternativene.	 	
Vi vurderer ikke konkrete tomter i samfunnsanalysen. Men i modellberegningene trenger vi 	av tekniske 	
årsaker 	et 	geografisk 	punkt	 å ta	 utgangspunkt	 i. Alle de syv mulig 	lokaliseringene for sykehus i analysen 	
er derfor gitt et analysepunkt	, som beskrevet over.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 	5 	 	
Metode	r 	
Vi har 	benyttet en rekke ulike metoder tilpasset de ulike deltemaene. 	Blant disse er	 	
�� 	Statistiske analyser	 og GIS	-analyser	 (geografisk informasjonssystem)	 	
�� 	Dok	umentanalyse 	�� en gjennomgang av tidligere analyser og faglitteratur	 	
�� 	Modellanalyse 	�� både økonomiske modeller, transportmodeller og modeller for klimagassutslipp	 	
�� 	Intervjuanalyser 	�� der en rekke 	interessenter er intervjuet	 	
�� 	Case	-studier 	�� en gjennomgang av e	rfaringer fra 	etableringen av Akershus universitetssykehus HF, 	
Sykehuset Østfold HF, Kalnes og nytt sykehus i Drammen, Vestre Viken HF.	 	
�� 	Befaringer 	�� for utredninger av by	- og tettstedsutvikling er det gjennomført befaringer i byene	 	 	
Metodene er kort beskre	vet i 	temakapitlene i denne sammenstillingen, og i mer detalj i fagrapportene.	 	
Nåsituasjon og fremtidig utvikling	 	
Fag	rapportene 	inneholder	 en beskrivelse av nåsituasjonen	, statistiske framskrivinger og	 analyse av	 	
trender 	fremover. 	De viktigste funnen	e som gjelder hele regionen	, kan oppsummeres i følgende	 punkter	 	
�� 	Hamar er Innlandets tyngdepunkt 	og har 	sterkest	 befolkningsvekst blant byene i 	Innlandet.	 	
�� 	Innlandet har hatt svært beskjeden befolkningsvekst de siste 20 årene	, har fødselsunderskudd og 	
distrik	tskommunen	e opplever fraflytting	. 	
�� 	Det har skjedd en sterk urbanisering i Norge de siste 	20 årene, der det sentrale Østlandet har 	
opplevd sterk vekst, men også regionale byer vokser. 	SSB sine framskrivinger viser at	 denne 	
trenden 	er forventet å fortsette.	 Spesielt 	er det 	unge, høyt utdannede 	mennesker	 som 	ønsker å 	
flytte 	til 	byer med store arbeidsmarkeder, der 	de kan finne interessante jobber for seg og 	sin 	
ektefelle/ samboer.	 Byene 	er 	også attraktiv	e på grunn av et mangfoldig kultur	- og 	opplevelsestilbud	. 	
�� 	Fram mot 	2040 vil 	denne trenden fortsette. De fleste av morgendagens ansatte ved 	Mjøssykehuset 	
vil ønske å bo i eller ved	 de 	største byene	 i Innlands	regionen	. 	
De viktigste funnene	 	
I samfunnsanalysen 	presenteres det	 resultater og konklu	sjoner for 	syv ulike	 deltemaområder. 	
Resultatene er forankret i det spesifikke datagrunnlaget som er brukt i hver enkelt delanalyse. De er 
derfor basert på ulike grunnlag. Likevel er det for mange av analysene trukket samme 	konklusjon	 (Tabell 	
1-2 under)	: lokalisering	 av Mjøssykehuset i Brumunddal 	vil 	på lang sikt gi størst samfunnsmessige nytte, 	
mens alternativet med Biri er rangert som det alternativet som gir lavest samfunnsmessig nytte 	i alle	 	
fagtema	ene	. I dette sammendraget drøftes forskjellene mellom Mjøssykehus i Brumunddal	, M	oelv	 og Biri	. 	
I opp	dragsbestillingen har det vært et mål å bygge analysene opp mot et tidspunkt fram i tid definert 	
som 2040. Faktoren 	tid	 vil imidlertid være sentral i realiseringen av et så stort og tidkrevende prosjekt. I 	
praksis vil det være 	tre	 tidsperioder som blir vik	tige. Disse drøftes i dette sammendraget	, der vi legger 	
vekten på sykehusenes mulighet for å rekruttere og beholde arbeidskraft	.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 	6 	 	
Fase 1 	- Fra vedtak om nytt sykehus frem til åpning (	ca.	 2028/2030)	 	
Fase 2	 �� Fra åpningsdato mot 2040	 	
Fase 3	 �� Fra 2040 	og fremover	 	
 
Demografisk utvikling	 	
Det er en krevende situasjon Mjøsbyene 	og Innlandet 	står overfor	 i årene som kommer	. Hamar, Stange 	
og Lillehammer er de eneste kommunene som 	er forventet å 	ta ut vekst 	i befol	kning i arbeidsfør alder 	
(Figur 	1-1), og denne veksten bygger på innflytting, ikke fødselsoverskudd.	 Innflyttingen kommer fra 	
distriktskommunene, men som vi ser av 	figuren	 under	 (Figur 	1-2), så er det begrenset grunnlag å hente 	
fra distriktskommunene	 i årene som kommer	. Innlandet trenger flere barn og unge.	 	
Lokalisering av en statlig arbeidsplass på 	om lag 	4 000 mennesker kan være	 en sentral	 driver for å få 	
utviklingen i positiv retning for i det mins	te 	én	 av disse fire byene.	 	
 	
Figur 	1-1 Befolkningsframskrivinger i alder 20	-66 år mot 2050, indeks der 2020=100. SSB MMMM	-alternativet	 	
 90
 92
 94
 96
 98
 100
 102
 104
 106	
2020	2021	2022	2023	2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	2048	2049	2050	
Hamar	Lillehammer	Gjøvik	Ringsaker	
Stange	Elverum	Østre Toten	Vestre Toten

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 	7 	 	
 	
Figur 	1-2 Netto innenlandsk flytting 2000	-2019, som prosentandel av befolkningen	 i 2019. Kilde: SSB og COWI	 	
Utfasing av dagens arbeidskraft	. Over tid vil arbeidstokken skiftes ut, og mot 2040 vil om lag 	
halvparten av dagens ansatte 	ved sykehusene 	være i pensjonsalder. 	Blant dagens ansatte vil noen ha 	
flyttet	 i løpet av	 disse	 20 år	ene	. Valg om å flytte som følge av ny sykehusstruktur starter allerede i fase 	
1, øker i fase 2 og i fase 3 vil svært mange enten ha flyttet eller være erstattet med nye som har valgt 
bosted etter arbeidssted. Det er et stort spørsmål hvor mange som oppretthold	er en lang arbeidsreise 	
fordi de ønsker å bo der de bor i fase 1 helt ut i fase 3. Dagens bosettingsmønster tyder på at 	de aller 	
fleste 	velger bosted	 og arbeidsplass 	slik at de har kort reisevei	 (Figur 	1-4). Våre bakgrunnsdata tyder på 	
at 	dette også gjelder sykehusansatte med spesial	ist	utdannin	g, 	dvs. individer som 	typisk 	velger 	bosted 	
etter arbeidssted og ikke omvendt. 	 	
Dagens arbeidsstokk skal 	altså 	etter hvert skiftes ut med nye som vil flytte inn i regionen	, samtidig som 	
også «gamle» vil flytte	 nærmere arbeidssted	. Våre konklusjoner peker i retning av at det blir viktig å 	
tilrettelegge for å tiltrekke seg tilstrekkelig	 med kompetanse til å dekke sykehusenes behov 	�� de 	
fremtidige ansatte er minst like viktige som dagens. Figuren under viser at det er flest helsearbeidere i 
Hamar	/Ringsaker	/Stange	/Elverum 	(de to byregionene med mest samhandling) 	i dag sammenliknet med 	
Lill	ehammer og Gjøvik	/Toten	, og det er også flere	 fra Hamar/Elverum/Ringsaker/Stange 	som vil være	 	
fortsatt yrkesaktive 	etter 	2040.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 	8 	 	
 	
Figur 	1-3 Utfasing av arbeidskraft over tid.	 	
 
Spredt bosatte 	helsearbeidere i dag	. I planleggingen og realiseringen av et nytt stort sykehus med 	
om lag 	4 000 arbeidsplasser står rekruttering av kvalifiserte helsearbeidere sentralt	, både på kort og lang 	
sikt	. I dag bor de ansatte over hele Mjøsregionen, fra Åmot komm	une i øst til Vestre Toten i vest, til Øyer 	
i nord og Stange i sør. 	Tyngdepunktet ligger i 	Hamarregionen (	Figur 	1-3). Det bor noen få ansatte også 	
utover disse ytterpun	ktene, men de er utelatt i den drøftingen som nå følger. Noe frem i tid vil det ikke 	
være naturlig å rekruttere helsearbeidere fra et så stort nedslagsfelt (fase 3). 	Arbeidstakerne vil tilpasse 	
seg arbeidssted over tid	, og med sammenslåing til ett stort sy	kehus forventes få å e	tablere seg i disse 	
nevnte yttersonene.	 	
Mange vil få lang arbeidsreise i fase 2, men den vil avta i fase 3.	 Et sentralt tema er 	
arbeidsreisenes lengde.	 I dag bruker	 to tredjedeler av de ansatte ved sykehusene mindre enn 15 	
minutter til jobb, og 80 prosent mindre enn 25 minutter. 	Figur 	1-4 under 	viser 	reisetider til job	ben 	som 	
andel av de sykehusansatte. 	Ettersom dagens helsearbeidere er bosatt over et stort geografisk omland, 	
vil mange få lenger	 arbeidsreise den dagen arbeidsplassen deres flyttes (fase 2). 	Problemet er minst ved 	
lokalisering Brumun	ddal siden 	tyngdepunkt	et 	blant helsearbeiderne ligger i Hamarregionen. 	 	
Over tid vil 	reise	tidene gå ned	. Som gjennomgått over	, vil l	okalisering av nytt Mjøssykehus vil påvirke 	
det fremtidige bosettingsmønsteret til de ansatte slik det har gjort frem til i dag. Mjøssykehuset vil	 også 	
påvirke den regionale strukturen. Ved alle store nyetableringer, enten det er ny trase for E6, opprettelse 
av nytt dobbeltspor jernbane eller ved flytting av store statlige arbeidsplasser, vil det skje en tilpasning. 
De som sikter seg inn mot jobb ve	d Mjøssykehuset vil begynne tilpasning allerede ved vedtak om 	
plassering	, i fase 1. 	 	
 	
0	
200
400
600
800
1000
1200
1400	
Gjøvikregionen	Lillehammer	Hamar, Ringsaker,	
Elverum	
Yrkesaktive etter 2040 	-	etter bosted	
Yrkesaktive etter 2040 (20-49 år)	Skiftes ut etter 2040 (50+)

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 	9 	 	
 	
Figur 	1-4 Dagens pendling: reisetiden til ansatte ved de fire somatiske sykehusene i Innlandet	, akkumulerte andeler	. 	
Kilde: TØI (DIGMOB	-prosjektet)	 	
En o	versikt 	over 	forventet 	befolkning	 i 2030	, koblet sammen med reisetid, viser at de aktuelle 	
beliggenhetene for	 Mjø	ssykehuset 	er forventet å	 ha ganske ulikt rekrutteringsgrunnlag for relativt korte 	
reiseavstander (under 30 minutter)	, se	 Figur 	1-5. Reisetidene her er 	beregnet i en tr	ansportmodell som 	
inkluder	er alle infrastrukturprosjekter som forventes å være 	ferdigstilt	 innen	 2030	. Reisetidene er 	
beregnet fra analysepunktet. 	 	
Det vil bo mer enn dobbelt så mange mennesker innenfor 20 minutters reisevei fra Brumunddal som fra 
Moelv	. Mens det vil bo nesten 50	 000 mennesker innenfor 20 minutters reisevei fra Brumunddal, vil det 	
bo 20	 700 mennesker innenfor samme avstand fra Moelv. Tilsvarende vil det bo mer enn dobbelt så 	
mange innenfor 10 minutters reisevei 	fra	 Brumunddal enn fra Moelv.	 Først når reisetiden økes til 30 	
minutter og mer, blir befolkningen like stor eller større på Moelv. Biri har enda mindre 	lokalt 	
rekrutteringsgrunnlag	. 	
 	
Figur 	1-5 Befolkningsgrunnlag innenfor en gitt reisetid	, 20	30. (Kilde:	 DOM Innlandet, COWI)	 	
 	
34%	
57%	
66%	
74%	80%	86%	90%	91%	93%	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
0	5	10	15	20	25	30	35	40	45	50	55	
Andel av ansatte ved 	
sykehusene	
Minutter reisevei til jobb	
4 200 	6 400 	14 900 	15 700 	20 700 	
49 200 	
80 800 	89 000 	86 200 	
175 200 	175 200 	169 000 	
 -	
 20 000
 40 000
 60 000
 80 000
 100 000
 120 000
 140 000
 160 000
 180 000
 200 000	
BIRI	MOELV	BRUMUNDDAL	
10 minutter	20 minutter	30 minutter	45 minutter

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 10 	 	
Trenden viser en sterk drivkraft mot de største byene	. Befolkningsprognosene	 viser en sterk trend 	
med flytting inn mot de aller største byene. Størst drakraft har Oslo.	 Bla	nt byene i Innlandet er det	 	
Hamar	regionen	 som 	trekker flest	, noe som også henger sammen med at Hamar	 har	 høyest 	
bostedsattraktivitet	 (Figur 	1-1), Hamar	 er i ferd med å 	bli en 	mer 	urban	 by	, den har mange kultur	- og 	
serveringstilbud, 	flest innbyggere, flest jobbmuligheter og	 det 	er positivt at det 	er kortest vei til Oslo. 	
Lillehammer har nest høyest bostedsattraktivitet målt etter de kriteriene som er brukt i denne analysen. 
For 	Lillehammer	 teller byens besøksattraktivitet (mange turister), særpreget sentrum med mange kultur	- 	
og aktivitetstilbud, se	rvering og 	idrettsarena tett på sentrum.	 	
Med utgangspunkt i at vekstprognosene er svake for alle de fire byene, men minst dårlig for Hamar er 
det grunn til å forvente at 	Hamar vil ha best mulighet til å kunne ta ut det vekstpotensialet som et nytt 	
Mjøssyke	hus kan generere	. På sikt vil derfor det største rekrutteringsgrunnlaget ligge i Hamarregionen. 	
Det vil gå på bekostning av de byene	 som mister sykehusarbeidsplasser, men alternativet er at 	ingen	 av 	
byene 	klarer å ta ut effekten av Mjøssykehuset	 og dermed 	ikke 	bidrar til regional vekst.	 	
Moelv har svak bosteds	attraktivitet	, og det er lite trolig at mange av sykehusets 	fremtidige ansatte vil 	
ønske å bosette seg der. Det samme gjelder Brumunddal, men i noe mindre grad enn Moelv, siden 
Brumunddal er større	, og	 i tillegg 	ligger 	nærmere en av de fire store byene i Innlandet	. En eventuell 	
vekst i Brumunddal vil være en omfordeling fra dagens situasjon der sykehuset i all hovedsak stimulerer 
bosetting	 og sysselsetting i 	alle 	de fire største byene. Det 	har vist seg å	 ikke generere det løftet som 	
reg	ion	en trenger.	 	
Jo 	tettere folk bor	, desto flere arbeidsplasser skapes.	 Det vises til få næringsmessige synergier av 	
sykehusene 	Akershus 	Universitetssykehus HF	 og	 Sykehuset Østfold HF, 	Kalnes	. Men dersom det arbeides 	
aktivt for å få til synergier	, slik 	man har	 gjort 	i forbindelse med sykehusetablering i 	Drammen, er det 	
mulig å oppnå 	positive ringvirkninger	. Fysisk nærhet i form av kunnskapsklynger er viktig for å få dette 	
til. Etablering i/ved en av de største byene vi	l være smart og fremtidsrettet for å oppnå synergier for en 	
Innlandsregionen	. Det anbefales at	 Mjøssykehuset	 legges så fysisk nær andre kunnskapsvirksomheter 	
som mulig. Disse ligger i de fire byene i dag. De ligger ikke på Biri, Moelv eller i Brumunddal	, m	en av 	
disse tre er det Brumunddal som har best forutset	ninger siden det ligger 	i tettest på en	 av de større	 	
byregion	ene	. Også etterspørselen etter husholdningsrettede varer og tjenester vil øke når tettheten øker, 	
og gi et bedre marked for innbyggerne.	 Bor	 du tett	, handler du mer	, kjøper flere tjenester	, og dermed 	
skapes også flere arbeidsplasser. 4	 000 arbeidstakere med deres familier vil bidra positivt til flere 	
arbeidsplasser dersom de velger å bo i de store byene.	 	
Jobb nummer 2 er en viktig	 driver	 ved bostedsvalg	. Unge mennesker velger bosted ut fra en rekke 	
kriterier knyttet til arbeidsmuligheter for partner, gode	 oppvekstsvilkår	 for sine barn, spennende jobb, 	
kulturtilbud og bomiljøer der det bor andre med samme interesser. De unge flytter til de 	største byene. 	
Det vil være her man kan hente ut rekruttering når eksisterende arbeidsstokk skal skiftes ut.	 	
De som skal rekrutteres til en jobb på Mjøssykehuset kommer som regel sammen med en partner som 
også skal ut i arbeidslivet. Jobb nummer 2 blir der	for viktig, og den byen som har flest muligheter for 	
ulike yrkesvalg, vil også fremstå som mest attraktiv for de som skal rekrutteres til Mjøssykehuset.	 Også 	
dette peker i retning Hamarregionen som hovedsakelig rekrutteringsbase. 	 	
Mjøssykehuset vil påvirke	 bosettingsmønsteret i Mjøsregionen på lang sikt.	 De ansatte ved 	
Mjøssykehuset forventes å fl	ytte mot sykehuset, 	i tråd med utviklingen frem til i dag, 	men samtidig 	
forventes de 	unge	 å flytte mot de største byene. Dersom Mjøssykehuset etableres i	 Moelv	 vil	 	
Hamarregionen antas å representere det viktigste rekrutteringspotensialet.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 11 	 	
Med et akuttsykehus i Lillehammer, kan bostedsattraktiviteten til Lillehammer 	øke	 og tilsvarende ved et 	
akuttsykehus i Gjøvik. 	Årsaken til økt attraktivitet er at de to byene kan 	hente ut synergier av et sykehus 	
på Moelv	 og	 fremstå som like relevante bosteder som Hamar. Da vil bosettingsmønsteret spre seg over 	
to byer. Samtidig vil ingen av disse bostedsalternativene tilfredsstille dagens situasjon	, som er 	15 	
minutters 	reisevei for to tredeler av de ansatte	 (Figur 	1-4). Det betyr at rek	rutteringsevnen til et 	
Mjøssykehus på Moelv over tid vil svekkes, for 	de aller flest	e ansatte vil ha lengere reisevei enn de har til 	
dagens sykehus. 	 	
Dersom man opprettholder antall 	sykehus	ansatte 	som i dag 	i Gjøvik/Toten, vil det likevel ikke 	være 	
tilstrekkelig 	til å bremse den negative utviklingen 	som	 Gjøvik står overfor	, vist i 	Figur 	1-1. Utviklingen på 	
Lillehammer er svakt positiv slik at ved å opprettholde 1 500 arbeidsplasser i Lillehammer vil det kunne 
være tils	trekkelig til at Lillehammer opprettholder en status som i dag. 	 	
Dersom Mjøssykehuset etableres i 	Brumunddal	 vil Hamarregionen styrkes som bostedsvalg. 	
Hamarregionen kan i så fall styrkes så mye at	 regionens	 utvikling snus. Det vil gi en positiv spiral der	 	
enda flere flytter til Hamarregionen, som igjen vil gi flere arbeidsplasser og flere jobbmuligheter	 til de	n 	
ansatte på sykehuset og partneren.	 Det vil igjen styrke rekrutteringsgrunnlaget. 	En slik utvikling 	ka	n 	
først s	vekke de andre byene	 med 	hensyn 	til bosetting	, byvekst og arbeidsmarked	, men 	regionen som 	
helhet blir styrket. 	Resultatet av det er at det 	på sikt kan 	spres 	en 	effekt over hele regionen, også 	
Lillehammer og Gjøvik	, slik vi ser rundt de st	ørste	 norske	 byene i dag.	 Regioner der ingen tar u	t vekst får 	
motsatt effekt.	 	
Et akuttsykehus til Lillehammer eller Gjøvik vil redusere negative 	konsekvenser	 	
Et Mjøssykehus	 så nær Hamar som mulig, et akuttsykehus i enten Lillehammer eller Gjøvik og et elektivt 	
i den andre byen	, eventuelt på Elverum	, vil være positivt	 for Lillehammer/Gjøvik og redusere den 	
negative utviklingen. Dersom Hamar vokser tilstrekkelig, kan det i sin tur bidra til positive synergier for 
Gjøvik og Lillehammer	. 	
Rangering	 av alternativene	 	
Alle de syv fagrapportene rangerer altern	ativene innenfor sitt fagområde. 	De er rangert fra 	1 til 	6, der 1 	
er beste alternativ og 6 er dårligste alternativ, innen 	fagfeltet.	 Disse rangeringene er presentert i 	Tabell 	
1-2. Rent skjematisk er 	de to best rangerte alternativene gitt grønn farge	, rangering 3 og 4 er gitt gul 	
farge og ranger	ing	 som 5. og 6. beste alternativ er gitt rød farge. 	 	
Tabell 	1-2: Rangering av alt	ernativene innen hvert fagtema	 	
 	
Sysselsetting, næringsliv og rekrutering	 	Regional utvikling	 	
By	- og 	tettsteds	-	utvikling	 	Person	-	transport	 	Miljø og klima	 Infrastruktur	 	Folkehelse	 	
Alt. 1 Bi	-Ha	 	5 	5 	5 	5 	3 	5 	6 	
Alt. 2 Bi	-El 	6 	6 	6 	5 	3 	5 	3 	
Alt. 3 Mo	-Li 	3 	3 	3 	3 	3 	1 	3 	
Alt. 4 Mo	-Gj 	3 	4 	4 	3 	3 	3 	3 	
Alt. 5 Br	-Li 	1 	1 	1 	1 	1 	1 	1 	
Alt. 6 Br	-Gj 	1 	2 	2 	1 	1 	3 	1 	
 
Slike rangeringer må tolkes med forsiktighet. 	En rangering	 sier lite om hvor stor forskjellen er mellom 	
plasseringene på rangeringen, og dermed kan den skjule at det for noen temaer er store forskjeller, 
mens de er mindre for andre. Men det er et krav om at forskjellene skal være beslutningsrelevante før de 
gis u	lik rangering. Det betyr at dersom det er forskjeller, men de regnes som ubetydelige, vil 	
alternativene rangeres likt.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 12 	 	
Det er ikke gjort noen vekting av	 funnene etter 	de ulike	 temaene	. Det er opp til beslutningstagerne å 	
vurdere om enkelte av disse fagtem	aene er viktigere enn andre når de skal benytte dette materialet i 	
sine vurderinger.	 	
Alle fagtemaene vurderer alternativ 5, med Mjøssykehus på Brumunddal og akuttsykehus på Lillehammer 
som det beste alternativet, enten alene eller delt med et annet alternativ.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 13 	 	
2 	Innledning	 	
2.1	 	Bakgrunn	 	
Styret i Helse Sør	-Øst RHF vedtok i januar 2019 (styresak 	005	-2019) et fremtidig målbilde for Sykehuset 	
Innlandet HF.	 Vedtaket ble stadfestet i foretaksmøtet i Helse Sør	-Øst RHF den 8. mars 2019. Målbildet 	
for Sykehuset Innlandet HF innebærer en samling av spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk 
helseve	rn og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset. Videre skal det 	
være et sykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus, i form av ett 
akuttsykehus og ett elektivt sykehus med døgnfunksjoner	. Prehospitale tjenester og lokalmedisinske 	
sentra skal videreutvikles.	 	
I vedtak fattet i styresak 005	-2019 understreker styret i Helse Sør	-Øst RHF blant annet at den fremtidige 	
sykehusstrukturen i Innlandet må ivareta en balanse mellom østlige og vestlige	 deler av 	
sykehusområdet. Det skal også avklares hvilke av dagens sykehus som skal være henholdsvis akutt	- og 	
elektivt sykehus, og behovet for investeringer i de av dagens sykehus som skal videreføres skal utredes. 	 	
Beslutning om ny sykehusstruktur for Syk	ehuset Innlandet HF vil få betydning lokalt og regionalt. Denne 	
samfunnsanalysen dokumenterer de samfunnsmessige konsekvensene av ulike alternativ både for 
områder som får nytt sykehus og for byene som ikke får videreført sykehusene i sin nåværende form. 	 	
Utredningen legger til grunn gjeldende nasjonale og regionale målsettinger knyttet til blant annet 
næringslivsutvikling, rekruttering til kompetansearbeidsplasser, bærekraftige byer, reduksjon av 
transportbehov, prioritering av klimavennlige transportforme	r og ivaretagelse av landbruksområder.	 	
Samfunnsanalysen skal inngå i beslutningsgrunnlaget for den videre behandlingen i styrene i Sykehuset 
Innlandet HF og i Helse Sør	-Øst RHF. Parallelt med samfunnsanalysen blir det gjennomført helsefaglige 	
vurderinger i regi av 	Helse Sør	-Øst RHF	 og Sykehuse	t Innlandet HF	. Medisinske, sykehusfaglige og 	
økonomiske vurderinger er derfor ikke med i samfunnsanalysen.	 	
Funnene i samfunnsanalysen er beskrevet i 	syv fagrapporter og to fagnotater som dekker ulike tema. 	Til 	
sammen utgjør dette 	et ganske omfattende ma	teriale	. Det er derfor et behov for å gjøre funnene i 	
analysene 	mer tilgjengelig. Denne sammenstillingsrapporten er skrevet med dette som hensikt.	 Her er 	
det kun en presentasjon av analysenes viktigste funn og konklusjoner.	 Det henvises til fagrapportene o	g 	
notatene for 	utdypende	 analyser	. 	
De syv fagrapportene 	som er grunnlaget for denne 	sammenstillingen	 er: 	
�� 	Sysselsetting og næringsliv 	 	
�� 	Regional utvikling	 	
�� 	By	- og tettstedsutvikling	 	
�� 	Miljø og klima	 	
�� 	Persontransport	 	
�� 	Infrastruktur

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 14 	 	
�� 	Folkehelse	 	
I tillegg er det skrevet fagnotat om Beredskap og sikkerhet og rekruttering. 	Rapporten om beredskap 	er 	
overordnet	, og har ikke gjort en beslutningsrelevant analyse 	i mangel av konkrete tomter. 	Temaet 	
rekruttering er innarbeidet i de to første rapportene.	 	
Samfunnsanalysen ble gjennomført høsten 2020 av COWI AS og Vista Analyse	 på oppdrag fra	 Helse Sør	-	
Øst RHF	. 	
2.2	 	Alternativene	 	
Det finnes en rekke mulige kombinasjoner av et Mjøssykehus i nærheten av Mjøsbrua, og 	fortsatt 	
sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus, i form av ett akuttsykehus og ett elektivt sykehus med 
døgnfunksjoner. 	 For at denne samfunnsanalysen skal bidra	 med ny kunnskap som ikke allerede er belyst 	
gjennom tidligfaseutredningene, må detaljeringsgraden økes sammenliknet med tidligere utredninger. Av 
det følger at antall alternativer må reduseres til et antall som er håndterbart for denne type detaljerte 
ana	lyser. Vi har derfor valgt å utrede seks ulike alternativ for plassering av Mjøssykehuset og 	
akuttsykehuset basert på kriterier gitt i tidligere faser. 	 	
I styresak i Helse Sør	-Øst RHF (styresak 005	-2019) om det fremtidige målbildet for Sykehuset Innlandet 	
HF blir det fremhevet at 	løsningen	 «må ivareta en balanse mellom østlige og vestlige deler av 	
sykehusområdet» (vedtakspunkt 2).	 Dette er	 tolket som at en balanse mellom de gamle fylkesgrensene 	
kan innebære at Mjøssykehuset og akuttsykehuset vil bli lokalis	ert i hvert sitt	 av de to tidligere fylkene	 	
Opp	land og Hedmark	. 	
Denne samfunnsanalysen vurderer plassering for Mjøssykehuset og for akuttsykehuset	. 	
Samfunnsvirkninger knyttet til plassering av det elektive sykehuset, lokalmedisinske sentere og annen 
virksomhet for Sykehuset Innlandet må derfor vurderes ut fra en slik avgrensning.	 	
For å kunne gjennomføre en analyse der modellkjøringer er en del av met	oden må det benyttes noen 	
analysepunkter. Disse er geografiske punkter som modellene tar utgangspunkt i. Det er viktig å presisere 
at i denne fasen er ikke spesifikke tomter analysert. Analysepunktene representerer derfor ulike områder 
der man vurderer at 	et fremtidig sykehus kan plasseres.	 	
For akuttsykehuset er analysepunktet plassert på de eksisterende sykehusene i henholdsvis Elverum, 
Gjøvik, Hamar og Lillehammer. For Mjøssykehuset er det definert analysepunkter i Biri sentrum, ved 
Moelv jernbanestasjon 	og Brumunddal jernbanestasjon. Biri sentrum er spilt inn som aktuell plassering 	
tidligere i prosessen. På østsiden av Mjøsbrua er jernbanestasjonene til Moelv og Brumunddal valgt som 
punkter. Fra et samfunnsperspektiv er det ønskelig å utnytte eksisterende	 infrastruktur best mulig, og 	
ved å plassere et sykehus nært til eksisterende jernbanestasjoner vil 	vi 	belyse mulige effekter av å 	
utnytte jernbanen. Begge jernbanestasjonene i Ringsaker kommune er med som analysepunkter.	 	
Det gir følgende analysepunkt i an	alysen:

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 15 	 	
Tabell 	2-1 Analysepunkter brukt i analysen	 	
Analysepunkt Mjøssykehus	 	
Biri sentrum	 	
Moelv jernbanestasjon	 	
Brumunddal jernbanestasjon	 	
Analysepunkt akuttsykehus	 	
Sykehuset i Elverum	 	
Sykehuset i Gjøvik	 	
Sykehuset i Hamar	 	
Sykehuset i Lillehammer	 	
Med disse analysepunktene og forutsetningene som ligger til grunn for balansering mellom øst og vest i 
Innlandet, står det igjen seks alternativer som skal analyses i 	samfunnsanalysen. Disse er	 	
�� 	Mjøssykehus på Biri, Akuttsykehus på Hamar (heretter kalt Alternativ 	1 Biri	-Hamar)	 	
�� 	Mjøssykehus på Biri, Akuttsykehus på Elverum (heretter kalt Alternativ	 2 Biri	-Elverum)	 	
�� 	Mjøssykehus ved Moelv stasjon, Akuttsykehus på Lillehammer 	(heretter kalt Alternativ	 3 Moelv	-	
Lillehammer)	 	
�� 	Mjøssykehus ved Moelv stasjon, Akuttsykehus på Gjøvik (heretter kalt Alternativ	 4 Moelv	-Gjøvik)	 	
�� 	Mjøssykehus ved Brumunddal stasjon, Akuttsykehus på Lillehammer (heretter kalt Alternativ 	5 	
Brumunddal	-Lillehamme	r) 	
�� 	Mjøssykehus ved Brumunddal stasjon, Akuttsykehus på Gjøvik (heretter kalt Alternativ 	6 	
Brumunddal	-Gjøvik)	 	
Alternativene kan oppsummeres i følgende tabell:	 	
Tabell 	2-2 De seks alternativene som er utredet	, n	ummerert 1 til 6.	 	
 	 	Akutt	 	
 	 	Lillehammer	 	Gjøvik	 	Hamar	 	Elverum	 	
Mjøssykehus	 	
Biri 	 	 	 	1 	2 	
Moelv 	 	3 	4 	 	 	
Brumunddal 	 	5 	6 	 	 	
 
0-alternativet	 	
��0-al�We�U�Qa�Wi�Ye�W�� e�U e�W �X�W�W�U�\kk f�R�U de�Q �Vi�W�Xa�Vj�R�Qe�Q ma�Q ka�Q �We�Qke �Veg de�U�V�Rm e�W �Sla�Qlag�W �Wil�Wak ikke bli�U 	
gjennomført. 0	-alternativet er et sammenligningsgrunnlag for vurderingen av konsekvenser.	 	
I dette planarbeidet vil 0	-alternativet være dagens situasjon, med en forventet utvikling. Det betyr at det 	
ikke bygges nytt Mjøssykehus, og at sykehusene i Gjøvik, L	illehammer, Hamar og Elverum	, samt 	
Sanderud og Reinsvoll,	 beholdes. Det vil gjennomføres nødvendige vedlikehold og oppgraderinger, men 	
ikke større investeringer.	 	
I den grad byene og fagmiljøene allerede har begynt å tilpasse seg det kommende Mjøssykehuset,	 vil 0	-	
alternativet se bort i fra disse tilpasningene.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 16 	 	
3 	Metode og 	kunnskap	sgrunnlag	 i fagrapporten	e 	
I f	agrapportene	 benytte	s en kombinasjon av kvantitative og kvalitative 	metoder	. 	
Statistiske analyser	 	
Statistikk gir grunnlag for faktabasert analyse. Målet 	med disse analysene er å dokumentere hvordan 	
demografi, næringsliv, byliv, inntektsnivå og kunnskapsnivå utvikler seg i de fire byene og Ringsaker	 	
kommune	. Det meste av statistikken som er benyttet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå i oktober og 	
november	 2020. Vi har også 	benyttet pendlingstall for grunnkretser vi har fått fra TØI	 sitt DIGMOB	-	
prosjekt og tall 	på pendling og ansatte fra Helse Sør	-Øst RHF.	 	
Modellanalyse	 	
Vi har benyttet flere ulike modeller i analysene. For virkninger på næringsliv og sysselsetting har vi 
benyttet Vista Analyse sin ringvirkningsmodell. I transportberegninger har vi benyttet 	transportmodellen 	
DOM Innland.	 	
Dokumentanalyse	 	
Dokumentanalysen so	m er gjennomført i omfatter dokumenter som planer og strategier fra kommune, 	
fylke og stat. I tillegg benyttes dels norsk og dels utenlandsk litteratur med teori og empiri som beskriver 
relevante fagtema	. Tidligere utredninger av sykehusstrukturen har også	 vært 	brukt	. 	
Intervjuundersøkelse	 	
Det er gjennomført samtaleintervjuer med administrasjon i de fire kommunene i tillegg er representanter 
for næringsliv og utdanningsinstitusjoner. 	 	
Caseanalyse	 	
Det er gjennomført dybdeintervjuer i caseanalysen. Informant	ene som er valgt ut har kunnskap om 	
utviklingen i og rundt de tre sykehusene Sykehuset Østfold HF, Kalnes, Akershus universitetssykehus HF 
og nytt sykehus i Drammen, Vestre Viken HF. Målet er blant annet å avlede om etableringene på Kalnes 
og i Lørenskog h	ar gitt synergier i form av næringsmessige og forskningsmessige ringvirkninger og om 	
sykehuset er en attraktiv arbeidsplass, har generert økt tilflyt av ung kompetanse som velger å bosette 
seg i regionen. Et tredje case er nytt sykehus i Drammen. Det er et	 sykehus som ikke er bygget ennå, 	
men spørsmålet er om etablering av et sykehus genererer etableringer lokalt som følge av vedtaket om 
nytt sykehus.	 	
Befaringer	 	
For deltema 	by	- og tettstedsutvikling er det i tillegg gjennomført befaringer i 	alle bysentraene	.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 17 	 	
4 	Sysselsetting, næringsliv og rekruttering	 	
Dette kapitelet er et sammendrag av funnene i fagrapporten om 	sysselsetting, kompetanse og næringsliv	 	
knyttet til alternativene for Mjøssykehuset og akuttsykehuset.	 	
Vi har analysert hvordan den nye sykehusstrukturen, som også innebærer en ny lokalisering av 
arbeidsplassene ved sykehusene, vil påvirke sysselsetting og rekruttering både i sykehusene og i 
primærhelsetjenesten. Videre har vi sett på hvordan det vil påvirke næringslivet rundt sykehusene 	�� 	
både for leverandører av varer og tjenester til sykehusene og næringslivet ellers i Mjøsregionen. Til slutt 
omtaler vi sykehuset som kompetansemotor og sykehu	sets samhandling med forsknings	- og 	
utdanningsinstitusjoner. Disse analysene danner grunnlaget for vurderingen av de ulike alternativene for 
ny sykehusstruktur, og hvordan de vil påvirke Mjøsregionen og kommunene. 	 	
Andre deltemaer (regional utvikling, by	- og tettstedsutvikling, transport, infrastrukturutvikling, 	
miljøkonsekvenser, osv.) er grundig behandlet i 	tilhørende fagrapporter	. Det er viktig å se analysene i 	
sammenheng og sammenholde konklusjonene fra alle delrapportene.	 	
4.1	 	Metode	 	
Vår analyse av virkning	ene på sysselsettingen, næringslivet og kompetansen bygger på 	flere 	metoder:	 	
�� 	Statistikk og dokumentanalyse	: a	nalysene bygger på offentlig statistikk (f.eks. fra SSB) og 	
tallmateriale som har blitt gjort tilgjengelig fra Helse Sør	-Øst	 RHF	. I tillegg har vi	 brukt et bredt 	
utvalg av tidligere utredninger, fagrapporter, osv. 	 	
�� 	Intervjuer	: vi har gjennomført 25 semistrukturerte intervjuer med et utvalg av informanter, både i 	
Innlandet og i områder som har gjennomført omstrukturering eller omlokalisering av sykeh	us 	
tidligere. 	 	
�� 	Modell	analyse: vi har brukt Vista Analyses Ringvirkningsmodell til å anslå ringvirkninger. 	 	
4.2	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	
På nasjonalt nivå viser stedbundne næringer som jordbruk, skogbruk og industri nedgang, mens offentlig 
sektor og tjen	esteytende næringer vokser (målt som andelen av sysselsatte). Dette er langsiktige trender 	
som kan forventes å fortsette, og som vil påvirke befolknings	- og næringsutviklingen framover, også i 	
Innlandet. I Innlandet har også varehandelen blitt (relativt se	tt) mindre, mens bygge	- og 	
anleggsnæringen har vokst i det siste tiåret. 	 	
De nasjonale flyttestrømmene går fra distriktene til de store byene, aller mest mot det sentrale 
Østlandsområdet. 	 	
Kommunene i Mjøsregionen vil ha en aldrende befolkning ifølge SSBs 	befolkningsframskrivinge	r: selv om 	
befolkningen totalt i Mjøskommunene	 er svakt økende fram mot 2040	-2050, gjelder det ikke 	
befolkningen i arbeidsfør alder (20	-66 år). 	Befolkningsframskrivinge	ne	 tar 	imidlertid 	ikke 	hensyn til 	
ev	entuelle	 endringer næringsutvikling eller at utbygging av veier og kollektivtransport kan endre fl	ytte	- 	
og 	bosettings	mønsteret. 	Etablering av nye virksomheter eller flytting av eksisterende virksomheter kan 	
bety store avvik fra befolkningsframskrivingene på lokalt nivå.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 18 	 	
Offentlig sektor 	�� spesielt helse	- og omsorgstjenester 	�� er en stor arbeidsgiver 	i alle 	kommunene i 	
Mjøsregionen.	 Endring av sykehusstrukturen som vil medføre flytting av arbeidsplasser vil høyst 	
sannsynlig påvirke befolkningsutviklingen i de berørte kommunene på sikt. 	 	
4.3	 	Oppsummering av virkningene 	 	
4.3.1	 	Sysselsetting og rekruttering i sykeh	usene 	 	
Det er samspillet mellom 	rekrutteringsgrunnlaget	 på den ene siden og hvor 	attraktiv arbeidsplassen	 er på 	
den andre siden som påvirker rekrutteringen. Videre avhenger rekrutteringsgrunnlaget av mange 
faktorer: demografisk utvikling, bostedsattraktivi	tet og arbeidsmarked i byen/kommunen,	 samt de 	
ansattes pendlevillighet, se	 Figur 	4-1. Vi omtaler dem nærmere nedenfor, men flere av disse temaene 	
behandles grundig i and	re delrapporter (om by	- og tettstedutvikling, regional utvikling, transport og 	
infrastrukturutvikling). 	 	
 	
Figur 	4-1 Sammenheng mellom ulike deltemaer i utredningen når det gjelder rekruttering	 	
Dagens bosettings	- og pendlemønster 	 	
De fleste ansatte ved 	Sykehuset Innlandet 	HF 	bor 	relativt urbant 	i dag: nesten 60 prosent av 	
sykehusansatte bor en	ten i Hamar, Lillehammer, Gjøvik eller Elverum kommune	, og hele 92 prosent av 	
alle ansatte bor i 	byregionen (dvs. bykommunen med omegn).	1 Flere av sykehusansatte bor i en 	
kommune, men pendler til et sykehus i en annen, se 	Figur 	4-2. Særlig området Hamar 	�� Ringsake	r �� 	
Stange 	�� Elverum peker seg ut med mye pendling. Det er også verdt å merke seg at relativt mange 	
pendler til Gjøvik sørfra	 i dag, fra Vestre Toten og Østre Toten. 	 	
 	
1 Byregioner er definert følgende: 	Hamar	-regionen	: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange; 	Elverums	-	
regionen	: Elverum, Åsnes, Åmot, Våler, Løten; 	Lillehammer	-regionen	: Lillehammer, Øyer, Gausdal; 	
Gjøvik	-regionen	: Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land	.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 19 	 	
 	
Figur 	4-2 Pendling hos sykehusansatte i 	2020. (Kilde: HSØ)	 	
Til tross for mange som pendler til jobben, er det relativt kort reisevei for de fleste ansatte ved dagens 
sykehus i Innlandet: 30 prosent av ansatte i de fire somatiske sykehusene har reisevei opptil 5 minutter, 
nesten 60 prosent bor in	nenfor 10 minutter og 75 prosent bor innenfor 20 minutter fra sykehuset, se	 	
Figur 	4-3. Dette tyder på at mange ansatte legger vekt på kort reisevei. 	 	
Det er imidlertid 	viktig å være klar over at det er store forskjeller i pendlemønsteret mellom ulike 	
yrkesgrupper. Legene og psykologene pendler mest i dag (målt som andel), men sykepleiere og teknisk 
driftspersonell i bor i mye større grad i nærheten av jobben. Det er også	 store forskjeller mellom byene. 	
Særlig Elverum har en mindre andel av leger bosatt i kommunen (kun 53 prosent).

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 20 	 	
 	
Figur 	4-3 Dagens pendling: reisetiden til ansatte ved de fire somatiske sykehusene i Innlandet	. Kilde: TØI (DIGMOB	-	
prosjektet)	 	
Merknad: Figurene er basert på 	reisetiden 	til 	alle 	ansatte i grunnkretsene som sykehusene ligger i. Sykehusene utgjør 	
omtrent 90 prosent av arbeidsplassene i grunnkretsene. 	 	
Rekrutteringsgrunnlag	 	
Det er imidlertid ikke dagens befolkning som er relevant som rekrutteringsgrunnlag, men den framtidige	 	
befolk	ningen	. Et stort sykehus, som sysselsetter mange og med variert bakgrunn, trenger et bredt 	
rekrutteringsgrunnlag. I utgangpunktet kan man si at jo nærmere tettbefolkede områder sykehuset 
ligger, jo bedre er tilgangen på arbeidskraft. Tidligere analyser har	 vist at områder som har minst 10	 000 	
arbeidsplasser utgjør et robust arbeidsmarked (Gundersen og Aarhaug, 2014).	 	
Befolkningsframskrivinger fra SSB viser at de aktuelle kommunene vil ha aldrende befolkning, og 
befolkningen i arbeidsfør alder (20	-66 år) fo	rventes å falle fra rundt 2030 i alle kommuner unntatt Hamar	 	
Figur 	4-4. Fra rundt 2035 viser framskrivingene lavere befolkning enn i 2020 i alle kommuner unntatt 	
Hamar, 	Lillehammer og Stange. 	Denne utviklingen gjør det enda mer utfordrende å rekruttere.	 	
 	
Figur 	4-4 Befolkningsutvikling (20	-66 år) i Mjøsregionen 2020	-2050. (Kilde: SSB)	 	
 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
0	5	10	15	20	25	30	35	40	45	50	55	
Andel ansatte for en gitt 	reisetid (akkumulert) 	
Reisevei i minutter	
 90
 92
 94
 96
 98
 100
 102
 104
 106	
2020	2025	2030	2035	2040	2045	2050	
Hamar
Lillehammer
Gjøvik
Ringsaker
Stange
Elverum
Østre Toten
Vestre Toten

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 21 	 	
Oversikt 	over 	forventet 	befolkning	 i 203	0, koblet sammen med reisetid, viser at de aktuelle 	
beliggenhetene for	 Mjøssykehuset vil ha ganske ulikt rekrutteringsgrunnlag for relativt korte 	
reiseavstander (under 30 minutter), s	e Figur 	4-5. Det vil bo mer enn dobbelt så mange mennesker 	
innenfor 20 minutters reisevei fra Brumunddal som fra Moelv: mens det vil bo nesten 50	 000 mennesker 	
innenfor 20 minutters reisevei fra Brumunddal, vil det bo bare 20	 700 mennesker in	nenfor samme 	
avstand fra Moelv, s	e Figur 	4-5. Tilsvarende vil det bo mer enn dobbelt så mange innenfor 10 minutters 	
reisevei på Brumunddal enn fra Moelv. Først når reisetiden økes til 30 minutter og mer, blir befolkningen 
like stor eller større på Moelv. Biri har enda mindre rekrutteringsgrunnlag: bar	e 4	 200 bor innenfor 10 	
minutter fra Biri, og knappe 16	 000 vil bo innenfor 20 minutter fra Biri. 	 	
På samme måte peker Hamar seg ut som byen med størst rekrutteringsgrunnlag innenfor relativt kort 
reisevei når det gjelder akuttsykehuset, s	e Figur 	4-6. Det vil bo nesten 40	 000 innenfor 10 minutter og 	
nesten 64	 000 innenfor 20 minutter fra Hamar. Også for lengre reiseavstand (30	-45 minutter) er 	
befolkningsgrunnlaget størst 	på Hamar. Lillehammer og Gjøvik er ganske like når det gjelder kort 	
reisevei, s	e Figur 	4-6. Lillehammer har flere innenfor 10 minutter, mens Gjøvik har flere innenfor 20	 	
minutter. For en lengre reisevei (30 og 40 minutter) er rekrutteringsgrunnlaget betydelig større på Gjøvik 
enn på Lillehammer. Elverum vil ha i underkant av 20	 000 innenfor 10 minutter, men 	
rekrutteringsgrunnlaget innenfor 20 minutter er mye lavere enn fo	r de andre byene. 	 	
 	
Figur 	4-5 Befolkningsgrunnlag innenfor en gitt reisetid, 2030. (Kilde: DOM	-Innland, COWI)	 	
 	
 	
Figur 	4-6 Befolkningsgrunnlag innenfor en gitt r	eisetid til sykehusene i 2030. (Kilde: DOM	-Innland, COWI)	 	
4 200 	6 400 	14 900 	15 700 	20 700 	
49 200 	
80 800 	89 000 	86 200 	
175 200 	175 200 	169 000 	
 -	
 20 000
 40 000
 60 000
 80 000
 100 000
 120 000
 140 000
 160 000
 180 000
 200 000	
BIRI	MOELV	BRUMUNDDAL	
10 minutter	20 minutter	30 minutter	45 minutter	
26 400 	22 200 	
39 400 	
18 000 	
37 900 	41 200 	
63 700 	
26 100 	
52 500 	
76 000 	85 600 	
51 800 	
78 700 	
122 300 	124 700 	118 500 	
 -	
 20 000
 40 000
 60 000
 80 000
 100 000
 120 000
 140 000	
LILLEHAMMER 	SYKEHUS	GJØVIK SYKEHUS	HAMAR SYKEHUS	ELVERUM SYKEHUS	
10 minutter	20 minutter	30 minutter	45 minutter

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 22 	 	
Hvis vi legger til grunn at sykehusansatte i Innlandet setter pris på kort reisevei (	som 	dagens 	
pendlemønster	 indikerer	), virker det rimelig å legge mest vekt på 	rekrutteringsgrunnlaget innenfor 	
relativt kort reisevei, dvs. opptil 20 minutter. Dette trekker i retning av at Brumunddal er den beste 
plasseringen for Mjøssykehuset, og Hamar er den beste plasseringen for akuttsykehuset.	 	
Vi vet ikke hvor sykehusansatte 	i 2040 (og senere) velger å bosette seg, men nasjonale og internasjonale 	
trender viser en klar tendens mot urbanisering. 	Større byer, med et rikt og variert kulturliv og større 	
arbeidsmarked, vil kunne tiltrekke seg mennesker, noe som igjen vil bidra 	til 	bredere 	
rekrutteringsgrunnlag.	2 Hvis sykehusansatte også i framtiden vil foretrekke å bo nær arbeidsstedet, vil 	
det føre til tilflytting til byene der sykehuset er lokalisert.	3 Dette vil imidlertid skje over en lang periode. 	
Det er rimelig å anta at mang	e av dagens ansatte vil bli boende der de bor i dag, mens 	nyansatte	 i større 	
grad bosette	r seg nær sykehuset.	4 	
Bostedsvalget til framtidens sykehusansatte avhenger i stor grad av bostedsattraktivitet og 
pendlevillighet, i tillegg til varierte arbeidsmulig	heter også for ev. partner/ektefelle. Robuste 	
arbeidsmarkeder som har ulike typer arbeidsplasser er viktige for at også partneren/ektefellen skal finne	 	
seg jobb	. Her er kommunene ganske forskjellige.	 Mens Gjøvik og Vestre Toten er industrikommuner, kan 	
Ham	ar og Lillehammer karakteriseres som administrasjonsbyer, med mange offentlige arbeidsplasser 	
innen forvaltning og undervisning. I Elverum er Forsvaret en stor arbeidsgiver.	 	
Over tid vil både demografisk utvikling av byer/tettsteder og utbygging av transpo	rtinfrastruktur påvirke 	
hvor integrert arbeidsmarkeder er og hva som anses som det relevante arbeidsmarkedet. 	Godt utbygd 	
kollektivtransport er viktig, og ikke minst at overgangene mellom transportmidler ikke tar for lang tid. 	På 	
den andre siden kan b	edre 	veiforbindelser og bedre kollektivtransport medføre at folk ikke nødvendigvis 	
flytter når arbeidsplasser flyttes. Med bedre veier kan den aktuelle pendleravstanden bli lenger, målt i 
kilometer.	5 	
Attraktiviteten til arbeidsplassen 	 	
Attraktiviteten til ar	beidsplassen 	er også 	viktig for rekruttering. Attraktiviteten omfatter både fagl	ige 	
utfordringer i jobben og arbeidsbetingelser (som lønn og turnusordninger). Dette er forhold som 
sykehuset som arbeidsgiver rår over. 	 	
Sykehusene i Innlandet opplever i dag 	problemer med rekruttering til noen fagområder. Dette skyldes 	
imidlertid i stor grad knapphet på relevant kompetanse på nasjonalt nivå: hovedutfordringen for 
rekruttering til spesialisthelsetjenesten er at det ikke utdannes nok av enkelte spesialister. All	e sykehusene 	
opplever knapphet på dem, og konkurrerer seg imellom. Da er det viktig å fremstå som en attraktiv 
arbeidsplass. 	 	
Tradisjonelt har u	niversitetssykehusene 	vært ansett som de mest 	attraktive arbeidsplassene for leger og 	
spesialisert helsepersonel	l, pga. faglige utfordringer	. Selv om Sykehuset Innlandet ikke skal 	ha status 	
som universitetssykehus	, foregår det mye forskning der. 	Et nytt og moderne sykehus	, som 	
Mjøssykehuset, 	vil fremstå som 	en 	attraktiv	 arbeidsplass	. Samling av fagmiljøene til størr	e enheter 	
oppleves også som positivt, både utfra faglige og praktiske hensyn (bedre vaktordninger o	sv.	). 	Dette 	
 	
2 Dette er temaer som blir behandlet grundig i rapporter om by	- og tettstedsutvikling og regional 	
utvikling.	 	
3 Det planlagte akuttsykehuset har flere ansatte enn dagens sykehus på Hamar, Elverum og Gjøvik. 	 	
4 Det er imidlertid viktig å være klar over at	 40 prosent av dagens ansatte er over 50 år, og mer enn 60 	
prosent er over 40 år. 	 	
5 Infrastrukturutvikling blir behandlet i egen rapport.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 23 	 	
bidrar til at 	Mjøssykehuset	, men også 	akuttsykehuset	, vil fremstå som attraktive arbeidsplasser	, 	
uavhengig av lokalisering	. 	
4.3.2	 	Sysselsetting og rekruttering i primærhelsetjenesten 	 	
Det er først og fremst sykepleiere 	og hjelpepleiere 	som kan «veksle» mellom kommunen og sykehuset 	
som arbeidsplass. Dermed 	kan	 primærhelsetjenesten tjene på at sykehuset flytter ut av kommunen, hvis 	
det	 fører til større tilgang på sykepleiere. 	 	
At byen har et 	sykehus kan telle positivt når kommunen skal rekruttere til primærhelsetjenesten: det kan 	
tiltrekke flere mennesker til byen/kommunen 	nettopp	 fordi 	det åpner for	 mulighet	en til 	å skifte mellom 	
sykeh	us og primærhelsetjenesten	. Arbeidstakere	 har også ulike preferanser på ulike tidspunkt i karrieren	 	
og i livsløpet	. Dessuten kan det bidra til at det finnes flere arbeidsplasser	 totalt (både i helsesektoren og 	
ellers), noe som gir et mer robust arbeidsmark	ed, 	som igjen kan gjøre byen mer attraktiv for 	
arbeidstakere som har familie.	 Som nevnt ovenfor henger det sammen med bostedsattraktivitet og by	- 	
og tettstedsutvikling ellers. 	 	
4.3.3	 	Sysselsetting hos vare	- og tjenesteleverandørene 	 	
De 	aller	 meste av innkjøpene 	av varer og tjenester til sykehusene skjer gjennom innkjøpsordningen 	
(Sykehusinnkjøp HF). De lokale virkningene av et sykehus via leverandørene og underleverandørene er 
små	, med u	nntak	 av 	håndverker	tjenester og transport	-/taxinæringen	. For leverandørene ka	n selve 	
samlingen av sykehusdriften i Mjøssykehuset være positivt: da skal leveransene skje til ett sted, ikke 
flere. Det kan bety effektivisering av driften for leverandørene og lavere transportkostnader. 	 	
Bygging av det nye Mjøssykehuset innebærer en bet	ydelig investering som gir store muligheter for 	
entreprenører 	i hele Innlandet.	 Bygg og anlegg er en stor næring i Innlandet, og her kan sannsynligvis 	
lokale entreprenører levere. Et nytt sykehus er et stort framtidsrettet prosjekt som stimulerer til 
innov	asjon og bruk av ny teknologi, også i anleggsfasen. På denne måten kan sykehuset være en 	
kompetansemotor for næringslivet (utover de 	helseteknologiske	 miljøene). Denne impulsen er igjen 	
uavhengig av lokalisering på Biri, Moelv eller Brumunddal, siden 	aktør	er fra hele Innlandet vil kunne være 	
involvert.	 	
4.3.4	 	Sysselsetting hos øvrig næringsliv	 	
De økonomiske ringvirkningene lokalt oppstår først og fremst gjennom de sykehusansatte som er bosatt i 
en kommune. De 	ansatte 	har sine daglige utgifter som alle andre 	�� de 	handler mat, de besøker 	
underholdnings	- og serveringssteder på kveldstid og i helgene, de kjøper klær og pusser opp husene 	
sine. Denne etterspørselen skaper lokale arbeidsplasser. Ringvirkningsanalysen viser at det er knyttet 0,2 
andre arbeidsplasser til h	ver sykehusansatt. De	 fleste arbeidsplassene 	kommer i næringene som kultur 	
og fritidsorganisasjoner, på hoteller og serveringssteder, siden de er mest arbeidsintensive. 	 	
Hvorvidt 	ny sykehusstruktur 	fører til 	faktiske 	ringvirkninger avhenger av hvorvidt de 	ansatte flytter eller 	
blir boende i 	den kommunen de bor i dag.	 Næringslivet i kommunene som opplever fraflytting vil merke 	
nedgangen i etterspørselen, mens tilflyttingskommuner vil merke oppgang. Spesielt for næringer som er 
avhengige av et visst kundetilf	ang (som kultur og uteliv) vil dette kunne føre til en positiv eller negativ 	
spiral: 	det blir etablert flere bedrifter på steder med mange mennesker, som igjen gir grunnlag til flere 	
bedrifter. Dette tiltrekker også flere kunder, slik at flere bosetter seg	 i kommunen, osv.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 24 	 	
4.3.5	 	Sykehuset som kompetansemotor	 	
Vi har, noe overraskende, ikke avdekket store synergier mellom sykehuset og de lokale kompetanse	- og 	
innovasjonsmiljøene. Geografisk nærhet nevnes ikke som avgjørende for suksess	 av våre informanter fra 	
diss	e miljøene	. Flytting av sykehuset i seg selv vil ikke påvirke samarbeidet noe særlig. En 	
samlokalisering	 av sykehuse	ne	 vil derimot kunne bidra til økt samarbeid, gjennom lettere koordinering og 	
økt strategisk forankring. 	 	
4.3.6	 	Forskning, utvikling og samhandlin	g 	 	
Samtlige informanter fra utdannings	- og kompetansemiljøene nevnte at samlokalisering av fagmiljøene 	
og et nytt moderne sykehus i regionen er positivt for innovasjons	- og forskningssamarbeid. Planene for 	
det nye Mjøssykehuset forutsetter at det vil sette	s av	 arealer 	som skal brukes til 	forskning	s- og 	
utdanningsformål. Det knytter seg også store forventninger til et mulig samarbeid med det relativt 
nyetablerte NTNU på Gjøvik og bioteknologimiljøet på Hamar.	 	
Geografisk nærhet til sykehus 	nevnes som 	viktig	 for 	Høyskolen Innlandet (studiested Elverum), som 	
utdanner sykepleiere, og NTNU Gjøvik, som utdanner sykepleiere, 	radiografer, ergoterapeuter, 	
paramedisinere 	mm. Geografisk nærhet har mindre 	betydning for det medisinske fakultetet ved 	
Universitetet i Oslo, som utdanner leger.	6 Denne konklusjonen er basert på innspill vi fikk fra 	
representanter fra de ovennevnte utdanningsinstitusjonene i intervjuene. Alle utdanningsinstitusjonene 
har samarbei	d med Sykehuset Innlandet HF i forbindelse med utplassering av studenter i praksis, samt 	
samarbeid rundt forskning og innovasjon. 	 	
For 	forskningssamarbeid 	har informantene vurdert	 geografisk nærhet 	til å være 	av mindre betydning, 	
men mulighet for fysiske m	øteplasser	 er likevel viktig. Informantene mente derfor at	 det 	vil være 	en 	
fordel at 	de nye sykehusene	 ligger	 i nærheten av 	en jernbanestasjon	 (fortrinnsvis), evt. ved 	
bussholdeplasser.	 	
Også de uformelle møteplassene er av betydning for kvaliteten i utdan	ningen. Simuleringssenter på 	
sykehusene er veldig viktig for utdanningen.	 Det trekkes også fram at siden sykehusene er langt fremme 	
når det gjelder innovasjon, er det viktig for utdanningsinstitusjonene å samhandle med 	sykehusene rundt 	
innovasjon.	 	
4.3.7	 	Virknin	ger for byene som har sykehus i dag 	 	
Virkninger for byene som har sykehus i dag, og som kanskje mister det, vil avhenge av hvorvidt	 	
sykehus	ansatte flytter 	fra, flytter til 	eller forblir boende. Det er mange som pendler allerede i dag, og 	
planlagte utbedrin	ger av 	vei	- og kollektivtransportforbindelser vil gjøre 	reisetiden kortere og 	pendlingen 	
lettere i framtiden. 	 	
I den grad de ansatte flytter	 «etter» sykehusene	, vil byene som 	mister sykehuset kunne 	oppleve 	
fraflytting	, og byen som får akuttsykehuset vil ku	nne oppleve tilflytting (siden det planlagte 	
akuttsykehuset er større enn dagens sykehus både på Hamar, Elverum og Gjøvik).	7 Politikk som tar sikte 	
på å øke bostedsattraktiviteten til byene og tiltak som gjør pendlingen lettere kan motvirke 
befolkningsned	gangen i en kommune, selv om sykehuset skulle flytte.	 	
 	
6 Både 	Universitetet i Oslo og NTNU	 har planer om å opprette medisinstudier i Innlandet.	 	
7 I tillegg til Mjøssykehus	et og akuttsykehuset, som er i fokus her, vil det være et elektivt sykehus, LMS, 	
Sykehuset på Tynset, osv.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 25 	 	
Tidligere analyser har 	anslå	tt at en økning på ett årsverk på sykehuset medfører i gjennomsnitt en 	
befolkningsendring på tre personer, mao. én sysselsatt bringer med seg to andre i familien. 	Det er 	
sann	synlig	 at mange av dagens 	sykehus	ansatte forblir boende der de er etablert i dag.	 Nytilsatte derimot	 	
kan	 forventes å 	bosette seg 	i en by 	nær sykehuset. Dette medfører at byene som mister sykehuset 	vil på 	
lengre sikt 	kunne oppleve 	lavere befolkningsvekst en	n det som dagens framskrivninger fra SSB tilsier	. 	
Siden over 40 prosent av dagens ansatte er eldre enn 50 år, og mer enn 60 prosent er eldre enn 40 år, 
er det snakk om en betydelig andel nyansatte.	 	
Sykehusansatte bidrar også til arbeidsplasser der de bor gjennom sin etterspørsel for ulike varer og 
tjenester. 	Denne etterspørselen skaper lokale arbeidsplasser	 i dagligvarebutikker, sko	- og klesbutikker, 	
kultur og idrettsforeninger, utdanningsinstitusjon	er, legekontorer og mye mer. Også kommunens 	
offentlige tjenester blir påvirket via denne kanalen: det må bygges skoler og barnehager og kanskje 
opprettes nye bussruter, noe som i sin tur krever flere lærere, førskolelærere, og buss	-sjåfører som igjen 	
bidra	r med sitt forbruk til det lokale næringslivet. Våre beregninger viser hver sykehusansatt genererer 	
nesten 0,2 andre arbeidsplasser. Hvis disse ansatte bosetter seg i samme kommune, vil det bidra til 
ytterligere økning i innbyggertallet. 	 	
At et sykehus vil	 kunne skape en 	«ny by	» virker imidlertid urealistisk	. Urbanisering er en klar trend i by	- 	
og tettstedsutvikling.	8 Også gjennomgang av caser fra tidligere sykehuslokaliseringer viser at sykehuset i 	
seg selv fører ikke til stor befolkningsvekst. For eksemp	el har det ikke skjedd stor befolkningsvekst som 	
kan knyttes direkte til Ahus, verken i vertskommunen eller nabokommunene, ifølge informanter knyttet 
til case Ahus. Intervjuene med informanter fra Østfold brakte fram at noen mente at «alle angret på 
flytti	ngen av sykehuset ut av bysentrum», mens andre syntes at lokaliseringen på Kalnes var 	
uproblematisk. En viktig suksessfaktor til Kalnes er nærheten til E6, og de fleste reiser til og fra Kalnes er 
bilreiser (Urbanet, 2017). 	 	
4.4	 	Samlet vurdering og rangering 	 	
Det er viktig å lokalisere sykehusene «	smart	» i forhold til forventet befolkningsutvikling, både for å 	
minimere reisene (til pasienter og ansatte) og for å sikre bredt rekrutteringsgrunnlag til sykehusene. 
Større byer vil kunne tiltrekke seg mennesker, noe	 som igjen vil bidra 	til 	bredere rekrutteringsgrunnlag.	 	
Som oppsummert ovenfor 	avhenger 	konsekvensene for sysselsetting, rekruttering og næringsliv av de 	
ulike alternativene i stor grad a	v befolkningsutvikling	 (befolkningstetthet	) i framtiden 	og 	
pendlemul	ighete	ne	 og 	-villigheten til 	framtidens ansatte, i 2040 og senere.	 Disse temaene er også 	
behandlet i de andre del	rapportene	, så det er viktig å se dem i sammenheng og sammenholde 	
konklusjonene fra alle delrapporter. 	 	
Mjøssykehuset 	 	
Vurderingene i denne 	ana	lysen	 tilsier at plassering av 	Mjøssykehuset	 i nærheten av 	en av de største 	
by	ene	 er å foretrekke. 	Befolkningsgrunnla	get er større 	i byene	, og der er det også større muligheter for 	
attraktive jobber til partner/ektefelle. Trendene viser at de unge flytter 	inn mot byene. Også dagens 	
sykehusansatte foretrekker i stor grad å bo i byene. Samlet sett	 gir det 	bedre grunnlag 	for	 rekruttering. 	 	
Rekrutteringsgrunnlaget, gitt 	forventet	 bosettingsmønster og transportsystem, tilsier at Brumunddal er 	
en litt bedre lokal	isering enn Moelv, som igjen er bedre enn Biri. S	ykehuset i seg selv er imidlertid ikke 	
stort nok for å skape en by rundt seg	; m	an kan ikke forvente at det vokser fram en 	større 	by rundt noen 	
av de foreslåtte beliggenhetene (Biri, Moelv, Brumunddal). 	 	
 	
8 Se nærmere i delrapporten om by	- og tettstedsutvikling.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 26 	 	
Akut	tsykehuset 	 	
Når det gjelder plasseringen av 	akuttsykehuset	 gjelder i stor grad de samme vurderingene som for 	
Mjøssykehuset: byer med størst befolkningsgrunnlag innenfor kort reisevei, høy bostedsattraktivitet, 
variert arbeidsmarked, attraktive arbeidsplasser også for ev. partnere/ektefeller av sykehusansatte, og 
letteste pendlemuligheter er å foretrekke. Hamar peker seg ut som byen med størst 
rekrutteringsgrunnlag innenfor kort reisevei (10	-20 minutter) når det gjelder akuttsykehuset. Gjøvik og 	
Lillehammer er ganske like når det gjelder kort reisevei (10	-20 minutt	er), mens Gjøvik har flere innenfor 	
30 minutter 	(se 	Figur 	4-6). Elverum har litt mindre befolkning enn Gjøvik og Lillehammer innenfor 10 	
minutter, men rekrutteringsgrun	nlaget innenfor 20 minutter er mye mindre enn for de andre byene. 	 	
Det er også verdt å merke seg at relativt mange pendler til Gjøvik i dag sørfra, fra Vestre Toten og Østre 
Toten. For disse ansatte vil flyttingen av arbeidsplassen til akuttsykehuset i Lil	lehammer eller Hamar bety 	
betraktelig lengre reisevei (som kommer på toppen av dagens reisevei).	9 Det kan bety at det er størst 	
fare for å miste disse ansatte (alternativt at de flytter nærmere sykehuset). 	Det forutsetter imidlertid at 	
akuttsykehus	et er r	elevant arbeidsplass i forhold til fagkompetansen 	til disse ansatte	. 	
Sykehusets samhandling med næringslivet (leverandørene) er ikke avgjørende for lokaliseringen av 
sykehuset. Størrelsen på arbeidsmarkedet og næringsstrukturen i kommunen kan imidlertid 	være viktig 	
for jobbmulighetene for partneren/ektefellen til sykehusansatte. Selv om Gjøvik og Lillehammer er 
ganske like når det gjelder størrelsen på arbeidsmarkedet, har de ulike typer arbeidsplasser. Gjøvik er 
industribyen som sammen med Raufoss har la	nge tradisjoner innen jern, metall og trevarer, i tillegg den 	
industrielle utviklingen ved Raufoss fra ammunisjon til bildeler. Med opprettelsen av en avdeling av NTNU 
på Gjøvik er den industrielle tradisjonen trukket over i teknologisk forskning og innova	sjon. Den 	
teknologiske forskningen har også grener mot helse. Gjøvik er også handelsbyen for store deler av 
Vestoppland. Lillehammer har gradvis vokst fra å være 	en 	industriby til en administrasjonsby. 	
Lillehammer har et stort antall offentlige virksomhete	r og en betydelig turistnæring. De største offentlige 	
virksomhetene er Forsvaret (med Cyberingeniørskolen), Høyskolen i Innlandet, Toppidrettsgymnas, 
Statens vegvesen, fylkesmannsembetet, Sykehuset i Lillehammer. En lang rekke overnattingsbedrifter 
har bid	ratt til at Lillehammer er kommunen med den høyeste andelen med høyere utdannelse i 	
Mjøsregionen.	 	
Det er ikke mye som skiller byene når det gjelder samhandling med innovasjons	- og 	
kompetansemiljøene. Den største forskjellen handler om samhandling med utdan	ningsinstitusjonene, og 	
da særlig praksisen i sykepleierstudier. Sykepleierutdanningen i Elverum og på Gjøvik vil kunne dra nytte 
av at akuttsykehuset er i byen. 	 	
Samlet vurdering 	 	
Samlet sett kommer vi til at	 den beste plasseringen for 	Mjøssykehuset	 er Brumunddal, etterfulgt av 	
Moelv og Biri. Med andre ord: Alternativ 5 og 6 er best, etterfulgt av Alternativ 3 og 4, mens Alternativ 1 
og 2 er dårligst. 	 	
For 	akuttsykehuset	 er det ikke så klare forskjeller. Hamar	 er den beste lokaliseringen utfra 	
rekrutteringshensyn, mens Elverum er dårligst. Gitt at Mjøssykehuset ikke skal være på Biri (dårligst 
alternativ for Mjøssykehuset) står valget for akuttsykehuset mellom Lillehammer og Gjøvik. Det er lite 
som skiller dem.	 De har ulikt arbeidsmarked (ulike typer arbeidsplasser) og ulike profil når det gjelder 	
 	
9 Vi vet ikke nøyaktig hvilke konkrete arbeidsplasser som flyttes til Mjøssykehuset og hv	ilke til 	
akuttsykehuset i 2040. For de to byene som ikke får videreført sine sykehus	, enten 	som 	et akuttsykehus 	
eller elektivt sykehus, vil de ansatte ved dagens sykehus blir fordelt til Mjøssykehuset, akuttsykehuset, 
elektivt sykehus eller eventuelt et lo	kalmedisinsk senter.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 27 	 	
bostedsattraktivitet, men det er vanskelig å vite hva sykehusansatte i 2040 vil foretrekke. Dermed 
rangeres de likt i denne delrapporten. 	 	
Samlet sett rangerer vi Alt	ernativ 5 og 6 som best; Alternativ 3 og 4 som nest best; deretter Alternativ 1, 	
og Alternativ 2 	er rangert sist	. 	
 	Mjøssykehuset	 	Akuttsykehuset	 	Samlet	 rangering	 	
Alternativ 1	 	Biri	 	Hamar	 	5 	
Alternativ 2	 	Biri	 	Elverum	 	6 	
Alternativ 3	 	Moelv	 	Lillehammer	 	3 	
Alternativ 4	 	Moelv	 	Gjøvik	 	3 	
Alternativ 5	 	Brumunddal	 	Lillehammer	 	1 	
Alternativ 6	 	Brumunddal	 	Gjøvik	 	1 	
 
Rekrutteringen til alle sykehusene må naturligvis ses i sammenheng med lokaliseringen av de andre 
sykehusene i regionen. Hvis 	sykehusansatte også i framtiden vil foretrekke å bo nær arbeidsplassen, vil 	
en del ønske å jobbe i det nærmeste sykehuset (enten Mjøssykehuset, akuttsykehuset eller det elektive 
sykehuset).	10 	
Da vil det for eksempel kunne bli vanskelig å rekruttere ansatt	e til akuttsykehuset på Gjøvik nordfra og 	
østfra i fylket 	�� en arbeidsreise fra Hamar	- og Elverum	-regionen til Gjøvik vil innebære å reise forbi 	
Mjøssykehuset. Det samme gjelder for Lillehammer	-regionen hvis Mjøssykehuset er på Moelv. En del 	
ansatte østfra	 og nordfra vil foretrekke å jobbe på Mjøssykehuset istedenfor akuttsykehus på Gjøvik. På 	
samme måte kan ansatte på Lillehammer som bor sør for byen foretrekke Mjøssykehuset i fremtiden. 
Tilsvarende kan det bli vanskeligere å rekruttere til akuttsykehuset 	på Lillehammer fra Gjøvik	-regionen: 	
mange fra Gjøvik og sørfra vil foretrekke Mjøssykehuset som arbeidsplass. Det samme gjelder ansatte fra 
Hamar	- og Elverum	-regionen, som forklart ovenfor. Disse effektene er etter vår vurdering uavhengig av 	
hvor Mjøssykeh	uset blir liggende. 	 	
Det er altså noen mekanismer som vil trekke ansatte fra akuttsykehus på Gjøvik eller Lillehammer til 
Mjøssykehuset. Men de samme mekanismene vil gjøre seg gjeldende i motsatt retning: hvis 
akuttsykehuset blir i Lillehammer, vil mange a	v dagens ansatte i Lillehammer foretrekke å jobbe på 	
akuttsykehuset i egen by, istedenfor å reise til Mjøssykehuset. Hvis akuttsykehuset blir på Gjøvik, blir 
Gjøvik mer attraktiv som arbeidsplass, alt annet like, og en del vil foretrekke å jobbe der. 	 	
Meka	nismene som gjør Lillehammer og Gjøvik mer attraktive, styrker etter vår vurdering Brumunddal 	
som beliggenhet for Mjøssykehuset, siden rekrutteringsgrunnlaget er større der pga. nærhet til Hamar. 
Generelt stryker det argumentet om at lokaliseringen bør ta	 hensyn til rekrutteringsgrunnlaget, som igjen 	
må ses i sammenheng med langsiktige trender, særlig urbanisering. 	 	
Med Mjøssykehuset på Biri vil de som er bosatt på Gjøvik eller Lillehammer foretrekke Mjøssykehuset, 
framfor akuttsykehuset på Hamar eller Elv	erum, alt annet likt. Hvis akuttsykehuset blir på Hamar, får 	
ansatte på Hamar valget mellom to attraktive arbeidsplasser (som forklart ovenfor). Det er vanskelig å si 
hvilken effekt er sterkest. De som bor på Elverum må enten til Hamar eller Mjøssykehuset,	 som 	
 	
10 Som nevnt tidligere vet vi ikke nøyaktig hvilke konkrete arbeidsplasser som flyttes til Mjøssykehuset og 	
hvilke til akuttsykehuset i 2040.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 28 	 	
innebærer lang reisevei og kan føre til dårligere rekruttering derfra. Med akuttsykehus på Elverum vil 
ansatte på Hamar få valget mellom Mjøssykehuset på Biri og akuttsykehuset på Elverum. 	 	
Samtidig må man være klar over ulikhetene ved ulike yrkesgru	pper: leger, jordmødre og 	
spesialsykepleiere velger i stor grad jobber utfra faglige interesser, uansett lokalisering. Det er 
annerledes med sykepleiere og andre helsearbeidere som kan jobbe i ulike avdelinger, og i større grad 
foretrekker å jobbe i nærhet	en av bostedet. På lang sikt vil det likevel skje en tilpasning og endring av 	
rekrutteringsgrunnlaget, ved at de ansatte (både dagens ansatte og framtidige nyansatte) flytter 
nærmere sykehuset. Dette, sammen med urbanisering som en tydelig trend i samfunne	t, vil føre til 	
befolkningsvekst i sykehusbyen, og styrke rekrutteringsgrunnlaget nærheten av sykehuset på sikt.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 29 	 	
5 	Regional utvikling	 	
5.1	 	Metode	 	
En region er et geografisk område med interaksjon og samhandling. Vi skiller mellom administrative 
regioner, som for 	eksempel et fylke, og funksjonelle regioner som for eksempel Mjøsregionen. Ofte 	
brukes begrepet byregion, som for eksempel Lillehammer med sine nabokommuner. En analyse av 
regional utvikling	 handler om hvordan et tiltak kan påvirke den regionale strukture	n og balansen. 	
Sentralt i regionenes utvikling står et senterhierarki der noen byer/kommuner har en sterkere posisjon 
enn andre og dermed fungerer som en motor for den omkringliggende region. 	 	
En region defineres ut fra hvordan boliger og arbeidsplasser er	 lokalisert, i såkalte BA	-regioner (bolig	- og 	
arbeidsregioner). Et element i en slik inndeling er økonomi (økonomiske regioner). Slik inndeling utgjør 
en funksjonell regioninndeling. Inndeling i BA	-regioner gjøres av departement og Statistisk sentralbyrå m	 	
fl. En BA	-region kan forstås som 	en region med felles markeder for arbeidskraft og arbeidsplasser, der 	
innbyggerne ikke trenger å flytte eller bruke vesentlig 	tid på å reise for å arbeide, 	slik den er	 definert av 	
TØI på oppdrag for Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	. (TØI, 2019)	. 	
Med denne definisjonen vil pendlingsnivå og reisetid mellom bosted og arbeidssted være avgjørende for 
hvordan en funksjonell region utvikle	s og endres over tid. Ved store tiltak som for eksempel utbygging av 	
infrastruktur (vei, bane, flyplass etc) vil den regionale strukturen kunne endres/forskyves. Tilsvarende vil 
det kunne skje ved etablering av store offentlige arbeidsplasser, som for ekse	mpel et sykehus. I denne 	
analysen brukes regionbegrepet i form av funksjonelle regioner, altså regioner der det er interaksjon som 
er relatert til bolig	- og arbeidsmarkedet. Effekter på rent administrative regioner, som for eksempel 	
Innlandet fylke drøftes	 ikke spesifikt. 	 	
�� 	Nivå 1 	�� Mjøsbyregionene 	 	
�� 	Hamarregionen 	- Hamar, Ringsaker, Løten og Stange	 	
�� 	Elverumsregionen 	- Elverum, Åsnes, Åmot, Våler (Løten)	 	
�� 	Gjøvikregionen 	- Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land	 	
�� 	Lillehammerregionen 	- Lilleha	mmer, Øyer, Gausdal	 	
�� 	Nivå 2 	- Mjøsregionen 	�� byene rundt Mjøsa inklusive Elverum 	 	
�� 	Nivå 3 	�� Osloregionen 	�� med nedslagsfelt på Østlandet. Hamar ligger i randsonen til Osloregionen	 	
Metodetriangulering	 	
Det er benyttet flere metoder i analysen; statistisk metod	e, dokumentanalyse, intervjuundersøkelse, med 	
caseanalyse av virkninger av sykehusetableringene Kalnes, A	-Hus og Drammen. 	 	
Analysen omfatter virkninger av etablering av et akuttsykehus relatert til tre alternative lokaliseringer av 
det nye Mjøssykehuset. 	 	
Vi har ikke vurdert hvordan et lokalmedisinsk senter med mellom 100 og 200 arbeidsplasser, eller et 
elektivt sykehus 5	-600 arbeidsplasser eller luftambulansebase vil kompensere for de negative 	
konsekvensene som er satt opp i disse 	konklusjonene.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 30 	 	
Denne analysen om regional utvikling henter fra og leverer input til andre delanalyser. Mens den henter 
informasjon om pendling og reisemønster fra analysen om transport og infrastruktur, så leverer den input 
til analyser om rekruttering i a	nalysen om sysselsetting. Demografi omtales i flere av rapportene, men 	
brukes litt ulikt i de forskjellige analysene. Det samme gjelder arbeidsmarked. 	Disse sammenhengende er 	
vist i 	Figur 	4-1 i forrige kapittel. 	 	
5.2	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	
Regjeringen er opptatt av å ta i bruk kvaliteter og ressurser som bygger på regionale og lokale fortrinn 
og har nedfelt retningslinjer for bærekraftig utvikling i byer og tettsted	er i en egen stortingsmelding. 	
(Kommunal	- og moderniseringsdepartementet, 2016)	. Urbanisering, skaper ifølge regjeringen, et 	
mulighetsrom som må utnyttes positivt. Samordning og avveining av ulike interesser skal stå sentralt	 i 	
den regionale planleggingen. Stortingsmeldingen peker på utfordringene og mulighetene med at en 
økende andel bor i byene. Større fagmiljøer og et større mangfold av arbeidsgivere er attraktivt både for 
virksomheter og for høyt utdannet arbeidskraft. Vir	ksomheter, institusjoner og menneskers valg av 	
bosted gjør at kompetansearbeidsplasser i stor grad vokser frem i de større arbeidsmarkedene. I tillegg 
til innenlands flytting som drivkraft for urbaniseringen, er fødselsoverskuddet i storbyregionene en driv	er 	
for urban vekst. 	 	
Folketallet har økt jevnt siden tusenårsskiftet, men etter at innvandringen avtok, har veksten kommet fra 
tilflytting, hovedsakelig fra innlandskommunene. Men disse tømmes også. 	 	
Til tross for noe vekst som følge av tilflytting, prege	s alle byene i Mjøsregionen av tilbakegang med 	
tilnærmet null fødselsoverskudd og stadig færre potensielle tilflyttere fra regionene som preges av en 
økende andel eldre i befolkningen. Dette skaper utfordringer med hensyn til rekruttering av nye 
helsearbei	dere i årene som kommer.	 	
Alle sykehusene representerer et svært viktig arbeidsmarked for egen byregion. Sykehusene er sterke 
drivere i den regionale utviklingen. Den byen som har det største sykehuset vil vokse mest. Fjerner man 
et sykehus fra en by vil de	t motsatt bli mer utfordrende å opprettholde vekst.	 	
Et stort antall personer bor i nabokommunene utenfor Gjøvik og arbeider på Reinsvoll og Gjøvik sykehus, 
eller de bor i Stange utenfor Hamar eller i Øyer og Gausdal utenfor Lillehammer.	 Disse må omtrent 	
pa	ssere dagens arbeidsplass på vei til en fremtidig arbeidsplass ved Mjøssykehuset, og dette kan 	
oppleves som markant forverring av pendlersituasjonen.	 Boligmarkedet for de sykehusansatte dekkes i 	
all hovedsak av de fire Mjøsbyregionene, selv om noen har bos	tedsadresse utenfor regionen. Det er også 	
begrenset pendling ut av hver av de fire Mjøsbyregionene til sykehus i andre byregioner.	 	
Nær 4	 000 av de ansatte bor i en av de fire bykommunene, mens rundt 2	 000 bor nabokommunene til de 	
fire mjøsbyene. 500 har bo	stedsadresser utenfor normal dagpendleravstand. Det viser at byene er de 	
mest attraktive bostedsalternativene for helsearbeiderne. Unge flinke folk søker i økende grad mot de 
store byene. Det er her det er lettest å få jobb, det er her jobbalternativene er	 flest og det er hit man tar 	
med partnere som også skal ut i jobb. Det er også i byene den største økonomiske drivkraften ligger. 
Desto tettere byen er, desto flere arbeidsplasser skapes og desto flere kloke hoder som er samlet på ett 
sted, desto flere og 	bedre ideer skapes. Av det skapes vekst.	 	
Oppsummert har Hamar og Lillehammer hatt den største befolkningsveksten siden 2002, men 
Mjøsregionen kan stå overfor store utfordringer i årene som kommer. Hamar har hatt størst netto 
innenlands innflytting. Det har	 vært svak vekst i Elverum, men høyest fødselsoverskudd av byene. Det 	
har vært betydelig vekst i Lillehammer, som er særlig knyttet til netto innenlands innflytting og størst

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 31 	 	
vekst siste år. Hedmark og bykommunene i Mjøsregionen har hatt en netto innenland	s innflytting, mens 	
fylket har hatt en negativ utvikling. Det sist er urovekkende.	 	
Svak interaksjon mellom byregionene	 	
Arbeidsmarkedsintegrasjonen er begrenset,	 og det er relativt beskjeden utveksling av arbeidskraft 	
mellom byregionene i 	Mjøsregionen. Det gjelder også for de sykehusansatte. Avstand mellom byene og 	
de største arbeidsmarkedene er en viktig årsak. Det kan også henge sammen med et ønske om bo og 
jobbe på samme sted og å velge livskvalitet fremfor lange arbeidsdager. Hovedande	len av de pendlende 	
kommer fra kommuner med kortere pendleravstand. Innpendlingen til Lillehammer er hovedsakelig fra 
Ringsaker, mens innpendlingen til Elverum i hovedsak er fra Hamar.	 	
De fleste bor i by	 	
De fleste ansatte ved Sykehuset Innlandet bor i by i	 dag: nesten 	70 prosent av 	legene og de 	
administrativt ansatte er bosatt i bykommunene, mens nær 60 prosent av sykepleierne	 og rundt 55 	
prosent 	av annet helsepersonell 	bor 	i de fire bykommunene. 	Sykepleiere og annet helsepersonell utgjør 	
imidlertid den stø	rste gruppen av ansatte, så målt i antall er det flest sykepleiere i byene.	 Hele 92 	
prosent av alle ansatte bor i byregionen (dvs. bykommunen med 	byens regionale omland	). 	De 	
sykehusansatte har sånn sett også bidratt med økt byvekst.	 	
 	
 	
Figur 	5-1 	Andel sykehusansatte etter bosted og profesjon. Kilde HSØ	 	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Hamar	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	Reinsvoll	Sanderud	
Leger, psykologer	Sykepleiere	Annet helsepersonell	Drift teknisk	Adm

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 32 	 	
 	
Figur 	5-2 	Antall sykehusansatte etter bosted og profesjon. Kilde HSØ	 	
Det er et relativt beskjedent antall leger	 og sykepleiere som pendler til et sykehus utenfor den 	
byregionen de bor i. De fleste av utpendlerne er bosatt i Hamar byregion som også omfatter Ringsaker 
kommune. Fra denne byregionen pendler 139 sykepleiere og 45 leger. De fleste disse pendler til 
Lille	hammer 	og Elverum. 	 	
Fra Elverum byregion pendler 48 sykepleiere til Ottestad, mens det fra Gjøvik byregion pendler 8 leger til 
Ottestad.	 	
422	
1565	
1150	
402	364	
102	
861	
804	
158	216	84	
279	
125	
46	5	
0	
500
1000
1500
2000
2500
3000	
Leger	Sykepleiere	Annet	helsepersonell	Adm	Drift	
Bosatt i de fire bykommunene	Bosatt i øvrige kommuner i regionen	
Bosatt andre steder i landet - uoppgitt

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 33 	 	
 	
Figur 	5-3 	Antall leger som pendler til et sykehus utenfor den 	byregion der de er bosatt. Kilde HSØ	 	
 	
Figur 	5-4 	Antall sykepleiere som pendler til et sykehus utenfor den byregion der de er bosatt. Kilde HSØ	 	
 
Alderssammensetningen ved dagens sykehus 	 	
Fram mot 2040, som denne analysen drøfter, vil aldersgrupper som i dag er over 50 år falle ut. Blant 
dagens ansatte i aldersgruppen 20 til 49 år, er det 2	 000 ansatte ved sykehusene i 	
Gjøvik/Toten/Lillehammer, mens	 det er i underkant av 1	 700 i Hamar/Stange/Elverum. 	
Alderssammensetningen etter bosted viser at det er omtrent like mange som bor øst og vest for brua i de 
aldersgruppene som blir med over i nytt sykehus fram mot 2040. 	 	
0
20
40
60
80
100
120	
Hamar, Stange,Løten og Ringsaker	Lillehammer, Øyer	og Gausdal	Elverum, Åsnes,Åmot og Våler	Gjøvik, Ø/V Toten,	N/S Land	
Bosted	
Leger som pendler til sykehus utenfor eget bosted	
Arbeidssted Hamar	Arbeidssted Lillehammer	Arbeidssted Elverum	
Arbeidssted Gjøvik	Arbeidssted Ottestad	Arbeidssted Reinsvoll	
0
20
40
60
80
100
120
140
160	
Hamar, Stange,Løten og Ringsaker	Lillehammer, Øyer	og Gausdal	Elverum, Åsnes,Åmot og Våler	Gjøvik, Ø/V Toten,	N/S Land	
Bosted	
Sykepleiere som pendler utenfor eget bosted	
Arbeidssted Hamar	Arbeidssted Lillehammer	Arbeidssted Elverum	
Arbeidssted Gjøvik	Arbeidssted Ottestad	Arbeidssted Reinsvoll

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 34 	 	
Det bor flest blant de yngste alder	sgruppene i Lillehammer og Gjøvik kommuner. Hamar tettsted strekker 	
seg ut i Stange og Ringsaker og ved å se på sammensetning etter byregioner er det flest unge bosatt i 
Hamarregionen. 	 	
 	 	
Figur 	5-5 	Alderssamm	ensetning etter arbeidssted. 20	-49 år. Per sykehus og for region samlet. Kilde HSØ	 	
 	
Figur 	5-6 	Alderssammensetning etter bosted. 20	-49 år. Etter byregion. Kilde HSØ	 	
0	
500
1000
1500
2000
2500	
Alderssammensetning etter arbeidssted 20	-49 år	
20 - 29 år	30 - 39 år	40 - 49 år	
0	
200
400
600
800
1000
1200	
LillehammerGausdal Øyer	Gjøvik Toten	Hamar, Stange,Løten, Ringsaker	Elverum ÅsnesÅmot Våler	
Ansatte etter bosted 	-byregioner 20	-49 år	
20-29 år	30-39 år	40-49 år

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 35 	 	
Figur 	5-7 	Ansatte etter bosted og alder. 20	-49. Per kommune uavhengig av arbeidssted. Kilde HSØ	
Lillehammer 	har	 mange offentlige arbeidsplasser	 	
Lillehammer har høy avhengighet av offentlige arbeidsplasser, høyt utdannet befolkning og innflytting fra 
sitt regionale omland. En sterkt voksende eldre befolkning er Lillehammers største utfordring. Et reiseliv 
basert på 	dels opplevelsesattraksjoner og dels hyttegjester vil bli et stadig viktigere næringsmessig 	
fundament for Lillehammer frem mot 2050. Høy utdanning innen humanistiske fag, reiseliv og kultur 
styrker Lillehammers attraksjonskraft 	som bostedsvalg i Mjøsregion	en. Lillehammer sentrum er 	
turistvennlig og hyggelig, men de urbane kvalitetene er noe mer begrenset	. 	
Gjøvik har et relativt sterkt privat næringsliv 	 	
Gjøvik har utviklet sitt næringsgrunnlag med utgangspunkt i industri, og har med NTNUs avdeling på 
Gjøvik	 styrket en teknologisk profil. Forskning og utvikling kan gi grunnlag for vekst og de synergier som 	
allerede er etablert mellom NTNU og sykehus kan videreutvikles. Svak tilflytting og en befolkning som blir 
stadig eldre er en stor utfordring for Gjøvik. D	et bor mange unge helsearbeidere i Gjøvik og Toten. 	 	
Hamar har størst vekstkraft	 	
Den største byen i Mjøsregionen har også kortest avstand til vekstregionen rundt Oslo. Dette gir fordeler, 
men også utfordringer. Det er innflytting mot Hamar fra omkringligg	ende region, men dersom 	
vekstpotensialet ikke tas i form av innovasjon, utvikling og næringsvekst, kan den største byen rundt 
Mjøsa miste sin posisjon og svekkes på sikt. Å styrke Hamar er svært viktig for Innlandets fremtidige 
vekstkraft og rekrutteringse	vne.	 	
Elverum 	har mange	 offentlige arbeidsplasser	 	
Elverum vil være svært avhengig av offentlige arbeidsplasser fremover mot 2050, men har også et viktig 
fortrinn som regionsenter, utdanningssenter og handelssted for en stor omkringliggende region. Elverum 
har en lang historie knyttet til Forsvaret som fortsatt fungerer som en viktig kjerne i Elverum.	 	
Oppsummert om null	-alternativet	 	
Hele Mjøsregionen står overfor store utfordringer. Tendensene som gjør seg 	gjeldene	 over hele landet 	
utenfor storbyregionene gjø	r seg også 	gjeldene i Mjøsregionen.	 Nærheten til Oslo kan være et fortrinn, 	
men det er utfordrende med fire byer som alle søker regional posisjon. 	 	
0	
100
200
300
400
500
600
700	
Ansatte etter bosted og alder 20	-49 år 	
20-29 år	30-39 år	40-49 år

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 36 	 	
�� 	Hamar har det største potensialet for vekst. Byen har flest innbyggere og størst tilflytting. En økende 
ande	l eldre bidrar til at hele 	Hamar	-regionen har store utfordringer. Nærhet til Osloregionen ser ut til 	
å opprettholde en vekst, men den er svak og hele 	Hamar	regionen har en negativ utvikling.	 	
�� 	Lillehammer har sin styrke innen humanistiske fag og besøksindustr	i, mens Gjøvik har sin styrke innen 	
industri og teknologi. Hamar har sin styrke innen landbruksrelatert forskning/bioteknologi mm. 	 	
�� 	Lillehammer har den høyeste andelen innbyggere med høy utdannelse, mens Gjøvik har flest 
innbyggere og stør	re nærhet til Osl	o av de to	. 	
�� 	Lillehammer har det største potensialet som bostedskommune for innbyggere med preferanser for 
sport, fritid og friluftsliv, mens Hamar er mest urban og har flest kvaliteter å tilby for de som søker 
byliv. 	 	
�� 	Alle byene har sine merkevarer og sine	 kompetansesentre, men det er utfordrende å oppnå gode 	
synergier og vekst med utgangspunkt i kompetansesentrene.	 	
5.3	 	Analyse av alternativene	 	
De fire Mjøsbyene er selvstendige bolig	- og arbeidsmarked, som hver for seg har sine næringsmessige og 	
kunnskapsmessige fortrinn. De er på mange måter komplementære 	- de utfyller hverandre 	�� og har hver 	
sine nisjer. Det kan også være derfor de opprettholde	r hver sin regionale integrasjon og det er en 	
begrenset interaksjon mellom dem. Dette synliggjøres blant annet ved en begrenset utveksling av 
arbeidskraft. 	Ved å flytte flere tusen kompetansearbeidsplasser ut av de fire Mjøsbyene og etablere ett 	
stort kom	petansesenter med over 4 000 arbeidsplasser utenfor byene, vil hele regionen påvirkes fordi 	
hver enkelt byregion svekkes.	 Mens det i dag er noe interaksjon mellom byene som gir byene en viss 	
avhengighet av hverandre, vil det i stedet skje en betydelig inte	raksjon til et midtpunkt midt mellom 	
byene. Det reduserer arbeidsutvekslingen og den gjensidige avhengigheten. 	 	
Utviklingen kan illustreres ved at regionen beveger seg fra naturlig utveksling av arbeidskraft mellom 
byene til en situasjon der interaksjon og	 arbeidsutveksling avtar og i stedet rettes mot et midtpunkt. Og 	
det vil svekke byenes konkurransegrunnlag.	 	
 	
 
Figur 	5-8 	Interaksjon mellom byene i dag og etter en sykehusetablering mellom byene. Kilde Vista 	Analyse

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 37 	 	
 
Utviklingen vil variere med de ulike alternativene og den vil også slå ulikt ut mellom byene. Under har vi 
oppsummert virkningene deskriptivt. For mer utfyllende informasjon må man lese den tekstlige 
begrunnelsen som er gitt i siste del av 	denne rapporten.	 	
Alternativ 	1 og 2 	Biri 	- Virkninger av å etablere et stort sykehus med 4	 137 arbeidsplasser i 	
Biri	 	
Etablering av et stort sykehus på Biri vil	 trekke:	 	
�x 	1 500 arbeidsplasser ut av Lillehammer, 	 	
�x 	1 760 ut av Gjøvik/Toten, 	 	
�x 	1 100 ut av Elverum, 	 	
�x 	1 674 ut av Hamar/Stange. 	 	
Med tanke på at den største interaksjonen er mellom Hamar, Ringsaker, Stange og Elverum vil tap av til 
sammen 	over 2 500	 arbeidsplasser i disse kommunene få svært stor negativ betydning de sørøstlige 	
deler av Innlandet. Dette er	 også den delen av fylket som i dag har den beste befolkningsutviklingen. Det 	
kan være kritisk for det tettest befolkede området i fylket. Det forventes svært liten effekt for Biri.	 	
Biri 	– Hamar	 	
Ved å etablere et akuttsykehus i Hamar vil Hamar få tilført n	ær 650 arbeidsplasser, men samtidig miste 	
782 i Stange. Totalt sett vil Hamarregionen få noen færre arbeidsplasser i tillegg til tapet av nær 1	 100 i 	
Elverum. For Hamar som regionalt knutepunkt vil det likevel være svært positivt å få et akuttsykehus inn 
i sentrum. Her er det gode muligheter for synergier mot forskning, innovasjon, bosetting og tjenesteyting 
og service. Sykehusets beliggenhet i sentrumskjernen tett opp mot kunnskapsparken er viktig. Et 
sykehus på Hamar kan også få noen positive effekter for	 Elverum. Det er allerede i dag en viss utveksling 	
av helsearbeidere mellom Elverum og Hamarregionen.	 	
For Lillehammer og Gjøvik vil de begge kunne dra synergier av et sykehus på Biri. Det er grunn til å 
forvente at det regionale tyngdepunktet vil forflytt	e seg fra Hamar og over på vestsiden av Mjøsa. 	
Lillehammer forventes å dra mest nytte at sykehus på Biri hva angår bosetting, mens Gjøvik kan hente 
mest ut mest hensyn på utdanningsmessige og næringsmessige synergier. Gjøvikregionen har også flest 
unge syk	ehusansatte i dag mellom 20 og 49 år, som vil ha en akseptabel overgang til ny arbeidsplass når 	
det nye sykehuset er på plass. Lillehammer og Gjøvik med sine omkringliggende regioner har i dag 2	 000 	
sysselsatte som skal over på ny arbeidsplass på Biri. Det	 forventes et betydelig pendlingsomfang mellom 	
Biri, Gjøvik og Lillehammer.	 	
Biri	-Elverum	 	
Ved å etablere et akuttsykehus i Elverum vil byen får 450 flere arbeidsplasser enn i dag. Det reduserer 
den negative effekten av å fjerne de tre sykehusene i Elverum, 	Stange og Hamar og vil demme noe opp 	
for den regionale vektforskyvningen. Fra et regionalt perspektiv vil likevel tapet av de to sykehusene i 
Hamar og Stange være svært negativt og bidra til å redusere den regionale tyngden og det regionale 
vekstpotensiale	t som ligger i Innlandets største by, Hamar. Det vil likevel være positivt for 	
Elverumsregionen sett isolert. Det er derimot grunn til å være bekymret for fremtidig rekruttering.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 38 	 	
For Lillehammer og Gjøvik vil de begge kunne dra synergier av et sykehus på 	Biri og det er grunn til å 	
forvente at det regionale tyngdepunktet kan forflytte seg fra Hamar og over på østsiden av Mjøsa. 
Lillehammer forventes å dra mest nytte at sykehus på Biri hva angår bosetting, mens Gjøvik kan hente 
mest ut med hensyn på næringsm	essige synergier. Gjøvikregionen har også flest unge sykehusansatte i 	
dag mellom 20 og 49 år, som vil ha en akseptabel overgang til ny arbeidsplass når det nye sykehuset er 
på plass. Lillehammer og Gjøvik med sine omkringliggende regioner har i dag 2	 000 s	ysselsatte som skal 	
over på ny arbeidsplass.	 	
Alternativ 	3 og 4 	Moelv	 - Virkninger av å etablere et stort sykehus med 4	 137 arbeidsplasser	 i 	
Moelv	 	
Alternativ Moelv vil gi om lag de samme utslag som alternativ Biri. Store arbeidsplasser trekkes ut av de 
fire	 største byene. Den største regionale utfordringen er å trekke over 2	 500 arbeidsplasser ut av Hamar	-	
Elverum	-området. Det vil i stor grad påvirke arbeidsmarkedet og det vil generere en betydelig økt trafikk. 	
Hamar	-regionen representerer et viktig fremtidig	 rekrutteringspotensial fordi det er byene, og primært de 	
største byene, som vokser mest. Ved å fjerne flere tusen arbeidsplasser ut av området med den største 
byen og den byregion som har hatt minst negativt befolkningsutvikling, vil den regionale balanse	n 	
svekkes, og tyngdepunktet forskyves ut til et midtpunkt, slik vi har illustrert i figuren over.	 	
Moelv Lillehammer	 	
Med et akuttsykehus vil Lillehammer opprettholde samme antall sysselsatte ved sykehuset. Lillehammer 
har et potensial for å trekke ung kompe	tanse til byen og dermed bidra til stabil og dyktig arbeidskraft ved 	
sykehuset. Lillehammer har et høyt utdanningsnivå på sin befolkning og kan tilby mange 
kunnskapsarbeidsplasser og vil derfor fremstå som et attraktivt boligmarked for høyt utdannete par. 	 	
Bostedsattraktiviteten er svært høy, og fritidsmulighetene er gode for barnefamilier.	 Lillehammer har et 	
godt tilbud innen kultur og opplevelser, og vil sånn sett fungere godt i en vertskapsrolle for et sykehus, 
pasienter og pårørende. Med et sykehus i Mo	elv og akuttsykehus i Lillehammer, har kommunen et godt 	
grunnlag for videre utvikling av et attraktivt boligmarked både for de ansatte i Moelv og Lillehammer. Det 
er om lag 700 sykehusansatte under 49 år som bor i Lillehammer i dag.	 	
Moelv Gjøvik	 	
Gjøvik/Toten har 1	 760 arbeidsplasser i de to sykehusene i dag. Med et akuttsykehus på Gjøvik vil 	
Gjøvikregionen få 500 færre ansatte enn i dag. Det vil være svært viktig for Gjøvik å opprettholde 
sykehusdrift i regionen. Det bor i underkant av 1	 000 sykeh	usansatte under 49 år i Gjøvikregionen i dag. 	
Rundt 350 av disse bor på Toten og vil få lenger reisevei til det nye sykehuset enn de som bor i Gjøvik. 
Ved NTNU Gjøvik arbeides det målrettet for å oppnå synergier mellom helse og teknologi. 
Bostedsattraktivi	teten er vurdert som noe lavere enn Lillehammer slik at synergier på boligmarkedet av 	
sykehus på Moelv antas å være noe mer begrenset for Gjøvik. 	 	
Alternativ	 5 og 6	 Brumunddal 	– Virkninger av å etablere et stort sykehus med 4	 137 	
arbeidsplasser i Brumundda	l. 	
Alternativ Brumunddal 	forventes å kunne gi store positive utslag for hele Hamarregionen. Deler av 	
boligmarkedet til Hamar ligger i Ringsaker kommune, og avstanden til et sykehus i Brumunddal vil være 
akseptabel for både Hamar, Stange, Løten og Elverum. 	Det forventes å bidra til ytterligere bybygging av 	
Hamar og styrke Innlandet som et regionalt senter i randsonen av Oslo	-regionen. Det kan også bidra til å 	
redusere den negative befolkningsutviklingen som preger hele Innlandet.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 39 	 	
 
Brumunddal 	– Lillehammer	 	
Lillehammer har et potensial for å trekke ung kompetanse til byen og dermed bidra til stabil og dyktig 
arbeidskraft ved sykehuset. Lillehammer har et høyt utdanningsnivå på sin befolkning og kan tilby mange 
kunnskapsarbeidsplasser og vil derfor	 fremstå som et attraktivt boligmarked for høyt utdannete par. 	
Bostedsattraktiviteten er svært høy, og fritidsmulighetene er gode for barnefamilier.	 Lillehammer har høy 	
bostedsattraktivitet og et godt tilbud innen kultur og opplevelser og vil sånn sett fu	ngere godt i en 	
vertskapsrolle for et sykehus, pasienter og pårørende. Med et akuttsykehus i Lillehammer, har 
kommunen et godt grunnlag for videre utvikling av et attraktivt boligmarked for sykehusansatte, slik vi 
også ser i dag. Lillehammerregionen har al	lerede i dag et betryggende antall unge sykehusansatte som 	
skal over i ny sykehusstruktur om noen år. I motsetning til alternativet Moelv 	�� Lillehammer vil 	
kommunen ha begrenset bostedattraktivitet for de som sysselsettes i Brumunddal. 	 	
Brumunddal 	– Gjøvik	 	
Gjøvik/Toten har 1	 760 arbeidsplasser i de to sykehusene i dag. Med et akuttsykehus på Gjøvik vil 	
Gjøvikregionen få 500 færre ansatte enn i dag. Det vil være svært viktig for Gjøvik å opprettholde 
sykehusdrift i regionen. Det bor i underkant av 1	 000 syke	husansatte under 49 år i Gjøvikregionen i dag. 	
Rundt 350 av disse bor på Toten og vil få lenger reisevei til det nye sykehuset enn de som bor i Gjøvik. 
Ved NTNU Gjøvik arbeides det målrettet for å oppnå synergier mellom helse og teknologi. Verken Gjøvik 
eller Lillehammer forventes å dra særlig synergier av et sykehus i Brumunddal.	 	
Tabell 	5-1 	Oppsummert om virkningene for regional utvikling etter de seks alternativene.	 	
 	Biri	 	Moel
v 	
Brumu
nddal	 	
Hamar	 	Lille	-	
hammer	 	
Gjøvik	 	Elverum	 	Regional endring	 	
Alt 1 
Bi-H 	
0 	 	 	++	 	++	 	++	 	- - - 	Regionens tyngdepunkt 
opprettholdes ved Innlandets 
største by Hamar. Det åpner for 
fremtidig forskning og innovasjon 
samt utdanning og 
annenhelsefaglig aktivitet i Hamar 
by.	 	
 	
Alt 2 
Bi-E 	
0 	 	 	+ 	++ 	 	++	 	+++	 	Forrykning av den regionale 
strukturen med sterkt svekket 
tyng	depunkt i Hamar/Stange. Og 	
noe svekket styrke på Lillehammer 
og Gjøvik. Dette alternativet kan 
være kritisk sett fra et regionalt 
perspektiv fordi alle de tre største 
byene svekkes.	 	
 	
Alt 3	 	
M-L 	
 	+ 	 	- 
-
-
- 
- 	
+++	 	-- 	- - - 	Den regionale effekten blir et 
tydelig tyngdepunkt på 
Lillehammer i stedet for Gjøvik. De 
to byene fremstår ulike men 
regionalt likeverdige i dag. Moelv	-

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 40 	 	
-
- 	
Lillehammer gir en regional tyngde 
mot nord	 	
 	
Alt 4 
M-G 	
 	+ 	 	- - - 	- - 	+++	 	- - - 	Den 	regionale effekten blir et 	
tydelig tyngdepunkt på Gjøvik i 
stedet for Lillehammer. De to 
byene fremstår ulike men regionalt 
likeverdige i dag. Moelv Gjøvik gir 
en regional tyngde mot nordvest.	 	
 	
Alt 5 
Br-L 	
 	 	++	 	+++	 	+++	 	- - - 	- 	Regionens 	tyngdepunkt 	
opprettholdes ved Innlandets 
største by Hamar, mens 
Lillehammer med et akuttsykehus 
kan utvikle synergier innen 
forskning og utdanning inn mot 
helse.	 	
 	
Alt 6 
Br-G 	
 	 	++	 	+++	 	- - - 	+++	 	- 	Regionens tyngdepunkt 
opprettholdes ved 	Innlandets 	
største by Hamar, mens Gjøvik 
med et akuttsykehus kan utvikle 
synergier innen forskning og 
utdanning ved NTNU.	 	
 	
 
Alternativ 5 og 6 er de beste alternativene med utgangspunkt i regional utvikling og regional vekst. 
Lillehammer har høyere bosteds	attraktivitet enn Gjøvik og har i tillegg tog. Gjøvik har på sin side en 	
sterk kompetanse	- og innovasjonsklynge ved NTNU.	 	
Vi har ikke vurdert hvordan et lokalmedisinsk senter med mellom 100 og 200 arbeidsplasser, eller et 
elektivt sykehus 5	-600 arbeidsplas	ser eller luftambulansebase vil kompensere for de negative 	
konsekvensene som er satt opp i disse konklusjonene.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 41 	 	
6 	By	- og tettstedsutvikling	 	
Vi har vurdert	 virkninger for:	 	
A. Aktivitet i bysentra 	– herunder handel, kultur, undervisning og nye 	arbeidsplasser	 	
B. Boligmarkedet	 	
C. Andre offentlige tjenestetilbud 	– herunder barnehage, 	skole og	 eldreomsorg mv	 	
D. By	- og tettstedsutvikling på kort og lang sikt	 	
 
Følgende metoder er benyttet:	 	
Statistiske analyser	 er underlag for deltema A, B og D.	 	
Dokumentanalyse	 er underlag for deltema A, B, C og D.	 	
Intervjuundersøkelse	 er underlag for enkelte kvalitative drøftinger og benyttes som metode for 	
caseanalysen. Intervjuene er underlag for deltema A, B, C og D. 	 	
Befari	nger i felt	 er benyttet for å verifisere funn	 knyttet til deltema A og D.	 	
 
I kvalitative analyser står valg av indikatorer sentralt. Følgende indikatorer er benyttet for de ulike deltema: 	 	
 
�� 	By	- og tettstedsutvikling på kort og lang sikt	; Arbeidsreiser, dem	ografi, byens morfologi og 	
attraktivitet (statistiske analyser, dokumentanalyse	, befaring)	 	
�� 	Aktivitet i bysentra	 �� handel, kultur, undervisning og nye arbeidsplasser. Utvikling varehandel, 	
tjenesteyting, kultu	r, arbeidsplasser (statistiske analyser, dokumen	tanalyse, befaring i felt, 	
intervjuundersøkelsen)	 	
�� 	Utvikling i boligmarkedet	 (statistiske analyser, caseanalysen) 	 	
�� 	Utvikling i offentlig tjenestetilbud (dokumentanalyse, befaring)	 	
�� 	Arbeidsplassenes lokalisering og arealbruk	 i og utenfor bysentrum; Lokaliseri	ng og arealbruk for 	
kunnskapsarbeidsplasser og offentlige virksomheter, næringsklynger (statistiske analyser, befaring i 
felt og dokumentanalyser)	 	
Resultatet sammenfattes i 	bostedsattraktivitet	 som er en viktig faktor under problemstillinger rundt 	
rekrutt	ering som også omhandles i rapporten 	Sysselsetting, kompetanse og næringsliv	. Videre 	
sammenfattes resultatene i 	urban 	vekst/vekstpotensial	 gjennom byenes 	kompakthet, innholdsmessig 	
differensiering og aktiv transformasjon. Desto mer kompakt, 	differensiert og pågående transformasjon, 	
desto større potensial for byutvikling	 og dermed for vekst og utvikling.	 	
6.1	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	
Alle de fire byene er attraktive byer med et omland med avtagende tetthet. Alle byene har lange tradisjoner 
som handelssted og næringsutvikling og de har hver sine særpreg. Den sjønære tilknytningen til Hamar og 
Gjøvik er ivaretatt som et fortrinn i begge byer	, men noe mer innlemmet i sentrum i Hamar enn Gjøvik 	
særlig relatert til rekreasjon. Elverum transformere	r sitt byrom med utbygging av leilighetskomplekser ut 	
mot Glomma og utnytter fortrinn knyttet til blå struktur på den måten. Lillehammer har sin hovedstruktur 
rundt den tradisjonelle Storgata med særpreget trehusbebyggelse velkjent fra OL	-94. Hamar scorer 	høyest 	
av byene på et svært differensiert innhold i sentrum hvor kulturhus, forskning/utdanning, sykehus, tinghus, 
rådhus, kontorer, boliger, handel og uteliv ligger side om side i en svært kompakt struktur. Alle bysentrene 
er relativt kompakte, men der Gj	øvik har større innholdsmessig spredning, har Lillehammer en kompakt 	
struktur, men innholdsmessig mindre variasjon. Både Gjøvik, Lillehammer og Elverum har store 
arbeidsplasser utenfor sentrumskjernen (Gjøvik mot sør, Lillehammer mot nord og Elverum mot ve	st). Alle

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 42 	 	
fire byene har sykehus i sentrum. Det gir byene et svært stort fortrinn å ha arbeidsplasser med opp mot 
eller over 1000 arbeidsplasser i sentrumskjernen. I mange mellomstore byer fylles nå sentrum opp med 
boliger på bekostning av arbeidsplasser	, fordi det i dag er de mest lønnsomme prosjektene. Det reduserer 	
byens kompakthet og svekker potensialet for urban vekst. 	 	
Alle byene har høy bostedsattraktivitet, men svært begrenset befolkningsvekst. Tilflyttingen skjer primært 
fra mindre sentrale kommune	r i Innlandet og det dør flere enn det fødes. Byene står derfor overfor en 	
kritisk utvikling. For alle fire er sykehusene en motor i byenes sentrum. Et frafall av mange tusen 
arbeidsplasser og dermed også frafall av de ansattes, pasientenes og de pårørende	s sirkulasjon gjennom 	
byens sentrum, vil gi svært store negative konsekvenser for alle byenes utvikling og vekst. Hamar er i 
denne analysen vurdert til å ha svært høy bostedsattraktivitet og størst potensial for urban vekst. 
Lillehammer følger etter med hø	y bostedsattraktivitet, men mindre potensial for urban vekst. Elverum har 	
den største jobben å gjøre for å transformere sentrum og har derfor lavest bostedsattraktivitet og lav score 
på urban vekst. Gjøvik har relativt lav kompakt bystruktur og stor spredn	ing av arbeidsplasser, varehandel 	
og boliger. Det er gjort et godt transformasjonsarbeid i bysentrum fra blant annet handel til servering	, som 	
en	 mulighet	 for fremtiden. Ø	kt fokus på åpning langs Mjøsstranda er positivt. Gjøvik scorer tredje best på 	
bosted	sattraktivitet og urban vekst/vekstpotensial. 	 	
6.2	 	Analyse av alternativene	 	
Alternativ 5 og 6 er de beste alternativene med utgangspunkt i by	- og tettstedsutvikling, me	d alternativ 5 	
som	 det beste alternativet fordi det gir effekter på de to byene som i dag har høyest urban kvalitet, størst 	
befolkningsvekst, høyeste bostedsattraktivitet og størst potensial	 for å vokse. Nærheten til Hamar gjør at 	
Innlandets 	største by	 kan ta ut vekst. Hama	r og Lillehammer har størst potensial for å trekke til seg unge 	
flinke helsearbeidere og tilby dem gode oppvekstsvilkår for barna deres, jobb til begge to og dermed også 
bidra til å vitalisere byene og bidra til etterspørsel av varer og tjenester som er gr	unnlaget for byvekst.	 	
De positive v	irkningene 	for Hamar og Lillehammer 	knytter seg til 	innholdsvariasjon og 	sirkulasjon av folk 	
gjennom byenes sentrum	 - urban kvalitet/potensial 	�� og til bostedsattraktivitet 	�� et godt sted å bo	. 	
Sykehusene i Lillehammer og	 Hamar har en gunstig lokalisering ift kort gangavstand til kollektivt 	
knutepunkt for arbeidsreiser. 	Å opprettholde sykehus her vil gi positiv effekt for sentrum og effekten øker 	
i takt med generell urbanisering og flere tilbud i byer som arbeider for sent	rumsfortetting og utvikling	, noe 	
både Hamar og Lillehammer gjør.	 	
Virkningene knytter seg videre også til byenes bostedsattraktivitet. Virkninger oppstår ved hvor de ansatte 
ved 	Mjøssykehuset velger bosted	, ettersom verken Biri, Moelv eller Brumunddal har 	de kvaliteter som unge 	
arbeidstakere med familie forventes å legge til grunn ved bostedsvalg fremover. Ansatte ved 	Mjøssykehuset 	
vil naturlig også velge bosted der det gis flest arbeidsmuligheter for de med helsefaglige kvalifikasjoner og 
for deres partner	e. Forventet prioritering er som følger; 1) Hamar tettsted 2) Lillehammer 3) Gjøvik/Toten. 	
På dette grunnlaget kommer Lillehammer svært godt ut om akuttsykehuset 	legges 	her, fordi byen vil være 	
bostedsattraktiv for både de ansatte ved akuttsykehuset og 	Mjøssykehuset. Tilsvarende kommer Hamar 	
godt ut om sykehus legges nær eller i Hamar.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 43 	 	
 	Biri	 	Moelv	 	Brumund	-	
dal	 	
Lillehammer	 	Gjøvik	 	Hamar 	 	Elverum	 	
Altenativ 1 Bi	-H 	0 	 	 	++++	 	+++	 	+++++	 	----	 	
Alternativ 2 Bi	-E 	0 	 	 	++++	 	+++	 	+ 	+++	 	
Alternativ 3 M	-L 	 	+ 	 
 	
+++++	 	- - - - 	+ 	----	 	
Alternativ 4 M	-G 	 	+ 	 	- - - - 	++++	 	+ 	----	 	
Alternativ 5 Br	-L 	 	 	++	 	++++	 	- - - - 	++++	 	----	 	
Alternativ 6 Br	-G 	 	 	 	++	 	- - - - - 	+++	 	++++	 	----	 	
Tabell 	6-1 	Oppsummert 	vurdering av	 alternativene	 for by og tettstedsutvikling

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 44 	 	
7 	Persontransport	, infrastruktur og folkehelse	 	
7.1	 	Metode	 	
Det er gjennomført etterspørselsberegninger for arbeids	-, fritid	- og tjenestereiser (samt hente og 	
levering og 	arbeidsplassbaserte reiser) som følge av ny sykehusstruktur i innlandet. Alle reiser til og fra 	
sykehusene er med i modellen, og det er arbeidsreiser som utgjør størstedelen av disse reisene. 
Etterspørselsberegningene er beregnet med hjelp av delområdemode	ll for Innlandet. Denne modellen er 	
en del av modellapparatet til Nasjonal transportplan (NTP) og beregner endringer i reiser under 70km.	 	
Alternativer som kommer best ut er de som gir lavest vekst i transportkostnader for de reisende. 
Transportkostnadene b	estår av utgifter knyttet økt kjørelengde og økt tidsbruk	 for bil	- og kollektivreiser. 	 	
Transportanalyse er en sentral del av strategisk planlegging for å vurdere konsekvenser av endret 
transportsystem, policy for sektoren eller utvikling i sentrale driver	e for transportomfang. Ved å bruke en 	
transportmodell kan virkninger av enkeltstående tiltak eller samlede effekter av flere tiltak tallfestes på 
en systematisk og etterprøvbar måte	. 	
Det finnes en rekke transportmodeller som kan være til hjelp i analyser.	 Verktøyene har sine styrker og 	
svakheter, og et universelt modellverktøy som svarer på alt	, finnes ikke. Selv om modellene gir 	
tilsynelatende presise svar på desimalnivå, må man ikke glemme at de først og fremst er hjelpemidler til 
å systematisere og tolk	e komplekse sammenhenger.	 Modellene har sin styrke i å belyse de relative 	
endringene ved sammenligning av tiltak	- og referanses	 scenarier	 (Kwong, 2019)	. 	
Modellene for arbeidsreiser i transportmodellen danner ikke noen arbeidsma	rkedsmodell. Modellene 	
beregner matriser for arbeidsreiser basert på reisefrekvenser til arbeid, transportmiddelvalg og 
destinasjonsvalg ut fra observasjoner i reisevaneundersøkelser (RVU) og reisetider og kostnader med 
ulike transportmidler til ulike dest	inasjoner. Det er ingenting som sørger for markedsklarering i sonene, 	
og lønnsbetingelser, bransjeforskjeller, osv. inngår ikke som forklaringsvariabler. De effektene vi får 
beregnet skyldes først og fremst endringer i reisekostnader og reisetider, i kombi	nasjon med soneinnhold 	
som gjør at enkelte destinasjoner fremstår som mer attraktive enn andre. De effekter modellene 
beregner for arbeidsreiser må også oppfattes som mer langsiktige enn effektene som beregnes for andre 
reisehensikter	 (Jens Rekdal, 2013)	. 	
Som et supplement til de øvrige analysene er det valgt å undersøke lokal reisevei til de ulike 	lokasjonene.	 	
Metoden setter søkelys på hvor mye omvei som kan forventes for befolkningen innenfor 7 km. Metoden 
er gjennomført på 	alle ruter i SSB sitt befolkningsdatasett på 250x250m.	 	
7.2	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	
Det 	er i dag somatiske sykehus på Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum. De somatiske sykehusene 	
ligger i dag nært befolkningstette områder med godt kollektivtilbud. De	tte bidrar til å holde 	
pendlingslengden for arbeidsreiser lav og gir muligheter for gang, sykkel og bruk av kollektiv for å 
komme seg til jobb. Sykehusene på 	Reinsvoll	 og 	Sanderud ligger mer litt lenger unna bysentrum og der 	
brukes det mindre kollektiv og 	gange/sykkel.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 45 	 	
7.3	 	Analyse av alternativene	 	
Alle de seks alternativene gir en økning i transportarbeidet og transportkostnader sammenliknet med 
nullalternativet, som er en videreføring av dagens situasjon. 	Analysene tar ikke innover seg at enkelte 	
kan velge å flytte som følge av endringene. 	 	
Et nytt Mjøssykehus i Brumunddal gir lavere økning i transportkostnader enn Mjøssykehus ved Moelv 
eller Biri. Transportkostnader er både beregning av tidsbruken og utgif	tene knytet til kjørelengden.	 	
Alternativ 5, hvor akuttsykehuset legges på Lillehammer er det beste alternativet når vi skal minimere 
transportkostnadene. Det er ikke noen stor forskjell på å legge akuttsykehuset på Lillehammer eller 
Gjøvik, når det gjelder	 transportkostnader, men Lillehammer kommer litt bedre ut som følge av at 	
reisetiden øker minst, i forhold til i dag, for dette alternativet. 	 	
I Figur 	7-1 ser vi økte pe	rsonkilometer for alternativene. Figuren viser at alle alternativer gir en økning i 	
person og kjøretøykilometer. Veksten er klart lavest for alternativ 5 og 6. 	 	
 	
Figur 	7-1: Endring i 	personkilometer for bilfører	 	
Prosjektet gir ingen betydelig endring i reisemiddelfordelingen i området. 	 	
Alternativ 5 og 6 skiller seg ut i analysen ved at de gir lavere økning i reisekostnader enn de andre 
alternativene. Reisekostnadene er hentet fra nytt	ekostverktøyet EFFEKT, som 	benyttes i alle 	
nyttekostnadsanalyser av veiprosjekter i Norge	. Dette kommer klart fram i 	Figur 	7-2. Mye av forskjellene 	
er at innbyggerne vil	 bruke mer tid på pendling med Mjøssykehus på Moelv eller Biri, sammenliknet med 	
Mjøssykehus på Brumunddal. 	 	
40 134	
35 717	
38 689	38 147	
10 778	10 248	
0	
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
45 000	
Alternativ 1	Alternativ 2	Alternativ 3	Alternativ 4	Alternativ 5	Alternativ 6

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 46 	 	
 	
Figur 	7-2: Endring i generaliserte reisekostnader (YDT)	 	
Hovedårsaken til ulikhetene er endring i r	eiselengde.	 	
7.4	 	Infrastruktur	 	
Det er lite	 som skiller alternativene fra hverandre. Alle 	stedene utnytter eksisterende og kommende 	
infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun 
Moelv og 	Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut.	 	
Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er 
det på Hamar og i Lillehammer. Og i Gjøvik er det kun jernbaneforbindelse sø	rover, og den dekker 	
dermed en liten del av Innlandet. For veiinfrastrukturen ligger både Hamar og Lillehammer langs E6en, 
og har dermed god tilgang. Også Elverum har forbedret veiforbindelse mot Hamar, men det er noe 
usikkerhet hvordan den fremtidige veif	orbindelsen gjennom byen blir. For Gjøvik er det planlagt ny 	
riksveg 4, men det er usikker om fremdrift og omfang.	 	
Dette gjør at Hamar og Lillehammer vurderes som noe bedre enn Elverum og Gjøvik. 	 	
Vurdering av Mjøssykehuset er vektet inn noe større enn aku	ttsykehuset, fordi det er der det skal foregå 	
mest aktivitet.	 	
7.5	 	Folkehelse	 	
For lokaliseringsanalyser er det hvordan man reiser til og fra jobb som er det viktigste for folkehelsen. 
Det er positive effekter av sykkel og gange siden dette øker den fysiske akti	viteten. Tilsvarende er det 	
negativt å bruke mer tid i bil, når man er stillesittende. 	 	
Resultater fra analysene i fagrapporten om persontransport er presentert i	 Figur 	7-3. Den viser at gange 	
går mest ned i Alternativ 1 Biri	-Hamar. Deretter følger alternativet Biri	-Elverum og begge alternativene 	
med hovedsykehus ved Moelv, med omtrent lik nedgang i gange. Til slutt ser vi at alternativene med 
hovedsykehus på Brumunddal v	il gi en økning i gange. Det 	 	
0	
20 000
40 000
60 000
80 000
100 000
120 000
140 000
160 000	
Alternativ	
1	
Alternativ	
2	
Alternativ	
3	
Alternativ	
4	
Alternativ	
5	
Alternativ	
6

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 47 	 	
For sykkel er det mindre forskjeller. Alle alternativene gir mindre sykling enn i 0	-alternativet. Men 	
forskjellene er mindre enn for gange, og det er mindre forskjeller mellom alternativene. 	 	
 	
Figur 	7-3: Endring i sykkel og gange, sammenliknet med 0	-alternativet	 	
Forskjellene mellom alternativene svært beskjedne.	 	
7.6	 	Samlet rangeringer	 	
Rangeringer av alternativene for deltemaene persontransport, infrastruktur og folkehelse er prsentert	 	
samlet i 	Tabell 	7-1. 	
Tabell 	7-1: Rangering av alternativene for deltemaene persontransport, infrastruktur og folkehelse	 	
Persontransport	 	Person	-	
transport	 	Infrastruktur	 	Folkehelse	 	
Alt 1 Biri	-Hamar	 	6 	5 	6 	
Alt 2 Biri	-Elverum	 	3 	5 	3 	
Alt 3 Moelv	-Lillehammer	 	3 	1 	3 	
Alt 4 Moelv	-Gjøvik	 	3 	3 	3 	
Alt 5 Brumunddal	-	
Lillehammer	 	1 	1 	1 	
Alt 6 Brumunddal	-Gjøvik	 	1 	3 	1 	
 
 
 
-200
-150
-100
-50
0
50
100
150	
Gange	Sykkel	
Alternativ 1	Alternativ 2	Alternativ 3	Alternativ 4	Alternativ 5	Alternativ 6

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 48 	 	
8 	Miljø og 	klima	 	
8.1	 	Metode	 	
Naturmangfold	, kulturarv og n	aturressurser	 	
Generell metodikk for vurdering av virkninger og konsekvenser av utredningen	 for fagtemaene 	
naturmangfold, kulturarv og naturressurser	 vil være følgende:	 	
 
�� 	Informasjonsinnhenting og beskrivelse /verdivurderi	ng av dagens situasjon	 	
�� 	Analyse av alternativene 	- Beskrivelse og kort vurdering av tiltakets virkninger	 	
 	
Det er gjort en 	overordnet	 analyse med utgangspunkt i analysepunkt for plassering av Mjøssykehus, og 	
for de sykehusene som er vurdert som akuttsykehus. 	For fagtema kulturarv	 vurderes	 historisk utvikling 	
og vernestatus. Kulturminner er ikke verdivurdert.	 Naturmangfoldet er vurdert u	t fra den verdien det er 	
gitt i naturbase. Naturressurser er vurdert ut fra dyrkbar jord og jordbruk. 	 	
 
Ettersom tiltaket ikke er gitt en spesifikk plassering eller utforming, er det kun gjort en foreløpig og 
overordnet vurdering for påvirkning og konsek	vens av tiltaket for 	disse 	fagtema	ene	. 	
Landskap	 	
Uten konkrete tomter for Mjøssykehuset, og uten tilgjengelig utbyggingsforslag for hverken mulige 
Mjøssykehus eller ombygninger for akuttsykehus blir det på nåværende tidspunkt vanskelig å 
konkretisere	 landskapsvurderingene	 for hvert enkelt lokaliseringsforslag og rangere alternativene 	
innbyrdes.	 	
 
I landskapsvurderingen 	drøftes følgende temaer	: 	
 
�� 	Landskapskarakter og utsikt 	 	
�� 	Hellingsforhold, sol og skygge 	 	
�� 	Tettstedutvikling	 	
 	
Omtalen av konsek	venser for landskapet for de ulike lokaliseringene av Mjøssykehus, blir derfor å forstå 	
som forslag til programmering for valg av tomter i den videre prosessen. 	 	
Utredningen 	har tatt 	utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon fra	 datakilder som ka	rt og 	
ortofoto, 	landskapsarkitektfaglige vurderinger av landskapets kvaliteter og konsekvenser ved utbygging, 	
og landskapsarkitektfaglige anbefalinger for gode tomtekvaliteter.	 	
Klimagassregnskap og energi	 	
Det er utarbeidet et klimagassregnskap basert på en	dringer i transportarbeid i forhold til 	
referansescenariet for de seks ulike alternativene til sykehusstruktur. TØI	-s framskriving av 	
kjøretøyparken i 2020 og 2040 er brukt for å estimere utslippsfaktor per kjørte kilometer. 	 	
Estimert transportarbeid er he	ntet fra transportmodellen hvor det er gjort trafikkberegninger med 	
regional transportmodell på makronivå. Disse endringene slår ut på turgenerering og attrahering i 
transportmodellen. Med bakgrunn i disse er det estimert hvordan endringer i type arbeidspl	asser gir 	
utslag i arbeidsreiser, tjenestereiser og fritids	- og besøksreiser. Transportarbeidet i hvert scenario 	
sammenlignes med transportarbeidet i referansescenariet for å vite endringen i totalt kjørte kilometer for 
hvert alternativ i forhold til refer	ansescenariet. Akuttransport eller annen transport av pasienter i regi av 	
sykehusdrift er ikke inkludert i analysen. Transportarbeidet til kollektivt er heller ikke tatt med i analysen

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 49 	 	
for klimagasser da transportarbeidet til kollektivtrafikken er antatt å	 være tilnærmet lik for alle 	
alternativene for sykehusstruktur.	 	
For energiberegninger er det ikke gjennomført noen kvantifiserte analyser da det ikke foreligger nok 
informasjon på dette stadiet til å utføre slike beregninger. Det brukes derimot erfaringsta	ll fra 	
eksisterende sykehus for å gi en grov sammenligning av energibruk i eldre sykehusbygg opp mot nye 
krav fra TEK17 og passivhusstandarden for sykehus. 	 	
8.2	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	
Naturmangfold	 	
Det foreligger god kunnskap om naturmangfoldet i reg	ionen. Flere område	r er kartlagt de seneste 5 	
årene gjennom Miljødirektoratets kartleggingsprosjekt "Natur i Norge" (Miljødirektoratet, 2020).	 	
De kartlagte naturtypene i nærhet til områdene hvor nytt Mjøssykehus er vurdert er i hovedsak knyttet til 
vassdra	g. Noen artsregisteringer finnes og, da i hovedsak fugler. De eksisterende sykehustomtene som 	
vurderes for nytt akuttsykehus ligger på sterkt endret mark og i urbane stør. Noen av tomtene har 
nærhet til parkanlegg med store trær. Det finnes registreringer 	av både ansvarsarter og rødlistede 	
fuglearter innenfor alle de aktuelle områdene. 	 	
Kulturarv	 	
Det er gjort en kort beskrivelse av dagens situasjon for de ulike områdene. Dette innebærer en kort 
beskrivelse av historisk utvikling, og vernestatus. For Biri, M	oelv og Brumunddal har man tatt for seg et 	
område omkring analysepunktet. Det er få automatisk fredete kulturminner nær analysepunktene. I 
Moelv og Brumunddal finnes en del nyere tids kulturminner tilknyttet bl.a. tettsteds	- og 	
industribebyggelse. 	 	
For eks	isterende Sykehus	 i Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum	 har man tatt utgangspunkt i dagens 	
sykehusbebyggelse og tilhørende eiendom. Ingen av sykehusene har formelt vernet bebyggelse. På 
Lillehammer og Elverum sykehus finnes kommunalt listeført bebyggelse	. 	
Landskap	 	
Landskapet i innlandet preges av svært store landskapsrom, underdelt av terrengformer og vegetasjon i 
mindre rom og steder. Mjøsas vannflate og de slake åsene som faller ned mot innsjøen, er regionens 
største landskapsrom, som gir orientering 	og identitet. Mindre terrengformer og vegetasjon underdeler 	
landskapet i romlige sekvenser. Hvordan man opplever de ulike sekvensene og landskapet, varierer med 
hvor man er i landskapet og hva slags perspektiv man har. 	 	
Klimagassregnskap og energi	 	
Ved d	agens situasjon	 ligge�U e�V�Wime�U�W �X�W�Vli�S�S f�Ua �W�Ua�Q�V�S�R�U�W �Ue�W�W i �R�Ye�Uka�Q�W a�Y 660 �W�X�Ve�Q �W�R�Q�Q CO�	-ekv, 	
basert på trafikkbildet som er hentet fra transportmodellen. Dette utslippet kan ikke kun allokeres til 
sykehusdrift, da det representerer utslippet fra det to	tale trafikkbildet i området som er analysert i 	
transportmodellen. Det er for 2020 estimert at 77 prosent av bilparken bruker fossilt drivstoff og 13 
prosent bruker elektrisitet som drivstoff. 	 	
For 2014 og 2015 er det gitt erfaringstall for energibruk til 	de fire eksisterende somatiske sykehusene i 	
Mjøsregionen. Netto energibehov basert på standardene i TEK17 og passivhus er henholdsvis 225 og 169

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 50 	 	
kWh/m², mens energibehovet i de eksisterende sykehusene ligger på mellom 318	-396 kWh/m². Basert 	
på dagens stand	ard for TEK17 og passivhus, vil da et nytt bygg ha betraktelig lavere netto energiforbruk 	
enn de eksisterende bygningene, og ved dette kommer lavere klimagassutslipp. 	 	
Naturressurser	 	
I analysepunktene Biri, Moelv og Brumunddal	 er det 	registrert 	større arealer med 	dyrkbar	 og fulldyrka	 	
jord i og 	omegn sentrum.	 Mesteparten av det eksisterende jordbruket er registrert som god og svært god 	
jordkvalitet. 	 	
Det er ikke registrert dyrkbar jord eller jordbruk på tomtene som grenser til eksisterende sykehu	stomter 	i 	
Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum.	 Deler av sykehustomten på Elverum 	har tidligere vært 	
jordbruksarealer og er nå registrert som jordbruksarealer	-nedbygd	 med status svært god jordkvalitet	. 	
8.3	 	Analyse av alternativene	 	
Naturmangfold	 	
Mjøssykehus	 vil, uavhengig av lokalisering, medføre arealbeslag. Det er sannsynlig at områder som ikke 	
har vært bebygd tidligere vil bli berørt. Alle vegeterte og naturlige arealer har verdi for naturmangfoldet. 
Arealbeslag er den største trusselen for naturmangfold, og	 reduksjon av slike arealer er negativt fordi de 	
blant annet fungerer som leveområder for flora og fauna. Det nye Mjøssykehuset kan utformes slik at 
naturmangfoldet på lokaliteten blir redusert, ivaretas eller bedres. Konsekvenser av tiltaket avhenger 
derf	or av tomtens plassering og utforming av tiltaket.	 	
Akuttsykehus	 på Gjøvik, Hamar, Lillehammer eller Elverum: Dagens sykehustomter ligger i urbane 	
områder, hvor det finnes få naturverdier. 	Byggene skal i liten grad endres utvendig. Endret bruk av disse 	
syke	husene vil derfor ikke ha negative konsekvenser på naturmangfoldet lokalt. 	 	
Kulturarv	 	
Mjøssykehuset:	 Når det gjelder utredningsalternativet er det for analysepunktene for Mjøssykehuset ikke 	
registrert kjente automatisk fredete kulturminner i nærheten av n	oen 	av analysepunktene. Det vil likevel 	
være et potensial for funn av kulturminner ved arkeologisk registrering i alle områder. 	 	
På Biri er det registrert få nyere tids kulturminner nær analysepunktet. I Moelv og Brumunddal finnes 
nyere tids kulturminner. 	Disse består i hovedsak av sentrums	- og boligbebyggelse	 av ulik alder og 	
opprinnelse. For alle områder finnes større arealer uten kjente automatisk fredete eller nyere tids 
kulturminner. 	 	
 
Akuttsykehuset:	 Når det gjelder analysepunktene for 	akuttsykehus	 kan man på basis av det man kan 	
hente fra bl.a. kartdatabasen Askeladden og øvrige kilder si at potensialet for konflikt med kjente, nyere 
tids kulturminner er relativt lav for alle alternativ	ene	. Ingen av s	ykehusene	 i Lillehammer, Gjøvik, Hamar 	
og 	Elverum har bygninger som er formelt vernet. På Lillehammer og Elverum sykehus er det kommunalt 	
listeført bebyggelse som kan bidra til å legge føringer for endringer. 	 	
 
Alle de vurderte sykehusene ligger synlig,	 og sentralt i sine respektive byer. En endring av bebyggelsens 	
høyde, volum eller fasader vil kunne få konsekvenser for opplevelsen av sentrum, og nær	- og 	
fjernvirkning av tiltaket. 	 	
 
Konkrete konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø og fo	r by	- og kulturlandskapet, vil 	
avhenge av plassering og utforming av planlagt tiltak.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 51 	 	
Landskap	 	
Mjøssykehuset	 vil være et helt nytt bygg på en ny lokalisering. Tomter som gir trivsel med stor utsikt, 	
lang solgang og umiddelbar nærhet til tettsted med utvid	et tilbud bør foretrekkes, og etterspørres i 	
programmeringen for tomtevalg.	 	
 
Det	 kan etableres et nytt Mjøssykehus på alle de foreslåtte 	analysepunktene	, uten at det går på 	
bekostning av landskapshensyn, dersom bygningsvolumene tilpasses eksisterende tetts	ted, 	og 	
landskapets nær	- og fjernvirkning.	 	
Akuttsykehuset	 skal etableres i	- eller ved ett av fire eksisterende sykehus, i eksisterende småbyer; 	
Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum. 	Dette vil bli utbedringer	 av eksisterende bygningsmasse og må 	
tilpasses v	ernestatus, tomten og nærmiljøet. Det oppnås god kontakt med allerede etablert tilbud og 	
infrastruktur. 	 	
 
Det er	 ikke er problematisk	 å plassere akuttsykehuset på noen av de eksisterende sykehustomtene	 med 	
hensyn på tettstedene eller landskapet, dersom tomtene kan romme det nødvendige romprogrammet og 
fortsatt opprettholde gode utearealer	 og god sammenheng med tettstedet/byen den ligger	 i. 	
 
Klimagassregnskap og energi	 	
Klimagassregnskap	: Det er store usikkerheter knyttet til hvordan sammensetningen til av bilparken vil 	
være i 2040, og det reflekteres i resultatene. Grunnet denne usikkerheten kan ikke denne rapporten 
konkludere med konkre	te verdier for utslipp fra trafikken i 2040. Det aller beste alternativet med tanke 	
på klimagassutslipp er nåværende sykehusstruktur videreført til 2040. Av de andre alternativene, viser 
resultatet at alternativene "Brumunddal	-Gjøvik" og "Brumunddal	-Lilleh	ammer" kommer best ut med 	
tanke på klimagassutslipp uavhengig av sammensetningen til bilparken. Alternativet "Biri	-Hamar" 	
kommer verst ut med tanke på klimagassutslipp, tett etterfulgt av alternativene "Moelv	-Lillehammer" og 	
"Moelv	-Gjøvik". 	 	
Energi:	 Det er basert på dagens standard for TEK17 og passivhus funnet at et nytt bygg vil ha betraktelig 	
lavere netto energiforbruk enn eksisterende bygg, og ved dette kommer lavere klimagassutslipp og 
strømbehov. Det er derimot ikke en selvfølge at å bygge et h	elt nytt bygg er mer miljøvennlig enn å 	
rehabilitere et eldre bygg til dagens standard når materialforbruk og utslipp i forbindelse med utbygging 
og rivning tas med i regnskapet. Det er erfaringsmessig mange prosjekter som har redusert 
klimagassutslipp ved	 å rehabilitere til dagens standard enn å satse på nybygg. For å vurdere hva som er 	
den totalt sett mest miljøvennlige løsningen, må det gjennomføres klimagassanalyser for de ulike 
alternativene når flere tekniske detaljer foreligger.	 	
Naturressurser	 	
Mjøssy	kehuset	: Nytt	 Mjøssykehus vil, uavhengig av lokalisering, medføre arealbeslag. Det er sannsynlig 	
at områder som ikke har vært bebygd tidligere vil bli berørt.	 Da både Biri, Moelv og Brumunddal har 	
større områder med både dyrkbar og fulldyrka jord av svært 	god og god jordkvalitet vil konsekvenser av 	
tiltaket med stor sannsynlighet påvirke landbruket. 	Avgjørende for konsekvensen av tiltaket er utforming 	
og arealbeslag. 	 	
Akuttsykehuset	: Dagens sykehus	tomter på Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum	 ligger i urb	ane 	
områder, hvor det per i dag er registrert 	få 	enkeltområder med jordbruk. Utvidelse av et av disse

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	SAMMENSTILLINGSRAPPORT	 52 	 	
sykehusene	 vil derfor	 mest sannsynlig ha 	få eller ingen negative konsekvenser på kjent	e 	
landbruk	sarealer	 lokalt.

Feil! Det er ingen tekst med 	den angitte stilen i dokumentet.	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.	 	1	 	
 	
 	 	 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
vista	-	analyse.no