Samfunnsøkonomisk analyse av flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn

Report 2015/47

Simen Pedersen og Magnus Aagaard Skeie

Samfunnsøkonomisk analyse av flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Transport Eiendom, bygg og anlegg Fisheries and aquaculture Local and regional development
Year	2015
Report Number	47
Author(s)	Simen Pedersen Magnus Aagaard Skeie
Download	file_download (2.5 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2015/47	 	
Simen Pedersen, Pernille Parmer og Magnus Aagaard Skeie	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse 	
av flytting av molo og utdyping 	
i Engenes fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	201	5/47	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av 	molo	 og 	
utdyping i Engenes	 fiskerihavn	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-243	-0 	 	
Forfatter	e 	Simen Pedersen, Pernille Parmer og Magnus Aagaard Skeie	 	
Dato for ferdigstilling 	 18. januar 2016	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	18. januar 2016	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn og offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket avd. 	Troms og Finnmark	 utarbeidet en 	
forenkle	t samfunns	økonomisk 	analyse av	 flytting	 av 	molo	 og utdyping	 i 	Engenes	 	
fiskerihavn. Analysen er gjennomført innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista 
Analyse AS om ´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´.	 	
Arnt Edmund	 Ofstad	, Cato	 Solberg	 og R	agnhild	 Døble 	har vært K	ystverkets kontakt	-	
personer, og kommet med innspill og oppklarende informasjon i utredningsarbeidet. I 
prosjektet er det gjennomført befaring til 	Engenes	 med delt	akelse fra flere lokale 	
aktører	, og vi har også hatt 	kontakt med flere av disse og andre akt	ør	er i etterkant av 	
befaringen.	 	
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et god	t samarbeid.	 	
 
18 januar 2016	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	...............	 8 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9 	
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 ................................	...............................	 9 	
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 12	 	
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 12	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 14	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 14	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 15	 	
4 	Metode	................................	................................	................................	................................	.....................	 17	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 17	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 17	 	
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkn	inger	 ................................	................................	...............	 18	 	
4.4	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	......	 18	 	
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	............	 20	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 21	 	
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 ................................	............	 21	 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for 	trafikk til havna	 ................................	.............................	 21	 	
6.3	 	Redusert ventetid for fartøy	 ................................	................................	................................	.. 22	 	
6.4	 	Nye nær	ingsarealer	 ................................	................................	................................	..................	 22	 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 23	 	
6.6	 	Restverdi	 ................................	................................	................................	................................	.......	 23

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 24	 	
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 ................................	................................	...................	 25	 	
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 ................................	...........	 25	 	
7.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 ................................	.. 26	 	
7.4	 	Skattefinansieringskost	naden	 ................................	................................	..............................	 26	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 27	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesri	siko	 ................................	................................	..............................	 27	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 27	 	
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	.......................	 27	 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 28	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	................................	.........................	 28	 	
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen forurensing	 ................................	............................	 29	 	
8.7	 	Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	...............................	 30	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	................................	................................	.. 31	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 31	 	
9.2	 	Samlokalisering av fartøy	 ................................	................................	................................	.......	 31	 	
9.3	 	Reetablering av fiskemottak	 ................................	................................	................................	. 32	 	
10	 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	....	 33	 	
10.1	 	Prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 33	 	
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.......	 34	 	
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.............	 35	 	
10.4	 	Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte virkninger	 ...................	 35	 	
10.5	 	Samlet vurdering	 av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	.............	 35	 	
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	...........................	 36	 	
11.1	 	Ka	lkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 36	 	
11.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 37	 	
11.3	 	Analyseperiode	 ................................	................................	................................	...........................	 37

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	............	 38	 	
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 38	 	
11.6	 	Økt fartøysaktivitet i fiskerihavna	 ................................	................................	......................	 39	 	
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	. 42	 	
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 42	 	
12.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 43	 	
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 43	 	
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 ................................	..............	 43	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 44	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 ................................	................................	................................	..............................	 45	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.....	 19	 	
Tabell 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 	
Engenes fiskerihavn, nåverdi i 2022 i milli	oner 2016	-kroner	 ................................	..........	 34	 	
Tabell 10.2	 	Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	..............................	 34	 	
Tabell 12.1	 	Vurdering av måloppnåelse	 ................................	................................	.........................	 42	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1	 	 Kart og flyfoto 	over influensområdet	 ................................	................................	.............	 9 	
Figur 2.2	 	 Kart 	over Engenes fiskerihavn og næringsliv i havna*	 ................................	.........	 10	 	
Figur 2.3	 	 Kart 	med reisevei ti	l nærmeste aktive fiskemottak fra Engenes havn	 ...........	 11	 	
Figur 3.1	 	 Kart 	med lokalisering av deltiltakene i Engenes havn	 ................................	..........	 16	 	
Figur 5.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 	2013, samt 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 20	 	
Figur 6.1	 	Skissemessig framstilling av planlagte næringsarealer tilknyttet Engenes 	
havn	 	 ................................	................................	................................	................................	......................	 22	 	
Figur 8.1	 	 Kart over fiske og akvakultur ru	ndt Engenes	 ................................	...........................	 27	 	
Figur 8.2	 	 Kart 	over kulturminner i Engenes havn	 ................................	................................	.....	 28

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 8.3	 	 Kart 	over områder for sedimentprøver i Engenes havn	 ................................	......	 29	 	
Figur 10.1	 	Prissatte samfunnsøk	onomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (i 	
2022) i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......	 33	 	
Figur 11.1	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 36	 	
Figur 11.2	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 37	 	
Figur 11.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik analyseperiode, i millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 38	 	
Figur 11.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investeringskostnader, i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	....	 38	 	
Figur 11.5	 	Nåverdi (2022) av prissatt n	ettonytte ved lavere og høyere trafikkvolum, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 39	 	
Figur 11.6	 	«Break even»	-kurve 	– kombinasjoner av ekstra anløp per år og verdi per 	
anløp som	 gjør at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt	 ................................	............	 40	 	
Figur 11.7	 	«Break even»	-kurve 	– kombinasjoner av sannsynlighet for etablering av 	
fiskemottak og nødvendig antal	l ekstra anløp per år som gjør at tiltaket er 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt	 ................................	................................	................................	.....	 41

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Flytting av	 eksisterende 	molo	, oppføring av ny molo	, utdyping 	i havnebassenget og 	
farledsmerking i Engenes fiskerihavn	 gir en negativ prissatt nettonytte for samfunnet på 	
102	 millioner kroner. Tiltaket gir flere virkninger som ikke er prissatt	, og noen som ikke 	
vurderes i KVIRK	 (blant annet verdien av å samlokalisere f	iskefartøy	 og reetablere 	
fiskemottak	). Samlet sett må disse virkningene ha en årlig verdi på 	5,1	 millioner kroner 	
for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. 	Vår vurder	ing er at det er lite 	
sannsynlig at den årlige verdien av virkningene som ikk	e er prissatt og ikke vurdert i 	
KVIRK	, er store nok til å gjøre tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt. 	Vurderingen er 	
gjennomført ut fra en referansesituasjon der fiskemottaket, som ikke vært i ordinær 
drift siden midten av 1990	-tallet, ikke blir reetablert.	 	
Nåverdien av samlet prissatt nytte er 	cirka 3	 millioner kroner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til verdi av nye næringsarealer. De	n viktigste prissatte kostnad	en er 	
investeringskostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	om lag 105	 millioner kroner. 	
Vi 	har identifisert to ikke	-prissatte virkninger. Tiltaket 	vil bidra til opprydding av for	-	
urensede sedimenter og kan ha negativ innvirkning på naturmiljøet.	 	
Utfallet av analysen er 	lite	 følsomt 	for endringer i kalkulasjonsrente, reallønnsvekst, 	
levetid og tr	afikkvolum. Følsomheten er 	noe større for 25 prosent 	endring i 	
investeringskostnaden	. Den største usikkerheten er knyttet til hvor mye ekstra fartøys	-	
aktivitet tiltaket vil utløse i Engenes	, noe 	som blant annet vil avhenge av om det blir 	
etablert fiskemott	ak i havna	. Figur A viser kombinasjoner av nødvendig betalingsvilje 	
per anløp og antall ekstra anløp til Engenes per år som gjør at tiltaket er samfunns	-	
økonomisk lønnsomt, senere omtalt som «break even»	-kurven. I analysen finner vi at 	5 	
700	 kroner kan vær	e et anslag for maksimal betalingsvilje per fartøys	anløp. Det 	
innebærer at tiltaket minst må utløse 	900	 anløp per år for at tiltaket kan sies å være 	
samfunns	økonomisk lønnsomt. 	Til sammenligning er det registrert 1	 596 anløp til 	
fiskerihavna i løpet av 2	014.	 	
Figur 	A 	«Break even»	-kurve 	– kombinasjoner av ekstra anløp per år og verdi 	
per anløp som gjør at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt	 
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
I tillegg til de samfunnsøkonomiske virkningene 	er v	år vurdering er at tiltaket 	kan ha 	
posit	ive ring	virkninger	 for lokalsamfunnet	. 	 "Break even"	-	
kurve
Anslag på 
maksimal 
betalingsvilje 
per anløp	
0	
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
18 000
20 000	
 -	 200	 400	 600	 800	 1 000	 1 200	 1 400	 1 600	 1 800	 2 000	
Verdi per anløp	
Antall ekstra anløp til Engenes fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
1 	Prosjektark	 	
Prosjektarket oppsummerer resultatene fra vår vurdering av 	tiltaket i Engenes fiskeri	-	
havn	. Beregnin	gsforutsetningene som ligger til grunn for hovedalterna	tivet er dokumen	-	
tert i avsnitt 4.4	. Tiltaks	alternati	vet er beskrevet i avsnitt 3.2.	 	
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	0,0	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	4,0	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	0,0	
Restverdi	-0,9	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	3,0	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	86,2	
Vedlikeholdskostnad	-0,5	
Reinvesteringskostnad	0,3	
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	1,7	
Skattefinansieringskostnad	17,2	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	104,9	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-101,9	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	0,0	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	-	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	+	
Landskap/estetiske tjenester	0,0	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	-1,18	-101,9	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-1,19	-101,3	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-1,18	-102,6	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	-1,18	-101,9	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	-1,18	-101,9	
Levetid 40 år	-1,17	-100,9	
Levetid 100 år	-1,29	-110,9	
Investeringskostnad - 25 prosent	-1,18	-76,0	
Investeringskostnad + 25 prosent	-1,19	-127,7	
Trafikkvolum +10 prosent	-1,18	-101,9	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	-1,18	-101,9	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn
Hovedmålene med tiltaket i Engenes fiskerihavn er å legge til rette for flere hjemmehørende fartøy, gjøre havna
tryggere og utvikle eksisterende næringer i havna. Målene oppnås ved å flytte og forlenge eksisterende molo, bygge en ny molo ved innseilingen, 
utdypning av havnebassenget, samt installere sjømerker på moloene. 
Investeringkostnader 81,2 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader -0,2 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 86 mill. kroner
Investeringskostnaden er fratrukket merverdiavgift. 
Ny reguleringsplan for Engenes havn på høringsrunde oktober til desember 2015 
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -101,9 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 5,1 mill. kroner.	
104,9	
3,0	
-101,9	
-150 ,0
-100 ,0
-50,0
0,0
50,0
100,0
150,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2 	Bakgrunn	 	
Kystverket har gjennom	ført et forprosjekt (Kystverke	t, 2015) 	om 	flytting av eksister	-	
ende molo og utdyping i Engenes fiskerihavn. Engenes er en liten bygd nord i Ibestad 
kommune, ut mot Vågsfjorden, med c	irka 50 innbyggere. Det er et aktivt næringsområde 	
tuftet på maritime næringer som tradisjonelt fiskeri, fiskemottak, havbruk og i den 
senere tid	, turisme. Havna 	har	 anløp av hurtigbåt fra Harstad og Tromsø. 	 	
Havna er i dag skjermet av en molo, se høyre de	l av figur 2.1. 	Denne gir ikke god nok 	
skjerming til den sørligste kaia. Utfordringene er spesielt knyttet til sjø fra nordvest til 
øst	-nordøst	. Moloens plassering gjør at det skjermede arealet i havnebassenget er 	
relativt lite, og at innseilingen er trang	. Dessuten gir dagens dybder i havna, på mellom 	
tre og fem meter, utfordringer for fartøyene i hjemmeflåten med størst dypgang. 	I dag 	
anløper hurtigbåten 	Engenes	 på utsiden av moloen, ved utstikkeren som er synlig på 	
figur 2.1 nedenfor. 	 	
2.1	 Plan	- og influenso	mråde	 	
Analysen bas	erer seg på gjennomføring av fire	 deltiltak for utbedring av dagens 	
situasjon i Engenes fiskerihavn, som utredet 	i forprosjektet (Kystverket, 	2015) De 	
aktuelle deltiltakene er flytting	 og forlengelse	 av eksisterende molo, oppføring av en 	
sekundærmolo f	ra landsiden øst for havna, utdyping i havnebassenget og merking av de 	
nye moloene med indirekte belysning. 	Figur 2.1 viser stedets p	lassering regional	t, 	
markert med svart ring 	i det	 venstre	 bildet	, og h	avnas umiddelbare omgivelser	 på det 	
høyre	. Deltiltakene er nærmere beskrevet i avsnitt 3.2.	 	
Figur 	2.1 	Kart	 og flyfoto 	over	 influensområdet	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS. 	 	
2.2	 Interessenter og 	beskrivelse av tiltaksområdet	 	
Tiltaket i 	Engenes	 fiskeri	havn har et potensial for å generere både positive 	og negative 	
virkning	er for de næringsaktørene som 	er lokalisert	 i havna	. I det følgende beskriver vi

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
kort de viktigste virksomhetene 	som kan tenkes å	 bli påvirket av tiltaket.	 I kapittel 6, 7 	
og 8 kommer vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke hver av interessentene.	 	
Figur 	2.2 	Kart 	over	 Engenes	 fiskerihavn og næringsliv i havna	* 	
 	
*Kartet gir 	ikke 	et 	fullstendig bilde av næringslivet i 	Engenes	 fiskerihavn, men viser de 	bedriftene 	som står 	
sentralt i denne analysen.	 Kilde:	 Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS	. 	
Andørja Adventures AS (1)	 	
Bedriften eier fire hytter 	nord for havnebassenget	 og tilbyr overnatting, utleie av fritids	-	
fiskebåter og fiskeopplevelser til turister	. 	
Kommunens servicestasjon (2)	 	
Kommunalt bygg med brannstasjon og venterom for hurtigbåt.	 	
Nordsild havfiske AS (	3) 	
Bedriften med tilhørighet til Engenes eier fiskefartøyet	 «Nordsild» på 27,4 meter, som 	
fisker etter torsk, hyse, sei, lodde og NVG	-sild. N	ordsild er tilknyttet flere fisefartøy	-	
rederier.	 	
Tidligere fiskemottak (	4) 	
Fiskemottaket har ikke vært i ordinær drift siden midten av 1990	-tallet,	 ifølge daglig 	
leder i Sea 	Eco	 (omtalt under)	 som eier bygget. Driften bestod i flekking av hvitfisk for 	
tørking, og sløying for videre transport. I tillegg ble det en periode utført slakting av laks	 	
ved mottaks	anlegget	. 	
Sea Eco AS	 (5) 	
Sea Eco AS driver ko	nsulentvirksomhet innen havbruk, og leverer blant annet tjenester 	
innen 	miljørådgivning.	 Selskapet	 eier	 bygget	 merket 3	 på kartet i figur 2.2.	 og har sitt 	
kontor der. Det har 	tidligere 	vært fiskemottak i første etasje	. I andre etasje	 leier de ut 	
kontorplas	ser til andre selskaper. Første etasje i bygget kan imidlertid 	gjenåpnes som 	
fiskemottak	 i løpet av to måneders tid 	ders	om havna utbedres. I så fall 	vurderer	 	
selskapet 	mulighet	en	 for	 å bygge	 et foredlingsmottak ved	 et nærliggende nærings	-	
område i 	Bussevika	, som ligger cirka	 1,4 kilometer unna	 Engenes	. 2	
Tidligere fiskemottak	4	
Kommunens servicestasjon	
4	
2	
5	Sea Eco AS	
6	Midnattsol	AS	
A	
6	7	
A	Arctic Aqua AS	
5	
Anløpskai	for hurtigbåt	
7	
3	
3	Nordsild	havfiske AS	
1	Andørja Adventures AS	
1	
8	
Servicestasjon/lager for fiskere	8

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Midnattsol	 AS (	6) 	
Selskapet eier vertshuset sør på kaia	, hvor det drives restaurant og utleie av fem 	
leiligheter med plass til seks personer i hver. 	I tillegg h	ar de møterom	 med tilhørende 	
fasiliteter og 	utleie av 	fritids	fiskebåter til turister.	 	
Arctic Aqua	 AS (	7) 	
Arctic Aqua er et	 av 12 visningssentere for norsk havbruk	. V	isningssenter	et er lokalisert 	
i Midnattsols lokale og 	formidler 	informasjon	 om norsk havbruk.	 I tillegg til 	
visningssenteret 	tilbys	 tur	 ut til deres oppdrettsanlegg øst for havna. 	Bedriften selger 	
også 	sightseeing	-turer med RIB	 (gummibåter med stivt skrog 	- Rigid Inflatable Boat)	. 	
Annet næringsliv i nærområdet	 	
Engenes havn 	anløpes av hurtigbåt 	som går 	på strekningen Tromsø 	- Harstad. 	Hurtig	-	
båten har 	fire	 anløp per dag. I tillegg til bedriftene beskrevet over	, vil vi også	 nevne 	
lakseslakteriet på Breivoll	 og Kleiva fiskefarm	. Breivoll Marine Produkter AS produserer 	
lakseprodukter i stor skala. Dette gir samarbeids	- og utviklingsmulighe	ter til et 	
eventuelt	 operativt	 fiske	mottak på Engenes. 	Kleiva fiskefarm driver oppdrett av laks i 	
området	, har hovedkontor på Engenes	 og selger 	laks på det internasjonale marked	et.	 	
Det tidligere fiskemottaket, markert med 2 i figur 2.2, har ikke vært ope	rativt de senere 	
årene. Nærm	este fiskemottak er Sjøfisk AS på Bjarkøy, en sjøreise på 31 kilometer fra 	
Engenes mot nordvest, og Petters Sjømat AS på Sørvik, en sjøreise på 38 kilometer mot 
sørvest.	 Disse stedene er vist på kartet i figur 2.3 nedenfor.	 Iføl	ge fiskelagslederen er 	
Torsken Havprodukter 	i Torsken kommune 	det nærmeste alternative fiskemottaket	 for 	
fiskerne i Engenes. Det begrunnes med at mottaket både har god kapasitet og tar imot 
slike	 produkter som de fleste av fiskerne i Engenes tilbyr. Torske	n Havprodukter ligger 	
cirka 62 kilometer fra Engenes	. 	
Figur 	2.3 	Kart 	med reisevei til nærmeste aktive fiskemottak fra Engenes havn 	 
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
2.3	 Utløsende behov	 	
Ifølge Kystverket (2015) 	er 	det 	flere faktorer som utløser behovet for forbedringer i 	
Engenes 	fiskeri	havn	. For det første 	ble det 	mudret for nær fiskemottaket	 ved forrige 	
utdyping av havnebassenget	, noe 	som resulterte i ustabil grunn for fiskebruket, 	som e	r 	
markert med 2 i figur 2.2. Løsningen ble å tilføre grove steinmasser som motvekt. Dette 
har imidlertid redusert seilingsdybden til den gamle allmenningskaia 	på sørøstsiden av	 	
fiskebruket og til den private kaia innerst i havna	, noe som har redusert havna	s 	
anvende	lighet.	 	
For det andre 	er 	dybde	n i resten av fiskerihavna på mellom tre og fem meter, noe som 	
gir 	utfordringer for fartøyene med størst dypgang	 som ønsker å benytte seg av havna	. 	
Fiskefartøyet Nordsild, med dypgang på 4,3 meter, berører grunnen i 	havnebassenget 	
ved største fjære. 	 	
For det tredje gir 	plasseringen av eksisterende molo en trang innseiling og mindre 	
skjermet havneareal enn ønskelig. Engenes er i dag hjemmehavn for en rekke 
fiskefartøy, hovedsakelig med lengder opp til 38 meter, begrens	et av havnas be	-	
skaffenhet. Ibestad kommune mener havna vil få økt betydning i deres 	fram	tidige 	
regionale næringsliv ettersom sjømatnæringen og offshorebasert virksomhet vil kreve 
nær	het til god havneinfrastruktur.	 	
2.4	 Mål	 	
Regjeringens overordnede mål for tran	sportsystemet er: «Et transportsystem som er 	
sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet».	 	
Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er transportsystemets 
primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hens	yn som skal tas ved utviklingen av 	
dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet om fram	komme	-	
lighet), klima og miljø):	 	
 	Framkommelighet	: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet	 	
 	Transportsikkerhet	: Redusere 	transportulykker i tråd med nullvisjonen	 	
 	Klima og miljø	: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et 	
lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser	 	
For hvert hovedmål er det etappemål som uttrykker mål for planperioden. 	 	
Relevante etappemål for framkommelighet:	 	
 	Transportsystemet skal bli mer robust og pålitelig	 	
 	Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	
 	Transportkostnader for godstransport skal reduseres, de ulike transport	-	
midlenes fortrinn utnyttes og mer gods 	overføres fra vei til sjø og bane	 	
Relevante etappemål for transportsikkerhet	: 	
 	Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
 	Unngå ulykker med akutt forurensning	 	
Etappemål for klima og miljø	: 	
 	Redusere klimagassutslippene i tråd med Norges 	klimamål	 	
 	Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
 	Begrense tapet av naturmangfold	 	
Kystverket, avd. 	Troms og Finnmark	, har 	formulert 	effektmålene for tiltaket 	på følgende 	
måte 	(Kystverket, 2015):	 	
 	Bedre regularitet og mindre ventetid ved anløp	 av havna	 	
 	Sikrere anløp av havna	 	
 	Enklere og sikrere manøvrering i havna	 	
 	Redusert fare for grunnberøring	 	
 	Redusert behov for vedlikeholdsmudring

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
3 	Alternativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet 
å gjennomføre tiltaket i 	Engenes	 fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk lønnsomt 	
hvis vi kan sannsynliggjøre at nettonytten av å gjennomføre tiltaket (tiltaks	alternat	ivet) 	
er større enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets 	virkning	 på hver 	
enkelt nytte	- og kostnadsvirkning. Utgangspunktet er at 	virkning	en skal vurder	es ut fra 	
referansealternativet. Når man vurderer 	virkning	en av en nytte	- eller kostnads	-	
virkninger	 ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidra til redusert n	ytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller reduserte 
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller 
økte kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle 	
relevante nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å 	
summere opp alle	 gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har 	
man beregnet den samlede netto nytte	virkning	en av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle 	virkning	ene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK. KVIRK	 legger til 	
rette for	 en kvalit	ativ vurdering av flere av disse 	virkning	ene. 	Dette er	 virkning	er på 	
ulykkes	risiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen 	virkning	er 	er (foreløpig) 	ikke 	
inkludert i	 KVIRK. Disse 	sistnevnte	 virkning	ene er systematisert og 	omtalt	 slik at de 	
sammen med de prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	ene gjør det mulig for beslutnings	-	
taker 	å sannsynlig	gjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og 	ventet 	utvi	kling framover	, uten	 tiltaket,	 	
som tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fiskerihavn	a skal være 	
beskrevet i avsnitt 3.2 og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel	 5. Kystverket har 	
utviklet prognoser for skipstrafikk. KVIRK ivaretar pr	ognosene ved at nytte	virkning	er 	
som avhenger av antall fartøyer og fartøysammensetning korrigeres i tråd med 
prognosene. Metodikken er dokumenter	t i Pedersen og Magnussen (201	5). 	
I KVIRK vurderes effekten av hver nytte	- og kostnads	virkning	 sammenlignet med	 	
referanse	alternativet. Det innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostnads	-	
komponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne 
rapporten skal dokumentere alle vurderinger som er gjort. Ved å lese disse 
vur	deringene får man en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og 	
ventes å være i framtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet. 	 	
Ifølge Finansdepartementet (2010) skal referansealternativet inneholde de vedlike	-	
holdsinv	esteringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være 	
reelt. I vurderingen av Kystverkets vedlikeholds	- og re	investeringskostnader, avsnitt

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
7.2, gis en vurdering av disse kostnadene. Beskrivelsen av referansealternativet skal 
også in	kludere en beskrivelse av andre vedtatte investeringer i influensområdet. 	 	
Samtaler med lokale informanter har fortalt oss at det ikke er	 andre investeringsplaner i 	
fiskerihavna	 enn	 de som 	inngår i 	tiltaksalternativet.	 Referansealternativet for å vurdere 	
virkninger av tiltaket i Engenes fiskerihavn er derfor videreføring av dagens molo, 
dybdeforhold og merking. 	 	
Fiskemottaket i Engenes har ikke vært i ordinær drift siden midten av 1990	-tallet. 	
Lokale informanter vi har snakket med	, har vært opptatt av at Kystverkets tiltak kan 	
utløse en reetablering av fiskemottaket. Vi legger derfor opp til å vurdere virkningene ut 
fra en referansesituasjon uten fiskemottak. 	 	
3.2	 Tiltaksalternativet	 	
Tiltaket 	består 	av 	fire	 deltiltak. Deltiltakene er:	 	
 	Deltiltak 1 	– Flytting av eksisterende molo.	 	
 	Deltiltak 2 	– Oppføring av en sekundær	 molo øst for havna.	 	
 	Deltiltak 3 	– Utdyping i havnebassenget.	 	
 	Deltiltak 4 	– Merking med indirekte belysning på 	flyttet og 	ny molo. 	 	
I det følgende gis en detaljert beskrivels	e av deltiltakene og kart over influensområdene.	 	
Deltiltak 1 innebærer å flytte eksisterende molo len	ger ut 	(for å 	skape et større havne	-	
basseng) 	og forlenge den noe. Den nye moloen er merket med A, B, C 	i figur 3.1 nedenfor	, 	
og 	vil bli 	250	 meter	 lang.	 Den	 nye moloen vil	, ifølge Safetec (2015),	 beskytte havna mot 	
sjø fra nordvest til nordøst, samt 	mot 	havbølger	 som kan oppstå ved nordvestlig vær. 	
Ved etablering av den nye moloen anbefales det i den geotekniske rapporten (Multi	-	
consult	, 2015) at man mudrer n	ed til fast grunn i en renne med minimum ti meter	s 	
bredde langs yttersiden av moloen	, for å 	fjerne	 den bløte leiren som befinner seg der nå. 	
Etablering 	av moloen 	på fast grunn vil sikre 	dens	 stabilitet. 	Renna er merket med M i 	
figur 3.1, og avgrenset av li	lla linjer. 	 	
Deltiltak 2 innebærer oppføring av en 	ekstra	 molo	 ut fra landsiden øst for dagens 	
innseiling til havna. Denne vil legges i nordlig retning	 og er	 merket med E i figur 3.1. 	Den 	
andre	 moloen vil bli 	70 meter	 lang, og vil skjerme havna for 	vind	sjø 	(båra) 	skapt av vind	 	
fra øst	. 	
Deltiltak 3 innebærer utdyping 	av	 havnebassenget. Områdene merket I, J, K og L i figur 	
3.1 skal utdypes til henholdsvis 	-7,3, 	-6,3, 	-5,3 og 	-4 meter	. 	
Deltiltak 4 innebærer merking av de nye moloene med indirekte belysni	ng. Det er 	
aktuelt med grønn LA	-IB	1 på nordre hovedmolo 	(M) 	og rød LA	-IB på 	den	 nye 	molo	en	 	
(E)	. 	
 	 	
 	 	 	
1 Lanterne med indirekte belysning.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
 Figur 	3.1 	Kart 	med lokalisering av deltiltakene i Engenes havn	 	
 	
Tegnforklaring:	 	
A – Ny mol	o, øvre lag	 	
B – Ny molo, 	hovedfylling	 	
C – Ny molo, 	underfylling	 	
D – Utfylling ved kai	 	
E – Sekundærmolo	 	
F – Utfylling ved allmenningskai	 	
G – Utdyping til 	-4 m. LAT	 	
H – Moloen består fra ytterste 	
landfeste dagens kai og innover	 	
I – Utdyping til	 -7,3 m. LAT	 	
J – Utdyping 	til 	-6,3 m. LAT	 	
K – Utdyping til 	-5,3 m. LAT	 	
L – Utdyping til 	-4,0 m. LAT	 	
M 	– Mudret renne på havbunnen 	
langs moloen, bredde 10 m. 	 	
 	
Kilde: Kystverket (2015), bearbeidet av Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
4 	Metode	 	
4.1	 Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er	 knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike 	
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom ulike formål, enten de foretas 
på administrativt eller politisk pl	an, er velbegrunnede og gjennom	tenkte. For å kunne 	
foreta en f	or	nuftig prioritering	, må konse	kvensene av alternative tiltak være	 undersøkt 	
og godt dokumentert.	 	
Hovedformålet med 	en 	samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge, synliggjøre og 	
systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike 
konsekvenser omfatter 	blant annet	 kostnader som belastes offentlige budsjetter	 og	 	
inntekts	- og kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv	, i tillegg 	
til virkninger	 for miljø, helse og sikkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å	 systematisere informasjon på. Bruk av en 	
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike 
tiltak. De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør 
i størst mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystv	erket er nyttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 	
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning 	
av prissatt nytte og kostnader av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis tiltak ikke 
gjennomf	øres (referanse	alternativet). Den beregnede prissatte nettonytten suppleres 	
med 	en vurdering i form av 	verbal beskrivelse	 og	 eventuelt 	kvantifisering og/eller bruk 	
av 	fysiske indikatorer	 for ikke	-prissatte virkninger.	 	
Dersom den prissatte nytten overstige	r kostnadene, og det ikke er vesentlige negative 	
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser for 
hver	t av de aktuelle alternativene.	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens 
verdi) av fr	amtidige nytte	- og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien 	
beregnes me	d utgangspunkt i valgt analyseperiode og kalkulasjonsrente. 	Analyse	-	
periode	n angir i denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av nå	-	
verdien. 	Kalkulasjons	renten er det årlige avkastningskravet til tiltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnus	sen (201	5) for en mer omfattende beskrivelse av sam	-	
funns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
4.2	 Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analyser innenfor Kystverkets virkningsområde skal 
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). 
KVIRK 	v1.0	6, modellversjon som benyttes til å vurdere dette tiltaket, er dokumenter	t i 	
Pederse	n og Magnussen (201	5). Modellen er utviklet i henhold til DFØ og Kystverkets 	
veiledere i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2014; Kystverket, 2007)	, og	 KVIRK 	
v1.06	 legger til grunn beregnings	forutsetningene anbefalt av i Finansdepartementets

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
rundskriv om p	rinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser 	
(Finans	departementet, 2014). Levetiden av tiltaket er satt lik 75 år, i tråd med 	
anbefaling fra Vennemo (2011). 	Denne versjonen 	av KVIRK har 	implementert nye tids	- 	
og distanse	avhengige kal	kulasjonspriser for fiske	fartøy, ut	arbeidet av Pedersen (2014).	 	
Dette er en forskjell fra tidligere versjoner.	 	
4.3	 Prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	er	 	
Som nevnt over	, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, mens andre er 	
vanskeligere å finne p	risen på. I KVIRK 	v1.06	 inngår følgende henholdsvis pris	satte og 	
ikke prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem nyttevirkninger for 
fiskerihavnprosjekter:	 	
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og 	nødkaier	 	
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
 	Redusert ventetid for fartøyer	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystverkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
For de 	virkning	ene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å p	rissette i KVIRK 	v1.06	, er 	
modellrammeverket tilpasset å vurdere syv 	ikke	-prissatte 	virkninger	. Disse er:	 	
1. Endret ulykkesrisiko	 	
2. Virkninger for fiske og akvakultur	 	
3. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
4. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)	 	
5. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
7. Virkninger for landskap/estetiske tjenester	 	
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostnads	virkning	ene for det 	
aktuel	le tiltaket er dokumentert i kapittel 6, 7 og 8.	 	
4.4	 Beregningsforutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede beregningsforutsetninger for analysen	, se tabell 	4.1.	 Det 	
vises til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK 	v1.06	 (Pedersen og Magnussen, 	2015	) for 	
ytterligere 	presisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente	** 	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 årene 
etter 2012, 3 prosent fra og med 	år 41 til og med år 	
75 og 2 prosent etter det	 	
Sammenstillingsår	 	2022	 	
Kroneverdi	 	2014	 	
Analyseperiode	 	40	 år 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år:	 	
 	
 Kostnader	 	0 	
 Nytte	virkning	er som innebærer spart tid	 	1,3 	
 Øvrige nytte	virkning	er 	0 	
* Begrunnelse for valg 	av beregningsforutsetningene er gjengitt i Pedersen og Magnussen (201	5). **Gis en 	
definisjon i avsnitt 	11.1.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
5 	Trafikkdata	 	
Ifølge 	AIS	-statistikk	, som 	fortløpende 	registrere	r lok	alisering	 for fartøy 	ved hjelp av en	 	
AIS	-sender 	om bord, 	ble det i løpet av	 201	4 gjennomført 	1 596	 anløp til 	Engenes	 fiskeri	-	
havn.	2 Det tilsvarer cirka 	fire	 anløp per døgn.	 Fordi	 fiskefartøy og andre fartøy under 15 	
meter ikke er pliktige til å være utstyrt med AIS	-sender	, gir ikke statistikken et 	
fullstendig bilde. Siden det ikke er etablert et fiskemottak i havna	, har vi heller ikke 	
muligheten til å komplementere med antall landinger fra mindre fiskefartøy fra 
Fiskeridirektoratets landingsstatistikk. 	 	
Figur 	5.1 	viser anlø	p for ulike fartøyskategorier i	 løpe	t av 2014	 og deres g	jennom	-	
snittlige bruttotonnasje. 	Figuren viser at 	1 318	 anløp ble gjennomført av	 passasjerskip, 	
126	 av 	andre servicefartøy (i all hovedsak Kleiva fiskefarms servicefartøy Astrøingen)	, 	
96 av fiskefartø	y, 	47 med ukjent fartøyskategori, 	fem av stykkgodsskip	, to av	 andre 	
servicefartøy	, ett av kjøle	-/fryseskip og ett av andre offshorefartøy.	 Fiskefartøyene 	
hadd	e i gjennomsnitt en lengde på 20,1	 meter, mens gje	nnomsnittlig bruttotonnasje for 	
passasjer	skip	, stykkgodsskipet, andre servicefartøy, kjøle	-/fryseskip og andre offshore	-	
fartøy 	var lik h	en	holds	vis 342, 1	 791, ikke registrert, 1	 218 og 347. 	 	
Figur 	5.1 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike 	fartøyskategorier i løpet av	 	
2013, samt	 gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
 	
*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde 	(meter	), mens	 alle andre fartøyskategorier	 er målt i 	
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.06	 	
 	 	 	
2 AIS	-registreringer inkluderer fartøy over 15 meter. Fartøy under 15 meter er ikke pålagt å være utstyrt 	
med AIS	-sender, men en 	økende andel har slike sendere.	 342	
0	20	0	
1791	
1218	
347	
0	0	0	0	0	0	0	0	0	
0
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600
1 800
2 000	
0	
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i 	
meter for fiskerfartøy)	
Årlig antall anløp til fiskerihavnen	
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 	
KVIRK 	v1.06	, dokumentert i Pedersen og Magnussen (201	5), legger til rette for pris	-	
setting av fem nytte	virkning	er, se avsnitt 	4.3. Disse prissatte nyttevirkningene be	-	
handles i dette kapi	ttelet. 	Ikke alle prissatte nytte	virkning	er lar seg vurdere i KVIRK. 	
Disse 	virkni	ng	ene gjennomgås i kapittel 	9. 	
6.1	 Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 	
Samtaler med lokale informanter har fortalt oss at reduserte reisekostnader er den 
potensielt vik	tigste samfunnsøkonomiske virkningen av tiltaket i Engenes fiskerihavn.	 	
Det skyldes 	at 	økt dybde og rolighet i havnebassenget kan utløse flere anløp og ligge	-	
døgn fra fiskefartøy som ellers 	ville benyttet s	eg av andre alternative havner.	 	
Tiltaket kan også utløse bygging av mer kai som tiltrekker seg flere fiskefartøy. 	Ibestad 	
kommune 	skal etter planen 	sende ny reguleringsplan for Engenes havn ut på høring i 	
oktober 2015. De venter endelig vedtak av denne i desember. Med forbehold om de 
innspill som måtte komme under høringsrunden	, har	 kommune	n planlagt	 å bygge 	320 	
meter	 med ny kai	 i Engenes 	fiskeri	havn 	hvis	 Kystverkets 	tiltak	 iverksettes	. Dette øker 	
sann	synligheten for at flere fiskefartøy vil anløpe og legge seg i havna. I denne 	
sammenheng må vi ikke glemme at bygging av kai vil påvirke kostnadene, som 
prinsipielt må m	edregnes i en samfunnsøkonomisk analyse.	 	
Det siste momentet som taler for økt fartøysaktivitet i Engenes fiskerihavn	, er at 	
fiskemottaket som ble lagt ned på midten av 90	-tallet blir reetablert.	 I dag brukes 	
bygget, som er eid av Sea Eco, til laboratorium.	 Bedriften 	uttrykker 	at dersom 	havna 	
utbedres og råstoffgrunnlaget kan forventes å bli 250	-400 tonn fisk per år	, vil de 	
vurdere å 	re	-etablere fiskemottak	et. Dette kan	, ifølge Sea Eco	, bli realisert 	i løpet av 	
halvannen måneds tid. Kostnaden 	av reetablering	en 	vil være relativt lav sammenlignet 	
med en investering i nytt fiskemottak, fordi grunnlagsinvesteringen allerede er gjort 
gjennom bygget som står der. 	Det er også verdt å nevne at Kystverkets tiltak kan utløse 	
etablering av et 	levendelagringsanlegg i Eng	enes. 	 	
Det er utfordrende å anslå Kystverket tiltak 	betydning for 	økt fartøysaktivitet i Engenes 	
fiskerihavn. Det skyldes både at det er usikkert hvor 	mange	 fartøy som vil komme til 	
Engenes som følge av Kystverkets tiltak isolert sett	, og eventuelt som føl	ge av økt 	
kaitilbud og 	eventuelt som følge av 	mulighet til å lande	/levendelagre	 fisk i havna. For å 	
ta hensyn til 	at virkningen er reell	, men at 	omfanget av virkningen er	 meget 	usikker	, har 	
vi valgt å behandle virkningen nærmere i 	del	kapittel 11	.6. 	
6.2	 Reduse	rte reisekostnader for trafikk til havna	 	
Ifølge Safetec (2015) 	antas 	tiltaket 	å øke roligheten i havnebassenge	t. Det 	taler for 	
mindre drivstoffbruk under manøvrering i havna. Samtidig vil innfarten fra nord	-	
nordvestlig retning bli marginalt lenger	 fordi	 fartøyene må gjøre en sving rundt den 	
foreslåtte moloen som er noe lenger enn dagens molo. 	Vår vurdering er at disse 	
virkningene er 	relativt små 	sammenlignet med	 totale reisekostnader. 	Sett i sammenheng 	
med at de trekker i hver sin retning	, er vår vurderi	ng 	at tiltaket 	ikke 	vil	 medføre 	en 	
nevneverdig endring i	 reisekostnader	 for dagens trafikk til havna	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
6.3	 Redusert ventetid for 	fartøy	 	
Ifølge lederen i Straumen fiskerlag er det ingen ventetid i havna i dag. 	De store 	
fartøyene, for eksempel Nordsild, varsler	 sin ankomst i god tid slik at andre fartøyer om 	
nødvendig kan flyttes før de	 store	 anløper. Tiltaket vil 	derfor 	ikke ha noen innvirkning 	
på ventetid for anløp. 	 	
6.4	 Nye næringsarealer	 	
Ibestad kommune 	send	te, som nevnt under avsnitt 6.1,	 ny reguleringsplan for	 Engenes 	
havn ut på høring i oktober 2015. 	De forventer endelig vedtak	 av denne	 i desember. 	Med 	
forbehold om 	de	 innspill 	som måtte komme 	under høringsrunden	, har k	ommunen	 	
planer om å realisere nytt nærings	areal	 i og rundt havna 	ders	om 	Kystverkets 	tiltak 	
gjennom	føres. 	Ste	in 	til de nye moloene	 skal tas ut	 i Ånderkleiva, 	som befinner seg 	
omtrent én kilometer øst for havna. Her planlegger kommunen et 15	 000 kvadratmeter 	
stort næringsareal	, som skal realiseres 	ved å planere grunnen etter at steinen er tatt ut	. 	
I selve havneområdet er det i dag arealer som kommunen ønsker å istandsette som 
næringsarealer. 	I tilknytning til disse arealene	 planlegge	s det utfyllinger i strandsonen. 	
Se figur 6.1 for en skissemessig 	fram	stilling av aktuelle lokasjoner for de nye nær	ings	-	
arealene i havna og i Ånderkleiva. Ifølge teknisk sjef i kommunen pla	nlegges realisering 	
av inntil 5 	000 kvadratmeter næringsareal i havna, hvorav omtrent 4	 000 kvadratmeter 	
er eksisterende areal. Det gir omtrent 1	 000 kvadratmeter nytt areal i havna.	 Vi har 	
beregnet nytte og kostnader av det nye	 areal	et i havna, samt hele det ny	e arealet i 	
Ånderkleiva, 	altså 	totalt 16	 000 	m2, ved	 beregning av nytte	n av 	og	 kostnade	r 	ved	 	
næri	ngsareal som følge av tiltaket. 	 	
Figur 	6.1 	Skissemessig 	fram	stilling av planlagte næringsarealer tilknyttet 	
Engenes havn	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
Ved hjelp av KVIRK verdsettes 16	 000 m	2 nytt næringsareal i Ibenes kommune til 4 	
millioner 2016	-kroner.	 	
6.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
Hurtigbåten mellom Harstad og Tromsø anløper Engenes fire ganger daglig	. Engenes 	
ligger	 på den no	rdvestlige tuppen av Andørja, og kaia er 	eksponert for vær og vind fra 	
Vågsfjorden. Dette	 kan skape	 utfordring f	or 	hurtigbåten	 ved	 anløp	. Rederiet som drifter 	
hurtigbåten anslår at det i gjennomsnitt er mellom 15 og 20 kansellerte avganger hvert 
år. Kanselleringene er imidlertid ofte grunnet d	årlige værforhold over	 Vågsfjorden,	 	
Hurtigbåten vil da kansellere anløpet 	til Engenes 	uavhengig av forholdene ved kaia i 	
Engenes. En annen årsak til kanselleringer av anløp til Engenes er ifølge rederiet 
kastevinder fra fjellet bak havna. En ny molo vil ikke kunne påvirke 	effekten av 	kaste	-	
vindene fra land mot havna. 	 	
Selv om tiltakene i Engenes havn kan bidra til at kaiforholdene forbedres, og at 
hurtigbåten kan legge til ved en roligere havn innenfor m	oloen, er omfanget av forbedret	 	
regularitet	 usikkert. I tillegg er det	 ifølge Kystverket	 ikke avgjort hvorvidt kaia sk	al ligge 	
utenfor eller innenfor moloen. 	 	
Hurtigbåtens kansellerte anløp til Engenes er per i dag forårsaket av flere forhold som er 
uavhengig av 	foreslått 	tiltak i havna.	 Hvorvidt ny moloen vil forbedre regulariteten til 	
Hurtigbåten er derfor usikkert. 	Vi 	velger derfor	 ikke 	å prissette denne effekten. 	 	
6.6	 Restverdi	 	
Moloene og utdypingen forventes å ha en levetid på minst 75 år. Dette gjør at de samme 
årlige nytte	- og kostnads	virkningene som finner sted i analyseperioden på 40 år også vil 	
påløpe fra år 41 	til 75. Den neddiskonterte verdien av denne nytten	 og kostnaden	, kalt 	
restverdi, er beregnet til totalt 	minus 	0,9	 millioner kroner i 2022.	 Årsaken til at 	
restverdien er beregnet til å være negativ er at det kun påløper økte vedlikeholds	- og 	
reinvesteringsk	ostnader (omtalt nærmere i delkapittel 7.2) fra år 41 til 75.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 	
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene 	av	 et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressursbruk verdsettes v	ed hjelp av kalkulasjonspriser.	 	
Finansdepartementet (	2014	) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som s	kal 	
brukes i samfunns	økonomiske analyser:	 	
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer m	ed privat virksomhet, benyttes 	
følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: Brutto reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, 	arbeidsgiveravgift og sosiale 	
kostnader.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merverdiavgift, men inklusiv avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.	” 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til prise	r 	
uten merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 
virkninger.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 
generelle skatter, den såkalte skattefinansieringskostnaden.	3 De	nne kostnaden skiller 	
seg fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (	2014	) presenterer den slik:	 	
”Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra 	
skattekrone. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal beny	ttes av alle 	
sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning 
for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.	” 	
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av 
tilta	k i 	fiskeri	havna	, berører Kystverkets og kommune	ns: 	
 	investeringer i 	utdyping	, moloer og merking	 	
 	kostnader ved investeringer	, drift	 og re	-investeringer	 i kommunale og private 	
kaianlegg og næringsarealer	. 	
Et hvert teknisk inngrep av den typen som vurderes 	her	, vil ha 	virkning	er på landskap, 	
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike 	virkning	er er i 	
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må 
ha for å akseptere dem). Denne kostnaden kan man ansl	å for større 	virkning	er ved bruk 	
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. 	KVIRK 	v1.06	 (se Pedersen og Magnussen, 	
201	5) behandler disse 	virkning	ene som ikke	-prissatte 	virkning	er. Disse 	virkning	ene er 	
vurdert i kapittel 9.	 	
 	 	 	
3 Også kalt skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
7.1	 Kystverkets 	investeringskostnader	 	
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet 
til å gjennom	føre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen	 (se avsni	tt 3	.2), innebærer til	-	
taket	 fire	 deltiltak	. 	
Kystverket 	forventer at 	den samlede 	in	vesteringskostnaden	 av å gjennomføre tiltaket 	er	 	
75,0	 millioner	 201	5-kroner 	inkludert	 merverdiavgift	. Det tilsvarer	 60,2	 millioner 	2015	-	
kro	ner eksklusiv merverdiavgift. 	Til	 dette legge	s 25 prosent usikkerhetsreserve og 10 	
prosent til fagadministrasjon. Dette gir en total investeringskostnad på 	81,2 millioner 	
2015	-kroner, eks	klusiv merverdiavgift, men inklusiv usikkerhetsreserve og fag	-	
administrasjons	kostnader. 	 	
Vårt mandat innebærer at 	sammenstillingsåret skal være 	2022 og	 at 	investerings	-	
kostnaden forventes å påløpe i 	2021.	 Den oppdiskonterte	 investeringskostnaden	 	
eksklusiv merverdiavgift	 fra	 2021	 til	 2022	, med 4	 prosent 	kalkulasjonsrente	, er lik	 86,2	 	
millioner	 2016	-kroner.	 	
7.2	 Kystverkets 	vedlikehold	s- og re	-investeringskostnader	 	
Et mål med tiltaket er å redusere behovet for vedlikeholdsmudring. Samtaler med 
Kystverket	, region Troms og Finnmark,	 forteller oss at 	tiltaket vil 	påvirke vedlikeholds	- 	
og reinvesteringskostander på følgende måte:	 	
A. Kostnadene til vedlikeholdsmudring vil reduseres	 	
B. Kostnadene til molovedlikehold vil øke	 	
C. Kostnadene til vedlikehold og reinvestering av navigasjonsinstallasjoner vil øke	 	
I det følgende gjennomgår vi de tre virkningene.	 	
A - Ifølge Kystverket er dagens 	situasjon i havna mer følsom for oppgrunning	 enn en 	
situasjon med tiltaket	. Kystverket anslår at 	vil det være nødvendig med vedlikeholds	-	
mudring	 på	 2 mill	ioner 2016	-kroner	 hvert 1	5. år 	for å opprettholde dybdeforholdene i 	
havna. Etter utdypingen 	anslås 	beh	ovet 	til 	å være c	irka 	3 mill	ioner 2016	-kroner	 hvert 	
30. år, avhengig av stabiliteten av leira.	 Levetiden er anslått til å være godt over 75 år, 	
slik at det ikke blir behov for re	-investeringer.	 	
B - Vedlikeholdskostnaden knyttet til moloene (hovedmoloen og 	den 	nye	 moloen) er ti 	
prosent av entreprisekostnaden på 	38,6	 millioner 	2015	-kroner, noe som tilsvarer 	3,9 	
millioner 	2016	-kroner. Det vil bli behov for 	å vedlikehold	e moloene hvert 50. år. Leve	-	
tiden er anslått til å være godt over 75 år, slik at det ikke 	blir behov for re	-investeringer.	 	
C - Ifølge Kystverket påløper 	det for sjømerkene	 en vedlikeholdskostnad på 7,5 prosent 	
av investerings	kostnaden på 7	00 000 	2015	-kroner	. Dette	 tilsvarer 5	3 250 2016	-kroner 	
per merke. Siden det skal settes opp to merker, vi	l vedlikeholdskostnaden være 	106	 500	 	
2016	-kroner. Disse påløper hvert femt	e år, med re	-investering hvert 20	. år. 	 	
Den neddiskonterte 	vedlikeholds	- og re	-investerings	kostnaden over analyseperioden på 	
40 år for vedlikehold av utdyping, moloene	 og 	navigasjons	installasjonene	 er 	beregnet til 	
å være lik minus 	0,2	 millioner 2016	-kroner	. En samlet negativ kostnad er ekvivalent 	
med at t	iltaket 	utløser 	en 	netto	gevinst ved spart vedlikehold og re	-investeringer.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
7.3	 Private eller offentlige investeringer som utløses av 	tiltaket	 	
Som omtalt i delkapittel 6.4 vil tiltaket i Engenes utløse 16	 000 m	2 nye næringsarealer. 	
For at arealene skal kunne bli brukt som næringsarealer	, må områdene planeres og 	
dekkes med singel eller grus. Det er usikkert hvor store kostnader som gjenst	år for å 	
realisere de nye næringsarealene. I tråd med Pedersen m.fl. (2012) legger vi til grunn en 
ekstrakostnad knyttet til planering, sikring og gruslegging på 100 kroner per m	2 	
nærings	areal. Oppdiskontert fra 2021 til 2022 tilsvarer det en samlet samfu	nns	-	
økonomisk kostnad på 1,7 millioner 2016	-kroner. 	 	
7.4	 Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansieringskostnad	en er ifølge Finansdepartementet (	2014	) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det offentlige finansieringsbehovet 
er i dette tilfelle kostnader som 	finansieres over	 statlige og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede offentlige finansieringsbehovet knyttet til tiltakene ved	 Engenes	 fiskerihavn 	
er beregnet til en nåverdi på 	86,0	 millioner 	201	6-kroner, hvilket gir en skatte	-	
finansierings	kostnad på 	17,2	 millioner 	20	16	-kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
I dette kapittelet vil vi vurdere de ikke	-pris	satte virkningene (kapittel 8.1	-8.7). En del av 	
de ikke	-prissatte 	virkning	ene er vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. 	For disse 	
gis en kort begrunnelse for dette.	 	
8.1	 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
Ifølge Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk er det ingen registrer	te ulykker i Engenes 	
fiskerihavn siden 1981. 	Safetec (2015) mener at flytting av hovedmoloen og utdyping i 	
havne	bassenget samlet sett 	gir 	en 	risikoreduksjon 	sammenlignet med dagens situasjon	, 	
da størrels	en på beskyttet havneareal og dybden i havnebassenget vil øke.	 I lys av at det 	
ikke er registrert ulykker i fiskerihavn	a siden 1981	, vurderer vi virkningen til å væ	re 	
ubetydelig (0).	 	
8.2	 Fiske og akvakultur	 	
Figur 8.	1 nedenfor viser at det 	er store fiskefelt	er	 både øst og vest	-sørvest for Engenes, 	
markert med grå skravering, 	hvor det fiskes med passive redskaper som snøre, garn, 	
teine	r eller line. 	Sør for Engenes er det e	n låssettingsplass, markert med rødt, hvor 	
fisk	en	 oppbevares levende i not til de	n er klar for levering. Øst for havna finnes et 	
akvakulturanlegg 	ved navn Ånderkleiva, hvor man har oppdrettslaks.	 Virksomheten	 	
drives av Kleiva Fiskefarm, som eies av Arctic Aqua. 	Tiltaket 	berører 	verken fiskefeltene 	
rundt Andørja eller akvakulturanlegget direkte. 	Samlet ikke	-prissatt konsekvens for 	
fiske og akvakultur 	er derfor vurdert til å være	 ubetydelig 	(0). 	
Figur 	8.1 	Kart over fiske og akvakultur rundt Engenes	 	
 	
Kilde: 	Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS.	 	
8.3	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Det finnes flere tilbud for turister i Engenes havn, som nevnt i beskrivelsen av aktørene 	i 	
avsnitt 2.2	. Et stø	rre havn	ebasseng	 vil 	kunne romme flere fritidsbåter. 	I et samfunns	-	
økonomisk perspektiv er vi interess	ert i netto	virkning	en	 av tiltaket 	for	 norsk	e turister i

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
form av økt velferd eller utenlandske turister i fo	rm av økte eksportinntekter. Vi har 	
ikke grunnlag for å si at Engenes i nasjonal og internasjonal sammenheng er et unikt 
turistmål. 	Samlet ikke	-prissatt konsekvens	 av tiltaket for rekreasjon o	g friluftsliv/	-	
turisme	 settes 	derfor 	til	 null	 (0). 	
8.4	 Kulturminner (kulturell arv)	 	
Det finnes registrerte kulturmin	ner i 	Engenes havn	, se figur 	8.2. Nord i havna finnes to 	
naust og en sjøbod i det skraverte området merket med 1.	 Sør i havna	 finnes en brygge, 	
merket med 2, som er angitt som et k	ulturminn	e 	i plankartet i reguleringsplanen for 	
Engenes sentrum. 	Bygningene 	og bryggen 	skal istandsettes og vedlikeholdes etter 	
antikvariske prinsipper.	 Samtaler med lokale aktører 	tyder på	 at tiltaket ikke vil ha 	
innvir	kning på disse kulturminnene	. V	irkningen på 	kulturminner i havna	 er derfor 	
vurder	t til	 å være 	ubetydelig	 (0). 	
Figur 	8.2 	 	Kart 	over	 kulturminner i Engenes havn	 	
 	
Kilde: Kystverke	t, bearbeidet av Vista Analyse AS. 	 	
8.5	 Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	
Ifølge Kystverket (2015) 	er 	det 	registrert følgende	 rødlistede fuglearter i Engenes:	4 	
 	Krykkje.	 Arten er kategorisert som sterkt truet.	 	
 	Vipe.	 Arten er kategorisert som nær truet.	 	
 	Teist.	 Arten er kategorisert som sårbar.	 	
 	 	 	
4 Kilde: 	www.kystinfo.no	 og 	www.artsbanken.no	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
 	Stær.	 Arten er kategorisert som nær truet.	 	
 	Sanglerke.	 Arten er kategorisert som sårbar. 	 	
I utdypingsområdet vil nåværende bunnfauna bli 	fjernet	, og vil 	ifølge Kystverket (2015) 	
reetableres raskt. En ny molo vil også raskt revegeteres med stedlige arter. Sjødeponiet 
utenfor havna dekker kun et begrenset bunnområde, så også her 	antas	 reetablering av 	
bunnfauna 	å skje raskt. 	 	
Tiltakets påvirkning på naturmiljø er noe mangelfullt utre	det i forkant av den 	
samfunnsøkonomiske analysen i Engenes. Det er kjent at det er registrert rødlistearter, 
men i liten grad vurdert hvilke virkninger tiltaket vil/kan ha på naturmiljø, inkludert 
rødlistearter, selv om Kystverket (2015) konkluderer med at	 tiltaket ikke vil medføre 	
ulemper for naturressursene i området. Det er registrert fuglearter som er sterkt truet 
og sårbare i området, og det er dermed fare for at tiltaket kan påvirke en eller flere av 
disse artene. Slik påvirkning er muligens mest aktu	ell i anleggsperioden, men virkninger 	
i anleggsperioden gir også grunnlag for å vurdere en negativ påvirkning som kan ha 
betydning for sårbare og truede arter. Så lenge det er sannsynlig/mulig at tiltaket vil ha 
en viss negativ påvirkning på en eller flere	 rødlistearter i 	anleggs	- og/eller driftsfasen, 	
har vi lagt til grunn at det gir en liten, negativ virkning. Dette er i tråd med etablert 
«føre	-var»	-prinsipp for inngrep i natur.	 Vi har derfor	 satt	 virkningen på naturmiljøet 	til 	
liten negativ	 konsekvens	 (-). 	
8.6	 Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
Det er blitt samlet inn sedimentprøver syv steder i og 	rett utenfor	 dagens 	havn	ebasseng, 	
se figur 8.3	. 	
Figur 	8.3 	Kart 	over	 områder for sedimentprøver i Engenes havn	 	
 	
Kilde: Kystverke	t (2015)

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
Miljøtilstanden 	er	, bedømt	 ut fra 	sediment	prøvene	, god, med unntak av området 	merket 	
ST	3, innerst i havna	 (jf. figur 8.4.)	. Her er miljøtilstanden klassifisert som dårlig på 	
bakgrunn av TBT	-forekomstene (Tributyltinn). 	Det	 må 	alltid 	søkes forurensnings	-	
myndigheten 	(i dette tilfelle Fylkesmannen i Troms) 	om tillatelse	 om å sette i gang 	
tiltaket 	før arbeidet med mudring, dumping	 eller utfylling	 kan påbegynnes	. Under for	-	
utsetning om at TBT	-forekomstene behandles i tråd med miljømyndighetenes krav, kan 	
dette ansees som en opprydding av forurensede sedimenter og dermed en miljø	for	-	
bedring.	 	
Samlet sett vurderer vi derfor konsekvens	en av tiltaket 	for	 forurensede sedi	menter og 	
annen forurensning til å være liten 	positiv	 (+). 	
8.7	 Landskap/estetiske tjenester	 	
Den	 nye	 moloen planlegges oppført i 	siktlinjen	 fra husklyngen litt øst for dagens 	
kai	anlegg	, så havutsikten herfra vil 	kunne 	forring	es noe. 	I et samfunnsøkon	omisk 	
perspektiv vil dette være en negativ virkning hvis de berørte opplever 	tiltaket	 som en 	
forverring 	sammenlignet med	 dagens si	tuasjon. 	Tatt i betraktning at det er få berørte, og 	
at det allerede er en fiskerihavn med molo i nær	området, har vi vurdert denne 	
virkningen som neglisjerbar i samfunnsøkonomisk forstand. 	Vår erfaring fra andre 	
analyser, 	eksemp	elvis tiltak i Myre fiskerihavn dokumentert i Pedersen m.fl. (2012),	 er 	
også 	at bosatte i kystsa	mfunn	s generelle landskapsoppleve	lse 	ofte 	i liten grad 	vurderes å 	
bli negativt påvirket av	 slike endringer	 i havneområder	. Av den grunn 	anser	 vi 	
konsekvensen av tiltaket på landskap og estetiske tjenester til å være 	ubetydelig	 (0).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at 
virkning	er som ikke er inkludert i KVIRK 	v1.06	 i utgangspunktet ikke inkluderes i 	
analysen. Vi har likevel valgt å omtale disse 	virkning	ene. Beslutningstaker vil dermed ha 	
mulighet	 til å vurdere om de nytte	- og kostnads	virkning	ene som ikke er inkludert i 	
KVIRK 	v1.06	 trekker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre 	
retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnads	virkning	 som ikke er 	
in	kludert i 	KVIRK 	v1.06	: 	
 	Trafikale 	virkning	er	 	
 	Samlokalisering av fartøyer	 	
 	Re	etablering av fiskemottak	 	
I det følgende gir v	i en kort beskrivelse av	 virkning	en	. 	
9.1	 Trafikale 	virkning	er	 	
KVIRK 	v1.06	 inkluderer ikke vurderinger av trafikale 	virkning	er som:	 	
 	Nyskapt	- og overført trafikk.	 Fiskerihavn	tiltaket	 kan bidra til	 flere fartøy til sjøs 	
uten at det blir mindre transport på land	 og/eller flere fartøy til sjøs ved at det 	
blir mindr	e transport på land. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	-	
økonomisk gevinst 	dersom	 trafikken samlet sett blir mer kostnadseffektiv eller 	
miljøvennlig.	 	
 	Mer last per båt og større båter.	 Fiskerihavn	tiltaket kan bidra til at f	artøy som 	
benytter seg av havna eller farleden kan ha større last og	/eller fartøy	størrelsen 	
kan øke over tid	. Den samfunnsøkonomiske verdien av slik tilpasning er at 	
realkapitalen blir bedre utnyttet, samt at logistikken langs kysten generelt blir 
forbedret.	 Siden modellrammeverket ivaretar Kystverkets for	ventninger om 	
framtidig fartøysutvikling	, handler denne 	virkning	en kun om diskrete endringer i 	
fartøystørrelsen som blir utløst av tiltaket.	 	
 	Redusert drivstoffbruk ved mindre bølger.	 En ny eller utvidet molo kan bidra 	
til mindre drivstofforbruk for fartøyene som skal ut av fiskeri	havna	. Mindre tung 	
sjø, spesiel	t for fartøy med retning ut av havna som kjører motstrøms, kan 	
redusere drivstofforbruket.	 	
9.2	 Samlokalisering av fartøy	 	
Lokale informanter vi har snakket med	, har vært opptatt av at etablering av den nye 	
fiskerihavna og samlokalisering av fisker	ne vil bidra til at det er attraktivt for andre 	
typer bedrifter å etablere seg der. 	Dette vil potensielt bidra til 	økt samspill mellom 	
fiskefartøyrederiene (horisontalt) som kan bidra til økt utnyttelse av stordriftsfordeler 
(kostnadsdeling) og kunnskapsspr	edning. Det ligger også et potensial til å få til økt 	
samspill i verdikjeden (vertikalt). Utstyrsleverandører og servicebedrifter kan velge å 
lokalisere seg i havna, noe som kan øke produktiviteten for fiskefartøyene (reduserte 
reisekostnader) og øke tilgj	engeligheten 	til	 viktige innsatsfaktorer (som arbeidskraft, 	
agn og utstyr).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
9.3	 Reetablering av fiskemottak	 	
Fiskemottaket har som nevnt	, ikke vært i ordinær drift siden midten 	på	 1990	-tallet, 	
ifølge daglig leder i Sea Eco (omtalt under) som eier bygget. Driften bestod i flekking av 
hvitfisk for tørking, og sløying for videre transport. I tillegg ble det en periode utført 
slakting av laks ved mottaks	anlegget. 	Lokale informanter vi	 har snakket med 	har vært 	
tydelige på at Kystverkets investering vil øke sannsynligheten for reetablering av 
fiskemottaket. I et samfunnsøkonomisk perspektiv har selve reetableringen en verdi 
hvis 	produktiviteten ved det nyetablerte anlegget er høyere enn 	alternativene, noe som 	
ikke kan prissettes uten detaljert informasjon om bedriftenes logistikk og kostnads	-	
struktur. En reetablering kan imidlertid ha innvirkning på sparte reisekostnader for 
fiskefartøyene som passerer forbi Engenes for å komme til fisker	ihavner med mottaks	-	
anlegg. Det er imidlertid usikkert om fiskemottaket i Engenes blir reetablert, hvor 
mange flere anløp etableringen genererer og hva som er verdien av de sparte reise	-	
kostnadene per anløp. For å synliggjøre dette viser vi avsnitt 11.6 hv	ilke kombinasjoner 	
av tiltakets innvirkning på sannsynlighet for etablering, økning i anløp og verdi per 
anløp som må til for at tiltaket kan sies å være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
10	 Samfunnsøkonomisk vurdering	 	
I det følgende oppsummeres alle samfunnsøkono	miske 	virkning	er som er vurdert og 	
omtalt i analysen. I avsnitt 	10	.1 gjennomgås de prissatte 	virkning	ene og i avsnitt 	10	.2 	
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til 	
å vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene. R	elevante 	virkning	er som ikke er inkludert i 	
KVIRK 	v1.06	 er oppsummert i avsnitt 	10	.3. 	I avsnitt 	10.4 synliggjør vi hvilken størrelse 	
de ikke	-prissatte 	virkning	ene må ha for at tiltaket totalt sett skal v	ære samfunns	-	
økonomisk lønnsomt. Til slutt gir vi en 	samlet vurdering av tiltaket.	 	
10.1	 Prissatte virkninger	 	
Nåverdien av t	allfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	tiltaket 	i 	
Engenes	 fiskerihavn	 er beregnet til	 104,9 	millioner kroner	. Nåverdien av tallfestet for	-	
ventet samfunns	økonomisk nytte er b	eregnet til 	3,0 millioner kroner. Differansen 	
mellom kostnader og 	tallfestet nytte	 forventes dermed å være	 minus 101,9	 millioner 	
kroner	, d	et 	vil 	si at tiltaket har en 	negativ	 prissatt 	nettonytte	. Tallene er neddisk	ontert 	
til 	2022 	og måles i 	2016	-kroner.	 	
Figur 	10.1	 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte 	
virkninger.	 	
Figur 	10	.1 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi 	(i 	
20	22	) i millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
Tabell	 10	.1 gir en oversikt over de ulike 	virkning	ene som er prissatt og deres størrelse. 	
Som vi ser fra tabellen har vi prissatt	 fire 	kostnadskomponenter og 	to 	nytte	virkning	er.	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i 	fiskerihavna bygger på 	
noen sentrale forutsetninger. I denne sammenheng er det nyttig å under	søke om 	
resultatene er robuste for partielle endringer i disse forutsetningene. Resultater fra 
følsomhets	analysen er rapportert i kapittel 	11. 104,9	
3,0	
-101,9	
-150
-100
-50
0
50
100
150
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prissatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prissatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	
KVIRK	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
Tabell 	10	.1 Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket 
i Engenes	 fiskerihavn,	 nåverdi i 2022 i millioner 2016	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner	 	
Kystverkets 	investeringskostnader	 	86,2	 	
Vedlikeholds	- og reinvesteringskost	na	der	 	-0,2	 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	1,7	 	
Skattefinansieringskostnad	 	17,2	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt 	tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	0 	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0 	
Redusert ventetid for 	fartøy	 	0 	
Nye næringsarealer	 	4,0	 	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	0 	
Restverdi	 	-0,9	 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
10.2	 Ikke	-prissatte virkninger	 	
I tabell 10.2 	gis en oppsummering av de ikke	-prissatte 	virkning	ene og vurderingen av 	
disse.	 	
Tabell 	10	.2 Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 	
Ikke	-prissatte 	virkning	er 	Vurdering*	 	
Verdi av endret 	ulykkesrisiko	 	0 	
(Fiske) og akvakultur	 	0 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0 	
Kulturminner (kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	- 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	+ 	
Landskap/estetiske tjenester	 	0 	
*Definisjon av vurderingen av ikke	-prissatte 	virkning	er fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
stor negativ konsekvens (	----	), angir at 	virkning	en er vurdert til ikke å være signifikant forskjellig fra 	
null.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i 	KVIRK	 	
Dette er en forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK 	V1.06	 til å prissette 	
og vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene som ventes å op	pstå som følge av tiltaket. En 	
relevant	 virkning	 er ikke inkludert i KVIRK 	v1.06	, men er omtalt i anal	ysen. Den	 er:	 	
 	Trafikale 	virkning	er	 	
10.4	 Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte 	
virkninger	 	
I en forenklet analyse som dette er ikke alle 	virkning	er prissatt. For at tiltaket skal være 	
lønnsomt, må de ikke	-prissatte 	virkning	ene og 	virkning	er s	om ikke vurderes i KVIRK	, 	
minst være lik	 101,9	 millioner kroner, det tilsvarer en årlig nytte (annuitet) på 	5,1	 	
millioner kroner.	 	
10.5	 Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 	
Utdyping	, flytting og bygging 	av moloer 	og merking av moloene	 i Engenes	 gir en 	negativ 	
prissatt netto	nytte for samfunnet på 	101,9	 millioner kroner. Tiltaket gir flere virkninger 	
som ikke er prissatt og 	én som ikke vurderes i KVIRK	. Samlet sett må disse virkningene 	
ha minst	 en årlig verdi på 	5,1 	millioner kroner 	for at tiltaket skal være 	samfunns	-	
økonomisk lønnsomt.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 	3,0	 millioner	 kr	oner. Den 	viktigste 	prissatte nytten 	
er 	knyttet til	 verdi av nye næringsarealer	. De viktigste prissatte kostnads	elementene er 	
investeringskostnade	n, kostnaden av å etablere nye kaianlegg	 og den tilhørende skatte	-	
finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	104,9 	millioner kroner. Vi 	
har identifisert 	to ikke	-prissatte virk	ninger, som er tiltakets virkning på:	 	
 	Naturmiljø (inkl. marint bi	ologisk mangfold) 	– vurdert til å være liten negativ (	-) 	
 	Forurensede sedimenter og annen forurensing 	– vurdert til å være liten positiv 	
(+)

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
11	 Følsomhetsanalyser	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på 
noen få 	sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er ro	-	
buste for partielle endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har analysert 
med hensyn til følsomhet er kalkulasjonsrenten, realinntektsveksten, analyse	perioden,	 	
investeringskostnadene og trafikkvolum. Resultatene fra disse følsomhets	analysene er 	
gjen	gitt under. 	 	
11.1	 Kalkulasjonsrenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å 	
kunne sammen	likne nytte	- og kostnadsvirkn	inger som påløper på ulike tidspunkt	, 	
benyttes en beregnings	metode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnader og 	
gevinster ned	diskonteres ved en 	kalkulasjonsrente,	 slik at alle størrelsene uttrykkes i 	
dagens verdi (nåverdien).	 Utgangs	punktet 	for ned	diskontering	en	 er at inntekter og 	
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kostnader som påløper i 
fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt at disse h	ar en vekst i reelle verdier som er mindre enn 	
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et 	samfunns	-	
økonomisk 	perspektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hovedalternativ har vi b	rukt en kalkulasjonsren	te på 4	 prosent, som tilsvarer den 	
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for 	
samferdselsinvesteringer. 	I tråd med anbefalingen 	i NOU 2012:1	6 (Hagen	-utvalget	) 	
reduseres denne til 	3 prosent fra og med 2053 til og med	 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent 	
etter dette	. For å illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også gjennom	-	
ført beregninger med en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere og 	
1 prosentpoeng høyere enn diskonteringsrenten i ho	vedalternativet, angitt som 3 	
prosent og 5 prosent i 	figur	 11.1. 	
Figur 	11	.1 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalk	ulasjonsrenter, i 	
millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 -101,3	-101,9	-102,6	
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0	
0,0	
Kalkulasjonsrente	
lik 3 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 4 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 5 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
Med 	kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	-	
alternativet 	endres netto	nytte av tiltakene fra	 minus 101,9 	millioner til 	minus 101,3 	
millioner kroner. Med en rente som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hoved	-	
alternativet	 en	dres netto	nytte fra 	minus 101,9 	til 	minus 102,6	 millioner kroner. Endret 	
kalkulasjonsrente har 	altså 	svært 	liten	 betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
11.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid 	
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. 	Endret reallønnsvekst har 	ingen	 	
betydning for netto nåverdi av tiltaket	, se figur 11.2	. Årsaken til det er at ingen av de 	
prissatte nyttevirkningene innebærer spart tid og derfor ikke er korrigert for 	reallønns	-	
vekst. 	 	
Figur 	11	.2 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik 	reallønnsvekst, i 	
millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.3	 Analyseperiode	 	
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vi	l si hvilken analyseperiode man 	
bruker, har også betydning for den samfunnsøkonomiske nytten. 	I tråd med Finans	-	
departementet (2014)	 legger vi til grunn en analyseperiode på 40 år. Som anbefalt av 	
Vennemo (2011) er levetiden på prosjektet er satt lik 75 år	. Det er beregnet en netto 	
restverdi for nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper mellom 40 og 75 år. 	Endret 	
analyseperiode	, se figur 11.3,	 har 	liten	 betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 -101,9	-101,9	-101,9	
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0	
0,0	
Realinntektsvekst	
lik 0,3 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 1,3 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 2,3 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
Figur 	11	.3 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik 	analyseperiode, i 	
millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader. Det er ikke 
gjennomført noen egen usikkerhetsanalyse f	or disse kostnadene. For å ta hensyn til at 	
det mest sannsynlig er en viss usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi gjort 
en følsomhetsanalyse der kostnadene er henholdsvis 25 prosent lavere og høyere enn 
forventet verdi, se figur 	11	.4. Etters	om kostnadene kommer tidlig i analyseperioden vil 	
endringer i disse ha stor 	virkning	 for	 prissatt 	nettonytte	 av tiltaket.	 Endrede 	
investerings	kostnader har 	middels	 betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.4 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 
invester	ings	kostnader, i millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.5	 Trafikkvolum	 	
For å under	søke om konklusjonen er robust overfor avvik fra forventet trafikkvolum,	 	
har vi gjennom	ført en følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 prosent lavere og høyere 	
fartøystrafikk til 	havna, se 	figur 	11	.5. Endret trafikkvolum har 	ingen	 innvirkning på	 -100,9	-101,9	
-110,9	-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0	
0,0	
Levetid 40 år	Levetid 75 år	Levetid 100 år	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015 -76,0	
-101,9	
-127,7	-140,0
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0	
0,0	
Investeringskostnad	
-25 prosent	
Forventet	
investeringskostnad	
Investeringskostnad	
+25 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
netto nåverdi av tiltaket.	 Årsaken til det er at ingen av de prissatte nyttevirknin	gene 	
innebærer 	avhenger av trafikkvolum til havna	. 	
Figur 	11	.5 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ve	d lavere og høyere trafikk	-	
volum	, i millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.6	 Økt fartøysaktivitet i 	fiskerihavna	 	
Tiltaket, vil som nevnt i delkapittel 6.1, kunne utl	øse økt fartøysaktivitet i form av anløp 	
og liggedøgn i fiskerihavna. I tillegg til at forholdene blir lagt mer til rette, spesielt for 
større fiskefartøy som krever dypere havnebasseng og me	r plass, kan tiltaket både 	
utløse kaianlegg og reetablering av fiskemottak. Alle elementene er usikre, men ikke 
usannsynlige. 	På grunn av	 mangel på informasjon om mulig økt fiskefartøyaktivitet	, er 	
ikke virkningen prissatt.	 	
Ser man bort fra de to ikke	-pris	satte virkningene, tiltakets innvirkning på naturmiljø og 	
forurensede sedimenter, 	må verdien av flere anløp til Engenes i form av sparte reise	-	
kostnader minst være lik 5,1 millioner 2016	-kroner per år for at tiltaket skal være 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt. V	erdien avhenger av antall 	nye 	anløp og verdien per 	
nytt 	anløp. «Break even»	-kurven viser kombinasjoner av antall 	nye 	anløp per år og 	
verdien per anløp som gir en samlet nytte lik samlede kostnader. En slik tilnærming er 
foreslått av Magnussen m.fl. (2014) 	som vurderte ulike metoder for håndtering av 	
vanligvis ikke	-prissatte virkninger i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser. 	 	
Figur 11.6 viser «break even»	-kurve	n. Som vi ser fra figuren, er nødvendig betalingsvilje 	
per anløp lavere når antall ekstra anløp 	til Engenes fiskerihavn øker, siden det er flere 	
anløp 	å dele kostnaden på.	 	
Figuren viser også et anslag 	for	 antall nye 	anløp	, med vår anslåtte maksimale betalings	-	
vilje per anløp	 (som også omfatter verdien av å ligge i havna)	. Vi har anslått 	
betalingsviljen med utgangspunkt i den forkortede reisetiden fiskerne får ved å kunne 
reise til Engenes istedenfor havner leng	er unna. Ifølge kilder fra havna er de	t nærmeste 	
alternative 	fiskemottaket 	Torsken Havprodukter, 	som ligger cirka 	62 	kilometer	 unn	a. 	
Tur/retur 	blir	 det 124	 kilometer. Vi legger til grunn at fartøyene i gjennomsnitt sparer 	
halvparten av reiseavstanden tur/retur Bjark	øy, noe som tilsvarer 	62 	kilometer. Videre 	
legger vi til grunn at 	lengden på 	gjennomsnitts	fartøyet 	av de nye fartøyene	 som vil -101,9	-101,9	-101,9	
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0	
0,0	
Trafikkvolum
+10 prosent	
Forventet
trafikkvolum	
Trafikkvolum
-10 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
anløpe	, er lik	 gjennomsnittet av dagens brukere av havna, som er 20 meter langt. Dette 	
er trolig 	noe	 høyt siden fartøy under 15 meter er underrepresentert i AIS	-statistikken 	
fordi	 de ikke er pliktige til å være utstyrt med AIS	-sender. 	Vi legger li	kevel den 	
forutsetningen til grunn. 	Med utgangspunkt i enhetskostnader for distansekostnad og 	
mannskapets andel av tidskostnaden for fiskefartøy fra Pedersen (2013) og en 
forutsetning om at gjennom	snittsfarten er 10 knop (18,5 km/t), 	kan da	 kostnaden per 	
km 	estimeres til	 92 2016	-kroner. 	 	
Dette gir en anslått betalingsvilje per anløp på 	5 691	 kroner (for 	62 	kilometer). Med 	
denne betalings	viljen må tiltaket utløse 	cirka 900	 anløp per år for at tiltaket skal være 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt. Til sammenligning	 er det registrert 1	 596 anløp i AIS	-	
statistikken til 	fiskerihavna 	i løpet av 2014. Selv om ikke AIS	-statistikken fanger opp alle 	
fartøy under 15 meter	, viser dette	 at tiltaket må utløse en betydelig økt fartøys	aktivitet i 	
havn	a i forhold til dagens situa	sjon	, for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 	
lønnsom	t. 	
Figur 	11	.6 	«Break even»	-kurve 	– kombinasjoner av ekstra anløp per år og verdi 	
per anløp som gjør at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
Det er også interessant å undersøke hvilke kombinasjoner av tiltakets sannsynlighet for 
reetablering av fiskemottak og antall anløp som er nødvendig for at tiltaket skal være 
samfunnsøkonomisk lønnsomt. Figur 11.7 viser «break even»	-kurven, s	om bygger på 	
forutsetningen om at verdien per anløp (sparte reisekostnader og trygg liggehavn) 	er lik 	
5 961 kroner.	 Som vi ser fra figuren, er nødvendig antall anløp lavere når sannsyn	-	
ligheten for reetablering av fiskemottak øker.	 "Break even"	-	
kurve
Anslag på 
maksimal 
betalingsvilje 
per anløp	
0	
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
18 000
20 000	
 -	 200	 400	 600	 800	 1 000	 1 200	 1 400	 1 600	 1 800	 2 000	
Verdi per anløp	
Antall ekstra anløp til Engenes fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
Figur 	11	.7 	«Break even»	-kurve 	– kombinasjoner av 	sannsynlighet for etablering 	
av fiskemottak og nødvendig antall ek	stra anløp per år som gjør at 	
tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 "Break even"	-	
kurve	
0	
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
9 000
10 000	
0	0,1	0,2	0,3	0,4	0,5	0,6	0,7	0,8	0,9	1	
Nødvendig antall enstra 	
anløp	
Sannsynlighet for at det etablerer seg et fiskemottak

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
12	 Samlet vurdering	 	
12.1	 Måloppnåelse	 	
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er som nevnt i avsnitt 2.4: «Et 
transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til 
lavutslippssamfunnet».	 Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva	 som er 	
transportsystemets primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas 
ved utviklingen av dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet 
om fram	komme	lighet), klima og miljø). For hvert hovedmål er det etappemå	l som ut	-	
trykker mål for planperioden. Tabell 12.1 oppsummerer etappemålene og vår vurdering 
av mål	oppnåelsen. 	 	
Tabell 	12	.1 Vurdering av måloppnåelse	 	
Etappemål	 	
Er målet vurdert?	 	Har tiltaket 
betydning for 
mål?	 	
For f	ramkommelighet	 	 	 	
Transportsystemet skal bli mer robust og 
pålitelig	 	
Se delkapittel 6.3	 	Nei	 	
Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	Se delkapittel 6.1 og 6.5 	 	Nei	 	
Transportkostnader for godstransport skal 
reduseres, de ulike 	transportmidlenes 	
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra 
vei til sjø og bane	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
For transportsikkerhet	 	 	 	
Opprettholde og styrke det høye 
sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
Se delkapittel 8.1	 	Nei	 	
Unngå ulykker med akutt 	forurensing	 	Se delkapittel 8.1	 	Nei	 	
For klima og miljø	 	 	 	
Redusere klimagassutslippene i tråd med 
Norges klimamål	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Bidra til å oppfylle 	nasjonale mål for ren luft 	
og støy		
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Begrense tapet av naturmangfold		Se delkapittel 8.5	 	Ja (negativt)	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Kystverket, har 	som poengtert i avsnitt 2.4, formulert følgende effektmål for tiltaket 	
(Kystverket, 2015):	 	
 	Bedre regularitet og mindre ventetid ved anløp av havna	 	
 	Sikrere anløp av havna	 	
 	Enklere og 	sikrere manøvrering i havna	 	
 	Redusert fare for grunnberøring	 	
 	Redusert behov for vedlikeholdsmudring	 	
Vår 	vurdering er at tiltaket oppfyller effektmålene.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
12.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Fordi investeringskostnadene er ganske høye mens de prissatte nyttevirkningene er 
relativt 	lave	, er prosjektet samfunnsøkonomisk ulønnsomt hvis vi ser på de prissatte 	
virkningene. 	I denne sammenheng er det viktig å poengtere	 at 	vi ikke	 har 	funnet fagli	g 	
gr	unnlag for å anslå tiltakets innvirkning på fartøysaktiviteten i havna, og følgelig ikke 	
har 	kunne	t verds	ette sparte reisekostnader som utløses av den økte aktiviteten. 	Selv 	
med en forventet dobling av 	antall 	anløp 	(i forhold til registrerte anløp 	til	 havn	a i dag) 	
på årsbasis, er 	fortsatt ikke sikkert at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt	. 	
Fem 	av de ikke	-prissatte nyttevirkningene er vurdert til å være ubetydelige. De 	to som 	
ikke er det, 	påvirkning på naturmiljø og forurensning, har hen	holdsvis lite p	ositivt og 	
lite negativt bidrag til nytten. 	 	
Resultatet av analysen er ikke særlig følsomt for endringer i forutsetningene. Det største 
utslaget gi	r 	en 25 prosent reduksjon av investeringskostnaden, men resultatet blir 	
fortsatt negativ netto samfunnsøkonom	isk prissatt nytte; lik 	76,0	 millioner kroner. 	
Konklusjonen må derfor anses som robust.	 	
12.3	 Fordelingsvirkninger	 	
Nytten av tiltaket tilfaller i hovedsak 	kommune, 	de som 	bruker Engenes fiskerihavn i 	
dag	 og fartøy som vil benytte seg av havna som følge av forbed	ringen.	 Kommunen får 	
tilgang til næringsarealer som de kan videreselge til næringsaktører og brukerne av 
havna vil få glede av en renere havn. I tillegg vil fartøy, som før ikke benyttet seg av 
havna men bruker den etter at tiltaket er gjennomført, kunne s	pare reisekostnader. 	De 	
prissatte kostnadene bæres av storsamfunnet, gjennom direkte bevilgninger fra Kyst	-	
verket og gjennom skatte	finansierings	kostnaden.	 	
12.4	 Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 	
Den mest konkrete ringvirkningen av tiltaket 	er mulig re	-etablering av fiskemottaket i 	
havna som kan bety mye for lokalsamfunnet i Engenes.	 Lokale informanter har 	også 	
vært opptatt av at samlokalisering av fisker	ne vil bidra til at det er attraktivt for andre 	
typer bedrifter å etablere seg 	i fiskerihavna	. Økt aktivitet i fiskerinæringen i Engenes vil 	
bidra til økt lokal sysselsetting og verdiskaping. 	 	
Tiltaket	 vil 	bidra til at fiskerihavna	 i Engenes 	er bedre rustet for fr	amtiden i den forstand 	
at havna kan ta imot flere og større fartøyer. Den	ne egenskapen kan kapitaliseres i økt 	
næringsaktivitet. Sett i sammenheng med aktivitetene i nabohavnene, er det grunn til å 
tro at tiltaket har potensial til å bidra til lokale ring	virkninger. Som ved andre 	
enkelttiltak er det imidlertid viktig å være kl	ar over at økt aktivitet i 	én havn som følge 	
av nye tiltak ofte kan gå på bekostning av aktivitet i andre fiskerihavner i nærområdet. 
Slik sett burde man ideelt vurdere større områder og flere tiltak i sammenheng for å 
vurdere samlet resultat for lokalsamf	unnene.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Referanser	 	
DFØ (2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartementet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 	
2010, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (	2014	): 	Prinsipp	er og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv	., Rundskriv R	-109/20	14	, Finansdepartementet.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.	 	
Magnussen K., S. Pedersen og S. Skjeflo (2014): 	Metoder for å vurdere ikke	-pri	sede 	
virkninger i samfunnsøkonomiske analyser	, Vista	-rapport 2014/53, Vista Analyse.	 	
Multiconsult (2015): 	Grunnundersøkelser 	– orienterende geoteknisk vurdering, 	712403	-	
RIG	-RAP	-001, Multiconsult. 	 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra 	et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S., H. Wahlquist og K. Ibenholt (2012	): 	Samfunnsøkonomisk analyse av my molo 	
og utdyping ved Myre fiskerihavn, 	Vista	-rapport 2012	/20	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. (2014	): 	Kalkulasjonspr	iser og enhetskostnader for fiskefartøy, 	Vista	-rapport 	
2014	/01	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (	2015	): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.0	6, Vista	-rapport 2014	/18	, Vista Analyse AS.	 	
Safetec (2015	): 	Hovedrapport 	– Kvalitativ risikoanalyse 	Engenes	, ST	-10381	-4, Safetec.	 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	flytting av molo og utdyping i Engenes fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Anne Cath	 Schistad	 	Norconsult/ Ibestad 
kommune	 	
Engenes den 8. januar 2015	, 	
telefon	 den	 2. september 2015	 	
Bjørn Aspdal	 	Artic Aqua	 	Engenes den 8. januar 201	5 	
Børge Arvesen	 	Straumen Fiskarlag	 	Engenes den 8. januar 2015, 
telefon 7. og 15. september	 2015	 	
Dag Sigurd 
Brostind	 	
Erlend Kristiansen	 	
Ordfører	- Ibestad kommune	 	
 
Barents Maritime AS	 	
Engenes den 8. januar 2015	, e-	
post	 den 	11. september 2015	 	
Telefon 	den 	22. september 2015	 	
Helge Nilssen	 	Andørja grendeutvalg	 	Engenes den 8. januar 201	5 	
Ingolf Birger 
Arvesen	 	
Engenes 	gard	 	Engenes den 8. januar 201	5 	
Kyrre Kristiansen	 	Straumen Fiskarlag	 	Engenes den 8. januar 201	5 	
Tom Erik Gulset	 	Rederi for Hurtigbåten 
Tromsø	-Harstad	 	
Telefon den 23. september 2015	 	
Konrad Olsen	 	Rederi for Hurtigbåten 
Tromsø	-Harstad	 	
Telefon 	den 	8. oktober	 2015	 	
Tone Rasmussen	 	Sea Eco AS	 	Engenes den 8. januar 201	5, 	
telefon	 den	 7. september 2015	 	
Trond Hanssen	 	Ibestad kommune	 	Engenes den 8. januar 201	5