Samfunnsøkonomisk analyse av BPA-ordningen

Report 2025/30

Ingeborg Rasmussen, Ina Sandaker og Siri Bråten Øye

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA-ordningen

Category	Reports
Sub-Categories	Health economics Velferd Economic Analysis
Year	2025
Report Number	30
Author(s)	Ingeborg Rasmussen Ina Sandaker Siri Bråten Øye
Download	file_download (1.7 MB)
Read in browser	PDF

2025/30	 | For BPA	-koalisjonen	 	 	
 	
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
BPA 	– et kostnadseffektivt virkemiddel 	 	
Ingeborg Rasmussen, Ina Sandaker og Siri Bråten Øye

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/30	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
Rapportnummer 	 	2025/	30	 	
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen, Ina Sandaker og Siri Bråten Øye	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-741	-1 	
Prosjektnummer	 	25-INR	-52	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Dag Morten Dalen	 	
Oppdragsgiver	 	BPA	-koalisjonen	 	
Dato for 	ferdigstilling	 	25.august 2025 (erstatter versjon datert 20.august 2025) 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	BPA, Helse og omsorgstjenester, samfunnsøkonomi, Velferd 	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig 	analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velfe	rd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved 
behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og 	internasjonalt. Selskapet er 	
i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/30	 	3 	
 
Forord 	 	
BPA	-koalisjonen er et samarbeid mellom organisasjoner som jobber for å styrke og forbedre BPA	-ordningen i Norge. 	
Samarbeidet mellom organisasjonene bidro med innspill og støtte til de fire som representerte funksjonshemmedes 
interesser i det regjeringsoppn	evnte BPA	-utvalget som leverte NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Etter utredningen 	
ble presentert høsten 2021, har organisasjonene fortsatt samarbeidet for en bedre BPA	-ordning. 	 	
Organisasjonene som er en del av dette samarbeidet er Norges Handikapforbund, Norsk forbund for 
utviklingshemmede, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Blindefor	-bund, JAG Assistanse, 	
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Uloba 	– Independent Living Norge og Unge 	
Funksjonshemmede.	 	
BPA	-kollasjonen ønsket 	en utredning	 av dissensforslaget fra de fire som representerte funksjonshemmedes 	
interesser i BPA	-utvalget. Videre ønsket kollasjonen 	en samfunnsøkonomisk analyse	 av 	BPA	-ordningen sammenlignet 	
med alternative måter å realisere ordningens formål på. 	 	
Vi har gjennomført en utredning av de samfunnsøkonomiske kostnadene 	– eller besparelsene 	– ved bruk av BPA	-	
ordningen, sammenlignet med om tilsvarende timer hadde blitt levert som ordinære helse	- og omsorgstjenester. I 	
tillegg har vi utført en samfunnsøkono	misk analyse av dissensforslaget fra representanter for funksjonshemmede i 	
NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt.	 	
Oppdraget er gjennomført uavhengig av oppdragsgiver, uten bindinger. Representanter fra BPA	-koalisjonen har 	
bidratt med datagrunnlag, besvart spørsmål og delt relevant informasjon underveis i utredningen.	 	
Fra Vista Analyse har Siri Bråten Øye og Ina Sandaker stått for datainnhenting og analyser. Ina Sandaker har hatt 
ansvar for bearbeiding av registerdata og utarbeidelse av kartpresentasjoner, mens Siri Bråten Øye har gjennomført 
kostnadsberegningene og bid	ratt i litteraturgjennomgangen. Prosjektet har vært ledet av Ingeborg Rasmussen, som 	
sammen med de nevnte medarbeiderne har utarbeidet sluttrapporten.	 Dag Morten Dalen har fungert som faglig 	
kvalitetssikrer. 	 	
Vi takker oppdragsgiver for et interessant oppdrag og et godt samarbeid gjennom hele prosessen. En særlig takk 
rettes også til informanter i utvalgte kommuner, som har delt verdifull kunnskap og innsikt om BPA	-ordningen, samt 	
vurderinger av kostnader.	 	
Denne rapporten erstatter en tidligere versjon datert 20.august 2025. Rapporten er supplert med en metodisk 
tekstramme	/forklaring	, i tillegg er det gitt noen utdypende forklaringer	 og språklige forbedringer. 	 	
Oslo 25.august 2025	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/30	 	4 	
 
Ordliste 	 	
BPA	 	Brukerstyrt personlig assistanse. I NOU 2021:11 brukes også begrepet borgerstyrt personlig 
assistent og selvstyrt personlig assistanse. Vi har valgt å bruke begrepet brukerstyrt personlig 
assistanse fordi dette er begrepet som per i dag brukes i Lov om pas	ient	- og brukerrettigheter 	
(pasient	- og brukerrettighetsloven). 	 	
BPA	-koalisjonen	 	BPA	-koalisjonen er et samarbeid mellom organisasjoner som jobber for å styrke og forbedre 	
BPA	-ordningen i Norge. Samarbeidet mellom organisasjonene bidro med innspill og støtte til de 	
fire som representerte funksjonshemmedes interesser i det regjeringsoppn	evnte BPA	-utvalget 	
som leverte NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Etter utredningen ble presentert høsten 2021, 
har organisasjonene fortsatt samarbeidet for en bedre BPA	-ordning. 	 	
Organisasjonene som er en del av dette samarbeidet er Norges Handikapforbund, Norsk 
forbund for utviklingshemmede, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges 
Blindeforbund, JAG Assistanse, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, 
Uloba 	– Independent Living Norge og Unge Funksjonshemmede.	 	
CRPD	 	Konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter 	 	
JAG Assistanse	 	JAG Assistanse (JAG) er en ideell leverandør og tilrettelegger av BPA.	 	
Medarbeiderledere	 	BPA kan innvilges både til personer som kan styre arbeidsledelsen selv og til personer som 
trenger helt eller delvis hjelp til å styre arbeidsledelsen. Disse hjelperne vil i denne rapporten 
omtales som medarbeiderledere. 	 	
Norges Blindeforbund	 	Norges Blindeforbund, synshemmedes organisasjon, er svaksynte og blindes interesse	- og 	
serviceorganisasjon i Norge.	 	
Norges Handikapforbund	 	Norges Handikapforbund er funksjonshemmedes egen interesseorganisasjon	 	
Norsk forbund for 
utviklingshemmede	 	
Norsk forbund for utviklingshemmede	 er en medlemsorganisasjon og en 	viktig pådriver for å 	
bedre levekårene for mennesker med utviklingshemming.	 	
Samarbeidsforumet av 
funksjonshemmedes 
organisasjoner	 	
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) er en paraplyorganisasjon 
for Angstforeningen, Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU), Norges Handikapforbund 
(NHF), Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Foreningen Norges Døvblinde (FNDB)	. 	
Uloba 	– Independent 	
Living Norge	 	
Uloba er en organisasjon av, med og for funksjonshemmede. Uloba er en del av Independent 
Living	-bevegelsen, og der heter det «Nothing about us without us».	 Uloba er Norges største 	
tilrettelegger av BPA.	 	
Unge Funksjonshemmede	 	En paraplyorganisasjon for 38 organisasjoner og grupperinger av ungdom med 
funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/30	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 11	 	
1.1	 	Organisering av rapporten	 	11	 	
2 	BPA i dag	– bakgrunn og utvikling	 ................................	................................	................................	.......................	 12	 	
2.1	 	Like muligheter til samfunnsdeltagelse og brukerstyring	 	12	 	
2.2	 	FN konvensjon og rettighetsfesting	 	13	 	
2.3	 	BPA er grundig evaluert og utredet gjennom 30 år	 	14	 	
2.4	 	Ulike syn på grad av utvidelse av rettigheter og fremtidig organisering av BPA	 	18	 	
2.5	 	Hvordan skille helse og funksjon?	 	20	 	
2.6	 	En liten, men viktig ordning	 	21	 	
2.7	 	Hva ønskes oppnådd 	– samfunnsmål og effektmål	 	26	 	
3 	Hvilke tiltak er relevante?	 ................................	................................	................................	................................	... 28	 	
3.1	 	Kommunenes rammebetingelser og ansvar i dagens ordning	 	28	 	
3.2	 	Nullalternativet	 	30	 	
3.3	 	Beskrivelse av dissensen til de funksjonshemmede medlemmene av BPA	-utvalget	 	31	 	
3.4	 	Forventet vekst ved utvidet rettigheter	 	32	 	
4 	Samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	................................	.............................	 38	 	
4.1	 	Forutsetninger og inngangsdata	 	38	 	
4.2	 	Kostnader og besparelser i nullalternativet	 	38	 	
4.3	 	Alternativ A: Dissensforslaget 	– Nytte og kostnadsvirkninger	 	41	 	
4.4	 	Anslått nytte av forutsatte virkninger for arbeidsdeltagelse	 	51	 	
4.5	 	Kostnadsvirkninger	 	53	 	
4.6	 	Vurdering av måloppnåelse i dissensforslaget	 	58	 	
4.7	 	Oppsummering resultat av kostnadsberegningene	 	60	 	
4.8	 	Sammenstilling av nytte og kostnader, og betingelser for gevinstrealisering	 	60	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 63	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1	 	Fra forsøksordning til Rettighetsfesting	 ................................	................................	.........................	 14	 	
Figur 2.2	 	Utviklingen i antall BPA	-brukere fordelt på alder	 ................................	................................	...........	 21	 	
Figur 2.3	 	Utvikling i faktisk antall BPA	-brukere (for alle bistandsbehov) og antall BPA	-brukere med 	
omfattende bistandsbehov HOD forventet	 ................................	................................	....................	 22	 	
Figur 2.4	 	Begrunnelse for avslag hentet fra Ulobas tilstandskartlegging 2024.	 ................................	............	 24	 	
Figur 2.5	 	Personer med godkjent vedtak om BPA som andel av befolkningen, fordelt på 
aldersgrupper (hele landet)	 ................................	................................	................................	............	 25	 	
Figur 2.6	 	Andel BPA	-brukere av alle mottakere av helsetjenester i hjemmet fordelt på kommuner	 ...........	 26	 	
Figur 4.1	 	Besparelser ved bruk av BPA kontra andre tjenester. Vurdering av usikkerhet.	 ............................	 40	 	
Figur 4.2	 	Samfunnsøkonomiske nyttevirkninger av BPA	-tjenester	 ................................	...............................	 42	 	
Figur 4.3	 	Ønsker du å endre hva du gjør i hverdagene dine? (Du kan velge mer enn ett svaralternativ). 
Svaralternativer knyttet til familieliv og aktiviteter i hjemmet.	 ................................	......................	 45

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/30	 	6 	
 
Figur 4.4	 	At jeg har BPA er avgjørende for at en eller flere av mine nærmeste familiemedlemmer kan 
være i arbeid, etter alder, N=284	 ................................	................................	................................	... 47	 	
Figur 4.5	 	At jeg har BPA er avgjørende for at jeg kan være i arbeid, N=97	 ................................	...................	 48	 	
Figur 4.6	 	Hvor mange betalte arbeidstimer gjennomfører du i uka? N=120	 ................................	................	 48	 	
Figur 4.7	 	Ønsker du å endre hva du gjør i hverdagene dine? (Du kan velge mer enn ett svaralternativ). 
Svaralternativer knyttet til arbeidsliv.	................................	................................	.............................	 49	 	
Figur 4.8	 	Ønsker du å endre hva du gjør i hverdagene dine? (Du kan velge mer enn ett svaralternativ). 
Svaralternativer knyttet til deltagelse i sosiale arenaer.	................................	................................	. 51	 	 
Tabeller	 	
Tabell 3.1	 	 Antall berørte av helhetlig forslag beregnet i NOU 2011:11	 ................................	.........................	 33	 	
Tabell 3.2	 	Antall personer med annen personlig assistanse, etter 	ukentlig assistansebehov, 	
31.12.2020	................................	................................	................................	................................	......	 35	 	
Tabell 3.3	 	Antall personer med BPA, etter aldersgrupper og timetall per uke	 ................................	...............	 35	 	
Tabell 3.4	 	Beregningsforutsetninger som endrer seg i scenariene 	– andelen som benytter seg av 	
utvidede rettigheter	 ................................	................................	................................	.......................	 36	 	
Tabell 3.5	 	Forventet antall berørte og 	endring i antall BPA	-brukere som følge av dissensforslaget 	– 	
beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	...............	 36	 	
Tabell 4.1	 	Samfunnsøkonomiske virkninger av økt arbeidsdeltagelse	 ................................	............................	 52	 	
Tabell 4.2 	 	Prissatte virkninger av økt arbeidsdeltagelse av dissensforslaget. Nåverdi 10 år.	 .........................	 53	 	
Tabell 4.3	 	Forutsetninger for kostnadsberegninger	 ................................	................................	........................	 54	 	
Tabell 4.4	 	Kostnadsvirkninger knyttet til arenautvidelse 	– barnehage, grunnskole og SFO	 ...........................	 55	 	
Tabell 4.5	 	Kostnadsvirkninger knyttet til arenautvidelse 	– videregående skole	 ................................	.............	 56	 	
Tabell 4.6	 	Kostnadsvirkninger knyttet til arenautvidelse 	– høyere 	utdanning	 ................................	................	 56	 	
Tabell 4.7	 	Kostnadsvirkninger ved å fjerne timegrensen	 ................................	................................	................	 57	 	
Tabell 4.8	 	Kostnadsvirkninger av å klargjøre gjøremål, oppgaver og aktiviteter	 ................................	............	 58	 	
Tabell 4.9	 	Mål og måloppnåelse (lav/middels/høy) dissensen utarbeidet av de fire 
funksjonshemmede medlemmene av 	BPA	-utvalget	 ................................	................................	......	 59	 	
Tabell 4.10	 	Sammenstilling av nytte og kostnadsvirkninger i tre alternativer	 ................................	..................	 62

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Regjeringen satte ned et utvalg som skulle utrede og vurdere hvordan Brukerstyrt personlig 
assistanse (BPA) kan utformes for å oppnå likestilling, like muligheter og samfunnsdeltakelse for 
funksjonshemmede. Utvalget leverte sin innstilling i 2021 (NOU 2021	:11). Et mindretall leverte et 	
dissensforslag som ikke ble nærmere vurdert. Vi har utredet dette forslaget med utgangspunkt i 
utredningsinstruksen og krav til samfunnsøkonomiske analyser. Vår vurdering er at 
dissensforslaget gir en nytte som forsvarer kost	nadene. Forslaget innebærer at ansvaret for 	
ordningen overføres fra 	kommune	 til 	stat	 og at rettighetene utvides, noe som både vil utvide 	
målgruppen og arenaene som gir rett til BPA.	 	
BPA er en lovbestemt rettighet, der formålet er å gi funksjonshemmede med assistansebehov 
mulighet til å leve selvstendige liv i eget hjem, i nærmiljøet og i storsamfunnet. I likhet med flere 
tidligere utredninger finner vi at BPA ikke brukes etter intensj	onen, og at langt fra alle 	
funksjonshemmede gis muligheter til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Det er store 
variasjoner på tvers av kommunene, og også innad i enkeltkommuner, i forvaltningen av 
ordningen og i hvilke muligheter funksjonshemmede 	gis.	 	
Vi bekrefter også funn fra flere tidligere utredninger, og finner at BPA er et kostnadseffektivt 
virkemiddel sammenlignet med alternative tjenester i kommunene. Dersom formålet med den 
lovpålagte rettigheten skal realiseres, er BPA et treffsikkert og kostn	adseffektivt virkemiddel for å 	
oppnå likestilling og bidra til like muligheter og samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede	. 	
Budsjettbesparelser i dagens situasjon sammenlignet med andre tjenester 	 	
Våre beregninger viser at BPA, sammenlignet med kostnadene ved tilsvarende timeantall levert 
som ordinære kommunale helse	- og 	omsorgstjenester, sparer 2,1 milliarder kroner i 2024 over 	
offentlige budsjetter. Når skattefinansieringskostnaden inkluderes, er den samfunnsøkonomiske 
besparelsen på 2,5 milliarder kroner. Beregningene er beheftet med usikkerhet, særlig knyttet til 
hvilk	e tjenester kommunene ville ha gitt som alternativ	 og hva disse ville ha kostet	. Usikkerheten 	
er stor og spenner fra 1 til 3 milliarder kroner før skattefinansieringskostnaden inkluderes.	 	
Manglende gevinstrealisering når rettigheten begrenses i bruk 	 	
Begrensninger i bruk av BPA, enten i form av redusert timetall eller i form av avslag på ordningen, 
der det i stedet gis andre tjenester som mottakeren ikke har søkt om, gir et nyttetap for 
mottakeren og for samfunnet. Formålet med rettighetsfestelsen er l	ikestilling og å gi 	
funksjonshemmede med assistansebehov mulighet til å leve selvstendige liv i eget hjem, i 
nærmiljøet og i storsamfunnet. Når ordningen ikke gis i tråd med intensjonen, realiseres heller 
ikke gevinstene. Det finnes solid belegg for at dag	ens praktisering av ordningen gir nyttetap på 	
følgende områder	: 	
• 	Tapt arbeidsinnsats blant personer i målgruppen som har arbeidskapasitet og kompetanse 
til å arbeide, eventuelt ha en større stilling enn de 	har i 	dag.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	8 	
 
• 	Tapt arbeidsinnsats blant pårørende og kanskje særlig foreldre til barn, ungdom og unge 
voksne. 	 	
• 	Mangelfull skole/utdanning fordi deltagelse begrenses som følge av mangel på assistanse 	 	
• 	Konsekvenser for senere arbeidslivsdeltagelse og yrkesvalg	 som følge av mangelfull 	
skolegang og utdannelse 	 	
• 	Tap av livskvalitet som følge av manglende likestilling 	og manglende mulighet til å kunne 	
styre sitt eget liv	 	
• 	Begrensede muligheter til samfunnsdeltagelse på ulike arenaer. 	 	
• 	Negative helseeffekter som følge av isolasjon redusert samfunnsdeltagelse 	 	
• 	Personer med kognitive funksjonsnedsettelser, risiko for økt bruk av tvang	 	
En liten ordning, men med stor betydning for de det gjelder	 	
Det er rundt 4 500 BPA	-brukere i dag. Dette inkluderer brukere med kognitiv svikt som er 	
avhengige av medarbeidsleder for å kunne benytte ordningen. I gruppen som er avhengig av 
medarbeidsleder, finner vi en stor andel brukere med over 100 BPA	-timer tildel	t per uke. Selv om 	
kostnadene per enkeltbruker da blir høye, har BPA likevel lavere kostnader enn institusjon eller 
tilsvarende tilbud. BPA gir også mottakerne mulighet til å bo sammen med egen familie eller i 
egen bolig, der tjenestene som assistenten gir	 er tilpasset brukeren. Dette gir stabilitet og en 	
mindre personalgruppe, noe som bidrar til å forebygge situasjoner som krever bruk av tvang. 
Denne virkningen er svært betydningsfull og verdifull, selv om gruppen det gjelder består av få 
personer	. 	
BPA gjør det mulig for personer med funksjonsnedsettelse å selv bestemme når de skal 	stå opp, 	
legge seg, hva og når de skal spise, 	delta i arbeidslivet 	og ellers styre sitt eget liv.	 	
BPA utgjør mellom 1,6 og 1,8 prosent av tjenesten helsetjenester i hjemmet. Selv om en stor 
andel av BPA	-brukerne har funksjonsnedsettelser som krever et stort assistansebehov, så 	må 	
ordningen samlet sett betegnes som liten. 	 	
Dissensforslaget utløser flere timer, men 	gir rettigheter og realiserer formålet. 	 	
Vår samfunnsøkonomiske analyse av dissensforslaget viser at en utvidelse av rettighetene, der 
rettigheten også gis i praksis, vil øke omfanget av tjenesten. Likevel vil ordningen fortsatt være 
liten og ha få brukere. Flere timer assistanse enn det som gis 	i dag er nødvendig for å oppnå den 	
likestillingen som rettighetsfestelsen er ment å sikre. Dette har en kostnadsside. Hvor stor 
kostnaden blir, avhenger av hvor stor andel av nåværende tjenester som erstattes av BPA, og 
hvor stor andel av tildelte timer so	m kommer i tillegg til dagens tjenester.	 	
Vi har beregnet kostnadene med de samme forutsetningene som er brukt i beregningene av det 
helhetlige forslaget fra NOU	-utvalget. Vi har også sammenlignet dissensforslaget med det 	
helhetlige forslaget i NOU. En vesentlig forskjell mellom forslagene er at d	issensforslaget 	
innebærer en overføring av ansvaret for ordningen fra kommune til stat. Overføring av ansvaret 
fra kommune til stat, og en lovendring der BPA tas ut av helselovgivningen, er den viktigste 
forklaringen på forskjellene i nytte og gevinstreali	sering mellom dissensforslaget og det helhetlige 	
forslaget i NOU 2021:11 i vår analyse.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	9 	
 
Det er godt dokumentert at kommunene ikke evner å følge opp rettighetsperspektivet som ligger 
til grunn for ordningens formål og den lovfestede rettigheten. Evalueringer og undersøkelser viser 
at det ikke er grunnlag for å anta at kommunene fremover vil ku	nne følge opp en ytterligere 	
utvidelse av rettigheten. En videreføring av dagens organisering innebærer derfor stor risiko for 
vedvarende ulikheter mellom kommunene, og at dagens rettigheter fortsatt ikke vil bli fulgt opp 
i tråd med lovens formål.	 	
Følgende tabell viser en sammenstilling av nytte	- og kostnadsvirkninger, der vi har brukt 	
verdimatrise	-metoden på ikke	-prissatte virkninger	. 	
 	Dissensforslag 	 	NOU 2021:11 Forslag	 	Forbedret 
nullalternativ 	 	
Nyttevirkninger:	 	 	 	 	
Likeverd og muligheter til å leve 
et fritt liv	 	Meget stor positiv	 	Stor positiv	 	Ubetydelig/ingen	 	
Økt deltagelse i studier, med 
økt sannsynlighet for senere 
arbeidsdeltagelse	 	Meget stor positiv	 	Stor 	positiv	 	Ubetydelig/ingen	 	
Økt arbeidslivsdeltagelse 	 	
Beregnet positiv 
verdi i egen analyse	 	 	 	
Samfunnsdeltagelse	 	Meget stor positiv	 	Middels positiv	 	Liten positiv	 	
Redusert bruk av 
helsetjenester, fysioterapi, 
sykehusinnleggelser 	mv.	 	Stor positiv	 	Middels positiv	 	Ubetydelig/ingen	 	
Redusert bruk av tvang / 
forebygge bruk av tvang 	 	Meget stor positiv	 	Liten positiv	 	Ubetydelig/ingen	 	
Økt 	arbeidsmarkedsdeltagelse	 	Meget stor positiv	 	Stor positiv	 	Liten positiv	 	
Ikke	-prissatte virkninger sitt 	
bidrag til lønnsomhet samlet 
sett (positivt/negativt)	 	
Meget stor positiv	 	Stor 	positiv	 	Liten positiv 	 	
Prissatte kostnader, årskostnad	 
748,6	 til 2,5	 mill. 	
kroner 	 	
 630,5 til 1539,4 mill.	 	
kroner	 	
500 til 1000 mill.	 	
kroner	 	
 
Vi har beregnet verdien av økt arbeidsdeltakelse separat. Dette er gjort gjennom 
nåverdiberegninger over en periode på ti år, og er dermed ikke direkte sammenlignbare med 
kostnadene som er beregnet i tabellen over.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	10	 	
 
Konklu	sjon	 	
I likhet med en lang rekke utredninger og evalueringer av BPA	-ordningen som er gjennomført i 	
løpet av de siste 25 årene, konkluderer vi med at BPA er et kostnadseffektivt og treffsikkert 
virkemiddel. Når BPA	-ordningen brukes i henhold til sitt formål, real	iseres intensjonen og gir nytte 	
for individet i form av likeverd og likere muligheter til samfunnsdeltakelse, på linje med resten av 
befolkningen. Like muligheter gir også økt samfunnsdeltakelse på flere arenaer: skole, arbeidsliv, 
utdanning, kultur, idret	t, politikk og fritidsaktiviteter. Dette gir positive helsegevinster for 	
individet, samtidig som det frigjør ressurser i et belastet helsevesen.	 	
BPA fremstår dermed som et svært treffsikkert virkemiddel. Når kostnadene ved BPA	-timer til 	
bruker også er lavere enn kostnadene ved tilsvarende timebruk produsert gjennom de 
kommunale helse	- og omsorgstjenestene, vurderes BPA som kostnadseffektivt. Proble	met i 	
dagens situasjon er at rettigheten innskrenkes i form av at det tildeles for få timer, og at ikke alle 
som har rettigheten og som søker om BPA	, får denne ordningen. 	 	
Dissensforslaget bidrar til at rettighetene i større grad innfris. I tillegg utvides arenaene og mål	-	
gruppen slik at flere f	år muligheter til å ta del i ordningen og med det utløse potensielle vel	-	
ferdsgevinster for seg selv og andre.	 I kapittel 	3 svarer vi på 	utredningsinstruksens andre 	
spørsmål: Hvilke tiltak er relevante.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	11	 	
 	
1	 	Innledning 	 	
I september 2019 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skulle komme med forslag til 
forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utvalget leverte NOU 
2021:11 Selvstyrt er velstyrt, 16. desember 2021. Av mandatet fremgår at u	tvalget skulle 	
gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen med BPA. Et viktig premiss for utvalgets arbeid 
var at BPA skulle defineres som et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning.	 	
Utvalget kom ikke fram til et felles forslag 	som hele utvalget stilte seg bak. 	Forslaget som fremmes	 	
omtales som helhetlig forslag, men det tas flere dissenser på dette forslaget. Representantene 
for funksjonshemmede står samlet om et dissensforslag som blant annet innebærer en overføring 
av ansvaret for ordning fra kommune til stat. 	I NOU 2021:11 er det helhetlige forslaget utredet 	
med økonomiske og administrative konsekvenser. 	 	
BPA	-koalisjonen ønsket en samfunnsøkonomisk analyse av dissensforslaget. Det ble stilt krav om 	
at utredningen skulle følge utredningsinstruksen og Finansdepartementets retningslinjer for 
samfunnsøkonomiske analyser.	 	
I tillegg til å utrede nytte og kostnader ved dissensforslaget, ønsket koalisjonen en 
samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved BPA	-ordningen, sammenlignet med kostnadene 	
ved å tilby tilsvarende timeantall gjennom kommunale helse	- og omsorgstjenester.	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra BPA	-koalisjonen 	vurdert de samfunnsøkonomiske 	
konsekvensene av 	dissensforlaget fra 	de funksjonshemmedes representanter. Forslaget er 	
nærmere beskrevet i	 et eget kompendium	 (Tobiassen, Fuglerud, Melstrøm, & Brandvik, 2021)	. 	
I denne rapporten presenterer vi resultatene fra vår analyse. 	 	
1.1	 	Organisering av rapporten	 	
Rapporten følger strukturen i utredningsinstruksen. I kapittel 	2 beskriver vi BPA	-ordningen, med 	
formål og innhold.	 Vi går 	gjennom sentrale funn fra tidligere utredninger og evalueringer av BPA	-	
ordningen	, og utviklingen av ordningen fra forsøket tidlig på 1990	-tallet og fram til i dag. 	
Gjennomgangen 	svarer på utredningsinstruksens første spørsmål: Hva er problemet	? Kapittelet 	
gir også inngangsdata som vi bruker i analysene i kapittel 	4. 	
I kapittel 	3 svarer vi på utredningsinstruksenes andre spørsmål	: Hvilke tiltak er relevante? 	Vi gir 	
en kort presentasjon av nullalternativet og det helhetlige forslaget i NOU	. Dissensforslaget gis en 	
grundigere omtale der vi også redegjør for våre framskrivninger av virkninger for antall brukere 
og timebruk som følge av 	dissensforslaget. 	 	
Kapittel 	4 starter med å vurdere 	de direkte budsjettmessige kostnad	sforskjellene ved BPA	-	
ordningen sammenlignet med et tilfelle der tilsvarende timer var blitt levert 	som en ordinær 	
kommunal helse	- og omsorgstjeneste. 	Beregningene inngår som en del av nullalternativet. 	
Deretter gjennomfører vi en samfunnsøkonomisk analyse av nytte og kostnader av 
dissensforslaget.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	12	 	
 	
2	 	BPA	 i dag	–	 b	akgrunn	 og utvikling	 	
I dette 	kapitlet gir vi en kort oversikt over BPA	: hva BPA er	, og utviklingen i denne ordningen. Vi 	
starter med idégrunnlaget bak ordningen og hvilke formål 	den	 er ment å dekke. 	Deretter går vi 	
gjennom litteratur om BPA, med særlig vekt på undersøkelser som har vurdert virkningene av 
ordningen. Vi refererer kort fra NOU 2021:11, med særlig vekt på forskjellen mellom flertallets 
anbefaling og dissensforslaget, som er lagt til grunn	 for de samfunnsøkonomiske analysene i 	
denne rapporten.	 	
Formålet med kapitlet er å sette BPA inn i en større sammenheng, og å gi en oversikt over 
kunnskapsgrunnlaget som beregningene i kapittel 	3.4	 bygger på.	 Ka	pittelet svar	er også på det 	
første spørsmålet i utredningsinstruksen: Hva er problemet?	 	
Kap	ittelet 	går også gjennom dagens situasjon i tall	 og tidligere framskrivninger som er gjort	. 	
Tallene 	som presenteres i dette kapittelet inngår som en del av inngangsverdiene for analysene 	
som gjøres i kapittel 	4. 	
Vi avslutter kapit	telet 	med målene som er satt for alternativene som utredes. 	Målene svarer 	
identifiserte problemer 	som er belyst i	 kapittelet, NOU 2021:11 og øvrige 	utredninger. 	 	
2.1	 	Like muligheter til 	samfunnsdeltagelse og brukerstyring	 	
BPA	-ordningen stammer fra Independent Living	-bevegelsen i USA på 1960	- tallet. Bevegelsen ble 	
startet av studenter med betydelige fysiske funksjonsnedsettelser som mente at de selv visste 
best om sin egen situasjon. De ønsket mer uavhengighet og selvbestem	melse i eget liv og 	
mulighet til å kunne delta i samfunnet på linje med andre. Independent Living	-bevegelsen ble sett 	
på som en protest mot utestenging, sykeliggjøring og umyndiggjøring av personer med 
funksjonsnedsettelser. 	 	
BPA ble vurdert som et viktig virkemiddel i kampen for uavhengighet og selvbestemmelse. 
Personlig assistanse var en del av verktøyet for deltakelse og muligheten til økonomisk 
uavhengighet (Askheim, 2003). 	 	
Ordningen kan også knyttes til framveksten av en markedsliberalistisk tekning. Innenfor denne 
tenkingen er innbyggerne kunder i markedet, og krever tjenester som er tilpasset deres 
individuelle behov, også når de søker velferdstjenester. Velferdsstatens st	andardiserte og 	
profesjonsstyrte løsninger oppfattes som begrensende. I stedet tas det utgangspunkt i at de som 
skal ta 	imot	 en tjeneste også er de beste til å vurdere hvordan tjenesten skal utformes og hvem 	
som skal levere tjenesten. Brukerstyring og valg	frihet er i dette perspektivet en forutsetning. 	
Dette sammenfaller med prinsippene for Independent living der brukeren går fra å være 
pasient/klient til å bli bestiller med frihet til å velge, og også kontrollere hvordan tjenesten skal 
utformes. En viktig 	forutsetning for ordningen er at brukeren	, eller	 bruker med	 medarbeidsleder	 	
er i stand til å fungere som arbeidsleder for assistenten(e). Dette begrenser målgruppen for 
ordningen, selv om barn og personer med kognitiv svikt som kan ha en nærstående person 
medarbeiderledsleder	.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	13	 	
 
BPA og ideer fra Independent Living	-bevegelsen har spredt seg, og 	viser en forsiktig vekst	 i Norge	 	
(jf. 	Figur 	2.2), og 	er godt 	etablert 	i en rekke andre land. Organisering og finansieringen varierer 	
på tvers av land, men felles for alle BPA	-ordninger er at det er brukeren som i utgangspunktet 	
definerer innholdet i tjenesten som tilbys. 	 	
I Norge er BPA lagt under helse	- og omsorgstjenesteloven. Dette innebærer at kommunen har 	
kontroll med ordningen, og at BPA vurderes i sammenheng med andre tjenester innenfor helse	- 	
og om sorgssektoren. Kommunene kan velge om de selv vil stå som arbeidsgiv	er eller om de skal 	
få levert tjenesten fra en ekstern aktør. Støttekontakt og hjemmetjenester er eksempler på 
ordinære tjenester fra kommunen som kommunene kan velge å legge inn i BPA	-ordningen. Dette 	
i motsetning til en organisering i en del andre land d	er BPA er organisert som en kontantytelse til 	
brukeren og brukeren selv velger løsning, inkludert er avtalepart med en BPA	-leverandør eller 	
selv står som arbeidsgiver.	 	
Poenget og formålet med ordningen er 	at det uansett er brukeren selv, eller ved hjelp av en 	
medarbeidsleder	 som styrer og administrerer ordningen, og som da 	også 	selv tar ansvaret for 	å 	
bestemme	 hva tildelte timer skal benyttes til. 	Brukeren har også ansvaret for at arbeidsrettslige 	
avtaler og tariffavtaler følges. 	 	
2.2	 	FN konvensjon og rettighetsfesting 	 	
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (UN Convention on 
the Rights of Persons with Disabilities 	- CRPD	1) ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006 og 	
trådte i kraft i 2008. Konvensjonens hovedmål	 er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse 	
får oppfylt sine menneskerettigheter. Norske myndigheter har vært forpliktet til å følge 
konvensjonen siden Norge ratifiserte den i 2013.	 I februar 2025 	ble det 	vedtatt at konvensjonen 	
skal inkorporeres i menneskerettsloven. Det arbeides 	nå med	 å utforme et lovforslag	 som vil bli 	
fremmet før valget i september 2025 	(Kultur	- og likestillingsdepartementet, 2025)	. Den 	
fremtidige organiseringen av BPA	-ordningen må 	naturlig 	nok 	være i tråd med konvensjonen.	 I 	
kapittel 	3.4	 presenterer vi resultatene fra 	vår samfunnsøkonomiske analyse 	en mulig fremtidig 	
organisering	 av BPA	-ordningen. 	 	
2.2.1	 	Rettighetsfesting for å sikre likestilling og at alle kan delta	 	
Den 1. 	januar 2015 trådte § 2	-1 d i pasient	- og brukerrettighetsloven om rett til brukerstyrt 	
personlig assistanse i kraft.	 Helse	- og omsorgsdepartementet 	gir en avklaring av 	hvor langt 	
rettighetsfestningen går	, med særlig vekt på 	forholdet 	mellom 	rettigheten og annen lovgivning, 	
og i forholdet til kommunens øvrige ansvar etter helse	- og omsorgstjenesteloven	 (Helse	- og 	
omsrogsdepartementet , 2015)	. 	Likeverd, likestilling og samfunnsdeltagelse	, herunder 	
muligheten til yrkesdeltagelse	, utdanning og et aktiv	t selvstendig liv understrekes i rundskrivet og 	
illustreres i følgende sitat: 	 	
 	
1 Se 	https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/sla/funk/konvensjon_web.pdf

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	14	 	
 	
 	Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og 	
samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt 	funksjonsevne og stort behov for bistand.	 	
For personer i denne situasjonen betyr BPA mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og 
et aktivt og selvstendig liv. Rettighetsfestingen av BPA er begrunnet i et ønske om å sikre 
mennesker med stort behov for praktisk bistand en større mulighet ti	l å ta ansvar for eget liv og 	
egen velferd.	 	
Rundskriv nr. 1	-9/2015 Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)	 	
I rundskrivet understrekes det også	 at for 	brukere som faller utenfor rettigheten, har kommunen	 	
en plikt til å ha et tilbud om BPA, jf. helse	- og omsorgstjenesteloven § 3	-8. Momenter som	 bør 	
vektlegges i denne vurderingen er blant annet om BPA vil gi personen mulighet til	 studier, 	
arbeidsdeltakelse el., eller for øvrig må antas å kunne bidra vesentlig til brukerens	 livskvalitet.	 	
Ved rettighetsfastsettelsen av BPA 	pekes det også på 	at omfanget av tjenesten ikke skal strekke 	
seg ut over det kommunen ville gitt av tjenester, dersom de selv hadde ansvaret for 
organiseringen (Rundskriv, 1	-9/2015). 	 	
Det framgår også av lovproposisjonen at det finansielle ansvarsprinsippet skal vektlegges ved at 
det er lagt begrensninger på ordningen for å sikre at kostnadene i forbindelse med BPA ikke blir 
for høye. Kommunene er pålagt å ivareta prinsipper om forsvarl	ighet og kostnadskontroll. 	
Kommunene har også rett til å legge inn andre tjenester i vedtaket, dersom de mener dette er 
hensiktsmessig og forsvarlig. Det er presisert at BPA skal være en alternativ måte å organisere 
tjenester og praktisk bistand på (Prop. 	86 L, 2013 	– 2014). Innenfor rammene og vilkårene som 	
kommunene setter, sier proposisjonen at brukeren selv, eller en fungerende arbeidsleder, står 
fritt til å styre organiseringen. Dette forstås som at arbeidslederen bestemmer hvem han eller 
hun vil ha so	m assistent(er), og hva de skal gjøre innenfor de timene de har fått tildelt.	 	
Figur 	2.1 oppsummerer 	tidslinjen fra de første forsøkene med BPA i Norge 	på begynnelsen av 	
1990	-tallet og fram til rettighetsfestingen i 2015. 	 	
Figur 	2.1 	Fra forsøksordning til Rettighetsfesting 	 	
 	
2.3	 	BPA er grundig evaluert og 	utredet 	gjennom 	30	 år	 	
I Ot.prp. nr. 8 6 (1999	-2000) Om lov om endring i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale 	
tjenester mv. (brukerstyrt personlig assistanse	 (Helse	- og omsorgsdepartementet, 2000)	 vises det 	
til at departementets 	erfaring etter nesten 6 år 	er at ordningen med brukerstyrt personlig 	
assistanse 	ble	 godt mottatt av både brukere og kommuner. 	Videre vises 	det 	til 	at 	
evalueringsrapporter fra	 Ressurssenteret for Omsorgstjenester (1997) og fra Østlandsforskning

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	15	 	
 
(1997	 og 1998) 	viste 	svært positive 	tilbakemeldinger både fra kommuner og br	uker	. Blant annet 	
vises det til	 at over 90 	pst.	 av brukerne 	var	 tilfredse, og 83 	pst.	 mente	 at 	livskvaliteten deres 	hadde	 	
blitt bedre. De viktigste endringene 	oppgis å være	 økt fleksibilitet og større selvbestemmelse, noe 	
over 80 	pst.	 av brukerne 	trakk 	frem som vesentlig. Brukerne 	følte	 seg også mer selvstendige og 	
mindre avhengige av uformell hjelp etter å ha fått 	BPA	. Funnene som refereres i 	Ot.prp. nr. 8 6 	
(1999	-2000)	 er senere 	gjentatt i 	en lang rekke undersøkelse	 og 	er også tema for 	Ulobas 	
tilstandskartlegginger (Uloba 	201	0, 2021, 2022, 	2023	, 2024). 	 	
2.3.1	 	Ordninger med medarbeiderledelse gir de samme virkningen	e og 	en 	
tilleggsvirkning 	 	
Vi finner også funn i samme kategori 	i en rapport fra JAG som handler om BPA ordninger med 	
medarbeiderledelse 	(JAG, 2024)	. Rapporten fra JAG bringer i tillegg 	inn 	nye momenter 	fra 	
ordninger med medarbeiderledelse der det blant annet vises til at 	BPA 	fungerer som 	
forebyggende tiltak mot 	tvang og makt	. I undersøkelsen som refereres 	var det 34 	pst.	 som hadde 	
BPA som forebyggende t	iltak mot tvang og makt. 	Dette er en del av målgruppen 	med mange 	
vedtakstimer	. Det vises til at 75 	pst.	 i denne gruppen hadde vedtak på over 100 timer og at de 	
hadde 	et gjennomsnitt	 på 	245 timer/uke. Dette handler 	med andre ord 	om få 	mottakere	, men 	
BPA 	oppgis å være en svært viktig ordning for denne målgruppen. 	Tabell 	3.3 viser at det er under 	
900 personer totalt i Norge som er tildelt 	80 timer eller mer. Gruppen med ulike former for 	
kognitiv funksjonsnedsettelse, ofte kombiner med andre funksjons	nedsettelser	 har 	ofte 	
sammensatte behov som 	gjør at de havner i de øvre 	kategoriene målt i timer. 	Kommunenes 	
alternativ til BPA for disse gruppene er ofte institusjon, eller andre former for bemannede boliger	, 	
der bemanningen kan være 	både 2:1 og 3:1	. Dette gir store personalgrupper	, noe som i seg selv 	
kan føre til krevende situasjoner som følge av at tjenestemottakeren og 	tjenestegiver 	må forhol	de 	
seg til 	flere personer, noe som gir mindre kontinuitet. 	For personer med kognitiv 	
funksjonsnedsettelse 	kan kommunikasjon være krevende, 	både med og uten tekniske 	
virkemidler. Det kan ta tid for en assistent å lære seg språk og kommunikasjons	verktøy	. 	
Erfaringene viser at dette kan være krevende å få realisert i større institusjoner og boliger med 
der flere med ulike funksjonsnedsettelser samles. 	Flytting til denne type tilbud skjer også mot 	
brukerens vilje. 	Kostnadene ved denne type tilbud er høye	. Sett i	 dette perspektivet er 	BPA 	
ordninger med høye timetall ikke 	en kostnad, 	men det kan der	imot 	bidra til store besparelser for 	
kommunen ved at andre kostbare tilbud kan reduseres. 	 	
En av fordelene med BPA som trekkes fram er at det gir muligheter for en liten og stabil 
persongruppe, noe som 	ofte er særdeles viktig for denne gruppen. 	En 	av gruppene har	 	
vedtakstimer som varierer fra 30 til 440 timer timer/uke	. Medarbeidsleder	 bruker naturlig nok	 	
mye ti	d på arbeidsledelse	. Ordningene 	i denne kategorien 	har i gjennomsnitt 5 fast ansatt	 og 4 	
tilkallingsvakter som skal følges opp. Det oppgis at 	det 34 	pst.	 i undersøkelsen bruker mer enn 24 	
timer/uke 	arbeidsledelse. Dette er 	ulønnet arbeid o	g ressursbesparende for kommunen. 	Det 	
ytres bekymring 	over at en stor andel av medarbeiderlederne er over 67 år	. Assistentmottakerne 	
disse 	medarbeiderleder	ne	 administrerer	 ordningen for 	er fra 	18 til 66 år, hvorav den største 	
gruppen er i kategorien 	31 	– 50 år. 	Rapporten siterer flere personlige utsagn som 	bekrefter at 	
BPA fungerer etter intensjonen	, mottakerne er tilfredse, kan ta egne valg, 	likestilling mv. 	 	
Følgende personlige utsagn oppsummerer mange funnene	:

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	16	 	
 
 «Alt er positivt med BPA. Assistentmottaker lever et helt normalt liv, med eigne valg, slik et liv 
skal levast	» 	
 (JAG, 2024, s. 1 Innledning)	. 	
BPA vurderes og anbefales også av Autisme	- og 	Tourette utvalget	 som ble oppnevnt i statsråd 22. 	
juni 2018. Utvalget viser til at bistand i dagliglivet vil øke muligheten for samfunnsdeltagelse og 
mestring for flere i utvalgets grupper. Brukerstyring av tjenester, slik som bistand gjennom 
brukerstyrt personlig assistan	se (BPA), vurderes som en aktuell organisering av tjenester og 	
anbefales også av utvalget 	(Helse	- og omsorgsdepartementet , 2020)	. I utredningen pekes det 	
blant annet på at organiseringen og praktiseringen av BPA varierer mellom kommunene. Det 
pekes på at mange opplever at ordningen ikke fungerer etter intensjonen. Det vises også til 
utfordringer knyttet til assistentenes kompetanse	 og at antall innvilgede timer ikke gir et 	
tilfredsstillende innhold eller kvalitet for brukeren 	(Rambøll, 2017)	. Utvalget vurderer BPA som 	
særlig egnet for utvalgets grupper i og med at man får færre personer å forholde seg til i 
dagliglivet, bruker selv kan ansette assistenter, og det er mulig å få bistand til å klare ting selv 
både i og utenfor hjemmet. Utvalget 	understreker at BPA bidrar til større grad av 	
selvbestemmelse i valg av aktiviteter og gjøremål. Vista Analyse vurderte administrative og 
økonomiske konsekvenser av forslag utvalget vurderte. I rapporten fra dette arbeidet vises det til 
at 	fire av utvalget	s tiltak koster under ti millioner kr i året. Det er: (1) brukerstyrt personlig 	
assistanse (BPA); (2) Habit Reversal Training (HRT); (3) omorganisering av nasjonale og regionale 
enheter; og (4) kompetansepakker. Selv om brukerkostnaden for BPA er høy, vise	r utredningen 	
at kostnaden av tiltaket lav. Det er fordi BPA erstatter andre, dyrere hjemmetjenester 	(Vista 	
Analyse , 2019)	. 	
2.3.2	 	BPA er veldokumentert som 	et formåls	- og kostnadseffektivt virkemiddel 	 	
Gevinstene som søkes oppnådd gjennom BPA	-ordningen er angitt i formålet med ordningen. 	
Flere utredninger 	og evalueringer bekrefter	 at BPA	-ordningen utløser de ønskede gevinstene for 	
de som kan, og ønsker å være arbeidsledere, eller har en nærstående som kan fungere som 
arbeidsleder. 	 	
En følgeevaluering 	av rettighetsfastsettingen viser	 følgende gevinster ved BPA	 (Ervik, Kjerstad, 	
Skogedal Lind	én, & Ru, 2017)	: 	
• 	BPA gir muligheter til et å leve et friere liv. 	 	
• 	BPA bidrar til økt arbeidsdeltagelse 	 	
• 	BPA bidrar til økt utdanning 	 	
• 	BPA bidrar til økt samfunnsdeltagelse	 	
• 	BPA bidrar til økt likeverd og selvstendighet	 	
Ifølge	 undersøkelsen er det økt samfunnsdeltakelse og selvstendighet som flest re	spondenter sier 	
seg enig i. De fleste er også enige i at ordningen bidrar til 	å sikre likeverd og likestilling. 	
Yrkesdeltagelse og utdanning kommer noe dårligere ut, men har en positiv virkning på deler av 
utvalget	. Econ Pöyry	 (2009)	 finner at BPA har positive virkninger på arbeidsledernes, så vel som 	
deres families, arbeidsdeltagelse. Dette gir samfunnsøkonomiske gevinster, i tillegg til 
velferdsgevinster for brukerne og deres familier.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	17	 	
 
NOU	 (2011:17)	 viser til at mange pårørende strekker seg len	ger enn hva som er god	t for helsen, 	
og mange ofrer bå	de deltagelse i yrkeslivet 	og sosialt fellesskap for 	å yte på	rørendeomsorg	. Det 	
vises til at pårørendeomsorgens pris 	ofte 	er 	redus	ert helse, angst og depresjoner. BPA kan i 	
mange tilfeller være en løsning som ivaretar pårørende slik at de beholder egen helse, og 
omsorgsevne.	 	
I Vista Analyses rapport «Likeverd og samfunnsdeltagelse 	– kostnader og konsekvenser ved 	
alternative løsninger» (2018), 	gjennomfører vi	 en samfunnsøkonomisk analyse av BPA ved å 	
sammenligne kostnadene ved BPA	-ordningen med øvrige helse	- og omsorgstjenester i 	
kommunen. Analysen finner at BPA er kostnadseffektivt og ressursbesparende sammenlignet 
med andre ordninger. 	Det legges til grunn at 	brukerkostnaden per	 BPA	-time	 er lavere enn helse	- 	
og omsorgstjenester, og at BPA	-ordningen har høy ansikt	-til-ansiktstid og lave 	
administrasjonskostnader ettersom BPAer ikke bruker tid på transport mellom brukere og at 
brukerens selvstyre av BPA reduserer kostnader forbundet med tils	yn og kontroll 	(Vista Analyse, 	
2018)	. 	
Ifølge NORCE (2017) opplever kommunene imidlertid at det i enkelte tilfeller kan være mer 
hensiktsmessig å bruke hjemmesykepleien enn BPA. Dette kommer av at oppmøte for en BPA 
automatisk utløser rett til betaling for to timers arbeid, uavhengig av hvor ko	rt tid arbeidet tar. 	
Hjemmetjenesten vil derimot kun gi kostnader for medgått tid. Det vises til at kostnadene for 
transport og tiden det tar å reise mellom personer kommer i tillegg 	(Ervik, Grimsrud, Kjerstad, & 	
Lindén, 2020)	. 	
Utredningen «	Suksess eller katastrofe? Utviklingstrekk etter rettighetsfesting av brukerstyrt 	
personlig assistanse (BPA)	» (2021) ble gjennomført av NORCE på oppdrag av KS, og undersøkte 	
sentrale utviklingstrekk i BPA	-ordningen etter at den ble rettighetsfestet. Utredningen viser blant 	
annet en økning i timetall per bruker per uke i perioden 2009	-2018, antall med behov for b	istand 	
i forbindelse med arbeid og utdanning, samt organisasjonsarbeid, kultur og fritid. Videre ser 
utredningen på kostnadsutviklingen 	over tid for kommunene i forhold til økningen i timetall per 	
bruker per uke. Det var imidlertid utenfor utredningens rammer å undersøke om BPA over tid 
koster kommunene mer enn tradisjonelle helse	- og omsorgstjenester 	(Ervik, Kjerstad, Lindén, & 	
Rubecksen, 2017)	. 	
Vedlegg	 1 til NOU 2021	:11 	gir en grundig analyse av økonomiske og administrative konsekvenser 	
og viser at også de vurderer BPA 	med lavere budsjettkostnader for kommunen enn mulige 	
alternativer. 	 	
KS 	har i flere sammenhenger, deriblant i sitt Høringssvar på 	NOU 2021:11 ytret bekymring 	
overkostnadene ved BPA. 	Det stilles spørsmål ved timeprisene som er lagt til grunn 	i utvalgets 	
økonomiske analyser	. Det vises blant annet til 	at 	lønns	utgiftene til en assistent som er fast ansatt 	
i kommunen	 er lavere enn timeprisen det må betales for en BPA	-assistent	. Det pekes på at 	det	 er 	
praksis i flere kommuner 	å tildele	 mer tid til BPA når det er behov for korte oppdag	 fordi det 	kan 	
være vanskelig å 	få ansatte til 	å ta svært korte oppdrag. 	Så langt vi kan 	vurdere tar KS 	
utgangspunkt i timelønn	, mens de fleste andre utredninger tar utgangspunkt i 	de totale 	
kostnadene ved 	tilby en 	tjenestetime hos bruker	. En timelønn bli 	da ikke det samme som 	
kommunens samlede kostnader ved levere en brukertime	 når reising, administrasjon, 	
rapportering og andre aktiviteter som gir en lav ansikt til ansikt tid tas hensyn til. 	Det at 	kommuner 	
kan oppleve at de må gi flere timer	 til BPA	-ordninger enn de ellers ville gitt 	innenfor ordinære

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	18	 	
 
helse	- og omsorgstjenester	, må ikke blandes med 	timekostnaden gitt til mottaker. 	Vår 	samlede 	
vurdering av kommunenes 	høringssvar, kombinert med 	informasjon og vurderinger vi selv har 	
hentet inn, er 	kommuner kan oppleve BPA som utfordrende fordi 	ordningen dekker bredere enn 	
kommunens ansvarsområde. Dette kan utfordre kommune	ns vurderinger og 	mål om å gi samme 	
kvalitet 	innenfor de tjenesteområdene 	som er regulert under kommunens sørge	-for	-ansvar 	(jf. 	
Lov om kommunale helse	- og omsorg	 tjenester m.m. (helse	- og	 omsorgstjenesteloven)	. 	
Likestilling der man selv 	styrer	 innhold	, tidspunkt og type aktiviteter, er 	ikke mulig for 	
kommunene å gi under sørge	-for	-ansvaret. 	Vår forståelse er at det er formålet med BPA	-	
ordningen som er utfordrende å håndtere innenfor helselovgivningen 	– ikke kostnadene 	ved 	
selve ordningen. 	 	
2.3.3	 	Sprik mellom mål og virkelighet	 – BPA	-rettigheten begrenses 	i bruk	 	
Norges 	Handikapforbund	 hadde en undersøkelse i 2017 av hvordan funksjonshemmede opplever 	
brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 	(Handicapforundet, 2017)	. Undersøkelsen avdekker at det 	
er stor avstand mellom BPA	-ordningens intensjoner om likestilling og samfunnsdeltakelse og den 	
virkeligheten som funksjonshemmede møter i mange kommuner. Det konkluderes med at 
utviklingen BPA går i gal retning etter rettighet	sfestingen. 	Dette begrunnes med at 	
begrensningene i BPA	-rettigheten har gjort det mulig for kommunene å kunne utnytte det 	
handlingsrommet de har	 for å innskrenke rettigheten.	 Svarene i undersøkelsen viser at 	
brukerstyring som hovedprinsipp er svekket. 	De	t vises til 	at undersøkelsen bekrefter tidligere 	
undersøkelser som viser at 	BPA gir gode resultater for mulighet til	 utdanning og arbeid for 	
personer med assistansebehov. 	De finner at	 arbeidsdeltakelse og antall timer 	synes å	 henge tett 	
sammen. Undersøkelsen	 viser at arbeidsdeltakelsen faller når det strammes inn på antall timer.	 	
På den positive siden vises det til funn som tyder på at 	flere funks	jonshemmede barn og unge får 	
BPA etter rettighetsfestingen.	 	
Lindén, Ervik, Kjerstad, & Rydland	 (2023)	 studerer brukerstyrt personlig assistanse (BPA) før og 	
etter rettighetsfestingen i 2015.	 Klagemuligheter er et viktig (juridisk) element når tjenester 	
rettighetsfestes, og klager på BPA er lite studert.	 Basert på klagestatistikk for årene 2012	–2020 	
undersøke	s det	 om antall BPA	-klager til Statsforvalteren på kommunale	 vedtak endret seg etter 	
rettighetsfesting, og om utfallene av disse klagene endret seg sammenliknet med førsituasjonen.	 	
Forskerne	 finner statistisk sig	nifikante endringer etter rettighetsfestingen: Klagesannsynligheten 	
har økt, mens sannsynligheten	 for at Statsforvalteren stadfester kommunens vurdering, er 	
redusert. 	Videre finner	 de 	at klagesaksbehandlingen varierer mellom statsforvalterembetene, 	
noe 	undersøkelsen får	 bekrefte	t gjennom intervjuer med representanter for Statsforvalteren.	 	
NOU 2021:22 Selvstyrt er velstyrt gir en grundig utredning av bakgrunn, formål, erfaringer og 
funn fra ulike undersøkelser i tillegg til egne analyser. 	 	
2.4	 	Ulike syn 	på grad	 av 	ut	videlse av rettighet	er	 og fremtidig 	
organisering av BPA 	 	
NOU 2021:22 Selvstyrt er velstyrt	 hadde som mandat	 at utvalget skulle gjennomgå og komme 	
med forslag til forbedringer i BPA	-ordningen	. At BPA skulle defineres som et likstillingsverktøy 	
fremfor en helseordning 	framgår av	 utredningen	s mandat	. Det ble 	åpnet 	for en utvidelse av

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	19	 	
 
ordningen	, men at den fremdeles skulle være 	et kommunalt ansvar	, samtidig som 	det skulle 	
gjøres vurderinger av hvordan ordningen kan utredes for å redusere forskjell	ene i innvilget 	
timetall på tvers av kommuner.	 Utvalget 	kom ikke frem til et felles forslag som 	hele utvalget 	kunne 	
stille seg bak. 	Ue	nighetene knyttet seg 	hovedsakelig	 til hvordan BP	A-ordningen 	bør organiseres 	
og reguleres fremover. 	 	
I det helhetlige forslaget 	som danner hovedforslaget fra	 BPA	-utredningen 	og som er det eneste 	
som er fullt ut utredet framgår det at: 	 	
• 	BPA	-ordningen	 bør fremdeles være et kommunalt ansvar	, i tråd med mandatet.	 	
• 	BPA	-ordningen bør reguleres i helse	- og omsorgslovgivningen og	 i likestillings	- og 	
diskrimineringslovgivningen.	 	
• 	Bruker skal ha fritt tjenesteytervalg.	 	
• 	Senke grenser for behov målt i timeomfang fra minimum 	25	 til minimum 20 timer per uke.	 	
• 	Gi rett til 	BPA også når timeomfanget er under 20 timer per uke	 dersom det foreligger 	
særlige behov og gitt at det ikke medfører en vesentlig økning i kostnadene for kommunen.	 	
• 	Heve den øvre aldersgrensen fra 67 år til 	72 år	 etter	 en 	tilsvarende	 heving	 av aldersgrensen 	
for særlig ressurskrevende helse	- og omsorgstjenester er utredet	. 	
• 	Utvide arenaene for	 rett til BPA til å også omfatte skole, barnehage, SFO, utdanning og 	
arbeidsliv.	 	
• 	Gi rett til å bruke BPA utenfor bostedskommunen. 	 	
• 	Tydeliggjøring av 	adgang til å få innvilget BPA også for personer som ikke omfattes av 	
retten.	 	
• 	Gi rett til BPA også for personer 	som har behov for BPA resten av levetiden i tilfeller hvor 	
resterende levetid er under to år.	 	
• 	Gi rett til personlig assistanse også på nattestid, selv om behovet ikke er kontinuerlig	, gitt at 	
kommunen ikke kan dokumentere at dette gir en vesentlig økning i 	kostnadene.	 	
Kilde: NOU 2021:11	 	
Dissensen til de fire utvalgsmedlemmene med funksjonsnedsettelse	 skiller seg hovedsakelig fra 	
det 	helhetlige	 forslaget ved å foreslå 	en 	mer omfattende utvidelser i 	ordningen, 	forslag om at 	
BPA skal reguleres av	 en egen lov	, samt at ordningen bør 	forvaltes av staten.	 Det trekkes frem at 	
utvalgsmedlemmene bak dissensen mener BPA er en kostnadseffektiv ordning, og at den 	derfor	 	
bør utvides til å gjelde flere	, uavhengig av timeomfanget av den enkeltes behov og 	alder. Videre 	
argumenteres det for	 at 	realisering av gevinster for samfunnet 	forutsetter at det 	sikre	s 	
tilstrekkelige dri	ftsmidler	, slik at 	hver enkelt kan ta utdanning og delta i arbeids	- og samfunnsliv 	
(NOU 2021:11).	 	
NOUen fikk 	185	 høringssvar, blant annet fra KS og 	59	 kommuner. 	KS 	og flere kommuner 	uttrykker	 	
bekymring for at 	utvidelse av ordningen 	vil medføre store økonomiske kostnader for kommunene.	 	
Det påpekes blant annet at det tidligere var gode grunne	r til at BPA skulle være et kommunalt 	
ansvarsområde, men at 	det helhetlige forslaget som 	fremmes i NOU	, innebærer en betydelig 	
innskrenking i kommunens 	handlingsrom. Et viktig prinsipp i forholdet mellom kommunene og 	
staten, er at k	ommune	 skal ha	 mulighet til å gjøre 	politiske prioriteringer innenfor sine oppgaver, 	
og at oppgaver som 	pålegges kommunene og hvor kommunene har liten mulighet til prioritering

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	20	 	
 
skal fullfinansieres.	 Høringssvarene indikerer en 	bred 	enighet blant kommunene i at 	en utvidelse 	
av ordningen som innebærer at brukere har sterkere rettigheter	, og som dermed 	gir 	kommunen 	
lite rom for prioriteringer	, enten 	må fullfinansieres av staten eller 	overføres til statens ansvar.	 	
Hvis	 kommunene beholder ansvaret og ikke kompenseres for de økte kostnadene	, er det 	en 	
bekymring for at 	utvidelsen av BPA	-ordningen kan gå på bekostning av andre ansvarsområder 	
kommuner har, herunder helse	- og omsorgstjenester. 	Det argumenteres også for at en ordning 	
som skal være standardisert 	på tvers av kommuner	 for å unngå ulike tilbud	, ikke bør være et 	
kommunalt ansvarsområde, ettersom dette vil	 medføre mye byråkrati 	og 	høye tilsynskostnader.	 	
Videre pekes det på at 	utvidelse av ordningen 	knyttet til alder, senket terskel for bistandsbehov	 	
og	 utvidelse av rett til BPA til flere arenaer 	er faktorer som vil bidra til å øke antall timer 	med BPA 	
kommunen innvilger	. Flere trekker også frem at 	oppmøte for BPA automatisk utløser rett til 	
betaling for to timers arbeid	. Det argumenteres derfor for at BPA er lite kostnadseffektivt ved 	
punkttjenester, 	og at det gjerne innvilges flere timer enn det reelt er behov for ettersom det er 	
utfordrende å få tak i pe	rsonell til korte oppdrag. 	Utvidede rettigheter kan videre medføre at 	
personer som i dag mottar ordinære helse	- og omsorgstjenester heller vil benytte seg av BPA	, 	
noe som både øker timer til BPA i kommunen, og som reduserer kommunenes 	fleksibilitet i 	
ressursbruk.	 KS sitt syn er 	etter det vi 	forstår	 at dette	 vil være fordyrende	, noe 	som er i strid med 	
beregningene gjort i NOUen	. Enkelte kommuner peker også på at det gjerne er et gap mellom 	
timetallet brukere søker på og timetallet som innvilges. 	Det argumenteres derfor for at en ordning 	
hvor brukere selv 	avgjør eget behov også kan bidra til å øke timevedtak per person.	 	
Vår forståelse av høringssvarene er at det er flere timer for å realisere rettigheten som er 
kostnadsdriveren kommunene i bekymret for. Det at enkelte 	punkttjenester kan leveres til lavere 	
kostnader for kommunen 	der varigheten er lavere enn 2 timer representerer en liten del av 	den 	
totale kostnaden. 	 totale.	 Redusert fleksibilitet mht. å kunne flytte på ressurser når en større andel 	
bindes opp i BPA kan være utfordrende når det skal gjøres prioriteringer innenfor stramme 
rammer	. 	
Fra KS og kommunenes høringssvar påpekes det også at BPA	-tjenester innebærer 1:1 oppfølging, 	
og at 	BPA	 ikke er økonomisk bærekraftig	 i alle tilfeller	. Blant annet pekes det på at bruk av BPA 	
kan øke behovet for antall ressurser	, og at det allerede er mangel på ressurser både innen helse	- 	
og omsorgstjenester og BPA	-tjenester	. Vi tolker dette som 	et innspill på at det 	er 	kost	bart 	å innfri	 	
rettigheten som er gitt,	- ikke at BPA	-ordningen er en kostnadskrevende måte å innfri rettigheten 	
på. 	 	
2.5	 	Hvordan skille helse og funksjon?	 	
I NOU 2021:11 	er det ikke tydelig hvilken 	definisjon som er lagt til grunn for begrepet 	
funksjonshemm	ing	. Dermed er også målgruppen for forslaget 	noe uklar	, og forskjellen mellom 	
helse og funksjon fremgår ikke	. Skillet mellom helse og funksjon er viktig, ettersom BPA	 skal være 	
et likestillingsverktøy	, og ikke en helse	- og omsorgstjeneste	. Helserelaterte utfordringer skal 	
dermed omfattes av tjenestetilbudet i ordinære helse	- og omsorgstjenester	, og utløser 	isolert 	
sett 	ikke rett til BPA. 	 	
I følge 	WHO kan helse defineres som 	«a state of complete physical	, mental and social well	-being 	
and not merely the absence of disease or infirmity”	 (WHO	, Constitution of the World Health

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	21	 	
 
Organization	). På bakgrunn av denne 	definisjonen	 legger vi til grunn at uhelse er en tilstand med 	
sykdom, 	skrøpelighet eller 	fysisk, mental eller sosial	t ubehag. 	Dette er tilstander som skal 	
behandles i helse	- og omsorgstjenesten, og 	som ikke nødvendigvis medfører nedsettelse i 	
funksjon	sevne	. 	
I henhold til 	«International Classification of Functioning, Disability and Health»	 (IFC) 	er begrepet 	
funksjon et samlebegrep for	 alle 	kroppsfunksjoner,	 aktiviteter og deltakelse. Videre er	 	
funksjonshemming et begrep som omfatter 	funksjonsnedsettelse,	 aktivitet	sbegrensninger og 	
deltagelsesrestriksjoner. 	IFC kan brukes til å klassifisere 	funksjon for e	n gitt helsetilstand 	(WHO	, 	
2001	). Dette synliggjør at 	funksjonsevne i seg selv ikke trenger å være helserelatert. 	Forskjellen 	
mellom helse og funksjon er dermed viktig ettersom den er avgjørende for hvem som har rett til 
BPA.	 	
I rapporten legger vi til grunn at	 rett til BPA	 utløses av funksjonsnedsettelse, aktivitetsbegrensning 	
og deltakelsesrestriksjoner, og	 ikke av helserelaterte problemer. 	Dermed legger vi 	langt på vei	 til 	
grunn at vanlig aldring ikke utløser rett til BPA, og at behov 	knyttet ti	l aldring 	dekkes av ordinære 	
kommunale 	helse	- og omsorgstjenester. 	 	
2.6	 	En liten, men viktig ordning	 	
I 2000 var det ifølge SSB 680 BPA	-brukere i Norge. Antallet brukere viser en sterk vekst fram til 	
2009 med 2535 brukere, og til utgangen av 	2024	 der foreløpige tall viser i 	underkant	 av 	4 500 	
brukere. 	I perioden 2009 til 2024, har det vært størst økning i antall BPA	-brukere i alderen 0	-17 	
år, med en vekst på 387 pst. Den største veksten i antall BPA	-brukere skjedde etter 	
rettighetsfestingen av BPA i 2015 for alle aldersgrupper. 	På tross av 	litt over 	en 	seksdobling	 i antall 	
brukere fra 2000 til 	2024	 må BPA f	remdeles karakteriseres som en relativt liten ordning i Norge. 	 	
Figur 	2.2 	Utviklingen i antall BPA	-brukere fordelt på alder	 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på SSB Tabell 	09939	 	
Merknad: Ålesund kommune rapporterte for høye tall for antall BPA	-brukere frem til 20	17. Nedgangen fra 	
2017 til 2018 er derfor ikke reell. 	 	
0	
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
4500
5000	
2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Antall BPA
-brukere	67 år eller eldre
50-66 år
18-49 år
0-17 år

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	22	 	
 	
2.6.1	 	Tidligere framskrivninger og forventninger til bruk av ordningen	 	
I Prop. 86 L (2013 	– 2014) gis det et øvre anslag for antall personer som ville bli omfattet av 	
rettigheten. Det øvre anslaget settes til 14 500 personer, men det sies samtidig at antall personer 
som vil ønske å benytte seg av en rettighet trolig er betyde	lig lavere. Dette forklares med at bruker 	
eller en nærstående må kunne være arbeidsleder for at brukeren skal kunne nyttiggjøre seg 
rettigheten. 	Videre forventet Helse	- og omsorgsdepartementet (2011) en langt høyere vekst i 	
antall BPA	-brukere med et omfatt	ende bistandsbehov enn hva som har blitt realisert.	 	
Figur 	2.3 viser at antall BPA	-brukere med et omfattende bistandsbehov ved lav vekst som HOD 	
(2011) forventet, er vesentlig høyere enn faktisk antall BPA	-brukere for alle bistandsbehov. 	
Ordningen har med andre ord et betydelig mindre omfang enn HOD hadde forventet	 i 	
forarbeidene til rettighetsfastsettelsen	, til tross for at de	t ble	 ventet at antall personer som faktisk 	
ønsket å benytte seg av BPA etter rettighetsfestingen trolig ville være noe lavere enn den 
framskrevne veksten i målgruppen. 	 	
Figur 	2.3 	Utvikling i faktisk antall BPA	-brukere (for alle bistandsbehov) og antall BPA	-	
brukere med omfattende bistandsbehov HOD forventet 	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	SSB Tabell 	09939	, Uloba (2024), 	Helse	- og omsorgsdepartementet (2011)	 	
Hvorfor lavere bruk enn forventet? 	 	
Hvorfor ordningen ikke har større omfang er blant spørsmålene som ble belyst i følgeevalueringen 
av innføringen 	(Ervik, Kjerstad, Lindén, & Ru, 2017). For streng	 tildelingspraksis blant kommunene, 	
lavere etterspørsel etter BPA enn ventet, kommunens markedsføring av BPA	-ordningen og 	
søknadsprosessens brukervennlighet trekkes frem som mulige forklaringsfaktorer 	bak 	en lavere 	
vekst i antall BPA	-brukere enn forventet. Videre pekes det på at terskelen 	ble vurdert å være	 høy 	
for å etablere BPA	-tjenester for små k	ommuner som tidligere ikke hadde slike tjenester. Funnene 	
i sluttevalueringen indikerte videre at hverken rettighetsfesting av BPA eller ekstra midler for å 
dekke utgifter til BPA som følge av rettighetsfestingen var tilstrekkelige for å senke terskelen fo	r 	
små kommuner uten eksisterende BPA	-tilbud. Dette medførte at få nye kommuner etablerte et 	
BPA	-tilbud de første årene etter rettighetsfestingen. 	 	
Målt i antall timer økte omfanget av BPA	-ordningen signifikant etter rettighetsfestingen. Dette 	
kan indikerer at personer som allerede hadde BPA	-vedtak, fikk utvidet timeomfanget, men at få 	
0	
2000
4000
6000
8000
10000
12000
14000
16000
18000
20000	
2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Antall brukere	
Faktisk BPA - alle brukere
Forventet (omfattende
bistandsbehov) - lav
Forventet (omfattende
bistandsbehov) - høy

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	23	 	
 
nye brukere benyttet seg av ordningen, enten som følge av manglende tilbud av BPA eller som 
følge av at færre enn forventet etterspurte BPA (	Ervik, Kjerstad, Lindén, & Ru, 2017	). 	
At ikke alle ønsker å benytte seg av BPA kommer også frem i spørreundersøkelsen 	gjennomført 	
av Uloba i 2025, hvor 15 av 70 respondenter	 (21 pst)	 svarer at grunnen til at de ikke har BPA enten 	
er at de ikke har søkt BPA fordi de ikke ønsker å benytte ordningen, eller at de tidligere har hatt 
BPA, men selv har sagt fra seg ordningen. Det er imidlertid verdt å nevne at dette er et klart 
mindretall av	 respondentene. Blant de som ikke har BPA, er årsaken som oppgis av flest (34,3 	
pst.), at de har søkt om BPA, men fått avslag og heller blitt innvilget andre tjenester fra kommunen. 
Andre vanl	ige årsaker et at respondentene søkte om BPA, men fikk avslag uten tilbud om andre 	
tjenester, at man ikke har råd til å ha BPA, at kommunen har frarådet å søke om BPA, at 
kommunen fratok bruker individuell rett til BPA eller at respondenten ikke klarer å s	krive 	
søknaden selv. 	 	
2.6.2	 	Begrunnelse for avslag 	og tilbud om andre tjenester 	 	
Kommunene tilbyr en rekke helse	- og omsorgstjenester til hjemmeboende personer med 	behov 	
for helse	- og omsorgstjenester over kortere eller lengre tid. Mange av tjenestene er 	
punkttjenester, og de fleste mottakerne har et begrenset antall tildelte timer	. BPA er som 	foran	 	
begrunnet i et ønske om å sikre mennesker med stort behov for praktisk bistand en større 
mulighet til å ta ansvar for eget liv og egen velferd	. Retten til BPA er i dag er forankret i helse	- og 	
omsorgstjenesteloven. Dette kan medføre at kommu	ner behandler BPA som øvrige helse	- og 	
omsorgstjenester, fremfor som et likestillingsverktøy, noe som kan ha betydning for vurderingen 
av timeomfanget av den enkeltes bistandsbehov	. Ulobas siste tilstandskartlegging viser at nær 35 	
pst. av de som fikk avslag på sine BPA	-søknader fikk innvilget andre tjenester i stedet. Det er også 	
en stor andel som ikke har BPA fordi kommunen frarådet å søke. Med utgangspunkt i at BPA er 
rettighetsf	estet og ment som et	 bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse	 for personer 	
med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand	, er det grunn til å stille spørsmål både til 	
at en såpass stor andel frarådes å søke om BPA, og enda mer til hvilke andre tjenester som ble 
innvilget i stedet for BPA. Er det tilbudt tjenester som gjør samfunnsdeltagelse,	 yrkesdeltakelse, 	
utdanning og et aktivt og selvstendig liv	 mulig? Eller er tjenestene begrenset til mer ordinære 	
kommunale tjenester	 som det i utgangspunktet ikke var søkt om?	 	
Rettighetsfestingen av BPA er begrunnet i et ønske om å sikre mennesker med stort behov for 
praktisk bistand en større mulighet til å ta ansvar for eget liv og egen velferd.	 Ansvar for egen 	
velferd 	må kunne	 tolkes som ansvar for selv å definere hva slags tjenester som må til for å kunne 	
sikre samfunnsdeltagelse og et aktivt, selvstendig liv.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	24	 	
 
Figur 	2.4 	Begrunnelse for avslag hentet fra Ulobas tilstandskartlegging 2024. 	 	
 	
Kilde: Datafil med resultater fra Ulobas tilstandsanalyse 2024	 	
2.6.3	 	En veldig liten andel av befolkningen er BPA	-brukere	 	
Med 	rundt	 4500 brukere totalt, må ordningen kunne betegnes som en liten ordning med svært 	
få brukere. For de som er i målgruppen og som bruker ordningen er den imidlertid svært viktig, 
og avgjørende for at mottakerne kan delta i samfunnet på noenlunde like vilkår som 	resten av 	
befolkningen. 	 	
I Figur 	2.5 viser andelen 	personer	 med godkjent vedtak om BPA som andel av befolkningen fordelt 	
på aldersgrupper. Som det framgår av figuren er det aldersgruppen 18	-29 år som har den største 	
andelen etterfulgt av aldersgruppen 30 til 39 år. Med en utvidelse av rettighetene slik som 
foreslå	tt i dissensforslaget, må det forventes en økning i antall brukere i de yngste aldersgruppene, 	
og de eldste aldersgruppene som får utvidet rettigheter. For aldersgruppene som har de største 
andelene målt i forhold til befolkningen	, vil muligens effekten av utvidede rettigheter få mindre 	
betydning	 for antall brukere, men kan få 	effekt for omfanget av tildelte timer. 	 	
0%	5%	10%	15%	20%	25%	30%	35%	40%	
Jeg har ikke søkt om BPA fordi jeg ønsker ikke å ha BPA	
Jeg fikk avslag fra kommunen på BPA-søknaden, og…
Jeg fikk avslag fra kommunen på BPA-søknaden, og…	
Jeg har ikke råd til å ha BPA	
Jeg har ikke søkt om BPA fordi kommunen har…	
Jeg hadde BPA, men valgte selv å si ifra meg BPA-…
Jeg hadde BPA, men kommunen tok ifra meg BPA-…
Jeg har ikke søkt om BPA fordi jeg klarer ikke å skrive…	
Andel (n=70)

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	25	 	
 
Figur 	2.5 	Personer med godkjent vedtak om BPA som andel av 	befolkningen, fordelt på 	
aldersgrupper (hele landet)	 	
 	
Kilde:	 Vista Analyse basert på Kommunalt pasient	- og brukerregister (KPR) 2024	 	
Få har BPA sammenlignet med tradisjonelle helse	- og omsorgstjenester	 	
I 2024 mottok 399	 461 personer kommunale helse og omsorgstjenester, som utgjør 7,2 pst. av 	
den norske befolkningen. I 2009 hadde 1,11 	pst.	 av alle mottakere av helse	- og omsorgstjenester 	
BPA. Andelen hadde i 2024 økt til 1,2 pst. av alle mottakere av kommunale helse	- og 	
omsorgstjenester BPA. Det har dermed vært en svært beskjeden økning i antallet BPA	-brukere 	
relativt til antall mottakere av	 tradisjonelle kommunale helse	- og omsorgstjenester fra 2009 til 	
2024. Videre utgjør BPA	-brukere 1,8 pst. av alle mott	akere av helsetjenester i hjemmet 	
(Folkehelseinstituttet, 2025)	. Også her har det vært liten vekst.	 	
Figur 	2.6 viser 	at det er stor variasjon i denne andelen på tvers av kommunene, fra 	– til 41,7 pst. 	
Blant de 63 kommunene som har null BPA	-brukere, har ingen flere enn 8	 200 	innbyggere. For ni 	
av ti kommuner er andelen mindre enn 10 pst. Blant utliggerne med høye andeler kan flere 
skyldes at vi har brukt verdien 2,5 som erstatning for sensurerte data (1	-4 brukere). Andelen BPA	-	
vedtak i forhold til helsetjenester i hjemmet kan 	bli kunstig høy i små kommuner som har få 	
helsetjenestebrukere. Sett bort i fra disse kommunene er Ørland i Trøndelag den kommunen med 
høyest andel (30,5 pst.), etterfulgt av Østre Slidre i Innlandet (24,3 pst.). Aggregert på fylkesnivå 
har Trøndelag og Fi	nnmark høyest gjennomsnittlig andel 	BPA	-brukere	 (bortsett fra Oslo). 	Med få 	
brukere nasjonalt er 	variasjonen på tvers av kommuner som forventet. Resultatene alene sier 	
derfor ikke nødvendigvis noe om ulik praksis. Når resultatene sees i sammenheng med annen 
informasjon fra kommunene, og brukererfaring, støtter de likevel opp under andre funn og bidrar	 	
til å bekreftet ulike praksis på tvers av kommunene. 	 	
0.000 %
0.002 %
0.004 %
0.006 %
0.008 %
0.010 %
0.012 %
0.014 %
0.016 %	
0-10 år	11-17 år	18-29 år	30-39 år	40-49 år	50-59 år	60-66 år	67-72 år	73+ år	
Prosent av befokningen

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	26	 	
 
Figur 	2.6 	Andel BPA	-brukere av alle mottakere av helsetjenester i hjemmet fordelt på 	
kommuner	2 	
 	
Kilde:	 Kommunalt pasient	- og brukerregister via Uloba og Vista Analyse, 2024	 	
2.7	 	Hva ønskes oppnådd 	– samfunnsmål og effektmål	 	
Målene som er satt for tiltaket tar utgangspunkt i 	identifiserte behov og svarer på 	de mest 	
vesentlige problemene som er gjennomgått i dette kapittelet 	og tidligere utredninger. 	 	
Behov 	som ligger til grunn for målfastsettingen	 	
Funksjonshemmede som har behov skal ha rett til selvbestemmelse, og tilgang på selvbestemt og 
fleksibel assistanse for å kunne delta på lik linje med andre på følgende arenaer	: 	
– 	I eget hjem og i egen familie	 	
– 	I barnehagen	 	
– 	På skolen	 	
 	
2 Helsetjenester i hjemmet dekker i denne sammenheng postene: Pratisk bistand 	– daglige gjøremål, 	Praktisk bistand 	
– opplæring 	– daglige gjøremål	, Praktisk bistand brukerstyrt personlig assistanse og Helsetjenester i hjemmet.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	27	 	
 	
– 	På høyere utdanningsinstitusjoner	 	
– 	I arbeidslivet	 	
– 	I sosiale sammenkomster og på reiser	 	
– 	I sivilsamfunnet, herunder idrett, kulturliv, politiske organisasjoner og tros	- og 	
livssynssamfunn	 	
Med dette som utgangspunkt har oppdragsgiver fastsatt følgende mål: 	 	
• 	Samfunnsmål:	 	
– 	Redusere offentlige utgifter til ordninger som uføretrygd, uførepensjon, sykepenger, 
arbeidsavklaringspenger (AAP), sosialstønad, bostøtte, omsorgslønn og pleiepenger.	 	
– 	Økt skatteinngang som følge av økt yrkesaktivitet blant funksjonshemmede med 
assistansebehov og deres nærstående.	 	
– 	Bedret helse hos funksjonshemmede med assistansebehov som følge av økt livskvalitet 
på grunn av økt selvstendighet. Bedre helse hos nærstående som i dag trår til som 
ubetalte assistenter.	 	
– 	Reduserte kostnader til helsemessige utfordringer som i dag oppstår grunnet vedtak om 
for lite tjenesteomfang eller tjenester som ikke fremmer selvstendighet og økt 
livskvalitet.	 	
 
• 	Effektmål 	– Funksjonshemmede skal på samme måte som andre:	 	
– 	Kunne vokse opp i egen familie. Voksne skal kunne stifte sin egen familie, og være 
likestilte partnere og foreldre.	 	
– 	Kunne være en likestilt del av sosialt og faglig fellesskap i barnehagen, på skolen og i 
skolefritidsordningen.	 	
– 	Kunne velge utdanning med utgangspunkt i egne interesser og ressurser på samme 
måte som andre, og kunne flytte og bo der det er nødvendig for å gjennomføre valgt 
utdanningsløp.	 	
– 	Kunne søke på og stå i stillinger som de er interessert i og kvalifisert for.	 	
– 	Kunne delta i selvvalgte sosiale sammenkomster, reiser og aktiviteter i sivilsamfunnet på 
tidspunkt man selv bestemmer.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	28	 	
 	
3	 	Hvilke tiltak er 	relevante?	 	
Det andre spørsmålet i utredningsinstruksen retter seg mot en vurdering av hvilke tiltak som er 
relevante. 	En samfunnsøkonomisk analyse krever også at 	skal man identifisere og beskrive alle de 	
relevante tiltakene som kan løse problemet, så langt som det er hensiktsmessig. Dette er i tråd 
med Finansdepartementets rundskriv R	-109/2021	. Mulige tiltak og løsninger er identifisert og 	
vurdert i NOU 2021:11	, der også ett alternativ	, «helhetlig forslag»	 er utredet gjennom en 	
samfunnsøkonomisk analyse	. Dissensforsla	get som danner utgangspunktet for vår 	
alternativanalyse,	 og 	er også beskrevet i NOU 2021:11 og utdypet i et eget 	kompendium 	der blant 	
annet juridiske spørsmål og 	prinsipielle sider vide forslaget er utredet 	(Tobiassen, Fuglerud, 	
Melstrøm, & Brandvik, 2021)	. Vi gir derfor kun 	en kort beskrivelse	 av tiltaket 	i dette kapittelet	 og 	
viser til kompendiet for en grundig beskrivelse	 alternativet som utredes	. 	
Før tiltakene 	som utredes presenteres går vi kort gjennom kommunenes rammebetingelser og 	
ansvar i dagens ordning. 	 	
3.1	 	Kommunenes rammebetingelser og ansvar i dagens ordning	 	
Det er store forskjeller mellom ulike kommuner i kjennetegn som økonomi og størrelse. Dette 
kan påvirke kommunens administrative kapasitet, samtidig som kommuner med stram økonomi 
kan oppleve å måtte prioritere mellom ulike tjenestetilbud og brukere i stør	re grad enn 	
kommuner med god økonomi. Kommunen skal ha mulighetsrom til å gjøre politiske prioriteringer 
mellom ulike tilbud, men må likevel sørge for et forsvarlig tjenestetilbud og sikre at innbyggernes 
rettigheter innfris. Et annet viktig prinsipp i fin	ansieringen av kommunesektoren er at tildeling av 	
nye ansvarsområder eller utvidelse av eksisterende områder som medfører forhøyede kostnader 
for kommunen, skal fullfinansieres av staten. Ved 	rettighetsfestelsen 	av BPA 	i 2015 ble 	
kommunene tilført ekstra midler i rammetildelingen på 300 millioner kroner i 2015, økt til 500 
millioner kroner i 2016 (beregnet helårsvirkning). 	 	
I lovforslaget (Prop. 86 L, 2013 	– 2014) 	i forbindelse med rettighetsfestingen av BPA 	vises det til 	
at forslaget som var på høring ble vurdert som budsjettmessig nøytralt for kommunene. Dette 
fordi forslaget ikke omfattet kostbare tjenester som nattjenester eller tjenester som krever mer 
enn én tjenesteyter til stede. Med en avgrensing av r	ettigheten til brukere med behov for minst 	
25	-32 timer assistanse i uken antas det at eventuelle smådriftsulemper har mindre betydning. 	 	
Det vises til at BPA isolert sett (for gitt timetall) er et rimeligere tilbud 	enn om tilsvarende timer 	
skulle vært levert gjennom kommunenes ordinære helse	- og omsorgstjenester fordi	 brukerrettet 	
tid av samlet tidsbruk er høyere ved BPA. Det går dermed mindre arbeidstid med til møter og 
rapportering. Assistentene har heller ikke reisetid mellom flere	 brukere, slik mye av personalet i 	
kommunens hjemmetjeneste har. Brutto lønnskostnad per brukerrettet time er ifølge Prop.	 86 	
(2013	-2014) lavere for BPA enn for	 praktisk bistand fra omsorgstjenesten. 	I vår analyse fra 2018 	
fant vi tilsvarende resultat.	 BPA koster dermed mindre per brukertime både fordi det kan 	
benyttes ufaglærte	 som gis opplæring av brukeren selv, fordi rapporteringskravene er mindre 	
omfattende når det ikke leveres helsetjenester og fordi assisten kan ha mer sammenhengende 
tid hos brukeren der brukeren selv styrer tidspunkt enn det det som er mulig innenfor en de	n

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	29	 	
 
ordinær hjemmetjeneste. Gitt den tjenestene som skal leveres, er derfor	 BPA	-ordningen	 en 	
kostnadseffektiv 	ordning sammenlignet et tilfelle der tilsvarende timer og brukerstyring skulle 	
vært levert gjennom	 kommunenes øvrige helse	- og omsorgstjenester 	(Vista Analyse, 2018)	. Det 	
er eksempler på kommuner som leverer BPA	-tjenester som en egen kommunal ordning. Hvorvidt 	
egenproduksjon i kommunen koster mer eller mindre enn å kjøpe BPA fra private eller ideelle 
leverandører ligger utenfor denne utredningens mandat å vurdere.	 	
I lovforslaget fra 2014	 vises det 	videre 	til at en rettighetsfesting kan bidra til høyere offentlige 	
utgifter ved at samlet etterspørsel etter praktisk bistand øker. Dette kan skje som følge av at 
personer med stort behov for assistanse og som i utgangspunktet får betydelig uformell bistand 
fra p	årørende, for eksempel ektefelle/partner eller foreldre til barn med funksjonsnedsettelser, i 	
stedet velger BPA. Dersom en rett til å velge BPA gjør at flere ønsker å erstatte den private 
familieomsorgen med et komm	unalt finansiert tilbud i form av BPA, vil de offentlige 	
budsjettkostnadene til ordningen øke. De offentlige budsjettkostnadene til ordningen vil da 
avhenge av hvor mange personer det er som ønsker BPA og som ikke ville fått det uten 
rettighetsfastsettelse	, og som heller ikke ville hatt tilsvarende ressurser i et annet tjenestetilbud. 	 	
Det understrekes at det er klare samfunnsøkonomisk gevinster knyttet til bedre avlastning for 
foreldre. Dette begrunnes med Kaasa	-utvalgets (NOU 2011: 17) beskrivelse av en situasjon med 	
slitne foreldre og forslag til økt satsing på blant annet avlastning 	til denne målgruppa. Et godt 	
tilrettelagt tilbud gjennom BPA kan bidra til at foreldre kan holde ut ellers krevende livssituasjoner 
og slik styrke foreldre som omsorgsressurser for barna sine, både for barn med nedsatt 
funksjonsevne og eventuelle søsken. 	 	
Ytterligere gevinster for samfunnet, offentlige budsjetter, brukeren og familien av at pårørende 
får frigjort tid, omtales ikke i Prop.	 86 (2013	-2014). 	 	
Utvidelsen av rettigheten til også å omfatte støttekontakt og avlastning ble beregnet til 300 
millioner kroner det første året, med en ytterligere økning med 200 millioner kroner i 2016. En 
BPA	-assistent har høyere timekostnader enn en støttekontakt. De samlede kostnadene ble 	
beregnet til 55 mill. kroner per år. Kostnadene ved å inkludere avlastning til personer med 
foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år ble anslått til 200 mill. kroner	 det første året 	
og med ytterligere 200 mill. kroner i 2016. D	et er også beregnet noen kostnader som følge av 	
økte smådriftsulemper. 	 	
En antatt økt etterspørsel etter BPA fra barnefamilier begrunnes i at mange foreldre strekker seg 
langt, men at BPA kan oppleves som mer trygt, stabilt og forutsigbart tilbud enn andre tilbud om 
avlastning. Det å inkludere avlastning i rettighetsgrunnlaget	 antas derfor å forsterke denne 	
etterspørselseffekten. 	 	
Kommunene kan søke om kompensasjon for brukere med et stort tjenestebehov under 
tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse	- og omsorgstjenester i kommunene	3. 	
Innslagspunktet 	er i 2025 satt til	 1 692 000 kroner 	Nivået på innslagspunktet og 	
kompensasjonsgrad for ressurskrevende tjenester besluttes av Stortinget i forbindelse med de 
årlige budsjettene. Kriteriene for tilskuddsordningen kommer frem av og formidles i årlige 	
 	
3 Se Rundskriv IS	-4/2025 	– Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse	- og omsorgstjenester i kommunene

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	30	 	
 
rundskriv, slik at både beregning av tilskudd og beregninger av økonomiske konsekvenser ved 
eventuelle endringer i grunndata (antall mottakere, timesats, etc.), kan gjøres av kommunen.	 	
3.2	 	Nullalternativet 	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse skal alle virkninger vurderes i forhold til et nullalternativ. En 
videreføring av dagens praksis, organisering og rettighetsforvaltning danner vårt nullalternativ. 
Tekstboken under viser hvem som har rett på BPA i dag utfra l	oven	 	
Utredningsinstruksen og Finansdepartements rundskriv med retningslinjer for 
samfunnsøkonomiske analyser krever at nullalternativet skal være reelt. 	Det kan diskuteres 	
hvorvidt	 dagens organisering og praktisering av rettigheter i henhold til konvensjonen 	
gjennomgått foran	 er et reelt nullalternativ	. Dersom Norge skal følge opp de forpliktelser og lover 	
som følger med konvensjonen så 	kan det argumenteres for at	 nullalternativet 	ikke er 	et reelt 	
alternativ. Vi har likevel valgt å bruke dagens praksis som nulla	lternativ. Dette for å synliggjøre 	
hvilke nytte	- og kostnadsvirkninger sammenlignet med den virkeligheten vi kjenner i dag som vil 	
kunne realiseres i alternativet som framkommer i dissensen omtalt over. Vi vurderer også om et 
kan gjøres enkle tiltak i null	alternativet som gjør at alternativet kan være reelt i den forstand at 	
lovbestemte rettigheter innfris. 	 	
Tekstboks 	3.1 	Hvem har rett på BPA i dag?	 	
Pasient	- og brukerrettighetsloven §2	-1d. Rett til brukerstyrt personlig assistanse	. 	
Personer under 67 år med langvarig og stort behov for 	personlig assistanse etter helse	- og 	
omsorgstjenesteloven § 3	-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert 	
som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak etter helse	- og 	
omsorgstjenesteloven § 3	-6 førs	te ledd nr. 2 for personer med foreldreansvar for hjemmeboende 	
barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester i avlastningstiltak omfattes ikke. 
Retten omfatter også personer over 67 år som før fylte 67 år har fått innvilget brukerstyrt 
personl	ig assistanse etter første punktum.	 	
Rettigheten omfatter ikke tjenester som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller 
nattjenester, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester.	 	
Med langvarig behov i første ledd menes behov ut over 2 år.	 	
Med stort behov i første ledd menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med 
tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som 
brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at 	slik organisering 	
vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.	 	
Kilde: lovdata.no: 	Lov om pasient	- og brukerrettigheter (pasient	- og brukerrettighetsloven)	 	
3.2.1	 	Beskrivelse av nullalternativet	 	
Nullalternativet tilsvarer en videreføring av dagens situasjon, og innebærer at BPA	-ordningen 	
fremdeles vil være hjemlet i helse	- og omsorgstjenesteloven. Ansvaret for og forvaltningen av 	
ordningen vil bli værende hos kommunene, som kan bety at enkelte kom	muner behandler BPA	-	
ordningen som en alternativ organisering av tradisjonelle helse	- og omsorgstjenester. Dette

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	31	 	
 
innebærer derfor også en videreføring av 	dagens situasjon der	 mange funksjonshemmede blir 	
møtt med tilbud om tradisjonelle helse	- og omsorgstjenester ved søknad om BPA, eller at 	
kommunen gir et BPA	-vedtak hvor timeomfanget tilsvarer timeomfanget vedkommende ville hatt 	
behov for ved bruk av tradisjonelle helse	- og om	sorgstjenester. Dette er gjerne mindre i omfang 	
enn bistandsbehovet for BPA brukt som likestillingsverktøy. For antall BPA	-brukere med 	
individuell rett i nullalternativet forutsetter vi en årlig 	vekstrate tilsvarende den gjennomsnittlige 	
veksten i antall BPA	-brukere i perioden 2015	-2025, som tilsvarer svært lav vekst. 	 	
I nullalternativet vil en person fremdeles måtte ha et bistandsbehov på minst 25/32 timer per 
uke, og kun personer som får vedtak om BPA før fylte 67 år har individuell rett til BPA. 	 	
Uten tiltak legges det til grunn at dagens praktisering der rettigheten inns	krenkes for deler av 	
målgruppen, enten i form av at de ikke får 	ordningen selv om de har rett på den, eller at det 	
tildeles for få timer til	 at samfunnsdeltagelse er mulig, 	videreføres. Det innebærer at ordningen 	
ikke realiserer gevinstene fullt ut, slik det også er beskrevet i kapittel 	1 som dagens situasjon. 	 	
3.3	 	Beskrivelse av dissensen til de funksjonshemmede medlemmene 
av BPA	-utvalget	 	
I dissensen legges det vekt på at formålet med BPA	-ordningen var å sikre selvbestemmelse og 	
frigjøring for funksjonshemmede. Funksjonshemmede skal ikke ses på som pasienter eller klienter, 
og skal ha en likestilt mulighet som andre til å delta i samfunnsli	v, utdanning og arbeid. Det er 	
ifølge dissensen avgjørende at BPA forstås som en egen tjeneste med et eget formål, fremfor en 
alternativ organisering av andre tjenester. Videre trekker de frem at assistanse til 
selvbestemmelse må styres av den enkelte for 	at assistansen skal være tilpasset behovene hver 	
enkelt bruker har for å kunne leve selvbestemte liv. Dette er viktig for at BPA	-ordningen skal være 	
et reelt likestillingsverktøy. Ifølge dissensen avhenger dette av at BPA	-ordningen flyttes ut av 	
helse	- og 	omsorgstjenestelovgivningen 	(Tobiassen, Fuglerud, Melstrøm, & Brandvik, 2021)	. 	
Følgende hovedpunkter vektlegges i dissensen:	 	
• 	BPA må sikre selvbestemmelse og assistanse på alle livets arenaer og være like tilgjengelig 
for alle, uansett hvor i landet du er bosatt.	 	
• 	BPA må reguleres i egen	 lov, uavhengig av helse	- og omsorgstjenesteloven.	 	
• 	BPA bør forvaltes nasjonalt, samlet og overføres til staten. Disse medlemmene støtter 	også 	
derfor flertall	smerknaden om at BPA bør overføres til staten.	 	
• 	Lovgivning for BPA må ha CRPD	-konvensjonen som utgangspunkt.	 	
• 	Lovgivningen for BPA må gjelde likt for alle som har krav på ordningen, for å realisere retten 
til selvbestemmelse.	 	
• 	Det skal ikke stilles krav til helsefaglige eller annen spesialkompetanse for assistenter i BPA	-	
ordningen. 	 	
• 	Store medlemsorganisasjoner for funksjonshemmede må bli hørt i utformingen av 
lovgivning for BPA.	 	
• 	BPA er en ordning for selvbestemmelse, samfunnsdeltagelse og likestilling, og kan ikke 
avgrenses ved krav til timetall eller alder.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	32	 	
 
• 	Alle som har krav på BPA, skal kunne få ordningen med utgangspunkt i samme begrunnelser 
og samme lovgivning. Det må legges til rette for at alle kan lede sin egen ordning i tråd med 
egne ønsker og behov. 	 	
• 	Barn og unge må ha lik rett til BPA som andre, slik at de sammen med foreldre kan styre og 
lede egen ordning. 	 	
• 	Funksjonshemmede har på lik linje med andre rett til nødvendige og forsvarlige helse	- og 	
omsorgstjenester, uavhengig av bruk av BPA	-ordningen.	 	
• 	Funksjonshemmede skal selv ta ansvar for egen helse, og selv ta stilling til når det er behov 
for helsefaglig kompetanse på like vilkår som alle andre. 	 	
• 	For selv fullt ut å kunne ta ansvar for og styring over egen assistanse, må fritt brukervalg 
innføres, slik at den enkelte selv kan velge tilrettelegger av BPA blant de som er kvalifiserte.	 	
• 	BPA skal være gratis og uten krav om egenandeler. Egenandeler for helse	- og 	
omsorgstjenester for øvrig bør vurderes avviklet. 	 	
• 	BPA og andre ordninger bør samordnes slik at BPA	 kan anvendes på de områdene i 	
samfunnet hvor den en	kelte har behov for å kunne realisere muligheter for deltakelse i 	
utdanning, arbeid og samfunnsliv.	 	
• 	Utdanningsinstitusjoner har kompetanse og lovpålagt plikt til å legge til rette for 
læringsmiljø og tilpasset undervisning, men har ikke kompetanse og bør derfor heller ikke ha 
ansvar for å uttale seg om den enkeltes personlige og praktiske assistansebehov	 i 	
hverdagen.	 	
• 	BPA er en kostnadseffektiv ordning, som også av den grunn bør utvides til å gjelde flere, 
uavhengig av timetall og alder.	 	
• 	For fullt ut å realisere samfunnsmessige gevinster må det være tilstrekkelige driftsmidler til 
at den enkelte skal kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. 	 	
Se 	Tobiassen, Fuglerud, Melstrøm, & Brandvik (2021) for en grundig bekskrivelse 	 	
3.4	 	Forventet vekst 	ved utvidet rettigheter 	 	
I NOU 	20	21:11 	er konsekvensene 	for antall BPA	-brukere 	av flertallets forslag, omtalt som 	
helhetlig 	forslag	, vurdert	. Det 	er tre sider ved forslaget som forventes å bidra til økt omfang av 	
personlig assistanse:	 	
• 	Forslag som klargjør hvilke gjøremål, oppgaver og aktiviteter ordningen vil omfatte og 
forslag som vil bidra til at det tildeles et tilstrekkelig antall timer til at de kan gjennomføres,	 	
• 	Forslag om senking av den nedre grensen for	 rettigheten, herunder timegrensen	, og	 	
• 	Forslag om å utvide selvstyrt personlig assistanse til å omfatte 	arenaene	 barnehage, 	
skolefritidsordning, skole og høyere utdanning.	 	
Totalt 	viser beregningene 	en økning 	på 15	81	 berørte 	av 	forslaget	. Av disse har 510 BPA fra før, 	
men forventes å få et høyere timetall som følge av utvidet rettighet	, mens 1068 	forventes som 	
nye BPA	-brukere	. Den siste gruppen har andre tjenester i dag	. I kostnads	beregningene er det lagt 	
til grunn at 	BPA vil erstatte 15 	– 75 	pst.	 av 	tjenestene som mottas i dag. 	Hv	orvidt 	BPA erstatt	er 	
annen personlig 	assistanse helt eller delvis, og hvor stor andel som erstattes	, har stor betydning

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	33	 	
 
for 	kostnadene	. Hvis BPA erstatter 	timene 	som gis som 	annen personlig assistanse fullt og helt	, 	
vil 	dette gi en kostnadsbesparelse i og med BPA	. Dersom BPA kommer i tillegg til dagens tjenester, 	
eller kun erstatter deler av 	timene 	som gis gjennom andre 	tjenester	, så har 	personen som får 	
tildelt 	BPA	-timer	 et underdekket behov i utgangspunktet. 	Dette drøftes i 	den økonomiske 	
analysen i	 NOU 	20	21:11 vedlegg 1. 	Det presiseres at 	det i fremstillingen skilles mellom i hvilken 	
grad 	BPA	- assistenter erstatter 	annen 	assistanse	, og 	de delene av forslaget som utvider 	
tjenestetilbudet 	til nye arenaer, 	eller som utløser timer fordi det presiseres 	hvilke gjøremål	, 	
oppgaver og aktiviteter som 	omfattes. 	Det siste antas å øke 	den samlede etterspørselen etter 	
betalt tjenestetid, noe som 	støtter opp under en antagelse 	om at d	et i dag finnes et udekket 	
assistansebehov 	hos en gruppe tjenestemottakere. 	 	
Oppsummert 	har 	forutsetninger	 om 	substitusjon	 mellom BPA og øvrige tjeneste	r stor betydning 	
for kostnadsberegningene. 	Timer som dekker 	udekkede behov 	og som også er 	begrunnet i en	 	
forpliktende konvensjon	, kan per definisjon 	sies å 	minst ha en nytte 	som tilsvarer 	eller overstiger 	
kostnadene dersom 	behovsvurderingen gjøres på riktig grunnlag. 	I tillegg	 viser både erfaringer og 	
tidligere utredninger at 	assistanse til å kunne leve et selvstendig og uavhengig liv	 med 	
samfunnsdeltagelse	, har flere nyttevirkninger	 som 	kan være krevende å priss	ette. Både nytte	- og 	
kostnadsvirkninger	, prissatte og ikke prissatte, kommer vi tilbake til i kapittel 	4. 	
Tabell 	3.1 	 Antall berørte 	av 	helhetlig forslag beregnet i NOU 2011:11	 	
Helhetlig forslag 	– grupper som berøres	 	Personer 
med BPA	 	
Personer 
som har 
annen 
personlig 
assistanse	 	
Totalt	 	
Senke timetall	 	
 	
502	 	502	 	
Arenautvidelse 	 	
 	 	 	
Barnehage og skolefritidsordning	 	306	 	87	 	393	 	
Videregående skole	 	83	 	84 	167 	
Høyere utdanning 	 	121	 	900	 	1 021	 	
SUM Berørte 	 	510	 	1 0	71	 	1 5	81	 	
Kilde: Vedlegg til 	NO	U 202	1:11	. Økonomisk analyse av BPA	-utvalgets forslag 	 	
3.4.1	 	Hvor mange 	berøres av 	dissensforslaget som 	er 	vårt hovedalternativ? 	 	
Det foreligger ikke beregninger av konsekvenser for antall berørte av 	mindretallets dissensforslag. 	
Det 	finnes heller ikke noe empiri som gir grunnlag for	 å kunne estimere 	antall berørte 	og hvor 	
stor andel av de som vil velge å søke om BPA. 	 	
For å få best mulig anslag over 	omfanget 	som utløses av forslaget har vi 	brukt f	ølgende 	
tilnærming: 	 	
• 	Tatt utgangspunkt i 	beregnet virkning av berørte 	av helhetlig	 forslag beregnet i NOU 	
2021:11	 og lagt	 dette tallet som e	t absolutt minimum 	for 	antall 	nye BPA	-brukere 	og timetall 	
som 	utløses av forslaget. 	 	
• 	Bearbeide	t resu	ltatene fra 	konsekvensberegningen 	i Prop. 86 L (2013	–2014)	 Endringer i 	
pasient	- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse). 	Her beregnes

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	34	 	
 	
antall personer med utgangspunkt tjenestetildelingen 	i 20	14 som 	ville få rett 	til 	BPA etter 	
forslaget. 	Det 	gis 	et øvre anslag for antall personer 	som 	ville få rett	 på 	BPA	 på ca. 14 500 	
personer	. Som vist foran ble den faktiske utviklingen 	i bruk 	langt lavere enn dette anslaget. 	
Resultatene indikerer at 	det er langt færre 	BPA	-brukere enn det er som har rett til BPA. 	Vi 	
har brukt 	erfaringer fra forrige rettighetsu	tvidelse	 for å 	anslå antall brukere med rett til 	BPA 	
med dissensforslaget, og 	brukt erfaringstall for å anslå 	hvor stor andel av de med rett til BPA 	
som 	vil bruke rettigheten. 	 	
Identifisering av berørte grupper	 	
Flere grupper vil berøres av dissensforslaget. 	Under følger en oversikt over direkte og indirekte 	
berørte grupper	, basert på 	identifiserte 	berørte 	grupper fra Vedlegg 1 til NOU2021:11	: 	
• 	Direkte berørte grupper:	 	
– 	Person	er med BPA som har fått innvilget 	BPA etter rettighetsbestemmelse eller 	
skjønnsmessige vurderinger,	 	
– 	Personer som i dag får sitt assistansebehov dekket 	av andre kommunale helse	- og 	
omsorgstjenester, men som velger å 	få sitt assistandebehov dekket av BPA ved utvidet 	
rettighetsfesting,	 	
– 	Personer som har 	behov for BPA i barnehagen, på skolen, skolefritidsordning (SFO), 	
høyere utdanning, og som ønsker å benytte seg av retten til BPA ved utvidelse av 
rettighetsfestingen til å gjelde flere arenaer,	 og	 	
– 	Personer som i dag får sitt bistandsbehov dekket privat, for eksempel av familie eller 
nærstående, 	og som ved 	utvidet rettighetsfesting ønsker å få hele eller deler av sitt 	
assistansebehov dekket av BPA.	 	
• 	Indirekte berørte grupper:	 	
– 	Familie og andre nærstående til personer som gjennom dissen	sforslaget får rett til og 	
som ønsker å få sitt assistansebehov dekket gjennom BPA	-ordningen.	 	
Rett til BPA fra første time 	assistansebehov	 	
En utvidelse av ordningen 	til rettighetsfesting av BPA til å gjelde fra første time med 	
assistansebehov vil 	kunne berøre 	personer som i dag har et assistansebehov på under 25/32 	
timer per uke. Denne gruppen 	består 	både av personer som i dag har BPA og personer som mottar 	
annen eller ingen assistanse. Begge disse gruppene vil bli berørt 	av en rettighetsfesting av BPA 	
fra første time. 	Personer som i dag 	ikke har BPA får 	muligheten til å selv bestemme om de ønsker 	
sitt assistansebehov 	dekket gjennom BPA	-ordnin	gen, eller gjennom annen organisering. 	Personer 	
som allerede har BPA 	med et assistansebehov på 25	-32 timer per uke 	berøres ved at deres BPA	-	
vedtak ikke lenger vil være 	basert på en skjønnsmessig vurdering, men som et rettighetsfestet 	
valg. 	 	
Personer som i dag mottar annen personlig assistanse	, og som har et assistansebehov på under 	
25 timer	, er gruppen som ventes å bidra til den største økningen i etterspørselen etter BPA	-timer. 	
Dette gjelder særlig personer under 67 år. 	I denne gruppen kan 	personer med assistansebehov 	
vri etterspørselen fra annen assistanse til BPA	 for å få dekket sitt behov	. Tabell 	3.2 gir oversikt

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	35	 	
 
over antall personer med annen personlig assistanse enn BPA per 	31.12.	2020. 	Tabell 	3.3 viser 	
alders	- og timefordelingen basert på registerdata fra 2024. 	I framskrivningen	 har vi tatt 	
utgangspunkt i de samme tallene	, dvs 2020, som er brukt i NOU 2021:11. Dette for å gjøre 	det 	
enklere å 	sammenligne forutsetningene 	våre med NOU 2021:11	. For å være mest mulig 	
oppdatert, har vi kontrollert for faktisk utvikling fram til og med 2024 slik dette er vist i 	Tabell 	3.3 	
Tabell 	3.2 	An	tall personer med annen personlig assistanse	, etter ukentlig 	
assistansebehov	, 31.12.2020	 	
Aldersgruppe	 	Totalt	 
N 	
0-9,99 
t/uke	 	
10-19,99 
t/uke	 	
20-24,99 
t/uke	 	
25-31,99 
t/uke	 	
32-100 
t/uke	 	
100+ 
t/uke	 	
Alle	 	109 234	 	94 396	 	4 682	 	1 237	 	1 333	 	5 184	 	2 406	 	
0-66 år	 	47 454	 	35 254	 	3 290	 	1 003	 	1 091	 	4 530	 	2 286	 	
67+ år	 	61 784	 	59 142	 	1 392	 	234	 	242	 	654	 	120	 	
Merknad: Personlig assistanse defineres s	om 	en eller flere av tjenesteformene praktisk bistand 	– daglige gjøremål, 	
praktisk bistand 	– opplæring og 	støttekontakt	 og støttekontakt.	 	
Kilde:	 	Hentet fra første rad i Tabell 4.1 i Vedlegg 1 til NOU 2021:11	 	
Tabell 	3.3 	Antall personer med BPA, etter aldersgrupper og timetall per uke	 	
Alder	 	Totalt 	 0-
19,99 
t/uke	 	
20 	- 	
24,99 
t/uke	 	
25 	- 	
31,99 
t/uke	 	
32 	- 	
49,99 
t/uke	 	
50 	- 	
65,99 
t/uke	 	
66 	- 	
79,99 
t/uke	 	
80 	- 	
167,99 
t/uke	 	
168+ 
t/uke	 	
0-17 år	 	826	 	222	 	77	 	108	 	183	 	78	 	41	 	97	 	20	 	
18-49 	
år 	
2080	 	536	 	128	 	210	 	355	 	166	 	103	 	387	 	195	 	
50-66 	
år 	
1075	 	447	 	86	 	104	 	179	 	71	 	44	 	110	 	34	 	
67 år 
og 
eldre	 	
469	 	236	 	38	 	39	 	71	 	25	 	15	 	35	 	10	 	
Alle 
2024	 	
4451	 	1442	 	329	 	461	 	788	 	340	 	203	 	629	 	259	 	
Kilde:	 Kommunalt pasient	- og brukerregister 2024. Tabelluttrekk gjort for Uloba. 	 	
 
Dissensforslaget legger til grunn at retten til BPA skal gjelde fra første time	, og 	uavhengig av alder	. 	
Vi legger til grunn at det i all hovedsak er personer som i dag ikke har rett til BPA som berøres av 
endringen foreslått i dissensforslaget, og som velger å benytte BPA i stedet for 	annen personlig 	
assistanse. 	Personer som har 	BPA,	 kan imidlertid berøres 	ved at de får tildelt flere BPA	-timer som 	
følge av 	klargjøring av oppgaver og arenautvidelser som gjør at retten til BPA gjelder for flere 	
samfunnsarenaer enn i dag.	 	
Noe av essensen i dissensforslaget er at 	personer	 med assistansebehov selv skal kunne velge om 	
de vil f	å sitt behov dekket gjennom BPA	-ordningen eller alternativ organisering. 	Som vist i 	Figur 	
2.3, har antall BPA	-brukere etter rettighetsfestingen 	i 2015 	økt langt mindre enn 	tidligere 	antatt. 	
På bakgrunn av dette har vi lagt til grunn at en stor andel personer med behov for mindre enn 25 
assistansetimer i uken 	fremdeles vil velge alternative organiseringer av assistanse. 	Dette er en 	
rimelig antakelse, ettersom 	funksjonshemmede selv (ev. nærstående) må styre og 	administrere	 	
assistansen. Ved et lavt assistansebehov 	målt i antall timer, kan 	arbeidet med administrasjon 	
vurderes som en for stor kostnad for den enkelte til at de 	ønsker å benytte seg av ordningen.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	36	 	
 
Tabell 	3.4 viser våre antagelser 	om	 andelen 	personer 	som velger å endre hele eller deler av sitt 	
assistansebehov til BPA i ulike scenarioer.	 For høyere utdanning har vi tatt utgangspunkt i at 	37,8 	
pst. av funksjonshemmede i alderen 	19	-25 år og 16,7 pst. i alderen 26	-30 år tar utdannelse. Blant 	
disse forutsetter vi at 	35 pst. 	vil benytte seg av utvidelsen i rettigheten til BPA innen utdanning i 	
lavt	-scenarioet, 	40 pst. i middelsscenarioet og	 50 pst. i høyt	-scenarioet. 	 For personer som er 67 	
år eller eldre, antas andelen som ønsker sitt assistansebehov dekket gjennom BPA	-ordningen å 	
være betydelig lavere enn for personer under 67 år. Dette komme	r av at BPA skal fungere som et 	
likestillingsverktøy for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnet etter 
eget ønske, og på lik linje med andre på egen alder. Nytten av å få assistanse organisert som BPA 
ventes dermed å ha langt st	ørre fordeler for personer under 67 år enn for personer som er 67 år 	
eller eldre.	 	
Tabell 	3.4 	Beregningsforutsetninger 	som endrer seg i scenariene	 – andele	n som 	
benytter seg av utvidede rettigheter	 	
Andel personer med annen personlig 
assistanse som benytter utvidet rett til:	 	
Lavt scenario	 	Middels scenario	 	Høyt scenario	 	
Barnehage, grunnskole og SFO	 	2,5%	 	5%	 	7,5%	 	
Videregående skole	 	5%	 	10%	 	15%	 	
Høyere utdanning 	(19	-25 år)	 	13% 	15%	 	19%	 	
Høyere utdanning (26	-30 år)	 	6%	 	7%	 	8% 	
Fjerne timegrense	 	2%	 	3%	 	5%	 	
Fjerne 	øvre 	aldersgrense 	 	0%	 	0,5%	 	1%	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Tabell 	3.5 gir oversikt over våre beregninger for antall berørte	 blant de som er BPA	-brukere i dag, 	
antall berørte blant de som i dag mottar annen personlig assistanse (dvs. 	antall nye BPA	-brukere)	 	
i et lavt, middels og høyt scenario. 	Blant BPA	-brukere, legger vi til grunn at samtlige 	blir berørt av 	
dissensforslaget, ved at 	rettighetsutvidelsene 	gir rett på flere BPA	-timer per uke 	som følge av 	
arenautvidelsen. 	Personer med annen personlig assistanse vil både bli berørt gjennom 	fjerning av 	
timegrensen, og arenautvidelsen. I tillegg er gruppen som kan berøres av å fjerne aldersgrensen 
for BPA også i gruppen som i dag er mottakere av annen personlig assistanse. 	Som vist i tabellen	 	
venter vi en økning i antall BPA	-brukere på 	mellom 	2 075 og	 4 772	 som følge av utvidelsene 	
foreslått i dissensforslaget.	 	
Tabell 	3.5 	Forventet 	antall berørte og 	endring i antall BPA	-brukere 	som følge av 	
dissensforslaget 	– beregningsforutsetninger	 	 	
Lavt 	estimat	 	Hovedalternativ 	 	Høyt 	estimat	 	
Antall 	berørte	 BPA	-brukere	 	3 692	 	3 692	 	3 692	 	
Antall nye BPA	-brukere	 	2 075	 	3 150 	 	4 7	72	 	
Antall berørte totalt	 	5 767	 	6 842	 	8 464	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Nye BPA	-brukere antas å ha andre tjenester i dag. 	Kostnader som følger av tiltaket 	følger av 	
kvalitetsforbedringer og økt timetall for deler av brukerne, noe som også er nødvendig for å 
ivareta rettighetsperspektivet i de tilfellene der dette ikke er oppfylt.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	37	 	
 
Rett til BPA på flere samfunnsarenaer	 	
Utvidelse av BPA til å gjelde flere samfunnsarenaer som barnehage, skole, SFO og høyere 
utdanning, kan 	bidra til å øke etterspørselen etter BPA	-timer, både blant personer som har BPA i 	
dag og blant personer som ikke har BPA. 	Når BPA rettighetsfestes i flere arenaer i samfunnet, vil 	
den enkelte 	ha rett på flere BPA	-timer for å 	kunne delta i samfunnet på lik linje med 	
funksjonsfriske.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	38	 	
 	
4	 	Samfunnsøkonomisk analyse 	 	
I dette kapittelet 	gjennomfører vi en samfunnsøkonomisk anal	yse 	av følgende 	alternative	r: 	
a. Dissensforslaget 	er BPA slik den er beskrevet i de fire funksjonshemmede 	medlemmene	 	
av BPA	-utvalget 	sin dissens	 (jf. kapittel 	3.3	), og	 	
b. Nullalternativet, en videreføring av dagens politikk og forvaltningspraksis på feltet 
tjenester til funksjonshemmede	 (jf. kapittel 	0) 	
Vi har også 	vurdert en variant av 	nullalternativet der vi har gjort 	noen helt overordnede anslag 	
over hva de vil koste innenfor dagens organisering å sikre at rettighetenes gis på like vilkår 
uavhengig av kommune	, alder og årsak til funksjonsnedsettelse. 	Vi sammenligner resultatene 	
med	 beregningene i NOU 2021	:11 der resultatene 	for 	prissatte kostnadsvirkninger er 	regnet om 	
til juli 2025 kroner	4. 	
4.1	 	Forutsetninger og inngangsdata	 	
Vi har lagt følgende forutsetninger til grunn for	 beregningene:	 	
– 	Et arbeidsår er 1680 timer (	37,5 timer/	ukeverk).	 	
– 	Alle kostnader er i 2025	-kroner.	 	
– 	Det beregnes en skattefinansieringskostnad	 på 20 pst. 	for alle offentlige 	utgifter og 	
inntekter	 i de samfunnsøkonomiske beregningene. 	 	
Vi har brukt 	de samme forutsetningene om timekostnader som er brukt i NOU 2021:11	 i 	
kostnadsberegningen av dissensforslaget	, men 	har 	prisjustert kostnadene med KPI til juli	 2025	-	
kroner. 	Begrunnelsen for dette valget er todelt; i) 	kostnadene er godt begrunnet og 	dokumentert 	
i NOU 2021:11 vedlegg 1	, ii) sammenligningene med 	utredningen av helhetlig forslag blir enklere 	
og mer reell når noen forutsetninger 	og inngangsdata 	holdes fast. 	 	
I beregningene av kostnadseffekti	viteten i dagens 	situasjon	, har vi brukt et noe bredere 	
datagrunnlag for å 	vise spennet i 	mulige 	gevinster totalt basert på opplysninger hentet inn 	i 	
forbindelse med denne utredningen. 	 	
4.2	 	Kostnader og besparelser i nullalternativet	 	
I kapittel 	1 refererte vi flere undersøkelser og 	studier som konkluderer med 	at BPA er en 	
kostnadseffektiv ordning sammenliknet med 	et tilfelle der tildelte BPA timer 	hadde blitt levert 	
som ordinære	 kommunale helse	- og omsorgstjenester. 	 	
Det finnes ikke enhetlig beregninger som viser k	ommunenes	 kostnader 	for helse	- og 	
omsorgstjenester i hjemmet	. Kostnadene avhenger av: 	 	
 	
4 Vi har brukt KPI	 til å regne om til 2025	-kroner. I statsbudsjettsammenheng 	brukes det en deflator som kan avvike 	
noe fra KP	I. Med den usikkerheten som ligger i andre forutsetninger og inngangsdata i beregningene, har valg av 	
deflator i praksis ingen betydning.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	39	 	
 
• 	Stillingskategori, kompetanse, ansenitet og lønnsnivå for de som utfører tjenesten	 	
• 	Andelen brukerrettet timer av samlet arbeidsinnsats i ulike tjenester, også omtalt som 
ansikt til ansikt tid. 	Tidligere undersøkelser har vist at det er store variasjoner i andelen 	
brukerrettede	 timer av samlet arbeidsinnsats på tvers av ulike tjenestekategorier. 	
Hjemmehjelp og 	–sykepleie bruker en stor andel av arbeidstiden til reise, rapportering, 	
planlegging og andre oppgaver som kreves for å kunne utøve tjenesten. Støttekontakt og 
BPA er mer 	direkte brukerrettet, noe som gir en høy andel 	brukerrettede	 timer per årsverk, 	
dvs	. opp mot 100 prosent. Omsorgslønn må også antas å være nær 100 prosent 	
brukerrettet. En hjemmehjelp har gjerne færre brukere og er lengre hos hver bruker enn en 
hjemmesykepleier. Hjemmesykepleie og hjemmehjelp er de dominerende oppgavene.	 	
• 	Administrative kostnader i kommunen til søknads	-/vedtaks	- og eventuelt klagebehandling. 	 	
• 	Administrative eller forvaltningsmessige kostnader knyttet 	kontroll, anskaffelser	, ansettelser 	
mv. 	 	
• 	Transport, herunder 	biler og eventuelle andre transportmidler som kreves for å utøve 	
tjenesten	 	
Kommunen kan ha stordriftsfordeler 	sammenliknet med en tjeneste som administreres lokalt av 	
bruker	, eller medarbeidsleder. 	Arbeidsleder og medarbeidsleder tidsbruk er en kostnad i 	
samfunnsøkonomisk forstand, men 	arbeidet er ubetalt og belastes ikke kommunen. Dette gir 	
besparelser 	fordi bruker eller en nærstående er arbeidsleder og forvalter ordningen, inkludert 	
har kontroll med kvalitet og at arbeidsrettslige bestemmelser følges. 	Dette gir besparelser for 	
kom	munen. Vi observerer imidlertid at det er kommune	r som velger å 	bruke ressurser på å 	
kontrollere og følge opp kvaliteten i tjenestene BPA	-assistentene utfører, og som også 	
kontrollerer hva assistenttiden brukes til. 	Dette er oppgaver som i prinsippet skal være overlatt 	
til brukeren selv, noe som følger 	av at ordningen er brukerstyrt, og at bruker da også er den 	
nærmeste til 	å vurdere	 kvaliteten i og med 	arbeidsleder for assistentene 	mottaker av tjenestene 	
assistentene gir, er samme person. Medarbeidsleder er i all hovedsak foreldre eller andre 
nærstående til tjenestemottaker, og 	er dermed normalt nærmere til å vurdere hva som er god 	
kvalitet for mottaker enn kommunen. 	Dersom kommuner bruker ressurser og tid på å følge opp 	
kvalitet og kontrollere bruk	 som egentlig er brukerens ansvar å følge opp	, så 	kan det diskuteres 	
hvorvidt dette er en kostnad som skal føres på BPA	-ordningen	. 	
Kommunen har også kostnader knyttet til vedtaks	behandling og vurdering av eventuelle 	
endringer. 	Kostnadene til denne delen varierer på tvers av kommunene	, og har trolig også et 	
potensial for effektivisering. Vi har observert eksempler der bruker må dokumentere sin 
funksjonsnedsettelse årlig, på tross av de er varige	. Dette framstår som unødvendig ressursbruk. 	
Videre er det kostnader forbundet med konsesjonsb	ehandling og eventuelle anskaffelser av BPA 	
leverandør, og/eller etablering og drift BPA	-tjenester i 	egenregi. 	 	
Vi har 	gjort flere beregninger basert på tidligere analyser og innhenting av data fra et utvalg 	
kommuner. 	For å være mest mulig sammenlignbare med NOU 2021:11 har vi brukt timeprisene 	
som er anslått og begrunnet der som vårt mest sannsynlige estimat (oppdatert til 2025	-kroner). 	 	
Vi får da følgende timekostnader (brukerrettede timer):

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	40	 	
 
 	2021 kroner	 	2025 (juli) 
kroner	 	
BPA	-assisten assistent	 	440	 	526	 	
Annen personlig assistanse 	 	545	 	652	 	
Kilde: NOU 2021:11 (2021	-kostnadene)	 	
Med 	utgangspunkt i timekostnadene fra 	NOU 2021:11	, samlet timeinnsats til BPA 	i 2024 hentet 	
fra KPR, og vurderinger av usikkerhetsfaktorer hentet fra tidligere undersøkelser og informasjon 
fra et tilfeldig 	utvalg kommuner, finner vi en forventet kostnadsbesparelse ved bruk av BPA i 2024 	
på 	2,1 mrd. kroner sammenliknet med et tilfelle der samme timeantall skulle vært gitt til bruker 	
gjennom andre kommunale ordninger. 	Usikkerheten i anslaget vurderes som relativt stor og vises 	
i 4.1	. Kostnadene og usikkerhet er estimert ved hjelp av trinnvis kalkulasjon. 	 	
Figur 	4.1 	Besparelser ved bruk av BPA kontra andre tjenester. Vurdering av usikkerhet. 	 
 	
Som det framgår av figuren 	får vi en 	forventet kostnadsbesparelse på 2,14 m	rd.	 kroner	. P10 ligger 	
på noe i overkant av 1 mrd.kroner mens P90 er estimert til over 	3 mrd. kroner. 	 	
Beregnet kostnadsbesparelser 	for 2024 sammenliknet med å tilsvarende antall timer skulle være 	
levert som en ordinær hjemmetjeneste fra kommunen, er basert på tildelte BPA	-timer. 	 	
Vi registrerer at Statens helsetilsyn behandlet 491 klager på rett til brukerstyrt personlig 
assistanse, hvor hele 212 klager fikk medhold. Dette kan indikere et potensial for ytterligere 
kostnadsbesparelser, ved at flere tjenestemottakere får innvilget en	 BPA	-ordning som kan 	
erstatte kommunale helsetjenester i hjemmet, 	slik dette er definert i 	Figur 	2.5. 	
Vi har ikke tilstrekkelig informasjon til å beregne eventuelle gevinster ved at flere personer som 
har rett til BPA og ønsker ordningen, faktisk får tilgang. Hvor stort et eventuelt gevinstpotensial 
er, vil avhenge av om de tildelte BPA	-timene erstatter ek	sisterende tjenester, eller om deler av 	
timene kommer i tillegg til tjenester mottakeren uansett er avhengig av.	 	
Vi oppfatter at flere kommuner erfarer at BPA, fordi det anses som et likestillingsvirkemiddel, 
medfører et press om å tildele flere timer enn det som ville blitt gitt gjennom ordinære tjenester.	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
 500,000	 1,000,000	 1,500,000	 2,000,000	 2,500,000	 3,000,000	 3,500,000	 4,000,000	
S-kurve
P85
P50

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	41	 	
 
BPA 	kan	 også 	føre til 	strammere budsjettmessige bindinger enn 	ordinære helse	- og 	
omsorgstjenester. Dersom det totale timetallet øker, vil kostnadene for kommunen kunne øke. 
På den annen side kan en eventuell økning i antall tildelte timer, som bidrar til likestilling, også 
være et tegn på et opprinnelig udekket behov.	 	
Usikkerheten som er vist i 	Figur 	4.1 er basert på usikkerhetsfaktorer knyttet til både 	
stordriftsfordeler og smådriftsulemper, usikkerhet om substitusjon, ansikt til ansiktstid og 
lønnskostnader. 	 	
Alt i alt vurderer vi resultatet, til tross for usikkerheten, som robust, og konkluderer	, i likhet med 	
tidligere utredninger	, med at BPA er en svært kostnadseffektiv ordning for kommunen, gitt at 	
formålet med tildelte timer er likestilling og å gi personer med funksjonsnedsettelse mulighet til 
samfunnsdeltakelse.	 	
4.3	 	Alternativ A: Dissensforslaget 	– Nytte og kostnadsvirkninger 	 	
Vi følger Finansdepartementets krav til samfunnsøkonomiske analyser, slik de er beskrevet i R	-	
109/21.	 	
Analysen starter med å identifisere og vurdere 	nyttevirkningene av dissensforslaget. Vår 	
hovedtilnærming i denne delen bygger på en form for gapanalyse, der vi, med utgangspunkt i 
gjennomgangen i kapittel 2, har identifisert områder hvor nyttevirkninger ikke realiseres i tråd 
med ordningens formål, som	 følge av at rettighetene begrenses.	 	
Vi supplerer med nyere undersøkelser som bekrefter gapet mellom formål og realitet, og 
vurderer med det som utgangspunkt om og eventuelt hvordan dissensforslaget vil bidra til at 
formålet og dermed nytte realiseres.	 Med dette som utgangspunkt vurderer vi om, og i så fall 	
hvordan, dissensforslaget kan bidra til at formålet med ordningen	, og dermed nytteverdie	r, 	
realiseres.	 	
4.3.1	 	Identifisering og vurdering	er av 	nyttevirkninger	 	
Den samfunnsøkonomiske ny	tten knyttet til at funksjonshemmede får dekket sitt behov for BPA 	
kan deles inn i tre overordnede	 kategorier	: 	
1. Brukerens	 egenopplevde nytte 	ved å oppnå selvbestemmelse i eget liv	, 	
2. virkninger 	av samfunnsdeltagelse	, og	 	
3. nytte for andre aktører	. 	
Figur 	4.2 viser 	gjennom hvilke kanaler	 BPA	-ordningen virker.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	42	 	
 
Figur 	4.2 	Samfunnsøkonomiske 	nytte	virkninger av 	BPA	-tjenester	 	
 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 
Virkningene framstår som delvis uavhengige i figuren, men 	i virkeligheten er det en stor grad av 	
avhengigheter mellom de ulike nyttevirkningene. 	Muligheter til å selv bestemme hva som skal 	
gjøres når, og hvilke 	aktiviteter hver og en deltar i, gir 	bedre fysisk og psykisk helse. Dette er godt 	
dokumentert fra tidligere undersøkelser og 	bekreftet i nyere undersøkelser 	som 	er referert i 	
kapittel 	1. Dette er en virkning som er svært godt dokumentert	. Bedre fysisk og psykisk helse 	
reduserer behovet for 	helsetjenester, noe som 	frigjør ressurser i helsevesenet. I tillegg er det en 	
direkte effekt fra 	for andre aktører ved at 	bruk av 	BPA	-assistenter 	frigjør 	helsefaglig	 kompetanse 	
som alternativet ville blitt brukt dersom tjenesten skulle være gitt som en ordinær kommunal 
tjeneste. Dette er forsøkt illustrert i figuren med en pil. 	Samfunnsdeltagelse virker på 	
egenopplevd nytt, men har også 	virkninger på arbeidsdeltagelse, utdanning, mv. 	Vår vurdering er 	
at 	den viktigste og 	største virkningen av BPA er 	bidraget til likeverd, likestilling og muligheten til 	
å styre sitt eget liv slik som personer uten funksjonsnedsettelse har. Denne v	irkningen er det ikke 	
mulig å 	tallfeste. Derimot viser 	rettighetsfastsettelsen av BPA og formålet med denne, at dette er 	
en verdi som det 	er uttrykt en politisk betalingsvillighet	 for	 og også bevilget ressurser til (jf. 	
Tekstramme 2.1)	. 	
I likhet med en lang rekke utredninger og evalueringer av BPA	-ordningen som er gjennomført i 	
løpet av de siste 25 årene, konkluderer vi med at BPA er et kostnadseffektivt og treffsikkert 
virkemiddel.	 Når BPA	-ordningen brukes i henhold til sitt formål, realiseres intensjonen og gir nytte 	
for individet i form av likeverd og likere muligheter til samfunnsdeltakelse	, på linje med resten av 	
befolkningen.	 Like muligheter gir også økt samfunnsdeltakelse på flere arenaer: skole, arbeidsliv, 	
utdanning, kultur, idrett, politikk og fritidsaktiviteter. Dette gir positive helsegevinster for 
individet, samtidig som det frigjør ressurser i et belastet helsevesen.	 	
BPA fremstår dermed som et svært treffsikkert virkemiddel. Når kostnadene ved BPA	-timer til 	
bruker også er lavere enn kostnadene ved tilsvarende timebruk produsert gjennom de 
kommunale helse	- og omsorgstjenestene, vurderes BPA også som kostnadseffektivt. 	Problemet i 	
dagens situasjon er at rettigheten innskrenkes 	i form av at det tildeles for få timer, 	og at ikke alle 	
som har rettigheten og som søker om BPA	, får denne ordningen. 	Dissensforslaget som vi har

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	43	 	
 
utredet, bidrar til at rettighetene i større grad innfris. I tillegg utvides 	arenaene og målgruppen 	
slik at flere f	år muligheter til å ta del i ordningen og med det utløse potensielle 	velferdsgevinster 	
for seg selv og andre. 	 	
 gir en 	oversikt over våre vurderinger av ikke	-prissatte nyttevirkninger 	som følge av 	utvidelsene 	
foreslått i dissensforslaget, NOU 2021:11	. Vi har også gjort en overordnet vurdering av et	 	
forbedret nullalternativ	 der vi har 	forutsatt 	en videreføring	 av dagens organisering, men der 	en 	
større andel av de som i dag har rett til, og ønsker BPA	, får tilbud om ordningen	. Videre er det 	
forutsatt at tildelte timer øker som følge	, men at ordningen fortsatt 	gjelder innenfor den enkelte 	
kommunes grenser. 	 	
Videre i dette kapittelet går vi gjennom hver av virkningskjedene 	med vurderinger av 	
nyttevirkninger, og tallfesting av nytten der dette er mulig å ansl	å med en rimelig grad av 	
sikkerhet.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	44	 	
 
Tekstramme 	4.1 Implisitt verdsetting og politisk betalingsvillhet 	 	
Selv om selvbestemmelse i eget liv og samfunnsdeltagelse ikke kan verdsettes eksplisitt, kan faktiske 
prioriteringer fra myndighetenes side innebære en implisitt verdsetting. Hvis for eksempel Stortinget 
og/eller regjeringen vedtar en rettighet som innebær	er økt ressursinnsats 	for å realisere rettigheten, og 	
også bevilger ressurser til gjennomføring, kan bevilgningen oppfattes som et minste anslag på 
Stortingets og/eller regjeringens implisitte verdsetting av 	det som ønskes oppnådd	. 	
Vi får da en 	form for 	implisitt verdsetting. 	Implisitt verdsetting som metode er blant 	annet beskrevet 	i 	
NOU	 1997: 27 Nytte	-kostnadsanalyser Prinsipper for lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor	 NOU 	
1998: 16 Nytte	-kostnadsanalyser	 med verdsetting av miljøgoder som utgangspunkt. Metoden for 	
implisitt verdsetting gir ikke noe anslag for etterspørselen etter godet fra konsumentenes side, men 
data for hva politisk valgte myndigheter har vist seg villige til å betale. 	 	
Vi siterer fra et brev sendt til 	alle landets ordførere i februar 2017 fra daværende 	Helse	‐	 og 	
omsorgsminister Bent Høie (H)	: 	
«16. juni 2014 var en merkedag for mennesker med nedsatt funksjonsevne og 
stort behov for bistand. Da valgte et samlet Storting å rettighetsfeste brukerstyrt 
personlig assistanse (BPA) etter at kommunene i høringsrunden jevnt over var 
positive til rettighet	sfesting. I forbindelse med rettighetsfestingen ble 	
kommunene kompensert med 300 millioner kroner i 2015 gjennom frie 
inntekter, noe som i 2016 ble økt ytterligere med 205 millioner kroner»	. 	
Evalueringen av 	viser at det er mer sannsynlig at kompensasjonen som ble tilført kommunene gjennom 	
frie inntekter ikke i sin 	helhet hadde gått til å realisere nye BPA	-ordninger	 (Ervik, Kjerstad, Skogedal 	
Lind	én, & Ru, 2017)	. Hvordan kommunene velger å disponere frie midler, er opp til den enkelte 	
kommune. Selv om det er en politisk betalingsvillighet for 	bidra til likeverd, likestilling og 	
samfunnsdeltakelse 	fra et samlet Storting som også er fulgt opp med budsjettmessige tildelinger til 	
kommunene, kan knappe ressurser, andre lovpålagte oppgaver eller prioriteringene i kommunene gjøre 
at forventet nytte ikke realiseres. 	 	
Såkalte break	-even	-analyser en er variant av implisitt verdisetting.	 	
En break	-even	-analyse i samfunnsøkonomisk sammenheng brukes for å vurdere om samfunnet totalt 	
sett er villig til å betale minst like mye for et tiltaks nytte som tiltaket koster, selv når ikke	-prissatte 	
virkninger (nytte eller kostnader som er vanskelige å	 verdsette i penger) tillegges vekt. Analysen hjelper 	
til med å avgjøre hvor store de ikke	-prissatte virkningene minst må være for at en konklusjon basert på 	
de prissatte virkningene skal endres, og gir dermed innsikt for å fatte beslutninger om 
samfunnsøk	onomisk lønnsomhet	 (DFØ, 2025)	. 	
4.3.2	 	Selvbestemmelse i eget liv 	– egenopplevd nytte	 	
BPA skal gi funksjonshemmede 	muligheten til selvbestemmelse i eg	ne	 liv, på lik linje med andre 	
på 	samme	 alder.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	45	 	
 	
4.3.2.1	 	Fysisk og psykisk helse	 	
Å få 	dekket sitt assistanse	behov 	kan ha positive virkni	nger for	 fysisk og psykisk helse, både for 	
brukeren selv, og 	for dens nærstående	. For funksjonshemmede kan virkninger for den psykiske 	
helsen særlig knytte seg til den langsiktige virkningen som følge av 	å kunne bestemme over eget 	
liv, delta 	i samfunnet på ønsket måte og 	gjennom 	økt frihet	. 	
Blant respondentene som ikke har BPA eller som har BPA med for lavt timevedtak, oppgir 	hhv. 	
49,3 og 46,1 pst. at de ønsker å endre livssituasjonen sin på en måte som kan bidra til å 	forbedre 	
helsen sin	 (jf. 	Figur 	4.3). Til sammenligning oppgir 20,6 pst. av respondentene med tilstrekkelig 	
BPA	-assistanse 	at de ønsker å endre livssituasjonen for å bedre helsen. 	Det fremkommer ikke om 	
det gjelder fysisk eller psykisk helse. 	 	
Knyttet til psykisk helse	 vil en BPA kunne ha særlig stor betydning fordi 	brukeren kan 	bestemme 	
over eget liv, og delta 	i samfunnet på ønsket måte og på lik linje med andre på egen alder. Dette 	
kan ha stor betydning for å hindre isolasjon og utenforskap. 	En BPA	-bruker 	gir et tydelig eksempel 	
på viktigheten av BPA for psykisk helse.	 	
«Forskjellen på å leve et verdig liv og å ikke leve»	 	
Kilde: NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt	 	
Knyttet til fysisk helse kan BPA særlig ha positive virkninger ved at brukeren får økt mulighet til å 
delta i fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet har en rekke helsefremmende effekter og kan redusere 	det 	
langsiktige 	behovet for helsehjelp	. Det kan også tenkes at BPA reduserer brukerens behov for 	
fysioterapi, som følge av at BPA muliggjør fysisk aktivitet på eget initiativ. 	 	
«At jeg kommer meg ut og er aktiv»	 	
Kilde: NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt	 	
I tillegg til den egen	opplevde nytten BPA	-brukere får knyttet til bedre fysisk og psykisk helse, gir 	
bedre helse positive eksterne virkninger for samfunnet. Med 	andre ord kan de positive 	
helsevirkningene som følge av at flere får dekket sitt behov for BPA gi gevinster for samfunnet 
som reduserte helse	- og behandlingskostnader, gi lavere sykefravær, økt levealder og livskvalitet 	
for funksjonshemmede med assistanseb	ehov	 (Vista Analyse , 2022)	. Bedre helse kan også ha 	
betydning for arbeidsdeltagelse, men dette omtales separat i kapittel 	4.3.3.1	 for å unngå 	
dobbelttelling. 	 	
4.3.2.2	 	Familieliv og aktiviteter i hjemmet	 	
På spørsmål om hva BPA	-ordningen har betydd, 	belyser svaret til en bruker viktigheten av BPA 	
for 	familieliv.	 	
«Helt nødvendig for at jeg kan fylle min rolle som kone og mor».	 	
NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	46	 	
 
Figur 	4.3 	Ønsker du å endre hva du gjør i hverdagene dine? (Du kan velge mer enn ett 
svaralternativ)	. Svaralternativer knyttet til familieliv og aktiviteter i hjemmet.	 	
 	
Kilde: Vista 	Analyse basert på data fra Ulobas spørreundersøkelse fra 2025	 	
Merknad: Opprinnelig formulering av siste svarkategori var: Ja, jeg vil 	endre livssituasjonen min på en måte som kan 	
bidra til å forbedre helsen min.	 	
4.3.2.3	 	Redusert bruk av tvang 	 	
Redusert bruk av tvang gjelder en liten gruppe, men vurderes som en betydelig virkning. 	Redusert 	
bruk av tvang ved bruk av BPA er blant annet dokumentert av JAG 	(JAG, 2024)	 og 	er også omtalt 	
i kapittel 	2.3.2	. En utvidelse av rettigheten som følger av dissensforlaget vil gi 	flere muligheten til 	
å BPA, noe som også vil redusere sannsynligheten for tvangsflytting og gi flere muligheter til å bo 
hjemme med egen familie eller i egen bolig. 	 	
4.3.2.4	 	Likestilling og likeverd	 	
Det er svært utfordrende å tallfeste den samfunnsøkonomiske gevinsten av likeverd. 	En rekke 	
studier har imidlertid slått fast at gevinsten av likeverd er 	klart positiv 	(Vista Analyse, 2018)	. Dette 	
underbygges også av BPA	-brukere som har uttalt	: 	
«At jeg kan være 	tilnærmet	 et selvstendig 	individ i samfunnet».	 	
Kilde: NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt	 	
0	
0.05
0.1
0.15
0.2
0.25
0.3
0.35
0.4
0.45
0.5	
Andel	
Har BPA - nok timer
Har BPA - for få itmer
Har ikke BPA

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	47	 	
 
«At jeg har 	en 	kjempegod 	livskvalitet».	 	
Kilde: NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt	 	
Sitatene	 viser også 	eksempler på 	tilfeller hvor	 BPA	-ordningen fungerer godt som et 	
likestillingsverktøy. 	Vi vurderer at dissensforslaget er bedre egnet enn både 	det helhetlige 	
forslaget i NOU 2021:11 og 	nullalternativet. 	Nytten av 	dissensforslaget knyttet til 	likeverd og 	
muligheter til å leve et fritt liv er vurdert som meget stor positiv, ettersom 	utvidelsene i 	
dissensforslaget vil sikre et 	likeverdig tilbud i alle landets kommuner	, samtidig som at brukere selv 	
i langt mer utstrakt grad kan avgjøre sine assistansebehov. 	 	
4.3.3	 	Samfunnsdeltagelse	 	
Som nevnt er et viktig 	formål med BPA	-ordningen at funksjonshemmede skal kunne delta i 	
samfunnet på 	den måten de ønsker	, og på samme måte som 	funksjonsfriske på samme alder har 	
mulighet til. Deltakelse i samfunnet kan gjelde en rekke arenaer som arbeidsliv, utdanning, 	sosiale 	
arenaer	, frivillig arbeid, verv osv. 	Slik samfunnsdeltakelse 	er viktig både for individet som kan få 	
en økt opplevelse av tilhørighet og fellesskap, og for samfunnet	. 	
4.3.3.1	 	Arbeidsdeltagelse	 	
For den enkelte gir arbeidsdeltagelse nytte ved at arbeidsinntekt	 som regel gir en romsligere 	
økonomi enn trygd og andre offentlige ytelser	. Arbeidsdeltagelse 	er også en måte å bidra til 	
samfunnet, som kan føles meningsfullt for den enkelte, samtidig som å være del av et arbeidsmiljø 
kan redusere risikoen for sosial isolasjon og ensomhet. 	For samfunnet bidrar arbeidsdeltagelse til 	
reduserte trygdeutbetalinger. 	Trygd er i seg selv kun en overføring, slik at den 	
samfunnsøkonomiske 	gevinsten 	knyttet 	til 	reduse	rte 	trygd	eutbetalinger	 	tilsvarer 	
skattefinansieringskostnaden. 	Økt arbeidsdeltagelse bidrar også til å øke produktiviteten i 	
samfunnet. 	BPA	-ordningen kan ha særlig betydning for arbeidsdeltagelsen til 	to grupper i 	
samfunnet	, fu	nksjonshemmede og nære familiemedlemmer av funksjonshemmede. 	 	
Figur 	4.4 viser at BPA for mange funksjonshemmede er viktig for at 	en eller flere av deres 	
nærmeste 	familiemedlemmer kan være i arbeid. 	Dette gjelder for alle aldersgrupper	. Man ser 	
likevel en tendens til at andelen 	som 	oppgir at påstanden ikke er relevant for deres livssituasjon 	
er høyere før de høyere aldersgruppene. 	Dette kan ha sammenheng med at 	noen 	
funksjonshemmede 	over 60	 kan 	få dekket hele eller deler av sitt assistansebehov av ektefelle eller 	
andre nærstående som er i pensjonsalder, og som alternativt ikke ville vært i arbeid.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	48	 	
 
Figur 	4.4 	At je	g har	 BPA	 er avgjørende for at en eller flere av mine nær	meste 	
familiemedlemmer kan være i arbeid	, etter alder	, N=284	 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på data fra Ulobas spørreundersøkelse fra 2025	 	
Som nevnt har personer med behov for BPA ofte et omfattende bistandsbehov. 	Ved dagens 	
organisering av 	BPA	-ordningen, hvor mange funksjonshemmede oppgir å få tilbud om 	
tradisjonelle helse	- og omsorgstjenester	. Ettersom helse	- og omsorgstjenester skal tildeles 	ut fra 	
forsvarlighet	 for liv og helse	, er timevedtaket funksjonshemmede får 	gjennom slike tjenester 	
typisk for lavt til å 	kunne 	bidra til selvbestemmelse og likestilling. 	Funksjonshemmede som tilbys 	
slike tjenester	 kan 	derfor ha	 et større behov for assistanse fra nærstående, sammenlignet med 	
personer som får	 dekket sine behov gjennom BPA. 	 	
Ved en utvidelse 	av BPA	-ordningen med styrkede rettigheter, 	venter vi en økning i etterspørselen 	
etter BPA	-tjenester	 og økte timevedtak. I flere tilfeller kan dette erstatte 	assistanse 	
funksjonshemmede i dag får av nærstående	, slik at	 disse får økt mulighet til arbeidsdeltakelse. 	Vi 	
vurderer at arbeidsdeltagelsen blant nærstående familiemedlemmer	 under pensjonsalder	 vil øke	 	
i dissens	-alternativet sammenlignet med 	i nullalternativet. 	 	
Som vist i 	Figur 	4.5, oppgir hele	 85 pst. 	at de er helt eller delvis enige i at BPA er avgjørende for 	
deres arbeidsdeltagelse. 	Alle som svarte på 	spørsmålet,	 var over 18 år. 	 	
Nytten av arbeidsdeltagelse for funksjonshemmede er grundig uredet i en rapport fra 
arbeidsforskningsinstituttet 	der det gjøres en oppdatert s	amfunnsøkonomiske 	analyse av 	
gevinster ved økt sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse	 (Legard, El	-Amrani, & 	
Gleinsvik, 2023)	. Vår analyse er i all hovedsak gjennomført på samme måte og med den samme 	
faglige og metodiske forankringen. 	Funksjonshemmede har en lavere sysselsettingsandel enn 	
resten av samfunnet. BPA vil ved dissensforslaget fremdeles være 	en liten ordning	 med få brukere, 	
men tilgjengelige undersøkelser viser at BPA er et viktig bidrag for å få flere i målgruppen som 
BPA er relevant for i arbeid. 	 	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	
0 - 9 år (n=4)	
10–17 år (n=15)	
18–24 år (n=16)	
25–29 år (n=17)	
30–34 år (n=21)	
35–39 år (n=24)	
40–44 år (n=24)	
45–49 år (n=21)	
50–54 år (n=32)	
55–59 år (n=24)	
60–64 år (n=32)	
65–66 år (n=12)	
67 år eller eldre (n=42)	
Helt uenig
Delvis uenig
Delvis enig
Helt enig
Påstanden er ikke relevant for
min livssituasjon

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	49	 	
 
Figur 	4.5 	At jeg har BPA er avgjørende for at jeg kan være i arbeid	, N=97	 
 	
Kilde: Vista Analyse basert på data fra Ulobas spørreundersøkelse fra 2025	 	
 
Figur 	4.6 	Hvor mange betalte arbeidstimer gjennomfører du i uka?	 N=120	 
 	
Kilde: Vista Analyse basert på data fra 	Ulobas spørreundersøkelse fra 2025	 	
Betydningen av 	BPA 	for funksjonshemmedes	 arbeidsdeltakelse underbygges av 	følgende sitat 	om 	
hvordan livet hadde blitt 	etter at 	kommunen innvilget BPA	 (Uloba, 2024)	. 	
«Før jeg fikk BPA var livet mitt helt kaotisk 	og utrygt. Jeg hadde ikke jobb, ikke orden på det 	
praktiske eller det sosiale. Nå jobber jeg 100 prosent, deltar der jeg kan og kan stille opp for andre. 
Jeg er et helt annet menneske».	 	
For enkelte kan altså BPA medføre at de går fra	 å ikke delta i arbeid i det hele tatt til å ha en 	
fulltids	- eller deltidsstilling. For andre kan BPA bidra til at de har mulighet til å gå opp i 	
stillingsprosent. 	På spørsmål om hva 	respondentene 	ønsker å endre på i hverdagene sine, 	
uttrykker flere	 et ønske om endret arbeidsdeltagelse. 	Dette gjelder både de som har BPA med 	
Helt uenig	
8%	Delvis uenig	
7%
Delvis enig	
24%	Helt enig
61%	
0
5
10
15
20
25
30	
0-5
timer	
6-10
timer	
11-15
timer	
16-20
timer	
21-25
timer	
26-30
timer	
31-35
timer	
36-40
timer	
41-45
timer	
45
timer
eller
mer	
Antall

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	50	 	
 
tilstrekkelig timetall for sitt behov, de som har BPA med for få timer etter sine behov og 
funks	jonshemmede som ikke har BPA. Sistnevnte gruppe kan motta andre tjenester som 	
tradisjonelle helse	- og omsorgstjenester, 	funksjonsassistanse	 og 	Navs Mentorordning	. Figur 	4.7 	
viser 	at 	flere 	har et ønske om å enten 	begynne å jobbe, eller å jobbe mer enn de gjør i dag. 	
Andelen som vil starte i ordinært lønnet arbeid	 eller som vil jobbe mer enn de gjør i dag, er høyere 	
blant de som ikke har BPA eller som har BPA med for få timer til å dekke sitt assistansebehov, enn 
blant de som har BPA med tilstrekkelig timevedtak. 	Dette bygger opp under viktigheten av BPA	 	
for funksjonshemmedes arbeidsdeltagelse	. 	
Figur 	4.7 	Ønsker du å endre hva du gjør i hverdagene dine? (Du kan velge mer enn ett 
svaralternativ)	. Svaralternativer knyttet til arbeidsliv.	 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på 	data fra Ulobas spørreundersøkelse fra 2025	 	
Merknad: Andel 	av alle respondenter i gruppen som valgte hver	t av svaralternativene.	 	
Også tidligere litteratur støtter opp under at 	BPA kan bidra til økt arbeidsdeltakelse	. I 	
dissensalternativet, som legger til grunn at BPA skal gjelde fra første 	assistansebehovtime og 	
uavhengig av alder, vil 	antall personer med BPA og BPA	-timer per bruker trolig øke. Her ser vi på 	
ulike scenarioer for 	hvor stor økning dette kan gi i arbeidsdeltakelse per bruker, og 	verdien av 	
dette. 	Som illustrert av sitatet over, kan 	BPA medføre at en person går fra 100 pst. uføretrygd til 	
100 pst. arbeidsdeltagelse. Vi v	urderer imidlertid at dette gjelder 	ytterst få, og at økningen i 	
stillingsprosent for de aller fleste vil være godt under 	dette. 	Videre vil endringen i 	
arbeidsdeltagelse 	avhenge av om timegrensen reduseres til 20 timer per uke, eller 	retten skal 	
gjelde fra første time. 	Økt arbeidsdeltagelse som følge av økt mulighet til høyere utdanning, 	
omtales i kapittel 	4.3.3.2	 om utdanning. 	 	
Rett til BPA	 fra første time	 (timegrensen fjernes)	 	
Sammenlignet med 	nullalternativet vil en	 situasjon med rett til assistanse fra første time, medføre 	
en betraktelig økning i antall BPA	-brukere og timevedtak per bruker. 	For 	nærstående	 som har ytt 	
ubetalt assistanse	 som har redusert deres arbeidsdeltagelse, legger vi til grunn at 	
0	
0.02
0.04
0.06
0.08
0.1
0.12
0.14
0.16
Andel	
Har BPA - nok timer
Har BPA - for få itmer
Har ikke BPA

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	51	 	
 
dissensalternativet vil øke arbeidsdeltagelsen tilsvarende 	antall timer ubetalt assistanse som 	
erstattes av BPA	, oppad begrenset til 37,5 timer per uke	. 	
Pedersen & Kjelsaas (2021) kvantifiserte brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge. 
Studien anslår a	t antall tapte årsverk 	for pårørende over 	18 år befinner seg i intervaller 9000	-	
18000	 per år	. Estimatet inkluderer pårørendeinnsats til syke, funksjonshemmede og 	
rusavhengige. 	Videre anslås det at mellom 	376	 000 og 752	 000	 pårørende over 18 år i 2020 var 	
eller kunne vært en del av arbeidsstyrken i Norge.	 Vi er her kun ute etter arbeidsinnsats for 	
nærstående til personer som kvalifiserer for BPA, dvs. 	personer med langvarig assistansebehov 	
på minst to år	, med behov for minst 25/32 timer per uke	 (se Tekstboks 	3.1 for nærmere 	
beskrivelse	). 	
4.3.3.2	 	Utdanning	 	
Utdanning gir nyttevirkninger både for enkeltindividet og for samfunnet. 	For den enkelte kan den 	
opplevde nytten av utdanning	 oppleves omtrent like stor, uavhengig av alder. 	På samfunnsnivå 	
vil det derimot være langt større nytte å hente fra utdanning av unge personer, som har flere år 
foran seg i arbeidslivet. 	I vurderingen av samfunnsnytten av utdanning, vurderer vi derfor nytten 	
for personer i ulike aldersgrupper. 	For personer i pensjonsalder vurderer vi at 	nytten er begrenset 	
til 	den selvopplevde nytten	. 	
Vi antar at funksjonshemmede uten kognitiv svikt kan 	dra	 særlig stor nytte av 	høyere utdanning	, 	
sammenlignet med funksjonsfriske	. Dette kommer av at det finnes 	stor variasjon 	yrker som krever 	
utdanning,	 og hvor 	det er mulig å gjøre tilpasninger	 i arbeidshverdagen for personer som 	
opplever behov for dette.	 Yrker som ikke krever høyere utdanning er i større grad fysiske yrker 	
som snekker	e, ufaglærte helsearbeidere, 	rørlegger osv	. For personer med funksjonshemming kan 	
utdanning derfor være 	viktigere for arbeid	sdeltagelse enn for andre personer. 	Dette støttes blant 	
annet i 	(Legard, El	-Amrani, & Gleinsvik, 2023)	. 	
4.3.3.3	 	Deltagelse i sosiale arenaer	 	
Blant respondentene 	som enten ikke har BPA eller som har 	for få BPA	-timer etter sitt behov, 	
oppgir hhv. 	56,3 og 	47,4 pst. at de ønsker å delta mer sosialt. Dette er betydelig høyere andeler 	
enn blant 	personer som har fått dekket sitt BPA	-behov, hvor	 26,8 pst. ønsker å delta mer sosialt. 	
Også for de andre 	svaralternativene 	ønsker en lavere andel av 	de som har dekket sitt BPA	-behov 	
å gjøre endringer i hva de gjør av sosiale aktiviteter i hverdagen.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	52	 	
 
Figur 	4.8 	Ønsker du å endre hva du gjør i hverdagene dine? (Du kan velge mer enn ett 
svaralternativ)	. Svaralternativer knyttet til deltagelse i sosiale arenaer.	 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på	 data fra	 Ulobas spørreundersøkelse fra 2025	 	
«Den betyr at jeg kan prioritere det som er viktig for meg	, og være den personen jeg er».	 	
Kilde: 	NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt	 	
4.4	 	Anslått nytte av forutsatte virkninger for arbeidsdeltagelse 	 	
Vi har anslått 	de samfunnsøkonomiske konsekvensene av økt arbeidsdeltagelse 	som følge av 	
dissensforslaget. Dette er gjort ved hjelp av nåverdiberegninger over 10 år der det er forutsatt at 
de som kommer i arbeid det første året, fortsetter i sine stillinger i 10 år. 	Anslagene er usikre 	
gjennom flere ledd, det er 	usikkert hvor mange som vil ta i bruk BPA	-ordningen, videre er 	det 	
usikkert hvor mange av de som tar ordningen i bruk som vil komme arbeid	. Samme usikkerhet 	
gjelder for nærstående. Funksjonshemmede har lavere arbeidsdeltagelse 	enn befolkningen 	for 	
øvrig	. 	Arbeidskraftsundersøkelsen fra 2020 viser at funksjonshemmede ha	dde en 	
arbeidsdeltagelse på 40 prosent mens den øvrige befolkningen hadde en arbeidsdeltagelse på 70 
prosent. 	 	
En samfunnsøkonomisk analyse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet i 2023 	(Legard, El	-	
Amrani, & Gleinsvik, 2023)	, viser at en 15 prosent økning i sysselsetting blant personer med 	
funksjonsnedsettelse over en tiårsperiode vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på nesten 27 
milliarder. 	Beregningen	 tar utgangspunkt i en økning i sysselsettingen fra 38 prosent til 43 	
prosent.	 Analysen viser at økt sysselsetting i tillegg vil ha innvirkninger på helse og redusert bruk 	
0
0.1
0.2
0.3
0.4
0.5
0.6	
Andel	
Har BPA - nok timer
Har BPA - for få itmer
Har ikke BPA

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	53	 	
 
av helsetjenester. Effekten på helsetilstand hos personer bygger på en antagelse om reduksjon 
av negative effekter av arbeidsledighet og risiko for langtids uførhet.	 	
BPA	-ordningen har en smalere målgruppe som kun representerer en liten andel av 	alle 	
funksjonshemmede som inngår i analysen nevnt over. Vi har 	beregnet virkningen av at flere for 	
utvidet BPA	-ordningen sånn at de kan øke egen arbeidsinnsats, og at rettigheten utvides sånn at 	
flere BPA og dermed også muligheter til å delta i arbeidslivet eller å øke 	den arbeidsinnsatsen de 	
har i dag. Vi har lagt oss på konservative anslag, det vil si vi har brukt nedre sannsynlige estimat 
som inngangsdata for beregningene. Res	ultatene vises i tabellen under. Merk at tabellen oppgir 	
nåverdi	 over 10 år for de som øker sin arbeidsdeltagelse det først	e året tiltaket for virkning. 	
Tallene er dermed ikke direkte 	sammenlignbare	 med kostnadene som er beregnet i 	neste 	
delkapittel. 	 	
Tabell 	4.1 	Samfunnsøkonomiske virkninger av økt arbeidsdeltagelse 	 	
Økt arbeidsdeltagelse blant:	 	Kilder og vurderinger 	 	Netto nåverdi 
over 10 år, 
millioner kroner	 	
Voksne BPA	-brukere	 	Økt arbeidsdeltagelse for eksisterende BPA	-brukere 	
mellom 25 og 66 år med 	6 timer per uke i 	
gjennomsnitt som følge av at rettighet innfris	 	
3 140	 	
Bruker som omfattes av 
utvidelse av rettigheter i 
dissensforslaget 	 	
Det er lagt til grunn at 200 personer vil benytte BPA 
timer til arbeidsdeltagelse tilsvarende 20 prosent 
stilling eller økning i stillingsprosent 	 	
300	 	
Familiemedlemmer til BPA	-	
brukere	 	
Det er godt dokumentert at BPA er viktig for at 
foreldre til 	barn med funksjonsnedsettelse 	
(herunder kognitiv funksjonshemming	) skal kunne 	
delta i arbeidslivet som ønsket. Det er lagt til grunn 
at 50 prosent av barn under 17 år med BPA har en 
foreldre som går ut i fulltidsstilling som følge av at 
rettigheten innfris. 	 	
3 210	 	
Samfunnsøkonomisk 
gevinst 	 	
 	6 650	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 
I beregningene har vi tatt utgangspunkt i en beregningsteknisk forutsetning om at personer som 
er avhengig av assistanse for å komme seg til arbeid og/eller være i en arbeidssituasjon, trolig 
som gruppe gi lavere produksjon enn gjennomsnittet, enten som fø	lge av lavere produktivitet 	
eller 	lavere 	stillingsandel. Det legges derfor til grunn at 	årslønnen tilsvarer 75 prosent av 	
gjennomsnittlig 	årslønn	 for de som er i arbeid	. Summen av p	ersone	r som kommer i arbeid eller 	
øker sin stillingsandel som følge av til	taket, er regnet om til fulltidsårsverk. 	 	
Produksjon antas 	å være lik lønnskostnadene dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale 	
kostnader. Det legges til grunn at lønnen 	tilsvarer 	gjennomsnittlig 	årslønn	, justert for 	
stillingsandel	, og at arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader samlet tilsvarer 30 prosent av lønnen.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	54	 	
 
 
Det legges til grunn en gjennomsnittlig uføreytelse, og den samfunnsøkonomiske kostnaden av 
uføretrygd tilsvarer skatte	-finansieringen av utbetalt uføretrygd (20 prosent). 	 	
Budsjettgevinsten er summen av direkte skatter og avgifter av arbeid (36,1 prosent av 	årslønn	) 	
og netto uføreytelse (uføretrygd fratrukket 18,7 prosent skatt). I beregningene benyttes det en 
kalkulasjonsrente 	på	 4 prosent, i tr	åd med Finansdepartementets rundskriv R	-109/21	. 	
Lønnskostnader og uføreytelse realprisjusteres med 0,5 prosent, som tilsvarer det langsiktige 
anslaget for vekst i BNP per innbygger i siste Perspektivmelding (Meld. St. 31 (2023	-2024)).	 	
Beregningsforutsetingene er de samme som er brukt i NOU 2021:12 Om grunnlaget for 
verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien, men med oppdaterte 
inngangsdata og realprisvekst fra siste Perspektivmelding. Vi har brukt gjennomsnittlig	 	
stillingsandeler beregnet fra Ulobas tilstandskartlegging fra 2024 som grunnlag	 for 	
nullalternativet	. Virkningene som er beregnet er dermed økningen fra dagens sitasjon. 	 	
Beregningene av 	den samfunnsøkonomiske	 verdien av endret sysselsetning og endring i offentlig 	
ytelser er gjort iht	. Finansdepartementets krav gitt i Rundskriv R	-109/21 og utredningsinstruksen.	 	
Tabell 	4.2 viser beregningene på hovedposter	, og gevinsten for offentlig budsjetter. 	 	
Tabell 	4.2 	Prissatte virkninger av økt arbeidsdeltagelse av dissensforslaget	. Nåverdi 10 	
år. 	 	Gevinst 
produksjon 	 	
Gevinst 
redusert 
skattefinans
ieringskostn
ad av 
uføretrygd	 	
Samlet 
samf.øk 
gevinst 	 	
Budsjett
gevinst 	 	
Voksne BPA	-brukere øker arbeidsinnsatsen 	
med 6 timer i gjennomsnitt 	 	
2 850	 	290	 	3 140	 	1 970	 	
Brukere som 	omfattes	 av utvidet rettigheten 	
øker 	arbeidsinnsatsen	 	
270	 	40	 	300	 	220	 	
Familiemedlemmer til nærstående øker 
arbeidsinnsatsen med en full stilling per 
person under 25 år 	 	
2 830	 	370	 	3 210	 	2 310	 	
Sum 	 	5 950	 	700	 	6 650	 	4 500	 	
 	
4.5	 	Kostnadsvirkninger	 	
Kostnadsvirkningene av en utvidelse av 	BPA	-ordningen 	kan grovt sett deles inn i 	virkningene som 	
følger av arenautvidelse og virkningen som følge av å fjerne d	en nedre timegrensen. 	Våre 	
kostnadsestimater er basert på forutsetningene 	presentert i 	Tabell 	3.4 og 	Tabell 	4.3. Videre 	
påvirkes kostnadsvirkningene av to motstridende effekter. 	På den ene siden vil 	utvidet rett til BPA 	
medføre at 	personer som i dag mottar annen personlig assistanse vil dreie 	tjeneste	etterspørselen

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	55	 	
 
sin 	over ti	l BPA. Dette bidrar til en kostnadsbesparelse fordi 	timekostnaden for BPA er lavere enn 	
den gjennomsnittlige timekostnaden for annen personlig assistanse	 (jf.	 kapittel 	4.2	). 	I 	
beregninge	ne	 har vi lagt til grunn at mellom 25 pst. og 75 pst. 	av etterspørselen etter annen 	
personlig assistanse 	fra personer berør	t 	av dissensforslaget	, 	erstattes av 	BPA. 	
Kostnadsbesparelsene 	avhenge	r av andel	en	 av annen personlig assistanse som erstattes med BPA.	 	
Dette er samme forutsetninger som er brukt i NOU 2021:11. 	 	
På den andre siden vil utvidede 	rettigheter 	medføre at 	BPA	-brukere	, både 	de som har BPA i dag 	
og eventuelle nye brukere, 	i snitt 	vil ha rett til flere timer 	enn de ville hatt i dagens situasjon 	
(nullalternativet). 	Den gjennomsnittlige økningen i 	berettigede	 assistansetimer kommer av	 at: 	
1. økt omfang av 	BPA innen ulike arenaer	 gir	 arenaspesifikke økninger i assistanse	timer (både 	
for personer som i dag har BPA og annen personlig assistanse)	, og	 	
2. arenautvidelse medfører at flere har rett til og velger BPA fremfor annen personlig 
assistanse, og at 	disse 	etter dissensforslaget 	har rett på fle	re assistansetimer enn de har i 	
dag.	 	
Vi har lagt til grunn at en gjennomsnittlig BPA	-bruker med utvidelsene foreslått i dissensforslaget 	
avhengig av alder 	vil få mellom 	1-12 timer 	ekstra per uke sammenlignet med dagens situasjon.	 	
Hvor stor den gjennomsnittlige økningen i antall BPA	-timer faktisk blir for ulike aldersgrupper vil 	
ha betydning for kostnadene knyttet til dissensforslaget. 	 	
Tabell 	4.3 	Forutsetninger for 	kostnadsberegninger	 	
Forutsetning	 	Enhetsverdi	 Enhet	 	
Timepris BPA	 	526,2	 	kr/time	 (2025	-kr)	 	
Uker/år	 	52	 	uker/år	 	
Gjennomsnittlig bistandsbehov per uke for personer med1	-24,9999 	
timer per uke	 	12,5	 	timer/uke	 	
Vektet snitt timepris annen personlig 	assistanse	 	651,8	 	kr/time (2025	-kr)	 	
Gjennomsnittlig assistansebehov 0	-15 år utenfor barnehage, skole, 	
SFO	 	39	 	timer per uke	 	
Gjennomsnittlig assistansebehov 16	-18 år utenfor vgs	 	51	 	timer per uke	 	
Gjennomsnittlig assistansebehov 19	-30 åe utenom høyere 	
utdanning	 	65	 	timer per uke	 	
Dager med behov for BPA vgs	 	200	 	dager per år	 	
Behov for BPA per dag	 	2 	timer per dag	 	
Ekstra behov timer til utdanning	 	17	 	timer per uke	 	
Studieuker per år	 	40	 	uker/år	 	
Kilde: Vista Analyse basert på NOU 2021:11	 	
 
Tabell 	4.4 til 	Tabell 	4.8 gir en oversikt over beregnede kostnader for arenautvidelse på hhv	. 	
barnehage, grunnskole og SFO, videregående skole, høyere utdanning	, samt for å fjerne 	
time	grensen.	 For hver kostnadspost representerer h	ovedalternativet 	utviklingen i antall 	berørte	 	
som vi vurderer som mest sannsynlig. 	Hovedalternativet legger til grunn at en relativt liten andel

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	56	 	
 
personer vil benytte seg av retten t	il BPA. Vi vurderer dette som en realistisk utvikling, særlig fordi 	
utviklingen frem mot 2024 var langt lavere enn tidligere antatt, og fordi 	en stor andel av 	
personene med annen personlig assistanse har et assistansebehov på 0	-9,99 timer. Ettersom 	
BPA	-ordningen organiseres og administreres av brukeren selv, 	er det sannsynligvis få i denne 	
gruppen som vil velge BPA fremfor alternativ organisering. 	 	
I hovedalternativet	 for arenautvidelse til barnehage, grunnskole og SFO	, venter vi i overkant av 	
600 berørte som består av 	både barn som i dag har BPA 	og som kun 	mottar annen personlig 	
assistanse. Dette medfører 	en 	økning i antall BPA	-timer på 	omtrent 315	 500 timer til 	388	 000 	
timer per år	, som vil gi en medfølgende kostnadsøkning på 	166,0	-204,3 millioner kroner (jf. 	Tabell 	
4.4). Beregningene er basert på at	 omfanget av BPA øker på disse arenaene	, og at barn som i dag 	
har annen personlig assistanse	 vil 	søke om BPA og 	ha rett på 6	-12 	assistanse	timer ekstra 	per uke	, 	
sammenlignet med hva de har rett på i dag	. Videre forventes 	arenautvidelsen til barnehage, 	
grunnskole og SFO å 	gi kostnadsbesparelser på 14,8	-44,3 millioner kroner som følge av antagelsen 	
om at 	25	-75 pst. av etterspørselen etter annen personlig assistanse erstattes med BPA	. 	
Tabell 	4.4 	Kostnadsvirkninger knyttet til arenautvidelse 	– barnehage, grunnskole og SFO	 	
 	Lavt estimat	 	Hovedalternativ	 	Høyt estimat	 	
 	
Nedre 
estimat	 	Øvre estimat	 
Nedre 
estimat	 	
Øvre 
estimat	 	
Nedre 
estimat	 	
Øvre 
estimat	 	
Antall berørte	 	490	 	490	 	607	 	607	 	723	 	723	 	
Antall timer	 	232 530	 	268 870	 	315 460	 	388 141	 	398 391	 	507 411	 	
Kostnad ved 
høyere timevedtak 
per bruker	* 	
122,4	 	141,5	 	166,0	 	204,3	 	209,6	 	267,0	 	
Antall timer BPA 
erstatter	 	58 750	 	176 250	 	117 500	 	352 500	 	176 250	 	528 750	 	
Kostnadsbesparelse 
ved å erstatte 
annen personlig 
assistanse med 
BPA	* 	
7,4	 	22,1	 	14,8	 	44,3	 	22,1	 	66,4	 	
*Kostnader oppgitt i millioner kroner.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Videre 	legger vårt hovedalternativ til grunn at 327 	personer i videregående	 skole	 vil berøres av 	
utvidelsene i dissensforslaget. 	Blant disse mottar i dag 216 	personer 	annen personlig assistanse, 	
mens 	111 har BPA. 	Vårt hovedalternativ tilsier at 	en arenautvidelse til videregående skole 	vil 	
medføre en kostnadsøkning som følge av økt timeantall	 blant videregåendeelever på 104,3	-139,7 	
millioner kroner. 	Denne kostnaden	 inkluderer både kostnaden som følger av 	omfanget av BPA 	
øker i videregående skole	 og 	kostnaden	 som følger av at personene som får rett til BPA i s	nitt får	 	
rett på 	6-12	 assistansetimer 	ekstra 	per uke. 	Videre ventes personer som i dag mottar annen 	
personlig assistanse å erstatte 25	-75 pst. av 	sin etterspørsel etter annen personlig assistanse med 	
BPA	-timer, som 	vil medføre en kostnadsbesparelse på 	18,0	-53,9 millioner kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	57	 	
 
Tabell 	4.5 	Kostnadsvirkninger knyttet til arenautvidelse 	– videregående skole	 	
 	Lavt estimat	 	Hovedalternativ	 	Høyt estimat	 	
 	
Nedre 
estimat	 	Øvre estimat	 	
Nedre 
estimat	 	
Øvre 
estimat	 	
Nedre 
estimat	 	
Øvre 
estimat	 	
Antall berørte	 	219	 	219	 	327	 	327	 	435	 	435	 	
Antall timer	 	121 260	 	154 941	 	198 121	 	265 482	 	274 981	 	376 022	 	
Kostnad ved 
høyere timevedtak 
per bruker	* 	
63,8	 	81,5	 	104,3	 	139,7	 	144,7	 	197,9	 	
Antall timer BPA 
erstatter	 	71 571	 	214 	713	 	143 142	 	429 425	 	214 713	 	644 138	 	
Kostnadsbesparelse 
ved å erstatte 
annen personlig 
assistanse med 
BPA	* 	
9,0	 	27,0	 	18,0	 	53,9	 	27,0	 	80,9	 	
*Kostnader oppgitt i millioner kroner.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Når det kommer til høyere utdanning, ventes 	dissensforslaget å gi en større økning i ekstra tildelte 	
timer	 enn for de andre arenautvidelsene. 	Vårt hovedalternativ legger til grunn at 1	 350 personer 	
vil bli berørt	, som vil	 medføre 	et økt timeomfang av BPA	-ordningen 	på 1,3	-1,67 millioner timer. 	
Dette vil gi en kostnad på	 682,1	-880,	9 millioner kroner. 	Denne kostnaden inkluderer	 både 	
virkningen av økt omfang av BPA på arenaen høyere utdanning, og 	at personer som får rett til 	
BPA som følge av 	arena	utvidelsen vil	 få tildelt 6	-12 timer ekstra per uke. 	Videre ventes BPA	-	
timene til personer som i dag mottar annen personlig assistanse å erstatte 25	-75% av 	assistansen 	
de har fått gjennom alternativ organisering. Dette tilsvarer en 	kostnadsbesparelse	 på 129,1	-387,3 	
millioner kroner. 	 	
Tabell 	4.6 	Kostnadsvirkninger knyttet til arenautvidelse 	– høyere utdanning	 	
 	Lavt estimat	 	Hovedalternativ	 	Høyt estimat	 	
 	
Nedre 	 	
estimat	 	
Øvre 	 	
estimat	 	
Nedre 	 	
estimat	 	
Øvre 	 	
estimat	 	
Nedre 	 	
estimat	 	
Øvre 	 	
estimat	 	
Antall berørte	 	1 199	 	1 199	 	1 350	 	1 350	 	1 653	 	1 653	 	
Antall timer	 	1 145 968	 	1 476 543	 	1 296 120	 	1 673 919	 	1 596 422	 	2 068 671	 	
Kostnad 	økt	 	
timevedtak per 
bruker	* 	
603,1	 	777,0	 	682,1	 	880,9	 	840,1	 	1 088,6	 	
Antall timer 	BPA 	
erstatter	 	899 439	 	2 698 316	 	1 027 930	 	3 083 790	 	1 284 912	 	3 854 737	 	
Kostnadsbesparelse 
ved å erstatte annen 
personlig assistanse 
med BPA	* 	
113,0	 	338,9	 	129,1	 	387,3	 	161,4	 	484,1	 	
 *Kostnader oppgitt i millioner kroner.	 	
Kilde: Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	58	 	
 
Dersom 	timegrensen for å ha rett til BPA fjernes, 	legger vårt hovedalternativ til grunn at 	1 490 	
personer vil berøres. 	Blant disse er 446 personer i aldersgruppen 0	-30 år, 740 personer i 	
alders	gruppen 31	-66 år og 304 personer i aldersgruppen 67+ år. 	I den yngste aldersgruppen 	
legger vi som tidligere til grunn at 	personer som får rett til BPA i snitt får 6	-12 assistansetimer 	
ekstra	. For personer mellom 31 og 66 år antar vi at 	gjennomsnittlig BPA	-timer per uke 	øker med 	
2-4 timer, mens vi forutsetter en gjennomsnittl	ig 	økning timetildeling på 1	-2 timer for personer 	
over 66 år. En økning i gjennomsnittlig 	antall timer per uke medfører i hovedalternativet 	en 	
kostnad på 122,1	-293,0 millioner 	kroner	. Videre vurderer vi at en fjerning av timegrensen vil gi 	
en kostnadsbesparelse tilsvarende 	30,4	-91,2 millioner kroner, BPA 	erstatter annen personlig 	
assistanse	. 	
Tabell 	4.7 	Kostnadsvirkninger ved å 	fjerne	 timegrensen	 	
 	Lavt estimat	 	Hovedalternativ	 	Høyt estimat	 	
 	
Nedre 
estimat	 Øvre estimat	 	
Nedre 
estimat	 	
Øvre 
estimat	 	
Nedre 
estimat	 	
Øvre 
estimat	 	
Antall berørte	 	791	 	791	 	1 490	 	1 490	 	2 585	 	2 585	 	
Antall timer	 	144 129	 	339 581	 	231 994	 	556 770	 	391 923	 	943 750	 	
Kostnad ved høyere 
timevedtak per 
bruker	* 	
75,8	 	178,7	 	122,1	 	293,0	 	206,2	 	496,6	 	
Antall timer BPA 
erstatter	 	128 528	 	385 583	 	242 166	 	726 497	 	420 067	 	1 260 202	 	
Kostnadsbesparelse 
ved å erstatte annen 
personlig assistanse 
med BPA	* 	
16,1	 	48,4	 	30,4	 	91,2	 	52,8	 	158,3	 	
*Kostnader oppgitt i millioner kroner.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Tabell 	4.8 gir en oppsummering av 	kostnadsvirkningene forbundet med 	klargjør	ingen av	 hvilke 	
gjøremål, aktiviteter og oppgaver BPA 	skal kunne 	brukes til. 	Arenautvidelser	 gir 	et økt behov for 	
BPA	-timer for 	at funksjonshemmede skal ha mulighet til å delta på disse arenaene, eller kunne 	
gjøre nye oppgaver og aktiviteter ved hjelp av BPA. 	Av tabellen fremgår det at 	økt tjenestetid i 	
hovedalternativet vil me	dføre en kostnad på 	319,9	-763,7 millioner kroner for personer som i dag 	
har BPA, og 	en kostnad på 394,6	-838,0 millioner kroner for	 personer som i dag mottar annen 	
personlig assistanse.	 Videre ventes	 klargjøring av gjøremål, aktiviteter og oppgaver BPA kan 	
brukes til å medføre en kostnadsbesparelse på 	192,3	-476,7 millioner kroner	5 ved at BPA erstatter 	
en betydelig andel annen personlig assistanse for personer 	med annen personlig assistanse 	som 	
berøres. 	 	
 	
5 Merk at dette tallet er summen av kostnadsbesparelsene oppgitt under arenaene barnehage, grunnskole og SFO, 
videregående skole og høyere utdanning, samt fjerning av timegrensen.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	59	 	
 
Tabell 	4.8 	Kostnadsvirkninger av å klargjøre 	gjøremål	, oppgaver	 og aktiviteter	 	
 	Lavt estimat	 	Hovedalternativ	 	Høyt estimat	 	
 	
Nedre 
estimat	 	
Øvre 
estimat	 	
Nedre 
estimat	 	
Øvre 
estimat	 	
Nedre 
estimat	 	
Øvre 
estimat	 	
Antall berørte med 
BPA	 	3 692	 	3 692	 	3 692	 	3 692	 	3 692	 	3 692	 	
Antall berørte annen 
personlig assistanse	 	2 07	5 	2 07	5 	3 150	 	3 150	 	4 77	2 	4 77	2 	
Antall timer	 	607 932	 	1 451 268	 	607 932	 	1 451 268	 	607 932	 	1 451 268	 	
Kostnad ved høyere 
timevedtak per bruker 
- personer med BPA	* 	
319,9	 	763,7	 	319,9	 	763,7	 	319,9	 	763,7	 	
Kostnad ved høyere 
timevedtak per bruker 
- personer med annen 
personlig assistanse*	 	
286,7	 	600,3	 	394,6	 	838,0	 	565,3	 	1 214,8	 	
Antall timer BPA 
erstatter	 	
1 158 
287	 	3 474 862	 	1 530 737	 	4 592 212	 	2 095 942	 	6 287 827	 	
Kostnadsbesparelse 
ved å erstatte annen 
personlig 	assistanse 	
med BPA	* 	145,	5 	436,4	 	192,	3 	576,7	 	263,2	 	789,	7 	
*Kostnader oppgitt i millioner kroner.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
4.6	 	Vurdering av måloppnåelse i dissensforslaget	 	
Vi har oppsummert vår vurdering av måloppnåelse i 	Tabell 	4.1. Måloppnåelsen er delvis 	
overlappende og/eller en følge av nyttevirkningene beskrevet i 	kapittel	 4.3	.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	60	 	
 
Tabell 	4.9 	Mål og måloppnåelse (lav/middels/høy) dissensen utarbeidet av de fire 
funksjonshemmede medlemmene av BPA	-utvalget	 	
Mål	 	Vurdering av måloppnåelse 	 	
Funksjonshemmede som har behov skal ha rett til selvbestemmelse, 
og tilgang på selvbestemt og fleksibel assistanse for å kunne delta på 
lik linje med andre på følgende arenaer:	 	
 	
I eget hjem og i egen familie	 	Bedre enn i nullalte	rnativet som følge 	
styrket rettighet, og utvidelse av 
rettighetsområde. Vil fremdeles 
avhenge av forvaltningen, men 	vil 	
ikke konkurrere mot kommunale 
helse	- og omsorgstjenester 	i 	
enkeltkommuner. 	 	
I barnehage	 	 	Utvidet rettighet og dermed 
forventet måloppnåelse. 	 	
På skolen	 	Utvidet rettighet og dermed 
forventet måloppnåelse.	 	
På høyere utdanningsinstitusjoner	 	Utvidet rettighet og dermed 
forventet måloppnåelse.	 	
I arbeidslivet	 	Utvidet rettighet og dermed 
forventet måloppnåelse.	 	
I sosiale sammenkomster og på reiser	 	 	
I sivilsamfunnet, herunder idrett, kulturliv, politiske organisasjoner og 
tros	- og livssynssamfunn	 	
Utvidet rettighet og dermed 
forventet måloppnåelse.	 	
Effektmål 	– funksjonshemmede skal på samme måte som andre:	 	 	
Kunne vokse opp i egen familie. Voksne skal kunne stifte sin egen 
familie, og være likestilte partnere og foreldre.	 	
Styrket rettighet ved overføring til 
stat. Særlig viktig for ordninger med 
medarbeiderledelse. 	 	
Kunne være en likestilt del av sosialt og faglig fellesskap i 
barnehagen, på skolen og i skole	-fritidsordningen.	 	
Utvidet rettighet og dermed 
forventet måloppnåelse.	 	
Kunne velge utdanning med utgangspunkt i egne interesser og 
ressurser på samme måte som andre, og kunne flytte og bo der det 
er nødvendig for å gjennomføre valgt utdannings	-løp.	 	
Utvidet rettighet og dermed 
forventet måloppnåelse.	 	
Kunne søke på og stå i stillinger som de er interessert i og kvalifisert 
for.	 	
Utvidet rettighet og dermed 
forventet måloppnåelse.	 	
Kunne delta i selvvalgte sosiale sammenkomster, reiser og aktiviteter 
i sivilsamfunnet på tidspunkt man selv bestemmer.	 	
Utvidet rettighet og dermed 
forventet måloppnåelse.	 	
Samfunnsmål:	 	 	
Redusere offentlige utgifter til ordninger som uføretrygd, 
uførepensjon, sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP), 
sosialstønad, bostøtte, omsorgslønn og pleiepenger.	 	
Følger av forventet høyere 
arbeidsdeltagelse. 	 	
Økt skatteinngang som følge av økt yrkesaktivitet blant 
funksjonshemmede med assistansebehov og deres nærstående.	 	
Samme som over 	 	
Bedret helse hos funksjonshemmede med assistansebehov som følge 
av økt livskvalitet på grunn av økt 	selvstendighet. Bedre helse hos 	
nærstående som i dag trår til som ubetalte assistenter.	 	
Følger av flere virkninger, forventes 
betydelig virkning på dette 
målområdet.	 	
Reduserte kostnader til helsemessige utfordringer som i dag oppstår 
grunnet vedtak om for lite tjenesteomfang eller tjenester som ikke 
fremmer selvstendighet og økt livskvalitet.	 	
Samme som over

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	61	 	
 
 	
4.7	 	Oppsummering 	resultat av kostnadsberegningene	 	
Kostnadsanslag avhenger av timer per bruker, antall bruker	e, og i hvor stor grad BPA 	erstatter 	
eller kommer i tillegg til tjenestene som mottas før endring.	 Merk at de totale 	
kostnadsvirkningene ikke gis direkte av summering av hver kostnadspost 	i Tabell 	4.4 til 	Tabell 	4.8 	
da dette ville medført dobbelttelling. 	 	
Våre beregninger viser: 	 	
• 	Lavt estimat	: 748	,6 mill. kroner til 	1 79	7,0	 mill. kroner	 	
• 	Hovudalternativ	: 817,6	 mill. kroner til 2	 089,3	 mill. kroner	 	
• 	Høyet	 estimat	: 930,9	 mill. kroner til 	2 550,6	 mill. kroner 	 	
Nåværende og nye rettigheter innfris. Resultatene er beheftet med usikkerhet om 
adferdsendring hos bruker, tildelte timer og grad av substitusjon	 med øvrige tjenester. Vi viser til 	
NOU vedlegg 1 for	 beskrivelse av 	den metodiske tilnærmingen. 	Beregningen er dokumentert i et 	
eget vedlegg som kan gis ut på forespørsel. 	 	
4.8	 	Sammenstilling av nytte og kostnader	, og betingelser for 	
gevinstrealisering 	 	
Vi har 	sammenstilt nytte og kostnader, både prissatte og ikke	-prissatte virkninger. Verdimatrisen 	
er benyttet i denne sammenstillingen, men vi viser til gjennomgangen i kapittel	 4.3	 for 	en 	
grundigere redegjørelse av nyttevirkningene, med tilhørende begrunnelser og 
vurderingsgrunnlag.	 	
I det vi omtaler som et forbedret nullalternativ, har vi lagt til grunn at det iverksettes tiltak for å 
bidra til 	realisering av dagens lovfestede rettigheter. Dette kan for eksempel gjøres ved å styrke 	
tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere, for eksempel ved å redusere innslagspunktet.	 	
Vi vurderer dette som en lite treffsikker og kostnadseffektiv løsning, men tiltaket forventes likevel 
å ha en viss effekt.	 Dissensforslaget innebærer, i motsetning til det helhetlige forslaget i NOU, at 	
ordningen overføres til statlig nivå. Det inkluderer også lovendringer som vil styrke BPA som et 
likestillingsvirkemiddel.	 	
Overføring av ansvaret fra kommune til stat, og en lovendring der BPA tas ut av helselovgivningen, 
er 	den vesentligste forklaringen bak forskjellig nytte og gevinstrealisering i dissensforslaget og det 	
helhetlige forslaget i NOU	 2011:21.	 	
Det er godt dokumentert at kommunene ikke evner å følge opp rettighetsperspektivet som ligger 
til grunn for ordningens formål og den lovfestede rettigheten.	 Evalueringer og undersøkelser viser 	
at det ikke er grunnlag for å anta at kommunene fremover vil kunne følge opp en ytterligere 
utvidelse av rettigheten	. 	
En videreføring av dagens organisering innebærer derfor stor risiko for vedvarende ulikheter 
mellom kommunene, og at dagens rettigheter fortsatt ikke vil bli fulgt opp i tråd med lovens 
formål.	 Det helhetlige forslaget i NOU 2021:11 vil kreve at kommunene kompenseres for

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	62	 	
 
merkostnadene de utvidede rettighetene vil gi. Dette må 	skje	 gjennom kommunenes 	
inntektssystem. 	 	
Utover lovfesting av rettigheten, klager til statsforvalter og såkalt «vennlig dytting», samt en 
eventuell styrking av kompensasjonsordningen eller etablering av nye tilskudds	ordninger	, er det 	
vanskelig å se hvilke virkemidler som kan sikre at ordningens formål vil bli fulgt opp i større grad 
fremover enn det som er realisert til nå.	 	
I likhet med en lang rekke utredninger og evalueringer av BPA	-ordningen som er gjennomført i 	
løpet av de siste 25 årene, konkluderer vi med at BPA er et kostnadseffektivt og treffsikkert 
virkemiddel.	 Når BPA	-ordningen brukes i henhold til sitt formål, realiseres intensjonen og gir nytte 	
for individet i form av likeverd og likere muligheter til samfunnsdeltakelse	, på linje med resten av 	
befolkningen.	 Like muligheter gir også økt samfunnsdeltakelse på flere arenaer: skole, arbeidsliv, 	
utdanning, kultur, idret	t, politikk og fritidsaktiviteter. Dette gir positive helsegevinster for 	
individet, samtidig som det frigjør ressurser i et belastet helsevesen.	 	
BPA fremstår dermed som et svært treffsikkert virkemiddel. Når kostnadene ved BPA	-timer til 	
bruker også er lavere enn kostnadene ved tilsvarende timebruk produsert gjennom de 
kommunale helse	- og omsorgstjenestene, vurderes BPA også som kostnadseffektivt. 	Problemet i 	
dagens situasjon er at rettigheten innskrenkes 	i form av at det tildeles for få timer, 	og at ikke alle 	
som har rettigheten og som søker om BPA	, får denne ordningen. 	Dissensforslaget som vi har 	
utredet, bidrar til at rettighetene i større grad in	nfris. I tillegg utvides 	arenaene og målgruppen 	
slik at flere f	år muligheter til å ta del i ordningen og med det utløse potensielle 	velferdsgevinster 	
for seg selv og andre.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	63	 	
 
Tabell 	4.10	 	Sammenstilling av nytte og kostnadsvirkninger i tre 	alternativer	 	
 	Dissensforslag 	 	NOU 2021:11 Forslag	 	Forbedret 
nullalternativ 	 	
Nyttevirkninger:	 	 	 	 	
Likeverd og muligheter til å leve 
et fritt liv	 	Meget stor positiv	 	Stor positiv	 	Ubetydelig/ingen	 	
Økt deltagelse i studier, med 
økt sannsynlighet for senere 
arbeidsdeltagelse	 	Meget stor positiv	 	Stor 	positiv	 	Ubetydelig/ingen	 	
Økt arbeidslivsdeltagelse 	 	
Beregnet positiv 
verdi i egen analyse	 	 	 	
Samfunnsdeltagelse	 	Meget stor positiv	 	Middels positiv	 	Liten positiv	 	
Redusert bruk av 
helsetjenester, fysioterapi, 
sykehusinnleggelser 	mv.	 	Stor positiv	 	Middels positiv	 	Ubetydelig/ingen	 	
Redusert bruk av tvang / 
forebygge bruk av tvang 	 	Meget stor positiv	 	Liten positiv	 	Ubetydelig/ingen	 	
Økt 	arbeidsmarkedsdeltagelse	 	Meget stor positiv	 	Stor positiv	 	Liten positiv	 	
Ikke	-prissatte virkninger sitt 	
bidrag til lønnsomhet samlet 
sett (positivt/negativt)	 	
Meget stor positiv	 	Stor 	positiv	 	Liten positiv 	 	
Prissatte kostnader, årskostnad	 
748,6	 til 2,5	 mill. 	
kroner 	 	
 630,5 til 1539,4 mill.	 	
kroner	 	
500 til 1000 mill.	 	
kroner	 	
Kilde: Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	64	 	
 
Referanser	 	
DFØ. (2025, 06 04). 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	. Hentet fra 	
https://dfo.no/fagomrader/utredning	-og	-analyse	-av-statlige	-	
tiltak/samfunnsokonomiske	-analyser/veileder	-i-samfunnsokonomiske	-analyser	 	
Econ Pöyry. (2009). 	Borger	-/brukerstyrt personlig assisatnse i et samfunnsøkonomisk perspektiv, 	
Econ	-rapport nr 2009	-026.	 	
Ervik, R., Grimsrud, G. M., Kjerstad, E., & Lindén, T. S. (2020). 	Suksess eller katastrofe? 	
Utviklingstrekk etter rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).	 NORCE 	
Samfunnsforskning.	 	
Ervik, R., Kjerstad, E., Lindén, T. S., & Rubecksen, K. (2017). 	Rettighetsfesting av BPA 	- store 	
forventninger, betinget suksess.	 Bergen: Uni Research Rokkasenteret.	 	
Ervik, R., Kjerstad, E., Skogedal Lind	én, T., & Ru, K. (2017). 	Rettighetsfesting av BPA 	– store 	
forventninger, betinget suksess.	 Rokkansenteret.	 	
Folkehelseinstituttet. (2025). 	Kommunale helse	- og omsorgsdata 	- Notat om årsdata for 2024.	 	
Handicapforundet. (2017). 	En undersøkelse av hvordan funksjonshemmede opplever brukerstyrt 	
personlig assistanse (BPA).	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet . (2020). 	NOU 2020: 1 Tjenester til personer med 	
autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom .	 Norges offentlige 	
utredninger 2020: 1.	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet. (2000). 	Ot.prp. nr. 8 6 (1999	-2000) Om lov om endring i lov 13. 	
desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (brukerstyrt personlig assistanse.	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet. (2011). 	Kostnadsberegninger av utvidet bruk av brukerstyrt 	
personlig assistanse.	 Oslo: Helse	- og omsorgsdepartementet.	 	
Helse	- og omsrogsdepartementet . (2015). 	Rundskriv Nr. I	-9/2015. Rettighetsfesting av 	
brukerstyrt personlig assistanse (BPA).	 	
JAG. (2024). 	BPA i ordninger med medarbeiderledelse. Foreldre kan ikke dø!	 JAG 2924 Rapport.	 	
Kultur	- og likestillingsdepartementet. (2025, 08 09). 	FN	-konvensjonen om rettar til menneske med 	
nedsett funksjonsevne (CRPD).	 	Hentet fra Regjeringa.no: 	
https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling	-og	-mangfold/likestilling	-og	-	
inkludering/konvensjoner/fn	-konvensjonen	-om	-rettar	-til-menneske	-med	-nedsett	-	
funksjonsevne	-crpd/id2426271/	 	
Legard, S., El	-Amrani, S., & Gleinsvik, A. (2023). 	Samfunnsøkonomiske gevinster ved økt 	
sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse 	– en oppdatert analyse.	 	
Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet 	– storbyuniversitetet.	 	
Lindén, T., Ervik, R., Kjerstad, E., & Rydland, H. (2023, Årgang 26, nr. 2	-2023, s. 1	–16). BPA	-	
ordningen: en analyse av klager til Statsforvalteren før og etter rettighetsfesting. 
Tidsskrift for velferdsforskning	.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	65	 	
 
NOU. (2011:17). 	Når sant skal sies om p	årørendeomsorg.	 	
NOU. (2021:11). 	Selvstyrt er velstyrt.	 	
Pedersen, S., & Kjelsaas, I. (2021). 	Brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge.	 Oslo: 	
Menon Economics.	 	
Rambøll. (2017). 	Kartlegging av helse	- og omsorgs	- tjenestetilbudet til voksne med habiliterings	- 	
behov i kommunene.	 Rapport utarbeidet for Helsedirektoratet.	 	
Tobiassen, S. J., Fuglerud, S., Melstrøm, V. M., & Brandvik, T. L. (2021). 	Dissens til NOU 2021:11 	
Alternativt lovforslag til lov om BPA.	 	
Uloba. (2020). 	Tilstandskartlegging 2019.	 	
Uloba. (2021). 	Ulobas dokumentasjonsrapport om BPA og andre former for personlig assistanse 	
for funksjonshemmede.	 	
Uloba. (2022). 	Status for BPA 2021.	 	
Uloba. (2022). 	Tilstandskartlegging 2021.	 	
Uloba. (2024 a). 	Tilstandskartlegging 2023. Rapport til Ulobas årsmøte 2023.	 	
Uloba. (2024). 	Tilstandskartleggingen 2024 	- Status for BPA.	 Uloba.	 	
Vista Analyse . (2019). 	Kostnader og konsekvenser av forslagene til Autisme	- og touretteut	- valget.	 	
Vista Analyse rapport 2019	-42. Av Jens Furuholmen, Oscar Haavardsholm og Haakon 	
Vennemo.	 	
Vista Analyse . (2022). 	Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet.	 Oslo: Vista Analyse 	
rapport 2022/20. Av Steinar Strøm, Andreas Skulstad, og Stine Mari Godeseth.	 	
Vista Analyse. (2018). 	Likeverd og samfunnsdeltagelse 	- kostnader ved alternative løsninger. 	
Brukerstyrt personlig assistanse eller ordinære helse	- og omsorgstjenester fra.	 Oslo: Vista 	
Analyse rapport 2018	-22. Av Ingeborg Rasmussen og Steinar Strøm.

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	66

Samfunnsøkonomisk analyse av BPA	-ordningen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/30	 	67	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no