Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune Oppdatering av analyse fra 2015

Report 2019/14

John Magne Skjelvik og Magnus Aagaard Skeie

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune Oppdatering av analyse fra 2015

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Fisheries and aquaculture Local and regional development
Year	2019
Report Number	14
Author(s)	John Magne Skjelvik Magnus Aagaard Skeie
Download	file_download (1.8 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2019/14	 | Bømlo Fiskerihavn AS	 	
 	
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
Oppdatering av analyse fra 2015	 	
 
 
 
 
John Magne Skjelvik og Magnus Aagaard Skeie

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/14	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
Rapportnummer	 	2019/14	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-410	-6 	
Forfattere	 	John M. Skjelvik og Magnus Aagaard Skeie	 	
Prosjektleder	 	John M. Skjelvik	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Bømlo Fiskerihavn AS	 	
Dato for ferdigstilling	 	23. mai 2019	 	
Kilde forsidefoto	 	Tauranga	. Foto: 	Eieren	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Samfunnsøkonomisk nytte	-kostnadsanalyse	, fiskerihavn, offentlige investe-	
ringer	 	
 
 
 
 
 
Om Vista 	Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-	
givning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-	
maområder omfatter klima, energi	, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og 	internasjonalt. 	
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/14	 	3 	
 
Foror	d	 	
Som ledd i en rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse gjennomførte vi i 2015 en forenklet samfunns-
økonomisk analyse av en ny fiskerihavn i Langevåg i Bømlo kommune	 ved bruk av d	en s	åkalte KVIRK	-modellen	. 	
Prosjektet er etter dette blitt noe bearbeidet og en har kommet lengre i å vurdere og planlegge nye aktiviteter 
knyttet til en ny fiskerihavn. På denne bakgrunn har Bømlo Fiskerihavn AS bedt Vista Analyse om å oppdatere 
analysen 	fra 2015	. Oppdateringen presenteres i foreliggende rapport, som i all hovedsak har samme struktur 	
og kapittelin	ndeling som den opprinnelige rapporten. 	Grunnlagsdata fra forrige rapport er oppdatert og pris-	
justert 	der dette er aktuelt. 	 	
Bjørn Cato	 Stenevik,	 Bømlo Fiskerihavn A	S og Lars Solberg, Atheno, har vært 	våre kontaktpersoner for oppdra-	
get. Det ble avholdt et oppstartsmøte den 13.3.2019 i 	Langevå	g, hvor representanter for kommunen, lokale 	
interessenter og aktører deltok. 	Vi har også	 hatt kontakt med an	dre aktører som har kommet med nyttige 	
innspill i prosessen. 	 	
Takk til alle som har bidratt. 	 	
23. mai 2019	 	
John Magne Skjelvik	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommu	ne	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/14	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7 	
1 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...........	 11	 	
1.1	 	Et område med sentral plassering og mye aktivitet	 	11	 	
1.2	 	Behov for en fiskerihavn	 	13	 	
1.3	 	Aktivitetsplanen forutsetter ferdigstillelse i 2023	 	16	 	
1.4	 	Mange planer og ideer for området	 	17	 	
2 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	.............	 19	 	
2.1	 	En samfunnsøkonomisk analyse skal brukes til å prioritere mellom tiltak	 	19	 	
2.2	 	Ikke	-prissatte virkninger beskrives etter en spesiell metodikk	 	19	 	
2.3	 	Fordelingsvirkningene skal også 	beskrives	 	20	 	
2.4	 	Virkningene må sees i forhold til nullalternativet (baseline)	 	20	 	
2.5	 	Beregningsforutsetninger	 	21	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	.......	 22	 	
3.1	 	Referansealternativet	 	22	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 	22	 	
4 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	........	 25	 	
5 	Samfunnsøkonomiske kostnader	 ................................	................................	................................	.....	 26	 	
5.1	 	Investeringskostnader til molo og utdyping i havna (tiltakskostnaden)	 	26	 	
5.2	 	Vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader knyttet til tiltaket	 	27	 	
5.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	27	 	
5.4	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	28	 	
5.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	28	 	
5.6	 	Skattefinansieringskostnaden	 	29	 	
5.7	 	Samlede samfunnsøkonomiske kostnader	 	29	 	
6 	Samfunnsøkonomisk nytte	 ................................	................................	................................	...............	 31	 	
6.1	 	Noen lokale aktører som vil ha nytte av investeringene	 	31	 	
6.2	 	Nytten for havfiskerederiene med tilknyt	ning til Bømlo	 	35	 	
6.3	 	Nye næringsarealer	 	37	 	
6.4	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 	39	 	
6.5	 	Mulige gevinster ved å samlokalisere virksomheter i verdikjeden	 	39	 	
6.6	 	Restverdi	 	41	 	
6.7	 	Samlet samfunnsøkonomisk nytte	 	41	 	
7 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og usikkerhet	................................	................................	..............	 42	 	
7.1	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	42	 	
7.2	 	En	dret kalkulasjonsrente	 	43	 	
7.3	 	Endret reallønnsvekst	 	44	 	
7.4	 	Endrede investeringskostnader	 	45	 	
7.5	 	Endret trafikkvolum	 	46	 	
7.6	 	Endret kaikostnad	 	46	 	
7.7	 	Endret næringsareal	 	47

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/14	 	5 	
 	
7.8	 	Endret ska	ttefinansieringskostnad	 	47	 	
7.9	 	Etablering av fiskemottak	 	48	 	
7.10	 Samlet vurdering av usikkerhet	 	48	 	
8 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	...............................	 49	 	
8.1	 	Prissatt samfunnsøkonomisk netto nytte er positiv	 	49	 	
8.2	 	Det meste av nytten av tiltaket tilfaller fiskerne	 	49	 	
8.3	 	Lokale ringvirkninger kan bl	i betydelige	 	49	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 51	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 52	 	
A 	Konsulterte	 	52	 	
B 	Verdi for havfiskerne med tilhøringhet til kommunen (nytteberegning)	 	54	 	
B.1 Sparte reisekostnader ved tilgang til flere kaier	 	55	 	
B.2 Redusert ventetid for fartøy	 	55	 	
B.3 Sparte reisekostnader for fartøy i Bømlo	 	56	 	 
Figurer	 	
Figur 1.1	 	Oversikt over sentrale fiskefelt og fiskerihavner	................................	......................	 11	 	
Figur 1.2	 	Kartutsnitt over deler av Hordaland og Rogaland fylker med en del havbaserte 
aktiviteter	 ................................	................................	................................	................	 12	 	
Figur 1.3	 	Kart over tiltaksområdet*	 ................................	................................	........................	 14	 	
Figur 1.4	 	Bømlo fiskerihavn etter første byggetrinn	 ................................	...............................	 15	 	
Figur 1.5	 	Oversikt over arealet bak havna som vil bli benyttet til næringsformål	 ..................	 16	 	
Figur 1.6	 	Mulig framtidig arealutnyttelse i havna	 ................................	................................	... 18	 	
Figur 2.1	 	Konsekvensviften for vurdering	 av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	... 20	 	
Figur 3.1	 	Kart over navigasjonsinstallasjoner i tiltaksalternativet	 ................................	...........	 23	 	
Figur 4.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 2018, samt 
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	.............	 25	 	
Figur 6.1	 	Lokalisering av noen sentrale aktører og fiskefartøy som kan få nytte av havna*	 .. 31	 	
Figur 7.1	 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (i 2022) i millioner 
2019	-kroner	 ................................	................................	................................	.............	 42	 	
Figur 7.2	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i millioner 2019	-	
kroner	 ................................	................................	................................	......................	 44	 	
Figur 7.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 2019	-kroner	
 ................................	................................	................................	................................	. 45	 	
Figur 7.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere investeringskostnader, i 
millioner 2019	-kroner	 ................................	................................	..............................	 45	 	
Figur 7.5	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikkvolum, i millioner 
2019	-kroner	 ................................	................................	................................	.............	 46	 	
Figur 7.6	 	Pris	satt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket med KVIRK	-rammeverkets 	
høyere kaikostnad, nåverdi (i 2022) i millioner 2019	-kroner	 ................................	... 47	 	
Figur 7.7	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket med lavere 
skattefinansieringskostnad, nåverdi (i 2022) i millioner 2019	-kroner.	 ....................	 48	 	 
 
Tabeller	 	
Tabell 2.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen	 ................................	................................	.......	 21

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bøm	lo kommune	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/14	 	6 	
 
Tabell 5.1	 	Samfunnsøko	nomiske prissatte kostnader i opprinnelig og oppdatert analyse. 	
Nåverdi i sammenstillingsåret 2022. Alle tall i millioner 2019	-kroner eksklusive 	
merverdiavgift	 ................................	................................	................................	.........	 29	 	
Tabell 5.2	 	Samfunnsøkonomiske ikke	-prissatte kostnader	 ................................	......................	 30	 	
Tabell 6.1	 	Prissatt nytte for havfiskerederiene me	d tilknytning til Bømlo. Netto nåverdi over 	
analyseperioden på 40 år. Millioner 2019	-kroner.	 ................................	..................	 37	 	
Tabell 6.2	 	Samfunnsøkonomisk prissatt nytte i opprinnelig og oppdatert analyse. Nåverdi i 
sammenstillingsåret 2022. Alle tall i millioner 2019	-kroner eksklusive merverdiavgift	
 ................................	................................	................................	................................	. 41	 	
Tabell 6.3	 	Samfunnsøkonomisk ikke	-prissatt nytte i opprinnelig og oppdatert analyse	 ..........	 41	 	
Tabell 7.1	 	Samfu	nnsøkonomiske prissatte virkninger av å gjennomføre tiltaket i Langevåg. 	
Netto nåverdi i 2022 i millioner 2019	-kroner	 ................................	..........................	 43	 	
Tabell 7.2	 	Sam	funnsøkonomiske ikke	-prissatte virkninger av å gjennomføre tiltaket i Langevåg	
 ................................	................................	................................	................................	. 43	 	 
 Fant ing en f igurl ist eoppførin ger .

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskeriha	vn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	7 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Vår analyse av e	tablering av en ny fiskerihavn i Langevåg i Bømlo kommune 	viser 	at nåverdien av 	
netto samfunnsøkonomisk 	prissatt nytte er 	96,9	 mill.kr. 	Resultatet	 er 	helt 	avhengig av 	at to fartøy	 	
som er hjemmehørende i 	Langevåg	, men som 	nå helt eller delvis benytter Husøy som 	alternativ 	
liggeplass, 	får en økt nytte på 	125	 mill.kr. pga	. redusert reisetid til ny, alternativ havn	 i Langevåg	. 	
Ellers er 	beregningen	 robust f	or endringer i sentrale 	beregningsforutsetninger. 	Blant de ikke	-pris-	
satte nytte	virkningene er det	 sær	lig	 mulige gevinster ved samlokalisering av 	virksomheter i verdi-	
kjeden 	i havna som kan være betydelig	e. Etableringen av ny havn kan utløse en rekke andre tiltak, 	
bl.a. etablering av et fiskemottak, som kan gjøre 	prosjektet ytterligere samfunnsøkonomisk lønn-	
somt.	 	
Tiltaket går ut på å etablere en ny fiskerihavn i Langevåg	 	
Tiltaket 	er etablering av en helt ny	 fiskerihavn (Bømlo Fiskerihavn) i Langevåg. Dette omfatter byg-	
ging av ny molo og kai, utdyping av havnebassenget og ny merking i området.	 	
Vista Analyse gjorde i 2015 en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av prosjektet på oppdrag for 
Kystverket 	ved hjelp 	av den såkalte KVIRK	-modellen	, som er utviklet for å analysere havne	- og far-	
ledstiltak. 	Prosjektet er etter dette blitt noe bearbeidet	, og en har kommet lengre i å vurdere og 	
planlegge nye aktiviteter knyttet til en ny fiskerihavn. På denne bakgrunn har Bø	mlo Fiskerihavn AS 	
bedt Vista Analyse om å oppdatere analysen fra 2015. 	 	
Prissatt samfunnsøkonomisk netto nytte er 	positiv	 	
Analysen går ut på å sammenstille kostnadene og de 	prissatte	 nytteeffektene knyttet til tiltaket, og 	
neddiskontere disse og sammenlikne nåverdien	 av nytten og kost	na	dene	. I tillegg er det 	noen	 ikke	-	
prissatte nytteeffekter som i analysen beskrives, og konsekvensene angis på en skala fra meget stor 
positiv konsekvens	 (++++) til meget stor negativ konsekvens (	----	). 	
Nåverdien av 	de	 forventede samfunnsøkonomiske kostnade	ne	 av Bømlo 	fiskerihavn 	er beregnet til 	
26	1,4 millioner kroner. Nåverdien av 	prissatt	 for	ventet samfunns	økonomisk nytte er beregnet til 	
358	,3 million	er kroner. Differansen mellom kostnader og tallfestet nytte forventes dermed å være 	
96,9	 millioner kroner, det vil si at tiltaket har en 	positiv	 prissatt netto nytte. Tallene er neddiskontert 	
til 2022 og måles i 201	9-kroner. Figur 	A viser samfunnsøkonomisk	 kostnad, 	prissatt 	nytte og 	prissatt 	
nettonytte for alle prissatte virkninger	.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny f	iskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	8 	
 
 
Figur 	A 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (i 2022) i millioner 
2019	-kroner	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Tabell A og B	 gir en oversikt over prissatte og 	ikke	-prissatte virkninger og deres størrelse. Som vi ser 	
fra tabellen	e, har vi 	vurdert 	at det er totalt 	seks kostnadskomponenter og fire nyttevirkninger	 som 	
har betydning for tiltaket	. Investeringskostnadene er vurdert til å 	ha	 den største kostnadsvirkning	en, 	
mens verdi	en	 for havfiskere med tilhørighet til kommunen er vurdert til å være den største 	prissatte 	
nyttevirkningen	. Av disse er 	hele 	125 	mill.kr. i nåverdi nytte i form av sparte reisekostnader	 for	 to 	
fiske	fartøyene	 som nylig har byttet liggehavn fra Langevåg 	(hvor de er hjemmehørende	) til Husøy	 	
som ligger 33 km unna	, og d	ermed får kortere reisevei	 i forhold til sin opprinnelige hjemmehavn	. 	
Blant de ikke	-prissatte virkningene 	er verdien av mulige gevinster ved å samlo	kalisere virksomheter 	
i verdikjeden 	vurdert som 	virkningen med størst utslag.	 	
Tabell 	A 	Samfunnsøkonomiske prissatte virkninger av å gjennomføre tiltaket i Langevåg. 
Netto nåverdi i 2022 i millioner 2019	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	Millioner kroner	 	
Investeringskostnader	 	159,7	 	
Vedlikeholdskostnader	 	0,23	 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	78	 	
Skattefinansieringskostnader	 	23,5	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	 	
Verdi	 for	 havfisk	erederiene 	med	 tilknytning 	til Bømlo	 	247,1	 	
Sparte kostnader for Bømlo Skipsservice	 	26,2	 	
Restverdi	 	84,9	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	B 	Samfunnsøkonomiske ikke	-prissatte virkninger av å gjennomføre tiltaket i Langevåg	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	Vurdering	 	
Virkninger på 	rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	(0)	 	
Virkning på naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	(-) 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	 	
Mulige gevinster ved å samlokalisere virksomheter i verdikjeden	 	(+++)	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 261,4	
358,3	
96,9	
0
50	
100	
150	
200	
250	
300	
350	
400	
Millioner	kroner	Samfunnsøkonomisk	prissatt	kostnad	
Samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte	
Netto	samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte	
KVIRK2015

Samfunnsøkonomisk analyse	 av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	9 	
 
 
Resultatet er helt avhengig av at 	flyttingen av liggehavn for to Husøy for de to aktuelle fartøyene er 	
reell	e over analyseperioden. 	Dersom denne faller bort, og fartøyene fortsetter å bruke sine opprin-	
nelige liggeplasser i Langevåg og Bømmelhavn, vil netto	 prissatt samfunnsøkonomisk nytte bli 	– 46,1	 	
mill. 2019	-kroner	 	
Følsomhetsanalysene viser at våre beregninger er robuste overfor endringer 	i sentrale variable i	 ana-	
lysen	. Resultatet er mest følsomt for endringer i kalkulasjonsrenten.	 	
Nytten av tiltaket vil	 i all hovedsak 	tilfalle de fartøyene som velger å benytte seg av 	den nye havna	. 	
Det vil stort sett si de havfiskefartøyene som holder til i området i dag	, men også næringsaktørene i 	
Langevåg. Kostnadene av tiltaket 	bæres i all hoved	sak av 	storsamfunnet.	 	
Bømlo er blant de største fiskerikommunene i Norge, og har la	nge tradisjoner innenfor fiske og virk-	
somheter knyttet til aktiviteter på havet.	 Kommunen er hjemmehavn for en betydelig andel av lan-	
dets havfiskeflåte	. 28 prosent av landets pel	agiske trålkvoter er hjemmehørende 	i Bømlo. 	 I tillegg er 	
kommunen en av landets største oppdrettskommuner. 	Bømlo kommune fremstår som et dynamisk 	
og livskraftig industrisamfunn.	 Det foreligger en rekke planer og ideer for bruk av næringsar	ealene i 	
tilknyt	ning til havna, som 	har en 	svært god	 plassering i forhold til sentrale fiskefelt og andre fiskeri-	
havner langs kysten.	 Nyetableringer i havna	, bl.a. i form av etableri	ng av et fiskemottak som det 	
arbeides med,	 kan gi bety	delige synergieffekter og besparelse	r for 	aktørene	, men 	slike effekter er	 	
svært vanskelig	e å verdsette. Dersom havna og næringsarealene blir så attraktive som man lokalt 	
tror, kan det ikke utelukkes at samlokaliseringsgevinstene kan bli betydelige. 	Det er knapphet på 	
havnenære næringsarealer	 i regionen i dag. 	I tillegg kan det være andre gevinster knyttet til 	tiltaket 	
som vi i dag ikke kjenner.

Samfunnsø	konomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	11	 	
 
 	
1	 	Bakgrunn	 	
I dette kapitlet presenteres en oversikt over området hvor fiskerihavna tenkes plassert, hvilke aktivi-
teter som finnes i området i dag og planene for fiskerihavna i grove trekk. 	 	
1.1	 	Et område med sentral plassering og mye aktivitet 	 	
Bømlo er blant de største 	fiskerikommunene i Norge, og har la	nge tradisjoner innenfor fiske og virk-	
somheter knyttet til aktiviteter på havet. Kommunen er hjemmehavn for en betydelig andel av lan-
dets havfiskeflåte	. 28 prosent av landets pelagiske trålkvoter er hjemmehørende 	i Bømlo.	 Totalt 	14 	
fiskefartøy er registrert i kommunen, hvorav 	9 er havgående fartøy. Ifølge Vista Analyse (2015	a) er 	
det kun fem andre kommuner som har registrert flere yrkesfiskefartøy (fartøy større enn 28 m) enn 
Bømlo. Tallet på fartøy har ifølge Fiskeridirek	toratets statistikk vært økende de siste årene, og næ-	
ringen vokser.	 	
I tillegg er kommunen en av landets største oppdrettskommuner. Disse næringene gir positive ring-
virkninger med utvikling og nyetableringer i kommunen, og har bl.a. vært en forutsetning for	 den 	
betydelige aktiviteten som er etablert innenfor offshorenæringen (Kystverket, 2016). 	 	
Figur 	1.1 viser at Bømlo har en sentral plassering i forhold til sentrale fis	kefelt og andre fiskerihavner 	
langs kysten. 	 	
Figur 	1.1 	Oversikt over sentrale fiskefelt og fiskerihavner	 	
 	
Kilde:	 	Olli Samro	 	
Hovlandshagen ved Langevåg, 	hvor fiskerihavna er tenkt lokalisert, ligger 	strategisk plassert midt i 	
skipsleia og med kort vei fra havet	.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	12	 	
 
 
Figur 	1.2 	Kartutsnitt over deler av Hordaland og Rogaland fylker med en del havbaserte aktivi-
teter	 	
 	
Kilde:	 	Bømlo Fiskerihavn AS	 	
I Langevåg er det i dag slakteri og pakkeri for oppdrettslaks som eies av Eidesvik Havfiske, Edelfisk AS 
som er et fiskemottak med produksjon av sjømat, Bømlo Skipsservice AS, Pedersen Maskinering AS 
og Bømlo Maskin AS som	 produserer utstyr til oppdrettsnæringen. Disse omtales nærmere i kapittel 	
6. 	 	
Det er en rekke	 øvrige 	havbaserte	 aktiviteter i området	: 	
• 	På Rubbestadneset	 finnes det en m	ariti	m industriklynge	, der en driv	er med	 skipsservice og 	
–modifikasjon	er. I tillegg er det her under oppføring et teknologisenter. 	 	
• 	Ikke langt fr	a Langevåg	 finn	er en hov	edkontoret til Bremnes Seashore 	– et firma inn	en lak-	
senæringa som omsette for 2	,7 mrd	. kroner i 2018	. 	
• 	I Fitjar finn	es skipsverf	t og skipskonsulent	 	
• 	I Leirvik	-området er det skipsverft og to skipskonsulenter. Her finn	er en og	så industri	- og 	
næringsutviklingssenteret for Sunnhordland, Atheno	. 	
På veisiden arbei	des det med fergefri E39 mel	lom Bergen og Stavanger, og E134 skal etter pla	nen b	li 	
en hovedvei mellom Øst	- og Vestlandet. Lokalt vil 	«Bømlo	-pakken» sikre god veistandard fra Lange-	
våg og fram til påkjørselen på E39.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	13	 	
 
 	
1.2	 	Behov for	 en fiskerihavn	 	
Havfiskeflåten med tilhørighet i kommunen ligger til havn en stor del av året, og lokale fiskere/redere 
ønsker å ligge til havn i egen kommune. Per i dag finnes ingen 	god 	liggehavn i Bømlo for de 	9 havfi-	
skefartøyene, 	5 serviceskipene og 	111	 mindre fiskefar	tøyene som 	var	 hjemmehørende i kommunen	 	
i 2017	. Ifølge lokale informanter er det i dag ingen god havnefa	silitet mellom Bergen og Husøy på 	
Karmøy. 	 	
De havgående fartøyene ligger spredt rundt på ulike plasser 	– de har problemer med trange innsei-	
lingsforhold,	 liten dybde og noe drag. Ifølge Kystverket (2016) anses det som viktig for en videre 	
utvikling av fiskerinæringen i Bømlo at det bygges en god liggehavn for havfiskeflåten i kommunen. 
Det er et ønske om en fiskerihavn som også kan fungere som et samlingsp	unkt for havfiskeflåten og 	
andre fiskefartøyer. Ifølge Kystverket vil utbyggingen bidra til opprettholdelse og videreutvikl	e en 	
unik kompetanse innen pelagisk fisk og havbruk 	– og vil samtidig bygge opp om det allerede optimis-	
tiske fiskemiljøet i Bømlo. En	 felles liggehavn for fartøyene hjemmehørende i kommunen, vil også 	
kunne lette logistikken og spare kostnader med tanke på tilgang til bunkers og proviant	, samarbeid 	
om elektrisk og mekanisk tilsyn og andre vedlikeholdstjenester og oppsyn med skipene for ø	vrig. 	 	
Kystverket peker også på at Bømlo kommune frem	står som et dynamisk og livskraftig industrisam-	
funn som ligger strategisk meget godt plassert i forhold til både fiskefeltene og olje	- og gassfeltene i 	
Nordsjøen. Imidlertid er denne positive utviklingen	 i ferd m	ed å stagnere da kommunen ikke leng	er 	
kan tilby kaiplass	 og arealer til 	videreutvikling/nyetablering av bedrifter (Kystverket, 2016). 	 	
Kystverket har gjennom sitt forprosjekt vurdert å bygge en dekningsmolo mellom Urdatang og hol-
men Store Bleikja,	 som ligger 	480 m 	meter fra land ytterst i Langevåg	, se 	Figur 	1.3. I tillegg omfatter 	
tiltaket utdypning til minimum 	-6,5 meter i indre havn, og oppgradering av eksisterende merkeplan. 	
Steinmassene til moloen tenkes hentet fra området i bakkant av moloen, noe	 som vil frigjøre et grov-	
planert område på 110 dekar som kan benyttes til næringsformål. Framtidig potensial er totalt 800 
dekar næringsareal. 	 	
Videre	 tenkes det i denne omgang å bygge ca. 3	60 m dypvannskai innenfor moloen, denne kan se-	
nere utvides til i a	lt ca. 1	 350 m. Kostnaden for 	molo	 og	 utdyping 	er anslått til 	142,5	 mill.	 kroner	 	
(eksklusive merverdiavgift)	 i revidert versjon av Kystverkets forprosjekt 	(Kystverket, 2016)	. Prisjustert 	
til 2019	-kroner utgjør beløpet 153,5 mill	. kroner. Investeringen	 er tenkt finansiert gjennom forsk	ut-	
tering av statlig tilskudd.	 I tillegg kommer utgifter til dypvannskai på 	vel 100 mill.kr., som finansieres 	
lokalt,	 og utgifter til næringsarealer mv.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	14	 	
 
 
Figur 	1.3 	Kart over tiltaksområdet*	 	
 	
*Rød	 strek angir	 ny molo	, blå strek angir framtidig kailinje, mens grønt areal angir utdypingsområdet. 	Dette er et 	 	
illustrasjonsbilde, og plassering 	av molo	- og kailinjer kan derfor avvike 	litt	 fra gjeldende plan	tegninger	 (f.eks. er 	moloen	 	
tenkt plassert litt lengre mot sør	øst)	. 	
Kilde:	 	Vista Analyse (2015	a) 	
Første byggetrinn (3	60 m kai) vil ifølge Vista Analyse (2015	a) gi plass til ca. 7 havfiskefartø	y ved enkelt 	
kailigge, ligger de dobbelt dobles kapasiteten. Ful	lt utbygd (1	 350 m kai) vil havna ha plass til hhv. 15 	
og 30 havgående båter.	 Figur 	1.4 viser hvordan 	havn	a vil kunne se ut etter første byggetrinn	, bortsett 	
fra a	t ytre del av moloen som innsnevrer 	havneinnløpet	, ikke lenger er aktuell	.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	15	 	
 
 
Figur 	1.4 	Bømlo fiskerihavn etter første byggetrinn	 	
 	 	
Kilde:	 	Bømlo Fiske	rihavn AS	 	
I Nasjonal Transportplan	 (NTP	) for	 2019	-2029	 omtales prosjektet på følgende måte	: 	
«Tiltaket omfattar bygging av ny molo og utdjuping av et framtidig hamneområde. Det er fortrinnsvis 
havfiskenæringen som vil ha størst nytte av tiltaket. De har i	 dag dårlig liggeforhold for båtane, og 	
det er ingen vekstmoglegheit for disse utan at det etablerast ei ny fiskeri hamn. Andre brukara vil 
være oppdrettsnæringen, verftsindustrien og offshorenæringen som i dag er etablert i området. Etab-
leringa av fiskeri	 hamn vil bli et verdifullt bidrag til å styrke verdiskapningen, samt legge til rette for 	
utviding av kai	- og næringsareal. Tiltaket vil gi besparing for fiskeflåten, både med omsyn til tidsbruk 	
og økonomi.»	 	
Bømlo kommune er prosjekteier, og Hordaland fylk	eskommune (fra 1.1.2020 Vestland) blir eier av 	
moloen. Bømlo kommune vil sammen med Bømlo Fiskerihavn AS, som er etablert av seks Langevåg	-	
baserte fiskebåtredere, og Karmsund Hamn AS stå for prosjektgjennomføringen. Atheno AS har rol-
len som prosjektleder. 	Det er etablert en styringsgruppe der alle interessenter er representert. 	 	
Karmsund Hamn	 IKS	 tenkes å stå for driften av havna	. De	 drifter i dag :	 	
• 	Containerhavnen 	Husøy på Karmøy	 	
• 	Cruisehavnen på 	Garpeskjærskaia i Haugesund	 	
• 	Offshorebasen Killingøy i 	Haugesund	 	
• 	Industrihavnen på Gismervik	 	
• 	Kopervik	 Havn	 	
• 	Skudenes 	Havn	 	
• 	Havner på Bømlo	 	
Driftssamarbeidet med Karmsund Hamn kan gi betydelige stord	rift	sfordeler 	med tilhørende kost-	
nadsbesparelser iu driften av havna. 	Kvaliteten på styringen av havna vil også bli	 bedre. 	 	
Det foreligger godkjent reguleringsplan fra 2013, som inkluderer 200 dekar til næringsformål. Etter 
arkeologiske utgravinger vil området bli frigitt 1. juli 2019. I forbindelse med rullering av kom-
mune/arealplan i 2019 har kommunen mål om å frigjø	re ytterligere 600 dekar til næringsformål i 	
Hovlandsvågen, slik at totalt næringsareal blir 800 dekar	. Dette er et 	betydelig areal i et område med

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	16	 	
 
 
mangel på havnenære næringsarealer, nærmere om dette i kapittel	 6. Figur 	1.5 viser en oversikt over 	
arealet bak havna som vil bli benyttet til næringsformål. 	 	
Figur 	1.5 	Oversikt over arealet bak havna som vil bli benyttet til næringsformål	 	
 	 	
Kilde:	 	Bømlo Fiskerihavn AS	 	
1.3	 	Aktivitetsplanen forutsetter ferdigstillelse i 2023	 	
Under forutsetning av at godkjenning av 	prosjektet og avtaler om forskottering av finansiering av 	
tiltaket foreligger høsten 2019 får en følgende tids	- og aktivitetsplan:	 	
 
Miljøundersøking	er 	 	 	 	 	 	 	ferdig	 1. juli 2019	 	
Søknad	er 	 	- Søknad til Fylkesmannens miljøavdeling	 	3 kv. 2019	 	
 	 	 	- Byggesøknader	 	 	 	 	3 kv. 2019	 	
Velge aktør for detaljprosjektering	 	 	 	 	 	1 kv. 2020	 	
Anbudsforespørs	el 	 	 	 	 	 	 	3 kv. 2020	 	
Kontrakter	/oppstart	 	 	 	 	 	 	 	1 kv. 2021	 	
Ferdigstilling	 	 	-Molo	 	 	 	 	 	2 kv. 2023	 	
-Utrustning	 	 	 	 	 	3.kv. 2023	 	
Refusjon	 	 	 	 	 	 	 	 	1.kv. 2024

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	17	 	
 
 	
1.4	 	Mange planer og ideer f	or området	 	
Næringsarealet i tilknytning til havna kan benyttes til en rekke havbaserte aktiviteter. 	De m	est konk-	
rete planene er 	knyttet opp mot de lokale fiskebåtredernes ønsker om å benytte deler av arealet til 	
lagerbygg o.l. i forb	indelse med at de vil bruke havna til landligge, mer om dette i kapittel 6. 	Bømlo 	
Skipsservice 	har etablert et landstrømanlegg	 i området. Dette er et modulbasert anlegg	, som senere 	
kan flyttes rundt i området. 	 	
I følge 	Atheno (2019)	 er det i Sunnhordlandsregionen knapphet på næringsarealer mot sjø med til-	
rettelagt infrastruktur, og etablering av nye arealer sammen med en dypvannskai vil kunne gi grunn-
lag for utvidelser av eksisterende virksomheter og etablering av ny virksomhet.	 I Vi	sta Analyse 	
(2015	a) vises det til at Eidesvik Havfiske planlegger å etablere nye virksomheter i området.	 Siden 	
forrige analyse er det 	investert i et notbøteri	. I tillegg ser Eidesvik Havfiske for seg å etablere en 	
kassefabrikk for isoporkasser til frakt av	 fisk. 	Videre er det 	investert 150 mill.kr. i fornying av to fiske-	
fartøy. 	Dette illustrerer at det er stor aktivitet og investeringsvilje i området. 	 	
Andre ideer 	for næ	ringsarealet 	som det arbeides med lokalt er:	 	
• 	Fiskemottak	, med muligheter for slakteri, r	øykeri, produksjon av sjømat og annen foredling (fis-	
kemel/olje), utskiping av fisk og fiskeavfall, frysehall i fjell osv.	 Styret i Bømlo 	Fiskerihavn AS	 	
gjorde	 på styremøte 	10.5 2019	 følgende vedtak: 	Bømlo Fiskerihavn AS har til	 intensjon å bygge 	
en totalha	vn for fiskeri og fiskeoppdrett.	 Et pelagisk fiskemottak skal oppføres etter at molo er 	
ferdig (2024) og kaifront er etablert (2026). Fiskemottaket skal være klar for mottak av fisk se-
nest 2030, jfr. tidsplan for etablering av Bømlo Fiskerihavn.	 Fiskemottaket kan bygges i egen 	
regi, i samarbeid med andre aktører, eller besørges bygd og driftes av eksisterende aktører i 
bransjen.	 Som forberedelse til dette skal det gjennomføres en konseptutredning for fremtidens	 	
pelagisk fiskemottak. Dette arbeidet	 startes opp umiddelbart og skal konkludere medio 2020. 	 	
• 	Service til fiskefartøy og andre fartøy: 	Bunkring, 	skips/motorreparasjoner/ombygging	 (Bømlo 	
Skispservice driver med dette i dag)	, inkludert	 ovennevnte 	isoporkasseproduksjon.	 	
• 	Havbruksaktiviteter:	 Lan	dbaserte oppdrettsanlegg (som vil ha god tilgang på rent havvann med 	
riktig temperatur fra Bømlafjorden), settefiskanlegg, slakteri/foredling, utnyttelse av lakseavfall 
fra lakseslakteriene i kommunen (hvert år kjører 1000 vogntog med lakseavfall ut av kom	mu-	
nen), base for brønnbåter. 	 	
• 	Base/senter for forskning og testing knyttet til fiskeoppdrett og annen havteknologi.	 	
• 	Turisme: 	Base/logistikksenter for havturisme med tilhørende tjenester og aktiviteter.	 	
• 	Servicesenter for vindmølleparker:	 Sammenstilling, klargjøring og vedlikehold av deler og utstyr 	
til offshore og onshore vindmølleparker, som krever gode havner med tilstrekkelig plass.	 	
• 	Ny rederivirksomhet	: Sjøtransport av fiskeprodukter direkte fra 	Bømlo til Danmark	. 	
• 	Servicebase:	 Basevirksomhet for havbasert oppdrett og vindmølleparker i havet.	 	
Figur 	1.6 viser en m	ulig utnyttelse av arealet bak fiskerihavna.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	18	 	
 
 
Figur 	1.6 	Mulig framtidig arealutnyttelse i havna	 	
 	
Kilde:	 	Atheno

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	19	 	
 
 	
2	 	Metode	 	
I dette kapitlet gis det en oversikt over hva en samfunnsøkonomisk analyse er og kan brukes til, og 
de tekniske beregningsforutsetningene beskrives. 	 	
2.1	 	En	 samfunnsøkonomisk	 analyse	 skal brukes til å prioritere mellom 	
tiltak	 	
Offentlige ressurser er knappe. D	et er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike gode formål. 	
Det er derfor viktig at prioriteringene mellom de ulike formålene, enten de foretas på administrativt 
eller politisk plan, er velbegrunnede og gjennomtenkte. For å kunne foreta en fornuft	ig prioritering 	
må konsekvensene av alternative tiltak være undersøkt og godt dokumentert	 (Vista Analyse, 2015	a). 	
Hovedformålet med samfunnsøkonomiske analyser er å klarlegge, synliggjøre og systematisere kon-
sekvensene av tiltak og reformer før beslutning	er fattes. Slike konse	kvenser omfatter blant annet 	
kostnader som belastes offentlige budsjetter, inntekts	- og kostnadsendringer for private hushold-	
ninger og privat næringsliv, i tillegg til virkninger for miljø, helse og sikkerhet. 	 	
Samfunnsøkonomiske ana	lyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en enkel og sys-	
tematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike tiltak. De viktigste forutset-
ningene for rangering av ulike alternativer bør i størst mulig grad synliggjøres. 	 	
Sam	funnsøkonomiske nytte	-kostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 	
samfunnsøkonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning av prissatt 
nytte og kostnader av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis tiltak ikke g	jennomføres (referanse-	
alternativet). Analysen inneholder også en verbal beskrivelse og eventuelt fysiske indikatorer for 
ikke	-prissatte virkninger, se avsnitt	 2.2	. 	
I e	n samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	somheten av til-	
taket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens verdi) av framtidige nytte	- og 	
kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. Nåverdien beregnes med u	tgangspunkt i 	en 	analyseperi-	
ode og kalkulasjonsrente.	 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative ikke	-prissatte 	
virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men dersom de negative ikke	-	
prissat	te virkningene ansees å være betydelige, kan analysen ikke konkludere om tiltaket er sam-	
funnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. I en del tilfeller kan det være vanskelig å verdsette mange av 
de sentrale nyttevirkningene, og en kan heller ikke da konkludere om 	tiltaket er samfunnsøkonomisk 	
lønnsomt eller ikke. 	 	
2.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 beskrives etter en spesiell metodikk	 	
Analysen starter vanligvis med en verbal beskrivelse og evt. tallfesting av 	positive og negative virk-	
ninger. 	Som nevnt over, er det 	vanligvis	 ikke mulig å sette en pris på alle kostnads	- og nyttevirk-	
ningene av å etablere 	f.eks. 	en ny fiskerihavn. De ikke	-prissatte virkningene er behandlet i tråd med

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	20	 	
 
 
den såkalte konsekvensviften. Kystverket (2007), Finansdepartementet (2014) og DFØ (201	8) an	be-	
faler at denne metoden benyttes for vurdering av ikke	-prissatte virkninger. 	 	
I denne metoden vurderes først virkningens verdi på en skala fra liten til stor, deretter vurderes om-
fanget av endring som tiltaket vil medføre på en skala fra stort negativt til s	tort positivt. Til slutt 	
vurderes konsekvensen gjennom å sammen	holde verdi og omfang, ved bruk av den såkalte konse-	
kvensviften, se	 Figur 	2.1. Konsekvensen angis på en	 skala fra meget stor positiv konsekvens (angis 	
som ++++) til meget stor negativ konsekvens (angir som 	----	). 	
Figur 	2.1 	Konsekvensviften	 for vurdering av ikke	-prissatte virkninger	 
 	
Kilde:	 	Kystverket (2007)	 	
2.3	 	Fordelingsvirkningene skal også beskrives	 	
En samfunnsøkonomisk analyse er en analyse av alle kostnader og virkninger for hele landet, uav-
hengig av hvem som betaler for tiltaket og hvem 	som får nytten av det. Fordelingsvirkninger har 	
derfor i utgangspunktet ingen plass i analysen. Finansdepartementet (2014) og DFØ (201	8) er imid-	
lertid klare på at analysen også skal inneholde en beskrivelse av hvem som vinner og taper på tiltaket. 
Dette in	nebærer f.eks. at en må synliggjøre dersom en virkning av tiltaket på et sted innebærer ned-	
leggelse (flytting) av tilsvarende aktivitet fra et annet sted. 	 	
2.4	 	Virkningene må sees i forhold til nullalternativet (baseline)	 	
For å 	vurdere virkningene av et til	tak er 	det viktig å ha en oppfatning av hva som vil skje uten at 	
tiltaket realiseres. Bare effekter som skyldes tiltaket skal telle med i analysen. 	I samfunnsøkonomiske 	
analyser i Norge forutsettes det vanligvis full sysselsetting	 (DFØ, 201	8). Dette innebæ	rer at arbeids-	
kraften til et tiltak må tas fra annen virksomhet, og at tilt	aket d	erfor ikke skal krediteres for å «skape 	
arbeidsplasser». Tankegangen bak dette er at i en markedsøkonomi som den norske vil arbeidskraf-
ten og andre ledige ressurser bli syssel	satt i en eller annen virksomhet, enten på samme sted som 	
tiltaket man analyserer eller et annet sted i landet.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	21	 	
 
 
Dette kan fortone seg annerledes sett fra kommunen eller lokalsamfunnet hvor tiltaket tenkes gjen-
nomført. Det kan i mange tilfeller være få 	eller ingen andre alternativer til tiltaket i lokalsamfunnet, 	
og dersom dette er preget av stagnasjon eller fraflytting vil tiltaket kunne skape økt optimisme og 
lokal aktivitet. Men det er uansett viktig å ha i bakhodet at arbeidskraften som tiltaket vil 	sysselsette 	
må hentes enten fra eksisterende virksomheter lokalt eller fra andre steder gjennom tilflytting.	 	
En samfunnsøkonomisk analyse er ingen analyse av «ringvirkningene» av et tiltak i form av økt akti-
vitet, sysselsetting o.l. lokalt. Mange av dis	se virkningene er tvert om kostnader i analysen, f.eks. 	
bruk av arbeidskraft i investerings	- og driftsfasen. Det er bare reelle, nasjonale virkninger som følge 	
av tiltaket som er effekter i analysen, og virkninger på skatteinntekter og andre overføringer 	har 	
ingen plass i analysen	. 	
2.5	 	Beregningsforutsetninger	 	
Beregningsforutsetningene i denne analysen bygger på anbefalingene i 	DFØ (201	8) og Finansdepar-	
tementet (2014). 	Når det gjelder valg av analyseperiode	, følger vi an	befalingen til Vennemo (2011). 	
Tabell 	2.1 gir en oversikt over beregnings	forutsetning	ene i analysen. 	 	
Tabell 	2.1 	Beregningsforutsetninger i analysen	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 årene etter 	
2012, 3 prosent fra og med 2053 til og med 2067 og 2 pro-	
sent etter dette	 	
Sammenstillingsår	 	2022	 	
Kroneverdi	 	2019	 	
Analyseperiode	 	40 år	 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år	: 	 	
• 	Kostnader	 	0 	
• 	Nytte som innebærer spart tid	 	1,3 prosent	 	
• 	Øvrige nyttevirkninger	 	0 	
Kilde:	 	Vista Analyse (2015	a)

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	22	 	
 
 	
3	 	Alternativer	 	
I dette kapitlet 	beskrives 	referansealternativet og tiltaksalternativet nærmere. 	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse er utgangspunktet at 	virkning	en skal vurderes ut fra referanseal-	
ternativet. Når man vurderer 	virkninge	n av en nytte	- eller kostnads	komponent ut fra referansealter-	
nativet	, kan det oppstå fire 	(ikke gjensidig utelukkende) 	situasjoner	 (Vista Analyse, 2015	a): 	
 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidra til redusert nytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader	 	
D. Tilt	aket kan bidra til reduserte kostnader	 	
 
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller sparte kostnader (gevinster 
for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller økte kostnader (tap for samfunnet). 
Det legges op	p til at alle relevante nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. 	
Ved å summere opp alle gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har man 
beregnet den samlede netto nytte	virkning	en av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle 	virkning	ene av tiltaket lar seg prissette. Det kan gjelde 	virkning	er på landskap, 	friluftsliv	 mv. 	
Disse ikke	-prissatte 	virkning	ene er systematisert og beskrevet slik at de sammen med de prissatte 	
virkning	ene gjør det mulig for beslutnings	taker å s	annsyn	liggjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk 	
lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 	Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og utviklingen framover som tiltaksalterna	tivet skal 	sam-	
menlignes med	. Det innebærer at man under vurderingen av hver n	ytte	- og kostnads	komponent 	må 	
ta stilling til hva som vil	le skje hvis tiltaket ikke blir gjennomført. 	 	
Ifølge Finansdepartementet (20	14	) skal referansealternativet inneholde de vedlikeholdsinveste-	
ringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternat	ivet skal være reelt. I vurderingen av 	
Kystverkets vedlikeholds	- og reinvesteringskostnader, gis en vurdering av disse kostnadene. Beskri-	
velsen av referansealternativet skal også inkludere en beskrivelse av andre vedtatte investeringer i 
influensområdet.	 	
Dagens merking	 består av en fyrlykt ytterst i Hovlandshagen ved innseilingen til Langevåg. I tillegg er 	
der en grønn HIB 	(hurtigbåtmerking med indirekte belysning) 	på Rundøy, cirka tvers overfor ferjeleiet 	
i Hovlandshagen. Det er også en rød HIB på Store Bl	eikja, endepunktet for den nye moloen.	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 	
Som nevnt 	i Kystverket (2016)	 består tiltaket av 	tre	 deltiltak. 	Disse	 er (Vista Analyse, 2015	a):

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	23	 	
 
 	
▪ 	Deltiltak 1 	– Ny molo mellom Urdatang og holmen Store B	leikj	a 	
▪ 	Deltiltak 2 	– Utdyping til 	-6,5 	meter i det eksisterende havnebassenget mellom Urdatang og 	
Hovlandshagen	 	
▪ 	Deltiltak 3 	– Oppgradering av eksisterende merkeplan: Fyrlykt byttes ut med HIB, og det set-	
tes opp ytterligere en ny HIB 	– i tillegg til enda to HIB	-er et stykke lengre nord i farlede	n 	
 
Deltiltak 1 innebærer bygging av en helt ny molo mellom Urdatan	g og holmen Store Bleikja. Moloen 	
vil bli cirka 	 480 m 	lang	, og på et lengre parti er det så dypt som 	-40 meter der moloen skal gå. Det 	
er beregnet at det vil medgå cirka 	940	 000 	fm3 stein	masser til moloen.	1 Disse massene er tenkt tatt 	
fra fjellpartier i nærområdene 	bak havna, noe som	 legger til rette for et stort framtidig industriareal. 	
Ifølge 	Kystverket (2016)	 vil steinbruddet som etableres i forbindelse med uttak av masser til moloen, 	
senere planeres ut og gi et nytt næringsareal på 	110 dekar	. I tillegg vil man bruke de massene som 	
blir til overs i forbindelse med utdyping i havne	bassenget (deltiltak 2).	 	
Deltiltak 2 innebærer utdyping fra cirka 	-3 til 	-6,5 meter i havnebassenget mellom U	rdatang og Hov-	
landshagen. Dette vil gi cirka 15 000 fm	3 steinmasser som kan brukes til bygging av molo, som be-	
skrevet i deltiltak 1.	 Deltiltak 1 og 2 er vist i 	figur 1.3. 	 	
Deltiltak 3 omfatter ny merking, ved at:	 	
1. Fyrlykta ytterst i Hovlandshagen legges ned	 – og det settes opp en rød HIB i stedet	 	
2. Det settes opp en ny grønn HIB helt ytterst (nordøst) på Rundøy	 	
3. Det settes opp to nye HIB	-er 	– en rød og en grønn, lengre nord i farleden, ved Flatholmene.	 	
Figur 	3.1 viser tiltakets merkeplan (med unntak av de to siste HIB	-ene som vil plasseres et stykke 	
nord for tiltaksområdet for øvrig). Kort oppsummert omfatter deltiltaket å fjerne en fyrlykt og instal-
lere fire nye HIB	-er (to 	grønne og to røde).	 	
Figur 	3.1 	Kart over 	navigasjonsinstallasjoner i tiltaksalternativet	 	
A – Dagens merking	 	B - Tegnforklaring	 	
 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse (2015)	 	
 	 	 	
1 Fm	3 angir kubikkmeter fast masse	.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	24	 	
 
 
Investeringene i molo og utd	yping 	i havnebassenget utløser investeringer i	 kaianlegg 	og i nærings-	
areale	r. Disse	 inngår ikke i Kystverkets 	investeringer	, ettersom de finansieres av andre	. I den sam-	
funnsøkonomiske nytte	-kostnadsanalysen inngår imidlertid 	også nytte og kostnader av disse anleg-	
gene, nærmere om dette i kap. 5 og 6.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	25	 	
 
 	
4	 	 Trafikkdata	 	
Tiltak	et omfatter å etablere en 	ny	 fiskerihavn, og det finnes derfor ikke grunnlag for å gjøre en em-	
pirisk måling av anløp til havna. Som et bakteppe for	 den videre	 analysen, er det 	imidlertid 	interes-	
sant å undersøke hvilke typer skip som anløper Langevågen. 	Ifølge 	AIS	-statistikk 	ble det i	 løpet av	 	
201	8 gjennomført 	6455	 anløp til 	Langevågen.	 Det tilsvarer 	omtrent	 18	 anløp per døgn.	 	
Figur 	4.1 viser anløp for ulike fartøyskategorier i	 løpet 	av 201	8 og deres 	gjennom	snittlige bruttoton-	
nasje. Figuren viser at 	de aller fleste 	anløp ble gjennomført av RoPax	-skip	 (5474)	2, 38	 var	 passasjer-	
skip, mens fiskefartøy sto for 	188	 anløp. Fiske	fartøyene hadde i gjennomsnitt en lengde på 	50	 meter, 	
mens gjennomsnittlig bruttotonnasje for RoPax	- og passasjer	skip var lik henholdsvis 	1490	 og 1	81	. 	
Figur 	4.1 	Antall anløp til fiskerihavn	a for ulike 	fartøys	kategorier	 i løpet av 2018, 	samt gjen-	
nomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
* Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde 	(meter	), mens alle andre fartøyskategorier	 er målt i bruttotonnasje	. 	
Kilde:	 	AIS	 og KVIRK v1.06	4 	
Ved kartlegging av dagens 	liggeplasser for havfiskefartøyene har vi blitt kjent med at et av fartøyene, 	
som sannsynligvis vil benytte seg av den nye fiskerihavna, holder til utenfor Langevågen	. Fartøyet 	
heter M/S Trygvason, og holder til i den lille vågen Pollen 	– rett sør for tilt	aksområdet	. Ifølge AIS	-	
statistikken anløp M/S Trygvason Pollen 	11	 ganger i løpet av 201	8, og disse anløpene er lagt til i 	Figur 	
4.1 ovenfor. 	 	
 
 
 	 	 	
2 Fergen fra Buavåg 	(M/S Utstein) 	anløper havna 	13-17 ganger per døgn	 gjennom hele året	 (4240 anløp).	 I tillegg 	
kommer anløp fra RoPax	-ferjene MF Sigrid (735 anløp) og M/S Utne (499 anløp). 	 14901260	
50	
803	
181	
3774
1056
2547	
0	0	0	0	0	0	0	0	
0
500	
1	000	
1	500	
2	000	
2	500	
3	000	
3	500	
4	000	
0	
1	000	
2	000	
3	000	
4	000	
5	000	
6	000	
Ropax	
Andre	servivefartøy	
Fiskefartøy*	
Ukjent	fartøyskategori	
Passasjerskip	
Offshore	supplyskip	
Stykkgodsskip	
Andre	offshorefartøy
Oljetankere	
Kjemikalie-/Produkttankere	
Gasstankere
Bulkskip	
Kontainerskip	
Roro	lasteskip	
Kjøle-/fryseskip
Cruiseskip	
Gjennom
snittlig	bruttotonnasje	(lengde	i		
m
eter	for	fiskerfartøy)	
Årlig	antall	anløp	til	fiskerihavnen	
Årlig	antall	anløp	(venstre	akse)	Gjennom	snittlig	bruttotonnasje	(høyre	akse)*
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	26	 	
 
 	
5	 	Samfunnsøkonomiske kostnader	 	
I dette kapi	tlet gjennomgås hvilke kostnader som inngår i analysen, og hvordan de beregnes. 	 	
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene ved e	t offentlig investeringstiltak ved å 	
summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. Endringene i ressursbruk 
verdsettes ved hjelp av kalkulasjonspriser	 (Vista Analyse, 2015	a). 	
Finansdepartementet (2014) sier følgende om hvilke kalk	ulasjonspriser som skal brukes i samfunns	-	
økonomiske analyser:	 	
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer med privat virksomhet, benyttes følgende 
kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene: 	 	
• Arbeidskraft: Lønn inklusive skatt og arbeidsgiver	avgift mv. 	 	
• Vareinnsats: Pris eksklusive toll og avgifter, men inklusive avgifter som er begrunnet med kor-
reksjon for eksterne virkninger.” 	 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser uten 	merverdi-	
avgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne virkninger.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom generelle 
skatter, den såkalte skattefinansieringskostnaden.	3 Denne kos	tnaden skiller seg fra de andre kostna-	
dene. Finansdepartementet (2014) presenterer den slik:	 	
”Økonomiske utredninger av statlige tiltak skal inkludere kostnadene ved skattefinansiering. 
Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Grunnlaget for beregninge	n av skattekostnaden vil 	
være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.”	 	
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av å etablere en 
ny fiskerihavn i Bømlo, er investerin	gskostnade	ne knyttet til 	moloen	, utdyping i havna	 og endringer 	
i merkingen	. I tillegg vil tiltaket kunne bidra til eventuell	e (indirekte) kostnader knyttet til	: 	
• 	Vedlikeholds	- og reinvesteringskostnader	 	
• 	Kostnader ved investeringer	, drift	 og reinvesteringer	 i kommunale og private kaianlegg og næ-	
ringsarealer	 	
• 	Påvirkning på rekreasjon og friluftsliv	 og turisme 	 	
• 	Påvirkning på naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 (på nyttesida kommer 	positive 	
virkninger for hummerbestanden, se 	neden	for	) 	
• 	Andre kostnader knyttet til f.eks. 	flytting av dagens aktivi	teter i havna.	 	
5.1	 	Investeringskostnader til molo og utdyping i havna	 (tiltak	skostna-	
den)	 	
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet til å gjennom	-	
føre tilta	ket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, 	se avsnitt	 3.2	, innebærer til	taket	 tre	 deltiltak.	 	
 	 	 	
3 Også kalt skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	27	 	
 
 
I Vista Analyse (201	5a) ble det lagt til grunn	 at den samlede investeringskostnaden (inklusiv 10 pro-	
sent avsetning til fagadministrasjon) av å gjennomføre tiltaket 	var	 192,04	 millioner 2015	-kroner in-	
kludert merverdiavgift. Det tilsvarer 	162,3	 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift	. I følge 	Kystver-	
kets reviderte utgave av forprosjektet	 er kostnadene 	til bygging av 	molo og utdyping	 anslått til 	142	,5 	
mill	. kroner (eks	klusive merverdiavgift)	 (Kystverket, 2016)	. Prisjustert til 2019	-kroner utgjør dette 	
153,5 mill. kroner	. 	
I Vista Analyse (2015	a) var	 sammenstillingsåret 2022	, og investerings	kostnaden forventes å påløpe i 	
2021. 	Vi legger til grunn samme 	forutsetninger her	, selv om	 arbeidet 	etter gjeldende plan 	vil pågå 	
fra	 2021	 til 2023	. Den 	opp	diskonterte investeringskostnaden eksklusive merverdiavgift fra 2021 til 	
202	2, med 4 prosent	 kalkulasjonsrente, er lik 	159,	7 millioner 201	9-kroner.	 	
5.2	 	Vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 knyttet til tiltaket	 	
Som beskrevet i tiltaksbeskrivelsen, innebærer tiltaket at det bygges en helt ny molo, havnebas-
senget utdypes og det settes opp fire nye HIB	-er (mens en fyrlykt fjernes).	 	
På samme måte som i Vista Analyse (2015	a) legger 	vi 	til grunn a	t moloen dimensjoneres etter så 	
strenge krav at det vil påløpe lave eller ingen vedlikeholdsutgifter i løpet av tiltakets forventede le-
vetid på 75 år. Fra samme analyse finner vi at én HIB har en vedlikeholdskostnad på 84 000 kroner 
inkludert merverdiavgif	t, og at vedlikeholdskostnaden påløper hvert femtende år. Fratrukket mer-	
verdiavgift, ender vi opp med en kostnad per HIB på 71 400 kr hvert femtende år	 (alle tall i 2014	-kr.). 	
Tiltaket omfatter fire nye HIB	-er, men samtidig fjernes fyrlykta ytterst i Hovla	ndshagen (og erstattes 	
med en av de fire HIB	-ene). 	Som i Vista Analyse (2015	a) legger 	vi til grunn at en HIB erstatter fyrlykta, 	
og at disse utlikner hverandre med hensyn til vedlikeholdskostnader. Da sitter vi igjen med tre nye 
HIB	-er, som til sammen har 	en vedlikeholdskostnad på 	214 200 2014	-kroner eksklusiv merverdiavgift	. 	
Neddiskontert til 2022 over analyseperioden på 40 år utgjør denne kostnaden 	229	 100	 201	9-kroner	. 	
5.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
Det er	 utarbeidet planer	 for utvikling av 	360 m 	kaianlegg og næringsarealer i tilknytning til den nye 	
fiskerihavna. 	360	 meter ka	ianlegg 	var i Vista Analyse (2015	a) kostnadsberegnet til 100,6	 millioner 	
2016	-kroner. 	Dette v	ar basert på	 en 	enhetskostnad på 260	 000 kr/m	, som 	ligger in	ne i Kvirk	-model-	
len. 	I arbeidet med analysen i 2015 ble det fra kommunens side	 antydet at 	kostnadene var 40 prosent 	
lavere, men man klarte ikke å finne 	dokumen	tasjon for dette	 (Vista Analyse, 2015	a). Våre oppdrags-	
givere viser til beregninger av ny	lig bygde kaier 	i området 	som antyder	 en enhetspris på ca. 190	 000 	
kr/m, noe som gir en total investeringskostnad på 	ca. 66,5 mill.kr. Vi har valgt å legge sistnevnte 	
kostnad til grunn i beregningene.	 	
Uttaket av masser 	muliggjør etablering av 	110	 000 m	2 nytt næringsareal 	bakenfor havna. 	Så langt er 	
det lite som er besluttet 	av etableringer eller opparbeidelser av dette arealet, men det 	foreligger en 	
rekke ideer og planer for bruk av området	, jfr. beskrivelsene av dette i kap. 1.	 Det er knapphet	 på 	
næringsarealer i regionen	 (m	er om dette i kapi	ttel	 6), slik at 	en må regne 	med 	at dette arealet etter 	
hvert vil bli bygd ut. 	Nytten av dette i samfunnsøkonomisk forstand er nærmere drøftet i kapittel 6. 	
Der framgår det også at	 en del av 	rederne som ønsker å benytte havna vil utvikle deler av arealet til 	
lagerbygninger for fiskeutstyr. 	Disse rederne har i dag lager spredt på mange steder, og å samle alt i

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	28	 	
 
 
havna der fartøyet også blir liggende gir en kostnadsmessig gevinst 	for dem som vi ha	r beregnet i 	
kap. 6. Derfor må vi også ta med kostnadene de vil ha med å etablere disse lag	erbyggene, som er 	
anslått til 	6,9 millioner	 2019	-kroner. 	 	
5.4	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
I Vista Analyse (2015	a) vises det til at det er en vanlig søndagsutf	lukt å gå tur ut til fyret ytterst i 	
Hovlandshagen. 	Informanter til den forrige analysen	 mente at dette turmålet ville bli positivt påvirket 	
av bygging av molo fra Urdatang og ut til Store Bleikja.	 	
Det ble også lagt vekt på at mange fisker fra 	land i	 Langevåg, og at disse vil få en fordel av å kunne 	
fiske fra den lange moloen som eventuelt skal bygges. Det samme gjelder tilgangen for dykkere	, 	
lokale informanter men	te tilgangen blir vesentlig bedret e	tter etablering av den lange moloen.	 	
Ifølge reguleringsplanen er det i alt cirka 1900 meter strandlinje innenfor planområdet.	 I tillegg ligger 	
det et fortidsminne i strandsonen. 	Dette er nå i ferd med å bli 	utgravd i regi av arkeologiske myndig-	
heter. 	 	
I Vista Analyse (2015	a) ble det vurdert	 at tiltaket i sum har en liten negativ påvirkning på rekreasjon 	
og friluftsliv/turisme.	 Ettersom fortidsminnene nå blir grav	d ut og sikret 	vurderer vi 	nå at tiltaket ikke 	
vil ha noen 	påvirkning på 	rekreasjon/turisme i området	, dvs. (0)	. 	
5.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	
Ifølge Vista Analyse (2015	a) er 	det 	registrert et korallrev rett sør for sydspissen av Bømlo	, cirka 5 	
kilometer fra tiltaksområdet. Multiconsult AS har gjort miljøu	ndersøkelser i sjøen (Multiconsult	, 2014) 	
i forbindelse med den planlagte utbyggingen, og de finner det ikke sannsynlig at spredning av finstoff 
fra utfyllingen ved Langevågen vil ha noen innflytelse på dette korallrevet.	 	
Store Bleikja, som er endepunktet 	for den planlagte moloen, er registrert som yngleområde for 	
makrellterne og rødnebbterne. Ved bygging av moloen vil dette området, ifølge Multiconsults rap-
port, mest sannsynlig bli ødelagt. Makrellterna er klassifisert som sårbar (VU) på den norske rødlist	a. 	
Ifølge Vista Analyse (2015	a) er den vår vanligste terneart og finnes langs hele norskekysten. Det er 	
flest av den i Sør	-Norge, og så blir det gradvis færre jo lengre nord man kommer. Den har mange 	
hekkeområder, og den hekker også i innlandet, ved innsjø	er. 	 	
Det er 	ifølge Vista Analyse 	(2015	a) gjort én observasjon av lomvi lengre inn i Langevåg	. Lomvi er en 	
pelagisk dykkende sjøfugl, i alkefamilien, som hekker fra Vestlandet og nordover. Lomvi er klassifisert 
som kritisk truet (CR) i rødlista. Det er vans	kelig å vurdere tiltakets betydning for denne arten ut fra 	
en observasjon av lomvi lengre inn i Langevågen (et godt stykke fra planområde	t). 	
Det er også 	ifølge Vista Analyse (2015	a) registrert et område med naturtype	n skjellsand mellom Ur-	
datang og Store Bl	eikja. Verdien av dette området er satt til ”viktig”. 	Skjellsand er delvis nedbrutte 	
kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er 
mollusker (skjell og snegler), rur, kråkeboller og kalkalger. Ifølge	 Miljø	direktoratet er skjellsand en 	
viktig naturtype fordi det er en habitat som ofte er rik på bløtbunnsfauna, og 	fungerer som gyte	- og 	
oppvekst	områder for flere fiskearter. Større krepsdyr benytter skjellsandbankene til parringsplasser 	
og ved skallskifte, i tillegg til at de finner matgrunnlag der. Det foregår en del utvinning av skjellsand

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	29	 	
 
 
langs kysten, blant annet til b	ruk som kalkningsmiddel i	 land	bruket og som tilskudd i 	fôr	. Skjellsand 	
regnes som en ikke	-fornybar ressurs innenfor overskuelige tidsrammer.	 	
Store deler av dette skjellsandområdet 	kan	 bli ødelagt som følge av utfyllingen i sjøen. Det samme 	
gjelder naturtypeområdet kystlynghei i Ho	vlandshagen.	 Skjellsanden kan imidlertid 	flyttes ca. 500 m 	
lenger ut i fjorden, og brukes som erosjonssikring 	på innsiden av molofoten. 	 	
Det er altså flere rødlistede arter og viktige naturtyper som blir berørt av tiltaket. Uten nærmere 
undersøkelser er d	et vanskelig å vurdere konsekvensene av tiltaket for disse artene og naturtypene.	 	
På den positive siden antas den nye moloen å kunne fungere som en kunstig hummerur, ifølge lokale 
informanter. Moloen kan i tilfelle bidra til å øke det biologiske mangfoldet	 i området. Dette forutset-	
ter imidlertid at hummeren fortsatt vil trives i området på tross av at skjellsandområdet til del	s kan	 	
bli ødelagt. 	 	
Samlet sett vurderer 	vi som i Vista Analyse (2015	a) tiltaket til å ha 	en 	liten	 negativ effekt på naturmiljø, 	
inkl	udert biologisk mangfold (	-). I denne vurderingen ligger bl.a. at omfanget (en 	enkelt havn) er lite. 	 	
5.6	 	Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansierings	kostnaden	 er ifølge 	(Finansdepartementet, 2014)	 lik 20 prosent 	av 	prosjektet	s 	
virkning på offentlig finansieringsbehov. 	Det offentlige finansieringsbehovet er i dette tilfelle kostna-	
der som 	finansieres over	 statlige og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede offentlige finansieringsbehovet knyttet til tiltakene ved	 Bømlo	 fiskerihav	n er beregnet 	
til en nåverdi på 	11	7,5 millioner 201	9-kroner	, hvilket gir en skatte	finansierings	kostnad på 	23,5	 mil-	
lioner 201	9-kroner	. 	
5.7	 	Samlede samfunnsøkonomiske kostnader	 	
De samlede prissatte kostnadene for tiltaket	, som beregnet i den opprinn	elige analysen 	i Vista Ana-	
lyse (2015	a) og 	i herværende	 oppdaterte analyse	, er 	vist i 	Tabell 	5.1. 	
Tabell 	5.1 	Samfunnsøkonomiske 	prissatte 	kostnader	 i opprinnelig og oppdatert analyse	. Nå-	
verdi i sammenstillingsår	et 2022	. A	lle tall 	i millioner 2019	-kroner	 eks	klusive merver-	
diavgift	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	Opprinnelig 
analyse 2015	 	
Oppdatert 	 	
analyse 2019	 	
Investeringskostnader	 	183,2	 	159,7	 	
Vedlikeholdskostnader	 	0,23	* 	0,23	 	
Private eller offentlige investeringer som utøses av tiltaket	 	125,7	 	78	 	
Skattefinansieringskostnad	 	26,0	 	23,5 	
SUM	 	33	5,1	 	26	1,4 	
*I tilsvarende tabell	 i Vista Analyse (2015	a) står 	det 0, men kostnaden omtales i rapportteksten. 	Vi har lagt samme 	 	
foru	tsetninger til grunn 	i oppdatert analyse	. 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	30	 	
 
 
Av tabellen fremgår at 	samlede kostnader 	i den oppdaterte analysen er beregnet til 	261,4	 mill	ioner 	
2019	-kroner. Dette er lavere enn 	samlede kostnader i den opprinnelige analysen, som prisjustert til 	
2019	-kroner utgjør 	33	5,1	 millioner.	 I herværende analyse har vi benyttet 	anslaget for investerings-	
kostnader som gitt i revidert utgave av Kystverkets forpr	osjekt for havna 	(Kystverket, 2016)	, som er 	
av nyere dato enn det som lå til grunn for den opprinnelige analysen. 	Vedlikeholdskostnadene er de 	
samme	, men 	investeringer som	 utløses av tiltaket er lavere i oppdatert analyse. Dette skyldes at 	
deler av den lagerplassen 	næringsaktører i havna	 hadde b	ehov for i 2015 nå er ferdig bygget, og 	vil 	
derfor ikk	e lenger utløses av tiltaket.	 Investeringskostnadene for ny kai er lavere enn i forrige analyse. 	
Til slutt er skattefinansieringskostnaden noe lavere i oppdatert analyse 	enn i den opprinnelige fordi 	
investeringskostnaden er lavere. 	 	
De ikke	-prissatte ko	stnadene ved tiltaket er 	oppsumm	ert	 i Tabell 	5.2. 	
Tabell 	5.2 	Samfunnsøkonomiske ikke	-prissatte kostnader	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	Vurdering 	 	
opprinnelig 
analyse 2015	 	
Vurdering	 	
oppdatert 	 	
analyse 2019	 	
Virkninger på rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	(-) 	(0) 	
Virkning på naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	(-) 	(-) 	
* Konsekvensen angis på en skala fra meget stor positiv konsekvens (angis som ++++) til meget stor negativ konsekvens 	 	
(angis som 	----	). Ingen virkning angis som 0. 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Ettersom fortidsminnene 	i planområdet 	nå blir gravd ut og sikret vurder	er vi nå at tiltaket ikke vil ha 	
noen påvirkning på rekreasjon/turisme i området, dvs. (0).

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	31	 	
 
 	
6	 	Samfunnsøkonomisk nytte	 	
I dette kapitlet gjennomgås nytten ulike aktører vil ha av molo, utdyping i havna, nytt kaianlegg og 
merking. 	Med utgangspunkt i 	forrige	 rapport (Vista Analyse, 2015	a) og samtaler med lokale aktører 	
har vi identifisert følgende potensielle samfunnsøkonomiske nyttevirkninger som kan utløses av til-
taket	: 	
• 	Verdi for havfiskerne med tilhørighet til kommunen (herunder sparte 	reisekostnader ved til-	
gang til flere kaier, redusert ventetid og sparte reisekostnader til/fra lager etc.	 samt verdien av 	
trygg havn	) 	
• 	Sparte kostnader for Bømlo Skipsservice	 	
• 	Nye næringsarealer	 	
• 	Endret ulykkesrisiko	 	
• 	Mulige gevinster av å samlokalisere virks	omheter i verdikjeden	 	
I forrige analyse ble det lagt til grunn at	 den nye moloen 	ikke kan 	tas i bruk før ett år etter ferdigstil-	
lelse, da den må få tid til å herdes	, noe som	 gjør	 at nytten av tiltaket er lik null første år i analysepe-	
rioden. 	Ifølge lokale 	informanter er dette ikke lenger 	tilfelle, og vi har derfor lagt til grunn 	at 	nytten	 	
oppstår	 fra	 og med sammenstillingsåret 2022	. 	
6.1	 	Noen lokale 	aktører so	m vil ha nytte av investeringene	 	
Tiltaket, som omfatter å etablere en ny fiskerihavn, har et potensial for å generere positive og nega-
tive virkninger for de næringsaktørene som er lokalisert i havna. I det følgende beskriver vi kort 	noen 	
av virksomhetene som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket, se	 Figur 	6.1. 	
Figur 	6.1 	Lokalisering av noen sentrale aktører og 	fiskefartøy som kan få nytte av havna	*

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	32	 	
 
 
*Kartet gir ikke et fullstendig og uttømmende bilde av næringslivet som vil benytte seg av den nye fiskerihavnen, men viser 	
de bedriftene som står sentralt i analysen. 	For 	øvrig	 har M/S Lønning 	nyl	ig startet å benyt	te Husøy 	som ligge-	
havn	 	
** 	Selskapet	 har fartøyet Mariner, som legger til der det måtte finnes plass. 	 	
***	Rederiet 	NAPIER AS	 eier M/S Tauranga	, og	 har siden forrige analyse også kjøpt M/S Taupo og Taupiri som uten tiltak 	
vil ligge på samme sted	 som Tauran	ga. 	
Kilde:	 	Vista Analyse (2015	a) 	
Espevær Laks AS	 	
Espevær Laks er et moderne slakteri og pakkeri for laks, som eies av lokale fiske	oppdrettere. Bedrif-	
ten holder til ytterst i Hovlandshagen, se figur 	6.1	. Bedriften 	har i 	alt 34 ansatte, og	 leverer 14 000 	
tonn sløyd laks i året. På en god dag slakter de 100 tonn 	– det gir 5 trailere á 20 tonn laks ut fra 	
slakteriet på en dag. Selskapet 	ser for seg at 	mye av 	laksen en dag vil fraktes på sjø i stedet for vei, 	
og en moderne fiskerihavn i Bømlo vil legge til rette for dette.	 Bedriften har ønske om å etablere en 	
fiske	kassefabrikk i tilknytning til slakteriet, noe som vil gi 	besparelser i 	bedr	iftens 	logistikk	. 	
Bømlo Edelfisk AS	 	
Dette er et fiskemottak som produserer og selger sjømat. Mottaket holder til midt i planområdet. 
Selskapet ser store muligheter for utvikling og eventuell utvidelse i forbindelse med ny fiskerihavn i 
Bømlo.	 	
Pedersen Mask	inering AS	 	
Bedriften leverer tjenester innen krevende maskinering, dreiing, fresing og boring ut fra verkstedlo-
kaler på 1 000 kvadratmeter. Bedriften, med seks ansatte, har også slip som tar skip opptil 60 fot og 
25 tonn.	 	
Bømlo Skipsservice AS	 	
Bømlo skips	service, med sine ca. 20 ansatte, er en moderne skips	- og vedlikeholdsbedrift i Hovlands-	
hagen med ny verkstedhall	, og 	det arbeides med en	 utvidelse	 av virksomheten	. Bedriften	 utfører 	
motorarbeid, slipping, hydraulikkarbeid, sveising, maling og plastreparasjoner. Bømlo Skipsservice 
har en vidstrakt kundekrets, som inkluderer blant annet fartøy fra Hordaland, Rogaland og Møre og 
Romsdal. De betjener flere skip fra offshore	-nærin	gen, og på kundelista finnes også passasjerskip 	
som betjener strekningen Trondheim	-Kristiansand. 	 	
Bømlo Skipsservice ser svært positivt på en eventuell etablering av ny fiskerihavn i Bømlo, da de 
mener denne vil gi dem store kostnadsmessige fordeler. De ha	r i dag mange oppdrag utenfor verftet, 	
og vil derfor spare kostnader til transport og ikke minst reisetid, overnatting og kostpenger til de 
ansatte. 	Som innspill til 	arbeidet med vår forrige analyse	 satte bedriften 	opp et regnskap med basis 	
i fire årsverk,	 og på bakgrunn av satser for bortetillegg, antall timer på reise og utlegg til trans-	
port/overnatting/diett, anslår at de vil spare 	cirka 1,9 millioner kroner	 i året på å kunne flytte opp-	
drag til den nye fiskehavna. 	Bedriften opplyser om at dette fortsatt 	gjelder	.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	33	 	
 
 
Når Bømlo Skipsservice flytter oppdrag til verftet, slipper deres arbeidere å reise til kunden/skipene. 
Imidlertid må skipene da i stedet komme til verftet, hvilket bidrar til kostnader for kunden. Når Bømlo 
Skipsservice drar ut til kunden på oppd	rag, innebærer det at deres medarbeidere må være på jobb 	
under hele reisen og oppholdet. Når kunden i stedet kan komme til verftet, vil det antakelig være slik 
at noe av mannskapet på skipet kan få fri mens Bømlo Skipsservice utfører oppdraget. Det er med 
andre ord rimelig å anta at det er mer arbeidskraftintensivt at Bømlo Skipsservice reiser ut til kunden, 
enn at kunden kommer til Bømlo Skipsservice. Følgelig må vi anta at de økte kostnadene til kunden 
som følge av at oppdrag flyttes til verftet, er laver	e enn de sparte kostnadene til Bømlo Skipsservice. 	
I mangel av konkrete tall, velger vi helt sjablongmessig å legge til grunn at økte kostnader hos kunden 
utgjør cirka halvparten av de sparte kostnadene hos Bømlo Skipsservice. I analysen inngår derfor en 
netto spart kostnad 	på 1 million 	2019	-kroner i året.	 Neddiskontert over 40 år utgjør virkningen 	26,2	 	
millioner 201	9-kroner.	 	
Bømlo Maskin AS	 	
Bømlo 	Maskin	 er en maskinentreprenør	 innenfor graving, sprengning o.l.	 med i alt 8 ansatte. 	Bedrif-	
ten	 disponerer i d	ag et område ytterst i Hovlandshagen hvor de har tilgang til kai bl.a. til sine lektere. 	
Dette er i det samme området som etter planen skal fylles ut og bygges nytt næringsareal. I tillegg 
produserer bedriften merder, og til denne produksjon	en leies det p	lass vegg	-i-vegg med Espevær 	
Laks. Bedriften opplyser at de har behov for mer plass til merdeproduksjonen, og disse arealene må 
være slik at en som i dag 	har plass til å	 skipe ut merdene. 	Espevær Laks si	ne planer om en fiskekas-	
sefabrikk	 i tilknytning til sitt lakseslakteri kan kreve bruk av (deler av) det arealet som Bømlo Maskin 	
i dag bruker til medeproduksjon	. 	
Bedriftens b	ehov for kaiplass til lekterne kan potensielt erstattes av at de får tilgang til 	plass i	 det nye 	
planlagte kaian	legget. 	Det burde også etter vår oppfatning være mulig å skaffe 	eksisterende	 aktører 	
tilstrekkelig plass 	enten i dagens område hvor det drives næringsvirksomhet eller i de nye områdene 	
i bakkant av havna. 	 	
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det i utgan	gspunktet ikke av betydning hvor i landet bedrif-	
ten	e er lokalisert, med mindre det har en påvirkning på produktiviteten til bedriften. Det Bømlo taper	 	
dersom 	merdeproduksjonen 	skulle måtte 	flytte ut av kommunen, vil gagne kommunen merdepro-	
duksjonen flyttes	 til. Det vil kunne påløpe transaksjons	kostnader i forbindelse med flytting av men-	
nesker og materiell. Sett i sammenheng med tiltakets kostnader og nyttevirkninger, vil imidlertid 
disse kostnadene antakelig være så små at vi kan se bort fra dem her. 	 	
Som	 i Vista Analyse (2015	a) velger vi samlet sett å se bort fra 	dette	, da effekten anses som uviss 	
og/eller neglisjerbar. 	 	
Fartøyene som er aktuelle for å benytte seg av fiskerihavna	 	
I dag er det i alt 9 havgående fiskefartøy og 5 serviceskip hjemmehørende i 	Bømlo som er mulige 	
brukere av den nye fiskerihavna. 	 	
 
Havgående fiskefartøy:

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	34	 	
 
 
1. M/S	 Trygvason	: Ligger i	 dag i 	Bømlahavn	 60 prosent av tiden, og 	på Husøy de resterende 40 	
prosent	. Fartøyet var også med i forrige analyse. 	Innseilingen til 	Bømla	havn er både trang og 	
grunn	, og i tillegg krysser en høyspentledning innseilingen	. Fartøyet må ha maksimal flo, dags-	
lys og bra værforhold for å komme i havn. 	 	
2. M/S Lønningen	: Ligger i	 dag i	 Hovlandshagen/	Urdatang	 ved egen kai	 ved Bømlo Edelfisk	, som 	
blir en	 del av den nye fiskerihavna	. Fartøyet var også med i forrige analyse.	 Innseilingen er 	
trang og grunn	, og det er mye drag i sjøen. 	Ved uvær 	må 	fartø	yet 	i dag 	flyttes 	til et 	tryggere 	
sted	 for å unngå skade	, dette slipper en når den nye havna er på plass	. I samråd med rederiet	 	
legger	 vi til grunn 	samme forutsetninger som 	i forrige analyse mht. gevinster, med unntak av 	
gevinster knyttet til 	nytt 	næringsarea	l som 	ikke lenger er aktuelt. 	Videre legger vi inn en gevinst 	
knyt	ttet tl verdien av trygg havn, som ikke var verdsatt i forrige analyse. 	 	
3. M/S	 Lønnøy	: Inntil	 nylig lå fartøyet	 i Langevåg	, som	 i forrige analyse. 	Fartøyet har nå 	nylig 	flyttet 	
tilholdssted til 	Husøy, i påvente av 	at det bygges en ny fiskerihavn i 	Bøm	lo. 	Innseilingen 	i Lange-	
våg 	er trang og grunn,	 og fartøyet 	kan kun komme til hav	n ved maksimal flo. 	Den nye fiskeri-	
havna vil 	gjøre det lettere 	å komme inn til havna	, og 	red	eriet ønsker fortsatt 	å benytte	 havna	. 	
4. M/S	 Elisabeth	: Ligger i dag i Langevåg, og var med i forrige analyse. Innseilingen er trang, og det	 	
er begrensninger på dybden, fartøyet må ha normalvannstand eller	 høyere for å komme til 	
havn. I samråd med rederie	t legger vi til grunn samme ventetid for å komme inn i havna som i 	
forrige analyse, men 	ingen	 turer	 for henting av utstyr etc. eller	 nye	 næringsareal	 	
5. M/S	 Bømmelbas	: Ligger i	 dag	 i Langevåg	 og var med i forrige analyse. 	Fartøyet er i s	amme situa-	
sjon som 	M/S Elisabeth	, og vi legger til grunn samme forutsetninger i beregningene. 	 	
6. M/S Mostein	: Ligger	 i dag i 	Øklandsvågen	. Fartøyet var også med i forrige analyse. Eieren er for-	
nøyd med dagens liggehavn, men vil kunne være interessert i å be	nytte evt. servicefunksjoner i 	
den nye havna	 	
7. M/S	 Brennholm	: Fart	øyet er s	tasjonert 	i Hovlandshagen	 i dag	, men 	hører til i Bergen. 	Skipet er 	
77 m langt og 	ligger 	9 m dypt	 med last	, og 	har som følge av dette store problemer med innsei-	
lingen	. Fartøyet 	kan få problemer med å komme seg inn i den nye havna pga. dybden, men	 re-	
deren vil benytte havna i den rad det blir mulig. 	 	
8. M/S	 Fyrholm	: Ligger vanligvis på	 Vorneset	 på vestsida av Bømlo	. Dette fartøyet er	 nyanskaffet 	
og var derfor ikke med i forri	ge analyse. 	Rederiet	 opplyser at 	de 	har en av de få rolige havnene 	
på vestsida	, og vil fortsatt ligge der	 hvor de bl.a. har egen lagerplass. 	Det kan imidlertid være 	
aktuelt å 	bruke den nye havna,	 f.eks. dersom det kommer et større fiskemottak der. 	Det bereg-	
nes 	ingen nytte for fartøyet av den nye havna.	 	
9. M/S	 Vikafjord	: Ligger vanligvis i Mosterhamn på Bømlo	. Dette fartøyet er nyanskaffet og var	 	
derfor	 ikke med i 	forrige analyse. 	Rederiet	 opplyser at	 de mister dagens kaiplass om vel et år, 	
og 	de tar derfor sikte på å bruke den nye fiskerihavna 	i stedet. De har anskaffet en tomt på ca. 	
2 dekar ovenfor kaia	 i Hovlandshagen	 til bruk for lagring av utstyr etc.	 	
 
 
Serviceskip:	 	
 
1. Tauranga	 (prosessbåt): Ligger i 	dag i 	Langevåg	, og var med i forrige analyse	. Båten vil 	ha fordel 	
av tiltaket ved at 	det blir 	mulig å komme inn i havna med last	. Nytten av dette ble beregnet i 	
forrige analyse, og i samrå	d med rederiet legger vi til grunn sa	mme 	forutetninger	 nå	 i form av 	
sparte reisekostnade	r.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	35	 	
 
 
2. Taupo	 (prosessbåt): Ligger i Langevåg på samme sted som	 Tauranga. Båten er nyanskaffet og	 	
var derfor ikke med i forrige analyse. Den vil ha samme fordel av tiltaket som Tauranga	, og 	
samme forutsetninger e	r lagt til grunn i analysen	 	
3. Taupiri	 (prosessbåt): Ligger i Langevåg på samme sted som	 Tauranga	. Båten er nyanskaffet og 	
var derfor ikke med i forrige analyse. 	Den vil ha samme fordel av tiltaket som Tauranga	, og 	
samme forutsetninger er lagt til grunn i 	analysen	. 	
4. Mariner	: Fraktefartøy	, var også med i forrige analyse. 	Fartøyet 	har liggehavn innerst i Langevåg	, 	
hvor den har ligget i ro i 	2018 fram til i dag i	 påvente 	av oppdrag. 	Kontaktpersonen	 opplyser 	om 	
at havna de har i Langevåg i dag er bra, og 	at 	de 	vil fortsette å bruke denne i årene framover	. 	
5. M/S	 Bømmelvåg	: Ligger i 	dag i 	Langevåg	, og var med i forrige analyse. 	Fartøyet har	 ikke	 proble-	
mer	 med dybden, og har 	ingen turer for henting av utstyr etc. eller nye næringsareal. 	Det be-	
regnes derfor ingen nytte for fartøyet av den nye havna.	 	
Det havgående 	fiske	fartøyet 	M/S Bømmel	fjord	, som var med i forrige analyse, er solgt ut av området. 	 	
I tillegg til disse fartøye	ne vil det selvsagt kunne være en rekke andre fartøy som mer eller mindre 	
regelmessig vil kunne bruke havna. Et eksempel er rederiet Eidesvik Offshore ASA, som holder til i 
Langevåg	, og som	 har i alt 22 	større fartøyer innen supply, konstruksjon, vindkraf	t, og seismikk	. Sel-	
skapet opplyser at disse fartøyene vil være aktuelle for å benytte havna når de er i nærheten. Til-
gangen på servicefunksjoner i havna som f.eks. forsyninger, vedlikeholdsmuligheter osv. vil kunne 
føre til økt bruk av havna fra selskapet 	side. 	 	
6.2	 	Nytten for havfisker	ederiene 	m	ed tilknytning til Bømlo 	 	
Som nevnt i Vista Analyse (2015	a) finnes det i dag ikke tilrettelagte kaier for havfiskeflåten, det vil si 	
for fiskefartøy over 28 meter, i Bømlo kommune. Nærmeste kai av denne 	typen er på Husøy i Hau-	
gesund	, som ligger 	ca. 33 kilometer fra Hovlandshagen. I et samfunnsøkonomisk perspektiv blir ver-	
dien av kaiene fastsatt av etterspørselen etter kaiplasser. 	Gjennomgangen ovenfor viser at 	6 havgå-	
ende 	fiskefartøy (	som	 i forrige analys	e) og	 4 serviceskip	 (2 i forrige analyse	) med stor sikkerhet vil 	
etablere seg permanent i den nye havna. 	 	
Til sammen 	vil de 	ca. 3	60 m kai	 som tiltaket omfatter	 ifølge Vista 	Analyse (2015	a) gi plass til ca. 7	 	
havfiskefartøy, 	gitt at alle skal kunne ligge ti	l kai samtidig, etter hverandre.	 Det vil sjelden være slik 	
at alle fartøyene 	ligger til kai samtidig, og 	de kan også	 ligge 	dobbelt 	til kai, og 	i nødsfall 	benytte ek-	
sisterende 	kaianlegg i tilknytning til det nye anlegget. 	 	
I Vista Analyse (2015	a) ble det lagt	 til grunn en gjennomsnittlig oppholdstid i havn på 52 prosent av 	
året for havfiskefartøyene. Dette tallet 	ble	 valgt på bakgrunn av innhenting av tall for gjennomsnittlig 	
op	pholdstid per år i et normalår, slik hver og en av fiskefartøyrederne i Bømlo opplever dette. Der-	
etter 	er det 	tatt et gjennomsnitt av alle fartøyenes antatte oppholdstid og lagt dette tallet t	il grunn 	
for analysene.	 Det hevdes lokalt	 at 54 prosent antakeli	g er et riktigere anslag i dag, og vi har derfor 	
lagt dette til grunn i analysene. 	 	
I Vista Analyse (2015	a) pekes det på at	 verdien av den nye havna for aktørene	 kan anslås på to for-	
skjellige måter	: 	
1. Beregne de faktiske sparte kostnadene som følge av at det	 etableres ny havn	 	
2. Anslå brukernes indirekte betalingsvillighet for den nye havna

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	36	 	
 
 
I arbeidet med forrige analyse ble 	rederne	 på	 et fokusgruppemøte med alle aktørene 	spurt om hvilke 	
forhold	 som var 	viktige for dem 	for en hjemmehavn, og de ble bedt om 	å rangere disse. Resultatet 	
ble som følger: 	 	
1. Trygg havn	 	
2. Nærhet til lager og utstyr	 	
3. Mer samarbeid	 	
4. Nærhet til hjemmet	 	
5. Nærhet til fagmiljø	 	
6. Nærhet til servicebedrifter	 	
7. Lettere tilgang til kai	 	
8. Nærhet til kontoret	 	
9. Lettere oml	asting fra lastebil	 	
10.	 Mer aktivitet i kommunen	 	
11.	 Lettere å rekruttere arbeidskraft	 	
12.	 Storinnkjøp	 	
Trygg havn 	var	 en soleklar ”vinner”. Deretter utgj	orde	 punktene 2	-5 et mellomsjikt	, mens de reste-	
rende punktene ikke synes på langt nær like viktige. Punkt 2, 4(8) o	g 7 er de 	som man i Vista Analyse 	
(201	5a) direkte regnet på (prissatt nytte), og som 	viser 	havfiskerne	s faktisk sparte kostnader som 	
følge av tiltaket.	 I vår analyse 	presenterer	 vi også 	anslag for	 verdien av trygg havn, se nedenfor. 	 	
I det samme fokusgruppemøtet 	ble det 	forsøkt å få 	havfis	kerne	 til å angi hvor mye de ville være villige 	
til å betale ekstra for de godene som den nye havna vil gi. 	Aktørene oppga en betalingsvillighet 	som 	
var langt la	vere enn den nytten som i etterkant ble beregnet	 på bakgrunn av faktisk sparte kostnader. 	
Dette gir en viss pekepinn på hva aktørene tenker om	 den samlede	 verdien av havna	, eller hva de 	
klarte å ”summere seg fram til” der og da. 	I Vista Ana	lyse (201	5a) vis	es det	 imidlertid 	til 	at måten 	
disse tallene ble innhentet på, ikke gjør dem fullt ut troverdige. Man valgte derfor å tro mer på egne 
beregninger, til tross for at den er høyere enn det aktørene selv oppgir som nytte/betalingsvillighet	 	
for en ny havn.	 	
I Vista Analyse (2015	a) ble følgende nyttekompone	nter beregnet: 	 	
1. Sparte reisekostnader ved tilgang til flere kaier 	 	
2. Verdi av redusert ventetid for fartøyene 	 	
3. Sparte reisekostnader i forbindelse med reiser til/fra lager etc. 	 	
4. Sparte kostnader for Bømlo Skipsservice AS	 	
Nytte	komponentene	 1-3 er 	beskrevet i detalj i vedlegg 	B. Komponent 4 er beskrevet i avsnitt 	6.1	 	
ovenfor. 	 	
Den store endringen 	i forhold til forrige analyse	 og 	som 	sterkt 	påvirker	 nytten er at M/S Lønnøy som 	
nevnt ovenfor	 nylig	 har flyttet liggehavn til Husøy	, som er ca. 33 km unna 	Langevåg. M/S Trygvason 	
tilbrin	ger også 	40 prosent av 	liggetiden i Husøy. 	I forrige analyse 	hadde alle far	tøyene faste liggeplas-	
ser i nærheten av den nye havna, 	slik at gjennomsnittlig 	reduksjon i reiseavstand 	pga. økt tilgang til 	
alternativ liggehavn 	ble 	1,1 km i gjennomsnitt. 	Det ble da bekreftet at 	fartøyene 	bl.a. av ø	konomiske 	
årsaker 	ikke ville	 benytte 	Husøy eller	 f.eks. Austevoll som 	alternative liggehavner. 	Når 	to fartøy nå

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommu	ne	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	37	 	
 
 
helt eller delvis 	benytter Husøy som 	liggeplass, 	blir gjennomsnittlig 	reduksj	on i reiseavstand til alter-	
nativ havn	 for alle fartøyene 	ca. 	3,9	 km. Dette gir en nytte på 	172	 mill.	 kr.	 i nåverdi 	i form av sparte 	
reisekostnader, hvorav det aller meste skyldes 	de	 to 	nevnte 	fartøyene	 (125 mill	. kr.)	 	
I tillegg til disse 	presenterer vi i vår analyse anslag for gevinsten ved en trygg havn	. Bømlotrål AS 	(eier 	
av M/S Lønningen) 	peker på at 	man ved den kaia fartøyet ligger i dag ofte opplever drag i sjøe	n. Da 	
må man flytte båten til et mer egnet sted	, noe som medfører ekstra k	ostnader. 	Selskapet	 har 	bereg-	
net 	kostnadene ved 	10 flyttinger per år (	5 ganger fraflytting og 5 ganger 	tilbakeflytting	), beredskap, 	
slitasje på utstyr	 o.l. 	Selskapet har beregnet 	disse kostnadene	 til 	384	 000 kr/år for sitt fartøy. 	I tillegg 	
har 	selskapet beregnet	 en f	orventningsverdi	 for 	skader	 ved ulykker	 som følge av vær og forhold i 	
ubeskyttet havn	, som utgjør 41	 800 kr/år.	 Ved 	bygging av moloen slipper en dette, 	slik at selskapet 	
vil få en 	tilsvarende 	besparelse	. Dette er det fartøyet som lig	ger desidert mest utsatt til blant fartøy-	
ene som i dag ligger 	til kai 	i området, og vi legger 	det samlede 	anslaget 	på 425	 800 2019	-kroner 	til 	
grunn 	i vår analyse	 som den årlige verdien av en trygg havn. 	 	
Eieren av 	M/S Trygvason 	har 	tilsvarende 	beregnet 	for	ventede skader 	ved å gå 	gjennom det trange 	
innløpet til Bømmelhavn til	 ca. 261	 000 kr/år, basert på sannsynligheter for skader på ulike deler av 	
båten. Vi legger også dette inn i beregningene. 	 	
Ifølge 	lokale informanter	 vil det ved bygging av flere 	kaier i fiskerihavnen ikke lenger bli behov for å 	
forhale fiskefartøyene fra no	tbøterikaien til Eidesvik Havfiske AS	, slik praksis er i dag når nye opp-	
drettsmerder sjøsettes. Baugen på fiskebåtene stikker nemlig ut i området der slik sjøsetting foregår.	 	
Ko	stnadene	 ved dette er anslått til 	10	8 000 	kr./år	. 	
Samlet 	prissatt gevinst for rederiene blir 	da	 247,1	 millioner 2019	-kroner	 (netto nåverdi over analy-	
seperioden på 40 år)	, som vist i 	Tabell 	6.1. For en sammenlikning 	med	 resultatene	 fra analysen i 2015 	
vises det til 	avsnitt 	6.7	. 	
Tabell 	6.1 	Prissatt	 nytte	 for havfiskerederiene med tilknytning til Bømlo. 	Netto nåverdi over 	
analyseperioden på 40 år. 	Millioner 2019	-kroner. 	 	
Samfunnsøkonomisk	 nytte	 	Ne	tto nåverdi	 	
Sparte reisekostnader ved	 tilgang til flere kaier	 	171,9	 	
Verdi av redusert ventetid for fartøyene	 	9,6	 	
Sparte reisekostnader i forbindelse med reiser til/fra lager etc.	 	44,8	 	
Verdien av en trygg havn	 	20	,8 	
SUM	 	247,1	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
6.3	 	Nye næringsarealer	 	
Det er beregnet at det vil medgå cirka 950 000 fm	3 steinmasser til moloen. Disse massene er tenkt 	
tatt fra 	berg	partier 	bakenfor havna	, noe som 	legger til rette for et stort fremtidig industriareal i nær-	
heten a	v havna. Ifølge forprosjektet vil steinbruddet som etableres i forbindelse med uttak av masser 	
til moloen, senere kunne planeres ut og gi grunnlag for et nytt næringsareal på 	11	0 000 m	2. 	
Ifølge lokale informanter er det stort behov for 	næringsareal i området	. I Athe	no (2019) presenteres 	
en oversikt over ledige næringsare	al over 15 dekar 	som ligger til sjø/har kai 	i ytre Sunnhordland, dvs.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bøm	lo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	38	 	
 
 
kommunene Stord, Fitjar, Bømlo, Sveio	 og Austevoll. 	Oversikten viser at det er svært små arealer 	
led	ige hvor det samtidig er go	de	 havneforhold. 	 	
Den samfunnsøkonomiske verdien av næringsarealer (og andre arealer) er hva noe	n er villige til å 	
betale for dem, fratrukket kostnadene ved å opparbeide arealene. 	Knapphet på	 havne	nære	 arealer 	
kan 	føre til høy et	terspørsel 	etter disse arealene.	 Det er 	i dag noen 	konkrete 	ønske	r lokalt om etab-	
lering 	av nye bedrifter og utvidelser for allerede etablerte bedrifter. Noen behov er uttrykt spesifikt 	
i antall kvadratmeter:	 	
1. Lønning Fiskeri (	M/S 	Lønnøy) har 	lagerplass i Egersund og på Husøy. De ønsker cirka 100 m2 	
næringsareal til nytt lagerbygg i Hovlandshagen.	 	
2. Trygvason AS (M/S Trygvason) opplyser at de har samme behov 	for la	gerplass som i forrige ana-	
lyse.	 Vi legger derfor til grunn at Trygvason AS etterspør 500 m2 næringsareal til lagerbygg.	 	
Bømlotrål 	AS sitt behov for 	lagerplass som var med i forrige analyse er 	ikke aktuelle	, ettersom man 	
nå samler alle sine lagre 	i tilknytning til Bømlo Edelfisk sitt anl	egg der 	båten M	/S Lønningen ligger	. 	
Eidesvik Havfiske 	ser 	for	tsatt for	 seg å etablere en kassefabrikk for isoporkasser til frakt av fisk. Dette 	
er omtalt 	ovenfor og nevnt 	i kap	ittel 	1. Planene om notbøteri som 	ble presentert i forrige analyse er 	
allerede realisert. 	 	
I sum er det tallfestet bekreftet etterspørsel etter cirka 	600 kvadratmeter	 nytt næringsareal	 fra re-	
derne	, og dette arealet er med i beregningen av nytte i kapittel 	6.2 av verdien for fartøyene av å ligge 	
i Bømlo Fiskerihavn. Der ser vi på sparte kostnader som følge av at	 rederiene får tilgang til lagerplass 	
i Hovlandshagen.	 	
For de resterende potensiel	le næringsareal	et er det 	per i dag 	ingenting	 som 	er besluttet 	mht. bruk 	
av arealene	. De foreligger en rekke ideer og planer 	for området, jfr	. gjennomgangen i kap	ittel 	1. Ut 	
fra dette og den påviste knappheten på 	næringsarealer 	som ligger til sjø og/eller 	kai synes 	det 	sann-	
synlig at 	det vil etableres	 virksomhet 	på disse arealene i 	fremtiden. Som i Vista Analyse (2015	a) antar 	
vi at området vil planeres ut og legges til rette for næringsvirksomhet den dagen det faktisk er etter-
spørsel etter det, og ikke som en direkte konsekvens av tiltaket. Det beregnes derfor ikke verken 
kostnader e	ller nytte av dette arealet.	 	
I samfunnsøkonomisk forstand 	har det i utgangspunktet ingen betydning 	hvor i landet en bedrift 	
etablerer seg, med mindre det har en påvirkning på produktiviteten til bedriften	 slik det har for re-	
derne som vil etablere lager	plasser	. Dette må derfor vurderes i hvert enkelt 	tilfelle. 	Som vi har vist 	
vil flere av fiskebåtrederne 	få kostnadsbesparelser ved å etablere seg i havna	, bl.a. gjennom å 	samle 	
lagerkapasiteten på ett og samme sted som fa	rtøyet ligger. 	 	
Et eksempel på en mulig produktivitetsgevinst ved etablering 	i arealene i tilknytning til havna er 	etab-	
lering av et fiskemottak	. Hadrian Maritime AS har gjort en beregning av 	den samfunnsøkonomiske 	
gevinsten man vil ha ved 	å eta	blere et mottak for pelagisk	 fisk med en kapasitet på 1000 tonn/døgn	. 	
Dette vil gi 	kortere 	seilingsdistanse 	fra fiskefeltene	 til mottak 	sammenlikne	t med	 dagens landings-	
steder lengre nord og sør på kysten. 	I beregningene er kalkulasjonspriser fra Vista Analyse (2014) 	
benyttet. 	I b	ereg	ningene	 ser en på et eksempel med 80 landinger på til sammen 56	 000 tonn vår-	
gytende sild, som alternativt ville blitt landet i Egersund, 50 landinger 	på til sammen 25	 000 tonn 	
makrell som alternativt ville blitt landet 	på Møre eller i Egersund, og 50 landi	nger på til sammen 	
15	 000 tonn nordsjøsild, som alternativt ville blitt landet på Møre. 	Ved i stedet å lande disse kvanta-	
ene på et fiskemottak i 	Langevåg ville den samfunnsøkonomiske besparelsen kunne bli på 	opp mot

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskeriha	vn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	39	 	
 
 
60 mill.kr/år	, knyttet til 	redusert	e seilings	kostnader	 og reduserte 	utslipp av skadelige stoffer til 	luft	 	
fra transporten	. Dette illustrerer den sentrale plasseringen havna og næringsarealene vil 	ha i forhold 	
til alternative anlegg langs kysten. 	Ettersom det ikke foreligger noen kon	krete planer for etablering 	
av et fiskemottak i Langevåg tar vi ikke disse	 potensielle	 gevinstene med i beregningene av nytten av 	
tiltaket, men 	kommer tilbake til 	dem i 	sensitivitetsanalysen og 	drøftingen av resultatene av analysen. 	 	
6.4	 	Verdi av endret uly	kkesrisiko	 	
Siden det her er snakk om å bygge en helt ny havn, finnes det ingen registrerte ulykker som det er 
relevant å ta utgangspunkt i for å vurdere endret ulykkesrisiko. Et av hovedformålene med tiltaket 
er imidlertid å lage en ny fiskerihavn som bidr	ar til at fiskefartøyene, spesielt de over 28 meter, får 	
tilbud om en sikrere liggehavn	, og dermed slipper å ta hensyn til risiko for grunnstøt ved anløp ved 	
lavvann	 (Vista Analyse, 2015	a). 	
Med den nye fiskerihavna får havfiskefartøyene tryggere liggehavne	r på flere måter. De får bedre 	
innseilingsforhold, og bedre liggeforhold i den forstand at de ikke er like utsatt for vær og vind. Av 
den grunn må man kunne anta at ulykkesrisikoen isolert sett reduseres for disse fartøyene.	 	
Samtidig samler man nå flere fartøy på samme sted, 	noe	 som øker risikoen for kollisjoner. Vi vurderer 	
det imidlertid slik at redusert risiko som følge av tryggere innseilingsforhold (bredde og dybde) er av 
en høyere størrelsesorden enn økt risiko som følge	 av flere fartøy på samme sted. Det er snakk om 	
få fartøy totalt, men det påvirker ikke vurderingen. Samlet sett vurder	te man i Vista Analyse (2015	a) 	
endret ulykkesrisiko å ha en positiv konsekvens (+).	 	
Som omtalt i avsnitt 	6.2	 har 	Bømlotrål AS g	jort	 en beregning av 	verdien av 	redusert 	ulykkesrisiko	 av 	
tiltaket	 for M/S L	ønningen	. Den (gjenværende) ulykkesrisikoen etter at fartøyet 	i dag 	er flyttet 	ved 	
uvær	 er 	anslått me	d sannsynligheter som er multiplisert med skadepotensialet, bl.a. på fartøy og 	
miljø. De årlige, gjenværende forventede ulykkeskostnadene etter flytting er anslått til kr. 41.800	 per 	
år for MS Lønningen	, og forutsettes å falle bort med den nye havna og mol	oen	. Tilsvarende beregning 	
for M/S Trygvason 	viser redusert ulykkesrisiko på kr. 261	 000	/år. 	Vi legger 	disse anslagene 	til grunn 	
som en verdsetting av redusert ulykkesrisiko	, som nevnt i	 under omtale	n av gevinster ved en trygg 	
havn. 	 	
6.5	 	Mulige gevinster ved å samlokalisere v	irksomheter i verdikjeden	 	
I Vista Analyse (2015	a) ble det vist til at lokale informanter har vært opptatt av at etablering av den 	
nye fiskerihavna og samlokalisering av fiskerne	 vil bidra til at det er attraktivt for andre typer bedrifter 	
å etablere seg der. Dette vil potensielt bidra til økt samspill mellom fiskefartøyrederiene (horisontalt) 
som kan bidra til økt utnyttelse av stordriftsfordeler (kostnadsdeling) og kunnskapsspre	dning. Det 	
ligger også et potensial til å få til økt samspill i verdikjeden (vertikalt). Utstyrsleverandører og ser-
vicebedrifter kan velge å lokalisere seg i havna, noe som kan øke produktiviteten for fiskefartøyene 
(reduserte reisekostnader) og øke tilgje	ngeligheten på viktige innsatsfaktorer (som arbeidskraft, agn 	
og utstyr). 	 	
Aktører vi har snakket med er av samme oppfatning. De peker på at havfiskeflåten hjemmehørende 
i Bømlo har vært “spredt for alle vinder”, og har ikke hatt noe felles samlingssted so	m en nå vi få.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny f	iskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	40	 	
 
 
Dette vil kunne skape et eget fiskerimiljø, som åpner ulike muligheter for samarbeid og bedre mulig-
heter for rekruttering av yngre personer til fiskeryrket. 	 	
En ny fiskerihavn åpner også muligheter for at fiskere fra andre kommuner kan bruke	 havna. 	I Vista 	
Analyse (2015	a) vises det til utsagn fra Olsen	-gruppen (med hjemmehavn i Austevoll) 	om 	at de ofte 	
reiser til Bergen og Haugesund for å få tilgang til ulike tjenester. Bømlo ligger mye enklere til for dem, 
slik at Bømlo fiskerihavn ville ku	nne bli en attraktiv havn for deres fartøy i forbindelse med ulike 	
behov som oppstår, og økt servicetilbud i denne havna vil potensielt spare dem for kostnader.	 	
I Kystverket 	(2016) står	 følgende i tiltaksbeskrivelsen:	 	
”Bømlo er en av de største 	fiskerikommunene i landet. (…) Det er et ungt og optimistisk fiskerimiljø 	
i Bømlo kommune. Tallet på fartøyer er økende de siste årene, og næringen vokser. (…) En utbygging 
vil gi en god liggehavn som vil kunne gi nærliggende tilgang til bunkers, proviant,	 elektrisk og meka-	
nisk tilsyn og andre vedlikeholdstjenester. Utbygging av en sentral fiskerihavn på Bømlo anses derfor 
som avgjørende for en videre bærekraftig utvikling i Bømlo kommune. Utbyggingen vil bidra til opp-
rettholdelse og videreutvikling av en u	nik kompetanse innen pelagisk fisk og havbruk.”	 	
Fiskerimiljøet og kommunen er opptatt av betydningen tiltaket vil ha for den videre utviklingen av 
fisket i Bømlo, og de ser potensiale i at miljøet nå får et samlingspunkt i den nye havna 	– som igjen 	
kan leg	ge grunnlag for at flere bedrifter kan etablere seg her. Det kan tenkes å oppstå en viss klyng-	
evirkning. Man kan også se for seg flere former for ”stordriftsfordeler” (og reduserte kostnader), i 
det at fiskerne kan samordne seg og dele på kostnadene knytte	t til å passe på skipene, vedlikehold 	
og ikke minst at mannskap smidigere kan gå fra det ene til det andre skipet og trå til der behovet til 
enhver tid er størst 	– gitt at man klarer å etablere et godt samarbeid på disse områdene	 (Vista Ana-	
lyse, 2015	a). 	
I Vista Analyse (2015	a) vises det til l	okale informanter fra Austevoll uten direkte tilknytning til tiltaket 	
i Bømlo, 	som 	legger vekt på at utviklingen i fiskerinæringen går i retning av mer avansert utstyr	, 	
teknologi og større fartøy. De mener derfor at en 	moderne fiskerihavn med god kapasitet bidrar til, 	
og legger til rette for, at aktørene i Bømlo kan følge med i utviklingen og oppgradere flåten sin	. Dette	 	
kan 	igjen 	gi mer effektivitet i næringen. De samme informantene legger også stor vekt på muligheten 	
for relasjonsbygging og samkjøring i henhold til norsk fiskeripolitikk.	 	
Det som synes spesielt for Bømlo sammenliknet med mange andre steder hvor Kystverket vurderer 
tiltak, er at det her ikke er snakk om å flytte aktivitet fra en havn til en annen. Her ER det ingen 
alternativ havn i dag 	– fiskerne har fartøyet ”utenfor huset 	sitt”. 	Det	 synes derfor å kunne være stort 	
potensiale i den samlokaliseringen som vil oppstå ved etablering av en felles liggehavn.	 	
Dette er imidlertid en utfordrende virkning både å konkretisere	, kvantifisere og ikke minst prissette. 	
Virkningen av samloka	lisering og en potensiell klyngevirkning kan bli stor. I omfang er det begrenset 	
hvor stor den kan bli i form av eksempelvis antall fiskefartøy det er plass til i havna. 	På lengre sikt kan 	
imidlertid havna utvides. 	I størrelse per skip, kan man imidlertid 	se for seg at det er mer å gå på. Vi 	
har regnet på noen av 	de mulige 	nyttevirkningene, og sett i sammenheng med størrelsen på disse, 	
mener vi det er grunn til å tro at verdien av samlokalisering er av en større størrelsesorden enn de 
andre ikke	-prissatte v	irkningene. 	I Vista Analyse (2015	a) ble	 denne virkningen 	satt 	til (++)	, og det ble 	
vist til at 	den 	kanskje	 skulle hatt enda en pluss. 	Ut fra vår gjennomgang vil vi 	gi denne virkningen en 	
ekstra pluss, dvs. (+++)

Samfunnsøkonomisk analyse	 av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	41	 	
 
 	
6.6	 	Restverdi	 	
Tiltaket forventes å ha en levetid på 75 år. Dette gjør at de samme årlige nyttevirkningene som finner 
sted i analyseperioden på 40 år også vil påløpe fra år 41 til 75. Den neddiskonterte verdien av denne 
nytten, kalt restverdi, er beregnet til totalt 	84,9	 millioner 	2019	-kroner i 	sammenstillingsåret 	2022.	 	
6.7	 	Samle	t samfunnsøkonomisk 	nytte	 	
Den samlede prissatte nytten av tiltaket, som beregnet i den opprinnelige analysen i Vista Analyse 
(2015	a) og i herværende oppdaterte analyse, er vist i 	Tabell 	6.2. 	
Tabell 	6.2 	Samfunnsøkonomisk prissatt nytte i opprinnelig og oppdatert analyse. Nåverdi i 
sammenstillingsåret 2022. Alle tall i mill	ioner 2019	-kroner eks	klusive merverdiavgift	 	
Samfunnsøkonomisk	 nytte	 	Opprinnelig 
analyse 2015	 	
Oppdatert 	 	
analyse 2019	 	
Verdi	 for	 havfisk	erederiene	 med	 tilknytning	 til Bømlo	 	129,1	 	247,1	 	
Sparte kostnader for Bømlo Skipsservice AS	 	26,2	 	26,2	 	
Restverdi	 	51,9	 	84,9	 	
SUM	 	20	7,2 	358,3	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
De samlede prissatte nyttevirkningene for tiltaket i analyseperioden (40 år) er	 i oppdatert analyse	 	
beregnet til 	273,3	 millioner 201	9-krone	r (summen av tabellens to første rader	 for 2019	). Restverdien, 	
som fanger opp nytten som påløper fra år 41 til 75, er beregnet til 	84,9	 millioner 201	9-kroner. 	Over 	
tiltakets anslåtte levetid	 på 75 år, er den totale, neddiskonterte nytten beregnet til å være	 lik 	358,3	 	
millioner	 201	9-kroner.	 	
Det er 	relativt 	store	 forskjelle	r i nytteberegningen 	mellom 2015 og 2019	. Den 	store økningen i	 verdi 	
for havfiskere med tilhørighet til kommunen	 fra 2015 til 2019	 skyldes 	hovedsakelig 	to fartøy som er 	
hjemmehørende i Lange	våg, men som nå helt eller delvis benytter Husøy som alternativ liggeplass	. 	
En	 grundigere redegjørelse for hver nyttekomponent 	knyttet til 	sparte kostnader for rederiene 	er 	
gitt i vedlegg 	B. 	
De ikke	-prissatte kostnadene ved tiltaket er oppsummert i 	Tabell 	6.3. 	
Tabell 	6.3 	Samfunnsøkonomisk 	ikke	-prissatt nytte i 	opprinnelig og oppdatert analyse	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Opprinnelig 
analyse 2015	 	
Oppdatert 	 	
analyse 2019	 	
Verdi av endret ulykkesrisiko	 	(+) 	[nå prissatt	] 	
Mulige gevinster ved	 å samlokalisere virksomheter i verdi-	
kjeden	 	
(++	) 	(+++	) 	
Kilde:	 	Vista 	Analyse	 	
I Vista Analyse (2015	a) ble	 verdien av mulige gevinster ved å samlokalisere virksomheter i verdikje-	
den vurdert til 	(++)	, og det ble vist til at den kanskje 	skulle hatt enda en pluss. 	Ut fra vår gjennomgang 	
har 	vi gi	tt denne virkningen en ekstra plu	ss, dvs. (+++)

Samfunnsøkonomisk	 analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	42	 	
 
 	
7	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet 
og usikkerhet	 	
I dette kapitlet 	sammenliknes	 beregningene av prissatt nytte og kostnader ved tiltaket	, og 	det vises 	
noen	 beregning	er av virkningene 	av endringer i ulike parametre for å vise resultatenes følsom	het 	for 	
forutsetningene	 om størrelsen på disse. 	 	
7.1	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Nåverdien av tall	festede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av tiltaket i Bømlo er beregnet 	
til 	260	,6 millioner kroner. Nåverdien av tallfestet for	ventet samfunns	økonomisk nytte er beregnet til 	
369,3	 millioner kroner. Differansen mellom kostnader og tallfestet nytt	e forventes dermed å være 	
108	,6 millioner kroner	 (med en liten 	avrund	ing i modellen på desimalnivå	), det vil si at tiltaket har en 	
positiv	 prissatt netto nytte. Tallene er neddiskontert til 2022 og måles i 201	9-kroner. 	Figur 	7.1 viser 	
samfunnsøkonomisk kostnad, 	prissatt 	nytte og 	prissatt 	nettonytte for alle prissatte virkninger	. 	
Figur 	7.1 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og k	ostnad av tiltaket, nåverdi (i 2022) i millio-	
ner 201	9-kroner	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	7.1 og 	Tabell 	7.2 gir en oversikt over prissatte og ikke	-prissatte virkninger og deres størrels	e. 	
Som vi ser fra tabellen	e, har vi vurdert 	at det er	 totalt	 seks	 kostnadskomponenter og f	ire	 nyttevirk-	
ninger	 som har betydning for tiltaket	. Investeringskostnadene er vurdert til å 	ha	 den største kost-	
nadsvirkningen, mens verdi	en	 for havfiskere med tilhørighet til kommunen er vurdert til å være den 	
største 	prissatte 	nyttevirkningen.	 Av disse	 er det 	sparte reisekostnader 	pga. at	 fartøyene M/S 	Lønnøy	 	
og M/S Trygvason helt eller delvis har byttet liggehavn fra Langevågen til Husøy	 den	 desidert største 	
enkeltkomponenten	. Dette utgjør alene hele 	125	 mill.kr. i nåverdi. 	Det viser 	at konklusjonen står og 	
faller på dette, og forutsetningen om at byttet er permanent	 inntil det evt. bygges ny fiskerihavn i 	
Langevåg	. 	
 261,4	
358,3	
96,9	
0
50	
100	
150	
200	
250	
300	
350	
400	
Millioner	kroner	Samfunnsøkonomisk	prissatt	kostnad	
Samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte	
Netto	samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte	
KVIRK2015

Samfunnsø	konomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	43	 	
 
 
Tabell 	7.1 	Samfunnsøkonomisk	e prissatte 	virkninger av å gjennomføre tiltaket i Langevåg. 	
Netto nåverdi i 2022 i millioner 2019	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske 	kostnader	 	Millioner kroner	 	
Investeringskostnader	 	159,7	 	
Vedlikeholdskostnader	 	0,23	 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	78	 	
Skattefinansieringskostnader	 	23,5	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	 	
Verdi	 for	 havfisk	erederiene 	med	 tilknytning 	til Bømlo	 	247,1	 	
Sparte kostnader for Bømlo 	Skipsservice	 	26,2	 	
Restverdi	 	84,9	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	7.2 gir en oversikt over 	vår vurdering av de tre ikke	-prissatte virkningene vi har identifisert 	
som relevante for analysen. 	 	
Tabell 	7.2 	Samfunnsøkono	miske ikke	-prissatte virkninger av å gjennomføre tiltaket i Langevåg	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	Vurdering	* 	
Virkninger på rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	(0)	 	
Virkning på naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	(-) 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	 	
Mulige gevinster ved å samlokalisere virksomheter i verdikjeden	 	(+++)	 	
* Konsekvensen angis på en skala fra meget stor positiv konsekvens (angis som ++++) til meget stor negativ konsekvens 
(angis som 	----	). Ingen virkning angis som (0). 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Den samfunnsøkonomiske analys	en av investeringen i Langevåg 	bygger på noen sentrale forutset-	
ninger	, se avsnitt	 2.5	. I denne sammenheng er det nyttig å under	søke om resultatene er robuste for 	
partielle endringer i disse forutsetningene. Resultater fra følsomhets	analysen er rapportert i 	avsnit-	
tene	 som følger nedenfor.	 Til slutt, i avsnitt	 7.10	, gir vi en samlet vurdering av usikkerheten.	 	
7.2	 	Endret kalkulasjonsrente	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å 	kunne sam-	
men	likne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt	, benyttes en beregnings	me-	
tode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnader og gevinster ned	diskonteres ved en 	kal-	
kulasjonsrente,	 slik at alle størrelsene uttrykkes i d	agens verdi (nåverdien).	 Utgangs	punktet for ned	-	
diskontering	en	 er at inntekter og kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kost-	
nader som påløper i 	fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, dess lavere nå-	
verdi vil k	ostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn kal-	
kulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et 	samfunns	økonomisk 	perspektiv	 	
koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hoveda	lternativ har vi b	rukt en kalkulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den risikofrie kal-	
kulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for samferdselsinvesteringer. 	I

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	44	 	
 
 
tråd med anbefalingen i Finansdepartementet (2014) og DFØ (201	8) red	useres denne til 	3 prosent 	
fra og med 2053 til og med 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent etter dette	. For å illustrere betydningen av 	
endret risikovurdering har vi også gjennom	ført beregninger med en kalk	ulasjonsrente som systema-	
tisk er 1 prosentpoeng lavere 	og 1 prosentpoeng høyere enn kalkulasjonsrenten i hovedalternativet, 	
angitt som 3 prosent og 5 prosent i 	Figur 	7.2. 	
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 	prosentpoeng lavere enn i hoved	alternativet, 	endres 	
prissatt	 netto nytte av tiltakene fra	 96,9	 millioner til 	23,1	 millioner kroner. 	Siden kost	nadene kommer 	
tidlig og nytte	virkning	ene sent i prosjektets levetid, vil lavere rente innebære at nåverdien av 	prissatt 	
nytte øker mer enn nåverdien av	 kostnadene. Med en rente som systematisk er 1 prosentpoeng 	
høyere enn i hovedalternativet,	 endres netto nytte fra 	96,9	 til 	206,2	 millioner kroner. Resultatet er 	
således robust for endringer i kalkulasjonsrenta. 	Endri	nger i kalkulasjonsrenta gir g	anske stort utslag 	
på beregnet netto nåverdi, men konklusjonen om at 	prissatt	 netto nytte er 	positiv	, st	år fast.	 	
Figur 	7.2 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulas	jonsrenter, i millioner 201	9-	
kroner	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
7.3	 	Endret reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid prisjusteres 	
med forventet vekst i BNP per innbygger. I 	hovedalternativet har vi real	prisjustert alle nytte	virkning	er 	
som innebærer spart tid	, med en forventet vekst i real	inntekt på 1,	3 prosent per år. 	For å vurdere 	
betydningen av denne forutsetningen	, har vi 	beregnet følsomheten av reallønnsveksten gjennom 	et 	
lavt alternativ med 0,	3 prosents vekst per år og et høyt alternativ med 2,	3 prosent per år.	 Endret 	
reallønnsvekst har, som vi ser fra	 Figur 	7.3, middels betydning for 	netto nåverdi av tiltaket. Konklu-	
sjonen om at 	prissatt 	netto nytte er 	positiv	, er robust for endringer i reallønnsvekst.	 206,2	
96,9	
23,1	
0,0	
50,0	
100,0	
150,0	
200,0	
250,0	
Kalkulasjonsrente	
lik	3	prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik	4	prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik	5	prosent	
M
illioner	kroner	
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	45	 	
 
 
Figur 	7.3 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 20	19	-kroner	 
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
7.4	 	Endrede investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader	, som angitt i revidert versjon 	
av Kystverkets forprosjekt 	(Kystverket, 2016)	. For å ta 	hensyn til at det mest sannsynlig er en viss 	
usikkerhet knyttet til investeringskostnadene	 har vi gjort en følsomhetsanalyse der kostnadene er 	
henholdsvis 25 prosent lavere og høyere enn forventet verdi, se	 Figur 	7.4. Ettersom kostnadene 	
kommer tidlig i analyseperioden vil endringer i disse 	i prinsippet 	ha stor 	virkning	 for	 prissatt netto 	
nytte av tiltaket.	 Konklusjonen om at	 prissatt	 netto nytte er 	positiv	 er 	imidlertid 	stadig robust, også 	
for endringer i investeringskostnade	ne	. 	
Figur 	7.4 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere investerings	kostnader, i 	
millioner 201	9-kroner	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 66,0	
96,9	
144,7	
0,0	
20,0	
40,0	
60,0	
80,0	
100,0	
120,0	
140,0	
160,0	
Realinntektsvekst	
lik	0,3	prosent	
Realinntektsvekst	
lik	1,3	prosent	
Realinntektsvekst	
lik	2,3	prosent	
M
illioner	kroner	
KVIRK 2015 144,8	
96,9	
49,0	
0,0	
20,0	
40,0	
60,0	
80,0	
100,0	
120,0	
140,0	
160,0	
Investeringskostnad	
-25	prosent	
Forventet	
investeringskostnad	
Investeringskostnad	
+25	prosent	
M
illioner	kroner	
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	46	 	
 
 	
7.5	 	Endret trafikk	volum	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser for skips	utvik-	
ling. Det er ikke sikkert at prognosen treffer 100 prosent, og skips	trafikken til Bømlo fiskerihavn kan 	
bli høyere eller lavere enn	 prognosen. For å under	søke om konklusjonen er robust for avvik fra for-	
ventet trafikkvolum, har vi gjennom	ført en følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 prosent lavere og 	
høyere skipstrafikk gjennom farleden	, se	 Figur 	7.5. Endret trafikkvolum har liten betydning for 	pris-	
satt 	netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	7.5 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafik	kvolum, i millioner 	
201	9-kroner	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
7.6	 	Endret kaikostnad	 	
I hovedalternativet har vi benyttet en kostnad per løpemeter kai på 	190	 000 	2019	-kroner	, etter grun-	
dige redegjørelser fra lokale aktører.	 De	nne kostnaden	 er imidlertid lavere enn	 den kaikostnaden 	
som ligger inne i KVIRK	-rammeverket, og som brukes i Kystverkets analyser	, med mindre spesielle 	
forhold ved havna tilsier at kostnaden blir en annen. 	Vi har gjen	nomført en	 følsomhetsanalyse	 med 	
en kaikostnad på 	280 0	00 2019	-kroner per løpemeter	 her,	 fra KVIRK	-rammeverket. 	Figur 	7.6 viser at 	
selv med en 	høyere	 kaikostnad	 vil tiltakets 	prissatt 	netto	 nytte fortsatt være 	klart positiv	. 119,9	
96,9	
74,0	
0,0	
20,0	
40,0	
60,0	
80,0	
100,0	
120,0	
140,0	
Trafikkvolum	
+10	prosent	
Forventet	
trafikkvolum	
Trafikkvolum	
-10	prosent	
M
illioner	kroner	
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	47	 	
 
 
Figur 	7.6 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket	 med 	KVIRK	-rammeverkets 	
høyere	 kaikostna	d, nåverdi (i 2022) i millioner 201	9-kroner	 	
 	
Kilde:	 	 Vista Analyse	 	
7.7	 	Endret 	næringsareal	 	
Masseuttak til moloen 	vil potensielt frigjøre 110 mål næringsareal tilknyttet havna. 	I basisbereg-	
ningen har vi, i tråd med Vista Analyse (2015	a), kun 	inkludert næringsareal det finnes konkrete planer 	
for	. Dette utgjør	 totalt 600 m	2 i herværende analyse.	 Ifølge Atheno (2019) er det i	midlertid	 knapphet 	
på næringsarealer mot sjø med tilrettelagt infrastruktur 	i Sunnhordlandsregionen, og etablering av 	
nye arealer sammen med en dypvannskai vil kunne gi grunnlag for utvidelser av eksisterende virk-
somheter og etab	lering av ny virksomhet.	 KVIRK	-modellen 	inneholder en forutsetning 	om fallende 	
kvadratmeterpriser 	med	 mengden tilgjengelig næringsareal. Beregningen av verdien av nærings-	
arealet 	er nærmere dokumentert i Vista Analyse 	(2015b)	, men 	i korte trekk beregnes 	den	 ved 	invers	 	
sammenheng 	mellom	 markedsverdi per kvadratmeter	 og antall kvadratmeter	, hentet fra	 Skatteeta-	
tens 	kalkulator for likningsverdi for ikke	-utleid norsk næringseiendom	 (RF	-1098)	. I herværende tilfelle 	
blir kvadratmeterprisen svært lav 	når arealet blir så høyt som 110 mål. 	 	
Dersom vi i stedet forutsetter at 	hele arealet på 110 mål 	umiddelbart 	omsettes til antatt markedspris 	
på ca. 1	 100 kr/m2, vil selve bruttogevinsten utgjøre ca.	 121 mill.kr. 	Nettogevinsten får en ved å 	
trekke fra kostnadene 	ved å investere i anlegg på disse arealene, jfr	. hvordan vi har behandlet	 de	 600 	
m2 med næringsarealer	 som ligger inne i hovedanalysen. 	 	
7.8	 	Endret skattefin	ansierings	kost	nad	 	
Skattefinansieringskostnad	en er ifølge Finansdepartementet (	2014	) lik 20 prosent av prosjektets 	
virkning på offentlig finansieringsbehov.	 Nyere forskning	, der Vista Analyse er representert i forsker-	
gruppen, gir indikasjoner på at 	skattefinansieringskostnad	en ligger mellom 	ti og 15 prosent	 (forelø-	
pig upublisert). På denne bakgrunn har vi gjennomført en følsomhetsanalyse hvor skattefinansie-
ringskostnader utgjør 	ti prosent av prosjektets virkning på offentlig	 finansieringsbehov. Som vist i 	
Figur 	7.7 har lavere skattefinansieringskostnad liten betydning for 	netto nytte av tiltaket. 	 295,1	
358,3	
63,2	
0
50	
100	
150	
200	
250	
300	
350	
400	
Millioner	kroner	Samfunnsøkonomisk	prissatt	kostnad	
Samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte	
Netto	samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte	
KVIRK2015

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	48	 	
 
 
Figur 	7.7 	Prissatt 	samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket	 med lavere skattefinansie-	
ringskostnad	, nåverdi (i 2022) i millioner 201	9-kroner	. 	
 	
Kilde:	 	 Vista Analyse	 	
7.9	 	Etablering av fiskemottak	 	
Lokale aktører fremholder at det sannsynlig	vis	 vil etableres et fiskemottak i 	havna dersom 	tiltaket	 	
gjennomføres	, og Bømlo Fiskerihavn AS har fattet vedtak om 	å utrede dette videre	. Som nevnt i 	
avsnitt	 6.3 kan det ved	 en slik etablering oppstå samfunnsøkonomiske besparelser i form av redusert 	
seilingstid 	med tilhørende	 reduserte utslipp til luft av å etablere et fiskemottak for pelagisk fisk i 	
tilknytning til havna. 	 	
Som følge av den sentrale belig	genheten et sikt mott	ak vil ha	, kan disse besparelsene 	bli opp mot 60 	
mill.kr./år. 	Forutsatt at et 	fiskemottak blir bedriftsøkonomisk lønnsomt, 	vil disse besparelsene kunne 	
gjøre at 	tiltaket blir ytterligere samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det foreligger imidlertid 	ennå ikke 	
godt nok bearbeidet tallgrunnlag til at vi kan 	gjøre en fullstendig 	beregn	ing av den samfunnsø	kono-	
miske lønnsomheten av et fiskemottak. 	 	
7.10	 	Samlet vurdering av 	usikkerhet	 	
Som v	ist 	i avsnitt 7.1 er konklusjonen om at 	tiltaket har positiv samfunnsøkonomisk prissatt 	netto 	
nytte 	helt avhengig av at de 	sparte	 reisekostnadene til M/S Tr	ygvason og M/S Lønnøy er reelle over 	
anal	yseperioden	. Dersom denne faller bort, og f	artøyene fortsetter 	å bruke sine opprinnelige ligge-	
plasser i Langevåg og Bømmelhavn, vil 	netto prissatt samfunnsøkonomisk nytte 	bli 	– 46,1	 mill. 2019	-	
kroner.	 Føls	omhetsanalysene dokumentert i avsnitt 7.	2 - 7.10	 viser at våre beregninger er robuste 	
overfor endringer i kalkulasjonsrente, reallønnsvekst, investeringskostnader, trafikkvolum	, kaikost-	
nad	 og 	skattefinansieringskostnad	. Av disse	 er 	resultatet 	mest følsomt for endringer i kalkulasjons-	
renten.	 	
 249,6	
356,8	
107,2	
0
50	
100	
150	
200	
250	
300	
350	
400	
Millioner	kroner	Samfunnsøkonomisk	prissatt	kostnad	
Samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte	
Netto	samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte	
KVIRK2015

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	49	 	
 
 	
8	 	Samlet vurdering	 	
I dette kapitlet oppsummerer vi 	kort 	analysen 	av 	tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet, pre-	
senterer fordelingsvirkningene av tiltaket og gir en kort vu	rdering av 	lokale ringvirkninger. De to sist-	
nevnte punktene er 	i all hovedsak 	basert på Vista Analyse (	2015	a). 	
8.1	 	Prissatt 	samfunnsøkonomisk	 netto	 nytte er 	positiv 	 	
Som vist i kapittel 	7 er prissatt netto 	samfunns	økonomisk nytte 	positiv	, men avhenger av at de sparte 	
reisekostnadene 	for de to fartøyene som helt eller delvis benytter Husøy som ligg	ehavn er reelle. 	For 	
øvrig er 	ne	ttonytte	-beregningene 	relativt robuste overfor endringer i 	sentrale parametre 	i bereg-	
ningen.	 	
En rekke forhold kan 	gjøre tiltak ytt	erligere samfunnsøkonomisk lønnsomt. 	Verdien av 	samlokalise-	
ring	 av virksomheter kan tenkes å v	ære betydelig, men som 	vist i kapittel 	6 er denne komponenten 	
svært vanskelig å verdsette. 	Dersom havna og 	nærings	arealene 	blir så attra	ktive som man lokalt tror	 	
(jfr. gjennomgangen i kapittel	 1), kan det ikke utelukkes at 	samlokaliseringsgevinstene kan bli bety-	
delige. 	Stor etterspørsel (og dermed høye 	priser) på næringsarealene kan tenkes å 	bidra til 	å gjøre 	
tiltaket ytterligere samfunnsøkonomisk løn	nsomt, bl.a. dersom det etableres et fiskemottak i tilk	nyt-	
ning til havna	. 	 	
8.2	 	Det meste av nytten av tiltaket tilfaller fiskerne 	 	
Nytten av 	tiltaket tilfaller i all hovedsak fiskerne som har tilhørighet til kommunen og som i dag ikke 	
har noen trygg og god liggehavn. I tillegg får hele fiske	rimiljøet i kommunen og alle aktørene i tilknyt-	
ning til fiskerinæringen en antatt ikke	-prissatt nytte av 	at miljøet styrkes og får et felles samlings-	
punkt.	 	
Investeringskostnaden av utdyping, molo og merking bæres i all hovedsak av 	staten, gitt at 	Bømlo 	
Fiskerihavn AS får refundert kostnadene.	 Fiskere, kommunen og fylkeskommunen 	og evt. andre lo-	
kale aktører 	må	 dekke kostnaden knyttet til å realisere kaianlegg og næringsarealer. 	Storsamfunnet 	
må sies å bære skatte	finansieringskostnaden.	 	
8.3	 	Lokale ringvirkninger kan bli betydelige	 	
I tillegg til de samfunnsøkonomiske virkningene kan tiltaket i Bømlo fiskerihavn ha r	ingvirkninger for 	
lokalsamfunnet. Disse virkningene bør imidlertid 	som nevnt 	vurderes separat fra nytte	-kostnadsana-	
lysen.	 	
Etablering av en helt ny fiskerihavn i Bømlo vil bygge opp under fiske	rimiljøet i kommunen. 	Lokalt	 ser	 	
en	 for seg at en ny velfungeren	de fiskerihavn vil trekke til seg interesse fra de unge, og man har 	
positive forventninger til det å samle fiskemiljøet i et havneområde. 	Flere har ønske om å utvide 	
virksomheten sin med flere og større fartøy. Dette har de ikke anledning til med dagens liggeforhold. 
De mener derfor at det heller ikke vil være grunnlag for neste generasjons havfiskere i Bømlo slik

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	50	 	
 
 
situasjonen er nå, da de ikk	e vil ha mulighet til å følge med i utviklingen i fiskerinæringen for øvrig 	
med dagens forhold. 	 	
Det er naturlig å anta at det med den nye fiskerihavna også kan følge mer fiskeaktivitet og at næ-
ringen i kommunen vil fortsette å vokse. En form for klyngeeff	ekt kan tenkes å oppstå som en følge 	
av tiltaket.	 I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det ikke av vesentlig betydning om neste genera-	
sjons havfiskere etablerer seg i Bømlo og videreutvikler næringen der	, eller om de gjør dette i en 	
annen kommune (sett bor	t fra flyttekostnader)	. For Bømlo kommune og innbyggerne i kommunen 	
vil det imidlertid naturlig	vis være viktig at man sikrer muligheter for fremtidens havfiskeflåte i kom-	
munen.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	51	 	
 
 
Referanser	 	
Atheno (2019): 	Næringsareal i 	ytre Sunnhordland	. Atheno AS, Leir	vik. 	 	
Bømlo Fiskerihavn (2019): Søknad om garanti for forskotering 	av Bømlo Fiskerihavn, Langevåg. 	 	
DFØ (201	8): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartementet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 2010, Finans-	
departementet.	 	
Finansdepartementet (2014): Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser 
mv., Rundskriv R	-109/2014.	 	
Kystverket (2016): Forprosjekt Bømlo 	fiskerihavn. Rapport saksnr. 2013/3346.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket	. 	
Multiconsult (2014): 	Rapport Langevåg Fiskerihavn, Bømlo 	– Miljøgeologisk grunnundersøkelse på 	
sjø	, Multiconsult. 	 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomi	ske analyser	. Utredning fra et utvalg opp	nevnt ved kongelig reso-	
lusjon 	18. februar 2011. 	 	
Vennemo (2011):	 Levetid og 	restverdi i samfunnsøkonomisk 	analyse. Vista	-rapport 20111/35, Vista 	
Analyse AS.	 	
Vista Analyse (2015	a): Samfunnsøkonomisk analyse av ny fis	kerihavn i Bømlo kommune. Rapport 	
2015/29. 	 	
Vista Analyse (2015b):	 Håndbok 	- Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK) v1.06	. Rap-	
port 2015/16	 	
Vista Analyse (2014): 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy. Rapport 2014/	01.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	52	 	
 
 
Vedle	gg	 	
A	 	Konsulterte	 	
Deltakere på møte i Langevåg 13.3.2019	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	
Lars Solberg	 	Atheno AS	 – prosjektleder Bømlo Fiskerihavn	 	
Nils 	Kåre Nysæt	er 	Bømlo kommune	 	
Njål Gunnar Slettebø	 	Landbrukssjef, Bømlo kommune	 	
Nina Ingvaldsen	 	Daglig leder 	NMEC	 	
Mathias Eidesvik	 	Eidesvik Havfiske AS	 	
Kåre Olav 	Hovland	 	Bømlotrål AS	 	
Rune Lønning	 	Lønning Fiskeri AS	 	
Kjetil Tufteland	 	Daglig leder Napier	, styreformann Bømlo Fiskerihavn AS	 	
Bjørn Cato Stenevik	 	Teknisk sjef Bømlo Fiskerihavn AS	 	
Geir E. Aga	 	Rådmann, Bømlo kommune	 	
Lars Eidesvik	 	Bø	mlo Skipsservice AS	 	
Tore 	Gautesen (på telefon	) 	Havnedirektør Karmsund Havn	 	
Flere av de ovennevnte har også blitt kontaktet i etterkant av møtet for å avklare ulike spørsmål. 	 	
Andre konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	
Jan 	Lodden	 	Eidesvik & Co	 	
Eivind Lønning 	 	Bømlotrål AS	, Bømlo Edelfisk A	S 	
Alf Helge Urangsæter	 	Fyrholm AS

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	53	 	
 
 
Jarle Onarheim	 	Vika Kystfiske AS	 	
Bjarne Iversen	 	Salt Aqaservice AS	 	
Lars Lønning	 	Bømlo Maskin	 	
Arnstein Brekke 	 	Espevær Laks AS	 	
Bjarte Arve Nordtun	 	Nordtun Trål AS	 	
Svein Atle Lønning	 	Trygvason AS	 	
Lars Magne Eidesvik 	 	Eidesvik Havfiske AS

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	54	 	
 
 	
B	 	Verdi 	for havfiskerne med tilhø-	
ringhet til kommunen	 (nyttebe-	
regning)	 	
I vår beregning av prissatt nytte har vi søkt å beregne faktiske sparte kostnader 	for aktørene som vil 	
benytte den nye havna. 	For fartøyene i Bømlo har vi 	tatt utgangspunkt	 i de tre	 kostnadsbesparelse	ne 	
identifisert i Vista Analyse (2015a	) som vil følge av tiltaket	 (punkt 1	-3 under). I tillegg har vi 	blitt 	
forelagt beregninger fra 	Bømlotrål AS (eier av M/S Lønningen) for kostnadene knyttet 	til flytting av 	
fartøyet ved drag i sjøen	 og 	vedlikeholdskostnader ved slitasje påført av vær og vind ved den ube-	
skyttede liggekaien som 	M/S Lønningen benytter i dag	, og fra Trygvason AS 	for kostnader knyttet til 	
slitasje og skade på fartøyet M/S Trygvason 	knyttet til	 anløp	 til Pollen	 (Bømmelhavn).	 Dette gir 	fire 	
prissatte nyttekomponenter:	 	
1. Sparte reisekostnader ved tilgang til flere kaier	 	
2. Verdi av redusert ventetid	 	
3. Sparte reisekostnader i forbindelse med reiser til/fra lager etc.	 	
4. Verdien av en trygg havn	 	
Vi har vurdert disse 	fire	 nytt	ekomponentene hver for seg	, som vist i 	Tabell 	6.1 i kapittel 	6. Vi gjengir 	
beregningene her for ordens skyld	, som vist 	i Tabell V.1	. 	
Tabell V.	1 	Prissatt nytte for havfiskerederiene med tilknytning til Bømlo. Netto nåverdi over 
analyseperioden på 40 år. Millioner 2019	-kroner.	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Nett	o nåverdi	 	
Sparte reisekostnader ved tilgang til flere kaier	 	171,9	 	
Verdi av redusert ventetid for fartøyene	 	9,6	 	
Sparte reisekostnader i forbindelse med reiser til/fra lager etc.	 	52,9	 	
Verdien av en trygg havn 	 	20,8	 	
SUM	 	255,3	 	
Kilde: 	 	Vista 	Analyse	 	
I det følgende presenteres beregningene som fører fram til tallene i 	de tre første radene i 	Tabell 	V.1.	 	
Forutsetningene for verdien av en trygg havn er gitt i avsnitt 	6.2	. Beregningene er gjennomført ved 	
bruk av KVIRK	-rammeverket (dokumentert i 	(Vista Analyse,	 2015	b)), med én modifikasjon. Modifika-	
sjonen går ut på at vi inkluderer andelen av den tidsavhengige ko	stnaden som gjelder mannskapet i 	
den samfunnsøkonomiske kalkulasjonsprisen for sparte reisekostnader. Begrunnelsen for å gjøre 
dette er at spart reisetid med sikkerhet gir mannskapet enten økt fritid eller økt inntjening som følge 
av mer tid til fiske, men	s kapitalkostnaden kan forventes å holdes uendret. Denne modifiserte kalku-	
lasjonsprisen brukes altså i beregningen av sparte reisekostnader som følge av tiltaket.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	55	 	
 
 
B.1	 Sparte	 reisekostnader ved tilgang til flere kaier	 	
Vi legger 	til grunn 	en	 gjennomsnittlig 	oppholdstid 	i havn på	 54	 prosent av året for 	hav	fiske	fartøyene	, 	
ut fra 	en vurdering av hva som er antatt å være mest riktig anslag for oppholdstid i dag	. I Vista Analyse 	
(2015	a) ble 52 prosent lagt til grunn. 	 	
Som ved vår 	forrige analyse	 finnes 	det 	per i dag ikke tilrettelagte kaier for havfiskeflåten, det vil si for 	
fiskefartøy over 28 meter, i Bømlo kommune. Nærmeste 	alternativ	 er Husøy 	i Haugesund, som ligger 	
33 km unna Hovlandshagen	. Et annet alternativ er	 Austevoll fiskerihavn, som er cirka 55 k	ilometer 	
fra Hovlandshagen. 	Ved utarbeidelsen av 	vår forrige analyse	 vurder	te fiskerne (reise)	kostnaden ved 	
å bruke Austevoll/Husøy som liggehavn som for stor til at de 	var	 villige til å reise dit, og de 	har	 heller 	
valgt 	å legge til havn på mindre gunstig	e steder i kommunen. 	Det ville	 derfor 	være en	 overvurder	ing 	
av verdien av sparte kostnader om 	man	 bruk	te Austevoll/	Husøy som referansealternativ. 	Samtaler 	
med fiskerne 	bekreftet	 med sikkerhet at de faktisk ikke ville ønsket å ta i bruk en havn 	noe annet s	ted	 	
enn i Bømlo, de vil være der hvor de kommer fra og kjenner at de hører til	 (Vista Analyse, 	2015a)	. 	
Man valgte derfor heller å beregne eventuel	le reduserte reisekostnader for alle fartøyene individuelt, 	
og bruk	te avstanden fra der hvor de 	da lå	 til havn 	– og til den nye liggehavna i Hovlandshagen. Denne 	
avstanden representerer den faktiske reduserte reisekostnaden hvert fartøy vil	le få med tiltake	t. Det 	
faktum at referansealternativet da ikke er av like god kvalitet som liggehavna i Austevoll (og den nye 
i Hovlandshagen), fikk en til dels fanget opp 	gjennom beregningene av verdien av 	redusert ventetid 	
og i de ikke	-prissatte virkningene	 (Vista Analyse, 2015a)	. 	
 I Vista Analyse (2015a) ble det beregnet at de daværende 	seks	 fiskefartøyene	 som kunne bruke den 	
nye havna	, pluss en brønnbåt og to servicebåter, i gjennomsnitt	 (veiet gjennomsnitt	) ville få	 en re-	
duksjon i reiseavstand til havna p	å 1,1 kilometer	, noe som ga 	reduserte re	isekostnader 	tilsvarende 	
en nåverdi 	på 	29,7	 mill. 2019	-kroner.	 	
Situasjonen er nå endret, ved at MS Lønnøy nå 	kun benytter Husøy som liggehavn i påvente av 	ny 	
fiskerihavn i Langevåg. M/S Trygvason benytter Husøy som 	liggehavn 40 prosent av tida. 	De	tte fører 	
til at gjennomsnittlig reduksjon i reiseavstand øker til 	3,9 km. 	Beregnet over antall anløp, utgjør nyt-	
ten som følge av reduserte reisekostnader for fartøyene som vil benytte havna til sammen 	8 millioner 	
201	9-krone	r årlig, eller 	ca. 172	 millioner 201	9-kroner over hele analyseperioden. 	 	
B.2	 Redusert ventetid for fartøy	 	
Fiskefartøyene i Bømlo ligger i dag spredt rundt i kommunen. Alle disse småhavnene har utfordringer 
i form av trang innseiling og liten dybde. 	Figur 	6.1 i avsnitt	 6.1	 viser hvor de ulike fartøyene ligger til 	
havn i dag.	 Fartøyene vi har beregnet nytte for er avgrenset 	og begrunnet 	i avsnitt 	6.1	. I det følgende	 	
redegjør vi for forutsetningene som ligger til grunn for 	de fartøy som får nytte av den nye havna 	
gjennom redusert ventetid	. 	
1. M/S Trygvason holder til i Bømlahavn	 i 60 prosent av tida, og 40 prosent i Husøy	. Innseili	ngen	 til 	
Bømlahavn	 er både trang og grunn 	– i tillegg krysser en høyspentledning innseilingen. Trygva-	
son må ha maksimalt flo, dagslys og bra værforhold for å komme til havn. Vi legger derfor til 
grunn at Trygvason i gjennomsnitt venter 4,5 timer på flo/dag	slys ved hvert anløp (Maksimum 	
ventetid er 6 timer og minimum ventetid er timer 	– i den lyse halvdelen av døgnet. I den 	
mørke halvdelen av døgnet er ventetiden maksimum 12 timer og minimum timer. Dette gir

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	56	 	
 
 	
en gjennomsnittlig ventetid på 4,5 timer.)	 Den	ne virkningen er vektet med at 	Trygvason kun 	
holder til i havnen 60 pst. av tiden.	 	
2. M/S Lønningen holder til i Hovlandshagen/Urdatang 	– der hvor fiskerihavna er planlagt lokali-	
sert. Innseilingen er trang og grunn, og det er mye drag i sjøen. Med dårlig vær 	vinterstid, kan 	
ikke Lønningen ligge til havn der, men må gå til Husøy i stedet. Lønningen har ingen ventetid i 
sammenheng med tidevannet. Utfordring	ene skipet har 	med tanke på flytting og slitasjekostna-	
der 	blir omtalt i 	avsnitt 	6.2	. 	
3. M/S Lønnøy hold	t inntil nylig	 til i Langevåg	, men benytter i dag Husøy som liggehavn	. Innsei-	
lingen 	i Langevåg 	er trang og grunn, og fartøyet kan kun komme til havn ved maksimal flo. 	I for-	
rige analyse ble 	en ventetid på 	i gjennomsnitt 3 timer per anløp	 lagt til grunn	. (Maksimum ven-	
tetid er 6 timer, og minimum ventetid er timer. Det gir en gjennomsnittlig ventetid på 3 ti-
mer.)	 I herværende analyse beregnes ikke ventetidsreduksjon 	for	 M/S Lønnøy	, da denne 	er 	
midlertidig flyttet ut til Husøy	. Flyttingen til Husøy innebærer imidlertid en virkning på reise-	
kostnader, som behandles i neste avsnitt. 	 	
4. M/S Elisabeth, M/S Bømmelbas og M/S Bømmelvåg holder til i Langevåg. 	Innseilingen er trang 	
og det er begrensninger på dybden 	– fartøyene (med unntak av Bømmelvåg, som ikke har pro-	
blemer meg dybden) må ha normalvannstand eller høyere for å komme til havn. Vi legger til 
grunn at de har en gjennomsnittlig ventetid på 1,5 timer. (Maksimum 3 timer og 	minimum 	
timer per tidevannssyklus.)	 	
5. Tauranga (brønnbåt) har hjemmehavn i Langevåg. Den kan bare komme inn i ballast 	– skal Tau-	
ranga ligge til havn med last, går den til Haugesund, Husøy eller Koppervik. Det skjer cirka 20 
ganger i året. Dette diskuteres 	i avsnitt 	B.3	 i dette vedlegget.	 	
Det er ingen endringer i ventetid siden 	forrige analyse	, utover endringene beskrevet for 	Trygvason 	
og Lønnøy over	, og vi legger derfor forutsetningene i Vista 	Analyse	 (2015a) til grunn også denne 	
gangen. 	Et vektet gjennomsn	itt av antall timer hvert av fiskefartøyene (1	-4) over venter på flo 	– gitt 	
at anløpene fordeler seg uniformt over døgnet, gir cirka 1 times ventetid per anløp. 	Fra AIS	-	
statistikken ser vi 	at anløp fra disse fartøyene utgjør 	67	 prosent av alle anløp fra fi	skefartøyer til 	
Langevågen/Hovlandshagen. 	KVIRK	, dokumentert i 	Vista Analyse (2015b)	, regner ut den årlige sam-	
funnsøkonomiske verdien av denne sparte ventetiden til å være 	364.200	 201	9-kroner. Samlet sam-	
funnsøkonomisk verdi av denne sparte ventetiden over 	analyse	perioden på 40 år er lik 9,	6 millioner 	
201	9-kroner.	 	
B.3	 Sparte reisekostnader for fartøy i Bømlo	 	
M/S Trygvason har	 lagret	 fiskeutstyr 	spredt over	 flere havner	 – i Egersund, Karmøy 	og	 Langevåg. 	
Trygvason AS h	ar behov for lagerplass til 20 fots conta	inere, og 500 m	2 lagerplass	 er fortsatt ønsket	, 	
som i forrige analyse. 	I samtale med Trygvason	 får vi bekreftet at det fortsatt gjennomføres 	ca. 	6 	
turer til Husøy i løpet av året 	– en tur som tar cirka 1,5 timer hver vei.	 Nå som 	fartøyet holder til på 	
Husøy 40 pst. av tiden er dette hensyntatt i beregningene	. 	
M/S Lønnøy har lagerplasser i Egersund og på Husøy.	 De ønsker omtrent 100 m	2 lagringsplass i 	Hov-	
landshagen	. Rederiet anslår at M/S Lønnøy tar cirka 5 turer til Egersund og 5 turer til Husøy i løpe	t 	
av året. Reisetiden er omlag 7 timer til Egersund og 1,5 timer til Husøy 	– hver vei.	 Nå som fartøyet 	
midlertidig har flyttet til Husøy 	tar vi ut turene Langevåg	-Husøy av analysen, og justerer turene til 	
Egersund slik at distansen Husøy	-Egersund nå ligger	 til grunn for disse turene (ca. 128 km)	.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	57	 	
 
 
I tillegg har brønnbåten Tauranga 	- som har liggehavn i Langevågen, den utford	ringen at den ikke kan 	
legge til havn med last 	– kun i ballast, på grunn av manglende dybde. Rederiet anslår at det skjer om 	
lag 20 gang	er i året at de må legge til havn med last, og da går fartøyet til Haugesund, Husøy eller 	
Kopervik. 	Etter samtale med rederiet 	benytter vi samme forutsetninger som i Vista Analyse (2015a). 	
Der ble det lagt	 til grunn at Tauranga tar turen til Haugesund 8 ga	nger i året, til Husøy 8 ganger i året, 	
og til Kopervik 4 ganger i året. Reisetidene til disse havnene er henholdsvis 1 time, 1,5 timer og 2 
timer.	 Videre har vi lagt til grunn at de nyanskaf	fede	 fartøyene 	Taupo og Taupiri vil få samme bespa-	
relse som Taura	nga som følge av ny havn.	 	
Disse 	fem	 fartøyene tar da til sammen 	64	 turer i året i forbindelse med lagring og forhold ved egen 	
havn som gjør at de tidvis må gå til alternative havner. Et vektet gjennomsnitt av reisetidene, gir oss 
en gjennomsnittsvarighet p	å 3,7 timer tur/retur per reise (	ca. 	1,8 timer hver vei).	 Et vektet snitt av 	
distansene gir en gjennomsnittsdistanse på 9	2,9 km	 per tur (4	6,45	 km hver vei). 	 	
Årlig nytte som følge av at det spares 	64	 turer á gjennomsnittlig	 distanse 	92,9	 km. og varighet	 3,7 	
timer er lik 	1,97	 millioner	 kroner	. Neddiskontert over 40 år utgjør dette 	44,8	 millioner 201	9-kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	59

Samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Bømlo kommune	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/14	 	60	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no